Annual Report • Mar 30, 2017
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
ÅRSRAPPORT 183. forretningsår
SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND NO 937 889 275 TELEFON 02130
SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
Nær – Dyktig – Engasjert – Fremtidsrettet
Vi skal være et lønnsomt og solid finanskonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene.
| RESULTATSAMMENDRAG | 31.12.2016 | 31.12.2015 | ||
|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | % | % | ||
| Netto renteinntekter | 346.817 | 1,68 | 311.126 | 1,60 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 301.700 | 1,46 | 268.616 | 1,38 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 109.071 | 0,53 | 39.309 | 0,20 |
| Sum inntekter | 757.588 | 3,66 | 619.051 | 3,18 |
| Sum driftskostnader | 332.033 | 1,60 | 327.808 | 1,68 |
| Driftsresultat før tap | 425.556 | 2,06 | 291.244 | 1,50 |
| Tap på utlån og garantier | 13.961 | 0,07 | 3.476 | 0,02 |
| Resultat før skatt | 411.594 | 1,99 | 287.768 | 1,48 |
| Skattekostnad | 84.653 | 0,41 | 61.999 | 0,32 |
| Periodens resultat | 326.941 | 1,58 | 225.769 | 1,16 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | -7.647 | - | 46.917 | 0,2 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | 603 | - | 7.426 | 0,04 |
| Skattekostnad | 1.910 | - | -12.668 | - |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| Endring i virkelig verdi for investeringer tilgjengelig | ||||
| for salg | -23.640 | -0,11 | 20.481 | 0,11 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | 337 | - | - | - |
| Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen | -28.436 | -0,14 | 62.157 | 0,32 |
| Totalresultat | 298.505 | 1,44 | 287.926 | 1,48 |
| NØKKELTALL | 31.12.2016 | 31.12.2015 |
|---|---|---|
| Lønnsomhet | ||
| Egenkapitalavkastning | 11,7 % | 8,6 % |
| Egenkapitalavkastning (totalresultat) | 10,6 % | 10,9 % |
| Kostnadsprosent (morbank) | 37,9 % | 49,2 % |
| Kostnadsprosent (konsern) | 43,8 % | 53,0 % |
| Balansetall | ||
| Brutto utlån til kunder | 17.936.210 | 16.797.454 |
| Brutto utlån til kunder inkl. SpareBank 1 Boligkreditt | 24.345.224 | 22.510.093 |
| Innskudd fra kunder | 12.792.928 | 12.370.473 |
| Innskuddsdekning | 71,3 % | 73,6 % |
| Utlånsvekst siste 12 måneder | 6,8 % | 8,1 % |
| Utlånsvekst inkl. SpareBank 1 Boligkreditt | 8,2 % | 9,0 % |
| Innskuddsvekst siste 12 måneder | 3,4 % | 6,8 % |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 20.694.858 | 19.464.082 |
| Forvaltningskapital | 21.653.680 | 19.736.036 |
| Forvaltningskapital inkl. SpareBank 1 Boligkreditt | 28.062.694 | 25.448.675 |
| Tap og mislighold i % av brutto utlån | ||
| Tapsprosent utlån | 0,1 % | 0,0 % |
| Misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,4 % |
| Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,1 % | 0,1 % |
| Soliditet | ||
| Kapitaldekningsprosent | 17,1 % | 17,2 % |
| Kjernekapitaldekningsprosent | 15,9 % | 16,5 % |
| Ren kjernekapitalprosent | 15,9 % | 16,5 % |
| Kjernekapital | 2.121.568 | 2.134.634 |
| Netto ansvarlig kapital | 2.275.414 | 2.216.195 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) | 9,7 % | 10,6 % |
| Kontor og bemanning | ||
| Antall kontor | 5 | 8 |
| Antall årsverk | 225,8 | 223,4 |
| Egenkapitalbevis | 31.12.2016 | 31.12.2015 |
| Egenkapitalbevisbrøk | 97,19% | 97,19% |
| Børskurs | 178,00 | 175,50 |
| Børsverdi mill. kr | 2.483 | 2.448 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis | 202,18 | 187,99 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) (morbank) | 20,33 | 12,90 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) (konsern) | 22,51 | 15,60 |
| Utbytte pr egenkapitalbevis (kr) | 11,3 | 7,80 |
| Pris / Resultat per egenkapitalbevis annualisert | 7,91 | 11,25 |
| Pris / Bokført egenkapital | 0,88 | 0,93 |
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til finansiell rapportering tilgjengelig på bankens hjemmesider, www.rhbank.no.
Visjonen er å være det anbefalte og ledende finanskonsernet i regionen. Vi er en lønnsom og solid virksomhet, en bank med tradisjoner, – og en bank i utvikling til glede for distriktet. Vi leverer et meget godt resultat på 411,6 mill. kroner før skatt for 2016 noe som vi er stolte av å ha oppnådd. Vi har en kjernekapital på 2.121,6 mill. kroner som gir en ren kjernekapitaldekning på 15,9 % ved årsskiftet.
Regionen har vært preget av stabilitet, og har imponert med omstillingsevne og optimisme i forhold til de betydelige endringene som industrien i distriktet har gjennomgått de senere årene. En slik omstillingsevne og optimisme er viktig med tanke på fremtiden. Nærheten til Oslo er selvfølgelig en del av dette. Det er både under planlegging og realisering store endringer i infrastrukturen – blant annet ny vei og bane – mot Oslo. Siste året har vært preget av byggekraner og realisering av mange boligprosjekter. Men det har også blitt investert i nye handels- og kontorbygg samt noe innenfor industrivirksomheter. Dette er bra med tanke på arbeidsplasser. Analyser viser at regionen kan forvente betydelig vekst i antall innbyggere de nærmeste årene.
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland ønsker vi å skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet som vi er en del av. Vår visjon er å være den anbefalte og ledende banken. Dette betyr at vi skal gjøre så god jobb mot våre kunder at de anbefaler oss til andre. Virksomheten skal være bygget på kjerneverdiene nær, dyktig, fremtidsrettet og engasjert. Ambisjonen er å kunne befeste posisjonen som en samfunnsengasjert og litt annerledes bank. Vi vil bety noe for bedrifter og folk flest i vårt område.
Vi ønsker å strekke oss litt lenger når viktige bedrifter har utfordringer vi tror vi kan bidra til å løse eller når viktige samfunnsprosjekter skal gjennomføres. Vi har i over 180 år erfart at med årene kommer endring. Vi er her «i dag og i morgen». Vi har ingen ønsker om å flytte til andre steder. Derfor er vi opptatt av å gjøre vårt for at bedrifter og menneskene som holder til her, får tilgang på nødvendig kompetanse og kapital uavhengig av svingninger. Vi har erfart at vi må ta del i samfunnsutviklingen, fordi det angår oss og fordi det er en god forretningside. Vi står last og brast med regionen. Mest av alt fordi det er her vi er etablert og hører til. Derfor kjenner vi både næringslivet og samfunnsstrukturen godt. Dette er en viktig forutsetning for å kunne drive lønnsomt, til beste for kundene, de ansatte og våre eiere. Både kunde- og ansatteundersøkelser viser at de er fornøyd med banken. Vi får også gode tilbakemelding fra eierne. Vi har utbetalt til sammen 637 mill. kroner i utbytte til våre eiere de siste fem årene og prising av egenkapitalbevisene var ved årsskiftet 178,– eller P/B 0,88.
Vi er stolte av den tilliten som kundene viste oss i 2016. Konsernets resultat gjenspeiler dette med et overskudd før skatt på hele 411,6 mill. kroner. Ikke minst er vi stolte av utlånsveksten på nesten 1,9 mrd. kroner. Disse kronene har bidratt til å oppfylle mange drømmer for våre kunder. Tallene forteller noe om stor aktivitet og optimisme i distriktet samt at banken tar markedsandeler gjennom nye kunderelasjoner. Innskuddene har også økt med 0,4 mrd. kroner.
I løpet av det siste året har vi blitt mer robuste når det gjelder bredden av inntekter. Dette er inntekter fra salg av produkter og tjenester – utenom tradisjonelle balanseprodukter som innskudd og utlån. Det kommer også betydelig med inntekter fra eiendomsmeglervirksomheten og regnskapstjenester m.m. Inntekter fra annen virksomhet enn tradisjonelle balanseprodukter utgjør 55 % av de totale inntektene ved utgangen av 2016.
Vi har høye ambisjoner i forhold til våre kunder. Vi skal være best på kundeopplevelser og digitale og selvbetjente løsninger er en naturlig del av dette. Vårt arbeid skal være preget av stolthet, kvalitet og langsiktighet. Vi skal sikre at kundene får riktig og rask behandling, slik at planer og drømmer kan realiseres i samspill med banken. Vi skal være en ledende forvalter av sparepenger og distributør av viktige spare- og forsikringsprodukter, herunder sparing til pensjon.
Vi er den ledende banken i vår region med en samlet markedsandel både overfor person- og bedriftskunder på vel 40 %. Det er over 57.000 eksisterende kunder samt 2.900 nye kunder som har vist oss denne tilliten. Dette fyller oss både med stolthet og ydmykhet. Vi legger stor vekt på tett samspill med kundene og utvikling av gode og langsiktige kunderelasjoner. Derfor setter vi ekstra pris på kundetilfredshetsmålinger som viser at vi leverer i henhold til kundenes forventninger. Rådgiverrollen mener vi blir stadig viktigere og vi har iverksatt tiltak for å utvikle denne ytterligere fremover. Dette for å nå vår ambisjon om å være best på kundeopplevelser. Samtidig med omstilling i norsk økonomi, er den globale banknæringen preget av en digital revolusjon. Stadig flere tjenester gjøres tilgjengelig på mobiltelefon, kundeadferden endres, og nye konkurrenter kommer inn på arenaen. I denne situasjonen har banken, som en del av SpareBank 1-alliansen, investert tungt i teknologi. En rekke nye tjenester er digitalisert og prosesser er forenklet.
Høyt samfunnsengasjement er viktig for banken, og skal være noe av vår identitet, slik at vi kan være en fasilitator i regionen. Samspillet med sparebankstiftelsene har vært meget godt. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn. Det er gitt betydelige bidrag til allmennyttig virksomhet og prosjekter. Dette er positiv omdømmebygging for banken og meget bra for utvikling av regionen. Vi er en aktiv og vesentlig støttespiller for de fleste kulturbegivenheter, idrettsarrangementer og sportsutøvere i hele markedsområdet. Vi har samlet bidratt med 457 mill. kroner siden fusjonen for vel 6 år siden og virksomheten med stiftelse og bank ble etablert.
I tillegg har vi en næringsstiftelse som skal bidra til nye, interessante forretningskonsepter og skape nye arbeidsplasser i regionen. I samarbeid med stiftelsene har vi etablert talentstipend slik at vi kan støtte og oppmuntre dyktig ungdom innen idrett, kultur og kompetanse.
242 dyktige og engasjerte medarbeidere er bankens og konsernets viktigste ressurs. Uten deres innsats og gode samhandling, ville ikke fjorårets resultater vært mulig. Nok en gang registrerer vi at våre medarbeidere motiveres av de arbeidsoppgaver og krav som de til daglig står overfor. Dette ble slått fast i den årlige organisasjonsundersøkelsen. Bedriftskulturen er preget av godt samarbeid med motiverte medarbeidere som arbeider mot felles mål. Finansbransjen er i sterk endring og vi fokuserer i økende grad på kompetanseheving, omstilling og kvalitetsforbedring. Det er en god kultur for løpende endringer og kontinuerlige forbedringer. Kultur for endring gjør oss mer tilpasset fremtiden. Jeg er også meget fornøyd med samhandlingen mellom ansatte i banken, eiendomsmeglerselskapet og økonomihuset.
Vi har de siste årene vist høy lønnsomhet og levert gode økonomiske resultater. I tillegg har vi bidratt aktivt i utviklingen av vår region. Vi er godt rustet til å møte kundenes behov i årene som kommer i en bankhverdag i stadig endring. Samhandling med markedet rundt oss er viktig. Vi skal sammen skape en sterk regional og fremtidsrettet bank og finanshus. Med solid økonomi, motiverte og dyktige medarbeidere, engasjerte eiere samt langsiktige og gode kunderelasjoner, har vi et meget godt utgangspunkt. Det blir spennende å være med på den utviklingen som regionen står foran.
Steinar Haugli Adm. banksjef
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland utgjør morbanken, tre datterselskaper og to felleskontrollerte virksomheter per 31. desember 2016.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hovedkontor i Hønefoss og til sammen 5 kontorer i Ringerike- og Hadelandsregionen og Nittedal. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av finansielle produkter og tjenester, samt eiendomsmegling og regnskapstjenester/økonomisk rådgivning.
Husholdningenes forventninger til utviklingen i norsk økonomi har blitt mer optimistisk og det forventes at 2017 blir et litt bedre år for norsk økonomi enn året som nettopp er over. Norges Bank anslår at veksten i Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge blir 2,2 % i 2017 mot anslag på 1,5 % for 2016. Norges Bank uttrykker fortsatt noe usikkerhet knyttet til fremtidig vekst i norsk økonomi, men hovedscenarioet er at norsk økonomi beveger seg inn i en ny oppgangskonjunktur, som følge av et historisk lavt rentenivå, svak kronekurs og ekspansiv finanspolitikk.
Arbeidsledigheten (målt ved registrert ledighet) i Norge har vært om lag uendret gjennom 2016. Det er fortsatt store regionale forskjeller, og ledigheten har særlig tatt seg opp i fylkene med mye petroleumsrelatert virksomhet (Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Vest-Agder), mens ledigheten har gått ned i landet for øvrig.
Arbeidsledigheten i konsernets markedsområde har historisk utviklet seg i tråd med den nasjonale utviklingen, og har hovedsakelig ligget på et noe lavere nivå. Denne samvariasjonen ser ut til å ha blitt brutt de siste årene, i kjølvannet av det kraftige oljeprisfallet som startet i 2. kvartal 2014. Mens ledigheten har økt nasjonalt, så har ledighetsnivået i konsernets markedsområde avtatt. Den registrerte ledigheten i konsernets markedsområde var 2,2 % ved utgangen av 2016, mot 2,7 % ved utgangen av 2015.
Norges Bank anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke litt den nærmeste tiden. Anslagene peker på at ledigheten nasjonalt stiger til 3,1 % inneværende år, for deretter å avta til 2,8 % mot slutten av prognoseperioden.
Når befolkningen blir eldre og forventes å leve lenger, samtidig som pensjonen er usikker, vil det trolig føre til økt sparing blant de godt voksne.
Kronekursen har holdt seg svak gjennom 2016 og forventes ikke å styrke seg betydelig i nærmeste tiden. En svakere krone bidrar til økt lønnsomhet for norsk eksportnæring og stimulerer næringslivet til omstilling.
Hele konsernets markedsområde har befolkningsvekst hvor spesielt Nittedal og Hole har god tilflytting. I Nittedal og Hole kommune er befolkningen relativt sett noe yngre enn i resten av regionen.
2,5 % Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst, siste og neste 5 år
Antall nyetablerte næringsvirksomheter i markedsområdet ligger på et stabilt godt nivå. Bankens portefølje består av bedrifter i næringer og i en region som i stor grad nyter godt av tiltakene som er iverksatt for å dempe nedgangen og bidra til omstillingen av norsk økonomi. Antall konkurser i markedsområdet har avtatt de senere årene.
2016
Antall konkurser i bankens markedsområde. Mars 2007–desember 2016
1000 m2
15,6
Nittedal
17,7 17,2
2014 2015
Jevnaker
Bruktboligpriser. Enebolig. Pris per kvadratmeter
15,6
Lunner
17,7
26,5
Gran
22,6
Ringerike
24,0
16,7
20,4
Kilde: SSB
Hole
19,5
Alle regnskapshenvisninger er til konsernet, hvis ikke annet er angitt. Kommentarer som omhandler vekst i utlån inkluderer utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS.
| (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 346.817 | 311.126 | 35.691 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 301.700 | 268.616 | 33.084 |
| Netto resultat fra fi nansielle eiendeler | 109.071 | 39.309 | 69.762 |
| Sum inntekter | 757.588 | 619.051 | 138.537 |
| Sum driftskostnader | 332.033 | 327.808 | 4.225 |
| Resultat før tap | 425.556 | 291.244 | 134.312 |
| Tap på utlån og garantier | 13.961 | 3.476 | 10.486 |
| Resultat før skatt | 411.594 | 287.768 | 123.826 |
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland oppnådde et resultat før skatt på 411,6 mill. kroner i 2016 (287,8 mill. kroner i 2015). Av spesielle poster i regnskapet til konsernet kan det nevnes at det er inntektsført 11,7 mill. kroner i gevinst fra salget av eiendomsmeglervirksomheten på Gjøvik, samt at det er inntektsført en ekstraordinær utdeling fra Visa Norge på 12,2 mill. kroner og en gevinst fra salg av to bankbygg og en seksjon på til sammen 11,2 mill. kroner. I tillegg er det inntektsført en gevinst ved oppgjør fra salg av eierandeler i Bank 1 Oslo Akershus på 19,1 mill. kr. Resultatutviklingen fra underliggende drift i konsernet er god. Inntjeningen fra både bankdrift, eiendomsmeglerdrift og regnskaps- og IT-tjenester er bedret fra fj oråret.
Konsernet har de siste årene bevisst bygget opp andelen av inntekter fra andre virksomhetsområder enn tradisjonelle balanseprodukter. Ved utgangen av 2016 utgjorde rentenetto inkludert provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt AS 55 % av totale inntekter eks. utbytte og verdireguleringer, ned fra 59 % i 2015. Nedgangen er særlig stor grunnet økte inntekter i datterselskapene, herunder gevinst fra salg av eiendomsmeglervirksomheten på Gjøvik. Sett mot konkurransesituasjonen i særlig boliglånsmarkedet anser banken det strategisk fornuftig å styrke konsernets øvrige inntektsområder, noe som forventes å bidra positivt til lønnsomheten i konsernet.
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjorde 346,8 mill. kroner (311,1 mill. kroner). Høyere volum bidro til inntektsveksten. Utlånsvolumet inkl. utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt økte med 1.835 mill. kroner tilsvarende 8,2 % siste 12 måneder. Innskuddsvolumet økte i samme periode med 422 mill. kroner tilsvarende 3,4 %. Gjennomsnitlig kundemargin var 0,12 % høyere i 2016 enn i 2015.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 153,6 mill. kroner (156,8 mill. kroner), hvorav inntekter fra utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS utgjorde 44,9 mill. kroner (55,2 mill. kroner). Fallende inntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt utlignes i stor grad av økte inntekter fra betalingsformidling, forsikring, plassering og øvrige områder.
Netto andre driftsinntekter utgjorde 148,1 mill. kroner i 2016, en økning på 36,3 mill. kroner fra tilsvarende periode i 2015. Herav utgjør engangseff ekter fra salg av bankbygg på til sammen 11,2 mill. kroner og gevinst fra salg av eiendomsmegler-virksomheten på Gjøvik på 11,7 mill. kroner, totalt 22,9 mill. kroner.
Netto inntekter fra fi nansielle investeringer utgjorde 109,1 mill. kroner i 2016 (39,3 mill. kroner), herav utgjør utbytteinntekter 25,3 mill. kroner (13,6 mill. kr), inntekter av eierinteresser 59,0 mill. kroner (43,9 mill. kr.) og øvrige inntekter utgjør 24,8 mill. kroner (-18,2 mill.kr). Det er i 2016 inntektsført en ekstraordinær utdeling fra Visa Norge på 12,2 mill. kroner.
Sum driftskostnader utgjorde 332,0 mill. kroner i 2016 (327,8 mill. kroner). Målt i forhold til totale inntekter utgjorde driftskostnadene i 2016 43,8 % (53,0 %). Kostnadsprosenten i morbank utgjorde 37,9 % (49,2 %).
Ved utgangen av 2016 utgjorde netto avsetning for tap på utlån 79,3 mill. kroner (79,0 mill. kroner). De gruppevise nedskrivningene er økt med til sammen 7,3 mill. kroner i 2016. Brutto misligholdte utlån per 31. desember 2016 utgjorde 42,1 mill. kroner (60,7 mill. kroner), tilsvarende 0,2 % (0,4 %) av brutto utlån.
Bankens primære fi nansieringskilde består av innskudd fra kunder. Per 31.desember 2016 utgjorde andel innskudd av bankens balanseførte utlån 71,3 % (73,6 %). Bankens øvrige fi nansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 5.433 mill. kroner per 31. desember 2016 (4.191 mill. kroner). Banken har hatt god tilgang til fi nansiering i 2016. Ved utgangen av 2016 var innskuddsveksten 3,4 % (6,8 %) fra samme tidspunkt i fj or.
Banken har en god likviditet ved utgangen av 2016. Innskudd i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner utgjør til sammen 988 mill. kroner (747 mill. kroner) og bankens portefølje av sertifi kater og obligasjoner utgjør 1.603 mill. kroner (1.151 mill. kroner). LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 31.desember 2016 utgjør 165 %, godt over lovkravet på 70 %.
Per 31. desember 2016 var bankens rene kjernekapitaldekning 15,9 % (16,5 %). Eks. overgangsregler var bankens rene kjernekapitaldekning 15,0 % per 31. desember 2016 (15,2 %). Netto ansvarlig kapital utgjorde 2.275 mill. kroner (2.216 mill. kroner). SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på minimum 14,5 %. God utlånsvekst de siste årene har medført en fallende kapitaldekning. Uvektet kjernekapital andel per 31.desember 2016 utgjør 9,7 %.
Resultat før skatt i 2016
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i 2016 hatt en god utvikling innen alle forretningsområder. Konsernet er markedsleder både for bank- og eiendomsmeglingstjenester i kjerneområdene i Ringerike- og Hadelandsregionen. I tillegg har Økonomihuset en ledende posisjon innenfor sitt virksomhetsområde i Ringeriksregionen. Markedsposisjonen til konsernet er befestet gjennom 2016 både innen person- og bedriftsmarkedet.
| (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 223.261 | 222.010 | 1.251 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 79.814 | 79.631 | 183 |
| Netto andre inntekter | 10.290 | 1.335 | 8.955 |
| Driftskostnader | 159.308 | 163.391 | -4.083 |
| Resultat før tap | 154.057 | 139.585 | 14.472 |
| Tap på utlån og garantier | -427 | 1.138 | -1.565 |
| Resultat før skatt | 154.484 | 138.447 | 16.037 |
Tross sterk konkurranse om boliglånskunder har vekst i brutto utlån til kunder vært på 10,5 % siste 12 måneder. Innskudd fra kunder har økt med 6,0 % siste 12 måneder. Gjennomsnittlig kundemargin i 2016 var 0,07 % høyere enn i 2015. Den store økningen i netto andre inntekter henskrives fordelt inntekt fra gevinst ved salg av bankbygg.
| (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 176.434 | 148.453 | 27.981 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 28.847 | 25.201 | 3.646 |
| Netto andre inntekter | 5.227 | 417 | 4.810 |
| Driftskostnader | 67.588 | 68.290 | -702 |
| Resultat før tap | 142.920 | 105.781 | 37.140 |
| Tap på utlån og garantier | 14.389 | 2.338 | 12.051 |
| Resultat før skatt | 128.532 | 103.443 | 25.089 |
Vekst i brutto utlån til bedriftskunder utgjør 3,6 % siste 12 måneder. Innskudd fra bedriftskunder er redusert med 1,4 % siste 12 måneder. Volumvekst og bedret kundemargin medførte god resultatvekst. Gjennomsnittlig kundemargin i 2016 var 0,31 % høyere enn i 2015. Den store økningen i netto andre inntekter henskrives fordelt inntekt fra gevinst ved salg av bankbygg. Banken jobber aktivt med videre lønnsomhetsforbedringer innenfor bedriftskundemarkedet.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppnådde et meget godt resultat før skattekostnad på 26,0 mill. kroner i 2016 (13,4 mill. kroner i 2015), hvorav 11,7 mill. kroner tilskrives gevinst ved salg av eiendomsmeglervirksomhet på Gjøvik. Selskapet kan vise til gode resultater over flere år. I 2016 omsatte selskapet eiendommer for til sammen 3,7 mrd. kroner.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets markedsområde. Det jobbes systematisk med samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Resultatene fra dette arbeidet er gode og dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene og til et bedre inntjeningsgrunnlag for hele virksomheten.
SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (videre omtalt samlet som Økonomihuset) er 100% eide datterselskap av banken. Selskapene har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Til sammen oppnådde selskapene et resultat før skattekostnad på 10,0 mill. kroner i 2016 (8,3 mill. kroner i 2015).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland bokfører eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS som felleskontrollerte virksomheter. Gjennom disse selskapene har banken indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA. Bankens andel av resultatet i underliggende virksomheter bokføres som inntekter av eierinteresser i konsernregnskapet. Innregnet resultat fra felleskontrollerte virksomheter utgjør totalt 59,0 mill. kroner i 2016 (43,9 mill. kroner i 2015).
Foretaksstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30.10.2014 og retter seg etter de anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
En nærmere beskrivelse av konsernets foretaksstyring, herunder informasjon om styring og kontroll knyttet til finansiell rapportering i henhold til regnskapslovens §3-3b, finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Risikostyringen skal støtte opp under Konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse og bidra til å sikre fi nansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er en målsetting at ingen enkelthendelse skal kunne skade konsernets fi nansielle stilling i vesentlig grad. Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofi l og:
Banken har etablert en struktur som på en systematisk måte identifi serer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele Konsernet, og det foretas en løpende overvåking. Risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Beredskapsog kontinuitetsplaner skal sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike risikoer. De viktigste risikogruppene er beskrevet nedenfor.
Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglede evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverk for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret.
Utlån til personkunder er i all hovedsak boligfi nansiering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes å være god. Utlånsveksten har vært høy i 2016 og høyere enn den samlede utlånsveksten nasjonalt. Det meste av personmarkedslånene er sikret med pant i fast eiendom og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset taps potensiale så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig.
Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å være moderat. Den totale kreditteksponeringen er størst mot næringseiendom og eiendomsprosjekter hvor engasjementet er sikret med pant i fast eiendom hvor belåningsgraden er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Det har de siste årene vært lave tap på utlån og banken følger aktivt opp løpende engasjementer. Kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifi seringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Tapsutviklingen er avhengig av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområder spesielt. 66,9 % av bankens utlån er klassifi sert i svært lav eller lav risikoklasse. Fra det lave tapsnivået de siste årene er det sannsynlig at banken vil oppleve en viss økning i tap i kommende perioder. Banken er både inntjenings- og soliditetsmessig forberedt på dette og styret vurderer kredittkvaliteten som generelt stabil og god.
Høy andel i svært lav og lav risikoklasse
Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i renter, aksjekurser og valutakurser. Styret har fastsatt maksimale grenser for markedsrisiko gjennom rammer for blant annet investeringer i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner og posisjoner i rente- og valutamarkedene. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret. Bankens rammer og retningslinjer for markedsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofi l innen området.
Bankens beholdning av egenkapitalinstrumenter består i hovedsak av strategiske eierskap i selskaper i Spare-Bank 1 Alliansen. Bankens beholdning av sertifi kater og obligasjoner består av likvide papirer av høy kvalitet.
Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.
Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Operasjonell risiko representerer både på kort og lang sikt en trussel som kan medføre en vesentlig kostnad, og konsernet har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring av organisasjonens samlede innovasjonsog prestasjonsevne. Som en del av dette arbeidet har banken etablerte systemer og rutiner for registrering og oppfølging av forbedringstiltak samt systemer for rapportering og oppfølging av uønskede hendelser.
Bankens Krise- og beredskapsplan skal sette kriseledelsen i stand til å håndtere krisesituasjoner og vil ved hjelp av forhåndsplanlagte tiltak bidra til å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser oppstår, og på den måten gjenopprette bankens tjenester og forretningsaktiviteter innenfor akseptable tidsrammer.
Det er ikke identifisert alvorlige hendelser i konsernet i 2016.
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Ringerike Hadeland blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vesentlig eierandel og innflytelse. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i hovedsak eierrisiko gjennom eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS (15,6 %), Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS (20,8 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (3,67 %) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (2,61 %).
Konsernets ekstern revisor er Deloitte AS.
Internrevisjonen utføres av EY AS. Internrevisjonen rapporterer til konsernets styre.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et stort samfunnsengasjement og støtter lokale initiativ innenfor kultur, idrett og utdanning. Dette har i 2016 skjedd ved sponsorvirksomhet, gjennom opprettet næringsstiftelse og talentstipend, og ikke minst ved godt samspill med sparebankstiftelsene. Utbytte fra banken og avkastning på stiftelsenes investeringer danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er å forvalte tilførte verdier til beste for sine respektive lokalsamfunn og på den måten videreføre sparebanktradisjoner.
Styret har i en separat rapport om samfunnsansvar redegjort for hva konsernet gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i konsernets forretningsstrategier, i daglig drift og i forholdet til konsernets interessenter. Redegjørelsen finnes i eget kapittel i årsrapporten og inneholder også informasjon om arbeidsmiljø, ytre miljø og likestilling/ diskriminering.
Bankens eierandelskapital utgjør kroner 1.394.665.200 fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Ved utgangen av 2016 hadde banken 2.029 egenkapitalbeviseiere mot 2.246 ved utgangen av 2015. Antall eiere hjemmehørende i konsernets primærnedslagsfelt utgjorde 1.035 (1.035) eller 51 % (46 %) av antall eiere, mens de eide 85 % (85 %) av antall utstedte egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2016 kontrollerte de 20 største eierne 83 % av eierandelskapitalen (83 %).
Kursen på bankens egenkapitalbevis har i løpet av året beveget seg mellom 163 kroner og 180 kroner. Ved utgangen av 2016 var kursen på bankens egenkapitalbevis 178 kroner mot 175,50 kroner ved utgangen av 2015.
Bankens største eiere er tre lokale sparebankstiftelser: Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og Sparebankstiftelsen Gran. Til sammen eier disse tre sparebankstiftelsene 70 % av egenkapitalbevisene i banken. Utbytte fra og avkastning på investeringen i banken danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra sparebankstiftelsene. Deres formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Samspillet med sparebankstiftelsene bidrar til å bygge opp under bankens sterke samfunnsengasjement. Banken anser eierstrukturen og sparebankstiftelsenes lokale engasjement for å være et viktig konkurransefortrinn.
