Annual Report • Feb 27, 2019
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND NO 937 889 275 TELEFON 915 02130
SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
Nær – Dyktig – Engasjert – Fremtidsrettet
Selvstendig og offensiv eier i SpareBank 1-alliansen
HOVEDTALL
ÅRSREGNSKAP
| RESULTATSAMMENDRAG | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | % | % | |||
| Netto renteinntekter | 393 539 | 1,71 | 358.144 | 1,63 | |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 318 872 | 1,39 | 302.313 | 1,38 | |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 87 242 | 0,38 | 98.907 | 0,45 | |
| Sum inntekter | 799 653 | 3,48 | 759.363 | 3,47 | |
| Sum driftskostnader | 366 741 | 1,60 | 337.974 | 1,54 | |
| Driftsresultat før tap | 432 912 | 1,88 | 421.390 | 1,92 | |
| Tap på utlån og garantier | 7 266 | 0,03 | 7.885 | 0,04 | |
| Resultat før skatt | 425 646 | 1,85 | 413.505 | 1,89 | |
| Skattekostnad | 83 990 | 0,37 | 81.975 | 0,37 | |
| Periodens resultat | 341 655 | 1,49 | 331.530 | 1,51 | |
| Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen | - 1 698 | -0,01 | -5.888 | -0,03 | |
| Totalresultat | 339 957 | 1,48 | 325.642 | 1,49 |
| NØKKELTALL | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |
|---|---|---|---|
| Lønnsomhet | |||
| Egenkapitalavkastning | 9,9 % | 10,6 % | |
| Egenkapitalavkastning (totalresultat) | 9,8 % | 10,4 % | |
| Kostnadsprosent (morbank) | 38,5 % | 34,6 % | |
| Kostnadsprosent (konsern) | 45,9 % | 44,5 % | |
| Balansetall | |||
| Brutto utlån til kunder | 19 774 110 | 18.421.657 | |
| Brutto utlån til kunder inkl. kredittforetak | 28 168 372 | 25.824.032 | |
| Innskudd fra kunder | 14 392 319 | 13.278.348 | |
| Innskuddsdekning | 72,8 % | 72,1 % | |
| Utlånsvekst siste 12 måneder | 7,3 % | 2,7 % | |
| Utlånsvekst inkl. kredittforetak | 9,1 % | 6,1 % | |
| Innskuddsvekst siste 12 måneder | 8,4 % | 3,8 % | |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 22 972 983 | 21.904.828 | |
| Forvaltningskapital | 23 789 991 | 22.155.975 | |
| Forvaltningskapital inkl. kredittforetak | 32 184 254 | 29.558.349 | |
| Tap og mislighold i % av brutto utlån | |||
| Tapsprosent utlån | 0,0 % | 0,0 % | |
| Misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,3 % | |
| Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,2 % | |
| Soliditet | |||
| Kapitaldekningsprosent | 19,4 % | 19,8 % | |
| Kjernekapitaldekningsprosent | 17,4 % | 18,4 % | |
| Ren kjernekapitalprosent | 17,4 % | 18,4 % | |
| Ren kjernekapitalprosent forholdsmessig konsolidert | 16,6 % | - | |
| Kjernekapital | 2 519 715 | 2.522.707 | |
| Netto ansvarlig kapital | 2 808 601 | 2.710.127 | |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) | 10,6 % | 11,2 % | |
| Kontor og bemanning | |||
| Antall kontor | 5 | 5 | |
| Antall årsverk | 235,1 | 234,2 | |
| Egenkapitalbevis | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |
| Egenkapitalbevisbrøk | 97,34 % | 97,34% | |
| Børskurs | 193,00 | 191,00 | |
| Børsverdi mill. kr | 3.021 | 2.989 | |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis | 219,99 | 209,12 | |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) (morbank) | 20,13 | 22,54 | |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) (konsern) | 21,10 | 20,51 | |
| Utbytte pr egenkapitalbevis (kr) | 10,60 | 10,30 | |
| Pris / Resultat per egenkapitalbevis annualisert | 9,15 | 9,31 | |
| Pris / Bokført egenkapital | 0,88 | 0,91 |
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til finansiell rapportering tilgjengelig på bankens hjemmesider, www.rhbank.no.
Vi er en lønnsom og solid virksomhet, en bank med tradisjoner, - og en bank i utvikling til glede for distriktet. Vi kan se tilbake på et år med både markedsmessig og økonomisk gode resultater. En samlet utlånsvekst på over 2,3 milliarder kroner eller 9,1 % betyr både at det skjer mye i regionen samt at vi tar markedsandeler. Konsernet leverer et meget godt resultat på 425,6 mill. kroner før skatt. Vi har høy effektivitet og kostnadene målt mot inntektene er på 45,9 % og plasserer konsernet blant de fremste hva angår effektivitet. I tillegg er vi solide med en kjernekapital på 2.519,7 mill. kroner som gir en ren kjernekapitaldekning på 17,4 % - dette betyr at vi er rigget for fremtidig vekst.
Regionen har vært preget av omstilling de senere årene. Endringene har gått fra tradisjonell industri til nye virksomheter med digitalisering og robotisering både innenfor industri, varehandel og ikke minst tjenesteytende sektor. En slik omstillingsevne og optimisme er viktig med tanke på fremtiden. Det har vært hyggelig å konstatere de mange byggekranene, noe som har bidratt til utviklingsprosjekter både med hensyn til boligbygging og næringsutvikling. Regionen står foran store utviklingsmuligheter blant annet gjennom større infrastrukturprosjekter. RV 4 Oslo – Nittedal – Hadeland hvor deler av utbyggingen er ferdigstilt og det jobbes med bevilgninger til ytterligere utbygging. Videre er det bred politisk oppslutning om at Ringeriksbanen vil bli realisert sammen med ny E16 Sandvika til Hønefoss og Olum til Eggemoen. Sistnevnte med oppstart våren 2019. På denne måten vil Ringeriksregionen reisetidsmessig bli knyttet nærmere til Oslo.
Ut fra bankens samfunnsengasjement og verdigrunnlag, har vi siste par årene jobbet aktivt for å skape fremtidstro og optimisme i forhold til utbyggingen. Det er viktig at distriktets innbyggere har en positiv holdning til disse vekstmulighetene. Det er også viktig at de berørte kommunene har fremdrift i sitt planverk og tar de nødvendige politiske beslutninger. I tillegg må det etter min mening jobbes aktivt med markedsføring av regionen overfor potensielle nye innbyggere og bedrifter. Dette vil være helt avgjørende for å lykkes med regionens vekstambisjoner.
Analyser viser at regionen kan forvente betydelig vekst i antall innbyggere de nærmeste årene. Dette betyr økt boligbygging og sentrumsutvikling. Utbyggingen må kombineres med etablering av virksomheter med høyere verdiskapning og kompetanse. Banken har i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge utarbeidet et faktabasert vekstbarometer som følger utviklingen fremover. Målsettingen er å informere både innbyggere og sentrale aktører slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. De berørte kommunene har også utarbeidet en næringspolitisk strategi for Ringeriksregionen.
SpareBank1 Ringerike Hadeland ønsker å skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet vi er en del av. Vår visjon er å være den anbefalte og ledende banken. Virksomheten skal være bygget på kjerneverdiene nær, dyktig, fremtidsrettet og engasjert. Ambisjonen er å kunne befeste posisjonen som en samfunnsengasjert og litt annerledes bank. Vi vil bety noe for bedrifter og folk flest i vårt område. Vi vil ta vare på tradisjonene samtidig som vi vil være et moderne og fremtidsrettet finanshus. Finansnæringen opplever radikale endringer i rammebetingelsene. Disse er drevet av ny teknologi, nye reguleringer og ny konkurranse. Parallelt med dette skapes det økte kundeforventninger som krever nye løsninger. Det er derfor lagt ned betydelig innsats både i banken og SpareBank 1-alliansen med investeringer i ny teknologi og kompetanseutvikling. Forbedret mobil- og nettbank, robot-teknologi og Vipps er eksempler på dette.
Vi ønsker å strekke oss litt lenger når viktige bedrifter har utfordringer vi tror vi kan bidra til å løse eller når viktige samfunnsprosjekter skal gjennomføres. Vi har i over 180 år erfart at endringer skjer. Vi er her «i dag og i morgen» og står last og brast med regionen. Derfor er vi opptatt av å gjøre vårt for at bedriftene og menneskene som holder til her, får tilgang på nødvendig kompetanse og kapital uavhengig av svingninger. Vi har erfart at vi tar del i samfunnsutviklingen, fordi det angår oss og fordi det er en god forretningside. Vi kjenner både næringslivet og samfunnsstrukturen godt. Dette er en viktig forutsetning for å kunne drive lønnsomt, til beste for kundene, de ansatte og våre eiere.
Vi skal være best på kundeopplevelser, samtidig skal digitale og selvbetjente løsninger være en naturlig del av dette. Derfor benytter vi begrepet «to spors-modellen» – vi har en klar oppfatning av at denne modellen er riktig og mulig å gjennomføre. Denne skal gi både kunder og banken økt verdiskapning. Siste års kundeundersøkelser, den høye utlånsveksten og tilgangen på nye kunder viser at markedet setter pris på dette og at vi leverer i forhold til kundeforventninger.
Vårt arbeid skal være preget av kvalitet og langsiktighet. Vi skal sikre at kundene får riktig og rask behandling. Vi skal være en ledende forvalter av sparepenger og distributør av viktige spare- og forsikringsprodukter, herunder sparing til pensjon. Det er hyggelig å konstatere at vel 400 kunder siste året har deltatt på kundearrangementene vi har hatt om «kvinner og økonomi». Vi har også forventninger til det nye forsikringsselskapet Fremtind som er en fusjon av skadeforsikringsvirksomheten til SpareBank 1 og DNB.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er den ledende banken i vår region med en samlet markedsandel både overfor person- og bedriftskunder på vel 40 %. Det er over 63.000 eksisterende kunder samt 3.150 nye kunder som har vist oss denne tilliten. Mange av de nye kundene oppgir at de ble anbefalt å ta kontakt med banken. Dette fyller oss både med stolthet og ydmykhet. I tillegg har vi jobbet proaktivt med mange kundearrangementer og ikke minst har det nye pop-up bankkontoret - campingvognen - stadig vært på farten. Rådgiverrollen mener vi blir stadig viktigere. Vi har iverksatt tiltak for å utvikle denne rollen ytterligere. Dette for å nå vår ambisjon om å være best på kundeopplevelser.
Høyt samfunnsengasjement skal være noe av vår identitet, slik at vi kan være en pådriver i regionen. Samspillet med sparebankstiftelsene har vært meget godt. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn. Det har gitt betydelige bidrag til samfunnsnyttig virksomhet og prosjekter. Dette er positiv omdømmebygging for banken og meget bra for utvikling av regionen. Vi er en aktiv og vesentlig støttespiller for de fleste kulturbegivenheter, idrettsarrangementer og sportsutøvere i hele markedsområdet. Sammen med stiftelsene har vi de siste årene bidratt med betydelig beløp og for 2018 nesten 70 mill. kroner. I tillegg har vi en næringsstiftelse som bidrar til nye, interessante forretningskonsepter og skaper nye arbeidsplasser i regionen. I samarbeid med stiftelsene har vi etablert talentstipend, slik at vi kan støtte og oppmuntre dyktige ungdommer innen idrett, kultur og kompetanse.
249 dyktige og engasjerte medarbeidere er bankens og konsernets viktigste ressurs. Uten deres innsats og gode samhandling, ville ikke fjorårets resultater vært mulig. Nok en gang registrerer vi at våre medarbeidere motiveres av de arbeidsoppgaver og krav som de til daglig står overfor. Dette kom frem i den årlige organisasjonsundersøkelsen. Det er en imponerende endringskraft og vilje til forbedring. Bedriftskulturen er preget av høyt engasjement, endringsvillighet, samspill mot felles mål og gjennomføringsevne. Vi fokuserer i økende grad på kompetanseheving, omstilling- og kvalitetsforbedring. Vi ønsker en prestasjonskultur preget av kundefokus, medarbeiderutvikling med mestringsfokus og stor grad av åpenhet. Jeg er meget godt fornøyd med samarbeidet med de ansatte i konsernet.
Omdømme er viktig – vi ønsker å være mer enn en bank. Vi har i over 180 år bidratt til utvikling av regionen. Dette skjer gjennom finansiering av bedrifter og privatpersoner. Deler av bankens overskudd går til mange gode formål innenfor næringsutvikling, idrett og kultur. Vi jobber aktivt som tilrettelegger av prosjekter som er viktige for distriktet. Vi har de siste årene vist høy lønnsomhet og levert gode økonomiske resultater. Vi er godt rustet til å møte kundenes behov i årene som kommer - i en bankhverdag i stadig endring. Samhandling med markedet rundt oss er viktig. Vi skal sammen skape en sterk regional og fremtidsrettet virksomhet. Med langsiktige og gode kunderelasjoner, motiverte og dyktige medarbeidere, solid økonomi og engasjerte eiere, har vi et godt utgangspunkt.
Det blir spennende å være med på den utviklingen regionen står foran.
Steinar Haugli Adm. banksjef
Nok en gang leverer bankkonsernet meget gode økonomiske resultater med et overskudd på 425,6 mill. kroner før skatt. God lønnsomhet både fra bankdrift, eiendomsmeglervirksomhet og fra økonomihuset med regnskapsog IT-tjenester.
Banken har målsetting om å være den anbefalte og ledende bank i markedsområdet. En virksomhet som skaper og legger igjen verdiene i regionen.
Regionen står foran store utviklingsmuligheter blant annet gjennom større infrastrukturprosjekter som ny vei og bane til Oslo. Planlegging og beslutningsprosess har gjennom det siste året kommet enda et skritt videre og aktører er i ferd med å posisjonere seg, spesielt innenfor boligutvikling.
Banken ser gode muligheter for lønnsom vekst i tiden som kommer. Vi er en solid bank med en offensiv vekststrategi som skal sikre mulighetene for fortsatt vekst til glede for både banken og regionen.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har godt over 63.000 kunder som viser tillit, gir positive tilbakemeldinger og har valgt å være kunde gjennom en årrekke. Kunderelasjonsmålingene i 2018 viser at kundene er godt fornøyd med å være kunde i vår bank og vektlegger i økende grad rask responstid, serviceinnstilling, initiativ-evne, konkurransedyktige betingelser og fagkompetanse.
Siste året har banken rekruttert mange nye kunder fra de landsomfattende bankene og dette har vært mulig blant annet på grunn av bankens betjeningskonsept.
SpareBank1 Ringerike Hadeland har valgt et kundebetjeningskonsept hvor vi bruker begrepet to-sporsmodellen. Dette betyr at banken skal være nærbanken med et fysisk kontornett og ansatte med god kundekunnskap og relasjon som gir tilpasset rådgivning. Samtidig har banken gode digitale løsninger med sømløs betjening hvor kunder kan benytte ulike betjeningsløsninger. Banken har fem kontorer spredt i regionen. Siste året har vi rekruttert mange nye kunder på bakgrunn av betjeningskonseptet. Slik oppnås kundelojalitet i en digital verden.
Vi ser at stadig flere kunder velger å bruke selvbetjente løsning – både innenfor betalingstjenester men også innenfor andre produktområder.
Bruk av kontanter i Norge er halvert de siste ti årene og utgjør kun ca 10% av omsetningen ved utgangen av 2018.
98 prosent av de med tilgang til internett har nå tatt i bruk nettbank. Det gjelder også alderspensjonistene. Mobilbank seiler opp som folks dagligbank nummer to. Det viser undersøkelsen Forbruker- og finanstrender 2018 som Kantar TNS og Finans Norge nylig har gjennomført.
Totalt er det nå 67 prosent som sier de bruker mobilbank. Her varierer bruken fra 84 prosent blant de under 32 år, til 31 prosent blant aldersgruppen 66 år og eldre.
Betalingstjenester som Vipps fortsetter å øke på landsbasis og i dag bruker 3 av 4 nordmenn denne tjenesten. Vipps selskapet er Nordens største innen betaling og identifisering. Fusjonen mellom Vipps, BankAxept og BankID Norge ble gjennomført sommeren 2018.
PSD2 eller betalingstjenestedirektivet ble innført i EU fra 13.01.18, og det forventes innført i Norge i løpet av høsten 2019. Intensjonen er å legge til rette for økt konkurranse i markedet for betalingstjenester, fremme innovasjon, styrke sikkerheten for nettbetalinger og tilgang til konto samt bedre integrasjonen mellom aktører. SpareBank1 bankene ønsker å ligge i forkant av PSD2 og vi har derfor valgt å inngå avtale med Sbanken hvor vi tilbyr kundene kontovisninger i hverandres mobil- og nettbanker.
Bitcoin er sammen med annen kryptovaluta en digital valuta som ikke er avhengig av en sentral utsteder og dermed ikke regulert. Stadig flere brukersteder aksepterer betaling i form av digital valuta. Det forventes at blokk-kjedeteknologien sannsynligvis etablerer nye forretningsmodeller og helt nye måter å tenke på. Dette vil utfordre eksisterende finansbransje.
Norges Bank økte styringsrente med 0,25 % til 0,75 % med virkning fra 20.09.18. Dette er den første renteøkningen siden 2011. Bakgrunnen for økningen er at det er god oppgang og positive utsikter for norsk økonomi. Det forventes ytterligere økninger fremover basert på samme scenario med sannsynlig første økning i løpet av mars 2019. Bankene økte sine renter høsten 2018 basert på dette og vi tilbyr laveste rente (boliglån for unge LO) til f.t. 2,30 %.
Myndighetene videreførte i hovedtrekk boliglånsforskriften når de vedtok at denne skulle gjelde fra 01.07.18 til 31.12.19. Bankenes anledning til å avvike er på henholdsvis 10 % utenfor Oslo kommune og 8 % innenfor Oslo kommune. Banken har holdt seg innenfor de fastsatte kravene.
På landsbasis har boligprisene steget med 2,8 % siste året.
For vårt markedsområde viser boligprisene en stigning på 1,9 % for eneboliger, og 2,8 % for leiligheter.
Konsernet har 153 medarbeidere i banken, 32 i eiendomsmeglervirksomheten og 64 i Økonomihuset. De ansatte viser sterk lojalitet til virksomheten, dens verdigrunnlag og bidrar til god bedriftskultur. Siste medarbeiderundersøkelse viser at vi scorer meget bra på engasjement, endringsvillighet og gjennomføringsevne. Samspillet mellom medarbeidere i den enkelte enhet er høyt og vi arbeider for at dette skal bli enda bedre på tvers av avdelinger og virksomheter i konsernet.
De ansatte har høy kompetanse og evne til å skape gode relasjoner med kundene. Videre er bankens medarbeidere engasjerte og tilpasser seg endret kundeadferd og arbeidsprosesser. Lean-prosesser med kontinuerlig forbedring er eksempel på slik arbeidsmetodikk. Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess i konsernet, både innen bank-, eiendomsmegler- og økonomi-faget. Lederutvikling, talentutvikling, relasjons- og salgskompetanse er også områder som vi i konsernet jobber bevisst med gjennom egne utviklingsprogram.
Banken er inne i et generasjonsskifte og har rekruttert 11 medarbeidere siste året for blant annet å møte dette. Ved utgangen av året er 27 medarbeidere 60 år eller eldre.
Høyt samfunnsengasjement er forankret i konsernets verdigrunnlag. Banken skaper verdier i distriktet som investeres videre og bidrar til kultur, idrett, utdanning og næringsliv. Banken har samspill med sparebankstiftelsene, og har samlet bidratt med 69,3 mill. kroner i 2018. Dette er viktige bidrag til lokalsamfunnene og verdifull omdømmebygging for konsernet.
Som et ledd i samfunnsengasjementet har vi vært en pådriver for lansering av et vekstbarometer for Ringeriksregionen i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge. Dette er viktig i forbindelse med den forventede veksten regionen står foran.
Presentasjon av Vekstbarometeret for Ringeriksregionen, f.v universitetslektor Steinar Aasnæss og banksjef bedriftsmarked Bjørn Rune Rindal (Foto Kristin Ruud)
Datterselskapet befester sin sterke markedsposisjon som den ledende aktøren med en omsetning i 2018 på 1.507 boliger til en verdi av 4,1 mrd. kroner. Selskapet har over flere år hatt god inntjening, noe som er ytterligere forsterket gjennom driften i 2018.
I tillegg bidrar samhandling mellom meglerselskap og bank til verdiskapning for begge parter.
Virksomheten ble kjøpt i 2015 og målsettingen med dette kjøpet er å komplementere finanshusbegrepet. Økonomihuset er en ledende virksomhet innenfor sin bransje, med 64 dyktige ansatte. Datterselskapet har ca. 1.400 kunder og en samlet omsetning på 66,5 mill. kroner i 2018. De har også god inntjening og samspillet med banken bidrar til verdiskapning for begge parter.
Banken eier en aksjepost på 5 % i selskapet fra januar 2016 og hovedeier er Sparebank1 Østlandet. Spare-Bank 1 Finans Østlandet tilbyr leasing- og lånefinansiering til næringslivet, samt salgspantlån på bil, motorsykkel og campingvogner og forbrukslån overfor privatmarkedet. Selskapet har en samlet forvaltningskapital på 8,0 mrd. kroner. Gjennom formidling av leasingavtaler og lån til selskapet mottar banken formidlingsprovisjoner. I tillegg har god inntjening og samspill finansieringsselskap og bank bidratt til verdiskapning for begge parter.
Bankens deltakelse i alliansen er en viktig del av konsernets strategi. Deltakelsen har betydd mye for SpareBank1 Ringerike Hadelands positive utvikling og har vært en viktig bidragsyter til at banken er en solid, fremtidsrettet og sterk bank. Alliansen har gode økonomiske resultater noe som også er et vesentlig bidrag til bankens verdiskapning. Fusjon av skadeforsikringsvirksomheten til SpareBank1 og DnB til Fremtind ble vedtatt høsten -18 med oppstart vinteren -19. Dette blir et spennende fremtidsrettet prosjekt som vil utvikle virksomheten ytterligere.
Historien til dagens bank går tilbake til 4. august 1833, da Ringerikes Sparebank ble etablert som Norges første landssparebank og bank nummer syv i landet. Banken skulle stimulere til sparing, orden og edruelighet blant tjeneste- og arbeidsfolk.
I dag er SpareBank 1 Ringerike Hadeland et moderne bankkonsern som tilbyr et bredt spekter av banktjenester, eiendomsmeglervirksomhet samt økonomiske rådgivning og regnskapstjenester overfor kunder.
Dette året var alle de tre tidligere bankene med å etablere SpareBank 1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid. Gjennom deltakelsen i Alliansen er konsernet knyttet sammen i et samarbeid mellom selvstendige, lokalt forankrede banker. På denne måten blir hensynet til effektivitet og stordriftsfordeler forenet med fordelene det er å være nær kunder og markedet.
En annen viktig begivenhet i 1996 var at Ringerikes Sparebank ble børsnotert. Banken ønsket å knytte kundene enda tettere til seg gjennom å skape et godt investeringsalternativ. I tillegg ville man oppnå økt oppmerksomhet fra finansmiljøene ved å være børsnotert.
En annen historisk milepæl i de tre bankenes historie er 17. desember 2009, da henholdsvis represent antskapet og forstanderskapene i Ringerikes Sparebank, Gran Spare bank og Sparebanken Jevnaker Lunner enstemmig vedtok en sammenslutningsavtale mellom bankene. Dette var et offensivt tiltak for å etablere en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyk tig bank i regionen. Ønsket er det samme som grunnleggerne hadde: En sterk og solid bank med god kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsengasjert og med godt omdømme.
Bankene ble juridisk fusjonert fra 1. juli 2010 med tidligere Ringerikes Sparebank som overtakende bank. Samme dato ble navnet på banken endret til SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Samtidig med fusjonen ble det etablert tre lokale sparebankstiftel ser; Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Spare bankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Den opptjente egenkapi talen ble overført til stiftelsene som igjen investerte denne i egenkapi talbevis i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er regionens ledende finanskonsern og deltaker i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Hønefoss og konsernet med sine datterselskap har i alt 249 ansatte. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en regional, selvstendig sparebank med lokal forankring. Nærhet og dyktighet kjennetegner forholdet til markedet.
Regionens ledende finanskonsern
SpareBank 1 Ringerike Hadeland sitt markedsområde er Ringerike-, Hadeland- og Nittedalsregionen med tilstøtende områder. Banken har som betjeningsstrategi valgt en to-spors modell som vi definerer slik: å være nær kunden gjennom kontorløsninger og kundesenter i bankens nedslagsfelt kombinert med selvbetjening og tilgjengelighet hele døgnet gjennom nettbank og mobile løsninger. Etter vår vurdering gir dette banken et unikt konkurransefortrinn. Ved utgangen av 2018 har vi 5 fullverdige kontorer i regionen.
Forvaltningskapital inkl. lån overført til Boligkreditt var 32,2 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Banken har 153 ansatte tilsvarende 144,6 årsverk.
Den kunderettede virksomheten er organisert i to seksjoner innenfor henholdsvis person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er organisert under begge seksjonene. Banken leverer produkter og tjenester innen finansiering, sparing/investering, betalingsformidling, pensjon samt skade- og livsforsikring.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er den ledende personkundebanken i regionen med en samlet markedsandel på 42 %. Markedsandelen i kjerneområdet Ringerike- og Hadelandsregionen er 55 %. Variasjonen er fra Jevnaker med markedsandel på hele 69 % til Hole med 37 %. Nittedal er definert som satsningsområde og banken har hatt en økende markedsandel de senere årene til 20 % i 2018. Sparebanken har relativt kort historikk i dette området.
Banken har 58.300 personkunder. I tillegg betjener seksjonen en del mindre, selvstendige næringsdrivende og mange landbrukskunder samt lokale lag og foreninger.
Seksjonen er organisert gjennom 5 kontorer. Det er lagt vekt på at lokalbankene i størst mulig grad skal være selvstendige, og at beslutningene skal tas nær kunden i det enkelte området. Bankens kundesenter betjener kunder fra både person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er et servicesenter for hele markedsområdet, og fagansvaret innenfor betalingsformidling og forsikring er lagt hit.
| NOEN NØKKELTALL | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Utlån | 19.302 mill. | 17.777 mill. |
| Innskudd | 9.425 mill. | 9.006 mill. |
| Forsikring – Premiebestand | 209 mill. | 191 mill. |
| Antall personkunder | 58.262 | 57.191 |
| Nye kunder | 2.806 | 2.530 |
| Kundetilfredshetsmåling | 66 | 68 |
| Antall årsverk inkl. kundesenter | 72 | 69 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en sterk posisjon og ønsker å være det fortrukne bankkonsernet for regionens næringsliv. Omlag 4.700 bedriftskunder har i dag kundeforhold til banken hvor hovedtyngden består av små og mellomstore bedrifter. Markedsandelen i kjerneområdet Ringerike- og Hadelandsregionen er 50 %, mens den ligger på 30 % i Nittedal som anses som et vekst- og utviklingsområde for banken.
Bedriftsmarkedsseksjonen er organisert med bedriftsrådgivere, investeringsrådgivere og forsikringsrådgivere ved tre bankkontorer i Hønefoss, Gran og Nittedal. I tillegg betjenes bedriftskundene ved bankens kundesenter.
Banken legger vekt på å ha sterke relasjoner til sine bedriftskunder gjennom lokalt engasjement, tilstedeværelse og god kompetanse i sin rådgivning. Faste kunderådgivere med høy servicegrad og rask respons kjennetegner virksomheten, derfor er også beslutningsfullmaktene lagt nær kunden. I tillegg legges det vekt på å tilby gode, selvbetjente løsninger som forenkler hverdagen til bedriftskundene.
Kundemålinger viser at kundene er meget godt fornøyde med en relasjonsindeks på 75 poeng.
| NOEN NØKKELTALL | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Utlån | 8.853 mill. | 8.033 mill. |
| Innskudd | 4.996 mill. | 4.297 mill. |
| Årlig Forsikring- og Pensjonspremier | 87 mill. | 82 mill. |
| Antall kunder | 4.696 | 4.479 |
| Antall nye kunder | 341 | 310 |
| Kundetilfredshetsmåling | 75 | 73 |
| Antall årsverk | 24,4 | 23,4 |
1 1992 kjøpte Ringerikes Sparebank K-eiendom AS sammen med eiendomsmegler Borgar Flaskerud. I 1998 ble det etablert eiendomsmeglerkontor på Hadeland og samtidig kom Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner inn på eiersiden. Navnet på selskapet ble endret til Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS. Året etter ble det foretatt ytterligere utvidelser gjennom kontorer på Vikersund og i Hallingdal med SpareBank1 Modum og SpareBank1 Hallingdals inntreden på eiersiden. I 2001 ble det etablert kontor i Nittedal.
I 2010 fusjonerte selskapet inn EiendomsMegler 1 Gjøvik og overtok eiendomsmegler- virksomheten til Ringbo BBL i Hønefoss. Virksomheten i Hallingdal ble solgt til SpareBank1 Hallingdal Valdres i 2011. Virksomheten på Gjøvik ble solgt til EiendomsMegler 1 Hedmark med virkning fra 4. januar 2016. I 2016 ble det opprettet et nytt kontor i Mjøndalen, samlokalisert med SpareBank 1 Modum. Thomas Rustad tiltrådte som daglig leder av selskapet fra 01.10.17.
Selskapet markedsfører seg under merkenavnet EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland.
