Annual Report • Mar 16, 2016
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND NO 937 889 275 TELEFON 02130
SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
Nær – Dyktig – Engasjert – Fremtidsrettet
Vi skal være et lønnsomt og solid finanskonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene.
ÅRSREGNSKAP
PRODUKSJON: VANBERG AS, KONGSBERG FOTO: BT STOKKE – KAMPANJEBILDER 2015 AUDUN HAUGEN – RINGERIKE JANITSJAR ARVID HOLMLUND – GRAN IL JENTER
| RESULTATSAMMENDRAG | 31.12.2015 | 31.12.2014 | ||
|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | % | % | ||
| Netto renteinntekter | 311 126 | 1,60 | 302 793 | 1,63 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 268 616 | 1,38 | 223 226 | 1,20 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 39 309 | 0,20 | 114 604 | 0,62 |
| Sum inntekter | 619 051 | 3,18 | 640 623 | 3,44 |
| Sum driftskostnader | 327 808 | 1,68 | 279 944 | 1,50 |
| Driftsresultat før tap | 291 244 | 1,50 | 360 678 | 1,94 |
| Tap på utlån og garantier | 3 476 | 0,02 | 381 | 0,00 |
| Resultat før skatt | 287 768 | 1,48 | 360 297 | 1,94 |
| Skattekostnad | 61 999 | 0,32 | 71 789 | 0,39 |
| Periodens resultat | 225 769 | 1,16 | 288 508 | 1,55 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | 46 917 | 0,2 | - 66 339 | -0,36 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | 7 426 | 0,04 | - 2 988 | -0,02 |
| Skattekostnad | -12 668 | -0,1 | 17 912 | 0,10 |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| Endring i virkelig verdi for investeringer tilgjengelig for salg | 20 481 | 0,11 | - 8 341 | -0,04 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | 25 | - |
| Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen | 62 157 | 0,32 | - 59 732 | -0,32 |
| Totalresultat | 287 926 | 1,48 | 228 776 | 1,23 |
| NØKKELTALL | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
|---|---|---|
| Lønnsomhet | ||
| Egenkapitalavkastning 1 | 8,6 % | 11,5 % |
| Egenkapitalavkastning (totalresultat) | 10,9 % | 9,1 % |
| Kostnadsprosent (morbank) 2 | 49,2 % | 41,5 % |
| Kostnadsprosent (konsern) 2 | 53,0 % | 43,7 % |
| Balansetall | ||
| Brutto utlån til kunder | 16 797 454 | 15 543 065 |
| Brutto utlån til kunder inkl. SpareBank 1 Boligkreditt | 22 510 093 | 20 651 034 |
| Innskudd fra kunder | 12 370 473 | 11 583 933 |
| Innskuddsdekning | 73,6 % | 74,5 % |
| Utlånsvekst siste 12 måneder | 8,1 % | 5,1 % |
| Utlånsvekst inkl. SpareBank 1 Boligkreditt | 9,0 % | 5,6 % |
| Innskuddsvekst siste 12 måneder | 6,8 % | 9,1 % |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 19 464 082 | 18 614 910 |
| Forvaltningskapital | 19 736 036 | 19 192 129 |
| Forvaltningskapital inkl. SpareBank 1 Boligkreditt | 25 448 675 | 24 300 099 |
| Tap og mislighold i % av brutto utlån | ||
| Tapsprosent utlån 3 | 0,0 % | 0,0 % |
| Misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,4 % | 0,7 % |
| Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,1 % | 0,2 % |
| Soliditet | ||
| Kapitaldekningsprosent | 17,2 % | 17,8 % |
| Kjernekapitaldekningsprosent | 16,5 % | 17,3 % |
| Ren kjernekapitalprosent | 16,5 % | 17,3 % |
| Kjernekapital | 2 134 634 | 2 054 515 |
| Netto ansvarlig kapital | 2 216 195 | 2 120 634 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) | 9,7 % | 9,5 % |
| Kontor og bemanning | ||
| Antall kontor | 8 | 8 |
| Antall årsverk | 223,4 | 172,6 |
| Egenkapitalbevis | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
| Egenkapitalbevisbrøk | 97,19 % | 97,19 % |
| Børskurs | 175,50 | 155,00 |
| Børsverdi mill. kr | 2 448 | 2 162 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis | 187,99 | 178,08 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) (morbank) 4 | 12,90 | 17,52 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) (konsern) 4 | 15,60 | 20,01 |
| Utbytte pr egenkapitalbevis (kr) | 7,80 | 10,00 |
| Pris / Resultat per egenkapitalbevis annualisert | 11,25 | 7,75 |
| Pris / Bokført egenkapital | 0,93 | 0,84 |
Ordinært resultat i prosent av gjennomsnittlig egenkapital
Sum kostnader i prosent av sum driftsinntekter
Netto tap i prosent av brutto utlån hittil i år, annualisert
Overskudd hittil i år eks. ikke-kontrollerende eierinteresser multiplisert med egenkapitalbevisprosenten og dividert på gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis.
Visjonen er å være den anbefalte banken i regionen. Vi er en lønnsom og solid bank med solide røtter og som er i utvikling til glede for distriktet. Vi leverer et meget godt resultat for 2015 som vi er stolte av å ha oppnådd.
2015 har vært et annerledes år sett i forhold til de siste årene vi har lagt bak oss. Forskjellen er nok størst knyttet til forventninger til fremtiden, mer enn faktisk opplevde endringer blant husholdningene og bedriftene i regionen. Mest av alt skyldes dette en betydelig svekket oljepris, lavt og fallende rentenivå og kronekurs med de konsekvenser det kan komme til å få for noen. Flyktningkrisen og den store migreringen vi ser skaper også usikkerhet i samfunnet. For meg er det en god påminnelse om hvor sårbar økonomien er.
Fremtiden er ukjent, men utgangspunktet vårt er godt. Det at både husholdninger og bedrifter øker egen robusthet og er seg bevisst på den økte usikkerheten, er viktig for hvordan vi fremover blir i stand til å møte endringer.
Vi er heldige som driver virksomheten i nettopp vår region. Dette er en flott del av landet som kjennetegnes både gjennom stabilitet og tradisjoner men som har imponert med omstillingsevne og optimisme i forhold til de betydelige endringene som industrien i distriktet har gjennomgått de senere årene. En slik omstillingsevne og optimisme er viktig med tanke på fremtiden. Nærheten til Oslo er selvfølgelig en del av dette. Det er både under realisering og planlegging store endringer i infrastrukturen – både veg og bane – mot Oslo. Dette vil gi seg utslag i nye behov og muligheter for regionen slik at enda flere kan jobbe og bo i denne regionen.
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland ønsker vi å skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet som vi er en del av. Vår visjon er å være den anbefalte banken. Dette betyr at vi skal gjøre så god jobb mot våre kunder at de anbefaler oss til andre. Virksomheten skal være bygget på kjerneverdiene nær, dyktig, fremtidsrettet og engasjert. Ambisjonen er å kunne befeste posisjonen som en samfunnsengasjert og litt annerledes bank. Vi vil bety noe for bedrifter og folk flest i vårt område.
Vi ønsker å strekke oss litt lenger når viktige bedrifter har utfordringer vi tror vi kan bidra til å løse eller når viktige samfunnsprosjekter skal gjennomføres. Vi har i over 180 år erfart at med årene kommer endring. Vi er her «i dag og i morgen». Vi har ingen andre steder å flytte til. Derfor er vi opptatt av å gjøre vårt for at bedrifter og menneskene som holder til her, får tilgang på nødvendig kompetanse og kapital uavhengig av svingninger. Vi har erfart at vi må ta del i samfunnsutviklingen, fordi det angår oss og fordi det er en god forretningside. Vi står last og brast med regionen. Mest av alt fordi det er her vi er skapt og hører til. Derfor kjenner vi både næringslivet og samfunnsstrukturen godt. Det er en viktig forutsetning for å kunne drive lønnsomt, til det beste for kundene, de ansatte og våre eiere.
Vi er stolte av den tilliten som kundene viste oss i 2015. Konsernets resultat gjenspeiler dette med et overskudd før skatt på hele 287,8 mill. kroner. Ikke minst er vi stolte av utlånsveksten på nesten 1,9 milliarder kroner. Disse kronene har bidratt til å oppfylle mange drømmer for våre kunder. Tallene forteller noe om stor aktivitet og optimisme i distriktet samt at banken tar markedsandeler gjennom nye kunderelasjoner. Innskuddene har også økt med nesten 800 mill. kroner.
I løpet av det siste året har vi også blitt mer robuste når det gjelder bredden av inntekter. Inntekter fra salg av produkter og tjenester – utenom tradisjonelle balanseprodukter som innskudd og utlån. Det kommer også betydelig med inntekter fra eiendomsmeglertjenester og regnskapstjenester m.m. Vi gjennomførte en beslutning i fjor om kjøp av Økonomihuset samt at vi fra 2016 har eierskap i SpareBank 1 Finans Østlandet med leasing og forbruksfinansiering som også vil gi oss inntekter. Dette er eksempler på at vi over tid har evnet å bygge en robust og bærekraftig sammensetning av inntekter. Inntekter fra annen virksomhet enn tradisjonelle balanseprodukter utgjør 41 % av de totale inntektene ved utgangen av 2015.
Vi har høye ambisjoner i forhold til våre kunder. Vårt bankarbeid skal være preget av stolthet, kvalitet og langsiktighet. Vi skal sikre at kundene får riktig og rask behandling slik at planer og drømmer kan realiseres i samspill med banken. Vi skal også være en ledende forvalter av sparepenger og distributør av viktige spare- og forsikringsprodukter, herunder sparing til pensjon.
Vi er den ledende bank i vår region med en samlet markedsandel både overfor person- og bedriftskunder på vel 40 %. Det er over 57.000 eksisterende kunder samt 2.400 nye kunder i 2015 som har vist oss denne tilliten noe som fyller oss både med stolthet og ydmykhet. Vi legger stor vekt på tett samspill med kundene og utvikling av gode og langsiktige kunderelasjoner. Derfor setter vi ekstra pris på kundetilfredshetsmålinger som viser at vi leverer i henhold til kundenes forventninger. Rådgiverrollen tror vi blir stadig viktigere og vi har iverksatt tiltak for å utvikle denne ytterligere fremover slik at vi når vår ambisjon om å bli best på kundeopplevelser.
Vi ser også at kundeadferden og krav til tilgjengelighet endrer seg raskt med betydelig økning og etterspørsel etter tjenestetilbud på digitale og mobile flater. Dette gjør at vi må omstille oss og omdefinere nærhetsbegrepet i forhold til kunders forventninger. Derfor har vi tatt beslutningen om å ruste opp kundesenteret og redusere antall betjente kontorer.
Digitalisering av flere og flere kundeprosesser forsetter i økende takt. Vi skal sammen med de andre SpareBank 1 bankene være ledende på utvikling av teknologiske løsninger og koblinger mellom bank og kunde. Dette gjør vi for at kunden skal oppleve at vi er mer tilgjengelige og at vi blir mer effektive i møte med kundene.
Samspillet med sparebankstiftelsene har vært meget godt. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn. Det er gitt betydelige bidrag til allmennyttig virksomhet og prosjekter i bankens virkeområde. Dette er positiv omdømmebygging for banken og meget bra for utvikling av regionen. Vi er en aktiv og vesentlig støttespiller for de fleste kulturbegivenheter, idrettsarrangement og sportsutøvere i hele markedsområdet Vi har samlet bidratt med om lag 8,8 mill. kroner siste året. Det er hyggelig å konstatere at regionen har mange meget dyktige aktører både innen idrett og kultur sett i et nasjonalt perspektiv.
I tillegg har vi opprettet en næringsstiftelse som skal bidra til nye, interessante forretningskonsepter og skape nye arbeidsplasser i regionen. Disse har gitt tilskudd og investert for 52,9 mill. kroner siste året.
238 dyktige og engasjerte medarbeidere er bankens og konsernet viktigste ressurs og uten deres innsats og gode samhandling ville ikke fjorårets resultater vært mulig. Nok en gang registrerer vi at våre medarbeidere motiveres av de arbeidsoppgaver og krav som de til daglig står overfor. Dette ble slått fast i den årlige organisasjonsundersøkelsen. Bedriftskulturen er preget av godt samarbeid med motiverte medarbeidere som arbeider mot felles mål. Finansbransjen er i sterk endring og vi fokuserer i økende grad på kompetanseheving og omstilling. Det er en god kultur for løpende endringer og kontinuerlige forbedringer. Kultur for endring gjør oss mer tilpasset fremtiden. Jeg er også meget fornøyd med samhandlingen mellom ansatte i banken, meglerselskapet og økonomihuset.
Vi har de siste årene levert solide resultater og bidratt aktivt i utviklingen av vårt markedsområde. Vi er godt rustet til å møte kundenes behov i årene som kommer i en bankhverdag i stadig endring. Samhandling er viktig. Vi skal sammen skape en sterk regional og fremtidsrettet bank og finanshus. Med solid økonomi, motiverte og dyktige medarbeidere, engasjerte eiere samt langsiktige og gode kunderelasjoner har vi et meget godt utgangspunkt.
Steinar Haugli Adm. banksjef
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland leverer et godt resultat på 287,8 mill. kroner før skattekostnad etter et år med god inntjening fra bankdriften og datterselskaper. Banken har også i år styrket sin markedsposisjon takket være målrettet innsats fra dyktig og engasjerte medarbeidere.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbanken og datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (80 % eierandel), SpareBank 1 Økonomihuset AS (100 %) og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (100 %). Det ble 29. januar 2015 inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i selskapene Økonomihuset Regnskap AS og Økonomihuset IT-Nett AS, og regnskapene er konsolidert fra og med 2. kvartal 2015.
Banken har også betydelige eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS (15,6 %) og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS (20,8 %). Resultater fra disse selskapene inntektsføres i bankens konsernregnskap tilsvarende bankens eierandel.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hovedkontor i Hønefoss og til sammen 8 kontorer i Ringerike- og Hadelandsregionen og Nittedal. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av finansielle produkter og tjenester, samt eiendomsmegling og regnskapstjenester/økonomisk rådgivning.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i 2015 hatt en god utvikling innen alle forretningsområder. Konsernet er markedsleder både for bank- og eiendomsmeglingstjenester i kjerneområdene i Ringerike- og Hadelandsregionen. I tillegg har Økonomihuset en ledende posisjon innenfor sitt virksomhetsområde i Ringeriksregionen.
Markedsposisjonen til konsernet er befestet gjennom 2015 både innen person- og bedriftsmarkedet. Utlånsveksten i 2015 (inkludert lån overført til Boligkreditt) var 9,0 % og er fordelt på 7,8 % til personkunder og 11,6 % til bedriftskunder. Til sammenligning var 12-måneders vekst i bankmarkedet 5,7 % (SSB).
Innskuddsveksten er relativt høy med 6,8 % i 2015 fordelt på 6,0 % i personkunde- og 8,6 % i bedriftskundemarkedet.
Konsernet tilbyr et bredt produkt- og tjenestetilbud, delvis som et resultat av strategisk eierskap til produktselskaper i SpareBank 1 og samspillet mellom bank, eiendomsmegling og økonomihus. Det har vært jobbet aktivt med dette slik at en stadig større del av kundemassen har en bred produktportefølje. Dette er viktig både av hensyn til kundetilfredshet og som bidrag til konsernets inntjening.
Bankmarkedet var i 2015 preget av sterk konkurranse om boliglån anført av utenlandske banker og nisjebanker. Som følge av stadig tydeligere signaler om vesentlig økte krav til næringens soliditetsnivå, er konkurransen større innen finansiering av boliglån enn innen finansiering av bedriftslån. Banken har valgt en offensiv strategi og det har lykkes oss å ta markedsandeler i satsningsområdene Hole og Nittedal som er de kommunene i vårt markedsområde med høyest befolkningsvekst. Eiendomsomsetningen har også vært betydelig siste året med en vekst på nesten 15 %. Det har vært en moderat veksttakt og etterspørsel fra etablert næringsliv i bankens hovedmarkedsområde. Den høye veksttakten innen utlån til bedrifter totalt sett skyldes i stor grad overtakelse av engasjementer fra BN bank i vårt markedsområde.
Et lavt og fallende rentenivå kombinert med sterk konkurranse førte til press på kundemarginen. Lavere innskudds- og finansieringskostnader kombinert med høy utlånsvekst kompenserer dette slik at det er en liten økning av rentenetto fra fjoråret.
Aksje- og rentemarkedene var volatile også i 2015, spesielt i andre halvdel av året med fallende oljepris, svekkelse av norske kroner og spreadutgang på lange rentepapirer. Dette gjenspeiles i verdiutviklingen på konsernets verdipapirbeholdning, avkastning på finansielle eiendeler og i resultatene fra interessene i felles kontrollerte virksomheter.
Netto provisjons- og andre inntekter økte fra året før. Reduserte provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt AS som følge av synkende utlånsrenter, har blitt kompensert med økte inntekter fra betalingsformidling, forsikrings- og plasseringsområdet samt økte inntekter fra eiendomsmegling og økonomihuset.
Driftskostnadene var på et tilfredsstillende nivå i 2015. Med bakgrunn i kunders endrede bruk av banken og økte krav til inntjening og soliditet, settes det inn tiltak for å sikre at mer effektiv drift og lønnsom vekst skal gi økte inntekter. Kjøpet av Økonomihuset og en stadig større andel av inntektene utenom balanseprodukter gir i fremtiden en annen cost/income.
Brutto misligholdte utlån var på et lavt nivå med 0,4 % av brutto utlån. Styret er tilfreds med kvaliteten i utlånsporteføljen. Styringen av kredittrisiko vurderes som tilfredsstillende.
Styret mener det er viktig for utviklingen i regionen at SpareBank 1 Ringerike Hadeland, som et solid, lokalt forankret finanskonsern, kan tilføre nødvendig kapital til vekst og utvikling i konsernets markedsområder. Styret ønsker å prioritere dette samtidig som vi har ambisjoner om å styrke bankens posisjon i Nittedalsområdet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et stort samfunnsengasjement og støtter lokale initiativ innenfor kultur, idrett og utdanning. Dette har i 2015 skjedd ved sponsorvirksomhet, gjennom opprettet næringsstiftelse og ikke minst ved godt samspill med sparebankstiftelsene. Utbytte fra banken og avkastning på stiftelsenes investeringer danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Husholdningenes forventninger til utviklingen i norsk økonomi har blitt noe mindre optimistisk. Produksjonsveksten blir svak og ledigheten vil øke fra dagens nivå. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge er i henhold til SSB forventet å vokse med om lag 0,9 % i 2016 sammenlignet med 1,8 % i 2015. Lavere oljepris og reduksjon i oljeinvesteringene har medført noe dempet aktivitet i norsk økonomi.
Norsk økonomi er imidlertid relativ sterk. Rentene er rekordlave og arbeidsmarkedet er ganske stramt selv om ledigheten viser stigning spesielt på Sør-Vestlandet. Det kraftige fallet i oljeprisen siste året forventes å redusere aktiviteten gjennom lavere oljeinvesteringer og leverandørindustrien til samme sektor.
Det forventes at arbeidsledigheten vil stige og lønnsveksten avta. Sparingen vil trolig øke som følge av den økte usikkerheten. Når befolkningen blir eldre og forventes å leve lenger, samtidig som pensjonen er usikker, vil det trolig føre til økt sparing blant de godt voksne. Rentenivået er lavt og viser en fallende trend, og disse forholdene vil trolig føre til en svak økning av boligprisene neste år i hvert fall i sentrale deler av landet.
Kronekursen har svekket seg markert med hele 20 % på ett og et halvt år. Det forventes svak kronekurs fremover. Dette må ses i sammenheng med lavere oljepris og svekkede utsikter for norsk økonomi. En svakere krone bidrar til økt lønnsomhet for norsk eksportnæring og stimulerer næringslivet til omstilling.
Konsernets markedsområde kjennetegnes ved at veksten er på noenlunde samme nivå som på landsbasis. Imidlertid kan regionen deles i to ved at bankens tradisjonelle markedsområder Ringerike og Hadeland har vekst og arbeidsledighet som tilsvarer landet for øvrig, mens Hole og Nittedal kommune kjennetegnes av høyere vekst. Noe av bakgrunnen for dette er trolig nærheten til Oslo.
Hele markedsområdet har befolkningsvekst (0,4 % siste året) hvor spesielt kommunene Nittedal og Hole, som har 0,6 % og 1,4 % vekst, har god tilflytting. I disse to kommunene er befolkningen relativt sett noe yngre enn resten av regionen.
Boligprisene har gjennom 2015 hatt en økende trend i konsernets markedsområde. Kommunene Hole og Nittedal skiller seg også her ut med høyere boligpriser enn snitt for hele landet.
Antall nyetablerte næringsvirksomheter i vårt markedsområde ligger på et stabilt godt nivå. Lokalt næringsliv har resultater som viser tilfredsstillende vekst og inntjening, men det er variasjoner mellom bransjer, hvor blant annet deler av varehandelen har utfordringer. Utsiktene for 2016 er som på landsbasis med usikkerhet knyttet til forventet ordreinngang, omsetning og inntjening.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland-konsernet oppnådde per 31. desember 2015 et overskudd på 225,8 mill. kroner (288,5 mill. kroner) og en avkastning på egen kapitalen på 8,6 % (11,5 %). Resultat før skatt ble 287,8 mill. kroner (360,3 mill. kroner). Innarbeidelse av resultatet fra SpareBank 1 Økonomihuset fra 2. kvartal 2015 sammen med god utvikling i eiendomsmeglervirksomheten har bidratt positivt til resultatet. Det har i 2015 vært noe lavere resultater i selskap i SpareBank 1 alliansen sammenlignet med fj oråret.
Alle regnskapshenvisninger er til konsernet, hvis ikke annet er angitt.
Netto rente- og kredittprovisjons inntekter i 2015 ut gjorde 311,1 mill. kroner (302,8 mill. kroner). Det er kostnadsført 9,0 mill. kroner (8,5 mill. kroner) i sikringsfondsavgift klassifi sert som rentekostnad. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt har økt med 604,7 mill. kroner fra 31. desember 2014, noe som tilsvarer 33 % av utlånsveksten. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen i 2015 1,60 % (1,63 %).
Inntekter fra utlånsporteføljen solgt til SpareBank 1 Boligkreditt føres som provisjonsinntekter. For 2015 utgjør disse provisjonsinntektene 55,2 mill. kroner (64,7 mill. kroner). Netto renteinntekter inklusive disse provisjonsinntektene er 1,3 mill. kroner (0,3 %) lavere sammenlignet med tilsvarende periode i 2014.
Netto provisjonsinntekter og andre inntekter utgjorde per 31. desember 2015 268,6 mill. kroner (223,2 mill. kroner). Netto provisjons inntekter økte med 1,7 mill. kroner. Nedgangen i provisjonsinntekter fra utlånsporteføljen solgt til SpareBank 1 Boligkreditt (-9,6 mill. kroner) er kompensert ved økning i inntekter fra betalings formidling (+3,5 mill. kroner), og provisjon fra salg av forsikrings- og fondsprodukter (+6,8 mill. kroner).
Andre driftsinntekter består hovedsakelig av inntekter fra datterselskaper. Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS leverte et rekordresultat på 13,4 mill. kroner (9,4 mill. kr) før skatt og driftsinntekter på 68,9 mill. kroner (61,9 mill. kr). Inntekter fra SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS er innarbeidet fra og med 2. kvartal 2015. I konsernets resultat er det innregnet driftsinntekter på 39,7 mill. kroner og et resultat før skatt på 5,3 mill. kroner til sammen fra de to selskapene.
Konsernet har de siste årene be visst bygget opp an delen av inntekter fra andre virksomhetsområder enn tradi sjonelle balanseprodukter. Ved utgangen av 2015 utgjorde rente netto inkludert provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt AS 59 % av totale inntekter eks. utbytte og verdi reguleringer, ned fra 62 % i 2014. Sett mot konkurransesitua sjonen i særlig boliglånsmarkedet anser banken det strategisk fornuftig å styrke konsernets øvrige inntekts områder, noe som forventes å bidra positivt til lønnsomheten i konsernet.
Netto avkastning på finansielle investeringer ble 39,3 mill. kroner (114,6 mill. kroner) noe som er 75,3 mill. kroner lavere enn fjoråret. Avkastning eksklusiv resultatandel i felleskontrollert virksomhet ble -4,6 mill. kroner (51,5 mill. kroner). I 2014 utgjorde gevinst ved salg av aksjer i Nets A/S 14,1 mill. kroner. Det ble i 3. kvartal 2014 bokført et ekstraordinært utbytte fra SamSpar Bankinvest II AS på 19,3 mill. kroner. Banken har i 4. kvartal 2015 bokført 10,5 mill. kroner i urealiserte tap tilknyttet virkelig verdivurderingen av bankens fastrenteportefølje. Totale bokførte urealiserte tap på fastrenteporteføljen i 2015 er på 5,1 mill. kroner (urealisert gevinst på 16,3 mill. kroner i 2014).
Banken har per 31. desember 2015 eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS på henholdsvis 15,6 % og 20,8 %. Eierandelene er uendret i forhold til siste årsskifte og samme periode i fjor.
Konsernet resultatfører hvert kvartal en andel av selskapenes resultat tilsvarende bankens eierandel i det respektive selskap. Per 31. desember 2015 ga dette en ordinær inntekt på 43,9 mill. kroner (63,1 mill. kroner). Inntektsnedgangen skyldes resultatnedgang i BN bank og selskap i SpareBank 1 Gruppen. I morbanken inntektsføres utbytte mottatt fra de nevnte SamSpar-selskapene.
Styret i BN Bank ASA har besluttet å rendyrke banken som en personmarkedsbank og avvikle bedriftsmarkedsvirksomheten som består av utlån til næringseiendom.
Sum driftskostnader per 31. desember 2015 utgjorde 327,8 mill. kroner (279,9 mill. kroner). Driftskostnadene i morbanken er økt med 10,3 mill. kroner (4,6 %). Av dette er personalkostnader økt med i 1,1 mill. kroner mens andre driftskostnader inkl. avskrivninger er økt med 9,2 mill. kroner, hovedsakelig grunnet en økning i ITkostnader. Driftskostnader i SpareBank 1 Økonomihuset innregnet fra og med 2. kvartal 2015 utgjør 34,5 mill. kroner.
Målt i forhold til totale inntekter utgjorde driftskostnadene per 31. desember 2015 53,0 % (43,7 %). Konsernets målsetting er kostnadsprosent på maksimum 48 % innen 1. halvår 2018.
Årets netto tap på utlån og garantier er 3,5 mill. kroner
(0,4 mill. kroner). Endring i individuelle nedskrivninger og netto konstaterte tap utgjør 0,8 mill. kroner (-2,9 mill. kroner). Gruppenedskrivninger er i 2015 økt med 2,7 mill. kroner mens de ble økt med 3,3 mill. kroner i 2014. Sum individuelle og gruppevise nedskrivninger på utlån utgjorde 79,0 mill. kroner (76,1 mill. kroner).
Brutto misligholdte utlån over 90 dager utgjorde per 31. desember 2014 60,7 mill. kroner (115,6 mill. kroner), tilsvarende 0,4 % (0,7 %) av brutto utlån. Etter styrets vurdering er bankens kredittrisiko moderat.
Den 2. november 2015 ble det offentliggjort en avtale mellom Visa Europe Ltd. og Visa Inc. der Visa Inc. kjøper samtlige aksjer i Visa Europe Ltd. Visa Norge FLI er som gruppemedlem i Visa Europe også aksjonær i Visa Europe Ltd. Transaksjonen vil, dersom den gjennomføres, øke bokført verdi av egenkapitalen i Visa Norge FLI betydelig. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er som medlem i Visa Norge FLI også deltaker i selskapet. Det er per 31. desember 2015 bokført en urealisert gevinst på 14,2 mill. kroner ført over bankens totalresultat, som tilsvarer beste estimat på virkelig verdi av bankens deltakelse i Visa Norge FLI.
Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 2015 19.736,0 mill. kroner, en økning på 2,8 % fra samme tidspunkt i fjor. Økningen skyldes i hovedsak økte utlån til kunder. I tillegg til utlånsveksten i balansen er det som nevnt ovenfor solgt boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt.
Kommentarer som omhandler vekst i utlån inkluderer utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt. Brutto utlån har økt med 9,0 % (5,6 %) siste 12 måneder og var ved utgangen av 2015 22.510,1 mill. kroner. 12-måneders veksten i brutto utlån til personkunder var 7,8 % (6,5 %) og 11,6 % (3,8 %) til bedriftskunder. På Personmarkedet er veksten størst i vekstområdene Hole og Nittedal, der den ligger på nivå 16-17 %. Det kan nevnes at banken i 2015 har overtatt BM lån i bankens markedsområde for totalt 375 mill. kroner fra BN-Bank. Dette utgjør 47 % av årsveksten for bedriftsmarkedsutlån.
Fordelingen mellom lån til personmarkedet (inkludert Boligkreditt) og bedriftsmarkedet var henholdsvis 66 % og 34 % og har vært omtrent uendret gjennom 2015.
Konsernets finansielle investeringer var 1.962 mill. kroner (1.884 mill. kroner) ved utgangen av 2015 hvorav 1.151 mill. kroner (1.158 mill. kroner) var renteinstrumenter, 484 mill. kroner (438 mill. kroner) var egenkapitalinstrumenter og 328 mill. kroner (288 mill. kroner) var investeringer i eierinteresser. Porteføljen av egenkapitalinstrumenter inkluderer aksjer i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS med til sammen 359 mill. kroner (317 mill. kroner). Bokført verdi av børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis utgjorde 6,5 mill. kroner (25,2 mill. kroner). Banken har solgt aksjer og egenkapitalbevis i løpet av de siste 12 månedene som ledd i strategien om å redusere markedsrisikoen i porteføljen.
Samlede innskudd fra kunder utgjorde 12.370 mill. kroner (11.584 mill. kroner) ved utgangen av 2015, en økning på 6,8 % (9,1 %) fra utgangen av 2014. 12-måneder veksten i innskudd fra personkunder var 6,0 % (8,6 %) og 8,6 % (10,2 %) til bedriftskunder. Innskudd målt i prosent av brutto utlån utgjorde 73,6 % ved utgangen av 2015 mot 74,5 % ved utgangen av 2014.
Per 31. desember 2015 var bankens rene kjernekapitaldekning 16,5 % (17,3 %). Netto ansvarlig kapital utgjorde 2.216,2 mill. kroner (2.120,6 mill. kroner). Ren kjernekapitaldekning eks. overgangsregler utgjør 15,2 % per 31. desember 2015 (15,5 % per 31. desember 2014).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Styret har fastsatt mål for en ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på minimum 14,5 %. Dette tilsvarer kravet til ren kjernekapitaldekning per 30. juni 2016 for banker definert som systemkritiske. Det vises for øvrig til note 5.
