AI Terminal

MODULE: AI_ANALYST
Interactive Q&A, Risk Assessment, Summarization
MODULE: DATA_EXTRACT
Excel Export, XBRL Parsing, Table Digitization
MODULE: PEER_COMP
Sector Benchmarking, Sentiment Analysis
SYSTEM ACCESS LOCKED
Authenticate / Register Log In

SpareBank 1 Nordmøre

Annual Report Mar 24, 2021

3758_10-k_2021-03-24_b78324a7-ca3d-4c94-958b-082f9f4c200a.pdf

Annual Report

Open in Viewer

Opens in native device viewer

SAMMEN SKAPER VI VERDIER

SAMMEN SKAPER VI VERDIER

SpareBank 1 Nordvest INNHOLD

«2020 - MELLOMÅRET - ETTER 2019 OG FØR 2021» 4
HOVEDTALL KONSERN 10
BANKEN OG VIRKSOMHETEN 12
SAMFUNNSENGASJEMENT 15
ÅRSBERETNING 2020 16
RESULTATREGNSKAP 30
BALANSE 31
ENDRING I EGENKAPITAL 32
KONTANTSTRØMOPPSTILLING 34
NOTER 35
NOTE 1 GENERELL INFORMASJON 36
NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 36
NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER
NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON
41
42
NOTE 5 KAPITALDEKNING 43
NOTE 6 FINANSIELL RISIKOSTYRING 45
NOTE 7 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER
NOTE 8 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER
47
48
NOTE 9 OVERFØRING AV UTLÅN TIL KREDITTFORETAK 51
NOTE 10 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN 52
NOTE 11 BALANSEFØRTE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN, BEVILGNINGER OG GARANTIER 53
NOTE 12 KREDITTFORRINGENDE ENGASJEMENT
NOTE 13 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING, IKKE HENSYNTATT PANTESTILLELSER
59
59
NOTE 14 KREDITTKVALITET PR. KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER 60
NOTE 15 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO 61
NOTE 16 LIKVIDITETSRISIKO/GJENVÆRENDE KONTRAKTSMESSIG LØPETID PÅ FORPLIKTELSER 62
NOTE 17 FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG FORPLIKTELSER 64
NOTE 18 NETTO RENTEINNTEKTER
NOTE 19 NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER
65
66
NOTE 20 INNTEKTER FRA ANDRE FINANSIELLE INVESTERINGER 66
NOTE 21 PERSONALKOSTNADER OG YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE 67
NOTE 22 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 68
NOTE 23 PENSJONER
NOTE 24 SKATT
69
72
NOTE 25 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG RENTEFOND 73
NOTE 26 AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER 74
NOTE 27 KLASSIFIKASJON AV FINANSIELLE INSTRUMENTER 75
NOTE 28 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL AMORTISERT KOST 76
NOTE 29 VURDERING AV VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER
NOTE 30 FINANSIELLE DERIVATER
77
79
NOTE 31 VARIGE DRIFTSMIDLER 80
NOTE 32 LEIEAVTALER 81
NOTE 33 ANDRE EIENDELER 82
NOTE 34 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER
NOTE 35 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL
83
84
NOTE 36 ANNEN GJELD OG FORPLIKTELSE 85
NOTE 37 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONSLÅN 86
NOTE 38 INVESTERINGER I EIERINTERESSER 87
NOTE 39 VESENTLIGE TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE SELSKAPER
NOTE 40 EIERANDELSKAPITAL- OG EIERSTRUKTUR
88
89
NOTE 41 FINANSIELLE INSTRUMENTER OG MOTREGNING 92
NOTE 42 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN 92
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 94
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 99
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 100
VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT OG SAMFUNN 106
VEDLEGG 114
TILLITSVALGTE 131
REVISORS BERETNING 133

3

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

4

«2020 - MELLOMÅRET - ETTER 2019 OG FØR 2021»

Overskriften på min leder i årsrapporten for 2019 var «2019 – året før 2020». Med det vi har opplevd i 2020, så ønsket jeg fortsatt å ha med 2019 i tittelen slik at det blir «2020 – mellomåret - etter 2019 og før 2021». Dette fordi disse årene har preget våre liv antagelig mer enn noen periode i etterkrigstiden.

Det er et tankekors at normalen var det som sannsynligvis toppet ønskelisten under juletreet til de fleste av oss i 2020. Uforutsigbarheten gjennom isolasjon, frykt og irritasjon har preget mye av hverdagen dette året. Men også samhold, håp og raushet. Det å ta vare på flokken sin, som Per Fugelli beskriver, har gitt en enda sterkere mening nå. Hvem kunne tro at et virus skulle sette en hel verden på prøve og ut av spill i måneder, kanskje år – for dette er ikke slutt? Ja, til og med trygge Norge ble innhentet denne gangen. Verdens rikeste land Norge har likevel kommet seg bedre gjennom krisen så langt enn de fleste andre vestlige land. Vi skulle dog vært pandemien foruten, med alle ulempene den har hatt for så alt for mange. Men den har også vært en viktig påminnelse om alt vi tar for gitt i en travel hverdag: Tryggheten i et godt helsevesen. Friheten til å bevege oss. Og et stabilt levebrød. Ja, for ikke å glemme oljefondet.

Gjennom etter hvert mange hektiske måneder har helsepersonell, myndigheter, politikere og næringslivet vært nødt til å ta tøffe valg. Covid – 19 har også gitt oss ny lærdom. Nye måter å jobbe på, leve på – ja være forberedt på at nye uavklarte hendelser kan komme som en tsunami inn i våre liv – plutselig. Mange har mistet levebrødet sitt. Ikke fordi de har gjort en dårlig jobb, men for at markedet har sviktet. Myndighetene har måtte tatt

valg som har begrenset, eller fratatt mange muligheten til å drive næringsvirksomheten sin. De folkevalgte har tatt disse valgene for å beskytte oss og stor-samfunnet, vel vitende om at det har kostet ufattelig mye for bedrifter og enkeltpersoner.

I slike situasjoner finner vi både vinnere og tapere. Myndighetene har også sett seg nødt til å begrense noe av det mest grunnleggende for folk i de aller fleste land i verden: friheten til å bevege seg både i sitt eget lokalsamfunn, land og over landegrensene. Ja, det er også et tankekors at de som har tapt mest er de som skaper arena der folk skal møtes! Jeg tenker her mest på reiselivets mange aktører innen både hotell, restauranter og transport. Det er helt sikkert mye som kunne og burde vært gjort annerledes gjennom 2020. Mange vil i ettertid når vi igjen er tilbake til normalen, komme med utallige analyser, for etterpåklokskap er som kjent en svært så eksakt vitenskap. I en krise er det viktig at vi har ledere som står fram og tør å ta krevende valg, fremfor de som ikke gjør det i frykt for å gjøre feil. Det synes jeg våre politikere har gjort, både regjeringen og lokale politikere. Jeg har til tider tenkt at vi kunne vært dette året foruten. Men jeg og antagelig alle andre har også lært mye.

2020 ble et spesielt og annerledes år også for SpareBank 1 Nordvest og samfunnet vi er en del av. Det vil gå inn i historien som et år sterkt preget av koronapandemien, men også det året banken fikk på plass en fremtidsrettet banksammenslåing i regionen. Samtalene med Surnadal Sparebank startet allerede mot slutten av 2019. Parallelt med den pågående pandemien og med de utfordringene dette medførte, gjennomførte bankene en meget grundig, godt forankret og god prosess i forhandlingene. Sammen med Surnadal Sparebank bygger vi nå SpareBank 1 Nordmøre. Den juridiske sammenslåingen og etableringen av SpareBank 1 Nordmøre er planlagt gjennomført den 3. mai 2021 og Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank samt opprettelse av sparebankstiftelser.

