Regulatory Filings • May 3, 2021
Regulatory Filings
Open in ViewerOpens in native device viewer
Dette dokumentet utgjør et "tilsvarende dokument" i henhold til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/528 i forbindelse med utstedelse og notering av 1 991 101 Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest på Oslo Børs til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank i forbindelse med Fusjonen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank.
Finansielle rådgivere
Norne Securities AS SpareBank 1 Markets AS
Datoen for det Tilsvarende Dokumentet er 3. mai 2021
Vennligst se kapittel 11 "Definisjoner og ordliste" for en nærmere forklaring av definerte begreper i dette tilsvarende dokumentet (det "Tilsvarende Dokumentet"), som også får anvendelse på det Tilsvarende Dokumentets forside.
Dette Tilsvarende Dokumentet er utarbeidet av SpareBank 1 Nordvest ("Banken") i forbindelse med den planlagte fusjonen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ("Bankene"), med SpareBank 1 Nordvest som selskapsrettslig og regnskapsmessig overtakende sparebank ("Fusjonen"). Formålet er å gi en beskrivelse av den sammenslåtte sparebankens (den "Sammenslåtte Banken") stilling etter Fusjonen. Bankens egenkapitalbevis ("Egenkapitalbevis") er notert på Oslo Børs. Dette Tilsvarende Dokumentet gjelder noteringen av vederlagsegenkapitalbevisene som utstedes til eksisterende eiere av egenkapitalbevis ("Egenkapitalbeviseiere") i Surnadal Sparebank i forbindelse med Fusjonen (de "Nye Egenkapitalbevisene").
Det Tilsvarende Dokumentet er utarbeidet i henhold til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/528 av 16. desember 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 med hensyn til minstekrav til opplysninger i dokumentet som skal offentliggjøres med sikte på en prospektfritakelse i forbindelse med en overtakelsestransaksjon gjennom et byttetilbud, en fusjon eller en spaltning. Det Tilsvarende Dokumentet kan ikke distribueres til andre jurisdiksjoner hvor dette er ulovlig eller medfører krav til ytterligere registrering eller offentlig godkjennelse.
Det Tilsvarende Dokumentet utgjør ikke et prospekt etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked ("Prospektforordningen"), og det Tilsvarende Dokumentet har ikke vært gjenstand for kontroll og godkjennelse av Finanstilsynet i henhold til artikkel 20 i Prospektforordningen, Oslo Børs eller annen offentlig myndighet. Notering av Egenkapitalbevis som utstedes i forbindelse med konvertering av Bankens grunnfond vil være gjenstand for et separat prospekt i forbindelse med notering.
Ingen andre enn de som er beskrevet i det Tilsvarende Dokumentet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller tilsagn på vegne av Bankene eller rådgivere i forbindelse med Fusjonen omhandlet i dette Tilsvarende Dokumentet. Dersom noen andre likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.
Den enkelte investor oppfordres til å gjøre en selvstendig vurdering av Fusjonen som beskrives i det Tilsvarende Dokumentet. Den enkelte investor oppfordres også til å vurdere behovet for å innhente supplerende informasjon.
Informasjonen som fremkommer i det Tilsvarende Dokumentet skal være à jour per dato for det Tilsvarende Dokumentet og er basert på kilder som anses å være pålitelige. All informasjon og beregninger som gjelder fremtidige forhold er basert på vurderinger etter beste skjønn. Distribusjon av det Tilsvarende Dokumentet betyr ikke at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende det som er beskrevet i dette Tilsvarende Dokumentet etter dato for dette Tilsvarende Dokumentet.
Eventuelle tvister vedrørende det Tilsvarende Dokumentet er underlagt norsk lov og skal underlegges norske domstolers eksklusive myndighet. Det Tilsvarende Dokumentet er kun utarbeidet på norsk.
Vedleggene til det Tilsvarende Dokumentet er å anse som en del av det Tilsvarende Dokumentet.
| 1. | RISIKOFAKTORER 6 | |
|---|---|---|
| 1.1 | Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet og i økonomi 6 | |
| 1.2 | Risiko knyttet til regulatoriske forhold 6 | |
| 1.3 | Risiko knyttet til gjennomføring av Fusjonen 8 | |
| 1.4 | Forretningsmessig risiko 8 | |
| 1.5 | Risiko knyttet til konkurranseforhold og omdømme 11 | |
| 1.6 | Risiko knyttet til Egenkapitalbevisene 12 | |
| 2. | ERKLÆRINGER 14 | |
| 2.1 | Ansvarserklæring 14 | |
| 2.2 | Tredjepartsinformasjon 15 | |
| 2.3 | Fremtidsrettede uttalelser 15 | |
| 3. | OM FUSJONEN 16 | |
| 3.1 | Bakgrunn for og formålet med Fusjonen 16 | |
| 3.2 | Hovedavtalen 16 | |
| 3.3 | Nærmere om Fusjonen 16 | |
| 3.4 | Interessekonflikter 20 | |
| 3.5 | Omkostninger 21 | |
| 3.6 | Rådgivere 21 | |
| 4. | PRESENTASJON AV SPAREBANK 1 NORDVEST 22 | |
| 4.1 | Innledning 22 | |
| 4.2 | Historikk 22 | |
| 4.3 | Visjon og forretningsidé 22 | |
| 4.4 | Bankens virksomhet 22 | |
| 4.5 | Organisasjon 22 | |
| Markedet SpareBank 1 Nordvest opererer i, 23 | ||
| 4.6 | kundefordeling og markedsposisjon 23 | |
| 4.7 | Ledelse og styrings- og kontrollorganer 25 | |
| 4.8 | Største Egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Nordvest 28 | |
| 4.9 | Eierstyring og selskapsledelse 28 | |
| 4.10 | Interessekonflikter 29 | |
| 4.11 | Finansiell informasjon for SpareBank 1 Nordvest 29 | |
| 4.12 | Investeringer 29 | |
| 4.13 | Revisor 29 | |
| 4.14 | Tvister 30 | |
| 4.15 | Vesentlige kontrakter 30 | |
| 4.16 | Offentlige oppkjøpstilbud 30 | |
| 4.17 | Børsmeldinger 30 | |
| 5. | PRESENTASJON AV SURNADAL SPAREBANK 33 | |
| 5.1 | Innledning 33 | |
| 5.2 | Historikk 33 |
| 5.3 | Visjon og forretningsidé 33 | |
|---|---|---|
| 5.4 | Bankens virksomhet 33 | |
| 5.5 | Organisasjon 33 | |
| 5.6 | Markedet Surnadal Sparebank opererer i, kundefordeling og markedsposisjon 34 | |
| 5.7 | Ledelse og styrings- og kontrollorganer 36 | |
| 5.8 | Største Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank 37 | |
| 5.9 | Eierstyring og selskapsledelse 38 | |
| 5.10 | Finansiell informasjon for Surnadal Sparebank 38 | |
| 5.11 | Interessekonflikter 38 | |
| 5.12 | Investeringer 38 | |
| 5.13 | Revisor 38 | |
| 5.14 | Tvister 39 | |
| 5.15 | Vesentlige kontrakter 39 | |
| 5.16 | Offentlige oppkjøpstilbud 39 | |
| 5.17 | Børsmeldinger 39 | |
| 6. | DEN SAMMENSLÅTTE BANKEN 41 | |
| 6.1 | Informasjon om den Sammenslåtte Banken 41 | |
| 6.2 | Eierandelskapital og Egenkapitalbeviseiere 41 | |
| 6.3 | Styre, ledelse og styrende organer 41 | |
| 6.4 | Organisasjonen i den Sammenslåtte Banken 44 | |
| 6.5 | Målsetninger og ambisjoner for den Sammenslåtte Banken 45 | |
| 6.6 | Sparebankstiftelsene 45 | |
| 6.7 | Beskrivelse av den Sammenslåtte Bankens virksomhet 46 | |
| 6.8 | Proforma finansiell informasjon for den Sammenslåtte Banken 47 | |
| 6.9 | Beskrivelse av SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen AS 51 | |
| 6.10 | Eierstyring og selskapsledelse 53 | |
| 6.11 | Arbeidskapital 54 | |
| 6.12 | Salg av virksomhet 54 | |
| 7. | SPAREBANKSTIFTELSENE 55 | |
| 7.1 | Bakgrunnen for opprettelse av sparebankstiftelsene 55 | |
| 7.2 | Opprettelse av stiftelsene 55 | |
| 7.3 | Formål 55 | |
| 7.4 | Stiftelsenes kapital 56 | |
| 7.5 | Stiftelsenes organer 56 | |
| 7.6 | Lovregulering, registrering og tilsyn 56 | |
| 8. | RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 57 | |
| 8.1 | Beskrivelse av Egenkapitalbevis som verdipapir 57 | |
| 8.2 | Lovregulering av sparebanker 60 | |
| 9. | SKATT 67 | |
| 9.1 | Innledning 67 | |
| 9.2 | Generelt 67 |
| 9.3 | Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge 67 | |
|---|---|---|
| 9.4 | Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet 68 | |
| 10. | ANNEN INFORMASJON 70 | |
| 10.1 | Dokumenter til gjennomsyn 70 | |
| 10.2 | Kryssreferanseliste 70 | |
| 11. | DEFINISJONER OG ORDLISTE 71 |
| Vedlegg 1 | Bankens vedtekter |
|---|---|
| Vedlegg 2 | Surnadal Sparebanks vedtekter |
| Vedlegg 3 | Vedtekter for den Sammenslåtte Banken |
| Vedlegg 4 | Hovedavtalen |
| Vedlegg 5 | Uavhengig revisors rapport om finansiell informasjon om pro forma |
| Vedlegg 6 | Revisors redegjørelse for fusjonsplanen |
Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Investorer oppfordres til å lese og vurdere informasjonen i dette Tilsvarende Dokumentet nøye, og særlig risikoene beskrevet nedenfor, før en eventuell investeringsbeslutning fattes. Risikofaktorene presentert i dette kapitlet er begrenset til de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning og spesifikke for seg og sin virksomhet, samt risikofaktorer Banken anser for å være mest vesentlig for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevisene på tidspunktet for dette Tilsvarende Dokumentet.
Risikofaktorene nedenfor er delt inn i et begrenset antall underkategorier basert på deres art. Innenfor hver kategori er de risikofaktorene som Banken anser som mest vesentlig, vurdert ut fra sannsynligheten for inntreden og forventet negativt omfang dersom risikofaktoren materialiserer seg, presentert først. Dette betyr imidlertid ikke at de resterende risikofaktorene som presenteres etter den første risikofaktoren i hver underkategori er rangert i rekkefølge etter sannsynligheten for at de inntreffer eller alvorlighetsgraden til hver risikofaktor. Rekkefølgen på kategoriene har heller ikke til hensikt å representere noen vurdering av vesentligheten eller sannsynligheten for at den enkelte risikofaktor inntreffer, sammenlignet med risikofaktorer i en annen kategori.
Dersom én eller flere av risikofaktorene presentert i dette kapitlet faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller kursen på Egenkapitalbevisene kunne bli vesentlig negativt påvirket. Dette er nærmere redegjort for i kapitlet nedenfor. Investorer må foreta en egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensiell investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.
Den internasjonale finanskrisen viste at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie for banksektoren internasjonalt. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering i kapital- og pengemarkedene. Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller andre hendelser i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller Bankens økonomiske stilling. Politisk uro og signaler om proteksjonisme kan bremse utviklingen i internasjonal handel og økonomisk vekst framover.
Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet hovedsakelig i Møre og Romsdal Fylke og vil kunne bli påvirket av utviklingen i denne regionen.
Siden midten av 1990-tallet har boligprisene i Norge generelt steget hvert år. De siste årene har norske husholdningers gjeld økt raskt, godt hjulpet av lav fastlandsledighet, lav boligbeskatning, lønnsvekst og lave renter. Hvis de norske boligprisene skulle falle i fremtiden, og dermed også sikkerhetsverdiene, kan dette føre til en reduksjon i inndrivelsen av lån og verdien på Bankens eiendeler, noe som i sin tur kan resultere i et krav om å øke Bankens avsetninger for tap ved verdifall, og i siste instans til tap. Dette vil særlig gjelde hvis boligprisene skulle begynne å falle i de regionene der Banken har en betydelig eksponering, hovedsakelig Møre og Romsdal. Beregningene av tap ved verdifall på lån er basert på tilgjengelige opplysninger, antakelser og estimater og er derfor usikre. Høyere utgiftsføringer som følge av verdifall vil kunne redusere Bankens lønnsomhet, kapital og evne til å drive med utlån og andre inntektsgenererende aktiviteter og derfor ha vesentlig negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter.
Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Ettersom endrede rammebetingelser vil kunne slå hardt inn på Bankens drift, ved at f.eks. økte kapitalkrav kan begrense Bankens vekstevne, vurderer Banken "Endringer i rammebetingelser og myndigheters handlinger" som den mest vesentlige risikoen knyttet til regulatoriske forhold.
Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at regelverket skal redusere sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren.
EUs soliditetsregelverk består av et direktiv med blant annet konsesjonskrav, regler om virksomhetsstyring og tilsynsmessig oppfølging (CRD IV) og en forordning med minstekrav til ansvarlig kapital og likviditetsreserver (CRR). Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomitéens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III).
EU-regelverket har i all hovedsak vært gjennomført i norsk rett siden 2014, men ble i fullstendig form tatt inn i EØS-avtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. En rekke forordninger ble da tatt inn i norsk regelverk ved en henvisning (inkorporasjon) i CRR/CRD IV-forskriften. Disse erstattet seks forskrifter, som samtidig ble opphevet. De nye reglene innebærer blant annet at utlån til små og mellomstore bedrifter har lavere kapitalkrav enn tidligere, og gulvet på beregningsgrunnlaget for foretak som har tillatelse til å bruke interne risikomodeller i kapitalkravberegningen, har falt bort. De nye reglene har bidratt til at norske banker rapporterer høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer en reell bedring av soliditeten.
For å motvirke at den reelle soliditeten i finansiell sektor svekkes besluttet Finansdepartementet å øke satsen på systemrisikobufferen til 4,5 prosent. Økningen trådte i kraft 31. desember 2020 for bankene som benytter avansert IRBmetode for beregning av kredittrisiko eller er definert som systemviktige, og trer i kraft 31. desember 2022 for alle andre foretak. Departementet besluttet også å innføre gulv på risikovektene for lån sikret med pant i bolig og næringseiendom på henholdsvis 20 og 35 prosent fra 31. desember 2020.
Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider www.bis.org og www.finanstilsynet.no. Det vises ellers til at krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektivene fra 2014 som gjennomført i norsk lovgivning fra 1. januar 2019 også er antatt å være av vesentlig betydning for en solid og stabil banksektor i Norge. Om mulige negative kapitalmessige konsekvenser av krisehåndteringsdirektivets gjennomføring i norsk lovgivning, vises det for øvrig til punkt 1.4.3 og 4.11.2.
For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:
Videre antas det at implementeringen av EUs innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU ("DGSD") og EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU ("BRRD") i Norge kan påvirke Bankens virksomhet, se nærmere om dette under punkt 1.4.3 "Likviditetsrisiko" nedenfor.
Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnoden må tas igjen gjennom økte priser.
Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Et omfattende og komplekst regelverk for å drive konsesjonspliktig bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter, f.eks. knyttet til Bankens forpliktelser eller hvitvaskingsloven eller til kapital- og soliditetskrav, vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling, samt føre til pålegg fra offentlige myndigheter og i verste fall tilbakekall av konsesjon til å drive bankvirksomhet.
Bankene tar sikte på å oppnå en rekke synergier ved gjennomføring av sammenslåingen. Det er imidlertid en risiko for at de planlagte synergiene ikke kan oppnås og at Fusjonen dermed ikke medfører noen merverdi for den Sammenslåtte Bankens eiere.
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Ettersom utlån og kreditt omfatter hovedvirksomheten til Banken, og som klart største eiendelspost harstørst økonomisk tapsrisiko, anser banken "kredittrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til forretningsmessig risiko.
Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert i Møre og Romsdal. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen.
I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.
Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne risikoklassen.
En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.
Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke Bankens inntekter negativt.
Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil få negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling og driftsresultat.
Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.
Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, eller mer generelle endringer i markedet eller spesifikke forhold knyttet til Banken.
Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.
Bankens tilgang til innskudd kan også bli påvirket av EUs innskuddsgarantidirektiv. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, som kan medføre en reduksjon av størrelsen på den norske innskuddsgarantien fra NOK 2 millioner til direktivets nivå på EUR 100.000, men med overgangsregler. Endringslov som gjennomfører innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 1. januar 2019. Endringsloven viderefører nåværende størrelse på innskuddsgarantien. En lavere grense kan føre til tilpasninger av innskudd til innskuddsdekningens størrelse, og vil kunne medføre at store innskudd fordeles på flere banker.
Det forventes at gjennomføringen av EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») jf. endringslov som trådte i kraft 1. januar 2019, kan ha negative konsekvenser for Bankens adgang til og vilkår for finansiering i form av usikret gjeld. Sentralt er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. BRRD åpner derfor for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Det er derfor forventet at gjennomføringen av BRRD kan øke kostnadene ved usikret gjeld, særlig sammenliknet med sikret gjeld som er unntatt fra bestemmelsene om bail-in. Det er også vedtatt opprettelse av et nytt krisetiltaksfond i tillegg til innskuddsgarantifondet noe som kan innebære økte innbetalinger til fondene for Banken.
Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.
Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.
Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i hver enhet i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjoner effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlige fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover) og lovgivning for de markedene hvor Banken driver sin virksomhet. Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.
Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Banken. Skulle operasjonell risiko som er nevnt ovenfor materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade, og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller resultatet av driften.
Bankens operasjoner er svært avhengig av sin evne til å behandle og overvåke, på daglig basis, et stort antall transaksjoner, hvorav mange er svært komplekse, på tvers av mange og ulike markeder og i mange valutaer. Bankens økonomi, regnskap, databehandling eller andre operativsystemer og transaksjonsvolum kan ha en negativ effekt på Bankens evne til å behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake Bankens operativsystemer å stoppe eller ikke fungere ordentlig, omfatter en forverring i kvaliteten på IT-utvikling, support og driftsprosesser og særlig høy utskiftning av ansatte, noe som resulterer i et utilstrekkelig antall personell til å håndtere den vekst og økende kompleksiteten i operasjoner. Til tross for Bankens betydelige utgifter på eksisterende IT-systemer, kan det ikke være noen sikkerhet for at disse utgiftene vil bli tilstrekkelig eller at IT-systemer vil fungere. Banken har opplevd utfordringer knyttet til dataleveransene fra ekstern leverandør de siste årene. Banken har imidlertid per dato for det Tilsvarende Dokumentet forbedret sine rapporteringssystemer og dataleveransene fra leverandøren anses å være i henhold til markedsstandard. Enhver forstyrrelse av IT eller andre systemer som brukes av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultater.
Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Banken har på plass, kan virksomheten være negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter systemene. Dette kan omfatte en forstyrrelse som involverer elektrisk, kommunikasjon, transport eller andre tjenester som brukes av Banken eller tredjeparter som driver virksomhet, eller en katastrofal hendelse som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell base.
Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å endre beskyttede tiltak eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer. Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som det ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.
Banken utvider omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter stadig nye retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle interessekonflikter. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, delvis på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og viljen for kundene til å inngå transaksjoner der en slik konflikt kan oppstå kan bli berørt, dersom Banken ikke klarer, eller synes å ikke klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter.
Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.
Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.
Risikoen for at banker vil bli utsatt for, eller brukes til, hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser i tilknytning til hvitvasking finnes alltid for finansforetak. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet.
Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.
Den stadig økende digitaliseringen i banknæringen gjør at bankene blir stadig mer utsatt for digitale angrep (Cyber Crime). Angrepene kan være av forskjellig art og alvorlighet. Banken er en av 14 selvstendige banker i SpareBank 1-alliansen som bl.a. samarbeider om felles IT-plattform. Banken har gjennom dette samarbeidet intensivert arbeidet med å styrke informasjonsog IT-sikkerheten de siste årene. Flere digitale angrep har blitt stoppet, og tapene har vært svært begrenset. Risikoen for nye angrep er hele tiden tilstede, og angrepene blir stadig mer avanserte og sofistikerte. Et vel utbygd rammeverk understøttet av god sikkerhetskultur i organisasjonen gir grunnlag for en rask håndtering av det skriftende trusselbildet. Dersom Banken blir utsatt for digitale angrep kan dette ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater.
En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Konsernet er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Konsernets inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Konsernets kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Konsernets kostnader vesentlig overskrider Konsernets inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Konsernets driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.
Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. I 2020 har man også sett et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil legge press på rentemarginen framover da innskuddsrentene allerede er på svært lave nivåer.
Dersom ikke volumveksten holdes oppe kan dette i sin tur bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Eierrisiko er risikoen for at Konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter. Bankens datterselskaper og andre strategiske eierposter er beskrevet i punkt 4.5.1 og 4.5.2. Banken vurderer "Eierrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til eierskap, samarbeidsarrangementer og konkurranseforhold.
Konsernet er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Konsernet er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Konsernet ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Konsernets virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester. Det kan ikke garanteres at slike samarbeid i fremtiden vil bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat.
Konsernets fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Konsernets satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Konsernets virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Konsernet er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Konsernets markeder som følge av lover, forskrifter, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Konsernet mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på Konsernets økonomiske stilling og resultater. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Konsernet driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse.
Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2015/2366/EU (PSD2) som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenestetilbydere. Bestemmelser som i hovedsak gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft 1. april 2019 i Norge, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 gir tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby visse betalingstjenester i konkurranse med de norske bankene.
Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.
Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens Egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.
Overnevnte vurderes som den mest vesentlige risikoen knyttet til Egenkapitalbevisene. En kursnedgang vil få negative konsekvenser for eierne med svekket omdømme for Banken, i tillegg til at Bankens tilgang til kapital vil kunne bli vanskeligere.
Tidspunkt for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Endringer i Bankens utbyttepolitikk kan ha negativ effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning, kursutvikling og attraktivitet i verdipapirmarkedet.
Selv om Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige, foreligger det ingen garanti for at Egenkapitalbevisene vil kunne selges til akseptable priser eller i det hele tatt. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere og potensielle nye investorer må følgelig være forberedt på at Egenkapitalbevisene tidvis kan være utfordrende å omsette, spesielt ved større volum.
Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet. Dette vil igjen få betydning for hvor stor del av Bankens overskudd som tillegges eierandelskapitalen og som kan utbetales som utbytte til Egenkapitalbeviseierne.
I henhold til Finansforetaksloven har eksisterende Egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i representantskapet. Amerikanske Egenkapitalbeviseiere og Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt for deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
Banken er en norsk sparebank stiftet i henhold til norsk lov. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger således av norsk lov og Bankens vedtekter. Disse reguleringene kan avvike fra rettigheter Egenkapitalbeviseiere eller aksjeeiere har i andre jurisdiksjoner. Det gjøres særskilt oppmerksom på at norsk lov begrenser hvilke omstendigheter som gir Egenkapitalbeviseiere adgang til å anlegge avledede søksmål mot en sparebank. Etter norsk lov vil et søksmål vedrørende urettmessige handlinger foretatt mot en sparebank, anlagt av den relevante sparebank, ha prioritet foran søksmål anlagt av en Egenkapitalbeviseier vedrørende samme handling.
Videre er en egenkapitalbevistegners eller Egenkapitalbeviseiers anledning til å fremme krav mot en sparebank i forbindelse med en kapitalforhøyelse, etter registrering av denne kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, sterkt begrenset etter norsk lov.
Styret i SpareBank 1 Nordvest er ansvarlig for informasjonen i det Tilsvarende Dokumentet. Styret i Banken erklærer herved at opplysningene i det Tilsvarende Dokumentet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra det Tilsvarende Dokumentet som er av en slik art at de kan endre det Tilsvarende Dokumentets betydningsinnhold, og at styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
03.05.2021
Styret i SpareBank 1 Nordvest
Runar Wiik (Styrets leder) Heidi Blakstad Dahl (Nestleder)
Gerd Marit Langøy (Styremedlem)
Rannveig Eikrem (Styremedlem, vara)
Øystein Aandahl (Styremedlem fra ansatte) Vegard Nekstad (Styremedlem)
Randi Gaarden Lisberg (Styremedlem fra ansatte)
Det er enkelte steder i det Tilsvarende Dokumentet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.
Banken har gitt informasjonen i dette Tilsvarende Dokumentet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere om de Nye Egenkapitalbevisene. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i det Tilsvarende Dokumentet. Det gis ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i det Tilsvarende Dokumentet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti. Enhver gjengivelse eller distribusjon av det Tilsvarende Dokumentet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i det Tilsvarende Dokumentet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de Nye Egenkapitalbevisene, er forbudt.
Dette Tilsvarende Dokumentet inneholder fremtidsrettede uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål ("Fremtidsrettede Uttalelser"). Alle Fremtidsrettede Uttalelser som er inntatt i dette Tilsvarende Dokumentet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Tilsvarende Dokumentet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre Fremtidsrettede Uttalelser i det Tilsvarende Dokumentet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.
Banken kan ikke gi noen forsikring om at Fremtidsrettede Uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver Fremtidsrettet Uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede Uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede Uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i Fremtidsrettede Uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til informasjonen som inntatt i blant annet kapittel 1.
SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank (enkeltvis «Part», i fellesskap «Partene» eller «Bankene») er i dag lokalt forankrede sparebanker med tyngdepunkt i Nordmøre regionen. Bankenes forvaltningskapital per 31. mars 2021 var henholdsvis NOK 18,1 milliarder og NOK 7,14 milliarder. Tilsvarende var bokført egenkapital (i konsern) NOK 2 149 millioner og NOK 866 millioner (eksklusiv hybridkapital).
Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har identifisert et kommersielt grunnlag for en større og mer slagkraftig bank på Nordmøre, og det er et ønske å påskynde en strukturutvikling som anses viktig og ønskelig. Hovedmålet med en sammenslåing er at Bankene sammen skal skape en enda mer attraktiv og kraftfull sparebank med hjerte for regionen. Den Sammenslåtte Banken skal generelt gi økt attraktivitet for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunnene i form av:
Den Sammenslåtte Bankens navn skal være Sparebanken Nordmøre og blir en betydelig aktør på Nordmøre med en forvaltningskapital, basert på tall per 30. september 2020, på NOK 23,6 milliarder og ca. NOK 2,9 milliarder i samlet bokført egenkapital (ekskl. minoritetsinteresser og fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital).
Den 20. oktober 2020 inngikk Partene en avtale for å regulere Fusjonen («Hovedavtalen»). Forslaget ble enstemmig vedtatt i begge Bankenes styrer samme dag. Hovedavtalen er underlagt norsk rett. Se vedlegg 4, «Hovedavtale», samt de følgende avsnittende, for nærmere informasjon om prinsippene i avtalen.
Fusjonen gjennomføres ved at Bankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7- Selskapsrettslig skal SpareBank 1 Nordvest være den juridiske og regnskapsrettslige overtakende sparebank, og overtar således alle Surnadal Sparebanks eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved Fusjonens gjennomføring.
I forbindelse med Fusjonen skal SpareBank 1 Nordvest konvertere deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital og overføre de Egenkapitalbevis som den nye eierandelskapitalen representerer til en sparebankstiftelse – Sparebankstiftelsen Nordvest. Surnadal Sparebank vil opprette en sparebankstiftelse – Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, som vil motta Egenkapitalbevis som vederlag for overføring av virksomheten fra Surnadal Sparebank til SpareBank 1 Nordvest.
Som grunnlag for verdsettelse og fastsetting av bytteforholdet og fusjonsvederlaget ble Partene enige om å komme frem til en modell som er i overensstemmelse med vanlige prinsipper for verdsettelse av denne type virksomheter. Dette medførte at bytteforholdet ble basert på bl.a.:
Bokført egenkapital per 30. september 2020 er NOK 2 090,4 millioner i SpareBank 1 Nordvest og NOK 824,9 millioner i Surnadal Sparebank, justert for fondsobligasjoner og minoritetsinteresser. Justert for mer- og mindreverdier er verdijustert egenkapital NOK 2 199,1 millioner i SpareBank 1 Nordvest og NOK 879,2 millioner i Surnadal Sparebank. Samlet verdijustert egenkapital på NOK 3 078,3 representerer en pris/bok på 1,06x sammenlignet med bokført egenkapital per 30. september 2020.
Sett hen til mer- og mindreverdier i Bankenes balanser, samt normalisert resultat (analyse av historiske resultat justert for engangseffekter), er Partene enige om et bytteforhold på 67,29 % til SpareBank 1 Nordvest og 32,71 % til Surnadal Sparebank.
Vederlaget for overtakelse av virksomhet i Surnadal Sparebank skal ytes i form av Egenkapitalbevis i den Sammenslåtte Banken, som utstedes til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank etableres i forbindelse med gjennomføring av Fusjonen.
Bankene er enige om at en lik andel av grunnfondskapitalen i de to Bankene skal overføres til sparebankstiftelsene gjennom en konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital i SpareBank 1 Nordvest, og ved utstedelse av Egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som vederlag for overtakelse av virksomhet. For å ta hensyn til at Bankene skal gjennomføre en disponering av årsresultatet før gjennomføring av Fusjonen må Bankene konvertere grunnfondskapital og utstede nye vederlagsbevis slik at pro forma eierbrøk per 30. september 2020 ville vært 42,2 % for å få en eierbrøk på omkring 40 % på gjennomføringstidspunktet for Fusjonen. Med justering for det avtalte bytteforholdet innebærer dette at 28,0 % av grunnfondskapitalen i Bankene per 30. september 2020 skal overføres til sparebankstiftelsene.
Hensyntatt bytteforholdet og justeringer for mer- og mindreverdier i Bankene skal det utstedes 1 991 101 Nye Egenkapitalbevis til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank, 1 409 099 Nye Egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og 3 418 159. Nye Egenkapitalbevis utstedes til Sparebankstiftelsen Nordvest. Fra før har SpareBank 1 Nordvest utstedt 2 243 478 Egenkapitalbevis. I Surnadal Sparebank er det i dag utstedt 2 015 345 Egenkapitalbevis, noe som innebærer at ett egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank byttes med ca. 0,988 Egenkapitalbevis i den Sammenslåtte Banken. Dette gir følgende fordeling av eierandelskapitalen i den Sammenslåtte Banken:
| Navn | Antall egenkapitalbevis | Eierandel |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen Nordvest | 3 418 159 | 37,7 % |
| Egenkapitalbeviseiere SpareBank 1 Nordvest | 2 243 478 | 24,8 % |
| Egenkapitalbeviseiere Surnadal Sparebank | 1 991 101 | 22,0 % |
| Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank | 1 409 099 | 15,5 % |
| Sum | 9 061 837 | 100,0 % |
Eierandelen til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank følger av det avtalte bytteforholdet og eierbrøk før og etter sammenslåing. For Egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest beregnes eierandelen på følgende måte: (67,29 % x 15,5 %) / 42,2 % = 24,8 %. For Egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank er eierandelen beregnet på følgende måte: (32,71 % x 28,4 %)/ 42,2 % = 22,0 %.
For Sparebankstiftelsen Nordvest beregnes eierandelen ut ifra det avtalte bytteforholdet, andelen grunnfondskapital som konverteres og eierbrøken før og etter sammenslåing: (67,29 * ((100 % – 15,5 %) * 28,0 %)) / 42,2 % = 37,7 %. Tilsvarende beregning for Sparebankstiftelsen i Surnadal Sparebank gir følgende eierandel: (32,71 % *((100 % - 28,4 %) * 28,0 %) / 42,2 % = 15,5 %.
Bankene skal frem til gjennomføring av Fusjonen ikke foreta noen utdelinger av utbytte eller tilsvarende, eller kjøp av egne egenkapitalbevis, utover det som eventuelt er ledd i gjennomføringen av Fusjonen.
Bankene er enige om at de i forbindelse med disponering av årsresultatet for 2020 og uten at det får betydning for bytteforholdet som nevnt i Hovedavtalen pkt. 6.2 skal gi en gave til sine respektive sparebankstiftelser, for å sikre stiftelsene likviditet i forbindelse med etablering. SpareBank 1 Nordvest skal gi en gave på NOK 6 millioner til Sparebankstiftelsen Nordvest, mens Surnadal Sparebank skal gi NOK 3 millioner til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.
Den 24. november 2021 fattet representantskapet i SpareBank 1 Nordvest følgende vedtak:
"Hovedavtalen og styrets forslag til plan for sammenslåing om overtakelse av sparebankvirksomheten i Surnadal Sparebank og navneendring til SpareBank 1 Nordmøre, samt etablering av Sparebankstiftelsen Nordvest godkjennes, jf. finansforetaksloven § 12-3 (1), (2) og (4), jf. allmennaksjeloven § 13-3 (2).
I samsvar med godkjenning av styrets plan for sammenslåing forhøyes eierandelskapital ved nytegning av egenkapitalbevis og konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital, som angitt nedenfor:
f) Oppgjør for egenkapitalbevisene skjer samtidig med gjennomføring av sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, jf. finansforetaksloven § 12-6, i samsvar med Hovedavtalen. Egenkapitalbevisene utstedes ved at SpareBank 1 Nordvest konverterer grunnfondskapital til eierandelskapital, jf. finansforetaksloven § 12-4, jf. § 10-9 (2) og § 10-3 (2).
g) Egenkapitalbevisene gir rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Fordeling av årets overskudd etter finansforetaksloven § 10-17 for 2021 skal skje etter eierbrøken etter konvertering og nyutstedelse for året som helhet (ikke tidsvektet eierbrøk).
Vedtektene § 2-2 annet ledd skal lyde som følger etter gjennomføring av kapitalforhøyelsen:
"Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 906 183 700 fordelt på 9 061 837 egenkapitalbevis pålydende kr 100 fullt innbetalt."
Generalforsamlingen godkjente også styrets øvrige forslag om å endre vedtektene i SpareBank 1 Nordvest slik at vedtektene reflekterer de vilkår som er avtalt i forbindelse med sammenslåingen.
Styrets forslag til stiftelsesdokument og vedtekter for Sparebankstiftelsen Nordvest godkjennes, jf. finansforetaksloven § 12-3 (4), jf. kapittel 12 IV og V. Styret gis fullmakt til å ferdigstille utkastene med de tilpasninger som følger av konsesjonsbehandling og de vedtak som gjennomfører sammenslåingen.
Bankens styre forbereder valg av medlemmer til styret, generalforsamlingen og valgkomiteen i Sparebankstiftelsen Nordvest. Generalforsamlingen foretar endelige valg senest i måneden før gjennomføring av sammenslåingen."
Etter gjennomføring av Fusjonen vil den Sammenslåtte Bankens utstedte eierandelskapital utgjøre NOK 906 183 700 fordelt på 9 061 837 Egenkapitalbevis à NOK 100 fullt innbetalt.
Hovedavtalen angir følgende betingelser.
Gjennomføring av Fusjonen krever tillatelse fra Finanstilsynet/Finansdepartementet. Det er også en forutsetning for gjennomføringen av Fusjonen at Finansdepartementet innvilget skattefritak etter skatteloven § 11-22. Finanstilsynet ga sitt samtykke til Fusjonen den 2. februar 2021 og Finansdepartementet innvilget skattefritak den 29. januar 2021.
Bankene anser betingelsen som oppfylt.
SpareBank 1 Nordvest er per dato for dette Tilsvarende Dokumentet notert på Oslo Børs under tickerkoden SNOR (ISIN-nr. NO0010691660). Surnadal Sparebank er per dato for dette Tilsvarende Dokumentet notert på Euronext Growth under tickerkoden SUSB (ISIN-nr. ISIN NO0010759780). I forbindelse med gjennomføring av Fusjonen, vil overtakende selskap, SpareBank 1 Nordvest, søke å videreføre sin notering under navnet på den Sammenslåtte Banken, SpareBank 1 Nordmøre. Etter gjennomføringen av Fusjonen vil SpareBank 1 Nordmøre beholde SpareBank 1 Nordvests ISIN-nummer. Tickerkode vil fortsatt være SNOR.
Som følge av at samtlige egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank gjennom Fusjonen vil bli innløst og erstattet med Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest, vil noteringen av egenkapitalbevisene i Surnadal Sparebank på Euronext Growth Oslo opphøre fra og med gjennomføringstidspunktet for Fusjonen.
De Nye Egenkapitalbevisene som skal utstedes til Sparebankstiftelsene vil først bli utstedt på et eget ISIN og vil bli tatt opp til handel på Oslo Børs når et noteringsprospekt (EØS prospekt) er blitt godkjent av Finanstilsynet.
Bankens totale eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler samlet) og gjeld (langsiktig og kortsiktig gjeld) per 31. mars 2021 som beskrevet i Bankens delårsregnskap for første kvartal i 2021 var henholdsvis NOK 18,1 milliarder og NOK 15,7 milliarder. Bokført egenkapital per Egenkapitalbevis (konsern) var per 31. desember 2020 NOK 140,84. Prisen per Egenkapitalbevis som utstedes som vederlag til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank i forbindelse med Fusjonen er NOK 108.
Kapitalforhøyelsen som gjennomføres i forbindelse med Fusjonen vil medføre en utvanning på ca. 60,2 % for eksisterende Egenkapitalbeviseiere.
I tillegg vil konverteringen av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest medføre at det utstedes ytterligere 3 418 159 Egenkapitalbevis, til kurs NOK 127. Kursen tilsvarer bokført verdi per Egenkapitalbevis (morbank) på fusjonstidspunktet.
Tabellen nedenfor viser en sammenligning av andel i Bankens egenkapitalbeviseierkapital og stemmerett for eksisterende Egenkapitalbeviseiere før og etter kapitalforhøyelsen som blir gjennomført i forbindelse med Fusjonen:
| Navn | Antall Egenkapitalbevis |
|---|---|
| Antall Egenkapitalbevis før kapitalforhøyelsen | 2 243 478 |
| Kapitalforhøyelse – vederlag til stiftelsen i Surnadal og Egenkapitalbeviseiere i Surnadal | 3 400 200 |
| Totalt antall Egenkapitalbevis med pålydende verdi på NOK 100 | 5 643 678 |
| % utvanning | 60,2 % |
| Konvertering av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest | 3 418 159 |
| Totalt antall Egenkapitalbevis med pålydende verdi på NOK 100 | 9 061 837 |
Fusjonen gjennomføres 3. mai 2021. Per dato for dette Tilsvarende Dokumentet gjenstår kun registrering av gjennomføringen av Fusjonen i Foretaksregisteret. Gjennomføringen av Fusjonen er forventet registrert 3. mai 2021.
Fusjonen gjennomføres med regnskapsmessig virkning innenfor rammen av regnskapslovgivningen.
Det foreligger ikke særskilte avtaler med ledelsen/styret i forbindelse med Fusjonen.
Ansatte i Surnadal Sparebank skal sikres ved overføring til SpareBank 1 Nordvest i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 og i samsvar med annen relevant lovgivning og de tariffavtaler Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest til enhver tid er bundet av.
Det foreligger ingen interessekonflikter i forbindelse med Fusjonen for verken Banken, Surnadal Sparebank eller noen av Bankenes egenkapitalbeviseiere.
De finansielle rådgiverne får, i henhold til markedspraksis, et fast suksesshonorar. Kostnaden til juridisk og finansiell due diligence forfaller uavhengig av gjennomføring og er anslått til å være henholdsvis NOK 400 000 + mva og NOK 1 200 000 for begge Bankene. I tillegg tilkommer kostnader knyttet til bistand i forbindelse med utarbeidelse av dette Tilsvarende Dokumentet og øvrig løpende rådgivning knyttet til Fusjonen. Det må også påregnes utgifter til trykking og utstedelse av dette Tilsvarende Dokumentet og offentlige avgifter/gebyrer. Det kan også påløpe andre kostnader i forbindelse med gjennomføringen av Fusjonen. Den enkelte Egenkapitalbeviseier i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vil ikke bli belastet med noen omkostninger.
Totale kostnader ved Fusjonen estimeres til å bli om lag NOK 95 millioner.
Norne Securities AS (Jonsvollgaten 2, 5011 Bergen) er finansiell rådgiver for Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Markets AS (Olav V's gate 5, 0161 Oslo, Norge) er finansiell rådgiver for Banken i forbindelse med Fusjonen.
Advokatfirmaet Selmer AS (Tjuvholmen Allé 1, n-0112 Oslo Norge) er juridisk rådgiver for Bankene i forbindelse med Fusjonen.
SpareBank 1 Nordvest er en norsk sparebank registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 937 899 408. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX737S20. Virksomheten i Banken er underlagt norsk rett og i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven samt Allmennaksjeloven. Bankens hjemting er Nordmøre tingrett. Besøksadressen for SpareBank 1 Nordvest hovedkontor er Langveien 21, 6509 Kristiansund mens postadressen er Postboks 23, 6501 Kristiansund. Telefonnummer er 915 03900.
Bankens hjemmesider er https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/privat.html. Informasjon på hjemmesiden utgjør ikke en del av dette Tilsvarende Dokumentet.
SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til opprettelsen av Christiansunds Sparebank i 1835. Banken ble opprettet under navnet "Nordmøre Sparebank" den 30. september 1973 ved en sammenslutning av Christiansunds Sparebank (stiftet 5. april 1835), Kristiansund Spareskillingsbank (stiftet 1. juli 1861), Øre Sparebank (stiftet 30. desember 1910) og Smølen Sparebank (stiftet 7. mars 1903). Senere har Banken blitt tilsluttet av Straumsnes Sparebank fra 6. mai 1983, Valsøyfjord Sparebank fra 18. september 1983 og Halsa Sparebank fra 11. juli 1991.
Banken har vært en del av SpareBank 1-alliansen siden 2000, se nærmere om dette i punkt 6.9, Beskrivelse av SpareBank 1 alliansen og SpareBank 1 Gruppen AS.
Bankens visjon er «Sammen skaper vi verdier» og verdigrunnlaget er Dyktig, Nær og Aktiv ("DNA").
Forretningsideen speiler også noen av Bankens ambisjoner: "SpareBank 1 Nordvest skal gjennom profesjonell rådgivning levere finansielle produkter og tjenester i alle kanaler tilpasset kundens behov".
SpareBank 1 Nordvest er et selvstendig finanskonsern og medlem av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling.
SpareBank 1 Nordvest skal medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift. Dette innebærer blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft.
Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av Bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter Banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker vår forvaltning av Bankens ressurser, og vår dialog med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter.
SpareBank 1 Nordvests juridiske struktur per dato for det Tilsvarende Dokumentet fremgår av nedenstående figur:
Konsernet består av morbanken og 70 prosent av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Banken er en del av samarbeidet SpareBank 1 Regnskapshuset, som består av øvrige banker i SpareBank 1-alliansen som eier tilsvarende virksomheter. SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS har 45 ansatte fordelt ved kontorer i Kristiansund, Eide, Straumsnes, Aure og Halsa.
SpareBank 1 Nordvest er medeier i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS som har virksomhet i Trøndelagfylkene og Møre og Romsdal.
SpareBank 1 Nordvest er medeier i dette selskapet som tilbyr finansiering av bil og andre varige forbruksvarer gjennom lånog leasing-avtaler.
Banken hadde per dato for det Tilsvarende Dokumentet 149 ansatte i konsernet.
| Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk i konsernet per 31. desember hvert av de siste to år. | ||||
|---|---|---|---|---|
| Antall årsverk | 1. kv. 2021 | 1. kv. 2020 | 2020 | 2019 |
| Ansatte | 149 | 155 | 150 | 153 |
| Årsverk | 141 | 152 | 148 | 150 |
SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. Banken har gode markedsandeler innen forsikring både i Ålesund og Molde. Samarbeidet med LO forbundene er her sentralt. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalings- formidling, rådgivnings- og regnskapstjenester. Totalt har SpareBank 1 Nordvest ca. 30 000 privatkunder og 3 500 bedriftskunder.
SpareBank 1 Nordvest har 10 kontorer – Kristiansund, Ålesund, Molde, Eide (Hustadvika), Gjemnes, Straumsnes (Tingvoll), Averøy, Smøla, Halsa (Heim) og Tustna (Aure). Banken eier 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS som har 45 ansatte fordelt ved kontorer i Kristiansund, Eide, Straumsnes, Aure og Halsa. Det er etablert samlokalisering ved alle kontorer unntatt Kristiansund. I bankens markedsområde er de fleste nasjonale forretningsbanker og alle regionale sparebanker etablert med kontorer og leverer konkurrerende tjenester.
Figuren nedenfor viser en oversikt over Bankens nøkkelområde og enkelte nøkkeltall.
SpareBank 1 Nordvests utlån (brutto utlån på egen balanse) fordeler seg i de geografiske markedsområdene med 59 % av utlånene på Nordmøre, 14 % i Romsdal, 13 % på Sunnmøre og 13 % i resten av landet.
Per utgangen av 2020 har SpareBank 1 Nordvest NOK 14,2 milliarder i totale utlån. Utlånene er fordelt med 67,6 % av utlånene til privatmarked mens 32,4 % av utlånene er til bedriftsmarkedet. Lånene er geografisk fordelt med ca. 86,7 % i Møre og Romsdal, mens 13,3 % er i landet for øvrig.
Tabellen under viser kundegrunnlaget i form av antall innbyggere og antall registrerte bedrifter i SpareBank 1 Nordvests viktigste geografiske områder.1 Møre og Romsdal representerer 4,9 % av Norges befolkning. Bedriftene i fylket representerer 4,7 % av totalt antall registrerte bedrifter i Norge
| Møre og Romsdal | Norge | |
|---|---|---|
| Antall Innbyggere | 265 238 | 5 391 369 |
| Antall Bedrifter | 28 666 | 606 642 |
Befolkningsveksten fylket viser at Møre og Romsdal har hatt en vekst under landsgjennomsnittet de siste tre årene2.
Inntekts- og formuesstatistikken fra 20193 viser at samlet medianinntekt etter skatt for husholdninger i Møre og Romsdal er over landsgjennomsnittet (1,45 % høyere).
Målgruppen for privatmarkedet er kunder som prefererer trygghet, kunde og relasjonssegmentet. Utlån til privatmarkedet er i hovedsak utlån med pant i fast eiendom. SpareBank 1 Nordvests totale utlån til privatmarkedet på NOK 9,6 milliarder fordeler seg slik geografisk:
| Totale utlån | |
|---|---|
| Nordmøre | 77,0 % |
| Romsdal | 8,7 % |
| Sunnmøre | 10,4 % |
| Resten av landet | 3,9 % |
1 Tall fra SSB. Nedlastet 30. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/01223/ og https://www.ssb.no/statbank/table/08228/
2 Befolkningsvekst, tall fra SSB. Nedlastet 19. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/07459/
3 Inntekt etter skatt, tall fra SSB. Nedlastet 20. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/06946/
Antall kunder i bedriftsmarkedet er totalt ca 4.000.
SpareBank 1 Nordvests brutto utlån til bedriftsmarkedet på NOK 4,6 milliarder fordeler seg slik geografisk:
| Totale utlån | |
|---|---|
| Nordmøre | 51,1 % |
| Romsdal | 17,2 % |
| Sunnmøre] | 14,1 % |
| Resten av landet | 17,6 % |
Utlån til bedriftsmarked fordelt på næring viser at det er henholdsvis eiendomsdrift, primærnæringenesom er de vesentligste næringene i SpareBank 1 Nordvest, med henholdsvis 52 % og 28 % av utlånene til bedriftsmarkedet.
| Totale utlån i millioner kroner | |
|---|---|
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 1 277 |
| Industri | 100 |
| Bygg, anlegg | 193 |
| Varehandel | 150 |
| Transport og lagring | 97 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 2.408 |
| Annen næring | 329 |
| Uspesifisert | 32 |
| Sum | 4.586 |
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal se til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapet vedtak.
Generalforsamlingen i Banken består per dato for det Tilsvarende Dokumentet av 20 medlemmer og 15 varamedlemmer. Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på Egenkapitalbevis eid av generalforsamlingens medlemmer.
Generalforsamlingen består per dato for det Tilsvarende Dokumentet av følgende medlemmer:
| Innvalgt | Innvalgt Utløp av |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | første | siste | valgperiode | Representant for: | Antall Egenkapitalbevis | |
| gang | gang | |||||
| Kari Ansnes | 2014 | 2019 | 2023 | Kundevalgte | - | |
| Edith Bjerkan | 2016 | 2017 | 2021 | Kundevalgte | - | |
| Jan-Erik Hoem | 2010 | 2017 | 2021 | Kundevalgte | 1 000 | |
| Lars Liabø | 2006 | 2019 | 2023 | Kundevalgte | 7 576 | |
| Lars Erik Hopmark | 2019 | 2019 | 2023 | Kundevalgte | - | |
| Liv Berit Bach | 2019 | 2019 | 2023 | Kundevalgte | - | |
| Gunn Anne Vinnje Lyngstad | 2019 | 2017 | 2021 | Kundevalgte | - | |
| Tove Rokstad | 2016 | 2019 | 2023 | Kundevalgte | - | |
| Nina Mack Korsfur | 2017 | 2017 | 2021 | Kundevalgte | - | |
| Jan Steinar Engeli Johansen | 2015 | 2017 | 2021 | Kundevalgte | - | |
| Knut Garsol | 2015 | 2017 | 2021 | Kundevalgte | - |
| Lars Løseth | 2014 | 2017 | 2021 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 82 930 |
|---|---|---|---|---|---|
| Erik Ohr | 2014 | 2019 | 2023 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 178 829 |
| Roald Røsand (Generalforsamlingens | 2014 | 2017 | 2021 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 50 547 |
| leder) | |||||
| Inger Nisja Sylte | 2014 | 2019 | 2023 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 50 000 |
| Lillian Bråten | 2017 | 2017 | 2021 | Ansattevalgte | 375 |
| Jan Arild Grødahl | 2017 | 2019 | 2023 | Ansattevalgte | 806 |
| Hilde Sofie Hvitsand | 2014 | 2017 | 2021 | Ansattevalgte | 467 |
| Janicke Mortensen | 2019 | 2019 | 2023 | Ansattevalgte | 631 |
| Heidi Jacobsen | 2017 | 2017 | 2023 | Ansattevalgte | 82 |
Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av generalforsamlingen.
Styret i Banken skal bestå av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen. I tillegg skal 2 styremedlemmer og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte. Samtlige styremedlemmer velges for to år.
Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler Banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av Bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på Egenkapitalbevis eid av styremedlemmer.
Per dato for det Tilsvarende Dokumentet er følgende personer medlemmer av styret:
| Styreposisjon | Utløp av | Antall | ||
|---|---|---|---|---|
| Navn | Innvalgt første gang | valgperiode | Egenkapitalbevis | |
| Runar Wiik | Styrets leder | 2017* | 2022 | 574 |
| Heidi Blakstad Dahl | Nestleder | 2017** | 2022 | 6 726 |
| Gerd Marit Langøy | Styremedlem | 2020 | 2022 | I/A |
| Vegard Nekstad | Styremedlem | 2020 | 2022 | 107 |
| Rannveig Eikrem | Styremedlem, vara | 2020 | 2021 | I/A |
| Øystein Aandahl | Styremedlem (ansattes | 2020*** | 2022 | 365 |
| representant) | ||||
| Randi Karin Gaarden Lisberg | Styremedlem (ansattes | 2015**** | 2022 | 873 |
| representant) |
*Runar Wiik ble først valgt inn som styremedlem i 2016, deretter som nestleder i 2017 og som styreleder i 2020
** Heidi Blakstad Dahl ble først valgt inn som styremedlem i 2017, deretter som nestleder i 2020
*** Øystein Aandahl ble først valgt inn som varamedlem i 2017, deretter som styremedlem i 2020
**** Randi Karin Gaarden Lisberg ble først valgt inn som varamedlem i 2015, deretter som styremedlem i 2016
Runar Wiik er utdannet cand. Jur fra Universitetet i Oslo. Han arbeidet i dag som advokat og partner i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz hvor han hovedsakelig arbeidet med eiendomsrett og generell forretningsjus. Wiik innehar diverse styreverv og er blant annet styreleder i Kristiansund Stadion AS.
Heidi Blakstad Dahl er utdannet siviløkonomi fra Norges Handelshøyskole med fordypning innen finansiering og økonomisk styring. Hun har også gjennomføring påbygningsstudier i strategisk ledelse og utvikling fra Handelshøyskolen BI, samt eksamen i styrearbeid fra samme høyskole. Dahl har bred erfaring fra bank, offentlige finansieringsinstitusjoner og som økonomisjef i flere medievirksomheter, hvorav 16 år som leder. Har videre bred erfaring fra styrearbeid i ulike virksomheter, og har nå styreverv i Møre og Romsdal Revisjon IKS, ISO-Piloten AS og AHD Invest AS.
Gerd Marit Langøy er utdannet cand. Mag. innen IT, økonomi og administrasjon. Hun er direktør ved Høgskolen i Molde (fra 2013), og har tidligere vært banksjef næringsliv i SpareBank 1 SMN (2007-2013), daglig leder Elmo AS (2003-2007), controller/økonomisjef Moxy Trucks AS (2001-2003), regnskapsleder Gjensidige Nordmøre og Romsdal (1990-2001), lærer i økonomiske fag Fræna videregående skole (1989). Langøy har i dag diverse styreverv og politiske verv, og er bl.a. medlem av formannskapet og kommunestyret i Molde kommune (fra 2011).
Vegard Nekstad har en mastergrad i Business Administration fra Trondheim Økonomiske Høgskole. Han har tidligere erfaring fra konsulentbransjen innenfor logistikk, innkjøp og økonomi og har jobbet med prosjektet blant annet for Forsvaret, ARK bokhandel og Vinmonopolet. Nekstad har spesialisering innenfor prosjekt- og endringsledelse og jobber i dag som daglig leder i Norsol AS, som produserer inn- og utvending solskjerming, hvor han også har flere styreverv.
Rannveig Eikrem har mastergrad i musikkvitenskap fra NTNU og videreutdanning i Forretningsforståelse og bedriftsutvikling i kulturnæringen fra høyskolen i Bergen. Eikrem flyttet hjem til Tingvoll i 2009 og jobber som bonde og kulturaktør i en lang rekke prosjekter samt er ansatt i Tingvoll Kulturskole. Har hatt ulike partipolitiske verv og er tidligere kommunestyrerepresentant i Tingvoll.
Randi Gaarden Lisberg er utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Hun har jobbet 17 år i bank, da både på personog bedriftsmarkedet og jobber nå som misligholdsansvarlig på Kredittstøtte i tillegg til å være tillitsvalgt.
Øystein Aandahl er utdannet adjunkt fra Høgskolen i Vestfold med påbygning med deler av mastergradstudier i organisasjonsutvikling og ledelse. Aandahl jobbet som lærer og rektor i 15 år før tiltredelsen i SpareBank 1 Nordvest i 2015. Han er ansatt som kunderådgiver i PM og er hovedtillitsvalgt i Finansforbundet.
Ledelsen i Banken består av følgende personer:
| Navn | Posisjon | Antall EKB |
|---|---|---|
| Odd Einar Folland | Administrerende direktør | 41 205 |
| Steinar Sogn | CFO/Direktør virksomhetsstyring | 11 500 |
| Leif Joar Almvik | Direktør Personmarked | 1 868 |
| Rune Håvard Solli | Direktør Privatmarked | 2 705 |
| Kathrine Gjestad | Direktør Organisasjon og Utvikling | 898 |
Odd Einar Folland er utdannet ved høyskolen i Molde innenfor IT og Økonomi. Han begynte som adm.dir. i SpareBank 1 Nordvest i desember 2004 etter å vært i bankstyret i perioden 1996-2004 og som styreleder fra 1997-2004. Folland kom fra stillingen som adm.dir. i Maritech AS (1987-2004). Videre har Folland vært styremedlem i ulike selskap i SpareBank 1 SamSpar, og var styreleder i selskapet fra mars 2015 til juni 2019 da han gikk tilbake til å være styremedlem. Folland er i tillegg styremedlem i SpareBank 1 Gruppen AS, Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. Folland har også styreerfaring fra privat næringsliv, høyskole/forskning, næringslivsforening / idrettslag og innehar i dag ulike lederroller og styreverv i SpareBank 1 Nordvest konsernet.
Steinar Sogn har utdannelse fra Oslo ingeniørskole og Norges Handelshøyskole. Han har en variert yrkesbakgrunn som konsulent/rådgiver, og i ulike lederroller. Sogn har styreerfaring fra mange virksomheter i ulike bransjer både som styremedlem og styreleder. Av annen tidligere erfaring kan det nevnes at han har vært finansdirektør i Maritech International AS (2002-2008), Operativ leder Maritech AS (1997-2002), økonomisjef Operaen i Kristiansund (1995-1997), egen konsulentvirksomhet (1993-1995), seniorkonsulent Price Waterhouse (1992-1993), daglig leder Møre Montasje (1989-1992) og bedriftsrådgiver Asbjørn Habberstad (1985-1989).
Rune Håvard Solli er utdannet som siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har grunnfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo. Han ble ansatt som bedriftsrådgiver i 1998 og har vært banksjef leder, næringsliv fra 2005. Solli har tidligere erfaring fra offentlig innkjøp i staten og regnskapsbransjen og styreerfaring fra lokalt næringsliv.
Kathrine Gjestad er utdannet cand. Mag. i nordisk, historie og statsvitenskap. Hun var tidligere kompetanseleder i Kristiansund kommune (2008-2009), konsulent i utviklingsseksjonen i Kristiansund kommune (2004-2008) og avdelingsleder for Senter for Norskopplæring, Kristiansund kommune (1999-2004). Gjestad er styremedlem i Høyskolesenteret i Kristiansund og varamedlem i høgskolestyret i Høgskolen i Molde.
Leif Joar Almvik er utdannet i bedriftsøkonomi fra Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT) og Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Han arbeidet som eiendomsmegler i EiendomsMegler 1 fra 1988 – 1996. Fra 1996 var han banksjef og senere Regionbanksjef i SpareBank 1 SMN. Almvik ble ansatt som PM-leder i SpareBank 1 Nordvest 2012.
Per dato for det Tilsvarende Dokumentet har SpareBank 1 Nordvest en eierandelskapital på NOK 224 347 800, fordelt på 2 243 478 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.
Tabellen nedenfor viser de største Egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest registrert i VPS per 31. mars 2021.
| Navn på Egenkapitalbeviseier | Antall Egenkapitalbevis |
Prosent | ||
|---|---|---|---|---|
| 1 | Erik Ohr Eiendom AS | 178 829 | 8,0 % | |
| 2 | Bentneset Invest AS | 95 437 | 4,3 % | |
| 3 | Togro Holding AS | 92 556 | 4,1 % | |
| 4 | VPF Eika Egenkapitalbevis | 85 473 | 3,8 % | |
| 5 | LLH 2 AS | 82 930 | 3,7 % | |
| 6 | SpareBank 1 SMN | 69 423 | 3,1 % | |
| 7 | Mase Invest AS | 66 371 | 3,0 % | |
| 8 | JBT AS | 64 092 | 2,9 % | |
| 9 | Nistuå 3 AS | 61 279 | 2,7 % | |
| 10 | Pikhaugen 3 AS | 50 731 | 2,3 % | |
| 11 | Roald Røsand | 50 547 | 2,3 % | |
| 12 | Oskar Sylte Invest AS | 50 000 | 2,2 % | |
| 13 | Norsaga AS | 43 448 | 1,9 % | |
| 14 | Odd Einar Folland / Offensive AS | 41 205 | 1,8 % | |
| 15 | Sparebankstiftelsen Tingvoll | 38 000 | 1,7 % | |
| 16 | Sparebanken Møre | 37 756 | 1,7 % | |
| 17 | Lindvard Invest AS | 37 359 | 1,7 % | |
| 18 | Løvold Finans AS | 34 909 | 1,6 % | |
| 19 | Nyctea AS | 24 000 | 1,1 % | |
| 20 | Rio Consulting AS | 20 000 | 0,9 % | |
| Totalt 20 største Egenkapitalbeviseiere | 1 224 345 | 54,6 % | ||
| Andre | 1 019 133 | 45,4 % | ||
| Totalt | 2 243 478 | 100 % |
SpareBank 1 Nordvest har egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og legger vekt på å videreutvikle sin policy innenfor rammen av aktuelle lover og i samsvar med sentrale anbefalinger.
Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at Bankens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som Banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser.
Banken har særlig vektlagt:
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har enn høy etisk standard. Dette innebærer at de ansatte skal vise en tillitsvekkende, ærlig og redelig atferd som er i samsvar med de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Bankens etiske retningslinjer gjelder for alle ansatte og styrets medlemmer.
Det foreligger ikke interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.
Banken har publisert konsolidert årsregnskap for regnskapsåret 2020 ("SN Årsregnskapet") og urevidert konsolidert delårsregnskap per og for tremånedersperioden som ble avsluttet 31. mars 2021 ("SN Delårsregnskapet").
SN Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering som vedtatt av EU ("IFRS") og er revidert av PricewaterhouseCoopers AS. SN Delårsregnskapet har blitt utarbeidet i samsvar med IAS 34 og er urevidert.
SN Årsregnskapet og SN Delårsregnskapet blir sammen betegnet som "SN Finansiell Informasjon". SN SS Finansiell Informasjon er inkorporert ved referanse i dette Tilsvarende Dokumentet (se punkt 10.2).
Utover Fusjonen med Surnadal Sparebank er det ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden 31. mars 2021 og frem til dato for det Tilsvarende Dokumentet.
Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer eller trender utover den normale driften siden 31. mars 2021, og frem til dato for det Tilsvarende Dokumentet med unntak for forhold som er omtalt i det Tilsvarende Dokumentet. Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på SpareBank 1 Nordvests fremtidsutsikter. Se for øvrig kapittel 1 "RISIKOFAKTORER".
Banken har ikke foretatt noen vesentlige investeringer siden 31. mars 2021, verken pågående eller der det er avgitt bindende tilsagn.
PricewaterhouseCoopers AS ("PwC"), org. nr. 987 009 713 er ekstern revisor for Banken. PwCs registrerte forretningsadresse er Dronning Eufemias gate 71, 0194 Oslo. PwC er medlem av den Norske Revisorforeningen.
KPMG AS, org. nr. 935 174 627 er ekstern internrevisor for Banken. KPMG AS' registrerte forretningsadresse er Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo. KPMG AS er medlem av den Norske Revisorforeningen.
Banken har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.
Utover avtalen om Fusjonen og avtaler inngått innenfor Bankens normale virksomhet har Banken ikke inngått noen avtaler som blir vesentlig påvirket av Fusjonen.
Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i Banken fra utgangen av regnskapsåret 2020 og frem til dato for det Tilsvarende Dokumentet.
| Innsideinformasjon | ||
|---|---|---|
| Dato | Tittel | Beskrivelse |
| 25.03.2021 | Generalforsamlingene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt sammenslåing |
Informasjon om at generalforsamlingene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt og godkjent fusjon mellom Partene. |
| 20.10.2020 | Styrene i Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest har vedtatt avtale om sammenslåing |
Informasjon om at styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt avtale om sammenslåing i tråd med de vilkår som fremgår av Hovedavtalen. |
| 28.08.2020 | Surnadal og SpareBank 1 Nordvest inngår intensjonsavtale om sammenslåing |
Informasjon om at styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing |
| Meldepliktige handler | ||
| Dato | Tittel | Beskrivelse |
| 02.02.2020 | Flaggemelding SNOR | Informasjon om at Togro Holding AS, solgte 43 000 egenkapitalbevis i Banken og havner under flaggeterskelen på 5%. |
| 24.11.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Odd Einar Folland, administrerende direktør, kjøpte 1 825 egenkapitalbevis i Banken. |
| 23.11.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Odd Einar Folland, administrerende direktør, kjøpte 175 egenkapitalbevis i Banken. |
| 16.11.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Rune Solli, direktør Bedriftsmarked, kjøpte 1 100 egenkapitalbevis i banken i to omganger. |
| 07.09.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Ingvild Eide Sanden, leder compliance, kjøpte 70 egenkapitalbevis i Banken. |
| 31.08.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Sissel Røsand, senior rådgiver økonomi, kjøpte 100 egenkapitalbevis i Banken. |
| 27.08.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Kjetil Johansen, fagansvarlig system, kjøpte 100 egenkapitalbevis i Banken. |
| 17.08.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Linda Pedersen, kredittsjef, kjøpte 115 egenkapitalbevis i Banken. |
| 20.07.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Turid Humlen, regionbanksjef Sunnmøre, kjøpte 150 egenkapitalbevis i Banken. |
| 10.07.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Janicke Mortensen, teamleder kundereise, kjøpte 180 egenkapitalbevis i Banken. |
| 11.06.2020 | SNOR: Meldepliktig handel | Informasjon om at Gunvor Austheim, fagansvarlig digitale kanaler, kjøpte 500 egenkapitalbevis i Banken. |
| Øvrig offentliggjort informasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Dato | Tittel | Beskrivelse | |||
| 24.03.2021 | SNOR: Avholdt generalforsamling 24. mars 2021 |
Offentliggjøring av protokoll fra ordinær generalforsamling hvorved generalforsamlingen godkjent årsrapport for 2020, |
|||
| styrets forslag til resultatdisponering og gjennomførte valg til | |||||
| representanter til den Sammenslåtte Banken og |
|||||
| Sparebankstiftelsen Nordvest (under etablering) | |||||
| 04.03.2021 | SNOR: SpareBank 1 Nordvest | Informasjon om at Banken utvider ISIN NO0010946510 med NOK |
| utvider obligasjonslån og kjøper tilbake lån |
100 millioner (totalt NOK 400 millioner) | |
|---|---|---|
| 03.03.2021 | SNOR: Oppdatert offisiell rating fra Scope Ratings |
Informasjon om at Ratingbyrået Scope Ratings GmbH har offentliggjort sin oppdaterte rating av SpareBank 1 Nordvest hvorved banken fikk tildelt rating A- med «stable outlook». Bankens senior usikrede gjeld er samtidig tildelt rating BBB+ med «stable outlook» |
| 02.03.2021 | SNOR: SpareBank 1 Nordvest utsteder nytt obligasjonslån og kjøper tilbake lån |
Informasjon om at Banken har utstedt et nytt senior obligasjonslån på NOK 350 millioner med løpetid på 7 år samt at Banken har kjøpt tilbake lånene NVSB41 PRO (med NOK 5 millioner) og NVSB42 PRO (med NOK 219 millioner) |
| 01.03.2021 | SNOR: Vurderer tilbakekjøp av NVSB41 PRO og NVSB42 PRO |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest vurderer tilbakekjøp av NVSB41 PRO og NVSB42 PRO samt at Banken vurderer å utstede nytt eller nye obligasjonslån og/eller utvide eksisterende obligasjonslån. |
| 22.02.2021 | SNOR: Nøkkelinformasjon ved delvis innfrielse av fondsobligasjonslån |
Informasjon om at SpareBank 1 delvis har innfridd obligasjonslånet NO0010760358 med NOK 2 500 000. Totalt utstående etter innfrielse er NOK 82 500 000. |
| 18.02.2021 | SNOR: Tilbakekjøp av fondsobligasjonslån |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har kjøpt tilbake NOK 2,5 millioner i fondsobligasjonslån med ticker NVSB39 PRO. |
| 18.02.2021 | SNOR: Vellykket utstedelse av fondsobligasjonslån |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har utstedt et nytt fondsobligasjonslån på NOK 85 millioner med kupongrente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 2,85 prosentpoeng p.a. |
| 18.02.2021 | SNOR: Korreksjon. Vurderer utstedelse av nytt fondsobligasjonslån |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har engasjert SpareBank 1 Markets for mulig utstedelse av et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 85 millioner, med flytende rente og innløsningsrett for utsteder etter 5 år. |
| 15.02.2021 | SNOR: Nøkkelinformasjon ved kontantutbytte for SpareBank 1 Nordvest |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest vil utbetale et utbyttebeløp tilsvarende 6,50 per egenkapitalbevis med ex-dato 25.mars 2021. |
| 11.02.2021 | Finanstilsynet har gitt nødvendige tillatelser til gjennomføring av sammenslåingen mellom Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest |
Informasjon om at Finanstilsynet har godkjent sammenslåingen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank og fastsatt et nytt Pillar 2-krav for den sammenslåtte banken om ren kjernekapitaldekning på minst 2,7 prosentpoeng utover minste og bufferkravene. |
| 02.02.2021 | Melding om førtidig innfrielse | Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har benyttet sin call opsjon på førtidig innfrielse av ansvarlig obligasjonslån med ISIN: NO0010759236. |
| 02.02.2020 | SNOR: Nytt ansvarlig lån, tegningsperiode slutt |
Informasjon om at Banken har utstedt et nytt ansvarlig lån på til sammen NOK 100 millioner med rente 3 måneders NIBOR + 1,08 prosentpoeng p.a. |
| 01.02.2020 | SNOR: Vurderer utstedelse av nytt ansvarlig lån |
Informasjon om at Banken har engasjert Nordea Markets for mulig utstedelse av et nytt ansvarlig lån på NOK 100 millioner og en løpetid på 10 år. |
| 24.11.2020 | SNOR: Protokoll fra generalforsamling i SpareBank 1 Nordvest |
Offentliggjøring av generalforsamlingsprotokoll vedrørende godkjenning av sammenslåingen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank |
| 09.10.2020 | Nordic AB, - SNOR11 PRO – Nytt lån til registrering /New bond issue to be registered 12.10.2020 |
Informasjon om at lånet SNOR11 PRO totalt pålydende NOK 350 millioner (åpent lån) er registrert i Nordic ABM. |
| 05.10.2020 | SNOR: SpareBank 1 Nordvest utsteder nytt obligasjonslån og kjøper tilbake lån |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har utstedt et nytt senior obligasjonslån på NOK 350 millioner med løpetid på 5,5 år og en låneramme på 500 millioner som vil søkes notert på Nordic ABM. |
| 15.09.2020 | Nordic ABM – SNOR10 PRO – Nytt lån til registrering /New bond issue to be registered 16.09.2020 |
Informasjon om at lånet SNOR10 PRO totalt pålydende NOK 350 millioner (åpent lån) er registrert i Nordic ABM. |
| 09.09.2020 | SNOR: SpareBank 1 Nordvest utsteder nytt obligasjonslån, utvider lån og kjøper tilbake lån |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har utstedt et nytt senior obligasjonslån på NOK 300 millioner med løpetid 5 år og en låneramme på 500 millioner som vil søkes notert på Nordic ABM. |
| obligasjonslån og tilbakekjøp av eksisterende lån |
nytt senior obligasjonslån samt utvide eksisterende lån og har gitt mandat til Nordea og SpareBank 1 Markets som tilretteleggere. |
|
|---|---|---|
| Finansiell informasjon | ||
| Dato | Tittel | Beskrivelse |
| 28.04.2021 | SNOR: Delårsregnskap 1. kvartal | Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q1 2021 |
| 15.02.2021 | SNOR: Tilfredsstillende resultat i et annerledes og krevende år |
Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q4 2020 |
| 11.11.2020 | SNOR: Delregnskap per 3. kvartal 2020 |
Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q3 2020 |
| 13.08.2020 | SNOR: God resultatutvikling i en utfordrende tid |
Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q2 2020 |
| 15.05.2020 | SNOR: Redusert resultat, men stabil bankdrift i en krevende tid |
Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q1 2020 |
Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest vurderer å utstede et
09.09.2020 SNOR: Vurderer nytt senior
Surnadal Sparebank ble etablert i 1842 og er en lokal sparebank med regionalt perspektiv. Banken har hovedkontor i Surnadal på Nordmøre og avdelingskontorer i Kristiansund og Trondheim. Surnadal Sparebank har en forretningskapital på kr 8,5 milliarder kroner, i underkant av 40 ansatte og nærmere 15 000 kunder.
Surnadal Sparebank ble etablert i 1842, og har lang tradisjon som lokalt forankret og selvstendig sparebank. Åsskard kommune ble i 1965 slått sammen med Surnadal Kommune, og da kom spørsmålet opp om sammenslåing mellom de to bankene Surnadal Sparebank og Åsskard Sparebank. Åsskard Sparebank ble grunnlagt i 1908 med arbeidsområde Åsskard herred. 1 juli 1972 vedtok forstanderskapene i de to bankene bestemmelse om sammenslåing, og Åsskard Sparebank ble historie. I oktober 2001 fusjonerte Surnadal Sparebank og Stangvik Sparebank.
Surnadal Sparebanks grunnverdier er: Omtenksom, fremtidsrettet, redelig og engasjert.
Surnadal Sparebanks visjon er: Sammen med gode grunnverdier, korte beslutningsveier, lokal forankring og medlemskap i Eika blir vi det aller beste bankvalget du kan gjøre!
Surnadal Sparebank er en selvstendig, solid lokalbank. Banken tilbyr finansielle tjenester innenfor finansiering, innskudd, sparing og plasseringer, økonomisk rådgivning, forsikring og eiendomsmegling.
Surnadal Sparebank har en sterk posisjon i lokalsamfunnet, og regionen. Hovedmarkedene er Surnadal, Halsa (Heim), Kristiansund og Trondheim med omegn, men har også mange kunder utenfor disse områdene. Surnadal Sparebank samarbeider med to eiendomsmeglerforetak: Notar i Surnadal, og NEM Eiendom i Kristiansund og er i tillegg medlem av Eika Alliansen. Banken har 13 800 personkunder og 1 400 bedriftskunder. Surnadal Sparebanksforretningskapital er ved utgangen av 2020 på 8 667 MNOK.
Surnadal Sparebanks ulike styrings- og kontrollorganer er alle etablert i henhold til norsk lovgivning. Figuren nedenfor viser en oversikt over Surnadal Sparebanks styrings- og kontrollorganer per dato for det Tilsvarende Dokumentet:
Konsernet består av morbanken og det heleide datterselskapet SSB Holding AS. SSB Holding AS er et investeringsselskap med vedtektsfestet formål å foreta «investeringer i andre selskap og fast eiendom, samt annen virksomhet som naturlig hører inn under dette».
Surnadal Sparebank er deltaker i Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 68 lokalbanker, Eika Banksamarbeidet, Eika Gruppen AS, Eika Boligkreditt AS og Eika VBB AS. Surnadal Sparebank er medeier i alle disse selskapene.
Eika Gruppen utgjør finanskonsernet i Eika Alliansen. Konsernets kjernevirksomhet er gode og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser til lokalbankene for moderne og effektiv bankdrift. Surnadal Sparebank eier per dato for dette Tilsvarende Dokumentet 1,7 % av aksjene i Eika Gruppen AS.
Eika Boligkreditt er lokalbankes kredittforetak som er eid av 64 norske lokalbanker og OBOS. Eika Boligkreditt har som hovedformål å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Selskapet har konsesjon som kredittforetak og finansierer sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Surnadal Sparebank eier per dato for dette Tilsvarende Dokumentet 1,79 % av aksjene i Eika Boligkreditt AS. Per 31.12.2020 hadde banken formidlet lån tilsvarende NOK 1 594 689 til Eika Boligkreditt AS.