Styret vurderer bankens soliditet til å være god og vil videreføre bankens vekststrategi.
Det har vært god tilgang på markedsfinansiering for banken gjennom året selv om markedet generelt har vært mindre likvid mot slutten av året. Styret forventer at tilgangen til markedsfinansiering vil være god også fremover. Banken arbeider løpende med å tilpasse seg besluttede og forventede regelendringer blant annet innenfor likviditets- og soliditetsområdet. Isolert sett vil disse endringene bidra til å redusere bankens lønnsomhet. Bankens primære eksterne fundingkilde er for tiden SpareBank 1 Boligkreditt da dette selskapet oppnår bedre innlånsvilkår. Banken har per 31. desember 2015 boliglån for 1,4 mrd. kroner som er klargjort for eventuelt salg til SpareBank 1 Boligkreditt. Bankens mulighet for salg til SpareBank 1 Boligkreditt forutsetter at selskapet har tilstrekkelig likviditet og kapital. Spare-Bank 1 Boligkreditt anses godt kapitalisert og har en god evne til å møte etterspørselen fra banken.
Til sammen utgjorde gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4.191 mill. kroner (4.536 mill kroner) i 2015 og besto kun av obligasjonsgjeld. Videre har banken et ansvarlig lån pålydende 200 mill. kroner. Gjennomsnittlig restløpetid på de samlede innlånene var ved utgangen av 2015 2,75 år.
Av konsernets verdipapirgjeld ved årets slutt forfaller 10 % i 2016 (24 % i 2015).
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets markedsområde. Selskapet er eid av SpareBank 1 Ringerike Hadeland (80 % eierandel), Spare-Bank 1 Hallingdal Valdres (5 % eierandel) og SpareBank 1 Modum (15 % eierandel). Selskapet er godt representert i hele konsernets markedsområde og har 6 meglerkontorer med til sammen 33 ansatte tilsvarende ca. 33 årsverk ved utgangen av 2015. Selskapet er tilsluttet EiendomsMegler 1-kjeden.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppnådde et meget godt resultat før skattekostnad på 13,4 mill. kroner (9,4 mill. kroner i 2014). Selskapet kan vise til gode resultater over flere år. I 2015 omsatte selskapet eiendommer for til sammen 3,7 mrd. kroner. Det ble omsatt 1.592 eiendommer, en økning på knappe 15 %. Virksomheten omfatter omsetning av brukte og nye boliger, næringseiendommer og fritidsboliger. Det har vært gjennomført flere nye eiendomsprosjekter.
Tilgangen på nye oppdrag er god. Eiendomsmarkedet har det siste året hatt en positiv utvikling.
Det jobbes systematisk med samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Resultatene fra dette arbeidet er gode og dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene og til et bedre inntjeningsgrunnlag for hele virksomheten.
Den 3. desember 2015 ble det inngått avtale om salg
av virksomheten knyttet til Eiendomsmeglerens avdeling på Gjøvik. Kjøper er Eiendomsmegler 1 Hedmark Eiendom AS og avtalt vederlag er 11,9 mill. kroner. Transaksjonen ble gjennomført den 4. januar 2016.
SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (videre omtalt samlet som Økonomihuset) er 100 % eide datterselskap av banken. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kjøpte Økonomihuset den 20. mars 2015. Selskapene har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Selskapene er lokalisert på Hvervenmoen i Hønefoss.
Økonomihuset leverer regnskapsføring, økonomisk rådgivning og IT-tjenester av høy kvalitet. Selskapene har en sterk markedsposisjon med 35–40 % markedsandel i Ringeriksregionen. Kundebasen består av ca. 1400 kunder med langsiktige kunderelasjoner.
Til sammen oppnådde selskapene et resultat før skattekostnad på 8,3 mill. kroner (9,2 mill. kroner i 2014), hvorav 5,3 mill. kroner er innregnet i konsernets resultat. Selskapene kan vise til gode resultater over flere år. Selskapene kjennetegnes også av høy kvalitet med ca. 60 ansatte hvorav 23 er autoriserte regnskapsførere.
Hovedfokusområdene i 2015 har vært «business as usual» og implementering av virksomheten i konsernet. Prioritert område fremover vil være synergieffekter og samhandling mellom bank, megler og økonomihus.
Foretaksstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30.10.2014 og retter seg etter de anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
En nærmere beskrivelse av konsernets foretaksstyring, herunder informasjon om styring og kontroll knyttet til finansiell rapportering i henhold til regnskapslovens §3-3b, finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Risikostyringen skal støtte opp under Konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse og bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er en målsetting at ingen enkelthendelse skal kunne skade konsernets finansielle stilling i vesentlig grad. Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofil og:
Banken har etablert en struktur som på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele Konsernet, og det foretas en løpende overvåking.
Risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Beredskaps- og kontinuitetsplaner skal sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Bankens rammeverk for risikostyring omfatter styrende dokumenter på 4 nivåer som vist nedenfor.
Bankens overordnede rammeverk for helhetlig risikostyring og internkontroll er basert på en løpende prosess med:
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike risikoer. De viktigste risikogruppene er beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglede evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Banken har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil og ha så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelt hendelser skal kunne skade bankens stilling i alvorlig grad. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverk for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret.
Norsk økonomi utviklet seg svakere enn antatt gjennom 2015, som følge av det kraftige fallet i oljeprisen. Forbrukertilliten og bedriftenes forventninger har falt til historisk lave nivåer og arbeidsledigheten har økt på nasjonalt nivå. Næringsstrukturen i regionen er i liten grad direkte eksponert mot oljerelatert virksomhet, og regionen har derfor i mindre grad blitt påvirket av oljeprisfallet. Dette gjenspeiles i bankens tap og mislighold, som fortsatt er på et lavt nivå. Banken vurderer kredittkvaliteten i porteføljen som tilfredsstillende.
Utlån til personkunder er i all hovedsak boligfinansiering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som tilfredsstillende. Det har vært en positiv risikomigrasjon i porteføljen gjennom 2015, understøttet av et lavt rentenivå, relativt lav og stabil arbeidsledighet og stigende boligpriser i regionen. Utlånsveksten har vært høy i 2015 og høyere enn den samlede utlånsveksten nasjonalt. Prosentvis vekst har vært høyest i bankens definerte vekstområder i Hole og Nittedal. Det meste av personmarkedslånene er sikret med pant i fast eiendom og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensiale så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig.
Kvaliteten i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes tilfredsstillende. Det har vært liten risikomigrasjon i porteføljen gjennom 2015. Utlånsveksten har vært høy i 2015, og har vært høyere enn den samlede utlånsveksten nasjonalt. En stor del av veksten (47 %) kan imidlertid tilskrives engasjementer overtatt fra BN Bank. Den totale kreditteksponeringen er størst mot næringseiendom og eiendomsprosjekter. Det ventes en noe mer avdempet utlånsetterspørsel i det kommende året som følge av svekkede konjunkturutsikter.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Det har de siste årene vært lave tap på utlån og banken følger aktivt opp løpende engasjementer. Tapsutviklingen er avhengig av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområder spesielt. Det er stor usikkerhet om konjunkturutviklingen, og banken legger til grunn at konjukturene vil kunne bli noe svakere enn tidligere antatt. Dette vil også påvirke vårt markedsområde negativt. Det forventes imidlertid at kredittkvaliteten vil holde seg stabilt god også fremover på bakgrunn av at oppbremsingen i norsk økonomi ventes å bli relativt kortvarig.
Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i renter, aksjekurser og valutakurser. Styret har fastsatt maksimale grenser for markedsrisiko gjennom rammer for blant annet investeringer i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner og posisjoner i rente- og valutamarkedene. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret.
Styret anser markedsrisikoen som moderat ut fra bankens eksponering og gode soliditet. Beholdningen av børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond ble ytterligere redusert i løpet av 2015 som et ledd i strategien om å redusere markedsrisikoen i porteføljen.
Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering.
Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetsstrategi vedtatt av styret. Likviditetsstrategien gjennomgås minimum årlig. Bankens retningslinjer for likviditetsstyring og funding gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Likviditetsstyringen skal både ha et kortsiktig og langsiktig perspektiv og skal bidra til at banken sikres tilstrekkelig finansiell styrke og evne til å overleve kritiske situasjoner.
Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Operasjonell risiko representerer både på kort og lang sikt en trussel som kan medføre en vesentlig kostnad, og konsernet har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring av organisasjonens samlede innovasjonsog prestasjonsevne. Som en del av dette arbeidet har banken etablerte systemer og rutiner for registrering og oppfølging av forbedringstiltak samt systemer for rapportering og oppfølging av uønskede hendelser.
Bankens Krise- og beredskapsplan skal sette kriseledelsen i stand til å håndtere krisesituasjoner og vil ved hjelp av forhåndsplanlagte tiltak bidra til å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser oppstår, og på den måten gjenopprette bankens tjenester og forretningsaktiviteter innenfor akseptable tidsrammer.
Det er ikke identifisert alvorlige hendelser i konsernet i 2015.
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Ringerike Hadeland blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vesentlig eierandel og innflytelse. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i hovedsak eierrisiko gjennom eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS (15,6 %), Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS – BN Bank (20,8 %), SamSpar Bankinvest II AS – Bank1 Oslo (15,4 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (3,26 %) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (3,12 %).
Konsernets ekstern revisor er Deloitte AS.
Internrevisjonen utføres av Ernst & Young AS. Internrevisjonen rapporterer til konsernets styre.
Styret har i en separat rapport om samfunnsansvar redegjort for hva konsernet gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i våre forretningsstrategier, i daglig drift og i forholdet til konsernets interessenter. Redegjørelsen finnes i eget kapittel i årsrapporten og inneholder også informasjon om arbeidsmiljø, ytre miljø og likestilling/diskriminering.
Bankens eierandelskapital utgjør kroner 1.394.665.200 fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Ved utgangen av 2015 hadde banken 2.246 egenkapitalbeviseiere mot 2.117 ved utgangen av 2014. Antall eiere hjemmehørende i konsernets primærnedslagsfelt utgjorde 1.035 (1.021) eller 46 % (48 %) av antall eiere, mens de eide 85 % (85 %) av antall utstedte egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2015 kontrollerte de 20 største eierne 83 % av eierandelskapitalen (83 %).
Kursen på bankens egenkapitalbevis har i løpet av året beveget seg mellom 147 kroner og 180 kroner. Ved utgangen av 2015 var kursen på bankens egenkapitalbevis 175,50 kroner mot 155,00 kroner ved utgangen av 2014.
Bankens største eiere er tre lokale sparebankstiftelser: Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og Sparebankstiftelsen Gran. Til sammen eier disse tre sparebankstiftelsene 70 % av egenkapitalbevisene i banken. Utbytte fra og avkastning på investeringen i banken danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra sparebankstiftelsene. Deres formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Samspillet med sparebankstiftelsene bidrar til å bygge opp under bankens sterke samfunnsengasjement. Banken anser eierstrukturen og sparebankstiftelsenes lokale engasjement for å være et viktig konkurransefortrinn.
Morbanken og konsernet er solid med en forholdsvis høy kapitaldekning og driften er og har vært preget av lønnsomhet. Det er gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i 2016. Styret bekrefter herved, i samsvar med regnskapsloven, at årsregnskapet for 2015 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbanken oppnådde i 2015 et resultat på 185,1 mill. kroner (251,5 mill. kroner), hvilket utgjorde 0,96 % (1,36 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og en avkastning på egenkapitalen på 7,5 % (10,5 %). Resultat før skatt ble 242,1 mill. kroner (320,7 mill kroner).
Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskap og felleskontrollert virksomhet. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskap, mens resultatandel fra felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
| Forskjell konsern – morbank | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Årsoverskudd konsern | 225.769 | 288.508 |
| Resultat i datterselskap | -13.609 | -6.838 |
| Utbytte fra datterselskap | 4.800 | 4.160 |
| Resultatandel felleskontrollert virksomhet | -43.938 | -63.054 |
| Utbytte fra felleskontrollert virksomhet | 12.105 | 28.689 |
| Årsoverskudd morbank | 185.127 | 251.464 |
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 3,8 mill. kroner. Samlet beløp til disponering er 189 mill. kroner. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierne i henhold til deres respektive andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 97,19 % av det disponerte resultatet.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et kontantutbytte på 7,80 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 50,0 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat i 2015. Dette er i tråd med bankens langsiktige utbyttepolitikk som sier at minst halvparten av konsernets årsresultat skal deles ut i utbytte.
| Overskuddsdisponering | 2015 |
|---|---|
| Årsoverskudd i morbank | 185.127 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | 3.843 |
| Utbytte fra datterselskap | 188.970 |
| Utbytte | 108.784 |
| Overført til utjevningsfond | 74.868 |
| Grunnfondskapital | 2.168 |
| Gaver | 3.150 |
| Sum disponert | 188.970 |
Det er økt usikkerhet knyttet til den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Lav oljepris kombinert med kostnadskutt samt nedgang i petroleumsinvesteringene har store effekter i petroleumssektoren. Banken har ingen direkte eksponering mot petroleumssektoren og har også begrenset indirekte eksponering gjennom leverandørleddet. Lav oljepris over lengre tid vil likevel trolig påvirke banken ved at dette vil medføre smitteeffekter til øvrige sektorer.
Fra det lave tapsnivået de siste årene er det sannsynlig at banken vil oppleve en viss økning i tap i kommende perioder. Banken er både inntjenings- og soliditetsmessig forberedt på dette og styret vurderer kredittkvaliteten som generelt stabil og god. Som en del av regjeringens strategi for å dempe veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld, er det fra 1. juli 2015 iverksatt forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Styret forventer at de nye reglene vil redusere kundenes lånemuligheter og bidra til redusert vekst i bankenes boliglån.
Styret forventer at utviklingen i konsernets markedsområder i 2015 vil gjenspeile veksten i norsk økonomi. Banken har konkrete handlingsplaner om blant annet økte markedsandeler i deler av regionen – Nittedal og Hole – og god samhandling med eiendomsmegleren og økonomihuset skal bidra til en samlet utlånsvekst over markedsveksten. Banken er solid med høy kapitaldekning, noe som gir et godt grunnlag for en fortsatt vekststrategi. Styret forventer imidlertid sterk konkurranse om gode kunder og spesielt innenfor boliglån, noe som forventes å gi et press på inntjeningen.
Det er besluttet store løft i infrastrukturen i vår region for å knytte regionen nærmere opp mot Oslo, både gjennom utbedringer i RV4 og E16 og gjennom Ringeriksbanen. Byggestart for Ringeriksbanen er kommunisert å være i 2019. Vi forventer god utvikling og god vekst i vår region, både som følge av befolkningsvekst og vekst i næringslivet som følge av disse forbedringene.
Kunders bruk av bank er i stadig endring – fra manuelle til selvbetjente tjenester. Betalingsformidling og annen daglig bruk av bank ordner kunden selvbetjent. Økonomisk rådgivning blir i større grad bankenes satsningsområde knyttet til bankkontoret. Som en konsekvens av dette har banken besluttet å samle kompetanse i større miljøer og samlokaliserer avdelingskontoret i Hønengaten (Hønefoss) med lokalbank Ringerike på Søndre Torv. Videre samlokaliseres avdelingskontoret i Brandbu med lokalbank Gran. Endringen skjer med virkning fra fredag 18. mars 2016. Banken legger – også i fremtiden – vekt på høy tilgjengelighet for kunden i alle kanaler. Banken følger endringene i kundenes atferd tett og gjør løpende justeringer for å tilpasse seg utviklingen i banknæringen. Digitaliseringen av banknæringen fører til ny tankemåte rundt bankens nærhetsbegrep fra fysisk nærhet til nærhet i alle kanaler, så vel fysiske som digitale. Kombinasjonen mellom bankens unike lokalkompetanse og SpareBank 1s sterke digitale posisjon gjør banken godt rustet for en digital fremtid.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger stor vekt på å ha en endringsvillig, effektiv og fremtidsrettet organisasjon. Dette er en forutsetning for å kunne betjene kundene på en god måte. Banken arbeider kontinuerlig med kompetanseutvikling både gjennom egne sertifiseringsprogrammer, kvalitetsprogrammer slik som Lean samt lederutvikling og kundeoppfølgingssystemer. Deltakelse i SpareBank 1-alliansen er også en viktig byggestein for å kunne opprettholde og videreutvikle organisasjonens slagkraft. Dette er også en forutsetning for tjeneste- og produktvikling som stadig blir mer digitalisert.
Styrets vurdering er at konsernet er godt posisjonert for å kunne utnytte gode forretningsmuligheter. Effektiv drift og inntekter fra mange produkt- og tjenesteområder bidrar sammen med volumvekst til en forventning om fortsatt god inntjening. Etter styrets vurdering vil konsernet i løpet av 2016 ytterligere forsterke sin ledende posisjon i regionen og være et lønnsomt og solid konsern som bidrar til verdiskapning for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunnet.
Styret vil takke konsernets ansatte og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid i 2015.
Vi ønsker også å rette en takk til de tre sparebankstiftelsene for samarbeidet gjennom året. Vi ser frem til å fortsette samspillet til glede for, og utvikling av, regionen.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for å sikre en god utvikling i konsernets markedsområde. Styret takker konsernets kunder, eiere og samarbeidspartnere for øvrig, og vil legge vekt på å videreføre dette samspillet i 2016.
Hønefoss, 3. mars 2016 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jørn Prestkvern Leder
Oftedal
Liv Bente Kildal
Anne Cathrine Frøstrup
Svein Oftedal Hege Marie Petlund
Steinar Haugli
Adm. banksjef
Bjørn Haugen Morstad
Tommy Helgerud
Økonomiske resultater Gode økonomiske resultater med et overskudd på 287,8 mill. kroner før skatt. God bankdrift, bra vekst og lave tap kombinert med meget gode resultater fra meglervirksomheten og Økonomihuset.
Ikke minst har vi over 57.500 kunder som har gitt oss tillit, gir oss positive tilbakemeldinger og valgt å være kunde hos oss gjennom en årrekke.
Kundebesøk i kontorkanalen reduseres
Vi ser at kundeadferden endrer seg. Kunden løser i større grad sine behov gjennom digitale kanaler uten å involvere banken. Volumet av henvendelser mot bankens fjernbetjente kanaler som telefon, video, chat og epost har også økt betydelig. Kundens behov for fysiske møter med sin rådgiver blir stadig mindre. For å møte denne digitaliseringen legger vi opp til selvbetjente løsninger. I tillegg er bankens kundesenter gjennom siste året styrket med hensyn til sentralisering av både betalingsformidling og forsikringskompetanse. Vi har også besluttet å redusere kontornettet med to kontorer – Brandbu og Hønen. Samlokalisering av disse kontorene med lokalbankene Gran og Ringerike skjer med virkning fra fredag 18. mars 2016.
| Digitale bankløsninger skyter fart |
2015 ble det året hvor mobilen fikk sitt gjennombrudd ift. bank og betaling. Allerede i februar hadde vi flere innlogginger i mobilbanken enn i nettbanken. På forsommeren gjorde vi en omfattende markeds aktivitet med kampanjen «Verre var det ikke». Målsetningen var å øke antall mobilbankbrukere med 1.000 (ca. 10 %) - målet ble nådd med god margin. Året endte med totalt 13.500 brukere av mobilbank. I siste kvartal lanserte vi ny versjon av mobilbanken med økt funksjonalitet, bl.a. fingeravtrykk-identifisering og geo-lokalisering. Videreutvikling har høy prioritet. SpareBank 1 besluttet høsten 2015 å kjøpe den ferdige mobilbetalings løsningen mCASH. Banken er nå aktiv i markedet for å lansere mCASH-kiosk for lag og foreninger. |
|---|---|
| Økte regulatoriske krav til finanssektoren |
Nye og strengere krav til banknæringens behov for egenkapital og finansiering både nasjonalt og internasjonalt. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en solid og lønnsom bank. Vi følger utviklingen tett og er godt forberedt. På bakgrunn av de særnorske kapitaldekningskravene besluttet BN Bank (eid av SpareBank 1-banker) å avvikle tidligere hovedvirksomhet som var bedriftsmarkedsutlån og satse ensidig på personmarkedet. Fra 1. juli 2015 ble det innført ny forskrift om krav til boliglån. Det er fastsatt et 15 % egenkapitalkrav og dette har medført strengere kreditt praksis i bankene. Ny finansieringsvirksomhetslov er vedtatt med ikrafttredelse innen 1. juli 2016. Representantskapet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som kommer med forslag til vedtektsendringer og endringer i instruksverk. Endringene planlegges vedtatt i løpet av våren 2016. |
| Lavt rentenivå | Fallende markedsrenter og økt konkurranse om boliglån har medvirket til at banken har justert sine rentevilkår flere ganger i løpet av året. Norges Bank har også senket styringsrenten to ganger siste året fra 1,25 %, slik at den ved utgangen av året er på 0,75 %. Ved inngangen til året var laveste rente (boliglån for unge) 3,20 % og er redusert til 2,35 % ved utgangen av året. Utlånsrenten er dermed blitt nedjustert med 0,85 %-poeng i løpet av 12 mnd. For et lån på 3 mill. kroner utgjør dette en årlig reduksjon i rentekostnader (før skatt) på 25.500,-. |
| 238 engasjerte medarbeidere | Konsernet har 146 medarbeidere (136,7 årsverk) i banken, 33 (32,7 årsverk) i eiendomsmeglervirksomheten og 59 (54 årsverk) i Økonomihuset. De ansatte viser sterk lojalitet til virksomheten og dens verdigrunnlag. De har høy kompetanse og evne til å skape gode relasjoner med kunden. Videre er bankens medarbeidere engasjerte og tilpasser seg endret kundeadferd og arbeidsprosesser. Lean-prosesser er eksempel på slik arbeidsmetodikk. Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess i konsernet, både innen bank-, eiendomsmegler og økonomi-faget, lederutvikling og talentutvikling. Vi arbeider også planmessig og tett med samspill og synergieffekter mellom de ulike virksomhetsområdene i konsernet. |
|---|---|
| Samfunnsengasjement | Høyt samfunnsengasjement er forankret i konsernets verdigrunnlag. |
| Vi skaper verdier i distriktet som vi er en del av ved å investere og bidra til kultur, idrett, utdanning og næringsliv. Banken har et godt samspill med sparebankstiftelsene. Vi har samlet bidratt med vel 63,5 mill. kroner i 2015. Dette er viktige bidrag til lokalsamfunnene og verdifull omdømmebygging for konsernet. |
|
| EiendomsMegler 1 | Datterselskapet befester sin sterke markedsposisjon med en omsetning i 2015 på 1.592 boliger til en verdi av 3,7 mrd. kroner. Samspillet mellom megler og bank bidrar til verdiskapning for begge parter. Vi har besluttet å selge vår eiendomsmeglervirksomhet på Gjøvik til EiendomsMegler 1 Hedmark med virkning fra 4. januar 2016. |
| SpareBank 1 Økonomihuset | Vi kjøpte Økonomihuset Regnskap AS og Økonomihuset IT-Nett AS med virkning fra 20. mars 2015. Målsettingen med dette kjøpet er å komplementere finanshusbegrepet ytterligere. Dette er en ledende virksomhet innenfor sin bransje med 59 dyktige ansatte. Datterselskap ene har ca 1.400 kunder og en samlet omsetning på 55,8 mill. kroner i 2015. |
| SpareBank 1 Finans Østlandet | Vi har kjøpt en aksjepost på 5 % i dette selskapet med virkning fra januar 2016. Selskapets hovedeier er Sparebanken Hedmark. SpareBank 1 Finans Østlandet tilbyr leasing- og lånefinansiering til næringslivet samt salgspantlån på bil, motorsykkel og campingvogner overfor privatmarkedet. |
| SpareBank 1-alliansen | SpareBank 1-alliansen er et meget viktig strategisk fundament som gir oss tilgang på produkter, teknologi, kompetanse og markedsprofilering slik at vi kan være en ledende, selvstendig lokalbank i vårt markedsom råde. SpareBank 1 Gruppen leverer meget gode økonomiske resultater. |
Historien til dagens bank går tilbake til 4. august 1833, da Ringerikes Sparebank ble etablert som Norges første landssparebank og bank nummer syv i landet. Noen år etter ble nabobankene Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner etablert i henholdsvis 1857 og 1862. Grunnleggerne av sparebankene hadde et ønske om å medvirke til en positiv verdiskapning i distriktet den tilhørte.
I 1996 var alle de tre tidligere bankene med på å etablere SpareBank 1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid. Gjennom deltakelsen i alliansen er konsernet knyttet sammen i et samarbeid mellom selvstendige, lokalt forankrede banker. På denne måten blir hensynet til effektiv drift og stordriftsfordeler forenet med fordelene det er å være nær kunder og markedet.
En annen viktig begivenhet i 1996 var at Ringerikes Sparebank ble børsnotert. Banken ønsket å knytte kundene enda tettere til seg gjennom å skape et godt investeringsalternativ. I tillegg ville man oppnå økt fokus fra finansmiljøene ved å være børsnotert.
En annen historisk milepæl i de tre bankenes historie er 17. desember 2009 da henholdsvis representantskapet og forstanderskapene i Ringerikes Sparebank, Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner enstemmig vedtok en sammenslutningsavtale mellom bankene. Dette var et offensivt tiltak for å etablere en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank i regionen. Ønsket er det samme som grunnleggerne hadde: En sterk og solid bank med god kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsengasjert og med godt omdømme.
Bankene ble juridisk fusjonert fra 1. juli 2010 med tidligere Ringerikes Sparebank som overtakende bank. Samme dato ble navnet på banken endret til SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Samtidig med fusjonen ble det etablert tre lokale sparebankstiftelser: Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Den opptjente egenkapitalen ble overført til stiftelsene og de investerte i egenkapitalbevis i banken. Fremtidig utbytte fra og avkastning på investeringen i banken vil danne grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er således å forvalte eierinteressen i banken, utdele gaver til allmennyttige formål samt forvaltning av stiftelsenes kapital. Det er et sterkt samspill mellom banken og stiftelsene for å videreføre sparebanktradisjonene til glede for lokalsamfunnene.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag en moderne bank som tilbyr alle typer finanstjenester.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland sysselsatte ved årsskiftet 238 ansatte, tilsvarende 223,4 årsverk. Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Ringerike Hadeland, Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (80 % eierandel) samt SpareBank 1 Økonomihuset Regnskap AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS.
Bankens markedsområde er Ringerike-, Hadelandog Nittedalsregionen med tilstøtende områder. Forvaltningskapital inkl. lån overført til Boligkreditt var 25,4 mrd. kroner ved utgangen av 2015. Banken har 8 kontorer ved utgangen av 2015. Det er besluttet å avvikle kontorene på Brandbu og Hønen som betjente kontorer med virkning fra 18. mars 2016. Hovedkontoret ligger i Hønefoss. Banken har 146 ansatte tilsvarende 136,4 årsverk.
Den kunderettede virksomheten er organisert i to seksjoner innenfor henholdsvis person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er organisert under begge seksjonene. Banken leverer produkter og tjenester innen finansiering, plassering, betalingsformidling, pensjon samt skade- og livsforsikring.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er den ledende personkundebanken i sin region med en samlet markedsandel på 39 %. Denne varierer mellom kommunene fra Jevnaker på hele 74 % andel til Nittedal hvor 16 % definerer sparebanken som sin hovedbank. I sistnevnte område er banken relativt sett kort historikk og er definert som et satsningsområde. Banken har 54.000 personkunder. I tillegg betjener seksjonen en del mindre, selvstendige næringsdrivende og mange landbrukskunder samt lokale lag og foreninger.
Seksjonen er organisert gjennom 8 kontorer, hvorav 6 er lokalbankkontorer og 2 er avdelingskontorer (avdelingskontorene avvikles medio mars -16). Det er lagt vekt på at lokalbankene i størst mulig grad skal være selvstendige, og at beslutningene skal tas nær kunden i det enkelte område. Bankens kundesenter betjener kunder fra både person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er et servicesenter for hele vårt markedsområde, og fagansvaret innenfor betalingsformidling og forsikring er lagt hit.
| NOEN NØKKELTALL | 2014 | 2015 |
|---|---|---|
| Utlån | 13.796 mill. | 14.881 mill. |
| Innskudd | 7.687 mill. | 8.154 mill. |
| Forsikring - Premiebestand | 170 mill. | 173 mill. |
| Fondssparing – Portefølje | 779 mill. | 926 mill. |
| Antall personkunder | 52.877 | 53.960 |
| Nye kunder | 1.646 | 2.075 |
| Kundetilfredshetsmåling | 66 | 66 |
| Antall årsverk | 73 | 55 |
Hovedtrekk i 2015:
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har om lag 4.800 kunder innenfor næringsliv og offentlig forvaltning hvorav ca. 3.900 betjenes av bankens Bedriftsmarkedsavdeling. Markedsandelen i bankens tradisjonelle markeder ligger på 41 % av antall næringsdrivende og vi har en sterk og fremtredende posisjon i distriktets næringsliv.
Seksjonen er organisert gjennom lokalisering av bedriftsrådgivere ved tre kontorer: Hønefoss, Gran og Nittedal. I sistnevnte område har banken kort historikk og er definert som et satsningsområde. Kundene betjenes i tillegg gjennom bankens øvrige kontornett og kundesenteret. Bankens kundesenter er organisert gjennom felles ledelse.
Banken legger vekt på å være en nettverksbygger ved siden av å tilby god rådgivning med kvalitet samt å være en samtalepartner for våre næringskunder. Vi preferer nærhet og rask saksbehandling slik at beslutningsfullmaktene er lagt nær kunden. I tillegg legger vi vekt på å tilby gode selvbetjente løsninger som forenkler hverdagen til kundene.
| NOEN NØKKELTALL | 2014 | 2015 |
|---|---|---|
| Utlån | 6.760 mill. | 7.625 mill. |
| Innskudd | 3.903 mill. | 4.238 mill. |
| Årlig Forsikring- og Pensjonspremier | 69 mill. | 75 mill. |
| Antall kunder | 3.544 | 3.878 |
| Antall nye kunder | 341 | 298 |
| Kundetilfredshetsmåling | 74 | 74 |
| Antall årsverk | 21,2 | 18,7 |
Hovedtrekk i 2015:
I 1992 kjøpte Ringerikes Sparebank K-eiendom AS sammen med eiendomsmegler Borgar Flaskerud. I 1998 ble det etablert eiendomsmeglerkontor på Hadeland og samtidig kom Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner inn på eiersiden. Navnet på selskapet ble endret til Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS. Året etter ble det foretatt ytterligere utvidelser gjennom kontorer på Vikersund og i Hallingdal med Modum Sparebank og SpareBank 1 Hallingdals inntreden på eiersiden. I 2001 ble det etablert kontor på Nittedal.