Selskapet er eid 80 % av SpareBank1 Ringerike Hadeland og med de to samarbeidsbankene SpareBank1 Hallingdal Valdres (5% eierandel) og SpareBank1 Modum (15% eierandel), som medeiere. Selskapet er tilsluttet Eiendoms-Megler1-kjeden. Virksomheten omfatter brukte og nye boliger, næringsbygg og fritidsboliger. Selskapet har 6 meglerkontorer i bankenes virkeområder med til sammen 32 ansatte, tilsvarende 31,5 årsverk.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets kjerneområder i Ringeriksregionen, Hadelandskommunene og Nittedal med markedsandel på 44 % av omsetningene i 2018. Ett av fokusområdene i 2018 har vært samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Konsernet har hatt en god utvikling innenfor dette området, noe som har gitt begge parter økt inntjening og kundetilfredshet
| NOEN NØKKELTALL | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Omsetning | 73,2 mill. | 63,2 mill. |
| Verdi omsatte eiendommer | 4,1 mrd. | 3,7 mrd. |
| Antall omsatte eiendommer | 1.507 | 1.442 |
| Resultat før skattekostnad | 15,4 mill. | 11,4 mill. |
| Antall årsverk | 31,5 | 30 |
Selskapet ble stiftet i 1973 som Ringerike Regnskapssentral AS av Bjørn Hartz og Johan Tuft. Siden kom Terje Hval inn på eiersiden. Selskapet omfatter i dag virksomhetene SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS. Selskapene er lokalisert i leide lokaler i Hvervenmoveien i Hønefoss.
SpareBank 1 Økonomihuset er 100 % eid datterselskap av banken, mens Sparebank 1 Økonomihuset IT-Nett AS er datterselskap under Sparebank 1 Økonomihuset AS. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kjøpte Økonomihuset 20. mars 2015. Selskapet har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Karl Asbjørn Kjennerud er daglig leder av selskapet.
Selskapet har høy kundetilfredshet og leverer gode resultater. Vi arbeider aktivt med økt samhandling mellom bank, megler og økonomihus gjennom både kundeakkvisisjon og interne arrangementer/kompetanseutvikling -deling. Dette vil bidra til ytterligere verdiskapning for konsernet.
| NOEN NØKKELTALL | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 66,6 mill. | 59,6 mill. |
| Resultat før skattekostnad | 9,4 mill. | 9,6 mill. |
| Antall årsverk | 59 | 59 |
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til 9 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine lokalmarkeder. Selskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom LOfavør. 1. juni 2018 endret SpareBank 1 Medlemskort AS navnet til LOfavør AS.
Høsten 2017 ble selskapene SpareBank 1 Factoring AS og SpareBank 1 Portefølje AS egne selskaper – spunnet ut fra SpareBank 1 Finans, som fra samme høst ble nedlagt.
Spleis AS ble stiftet januar 2017 og senere overtatt av SpareBank 1 med hensikt å levere folkefinansieringstjenesten Spleis til markedet.
Fra 1. januar 2018 drives SpareBank 1 Spleis AS som et selvstendig datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1 Gruppen AS eier
SpareBank 1 Gruppen AS eier 10 % i Banksamarbeidet.
SpareBank 1 Gruppen AS er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og Landsorganisasjonen LO med følgende eierbrøker:
SpareBank 1 Banksamarbeidet DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene.
Banksamarbeidet DA eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1».
SpareBank 1 Banksamarbeidet DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS med følgende eierbrøker:
Selskapene i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Banksamarbeidet utgjør det som betegnes Alliansesamarbeidet.
Disse selskapene er også tilknyttet Alliansen og eid av flere av SpareBank 1-bankene: SpareBank 1 Kredittkort AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Betaling AS, BN Bank ASA.
Bankene i SpareBank 1-alliansen består av 14 selvstendige sparebanker (juridiske enheter). Totalt er det 7500 ansatte i SpareBank 1, inkludert alle selskapene som de 14 bankene eier sammen.
Visjon SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
Kjerneverdier
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et finanskonsern som leverer et bredt spekter av finansielle tjenester, eiendomsmegling, økonomisk rådgivning og regnskapstjenester.
Vi skal ha en ledende posisjon i både person- og bedriftsmarkedet i regionen Ringerike, Hadeland og Nittedal.
Bidra til vekst og utvikling
Nær og dyktig – med kortreiste beslutninger
Digitale løsninger med personlig signatur
Være samfunnsengasjert og skape stolthet for regionen
Bedriftskultur med arbeidsglede, åpenhet og kontinuerlig forbedring
Selvstendig og offensiv eier i SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal:
være regionens ledende bank innen person- og bedriftsmarkedet (målt ved høyest markedsandel)
levere gode kundeopplevelser (målt ved TRiM>70) og gjennom lokalt engasjement og tilstedeværelse være den anbefalte banken (målt ved høyest preferanseandel)
bidra til vekst og aktivitet i regionen
Utdannet ved Datahøgskolen i Oslo og BI. Arbeidserfaring fra blant annet Nordic Choice Hotels og Hurtigruten ASA. Er i dag daglig leder og hovedeier av JohNet Datasystemer AS. Valgt inn i styret i 2017.
Utdannet sivilingeniør ved NTNU Trondheim. Har tidligere vært adm. direktør ved Norske Skog Follum og Store Norske Spitsbergen, Kulkompani AS. Er i dag adm. direktør ved Smurfit Kappa Norpapp AS i Hønefoss. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet siviløkonom fra BI, med arbeidserfaring fra Ernst & Young og AbleTec AS og har nå stilling som økonomisjef i Leiv Vidar AS. Ble valgt inn i styret i mars 2015.
Utdannet økonom fra Høgskolen i Agder, med arbeidserfaring fra blant annet Administrasjonsdepartementet, Statens Pensjonskasse og Statsbygg. Jobber i dag som Viseadministrerende direktør i Ringeriks-Kraft AS. Valgt inn i styret i 2017.
Utdannet Diplom Eksportøkonom NMH. Jobber i dag som Executive Vice President of the Würth Group. Ble valgt inn i styret i 2013.
Utdannet Ph.d. i strategi og ledelse fra NHH. Har vært tilknyttet og ansatt som rektor og dekan ved Høgskolen i Buskerud de senere årene, og er i dag dekan ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet siviløkonom med høyere revisorstudier (statsautorisert revisor). Har arbeidserfaring fra blant annet PwC og som banksjef økonomi/finans i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Innvalgt i 2018. Er i dag finansdirektør i AKA AS.
Bakgrunn som Finansrådgiver fra Postbanken og kunderådgiver i Sparebanken Jevnaker Lunner: Hovedtillitsvalgt og varamedlem i styret siden juli 2010. Innvalgt som styremedlem i mars 2012.
Tidligere rådgiver fra Sparebanken NOR. Jobber i dag som autorisert finansiell rådgiver for privatkunder i lokalbank Ringerike. Varamedlem i styret siden 2010, og innvalgt som styremedlem i 2016.
Bankøkonom fra 1982 med tilleggsutdannelse innenfor ledelse med 2 deler av masterprogram fra BI 2000 og 2004, endringsledelse og prestasjonsledelse. Adm.banksjef fra 2008 i Ringerikes Sparebank og fra 2010 SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Tidligere erfaring fra lederstillinger i Ringerikes Sparebank blant annet leder bedriftsmarked i perioden 1991–2008. Styreleder i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS, SpareBank 1 Økonomihuset og styremedlem i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Markets AS.
Høgskolekandidat (1997–1999) innen økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Buskerud. Grunn- og mellomfagstudier matematikk (1999–2000) fra Universitetet i Oslo. Delutdanning hovedfagsstudier (2000–2002) innen bedriftsøkonomisk analyse fra Høgskolen i Buskerud. Bedriftsrådgiver i Ringerikes Sparebank (2002–2007). Økonomisjef i Ringerikes Sparebank (2007–2008). Ass. banksjef og leder bedriftsmarked i Ringerikes Sparebank (2008–2010). Er i dag styremedlem i SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Banksjef bedriftsmarked og adm. banksjefs stedfortreder i SpareBank 1 Ringerike Hadeland (2010–d.d)
Bankøkonom fra 1979. 1.avd Jus ved Universitetet i Oslo 1983. Diverse lederutviklingsprogrammer, herunder Prestasjonsledelse fra 2004. Banksjef PM Ringerike Hadeland fra 2010. Tidligere diverse bankerfaring fra DNB og SpareBank 1 Gran. Sistnevnte som nestleder og leder for markedsområdene Personmarked og Bedriftsmarked. Har hatt diverse styremedlem- og styrelederverv i ulike finansselskaper og private selskaper. Er i dag styremedlem i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Master of Public Administration (MPA) ved Copenhagen Business School, 2004. Startet i banken 1. august 2010 som banksjef HR Forretningsstøtte etter 34 år i sykehussektoren. Erfaring blant annet som undervisningskonsulent, lederstillinger innen sykehusledelsen og adm. direktør Ringerike Sykehus HF. Styreleder i Ringerike Folkehøgskole.
Statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH 2008. Ansatt som Økonomisjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland i 2013. Tiltrådte som Banksjef Økonomi/Finans i 2015. Bakgrunn fra revisjon og rådgivning i Deloitte AS.
Profesjonsstudiet i Samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo (2005). Fordypningsstudiet i Porteføljeforvaltning, NFF/NHH (2012). Ansatt som Kredittsjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland i 2014. Tiltrådte som Banksjef Risikostyring og Compliance i 2017. Bakgrunn fra Statistisk Sentralbyrå og Finanstilsynet.
Executive MBA Corporate Finance fra NHH/NFF 2007, Master of Management Innovasjon fra BI 2012, Sivilingeniør Maskin/Marin fra NTH (NTNU) 1992, Autorisert Finansanalytiker AFA 2004. Har hatt ansvar for avdeling for Forretningsutviklings siden 2010 og Risikostyring siden 2012. Nestleder i Sparebanken Jevnaker Lunner fra 2007 til fusjonen i 2010. Begynte i Sparebanken Jevnaker Lunner i 2003. Tidligere erfaring som finansanalytiker offshore fra Enskilda Securities (99–03) / HQ Norden (98–99) og som prosjektingeniør fra FMC Kongsberg Subsea (93–98).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hovedkontor i Hønefoss og til sammen 5 kontorer i Ringerike- og Hadelandsregionen samt Nittedal. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av finansielle produkter og tjenester, samt eiendomsmegling og regnskapstjenester/økonomisk rådgivning.
Bankkonsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter per 31. desember 2018 morbanken, to datterselskaper og to felleskontrollerte virksomheter.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte for 2018 på 10,60 kroner per egenkapitalbevis (10,30 i 2017). Utdelingsgraden var både i 2018 og 2017 på 50,2 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat. Dette er i tråd med bankens langsiktige utbyttepolitikk som sier at minst halvparten av konsernets årsresultat skal deles ut i utbytte.
2018 har vært et år med stor aktivitet i konsernets markedsområde, både på privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Dette gjenspeiles i bankens høye utlåns- og innskuddsvekst gjennom året. I tillegg har banken hatt en god tilstrømning av nye kunder i 2018. Arbeidsledigheten i regionen er på et vedvarende lavt nivå. Det har vært god aktivitet i boligmarkedet i 2018. Boligprisveksten har vært noe avdempet i forhold til 2017, men har like fullt vært på et godt nivå.
Det er god vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen øker. I siste pengepolitisk rapport (PPR 4/18) forventer Norges Bank at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men at veksttakten avtar. Høyere renter, lavere vekst ute og en gradvis styrking av kronekursen i årene fremover vil bidra til å dempe veksten. Norges Bank forventer videre at arbeidsledigheten avtar litt og at lønnsveksten øker. Styret forventer at utviklingen i konsernets markedsområder vil gjenspeile veksten i norsk økonomi.
Boligprisene i bankens markedsområde har vært høye også i 2018, og godt over landsgjennomsnittet. Prisveksten har vel og merke avtatt noe fra 2017. Det er lokale forskjeller, men i de større markedene, som Ringerike og Nittedal, har prisene utviklet seg svakt sammenlignet med tidligere år. Utviklingen må ses i lys av det store utbudet av nye boliger som har kommet ut i markedet de siste årene. Boligomsetningen var på sitt høyeste nivå i 2018, sammenlignet med de siste fem årene, og dette vitner om et marked som er noe mer i balanse enn tidligere. Styret forventer at boligprisene i vårt markedsområde fremdeles vil vise en veksttakt noe over den nasjonale boligprisveksten i tiden fremover.
Arbeidsledigheten i konsernets markedsområde har historisk utviklet seg i tråd med nasjonal utvikling, men har i hovedsak ligget på et noe lavere nivå. Arbeidsledigheten i regionen er lav og sysselsettingen har økt de siste årene.
Utvikling i registrert arbeidsledighet (Kilde: NAV, SSB)
Antall nyetablerte næringsvirksomheter i markedsområdet ligger på et stabilt godt nivå. Bankens portefølje består av bedrifter i næringer som nyter godt av et lavt rentenivå. I 2018 har det vært en markant økning i antall konkurser i bankens markedsområde, men fra et lavt nivå. Konkursene kan knyttes til mindre foretak/ enkeltpersonsforetak med liten omsetning, få ansatte og liten bankgjeld. Antall konkurser i konsernets markedsområde har historisk utviklet seg i tråd med den nasjonale utviklingen og 2018 var således ikke et unntak.
Antall konkurser i bankens markedsområder siste 5 årene
Det er besluttet store løft i infrastrukturen i vår region for å knytte regionen nærmere opp mot Oslo, både gjennom utbedringer av RV4 og E16 og ved utbygging av Ringeriksbanen. Vi forventer god utvikling og god vekst i vår region som følge av disse forbedringene.
Alle regnskapshenvisninger er til konsernet, hvis ikke annet er angitt. Kommentarer som omhandler vekst i utlån inkluderer utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.
| (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 393.539 | 358.144 | 35.395 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 318.872 | 302.313 | 16.559 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler | 87.242 | 98.907 | -11.665 |
| Sum inntekter | 799.653 | 759.363 | 40.290 |
| Sum driftskostnader | 366.741 | 337.974 | 28.768 |
| Resultat før tap | 432.912 | 421.390 | 11.522 |
| Tap på utlån og garantier | 7.266 | 7.885 | -618 |
| Resultat før skatt | 425.646 | 413.505 | 12.141 |
| Skattekostnad | 83.990 | 81.975 | 2.015 |
| Årets resultat | 341.655 | 331.530 | 10.125 |
Bankkonsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland oppnådde i 2018 et årsresultat på 341,7 mill. kroner (331,5 mill. kroner i 2017).
I 2017 inntektsførte banken to spesielle poster på til sammen 27,8 mill. kroner. Dette gjaldt engangseffekt av endringer i pensjonsordning med 16,4 mill. kroner og kursgevinst ved salg av egenkapitalbevis i SpareBank 1 Østlandet med 11,4 mill. kroner.
Resultatutviklingen i underliggende virksomhet i konsernet er positiv med god økning i netto renteinntekter og netto provisjonsinntekter, samt lave tapsføringer. Renteendring med effekt fra 15.november 2018, ga en god effekt på netto renteinntekter i årets siste kvartal. Personalkostnader justert for engangseffekten av endring i pensjonsordning i 2017 er økt med 10,0 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak økte personalkostnader i datterselskapene. Økningen i personalkostnader i morbanken utgjør 2,3 mill. kroner.
Netto renteinntekter, provisjonsinntekter og andre inntekter
Konsernet legger vekt på å bygge opp andelen av inntekter fra andre virksomhetsområder enn tradisjonelle balanseprodukter. Ved utgangen av 2018 utgjorde rentenetto inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetakene 59 % av totale inntekter eks. utbytte og verdireguleringer. Banken jobber aktivt for å styrke konsernets øvrige inntektsområder.
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjorde 393,5 mill. kroner (358,1 mill. kroner). Høyere volum bidro til inntektsveksten. Utlånsvolumet inkl. utlån overført til kredittforetakene økte med 2.344 mill. kroner, tilsvarende 9,1 % siste 12 måneder. Innskuddsvolumet økte i samme periode med 1.114 mill. kroner, tilsvarende 8,4 %.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 181,3 mill. kroner (176,2 mill. kroner), hvorav inntekter fra utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS utgjorde 62,8 mill. kroner (60,9 mill. kroner). Inntekter fra betalingsformidling og salg av forsikrings- og plasseringsprodukter økte med 3 % fra 2017 .
Netto andre driftsinntekter utgjorde 137,6 mill. kroner (126,1 mill. kroner). Økningen tilskrives i hovedsak god omsetningsvekst i datterselskapene.
Netto inntekter fra finansielle investeringer utgjorde 87,2 mill. kroner (98,9 mill. kroner), herav utgjør utbytteinntekter 17,5 mill. kroner (12,6 mill. kr), inntekter av eierinteresser 56,8 mill. kroner (67,9 mill. kr.) og øvrige inntekter utgjør 13,0 mill. kroner (18,4 mill.kr).
Utvikling driftskostnader
Sum driftskostnader utgjorde 366,7 mill. kroner (338,0 mill. kroner). Størrelsen på driftskostnader i 2017 er påvirket av en positiv engangseffekt på 16,4 mill. kroner som følge av endringer i pensjonsordning i morbanken. Korrigert for denne engangseffekten har kostnadene i 2018 økt med 12,4 mill. kroner. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økte driftskostnader i datterselskapene som følge av økt aktivitet. Målt i forhold til totale inntekter, utgjorde driftskostnadene 45,9 % (44,5 %). Konsernets målsetting er kostnadsprosent på maksimum 43 % innen 2020.
Ved utgangen av året utgjorde netto avsetning for tap på utlån og garantier 68,0 mill. kroner. Ved utgangen av 2017 utgjorde netto avsetning for tap 85,2 mill. kroner. Tapsavsetningene i 2017 og 2018 er ikke direkte sammenlignbare, grunnet implementering av IFRS9 fra 1. januar 2018. Brutto misligholdte utlån per 31. desember 2018 utgjorde 36,0 mill. kroner (46,2 mill. kroner), tilsvarende 0,2 % (0,3 %) av brutto utlån.
Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av året utgjorde andel innskudd av bankens balanseførte utlån 72,8 % (72,1 %). Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 5.275 mill. kroner per 31. desember 2018 (4.999 mill. kroner). Banken har hatt god tilgang på finansiering i 2018.
Banken har god likviditet ved utgangen av 2018. Innskudd i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner utgjorde til sammen 1.199 mill. kroner (968 mill. kroner) og bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner utgjorde 1.550 mill. kroner (1.596 mill. kroner). LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 31. desember 2018 utgjorde 153 %, godt over lovkravet på 100 %.
Alle banker gjennomfører hvert år vurdering av egen risiko, kapitalbehov (ICAAP) og likviditetsbehov (ILAAP). Finanstilsynet evaluerer ICAAP/ILAAP-prosessen og resultatene av prosessen i den enkelte bank (SREP). Finanstilsynets observasjoner ved stedlig tilsyn og løpende risikovurderinger inngår i grunnlaget for Finanstilsynets SREP-vurdering, som gjennomføres minst hvert tredje år for en bank av vår størrelse.
Finanstilsynet ferdigstilte 2. februar 2018 sin første SREPvurdering av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Pilar 2 kravet ble satt til 1,7 % av risikovektet volum. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Kravet trådte i kraft 31. mars 2018 og innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 13,7 %. Finansdepartementet besluttet 13. desember 2018 å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2,0 % til 2,5 % fra 31. desember 2019. Bankens regulatoriske minimumskrav øker tilsvarende til 14,2 % fra 31.desember 2019. Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på minimum 15 %. SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.
Fra 2018 foretar banken forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1-selskapene Boligkreditt, Næringskreditt, Kredittkort, Finans Østlandet og SamSpar Bankinvest I (BN Bank). Ved utgangen av året er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, 16,6 %. Uvektet kjernekapitalandel per 31.desember 2018, forholdsmessig konsolidert, utgjør 8,9 %. Det vises forøvrig til redegjørelse om kapitaldekning i note 5.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland-konsernet har i 2018 hatt tilfredsstillende utvikling innen alle forretningsområder. Konsernet er markedsleder både for bank- og eiendomsmeglingstjenester i kjerneområdene i Ringerikeog Hadelandsregionen. Økonomihuset har en ledende posisjon innenfor sitt virksomhetsområde i Ringeriksregionen. Markedsposisjonen til konsernet er befestet gjennom 2018 både innen person- og bedriftskundemarkedet.
| (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 255.199 | 244.878 | 10.321 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 85.956 | 83.989 | 1.968 |
| Netto andre inntekter | -14 | 2.638 | -2.652 |
| Driftskostnader | 174.215 | 163.116 | 11.099 |
| Resultat før tap | 166.927 | 168.388 | -1.462 |
| Tap på utlån og garantier | 3.806 | 1.492 | 2.314 |
| Resultat før skatt | 163.120 | 166.896 | -3.776 |
Tross sterk konkurranse om boliglånskunder har vekst i brutto utlån til personkunder vært på 8,6 % siste 12 måneder (8,3 %). Vi arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder og prosjekter blant annet ved samarbeid mellom banken og eiendomsmegleren. Innskudd fra personkunder har økt med 4,6 % i samme periode (4,2 %). Økningen i driftskostnader skyldes hovedsakelig engangsgevinst ved 2.gangslukking av ytelsespensjonsordning i 2017.
| (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 206.404 | 181.127 | 25.277 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 33.273 | 31.152 | 2.121 |
| Netto andre inntekter | 744 | 2.608 | -1.864 |
| Driftskostnader | 78.463 | 69.250 | 9.214 |
| Resultat før tap | 161.958 | 145.638 | 16.321 |
| Tap på utlån og garantier | 3.640 | 6.393 | -2.753 |
| Resultat før skatt | 158.318 | 139.245 | 19.073 |
Brutto utlån til bedriftskunder økte med 10,3 % siste 12 måneder (1,5 %), mens innskudd fra bedriftskunder i samme periode økte med 16,3 % (2,8 %). God aktivitet i regionen kombinert med mange nye bedriftskunder, bidro til den høye veksten. Økningen i driftskostnader skyldes hovedsakelig engangsgevinst ved 2. gangs lukking av ytelsespensjonsordning i 2017.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppnådde et resultat før skattekostnad på 15,4 mill. kroner (11,4 mill. kroner i 2017). Selskapet kan vise til gode resultater over flere år. I 2018 omsatte selskapet eiendommer for til sammen 4,1 mrd. kroner (3,7 mrd. kroner).
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets markedsområde. Det jobbes systematisk med samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Resultatene fra dette arbeidet er gode og dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene,samtidig som det gir et bedre inntjeningsgrunnlag for konsernets samlede virksomhet.
SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (videre omtalt samlet som Økonomihuset) er direkte og indirekte 100 % eide datterselskap av banken. Selskapene har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Til sammen oppnådde selskapene et resultat før skattekostnad på 9,4 mill. kroner i 2018 (9,6 mill. kroner i 2017). Omsetningsveksten siste året var på 5,2 %.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland bokfører eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS som felleskontrollerte virksomheter. Gjennom disse selskapene har banken indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA. Bankens andel av resultatet i underliggende virksomheter bokføres som inntekter av eierinteresser i konsernregnskapet. Innregnet resultat fra felleskontrollerte virksomheter utgjorde totalt 56,8 mill. kroner i 2018 (67,9 mill. kroner i 2017). Resultatnedgangen skyldes i hovedsak svakere resultater fra skadeforsikringsselskapet grunnet lavere finansinntekter og høyere forsikringsoppgjør etter en vinter med mye skader.
Foretaksstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 17. oktober 2018 og retter seg etter de anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
En nærmere beskrivelse av konsernets foretaksstyring, herunder informasjon om styring og kontroll knyttet til finansiell rapportering i henhold til regnskapslovens §3-3b, finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Risikostyringen skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse og bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er en målsetting at ingen enkelthendelse skal kunne skade konsernets finansielle stilling i vesentlig grad. Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofil og:
Banken har etablert en struktur som på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele konsernet, og det foretas en løpende overvåking. Risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Beredskaps- og kontinuitetsplaner skal sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige, uforutsette hendelser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike risikoer. De viktigste risikogruppene er beskrevet nedenfor.
Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglede evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverk for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret.
Utlån til personkunder er i all hovedsak boligfinansiering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes å være god. Utlånsveksten har siste året vært høy og høyere enn den samlede utlånsveksten nasjonalt. Det meste av personmarkedslånene er sikret med pant i fast eiendom og belåningen er gjennomgående moderat, sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapsrisiko så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig.
Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å være moderat, også sett i forhold til den høye utlånsveksten. Den totale kreditteksponeringen er størst mot næringseiendom og eiendomsprosjekter hvor engasjementet er sikret med pant i fast eiendom og hvor belåningsgraden er gjennomgående moderat, sett opp mot sikkerhetsverdiene.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Det har de siste årene vært lave tap på utlån og banken følger aktivt opp løpende engasjementer. Kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Tapsutviklingen er avhengig av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområde spesielt. 71,5 % av bankens utlån var ved siste årsskifte klassifisert i svært lav eller lav risikoklasse. Det er sannsynlig at banken vil oppleve en viss økning i tap i kommende perioder. Banken er forberedt på dette, både inntjenings- og soliditetsmessig, og styret vurderer kredittkvaliteten som generelt stabil og god.
Høy andel i lav og svært lav risikoklasse
Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i renter, aksjekurser og valutakurser. Styret har fastsatt maksimale grenser for markedsrisiko gjennom rammer for blant annet investeringer i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner og posisjoner i rente- og valutamarkedene. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret. Bankens rammer og retningslinjer for markedsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil innen området.
Bankens beholdning av egenkapitalinstrumenter består i hovedsak av strategiske eierskap i selskaper i Spare-Bank 1-alliansen. Bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner består av likvide papirer av høy kvalitet.
Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.
Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Operasjonell risiko representerer en trussel som, både på kort og lang sikt, kan medføre en vesentlig kostnad. Konsernet har derfor fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring av organisasjonens samlede innovasjonsog prestasjonsevne. Som en del av dette arbeidet har banken etablert systemer og rutiner for registrering og oppfølging av forbedringstiltak samt systemer for rapportering og oppfølging av uønskede hendelser.
Bankens krise- og kontinuitetsplan skal sette kriseledelsen i stand til å håndtere krisesituasjoner og vil ved hjelp av forhåndsplanlagte tiltak bidra til å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser oppstår, og på den måten gjenopprette bankens tjenester og forretningsaktiviteter innenfor akseptable tidsrammer.
Det er ikke identifisert alvorlige hendelser i konsernet i 2018.
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Ringerike Hadeland blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vesentlig eierandel og innflytelse. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i hovedsak eierrisiko gjennom eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS (15,6 %), Samarbeidende Sparebanker Bankinvest 1 AS (20,8 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (4,49 %) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (2,17 %).
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar konsernets compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Det er ikke identifisert alvorlige compliance-brudd i konsernet i 2018.
Konsernets ekstern revisor er Deloitte AS. Ekstern revisor rapporterer til representantskapet i banken.
Internrevisjonen i konsernet utføres av EY AS. Internrevisjonen rapporterer til styret i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et stort samfunnsengasjement og støtter lokale initiativ innenfor kultur, idrett og utdanning. Dette har skjedd ved sponsorvirksomhet, gjennom opprettet næringsstiftelse og talentstipend og ikke minst ved godt samspill med sparebankstiftelsene. Utbytte fra banken og avkastning på stiftelsenes investeringer danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Styret har i en separat rapport om samfunnsansvar redegjort for hva konsernet gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i konsernets forretningsstrategier, i daglig drift og i forholdet til konsernets interessenter. Redegjørelsen finnes i eget kapittel i årsrapporten og inneholder også informasjon om arbeidsmiljø, ytre miljø og likestilling/diskriminering.
Bankens eierandelskapital utgjør kroner 1.565.040.500 fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Ved utgangen av året hadde banken 2.233 egenkapitalbeviseiere (2.084 ved utgangen av 2017). Antall eiere hjemmehørende i konsernets primærnedslagsfelt utgjorde 1.154 (1.025) eller 52 % (49 %) av antall eiere, mens de eide 82 % (85 %) av antall utstedte egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2018 kontrollerte de 20 største eierne 78 % av eierandelskapitalen (82 %).
Kursen på bankens egenkapitalbevis har i løpet av året beveget seg mellom 187 kroner og 220 kroner. Ved utgangen av 2018 var kursen på bankens egenkapitalbevis 193 kroner (191 kroner).
Bankens største eiere er tre lokale sparebankstiftelser; SpareBankstiftelsen Ringerike, SpareBankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBankstiftelsen Gran. Til sammen eier disse tre sparebankstiftelsene 64 % av egenkapitalbevisene i banken. Utbytte fra og avkastning på investeringen i banken danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra sparebankstiftelsene. Deres formål er å utvise stort samfunnsengasjement i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Samspillet med sparebankstiftelsene bidrar til å bygge opp under bankens sterke samfunnsengasjement. Banken anser eierstrukturen og sparebankstiftelsenes lokale engasjement for å være et viktig konkurransefortrinn.
Morbanken og konsernet er solid med en forholdsvis høy kapitaldekning og driften er og har vært preget av lønnsomhet. Det er gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i 2019. Styret bekrefter herved, i samsvar med regnskapsloven, at årsregnskapet for 2018 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte for 2018 på 10,60 kroner per egenkapitalbevis (10,30 kroner per egenkapitalbevis). Utdelingsgraden var både i 2018 og 2017 på 50,2 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat. Dette er i tråd med bankens langsiktige utbyttepolitikk som sier at minst halvparten av konsernets årsresultat skal deles ut i utbytte.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbanken oppnådde i 2018 et resultat på 323,6 mill. kroner (362,5 mill. kroner), hvilket utgjorde en avkastning på egenkapitalen på 10,0 % (12,4 %). Resultat før skatt ble 401,9 mill. kroner (439,4 mill. kroner). Bankvirksomheten drives i sin helhet i morbanken. Omtale av utviklingen i bankvirksomheten i tidligere avsnitt omfatter således virksomheten i morbanken.
Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskap, mens resultatandel fra felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på -12,4 mill. kroner. Samlet beløp til disponering er 311,1 mill. kroner. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierne i henhold til deres respektive andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 97,34 % av det disponerte resultatet.
| Overskuddsdisponering | 2018 |
|---|---|
| Årsoverskudd morbank | 323.640 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -12.504 |
| Årsoverskudd til disponering | 311.135 |
| Utbytte | 165.894 |
| Overført til utjevningsfond | 136.967 |
| Grunnfondskapital | 3.742 |
| Gaver | 4.532 |
| Sum disponert | 311.135 |
Det er positive vekstsignaler både internasjonalt og i Norge, og norsk økonomi er på vei inn i en ny moderat oppgangskonjunktur. Norges Bank signaliserer to økninger i styringsrenten i 2019 og deretter øke gradvis videre til 1,50 prosent i 2020. Boligprisene nasjonalt antas å falle noe, men oppgangen i norsk økonomi kan tilsi at et eventuelt fall blir begrenset. Styret forventer at boligprisene i konsernets markedsområder vil vise en moderat økning med en veksttakt noe over den nasjonale boligprisveksten.
