PROSPEKT

I FORBINDELSE MED FUSJON MELLOM SPAREBANK 1 NORDVEST OG SURNADAL SPAREBANK

Dette Prospektet er utarbeidet i forbindelse med notering av 4 827 258 egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre på Oslo Børs utstedt i forbindelse med Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank

Finansielle rådgivere

Norne Securities AS SpareBank 1 Markets AS

Datoen for dette Prospektet er 31. august 2021

Dette Prospektet utgjør ikke et tilbud om å selge, tegne eller kjøpe egenkapitalbevis eller andre verdipapirer

VIKTIG INFORMASJON

Vennligst se kapittel 12 "Definisjoner og ordliste" for en nærmere forklaring av definerte begreper i dette prospektet ("Prospektet"), som også får anvendelse på Prospektets forside.

Dette Prospektet er utarbeidet av SpareBank 1 Nordmøre ("Banken" og sammen med sine datterselskaper "Konsernet") i henhold til Verdipapirhandelloven og tilhørende lovgivning, herunder Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked ("Prospektforordningen") for å gi informasjon om Banken og dens virksomhet i forbindelse med notering av 4 827 258 egenkapitalbevis i Banken (de "Nye Egenkapitalbevisene") utstedt i forbindelse med sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank til nye SpareBank 1 Nordmøre ("Fusjonen"). De Nye Egenkapitalbevisene som skal noteres er 3 418 159 Nye Egenkapitalbevis utstedt til Sparebankstiftelsen Nordvest i forbindelse med konvertering av grunnfond og 1 409 099 Nye Egenkapitalbevis som ble utstedt til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank i forbindelse med vedtak om nytegning av egenkapitalbevis datert den 24. november 2020. Bankens øvrige egenkapitalbevis ("Egenkapitalbevis") er notert på Oslo Børs. Formålet med Prospektet er å gi en beskrivelse av Bankensstilling etter Fusjonen.

Investorer må foreta sin egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er egnet for den aktuelle investor.

Distribusjon av Prospektet kan være underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Det er ikke gjort tiltak for å tillate distribusjon av Prospektet i noen annen jurisdiksjon hvor særskilte tiltak kreves enn Norge. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, slike restriksjoner.

Henvendelser vedrørende Prospektet skal rettes til Banken. Ingen andre personer er autorisert til å gi informasjon om, eller avgi garantier på vegne av, Banken i tilknytning til noteringen av de Nye Egenkapitalbevisene eller Prospektet.

En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 2 "Risikofaktorer" i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen.

Informasjon i Prospektet skal ikke anses som juridisk, forretningsmessig eller skattemessig rådgivning. Investorer må foreta sin egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensielle investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.

Egenkapitalbevisene i Banken kan være underlagt restriksjoner for overdragelse og videresalg, og kan ikke overdras eller videreselges med mindre det er tillatt i henhold til gjeldende verdipapirlover og forskrifter. Manglende overholdelse av disse begrensningene kan utgjøre brudd på verdipapirlovene i en slik jurisdiksjon. Investorer bør være klar over at de kan måtte bære den økonomiske risikoen ved denne investeringen på ubestemt tid.

Det kan ha forekommet endringer i forhold som påvirker Banken etter datoen for Prospektet ("Prospektdatoen"). Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet anses å gi uttrykk for at informasjonen i Prospektet er korrekt på et tidspunkt etter datoen for Prospektet, eller at det ikke senere har skjedd endringer i Bankens forhold. Banken har ikke til hensikt, og påtar seg ingen forpliktelse til, utover det som kreves av lov, å oppdatere eller korrigere informasjon i Prospektet. I henhold til Verdipapirhandelloven § 7-1 jf. Prospektforordningen artikkel 23 vil enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av de Nye Egenkapitalbevisene, og som fremkommer mellom tidspunktet for godkjennelsen av Prospektet og tidspunktet for notering av de Nye Egenkapitalbevisene på Oslo Børs, fremgå av et tillegg til Prospektet.

Prospektet er underlagt norsk rett, og eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Prospektet vil være underlagt norske domstoler med Møre og Romsdal tingrett som verneting.

Important information to investors outside of Norway

The distribution of this prospectus (the "Prospectus") into jurisdictions other than Norway may be restricted by law. Persons into whose possession this Prospectus comes should inform themselves about and observe any such restrictions. Any failure to comply with these restrictions may constitute a violation of the securities laws of any such jurisdiction.

This Prospectus is not for distribution, directly or indirectly, in or into the United States (including its territories and possessions, any State of the United States and the District of Columbia), Canada, Australia, Japan or Hong Kong or any other jurisdiction where such distribution is not lawful. This Prospectus does not constitute or form a part of any offer or solicitation to purchase or subscribe for securities in any jurisdiction.

The equity certificates mentioned herein have not been, and will not be, registered under the U.S. Securities Act of 1933, as amended, (the "Securities Act") or with any securities regulatory authority of any state or other jurisdiction in the United States, and may not be offered or sold within the United States except to QIBs in reliance on an exemption from the registration requirements of the U.S. Securities Act, or outside the United States in compliance with Regulation S.

This Prospectus is subject to Norwegian law, and any dispute arising in respect of this Prospectus is subject to the exclusive jurisdiction of the Norwegian courts with Møre og Romsdal City Court as legal venue in the first instance.

INNHOLDSFORTEGNELSE

1.	SAMMENDRAG
2.	RISIKOFAKTORER
2.1	Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet og i økonomi
2.2	Risiko knyttet til regulatoriske forhold
2.3	Risiko knyttet til gjennomføring av Fusjonen
2.4	Forretningsmessig risiko
2.5	Risiko knyttet til konkurranseforhold og omdømme
2.6	Risiko knyttet til Egenkapitalbevisene
3.	ERKLÆRINGER
3.1	Ansvarserklæring
3.2	Tredjepartsinformasjon
3.3	Fremtidsrettede uttalelser
3.4	Prospekterklæring
4.	OM FUSJONEN
4.1	Bakgrunn for og formålet med Fusjonen
4.2	Hovedavtalen
4.3	Nærmere om Fusjonen
4.4	Interessekonflikter
4.5	Omkostninger
4.6	Rådgivere
5.	PRESENTASJON AV SPAREBANK 1 NORDMØRE
5.1	Innledning
5.2	Historikk
5.3	Visjon, forretningsidé og strategi
5.4	Bankens virksomhet
5.5	Organisasjon
5.6	Markedet SpareBank 1 Nordmøre opererer i, kundefordeling og markedsposisjon
5.7	Ledelse og styrings- og kontrollorganer
5.8	Utbyttepolitikk
5.9	Største Egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Nordmøre
5.10	Eierstyring og selskapsledelse
5.11	Interessekonflikter
5.12	Investeringer
5.13	Tvister ………………………………………………………………………………………………
5.14	Vesentlige kontrakter
5.15	Regulatoriske endringer
5.16	Offentlige oppkjøpstilbud
6.	FINANSIELL INFORMASJON
6.1	Regnskapsprinsipper

6.2	Kapitalisering, ansvarlig kapital og gjeldsforpliktelser
6.3	Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling
6.4	Proforma finansiell informasjon
6.5	Trendinformasjon
6.6	Arbeidskapital
6.7	Revisor
6.8	Miljø
7.	SPAREBANKSTIFTELSENE
7.1	Bakgrunnen for opprettelse av sparebankstiftelsene
7.2	Opprettelse av stiftelsene
7.3	Formål
7.4	Stiftelsenes kapital
7.5	Stiftelsenes organer
7.6	Lovregulering, registrering og tilsyn
8.	EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE
8.1	Eierandelskapital - oversikt
8.2	Opsjonsordninger, konvertible lån og tegningsretter
8.3	Fortrinnsrett
8.4	Styrefullmakter
8.5	Vedtekter
8.6	Eierkontroll ……………………………………………………………………………………………
9.	RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER
9.1	Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir
9.2	Lovregulering av sparebanker
10.	SKATT
10.1	Innledning
10.2	Generelt
10.3	Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge
10.4	Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet
11.	ANNEN INFORMASJON
11.1	Børsmeldinger
11.2	Dokumenter til gjennomsyn
11.3	Kryssreferanseliste
12.	DEFINISJONER OG ORDLISTE

VEDLEGG

Vedlegg 1	Vedtekter
Vedlegg 2	Hovedavtalen
Vedlegg 3	Pro forma regnskap for SpareBank 1 Nordmøre
Vedlegg 3	Uavhengig revisors rapport om Pro forma finansiell informasion
Vedlegg 4	Årsregnskap for 2020 for Trio Regnskapsservice AS

1. SAMMENDRAG

Sammendraget består av innholdskrav som angitt i Prospektforordningen artikkel 7.

	Del A — Introduksjon
Navn og ISIN på verdipapirene	De Nye Egenkapitalbevisene som tas opp til handel på Oslo Børs har ISIN NO. 0010997877og vil få samme eksisterende ISIN som øvrige Egenkapitalbevis ved opptak (ISIN NO. 0010691660.)
Identitet og kontaktinformasjon til utsteder, inkludert LEI-nummer	Utsteders navn er SpareBank 1 Nordmøre, Langveien 21, 6509 Kristiansund N. Bankens hjemmeside er https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/privat.html og det er mulig å kontakte Banken på telefon +47 915 03 900. Bankens LEI nr. er 5967007LIEEXZX737S20
Identitet og kontaktdetaljer til prospektmyndigheten som har kontrollert og godkjent prospektet	Finanstilsynet, org.nr. 840 747 972, er prospektmyndighet og har besøksadresse Revierstredet 3, 0151 Oslo, telefonnummer 22 93 98 00 og e-postadresse [email protected].
Dato for godkjenning av prospektet	Prospektet ble godkjent av Finanstilsynet 31. august 2021.
Advarsler	Investor advares herved om følgende: a) Dette sammendraget bør leses som en innledning til Prospektet. b) En eventuell beslutning om å investere i verdipapirene bør baseres på investors vurdering av hele Prospektet. c) Investor kan tape hele eller deler av den investerte kapitalen. d) Dersom et krav i forbindelse med opplysningene i Prospektet bringes inn for en domstol, kan den investoren som er saksøker i henhold til nasjonal rett, måtte betale kostnadene for å oversette Prospektet før rettergang innledes. e) Erstatningsansvar påhviler bare personene som har framlagt sammendraget, herunder eventuelle oversettelser av det, men bare dersom sammendraget er villedende, unøyaktig eller i uoverensstemmelse med de andre delene av Prospektet, eller dersom det ikke, lest sammen med de andre delene av Prospektet, gir nøkkelopplysninger for å hjelpe investorer når de vurderer om de skal investere i Egenkapitalbevisene utstedt av Banken.
	Del B – Nøkkelinformasjon om utsteder
	Hvem er utsteder av verdipapirene?
Foretaksnavn	SpareBank 1 Nordmøre Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Nordmøre og datterselskapene - SSB Holding AS (100 %) - SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS (70 %) - Trio Regnskapsservice AS (70 %)
Jurisdiksjon, selskapsform, LEI nummer og hvilken lovgivning utsteder er underlagt	Banken er en norsk sparebank, etablert i Norge og registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 937 899 408. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX737S20.
En beskrivelse av utsteders hovedvirksomhet	Banken har pr. 31.12.2020 en forvaltningskapital på NOK 18,1 mrd. (24,5 mrd. dersom man hensyntar Surnadal Sparebanks forvaltningskapital per 31.12.2020). Bankens hovedkontor ligger i Kristiansund. I tillegg har Banken 13 avdelingskontorer fra Trondheim i nord til Ålesund i sør.
	SpareBank 1 Nordmøre driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlån tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån, serielån med flytende og fast rente og rammelån. Til næringslivet tilbyr Banken kassekreditter, lån, garantier mv. I tillegg tilbys forsikringsprodukter, leasing, fond og andre spareprodukter, dels i samarbeid med SpareBank 1-alliansens produktselskaper.

Største egenkapitalbeviseiere og direkte/indirekte kontroll	To av Bankens egenkapitalbeviseiere, henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, har en flaggepliktig beholdning (dvs. mer enn 5 %) av Egenkapitalbevis per Prospektdato. Banken er per dato for Prospektet ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken. Det er for øvrig ikke mulig å kontrollere en sparebank.
Nøkkelpersoner	Bankens ledergruppe består av: - Allan Troelsen (administrerende direktør) - Leif Joar Almvik (direktør, personmarked) - Kathrine Gjestad (direktør, organisasjon) - Tone Hammer (direktør, forretningsutvikling) - Steinar Sogn (direktør, økonomi) - Rune Solli (direktør, bedriftsmarked) - Karina Wigum (direktør, forretningsstøtte)
Revisor	Bankens revisor er PricewaterhouseCoopers AS ("PwC"), org. nr. 987 009 713 (registrert adresse Dronning Eufemias gate 71, 0194 Oslo).
		Hva er utsteders finansielle nøkkeltall?
Utvalgte historiske	Tabellene nedenfor viser utvalgte tall fra Bankens konsoliderte (i) resultatregnskap og (ii) balanser, for tre måneder seks
finansielle nøkkeltall	måneder og per 30. juni 2020 og 2021 (hentet fra Bankens ureviderte delårsregnskap for 2021) og per 31. desember 2019 og
	2020 (hentet fra Bankens reviderte årsregnskap for 2020).
	Delårsregnskapet per 30. juni 2021 består av fire måneders bankdrift i tidligere SpareBank 1 Nordvest (frem til

	fusjonstidspunktet), og to måneders drift i den sammenslåtte banken SpareBank 1 Nordmøre. Delårsregnskapet per 30. juni 2020 består av seks måneders drift i tidligere SpareBank 1 Nordvest.
	Konserntall SpareBank 1 Nordvest
		30. juni		31. desember
		2021	2020	2020	2019
		urevidert	urevidert	revidert	revidert

	Resultatsammendrag

	Netto renteinntekter	145 781	117 627	236 488	261 321
	Netto provisjons- og andre inntekter	109 966	73 974	159 425	150 277
	Netto avkastning på finansielle	31 880	34 646	51 390	129 791
	instrumenter
	Sum inntekter	287 626	226 247	447 302	541 389
	Sum driftskostnader	168 534	119 360	251 871	256 708
	Driftsresultat før nedskrivning på	119 092	106 887	195 432	284 681
	utlån og garantier
	Nedskrivning på utlån og garantier	9 008	16 727	20 330	21 254
Resultatregnskap	Driftsresultat før skatt	110 084	90 160	175 102	263 426
(konsern)	Skattekostnad	20 936	11 454	30 296	32 187
	Resultat etter skatt	89 148	78 706	144 805	231 240

	Nøkkeltall
	Lønnsomhet
	Egenkapitalavkastning1)	6,5 %	7,2 %	6,5 %	11,4 %
	Egenkapitalavkastning morbank1)	7,5 %	6,2 %	5,3 %	11,6 %
	Kostnadsprosent	58,6 %	52,8 %	56,3 %	47,4 %
	Kostnadsprosent morbank	59,7 %	51,5 %	56,8 %	44,2 %
	Gjennomsnittlig rentemargin	1,47 %	1,43 %	1,4 %	1,66 %

	Balansetall
	Brutto utlån til kunder	21 043 354	13 685 459	14 205 295	13 121 795
	Brutto utlån til kunder inkl.	27 154 798	18 448 739	19 003 644	17 869 150
	kredittforetak
	Innskudd fra kunder	16 285 181	10 252 722	10 608 703	9 332 706
	Innskuddsdekning	77,4 %	74,9 %	74,7 %	71,1 %
	Innskuddsvekst siste 12 mnd.	60,0 %	8,5 %	13,7 %	15,4 %
	Utlånsvekst inkl. kredittforetak	47,2 %	6,5 %	6,3 %	7,3 %

	Forvaltningskapital		25 471 860		16 902 905	17 391 199		15 939 557
	Forretningskapital		31 583 305	21 666 185		22 189 548		20 686 913
Pro forma finansiell	Tabellene nedenfor viser utvalgte nøkkeltall fra Den proforma finansielle informasjonen for Banken.
informasjon	UREVIDERT PROFORMA SAMMENSLÅTT KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP 2020
			Historisk finansiell informasjon	Trio
		SpareBank 1 Nordvest	Surnadal Sparebank	Regnskapsservice AS					PROFORMA RESULTAT
	Alle beløp i NOK '000	IFRS	IFRS* 1. jan - 31. des,	NGAAP 1. jan - 31. des,	GAAP justering 1. jan - 31. des,	IFRS harmonisering 1. jan - 31. des,	Proforma justeringer 1. jan - 31. des,		1. jan - 31. des,
		1. jan - 31. des, 2020 (revidert)	2020 (revidert)	2020 (revidert)	2020 (urevidert)	2020 (urevidert)	2020 (urevidert)	Noter	2020 (urevidert)
	Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	380 772	187 036	18	-	-	-		567 826
	Renteinntekter øvrige Rentekostnader	35 467 179 750	9 826 78 859	- 475	- -	- -	- -		45 293 259 084
	Netto renteinntekter	236 488	118 003	-457	-	-	-		354 034
	Provisjonsinntekter	120 033	45 690	28 293	-	-	-		194 015
	Provisjonskostnader	10 363	5 758	-	-	-	-		16 121
	Andre driftsinntekter	49 755		2 -	-	-	-		49 757
	Inntektsføring av negativ goodwill	-	-	-	-	-	-		-
	Netto provisjons- og andre inntekter	159 425	39 934	28 293	-	-	-		227 651
	Utbytte	12 231	13 729	-	-	-	-717	1	25 244
	Netto resultat fra eierintereser Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	41 839 -2 681	- 1 671	- 6	- -	- 9 268	- -57	1,2	41 839 8 207
	Netto resultat fra finansielle eiendeler	51 390	15 400	6	-	9 268	-774		75 290
	Sum Netto inntekter	447 302	173 337	27 841	-	9 268	-774		656 975

	Personalkostnader	132 362	33 725	18 485	-	-	-		184 572
	Andre driftskostnader Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier	119 509 251 871	38 680 72 405	8 205 26 690	-1 675 -1 675	- -	92 157 92 157	3,4	256 876 441 448

	Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier Nedskrivning på utlån og garantier	195 432 20 330	100 932 8 624	1 151 -	1 675 -	9 268 -	-92 931 5 100	5	215 527 34 054
	Driftsresultat før skatt	175 102	92 307	1 151	1 675	9 268	-98 031		181 472
	Skattekostnad	30 296	20 251	306	-	-	-24 314	6	26 539
	Resultat før øvrige resultatposter	144 805	72 057	845	1 675	9 268	-73 717		154 934
	Utvidet resultatregnskap Resultat etter skatt	144 805	72 057	845		9 268	-73 717		153 259
	Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet Estimatavvik pensjoner	1 125	-	-	-	-	-		1 125
	Skatteefekt estimatavvik pensjoner	-281	-	-	-	-	-		-281
	Verdiregulering virkelig verdi bygg	11 270	-	-	-	-	-		11 270
	Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg	-2 818	-	-	-	-	-		-2 818
	Poster som kan bli reklassifisert over resultatet Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi	182	-	-	-	-	-		182
	Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat	-	9 268	-	-	-9 268	-	2	-
	Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV	1 170	-	-	-	-	-		1 170
	Skatteeffekt	-45	-	-	-	-	-		-45
	Sum periodens utvidede resultat Totalresultat	10 602 155 408	9 268 81 325	- 845	- -	-9 268 -	- -73 717		10 602 163 861

	*Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

	UREVIDERT PRO FORMA SAMMENSLÅTT KONSOLIDERT BALANSE 31 DESEMBER 2020	Historisk finansiell informasjon
		SpareBank 1 Nordvest	Surnadal Sparebank	Trio Regnskapsservice AS
	Alle beløp i NOK '000	IFRS 31. Desember 2020	IFRS* 31. Desember 2020	NGAAP 31. Desember 2020	GAAP justering 31. Desember 2020	IFRS harmonisering 31. Desember 2020	Pro forma justeringer 31. Desember 2020	Noter	PROFORMA BALANSE 31. Desember 2020
	EIENDELER	(revidert)	(revidert)	(revidert)	(urevidert)	(urevidert)	(urevidert)		(urevidert)
	Kontanter og kontantekvivalenter	18 941	2 532	1 139	-	-	-13 107	7	9 505
	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på
	sentralbanker Utlån til og fordringer på kunder	1 188 953 14 153 363	100 606 5 835 640	- -	- -	- -	- 5 100	8	1 289 559 19 994 103
	Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 061 660	745 409	-	-	-	-		1 807 069
	Finansielle derivater Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	- 524 096	320 164	9 - -	- -	- -	- -12 303	9	9 831 957
	Investering i eierinteresser	187 996	30	-	-	-	-		188 026
	Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler	- 170 429	- 58 796	47 257	- -	- -	15 100 -	10	15 147 229 482
	Goodwill	17 534	-	6 352	-	-	34 095	11	57 981
	Andre eiendeler Sum eiendeler	68 227 17 391 199	9 075 7 072 261	4 444 12 240	- -	- -	- 28 885		81 746 24 504 584
	GJELD
	Innlån fra kredittinstitusjoner	-	202 825	1 970	-	-	-		204 794
	Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	10 608 703 4 107 764	4 519 468 1 301 296		- -	- -	- -		15 128 171 5 409 060
	Finansielle derivater	24 269	45		-	-	-		24 314
	Annen gjeld og balanseført forpliktelse	73 032	10 165	9 115	-	-	-		92 312
	Betalbar skatt Utsatt skatt forpliktelse	35 019 12 539	20 591 1 021	269 -44	- -	- -	- 5 050	12	55 879 18 565
	Fondsobligasjoner	22 551	-	-	-	-	-		22 551
	Ansvarlig lånekapital Sum gjeld	200 613 15 084 491	100 587 6 155 995	- 11 310	- -	- -	- 5 050		301 200 21 256 845
	EGENKAPITAL
	Eiernadelskapital	224 337	201 535	-	-	-	470 069	13	895 941
	Øvrig egenkapital Minoritetsinteresser	2 069 447 12 925	714 731 -	930 -	- -	- -	-452 852 6 618	13 13	2 332 255 19 542
	Sum egenkapital	2 306 708	916 266	930	-	-	23 835		3 247 739
	Sum egenkapital og gjeld	17 391 199	7 072 261	12 240	-	-	28 885		24 504 584
	Hvilke hovedrisikofaktorer er spesifikke for utsteder?
Hovedrisikofaktorer spesifikke for utsteder	• Risiko for at Bankens inntjening, resultater og evne til å få tilgang til kapital kan påvirkes som følge av negativ utvikling i regional, nasjonal og internasjonal økonomi,
	• Risiko knyttet til håndtering av samfunnsansvar og bærekraft. Banken har som mål å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Banken skal i sin virksomhet, verken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet forøvrig. Brudd på dette vil kunne medføre omdømmetap og svekket konkurranseevne.
• Risiko for at endringer i regulatoriske rammebetingelser vil kunne påvirke Bankens konkurranseevne og avkastningsnivå • Risiko for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor
	Banken (Kredittrisiko), • Likviditetsrisiko dersom Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle krav uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering, • Risiko for tap knyttet til poster på balansen som følge av endringer i markedspriser (Markedsrisiko),
• Risiko for at Banken kan bli påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til dette/disse selskap(ene) (Eierrisiko), • Risiko for at bortfall eller redusert nytte av SpareBank1 samarbeidet i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning
	på Bankens vekst og/eller resultat, • Risiko for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser, eksempelvis ved svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. (Operasjonell risiko), • Risiko for svikt i inntjening eller tilgang på kapital som følge av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si
	hos kunder, motparter, aksjemarked og/eller myndigheter (Omdømmerisiko), • Risiko for at Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter (Konkurransesituasjon), og

	• Risiko for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter (Compliance-risiko).
	Del C – Nøkkelinformasjon om verdipapirene
	Hva er hovedtrekkene til verdipapirene som tilbys?
Beskrivelse av type og klasse verdipapir som tilbys og/eller noteres, samt ISIN	Prospektet gjelder notering av Egenkapitalbevis utstedt av SpareBank 1 Nordmøre med ISIN NO 0010997877, i forbindelse med sammenslåingen med Surnadal Sparebank. Banken har kun utstedt én klasse Egenkapitalbevis.
Valuta benyttet i tilbudet	I/A
Antall Egenkapitalbevis utstedt og pålydende verdi	Banken har per Prospektdato utstedt 9 061 837 Egenkapitalbevis à NOK 100 fullt innbetalt.
En beskrivelse av de tilbudte verdipapirenes rettigheter	I/A
Verdipapirenes prioritet i utsteders kapitalstruktur ved insolvens, samt	Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
hvilken innvirkning vedtak om krisehåndtering under direktiv 2014/59/EU (BRRD) kan få på	Prioritetsrekkefølgen i en sparebank er slik at grunnfondet, gavefondet og utjevningsfondet vil bli nedskrevet forholdsmessig først i tilfelle av avvikling av en sparebank eller ved underskudd i sparebanken. Deretter nedskrives overkursfondet og kompensasjonsfondet. Alle fond i sparebanken – også de som egenkapitalbeviseierne ikke har eierrett til – må med andre ord være tapt i sin helhet før vedtektsfestet eierandelskapital kan angripes. Egenkapital skrives ned før fondsobligasjoner, ansvarlig lån og annen gjeld.
investeringen	Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Banken har mottatt et MREL krav på 31,8 % med innfasingsperiode frem til 1. januar 2024.Finanstilsynet har imidlertid varslet om at det vil fattes en beslutning om nytt MREL krav (minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld) etter at Fusjonen er gjennomført. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.
Restriksjoner knyttet til omsettelighet	Utover eierbegrensninger og godkjenningskrav ved erverv over visse terskler, hvilket gjelder alle sparebanker, er Bankens Egenkapitalbevis fritt omsettelige.
Utbyttepolitikk	Banken har en målsetting om at mellom 50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
	På hvilken markedsplass vil verdipapirene bli omsatt?
Notering av verdipapirene	Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker "SNOR".
	Foreligger det en garanti knyttet til verdipapirene?
Informasjon om verdipapirene er tilknyttet noen garanti	Egenkapitalbevisene er ikke tilknyttet noen garanti.
	Hvilke hovedrisikofaktorer er spesifikke for verdipapirene?

Spesifikke risikofaktorer knyttet til verdipapirene	Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er utsatt for blant annet følgende risikofaktorer: • Generell negativ utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet • Utbyttepolitikk da denne vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning • Begrenset anledning for utenlandske Egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner • Adgangen til å saksøke Banken kan være begrenset etter norsk lov
Del D – Nøkkelinformasjon om tilbudet
På hvilke vilkår kan jeg investere i verdipapirene, og hva er tidsplanen for tilbudet?
Vilkårene for tilbudet	I/A
Tentativ tidsplan	Gjennomføring av Fusjonen er fullført og de Nye Egenkapitalbevisene med ISIN NO. 0010997877tas opp til handel på Oslo Børs på Prospektdato.
Netto proveny og kostnader	Kostnadene knyttet til Fusjonen estimeres til å ligge på MNOK 95.
Utvanningseffekt	Kapitalforhøyelsen er gjennomført i forbindelse med Fusjonen og konverteringen av grunnfondskapital medførte en utvanning på ca. 60,2 % for egenkapitalbeviseierne i Banken før Fusjonen.
	Hva er bakgrunnen for at dette prospektet er utarbeidet?
Bakgrunn for tilbudet	I/A - ettersom det ikke foreligger noe tilbud. Prospektet er utarbeidet i forbindelse med notering av de Nye Egenkapitalbevisene utstedt til Sparebankstiftelsen Nordvest ved konvertering av grunnfondskapital som ledd i Fusjonen og Nye Egenkapitalbevis utstedt til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.
Fulltegningsgaranti	I/A
Beskrivelse av vesentlige interesser i tilbudet, herunder interessekonflikter	I/A

2. RISIKOFAKTORER

Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Investorer oppfordres til å lese og vurdere informasjonen i dette Prospektet nøye, og særlig risikoene beskrevet nedenfor, før en eventuell investeringsbeslutning fattes. Risikofaktorene presentert i dette kapitlet er begrenset til de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning og spesifikke for seg og sin virksomhet, samt risikofaktorer Banken anser for å være mest vesentlig for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevisene på tidspunktet for dette Prospektet.

Risikofaktorene nedenfor er delt inn i et begrenset antall underkategorier basert på deres art. Innenfor hver kategori er de risikofaktorene som Banken anser som mest vesentlig, vurdert ut fra sannsynligheten for inntreden og forventet negativt omfang dersom risikofaktoren materialiserer seg, presentert først. Dette betyr imidlertid ikke at de resterende risikofaktorene som presenteres etter den første risikofaktoren i hver underkategori er rangert i rekkefølge etter sannsynligheten for at de inntreffer eller alvorlighetsgraden til hver risikofaktor. Rekkefølgen på kategoriene har heller ikke til hensikt å representere noen vurdering av vesentligheten eller sannsynligheten for at den enkelte risikofaktor inntreffer, sammenlignet med risikofaktorer i en annen kategori.

Dersom én eller flere av risikofaktorene presentert i dette kapitlet faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller kursen på Egenkapitalbevisene kunne bli vesentlig negativt påvirket. Dette er nærmere redegjort for i kapitlet nedenfor. Investorer må foreta en egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensielle investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.

2.1 Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet og i økonomi

Utviklingen samt i regional og nasjonal økonomi

Den internasjonale finanskrisen viste at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie for banksektoren internasjonalt. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering i kapital- og pengemarkedene. Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller andre hendelser i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller Bankens økonomiske stilling. Politisk uro og signaler om proteksjonisme kan bremse utviklingen i internasjonal handel og økonomisk vekst framover.

Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet hovedsakelig i Møre og Romsdal Fylke og vil kunne bli påvirket av utviklingen i denne regionen.

Banken er eksponert for risiko knyttet til boligmarkedet

Bankens utlånsportefølje til privatmarkedet er sikret med pant i boliger. Per 01.05.2021 utgjør boliglån til personkunder 14,2 mrd. I tillegg har Banken overført utlån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og Eika Boligkreditt AS på til sammen NOK 6,2 mrd. Hvis de norske boligprisene skulle falle i fremtiden, og dermed også sikkerhetsverdiene, kan dette føre til en reduksjon i inndrivelsen av lån og verdien på Bankens eiendeler, noe som i sin tur kan resultere i et krav om å øke Bankens avsetninger for tap ved verdifall, og i siste instans til tap. Dette vil særlig gjelde hvis boligprisene skulle begynne å falle i de regionene der Banken har en betydelig eksponering, hovedsakelig Møre og Romsdal. Beregningene av tap ved verdifall på lån er basert på tilgjengelige opplysninger, antakelser og estimater og er derfor usikre. Høyere utgiftsføringer som følge av verdifall vil kunne redusere Bankens lønnsomhet, kapital og evne til å drive med utlån og andre inntektsgenererende aktiviteter og derfor ha vesentlig negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter.

2.2 Risiko knyttet til regulatoriske forhold

Endringer i rammebetingelser og myndighetenes handlinger

Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Ettersom endrede rammebetingelser vil kunne slå hardt inn på Bankens drift, ved at f.eks. økte kapitalkrav kan begrense Bankens vekstevne, vurderer Banken "Endringer i rammebetingelser og myndigheters handlinger" som den mest vesentlige risikoen knyttet til regulatoriske forhold. Rammebetingelser for sparebanker er nærmere beskrevet i kapittel 9.

Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Innføring av nye kapitalkrav i henhold til CRD IV/CRR som er implementert i norsk rett, medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedet.

Nye rammebetingelser vil også kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnoden må tas igjen gjennom økte priser.

Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Et omfattende og komplekst regelverk for å drive konsesjonspliktig bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter, f.eks. knyttet til Bankens forpliktelser eller hvitvaskingsloven eller til kapital- og soliditetskrav eller personopplysningsloven med personvernforordningen, vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling, samt føre til pålegg fra offentlige myndigheter og i verste fall tilbakekall av konsesjon til å drive bankvirksomhet.

2.3 Risiko knyttet til gjennomføring av Fusjonen

Manglende oppnåelse av synergier

Banken tar sikte på å oppnå en rekke synergier ved gjennomføring av sammenslåingen. Det er imidlertid en risiko at de planlagte synergiene ikke kan oppnås og at Fusjonen dermed ikke gir den merverdi som er forutsatt for Banken. Det kan være en risiko for at Banken ikke vil lykkes fullt ut med integrasjonen, og/eller at integrasjonen krever større investeringer enn man trodde. Banken vil videre gjennom Fusjonen kunne pådra seg ukjent eller uventet ansvar overfor kunder, ansatte, myndigheter eller andre parter. Prosessen med å integrere eksisterende virksomheter kan også virke forstyrrende på Bankens virksomhet som følge av, blant annet, uforutsette rettslige, myndighetspålagte, kontraktsmessige og andre problemer og vanskeligheter med å realisere driftssynergier, hvilket kan medføre reduksjon av Bankens driftsresultater. Enhver større transaksjon kan medføre at ledelsen må fokusere på andre forhold enn Bankens kjernevirksomhet, noe som kan medføre en negativ effekt på Bankens utvikling. Hvis noen av de ovennevnte risikofaktorer skulle inntreffe i forbindelse med sammenslåingen vil det kunne få en vesentlig negativ effekt på Bankens økonomiske stilling.

2.4 Forretningsmessig risiko

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Ettersom utlån og kreditt omfatter hovedvirksomheten til Banken, og som klart største eiendelspost har størst økonomisk tapsrisiko, anser Banken "kredittrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til forretningsmessig risiko.

Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert i Møre og Romsdal. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen.

I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser.

En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.

Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke Bankens inntekter negativt.

Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil svekke Bankens resultat og egenkapital samt kunne redusere Bankens kapitaldekning.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.

Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, eller mer generelle endringer i markedet eller spesifikke forhold knyttet til Banken.

Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.

Bankens tilgang til innskudd kan også bli påvirket av EUs innskuddsgarantidirektiv. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, som kan medføre en reduksjon av størrelsen på den norske innskuddsgarantien fra NOK 2 millioner til direktivets nivå på EUR 100 000, men med overgangsregler. Endringslov som gjennomfører innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 1. januar 2019. Endringsloven viderefører nåværende størrelse på innskuddsgarantien. En lavere grense kan føre til tilpasninger av innskudd til innskuddsdekningens størrelse, og vil kunne medføre at store innskudd fordeles på flere banker.

Det forventes at gjennomføringen av EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU ("BRRD") jf. endringslov som trådte i kraft 1. januar 2019, kan ha negative konsekvenser for Bankens adgang til og vilkår for finansiering i form av usikret gjeld. Sentralt er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. BRRD åpner derfor for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Det er derfor forventet at gjennomføringen av BRRD kan øke kostnadene ved usikret gjeld, særlig sammenliknet med sikret gjeld som er unntatt fra bestemmelsene om bail-in. Det er også vedtatt opprettelse av et nytt krisetiltaksfond i tillegg til innskuddsgarantifondet noe som kan innebære økte innbetalinger til fondene for Banken.

Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.

Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i hver enhet i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjoner effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlige fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover) og lovgivning for de markedene hvor Banken driver sin virksomhet. Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.

Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Banken. Skulle operasjonell risiko som er nevnt ovenfor materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade, og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller resultatet av driften.

Bankens operasjoner er svært avhengig av sin evne til å behandle og overvåke, på daglig basis, et stort antall transaksjoner, hvorav mange er svært komplekse, på tvers av mange og ulike markeder og i mange valutaer. Bankens økonomi, regnskap, databehandling eller andre operativsystemer og transaksjonsvolum kan ha en negativ effekt på Bankens evne til å behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake Bankens operativsystemer å stoppe eller ikke fungere ordentlig, omfatter en forverring i kvaliteten på IT-utvikling, support og driftsprosesser og særlig høy utskiftning av ansatte, noe som resulterer i et utilstrekkelig antall personell til å håndtere den vekst og økende kompleksiteten i operasjoner. Til tross for Bankens betydelige utgifter på eksisterende IT-systemer, kan det ikke være noen sikkerhet for at disse utgiftene vil bli tilstrekkelig eller at IT-systemer vil fungere. Banken har opplevd utfordringer knyttet til dataleveransene fra ekstern leverandør de siste årene. Banken har imidlertid per dato for Prospektet forbedret sine rapporteringssystemer og dataleveransene fra leverandøren anses å være i henhold til markedsstandard. Enhver forstyrrelse av IT eller andre systemer som brukes av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultater.

Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Banken har på plass, kan virksomheten være negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter systemene. Dette kan omfatte en forstyrrelse som involverer elektrisk, kommunikasjon, transport eller andre tjenester som brukes av Banken eller tredjeparter som driver virksomhet, eller en katastrofal hendelse som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell base.

Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å endre beskyttede tiltak eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer. Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som det ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Banken utvider omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter stadig nye retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle interessekonflikter. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, delvis på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og viljen for kundene til å inngå transaksjoner der en slik konflikt kan oppstå kan bli berørt, dersom Banken ikke klarer, eller synes å ikke klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter.

Risiko for søksmål

Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som den enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.

Risiko knyttet til at Banken vil bli utsatt for eller brukes til hvitvasking

Risikoen for at banker vil bli utsatt for, eller brukes til, hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser i tilknytning til hvitvasking finnes alltid for finansforetak. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet, i form av redusert inntjening og potensielle bøteleggelser og andre juridiske sanksjoner fra tilsynsmyndighetene.

Risiko for hacking av Bankens systemer

Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.

Den stadig økende digitaliseringen i banknæringen gjør at bankene blir stadig mer utsatt for digitale angrep (Cyber Crime). Angrepene kan være av forskjellig art og alvorlighet. Banken er en av 14 selvstendige banker i SpareBank 1-alliansen som bl.a. samarbeider om felles IT-plattform. Banken har gjennom dette samarbeidet intensivert arbeidet med å styrke informasjonsog IT-sikkerheten de siste årene. Flere digitale angrep har blitt stoppet, og tapene har vært svært begrenset. Risikoen for nye angrep er hele tiden tilstede, og angrepene blir stadig mer avanserte og sofistikerte. Et vel utbygd rammeverk understøttet av god sikkerhetskultur i organisasjonen gir grunnlag for en rask håndtering av det skiftende trusselbildet. Dersom Banken blir utsatt for digitale angrep kan dette ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater.

Verdifall i de sikkerhetsobjekter Banken har etablert sikkerhet i

En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Uventede inntekts- og kostnadssvingninger

Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter herunder makroøkonomiske forhold, økte finansieringskostnader og redusert etterspørsel etter produkter som står sentralt i Bankens virksomhet. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.

Marginpress

Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. I 2020 har man også sett et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil legge press på rentemarginen framover da innskuddsrentene allerede er på svært lave nivåer.

Dersom ikke volumveksten holdes oppe kan dette i sin tur bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

2.5 Risiko knyttet til konkurranseforhold og omdømme

Eierrisiko

Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter. Bankens datterselskaper og andre strategiske eierposter er nærmere beskrevet i punkt 5.5.1, 5.5.2 og 5.6. Banken vurderer "Eierrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til eierskap, samarbeidsarrangementer og konkurranseforhold.

SpareBank 1 Nordmøre har per dato for dette Prospektet i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandeler i SpareBank 1 Gruppen AS (2,81 %) og Fremtind Forsikring AS (1,0 %), samt direkte eierandeler i Trio Regnskapsservice AS (70 %), SpareBank 1 Betaling AS (1,74 %), SpareBank 1 Kreditt AS (2,36 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (2,24 %), SpareBank 1 Næringskreditt AS (3,10 %), SpareBank 1 Markets AS (0,73 %)og SpareBank 1 Finans Midt-Norge (5,1 %).

Omdømmerisiko

Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

Risiko knyttet til Sparebank 1-alliansen

Bankens merkevare er sterkt forbundet med SpareBank 1-alliansen, slik at negativ omtale rundt alliansen eller andre banker som er del av alliansen også vil kunne få negativ effekt for Banken. Dette kan føre til et omdømmetap for Banken og svekke Bankens konkurransekraft i kampen om kunder og ansatte.

Videre vil vesentlige endringer i SpareBank 1-alliansen, slik som frafall av en eller flere av dagens store eiere, også kunne få negativ effekt for Banken i form av kostnadsøkninger knyttet til alliansens IT- og produktsamarbeid. Reduksjon i antall alliansebanker kan også påvirke omfanget av allianseselskapenes oppgaver og budsjetter, hvilket vil kunne medføre reduksjon i tjenestespekteret og gjøre det vanskeligere å rekruttere dyktige medarbeidere til produktselskapene. På sikt vil dette kunne påvirke attraktiviteten til de ulike produktene som Banken tilbyr via produktselskapene og derved redusere Bankens inntektsstrømmer fra produktselskapene, se punkt 5.4 for en detaljert beskrivelse av nevnte inntektsstrømmer.

Konkurransesituasjon

Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Bankens satsningsområder, slik som betalingstjenester, utlånstjenester, forsikringsprodukter o.l. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Banken er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Bankens markeder som følge av lover, forskrifter, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på Bankens økonomiske stilling og resultater. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Banken driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse.

Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2015/2366/EU (PSD2) som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenestetilbydere. Bestemmelser som i hovedsak gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft 1. april 2019 i Norge, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 gir tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby visse betalingstjenester i konkurranse med de norske bankene. Den økte konkurransen innenfor kontoinformasjonstjenester og betalingstjenester vil kunne medføre at Banken mister kunder eller salg av tjenester til nye aktører eller aktører som i større grad enn Banken klarer å kapitalisere på mulighetene i det nye regelverket. Muligheten for

privatkunder til å samle kontoer i flere banker i én nettbank/mobilapp vil kunne medføre at kundelojaliteten styrkes for banken med den mest attraktive nettbanken/mobilappen og tilsvarende svekkes for de øvrige bankene kunden har konto hos. Tap av kunder og salg av betalingstjenester vil kunne svekke Bankens inntjening, resultat og finansielle stilling.

2.6 Risiko knyttet til Egenkapitalbevisene

Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet

Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.

Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens Egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.

Overnevnte vurderes som den mest vesentlige risikoen knyttet til Egenkapitalbevisene. En kursnedgang vil få negative konsekvenser for eierne med svekket omdømme for Banken, i tillegg til at Bankens tilgang til kapital vil kunne bli vanskeligere.

Utbyttepolitikk

Tidspunkt for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Endringer i Bankens utbyttepolitikk vil ha effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning, og kan ha effekt på kursutvikling og attraktivitet i verdipapirmarkedet. Egenkapitalbevis har generelt de siste årene gitt årlig direkteavkastning i form av utbytte og det fremstår som en forventning i markedet om at slike utbetalinger skal skje hvert år. Som en egenkapitalbevisutsteder vil en reduksjon i vedtatt og utbetalt utbytte kunne ha større kurspåvirkende effekt på Bankens egenkapitalbevis enn for øvrige aksjeutstedere hvor utbytteutdelinger ikke nødvendigvis er like forventet i investormarkedet. Dette kan også medføre at Bankens egenkapitalbevis vil kunne prises lavere relativt til sammenlignbare banker som opprettholder utbytteutdelinger i tråd med markedets forventninger. For Bankens utbyttepolitikk vises det til punkt 5.9.

Omsettelighet

Selv om Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige, foreligger det ingen garanti for at Egenkapitalbevisene vil kunne selges til akseptable priser eller i det hele tatt. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere og potensielle nye investorer må følgelig være forberedt på at Egenkapitalbevisene tidvis kan være utfordrende å omsette, spesielt ved større volum.

Utbytteutvanning

Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet. Dette vil igjen få betydning for hvor stor del av Bankens overskudd som tillegges eierandelskapitalen og som kan utbetales som utbytte til Egenkapitalbeviseierne.

3. ERKLÆRINGER

3.1 Ansvarserklæring

Styret i SpareBank 1 Nordmøre er ansvarlig for informasjonen i Prospektet. Styret i Banken erklærer herved at opplysningene i Prospektet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, og at det ikke forekommer utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold.

august 2021

Styret i SpareBank 1 Nordmøre

Runar Wiik (Styrets leder) Inger Grete Lundemo (Nestleder)

Gerd Marit Langøy (Styremedlem)

Heidi Blakstad Dahl (Styremedlem)

Halvard Fjeldvær (Styremedlem,)

Øystein Aandahl (Styremedlem fra ansatte)

Brit Marie Blekken (Styremedlem fra ansatte)

3.2 Tredjepartsinformasjon

Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere om de Nye Egenkapitalbevisene. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Det gis ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de Nye Egenkapitalbevisene, er forbudt.

3.3 Fremtidsrettede uttalelser

Dette Prospektet inneholder fremtidsrettede uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål ("Fremtidsrettede Uttalelser"). Alle Fremtidsrettede Uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre Fremtidsrettede Uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.

Banken kan ikke gi noen forsikring om at Fremtidsrettede Uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver Fremtidsrettet Uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede Uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede Uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i Fremtidsrettede Uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til informasjonen som inntatt i blant annet kapittel 2 og 4.

3.4 Prospekterklæring

Prospektet er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet, som kompetent myndighet etter verdipapirhandelloven jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 ("Prospektforordningen"), den 31. august 2021 og er gyldig i 12 måneder fra godkjennelsestidspunktet. Finanstilsynet har ikke kontrollert og godkjent riktigheten eller fullstendigheten av opplysninger som gis i Prospektet. Finanstilsynets kontroll og godkjennelse knytter seg utelukkende til at utsteder har inntatt beskrivelser i henhold til en definert liste med innholdskrav og at Prospektet oppfyller standardene til fullstendighet, forståelighet og konsistens slik det fremgår av Prospektforordningen, og utgjør under ingen omstendighet Finanstilsynets godkjennelse av Banken som utsteder som sådan. Finanstilsynet har heller ikke foretatt noen form for kontroll eller godkjennelse av selskapsrettslige forhold som er beskrevet i eller på annen måte omfattet av Prospektet. Investorer må foreta sin egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er egnet for den aktuelle investor. Prospektet er utarbeidet etter regelverket for forenklede prospekt i samsvar med artikkel 14 av Prospektforordningen.

4. OM FUSJONEN

4.1 Bakgrunn for og formålet med Fusjonen

SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank (enkeltvis "Part", i fellesskap "Partene" eller "Bankene") har vært lokalt forankrede sparebanker med tyngdepunkt i Nordmøre regionen. Bankenes forvaltningskapital per 31. mars 2021 var henholdsvis NOK 18,1 milliarder og NOK 7,14 milliarder. Tilsvarende var bokført egenkapital (i konsern) NOK 2 149 millioner og NOK 866 millioner (eksklusiv hybridkapital).

De tidligere styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har identifisert et kommersielt grunnlag for en større og mer slagkraftig bank på Nordmøre, og det er et ønske å påskynde en strukturutvikling som anses viktig og ønskelig. Hovedmålet med en sammenslåing er at Bankene sammen skal skape en enda mer attraktiv og kraftfull sparebank med hjerte for regionen. Siktemålet er at Banken, som en følge av Fusjonen, skal gi økt attraktivitet for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunnene i form av:

Økt mulighet til å møte fremtidens utfordringer
Større konkurransekraft gjennom å tilby de beste teknologiske, digitale kundeløsningene og personlig kunderådgivning
Sikre og utvikle attraktive, lokale arbeidsplasser
Økt lønnsomhet og avkastning
Større evne til å bidra i utviklingen av næringslivet
Større evne til å bidra til lokalsamfunnenes utvikling
Bli et kraftsenter med bredere tilstedeværelse i regionen

Fusjonen ble gjennomført den 3. mai 2021 med tilhørende navneendring fra SpareBank 1 Nordvest til SpareBank 1 Nordmøre. Etter Fusjonen har Banken blitt en betydelig aktør på Nordmøre med en forvaltningskapital, basert på tall per 30. juni 2021, på NOK 25,5 milliarder og ca. NOK 3,0 milliarder i samlet bokført egenkapital (ekskl. minoritetsinteresser og fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital).

4.2 Hovedavtalen

Den 20. oktober 2020 inngikk Partene en avtale for å regulere Fusjonen ("Hovedavtalen"). Forslaget ble enstemmig vedtatt i begge Bankenes styrer samme dag. Hovedavtalen er underlagt norsk rett. Se vedlegg 4, "Hovedavtalen"», samt de følgende avsnittene, for nærmere informasjon om prinsippene i avtalen.

4.3 Nærmere om Fusjonen

Fusjonen ble gjennomført ved at Bankene fusjonerte i samsvar med prinsippene i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7- Selskapsrettslig var SpareBank 1 Nordvest den juridiske og regnskapsrettslige overtakende sparebank, og overtok således alle Surnadal Sparebanks eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved Fusjonens gjennomføring.

I forbindelse med gjennomføring av Fusjonen konverterte SpareBank 1 Nordvest, deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital og overførte de Nye Egenkapitalbevisene som den nye eierandelskapitalen representerer til en sparebankstiftelse – Sparebankstiftelsen Nordvest. Surnadal Sparebank konverterte også deler av grunnfondet til eierandelskapital og overførte Nye Egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Egenkapitalbevisene som ble utstedt til allerede eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank er allerede opptatt til handel på Oslo Børs. Formålet med dette Prospektet er å sørge for opptak til handel på Oslo Børs av de Nye Egenkapitalbevisene. De Nye Egenkapitalbevisene har siden gjennomføring av Fusjonen vært registrert med et separat ISIN NO 0010691660 inntil opptak til handel for disse er gjennomført.

Grunnlag for fastsettelsen av bytteforholdet

Som grunnlag for verdsettelse og fastsetting av bytteforholdet og fusjonsvederlaget ble Partene enige om å komme frem til en modell som er i overensstemmelse med vanlige prinsipper for verdsettelse av denne type virksomheter. Dette medførte at bytteforholdet ble basert på bl.a.:

Finansiell og juridisk due diligence utført av henholdsvis Ernst & Young AS og Advokatfirmaet Selmer AS for begge Bankene
Gjennomgang av Bankenes balanser per 30. juni 2020, sammen med vurdering av mer- og mindreverdier av eiendeler og forpliktelser, med påfølgende justeringer basert på oppdaterte regnskapstall per 30. september 2020

• Vektlegging av verdijustert egenkapital, resultatmodell, markedsprising, transaksjonsprising og nøkkeltallsvurdering

Nærmere om bytteforholdet og fusjonsvederlaget

Bokført egenkapital per 30. september 2020 er NOK 2 090,4 millioner i SpareBank 1 Nordvest og NOK 824,9 millioner i Surnadal Sparebank, justert for fondsobligasjoner og minoritetsinteresser. Justert for mer- og mindreverdier er verdijustert egenkapital NOK 2 199,1 millioner i SpareBank 1 Nordvest og NOK 879,2 millioner i Surnadal Sparebank. Samlet verdijustert egenkapital på NOK 3 078,3 representerer en pris/bok på 1,06x sammenlignet med bokført egenkapital per 30. september 2020.

Sett hen til mer- og mindreverdier i Bankenes balanser, samt normalisert resultat (analyse av historiske resultat justert for engangseffekter), har Partene vært enige om et bytteforhold på 67,29 % til SpareBank 1 Nordvest og 32,71 % til Surnadal Sparebank.

Vederlaget for overtakelse av virksomhet i Surnadal Sparebank er ytt i form av Egenkapitalbevis i Banken som ble utstedt til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, som ble etablert i forbindelse med gjennomføring av Fusjonen.

Hovedavtalen legger opp til at en lik andel av grunnfondskapitalen i de to Bankene skulle overføres til sparebankstiftelsene gjennom en konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital i SpareBank 1 Nordvest, og ved utstedelse av Egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som vederlag for overtakelse av virksomhet. For å ta hensyn til at Bankene gjennomførte en disponering av årsresultatet før gjennomføring av Fusjonen måtte Bankene konvertere grunnfondskapital og utstede nye vederlagsbevis slik at pro forma eierbrøk per 30. september 2020 ville vært 42,2 % for å få en eierbrøk på omkring 40 % på gjennomføringstidspunktet for Fusjonen. Med justering for det avtalte bytteforholdet innebærer dette at 28,0 % av grunnfondskapitalen i Bankene per 30. september 2020 ble overført til sparebankstiftelsene.

Hensyntatt bytteforholdet og justeringer for mer- og mindreverdier i Bankene er det utstedt 1 991 101 Egenkapitalbevis til eksisterende Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank, 1 409 099 Nye Egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og 3 418 159 Nye Egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Nordvest. Fra før hadde SpareBank 1 Nordvest utstedt 2 243 478 Egenkapitalbevis og Surnadal Sparebank hadde utstedt 2 015 345 Egenkapitalbevis, noe som innebar at egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank ble byttet med ca. 0,988 Egenkapitalbevis i Banken. Dette medførte at eierskapskapitalen i Banken er fordelt på følgende måte:

Navn	Antall egenkapitalbevis	Eierandel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
Egenkapitalbeviseiere SpareBank 1 Nordvest	2 243 478	24,8 %
Egenkapitalbeviseiere Surnadal Sparebank	1 991 101	22,0 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
Sum	9 061 837	100,0 %

Eierandelen til de tidligere egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank fulgte av det avtalte bytteforholdet og eierbrøk før og etter sammenslåing. For Egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest ble eierandelen beregnet på følgende måte: (67,29 % x 15,5 %) / 42,2 % = 24,8 %. For Egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank ble eierandelen beregnet på følgende måte: (32,71 % x 28,4 %)/ 42,2 % = 22,0 %.

For Sparebankstiftelsen Nordvest ble eierandelen beregnet ut ifra det avtalte bytteforholdet, andelen grunnfondskapital som ble konvertert og eierbrøken før og etter Fusjon: (67,29 * ((100 % – 15,5 %) * 28,0 %)) / 42,2 % = 37,7 %. Tilsvarende beregning for Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank ga følgende eierandel: (32,71 % *((100 % - 28,4 %) * 28,0 %) / 42,2 % = 15,5 %.

Utdeling av gaver og utbytte fra Partene

Frem til gjennomføring av Fusjonen var Partene enige om å ikke foreta noen utdelinger av utbytte eller tilsvarende, eller kjøp av egne egenkapitalbevis, utover det som eventuelt var et ledd i gjennomføringen av Fusjonen.

Partene var imidlertid også enige om at de i forbindelse med disponering av årsresultatet for 2020 og uten at det fikk betydning for bytteforholdet som nevnt i Hovedavtalen pkt. 6.2 skulle gi en gave til sine respektive sparebankstiftelser, for å sikre stiftelsene likviditet i forbindelse med etablering. SpareBank 1 Nordvest ga gave på NOK 6 millioner til Sparebankstiftelsen Nordvest, mens Surnadal Sparebank ga NOK 3 millioner til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.

Vedtak og egenkapital i Banken

Den 24. november 2020 fattet generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordvest følgende vedtak:

"Hovedavtalen og styrets forslag til plan for sammenslåing om overtakelse av sparebankvirksomheten i Surnadal Sparebank og navneendring til SpareBank 1 Nordmøre, samt etablering av Sparebankstiftelsen Nordvest godkjennes, jf. finansforetaksloven § 12-3 (1), (2) og (4), jf. allmennaksjeloven § 13-3 (2).

I samsvar med godkjenning av styrets plan for sammenslåing forhøyes eierandelskapital ved nytegning av egenkapitalbevis og konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital, som angitt nedenfor:

Nytegning av egenkapitalbevis:

a) Eierandelskapitalen skal forhøyes med NOK 340 020 000 ved utstedelse av 3 400 200 nye egenkapitalbevis.
b) Pålydende skal være NOK 100 per egenkapitalbevis.
c) Tegningskursen er NOK 108 per egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank tegner 1 991 101 egenkapitalbevis og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank under etablering tegner 1 409 099 egenkapitalbevis.
e) Egenkapitalbevisene anses tegnet når generalforsamlingen i Surnadal Sparebank har godkjent planen for sammenslåing (fusjonsplanen).
f) Oppgjør for egenkapitalbevisene skjer samtidig med gjennomføring av sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, jf. finansforetaksloven § 12-6. Egenkapitalbevisene utstedes som vederlag for at Surnadal Sparebank overfører eiendeler, rettigheter og forpliktelser som tingsinnskudd til SpareBank 1 Nordvest i samsvar med Hovedavtale datert 20. oktober 2020 mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank om sammenslåing (Hovedavtalen), jf. finansforetaksloven § 12-3, jf. § 12-4.
g) Egenkapitalbevisene gir rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Fordeling av årets overskudd etter finansforetaksloven § 10-17 for 2021 skal skje etter eierbrøken etter konvertering og nyutstedelse for året som helhet (ikke tidsvektet eierbrøk).
h) Overkurs fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.
i) Kostnadene i forbindelse med utstedelse av egenkapitalbevis lar seg ikke spesifisere i det de inngår i kostnadene knyttet til en større strategisk og strukturell prosess.

Konvertering av grunnfondskapital:

a) Eierandelskapitalen skal forhøyes med NOK 341 815 900 ved utstedelse av 3 418 159 nye egenkapitalbevis.
b) Pålydende skal være NOK 100 per egenkapitalbevis.
c) Tegningskursen er NOK 127 per egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Egenkapitalbevisene utstedes til Sparebankstiftelsen Nordvest under etablering.
e) Egenkapitalbevisene tegnes i protokollen for det styremøte som vedtar gjennomføring av sammenslåingen og konvertering, dersom styret ikke fastsetter annen frist for å tegne egenkapitalbevisene.
f) Oppgjør for egenkapitalbevisene skjer samtidig med gjennomføring av sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, jf. finansforetaksloven § 12-6, i samsvar med Hovedavtalen. Egenkapitalbevisene utstedes ved at SpareBank 1 Nordvest konverterer grunnfondskapital til eierandelskapital, jf. finansforetaksloven § 12-4, jf. § 10-9 (2) og § 10-3 (2).
g) Egenkapitalbevisene gir rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret. Fordeling av årets overskudd etter finansforetaksloven § 10-17 for 2021 skal skje etter eierbrøken etter konvertering og nyutstedelse for året som helhet (ikke tidsvektet eierbrøk).
h) Overkurs fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.
i) Kostnadene i forbindelse med konvertering lar seg ikke spesifisere i det de inngår i kostnadene knyttet til en større strategisk og strukturell prosess.

Vedtektsendring som følge av begge kapitalforhøyelsene:

Vedtektene § 2-2 annet ledd skal lyde som følger etter gjennomføring av kapitalforhøyelsen:

"Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 906 183 700 fordelt på 9 061 837 egenkapitalbevis pålydende kr 100 fullt innbetalt."

Generalforsamlingen godkjente også styrets øvrige forslag om å endre vedtektene i SpareBank 1 Nordvest slik at vedtektene reflekterer de vilkår som er avtalt i forbindelse med sammenslåingen.

Styrets forslag til stiftelsesdokument og vedtekter for Sparebankstiftelsen Nordvest godkjennes, jf. finansforetaksloven § 12-3 (4), jf. kapittel 12 IV og V. Styret gis fullmakt til å ferdigstille utkastene med de tilpasninger som følger av konsesjonsbehandling og de vedtak som gjennomfører sammenslåingen.

Bankens styre forbereder valg av medlemmer til styret, generalforsamlingen og valgkomiteen i Sparebankstiftelsen Nordvest. Generalforsamlingen foretar endelige valg senest i måneden før gjennomføring av sammenslåingen."

Etter at Fusjonen er gjennomført utgjør Bankens eierandelskapital NOK 906 183 700 fordelt på 9 061 837 Egenkapitalbevis à NOK 100 fullt innbetalt.

VPS-registrering og notering på Oslo Børs

SpareBank 1 Nordmøre er per dato for dette Prospektet notert på Oslo Børs under tickerkoden SNOR (ISIN-nr. NO 0010691660).

De Nye Egenkapitalbevisene er allerede utstedt i forbindelse med gjennomføring av Fusjonen og har fått sitt eget ISIN nummer. De Nye Egenkapitalbevisene tas opp til handel på Oslo Børs på Prospektdato.

Utvanning

Bankens totale eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler samlet) og gjeld (langsiktig og kortsiktig gjeld) per 30. juni 2021 som beskrevet i Bankens delårsregnskap for andre kvartal i 2021 var henholdsvis NOK 25,5 milliarder og NOK 22,2 milliarder. Bokført egenkapital per Egenkapitalbevis (konsern) var per 30. juni 2021 NOK 127,95. Prisen per Egenkapitalbevis som ble utstedt som vederlag til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank i forbindelse med Fusjonen var NOK 108.

Kapitalforhøyelsen som er gjennomført i forbindelse med Fusjonen medførte en utvanning på ca. 60,2 % for egenkapitalbeviseierne i Banken før Fusjonen.

I tillegg medførte konverteringen av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest at det ble utstedt ytterligere 3 418 159 Nye Egenkapitalbevis, til kurs NOK 127. Kursen tilsvarte bokført verdi per Egenkapitalbevis (morbank) på fusjonstidspunktet.

Tabellen nedenfor viser en sammenligning av andel i Bankens egenkapitalbeviseierkapital og stemmerett for eksisterende Egenkapitalbeviseiere før og etter kapitalforhøyelsen ble gjennomført i forbindelse med Fusjonen:

Navn	Antall Egenkapitalbevis
Antall Egenkapitalbevis før kapitalforhøyelsen	2 243 478
Kapitalforhøyelse – vederlag til stiftelsen i Surnadal og Egenkapitalbeviseiere i Surnadal	3 400 200
Totalt antall Egenkapitalbevis med pålydende verdi på NOK 100	5 643 678
% utvanning	60,2 %
Konvertering av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest	3 418 159
Totalt antall Egenkapitalbevis med pålydende verdi på NOK 100	9 061 837

Tidsplan for Fusjonen

Fusjonen ble gjennomført 3. mai 2021. Per dato for dette Prospektet gjenstår kun opptak til handel av de Nye Egenkapitalbevisene som ble utstedt til Sparebankstiftelsen Nordvest i forbindelse med konvertering av Bankens grunnfond og de Nye Egenkapitalbevisene utstedt til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Det er forventet at de Nye Egenkapitalbevisene vil bli tatt opp til handel på Oslo Børs på Prospektdatoen.

Regnskapsmessig gjennomføring

Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig virkning innenfor rammen av regnskapslovgivningen, med SpareBank 1 Nordvest som regnskapsmessig overtakende bank i Fusjonen. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra og med 3. mai 2021.

Avtaler med ledelse/styre i forbindelse med Fusjonen

Det foreligger ikke særskilte avtaler med ledelsen/styret som er aktualisert i forbindelse med Fusjonen.

Ansatte

Ansatte i Surnadal Sparebank er sikret ved overføring til SpareBank 1 Nordvest i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 og i samsvar med annen relevant lovgivning og de tariffavtaler Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest til enhver tid er bundet av.

4.4 Interessekonflikter

Det foreligger ingen interessekonflikter i forbindelse med gjennomføring av Fusjonen eller notering av de Nye Egenkapitalbevisene for verken Banken eller noen av Bankens egenkapitalbeviseiere.

4.5 Omkostninger

De finansielle rådgiverne får, i henhold til markedspraksis, et fast suksesshonorar. Kostnaden til juridisk og finansiell due diligence forfaller uavhengig av gjennomføring og er anslått til å være henholdsvis NOK 400 000 + mva og NOK 1 200 000 for begge Bankene. I tillegg tilkommer kostnader knyttet til bistand i forbindelse med utarbeidelse av dette Prospektet og øvrig løpende rådgivning knyttet til Fusjonen. Det må også påregnes utgifter til trykking og utstedelse av dette Prospektet og offentlige avgifter/gebyrer. Det kan også påløpe andre kostnader i forbindelse med gjennomføringen av Fusjonen. Den enkelte Egenkapitalbeviseier i Banken vil ikke bli belastet med noen omkostninger.

Totale kostnader ved Fusjonen estimeres til å bli om lag NOK 95 millioner.

4.6 Rådgivere

Norne Securities AS (Jonsvollgaten 2, 5011 Bergen) er finansiell rådgiver for Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Markets AS (Olav V's gate 5, 0161 Oslo, Norge) er finansiell rådgiver for SpareBank 1 Nordvest i forbindelse med Fusjonen.

Advokatfirmaet Selmer AS (Tjuvholmen Allé 1, n-0112 Oslo Norge) er juridisk rådgiver for Bankene i forbindelse med Fusjonen.

5. PRESENTASJON AV SPAREBANK 1 NORDMØRE

5.1 Innledning

Sparebank 1 Nordmøre er et resultat av fusjon mellom Sparebank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank. Bankene ble fusjonert 3. mai 2021, med Sparebank 1 Nordvest, notert på hovedlisten på Oslo Børs, som overtakende bank. I forbindelse med Fusjonen endret Sparebank 1 Nordvest navn til Sparebank 1 Nordmøre. Fusjonen er nærmere beskrevet i kapittel 4 ovenfor.

SpareBank 1 Nordmøre er en norsk sparebank registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 937 899 408. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX737S20. Virksomheten i Banken er underlagt norsk rett og i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven samt Allmennaksjeloven. Bankens hjemting er Møre og Romsdal tingrett. Besøksadressen for SpareBank 1 Nordmøres hovedkontor er Langveien 21, 6509 Kristiansund mens postadressen er Postboks 23, 6501 Kristiansund. Telefonnummer er 915 03900.

Bankens hjemmesider er https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/privat.html. Informasjon på hjemmesiden utgjør ikke en del av dette Prospektet.

5.2 Historikk

Sparebank 1 Nordmøre har eksistert siden 3. mai 2021. Banken er en videreføring av virksomhetene fra Sparebank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som begge har over 100 års historie.

SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til opprettelsen av Christiansunds Sparebank i 1835. Banken ble opprettet under navnet "Nordmøre Sparebank" den 30. september 1973 ved en sammenslutning av Christiansunds Sparebank (stiftet 5. april 1835), Kristiansund Spareskillingsbank (stiftet 1. juli 1861), Øre Sparebank (stiftet 30. desember 1910) og Smølen Sparebank (stiftet 7. mars 1903). Senere har SpareBank 1 Nordvest blitt tilsluttet av Straumsnes Sparebank fra 6. mai 1983, Valsøyfjord Sparebank fra 18. september 1983 og Halsa Sparebank fra 11. juli 1991.

SpareBank 1 Nordvest har vært en del av SpareBank 1-alliansen siden 2000, se nærmere om dette i punkt 5.4.

Surnadal Sparebank ble etablert i 1842, og har lang tradisjon som lokalt forankret og selvstendig sparebank. Åsskard kommune ble i 1965 slått sammen med Surnadal Kommune, og da kom spørsmålet opp om sammenslåing mellom de to bankene Surnadal Sparebank og Åsskard Sparebank. Åsskard Sparebank ble grunnlagt i 1908 med arbeidsområde Åsskard herred. 1. juli 1972 vedtok forstanderskapene i de to bankene bestemmelse om sammenslåing, og Åsskard Sparebank ble historie. I oktober 2001 fusjonerte Surnadal Sparebank og Stangvik Sparebank.

5.3 Visjon, forretningsidé og strategi

Visjon og forretningsidé

SpareBank 1 Nordmøres visjon og verdier er retningsgivende for alle Bankens medarbeidere, for måten Banken driver virksomheten på - og på hvordan Banken tar vare på sine kunder. Sammen setter de en standard for hvordan Banken skaper verdier for sine egenkapitalbeviseiere, innskytere, kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere på en bærekraftig måte.

Bankens visjon er "Sammen skaper vi verdier". Bankens verdigrunnlag er at vi skal oppleves som dyktig, nær og aktiv. Bankens forretningsidé er gjennom profesjonell rådgivning levere finansielle produkter og tjenester i alle kanaler tilpasset kundens behov.

Strategi

SpareBank 1 Nordmøre har som formål å skape en attraktiv og kraftfull sparebank på Nordmøre med kontorer fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. Basert på Pro forma finansiell informasjon omtalt i kapittel 6.4 har SpareBank 1 Nordmøre:

En forvaltningskapital på ca. NOK 24,5 milliarder og en forretningskapital på over NOK 30,9 milliarder
Egenkapital på ca. NOK 3,0 milliarder (ekskl. minoritetsinteresser og fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital)
En ren kjernekapitaldekning på 17,2 prosent

SpareBank 1 Nordmøres hovedmarked er hele Nordmøre, samt Trondheim, Molde, og Ålesund, der Banken tilbyr alle sine tjenester til kunder både innen privat- og bedriftsmarkedet. Banken skal være ledende og den mest foretrukne på Nordmøre, både for bedrifter og privatkunder. I Trondheim, Molde og Ålesund skal Banken videreutvikle og styrke sin posisjon ved å være offensiv.

Fusjonen har medført at Banken har blitt en betydelig finansiell aktør i Møre og Romsdal. Gjennom korte beslutningsveier, konkurransedyktige betingelser, gode grunnverdier, samt lokal forankring og god tilgjengelighet, tar Banken sikte på å bli det beste bankvalg for kundene.

SpareBank 1 Nordmøre vil være markedsleder i SMB-markedet på Nordmøre og utfordrerbank i de øvrige markedsområdene, med en bransjespredning som speiler det lokale næringsliv, og ha en moderat risikoprofil som utvikler både næringslivet og sikrer god inntjening til Banken. Betjeningskonseptet skal gjøre Banken til den naturlige samarbeidspartner for næringslivet. Banken vil ha bedriftsrådgivere med spesialkompetanse innen utvalgte bransjer som fiskeri, havbruk, landbruk, reiseliv, eiendom/eiendomsutvikling og annen industri, samt spesialister innen forsikring og pensjon. Banken vil også være en tilrettelegger for å gi næringslivet arenaer som gir samarbeid og utvikling på tvers av geografi og bransjer.

SpareBank 1 Nordmøre har et stort samfunnsengasjement og stort fokus på næringsutvikling særlig i kommunene Kristiansund og Surnadal, der SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har sine røtter. Banken skal aktivt bidra til å styrke Nordmøre som en region.

Tilstrekkelig kapital er nødvendig for å opprettholde god vekst og attraktivitet, samt tilfredsstille regulatoriske krav. Bankens kapital vil bygges med tilbakeholdt overskudd. Ved økte kapitalkrav eller behov for større vekstkapasitet vil det kunne være behov for å gjennomføre emisjoner. De to sparebankstiftelsene, se kapittel 7 for nærmere beskrivelse, som er etablert i forbindelse med Fusjonen vil også kunne bidra til å sikre muligheten for tilgang til mer egenkapital.

Det skal utarbeides en ny strategi for Banken basert på de tidligere strategiene til Sparebank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank. Strategien skal utdype målsetningene til Banken og hvordan disse skal oppnås.

5.4 Bankens virksomhet

Banken tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Banken tilbyr tradisjonelle banktjenester for person- og bedriftsmarkedet, herunder produkter fra produktselskapene i SpareBank 1-alliansen. Gjennom sine heleide datterselskaper tilbyr Banken også eiendomsmegling og regnskapstjenester.

Banken er en profesjonell rådgiver og totalleverandør av finansielle tjenester med en produktbredde som skal dekke kundenes behov gjennom ulike livsfaser. Utvikling av nye tjenestetilbud har høyt fokus i organisasjonen. De produktene og tjenestene som utvikles eller forbedres rettes primært mot eksisterende kunder og mot nye kunder i Bankens satsningsområder. Banken har som målsetting at produkter og tjenester skal være i fremste rekke med hensyn til kvalitet og servicegrad.

De enkelte produktene/tjenestene som Banken tilbyr er de samme tjenestene som hver av Bankene tilbudte før gjennomføring av Fusjonen, og er beskrevet i mer detalj i de følgende avsnitt.