I 2010 fusjonerte selskapet inn EiendomsMegler 1 Gjøvik og overtok eiendomsmegler- virksomheten til Ringbo BBL i Hønefoss. Virksomheten i Hallingdal ble solgt til SpareBank 1 Hallingdal Valdres i 2011. Virksomheten på Gjøvik er solgt til EiendomsMegler 1 Hedmark med virkning fra 4. januar 2016. Geir Heimdahl er leder i selskapet.
Selskapet markedsfører seg under merkenavnet EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland.
Selskapet er eid 80 % av SpareBank 1 Ringerike Hadeland og med de to samarbeidsbankene SpareBank 1 Hallingdal Valdres (5 % eierandel) og SpareBank 1 Modum (15 % eierandel) som medeiere. Selskapet er tilsluttet EiendomsMegler 1-kjeden. Virksomheten omfatter brukte og nye boliger, næringsmegling og fritidsboliger. Selskapet har fra 4. januar 2016. 5 meglerkontorer i bankenes virkeområder med til sammen 33 ansatte, tilsvarende 32,7 årsverk.
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets kjerneområder – Ringerike og Hadelandskommunene – med markedsandeler på nivå 50–60 % av antall omsetninger i 2015. Markedsandelen i Nittedal er på 31 %, noe vi er godt fornøyd med. Et av hovedfokusområdene i 2015 har vært samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Vi har hatt en bra utvikling innenfor dette området, noe som har gitt begge parter økt inntjening og kundetilfredshet.
| NOEN NØKKELTALL | 2014 | 2015 |
|---|---|---|
| Omsetning | 62,2 mill. | 68,9 mill. |
| Verdi omsatte eiendommer | 2,8 mrd. | 3,7 mrd. |
| Antall omsatte eiendommer | 1.394 | 1.592 |
| Resultat før skattekostnad | 9,4 mill. | 13,4 mill. |
| Antall årsverk | 32 | 32,7 |
Selskapet ble stiftet i 1973 som Ringerike Regnskapssentral AS av Bjørn Hartz og Johan Tuft. Siden kom Terje Hval inn på eiersiden. Selskapet omfatter i dag virksomhetene Økonomihuset Regnskap og IT-Nett. Lokalisert i leide lokaler i Hvervenmoveien i Hønefoss.
Selskapene er 100 % eide datterselskap av banken. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kjøpte Økonomihuset 20. mars 2015. Selskapet har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet.
Karl Asbjørn Kjennerud er daglig leder av selskapet.
Selskapet leverer regnskapsføring, økonomisk rådgivning og IT-tjenester av høy kvalitet. 1.400 kunder med langsiktige kunderelasjoner. Sterk markedsposisjon med 35–40 % markedsandel i Ringeriksregionen.
Lønnsomt og solid selskap med høy kvalitet og offensiv strategi. 59 ansatte hvorav 23 autoriserte regnskapsførere.
Hovedfokusområdene i 2015 har vært «business as usual» og implementering av virksomheten i konsernet. Prioritert område fremover vil være synergieffekter og samhandling mellom bank, megler og økonomihus.
| NOEN NØKKELTALL | 2014 | 2015 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 59,8 mill. | 55,8 mill. |
| Resultat før skattekostnad | 9,2 mill. | 8,3 mill |
| Antall årsverk | 59 | 54 |
SpareBank 1-alliansen ble grunnlagt i 1996. Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå.
SpareBank 1-alliansen er samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.
SpareBank 1-alliansen består per 31.12.15 av 15 selvstendige banker, 2 felleseide forretningsbanker og SpareBank 1 Gruppen konsern.
De 15 selvstendige bankene i alliansen er:
De 2 felleseide forretningsbankene er Bank 1 Oslo Akershus AS og BN Bank ASA. I desember 2015 kunngjorde Sparebanken Hedmark at de har inngått avtaler med de øvrige eierne av Bank 1 Oslo Akershus om kjøp av deres aksjer i banken. Hedmark går med det fra en eierandel på 40,5 % til å eie hele virksomheten gitt at kjøpet godkjennes av Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og Finansdepartementet. Bank 1 Oslo Akershus går da fra å være deleid av Samarbeidende Sparebanker (15,2 %), SpareBank 1 SR-Bank (4,8 %), SpareBank 1 SMN (4,8 %), SpareBank 1 Nord-Norge (4,8 %) samt LO og tilknyttede forbund (29,9 %), til å være en heleid datterselskap av Sparebanken Hedmark i løpet av 2016.
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskapet i konsernet som består av:
Felles hovedfunksjoner innen SpareBank 1-alliansen er todelt:
Drive og utvikle finanskonsernet med produksjon og leveranse av konkurransedyktige produkter og tjenester for distribusjon gjennom alliansebankene, øvrige banker, som har distribusjonsavtale med selskap i SpareBank 1 Gruppen, og LO. Dette arbeidet er organisert i selskapet SpareBank 1 Gruppen AS, som eies av:
SpareBank 1 SR-Bank ASA (19,5 %)
Bank 1 Oslo Akershus AS (1,4 %)
Drive og utvikle alliansesamarbeidet med felles forvaltning, utvikling og gjennomføring av aktiviteter som gir stordrifts- og kompetansefordeler. Dette arbeidet er organisert i selskapet SpareBank 1 Banksamarbeidet DA. Selskapet ivaretar finansiering av og eierskap til applikasjoner, konsepter, kontrakter og merkevare på vegne av deltakerne i alliansesamarbeidet.
Selskapet SpareBank 1 Banksamarbeidet DA eies av:
SpareBank 1 Banksamarbeidet DA har følgende datterselskaper:
SpareBank 1 Banksamarbeidet DA har i tillegg hatt 15 % eierandel i TSM Nordic DA (Valyou). Dette selskapet ble imidlertid avviklet i 2015, som følge av en revurdering av satsingen.
Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Alliansen har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund, og leverer finansielle produkter og tjenester til LOs medlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør.
Produktselskapene etablert under SpareBank 1 Gruppen AS og alliansebankene har utviklet en felles teknologiplattform. Erfaringsutveksling og overføring av kompetanse innenfor alliansen, basert på beste praksis, er et viktig element for å utvikle alliansen videre.
•
•
•
Samarbeidende Sparebanker
SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en solid, lønnsom og selvstendig sparebank med hovedvekt i markedsområdene Ringeriks- og Hadelands- og Nittedalsregionen.
Banken tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal være et lønnsomt og solid finanskonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene.
Vi skal:
• Være blant de tre beste i Samarbeidende Sparebanker med hensyn til vekst i netto provisjonsinntekter eksklusiv Boligkreditt og EM 1.
Utdannet Siviløkonom fra BI, og er administrerende direktør i Valvoline Oil AS. Ble valgt inn i styret i Gran Sparebank i 2001.
Utdannet Cand. jur. Jobber i dag som Kartverksjef i Statens Kartverk. Som verv er hun nestleder i styret i Helse Sørøst RHF. Valgt inn i styret i juli 2010.
Utdannet Siviløkonom fra BI, MBA fra University of Wisconsin og autorisert finansanalytiker fra NHH. Arbeider som selvstendig konsulent, og har tidligere arbeidet som bl.a. analysesjef i Christiania Markets. Valgt inn i styret i Sparebanken Jevnaker Lunner i 2009.
Utdannet siviløkonom fra BI, med arbeidserfaring fra Ernst & Young og Abletec AS og har nå stilling som økonomisjef i Leiv Vidar AS. Valgt inn i styret i mars 2015.
Utdannet Diplom Eksportøkonom NMH. Jobber i dag som Executive Vice President of the Würth Group. Valgt inn i styret i mars 2013.
Utdannet Bygningsingeniør fra HIG og MBA fra BI/ESCP i Frankrike. Jobber i dag som sekretariatsleder for Boligtvistnemda. Har tidligere erfaring bl.a. som direktør i NCC Construction og Tronrud Gruppen. Valgt inn i styret i mars 2013.
Bakgrunn som Finansrådgiver fra Postbanken og kunderådgiver i Sparebanken Jevnaker Lunner. Hovedtillitsvalgt og varamedlem i styret siden 1. juli 2010. Innvalgt som styremedlem i mars 2012.
Bankøkonom fra 1982 med tilleggsutdannelse innenfor ledelse med 2 deler av masterprogram fra BI 2000 og 2004. Adm. banksjef fra 2008 i Ringerikes Sparebank og fra 2010 i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Tidligere erfaring fra lederstillinger i Ringerikes Sparebank blant annet leder bedriftsmarked i perioden 1991–2008. Styreleder i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS, SpareBank 1 Økonomihuset og styremedlem i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Markets AS. Medlem av representantskapet i SR-Bank ASA og Bank 1 Oslo Akershus AS.
Høgskolekandidat (1997-1999) innen økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Buskerud. Grunn- og mellomfagstudier matematikk (1999–2000) fra Universitetet i Oslo. Delutdanning hovedfagsstudier (2000–2002) innen bedriftsøkonomisk analyse fra Høgskolen i Buskerud. Bedriftsrådgiver i Ringerikes Sparebank (2002-2007). Økonomisjef i Ringerikes Sparebank (2007-2008). Ass. banksjef og leder bedriftsmarked i Ringerikes Sparebank (2008-2010). Banksjef bedriftsmarked og adm. banksjefs stedfortreder i SpareBank 1 Ringerike Hadeland (2010–d.d.).
Bankøkonom fra 1979. 1.avd Jus ved Universitetet i Oslo 1983. Diverse lederutviklingsprogrammer, herunder Prestasjonsledelse fra 2004. Banksjef PM Ringerike Hadeland fra 2010. Tidligere diverse bankerfaring fra DNB og Gran Sparebank. Sistnevnte som nestleder og leder for markedsområdene Personmarked og Bedriftsmarked. Har hatt diverse styremedlem og styrelederverv i ulike finansselskaper og private selskaper. Er i dag styremedlem i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Master of Public Administration (MPA) ved Copenhagen Business School, 2004. Startet i banken 1. august 2010 som banksjef HR Forretningsstøtte etter 34 år i sykehussektoren. Erfaring blant annet som undervisningskonsulent, lederstillinger innen sykehusledelsen og adm. direktør Ringerike Sykehus HF. Styremedlem Ringerike Sparebank Pensjonskasse, Spama AS, Menova AS. Styreleder i Ringerike Folkehøgskole.
Statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH 2008. Ansatt som Økonomisjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland i 2013. Tiltrådte som Banksjef Økonomi/Finans i 2015. Bakgrunn fra revisjon og rådgivning i Deloitte AS.
Bankøkonom fra BI med diverse tilleggsutdannelse. Ansatt Ringerikes Sparebank i 1979 som kunderådgiver og markedskonsulent fra 1982. Markedssjef fra 1992 og stilling som Informasjon og Samfunnskontakt i Ringerikes Sparebank fra 2009. Tiltrådte stilling som banksjef med ansvar for informasjon, samfunn og markedsføring i 2010.
Executive MBA Corporate Finance fra NHH/NFF 2007, Master of Management Innovasjon fra BI 2012, Sivilingeniør Maskin/Marin fra NTH (NTNU) 1992, Autorisert Finansanalytiker AFA 2004. Har hatt ansvar for avdeling for Forretningsutvikling siden 2010 og Risikostyring siden 2012. Nestleder i Sparebanken Jevnaker Lunner fra 2007 til fusjonen i 2010. Begynte i Sparebanken Jevnaker Lunner i 2003. Tidligere erfaring som finansanalytiker offshore fra Enskilda Securities (99–03) / HQ Norden (98–99) og som prosjektingeniør fra FMC Kongsberg Subsea (93–98).
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | Note | 2015 | 2014 |
| 707 876 | 645 116 | Renteinntekter | 18 | 645 041 | 708 042 |
| 405 338 | 334 526 | Rentekostnader | 18 | 333 915 | 405 249 |
| 302 538 | 310 589 | Netto renteinntekter | 311 126 | 302 793 | |
| 165 427 | 164 912 | Provisjonsinntekter | 19 | 164 912 | 165 427 |
| 10 302 | 8 079 | Provisjonskostnader | 19 | 8 079 | 10 302 |
| 6 881 | 4 017 | Andre driftsinntekter | 19 | 111 783 | 68 101 |
| 162 005 | 160 850 | Netto provisjons- og andre inntekter | 268 616 | 223 226 | |
| 29 402 | 13 417 | Utbytte | 20, 38 | 13 560 | 29 529 |
| 32 849 | 16 905 | Inntekter av eierinteresser | 20, 38 | 43 938 | 63 054 |
| 22 021 | - 18 189 | Netto resultat fra andre finansielle investeringer | 20 | - 18 189 | 22 021 |
| 84 272 | 12 134 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 39 309 | 114 604 | |
| 548 815 | 483 573 | Sum inntekter | 619 051 | 640 623 | |
| 109 900 | 111 058 | Personalkostnader | 21, 23 | 185 648 | 151 348 |
| 117 819 | 126 984 | Andre driftskostnader | 22 | 142 159 | 128 595 |
| 227 719 | 238 041 | Sum driftskostnader | 327 808 | 279 944 | |
| 321 096 | 245 532 | Resultat før tap | 291 244 | 360 678 | |
| 381 | 3 476 | Tap på utlån og garantier | 11 | 3 476 | 381 |
| 320 714 | 242 056 | Resultat før skatt | 287 768 | 360 297 | |
| 69 250 | 56 929 | Skattekostnad | 24 | 61 999 | 71 789 |
| 251 464 | 185 126 | Resultat for regnskapsåret | 225 769 | 288 508 | |
| - | - | Minoritetsinteresser | 1 957 | 1 368 | |
| 17,52 | 12,90 | Resultat per egenkapitalbevis (majoritet) | 15,60 | 20,01 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 251 464 | 185 126 | Resultat for regnskapsåret | 225 769 | 288 508 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat: | ||||
| -65 171 | 45 738 | Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | 46 917 | -66 339 |
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet | 7 426 | -2 988 |
| 17 596 | -12 349 | Skatt | -12 668 | 17 912 |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| -8 341 | 20 481 | Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg | 20 481 | -8 341 |
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
- | 25 |
| -55 916 | 53 870 | Sum resultatposter ført mot egenkapitalen | 62 157 | -59 732 |
| 195 548 | 238 997 | Totaltresultat for regnskapsåret | 287 926 | 228 776 |
| - | - | Minoritetsinteresser | 2 129 | 1 197 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | Note | 2015 | 2014 |
| EIENDELER | |||||
| 105 372 | 112 504 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 112 504 | 105 372 | |
| 1 456 714 | 634 447 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 634 449 | 1 456 720 |
| 15 545 107 | 16 799 341 | Brutto utlån til og fordringer på kunder | 8 | 16 797 454 | 15 543 065 |
| -19 275 | - 19 499 | - Individuelle nedskrivninger | 8 | - 19 499 | - 19 275 |
| -56 817 | -59 544 | - Nedskrivninger på grupper av utlån | 8 | - 59 544 | - 56 817 |
| 15 469 014 | 16 720 298 | Netto utlån til og fordringer på kunder | 8 | 16 718 411 | 15 466 972 |
| 1 157 875 | 1 150 600 | Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1 150 600 | 1 157 875 |
| 55 153 | 48 009 | Finansielle derivater | 28 | 48 009 | 55 153 |
| 438 030 | 484 405 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 29 | 484 405 | 438 032 |
| 166 314 | 166 314 | Investering i eierinteresser | 38 | 327 589 | 288 339 |
| 15 983 | 63 983 | Investering i konsernselskaper | 38 | - | - |
| 87 880 | 78 064 | Eiendom, anlegg og utstyr | 31 | 83 718 | 92 650 |
| 44 698 | 32 447 | Goodwill og andre immaterielle eiendeler 24, 30 |
94 533 | 61 691 | |
| 47 000 | 45 049 | Andre eiendeler | 32 | 81 817 | 69 325 |
| 19 044 035 | 19 536 121 | Sum eiendeler | 19 736 036 | 19 192 129 | |
| GJELD | |||||
| 11 592 808 | 12 391 492 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 33 | 12 370 473 | 11 583 933 |
| 4 536 046 | 4 190 705 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 34 | 4 190 705 | 4 536 046 |
| 33 896 | 36 630 | Finansielle derivater | 28 | 36 630 | 33 896 |
| 259 177 | 199 779 | Annen gjeld og balanseførte forpliktelser 23, 36 |
236 539 | 279 553 | |
| 200 349 | 200 263 | Ansvarlig lånekapital | 35 | 200 263 | 200 349 |
| 16 622 276 | 17 018 869 | Sum gjeld | 17 034 610 | 16 633 777 | |
| EGENKAPITAL | |||||
| 1 394 665 | 1 394 665 | Egenkapitalbevis | 1 394 665 | 1 394 665 | |
| 361 134 | 361 134 | Overkursfond | 40 | 361 134 | 361 134 |
| 446 644 | 553 963 | Utjevningsfond | 553 963 | 446 644 | |
| 139 467 | 108 784 | Avsatt utbytte | 110 684 | 140 667 | |
| 4 038 | 3 150 | Avsatt til gaver | 3 150 | 4 038 | |
| 62 886 | 65 993 | Grunnfond | 65 993 | 62 886 | |
| 885 | 885 | Kompensasjonsfond | 885 | 885 | |
| 12 040 | 28 679 | Annen egenkapital | 207 181 | 144 591 | |
| - | - | Minoritetsandel | 3 772 | 2 843 | |
| 2 421 759 | 2 517 251 | Sum egenkapital | 2 701 425 | 2 558 352 | |
| 19 044 035 | 19 536 121 | Sum gjeld og egenkapital | 19 736 036 | 19 192 129 |
Hønefoss, 3. mars 2016 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jørn Prestkvern Leder
Oftedal
Liv Bente Kildal
Anne Cathrine Frøstrup
Svein Oftedal Hege Marie Petlund
Steinar Haugli
Adm. banksjef
Bjørn Haugen Morstad
Tommy Helgerud
| (Hele tusen kroner) | Egen kapital bevis 1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.13 | 1 394 665 | 361 134 | 387 782 | 61 180 | 885 | 42 195 | -21 632 | 119 941 | 3 473 2 349 624 | |
| Periodens resultat | - | - | 105 099 | 3 043 | - | -182 | - | 139 467 | 4 038 | 251 465 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | -46 238 | -1 337 | - | - | - | - | - | -47 575 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | -8 341 | - | - | - | -8 341 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | -46 238 | -1 337 | - | -8 341 | - | - | - | -55 916 |
| Totalresultat | - | - | 58 861 | 1 706 | - | -8 523 | - | 139 467 | 4 038 | 195 548 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2013 | - | - | - | - | - | - | - | -119 941 | - | -119 941 |
| Utdelt gavefond 2013 | - | - | - | - | - | - | - | - | -3 473 | -3 473 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -119 941 | -3 473 | -123 414 |
| Egenkapital 31.12.14 | 1 394 665 | 361 134 | 446 644 | 62 886 | 885 | 33 672 | -21 632 | 139 467 | 4 038 | 2 421 759 |
| Periodens resultat | - | - | 74 868 | 2 168 | - | -3 843 | - | 108 784 | 3 150 | 185 127 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | 32 451 | 938 | - | - | - | - | - | 33 389 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | 20 481 | - | - | - | 20 481 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | 32 451 | 938 | - | 20 481 | - | - | - | 53 870 |
| Totalresultat | - | - | 107 319 | 3 106 | - | 16 638 | - | 108 784 | 3 150 | 238 997 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2014 | - | - | - | - | - | - | - | -139 467 | - | -139 467 |
| Utdelt gavefond 2014 | - | - | - | - | - | - | - | - | -4 038 | -4 038 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -139 467 | -4 038 | -143 505 |
| Egenkapital 31.12.15 | 1 394 665 | 361 134 | 553 963 | 65 992 | 885 | 50 310 | -21 632 | 108 784 | 3 150 | 2 517 251 |
| (Hele tusen kroner) | Egen kapital bevis 1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum | Minoritets interesse |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.13 | 1 394 665 | 361 134 | 387 782 | 61 180 | 885 | 17 081 | 104 161 | 120 981 | 3 473 2 451 343 | 2 686 2 454 030 | ||
| Periodens resultat | - | - | 105 099 | 3 043 | -182 | 34 475 | 140 667 | 4 038 | 287 140 | 1 368 | 288 508 | |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | -46 238 | -1 337 | - | - | -682 | - | - | -48 257 | -170 | -48 428 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | -8 341 | - | - | - | -8 341 | - | -8 341 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | - | -2 963 | - | - | -2 963 | - | -2 963 |
| Sum utvidede | ||||||||||||
| resultatposter | - | - | -46 238 | -1 337 | - | -8 341 | -3 645 | - | - | -59 562 | -170 | -59 732 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 58 861 | 1 706 | - | -8 523 | 30 830 | 140 667 | 4 038 | 227 578 | 1 197 | 228 776 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Utdelt utbytte for 2013 | - | - | - | - | - | - | 1 040 | -120 981 | - | -119 941 | -1 040 | -120 981 |
| Utdelt gavefond 2013 | - | - | - | - | - | - | - | - | -3 473 | -3 473 | - | -3 473 |
| Sum transaksjoner med eierne |
- | - | - | - | - | - | - | -120 981 | -3 473 | -123 414 | -1 040 | -124 454 |
| Egenkapital 31.12.14 | 1 394 665 | 361 134 | 446 644 | 62 886 | 885 | 8 558 | 136 031 | 140 667 | 4 038 2 555 507 | 2 843 2 558 352 | ||
| Periodens resultat | - | - | 74 868 | 2 168 | - | -3 843 | 36 785 | 110 684 | 3 150 | 223 812 | 1 957 | 225 769 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
- | - | 32 451 | 938 | - | - | 688 | - | - | 34 077 | 172 | 34 249 |
| Endring i virkelig verdi for investeringer holdt for salg |
- | - | - | - | - | 20 481 | - | - | - | 20 481 | - | 20 481 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet |
||||||||||||
| felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | - | 7 426 | - | - | 7 426 | - | 7 426 |
| Sum utvidede resultatposter |
- | - | 32 451 | 938 | - | 20 481 | 8 115 | - | - | 61 985 | 172 | 62 157 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 107 319 | 3 106 | - | 16 638 | 44 900 | 110 684 | 3 150 | 285 797 | 2 129 | 287 926 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Utdelt utbytte for 2014 | - | - | - | - | - | - | 1 200 | -140 667 | - | -139 467 | -1 200 | -140 667 |
| Utdelt gavefond 2014 | - | - | - | - | - | - | - | - | -4 038 | -4 038 | - | -4 038 |
| Sum transaksjoner med eierne |
- | - | - | - | - | - | 1 200 | -140 667 | -4 038 | -143 505 | -1 200 | -144 705 |
| Egenkapital 31.12.15 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| -740 227 | -1 257 455 | Brutto utlån til kunder | -1 257 610 | -740 375 |
| 659 326 | 597 214 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 597 110 | 659 217 |
| 973 991 | 802 038 | Innskudd fra kunder | 800 252 | 969 038 |
| -245 245 | -192 805 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -192 175 | -245 207 |
| -465 748 | 821 595 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 821 595 | -465 748 |
| 17 942 | 17 620 | Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 17 620 | 17 942 |
| -112 328 | -2 365 | Sertifikater og obligasjoner | -2 365 | -112 328 |
| 27 289 | 23 002 | Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner | 23 002 | 27 289 |
| 5 825 | 4 517 | Renteutbetaling derivater | 4 517 | 5 825 |
| 225 243 | 157 708 | Provisjonsinnbetalinger | 285 201 | 287 150 |
| -104 097 | -148 875 | Utbetalinger til lønn | -232 364 | -148 549 |
| -96 192 | -108 702 | Andre utbetalinger til drift | -142 440 | -102 890 |
| -51 546 | -66 075 | Betalt skatt | -68 934 | -52 946 |
| 2 772 | 5 992 | Andre tidsavgrensninger | 6 329 | 360 |
| 97 005 | 653 407 | A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | 659 739 | 98 778 |
| -19 628 | -4 106 | Investering i varige driftsmidler | -4 581 | -20 489 |
| 4 383 | - | Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | - | 4 383 |
| -467 586 | -94 018 | Utbetaling til investeringer i aksjer og fond | -94 018 | -467 586 |
| 562 154 | 28 730 | Innbetaling fra salg av aksjer og fond | 28 730 | 562 154 |
| 62 251 | 29 753 | Utbytte fra investeringer i aksjer | 25 096 | 62 378 |
| 141 574 | -39 641 | B Netto likviditetsendring investering | -44 773 | 140 841 |
| 950 000 | 948 000 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 948 000 | 950 000 |
| -1 062 500 | -1 281 500 | Tilbakebetaling - utstedelse av verdipapirer | -1 281 500 | -1 062 500 |
| 200 000 | - | Opptak av ansvarlig lånekapital | - | 200 000 |
| -149 280 | -123 692 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -123 692 | -149 280 |
| -3 360 | -5 937 | Renteutbetalinger på ansvarlig lånekapital | -5 937 | -3 360 |
| -56 000 | - | Tilbakebetaling av lån fra kredittinstitusjoner | - | -56 000 |
| -783 | - | Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner | - | -783 |
| -123 414 | -143 505 | Utbetaling til utbytte og gavefond | -144 705 | -124 454 |
| -245 338 | -606 634 | C Netto likviditetsendring finansiering | -607 834 | -246 378 |
| -6 759 | 7 132 | A+B+C Netto endring likvider i året | 7 132 | -6 759 |
| 112 132 | 105 372 | Likviditetsbeholdning 1.1. | 105 372 | 112 132 |
| 105 372 | 112 504 | Likviditetsbeholdning 31.12 | 112 504 | 105 372 |
| - | - | Likviditetsbeholdning spesifisert | - | - |
| 105 372 | 112 504 | Kontanter og fordringer på sentralbanken | 112 504 | 105 372 |
| 105 372 | 112 504 | Likviditetsbeholdning sist i mnd | 112 504 | 105 372 |
Vi erklærer, etter beste overbevisning, at årsregn skapet for SpareBank 1 Ringerike Hadeland for perioden 1. januar til 31. desember 2015 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, fi nansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende:
Hønefoss, 3. mars 2016 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jørn Prestkvern
Leder
Liv Bente Kildal
Anne Cathrine Frøstrup
Svein Oftedal Hege Marie Petlund
Steinar Haugli Adm. banksjef
Bjørn Haugen Morstad
Tommy Helgerud
Til Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Kontrollkomiteen har ført tilsyn med SpareBank 1 Ringerike Hadeland i henhold til lov, og instruks fastsatt av representantskapet.
Kontrollkomiteen har i forbindelse med årsavslutningen for regnskapsåret 2015 gjennomgått årsberetningen, årsregnskapet og revisors beretning for SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Komiteen fi nner at styrets vurdering av SpareBank 1 Ringerike Hadeland og konsernets økonomiske stilling er dekkende, og tilrår at årsberetningen og årsregnskapet for regnskapsåret 2015 godkjennes.
Atle Roll-Matthiesen jr. Leder
Magnhild Bjertnæs Ståle Tangestuen
21 . PERSONALKOSTNADER OG Y TEL SER TIL LEDENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har til formål å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver gjeldende lovgivning.
Bankens forretningside er å være en solid, lønnsom og selvstendig sparebank i markedsområdene Ringeriksog Hadelandsregionen og i Nittedalsområdet. Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor i bankens virkeområde.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningside er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sitt hovedkontor på Hønefoss, Søndre Torv 6, i Ringerike kommune (morbank) og lokalbanker i kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner, Nittedal og Gran. Hoveddelen av lokalbankene er samlokalisert med Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbanken, datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (80 % eierandel), datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset AS (100 % eierandel) og datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (100 % eierandel). Det ble 29. januar 2015 inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i selskapene Økonomihuset Regnskap AS og Økonomihuset IT-Nett AS, og regnskapene er konsolidert fra og med 2. kvartal 2015.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs («RING»).
Årsregnskapet for 2015 ble vedtatt av styret 3. mars 2016.
Selskaps- og konsernregnskapet 2015 for SpareBank 1 Ringerike Hadeland er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2015.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 3.
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
IFRS 9 Finansielle instrumenter - IASB publiserte den endelige versjonen av IFRS 9 Financial Instruments i juli 2014. IFRS 9 skal erstatte eksisterende IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. IFRS 9 medfører endringer i forhold til dagens standard når det gjelder klassifisering og måling av finansielle instrumenter, nedskrivning av finansielle eiendeler og sikringsbokføring. Standarden trer i kraft for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Standarden er foreløpig ikke godkjent av EU. Med unntak for sikringsbokføring skal standarden anvendes retrospektivt, men det er ikke pliktig å gi sammenligningstall. For sikringsbokføring skal standarden anvendes prospektivt, med enkelte begrensede unntak.
Banken forventer å anvende standarden på det pliktige ikrafttredelsestidspunktet, fra og med regnskapsåret 2018. I løpet av 2015 har banken gjennomført en overordnet vurdering av virkningen av standarden. Denne foreløpige vurderingen er basert på informasjon som var tilgjengelig når vurderingen ble gjennomført og kan være gjenstand for endringer som følge av ytterligere detaljerte analyser eller ytterligere informasjon som blir tilgjengelig for banken i fremtiden. Banken forventer ikke vesentlige effekter på balanse eller egenkapital som følge av den nye standarden, med unntak av effekten av å anvende standardens bestemmelser for nedskrivning av utlån. Nye prinsipper for nedskrivning vil gi høyere tapsavsetninger, noe som i så fall vil gi et negativt utslag i egenkapitalen. Banken vil i 2016 gjennomføre en detaljert vurdering for å bestemme nivået på avsetningen mer eksakt.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i tusen kroner med mindre annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt. Dette er at (i) banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet, (ii) banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten, og (iii) banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse. Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker. Øvrige eiere er Sparebanken Hedmark (12 prosent) og LO (10 prosent).
BN Bank ASA eies med 33 prosent av SpareBank 1 SMN, 23,5 prosent av SpareBank 1 SR-Bank, 23,5 prosent av SpareBank 1 Nord-Norge og 20 prosent av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS.
Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. De to Samspar-selskapene regnskapsfører investeringene i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Ringerike Hadeland eier 15,6 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS og 20,8 prosent av Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Styringsstrukturen i Samarbeidende Sparebanker-samarbeidet er også regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel i de to Samspar-selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt innskudd i Norges Bank.
Utlån til flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.
Fastrentelån til kunder måles til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som måles til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer objektive bevis på at verdien på et engasjement eller gruppe av engasjementer er redusert.
Verditap på individuelle engasjementer er pådratt dersom, og bare dersom, det eksisterer objektive bevis på verditap som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse). Objektive bevis på at verdien av et engasjement er redusert omfatter blant annet observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for engasjementer som er individuelt signifikante. For engasjementer som ikke er individuelt signifikante, vurderes de objektive bevisene på verdifall individuelt eller kollektivt. Dersom konsernet bestemmer at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall for et individuelt vurdert engasjement, signifikant eller ikke, inkluderes eiendelen i en gruppe av engasjementer med samme kredittrisikokarakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for eventuell verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap indentifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i en samlet vurdering av verdireduksjon.
Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusiv fremtidige kredittap som ikke er pådratt) diskontert med engasjementets opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.
Verdifallet på grupper av engasjementer måles ved utvikling i rating på gruppen. Dette måles ved å måle migrering i negativ retning og endring i forventet tap over porteføljens løpetid. Migreringen av kunder utarbeides ved løpende å kredittvurdere hver enkelt kunde i bankens kredittvurderingssystemer.
Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i konsernets oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at konsernet vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte.
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom banken og kredittforetaket, forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Kredittforetaket kan under forvaltningsavtalen med banken foreta videresalg av utlån som er kjøpt fra banken samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre har banken opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.
Det vises til beskrivelse i note 9.
Verdipapirer og derivater består av aksjer, egenkapitalbevis og andeler, sertifikater og obligasjoner og rentederivater. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler klassifiseres enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig for salg. Alle børsnoterte aksjer/egenkapitalbevis og aksjefond er klassifisert til virkelig verdi over resultatet (virkelig verdi opsjon), mens unoterte aksjer hovedsakelig er klassifisert som tilgjengelig for salg. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Derivater regnes til virkelig verdi over resultatet. Med unntak for derivater har ikke banken instrumenter i trading kategorien.
Årets verdiendring for finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som netto resultat fra andre finansielle investeringer. Årets verdiendring for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, føres under utvidet resultatregnskap og inngår derved i bankens og konsernets totalresultat.
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.
Eiendom, anlegg og utstyr førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Bygninger | 20-50 år |
|---|---|
| Maskiner og IT-utstyr | 3-7 år |
| Transportmidler | 4-5 år |
| Inventar | 3-10 år |
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.
Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer.
Avgiften til Bankenes Sikringsfond ilegges normalt på bakgrunn av gjennomsnittlig garanterte innskudd og gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for tidligere kvartaler. Det er ikke regulert hvorvidt en uttreden fra ordningen vil medføre tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. Praksis har vært en pro-rata belastning ved innmelding. Praksis og hensynet til likebehandling tilsier pro-rata også ved utmelding. Finansdepartementet vil beslutte dette ved enkeltvedtak. Dette har betydning for når avgiften skal innregnes i regnskapet. Finanstilsynet har i rundskrivet «Finanstilsynets kontroll med finansiell rapportering i 2015» 19.11.2015 konkludert med at sikringsfondsavgiften må kostnadsføres i sin helhet første kvartal hvert år og forventer at bankene endrer praksis fra 1. kvartal 2016. Banken har i 2015 videreført tidligere praksis ved at avgiften periodiseres månedlig. Avgiften er klassifisert som rentekostnad i regnskapet for 2015.
Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garantiprovisjoner blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntektsføres fortløpende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.
Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis i samsvar med IAS 39. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i swap renten. Endringer i kredittspread er derfor ikke hensyntatt i sikringseffektiviteten eller verdivurderingen. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente banker for å redusere egen risiko. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring» i henhold til IFRS standard IAS 39. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Lån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å
60
yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjonsrettigheter og rentekostnader på tidligere påløpte rettigheter, fratrukket avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og uttakstilbøyelighet. Konsernet benytter økonomiske forutsetninger som anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse. Konsernet har benyttet K2013BE som tabell for levetidsalder utarbeidet av Eikos. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
Endring i pensjonsplaner resultatføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse og klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Det avsettes arbeidsgiveravgift på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Estimatavvik resultatføres over konsernets totalresultat.
Konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.
Konsernet har tilbudt innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte siden 1. juli 2010.
Banken har også pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har Personmarked (privatkunder og mindre bedriftsengasjementer) og Bedriftsmarked (større næringslivsengasjementer) som sitt primære rapporteringsformat – i tillegg til eiendomsmeglervirksomhet og IT/regnskapstjenester. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver presenteres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
| Virkelig verdi | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| over total | Virkelig verdi | Egenkapital | Amortisert | ||
| KONSERN | resultat | over resultat | metoden | kost | Totalt |
| Eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | - | - | - | 112 504 | 112 504 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | 634 449 | 634 449 |
| Utlån til og fordringer på kunder | - | 1 459 147 | - | 15 259 264 | 16 718 411 |
| Sertifikater og obligasjoner | - | 1 150 600 | - | - | 1 150 600 |
| Finansielle derivater | - | 48 009 | - | - | 48 009 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 475 503 | 8 902 | - | - | 484 405 |
| Investering i eierinteresser | - | - | 327 589 | - | 327 589 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | - |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | 83 718 | 83 718 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | 68 869 | 68 869 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 25 664 | 25 664 |
| Andre eiendeler | - | - | - | 81 817 | 81 817 |
| Sum eiendeler | 475 503 | 2 666 658 | 327 589 | 16 266 285 | 19 736 036 |
| Gjeld | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | 12 370 473 | 12 370 473 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - | - | 4 190 705 | 4 190 705 |
| Finansielle derivater | - | 36 630 | - | - | 36 630 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | - | - | 236 539 | 236 539 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 200 263 | 200 263 |
| Sum gjeld | - | 36 630 | - | 16 997 980 | 17 034 610 |
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser.
Banken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis.
Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.
Vurdering av individuelle og gruppemessige nedskrivninger, samt informasjon i noter om risikoklassifisering av utlånsporteføljen (risikogrupper) og belåningsgrad, vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Hvor sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerheter måtte realiseres i lite likvide markeder og vurdering av sikkerhetsverdier kan i slike tilfeller være beheftet med betydelig usikkerhet.
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder med flytende rente, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer med flytende rente vurderes alle til amortisert kost i konsernregnskapet, ihht IAS 39. Virkelig verdi av eiendelene samt prismodeller fremkommer i note 26. Det vil foreligge usikkerhet knyttet til virkelig verdi verdsettelsen av postene. Se nærmere beskrivelse av vurderingsmetoder i note 26.
Alle utlån til kunder med fast rente måles til virkelig verdi. Måling av virkelig verdi gjøres for den samlede porteføljen av fastrenteutlån basert på endring i markedsrente. Verdsettelsen er således beheftet med usikkerhet.
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi vil i hovedsak
være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Det er lite usikkerhet knyttet til verdsettelse av disse. Måling av virkelig verdi på aksjer som ikke omsettes i et aktivt marked vil bestemmes ved å bruke en av følgende eller en kombinasjon av følgende verdsettelsesmetoder: (i) siste kjente transaksjonskurs, (ii) resultat per aksje, (iii) utbytte per aksje, (iv) rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap og (v) siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare instrumenter. Slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet.
Balanseført goodwill avskrives ikke, mens øvrige immaterielle eiendeler avskrives over forventet løpetid. Ved hvert rapporteringstidspunkt foretas det en vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall. Nedskrivningstest gjennomføres dersom slike bevis foreligger. Nedskrivningstestene er i hovedsak basert på neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til kontantstrømestimater, og i noen tilfeller vil også metodene for tilordning av kontantstrømmer til ulike eiendeler være beheftet med usikkerhet.
Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater herunder: avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, turnover, utvikling i G og den generelle utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. De ytelsesbaserte pensjonsordningene er lukket for nye medlemmer. Konsernet tilbyr fra samme dato innskuddsordning for sine ansatte, noe som bidrar til å redusere omfanget av usikkerhet knyttet til konsernets pensjonsordning.
Konsernet følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse, justert for foretaksspesifikke forhold. Benyttede parametre fremgår i note 23.
En viss grad av skjønn er påkrevd for å beregne skattekostnad i konsernet. For enkelte transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Ved vurdering av balanseføring av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Forpliktelsen beregnes etter beste estimat. Hvis det endelige utfallet av forpliktelsen avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i den perioden avviket fastslås.
Inndelingen i segmentene som beskrevet under er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten. Morbanken har innført nye interne segmentrapporteringer på resultatposter fra og med 1.1.2015. Segmentinformasjonen pr 31. desember 2015 gjenspeiler denne modellen. Sammenlignbare tall er ikke utarbeidet pga manglende historisk detaljinformasjon på inntekter og kostnader. Det ble foretatt noen justeringer i morbankens modell i 3. kvartal som medfører at segmentnoten ikke er direkte sammenlignbar mot tidligere kvartaler i 2015. På balanseposter segment rapporteres det i morbank kun på utlån og innskudd. Øvrige balanseposter er klassifisert under «øvrig virksomhet».
Rapporteringen av segmenter er inndelt på følgende måte: Privatmarked inneholder privatkunder for hele banken, samt mindre bedriftskunder. Bedriftsmarked inneholder større bedriftsengasjementer. Eiendomsmegling samt IT- og regnskapstjenester inneholder virksomhet i datterselskaper. IT- og regnskapstjenester er inkludert i konsernresultatet fra og med 2. kvartal 2015.
(Hele tusen kroner)
| Resultat | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 207 355 | 116 567 | 455 | 82 | 41 828 | 366 287 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 79 653 | 25 178 | - | - | 51 | 104 881 |
| Netto andre inntekter | 1 335 | 417 | 69 062 | 39 695 | 37 375 | 147 883 |
| Driftskostnader | 163 446 | 68 321 | 56 100 | 34 514 | 5 427 | 327 809 |
| Resultat før tap | 124 897 | 73 842 | 13 417 | 5 263 | 73 826 | 291 244 |
| Tap på utlån og garantier | 1 138 | 2 338 | - | - | - | 3 476 |
| Resultat før skatt | 123 759 | 71 504 | 13 417 | 5 263 | 73 826 | 287 768 |
| Balanse | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 9 224 464 | 7 534 657 | - | - | 38 333 | 16 797 453 |
| Individuell nedskrivning utlån | -3 657 | -15 842 | - | - | - | -19 499 |
| Gruppenedskrivning utlån | -14 027 | -45 517 | - | - | - | -59 544 |
| Andre eiendeler | - | - | 43 303 | 20 790 | 2 953 533 | 3 017 626 |
| Sum eiendeler pr segment | 9 206 780 | 7 473 297 | 43 303 | 20 790 | 2 991 866 | 19 736 036 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 8 153 696 | 4 237 796 | - | - | -21 019 | 12 370 473 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 43 303 | 20 790 | 7 301 470 | 7 365 563 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 8 153 696 | 4 237 796 | 43 303 | 20 790 | 7 280 451 | 19 736 036 |
Nye kapitaldekningsregler i henhold til CRD IV/ Basel III ble innført i Norge 1. juli 2013 med overgangsbestemmelser som innebærer full gjennomføring fra 1. januar 2019. Fra og med 1. juli 2013 ble det innført nye bufferkrav jfr. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9e. Per 31.desember 2015 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, kravet til systemrisikobuffer 3 prosent og kravet til motsyklisk kapitalbuffer 1 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om at ansvarlig kapital skal utgjøre minst 4,5 prosent av ren kjernekapital, slik at samlet krav til ren kjernekapital pr 31.desember 2015 er 11 prosent. Motsyklisk buffer er besluttet økt til 1,5 prosent fra 1. juli 2016 slik at samlet krav til ren kjernekapital per 1. juli 2016 er 11,5 prosent. Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS, SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS faller inn under størrelsesunntaket i konsolideringsforskriften § 5, 3. ledd, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er minimum 14,5 prosent og tilsvarer det minimumskravet til ren kjernekapitaldekning for banker definert som systemkritiske per 30. juni 2016.
| MORBANK | ||
|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | 31.12.15 | 31.12.14 |
| Egenkapitalbevis | 1 394 665 | 1 394 665 |
| Overkursfond | 361 134 | 361 134 |
| Utjevningsfond, grunnfond og kompensasjonsfond | 620 840 | 510 415 |
| Fond for urealiserte gevinster | 50 310 | 33 672 |
| Avsatt til gaver og utbytte | 111 934 | 143 505 |
| Annen egenkapital | -21 631 | -21 632 |
| Sum balanseført egenkapital | 2 517 252 | 2 421 759 |
| Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapital | -111 934 | -143 505 |
| Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) | -3 165 | -2 680 |
| Fradrag for utsatt skatt (Basel II), goodwill og andre immaterielle eiendeler | -6 783 | -11 489 |
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1 | -260 736 | -190 911 |
| Urealiserte gevinster (Basel II/Basel III overgangsregler) | - | -18 659 |
| Sum netto ren kjernekapital/ kjernekapital | 2 134 634 | 2 054 515 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | ||
| Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 200 000 | 200 000 |
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1 | -118 438 | -140 598 |
| 45 % av netto urealiserte gevinster på finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg (Basel II) |
- | - |
| 36 % av netto urealiserte gevinster på finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg (Basel III overgangsregler) |
- | 6 717 |
| Sum netto tilleggskapital | 81 562 | 66 119 |
| Netto ansvarlig kapital | 2 216 196 | 2 120 634 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag | ||
|---|---|---|
| Stater | - | - |
| Lokale og regionale myndigheter | 4 737 | 6 763 |
| Institusjoner | 177 877 | 368 779 |
| Foretak | 4 080 920 | 2 579 225 |
| Massemarked | 1 396 066 | 2 439 868 |
| Pantsikkerhet i eiendom | 5 988 055 | 5 190 514 |
| Forfalte engasjementer | 41 356 | 102 377 |
| Høyrisikoengasjementer | - | - |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 67 560 | 71 390 |
| Andeler i verdipapirfond | - | - |
| Øvrige engasjementer | 189 531 | 275 693 |
| Sum kredittrisiko | 11 946 102 | 11 034 608 |
| Operasjonell risiko | 929 983 | 831 035 |
| Motpartsrisiko derivater (CVA-risiko) | 43 210 | 42 118 |
| Fradrag i beregningsgrunnlaget (Basel II) | - | - |
| Totalt beregningsgrunnlag | 12 919 295 | 11 907 761 |
| Kapitaldekning | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 16,5 % | 17,3 % |
| Kjernekapitaldekning | 16,5 % | 17,3 % |
| Kapitaldekning | 17,2 % | 17,8 % |
| Bufferkrav | ||
| Bevaringsbuffer (2,50 %) | 322 982 | 297 694 |
| Motsyklisk buffer (1,00 %) | 129 193 | - |
| Systemrisikobuffer (3,00 %) | 387 579 | 357 233 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 839 754 | 654 927 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) | 581 368 | 535 849 |
i 2014: 20 prosent
i 2015: 40 prosent
i 2016: 60 prosent
i 2017: 80 prosent
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risikoprofil. Konsernets risikostyring og -oppfølging støtter opp under den strategiske utviklingen og bidrar til å sikre at ingen enkelthendelse skal kunne skade konsernets finansielle stilling i vesentlig grad. Dette skal oppnås gjennom:
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en struktur som på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele konsernet, og det foretas en løpende overvåking. Konsernets risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Styret fastsetter videre beredskaps- og kontinuitetsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for risikojustert kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap er det tap man statistisk sett må forvente på utlånsporteføljen i løpet av en 12 måneders periode i en nedgangskonjunktur (downturn-estimat).
Risikojustert kapitalbehov beskriver hvor mye kapital konsernet mener er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Det er en målsetting at estimert behov for kapital skal kunne dekke alle uventede tap med et konfidensnivå på 99,9 % innenfor en tidshorisont på 1 år. Det er lagt til grunn både statistiske metoder og kvalitative vurderinger ved beregning av risikojustert kapitalbehov.
På grunnlag av bankens strategi, forretningsplan og forventet utvikling i makrobildet utarbeides framskrivninger av forventet finansiell utvikling samt framskrivning av en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag i økonomien (stresstest)for de neste 3 årene. Framskrivningene er viktige bidrag til strategiprosessen ift hvordan bankens strategi og makrobildet påvirker konsernets egenkapitalavkastning, finansiering og kapitaldekning. De finansielle framskrivningene gir administrasjonen og styret god risikoforståelse slik at riktige strategiske valg kan treffes og samtidig sikre akseptabel risikoprofil og tilstrekkelig kapital ut fra risikoprofil og strategiske mål.
Bankens overordnede rammeverk for helhetlig risikostyring er basert på en kontinuerlig prosess som bygger på:
Konsernets overordnede risikoeksponering og -utvikling følges opp gjennom periodiske rapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikovurdering og rapportering foretas av avdeling for risikostyring, som er uavhengig av de enkelte forretningsområdene i konsernet. Avdelingen rapporterer direkte til administrerende banksjef.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko utgjør bankens største risikoområde, og defineres som risiko for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittstrategi konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Kredittstrategien er forankret i bankens policy for risiko og kapitalstyring som legger forutsetningene for en moderat risikoprofil. Bankens kredittstrategi og kredittpolicy inneholder retningslinjer for risikoprofilen, herunder maksimal misligholdssannsynlighet (PD) og maksimalt tap gitt mislighold (LGD) for privatmarkedet, bedriftsmarkedet og totalt. Kredittstrategien inneholder også kredittstrategiske rammer som styrer bankens konsentrasjonsrisiko, herunder rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer og på enkeltengasjement.
Etterlevelse av kredittstrategi og vedtatte rammer og måltall overvåkes løpende og rapporteres kvartalsvis til styret.
Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko i kapitalberegningen. Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og gjennom risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring bidra til å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til administrerende banksjef, som igjen kan delegere disse videre innenfor egne fullmakter. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementstørrelse og risikoprofil.
Bankens kredittmodeller og risikoklassifisering bygger på tre sentrale komponenter:
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet for alle kunder. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd og benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Modellene er basert på scoring av utlånsporteføljen hvor det tas hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Modellen benytter 11 risikoklasser (A-K) hvorav 2 risikoklasser (I-K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem basert på objektive kriterier.
Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
«Eksponering ved mislighold» EAD er en beregnet
størrelse som angir eksponering mot kunden ved et fremtidig misligholdstidspunkt. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt
For nærmere spesifikasjon av utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer vises til note 12.
«Tap gitt mislighold» angir hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. RE-verdi beregnes med utgangpunkt i en realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur (downturn-estimat) iht. krav til LGD beregning for interne risiko- og kapitalstyringmodeller (IRBA modeller)
Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Pantsatte eiendeler befinner seg hovedsakelig i bankens geografiske regioner; Ringerike, Hole, Nittedal, Jevnaker, Lunner, Gran, samt Oslo. Belåningsgraden er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdien.
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Underliggende portefølje viser positiv utvikling, både gjennom høyere andeler lån i gode risikoklasser og lavere andeler lån i misligholdte- og risikoutsatte klasse.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond, og posisjoner i rente- og valutamarkedene.
Styring av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte rammer. Rammene vedtas av bankens styre og gjennomgås minimum årlig. Etterlevelse av rammene overvåkes løpende av bankens avdeling for risikostyring, og status rapporteres til styret kvartalsvis. Rammene ligger godt innenfor de maksimalgrenser myndighetene har fastlagt.
Renterisiko er risikoen for tap som følge av endring i markedsrentene i finansielle markeder. Renterisiko reguleres av rammer for maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået på 2 prosentpoeng. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort og konsernets renterisiko er lav.
For nærmere spesifikasjon av markedsrisiko knyttet til renterisiko vises til note 15.
Spreadrisiko er risikoen for at tap oppstår som følge av endringer i virkelig verdi av obligasjoner grunnet generelle endringer i risikopåslag (kredittspread). Spreadrisiko reguleres av rammer for maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået på 2 prosentpoeng.
Kursrisiko er risiko for tap som følge av kursutvikling på aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfondsandeler. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom vedtatte rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. For nærmere spesifikasjon av aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser vises til note 29.
Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal total valutaposisjon samt begrensninger i mulig valutaeksponering. Valutarisikoen vurderes som lav.
Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering.
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Per 31.12.2015 var innskuddsdekningen 74 prosent, mot 75 prosent per 31.12.2014. Bankens likviditetsrisiko reduseres gjennom en spredning av innlån fra ulike kilder og instrumenter samt ved langsiktige innlån.
Avdeling for Økonomi/Finans er ansvarlig for bankens finansiering og likviditetsstyring. Etterlevelse av rammer overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvartalsvis til styret. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i overordnet likviditetsstrategi vedtatt av styret. Bankens retningslinjer for likviditetsstyring og funding gjenspeiler bankens konservative risikoprofil innen likviditetsområdet.
Som en del av strategien er det også utarbeidet beredskapsplaner både for banken og SpareBank 1-alliansen for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige kapitalmarkeder. Disse hensyntar perioder med både bankspesifikke, systemmessige krisescenarier og en kombinasjon av disse. Banken har som mål å kunne overleve i 12 måneder i ordinær drift uten tilgang på ny ekstern finansiering. Dette forutsetter at banken fortsatt kan overføre kvalifiserte lån til SpareBank 1 Boligkreditt, og at det til enhver tid skal være tilstrekkelig kapasitet i utlånsmassen til å kunne dekke et boligprisfall på inntil 30 prosent for å opprettholde finansieringen gjennom kredittforetaket. I tillegg skal banken klare en overlevelse på 30 dager i det mest ekstreme krisescenariet. I et slikt scenario, kan kun bankens beholdning av høylikvide aktiva anvendes.
Tilgangen til finansiering har fungert tilfredsstillende i 2015. Bankens likviditetssituasjon per 31.12.2015 vurderes som tilfredsstillende.
All virksomhet i Konsernet er i større eller mindre grad utsatt for operasjonell risiko, som defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien for operasjonell risiko som fastsettes minimum årlig av styret.
Det foretas kartlegging av den operasjonelle risiko i forbindelse med oppfyllelse av internkontroll- og IKT-forskriftene. Det gjennomføres i tillegg særskilte risikoanalyser av prosesser og forretningsområder der dette anses nødvendig.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på fullmaktsstrukturer, gode rutinebeskrivelser og definerte ansvarsforhold for å håndtere den operasjonelle risikoen.
Operasjonelle tap rapporteres periodisk til styret.
For ytterligere informasjon vises til b.la. følgende noter:
Note 8: Utlån til og fordringer på kunder
Note 12: Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantstillelser
Note 15: Markedsrisiko knyttet til renterisiko
Note 16: Likviditetsrisiko
Note 29: Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 1 304 714 | 482 447 | Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 482 449 | 1 304 720 |
| 152 000 | 152 000 | Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 152 000 | 152 000 |
| 1 456 714 | 634 447 | Sum | 634 449 | 1 456 720 |
| Spesifikasjon av utlån og fordringer på de vesentligste valutasorter | ||||
| 1 456 714 | 634 447 | NOK | 634 449 | 1 456 720 |
| 1 456 714 | 634 447 | Sum | 634 449 | 1 456 720 |
| 1,7 % | 1,5 % | Gjennomsnittlig rente | 1,5 % | 1,7 % |
Innskudd og utlån til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Utlån fordelt på fordringstype | ||||
| 2 807 084 | 2 662 727 | Kasse-/drifts- og brukskreditter | 2 662 727 | 2 807 084 |
| 479 269 | 463 388 | Byggelån | 463 388 | 479 269 |
| 12 215 540 | 13 631 511 | Nedbetalingslån | 13 629 624 | 12 213 498 |
| 43 214 | 41 715 | Påløpte renter | 41 715 | 43 214 |
| 15 545 107 | 16 799 341 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 16 797 454 | 15 543 065 |
| Nedskrivninger fordelt på fordringstype | ||||
| 190 | 1 319 | Individuelle nedskrivninger kasse-/drifts- og brukskreditter | 1 319 | 190 |
| 19 085 | 18 180 | Individuelle nedskrivninger nedbetalingslån | 18 180 | 19 085 |
| 56 817 | 59 544 | Gruppenedskrivninger | 59 544 | 56 817 |
| 15 469 014 | 16 720 298 | Netto utlån og fordringer på kunder | 16 718 411 | 15 466 972 |
| Utlån fordelt på markeder | ||||
| 8 895 768 | 9 343 030 | Lønnstakere | 9 343 030 | 8 895 768 |
| 6 606 125 | 7 414 596 | Næringsfordelt | 7 412 709 | 6 604 083 |
| - | - | Offentlig | - | - |
| 43 214 | 41 715 | Påløpte renter | 41 715 | 43 214 |
| 15 545 107 | 16 799 341 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 16 797 454 | 15 543 065 |
| Nedskrivninger fordelt på markeder | ||||
| 3 094 | 3 657 | Nedskrivninger lønnstakere | 3 657 | 3 094 |
| 16 182 | 15 842 | Nedskrivninger næring | 15 842 | 16 182 |
| 13 439 | 14 027 | Gruppenedskrivninger lønnstakere | 14 027 | 13 439 |
| 43 378 | 45 517 | Gruppenedskrivninger næring | 45 517 | 43 378 |
| 15 469 014 | 16 720 298 | Netto utlån og fordringer på kunder | 16 718 411 | 15 466 972 |
| Herav ansvarlig lånekapital | ||||
| 7 988 | 7 988 | Øvrig ansvarlig kapital | 7 988 | 7 988 |
| 7 988 | 7 988 | Ansvarlig lånekapital bokført under utlån | 7 988 | 7 988 |
| Av nedbetalingslån utgjør lån utpekt til virkelig verdi over resultatet (FVO): |
||||
| 994 633 | 1 459 147 | - Fastrentelån til kunder, bokført verdi | 1 459 147 | 994 633 |
| 949 353 | 1 418 927 | - Fastrentelån til kunder, pålydende verdi | 1 418 927 | 949 353 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Totalt engasjement fordelt på risikogruppe | 2015 | 2014 |
| 8 023 719 | 8 872 142 | Svært lav risiko | 8 872 142 | 8 023 719 |
| 2 945 470 | 3 193 666 | Lav risiko | 3 193 666 | 2 945 470 |
| 5 125 454 | 5 929 030 | Middels risiko | 5 903 881 | 5 111 665 |
| 815 414 | 612 121 | Høy risiko | 612 121 | 815 414 |
| 535 486 | 592 160 | Svært høy risiko | 592 160 | 535 486 |
| 153 103 | 91 611 | Misligholdt eller individuelt nedskrevet | 91 611 | 153 103 |
| 17 598 646 | 19 290 730 | Sum totalt engasjement fordelt på risikogruppe | 19 265 582 | 17 584 857 |
Totalt engasjement inkluderer stilte garantier og ubenyttede kreditter. Se note 12 og 36 for nærmere spesifikasjon.
Det er i tillegg gitt lånetilsagn på 118,0 millioner kroner i personmarked og 437,4 millioner kroner i bedriftsmarked per 31.12.2015. Disse er ikke utbetalt og er derfor ikke inkludert i totalt engasjement.
Se note 14 for klassifisering av risikoklasser.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Brutto utlån fordelt på risikogruppe | 2015 | 2014 | |
| 7 069 243 | 7 743 999 | Svært lav risiko | 7 743 999 | 7 067 202 | |
| 2 758 341 | 2 805 507 | Lav risiko | 2 805 507 | 2 758 341 | |
| 4 434 417 | 5 130 593 | Middels risiko | 5 128 706 | 4 434 417 | |
| 688 369 | 528 640 | Høy risiko | 528 640 | 688 369 | |
| 468 781 | 511 088 | Svært høy risiko | 511 088 | 468 781 | |
| 125 955 | 79 515 | Misligholdt eller individuelt nedskrevet | 79 515 | 125 955 | |
| 15 545 106 | 16 799 341 | Sum brutto utlån fordelt på risikogruppe | 16 797 454 | 15 543 065 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/ nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Individuelle nedskrivninger fordelt på risikogruppe | 2015 | 2014 |
| 20 546 | 20 214 | Misligholdt (intern definisjon) | 20 214 | 20 546 |
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger på utlån og garantier som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jf. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem basert på objektive kriterier.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 2015 | 2014 |
| 9 980 650 | 10 357 065 | Lønnstakere o.l | 10 357 065 | 9 980 650 |
| 364 | 111 516 | Offentlig forvaltning | 111 516 | 364 |
| 952 505 | 997 218 | Primærnæringer | 997 218 | 952 505 |
| 456 028 | 440 202 | Industri | 440 202 | 456 028 |
| 972 267 | 1 338 173 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1 338 173 | 972 267 |
| 354 087 | 401 381 | Varehandel | 401 381 | 354 087 |
| 147 136 | 150 764 | Transport og lagring | 150 764 | 147 136 |
| 138 799 | 165 707 | Hotell- og restaurantdrift | 165 707 | 138 799 |
| 449 588 | 416 668 | Forretningsmessig tjenesteyting | 416 668 | 449 588 |
| 3 556 777 | 4 396 971 | Omsetning/drift eiendommer | 4 371 822 | 3 542 988 |
| 590 444 | 515 066 | Diverse næringer | 515 066 | 590 444 |
| 17 598 646 | 19 290 730 | Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 19 265 582 | 17 584 857 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Brutto utlån fordelt på sektor og næring | 2015 | 2014 | ||
| 8 895 768 | 9 343 030 | Lønnstakere o.l | 9 343 030 | 8 895 768 | ||
| - | - | Offentlig forvaltning | - | - | ||
| 799 260 | 824 766 | Primærnæringer | 824 766 | 799 260 | ||
| 308 289 | 266 802 | Industri | 266 802 | 308 289 | ||
| 804 679 | 1 111 200 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1 111 200 | 804 679 | ||
| 208 556 | 214 581 | Varehandel | 214 581 | 208 556 | ||
| 118 642 | 91 271 | Transport og lagring | 91 271 | 118 642 | ||
| 128 127 | 136 532 | Hotell- og restaurantdrift | 136 532 | 128 127 | ||
| 387 225 | 370 181 | Forretningsmessig tjenesteyting | 370 181 | 387 225 | ||
| 3 287 057 | 3 931 124 | Omsetning/drift eiendommer | 3 929 237 | 3 285 014 | ||
| 564 289 | 468 138 | Diverse næringer | 468 138 | 564 289 | ||
| 43 214 | 41 715 | Påløpte renter, ikke sektorfordelt | 41 715 | 43 214 | ||
| 15 545 107 | 16 799 341 | Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring | 16 797 454 | 15 543 065 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring | 2015 | 2014 | ||
| 3 094 | 3 657 | Lønnstakere o.l | 3 657 | 3 094 | ||
| 6 946 | 6 998 | Industri | 6 998 | 6 946 | ||
| 4 999 | 4 536 | Bygg og anleggsvirksomhet | 4 536 | 4 999 | ||
| 1 828 | 1 249 | Varehandel | 1 249 | 1 828 | ||
| - | 199 | Transport og lagring | 199 | - | ||
| - | - | Hotell- og restaurantdrift | - | - | ||
| 115 | 73 | Forretningsmessig tjenesteyting | 73 | 115 | ||
| 2 064 | 2 002 | Omsetning/drift eiendommer | 2 002 | 2 064 | ||
| 1 500 | 1 500 | Diverse næringer | 1 500 | 1 500 | ||
| 20 546 | 20 214 | Sum individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring | 20 214 | 20 546 |
| MORBANK | KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Brutto utlån fordelt på geografiske områder | 2015 | 2014 | |||
| 7 437 178 | 7 926 949 | Buskerud | 7 925 062 | 7 435 136 | |||
| 4 281 457 | 4 237 100 | Oppland | 4 237 100 | 4 281 457 | |||
| 1 926 284 | 2 131 859 | Akershus | 2 131 859 | 1 926 284 | |||
| 1 393 650 | 1 812 928 | Oslo | 1 812 928 | 1 393 650 | |||
| 490 230 | 672 511 | Landet for øvrig | 672 511 | 490 230 | |||
| 16 306 | 17 994 | Utlandet | 17 994 | 16 306 | |||
| 15 545 107 | 16 799 341 | Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder | 16 797 454 | 15 543 065 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Utlån til ansatte | 2015 | 2014 | ||
| 238 198 | 254 082 | Utlån til ansatte | 322 983 | 263 530 | ||
| 91 975 | 113 334 | Herav lån i SpareBank 1 Boligkreditt | 113 334 | 91 975 | ||
| 2 385 | 1 892 | Rentesubsidiering ansatte | 2 102 | 2 464 |
Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesats for nedbetalingslån og Flexilån til ansatte tilsvarer 60 % av laveste rentesats for nedbetalingslån privatkundemarkedet dersom belåningen ligger innenfor henholdsvis 70 % av forsvarlig verdi for flexilån og innenfor 85 % av forsvarlig verdi for nedbetalingslån. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke overstige 2,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.