Morbanken og konsernet er solid med en forholdsvis høy kapitaldekning og driften er og har vært preget av lønnsomhet. Det er gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i 2017. Styret bekrefter herved, i samsvar med regnskapsloven, at årsregnskapet for 2016 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbanken oppnådde i 2016 et resultat på 291,8 mill. kroner (185,1 mill. kroner), hvilket utgjorde en avkastning på egenkapitalen på 11,3 % (7,5 %). Resultat før skatt ble 367,8 mill. kroner (242,1 mill kroner). Bankvirksomheten drives i sin helhet i morbanken. Omtale av utviklingen i bankvirksomheten i tidligere avsnitt omfatter således virksomheten i morbanken.
Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskap, mens resultatandel fra felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på -0,9 mill. kroner. Samlet beløp til disponering er 290,9 mill. kroner. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierne i henhold til deres respektive andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 97,19 % av det disponerte resultatet.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et ordinært kontantutbytte på 9,40 kroner per egenkapitalbevis og et ekstraordinært utbytte på 1,90 kroner, i sum 11,30 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat i 2016. Dette er i tråd med bankens langsiktige utbyttepolitikk som sier at minst halvparten av konsernets årsresultat skal deles ut i utbytte.
| Overskuddsdisponering | 2016 |
|---|---|
| Årsoverskudd i morbank | 291.750 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -889 |
| Årsoverskudd til disponering | 290.861 |
| Utbytte | 157.597 |
| Overført til utjevningsfond | 125.079 |
| Grunnfondskapital | 3.622 |
| Gaver | 4.563 |
| Sum disponert | 290.861 |
Det forventes at 2017 blir et litt bedre år for norsk økonomi enn året som nettopp er over. Signaler tyder på at rentebunnen er nådd og at den vil holde seg på et uendret nivå neste år. Det antas at boligprisene fortsetter å stige men med muligheter for en noe avtakende prisvekst utover i året og det er store regionale forskjeller. Det er satt inn tiltak gjennom tilstramming av boliglånsforskriften for å dempe veksten i Oslo.
Styret forventer at utviklingen i konsernets markedsområder i 2017 vil gjenspeile veksten i norsk økonomi. Bankens portefølje består av bedrifter i næringer og en region som i stor grad vil nyte godt av tiltakene for å dempe nedgangen i nasjonen for øvrig. Det er besluttet store løft i infrastrukturen i regionen for å knytte regionen nærmere opp mot Oslo, både gjennom utbedring av RV4 og E16 og gjennom Ringeriksbanen. Byggestart for Ringeriksbanen antas å bli i 2019, med ferdigstillelse 2024. Det forventes god utvikling og god vekst i regionen som følge av disse forbedringene. Gjennom høy inntjening fra en forretningsmodell med god bredde og effektiv drift, er konsernet godt posisjonert for fremtidig vekst samtidig som det sikrer god konkurransekraft. Banken er solid med høy kapitaldekning. Dette er et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst.
Fra det lave tapsnivået de siste årene er det sannsynlig at banken i kommende perioder vil oppleve en viss økning i tap. Styret vurderer kredittkvaliteten som stabil og god ved inngangen til 2017.
Digitalisering av banknæringen fører til ny tenkemåte rundt bankens nærhetsbegrep fra fysisk nærhet til nærhet i alle kanaler, så vel fysiske som digitale. Kombinasjonen mellom bankens unike lokalkunnskap og SpareBank 1s sterke digitale posisjon, gjør banken godt rustet også for en digital fremtid.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger stor vekt på å ha en endringsvillig, eff ektiv og fremtidsrettet organisasjon. Dette er en forutsetning for å kunne betjene kundene på en god måte. Banken arbeider kontinuerlig med kompetanseutvikling både gjennom egne sertifi seringsprogrammer, kvalitetsprogrammer, slik som Lean, samt lederutvikling og kundeoppfølgingssystemer.
Deltakelse i SpareBank 1-alliansen er også en viktig byggestein for å kunne opprettholde og videreutvikle organisasjonens slagkraft. Dette er også en forutsetning for tjeneste- og produktvikling som stadig blir mer digitalisert.
Styrets vurdering er at konsernet er godt posisjo nert for å kunne utnytte gode forretningsmuligheter. Eff ektiv drift og inntekter fra mange produkt- og tjeneste områder bidrar sammen med lønnsom vekst til en forventning om fortsatt god inntjening. Etter styrets vurdering vil konsernet i løpet av 2017 ytterligere forsterke sin ledende posisjon i regionen og være et lønnsomt og solid konsern som bidrar til verdiskapning for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunn.
Styret vil takke konsernets ansatte og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid i 2016.
Styret ønsker også å rette en takk til de tre sparebankstiftelsene for samarbeidet gjennom året, og ser frem til å fortsette samspillet til glede for, og utvikling av, regionen.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for å sikre en god utvikling i konsernets markedsområde. Styret takker konsernets kunder, eiere og samarbeidspartnere for øvrig, og vil legge vekt på å videreføre dette samspillet i 2017.
Hønefoss, 14. februar 2017 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jørn Prestkvern
Leder
Svein Oftedal Hege Marie Petlund
Liv Bente Kildal
Anne Cathrine Frøstrup
Gunnar Bergan
Bjørn Haugen Morstad
Tommy Helgerud
Steinar Haugli Adm. banksjef
2.900 nye kunder og høy tilfredshet hos de etablerte kundene
Kundeadferden i betydelig endring – økt digitalisering
Økonomiske resultater Meget gode økonomiske resultater i konsernet med et overskudd på 411,6 kroner før skatt. Resultatutviklingen fra underliggende drift i konsernet er god. Inntjeningen både fra bankdrift, eiendomsmeglervirksomhet og regnskaps- og IT-tjenester er bedret fra fjoråret. I tillegg er det inntektsført ekstraordinære gevinster blant annet fra salg av eiendomsmeglervirksomhet på Gjøvik, salg av to bankbygg, salg av eierandel i Bank 1 Oslo Akershus og ekstraordinær utbetaling fra Visa Norge.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har over 60.000 kunder som viser tillit, gir positive tilbakemeldinger og har valgt å være kunde gjennom en årrekke.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er nærbanken med god kundekunnskap og relasjon som gir tilpasset rådgivning. Samtidig har banken gode og digitale løsninger med sømløs betjening hvor kunder kan benytte ulike betjeningsløsninger.
Mobilbankbruken er den elektroniske banktjenesten som har økt mest det siste året. 3,7 millioner nordmenn bruker nettbank, og nær halvparten av dem benytter mobilbank. Betalingstjenester som mCash og Vipps fortsetter å øke på landsbasis - også blant kundene i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Kunder foretrekker i økende grad å gjennomføre sine bestillinger og kjøp av bankprodukter via digitale løsninger. I tillegg har volumet av henvendelser mot bankens fjernbetjente kanaler som telefon, nettmøter, chat og epost økt betydelig. Bankens kundesenter er styrket for å hjelpe kundene som ønsker fjernbetjening.
Kundebesøket i kontorkanalen er mindre og banken besluttet derfor å redusere med tre kontorer – Hønen og Brandbu i mars 2016 og Harestua i desember 2016 – slik at antall kontorer i markedsområdet nå er 5. Det må nevnes at kontoret på Harestua skal ha kveldsåpent en dag i uken fra 01.01.17.
| Bankens styrende organer og styringsdokumenter |
I forbindelse med implementering av ny lov om finansforetak og finanskonsern har det vært nedsatt en arbeidsgruppe ledet av rep resentantskapsleder Ellen Stokstad. Det er et ønske om vitalisering av representantskapet og i den forbindelse har antall medlemmer blitt redusert til 24 personer. Vedtekter og styringsdokumenter har blitt endret etter implementering av ny lov. Kontrollkomiteen bort faller og deres ansvarsområder er fordelt og tillegges både styret og representantskapet. Krav til styremedlemmer, kompetanse- og styre sammensetning samt tjenestetid er også gjennomgått og revidert i forhold til nye lovkrav, utsikter for bransjen og ønske om vitalisering. |
|---|---|
| Økte regulatoriske krav til finanssektoren |
Det er krav om mer solide banker, noe som gir økte kapitalkrav. Det er nye og strengere krav til banknæringens behov for egenkapital og finansiering både nasjonal tog internasjonalt. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en solid og lønnsom bank som følger utviklingen tett og er godt forberedt. Nye og strengere boliglånskrav overfor bankene ble innført sommeren 2015 hvor det det blant annet ble fastsatt et egenkapitalkrav på 15 %. Reglene har blitt ytterligere skjerpet fra 01.01.17. |
| Lavt rentenivå – boligprisvekst – boliglånsforskrift |
Norges Bank har senket styringsrenten en gang (mars 2016 med 0,25 %), slik at den ved utgangen av året er 0,50 %. Markedsrentene falt i begynnelsen av året, men har siste halvåret vist en stigende tendens. Dette har medført at de fleste banker har økt sine utlånsrenter med inntil 0,20 % på slutten av året. Ved inngangen til året var laveste rente (boliglån for unge) 2,35 %. Ved utgangen av året er den 2,20 %, men som nevnt oppjusteres til 2,35 % med virkning fra 09.01.17. I 2016 har Norge hatt høy boligprisvekst med en økning på 12,8 % på landsbasis og hele 23,3% i Oslo. Dette var noe av bakgrunnen for at myndighetene strammet ytterligere inn på boliglånforskriften fra 01.01.17. Hovedpunktene i forskriften: • Bankene skal sjekke at kunder tåler 5 % renteoppgang • Maksimalt samlet gjeldsgrad på 5 ganger årsinntekt • Det skal ikke innvilges avdragsfrihet på lån med belåning over 60% • Krav til egenkapital på 15 %. 40 % ved kjøp av sekundærbolig i Oslo • Bankene har muligheter for å fravike på 10 % av sakene (8 % på sekundærbolig i Oslo) pr. kvartal. |
| Vekstmuligheter i regionen | Banken har visjon om å være den anbefalte og ledende bank i markeds området. Regionen står foran store utviklingsmuligheter blant annet gjennom større infrastrukturprosjekter som ny vei og bane til Oslo. Planlegging og beslutningsprosessen har gjennom det siste året kom met et skritt videre og aktører er i ferd med å posisjonere seg, spesielt innenfor boligutvikling. |
|---|---|
| 242 engasjerte medarbeidere | Konsernet har 149 medarbeidere i banken, 30 i eiendomsmegler virksomheten og 63 i Økonomihuset. De ansatte viser sterk lojalitet til virksomheten og dens verdigrunnlag. De har høy kompetanse og evne til å skape gode relasjoner med kundene. Videre er bankens medarbeidere engasjerte og tilpasser seg endret kundeadferd og arbeidsprosesser. Lean-prosesser med kontinuerlig forbedring er eksempel på slik arbeidsmetodikk. Fremtidsrettede prosjekter som RH 2020, rolleprofiler og organisering av stab/støttefunksjoner har vært gjennomført med stort engasjement. Kompetanseutvikling er en kon tinuerlig prosess i konsernet, både innen bank-, eiendomsmegler- og økonomi-faget, lederutvikling og talentutvikling. Banken arbeider også planmessig og tett med samspill og synergieffekter mellom de ulike virksomhetsområdene i konsernet. |
Samfunnsengasjement Høyt samfunnsengasjement er forankret i konsernets verdigrunnlag. Banken skaper verdier i distriktet som investeres videre og bidrar til kultur, idrett, utdanning og næringsliv. Banken har samspill med sparebankstiftelsene, og har samlet bidratt med 67,5 mill. kroner i 2016. Dette er viktige bidrag til lokalsamfunnene og verdifull omdømmebygging for konsernet.
| EiendomsMegler 1 | Datterselskapet befester sin sterke markedsposisjon med en omsetning i 2016 på 1.504 boliger til en verdi av 3,7 mrd. kroner. Selskapet har god inntjening. I tillegg bidrar samspillet mellom megler og bank til verdi skapning for begge parter. |
|---|---|
| SpareBank 1 Økonomihuset | Virksomheten ble kjøpt i 2015 og målsettingen med dette kjøpet er å komplementere finanshusbegrepet. Økonomihuset er en ledende virk somhet innenfor sin bransje, med 63 dyktige ansatte. Datterselskapet har ca 1.400 kunder og en samlet omsetning på 58,8 mill. kroner i 2016. De har også god inntjening og i tillegg bidrar samspillet til verdiskapning for begge parter. |
| SpareBank 1 Finans Østlandet | Banken har kjøpt en aksjepost på 5 % i dette selskapet med virkning fra januar 2016. Selskapets hovedeier er Sparebanken Hedmark. SpareBank 1 Finans Østlandet tilbyr leasing- og lånefinansiering til næringslivet samt salgspantlån på bil, motorsykkel og campingvogner overfor privatmarkedet. |
| SpareBank 1-alliansen | SpareBank 1-alliansen er et meget viktig strategisk fundament som gir tilgang på produkter, teknologi, kompetanse og markedsprofilering slik at banken kan være en ledende, selvstendig lokalbank i vårt markeds område. SpareBank 1 Gruppen leverer meget gode økonomiske resultater. |
Historien til dagens bank går tilbake til 4. august 1833, da Ringerikes Sparebank ble etablert som Norges første landssparebank og bank nummer syv i landet. Banken skulle stimulere til sparing, orden og edruelighet blant tjeneste- og arbeidsfolk.
I dag er SpareBank 1 Ringerike Hadeland et moderne bankkonsern som tilbyr et bredt spekter av banktjenester, eiendomsmeglervirksomhet samt økonomiske rådgivning og regnskapstjenester overfor kunder.
Før formannskap og kommunestyrer kom på plass i 1837, var de såkalte sogneselskapene viktige fellesinstitusjoner i mange bygder. Norderhoug Sogneselskab stod bak opprettelsen av landets første bygdebank, Ringerikes Sparebank, som mottok sine første innskudd i 1833.
Gran Sparebank ble stiftet i 1857. Kunngjøring på kirkebakken på Granavollen hvor også banken tok imot innskudd. Formålet var å medvirke til verdiskapning for bygden. Jordbruket stod sterkt og bøndene trengte meieri og moderne redskaper for å øke matproduksjonen.
Jevnaker Sparebank ble stiftet i 1862. Omsorg for bygdesamfunnets velferd og trivsel var viktige momenter. Pengeforbruket var økende og det var, da som nå, viktig med kommunikasjon som veibygging, Randsfjordbanen og båttrafikk på fjorden.
Dette året var alle de tre tidligere bankene med å etablere SpareBank 1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid. Gjennom deltakelsen i Alliansen er konsernet knyttet sammen i et samarbeid mellom selvstendige, lokalt forankrede banker. På denne måten blir hensynet til effektivitet og stordriftsfordeler forenet med fordelene det er å være nær kunder og markedet.
En annen viktig begivenhet i 1996 var at Ringerikes Sparebank ble børsnotert. Banken ønsket å knytte kundene enda tettere til seg gjennom å skape et godt investeringsalternativ. I tillegg ville man oppnå økt oppmerksomhet fra finansmiljøene ved å være børsnotert.
Som en av Norges eldste sparebanker, feiret Ringerikes Sparebank 175 årsjubileum. Steinar Haugli ble tilsatt som adm. banksjef.
En annen historisk milepæl i de tre bankenes historie er 17. desember 2009, da henholdsvis representantskapet og forstanderskapene i Ringerikes Sparebank, Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner enstemmig vedtok en sammenslutningsavtale mellom bankene. Dette var et offensivt tiltak for å etablere en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank i regionen. Ønsket er det samme som grunnleggerne hadde: En sterk og solid bank med god kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsengasjert og med godt omdømme.
Bankene ble juridisk fusjonert fra 1. juli 2010 med tidligere Ringerikes Sparebank som overtakende bank. Samme dato ble navnet på banken endret til SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Samtidig med fusjonen ble det etablert tre lokale sparebankstiftelser: Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Den opptjente egenkapitalen ble overført til stiftelsene som igjen investerte denne i egenkapitalbevis i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag et moderne, børsnotert bankkonsern som tilbyr alle typer finanstjenester.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er regionens ledende finanskonsern og deltaker i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Hønefoss og konsernet med sine datterselskap har i alt 242 ansatte. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en regional, selvstendig sparebank med lokal forankring. Nærhet og dyktighet kjennetegner forholdet til markedet.
Regionens ledende finanskonsern
SpareBank 1 Ringerike Hadeland sitt markedsområde er Ringerike-, Hadeland- og Nittedalsregionen med tilstøtende områder. Banken har som en sentral del av strategien å være nær kunden gjennom kontorløsninger og kundesenter i bankens nedslagsfelt. Dette i kombinasjon med tilgjengelighet hele døgnet gjennom nettbank og mobile løsninger gir banken et unikt konkurransefortrinn. Ved utgangen av 2016 er det 5 fullverdige kontorer samt kveldsåpent en dag i uken på 1 kontor.
Forvaltningskapital inkl. lån overført til Boligkreditt var 28,1 mrd. kroner ved utgangen av 2016. Banken har 149 ansatte tilsvarende 139,8 årsverk.
Den kunderettede virksomheten er organisert i to seksjoner innenfor henholdsvis person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er organisert under begge seksjonene. Banken leverer produkter og tjenester innen finansiering, sparing/investering, betalingsformidling, pensjon samt skade- og livsforsikring.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er den ledende personkundebanken i regionen med en samlet markedsandel på 39 %. Denne varierer mellom kommunene fra Jevnaker på hele 74 % andel til Nittedal hvor 16 % definerer sparebanken som sin hovedbank. I sistnevnte område er banken relativt sett kort historikk og er definert som et satsningsområde. Banken har 55.900 personkunder. I tillegg betjener seksjonen en del mindre, selvstendige næringsdrivende og mange landbrukskunder samt lokale lag og foreninger.
Seksjonen er organisert gjennom 5 kontorer. Det er lagt vekt på at lokalbankene i størst mulig grad skal være selvstendige, og at beslutningene skal tas nær kunden i det enkelte området. Bankens kundesenter betjener kunder fra både person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er et servicesenter for hele markedsområdet, og fagansvaret innenfor betalingsformidling og forsikring er lagt hit.
| NOEN NØKKELTALL | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Utlån | 16.449 mill. | 14.881 mill. |
| Innskudd | 8.643 mill. | 8.154 mill. |
| Forsikring – Premiebestand | 190 mill. | 170 mill. |
| Fondssparing – Portefølje | 1238 mill. | 779 mill. |
| Antall personkunder | 55.900 | 54.000 |
| Nye kunder | 2.544 | 2.075 |
| Kundetilfredshetsmåling | 68 | 66 |
| Antall årsverk | 50,5 | 55 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har om lag 4.950 kunder innenfor næringsliv og offentlig sektor, hvorav ca. 4.050 betjenes av bankens bedriftsmarkedsavdeling. Markedsandelen i kjerneområdet Ringerike- og Hadelandsregionen ligger på 50 %, mens den ligger på 22 % i utviklingsområdet Nittedal.
Bedriftsmarkedsseksjonen er organisert med bedriftsrådgivere ved tre avdelingsbankkontorer på Hønefoss, Gran og Nittedal. I tillegg betjenes kundene ved bankens kundesenter organisert gjennom felles ledelse.
Banken legger vekt på å være en nettverksbygger ved siden av å tilby god rådgivning med kvalitet samt å være en samtalepartner for næringskunder. Nærhet og rask saksbehandling kjennetegner virksomheten, derfor er beslutningsfullmaktene lagt nær kunden. I tillegg legges det vekt på å tilby gode, selvbetjente løsninger som forenkler hverdagen til kundene.
| NOEN NØKKELTALL | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Utlån | 7.922 mill. | 7.625 mill. |
| Innskudd | 4.180 mill. | 4.238 mill. |
| Årlig Forsikring- og Pensjonspremier | 88 mill. | 75 mill. |
| Antall kunder | 4043 | 3.878 |
| Antall nye kunder | 318 | 298 |
| Kundetilfredshetsmåling | 73 | 74 |
| Antall årsverk | 19,5 | 18,7 |
1 1992 kjøpte Ringerikes Sparebank K-eiendom AS sammen med eiendomsmegler Borgar Flaskerud. I 1998 ble det etablert eiendomsmeglerkontor på Hadeland og samtidig kom Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner inn på eiersiden. Navnet på selskapet ble endret til Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS. Året etter ble det foretatt ytterligere utvidelser gjennom kontorer på Vikersund og i Hallingdal med Modum Sparebank og SpareBank 1 Hallingdals inntreden på eiersiden. I 2001 ble det etablert kontor i Nittedal.
I 2010 fusjonerte selskapet inn EiendomsMegler 1 Gjøvik og overtok eiendomsmegler- virksomheten til Ringbo BBL i Hønefoss. Virksomheten i Hallingdal ble solgt til SpareBank1 Hallingdal Valdres i 2011. Virksomheten på Gjøvik er solgt til EiendomsMegler 1 Hedmark med virkning fra 4. januar 2016. I 2016 ble det opprettet et nytt kontor i Mjøndalen, samlokalisert med Modum Sparebank. Geir Heimdal er daglig leder av selskapet.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets kjerneområder Ringerike og Hadelandskommunene, med markedsandeler på nivå 45–60 % av antall omsetninger i 2016. Markedsandelen i Nittedal er på 27 %, noe konsernet er godt fornøyd med. Ett av fokusområdene i 2016 har vært samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Konsernet har hatt en bra utvikling innenfor dette området, noe som har gitt begge parter økt inntjening og kundetilfredshet.
| NOEN NØKKELTALL | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Omsetning | 64,1 mill. | 68,9 mill. |
| Verdi omsatte eiendommer | 3,7 mrd. | 3,7 mrd. |
| Antall omsatte eiendommer | 1.504 | 1.592 |
| Resultat før skattekostnad | 26,0 mill. | 13,4 mill. |
| Antall årsverk | 29 | 32,7 |
Selskapet ble stiftet i 1973 som Ringerike Regnskapssentral AS av Bjørn Hartz og Johan Tuft. Siden kom Terje Hval inn på eiersiden. Selskapet omfatter i dag virksomhetene Økonomihuset Regnskap og IT-Nett. Lokalisert i leide lokaler i Hvervenmoveien i Hønefoss.
Selskapene er 100 % eide datterselskap av banken. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kjøpte Økonomihuset 20. mars 2015. Selskapet har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Karl Asbjørn Kjennerud er daglig leder av selskapet.
Selskapet har høy kundetilfredshet og leverer gode resultater. Prioriteringen fremover vil være økt samhandling mellom bank, megler og økonomihus, som vil bidra til ytterligere verdiskapning for konsernet. Konsernet har besluttet en annen organisering av selskapet fra 2017, gjennom at IT-Nett blir datterselskap av Økonomihuset.
| NOEN NØKKELTALL | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 58,8 mill. | 55,8 mill. |
| Resultat før skattekostnad | 10,0 mill. | 8,3 mill. |
| Antall årsverk | 59 | 58 |
SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Banksamarbeidet DA.
SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppering. Alliansen består av 16 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.
SpareBank 1 BV SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Hallingdal Valdres SpareBank 1 Lom og Skjåk SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nordvest SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg Bank 1 Oslo Akershus AS SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SR-Bank ASA SpareBank 1 Søre Sunnmøre SpareBank 1 Telemark SpareBank 1 Østfold Akershus Sparebanken Hedmark
Det er besluttet fusjon mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus AS samt mellom SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg og SpareBank 1 BV i 2017. Etter disse fusjonene er gjennomført består SpareBank 1-alliansen av 14 selvstendige banker. Fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus AS vil også medføre endringer i eierposten inn i alliansesamarbeidet hvor Sparebanken Hedmark vil overta eierandelene til Bank 1 Oslo Akershus AS.
Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har Alliansen ca. 7000 medarbeidere, hvorav ca. 1200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Banksamarbeidet med datterselskaper.
SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Banksamarbeidet utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.
SpareBank 1 Banksamarbeidet leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene som kunder, og bidrar til at felles utvikling og felles aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også Alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet SpareBank 1.
SpareBank 1 Banksamarbeidet utvikler og leverer felles IT/mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter, forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.
Visjon SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en solid, lønnsom og selvstendig sparebank med hovedvekt i markedsområdene Ringeriks- og Hadelands- og Nittedalsregionen.
Banken tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å være et lønnsomt og solid finanskonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha finansbransjens mest attraktive merkevare i sitt markedsområde og være best på kundeopplevelser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal styrke sin ledende posisjon i Ringeriks- og Hadelandsregionen og forsterke posisjonen i Nittedalsregionen.
• Være blant de tre beste i Samarbeidende Sparebanker med hensyn til vekst i netto provisjonsinntekter eksklusiv Boligkreditt og EM 1.
Utdannet Siviløkonom fra BI, og er administrerende direktør i Valvoline Oil AS. Ble valgt inn i styret i Gran Sparebank i 2001.
Utdannet Cand. jur. Jobber i dag som Kartverksjef i Statens Kartverk. Som verv er hun mekler hos Riksmegleren samt nestleder i styret i Helse Sør-Øst RHF. Valgt inn i styret i juli 2010.
Utdannet Siviløkonom fra BI, MBA fra University of Wisconsin og autorisert finansanalytiker fra NHH. Arbeider som selvstendig konsulent, og har tidligere arbeidet som bl.a. analysesjef i Christiania Markets. Valgt inn i styret i Jevnaker Lunner Sparebank i 2009.
Utdannet siviløkonom fra BI, med arbeidserfaring fra Ernst & Young og Abletec AS og har nå stilling som økonomisjef i Leiv Vidar AS. Ble valgt inn i styret i mars 2015.
Utdannet Diplom Eksportøkonom NMH. Jobber i dag som Executive Vice President of the Würth Group. Ble valgt inn i styret i mars 2013.
Utdannet Bygningsingeniør fra HIG og MBA fra BI/ESCP i Frankrike. Jobber i dag som sekretariatsleder for Boligtvistnemda. Har tidligere erfaring bl.a. som direktør i NCC Construction og Tronrud Gruppen. Ble valgt inn i styret i mars 2013.
Bakgrunn som Finansrådgiver fra Postbanken og kunderådgiver i Sparebanken Jevnaker Lunner. Hovedtillitsvalgt og varamedlem i styret siden 1. juli 2010. Innvalgt som styremedlem i mars 2012.
Bakgrunn som rådgiver fra Sparebanken NOR og SpareBank 1 Ringerike. Autorisert finansiell rådgiver på Privatmarkedet i lokalbank Ringerike i dag. Varamedlem i styret siden 2010. Innvalgt som styremedlem i juni 2016.
Bankøkonom fra 1982 med tilleggsutdannelse innenfor ledelse med 2 deler av masterprogram fra BI 2000 og 2004, endringsledelse og prestasjonsledelse. Adm.banksjef fra 2008 i Ringerikes Sparebank og fra 2010 SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Tidligere erfaring fra lederstillinger i Ringerikes Sparebank blant annet leder bedriftsmarked i perioden 1991–2008. Styreleder i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS, SpareBank 1 Økonomihuset og styremedlem i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Markets AS.
Høgskolekandidat (1997–1999) innen økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Buskerud. Grunn- og mellomfagstudier matematikk (1999–2000) fra Universitetet i Oslo. Delutdanning hovedfagsstudier (2000–2002) innen bedriftsøkonomisk analyse fra Høgskolen i Buskerud. Bedriftsrådgiver i Ringerikes Sparebank (2002–2007). Økonomisjef i Ringerikes Sparebank (2007–2008). Ass. banksjef og leder bedriftsmarked i Ringerikes Sparebank (2008–2010). Er i dag styremedlem i SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Banksjef bedriftsmarked og adm. banksjefs stedfortreder i SpareBank 1 Ringerike Hadeland (2010–d.d)
Bankøkonom fra 1979. 1.avd Jus ved Universitetet i Oslo 1983. Diverse lederutviklingsprogrammer, herunder Prestasjonsledelse fra 2004. Banksjef PM Ringerike Hadeland fra 2010. Tidligere diverse bankerfaring fra DNB og SpareBank 1 Gran. Sistnevnte som nestleder og leder for markedsområdene Personmarked og Bedriftsmarked. Har hatt diverse styremedlem og styrelederverv i ulike finansselskaper og private selskaper. Er i dag styremedlem i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Master of Public Administration (MPA) ved Copenhagen Business School, 2004. Startet i banken 1. august 2010 som banksjef HR Forretningsstøtte etter 34 år i sykehussektoren. Erfaring blant annet som undervisningskonsulent, lederstillinger innen sykehusledelsen og adm. direktør Ringerike Sykehus HF. Styremedlem Ringerike Sparebank Pensjonskasse, Spama AS, Menova AS. Styreleder i Ringerike Folkehøgskole.
Statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH 2008. Ansatt som Økonomisjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland i 2013. Tiltrådte som Banksjef Økonomi/Finans i 2015. Bakgrunn fra revisjon og rådgivning i Deloitte AS.
Bankøkonom fra BI med diverse tilleggsutdannelse. Ansatt Ringerikes Sparebank i 1979 som kunderådgiver og markedskonsulent fra 1982. Markedssjef fra 1992 og stilling som Informasjon og Samfunnskontakt i Ringerikes Sparebank fra 2009. Tiltrådte stilling som banksjef med ansvar for informasjon, samfunn og markedsføring i 2010.
Executive MBA Corporate Finance fra NHH/NFF 2007, Master of Management Innovasjon fra BI 2012, Sivilingeniør Maskin/Marin fra NTH (NTNU) 1992, Autorisert Finansanalytiker AFA 2004. Har hatt ansvar for avdeling for Forretningsutviklings siden 2010 og Risikostyring siden 2012. Nestleder i Sparebanken Jevnaker Lunner fra 2007 til fusjonen i 2010. Begynte i Sparebanken Jevnaker Lunner i 2003. Tidligere erfaring som finansanalytiker offshore fra Enskilda Securities (99–03) / HQ Norden (98–99) og som prosjektingeniør fra FMC Kongsberg Subsea (93–98).