Med unntak av Fusjonen som ble gjennomført 3. mai 2021, har det ikke vært noen vesentlige endringer i Bankens virksomhet eller innført noen vesentlige nye produkter eller tjenester siden 31.12.2020.

Finansieringsprodukter

Banken tilbyr finansieringsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. I tillegg kommer også kredittkort gjennom selskapet SpareBank 1 Kredittkort AS. Sammen med banker i SpareBank 1-alliansen har Banken etablert kredittforetakene SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som skal finansiere boliglån/næringslån med sikkerhet innenfor henholdsvis inntil 75 % og 60 % av eiendommens salgsverdi. SpareBank 1 Nordmøre har også en eksisterende avtale om salg av leasingprodukter, samt bil- og forbrukslån gjennom SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Sparing/plassering

Banken tilbyr ulike spare- og plasseringsprodukter til person- og bedriftskunder, herunder:

Innskuddsprodukter
Aksje-, rente- og kombinasjonsfond, enkeltaksjer og obligasjoner samt andre plasseringsprodukter
Forsikringssparing

Forsikring

Banken tilbyr person- og skadeforsikring, samt pensjonssparing til person- og bedriftskunder. De viktigste produktene er kollektiv pensjon, livs- og uføredekninger, samt forsikring av hus/hjem og bil. Produktene produseres av Fremtind Forsikring AS og datterselskap, som er et 65 % datterselskap av SpareBank 1 Gruppen AS.

Betalingsformidling

Banken tilbyr betalingsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Banken ønsker å tilby et bredt spekter innenfor betalingsformidlingen med moderne løsninger tilpasset kundens stadig endrede behov.

Eiendomsmegling og- forvaltning

SpareBank 1 Nordmøre tilbyr eiendomsmegling gjennom, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS. Selskapet tilbyr tradisjonell eiendomsmegling, både for personkundemarkedet og innenfor omsetning av næringseiendom. SpareBank 1 Nordmøre eier per i dag 7,57 % av selskapet. Selskapet med datterselskap har ca. 300 ansatte.

Regnskapstjenester

SpareBank 1 Nordmøre tilbyr regnskapstjenester gjennom sitt datterselskap, SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS, som tilbyr regnskapsførsel med økonomisk rådgivning.

5.5 Organisasjon

SpareBank 1 Nordmøres juridiske struktur per dato for Prospektet fremgår av nedenstående figur:

Datterselskaper

Konsernet består av morbanken, det heleide datterselskapet SSB Holding AS, SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS (som eies 70 % av Banken) og Trio Regnskapsservice AS (Som eies 70 % av Banken). Banken er en del av samarbeidet SpareBank 1 Regnskapshuset, som består av øvrige banker i SpareBank 1-alliansen som eier tilsvarende virksomheter. SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS har 45 ansatte fordelt ved kontorer i Kristiansund, Eide, Straumsnes, Aure og Halsa.

Andre vesentlige eierposter

EiendomsMegler1

SpareBank 1 Nordmøre er medeier i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS som har virksomhet i Trøndelagfylkene og Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre er medeier i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS som tilbyr finansiering av bil og andre varige forbruksvarer gjennomlånog leasing-avtaler.

Ansatte

Banken (morbank) har per dato for dette Prospektet 142 ansatte.

Tabellene nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk i Konsernet per 31. desember hvert av de siste to år.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------	--	--

Antall årsverk	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019
Ansatte	142	147	146	148
Årsverk	138	143	142	144

5.6 Beskrivelse av SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1-gruppen

Banken er en selvstendig sparebank, men inngår i det strategiske samarbeidet "SpareBank 1-alliansen" ("Alliansen") sammen med en rekke andre sparebanker. SpareBank 1-alliansen er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene. Bankene i Alliansen har forskjellige eierandeler i Alliansens konsernselskaper SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA.

SpareBank 1 Nordvest er indirekte medeier i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS på 2,81 %. Dette selskapet har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen per 31. desember 2020 på 19,5 %. Banken har

dermed en indirekte eierandel i datterselskaper i SpareBank 1 Gruppen.

Alliansens overordnede mål er å sikre uavhengigheten og den regionale tilhørigheten til den enkelte bank gjennom konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet.

Alliansens overordnede visjon er at SpareBank 1-bankene skal bli den anbefalte totalbanken for personkunde- og SMBmarkedet i Norge. Videre skal kundene oppfatte SpareBank 1-bankene som de beste bankene når det gjelder lokal tilhørighet og kompetanse. "Nær og dyktig" er kjerneverdiene til alliansen. Alliansen arbeider kontinuerlig for å styrke merkenavnet "SpareBank 1".

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA. Bankene i Alliansen har forskjellige eierandeler i Alliansens konsernselskaper SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA. Alliansen består av 14 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. De 14 bankene som utgjør SpareBank 1-alliansen er SpareBank 1 Gudbrandsdal, SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Lom og Skjåk, SpareBank 1 Modum, SpareBank 1 Nordmøre, SpareBank 1 Østlandet, SpareBank 1 Ringerike Hadeland, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1 Østfold Akershus , SpareBank 1 Nordnorge og SpareBank 1 Helgeland.

Totalt har Alliansen ca. 8 400 medarbeidere, hvorav ca. 1 900 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper. SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene. Selskapet eier og forvalter også Alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1». SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen er morselskap til 9 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse produktene til kundene i den enkelte bank. Morselskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør. Høsten 2017 ble selskapene SpareBank 1 Factoring AS og SpareBank 1 Portefølje AS egne selskaper – spunnet ut fra SpareBank 1 Finans, som fra samme høst ble nedlagt. SpareBank 1 Spleis AS ble stiftet januar 2017 og senere overtatt av SpareBank 1 med hensikt å levere folkefinansieringstjenesten Spleis ut i markedet. Fra 1. januar 2018 er SpareBank 1 Spleis AS drevet som et selvstendig datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS.

SpareBank 1-bankene har etablert en rekke fellesselskaper som inngår i SpareBank 1-alliansen

Fremtind Forsikring AS

Fremtind Forsikring AS er et norsk aksjeselskap. Selskapet er et resultat av en fusjon mellom SpareBank 1 Skadeforsikring og

DNB forsikring som trådte i kraft 1. januar 2019. I 2020 ble Fremtind Livsforsikring AS opprettet som et datterselskap av Fremtind Forsikring AS. Fremtind Forsikring AS fikk 2. september 2019 tillatelse av Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet gjennom sitt heleide datterselskap Fremtind Livsforsikring AS. Personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring og DNB Livsforsikring, samt de bedriftsbetalte personforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring, ble skilt ut og overført til Fremtind Livsforsikring 1. januar 2020. Fremtinds distribusjonskjer gjennom bankenes lokale kontorer utover hele landet, via kundesenter og digitalt. SpareBank 1-bankene distribuerer forsikringene under SpareBank 1-merkevaren, mens DNB distribuerer forsikringene under DNB-merkevaren. For øvrig viderefører selskapet SpareBank 1s avtale om å levere produkter til LO-forbundenes 930 000 medlemmer gjennom merkevaren LOfavør. Bankens indirekte eierandel i Fremtind Forsikring AS er per 31.12.2021 1,0 %.

SpareBank 1 Betaling AS (Vipps)

Sparebank 1 Betaling AS er et norsk aksjeselskap. Høsten 2017 ble SpareBank1-alliansen sin mobilbetalingstjeneste mCASH slått sammen med Vipps. Flere norske bankgrupperinger gikk inn på eiersiden i selskapet, og samtlige norske banker har Vipps som sin mobilbetalingstjeneste. Bank ID og BankAxept har blitt fusjonert med Vipps for å ta opp kampen om de framtidige betalingsløsningene. Vipps har mål om å være Nordens ledende finansteknologi-miljø og for SpareBank 1 vil eierandel og tett samarbeid med Vipps være viktig for å holde på kunderelasjoner etter innføringen av PSD2. Vipps vil i løpet av 2018 lansere flere tjenester som vil forenkle bankkundenes hverdag og med kontointegrasjon også sørge for å holde kostnadene nede. Sammenslåingen mellom Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS ble godkjent av Finansdepartementet 14. juni 2018 og ble selskapsrettslig gjennomført 4. juli 2018. Bankens eierandel i SpareBank 1 Betaling AS etter fusjonen er 1,74 %.

SpareBank 1 Kreditt AS

Sparebank 1 Kreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1 Kreditt AS er eid av sparebankene som inngår i SpareBank 1 alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankene i Alliansen sine kunder. Selskapet var i ordinær drift fra 1. juli 2014. Bankens eierandel i SpareBank 1 Kreditt AS per 31.12.2020 var på 2,36 %. Eierskapet i SpareBank 1 Kreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med portefølje.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1 Boligkreditt er opprettet av bankene i SpareBank 1 alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Ved utgangen av 2020 hadde Banken overført lån for til sammen NOK 4 377 millioner til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt AS per 31. desember 2020 var på 2,24 %. Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med portefølje.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS er et norsk aksjeselskap. SpareBank 1-bankene etablerte i 2010 SpareBank 1 Næringskreditt etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt. Banken eier 3,10 % av selskapet ved utgangen av 2020. Banken har overført lån for til sammen NOK 422 millioner til SpareBank 1 Næringskreditt. Eierskapet i SpareBank 1 Næringskreditt AS er såkalt dynamisk eierskap, der eierskapsbrøken varierer med portefølje.

SpareBank 1 Markets AS

SpareBank 1 Markets AS er et norsk aksjeselskap. Bankens eierandel i SpareBank 1 Markets AS per 31. desember 2020 var på 0,73 %.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er tilbyder av finansieringsproduktene leasing, salgspant, forbruks- og næringslån. Selskapets forretningsområder er hovedsakelig leasing til SMB-markedet og billån til privatkunder. SpareBank 1 Nordvest inngikk en samarbeidsavtale med SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, sammen med de fleste andre SamSpar-bankene i juni 2015. Bankens eierandel i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS per 31. desember 2020 var på 5,1%.

5.7 Markedet SpareBank 1 Nordmøre opererer i, kundefordeling og markedsposisjon

Bankens hovedmarked er hele Nordmøre, samt Trondheim, Molde, og Ålesund, der Banken tilbyr alle sine tjenester til kunder både innen privat- og bedriftsmarkedet. Totalt har Banken ca. 43 800 privatkunder og 5 000 bedriftskunder.

Det er flere større og mindre banker som opererer i Bankens markedsområde. I Surnadal er det kun Sparebank 1 SMN som har kontorer i tillegg til SpareBank 1 Nordmøre, mens det i Kristiansund er aktører som DNB Bank ASA, Sparebanken Møre, Nordea Bank Abp filial i Norge og Sunndal Sparebank som er til stede med kontorer. I Trondheim er de fleste større forretningsbankene til stede med kontorer, i tillegg til SpareBank 1 SMN og flere lokale sparebanker.

Bankens brutto utlån fordeler seg på de geografiske markedsområdene med 68 % av utlånene på Nordmøre, 83 % i Møre og Romsdal for øvrig, 17 % i landet for øvrig og 0 % i utlandet.

Banken har gode markedsandeler innen forsikring både i Ålesund og Molde. Samarbeidet med LO forbundene er her sentralt. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalings- formidling, rådgivnings- og regnskapstjenester.

Banken har 13 kontorer – Kristiansund (to kontorer), Ålesund, Molde, Trondheim, Eide (Hustadvika), Surnadal, Gjemnes, Straumsnes (Tingvoll), Averøy, Smøla, Halsa (Heim) og Tustna (Aure). Banken eier 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS som har 45 ansatte fordelt ved kontorer i Kristiansund, Eide, Straumsnes, Aure og Halsa. Det er etablert samlokalisering ved alle kontorer unntatt Kristiansund. I Bankens markedsområde er de fleste nasjonale forretningsbanker og alle regionale sparebanker etablert med kontorer og leverer konkurrerende tjenester.

Kundegrunnlag og geografisk markedsområde:

Per gjennomføring av Fusjonen den 3. mai 2021 har Banken NOK 27,7 mrd. i totale utlån (brutto utlån på egen balanse inklusive utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS og Eika Boligkreditt AS). Utlånene er fordelt med 73 % av utlånene til privatmarked, mens 27 % av utlånene er til bedriftsmarkedet. Lånene er geografisk fordelt med ca. 83 % til kunder i Møre og Romsdal, mens ca. 17 % er i landet for øvrig med en stor andel i Trøndelag og sentrale Østlandet.

	Møre og Romsdal	Trøndelag	Norge
Antall Innbyggere	265 238	468 702	5 391 369
Antall Bedrifter	28 666	51 760	606 642

Befolkningsveksten i fylket viser at Møre og Romsdal har hatt en vekst under landsgjennomsnittet de siste tre årene¹ .

Inntekts- og formuesstatistikken fra 2019 ² viser at samlet medianinntekt etter skatt for husholdninger i Møre og Romsdal er over landsgjennomsnittet (1,45 % høyere).

Privatmarkedet:

Målgruppen for privatmarkedet er kunder som prefererer trygghet, kunde og relasjonssegmentet. Utlån til privatmarkedet er i hovedsak utlån med pant i fast eiendom. Bankens totale utlån til privatmarkedet på NOK 20,3 milliarder fordeler seg slik geografisk:

	Totale utlån
Nordmøre	12,8
Romsdal	1,6
Trondheim	2,2
Sunnmøre	1,7
Resten av landet	2,0

Bedriftsmarkedet:

Antall kunder i bedriftsmarkedet er totalt ca. 5 000.

Bankens brutto utlån til bedriftsmarkedet på NOK 7,4 milliarder fordeler seg slik geografisk:

	Totale utlån
Nordmøre	6,1
Romsdal	0,1
Sunnmøre	0,6
Resten av landet	0,6

¹ Befolkningsvekst, tall fra SSB. Nedlastet 19. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/07459/

2 Inntekt etter skatt, tall fra SSB. Nedlastet 20. april 2021 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/06946/ Utlån til bedriftsmarked fordelt på næring viser at det er henholdsvis eiendom (prosjekt, utleie og øvrig), primærnæringene (inkl. foredling/oppdrett), borettslag og industri og bygg/anlegg som er de vesentligste næringene i SpareBank 1 Nordmøre, med henholdsvis 39,6 %, 22,8 %, 9,5 % og 9,0 % av utlånene til bedriftsmarkedet.

	Totale utlån i millioner kroner
Jordbruk, skogbruk og fiskeri	1 134 800
Fiskeoppdrett og foredling av fisk	557 882
Industri	292 554
Bygg og anlegg	378 253
Varehandel	345 398
Transport og lagring	105 509
Eiendom (prosjekt, utleie og øvrig)	2 942 357
Borettslag	707 681
Forretningsmessig tjenesteyting	332 394
Offentlig sektor	167 543
Hotell, restaurant og reiseliv	152 881
Annen næring	266 304
Øvrige utlån	38 860
Sum	7 422 561

5.8 Ledelse og styrings- og kontrollorganer

Generalforsamlingen

Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal se til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak.

Generalforsamlingen i Banken består per dato for Prospektet av 32 medlemmer og 12 varamedlemmer. Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på Egenkapitalbevis eid av generalforsamlingens medlemmer.

Generalforsamlingen består per dato for dette Prospektet av følgende medlemmer:

	Innvalgt første			Antall egenkapitalbevis*
Navn	gang	Utløp av valgperiode	Representant for:
Lars Liabø	2021	2025	Kundevalgte	7 576
Line Hoem	2021	2025	Kundevalgte	0
Liv Berit Bach	2021	2025	Kundevalgte	0
Jan-Erik Hoem	2021	2025	Kundevalgte	0
Nina Mack Korsfur	2021	2025	Kundevalgte	0
Sverre Jansen	2021	2025	Kundevalgte	0
Mette Belden	2021	2025	Kundevalgte	0
Edith Bjerkan	2021	2025	Kundevalgte	0
Knut Garshol	2021	2025	Kundevalgte	0

Hugo Pedersen	2021	2025	Kundevalgte	0
Bergsvein Brøske	2021	2025	Kundevalgte	0
Eli Vullum Kvande	2021	2025	Kundevalgte	0
Anne Lise Wullum	2021	2025	Kundevalgte	0
Ivar Vikan	2021	2025	Kundevalgte	0
Erik Ohr	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	178 829
Ole Morten Sørvik	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	0
Stine Olsen	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	0
Roald Røsand	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	63 190
Trond Aasgård	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	143
Ottar Brage Guttelvik	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	0
Lars Løseth	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	148 136
Anders Garte	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	3 520
Oddrun Aakvik	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	526
Heid Snekvik	2021	2025	Egenkapitalbeviseiervalgte	1 363
Bjørn Rød	2021	2025	Ansattevalgte	565
Hans Mellemsæther	2021	2025	Ansattevalgte	5 115
Hilde Sofie Hvitsand	2021	2025	Ansattevalgte	467
Leif Johan Hestvik	2021	2025	Ansattevalgte	550
Malene Waage	2021	2025	Ansattevalgte	341
Liv Dalsegg	2021	2025	Ansattevalgte	1 490
Marit Fiske Nes	2021	2025	Ansattevalgte	147
Ruth Marit Schei Dannevig	2021	2025	Ansattevalgte	5 843

*Antall Egenkapitalbevis inkluderer også Egenkapitalbevis eid av nærstående til generalforsamlingens medlemmer.

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av generalforsamlingen.

Styre

Styret i Banken skal bestå av 5 medlemmer og 4 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen. I tillegg skal 2 styremedlemmer og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte. Samtlige styremedlemmer velges for to år.

Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler Banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av Bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på Egenkapitalbevis eid av styremedlemmer.

Per dato for Prospektet er følgende personer medlemmer av styret:

Navn	Styreposisjon	Innvalgt første gang	Utløp av valgperiode
Runar Wiik1	Styrets leder	2016	2023
Inger Grete Lundemo2	Nestleder	2021	2023
Heidi Blakstad Dahl3	Styremedlem	2017	2023
Gerd Marit Langøy	Styremedlem	2015	2023
Halvard Fjeldvær4	Styremedlem	2021	2023
Øystein Aandahl5	Ansatterepresentant	2017	2023
Brit Marie Blekken	Ansatterepresentant	2021	2023
Rannveig Eikrem	Varamedlem	2021	2023
Harald Moen6	Varamedlem	2021	2023

Arne Berset	Varamedlem, ansatterepresentant	2021	2023
Randi Karin Gaarden Lisberg7	Varamedlem, ansatterepresentant	2021	2023

1) Runar Wiik ble først valgt inn som styremedlem SpareBank 1 Nordvest i 2016, deretter som nestleder i 2017 og som styreleder i 2020

2) Inger Grete Lundemo ble først valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2005 og deretter som styreleder i 2008

3) Heidi Blakstad Dahl ble først valgt inn som styremedlem i SpareBank 1 Nordvest i 2017, deretter som nestleder i 2020

4) Halvard Fjeldvær ble først valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2013 og deretter som nestleder i 2014

5) Øystein Aandahl ble først valgt inn som varamedlem i SpareBank 1 Nordvest i 2017, deretter som styremedlem i 2020

6) Harald Moen ble først valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2012

7) Randi Karin Gaarden Lisberg ble først valgt inn som varamedlem i SpareBank 1 Nordvest i 2015, deretter som styremedlem i 2016

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av styret.

Runar Wiik (styreleder):

Runar Wiik er utdannet cand. Jur fra Universitetet i Oslo. Han arbeider i dag som advokat og partner i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz hvor han hovedsakelig arbeider med eiendomsrett og generell forretningsjus. Wiik innehar diverse styreverv og er blant annet styreleder i Kristiansund Stadion AS.

Inger Grete Lundemo (nestleder):

Inger Grete Lundemo er utdannet cand. Jur fra Universitetet i Oslo i 1998. Hun arbeider i dag som partner og advokat i Advokatfirmaet Lundemo DA hvor hun hovedsakelig jobber med familierett og eiendomsrett, samt har oppdrag for tingretten som bostyrer i konkursbo og dødsbo. I tillegg til dette innehar Lundemo en rekke styreverv. Lundemo ble valgt inn som styreleder i Surnadal Sparebank i 2005, og hadde rollens om styreleder fra 2008 og frem til Fusjonen med SpareBank 1 Nordvest som ble gjennomført 3. mai 2021, da hun ble valgt som nestleder i Bankens styre.

Heidi Blakstad Dahl (styremedlem):

Heidi Blakstad Dahl er utdannet siviløkonomi fra Norges Handelshøyskole med fordypning innen finansiering og økonomisk styring. Hun har også gjennomføring påbygningsstudier i strategisk ledelse og utvikling fra Handelshøyskolen BI, samt eksamen i styrearbeid fra samme høyskole. Dahl har bred erfaring fra bank, offentlige finansieringsinstitusjoner og som økonomisjef i flere medievirksomheter, hvorav 16 år som leder. Har videre bred erfaring fra styrearbeid i ulike virksomheter, og har nå styreverv i Møre og Romsdal Revisjon IKS, ISO-Piloten AS og AHD Invest AS.

Gerd Marit Langøy (styremedlem):

Gerd Marit Langøy er utdannet cand. Mag. innen IT, økonomi og administrasjon. Hun er direktør ved Høgskolen i Molde (fra 2013), og har tidligere vært banksjef næringsliv i SpareBank 1 SMN (2007-2013), daglig leder Elmo AS (2003-2007), controller/økonomisjef Moxy Trucks AS (2001-2003), regnskapsleder Gjensidige Nordmøre og Romsdal

(1990-2001), lærer i økonomiske fag Fræna videregående skole (1989). Langøy har i dag diverse styreverv og politiske verv, og er bl.a. medlem av formannskapet og kommunestyret i Molde kommune (fra 2011).

Halvard Fjeldvær (styremedlem):

Halvard Fjeldvær er utdannet siviløkonom fra NHH i 2002, med fordypning i økonomistyring. Han arbeider i dag som konsernsjef i energiselskapet Svorka Energi AS, en stilling han har hatt siden 2013. Fjeldvær har hovedsakelig erfaring innen energi og revisjon. Fjeldvær innehar en rekke styreverv innenfor blant annet utvikling av allianse og bransjeforweninger, Fjeldvær ble valgt inn som styreleder i Surnadal Sparebank i 2013, og deretter som nestleder i 2014. I forbindelse med Fusjonen ble Fjeldvær valgt som styremedlem i Banken.

Britt Marie Blekken (ansatterepresentant):

Britt Marie Blekken begynte å arbeide i Surnadal Sparebank i 2006. Blekken startet på sentralbordet i Surnadal Sparebank, og har senere gått videre til depot i 2010 og til økonomi i 2018. Etter gjennomføringen av Fusjonen skal hun jobbe med kredittstøtte/depot i Banken.

Øystein Aandahl (ansatterepresentant):

Øystein Aandahl er utdannet adjunkt fra Høgskolen i Vestfold med påbygning med deler av mastergradstudier i organisasjonsutvikling og ledelse. Aandahl jobbet som lærer og rektor i 15 år før tiltredelsen i SpareBank 1 Nordvest i 2015. Han er ansatt som kunderådgiver i PM og er hovedtillitsvalgt i Finansforbundet.

Randveig Eikrem (styremedlem, vara)

Rannveig Eikrem har mastergrad i musikkvitenskap fra NTNU og videreutdanning i Forretningsforståelse og bedriftsutvikling i kulturnæringen fra høyskolen i Bergen. Eikrem flyttet hjem til Tingvoll i 2009 og jobber som bonde og kulturaktør i en lang rekke prosjekter samt er ansatt i Tingvoll Kulturskole. Har hatt ulike partipolitiske verv og er tidligere kommunestyrerepresentant i Tingvoll.

Harald Moen (styremedlem, vara):

Harald Moen arbeider i dag som leder økonomi/administrasjon i VIBO Entreprenør AS. I tillegg til dette innehar Moen en rekke styreverv, blant annet som styreleder i Surnadal Beting AS og Perikom. Moen ble valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2012. I forbindelse med Fusjonen ble Moen valgt som varamedlem i Bankens styre.

Arne Berset (ansatterepresentant vara):

Arne Berset arbeider i dag som kunderådgiver i Banken og har vært styremedlem i Surnadal Sparebank i perioden 2019-2021. I tillegg til dette er Arne Berset styremedlem i I.A. Grimsmo og hustru Anna Grimsmos legat. I forbindelse med gjennomføring av Fusjonen ble Berset valgt som varamedlem i Bankens styre.

Randi Karin Gaarden Lisberg (ansatterepresentant vara):

Randi Gaarden Lisberg er utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Hun har jobbet 17 år i bank, da både på personog bedriftsmarkedet og jobber nå som misligholdsansvarlig på Kredittstøtte i tillegg til å være tillitsvalgt.

Ledelse

Ledelsen i Banken består av følgende personer:

Navn	Posisjon	Antall EKB
Bjørn Allan Troelsen	Administrerende direktør/CEO	23 908
Steinar Sogn	Direktør Økonomi og Finans/CFO	16 044
Karina Wigum	Direktør Forretningsstøtte	6 767
Tone Hammer	Direktør Forretningsutvikling	860
Kathrine Gjestad	Direktør Organisasjon og Utvikling	898
Rune Solli	Direktør Bedriftsmarked	2 705
Leif Joar Almvik	Direktør Personmarked	1 868

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av ledelsen.

Bjørn Allan Troelsen (administrerende direktør):

Bjørn Allan Troelsen er utdannet IT-ingeniør og har en mastergrad i strategisk ledelse. Troelsen har tidligere vært gründer og direktør i Superior Systems AS/AKVA Group ASA og har i dag en rekke styreverv. Troelsen ble ansatt i Surnadal Sparebank i 2000 og ble tilsatt som administrerende direktør i Banken etter gjennomføring av Fusjonen.

Steinar Sogn (direktør økonomi og finans):

Steinar Sogn har utdannelse fra Oslo ingeniørskole og Norges Handelshøyskole. Han har en variert yrkesbakgrunn som konsulent/rådgiver, og i ulike lederroller. Sogn har styreerfaring fra mange virksomheter i ulike bransjer både som styremedlem og styreleder. Av annen tidligere erfaring kan det nevnes at han har vært finansdirektør i Maritech International AS (2002-2008), Operativ leder Maritech AS (1997-2002), økonomisjef Operaen i Kristiansund (1995-1997), egen konsulentvirksomhet (1993-1995), seniorkonsulent Price Waterhouse (1992-1993), daglig leder Møre Montasje (1989-1992) og bedriftsrådgiver Asbjørn Habberstad (1985-1989).

Kathrine Gjestad (direktør organisasjon og utvikling):

Kathrine Gjestad er utdannet cand. Mag. i nordisk, historie og statsvitenskap. Hun var tidligere kompetanseleder i Kristiansund kommune (2008-2009), konsulent i utviklingsseksjonen i Kristiansund kommune (2004-2008) og avdelingsleder for Senter for Norskopplæring, Kristiansund kommune (1999-2004). Gjestad er styremedlem i Høyskolesenteret i Kristiansund og varamedlem i høgskolestyret i Høgskolen i Molde.

Rune Solli (direktør bedriftsmarked):

Rune Håvard Solli er utdannet som siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har grunnfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo. Han ble ansatt som bedriftsrådgiver i 1998 og har vært banksjef leder, næringsliv fra 2005. Solli har tidligere erfaring fra offentlig innkjøp i staten og regnskapsbransjen og styreerfaring fra lokalt næringsliv.

Karina Wigum (direktør forretningsstøtte):

Karina Wigum er utdannet innen økonomi og administrasjon med hovedfag i sosialøkonomi ved NTNU. Hun har tidligere arbeidserfaring i Danske Bank og EikaVis. Hun ble ansatt i Surnadal Sparebank i 2016 og har fortsatt i ledelsen i Banken etter gjennomføring av Fusjonen.

Tone Hammer (direktør forretningsutvikling)

Tone Hammer ble uteksaminert diplomøkonom fra BI Handelshøyskole i 2000 og har en mastergrad i Strategi og Ledelse fra Høgskolen i Sær-Trøndelag i 2005. Hun har tidligere vært ansatt som markedssjef i Nordea Liv (2007-2013), salgssjef i Eika Gruppen (2013-2018), der hun også jobbet innen forretningsutvikling fra 2016-2017. Fra 2017-2021 hadde hun rollen som Leder Privatmarked i Surnadal Sparebank, og har fortsatt i ledelsen i Banken etter gjennomføring av Fusjonen som direktør for forretningsutvikling.

Leif Joar Almvik (direktør privatmarked):

Leif Joar Almvik er utdannet i bedriftsøkonomi fra Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT) og Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Han arbeidet som eiendomsmegler i EiendomsMegler 1 fra 1988 – 1996. Fra 1996 var han banksjef og senere Regionbanksjef i SpareBank 1 SMN. Almvik ble ansatt som PM-leder i SpareBank 1 Nordvest 2012.

Interessekonflikter

I de fem siste årene frem til dato for Prospektet har medlemmene av styret og ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av Banken):

Navn	Nåværende leder- og styreverv	Lederstillinger og styreverv de siste 5 år
Ledelsen: Bjørn Allan Troelsen	• ART Holding AS (daglig leder og styreleder) • SSB Holding AS (styreleder) • EL – Watch AS (styreleder) • NEAS Konsern AS (nestleder) • STN Invest AS (styremedlem) • Samarbeidende Sparebanker AS • Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA • SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS (styremedlem) • Møre og Romsdal Sparebanklag	• Vindørvegen 2 AS (styreleder) • Eika Gruppen AS (styreleder og styremedlem)
Steinar Sogn	(styremedlem) • Bølgen AS (styreleder) • Sincero AS (daglig leder og styreleder) • SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS (styreleder) • Bølgen Invest AS (styreleder) • Eiendom Nordvest AS (styreleder) • Industriveien 7 AS (styreleder) • Helsehuset Hjemmel AS (styreleder) • Tollbordenbygningen AS (styreleder) • Idamar Eiendom AS (styreleder) • Eiendom Nordvest I AS (styreleder) • Zurf Vekst AS (styremedlem) • Samarbeidende Sparebanker AS (varamedlem) • Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA (varamedlem) • SpareBank 1 Samspar AS (varamedlem) • Seaside Invest AS (varamedlem)	• Vefsnveien Hjemmel AS (styreleder) • Vefsnvegen 3-5 Eiendom AS (styreleder) • Møre Eiendom 1 AS (styreleder) • Møre Eiendom AS (styreleder) • Bølgen Invest AS (styremedlem)
Karina Wigum	• I/A	• Surnadal Sparebank (leder administrasjon) • Danske Bank (Banksjef sentral kredittavdeling)
Tone Hammer	• I/A	• Surnadal Sparebank (leder privatmarked)

Kathrine Gjestad	• Høgskolesenteret i Kristiansund AS (styreleder)
	• KOM Trainee (styreleder)
	• Kristiansund og Nordmøre Næringsforum AS (styremedlem)
Rune Solli	• Heinsa Industripark AS (styremedlem)
Leif Joar Almvik	• I/A	• I/A
Styret:	•	•
Runar Wiik	• Kristiansund Stadion AS (styreleder)
	• Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz AS (styreleder)
	• SAH Holding AS (styremedlem)
	• Jalmaus Invest AS (styremedlem)
	• Advocatia Norwegian Law Alliance AS (varamedlem)
Inger Grete Lundemo	• Sunndalsøra Samfunnshus BA	I/A
	(styrets leder og kontaktperson)
	• Bårshaugen Bilkollektiv (styrets leder)
	• I.A. Grimsmo og hustru Anna
	Grimsmos legat (styrets leder)
	• VOX (styremedlem)
	• Svorka Holding AS (varamedlem)
	• Advokatfirmaet Lundemo DA
	(deltaker med delt ansvar)
Heidi Blakstad Dahl	• AHD Invest (daglig leder og nestleder)
	• Møre og Romsdal Revisjon IKS
	(nestleder)
	• ISO-piloten AS (styremedlem)





Gerd Marit Langøy	• Høgskolen i Molde (daglig leder)
	• Ny Sti AS (styreleder)
	• Relevant Film AS (styreleder) •
	Helse Møre og Romsdal HF (styremedlem)
	• Istad AS (styremedlem)
	• Studentsamskipnaden i Molde (styremedlem)
	• Høgskolesenteret i Kristiansund AS
	(styremedlem)
Halvard Fjeldvær	• Svorka Energi AS (daglig leder og styreleder)
	• Svorka Holding AS (daglig leder)
	• Svorka AS (daglig leder og styreleder)
	• Vestlink AS (styrets leder)
	• Svorka Nett AS (styreleder)
	• Svorka Elsikkerhet AS (styreleder)
	• Distriksenergi (styreleder) •
	Økonomibistand Trondheim (styreleder)	AS
	• Svorka Fjernvarme AS (styreleder)
	• Surnadal Alpineiendom	AS
	(styreleder)
	• EL-CO AS (styreleder)

• I.A. Grimsmo og hustru Anna

Eika Gruppen AS (forretningsutvikling/salgssjef)
Næringsforum AS (styremedlem)
Høgskolesenteret i Kristiansund AS (nestleder)
IKM Solidtech AS (styremedlem)
iVindel AS (varamedlem)
Sveberg Panorama AS
ORA AS
Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz AS (deltaker med delt ansvar)

I/A

Møre og Romsdal Revisjon SA (nestleder)
TT interiøs AS (styreleder)
Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (nestleder)
Terkris Holding SA (styreleder)
AHD Invest (styreleder)
AS Aura Avis (nestleder)
Tidens Krav (varamedlem)
Radio Kristiansund AS (nestleder)
Bjørnsonhuset AS (varamedlem)
Møreforskning Molde AS (styreleder)
Molde Kommunale Pensjonskasse (varamedlem)
Nordvegen AS (styremedlem)
The Norwegian Smartgrid Centre (styremedlem)
Sæther Kraft (styreleder)
Surnadal Næringsforening (styremedlem)
Svorka Produksjon AS (daglig leder)
Innveno AS (styremedlem)
Elmat AS (styreleder)

Grimsmos legat (nestleder)

MSE AS (styremedlem)
Nettalliansen AS (styremedlem)
Real installasjon AS (styremedlem)
Nordmøre og Romsdal Regionalnett
AS (styremedlem)
Realnett AS (styremedlem)
Energi 1 Kraft AS (styremedlem)
Orkidenett AS (varamedlem)

Britt Marie Blekken I/A I/A

Øystein Aandahl • Halslihaugen Velforening (nestleder) • Kristiansund Fotballfestival

(styremedlem)

• Flexi Trening AS (styremedlem)

Bortsett fra de nærstående transaksjonene som er beskrevet i punkt 5.8.9, bekreftes det at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.

Bankens administrerende direktør og direktør Økonomi og Finans har i henhold til sine arbeidsavtaler rett til 9 måneder etterlønn i tillegg til oppsigelsestid ved oppsigelse fra Banken. Med unntak av ledelsen i Banken som har pensjonsavtaler, har ingen øvrige medlemmer av styret, ledelsen eller kontrollorganer kontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Med unntak av ansatterepresentanter i styret og dets varamedlemmer, har ingen medlemmer av styret ansettelses- eller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte. Ingen i ledelsen i Banken har oppdragstakerforhold til Banken utover sine ansettelsesforhold.

Vandel

Ingen av styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens ledelse eller medlemmer av kontrollorgan har i løpet av de siste fem år:

blitt domfelt for økonomisk kriminalitet;
som ledende ansatt eller medlem av styre, ledelse eller kontrollorganer, vært involvert i konkurser, bobehandlinger eller avviklinger; eller
vært gjenstand for eventuelle forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av et selskapsstyre, ledelse eller kontrollorgan eller til å fungere som leder av et selskap.

Familieforhold

Ingen av medlemmene i Bankens ledelse, styre eller generalforsamling er i nær familie.