Banken har avtale om salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Spare-Bank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 3,26 prosent pr 31.12.2015 (3,14 prosent pr 31.12.2014). Spare-Bank 1 Boligkreditt AS erverver utlån og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS.
I henhold til inngått forvaltningsavtale forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet.
Hvis SpareBank 1 Boligkreditt får tap på kjøpte lån har det en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene.
SpareBank 1 Boligkreditt kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.
Det er i 2015 solgt boliglån til en netto verdi av 5,7 mrd kroner til SpareBank 1 Boligkreditt.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av SpareBank 1 Boligkreditt begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt. Forpliktelsen er begrenset til SpareBank 1 Boligkreditts forpliktelser til å innfri utstedte obligasjoner og tilhørende derivater etter at SpareBank 1 Boligkreditts egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor SpareBank 1 Boligkreditt ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt har banken også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid har en kjernekapital-dekning på minimum 9 %. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. SpareBank 1 Boligkreditt har ved årsskiftet ca 16 % ansvarlig kapital, hvorav ca 12 % er kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i SpareBank 1 Boligkreditt har banken vurdert det det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 4,15 prosent pr 31.12.2015 (4,15 prosent pr 31.12.2014). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver utlån og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som del av Alliansen kan banken tilby SpareBank 1 Næringskreditt AS å kjøpe utlån, men banken har foreløpig ikke benyttet seg av denne muligheten.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditets fasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Spare-Bank 1 Næringkreditt begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Næringskreditt. Forpliktelsen er begrenset til SpareBank 1 Næringskreditts forpliktelser til å innfri utstedte obligasjoner og tilhørende derivater etter at SpareBank 1 Næringskreditts egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Næringskreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor SpareBank 1 Næringskreditt ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Næringskreditt har banken også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Næringskreditt til enhver tid har en kjernekapital-dekning på minimum 9 %. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i Spare-Bank 1 Næringskreditt AS. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. SpareBank 1 Næringskreditt har ved årsskiftet ca 16 % ansvarlig kapital, hvorav ca 12 % er kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i SpareBank 1 Næringskreditt har banken vurdert det det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Kredittkort AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Kredittkort AS og med SpareBank 1 Kredittkort AS. Avtalen innebærer blant annet at banken er forpliktet til å bidra med egenkapital slik at SpareBank 1 Kredittkort AS har en forsvarlig ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minstekrav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødvendig for en forsvarlig drift av SpareBank 1 Kredittkort. Banken er også forpliktet til å bidra med funding av egen portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Kredittkort AS tilsvarende bankens andel av renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konstaterte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt nysalgsprovisjon.
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0–6 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementer er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 81 161 | 28 968 | 13 799 | 4 648 | 8 347 | 136 923 |
| - Bedriftsmarkedet | 61 889 | 9 134 | 2 780 | 16 966 | 14 162 | 104 931 |
| Sum | 143 050 | 38 102 | 16 579 | 21 614 | 22 509 | 241 854 |
| 2014 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 118 354 | 34 843 | 14 845 | 9 592 | 8 177 | 185 811 |
| - Bedriftsmarkedet | 31 178 | 11 803 | 47 069 | 21 651 | 4 481 | 116 182 |
| Sum | 149 532 | 46 646 | 61 914 | 31 243 | 12 658 | 301 993 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 81 161 | 28 968 | 13 799 | 4 648 | 8 347 | 136 923 |
| - Bedriftsmarkedet | 61 889 | 9 134 | 2 780 | 16 966 | 14 162 | 104 931 |
| Sum | 143 050 | 38 102 | 16 579 | 21 614 | 22 509 | 241 854 |
| 2014 (Hele tusen kroner) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 118 354 | 34 843 | 14 845 | 9 592 | 8 177 | 185 811 |
| - Bedriftsmarkedet | 31 178 | 11 803 | 47 069 | 21 651 | 4 481 | 116 182 |
| Sum | 149 532 | 46 646 | 61 914 | 31 243 | 12 658 | 301 993 |
| MORBANK | KONSERN | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | 2015 | 2014 | |||||||||
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | (Hele tusen kroner) | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| -24 | -3 796 | -3 820 | 353 | -685 | -332 Periodens endring i individuelle nedskrivninger | 353 | -685 | -332 | -24 | -3 796 | -3 820 | |
| 3 305 | - | 3 305 | 588 | 2 139 | 2 727 + Periodens endring i gruppenedskrivninger | 588 | 2 139 | 2 727 | 3 305 | - | 3 305 | |
| 388 | 294 | 682 | 154 | 922 | 1 076 | + Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet |
154 | 922 | 1 076 | 388 | 294 | 682 |
| 1 390 | 237 | 1 627 | 1 015 | 137 | 1 151 | + Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet |
1 015 | 137 | 1 151 | 1 390 | 237 | 1 627 |
| -1 381 | -132 | -1 513 | -1 352 | -44 | -1 396 | - Inngang på tidligere nedskrevne utlån, garantier m.v. -1 352 -44 |
-1 396 | -1 381 | -132 | -1 513 | ||
| -67 | 168 | 101 | 379 | -130 | 250 + Nedskrivning ved amortisering | 379 | -130 | 250 | -67 | 168 | 101 | |
| 3 611 | -3 229 | 381 | 1 137 | 2 339 | 3 476 Sum tap på utlån og garantier | 1 137 | 2 339 | 3 476 | 3 611 | -3 229 | 381 |
| 2014 | 2015 | 2015 | 2014 | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | Individuelle nedskrivninger | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | |||
| 3 484 | 20 901 | 24 385 | 3 513 | 17 033 | 20 546 | Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per 01.01. |
3 513 | 17 033 | 20 546 | 3 484 | 20 901 | 24 385 | |||
| -388 | -294 | -682 | -154 | -922 | -1 076 | Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger |
-154 | -922 | -1 076 | -388 | -294 | -682 | |||
| -1 175 | -3 650 | -4 825 | -1 679 | -1 746 | -3 425 Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger | -1 679 | -1 746 | -3 425 | -1 175 | -3 650 | -4 825 | ||||
| 251 | - | 251 | 121 | - | 121 | Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger |
121 | - | 121 | 251 | - | 251 | |||
| 1 265 | - | 1 265 | 1 917 | 1 835 | 3 752 | Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger |
1 917 | 1 835 | 3 752 | 1 265 | - | 1 265 | |||
| 76 | 76 | 152 | 148 | 148 | 296 Amortiseringseffekter | 148 | 148 | 296 | 76 | 76 | 152 | ||||
| 3 513 | 17 033 | 20 546 | 3 866 | 16 348 | 20 214 | Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier |
3 866 | 16 348 | 20 214 | 3 513 | 17 033 | 20 546 |
| 2014 | 2015 | 2015 | 2014 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | Gruppenedskrivninger | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| 10 134 | 43 378 | 53 512 | 13 439 | 43 378 | 56 817 | Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01. |
13 439 | 43 378 | 56 817 | 10 134 | 43 378 | 53 512 |
| 3 305 | - | 3 305 | 588 | 2 139 | 2 727 | Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier. |
588 | 2 139 | 2 727 | 3 305 | - | 3 305 |
| 13 439 43 378 | 56 817 | 14 027 | 45 517 59 544 | Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier. |
14 027 | 45 517 59 544 13 439 | 43 378 | 56 817 |
76
| 2014 | 2015 | 2015 | 2014 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | Tap fordelt på sektor og næring | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| 306 | - | 306 | 549 | - | 549 Lønnstakere o.l | 549 | - | 549 | 306 | - | 306 | |
| - | -3 445 | -3 445 | - | 1 136 | 1 136 Industri | - | 1 136 | 1 136 | - | -3 445 | -3 445 | |
| - | -32 | -32 | - | 127 | 127 Bygg og anleggsvirksomhet | - | 127 | 127 | - | -32 | -32 | |
| - | -357 | -357 | - | 19 | 19 Varehandel | - | 19 | 19 | - | -357 | -357 | |
| - | - | - | - | 201 | 201 Transport og lagring | - | 201 | 201 | - | - | - | |
| - | -74 | -74 | - | -41 | -41 Hotell- og restaurantdrift | - | -41 | -41 | - | -74 | -74 | |
| - | -4 | -4 | - | -978 | -978 Forretningsmessig tjenesteyting | - | -978 | -978 | - | -4 | -4 | |
| - | 37 | 37 | - | -264 | -264 Omsetning/drift eiendommer | - | -264 | -264 | - | 37 | 37 | |
| - | 645 | 645 | - | - | - Diverse næringer | - | - | - | - | 645 | 645 | |
| - | - | - | 588 | - | 588 Gruppenedskrivning næring | 588 | - | 588 | - | - | - | |
| 3 305 | - | 3 305 | - | 2 139 | 2 139 Gruppenedskrivning person | - | 2 139 | 2 139 | 3 305 | - | 3 305 | |
| 3 611 | -3 230 | 381 | 1 137 | 2 339 | 3 476 Tap på utlån til kunder | 1 137 | 2 339 | 3 476 | 3 611 | -3 230 | 381 |
| MORBANK | KONSERN | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | Misligholdte (over 90 dager) og tapsutsatte engasjement |
2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 |
| 43 485 | 62 152 63 366 66 574 115 584 60 701 Misligholdte engasjement | 60 701 115 584 66 574 63 366 | 62 152 43 485 | |||||||||
| 31 385 28 360 27 846 35 492 31 680 | 18 931 Øvrige tapsutsatte engasjement | 18 931 | 31 680 35 492 27 846 28 360 | 31 385 | ||||||||
| 74 870 90 512 91 212 102 066 147 264 79 632 |
Totalt misligholdte og tapsutsatte engasjement | 79 632 147 264 102 066 | 91 212 90 512 74 870 | |||||||||
| 11 316 | 19 483 22 205 24 385 20 546 | 20 215 Individuelle nedskrivninger | 20 215 | 20 546 24 385 22 205 | 19 483 | 11 316 | ||||||
| Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement | ||||||||||||
| 63 554 | 71 029 69 007 | 77 681 126 718 | 59 417 | 59 417 126 718 | 77 681 69 007 | 71 029 63 554 |
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
| MORBANK | Brutto eksponering | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | ||
| Eiendeler | ||||||
| 105 372 | 112 504 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 112 504 | 105 372 | ||
| 1 456 714 | 634 447 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 634 449 | 1 456 720 | ||
| 15 545 107 | 16 799 341 | Brutto utlån til og fordringer på kunder 1 | 16 797 454 | 15 543 065 | ||
| 1 157 875 | 1 150 600 | Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi | 1 150 600 | 1 157 875 | ||
| 55 153 | 48 009 | Derivater | 48 009 | 55 153 | ||
| 47 000 | 45 049 | Andre eiendeler (note 32) | 81 817 | 69 325 | ||
| 18 367 221 | 18 789 950 | Sum eiendeler | 18 824 833 | 18 387 510 | ||
| Forpliktelser | ||||||
| 516 177 | 678 722 | Betingede forpliktelser (stilte garantier) | 678 722 | 516 177 | ||
| 1 537 362 | 1 812 666 | Ubenyttede kreditter | 1 802 666 | 1 527 362 | ||
| 693 123 | 658 003 | Lånetilsagn | 658 003 | 693 123 | ||
| 2 746 662 | 3 149 391 | Sum finansielle kredittforpliktelser | 3 139 391 | 2 736 662 | ||
| 21 113 883 | 21 939 341 | Sum total kredittrisikoeksponering | 21 964 225 | 21 124 172 |
| MORBANK | Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på land | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | ||
| Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter | ||||||
| 21 097 622 | 21 921 347 | Norge | 21 946 231 | 21 107 911 | ||
| 16 261 | 17 994 | Utlandet | 17 994 | 16 261 | ||
| 21 113 883 | 21 939 341 | Totalt fordelt på geografiske områder | 21 964 225 | 21 124 172 |
Det er kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8. Andre eiendeler er kun eksponert i Norge.
Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ikke inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.
I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK | Misligholdt eller |
|||||||
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | |||||
| 2015 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 634 447 | - | - | - | - | - | 634 447 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5 451 327 | 1 162 464 | 1 284 658 | 137 565 | 169 341 | 33 568 | 8 238 924 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 603 358 | 1 219 913 | 3 546 146 | 367 727 | 323 622 | 40 505 | 7 101 271 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 642 119 | 152 297 | 193 138 | 12 749 | 10 590 | 2 584 | 1 013 476 |
| Bedriftsmarked | 8 | 47 195 | 270 832 | 106 651 | 10 599 | 7 534 | 2 859 | 445 670 |
| Sum brutto utlån | 8 378 446 | 2 805 507 | 5 130 593 | 528 640 | 511 088 | 79 515 | 17 433 788 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 854 576 | 285 933 | 10 091 | - | - | - | 1 150 600 |
| Sum finansielle investeringer | 854 576 | 285 933 | 10 091 | - | - | - | 1 150 600 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9 233 022 | 3 091 439 | 5 140 685 | 528 640 | 511 088 | 79 515 | 18 584 388 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdt eller |
||||||||
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | |||||
| 2014 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 1 456 714 | - | - | - | - | - | 1 456 714 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5 284 919 | 1 231 186 | 1 304 583 | 202 693 | 219 641 | 40 068 | 8 283 090 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 426 959 | 1 196 101 | 2 875 902 | 462 134 | 221 423 | 84 865 | 6 267 384 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 283 821 | 85 371 | 103 600 | 11 873 | 17 092 | 1 022 | 502 779 |
| Bedriftsmarked | 8 | 73 544 | 245 683 | 150 332 | 11 669 | 10 625 | - | 491 853 |
| Sum brutto utlån | 8 510 064 | 2 758 341 | 4 434 417 | 688 369 | 468 781 | 125 955 | 17 001 820 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1 068 581 | 12 217 | 77 076 | - | - | - | 1 157 875 |
| Sum finansielle investeringer | 1 068 581 | 12 217 | 77 076 | - | - | - | 1 157 875 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9 578 645 | 2 770 558 | 4 511 493 | 688 369 | 468 781 | 125 955 | 18 159 695 |
| KONSERN | Misligholdt eller |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste | Middels | Høyeste | individuelt | |||||
| 2015 (Hele tusen kroner) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 634 447 | - | - | - | - | - | 634 447 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5 451 327 | 1 162 464 | 1 284 658 | 137 565 | 169 341 | 33 568 | 8 238 924 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 603 358 | 1 219 913 | 3 544 259 | 367 727 | 323 622 | 40 505 | 7 099 384 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 642 119 | 152 297 | 193 138 | 12 749 | 10 590 | 2 584 | 1 013 476 |
| Bedriftsmarked | 8 | 47 195 | 270 832 | 106 651 | 10 599 | 7 534 | 2 859 | 445 670 |
| Sum brutto utlån | 8 378 446 | 2 805 507 | 5 128 706 | 528 640 | 511 088 | 79 515 | 17 431 901 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 854 576 | 285 933 | 10 091 | - | - | - | 1 150 600 |
| Sum finansielle investeringer | 854 576 | 285 933 | 10 091 | - | - | - | 1 150 600 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9 233 022 | 3 091 439 | 5 138 798 | 528 640 | 511 088 | 79 515 | 18 582 501 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | |
|---|---|
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdt eller |
||||||||
| 2014 (Hele tusen kroner) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
individuelt nedskrevet |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 1 456 720 | - | - | - | - | - | 1 456 720 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5 282 878 | 1 231 186 | 1 304 583 | 202 693 | 219 641 | 40 068 | 8 281 049 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 426 959 | 1 196 101 | 2 875 902 | 462 134 | 221 423 | 84 865 | 6 267 384 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet ved første gangs innregning |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 283 821 | 85 371 | 103 600 | 11 873 | 17 092 | 1 022 | 502 779 |
| Bedriftsmarked | 8 | 73 544 | 245 683 | 150 332 | 11 669 | 10 625 | - | 491 853 |
| Sum brutto utlån | 8 523 922 | 2 758 341 | 4 434 417 | 688 369 | 468 781 | 125 955 | 16 999 785 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1 068 581 | 10 068 | 77 076 | - | - | - | 1 155 726 |
| Sum finansielle investeringer | 1 068 581 | 10 068 | 77 076 | - | - | - | 1 155 726 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 9 592 503 | 2 768 409 | 4 511 493 | 688 369 | 468 781 | 125 955 | 18 155 511 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse).
Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31.12.15. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et paralellet renteskift på 2 prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter per 31.12.15.
Renterisikoen har vært lav igjennom hele 2015 og innenfor den totale rammen på 40 mill. kroner fastsatt av bankens styre. Banken styrer renterisikoen mot det ønskede nivå på plasseringer og innlån gjennom rentebindingen, samt ved bruk av rentederivater. Risikoen for ikke parallelle skift er dekket gjennom at det er satt begrensninger på maksimal eksponering per løpetidsbånd.
| Renterisiko, 2 % økning | ||
|---|---|---|
| Basisrisiko konsern (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Obligasjoner og sertifikater | -3 790 | -3 725 |
| Fastrenteutlån til kunder | -110 436 | -52 767 |
| Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder | 89 917 | 43 011 |
| Øvrige utlån og innskudd | -7 242 | -7 131 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater) | 14 335 | 14 844 |
| Annet | -2 151 | -254 |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | -19 367 | -6 021 |
| Renterisiko, 2 % økning | ||||
|---|---|---|---|---|
| Rentekurverisiko konsern (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | ||
| 0–3 mnd | -111 | -329 | ||
| 3–12 mnd | -365 | -453 | ||
| 12–36 mnd | -5 206 | -5 001 | ||
| 36–60 mnd | -12 192 | -4 578 | ||
| >60 mnd | -1 493 | 4 341 | ||
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | -19 367 | -6 021 |
Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder. Se for øvrig omtale under note 6.
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.15. Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Sannsynligheten for at eventuelle callmuligheter blir benyttet er ikke hensyntatt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2015 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11 186 993 | 1 049 645 | 154 853 | - | - | 12 391 492 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 32 340 | 479 799 | 3 643 330 | 204 584 | 4 360 054 |
| Derivater | - | 8 | 5 426 | 31 889 | 4 241 | 41 565 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 30 809 | 30 809 | - | - | 61 619 |
| Andre forpliktelser | - | 22 941 | 27 167 | - | - | 50 108 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 263 | 3 945 | 21 040 | 218 172 | 243 420 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 11 186 993 | 1 136 007 | 702 000 | 3 696 259 | 426 998 | 17 148 257 |
| KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2015 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11 165 975 | 1 049 645 | 154 853 | - | - | 12 370 474 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 32 340 | 479 799 | 3 643 330 | 204 584 | 4 360 054 |
| Derivater | - | 8 | 5 426 | 31 889 | 4 241 | 41 565 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 36 063 | 36 063 | - | - | 72 127 |
| Andre forpliktelser | - | 40 192 | 34 280 | - | 1 887 | 76 360 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 263 | 3 945 | 21 040 | 218 172 | 243 420 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 11 165 975 | 1 158 513 | 714 367 | 3 696 259 | 428 885 | 17 163 999 |
| MORBANK | |
|---|---|
| --------- | -- |
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2015 (Hele tusen kroner) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 112 504 | - | - | - | - | 112 504 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 482 447 | - | 145 000 | - | 7 000 | 634 447 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 3 223 223 | 182 071 | 522 412 | 2 356 014 | 10 515 621 | 16 799 341 |
| - Individuelle nedskrivninger | -19 499 | - | - | - | - | -19 499 |
| - Nedskrivninger på grupper av utlån | -59 544 | - | - | - | - | -59 544 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 3 144 180 | 182 071 | 522 412 | 2 356 014 | 10 515 621 | 16 720 298 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 67 922 | 125 152 | 800 279 | 157 247 | 1 150 600 |
| Finansielle derivater | - | - | 1 077 | 43 893 | 3 039 | 48 009 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 484 405 | 484 405 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 166 314 | 166 314 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | 63 983 | 63 983 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 78 064 | 78 064 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 6 783 | 6 783 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 25 664 | - | 25 664 |
| Andre eiendeler | 5 599 | 24 467 | - | 200 | 14 783 | 45 049 |
| Sum eiendeler | 3 744 730 | 274 460 | 793 641 | 3 226 051 | 11 497 239 | 19 536 121 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11 186 993 | 1 049 645 | 154 853 | - | - | 12 391 492 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 32 340 | 421 907 | 3 534 104 | 202 354 | 4 190 705 |
| Finansielle derivater | - | 8 | 918 | 25 041 | 10 662 | 36 630 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 30 809 | 30 809 | - | - | 61 619 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 22 941 | 27 167 | - | 88 053 | 138 161 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 263 | - | - | 200 000 | 200 263 |
| Sum gjeld | 11 186 993 | 1 136 007 | 635 654 | 3 559 146 | 501 069 | 17 018 869 |
| Per 31.12.2015 (Hele tusen kroner) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3–12 måneder |
1–5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 112 504 | - | - | - | - | 112 504 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 482 449 | - | 145 000 | - | 7 000 | 634 449 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 3 221 336 | 182 071 | 522 412 | 2 356 014 | 10 515 621 | 16 797 454 |
| - Individuelle nedskrivninger | -19 499 | - | - | - | - | -19 499 |
| - Nedskrivninger på grupper av utlån | -59 544 | - | - | - | - | -59 544 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 3 142 293 | 182 071 | 522 412 | 2 356 014 | 10 515 621 | 16 718 411 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 67 922 | 125 152 | 800 279 | 157 247 | 1 150 600 |
| Finansielle derivater | - | - | 1 077 | 43 893 | 3 039 | 48 009 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 484 405 | 484 405 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 327 589 | 327 589 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 83 718 | 83 718 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 68 877 | 68 877 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 25 657 | - | 25 657 |
| Andre eiendeler | 5 599 | 61 235 | - | 200 | 14 783 | 81 817 |
| Sum eiendeler | 3 742 845 | 311 228 | 793 641 | 3 226 044 | 11 662 279 | 19 736 036 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11 165 974 | 1 049 645 | 154 853 | - | - | 12 370 473 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 32 340 | 421 907 | 3 534 104 | 202 354 | 4 190 705 |
| Finansielle derivater | - | 8 | 918 | 25 041 | 10 662 | 36 630 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | - | 36 063 | 36 063 | - | - | 72 127 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 40 192 | 34 280 | - | 89 940 | 164 413 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 263 | - | - | 200 000 | 200 263 |
| Sum gjeld | 11 165 974 | 1 158 513 | 648 022 | 3 559 146 | 502 956 | 17 034 610 |
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Renteinntekter | ||||
| 18 430 | 17 436 | Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 17 436 | 18 430 |
| 655 326 | 595 715 | Renter av utlån til og fordringer på kunder | 595 640 | 655 492 |
| 34 120 | 31 964 | Renter av sertifikater, obligasjoner og derivater | 31 964 | 34 120 |
| 707 876 | 645 116 | Sum renteinntekter | 645 041 | 708 042 |
| Rentekostnader | ||||
| 710 | - | Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | - | 710 |
| 244 559 | 192 273 | Renter på innskudd fra og gjeld til kunder | 191 661 | 244 470 |
| 151 445 | 133 188 | Renter på utstedte verdipapirer | 133 188 | 151 445 |
| 8 624 | 9 065 | Renter på annen gjeld | 9 065 | 8 624 |
| 405 338 | 334 526 | Sum rentekostnader | 333 914 | 405 249 |
| 302 538 | 310 589 | Sum netto renteinntekter | 311 126 | 302 793 |
Renter på annen gjeld inkluderer avgift til Sikringsfondet med 9,0 mill. kroner i 2015
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 4 212 | 4 629 | Garantiprovisjon | 4 629 | 4 212 |
| 7 674 | 9 666 | Verdipapiromsetning | 9 666 | 7 674 |
| 52 880 | 55 989 | Betalingsformidling | 55 989 | 52 880 |
| 33 735 | 37 089 | Forsikringstjenester | 37 089 | 33 735 |
| 64 680 | 55 161 | Boligkreditt | 55 161 | 64 680 |
| 2 246 | 2 379 | Andre provisjonsinntekter | 2 379 | 2 246 |
| 165 427 | 164 912 | Sum provisjonsinntekter | 164 912 | 165 427 |
| Provisjonskostnader | ||||
| 7 305 | 6 340 | Betalingsformidling | 6 340 | 7 305 |
| 2 997 | 1 740 | Andre provisjonskostnader | 1 740 | 2 997 |
| 10 302 | 8 079 | Sum provisjonskostnader | 8 079 | 10 302 |
| Andre driftsinntekter | ||||
| 5 096 | 1 909 | Driftsinntekter fast eiendom | 1 140 | 4 410 |
| - | - | Meglerprovisjon | 69 689 | 61 906 |
| 1 785 | 2 108 | Andre driftsinntekter | 40 954 | 1 785 |
| 6 881 | 4 017 | Sum andre driftsinntekter | 111 783 | 68 101 |
| 162 005 | 160 850 | Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 268 616 | 223 226 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 29 402 | 13 417 | Sum utbytte | 13 560 | 29 529 |
| 32 849 | 16 905 | Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet | 43 938 | 63 054 |
| 2 201 | (10 506) | Sertifikater og obligasjoner utpekt til virkelig verdi over resultatet | (10 506) | 2 201 |
| 117 | (677) | Netto verdiendring på derivater knyttet til sikring av verdipapirgjeld | (677) | 117 |
| 3 794 | (7 249) | Netto verdiendring på derivater knyttet til fastrenteutlån | (7 249) | 3 794 |
| Netto verdiendring på egenkapitalinstrumenter utpekt til virkelig verdi | ||||
| 14 569 | (685) | over resultatet | (685) | 14 569 |
| 995 | 1 101 | Netto gevinst/ tap på valutabeholdning | 1 101 | 995 |
| 344 | (172) | Netto verdiendring på garantiforpliktelser | (172) | |
| 22 021 | (18 189) | Sum netto resultat fra andre finansielle investeringer | (18 189) | 22 021 |
| 84 272 | 12 134 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 39 309 | 114 604 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 78 082 | 78 383 | Lønn | 139 011 | 119 529 |
| 9 391 | 14 110 | Pensjonskostnader (note 23) | 15 974 | 10 670 |
| 22 427 | 18 565 | Sosiale kostnader | 30 663 | 21 149 |
| 109 900 | 111 058 | Sum personalkostnader | 185 648 | 151 348 |
| 140,9 | 136,7 | Antall årsverk pr 31.12. | 223,4 | 172,6 |
2015 (Hele tusen kroner)
| Lønn og andre kortsiktige |
Opptjent | Opptjente pensjons rettigheter |
Innbetaling innskudds |
Styre honorar i døtre og |
Antall egen kapital |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Tittel | ytelser | bonus | siste år | pensjon | lignende | Lån | bevis 1 |
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 1 814 | - | 1 726 | - | 41 | - | 3 300 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. /risiko. | 1 000 | 54 | - | 58 | - | 3 014 | 900 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1 187 | 61 | - | 65 | - | 4 283 | 500 |
| Else Hellum | Banksjef PM | 1 091 | 57 | 251 | - | 24 | 603 | 500 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Øk./fin. | 829 | 52 | - | 45 | - | 3 595 | - |
| Unn Teslo | Banksjef HR | 1 024 | 55 | - | 60 | - | - | 300 |
| Kristin Ruud | Banksjef Info./samf.kont. | 803 | 47 | 146 | - | - | - | 4 100 |
| Styret | ||||||||
| Jørn Prestkvern | Leder | 214 | 589 | 800 | ||||
| Anne Cathrine Frøstrup Nestleder | 178 | 2 360 | 10 200 | |||||
| Bjørn Haugen Morstad | 176 | 1 750 | - | |||||
| Hege Marie Petlund | 100 | - | - | |||||
| Tommy Helgerud | 132 | 1 666 | - | |||||
| Svein Oftedal | 107 | - | - | |||||
| Liv Bente Kildal * | 107 | 227 | 300 | |||||
| Kontrollkomite | ||||||||
| Atle Roll-Matthiesen jr. | Leder | 62 | 4 732 | 300 | ||||
| Magnhild Bjertnæs | Nestleder | 38 | - | - | ||||
| Ståle Tangstuen | 36 | 279 | 600 | |||||
| Representanskapet | ||||||||
| Valgt av innskyterne | 13 432 | 19 202 | ||||||
| Valgt av | ||||||||
| egenkapitalbeviseierne | 5 314 | 677 935 | ||||||
| Valgt av ansatte * | 13 741 | 2 600 |
2014 (Hele tusen kroner)
| Lønn og andre |
Opptjente pensjons |
Innbetaling | Styre honorar i |
Antall egen |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Tittel | kortsiktige ytelser |
Opptjent bonus |
rettigheter siste år |
innskudds pensjon |
døtre og lignende |
Lån | kapital bevis 1 |
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 1 664 | 135 | 1 508 | - | 65 | - | 2 800 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. /risiko. | 956 | 63 | - | 55 | - | 2 468 | 900 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1 132 | 63 | - | 63 | - | 4 413 | 500 |
| Else Hellum | Banksjef PM | 1 058 | 63 | 165 | - | 24 | 433 | 500 |
| Jane K. Gravbråten | Banksjef Øk./fin. | 1 056 | 63 | 435 | - | - | 2 491 | 1 700 |
| Unn Teslo | Banksjef HR | 991 | 63 | - | 58 | - | 193 | 300 |
| Kristin Ruud | Banksjef Info./samf.kont. | 790 | 63 | 135 | - | - | - | 4 100 |
| Styret | ||||||||
| Jørn Prestkvern | Leder | 207 | 577 | 800 | ||||
| Anne Cathrine Frøstrup Nestleder | 114 | 1 960 | 10 200 | |||||
| Bjørn Haugen Morstad | 124 | - | - | |||||
| Bente S. Klæstad | 135 | - | 1 650 | |||||
| Svein Oftedal | 104 | - | - | |||||
| Tommy Helgerud | 135 | 2 056 | - | |||||
| Liv Bente Kildal * | 104 | 263 | 300 | |||||
| Kontrollkomite | ||||||||
| Atle Roll-Matthiesen jr. | Leder | 60 | 1 313 | 300 | ||||
| Magnhild Bjertnæs | Nestleder | 37 | - | - | ||||
| Ståle Tangstuen | 35 | 404 | 600 | |||||
| Representanskapet | ||||||||
| Valgt av innskyterne | 6 594 | 19 202 | ||||||
| Valgt av | ||||||||
| egenkapitalbeviseierne | 6 498 | 658 693 | ||||||
| Valgt av ansatte * | 13 272 | 2 500 |
Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr Aksjeloven § 1-2.