Nå skaper vi en ny og enda mer attraktiv og slagkraftig lokal sparebank

SpareBank 1 Nordmøre blir en bank med kraftig motor for hele regionen, med samme nærhet til - og kunnskap om - kundene. SpareBank 1 Nordmøre skal gi positive ringvirkninger for våre kunder, våre eiere, våre ansatte og ikke minst for samfunnet og området vi lever i. Begge sparebankene er i dag meget solide. Hver for oss leverer vi gode tjenester og skaper gode resultater. Det er i gode tider vi må rigge oss til for framtiden. Vi opplever at det blir stadig mer utfordrende å drive mindre lokale sparebanker. Det er betydelig økte regulatoriske krav for å drive bank, konkurransesituasjonen blir mer krevende, kundeadferden og forventningen fra kunden endrer seg, og den teknologiske utviklingen påvirker oss. Vi ser at med å ta med det beste fra de to bankene og sammen skape SpareBank 1 Nordmøre vil vi være mye bedre rustet til å møte disse utfordringene. I tillegg blir vi en sparebank som vil være enda bedre for våre kunder og vil bli enda mer konkurransedyktig.

Sammen vil vi bli enda sterkere og skape helt nye muligheter. En mer attraktiv og sterk samarbeidspartner, en motor i regionen som vil gi ny kraft til å utvikle både samfunn og næringsliv. SpareBank 1 Nordmøre vil ha aktivitet i alle kommuner på Nordmøre, og det vil forsterke samspillet mellom indre og ytre. I tillegg vil banken styrke samhandlingen i hele regionen der vi har aktivitet. Det vil være bra for kunder, ansatte, eierne og hele samfunnet vårt. Hovedmålet med sammenslåingen, utover å skape en bedre bank for kundene våre, er å sikre og utvikle attraktive lokale arbeidsplasser, skape større konkurransekraft og bidra til økt utvikling av næringslivet. Vi skal skape økt lønnsomhet og avkastning for eierne og større evne til å bidra til lokalsamfunnenes utvikling. Med 13 kontorer opprettholder vi begge bankenes tradisjon for å være tett på kundene sine og ha korte beslutningsveier. Våre ansatte kjenner kundene, bedriftene og samfunnet de jobber med. Tilgjengelighet, lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning skal fortsatt være et tydelig varemerke og et konkurransefortrinn.

Vi blir bedre sammen enn hver for oss – det er sammen vi får ting til å skje!

Med et solid grunnlag fra driften i 2020 og fortsatt optimistiske utsikter for regionen, har vi et godt grunnlag for å utvikle konsernets virksomhet videre. Det skal skje gjennom et tydelig fokus på fortsatt å bygge sterke relasjoner til og verdi for våre kunder, basert på de unike fortrinnene som vi som sparebank har. Banken har et godt fundament for å ta en fortsatt sterk posisjon gjennom soliditet, god underliggende drift og kostnadskontroll, krydret med sterk kultur for å skape gode kundeopplevelser basert på relevant kompetanse og struktur. Gjennom deltagelsen i SpareBank 1 Alliansen er vi en del av Norges beste digitale utviklingsmiljø innen finans. SpareBank 1 fortsetter å ta en ledende rolle i norsk finansnæring, noe som bidrar til at alliansebankene tilføres sterk konkurransekraft og omstillingsevne. Den økte satsningen innen digitalisering skal sikre vår sterke posisjon – nå i et utvidet markedsområde fra Ålesund i sør til Trondheim i nord. I tillegg har banken en sterk tilstedeværelse i og kunnskap om regionen og regionens næringsliv. Vi har en fremtidsrettet eiermodell som skaper synlig verdi for landsdelen. Summen av dette gir en sterk tro på at vi skal fortsette å skape verdi for våre kunder, eiere, ansatte og samfunnet rundt oss.

Nå savner vi normalen og som jeg skrev for ett år siden - Hold an, hold fast og hold ut!

Kristiansund 16. mars 2021

Odd Einar Folland adm.dir.

SpareBank 1 Nordvest VI ER TILSTEDE

Vi satser på en kombinasjon av dyktige rådgivere og gode digitale løsninger

Kristiansund - Molde - Ålesund - Averøy - Hustadvika Smøla - Gjemnes - Aure - Heim - Tingvoll

692.205

+78.226* innlogginger innlogginger

6.529.789 +1.555.780*

1.209.501 +171.501* besøk

18.310 +1.761* innlogginger

17.158 + 684* følgere

NETTBANK MOBILBANK SNV.NO VIPPS FACEBOOK KUNDESENTER

7

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

41.197 + 8.496* henvendelser

*Endring fra 2019

med et innlegg om bankens arbeid med bærekraft.

VIKTIGE HENDELSER I 2020

i fredstid som følge av konronapandemien. Norges Bank reduserer styringsrenten to ganger, fra 1,5 til 0,25 prosent. Vi varsler to rentenedsettelser, og vedtar å fremskynde renteendringen med én måned. I tillegg tilbyr vi seks måneders avdragsfrihet og kontokreditt.

Vi hjelper mange av våre bedriftsog privatkunder med råd og bistand. I tillegg til støttetiltak fra myndighetene tilbyr banken ulike ordninger for lånekunder innen både privat- og bedriftsmarkedet.

9

VIKTIGE HENDELSER I 2020

AUGUST

  1. august offentliggjør vi sammen med Surnadal Sparebank at vi har inngått en intensjonsavtale om å slå sammen bankene og etablere SpareBank 1 Nordmøre.

OKTOBER

Som følge av smittesituasjonen lokalt i Kristiansund avlyses Verdiskaperkonferansen som var planlagt avholdt 2. oktober på Kulturfabrikken i fellesskap med Campus Kristiansund.

Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vedtar den 20. oktober 2020 en avtale om sammenslåing av de to bankene.

DESEMBER

Vi fornyer samarbeidet med Kristiansund BK og har blitt enige om en forbedret avtale for begge parter, som gir et større økonomisk bidrag til klubben.

Mostue.

er Abyss Group, og prisen tildeles på konferansen.