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | Note | 2016 | 2015 |
| 645.116 | 601.569 | Renteinntekter | 18 | 601.551 | 645.041 |
| 334.526 | 255.362 | Rentekostnader | 18 | 254.734 | 333.915 |
| 310.589 | 346.207 | Netto renteinntekter | 346.817 | 311.126 | |
| 164.912 | 162.100 | Provisjonsinntekter | 19 | 162.100 | 164.912 |
| 8.079 | 8.504 | Provisjonskostnader | 19 | 8.504 | 8.079 |
| 4.017 | 14.780 | Andre driftsinntekter | 19 | 148.104 | 111.783 |
| 160.850 | 168.376 | Netto provisjons- og andre inntekter | 301.700 | 268.616 | |
| 13.417 | 23.906 | Utbytte | 20, 38 | 25.273 | 13.560 |
| 16.905 | 51.071 | Inntekter av eierinteresser | 20, 38 | 58.969 | 43.938 |
| -18.189 | 24.829 | Netto resultat fra andre finansielle investeringer | 20 | 24.829 | -18.189 |
| 12.134 | 99.806 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 109.071 | 39.309 | |
| 483.573 | 614.389 | Sum inntekter | 757.588 | 619.051 | |
| 111.058 | 112.984 | Personalkostnader | 21, 23 | 196.834 | 185.648 |
| 126.984 | 119.678 | Andre driftskostnader | 22 | 135.199 | 142.159 |
| 238.041 | 232.663 | Sum driftskostnader | 332.033 | 327.808 | |
| 245.532 | 381.726 | Resultat før tap | 425.556 | 291.244 | |
| 3.476 | 13.961 | Tap på utlån og garantier | 11 | 13.961 | 3.476 |
| 242.056 | 367.764 | Resultat før skatt | 411.594 | 287.768 | |
| 56.929 | 76.015 | Skattekostnad | 24 | 84.653 | 61.999 |
| 185.126 | 291.750 | Resultat for regnskapsåret | 326.941 | 225.769 | |
| - | - | Minoritetsinteresser | 3.966 | 1.957 | |
| 12,90 | 20,33 | Resultat per egenkapitalbevis (majoritet) | 22,51 | 15,60 | |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 185.126 | 291.750 | Resultat for regnskapsåret | 326.941 | 225.769 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat: | ||||
| 45.738 | -7.491 | Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | -7.647 | 46.917 |
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet | 603 | 7.426 |
| -12.349 | 1.873 | Skatt | 1.910 | -12.668 |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| 20.481 | -23.640 | Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg | -23.640 | 20.481 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert | ||||
| - | - | virksomhet | 337 | - |
| 53.870 | -29.259 | Sum resultatposter ført mot egenkapitalen | -28.436 | 62.157 |
| 238.997 | 262.491 | Totaltresultat for regnskapsåret | 298.505 | 287.926 |
| - | - | Minoritetsinteresser | 3.942 | 2.129 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | Note | 2016 | 2015 |
| EIENDELER | |||||
| 112.504 | 99.233 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 99.233 | 112.504 | |
| 634.447 | 884.753 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 888.767 | 634.449 |
| 16.799.341 | 17.937.919 | Brutto utlån til og fordringer på kunder | 8, 10 | 17.936.210 | 16.797.454 |
| -19.499 | -12.448 | - Individuelle nedskrivninger | 8, 11 | -12.448 | -19.499 |
| -59.544 | -66.858 | - Nedskrivninger på grupper av utlån | 8, 11 | -66.858 | -59.544 |
| 16.720.298 | 17.858.614 | Netto utlån til og fordringer på kunder | 8 | 17.856.905 | 16.718.411 |
| 1.150.600 | 1.603.121 | Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.603.121 | 1.150.600 |
| 48.009 | 28.307 | Finansielle derivater | 28 | 28.307 | 48.009 |
| 484.405 | 567.685 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 29 | 567.886 | 484.405 |
| 166.314 | 166.314 | Investering i eierinteresser | 38 | 371.056 | 327.589 |
| 63.983 | 63.983 | Investering i konsernselskaper | 38 | - | - |
| 78.064 | 66.298 | Eiendom, anlegg og utstyr | 31 | 71.784 | 83.718 |
| 25.664 | 20.205 | Utsatt skattefordel | 24 | 17.977 | 25.725 |
| 6.783 | 3.183 | Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 30 | 65.037 | 68.809 |
| 45.049 | 46.626 | Andre eiendeler | 32 | 83.608 | 81.817 |
| 19.536.121 | 21.408.322 | Sum eiendeler | 21.653.680 | 19.736.036 | |
| GJELD | |||||
| 12.391.492 | 12.823.290 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 33 | 12.792.928 | 12.370.473 |
| 4.190.705 | 5.432.686 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 34 | 5.432.686 | 4.190.705 |
| 36.630 | 20.716 | Finansielle derivater | 28 | 20.716 | 36.630 |
| 199.779 | 213.441 | Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 23, 36 | 249.871 | 236.539 |
| 200.263 | 250.381 | Ansvarlig lånekapital | 35 | 250.381 | 200.263 |
| 17.018.869 | 18.740.514 | Sum gjeld | 18.746.582 | 17.034.610 | |
| EGENKAPITAL | |||||
| 1.394.665 | 1.394.665 | Egenkapitalbevis | 40 | 1.394.665 | 1.394.665 |
| 361.134 | 361.134 | Overkursfond | 361.134 | 361.134 | |
| 553.963 | 673.581 | Utjevningsfond | 673.581 | 553.963 | |
| 108.784 | 157.597 | Avsatt utbytte | 160.797 | 110.684 | |
| 3.150 | 4.563 | Avsatt til gaver | 4.563 | 3.150 | |
| 65.993 | 69.456 | Grunnfond | 69.456 | 65.993 | |
| 885 | 885 | Kompensasjonsfond | 885 | 885 | |
| 28.679 | 5.927 | Annen egenkapital | 236.202 | 207.181 | |
| - | - | Minoritetsandel | 5.814 | 3.772 | |
| 2.517.251 | 2.667.808 | Sum egenkapital | 2.907.098 | 2.701.425 | |
| 19.536.121 | 21.408.322 | Sum gjeld og egenkapital | 21.653.680 | 19.736.036 |
Hønefoss, 14. februar 2017 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jørn Prestkvern Leder
Svein Oftedal Hege Marie Petlund
Liv Bente Kildal
Anne Cathrine Frøstrup
Gunnar Bergan
Bjørn Haugen Morstad
Tommy Helgerud
Steinar Haugli
Adm. banksjef
| (Hele tusen kroner) | Egen kapital bevis 1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.14 | 1.394.665 | 361.134 | 446.644 | 62.886 | 885 | 33.672 | -21.632 | 139.467 | 4.038 | 2.421.759 |
| Periodens resultat | - | - | 74.868 | 2.168 | - | -3.843 | - | 108.784 | 3.150 | 185.127 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | 32.451 | 938 | - | - | - | - | - | 33.389 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | 20.481 | - | - | - | 20.481 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | 32.451 | 938 | - | 20.481 | - | - | - | 53.870 |
| Totalresultat | - | - | 107.319 | 3.106 | - | 16.638 | - | 108.784 | 3.150 | 238.997 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2014 | - | - | - | - | - | - | - | -139.467 | - | -139.467 |
| Utdelt gavefond 2014 | - | - | - | - | - | - | - | - | -4.038 | -4.038 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -139.467 | -4.038 | -143.505 |
| Egenkapital 31.12.15 | 1.394.665 | 361.134 | 553.963 | 65.992 | 885 | 50.310 | -21.632 | 108.784 | 3.150 | 2.517.251 |
| Periodens resultat | - | - | 125.079 | 3.622 | - | 889 | - | 157.597 | 4.563 | 291.750 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | -5.460 | -158 | - | - | - | - | - | -5.618 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | -23.640 | - | - | - | -23.640 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | -5.460 | -158 | - | -23.640 | - | - | - | -29.259 |
| Totalresultat | - | - | 119.619 | 3.464 | - | -22.752 | - | 157.597 | 4.563 | 262.491 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2015 | - | - | - | - | - | - | - | -108.784 | - | -108.784 |
| Utdelt gavefond 2015 | - | - | - | - | - | - | - | - | -3.150 | -3.150 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -108.784 | -3.150 | -111.934 |
| Egenkapital 31.12.16 | 1.394.665 | 361.134 | 673.582 | 69.456 | 885 | 27.558 | -21.632 | 157.597 | 4.563 2.667.808 |
| (Hele tusen kroner) | Egen kapital bevis 1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum | Minoritets interesse |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.14 | 1 394 665 | 361 134 | 446 644 | 62 886 | 885 | 8 558 | 136 031 | 140 667 | 4 038 2 555 507 | 2 843 2 558 352 | ||
| Periodens resultat | - | - | 74.868 | 2.168 | - | -3.843 | 36.785 | 110.684 | 3.150 | 223.812 | 1.957 | 225.769 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | 32.451 | 938 | - | - | 688 | - | - | 34.077 | 172 | 34.249 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | 20.481 | - | - | - | 20.481 | - | 20.481 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | - | 7.426 | - | - | 7.426 | - | 7.426 |
| Sum utvidede resultatposter |
- | - | 32.451 | 938 | - | 20.481 | 8.115 | - | - | 61.985 | 172 | 62.157 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 107.319 | 3.106 | - | 16.638 | 44.900 | 110.684 | 3.150 | 285.797 | 2.129 | 287.926 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Utdelt utbytte for 2014 Utdelt gavefond 2014 |
- - |
- - |
- - |
- - |
- - |
- - |
1.200 - |
-140.667 - |
- -4.038 |
-139.467 -4.038 |
-1.200 - |
-140.667 -4.038 |
| Sum transaksjoner med eierne |
1.200 | -140.667 | -4.038 | -143.505 | -1.200 | -144.705 | ||||||
| Egenkapital 31.12.15 | 1.394.665 | 361.134 | 553.963 | 65.992 | 885 | 25.196 | 181.985 | 110.684 | 3.150 2.697.654 | 3.772 2.701.425 | ||
| Endringer ført direkte mot egenkapitalen2 |
21.002 | 21.002 | 21.002 | |||||||||
| Omarbeidet egenkapital per 01.01.2016 |
1.394.665 | 361.134 | 553.963 | 65.992 | 885 | 25.196 | 202.987 | 110.684 | 3.150 | 2.718.656 | 3.772 | 2.722.427 |
| Periodens resultat | 125.079 | 3.622 | - | 889 | 28.025 | 160.797 | 4.563 | 322.975 | 3.966 | 326.941 | ||
| Utvidede resultatposter Netto aktuarielle gevinster |
||||||||||||
| og tap Endring i virkelig verdi for |
- | - | -5.460 | -158 | - | - | -95 | - | - | -5.713 | -24 | -5.737 |
| investeringer holdt for salg Andre inntekter og kostnader tilknyttet |
- | - | - | - | - | -23.640 | - | - | - | -23.640 | - | -23.640 |
| felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | 337 | 603 | - | - | 941 | - | 941 |
| Sum utvidede resultatposter |
- | - | -5.460 | -158 | - | -23.303 | 508 | - | - | -28.413 | -24 | -28.437 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 119.619 | 3.464 | - | -22.414 | 28.534 | 160.797 | 4.563 | 294.562 | 3.942 | 298.504 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Utdelt utbytte for 2015 | - | - | - | - | - | - | 1.900 | -110.684 | - | -108.784 | -1.900 | -110.684 |
| Utdelt gavefond 2015 | - | - | - | - | - | - | - | - | -3.150 | -3.150 | - | -3.150 |
| Sum transaksjoner med eierne |
- | - | - | - | - | - | 1.900 | -110.684 | -3.150 | -111.934 | -1.900 | -113.834 |
| Egenkapital 31.12.16 | 1.394.665 | 361.134 | 673.582 | 69.456 | 885 | 2.782 | 233.421 | 160.797 | 4.563 2.901.283 | 5.814 2.907.098 |
Pr 31.12.16 består eierandelskapitalen av 13.946.652 egenkapitalbevis à 100 kroner.
Direkteføringen mot egenkapitalen er tilknyttet investeringen i Samarbeidende Sparebanker AS.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| -1.257.455 | -1.154.460 | Netto utlån til kunder | -1.154.638 | -1.257.610 |
| 597.214 | 560.445 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 560.386 | 597.110 |
| 802.038 | 431.798 | Innskudd fra kunder | 418.443 | 800.252 |
| -192.805 | -118.366 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -117.743 | -192.175 |
| 821.595 | -250.306 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | -250.306 | 821.595 |
| 17.620 | 12.591 | Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 12.591 | 17.620 |
| -2.365 | -444.151 | Sertifikater og obligasjoner | -444.151 | -2.365 |
| 23.002 | 18.998 | Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner | 18.998 | 23.002 |
| 4.517 | 9.542 | Renteutbetaling derivater | 9.542 | 4.517 |
| 157.708 | 154.091 | Provisjonsinnbetalinger | 294.486 | 285.201 |
| -148.875 | -136.434 | Utbetalinger til lønn | -221.022 | -232.364 |
| -108.702 | -105.764 | Andre utbetalinger til drift | -139.240 | -142.440 |
| -66.075 | -65.105 | Betalt skatt | -70.889 | -68.934 |
| 5.992 | -8.487 | Andre tidsavgrensninger | -11.637 | 6.329 |
| 653.407 | -1.095.609 | A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | -1.095.181 | 659.739 |
| -4.106 | -872 | Investering i varige driftsmidler | -833 | -4.581 |
| - | 15.952 | Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 27.745 | - |
| -94.018 | -112.898 | Utbetaling til investeringer i aksjer og fond | -112.898 | -94.018 |
| 28.730 | 22.671 | Innbetaling fra salg av aksjer og fond | 22.671 | 28.730 |
| 29.753 | 74.969 | Utbytte fra investeringer i aksjer | 62.710 | 25.096 |
| -39.641 | -177 | B Netto likviditetsendring investering | -604 | -44.773 |
| 948.000 | 2.375.000 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2.375.000 | 948.000 |
| -1.281.500 | -1.109.000 | Tilbakebetaling - utstedelse av verdipapirer | -1.109.000 | -1.281.500 |
| - | 50.000 | Opptak av ansvarlig lånekapital | 50.000 | - |
| -123.692 | -116.304 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -116.304 | -123.692 |
| -5.937 | -5.248 | Renteutbetalinger på ansvarlig lånekapital | -5.248 | -5.937 |
| - | - | Tilbakebetaling av lån fra kredittinstitusjoner | - | - |
| - | - | Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner | - | - |
| -143.505 | -111.934 | Utbetaling til utbytte og gavefond | -111.934 | -144.705 |
| -606.634 | 1.082.515 | C Netto likviditetsendring finansiering | 1.082.515 | -607.834 |
| 7.132 | -13.271 | A+B+C Netto endring likvider i året | -13.271 | 7.132 |
| 105.372 | 112.504 | Likviditetsbeholdning 1.1. | 112.504 | 105.372 |
| 112.504 | 99.233 | Likviditetsbeholdning 31.12 | 99.233 | 112.504 |
| - | - | Likviditetsbeholdning spesifisert | - | - |
| 112.504 | 99.233 | Kontanter og fordringer på sentralbanken | 99.233 | 112.504 |
| 112.504 | 99.233 | Likviditetsbeholdning sist i mnd | 99.233 | 112.504 |
Vi erklærer, etter beste overbevisning, at årsregn skapet for SpareBank 1 Ringerike Hadeland for regnskapsåret 2016 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, fi nansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende:
Hønefoss, 14. februar 2017 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jørn Prestkvern
Leder
Svein Oftedal Hege Marie Petlund
Liv Bente Kildal
Anne Cathrine Frøstrup
Gunnar Bergan
Bjørn Haugen Morstad
Tommy Helgerud
Steinar Haugli Adm. banksjef
| IT systemer og kontroller relevant for finansiell rapportering | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- | ---------------------------------------------------------------- |
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| Sparebank 1 Ringerike Hadelands IT- systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant |
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har etablert en overordnet styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-systemer. Vi har opparbeidet oss en forståelse for Sparebank 1 Ringerike Hadelands overordnede styringsmodell for IT- systemer som er relevant for den finansielle rapportering. |
| tilleggsinformasjon. |
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| IT-systemene er standardiserte, og | Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte |
| forvaltningen og driften er i stor grad | kontrollaktiviteter relevant for den finansielle |
| utkontraktert til tjenesteleverandører. | rapporteringen som er knyttet til IT- drift, |
| endringshåndtering og informasjonssikkerhet. For | |
| Det vises til nærmere beskrivelse om | et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om |
| forvaltning og drift av IT-systemene i | de hadde fungert i perioden. |
| Sparebank 1 Ringerike Hadeland, se note 6 i | |
| årsregnskapet. | Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT- systemene |
| God styring og kontroll med IT-systemene | knyttet til blant annet beregninger, avstemminger |
| både i Sparebank 1 Ringerike Hadeland og | og oppgjør av transaksjoner og for et utvalg av |
| hos tjenesteleverandørene er av vesentlig | disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde |
| betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og | fungert i perioden. |
| pålitelig finansiell rapportering og er derfor et | |
| sentralt forhold i revisjonen. | Vi vurderte tredjepartsbekreftelse (ISAE 3402- rapporter) fra en av Sparebank 1 Ringerike Hadelands tjenesteleverandører med hensyn til om |
| denne hadde tilfredsstillende internkontroll på | |
| områder som kan ha betydning for Sparebank 1 Ringerike Hadelands finansielle rapportering. |
|
| Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT- systemer og i vurderingen og testingen av kontrollaktivitetene knyttet til IT-systemer. |
|
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| Sparebank 1 Ringerike Hadeland har utlån til bedriftsmarkedet, se note 3, 4, 6, 8 og 11 for en omtale av kredittrisiko og nedskrivninger på utlån og garantier. |
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet. |
| Sparebank 1 Ringerike Hadeland foretar en vurdering av behovet for nedskrivninger på utlånene. Det er knyttet betydelig skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene både for enkelt utlån og for grupper av utlån innen bedriftsmarkedet. Skjønnsutøvelsen knytter seg både til |
Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til nedskrivninger på utlån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og testet var knyttet til identifikasjon av tapsutsatte utlån og vurdering av kontantstrømmer for disse utlånene. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. |
| vurderinger av sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold. |
For et utvalg tapsutsatte utlån testet vi om tapshendelsen var tidsriktig identifisert og vurderte de kontantstrømmer som ledelsen hadde estimert. |
| Forutsetningene og estimatene som benyttes i vurderingene er avgjørende for størrelsen på nedskrivningene og nedskrivninger på utlån i bedriftsmarkedet er derfor et sentralt forhold i vår revisjon. |
For nedskrivninger på grupper av utlån beregnet ved bruk av modeller vurderte og testet vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til overføring av informasjon om brutto utlån til beregningsmodellene og rimelighetsvurdering av nedskrivningene. |
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hyordan vår revision adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. |
|
| Vi kontrollerte nøyaktigheten av utvalgte deler av brutto utlån som ble benyttet som grunnlag for nedskrivninger på grupper av utlån mot balanseførte verdier av brutto utlån. Vi rimelighetsvurderte nedskrivningene på grupper av utlån og endringene i nedskrivningene gjennom året og innhentet og vurderte Sparebank 1 Ringerike Hadelands begrunnelse for endringene. |
|
| Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet var tilfredsstillende. |
| NULENTUN MASJUN UM KapitalUEKIMIY | |
|---|---|
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
| Sparebank 1 Ringerike Hadeland er underlagt reglene om kapitaldekning i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. |
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til beregningene av netto ansvarlig kapital, totalt beregningsgrunnlag og kapitaldekning. |
| Forskrift om årsregnskap for banker stiller krav til opplysninger om kapitaldekning i note til årsregnskapet. I note 5 til årsregnskapet gis det informasjon om blant annet benyttede metoder, netto ansvarlig kapital, totalt beregningsgrunnlag og kapitaldekning. |
Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter. Kontrollaktivitetene vi vurderte og testet var knyttet til risikovekting av balanseposter og poster utenfor balansen og kalkulasjon av risikoveid beregningsgrunnlag. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. |
| Det forhold at overholdelse av kapitaldekningskravet i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter er en forutsetning for fortsatt drift gjør at det er et sentralt forhold i vår revisjon. |
Vi vurderte Sparebank 1 Ringerike Hadelands fortolkninger av kapitaldekningsregelverket innenfor utvalgte områder opp mot kapitaldekningsregelverket. Vi kontrollerte nøyaktigheten av det beregnede kapitalkrav for et utvalg balanseposter og poster utenfor balansen. Vi kontrollerte også nøyaktigheten av beregningen av utvalgte poster som inngår i ansvarlig kapital. Vi vurderte om kapitaldekningen oppfylte minimumskravet til kapitaldekning i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Vi vurderte om øvrig informasjon i noten om kapitaldekning var tilfredsstillende mot krav i Forskrift om årsregnskap for banker. |
15. MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO
21 . PERSONALKOSTNADER OG Y TEL SER TIL LEDENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har til formål å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver gjeldende lovgivning.
Bankens forretningside er å være en solid, lønnsom og selvstendig sparebank i markedsområdene Ringeriksog Hadelandsregionen og i Nittedalsområdet. Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor i bankens virkeområde.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningside er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sitt hovedkontor på Hønefoss, Søndre Torv 6, i Ringerike kommune (morbank) og lokalbanker i kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Nittedal og Gran. Hoveddelen av lokalbankene er samlokalisert med Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbanken, datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (80 % eierandel), datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset AS (100 % eierandel) og datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (100 % eierandel).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs («RING»).
Årsregnskapet for 2016 ble vedtatt av styret 14.februar 2017.
Selskaps- og konsernregnskapet 2016 for SpareBank 1 Ringerike Hadeland er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2016.
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
IFRS 9 Finansielle instrumenter skal erstatte dagens IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. IFRS 9 omhandler innregning, klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. IFRS 9 er gjeldende fra 1. januar 2018 og er godkjent av EU. Det er adgang til tidlig anvendelse av standarden, det vil ikke SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytte seg av. Det har vært satt ned et tverrfaglig implementeringsteam i SpareBank 1 Alliansen med deltakere fra alle bankene som anvender IFRS, som vil forberede gjennomføring og implementering av IFRS 9 («Prosjektet»). Prosjektet har som formål å vurdere og konkludere på problemstillinger vedrørende klassifisering og måling av finansielle instrumenter, modeller og metodikk for estimering av forventet tap, samt selve regnskapsføringen og endringer i noteverk som følge av implementering av IFRS 9.
En beskrivelse av nye krav i IFRS 9 og endringer fra tidligere standard følger under. Videre følger en beskrivelse av hvilke valg SpareBank 1 Ringerike Hadeland har tatt og status i implementeringsprosjektet.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI), virkelig verdi med verdiendring over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.
Gjeldsinstrumenter med kontraktuelle kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktuelle kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, men med renteinntekt og eventuell nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vurdert at hoveddelen av bankens utlån kvalifiserer for måling til amortisert kost. Videre er bankens foreløpige vurdering at utlån til fastrente etter IFRS 9 skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, tilsvarende som i dag.
Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS som finansieringsverktøy. Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til boligkredittselskapet. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan sies at holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat. Banken har foreløpig ikke konkludert på fremtidig klassifisering av boliglån som kvalifiserer for overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS.
Bankens likviditetsportefølje har varierende grad av omsetning, som påvirker hvorvidt porteføljen skal måles til amortisert kost, virkelig verdi med verdiendring over OCI eller resultat. Klassifiseringen av en portefølje avhenger av om instrumentene som inngår i porteføljen holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer eller om de både holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, eventuelt om graden av handel i porteføljen tilsier at porteføljen skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Banken har foreløpig ikke konkludert på klassifiseringen av likviditetsporteføljen.
Alle derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter skal regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi. Verdiendringer skal som hovedregel føres i det ordinære resultatet, men et egenkapitalinstrument kan utpekes som målt til virkelig verdi med verdiendringer ført mot OCI. Når egenkapitalinstrumenter utpekes til virkelig verdi med verdiendringer ført mot OCI skal ordinære utbytter resultatføres, mens verdiendringer ikke skal reklassifiseres til resultatet verken løpende eller ved avhendelse. Egenkapitalinstrumenter som i bankens regnskap i dag klassifiseres som tilgjengelig for salg med verdiendringer ført over OCI vil etter IFR9 bli klassifisert til virkelige verdi med verdiendring over ordinært resultat.
For finansielle forpliktelser er reglene i hovedsak uendrede sammenlignet med dagens IAS 39. En endring fra IAS 39 er at for finansielle forpliktelser som er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet skal endringer i verdien som skyldes selskapets egen kredittrisiko innregnes i OCI, og ikke i det ordinære resultatet som i dag. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ingen finansielle forpliktelser som er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.
IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Kravet om en sikringseffektivitet på 80–125 prosent er fjernet og erstattet med mer kvalitative krav, herunder at det skal være en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt, og at kredittrisiko ikke skal dominere verdiendringene til sikringsinstrumentet. Banken vurderer fortsatt omfanget av bruken av sikringsbokføring, men den foreløpige vurderingen er at sikringsbokføring vil bli videreført om lag i samme utstrekning som i dag.
Etter dagens regler skal nedskrivinger for tap bare finne sted når det er objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer ført over øvrige resultatelementer. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer med vesentlige finansieringselement omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden opprinnelig innregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmer at banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Modellen for nedskrivninger er fortsatt under utvikling. Banken vurderer fremtidsrettet informasjon som makroøkonomiske faktorer som for eksempel arbeidsledighet, BNP-vekst, renter og boligpriser, og økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet informasjon som er så korrekt som mulig. Enkelte justeringer forventes implementert før grunnmodellen er oppdatert. Banken har av den grunn ikke beregnet den regnskapsmessige effekten av innføringen av ny modell nedskrivninger på nåværende tidspunkt.
IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter – er et omfattende rammeverk for inntektsføring etter IFRS som erstatter så godt som all tidligere veiledning på inntektsføring. Standarden trer i kraft 1. januar 2017. Konsernet har vurdert virkningen av IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter og ser ikke at denne vil få vesentlige konsekvenser.
IFRS 16 Leieavtaler – innebærer at leietaker innregner en finansiell forpliktelse på å betale leie med en tilhørende rett til å bruke den underliggende eiendel. Til tross for store endringer på leietakersiden, vil regnskapsføringen hos utleier i stor grad beholdes uforandret. Kravene til tilleggsopplysninger utvides for både leietaker og utleier. Standarden trer i kraft 1.januar 2019. Konsernet har vurdert virkningen av IFRS 16 Leieavtaler og ser ikke at disse vil få vesentlige konsekvenser.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i tusen kroner med mindre annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt. Dette er at (i) banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet, (ii) banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten, og (iii) banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse. Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker. Øvrige eiere er Sparebanken Hedmark (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).
BN Bank ASA eies med 33 prosent av SpareBank 1 SMN, 23,5 prosent av SpareBank 1 SR-Bank, 23,5 prosent av SpareBank 1 Nord-Norge og 20 prosent av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS.
Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. De to Samspar-selskapene regnskapsfører investeringene i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Ringerike Hadeland eier 15,6 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS og 20,8 prosent av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Styringsstrukturen i Samarbeidende Sparebankersamarbeidet er også regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel i de to Samspar-selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt innskudd i Norges Bank.
Utlån til flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.
Fastrentelån til kunder måles til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som måles til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer objektive bevis på at verdien på et engasjement eller gruppe av engasjementer er redusert.
Verditap på individuelle engasjementer er pådratt dersom, og bare dersom, det eksisterer objektive bevis på verditap som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse). Objektive bevis på at verdien av et engasjement er redusert omfatter blant annet observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter
konsernet innvilger låntaker spesielle betingelser med bakgrunn i økonomiske eller legale grunner knyttet til låntakers økonomiske situasjon
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for engasjementer som er individuelt signifikante. For engasjementer som ikke er individuelt signifikante, vurderes de objektive bevisene på verdifall individuelt eller kollektivt. Dersom konsernet bestemmer at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall for et individuelt vurdert engasjement, signifikant eller ikke, inkluderes eiendelen i en gruppe av engasjementer med samme kredittrisikokarakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for eventuell verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap indentifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i en samlet vurdering av verdireduksjon.
Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusiv fremtidige kredittap som ikke er pådratt) diskontert med engasjementets opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.
Verdifallet på grupper av engasjementer måles ved utvikling i rating på gruppen. Dette måles ved å måle migrering i negativ retning og endring i forventet tap over porteføljens løpetid. Migreringen av kunder utarbeides ved løpende å kredittvurdere hver enkelt kunde i bankens kredittvurderingssystemer.
Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i konsernets oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at konsernet vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte.
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetaket, forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene..Kredittforetaket kan under forvaltningsavtalen med Banken foreta videresalg av utlån som er kjøpt fra Banken samtidig som Bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom Banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre har Banken opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.
Det vises til beskrivelse i note 9.
Verdipapirer og derivater består av aksjer, egenkapitalbevis og andeler, sertifikater og obligasjoner og rentederivater. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler klassifiseres enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig for salg. Alle børsnoterte aksjer/egenkapitalbevis og aksjefond er klassifisert til virkelig verdi over resultatet (virkelig verdi opsjon), mens unoterte aksjer hovedsakelig er klassifisert som tilgjengelig for salg. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Derivater regnes til virkelig verdi over resultatet. Med unntak for derivater har ikke banken instrumenter i trading kategorien.
Årets verdiendring for finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som netto resultat fra andre finansielle investeringer. Årets verdiendring for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, føres under utvidet resultatregnskap og inngår derved i bankens og konsernets totalresultat.
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.
Eiendom, anlegg og utstyr førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Bygninger | 20–50 år |
|---|---|
| Maskiner og IT-utstyr | 3–7 år |
| Transportmidler | 4–5 år |
| Inventar | 3–10 år |
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.
Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått
på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer.
Avgiften til Bankenes Sikringsfond ilegges normalt på bakgrunn av gjennomsnittlig garanterte innskudd og gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for tidligere kvartaler. Det er ikke regulert hvorvidt en uttreden fra ordningen vil medføre tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. Praksis har vært en pro-rata belastning ved innmelding. Praksis og hensynet til likebehandling tilsier pro-rata også ved utmelding. Finansdepartementet vil beslutte dette ved enkeltvedtak. Dette har betydning for når avgiften skal innregnes i regnskapet. Banken har, i tråd med rundskriv 12/15, bokført hele sikringsavgiften for 2016 i januar. Sammenligningstall er ikke omarbeidet. Avgiften er klassifisert som rentekostnad i regnskapet for 2016. Finanstilsynet har i rundskrivet «Finanstilsynets kontroll med finansiell rapportering i 2016» 23.11.2016 endret Forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond. Endringen trer i kraft 1. januar 2017, og innebærer at sikringsfondsavgiften skal periodiseres gjennom året.
Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garantiprovisjoner blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntektsføres fortløpende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.
Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis i samsvar med IAS 39. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i swap renten. Endringer i kredittspread er derfor ikke hensyntatt i sikringseffektiviteten eller verdivurderingen. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente banker for å redusere egen risiko. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring» i henhold til IFRS standard IAS 39. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Lån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjonsrettigheter og rentekostnader på tidligere påløpte rettigheter, fratrukket avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og uttakstilbøyelighet. Konsernet benytter økonomiske forutsetninger som anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse. Konsernet har benyttet K2013BE som tabell for levetidsalder utarbeidet av Eikos. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
Endring i pensjonsplaner resultatføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse og klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Det avsettes arbeidsgiveravgift på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Estimatavvik resultatføres over konsernets totalresultat.
Konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.
Konsernet har tilbudt innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte siden 1. juli 2010.