Kun honorarer er inkludert i godtgjørelse til ansattevalgte styre- og representantskapsmedlemmer
Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen for bankens ansatte. Ordningen er knyttet opp mot utvalgte kriterier. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av lønnsbudsjett fordelt etter den enkeltes lønnsnivå, dog maksimert til lønnstrinn 70.
Adm. banksjef Steinar Haugli kan fratre ved fylte 63 år med full pensjon på 70 % av ordinær lønn ved fratredelse. Det er inngått en 5-årig avtale gjeldende fra 1. juli 2010 om full lønn i inntil 12 måneder ved eventuell fratredelse som skyldes strukturerendringer i banken. Etterlønnsavtalen bortfaller dersom adm. banksjef tiltrer annen stilling i eller utenfor banken i 12-månedersperioden.
Det er ingen andre ansatte i banken som har avtale om førtidspensjon eller etterlønn.
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | ||
| 40 044 | 46 115 | IT-kostnader | 48 098 | 41 518 | ||
| 13 931 | 15 006 | Markedsføring | 16 611 | 14 162 | ||
| 17 028 | 16 171 | Ordinære avskrivinger (note 30 og 31) | 16 881 | 17 423 | ||
| - | - | Nedskrivinger | - | - | ||
| 1 109 | 1 056 | Formuesskatt | 1 056 | 1 109 | ||
| 10 616 | 9 896 | Driftskostnader faste eiendommer | 9 896 | 10 616 | ||
| 7 578 | 6 385 | Eksterne honorarer | 11 814 | 7 944 | ||
| 27 513 | 32 355 | Øvrige driftskostnader | 37 803 | 35 823 | ||
| 117 819 | 126 984 | Sum adm. kostn. og andre driftskostnader | 142 159 | 128 595 | ||
| Godtgjørelse til ekstern revisor | ||||||
| 900 | 1 151 | Lovpålagt revisjon | 1 252 | 990 | ||
| 102 | 93 | Skatterådgivning | 116 | 102 | ||
| - | - | Andre attestasjonstjenester | - | - | ||
| - | - | Andre tjenester | - | 32 | ||
| 1 002 | 1 243 | Sum (inklusiv merverdiavgift) | 1 368 | 1 123 |
Generell beskrivelse av konsernets pensjonsordninger Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk ytelsespensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Konsernet benytter IAS 19 ved beregning av sine pensjonsforpliktelser.
Det eksisterer tre ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger for bankens ansatte, som stammer fra de tre bankene, SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Ringerike og SpareBank 1 Jevnaker Lunner før fusjonen i 2010. YTPordningene administreres av hhv Storebrand, Ringerikes Sparebanks Pensjonskasse og SpareBank 1 Forsikring. De kollektive ytelsespensjonsordningene er lukket, og ansatte som ikke er omfattet av disse inngår i en innskuddspensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. juli 2010 inngår i innskuddspensjonsordningen.
I tillegg kommer AFP (Avtalefestet Førtidspensjon) som gjelder alle ansatte. Banken har også udekkede pensjonsforpliktelser som finansieres over driften.
Ny AFP-ordning gjeldende fra 2011 skal regnskapsføres som en ytelsesbasert foretaksordning og finansieres gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn. Det foreligger foreløpig ikke tilgjengelig informasjon for innregning av den nye forpliktelsen og ordningen er derfor foreløpig behandlet som en innskuddspensjonsordning.
Meglerforetaket har per 31.12.15 en kollektiv ytelsespensjonsordning som omfatter 9 personer. Hovedbetingelsene er 30 års opptjening, 70 % alderspensjon fra 67 år, samt uførepensjon og barnepensjon. Denne ordningen ble lukket for nye ansatte i 2006.
Alle ansatte (55) er tilsluttet ITP.
De øvrige ansatte inngår i en innskuddsbasert ordning.
| Lukkede ytelsespensjoner | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 81 | 90 |
| Pensjonister | 83 | 83 |
| Innskuddspensjon | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 73 | 156 |
Til grunn for beregning av kostnader og forpliktelser for lukket pensjonsordning ligger følgende forutsetninger:
| Økonomiske forutsetninger | 01.01.2016 | 01.01.2015 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 2,70 % | 2,30 % |
| Forventet avkastning på midlene | 2,70 % | 2,30 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,50 % | 2,75 % |
| Forventet G-regulering | 2,25 % | 2,50 % |
| Forventet pensjonsregulering | 2,25 % | 2,50 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Forventet frivillig avgang | 5 % nedtrappes til 0 % fra 50 år |
5 % nedtrappes til 0 % fra 50 år |
| Forventet AFP-uttak fra 62 år | Ulike for de ulike «ordningene» |
Ulike for de ulike «ordningene» |
| Benyttet uførhetstabell | IR2003 | IR2003 |
| Benyttet dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
De tidspunkt som er angitt ovenfor angir fra hvilket tidspunkt forpliktelsen beregnes med endrede forutsetninger. Dette innebærer eksempelvis at pensjonsforpliktelsen per 31.12.2015 er neddiskontert med de forutsetninger som gjelder 01.01.2016, mens årskostnaden for 2015 er basert på de forutsetninger som gjaldt ved årets begynnelse.
Rente for obligasjoner med fortrinnsrett er benyttet som diskonteringsrente i både 2014 og 2015 i samsvar med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse. Banken har valgt å benytte en styrket versjon av K2013, K2013BE. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
| MORBANK | 31.12.2015 | 31.12.2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -270 089 | -35 642 | -305 731 | -288 562 | -38 766 | -327 328 |
| Verdi pensjonsmidlene | 228 560 | - | 228 560 | 208 292 | - | 208 292 |
| Netto pensjonsforpliktelser | -41 529 | -35 642 | -77 172 | -80 270 | -38 766 | -119 036 |
| Ikke-resultatførte estimatavvik | - | - | - | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | -5 856 | -5 026 | -10 881 | -11 318 | -5 466 | -16 784 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -47 385 | -40 668 | -88 053 | -91 588 | -44 232 | -135 820 |
| KONSERN | 31.12.2015 | 31.12.2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -277 391 | -35 642 | -313 033 | -296 256 | -38 766 | -335 022 |
| Verdi pensjonsmidlene | 235 925 | - | 235 925 | 215 065 | - | 215 065 |
| Netto pensjonsforpliktelser | -41 466 | -35 642 | -77 108 | -81 191 | -38 766 | -119 957 |
| Ikke-resultatførte estimatavvik | - | - | - | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | -5 856 | -5 026 | -10 881 | -11 448 | -5 466 | -16 914 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -47 321 | -40 668 | -87 989 | -92 639 | -44 232 | -136 871 |
| MORBANK | 31.12.2015 | 31.12.2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 7 231 | 1 490 | 8 721 | 6 399 | 1 300 | 7 699 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 1 305 | 942 | 2 246 | 898 | 1 467 | 2 365 |
| Planendring | - | - | - | - | -3 126 | -3 126 |
| Arbeidsgiveravgift | -181 | -69 | -251 | -478 | -158 | -636 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 8 354 | 2 363 | 10 717 | 6 819 | -517 | 6 302 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 3 394 | 3 394 | - | 3 089 | 3 089 |
| Netto pensjonskostnader | 8 354 | 5 756 | 14 110 | 6 819 | 2 572 | 9 391 |
| KONSERN | 31.12.2015 | 31.12.2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 7 713 | 1 490 | 9 204 | 6 901 | 1 300 | 8 201 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 1 317 | 942 | 2 259 | 906 | 1 467 | 2 373 |
| Planendring | - | - | - | - | -3 126 | -3 126 |
| Arbeidsgiveravgift | -177 | -69 | -247 | -521 | -158 | -679 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 8 853 | 2 363 | 11 216 | 7 286 | -517 | 6 769 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 4 758 | 4 758 | - | 3 901 | 3 901 |
| Netto pensjonskostnader | 8 853 | 7 121 | 15 974 | 7 286 | 3 384 | 10 670 |
| +1 % | -1 % | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| poeng dis | poeng dis | +1 % poeng | -1 % poeng | +1 % poeng | |
| konterings | konterings | lønns | lønns | pensjons | |
| Sensitivitet konsern | rente | rente | justering | justering | regulering |
| 2015 | |||||
| Endring i pensjonsforpliktelse (hele mill. kroner) | -47 | 60 | 20 | -16 | 46 |
Negativt fortegn indikerer at pensjonsforpliktelsen minsker ved endring i økonomisk forutsetning.
| Sensitivitet konsern | +1 % poeng dis konterings rente |
-1 % poeng dis konterings rente |
+1 % poeng lønns justering |
-1 % poeng lønns justering |
+1 % poeng pensjons regulering |
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | |||||
| Endring i pensjonsforpliktelse (hele mill. kroner) | -53 | 69 | 24 | -19 | 51 |
Negativt fortegn indikerer at pensjonsforpliktelsen minsker ved endring i økonomisk forutsetning.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | |
| 320 714 | 242 056 | Resultat før skattekostnad | 287 768 | 362 288 | |
| -65 199 | -31 630 | +/-permanente forskjeller * | -57 538 | -96 318 | |
| 68 982 | -27 946 | +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | -28 945 | 69 631 | |
| -65 171 | 45 738 | - herav ført direkte mot egenkapitalen | 45 452 | -65 171 | |
| 259 326 | 228 219 | Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 246 737 | 270 430 | |
| 70 018 | 61 619 | Herav betalbar skatt 27 % | 66 619 | 73 016 | |
| 70 018 | 61 619 | Betalbar skatt i balansen | 66 619 | 73 016 | |
| -37 | 115 | For mye/lite skatt avsatt tidligere år | 115 | -37 | |
| 69 981 | 61 734 | Sum betalbar skatt | 66 734 | 72 979 | |
| 70 018 | 61 619 | Betalbar skatt av årets overskudd | 66 619 | 73 016 | |
| -18 625 | 7 544 | +/- endring i utsatt skatt | 7 614 | -19 084 | |
| 17 596 | -12 349 | +/- øvrige endringer utsatt skatt | -12 349 | 17 596 | |
| -37 | 115 | +/- for mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 115 | -37 | |
| 298 | - | +/- andre endringer | - | 298 | |
| 69 250 | 56 929 | Årets skattekostnad | 61 999 | 71 789 |
| 2014 | 2015 | Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller |
2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|
| 14 155 | 11 324 | Gevinst-/tapskonto | 11 324 | 14 155 |
| 13 566 | 64 | Finansielle instrumenter | 64 | 13 566 |
| 27 721 | 11 387 | Sum positive skatteøkende midlertidige forskjeller | 11 387 | 27 721 |
| 7 485 | 2 847 | Utsatt skatt | 2 847 | 7 485 |
| 14 899 | 18 387 | Driftsmidler | 18 448 | 16 238 |
| 135 820 | 88 053 | Netto pensjonsforpliktelse | 88 053 | 135 820 |
| - | 7 604 | Andre poster | 7 780 | - |
| 150 719 | 114 044 | Sum negative skattereduserende midlertidige forskjeller | 114 281 | 152 058 |
| 40 694 | 28 511 | Utsatt skattefordel | 28 570 | 41 056 |
| 33 209 | 25 664 | Netto bokført utsatt skattefordel | 25 723 | 33 571 |
| 2014 | 2015 | Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller |
2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|
| 5 007 | 708 | Gevinst-/tapskonto | 708 | 5 007 |
| -1 684 | 3 376 | Finansielle instrumenter | 3 376 | -1 684 |
| 168 | 872 | Varige driftsmidler | 872 | 343 |
| 15 133 | -11 942 | Netto pensjonsforpliktelse | -11 942 | 15 133 |
| - | -559 | Andre midlertidige forskjeller | -629 | 284 |
| 18 625 | -7 545 | Netto endring utsatt skatt | -7 615 | 19 084 |
| 2014 | 2015 | Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|
| 86 593 | 65 355 | 27 % av resultat før skatt | 77 697 | 97 818 |
| 7 866 | 5 332 | Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -1 663 | -692 |
| -16 808 | -8 187 | Aksjeutbytte | -8 187 | -16 936 |
| -9 170 | -2 574 | Gevinst verdipapirer under fritaksmetoden | -2 574 | -9 170 |
| 508 | 246 | Tilbakeføring av 3 % av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen | 246 | 508 |
| - | 2 566 | Effekt av endret skattesats fra 27 % til 25 % | 2 636 | - |
| 298 | -5 923 | Andre endringer | -6 270 | 298 |
| -37 | 115 | For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 115 | -37 |
| 69 250 | 56 929 | Resultatført periodeskatt | 61 999 | 71 789 |
| 22 % | 24 % | Effektiv skattesats i % | 22 % | 20 % |
* Inkluderer ikke skattepliktige resultatposter samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter skal presenteres per nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi:
| Eiendeler (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 48 009 | - | 48 009 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1 150 600 | - | 1 150 600 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 6 502 | - | 4 501 | 11 002 |
| - Fastrentelån | - | - | 1 459 147 | 1 459 147 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | 473 402 | 473 402 |
| Sum eiendeler | 6 502 | 1 198 609 | 1 937 050 | 3 142 161 |
| Forpliktelser (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 36 630 | - | 36 630 |
| Sum forpliktelser | - | 36 630 | - | 36 630 |
| Eiendeler (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 55 153 | - | 55 153 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1 157 875 | - | 1 157 875 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 25 250 | - | 6 429 | 31 679 |
| - Fastrentelån | - | - | 994 633 | 994 633 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | 406 353 | 406 353 |
| Sum eiendeler | 25 250 | 1 213 028 | 1 407 415 | 2 645 693 |
| Forpliktelser (hele tusen kroner) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 33 896 | - | 33 896 |
| Sum forpliktelser | - | 33 896 | - | 33 896 |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Instrumenter inkludert i nivå 2 omfatter renteswapper og obligasjoner og sertifikater som inngår i likviditetsporteføljen.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata bestemmes ved å bruke en av følgende eller en kombinasjon av følgende verdsettelsesmetoder:
Instrumenter inkludert i nivå 3 som verdsettes etter dissse verdsettelsesmetoder omfatter unoterte egenkapitalinstrumenter, som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt verdivurderes til gjennomsnittlig emisjonskurs.
Fastrentelån klassifisert i nivå 3 verdivurderes månedlig basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontanstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for fastrenteutlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån.
| Egenkapital | |||
|---|---|---|---|
| Fastrentelån | instrumenter | Sum | |
| Inngående balanse | 994 633 | 412 782 | 1 407 415 |
| Investeringer i perioden | - | 47 998 | 47 998 |
| Tilbakebetaling av kapital | - | - | - |
| Salg i perioden (til bokført verdi) | - | -1 602 | -1 602 |
| Netto volumendring i perioden | 469 574 | - | 469 574 |
| Gevinst eller tap ført i resultatet | -5 060 | -1 755 | -6 815 |
| Gevinst eller tap ført direkte mot utvidet resultat | - | 20 481 | 20 481 |
| Utgående balanse | 1 459 147 | 477 903 | 1 937 050 |
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på endringer i markedsrenten og endringer i porteføljens kunderente hensyntatt gjennomsnitlig gjenværende løpetid på porteføljen. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i markedsrenten på 10 basispunkter ville
medført en brutto negativ resultateffekt på 5,7 mill kroner. Tilsvarende ville en reduksjon i markedsrenten på 10 basispunkter medført en brutto positiv resultateffekt på 5,7 mill kroner.
| MORBANK (hele tusen kroner) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.15 | 31.12.15 | 31.12.14 | 31.12.14 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 634 447 | 634 447 | 1 456 714 | 1 456 714 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån | 16 720 298 | 16 720 298 | 15 469 014 | 15 469 014 |
| Sum finansielle eiendeler | 17 354 745 | 17 354 745 | 16 925 729 | 16 925 729 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12 391 492 | 12 391 492 | 11 592 808 | 11 592 808 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 2 595 878 | 2 575 173 | 2 824 357 | 2 855 119 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 1 594 827 | 1 582 217 | 1 711 689 | 1 736 724 |
| Ansvarlig lånekapital | 200 263 | 195 023 | 200 349 | 199 109 |
| Sum finansielle forpliktelser | 16 782 459 | 16 743 904 | 16 329 203 | 16 383 760 |
| KONSERN (hele tusen kroner) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.15 | 31.12.15 | 31.12.14 | 31.12.14 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 634 449 | 634 449 | 1 456 720 | 1 456 720 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån | 16 718 411 | 16 718 411 | 15 466 972 | 15 466 972 |
| Sum finansielle eiendeler | 17 352 860 | 17 352 860 | 16 923 693 | 16 923 693 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12 370 473 | 12 370 473 | 11 583 932 | 11 583 932 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 2 622 499 | 2 601 794 | 2 846 999 | 2 877 761 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 1 568 205 | 1 555 596 | 1 689 047 | 1 714 082 |
| Ansvarlig lånekapital | 200 263 | 195 023 | 200 349 | 199 109 |
| Sum finansielle forpliktelser | 16 761 440 | 16 722 886 | 16 320 327 | 16 374 885 |
Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder personmarked og bedriftsmarked, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner, gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital.
Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller fordelt på de ulike kategoriene:
og fast kunderente samt en del lån prises med utgangspunkt i NIBOR.
Alle fastrente utlån bokføres til virkelig verdi i bankens regnskap.
Banken vurderer at lån i personmarkedet med flytende rente har en riktig markedspris til enhver tid. Lån til bedriftsmarkedet med flytende rente har også etter vår vurdering en riktig markedspris på balansetidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurransesituasjonen.
NIBOR-lån på til sammen 3.787 mill kroner (hovedsakelig bedriftsmarkedet) per 31.12.2015 er inngått med forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for renteregulering. Alle disse NIBOR-lånene kan reforhandles kontinuerlig. Banken tilstreber at disse lånene har rett markedspris til enhver tid.
For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i all hovedsak har flytende rente. Basert på overnevnte vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi i tabellen over.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital blir verdivurdert ved teoretisk markedsverdivurering basert på rente- og spreadkurve fra Verdipapirfondenes forening.
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor | ||
|---|---|---|---|
| 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 120 000 | |||
| 175 214 | - virkelig verdi | 175 214 | 120 744 |
| Annen offentlig utsteder | |||
| 1 540 | - pålydende | 1 540 | 1 730 |
| 1 504 | - virkelig verdi | 1 504 | 1 742 |
| Finansielle foretak | |||
| 949 540 | - pålydende | 949 540 | 985 540 |
| 946 608 | - virkelig verdi | 946 608 | 993 809 |
| Ikke-finansielle foretak | |||
| 25 000 | - pålydende | 25 000 | 39 000 |
| 25 016 | - virkelig verdi | 25 016 | 39 431 |
| 1 146 270 | |||
| 2 258 | - påløpte renter | 2 258 | 2 148 |
| 1 157 875 | |||
| 175 000 1 151 080 1 150 600 |
Stat - pålydende Sum rentepapirer, virkelig verdi Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet |
KONSERN 175 000 1 151 080 1 150 600 |
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på risikoklasse | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | Virkelig verdi i hele tusen kroner | 2015 | 2014 | |
| 1 068 581 | 1 119 830 | Risikoklasse 1 (Rating AAA til AA-) | 1 119 830 | 1 068 581 | |
| 10 068 | 10 012 | Risikoklasse 2 (Rating A+ til A-) | 10 012 | 10 068 | |
| 77 076 | 18 500 | Risikoklasse 3 (Rating BBB+ til BBB- og rentepapirer uten rating) | 18 500 | 77 076 | |
| 1 155 726 | 1 148 342 | Sum sertifikater og obligasjoner | 1 148 342 | 1 155 726 | |
| 2 148 | 2 258 | - påløpte renter | 2 258 | 2 148 | |
| 1 157 875 | 1 150 600 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 1 150 600 | 1 157 875 |
Rating av sertifikater og obligasjoner er hentet fra Standard & Poor's. Risikoklassene er i henhold til Finanstilsynets grupperinger og kapitalkravsforskriften.
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volulm av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Alle beløp er like for morbank og konsern. Tall i hele tusen kroner.
| Til virkelig verdi over resultatet | 2015 | 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |||
| Renteinstrumenter | Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | ||
| Renteswapper fastrente utlån | 1 217 586 | - | 36 433 | 737 152 | - | 34 244 |
| Sum renteinstrumenter | 1 217 586 | - | 36 433 | 737 152 | - | 34 244 |
| Sikring av innlån | ||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. renteswap) | 1 520 000 | 48 009 | - | 1 766 500 | 54 970 | -348 |
| Sum renteinstrumenter sikring | 1 520 000 | 48 009 | - | 1 766 500 | 54 970 | -348 |
| Andre finansielle derivater | ||||||
| Garanti Eksportfinans | - | - | 197 | - | 183 | - |
| Sum andre finansielle derivater | - | - | 197 | - | 183 | - |
| Sum finansielle derivater | ||||||
| Sum renteinstrumenter | 2 737 586 | 48 009 | 36 433 | 2 503 652 | 54 970 | 33 896 |
| Sum andre finansielle derivater | - | - | 197 | - | 183 | - |
| Sum finansielle derivater | 2 737 586 | 48 009 | 36 630 | 2 503 652 | 55 153 | 33 896 |
Netto tap resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring av bankens fastrente innlån var 14,4 mill. kroner pr 31.12.2015 mot gevinst 30,9 mill. kroner i 2014. Netto gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var 13,0 mill. kroner pr 31.12.2015 mot tap 29,4mill. kroner i 2014.
Banken deltar som eier i Eksportfinans AS i et garantisyndikat for nedskrivninger i obligasjonsbeholdningen til Eksportfinans AS. Startdato for garantien er 29.02.2008. Fra og med februar 2011 har det blitt gjennomført årlige utvekslinger av sikkerhet i henhold til avtalen med utgangspunkt i verdien av obligasjonsbeholdningen i Eksportfinans AS ved utgangen av februar. Avtalen forventes å forfalle i desember 2023. Garantiavtalen er klassifisert som et finansielt derivat i balansen og resultatføres under netto resultat fra andre finansielle investeringer. Bankens garanti er maksimert til 4,5 mill. kroner.
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 27 823 | 8 902 | Til virkelig verdi over resultat | 8 902 | 27 823 |
| 21 810 | 6 502 | - Børsnoterte selskaper | 6 502 | 21 810 |
| 3 439 | - | - Børsnoterte egenkapitalbevis | - | 3 439 |
| - | - | - Børsnoterte aksjefond | - | - |
| - | - | - Unoterte fond | - | - |
| 2 574 | 2 400 | - Unoterte selskaper | 2 400 | 2 574 |
| 410 207 | 475 503 | Tilgjengelig for salg | 475 503 | 410 208 |
| - | - | - Børsnoterte aksjer egenkapitalbevis og andeler | - | - |
| 6 611 | 4 856 | - Unoterte fond | 4 856 | 6 611 |
| 403 597 | 470 647 | - Unoterte selskaper | 470 648 | 403 598 |
| 438 030 | 484 405 | Sum aksjer og andeler | 484 405 | 438 032 |
| 25 250 | 6 502 | Sum børsnoterte selskaper | 6 502 | 25 250 |
| 412 781 | 477 903 | Sum unoterte selskaper | 477 903 | 412 782 |
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| - | - | Goodwill | 50 275 | 16 632 |
| 33 209 | 25 664 | Utsatt skatt, se note 24 | 25 723 | 33 571 |
| 11 489 | 6 783 | Andre imaterielle eiendeler | 18 534 | 11 489 |
| 44 698 | 32 447 | Sum goodwill og andre immaterielle eiendeler 31.12 | 94 533 | 61 691 |
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Goodwill | ||||
| - | - | Anskaffelsekost 01.01 | 16 632 | 16 707 |
| - | - | Avgang | 33 772 | - |
| - | - | Tilgang | -128 | -75 |
| - | - | Anskaffelsekost 31.12 | 50 275 | 16 632 |
| - | - | Akkumulerte nedskrivninger 01.01 | - | - |
| - | - | Årets nedskrivninger | - | - |
| - | - | Akkumulerte nedskrivninger 31.12 | - | - |
| - | - | Balanseført goodwill 31.12 | 50 275 | 16 632 |
Eksisterende balanseført goodwill i konsernet knytter seg hovedsakelig (16,2 mill. kroner) til datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS i forbindelse med morbankfusjonen mellom tidligere Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010. Tilgang goodwill 2015 knytter seg til oppkjøp av datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank1 Økonomihuset IT-Nett AS i 2015. Rest goodwill knytter seg til oppkjøpet av datterdatter (Eiendomsmegler 1
Gjøvik AS) i 2010 som samme år ble fusjonert inn i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (datterselskap).
Det er ikke foretatt nedskrivning av goodwill i 2015 da det ikke har forekommet hendelser som tilsier at vurderinger som ble lagt til grunn ved verdsettelse ved fusjonen i 2010 ikke er relevante per 31.12.15.
| MORBANK Aksjer og andeler KONSERN |
||||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Andre immaterielle eiendeler | ||||
| 38 200 | 39 583 | Anskaffelsekost 01.01 | 39 583 | 38 200 |
| 1 383 | - | Tilgang | 11 751 | 1 383 |
| - | - | Avgang | - | - |
| 39 583 | 39 583 | Anskaffelsekost 31.12 | 51 334 | 39 583 |
| 22 283 | 28 094 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 28 094 | 22 283 |
| - | - | Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger | - | - |
| 5 811 | 4 706 | Årets av- og nedskrivninger | 4 706 | 5 811 |
| 28 094 | 32 800 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 32 800 | 28 094 |
| 11 489 | 6 783 | Andre immaterielle eiendeler 31.12 | 18 534 | 11 489 |
Andre immaterielle eiendeler består av identifisert og beregnet merverdi på kunderelasjoner tilhørende tidligere Sparebank Jevnaker Lunner per 01.07.10. Disse avskrives over 7 år.
Tilgang andre immaterielle eiendeler i konsern består av identifisert og beregnet merverdi på kundeportefølje og merkevare ved oppkjøpet av Økonomihuset, se note 38.
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt (Hele tusen kroner) | Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt | |
| 98 727 | 51 520 | 150 247 Anskaffelseskost 01.01.2014 | 104 403 | 53 383 | 157 786 | |
| 15 794 | 3 944 | 19 738 Tilgang | 15 794 | 4 805 | 20 599 | |
| 2 192 | 5 954 | 8 146 Avgang | 2 192 | 5 954 | 8 146 | |
| 112 329 | 49 510 | 161 839 Anskaffelseskost 31.12.2014 | 118 005 | 52 234 | 170 238 | |
| 33 659 | 35 965 | 69 624 Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2014 | 35 943 | 36 991 | 72 934 | |
| 5 633 | 5 584 | 11 216 Årets avskrivning | 5 633 | 5 904 | 11 537 | |
| - | - | - Årets nedskrivning | - | - | - | |
| 1 079 | 5 802 | 6 882 Årets avgang | 1 079 | 5 802 | 6 882 | |
| 38 212 | 35 747 | 73 959 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2014 |
40 496 | 37 093 | 77 589 |
| 74 116 | 13 763 | 87 880 Balanseført verdi 31.12.2014 | 77 508 | 15 141 | 92 650 | |
| 112 329 | 49 510 | 161 839 Anskaffelseskost 01.01.2015 | 118 005 | 52 234 | 170 238 | |
| 517 | 1 249 | 1 766 Tilgang | 517 | 2 845 | 3 362 | |
| 486 | 5 710 | 6 196 Avgang | 486 | 5 776 | 6 262 | |
| 112 359 | 45 049 | 157 408 Anskaffelseskost 31.12.2015 | 118 035 | 49 303 | 167 338 | |
| 38 212 | 35 747 | 73 959 Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2015 | 40 496 | 37 093 | 77 589 | |
| 6 380 | 5 086 | 11 466 Årets avskrivning | 6 380 | 5 731 | 12 111 | |
| - | - | - Årets nedskrivning | - | - | - | |
| 486 | 5 594 | 6 080 Årets avgang | 486 | 5 594 | 6 080 | |
| 44 106 | 35 239 | 79 345 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2015 |
46 390 | 37 230 | 83 620 |
Prosentsats for ordinære avskrivninger er 2–5 % for bankbygg og annen fast eiendom, tomter 0 %, innredning og inventar 10–30 %, maskiner- og IT-utstyr 15–30 % og transportmidler 20–25 %.