Styret forventer at utviklingen i konsernets markedsområde i 2019 vil gjenspeile veksten i norsk økonomi. Bankens portefølje består av bedrifter i næringer som nyter godt av et vedvarende lavt rentenivå og reallønnsvekst. Arbeidsledigheten er lav, og styret legger til grunn at den vil holde seg lav i årene fremover. Det er besluttet store løft i infrastrukturen i regionen for å knytte regionen nærmere opp mot Oslo, både gjennom utbedring av RV4 og E16 og ved utbygging av Ringeriksbanen. Det forventes god utvikling og god vekst i regionen som følge av disse forbedringene. Gjennom høy inntjening fra en forretningsmodell med god bredde og effektiv drift, er konsernet godt posisjonert for fremtidig vekst samtidig som det sikrer god konkurransekraft. Banken er solid med høy kapitaldekning. Dette er et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst.
Det er sannsynlig at banken i kommende perioder vil oppleve en viss økning i tap. Styret vurderer kredittkvaliteten som stabil og god ved inngangen til 2019.
Digitalisering av banknæringen fører til ny tenkemåte rundt bankens nærhetsbegrep fra fysisk nærhet til nærhet i alle kanaler, så vel fysiske som digitale. Kombinasjonen mellom bankens unike lokalkunnskap og SpareBank1s sterke digitale posisjon, gjør banken godt rustet også for en digital fremtid. Det arbeides målrettet i banken i forhold til dette betjeningskonseptet – benevnt to-sporsmodell.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger stor vekt på å ha en endringsvillig, effektiv og fremtidsrettet organisasjon. Dette er en forutsetning for å kunne betjene kundene på en god måte. Banken arbeider kontinuerlig med kompetanseutvikling både gjennom egne sertifiseringsprogrammer, kvalitetsprogrammer, slik som Lean, samt lederutvikling og kundeoppfølgingssystemer.
Deltakelse i SpareBank 1-alliansen er en viktig byggestein for å kunne opprettholde og videreutvikle organisasjonens slagkraft. Dette er også en forutsetning for tjeneste- og produktutvikling som stadig blir mer digitalisert.
Styrets vurdering er at konsernet er godt posisjonert for å kunne utnytte gode forretningsmuligheter. Effektiv drift og inntekter fra mange produkt- og tjenesteområder bidrar, sammen med lønnsom vekst, til en forventning om fortsatt god inntjening. Etter styrets vurdering vil konsernet i løpet av 2019 ytterligere forsterke sin ledende posisjon i regionen og være et lønnsomt og solid konsern som bidrar til verdiskapning for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunn.
Styret vil takke konsernets ansatte og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid.
Styret ønsker også å rette en takk til de tre sparebankstiftelsene for samarbeidet gjennom året, og ser frem til å fortsette samspillet til glede for, og utvikling av, regionen.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for å sikre en god utvikling i konsernets markedsområde. Styret takker konsernets kunder, eiere og samarbeidspartnere for øvrig, og vil legge vekt på å videreføre dette samspillet i 2019.
Hønefoss, 11. februar 2019 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Oscar Engeli Leder
Svein Oftedal
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo Nestleder
Hege Marie Syversen
Liv Bente Kildal Gunnar Bergan
Steinar Haugli Adm. banksjef
Hans Anton Stubberud
Kjell Baug
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | Note | 2018 | 2017 |
| 296 333 | 320 334 | Renteinntekter utlån målt til amortisert kost | 2, 18 | 320 310 | 296 297 |
| 308 368 | 325 050 | Renteinntekter utlån målt til virkelig verdi | 2, 18 | 325 050 | 308 368 |
| 247 076 | 252 513 | Rentekostnader målt til amortisert kost | 18 | 251 821 | 246 521 |
| 357.626 | 392.871 | Netto renteinntekter | 393.539 | 358.144 | |
| 184 253 | 191 051 | Provisjonsinntekter | 19 | 191 051 | 184 253 |
| 8 087 | 9 745 | Provisjonskostnader | 19 | 9 745 | 8 087 |
| 4 486 | 3 061 | Andre driftsinntekter | 19 | 137 567 | 126 147 |
| 180.652 | 184.367 | Netto provisjons- og andre inntekter | 318.872 | 302.313 | |
| 12 610 | 17 499 | Utbytte | 20, 38 | 17 501 | 12 611 |
| 114 734 | 57 841 | Inntekter av eierinteresser | 20, 38 | 56 759 | 67 900 |
| 18 396 | 12 982 | Netto resultat fra andre finansielle investeringer | 20 | 12 982 | 18 396 |
| 145.740 | 88.321 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 87.242 | 98.907 | |
| 684.018 | 665.560 | Sum inntekter | 799.653 | 759.363 | |
| 110 285 | 129 082 | Personalkostnader | 21, 23 | 222 552 | 196 139 |
| 126 470 | 127 262 | Andre driftskostnader | 22 | 144 189 | 141 834 |
| 236.755 | 256.344 | Sum driftskostnader | 366.741 | 337.974 | |
| 447.263 | 409.216 | Resultat før tap | 432.912 | 421.390 | |
| 7 885 | 7 266 | Tap på utlån og garantier | 11 | 7 266 | 7 885 |
| 439.378 | 401.950 | Resultat før skatt | 425.646 | 413.505 | |
| 76 925 | 78 310 | Skattekostnad | 24 | 83 990 | 81 975 |
| 362.452 | 323.640 | Resultat for regnskapsåret | 341.655 | 331.530 | |
| - | - | Minoritetsinteresser | 2.378 | 1.728 | |
| 22,54 | 20,13 | Resultat per egenkapitalbevis (majoritet) | 21,10 | 20,51 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 362.452 | 323.640 | Resultat for regnskapsåret | 341.655 | 331.530 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat: | ||||
| 3.791 | -8.811 | Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | -8.811 | 3.515 |
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet | -2 | -324 |
| -948 | 2.203 | Skatt | 2.203 | -882 |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat: | ||||
| -8.341 | - | Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg | - | -8.341 |
| - | 4.492 | Endring i virkelig verdi utlån PM | 4.492 | - |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert | ||||
| - | - | virksomhet | 420 | 143 |
| -5.497 | -2 116 | Sum resultatposter ført mot egenkapitalen | -1.698 | -5.888 |
| 356.955 | 321 524 | Totaltresultat for regnskapsåret | 339.957 | 325.642 |
| - | - | Minoritetsinteresser | 2.378 | 1.686 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | Note | 2018 | 2017 |
| EIENDELER | |||||
| 94.750 | 98 104 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 98 104 | 94 750 | |
| 872.923 | 1 101 220 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 1 101 251 | 872 939 |
| 18.338.074 | 19.707.372 | Netto utlån til kunder | 8, 10, 11 | 19.706.034 | 18.336.548 |
| 1.596.358 | 1 549 765 | Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1 549 765 | 1 596 358 |
| 17.816 | 9 634 | Finansielle derivater | 28 | 9 634 | 17 816 |
| 595.263 | 684 383 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 29 | 684 386 | 595 467 |
| 222.337 | 222 337 | Investering i eierinteresser | 38 | 403 955 | 394 030 |
| 63.983 | 63 983 | Investering i konsernselskaper | 38 | - | - |
| 58.249 | 56 963 | Eiendom, anlegg og utstyr | 31 | 62 039 | 63 541 |
| 12.034 | 15 286 | Utsatt skattefordel | 24 | 14 130 | 10 350 |
| 1.383 | 1 229 | Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 30 | 63 310 | 63 361 |
| 74.440 | 64 891 | Andre eiendeler | 32 | 97 385 | 110 814 |
| 21.947.611 | 23.575.168 | Sum eiendeler | 23.789.991 | 22.155.975 | |
| GJELD | |||||
| 13.303.434 | 14.420.909 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 33 | 14 392 319 | 13 278 348 |
| 4.999.368 | 5.275.146 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 34 | 5 275 146 | 4 999 368 |
| 8.221 | 11.586 | Finansielle derivater | 28 | 11 586 | 8 221 |
| 218.457 | 225.604 | Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 23, 36 | 256 936 | 253 160 |
| 250.341 | 312.872 | Ansvarlig lånekapital | 35 | 312 872 | 250 341 |
| 18.779.821 | 20.246.117 | Sum gjeld | 20.248.859 | 18.789.437 | |
| EGENKAPITAL | |||||
| 1.565.041 | 1.565.041 | Egenkapitalbevis | 40 | 1.565.041 | 1.565.041 |
| 491.692 | 491.692 | Overkursfond | 491 692 | 491 692 | |
| 867.064 | 997.599 | Utjevningsfond | 997 599 | 867 064 | |
| 161.199 | 165.894 | Avsatt utbytte | 168 294 | 162 899 | |
| 4.404 | 4.532 | Avsatt til gaver | 4.532 | 4 404 | |
| 74.742 | 78.309 | Grunnfond | 78 309 | 74 742 | |
| 5.138 | 5.138 | Kompensasjonsfond | 5 138 | 5 138 | |
| -1.491 | 20.846 | Annen egenkapital | 226 316 | 191 258 | |
| - | - | Minoritetsandel | 4 213 | 4 300 | |
| 3.167.790 | 3.329.051 | Sum egenkapital | 3.541.133 | 3.366.538 | |
| 21.947.611 | 23.575.168 | Sum gjeld og egenkapital | 23.789.991 | 22.155.975 |
Hønefoss, 11. februar 2019 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Oscar Engeli Leder
Svein Oftedal
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo Nestleder
Hege Marie Syversen
Liv Bente Kildal Gunnar Bergan
Steinar Haugli
Adm. banksjef
Hans Anton Stubberud
Kjell Baug
| (Hele tusen kroner) | Egen kapital bevis1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.16 | 1.394.665 | 361.134 | 673.582 | 69.456 | 885 | 27.558 | -21.632 | 157.597 | 4.563 2.667.808 | |
| Periodens resultat | - | - | 190.715 | 5.211 | - | -923 | 1.846 | 161.199 | 4.404 | 362.452 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | 2.767 | 76 | - | - | - | - | - | 2.843 |
| Endring i virkelig verdi for | ||||||||||
| investeringer holdt for salg | - | - | - | - | - | -8.341 | - | - | - | -8.341 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | 2.767 | 76 | - | -8.341 | - | - | - | -5.497 |
| Totalresultat | - | - | 193.483 | 5.287 | - | -9.264 | 1.846 | 161.199 | 4.404 | 356.955 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Emisjon egenkapitalbevis | 170.376 | 130.558 | - | - | 4.253 | - | - | - | - | 305.187 |
| Utdelt utbytte for 2016 | - | - | - | - | - | - | - | -157.597 | - | -157.597 |
| Utdelt gavefond 2016 | - | - | - | - | - | - | - | - | -4.563 | -4.563 |
| Sum transaksjoner med eierne | 170.376 | 130.558 | - | - | 4.253 | - | - | -157.597 | -4.563 | 143.027 |
| Egenkapital 31.12.17 | 1.565.041 | 491.692 | 867.064 | 74.742 | 5.138 | 18.294 | -19.786 | 161.199 | 4.404 | 3.167.790 |
| Endringer ført direkte mot egenkapitalen IFRS 9 |
- | - | - | - | - | -7.160 | 12.500 | - | - | 5.340 |
| Omarbeidet egenkapital per 01.01.2018 |
1.565.041 | 491.692 | 867.064 | 74.742 | 5.138 | 11.134 | -7.286 | 161.199 | 4.404 | 3.173.130 |
| Periodens resultat | - | - | 136.966 | 3.742 | - | 22.452 | -9.947 | 165.894 | 4.532 | 323.640 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og | ||||||||||
| tap Endring i virkelig verdi utlån PM |
- - |
- - |
-6.432 - |
-176 - |
- - |
- 4.492 |
- - |
- - |
- - |
-6.608 4.492 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | -6.432 | -176 | - | 4.492 | - | - | - | -2.116 |
| Totalresultat | - | - | 130.534 | 3.566 | - | 26.944 | -9.947 | 165.894 | 4.532 | 321.524 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2017 | - | - | - | - | - | - | - | -161.199 | - | -161.199 |
| Utdelt gavefond 2017 | - | - | - | - | - | - | - | - | -4.404 | -4.404 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -161.199 | -4.404 | -165.604 |
| Egenkapital 31.12.18 | 1.565.041 | 491.692 | 997.598 | 78.309 | 5.138 | 38.079 | -17.232 | 165.894 | 4.532 | 3.329.051 |
| (Hele tusen kroner) | Egen kapital bevis 1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum | Minoritets interesse |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.16 | 1.394.665 | 361.134 | 673.582 | 69.456 | 885 | 2.782 | 233.421 | 160.797 | 4.563 2.901.283 | 5.814 2.907.098 | ||
| Periodens resultat | - | - | 190.715 | 5.211 | - | -923 | -32.504 | 162.899 | 4.404 | 329.802 | 1.728 | 331.530 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap Endring i virkelig verdi for |
- | - | 2.767 | 76 | - | - | -168 | - | - | 2.675 | -42 | 2.633 |
| investeringer holdt for salg | - | - | - | - | - | -8.341 | - | - | - | -8.341 | - | -8.341 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | 143 | -324 | - | - | -181 | - | -181 |
| Sum utvidede | ||||||||||||
| resultatposter | - | - | 2.767 | 76 | - | -8.197 | -492 | - | - | -5.846 | -42 | -5.888 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 193.483 | 5.287 | - | -9.120 | -32.996 | 162.899 | 4.404 | 323.956 | 1.686 | 325.642 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Emisjon egenkapitalbevis | 170.376 | 130.558 | - | - | 4.253 | - | - | - | - | 305.186 | - | 305.186 |
| Andre føringer over EK 2 | - | - | - | - | - | - | -6.028 | - | - | -6.028 | - | -6.028 |
| Utdelt utbytte for 2016 Utdelt gavefond 2016 |
- - |
- - |
- - |
- - |
- - |
- - |
3.200 - |
-160.797 - |
- -4.563 |
-157.597 -4.563 |
-3.200 - |
-160.797 -4.563 |
| Sum transaksjoner med eierne |
170.376 | 130.558 | - | - | 4.253 | - | -2.828 | -160.797 | -4.563 | 136.998 | -3.200 | 133.798 |
| Egenkapital 31.12.17 | 1.565.041 | 491.692 | 867.064 | 74.743 | 5.138 | -6.339 | 197.597 | 162.899 | 4.404 3.362.238 | 4.300 3.366.538 | ||
| Endringer ført direkte mot egenkapitalen IFRS 9 |
- | - | - | - | - | -7.160 | 12.500 | - | - | 5.340 | - | 5.340 |
| Andre føringer mot egenkapitalen |
- | - | - | - | - | - | -752 | - | - | -752 | - | -752 |
| Omarbeidet egenkapital per 01.01.2018 |
1.565.041 | 491.692 | 867.064 | 74.743 | 5.138 | -13.499 | 209.345 | 162.899 | 4.404 3.366.826 | 4.300 3.371.126 | ||
| Periodens resultat | - | - | 136.966 | 3.742 | - | 22.452 | 3.292 | 168.294 | 4.532 | 339.278 | 2.378 | 341.655 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | -6.432 | -176 | - | - | - | - | - | -6.608 | - | -6.608 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM |
- | - | - | - | - | 4.492 | - | - | - | 4.492 | - | 4.492 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet |
||||||||||||
| felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | - | 418 | - | - | 418 | - | 418 |
| Sum utvidede resultatposter |
- | - | -6.432 | -176 | - | 4.492 | 418 | - | - | -1.698 | - | -1.698 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 130.534 | 3.566 | - | 26.944 | 3.709 | 168.294 | 4.532 | 337.580 | 2.378 | 339.957 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Andre føringer over EK 2 | - | - | - | - | - | - | -2.649 | - | - | -2.649 | - | -2.649 |
| Utdelt utbytte for 2017 | - | - | - | - | - | - | 2.465 | -162.899 | - | -160.434 | -2.465 | -162.899 |
| Utdelt gavefond 2017 | - | - | - | - | - | - | - | - | -4.404 | -4.404 | - | -4.404 |
| Sum transaksjoner med | ||||||||||||
| eierne | - | - | - | - | - | - | -184 | -162.899 | -4.404 | -167.488 | -2.465 | -169.953 |
| Egenkapital 31.12.18 | 1.565.041 | 491.692 | 997.598 | 78.309 | 5.138 | 13.445 | 212.870 | 168.294 | 4.532 3.536.918 | 4.213 3.541.133 |
Pr 31.12.2018 består eierandelskapitalen av 15.650.405 egenkapitalbevis à NOK 100.
Poster ført direkte mot egenkapital i FKV.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| -486.783 | -1.354.016 | Netto utlån til kunder | -1.354.204 | -486.966 |
| 561.084 | 602.978 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 602.311 | 561.027 |
| 480.145 | 1.117.474 | Innskudd fra kunder | 1.113.957 | 489.418 |
| -117.308 | -120.901 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -120.925 | -116.690 |
| 11.831 | -228.298 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | -228.298 | 11.831 |
| 11.983 | 11.771 | Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.771 | 11.983 |
| 14.537 | 41.104 | Sertifikater og obligasjoner | 41.104 | 14.537 |
| 24.934 | 24.622 | Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner | 24.622 | 24.934 |
| 6.781 | 5.586 | Renteutbetaling derivater | 5.586 | 6.781 |
| 173.225 | 182.430 | Provisjonsinnbetalinger | 356.274 | 337.094 |
| -180.823 | -170.345 | Utbetalinger til lønn | -254.289 | -260.680 |
| -86.698 | -137.050 | Andre utbetalinger til drift | -216.051 | -171.819 |
| -66.676 | -64.021 | Betalt skatt | -69.413 | -72.992 |
| -11.537 | 6.145 | Andre tidsavgrensninger | 5.615 | -13.170 |
| 334.692 | -82.520 | A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | -81.940 | 335.285 |
| -5.391 | 3.772 | Investering i varige driftsmidler | 3.192 | -5.984 |
| 1.430 | -302 | Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | -302 | 1.430 |
| -136.752 | -75.424 | Utbetaling til investeringer i aksjer og fond | -75.424 | -136.752 |
| 75.719 | 18.940 | Innbetaling fra salg av aksjer og fond | 18.940 | 75.719 |
| 127.344 | 75.339 | Utbytte fra investeringer i aksjer | 75.339 | 127.344 |
| 62.349 | 22.325 | B Netto likviditetsendring investering | 21.745 | 61.756 |
| 1.120.000 | 1.905.000 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1.905.000 | 1.120.000 |
| -1.534.000 | -1.620.000 | Tilbakebetaling - utstedelse av verdipapirer | -1.620.000 | -1.534.000 |
| - | 200.000 | Opptak av ansvarlig lånekapital | 200.000 | - |
| -120.991 | -110.578 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -110.578 | -120.991 |
| -6.607 | -7.270 | Renteutbetalinger på ansvarlig lånekapital | -7.270 | -6.607 |
| 302.600 | - | Emisjon eierandelskapital (netto) | - | 302.600 |
| -162.525 | -165.603 | Utbetaling til utbytte og gavefond | -165.603 | -162.525 |
| -401.524 | 63.549 | C Netto likviditetsendring finansiering | 63.549 | -401.524 |
| -4.482 | 3.354 | A+B+C Netto endring likvider i året | 3.354 | -4.482 |
| 99.233 | 94.750 | Likviditetsbeholdning 1.1. | 94.750 | 99.233 |
| 94.750 | 98.104 | Likviditetsbeholdning 31.12 | 98.104 | 94.750 |
| Likviditetsbeholdning spesifisert | ||||
| 94.750 | 98.104 | Kontanter og fordringer på sentralbanken | 98.104 | 94.750 |
| 94.750 | 98.104 | Likviditetsbeholdning sist i mnd | 98.104 | 94.750 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har til formål å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver gjeldende lovgivning.
Bankens forretningside er å være en solid, lønnsom og selvstendig sparebank i markedsområdene Ringeriks- og Hadelandsregionen og i Nittedalsområdet. Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor i bankens virkeområde.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningside er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sitt hovedkontor på Hønefoss, Søndre Torv 6, i Ringerike kommune (morbank) og lokalbanker i kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Nittedal og Gran. Hoveddelen av lokalbankene er samlokalisert med Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbanken, datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (80 % eierandel) og datterselskapet Spare-Bank 1 Økonomihuset AS (100 % eierandel).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs ("RING").
Årsregnskapet for 2018 ble vedtatt av styret 11. februar 2019.
Selskaps- og konsernregnskapet 2018 for SpareBank 1 Ringerike Hadeland er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger. Den faste tolkningskomité (SIC). Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2018.
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Implementering av IFRS 16 Leieavtaler, med virkning fra 1.1.2019, vil primært påvirke leietakers regnskapsføring og vil føre til at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Standarden fjerner dagens skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtaler dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet vil benytte seg av dette fritaket.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har valgt å anvende IFRS 16 modifisert retrospektivt og sammenligningstall vil ikke bli utarbeidet. Eiendel og forpliktelse settes dermed lik per 1. januar 2019. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.
Resultatregnskapet vil også påvirkes fordi driftskostnader vil bli erstattet med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. Den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen. Utleiers regnskapsføring forblir i hovedsak uendret fra IAS 17. Utleier fortsetter å regnskapsføre leieavtaler enten
som operasjonelle eller finansielle leieavtaler avhengig av om leieavtalene i all hovedsak overføres risiko og avkastning knyttet til eierskap av den underliggende eiendelen til leietaker. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har kun operasjonelle leieavtaler som dermed beholdes i balansen og inntektsføres over leieperioden som tidligere.
Basert på leieavtalene av lokaler som er inngått per 31. desember 2018 vil implementering av IFRS 16 gi en "rett til bruk" -eiendel og leieforpliktelse som balanseføres fra 1. januar 2019 på 8,6 millioner kroner for morbank og 32,6 millioner kroner for konsernet. Netto resultateffekt vil for 2019 være i størrelsesorden 100 tusen kroner for morbank og 300 tusen kroner for konsernet.
IFRS 15 tredde i kraft 1.januar 2018. Standarden er et omfattende rammeverk for inntektsføring etter IFRS som erstatter så godt som all tidligere veiledning på inntektsføring, herunder IAS 18, som gjelder kontrakter for varer og tjenester. Standarden gjelder, med noen få unntak, alle inntektsbringende kontrakter med kunder og inneholder en modell for innregning og måling av salg av enkelte ikke-finansielle eiendeler (for eksempel salg av eiendom, anlegg og utstyr). Den nye standarden er basert på prinsippet om at inntektsføring skjer når kontroll over en vare eller en tjeneste overføres til en kunde. Prinsippet om kontroll erstatter det eksisterende prinsippet om risiko og avkastning. Konsernet har vurdert virkningen av IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter til uvesentlig.
IFRS 9 Finansielle instrumenter erstattet 1.1.2018 IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. IFRS 9 omhandler innregning, klassifisering og måling, nedskrivning, fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. Det er redegjort nærmere for implementeringseffekter knyttet til denne standarden, samt en beskrivelse av hvilke valg SpareBank 1Ringerike Hadeland har tatt, i note 42.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi med verdiendring over resultatet, virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI) og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er
alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egen-kapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.
Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS som finansieringsverktøy (se Note 9 for øvrig beskrivelse). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til boligkredittselskapet. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.
Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til person- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, reklassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. For BM-utlån som ikke er fastrenteutlån videreføres tidligere praksis med måling til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat.
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring av sikringsinstrumenter til virkelig verdi, har SpareBank 1 Ringerike Hadeland valgt å fortsette tidligere praksis med å måle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter skal regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Ringerike Hadeland regnskapsfører alle egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat.
Banken benytter virkelig verdi sikring av sine fastrenteinnlån for å styre sin renterisiko. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis i samsvar med IFRS 9. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i swap renten. Endringer i kredittspread er derfor ikke hensyntatt i sikringseffektiviteten eller verdivurderingen. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente banker for å redusere egen risiko. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som "virkelig verdisikring" i henhold til IFRS 9. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen harøkt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Modellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case», «Best case» og «Worst case», og det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene, hvor «Base case» vektes med 80 %, «Best case» vektes med 10 % og «Worst case» vektes med 10 %. Basisscenarioet fra stresstestene er laget på bakgrunn av referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Dette gir et grunnlag for å lage et basisscenario for IFRS 9-beregningene.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede PD har økt vesentlig.
Banken har videre definert at eiendeler knyttet til kunder som kommer på watchlist skal inngå i trinn 2 og at det som hovedregel har vært en vesentlig økning i kredittrisiko dersom PD er økt med over 150 % til et nivå over 0,60 %. Videre vil en betaling som er minst 30 dager forsinket indikere vesentlig økning i kredittrisiko, uavhengighet av nivået på PD.
Følgende kriterier må derved være oppfylt for at det skal ha skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:
I utgangspunktet flyttes ikke eiendeler fra «Trinn 2» til «Trinn 1». Dersom et engasjement skal flyttes fra «Trinn 2» til «Trinn 1» må det være objektive bevis for at kredittrisikoen ikke er økt, og eiendelen vurderes å være vesentlig.
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden. Banken har definert at det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislighold.
Mislighold defineres som følgende:
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger (trinn 3) føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i tusen kroner med mindre annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:
Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).
BN Bank ASA eies med 33 prosent av SpareBank 1 SMN, 23,5 prosent av SpareBank 1 SR-Bank, 23,5 prosent av SpareBank 1 Nord-Norge og 20 prosent av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS.
Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. De to Samspar-selskapene regnskapsfører investeringene i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Ringerike Hadeland eier 15,6 prosent av Samarbeidende Spare-banker AS og 20,8 prosent av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Styringsstrukturen i Samsparsamarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel i de to Samspar-selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt innskudd i Norges Bank.
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.
Eiendom, anlegg og utstyr førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Bygninger | 20-50 år |
|---|---|
| Maskiner og IT-utstyr | 3-7 år |
| Transportmidler | 4-5 år |
| Inventar | 3-10 år. |
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.
Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
IFRS 9 introduserte en endring i paragraf 82(a) i IAS1 med virkning fra 1.1.2018. Som følge av denne endringen skal renteinntekter beregnet etter effektiv rentes metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter målt til amortisert kost». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat og utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter målt til virkelig verdi». Urealisert verdiendring steg 1 tap vises under utvidet resultatregnskap. Sammenligningstall er her omarbeidet.
Rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende fordringer som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer.
Avgiften til Bankenes Sikringsfond ilegges normalt på bakgrunn av gjennomsnittlig garanterte innskudd og gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for tidligere kvartaler. En uttreden fra ordningen medfører etter en forskriftsendring gjeldende fra 2017 tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. Endringen innebærer at sikringsfondsavgiften fra 2017 periodiseres gjennom året.
Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garantiprovisjoner blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntektsføres fortløpende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Lån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjonsrettigheter og rentekostnader på tidligere påløpte rettigheter, fratrukket avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og uttakstilbøyelighet. Konsernet benytter økonomiske forutsetninger som anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse. Konsernet har benyttet K2013BE som tabell for levetidsalder utarbeidet av Eikos. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
Endring i pensjonsplaner resultatføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse og klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Det avsettes arbeidsgiveravgift på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Estimatavvik resultatføres over konsernets totalresultat.
Konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.
Konsernet har tilbudt innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte siden 1. juli 2010.
Banken har også pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFPordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har Lokalbanken (privatkunder og mindre bedriftsengasjementer) og Bedriftsmarked (BM, større engasjementer), i tillegg til eiendomsmeglervirksomhet samt IT- og regnskapstjenester, som sitt primære rapporteringsformat. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver presenteres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
Utlån til flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inneller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.
Fastrentelån til kunder måles til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som måles til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer objektive bevis på at verdien på et engasjement eller gruppe av engasjementer er redusert.
Verditap på individuelle engasjementer er pådratt dersom, og bare dersom, det eksisterer objektive bevis på verditap som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse). Objektive bevis på at verdien av et engasjement er redusert omfatter blant annet observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for engasjementer som er individuelt signifikante. For engasjementer som ikke er individuelt signifikante, vurderes de objektive bevisene på verdifall individuelt eller kollektivt. Dersom konsernet bestemmer at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall for et individuelt vurdert engasjement, signifikant eller ikke, inkluderes eiendelen i en gruppe av engasjementer med samme kredittrisikokarakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for eventuell verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap indentifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i en samlet vurdering av verdireduksjon.
Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusiv fremtidige kredittap som ikke er pådratt) diskontert med engasjementets opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.
Verdifallet på grupper av engasjementer måles ved utvikling i rating på gruppen. Dette måles ved å måle migrering i negativ retning og endring i forventet tap over porteføljens løpetid. Migreringen av kunder utarbeides ved løpende å kredittvurdere hver enkelt kunde i bankens kredittvurderingssystemer.
Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i konsernets oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at konsernet vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte.
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt overeller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetaket, forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Kredittforetaket kan under forvaltningsavtalen med Banken foreta videresalg av utlån som er kjøpt fra Banken samtidig som Bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom Banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre har Banken opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.
Det vises for øvrig til beskrivelse i note 9.
Verdipapirer og derivater består av aksjer, egenkapitalbevis og andeler, sertifikater og obligasjoner og rente-
derivater. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler klassifiseres enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig for salg. Alle børsnoterte aksjer/egenkapitalbevis og aksjefond er klassifisert til virkelig verdi over resultatet (virkelig verdi opsjon), mens unoterte aksjer hovedsakelig er klassifisert som tilgjengelig for salg. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Derivater regnes til virkelig verdi over resultatet. Med unntak for derivater har ikke banken instrumenter i trading-kategorien.