Banken har også pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har Lokalbanken (privatkunder og mindre bedriftsengasjementer) og Bedriftsmarked (BM, større engasjementer), i tillegg til eiendomsmeglervirksomhet samt IT- og regnskapstjenester, som sitt primære rapporteringsformat. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver presenteres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
| Virkelig verdi | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| over total | Virkelig verdi | Egenkapital | Amortisert | ||
| KONSERN | resultat | over resultat | metoden | kost | Totalt |
| Eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | - | - | - | 99.233 | 99.233 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | 888.767 | 888.767 |
| Utlån til og fordringer på kunder | - | 1.537.721 | - | 16.319.183 | 17.856.905 |
| Sertifikater og obligasjoner | - | 1.603.121 | - | - | 1.603.121 |
| Finansielle derivater | - | 28.307 | - | - | 28.307 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 565.486 | 2.400 | - | - | 567.886 |
| Investering i eierinteresser | - | - | 371.056 | - | 371.056 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | - |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | 71.784 | 71.784 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | 65.037 | 65.037 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 17.977 | 17.977 |
| Andre eiendeler | - | - | - | 83.608 | 83.608 |
| SUM EIENDELER | 565.486 | 3.171.549 | 371.056 | 17.545.589 | 21.653.680 |
| Gjeld | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | 12.792.928 | 12.792.928 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - | - | 5.432.686 | 5.432.686 |
| Finansielle derivater | - | 20.716 | - | - | 20.716 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | - | - | 249.871 | 249.871 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 250.381 | 250.381 |
| Sum gjeld | - | 20.716 | - | 18.725.866 | 18.746.582 |
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis.
Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.
Vurdering av individuelle og gruppemessige nedskrivninger, samt informasjon i noter om risikoklassifisering av utlånsporteføljen (risikogrupper) og belåningsgrad, vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Det foreligger naturlig usikkerhet knyttet til fastsettelse av reell realisasjonsverdi på enkelte av bankens sikkerhetsobjekter.
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder med flytende rente, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer med flytende rente vurderes alle til amortisert kost i konsernregnskapet, ihht IAS 39. Virkelig verdi av eiendelene samt prismodeller fremkommer i note 26. Det vil foreligge usikkerhet knyttet til virkelig verdi verdsettelsen av postene. Se nærmere beskrivelse av vurderingsmetoder i note 26.
Alle utlån til kunder med fast rente måles til virkelig verdi. Måling av virkelig verdi gjøres for den samlede porteføljen av fastrenteutlån basert på endring i estimert markedsrente. Verdsettelsen er således beheftet med usikkerhet.
Måling av virkelig verdi på aksjer som ikke omsettes i et aktivt marked vil bestemmes ved å bruke en av følgende eller en kombinasjon av følgende verdsettelsesmetoder: (i) siste kjente transaksjonskurs, (ii) resultat per aksje, (iii) utbytte per aksje, (iv) rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap og (v) siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare instrumenter. Slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet.
Balanseført goodwill avskrives ikke, mens øvrige immaterielle eiendeler avskrives over forventet løpetid. Ved hvert rapporteringstidspunkt foretas det en vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall. Nedskrivningstest gjennomføres dersom slike bevis foreligger. Nedskrivningstestene er i hovedsak basert på neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til kontantstrømestimater, og i noen tilfeller vil også metodene for tilordning av kontantstrømmer til ulike eiendeler være beheftet med usikkerhet.
Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater herunder; avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, turnover, utvikling i G og den generelle utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. De ytelsesbaserte pensjonsordningene er lukket for nye medlemmer. Konsernet tilbyr nå innskuddsordning for sine ansatte, noe som bidrar til å redusere omfanget av usikkerhet knyttet til konsernets pensjonsordning.
Konsernet følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse, justert for foretaksspesifikke forhold. Benyttede parametre fremgår i note 23.
Inndelingen i segmentene som beskrevet under er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten. På balanseposter segmentrapporteres det i morbanken kun på utlån og innskudd. Øvrige balanseposter er klassifisert under «øvrig virksomhet».
Rapporteringen av segmenter er inndelt på følgende måte: Privatmarked inneholder privatkunder for hele banken, samt mindre bedriftskunder. Bedriftsmarked inneholder større bedriftsengasjementer. Eiendomsmegling samt IT- og regnskapstjenester inneholder virksomhet i datterselskaper. IT- og regnskapstjenester er inkludert i konsernresultatet fra og med 2. kvartal 2015.
(Hele tusen kroner)
| Bedrifts | Eiendoms | IT- og regnskaps |
Øvrige virksomhet/ |
Totalt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat | Privatmarked | marked | megling | tjenester | eliminering | konsern |
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 223.261 | 176.434 | 549 | 61 | -8.597 | 391.709 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 79.814 | 28.847 | - | - | 43 | 108.705 |
| Netto andre inntekter | 10.290 | 5.227 | 77.066 | 61.667 | 102.924 | 257.175 |
| Driftskostnader | 159.308 | 67.588 | 51.647 | 51.765 | 1.726 | 332.032 |
| Resultat før tap | 154.057 | 142.920 | 25.968 | 9.964 | 92.646 | 425.556 |
| Tap på utlån og garantier | -427 | 14.389 | - | - | - | 13.961 |
| Resultat før skatt | 154.484 | 128.532 | 25.968 | 9.964 | 92.646 | 411.595 |
| Balanse | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 10.111.801 | 7.803.785 | - | - | 20.624 | 17.936.210 |
| Individuell nedskrivning utlån | -2.342 | -10.105 | - | - | - | -12.448 |
| Gruppenedskrivning utlån | -14.953 | -51.905 | - | - | - | -66.858 |
| Andre eiendeler | - | - | 52.763 | 22.744 | 3.721.269 | 3.796.776 |
| Sum eiendeler pr segment | 10.094.506 | 7.741.775 | 52.763 | 22.744 | 3.741.893 | 21.653.680 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 8.643.034 | 4.180.256 | - | - | -30.362 | 12.792.928 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 52.763 | 22.744 | 8.785.247 | 8.860.753 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 8.643.034 | 4.180.256 | 52.763 | 22.744 | 8.754.883 | 21.653.680 |
(Hele tusen kroner)
| Resultat | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 222.010 | 148.453 | 455 | 82 | -4.713 | 366.287 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 79.631 | 25.201 | - | - | 51 | 104.882 |
| Netto andre inntekter | 1.335 | 417 | 69.062 | 39.695 | 37.373 | 147.882 |
| Driftskostnader | 163.391 | 68.290 | 56.100 | 34.514 | 5.513 | 327.808 |
| Resultat før tap | 139.585 | 105.781 | 13.417 | 5.263 | 27.199 | 291.242 |
| Tap på utlån og garantier | 1.138 | 2.338 | - | - | - | 3.476 |
| Resultat før skatt | 138.447 | 103.443 | 13.417 | 5.263 | 27.199 | 287.768 |
| Balanse | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 9.224.464 | 7.534.657 | - | - | 38.334 | 16.797.454 |
| Individuell nedskrivning utlån | -3.657 | -15.842 | - | - | - | -19.499 |
| Gruppenedskrivning utlån | -14.027 | -45.517 | - | - | - | -59.544 |
| Andre eiendeler | - | - | 43.303 | 20.790 | 2.953.532 | 3.017.625 |
| Sum eiendeler pr segment | 9.206.780 | 7.473.297 | 43.303 | 20.790 | 2.991.866 | 19.736.036 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 8.153.696 | 4.237.796 | - | - | - | 12.391.492 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 43.303 | 20.790 | 7.280.451 | 7.344.544 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 8.153.696 | 4.237.796 | 43.303 | 20.790 | 7.280.451 | 19.736.036 |
Per 31. desember 2016 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 3 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 1,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 11,5 prosent. Motsyklisk buffer er besluttet økt med 0,5 prosentpoeng til 2 % fra 31. desember 2017.
Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS faller inn under størrelsesunntaket i konsolideringsforskriften § 5, 3. ledd, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.
Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er minimum 14,5 prosent.
Målet for total kjernekapital er 15 % og målet for total kapitaldekning er 17 %.
| MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | 31.12.16 | 31.12.15 | |||
| BASEL III | BASEL III | ||||
| Egenkapitalbevis | 1.394.665 | 1.394.665 | |||
| Overkursfond | 361.134 | 361.134 | |||
| Utjevningsfond, grunnfond og kompensasjonsfond | 743.922 | 620.840 | |||
| Fond for urealiserte gevinster | 27.558 | 50.310 | |||
| Avsatt til gaver og utbytte | 162.160 | 111.934 | |||
| Annen egenkapital | -21.631 | -21.631 | |||
| Sum balanseført egenkapital | 2.667.808 | 2.517.252 | |||
| Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapital | -162.160 | -111.934 | |||
| Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) | -3.758 | -3.165 | |||
| Fradrag for utsatt skatt (Basel II), goodwill og andre immaterielle eiendeler | -3.183 | -6.783 | |||
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor1 | -377.139 | -260.736 | |||
| Sum netto ren kjernekapital/ kjernekapital | 2.121.568 | 2.134.634 | |||
| Tilleggskapital utover kjernekapital | |||||
| Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 250.000 | 200.000 | |||
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor1 | -96.154 | -118.438 | |||
| Sum netto tilleggskapital | 153.846 | 81.562 | |||
| Netto ansvarlig kapital | 2.275.414 | 2.216.196 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag | ||
|---|---|---|
| Stater | - | - |
| Lokale og regionale myndigheter | 17.827 | 4.737 |
| Institusjoner | 206.821 | 177.877 |
| Foretak | 3.293.313 | 4.080.920 |
| Massemarked | 1.886.726 | 1.396.066 |
| Pantsikkerhet i eiendom | 6.603.432 | 5.988.055 |
| Forfalte engasjementer | 37.928 | 41.356 |
| Høyrisikoengasjementer | - | - |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 120.897 | 67.560 |
| Andeler i verdipapirfond | - | - |
| Øvrige engasjementer | 166.559 | 189.531 |
| Sum kredittrisiko | 12.333.503 | 11.946.102 |
| Operasjonell risiko | 956.677 | 929.983 |
| Motpartsrisiko derivater (CVA-risiko) | 28.738 | 43.210 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 13.318.918 | 12.919.295 |
| Kapitaldekning | ||
| Ren kjernekapitaldekning | ||
| 15,9 % | 16,5 % | |
| Kjernekapitaldekning | 15,9 % | 16,5 % |
| Kapitaldekning | 17,1 % | 17,2 % |
| Bufferkrav | ||
| Bevaringsbuffer (2,50 %) | 332.973 | 322.982 |
| Motsyklisk buffer (1,00 %) | 199.784 | 129.193 |
| Systemrisikobuffer (3,00 %) | 399.568 | 387.579 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 932.324 | 839.754 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) | 599.351 | 581.368 |
i 2014: 20 prosent
i 2015: 40 prosent
i 2016: 60 prosent
i 2017: 80 prosent
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennom bevisst risikotaking. Konsernet bruker betydelige ressurser på å utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risikoprofil. Konsernets risikostyring og -oppfølging støtter opp under den strategiske utviklingen og bidrar til å sikre at ingen enkelthendelse skal kunne skade konsernets finansielle stilling i vesentlig grad. Dette skal oppnås gjennom:
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en struktur som på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele Konsernet, og det foretas en løpende overvåking. Konsernets risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Styret fastsetter videre beredskaps- og kontinuitetsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for risikojustert kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap er det tap man statistisk sett må forvente på utlånsporteføljen i løpet av en 12 måneders periode i en nedgangskonjunktur (downturn-estimat).
Risikojustert kapitalbehov beskriver hvor mye kapital konsernet mener er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Det er en målsetting at estimert behov for kapital skal kunne dekke alle uventede tap med et konfidensnivå på 99,9 % innenfor en tidshorisont på 1 år. Det er lagt til grunn både statistiske metoder og kvalitative vurderinger ved beregning av risikojustert kapitalbehov.
På grunnlag av bankens strategi, forretningsplan og forventet utvikling i makrobildet utarbeides framskrivninger av forventet finansiell utvikling samt framskrivning av en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag i økonomien (stresstest)for de neste 3 årene. Framskrivningene er viktige bidrag til strategiprosessen ift hvordan bankens strategi og makrobildet påvirker konsernets egenkapitalavkastning, finansiering og kapitaldekning. De finansielle framskrivningene gir administrasjonen og styret god risikoforståelse slik at riktige strategiske valg kan treffes og samtidig sikre akseptabel risikoprofil og tilstrekkelig kapital ut fra risikoprofil og strategiske mål.
Bankens overordnede rammeverk for helhetlig risikostyring er basert på en kontinuerlig prosess som bygger på:
Konsernets overordnede risikorisikoeksponering og -utvikling følges opp gjennom periodiske rapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikovurdering og rapportering foretas av avdeling for risikostyring, som er uavhengig av de enkelte forretningsområdene i konsernet. Avdelingen rapporterer direkte til administrerende banksjef.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko utgjør bankens største risikoområde, og defineres som risiko for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittstrategi konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Kredittstrategien er forankret i bankens policy for risiko og kapitalstyring som legger forutsetningene for en moderat risikoprofil.
Bankens kredittstrategi og kredittpolicy inneholder retningslinjer for risikoprofilen, herunder maksimal misligholdssannsynlighet (PD) og maksimalt tap gitt mislighold (LGD) for privatmarkedet, bedriftsmarkedet og totalt. Kredittstrategien inneholder også kredittstrategiske rammer som styrer bankens konsentrasjonsrisiko, herunder rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer og på enkeltengasjement.
Etterlevelse av kredittstrategi og vedtatte rammer og måltall overvåkes løpende og rapporteres kvartalsvis til styret.
Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko i kapitalberegningen. Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og gjennom risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring bidra til å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til administrerende banksjef, som igjen kan delegere disse videre innenfor egne fullmakter. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil.
Bankens kredittmodeller og risikoklassifisering bygger på tre sentrale komponenter:
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet for alle kunder. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd og benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Modellene er basert på scoring av utlånsporteføljen hvor det tas hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Modellen benytter 11 risikoklasser (A-K) hvorav 2 risikoklasser (I-K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem basert på objektive kriterier.
Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
«Eksponering ved mislighold» EAD er en beregnet størrelse som angir eksponering mot kunden ved et fremtidig misligholdstidspunkt. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt
For nærmere spesifikasjon av utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer vises til note 12.
«Tap gitt mislighold» angir hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. RE-verdi beregnes med utgangpunkt i en realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur (downturn-estimat) iht. krav til LGD beregning for interne risiko- og kapitalstyringmodeller (IRBA modeller)
Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Pantsatte eiendeler befinner seg hovedsakelig i bankens geografiske regioner; Ringerike, Hole, Nittedal, Jevnaker, Lunner, Gran, samt Oslo.
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Underliggende portefølje viser positiv utvikling, både gjennom høyere andeler lån i gode risikoklasser og lavere andeler lån i misligholdte- og risikoutsatte klasse.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond, og posisjoner i rente- og valutamarkedene.
Styring av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte rammer. Rammene vedtas av bankens styre og gjennomgås minimum årlig. Etterlevelse av rammene overvåkes løpende av bankens avdeling for risikostyring, og status rapporteres til styret kvartalsvis. Rammene ligger godt innenfor de maksimalgrenser myndighetene har fastlagt. Bankens rammer og retningslinjer for markedsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil innen området.
Renterisiko er risikoen for tap som følge av endring i markedsrentene i finansielle markeder. Renterisiko reguleres av rammer for maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået på 2 prosentpoeng. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort og konsernets renterisiko er lav.
For nærmere spesifikasjon av markedsrisiko knyttet til renterisiko vises til note 15.
Spreadrisiko er risikoen for at tap oppstår som følge av endringer i virkelig verdi av obligasjoner grunnet generelle endringer i risikopåslag (kredittspread). Spreadrisiko reguleres av rammer for maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået på 2 prosentpoeng. Bankens eksponering i obligasjoner og sertifikater består av papirer med høy kvalitet og likviditet som inngår i bankens likviditetsportefølje. For nærmere spesifikasjon av obligasjoner og sertifikater vises til note 27.
Kursrisiko er risiko for tap som følge av kursutvikling på aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfondsandeler. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom vedtatte rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens eksponering i aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfondsandeler består hovedsakelig av strategiske investeringer i selskaper i SpareBank 1 Alliansen. For nærmere spesifikasjon av aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser vises til note 29.
Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal total valutaposisjon samt begrensninger i mulig valutaeksponering. Bankens eksponering i valuta består av valutabeholdning i bankens minibanker. Valutarisikoen vurderes som lav.
Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering.
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Per 31.12.2016 var innskuddsdekningen 74 prosent, mot 74 prosent per 31.12.2015. Bankens likviditetsrisiko reduseres gjennom en spredning av innlån fra ulike kilder og instrumenter samt ved langsiktige innlån.
Avdeling for Økonomi/Finans er ansvarlig for bankens finansiering og likviditetsstyring. Etterlevelse av rammer overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvartalsvis til styret. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i overordnet likviditetsstrategi vedtatt av styret. Bankens retningslinjer for likviditetsstyring og funding gjenspeiler bankens konservative risikoprofil innen likviditetsområdet.
Som en del av policyen er det også utarbeidet beredskapsplaner både for banken og SpareBank 1-alliansen for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige kapitalmarkeder. Disse hensyntar perioder med både bankspesifikke, systemmessige krisescenarier og en kombinasjon av disse. Banken har som mål å kunne overleve i 12 måneder i ordinær drift uten tilgang på ny ekstern finansiering. Dette forutsetter at banken fortsatt kan overføre kvalifiserte lån til SpareBank 1 Boligkreditt, og at det til enhver tid skal være tilstrekkelig kapasitet i utlånsmassen til å kunne dekke et boligprisfall på inntil 30 prosent for å opprettholde finansieringen gjennom kredittforetaket. I tillegg skal banken klare en overlevelse på 30 dager i det mest ekstreme krisescenariet. I et slikt scenario, kan kun bankens beholdning av høylikvide aktiva anvendes.
Tilgangen til finansiering har fungert tilfredsstillende i 2016. Bankens likviditetssituasjon per 31.12.2016 vurderes som tilfredsstillende.
All virksomhet i Konsernet er i større eller mindre grad utsatt for operasjonell risiko, som defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Operasjonell risiko styres gjennom policy for operasjonell risiko som fastsettes minimum årlig av styret. Policyen tar utgangspunkt i Finanstilsynets tilnærming til operasjonell risiko definert i «Modul for vurdering av operasjonell risiko» som igjen bygger på COSO, et internasjonalt akseptert rammeverk for helhetlig risikostyring. Rammeverket består av åtte innbyrdes relaterte komponenter; internt miljø, etablering av målsettinger, identifisering av hendelser, risikovurdering, risikohåndtering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging.
Etterlevelse av rammer og risikotoleranse overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvartalsvis til styret. Vurdering av internkontroll innenfor sentrale områder innenfor operasjonell risiko rapporteres til styret kvartalsvis som del av bankens risikorapport.
Compliance risiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomisk tap og/ eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover/forskrifter, standarder og/eller interne retningslinjer og verdier (strategier, policyer, fullmaktsreglement, rutiner og etiske retningslinjer). Compliance risiko styres gjennom policy for compliance som fastsettes minimum årlig av styret
Bankens krise- og beredskapsplan «Krise- og beredskapsplan Operasjonell Risiko» beskriver beslutningsstruktur og organisering av en krise der en eller flere avdelinger er involvert. Planen bygger på «Overordnet kriseberedskapsplan for SpareBank 1-alliansen» og ivaretar bankens rolle i en eventuell krise som omfatter flere enheter i Alliansen. Overordnet Krise- og beredskapsplan er utarbeidet og godkjent av styret. Bankens kriseledelse gjennomfører jevnlig kriseøvelser både i egen regi og i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen.
IT-virksomheten er en vesentlig faktor for at konsernet skal nå sine forretningsmessige mål. Bankens IT-virksomhet er også sentral for regnskapsføringen og den finansielle rapporteringen. SpareBank 1 Alliansen har inngått avtale med IT-leverandøren EVRY om drift og videreutvikling av kjerneløsningen til Allianse-bankene. SpareBank 1 Alliansen har også avtaler med andre leverandører om ulike IT-løsninger. Gjennom avtalen banken har med SpareBank 1 Alliansen om deltakelse i sammenslutningen, tiltrer banken som part i de utkontrakteringsavtaler SpareBank 1 Alliansen gjør med underleverandører av ITtjenester. Det er etablert databehandleravtaler mellom de leverandørene og bankene som blant annet sikrer håndtering av taushetsbelagt informasjon. Alle viktige beslutninger i IT-virksomheten er forankret hos ledelsen i banken. Bankens internkontrollerarbeid innenfor IT har særlig fokus på driftsstabilitet, endringshåndtering og informasjonssikkerhet.
Det foretas kartlegging av den operasjonelle risiko i forbindelse med oppfyllelse av internkontroll- og IKT-forskriftene. Det gjennomføres videre særskilte risikoanalyser av prosesser og forretningsområder der dette anses nødvendig.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på fullmaktsstrukturer, gode rutinebeskrivelser og definerte ansvarsforhold for å håndtere den operasjonelle risikoen.
For ytterligere informasjon vises til b.la. følgende noter: Note 8: Utlån til og fordringer på kunder Note 12: Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantstillelser Note 15: Markedsrisiko knyttet til renterisiko Note 16: Likviditetsrisiko Note 27: Sertifikater og obligasjoner
Note 29: Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
| MORBANK | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 482.447 | 732.753 | Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 736.767 | 482.449 |
| 152.000 | 152.000 | Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 152.000 | 152.000 |
| 634.447 | 884.753 | Sum | 888.767 | 634.449 |
| Spesifikasjon av utlån og fordringer på de vesentligste valutasorter | ||||
| 634.447 | 884.753 | NOK | 888.767 | 634.449 |
| 634.447 | 884.753 | Sum | 888.767 | 634.449 |
| 1,5 % | 1,1 % | Gjennomsnittlig rente | 1,1 % | 1,5 % |
Innskudd og utlån til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Utlån fordelt på fordringstype | ||||
| 2.662.727 | 2.646.622 | Kasse-/drifts- og brukskreditter | 2.646.622 | 2.662.727 |
| 463.388 | 549.659 | Byggelån | 549.659 | 463.388 |
| 13.631.511 | 14.697.918 | Nedbetalingslån | 14.696.209 | 13.629.624 |
| 41.715 | 43.720 | Påløpte renter | 43.720 | 41.715 |
| 16.799.341 | 17.937.919 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 17.936.210 | 16.797.454 |
| Nedskrivninger fordelt på fordringstype | ||||
| 1.319 | 1.147 | Individuelle nedskrivninger kasse-/drifts- og brukskreditter | 1.147 | 1.319 |
| 18.180 | 11.301 | Individuelle nedskrivninger nedbetalingslån | 11.301 | 18.180 |
| 59.544 | 66.858 | Gruppenedskrivninger | 66.858 | 59.544 |
| 16.720.298 | 17.858.614 | Netto utlån og fordringer på kunder | 17.856.905 | 16.718.411 |
| Utlån fordelt på markeder | ||||
| 9.343.030 | 10.386.760 | Lønnstakere | 10.386.760 | 9.343.030 |
| 7.414.596 | 7.507.439 | Næringsfordelt | 7.505.730 | 7.412.709 |
| - | - | Offentlig | - | - |
| 41.715 | 43.720 | Påløpte renter | 43.720 | 41.715 |
| 16.799.341 | 17.937.919 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 17.936.210 | 16.797.454 |
| Nedskrivninger fordelt på markeder | ||||
| 3.657 | 2.342 | Nedskrivninger lønnstakere | 2.342 | 3.657 |
| 15.842 | 10.105 | Nedskrivninger næring | 10.105 | 15.842 |
| 14.027 | 14.953 | Gruppenedskrivninger lønnstakere | 14.953 | 14.027 |
| 45.517 | 51.905 | Gruppenedskrivninger næring | 51.905 | 45.517 |
| 16.720.298 | 17.858.614 | Netto utlån og fordringer på kunder | 17.856.905 | 16.718.411 |
| Herav ansvarlig lånekapital | ||||
| 7.988 | 7.988 | Øvrig ansvarlig kapital | 7.988 | 7.988 |
| 7.988 | 7.988 | Ansvarlig lånekapital bokført under utlån | 7.988 | 7.988 |
| Av nedbetalingslån utgjør lån utpekt til virkelig verdi over resultatet (FVO): |
||||
| 1.459.147 | 1.537.721 | - Fastrentelån til kunder, bokført verdi | 1.537.721 | 1.459.147 |
| 1.418.927 | 1.515.388 | - Fastrentelån til kunder, pålydende verdi | 1.515.388 | 1.418.927 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Totalt engasjement fordelt på risikogruppe | 2016 | 2015 |
| 8.872.142 | 7.852.061 | Laveste risiko | 7.852.061 | 8.872.142 |
| 3.193.666 | 4.281.106 | Lav risiko | 4.281.106 | 3.193.666 |
| 5.929.030 | 6.997.837 | Middels risiko | 6.986.128 | 5.903.881 |
| 612.121 | 974.622 | Høy risiko | 974.622 | 612.121 |
| 592.160 | 632.356 | Høyeste risiko | 632.356 | 592.160 |
| 91.611 | 77.348 | Misligholdt eller individuelt nedskrevet | 77.348 | 91.611 |
| 19.290.730 | 20.815.330 | Sum totalt engasjement fordelt på risikogruppe | 20.803.621 | 19.265.582 |
Totalt engasjement inkluderer stilte garantier og ubenyttede kreditter. Se note 12 og 36 for nærmere spesifikasjon.
Det er i tillegg gitt lånetilsagn på 160,8 millioner kroner i personmarked og 295,2 millioner kroner i bedriftsmarked per 31.12.2016. Disse er ikke utbetalt og er derfor ikke inkludert i totalt engasjement.
Se note 14 for klassifisering av risikoklasser.
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Brutto utlån fordelt på risikogruppe | 2016 | 2015 | ||
| 7.743.999 | 6.907.039 | Laveste risiko | 6.907.039 | 7.743.999 | ||
| 2.805.507 | 3.706.107 | Lav risiko | 3.706.107 | 2.805.507 | ||
| 5.130.593 | 5.931.417 | Middels risiko | 5.929.708 | 5.128.706 | ||
| 528.640 | 800.007 | Høy risiko | 800.007 | 528.640 | ||
| 511.088 | 529.431 | Høyeste risiko | 529.431 | 511.088 | ||
| 79.515 | 63.918 | Misligholdt eller individuelt nedskrevet | 63.918 | 79.515 | ||
| 16.799.341 | 17.937.919 | Sum brutto utlån fordelt på risikogruppe | 17.936.210 | 16.797.454 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Individuelle nedskrivninger fordelt på risikogruppe | 2016 | 2015 |
| 20.214 | 12.948 | Misligholdt (intern definisjon) | 12.948 | 20.214 |
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger på utlån og garantier som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jf. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem basert på objektive kriterier.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 2016 | 2015 | |
| 10.357.065 | 11.584.552 | Lønnstakere o.l | 11.584.552 | 10.357.065 | |
| 111.516 | 172.887 | Offentlig forvaltning | 172.887 | 111.516 | |
| 997.218 | 1.002.080 | Primærnæringer | 1.002.080 | 997.218 | |
| 440.202 | 433.709 | Industri | 433.709 | 440.202 | |
| 1.338.173 | 1.648.873 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1.648.873 | 1.338.173 | |
| 401.381 | 328.902 | Varehandel | 328.902 | 401.381 | |
| 150.764 | 92.846 | Transport og lagring | 92.846 | 150.764 | |
| 165.707 | 156.972 | Hotell- og restaurantdrift | 156.972 | 165.707 | |
| 416.668 | 335.195 | Forretningsmessig tjenesteyting | 335.195 | 416.668 | |
| 4.396.971 | 4.616.907 | Omsetning/drift eiendommer | 4.605.198 | 4.371.822 | |
| 515.066 | 442.407 | Diverse næringer | 442.407 | 515.066 | |
| 19.290.730 | 20.815.330 | Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 20.803.621 | 19.265.582 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Brutto utlån fordelt på sektor og næring | 2016 | 2015 | |
| 9.343.030 | 10.386.760 | Lønnstakere o.l | 10.386.760 | 9.343.030 | |
| - | - | Offentlig forvaltning | - | - | |
| 824.766 | 871.076 | Primærnæringer | 871.076 | 824.766 | |
| 266.802 | 250.122 | Industri | 250.122 | 266.802 | |
| 1.111.200 | 1.190.338 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1.190.338 | 1.111.200 | |
| 214.581 | 197.289 | Varehandel | 197.289 | 214.581 | |
| 91.271 | 72.605 | Transport og lagring | 72.605 | 91.271 | |
| 136.532 | 142.289 | Hotell- og restaurantdrift | 142.289 | 136.532 | |
| 370.181 | 286.594 | Forretningsmessig tjenesteyting | 286.594 | 370.181 | |
| 3.931.124 | 4.102.809 | Omsetning/drift eiendommer | 4.101.100 | 3.929.237 | |
| 468.138 | 394.318 | Diverse næringer | 394.318 | 468.138 | |
| 41.715 | 43.720 | Påløpte renter, ikke sektorfordelt | 43.720 | 41.715 | |
| 16.799.341 | 17.937.919 | Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring | 17.936.210 | 16.797.454 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring | 2016 | 2015 | |
| 3.657 | 2.342 | Lønnstakere o.l | 2.342 | 3.657 | |
| 6.998 | 6.280 | Industri | 6.280 | 6.998 | |
| 4.536 | 118 | Bygg og anleggsvirksomhet | 118 | 4.536 | |
| 1.249 | 238 | Varehandel | 238 | 1.249 | |
| 199 | 300 | Transport og lagring | 300 | 199 | |
| 73 | - | Forretningsmessig tjenesteyting | - | 73 | |
| 2.002 | 500 | Omsetning/drift eiendommer | 500 | 2.002 | |
| 1.500 | 3.170 | Diverse næringer | 3.170 | 1.500 | |
| 20.214 | 12.948 | Sum individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring | 12.948 | 20.214 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Brutto utlån fordelt på geografiske områder | 2016 | 2015 | |
| 7.926.949 | 8.274.888 | Buskerud | 8.273.179 | 7.925.062 | |
| 4.237.100 | 4.497.706 | Oppland | 4.497.706 | 4.237.100 | |
| 2.131.859 | 2.366.866 | Akershus | 2.366.866 | 2.131.859 | |
| 1.812.928 | 1.990.730 | Oslo | 1.990.730 | 1.812.928 | |
| 672.511 | 779.855 | Landet for øvrig | 779.855 | 672.511 | |
| 17.994 | 27.874 | Utlandet | 27.874 | 17.994 | |
| 16.799.341 | 17.937.919 | Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder | 17.936.210 | 16.797.454 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | 2016 | 2015 | |||
| 254.082 | 269.712 | Utlån til ansatte | 339.690 | 322.983 | ||
| 113.334 | 127.773 | Herav lån i SpareBank 1 Boligkreditt | 127.773 | 113.334 | ||
| 1.892 | 1.945 | Rentesubsidiering ansatte | 2.325 | 2.102 |
Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesats for nedbetalingslån og Flexilån til ansatte tilsvarer 60 % av laveste rentesats for nedbetalingslån privatkundemarkedet dersom belåningen ligger innenfor henholdsvis 70 % av forsvarlig verdi for flexilån og innenfor 85 % av forsvarlig verdi for nedbetalingslån. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke overstige 2,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.