Lønn og andre ytelser til ledende ansatte

Tabellen nedenfor viser lønn og andre ytelser for Bankens ledelse ytet av Banken i 2020*:

Beløp i NOK tusen	Lønn	Bonus	Naturalytelser	Pensjon	Lån/kreditt
Bjørn Allan Troelsen	1 977	0	0	184	2 896
Steinar Sogn	1 308	98	250	185	7 797
Karina Wigum	947	83	0	92	2 140
Tone Hammer	950	43	0	97	2 065
Kathrine Gjestad	1 089	81	54	157	6 200
Rune Solli	1 198	89	68	170	5 540
Leif Joar Almvik	1 186	89	22	176	1 659

*Informasjon om lønn og andre ytelser for 2020 er basert på godtgjørelse mottatt fra SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank

Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av styret

Styret mottok totalt NOK 758 000 i godtgjørelse for 2020, hvorav styrets leder mottok NOK 215 000. Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styrets medlemmer. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Tabellen nedenfor viser honorar og andre ytelser for styremedlemmer ytet av Banken i 2020.

Beløp i NOK tusen	Honorar	Lån/kreditt
Runar Wiik	215	4 312
Heidi Blakstad Dahl	95	2 000
Gerd Marit Langøy	87	I/A
Inger Grete Lundemo*	252	0
Halvard Fjeldvær*	104	2 381
Brit Marie Blekken**	-	-
Øystein Aandahl	87	3 348

*Styremedlemmene ble valgt i forbindelse med gjennomføring av Fusjonen, og informasjon om styrehonorar for 2020 er honorar fra Surnadal Sparebank. ** Brit Marie Blekken ble først valgt inn i Bankens styre i 2021.

Det ytes ikke andre godtgjørelser til styremedlemmene utover honorarer.

Transaksjoner med lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter

Tabellen nedenfor gir en oversikt over lån til ledelsen og styret de siste to årene. Det har per Prospektets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 30. juni 2021.

Beløp i NOK tusen	30.06.2021		2020		2019
	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier
Styret
Runar Wiik	4 173	-	4 312	-	-	-
Heidi Blakstad Dahl	1 650	-	2 000	-	-	-
Gerd Marit Langøy	-	-	-	-	-	-
Inger Grete	-	-	-	-	-	-
Lundemo*
Halvard Fjeldvær*	2 320	-	2 381	-	867	-
Brit Marie Blekken**	-	-	-	-	-	-
Øystein Aandahl	3 695	-	3 348	-	2 578	-
Rannveig Eikrem	-	-	-	-	-	-
Harald Moen	-	-	-	-	-	-
Arne Berset*	2 867	-	-	-	-	-
Randi Karin Gaarden	2 330	-	2 511	-	2 837	-
Lisberg
Styret
Bjørn Allan	5 191	-	2 896	-	2 215	-
Troelsen*
Steinar Sogn	7 717	-	7 797	-	7 961	-
Karina Wigum*	740	-	2 140	-	2 088	-
Tone Hammer*	2 009	-	2 065	-	1 992	-
Kathrine Gjestad	7 325	-	6 200	-	3 852	-
Rune Solli	5 845	-	5 540	-	5 450	-
Leif Joar Almvik	2 987	-	1 659	-	0	-
Sum	48 849	-	42 849	-	29 840	-

* Styremedlemmene og medlemmene av ledelsen ble valgt/ansatt i Banken i forbindelse med gjennomføring av Fusjonen, og informasjon om lån og garantier til disse er fra Surnadal Sparebank

Lån til Bankens tillitsvalgte følger Bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån

til Bankens ansatte har i 2020 utgjort et snitt på 1,03 %, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet med NOK 3,0 mill. i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for Bankens øvrige kunder.

Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære kundevilkår. Lån til øvrige nærstående parter følger også Bankens øvrige kundevilkår. Tallene under viser en oversikt over tall knyttet til nærstående transaksjoner (for morbank) per 31.12.2020:

Lån i NOK tusen	2020	2019
Lån utestående pr. 1.1.	71 822	53 886
Netto lån i perioden	1	32 410
Utestående lån per 31.12.	0	71 822
Renteinntekter	1 549	1 611
Resultatført tap ved utlån	0	0
Innskudd i NOK tusen	2020	2019
Innskudd per 1.1.	20 654	20 269
Netto lån i perioden	4 653	385
Innskudd per 31.12	25 307	0
Rentekostnader	341	238
Utstedte garantier	0	0

5.9 Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetting om at mellom 50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Tabellen nedenfor viser utbyttebeløp utbetalt per Egenkapitalbevis i 2019 og 2020:

	2020	2019
Årsresultat, konsern	144 805	231 240
Årsresultat, morbank	113 202	221 253
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet,
morbank	17 510	35 533
Antall Egenkapitalbevis	2 243 478	2 243 478
Resultat per Egenkapitalbevis, konsern	9,31	16,55
Resultat per Egenkapitalbevis, morbank	7,80	15,84
-herav til kontantutbytte	6,50	6,50
-herav til utjevningsfondet	1,30	9,34

5.10 Største Egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Nordmøre

Per dato for dette Prospektet har SpareBank 1 Nordmøre en eierandelskapital på NOK 906 183 700, fordelt på 9 061 837 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.

Tabellen nedenfor viser de største Egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordmøre registrert i VPS per 3. mai 2021.

	Navn på Egenkapitalbeviseier	Antall Egenkapitalbevis	Prosent
1	Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
2	Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
3	VPF Eika Egenkapitalbevis	254 919	2,8 %
4	Erik Ohr Eiendom AS	178 829	2,0 %

5	Bentneset Invest AS		162 521	1,8 %
6	LLH 2 AS		148 136	1,6 %
7	SpareBank 1 Nordmøre		102 808	1,1 %
8	Togro Holding AS		87 556	1,0 %
9	SpareBank 1 SMN		69 423	0,8 %
10	Pikhaugen 3 AS		68 339	0,8 %
11	Mase Invest AS		66 371	0,7 %
12	JBT AS		64 092	0,7 %
13	Roald Røsand		63 190	0,7 %
14	Nistuå 3 AS		61 279	0,7 %
15	LJHH Holding AS		57 075	0,6 %
16	OS Holding AS		50 386	0,6 %
17	Oskar Sylte Invest AS		50 000	0,6 %
18	Norsaga AS		43 448	0,5 %
19	Rindal Sparebank		39 518	0,4%
20	Sparebankstiftelsen Tingvoll		38 000	0,4%
		Totalt 20 største Egenkapitalbeviseiere	6 433 148	71 %
		Andre	2 628 689	29 %
		Totalt	9 061 837	100 %

5.11 Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre har egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og legger vekt på å videreutvikle sin policy innenfor rammen av aktuelle lover og i samsvar med sentrale anbefalinger.

Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at Bankens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som Banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser.

Banken har særlig vektlagt:

En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
En effektiv risikostyring
Helhetlig informasjon og effektiv kommunikasjon
Likebehandling av Egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper
Overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at de ansatte skal vise en tillitsvekkende, ærlig og redelig atferd som er i samsvar med de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Bankens etiske retningslinjer gjelder for alle ansatte og styrets medlemmer.

5.12 Interessekonflikter

Det foreligger ikke interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.

5.13 Investeringer

Banken har ikke foretatt noen vesentlige investeringer siden 30. juni 2021, verken pågående eller der det er avgitt bindende tilsagn. Det vises for øvrig til punkt 5.18 for en beskrivelse av oppkjøpet av 70 % av Trio Regnskapsservice AS.

5.14 Tvister

Banken har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.

5.15 Vesentlige kontrakter

Utover avtalen om Fusjonen og avtaler inngått innenfor Bankens normale virksomhet har Banken ikke inngått noen avtaler (i) med vesentlig betydning for Banken eller (ii) som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken, i de siste to årene før offentliggjøring av Prospektet.

5.16 Regulatoriske endringer

Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer i de lover og regler som Banken er underlagt siden 31. desember 2020. Det vises for øvrig til kapittel 9 for nærmere beskrivelse av de lover og regler som Banken er underlagt.

5.17 Offentlige oppkjøpstilbud

Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i Banken fra utgangen av regnskapsåret 2020 og frem til dato for dette Prospektet.

5.18 Etterfølgende hendelser

Etter gjennomføring av Fusjonen har Banken foretatt et oppkjøp av 70 % av aksjene i Trio Regnskapsservice AS for en kjøpesum på NOK 15 400 000. Oppkjøpet av Trio Regnskapsservice ble gjennomført 1. juni 2021 og Trio Regnskapsservice vil etter overdragelsen operere som et søsterselskap til SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS, der Banken eier 70 % av aksjene.

6. FINANSIELL INFORMASJON

6.1 Regnskapsprinsipper

Bankens reviderte selskaps- og konsernregnskaper for året som ble avsluttet 31. desember 2020 er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som vedtatt av EU og regnskapsloven. Se note 1 i Bankens årsrapport for 2020 for et sammendrag av Bankens regnskapsprinsipper. Det ureviderte konsoliderte delårsregnskapet per og for tremånedersperioden som ble avsluttet 30. juni 2021 er utarbeidet i samsvar med IAS 34.

For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapittelet leses i sammenheng med Bankens ureviderte kvartalsrapporter og reviderte årsregnskaper. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap og ureviderte delårsrapporter kan lastes ned fra Bankens internettside;

Bankens historiske resultater er ikke nødvendigvis en indikasjon på resultatene for en fremtidig periode, dette særlig som følge av Fusjonen. For en beskrivelse av visse risikoer som kan svekke virksomheten, driftsresultatet, finansiell posisjon, likviditet og fremtidsutsikter for Banken, se kapittel 2 om risikofaktorer.

Banken har publisert konsolidert årsregnskap for 2020 og delårsregnskap for 2. kvartal 2021. Informasjonen er inkorporert ved referanse i dette Prospektet (se punkt 11.3).

6.2 Kapitalisering, ansvarlig kapital og gjeldsforpliktelser

Tabellen nedenfor viser SpareBank 1 Nordmøres kapitaldekning per 30. juni 2021 hentet fra regnskapet for andre kvartal 2021.

Alle beløp i NOK millioner	30. juni 2021
Ren kjernekapital	2 700
Kjernekapital	2 965
Netto ansvarlig kapital	3 297
Risikovektede eiendeler	15 661
Ren kjernekapitaldekning	17,2 %
Kjernekapitaldekning	18,9 %
Kapitaldekning	21,0 %

Tabellen nedenfor gir en oversikt over kapitalisering og gjeldsforpliktelser (med skille mellom garanterte og ikke-garanterte, sikrede og usikrede gjeldsforpliktelser) per 30. juni 2021 for SpareBank 1 Nordmøre. Oversikt over kortsiktig og ikke kortsiktig gjeld vises i etterfølgende tabell, netto kortsiktig og langsiktig gjeld per 30. juni 2021.

Kapitalisering og gjeldsforpliktelser
Alle beløp i NOK millioner	Noter	30. juni 2021
Totalt kortsiktig gjeld		16 928
Garantert		-
Sikret		-
Ikke garantert - usikret	1	16 928
Totalt ikke kortsiktig gjeld		5 269
Garantert		-
Sikret		-
Ikke garantert - usikret	2	5 269
Eiernadelskapital		895
Øvrig egenkapital		2 119
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital		245
Minoritetsinteresser		15
Sum egenkapital		3 274
Sum egenkapital og gjeld		25 472

Note 1

SpareBank 1 Nordmøres ikke garantert – usikret kortsiktig gjeld består av:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført beløp
Innskudd fra og gjeld til kunder	16 285
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1)	446
Finansielle derivater	25
Annen gjeld og forpliktelser 2)	149
Betalbar skatt	23
Sum Ikke garantert - usikret kortsiktig gjeld	16 928

1) Av balanseført gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer per 30. juni 2021, NOK 5 363 millioner, er NOK 446 millioner kortsiktig gjeld.

2) Av balanseført annen gjeld og forpliktelser per 30. juni 2021, NOK 179 millioner, er NOK 149 millioner kortsiktig gjeld.

Note 2

SpareBank 1 Nordmøres ikke garantert – usikret langsiktig gjeld består av:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført beløp
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1)	4 917
Annen gjeld og forpliktelser 2)	30
Utsatt skatt forpliktelse	22
Ansvarlig lånekapital	301
Sum Ikke garantert - usikret langsiktig gjeld	5 269

1) Av balanseført gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer per 30. juni 2021, NOK 5 363 millioner, er NOK 4 917 millioner langsiktig gjeld.

2) Av balanseført annen gjeld og forpliktelser per 30. juni 2021, NOK 179 millioner, er NOK 30 millioner langsiktig gjeld.

Per utgangen av andre kvartal 2021 utgjorde total kortsiktig gjeld NOK 16 928 millioner, tilsvarende ca. 66 % av sum gjeld og egenkapital. Ikke kortsiktig gjeld utgjorde NOK 5 269 millioner eller ca. 21 % av sum gjeld og egenkapital. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra og gjeld til kunder samt forfall obligasjonsgjeld neste 12 måneder. Ikke kortsiktig gjeld er hovedsakelig bygget opp av obligasjonsgjeld og ansvarlig lån. Egenkapitalen utgjorde ca. 13 % av sum gjeld og egenkapital.

Nedenfor følger en oversikt over netto kortsiktig og langsiktig gjeld per 30. juni 2021 for SpareBank 1 Nordmøre hentet fra SpareBank 1 Nordmøre sitt regnskap for andre kvartal 2021.

Oversikt over netto kortsiktig og langsiktig gjeld per 30.06.2021

			30. juni 2021
	Alle beløp i NOK millioner	Noter
A	Kontanter
B	Kontantekvivalenter	1	83
C	Andre kortsiktige finansielle eiendeler	2	3 822
D	Likviditet (A + B + C)		3 905
	Kortsiktig finansiell gjeld (inkludert gjeldsinstrumenter, men
E	ekskludert kortsiktig del av langsiktig gjeld)	3	16 285
F	Kortsiktig del av langsiktig finansiell gjeld	4	453
G	Kortsiktige finansielle forpliktelser (E + F)		16 738
H	Netto kortsiktige forpliktelser (G - D)		12 833
	Langsiktig finansiell gjeld (eksklusiv kortsiktig del og
I	gjeldsinstrumenter)	5	5 241
J	Gjeldsinstrumenter
K	Langsiktig leverandørgjeld og annen gjeld
L	Langsiktige finansielle forpliktelser (I + J + K)		5 241
M	Totale finansielle forpliktelser (H + L)		18 074

Note 1

SpareBank 1 Nordmøres kontantekvivalenter består av kontanter og fordringer på sentralbanker NOK 83 millioner. Beløpet er i sin helhet fordringer på sentralbanker.

Sparebank 1 Nordmøres andre kortsiktige finansielle eiendeler består av:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført beløp
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 337
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 803
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	682
Sum Andre kortsiktige finansielle eiendeler	3 822

Netto utlån til kunder er ikke inkludert i andre kortsiktige finansielle eiendeler

Note 2

SpareBank 1 Nordmøres kortsiktige finansiell gjeld (inkludert gjeldsinstrumenter, men ekskludert kortsiktig del av langsiktig gjeld) består av innskudd fra og gjeld til kunder NOK 16 285 millioner.

Note 4

SpareBank 1 Nordmøres kortsiktige del av langsiktig finansiell gjeld består av:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført beløp
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1)	446
Leieforpliktelse, kortsiktig del 2)	7
Sum Kortsiktig del av langsiktig finansiell gjeld	453

1) Av balanseført gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer per 30. juni 2021, NOK 5 363 millioner, er NOK 446 millioner kortsiktig gjeld.

2) Kortsiktig leieforpliktelse er balanseført under annen gjeld og forpliktelser i balansen per 30. juni 2021,

Note 5

SpareBank 1 Nordmøres langsiktige finansiell gjeld (eksklusiv kortsiktig del og gjeldsinstrumenter) består av:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført beløp
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1)	4 917
Ansvarlig lånekapital	301
Leieforpliktelse, langsiktig del 2)	23
Sum Langsiktig finansiell gjeld (eksklusiv kortsiktig del og gjeldsinstrumenter)	5 241

1) Av balanseført gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer per 30. juni 2021, NOK 5 363 millioner, er NOK 4 917 millioner langsiktig gjeld.

2) Langsiktig leieforpliktelse er balanseført under annen gjeld og forpliktelser i balansen per 30. juni 2021,

Banken har per 30. juni 2021 rentebærende gjeld i form av seniorobligasjoner, ansvarlig lån og fondsobligasjonslån pålydende i alt NOK 5 941 millioner. Forfallsstrukturen er som følger:

Bankens garantier pr 30. juni 2021:

Garantier NOK millioner	30.06.2021
Betalingsgarantier	84
Kontraktsgarantier	74
Lånegarantier	12
Annet garantiansvar	111

Banken stiller samme krav til sikkerheter på garantier som for øvrig kredittgivning.

6.3 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling

Det er ingen vesentlige endringer i Konsernets økonomiske resultat, finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden 30. juni 2021 og frem til dato for dette Prospektet.

6.4 Proforma finansiell informasjon

Dette avsnittet presenterer urevidert proforma finansiell informasjon, som er utarbeidet for å vise finansiell informasjon for Banken som om overtagelsen av Surnadal Sparebank ("Surnadal Transaksjonen") og overtagelsen av Trio Regnskapsservice AS ("Trio Transaksjonen") (Surnadal Transaksjonen og Trio Transaksjonen omtales samlet som "Transaksjonen") hadde blitt gjennomført med virkning fra 1. januar 2020 for resultatregnskapet for Banken, og som om Transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning per 31 desember 2020 for balansen til Banken ("Proforma finansiell informasjon"). Det presiseres at balansen til Banken etter gjennomføring av Transaksjonen er reflektert i Bankens delårsregnskap per 30. juni 2021, og at proforma balansen følgelig er inntatt på frivillig basis. Bakgrunnen for frivillig inkludering av proforma balanse er å gi lesere en mer helhetlig og bedre presentasjon av den Proforma finansielle informasjonen i Prospektet. Dato for overtakelse av Surnadal Sparebank var 3. mai 2021 og for Trio Regnskapsservice AS 1. juni 2021.

Den proforma finansielle informasjonen er basert på de tre selskapenes årsregnskaper for 2020. I denne forbindelse er også Surnadal Sparebanks årsregnskap for 2020 inkorporert ved referanse i dette Prospektet (se punkt 11.3) og Trio Regnskapsservice AS' årsregnskap for 2020 er vedlagt som vedlegg 4.

Den Proforma finansielle informasjonen er utarbeidet utelukkende for veiledende formål, og det er høyere usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn den historiske finansielle informasjonen. Proforma finansiell informasjon beskriver etter sitt formål en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke Bankens faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de faktiske resultatene ville ha vært om Transaksjonen ble gjennomført tidligere, og den er ikke en indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon.

Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vedtok den 20. oktober 2020 en felles fusjonsplan. Sammenslutningen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7. Overdragelse og videreføring av sparebankvirksomheten skjer ved at SpareBank 1 Nordvest juridisk og regnskapsmessig sett er overtakende bank, og at Surnadal Sparebank juridisk og regnskapsmessig sett er overdragende bank. Den Proforma finansielle informasjonen er sammenstilt etter regnskapsprinsipper som er konsistente med IFRS som beskrevet i konsernregnskapet for SpareBank 1 Nordvest for 2020. Den Proforma finansielle informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som kreves for regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng med den historiske informasjonen for selskapene.

Fusjonen av Banken og Surnadal Sparebank vil regnskapsføres med SpareBank 1 Nordvest som overtakende part og Surnadal Sparebank som overdragende part. Bankens oppkjøp av Trio Regnskapsservice AS vil regnskapsføres med SpareBank 1 Nordvest som overtakende part og Trio Regnskapsservice AS som overdragende part. Eiendeler og gjeld i Surnadal Sparebank og for oppkjøpet av Trio Regnskapsservice AS vil bli regnskapsført i henhold til IFRS 3 "Virksomhetssammenslutninger" i regnskapet til SpareBank 1 Nordvest. I den forbindelse utarbeides det oppkjøpsanalyser for å fordele mer- og mindreverdier knyttet til Surnadal Sparebank og Trio Regnskapsservice AS sine eiendeler og gjeld, i henhold til IFRS 3 "Virksomhetssammenslutninger".

Den Proforma finansielle informasjonen er basert på de to foreløpige oppkjøpsanalysene som er utarbeidet for henholdsvis fusjonen med Surnadal Sparebank og for oppkjøpet av Trio Regnskapsservice AS. Oppkjøpsanalysen for fusjonen med Surnadal Sparebank fremgår av note 14, og oppkjøpsanalysen for overtagelsen av Trio Regnskapsservice AS fremgår av note 15 til proforma oppsettet.

Basis for proformainformasjonen

Tabellene nedenfor viser urevidert proforma resultatregnskap for regnskapsåret 1. januar 2020 til 31. desember 2020 og urevidert proforma balanse per 31. desember 2020 for Banken. Den Proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt i henhold til Anneks III av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129, som innarbeidet i Verdipapirhandellovens paragraf 7-1.

Den Proforma finansielle informasjonen er utarbeidet basert på de reviderte regnskapene for SpareBank 1 Nordvest, Surnadal Sparebank og Trio Regnskapsservice AS for 2020. PricewaterhouseCoopers AS har revidert regnskapet for SpareBank 1 Nordvest for 2020. Revisorkonsult AS har revidert regnskapet for Surnadal Sparebank for 2020. Systemrevisjon Øst AS har revidert regnskapet for Trio Regnskapsservice AS. Den Proforma finansielle informasjonen som er utarbeidet i dette kapitlet utgjør i seg selv ikke revidert informasjon og er urevidert.

Proforma resultatregnskap

Tabellen nedenfor viser hvordan urevidert proforma resultatregnskap for 2020 fremkommer. SpareBank 1 Nordvest, Surnadal Sparebank og Trio Regnskapsservice AS sine årsregnskaper fremgår i de tre kolonnene til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egne kolonner. Kolonnen "Proforma justeringer" reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet. Kolonnen "IFRS harmonisering" viser justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene. Kolonnen "GAAP justering" viser justering som følge av at Trio Regnskapsservice AS har avlagt regnskapet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP) mens SpareBank 1 Nordvest avlegger årsregnskap etter IFRS. De ulike justeringer som er foretatt er beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proformaresultatet fremkommer i kolonnen lengst til høyre.

Historisk finansiell informasjon
	SpareBank 1 Nordvest	Surna da I Sparebank	Trio Regnskapsservice AS					PROFORMA RESULTAT
Alle beløp i NOK '000	IFRS	IFRS ^* 1. jan - 31. des,	NGAAP 1. jan - 31. des,	GAAP justering 1. jan - 31. des,	IFRS harmonisering 1. jan - 31. des,	Proforma justeringer 1. jan - 31. des,		1. jan - 31. des,
	1. jan - 31. des, 2020 (revidert)	2020 (revidert)	2020 (revidert)	2020 (urevidert)	2020 (urevidert)	2020 (urevidert)	Noter	2020 (urevidert)
Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	380772	187 036	18					567 826
Renteinntekter øvrige	35 467	9 8 26						45 293
Rentekostnader	179 750	78 859	475					259 084
Netto renteinntekter	236 488	118 003	$-457$					354 034
Provisjonsinntekter	120 033	45 690	28293		÷			194 015
Provisjonskostnader	10 36 3	5758						16 121
Andre driftsinntekter	49 75 5	$\overline{2}$						49 757
Netto provisjons- og andre inntekter	159 425	39 9 34	28293					227 651
Utbytte	12 2 3 1	13729	٠	×,	ä,	$-717$	$\mathbf{1}$	25 244
Netto resultat fra eierintereser	41 839	$\overline{\phantom{a}}$				٠		41 839
Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	$-2681$	1671	6		9 2 6 8	$-57$	1,2	8 207
Netto resultat fra finansielle eiendeler	51 390	15 400	$\overline{6}$		9 2 6 8	$-774$		75 290
Sum Netto inntekter	447 302	173 337	27841		9 2 6 8	$-774$		656 975
Personalkostnader	132 362	33725	18485		÷,	$\overline{\phantom{a}}$		184 572
Andre driftskostnader	119 509	38 680	8205	$-1675$		92157	3,4	256 876
Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier	251871	72 405	26690	$-1675$	٠	92157		441 448
Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier	195 432	100 932	1151	1675	9 2 6 8	-92931		215 527
Nedskrivning på utlån og garantier	20 330	8624		÷	÷	5100	5	34 054
Driftsresultat før skatt	175 102	92 307	1151	1675	9 2 6 8	-98031		181 472
Skattekostnad	30 29 6	20 25 1	306	$\overline{\phantom{a}}$	÷.	$-24314$	6	26 539
Resultat før øvrige resultatposter	144 805	72 057	845	1675	9 2 6 8	$-73717$		154 934
Utvidet resultatregnskap
Resultat etter skatt	144 805	72 057	845		9 2 6 8	$-73717$		153 259
Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
Estimatavvik pensjoner	1 1 2 5							1 1 2 5
Skatteefekt estimatavvik pensjoner	$-281$							$-281$
Verdiregulering virkelig verdi bygg	11 270							11 270
Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg	$-2818$							$-2818$
Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi	182							182
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over		9 2 6 8			$-9268$		$\overline{\mathbf{2}}$	$\overline{\phantom{a}}$
Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV	1 1 7 0							1 170
Skatteeffekt	$-45$							$-45$
Sum periodens utvidede resultat	10 602	9 2 6 8			$-9268$			10 602
Totalresultat	155 408	81325	845		٠	$-73717$		163 861
*Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Proforma balanseregnskap

Tabellen nedenfor viser hvordan urevidert proforma balanse per 31. desember 2020 fremkommer. SpareBank 1 Nordvest, Surnadal Sparebank og Trio Regnskapsservice AS sine årsregnskaper fremgår i de tre kolonnene til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egne kolonner. Kolonnen "Proforma justeringer" reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet. Kolonnen "IFRS harmonisering" viser justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene. Kolonnen "GAAP justering" viser justering som følge av at Trio Regnskapsservice AS har avlagt regnskapet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP) mens SpareBank 1 Nordvest avlegger årsregnskap etter IFRS. De ulike justeringer som er foretatt er beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proformabalanse per 31. desember 2020 fremkommer i kolonnen lengst til høyre.

UREVIDERT PRO FORMA SAMMENSLÅTT KONSOLIDERT BALANSE 31 DESEMBER 2020
----------------------------------------------------------------------	--

		Historisk finansiell informasjon
	SpareBank 1 Nordvest	Surnadal Sparebank	Trio Regnskapsservice AS
Alle beløp i NOK '000	IFRS 31. Desember 2020	IFRS* 31. Desember 2020	NGAAP 31. Desember 2020	GAAP justering 31. Desember 2020	IFRS harmonisering 31. Desember 2020	Pro forma justeringer 31. Desember 2020	Noter	PROFORMA BALANSE 31. Desember 2020
	(revidert)	(revidert)	(revidert)	(urevidert)	(urevidert)	(urevidert)		(urevidert)
EIENDELER
Kontanter og kontantekvivalenter	18 941	2 532	1 139	-	-	-13 107	7	9 505
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på
sentralbanker	1 188 953	100 606	-	-	-	-		1 289 559
Utlån til og fordringer på kunder	14 153 363	5 835 640	-	-	-	5 100	8	19 994 103
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 061 660	745 409	-	-	-	-		1 807 069
Finansielle derivater	-	9	-	-	-	-		9
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	524 096	320 164	-	-	-	-12 303	9	831 957
Investering i eierinteresser Immaterielle eiendeler	187 996 -	30 -	- 47	- -	- -	- 15 100	10	188 026 15 147
Varige driftsmidler	170 429	58 796	257	-	-	-		229 482
Goodwill	17 534	-	6 352	-	-	34 095	11	57 981
Andre eiendeler	68 227	9 075	4 444	-	-	-		81 746
Sum eiendeler	17 391 199	7 072 261	12 240	-	-	28 885		24 504 584
GJELD
Innlån fra kredittinstitusjoner	-	202 825	1 970	-	-	-		204 794
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 608 703	4 519 468		-	-	-		15 128 171
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	4 107 764	1 301 296		-	-	-		5 409 060
Finansielle derivater	24 269	45		-	-	-		24 314
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	73 032	10 165	9 115	-	-	-		92 312
Betalbar skatt	35 019	20 591	269	-	-	-		55 879
Utsatt skatt forpliktelse	12 539	1 021	-44	-	-	5 050	12	18 565
Fondsobligasjoner	22 551	-	-	-	-	-		22 551
Ansvarlig lånekapital	200 613	100 587	-	-	-	-		301 200
Sum gjeld	15 084 491	6 155 995	11 310	-	-	5 050		21 256 845
EGENKAPITAL
Eiernadelskapital	224 337	201 535	-	-	-	470 069	13	895 941
Øvrig egenkapital	2 069 447	714 731	930	-	-	-452 852	13	2 332 255
Minoritetsinteresser	12 925	-	-	-	-	6 618	13	19 542
Sum egenkapital	2 306 708	916 266	930	-	-	23 835		3 247 739
Sum egenkapital og gjeld	17 391 199	7 072 261	12 240	-	-	28 885		24 504 584
*Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Formål og bakgrunn for utarbeidelse av proforma regnskapet

Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vedtok den 20. oktober 2020 en felles fusjonsplan. Sammenslutningen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7. Overdragelse og videreføring av sparebankvirksomheten skjer ved at SpareBank 1 Nordvest juridisk og regnskapsmessig sett er overtakende bank, og at Surnadal Sparebank juridisk og regnskapsmessig sett er overdragende bank. Dato for overtakelse var 3. mai 2021. Sparebank 1 Nordvest har i mai 2021 endret navn til Sparebank 1 Nordmøre. Sparebank 1 Nordmøre har i 2021 kjøpt 70% av aksjene i Trio Regnskapsservice, hvor overtakelsen var 1. juni 2021. Den ureviderte proforma sammenslåtte finansielle informasjonen er utarbeidet som om Surnadal Sparebank og Trio Regnskapsservice har vært en del av Sparebank 1 Nordmøre for alle perioder presentert.

Den proforma finansielle informasjonen er basert på de tre selskapenes årsregnskaper for 2020. I det ureviderte sammenslåtte resultatregnskap og urevidert proforma sammenslåtte balanse fremgår de tre selskapenes årsregnskaper i de tre kolonnene til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egne kolonner. Trio Regnskapsservice AS avlegger regnskap i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Kolonnen "GAAP justering" viser justering av dette regnskap fra NGAAP til IFRS. Kolonnen "Proforma justeringer" reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet og kolonnen "IFRS harmonisering" viser justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene. Beskrivelse av justeringene som er gjort er beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proforma finansielle informasjonen fremkommer i kolonnen lengst til høyre.

Den Proforma finansielle informasjonen er utarbeidet utelukkende for veiledende formål, og det er høyere usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn den historiske finansielle informasjonen. Proforma finansiell informasjon beskriver etter sitt formål en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke SpareBank 1 Nordvest faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de faktiske resultatene ville ha vært om Transaksjonen ble gjennomført tidligere, og den er ikke en indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon.

Grunnlag for utarbeidelse av proforma regnskapet

Det ureviderte proforma sammenslåtte finansielle informasjonen er utarbeidet i samsvar med regnskapsprinsippene til Sparebank 1 Nordvest (IFRS som vedtatt av EU) anvendt i 2020. SpareBank 1 Nordvest vil ikke vedta eventuelle nye regnskapsprinsipper i 2020 som et resultat av Surnadal Transaksjonen og Trio Transaksjonen eller på annen måte. Se konsernregnskapet for 2020 til SpareBank 1 Nordvest for beskrivelse av regnskapsprinsipper.

Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Surnadal Sparebank har ikke implementert IFRS 16 Leieavtaler, i motsetning til SpareBank 1 Nordvest. Ved innregning skal leieforpliktelsen måles til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen settes lik leieforpliktelsen. Surnadal Sparebank har i hovedsak to leieforhold knyttet til leie av bygg, ett i Kristiansund og ett i Trondheim. Banken har ansett implementeringseffekten av IFRS 16 av uvesentlig betydning for Surnadal Sparebank og denne effekten er således ikke reflektert i proformatallene.

Trio Regnskapsservice AS avlegger regnskapet etter NGAAP. Det er i GAAP justeringer i proformaregnskapet ikke foretatt justering for effektene av IFRS 16 Leieavtaler for Trio Regnskapsservice AS sine leieavtaler av kontorbygg i Trondheim og Surnadal. Banken har ansett implementeringseffekten av IFRS 16 av uvesentlig betydning for Trio Regnskapsservice AS og denne effekten er således ikke reflektert i proformatallene.

Det ureviderte proforma sammenslåtte finansielle informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som kreves for regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng med den historiske informasjonen for selskapene. Fusjonen med Surnadal Sparebank og oppkjøpet av Trio Regnskapsservice AS er regnskapsført som et oppkjøp i henhold til IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger ("IFRS 3"). IFRS 3 fastsetter prinsipper og krav for innregning og måling av eiendeler, forpliktelser (inkludert betingede forpliktelser) og ervervet goodwill. IFRS 3 krever det anskaffelseskost måles til virkelig verdi av det betalte vederlaget, allokert til de ervervede identifiserbare eiendeler og forpliktelser på grunnlag av virkelig verdi med eventuell restverdi allokert til goodwill.

Den ureviderte proforma sammenslått finansielle informasjonen er avlagt etter forutsetning om fortsatt drift.

Alle beløp er angitt i hele tusen kroner med mindre annet er angitt.

Noter til proforma-oppstillingene 2020

Notene til proforma-oppstillingen 2020 følger under. Justeringene som er gjort er enten GAAP justering, IFRS harmonisering eller Proforma justeringer. Etter hver overskrift er det en henvisning til hvilken type justering den knytter seg til og som samstemmer med tilsvarende overskrift i kolonner i proforma-oppstillingene 2020.

1. Utbytte, proforma justeringer

SpareBank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i SpareBank 1 Nordvest. Mottatt utbytte er NOK 717 tusen og verdiregulering i perioden er NOK 57 tusen i perioden og er eliminert i proforma resultatregnskapet.

Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter Transaksjonen er gjennomført.

2. Egenkapitalinstrumenter, IFRS harmonisering

Surnadal Sparebank fører egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat. SpareBank 1 Nordvest fører verdiendring over resultat. Banken vil fremover føre egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Den regnskapsmessige effekten i Surnadal Sparebank NOK 9 268 tusen er reklassifisert i proforma resultatregnskapet.

Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter Transaksjonen er gjennomført.

3. Andre driftskostnader, proforma justeringer

Proforma justering av andre driftskostnader består av:

Alle beløp i NOK '000
Transaksjonskostnader1)	90 000
Avskrivning kunderelasjoner2)	2 157
Sum proforma justering andre driftskostnader	92 157

1) Transaksjonskostnader i tilknytning til Fusjonen er estimert til NOK 90 millioner. Denne justering er en engangseffekt og vil ikke ha innvirkning etter Transaksjonen er gjennomført.

2) Ved Fusjonen tilfredsstiller kunderelasjonene i Surnadal Sparebank kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en kundeportefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Kunderelasjonen er beregnet å ha en verdi estimert til NOK 15,1 millioner. I proforma resultatregnskapet er kunderelasjoner avskrevet lineært over 7 år, for perioden NOK 2,2 millioner. Se note 11 Oppkjøpsanalyse for ytterligere informasjon. Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter Transaksjonen er gjennomført til verdien av kunderelasjoner er ferdig avskrevet.

4. Andre driftskostnader, GAAP justering

Trio Regnskapsservice AS avlegger regnskap etter NGAAP. I regnskapet er det foretatt avskrivning av goodwill, som ikke samsvarer med regnskapsprinsipp etter IFRS. I proforma resultatregnskapet er goodwill avskrivninger reversert med NOK 1,7 millioner.

Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter Transaksjonen er gjennomført, ved at goodwill ikke avskrives under IFRS.