Årets verdiendring for finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som netto resultat fra andre finansielle investeringer. Årets verdiendring for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, føres under utvidet resultatregnskap og inngår derved i bankens og konsernets totalresultat.
| Totalt 98.104 1.101.251 |
|---|
| 19.706.034 |
| 1.549.765 |
| 9.634 |
| 684.386 |
| 403.955 |
| - |
| 62.039 |
| 63.310 |
| 14.130 |
| 97.385 |
| 23.789.992 |
| - |
| 14.392.319 |
| 5.275.146 |
| 11.586 |
| 256.936 |
| 312.872 |
| 20.248.859 |
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis.
Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.
Vurdering av nedskrivninger, samt informasjon i noter om risikoklassifisering av utlånsporteføljen (kredittrisiko) og belåningsgrad, vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Det foreligger naturlig usikkerhet knyttet til fastsettelse av reell realisasjonsverdi på bankens sikkerhetsobjekter.
Måling av virkelig verdi på aksjer som ikke omsettes i et aktivt marked vil bestemmes ved å bruke en av følgende eller en kombinasjon av følgende verdsettelsesmetoder: (I) siste kjente transaksjonskurs, (II) resultat per aksje, (III) utbytte per aksje, (IV) rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap og (V) siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare instrumenter. Slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet.
Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater herunder; avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, turnover, utvikling i G og den generelle utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. De ytelsesbaserte pensjonsordningene er lukket for nye medlemmer. Konsernet tilbyr nå innskuddsordning for sine ansatte, noe som bidrar til å redusere omfanget av usikkerhet knyttet til konsernets pensjonsordning.
Konsernet følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse, justert for foretaksspesifikke forhold. Benyttede parametre fremgår i note 23.
Inndelingen i segmentene som beskrevet under er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten. På balanseposter segmentrapporteres det i morbanken kun på utlån og innskudd. Øvrige balanseposter er klassifisert under øvrige.
Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende områder: Privatmarked inneholder privatkunder for hele banken, samt mindre bedriftskunder. Bedriftsmarked inneholder større bedriftsengasjementer. Eiendomsmegling samt IT- og regnskapstjenester inneholder virksomhet i datterselskaper.
Segment PM og segment BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene. Det vil være kunder med BM sektor som behandles av PM avdelingene, og motsatt. Segmentinformasjonen vil derfor ikke samsvare med sektorinndelingen i note 11.
(Hele tusen kroner)
| Bedrifts | Eiendoms | IT- og regnskaps |
Øvrige virksomhet/ |
Totalt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat | Privatmarked | marked | megling | tjenester | eliminering | konsern |
| Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak | 255.199 | 206.404 | 617 | 50 | -5.947 | 456.323 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 85.956 | 33.273 | - | - | -708 | 118.521 |
| Netto andre inntekter | -14 | 744 | 73.248 | 62.699 | 88.131 | 224.809 |
| Driftskostnader | 174.215 | 78.463 | 58.464 | 53.373 | 2.226 | 366.742 |
| Resultat før tap | 166.927 | 161.958 | 15.401 | 9.376 | 79.249 | 432.912 |
| Tap på utlån og garantier | 3.806 | 3.640 | - | - | -180 | 7.266 |
| Resultat før skatt | 163.120 | 158.318 | 15.401 | 9.376 | 79.429 | 425.645 |
| Bedrifts | Eiendoms | IT- og regnskaps |
Øvrige virksomhet/ |
Totalt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanse | Privatmarked | marked | megling | tjenester | eliminering | konsern |
| Utlån til kunder | 11.198.066 | 8.562.742 | - | - | 13.302 | 19.774.110 |
| Nedskrivning utlån | -16.203 | -56.365 | - | - | - | -72.568 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 4.492 | - | - | - | - | 4.492 |
| Andre eiendeler | - | - | 50.917 | 29.658 | 4.003.384 | 4.083.958 |
| Sum eiendeler pr segment | 11.186.356 | 8.506.376 | 50.917 | 29.658 | 4.016.685 | 23.789.991 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 9.424.655 | 4.996.045 | - | - | -28.383 | 14.392.319 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 50.917 | 29.658 | 9.317.100 | 9.397.673 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 9.424.655 | 4.996.045 | 50.917 | 29.658 | 9.288.717 | 23.789.991 |
(Hele tusen kroner)
| Bedrifts | Eiendoms | IT- og regnskaps |
Øvrige virksomhet/ |
Totalt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat | Privatmarked | marked | megling | tjenester | eliminering | konsern |
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 244.878 | 181.127 | 478 | 40 | -7.454 | 419.069 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 83.989 | 31.152 | - | - | 100 | 115.241 |
| Netto andre inntekter | 2.638 | 2.608 | 63.400 | 59.623 | 96.785 | 225.053 |
| Driftskostnader | 163.116 | 69.250 | 52.480 | 50.099 | 3.028 | 337.973 |
| Resultat før tap | 168.388 | 145.638 | 11.398 | 9.564 | 86.402 | 421.390 |
| Tap på utlån og garantier | 1.492 | 6.393 | - | - | - | 7.885 |
| Resultat før skatt | 166.896 | 139.245 | 11.398 | 9.564 | 86.402 | 413.505 |
| Balanse | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 10.507.661 | 7.894.650 | - | - | 19.347 | 18.421.657 |
| Nedskrivning utlån | -17.685 | -67.424 | - | - | - | -85.109 |
| Andre eiendeler | - | - | 43.273 | 27.888 | 3.748.265 | 3.819.426 |
| Sum eiendeler pr segment | 10.489.976 | 7.827.226 | 43.273 | 27.888 | 3.767.612 | 22.155.975 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 9.006.010 | 4.297.424 | - | - | -25.087 | 13.278.348 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 43.273 | 27.888 | 8.806.468 | 8.877.628 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 9.006.010 | 4.297.424 | 43.273 | 27.888 | 8.781.378 | 22.155.975 |
Per 31. desember 2018 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 3 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 2 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 12 prosent. I tillegg har Finanstilsynes fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,7 prosent med virkning fra 31.03.2018. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 13,7 prosent.
Finansdepartementet har besluttet at det motsykliske kapitalbufferkravet skal økes til 2,5 prosent fra 31.12.2019.
Fra 2018 foretar banken ved anvendelse av regler om kapitalkrav forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kredittkort AS, SB1 Finans Østlandet AS og SamSpar Bankinvest I AS (BN Bank). I tillegg er full innfasing av overgangsregelverket under CRD IV gjennomført (2017).
Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes §17, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.
Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er minimum 15 prosent.
Målet for total kjernekapital er 15,5 prosent og målet for total kapitaldekning er 17,5 prosent.
| (Hele tusen kroner) | 31.12.18 | 31.12.17 |
|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 3.166.968 | - |
| Kjernekapital | 3.232.485 | - |
| Ansvarlig kapital | 3.640.821 | - |
| Totalt beregningsgrunnlag | 19.045.778 | - |
| Ren kjernekapitaldekning | 16,6 % | - |
| Kjernekapitaldekning | 17,0 % | - |
| Kapitaldekning | 19,1 % | - |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio ) | 8,9 % | - |
| MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | 31.12.18 | 31.12.17 | |||
| Egenkapitalbevis | 1.565.041 | 1.565.041 | |||
| Overkursfond | 491.692 | 491.692 | |||
| Utjevningsfond, grunnfond og kompensasjonsfond | 1.081.046 | 946.945 | |||
| Fond for urealiserte gevinster | 38.234 | 20.141 | |||
| Avsatt til gaver og utbytte | 170.427 | 165.603 | |||
| Annen egenkapital | -17.388 | -21.632 | |||
| Balanseført egenkapital | 3.329.052 | 3.167.790 | |||
| Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapital | -175.321 | -165.765 | |||
| Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) | -13.842 | -3.595 | |||
| Fradrag for utsatt skatt (Basel II), goodwill og andre immaterielle eiendeler | -1.229 | -1.383 | |||
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1 | -594.982 | -474.342 | |||
| Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige | -23.963 | - | |||
| Ren kjernekapital | 2.519.715 | 2.522.707 | |||
| Fondsobligasjoner | - | - | |||
| Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | - | - | |||
| Kjernekapital | 2.519.715 | 2.522.707 | |||
| Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 312.000 | 250.000 | |||
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor1 | -23.114 | -62.580 | |||
| Ansvarlig kapital | 2.808.601 | 2.710.127 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag | ||
|---|---|---|
| Stater | - | - |
| Lokale og regionale myndigheter | 13.452 | 27.839 |
| Institusjoner | 243.587 | 202.507 |
| Foretak | 3.093.921 | 3.369.326 |
| Massemarked | 1.782.622 | 1.808.367 |
| Pantsikkerhet i eiendom | 7.518.356 | 6.947.832 |
| Forfalte engasjementer | 30.565 | 35.518 |
| Høyrisikoengasjementer | - | - |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 117.906 | 109.638 |
| Andeler i verdipapirfond | 412.058 | - |
| Øvrige engasjementer | 145.940 | 166.058 |
| Sum kredittrisiko | 13.358.407 | 12.667.085 |
| Operasjonell risiko | 1.113.738 | 1.029.236 |
| Motpartsrisiko derivater (CVA-risiko) | 27.139 | 20.723 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 14.499.285 | 13.717.045 |
| Kapitaldekning | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 17,4 % | 18,4 % |
| Kjernekapitaldekning | 17,4 % | 18,4 % |
| Kapitaldekning | 19,4 % | 19,8 % |
| Bufferkrav | ||
| Bevaringsbuffer (2,50 %) | 362.482 | 342.926 |
| Motsyklisk buffer (2,00 %) | 289.986 | 274.341 |
| Systemrisikobuffer (3,00 %) | 434.979 | 411.511 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 1.087.446 | 1.028.778 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) | 652.468 | 617.267 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital | 779.801 | 876.662 |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) | 10,6 % | 11,2 % |
i 2017: 80 prosent
i 2018: 100 prosent
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risikoprofil. Risiko- og kapitalstyring skal støtte opp under konsernets strategiske målbilde og bidra til opprettholdelse av ønsket risikoprofil. Risiko- og kapitalstyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk:
Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.
Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede mål–settingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskapsog kontinuitets- planer for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid til og fokus på sentrale oppgaver.
Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjøring. Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret. Risikoutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, mens revisjonsutvalget forbereder saker som vedrører finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalgene består av de samme tre medlemmene utgått av styret, men utvalgene har ikke samme leder. Godtgjørings utvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjikt i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av tre styremedlemmer.
Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyrings- systemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.
Ledere av forretnings- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring –og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende banksjef.
Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende banksjef. I tillegg har avdelingen adgang til å rapporterte direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter
I datterselskapene skal det være utpekt en person som skal samarbeide med avdeling for risikostyring og compliance og ivareta risikoansvaret i det respektive datterselskap.
Internrevisjonen rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens redskap for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike typer risiko. Nedenfor er det gitt nærmere beskrivelse av finansiell risikostyring knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Utvidet markedsinformasjon (Pilar III) er beskrevet i eget dokument på bankens hjemmeside.
Kredittrisiko utgjør bankens største risikoområde, og defineres som risiko for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Styret gjennomgår årlig bankens styringsdokumenter og bevilgnings-reglementet for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres bankens kredittpolicy og det fastsettes overordene rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelsen av ønsket risikoprofil. Gjennom bevilgningsreglementet delegeres kredittfullmakt til administrerende banksjef innenfor visse rammer, og administrerende banksjef kan videredelegere fullmakter. De delegerte fullmaktene er relatert til enkeltengasjementenes størrelse og risiko.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland bruker statistiske modeller som grunnlag for beregning av risiko og kategorisering av kredittporteføljen, og arbeider tett sammen med SpareBank 1-alliansen sitt Kompetansesenter for Kredittmodeller. Kompetansesenteret er ansvarlig for å utvikle og kvalitetssikre kredittmodeller i tråd med ledende internasjonal praksis.
Risikoeksponering og –utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse.
Likviditetsrisiko er risiko for ikke være i stand til å innfri forpliktelser på forfall eller ikke evne til å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av likviditetsstrategien med tilhørende policy. Rammene ligger godt innenfor de minimumsgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter og konsernets konservative risikoprofil innen området. Strategien setter blant annet rammer for størrelse og kvalitet på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny markedsfinansiering.
I tilknytning til styringsdokumentene er det etablert egen beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder. I tillegg til likviditets-prognoser benyttes stresstester som analyserer konsernets likviditetsmessige sårbarhet i perioder uten tilgang på ekstern finansiering.
Avdeling for Økonomi/Finans er ansvarlig for bankens finansiering -og likviditetsstyring.
Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse av avdeling for risikostyring og compliance.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond, og posisjoner i rente- og valutamarkedene.
Styring av markedsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av markedsrisikostrategien med tilhørende policy. Rammene ligger godt innenfor de maksimalgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter, og konsernets konservative risikoprofil innen området. Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse.
Styret har blant annet vedtatt rammer for renterisiko, speadrisiko, kursrisiko og valutarisiko
For ytterligere informasjon vises det til note 15.
Konsentrasjoner av risiko oppstår når finansielle instrumenter med tilsvarende kjennetegn påvirkes på samme måte ved endringer i økonomiske eller andre forhold. Identifiseringen av konsentrasjoner innebærer utøvelsen av skjønn. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kontrollerer risikokonsentrasjon gjennom rammesetting på ulike områder. For kredittrisiko begrenses større risikokonsentrasjoner gjennom rammer for store engasjementer, høyrisikoengasjementer og bransjeeksponering. Faktisk eksponering fordelt på risikogrupper, sektor og næring samt geografiske områder presenteres i note 8. For markedsrisiko begrenses konsentrasjonsrisikoen gjennom rammer for maksimal renterisiko, valutarisiko, og aksjeeksponering. Konsentrasjon av renterisiko er presentert i note 15. Konsernets eksponering i valuta består av valutabeholdning i bankens minibanker. Aksjeeksponering er spesifisert i 29. Konsernet har ikke identifisert betydelige risikoer utover dom som fremkommer i nevnte noter.
Utvidet markedsinformasjon (Pilar III) er beskrevet i eget dokument på bankens hjemmeside.
For ytterligere informasjon vises til blant annet følgende noter:
| MORBANK | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |
| 722.923 | 951.220 | Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 951.251 | 722.939 | |
| 150.000 | 150.000 | Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 150.000 | 150.000 | |
| 872.923 | 1.101.220 | Sum | 1.101.251 | 872.939 | |
| Spesifikasjon av utlån og fordringer på de vesentligste valutasorter | |||||
| 872.923 | 1.101.220 | NOK | 1.101.251 | 872.939 | |
| 872.923 | 1.101.220 | Sum | 1.101.251 | 872.939 | |
| 0,9 % | 0,7 % | Gjennomsnittlig rente | 0,7 % | 0,9 % |
Innskudd og utlån til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Utlån fordelt på fordringstype | ||||
| 2.440.094 | 2.319.266 | Kasse-/drifts- og brukskreditter | 2.319.266 | 2.440.094 |
| 423.743 | 675.336 | Byggelån | 675.336 | 423.743 |
| 15.515.633 | 16.732.659 | Nedbetalingslån | 16.731.321 | 15.514.107 |
| 43.713 | 48.187 | Påløpte renter | 48.187 | 43.713 |
| 18.423.183 | 19.775.448 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 19.774.110 | 18.421.657 |
| Nedskrivninger fordelt på fordringstype | ||||
| -85.109 | -56.365 | Tap på utlån til amortisert kost (BM 2018) | -56.365 | -85.109 |
| - | -16.203 | Tap på på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (PM 2018) | -16.203 | - |
| - | 4.492 | Verdiendring utover tapsnedskrivning | 4.492 | - |
| 18.338.074 | 19.707.372 | Netto utlån og fordringer på kunder | 19.706.034 | 18.336.548 |
| Utlån fordelt på markeder | ||||
| 10.400.366 | 11.051.898 | Lønnstakere | 11.051.898 | 10.400.366 |
| 7.979.101 | 8.675.174 | Næringsfordelt | 8.673.836 | 7.977.575 |
| 4 | 189 | Offentlig | 189 | 4 |
| 43.713 | 48.187 | Påløpte renter | 48.187 | 43.713 |
| 18.423.183 | 19.775.448 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 19.774.110 | 18.421.657 |
| Nedskrivninger fordelt på markeder | ||||
| -17.685 | -16.203 | Nedskrivninger lønnstakere | -16.203 | -17.685 |
| -67.424 | -56.365 | Nedskrivninger næring | -56.365 | -67.424 |
| - | 4.492 | Verdiendring utover tapsnedskrivning | 4.492 | - |
| 18.338.074 | 19.707.372 | Netto utlån og fordringer på kunder | 19.706.034 | 18.336.548 |
| Herav ansvarlig lånekapital | ||||
| - | - | Øvrig ansvarlig kapital | - | - |
| - | - | Ansvarlig lånekapital bokført under utlån | - | - |
| Av nedbetalingslån utgjør lån utpekt til virkelig verdi over resultatet (FVO): |
||||
| 1.377.217 | 1.415.624 | - Fastrentelån til kunder, bokført verdi | 1.415.624 | 1.377.217 |
| 1.356.345 | 1.400.985 | - Fastrentelån til kunder, pålydende verdi | 1.400.985 | 1.356.345 |
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger på utlån og garantier som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jf. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem basert på objektive kriterier.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 2018 | 2017 |
| 11.493.461 | 12.099.540 | Lønnstakere o.l | 12.099.540 | 11.493.461 |
| 197.228 | 182.268 | Offentlig forvaltning | 182.268 | 197.228 |
| 21.478.949 | 22.596.372 | Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 22.584.534 | 21.467.423 |
|---|---|---|---|---|
| 455.704 | 443.018 | Diverse næringer | 443.018 | 455.704 |
| 4.898.824 | 5.058.062 | Omsetning/drift eiendommer | 5.046.224 | 4.887.298 |
| 437.517 | 617.976 | Forretningsmessig tjenesteyting | 617.976 | 437.517 |
| 164.475 | 189.434 | Hotell- og restaurantdrift | 189.434 | 164.475 |
| 80.335 | 75.076 | Transport og lagring | 75.076 | 80.335 |
| 470.052 | 577.070 | Varehandel | 577.070 | 470.052 |
| 1.733.718 | 1.740.705 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1.740.705 | 1.733.718 |
| 447.171 | 428.504 | Industri | 428.504 | 447.171 |
| 1.100.464 | 1.184.718 | Primærnæringer | 1.184.718 | 1.100.464 |
| 197.228 | 182.268 | Offentlig forvaltning | 182.268 | 197.228 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Brutto utlån fordelt på sektor og næring | 2018 | 2017 |
| 10.400.366 | 11.051.898 | Lønnstakere o.l | 11.051.898 | 10.400.366 |
| 4 | 189 | Offentlig forvaltning | 189 | 4 |
| 898.485 | 984.751 | Primærnæringer | 984.751 | 898.485 |
| 306.932 | 309.879 | Industri | 309.879 | 306.932 |
| 1.246.633 | 1.358.374 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1.358.374 | 1.246.633 |
| 171.674 | 323.966 | Varehandel | 323.966 | 171.674 |
| 52.153 | 51.711 | Transport og lagring | 51.711 | 52.153 |
| 147.435 | 168.417 | Hotell- og restaurantdrift | 168.417 | 147.435 |
| 358.317 | 536.439 | Forretningsmessig tjenesteyting | 536.439 | 358.317 |
| 4.401.802 | 4.565.835 | Omsetning/drift eiendommer | 4.564.497 | 4.400.276 |
| 395.671 | 375.802 | Diverse næringer | 375.802 | 395.671 |
| 43.713 | 48.187 | Påløpte renter, ikke sektorfordelt | 48.187 | 43.713 |
| 18.423.183 | 19.775.448 | Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring | 19.774.110 | 18.421.657 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Brutto utlån fordelt på geografiske områder | 2018 | 2017 |
| 8.402.856 | 8.886.096 | Buskerud | 8.884.758 | 8.401.330 |
| 4.822.493 | 5.235.497 | Oppland | 5.235.497 | 4.822.493 |
| 2.688.817 | 3.053.299 | Akershus | 3.053.299 | 2.688.817 |
| 1.828.149 | 1.926.501 | Oslo | 1.926.501 | 1.828.149 |
| 650.357 | 652.978 | Landet for øvrig | 652.978 | 650.357 |
| 30.511 | 21.077 | Utlandet | 21.077 | 30.511 |
| 18.423.183 | 19.775.448 | Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder | 19.774.110 | 18.421.657 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Utlån til ansatte | 2018 | 2017 |
| 306.225 | 303.332 | Utlån til ansatte | 407.874 | 386.866 |
| 137.060 | 148.000 | Herav lån i SpareBank 1 Boligkreditt | 148.000 | 137.060 |
| 2.391 | 2.315 | Rentesubsidiering ansatte | 2.822 | 2.872 |
Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesats for nedbetalingslån og Flexilån til ansatte tilsvarer 60 % av laveste rentesats for nedbetalingslån over 2 MNOK i privatkundemarkedet dersom belåningen ligger innenfor henholdsvis 85 % av forsvarlig verdi for flexilån og innenfor 60 % av forsvarlig verdi for nedbetalingslån. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke overstige 2,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.
Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
| 2017 | 2018 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Lavest | 8.197.464 | 7.532.262 | 42.036 | - | 7.574.298 |
| Lav | 3.827.112 | 4.543.043 | 60.955 | - | 4.603.998 |
| Middels | 5.022.816 | 5.801.727 | 645.162 | - | 6.446.889 |
| Høy | 806.252 | 479.100 | 171.566 | - | 650.666 |
| Høyest | 489.039 | 209.501 | 214.164 | - | 423.665 |
| Misligholdt og nedskrevet | 78.973 | - | - | 74.594 | 74.594 |
| Bruttoverdi | 18.421.657 | 18.565.632 | 1.133.883 | 74.594 | 19.774.110 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | - | 4.492 | - | - | 4.492 |
| Sum avsetning | (85.109) | (34.073) | (16.814) | (21.681) | (72.568) |
| Nettoverdi | 18.336.548 | 18.536.051 | 1.117.069 | 52.913 | 19.706.034 |
| 2017 | 2018 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder til virkelig | |||||
| verdi over utvidet resultat (PM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Lavest | 6.478.665 | 6.259.457 | 12.717 | - | 6.272.174 |
| Lav | 2.584.219 | 3.429.280 | 52.418 | - | 3.481.698 |
| Middels | 2.085.416 | 1.750.025 | 497.390 | - | 2.247.414 |
| Høy | 233.925 | 48.593 | 115.340 | - | 163.933 |
| Høyest | 179.502 | 66.563 | 159.659 | - | 226.222 |
| Misligholdt og nedskrevet | 46.496 | - | - | 44.944 | 44.944 |
| Bruttoverdi | 11.608.222 | 11.553.918 | 837.523 | 44.944 | 12.436.385 |
| 2017 2018 |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder til amortisert kost (BM) |
Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Lavest | 1.718.799 | 1.272.804 | 29.319 | - | 1.302.124 |
| Lav | 1.242.893 | 1.113.763 | 8.537 | - | 1.122.300 |
| Middels | 2.937.400 | 4.051.703 | 147.772 | - | 4.199.475 |
| Høy | 572.328 | 430.507 | 56.226 | - | 486.732 |
| Høyest | 309.537 | 142.938 | 54.505 | - | 197.443 |
| Misligholdt og nedskrevet | 32.477 | - | - | 29.650 | 29.650 |
| Bruttoverdi | 6.813.435 | 7.011.715 | 296.360 | 29.650 | 7.337.725 |
Banken har avtale om salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Spare-Bank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 4,49 prosent pr 31.12.2018 (4,16 prosent pr 31.12.2017). SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver utlån og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS.
I henhold til inngått forvaltningsavtale forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til Sparebank 1 Boligkreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet.
Hvis Sparebank 1 Boligkreditt får tap på kjøpte lån har det en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene.
Sparebank 1 Boligkreditt kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.
Det er per 31.12.2018 solgt boliglån til en netto verdi av 8,3 mrd kroner til Sparebank 1 Boligkreditt.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sparebank 1 Boligkreditt begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv
måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt. Forpliktelsen er begrenset til Sparebank 1 Boligkreditts forpliktelser til å innfri utstedte obligasjoner og tilhørende derivater etter at Sparebank 1 Boligkreditts egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor Sparebank 1 Boligkreditt ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS har SpareBank 1 Ringerike Hadeland også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning som minst tilsvarer myndighetenes fastsatt krav (inkludert bufferkrav og krav til pilar 2). Per 31.12.2018 utgjør myndighetskravet 12,8% (inkl pilar 2 på 0,8%). Aksjonærene skal, dersom tilfredsstillende kapitaldekning ikke kan oppnås på andre måter, tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er primært proratarisk (og ikke solidarisk), og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt AS, subsidiært solidarisk begrenset oppad til det dobbelte av det som bankens andel av aksjene ellers skulle tilsi. Sparebank 1 Boligkreditt har ved årsskiftet ca 17 % ansvarlig kapital, hvorav ca 13 % er ren kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i Sparebank 1 Boligkreditt har banken vurdert det det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 2,17 prosent pr 31.12.2018 (2,31 prosent pr 31.12.2017). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver utlån og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Spare-Bank 1 Næringskreditt AS og SpareBank 1 Ringerike Hadeland har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. SpareBank 1 Ringerike Hadeland forestår forvaltningen av de solgte utlånene og SpareBank 1 Ringerike Hadeland mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene SpareBank 1 Ringerike Hadeland har solgt og kostnadene i selskapet.
Ved utgangen av desember 2018 er bokført verdi av solgte utlån til SpareBank 1 Næringskreditt AS 111 mill. kr.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditets fasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sparebank 1 Næringkreditt begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Næringskreditt. Forpliktelsen er begrenset til Sparebank 1 Næringskreditts forpliktelser til å innfri utstedte obligasjoner og tilhørende derivater etter at Sparebank 1 Næringskreditts egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Næringskreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor Sparebank 1 Næringskreditt ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Næringskreditt har banken også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Næringskreditt til enhver tid har en kjernekapital-dekning på minimum 9 %. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Sparebank 1 Næringskreditt har ved årsskiftet ca 18 % ansvarlig kapital, hvorav ca 18 % er ren kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i Sparebank 1 Næringskreditt har banken vurdert det det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Kredittkort AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Kredittkort AS og med Sparebank 1 Kredittkort AS. Avtalen innebærer blant annet at banken er forpliktet til å bidra med egenkapital slik at SpareBank 1 Kredittkort AS har en forsvarlig ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minstekrav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødvendig for en forsvarlig drift av Sparebank 1 Kredittkort. Banken er også forpliktet til å bidra med funding av egen portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra Sparebank 1 Kredittkort AS tilsvarende bankens andel av renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konstaterte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt nysalgsprovisjon.
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-7 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementer er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 167.050 | 33.780 | 14.378 | 9.727 | 7.145 | 232.080 |
| - Bedriftsmarkedet | 22.349 | 159 | 3.937 | 539 | 123 | 27.107 |
| Sum | 189.399 | 33.939 | 18.315 | 10.266 | 7.268 | 259.187 |
| 2017 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 99.188 | 31.035 | 16.639 | 6.365 | 3.903 | 157.129 |
| - Bedriftsmarkedet | 25.688 | 169 | 4.453 | 1.841 | 50 | 32.201 |
| Sum | 124.876 | 31.203 | 21.092 | 8.206 | 3.953 | 189.330 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 167.050 | 33.780 | 14.378 | 9.727 | 7.145 | 232.080 |
| - Bedriftsmarkedet | 22.349 | 159 | 3.937 | 539 | 123 | 27.107 |
| Sum | 189.399 | 33.939 | 18.315 | 10.266 | 7.268 | 259.187 |
| 2017 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 99.188 | 31.035 | 16.639 | 6.365 | 3.903 | 157.129 |
| - Bedriftsmarkedet | 25.688 | 169 | 4.453 | 1.841 | 50 | 32.201 |
| Sum | 124.876 | 31.203 | 21.092 | 8.206 | 3.953 | 189.330 |
IFRS 9 er implementert fra 01.01.18. Siden sammenligningstall ikke er omarbeidet, følger sammenligningstallene under etter prinsippene i IAS 39. For detaljert beskrivelse av tapsmodellen se prinsippnoten i 1. kvartalsrapport for 2018. Tall i hele tusen kroner.
| MORBANK/KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tap på utlån og garantier | 01.01.2018 | Endring avsetning for tap |
Netto konstatert/ innbetalt tidligere konstatert |
31.12.2018 |
| Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet | 62.366 | 4.237 | -10.107 | 56.496 |
| Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked | 15.024 | 4.492 | - | 19.516 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 77.390 | 8.729 | -10.107 | 76.011 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 68.021 | 14.656 | -10.107 | 72.568 |
| Annen gjeld - avsetninger, garantier, ubenyttet kreditt | 9.369 | -5.926 | - | 3.443 |
| Balanse | 77.390 | 8.729 | -10.107 | 76.011 |
Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:
bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.
Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.
| MORBANK/KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2018 | 37.452 | 20.323 | 19.615 | 77.390 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 5.767 | -5.767 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -859 | 859 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | -92 | -727 | 819 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 16.532 | 3.498 | 3.292 | 23.323 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 3.278 | 7.352 | 9.176 | 19.806 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -18.535 | -2.517 | -940 | -21.993 | ||
| Utlån som har blitt fraregnet | -6.912 | -5.318 | -176 | -12.407 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | -4 | -10.103 | -10.107 | ||
| 31.12.2018 | 36.631 | 17.699 | 21.682 | 76.011 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over | ||||
|---|---|---|---|---|
| utvidet resultat (PM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2018 | 4.424 | 6.652 | 3.774 | 14.850 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.579 | -1.579 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -226 | 226 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -13 | -569 | 581 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 2.366 | 1.879 | 300 | 4.545 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 407 | 3.709 | 1.414 | 5.531 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -2.334 | -823 | -859 | -4.015 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -1.711 | -1.635 | -176 | -3.522 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -669 | - |
| 31.12.2018 | 4.492 | 7.862 | 4.366 | 16.720 |
| MORBANK/KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2018 | 26.179 | 12.752 | 15.271 | 54.202 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 3.870 | -3.870 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -547 | 547 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | -78 | -147 | 225 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 12.847 | 1.548 | 2.501 | 11.896 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 3.281 | 3.220 | 8.322 | 14.144 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -11.906 | -1.491 | -139 | -13.536 | ||
| Utlån som har blitt fraregnet | -4.065 | -3.603 | - | -7.668 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | -4 | -8.864 | -9.537 | ||
| 31.12.2018 | 29.581 | 8.952 | 17.316 | 55.848 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet/garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2018 | 6.849 | 919 | 570 | 8.338 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 319 | -319 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -86 | 86 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -1 | -12 | 13 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 1.319 | 72 | - | 1.391 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 174 | 523 | - | 697 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -4.879 | -304 | -12 | -5.195 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -1.137 | -81 | - | -1.217 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -570 | -570 |
| 31.12.2018 | 2.557 | 885 | 1 | 3.443 |
| MORBANK/KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Periodens tap på utlån og garantier | 31.12.17 | 31.12.18 | |||
| Endring i individuelle nedskrivninger | 6.530 | ia | |||
| Endring i gruppenedskrivninger | -1.177 | ia | |||
| Endring i IFRS 9 nedskrivning | ia | -1 379 | |||
| Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger | 2.227 | 9.590 | |||
| Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger | 1.050 | 517 | |||
| Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger | -970 | -1 285 | |||
| Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger | 225 | - 178 | |||
| Sum tap på utlån og garantier | 7.885 | 7 266 |
| MORBANK/KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.17 | 31.12.18 | |||
| Misligholdte engasjement: | ||||
| Brutto misligholdte engasjement over 90 dager | 46 154 | 35 982 | ||
| Trinn 3 nedskriving | -12 312 | -4 516 | ||
| Netto misligholdte engasjement | 33 842 | 31 466 | ||
| Avsetningsgrad | 26,7 % | 12,6 % | ||
| Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,3 % | 0,2 % | ||
| Øvrige tapsutsatte engasjement: | ||||
| Øvrig tapsutsatte engasjement | 35 923 | 41 854 | ||
| Trinn 3 nedskriving | -7 166 | -17 165 | ||
| Netto tapsutsatte engasjement | 28 757 | 24 689 | ||
| Avsetningsgrad | 19,9 % | 41,0 % | ||
| Øvrig tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,2 % |
| KONSERN | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||||
| 01.01.2018 | 17.193.505 | 1.136.969 | 91.184 | 18.421.657 | ||||
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 402.690 | -400.350 | -2.340 | - | ||||
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -466.728 | 477.638 | -10.909 | - | ||||
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -4.506 | -19.734 | 24.240 | - | ||||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 7.369.798 | 259.717 | 7.544 | 7.637.060 | ||||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 373.228 | 37.349 | 315 | 410.893 | ||||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1.052.205 | -73.306 | -2.394 | -1.127.905 | ||||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -5.250.148 | -284.375 | -22.810 | -5.557.332 | ||||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | -25 | -10.236 | -10.261 | ||||
| 31.12.2018 | 18.565.632 | 1.133.883 | 74.594 | 19.774.110 | ||||
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,20 % | 1,56 % | 29,07 % | 0,38 % |
| Brutto utlån PM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2018 | 10.776.146 | 775.096 | 56.981 | 11.608.223 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 242.871 | -240.532 | -2.340 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -320.187 | 331.097 | -10.909 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -1.533 | -17.649 | 19.182 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 5.828.679 | 216.409 | 4.471 | 6.089.026 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 147.468 | 24.683 | 93 | 172.244 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -670.825 | -41.078 | -1.441 | -713.344 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -4.448.701 | -210.503 | -21.092 | -4.680.296 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2018 | 11.553.917 | 837.523 | 44.944 | 12.436.385 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,04 % | 0,94 % | 9,71 % | 0,13 % |
| Brutto utlån BM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2018 | 6.417.359 | 361.872 | 34.203 | 6.813.435 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 159.818 | -159.818 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -146.541 | 146.541 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -2.973 | -2.085 | 5.057 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 1.541.118 | 43.308 | 3.074 | 1.604.416 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 225.760 | 12.666 | 223 | 238.649 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -381.380 | -32.228 | -953 | -414.561 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -801.447 | -73.872 | -1.718 | -877.036 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | -25 | -10.236 | -10.261 |
| 31.12.2018 | 7.011.715 | 296.360 | 29.650 | 7.337.725 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,42 % | 3,02 % | 58,40 % | 0,76 % |
| KONSERN | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ubenyttet kreditter | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |||
| 01.01.2018 | 2.148.218 | 37.758 | 4.071 | 2.190.047 | |||
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 28.236 | -28.236 | - | - | |||
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -29.291 | 29.291 | - | - | |||
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -42 | -166 | 208 | - | |||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 536.116 | 4.895 | -2 | 541.009 | |||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 155.615 | 6.878 | 441 | 162.933 | |||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -368.242 | -21.210 | -303 | -389.755 | |||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -401.181 | -1.349 | -3.215 | -405.745 | |||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -230 | -230 | |||
| 31.12.2018 | 2.069.428 | 27.862 | 969 | 2.098.260 |
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater.
Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
| MORBANK | Brutto eksponering | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |||
| Eiendeler | |||||||
| 94.750 | 98.104 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 98.104 | 94.750 | |||
| 872.923 | 1.101.220 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.101.251 | 872.939 | |||
| 18.423.183 | 19.775.448 | Brutto utlån til og fordringer på kunder1 | 19.774.110 | 18.421.657 | |||
| 1.596.358 | 1.549.765 | Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi | 1.549.765 | 1.596.358 | |||
| 17.816 | 9.634 | Derivater | 9.634 | 17.816 | |||
| 74.440 | 64.891 | Andre eiendeler (note 32) | 97.385 | 110.814 | |||
| 21.079.470 | 22.599.062 | Sum eiendeler | 22.630.249 | 21.114.318 | |||
| Forpliktelser | |||||||
| 864.393 | 712.164 | Betingede forpliktelser (stilte garantier) | 712.164 | 864.393 | |||
| 2.191.373 | 2.108.760 | Ubenyttede kreditter | 2.098.260 | 2.181.373 | |||
| 788.963 | 832.993 | Lånetilsagn | 832.993 | 788.963 | |||
| 3.844.728 | 3.653.917 | Sum finansielle kredittforpliktelser | 3.643.417 | 3.834.728 | |||
| 24.924.198 | 26.252.979 | Sum total kredittrisikoeksponering | 26.273.666 | 24.949.047 |
| MORBANK | Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på land | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |
| Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter | |||||
| 24.893.687 | 26.231.902 | Norge | 26.252.589 | 24.918.536 | |
| 30.511 | 21.077 | Utlandet | 21.077 | 30.511 | |
| 24.924.198 | 26.252.979 | Totalt fordelt på geografiske områder | 26.273.666 | 24.949.047 |
Det er kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8. Andre eiendeler er kun eksponert i Norge.
Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ikke inngått ISDAavtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til Sparebank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.
I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
| MORBANK | Verken misligholdt eller nedskrevet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste | Middels | Høyeste | ||||||
| 2018 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 1.101.220 | - | - | - | - | - | 1.101.220 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.561.220 | 3.274.756 | 2.121.102 | 158.463 | 219.506 | 44.004 | 11.379.051 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.070.681 | 1.103.891 | 4.107.641 | 484.796 | 184.112 | 29.650 | 6.980.772 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 710.954 | 206.942 | 126.312 | 5.471 | 6.716 | 940 | 1.057.334 |
| Bedriftsmarked | 8 | 232.781 | 18.409 | 91.833 | 1.936 | 13.331 | - | 358.290 |
| Sum brutto utlån | 9.531.186 | 4.273.052 | 5.968.338 | 541.247 | 494.698 | 68.147 | 20.876.668 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.514.238 | 34.767 | 760 | - | - | - | 1.549.765 |
| Sum finansielle investeringer | 1.514.238 | 34.767 | 760 | - | - | - | 1.549.765 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 11.045.424 | 4.307.819 | 5.969.099 | 541.247 | 494.698 | 68.147 | 22.426.433 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Misligholdt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 (Hele tusen kroner) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
eller individuelt nedskrevet |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 872.923 | - | - | - | - | - | 872.923 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.541.009 | 2.213.529 | 1.454.535 | 127.640 | 123.336 | 40.365 | 9.500.414 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.763.572 | 1.430.765 | 3.301.379 | 661.166 | 351.020 | 37.649 | 7.545.552 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 663.932 | 172.755 | 163.090 | 15.139 | 6.871 | 959 | 1.022.747 |
| Bedriftsmarked | 8 | 228.951 | 10.063 | 105.338 | 2.307 | 7.811 | - | 354.470 |
| Sum brutto utlån | 9.070.387 | 3.827.112 | 5.024.342 | 806.252 | 489.039 | 78.973 | 19.296.106 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.558.888 | 36.414 | 1.056 | - | - | - | 1.596.358 |
| Sum finansielle investeringer | 1.558.888 | 36.414 | 1.056 | - | - | - | 1.596.358 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 10.629.275 | 3.863.526 | 5.025.398 | 806.252 | 489.039 | 78.973 | 20.892.464 |
| KONSERN | Verken misligholdt eller nedskrevet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste | Middels | Høyeste | ||||||
| 2018 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 1.101.251 | - | - | - | - | - | 1.101.251 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.561.220 | 3.274.756 | 2.121.102 | 158.463 | 219.506 | 44.004 | 11.379.051 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.069.343 | 1.103.891 | 4.107.641 | 484.796 | 184.112 | 29.650 | 6.979.434 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 710.954 | 206.942 | 126.312 | 5.471 | 6.716 | 940 | 1.057.334 |
| Bedriftsmarked | 8 | 232.781 | 18.409 | 91.833 | 1.936 | 13.331 | - | 358.290 |
| Sum brutto utlån | 8.675.549 | 4.603.998 | 6.446.889 | 650.666 | 423.665 | 74.594 | 20.875.361 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.514.238 | 34.767 | 760 | - | - | - | 1.549.765 |
| Sum finansielle investeringer | 1.514.238 | 34.767 | 760 | - | - | - | 1.549.765 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 10.189.786 | 4.638.765 | 6.447.649 | 650.666 | 423.665 | 74.594 | 22.425.126 |
77
| Misligholdt Verken misligholdt eller nedskrevet |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 (Hele tusen kroner) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
eller individuelt nedskrevet |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt institusjoner |
7 | 872.939 | - | - | - | - | - | 872.939 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.541.009 | 2.213.529 | 1.454.535 | 127.640 | 123.336 | 40.365 | 9.500.414 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.763.572 | 1.430.765 | 3.299.853 | 661.166 | 351.020 | 37.649 | 7.544.026 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 663.932 | 172.755 | 163.090 | 15.139 | 6.871 | 959 | 1.022.747 |
| Bedriftsmarked | 8 | 228.951 | 10.063 | 105.338 | 2.307 | 7.811 | - | 354.470 |
| Sum brutto utlån | 9.070.403 | 3.827.112 | 5.022.816 | 806.252 | 489.039 | 78.973 | 19.294.596 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.558.888 | 36.414 | 1.056 | - | - | - | 1.596.358 |
| Sum finansielle investeringer | 1.558.888 | 36.414 | 1.056 | - | - | - | 1.596.358 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 10.629.291 | 3.863.526 | 5.023.872 | 806.252 | 489.039 | 78.973 | 20.890.955 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31.12.18. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på 2 prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter per 31.12.18.
Ramme for renterisiko er 20 mill. Renterisikoen har vært lav igjennom hele 2018 og innenfor den totale rammen fastsatt av bankens styre. Banken styrer renterisikoen mot det ønskede nivå på plasseringer og innlån gjennom rentebindingen, samt ved bruk av rentederivater. Risikoen for ikke parallelle skift er dekket gjennom at det er satt begrensninger på maksimal eksponering per løpetidsbånd.
| Renterisiko, 2 % økning | ||
|---|---|---|
| Basisrisiko konsern (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Obligasjoner og sertifikater | -3.525 | -4.973 |
| Fastrenteutlån til kunder | -100.053 | -83.727 |
| Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder | 98.291 | 77.828 |
| Øvrige utlån og innskudd | -2.183 | -4.552 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater) | 16.531 | 14.489 |
| Annet | -2.971 | -2.403 |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | 6.090 | -3.338 |
| Renterisiko, 2 % økning | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Rentekurverisiko konsern (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |||
| 0–3 mnd | -3.967 | -5.097 | |||
| 3–12 mnd | 5.731 | 6.508 | |||
| 12–36 mnd | 1.345 | -5.386 | |||
| 36–60 mnd | 1.442 | 546 | |||
| >60 mnd | 1.539 | 92 | |||
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | 6.090 | -3.337 |
Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder. Se for øvrig omtale under note 6.
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.18. Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Sannsynligheten for at eventuelle call-muligheter blir benyttet er ikke hensyntatt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2018 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12.713.091 | 1.195.742 | 407.370 | 104.705 | - | 14.420.909 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 25.278 | 175.209 | 4.972.183 | 412.898 | 5.585.568 |
| Derivater | - | -2.173 | -6.199 | 4.847 | -16.285 | -19.810 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | 86.976 | 69.942 | - | 68.687 | 225.604 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 872 | 7.039 | 37.543 | 346.624 | 392.079 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 12.713.091 | 1.306.695 | 653.361 | 5.119.278 | 811.924 | 20.604.350 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2018 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12.684.501 | 1.195.742 | 407.370 | 104.705 | - | 14.392.319 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 25.278 | 175.209 | 4.972.183 | 412.898 | 5.585.568 |
| Derivater | - | -2.173 | -6.199 | 4.847 | -16.285 | -19.810 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | 90.050 | 73.016 | 0 | 68.687 | 231.753 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 872 | 7.039 | 37.543 | 346.624 | 392.079 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 12.684.501 | 1.309.769 | 656.435 | 5.119.278 | 811.924 | 20.581.908 |
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2018 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 98.104 | - | - | - | - | 98.104 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 951.220 | 150.000 | - | - | - | 1.101.220 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2.943.442 | 31.158 | 97.058 | 779.117 | 15.856.597 | 19.707.372 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 28.776 | 157.076 | 1.230.608 | 133.306 | 1.549.765 |
| Finansielle derivater | - | -1.789 | 216 | 8.010 | 3.196 | 9.634 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 684.383 | 684.383 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 222.337 | 222.337 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | 63.983 | 63.983 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 56.963 | 56.963 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 1.229 | 1.229 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 15.286 | - | 15.286 |
| Andre eiendeler | 6.738 | 24.440 | - | - | 33.712 | 64.890 |
| Sum eiendeler | 3.999.505 | 232.585 | 254.350 | 2.033.021 | 17.055.707 | 23.575.168 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12.713.091 | 1.195.742 | 407.370 | 104.705 | - | 14.420.909 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 25.278 | 97.053 | 4.752.596 | 400.219 | 5.275.146 |
| Finansielle derivater | - | -2.173 | -2.420 | 14.105 | 2.073 | 11.586 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 86.976 | 69.942 | - | 68.687 | 225.604 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 872 | - | - | 312.000 | 312.872 |
| Sum gjeld | 12.713.091 | 1.306.695 | 571.945 | 4.871.406 | 782.979 | 20.246.117 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2018 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 98.104 | - | - | - | - | 98.104 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 951.251 | 150.000 | - | - | - | 1.101.251 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2.942.104 | 31.158 | 97.058 | 779.117 | 15.856.597 | 19.706.034 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 28.776 | 157.076 | 1.230.608 | 133.306 | 1.549.765 |
| Finansielle derivater | - | -1.789 | 216 | 8.010 | 3.196 | 9.634 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 684.386 | 684.386 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 403.955 | 403.955 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 62.039 | 62.039 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 63.309 | 63.309 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 14.130 | - | 14.130 |
| Andre eiendeler | 6.738 | 56.934 | - | - | 33.712 | 97.385 |
| Sum eiendeler | 3.998.198 | 265.080 | 254.350 | 2.031.865 | 17.240.500 | 23.789.991 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12.684.501 | 1.195.742 | 407.370 | 104.705 | - | 14.392.319 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 25.278 | 97.053 | 4.752.596 | 400.219 | 5.275.146 |
| Finansielle derivater | - | -2.173 | -2.420 | 14.105 | 2.073 | 11.586 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 86.976 | 101.274 | - | 68.687 | 256.936 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 872 | - | - | 312.000 | 312.872 |
| Sum gjeld | 12.684.501 | 1.306.695 | 603.277 | 4.871.406 | 782.979 | 20.248.859 |
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Renteinntekter | ||||
| 11.927 | 11.821 | Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.821 | 11.927 |
| 561.025 | 607.459 | Renter av utlån til og fordringer på kunder | 607.434 | 560.988 |
| 31.749 | 26.104 | Renter av sertifikater, obligasjoner og derivater | 26.104 | 31.749 |
| 604.701 | 645.384 | Sum renteinntekter | 645.359 | 604.664 |
| Rentekostnader | ||||
| - | - | Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | - | - |
| 114.032 | 120.901 | Renter på innskudd fra og gjeld til kunder | 120.208 | 113.477 |
| 122.620 | 120.290 | Renter på utstedte verdipapirer | 120.290 | 122.620 |
| 10.423 | 11.322 | Renter på annen gjeld | 11.322 | 10.423 |
| 247.076 | 252.513 | Sum rentekostnader | 251.821 | 246.521 |
| 357.626 | 392.871 | Sum netto renteinntekter | 393.539 | 358.144 |
Renter på annen gjeld inkluderer avgift til Sikringsfondet med 11,3 mill. kroner i 2018.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 7.086 | 6.701 | Garantiprovisjon | 6.701 | 7.086 |
| 12.285 | 13.256 | Verdipapiromsetning | 13.256 | 12.285 |
| 60.168 | 64.470 | Betalingsformidling | 64.470 | 60.168 |
| 37.907 | 38.552 | Forsikringstjenester | 38.552 | 37.907 |
| 60.925 | 62.784 | Boligkreditt | 62.784 | 60.925 |
| 5.882 | 5.288 | Andre provisjonsinntekter | 5.288 | 5.882 |
| 184.253 | 191.051 | Sum provisjonsinntekter | 191.051 | 184.253 |
| Provisjonskostnader | ||||
| 6.414 | 7.535 | Betalingsformidling | 7.535 | 6.344 |
| 1.673 | 2.211 | Andre provisjonskostnader | 2.211 | 1.743 |
| 8.087 | 9.745 | Sum provisjonskostnader | 9.745 | 8.087 |
| Andre driftsinntekter | ||||
| 1.790 | 1.734 | Driftsinntekter fast eiendom | 1.734 | 1.790 |
| - | - | Meglerprovisjon | 71.838 | 62.060 |
| 2.696 | 1.327 | Andre driftsinntekter | 63.995 | 62.297 |
| 4.486 | 3.061 | Sum andre driftsinntekter | 137.567 | 126.147 |
| 180.653 | 184.367 | Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 318.872 | 302.313 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 12.610 | 17.499 | Sum utbytte | 17.501 | 12.611 |
| 114.734 | 57.841 | Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet | 56.759 | 67.900 |
| 7.383 | -5.630 | Sertifikater og obligasjoner utpekt til virkelig verdi over resultatet | -5.630 | 7.383 |
| -2.078 | 660 | Netto verdiendring på derivater knyttet til sikring av verdipapirgjeld | 660 | -2.078 |
| 1.428 | 1.425 | Netto verdiendring på derivater knyttet til fastrenteutlån | 1.425 | 1.428 |
| 10.824 | 16.094 | Netto verdiendring på egenkapitalinstrumenter utpekt til virkelig verdi over resultatet |
16.094 | 10.824 |
| 752 | 353 | Netto gevinst/ tap på valutabeholdning | 353 | 752 |
| 88 | 80 | Netto verdiendring på garantiforpliktelser | 80 | 88 |
| 18.396 | 12.982 | Sum netto resultat fra andre finansielle investeringer | 12.982 | 18.396 |
| 145.740 | 88.321 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 87.242 | 98.907 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 98.288 | 89.890 | Lønn | 165.788 | 168.246 |
| -13.820 | 12.607 | Pensjonskostnader (note 23) | 16.079 | -11.572 |
| 25.817 | 26.585 | Sosiale kostnader | 40.685 | 39.465 |
| 110.285 | 129.082 | Sum personalkostnader | 222.552 | 196.139 |
| 143,5 | 144,6 | Antall årsverk pr 31.12. | 235,1 | 234,2 |
2018 (Hele tusen kroner)
| Navn | Tittel | Lønn og andre kortsiktige ytelser |
Herav utbetalt bonus 2018 |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbetaling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egen kapital bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 1.950 | - | 1.889 | - | - | - | 5.938 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. | 1.085 | 61 | - | 132 | - | 3.235 | 1.519 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1.315 | 68 | - | 150 | - | 3.907 | 3.178 |
| Else Hellum | Banksjef PM | 1.204 | 63 | 278 | - | - | 233 | 1.066 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Øk./fin. | 1.070 | 34 | - | 126 | - | 6.559 | 600 |
| Unn Teslo | Banksjef HR | 1.101 | 61 | - | 136 | - | - | 839 |
| Jørgen Ruud | Banksjef Risikostyring/ Compliance |
1.004 | 59 | - | 114 | - | 3.189 | 500 |
| Styret | ||||||||
| Oscar Engeli | Leder | 115 | - | - | ||||
| Wenche Ravlo | Nestleder | - | - | - | ||||
| Svein Oftedal | 58 | - | - | |||||
| Hans Anton Stubberud | - | - | 105 | |||||
| Hege Marie Syversen | 80 | 3.184 | - | |||||
| Kjell Karstein Baug | 80 | - | 2.880 | |||||
| Jane K. Gravbråten | 6.459 | 700 | ||||||
| Liv Bente Kildal * | 58 | 262 | 800 | |||||
| Gunnar Bergan * | 58 | 3.595 | 800 |
Nedgangen i utbetalt styrehonorar skyldes i all hovedak endring i utbetalingsrutiner. Resterende styrehonorar for 2018 skal utbetales i etterkant av avholdt representanskapsmøte for 2018 som avholdes i mars 2019.
1) Antall egenkapitalbevis vedkommende eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland pr 31.12. Det er også tatt med egenkapitalbevis tilhørende den nærmeste familie og foretak hvor vedkommende selv eller nærmeste familie har bestemmende innflytelse, jf regnskapsloven § 1-3, 2. ledd.
2) Kun honorarer er inkludert i godtgjørelse til ansattevalgte styre- og representantskapsmedlemmer
Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen for bankens ansatte. Ordningen er knyttet opp mot utvalgte kriterier. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av lønnsbudsjett fordelt etter den enkeltes lønnsnivå, dog maksimert til lønnstrinn 70.
Adm. banksjef Steinar Haugli kan fratre ved fylte 63 år med full pensjon på 70 % av ordinær lønn ved fratredelse. Det er ingen andre ansatte i banken som har avtale om førtidspensjon og ingen ansatte har avtale om etterlønn.
| Representanskapet | ||
|---|---|---|
| Valgt av innskyterne | 20.021 | 2.126 |
| Valgt av egenkapitalbeviseierne | 9.865 | 595.362 |
| Valgt av ansatte * | 13.016 | 3.400 |
2017 (Hele tusen kroner)
| Navn | Tittel | Lønn og andre kortsiktige ytelser |
Herav utbetalt bonus 2016 |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbetaling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egen kapital bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 1.911 | - | 1.767 | - | - | - | 5.938 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. /risiko. | 1.056 | 83 | - | 129 | - | 3.214 | 1.519 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1.277 | 93 | - | 147 | - | 4.085 | 839 |
| Else Hellum | Banksjef PM | 1.168 | 87 | 270 | - | - | 456 | 1.066 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Øk./fin. | 1.031 | 82 | - | 121 | - | 5.163 | 500 |
| Unn Teslo | Banksjef HR | 1.071 | 84 | - | 132 | - | - | 839 |
| Jørgen Ruud | Banksjef Risikostyring/ Compliance |
1.002 | 67 | - | 97 | - | 2.500 | 500 |
| Styret | ||||||||
| Oscar Engeli | Leder | 115 | - | - | ||||
| Anne Cathrine Frøstrup Nestleder | 169 | 1.944 | 10.800 | |||||
| Bjørn Haugen Morstad | 180 | - | - | |||||
| Svein Oftedal | 114 | - | - | |||||
| Hege Marie Syversen | 159 | 3.335 | - | |||||
| Kjell karstein Baug | 126 | 2.285 | 2.630 | |||||
| Liv Bente Kildal * | 114 | 376 | 800 | |||||
| Gunnar Bergan * | 114 | 4.872 | 800 | |||||
| Representanskapet | ||||||||
| Valgt av innskyterne | 26.853 | 3.226 | ||||||
| Valgt av egenkapitalbeviseierne | 7.931 | 584.095 |
Valgt av ansatte * 16.376 4.400
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 55.382 | 57.600 | IT-kostnader | 60.663 | 56.987 |
| 16.495 | 15.486 | Markedsføring | 17.006 | 18.174 |
| 10.303 | 7.791 | Ordinære avskrivinger ( note 30 og 31) | 8.477 | 11.210 |
| -5 | 1.171 | Formuesskatt | 1.171 | -5 |
| 9.702 | 11.457 | Driftskostnader faste eiendommer | 11.457 | 9.702 |
| 4.513 | 4.455 | Eksterne honorarer | 10.088 | 9.765 |
| 30.080 | 29.302 | Øvrige driftskostnader | 35.328 | 36.001 |
| 126.470 | 127.262 | Sum adm. kostn. og andre driftskostnader | 144.189 | 141.834 |
| Godtgjørelse til ekstern revisor | ||||
| 1.036 | 1.234 | Lovpålagt revisjon | 1.376 | 1.173 |
| 56 | 156 | Skatterådgivning | 156 | 56 |
| 44 | - | Andre attestasjonstjenester | - | 44 |
| 24 | 12 | Andre tjenester | 41 | 51 |
| 1.160 | 1.402 | Sum (inklusiv merverdiavgift) | 1.573 | 1.324 |
Generell beskrivelse av konsernets pensjonsordninger Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk ytelsespensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Konsernet benytter IAS 19 ved beregning av sine pensjonsforpliktelser.
Det eksisterer tre ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger for bankens ansatte, som stammer fra de tre bankene, SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Ringerike og SpareBank 1 Jevnaker Lunner før fusjonen i 2010. YTP-ordningene administreres av hhv Storebrand, Ringerike Pensjonskasse og SpareBank 1 Forsikring. De kollektive ytelsespensjonsordningene er lukket, og ansatte som ikke er omfattet av disse inngår i en innskuddspensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. juli 2010 inngår i innskuddspensjonsordningen.
Styret i banken besluttet i april 2017 å gjennomføre en 2. gangslukking av bankens ytelsesbaserte pensjonsordninger med virkning fra 1. juli 2017. Pensjonister og ansatte født til og med 1960 blir værende i ytelsesordningene, mens yngre årsklasser overføres bankens innskuddspensjonsordning og kompenseres for forskjellen mellom ordningene. Netto positiv engangseffekt av endringene i pensjonsordning utgjorde 16,4 mill. kroner i 2017.
I tillegg kommer AFP (Avtalefestet Førtidspensjon) som gjelder alle ansatte. Banken har også udekkede pensjonsforpliktelser som finansieres over driften.
Ny AFP-ordning gjeldende fra 2011 skal regnskapsføres som en ytelsesbasert foretaksordning og finansieres gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn. Det foreligger foreløpig ikke tilgjengelig informasjon for innregning av den nye forpliktelsen og ordningen er derfor foreløpig behandlet som en innskuddspensjonsordning.
Meglerforetaket har hatt avtale om ytelsespensjon gjennom SpareBank 1 Livsforsikring. Hovedbetingelsene i avtalen var 30 års opptjening, 70 % alderspensjon fra 67 år, samt uførepensjon og barnepensjon. Den ytelsesbaserte ordningen er opphørt i 2018.
Alle ansatte (64) er tilsluttet ITP.
De øvrige ansatte inngår i en innskuddsbasert ordning.
| Lukkede ytelsespensjoner | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 32 | 32 |
| Pensjonister | 95 | 95 |
| Innskuddspensjon | MORBANK | KONSERN |
| Ansatte | 117 | 213 |
Til grunn for beregning av kostnader og forpliktelser for lukket pensjonsordning ligger følgende forutsetninger:
| Økonomiske forutsetninger | 01.01.2019 | 01.01.2018 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 2,60 % | 2,40 % |
| Forventet avkastning på midlene | 2,60 % | 2,40 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,75 % | 2,50 % |
| Forventet G-regulering | 2,50 % | 2,25 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0,8% /2,5% | 2,50 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Finansskatt | 5,00 % | 5,00 % |
| Forventet frivillig avgang | 5 % nedtrappes til 0 % fra 50 år |
5 % nedtrappes til 0 % fra 50 år |
| Forventet AFP-uttak fra 62 år | Ulike for de ulike "ordningene" |
Ulike for de ulike "ordningene" |
| Benyttet uførhetstabell | IR2003 | IR2003 |
| Benyttet dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
De tidspunkt som er angitt ovenfor angir fra hvilket tidspunkt forpliktelsen beregnes med endrede forutsetninger. Dette innebærer eksempelvis at pensjonsforpliktelsen per 31.12.2018 er neddiskontert med de forutsetninger som gjelder 01.01.2019, mens årskostnaden for 2018 er basert på de forutsetninger som gjaldt ved årets begynnelse.