Banken har avtale om salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Spare-Bank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 3,67 prosent pr 31.12.2016 (3,26 prosent pr 31.12.2015). SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver utlån og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS.
I henhold til inngått forvaltningsavtale forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til Sparebank 1 Boligkreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet.
Hvis Sparebank 1 Boligkreditt får tap på kjøpte lån har det en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene.
Sparebank 1 Boligkreditt kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.
Det er per 31.12.2016 solgt boliglån til en netto verdi av 6,4 mrd kroner til Sparebank 1 Boligkreditt.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sparebank 1 Boligkreditt begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt. Forpliktelsen er begrenset til Sparebank 1 Boligkreditts forpliktelser til å innfri utstedte obligasjoner og tilhørende derivater etter at Sparebank 1 Boligkreditts egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder Spare-Bank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor Sparebank 1 Boligkreditt ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt har banken også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid har en kjernekapital-dekning på minimum 9 %. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Sparebank 1 Boligkreditt har ved årsskiftet ca 16 % ansvarlig kapital, hvorav ca 12 % er ren kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i Sparebank 1 Boligkreditt har banken vurdert det det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 2,61 prosent pr 31.12.2016 (3,12 prosent pr 31.12.2015). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver utlån og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken tilby Sparebank 1 Næringskreditt å kjøpe utlån, men banken har foreløpig ikke benyttet seg av denne muligheten.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditets fasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sparebank 1 Næringkreditt begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Næringskreditt. Forpliktelsen er begrenset til Sparebank 1 Næringskreditts forpliktelser til å innfri utstedte obligasjoner og tilhørende derivater etter at Sparebank 1 Næringskreditts egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Næringskreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas
ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor Sparebank 1 Næringskreditt ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Næringskreditt har banken også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Næringskreditt til enhver tid har en kjernekapital-dekning på minimum 9 %. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Sparebank 1 Næringskreditt har ved årsskiftet ca 20 % ansvarlig kapital, hvorav ca 16 % er ren kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i Sparebank 1 Næringskreditt har banken vurdert det det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Kredittkort AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Kredittkort AS og med Sparebank 1 Kredittkort AS. Avtalen innebærer blant annet at banken er forpliktet til å bidra med egenkapital slik at SpareBank 1 Kredittkort AS har en forsvarlig ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minstekrav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødvendig for en forsvarlig drift av Sparebank 1 Kredittkort. Banken er også forpliktet til å bidra med funding av egen portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra Sparebank 1 Kredittkort AS tilsvarende bankens andel av renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konstaterte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt nysalgsprovisjon.
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0–6 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementer er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 72.076 | 36.483 | 12.781 | 4.712 | 4.028 | 130.080 |
| - Bedriftsmarkedet | 49.361 | 70.642 | 74 | 7.707 | 2.806 | 130.591 |
| Sum | 121.437 | 107.126 | 12.855 | 12.419 | 6.835 | 260.671 |
| 2015 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 81.161 | 28.968 | 12.765 | 121 | 5.737 | 128.751 |
| - Bedriftsmarkedet | 61.889 | 8.405 | 2.780 | 16.670 | 6.079 | 95.823 |
| Sum | 143.050 | 37.372 | 15.545 | 16.791 | 11.816 | 224.575 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 72.076 | 36.483 | 12.781 | 4.712 | 4.028 | 130.080 |
| - Bedriftsmarkedet | 49.361 | 70.642 | 74 | 7.707 | 2.806 | 130.591 |
| Sum | 121.437 | 107.126 | 12.855 | 12.419 | 6.835 | 260.671 |
| 2015 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 81.161 | 28.968 | 12.765 | 121 | 5.737 | 128.751 |
| - Bedriftsmarkedet | 61.889 | 8.405 | 2.780 | 16.670 | 6.079 | 95.823 |
| Sum | 143.050 | 37.372 | 15.545 | 16.791 | 11.816 | 224.575 |
| MORBANK | KONSERN | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | 2016 2015 |
|||||||||||
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | (Hele tusen kroner) | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | |
| 353 | -685 | -332 | -1.189 | -6.078 | -7.267 Periodens endring i individuelle nedskrivninger | -1.189 | -6.078 | -7.267 | 353 | -685 | -332 | ||
| 588 | 2.139 | 2.727 | 928 | 6.388 | 7.316 + Periodens endring i gruppenedskrivninger | 928 | 6.388 | 7.316 | 588 | 2.139 | 2.727 | ||
| 154 | 922 | 1.076 | 618 | 13.408 | 14.026 | + Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet |
618 | 13.408 | 14.026 | 154 | 922 | 1.076 | |
| 1.015 | 137 | 1.151 | 393 | 632 | 1.025 | + Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet |
393 | 632 | 1.025 | 1.015 | 137 | 1.151 | |
| -1.352 | -44 | -1.396 | -1.376 | -219 | -1.595 | - Inngang på tidligere nedskrevne utlån, garantier m.v. |
-1.376 | -219 | -1.595 | -1.352 | -44 | -1.396 | |
| 379 | -130 | 250 | 201 | 255 | 456 + Nedskrivning ved amortisering | 201 | 255 | 456 | 379 | -130 | 250 | ||
| 1.137 | 2.339 | 3.476 | -425 | 14.386 | 13.961 Sum tap på utlån og garantier | -425 | 14.386 | 13.961 | 1.137 | 2.339 | 3.476 |
| 2015 | 2016 | 2016 | 2015 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | Individuelle nedskrivninger | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| 3.513 | 17.033 | 20.546 | 2.866 | 17.348 | 20.214 | Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per 01.01. |
2.866 | 17.348 | 20.214 | 3.513 | 17.033 | 20.546 |
| -154 | -922 | -1.076 | -618 -13.408 -14.026 | Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger |
-618 | -13.408 -14.026 | -154 | -922 | -1.076 | |||
| -1.679 | -1.746 | -3.425 | -924 | -2.184 | -3.108 Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger | -924 | -2.184 | -3.108 | -1.679 | -1.746 | -3.425 | |
| 121 | - | 121 | - | 249 | 249 | Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger |
- | 249 | 249 | 121 | 121 | |
| 1.917 | 1.835 | 3.752 | 350 | 9.413 | 9.763 | Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger |
350 | 9.413 | 9.763 | 1.917 | 1.835 | 3.752 |
| 148 | 148 | 296 | -72 | -72 | -144 Amortiseringseffekter | -72 | -72 | -144 | 148 | 148 | 296 | |
| 3.866 | 16.348 | 20.214 | 1.602 | 11.346 | 12.948 | Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier |
1.602 | 11.346 | 12.948 | 3.866 | 16.348 | 20.214 |
*) Individuelle nedskrivninger på garantier er oppført i balansen under «Annen gjeld» og utgjør kr 500.000,– Pr. 31.12.15 utgjorde avsetningen kr 715.000,–
| 2015 2016 |
2016 | 2015 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | Gruppenedskrivninger | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| 13.439 | 43.378 | 56.817 | 14.025 | 45.517 | 59.542 | Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01. |
14.025 | 45.517 | 59.542 | 13.439 | 43.378 | 56.817 |
| 588 | 2.139 | 2.727 | 928 | 6.388 | 7.316 | Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier. |
928 | 6.388 | 7.316 | 588 | 2.139 | 2.727 |
| 14.027 | 45.517 59.544 | 14.953 51.905 66.858 | Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier. |
14.953 51.905 66.858 | 14.027 | 45.517 | 59.544 |
| 2015 | 2016 | 2016 | 2015 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | Tap fordelt på sektor og næring | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| 549 | - | 549 | -1.353 | - | -1.353 Lønnstakere o.l | -1.353 | - | -1.353 | 549 | - | 549 | |
| - | 1.136 | 1.136 | - | - | - Industri | - | - | - | - | 1.136 | 1.136 | |
| - | 127 | 127 | - | - | - Bygg og anleggsvirksomhet | - | - | - | - | 127 | 127 | |
| - | 19 | 19 | - | 38 | 38 Varehandel | - | 38 | 38 | - | 19 | 19 | |
| - | 201 | 201 | - | 3 | 3 Transport og lagring | - | 3 | 3 | - | 201 | 201 | |
| - | -41 | -41 | - | - | - Hotell- og restaurantdrift | - | - | - | - | -41 | -41 | |
| - | -978 | -978 | - | 493 | 493 Forretningsmessig tjenesteyting | - | 493 | 493 | - | -978 | -978 | |
| - | -264 | -264 | - | - | - Omsetning/drift eiendommer | - | - | - | - | -264 | -264 | |
| - | - | - | - | 7.464 | 7.464 Diverse næringer | - | 7.464 | 7.464 | - | - | - | |
| 588 | - | 588 | - | 6.388 | 6.388 Gruppenedskrivning næring | - | 6.388 | 6.388 | 588 | - | 588 | |
| - | 2.139 | 2.139 | 928 | - | 928 Gruppenedskrivning person | 928 | - | 928 | - | 2.139 | 2.139 | |
| 1.137 | 2.339 | 3.476 | -425 | 14.386 | 13.961 Tap på utlån til kunder | -425 | 14.386 | 13.961 | 1.137 | 2.339 | 3.476 |
| MORBANK | KONSERN | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | Misligholdte (over 90 dager) og tapsutsatte engasjement |
2016 | 2015 | 2014 | 2012 | 2012 | 2011 |
| 62.152 63.366 | 66.574 115.584 | 60.701 42.106 Misligholdte engasjement | 42.106 | 60.701 115.584 | 66.574 63.366 | 62.152 | ||||||
| 28.360 | 27.846 | 35.492 | 31.680 | 18.931 | 17.906 Øvrige tapsutsatte engasjement | 17.906 | 18.931 | 31.680 | 35.492 | 27.846 28.360 | ||
| 90.512 | 91.212 102.066 147.264 79.632 60.012 Totalt misligholdte og tapsutsatte engasjement | 60.012 | 79.632 147.264 102.066 | 91.212 90.512 | ||||||||
| 19.483 22.205 | 24.385 20.546 | 20.215 | 12.948 Individuelle nedskrivninger | 12.948 | 20.215 20.546 | 24.385 22.205 | 19.483 | |||||
| 71.029 69.007 | 77.681 126.718 | 59.417 47.064 Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement | 47.064 | 59.417 126.718 | 77.681 69.007 | 71.029 |
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
| MORBANK | Brutto eksponering | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Eiendeler | ||||
| 112.504 | 99.233 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 99.233 | 112.504 |
| 634.447 | 884.753 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 888.767 | 634.447 |
| 16.799.341 | 17.937.919 | Brutto utlån til og fordringer på kunder 1 | 17.936.210 | 16.797.454 |
| 1.150.600 | 1.603.121 | Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi | 1.603.121 | 1.150.600 |
| 48.009 | 28.307 | Derivater | 28.307 | 48.009 |
| 45.049 | 46.626 | Andre eiendeler (note 32) | 83.608 | 81.817 |
| 18.789.950 | 20.599.959 | Sum eiendeler | 20.639.246 | 18.824.831 |
| Forpliktelser | ||||
| 678.722 | 783.150 | Betingede forpliktelser (stilte garantier) | 783.150 | 678.722 |
| 1.812.666 | 2.094.261 | Ubenyttede kreditter | 2.084.261 | 1.802.666 |
| 555.393 | 455.953 | Lånetilsagn | 455.953 | 555.393 |
| 3.046.781 | 3.333.364 | Sum finansielle kredittforpliktelser | 3.323.364 | 3.036.781 |
| 21.836.731 | 23.933.323 | Sum total kredittrisikoeksponering | 23.958.596 | 21.861.613 |
| MORBANK | Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på land | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | ||
| Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter | ||||||
| 21.818.737 | 23.905.449 | Norge | 23.930.722 | 21.843.619 | ||
| 17.994 | 27.874 | Utlandet | 27.874 | 17.994 | ||
| 21.836.731 | 23.933.323 | Totalt fordelt på geografiske områder | 23.958.596 | 21.861.613 |
Det er kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8. Andre eiendeler er kun eksponert i Norge.
Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ikke inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.
I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK | Misligholdt eller |
|||||||
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | |||||
| 2016 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 884.753 | - | - | - | - | - | 884.753 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 4.142.427 | 1.973.217 | 1.592.306 | 98.900 | 139.248 | 26.106 | 7.972.204 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.532.952 | 1.149.577 | 3.675.071 | 646.968 | 337.199 | 31.266 | 7.373.032 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 1.024.156 | 510.722 | 536.459 | 32.814 | 44.885 | 6.546 | 2.155.582 |
| Bedriftsmarked | 8 | 207.504 | 72.590 | 127.582 | 21.325 | 8.100 | - | 437.101 |
| Sum brutto utlån | 7.791.792 | 3.706.107 | 5.931.417 | 800.007 | 529.431 | 63.918 | 18.822.672 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.564.341 | 33.767 | 5.013 | - | - | - | 1.603.121 |
| Sum finansielle investeringer | 1.564.341 | 33.767 | 5.013 | - | - | - | 1.603.121 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9.356.133 | 3.739.873 | 5.936.430 | 800.007 | 529.431 | 63.918 | 20.425.793 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdt eller |
||||||||
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | |||||
| 2015 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 634.447 | - | - | - | - | - | 634.447 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.451.327 | 1.162.464 | 1.284.658 | 137.565 | 169.341 | 33.568 | 8.238.924 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.603.358 | 1.219.913 | 3.546.146 | 367.727 | 323.622 | 40.505 | 7.101.271 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 642.119 | 152.297 | 193.138 | 12.749 | 10.590 | 2.584 | 1.013.476 |
| Bedriftsmarked | 8 | 47.195 | 270.832 | 106.651 | 10.599 | 7.534 | 2.859 | 445.670 |
| Sum brutto utlån | 8.378.446 | 2.805.507 | 5.130.593 | 528.640 | 511.088 | 79.515 | 17.433.788 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 854.576 | 285.933 | 10.091 | - | - | - | 1.150.600 |
| Sum finansielle investeringer | 854.576 | 285.933 | 10.091 | - | - | - | 1.150.600 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9.233.022 | 3.091.439 | 5.140.685 | 528.640 | 511.088 | 79.515 | 18.584.388 |
| KONSERN | Misligholdt eller |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | |||||
| 2016 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 888.767 | - | - | - | - | - | 888.767 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 4.142.427 | 1.973.217 | 1.592.306 | 98.900 | 139.248 | 26.106 | 7.972.204 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.532.952 | 1.149.577 | 3.673.362 | 646.968 | 337.199 | 31.266 | 7.371.323 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 1.024.156 | 510.722 | 536.459 | 32.814 | 44.885 | 6.546 | 2.155.582 |
| Bedriftsmarked | 8 | 207.504 | 72.590 | 127.582 | 21.325 | 8.100 | - | 437.101 |
| Sum brutto utlån | 7.795.806 | 3.706.107 | 5.929.708 | 800.007 | 529.431 | 63.918 | 18.824.977 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.564.341 | 33.767 | 5.013 | - | - | - | 1.603.121 |
| Sum finansielle investeringer | 1.564.341 | 33.767 | 5.013 | - | - | - | 1.603.121 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9.360.147 | 3.739.873 | 5.934.721 | 800.007 | 529.431 | 63.918 | 20.428.098 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||
|---|---|---|
| Verken misligholdt eller nedskrevet | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdt eller |
|||||||||||
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | ||||||||
| 2015 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum | |||
| Utlån til og fordringer på kreditt | |||||||||||
| institusjoner | 7 | 634.447 | - | - | - | - | - | 634.447 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder: | |||||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.451.327 | 1.162.464 | 1.284.658 | 137.565 | 169.341 | 33.568 | 8.238.924 | |||
| Bedriftsmarked | 8 | 1.603.358 | 1.219.913 | 3.544.259 | 367.727 | 323.622 | 40.505 | 7.099.384 | |||
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
|||||||||||
| Privatmarked | 8 | 642.119 | 152.297 | 193.138 | 12.749 | 10.590 | 2.584 | 1.013.476 | |||
| Bedriftsmarked | 8 | 47.195 | 270.832 | 106.651 | 10.599 | 7.534 | 2.859 | 445.670 | |||
| Sum brutto utlån | 8.378.446 | 2.805.507 | 5.128.706 | 528.640 | 511.088 | 79.515 | 17.431.901 | ||||
| Finansielle investeringer | |||||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 854.576 | 285.933 | 10.091 | - | - | - | 1.150.600 | |||
| Sum finansielle investeringer | 854.576 | 285.933 | 10.091 | - | - | - | 1.150.600 | ||||
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9.233.022 | 3.091.439 | 5.138.798 | 528.640 | 511.088 | 79.515 | 18.582.501 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse).
Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31.12.16. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et paralellet renteskift på 2 prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter per 31.12.16.
Ramme for renterisiko ble redusert fra 40 mill. til 20 mill. i løpet av 2016. Renterisikoen har vært lav igjennom hele 2016 og innenfor den totale rammen fastsatt av bankens styre. Banken styrer renterisikoen mot det ønskede nivå på plasseringer og innlån gjennom rentebindingen, samt ved bruk av rentederivater. Risikoen for ikke parallelle skift er dekket gjennom at det er satt begrensninger på maksimal eksponering per løpetidsbånd.
| Renterisiko, 2 % økning | ||
|---|---|---|
| Basisrisiko konsern (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Obligasjoner og sertifikater | -4.069 | -3.790 |
| Fastrenteutlån til kunder | -104.492 | -110.436 |
| Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder | 99.612 | 89.917 |
| Øvrige utlån og innskudd | -8.714 | -7.242 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater) | 13.379 | 14.335 |
| Annet | -2.195 | -2.151 |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | -6.479 | -19.367 |
| Renterisiko, 2 % økning | ||
|---|---|---|
| Rentekurverisiko konsern (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 0–3 mnd | -5.336 | -111 |
| 3–12 mnd | 225 | -365 |
| 12–36 mnd | 1.239 | -5.206 |
| 36–60 mnd | -7.239 | -12.192 |
| >60 mnd | 4.632 | -1.491 |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | -6.479 | -19.367 |
Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder. Se for øvrig omtale under note 6.
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.16. Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Sannsynligheten for at eventuelle callmuligheter blir benyttet er ikke hensyntatt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2016 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11.553.576 | 916.829 | 352.884 | - | - | 12.823.290 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 100.565 | 852.258 | 4.287.446 | 457.693 | 5.697.962 |
| Derivater | - | 187 | 7.084 | 4.562 | 1.471 | 13.305 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 32.986 | 32.986 | - | - | 65.972 |
| Andre forpliktelser | - | 31.089 | 27.083 | - | - | 58.171 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 381 | 5.269 | 28.100 | 271.349 | 305.099 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 11.553.576 | 1.082.037 | 1.277.564 | 4.320.108 | 730.514 | 18.963.799 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2016 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11 523 214 | 916 829 | 352 884 | - | - | 12 792 928 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 100 565 | 852 258 | 4 287 446 | 457 693 | 5 697 962 |
| Derivater | - | 187 | 7 084 | 4 562 | 1 471 | 13 305 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 35 940 | 35 940 | - | - | 71 881 |
| Andre forpliktelser | - | 52 531 | 34 452 | - | 1 709 | 88 692 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 381 | 5 269 | 28 100 | 271 349 | 305 099 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 11 523 214 | 1 106 434 | 1 287 888 | 4 320 108 | 732 223 | 18 969 867 |
| MORBANK |
|---|
| --------- |
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2016 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 99.233 | - | - | - | - | 99.233 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 732.753 | 7.000 | 145.000 | - | - | 884.753 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 3.130.438 | 213.826 | 554.660 | 2.498.476 | 11.540.519 | 17.937.919 |
| - Individuelle nedskrivninger | -12.448 | - | - | - | - | -12.448 |
| - Nedskrivninger på grupper av utlån | -66.858 | - | - | - | - | -66.858 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 3.051.133 | 213.826 | 554.660 | 2.498.476 | 11.540.519 | 17.858.614 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 183.427 | 115.280 | 1.036.280 | 268.134 | 1.603.121 |
| Finansielle derivater | - | - | 1.529 | 24.695 | 2.083 | 28.307 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 567.685 | 567.685 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 166.314 | 166.314 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | 63.983 | 63.983 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 66.298 | 66.298 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 3.183 | 3.183 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 20.205 | - | 20.205 |
| Andre eiendeler | 7.918 | 25.998 | - | 200 | 12.509 | 46.626 |
| Sum eiendeler | 3.891.037 | 430.251 | 816.468 | 3.579.856 | 12.690.710 | 21.408.322 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11.553.576 | 916.829 | 352.884 | - | - | 12.823.290 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 100.565 | 773.208 | 4.107.038 | 451.875 | 5.432.686 |
| Finansielle derivater | - | 187 | 521 | 14.480 | 5.529 | 20.716 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 32.986 | 32.986 | - | - | 65.972 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 31.089 | 27.083 | - | 89.298 | 147.469 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 381 | - | - | 250.000 | 250.381 |
| Sum gjeld | 11.553.576 | 1.082.037 | 1.186.681 | 4.121.518 | 796.701 | 18.740.514 |
| Per 31.12.2016 (Hele tusen kroner) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3–12 måneder |
1–5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 99.233 | - | - | - | - | 99.233 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 736.767 | 7.000 | 145.000 | - | - | 888.767 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 3.128.729 | 213.826 | 554.660 | 2.498.476 | 11.540.519 | 17.936.210 |
| - Individuelle nedskrivninger | -12.448 | - | - | - | - | -12.448 |
| - Nedskrivninger på grupper av utlån | -66.858 | - | - | - | - | -66.858 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 3.049.424 | 213.826 | 554.660 | 2.498.476 | 11.540.519 | 17.856.905 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 183.427 | 115.280 | 1.036.280 | 268.134 | 1.603.121 |
| Finansielle derivater | - | - | 1.529 | 24.695 | 2.083 | 28.307 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 567.886 | 567.886 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 371.056 | 371.056 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 71.784 | 71.784 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 65.037 | 65.037 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 17.977 | - | 17.977 |
| Andre eiendeler | 7.918 | 62.980 | - | 200 | 12.509 | 83.608 |
| Sum eiendeler | 3.893.342 | 467.233 | 816.468 | 3.577.628 | 12.899.009 | 21.653.680 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11.523.214 | 916.829 | 352.884 | - | - | 12.792.928 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 100.565 | 773.208 | 4.107.038 | 451.875 | 5.432.686 |
| Finansielle derivater | - | 187 | 521 | 14.480 | 5.529 | 20.716 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 35.940 | 35.940 | - | - | 71.881 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 52.531 | 34.452 | - | 91.007 | 177.990 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 381 | - | - | 250.000 | 250.381 |
| Sum gjeld | 11.523.214 | 1.106.434 | 1.197.005 | 4.121.518 | 798.410 | 18.746.582 |
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Renteinntekter | ||||
| 17.436 | 12.570 | Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 12.570 | 17.436 |
| 595.715 | 562.450 | Renter av utlån til og fordringer på kunder | 562.432 | 595.640 |
| 31.964 | 26.549 | Renter av sertifikater, obligasjoner og derivater | 26.549 | 31.964 |
| 645.116 | 601.569 | Sum renteinntekter | 601.551 | 645.041 |
| Rentekostnader | ||||
| - | - | Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | - | - |
| 192.273 | 119.352 | Renter på innskudd fra og gjeld til kunder | 118.724 | 191.661 |
| 133.188 | 126.413 | Renter på utstedte verdipapirer | 126.413 | 133.188 |
| 9.065 | 9.596 | Renter på annen gjeld | 9.596 | 9.065 |
| 334.526 | 255.362 | Sum rentekostnader | 254.734 | 333.914 |
| 310.589 | 346.207 | Sum netto renteinntekter | 346.817 | 311.126 |
Renter på annen gjeld inkluderer avgift til Sikringsfondet med 9,6 mill. kroner i 2016
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 4.629 | 5.140 | Garantiprovisjon | 5.140 | 4.629 |
| 9.666 | 9.156 | Verdipapiromsetning | 9.156 | 9.666 |
| 55.989 | 60.920 | Betalingsformidling | 60.920 | 55.989 |
| 37.089 | 40.824 | Forsikringstjenester | 40.824 | 37.089 |
| 55.161 | 44.891 | Boligkreditt | 44.891 | 55.161 |
| 2.379 | 1.168 | Andre provisjonsinntekter | 1.168 | 2.379 |
| 164.912 | 162.100 | Sum provisjonsinntekter | 162.100 | 164.912 |
| Provisjonskostnader | ||||
| 6.340 | 6.798 | Betalingsformidling | 6.798 | 6.340 |
| 1.740 | 1.706 | Andre provisjonskostnader | 1.706 | 1.740 |
| 8.079 | 8.504 | Sum provisjonskostnader | 8.504 | 8.079 |
| Andre driftsinntekter | ||||
| 1.909 | 12.952 | Driftsinntekter fast eiendom | 12.952 | 1.140 |
| - | - | Meglerprovisjon | 74.502 | 69.689 |
| 2.108 | 1.828 | Andre driftsinntekter | 60.650 | 40.954 |
| 4.017 | 14.780 | Sum andre driftsinntekter | 148.104 | 111.783 |
| 160.850 | 168.376 | Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 301.700 | 268.616 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 13.417 | 23.906 | Sum utbytte | 25.273 | 13.560 |
| 16.905 | 51.071 | Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet | 58.969 | 43.938 |
| (10.506) | 7.534 | Sertifikater og obligasjoner utpekt til virkelig verdi over resultatet | 7.534 | (10.506) |
| (677) | 23 | Netto verdiendring på derivater knyttet til sikring av verdipapirgjeld | 23 | (677) |
| (7.249) | 1.689 | Netto verdiendring på derivater knyttet til fastrenteutlån | 1.689 | (7.249) |
| (685) | 15.208 | Netto verdiendring på egenkapitalinstrumenter utpekt til virkelig verdi over resultatet |
15.208 | (685) |
| 1.101 | 206 | Netto gevinst/ tap på valutabeholdning | 206 | 1.101 |
| (172) | 169 | Netto verdiendring på garantiforpliktelser | 169 | (172) |
| (18.189) | 24.829 | Sum netto resultat fra andre finansielle investeringer | 24.829 | (18.189) |
| 12.134 | 99.806 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 109.071 | 39.309 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 78 383 | 80 833 | Lønn | 149 625 | 139 011 |
| 14 110 | 11 736 | Pensjonskostnader (note 23) | 13 534 | 15 974 |
| 18 565 | 20 415 | Sosiale kostnader | 33 674 | 30 663 |
| 111 058 | 112 984 | Sum personalkostnader | 196 834 | 185 648 |
| 136,7 | 142,8 | Antall årsverk pr 31.12. | 229,6 | 223,4 |
2016 (Hele tusen kroner)
| Navn | Tittel | Lønn og andre kortsiktige ytelser |
Opptjent bonus |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbetaling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egen kapital bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 1.873 | - | 1.767 | - | 92 | - | 4.300 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. /risiko. | 1.030 | 77 | - | 60 | - | 3.221 | 900 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1.294 | 88 | - | 66 | - | 4.203 | 600 |
| Else Hellum | Banksjef PM | 1.118 | 82 | 256 | - | 25 | 603 | 500 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Øk./fin. | 967 | 76 | - | 56 | - | 5.006 | - |
| Unn Teslo | Banksjef HR | 1.046 | 78 | - | 61 | - | - | 300 |
| Kristin Ruud | Banksjef Info./samf.kont. | 821 | 66 | 144 | - | - | - | 4.100 |
| Styret | ||||||||
| Jørn Prestkvern | Leder | 220 | 1.172 | 800 | ||||
| Anne Cathrine Frøstrup Nestleder | 165 | 2.117 | 10.200 | |||||
| Bjørn Haugen Morstad | 183 | - | - | |||||
| Hege Marie Petlund | 155 | 2.684 | - | |||||
| Tommy Helgerud | 110 | 1.448 | - | |||||
| Svein Oftedal | 110 | - | - | |||||
| Liv Bente Kildal * | 110 | 478 | 300 | |||||
| Gunnar Bergan * | 83 | 2.399 | - | |||||
| Representanskapet | ||||||||
| Valgt av innskyterne | 24.519 | 5.620 | ||||||
| Valgt av | ||||||||
| egenkapitalbeviseierne | 5.513 | 521.405 |
Valgt av ansatte * 13.832 1.400
2015 (Hele tusen kroner)
| Lønn og andre |
Opptjente pensjons |
Innbetaling | Styre honorar i |
Antall egen |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Tittel | kortsiktige ytelser |
Opptjent bonus |
rettigheter siste år |
innskudds pensjon |
døtre og lignende |
Lån | kapital bevis 1 |
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 1.814 | - | 1.726 | - | 41 | - | 3.300 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. /risiko. | 1.000 | 54 | - | 58 | - | 3.014 | 900 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1.187 | 61 | - | 65 | - | 4.283 | 500 |
| Else Hellum | Banksjef PM | 1.091 | 57 | 251 | - | 24 | 603 | 500 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Øk./fin. | 829 | 52 | - | 45 | - | 3.595 | - |
| Unn Teslo | Banksjef HR | 1.024 | 55 | - | 60 | - | - | 300 |
| Kristin Ruud | Banksjef Info./samf.kont. | 803 | 47 | 146 | - | - | - | 4.100 |
| Styret | ||||||||
| Jørn Prestkvern | Leder | 214 | 589 | 800 | ||||
| Anne Cathrine Frøstrup Nestleder | 178 | 2.360 | 10.200 | |||||
| Bjørn Haugen Morstad | 176 | 1.750 | - | |||||
| Bente S. Klæstad | 100 | - | - | |||||
| Svein Oftedal | 132 | 1.666 | - | |||||
| Tommy Helgerud | 107 | - | - | |||||
| Liv Bente Kildal * | 107 | 227 | 300 | |||||
| Kontrollkomite | ||||||||
| Atle Roll-Matthiesen jr. | Leder | 62 | 4.732 | 300 | ||||
| Magnhild Bjertnæs | Nestleder | 38 | - | - | ||||
| Ståle Tangstuen | 36 | 279 | 600 | |||||
| Representanskapet | ||||||||
| Valgt av innskyterne | 13.432 | 19.202 | ||||||
| Valgt av | ||||||||
| egenkapitalbeviseierne | 5.314 | 677.935 | ||||||
| Valgt av ansatte * | 13.741 | 2.600 |
Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr Aksjeloven § 1-2.