Surnadal Sparebank hadde per dato for det Tilsvarende Dokumentet 38 ansatte. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk i konsernet per 31. desember hvert av de siste to år.
| Antall årsverk | 1. kv. 2021 | 1. kv. 2020 | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| Ansatte | 38 | 39 | 40 | 38 |
| Årsverk | 36,4 | 37,0 | 36,9 | 36,0 |
Surnadal Sparebank sitt hovedmarked er Surnadal, Halsa (Heim), Kristiansund og Trondheim med omegn. Banken har i tillegg mange kunder utenfor disse områdene. Totalt har Surnadal Sparebank ca. 13 800 privatkunder og 1 400 bedriftskunder, inkludert landbruk, som har et kontoforhold. Utover dette er det også en portefølje av kunder som kun har et forsikringsforhold, eller et spareforhold hos Surnadal Sparebank.
Surnadal Sparebank er den eneste lokale sparebanken med kontor i Surnadal. I tillegg har Surnadal Sparebank kontorer i Kristiansund og i Trondheim. Det er flere større og mindre banker som opererer i bankens markedsområde. I Surnadal er det kun Sparebank 1 SMN som har kontorer i tillegg til Surnadal Sparebank, mens det i Kristiansund er aktører som SpareBank 1 Nordvest, Sparebank 1 SMN, DNB Bank ASA, Sparebanken Møre, Nordea Bank Abp filial Norge og Sunndal Sparebank til stede med kontorer. I Trondheim er de fleste større forretningsbankene til stede med kontorer, i tillegg til Sparebank 1 SMN og flere lokale sparebanker.
Surnadal Sparebanks utlån (brutto utlån på egen balanse) fordeler seg i de geografiske markedsområdene med 23,4 % av utlånene i Surnadal og 41,6 % i Møre og Romsdal for øvrig, 34,4 % i landet for øvrig og 0,0 % i utlandet
Per utgangen av 2020 har Surnadal Sparebank NOK 7,4 milliarder i totale utlån (netto utlån på egen balanse inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt AS). Utlånene er fordelt med 80,1 % av utlånene til privatmarked mens 19,9 % av utlånene er til bedriftsmarkedet. Lånene er geografisk fordelt med ca. 63,7 % i Møre og Romsdal, mens 36,3 % er i landet for øvrig, med en stor andel i Trøndelag og sentrale Østlandet.
Tabellen under viser kundegrunnlaget i form av antall innbyggere og antall registrerte bedrifter i Surnadal Sparebanks viktigste geografiske områder.4 Møre og Romsdal og Trøndelag representerer henholdsvis 4,9 % og 8,7 % av Norges befolkning. Bedriftene i de to fylkene representerer henholdsvis 4,7 % og 8,5 % av totalt antall registrerte bedrifter i Norge
| Møre og Romsdal | Trøndelag | Norge | |
|---|---|---|---|
| Antall Innbyggere | 265 238 | 468 702 | 5 391 369 |
| Antall Bedrifter | 28 666 | 51 760 | 606 642 |
Befolkningsveksten i de to fylkene viser at Møre og Romsdal har hatt en vekst under landsgjennomsnittet de siste tre årene, mens Trøndelag har hatt en vekst over landsgjennomsnittet i perioden5.
Inntekts- og formuesstatistikken fra 20196 viser at samlet medianinntekt etter skatt for husholdninger i Møre og Romsdal er over landsgjennomsnittet (1,45 % høyere). For Trøndelag var medianinntekten 1,45 % lavere enn landsgjennomsnittet.
Målgruppen for privatmarkedet er kunder som prefererer trygghet, kunde og relasjonssegmentet. Utlån til privatmarkedet er i hovedsak utlån med pant i fast eiendom. Surnadal Sparebanks totale utlån til privatmarkedet på NOK 5,9 milliarder fordeler seg slik geografisk:
| Totale utlån | |
|---|---|
| Surnadal | 22 % |
| Kristiansund | 37 % |
| Trondheim | 15 % |
| Resten av landet | 26 % |
Antall kunder i bedriftsmarkedet er totalt 1 400.
Utlån til bedriftsmarkedet har en større tyngde i Møre og Romsdal og i Surnadal og Kristiansund, som står for nærmere 80 % av totale utlån til bedriftsmarked. Surnadal Sparebanks brutto utlån til bedriftsmarkedet på NOK 1,5 milliarder fordeler seg slik geografisk:
| Totale utlån | |
|---|---|
| Surnadal | 40 % |
| Kristiansund | 40 % |
| Trondheim | 13 % |
| Resten av landet | 7 % |
Utlån til bedriftsmarked fordelt på næring viser at det er henholdsvis eiendomsdrift, primærnæring og bygg og anlegg som er de vesentligste næringene i Surnadal Sparebank, med henholdsvis 43 %, 18 % og 17 % av utlånene til bedriftsmarkedet.
| Totale utlån | |
|---|---|
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 271 105 |
| Industri | 159 525 |
| Bygg, anlegg | 253 610 |
| Varehandel | 44 262 |
| Transport og lagring | 28 073 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 644 153 |
| Annen næring | 87 212 |
4 Antall innbygger og virksomheter fordelt på fylke per 1. januar 2021, tall fra SSB. Nedlastet 19. april 2021 fra: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter/aar og https://www.ssb.no/statbank/table/11342/tableViewLayout1/
5 Befolkningsvekst, tall fra SSB. Nedlastet 19. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/07459/
6 Inntekt etter skatt, tall fra SSB. Nedlastet 20. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/06946/
Surnadal Sparebanks øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal se til at Surnadal Sparebank virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapet vedtak.
Generalforsamlingen i Surnadal Sparebank består per dato for det Tilsvarende Dokumentet av 24 medlemmer og 12 varamedlemmer. Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av generalforsamlingens medlemmer. Antall egenkapitalbevis oppgitt i tabellen under er inkludert beholdningen til nærstående av generalforsamlingens medlemmer.
Generalforsamlingen består per dato for det Tilsvarende Dokumentet av følgende medlemmer:
| Innvalgt | ||||
|---|---|---|---|---|
| Navn | første | Utløp av valgperiode | Representant for: | Antall egenkapitalbevis |
| gang | ||||
| Jenny Klinge (leder) | 2002 | 2022 | Kundevalgte | - |
| Bergsvein Brøske (nestleder) | 2008 | 2024 | Kundevalgte | 44 |
| P.K. Øye | 2016 | 2024 | Kundevalgte | 1 781 |
| Ragna Kvendset | 2008 | 2021 | Kundevalgte | - |
| Tore Megård | 2009 | 2021 | Kundevalgte | - |
| Nils Inge Aasgård | 2009 | 2021 | Kundevalgte | - |
| Ivar Vikan | 2020 | 2024 | Kundevalgte | - |
| Gunhild R. Angvik | 2006 | 2022 | Kundevalgte | 800 |
| Tore Gjul | 2018 | 2023 | Kundevalgte | 200 |
| Linn W. S. Hamnes | 2012 | 2023 | Kundevalgte | - |
| Lars Løseth | 2016 | 2024 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 66 000 |
| Lina Mogstad | 2016 | 2024 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 11 433 |
| Nils L. Moen | 2016 | 2022 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 9 841 |
| Bente K. Edvardsen | 2016 | 2022 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 600 |
| Anders Garte | 2016 | 2022 | Egenkapitalbeviseiervalgte | 3 563 |
| Hugo Pedersen | 2020 | 2024 | Kommunevalgte | - |
| Eli Vullum Kvande | 2020 | 2024 | Kommunevalgte | - |
| Ole Joar Bruset | 2020 | 2024 | Kommunevalgte | - |
| Odrun Gjerstad | 2016 | 2021 | Ansattevalgte | 1 248 |
| Elin Mo | 2019 | 2021 | Ansattevalgte | 1 354 |
| Steinar Aasbø | 2018 | 2022 | Ansattevalgte | 3 323 |
| Ruth Marit S. Dannevig | 2007 | 2023 | Ansattevalgte | 5 915 |
| Marit F. Nes | 2007 | 2023 | Ansattevalgte | 2 834 |
| Liv Dalsegg | 2011 | 2023 | Ansattevalgte | 2 843 |
Styret i Surnadal Sparebank skal bestå av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen. I tillegg skal 1 styremedlem og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte. Samtlige styremedlemmer velges for to år.
Styret leder Surnadal Sparebanks virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler Surnadal Sparebank rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av styremedlemmer. Antall egenkapitalbevis oppgitt i tabellen under inkluderer nærstående til styrets medlemmer.
Per dato for det Tilsvarende Dokumentet er følgende personer medlemmer av styret:
| Utløp av | Antall | |||
|---|---|---|---|---|
| Navn | Styreposisjon | Innvalgt første gang | egenkapitalbevis | |
| Inger Grete Lundemo | Styrets leder | 2005* | 2021 | 21 287 |
| Halvard Fjeldvær | Nestleder | 2013** | 2021 | 348 |
| Harald Moen | Styremedlem | 2012 | 2022 | 1 838 |
| Lars Inge Kvande | Styremedlem | 2008*** | 2022 | 15 656 |
| Heid-Ariane Snekvik | Styremedlem | 2014**** | 2022 | 2 834 |
| Arne Berset | Styremedlem (ansattes | 2019 | 2021 | 823 |
| representant) |
* Inger Grete Lundemo ble først innvalg som styremedlem i 2005, og deretter som styreleder i 2008
** Harald Fjeldvær ble først innvalgt som styremedlem i 2013 og deretter som nestleder i 2014
*** Lars Inge Kvande ble først innvalgt som varamedlem i 2008 og deretter som styremedlem i 2014
****Heid Ariane Snekvik ble først innvalgt som varamedlem i 2014, deretter som styremedlem i 2016
Ledelsen i Surnadal Sparebank består av følgende personer:
| Navn | Posisjon | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|
| Allan Troelsen | Administrerende banksjef | 24 625 |
| Gunnar Grimstad | Avdelingsbanksjef | 3 324 |
| Karina Wigum | Leder Administrasjon | 7 187 |
| Ole Magnus Løwe | Avdelingsleder Bedrift | 2 597 |
| Tone Hammer | Leder Privatmarked | 871 |
Per dato for det Tilsvarende Dokumentet har Surnadal Sparebank en eierandelskapital på NOK 201 534 000, fordelt på 2 015 345 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.
Tabellen nedenfor viser de største Egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank registrert i VPS per 31. mars 2021.
| Navn på Egenkapitalbeviseier | Antall egenkapitalbevis |
Prosent | |
|---|---|---|---|
| 1 | VPF Eika Egenkapitalbevis | 95 000 | 4,71 % |
| 2 | Sparebank 1 Nordvest | 89 119 | 4,42 % |
| 3 | Bentneset Invest AS | 67 901 | 3,37 % |
| 4 | LLH 2 AS | 66 000 | 3,27 % |
| 5 | LJHH HOLDING AS | 59 744 | 2,96 % |
| 6 | Åsheim Invest AS | 53 000 | 2,63 % |
| 7 | OS Holding AS | 51 000 | 2,53 % |
| 8 | Rindal Sparebank | 40 000 | 1,98 % |
| 9 | Sunndal Sparebank | 40 000 | 1,98 % |
| 10 | Opal Maritime AS | 31 225 | 1,55 % |
| 11 | Jonas Eriksen AS | 31 176 | 1,55 % |
| 12 | Nistuå II AS | 30 643 | 1,52 % |
| 13 | Sunndal Næringseiendom AS | 30 000 | 1,49 % |
| 14 | Nils Dagfinn Otterlei | 28 266 | 1,40 % |
| Totalt | 2 015 345 | 100 % | ||
|---|---|---|---|---|
| Andre | 1 202 321 | 57,75 % | ||
| Totalt 20 største Egenkapitalbeviseiere | 813 024 | 42,75 % | ||
| 20 | Bjarne Schei AS | 22 982 | 1,14 % | |
| 19 | Setra Surnadal AS | 24 048 | 1,19 % | |
| 18 | Allan Troelsen | 24 200 | 1,20 % | |
| 17 | Bjørn Harald Krangnes | 24 768 | 1,23 % | |
| 16 | Janne Ørsund Bruseth | 25 000 | 1,24 % | |
| 15 | Helge Viken Holding AS | 28 000 | 1,39 % | |
Styret i Surnadal Sparebank legger til grunn rammeverket i "Norsk Anbefaling til Eierstyring og Selskapsledelse" av 17. oktober 2018 så langt det passer. "Norsk Anbefaling til Eierstyring og Selskapsledelse" er først og fremst rettet mot aksjeselskaper. Surnadal Sparebank er organisert som en egenkapitalbevisbank, og må ta hensyn til de krav som banken er underlagt gjennom finansforetaksloven. Forvaltningen av banken hører til under styret. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av banken og har ansvaret for å etablere kontrollsystemer og sikre at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover, vedtekter og forskrifter. Surnadal Sparebanks etiske retningslinjer er gjennomgått og godkjent i styret.
Surnadal Sparebank har publisert konsolidert årsregnskap for regnskapsåret 2020 ("SS Årsregnskapet") og urevidert konsolidert delårsregnskap per og for tremånedersperioden som ble avsluttet 31. mars 2021 ("SS Delårsregnskapet").
SS Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering som vedtatt av EU ("IFRS") og er revidert av Revisorkonsult AS. Delårsregnskapet har blitt utarbeidet i samsvar med IAS 34 og er urevidert.
SS Årsregnskapet og SS Delårsregnskapet blir sammen betegnet som "SS Finansiell Informasjon". SS Finansiell Informasjon er inkorporert ved referanse i dette Tilsvarende Dokumentet (se punkt 10.2).
Utover Fusjonen med SpareBank 1 Nordvest er det ingen vesentlige endringer i Surnadal Sparebanks finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden 31. mars 2021 og frem til dato for det Tilsvarende Dokumentet.
Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer eller trender utover den normale driften siden 31. mars 2021, og frem til dato for det Tilsvarende Dokumentet med unntak for forhold som er omtalt i det Tilsvarende Dokumentet. Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Surnadal Sparebanks fremtidsutsikter. Se for øvrig kapittel 1 "RISIKOFAKTORER".
Det foreligger ikke interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Surnadal Sparebank og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.
Surnadal Sparebank har ikke foretatt noen vesentlige investeringer siden 31. mars 2021, verken pågående eller der det er avgitt bindende tilsagn.
Revisorkonsult AS («Revisorkonsult"), org. nr. 928 942 767 er revisor for Surnadal Sparebank. Revisorkonsults registrerte forretningsadresse er Parkveien 1, 2500 Tynset. Revisorkonsult er medlem av den Norske Revisorforeningen.
Surnadal Sparebank har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Surnadal Sparebanks økonomiske stilling eller lønnsomhet.
Utover avtalen om Fusjonen og avtaler inngått innenfor Surnadal Sparebanks normale virksomhet har banken ikke inngått noen avtaler som blir vesentlig påvirket av Fusjonen.
Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på egenkapitalbevisene i Surnadal Sparebank fra utgangen av regnskapsåret 2020 og frem til dato for det Tilsvarende Dokumentet.
| Innsideinformasjon | ||
|---|---|---|
| Dato | Tittel | Beskrivelse |
| 24.11.2020 | Generalforsamlingene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt sammenslåing |
Informasjon om at generalforsamlingene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt og godkjent fusjon mellom Partene. |
| 20.10.2020 | Styrene i Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest har vedtatt avtale om sammenslåing |
Informasjon om at styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt avtale om sammenslåing i tråd med de vilkår som fremgår av Hovedavtalen. |
| 28.08.2020 | Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest inngår intensjonsavtale som sammenslåing |
Informasjon om at styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing |
| Meldepliktige handler | ||
| Dato | Tittel | Beskrivelse |
| 23.11.2020 | Meldepliktig handel | Informasjon om at Karina Wigum, leder administrasjon, kjøpte 1 |
| 000 egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank | ||
| 17.11.2020 | Meldepliktig handel | Informasjon om at Karina Wigum, leder administrasjon, kjøpte |
| 450 egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank | ||
| Øvrig offentliggjort informasjon | ||
| Dato 25.03.2021 |
Tittel Avholdt Generalforsamling |
Beskrivelse Offentliggjøring av protokoll fra ordinær generalforsamling |
| hvorved generalforsamlingen godkjent årsrapport for 2020, styrets forslag til resultatdisponering og gjennomførte valg til representanter til den Sammenslåtte Banken og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank (under etablering) |
||
| 12.02.2021 | Nøkkelinformasjon ved konantutbytte for Surnadal Sparebank |
Informasjon om at Surnadal Sparebank vil utbetale et utbyttebeløp tilsvarende 8,50 per egenkapitalbevis med ex-dato 25.mars 2021. |
| 29.09.2020 | Nordic ABM – SUSB32 PRO – Nytt lån til registrering / New bond issue to be registered 30.09.2020 |
Informasjon om at obligasjonslånet SUSB32 PRO totalt pålydende NOK 100 millioner (åpent lån), med endelig forfallsdato 29.09.2025 og kupongrente på 1,05 prosentpoeng i tillegg til 3 måneders NIBOR, er notert på Nordic ABM. |
| 16.09.2020 | Nordic ABM – SUSB31 PRO – Nytt lån til registrering / New bond issue to be registered 17.09.2020 |
Informasjon om at obligasjonslånet SUSB31 PRO totalt pålydende NOK 100 millioner (åpent lån), med endelig forfallsdato 15.05.2023 og kupongrente på 0,45 prosentpoeng i tillegg til 3 måneders NIBOR, er notert på Nordic ABM. |
| 28.08.2020 | Nordic ABM – SUSB30 PRO – Nytt lån tilregistrering / New bond issue to be registered 31.08.2020 |
Informasjon om at obligasjonslånet SUSB30 PRO totalt pålydende NOK 100 millioner (åpent lån), med endelig forfallsdato 28.08.2028 og kupongrente på 0,69 prosentpoeng i tillegg til 3 måneders NIBOR, er notert på Nordic ABM. |
| Finansiell informasjon | ||
| Dato | Tittel | Beskrivelse |
| 28.04.2021 | Delårsrapport 1. kvartal 2021 – Surnadal Sparebank |
Offentliggjøring av kvartalsregnskapet for Q1 2021 |
| 25.03.2021 | Årsrapport 2020 | Offentliggjøring av årsregnskap for 2020 |
|---|---|---|
| 12.02.2021 | Delårsrapport 4.kvartal 2020 – Surnadal Sparebank |
Offentliggjøring av kvartalsregnskapet for Q4 2020 |
| 30.10.2020 | Delårsrapport 3.kvartal 2020 – Surnadal Sparebank |
Offentliggjøring av kvartalsregnskapet for Q3 2020 |
| 14.08.2020 | Delårsrapport 2.kvartal 2020 – Surnadal Sparebank |
Offentliggjøring av kvartalsregnskapet for Q2 2020 |
| 14.05.2020 | Delårsrapport 1.kvartal 2020 – Surnadal Sparebank |
Offentliggjøring av kvartalsregnskapet for Q1 2020 |
Dette kapitlet presenterer den Sammenslåtte Banken, SpareBank 1 Nordmøre, men gir ikke detaljert informasjon om alle deler av virksomheten og heller ikke regnskapstall for SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank. Nærmere informasjon om SpareBank 1 Nordvest fremgår i kapittel 4 og Surnadal Sparebank i kapittel 5.
Den Sammenslåtte Banken er et resultat av Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank. Den Sammenslåtte Banken vil til sammen ha 12 kontorer fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. De største kontorene er i Kristiansund og Surnadal.
Den Sammenslåtte Bankens forretningsadresse vil være Langveien 21, 6509 Kristiansund. SpareBank 1 Nordmøre vil operere i Norge og reguleres av norsk rett. Den Sammenslåtte Banken vil ha konsesjon som sparebank etter Finansforetaksloven § 2- 7 og vil være underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Forslag til vedtekter for den Sammenslåtte Banken fremgår av vedlegg 3.
Den Sammenslåtte Bankens juridiske navn skal være SpareBank 1 Nordmøre.
Etter Fusjonen vil den Sammenslåtte Bankens utstedte eierandelskapital utgjøre NOK 906 183 700 fordelt på 9 061 837 Egenkapitalbevis hver pålydende NOK 100 fullt innbetalt.
3 400 200 av den Sammenslåtte Bankens totale Egenkapitalbevis vil være utstedt til Sparebankstiftelsene i de to tidligere Bankene i forbindelse med Fusjonen og etableringen av den nye eierandelskapitalen. De øvrige 2 243 159 Egenkapitalbevisene i SpareBank 1 Nordvest er i dag notert på Oslo Børs med tickerkode "SNOR" (ISIN NO0010691660), og Surnadal Sparebanks Egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo med tickerkode "SUSB" (ISIN NO0010759780). I forbindelse med gjennomføringen av Fusjonen, vil overtakende selskap, SpareBank 1 Nordvest,søke å videreføre sin notering under navnet på den Sammenslåtte Banken, SpareBank 1 Nordmøre. Tickerkode for SpareBank 1 Nordvest vil fortsatt være "SNOR".
Det vil kun være én klasse med Egenkapitalbevis og alle Egenkapitalbevisene vil ha like rettigheter, og alle Egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige. I forbindelse med gjennomføring av Fusjonen den 3. mai vil kun vederlagsegenkapitalbevisene være gjenstand for notering. Egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med konvertering av Bankens grunnfond (totalt 3 418 159 Egenkapitalbevis) vil få et eget ISIN nr. og vil være gjenstand for notering først når et EØS-prospekt er utarbeidet. Det vises i denne sammenheng til informasjon inntatt i innledningen til det Tilsvarende Dokumentet
Den Sammenslåtte Banken vil ha følgende overordnede organisering:
Generalforsamlingen er den Sammenslåtte Bankens øverste organ. Generalforsamlingen skal se til at den Sammenslåtte Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapet vedtak.
Generalforsamlingen i den Sammenslåtte Banken skal bestå av totalt 32 medlemmer og 12 varamedlemmer. Medlemmene velges av henholdsvis innskytere, Egenkapitalbeviseiere og ansatte.
De innskytervalgte medlemmene skal utgjøre 14 medlemmer og 5 varamedlemmer. Ved første gangs valg velger innskyterne i SpareBank 1 Nordvest 9 medlemmer og 3 varamedlemmer, og innskyterne i Surnadal Sparebank velger 5 medlemmer og 2 varamedlemmer.
De egenkapitalbeviseiervalgte medlemmene skal utgjøre 10 medlemmer og 4 varamedlemmer som velges i egne valgmøter for Egenkapitalbeviseierne. Ved første gangs valg velger Egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest 6 medlemmer og 2 varamedlemmer, og Egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank velger 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Ved første gangs valg velges ett medlem fra hver av sparebankstiftelsene (under stiftelse).
De ansatte velger 8 medlemmer og 3 varamedlemmer. Ved første gangs valg velger de ansatte i SpareBank 1 Nordvest 5 medlemmer og 2 varamedlemmer, og de ansatte i Surnadal Sparebank velger 3 medlemmer og 1 varamedlem.
Ved første gangs valg skal generalforsamlingens leder velges blant medlemmene fra SpareBank 1 Nordvest, mens generalforsamlingens nestleder velges blant medlemmene valgt fra Surnadal Sparebank.
Følgende medlemmer til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordmøre valgt i henhold til Hovedavtalen:
| Navn | Innvalgt første gang | Utløp av valgperiode | Representant for: |
|---|---|---|---|
| Lars Liabø | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Line Hoem | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Liv Berit Bach | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Jan-Erik Hoem | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Nina Mack Korsfur | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Sverre Jansen | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Mette Belden | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Edit Bjerkan | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
|---|---|---|---|
| Knut Garshol | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Hugo Pedersen | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Bergsvein Brøske | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Eli Vullum Kvande | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Anne Lise Wullum | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Ivar Vikan | 2021 | 2025 | Kundevalgte |
| Erik Ohr | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Ole Morten Sørvik | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Stine Olsen | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Roald Røsand | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Trond Aasgård | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Ottar Brage Guttelvik | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Lars Løseth | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Anders Garte | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Oddrun Aakvik | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Heid Snekvik | 2021 | 2025 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Bjørn Rød | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Hans Mellemsæther | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Hilde Sofie Hvitsand | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Leif Johan Hestvik | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Malene Waage | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Liv Dalsegg | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Marit Fiske Nes | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
| Ruth Marit Schei Dannevig | 2021 | 2025 | Ansattevalgte |
SpareBank 1 Nordmøre skal ha styre bestående av 7 medlemmer hvorav 5 medlemmer velges av generalforsamlingen og 2 skal velges av og blant de ansatte. Det skal velges 4 varamedlemmer, hvorav 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Ved første gangs valg velges 3 medlemmer, herunder styrets leder, fra SpareBank 1 Nordvest og 2 medlemmer, herunder nestleder, fra Surnadal Sparebank ett medlem hver.
Den 27. april 2021 ble det avholdt generalforsamling i SpareBank 1 Nordvest, der følgende styre ble valgt til SpareBank 1 Nordmøre:
| Navn | Styreposisjon | Innvalgt første gang | Utløp av valgperiode |
|---|---|---|---|
| Runar Wiik | Styrets leder | 2021 | 2023 |
| Inger Grete Lundemo | Nestleder | 2021 | 2023 |
| Heidi Blakstad Dahl | Styremedlem | 2021 | 2023 |
| Gerd Marit Langøy | Styremedlem | 2021 | 2023 |
| Halvard Fjeldvær | Styremedlem | 2021 | 2023 |
| Øystein Aandahl | Ansatterepresentant | 2021 | 2023 |
| Brit Marie Blekken | Ansatterepresentant | 2021 | 2023 |
| Rannveig Eikrem | Varamedlem | 2021 | 2023 |
| Harald Moen | Varamedlem | 2021 | 2023 |
| Arne Berset | Varamedlem, ansatterepresentant | 2021 | 2023 |
| Randi Eikrem | Varamdlem, ansatterepresentant | 2021 | 2023 |
Den Sammenslåtte Banken skal ha en valgkomité bestående av 7 medlemmer hvorav 2 innskytervalgte, 2 egenkapitaleierbeviseiervalgte, 2 ansatte og 1 uavhengig som velges av og blant generalforsamlingens medlemmer (med unntak for det uavhengige medlemmet).