5. Nedskrivning på utlån og garantier, proforma justeringer

Utlån til og fordringer på kunder i steg 1 er verdsatt til pålydende verdi i oppkjøpsanalysen. NOK 5,1 millioner, bokføres som tap etter overtakelse som estimat på forventet tap etter krav i IFRS 9. Se note 14 Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank for ytterligere informasjon. Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter Transaksjonen er gjennomført som følge av endringer i estimat for tapsavsetning på utlån og fordringer til kunder overtatt fra Surnadal Sparebank.

6. Skattekostnad, proforma justeringer

Proforma justering på skattekostnad består av:

Alle beløp i NOK '000	kostnad	skattesats	skattekostnad
Transaksjonskostnader (note 3)	90 000	25 %	22 500
Avskrivning kunderelasjoner (note 3)	2 157	25 %	539
Nedskrivning på utlån og garantier (note 5)	5 100	25 %	1 275
Sum proforma justering skattekostnad			24 314

7. Kontanter og kontantekvivalenter, proforma justeringer

Proformajustering på kontanter NOK 13,1 millioner består av kjøpspris på Trio Regnskapsservice NOK 15,4 millioner justert for endring i netto eiendeler fra 31 desember 2020 til 31 mai 2021 NOK 2,3 milloner, som er dato for overtakelsen. Se note 15 Oppkjøpsanalyse Trio Regnskapsservice for ytterligere informasjon.

8. Utlån til og fordringer på kunder, proforma justeringer

Det er identifisert merverdier på utlån klassifisert i steg 1 for Surnadal Sparebank på NOK 5,1 millioner. Se note 14 Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank for ytterligere informasjon.

9. Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter, proforma justeringer

Sparebank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i Sparebank 1 Nordvest. Bokført verdi av aksjene NOK 12,3 millioner vil bli eliminert ved gjennomføring av Transaksjonen.

10. Immaterielle eiendeler, proforma justeringer

Ved Fusjonen tilfredsstiller kunderelasjonene i Surnadal Sparebank kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en kundeportefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Kunderelasjonen er beregnet å ha en verdi estimert til NOK 15,1 millioner. I proforma resultatregnskapet er kunderelasjoner avskrevet lineært over 7 år, for perioden NOK 2,2 millioner. Se note 14 Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank for ytterligere informasjon.

11. Goodwill

Proforma justering på goodwill består av

Alle beløp i NOK '000	goodwill
Tilgang fusjon Surnadal Sparebank (note 14)	15 300
Tilgang kjøp av aksjer i Trio Regnskapsservice AS (note 15) ¹⁾	18 795
Sum proforma justering goodwill	34 095

1) Tilgang goodwill ved kjøp av Trio Regnskapsservice utgjør NOK 25,1 millioner. Bokført verdi av goodwill i Trio Regnskapsservice AS sin balanse per 31.12.2020 utgjør NOK 6,4 millioner som ikke innregnes som separat eiendel ved oppkjøpet. Tilgang i proforma balanse utgjør NOK 18,8 millioner etter korrigering for NOK 6,4 millioner som allerede er innregnet. Se note 15 Oppkjøpsanalyse Trio Regnskapsservice AS for ytterligere informasjon.

Utsatt skatt forpliktelse, proforma justeringer

Proforma justering på utsatt skatt består av

Alle beløp i NOK '000	kostnad	skattesats	skattekostnad
Kunderelasjoner (note 10)	15 100	25 %	3 775
Nedskrivning på utlån og garantier (note 8)	5 100	25 %	1 275
Sum proforma justering utsatt skatt forpliktelse			5 050

13. Egenkapital

Tabellen under viser endring i egenkapitalen fra avlagt konsernregnskap for Sparebank 1 Nordvest per 31.12.2020 til sum egenkapital i proforma balansen:

Alle beløp i NOK '000		EierandelskapitalØvrig egenkapital	Minoritetsinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital i Sparebank 1 Nordvest 31.12.2020	224 337	2 069 447	12 925	2 306 708
Konvertering av grunnfondskapital i Sparebank 1 Nordvest1)	341 816	-341 816	-	-
Fusjon Surnadal Sparebank2)	340 020	606 696	-	946 716
Tilgang minoritet ved kjøp av Trio Regnskapsservice AS 3)	-	-	6 618	6 618
Egne egenkapitalbevis4)	-10 232	-2 072	-	-12 303
Sum egenkapital per 31.12.2020 i proformabalansen	895 941	2 332 255	19 542	3 247 739

1) I SpareBank 1 Nordvest er grunnfondskapital konvertert til eierandelskapital ved utstedelse av 3 418 159 egenkapitalbevis pålydende NOK 100.
2) Bokført verdi av egenkapitalen i Surnadal Sparebank per 31.12.2020 er NOK 916,3 millioner. Ved Surnadal Transaksjonen er det identifisert merverdier inklusive goodwill på NOK 30,5 millioner. Totale verdier tilført ved fusjon er NOK 946,7 millioner.
3) SpareBank 1 Nordvest kjøpte 70% av aksjene i Trio Regnskapsservice. Minoritetens andel av bokførte verdier av Trio Regnskapsservice per 31.12.2020 utgjør NOK 6,6 millioner.
4) SpareBank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i Sparebank 1 Nordvest. Bokført verdi av aksjene NOK 12 303 tusen vil bli eliminert ved gjennomføring av Transaksjonen og får tilsvarende effekt på bokført verdi av egenkapitalen.

Bokført verdi av eierandelskapitalen er vist slik den blir etter Fusjonen er gjennomført justert for egne Egenkapitalbevis tilført ved Fusjonen.

Proforma justeringer på egenkapitalen består av følgende:

Alle beløp i NOK '000	Eierandelskapital	Øvrig egenkapital	Minoritetsinteresser	Sum egenkapital
Konvertering av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest 1)	341 816	-341 816	-	-
Reallokering eierandelskapital fusjon Surnadal Sparebank 2)	138 485	-138 485	-	-
Merverdier Surnadal Sparebank 3)	-	30 450	-	30 450
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 4)	-10 232	-2 072	-	-12 303
Egenkapital i Trio Regnskapsservice AS 31 desember 2021 5)	-	-930	-	-930
Tilgang minoritet ved kjøp av Trio Regnskapsservice AS 6)	-	-	6 618	6 618
Sum proformajusteringer mot egenkapitalen	470 069	-452 852	6 618	23 835

1) I SpareBank 1 Nordvest er grunnfondskapital konvertert til eierandelskapital ved utstedelse av 3 418 159 egenkapitalbevis pålydende NOK 100.
2) Ved fusjonen med Surnadal Sparebank ble det utstedt 3 400 200 egenkapitalbevis pålydende NOK 100, totalt NOK 340,0 millioner i SpareBank 1 Nordvest som vederlag til egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank. Bokført verdi av eierandelskapitalen i Surnadal Sparebank var før fusjonen NOK 201,5 millioner, som medfører en korrigering mellom eierandelskapital og øvrig egenkapital på NOK 138,5 i forbindelse med fusjonen.
3) Merverdier inklusive goodwill tilført ved fusjonen med Surnadal Sparebank utgjør NOK 30,5, se note 14 Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank for ytterligere informasjon.
4) SpareBank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i SpareBank 1 Nordvest. Bokført verdi av aksjene NOK 12,3 millioner vil bli eliminert ved gjennomføring av Transaksjonen. Aksjene utgjør totalt 102 316 egenkapitalbevis. NOK 10,2 millioner er ført som reduksjon av eierandelskapital og NOK 2,1 som reduksjon i øvrig egenkapital.
5) Egenkapital i Trio Regnskapsservice AS per 31.12.2020 utgjør NOK 0,9 millioner. Kjøp av aksjer i datterselskap har ikke medført endringer i majoritetens egenkapital og beløpet er eliminert i proforma balansen.

6) SpareBank 1 Nordvest kjøpte 70 % av aksjene i Trio Regnskapsservice AS. Minoritetens andel av bokførte verdier av Trio Regnskapsservice AS per 31.12.2020 utgjør NOK 6,6 millioner.

14. Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank

SpareBank 1 Nordvest har ved utarbeidelse av den Proforma finansielle informasjonen utarbeidet en foreløpig kjøpsprisallokering (oppkjøpsanalyse) av eiendelene til Surnadal Sparebank.

Oppkjøpsanalysen er foreløpig. I henhold til IFRS 3 har SpareBank 1 Nordvest opp til 12 måneder med å gjøre ferdig oppkjøpsanalysen.

Allokeringen danner grunnlag for avskrivning og amortisering justeringer i proforma resultatregnskapet og presentasjon av proforma balanseregnskap. Endelig allokering kan avvike vesentlig fra den foreløpige kjøpsprisallokeringen og dette kunne hatt vesentlig påvirkning på avskrivning og amortisering av merverdiene i proforma resultatregnskapet og proforma balanseregnskapet. Størst usikkerhet er knyttet til verdien av kunderelasjoner. Oppkjøpsanalysen er basert på Surnadal Sparebanks netto eiendeler per fusjonstidspunktet 3. mai 2021.

Kjøpsprisallokeringen er presentert i tabell under:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført verdi	Merverdier	Virkelig verdi
NETTO EIENDELER OG GJELD I SURNADAL SPAREBANK
Kontanter og kontantekvivalenter	2,0		2,0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker	179,4		179,4
Utlån til og fordringer på kunder	6057,3	5,2	6062,5
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	643,1		643,1
Finansielle derivater	0.0	٠	0,0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	200,1		200,1
Investering i eierinteresser	0.0		0,0
Kunderelasjoner		15,1	15,1
Varige driftsmidler	58,1		58,1
Andre eiendeler	2,9	٠	2,9
Innlån fra kredittinstitusjoner	$-161,9$		$-161,9$
Innskudd fra og gjeld til kunder	$-4721,3$		$-4721,3$
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	$-1201,9$		$-1201,9$
Finansielle derivater	$-0,1$		$-0,1$
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	$-21,4$		$-21,4$
Forpliktelser ved skatt	$-8,0$	-5,1	$-13,1$
Ansvarlig lånekapital	$-100,2$		$-100,2$
Fondsobligasjonskapital	-60,0		$-60,0$
Sum netto eiendeler	868,1	15,2	883,3
Estimert kjøpspris			898,6
Goodwill			15,3

15. Oppkjøpsanalyse Trio Regnskapsservice AS

SpareBank 1 Nordvest har ved utarbeidelse av den Proforma finansielle informasjonen utarbeidet en foreløpig kjøpsprisallokering (oppkjøpsanalyse) av eiendelene til Trio Regnskapsservice AS.

Oppkjøpsanalysen er foreløpig. I henhold til IFRS 3 har SpareBank 1 Nordvest opp til 12 måneder med å gjøre ferdig oppkjøpsanalysen.

Allokeringen danner grunnlag for avskrivning og amortisering justeringer i proforma resultatregnskapet og presentasjon av proforma balanseregnskap. Endelig allokering kan avvike vesentlig fra den foreløpige kjøpsprisallokeringen og dette kunne hatt vesentlig påvirkning på avskrivning og amortisering av merverdiene i proforma resultatregnskapet og proforma balanseregnskapet. Oppkjøpet ble gjort med virkning fra 1. juni 2020 og det er størst usikkerhet knyttet til om det er andre merverdier enn goodwill. Endring i tapsavsetning på overtatte kundefordringer per 31. mai 2021 vil bli avregnet mot selger. Oppkjøpsanalysen er basert på Trio Regnskapsservices netto eiendeler per 31. mai 2021.

Kjøpsprisallokeringen er presentert i tabell under:

Alle beløp i NOK' 000	Balanseført verdi	Merverdier	Virkelig verdi
NETTO EIENDELER OG GJELD I TRIO REGNSKAPSSERVICE AS
Kontanter og kontantekvivalenter	2 386	-	2 386
Immaterielle eiendeler	182	-	182
Varige driftsmidler	576	-	576
Andre eiendeler	6 381	-	6 381
Innlån fra kredittinstitusjoner	-1 646	-	-1 646
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	-10 078	-	-10 078
Betalbar skatt	-933	-	-933
Utsatt skatt forpliktelse	44	-	44
Sum netto eiendeler	-3 088	-	-3 088
Minoritetsinteresse			-6 618
Goodwill			25 147
Kjøpspris			15 442

I samsvar med IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger skal goodwill som er bokført i Trio Regnskapsservice AS (overtatte foretaket) på overtakelsestidspunktet ikke bokføres som en separat eiendel av SpareBank 1 Nordmøre. Tilgang goodwill ved kjøp av Trio Regnskapsservice AS utgjør NOK 25,1 millioner. Bokført verdi av goodwill i Trio Regnskapsservice AS sin balanse per 31.12.2020 utgjør NOK 6,4 millioner, som reflektert i historisk finansiell informasjon i balansen. I proforma balansen er det foretatt en proforma justering på NOK 18,8 millioner som reflekterer forskjellen mellom tilgang på goodwill på NOK 25,1 millioner og beløp bokført i Trio Regnskapsservice AS på NOK 6,4 millioner.

Revisors uttalelse om finansielle proformainformasjon

Bankens revisor PricewaterhouseCoopers AS har utarbeidet en uttalelse vedrørende proforma finansiell informasjon, denne uttalelsen er inntatt i Vedlegg 3 til dette Prospektet.

6.5 Trendinformasjon

Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer eller trender utover den normale driften siden 31. desember 2020, og frem til dato for dette Prospektet. Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på SpareBank 1 Nordmøres fremtidsutsikter for regnskapsåret 2021. Se for øvrig kapittel 2.

6.6 Arbeidskapital

Banken vurderer arbeidskapitalen som tilstrekkelig til å dekke Konsernets nåværende behov for en periode på i hvert fall 12 måneder fra datoen for dette Prospektet.

6.7 Revisor

PricewaterhouseCoopers AS ("PwC"), org. nr. 987 009 713 er ekstern revisor for Banken. PwCs registrerte forretningsadresse er Dronning Eufemias gate 71, 0194 Oslo. Partnerne i PwC er medlem av den Norske Revisorforeningen.

KPMG AS, org. nr. 935 174 627 er ekstern internrevisor for Banken. KPMG AS' registrerte forretningsadresse er Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo. Partnerne i KPMG AS er medlem av den Norske Revisorforeningen.

6.8 Miljø

Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene.

7. SPAREBANKSTIFTELSENE

I forbindelse med Fusjonen har Bankene opprettet hver sin sparebankstiftelse. Navnene på sparebankstiftelsene er Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest. Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank har sin forretningsadresse i Surnadal kommune, mens Sparebankstiftelsen Nordvest har sin forretningsadresse i Kristiansund kommune.

7.1 Bakgrunnen for opprettelse av sparebankstiftelsene

Modellen for Fusjonen av Partene var bygget på den såkalte stiftelsesmodellen, hvor SpareBank 1 Nordvest konverterte deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital i forbindelse med Fusjonen og overførte egenkapitalbevis til en sparebankstiftelse. Surnadal Sparebank opprettet også en sparebankstiftelse som, i tillegg til eksisterende Egenkapitalbeviseiere, mottok Egenkapitalbevis som vederlag for overdragelse av virksomheten til SpareBank 1 Nordvest. Sparebankstiftelsene skal eie Egenkapitalbevis og utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre. Et viktig formål med Sparebankstiftelsene er også å gi gaver til allmennyttige formål i lokalsamfunnene hvor Partene har sin virksomhet.

7.2 Opprettelse av stiftelsene

Hver av Partene opprettet sparebankstiftelsene simultant med gjennomføring av Fusjonen. I forbindelse med opprettelsen ble det også fastsatt stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanser for stiftelsene, samt oppnevnt medlemmer til styret, generalforsamlingen og valgkomiteen i stiftelsene. Partenes respektive generalforsamlinger har godkjent utkast til stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse, samt foretatt valg til sparebankstiftelsenes organer. Partenes respektive styrer regnes som stiftere og vedtok stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse etter fullmakt fra generalforsamlingene.

7.3 Formål

I henhold til Finansforetaksloven § 12-25, skal det i en sparebankstiftelses vedtekter fastsettes at stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonene og ha som formål et langsiktig og stabilt eierskap i sparebanken eller den omdannede sparebanken. De nyopprettede sparebankstiftelsene skal ha likelydende formål som oppfyller Finansforetakslovens krav, dog med noen tilpasninger vedrørende de geografiske områdene hver av stiftelsene skal drive sin virksomhet i.

I Sparebankstiftelsen Nordvests vedtekter er det inntatt følgende formålsbestemmelse:

"Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen og å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre. Stiftelsen kan for øvrig plassere midlene på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.

Stiftelsen kan disponere overskudd og utdele utbyttemidler til allmennyttige formål. Stiftelsen skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp grunnfondet til tidligere SpareBank 1 Nordvest.

Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt regionalt forankret sparebanktilbud i Møre og Romsdal. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med angitte formål og de rammer som til enhver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser."

I Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebanks vedtekter er det inntatt følgende formålsbestemmelse:

Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i SpareBank 1 Nordmøre og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt lokalt forankret sparebanktilbud i Surnadal. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med angitte formål og de rammer som til enhver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser."

7.4 Stiftelsenes kapital

Kapitalen i sparebankstiftelsene består av Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre og kontanter mottatt fra sparebankene i forbindelse med opprettelsen.

Sparebankstiftelsen Nordvest er opprettet med 3 418 159 Nye Egenkapitalbevis pålydende NOK 100 i SpareBank 1 Nordmøre og et kontantbeløp på NOK 6 millioner. Stiftelsens grunnkapital utgjør NOK 220 000 000. Stiftelsens totalkapital ved opprettelsen utgjør NOK 440 106 193.

Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank er opprettet med 1 409 099 Nye Egenkapitalbevis pålydende kr 100 i SpareBank 1 Nordmøre og et kontantbeløp på NOK 3 millioner. Stiftelsens grunnkapital utgjør NOK 77 000 000. Stiftelsens totalkapital ved opprettelsen utgjør NOK 155 182 692.

De Nye Egenkapitalbevisene utstedt til Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank ble gitt rettigheter fra og med registreringen av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret den 3. mai 2021. Sparebankstiftelsene vil kunne motta kapitalavkastning i form av utbytte/rente på Egenkapitalbevis og annen kapital og ville kunne disponere årlig overskudd til allmennyttige formål såfremt det er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, jf. Finansforetaksloven § 12- 22 (2) og § 12-26 (3), jf. § 10-7.

7.5 Stiftelsenes organer

Sparebankstiftelsen Nordvest består av en generalforsamling bestående av 6 medlemmer, et styre på 3 medlemmer og en valgkomite bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem.

Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank består av en generalforsamling bestående av 8 medlemmer og 3 varamedlemmer, et styre på 4 medlemmer og 1 varamedlem og en valgkomite bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem.

Generalforsamlingene i de to sparebankstiftelsene er sammensatt etter nærmere bestemmelser i den respektive sparebankstiftelsens vedtekter. Sammensetningen avspeiler kundestrukturen i sparebanken som oppretter stiftelsen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til stiftelsens virksomhet jf. finansforetaksloven § 12-21 (1). Stiftelsens styre velges av generalforsamlingen i samsvar med de grupper som er representert på generalforsamlingen jf. finansforetaksloven § 12-21 (3).

Ved første gangs valg ble generalforsamlingen, styret og valgkomitéen valgt av den opprettende sparebanken. I denne forbindelse ble det etablert en interimsvalgkomité i hver av Bankene som forberedte første gangs valg av medlemmer til henholdsvis styret, generalforsamlingen og valgkomitéen i de respektive stiftelsene. Innenfor de rammer Finansforetaksloven setter, er det opp til hver enkelt sparebank å vurdere generalforsamlingen og styrets sammensetning.

Hver sparebankstiftelse avgjør om det skal ansettes daglig leder eller forretningsfører for stiftelsen.

7.6 Lovregulering, registrering og tilsyn

Sparebankstiftelsene reguleres av Finansforetaksloven kapittel 12, IV og V. I tillegg til at enkelte regler i allmennaksjeloven gis anvendelse, gjelder reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven tilsvarende så langt de passer såfremt ikke annet er fastsatt i eller i medhold av Finansforetaksloven. Sparebankstiftelsene er registrert i Foretaksregisteret og i Stiftelsesregisteret. Sparebankstiftelsene og deres virksomhet er under tilsyn av Finanstilsynet etter bestemmelser i Finansforetaksloven § 12-19.

8. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE

8.1 Eierandelskapital – oversikt

Bankens utstedte eierandelskapital utgjør NOK 906 183 700 fordelt på 9 061 837 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100, fullt innbetalt. Banken har ikke en egenbeholdning av egne Egenkapitalbevis.

Banken har kun én klasse med Egenkapitalbevis. Alle utstedte Egenkapitalbevis har like rettigheter og er fritt omsettelige – med unntak for begrensninger som følge av eierkontrollregler som nærmere beskrevet i punkt 8.6. Egenkapitalbevisene reguleres av norsk rett, herunder Finansforetaksloven.

Egenkapitalbevisene, med unntak av de Nye Egenkapitalbevisene, er noterte på Oslo Børs og registrert i VPS med ISIN nr.: NO0010691660. Før noteringen er de Nye Egenkapitalbevisene registrert i VPS med ISIN NO 0010997877Kontofører for Egenkapitalbevisene er SpareBank 1 SMN.

8.2 Opsjonsordninger, konvertible lån og tegningsretter

Banken har ingen opsjonsordninger for de ansatte eller medlemmer av styrende organer.

Det eksisterer ingen konvertible verdipapirer, lån eller andre rettigheter til å få utstedt egenkapitalbevis i Banken.

8.3 Fortrinnsrett

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før av eier Egenkapitalbevis, med mindre slik fortrinnsrett er besluttet fraveket i henhold til gjeldende regler. Amerikanske Egenkapitalbeviseiere og Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

8.4 Styrefullmakter

Styret i Banken har per dato for dette Prospektet ikke fullmakt til å utstede nye Egenkapitalbevis.

8.5 Vedtekter

Formål

Bankens formål er angitt i vedtektenes § 1-2:

"Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner."

Generalforsamlingen

Av vedtektene § 3-1 fremgår det at Bankens generalforsamling er Bankens øverste myndighet. Generalforsamlingen skal bestå av 32 medlemmer og 12 varamedlemmer med følgende fordeling i henhold til vedtektenes § 3-2:

14 medlemmer og 5 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder.
8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
10 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis.

Medlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år i henhold til vedtektenes § 3-3.

I henhold til vedtektenes § 3-7 skal ordinært generalforsamlingsmøte avholdes årlig innen utgangen av april måned.

Generalforsamlingen innkalles av styret, og innkallingen skal sendes til generalforsamlingens medlemmer senest 21 dager før møtet skal holdes. Styret skal innkalle til ekstraordinært generalforsamlingsmøte når Bankens revisor eller minst en tidel av generalforsamlingens medlemmer krever det. Generalforsamlingens møter avholdes der Banken har sitt forretningskontor eller annet angitt sted. Et medlem av generalforsamlingen kan ikke møte med fullmektig eller med egen rådgiver. Medlemmer som ikke kan møte i generalforsamlingen, skal melde ifra om dette til Banken og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer skal innkalles dersom ordinære medlemmer melder forfall.

Generalforsamlingen har ansvar for de oppgaver som følger av lovgivningen og Bankens vedtekter. Generalforsamlingen skal blant annet føre tilsyn med styrets forvaltning av Banken og påse at Bankens formål fremmes i samsvar med lovgivningen, vedtektene og generalforsamlingens egne vedtak. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet, herunder disponering av årsresultatet. Generalforsamlingen velger videre medlemmer av styret og valgkomiteen for generalforsamlingens valg, og treffer vedtak om godtgjørelse til Bankens tillitsvalgte og revisor.

Styret

I henhold til vedtektenes § 4-1 skal styret bestå av 7 medlemmer og 4 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen, hvorav 2 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Medlemmene og varamedlemmene av styret velges for 2 år. Styrets leder og nestleder velges særskilt for 1 år.

Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av Bankens virksomhet og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Daglig ledelse

Det følger av vedtektene § 4-2 at administrerende banksjef ansettes av styret og har den daglige ledelse av Banken og skal følge de instrukser og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter Bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

Valgkomiteer

Valgkomiteene er regulert i Bankens vedtekter kapittel 5.

Banken har en valgkomité for generalforsamlingens valg, bestående av 7 medlemmer. Valgkomiteen skal bestå av representanter fra alle interessegruppene i generalforsamlingen.

Stemmerettigheter

Enhver egenkapitalbeviseier har stemmerett og kan avgi stemme ved egenkapitalbeviseiernes valgmøte for valg av representanter til generalforsamlingen. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Alle egenkapitalbevisene gir like stemmerettigheter.

Utbytterettigheter og avvikling

Overskudd av Bankens virksomhet tilordnes eiere av Egenkapitalbevis og Banken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet, og for øvrig i samsvar med de regler som følger av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Samtlige egenkapitalbeviseiere har rett på utbytte fra Banken. Hvorvidt utbytte utbetales og størrelsen på et eventuelt utbytte vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert i lov og forskrifter.

De Nye Egenkapitalbevisene gis rett til utbytte fra og med tidspunktet for når de er registrert i Foretaksregisteret. Det vises i denne sammenheng til punkt 4.3.4 og punkt 9.1.6.

Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis.

Øvrige rettigheter

Alle Egenkapitalbevis har like rettigheter. Rettigheter, herunder endring av vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen når minst to tredeler av de avgitte stemmene har gitt sin tilslutning.

Vedtektsendringer kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften kapittel 7 stiller krav om godkjennelse. Vedtektsendringer som krever godkjennelse omfatter endring av Bankens formål og den virksomheten Banken skal drive, bestemmelser om at ikke alle egenkapitalbevis har like rettigheter, overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre, at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen, strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall, hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, regler for fastsettelse av utbytte dersom Banken skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, hvordan Banken skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, samt bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis.

Innkalling til Egenkapitalbeviseiernes valgmøte

Egenkapitalbeviseiernes representanter velges i eget valgmøte. Valgene forberedes av valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg. Generalforsamlingens leder innkaller til valgmøtet.

Innkalling skal sendes skriftlig med angivelse av saker som skal behandles senest 14 dager før møtet. I tillegg skal innkallingen inneholde opplysninger om stemmerett samt hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg og hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

8.6 Eierkontroll

Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Banken eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 prosent slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene i generalforsamlingen. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel 9.1.7 for en nærmere redegjørelse.

9. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER

9.1 Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir

Generelt

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til å gjennomføre ulike foretaks- og strukturendringer, samt et revidert regelverk for finans- og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.

Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.

Sparebankenes egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 9). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetakslovens regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse, omtalt som eierbrøken.

Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Generalforsamlingen (som i sparebanksektoren også kan betegnes som "forstanderskap" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer.

Organ

Beskrivelse

Generalforsamlingen
(forstanderskapet)

•
Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og
revisor.
•
Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer
•
Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og
forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor.
•
Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av
forstanderskapets medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I
sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av
forstanderskapets medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre
firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken. Én fjerdedel av
medlemmene velges av og blant de ansatte.

Styret

•
Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer.
•
Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere
forskrifter gitt av forstanderskapet.

OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR

• Velges av forstanderskapet, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon

Adm. banksjef • Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken.

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.

I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.

Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

Beslutning om å endre vedtektene i Banken er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede stemmer for det. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.

Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra bankens soliditet.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen, og overskuddsfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.

Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.

Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.

I Banken er beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede. Kravet er følgelig strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

Emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.

Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 5 nr. 2 i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV forskriften). Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:

− Ansvarlig lånekapital
− Fondsobligasjonskapital
− Vedtektsfestet eierandelskapital
− Overkursfond og kompensasjonsfond
− Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.

Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet

Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.

Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til foretakets soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 10.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.

Eierbegrensning for egenkapitalbevis

Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

Omsettelighet av egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd, men dette er ikke gjort i Bankens vedtekter.

9.2 Lovregulering av sparebanker

Generelt

Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.

Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.

Årsregnskap

Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker,

finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.

Interne kontrollrutiner

Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV-forskriften) kap. VIII.

Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk

EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).

CRD IV/CRR ble 29. mars 2019 besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og vil tre i kraft når alle tre EØS/EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold, noe som kan skje i siste halvdel av 2019. Det norske kapitalkravsregelverket vil da bli endret på enkelte punkter. Blant annet vil SMB-rabatten innføres, hvilket vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet. Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomitéens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III).

EU-regelverket har i all hovedsak vært gjennomført i norsk rett siden 2014, men ble i fullstendig form tatt inn i EØS-avtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. En rekke forordninger ble da tatt inn i norsk regelverk ved en henvisning (inkorporasjon) i CRR/CRD IV-forskriften. Disse erstattet seks forskrifter, som samtidig ble opphevet. De nye reglene innebærer blant annet at utlån til små og mellomstore bedrifter har lavere kapitalkrav enn tidligere, og gulvet på beregningsgrunnlaget for foretak som har tillatelse til å bruke interne risikomodeller i kapitalkravberegningen, har falt bort. De nye reglene har bidratt til at norske banker rapporterer høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer en reell bedring av soliditeten.

Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.

Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, www.finanstilsynet.no.

Krav til kapitaldekning

Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektet beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.

I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i foretakets balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.

I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene.

Bufferkravene består av:

Bevaringsbuffer

Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.

Systemrisikobuffer

Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng. Finansdepartementet har i et høringsnotat om "Tilpasninger I kapitalkravene for banker" av 25. juni 2019 foreslått å gradvis øke kravene til systemrisikobuffer fra 1,5 % til 4,5 % for alle banker innen 2021. Høringsfristen utløp 30. september 2019.

Systemviktige finansforetak

Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansforetak.

Motsyklisk buffer

Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som for tiden er 2 prosentpoeng, jf. Finansdepartementets vedtak av 13. mars 2020. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. Den 18. mars 2021 vedtok Finansdepartementet at det motsykliske kapitalbufferkravet på 1 prosent skulle forbli uendret.

Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner.

Pilar 2

I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.

Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).

Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).

Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltforetak, evt. grupper av foretak, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.

Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen

Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB). Avansert IRB ("IRBA") er en metode for beregning av kredittrisiko blant annet basert på interne modeller for PD (sannsynlighet for mislighold), LGD (tap gitt mislighold) og EAD (forventet engasjement ved mislighold). Til forskjell fra IRB metoden fastsettes altså PD, LGD og EAD ikke av tilsynsmyndighetene, men av bankene selv. Det er Finanstilsynet som gir tillatelse til

å bruke interne modeller.

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.

De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.

I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget.

Endringer i EUs kapitalkravregelverk (CRD IV/CRR)

Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler, reduserte risikovekter for utlån til små- og mellomstore bedrifter, og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk. Endringene omtales som "bankpakken" eller CRR2³/CRD5⁴ , og ble vedtatt i mai 2019. Pakken omfatter bl.a. et krav til uvektet kjernekapitaldekning, krav til stabil finansiering, innsnevring av tilsynsmyndighetens mulighet for å gi tilleggskrav til kapital (pilar 2) for systemrisiko, større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å treffe tiltak mot ulike former for systemrisiko, samt utvidet kapitalkravsrabatt for eksponeringer for små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatt) og en ny kapitalkravsrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter. EU gjennomførte endringene i sin helhet i starten av 2020 som et ledd i EUs bankpakke (ifm. koronakrisen). Endringene er EØS-relevante og var tidligere forespeilet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvdel av 2021. Implementering av endringene er nå utsatt til parlamentarisk behandling i EØS er gjennomført.

Andre reguleringer

Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.

Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.

Strukturendringer i sparebanker

Sammenslåing og deling

Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som

³ Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/876 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til uvektet kjernekapital-dekning, netto stabil finansieringsgrad, krav til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser, motpartskredittrisiko, markedsrisiko, eksponeringer mot sentrale motparter, eksponeringer mot innretninger for kollektiv investering, store eksponeringer samt

rapporterings- og opplysningskrav, og endring av forordning (EU) nr. 648/2012

⁴ Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsyns-tiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak.

inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.

Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjekapitaler/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter Aksje-/Allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.

De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Vedtaket om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.

Avvikling

Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

Omdanning til aksjeselskap

Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;

Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.
Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".
Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.

Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.

Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.

Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital

Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.

Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.

Finans- og sparebankstiftelser

Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med ulike foretaks- og strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede egenkapitalbevis.

Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker

Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).

Finansdepartementet

En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.

Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.

Finanstilsynet

Finanstilsynet kan gi konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.

Overfor banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak utøver Finanstilsynet dessuten oppgaver som krisehåndteringsmyndighet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 20. Regelverket der gjennomfører krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU i norsk rett og trådte i kraft 1. januar 2019.

Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.

Bankenes sikringsfond

I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er nærmere regulert i lov om Bankenes sikringsfond og Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.

Lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU er inntatt i Finansforetaksloven kapittel 19 og 20 og trådte i kraft 1. januar 2019. Dette innebærer bl.a. endringer i organiseringen av innskuddsordningen og krisehåndtering av finansforetak i Norge.

10. SKATT

10.1 Innledning

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

10.2 Generelt

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Banken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på egenkapitalbevis.

10.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge

Utbytte fra egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (22 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,66 %. Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig. Det samme gjelder utbytte og gevinst for egenkapitalbeviseiere som er deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,44, og skattlegges med en skattesats på 22 % (effektiv skattesats på 31,68 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte egenkapitalbevis og hvor mange egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut–prinsippet).

Personlige Eiere som eier egenkapitalbevis gjennom en aksjesparekonto skattlegges ikke løpende for gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevisene eller utbytte fra egenkapitalbevisene. Gevinst og utbytte kan ubeskattet reinvesteres i aksjer, egenkapitalbevis og fond som kvalifiserer for aksjesparekontoordningen. Inntekt fra gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis og utbytte fra egenkapitalbevis skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen til den Personlige Eieren, i den grad uttak overstiger den Personlige Eierens samlede innskutte kapital i aksjesparekontoen. Ved uttak fra aksjesparekonto ut over innskutt kapital og beregnet skjermingsfradrag, vil Personlige Eiere skattlegges med samme skattesats som Personlige Eiere uten aksjesparekonto, p.t. 31,68 %. Skjermingsfradraget beregnes ut fra det innskutte beløpet på aksjesparekontoen og ikke for det enkelte egenkapitalbevis.

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i ervervsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris ved gevinst-/tapsberegningen.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500 000. Andre verdipapirer som den Personlige Eieren måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f.eks. hvis egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt. Egenkapitalbevis verdsettes til 55 % av kursverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 500 000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

10.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet. Den enkelte investor bes merke seg at investeringen og avkastningen av investeringen kan påvirkes både ved endringer av den norske skattelovgivningen for sparebanker og ved endringer av skattelovgivningen for den enkelte investor. Slike endringer kan skje med retroaktiv virkning. Utenlandske investorer kan omfattes av endret skattelovgivning i både sitt hjemland og i Norge.

Utbytte av egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

Realisasjon av egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

11. ANNEN INFORMASJON

11.1 Børsmeldinger

Utstedere notert på Oslo Børs er underlagt opplysningskrav etter verdipapirhandelloven. Nedenfor er det et sammendrag av visse opplysninger fra Banken under tickerkoden "SNOR" på www.newsweb.no i de foregående 12 månedene før datoen for dette Prospektet. For en fullstendig oversikt over alle meldinger publisert av Banken i de 12 foregående månedene før Prospektet, vises det til www.newsweb.no.