HOVEDTALL KONSERN

Resultatsammendrag 2020 % 2019 % 2018 % 2017 % 2016 %
Netto renteinntekter 236 488 1,40 261 321 1,66 241 551 1,69 230 416 1,71 215 382 1,71
Netto provisjons- og andre inntekter 159 425 0,94 150 277 0,96 155 024 1,09 171 661 1,28 140 579 1,12
Netto avkastning på finansielle instrumenter 51 390 0,30 129 791 0,83 38 432 0,27 67 074 0,50 67 779 0,54
Sum inntekter 447 302 2,65 541 389 3,45 435 007 3,05 469 152 3,49 423 739 3,36
Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier 251 871 1,49 256 708 1,64 238 472 1,67 245 373 1,82 215 052 1,71
Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 195 432 1,16 284 681 1,81 196 534 1,38 223 779 1,66 208 687 1,66
Nedskrivning på utlån og garantier 20 330 0,12 21 254 0,14 23 140 0,16 15 697 0,12 13 193 0,10
Driftsresultat før skatt 175 102 1,04 263 426 1,68 173 394 1,22 208 081 1,55 195 494 1,55
Skattekostnad 30 296 0,18 32 187 0,21 33 628 0,24 29 059 0,22 37 604 0,30
Resultat etter skatt 144 805 0,86 231 240 1,47 139 767 0,98 179 022 1,33 157 890 1,25
Nøkkeltall 2020 2019 2018 2017 2016
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 1) 6,5 % 11,4 % 7,1 % 10,2 % 10,6 %
Egenkapitalavkastning morbank 1) 5,3 % 11,6 % 7,0 % 11,0 % 10,8 %
Kostnadsprosent 56,3 % 47,4 % 54,8 % 52,3 % 50,8 %
Kostnadsprosent morbank 56,8 % 44,2 % 52,2 % 47,3 % 48,6 %
Gjennomsnittlig rentemargin 1,40 % 1,66 % 1,69 % 1,71 % 1,71 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder 14 205 295 13 121 795 12 189 436 11 113 505 10 363 653
Brutto utlån til kunder inkl SpareBank 1 Boligkreditt og
Næringskreditt
19 003 644 17 869 150 16 650 345 15 515 625 14 505 456
Innskudd fra kunder 10 608 703 9 332 706 8 086 265 8 003 491 7 450 259
Innskuddsdekning 74,7 % 71,1 % 66,3 % 72,0 % 71,9 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd 13,7 % 15,4 % 1,0 % 7,4 % 7,9 %
Utlånsvekst inkl SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt
siste 12 mnd
6,3 % 7,3 % 7,3 % 7,0 % 8,3 %
Forvaltningskapital 17 391 199 15 939 557 14 489 853 13 602 808 12 961 436
Forretningskapital 22 189 548 20 686 913 18 950 762 18 004 929 17 103 239
Nedskrivninger på utlån og mislighold
Nedskrivninger i % av brutto utlån 0,14 % 0,16 % 0,19 % 0,14 % 0,13 %
Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl SB1 BK og NK 0,11 % 0,12 % 0,14 % 0,10 % 0,09 %
Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,57 % 0,44 % 0,68 % 0,33 % 0,16 %
Andre tapsutsatte 0,92 % 1,09 % 0,44 % 0,70 % 0,31 %
Soliditet forholdsmessig konsolidert fra 2018, tidligere
perioder morbank. Se note 5.
Ren kjernekapitaldekning 16,7 % 17,0 % 15,5 % 16,4 % 14,9 %
Kjernekapitaldekning 18,5 % 19,0 % 17,5 % 18,7 % 16,5 %
Kapitaldekning 20,5 % 21,2 % 20,1 % 21,3 % 18,8 %
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) 8,9 % 9,5 % 9,5 % 11,4 % 9,8 %
Ren kjernekapital 1 910 979 1 826 671 1 712 247 1 549 280 1 305 515
Likividitet (morbank)
Likviditetsdekning (LCR) 267 % 286 % 147 % 136 % 169 %
Kontor og bemanning
Antall årsverk (morbank) 104 109 105 103 110
Antall årsverk 148 153 149 142 140
Antall bankkontorer 10 10 10 10 10

1) Overskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital er ikke medregnet og dennes tilhørende renter er fratrukket resultatet.

Se www.snv.no for definisjoner på nøkkeltall

NETTO RENTEINNTEKTER:

236,5 mill kr (263,4) mill kr (261,3)

NETTO PROVISJONS- OG ANDRE DRIFTSINNTEKTER:

159,4 mill kr (150,3)

NEDSKRIVINGER I % AV BRUTTO UTLÅN INKL. SB1 BOLIGKREDITT OG SB1 NÆRINGSKREDITT:

0,11 prosent (0,12)

REN KJERNEKAPITALDEKNING:

16,7 prosent (17,0)

KONSERNRESULTAT FØR SKATT:

175,1

EGENKAPITALAVKASTNING:

6,5 prosent (11,4)

UTLÅNSVEKST, BRUTTO SISTE 12 MND INKL. SB1 BOLIGKREDITT OG SB1 NÆRINGSKREDITT:

6,3

prosent (7,3)

INNSKUDDSVEKST SISTE 12 MND:

13,7 prosent (15,4)

(fjorårets tall i parantes)

BANKEN OG VIRKSOMHETEN

Vår historie

SpareBank 1 Nordvest er en direkte videreføring av Sparebanken Nordvest, som igjen er en direkte fortsettelse av Nordmøre Sparebank.

Nordmøre Sparebank ble dannet ved sammenslutning 30.09.1973 av

  • Kristiansunds Sparebank stiftet 05.04.1835.
  • Kristiansunds Spareskillingsbank stiftet 01.07.1861.
  • Øre Sparebank stiftet 30.12.1910.
  • Smølen Sparebank stiftet 07.03.1903.

Disse sparebankene er tidligere tilsluttet Kristiansunds Sparebank:

  • Tustna Sparebank, stiftet 24.11.1912, fra 01.04.1964.
  • Frei Sparebank, stiftet 15.03.1913, fra 01.06.1964.
  • Bremsnes Sparebank, stiftet 28.12.1908, fra 01.12.1971.
  • Kvernes Sparebank, stiftet 24.12.1894, fra 01.12.1971.

Disse sparebankene er senere tilsluttet Nordmøre Sparebank:

  • Straumsnes Sparebank, stiftet 25.05.1920, fra 06.05.1983.
  • Valsøyfjord Sparebank, stiftet 18.06.1895, fra 08.09.1983.
  • Halsa Sparebank, stiftet 06.03.1909, fra 11.07.1991

Konsernet

Konsernet består av morbanken og 70 prosent av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Selskapet er en del av samarbeidet SpareBank 1 Regnskapshuset, som består av øvrige banker i SpareBank 1 alliansen som eier tilsvarende virksomheter.

Øvrige virksomheter der SpareBank 1 Nordvest er eier sammen med andre SpareBank 1 banker:

EiendomsMegler 1

SpareBank 1 Nordvest er medeier i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS som har virksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordvest er medeier i dette selskapet som tilbyr finansiering av bil og andre varige forbruksvarer gjennom lån og leasing-avtaler.

Markedsområde

SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre.

Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 10 kontorer i kommunene Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester.

SpareBank 1 samarbeidet

SpareBank 1 Nordvest har vært medlem i SpareBank 1-alliansen siden 1999. Alliansen ble grunnlagt i 1996 og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå.

SpareBank 1-alliansen er samlet sett den nest største tilbyderen av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet.

Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.

SpareBank 1 Gruppen og utvikling

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til 7 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine lokalmarkeder.

Selskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom LOfavør.

  • SpareBank 1 Forsikring AS (100 %)
  • SpareBank 1 Forvaltning AS (100 %)
  • SpareBank 1 Factoring AS (100 %)
  • SpareBank 1 Spleis AS (100 %)
  • ODIN Forvaltning AS (100 %)
  • Fremtind Forsikring AS (65 %)
  • Modhi Finance AS (100 %)

SpareBank 1 Gruppen AS eier 10 % i SpareBank 1 Utvikling.

SpareBank 1 Gruppen AS er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og Landsorganisasjonen LO med følgende eierbrøker:

  • SpareBank 1 SR-Bank (19,5 %)
  • SpareBank 1 SMN (19,5 %)
  • SpareBank 1 Nord-Norge (19,5 %)
  • Samarbeidende Sparebanker AS (19,5 %)
  • SpareBank 1 Østlandet (12,4 %)
  • Landsorganisasjonen og fagforbund tilknyttet LO (9,6 %)

SpareBank 1 Utvikling DA

SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene.

Utvikling DA eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1».

SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS med følgende eierbrøker:

  • SpareBank 1 SR-Bank ASA (18 %)
  • SpareBank 1 SMN (18 %)
  • SpareBank 1 Nord-Norge (18 %)
  • Samarbeidende Sparebanker AS (18 %)
  • SpareBank 1 Østlandet (18 %)
  • SpareBank 1 Gruppen AS (10 %)

Selskapene i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør det som betegnes Alliansesamarbeidet.

Disse selskapene er også tilknyttet Alliansen og eid av flere av SpareBank 1-bankene:

SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Betaling AS, BN Bank ASA.