Kun honorarer er inkludert i godtgjørelse til ansattevalgte styre- og representantskapsmedlemmer
Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen for bankens ansatte. Ordningen er knyttet opp mot utvalgte kriterier. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av lønnsbudsjett fordelt etter den enkeltes lønnsnivå, dog maksimert til lønnstrinn 70.
Adm. banksjef Steinar Haugli kan fratre ved fylte 63 år med full pensjon på 70 % av ordinær lønn ved fratredelse. Det er inngått en 5-årig avtale gjeldende fra 1. juli 2010 om full lønn i inntil 12 måneder ved eventuell fratredelse som skyldes strukturerendringer i banken. Etterlønnsavtalen bortfaller dersom adm. banksjef tiltrer annen stilling i eller utenfor banken i 12-månedersperioden.
Det er ingen andre ansatte i banken som har avtale om førtidspensjon eller etterlønn.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 46.115 | 47.617 | IT-kostnader | 49.126 | 48.098 |
| 15.006 | 14.657 | Markedsføring | 15.896 | 16.611 |
| 16.171 | 13.254 | Ordinære avskrivinger (note 30 og 31) | 14.115 | 16.881 |
| - | - | Nedskrivinger | - | - |
| 1.056 | 1.267 | Formuesskatt | 1.267 | 1.056 |
| 9.896 | 10.010 | Driftskostnader faste eiendommer | 10.010 | 9.896 |
| 6.385 | 4.987 | Eksterne honorarer | 10.053 | 11.814 |
| 32.355 | 27.886 | Øvrige driftskostnader | 34.732 | 37.803 |
| 126.984 | 119.678 | Sum adm. kostn. og andre driftskostnader | 135.199 | 142.159 |
| Godtgjørelse til ekstern revisor | ||||
| 1151 | 1.269 | Lovpålagt revisjon | 1.402 | 1.252 |
| 93 | 50 | Skatterådgivning | 50 | 116 |
| - | - | Andre attestasjonstjenester | - | - |
| - | - | Andre tjenester | 32 | - |
| 1.243 | 1.319 | Sum (inklusiv merverdiavgift) | 1.484 | 1.368 |
Generell beskrivelse av konsernets pensjonsordninger Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk ytelsespensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Konsernet benytter IAS 19 ved beregning av sine pensjonsforpliktelser.
Det eksisterer tre ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger for bankens ansatte, som stammer fra de tre bankene, SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Ringerike og SpareBank 1 Jevnaker Lunner før fusjonen i 2010. YTPordningene administreres av hhv Storebrand, Ringerike Pensjonskasse og SpareBank 1 Forsikring. De kollektive ytelsespensjonsordningene er lukket, og ansatte som ikke er omfattet av disse inngår i en innskuddspensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. juli 2010 inngår i innskuddspensjonsordningen.
I tillegg kommer AFP (Avtalefestet Førtidspensjon) som gjelder alle ansatte. Banken har også udekkede pensjonsforpliktelser som finansieres over driften.
Ny AFP-ordning gjeldende fra 2011 skal regnskapsføres som en ytelsesbasert foretaksordning og finansieres gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn. Det foreligger foreløpig ikke tilgjengelig informasjon for innregning av den nye forpliktelsen og ordningen er derfor foreløpig behandlet som en innskuddspensjonsordning.
Meglerforetaket har per 31.12.16 en kollektiv ytelsespensjonsordning som omfatter 9 personer. Hovedbetingelsene er 30 års opptjening, 70 % alderspensjon fra 67 år, samt uførepensjon og barnepensjon. Denne ordningen ble lukket for nye ansatte i 2006.
Alle ansatte (58) er tilsluttet ITP.
Ansatte i SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS Alle ansatte (4) er tilsluttet ITP.
De øvrige ansatte inngår i en innskuddsbasert ordning.
| Lukkede ytelsespensjoner | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 70 | 79 |
| Pensjonister | 93 | 94 |
| Innskuddspensjon | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 73 | 156 |
Til grunn for beregning av kostnader og forpliktelser for lukket pensjonsordning ligger følgende forutsetninger:
| Økonomiske forutsetninger | 01.01.2017 | 01.01.2016 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 2,60 % | 2,70 % |
| Forventet avkastning på midlene | 2,60 % | 2,70 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,50 % | 2,50 % |
| Forventet G-regulering | 2,25 % | 2,25 % |
| Forventet pensjonsregulering | 2,25 % | 2,25 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Finansskatt | 5,00 % | 0,00 % |
| Forventet frivillig avgang | 5 % nedtrappes til 0% fra 50 år |
5 % nedtrappes til 0 % fra 50 år |
| Forventet AFP-uttak fra 62 år | Ulike for de ulike «ordningene» |
Ulike for de ulike «ordningene» |
| Benyttet uførhetstabell | IR2003 | IR2003 |
| Benyttet dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
De tidspunkt som er angitt ovenfor angir fra hvilket tidspunkt forpliktelsen beregnes med endrede forutsetninger. Dette innebærer eksempelvis at pensjonsforpliktelsen per 31.12.2016 er neddiskontert med de forutsetninger som gjelder 01.01.2017, mens årskostnaden for 2016 er basert på de forutsetninger som gjaldt ved årets begynnelse.
Rente for obligasjoner med fortrinnsrett er benyttet som diskonteringsrente i både 2015 og 2016 i samsvar med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse. Banken har valgt å benytte en styrket versjon av K2013, K2013BE. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
| MORBANK | 31.12.2016 | 31.12.2015 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -278.446 | -41.785 | -320.231 | -270.089 | -35.642 | -305.731 |
| Verdi pensjonsmidlene | 245.254 | - | 245.254 | 228.560 | - | 228.560 |
| Netto pensjonsforpliktelser | -33.192 | -41.785 | -74.977 | -41.529 | -35.642 | -77.172 |
| Ikke-resultatførte estimatavvik | - | - | - | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | -6.340 | -7.981 | -14.321 | -5.856 | -5.026 | -10.881 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -39.532 | -49.766 | -89.298 | -47.385 | -40.668 | -88.053 |
| KONSERN | 31.12.2016 | 31.12.2015 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -286.016 | -41.785 | -327.801 | -277.391 | -35.642 | -313.033 |
| Verdi pensjonsmidlene | 253.160 | - | 253.160 | 235.925 | - | 235.925 |
| Netto pensjonsforpliktelser | -32.856 | -41.785 | -74.642 | -41.466 | -35.642 | -77.108 |
| Ikke-resultatførte estimatavvik | - | - | - | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | -6.340 | -7.981 | -14.321 | -5.856 | -5.026 | -10.881 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -39.196 | -49.766 | -88.962 | -47.321 | -40.668 | -87.989 |
| MORBANK | 31.12.2016 | 31.12.2015 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 6.544 | 1.527 | 8.071 | 7.231 | 1.490 | 8.721 | |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 950 | 933 | 1.883 | 1.305 | 942 | 2.246 | |
| Planendring | -968 | - | -968 | - | - | - | |
| Arbeidsgiveravgift | -692 | 40 | -652 | -181 | -69 | -251 | |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 5.833 | 2.500 | 8.333 | 8.354 | 2.363 | 10.717 | |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 3.403 | 3.403 | - | 3.394 | 3.394 | |
| Netto pensjonskostnader | 5.833 | 5.903 | 11.736 | 8.354 | 5.756 | 14.110 |
| KONSERN | 31.12.2016 | 31.12.2015 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 6.972 | 1.527 | 8.499 | 7.713 | 1.490 | 9.204 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 942 | 933 | 1.875 | 1.317 | 942 | 2.259 |
| Planendring | -1.205 | - | -1.205 | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | -696 | 40 | -656 | -177 | -69 | -247 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 6.014 | 2.500 | 8.514 | 8.853 | 2.363 | 11.216 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 5.020 | 5.020 | - | 4.758 | 4.758 |
| Netto pensjonskostnader | 6.014 | 7.520 | 13.534 | 8.853 | 7.121 | 15.974 |
| poeng dis | poeng dis | +1 % poeng | -1 % poeng | +1 % poeng |
|---|---|---|---|---|
| konterings | konterings | lønns | lønns | pensjons |
| rente | rente | justering | justering | regulering |
| -48 | 61 | 19 | -15 | 47 |
| +1 % | -1 % |
Negativt fortegn indikerer at pensjonsforpliktelsen minsker ved endring i økonomisk forutsetning.
| Sensitivitet konsern | +1 % poeng dis konterings rente |
-1 % poeng dis konterings rente |
+1 % poeng lønns justering |
-1 % poeng lønns justering |
+1 % poeng pensjons regulering |
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | |||||
| Endring i pensjonsforpliktelse (hele mill. kroner) | -47 | 60 | 20 | -16 | 46 |
Negativt fortegn indikerer at pensjonsforpliktelsen minsker ved endring i økonomisk forutsetning.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 242.056 | 367.764 | Resultat før skattekostnad | 411.594 | 287.768 |
| -31.630 | -82.395 | +/-permanente forskjeller * | -91.443 | -57.538 |
| -27.946 | -13.991 | +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | -23.357 | -28.945 |
| 45.738 | -7.491 | - herav ført direkte mot egenkapitalen | -7.647 | 45.452 |
| 228.219 | 263.887 | Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 289.147 | 246.737 |
| 61.619 | 65.972 | Herav betalbar skatt 25 % | 72.287 | 66.619 |
| 61.619 | 65.972 | Betalbar skatt i balansen | 72.287 | 66.619 |
| 115 | 2.711 | For mye/lite skatt avsatt tidligere år | 2.711 | 115 |
| 61.734 | 68.683 | Sum betalbar skatt | 74.998 | 66.734 |
| 61.619 | 65.972 | Betalbar skatt av årets overskudd | 72.287 | 66.619 |
| 7.544 | 5.459 | +/- endring i utsatt skatt | 7.820 | 7.614 |
| -12.349 | 1.873 | +/- øvrige endringer utsatt skatt | 1.835 | -12.349 |
| 115 | 2.711 | +/- for mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 2.711 | 115 |
| - | - | +/- andre endringer | - | - |
| 56.929 | 76.015 | Årets skattekostnad | 84.653 | 61.999 |
| 2015 | 2016 | Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller |
2016 | 2015 |
|---|---|---|---|---|
| 11.324 | 13.160 | Gevinst-/tapskonto | 13.160 | 11.324 |
| 64 | 10.442 | Finansielle instrumenter | 10.442 | 64 |
| 11.387 | 23.602 | Sum positive skatteøkende midlertidige forskjeller | 23.602 | 11.387 |
| 2.847 | 5.901 | Utsatt skatt | 5.901 | 2.847 |
| 18.387 | 15.125 | Driftsmidler | 5.685 | 18.448 |
| 88.053 | 89.298 | Netto pensjonsforpliktelse | 89.298 | 88.053 |
| 7.604 | - | Andre poster | 154 | 7.780 |
| 114.044 | 104.423 | Sum negative skattereduserende midlertidige forskjeller | 95.137 | 114.281 |
| 28.511 | 26.106 | Utsatt skattefordel | 23.877 | 28.570 |
| 25.664 | 20.205 | Netto bokført utsatt skattefordel | 17.977 | 25.723 |
| 2015 | 2016 | Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller |
2016 | 2015 |
|---|---|---|---|---|
| 708 | -459 | Gevinst-/tapskonto | -459 | 708 |
| 3.376 | -2.595 | Finansielle instrumenter | -2.595 | 3.376 |
| 872 | -755 | Varige driftsmidler | -755 | 872 |
| -11.942 | 311 | Netto pensjonsforpliktelse | 311 | -11.942 |
| -559 | -1.961 | Andre midlertidige forskjeller | -4.322 | -629 |
| -7.545 | -5.459 | Netto endring utsatt skatt | -7.820 | -7.615 |
| 2015 | 2016 | Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|---|
| 65.355 | 91.941 | 25 % av resultat før skatt | 103.057 | 77.697 |
| 5.332 | 1.919 | Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -501 | -1.663 |
| -8.187 | -18.744 | Aksjeutbytte | -18.744 | -8.187 |
| -2.574 | -4.406 | Gevinst verdipapirer under fritaksmetoden | -4.406 | -2.574 |
| 246 | 517 | Tilbakeføring av 3 % av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen | 517 | 246 |
| 2.566 | - | Effekt av endret skattesats | 5 | 2.636 |
| -5.923 | 2.076 | Andre endringer | 2.014 | -6.270 |
| 115 | 2.711 | For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 2.711 | 115 |
| 56.929 | 76.015 | Resultatført periodeskatt | 84.653 | 61.999 |
| 24 % | 21 % | Effektiv skattesats i % | 21 % | 22 % |
* Inkluderer ikke skattepliktige resultatposter samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
I henhold til IFRS 7 skal finansielle instrumenter som regnskapsføres til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer:
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Instrumenter inkludert i nivå 2 omfatter renteswapper og obligasjoner og sertifikater som inngår i likviditetsporteføljen, samt egenkapitalinstrumenter notert på utenlandsk børs.
Dersom fastsettelsen av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2, benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Verdivurdering er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder:
Instrumenter inkludert i nivå 3 som verdsettes etter dissse verdsettelsesmetoder omfatter unoterte egenkapitalinstrumenter, som vurderes til virkelig verdi over resultatet.
Strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til gjennomsnittlig emisjonskurs. Ved verdifall som ikke anses å være forbigående, nedskrives eierposten til vår andel av bokført egenkapital i selskapet.
Fastrentelån klassifisert i nivå 3 verdivurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontanstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for fastrenteutlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån.
| Eiendeler (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 28.307 | - | 28.307 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1.603.121 | - | 1.603.121 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | - | 1.666 | 540 | 2.206 |
| - Fastrentelån | - | - | 1.537.721 | 1.537.721 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | 565.680 | 565.680 |
| Sum eiendeler | - | 1.633.093 | 2.103.942 | 3.737.035 |
| Forpliktelser (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 20.716 | - | 20.716 |
| Sum forpliktelser | - | 20.716 | - | 20.716 |
| Eiendeler (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 48.009 | - | 48.009 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1.150.600 | - | 1.150.600 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 6.502 | - | 4.501 | 11.002 |
| - Fastrentelån | - | - | 1.459.147 | 1.459.147 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | 473.402 | 473.402 |
| Sum eiendeler | 6.502 | 1.198.609 | 1.937.050 | 3.142.161 |
| Forpliktelser (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 36.630 | - | 36.630 |
| Sum forpliktelser | - | 36.630 | - | 36.630 |
| Egenkapital | |||
|---|---|---|---|
| Fastrentelån | instrumenter | Sum | |
| Inngående balanse | 1.459.147 | 476.237 | 1.935.384 |
| Investeringer i perioden | - | 161.310 | 161.310 |
| Tilbakebetaling av kapital | - | -1.980 | -1.980 |
| Salg i perioden (til bokført verdi) | - | -44.870 | -44.870 |
| Netto volumendring i perioden | 96.461 | - | 96.461 |
| Gevinst eller tap ført i resultatet | -17.887 | -836 | -18.723 |
| Gevinst eller tap ført direkte mot utvidet resultat | - | -23.640 | -23.640 |
| Utgående balanse | 1.537.721 | 566.221 | 2.103.942 |
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på endringer i markedsrenten og endringer i porteføljens kunderente hensyntatt gjennomsnitlig gjenværende løpetid på porteføljen. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i
markedsrenten på 10 basispunkter ville medført en brutto negativ resultateffekt på 5,2 mill kroner. Tilsvarende ville en reduksjon i markedsrenten på 10 basispunkter medført en brutto positiv resultateffekt på 5,2 mill kroner.
| MORBANK (hele tusen kroner) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.16 | 31.12.16 | 31.12.15 | 31.12.15 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 884.753 | 884.753 | 634.447 | 634.447 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån | 16.320.892 | 16.320.892 | 15.261.151 | 15.261.151 |
| Sum finansielle eiendeler | 17.205.646 | 17.205.646 | 15.895.598 | 15.895.598 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12.823.290 | 12.823.290 | 12.391.492 | 12.391.492 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3.764.686 | 3.783.011 | 2.595.878 | 2.575.173 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 1.667.998 | 1.681.608 | 1.594.827 | 1.582.217 |
| Ansvarlig lånekapital | 250.381 | 248.856 | 200.263 | 195.023 |
| Sum finansielle forpliktelser | 18.506.355 | 18.536.764 | 16.782.459 | 16.743.904 |
| KONSERN (hele tusen kroner) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.16 | 31.12.16 | 31.12.15 | 31.12.15 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 888.767 | 888.767 | 634.449 | 634.449 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån | 16.319.183 | 16.319.183 | 15.259.264 | 18.177.558 |
| Sum finansielle eiendeler | 17.207.951 | 17.207.951 | 15.893.713 | 18.812.007 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12.792.928 | 12.792.928 | 12.370.473 | 12.370.473 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3.764.686 | 3.783.011 | 2.595.878 | 2.575.173 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 1.667.998 | 1.681.608 | 1.594.827 | 1.582.217 |
| Ansvarlig lånekapital | 250.381 | 248.856 | 200.263 | 195.023 |
| Sum finansielle forpliktelser | 18.475.993 | 18.506.403 | 16.761.441 | 16.722.886 |
Virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder personmarked og bedriftsmarked, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner, gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital.
Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller fordelt på de ulike kategoriene:
Banken vurderer at lån i personmarkedet med flytende rente har en riktig markedspris til enhver tid. Lån til bedriftsmarkedet med flytende rente har også etter vår vurdering en riktig markedspris på balansetidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurransesituasjonen.
NIBOR-lån på til sammen 3.893 mill kroner (hovedsakelig bedriftsmarkedet) per 31.12.2016 er inngått med forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for renteregulering. Alle disse NIBOR-lånene kan reforhandles kontinuerlig. Banken tilstreber at disse lånene har rett markedspris til enhver tid.
For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i all hovedsak har flytende rente. Basert på overnevnte vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi i tabellen over.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital blir verdivurdert ved teoretisk markedsverdivurering basert på rente- og spreadkurve fra Verdipapirfondenes forening.
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | ||
| Stat | ||||||
| 175.000 | 300.000 | - pålydende | 300.000 | 175.000 | ||
| 175.214 | 300.975 | - virkelig verdi | 300.975 | 175.214 | ||
| Annen offentlig utsteder | ||||||
| 1.540 | 51.320 | - pålydende | 51.320 | 1.540 | ||
| 1.504 | 51.274 | - virkelig verdi | 51.274 | 1.504 | ||
| Finansielle foretak | ||||||
| 949.540 | 1.239.840 | - pålydende | 1.239.840 | 949.540 | ||
| 946.608 | 1.242.737 | - virkelig verdi | 1.242.737 | 946.608 | ||
| Ikke-finansielle foretak | ||||||
| 25.000 | 5.000 | - pålydende | 5.000 | 25.000 | ||
| 25.016 | 5.013 | - virkelig verdi | 5.013 | 25.016 | ||
| 1.151.080 | 1.596.160 | Sum rentepapirer, virkelig verdi | 1.596.160 | 1.151.080 | ||
| 2.258 | 3.122 | - påløpte renter | 3.122 | 2.258 | ||
| 1.150.600 | 1.603.121 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 1.603.121 | 1.150.600 |
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på risikoklasse | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | Virkelig verdi i hele tusen kroner | 2016 | 2015 |
| 1.119.830 | 1.509.945 | Risikoklasse 1 (Rating AAA til AA-) | 1.509.945 | 1.119.830 |
| 10.012 | - | Risikoklasse 2 (Rating A+ til A-) | - | 10.012 |
| 18.500 | 90.054 | Risikoklasse 3 (Rating BBB+ til BBB- og rentepapirer uten rating) | 90.054 | 18.500 |
| 1.148.342 | 1.599.999 | Sum sertifikater og obligasjoner | 1.599.999 | 1.148.342 |
| 2.258 | 3.122 | - påløpte renter | 3.122 | 2.258 |
| 1.150.600 | 1.603.121 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 1.603.121 | 1.150.600 |
Rating av sertifikater og obligasjoner er hentet fra Standard & Poor's. Risikoklassene er i henhold til Finanstilsynets grupperinger og kapitalkravsforskriften.
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volulm av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Alle beløp er like for morbank og konsern. Tall i hele tusen kroner.
| Til virkelig verdi over resultatet | 2016 | 2015 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |||
| Renteinstrumenter | Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | ||
| Renteswapper fastrente utlån | 1.434.872 | 3.816 | 20.674 | 1.217.586 | - | 36.433 |
| Sum renteinstrumenter | 1.434.872 | 3.816 | 20.674 | 1.217.586 | - | 36.433 |
| Sikring av innlån | ||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. renteswap) | 1.620.000 | 24.347 | 43 | 1.520.000 | 48.009 | - |
| Sum renteinstrumenter sikring | 1.620.000 | 24.347 | 43 | 1.520.000 | 48.009 | - |
| Andre finansielle derivater | ||||||
| Garanti Eksportfinans | - | 143 | - | - | - | 197 |
| Sum andre finansielle derivater | - | 143 | - | - | - | 197 |
| Sum finansielle derivater | ||||||
| Sum renteinstrumenter | 3.054.872 | 28.164 | 20.716 | 2.737.586 | 48.009 | 36.433 |
| Sum andre finansielle derivater | - | 143 | - | - | - | 197 |
| Sum finansielle derivater | 3.054.872 | 28.307 | 20.716 | 2.737.586 | 48.009 | 36.630 |
Netto tap resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring av bankens fastrente innlån var 22,7 mill. kroner pr 31.12.2016 mot tap 14,4 mill. kroner i 2015. Netto gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var 22,8 mill. kroner pr 31.12.2016 mot gevinst 13,0 mill. kroner i 2015.
Banken deltar som eier i Eksportfinans AS i et garantisyndikat for nedskrivninger i obligasjonsbeholdningen til Eksportfinans AS. Startdato for garantien er 29.02.2008. Fra og med februar 2011 har det blitt gjennomført årlige utvekslinger av sikkerhet i henhold til avtalen med utgangspunkt i verdien av obligasjonsbeholdningen i Eksportfinans AS ved utgangen av februar. Avtalen forventes å forfalle i desember 2023. Garantiavtalen er klassifisert som et finansielt derivat i balansen og resultatføres under netto resultat fra andre finansielle investeringer. Bankens garanti er maksimert til 1,35 mill. kroner.
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 8.902 | 2.400 | Til virkelig verdi over resultat | 2.400 | 8.902 |
| 6.502 | - | - Børsnoterte selskaper | - | 6.502 |
| 2.400 | 2.400 | - Unoterte selskaper | 2.400 | 2.400 |
| 475.503 | 565.285 | Tilgjengelig for salg | 565.486 | 475.503 |
| - | - | - Børsnoterte aksjer egenkapitalbevis og andeler | - | - |
| 4.856 | 893 | - Unoterte fond | 893 | 4.856 |
| 470.647 | 564.393 | - Unoterte selskaper | 564.594 | 470.648 |
| 484.405 | 567.685 | Sum aksjer og andeler | 567.886 | 484.405 |
| 6.502 477.903 |
- 567.685 |
Sum børsnoterte selskaper Sum unoterte selskaper |
- 567.886 |
6.502 477.903 |
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| - | - | Goodwill | 50.148 | 50.275 |
| 6.783 | 3.183 | Andre imaterielle eiendeler | 14.889 | 18.534 |
| 6.783 | 3.183 | Sum goodwill og andre immaterielle eiendeler 31.12 | 65.037 | 68.809 |
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Goodwill | ||||
| - | - | Anskaffelsekost 01.01 | 50.275 | 16.632 |
| - | - | Avgang | -127 | -76 |
| - | - | Tilgang | - | 33.719 |
| - | - | Anskaffelsekost 31.12 | 50.148 | 50.275 |
| - | - | Balanseført goodwill 31.12 | 50.148 | 50.275 |
Balanseført goodwill i konsernet knytter seg goodwill tilknyttet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS i forbindelse med morbankfusjonen mellom tidligere Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010 (16,2 mill. kroner) samt goodwill ved oppkjøp av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank1 Økonomihuset IT-Nett AS i 2015 (33,6 mill. kroner). Rest goodwill knytter seg til oppkjøpet av datterdatter (Eiendomsmegler 1 Gjøvik AS) i 2010 som samme år ble fusjonert inn i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (datterselskap).
Det er ikke foretatt nedskrivning av goodwill i 2016 da det ikke har forekommet hendelser som tilsier et ikke forbigående verdifall.
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Andre immaterielle eiendeler | ||||
| 39.583 | 39.583 | Anskaffelsekost 01.01 | 51.334 | 39.583 |
| - | - | Tilgang | - | 11.751 |
| - | - | Avgang | - | - |
| 39.583 | 39.583 | Anskaffelsekost 31.12 | 51.334 | 51.334 |
| 28.094 | 32.800 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 32.800 | 28.094 |
| - | - | Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger | - | - |
| 4.706 | 3.600 | Årets av- og nedskrivninger | 3.644 | 4.706 |
| 32.800 | 36.400 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 36.444 | 32.800 |
| 6.783 | 3.183 | Andre immaterielle eiendeler 31.12 | 14.889 | 18.534 |
Andre immaterielle eiendeler i morbank består av identifisert og beregnet merverdi på kunderelasjoner tilhørende tidligere Sparebank Jevnaker Lunner ved fusjonen i 2010. Disse avskrives over 7 år. Andre immaterielle eiendeler i konsern består i tillegg
av identifisert og beregnet merverdi på kundeportefølje og merkevare ved oppkjøpet av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS i 2015.
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt (Hele tusen kroner) | Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt | |
| 112.329 | 49.510 | 161.839 Anskaffelseskost 01.01.2015 | 118.005 | 52.234 | 170.238 | |
| 517 | 1.249 | 1.766 Tilgang | 517 | 2.845 | 3.362 | |
| 486 | 5.710 | 6.196 Avgang | 486 | 5.776 | 6.262 | |
| 112.359 | 45.049 | 157.408 Anskaffelseskost 31.12.2015 | 118.035 | 49.303 | 167.338 | |
| 38.212 | 35.747 | 73.959 Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2015 | 40.496 | 37.093 | 77.589 | |
| 6.380 | 5.086 | 11.466 Årets avskrivning | 6.380 | 5.731 | 12.111 | |
| - | - | - Årets nedskrivning | - | - | - | |
| 486 | 5.594 | 6.080 Årets avgang | 486 | 5.594 | 6.080 | |
| 44.106 | 35.239 | 79.345 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2015 |
46.390 | 37.230 | 83.620 |
| 68.253 | 9.811 | 78.064 Balanseført verdi 31.12.2015 | 71.645 | 12.073 | 83.718 | |
| 112.359 | 45.049 | 157.408 Anskaffelseskost 01.01.2016 | 118.035 | 49.303 | 167.338 | |
| 1.381 | 1.796 | 3.177 Tilgang | 1.381 | 2.381 | 3.762 | |
| 10.731 | 9.768 | 20.498 Avgang | 10.731 | 9.832 | 20.562 | |
| 103.009 | 37.078 | 140.087 Anskaffelseskost 31.12.2016 | 108.685 | 41.852 | 150.537 | |
| 44.106 | 35.239 | 79.345 Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2016 | 46.390 | 37.230 | 83.620 | |
| 5.642 | 4.013 | 9.654 Årets avskrivning | 5.642 | 4.701 | 10.343 | |
| - | - | - Årets nedskrivning | - | - | - | |
| 5.857 | 9.352 | 15.209 Årets avgang | 5.857 | 9.352 | 15.209 | |
| 43.891 | 29.899 | 73.790 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2016 |
46.174 | 32.579 | 78.753 |
| 59.119 | 7.179 | 66.298 Balanseført verdi 31.12.2016 | 62.511 | 9.273 | 71.784 |
Prosentsats for ordinære avskrivninger er 2–5 % for bankbygg og annen fast eiendom, tomter 0 %, innredning og inventar 10–30 %, maskiner- og IT-utstyr 15-30 % og transportmidler 20–25 %.