Ved første gangs valg velges det ett medlem blant de innskytervalgte fra Surnadal Sparebank, ett medlem blant de ansattevalgte fra SpareBank 1 Nordvest og ett medlem blant de ansattevalgte fra Surnadal Sparebank, samt ett medlem blant de egenkapitalbeviseiervalgte fra SpareBank 1 Nordvest og ett medlem blant de egenkapitalbeviseiervalgte fra Surnadal Sparebank. Det velges 3 varamedlemmer til valgkomiteen, med én fra hver av interessentgruppene, med unntak av den uavhengige representanten.
Den 27. april 2021 ble det avholdt generalforsamling i SpareBank 1 Nordvest, der følgende valgkomité ble valgt til SpareBank 1 Nordmøre:
| Innvalgt | Utløp av | Representant for | ||
|---|---|---|---|---|
| Navn | Styreposisjon | første gang | valgperiode | |
| Bergsvein Brøske | Leder | 2021 | 2023 | Kundevalgte |
| Liv Berit Bach | Medlem | 2021 | 2022 | Kundevalgte |
| Ivar Næss | Medlem | 2021 | 2023 | Egenkapitalbeviseiervalgt |
| Ole Morten Sørvik | Medlem | 2021 | 2023 | Egenkapitalbeviseiervalgte |
| Liv Dalsegg | Medlem | 2021 | 2023 | Ansattevalgte |
| Hilde Sofie Hvitsand | Medlem | 2021 | 2023 | Ansattevalgte |
| Øystein Hjelle Bondhus | Medlem | 2021 | 2923 | Uavhengig |
SpareBank 1 Nordvest skal videreføre virksomheten i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank med forretningsadresse i Kristiansund. Den Sammenslåtte Banken vil ha kontorer fra Trondheim i nord og Ålesund i sør. De største kontorene blir Surnadal og Kristiansund, der hver av Bankene har sine respektive hovedkontorer før Fusjonen. Ledere i den Sammenslåtte Banken vil ha kontor på begge disse kontorene og det opereres ikke med et hovedkontor, men med to hovedbaser.
Nåværende administrerende direktør i Surnadal Sparebank, Allan Troelsen, skal være administrerende direktør for den Sammenslåtte Banken. Sammensetningen av den øvrige konsernledelsen vil bli avklart før gjennomføring av Fusjonen.
SpareBank 1 Nordvest overtar arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i Surnadal Sparebank fra dato for gjennomføring av Fusjonen. Den Sammenslåtte Banken vil etter dette ha 138 (morbank)ansatte.
Ved gjennomføringen av Fusjonen beholden den Sammenslåtte Banken eksisterende eksternrevisor i SpareBank 1 Nordvest, PricewaterhouseCoopers AS. Det skal gjennomføres et anbud for valg av ny revisor senest med virkning fra regnskapsåret 2022.
SpareBank 1 Nordvest har engasjert en ekstern internrevisor, KPMG AS, som beholdes av den Sammenslåtte Banken etter gjennomføring av Fusjonen. Innen tre år etter dato for gjennomføringen skal det gjennomføres en evaluering av internrevisor med vurdering av eventuelt skifte.
På tidspunktet for gjennomføring av Fusjonen vil Bankenes datterselskaper videreføres som SpareBank 1 Nordmøres datterselskaper. Konsernstrukturen vil således se ut som følger:
Målsetningen er at den Sammenslåtte Banken skal skape en enda mer attraktiv og kraftfull sparebank på Nordmøre. Den Sammenslåtte Banken vil få kontorer fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. Basert på hver av Bankenes regnskapstall per 30. juni 2020, vil den Sammenslåtte Banken få
Den Sammenslåtte Bankens hovedmarked vil bli hele Nordmøre, samt Trondheim, Molde, og Ålesund, der banken skal tilby alle sine tjenester til kunder både innen privat- og bedriftsmarkedet. Den Sammenslåtte Banken skal være ledende og den mest foretrukne på Nordmøre, både for bedrifter og privatkunder. I Trondheim, Molde og Ålesund skal den Sammenslåtte Banken videreutvikle og styrke sin posisjon ved å være offensiv.
Den Sammenslåtte Banken vil bli en betydelig finansiell aktør i Møre og Romsdal og på Nordmøre. Gjennom korte beslutningsveier, konkurransedyktige betingelser, gode grunnverdier, samt lokal forankring og god tilgjengelighet, vil den Sammenslåtte Banken bli det beste bankvalg for kundene.
SpareBank 1 Nordmøre vil være markedsleder i SMB-markedet på Nordmøre og utfordrerbank i de øvrige markedsområdene. Den Sammenslåtte Banken vil ha en bransjespredning som speiler det lokale næringsliv, og ha en moderat risikoprofil som utvikler både næringslivet og sikrer god inntjening til den Sammenslåtte Banken. Betjeningskonseptet skal gjøre Den Sammenslåtte Banken til den naturlige samarbeidspartner for næringslivet. Den Sammenslåtte Banken vil ha bedriftsrådgivere med spesialkompetanse innen utvalgte bransjer som fiskeri, havbruk, landbruk, reiseliv, eiendom/eiendomsutvikling og annen industri, samt spesialister innen forsikring og pensjon. Den Sammenslåtte Banken vil også være en tilrettelegger for å gi næringslivet arenaer som gir samarbeid og utvikling på tvers av geografi og bransjer.
Både SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har et stort samfunnsengasjement og stort fokus på næringsutvikling. Dette skal videreføres og forsterkes av SpareBank 1 Nordmøre, særlig i kommunene Kristiansund og Surnadal, der de respektive bankene har sine røtter. Den Sammenslåtte Banken skal aktivt bidra til å styrke Nordmøre som en region.
Tilstrekkelig kapital er nødvendig for å opprettholde god vekst og attraktivitet, samt tilfredsstille regulatoriske krav. Den Sammenslåtte Bankens kapital vil bygges med tilbakeholdt overskudd. Ved økte kapitalkrav eller behov for større vekstkapasitet vil det kunne være behov for å gjennomføre emisjoner. Den Sammenslåtte Banken vil være et attraktivt investeringsobjekt, med betydelig flere eiere enn hver av Bankene har i dag og større likviditet i Egenkapitalbeviset. De to sparebankstiftelsene, se kapittel 7 for nærmere beskrivelse, som etableres vil også kunne bidra til å sikre muligheten for tilgang til mer egenkapital.
Det skal utarbeides en ny strategi for den Sammenslåtte Banken basert på de gjeldende strategiene til Sparebank 1 Nordmøre og Surnadal Sparebank. Strategien skal utdype målsetningene til den Sammenslåtte Banken og hvordan disse skal oppnås.
Hver av Partene skal opprette en sparebankstiftelse; henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, jf. Finansforetaksloven 12-4 (sammen "Sparebankstiftelsene").
Det er utarbeidet et utkast til stiftelsesdokumenter med vedtekter og åpningsbalanse for Sparebankstiftelsene. Dette inngår som en del av Fusjonsplanen som styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har utarbeidet, jf. Finansforetaksloven § 12-3 (4) jf. § 12-3 (2).
Utkastet til vedtektene ble konsesjonsbehandlet sammen med Hovedavtalen og Sparebankstiftelsene er godkjent som sparebankstiftelser etter Finansforetaksloven § 12-24. Hver sparebankstiftelse opprettes av styret i den respektive sparebank etter fullmakt fra generalforsamlingen.
Se for øvrig kapittel 7 for ytterligere detaljer om Sparebankstiftelsenes opprettelse, formål, kapital og organer.
Den Sammenslåtte Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Den Sammenslåtte Banken skal tilby tradisjonelle banktjenester for person og bedriftsmarkedet, herunder produkter fra produktselskapene i SpareBank 1 alliansen. Gjennom sine heleide datterselskaper skal den Sammenslåtte Banken også tilby eiendomsmegling og regnskapstjenester.
Den Sammenslåtte Banken vil fremstå som en profesjonell rådgiver og totalleverandør av finansielle tjenester med en produktbredde som skal dekke kundenes behov gjennom ulike livsfaser. Utvikling av nye tjenestetilbud vil ha høyt fokus i organisasjonen. De produktene og tjenestene som utvikles eller forbedres skal primært rettes mot eksisterende kunder og mot nye kunder i den Sammenslåtte Bankens satsningsområder. Den Sammenslåtte Banken har som målsetting at produkter og tjenester skal være i fremste rekke med hensyn til kvalitet og servicegrad.
De enkelte produktene/tjenestene som den Sammenslåtte Banken vil tilby er de samme tjenestene som hver av Bankene i dag tilbyr, og er beskrevet i mer detalj i de følgende avsnitt.
Den Sammenslåtte Banken vil tilby finansieringsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. I tillegg kommer også kredittkort gjennom selskapet SpareBank 1 Kredittkort AS. Sammen med banker i SpareBank 1-alliansen har Bankene etablert kredittforetakene SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som skal finansiere boliglån/næringslån med sikkerhet innenfor henholdsvis inntil 75 % og 60 % av eiendommens salgsverdi. SpareBank 1 Nordvest har også en eksisterende avtale om salg av leasingprodukter, samt bil- og forbrukslån gjennom SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, som vil fortsette å løpe etter Fusjonen.
Den Sammenslåtte Banken vil tilby ulike spare- og plasseringsprodukter til person- og bedriftskunder, herunder:
Den Sammenslåtte Banken vil tilby person- og skadeforsikring, samt pensjonssparing til person- og bedriftskunder. De viktigste produktene er kollektiv pensjon, livs- og uføredekninger, samt forsikring av hus/hjem og bil. Produktene produseres av SpareBank 1 Forsikring AS som er et heleid datterselskap av SpareBank 1 Gruppen AS.
Den Sammenslåtte Banken vil tilby betalingsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Den Sammenslåtte Banken vil tilby et bredt spekter innenfor betalingsformidlingen med moderne løsninger tilpasset kundens stadig endrede behov.
SpareBank 1 Nordvest tilbyr i dag eiendomsmegling gjennom, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS. Selskapet tilbyr tradisjonell eiendomsmegling, både for personkundemarkedet og innenfor omsetning av næringseiendom. SpareBank 1 Nordvest eier per i dag 7,57 % av selskapet. Selskapet med datterselskap har ca. 300 ansatte. Eiendomsmeglervirksomhetene vil bli videreført i den Sammenslåtte Banken.
SpareBank 1 Nordvest tilbyr i dag regnskapstjenester gjennom sitt datterselskap, SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS tilbyr regnskapsførsel med økonomisk rådgivning. Denne virksomheten vil bli videreført i den Sammenslåtte Banken.]
Dette avsnittet presenterer proforma finansiell informasjon, som er utarbeidet for å vise finansiell informasjon for den Sammenslåtte Banken som om transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning fra 1. januar 2020 for resultatregnskapet for Banken, og som om transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning per 31 desember 2020 for balansen til Banken («Proformainformasjon»). Dato for overtakelse er 3. mai 2021 (estimert dato).
Proformainformasjonen er utarbeidet utelukkende for veiledende formål, og det er høyere usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn den historiske finansielle informasjonen. Proforma finansiell informasjon etter sitt formål beskriver en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke den Sammenslåtte Bankens faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de faktiske resultatene ville ha vært om transaksjonen ble gjennomført tidligere, og den er ikke en indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon.
Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vedtok den 20. oktober 2020 en felles fusjonsplan. Sammenslutningen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7. Overdragelse og videreføring av sparebankvirksomheten skjer ved at SpareBank 1 Nordvest juridisk og regnskapsmessig sett er overtakende bank, og at Surnadal Sparebank juridisk og regnskapsmessig sett er overdragende bank. Proforma informasjonen er sammenstilt etter regnskapsprinsipper som er konsistente med IFRS som beskrevet i konsernregnskapet for SpareBank 1 Nordvest for 2020. Den ureviderte finansielle proforma informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som kreves for regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng med den historiske informasjonen for selskapene.
Sammenslutningen vil regnskapsføres med SpareBank 1 Nordvest som overtakende part og Surnadal Sparebank som overdragende part. Eiendeler og gjeld i Surnadal Sparebank vil bli regnskapsført i henhold til IFRS 3 «Virksomhetssammenslutninger» i regnskapet til SpareBank 1 Nordvest etter sammenslutningen. I den forbindelse utarbeides det en oppkjøpsanalyse for å fordele mer- og mindreverdier knyttet til Surnadal Sparebanks eiendeler og gjeld, i henhold til IFRS 3 «Virksomhetssammenslutninger».
Pro formainformasjonen er basert på en foreløpig oppkjøpsanalyse (oppkjøpsanalysen fremgår av note 11 til proforma oppsettet). Banken vil innhente oppdaterte verdireguleringer på bygningsmassen til Surnadal Sparebank i mai, slik at oppkjøpsanalysen som presentert i dette kapitlet er foreløpig og vil bli oppdatert med oppdaterte verdier. I henhold til IFRS 3 har Banken opp til 12 måneder med å gjøre ferdig oppkjøpsanalysen.
Tabellene nedenfor viser proforma resultatregnskap for regnskapsåret 1. januar 2020 til 31. desember 2020 og proforma balanse per 31. desember 2020 for den Sammenslåtte Banken. Den ureviderte proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt for å ivareta kravene i seksjon 3.5.2.6 av Oslo Børs' løpende forpliktelser for børsnoterte selskap.
Den proforma finansielle informasjonen er utarbeidet basert på de reviderte regnskapene for SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank for 2020. PricewaterhouseCoopers AS har revidert regnskapet for SpareBank 1 Nordvest for 2020. Revisorkonsult AS har revidert regnskapet for Surnadal Sparebank for 2020. Den proforma finansielle informasjonen som er utarbeidet i dette kapitlet utgjør i seg selv ikke revidert informasjon og er urevidert.
Tabellen nedenfor viser hvordan proforma resultatregnskap for 2020 fremkommer. De to Bankenes årsregnskaper er vist til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egen kolonne. Kolonnen «Proforma justeringer» reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet og justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene, som beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proformaresultatet fremkommer i kolonnen lengst til høyre.
| informasjon Surnadal Sparebank IFRS* 1. jan - 31. des, 1. jan - 31. des, 2020 2020 (revidert) 380 772 187 036 35 467 9 826 179 750 78 859 236 488 118 003 120 033 45 690 10 363 5 758 49 755 - 159 425 39 934 12 231 13 729 41 839 - -2 681 1 671 51 390 15 400 447 302 173 337 132 362 33 725 119 509 38 680 251 871 72 405 |
Proforma justeringer 1. jan - 31. des, 2020 (urevidert) - - - - - - 2 - - - -717 - 9 211 8 494 8 494 - 92 101 92 101 -83 607 |
Noter 1 1,2 3,4 |
PROFORMA RESULTAT 1. jan - 31. des, 2020 (urevidert) 567 808 45 293 258 609 354 491 165 723 16 121 49 757 - 199 359 25 244 41 839 8 201 75 284 629 134 166 087 250 290 416 377 212 756 |
|---|---|---|---|
| 195 432 100 932 |
|||
| 20 330 8 624 |
4 873 | 5 | 33 827 |
| 175 102 92 307 |
-88 480 | 178 929 | |
| 30 296 20 251 |
-24 244 | 6 | 26 303 |
| 144 805 72 057 |
-64 236 | 152 626 | |
| 144 805 72 057 |
-64 236 | 152 626 | |
| 1 125 - |
- | 1 125 | |
| - | - | -281 | |
| 11 270 | |||
| -2 818 | |||
| - | - | 182 | |
| -9 268 | - | ||
| - | 1 170 | ||
| - | -45 | ||
| - | 10 602 | ||
| -9 268 | 163 228 | ||
| -281 11 270 - -2 818 - 182 - 1 170 |
- - 9 268 -45 - 10 602 9 268 |
2 155 408 81 325 -73 504 |
Tabellen nedenfor viser hvordan proforma balanse per 31.desember 2020 fremkommer. De to Bankenes årsregnskaper er vist til venstre. Kolonnen «Proforma justeringer» reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet og justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene, som beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proformabalanse per 31. desember 2020 fremkommer i kolonnen lengst til høyre.
| SpareBank 1 Nordvest IFRS (revidert) |
Surnadal Sparebank IFRS* (revidert) |
Pro forma justeringer |
PROFORMA BALANSE 31. Desember 2020 |
|
|---|---|---|---|---|
| (urevidert) | (urevidert) | |||
| 21 473 | ||||
| 1 289 559 | ||||
| 19 993 876 | ||||
| 1 807 069 | ||||
| 9 | ||||
| 831 957 | ||||
| 188 026 | ||||
| 14 708 | ||||
| 229 225 | ||||
| 17 534 | ||||
| 77 302 | ||||
| 7 278 | 24 470 738 | |||
| 202 825 | ||||
| 15 128 171 | ||||
| 5 409 060 | ||||
| 24 314 | ||||
| 83 197 | ||||
| 55 610 | ||||
| 18 455 | ||||
| 22 551 | - | - | 22 551 | |
| 100 587 | - | 301 200 | ||
| 4 895 | 21 245 381 | |||
| 470 080 | 895 952 | |||
| 2 316 480 | ||||
| 12 925 | ||||
| 2 383 | 3 225 357 | |||
| 7 278 | 24 470 738 | |||
| - - - 10 608 703 4 107 764 24 269 73 032 35 019 12 539 |
18 941 1 188 953 14 153 363 1 061 660 524 096 187 996 - 170 429 17 534 - 68 227 17 391 199 202 825 4 519 468 1 301 296 45 10 165 20 591 1 021 200 613 15 084 491 224 337 2 069 447 714 731 12 925 - 2 306 708 17 391 199 |
2 532 - 100 606 - 5 835 640 4 873 745 409 - 9 - 320 164 -12 303 30 - 14 708 58 796 - - 9 075 - 7 072 261 - - - - - - 4 895 6 155 995 201 535 -467 698 - 916 266 7 072 261 |
7 8 4 9 10 10 |
*Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.
Som utgangspunkt for proformatallene er rapporteringen ved årsslutt 2020 for begge Bankene lagt til grunn. I proforma oppstillingen er SpareBank 1 Nordvest vurdert som regnskapsmessig overtakende part og således er det mer- /mindreverdiene i forhold til bokførte verdier i Surnadal Sparebank som er allokert til de respektive regnskapspostene i proforma-oppstillingene. Det er foretatt følgende justeringer i resultat og balanseoppstillingene basert på oppkjøpsanalysen Surnadal Sparebank:
Sparebank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i Sparebank 1 Nordvest. Mottatt utbytte er NOK 717 000 og verdiregulering i perioden er NOK 57 000 i perioden og er eliminert i proforma resultatregnskapet.
Surnadal Sparebank fører egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat. Sparebank 1 Nordvest fører verdiendring over resultat. Den Sammenslåtte Banken vil fremover føre egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Den regnskapsmessige effekten i Surnadal Sparebank NOK 9 268 000 er reklassifisert i proforma resultatregnskapet.
Transaksjonskostnader i tilknytning til Fusjonen er estimert til NOK 90 millioner.
Ved Fusjonen tilfredsstiller kunderelasjonene i Surnadal Sparebank kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en kundeportefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Kunderelasjonen er beregnet å ha en verdi estimert til NOK 14 708 000. I proforma resultatregnskapet er kunderelasjoner avskrevet lineært over 7 år, for perioden NOK 2 101 000. Se note 11 Oppkjøpsanalyse for ytterligere informasjon.
Merverdier allokert til utlån til og fordringer på kunder i steg 1, NOK 4 873 000, bokføres som tap etter overtakelse. Se note 11 Oppkjøpsanalyse for ytterligere informasjon.
Det er beregnet en skattekostnad på justeringene basert på 25 % skattesats for 2020.
Det er identifisert merverdier på utlån klassifisert i steg 1 for Surnadal Sparebank på NOK 4 873 000. Se note 11 Oppkjøpsanalyse for ytterligere informasjon.
Sparebank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i Sparebank 1 Nordvest. Bokført verdi NOK 12 303 000 vil bli eliminert ved gjennomføring av transaksjonen.
Utsatt skattefordel knyttet til justeringene i proforma balansen utgjør NOK 4 895 000.
Bokført verdi av eierandelskapitalen er vist slik den blir etter Fusjonen er gjennomført justert for egne Egenkapitalbevis tilført ved Fusjonen.
Den Sammenslåtte Banken har ved utarbeidelse av proforma finansiell informasjon utarbeidet en foreløpig kjøpsprisallokering (oppkjøpsanalyse) av eiendelene til Surnadal Sparebank.
Oppkjøpsanalysen er foreløpig. Banken vil innhente oppdaterte verdireguleringer på bygningsmassen til Surnadal Sparebank i mai, slik at oppkjøpsanalysen som presentert under er foreløpig og vil bli oppdatert med oppdaterte verdier. I henhold til IFRS 3 har Banken opp til 12 måneder med å gjøre ferdig oppkjøpsanalysen.
Allokeringen danner grunnlag for avskrivning og amortisering justeringer i proforma resultatregnskapet og presentasjon av proforma balanseregnskap. Endelig allokering kan avvike vesentlig fra den foreløpige kjøpsprisallokeringen og dette kunne hatt vesentlig påvirkning på avskrivning og amortisering av merverdiene i proforma resultatregnskapet og proforma balanseregnskapet. Størst usikkerhet er knyttet til kjøpsprisen og verdien av kunderelasjoner. For det ureviderte proforma finansielle informasjonen er kjøpsprisen basert på markedskurs til egenkapitalbevisene i Sparebank 1 Nordvest per 28. april 2021, mens endelig kjøpspris vil baseres på markedskurs 3. mai 2021 som er estimert dato for overtakelsen. Oppkjøpsanalysen er basert på Surnadal Sparebank's netto eiendeler per 31. mars 2021, mens endelig oppkjøpsanalyse vil bli basert på Surnadal Sparebank's netto eiendeler per 3. mai 2021.
Kjøpsprisallokeringen er presentert i tabell under:
| Alle beløp i NOK '000 | Balanseført verdi | Merverdier | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|
| NETTO EIENDELER OG GJELD I SURNADAL SPAREBANK | |||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 2 472 | - | 2 472 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 178 334 | - | 178 334 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 6 017 778 | 4 873 | 6 022 651 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 659 646 | - | 659 646 |
| Finansielle derivater | 13 | - | 13 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 213 606 | - | 213 606 |
| Investering i eierinteresser | 30 | - | 30 |
| Kunderelasjoner | - | 14 708 | 14 708 |
| Varige driftsmidler | 58 256 | - | 58 256 |
| Andre eiendeler | 8 895 | - | 8 895 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | -222 462 | - | -222 462 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | -4 658 813 | - | -4 658 813 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -1 201 336 | - | -1 201 336 |
| Finansielle derivater | -44 | - | -44 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | -13 842 | - | -13 842 |
| Forpliktelser ved skatt | -15 832 | -4 895 | -20 728 |
| Ansvarlig lånekapital | -100 607 | - | -100 607 |
| Fondsobligasjonskapital | -60 000 | - | -60 000 |
| Sum netto eiendeler | 866 095 | 14 686 | 880 781 |
| Estimert kjøpspris | 880 781 | ||
| Negativ goodwill | 0 |
De ureviderte proformajusteringer som nevnt i note 3 og 5 er engangseffekter som følge av transaksjonen. Av øvrige proforma-justeringer i resultatet er det ingen som er engangseffekter som følge av transaksjonen, og justeringene ventes derfor å ha fortsatt innvirkning.
Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Surnadal Sparebank har ikke implementert IFRS 16 Leieavtaler (i motsetning til SpareBank 1 Nordvest). Ved innregning skal leieforpliktelsen måles til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen settes lik leieforpliktelsen. Surnadal Sparebank har i hovedsak to leieforhold knyttet til leie av bygg, ett i Kristiansund og ett i Trondheim. Den Sammenslåtte Banken har ansett implementeringseffekten av IFRS 16 av uvesentlig betydning for Surnadal Sparebank og er således ikke reflektert i proformatallene.
Bankens revisor PricewaterhouseCoopers AS har utarbeidet en uttalelse vedrørende proforma finansiell informasjon, denne uttalelsen er inntatt i Vedlegg 5 til dette Tilsvarende Dokumentet.
Banken er en selvstendig sparebank, men inngår i det strategiske samarbeidet "SpareBank 1-alliansen" ("Alliansen") sammen med en rekke andre sparebanker. SpareBank 1-alliansen er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene. Bankene i Alliansen har forskjellige eierandeler i Alliansens konsernselskaper SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA.
SpareBank 1 Nordvest er indirekte medeier i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS på 2,81 %. Dette selskapet har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen per 31. desember 2020 på 19,5 %. Banken har dermed en indirekte eierandel i datterselskaper i SpareBank 1 Gruppen.
Alliansens overordnede mål er å sikre uavhengigheten og den regionale tilhørigheten til den enkelte bank gjennom konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet.