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 12 000 | 12 000 | Kapitalinnskudd pensjonskasse | 12 000 | 12 000 |
| 19 023 | 23 299 | Opptjente ikke mottatte inntekter | 23 299 | 19 023 |
| 7 175 | 7 973 | Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 7 973 | 7 175 |
| 8 802 | 1 777 | Øvrige eiendeler | 38 545 | 31 128 |
| 47 000 | 45 049 | Andre eiendeler | 81 817 | 69 325 |
MORBANK KONSERN
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|
| 9 886 854 | 10 564 709 | Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 10 543 691 | 9 884 484 |
| 1 705 954 | 1 826 782 | Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 1 826 782 | 1 699 448 |
| 11 592 808 | 12 391 492 | Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 12 370 473 | 11 583 933 |
| 2,22 % | 1,58 % | Gjennomsnittlig rente | 1,58 % | 2,22 % |
| 2014 | 2015 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 2015 | 2014 |
| 8 106 059 | 8 674 802 | Lønnstakere o.l | 8 674 802 | 8 106 059 |
| 349 487 | 269 011 | Offentlig sektor | 269 011 | 349 487 |
| 287 562 | 344 363 | Primærnæringen | 344 363 | 287 562 |
| 170 131 | 129 328 | Industri | 129 328 | 170 131 |
| 362 873 | 440 324 | Bygg- og anleggsvirksomhet | 440 324 | 362 873 |
| 341 916 | 349 670 | Varehandel | 349 670 | 341 916 |
| 103 194 | 155 417 | Transport og lagring | 155 417 | 103 194 |
| 56 921 | 41 854 | Hotell og restaurantdrift | 41 854 | 56 921 |
| 767 269 | 810 549 | Forretningsmessig tjenesteyting | 804 193 | 767 269 |
| 674 283 | 704 345 | Omsetning/drift eiendommer | 689 682 | 665 407 |
| 370 290 | 469 539 | Diverse næringer | 469 539 | 370 290 |
| 2 822 | 2 290 | Påløpte renter | 2 290 | 2 822 |
| 11 592 808 | 12 391 492 | Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 12 370 473 | 11 583 933 |
| 2014 | 2015 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 2015 | 2014 |
| 4 749 660 | 4 991 689 | Buskerud | 4 970 671 | 4 740 785 |
| 4 229 132 | 4 551 229 | Oppland | 4 551 229 | 4 229 132 |
| 1 107 848 | 1 114 226 | Akershus | 1 114 226 | 1 107 848 |
| 1 039 985 | 1 277 965 | Oslo | 1 277 965 | 1 039 985 |
| 375 456 | 368 790 | Landet for øvrig | 368 789 | 375 442 |
| 90 726 | 87 593 | Utlandet | 87 593 | 90 726 |
| 11 592 808 | 12 391 492 | Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 12 370 473 | 11 583 933 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Obligasjonsgjeld | ||||
| 4 443 500 | 4 110 000 | - pålydende verdi | 4 110 000 | 4 443 500 |
| 4 536 046 | 4 190 705 | - bokført verdi | 4 190 705 | 4 536 046 |
| 4 443 500 | 4 110 000 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi | 4 110 000 | 4 443 500 |
| 4 536 046 | 4 190 705 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, bokført verdi | 4 190 705 | 4 536 046 |
| 3,28 % | 2,89 % | Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 2,89 % | 3,28 % |
| 2014 | 2015 | Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt | 2015 | 2014 |
| 1 093 500 | - | 2015 | - | 1 093 500 |
| 575 000 | 417 000 | 2016 | 417 000 | 575 000 |
| 1 075 000 | 1 045 000 | 2017 | 1 045 000 | 1 075 000 |
| 1 100 000 | 1 628 000 | 2018 | 1 628 000 | 1 100 000 |
| 600 000 | 820 000 | 2019 | 820 000 | 600 000 |
| - | - | 2020 | - | - |
| - | 200 000 | 2021 | 200 000 | - |
| 4 443 500 | 4 110 000 | Sum obligasjonsgjeld, pålydende verdi | 4 110 000 | 4 443 500 |
| 2014 | 2015 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 2015 | 2014 |
| 4 443 500 | 4 110 000 | NOK | 4 110 000 | 4 443 500 |
| 4 443 500 | 4 110 000 | Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 4 110 000 | 4 443 500 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2015 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | - | - | - |
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 4 110 000 | 948 000 | 540 000 | 741 500 | 4 443 500 |
| Påløpte renter | 32 340 | - | - | - | 30 653 |
| Verdijusteringer | 48 365 | - | - | - | 61 893 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4 190 705 | 948 000 | 540 000 | 741 500 | 4 536 046 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2014 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 4 443 500 | 950 000 | 726 000 | 336 500 | 4 556 000 |
| Påløpte renter | 30 653 | - | - | - | 31 731 |
| Verdijusteringer | 61 893 | - | - | - | 32 010 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4 536 046 | 950 000 | 726 000 | 336 500 | 4 619 741 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Ansvarlig lånekapital | ||||
| 200 000 | 200 000 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1 | 200 000 | 200 000 |
| 349 | 263 | - påløpte renter | 263 | 349 |
| 200 349 | 200 263 | Sum ansvarlig lånekapital | 200 263 | 200 349 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2015 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 200 000 | - | - | - | 200 000 |
| Påløpte renter | 263 | - | - | - | 349 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 200 263 | - | - | - | 200 349 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2014 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 200 000 | 200 000 | - | - | - |
| Påløpte renter | 349 | - | - | - | - |
| Sum ansvarlig lånekapital | 200 349 | 200 000 | - | - | - |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | ||||
| 135 820 | 88 053 | Netto pensjonsforpliktelse (note 23) | 88 053 | 136 871 |
| 1 271 | 715 | Individuell nedskrivning garantiansvar | 715 | 1 271 |
| 18 301 | 19 921 | Andre avsetninger | 26 424 | 23 083 |
| 8 839 | 8 809 | Påløpte feriepenger | 18 489 | 11 989 |
| 3 780 | 1 490 | Leverandørgjeld | 3 351 | 4 702 |
| 91 167 | 80 791 | Annen gjeld | 99 508 | 101 638 |
| 259 177 | 199 779 | Sum annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 236 539 | 279 553 |
| Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) | ||||
| 79 938 | 152 810 | Betalingsgarantier | 152 810 | 79 938 |
| 82 070 | 129 517 | Kontraktsgarantier | 129 517 | 82 070 |
| 4 083 | 4 608 | Lånegarantier | 4 608 | 4 083 |
| 179 | 149 | Garantier for skatter | 149 | 179 |
| 349 909 | 391 639 | Annet garantiansvar | 391 639 | 349 909 |
| 516 179 | 678 723 | Sum stilte garantier (ikke balanseført) | 678 723 | 516 179 |
| Andre ikke balanseførte forpliktelser | ||||
| 1 537 362 | 1 812 666 | Ubenyttede kreditter | 1 802 666 | 1 533 867 |
| 693 123 | 658 003 | Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) | 658 003 | 693 123 |
| 2 230 485 | 2 470 669 | Sum andre ikke balanseførte forpliktelser | 2 460 669 | 2 226 990 |
| 3 039 665 | 3 349 172 | Totale forpliktelser | 3 375 931 | 3 056 547 |
| Bygg | Verdipapir | Sum Pantstillelser | Bygg | Verdipapir | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| - | 713 428 | 713 428 Pantstillelse 2015 | - | 713 428 | 713 428 |
| - | - | - Tilhørende forpliktelse 2015 | - | - | - |
| - | 369 797 | 369 797 Pantstillelse 2014 | - | 369 797 | 369 797 |
| - | - | - Tilhørende forpliktelse 2014 | - | - | - |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| Bundne midler | ||||
| 3 832 | 3 888 | Skattetrekk | 3 888 | 3 832 |
| 3 832 | 3 888 | Sum bundne midler | 3 888 | 3 832 |
Datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppbevarer klientmidler på egne bankkonti og har klientansvar i forbindelse med eiendomsmeglingen. I konsernregnskapet fremkommer dette som en netto fordring knyttet til provisjon.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | |
| - | - | Bokført klientansvar per 31.12. | -106 278 | -86 115 | |
| - | - | Innestående klientmidler bank per 31.12. | 129 304 | 107 948 | |
| - | - | Avsetning til tap på fordringer | -490 | -490 | |
| - | - | Bokførte klientfordringer per 31.12. | 22 651 | 21 343 |
| Firma | Anskaffelseskost. | Forretningskontor Eierandel i prosent | |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||
| Aksjer eid av morbanken | |||
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 15 983 | Hønefoss | 80 % |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 42 000 | Hønefoss | 100 % |
| SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | 6 000 | Hønefoss | 100 % |
| 63 983 | |||
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| Samarbeidende Sparebanker AS | 142 970 | Oslo | 15,6 % |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 23 344 | Oslo | 20,8 % |
| 166 314 |
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
| (Hele tusen kroner) | Sel skapets aksje |
Antall | Pålyd ende |
Sum | Sum kost |
Sel skapets års |
Bokført verdi |
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | kapital | aksjer | verdi | Eiendeler | Gjeld | inntekter | nader | resultat | 2015 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1 000 | 800 | 803 | 43 303 | 33 807 | 88 866 | 76 082 | 9 783 | 15 983 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 18 322 | 16 610 | 53 244 | 48 118 | 5 127 | 42 000 |
| SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | 500 | 500 | 1 000 | 2 655 | 2 111 | 7 833 | 7 833 | 934 | 6 000 |
| Sum investering i datterselskaper | - | - | - | - | - | - | - | - | 63 983 |
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
- | - | - | - | - | - | - | - | 63 983 |
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | skapets aksje |
Antall | Pålyd ende |
Sum | Sum kost |
skapets års |
Bokført verdi |
||
| 2014 | kapital | aksjer | verdi | Eiendeler | Gjeld | inntekter | nader | resultat | 2015 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1 000 | 800 | 800 | 36 770 | 28 418 | 77 963 | 71 125 | 6 837 | 15 983 |
| Sum investering i datterselskaper | - | - | - | - | - | - | - | - | 15 983 |
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
- | - | - | - | - | - | - | - | 15 983 |
| Inntekter fra investeringer i datterselskap | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Utbytte fra Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 4 800 | 4 160 |
| Utbytte fra SpareBank 1 Økonomihuset AS | - | - |
| Utbytte fra SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS | - | - |
Det ble 29. januar 2015 inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i selskapene Økonomihuset Regnskap AS og Økonomihuset IT-Nett AS. Selskapene driver virksomhet innen regnskapsføring, rådgivning, ASP-drift og installasjon av IKT-utstyr og hadde 61 ansatte (54 årsverk) per 31.desember 2015. Konsernet utvider med dette kjøpet sitt tjenestespekter og det forventes å bidra til økt langsiktig lønnsomhet. Virksomheten vil bli drevet videre under merkevarenavnet SpareBank 1 Økonomihuset. De to selskapene omsatte i 2014 for til sammen 51,4 mill. kroner og resultat før skatt var 7,1 mill. kroner.
Transaksjonsdato var 20. mars 2015 og selskapenes balanse konsolideres fra og med 31. mars 2015. Resultatregnskapene er konsolidert fra og med 2. kvartal 2015.
Hvis de to oppkjøpte selskapene hadde vært konsolidert fra 1. januar 2015 ville resultatregnskapet i konsernet for hele 2015 vist andre driftsinntekter på 127,7 mill. kroner, sum driftskostnader på 340,7 mill. kroner og resultat etter skatt på 227,9 mill. kroner (pro forma tall). Transaksjonskostnader på 1,1 mill. kroner er ført på linjen andre driftskostnader i resultatregnskapet for 1. halvår 2015 og 0,8 mill. kroner i 4. kvartal 2014.
Det er gjennomført en foreløpig merverdianalyse i henhold til IFRS 3R av de to oppkjøpte og konsoliderte selskapene per 31. mars 2015 (i 1.000 kroner):
| Balanseført verdi i oppkjøpte |
Identifisert netto |
Balanseført verdi i |
|
|---|---|---|---|
| selskap | merverdi | konsernet | |
| Kontanter og bankinnskudd | 11 629 | - | 11 629 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 11 280 | - | 11 280 |
| Varige driftsmidler | 767 | - | 767 |
| Goodwill | 193 | -193 | - |
| Merkenavn | - | 1 912 | 1 912 |
| Ansatte (vil regnskapsmessig inngå i goodwill) | - | 19 970 | 19 970 |
| Kunderelasjoner | - | 9 750 | 9 750 |
| Andre immaterielle eiendeler | 133 | - | 133 |
| Utsatt skattefordel | 54 | - | 54 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld | -19 461 | - | -19 461 |
| Utsatt skattegjeld | - | -3 149 | -3 149 |
| Netto identifiserte eiendeler og gjeld | 4 595 | 28 290 | 32 885 |
| Goodwill ved oppkjøpene | - | - | 16 950 |
| Kjøpesum | - | - | 49 835 |
I kjøpesummen er innregnet neddiskontert verdi av forventet betinget vederlag med 1,8 mill. kroner. Betinget vederlag opptjenes i henhold til aksjekjøpsavtalen på grunnlag av selskapenes resultater for 2015, 2016 og 2017. Betinget vederlag vil maksimalt kunne utgjøre 4,9 mill. kroner (neddiskontert).
Det regnskapsmessige goodwill-beløpet i konsernregnskapet forventes ikke å gi skattemessig fradrag.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| 249 266 | 166 314 | Balanseført verdi per 01.01. | 288 339 | 339 888 |
| (82 952,00) | - | Tilbakebetaling av kapital | - | (82 952) |
| - | - | EK-endringer | 7 426 | (2 963) |
| - | - | Resultatandel | 43 938 | 63 054 |
| - | - | Utbetalt utbytte | -12 106 | (28 689) |
| 166 314 | 166 314 | Balanseført verdi per 31.12. | 327 589 | 288 339 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 |
| - | - | Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS | 38 830 | 51 517 |
| - | - | Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 5 108 | 11 537 |
| 20 930 | 2 345 | Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS | - | - |
| 7 759 | 9 761 | Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | - | - |
| 28 689 | 12 105 | Sum inntekt | 43 938 | 63 054 |
(Hele tusen kroner)
| Bokført | Antall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi 2015 | Eierandel | aksjer |
| Samarbeidende Sparebanker AS | 259 091 | 65 312 | 55 962 | 17 132 | 38 830 | 202 084 | 15,6 % | 137 922 |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 145 819 | 17 852 | 5 770 | 651 | 5 120 | 125 523 | 20,8 % | 2 249 |
| 404 910 | 83 163 | 61 732 | 17 782 | 43 950 | 327 607 | - | - | |
| Bokført | Antall |
| 2014 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi 2014 | Eierandel | aksjer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Samarbeidende Sparebanker AS | 240 747 | 90 184 | 67 104 | 15 587 | 51 517 | 158 387 | 15,6 % | 137 922 |
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | 153 644 | 211 117 | 11 724 | 122 | 11 537 | 129 952 | 20,8 % | 2 249 |
| 394 391 | 301 301 | 78 828 | 15 709 | 63 054 | 288 339 | - | - |
Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. Se note 38 for investeringer i eierinteresser. Bankens mellomværende med ansatte og tillitsvalgte vises i note 21.
| Datterselskaper | Felleskontrollerte virksomheter | |||
|---|---|---|---|---|
| Lån (Hele tusen kroner) | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Lån utestående pr. 1.1. | 2 042 | 2 189 | 131 850 | 7 988 |
| Lån innvilget i perioden | - | - | 10 000 | 123 862 |
| Tilbakebetaling | 155 | 147 | 30 926 | - |
| Utestående lån per 31.12. | 1 887 | 2 042 | 110 924 | 131 850 |
| Renteinntekter | 157 | 182 | 3 745 | 1 347 |
| Tap ved utlån | - | - | - | - |
| Innskudd (Hele tusen kroner) | ||||
| Innskudd per 1.1. | 8 875 | 3 922 | - | - |
| Nye innskudd i perioden | 13 580 | 4 953 | - | - |
| Uttak | - | - | - | - |
| Innskudd per 31.12. | 22 455 | 8 875 | - | - |
| Rentekostnader | 90 | 34 | - | - |
Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 1.394.665.200 kroner fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Per 31.12.2015 var det 2.246 egenkapitalbeviseiere (2.117 per 31.12.2014). Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
| Endring i | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Endring | egenkapitalbeviskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
| 1996 | Emisjon ifbm børsnotering | 50 000 000 | 50 000 000 | 500 000 |
| 2010 | Kapitalutvidelse ifbm fusjon | 1 344 665 200 | 1 394 665 200 | 13 446 652 |
| MORBANK | |||
|---|---|---|---|
| (Hele tusen kroner) | 01.01.2016 | 01.01.2015 | 01.01.2014 |
| Eierandelskapital | 1 394 665 | 1 394 665 | 1 394 665 |
| Overkursfond | 361 134 | 361 134 | 361 134 |
| Utjevningsfond eksklusive utbytte og fond for urealiserte gevinster | 553 963 | 446 644 | 387 782 |
| A. Sum egenkapitalbeviseierenes kapital | 2 309 762 | 2 143 581 | 2 044 714 |
| Grunnfondskapital eksklusive gaver og fond for urealiserte gevinster | 65 993 | 62 886 | 61 180 |
| Kompensasjonsfond | 885 | 885 | 885 |
| B. Sum samfunnseid kapital | 66 878 | 62 065 | 59 203 |
| Egenkapital eksklusiv utbytte, fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital | 2 376 640 | 2 205 646 | 2 103 917 |
| Eierandelsbrøk (A/(A+B)) | 97,19 % | 97,19 % | 97,19 % |
| De 20 største egenkapitalsbeviseiere | Antall | Andel |
|---|---|---|
| 1 Sparebankstiftelsen Ringerike | 4 183 993 | 30,00 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Gran | 2 789 330 | 20,00 % |
| 2 Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal | 2 789 330 | 20,00 % |
| 4 Fres AS | 450 000 | 3,23 % |
| 5 MP Pensjon PK | 293 434 | 2,10 % |
| 6 Wenaasgruppen AS | 194 475 | 1,39 % |
| 7 Ringeriks Kraft AS | 153 167 | 1,10 % |
| 8 Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse | 130 000 | 0,93 % |
| 9 Verdipapirfondet Eika | 122 279 | 0,88 % |
| 10 Wenaas Kapital AS AK | 62 007 | 0,44 % |
| 11 First Partners Holding 5 AS | 57 480 | 0,41 % |
| 12 Allumgården | 54 987 | 0,39 % |
| 13 G.A.S. Holding AS | 44 702 | 0,32 % |
| 13 Rg Holding AS | 41 338 | 0,30 % |
| 15 Pensjonsordningen For Apotekervirksomhet | 41 072 | 0,29 % |
| 16 Lunner Almenning | 40 322 | 0,29 % |
| 17 Stiksrud Holding AS | 33 000 | 0,24 % |
| 18 Gruer Øivind | 30 088 | 0,22 % |
| 19 Larre Eiendom 2 AS | 29 160 | 0,21 % |
| 20 Bjørn Staavi | 26 402 | 0,19 % |
| Sum 20 største eiere | 11 566 566 | 82,93 % |
| Øvrige eiere | 2 380 086 | 17,07 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 13 946 652 | 100 % |
| Intervall | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| 10.001– | 65 | 3 % | 12 249 779 | 88 % |
| 5.001–10.000 | 68 | 3 % | 519 314 | 4 % |
| 1.000–5.000 | 291 | 13 % | 706 880 | 5 % |
| 201–1.000 | 759 | 34 % | 371 392 | 3 % |
| 0–200 | 1 063 | 47 % | 99 287 | 1 % |
| 2 246 | 100 % | 13 946 652 | 100 % |
| Kommune | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| Ringerike | 584 | 26 % | 5 109 868 | 37 % |
| Jevnaker | 134 | 6 % | 2 944 234 | 21 % |
| Gran | 143 | 6 % | 2 978 935 | 21 % |
| Hole | 104 | 5 % | 626 251 | 4 % |
| Oslo | 147 | 7 % | 827 900 | 6 % |
| Bærum | 47 | 2 % | 124 249 | 1 % |
| Drammen | 15 | 1 % | 94 130 | 1 % |
| Sum | 1 174 | 52 % | 12 705 567 | 91 % |
| Øvrige | 1 072 | 48 % | 1 241 085 | 9 % |
| Totalt | 2 246 | 100 % | 13 946 652 | 100 % |
Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker konsernets regnskap.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde ved utgangen av 2015 en egenkapitalbeviskapital på 1.394,7 mill. kroner fordelt på 13.946.652 egenkapitalbevis hvert pålydende 100 kroner. Banken hadde ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.
For øvrig består egenkapitalbeviseiernes kapital per 31. desember 2015 av utjevningsfondet på 554,0 millioner kroner og overkursfondet på 361,1 millioner kroner. Kapital tilhørende egenkapitalbeviseierne utgjorde samlet 2.309,8 millioner kroner (morbank) samt avsatt utbytte på 110,7 millioner kroner.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens samlede egenkapital. Banken vil skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene.
Det legges vekt på at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Banken skal til enhver tid ha en egenkapital som er tilpasset finansielle mål, vekststrategi og ønsket risikoprofil, og som kan danne grunnlag for økende inntjening over tid.
Årsoverskuddet blir fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som målsetting at minst halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet i konsernet utbetales som kontantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behov for kjernekapital.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollert virksomhet.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering for 2015 fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 3,8 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 189 millioner kroner.
Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å utbetale et kontantutbytte på 7,80 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat i 2015.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger og regnskapsrapporter.
Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor eiere, långivere og andre samarbeidspartnere.
Banken vil likebehandle sine eiere og vil ikke gi noen egenkapitalbeviseiere urimelige fordeler på andre eieres eller selskapets bekostning.
Banken har som mål at det skal være god likviditet i egenkapitalbevisene og god spredning blant eiere som representerer sparebankstiftelsene, kunder, regionens investorer samt øvrige investorer. Banken vil bidra til tiltak som fremmer dette målet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland distribuerer informasjon til markedet via bankens hjemmeside på www. rhbank.no (Investor Relations) og via Newsweb (www. newsweb.no).
| Ex utbytte dato: | 17.03.2016 | ||
|---|---|---|---|
| 1. kvartal: | 27.04.2016 | ||
| 2. kvartal: | 10.08.2016 | ||
| 3. kvartal: | 26.10.2016 |
Foreløpige årsregnskapstall for 2016 blir offentliggjort i februar 2017.
For å hindre dobbeltbeskatning av banken og eierne gjelder regler om Fradrag for Skjerming (Skattelovens § 10-12, erstattet tidligere regler om RISK-fradrag). Skjermingen beregnes for det enkelte egenkapitalbevis, og settes til egenkapitalbevisets skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til egenkapitalbevisets inngangsverdi. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingen tilordnes eier av egenkapitalbeviset per 31. desember i inntektsåret.
Markedskursen for SpareBank 1 Ringerike Hadelands egenkapitalbevis (RING) var ved årsskiftet 175,50 kroner per bevis. Per 31. desember 2014 var kursen 155,00 kroner. Kursstigningen i 2015 var således 13 %. Med et kontantutbytte på 7,80 kroner for 2015 blir direkteavkastningen for egenkapitalbeviset 4,4 %.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland ønsker å bidra til samfunnets verdiskapning gjennom å sikre lønnsom og sunn bankdrift, forsvarlig kapitalallokering og bærekraftig forvaltning av verdiene. Sunn vekst gjør banken i stand til å tiltrekke seg gode kunder, dyktige ansatte og kunne bidra til utvikling av regionen banken er en del av.
Siden 1833 har banken vært en engasjert og ansvarlig samfunnsaktør, hvor sparebankkulturen er godt forankret i den daglige drift. Det gjøres vurderinger rundt økonomi og risiko i kombinasjon med at vi har et samfunnsoppdrag, basert på god lokalkunnskap og nærhet til kundene. Vi setter spor i lokalsamfunnet!
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter konsernets samlede kunnskap og ressurser til å bidra til en bærekraftig utvikling for samfunnet vi er en del av. Vi skal skape verdier i regionen og tar beslutninger basert på langsiktighet. Dette innebærer at banken ikke søker kortsiktige gevinster dersom dette kan skade eller gå på bekostning av en samfunnsriktig utvikling. Hensynet til samfunnet er integrert i alle deler og på alle nivåer i konsernets virksomhet, herunder de momenter som berøres av regnskapslovens § 3-3c som omhandler menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold, ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Slik sikres at etikk, miljø og viktige samfunnsspørsmål til enhver tid står på dagsorden. Bankens holdning er at aktivt samfunnsengasjement er direkte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere og ikke minst bidrar til et godt omdømme.
Styret ser økonomisk verdiskapning som en viktig del av det å ta samfunnsansvar. Verdiskapningen knyttes til bankens evne til å allokere kapital til finansiering av boliger og utvikle lokalt næringsliv.
Strategi for samfunnsansvar sier at banken skal være attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere
og lokalsamfunn. Videre legger den føringer for nærhet til kunder og utvikling av relasjoner. Samspillet med interessentene vektlegges og måles.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland bruker bankens vedtatte verdier som rettesnor i virksomheten og i kontakt med bankens interessenter: eiere, kunder, ansatte, myndigheter, lokalsamfunn.
I strategi for samfunnsansvar synliggjør banken 4 prioriterte områder: Økonomi, Samfunn, Arbeidsliv/HR og Miljø. Å finne riktig balanse mellom etikk/samfunnsansvar og det forretningsmessige er av stor betydning for bankens interessenter.
Bankens vedtatte retningslinjer for etisk adferd bygger på bankens verdier. Kunders tillit og utvikling av bankens gode omdømme forutsetter høy oppmerksomhet rundt etisk adferd. Dette arbeidet støtter opp under likeverd, likestilling, gjensidig respekt og anerkjennelse. De etiske retningslinjene er en del av Personalhåndboken, og dermed en del av ansettelsesavtalen. Etikk er et sentralt tema i autorisasjons- og godkjenningsordningene for finansbransjen.
Bankens reviderte retningslinjer fra 2014 fungerer som rettesnor for ansatte på alle nivåer inkludert midlertidige ansatte og ansatte i datterselskap. De etiske retningslinjene gjelder også bankens tillitsvalgte, representantskap, styre og kontrollkomité.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er avhengig av tillit fra kunder, lokalsamfunn og offentlige myndigheter. Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2014 og retter seg etter dens anbefalinger så langt det passer for en sparebank med egenkapitalbevis. Formålet med anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Strategi / økonomi | Overordnet strategi Strategi samfunnsansvar HR strategi Resultat før skatt (mill) Forvaltningskapital inkl. Boligkreditt (mill) Ren kjernekapitaldekning Børskurs EK bevis 31.12 Børsverdi per 31.12 (mill) Antall eiere Etiske regler Anskaffelsesstrategi SpB 1 |
Videreført Videreført Videreført 287,8 25.449 16,5 % 175,50 2.448 2.246 Videreført Videreført |
Oppdatert Videreført Videreført 360,3 24.300 17,3 % 155,00 2.162 2.117 Oppdatert Videreført |
Videreført Etablert Videreført 294,7 22.807 17,5 % 122,50 1.708 2.235 Videreført Videreført |
Videreført Videreført 221,4 20.941 18,4 % 113,50 1.583 2.444 Videreført Etablert |
| Samfunn / sosiale forhold inkl. arbeidsliv / HR |
Antall årsverk - konsern Antall årsverk – Em1 RH Antall årsverk – SpB 1 Økonomihuset Morbank: |
223,4 32,7 54,0 |
172,6 31,7 |
172,1 29,6 |
176,4 30,4 |
| Antall årsverk Andel kvinner Andel kvinner i ledergruppen Gjennomsnittsalder Ansattes tilfredshet (ATI) Avtale om inkluderende arbeidsliv Sykefravær totalt Sykefravær > 16 dg Livsfasepolitikk Program for lederutvikling Program for talentutvikling Program for trainee Lønnspolicy |
136,7 65 57 47,5 Videreført 5,73 4,36 Videreført Videreført Videreført Avsluttet Videreført |
140,9 65 57 46,8 837 Videreført 3,48 2,00 Videreført Videreført Videreført Etablert Etablert |
142,5 65 57 46,4 804 Etablert 3,26 1,83 Etablert Videreført Etablert |
146,0 66 57 46,2 772 5,90 4,64 Videreført |
|
| Antall kontorer Antall kunder Kundetilfredshet (indeks) Privatkunder Kundetilfredshet (indeks) Bedriftskunder |
8 57.500 |
8 57.400 66 74 |
9 56.500 |
9 56.100 73 69 |
|
| Strategi sponsorvirksomhet Sponsorvirksomhet (mill) SpB. 1 Ringerike Hadeland Næringsstiftelse (mill) Gavevirksomheten fra 3 x Sparebankstiftelser (mill) Julegaver til kunder og forbindelser Skattekostnad (mill) |
Videreført 8,8 1,9 52,9 Frelsesarmeen 62,3 |
Videreført 8,5 4,5 29,9 Frelsesarmeen 71,8 |
Videreført 8,5 2,6 27,4 Store kunder 61,0 |
Etablert 8,0 1,3 22,0 Store kunder 47,6 |
|
| Miljø | Innkjøp av papir (tonn) Retur av teknologisk avfall (skrivere, tonere) Kildesortering |
3,9 Gjenvinnes Delvis |
6,5 Gjenvinnes Delvis |
7,3 Gjenvinnes Delvis |
Gjenvinnes Delvis |
er at selskaper notert på regulerte markeder skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom egenkapitalbeviseiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Banken skal tiltrekke seg, beholde og utvikle faglig dyktige medarbeidere ved å være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass. Alle ansatte skal gis de samme mulighetene for faglig og personlig utvikling, og skal stilles likt uavhengig av kjønn. Banken har en lønnspolicy og livsfasepolitikk som legger til rette for karriereveier, samt lønnet utdanningsløp for medarbeidere som gjennomfører videreutdanning. Livsfasepolitikken legger til rette for at medarbeidere kan anvende og utvikle sin kompetanse best mulig også i faser av livet hvor man står overfor spesielle utfordringer. I 2015 har 8 ansatte, 4 kvinner og 4 menn, gjennomført studier på bachelorog masternivå.
Stab skiller seg ut med tydelig lønnsforskjell mellom kvinner og menn. Dette skyldes hovedsakelig at det er flest kvinner i saksbehandler-/konsulentstillinger, der lønnsnivået er lavere enn for fagsjef-/spesialiststillinger. For øvrige grupper er det mindre avvik som skyldes at én eller noen få har et høyere lønnsnivå av historiske årsaker, eller andre grunner. Dette er ikke et uttrykk for systematiske lønnsforskjeller med hensyn til lønn.
Blant bankens kvinnelige medarbeidere er det 29,9 % som arbeider deltid. Tilsvarende tall for mannlige medarbeidere er 7,8 %. Deltidsstillingene er i hovedsak frivillige og innvilget etter søknad. I tillegg er det noen stillinger som er normert til lavere stillingsprosenter. I hovedsak gjelder dette for driftspersonell.
I løpet av 2015 er det avviklet 190 uker med foreldrepermisjon. Menn står for 27,4 % av disse. Siden 65 % av de ansatte er kvinner er det naturlig at det også er en større andel kvinner som tar ut foreldrepermisjon. Samtidig er den obligatoriske fedrekvoten redusert, og det er fremdeles mange som velger at mor skal ha den største delen av permisjonen. Fravær i forbindelse med barn eller barnepassers sykdom fordeler seg med henholdsvis 49 % på kvinner og 51 % på menn.
Det er et flertall av kvinnelige ledere eller lik fordeling mellom kvinnelige og mannlige ledere, på alle nivåer. I bankens styre er det 43 % kvinner.
Status for likestilling i banken vurderes som god, og hverken arbeidsgiver eller tillitsvalgte har derfor sett behov for handlingsplaner for å fremme likestilling.
| Stilling/funksjon | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Personmarked rådgivere | - 4,08 | - 2,63 |
| Bedriftsmarked, rådgivere | - 2,21 | 1,99 |
| Kundebehandlere | - 3,56 | - 3,56 |
| Stab (unntatt driftspersonell) | -18,3 | -16,95 |
| Ledere | - 5,17 | 4,5 |
| Totalt alle ansatte | -14,11 | -12,76 |
Banken har nedfelt i sin personalpolitikk at arbeidsmiljøet skal være inkluderende og preget av mangfold, respekt og omtanke. I henhold til etiske retningslinjer tolereres ikke diskriminering, trakassering eller annen utilbørlig adferd. Det har i 2015 ikke vært varslet om kritikkverdige forhold.