Bankene i SpareBank 1-alliansen består av 14 selvstendige sparebanker (juridiske enheter). Totalt er det ca. 8400 ansatte i SpareBank 1, inkludert alle selskapene som de 14 bankene eier sammen.

SAMFUNNSENGASJEMENT

Bankens samfunnsengasjement er bygget på at SpareBank 1 er tilstede hver dag. "Vi heier" er et begrep som står sterkt i SpareBank 1. Her i vår bank sier vi:

Når vi heier bygger vi kultur. I SpareBank 1 Nordvest bygger vi en kultur for å heie som merkes i våre omgivelser. Det starter med å være en tydelig støttespiller i nærmiljøer i hele regionen. For alle drømmer og ambisjoner hører hjemme et sted, og ordet lokal er ikke smått for oss. Lokale drømmer kan sette store avtrykk.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Disse representerer vår fremtid. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer lokalsamfunnet til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Banken har definert 8 hovedstøtteområder: kompetanse, nyskaping, idrett, kultur, talent, næringsutvikling, hjertebank og fellesskap.

Støtten formidles via to kanaler; sponsorat og gavemidler. SpareBank 1 Nordvests mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen. Vi har derfor valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement. Vi er i dag stolt sponsor til mer enn 60 lag og foreninger med smått og stort, og vi opplever at våre bidrag i mange sammenhenger er avgjørende for at økonomien i foreningene skal være sunn. Bankens gavemidler brukes til å støtte allmennyttige formål i Møre og Romsdal.

Bidrag til slike formål gis i helhet som en gave eller som en kombinasjon av gave- og sponsormidler. En andel av den totale potten gavemidler markedsføres i mai og tildeling skjer medio juni. Alle søknader sendes via bankens nettside.

Banken har også i 2020 vært en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet uttrykt i støtte gjennom gave og sponsormidler på i alt 16,7 millioner kroner.

Banken bevilget 1 million kroner til lag og foreninger som hadde bortfall av inntektsbringende arbeid på grunn av Covid-19. Disse midlene fikk navnet «Hjertebank-kroner»

ÅRSBERETNING 2020

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordvest består av morbanken og 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Tallene i beretningen er knyttet til konsernet dersom ikke annet er opplyst.

Økonomiske hovedtrekk i 2020

  • Forretningskapitalen er 22.190 millioner kroner
  • Forvaltningskapitalen er 17.392 millioner kroner
  • Utlånsvekst inkl. avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS 6,3 %
  • Innskuddsvekst 13,7 %
  • Driftsresultat før skatt er 175,1 millioner kroner
  • Egenkapitalavkastning 6,5 %
  • Ren kjernekapital forholdsmessig konsolidert 16,7 %

Bankens virksomhet i 2020

SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Banken har kontorer i kommunene Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.

Vi samarbeider med øvrige SpareBank 1-banker bl.a. gjennom EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. Samarbeidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg i 2020.

Bankens visjon er «Sammen skaper vi verdier». Forretningsideen speiler også noen av våre ambisjoner: «SpareBank 1 Nordvest skal gjennom profesjonell rådgivning levere finansielle produkter og tjenester i alle kanaler tilpasset kundens behov». Banken tilbyr et godt utbygd distribusjonsnett. Vårt kundesenter har åpent fra 07:00-24.00, hver dag, året rundt. Våre spesialister er tilgjengelige når viktige avgjørelser skal tas, enten det gjelder finansiering, betalingsformidling, plassering eller forsikring. Kontanthåndteringen er automatisert. Kundene benytter i økende grad våre selvbetjente løsninger, men kontorkanalen er også viktig for gode kundeopplevelser.

SpareBank 1 Nordvest har i 2020 hatt tilfredsstillende utvikling med god markedsvekst og et godt resultat.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR.

Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivninger

Resultatet av ordinær drift (før skatt) viser et overskudd for konsernet på 175,1 millioner kroner, mot 263,4 millioner kroner året før.

Netto renteinntekter utgjorde 236,5 millioner kroner, mot 261,3 millioner kroner i 2019. Rentenettoen i 2020 ble 1,40 %, mot 1,66 % året før.

Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 159,4 millioner kroner i 2020, mot 150,3 millioner kroner året før. Netto resultat fra finansielle eiendeler er bokført med 51,4 millioner kroner, mot 129,8 millioner kroner i 2019.

Driftskostnadene i 2020 utgjorde 251,9 mill, som er 1,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, ned fra 1,64 % i 2019. Konsernets driftskostnader for året i kroner er 1,9 % lavere enn i 2019. Inkludert i dette er 5 mill i bokførte fusjonskostnader. Kostnadsprosenten for konsernet pr. 31.12.2020 var 56,3 % (47,4 %). Den lavere kostnadsprosenten i 2019 reflekterer ekstraordinære inntektsposter det året. Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har mange sysselsatte årsverk, og har en annen forretningsmodell enn morbanken. Målet for konsernet er å ha en konkurransedyktig kostnadsprosent i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette vil kunne skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad.

Banken har valgt å gjøre både generell justering på porteføljenivå og på identifiserte kunder og kundegrupper. I tillegg er ekstra tapsavsetning basert på en skjønnsmessig vurdering av utvalgte lån som kan forventes å migrere gjennomført for både personmarked og næringslivskunder.

Scenariovektingen har vært gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon gjennom driftsåret. Den generelle usikkerheten ved årsslutt vurderes å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført.

Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene. Se nærmere beskrivelse i regnskapets note 1.

Annualisert nedskrivning på utlån og garantier i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør 0,12 % pr 31.12.2020, en reduksjon fra 0,14 % ved utløpet av 2019. Til sammenligning var gjennomsnittet for norske banker 0,42 % pr. 3. kvartal 2020.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,57 % pr. 31.12.2020, som er 0,13 %-poeng høyere enn for 2019. Til sammenligning var gjennomsnittlig mislighold over 90 dager 1,10 % for norske banker pr. 3. kvartal 2020.

Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med netto 20,3 millioner kroner mot 21,3 millioner kroner i 2019. Pr. 31.12.2020 utgjør bankens nedskrivninger på utlån og garantier (2019):

Nedskrivninger trinn 1 16,1 millioner kroner (14,0 millioner kroner)
Nedskrivninger trinn 2 13,8 millioner kroner (11,3 millioner kroner)
Nedskrivninger trinn 3 (tidl.gruppevise) 24,3 millioner kroner (29,6 millioner kroner)
Totalt 54,2 millioner kroner (54,9 millioner kroner)

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen.

Det er i 2020 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA.

Om SpareBank 1 i 2020

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen AS hadde et årsresultat på 1.404 mill (1.510 mill), hvorav majoritetens andel av årsresultatet er 995 mill (1.302 mill).

Fremtind Forsikring konsern, hvor SpareBank 1 Gruppen eier 65 %, rapporterer et årsresultat på 1.129 mill (439 mill). Inntektsføring fra reassurandører, avviklingsgevinster, samt fortsatte lavere skadeprosenter for hovedbransjene PM Hus og PM Bil, bidrar til et godt forsikringsresultat for 2020.

SpareBank 1 Forsikring AS leverer et årsresultat på 224 mill (781 mill), og er fortsatt preget av noe svakt finansresultat som følge av nedskrivning av verdien på eiendomsporteføljen.

ODIN Forvaltning AS leverer et godt årsresultat i 2020 på 96 mill (71 mill). Bedringen skyldes stigende forvaltningskapital og positiv nettotegning. SpareBank 1 Factoring AS har noe volumnedgang som følge av koronakrisen og leverer et årsresultat på 53 mill (58 mill). Resultatet til Modhi konsern ble på 6 mill (48 mill) som er vesentlig lavere enn i fjor og skyldes i all hovedsak oppstartskostnader i Finland og Sverige.