Innsideinformasjon
Dato	Tittel	Beskrivelse
25.03.2021	Generalforsamlingene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt sammenslåing	Informasjon om at generalforsamlingene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt og godkjent fusjon mellom Partene.
20.10.2020	Styrene i Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest har vedtatt avtale om sammenslåing	Informasjon om at styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har vedtatt avtale om sammenslåing i tråd med de vilkår som fremgår av Hovedavtalen.
28.08.2020	Surnadal og SpareBank 1 Nordvest inngår intensjonsavtale om sammenslåing	Informasjon om at styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing.
Meldepliktige handler
Dato	Tittel	Beskrivelse
23.08.2021	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Odd Einar Folland, strategisk rådgiver, kjøpte 5 000 egenkapitalbevis i Banken.
02.06.2021	SNOR: SpareBank 1 Nordmøre kjøper 70 % av Trio Regnskapsservice AS	Informasjon om at SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale om oppkjøp av 70 prosent av Trio Regnskapsservice.
12.05.2021	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Odd Einar Folland, strategisk rådgiver, kjøpte 502 egenkapitalbevis i Banken.
07.05.2021	Finansiell kalender	Offentliggjøring av finansiell kalender for SpareBank 1 Nordmøre.
03.05.2021	Flagging – Sparebankstiftelsen Surandal Sparebank	Informasjon om at Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank i forbindelse med sammenslåingen blitt tilført 1 409 099 egenkapitalbevis, tilsvarende 15,5 % av eierandelskapitalen.
03.05.2021	SNOR: Flagging – Sparebankstiftelsen Nordvest	Informasjon om at Sparebankstiftelsen Nordvest i forbindelse med konverteringen av grunnfondskapital i forbindelse med sammenslåingen har blitt tilført 3 418 159 egenkapitalbevis, tilsvarende 37,7 % av eierandelskapitalen.
02.02.2020	Flaggemelding SNOR	Informasjon om at Togro Holding AS, solgte 43 000 egenkapitalbevis i Banken og havner under flaggeterskelen på 5%.
24.11.2020	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Odd Einar Folland, administrerende direktør, kjøpte 1 825 egenkapitalbevis i Banken.
23.11.2020	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Odd Einar Folland, administrerende direktør, kjøpte 175 egenkapitalbevis i Banken.
16.11.2020	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Rune Solli, direktør Bedriftsmarked, kjøpte 1 100 egenkapitalbevis i banken i to omganger.
07.09.2020	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Ingvild Eide Sanden, leder compliance, kjøpte 70 egenkapitalbevis i Banken.

31.08.2020	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Sissel Røsand, senior rådgiver økonomi, kjøpte 100 egenkapitalbevis i Banken.
27.08.2020	SNOR: Meldepliktig handel	Informasjon om at Kjetil Johansen, fagansvarlig system, kjøpte 100 egenkapitalbevis i Banken.
Øvrig offentliggjort informasjon
Dato	Tittel	Beskrivelse
03.05.2021	SNOR: Gjennomføring av sammenslåing av SpareBank Nordvets og Surnadal Sparebank	Informasjon om at sammenslåingen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank er registrert i Foretaksregisteret og således gjennomført.
17.08.2021	SNOR: Presentasjon Kapitalmarkedsdag 17. august 2021	Informasjon om kapitalmarkedsdag for SpareBank 1 Nordmøre 17. august 2021.
13.07.2021	SpareBank 1 Nordmøre: Fremtind – halvårsresultat 2021	Informasjon om publisering av halvårsresultat i Fremtind, der SpareBank 1 Nordmøre har en indirekte eierandel på 1,47 %.

29.04.2021 SNOR: KORR Nøkkeldatoer for fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank Informasjon om nøkkeldatoer og annen informasjon i forbindelse med den planlagte fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank. 24.03.2021 SNOR: Avholdt generalforsamling 24. mars 2021 Offentliggjøring av protokoll fra ordinær generalforsamling hvorved generalforsamlingen godkjent årsrapport for 2020, styrets forslag til resultatdisponering og gjennomførte valg til

representanter til den Sammenslåtte Banken og Sparebankstiftelsen Nordvest (under etablering). 04.03.2021 SNOR: SpareBank 1 Nordvest utvider obligasjonslån og kjøper tilbake lån Informasjon om at Banken utvider ISIN NO0010946510 med NOK 100 millioner (totalt NOK 400 millioner).

fra Scope Ratings

kjøper tilbake lån

utsteder nytt obligasjonslån og

NVSB41 PRO og NVSB42 PRO

02.03.2021 SNOR: SpareBank 1 Nordvest

01.03.2021 SNOR: Vurderer tilbakekjøp av

22.02.2021 SNOR: Nøkkelinformasjon ved

18.02.2021 SNOR: Tilbakekjøp av

18.02.2021 SNOR: Korreksjon. Vurderer

delvis innfrielse av fondsobligasjonslån

fondsobligasjonslån

utstedelse av nytt fondsobligasjonslån

03.03.2021 SNOR: Oppdatert offisiell rating Informasjon om at Ratingbyrået Scope Ratings GmbH har offentliggjort sin oppdaterte rating av SpareBank 1 Nordvest hvorved banken fikk tildelt rating A- med «stable outlook». Bankens senior usikrede gjeld er samtidig tildelt rating BBB+ med «stable outlook».

Informasjon om at Banken har utstedt et nytt senior obligasjonslån på NOK 350 millioner med løpetid på 7 år samt at Banken har kjøpt tilbake lånene NVSB41 PRO (med NOK 5 millioner) og NVSB42 PRO (med NOK 219 millioner).

Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest vurderer tilbakekjøp av NVSB41 PRO og NVSB42 PRO samt at Banken vurderer å utstede nytt eller nye obligasjonslån og/eller utvide eksisterende obligasjonslån.

Informasjon om at SpareBank 1 delvis har innfridd obligasjonslånet NO0010760358 med NOK 2 500 000. Totalt utstående etter innfrielse er NOK 82 500 000.

Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har kjøpt tilbake NOK 2,5 millioner i fondsobligasjonslån med ticker NVSB39 PRO.

18.02.2021 SNOR: Vellykket utstedelse av Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har utstedt et nytt fondsobligasjonslån på NOK 85 millioner med kupongrente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 2,85 prosentpoeng p.a.

Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har engasjert SpareBank 1 Markets for mulig utstedelse av et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 85 millioner, med flytende rente og

innløsningsrett for utsteder etter 5 år.

15.02.2021	SNOR: Nøkkelinformasjon ved kontantutbytte for SpareBank 1 Nordvest	Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest vil utbetale et utbyttebeløp tilsvarende 6,50 per egenkapitalbevis med ex-dato 25.mars 2021.
11.02.2021	Finanstilsynet har gitt nødvendige tillatelser til gjennomføring av sammenslåingen mellom Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest	Informasjon om at Finanstilsynet har godkjent sammenslåingen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank og fastsatt et nytt Pillar 2-krav for den Sammenslåtte Banken om ren kjernekapitaldekning på minst 2,7 prosentpoeng utover minste og bufferkravene.
02.02.2021	Melding om førtidig innfrielse	Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har benyttet sin call opsjon på førtidig innfrielse av ansvarlig obligasjonslån med ISIN: NO0010759236.
02.02.2020	SNOR: Nytt ansvarlig lån, tegningsperiode slutt	Informasjon om at Banken har utstedt et nytt ansvarlig lån på til sammen NOK 100 millioner med rente 3 måneders NIBOR + 1,08 prosentpoeng p.a.
01.02.2020	SNOR: Vurderer utstedelse av nytt ansvarlig lån	Informasjon om at Banken har engasjert Nordea Markets for mulig utstedelse av et nytt ansvarlig lån på NOK 100 millioner og en løpetid på 10 år.
24.11.2020	SNOR: Protokoll fra generalforsamling i SpareBank 1 Nordvest	Offentliggjøring av generalforsamlingsprotokoll vedrørende godkjenning av sammenslåingen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank.
09.10.2020	Nordic AB, - SNOR11 PRO – Nytt lån til registrering /New bond issue to be registered 12.10.2020	Informasjon om at lånet SNOR11 PRO totalt pålydende NOK 350 millioner (åpent lån) er registrert i Nordic ABM.
05.10.2020	SNOR: SpareBank 1 Nordvest utsteder nytt obligasjonslån og kjøper tilbake lån	Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har utstedt et nytt senior obligasjonslån på NOK 350 millioner med løpetid på 5,5 år og en låneramme på 500 millioner som vil søkes notert på Nordic ABM.
15.09.2020	Nordic ABM – SNOR10 PRO – Nytt lån til registrering /New bond issue to be registered 16.09.2020	Informasjon om at lånet SNOR10 PRO totalt pålydende NOK 350 millioner (åpent lån) er registrert i Nordic ABM.
09.09.2020	SNOR: SpareBank 1 Nordvest utsteder nytt obligasjonslån, utvider lån og kjøper tilbake lån	Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest har utstedt et nytt senior obligasjonslån på NOK 300 millioner med løpetid 5 år og en låneramme på 500 millioner som vil søkes notert på Nordic ABM.
09.09.2020	SNOR: Vurderer nytt senior obligasjonslån og tilbakekjøp av eksisterende lån	Informasjon om at SpareBank 1 Nordvest vurderer å utstede et nytt senior obligasjonslån samt utvide eksisterende lån og har gitt mandat til Nordea og SpareBank 1 Markets som tilretteleggere.
Finansiell informasjon
Dato 12.08.2021	Tittel SpareBank 1 Nordmøre: På god vei som en større og sterkere bank	Beskrivelse Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordmøres kvartalsregnskap for Q2 2021.

28.04.2021 SNOR: Delårsregnskap 1. kvartal Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q1 2021.

Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for Q4 2020.

15.02.2021 SNOR: Tilfredsstillende resultat i

et annerledes og krevende år

11.11.2020	SNOR: Delregnskap per 3.	Offentliggjøring av SpareBank 1 Nordvests kvartalsregnskap for
	kvartal 2020	Q3 2020.

11.2 Dokumenter til gjennomsyn

Følgende dokumenter (eller kopier av disse) er tilgjengelig for innsyn hos Banken, i tolv måneder etter dato for dette Prospektet:

Bankens vedtekter
Bankens årsrapport for 2020
Bankens kvartalsrapport per 30. juni 2021
Uavhengig revisors rapport om Pro forma finansiell informasjon

11.3 Kryssreferanseliste

Tabellen nedenfor lister opp dokumenter som er inntatt ved henvisning og er tilgjengelig på Bankens internettside, https://www.sparebank1.no/nb/nordvest/privat.html.

Kapittel i Prospektet	Informasjonskrav for Prospektet	Referansedokument og web-adresse	Side-henvisning i referanse dokumentet
Kapittel 6	Annex 3, item 11.1	Q2 2021 delårsregnskap for SpareBank 1 Nordmøre: https://newsweb.oslobors.no/obsvc/attachmen t.obsvc?messageId=539544&attachmentId=22 2413&obsvc.item=1	Side 8-40
Kapittel 6	Annex 3, item 11.1	Årsregnskap for 2020 for SpareBank 1 Nordvest https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/ban k/nordvest/OmOss/investor/rapporter/2020/arsrap port-2020.pdf	Side 30-131 (Regnskap og noter)
Kapittel 6	Annex 3, item 11.1	Revisors beretning for 2020 for SpareBank 1 Nordvest https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/ban k/nordvest/OmOss/investor/rapporter/2020/arsrap port-2020.pdf	Side 133-138
Kapittel 6	Annex 20, item 1.1	Årsregnskap for 2020 for Surnadal Sparebank https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/ban k/nordvest/OmOss/investor/rapporter/2020/SSB arsrapport-2020.pdf	Side 26 - 74
Kapittel 6	Annex 20, item 1.1	Revisors beretning for 2020 for Surnadal Sparebank https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/ban k/nordvest/OmOss/investor/rapporter/2020/SSB arsrapport-2020.pdf	Side 74

12. DEFINISJONER OG ORDLISTE

De følgende definisjonene og ordliste gjelder i dette Prospektet med mindre diktert noe annet av sammenhengen, inkludert de foregående sidene i dette Prospektet. Definisjonene i flertall gjelder også for ord i entall, og vice versa.

Banken	SpareBank 1 Nordmøre
Bankene	Tidligere SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank
BRRD	EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/49/EU
DGSD	EUs innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU
Egenkapitalbevis	Egenkapitalbevis i Sparebank 1 Nordmøre
Egenkapitalbeviseiere	Eiere av egenkapitalbevis
Fremtidsrettede Uttalelser	Estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål
Fusjonen	Fusjonen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som er beskrevet i dette Prospektet
Hovedavtalen	Avtalen om fusjon av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank datert 20. oktober 2020
IFRS	Internasjonale standarder for finansiell rapportering som vedtatt av EU
Kvalifiserende Subjekter	Foretak som er omfattet av fritaksmetoden som beskrevet i punkt 9.3.1
Nye Egenkapitalbevis	3 418 159 egenkapitalbevis utstedt til Sparebankstiftelsen Nordvest i forbindelse med konvertering av grunnfond og 1 409 099 egenkapitalbevis utstedt til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank i forbindelse med Fusjonen
Part	SpareBank 1 Nordvest/Surnadal Sparebank hver for seg
Partene	SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i fellesskap
Personlige Eiere	Personlige egenkapitalbeviseiere
Proforma finansiell informasjon	Urevidert finansiell informasjon for Banken som om Fusjonen hadde blitt gjennomført med virkning fra 1. januar 2020 for resultatregnskapet for Banken, og som om transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning per 31 desember 2020 for balansen til Banken
Prospektet	Dette prospektet, datert 31. august 2021
Prospektdatoen	31. august 2021
Prospektforordningen	Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni om prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked
PwC	PricewaterhouseCoopers AS
Surnadal Tranaksjonen	Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank
Transaksjonen	Surnadal Transaksjonen og Trio Transaksjonen
Trio Transaksjonen	Oppkjøpet av 70 % av aksjene i Trio Regnskapsservice AS
Utenlandske Eiere	Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge

VEDLEGG 1:

VEDTEKTER

VEDTEKTER

FOR

SPAREBANK 1 NORDMØRE

Vedtatt i ordinær generalforsamling.. 017

KAPITTEL 1 FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL.

§ 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor

SpareBank 1 Nordmøre har sitt forretningskontor i Kristiansund kommune.

SpareBank 1 Nordmøre er dannet ved en sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank den 1. mai 2021.

SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest, som igjen er en direkte fortsettelse av Nordmøre Sparebank.

Nordmøre Sparebank er dannet ved sammenslutning 30.09.1973 av Kristiansunds Sparebank som begynte sin virksomhet 05.04.1835, Kristiansunds Spareskillingsbank som begynte sin virksomhet 01.07.1861, Øre Sparebank opprettet 30.12.1910 og Smølen Sparebank opprettet 07.03.1903.

Følgende sparebanker er tidligere tilsluttet Kristiansunds Sparebank: Tustna Sparebank, som ble opprettet 24.11.1912, fra 01.04.1964, Frei Sparebank, som ble opprettet 15.03.1913, fra 01.06.1964, Bremsnes Sparebank, som ble opprettet 28.12.1908, fra 01.12.1971 og Kvernes Sparebank, som ble opprettet 24.12.1894, fra 01.12.1971.

Følgende sparebanker er senere tilsluttet Nordmøre Sparebank: Straumsnes Sparebank, opprettet 25.05.1920, fusjonsavtale av 06.05.1983, Valsøfjord Sparebank, opprettet 18.06.1895, fusjonsavtale av 08.09.1983 og Halsa Sparebank, opprettet 06.03.1909, fusjonsavtale av 11.07.1991.

Surnadal Sparebank er dannet ved sammenslutning av Surnadal Sparebank opprettet den 05.09.1842, fusjonert med Åsskard Sparebank opprettet den 14.03.1908, og Stangvik Sparebank opprettet den 30.07.1864.

§ 1-2. Formål

Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

KAPITTEL 2 SPAREBANKENS EGENKAPITAL

§ 2-1. Grunnfondet

Sparebankens fond består av de sammensluttede sparebankers fond.

De opprinnelige grunnfond for Kristiansunds Sparebank 359 spd., Kvernes Sparebank kr. 3.000, Bremsnes Sparebank kr. 2.000, Smølen Sparebank kr. 2.000 og Valsøfjord Sparebank kr. 2.030 pliktes ikke tilbakebetalt.

Garantien for Kristiansunds Spareskillingsbanks grunnfond 300 spd. er bortfalt. Grunnfondene for Tustna Sparebank kr. 2.900, Frei Sparebank kr. 2.720, Øre Sparebank kr. 3.405, Straumsnes Sparebank kr. 8.695 og Halsa Sparebank kr. 2.600 er tilbakebetalt.

De opprinnelige grunnfond var i Surnadal Sparebank, 941 spd. og 64 sk., og ble reist ved realisering av kornmagasinene i bygda. Grunnfondet skal ikke tilbakebetales.

Åsskard Sparebank sitt opprinnelige grunnfond, kr 2.200, ble ytt av private. Grunnfondet er tilbakebetalt.

Stangvik Sparebank, opprinnelig grunnfond, kr 982 (245½ spd), ble ytt av private. Grunnfondet er tilbakebetalt.

Stifterne eller andre har ikke krav på utbytte av virksomheten, utover utbytte på bankens eierandelskapital.

§ 2-2. Eierandelskapital

Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.

Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 906 183 700 fordelt på 9 061 837 egenkapitalbevis pålydende kr 100 fullt innbetalt.

KAPITTEL 3 GENERALFORSAMLING

§ 3-1. Generalforsamling

Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.

Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.

§ 3-2. Generalforsamlingens sammensetning

14 medlemmer og 5 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder.

8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

10 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis.

§ 3-3. Valg til generalforsamlingen

Myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.

Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år. Kunder, ansatte og egenkapitalbeviseiere avholder valgmøter hvert 2. år. Av de som er valgt ved første valg går halvparten ut etter loddtrekning ved neste valg, og deretter de som har gjort tjeneste lengst. Loddtrekningen foretas av valgkomiteen. Uttredende medlemmer kan gjenvelges. Valgene skal være avholdt før generalforsamlingens ordinære møte.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene, som vedtas med flertall som for vedtektsendringer.

§ 3-4. Kundenes valg av medlemmer til generalforsamlingen

Som kunde menes innskyter i sparebanken som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr. 2.500.

Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget kundeforhold og en som representant for annen kunde.

Sparebankens kunder er stemmeberettiget og kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for kundene.

§ 3-5. Ansattes valg av medlemmer til generalforsamlingen

De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til sparebankens generalforsamling.

De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for de ansatte.

§ 3-6. Egenkapitalbeviseiernes representasjon i generalforsamlingen

Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til sparebankens generalforsamling. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Erverver av egenkapitalbevis har stemmerett på valgmøter når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen.

Enhver myndig eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling.

§ 3-7. Innkalling til generalforsamling

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.

Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.

§ 3-8. Møter og vedtak i generalforsamlingen

Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.

Generalforsamlingen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

Varamedlemmer teller som medlem om disse er innkalt og møter.

Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene eller av lov eller forskrift. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

§ 3-9. Generalforsamlingens oppgaver

På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:

velge generalforsamlingens leder og nestleder for 2år
godkjenne årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen, herunder disponering av overskudd/utdeling avutbytte
andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn undergeneralforsamlingen

Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.

Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller administrasjonen i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.

KAPITTEL 4 STYRET OG DAGLIG LEDELSE

§ 4-1. Styrets sammensetning og oppgaver

Styret består av 7 medlemmer med 4 varamedlemmer, hvorav 2 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Styrets leder og nestleder velges særskilt for 2 år.

Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år. Etter første gangs valg uttrer halvparten etter loddtrekning etter ett år, deretter de som har gjort tjeneste lengst. Loddtrekningen foretas av valgkomiteen. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges. Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.

§ 4-2. Daglig leder

Sparebanken skal ha en daglig leder som tilsettes av styret.

Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter, samt av instruks fastsatt av styret.

KAPITTEL 5 VALGKOMITEER

§ 5-1. Generalforsamlingens valgkomité, sammensetning

Generalforsamlingen velger en valgkomité med 7 medlemmer, hvorav 2 innskytervalgte, 2 egenkapitalbeviseiervalgte, 2 ansatte og 1 uavhengig. Det velges 3 varamedlemmer, som skal representere hver av de grupperinger som er nevnt i § 3-2. Komiteens leder velges særskilt.

§ 5-2. Generalforsamlingens valgkomité, oppgaver

Generalforsamlingens valgkomité skal forberede kundenes valg til generalforsamlingen, samt generalforsamlingens valg av leder og nestleder av generalforsamlingen, styre og medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingens valgkomité.

Valgkomiteen skal foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor.

Generalforsamlingen fastsetter, med flertall som for vedtektsendringer, nærmere instruks om valgkomiteens arbeid.

§ 5-3. Øvrige valgkomiteer

Eierne av egenkapitalbevis velger selv en egen valgkomité med 5 medlemmer og 2 varamedlemmer som forbereder valget nevnt i § 3-6 samt gir innstilling på valg av 2 medlemmer og 1 varamedlem til generalforsamlingens valgkomité.

De ansatte velger en valgkomité med 5 medlemmer og 2 varamedlemmer, som forbereder valg i henhold til § 3-5, samt gir innstilling på valg av 2 medlemmer og 1 varamedlem til generalforsamlingens valgkomité.

Generalforsamlingen fastsetter, med flertall som for vedtektsendringer, nærmere instruks om valgkomiteenes arbeid.

KAPITTEL 6 ANVENDELSE AV OVERSKUDD OG INNDEKNING AV UNDERSKUDD

§ 6-1. Anvendelse av overskudd

Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond.

Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.

§ 6-2. Inndekning av underskudd

Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.

KAPITTEL 7 VEDTEKTSENDRINGER

§ 7-1. Vedtektsendringer

Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.

KAPITTEL 8 SAMMENSLÅING, OMDANNING OG AVVIKLING

§ 8-1. Beslutning om avvikling av sparebanken

Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.

§ 8-2. Disponering av sparebankens kapital ved avvikling

Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.

§ 8-3 Frigjøring av bankens grunnfondskapital ved strukturendring

Ved sammenslåing med annen bank, omdanning til aksjebank, avvikling eller annen begivenhet som etter særskilt vedtak i generalforsamlingen leder til hel eller delvis frigjøring av sparebankens grunnfondskapital, kan frigjorte midler innenfor rammen av den lovgivning som gjelder på gjennomføringstidspunktet, etter generalforsamlingens vedtak og myndighetenes samtykke, overføres til henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. De frigjorte midler fordeles med 70,8 prosent til Sparebankstiftelsen Nordvest og 29,2 prosent til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.

KAPITTEL 9 ALDERSGRENSE

§ 9-1. Aldersgrense

Høyeste aldersgrense for administrerende direktør og andre fast ansatte er 70 år.

VEDLEGG 2:

HOVEDAVTALEN

HOVEDAVTALE

mellom

SPAREBANK 1 NORDVEST

SURNADAL SPAREBANK

om sammensläing ("Hovedavtalen")

1 INNLEDNING

Styrene i SpareBank ¹ Nordvest og Surnadal Sparebank har kommet tu l at de interesser deres banker skal ivareta vil vre best tjent med at bankvirksomheten ⁱ SpareBank ¹ Nordvest og Surnadal Sparebank släs sammen. Den sammenslätte banken viderefores under navnet SpareBank 1 Nordmore.

SpareBank ¹ Nordvest og Surnadal Sparebank vil etablere hver sin sparebankstiftelse i forbindelse med sammensläingen. Sparebankstiftelsene skal frennme sparebankvirksomhet i omräder som bankene har drevet virksomhet. Sparebankvirksomheten fremmes ved at sparebankstiftelsene skal ele egenkapitalbevis i den sammenslätte banken og disponere utbytte tu l allmennyttige formäl. Sparebankstiftelsene skal i sin virksomhet fortrinnsvis ta hensyn tu l det distriktet som har bygget opp grunnfondskapitalen i henholdsvis SpareBank ¹ Nordvest (gjelder Sparebankstiftelsen Nordvest) og Surnadal Sparebank (gjelder Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank).

2 BAKGRUNN

Styrene i SpareBank ¹ Nordvest og Surnadal Sparebank har identifisert et kommersielt grunnlag for en storre og mer slagkraftig bank pä Nordmore, og det er et onske ⁵ päskynde en strukturutvikling som anses viktig og onskelig. Hovedmälet med en sammensläing er at bankene sammen skal skape en ende mer attraktiv og kraftfull sparebank med hjerte for regionen. Den nye banken skal generelt gi okt attraktivitet for '<under, eiere, ansatte og lokalsamfunnene i form ay:

Okt mulighet tu l ^ä mote fremtidens utfordringer
Storre konkurransekraft gjennom ^ä tilby de beste teknologiske, digitale kundelosningene og personlig kunderädgivning
Sikre og utvikle attraktive, lokale arbeidsplasser
Old lonnsomhet og avkastning
Storre evne tu l ^ä bidra i utviklingen av n2eringslivet
StOrre evne tu l ^ä bidra tu l lokalsamfunnenes utvikling
Bli et kraftsenter med bredere tilstedevrelse i regionen

3 MÄLSETNING

Mälsetningen er at den sammenslätte banken skal skape en enda mer attraktiv og kraftfull sparebank pä Nordmore. Den sammenslätte banken vil fä kontorer Ira Trondheim i nord tu l Älesund i sor. Basert pä hver av bankenes regnskapstall per 30. juni 2020, vil den sammenslätte banken fä

En forvaltningskapital pä ca. NOK 23,6 milliarder og en forretningskapital pä over NOK 30 milliarder
Egenkapital pä ca. NOK 2,9 milliarder (ekskl. minoritetsinteresser og fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital)
En ren kjernekapitaldekning pä 17,0 prosent

Den sammenslätte bankens hovedmarked vil bli hele Nordmore, samt Trondheim, Molde, og Älesund, der banken skal tilby alle sine tjenester tu ^l '<under bäde innen privat- og bedriftsmarkedet. Banken skal vre ledende og den mest foretrukne pä Nordmore, bäde for bedrifter og privatkunder. I Trondheim, Molde og Älesund skal banken videreutvikle og styrke sin posisjon ved ^ä vre offensiv.

Den sammenslätte banken vil bli en betydelig finansiell aktor i MOre og Romsdal og pä NordmOre. Gjennonn korte beslutningsveier, konkurransedyktige betingelser, gode grunnverdier, samt lokal forankring og god tilgjengelighet, vil den sammenslätte banken bli det beste bankvalg for kundene.

SpareBank ¹ Nordmore skal oppnä sin posisjon ⁱ privatmarkedet gjennom ^ä vre den beste banken tu ^l ^ä hjelpe kundene ^ä gjore gode va 1g. Banken vil sorge for ^ä vre absolutt best pä personlig rädgiving, blant de beste pä digitale kundelosninger og best pä samhandlingen mellom det personlige og digitale. Rädgivere skal vre engasjerte og samtidig inneha meget god kompetanse innenfor alle sine fagomräder, kommunikasjon og kunderelasjoner.

SpareBank ¹ Nordmore vil vre markedsleder ⁱ SMB-markedet pä Nordmore og utfordrerbank ⁱ de ovrige markedsomrädene. Banken vil ha en bransjespredning som speiler det lokale nringsliv, og ha en moderat risikoprofil som utvikler bäde nringslivet og sikrer god inntjening tu l banken. Betjeningskonseptet skal gjore banken tu l den naturlige samarbeidspartner for nringslivet. Banken vil ha bedriftsrädgivere med spesialkompetanse innen utvalgte bransjer som fiskeri, havbruk, landbruk, reiseliv, eiendom/eiendomsutvikling og annen industri, samt spesialister innen forsikring og pensjon. Banken vil ogsä vre en tilrettelegger for ^ä gi n2eringslivet arenaer som gir samarbeid og utvikling pä tvers av geografi og bransjer.

Bäde SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank har et stort samfunnsengasjement og stort fokus pä nringsutvikling. Dette skal viderefores og forsterkes av SpareBank ¹ Nordmore, srlig i kommunene Kristiansund og Surnadal, der bankene har sine totter. Banken skal aktivt bidra tu l ^ä styrke Nordmore som en region.

Tilstrekkelig kapital er nodvendig for ^ä opprettholde god vekst og attraktivitet, samt tilfredsstille regulatoriske krav. Den sammenslätte bankens kapital vil bygges med tilbakeholdt overskudd. Ved okte kapitalkrav euer behov for storre vekstkapasitet vil det kunne vre behov for ^ä gjennomfore emisjoner. Den sammenslätte banken vil vre et attraktivt investeringsobjekt, med betydelig flere eiere enn hver av bankene har ⁱ dag og storre likviditet i egenkapitalbeviset. De to sparebankstiftelsene som etableres vil ogsä kunne bidra tu l ^ä sikre muligheten for tilgang tu l mer egenkapital.

Det skal utarbeides en ny strategi for den sammenslätte banken based pä bankenes gjeldende strategier. Strategien skal utdype mälsetningene tu l den sammenslätte banken og hvordan disse skal oppnäs.

4 VIDEREFORING AV SPAREBANKVIRKSOMHET GJENNOM SPAREBANK 1 NORDMORE

Styrene i SpareBank ¹ Nordvest og Surnadal Sparebank er pä det grunnlag som adores under punktene ² og ³ enige om ^ä foreslä en sammensläing og videreforing av sparebankvirksomheten i sparebankene i samsvar med prinsippene i by 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og fina nskonsern ("finansforetaksloven") kapittel 12 og de vilkär som fremgär av Hovedavtalen.

Sammensläing og videreforing av sparebankvirksomheten skjer ved at aktiva og passiva overfores fra Surnadal Sparebank til det som i dag er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank viderefores som SpareBank 1 Nordmore. Den sammenslätte banken skal viderefore og videreutvikle den lokale bankvirksomheten i de to bankene.

SpareBank ¹ Nordvest vil konvertere deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital og overfore egenkapitalbevisene til en sparebankstiftelse. Surnadal Sparebank vil opprette en sparebankstiftelse som vil motta egenkapitalbevis som vederlag for overforing av virksomheten fra Surnadal Sparebank til SpareBank ¹ Nordvest. Sparebankstiftelsenes andel av eierandelskapitalen avgjores ut fra bytteforholdet mellom sparebankene som angitt i punkt 6.

Sparebankstiftelsene skal ha som formäl ^ä fremme sparebankvirksomhet i distriktet gjennom ^ä eie egenkapitalbevis i den sammenslätte banken og disponere overskudd til ^ä fremme allmennyttige formäl.

Sammensläingen sokes gjennomfort per 1. mai 2021, eller hvis dette ikke lar seg gjOre per nevnte dato, sä raskt som mulig deretter, dog senest 31. desennber 2021 («Gjennomforingsdato»). Sammensläingen gjennomfores med regnskapsmessig virkning innenfor rammen av regnskapslovgivningen.

5 ETABLERING AV SPAREBANKSTIFTELSEN NORDVEST OG SPAREBANKSTIFTELSEN SURNADAL SPAREBANK

Hver av sparebankene skal opprette en sparebankstiftelse; henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, jf. finansforetaksloven § 12-3 (4) og § 12-4, jf. kapittel 12 IV og V.

Det er utarbeidet et utkast til stiftelsesdokumenter og vedtekter for sparebankstiftelsene. Vedtektene skal inngä som en del av den plan for sammensläing som styrene i SpareBank ¹ Nordvest og Surnadal Sparebank skal utarbeide, jf. finansforetaksloven § 12-3 (4), jf. § 12-3 (2).

Det legges app til at utkastet til vedtekter konsesjonsbehandles sammen med Hovedavtalen og at sparebankstiftelsene skal godkjennes som sparebankstiftelser etter finansforetaksloven § 12-24.

Hver sparebankstiftelse opprettes av styret i den respektive sparebank etter fulInnakt fra generalforsamlingen.

Sparebankstiftelsen Nordvest skal ha forretningsadresse i Kristiansund kommune, mens Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank skal forretningsadresse i Surnadal kommune. Sparebankstiftelsene skal forvaltes av representanter fra de respektive lokalsamfunn.

Etter vedtektene skal Sparebankstiftelsen Nordvest ha et styre pä 3 medlemmer og en generalforsamling pä 6 medlemmer, mens Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank skal ha et styre pä 4 medlemmer og en generalforsamling pä 8 medlemmer.

3/11

Styrene i hver av bankene skal forberede forste gangs valg av styre, generalforsamling og valgkomite i stiftelsene.

Kapitalen i sparebankstiftelsene vil fra starten bestä av egenkapitalbevis i den sammenslätte banken og kontanter mottatt Ira sparebankene i forbindelse med opprettelsen.

Sparebankstiftelsene vil kunne motta kapitalavkastning i form av utbytte/rente pä egenkapitalbevis og annen kapital og ville kunne disponere ärlig overskudd tu l allmennyttige formäl säfremt det er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, jf. finansforetaksloven § 12-22 (2) og § 10-7. Styrene i sparebankstiftelsene forutsettes ^ä utarbeide retningslinjer for ärlige disponeringer.

Eierfordelingen skal for egenkapitalbeviseierne (sparebankstiftelsene og eksisterende egenkapitalbeviseiere i banken) vaere som angitt under punkt 6.2 nedenfor.

6 BYTTEFORHOLD

6.1 Grunnlag for fastsettelse av bytteforholdet

Bytteforholdet og fusjonsvederlaget er fastsatt etter forhandlinger mellom bankene og bygger pä en prosess som inneholderfolgende:

Finansiell og juridisk due diligence utfort av henholdsvis Ernst & Young AS og Advokatfirmaet Selmer AS for begge bankene
Gjennomgang av bankenes balanser per 30. juni 2020, sammen med vurdering av mer- og mindreverdier av eiendeler og forpliktelser, med päfolgende justeringer based pä oppdaterte regnskapstall per 30. september 2020
Vektlegging av verdijustert egenkapital, resultatmodell, markedsprising, transaksjonsprising og nokkeltallsvurdering

6.2 Nrmere om bytteforholdet

Bokfort egenkapital per 30. september 2020 er NOK ² 090,4 millioner i SpareBank ¹ Nordvest og NOK 824,9 millioner i Surnadal Sparebank, justert for fondsobligasjoner og minoritetsinteresser. Justert for mer- og mindreverdier er verdijustert egenkapital NOK 2 199,1 millioner i SpareBank ¹ Nordvest og NOK 879,2 millioner i Surnadal Sparebank. Samlet verdijustert egenkapital pä NOK 3 078,3 representerer en pris/bok pä 1,06x sammenlignet med bokfort egenkapital per 30. september 2020.

Sett hen tu l mer- og mindreverdier i bankenes balanser, samt normalised resultat (analyse av historiske resultat justert for engangseffekter), er partene enige om et bytteforhold pä 67,29 % tu l SpareBank ¹ Nordvest og 32,71 % tu l Surnadal Sparebank.

Begge bankene har forut for sammensläingen en kapitalstruktur bestäende av grunnfondskapital og eierandelskapital. I SpareBank 1 Nordvest er eierbroken per 30. september 2020 beregnet tu l 15,5 %, mens den i Surnadal Sparebank er beregnet tu l 28,4 % pä samme tidspunkt.

Vederlaget for overtakelse av virksomhet i Surnadal Sparebank skal ytes i form av egenkapitalbevis i den sammenslätte banken, som utstedes tu l eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og tul Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank etableres i forbindelse med gjennomforing av sammensläingen.

4/1

SpareBank 1 Nordvest skal i forbindelse med sammensläingen konvertere grunnfondskapital tu l eierandelskapital og utstede egenkapitalbevis tu l Sparebankstiftelsen Nordvest, som etableres i forbindelse med sammensläingen. Konnbinert med at deler av vederlaget i sammensläingen utstedes tu l en nyopprettet sparebankstiftelse i Surnadal Sparebank, vil dette gi den sammenslätte banken en eierbrOk pä omkring 40 % pä tidspunktet for gjennomforing av sammensläingen.

Bankene er enige om at en Ilk andel av grunnfondskapitalen i de to bankene skal overfores tul sparebankstiftelsene gjennom en konvertering av grunnfondskapital tu l eierandelskapital i SpareBank ¹ Nordvest, og ved utstedelse av egenkapitalbevis tu l Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som vederlag for overtakelse av virksomhet. For Sta hensyn tu l at bankene skal gjennomfore en disponering av ärsresultatet for gjennomforing av sammensläingen nnä bankene konvertere grunnfondskapital og utstede nye vederlagsbevis silk at pro forma eierbrok per 30. september ²⁰²⁰ ville vrt 42,2 % for ^ä fä en eierbrok pä omkring ⁴⁰ % pä gjennomforingstidspunktet for sammensläingen. Med justering for det avtalte bytteforholdet innebrer dette at 28,0 % av grunnfondskapitalen i bankene per 30. september 2020 skal overfores tu l sparebankstiftelsene.