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| 31.272 | 28.415 | Forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte innt. | 29.457 | 32.182 |
| 13.777 | 18.211 | Øvrige eiendeler | 54.151 | 49.635 |
| 45.049 | 46.626 | Andre eiendeler | 83.608 | 81.817 |
| MORBANK | KONSERN | ||
|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 (Hele tusen kroner) |
2016 | 2015 |
| 10.564.709 10.838.476 |
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 10.808.114 | 10.543.691 |
| 1.826.782 1.984.813 |
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 1.984.813 | 1.826.782 |
| 12.391.492 12.823.290 |
Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 12.792.928 | 12.370.473 |
| 1,58 % | 0,94 % Gjennomsnittlig rente |
0,94 % | 1,58 % |
| 2015 | 2016 Innskudd fordelt på sektor og næring |
2016 | 2015 |
| 8.674.802 9.373.288 |
Lønnstakere o.l | 9.373.288 | 8.674.802 |
| 269.011 | 388.854 Offentlig sektor |
388.854 | 269.011 |
| 344.363 | 205.215 Primærnæringen |
205.215 | 344.363 |
| 129.328 | 125.646 Industri |
125.646 | 129.328 |
| 440.324 | 428.479 Bygg- og anleggsvirksomhet |
428.479 | 440.324 |
| 349.670 | 321.599 Varehandel |
321.599 | 349.670 |
| 155.417 | 126.302 Transport og lagring |
126.302 | 155.417 |
| 41.854 | 61.182 Hotell og restaurantdrift |
61.182 | 41.854 |
| 810.549 | 636.220 Forretningsmessig tjenesteyting |
628.223 | 804.193 |
| 704.345 | 770.172 Omsetning/drift eiendommer |
747.808 | 689.682 |
| 469.539 | 383.057 Diverse næringer |
383.057 | 469.539 |
| 2.290 | 3.277 Påløpte renter |
3.277 | 2.290 |
| 12.391.492 12.823.290 |
Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 12.792.928 | 12.370.473 |
| 2015 | 2016 Innskudd fordelt på geografiske områder |
2016 | 2015 |
| 4.991.689 5.246.089 |
Buskerud | 5.215.727 | 4.970.671 |
| 4.551.229 4.710.214 |
Oppland | 4.710.214 | 4.551.229 |
| 1.114.226 1.189.075 |
Akershus | 1.189.075 | 1.114.226 |
| 1.277.965 1.238.853 |
Oslo | 1.238.853 | 1.277.965 |
| 368.790 | 356.264 Landet for øvrig |
356.264 | 368.789 |
| 87.593 | 82.795 Utlandet |
82.795 | 87.593 |
| 12.391.492 12.823.290 |
Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 12.792.928 | 12.370.473 |
| MORBANK KONSERN |
||||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Obligasjonsgjeld | ||||
| 4.110.000 | 5.376.000 | - pålydende verdi | 5.376.000 | 4.110.000 |
| 4.190.705 | 5.432.686 | - bokført verdi | 5.432.686 | 4.190.705 |
| 4.110.000 | 5.376.000 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi | 5.376.000 | 4.110.000 |
| 4.190.705 | 5.432.686 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, bokført verdi | 5.432.686 | 4.190.705 |
| 2,89% | 2,34% | Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 2,34% | 2,89% |
| 2015 | 2016 | Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt | 2016 | 2015 |
| 417.000 | - | 2016 | - | 417.000 |
| 1.045.000 | 836.000 | 2017 | 836.000 | 1.045.000 |
| 1.628.000 | 1.595.000 | 2018 | 1.595.000 | 1.628.000 |
| 820.000 | 820.000 | 2019 | 820.000 | 820.000 |
| - | 800.000 | 2020 | 800.000 | - |
| 200.000 | 875.000 | 2021 | 875.000 | 200.000 |
| - | 450.000 | 2022 | 450.000 | - |
| 4.110.000 | 5.376.000 | Sum obligasjonsgjeld, pålydende verdi | 5.376.000 | 4.110.000 |
| 2015 | 2016 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 2016 | 2015 |
| 4.110.000 | 5.376.000 | NOK | 5.376.000 | 4.110.000 |
| 4.110.000 | 5.376.000 | Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 5.376.000 | 4.110.000 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2016 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2015 |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | 300.000 | 300.000 | - | - |
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5.376.000 | 2.075.000 | 285.000 | 524.000 | 4.110.000 |
| Påløpte renter | 34.290 | - | - | - | 32.340 |
| Verdijusteringer | 22.395 | - | - | - | 48.365 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5.432.686 | 2.375.000 | 585.000 | 524.000 | 4.190.705 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2015 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 4.110.000 | 948.000 | 540.000 | 741.500 | 4.443.500 |
| Påløpte renter | 32.340 | - | - | - | 30.653 |
| Verdijusteringer | 48.365 | - | - | - | 61.893 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4.190.705 | 948.000 | 540.000 | 741.500 | 4.536.046 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | |
| Ansvarlig lånekapital | |||||
| 200.000 | 250.000 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1 | 250.000 | 200.000 | |
| 263 | 381 | - påløpte renter | 381 | 263 | |
| 200.263 | 250.381 | Sum ansvarlig lånekapital | 250.381 | 200.263 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2016 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2015 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 250.000 | 50.000 | - | - | 200.000 |
| Påløpte renter | 381 | - | - | 263 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 250.381 | 50.000 | - | - | 200.263 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | |
| Ansvarlig lånekapital | |||||
| 200.000 | 200.000 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1 | 200.000 | 200.000 | |
| 349 | 263 | - påløpte renter | 263 | 349 | |
| 200.349 | 200.263 | Sum ansvarlig lånekapital | 200.263 | 200.349 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2015 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 200.000 | - | - | - | 200.000 |
| Påløpte renter | 263 | - | - | - | 349 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 200.263 | - | - | - | 200.349 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | ||||
| 29.972 | 28.193 | Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 39.381 | 41.642 |
| 88.053 | 89.298 | Pensjonsforpliktelser (note 23) | 88.962 | 87.989 |
| 81.754 | 95.950 | Annen gjeld | 121.528 | 106.908 |
| 199.779 | 213.441 | Sum annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 249.871 | 236.539 |
| Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) | ||||
| 152.810 | 167.469 | Betalingsgarantier | 167.469 | 152.810 |
| 129.517 | 152.548 | Kontraktsgarantier | 152.548 | 129.517 |
| 4.608 | 4.456 | Lånegarantier | 4.456 | 4.608 |
| 149 | 148 | Garantier for skatter | 148 | 149 |
| 391.639 | 458.530 | Annet garantiansvar | 458.530 | 391.639 |
| 678.723 | 783.151 | Sum stilte garantier (ikke balanseført) | 783.151 | 678.723 |
| Andre ikke balanseførte forpliktelser | ||||
| 1.812.666 | 2.094.261 | Ubenyttede kreditter | 2.084.261 | 1.802.666 |
| 658.003 | 455.953 | Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) | 455.953 | 658.003 |
| 2.470.669 | 2.550.215 | Sum andre ikke balanseførte forpliktelser | 2.540.215 | 2.460.669 |
| 3.349.172 | 3.546.807 | Totale forpliktelser | 3.573.237 | 3.375.931 |
| Bygg | Verdipapir | Sum Pantstillelser | Bygg | Verdipapir | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| - - |
1.130.051 - |
1.130.051 Pantstillelse 2016 - Tilhørende forpliktelse 2015 |
- - |
1.130.051 - |
1.130.051 - |
| - | 713.428 | 713.428 Pantstillelse 2015 | - | 713.428 | 713.428 |
| - | - | - Tilhørende forpliktelse 2014 | - | - | - |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 |
| Bundne midler | ||||
| 3.888 | 3.947 | Skattetrekk | 8.631 | 7.625 |
| 3.888 | 3.947 | Sum bundne midler | 8.631 | 7.625 |
Datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppbevarer klientmidler på egne bankkonti og har klientansvar i forbindelse med eiendomsmeglingen. I konsernregnskapet fremkommer dette som en netto fordring knyttet til provisjon.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | |
| - | - | Bokført klientansvar per 31.12. | -135.560 | -106.278 | |
| - | - | Innestående klientmidler bank per 31.12. | 158.111 | 129.304 | |
| - | - | Avsetning til tap på fordringer | -375 | -490 | |
| - | - | Bokførte klientfordringer per 31.12. | 22.177 | 22.651 |
| Firma | Anskaffelseskost. | Forretningskontor Eierandel i prosent | |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||
| Aksjer eid av morbanken | |||
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 15.983 | Hønefoss | 80 % |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 42.000 | Hønefoss | 100 % |
| SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | 6.000 | Hønefoss | 100 % |
| 63.983 | |||
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| Samarbeidende Sparebanker AS | 142.970 | Oslo | 15,6 % |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 23.344 | Oslo | 20,8 % |
| 166.314 |
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | skapets | Pålyd | Sum | skapets | Bokført | ||||
| aksje | Antall | ende | Sum | kost | års | verdi | |||
| 2016 | kapital | aksjer | verdi | Eiendeler | Gjeld | inntekter | nader | resultat | 2015 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1.000 | 800 | 803 | 55.020 | 41.812 | 92.924 | 73.093 | 19.831 | 15.983 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 1.000 | 1.000 | 1.000 | 19.608 | 17.889 | 56.513 | 50.266 | 6.247 | 42.000 |
| SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | 500 | 500 | 1.000 | 3.136 | 2.576 | 8.259 | 7.043 | 1.216 | 6.000 |
| Sum investering i datterselskaper | 63.983 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
63.983 |
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | skapets | Pålyd | Sum | skapets | Bokført | ||||
| aksje | Antall | ende | Sum | kost | års | verdi | |||
| 2015 | kapital | aksjer | verdi | Eiendeler | Gjeld | inntekter | nader | resultat | 2015 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1.000 | 800 | 803 | 43.303 | 33.807 | 88.866 | 76.082 | 9.783 | 15.983 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 1.000 | 1.000 | 1.000 | 18.322 | 16.610 | 53.244 | 48.118 | 5.127 | 42.000 |
| SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | 500 | 500 | 1.000 | 2.655 | 2.111 | 7.833 | 7.833 | 934 | 6.000 |
| Sum investering i datterselskaper | 63.983 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
63.983 |
| Inntekter fra investeringer i datterselskap | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Utbytte fra Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 7.600 | 4.800 |
| Utbytte fra SpareBank 1 Økonomihuset AS | 5.126 | - |
| Utbytte fra SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | 900 | - |
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | |
| 166.314 | 166.314 | Balanseført verdi per 01.01. | 327.589 | 288.339 | |
| - | - | Tilbakebetaling av kapital | - | - | |
| - | - | EK-endringer | 21.951 | 7.426 | |
| - | - | Resultatandel | 58.969 | 43.938 | |
| - | - | Utbetalt utbytte | -37.445 | -12.106 | |
| 166.314 | 166.314 | Balanseført verdi per 31.12. | 371.056 | 327.589 |
| KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | |
| 38.830 | ||||
| 5.108 | ||||
| 26.481 | Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS | - | - | |
| 10.964 | Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | - | - | |
| 43.938 | ||||
| MORBANK - - 37.445 |
Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS Sum inntekt |
48.145 10.824 58.969 |
(Hele tusen kroner)
| Bokført | Antall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi 2016 | Eierandel | aksjer |
| Samarbeidende Sparebanker AS | 246.560 | 9.079 | 65.329 | 17.173 | 48.156 | 245.763 | 15,6 % | 137.922 |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 149.473 | 21.768 | 11.423 | 592 | 10.830 | 125.293 | 20,8 % | 2.249 |
| 396.033 | 30.847 | 76.751 | 17.765 | 58.986 | 371.056 |
| 2015 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | Bokført verdi 2015 |
Eierandel | Antall aksjer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Samarbeidende Sparebanker AS | 259.091 | 65.312 | 55.962 | 17.132 | 38.830 | 202.084 | 15,6 % | 137.922 |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 145.819 | 17.852 | 5.770 | 651 | 5.120 | 125.523 | 20,8 % | 2.249 |
| 404.910 | 83.163 | 61.732 | 17.782 | 43.950 | 327.607 |
Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. Se note 38 for investeringer i eierinteresser. Bankens mellomværende med ansatte og tillitsvalgte vises i note 21.
| Datterselskaper | Felleskontrollerte virksomheter | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Lån (Hele tusen kroner) | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | |
| Lån utestående pr. 1.1. | 1.887 | 2.042 | 110.924 | 131.850 | |
| Lån innvilget i perioden | - | - | - | 10.000 | |
| Tilbakebetaling | 178 | 155 | 85.285 | 30.926 | |
| Utestående lån per 31.12. | 1.709 | 1.887 | 25.639 | 110.924 | |
| Renteinntekter | 123 | 157 | 2.088 | 3.745 | |
| Tap ved utlån | - | - | - | - | |
| Innskudd (Hele tusen kroner) | |||||
| Innskudd per 1.1. | 22.455 | 8.875 | - | - | |
| Nye innskudd i perioden | 13.344 | 13.580 | - | - | |
| Uttak | - | - | - | - | |
| Innskudd per 31.12. | 35.799 | 22.455 | - | - | |
| Rentekostnader | 46 | 90 | - | - |
Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 1.394.665.200 kroner fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Per 31.12.2016 var det 2.029 egenkapitalbeviseiere (2.246 per 31.12.2015). Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
| Endring i | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Endring | egenkapitalbeviskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
| 1996 | Emisjon ifbm børsnotering | 50.000.000 | 50.000.000 | 500.000 |
| 2010 | Kapitalutvidelse ifbm fusjon | 1.344.665.200 | 1.394.665.200 | 13.446.652 |
| MORBANK | |||
|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | 01.01.2017 | 01.01.2016 | 01.01.2015 |
| Eierandelskapital | 1.394.665 | 1.394.665 | 1.394.665 |
| Overkursfond | 361.134 | 361.134 | 361.134 |
| Utjevningsfond eksklusive utbytte og fond for urealiserte gevinster | 673.581 | 553.963 | 446.644 |
| A. Sum egenkapitalbeviseierenes kapital | 2.429.380 | 2.309.762 | 2.143.581 |
| Grunnfondskapital eksklusive gaver og fond for urealiserte gevinster | 69.456 | 65.993 | 62.886 |
| Kompensasjonsfond | 885 | 885 | 885 |
| B. Sum samfunnseid kapital | 70.341 | 66.878 | 62.065 |
| Egenkapital eksklusiv utbytte, fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital | 2.499.720 | 2.376.640 | 2.205.646 |
| Eierandelsbrøk (A/(A+B)) | 97,19 % | 97,19 % | 97,19 % |
| De 20 største egenkapitalsbeviseiere | Antall | Andel |
|---|---|---|
| 1 Sparebankstiftelsen Ringerike | 4.183.993 | 30,00 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Gran | 2.789.330 | 20,00 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal | 2.789.330 | 20,00 % |
| 4 Fres AS | 450.000 | 3,23 % |
| 5 MP Pensjon PK | 293.434 | 2,10 % |
| 6 Wenaasgruppen AS | 194.475 | 1,39 % |
| 7 Ringeriks Kraft AS | 153.167 | 1,10 % |
| 8 Verdipapirfondet Eika | 147.986 | 1,06 % |
| 9 Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse | 130.000 | 0,93 % |
| 10 Wenaas Kapital AS AK | 62.007 | 0,44 % |
| 11 First Partners Holding 5 AS | 55.045 | 0,39 % |
| 12 Allumgården | 54.987 | 0,39 % |
| 13 G.A.S. Holding AS | 44.702 | 0,32 % |
| 13 RG Holding AS | 41.338 | 0,30 % |
| 15 Pensjonsordningen for Apotekervirksomhet | 41.072 | 0,29 % |
| 16 Lunner Almenning | 40.322 | 0,29 % |
| 17 Bjørn Staavi | 35.000 | 0,25 % |
| 18 Stiksrud Holding AS | 33.000 | 0,24 % |
| 19 J.P.R. Holding | 30.600 | 0,22 % |
| 20 Hamang AS | 25.669 | 0,18 % |
| Sum 20 største eiere | 11.595.457 | 83,14 % |
| Øvrige eiere | 2.351.195 | 16,86 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 13.946.652 | 100 % |
| De 20 største egenkapitalsbeviseiere | Antall | Andel |
|---|---|---|
| 1 Sparebankstiftelsen Ringerike | 4.183.993 | 30,00 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Gran | 2.789.330 | 20,00 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal | 2.789.330 | 20,00 % |
| 4 Fres AS | 450.000 | 3,23 % |
| 5 MP Pensjon PK | 293.434 | 2,10 % |
| 6 Wenaasgruppen AS | 194.475 | 1,39 % |
| 7 Ringeriks Kraft AS | 153.167 | 1,10 % |
| 8 Verdipapirfondet Eika | 147.986 | 1,06 % |
| 9 Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse | 130.000 | 0,93 % |
| 10 Wenaas Kapital AS AK | 62.007 | 0,44 % |
| 11 First Partners Holding 5 AS | 55.045 | 0,39 % |
| 12 Allumgården | 54.987 | 0,39 % |
| 13 G.A.S. Holding AS | 44.702 | 0,32 % |
| 13 RG Holding AS | 41.338 | 0,30 % |
| 15 Pensjonsordningen for Apotekervirksomhet | 41.072 | 0,29 % |
| 16 Lunner Almenning | 40.322 | 0,29 % |
| 17 Bjørn Staavi | 35.000 | 0,25 % |
| 18 Stiksrud Holding AS | 33.000 | 0,24 % |
| 19 J.P.R. Holding | 30.600 | 0,22 % |
| 20 Hamang AS | 25.669 | 0,18 % |
| Sum 20 største eiere | 11.595.457 | 83,14 % |
| Øvrige eiere | 2.351.195 | 16,86 % |
| 116 | ||
|---|---|---|
| Intervall | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| 10.001– | 63 | 3 % | 12.259.444 | 88 % |
| 5.001–10.000 | 77 | 4 % | 582.704 | 4 % |
| 1.000–5.000 | 288 | 14 % | 692.869 | 5 % |
| 201–1.000 | 645 | 32 % | 327.129 | 2 % |
| 0–200 | 956 | 47 % | 84.506 | 1 % |
| 2.029 | 100 % | 13.946.652 | 100 % |
| Kommune | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| Ringerike | 585 | 29 % | 5.159.634 | 37 % |
| Jevnaker | 133 | 7 % | 2.964.114 | 21 % |
| Gran | 142 | 7 % | 2.985.070 | 21 % |
| Hole | 103 | 5 % | 643.036 | 5 % |
| Oslo | 163 | 8 % | 890.460 | 6 % |
| Bærum | 53 | 3 % | 164.114 | 1 % |
| Drammen | 13 | 1 % | 26.185 | 0 % |
| Sum | 1.192 | 59 % | 12.832.613 | 92 % |
| Øvrige | 837 | 41 % | 1.114.039 | 8 % |
| Totalt | 2.029 | 100 % | 13.946.652 | 100 % |
Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker konsernets regnskap.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde ved utgangen av 2016 en egenkapitalbeviskapital på 1.394,7 mill. kroner fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis hvert pålydende 100 kroner. Banken hadde ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.
For øvrig består egenkapitalbeviseiernes kapital per 31. desember 2016 av utjevningsfondet på 675,3 millioner kroner og overkursfondet på 361,1 millioner kroner. Kapital tilhørende egenkapitalbeviseierne utgjorde samlet 2.429,4 millioner kroner (morbank) samt avsatt utbytte på 157,6 millioner kroner.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene.
Det legges vekt på at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Banken skal til enhver tid ha en egenkapital som er tilpasset finansielle mål, vekststrategi og ønsket risikoprofil, og som kan danne grunnlag for økende inntjening over tid.
Årsoverskuddet blir fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av Bankens egenkapital.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som målsetting at minst halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet i konsernet utbetales som kontantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til Bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behov for kjernekapital.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollert virksomhet.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering for 2016 fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på -0,9 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 290,9 millioner kroner.
Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å utbetale et ordinært kontantutbytte på 9,40 kroner per egenkapitalbevis og et ekstraordinært utbytte på 1,90 kroner, i sum 11,30 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat i 2016.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, bankens hjemmesider, børsmeldinger, pressemeldinger og regnskapsrapporter.
Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor eiere, långivere og andre samarbeidspartnere. Banken vil likebehandle sine eiere og vil ikke gi noen egenkapitalbeviseiere urimelige fordeler på andre eieres eller selskapets bekostning.
Banken har som mål at det skal være god likviditet i egenkapitalbevisene og god spredning blant eiere som representerer sparebankstiftelsene, kunder, regionens investorer samt øvrige investorer. Banken vil bidra til tiltak som fremmer dette målet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland distribuerer informasjon til markedet via bankens hjemmeside på www. rhbank.no (Investor Relations) og via Newsweb (www. newsweb.no.)
| Ex utbytte dato: | 30.03.2017 |
|---|---|
| 1. kvartal: | 26.04.2017 |
| 2. kvartal: | 09.08.2017 |
| 3. kvartal: | 25.10.2017 |
Foreløpige årsregnskapstall for 2017 blir offentliggjort i februar 2018.
For å hindre dobbeltbeskatning av Banken og eierne gjelder regler om Fradrag for Skjerming (Skattelovens § 10-12, erstattet tidligere regler om RISK-fradrag). Skjermingen beregnes for det enkelte egenkapitalbevis, og settes til egenkapitalbevisets skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til egenkapitalbevisets inngangsverdi. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingen tilordnes eier av egenkapitalbeviset per 31. desember i inntektsåret.
Markedskursen for SpareBank 1 Ringerike Hadelands egenkapitalbevis (RING) var ved årsskiftet 178 kroner per bevis. Per 31. desember 2015 var kursen 175,50 kroner. Kursstigningen i 2016 var således 1,4 %. Med et kontantutbytte på 11,30 kroner for 2016 blir direkteavkastningen for egenkapitalbeviset 6,3 %.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbank og døtrene EiendomMegler 1 Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset. Konsernet ønsker å bidra til samfunnets verdiskapning gjennom å sikre lønnsom og sunn drift, forsvarlig kapitalallokering og bærekraftig forvaltning av verdier. For konsernet innebærer samfunnsansvar at vi skal ta økonomisk, sosialt og miljømessig ansvar i det samfunnet vi er en del av ved å drive lønnsomt, etisk og bærekraftig. Intensjonen er å bidra til bærekraftig utvikling i det samfunnet vi er en del av, ved å skape balanse mellom økonomiske resultater, sosiale hensyn og miljømessige hensyn.
Utvikling og forvaltning av verdier skjer i samspill med omgivelsene våre; kunder, leverandører, eiere, medarbeidere, myndigheter, media, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner. Alle disse aktørene har forventninger til oss knyttet til samfunnsansvar. Vi vil skille oss positivt ut – og arbeider for å oppfylle forventningene hver dag!
Siden 1833 har banken vært en engasjert og ansvarsfull samfunnsaktør, hvor sparebankkulturen er godt forankret i det daglige arbeidet. God lokalkunnskap og nærhet til kundene gjør at økonomi og risiko vurderes og kombineres med bankens samfunnsoppdrag.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland bruker vedtatte verdier som rettesnor i virksomheten og i kontakt med interessentene; eiere, kunder, ansatte, myndigheter, lokalsamfunn.
I strategi for samfunnsansvar synliggjør banken 4 prioriterte områder; Økonomi, Samfunn, Arbeidsliv/HR og Miljø. Å finne riktig balanse mellom etikk /samfunnsansvar og det forretningsmessige er av stor betydning for bankens interessenter.
Konsernets retningslinjer for etisk adferd bygger på vedtatte verdier. Kunders tillit og utvikling av konsernets gode omdømme forutsetter høy oppmerksomhet rundt etisk adferd. Dette arbeidet støtter opp under likeverd, likestilling, gjensidig respekt og anerkjennelse. De etiske retningslinjene er en del av Personalhåndboken, og dermed en del av ansettelsesavtalen. Etikk er et sentralt tema i autorisasjons- og godkjenningsordningene for finansbransjen. Bankens reviderte retningslinjer fra 2014 fungerer som rettesnor for ansatte på alle nivåer inkludert midlertidige ansatte og ansatte i datterselskap. De etiske retningslinjene gjelder også bankens tillitsvalgte; representantskap og styre.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter konsernets samlede kunnskap og ressurser til å bidra til en bærekraftig utvikling for samfunnet vi er en del av. Vi skal skape verdier i regionen og tar beslutninger basert på langsiktighet. Dette innebærer at banken ikke søker kortsiktige gevinster dersom dette kan skade eller gå på bekostning av en samfunnsriktig utvikling. Hensynet til samfunnet gjenspeiles i hele i konsernets virksomhet, herunder bestemmelser som gitt i regnskapslovens § 3-3c som omhandler menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold, ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Slik sikres at etikk, miljø og viktige samfunnsspørsmål til enhver tid står sentralt.
Et aktivt forhold til samfunnet rundt oss er direkte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere og ikke minst bidrar til et godt omdømme.
| Status 2013–2016 | |
|---|---|
| 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Strategi / økonomi | Overordnet strategi Resultat før skatt (mill) Forvaltningskapital inkl. Boligkreditt (mill) Ren kjernekapitaldekning (%) Børskurs EK bevis 31.12 Børsverdi per 31.12 (mill) Antall eiere |
Revidert 411,6 28.062 15,9 178 2.483 2028 |
Videreført 287,8 25.449 16,5 175,50 2.448 2.246 |
Oppdatert 360,3 24.300 17,3 155,00 2.162 2.117 |
Videreført 294,7 22.807 17,5 122,50 1.708 2.235 |
| Samfunn / sosiale forhold inkl. arbeidsliv / HR |
Samfunnsansvar strategi HR strategi Etiske regler Antall årsverk - konsern Antall årsverk – Em1 RH Antall årsverk – SpB 1 Økonomihuset Morbank: |
Videreført Videreført Videreført 225,8 29 57 |
Videreført Videreført Videreført 223,4 32,7 54,0 |
Videreført Videreført Revidert 172,6 31,7 |
Etablert Videreført Videreført 172,1 29,6 |
| Antall årsverk Andel kvinner (%) Andel kvinner i ledergruppen (%) Gjennomsnittsalder Ansattes tilfredshet (ATI) Avtale om inkluderende arbeidsliv Sykefravær totalt (%) Sykefravær > 16 dg (%) Livsfasepolitikk Program for lederutvikling Program for talentutvikling Program for trainee Lønnspolicy |
139,8 64,5 57 48,9 861 Videreført 4,55 3,42 Videreført Videreført - - Videreført |
136,7 65 57 47,5 - Videreført 5,73 4,36 Videreført Videreført Videreført - Videreført |
140,9 65 57 46,8 837 Videreført 3,48 2,00 Videreført Videreført Videreført Etablert Etablert |
142,5 65 57 46,4 804 Etablert 3,26 1,83 Etablert Videreført Etablert |
|
| Antall kontorer Antall kunder Kundetilfredshet (indeks) Privatkunder Kundetilfredshet (indeks) Bedriftskunder |
5 60.800 68 73 |
8 57.500 - - |
8 57.400 66 74 |
9 56.500 - - |
|
| Strategi sponsorvirksomhet Sponsorvirksomhet (mill) SpB. 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse (mill) Gavevirksomheten fra 3 x Sparebankstiftelser (mill) Talentstipend for unge Julegaver til kunder og forbindelser Skattekostnad (mill) |
Videreført 8,6 2,9 55,9 Etablert Frelsesarmeen 84,6 |
Videreført 8,8 1,9 52,9 Frelsesarmeen 62,3 |
Videreført 8,5 4,5 29,9 Frelsesarmeen 71,8 |
Videreført 8,5 2,6 27,4 Store kunder 61,0 |
|
| Miljø | Anskaffelses-strategi SpareBank 1 Ytre miljø mål Innkjøp av papir (tonn) Retur av teknologisk avfall (skrivere, tonere) Kildesortering |
Videreført Etablert 6,1 Gjenvinnes Delvis |
Videreført 3,9 Gjenvinnes Delvis |
Videreført 6,5 Gjenvinnes Delvis |
Videreført 7,3 Gjenvinnes Delvis |
Styret ser økonomisk verdiskapning som en viktig del av det å ta samfunnsansvar. Verdiskapningen knyttes til bankens evne til å allokere kapital til finansiering av boliger og utvikle lokalt næringsliv.
Strategi for samfunnsansvar gir retningslinjer for at konsernet skal være attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunn. Nærhetsbegrepet og utvikling av relasjoner til kundene er et viktig virkemiddel for engasjement og vekst.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er avhengig av tillit fra kunder, lokalsamfunn og offentlige myndigheter. Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2014 og retter seg etter dens anbefalinger så langt det passer for en sparebank med egenkapitalbevis. Formålet med anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse er at selskaper notert på regulerte markeder skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom egenkapitalbeviseiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Banken har som mål å sikre sine medarbeidere en trygg og god arbeidsplass både med hensyn til psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. Banken er i all hovedsak en kontorarbeidsplass der stillesittende arbeid og stress er vurdert blant de største risikoene for medarbeidernes helse. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten utføres jevnlige arbeidsplassvurderinger, samt tilbud om helsekontroller. Alle medarbeidere får nødvendig møblement og hjelpemidler for å kunne forebygge og lindre plager. Banken motiverer til forebyggende aktiviteter i arbeidstiden, aktiviteter i regi av bedriftsidrettslaget, samt yter økonomisk tilskudd til trening.
I følge organisasjonsundersøkelsen gjennomført ved starten av 2016, scorer 80 % av bankens medarbeidere høyt på arbeidsengasjement og arbeidstilfredshet, og medarbeiderne opplever svært høy grad av støtte i organisasjonen. Samtidig er det en tendens til økende grad av stress i enkelte avdelinger.
Det er i flere avdelinger gjennomført Lean-prosjekter som både bidrar til mer effektive arbeidsprosesser, samt bedret kapasitetsstyring. Medarbeiderne deltar aktivt og har selv styring på store deler av disse prosessene. Dette arbeidet med kontinuerlig forbedring fortsetter og utvides til flere avdelinger i 2017.
Banken har videreutviklet systemet for utviklingssamtaler med formål å styrke arbeidet med opplæring og kompetanseutvikling. De første effektene av dette ventes å kunne hentes ut i 2017. I 2016 har 10 av bankens medarbeidere, 6 kvinner og 4 menn, fullført eller startet studier på bachelor- eller masternivå.
Sykefraværet for 2016 er 4,55 %, en nedgang fra 5,73 % i 2015. Nedgangen kan i hovedsak tilskrives at flere langtidssykmeldte medarbeidere etter 12 måneders sykmelding har gått over i NAVs systemer, og dermed ikke lenger er med i bankens sykefraværsstatistikk. I korttidsfraværet er det en reell nedgang til laveste nivå siden 2011. Sykefraværet er i liten grad arbeidsrelatert. Banken arbeider aktivt med sykefraværsoppfølging, med vekt på å komme tidlig i gang med oppfølgingsplaner og aktuelle tilretteleggingstiltak.
Det er ikke rapportert om arbeidsrelaterte skader eller ulykker i 2016.
Alle ansatte skal gis de samme mulighetene for faglig og personlig utvikling, og skal stilles likt uavhengig av kjønn.
| Stilling/funksjon | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Personmarked rådgivere | - 2,10 | - 4,08 |
| Bedriftsmarked, rådgivere | - 1,39 | - 2,21 |
| Kundebehandlere | - 6,39 | - 3,56 |
| Stab (unntatt driftspersonell) | - 19,96 | - 18,3 |
| Ledere | - 4,85 | - 5,17 |
| Totalt alle ansatte | - 14,19 | -14,11 |
Lønnsmessig er det små forskjeller mellom kvinner og menn for de fleste grupper, med unntak av stab. Forskjellen i stab skyldes hovedsakelig at det er flest kvinner i saksbehandler-/konsulentstillinger, der lønnsnivået er lavere enn for fagsjef-/spesialiststillinger. Lønnsforskjellene er diskutert med tillitsvalgte, og det er enighet om at det ikke foreligger systematisk forskjellsbehandling. Partene er enige om at det må kontrolleres at årlige lønnsjusteringer ikke bidrar til at forskjellene øker.
25,5 % av bankens kvinnelige medarbeidere arbeider deltid. Blant de mannlige medarbeiderne er tilsvarende tall 5,6 %. Deltidsstillingene er i hovedsak frivillige og innvilget etter søknad, eller skyldes redusert arbeidsevne. I tillegg er de fleste driftsstillingene normert til reduserte stillingsprosenter.
Av bankens mannlige ansatte som blir fedre tar 100 % ut foreldrepermisjon.
Fravær i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom fordeler seg med henholdsvis 37,5 % på kvinner og 62,5 % på menn.
Det er flertall av kvinnelige ledere, eller lik fordeling mellom kvinnelige og mannlige ledere på alle nivåer. I bankens styre er 37,5 % kvinner.
Status for likestilling i banken vurderes som god, og banken har derfor ikke sett behov for å iverksette handlingsplaner for å fremme likestilling.