SpareBank 1 Nordvest sin andel av resultatet fra SpareBank 1 Gruppen utgjør 42 mill, hvorav 26 mill er bankens andel av fisjonsgevinsten knyttet til overføringen av personrisikoproduktene fra SpareBank 1 Forsikring AS til Fremtind Forsikring AS.

Opprettelse av Fremtind Livsforsikring AS

Fremtind Forsikring AS fikk 2.09.2019 tillatelse av Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet gjennom sitt heleide datterselskap Fremtind Livsforsikring AS. Personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring og DNB Livsforsikring, samt de bedriftsbetalte personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring, ble overført til Fremtind Livsforsikring 1. januar 2020. Fisjonen medførte en økning av egenkapitalen for SpareBank 1 Gruppen på konsernnivå. Majoriteten (SpareBank 1-bankene og LO) sin andel av denne økningen er ca. 1,7 mrd. kroner. SpareBank 1 Nordvest sin andel av denne økningen (1,53 %) utgjorde 26 mill kroner og ble bokført i 1. kvartal 2020.

Helgeland Sparebank ble SpareBank 1 bank 15. mars 2021

Den 18. mars 2020 inngikk Helgeland Sparebank intensjonsavtale om å bli en SpareBank 1 bank og transaksjonen ble gjennomført den 15. mars 2021. Helgeland Sparebank kjøper 3 % i SamSpar-selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Transaksjonen er verdsatt til 150 mill. SpareBank 1 Nordvest vil i transaksjonen selge 0,3 % av sine aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA for 14,3 mill. SpareBank 1 Nordvest vil etter dette ha en eierandel på 7,53 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 6,32 % i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Dette gir en indirekte eierandel på 1,47 % i SpareBank 1 Gruppen AS og 1,14 % i SpareBank 1 Utvikling DA. Gevinst fra transaksjonen er beregnet til ca 11 mill, og vil inntektsføres i 1. kvartal 2021.

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid

Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Banken og virksomheten».

Morbank og konsernregnskapstall

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.).

Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper, og her har banken regnskapsført et positivt resultatelement på 26,6 millioner kroner i 2020 mot 55,6 millioner kroner i 2019.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS oppnådde en omsetningen på 48,2 millioner kroner mot 49,1 millioner kroner i 2019. Resultatbidraget fra regnskapsvirksomheten etter skatt er 4,1 millioner kroner mot 4,0 millioner kroner i 2019.

Disponering av årets overskudd

Konsernet har et driftsresultat før skatt på 175,1 millioner kroner. For morbanken er overskuddet 141,5 millioner kroner. Etter samlet skattekostnad på 28,3 millioner kroner er morbankens resultat etter skatt 113,2 millioner kroner for 2020. Morbankens overskudd er anvendt som følger:

Overført til gavefond 10,0 millioner kroner
Overført til Sparebankstiftelsen Nordvest 6,0 millioner kroner
Overført utjevningsfond 16,0 millioner kroner
Overført til eierne av fondsobligasjon 10,5 millioner kroner
Overført til sparebankens fond 70,7 millioner kroner
Totalt 113,2 millioner kroner

Balanseutvikling

Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 17.392 millioner kroner. Årets økning er på 887 millioner kroner eller 9,1 %. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 22.190 millioner kroner.

Utlån til kunder på egen balanse økte gjennom året med 1.085 millioner kroner til totalt 14.153 millioner kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 4.377 millioner kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 422 millioner kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har arbeidet målrettet for å imøtekomme kredittetterspørselen i markedsområdet, og kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2019.

Innskudd fra kunder økte med 1.275 millioner kroner til totalt 10.608 millioner kroner. Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 4.108 millioner kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 223 millioner kroner i ansvarlige lån og fondsobligasjoner. I tillegg har banken 185 millioner kroner i fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital.

Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 1.774 millioner kroner, mot 1.775 millioner kroner i 2019. Av dette var aksjeporteføljen 712 millioner kroner, hvorav 524 millioner kroner føres til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.062 millioner kroner føres til virkelig verdi.

Marked

Banken oppnådde en samlet vekst innenfor person- og bedriftsmarkedet på 6,3 %, inkludert overførte lån til bolig- og næringskredittselskapene. Den generelle kredittveksten til publikum i Norge i 2020 var på 4,9 %. For ikke-finansielle foretak var veksten 4,2 %.

Personmarked

Utlånsvekst 2020 endte på 6,8 %, inkl. avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt, som er godt over gjennomsnittlig markedsvekst for norske banker (4,8 % i 2020). Innskuddsvekst endte på 11,4 %. Til tross for stor konkurranse i vårt markedsområde ble det i 2020 rekruttert mange nye kunder både innenfor lån og innskudd. Ny samarbeidsavtale med LO ble signert i 2019. Avtalen gir oss tilgang til mange nye kunder og økt produktbredde.

Stor kundevekst har ikke påvirket klassifiseringen av porteføljen i negativ retning. Tvert imot er låneporteføljen i personmarkedet godt klassifisert. Det jobbes godt med å redusere mislighold og det er gledelig å konstatere at mislighold i PM er ytterligere redusert gjennom året. Andel kunder med høy risiko er på et stabilt lavt nivå.

Vi var svært usikre i vår på hvordan pandemien ville påvirke våre kunder med tanke på usikkerhet knyttet til jobb og inntekt. Vi hadde langt flere kunder som søkte om avdragsfrihet enn ellers, men vi er nå tilbake på et normalt nivå. Vi har fulgt myndighetenes råd med tanke på porteføljens nedskrivninger gjennom året. Så langt er det lite som tyder på at PM vil få vesentlig økt mislighold eller tap med grunnlag i pandemien.

Flere rentenedganger på våren har vært utfordrende med tanke på rentemargin, dette likt andre banker. Gjennomsnittlig produktrente er redusert gjennom året.

Bankens markedsposisjon i Møre og Romsdal har vært stabil gjennom 2020. Kundetilfredsheten er økt siden forrige måling (2018). Vi scorer godt på service, og kundeaktiviteter oppleves som relevante. Stadig flere av våre kunder henvender seg til banken elektronisk, og bruken og opplevelsen av digitale kanaler (nettbank og mobilbank) er kraftig økende.

Personmarkedsdivisjonen kan vise til gode salgsresultater og økte provisjonsinntekter innenfor hele produktspekteret. Samarbeidet med Eiendomsmegler 1 gir banken synergier i form av nye kunder og økt salg av forsikringsprodukter. Bilfinansiering skjer i all hovedsak via SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, og tilsvarende 2019 presterer vi blant de aller beste.

Det er svært lite sykefravær i PM. Det jobbes godt og ansattetilfredsheten er god.

Bedriftsmarked

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 4,4 % i 2020 inkl. avlastning 431 mill. til SpareBank 1 Næringskreditt. Ser man kun på balansen, dvs. eks. Næringskreditt, så var veksten på utlån 6,5 %.

Innskuddene økte med 17,9 % i 2020.

I Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene har utarbeidet for Midt-Norge høsten 2020, er en av hovedkonklusjonene at koronapandemien rammer næringslivet svært ulikt. Rundt ti prosent av bedriftene rammes sterkt negativt, mens tre prosent har opplevd positiv effekt siden utbruddet i mars, og innlandet er hardere rammet enn kysten pga. større andel innen turistnæringen.

Antall selskaper med negativ egenkapital i Midt-Norge er estimert til å øke med 2.300 i 2020, noe som er en økning på ca. 40%. Disse selskapene har ca. 26.000 ansatte, og myndighetenes økonomiske tiltak i 1. halvår 2021 sammen med vaksineringstakt blir avgjørende for videre økonomisk utvikling og overlevelsesevne. Fortsatt lav rente vil kunne bidra til at aktiviteten i næringslivet raskere kan komme tilbake til en normalisert hverdag.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom Covid-19-effekter og lav oljepris gjennom 2020. Banken har lav eksponering i konjunkturutsatte næringer og dette bidrar til å dempe de negative konsekvensene. Bransjer som har hatt størst omsetningsfall er offshore, hotell og restaurant, og reiseliv.