Sykefraværet har i 2015 steget til totalt 5,73 %. Dette skyldes hovedsakelig økning av langtidsfraværet, som i 2015 utgjør 4,36 % av det totale fraværet. Korttidsfraværet er over tid stabilt. Som IA-bedrift har banken retningslinjer for oppfølging av sykefravær som er i tråd med beste praksis. Det tilrettelegges for langtidssykemeldte medarbeidere slik at restarbeidsevne kan benyttes. I dette arbeidet samarbeider banken med bedriftshelsetjenesten, Arbeidslivssenteret og andre aktører innenfor yrkeskvalifisering.
Helseforebyggende tiltak prioriteres for å forebygge uheldige konsekvenser av stillesittende arbeid. Banken motiverer til forebyggende aktiviteter i arbeidstiden, aktiviteter i regi av bedriftsidrettslag og økonomiske tilskudd til trening.
Det er ikke rapportert om arbeidsrelaterte skader eller ulykker i 2015.
Det er vår oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god. Samarbeidet med de ansatte har vært godt og bidratt positivt til driften.
Selskapets ansatte består av 36 kvinner og 22 menn. Styret består av 3 menn og 1 kvinne. Det er styrets vurdering at det i selskapet ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering mellom kjønnene med hensyn til lønn, avansement og rekruttering. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling.
I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet har vært ca 5,5 % i 2015, hvorav langtidsfravær utgjør ca 3,5 %.
I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet har vært lavt i 2015: 2,9 %, hvorav korttidsfravær 0,6 % og langtidsfravær 2,3 %.
Det er vår oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god. Samarbeidet med de ansatte har vært godt og bidratt positivt til driften. Selskapet hadde igjen en meget høy score på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen foretatt av Great Place to Work.
Selskapets ansatte består av 19 kvinner og 15 menn, 2 mer enn i 2014. Styret består av 2 kvinner og 3 menn. Det er styrets vurdering at det i selskapet ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering mellom kjønnene med hensyn til lønn, avansement og rekruttering. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling.
Banken har sin virksomhet i Norge, hovedsakelig Ringerike, Hadeland og Nittedal. Banken har ikke utarbeidet egne retningslinjer for ivaretagelse av menneskerettigheter. Ved å følge norske lover og regler mener vi risikoen for å bryte rettighetene er minimale. Banken følger SpareBank 1-alliansens anskaffelsesstrategi som stiller krav om forhold som lønn, hvitvasking, korrupsjon, arbeidstid, barnearbeid, diskriminering og miljø.
Menneskerettigheter i forhold til bankens interne virksomhet er i første rekke knyttet til arbeidstakerrettigheter rundt diskriminering og likestilling.
Bankvirksomhetens påvirkning på ytre miljø er først og fremst energibruk (strøm), vannforbruk, transport/reisevirksomhet, innkjøp/materialvalg og avfall. Banken har ikke utarbeidet egne retningslinjer eller målsettinger for miljø. Banken følger de retningslinjer for avfallshåndtering som gjelder for kommunene i regionen inkludert retur av teknologisk avfall. Skype Business er i 2015 installert på alle pc-er/terminaler både i bankens lokalkontorer og i hele SpareBank 1 med formål å redusere reiseaktivitet.
SpareBank 1-alliansens Anskaffelsesstrategi ligger til grunn for innkjøp. Det er bevissthet rundt innkjøp av miljøvennlige produkter. Av energisparende tiltak i 2015 er det gjennomført total utskiftning av ventilasjonsanlegget ved hovedkontoret. Effekten er gjenvinning av varme og reduksjon av strømforbruket.
I 2015 har banken gjennomført energi- og klimaregnskap etter de internasjonale standardene «The Greenhouse Gas Protocol» og ISO 14064. Dette tar for seg forbruk som fører til klimagassutslipp som f.eks. reiser, avfallshåndtering og energiforbruk. Ved å gjøre en slik kartlegging identifiseres hvilke av bankens kilder som påvirker det ytre miljø, og kan dermed gjøre noe aktivt for å minimere de. Med dette miljøledelsessystemet på plass vil de ansatte få et bevisst forhold til bankens miljøpåvirkning.
Det er et viktig prinsipp at alle bedrifter, store og små, reduserer sine utslipp og på den måte bidrar til å forhindre en global oppvarming på mer enn 2 grader. SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde et totalt CO2 utslipp på 136 tonn, og en energibruk på 1452 MWh.
Konsernet utvikler stadig nye produkter som reduserer belastningen på miljøet. Boliglån på nett, mobilbank, SMS-tjenester og elektronisk distribusjon av brev og publikasjoner, reduserer transportbehov og papirforbruk.
Bankens strategi og retningslinjer for samfunnsansvar prioriterer økt intern bevissthet om miljøriktige aktiviteter og første steg for dette i 2016 er å utarbeide retningslinjer for miljø.
Ansatte i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal under ingen omstendighet benytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler eller opptre på en slik måte at det kan skade konsernets omdømme eller være i strid med norsk lov.
Styret er tydelig på bankens rolle i bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering ved å sørge for at banken ikke misbrukes til dette formålet. Vårt arbeid mot korrupsjon og anti hvitvasking tar utgangspunkt i bankens årlige risikoanalyse hvor vi prioriterer tiltak mot det som har
Klimagasser (årlig) Utslipp per scope (tCO2e)
Utslipp per scope og kategori (tCO2e)
størst risiko. Våre tiltak er basert på overvåkning samt aktsomhet fra de ansatte.
Kontroll av etterlevelse av bankens retningslinjer med oppfølgende tiltak har høy prioritet. Alle ansatte skal hvert tredje år gjennomføre en e-læring og kunnskapstest på tema, sist i 2015.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands engasjement i lokalsamfunn og region legges merke til av kunder, forbindelser og markedet ellers. Initiativene banken direkte eller indirekte tar skal motivere til god dugnadsånd og frivillig arbeid i lag og foreninger og til utvikling av lokalt næringsliv.
Bankens overordnede strategi stadfester ambisjonen om å bli den anbefalte banken gjennom å bidra til vekst og verdiskapning i distriktet ved solid bankhåndverk, bredt produktspekter, gode tekniske løsninger og godt arbeidsmiljø blant kompetente medarbeidere. Videre skal banken ha tett samspill med sparebankstiftelsene til utvikling og glede for lokalsamfunnene.
3 sparebankstiftelser ble etablert i 2010: Gran, Jevnaker Lunner Nittedal og Ringerike. Disse bidrar til aktivitet og utvikling lokalt og sikrer at kapitalen som er opparbeidet i de tre sparebankene gjennom nesten 200 år forblir i de respektive lokalsamfunnene. Sparebankstiftelsene forvalter midlene og sørger for å bidra til kreativitet og vekst lokalt. Stiftelsenes eierandel i banken er 70 %. Utbytte fra bankens årlige overskudd brukes bl.a. til gaver til allmennyttige formål i bankens markedsområde.
For 2015 bevilget stiftelsene totalt 52,9 mill. kroner til lokale, allmennyttige initiativ. Av disse var 2,7 mill. kroner breddegaver til lokale lag og foreninger som driver aktiviteter for barn og ungdom.
Oppmerksomheten rundt sparebankstiftelsenes virksomhet er svært stor i bankens markedsområde og tilbakemeldinger fra gavemottakere er at midlene skaper verdifullt grunnlag for positiv aktivitet i lokalsamfunnet.
I tillegg til bankvirksomhetens deltakelse og engasjement i lokalt næringsliv, skjer utvikling og etablering av gründervirksomhet gjennom SpareBank 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse.
Stiftelsen har gjennom flere år vist sin berettigelse som viktig aktør for å hjelpe bedrifter i gang og styrke allerede etablerte foretak med tilskudd og eierandeler i bedriften.
Stiftelsen har eget styre og bevilget 1,9 mill. kroner i 2015 fordelt på 16 virksomheter.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland driver en bred sponsorvirksomhet ut fra vedtatt strategi og retningslinjer. Det er etablert avtaler med omlag 150 lag og foreninger innen utdanning, idrett og kulturformidling.
Hovedvekten av sponsoravtalene rettes mot aktiviteter hvor mange barn og unge spiller en sentral rolle. Bankens sponsorvirksomhet skal være en katalysator for positiv virksomhet og vitalisere lokalsamfunn. Virksomheten i 2015 beløp seg til 8,8 mill. kroner.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en hjørnestensbedrift innen finans og en viktig samarbeids- og utviklingspartner for næringslivet i regionen. Kompetanseutvikling står sentralt for banken, både for å legge til rette for rekruttering til bransjen og som en del av samfunnsbidraget. Det er derfor naturlig av banken gjennom flere år har bidratt økonomisk overfor Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Ringerike. Partnerskapsavtalen har som mål at Høgskolen får universitetsstatus innen 2020.
Kompetanseformidling innen ungdoms- og videregående skoler skjer gjennom engasjement i Ungt Entreprenørskap Buskerud, Oppland og Akershus og i direkte kontakt med ungdomsskoler og videregående skoler.
Arenaer for kulturformidling, som Kistefos Museet og Ringerike Kultursenter, nyter godt av bankens samfunnsengasjement i tillegg til virksomheter som arbeider for næringsutvikling og nyskapning, som Hadelandshagen og Ringerike Næringsforening.
Rollen som sponsor og samarbeidspartner videreføres i 2016.
Bankens strategi legger til rette for vekst. Styret er godt fornøyd med arbeidet som legges ned i forbindelse med kvalitetsfokus og kontinuerlig forbedring for å sikre fortsatt gode økonomiske resultater.
Strategi for samfunnsansvar, vedtatt desember 2013, vil være førende for arbeidet i 2016, innen områdene Økonomi, Samfunn, Arbeidsliv/HR og Miljø.
Som nyvinning i 2016, har banken tatt initiativ til å etablere et talentstipend i samarbeid med Sparebankstiftelsene Ringerike, Gran og Jevnaker Lunner Nittedal. Stipendet introduseres i markedet i februar 2016 og retter seg mot talenter innen idrett, kultur og forskning/ utdanning i aldersgruppen 15–35 år. Talentstipendet har en årlig ramme på 500.000 kroner.
Det vises til planer for 2016 under de enkelte kapitelene i rapporten.
Gjennom bevisst kostnadsstyring, tilstrekkelig vekst, risikokontroll og fokus på kontinuerlig virksomhetsforbedring mener styret at banken har godt grunnlag for også i fremtiden å oppfylle lokalsamfunnets forventninger.
Foretaksstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland avlegger i samsvar med regnskapsloven § 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30. oktober 2014 en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan regnskapslovens § 3-3b annet ledd er dekket i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Nummereringen under gjengir nummereringen i paragrafen.
Redegjørelsen for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring etter første ledd skal minst inneholde følgende opplysninger:
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse nedenfor for en beskrivelse av etterlevelse.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30.10.2014 er fulgt opp i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Den norske anbefalingen, utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (nues), er tilgjengelig på www.nues.no.
Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trer i kraft 1. januar 2016. Allerede etablerte finansforetak har frem til 1. januar 2017 med å tilpasse seg det nye regelverket, men enkelte bestemmelser trer i kraft umiddelbart også for disse. Finansforetaksloven erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven.
Den nye finansforetaksloven omfatter regler om konsesjon, organisasjon og virksomhet, sikringsordninger, soliditetssvikt og sanksjoner for finansforetak og finanskonsern og er tilgjengelig på www.lovdata.no
Redegjørelsen om foretaksstyring punkt 1–15 nedenfor beskriver konsernets foretaksstyring i 2015 og henviser derfor til gjeldende lovverk per 31.12.2015. SpareBank 1 Ringerike Hadeland tilpasser seg ny finansforetakslov etter overgangsbestemmelser gitt i lovens § 23-2 «Overgangsbestemmelser». Forslag til nye vedtekter med utgangspunkt i ny finansforetakslov behandles av bankens representantskap 16.03.2016
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30.10.2014 og retter seg etter dens anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har utarbeidet egne retningslinjer for samfunnsansvar og ønsker å bruke bankens samlede kunnskap og ressurser til å bidra til bærekraftig utvikling for det samfunnet vi er en del av. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ta økonomisk, sosialt og miljømessig ansvar ved å drive lønnsomt, etisk og bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Konsernets etiske retningslinjer ble sist revidert i 2014 og danner en ramme for opptreden og holdninger i henhold til de normer, regler og lover som myndigheter setter, de som gjelder i samfunnet, og mellom de enkelte medarbeiderne. De etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte i konsernet, vikarer, ekstrahjelper og innleide konsulenter. Retningslinjene, med unntak av ansattrelaterte avsnitt, gjelder også konsernets tillitsvalgte. Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, lokalsamfunn og offentlige myndigheter og de etiske retningslinjene bygger på bankens kjerneverdier:
Nær - Dyktig - Engasjert - Fremtidsrettet
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et selvstendig konsern i SpareBank 1-alliansen og har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er også å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning.
Bankens vedtekter finnes på bankens hjemmeside www.rhbank.no
Bankens forretningsidé er å være er en solid, lønnsom og selvstendig sparebank med hovedvekt i markedsområdene Ringeriks- og Hadelandsregionen og Nittedalsområdet. Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningsidé er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde pr 31. desember 2015 en egenkapital i konsernet på 2,70 mrd. kroner. I henhold til fastsatte beregningsregler for kapitaldekning for finansinstitusjoner hadde SpareBank 1 Ringerike Hadeland en samlet kapitaldekning på 17,2 % mens ren kjernekapitaldekning var 16,5 %.
Per 31. desember 2015 er samlet krav til ren kjernekapital 11 %. Per 1.juli 2016 vil motsyklisk bufferkrav øke til 1,5 % slik at samlet krav til ren kjernekapital for SpareBank 1 Ringerike Hadeland vil være 11,5 %. Videre er konsernets Pilar 2 tillegg (ren kjernekapitalbehov for risikoer som ikke dekkes av Pilar 1) beregnet til 1,79 %. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se note 5 i årsrapporten.
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av regulatoriske krav og selskapets mål, strategier og ønsket risikoprofil. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning på minimum 14,5 % er høyere enn det regulatoriske minstekravet (inkludert maksimalt bufferkrav) på 12,5 %, også tillagt bankens beregnede Pilar 2 tillegg på 1,79 % (til sammen 14,29 %).
Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr 1 394 665 200 fordelt på 13 946 652 egenkapitalbevis à kr 100. I tillegg har banken et overkursfond på kr 361 mill. kroner og et utjevningsfond på kr 554 mill. kroner. Egenkapitalbeviseiernes andel av den samlede egenkapitalen per 31. desember 2015 er 97,19 %.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Banken vil skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og som gir grunnlag for verdistigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet blir fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som målsetting at minst halvparten av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskuddet etter skatt utbetales som kontantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behov for kjernekapital. Bankens investor- og utbyttepolitikk er tilgjengelig på bankens hjemmeside www.rhbank.no
Bankens representantskap har gitt styret fullmakt til å erverve og etablere pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende kr 50 000 000. Fullmakten gjelder frem til neste årsmøte i representantskapet, senest 30.04.2016. Den samlede beholdning av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i, kan ikke overstige 10 % av bankens eierandelskapital.
Bankens styre har per 31.12.2015 ingen fullmakt til å foreta kapitalforhøyelser.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
Styret og ledelsen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på at alle egenkapitalbeviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansieringsvirksomhetslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis.
Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis skjer via Oslo Børs.
Styreinstruksen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland slår fast at styremedlemmer og administrerende banksjef ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av bankens etiske retningslinjer. Den enkelte plikter selv å påse at han ikke er inhabil ved behandlingen av en sak.
Styreinstruksen slår videre fast at styremedlemmer på eget initiativ skal opplyse om enhver interesse den enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle former for personlige, økonomiske eller andre interesser hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens tillit til bankens virksomhet. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål protokolleres.
Det har ikke vært vesentlige transaksjoner mellom konsernet og egenkapitalbeviseiere, styremedlemmer, ledelse eller nærstående parter av disse i 2015.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker RING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til sparebanklovens bestemmelser1 om sparebankens organer. En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper, jfr. sparebanklovens § 7 om hvilke organer en sparebank skal ha: representantskap, kontrollkomité og styre. Sparebankens representantskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.
SpareBank Ringerike Hadeland har et representantskap bestående av 32 medlemmer med 9 varamedlemmer. De valgte medlemmer skal sammen avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjonen og har følgende representasjon:
• 12 medlemmer med 4 varamedlemmer velges av innskyterne. Minst ett medlem med personlig varamedlem skal avspeile sparebankens samfunnsfunksjon.
1. Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trer i kraft 1. januar 2016 med ett års frist på å oppfylle kravene i lovens kapittel 8, 9, 16 og 17. Finansforetaksloven erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven.
Innskyternes valg av medlemmer med varamedlemmer til representantskapet skal skje på valgmøter i samsvar med forskrifter fastsatt i medhold av sparebankloven
Egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer med varamedlemmer til representantskapet skjer i samsvar med forskrift av 29. juni 2009 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Ingen kan på møte for egenkapitalbeviseierne avgi stemme for egenkapitalbevis som representerer mer enn 30 % av SpareBank 1 Ringerike Hadelands totale antall utstedte egenkapitalbevis. Kunngjøring om egenkapitalbeviseiernes valg skjer ved brev til alle eiere av egenkapitalbevis senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i bankens ekspedisjonslokaler og kunngjøring i avisene Ringerikes Blad og Hadeland og på bankens hjemmeside.
De ansattes representanter velges iht. forskrift om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer.
Representantskapet skal fastsette konsernets årsregnskap, oppta ansvarlig lån og gi fullmakt til kapitalforhøyelse, fordele det beløp som kan brukes til allmennyttige formål samt velge medlemmene til bankens styre, kontrollkomité og valgkomité.
Representantskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebankloven for å behandle styrets årsberetning, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding og fastsette bankens regnskap og årlig utbytte på egenkapitalbevis.
Innkalling og saksdokumenter til representantskapets årsmøte gjøres tilgjengelig senest 8 dager før årsmøtet iht. sparebanklovens § 11 Forstanderskapet trer sammen: «Innkallingen skal skje ved brev og med minst åtte dagers varsel …»
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbeviseierne hvor representanter til representantskapet velges og hvor det informeres om konsernets finansielle situasjon. I tillegg velges medlemmer av egenkapitalbeviseiernes valgkomité.
Alle egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er anledning til å stemme med fullmakt.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på rhbank.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: Ingen
Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland velger en valgkomité med fem medlemmer og fem varamedlemmer og har representanter fra alle grupper som er representert i representantskapet samt et medlem og et varamedlem som er uavhengig og ikke medlem av representantskapet.
Valgkomiteen skal forberede innskyternes valg av representantskapsmedlemmer og varamedlemmer, valg av leder og nestleder i representantskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret unntatt ansattes representanter, kontrollkomiteens leder og nestleder, medlemmer og varamedlem, samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen. For det styremedlem med varamedlem som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling.
Valgkomiteen har kontakt med egenkapitalbeviseiere, styreleder og styremedlemmer og behandler styrets egenevaluering i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valgkomiteen har også møte med administrerende banksjef.
De egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer av representantskapet velger en valgkomité på tre medlemmer og tre varamedlemmer. Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer med varamedlemmer til representantskapet, samt valget av medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen.
De ansattes valg skjer gjennom eget valgstyre iht. forskrift om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Ingen
Det vises til pkt. 6 for informasjon om sammensetningen av en sparebanks organer.
Styret består av 7 medlemmer med 2 varamedlemmer valgt av representantskapet. Styrets leder og nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg. 1 medlem med 1 varamedlem velges blant de ansatte. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmene for ett år.
Alle styremedlemmer er uavhengige av bankens daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Bankens representantskap velger styrets leder og nestleder samt medlemmer og varamedlemmer.
Styret har en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og forretningsplaner. Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av banken i tråd med lover, forskrifter, vedtekter og vedtak fattet i representantskapet. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, markedsutvikling, ledelses-, personal- og organisasjonsmessig utvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken
Styrets ansvar og oppgaver gjennomgås årlig og styrearbeidet følger en fastlagt arbeidsplan. Styreinstruks vedtatt av representantskapet omhandler styrets arbeid og saksbehandling og er bindende for styrets medlemmer og deltakende varamedlemmer. Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver.
Styrets medlemmer har bred og variert erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Kravene til sammensetning og kompetanse anses ivaretatt
I 2015 ble det avholdt 9 ordinære styremøter. Varamedlem for ansattes representant møter fast. Fremmøteprosenten i 2015 var 92 %.
Bankens styre har 2 underutvalg: Revisjons- og Risikoutvalg (RRU) og Godtgjørelsesutvalg.
Godtgjørelsesutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret i forbindelse med styrets arbeid knyttet til godtgjørelsesordninger i konsernet.
Styret velger minimum to medlemmer til godtgjørelsesutvalget blant styrets medlemmer og oppnevner utvalgets leder. Medlemmene velges for ett år.
Utvalget møter minimum to ganger pr. år. Ytterligere møter fastsettes etter ønske fra utvalget eller utvalgets leder.
Instruks for godtgjørelsesutvalget er fastsatt av styret.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et kombinert risiko- og revisjonsutvalg i overenstemmelse med Kapitalkravsforskriftens § 47-4 Risikoutvalg: «Institusjoner som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på mer enn 20 milliarder kroner skal ha eget risikoutvalg. Institusjoner som etter første punktum ikke må ha eget risikoutvalg kan velge at et samlet styre utgjør risikoutvalg eller velge kombinert risiko- og revisjonsutvalg.»
Revisjons- og risikoutvalget (RRU) er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret og med det formål å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapporterer resultatet tilbake til styret. Utvalgets ansvar og oppgaver som revisjons- og risikoutvalg er regulert i sparebankloven §§ 17c – 17e og finansieringsvirksomhetsloven § 2-9b. 1
Revisjons- og risikoutvalget skal se etter at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering i samsvar med lover og forskrifter, samt påse at banken har gode systemer for intern kontroll og risikostyring tilpasset virksomhetens art og omfang. Videre skal utvalget sørge for at risiko- og kapitalstyringen i konsernet støtter under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, derigjennom sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Instruks for revisjons- og risikoutvalget (RRU) er fastsatt av styret. Styret velger tre medlemmer til RRU blant styrets medlemmer og oppnevner utvalgets leder. Medlemmene velges for ett år.
1. Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trer i kraft 1. januar 2016 med ett års frist på å oppfylle kravene i lovens kapittel 8, 9, 16 og 17. Finansforetaksloven erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven.
Adm. banksjef tilsettes av styret og står for den daglige ledelsen av bankens virksomhet i tråd med lover, vedtekter, fullmakter og instrukser. Saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning legges frem for styret.
Adm. banksjef gir styret en underretning om bankens virksomhet, stilling og resultatutvikling hver måned. Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til adm. banksjef foretas av styret årlig etter innstilling fra godtgjørelsesutvalget. Det er utarbeidet egen instruks for adm. banksjef
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
Risikostyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Bankens overordnede mål og strategiske valg fastsettes gjennom regelmessige strategiprosesser.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Konsernets styre fastsetter de overordnede målsettingene som risikoprofil og avkastningsmål. Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning og er tilgjengelig på rhbank.no.
Styret fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i konsernet. Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområder i forhold til vedtatte policyer, rammer og måltall, og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen.
Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til Administrerende Banksjef. Avdelingen har ansvaret for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåking i konsernet og rapporterer periodisk til styret om utviklingen i risikobildet.
Bankens ledelse er ansvarlig for å etablere og opprettholde en forsvarlig intern kontroll knyttet til konsernets finansielle rapportering. Intern kontroll tilknyttet finansiell rapportering er en prosess som under tilsyn av adm. banksjef og banksjef økonomi/finans er utformet for å gi rimelig sikkerhet for en pålitelig finansiell rapportering og utarbeidelse av konsernets kvartals- og årsregnskap i samsvar med IFRS slik de er vedtatt av EU.
Regnskapsprinsippene som anvendes av konsernet er også i samsvar med IFRS som utgitt av International Accounting Standards Boards (IASB). Bankens regnskapsog økonomiavdeling er organisert under avdelingen Økonomi/ finans og utarbeider finansiell rapportering for SpareBank 1 Ringerike Hadeland-konsernet. Avdelingen påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og konsernets regnskapsprinsipper. Avdelingen har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering. Tiltakene omfatter rimelighets- og sannsynlighetskontroller på vesentlige regnskapsposter. I tillegg utføres detaljerte avstemmingskontroller daglig og månedlig. Ledelsen har vurdert effektiviteten i selskapets interne kontroll knyttet til finansiell rapportering og basert på denne vurderingen har ledelsen konkludert med at SpareBank 1 Ringerike Hadelands interne kontroll knyttet til finansiell rapportering var effektiv per 31. desember 2015. Styrets Revisjons- og Risikoutvalg skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og se etter at konsernets internkontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Revisjons- og Risikoutvalget skal blant annet gjennomgå kvartals- og årsregnskaper. Utvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon.
Kontrollkomiteen er valgt av representantskapet og består av 3 medlemmer. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at bankens virksomhet drives på en hensiktsmessig og betryggende måte, i samsvar med lover og forskrifter og bankens vedtekter. Kontrollkomiteen har normalt 6–7 møter per år.
Instruks for kontrollkomiteen er fastsatt av representantskapet
Ekstern revisors hovedoppgaver er å vurdere hvorvidt bankens årsregnskap er avgitt i samsvar med lov og forskrifter. Videre skal ekstern revisor vurdere om formuesforvaltningen er ivaretatt på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Ekstern revisor velges av representantskapet.
Intern revisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessene er målrettede, effektive og fungerer som forutsatt. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger til forbedringer i bankens risikostyring blir gjennomgått og implementert i banken. En av hovedoppgavene til bankens intern revisor er å bekrefte at internkontrollen er sikret i et tilstrekkelig omfang og at den fungerer som forutsatt. Intern revisor rapporterer til styret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen
Styrets medlemmer mottar en årlig kompensasjon fastsatt av representantskapet. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for selskapet utover styrevervet eller verv avledet av dette.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen
Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til administrerende banksjef foretas av styret.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som velges av og blant styrets medlemmer. Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger som skal avgjøres av styret.
Nærmere informasjon om kompensasjon for ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
Styrets erklæring om lederlønn er eget saksdokument til representantskapet.
Det er ingen aksjeverdibasert godtgjørelse i konsernet
Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger og regnskapsrapporter. Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor investorer, långivere og andre samarbeidspartnere.
Informasjon til markedet formidles gjennom bankens kvartalsrapporter med presentasjonsmateriale, eget område for Investor Relations på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Bankens finanskalender og alle kvartalsrapporter, pressemeldinger og presentasjoner blir offentliggjort på bankens hjemmeside rhbank.no
Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen
Eierrepresentasjon i representantskapet i en sparebank er maksimum 40 %.
Strukturendringer krever tillatelse fra myndighetene. Ved erverv av egenkapitalbevis som medfører eierskap utover 10 % av egenkapitalbeviskapitalen må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet.
I forbindelse med. fusjonen mellom Ringerikes Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank ble det opprettet tre stiftelser som fikk tillatelse til å eie mer enn 10 % av egenkapitalen. Stiftelsene har per 31.12.2015 følgende andel av egenkapitalbevisene i banken:
| Andel av EK-bevis | |
|---|---|
| Sparebankstiftelsen Ringerike: | 30 % |
| Sparebankstiftelsen Gran: | 20 % |
| Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal: | 20 % |
Oversikt over de største egenkapitalbeviseiere fremkommer av årsregnskap og kvartalsrapporter.
Avvik fra anbefalingens pkt 14: Bankens styre har ikke utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.
Ekstern revisor velges av representantskapet. Ekstern revisor deltar i styremøte hvor årsregnskapet behandles og avgir den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som konsernet gir. Styret orienterer representantskapet om revisors godtgjørelse i møte. Ekstern revisor har ikke utført vesentlige rådgivningsoppdrag for konsernet. Spesifisert revisorhonorar for finansiell revisjon og andre tjenester enn revisjon fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
Medlemmer Ståle Tangestuen Tom Myrvang Kari-Anne Jønnes (repr. samf. funksjon) Anne Taran Tjølsen Jacobsen Gunhild Heen Marte Grindaker Bjørn Steingrimsen Anders Larmerud Ellen Stokstad Lise Kihle Gravermoen Harald Myhre Morten Røsaasen
Mette Sønsteby Nils Thomas Fearnley Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon) Roy Torheim
Medlemmer Ole Sunnset Frederik W. Skarstein Anne-Lise Rian Tor Eid Helge A. Hagelsteen Vik Ole Western Finn Martinsen Gunnar Haslerud Bjørg Westhagen Mikal Røtnes Roar Ruden Jan Riiser
Randi Irene Roa Liv Grinna Heidi Brusveen Katrine Lervik Skjervum Anne Marie Olimb Stein Erik Gøranson Espen Gundersen Robert Eriksen
Guro Cathrine Thoresen Arvid Skjennum Anders Strande
Fredrik Kjørven Kjetil Andre Pedersen
Jørn Prestkvern (leder) Anne Cathrine Frøstrup (nestleder) Bjørn Haugen Morstad Hege Marie Petlund Tommy Helgerud Svein Oftedal Liv Bente Kildal (ansatt)
May Britt Birkeland Kirsti Nesbakken Gunnar Bergan (ansatt)
Atle Roll-Matthiesen (leder) Magnhild Bjertnæs (nestleder) Ståle Tangestuen
Per Christian Gomnæs Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Finn Martinsen Kari-Anne Jønnes Robert Eriksen (ansatt)
Varamedlemmer
Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon) Roar Ruden Marte Grindaker Randi Irene Roa (ansatt)
Medlemmer Mikal Røtnes Anne Lise Skjaker Johan Tuft
Mette Aasrud Bjørg Westhagen Helge A. Hagelsteen Vik
SpareBank 1 Ringerike Søndre Torv 6 3504 Hønefoss
SpareBank 1 Jevnaker Storgata 14 3520 Jevnaker
SpareBank 1 Hole Vik Torv 3530 Røyse
SpareBank 1 Lunner Harestua Senter 2743 Harestua
SpareBank 1 Nittedal Mattias Skyttersvei 21-23 1482 Nittedal
SpareBank 1 Gran Smietorget 2750 Gran
SpareBank 1 Ringerike avd. Hønen Hønengaten 72 3515 Hønefoss
SpareBank 1 Gran avd. Brandbu Storlinna 44 2760 Brandbu
Postboks 518 Sentrum Søndre Torv 6 3504 Hønefoss Telefon: 02130 Telefaks: 32 11 33 01 E-post: [email protected]
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.