Alliansens overordnede visjon er at SpareBank 1-bankene skal bli den anbefalte totalbanken for personkunde- og SMBmarkedet i Norge. Videre skal kundene oppfatte SpareBank 1-bankene som de beste bankene når det gjelder lokal tilhørighet og kompetanse. "Nær og dyktig" er kjerneverdiene til alliansen. Alliansen arbeider kontinuerlig for å styrke merkenavnet "SpareBank 1".
SpareBank 1 Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide
selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA. Bankene i Alliansen har forskjellige eierandeler i Alliansens konsernselskaper SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA. Alliansen består av 15 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.
Totalt har Alliansen ca. 8 400 medarbeidere, hvorav ca. 1 900 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper. SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene. Selskapet eier og forvalter også Alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1». SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen er morselskap til 9 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse produktene til kundene i den enkelte bank. Morselskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør. Høsten 2017 ble selskapene SpareBank 1 Factoring AS og SpareBank 1 Portefølje AS egne selskaper – spunnet ut fra SpareBank 1 Finans, som fra samme høst ble nedlagt. SpareBank 1 Spleis AS ble stiftet januar 2017 og senere overtatt av SpareBank 1 med hensikt å levere folkefinansieringstjenesten Spleis ut i markedet. Fra 1. januar 2018 er SpareBank 1 Spleis AS drevet som et selvstendig datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1-bankene har etablert en rekke fellesselskaper som inngår i SpareBank 1 Alliansen
Fremtind Forsikring AS er et norsk aksjeselskap. Selskapet er et resultat av en fusjon mellom SpareBank 1 Skadeforsikring og
DNB forsikring som trådte i kraft 1. januar 2019. I 2020 ble Fremtind Livsforsikring AS opprettet som et datterselskap av Fremtind Forsikring AS. Fremtind Forsikring AS fikk 2. september 2019 tillatelse av Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet gjennom sitt heleide datterselskap Fremtind Livsforsikring AS. Personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring og DNB Livsforsikring, samt de bedriftsbetalte personforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring, ble skilt ut og overført til Fremtind Livsforsikring 1. januar 2020. Fremtinds distribusjonskjer gjennom bankenes lokale kontorer utover hele landet, via kundesenter og digitalt. SpareBank 1-bankene distribuerer forsikringene under SpareBank 1-merkevaren, mens DNB distribuerer forsikringene under DNB-merkevaren. For øvrig viderefører selskapet SpareBank 1s avtale om å levere produkter til LO-forbundenes 930 000 medlemmer gjennom merkevaren LOfavør. Bankens indirekte eierandel i Fremtind Forsikring AS er per 31.12.2021 1,0 %.
Sparebank 1 Betaling AS er et norsk aksjeselskap. Høsten 2017 ble SpareBank1-alliansen sin mobilbetalingstjeneste mCASH slått sammen med Vipps. Flere norske bankgrupperinger gikk inn på eiersiden i selskapet, og samtlige norske banker har Vipps som sin mobilbetalingstjeneste. Bank ID og BankAxept har blitt fusjonert med Vipps for å ta opp kampen om de framtidige betalingsløsningene. Vipps har mål om å være Nordens ledende finansteknologi-miljø og for SpareBank 1 vil eierandel og tett samarbeid med Vipps være viktig for å holde på kunderelasjoner etter innføringen av PSD2. Vipps vil i løpet av 2018 lansere flere tjenester som vil forenkle bankkundenes hverdag og med kontointegrasjon også sørge for å holde kostnadene nede. Sammenslåingen mellom Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS ble godkjent av Finansdepartementet 14. juni 2018 og ble selskapsrettslig gjennomført 4. juli 2018. Bankens eierandel i SpareBank 1 Betaling AS etter fusjonen er 1,74 %.
Sparebank 1 Kreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1 Kreditt AS er eid av sparebankene som inngår i SpareBank 1 Alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankene i Alliansen sine kunder. Selskapet var i ordinær drift fra 1. juli 2014. Bankens eierandel i SpareBank 1 Kreditt AS per 31.12.2020 var på 2,36 %. Eierskapet i SpareBank 1 Kreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med portefølje.
SpareBank 1 Boligkreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1 Boligkreditt er opprettet av bankene i SpareBank 1 Alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Ved utgangen av 2020 hadde Banken overført lån for til sammen NOK 4 377 millioner til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt AS per 31. desember 2020 var på 2,24 %. Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med portefølje.
SpareBank 1 Næringskreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1-bankene etablerte i 2010 SpareBank 1 Næringskreditt etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt. Banken eier 3,10 % av selskapet ved utgangen av 2020. Banken har overført lån for til sammen NOK 422 millioner til SpareBank 1 Næringskreditt. Eierskapet i SpareBank 1 Næringskreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med portefølje.
SpareBank 1 Markets AS er et norsk aksjeselskap. Bankens eierandel i SpareBank 1 Markets AS per 31. desember 2020 var på 0,73 %.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er tilbyder av finansieringsproduktene leasing, salgspant, forbruks- og næringslån. Selskapets forretningsområder er hovedsakelig leasing til SMB-markedet og billån til privatkunder. SpareBank 1 Nordvest inngikk en samarbeidsavtale med SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, sammen med de fleste andre SamSpar-bankene i juni 2015. Bankens eierandel i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS per 31. desember 2020 var på 5,1%.
Den Sammenslåtte Banken, tar sikte på å følge de prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som fremgår av de anbefalinger som er gitt i "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" så langt disse passer for sparebanker. Se også avsnitt 4.9 og 5.9 vedrørende eierstyring og selskapsledelse.
Styret i SpareBank 1 Nordvest er av den oppfatning at den Sammenslåtte Banken vil ha tilstrekkelig arbeidskapital til å dekke den Sammenslåtte Bankens nåværende behov. Den Sammenslåtte Bankens likviditetssituasjon vurderes som god.
Ingen av Bankene har de siste 12 månedene foretatt salg av sentrale deler av virksomheten eller sentrale datterselskaper. Det foreligger heller ingen planer for at den Sammenslåtte Banken skal foreta slike nedsalg i nærmeste fremtid. Bankene har heller ikke de siste 12 månedene kansellert planlagte investeringer eller nedsalg som tidligere har vært offentliggjort.
I forbindelse med Fusjonen skal Bankene opprette hver sin sparebankstiftelse. Navnene på sparebankstiftelsene skal være Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest. Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank skal ha sin forretningsadresse i Surnadal kommune, mens Sparebankstiftelsen Nordvest skal ha sin forretningsadresse i Kristiansund kommune.
Modellen for Fusjonen av Partene bygger på den såkalte stiftelsesmodellen, hvor SpareBank 1 Nordvest konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital i forbindelse med Fusjonen og overfører de Nye Egenkapitalbevisene til en sparebankstiftelse. Surnadal Sparebank oppretter også en sparebankstiftelse som, i tillegg til eksisterende Egenkapitalbeviseiere, mottar Egenkapitalbevis som vederlag for overdragelse av virksomheten til SpareBank 1 Nordvest. Sparebankstiftelsene skal eie Egenkapitalbevis og utøve et langsiktig og stabilt eierskap i den Sammenslåtte Banken. Et viktig formål med Sparebankstiftelsene er også å gi gaver til allmennyttige formål i lokalsamfunnene hvor Partene har
sin virksomhet. De sparebankstiftelsene som opprettes vil være Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest.
Hver av Partene vil opprette sparebankstiftelsene simultant med gjennomføring av Fusjonen. I forbindelse med opprettelsen vil det også bli fastsatt stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanser for stiftelsene, samt oppnevnt medlemmer til styret, generalforsamlingen og valgkomiteen i stiftelsene. Partenes respektive generalforsamlinger godkjenner utkast til stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse, samt foretar valg til Sparebankstiftelsenes organer. Partenes respektive styrer regnes som stiftere og vedtar stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse etter fullmakt fra generalforsamlingene.
I henhold til Finansforetaksloven § 12-25, skal det i en sparebankstiftelses vedtekter fastsettes at stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonene og ha som formål et langsiktig og stabilt eierskap i sparebanken eller den omdannede sparebanken. De nyopprettede sparebankstiftelsene skal ha likelydende formål som oppfyller Finansforetakslovens krav, dog med noen tilpasninger vedrørende de geografiske områdene hver av stiftelsene skal drive sin virksomhet i.
Det er foreslått at det i Sparebankstiftelsen Nordvests inntekter vedtas følgende formålsbestemmelse:
«Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen og å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre. Stiftelsen kan for øvrig plassere midlene på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.
Stiftelsen kan disponere overskudd og utdele utbyttemidler til allmennyttige formål. Stiftelsen skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp grunnfondet til tidligere SpareBank 1 Nordvest.
Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt regionalt forankret sparebanktilbud i Møre og Romsdal. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med angitte formål og de rammer som til enhver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser.»
I Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank er foreslått inntatt følgende formålsbestemmelse:
«Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen og å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre. Stiftelsen kan for øvrig plassere midlene på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.
Stiftelsen kan disponere overskudd og utdele utbyttemidler til allmennyttige formål. Stiftelsen skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp grunnfondet til tidligere Surnadal Sparebank.
Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt lokalt forankret sparebanktilbud i Surnadal. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med angitte formål og de rammer som til enhver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser.»
Kapitalen i Sparebankstiftelsene vil fra starten bestå av Egenkapitalbevis i den Sammenslåtte Banken og kontanter mottatt fra sparebankene i forbindelse med opprettelsen.
Sparebankstiftelsen Nordvest opprettes med 3 418 159 Egenkapitalbevis pålydende kr 100 i SpareBank 1 Nordmøre og et kontantbeløp på kr 6 millioner. Stiftelsens grunnkapital skal utgjøre kr 220 000 000. Stiftelsens totalkapital ved opprettelsen vil utgjøre NOK 440 106 193.
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank opprettes med 1 409 099 Egenkapitalbevis pålydende kr 100 i SpareBank 1 Nordmøre og et kontantbeløp på kr 3 millioner. Stiftelsens grunnkapital skal utgjøre kr 77 000 000. Stiftelsens totalkapital ved opprettelsen vil utgjøre NOK 155 182 692.
Egenkapitalbevisene utstedt til Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank gir rettigheter i den Sammenslåtte Banken fra og med registreringen av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Sparebankstiftelsene vil kunne motta kapitalavkastning i form av utbytte/rente på Egenkapitalbevis og annen kapital og ville kunne disponere årlig overskudd til allmennyttige formål såfremt det er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, jf. Finansforetaksloven § 12-22 (2) og § 12-26 (3), jf. § 10-7.
Sparebankstiftelsen Nordvest skal bestå av en generalforsamling bestående av 6 medlemmer, et styre på 3 medlemmer og en valgkomite bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem.
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank skal bestå av en generalforsamling bestående av 8 medlemmer og 3 varamedlemmer, et styre på 4 medlemmet og 1 varamedlem og en valgkomite bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem.
Generalforsamlingene i de Sparebankstiftelsene skal sammensettes etter nærmere bestemmelser i den respektive sparebankstiftelsens vedtekter. Sammensetningen skal avspeile kundestrukturen i sparebanken som oppretter stiftelsen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til stiftelsens virksomhet jf. finansforetaksloven § 12-21 (1). Stiftelsens styre velges av generalforsamlingen i samsvar med de grupper som er representert på generalforsamlingen jf. finansforetaksloven § 12-21 (3).
Ved første gangs valg velges generalforsamlingen, styret og valgkomitéen av den opprettende sparebanken. I denne forbindelse vil det bli etablert en interimsvalgkomité i hver av Bankene som skal forberede første gangs valg av medlemmer til henholdsvis styret, generalforsamlingen og valgkomitéen i de respektive stiftelsene. Innenfor de rammer Finansforetaksloven setter, er det opp til hver enkelt sparebank å vurdere generalforsamlingen og styrets sammensetning.
Hver sparebankstiftelse avgjør om det skal ansettes daglig leder eller forretningsfører for stiftelsen.
deres virksomhet vil være under tilsyn av Finanstilsynet etter bestemmelser i Finansforetaksloven § 12-19.
Sparebankstiftelsene reguleres av Finansforetaksloven kapittel 12, IV og V. I tillegg til at enkelte regler i allmennaksjeloven gis anvendelse, gjelder reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven tilsvarende så langt de passer såfremt ikke annet er fastsatt i eller i medhold av Finansforetaksloven. Sparebankstiftelsene vil bli registrert i Foretaksregisteret og i Stiftelsesregisteret samtidig med registrering av gjennomføring av Fusjonen. Sparebankstiftelsene og
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til å gjennomføre ulike foretaks- og strukturendringer, samt et revidert regelverk for finans- og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.
Sparebankenes egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 9). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetaksloven regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse, omtalt som eierbrøken.
Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.
Generalforsamlingen (som i sparebanksektoren også kan betegnes som "forstanderskap" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Banken har valgt å benytte seg av betegnelsen representantskap, men lovens begrep "generalforsamling" vil benyttes i den videre redegjørelsen i kapittel 9.
| Organ | Beskrivelse |
|---|---|
| Generalforsamlingen (forstanderskapet) |
• Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor. • Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer • Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor. • Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapet medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken. Én fjerdedel av medlemmene velges av og blant de ansatte. |
| Styret | • Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer. • Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet. |
OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR
• Velges av forstanderskapet, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon
Adm. banksjef • Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken.
Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.
Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.
Beslutning om å endre vedtektene i Banken er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle representantskapsmedlemmer stemmer for det. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.
Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra bankens soliditet.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen, og overskuddsfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.
Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene
Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.
I Banken er beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, gyldig når minst to tredeler av
dem som er til stede, og minst halvparten av alle representantskapsmedlemmer stemmer for det Kravet er følgelig strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
Emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. jf. § 5 nr. 2 i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV forskriften). Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.
Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.
Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til foretakets soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 9.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.
Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd, men dette er ikke gjort i Bankens vedtekter.
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.
Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.
Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV-forskriften) kap. VIII.
EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).
CRD IV/CRR ble 29. mars 2019 besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og vil tre i kraft når alle tre EØS/EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold, noe som kan skje i siste halvdel av 2019. Det norske kapitalkravsregelverket vil da bli endret på enkelte punkter. Blant annet vil SMB-rabatten innføres, hvilket vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet. Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomitéens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III).
EU-regelverket har i all hovedsak vært gjennomført i norsk rett siden 2014, men ble i fullstendig form tatt inn i EØS-avtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. En rekke forordninger ble da tatt inn i norsk regelverk ved en henvisning (inkorporasjon) i CRR/CRD IV-forskriften. Disse erstattet seks forskrifter, som samtidig ble opphevet. De nye reglene innebærer blant annet at utlån til små og mellomstore bedrifter har lavere kapitalkrav enn tidligere, og gulvet på beregningsgrunnlaget for foretak som har tillatelse til å bruke interne risikomodeller i kapitalkravberegningen, har falt bort. De nye reglene har bidratt til at norske banker rapporterer høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer en reell bedring av soliditeten.
Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.
Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, www.finanstilsynet.no.
Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektede beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.
I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.
Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i foretakets balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.
I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene.
Bufferkravene består av:
Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.
Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng. Finansdepartementet har i et høringsnotat om "Tilpasninger I kapitalkravene for banker" av 25. juni 2019 foreslått å gradvis øke kravene til systemrisikobuffer fra 1,5 % til 4,5 % for alle banker innen 2021. Høringsfristen utløp 30. september 2019.
Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansforetak.
Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som for tiden er 2 prosentpoeng, jf. Finansdepartementets vedtak av 13. mars 2020. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. Den 18. mars 2021 vedtok Finansdepartementet at det motsykliske kapitalbufferkravet på 1 prosent skulle forbli uendret.
Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner.
I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.
Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).
Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).
Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltforetak, evt. grupper av foretak, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.
Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).
Avansert IRB ("IRBA") er en metode for beregning av kredittrisiko blant annet basert på interne modeller for PD (sannsynlighet for mislighold), LGD (tap gitt mislighold) og EAD (forventet engasjement ved mislighold). Til forskjell fra IRB metoden fastsettes altså PD, LGD og EAD ikke av tilsynsmyndighetene, men av bankene selv. Det er Finanstilsynet som gir tillatelse til å bruke interne modeller.
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler, reduserte risikovekter for utlån til små- og mellomstore bedrifter, og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk. Endringene omtales som «bankpakken» eller CRR27/CRD58, og ble vedtatt i mai 2019. Pakken omfatter bl.a. et krav til uvektet kjernekapitaldekning, krav til stabil finansiering, innsnevring av tilsynsmyndighetens mulighet for å gi tilleggskrav til kapital (pilar 2) for systemrisiko, større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å treffe tiltak mot ulike former for systemrisiko, samt utvidet kapitalkravsrabatt for eksponeringer for små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatt) og en ny kapitalkravsrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter. EU gjennomførte endringene i sin helhet i starten av 2020 som et ledd i EUs bankpakke (ifm. koronakrisen). Endringene er EØS-relevante og var tidligere forespeilet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvdel av 2021. Implementering av endringene er nå utsatt til parlamentarisk behandling i EØS er gjennomført..
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.
7 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/876 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til uvektet kjernekapital-dekning, netto stabil finansieringsgrad, krav til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser, motpartskredittrisiko, markedsrisiko, eksponeringer mot sentrale motparter, eksponeringer mot innretninger for kollektiv investering, store eksponeringer samt
rapporterings- og opplysningskrav, og endring av forordning (EU) nr. 648/2012 8 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsyns-tiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak.
Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Vedtaket om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.
Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;
Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.
Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.
Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.
Finans- og sparebankstiftelser
Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med ulike foretaks- og strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede egenkapitalbevis.
Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).
En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.
Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.
Finanstilsynet kan gi konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.
Overfor banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak utøver Finanstilsynet dessuten oppgaver som krisehåndteringsmyndighet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 20. Regelverket der gjennomfører krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU i norsk rett og trådte i kraft 1. januar 2019.
Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.
I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er nærmere regulert i lov om Bankenes sikringsfond og Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.
Lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU er inntatt i Finansforetaksloven kapittel 19 og 20 og trådte i kraft 1. januar 2019. Dette innebærer bl.a. endringer i organiseringen av innskuddsordningen og krisehåndtering av finansforetak i Norge.
Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Tilsvarende Dokumentet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.
Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Banken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (22 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,66 %. Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig. Det samme gjelder utbytte og gevinst for egenkapitalbeviseiere som er deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).
Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.
Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,44, og skattlegges med en skattesats på 22 % (effektiv skattesats på 31,68 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte egenkapitalbevis og hvor mange egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.
Dersom en investor eier flere egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut–prinsippet).
Personlige Eiere som eier egenkapitalbevis gjennom en aksjesparekonto skattlegges ikke løpende for gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevisene eller utbytte fra egenkapitalbevisene. Gevinst og utbytte kan ubeskattet reinvesteres i aksjer, egenkapitalbevis og fond som kvalifiserer for aksjesparekontoordningen. Inntekt fra gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis og utbytte fra egenkapitalbevis skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen til den Personlige Eieren, i den grad uttak overstiger den Personlige Eierens samlede innskutte kapital i aksjesparekontoen. Ved uttak fra aksjesparekonto ut over innskutt kapital og beregnet skjermingsfradrag, vil Personlige Eiere skattlegges med samme skattesats som Personlige Eiere uten aksjesparekonto, p.t. 31,68 %. Skjermingsfradraget beregnes ut fra det innskutte beløpet på aksjesparekontoen og ikke for det enkelte egenkapitalbevis.
Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i ervervsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris ved gevinst-/tapsberegningen.
Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500 000. Andre verdipapirer som den Personlige Eieren måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f.eks. hvis egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.
Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt. Egenkapitalbevis verdsettes til 55 % av kursverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 500 000.
Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.
Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.
Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.
Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.
Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.
Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.
Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.
Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.
Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.
Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) er tilgjengelig for innsyn hos Banken, i tolv måneder etter dato for det Tilsvarende Dokumentet:
Tabellen nedenfor lister opp dokumenter som er inntatt ved henvisning og er tilgjengelig på Bankens internettside, www.snv.no og www.bank.no.
| Kapittel i det Tilsvarende Dokumentet |
Informasjonskrav for det Tilsvarende Dokumentet |
Referansedokument og web-adresse | Side-henvisning i referanse dokumentet |
|---|---|---|---|
| 4.10 | 2.5.1 | Q1 2021 delårsregnskap for SpareBank 1 Nordvest: https://newsweb.oslobors.no/obsvc/attachment.ob svc?messageId=531317&attachmentId=216062&obs vc.item=1 |
8-31 |
| 4.10 | 2.5.1 | Årsregnskap for 2020 for SpareBank 1 Nordvest https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/ban k/nordvest/OmOss/investor/rapporter/2020/arsrap port-2020.pdf |
Side 30-131 (Regnskap og noter) |
| 4.10 | 2.5.1 | Revisors beretning for 2020 for SpareBank 1 Nordvest https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/ban k/nordvest/OmOss/investor/rapporter/2020/arsrap port-2020.pdf |
Side 133-138 |
| 5.10 | 2.5.1.a | Q1 2021 delårsregnskap for Surnadal Sparebank https://newsweb.oslobors.no/obsvc/attachment.ob svc?messageId=531318&attachmentId=216089&obs vc.item=1 |
Side 6-21 |
| 5.10 | 2.5.1.a | Årsregnskap for 2020 for Surnadal Sparebank https://bank.no/- /media/banker/bank/dokumenter/aarsrapport 2020.pdf |
Side 26-73 |
| 5.10 | 2.5.1.a | Revisors beretning for 2020 for Surnadal Sparebank https://bank.no/- /media/banker/bank/dokumenter/aarsrapport 2020.pdf |
Side 74 |
De følgende definisjonene og ordliste gjelder i dette Tilsvarende Dokumentet med mindre diktert noe annet av sammenhengen, inkludert de foregående sidene i dette Tilsvarende Dokumentet. Definisjonene i flertall gjelder også for ord i entall, og vice versa.
| Alliansen | SpareBank 1-alliansen | ||
|---|---|---|---|
| Banken | SpareBank 1 Nordvest | ||
| Bankene | SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank | ||
| BRRD | EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/49/EU | ||
| DGSD | EUs innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU | ||
| Egenkapitalbevis | Egenkapitalbevis i Sparebank 1 Nordvest (SpareBank 1 Nordmøre etter | ||
| gjennomføring av Fusjonen) | |||
| Egenkapitalbeviseiere | Eiere av egenkapitalbevis | ||
| Fremtidsrettede Uttalelser | Estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og | ||
| operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål | |||
| Fusjonen | Fusjonen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som er | ||
| beskrevet i dette Tilsvarende Dokumentet | |||
| Hovedavtalen | Avtalen om fusjon av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank | ||
| datert 20. oktober 2020 | |||
| IFRS | Internasjonale standarder for finansiell rapportering som vedtatt av EU | ||
| Kvalifiserende Subjekter | Foretak som er omfattet av fritaksmetoden som beskrevet i punkt 9.3.1 | ||
| Nye Egenkapitalbevis | Egenkapitalbevis utstedt av SpareBank 1 Nordvest som |
||
| vederlagsegenkapitalbevis til egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank | |||
| i forbindelse med Fusjonen | |||
| Part | SpareBank 1 Nordvets/Surnadal Sparebank hver for seg | ||
| Partene | SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i fellesskap | ||
| Personlige Eiere | Personlige egenkapitalbeviseiere | ||
| Proformainformasjon | Finansiell informasjon for den Sammenslåtte Banken som om | ||
| transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning fra 1. januar 2020 | |||
| for resultatregnskapet for Banken, og som om transaksjonen hadde blitt | |||
| gjennomført med virkning per 31 desember 2020 for balansen til Banken | |||
| Prospektforordningen | Europaprlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni om | ||
| prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til | |||
| offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked | |||
| PwC | PricewaterhouseCoopers AS | ||
| Sammenslåtte Banken | SpareBank 1 Nordmøre, bestående av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal | ||
| Sparebank, etter gjennomføring av Fusjonen | |||
| SN Delårsregnskapet | SpareBank 1 Nordvests ureviderte konsoliderte delårsregnskap per og for | ||
| tremånedersperioden som ble avsluttet 31. mars 2021 | |||
| SN Årsregnskapet | SpareBank 1 Nordvests konsoliderte reviderte årsregnskap for |
||
| regnskapsåret 2020 | |||
| Sparebankstiftelsene | Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal |
||
| Sparebank | |||
| SS Delårsregnskapet | Surnadal Sparebanks ureviderte konsoliderte delårsregnskap per og for | ||
| tremånedersperioden som ble avsluttet 31. mars | |||
| SS Årsregnskapet | Surnadal Sparebanks reviderte konsoliderte årsregnskap for |
||
| regnskapsåret 2021 | |||
| Tilsvarende Dokument | Dette Tilsvarende Dokumentet, datert 3. mai 2021 | ||
| Utenlandske Eiere | Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge | ||
SpareBank 1 Nordvest Langveien 21, 6509 Kristiansund N
Postboks 1398 Vika 0114 Oslo https://www.sb1markets.no/
Norne Securities AS
Jonsvollsgaten 2 Postboks 7801 5020 Bergen https://norne.no/
Advokatfirmaet Selmer AS Tjuvholmen alle 1 Postboks 1324 Vika 0112 Oslo www.selmer.no
(Vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 30. august 2017)
SpareBank 1 Nordvest har sitt forretningskontor i Kristiansund kommune.
SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest, som igjen er en direkte fortsettelse av Nordmøre Sparebank.
Nordmøre Sparebank er dannet ved sammenslutning 30.09.1973 av Kristiansunds Sparebank som begynte sin virksomhet 05.04.1835, Kristiansunds Spareskillingsbank som begynte sin virksomhet 01.07.1861, Øre Sparebank opprettet 30.12.1910 og Smølen Sparebank opprettet 07.03.1903.
Følgende sparebanker er tidligere tilsluttet Kristiansunds Sparebank: Tustna Sparebank, som ble opprettet 24.11.1912, fra 01.04.1964, Frei Sparebank, som ble opprettet 15.03.1913, fra 01.06.1964, Bremsnes Sparebank, som ble opprettet 28.12.1908, fra 01.12.1971 og Kvernes Sparebank, som ble opprettet 24.12.1894, fra 01.12.1971.
Følgende sparebanker er senere tilsluttet Nordmøre Sparebank: Straumsnes Sparebank, opprettet 25.05.1920, fusjonsavtale av 06.05.1983, Valsøfjord Sparebank, opprettet 18.06.1895, fusjonsavtale av 08.09.1983 og Halsa Sparebank, opprettet 06.03.1909, fusjonsavtale av 11.07.1991.
Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.
Sparebankens fond består av de sammensluttede sparebankers fond.
De opprinnelige grunnfond for Kristiansunds Sparebank 359 spd., Kvernes Sparebank kr. 3.000, Bremsnes Sparebank kr. 2.000, Smølen Sparebank kr. 2.000 og Valsøfjord Sparebank kr. 2.030 pliktes ikke tilbakebetalt.
Garantien for Kristiansunds Spareskillingsbanks grunnfond 300 spd. er bortfalt. Grunnfondene for Tustna Sparebank kr. 2.900, Frei Sparebank kr. 2.720, Øre Sparebank kr. 3.405, Straumsnes Sparebank kr. 8.695 og Halsa Sparebank kr. 2.600 er tilbakebetalt.
Stifterne eller andre har ikke krav på utbytte av virksomheten, utover utbytte på bankens eierandelskapital.
Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.
Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 224.347.800 fordelt på 2.243.478 egenkapitalbevis pålydende kr 100 fullt innbetalt.
Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.
Generalforsamlingen skal ha 20 medlemmer med 15 varamedlemmer.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.
11 medlemmer og 8 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder. 5 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte. 4 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis.
Myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.
Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år. Kunder, ansatte og egenkapitalbeviseiere avholder valgmøter hvert 2. år. Valgene skal være avholdt før generalforsamlingens ordinære møte.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.
Som kunde menes innskyter i sparebanken som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr 2 500 kroner.
Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget kundeforhold og en som representant for annen kunde.
Sparebankens kunder er stemmeberettiget og kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for kundene.
De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til sparebankens generalforsamling.
De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for de ansatte.
Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til sparebankens generalforsamling. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Erverver av egenkapitalbevis har stemmerett på valgmøter når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen.
Enhver myndig eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling.
Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen er nærmere regulert i egen valginstruks.
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.
Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.
Generalforsamlingen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Varamedlemmer teller som medlem om disse er innkalt og møter.
Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene eller av lov eller forskrift. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller administrasjonen i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.
Styret består av 5-7 medlemmer med 3 varamedlemmer som velges av generalforsamlingen.
I tillegg kan de ansatte kreve representasjon i styret i tråd med Finansforetakslovens regler. Valget foretas av de ansattes valgte medlemmer av generalforsamlingen.
Styrets leder og nestleder velges særskilt for 2 år.
Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år.
Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.
Det samlede styret skal fungere som sparebankens risiko-, revisjons- og godtgjørelsesutvalg.
Sparebanken skal ha en daglig leder som tilsettes av styret.
Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter, samt av instruks fastsatt av styret.
Generalforsamlingen velger en valgkomité med 4 medlemmer og 4 varamedlemmer, som skal representere hver av de grupperinger som er nevnt i § 3-2. Komiteens leder velges særskilt. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme.
Generalforsamlingens valgkomité skal forberede kundenes valg til generalforsamlingen, samt generalforsamlingens valg av leder og nestleder av generalforsamlingen, styre og medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingens valgkomité.
Valgkomiteen skal foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgkomiteenes arbeid.
Eierne av egenkapitalbevis velger selv en egen valgkomité med 3 medlemmer og 1 varamedlem som forbereder og gjennomfører valgene nevnt i § 3-6 samt gir innstilling på valg av 1 medlem og 1 varamedlem til generalforsamlingens valgkomité.
De ansattes valg i henhold til § 3-5 forberedes og gjennomføres av en egen valgkomité oppnevnt av styret.
Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond.
Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.
Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.
Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.
Høyeste aldersgrense for administrerende direktør og andre fast ansatte er 70 år.
Surnadal Sparebank har sitt forretningskontor i Surnadal kommune.
Surnadal Sparebank er dannet ved sammenslutning av Surnadal Sparebank opprettet den 05.09.1842, fusjonert med Åsskard Sparebank opprettet den 14.03.1908, og Stangvik Sparebank opprettet den 30.07.1864.
Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.
De opprinnelige grunnfond i de sammensluttede banker var i Surnadal Sparebank, 941 spd. og 64 sk., og ble reist ved realisering av kornmagasinene i bygda. Grunnfondet skal ikke tilbakebetales.
Åsskard Sparebank sitt opprinnelige grunnfond, kr 2.200,-, ble ytt av private. Grunnfondet er tilbakebetalt.
Stangvik Sparebank, opprinnelig grunnfond, kr 982,00 (245½ spd), ble ytt av private. Grunnfondet er tilbakebetalt.
Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten utover eventuelt utbytte på egenkapitalbevis.
Med Kongens/Finansdepartementets samtykke kan generalforsamlingen vedta å utstede omsettelige og utbytteberettigede egenkapitalbevis med representasjonsrett i
generalforsamlingen i henhold til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven).
Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr 201 534 500 fordelt på 2 015 345 egenkapitalbevis à kr 100 fullt innbetalt. Sparebankens utstedte egenkapitalbevis skal være registrert i Verdipapirsentralen (VPS).
Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.
Generalforsamlingen skal ha 24 medlemmer med 12 varamedlemmer.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.
10 medlemmer og 5 varamedlemmer velges av og blant innskyterne i sparebanken.
3 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av det offentlige.
6 medlemmer, og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
5 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseierne.
Myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.
Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.
Myndige innskytere i sparebanken som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr 2 500 kroner, har stemmerett og er valgbare som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for innskyterne.
Hvert kundeforhold gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene.
Kommunestyret i Surnadal kommune velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til generalforsamlingen.
Kommunestyret i Halsa kommune velger 1 medlem og ingen varamedlem til generalforsamlingen.
De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til sparebankens generalforsamling.
De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for de ansatte.
Egenkapitalbeviseierne skal i valgmøte velge 5 medlemmer og 2 varamedlemmer til generalforsamlingen i samsvar med de til enhver tid gjeldende rammebetingelser. Enhver myndig eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem.
Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen er nærmere regulert i egen valginstruks.
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.
Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.
Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller administrasjonen i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.
Styret består av 5 medlemmer med 2 varamedlemmer som velges av generalforsamlingen.
I tillegg kan de ansatte kreve representasjon i styret etter loven.
Styrets leder og nestleder velges særskilt for 1 år.
Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år.
Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.
Det samlede styret kan fungere som sparebankens revisjonsutvalg.
Sparebanken skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret.
Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter.
Generalforsamlingen velger en valgkomite med 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen velges for 2 år.
Valgkomiteen skal forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomite.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgkomiteen.
Egenkapitalbeviseierne velger på egenkapitalbeviseiermøtet en valgkomité som skal ha 3 medlemmer og 2 varamedlemmer.
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg og innstille på et medlem til valgkomiteen som nevnt i § 5-1.
Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.
Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.
Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.
Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.
Vedtatt i ordinær generalforsamling.. 017
SpareBank 1 Nordmøre har sitt forretningskontor i Kristiansund kommune.
SpareBank 1 Nordmøre er dannet ved en sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank den 1. mai 2021.
SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest, som igjen er en direkte fortsettelse av Nordmøre Sparebank.
Nordmøre Sparebank er dannet ved sammenslutning 30.09.1973 av Kristiansunds Sparebank som begynte sin virksomhet 05.04.1835, Kristiansunds Spareskillingsbank som begynte sin virksomhet 01.07.1861, Øre Sparebank opprettet 30.12.1910 og Smølen Sparebank opprettet 07.03.1903.
Følgende sparebanker er tidligere tilsluttet Kristiansunds Sparebank: Tustna Sparebank, som ble opprettet 24.11.1912, fra 01.04.1964, Frei Sparebank, som ble opprettet 15.03.1913, fra 01.06.1964, Bremsnes Sparebank, som ble opprettet 28.12.1908, fra 01.12.1971 og Kvernes Sparebank, som ble opprettet 24.12.1894, fra 01.12.1971.
Følgende sparebanker er senere tilsluttet Nordmøre Sparebank: Straumsnes Sparebank, opprettet 25.05.1920, fusjonsavtale av 06.05.1983, Valsøfjord Sparebank, opprettet 18.06.1895, fusjonsavtale av 08.09.1983 og Halsa Sparebank, opprettet 06.03.1909, fusjonsavtale av 11.07.1991.
Surnadal Sparebank er dannet ved sammenslutning av Surnadal Sparebank opprettet den 05.09.1842, fusjonert med Åsskard Sparebank opprettet den 14.03.1908, og Stangvik Sparebank opprettet den 30.07.1864.
Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.
Sparebankens fond består av de sammensluttede sparebankers fond.
De opprinnelige grunnfond for Kristiansunds Sparebank 359 spd., Kvernes Sparebank kr. 3.000, Bremsnes Sparebank kr. 2.000, Smølen Sparebank kr. 2.000 og Valsøfjord Sparebank kr. 2.030 pliktes ikke tilbakebetalt.
Garantien for Kristiansunds Spareskillingsbanks grunnfond 300 spd. er bortfalt. Grunnfondene for Tustna Sparebank kr. 2.900, Frei Sparebank kr. 2.720, Øre Sparebank kr. 3.405, Straumsnes Sparebank kr. 8.695 og Halsa Sparebank kr. 2.600 er tilbakebetalt.
De opprinnelige grunnfond var i Surnadal Sparebank, 941 spd. og 64 sk., og ble reist ved realisering av kornmagasinene i bygda. Grunnfondet skal ikke tilbakebetales.
Åsskard Sparebank sitt opprinnelige grunnfond, kr 2.200, ble ytt av private. Grunnfondet er tilbakebetalt.
Stangvik Sparebank, opprinnelig grunnfond, kr 982 (245½ spd), ble ytt av private. Grunnfondet er tilbakebetalt.
Stifterne eller andre har ikke krav på utbytte av virksomheten, utover utbytte på bankens eierandelskapital.
Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.
Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 906 183 700 fordelt på 9 061 837 egenkapitalbevis pålydende kr 100 fullt innbetalt.
Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.
Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.
14 medlemmer og 5 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder.
8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
10 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis.
Myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.
Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år. Kunder, ansatte og egenkapitalbeviseiere avholder valgmøter hvert 2. år. Av de som er valgt ved første valg går halvparten ut etter loddtrekning ved neste valg, og deretter de som har gjort tjeneste lengst. Loddtrekningen foretas av valgkomiteen. Uttredende medlemmer kan gjenvelges. Valgene skal være avholdt før generalforsamlingens ordinære møte.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene, som vedtas med flertall som for vedtektsendringer.
Som kunde menes innskyter i sparebanken som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr. 2.500.
Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget kundeforhold og en som representant for annen kunde.
Sparebankens kunder er stemmeberettiget og kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for kundene.
De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til sparebankens generalforsamling.
De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for de ansatte.
Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til sparebankens generalforsamling. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Erverver av egenkapitalbevis har stemmerett på valgmøter når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen.
Enhver myndig eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling.
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.
Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.
Generalforsamlingen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.
Varamedlemmer teller som medlem om disse er innkalt og møter.
Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene eller av lov eller forskrift. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller administrasjonen i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.
Styret består av 7 medlemmer med 4 varamedlemmer, hvorav 2 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Styrets leder og nestleder velges særskilt for 2 år.
Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år. Etter første gangs valg uttrer halvparten etter loddtrekning etter ett år, deretter de som har gjort tjeneste lengst. Loddtrekningen foretas av valgkomiteen. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges. Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.
Sparebanken skal ha en daglig leder som tilsettes av styret.
Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter, samt av instruks fastsatt av styret.
Generalforsamlingen velger en valgkomité med 7 medlemmer, hvorav 2 innskytervalgte, 2 egenkapitalbeviseiervalgte, 2 ansatte og 1 uavhengig. Det velges 3 varamedlemmer, som skal representere hver av de grupperinger som er nevnt i § 3-2. Komiteens leder velges særskilt.
Generalforsamlingens valgkomité skal forberede kundenes valg til generalforsamlingen, samt generalforsamlingens valg av leder og nestleder av generalforsamlingen, styre og medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingens valgkomité.
Valgkomiteen skal foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor.
Generalforsamlingen fastsetter, med flertall som for vedtektsendringer, nærmere instruks om valgkomiteens arbeid.
Eierne av egenkapitalbevis velger selv en egen valgkomité med 5 medlemmer og 2 varamedlemmer som forbereder valget nevnt i § 3-6 samt gir innstilling på valg av 2 medlemmer og 1 varamedlem til generalforsamlingens valgkomité.
De ansatte velger en valgkomité med 5 medlemmer og 2 varamedlemmer, som forbereder valg i henhold til § 3-5, samt gir innstilling på valg av 2 medlemmer og 1 varamedlem til generalforsamlingens valgkomité.
Generalforsamlingen fastsetter, med flertall som for vedtektsendringer, nærmere instruks om valgkomiteenes arbeid.
Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond.
Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.
Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.
Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.
Ved sammenslåing med annen bank, omdanning til aksjebank, avvikling eller annen begivenhet som etter særskilt vedtak i generalforsamlingen leder til hel eller delvis frigjøring av sparebankens grunnfondskapital, kan frigjorte midler innenfor rammen av den lovgivning som gjelder på gjennomføringstidspunktet, etter generalforsamlingens vedtak og myndighetenes samtykke, overføres til henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. De frigjorte midler fordeles med 70,8 prosent til Sparebankstiftelsen Nordvest og 29,2 prosent til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.
Høyeste aldersgrense for administrerende direktør og andre fast ansatte er 70 år.
og
Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har kommet tu l at de interesser deres banker skal ivareta vil vre best tjent med at bankvirksomheten i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank släs sammen. Den sammenslätte banken viderefores under navnet SpareBank 1 Nordmore.
SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vil etablere hver sin sparebankstiftelse i forbindelse med sammensläingen. Sparebankstiftelsene skal frennme sparebankvirksomhet i omräder som bankene har drevet virksomhet. Sparebankvirksomheten fremmes ved at sparebankstiftelsene skal ele egenkapitalbevis i den sammenslätte banken og disponere utbytte tu l allmennyttige formäl. Sparebankstiftelsene skal i sin virksomhet fortrinnsvis ta hensyn tu l det distriktet som har bygget opp grunnfondskapitalen i henholdsvis SpareBank 1 Nordvest (gjelder Sparebankstiftelsen Nordvest) og Surnadal Sparebank (gjelder Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank).
Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har identifisert et kommersielt grunnlag for en storre og mer slagkraftig bank pä Nordmore, og det er et onske 5 päskynde en strukturutvikling som anses viktig og onskelig. Hovedmälet med en sammensläing er at bankene sammen skal skape en ende mer attraktiv og kraftfull sparebank med hjerte for regionen. Den nye banken skal generelt gi okt attraktivitet for '<under, eiere, ansatte og lokalsamfunnene i form ay:
Mälsetningen er at den sammenslätte banken skal skape en enda mer attraktiv og kraftfull sparebank pä Nordmore. Den sammenslätte banken vil fä kontorer Ira Trondheim i nord tu l Älesund i sor. Basert pä hver av bankenes regnskapstall per 30. juni 2020, vil den sammenslätte banken fä
Den sammenslätte bankens hovedmarked vil bli hele Nordmore, samt Trondheim, Molde, og Älesund, der banken skal tilby alle sine tjenester tu l '<under bäde innen privat- og bedriftsmarkedet. Banken skal vre ledende og den mest foretrukne pä Nordmore, bäde for bedrifter og privatkunder. I Trondheim, Molde og Älesund skal banken videreutvikle og styrke sin posisjon ved ä vre offensiv.
Den sammenslätte banken vil bli en betydelig finansiell aktor i MOre og Romsdal og pä NordmOre. Gjennonn korte beslutningsveier, konkurransedyktige betingelser, gode grunnverdier, samt lokal forankring og god tilgjengelighet, vil den sammenslätte banken bli det beste bankvalg for kundene.
SpareBank 1 Nordmore skal oppnä sin posisjon i privatmarkedet gjennom ä vre den beste banken tu l ä hjelpe kundene ä gjore gode va 1g. Banken vil sorge for ä vre absolutt best pä personlig rädgiving, blant de beste pä digitale kundelosninger og best pä samhandlingen mellom det personlige og digitale. Rädgivere skal vre engasjerte og samtidig inneha meget god kompetanse innenfor alle sine fagomräder, kommunikasjon og kunderelasjoner.
SpareBank 1 Nordmore vil vre markedsleder i SMB-markedet pä Nordmore og utfordrerbank i de ovrige markedsomrädene. Banken vil ha en bransjespredning som speiler det lokale nringsliv, og ha en moderat risikoprofil som utvikler bäde nringslivet og sikrer god inntjening tu l banken. Betjeningskonseptet skal gjore banken tu l den naturlige samarbeidspartner for nringslivet. Banken vil ha bedriftsrädgivere med spesialkompetanse innen utvalgte bransjer som fiskeri, havbruk, landbruk, reiseliv, eiendom/eiendomsutvikling og annen industri, samt spesialister innen forsikring og pensjon. Banken vil ogsä vre en tilrettelegger for ä gi n2eringslivet arenaer som gir samarbeid og utvikling pä tvers av geografi og bransjer.
Bäde SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har et stort samfunnsengasjement og stort fokus pä nringsutvikling. Dette skal viderefores og forsterkes av SpareBank 1 Nordmore, srlig i kommunene Kristiansund og Surnadal, der bankene har sine totter. Banken skal aktivt bidra tu l ä styrke Nordmore som en region.
Tilstrekkelig kapital er nodvendig for ä opprettholde god vekst og attraktivitet, samt tilfredsstille regulatoriske krav. Den sammenslätte bankens kapital vil bygges med tilbakeholdt overskudd. Ved okte kapitalkrav euer behov for storre vekstkapasitet vil det kunne vre behov for ä gjennomfore emisjoner. Den sammenslätte banken vil vre et attraktivt investeringsobjekt, med betydelig flere eiere enn hver av bankene har i dag og storre likviditet i egenkapitalbeviset. De to sparebankstiftelsene som etableres vil ogsä kunne bidra tu l ä sikre muligheten for tilgang tu l mer egenkapital.
Det skal utarbeides en ny strategi for den sammenslätte banken based pä bankenes gjeldende strategier. Strategien skal utdype mälsetningene tu l den sammenslätte banken og hvordan disse skal oppnäs.
Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank er pä det grunnlag som adores under punktene 2 og 3 enige om ä foreslä en sammensläing og videreforing av sparebankvirksomheten i sparebankene i samsvar med prinsippene i by 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og fina nskonsern ("finansforetaksloven") kapittel 12 og de vilkär som fremgär av Hovedavtalen.
Sammensläing og videreforing av sparebankvirksomheten skjer ved at aktiva og passiva overfores fra Surnadal Sparebank til det som i dag er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank viderefores som SpareBank 1 Nordmore. Den sammenslätte banken skal viderefore og videreutvikle den lokale bankvirksomheten i de to bankene.
SpareBank 1 Nordvest vil konvertere deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital og overfore egenkapitalbevisene til en sparebankstiftelse. Surnadal Sparebank vil opprette en sparebankstiftelse som vil motta egenkapitalbevis som vederlag for overforing av virksomheten fra Surnadal Sparebank til SpareBank 1 Nordvest. Sparebankstiftelsenes andel av eierandelskapitalen avgjores ut fra bytteforholdet mellom sparebankene som angitt i punkt 6.
Sparebankstiftelsene skal ha som formäl ä fremme sparebankvirksomhet i distriktet gjennom ä eie egenkapitalbevis i den sammenslätte banken og disponere overskudd til ä fremme allmennyttige formäl.
Sammensläingen sokes gjennomfort per 1. mai 2021, eller hvis dette ikke lar seg gjOre per nevnte dato, sä raskt som mulig deretter, dog senest 31. desennber 2021 («Gjennomforingsdato»). Sammensläingen gjennomfores med regnskapsmessig virkning innenfor rammen av regnskapslovgivningen.
Hver av sparebankene skal opprette en sparebankstiftelse; henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, jf. finansforetaksloven § 12-3 (4) og § 12-4, jf. kapittel 12 IV og V.
Det er utarbeidet et utkast til stiftelsesdokumenter og vedtekter for sparebankstiftelsene. Vedtektene skal inngä som en del av den plan for sammensläing som styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank skal utarbeide, jf. finansforetaksloven § 12-3 (4), jf. § 12-3 (2).
Det legges app til at utkastet til vedtekter konsesjonsbehandles sammen med Hovedavtalen og at sparebankstiftelsene skal godkjennes som sparebankstiftelser etter finansforetaksloven § 12-24.
Hver sparebankstiftelse opprettes av styret i den respektive sparebank etter fulInnakt fra generalforsamlingen.
Sparebankstiftelsen Nordvest skal ha forretningsadresse i Kristiansund kommune, mens Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank skal forretningsadresse i Surnadal kommune. Sparebankstiftelsene skal forvaltes av representanter fra de respektive lokalsamfunn.
Etter vedtektene skal Sparebankstiftelsen Nordvest ha et styre pä 3 medlemmer og en generalforsamling pä 6 medlemmer, mens Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank skal ha et styre pä 4 medlemmer og en generalforsamling pä 8 medlemmer.
3/11
Styrene i hver av bankene skal forberede forste gangs valg av styre, generalforsamling og valgkomite i stiftelsene.
Kapitalen i sparebankstiftelsene vil fra starten bestä av egenkapitalbevis i den sammenslätte banken og kontanter mottatt Ira sparebankene i forbindelse med opprettelsen.
Sparebankstiftelsene vil kunne motta kapitalavkastning i form av utbytte/rente pä egenkapitalbevis og annen kapital og ville kunne disponere ärlig overskudd tu l allmennyttige formäl säfremt det er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, jf. finansforetaksloven § 12-22 (2) og § 10-7. Styrene i sparebankstiftelsene forutsettes ä utarbeide retningslinjer for ärlige disponeringer.
Eierfordelingen skal for egenkapitalbeviseierne (sparebankstiftelsene og eksisterende egenkapitalbeviseiere i banken) vaere som angitt under punkt 6.2 nedenfor.
Bytteforholdet og fusjonsvederlaget er fastsatt etter forhandlinger mellom bankene og bygger pä en prosess som inneholderfolgende:
Bokfort egenkapital per 30. september 2020 er NOK 2 090,4 millioner i SpareBank 1 Nordvest og NOK 824,9 millioner i Surnadal Sparebank, justert for fondsobligasjoner og minoritetsinteresser. Justert for mer- og mindreverdier er verdijustert egenkapital NOK 2 199,1 millioner i SpareBank 1 Nordvest og NOK 879,2 millioner i Surnadal Sparebank. Samlet verdijustert egenkapital pä NOK 3 078,3 representerer en pris/bok pä 1,06x sammenlignet med bokfort egenkapital per 30. september 2020.
Sett hen tu l mer- og mindreverdier i bankenes balanser, samt normalised resultat (analyse av historiske resultat justert for engangseffekter), er partene enige om et bytteforhold pä 67,29 % tu l SpareBank 1 Nordvest og 32,71 % tu l Surnadal Sparebank.
Begge bankene har forut for sammensläingen en kapitalstruktur bestäende av grunnfondskapital og eierandelskapital. I SpareBank 1 Nordvest er eierbroken per 30. september 2020 beregnet tu l 15,5 %, mens den i Surnadal Sparebank er beregnet tu l 28,4 % pä samme tidspunkt.
Vederlaget for overtakelse av virksomhet i Surnadal Sparebank skal ytes i form av egenkapitalbevis i den sammenslätte banken, som utstedes tu l eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og tul Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank etableres i forbindelse med gjennomforing av sammensläingen.
4/1
SpareBank 1 Nordvest skal i forbindelse med sammensläingen konvertere grunnfondskapital tu l eierandelskapital og utstede egenkapitalbevis tu l Sparebankstiftelsen Nordvest, som etableres i forbindelse med sammensläingen. Konnbinert med at deler av vederlaget i sammensläingen utstedes tu l en nyopprettet sparebankstiftelse i Surnadal Sparebank, vil dette gi den sammenslätte banken en eierbrOk pä omkring 40 % pä tidspunktet for gjennomforing av sammensläingen.