Rente for obligasjoner med fortrinnsrett er benyttet som diskonteringsrente i både 2017 og 2018 i samsvar med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse. Banken har valgt å benytte en styrket versjon av K2013, K2013BE. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
| MORBANK | 31.12.2018 | 31.12.2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -223.478 | -55.560 | -279.037 | -224 810 | -44 362 | -269 172 |
| Verdi pensjonsmidlene | 212.028 | - | 212.028 | 220 962 | - | 220 962 |
| Netto pensjonsforpliktelser | -11.450 | -55.560 | -67.009 | -3 848 | -44 362 | -48 210 |
| Ikke-resultatførte estimatavvik | - | - | - | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | -1.278 | -399 | -1.678 | -2 544 | -8 473 | -11 017 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -12.728 | -55.959 | -68.687 | -6 392 | -52 835 | -59 227 |
| KONSERN | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -223.478 | -55.560 | -279.037 | -231.701 | -44.362 | -276.063 | |
| Verdi pensjonsmidlene | 212.028 | - | 212.028 | 228.275 | - | 228.275 | |
| Netto pensjonsforpliktelser | -11.450 | -55.560 | -67.009 | -3.426 | -44.362 | -47.788 | |
| Ikke-resultatførte estimatavvik | - | - | - | - | - | - | |
| Arbeidsgiveravgift | -1.278 | -399 | -1.678 | -2.544 | -8.472 | -11.016 | |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -12.728 | -55.959 | -68.687 | -5.970 | -52.834 | -58.804 |
| MORBANK | 31.12.2018 | 31.12.2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2.841 | 1.622 | 4.464 | 4.334 | 1.544 | 5.878 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 5.456 | 1.268 | 6.725 | 584 | 1.067 | 1.651 |
| Planendring | - | - | - | -29.645 | - | -29.645 |
| Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -5.303 | - | -5.303 | - | - | - |
| Administrasjonskostnader | 1.883 | - | 1.883 | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | 543 | 310 | 853 | 2.163 | 214 | 2.377 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 5.421 | 3.200 | 8.621 | -22.564 | 2.825 | -19.738 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 3.986 | 3.986 | - | 5.919 | 5.919 |
| Netto pensjonskostnader | 5.421 | 7.187 | 12.607 | -22.564 | 8.744 | -13.820 |
| KONSERN | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2.635 | 1.622 | 4.258 | 4.665 | 1.544 | 6.209 | |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 5.622 | 1.268 | 6.890 | 570 | 1.067 | 1.637 | |
| Planendring | - | - | - | - | - | - | |
| Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -5.479 | - | -5.479 | - | - | - | |
| Administrasjonskostnader | 2.030 | - | 2.030 | -29.943 | - | -29.943 | |
| Arbeidsgiveravgift | 593 | 310 | 903 | 2.163 | 214 | 2.377 | |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 5.401 | 3.200 | 8.602 | -22.545 | 2.825 | -19.719 | |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 7.477 | 7.477 | - | 8.148 | 8.148 | |
| Netto pensjonskostnader | 5.401 | 10.677 | 16.079 | -22.545 | 10.973 | -11.572 |
| Sikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0 % | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 256.369.927 | 192.853.688 | |||
| Lønnsregulering | 214.432.137 | 226.958.238 | |||
| Pensjonsregulering | 195.769.676 | 251.662.101 | |||
| Sikret ordning PBO (%) | |||||
| Diskonteringsrente | 15,9 % | -12,8 % | |||
| Lønnsregulering | -3,1 % | 2,6 % | |||
| Pensjonsregulering | -11,5 % | 13,8 % | |||
| Usikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0 % | |||
| Diskonteringsrente | 52.374.348 | 42.450.084 | |||
| Lønnsregulering | 46.111.236 | 47.892.736 | |||
| Pensjonsregulering | 42.802.210 | 51.886.188 | |||
| Usikret ordning PBO (%) | |||||
| Diskonteringsrente | 11,5 % | -9,7 % | |||
| Lønnsregulering | -1,9 % | 1,9 % | |||
| Pensjonsregulering | -8,9 % | 10,4 % | |||
| +1 % | -1 % | ||||
| poeng dis | poeng dis | +1 % poeng | -1 % poeng | +1 % poeng | |
| konterings | konterings | lønns | lønns | pensjons | |
| Sensitivitet konsern 2017 |
rente | rente | justering | justering | regulering |
| Endring i pensjonsforpliktelse (hele mill. kroner) | -36 | 44 | 8 | -7 | 38 |
Negativt fortegn indikerer at pensjonsforpliktelsen minsker ved endring i økonomisk forutsetning.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 438.876 | 401.950 | Resultat før skattekostnad | 425.646 | 414.703 |
| -143.396 | -87.611 | +/-permanente forskjeller * | -86.383 | -96.393 |
| -30.886 | 12.666 | +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | 14.475 | -28.967 |
| 3.791 | -1.760 | - herav ført direkte mot egenkapitalen | -3.955 | 2.091 |
| 268.385 | 325.245 | Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 349.782 | 291.434 |
| 67.096 | 81.311 | Herav betalbar skatt 25 % | 86.955 | 72.628 |
| 67.096 | 81.311 | Betalbar skatt i balansen | 86.955 | 72.628 |
| 17 | - | For mye/lite skatt avsatt tidligere år | - | 17 |
| 67.113 | 81.311 | Sum betalbar skatt | 86.955 | 72.645 |
| 67.096 | 81.311 | Betalbar skatt av årets overskudd | 86.955 | 72.628 |
| 8.172 | -3.252 | +/- endring i utsatt skatt | -3.780 | 7.690 |
| -948 | 266 | +/- øvrige endringer utsatt skatt | 266 | -948 |
| 17 | 178 | +/- for mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 178 | 17 |
| 2.588 | -193 | +/- andre endringer | 369 | 2.588 |
| 76.925 | 78.310 | Årets skattekostnad | 83.990 | 81.975 |
| 2017 | 2018 | Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller |
2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| - | 7.050 | Utlån kunde | 7.050 | - |
| 11.261 | 9.013 | Gevinst-/tapskonto | 9.013 | 11.261 |
| 17.477 | 10.241 | Finansielle instrumenter | 10.241 | 17.477 |
| 28.738 | 26.303 | Sum positive skatteøkende midlertidige forskjeller | 26.303 | 28.738 |
| 7.184 | 6.576 | Utsatt skatt | 6.576 | 7.184 |
| 10.220 | 13.404 | Driftsmidler | 18.759 | 17.645 |
| 59.227 | 68.687 | Netto pensjonsforpliktelse | 68.687 | 59.227 |
| 103 | -142 | Andre poster | - | - |
| 69.550 | 81.949 | Sum negative skattereduserende midlertidige forskjeller | 87.446 | 76.872 |
| 17.534 | 20.652 | Utsatt skattefordel | 21.861 | 19.218 |
| 10.350 | 14.130 | Netto bokført utsatt skattefordel | 15.286 | 12.034 |
| 2017 | 2018 | Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller |
2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 475 | 563 | Gevinst-/tapskonto | 563 | 475 |
| -1.759 | 1.809 | Finansielle instrumenter | 1.809 | -1.759 |
| 630 | 120 | Varige driftsmidler | 120 | 630 |
| -7.518 | 2.365 | Netto pensjonsforpliktelse | 2.365 | -7.518 |
| - | -1.606 | Andre midlertidige forskjeller | -1.078 | 482 |
| -8.172 | 3.252 | Netto endring utsatt skatt | 3.780 | -7.690 |
| 2017 | 2018 | Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 109.719 | 100.488 | 25 % av resultat før skatt | 105.916 | 103.449 |
| -2.796 | 1.787 | Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | 2.091 | 8.953 |
| -31.836 | -18.835 | Aksjeutbytte | -18.835 | -31.836 |
| -1.666 | -5.365 | Gevinst verdipapirer under fritaksmetoden | -5.365 | -1.666 |
| 899 | 511 | Tilbakeføring av 3 % av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen | 511 | 899 |
| - | - | Effekt av endret skattesats | 44 | -5 |
| 2.588 | -193 | Andre endringer | -285 | 2.164 |
| 17 | -86 | For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | -86 | 17 |
| 76.925 | 78.310 | Resultatført periodeskatt | 83.990 | 81.975 |
| 18 % | 19 % | Effektiv skattesats i % | 20 % | 20 % |
* Inkluderer ikke skattepliktige resultatposter samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede
og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
I henhold til IFRS 7 skal finansielle instrumenter som regnskapsføres til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer:
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Instrumenter inkludert i nivå 2 omfatter renteswapper og obligasjoner og sertifikater som inngår i likviditetsporteføljen, samt egenkapitalinstrumenter notert på utenlandsk børs.
Dersom fastsettelsen av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2, benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen.
Verdivurdering er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder:
Instrumenter inkludert i nivå 3 som verdsettes etter dissse verdsettelsesmetoder omfatter unoterte egenkapitalinstrumenter, som vurderes til virkelig verdi over resultatet.
Strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til gjennomsnittlig emisjonskurs. Ved verdifall som ikke anses å være forbigående, nedskrives eierposten til vår andel av bokført egenkapital i selskapet.
Fastrentelån klassifisert i nivå 3 verdivurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontanstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for fastrenteutlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån.
| Eiendeler (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 9.634 | - | 9.634 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1.549.765 | - | 1.549.765 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 11.212 | 1.666 | 671.509 | 684.387 |
| - Fastrentelån | - | - | 1.415.624 | 1.415.624 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | - | - | - | - |
| - Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI | - | - | 11.181.864 | 11.181.864 |
| Sum eiendeler | 11.212 | 1.561.064 | 13.268.997 | 14.841.273 |
| Forpliktelser (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 11.586 | - | 11.586 |
| Sum forpliktelser | - | 11.586 | - | 11.586 |
| Eiendeler (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 17.816 | - | 17.816 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1.596.358 | - | 1.596.358 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 12.225 | 1.666 | - | 13.891 |
| - Fastrentelån | - | - | 1.377.217 | 1.377.217 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | 581.576 | 581.576 |
| Sum eiendeler | 12.225 | 1.615.840 | 1.958.794 | 3.586.859 |
| Forpliktelser (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 8.221 | - | 8.221 |
| Sum forpliktelser | - | 8.221 | - | 8.221 |
| Utlån (PM) virkelig verdi over utvidet |
Egenkapital | |||
|---|---|---|---|---|
| resultat | Fastrentelån | instrumenter | Sum | |
| Inngående balanse | - | 1.377.217 | 581.576 | 1.958.794 |
| Investeringer i perioden | - | - | 834 | 834 |
| Tilbakebetaling av kapital | - | - | -623 | -623 |
| Salg i perioden (til bokført verdi) | - | - | -1.984 | -1.984 |
| Netto volumendring i perioden | - | 44.640 | 74.599 | 119.239 |
| Gevinst eller tap ført i resultatet | - | -6.233 | 17.107 | 10.874 |
| Gevinst eller tap ført direkte mot utvidet resultat | - | - | - | - |
| Overført til nivå 3 | 11.181.864 | - | - | 11.181.864 |
| Utgående balanse | 11.181.864 | 1.415.624 | 671.509 | 13.268.997 |
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på endringer i markedsrenten og endringer i porteføljens kunderente hensyntatt gjennomsnitlig gjenværende løpetid på porteføljen. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i markedsrenten på 10 basispunkter ville medført en brutto negativ resultateffekt på 4,5 mill kroner. Tilsvarende ville en reduksjon i markedsrenten på 10 basispunkter medført en brutto positiv resultateffekt på 4,5 mill kroner.
| MORBANK (hele tusen kroner) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.18 | 31.12.18 | 31.12.17 | 31.12.17 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.101.220 | 1.101.220 | 872.923 | 872.923 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån * | 8.125.187 | 8.125.187 | 16.960.857 | 16.960.857 |
| Sum finansielle eiendeler | 9.226.407 | 9.226.407 | 17.833.780 | 17.833.780 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 14.420.909 | 14.420.909 | 13.303.434 | 13.303.434 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3.857.936 | 3.880.128 | 3.721.816 | 3.715.183 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 1.417.210 | 1.417.210 | 1.277.552 | 1.277.552 |
| Ansvarlig lånekapital | 312.872 | 312.976 | 250.341 | 248.816 |
| Sum finansielle forpliktelser | 20.008.927 | 20.031.221 | 18.553.142 | 18.544.984 |
| KONSERN (hele tusen kroner) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.18 | 31.12.18 | 31.12.17 | 31.12.17 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.101.251 | 1.101.251 | 872.939 | 872.939 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån * | 8.123.849 | 8.123.849 | 16.959.331 | 16.959.331 |
| Sum finansielle eiendeler | 9.225.100 | 9.225.100 | 17.832.270 | 17.832.270 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 14.392.319 | 14.392.319 | 13.278.348 | 13.278.348 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3.857.936 | 3.880.128 | 3.721.816 | 3.715.183 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 1.417.210 | 1.417.210 | 1.277.552 | 1.277.552 |
| Ansvarlig lånekapital | 312.872 | 312.976 | 250.341 | 248.816 |
| Sum finansielle forpliktelser | 19.980.336 | 20.002.633 | 18.528.055 | 18.519.898 |
* For 2017 består utlån av både PM og BM porteføljen (med unntak av fastrenteutlån) iht IAS 39. For 2018 består utlån kun av BM porteføljen (unntak av fastrenteutlån) iht IFRS 9. Se Note 2 og 42 for nærmere beskrivelse.
Virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder personmarked (2017) og bedriftsmarked, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.
Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller fordelt på de ulike kategoriene:
• Utlån til kunder bedriftsmarked prises med flytende kunderente samt en del lån prises med utgangspunkt i NIBOR.
Banken vurderer at lån til bedriftsmarkedet med flytende rente har en riktig markedspris på balansetidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurransesituasjonen.
NIBOR-lån på til sammen 4.551 mill kroner (hovedsakelig bedriftsmarkedet) per 31.12.2018 er inngått med forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for renteregulering. Alle disse NIBOR-lånene kan reforhandles kontinuerlig. Banken tilstreber at disse lånene har rett markedspris til enhver tid.
For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i all hovedsak har flytende rente. Basert på overnevnte vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi i tabellen over.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital blir verdivurdert ved teoretisk markedsverdivurering basert på rente- og spreadkurve fra Verdipapirfondenes forening.
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Stat | ||||
| 350.000 | 260.000 | - pålydende verdi | 260.000 | 350.000 |
| 359.212 | 270.179 | - virkelig verdi | 270.179 | 359.212 |
| Annen offentlig utsteder | ||||
| 100.000 | 185.760 | - pålydende verdi | 185.760 | 100.000 |
| 100.017 | 187.370 | - virkelig verdi | 187.370 | 100.017 |
| Finansielle foretak | ||||
| 1.121.840 | 1.081.840 | - pålydende verdi | 1.081.840 | 1.121.840 |
| 1.132.790 | 1.088.473 | - virkelig verdi | 1.088.473 | 1.132.790 |
| Ikke-finansielle foretak | ||||
| 1.050 | - | - pålydende verdi | - | 1.050 |
| 1.056 | - | - virkelig verdi | - | 1.056 |
| 1.572.890 | 1.527.600 | Sum rentepapirer, virkelig verdi | 1.527.600 | 1.572.890 |
| 3.284 | 3.744 | - påløpte renter | 3.744 | 3.284 |
| 1.596.358 | 1.549.765 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 1.549.765 | 1.596.358 |
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på risikoklasse | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Virkelig verdi i hele tusen kroner | 2018 | 2017 |
| 1.555.604 | 1.480.550 | Risikoklasse 1 (Rating AAA til AA-) | 1.480.550 | 1.555.604 |
| - | - | Risikoklasse 2 (Rating A+ til A-) | - | - |
| 37.470 | 65.471 | Risikoklasse 3 (Rating BBB+ til BBB- og rentepapirer uten rating) | 65.471 | 37.470 |
| 1.593.075 | 1.546.021 | Sum sertifikater og obligasjoner | 1.546.021 | 1.593.075 |
| 3.284 | 3.744 | - påløpte renter | 3.744 | 3.284 |
| 1.596.358 | 1.549.765 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 1.549.765 | 1.596.358 |
Rating av sertifikater og obligasjoner er hentet fra Standard & Poor's. Risikoklassene er i henhold til Finanstilsynets grupperinger og kapitalkravsforskriften.
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Alle beløp er like for morbank og konsern. Tall i hele tusen kroner.
| Til virkelig verdi over resultatet | 2018 | 2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |||
| Renteinstrumenter | Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | ||
| Renteswapper fastrente utlån | 1.606.662 | 4.153 | 10.465 | 1.312.104 | 2.248 | 16.217 |
| Sum renteinstrumenter | 1.606.662 | 4.153 | 10.465 | 1.312.104 | 2.248 | 16.217 |
| Sikring av innlån | ||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. renteswap) | 1.400.000 | 5.480 | 3.871 | 1.256.000 | 15.568 | 2.404 |
| Sum renteinstrumenter sikring | 1.400.000 | 5.480 | 3.871 | 1.256.000 | 15.568 | 2.404 |
| Andre finansielle derivater | ||||||
| Renteswap marginer | - | - | -2.750 | - | - | -10.400 |
| Garanti Eksportfinans | - | - | - | - | - | - |
| Sum andre finansielle derivater | - | - | -2.750 | - | - | -10.400 |
| Sum finansielle derivater | ||||||
| Sum renteinstrumenter | 3.006.662 | 9.634 | 14.336 | 2.568.104 | 17.816 | 18.621 |
| Sum andre finansielle derivater | - | - | -2.750 | - | - | -10.400 |
| Sum finansielle derivater | 3.006.662 | 9.634 | 11.586 | 2.568.104 | 17.816 | 8.221 |
Avtalen er terminert pr. 31.12.2017.
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 12.225 | 684.383 | Til virkelig verdi over resultat | 684.386 | 12.225 |
| 12.225 | 11.212 | - Børsnoterte selskaper | 11.212 | 12.225 |
| - | 673.136 | - Unoterte selskaper | 673.139 | - |
| 583.038 | - | Tilgjengelig for salg | - | 583.242 |
| - | - | - Børsnoterte aksjer egenkapitalbevis og andeler | - | - |
| 353 | - | - Unoterte fond | - | 353 |
| 582.686 | - | - Unoterte selskaper | - | 582.890 |
| 595.263 | 684.383 | Sum aksjer og andeler | 684.386 | 595.467 |
| 12.225 | 11.212 | Sum børsnoterte selskaper | 11.212 | 12.225 |
| 583.038 | 673.171 | Sum unoterte selskaper | 673.174 | 583.242 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |
| - | - | Goodwill | 50.156 | 50.266 | |
| 1.383 | 1.229 | Andre imaterielle eiendeler | 13.153 | 13.095 | |
| 1.383 | 1.229 | Sum goodwill og andre immaterielle eiendeler 31.12 | 63.310 | 63.361 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |
| Goodwill | |||||
| - | - | Anskaffelsekost 01.01 | 50.266 | 50.148 | |
| - | - | Avgang | -110 | 118 | |
| - | - | Tilgang | - | - | |
| - | - | Anskaffelsekost 31.12 | 50.156 | 50.266 | |
| - | - | Balanseført goodwill 31.12 | 50.156 | 50.266 |
Balanseført goodwill i konsernet knytter seg goodwill tilknyttet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS i forbindelse med morbankfusjonen mellom tidligere Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010 (16,2 mill. kroner) samt goodwill ved oppkjøp av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS i 2015 (33,6 mill. kroner). Rest goodwill knytter seg til oppkjøpet av datterdatter (Eiendomsmegler 1 Gjøvik AS) i 2010 som samme år ble fusjonert inn i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (datterselskap).
Det er ikke foretatt nedskrivning av goodwill i 2018 da det ikke har forekommet hendelser som tilsier et ikke forbigående verdifall.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Andre immaterielle eiendeler | ||||
| 39.583 | 39.583 | Anskaffelsekost 01.01 | 51.334 | 51.334 |
| - | - | Tilgang | 227 | - |
| - | - | Avgang | - | - |
| 39.583 | 39.583 | Anskaffelsekost 31.12 | 51.561 | 51.334 |
| 36.400 | 38.200 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 38.239 | 36.444 |
| - | - | Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger | - | - |
| 1.800 | 154 | Årets av- og nedskrivninger | 169 | 1.794 |
| 38.200 | 38.354 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 38.407 | 38.239 |
| 1.383 | 1.229 | Andre immaterielle eiendeler 31.12 | 13.153 | 13.095 |
Andre immaterielle eiendeler i morbank består av identifisert og beregnet merverdi på kunderelasjoner tilhørende tidligere Sparebank Jevnaker Lunner ved fusjonen i 2010. Disse avskrives over 7 år. Andre immaterielle eiendeler i konsern består i tillegg av identifisert og beregnet merverdi på kundeportefølje og merkevare ved oppkjøpet av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS i 2015.
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt (Hele tusen kroner) | Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt | |
| 103.010 | 37.078 | 140.088 Anskaffelseskost 01.01.2017 | 108.685 | 41.852 | 150.537 | |
| 588 | 1.296 | 1.884 Tilgang | 588 | 1.839 | 2.428 | |
| 1.975 | 1.660 | 3.636 Avgang | 1.975 | 1.660 | 3.636 | |
| 101.623 | 36.714 | 138.336 Anskaffelseskost 31.12.2017 | 107.298 | 42.031 | 149.329 | |
| 43.891 | 29.899 | 73.790 Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2017 | 46.174 | 32.579 | 78.753 | |
| 5.500 | 3.003 | 8.502 Årets avskrivning | 5.500 | 3.739 | 9.239 | |
| - | - | - Årets nedskrivning | - | - | - | |
| 824 | 1.380 | 2.205 Årets avgang | 824 | 1.380 | 2.205 | |
| 48.566 | 31.521 | 80.087 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2017 |
50.850 | 34.938 | 85.788 |
| 53.057 | 5.192 | 58.249 Balanseført verdi 31.12.2017 | 56.448 | 7.093 | 63.541 | |
| 101.623 | 36.714 | 138.336 Anskaffelseskost 01.01.2018 | 107.298 | 42.031 | 149.329 | |
| 3.556 | 2.882 | 6.438 Tilgang | 3.556 | 3.226 | 6.782 | |
| - | 923 | 923 Avgang | 0 | 923 | 923 | |
| 105.179 | 38.673 | 143.852 Anskaffelseskost 31.12.2018 | 110.854 | 44.334 | 155.189 | |
| 48.566 | 31.521 | 80.087 Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2018 | 50.850 | 34.938 | 85.788 | |
| 5.530 | 2.108 | 7.637 Årets avskrivning | 5.530 | 2.668 | 8.198 | |
| - | - | - Årets nedskrivning | - | - | - | |
| - | 836 | 836 Årets avgang | - | 836 | 836 | |
| 54.096 | 32.793 | 86.889 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2018 |
56.379 | 36.770 | 93.150 |
Prosentsats for ordinære avskrivninger er 2–5 % for bankbygg og annen fast eiendom, tomter 0 %, innredning og inventar 10–30 %, maskiner- og IT-utstyr 15-30 % og transportmidler 20–25 %.
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 35.434 | 30.547 | Forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte innt. | 31.810 | 36.424 |
| 39.006 | 34.343 | Øvrige eiendeler | 65.575 | 74.390 |
| 74.440 | 64.891 | Andre eiendeler | 97.385 | 110.814 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 11.064.745 | 11.770.029 | Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 11.741.440 | 11.039.658 |
| 2.238.689 | 2.650.879 | Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 2.650.879 | 2.238.689 |
| 13.303.434 | 14.420.909 | Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 14.392.319 | 13.278.348 |
| 2017 | 2018 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 8.597.557 | 9.026.068 | Lønnstakere o.l | 9.026.068 | 8.597.557 |
| 499.811 | 502.053 | Offentlig sektor | 502.053 | 499.811 |
| 396.846 | 393.826 | Primærnæringen | 393.826 | 396.846 |
| 109.002 | 104.990 | Industri | 104.990 | 109.002 |
| 486.860 | 597.978 | Bygg- og anleggsvirksomhet | 597.978 | 486.860 |
| 350.963 | 418.611 | Varehandel | 418.611 | 350.963 |
| 161.579 | 171.391 | Transport og lagring | 171.391 | 161.579 |
| 67.323 | 71.464 | Hotell og restaurantdrift | 71.464 | 67.323 |
| 1.125.015 | 1.334.829 | Forretningsmessig tjenesteyting | 1.326.503 | 1.116.907 |
| 761.171 | 959.330 | Omsetning/drift eiendommer | 939.066 | 744.192 |
| 742.478 | 835.379 | Diverse næringer | 835.379 | 742.478 |
| 4.828 | 4.990 | Påløpte renter | 4.990 | 4.828 |
| 13.303.434 | 14.420.909 | Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 14.392.319 | 13.278.348 |
| 2017 | 2018 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 5.350.214 | 5.869.858 | Buskerud | 5.841.267 | 5.325.128 |
| 4.881.236 | 5.112.428 | Oppland | 5.112.428 | 4.881.236 |
| 1.296.726 | 1.549.301 | Akershus | 1.549.301 | 1.296.726 |
| 1.280.477 | 1.305.313 | Oslo | 1.305.313 | 1.280.477 |
| 405.454 | 487.938 | Landet for øvrig | 487.938 | 405.454 |
| 89.327 | 96.071 | Utlandet | 96.071 | 89.327 |
| 13.303.434 | 14.420.909 | Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 14.392.319 | 13.278.348 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |
| Obligasjonsgjeld | |||||
| 4.962.000 | 5.247.000 | - pålydende verdi | 5.247.000 | 4.962.000 | |
| 4.999.368 | 5.275.146 | - bokført verdi | 5.275.146 | 4.999.368 | |
| 4.962.000 | 5.247.000 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi | 5.247.000 | 4.962.000 | |
| 4.999.368 | 5.275.146 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, bokført verdi | 5.275.146 | 4.999.368 | |
| 2017 | 2018 | Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 606.000 | - | 2018 | - | 606.000 |
| 800.000 | 97.000 | 2019 | 97.000 | 800.000 |
| 1.175.000 | 800.000 | 2020 | 800.000 | 1.175.000 |
| 870.000 | 1.500.000 | 2021 | 1.500.000 | 870.000 |
| 400.000 | 1.250.000 | 2022 | 1.250.000 | 400.000 |
| - | 1.200.000 | 2023 | 1.200.000 | - |
| - | 250.000 | 2024 | 250.000 | - |
| - | 150.000 | 2028 | 150.000 | - |
| 4.962.000 | 5.247.000 | Sum obligasjonsgjeld, pålydende verdi | 5.247.000 | 4.962.000 |
| 2017 | 2018 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 4.962.000 | 5.247.000 | NOK | 5.247.000 | 4.962.000 |
| 4.962.000 | 5.247.000 | Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 5.247.000 | 4.962.000 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2018 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2017 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5.247.000 | 1.905.000 | 612.500 | 1.007.500 | 4.962.000 |
| Påløpte renter | 25.278 | - | - | - | 25.749 |
| Verdijusteringer | 2.868 | - | - | - | 11.619 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5.275.146 | 1.905.000 | 612.500 | 1.007.500 | 4.999.368 |
| Forfalt/ | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2017 | Emittert | innløst | Tilbake-kjøp | 31.12.2016 |
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 4.962.000 | 1.120.000 | 177.000 | 1.357.000 | 5.376.000 |
| Påløpte renter | 25.749 | - | - | - | 34.290 |
| Verdijusteringer | 11.619 | - | - | - | 22.395 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4.999.368 | 1.120.000 | 177.000 | 1.357.000 | 5.432.686 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| Ansvarlig lånekapital | ||||
| 250.000 | 312.000 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital1 | 312.000 | 250.000 |
| 341 | 872 | - påløpte renter | 872 | 341 |
| 250.341 | 312.872 | Sum ansvarlig lånekapital | 312.872 | 250.341 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2018 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2017 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 312.000 | 200.000 | - | 138.000 | 250.000 |
| Påløpte renter | 872 | - | - | - | 341 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 312.872 | 200.000 | - | 138.000 | 250.341 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | (Hele tusen kroner) | 2017 | 2016 | |
| Ansvarlig lånekapital | |||||
| 250.000 | 250.000 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital1 | 250.000 | 250.000 | |
| 381 | 341 | - påløpte renter | 341 | 381 | |
| 250.381 | 250.341 | Sum ansvarlig lånekapital | 250.341 | 250.381 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2017 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2016 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 250.000 | - | - | - | 250.000 |
| Påløpte renter | 341 | - | - | - | 381 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 250.341 | - | - | - | 250.381 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | ||
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | ||||||
| 61.117 | 40.600 | Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 81.138 | 71.486 | ||
| 59.227 | 68.687 | Pensjonsforpliktelser (note 23) | 68.687 | 58.804 | ||
| 98.113 | 116.317 | Annen gjeld | 107.111 | 122.869 | ||
| 218.457 | 225.604 | Sum annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 256.936 | 253.160 | ||
| Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) | ||||||
| 142.791 | 142.381 | Betalingsgarantier | 142.381 | 142.791 | ||
| 184.466 | 194.118 | Kontraktsgarantier | 194.118 | 184.466 | ||
| 3.191 | 3.338 | Lånegarantier | 3.338 | 3.191 | ||
| 148 | 145 | Garantier for skatter | 145 | 148 | ||
| 533.796 | 372.182 | Annet garantiansvar | 372.182 | 533.796 | ||
| 864.393 | 712.164 | Sum stilte garantier (ikke balanseført) | 712.164 | 864.393 | ||
| Andre ikke balanseførte forpliktelser | ||||||
| 2.191.373 | 2.108.760 | Ubenyttede kreditter | 2.098.260 | 2.181.373 | ||
| 788.963 | 832.993 | Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) | 832.993 | 788.963 | ||
| 2.980.336 | 2.941.753 | Sum andre ikke balanseførte forpliktelser | 2.931.253 | 2.970.336 | ||
| 4.063.184 | 3.879.521 | Totale forpliktelser | 3.900.353 | 4.087.887 | ||
| Bygg | Verdipapir 1 | Sum | Pantstillelser | Bygg | Verdipapir 1 | Sum |
| 1.365.150 | 1.365.150 | Pantstillelse 2018 | 1.365.150 | 1.365.150 | ||
| - Tilhørende forpliktelse 2018 | ||||||
| 1.005.058 | 1.005.058 | Pantstillelse 2017 | 1.005.058 | 1.005.058 | ||
| - Tilhørende forpliktelse 2017 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | |
| Bundne midler | |||||
| 4.385 | 4.100 | Skattetrekk | 9.031 | 8.786 | |
| 4.385 | 4.100 | Sum bundne midler | 9.031 | 8.786 |
Datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppbevarer klientmidler på egne bankkonti og har klientansvar i forbindelse med eiendomsmeglingen. I konsernregnskapet fremkommer dette som en netto fordring knyttet til provisjon.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| - | - | Bokført klientansvar per 31.12. | -170.762 | -68.175 |
| - | - | Innestående klientmidler bank per 31.12. | 197.592 | 90.015 |
| - | - | Avsetning til tap på fordringer | -375 | -375 |
| - | - | Bokførte klientfordringer per 31.12. | 26.455 | 21.465 |
| Firma | Anskaffelseskost. | Forretningskontor Eierandel i prosent | |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||
| Aksjer eid av morbanken | |||
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 15.983 | Hønefoss | 80 % |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 48.000 | Hønefoss | 100 % |
| 63.983 | |||
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| Samarbeidende Sparebanker AS | 187.674 | Oslo | 15,6 % |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 34.663 | Oslo | 20,8 % |
| 222.337 |
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | skapets aksje |
Antall | Pålyd ende |
Sum | Sum kost |
skapets års |
Bokført verdi |
||
| 2018 | kapital | aksjer | verdi | Eiendeler | Gjeld | inntekter | nader | resultat | 2018 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1.000 | 800 | 803 | 52.120 | 39.093 | 93.712 | 81.824 | 11.888 | 15.983 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 2.000 | 2.000 | 2.000 | 29.658 | 21.848 | 66.628 | 59.418 | 7.209 | 48.000 |
| Sum investering i datterselskaper | 63.983 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
63.983 |
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | skapets | Pålyd | Sum | skapets | Bokført | ||||
| aksje | Antall | ende | Sum | kost | års | verdi | |||
| 2017 | kapital | aksjer | verdi | Eiendeler | Gjeld | inntekter | nader | resultat | 2017 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1.000 | 800 | 803 | 44.990 | 31.852 | 81.447 | 72.807 | 8.640 | 15.983 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 2.000 | 2.000 | 2.000 | 27.888 | 20.148 | 63.242 | 55.970 | 7.272 | 48.000 |
| Sum investering i datterselskaper | 63.983 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
63.983 |
| Inntekter fra investeringer i datterselskap | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Utbytte fra Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 6.050 | 12.800 |
| Utbytte fra SpareBank 1 Økonomihuset AS | 7.250 | 7.440 |
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 |
| 166.314 | 222.337 | Balanseført verdi per 01.01. | 394.030 | 371.056 |
| 56.023 | - | Tilgang/avgang | - | 56.023 |
| - | - | EK-endringer | -2.285 | -6.447 |
| - | - | Resultatandel | 56.759 | 67.900 |
| - | - | Utbetalt utbytte | -44.541 | -94.494 |
| 222.337 | 222.337 | Balanseført verdi per 31.12. | 403.955 | 394.030 |
| 2017 |
|---|
| 55.681 |
| 12.218 |
| - |
| - |
| 67.900 |
| 2018 45.116 11.643 - - 56.759 |
(Hele tusen kroner)
| Bokført | Antall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi 2017 | Eierandel | aksjer |
| Samarbeidende Sparebanker AS | 264.232 | 3.712 | 49.933 | 4.820 | 45.113 | 268.007 | 15,6 % | 137.922 |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 156.273 | 17.791 | 12.131 | 488 | 11.643 | 135.948 | 20,8 % | 2.249 |
| 420.504 | 21.502 | 62.064 | 5.308 | 56.756 | 403.955 |
| 2017 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | Bokført verdi 2016 |
Eierandel | Antall aksjer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Samarbeidende Sparebanker AS | 266.758 | 4.822 | 72.991 | 17.310 | 55.681 | 268.919 | 15,6 % | 137.922 |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 161.554 | 17.850 | 12.846 | 628 | 12.218 | 125.111 | 20,8 % | 2.249 |
| 428.312 | 22.672 | 85.837 | 17.938 | 67.899 | 394.030 |
Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. Se note 38 for investeringer i eierinteresser. Bankens mellomværende med ansatte og tillitsvalgte vises i note 21.