Det er nedfelt i bankens personalpolitikk at arbeidsmiljøet skal være inkluderende og preget av mangfold, respekt og omtanke. I henhold til etiske retningslinjer tolereres ikke diskriminering, trakassering eller annen utilbørlig adferd. Banken har ikke iverksatt konkrete tiltak for å fremme formålet i diskrimineringslovgivningen.
Det er vår oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god. Samarbeidet med de ansatte har vært godt og bidratt positivt til driften.
Selskapets ansatte består av 36 kvinner og 21 menn. Styret består av 3 menn og 1 kvinne. Det er styrets vurdering at det i selskapet ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering mellom kjønnene med hensyn til lønn, avansement og rekruttering. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling.
I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet har vært ca. 3,8 % i 2016, hvorav langtidsfravær utgjør ca. 1,6 %.
I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet for 2016 var lavt, på 1,6 %. Korttidsfravær 0,8 % og langtidsfravær 0,8 %.
Det er vår oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god. Samarbeidet med de ansatte har vært godt og bidratt positivt til driften. Selskapet hadde nok en gang meget høy score på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen foretatt av Great Place to Work, og også undersøkelsen foretatt av TNS Gallup.
Selskapets ansatte består av 18 kvinner og 12 menn, som er 4 færre enn i 2015. Styret består av 2 kvinner og 3 menn. Det er styrets vurdering at det i selskapet ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering mellom kjønnene med hensyn til lønn, avansement og rekruttering. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling.
Banken har sin virksomhet i Norge, hovedsakelig Ringerike, Hadeland og Nittedal. Banken har ikke utarbeidet egne retningslinjer for ivaretagelse av menneskerettigheter. Ved å følge norske lover og regler mener banken at risikoen for å bryte rettighetene er minimale. Banken følger SpareBank 1-alliansens anskaffelsesstrategi som stiller krav til forhold som lønn, hvitvasking, korrupsjon, arbeidstid, barnearbeid, diskriminering og miljø.
Bankvirksomhetens påvirkning på ytre miljø er først og fremst energibruk (strøm), vannforbruk, transport/ reisevirksomhet, innkjøp/materialvalg og avfall. Banken vedtok i 2016 miljømål med et overordnet formål å ta vare på mennesker og miljøverdier, og å unngå skader. Målene stiller blant annet krav om redusert reisevirksomhet, energiforbruk og avfall. Det har vært en reduksjon på alle områdene fra 2015 til 2016, jfr. energi og klimaregnskap. Klimagassutslipp (tCO2e) bensin/dieselbil er redusert med 3 %. Skype for Business benyttes i større grad mellom bankens lokalkontorer og mellom Spare-Bank 1 bankene med formål å redusere reiseaktivitet. Et eget prosjekt i 2016 med mål å overføre flest mulige manuelle postforsendelser til elektroniske utsendinger, innenfor lovens grenser, har resultert i 20 % kostnadsreduksjon i form av redusert papirforbruk og porto. Vi arbeider for å redusere lokalt papirforbruk, og årsaken til endring fra 2015 til 2016 på vel 2.000 kg er forskyving i lagerhold og innkjøp.
Klimagasser (årlig) Utslipp per scope (tCO2e)
Utslipp per scope og kategori (tCO2e)
Banken følger de retningslinjer for avfallshåndtering som gjelder for kommunene i regionen inkludert retur av alt teknologisk avfall. Klimagassutslipp knyttet til papirgjenvinning og forbrenning av restavfall er redusert med henholdsvis 76,9 % og 56,7 %.
Banken følger SpareBank 1-alliansens Anskaffelsesstrategi ved innkjøp.
Banken følger opp sitt energi- og klimaregnskap etter internasjonale standarder utviklet av «The Greenhouse Gas Protocol Initiative». Dette tar for seg forbruk som fører til klimagassutslipp som f.eks. reiser, avfallshåndtering og energiforbruk. Sparebank 1 Ringerike Hadeland har i 2016 redusert det totale CO2-utslipp med 14,2 % fra 136 til 117 tonn.
Konsernet utvikler stadig nye produkter som reduserer belastningen på miljøet. Digitale selvbetjente bankprodukter og tjenester, nettmøter, elektronisk distribusjon av brev og publikasjoner, reduserer transportbehov og papirforbruk. Vi fortsetter arbeidet med miljøbevarende tiltak i 2017.
Ansatte i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal under ingen omstendighet benytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler eller opptre på en slik måte at det kan skade konsernets omdømme eller være i strid med norsk lov.
Styret er tydelig på bankens rolle i bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering ved å sørge for at banken ikke misbrukes til dette formålet. Arbeidet mot korrupsjon og anti hvitvasking tar utgangspunkt i bankens årlige risikoanalyse hvor tiltak prioriteres mot det som har størst risiko. Tiltak er basert på overvåkning samt aktsomhet fra de ansatte.
Kontroll av etterlevelse av bankens retningslinjer med oppfølgende tiltak har høy prioritet og rapporteres jevnlig til ledergruppe og styre. Alle ansatte i kundeposisjon, ledere og fagansvarlige gjennomfører hvert år en e-læring og kunnskapstest på tema hvitvasking.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hjerte for lokalsamfunnene. Dette er i tråd med ønsket profil og omdømme. Initiativene banken direkte eller indirekte tar skal motivere til god dugnadsånd og frivillig arbeid i lag og foreninger og til utvikling av lokalt næringsliv. Bankens overordnede strategi stadfester ambisjonen om å bli den anbefalte banken gjennom å bidra til vekst
og verdiskapning i distriktet ved solid bankhåndverk, bredt produktspekter, gode tekniske løsninger og godt arbeidsmiljø blant kompetente medarbeidere. Videre skal banken samspille med sparebankstiftelsene for å fremme utvikling av lokalsamfunnene og gjøre de til enda bedre steder å bo.
Sparebankstiftelsene og banken i fellesskap etablerte i 2016 nytt talentstipend for unge i alderen 15–35 år. Formålet med stipendet er å inspirere til videre satsing og utvikling. Talentstipendet har en årlig ramme på 500.000 kroner. Etter søknadsfristen 1. mai, var det kommet inn 57 søknader. Juryen valgte ut 6 dyktige ungdommer, som har et spesielt talent innen idrett, kultur og forskning. Totalt ble det delt ut 3 stipender à 50.000 kroner og 3 à 100.000 kroner. Tilbakemeldingene tyder på at pengene settes stor pris på, både som en motivasjon og faktisk for å satse mer innen spesialområdet.
Vi utlyser nytt Talentstipend for 2017, med søknadsfrist 1. mai.
SpareBankstiftelsen Gran, SpareBankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBankstiftelsen Ringerike ble etablert i 2010. Disse bidrar til aktivitet og utvikling lokalt og sikrer at kapitalen som er opparbeidet i de tre sparebankene gjennom nesten 200 år forblir i de respektive lokalsamfunnene. Sparebankstiftelsene forvalter midlene og sørger for å bidra til kreativitet og vekst lokalt. Stiftelsenes eierandel i banken er 70 %. Utbytte fra bankens årlige overskudd brukes bl.a. til gaver til allmennyttige formål i bankens markedsområde. For 2016 bevilget stiftelsene totalt 55,9 mill. kroner til lokale, allmennyttige initiativ. Av disse var 2,7 mill. kroner breddegaver til omlag 400 lokale lag og foreninger som driver aktiviteter for barn og ungdom.
Oppmerksomheten rundt sparebankstiftelsenes virksomhet er svært stor i bankens markedsområde og tilbakemeldinger fra gavemottakere er at midlene skaper verdifullt grunnlag for positiv aktivitet i lokalsamfunnet. Lag og foreninger er også i 2017 velkomne til å søke breddegaver og prosjektgaver fra stiftelsene.
I tillegg til bankvirksomhetens deltakelse og engasjement i lokalt næringsliv, skjer utvikling og etablering av gründervirksomhet gjennom SpareBank 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse. Stiftelsen har gjennom flere år vist sin berettigelse som viktig aktør for å hjelpe bedrifter i gang og styrke allerede etablerte foretak med tilskudd eller eierandeler i bedriften. Stiftelsen har eget styre og bevilget 2,9 mill. kroner i 2016 fordelt på 12 virksomheter.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland driver en bred sponsorvirksomhet ut fra vedtatt strategi og retningslinjer. Det er etablert avtaler med omlag 150 lag og foreninger innen utdanning, idrett og kulturformidling. Hovedvekten av sponsoravtalene rettes mot aktiviteter hvor mange barn og unge spiller en sentral rolle. Bankens sponsorvirksomhet skal være en katalysator for positiv virksomhet og vitalisere lokalsamfunn. Virksomheten i 2016 beløp seg til 8,6 mill. kroner.
Som hjørnestensbedrift legger SpareBank 1 Ringerike Hadeland vekt på å være en viktig samarbeids- og utviklingspartner for næringslivet i regionen. Kompetanseutvikling står sentralt for banken, både for å legge til rette for rekruttering til bransjen og som en del av samfunnsbidraget. Det er derfor naturlig av banken gjennom flere år har bidratt økonomisk overfor Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Ringerike. Partnerskapsavtalen har som mål at Høgskolen får universitetsstatus innen 2020. Kompetanseformidling innen ungdoms- og videregående skoler skjer gjennom engasjement i Ungt Entreprenørskap Buskerud, Oppland og Akershus og i direkte kontakt med ungdomsskoler og videregående skoler. Banken har deltatt med arbeidsgruppe i Innovasjonsløft, et nettverksprogram for å styrke innovasjonskraften i Ringeriksregionen.
Dugnadsinitiativ innen show og skuespill og arenaer for kulturformidling, som Kistefos Museet og Ringerike Kultursenter, nyter godt av bankens samfunnsengasjement i tillegg til virksomheter som arbeider for næringsutvikling og nyskapning, som Hadelandshagen og Ringerike Næringsforening. Rollen som sponsor og samarbeidspartner videreføres i 2017.
Bankens strategi legger til rette for lønnsom vekst. Styret er fornøyd med arbeidet som legges ned i forbindelse med kompetanseheving, kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring for å sikre fortsatt gode økonomiske resultater. Strategi for samfunnsansvar vil være førende for arbeidet i 2017, innen områdene økonomi, samfunn, arbeidsliv/HR og miljø.
Det vises for øvrig til planer for 2017 under de enkelte kapitlene i rapporten.
Styret er av den oppfatning at SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et godt grunnlag for å innfri lokalsamfunnets forventning gjennom bevisst kostnadsstyring, tilstrekkelig vekst, risikokontroll og kontinuerlig virksomhetsforbedring også i året som kommer.
Foretaksstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland avlegger i samsvar med regnskapsloven § 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30. oktober 2014 en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan regnskapslovens § 3-3b annet ledd er dekket i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Nummereringen under gjengir nummereringen i paragrafen.
Redegjørelsen for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring etter første ledd skal minst inneholde følgende opplysninger:
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse nedenfor for en beskrivelse av etterlevelse.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30.10.2014 er fulgt opp i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Den norske anbefalingen, utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (nues), er tilgjengelig på www.nues.no.
Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trådte i kraft 1. januar 2016. Allerede etablerte finansforetak har frem til 1. januar 2017 med å tilpasse seg det nye regelverket, men enkelte bestemmelser trådte i kraft umiddelbart også for disse. Finansforetaksloven erstattet sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven.
Finansforetaksloven omfatter regler om konsesjon, organisasjon og virksomhet, sikringsordninger, soliditetssvikt og sanksjoner for finansforetak og finanskonsern og er tilgjengelig på www.lovdata.no. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har tilpasset seg ny finansforetakslov etter overgangsbestemmelser gitt i lovens § 23-2 «Overgangsbestemmelser».
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30.10.2014 og retter seg etter dens anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har utarbeidet egne retningslinjer for samfunnsansvar og ønsker å bruke bankens samlede kunnskap og ressurser til å bidra til bærekraftig utvikling for det samfunnet vi er en del av. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ta økonomisk, sosialt og miljømessig ansvar ved å drive lønnsomt, etisk og bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Konsernets etiske retningslinjer ble sist revidert i 2014 og danner en ramme for opptreden og holdninger i henhold til de normer, regler og lover som myndigheter setter, de som gjelder i samfunnet, og mellom de enkelte medarbeiderne. De etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte i konsernet, vikarer, ekstrahjelper og innleide konsulenter. Retningslinjene, med unntak av ansattrelaterte avsnitt, gjelder også konsernets tillitsvalgte. Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, lokalsamfunn og offentlige myndigheter og de etiske retningslinjene bygger på bankens kjerneverdier:
Nær – Dyktig – Engasjert – Fremtidsrettet
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et selvstendig konsern i SpareBank 1 Alliansen og har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er også å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning.
Bankens vedtekter finnes på bankens hjemmeside www.rhbank.no
Bankens forretningsidé er å være er en solid, lønnsom og selvstendig sparebank med hovedvekt i markedsområdene Ringeriks- og Hadelands- og Nittedalsregionen. Banken tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningsidé er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde pr 31. desember 2016 en egenkapital i konsernet på 2,9 mrd. kroner. I henhold til fastsatte beregningsregler for kapitaldekning for finansinstitusjoner hadde SpareBank 1 Ringerike Hadeland en samlet kapitaldekning på 17,1 % mens ren kjernekapitaldekning var 15,9 %.
Per 31. desember 2016 er samlet krav til ren kjernekapital 11,5 %. Videre er konsernets Pilar 2 tillegg (ren kjernekapitalbehov for risikoer som ikke dekkes av Pilar 1) beregnet til 1,6 %. Pilar 2-kravet er beregnet med utgangspunkt i Finanstilsynets rundskriv 12/2016 som beskriver metoder for å vurdere samlet risikonivå og kapitalbehov.
Finanstilsynet vil minimum hvert 3. år vurdere bankens pilar 2-krav (SREP) og på bakgrunn av SREP-vurderinger og bankens eventuelle kommentarer, fastsetter Finanstilsynet et pilar 2-krav. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har per 31.12.2016 ikke mottatt Pilar 2-krav (SREP) fra Finanstilsynet.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se note 5 i årsrapporten.
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av regulatoriske krav og selskapets mål, strategier og ønsket risikoprofil. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning på minimum 14,5 % er høyere enn det regulatoriske minstekravet (inkludert maksimalt bufferkrav) på 12,5 %, også tillagt bankens beregnede Pilar 2 tillegg på 1,6 % (til sammen 14,1 %).
Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr 1.394.665.200 fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis à kr 100,–. I tillegg har banken et overkursfond på kr 361 mill. kroner og et utjevningsfond på kr 673,4 mill. kroner. Egenkapitalbeviseiernes andel av den samlede egenkapitalen per 31. desember 2016 er 97,19 %.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Banken vil skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og som gir grunnlag for verdistigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet blir fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som målsetting at minst halvparten av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskuddet etter skatt for konsernet utbetales som kontantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behov for kjernekapital. Bankens investor- og utbyttepolitikk er tilgjengelig på bankens hjemmeside www.rhbank.no
I henhold til finansforetaksloven § 10-5, jf. allmennaksjeloven § 9-4 og § 9-5 har bankens representantskap har gitt styret fullmakt til å erverve og etablere pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende kr 50 000 000. Fullmakten gjelder frem til neste årsmøte i representantskapet, senest 30.04.2017.
Bankens styre har per 31.12.2016 ingen fullmakt til å foreta kapitalforhøyelser.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
Styret og ledelsen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på at alle egenkapitalbeviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis.
Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis skjer via Oslo Børs.
Styreinstruksen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland slår fast at styremedlemmer og administrerende banksjef ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av bankens etiske retningslinjer. Den enkelte plikter selv å påse at han ikke er inhabil ved behandlingen av en sak.
Styreinstruksen slår videre fast at styremedlemmer på eget initiativ skal opplyse om enhver interesse den enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle former for personlige, økonomiske eller andre interesser hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens tillit til bankens virksomhet. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål protokolleres.
Det har ikke vært vesentlige transaksjoner mellom konsernet og egenkapitalbeviseiere, styremedlemmer, ledelse eller nærstående parter av disse i 2016.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker RING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser om finansforetaks organer.
Bankens generalforsamling, representantskapet, skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak. SpareBank Ringerike Hadeland har et representantskap bestående av 24 medlemmer med 8 varamedlemmer. De valgte medlemmer skal sammen avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjonen og har følgende representasjon:
Innskyternes valg av medlemmer med varamedlemmer til representantskapet skjer på valgdager eller valgmøter i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler og bankens valginstruks
Egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet skjer i samsvar med de til enhver tid gjeldende rammebetingelser. Ingen kan på møte for egenkapitalbeviseierne avgi stemme for egenkapitalbevis som representerer mer enn 30 % av SpareBank 1 Ringerike Hadelands totale antall utstedte egenkapitalbevis. Innkalling til valgmøte sendes senest 14 dager før møtet og inneholder som minimum opplysninger om bestemmelser om stemmerett, hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg og hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.
Ansattes valg til representantskapet gjennomføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler og bankens valginstruks.
Representantskapet skal fastsette konsernets årsregnskap, oppta ansvarlig lån og gi fullmakt til kapitalforhøyelse, fordele det beløp som kan brukes til allmennyttige formål samt velge medlemmene til bankens styre og valgkomité.
Representantskapet trer sammen hvert år som bestemt i finansforetaksloven for å behandle styrets årsberetning, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding og fastsette bankens regnskap og årlig utbytte på egenkapitalbevis.
Innkalling og saksdokumenter til representantskapets årsmøte gjøres tilgjengelig senest 21 dager før årsmøtet iht. finansforetakslovens § 8.3
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbeviseierne hvor representanter til representantskapet velges og hvor det informeres om konsernets finansielle situasjon. I tillegg velges medlemmer av egenkapitalbeviseiernes valgkomité.
Alle egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er anledning til å stemme med fullmakt.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på rhbank.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: Ingen
Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland velger en valgkomité med fem medlemmer og fem varamedlemmer og har representanter fra alle grupper som er representert i representantskapet samt et medlem og et varamedlem som er uavhengig og ikke medlem av representantskapet. Komiteen ledes av representantskapets leder
Valgkomiteen skal forberede innskyternes valg av representantskapsmedlemmer og varamedlemmer, valg av leder og nestleder i representantskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer til styret unntatt ansattes representanter, samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen. For det styremedlem som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling.
Valgkomiteen har kontakt med egenkapitalbeviseiere, styreleder og styremedlemmer og behandler styrets egenevaluering i arbeidet med å foreslå kandidater til styret.
De egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer av representantskapet velger en valgkomité på tre medlemmer og tre varamedlemmer. Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer med varamedlemmer til representantskapet, samt valget av medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen.
De ansattes valg skjer gjennom eget valgstyre iht. egen instruks.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Ingen
Det vises til pkt. 6 for informasjon om sammensetningen av en sparebanks organer.
Styret består av 8 medlemmer valgt av representantskapet. Styrets leder og nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg. 2 medlemmer velges blant de ansatte. Medlemmene velges for to år.
Alle styremedlemmer er uavhengige av bankens daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Bankens representantskap velger styrets leder, nestleder og medlemmer.
Styret har en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og forretningsplaner. Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av banken i tråd med lover, forskrifter, vedtekter og vedtak fattet i representantskapet. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, markedsutvikling, ledelses-, personal- og organisasjonsmessig utvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken
Styrets ansvar og oppgaver gjennomgås årlig og styrearbeidet følger en fastlagt arbeidsplan. Styreinstruks vedtatt av representantskapet omhandler styrets arbeid og saksbehandling og er bindende for styrets medlemmer. Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver.
Styrets medlemmer har bred og variert erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Kravene til sammensetning og kompetanse anses ivaretatt
I 2016 ble det avholdt 9 ordinære styremøter. Fremmøteprosenten i 2016 var 93 %.
Bankens styre har 2 underutvalg; Revisjons- og Risikoutvalg (RRU) og Godtgjørelsesutvalg. Fra 1.1.2017 vil bankens styre har 3 underutvalg; Revisjonsutvalg, Risikoutvalg og Godtgjørelsesutvalg.
Godtgjørelsesutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret i forbindelse med styrets arbeid knyttet til godtgjørelsesordninger i konsernet.
Styret velger minimum to medlemmer til godtgjørelsesutvalget blant styrets medlemmer og oppnevner utvalgets leder. Medlemmene velges for ett år. Utvalget møter minimum to ganger pr år. Ytterligere møter fastsettes etter ønske fra utvalget eller utvalgets leder.
Instruks for godtgjørelsesutvalget er fastsatt av styret.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i 2016 hatt kombinert risiko- og revisjonsutvalg i overenstemmelse med Kapitalkravsforskriftens § 47-4 Risikoutvalg.
Fra 1.1.2017 har SpareBank 1 Ringerike Hadeland separate risiko- og revisjonsutvalg i overenstemmelse med forskriften, da samlet forvaltningskapital i 1. kvartal 2016 passerte 20 milliarder kroner:
«Institusjoner som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på mer enn 20 milliarder kroner skal ha eget risikoutvalg. Institusjoner som etter første punktum ikke må ha eget risikoutvalg kan velge at et samlet styre utgjør risikoutvalg eller velge kombinert risiko- og revisjonsutvalg.»
Revisjons- og risikoutvalget (RRU) er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret og med det formål å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapporterer resultatet tilbake til styret. Utvalgets ansvar og oppgaver som revisjons- og risikoutvalg er regulert i finansforetakslovens § 8-19, § 8-20 og §13-6 samt kapitalkravsforskriftens § 47-4
Revisjons- og risikoutvalget skal se etter at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering i samsvar med lover og forskrifter, samt påse at banken har gode systemer for intern kontroll og risikostyring tilpasset virksomhetens art og omfang. Videre skal utvalget sørge for at risiko- og kapitalstyringen i konsernet støtter under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, derigjennom sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Instruks for revisjons- og risikoutvalget (RRU) er fastsatt av styret. Styret velger tre medlemmer til RRU blant styrets medlemmer og oppnevner utvalgets leder. Medlemmene velges for ett år. Fra 1.1.2017 velges 3 medlemmer til separate risiko- og revisjonsutvalg.
Adm. banksjef tilsettes av styret og står for den daglige ledelsen av bankens virksomhet i tråd med lover, vedtekter, fullmakter og instrukser. Saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning legges frem for styret.
Adm. banksjef gir styret en underretning om bankens virksomhet, stilling og resultatutvikling hver måned. Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til adm. banksjef foretas av styret årlig etter innstilling fra godtgjørelsesutvalget.
Det er utarbeidet egen instruks for adm. banksjef
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
Risikostyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Bankens overordnede mål og strategiske valg fastsettes gjennom regelmessige strategiprosesser.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Konsernets styre fastsetter de overordnede målsettingene som risikoprofil og avkastningsmål. Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning og er tilgjengelig på rhbank.no.
Styret fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i konsernet. Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområder i forhold til vedtatte policyer, rammer og måltall, og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen.
Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til Administrerende Banksjef. Avdelingen har ansvaret for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåking i konsernet og rapporterer periodisk til styret om utviklingen i risikobildet.
Bankens ledelse er ansvarlig for å etablere og opprettholde en forsvarlig intern kontroll knyttet til konsernets finansielle rapportering. Intern kontroll tilknyttet finansiell rapportering er en prosess som under tilsyn av adm. banksjef og banksjef økonomi/finans er utformet for å gi rimelig sikkerhet for en pålitelig finansiell rapportering og utarbeidelse av konsernets kvartals- og årsregnskap i samsvar med IFRS slik de er vedtatt av EU.
Regnskapsprinsippene som anvendes av konsernet er også i samsvar med IFRS som utgitt av International Accounting Standards Boards (IASB). Bankens regnskapsog økonomiavdeling er organisert under avdelingen Økonomi/ finans og utarbeider finansiell rapportering for SpareBank 1 Ringerike Hadeland-konsernet. Avdelingen påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og konsernets regnskapsprinsipper. Avdelingen har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering. Tiltakene omfatter rimelighets- og sannsynlighetskontroller på vesentlige regnskapsposter. I tillegg utføres detaljerte avstemmingskontroller daglig og månedlig. Ledelsen har vurdert effektiviteten i selskapets interne kontroll knyttet til finansiell rapportering og basert på denne vurderingen har ledelsen konkludert med at SpareBank 1 Ringerike Hadelands interne kontroll knyttet til finansiell rapportering var effektiv per 31. desember 2016. Styrets Revisjons- og Risikoutvalg skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og se etter at konsernets internkontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Revisjons- og Risikoutvalget skal blant annet gjennomgå kvartals- og årsregnskaper. Utvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon.
Ekstern revisors hovedoppgaver er å vurdere hvorvidt bankens årsregnskap er avgitt i samsvar med lov og forskrifter. Videre skal ekstern revisor vurdere om formuesforvaltningen er ivaretatt på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Ekstern revisor velges av representantskapet.
Intern revisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessene er målrettede, effektive og fungerer som forutsatt. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger til forbedringer i bankens risikostyring blir gjennomgått og implementert i banken. En av hovedoppgavene til bankens intern revisor er å bekrefte at internkontrollen er sikret i et tilstrekkelig omfang og at den fungerer som forutsatt. Intern revisor rapporterer til styret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen
Styrets medlemmer mottar en årlig kompensasjon fastsatt av representantskapet. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for selskapet utover styrevervet eller verv avledet av dette.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen
Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til administrerende banksjef foretas av styret.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som velges av og blant styrets medlemmer. Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger som skal avgjøres av styret. Nærmere informasjon om kompensasjon for ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
Styrets erklæring om lederlønn er eget saksdokument til representantskapet.
Det er ingen aksjeverdibasert godtgjørelse i konsernet
Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger og regnskapsrapporter. Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor investorer, långivere og andre samarbeidspartnere.
Informasjon til markedet formidles gjennom bankens kvartalsrapporter med presentasjonsmateriale, eget område for Investor Relations på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Bankens finanskalender og alle kvartalsrapporter, pressemeldinger og presentasjoner blir offentliggjort på bankens hjemmeside www.rhbank.no
Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen
Eierrepresentasjon i representantskapet i en sparebank er maksimum 40 %.
Strukturendringer krever tillatelse fra myndighetene. Ved erverv av egenkapitalbevis som medfører eierskap utover 10 % av egenkapitalbeviskapitalen må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet.
I forbindelse med. fusjonen mellom Ringerikes Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank ble det opprettet tre stiftelser som fikk tillatelse til å eie mer enn 10 % av egenkapitalen. Stiftelsene har per 31.12.2016 følgende andel av egenkapitalbevisene i banken:
| Andel av EK-bevis | |
|---|---|
| Sparebankstiftelsen Ringerike: | 30 % |
| Sparebankstiftelsen Gran: | 20 % |
| Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal: | 20 % |
Oversikt over de største egenkapitalbeviseiere fremkommer av årsregnskap og kvartalsrapporter.
Ved erverv av eierandeler i en finansinstitusjon som medfører eierskap utover 10 prosent av kapitalen må det iht. finansforetakslovens § 6.1 søkes om tillatelse fra Finanstilsynet.
Styret vil håndtere eventuelle overtagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer og vil sørge for at egenkapitalbeviseierne har tilstrekkelig informasjon og rimelig tid til å kunne ta stilling til budet. Styret vil ikke uten særlig grunn søke å forhindre at noen fremsetter tilbud på bankens virksomhet eller egenkapitalbevis, herunder uten representantskapets godkjennelse søke å utnytte emisjonsfullmakter eller treffe andre tiltak med formål å hindre gjennomføringen av tilbudet etter at dette er kjent. Styret vil ikke inngå avtaler med tilbyder om å begrense bankens mulighet til å fremskaffe andre tilbud eller å kompensere tilbyder hvis tilbudet ikke gjennomføres dersom det ikke åpenbart kan begrunnes i bankens og egenkapitalbeviseiernes felles interesse. Styret vil avgi en uttalelse med anbefaling om hvorvidt egenkapitalbeviseierne bør akseptere budet eller ikke, herunder opplyse om tilslutningen til slik anbefaling blant styremedlemmene, opplyse om avtaler mellom selskapet og tilbyder av betydning for markedets vurdering av tilbudet samt gi en begrunnet verdivurderingen fra uavhengig sakkyndig. Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av virksomheten, vil bli besluttet av bankens representantskap
Avvik fra anbefalingens pkt. 14: Ingen
Ekstern revisor velges av representantskapet. Ekstern revisor deltar i styremøte hvor årsregnskapet behandles og avgir den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som konsernet gir. Styret orienterer representantskapet om revisors godtgjørelse i møte. Ekstern revisor har ikke utført vesentlige rådgivningsoppdrag for konsernet. Spesifisert revisorhonorar for finansiell revisjon og andre tjenester enn revisjon fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
Medlemmer Ståle Tangestuen Tom Myrvang Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Harald Myhre Anne Taran Tjølsen Jacobsen Marte Grindaker Ellen Stokstad (leder) Kari-Anne Jønnes (nestleder) Roy S. Torheim
Mette Sønsteby Nils Thomas Fearnley Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon)
Medlemmer Frederik W. Skarstein Anne Lise Rian Tor Eid Helge A. Hagelsteen Vik Ole Western Finn Martinsen Bjørg Westhagen
Arvid Skjennum Anders Strande
Mikal Røtnes Roar Ruden
Medlemmer Randi Irene Roa Liv Grinna Heidi Brusveen Silje Johansen Engebretsen Hanne Dahl Molden Espen Gundersen
Varamedlemmer Robert Eriksen Katrine Lervik Skjervum
Jørn Prestkvern (leder) Anne Cathrine Frøstrup (nestleder) Bjørn Haugen Morstad Hege Marie Petlund Tommy Helgerud Svein Oftedal Liv Bente Kildal (ansatt) Gunnar Bergan (ansatt)
Medlemmer Ellen Stokstad (leder) Kjell Baug Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Finn Martinsen Randi Irene Roa (ansatt)
Marte Grindaker Beate H. Hundhammer Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon) Roar Ruden Silje Johansen Engebretsen (ansatt)
Medlemmer Mikal Røtnes (leder) Anne Lise Skjaker Helge A. Hagelsteen Vik
Mette Aasrud Bjørg Westhagen Tor Eid
Lokalbank Ringerike Søndre Torv 6 3504 Hønefoss
Lokalbank Hole Vik Torv 3530 Røyse
Lokalbank Jevnaker Storgata 14 3520 Jevnaker
Lokalbank Nittedal Mattias Skytters vei 21–23 1482 Nittedal
Lokalbank Gran Smietorget 2750 Gran
KONSERNET SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND
Postboks 518 Sentrum Søndre Torv 6 3504 Hønefoss Telefon: 02130 Telefaks: 32 11 33 01 E-post: [email protected]
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.