Egenkapitalbevis som utstedes som vederlag tu l eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank utstedes tu l !curs NOK 108 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer sluttkurs per 30. september 2020 i egenkapitalbeviset tu l SpareBank 1 Nordvest. Avviket nnellorn bokfort verdi per egenkapitalbevis per 30. september 2020 pä NOK 144,8 og kurs ved utstedelse, kommer som folge av at egenkapitalbevisenes virkelige verdi (borskurs) legges til grunn ved utstedelse av egenkapitalbevis tul eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.

Egenkapitalbevis som utstedes i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital i SpareBank 1 Nordvest skal utstedes pä l<urs NOK 127 (konverteringskurs). Konverteringskursen tilsvarer morbankens bokforte egenkapital per egenkapitalbevis (eksklusive fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital) per 30. september 2020. Dette innebrer at NOK 434,0 millioner av grunnfondskapitalen ti! SpareBank ¹ Nordvest konverteres tul eierandelskapital.

Hensyntatt bytteforholdet og justeringer for mer- og nnindreverdier i bankene skal det utstedes ¹ 991 101 egenkapitalbevis til eksisterende egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank, ¹ 409 099 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og 3 418 159 egenkapitalbevis utstedes til Sparebankstiftelsen Nordvest. Fra for har SpareBank ¹ Nordvest utstedt 2 243 478 egenkapitalbevis. I Surnadal Sparebank er det i dag utstedt ² 015 345 egenkapitalbevis, noe som innebrer at ett egenkapitalbevis i Surnadal Sparebank byttes med ca. 0,988 egenkapitalbevis i den sammenslätte banken. Dette gir folgende fordeling av eierandelskapitalen i den sammenslätte banken:

Navn	Antall Ek-bevis	Eierandel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
Egenkapitalbeviseiere SpareBank 1 Nordvest	2 243 478	24,8 %
Egenkapitalbeviseiere Surnadal Sparebank	1 991 101	22,0 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
Sum	9 061 837	100,0 %

Eierandelen tu l eksisterende egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank folger av det avtalte bytteforholdet og eierbrok for og etter sammensläing. For egenkapitalbeviseierne i SpareBank ¹ Nordvest beregnes eierandelen pä folgende mäte: (67,29 % ^x 15,5 %) / 42,2 % ⁼ 24,8 %. For

egenkapitalbeviseierne ⁱ Surnadal Sparebank er eierandelen beregnet pä folgende mäte: (32,71 % x 28,4 %)/ 42,2 % = 22,0 %.

For Sparebankstiftelsen Nordvest beregnes eierandelen ut ifra det avtalte bytteforholdet, andelen grunnfondskapital som konverteres og eierbroken for og etter sammensläing: (67,29 * ((100 %— 15,5 %) * 28,0 %)) / 42,2 % ⁼ 37,7 %. Tilsvarende beregning for Sparebankstiftelsen ⁱ Surnadal Sparebank gir folgende eierandel: (32,71 % *((100 % - 28,4 %) * 28,0 %) / 42,2 % ⁼ 15,5 %

Ved eventuelle fremtidige sammensläinger av SpareBank 1 Nordmore med andre sparebanker, omdanning tul aksjebank, avvikling eher annen begivenhet som leder tu l helt eller delvis frigjoring av sparebankens grunnfondskapital, kan de frigjorte midler innenfor rammen av den lovgivning som gjelder pä gjennomforingstidspunktet, etter generalforsamlingens vedtak og myndighetenes samtykke, overfores tul henholdsvis Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. De frigjorte midler fra den fusjonerte bankens grunnfond skal fordeles ⁱ henhold til det fremforhandlede bytteforholdet pä 67,29 / 32,71, hensyntatt eierbroken ⁱ de to bankene. Det innebaerer at midlene fra grunnfondskapitalen skal fordeles med 70,8 % tu l Sparebankstiftelsen Nordvest og 29,2 % tu l Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.

6.3 Dekning av kostnader ved sammensläingen

Kostnader knyttet tu l sammensläingen som päloper etter Gjennomforingsdato, dekkes av den sammenslätte banken. Kostnader sonn folge av at Surnadal Sparebank trer ut av Eika-alliansen og at den sammenslätte banken tilknyttes SpareBank 1-alliansen, herunder kostnader tu l teknisk konvertering, som päloper for Gjennomforingsdato, fordeles i henhold tu ^l bytteforholdet nnellom de to bankene.

Kostnader tu l rädgivere som bankene har engasjert i fellesskap og som päloper for Gjennomforingsdato dekkes med 50 prosent pä hver av bankene. Bankenes egne kostnader og utlegg i forbindelse med sammensläingen som päloper for Gjennomforingsdato (unntatt kostnader som nevnt i forste aysnitt), dekkes av den enkelte bank.

6.4 Utdeling og kapitalendringer

Bankene skal frem tu l gjennomforing av sammensläingen ikke foreta noen utdelinger av utbytte eher tilsvarende, eher kjop av egne egenkapitalbevis, utover det som eventuelt er ledd i gjennomforingen av sammensläingen. Dette er likevel ikke tu l hinder for overskuddsanvendelse pä normalt nivä, herunder utdeling av utbytte og gavemidler, som mä anses som vanlige disponeringer i forbindelse med ärsoppgjoret. Bankene skal heller ikke for gjennomfOring av sammensläingen foreta forhoyelser av grunnfondskapitalen, utstede nye egenkapitalbevis, endre egenkapitalbevisenes pälydende eher utstede tegningsretter, utover det som skjer som et ledd i gjennomforing av sammensläingen.

Bankene er enige om at de i forbindelse med disponering av ärsresultatet for 2020 og uten at det fär betydning for bytteforholdet som nevnt i pkt. 6.2 skal gi en gave til sine respektive sparebankstiftelser, for ä sikre stiftelsene likviditet i forbindelse med etablering. SpareBank 1 Nordvest skal gi en gave pä NOK 6 millioner tul Sparebankstiftelsen Nordvest, mens Surnadal Sparebank skal gi NOK 3 millioner til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.

6/11

7 ORGAN ISERING AV DEN SAMMENSLÄTTE BANKEN

7.1 Lokalisering

Den sannmenslätte banken vil ha kontorer fra Trondheim i nord og Älesund i sor. De storste kontorene blir Surnadal cg Kristiansund, der hver av bankene har sine respektive hovedkontor i dag. Ledere vil ha kontor pä begge disse kontorene cg det opereres ikke med et hovedkontor, men med to hovedbaser. Den juridiske forretningsadressen vil vare det eksisterende hovedkontoret tu l SpareBank ¹ Nordvest i Kristiansund kommune.

Den sammenslätte banken skal opprettholde en desentralisert struktur cg laalisering. Det skal likevel tu l enhver tid fremover gjennomfores vurderinger cm avdelingsstrukturen er hensiktsmessig. Banken mä folge utvildingen cg sOrge for at lokalisering cg struktur blir satt opp silk at banker) i storst nnulig grad kan nä fremtidige mäl.

Ved gjennomforing av sammensläingen opprettholdes alle kontorer silk SpareBank 1 Nordvest cg Surnadal Sparebank er satt opp fOr sammensläing.

7.2 Generalforsamlingen

Generalforsamlingen i den sammenslätte banken skal bestä av 32 medlemmer med 12 varamedlemmer. Medlemmene velges av henholdsvis innskytere, egenkapitalbeviseiere cg ansatte.

14 medlemmer cg ⁵ varamedlemmer velges av cg blant innskyterne. Ved forste gangs valg velger innskyterne i SpareBank ¹ Nordvest 9 medlemmer cg ³ varamedlemmer, cg innskyterne i Surnadal Sparebank velger ⁵ medlemmer cg 2 varamedlemmer. Ved senere valg skal minst 5 av de innskytervalgte medlemmene cg 2 varamedlemmer ha bostedsadresse i Surnadal kommune.

10 medlemmer cg 4 varamedlemmer velges av cg blant egenkapitalbeviseierne. Ved forste gangs valg velger egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nordvest ⁶ medlemmer cg 2 varamedlemmer, cg egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank velger 4 medlemmer cg 2 varamedlemmer. Ved forste gangs valg velges ett medlem fra hver av sparebankstiftelsene (under stiftelse).

8 medlemmer cg ³ varamedlemmer velges av cg blant bankens ansatte. Ved forste gangs valg velger de ansatte i SpareBank ¹ Nordvest ⁵ medlemmer cg 2 varamedlemmer, cg de ansatte i Surnadal Sparebank velger ³ medlemmer cg 1 varamedlem. Ved senere valg skal minst 3 av de ansattevalgte medlemmene cg 1 varamedlem har arbeidssted i Surnadal.

Forste gangs valg av medlemmer tu l generalforsamlingen skjer for Gjennomforingsdato cg folger ordinare valgregler sä langt disse passer. Sparebankstiftelsene (under stiftelse) vil vare represented pä egenkapitalbeviseiernes valgmoter. Valgene forberedes av bankenes eksisterende valgkomiteer, men forberedelsen av innskytervalget koordineres slik at kravet tu l representasjon av samfunnsfunksjonen ivaretas.

Ved forstegangs valg skal generalforsamlingens leder velges blant medlemmene valgt fra SpareBank 1 Nordvest, mens generalforsamlingens nestleder velges blant medlemmene valgt fra Surnadal Sparebank.

7.3 Valgkomiteer

Hovedvalgkomiteen skal bestä av 7 medlemmer, hvorav 2 innskytervalgte, 2 egenkapitalbeviseiervalgte, 2 ansatte cg ¹ uavhengig, som velges av cg blant generalforsamlingens medlemmer (med unntak for det uavhengige medlemmet).

Ved forste gangs valg velges det ett medlem blant de innskytervalgte fra SpareBank ¹ Nordvest og ett medlem blant innskytervalgte fra Surnadal Sparebank. Ved senere valg skal 1 medlem velges fra innskytervalgte med bostedsadresse i Surnadal kommune.

Ved forste gangs valg velges det 1 medlem blant de egenkapitalbeviseiervalgte fra SpareBank 1 Nordvest og 1 medlem blant de egenkapitalbeviseiervalgte fra Surnadal Sparebank.

Ved forste gangs valg velges det 1 medlem blant de ansattevalgte fra SpareBank 1 Nordvest og 1 medlem blant de ansattevalgte fra Surnadal Sparebank. Ved senere valg skal ett medlem velges fra de ansatte med arbeidssted ISurnadal.

Det velges ³ varamedlemmer tu l valgkomiteen, med én fra hver av interessentgruppene, med unntak av den uavhengige representanten.

Hovedvalgkomiteen vil ogsä vare valgkomite for valg av innskytere i generalforsamlingen.

Det etableres en vaigkomite for egenkapitalbeviseiere og en valgkomite for ansatte, hver med ⁵ medlemmer og ² varamedlemmer. Ved forste gangs valg av valgkomité for egenkapitalbeviseiernes valg, velges 3 medlemmer og ¹ varamedlem fra egenkapitalbeviseierne i SpareBank ¹ Nordvest og 2 medlemmer og 1 varamedlem fra egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank.

Ved forste gangs valg av valgkomiteen for de ansattes valg, velges ³ medlemmer og ¹ varamedlem blant de ansatte fra SpareBank ¹ Nordvest og 2 medlemmer og ¹ varamedlem blant de ansatte fra Surnadal Sparebank.

Det skal utarbeides nye instrukser for valgkomiteene, som skal behandles og vedtas i generalforsamlingen i den sammenslätte banken.

7.4 Styret

Den sammenslätte banken skal ha et styre pä 7 medlemmer, hvorav 2 medlemmer valgt av og blant de ansatte. Det skal velges 4 varamedlemmer, hvorav 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Ved forste gangs valg velges 3 medlemmer fra SpareBank 1 Nordvest og 2 medlemmer fra Surnadal Sparebank. Ved senere valg skal minst 2 av styrernedlemmene og ¹ varamedlem ha bosted i Surnadal euer omliggende omräder.

Ved forste gangs valg velger ansatte i henholdsvis SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ett medlenn hver. Ved senere valg av ansattevalgte styremedlemmer skal det velges ¹ medlem og 1 varamedlem fra ansatte med arbeidssted i Surnadal.

Ved forste gangs valg skal styrets leder velges fra SpareBank ¹ Nordvest, mens styrets nestleder velges fra Surnadal Sparebank.

Valgene forberedes av bankenes eksisterende valgkomiteer. Valgkomiteene skal imidlertid koordinere sitt arbeid, silk at lovkrav knyttet til styrets sammensetning ivaretas.

7.5 Ledelse og administrasjonen

Partene er enige om at kompetanse, erfaring og egenskaper skal vre forende ved etablering av ny ledelse og administrasjon i den sammenslätte banken. Sanntidig mä ledelsen og administrasjonen settes sannmen pä en silk

mäte at banken i storst mu 11g grad kan oppfylle de fastsatte strategiske ml, ivareta de ulike interessentene i banken, mote fremtidens utfordringer, ta fremtidens muligheter, og sorge for at banken utvilder seg til det beste for interessentene, bäde pä kort og lang sikt. Dette bäde när det gjelder konsernledelsen og i ovrige ledende stillinger i banken. Det skal legges til rette for en desentralisert struktur i bäde konsernledelse og ledelse for ovrig, slik at geografisk plassering av enkeltpersoner ikke skal vre avgjorende.

Det er foreslätt at Allan Troelsen blir administrerende direktor for den sammenslätte banken. Det er styret i den sammenslätte banken som formelt ansetter administrerende direktor og dette gjOres umiddelbart etter gjennomforing av sammensläingen.

Odd Einar Folland vil ha sin rolle som administrerende direktor i SpareBank ¹ Nordvest frem til gjennomforing av sammensläingen. Det vil bli inngätt en egen avtale som beskriver rolle og varighet for Folland etter sammensläingen.

Det er administrerende direktor som ansetter ovrige ledere i konsernledelsen. Bankene er likevel enige om at det i forbindelse med sammensläingen er naturlig at konsernledelsen/ledelsen utvides noe i forhold til dagens konsernledelse i SpareBank ¹ Nordvest. Det legges opp til en konsernledelse med folgende funksjoner:

Administrerende direktor / CEO
DirektOr Okonomi og Finans /CFO
Direktor Virksomhetsstyring
Direktor Forretningsutvilding
Direktor Organisasjon og Utvikling
Direktor Bedriftsmarked
Direktor Person marked

Etter inngäelse av Hovedavtalen skal det etableres et organisasjonsstrukturprosjekt, som skal ende opp i en ny organisasjonsstruktur, organisasjonsplan med fordeling av funksjoner, ansvar og arbeidsoppgaver. Det etableres en prosjektgruppe med representanter fra bäde SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank som blir eier av prosjektet.

Ingen ansatte i bankene skal sies opp sonn folge av sammensläingen. Ansatte skal ogsä beholde opparbeidet ansiennitet og lonns- og arbeidsvilkär som folger av arbeidsavtalen overfOres til SpareBank ¹ Nordmore.

7.6 Revisor og internrevisjon

Ved gjennomforing av sammensläingen beholder den sammenslätte banken eksisterende eksternrevisor i SpareBank ¹ Nordvest. Det skal gjennomfores et anbud for valg av ny revisor senest med virkning fra regnskapsäret 2022.

SpareBank ¹ Nordvest har engasjert en ekstern internrevisor, som beholdes av den sammenslätte banken etter gjennomforing av sammensläingen. Innen tre är etter Gjennomforingsdato skal det gjennomfores en evaluering av internrevisor med vurdering av eventuelt skifte.

8 SAKSBEHANDLING OG VEDTAK

Saksbehandling og selskapsvedtak i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank gjennomfores i samsvar med bestemmelsene i finansforetaksloven.

Denne Hovedavtale skal sammen med plan for sammenslåing med vedlegg legges frem for generalforsamlingene i bankene til behandling.

Endelig vedtak i generalforsamlingene forutsettes ^å foreligge innen utgangen av november 2020.

9 ENDREDE FORHOLD

Hovedavtalen bygger på sparebankenes økonomiske stilling da forhandlingene ble gjennomført. Dersom det etter sparebankenes regnskap (ikke konsolidert) per 30. september 2020, som ligger til grunn for bytteforholdet, avdekkes nye opplysninger som må antas ^å være av vesentlig betydning for gjennomføring av Hovedavtalen, kan styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank før Gjennomføringsdato kreve nye forhandlinger eller alternativt, med godkjenning fra generalforsamlingene, trekke tilbake sparebankens tilslutning til Hovedavtalen med tilhørende felles plan for sammenslåing. I forhold til bytteforholdet skal et avvik på mer enn 1,5 prosent av egenkapitalen anses ^å være av vesentlig betydning. I forhold til alternativet med ^å trekke tilbake bankenes tilslutning til Hovedavtalen og fusjonsplanen, skal et avvik på mer enn ³ prosent av egenkapitalen anses for ^å være av vesentlig betydning.

10 VILKÅR FOR IKRAFTTREDEN

Denne Hovedavtale om sammenslåing er avhengig av at:

1) Bankenes respektive generalforsamlinger gir sin tilslutning til Hovedavtalen med tilhørende plan for sammenslåing;
2) Finanstilsynet gir nødvendig godkjenning av Hovedavtalen med tilhørende felles plan for sammenslåing og vedlegg i samsvar med finansforetaksloven § 12-1 og heller ikke reiser eller stiller vilkår som vesentlig endrer de forutsetninger bankene har lagt til grunn for Hovedavtalen;
3) Utkast til vedtekter for den sammenslåtte banken og for sparebankstiftelsene godkjennes av Finanstilsynet;
4) Skattelempe er innvilget av Finansdepartementet på vilkår som er akseptable for hver av bankene;
5) Kreditorvarselperioden på seks uker i henhold til finansforetaksloven § 12-5 (2), jf. allmennaksjeloven § 13-15 skal være utløpt og forholdet til bankens kreditorer skal ikke være til hinder for gjennomføringen;
6) Kontraktsparter som har betinget seg rett til ^å si opp kontrakter eller har andre særskilte rettigheter som utløses ved sammenslåingen har gitt samtykke på vilkår som er akseptable for bankenes styrer;
7) Ingen av bankene inngår avtaler om eller for øvrig foretar disposisjoner som har eller forventes ^å få en ikke uvesentlig innvirkning på sammenslåingen slik den er forutsatt gjennomført i medhold av denne Hovedavtalen, uten at slike disposisjoner på forhånd er skriftlig godkjent av den annen part.

11 VOLDGIFT

Mulige uoverensstemmelser mellom partene som gjelder Hovedavtalen om sammenslåing med tilknyttet avtale om gjennomføring, plan for sammenslåing og vedlegg skal søkes løst i minnelighet mellom partene. Dersom forhandlinger ikke fører frem, avtaler partene voldgift etter lov om voldgift av 14. mai 2004.

Dersom saken gjelder uenighet hvor tvistegjenstandene samlet er mindre enn NOK 1 000 000, skal saken forelegges en enevoldgiftsdommer etter skriftlig saksbehandling, dersom voldgiftsdommeren selv ikke ber om muntlig saksbehandling i tillegg.

Dersom partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, utpekes det eller de medlemmer som uenigheten er knyttet til av sorenskriveren ved Nordmøre tingrett.

Tvisten skal i alle tilfeller behandles konfidensielt. Voldgiftsbehandlingen og voldgiftsrettens avgjørelse er underlagt taushetsplikt.

*****

Denne Hovedavtale om sammenslåing i ² — to — originale eksemplarer, ett til hver av partene.

Kristiansund / Surnadal, 20. oktober 2020

For styret i SpareBank 1 Nordvest For styret i Surnadal Sparebank

Navn: Runar Wiik Navn: Inger Grete Lundemo

For styret i pOteBank 1 rJvest iik

For styret ⁱ Surnadal Sparebank

Navn: Inger Grete Lundemo

VEDLEGG 3:

PROFORMA REGNSKAP FOR SPAREBANK 1 NORDMØRE OG UAVHENGIG REVISORS RAPPORT OM PROFORMA FINANSIELL INFORMASJON

List of Signatures Page 1/1

Proformaregnskap SB1 Nordmøre (med Trio Regnskapsservice AS).pdf 目

Name	Method	Signed at
Fjeldvær, Halvard	BANKID_MOBILE	2021-06-24 21:18 GMT+02
Dahl, Heidi Blakstad	BANKID_MOBILE	2021-06-24 18:41 GMT+02
Langøy, Gerd Marit	BANKID_MOBILE	2021-06-24 16:27 GMT+02
Lundemo, Inger Grete	BANKID MOBILE	2021-06-24 15:54 GMT+02
Wiik, Runar	BANKID_MOBILE	2021-06-24 15:31 GMT+02
Blekken, Brit Marie	BANKID_MOBILE	2021-06-25 10:58 GMT+02
Aandahl, Øystein	BANKID_MOBILE	2021-06-25 07:43 GMT+02

This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document. External reference: 4C81072A876F420CA4DF04C8CF660FFA

Pro forma regnskap for SpareBank 1 Nordmøre

UREVIDERT PROFORMA SAMMENSLÅTT KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP 2020

Historisk finansiell informasjon
	SpareBank 1 Nordvest	Surnadal Sparebank	Trio Regnskapsservice AS					PROFORMA RESULTAT
Alle beløp i NOK '000	IFRS 1. jan - 31. des, 2020 (revidert)	IFRS* 1. jan - 31. des, 2020 (revidert)	NGAAP 1. jan - 31. des, 2020 (revidert)	GAAP justering 1. jan - 31. des, 2020 (urevidert)	IFRS harmonisering 1. jan - 31. des, 2020 (urevidert)	Proforma justeringer 1. jan - 31. des, 2020 (urevidert)	Noter	1. jan - 31. des, 2020 (urevidert)
Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	380 772	187 036	18	-	-	-		567 826
Renteinntekter øvrige	35 467	9 826	-	-	-	-		45 293
Rentekostnader	179 750	78 859	475	-	-	-		259 084
Netto renteinntekter	236 488	118 003	-457	-	-	-		354 034
Provisjonsinntekter	120 033	45 690	28 293	-	-	-		194 015
Provisjonskostnader	10 363	5 758	-	-	-	-		16 121
Andre driftsinntekter	49 755	2	-	-	-	-		49 757
Inntektsføring av negativ goodwill		- -	-	-	-	-		-
Netto provisjons- og andre inntekter	159 425	39 934	28 293	-	-	-		227 651
Utbytte	12 231	13 729	-	-	-	-717	1	25 244
Netto resultat fra eierintereser	41 839	-	-	-	-	-		41 839
Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	-2 681	1 671	6	-	9 268	-57	1,2	8 207
Netto resultat fra finansielle eiendeler	51 390	15 400	6	-	9 268	-774		75 290
Sum Netto inntekter	447 302	173 337	27 841	-	9 268	-774		656 975
Personalkostnader	132 362	33 725	18 485	-	-	-		184 572
Andre driftskostnader	119 509	38 680	8 205	-1 675	-	92 157	3,4	256 876
Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier	251 871	72 405	26 690	-1 675	-	92 157		441 448
Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier	195 432	100 932	1 151	1 675	9 268	-92 931		215 527
Nedskrivning på utlån og garantier	20 330	8 624	-	-	-	5 100	5	34 054
Driftsresultat før skatt	175 102	92 307	1 151	1 675	9 268	-98 031		181 472
Skattekostnad	30 296	20 251	306	-	-	-24 314	6	26 539
Resultat før øvrige resultatposter	144 805	72 057	845	1 675	9 268	-73 717		154 934
Utvidet resultatregnskap
Resultat etter skatt	144 805	72 057	845		9 268	-73 717		153 259
Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
Estimatavvik pensjoner	1 125	-	-	-	-	-		1 125
Skatteefekt estimatavvik pensjoner	-281	-	-	-	-	-		-281
Verdiregulering virkelig verdi bygg	11 270	-	-	-	-	-		11 270
Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg	-2 818	-	-	-	-	-		-2 818
Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi		- 182	-	-	-	-		182
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat	-	9 268	-	-	-9 268	-	2	-
Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV	1 170	-	-	-	-	-		1 170
Skatteeffekt	-45	-	-	-	-	-		-45
Sum periodens utvidede resultat	10 602	9 268	-	-	-9 268	-		10 602
Totalresultat	155 408	81 325	845	-	-	-73 717		163 861
*Surnadal Sparebank avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med §1-4, 1 ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

JREVIDERT PRO FORMA SAMMENSLÅTT KONSOLIDERT BALANSE 31 DESEMBER 2020
----------------------------------------------------------------------

		Historisk finansiell informasjon
	SpareBank 1 Nordvest	Surnadal Sparebank	Trio Regnskapsservice AS
Alle beløp i NOK '000	IFRS 31. Desember 2020	IFRS* 31. Desember 2020	NGAAP 31. Desember 2020	GAAP justering 31. Desember 2020	IFRS harmonisering 31. Desember 2020	Pro forma justeringer 31. Desember 2020	Noter	PROFORMA BALANSE 31. Desember 2020
	(revidert)	(revidert)	(revidert)	(urevidert)	(urevidert)	(urevidert)		(urevidert)
EIENDELER
Kontanter og kontantekvivalenter	18941	2532	1 1 3 9			$-13107$	$\overline{7}$	9505
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på
sentralbanker	1 188 953	100 606				٠		1 289 559
Utlån til og fordringer på kunder	14 153 363	5 835 640				5 100	8	19 994 103
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1061660	745 409				i.		1807069
Finansielle derivater		9				i.		9
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	524 096	320 164				$-12303$	9	831957
Investering i eierinteresser	187 996	30				÷.		188 026
Immaterielle eiendeler	×.		47			15 100	10	15 147
Varige driftsmidler	170 429	58 796	257			$\sim$		229 482
Goodwill	17534	×.	6352			34 095	11	57981
Andre eiendeler	68 227	9075	4 4 4 4					81746
Sum eiendeler	17 391 199	7072261	12 240			28 8 85		24 504 584
GJELD
Innlån fra kredittinstitusjoner		202 825	1970					204 794
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 608 703	4519468						15 128 171
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	4 107 764	1 301 296						5 409 060
Finansielle derivater	24 26 9	45						24 3 14
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	73 0 32	10 165	9 1 1 5					92 312
Betalbar skatt	35 019	20 5 91	269					55 879
Utsatt skatt forpliktelse	12539	1021	$-44$			5050	12	18 5 65
Fondsobligasjoner	22 5 51	ä,	×,					22 551
Ansvarlig lånekapital	200 613	100 587						301 200
Sum gjeld	15 084 491	6 155 995	11 310			5050		21 256 845
EGENKAPITAL
Eiernadelskapital	224 337	201 535				470 069	13	895 941
Øvrig egenkapital	2 069 447	714 731	930			-452 852	13	2 3 3 2 2 5 5
Minoritetsinteresser	12925	×,	$\overline{\phantom{a}}$		٠	6618	13	19542
Sum egenkapital	2 306 708	916 266	930		×.	23 8 35		3 247 739
Sum egenkapital og gjeld	17 391 199	7072261	12 240			28885		24 504 584

Formål og bakgrunn for utarbeidelse av proforma regnskapet

Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vedtok den 20. oktober 2020 en felles fusjonsplan. Sammenslutningen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7. Overdragelse og videreføring av sparebankvirksomheten skjer ved at SpareBank 1 Nordvest juridisk og regnskapsmessig sett er overtakende bank, og at Surnadal Sparebank juridisk og regnskapsmessig sett er overdragende bank. Dato for overtakelse var 3. mai 2021. Sparebank 1 Nordvest har i mai 2021 endret navn til Sparebank 1 Nordmøre. Sparebank 1 Nordmøre har i 2021 kjøpt 70% av aksjene i Trio Regnskapsservice, hvor overtakelsen var 1. juni 2021. Det ureviderte proforma sammenslåtte finansielle informasjonen er utarbeidet som om Surnadal Sparebank og Trio Regnskapsservice har vært en del av Sparebank 1 Nordmøre for alle perioder presentert.

Den proforma finansielle informasjonen er basert på de tre selskapenes årsregnskaper for 2020. I det ureviderte sammenslått konsolidert resultatregnskap og urevidert proforma sammenslått konsolidert balanse er de tre selskapenes årsregnskaper fremgår i de to kolonnene til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egne koloner. Trio Regnskapsservice AS avlegger regnskap i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk (NGAAP). Kolonnen GAAP justering viser justering av dette regnskap fra NGAAP til IFRS. Kolonnen "Proforma justeringer" reflekterer justeringer fra oppkjøpsanalysen samt andre justeringer knyttet til oppkjøpet og kolonnen "IFRS harmonisering" viser justeringer for å sikre konsistens mellom regnskapsprinsippene. Beskrivelse av justeringene som er gjort er beskrevet mer detaljert i de enkelte notene. Proforma finansielle informasjonen fremkommer i kolonnen lengst til høyre.

Den Proforma finansielle informasjonen er utarbeidet utelukkende for veiledende formål, og det er høyere usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn den historiske finansielle informasjonen. Proforma finansiell informasjon beskriver etter sitt formål en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke Sparebank 1 Nordvest faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de faktiske resultatene ville ha vært om transaksjonen ble gjennomført tidligere, og den er ikke en indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon.

Grunnlag for utarbeidelse av proforma regnskapet

Det ureviderte proforma sammenslåtte finansielle informasjonen er utarbeidet i samsvar med regnskapsprinsippene til Sparebank 1 Nordvest (IFRS som vedtatt av EU) anvendt i 2020. Sparebank 1 Nordvest vil ikke vedta eventuelle nye regnskapsprinsipper i 2020 som et resultat av transaksjonen eller på annen måte. Se konsernregnskapet for 2020 til Sparebank 1 Nordvest for beskrivelse av regnskapsprinsipper.

Det ureviderte proforma sammenslåtte finansielle informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som kreves for regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng med den historiske informasjonen for selskapene. Fusjonen med Surnadal Sparebank og oppkjøpet av Trio Regnskapsservice er regnskapsført som et oppkjøp i henhold til IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger ("IFRS 3"). IFRS 3 fastsetter prinsipper og krav for innregning og måling av eiendeler, forpliktelser (inkludert betingede forpliktelser) og ervervet goodwill. IFRS 3 krever det anskaffelseskost måles til virkelig verdi av det betalte vederlaget, allokert til de ervervede identifiserbare eiendeler og forpliktelser på grunnlag av virkelig verdi med eventuell restverdi allokert til goodwill.

Den ureviderte proforma sammenslått finansielle informasjonen er avlagt etter forutsetning om fortsatt drift.

Alle beløp er angitt i hele tusen kroner med mindre annet er angitt.

Noter til proforma-oppstillingene 2020

1. Utbytte

Sparebank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i Sparebank 1 Nordvest. Mottatt utbytte er NOK 717 tusen og verdiregulering i perioden er NOK 57 tusen i perioden og er eliminert i proforma resultatregnskapet.

Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter transaksjonen er gjennomført.

2. Egenkapitalinstrumenter

Surnadal Sparebank fører egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat. Sparebank 1 Nordvest fører verdiendring over resultat. Banken vil fremover føre egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Den regnskapsmessige effekten i Surnadal Sparebank NOK 9 268 tusen er reklassifisert i proforma resultatregnskapet.

Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter transaksjonen er gjennomført.

Andre driftskostnader, proformajusteringer

Proforma justering av andre driftskostnader består av:

Alle beløp i NOK '000
Transaksjonskostnader1)	90 000
Avskrivning kunderelasjoner2)	2 157
Sum proforma justering andre driftskostnader	92 157

1) Transaksjonskostnader i tilknytning til Fusjonen er estimert til NOK 90 millioner. Denne justering er en engangseffekt og vil ikke ha innvirkning etter transaksjonen er gjennomført.
2) Ved Fusjonen tilfredsstiller kunderelasjonene i Surnadal Sparebank kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en kundeportefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Kunderelasjonen er beregnet å ha en verdi estimert til NOK 15,1 millioner. I proforma resultatregnskapet er kunderelasjoner avskrevet lineært over 7 år, for perioden NOK 2,2 millioner. Se note 11 Oppkjøpsanalyse for ytterligere informasjon. Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter transaksjonen er gjennomført til verdien av kunderelasjoner er ferdig avskrevet.
Andre driftskostnader, GAAP justering

Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter transaksjonen er gjennomført.

5. Nedskrivning på utlån og garantier

Utlån til og fordringer på kunder i steg 1 er verdsatt til pålydende verdi i oppkjøpsanalysen. NOK 5,1 millioner, bokføres som tap etter overtakelse som estimat på forventet tap etter krav i IFRS 9. Se note 14 Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank for ytterligere informasjon. Denne justering vil fortsatt ha innvirkning etter transaksjonen er gjennomført som følge av endringer i estimat for tapsavsetning på utlån og fordringer til kunder overtatt fra Surnadal Sparebank.

6. Skattekostnad

Proforma justering på skattekostnad består av:

Alle beløp i NOK '000	kostnad	skattesats	skattekostnad
Transaksjonskostnader (note 3)	90 000	25 %	22 500
Avskrivning kunderelasjoner (note 3)	2 157	25 %	539
Nedskrivning på utlån og garantier (note 5)	5 100	25 %	1 275
Sum proforma justering skattekostnad			24 314

7. Kontanter og kontantekvivalenter

Utlån til og fordringer på kunder

Det er identifisert merverdier på utlån klassifisert i steg 1 for Surnadal Sparebank på NOK 5,1 millioner. Se note 14 Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank for ytterligere informasjon.

9. Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter

10. Immaterielle eiendeler

11. Goodwill

Proforma justering på goodwill består av

Alle beløp i NOK '000	goodwill
Tilgang fusjon Surnadal Sparebank (note 14)	15 265
Tilgang kjøp av aksjer i Trio Regnskapsservice AS (note 15)1)	18 795
Sum proforma justering goodwill	34 060

12. Utsatt skatt forpliktelse

Proforma justering på utsatt skatt består av

Alle beløp i NOK '000	kostnad	skattesats	skattekostnad
Kunderelasjoner (note 10)	15 100	25 %	3 775
Nedskrivning på utlån og garantier (note 8)	5 100	25 %	1 275
Sum proforma justering utsatt skatt forpliktelse			5 050

13. Egenkapital

Proforma justering på egenkapitalen består av

Alle beløp i NOK '000		EierandelskapitalØvrig egenkapital	Minoritetsinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital i Sparebank 1 Nordvest 31.12.2020	224 337	2 069 447	12 925	2 306 708
Konvertering av grunnfondskapital i Sparebank 1 Nordvest1)	341 816	-341 816	-	-
Fusjon Surnadal Sparebank2)	340 020	606 696	-	946 716
Tilgang minoritet ved kjøp av Trio Regnskapsservice AS 3)	-	-	6 618	6 618
Egne egenkapitalbevis4)	-10 232	-2 072	-	-12 303
Sum egenkapital per 31.12.2020 i proformabalansen	895 941	2 332 255	19 542	3 247 739

1) I forbindelse med fusjonen er grunnfondskapital konvertert til eierandelskapital ved utstedelse av 3 418 159 egenkapitalbevis pålydende NOK 100.
2) Bokført verdi av egenkapitalen i Surnadal Sparebank per 31.12.2020 er NOK 916,3 millioner. Ved transaksjonen er det identifisert merverdier inklusive goodwill på NOK 30,5 millioner. Totale verdier tilført ved fusjon er NOK 946,7 millioner.
3) Sparebank 1 Nordvest kjøpte 70% av aksjene i Trio Regnskapsservice. Minoritetens andel av bokførte verdier av Trio Regnskapsservice per 31.12.2020 utgjør NOK 6,6 millioner.
4) Sparebank 1 Nordvest har eierandeler i Surnadal Sparebank og Surnadal Sparebank har eierandeler i Sparebank 1 Nordvest. Bokført verdi av aksjene NOK 12 303 tusen vil bli eliminert ved gjennomføring av transaksjonen og får tilsvarende effekt på bokført verdi av egenkapitalen.