En vesentlig del av norsk sjømateksport kommer fra Møre og Romsdal. Det totale volumet av Norsk sjømateksport økte med 2 prosent i 2020, mens verdien ble redusert med 1 prosent, eller 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med rekordåret 2019.

Vektet snitt for hel fersk laks i 2020 var ca 56 kr/kg i, dette er en nedgang på i overkant av 4 kr fra året før. Lavere etterspørsel fra viktige eksportmarkeder i Europa, og da spesielt hotell- og restaurantbransjen har vært en vesentlig utfordring, men mye av eksporten av laks har funnet nye markeder og i sum har volumet økt. Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra 2019. Verdien fra havbruk utgjør 70 prosent, mens volumet utgjør 44,9 prosent.

Den svake kronekursen har bidratt til å holde lønnsomheten oppe både i sjømatnæringen og andre eksportnæringer i 2020. Kronen har svekket seg ytterligere gjennom 2020, med en gjennomsnittlig kurs på 10,73 NOK/EUR mot 9,85 NOK/EUR i 2019. Dette har også i 2020 gitt et betydelig positivt bidrag til eksportfylket Møre og Romsdal.

Oljeindustrien fikk en kraftig tilbakegang i 2020, etter optimismen som preget 2019. Etter en gjennomsnittlig oljepris på 64 USD pr fat i 2019, falt denne til 43 USD i 2020, noe som er den laveste snittprisen siden 2004. Svingningene gjennom året har vært store med priser på nærmere 70 USD i januar og med laveste pris mot slutten av april på rundt 20 USD. Gjennom Q3 og Q4 har prisene stabilisert seg på 40-tallet med stigende pris på rundt 50 USD i desember. Omstillingen i næringen har de siste årene vært omfattende, og avskalingen i næringen etter 2014 har vært stor både i antall bedrifter og i antall ansatte. Signaler fra bankens kundemasse er at etterspørselen innen oljeservice har vært svært volatil gjennom 2020.

Når det gjelder varehandel har banken en relativ lav eksponering mot detaljhandel. Antall konkurser har vært svært lav, og flere bransjer som dagligvare, møbel, sport og byggevare har hatt en av sine beste år siden årtusenskiftet. Butikkhandelen er det segmentet som møter størst konkurranse mot netthandel. Med bakgrunn i høy grad av pristransparens, lave inngangsbarrierer og konkurranse fra utenlandske aktører vil disse bransjene fortsatt kreve stor grad av omstillingsevne i årene som kommer.

Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen. Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring – kombinert med bransje- og lokalkunnskap – er vår styrke. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess.

Soliditet – kapitaldekning

Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.

Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.

Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften.

SpareBank 1 Nordvest beregner kreditt- og markedsrisikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle risikoen etter basismetoden.

Regulatorisk krav til soliditet 31.12.2020 31.12.2019
Ren kjernekapital inkl. pilar 2 - tillegg 13,4 % 14,9 %
Kjernekapital (Tier 1) inkl. pilar 2 - tillegg 14,9 % 16,4 %
Kapitaldekning (Tier 2) inkl. pilar 2 - tillegg 16,9 % 18,4%

Regulatorisk krav til bankens soliditet er redusert fra 31.12.19 til 31.12.20 med bakgrunn i at motsyklisk buffer er redusert fra 2,5 % til 1 % som følge av usikkerhet som har oppstått knyttet til Covid 19 pandemien.

Pilar 2 - tillegg

I tråd med Finanstilsynets rundskriv 12/16 med nye vedlegg fra oktober 2019 skal banker til enhver tid ha ren kjernekapital som dekker pilar 2-tillegget. Pilar 2 - tillegget er estimert for det enkelte år ut i fra beregningsgrunnlaget og den enkelte banks kapitalbehov. SpareBank 1 Nordvest har et pilar 2 - tillegg på 2,4 % fastsatt i enkeltvedtak pr 31.12.16 av Finanstilsynet.

Banken inngår i Finanstilsynets gruppe 3. For denne gruppen gjennomgås ICAAP minimum hvert tredje år. Ved utgangen av 2019 var det forventet at nytt pilar 2 vedtak skulle bli fastsatt i første del av 2020. Med bakgrunn i Covid 19 pandemien meldte Finanstilsynet i starten av 2020 at de innstilte all fastsettelse av pilar 2 tillegg i 2020, med bakgrunn i dette har banken ikke fått fastsatt nytt pilar 2 tillegg i 2020.

Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som endrer navn til SpareBank 1 Nordmøre etter juridisk fusjon 3. mai 2021. Sammenslåingen vil styrke SpareBank 1 Nordmøre sin kapitaldekning. I vedtaket om tillatelse til banksammenslåing forutsatte Finanstilsynet at den fusjonerte banken på konsolidert nivå minimum skal ha en ren kjernekapitaldekning på 13,7 % (som inkluderer et pilar 2-pålegg på 2,7 prosent).

Mål for soliditet 2020 2019
Ren kjernekapital (CET 1) 16,0 % 16,0 %
Kjernekapital
(Tier 1)
17,5 % 17,5 %
Kapitaldekning
( Tier 2)
19,5 % 19,5 %

Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder ren kjernekapital og kjernekapital, til morbanken Spare-Bank 1 Nordvest. Investering i datterselskap faller under vesentlighetsgrensen for rapportering av fullkonsolidert kapitaldekningsoppgave etter regelverket i CRR/CRD IV. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.

Banken har fulgt Finanstilsynets fortolkning av reglene knyttet til finansiering av engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko, herunder finansiering av spekulativ investering i fast eiendom, som fremgår av Rundskriv 5/2020. Effekten av dette på ren kjernekapital per 31.12.2020 ble – 0,5 %-poeng, på morbank og forholdsmessig konsolidert.

Banken oppfyller regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning inklusiv Pilar 2 tillegg pr 31.12.20.

Soliditet for morbanken SpareBank 1 Nordvest 2020 2019
Netto ansvarlig kapital 1.974.528 1.883.413
Ren kjernekapital i % 16,7 % 16,7 %
Kjernekapital i % 18,5 % 18,8 %
Kapitaldekning i % 20,4 % 21,0 %
Uvektet egenkapital 10,3 % 10,7 %

Finanstilsynet har med hjemmel i finanstilsynsloven § 4 nummer 3, pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for kapitaldekningsformål for eierandeler under 10 %. Kravet trådte i kraft 1. januar 2018 og gjelder selskapene i avsnittet under jfr. finansforetaksloven § 17–13.

Tabellen under viser morbank konsolidert med samarbeidende gruppe med SpareBank 1 Boligkreditt AS eierandel 2,10 %, SpareBank 1 Næringskreditt eierandel 3,11 %, SpareBank 1 Kreditt AS eierandel 2,36 % og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS eierandel 5,10 %.

Soliditet for SpareBank 1 Nordvest forholdsmessig konsolidert med samarbeidende gruppe 2020 2019
Netto ansvarlig kapital 2.351.957 2.284.384
Ren kjernekapital i % 16,7 % 17,0 %
Kjernekapital i % 18,5 % 19,1 %
Kapitaldekning i % 20,5 % 21,3 %
Uvektet egenkapital 8,9 % 9,5 %

Banken soliditet vurderes som tilfredsstillende.

Risikostyring

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordvest er å oppnå verdiskapning gjennom å ta planlagt og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift. Risiko- og kapitalstyring i Spare-Bank 1 Nordvest støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordvest. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring. Risikoeksponeringen følges opp og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom bankens kredittstrategi, kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglement. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko.

Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note 11 og 12.

Arbeidsledigheten i fylket er økt marginalt siden 2019. Registrerte faktisk ledige er ved utgangen av året 2,9 %, og ligger fortsatt under landsgjennomsnittet på 3,8 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og Romsdal har i 2020 økt, for Kristiansund med 5,4%, Molde med 4,3 % og Ålesund med 7,9%. I tillegg er usolgte enheter i markedet blitt vesentlig redusert siden 31.12.19. Det har ikke vært vesentlig smitte i regionen, kun enkelte lokale Covid-19 utbrudd, hvor de berørte kommuner raskt har fått kontroll over smittesituasjonen. Det har ikke vært villsmitte i regionen. Med bakgrunn i usikkerhet som oppstod 12. mars 2020 iverksatte banken økt fokus på oppfølging og analyse av ulike bransjer. Dette arbeidet har blitt gjennomført kvartalsvis gjennom 2020.

Hovedtyngden av bankens portefølje i både bedrifts- og personmarkedet har en uforandret risikoklassifisering gjennom året. Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note 11 og 12. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. Banken har tatt høyde for usikkerheten knyttet til Covid- 19 ved at utsatte bransjer er nedskrevet over engasjementenes løpetid, se note 2 og 11 for informasjon om nedskrivning etter IFRS9. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordvests samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og -utviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Bankens investeringsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1 062 millioner kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisikoen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordvest har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordvest samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 56 %. Av innskuddsporteføljen er ca. 66 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond. Bankens innskuddsdekning vurderes som tilfredsstillende ved utgangen av året.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 4.108 millioner kroner. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 4.377 millioner kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, og lån som utgjør 422 millioner kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding På denne måten finansieres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har vært på et stabilt nivå over 100 % gjennom året. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkredtitt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.

Banken har gjennom 2020 hatt god likviditet og hadde ikke behov for funding i de perioder spreadene gikk ut som følge av Covid 19. Banken har god tilgang til likviditet og likviditetsrisiko vurderes å være lav.

Eierrisiko

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Eierrisikoen vurderes å være moderat.

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i "Strategi for operasjonell risiko" som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordvest skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har gjennom 2020 hatt høyt fokus på å følge opp utkontraktert virksomhet og har etablert eget rammeverk for oppfølgingen og kontroll. Bankens kontrollplan har vært etablert i egen database. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Denne tilnærmingen skal forebygge at hendelser ikke skjer pånytt. Dette bidrar også til at banken er en konkurranse at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes å være lav til moderat.

Compliancerisiko

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelige de siste årene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket på hvitvaskings- og personvernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen. Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende compliancerisikoen tett. Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for compliancerisiko er forsvarlig.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliance-risiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Bankens etiske retningslinjer var i 2020 gjenstand for en helhetlig oppdatering, og ligger tilgjengelig på bankens nettsider. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings- og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.

Risiko knyttet til bærekraft

Dette er risiko for tap knyttet til:

  • Endringer i natur-, klima- og eller miljøforhold (E) har direkte eller indirekte negativ effekt for banken.
  • Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventninger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk (S)
  • Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll (G)

SpareBank 1 Nordvest har som mål å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg.

Banken vedtok egen bærekraftstrategi ved utgangen av 2019 som skal styre bankens arbeid med denne risikoen. I 2020 ble denne integrert i bankens overordnede strategi. Banken har gjennom 2020 arbeidet aktivt med å få på plass retningslinjer for forretningsområdene som skal være styrende for bærekraftsarbeidet.

Natur- klima-, og miljørisiko kan primært treffe banken direkte eller indirekte i form av økte kredittap knyttet til kunder som er utsatt for slik risiko. Banken har gjennomført en vesentlighetsanalyse som fremgår av bærekraftsrapporten, se side 105. I 2020 har banken har utarbeidet retningslinjer for blant annet bedriftsmarkedet og personmarkedet som gir føringer for hvordan risikoen skal håndteres denne dokumentasjonen er publisert på www.snv.no. Risiko knyttet til sosiale forhold håndteres som gjennom vurderinger knyttet til operasjonell risiko, herunder risiko knyttet til hvitvaskingsområdet, personvern, compliance og forretningsskikkrisiko.

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nordvest omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir realisert.

Konsernet har følgende hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse:

  • En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
  • Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
  • En effektiv risikostyring
  • Fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom generalforsamlingen, styret og ledelsen
  • Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og sikre balansert forhold til øvrige interessegrupper
  • Overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.»

Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten er publisert i årsrapporten side 94, og på bankens hjemmeside www.snv.no.

Revisjon

Konsernets eksterne revisor er PWC AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre.

Samfunnsansvar - Bærekraft og samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordvest har fokus på samfunnsmessige, miljømessige og sosiale hensyn gjennom den daglige driften. Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap bidrar konsernet til samfunnsutviklingen gjennom verdiskapning og bærekraftig utvikling.

Sparebank 1 Nordvest vil fremover ha et sterkt fokus på bærekraft. Som en lokal sparebank har vi et ansvar, gjennom våre handlinger, tjenester og produkter, for å være en positiv drivkraft i samfunnet og støtte bærekraftig utvikling. I vårt arbeid med å integrere bærekraft som en del av vår strategi og rapportering, har vi et klart fokus på at dette skal skje på en effektiv måte.

Bærekraftsarbeidet ble derfor ytterligere intensivert i 2020. Bærekraftstrategien som ble ferdigstilt og styrebehandlet i desember 2019 danner fundamentet for arbeidet. I tillegg til redegjørelsene under vises det til egen bærekraftsrapport i årsberetningen, se side 99.

Menneskerettigheter

SpareBank 1 Nordvest har ikke utarbeidet egne retningslinjer på dette området. Risikoen for brudd på menneskerettigheter er liten, da foretaket har sin forretningsdrift i Norge og dermed opererer i samsvar med lover, regler og konvensjoner.

I stedet for egen retningslinje anses området å være dekket gjennom konsernets etiske regler som angir hovedprinsipper for hvordan ansatte og tillitsvalgte i konsernet skal opptre og hvilke holdninger som skal ligge til grunn for beslutninger i gitte situasjoner.

For å sikre bred forståelse for og forankring av prinsippene i daglig arbeid har alle medarbeidere gjennomført en e-læring i løpet av året. Etter bankens vurdering fungerer ordningen hensiktsmessig.

Arbeidstakerrettigheter

Banken har som mål å være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Konsernet legger til rette for at balansen mellom arbeid, hjem og fritid skal være god for alle medarbeidere. Konsernet ønsker også å hjelpe de ansatte med å opprettholde en god helse gjennom å stimulere til fysisk aktivitet.

Banken har et omfattende og robust rammeverk på organisasjonsområdet som skal sørge for at arbeidstakerrettighetene blir oppfylt. Blant annet personalhåndbok, HMS-håndbok, sikkerhetshåndbok, IA-avtale, etiske retningslinjer, osv.

Banken har ulike utvalg for å sikre at disse retningslinjene, prinsippene, prosedyrene og standardene blir omsatt til handling. Vi etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon med fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Vi har etablert gode arenaer for samarbeid med tillitsvalgte som blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.

Banken gjennomfører årlig organisasjonsundersøkelser som tar temperaturen på viktige forhold relatert til arbeidsmiljøet. Resultatene av undersøkelsen diskuteres regelmessig med arbeidsmiljøutvalget og følges opp med eventuelle forbedringstiltak.

Alle utvalg har gjennomført møter i året som gikk etter egne, oppsatte planer. Banken opplever en høy tilstedeværelse i banken. Nærværet var i 2020 på 96,5 %, og indikerer at våre medarbeidere er engasjert og trives på arbeid.