Bankene er enige om at en Ilk andel av grunnfondskapitalen i de to bankene skal overfores tul sparebankstiftelsene gjennom en konvertering av grunnfondskapital tu l eierandelskapital i SpareBank 1 Nordvest, og ved utstedelse av egenkapitalbevis tu l Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som vederlag for overtakelse av virksomhet. For Sta hensyn tu l at bankene skal gjennomfore en disponering av ärsresultatet for gjennomforing av sammensläingen nnä bankene konvertere grunnfondskapital og utstede nye vederlagsbevis silk at pro forma eierbrok per 30. september 2020 ville vrt 42,2 % for ä fä en eierbrok pä omkring 40 % pä gjennomforingstidspunktet for sammensläingen. Med justering for det avtalte bytteforholdet innebrer dette at 28,0 % av grunnfondskapitalen i bankene per 30. september 2020 skal overfores tu l sparebankstiftelsene.
Egenkapitalbevis som utstedes som vederlag tu l eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank utstedes tu l !curs NOK 108 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer sluttkurs per 30. september 2020 i egenkapitalbeviset tu l SpareBank 1 Nordvest. Avviket nnellorn bokfort verdi per egenkapitalbevis per 30. september 2020 pä NOK 144,8 og kurs ved utstedelse, kommer som folge av at egenkapitalbevisenes virkelige verdi (borskurs) legges til grunn ved utstedelse av egenkapitalbevis tul eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.
Egenkapitalbevis som utstedes i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest skal utstedes pä l<urs NOK 127 (konverteringskurs). Konverteringskursen tilsvarer morbankens bokforte egenkapital per egenkapitalbevis (eksklusive fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital) per 30. september 2020. Dette innebrer at NOK 434,0 millioner av grunnfondskapitalen ti! SpareBank 1 Nordvest konverteres tul eierandelskapital.
Hensyntatt bytteforholdet og justeringer for mer- og nnindreverdier i bankene skal det utstedes 1 991 101 egenkapitalbevis til eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank, 1 409 099 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og 3 418 159 egenkapitalbevis utstedes til Sparebankstiftelsen Nordvest. Fra for har SpareBank 1 Nordvest utstedt 2 243 478 egenkapitalbevis. I Surnadal Sparebank er det i dag utstedt 2 015 345 egenkapitalbevis, noe som innebrer at ett egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank byttes med ca. 0,988 egenkapitalbevis i den sammenslätte banken. Dette gir folgende fordeling av eierandelskapitalen i den sammenslätte banken:
| Navn | Antall Ek-bevis | Eierandel |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen Nordvest | 3 418 159 | 37,7 % |
| Egenkapitalbeviseiere SpareBank 1 Nordvest | 2 243 478 | 24,8 % |
| Egenkapitalbeviseiere Surnadal Sparebank | 1 991 101 | 22,0 % |
| Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank | 1 409 099 | 15,5 % |
| Sum | 9 061 837 | 100,0 % |
Eierandelen tu l eksisterende egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank folger av det avtalte bytteforholdet og eierbrok for og etter sammensläing. For egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest beregnes eierandelen pä folgende mäte: (67,29 % x 15,5 %) / 42,2 % = 24,8 %. For
egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank er eierandelen beregnet pä folgende mäte: (32,71 % x 28,4 %)/ 42,2 % = 22,0 %.
For Sparebankstiftelsen Nordvest beregnes eierandelen ut ifra det avtalte bytteforholdet, andelen grunnfondskapital som konverteres og eierbroken for og etter sammensläing: (67,29 * ((100 %— 15,5 %) * 28,0 %)) / 42,2 % = 37,7 %. Tilsvarende beregning for Sparebankstiftelsen i Surnadal Sparebank gir folgende eierandel: (32,71 % *((100 % - 28,4 %) * 28,0 %) / 42,2 % = 15,5 %
Ved eventuelle fremtidige sammensläinger av SpareBank 1 Nordmore med andre sparebanker, omdanning tul aksjebank, avvikling eher annen begivenhet som leder tu l helt eller delvis frigjoring av sparebankens grunnfondskapital, kan de frigjorte midler innenfor rammen av den lovgivning som gjelder pä gjennomforingstidspunktet, etter generalforsamlingens vedtak og myndighetenes samtykke, overfores tul henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. De frigjorte midler fra den fusjonerte bankens grunnfond skal fordeles i henhold til det fremforhandlede bytteforholdet pä 67,29 / 32,71, hensyntatt eierbroken i de to bankene. Det innebaerer at midlene fra grunnfondskapitalen skal fordeles med 70,8 % tu l Sparebankstiftelsen Nordvest og 29,2 % tu l Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.
Kostnader knyttet tu l sammensläingen som päloper etter Gjennomforingsdato, dekkes av den sammenslätte banken. Kostnader sonn folge av at Surnadal Sparebank trer ut av Eika-alliansen og at den sammenslätte banken tilknyttes SpareBank 1-alliansen, herunder kostnader tu l teknisk konvertering, som päloper for Gjennomforingsdato, fordeles i henhold tu l bytteforholdet nnellom de to bankene.
Kostnader tu l rädgivere som bankene har engasjert i fellesskap og som päloper for Gjennomforingsdato dekkes med 50 prosent pä hver av bankene. Bankenes egne kostnader og utlegg i forbindelse med sammensläingen som päloper for Gjennomforingsdato (unntatt kostnader som nevnt i forste aysnitt), dekkes av den enkelte bank.
Bankene skal frem tu l gjennomforing av sammensläingen ikke foreta noen utdelinger av utbytte eher tilsvarende, eher kjop av egne egenkapitalbevis, utover det som eventuelt er ledd i gjennomforingen av sammensläingen. Dette er likevel ikke tu l hinder for overskuddsanvendelse pä normalt nivä, herunder utdeling av utbytte og gavemidler, som mä anses som vanlige disponeringer i forbindelse med ärsoppgjoret. Bankene skal heller ikke for gjennomfOring av sammensläingen foreta forhoyelser av grunnfondskapitalen, utstede nye egenkapitalbevis, endre egenkapitalbevisenes pälydende eher utstede tegningsretter, utover det som skjer som et ledd i gjennomforing av sammensläingen.
Bankene er enige om at de i forbindelse med disponering av ärsresultatet for 2020 og uten at det fär betydning for bytteforholdet som nevnt i pkt. 6.2 skal gi en gave til sine respektive sparebankstiftelser, for ä sikre stiftelsene likviditet i forbindelse med etablering. SpareBank 1 Nordvest skal gi en gave pä NOK 6 millioner tul Sparebankstiftelsen Nordvest, mens Surnadal Sparebank skal gi NOK 3 millioner til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.
6/11
Den sannmenslätte banken vil ha kontorer fra Trondheim i nord og Älesund i sor. De storste kontorene blir Surnadal cg Kristiansund, der hver av bankene har sine respektive hovedkontor i dag. Ledere vil ha kontor pä begge disse kontorene cg det opereres ikke med et hovedkontor, men med to hovedbaser. Den juridiske forretningsadressen vil vare det eksisterende hovedkontoret tu l SpareBank 1 Nordvest i Kristiansund kommune.
Den sammenslätte banken skal opprettholde en desentralisert struktur cg laalisering. Det skal likevel tu l enhver tid fremover gjennomfores vurderinger cm avdelingsstrukturen er hensiktsmessig. Banken mä folge utvildingen cg sOrge for at lokalisering cg struktur blir satt opp silk at banker) i storst nnulig grad kan nä fremtidige mäl.
Ved gjennomforing av sammensläingen opprettholdes alle kontorer silk SpareBank 1 Nordvest cg Surnadal Sparebank er satt opp fOr sammensläing.
Generalforsamlingen i den sammenslätte banken skal bestä av 32 medlemmer med 12 varamedlemmer. Medlemmene velges av henholdsvis innskytere, egenkapitalbeviseiere cg ansatte.
14 medlemmer cg 5 varamedlemmer velges av cg blant innskyterne. Ved forste gangs valg velger innskyterne i SpareBank 1 Nordvest 9 medlemmer cg 3 varamedlemmer, cg innskyterne i Surnadal Sparebank velger 5 medlemmer cg 2 varamedlemmer. Ved senere valg skal minst 5 av de innskytervalgte medlemmene cg 2 varamedlemmer ha bostedsadresse i Surnadal kommune.
10 medlemmer cg 4 varamedlemmer velges av cg blant egenkapitalbeviseierne. Ved forste gangs valg velger egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest 6 medlemmer cg 2 varamedlemmer, cg egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank velger 4 medlemmer cg 2 varamedlemmer. Ved forste gangs valg velges ett medlem fra hver av sparebankstiftelsene (under stiftelse).
8 medlemmer cg 3 varamedlemmer velges av cg blant bankens ansatte. Ved forste gangs valg velger de ansatte i SpareBank 1 Nordvest 5 medlemmer cg 2 varamedlemmer, cg de ansatte i Surnadal Sparebank velger 3 medlemmer cg 1 varamedlem. Ved senere valg skal minst 3 av de ansattevalgte medlemmene cg 1 varamedlem har arbeidssted i Surnadal.
Forste gangs valg av medlemmer tu l generalforsamlingen skjer for Gjennomforingsdato cg folger ordinare valgregler sä langt disse passer. Sparebankstiftelsene (under stiftelse) vil vare represented pä egenkapitalbeviseiernes valgmoter. Valgene forberedes av bankenes eksisterende valgkomiteer, men forberedelsen av innskytervalget koordineres slik at kravet tu l representasjon av samfunnsfunksjonen ivaretas.
Ved forstegangs valg skal generalforsamlingens leder velges blant medlemmene valgt fra SpareBank 1 Nordvest, mens generalforsamlingens nestleder velges blant medlemmene valgt fra Surnadal Sparebank.
Hovedvalgkomiteen skal bestä av 7 medlemmer, hvorav 2 innskytervalgte, 2 egenkapitalbeviseiervalgte, 2 ansatte cg 1 uavhengig, som velges av cg blant generalforsamlingens medlemmer (med unntak for det uavhengige medlemmet).
Ved forste gangs valg velges det ett medlem blant de innskytervalgte fra SpareBank 1 Nordvest og ett medlem blant innskytervalgte fra Surnadal Sparebank. Ved senere valg skal 1 medlem velges fra innskytervalgte med bostedsadresse i Surnadal kommune.
Ved forste gangs valg velges det 1 medlem blant de egenkapitalbeviseiervalgte fra SpareBank 1 Nordvest og 1 medlem blant de egenkapitalbeviseiervalgte fra Surnadal Sparebank.
Ved forste gangs valg velges det 1 medlem blant de ansattevalgte fra SpareBank 1 Nordvest og 1 medlem blant de ansattevalgte fra Surnadal Sparebank. Ved senere valg skal ett medlem velges fra de ansatte med arbeidssted ISurnadal.
Det velges 3 varamedlemmer tu l valgkomiteen, med én fra hver av interessentgruppene, med unntak av den uavhengige representanten.
Hovedvalgkomiteen vil ogsä vare valgkomite for valg av innskytere i generalforsamlingen.
Det etableres en vaigkomite for egenkapitalbeviseiere og en valgkomite for ansatte, hver med 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Ved forste gangs valg av valgkomité for egenkapitalbeviseiernes valg, velges 3 medlemmer og 1 varamedlem fra egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest og 2 medlemmer og 1 varamedlem fra egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank.
Ved forste gangs valg av valgkomiteen for de ansattes valg, velges 3 medlemmer og 1 varamedlem blant de ansatte fra SpareBank 1 Nordvest og 2 medlemmer og 1 varamedlem blant de ansatte fra Surnadal Sparebank.
Det skal utarbeides nye instrukser for valgkomiteene, som skal behandles og vedtas i generalforsamlingen i den sammenslätte banken.
Den sammenslätte banken skal ha et styre pä 7 medlemmer, hvorav 2 medlemmer valgt av og blant de ansatte. Det skal velges 4 varamedlemmer, hvorav 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Ved forste gangs valg velges 3 medlemmer fra SpareBank 1 Nordvest og 2 medlemmer fra Surnadal Sparebank. Ved senere valg skal minst 2 av styrernedlemmene og 1 varamedlem ha bosted i Surnadal euer omliggende omräder.
Ved forste gangs valg velger ansatte i henholdsvis SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ett medlenn hver. Ved senere valg av ansattevalgte styremedlemmer skal det velges 1 medlem og 1 varamedlem fra ansatte med arbeidssted i Surnadal.
Ved forste gangs valg skal styrets leder velges fra SpareBank 1 Nordvest, mens styrets nestleder velges fra Surnadal Sparebank.
Valgene forberedes av bankenes eksisterende valgkomiteer. Valgkomiteene skal imidlertid koordinere sitt arbeid, silk at lovkrav knyttet til styrets sammensetning ivaretas.
Partene er enige om at kompetanse, erfaring og egenskaper skal vre forende ved etablering av ny ledelse og administrasjon i den sammenslätte banken. Sanntidig mä ledelsen og administrasjonen settes sannmen pä en silk
mäte at banken i storst mu 11g grad kan oppfylle de fastsatte strategiske ml, ivareta de ulike interessentene i banken, mote fremtidens utfordringer, ta fremtidens muligheter, og sorge for at banken utvilder seg til det beste for interessentene, bäde pä kort og lang sikt. Dette bäde när det gjelder konsernledelsen og i ovrige ledende stillinger i banken. Det skal legges til rette for en desentralisert struktur i bäde konsernledelse og ledelse for ovrig, slik at geografisk plassering av enkeltpersoner ikke skal vre avgjorende.
Det er foreslätt at Allan Troelsen blir administrerende direktor for den sammenslätte banken. Det er styret i den sammenslätte banken som formelt ansetter administrerende direktor og dette gjOres umiddelbart etter gjennomforing av sammensläingen.
Odd Einar Folland vil ha sin rolle som administrerende direktor i SpareBank 1 Nordvest frem til gjennomforing av sammensläingen. Det vil bli inngätt en egen avtale som beskriver rolle og varighet for Folland etter sammensläingen.
Det er administrerende direktor som ansetter ovrige ledere i konsernledelsen. Bankene er likevel enige om at det i forbindelse med sammensläingen er naturlig at konsernledelsen/ledelsen utvides noe i forhold til dagens konsernledelse i SpareBank 1 Nordvest. Det legges opp til en konsernledelse med folgende funksjoner:
Etter inngäelse av Hovedavtalen skal det etableres et organisasjonsstrukturprosjekt, som skal ende opp i en ny organisasjonsstruktur, organisasjonsplan med fordeling av funksjoner, ansvar og arbeidsoppgaver. Det etableres en prosjektgruppe med representanter fra bäde SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank som blir eier av prosjektet.
Ingen ansatte i bankene skal sies opp sonn folge av sammensläingen. Ansatte skal ogsä beholde opparbeidet ansiennitet og lonns- og arbeidsvilkär som folger av arbeidsavtalen overfOres til SpareBank 1 Nordmore.
Ved gjennomforing av sammensläingen beholder den sammenslätte banken eksisterende eksternrevisor i SpareBank 1 Nordvest. Det skal gjennomfores et anbud for valg av ny revisor senest med virkning fra regnskapsäret 2022.
SpareBank 1 Nordvest har engasjert en ekstern internrevisor, som beholdes av den sammenslätte banken etter gjennomforing av sammensläingen. Innen tre är etter Gjennomforingsdato skal det gjennomfores en evaluering av internrevisor med vurdering av eventuelt skifte.
Saksbehandling og selskapsvedtak i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank gjennomfores i samsvar med bestemmelsene i finansforetaksloven.
Denne Hovedavtale skal sammen med plan for sammenslåing med vedlegg legges frem for generalforsamlingene i bankene til behandling.
Endelig vedtak i generalforsamlingene forutsettes å foreligge innen utgangen av november 2020.
Hovedavtalen bygger på sparebankenes økonomiske stilling da forhandlingene ble gjennomført. Dersom det etter sparebankenes regnskap (ikke konsolidert) per 30. september 2020, som ligger til grunn for bytteforholdet, avdekkes nye opplysninger som må antas å være av vesentlig betydning for gjennomføring av Hovedavtalen, kan styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank før Gjennomføringsdato kreve nye forhandlinger eller alternativt, med godkjenning fra generalforsamlingene, trekke tilbake sparebankens tilslutning til Hovedavtalen med tilhørende felles plan for sammenslåing. I forhold til bytteforholdet skal et avvik på mer enn 1,5 prosent av egenkapitalen anses å være av vesentlig betydning. I forhold til alternativet med å trekke tilbake bankenes tilslutning til Hovedavtalen og fusjonsplanen, skal et avvik på mer enn 3 prosent av egenkapitalen anses for å være av vesentlig betydning.
Denne Hovedavtale om sammenslåing er avhengig av at:
Mulige uoverensstemmelser mellom partene som gjelder Hovedavtalen om sammenslåing med tilknyttet avtale om gjennomføring, plan for sammenslåing og vedlegg skal søkes løst i minnelighet mellom partene. Dersom forhandlinger ikke fører frem, avtaler partene voldgift etter lov om voldgift av 14. mai 2004.
Dersom saken gjelder uenighet hvor tvistegjenstandene samlet er mindre enn NOK 1 000 000, skal saken forelegges en enevoldgiftsdommer etter skriftlig saksbehandling, dersom voldgiftsdommeren selv ikke ber om muntlig saksbehandling i tillegg.
Dersom partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, utpekes det eller de medlemmer som uenigheten er knyttet til av sorenskriveren ved Nordmøre tingrett.
Tvisten skal i alle tilfeller behandles konfidensielt. Voldgiftsbehandlingen og voldgiftsrettens avgjørelse er underlagt taushetsplikt.
*****
Denne Hovedavtale om sammenslåing i 2 — to — originale eksemplarer, ett til hver av partene.
Kristiansund / Surnadal, 20. oktober 2020
For styret i SpareBank 1 Nordvest For styret i Surnadal Sparebank
Navn: Runar Wiik Navn: Inger Grete Lundemo
For styret i pOteBank 1 rJvest iik
For styret i Surnadal Sparebank
Navn: Inger Grete Lundemo
Til styret i SpareBank 1 Nordvest
Vi har gjennomført vårt attestasjonsoppdrag som består i å avgi uttalelse om sammenstillingen av urevidert proforma finansiell informasjon i SpareBank 1 Nordvest som er sammenstilt av Styret i SpareBank 1 Nordvest («Styret»). Den proforma finansielle informasjonen består av urevidert proforma balanse per 31.12.20, proforma resultatregnskap for perioden som ble avsluttet 31.12.20, og tilhørende noter som beskrevet i kapittel 6.8.4 i selskapets Tilsvarende dokument. De gjeldende kriteriene som styret har brukt ved sammenstilling av den proforma finansielle informasjonen, er spesifisert i kommisjonsforordning (EU) 2021/528, og beskrevet i kapittel 6.8.
Styret har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen for å illustrere virkningen av transaksjonen beskrevet i kapittel 6.8 på selskapets økonomiske stilling per 31.12.20, selskapets økonomiske resultater, som om transaksjonen hadde funnet sted henholdsvis 31.12.20 og 1.1.20. Som et ledd i denne prosessen har Styret hentet informasjon om selskapets økonomiske stilling og økonomiske resultater fra selskapets regnskaper for perioden som ble avsluttet 31.12.20, som har vært gjenstand for revisjon.
Styret er ansvarlig for å sammenstille den proforma finansielle informasjonen i samsvar med kravene i kommisjonsforordning (EU) 2021/528.
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Vår oppgave er å avgi den uttalelsen som kreves i vedlegg I punkt 5 i kommisjonsforordning (EU) 2021/528 om hvorvidt Styret har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen i samsvar med det angitt grunnlaget og om grunnlaget er i samsvar med utsteders regnskapsprinsipper.
Vi har utført vårt oppdrag i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3420, Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et tilsvarende dokument, som er utarbeidet av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever at revisor etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører handlinger
for å oppnå høy sikkerhet for hvorvidt Styret har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen i samsvar med grunnlaget beskrevet i kapittel 6.8 i det Tilsvarende dokumentet og hvorvidt dette grunnlaget er i samsvars med utsteders regnskapsprinsipper.
Den nevnte uttalelse krever ikke en revisjon av historisk ujustert finansiell informasjon, de tilpasninger av regnskapsprinsippene til Surnadal Sparebank til regnskapsprinsippene i selskapet, eller forutsetningene oppsummeres i kapittel 6.8 av det Tilsvarende dokumentet. Vårt oppdrag innebærer ikke å oppdatere eller avgi nye uttalelser eller konklusjoner knyttet til historisk finansiell informasjon som er brukt til å sammenstille den proforma finansielle informasjonen, og vi har i forbindelse med dette oppdraget ikke utført noen revisjon eller forenklet revisorkontroll av den finansielle informasjonen som er brukt til å sammenstille den proforma finansielle informasjonen. Vårt arbeid har hovedsakelig bestått av å sammenligne den ujusterte finansielle informasjonen med kildedokumentene som er presentert i kapittel 6.8 av det Tilsvarende dokumentet, vurdering av dokumentasjonene som underbygger justeringene og diskusjon av den proforma finansielle informasjonen med Selskapets ledelse.
Formålet med proforma finansiell informasjon i et tilsvarende dokument er bare å illustrere virkningen av en transaksjon på enhetens ikke-justerte finansielle informasjon som om transaksjonen hadde funnet sted på en tidligere dato i illustrasjon øyemed. Følgelig attesterer vi ikke at det faktiske resultatet av transaksjonen per 31.12.20 ville vært som fremstilt.
Utføring av et attestasjonsoppdrag der det skal avgis en uttalelse med høy sikkerhet om hvorvidt proforma finansiell informasjon er sammenstilt i samsvar med gjeldende kriterier, innebærer å utføre handlinger for å vurdere om de gjeldende kriteriene som den ansvarlige parten har brukt i sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen, utgjør et rimelig grunnlag for å vise de vesentlige virkningene som er direkte henførbare til transaksjonen, og for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for hvorvidt:
De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn basert på revisors forståelse av selskapets art, transaksjonen som ligger til grunn for sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen, og andre relevante omstendigheter ved oppdraget.
Oppdraget innebærer også å evaluere den generelle presentasjonen av den proforma finansielle informasjonen.
Etter vår mening er det bevis vi har innhentet, tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Etter vår mening:
Denne uttalelsen er utarbeidet utelukkende i forbindelse med utstedelse og notering av [1 991 101] Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest på Oslo Børs til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank i forbindelse med Fusjonen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank slik det er beskrevet i det Tilsvarende dokumentet datert 03.05.2021. Denne uttalelsen er ikke relevant i andre jurisdiksjoner og kan ikke brukes til noe annet formål enn ved noteringen på Oslo Børs som beskrevet i det Tilsvarende dokumentet datert 03.05.2021.
Bodø, 3. mai 2021
Silja Eriksen
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
| Signers: | ||
|---|---|---|
| Name | Method | Date |
| Eriksen, Silja | BANKID | 2021-05-02 19:47 |
Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordvest
På oppdrag fra styret i SpareBank 1 Nordvest avgir vi som uavhengig sakkyndig denne redegjørelsen for fusjonsplanen datert 20. oktober 2020 mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i samsvar med finansforetaksloven § 12‑3 annet ledd jf allmennaksjeloven § 13‑3 første ledd. Ved fusjonen overtar SpareBank 1 Nordvest samtlige eiendeler og forpliktelser i Surnadal Sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest. Egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank mottar som vederlag 0,988 egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest for hvert egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank.
Styret i hver av bankene er ansvarlige for informasjonen redegjørelsen bygger på og de verdsettelser som ligger til grunn for vederlaget.
Vår oppgave er å utarbeide en redegjørelse om fusjonsplanen og å uttale oss om vederlaget.
Den videre redegjørelsen består av tre deler. Den første delen er en presentasjon av opplysninger i overensstemmelse med de krav som stilles i finansforetaksloven § 12‑3 annet ledd. Den andre delen angir hvilke fremgangsmåter som er brukt ved fastsettelsen av vederlaget til aksjeeierne i den overdragende banken. Den tredje delen er vår uttalelse om vederlaget.
Den virksomhet Sparebanken 1 Nordvest skal overta ved fusjonen omfatter følgende
PricewaterhouseCoopers AS, Sjøgata 27, NO-8008 Bodø, T: 02316 (+47 952 60 000), org.no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Markedsprising og transaksjonsprising er benyttet for å verifisere bytteforholdet. Fremgangsmåten ved fastsettelsen anses å ha vært hensiktsmessig.
Vi har utført vår kontroll og avgir vår uttalelse i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag SA 3802-1 "Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen". Standarden krever at vi planlegger og utfører kontroller for å oppnå betryggende sikkerhet for at de eiendeler og forpliktelser banken skal overta, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget, og for å kunne uttale oss om vederlaget til aksjeeierne i Surnadal Sparebank. Arbeidet omfatter kontroll av verdsettelsen av innskuddet og av vederlaget, herunder vurderingsprinsippene og eksistens og tilhørighet. Videre har vi vurdert de verdsettelsesmetoder som er benyttet, og de forutsetninger som ligger til grunn for verdsettelsen.
Vi mener at innhentede bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Etter vår mening har de eiendeler banken skal overta ved fusjonen en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget i egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest pålydende med NOK 100, og etter vår mening er begrunnelsen for vederlaget til egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank på 0,988 egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordvest for hvert egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank, rimelig og saklig, basert på verdsettelsen av de to bankene som beskrevet ovenfor.
Bodø, 20. oktober 2020
Silja Eriksen
Statsautorisert revisor
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.