| Nærstående selskaper | Felleskontrollerte virksomheter | |||
|---|---|---|---|---|
| Lån (Hele tusen kroner) | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 |
| Lån utestående pr. 1.1. | 1.526 | 1.709 | 17.651 | 25.639 |
| Lån innvilget i perioden | - | - | - | - |
| Tilbakebetaling | -189 | -183 | - | -7.988 |
| Utestående lån per 31.12. | 1.337 | 1.526 | 17.651 | 17.651 |
| Renteinntekter | 110 | 116 | 339 | 544 |
| Tap ved utlån | - | - | - | - |
| Innskudd (Hele tusen kroner) | ||||
| Innskudd per 1.1. | 11.714 | 35.799 | - | - |
| Nye innskudd i perioden | 18.471 | - | - | - |
| Uttak | - | -24.085 | - | - |
| Innskudd per 31.12. | 30.185 | 11.714 | - | - |
| Rentekostnader | 40 | 40 | - | - |
Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 1.565.040.500 kroner fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Per 31.12.2018 var det 2.226 egenkapitalbeviseiere (2.084 per 31.12.2017). Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
| År | Endring | Endring i egenkapitalbeviskapital |
Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1996 | Emisjon ifbm børsnotering | 50.000.000 | 50.000.000 | 500.000 |
| 2010 | Kapitalutvidelse ifbm fusjon | 1.344.665.200 | 1.394.665.200 | 13.446.652 |
| 2017 | Emisjon | 170.375.300 | 1.565.040.500 | 1.703.753 |
| MORBANK | |||
|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | 31.12.2018 | 31.12.2017 | 31.12.2016 |
| Egenkapitalbeviskapital | 1.565.041 | 1.565.041 | 1.394.665 |
| Overkursfond | 491.692 | 491.692 | 361.134 |
| Utjevningsfond eksklusive utbytte og fond for urealiserte gevinster | 997.598 | 867.064 | 673.581 |
| A. Sum egenkapitalbeviseierenes kapital | 3.054.331 | 2.923.797 | 2.429.380 |
| Grunnfondskapital eksklusive gaver og fond for urealiserte gevinster | 78.309 | 74.742 | 69.456 |
| Kompensasjonsfond | 5.138 | 5.138 | 885 |
| B. Sum samfunnseid kapital | 83.446 | 79.881 | 70.341 |
| Egenkapital eksklusiv utbytte og fond for urealiserte gevinster | 3.137.777 | 3.003.678 | 2.499.720 |
| Eierandelsbrøk (A/(A+B)) | 97,34 % | 97,34 % | 97,19 % |
| De 20 største egenkapitalsbeviseiere | Antall | Andel |
|---|---|---|
| 1 Sparebankstiftelsen Ringerike | 4.629.938 | 29,58 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Gran | 3.086.627 | 19,72 % |
| 3 Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal | 2.347.840 | 15,00 % |
| 4 Fres AS | 500.000 | 3,19 % |
| 5 MP Pensjon PK | 261.222 | 1,67 % |
| 6 Verdipapirfondet Eika | 232.522 | 1,49 % |
| 7 Wenaasgruppen AS | 232.000 | 1,48 % |
| 8 Ringeriks Kraft AS | 136.236 | 0,87 % |
| 9 Tronrud AS | 121.891 | 0,78 % |
| 10 Wenaas Kapital AS AK | 101.332 | 0,65 % |
| 11 Pareto Invest AS | 100.000 | 0,64 % |
| 12 Allumgården AS | 77.311 | 0,49 % |
| 13 DnB Nor Bank ASA Egenhandelskonto | 72.000 | 0,46 % |
| 14 Pensjonsordningen | 62.643 | 0,40 % |
| 15 Bergen Kommunale Pensjonskasse | 58.800 | 0,38 % |
| 16 Gjensidige Forsikring ASA | 55.037 | 0,35 % |
| 17 Aka AS | 51.891 | 0,33 % |
| 18 G.A.S. Holding AS | 50.679 | 0,32 % |
| 19 Hamang Papirfabrikk AS | 49.551 | 0,32 % |
| 20 Sparebank 1 Buskerud Vestfold | 43.380 | 0,28 % |
| Sum 20 største eiere | 12.270.900 | 78,41 % |
| Øvrige eiere | 3.379.505 | 21,59 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 15.650.405 | 100 % |
| Intervall | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| 10.001– | 98 | 4 % | 13.748.488 | 88 % |
| 5.001–10.000 | 85 | 4 % | 602.077 | 4 % |
| 1.000–5.000 | 365 | 16 % | 843.130 | 5 % |
| 201–1.000 | 721 | 32 % | 372.485 | 2 % |
| 0–200 | 964 | 43 % | 84.225 | 1 % |
| 2.233 | 100 % | 15.650.405 | 100 % | |
| Kommune | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
| Ringerike | 650 | 29,1 % | 6.521.593 | 42 % |
| Jevnaker | 153 | 6,9 % | 2.569.463 | 16 % |
| Gran | 152 | 6,8 % | 3.330.085 | 21 % |
| Hole | 120 | 5,4 % | 249.084 | 2 % |
| Oslo | 194 | 8,7 % | 1.201.676 | 8 % |
| Bærum | 68 | 3,0 % | 209.542 | 1 % |
| Drammen | 19 | 0,9 % | 111.889 | 1 % |
| Sum | 1.356 | 60,7 % | 14.193.332 | 91 % |
| Øvrige | 877 | 39,3 % | 1.457.073 | 9 % |
| Totalt | 2.233 | 100 % | 15.650.405 | 100 % |
Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker konsernets regnskap.
Fusjonen mellom SpareBank 1 Skadeforsikring AS og DNB Forsikring AS ble gjennomført med virkningfra 1. januar 2019. Det fusjonerte selskapet heter Fremtind Forsikring AS. SpareBank 1-bankene vil distribuere forsikringene under SpareBank 1-merkevaren, mens DNB vil distribuere forsikringene under merkevaren til DNB.
IFRS 9 Finansielle instrumenter erstattet 1.1.2018 IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. IFRS 9 omhandler innregning, klassifisering og måling, nedskrivning, fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring.
En beskrivelse av endringer fra tidligere standard følger under. Videre følger en beskrivelse av hvilke valg SpareBank 1 Ringerike Hadeland har tatt.
IFRS 9 er anvendt retrospektivt. Det innebærer at SpareBank 1 Ringerike Hadeland sin åpningsbalansen 1.1.18 er laget som om de nye prinsippene alltid har vært anvendt og sammenligningstall for tidligere perioder vises ikke. Effektene av nye prinsipper i åpningsbalansen for 2018 er ført mot egenkapitalen.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har valgt å innføre sikringsbokføring etter IFRS 9. Dette innebærer at sikringsbokføring skal gjennomføres etter prinsippene i IFRS 9 prospektivt fra dato for overgang til IFRS 9.
Implementeringseffekten ved innføring av IFRS 9 er beregnet til 5,3 mill. kroner etter skatt og er ført mot egenkapitalen ved overgang til IFRS 9 per 1.1.2018. Det er for 2018 regnskapet noen endringer i notekrav knyttet til tapsnedskrivninger, men liten effekt knyttet til noter relatert til finansielle instrumenter.
Det følger en beskrivelse av de ulike finansielle instrumentene og hvordan de er klassifisert etter IAS 39 og IFRS 9 med tilhørende beskrivelse av hvilke vurderinger som er lagt til grunn i klassifiseringen.
Detaljert beskrivelse av implementeringseffektene etter IFRS 9 følger i tabellene på de neste sidene.
| Konsern Finansielle instrumenter |
Klassifisering etter IAS 39 |
Klassifisering etter IFRS 9 |
|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | AC | AC |
| Netto utlån til og fordringer på kunder med flytende rente BM | AC | AC |
| Netto utlån til og fordringer på kunder med flytende rente PM | AC | FVOCI |
| Utlån til og fordringer på kunder med fast rente | FVP&L (FVO) | FVP&L (FVO) |
| Rentebærende verdipapirer 1 | FVP&L (FVO) | FVP&L |
| Finansielle derivater 1 | FVP&L | FVP&L |
| Aksjer, egenkapitalbevis og andeler | FVOCI (TFS) | FVP&L |
| Verdipapirgjeld med flytende rente | AC | AC |
| Verdipapirgjeld med fast rente | AC/ HEDGE | AC/ HEDGE |
| Finansielle derivater 1 | FVP&L | FVP&L |
| Ansvarlig lånekapital | AC | AC |
| Forklaringer til tabellen over | ||
| AC | Amortisert kost | |
| FVOCI | Virkelig verdi med verdiendring over OCI (med reklassifisering) |
FVP&L Virkelig verdi med verdiendring over resultatet
FVP&L (FVO) Virkelig verdi med verdiendring over resultatet pga. fair value option
Endringer på balansen som følge av overgang fra IAS 39 til IFRS 9 oppsummeres i tabellen under
KONSERN
| Finansielle eiendeler | Balanseført beløp etter IAS 39 31.12.2017 |
Endring som følge av reklassifisering |
Endring som følge av ny måling |
Balanseført beløp etter IFRS 9 01.01.2018 |
|---|---|---|---|---|
| Amortisert kost | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 94.750 | - | - | 94.750 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 872.939 | - | - | 872.939 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 16.959.331 | -10.507.661 | -3.959 | 6.447.711 |
| Andre finansielle eiendeler | 642.096 | - | - | 642.096 |
| Sum effekt amortisert kost | 18.569.116 | -10.507.661 | -3.959 | 8.057.496 |
| Virkelig verdi over resultatet | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 1.377.217 | - | - | 1.377.217 |
| Sertifikater og obligasjoner | 1.596.358 | - | - | 1.596.358 |
| Finansielle derivater | 17.816 | - | - | 17.816 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 12.222 | 583.242 | - | 595.464 |
| Sum effekt virkelig verdi over resultatet | 3.003.613 | 583.242 | - | 3.586.855 |
| Virkelig verdi over OCI- med resirkulering | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | - | 10.507.661 | -4.889 | 10.502.771 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 583.242 | -583.242 | - | - |
| Sum effekt virkelig verdi over OCI- med resirkulering | 583.242 | 9.924.419 | -4.889 | 10.502.771 |
| Sum finansielle eiendeler | 22.155.975 | - | -8.848 | 22.147.123 |
| Finansielle forpliktelser | ||||
| Amortisert kost | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 13.278.348 | - | - | 13.278.348 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4.999.368 | - | - | 4.999.368 |
| Ansvarlig lånekapital | 250.341 | - | - | 250.341 |
| Finansielle garantikontrakter og ubenyttet kreditt | 50 | - | 1.463 | 1.513 |
| Andre finansielle forpliktelser | 253.110 | - | - | 253.110 |
| Sum effekt amortisert kost | 18.781.217 | - | 1.463 | 18.782.680 |
| Virkelig verdi over resultatet | ||||
| Finansielle derivater | 8.221 | - | - | 8.221 |
| Sum effekt virkelig verdi over resultatet | 8.221 | - | - | 8.221 |
| Sum finansielle forpliktelser | 18.789.437 | - | 1.463 | 18.790.901 |
| Endring tapsavsetninger | Tapsavsetning etter IAS 39 31.12.2017 |
Endring som følge av reklassifisering |
Endring som følge av ny måling |
Tapsavsetning etter IFRS 9 01.01.2018 |
|---|---|---|---|---|
| Utlån og fordringer IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9 |
85.109 | -19.427 | -3.959 | 61.723 |
| Gjeldsinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg under IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9 |
- | - | - | - |
| Sum instrumenter målt til amortisert kost under IFRS 9 | 85.109 | -19.427 | -3.959 | 61.723 |
| Utlån og fordringer under IAS 39 som skal måles til virkelig verdi over OCI under IFRS 9 |
- | 19.427 | -4.889 | 14.538 |
| Andre føringer mot EK | - | - | -384 | -384 |
| Sum instrumenter målt til virkelig verdi over OCI under IFRS 9 | - | 19.427 | -5.273 | 14.154 |
| Finansielle garantikontrakter | 50 | - | 1.463 | 1.513 |
| Sum finansielle garantier og lånetilsagn | 50 | - | - 1.463 | 1.513 |
| Sum endring tapsavsetninger | 85.159 | -7.769 | 77.390 |
Det vises kun balansetall for konsern. Endringer er de samme for morbank.
Vi erklærer, etter beste overbevisning, at årsregnskapet for SpareBank 1 Ringerike Hadeland for 2018 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende:
Hønefoss, 11. februar 2019 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Oscar Engeli Leder
Svein Oftedal
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo Nestleder
Hege Marie Syversen
Liv Bente Kildal Gunnar Bergan
Steinar Haugli Adm. banksjef
Hans Anton Stubberud
Kjell Baug
Samfunnsansvar
En av SpareBank 1 Ringerike Hadelands viktigste oppgaver er å bidra til et sterkt lokalsamfunn. Dette fordrer lokalt engasjement - av mennesker, for mennesker og mellom mennesker.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland ønsker å bidra til at regionen skal være:
Banken har vært tilstede i lokalsamfunnets økonomiske liv i snart 200 år. Og vi vet at når menneskene trives, bor godt, har utdanningsmuligheter, trygge arbeidsplasser og meningsfulle fritidsaktiviteter, vil banken også kunne gå godt. At banken er solid og har gode resultater er viktig for privatpersoner og bedrifter, da dette gir trygghet for lokal finansiering og nærhet til beslutninger.
Gode kredittvurderinger utgjør basisen i virksomhetens samfunnsansvar. Hensikten er å skape verdier for den regionen vi er en del av. Med lokalkunnskap og nærhet til kundene, gjør bankens ledelse vurderinger som i tillegg til økonomi og risiko, baserer seg på et langsiktig samfunnsperspektiv.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en bevisst hjørnestensbedrift i regionen og ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, - også når det gjelder miljø-, HRog etiske spørsmål. Konsernets mål er at all forretningsdrift, investeringer og økonomisk verdiskaping skal ivareta hensynet til etikk, miljø, sosiale forhold samt arbeidstakerog menneskerettigheter.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse.
For konsernet innebærer samfunnsansvar at vi skal ta økonomisk, sosialt og miljømessig hensyn i det samfunnet vi er en del av ved å drive lønnsomt, etisk og bærekraftig.
Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av virksomheten. Strategi for samfunnsansvar peker ut 4 prioriterte områder; økonomi, samfunn, arbeidsliv og miljø.
Konsernet forholder seg til omgivelsene, der utvikling og forvaltning av verdier skjer i samspill med kunder, eiere, medarbeidere, myndigheter, media, lokalsamfunn m.fl. Alle disse aktørene har forventninger til oss knyttet til samfunnsansvar.
Vi vil skille oss positivt ut – og arbeider for å oppfylle forventningene hver dag.
Årvisse kundeundersøkelser/posisjonsmålinger gir konsernet signaler om tilfredshet, omdømme og markedsandel. På bakgrunn av dette prioriterer banken tiltak for stadig å forbedre både finansielle og ikke-finansielle resultater.
Konsernets interessenter setter krav til at vi skaper balanse mellom etisk opptreden og økonomiske resultater. Nedenfor er en grovskisse over ulike interessenter som vi forholder oss til og som kan påvirke konsernets omdømme.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland lever etter verdiene NÆR, DYKTIG, ENGASJERT, FREMTIDSRETTET.
Beslutninger og all kontakt med konsernets interessenter baseres på vedtatte verdier.
Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet forøvrig.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal kjennetegnes av høy etisk standard og god eierstyring og selskapsledelse. Vi skal være kompetente, ærlige og redelige. I all vår omgang med omgivelsene skal vi være bevisst på habilitet og ha nødvendig profesjonell distanse. Verdiskapningen skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og innenfor rammer hvor den enkelte ansatte ikke må bryte etiske retningslinjer for å tilfredsstille økonomiske
De etiske retningslinjene er revidert i 2018 og inkluderer nå også seksuell trakassering. Vi vedtok 10 regler for etisk adferd, som støtter opp under likeverd, likestilling, gjensidig respekt og anerkjennelse.
De etiske retningslinjer gjelder alle ansatte i konsernet, midlertidig ansatte og tillitsvalgte; styre og representantskap.
I datterselskapene er det knyttet noen bransjenormer til formidling av bolig og til regnskapsvirksomheten.
Gjennomgang og drøfting av de etiske retningslinjene er en del av det obligatoriske introduksjonsprogrammet for nyansatte. Etikk er et sentralt tema i autorisasjonsog godkjenningsordningen for finansbransjen og alle ansatte tar årlig en gjennomgang/repetisjon av etiske retningslinjer. Slik sikrer vi at regler rundt etikk, habilitet, lojalitet, antikorrupsjon og integritet er på dagsorden.
Vi har også rutiner for varsling av kritikkverdige forhold og sikkerhetsbrudd.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland tilbyr verdipapirfond fra flere fondsforvaltere. Felles for leverandørene er at de er meget bevisste på bærekraftige investeringer og sitt samfunnsansvar. Det avsettes betydelige ressurser i fondsselskapene på dette området.
Våre to største fondsleverandører, ODIN og DNB, er begge aktive forvaltere som bruker sine eierrettigheter til å påvirke ansvarlig forretningsdrift. De er opptatt av selskaper som skaper verdier over tid. Langsiktig verdiskapning krever at selskapene det investeres i har en bærekraftig forretningsmodell. Med dette menes at selskapenes virksomhet drives i samsvar med de krav samfunnet setter til sosiale og miljømessige forhold. I tillegg må selskapenes ledelse ha evne og vilje til å gjennomføre de tiltak som skaper langsiktig konkurransekraft.
Det finnes imidlertid ikke en predefinert standard for beste bærekraftmetode. SpareBank 1 setter krav om at fondsleverandørene skal ha tilfredsstillende retningslinjer knyttet til ESG-praksis. Som et minimum må produsent overvåke og følge opp brudd på oljefondets eksklusjonsliste. I tillegg må produsent heller ikke være i strid med de til enhver tid gjeldende FN prinsippene for bærekraft.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands investeringer utøves på en slik måte at de oppfyller krav og regelverk knyttet til samfunnsansvar i konsernets «Strategi og retningslinjer for samfunnsansvar». Dette betyr at banken ikke skal investere i selskaper som bidrar til grove eller systematiske krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter, som for eksempel tvangsarbeid og barnearbeid. Bankens investeringer skal heller ikke bidra til alvorlig miljøskade eller korrupsjon.
I løpet av 2019 vil vi arbeide videre med å implementere «ansvarlige investeringer» i bankens policydokumenter for markeds- og likviditetsstyring.
| 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Strategi / økonomi | Overordnet strategi Resultat før skatt (mill) Forvaltningskapital inkl. kredittforetak (mill) Ren kjernekapitaldekning Ren kjernekapitalprosent forholdsmessig konsolidert Børskurs EK bevis 31.12 |
Revidert 425,6 32.184 17,4 16,6 193 |
Videreført 413,5 29.558 18,4 191 |
Revidert 411,6 28.062 15,9 178 |
Videreført 287,8 25.449 16,5 175,5 |
| Børsverdi per 31.12 (mill) | 3.021 | 2.989 | 2.483 | 2.448 | |
| Antall eiere | 2.226 | 2.084 | 2.028 | 2.246 | |
| Samfunn / sosiale forhold inkl. arbeidsliv / HR |
Strategi samfunnsansvar Strategi HR Etiske regler Antall årsverk - konsern Antall årsverk – Em1 RH Antall årsverk – SpB 1 Økonomihuset Morbank: Antall årsverk Andel kvinner Andel kvinner i ledergruppen Gjennomsnittsalder |
Videreført Videreført Revidert 235,1 31,5 59,0 144,6 65,4 43 48,5 |
Videreført Videreført Videreført 230,5 30,0 57,0 143,5 64,7 43 48,2 |
Videreført Videreført Videreført 225,8 29,0 57,0 142,8 64,5 57 48,9 |
Videreført Videreført Videreført 223,4 32,7 54,0 136,7 65 57 47,5 |
| Ansattes tilfredshet (ATI) | Gjennomført | Gjennomført | Gjennomført | Gjennomført | |
| Avtale om inkluderende arbeidsliv | Videreført | Videreført | Videreført | Videreført | |
| Sykefravær totalt (%) | 4,25 | 4,47 | 4,55 | 5,73 | |
| Sykefravær > 16 dg (%) | 2,64 | 3,58 | 3,42 | 4,36 | |
| Livsfasepolitikk | Videreført | Videreført | Videreført | Videreført | |
| Program for lederutvikling | Videreført | Fornyet | Videreført | Videreført | |
| Lønnspolicy | Videreført | Videreført | Videreført | Videreført | |
| Antall kontorer | 5 | 5 | 5 | 8 | |
| Antall kunder | 63.000 | 61.700 | 58.000 | 57.500 | |
| Kundetilfredshet (indeks) Privatkunder | 66 | - | 68 | - | |
| Kundetilfredshet (indeks) Bedriftskunder | 75 | - | 73 | - | |
| Strategi sponsorvirksomhet | Videreført | Videreført | Videreført | Videreført | |
| Sponsorvirksomhet (mill) | 9,8 | 9,9 | 8,6 | 8,8 | |
| SpB. 1 Ringerike Hadeland Næringsstiftelse (mill) | 3,0 | 2,6 | 2,9 | 1,9 | |
| Gavevirksomheten fra 3 x Sparebankstiftelser (mill) | 56,5 | 49,2 | 49,2 | 52,9 | |
| Julegaver til kunder og forbindelser | Frelsesarmeen | Frelsesarmeen | Frelsesarmeen | Frelsesarmeen | |
| Skattekostnad (mill) | 84,0 | 82,0 | 84,6 | 62,3 | |
| Miljø | Strategi anskaffelser i SpareBank 1 Ytre miljø mål Innkjøp av papir (tonn) Retur av teknologisk avfall (skrivere, tonere) Kildesortering |
Videreført Videreført 4,3 Gjenvinnes Delvis |
Videreført Videreført 2,6 Gjenvinnes Delvis |
Videreført Etablert 6,1 Gjenvinnes Delvis |
Videreført 3,9 Gjenvinnes Delvis |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er avhengig av tillit fra kunder, lokalsamfunn og offentlige myndigheter. Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2018 og retter seg etter dens anbefalinger så langt det passer for en sparebank med egenkapitalbevis. Formålet med anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse er at selskaper notert på regulerte markeder skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom egenkapitalbeviseiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Banken har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver, og en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medarbeidernes tillitsvalgte i flere faste møte- og samarbeidsarenaer. Banken gjør risikovurderinger med hensyn til helse, miljø og sikkerhet annethvert år, i samarbeid med verneombud, ledere og medarbeidere.
Det gjennomføres årlige organisasjonsundersøkelser som tar temperaturen på viktige forhold relatert til arbeidsmiljøet. Undersøkelsen i 2018 viser blant annet at medarbeiderne opplever godt samspill med kollegaer og ledere, og 89 % av medarbeiderne svarer positivt på spørsmålet om de gleder seg til å gå på jobb.
Systemet for utviklingssamtaler og kartlegging av medarbeidernes opplæringsbehov er ytterligere forbedret i 2018. På bakgrunn av kartleggingene i utviklingssamtalene utarbeides tiltaksplaner for videreutvikling for den enkelte og for banken totalt sett. Kompetanseområdet er prioritert, og skal bidra til at den enkelte medarbeider opplever mestring og utvikling i sitt arbeid.
Banken er en kontorarbeidsplass, og kartlegginger viser at stillesittende arbeid og stress utgjør de største risikoene for medarbeidernes helse. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten utføres jevnlige arbeidsplassvurderinger, samt tilbud om helsekontroller. Alle medarbeidere får tilpasset sine arbeidsstasjoner etter behov, og eventuelt nødvendig ergonomisk utstyr blir anskaffet slik at plager kan forebygges og lindres. Banken motiverer til forebyggende aktiviteter i arbeidstiden, aktiviteter i regi av
bedriftsidrettslaget og yter økonomisk tilskudd til trening.
Det er i 2018 ikke rapportert om arbeidsulykker eller personskader.
I 2018 var sykefraværet i banken 4,25 %, en nedgang fra 4,47 % i 2017. Korttidsfraværet er forholdsvis lavt og stabilt. Generelt er sykefraværet i liten grad arbeidsrelatert. Banken arbeider aktivt med sykefraværsoppfølgingen, med vekt på å komme tidlig i gang med oppfølgingsplaner og aktuelle tilretteleggingstiltak.
Alle medarbeidere skal gis de samme mulighetene for faglig og personlig utvikling, og skal stilles likt uavhengig av kjønn.
Det er tilnærmet lik fordeling av kvinnelige og mannlige ledere på alle nivåer. I bankens styre er 43 % kvinner.
Blant bankens medarbeidere jobber 26 % av kvinnene og 3,7 % av mennene deltid. Deltidsstillingene er i hovedsak frivillige og innvilget etter søknad, eller skyldes redusert arbeidsevne. I tillegg er de fleste driftsstillingene normert til reduserte stillingsprosenter.
I hvilken grad banken har medarbeidere som tar ut foreldrepermisjon varierer fra år til år. Det er imidlertid en gjennomgående positiv holdning til - og praksis for at fedre tar ut minimum full fedrekvote.
I 2018 har 7 medarbeidere fullført studier på masternivå, - 4 kvinner og 3 menn.
Lønnsstatistikken viser små forskjeller mellom kvinner og menn for de fleste grupper, men noe høyere lønnsnivå for menn i stab. Lønnsforskjellene er diskutert med tillitsvalgte, og det er enighet om at det ikke foreligger systematisk forskjellsbehandling.
Status for likestillingen vurderes som god, og banken har ikke sett behov for å iverksette handlingsplaner for å fremme likestilling.
Et inkluderende arbeidsmiljø preget av mangfold, respekt og omtanke etterleves og er forankret i bankens personalpolitikk. I henhold til etiske retningslinjer og varslingsrutine tolereres ikke diskriminering, seksuell eller annen trakassering, eller annen utilbørlig adferd. Hver enkelt medarbeider skal bidra til at dette ikke forekommer. Banken har ikke iverksatt konkretet tiltak for å fremme formålet i diskrimineringslovgivningen.
Selskapet deltok i konsernets organisasjonsundersøkelse utført av Kantar TNS. Undersøkelsen hadde jobbengasjement og arbeidsglede som hovedfokus. Selskapet oppnådde meget høy score fra ansatte. Det er vår oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god. Samarbeidet med de ansatte har vært godt og bidratt positivt til driften.
Det totale sykefraværet for 2018 var 2,8 %. Korttidsfravær 0,9 % og langtidsfravær 1,9 %.
Selskapets ansatte består av 18 kvinner og 14 menn. Selskapets 2 mestselgende meglere er begge kvinner. Styret består av 1 kvinne og 4 menn. Det er styrets vurdering at det i selskapet ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering mellom kjønnene med hensyn til lønn, avansement og rekruttering. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling i 2018.