Bokført verdi av eierandelskapitalen er vist slik den blir etter Fusjonen er gjennomført justert for egne Egenkapitalbevis tilført ved Fusjonen.

14. Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank

Sparebank 1 Nordvest har ved utarbeidelse av den Proforma finansielle informasjonen utarbeidet en foreløpig kjøpsprisallokering (oppkjøpsanalyse) av eiendelene til Surnadal Sparebank.

Oppkjøpsanalysen er foreløpig. I henhold til IFRS 3 har Sparebank 1 Nordvest opp til 12 måneder med å gjøre ferdig oppkjøpsanalysen.

Kjøpsprisallokeringen er presentert i tabell under:

Alle beløp i NOK millioner	Balanseført verdi	Merverdier	Virkelig verdi
NETTO EIENDELER OG GJELD I SURNADAL SPAREBANK
Kontanter og kontantekvivalenter	2,0		2,0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker	179,4		179,4
Utlån til og fordringer på kunder	6057,3	5,2	6062,5
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	643,1	$\equiv$	643,1
Finansielle derivater	0,0	-	0,0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	200,1		200,1
Investering i eierinteresser	0,0	$\sim$	0,0
Kunderelasjoner	$\overline{\phantom{0}}$	15,1	15,1
Varige driftsmidler	58.1		58,1
Andre eiendeler	2,9		2,9
Innlån fra kredittinstitusjoner	$-161,9$		$-161,9$
Innskudd fra og gjeld til kunder	$-4721,3$		$-4721,3$
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	$-1201,9$	$\sim$	$-1201,9$
Finansielle derivater	$-0,1$	$\overline{\phantom{a}}$	$-0,1$
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	$-21,4$	÷	$-21,4$
Forpliktelser ved skatt	$-8,0$	$-5,1$	$-13,1$
Ansvarlig lånekapital	$-100,2$	$\frac{1}{2}$	$-100,2$
Fondsobligasjonskapital	$-60,0$	$\sim$	$-60,0$
Sum netto eiendeler	868,1	15,2	883,3
Estimert kjøpspris			898,6
Goodwill			15,3

15. Oppkjøpsanalyse Surnadal Sparebank

Sparebank 1 Nordvest har ved utarbeidelse av den Proforma finansielle informasjonen utarbeidet en foreløpig kjøpsprisallokering (oppkjøpsanalyse) av eiendelene til Trio Regnskapsservice AS.

Oppkjøpsanalysen er foreløpig. I henhold til IFRS 3 har Sparebank 1 Nordvest opp til 12 måneder med å gjøre ferdig oppkjøpsanalysen.

Allokeringen danner grunnlag for avskrivning og amortisering justeringer i proforma resultatregnskapet og presentasjon av proforma balanseregnskap. Endelig allokering kan avvike vesentlig fra den foreløpige kjøpsprisallokeringen og dette kunne hatt vesentlig påvirkning på avskrivning og amortisering av merverdiene i proforma resultatregnskapet og proforma balanseregnskapet. Oppkjøpet ble gjort med virkning fra 1. juni 2020 og det er størst usikkerhet er knyttet til om det er andre merverdier enn goodwill. Endring i tapsavsetning på overtatte kundefordringer per 31. mai 2021 vil bli avregnet mot selger. Oppkjøpsanalysen er basert på Trio Regnskapsservices netto eiendeler per 31. mai 2021.

Kjøpsprisallokeringen er presentert i tabell under:

Alle beløp i NOK' 000	Balanseført verdi	Merverdier	Virkelig verdi
NETTO EIENDELER OG GJELD I TRIO REGNSKAPSSERVICE AS
Kontanter og kontantekvivalenter	2 386	-	2 386
Immaterielle eiendeler	182	-	182
Varige driftsmidler	576	-	576
Andre eiendeler	6 381	-	6 381
Innlån fra kredittinstitusjoner	-1 646	-	-1 646
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	-10 078	-	-10 078
Betalbar skatt	-933	-	-933
Utsatt skatt forpliktelse	44	-	44
Sum netto eiendeler	-3 088	-	-3 088
Minoritetsinteresse			-6 618
Goodwill			25 147
Kjøpspris			15 442

Tilgang goodwill ved kjøp av Trio Regnskapsservice utgjør NOK 25,1 millioner. Bokført verdi av goodwill i Trio Regnskapsservice AS sin balanse per 31.12.2020 utgjør NOK 6,4 millioner, slik at tilgang i profroma balanse utgjør NOK 18,8 millioner.

Til styret i SpareBank 1 Nordmøre

Attestasjonsuttalelse om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et prospekt

Vi har gjennomført vårt attestasjonsoppdrag som består i å avgi uttalelse om sammenstillingen av urevidert proforma finansiell informasjon i SpareBank 1 Nordmøre som er sammenstilt av Styret i SpareBank 1 Nordmøre («Styret»). Den proforma finansielle informasjonen består av urevidert proforma balanse per 31.12.20, proforma resultatregnskap for perioden som ble avsluttet 31.12.20, og tilhørende noter som beskrevet i kapittel 6.4 i selskapets Prospekt. De gjeldende kriteriene som styret har brukt ved sammenstilling av den proforma finansielle informasjonen, er spesifisert i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129, og beskrevet i kapittel 6.4.

Styret har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen for å illustrere virkningen av transaksjonen beskrevet i kapittel 6.4 på selskapets økonomiske stilling per 31.12.20, selskapets økonomiske resultater, som om transaksjonen hadde funnet sted henholdsvis 31.12.20 og 1.1.20. Som et ledd i denne prosessen har Styret hentet informasjon om selskapets økonomiske stilling og økonomiske resultater fra selskapets regnskaper for perioden som ble avsluttet 31.12.20, som har vært gjenstand for revisjon.

Den ansvarlige partens ansvar

Styret er ansvarlig for å sammenstille den proforma finansielle informasjonen i samsvar med kravene i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Revisors oppgaver

Vår oppgave er å avgi den uttalelsen som kreves i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 om hvorvidt Styret har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen i samsvar med det angitt grunnlaget og om grunnlaget er i samsvar med utsteders regnskapsprinsipper.

Vi har utført vårt oppdrag i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3420, Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et prospekt, som er utarbeidet av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever at revisor etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører handlinger for å

oppnå høy sikkerhet for hvorvidt Styret har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen i samsvar med grunnlaget beskrevet i kapittel 6.4 i Prospektet og hvorvidt dette grunnlaget er i samsvars med utsteders regnskapsprinsipper.

Den nevnte uttalelse krever ikke en revisjon av historisk ujustert finansiell informasjon, de tilpasninger av regnskapsprinsippene til Surnadal Sparebank til regnskapsprinsippene i selskapet, eller forutsetningene oppsummeres i kapittel 6.4 av Prospektet. Vårt oppdrag innebærer ikke å oppdatere eller avgi nye uttalelser eller konklusjoner knyttet til historisk finansiell informasjon som er brukt til å sammenstille den proforma finansielle informasjonen, og vi har i forbindelse med dette oppdraget ikke utført noen revisjon eller forenklet revisorkontroll av den finansielle informasjonen som er brukt til å sammenstille den proforma finansielle informasjonen. Vårt arbeid har hovedsakelig bestått av å sammenligne den ujusterte finansielle informasjonen med kildedokumentene som er presentert i kapittel 6.4 av Prospektet, vurdering av dokumentasjonene som underbygger justeringene og diskusjon av den proforma finansielle informasjonen med Selskapets ledelse.

Formålet med proforma finansiell informasjon i et prospekt er bare å illustrere virkningen av en transaksjon på enhetens ikke-justerte finansielle informasjon som om transaksjonen hadde funnet sted på en tidligere dato i illustrasjon øyemed. Følgelig attesterer vi ikke at det faktiske resultatet av transaksjonen per 31.12.20 ville vært som fremstilt.

Utføring av et attestasjonsoppdrag der det skal avgis en uttalelse med høy sikkerhet om hvorvidt proforma finansiell informasjon er sammenstilt i samsvar med gjeldende kriterier, innebærer å utføre handlinger for å vurdere om de gjeldende kriteriene som den ansvarlige parten har brukt i sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen, utgjør et rimelig grunnlag for å vise de vesentlige virkningene som er direkte henførbare til transaksjonen, og for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for hvorvidt:

· de tilknyttede proforma justeringene gjenspeiler disse kriteriene på tilbørlig måte
· den proforma finansielle informasjonen gjenspeiler riktig anvendelse av disse justeringene på den ikke-justerte finansielle informasjonen
· grunnlaget som er benyttet ved sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen er i samsvar med utsteders regnskapsprinsipper.

De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn basert på revisors forståelse av selskapets art, transaksjonen som ligger til grunn for sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen, og andre relevante omstendigheter ved oppdraget.

Oppdraget innebærer også å evaluere den generelle presentasjonen av den proforma finansielle informasjonen.

Etter vår mening er det bevis vi har innhentet, tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening:

a) er den proforma finansielle informasjonen tilbørlig sammenstilt på det angitte grunnlaget som er beskrevet i kapittel 6.4 i Prospektet.
b) er grunnlaget i samsvar med («consistent with») utsteders regnskapsprinsipper.

Denne uttalelsen er utarbeidet utelukkende i forbindelse med notering av 4 827 258 genkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre på Oslo Børs i forbindelse med Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank slik det er beskrevet i Pro signert av styret .juni 2021 . Denne uttalelsen er ikke relevant i andre jurisdiksjoner og kan ikke brukes til noe annet formål enn ved noteringen på Oslo Børs som beskrevet i Pro signert av styret . juni 2021 .

Bodø, . juni 2021

PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen

Statsautorisert revisor

(elektronisk signert)

Uttalelse proforma

Signers:
Name	Method	Date
Eriksen, Silja	BANKID	2021-07-07 19:59

This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.

VEDLEGG 4:

ÅRSREGNSKAP FOR 2020 FOR TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2020 - GENERELL INFORMASJON

Enheten
Organisasjonsnummer:	970 601 511
Organisasjonsform:	Aksjeselskap
Foretaksnavn:	TRIO REGNSKAPSSERVICE AS
Forretningsadresse:	Mediahuset
	Vestre Rosten 78
	7075 TILLER
Regnskapsår
Årsregnskapets periode:	$01.01.2020 - 31.12.2020$
Konsern
Morselskap i konsern:	Nei
Regnskapsregler
Regler for små foretak benyttet:	Ja
Benyttet ved utarbeidelsen av årsregnskapet til selskapet:	Regnskapslovens alminnelige regler
Årsregnskapet fastsatt av kompetent organ
Bekreftet av representant for selskapet:	Jostein Kvendset
Dato for fastsettelse av årsregnskapet:	16.02.2021

Grunnlag for avgivelse

År 2020: Årsregnskapet er elektronisk innlevert År 2019: Tall er hentet fra elektronisk innlevert årsregnskap fra 2020

Det er ikke krav til at årsregnskapet m.v. som sendes til Regnskapsregisteret er undertegnet. Kontrollen på at dette er utført ligger hos revisor/enhetens øverste organ. Sikkerheten ivaretas ved at innsender har rolle/rettighet for innsending av årsregnskapet via Altinn, og ved at det bekreftes at årsregnskapet er fastsatt av kompetent organ.

Brønnøysundregistrene, 29.06.2021

Resultatregnskap

Beløp i: NOK	Note	2020	2019
RESULTATREGNSKAP
Inntekter
Salgsinntekt		28 199 261	16 620 111
Annen driftsinntekt		93 349	69 030
Sum inntekter		28 292 610	16 689 141
Kostnader
Varekostnad		976 882	291 441
Lønnskostnad	1	18 485 222	11 343 713
Avskrivning på varige driftsmidler	$\sqrt{2}$	1 823 627	419 264
Annen driftskostnad	$\mathbf{1}$	5 404 397	4 3 1 2 9 4 5
Sum kostnader		26 690 127	16 367 364
Driftsresultat		1 602 483	321 777
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt		17589	12 5 23
Annen finansinntekt		5 8 8 0	3 3 1 4
Sum finansinntekter		23 4 69	15837
Annen rentekostnad		474 650	419 360
Sum finanskostnader		474 650	419 360
Netto finans		$-451181$	$-403523$
Ordinært resultat før skattekostnad		1 151 302	$-81745$
Skattekostnad på ordinært resultat	3,4	306 100	58 4 65
Ordinært resultat etter skattekostnad		845 202	$-140210$
Årsresultat		845 202	$-140210$
Årsresultat etter minoritetsinteresser		845 202	$-140210$
Overføringer og disponeringer
Udekket tap		39 378
Overføringer annen egenkapital	$\mathfrak{S}$	805 824	$-140210$

Resultatregnskap

Beløp i: NOK	Note	2020	2019
Sum overføringer og disponeringer		845 202	$-140210$

Balanse

Beløp i: NOK	Note	2020	2019
BALANSE - EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Konsesjoner, patenter, lisenser o.l.	$\overline{2}$	46 970	29 3 33
Utsatt skattefordel	$\overline{4}$	44 202	81 216
Goodwill	$\sqrt{2}$	6 3 5 1 9 8 0	1 390 000
Sum immaterielle eiendeler		6 443 152	1500549
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm.	$\sqrt{2}$	257 435	129 909
Sum varige driftsmidler		257 435	129 909
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap			4 004 970
Sum finansielle anleggsmidler			4 004 970
Sum anleggsmidler		6700587	5 635 429
Omløpsmidler
Varer
Fordringer
Kundefordringer		3 5 5 4 5 2 9	1942300
Andre fordringer		889 240	988 953
Konsernfordringer	9		729 255
Sum fordringer		4 4 4 3 7 7 0	3 660 509
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Bankinnskudd, kontanter o.l.	6	1 139 405	963 383
Sum bankinnskudd, kontanter og lignende		1 139 405	963 383
Sum omløpsmidler		5 5 8 3 1 7 5	4 623 891
SUM EIENDELER		12 283 762	10 259 320

Balanse

Beløp i: NOK	Note	2020	2019
BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Selskapskapital	$\tau$	123 842	123 842
Sum innskutt egenkapital		123 842	123 842
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital	5	805 824	202 609
Sum opptjent egenkapital		805 824	202 609
Sum egenkapital		929 666	326 451
Gjeld
Langsiktig gjeld
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	$8\,$	1 969 532	1 397 484
Langsiktig konserngjeld	9	2671989	3 642 627
Øvrig langsiktig gjeld		1753 490	1760163
Sum annen langsiktig gjeld		6 395 011	6 800 275
Sum langsiktig gjeld		6 395 011	6 800 275
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld		543 638	882 066
Betalbar skatt	3	269 086
Skyldig offentlige avgifter		2 081 579	980 959
Annen kortsiktig gjeld		2 064 783	1 269 568
Sum kortsiktig gjeld		4 9 5 9 0 8 5	3 132 594
Sum gjeld		11 354 096	9 9 3 2 8 6 9
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		12 283 762	10 259 320

$E =$ Brønnøysundregistrene

ÅRSREGNSKAP FOR REGNSKAPSÅRET 2020 - GENERELL INFORMASJON
Journalnummer:	2021 171039
Enheten Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Foretaksnavn: Forretningsadresse:	970 601 511 Aksjeselskap TRIO REGNSKAPSSERVICE AS Mediahuset Vestre Rosten 78 7075 TILLER
Regnskapsår Årsregnskapets periode:	$01.01.2020 - 31.12.2020$
Konsern Morselskap i konsern:	Nei
Regnskapsregler Regler for små foretak benyttet: Benyttet ved utarbeidelsen av årsreqnskapet til selskapet:	Ja Reqnskapslovens alminnelige reqler
Arsregnskapet fastsatt av kompetent organ Bekreftet av representant for selskapet: Dato for fastsettelse av årsregnskapet:	Jostein Kvendset 16.02.2021
Grunnlag for avgivelse

År 2020: Årsregnskap er elektronisk innlevert. År 2019: Tall er hentet fra elektronisk innlevert årsregnskap fra 2020.

Det er ikke krav til at årsregnskapet m.v. som sendes til Regnskapsregisteret
er undertegnet. Kontrollen på at dette er utført ligger hos revisor/enhetens
øverste organ. Sikkerheten ivaretas ved at innsender har rolle/rett årsregnskapet er fastsatt av kompetent organ.

Brønnøysundregistrene, 27.03.2021

Brønnøysundregistrene
Postadresse: Postboks 900, 8910 Brønnøysund
Telefoner: Opplysningstelefonen 75 00 75 00 Administrasjonen 75 00 75 09 Telefaks 75 00 75 05
E-post: [email protected] Internett: www.brreg.no
Organisasjo

Organisasjonsnr: 970 601 511
TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

RESULTATREGNSKAP

Beløp i: NOK	Note		2020		2019
RESULTATREGNSKAP
Inntekter
Salgsinntekt		28 199 261		16 620 111
Annen driftsinntekt			93 349		69 030
Sum inntekter		28 292 610		16 689 141
Kostnader
Varekostnad			976 882		291 441
Lønnskostnad	1	18 485 222		11 343 713
Avskrivning på varige
driftsmidler	2	1 823 627			419 264
Annen driftskostnad	1	5 404 397		4 312 945
Sum kostnader		26 690 127		16 367 364
Driftsresultat		1 602 483			321 777
Finansinntekter og
finanskostnader
Annen renteinntekt			17 589		12 523
Annen finansinntekt			5 880		3 3 1 4
Sum finansinntekter			23 469		15 837
Annen rentekostnad			474 650		419 360
Sum finanskostnader			474 650		419 360
Netto finans			$-451$ 181		$-403$ 523
Ordinært resultat før
skattekostnad		1 151 302			$-81$ 745
Skattekostnad på ordinært
resultat	3,4		306 100		58 465
Ordinært resultat etter skattekostnad			845 202		$-140$ 210

Årøreøultat			845 202		$-140$ 210
Årsresultat etter
minoritetsinteresser			845 202		$-140210$
Overføringer og
disponeringer
Udekket tap			39 378
Overføringer annen
egenkapital	5		805 824		$-140210$
Sum overføringer og
disponeringer			845 202		$-140$ 210

Utskriftsdato 27.03.2021 Organisasjonsnr 970 601 511 Side 1 av 3

Organisasjonsnr: 970 601 511
TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

BALANSE

Beløp i: NOK	Note		2020		2019
BALANSE - EIENDELER
Anleggemidler
Immaterielle eiendeler
Konsesjoner, patenter,
lisenser o.l.	2		46 970		29 333
Utsatt skattefordel	$\overline{4}$		44 202		81 216
Goodwill	$\overline{2}$	6 351 980			1 390 000
Sum immaterielle eiendeler		6 443 152			1 500 549
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar,
verktøy, kontorm.	$\overline{c}$	257 435			129 909
Sum variqe driftsmidler			257 435		129 909

Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap					4 004 970
Sum finansielle
anleggømidler				4 004 970

Sum anleggemidler		6 700 587			5 635 429

Omløpsmidler
Varer

Fordringer
Kundefordringer		3 554 529		1 942 300
Andre fordringer			889 240		988 953
Konsernfordringer	9				729 255
Sum fordringer		4 443 770			3 660 509

Bankinnskudd, kontanter
og lignende
Bankinnskudd, kontanter o.
ı.	6	1 139 405			963 383
Sum bankinnskudd,
kontanter og lignende		1 139 405			963 383

Sum omløpsmidler		5 583 175			4 623 891
SUM EIENDELER		12 283 762			10 259 320


BALANSE - EGENKAPITAL OG
GJELD

Egenkapital
Innskutt egenkapital
Selskapskapital	7	123 842			123 842
Sum innskutt egenkapital		123 842			123 842

Utskriftsdato 27.03.2021

Organisasjonsnr 970 601 511

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptient eqenkapital	5		805 824 805 824	202 609 202 609
Sum egenkapital		929 666		326 451
Gjeld
Langsiktig gjeld
Annen langsiktig gjeld Gjeld til
kredittinstitusjoner	8		1 969 532	1 397 484
Langsiktig konserngjeld	9		2 671 989	3 642 627
Øvrig langsiktig gjeld			1 753 490	1 760 163
Sum annen langsiktig gjeld			6 395 011	6 800 275
Sum langsiktig gjeld		6 395 011		6 800 275
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld		543 638		882 066
Betalbar skatt	3	269 086
Skyldig offentlige avgifter		2 081 579		980 959
Annen kortsiktig gjeld			2 064 783	1 269 568
Sum kortsiktig gjeld		4 959 085		3 132 594
Sum qjeld		11 354 096		9 932 869
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		12 283 762		10 259 320

Utskriftsdato 27.03.2021 Organisasjonsnr 970 601 511 Side 3 av 3

Brønnøysundregistrene Arsregnskap regnskapsåret 2020 for 970601511

Organisasjonsnr: 970 601 511
TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

NOTEOPPLYSNINGER - SELSKAP

alle poster oppgitt i hele tall

Note

Regnskapsprinsipper

Note

Antall aksjer og aksjeeiere

Aksjeklasse	Ant. aksjer	Pålydende	Bokført verdi
Ordinære aksjer	123842.00	1.00	123842.00
Aksjeeiere - fritekst	Antall	Eierandel	Aksjeklasse
Kvendset Holding AS	86690.00	70.00%	Ordinære aksjer
Rolv Lysø	24768.00	$20.00$ ^§	Ordinære aksjer
Møllegaard Invest AS	12384.00	$10.00$ ²	Ordinære aksjer
Sum	Sum antall	Sum eierandel

123842.00 $100.00$

Ytelser til daglig leder

Ytelser	Lønn	Pensi.forpl. Andre godtgi.
	772375.00	o٥ 6383

Note

Antall årsverk i regnskapsåret

Virksomheten har hatt følgende antall årsverk: $26.00$

Note

Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer og aksjeeiere

Er det gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer: Nei

Årsregnskap 2020 for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Foretaksnr. 970601511

Årsregnskapet består av:

Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning

Utarbeidet av:

Trio Regnskapsservice AS

Resultatregnskap

	Note	2020	2019

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Driftsinntekter
Salgsinntekt Annen driftsinntekt		28 199 261 93 349	16 620 111 69030
Sum driftsinntekter		28 292 610	16 689 141

Driftskostnader
Varekostnad Lønnskostnad	1	976 882 18 485 222	291441 11 343 713
Avskrivning på varige driftsmidler	$\overline{2}$	1823627	419 264
Annen driftskostnad	1	5404397	4 312 945
Sum driftskostnader		26 690 127	16 367 364
DRIFTSRESULTAT		1602483	321 777

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Finansinntekter
Annen renteinntekt		17589	12 5 23
Annen finansinntekt		5880	3 3 1 4
Sum finansinntekter		23 4 69	15837
Finanskostnader
Annen rentekostnad		474 650	419360
Sum finanskostnader		474 650	419360
NETTO FINANSPOSTER		(451 181)	(403 523)
ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD		1 151 302	(81745)
Skattekostnad på ordinært resultat	3.4	306 100	58465

ORDINÆRT RESULTAT		845 202	(140 210)
ÅRSRESULTAT		845 202	(140 210)
OVERF. OG DISPONERINGER
Overføringer annen egenkapital	5	805824	(140210)
Fremføring av udekket tap		39 378	0
SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER		845 202	(140 210)

Årsregnskap for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Balanse pr. 31.12.2020

	Note	31.12.2020	31.12.2019

EIENDELER
ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler
Konsesjoner, patenter, lisenser o.l.	$\overline{2}$	46 970	29 3 3 3
Utsatt skattefordel	4	44 202	81216
Goodwill	2	6 351 980	1 390 000
Sum immaterielle eiendeler		6 443 152	1 500 549
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm.	2	257 435	129 909
Sum varige driftsmidler		257 435	129909
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap		0	4 004 970
Sum finansielle anleggsmidler		0	4 004 970
SUM ANLEGGSMIDLER		6700587	5 635 429
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer		3 554 529	1942300
Fordringer på konsernselskap	9	0	729 255
Andre fordringer		889 241	988953
Sum fordringer		4 4 4 3 7 7 0	3 660 509
Bankinnskudd, kontanter o.l.	6	1 139 405	963 383
SUM OMLØPSMIDLER		5 5 8 3 1 7 5	4 623 891
SUM EIENDELER		12 283 762	10 259 320

Årsregnskap for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Balanse pr. 31.12.2020

	Note	31.12.2020	31.12.2019

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Selskapskapital	7	123842	123842
Sum innskutt egenkapital		123 842	123842
Opptient egenkapital
Annen egenkapital	5	805824	202609
Sum opptjent egenkapital		805 824	202 609
SUM EGENKAPITAL		929 666	326 451
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	8	1 969 532	1 397 484
Langsiktig gjeld til konsernselskap	9	2671989	3642627
Øvrig langsiktig gjeld		1753490	1760163
Sum annen langsiktig gjeld		6395011	6800275
SUM LANGSIKTIG GJELD		6395011	6 800 275
KORTSIKTIG GJELD
Leverandørgjeld		543 638	882066
Betalbar skatt	3	269 086	0
Skyldig offentlige avgifter		2081579	980959
Annen kortsiktig gjeld		2064783	1 269 568
SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD		4959085 11 354 096	3 132 594 9932869

SUM EGENKAPITAL OG GJELD		12 283 762	10 259 320

Tiller, den 16.02.2021

Jostein Kvendset	Elin Møllegaard	Rolv Lysø
Styrets Leder	Styremedlem	Styremedlem

Årsregnskap for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Noter 2020

Regnskapsprinsipper:

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse.

De unntaksregler som gjelder for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt i regnskapsprinsipper.

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp).

Anleggsmidler og langsiktig gjeld

Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være av forbigående art. Nedskrivinger blir reversert når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger finnes å være til stede.

Inntektsføring

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår i tillegg til endring i utsatt skatt. Utsatt skattefordel er beregnet med skattesatsen ved utgangen av regnskapsåret (22 %) på grunnlag av skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller som eksisterer
mellom regnskapsåret (22 %) på grunnlag av skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller som eksist underskudd ved regnskapsårets utgang. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført.

Noter for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Noter 2020

Note 1 - Lønnskostnad

Selskapet har hatt 26 årsverk i regnskapsåret.

Spesifikasjon av lønnskostnader	l år	I fjor
Lønn	14 408 718	8 849 368
Arbeidsgiveravgift	1692408	1 383 035
Pensionskostnader	976 658	416424
Andre lønnsrelaterte ytelser	1407438	694 886
Totalt	18 485 222	11 343 713
Ytelser til ledende personer og revisor
Daglig leder		925 343
Styremedlemmer		0
Revisjonshonorar, som består av:
Revision		47 999
Andre tienester		32 000
Samlet honorar til revisor		79 999

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning for selskapets ansatte jfr. Iov om obligatorisk tjenestepensjon.
Foretaket har etablert en tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven.

Pensjonsordningen er en tilskuddsbasert ordning. Premieinnbetalingene til denne ordningen kostnadsføres løpende. Det blir derfor ingen balanseføring for denne pensjonsordningen.

Note 2 - Avskrivning på varige driftsmidler

	Konsesjoner pa lisenser o l	Goodwill	Driftsløsøre i verktøy kontor
Anskaffelseskost pr. 1/1	650 397	2012500	593 334	3 256 231
+ Tilgang	63 074	6 636 850	230 846	6930770
Anskaffelseskost pr. 31/12	713 471	8 649 350	824 180	10 187 001
Akk. av/nedskr. pr 1/1	621 064	622 500	463425	1706988
+ Ordinære avskrivninger	45437	1674870	103 319	1823627
Akk. av/nedskr. pr. 31/12	666 501	2 297 370	566 744	3 530 615
Balanseført verdi pr 31/12	46 970	6 351 980	257 436	6 656 386
Prosentsats for ord, avskr.	17-33	20-33	20-33

Noter for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Noter 2020

Note 3 - Skattekostnad på ordinært resultat

Spesifikasjon av årets skattegrunnlag:	2020
Resultat før skattekostnader Permanente og andre forskjeller	1 151 302 -174
Endring i midlertidige forskjeller Anvendt skattemessig framførbart underskudd	1 376 122 1 304 132
Inntekt	1 223 118
Spesifikasjon av årets skattekostnad:	2020
Beregnet skatt av årets resultat	269 086
= Sum betalbar skatt	269 086
+ endring i utsatt skattefordel	37 014
= Ordinær skattekostnad	306 100
Betalbar skatt i balansen består av:
Beregnet skatt av årets resultat	269 086
= Betalbar skatt i balansen	269 086

Note 4 - Skattekostnad på ordinært resultat

Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt

	2020	2019
+ Driftsmidler inkl. goodwill	6 239 018	1 297 588
+ Utestående fordringer	$-87960$	-163 644
+ Andre forskjeller som påvirker betalbar skatt	0	-209 550
- Fremførbart skattemessig underskudd	0	113 112
Sum positive skatteøkende forskjeller	6 239 018	1 297 588
Sum negative skatteøkende forskjeller 87960		1677325
Forskj, som ikke inngår i beregning av utsatt skatt	-6351980	$-1390000$
Grunnlag for beregning av utsatt skatt / skattefordel	-200 923	-1 769 737
Balanseført utsatt skattefordel	44 202	81 216

Noter for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Noter 2020

Note 5 - Annen egenkapital

	Aksjekapital / selskapskapital	Overkurs fond	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Pr 1.1. Pr 1.1.	123 842	0	202 609	326 451
+Fra årets resultat			845 202	845 202
+/-Andre transaksjoner:		0	-241 987	$-241987$
Pr 31.12.	123 842	0	805824	929 666

Ad andre transaksjoner

Selskapet gjennomførte i 2020 en fusjon med datterselskap Trio Regnskap Surnadal AS med virkning fra 1.1.2020. Fjorårstall er ikke omarbeidet i forhold til fusjonen. Andre transaksjoner vedrører innarbeidelsen av Trio Regnskap Surnadal AS sin egenkapital i Trio Regnskapsservice AS sitt regnskap.

Korona-pandemien har ,sammen med tilhørende tiltak fra myndigheter, medført en potensielt stor endring for rammebetingelsene for drift. Selskapets styre og ledelse vil til enhver tid vurdere de tiltak som er nødvendig å sikre en forsvarlig drift av selskapet. Slik situasjonen er i dag ser ikke selskapets styre og ledelse at det er usikkerhet om fortsatt drift, og regnskapet er dermed avlagt etter prinsippet for fortsatt drift

Note 6 - Bankinnskudd, kontanter o.l.

Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 770 403 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 421 461.

Note 7 - Selskapskapital

Selskapet har 123842 aksjer hver pålydende kr 1, samlet aksjekapital utgjør kr 123 842. Selskapet har kun en aksjeklasse.

Selskapets 3 største aksjeeiere som eier mer enn 1% av aksjekapitalen er:

Antall aksjer
86 690
12 384
24 7 68

Note 8 - Gjeld til kredittinstitusjoner

	l år	I fjor
Gjeld sikret med pant	1969574	1 397 484
Pantsatte eiendeler:
Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for denne pant	3 554 529	1 942 300
Restgjeld med forfall senere enn 5 år	0

Noter for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Noter 2020

Note 9 - Annen kortsiktig gjeld

Fordringer og gjeld til konsernselskaper inngår med følgende beløp i regnskapspostene:

	Pr 31.12.	Pr 01.01.
Fordringer
Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer	0	729 255
Sum fordringer	0	729 255
Gjeld
Annen langsiktig gjeld Sum gjeld	2671989 2671989	3642627 3642627

Noter for TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Systemrevision Øst AS

Statsautorisert revisor

7010 Trondheim Telefon 97 72 90 75 E-post [email protected]
967 484 415 Org.nr

Medlem av Den norske Revisorforening

Til generalforsamlingen i Trio Regnskapsservice AS

UAVHENGIG REVISORS BERETNING 2020

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusion

Vi har revidert Trio Regnskapsservice AS årsregnskap som viser et overskudd på kr 845 202. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2020, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Styret ansvar for årsregnskapet

Styret (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter. herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisionsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revision utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/revisionsberetninger

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Trondheim, 16. februar 2021

Systemrevisjon,Øst AS (mus - A Gunnar Schjølberg Statsautorisert revisor

REGISTRERT ADRESSE OG RÅDGIVERE

SpareBank 1 Nordvest Langveien 21, 6509 Kristiansund N

Finansielle rådgivere

SpareBank 1 Markets AS Olav Vs gate 5 Postboks 1398 Vika

0114 Oslo https://www.sb1markets.no/

Norne Securities AS

Jonsvollsgaten 2 Postboks 7801 5020 Bergen https://norne.no/

Juridisk rådgiver

Advokatfirmaet Selmer AS Tjuvholmen alle 1 Postboks 1324 Vika 0112 Oslo www.selmer.no

AI Terminal

SpareBank 1 Nordmøre

3758_rns_2021-08-31_8d09c051-8a1e-4aa7-a646-84927e70e51d.pdf

I FORBINDELSE MED FUSJON MELLOM SPAREBANK 1 NORDVEST OG SURNADAL SPAREBANK

Dette Prospektet utgjør ikke et tilbud om å selge, tegne eller kjøpe egenkapitalbevis eller andre verdipapirer

VIKTIG INFORMASJON

Important information to investors outside of Norway

INNHOLDSFORTEGNELSE

VEDLEGG

1. SAMMENDRAG

2. RISIKOFAKTORER

2.1 Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet og i økonomi

Utviklingen samt i regional og nasjonal økonomi

Banken er eksponert for risiko knyttet til boligmarkedet

2.2 Risiko knyttet til regulatoriske forhold

Endringer i rammebetingelser og myndighetenes handlinger

Compliance-risiko (etterlevelse)

2.3 Risiko knyttet til gjennomføring av Fusjonen

Manglende oppnåelse av synergier

2.4 Forretningsmessig risiko

Kredittrisiko

Markedsrisiko

Likviditetsrisiko

Operasjonell risiko

Risiko for søksmål

Risiko knyttet til at Banken vil bli utsatt for eller brukes til hvitvasking

Risiko for hacking av Bankens systemer

Verdifall i de sikkerhetsobjekter Banken har etablert sikkerhet i

Uventede inntekts- og kostnadssvingninger

Marginpress

2.5 Risiko knyttet til konkurranseforhold og omdømme

Eierrisiko

Omdømmerisiko

Risiko knyttet til Sparebank 1-alliansen

Konkurransesituasjon

2.6 Risiko knyttet til Egenkapitalbevisene

Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet

Utbyttepolitikk

Omsettelighet

Utbytteutvanning

3. ERKLÆRINGER

3.1 Ansvarserklæring

3.2 Tredjepartsinformasjon

3.3 Fremtidsrettede uttalelser

3.4 Prospekterklæring

4. OM FUSJONEN

4.1 Bakgrunn for og formålet med Fusjonen

4.2 Hovedavtalen

4.3 Nærmere om Fusjonen

Grunnlag for fastsettelsen av bytteforholdet

• Vektlegging av verdijustert egenkapital, resultatmodell, markedsprising, transaksjonsprising og nøkkeltallsvurdering

Nærmere om bytteforholdet og fusjonsvederlaget

Utdeling av gaver og utbytte fra Partene

Vedtak og egenkapital i Banken

Nytegning av egenkapitalbevis:

Konvertering av grunnfondskapital:

Vedtektsendring som følge av begge kapitalforhøyelsene:

VPS-registrering og notering på Oslo Børs

Utvanning

Tidsplan for Fusjonen

Regnskapsmessig gjennomføring

Avtaler med ledelse/styre i forbindelse med Fusjonen

Ansatte

4.4 Interessekonflikter

4.5 Omkostninger

4.6 Rådgivere

5. PRESENTASJON AV SPAREBANK 1 NORDMØRE

5.1 Innledning

5.2 Historikk

5.3 Visjon, forretningsidé og strategi

Visjon og forretningsidé

Strategi

5.4 Bankens virksomhet

Finansieringsprodukter

Sparing/plassering

Forsikring

Betalingsformidling

Eiendomsmegling og- forvaltning

Regnskapstjenester

5.5 Organisasjon