Selskapet har i 2018 gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Undersøkelsen viser at de ansatte trives på jobb, og at det er generelt høy medarbeidertilfredshet. Styret vil bruke undersøkelsen som et verktøy for å beholde høy medarbeidertilfredshet og i det videre arbeidet med arbeidsmiljøet.
Det totale sykefraværet i 2018 har vært 5,3 % hvorav langtidsfravær utgjør ca. 2,1 %.
Selskapenes ansatte består av 38 kvinner og 26 menn. Styret består av 4 menn og 1 kvinne. Det er styrets vurdering at det i selskapet ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering mellom kjønnene med hensyn til lønn, avansement og rekruttering. Styret har ut i fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling.
Bankens etiske retningslinjer slår fast at menneskerettigheter skal respekteres, og at det skal medvirkes aktivt til at dette skjer, - ikke bare i banken, men også hos bankens forretningsforbindelser. Banken har ikke utarbeidet egne retningslinjer for ivaretagelse av menneskerettigheter. Konsernet har sin virksomhet i Norge, hovedsakelig i regionene Ringerike, Hadeland og Nittedal. Ved å følge norske lover og regler mener vi at risikoen for å bryte rettighetene er minimale. Banken følger anskaffelsesstrategi i SpareBank 1 som stiller krav til forhold som lønn, hvitvasking, korrupsjon, arbeidstid, barnearbeid, diskriminering og miljø.
Konsernets påvirkning på ytre miljø er først og fremst energibruk (strøm), vannforbruk, transport/reisevirksomhet, innkjøp/materialvalg og avfall.
Banken vedtok i 2016 miljømål med et overordnet formål å ta vare på mennesker og miljøverdier og å unngå skader. Målene stiller blant annet krav om redusert reisevirksomhet, energiforbruk og avfall. Vi bruker stadig mer «Skype for Business» for å redusere reisebehovet mellom lokalbanker og andre SpareBank 1-banker.
Gjennom 2016/2017 gjennomførte vi et eget prosjekt med mål om å overføre flest mulige manuelle postforsendelser til elektroniske utsendinger. Arbeidet ga positive resultater med redusert papirforbruk og reduserte portokostnader.
Konsernet følger de retningslinjer for avfallshåndtering som gjelder for kommunene i regionen, inkludert retur og gjenvinning av alt teknologisk avfall.
Banken følger SpareBank 1s anskaffelsesstrategi ved innkjøp.
Energi- og klimaregnskap følges opp etter internasjonale standarder utviklet av «The Greenhouse Gas Protocol Initiative». Dette tar for seg forbruk som fører til klimagassutslipp som f.eks. reiser, avfallshåndtering og energiforbruk.
Konsernet er opptatt av å tilby løsninger som reduserer belastningen på miljøet; digitale, selvbetjente bankprodukter og tjenester, nettmøter, elektronisk distribusjon av brev og publikasjoner. Til sammen bidrar dette til å redusere transportbehov og papirforbruk.
Vi fortsetter arbeidet med miljøbevarende tiltak i 2019.
Konsernet Sparebank 1 Ringerike Hadeland håndterer personopplysninger som en del av daglig drift. Dette gjelder både personopplysninger på vegne av kunder og om egne ansatte. I de prosesser og oppgaver konsernet utfører er det viktig å ivareta den registrertes personvern.
I forbindelse med implementering av GDPR (General Data Protection Regulation) i 2018, er det utarbeidet spesifikke rutiner i konsernets morbank og datterselskaper som utdyper kravene som stilles til konsernets behandling av personopplysninger.
Konsernet legger i sine rutiner og prosesser vekt på en systematisk og risikobasert tilnærming for å ivareta den registrertes personvern og sikre etterlevelse av personopplysningsloven.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland sin virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet forøvrig.
Konsernets ansatte skal kjennetegnes ved at de har høy etisk standard. Vi skal være kompetente, tillitvekkende, ærlige og redelige. I all vår omgang med omgivelsene skal vi være bevisst vår habilitet og ha nødvendig profesjonell distanse. Verdiskapningen skal skje innenfor rammer hvor den enkelte ansatte ikke må bryte etiske retningslinjer for å tilfredsstille økonomiske målsettinger. Ansatte i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal under ingen omstendighet benytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler eller opptre på en slik måte at det kan skade konsernets omdømme eller være i strid med norsk lov.
Konsernet har gjort nødvendige tilpasninger i rammeverk og prosesser for å sikre etterlevelse av den nye hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter som trådte i kraft 15. oktober 2018.
Konsernet har i løpet av 2018 avdekket forhold og foretatt innrapportering til Økokrim på mistenkelige transaksjoner som følge av arbeid mot hvitvasking.
Styret er tydelig på bankens rolle i bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering ved å sørge for at banken ikke misbrukes til dette formålet. Arbeidet mot korrupsjon og anti-hvitvasking tar utgangspunkt i bankens årlige risikoanalyse, hvor tiltak prioriteres mot det som har størst risiko. Tiltak er basert på overvåkning samt aktsomhet fra de ansatte.
Kontroll av etterlevelse av bankens retningslinjer med oppfølgende tiltak har høy prioritet og rapporteres jevnlig til ledergruppe og styre. Alle ledere, fagansvarlige og ansatte i kundeposisjon gjennomfører årlig e-læring og kunnskapstest på temaet hvitvasking.
Banken følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for svindelforebyggende tiltak. Det arbeides kontinuerlig i Alliansen for å holde våre nett- og mobiltjenester sikre og for at kundene skal kunne bruke disse på en trygg måte. Dette arbeidet intensiveres med ny funksjonalitet for automatisk oppdatering av kundedata i 2019.
Antihvitvaskingsarbeid er en sentral oppgave for alle eiendomsmeglerforetak. Bransjen har stort ansvar for å bekjempe at hvitvasking skjer gjennom omsetning av fast eiendom. Selskapet har foretatt risikovurdering av forhold knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. Tre hovedområder omfattes i særlig grad av undersøkelsesplikten; forhold ved partene i avtalen, forhold ved eiendommen og forhold ved klientmidlenes opprinnelse. Selskapet har egne rutinebeskrivelser for oppfølging av oppdragene. Antihvitvasking er også en viktig del av de fagansvarliges oppgaver i deres pålagte arbeid med kontroll av saksmapper hos alle meglere.
Alle ansatte gjennomfører årlige opplæringsprogram i antihvitvasking. Høsten 2018 igangsatte selskapet arbeidet med ny virksomhetsinnrettet risikovurdering for antihvitvaskingsarbeid og arbeid mot terrorfinansiering. Risikovurderingen med tilhørende rutiner skal implementeres i selskapet i 2019. For å gjøre arbeidet effektivt og sporbart, har selskapet også meldt inn systemkrav for anti-hvitvaskingsarbeid i nytt kjernesystem som Alliansen ferdigstiller første halvår i 2019.
Virksomheten er underlagt Lov om hvitvasking og terrorfinansiering og selskapet har etablert og integrert rutiner for å etterleve loven.
Ved etablering av rutiner er det tatt utgangspunkt i maler utarbeidet av bransjeforeningen Regnskap Norge, som selskapet er medlem av.
Det fokuseres aktivt i organisasjonen på regelverket, - og rutiner er inkludert i håndbok som er elektronisk tilgjengelig for alle ansatte.
En av SpareBank 1 Ringerike Hadelands viktigste oppgaver er å bidra i utviklingen av et levende og sterkt lokalsamfunn.
Det er ikke tilfeldig at SpareBank 1's slagord de siste årene har vært «Sammen får vi ting til å skje».
Initiativene banken direkte eller indirekte tar skal motivere til videre utvikling av lokalt næringsliv, god dugnadsånd og frivillig arbeid i lag og foreninger.
Bankens overordnede målsetting stadfester ambisjonen om å være den anbefalte banken gjennom å bidra til vekst og verdiskapning i distriktet gjennom solid bankhåndverk, bredt produktspekter, gode tekniske løsninger og godt arbeidsmiljø blant kompetente medarbeidere. Videre skal banken samspille med sparebankstiftelsene for å fremme utvikling og skape attraktive lokalsamfunn.
Talentstipendet ble etablert i 2016 og har en årlig ramme på kr 500.000. Stipendet er et samarbeid mellom banken og de tre sparebankstiftelsene og gis til unge i alderen 15 – 35 år som har et spesielt talent innen idrett, kultur eller forskning/utdanning. Formålet er å inspirere til videre satsing og utvikling.
I 2018 var det 63 søkere, og juryen fant 8 unge talenter verdig et stipend – ett talent fikk 100.000 kroner og 7 fikk 50.000 kroner hver.
Det er styrets oppfatning at satsingen på unge, lokale talenter understøtter bankens profil i arbeidet for positivt omdømme og bidrag lokalt.
Vi utlyser nytt Talentstipend i 2019.
De tre sparebankstiftelsene, - SpareBankstiftelsen Gran, SpareBankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og Spare-Bankstiftelsen Ringerike bidrar til aktivitet og utvikling lokalt og sikrer at kapitalen som var opparbeidet i de tre sparebankene forblir i de respektive lokalsamfunnene.
Sparebankstiftelsenes eierandel i banken er 64,3 % og utbytte fra bankens årlige overskudd brukes blant annet til gaver til samfunnsnyttige formål i bankens markedsområde.
I 2018 bevilget de tre sparebankstiftelsene totalt 56,5 mill. kroner til lokale, samfunnsnyttige tiltak.
Tilbakemeldingene fra markedet er svært positive og det er styrets oppfatning at gavemidlene skaper verdifullt grunnlag for positiv aktivitet for mange.
Lag/foreninger og lokale initiativtakere er også i 2019 velkommen til å søke bredde- og prosjektgaver fra stiftelsene.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er tett på distriktets næringsliv. Dette er også grunnen til at vi har en egen stiftelse for utvikling og etablering av gründervirksomhet gjennom SpareBank 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse. Stiftelsen har gjennom flere år vist sin berettigelse som viktig aktør for å hjelpe med etablering av bedrifter og styrke allerede etablerte foretak med tilskudd eller eierandeler i selskapet. Stiftelsen har eget styre og bevilget gjennom året 3,0 mill. kroner fordelt på 16 virksomheter.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland driver bred sponsorvirksomhet.
Bankens engasjement skal være en katalysator for positiv virksomhet og bidra til å vitalisere lokalsamfunn.
Banken har 150 avtaler med lag/foreninger, institusjoner og enkeltpersoner som driver idrett, utdanning og kulturformidling. Aktiviteter som rettes mot barn og ungdom blir prioritert.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på å være god samarbeids- og utviklingspartner i og for regionen. Derfor ble det i 2017 etablert samarbeid mellom Høgskolen i Sørøst-Norge (senere Universitetet i Sørøst-Norge), Ringerike Næringsforening og banken om utvikling av et Vekstbarometer for Ringeriksregionen. Barometeret måler og følger temperaturen i de tre kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker innen temaene befolkning, verdiskapning, arbeidsplasser og velferd.
Resultatet ble første presentert for representanter fra lokalt næringsliv og kommunene i mars 2018.
Vekstbarometeret er et 5-årig prosjekt og følges opp med ny undersøkelse og rapport i 2019.
Kompetanseutvikling er sentralt for banken, både internt, for rekruttering til bransjen og som en del av samfunnsoppdraget. Det er derfor naturlig at banken, sammen med annet lokalt næringsliv, bidrar økonomisk overfor Universitetet i Sørøst-Norge, USN. Målet var å skaffe høgskolen universitetsstatus innen 2020, dette ble en realitet allerede i 2018. Nå fortsetter arbeidet for å befeste kvalitet og status.
Kompetanseformidling innen ungdoms- og videregående skole skjer gjennom engasjement i Ungt Entreprenørskap Buskerud, Oppland og Akershus og i direkte kontakt med skolene.
Nytt av året er «Utetimen», - et samarbeid mellom Norges Skiforbund, Sparebankstiftelsene og banken, der vi inviterer barneskoler til fysisk aktivitet ute i naturen. Ungene viser høyt engasjement når de blir utfordret både fysisk og kunnskapsmessig.
Bankens sponsorvirksomhet i 2018 beløp seg til 9,8 mill. kroner.
Det er styrets oppfatning at sponsoraktiviteten bidrar til å bygge positivt omdømme.
Rollen som sponsor og samarbeidspartner videreføres i 2019.
Konsernets overordnede mål og strategier legger til rette for lønnsom vekst. Styret er tilfreds med arbeidet som legges ned knyttet til kompetanseheving, kontinuerlig forbedring og miljømessige hensyn for fortsatt å være i «toppligaen» for finanskonsern.
Vedtatt samfunnsansvarsstrategi er førende for arbeidet innen økonomi, samfunn, arbeidsliv, menneskerettigheter og miljø også gjennom 2019.
122
Styret og ledelsen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet. De formelle kravene for denne følger av regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs krav om å følge eller forklare avvik fra Norsk anbefaling for eierskapsstyring og selskapsledelse (NUES).
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i konsernet. SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse og retter seg etter dens anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag et moderne, børsnotert bankkonsern som tilbyr alle typer finanstjenester. Bankens vedtatte visjon er å være "den anbefalte banken".
Bankens overordnede strategiske mål er å være et lønnsomt og solid bankkonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene. Som følge av dette skal bankkonsernet
Styret evaluerer løpende konsernets strategiske målbilde og fastsetter de overordnede mål-setningene relatert til risikoprofil og avkastning. Videre fastsetter styre overordnede rammer og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard.
Bankens vedtekter finnes på bankens nettside.
Samfunnsansvar er en integrert del av SpareBank 1 Ringerike Hadeland sin virksomhet og uttrykkes gjennom strategier tiltak og aktiviteter banken gjennomfører i lokalsamfunnet. Et aktivt samfunns-engasjement er direkte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir nye forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere og ikke minst bidrar til å opprettholde bankens gode omdømme.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har egne nettsider for samfunnsansvar. Det vises ellers til eget kapittel om bærekraft i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil, samt regulatoriske krav. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et langsiktig mål for ren kjernekapital på 15 prosent. Per 31.12.2018 var ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 16,6 prosent. Styret vurderer kapitaldekningen å være tilfredsstillende.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se note 5 i årsrapporten. For en nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til konsernets Pilar 3-rapportering som er publisert på bankens nettside.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal til enhver tid ha en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som er fastsatt av styret. Utbyttepolitikken gir grunnlag for de utbytteforslagene som fremmes av styret for representantskapet.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, resultatutvikling og eksterne rammevilkår. Styret legger til grunn at minst 50 prosent av konsernets resultat etter skatt utbetales som kontantutbytte. Årsoverskuddet blir fordelt mellom egenkapital-beviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. Konsernets investor- og utbyttepolitikk er tilgjengelig på bankens nettside.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har per 31.12.2018 tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve og ta pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende inntil 50 mill. kr. Tillatelsen er gyldig frem til neste representantskapsmøte senest 30.04.2019, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til konsernets soliditet tilbakekaller tillatelsen.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31.12.2018 foreligger det ingen styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Styret og ledelsen legger vekt på at alle egenkapitalbeviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmeretts begrensninger så langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis.
Styreinstruksen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland slår fast at styremedlemmer og adm. banksjef ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av konsernets etiske retningslinjer. Den enkelte plikter selv å påse at han ikke er inhabil ved behandlingen av en sak.
Styreinstruksen slår videre fast at styremedlemmer på eget initiativ skal opplyse om enhver interesse den enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle former for personlige, økonomiske eller andre interesser hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens tillit til bankens virksomhet. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål protokolleres.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker RING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingen 5: Ingen
En sparebank er i utgangspunktet et selveid institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper, jfr. finansforetaksloven kapittel 8 om hvilke organer en sparebank skal ha. SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser om finansforetaks organer.
Representantskapet er konsernets øverste organet. Representantskapet skal se til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak. Etter lovgivingen legges det vekt på at de valgte medlemmer skal sammen avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon. Egenkapitalbeviseierne og innskyterne har ni representanter hver, mens ansatte har seks representanter.
Representantskapet fastsetter konsernets årsregnskap, gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån og til å foreta il kapitalforhøyelser, samt velge medlemmene til bankkonsernets styre og valgkomité.
Ordinært repskapsmøte skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av mars måned hvert år. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens nettside senest 21 dager før møtet avholdes. Ved forfall innkalles varamedlemmer. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver. På representantskapsmøtet deltar styreleder, minst en representant fra valgkomiteen og ekstern revisor. Andre styremedlemmer kan stille. Fra administrasjonen deltar adm. banksjef og banksjef økonomi/ finans. Øvrige medlemmer av konsern-ledelsen kan stille. Det er kun medlemmer av representantskapet som har stemmerett og generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall. Protokoll fra møtene i representantskapet er tilgjengelig på bankens nettside.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på bankens nettside.
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbeviseierne hvor representanter til representant-skapet velges og hvor det informeres om selskapets finansielle stilling. Egenkapitalbeviseierne innkalles til valgmøte senest 14 dager før valgmøtet avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling til representanter til representantskapet samt andre relevante sakspapirer. Hver egenkapitalbevis gir rett til en stemme. Den som har stemmerett er valgbar. Alle egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er anledning til å stemme med fullmakt.
Avvik fra anbefalingen: SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak i sammensetningen av styrende organer. Avvikene vurderes ikke å ha noen reell forskjell fra anbefalingen.
I samsvar med SpareBank 1 sine vedtekter er det etablert en valgkomité for innskyterne og en valgkomite for egenkapitalbeviseierne. I tillegg har de ansatte et valgstyre for sine representanter.
Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland velger en valgkomité blant representantskapets medlemmer. Valgkomiteen består av fem medlemmer hvor minst en representant fra hver av interessegruppene er representert, samt ett uavhengig medlem som ikke er medlem av representantskapet. Komitéen ledes av representantskapets leder. Valget gjelder for to år om gangen.
Valgkomitéen avgir begrunnet innstilling representantskapet for valg av styrets leder og medlemmer, samt medlemmer av valgkomiteen. Innstillingen skal gi relevant informasjon om kandidatens bakgrunn og uavhengighet. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for selskapets tillitsvalgte.
Valgkomitéen skal forberede innskyternes valg av representantskapsmedlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Valgkomiteens innstilling skal foreligge senest to uker før innskytervalget skal gjennomføres.
Informasjon om valgkomiteen finnes på bankens nettside.
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlem til representantskapet, samt leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen. Valget gjennomføres på egenkapitalbeviseiernes valgmøte.
Valg av ansatte som medlemmer av representantskapet foretas av og blant de ansatte i selskapet i henhold til egen instruks.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret velges av representantskapet for inntil to år av gangen. Styret består av ni medlemmer, hvorav to er ansatte representanter. Styret skal være sammensatt slik at de ivaretar bankens behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Ved valg av styrets medlemmer foretas en egnethets¬vurdering som blant annet tar hensyn til behovet for både kontinuitet og uavhengighet. De valgte styremedlemmene skal til sammen oppfylle alle nødvendige lovpålagte kompetansekrav. Begge kjønn skal være representert ved minst 40 prosent i styret.
Ingen av styremedlemmene som er valgt av representantskapet har noen ansattes- eller oppdragsforhold til selskapet utover sine verv som tillitsvalgte. De enkelte styremedlemmenes bakgrunn er beskrevet i årsrapporten på selskapets nettsider.
Ingen i konsernledelsen er medlem av styret.
Styret har minimum 10 møter i året og medlemmenes deltakelse på styremøtene er beskrevet i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingen: Et styremedlem, som ble innvalgt 2018, var tidligere ansatt i konsernet som banksjef økonomi/finans frem til 15.02.2015. Styremedlemmet er ansatt som finansdirektør i en av bankens største kunder. Styremedlemmets uavhengighet er vurdert av valgkomiteen. Utover dette har selskapet ingen avvik fra anbefalingen
Styrets oppgaver reguleres av en egen styreinstruks vedtatt av representantskapet og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Instruksen regulerer blant annet styrets ansvar og plikter, saksbehandling og hvilke saker som skal styrebehandles, samt regler for innkalling og møtebehandling. Styret leder konsernets virksomhet i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter og vedtak fattet i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler konsernet rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte, samt å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret konsernets strategi, budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål. Det er styret som ansetter og avsetter adm. banksjef. Styret har også fastsatt styringsinstruks for adm. banksjef.
Styremedlemmer tar ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har særlig betydning for vedkommende selv eller noen av sine nærstående. Styrets nestleder leder diskusjonen dersom styreleder erklærer seg inhabil. Se for øvrig punkt 4 hvor interessekonflikter og inhabilitet omtales nærmere.
Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, markedsutvikling, ledelses-, personal- og organisasjonsmessig utvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for selskapet. Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver, og dette gir grunnlag for enderinger og tiltak. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som består av medlemmer av styret, som er nærmere beskrevet nedenfor. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forbedre styrebehandlingen. Styret fastsetter instruks for utvalgene.
Godtgjørelsesutvalget består av tre medlemmer, inkludert en ansattrepresentant fra konsernets styre, som møtes minimum to ganger årlig. Utvalget skal forberede styrets behandling av blant konsernets godtgjørelsesordning og forberede behandling av adm. banksjefs kontrakt og vilkår for årlig behandling av et samlet styret.
Godgjøringsutvalget er regulert i finansforetakslovens § 15-4 (2)
Risikoutvalget består av tre medlemmer fra konsernets styre, og møtes normalt fem ganger i året. Risikoutvalget skal forberede behandlingen av saker knyttet til styrets styring og kontroll av konsernets samlede risiko, samt jevning vurdere om konsernets styring- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Utvalget skal videre overvåke systemene for internkontroll, herunder konsernets interne revisjon.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4).
Revisjonsutvalg består av tre medlemmer fra konsernets styre, og møtes normalt fem ganger i året. Utvalgets sammensetning oppfyller anbefalingens krav uavhengighet og kompetanse. Revisjons-utvalget skal forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, samt avgi uttalelse for valg av revisor. Utvalget skal ha løpende kontakt med revisor om årsregnskapet og vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet, herunder i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor som kan ha betydning for revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisjonsutvalgets oppgaver er regulert i finansforetakslovens § 13-6 (4)
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fokus på risikostyring og internkontroll, og at det er en integrert del av styrets arbeid. God risiko- og kapitalstyring er sentralt i konsernets langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå konsernets forretningsmessige mål
Bankkonsernets pilar 3-rapport, inneholder en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring og er tilgjengelig på bankens nettsider.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha så høy kvalitet i risikooppfølgingen at ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Selskapets risikoprofil er fastsatt gjennom styringsdokumenter for ulike risikoområder og er kvantifisert gjennom styrefastsatte rammer.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapportert til konsernets ledelse og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av forretningsenhetene.
Bankens avdeling for økonomi og finans utarbeider finansiell rapportering i SpareBank 1 Ringerike Hadeland og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og konsernets regnskapsprinsipper. Banksjef økonomi og finans rapporterer direkte til adm. banksjef.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av selskapets delårsregnskap i tillegg til full revisjon av selskapets årsregnskap.
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessene er målrettede, effektive og fungerer som forutsatt. Det er EY som står for leveransen av internrevisortjenester til konsernet, og omfatter morbanken og datterselskaper underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonen rapporterer halvårlig til styret, som
vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonens rapporterer og anbefalinger blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
Banken har en viktig rolle som utviklingsaktør og ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, også når det gjelder miljø-, HR- og etiske spørsmål. Konsernets mål er at all forretningsdrift, investeringer og økonomisk verdiskaping skal ivareta hensynet til etikk, miljø, sosiale forhold samt arbeidstaker- og menneskerettigheter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse.
Styret har vedtatt etikkregler for konsernet, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. I tillegg gjennomføres årlig en etikkuke med fokus på aktuelle områder hvor ansatte deltar i diskusjoner rundt utvalgte tema. Dette skal bidra til at bevisstgjøring av konsernets verdigrunnlag og at etiske retningslinjer blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert varslingsrutiner dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser eller andre forhold som kan være med på å skade selskapets omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingens: Ingen
Styrets medlemmer mottar en årlig kompensasjon fastsatt av representantskapet. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for selskapet utover styrevervet eller verv avledet av dette.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til adm. banksjef foretas av styret. Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som velges av og blant styrets medlemmer. Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger som skal avgjøres av styret.
Nærmere informasjon om kompensasjon for ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
Styrets erklæring om lederlønn er eget saksdokument til representantskapet.
Det er ingen aksjeverdibasert godtgjørelse i konsernet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet.
Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger og regnskapsrapporter. Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor investorer, långivere og andre samarbeidspartnere.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 prosent av eierandelskapitalen.
Oversikt over de største egenkapitalbeviseiere i Spare-Bank 1 Ringerike Hadeland fremkommer av årsregnskap og kvartalsrapporter.
Avvik fra anbefalingen: Lovpålagt eierbegrensning
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Revisors hovedoppgave er å vurdere hvorvidt årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon konsernet gir i sine offentlige regnskap. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet. I tillegg møter revisor i revisjonsutvalgets møter som behandler regnskapet.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og styret. Revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i selskapets interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, samt eventuelle forbedringsforslag.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
128
Egenkapitalbevis
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde ved utgangen av 2018 en egenkapitalbeviskapital på 1.565,0 mill. kroner fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis hvert pålydende 100 kroner. Banken hadde ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.
Egenkapitalbeviseiernes kapital per 31. desember 2018 består i tillegg til egenkapitalbeviskapitalen av utjevningsfondet på 997,6 millioner kroner og overkursfondet på 491,7 millioner kroner. Kapital tilhørende egenkapitalbeviseierne utgjorde samlet 3.054,3 millioner kroner (morbank) samt avsatt utbytte på 165,9 millioner kroner.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene.
Det legges vekt på at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Banken skal til enhver tid ha en egenkapital som er tilpasset finansielle mål, vekststrategi og ønsket risikoprofil, og som kan danne grunnlag for økende inntjening over tid.
Årsoverskuddet blir fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av morbankens egenkapital.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som målsetting at minst halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet i konsernet utbetales som kontantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til konsernets og morbankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behov for ren kjernekapital.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra felleskontrollerte virksomheter konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering for 2018 fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på -12,4 millioner kroner. Samlet beløp til disponering utgjør 311,1 millioner kroner.
Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å utbetale et ordinært kontantutbytte på 10,60 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat i 2018.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, bankens hjemmesider, børsmeldinger, pressemeldinger og regnskapsrapporter.
Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor eiere, långivere og andre samarbeidspartnere.
Banken vil likebehandle sine eiere og vil ikke gi noen egenkapitalbeviseiere urimelige fordeler på andre eieres eller bankens bekostning.
Banken har som mål at det skal være god likviditet i egenkapitalbevisene og god spredning blant eiere som representerer sparebankstiftelsene, kunder, regionens investorer samt øvrige investorer. Banken vil bidra til tiltak som fremmer dette målet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland distribuerer informasjon
til markedet via bankens hjemmeside på www.rhbank.no (Investor Relations) og via Newsweb (www.newsweb.no.)
| Ex utbytte dato: | 21.03.2019 |
|---|---|
| 1. kvartal: | 09.05.2019 |
| 2. kvartal: | 14.08.2019 |
| 3. kvartal: | 30.10.2019 |
Foreløpige årsregnskapstall for 2019 blir offentliggjort i februar 2020.
For å hindre dobbeltbeskatning av Banken og eierne gjelder regler om Fradrag for Skjerming (Skattelovens § 10-12, erstattet tidligere regler om RISK-fradrag). Skjermingen beregnes for det enkelte egenkapitalbevis, og settes til egenkapitalbevisets skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til egenkapitalbevisets inngangsverdi. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingen tilordnes eier av egenkapitalbeviset per 31. desember i inntektsåret.
Markedskursen for SpareBank 1 Ringerike Hadelands egenkapitalbevis (RING) var ved utgangen av 2018 på 193 kroner per bevis. Per 31. desember 2017 var kursen 191 kroner. Kursstigningen i 2018 var således 1,0 %. Med et kontantutbytte på 10,60 kroner for 2018 blir direkteavkastningen for egenkapitalbeviset 5,5 %.
Mette Sønsteby Steinar Aasnæss (nestleder) Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Harald Myhre Cecilie Laeskogen Marte Grindaker Kari-Anne Jønnes (leder) Kjetil Gulbrandsen Roy S. Torheim
Richard Hals Gylseth Kristin Gamme Helgaker Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon)
Frederik W. Skarstein Anne Lise Rian Tor Eid Helge A. Hagelsteen Vik Ole Western Finn Martinsen Bjørg Westhagen Lars Torgeir Dahl Roar Ruden
Randi Irene Roa Liv Grinna Heidi Brusveen Silje Johansen Engebretsen Hanne Dahl Molden Espen Gundersen
Guro Cathrine Thoresen Arvid Skjennum Anders Strande
Varamedlemmer Robert Eriksen Katrine Mathiesen
Oscar Engeli (leder) Wenche Ravlo (nestleder) Hege Marie Syversen Kjell Baug Svein Oftedal Hans Anton Stubberud Jane K. Gravbråten Liv Bente Kildal (ansatt) Gunnar Bergan (ansatt)
Kjell Baug (leder) Hege Marie Syversen Hans Anton Stubberud
Medlemmer Oscar Engeli (leder) Svein Oftedal Liv Bente Kildal
Kari-Anne Jønnes (leder) Peer Veiby Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Finn Martinsen Randi Irene Roa (ansatt)
Marte Grindaker Beate H. Hundhammer Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon) Roar Ruden Silje Johansen Engebretsen (ansatt)
Lars Torgeir Dahl Tor Eid
Lokalbank Ringerike Søndre Torv 6 3504 Hønefoss
Lokalbank Hole Vik Torv 3530 Røyse
Lokalbank Jevnaker Storgata 14 3520 Jevnaker
Lokalbank Nittedal Mattias Skytters vei 21–23 1482 Nittedal
Lokalbank Gran Smietorget 2750 Gran
KONSERNET SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND
Postboks 518 Sentrum Søndre Torv 6 3504 Hønefoss Telefon: 915 02130 Telefaks: 32 11 33 01 E-post: [email protected]
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.