Bankens organisasjonsundersøkelse har en høy snittscore. Svarprosenten er også god og ble 93 %. Undersøkelsen viser en bra score på parameter som engasjement, endringsvillighet, kompetanseutvikling samspill, samt god score på tillit til ledelsen. På mange indekser er resultatet bedret fra 2019. Banken vurderer dette som et svært godt resultat.

Arbeidsmiljøet er godt, og det er utarbeidet rutiner for området helse, miljø og sikkerhet, som følges i den daglige virksomhet. Det ble ikke rapportert om personskader eller ulykker i 2020.

Det utøves internkontroll i henhold til forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Basert på det systematiske arbeidet som gjennomfører på dette område forventer banken å opprettholde sitt høye nivå for arbeidet med arbeidstakerrettigheter og arbeidsmiljø også fremover. Banken forventer ingen vesentlige endringer i rammebetingelsene for dette arbeidet i nær framtid.

Likestilling og ikke-diskriminering

Banken skal arbeide målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.

SpareBank 1 Nordvest er opptatt av å gi kvinner og menn samme muligheter for faglig utvikling, lønn og karriere. Vi har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombinere karriere og familieliv.

Fordelingen mellom kvinner og menn er 50 % kvinner og 50 % menn. Konsernledelsen består av fem personer, herav en kvinne. To kvinner og en mann hadde redusert arbeidstid.

Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal sikres gjennom konsernets retningslinjer for rekruttering. Diskriminering tolereres ikke i rekrutteringsprosessene i banken.

Banken har utarbeidet egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, herunder alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare.

Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.

Sosiale forhold - Samfunnsengasjement

Banken utviklet i 2018 en ny strategi for samfunnsengasjement. Strategien er bygget på bankens overordnete strategi for 2020, og er forankret i konsernledelsen og vedtatt i styret. Strategien for samfunnsengasjement er bygget på vår visjon: SpareBank 1 er tilstede hver dag og tar et aktivt samfunnsengasjement. Vi støtter de som bruker tid og krefter på å skape levende og trivelige lokalsamfunn. At folk trives der de bor gjør det både lettere og mer meningsfylt for oss å være en lokal bank.

SpareBank 1 Nordvests mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Vi har derfor valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Disse representerer vår fremtid. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer lokalsamfunnet til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Banken har definert 8 hovedstøtteområder: kompetanse, myskaping, idrett, kultur, talent, næringsutvikling, hjertebank og fellesskap.

I bankens samfunnsengasjement inngår blant annet sosiale aktiviteter, sponsorat og læringsaktiviteter for barn og unge innenfor området personlig økonomi. Banken har også retningslinjer på at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler. Bankens samfunnsengasjement rommer både hverdagsliv, kulturliv og næringsliv.

Bankens gavemidler tilføres en betydelig del av vårt overskudd. Midlene deles hvert år ut til allmennyttig formål innenfor kultur, idrett, utdanning og næringsliv.

Vi er i dag sponsorer til mer enn 60 lag og foreninger med smått og stort, og vi opplever at våre bidrag i mange sammenhenger er avgjørende for at økonomien i foreningene skal være sunn.

Ytre og indre miljø – Bærekraft

Miljøbevissthet skal prege bankens virksomhet. SpareBank 1 Nordvest arbeider for å redusere belastningen på det ytre miljø gjennom miljøvennlig drift. SpareBank 1 Nordvests direkte påvirkning på klimaet og miljøet er i hovedsak knyttet til energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten. Konsernet ønsker å stimulere til en mer miljøvennlig atferd internt og blant kunder, og tilbyr derfor stadig flere papirløse tjenester som reduserer belastningen på miljøet.

Virksomheten påvirker i liten grad det ytre miljø utover strøm, oppvarming, trykksaker og transport av ansatte. Konsernet vektlegger miljøriktige tiltak og har en utstrakt bruk av telefon- og videokonferanse i stedet for å benytte bil til møter. Avfall sorteres og gjenvinnes. Den samlede bruken av papir er redusert de siste årene gjennom økt bruk av elektronisk kommunikasjon med kunden og internt.

SpareBank 1 Nordvest skal ha en klar og tydelig miljøprofil som gjør tiltak som gagner miljøet. Banken skal stimulere til miljøvennlig kundeatferd og ha ordninger som gjør at det lønner seg, også for bankens kunder, å være miljøbevisste. Banken skal ta miljøansvar i forhold til egen drift og de ansatte skal fremstå som miljøbevisste. For å understreke bankens bidrag til bærekraftig utvikling i bankens nedslagsfelt skal vi etterleve en klar policy innen bærekraft og etikk.

Bekjempe økonomisk kriminalitet

SpareBank 1 Nordvest arbeider kontinuerlig med å bekjempe økonomisk kriminalitet. Våre rutiner og retningslinjer legger tydelige føringer for hvordan SpareBank 1 Nordvest ivaretar lovverket. Vårt mål er å beholde kundenes og samfunnets tillit.

Økt grad av organisert og grensekryssende kriminalitet har endret trusselbildet. Forsøk på hvitvasking og svindel mot bankens kunder blir mer utbredt og mer avansert for hvert år. Samtidig er regelverket og internasjonale standarder i stadig utvikling. Gjennomgående stilles det større krav og mer omfattende krav til bankens kundekontroll og kundeoppfølging.

I 2020 har koronaviruset utviklet seg til en verdensomspennende pandemi. Vi har blant annet identifisert nye trusler og problemstillinger relatert til korona og svindel. SpareBank 1 Nordvest har iverksett en rekke risikoreduserende tiltak for å håndtere risikoer som er identifisert.

Bankene skal kjenne sine kunder, og også kjenne til hvilke transaksjoner det er vanlig for kunden å foreta. Det skal også dokumenteres at kontrolltiltak er tilpasset den aktuelle risikoen. Myndigheter, kunder og konkurrenter skal ha tillit til bankens profesjonalitet og redelighet.

Våre styringssystemer evalueres og oppdateres årlig for å tilpasses et oppdatert risikobilde og endringer i retningslinjer for hvitvasking. I tillegg gjennomfører banken løpende kontroller på ulike nivåer, fra internkontroll i forretningsområdene, via løpende transaksjonsovervåkning og kontrollvirksomhet ned et betydelig arbeid i oppdatering av kundeinformasjon i hele kundeporteføljen.

Det arbeides med å få økt treffsikkerhet på hvilke transaksjoner som flagges til overvåkning, blant annet ved deltakelse i felles maskinlæringsprosjekt i SpareBank 1-alliansen. Alle de flaggede transaksjonene blir vurdert og mistenkelige transaksjoner blir løpende meldt til Økokrim.

Banken har fokus på kunnskap og trening for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Alle medarbeidere skal regelmessig gjennomføre obligatorisk e-læring om hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg gjennomføres årlig tilpassede opplæringsaktiviteter for et stort antall ansatte. Banken vil fortsette å overvåke endringer i risikobilde og regulatorisk rammeverk for å sikre at vi til enhver tid har tilfredsstillende styring og kontroll innenfor hvitvaskingsområdet.

Ledelsen

Bankens konsernledelse består av administrerende direktør Odd Einar Folland, direktør personmarked Leif Joar Almvik, direktør bedriftsmarked Rune Solli, direktør organisasjon og utvikling Kathrine Gjestad, CFO/direktør virksomhetsstyring Steinar Sogn.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning.

Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet.

Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene fremover

Året 2020 ble et spesielt og annerledes år både for SpareBank 1 Nordvest og samfunnet vi er en del av. Det vil gå inn i historien som et år sterkt preget av koronapandemien som slo inn i mars 2020, men også det året banken fikk på plass en fremtidsrettet banksammenslåing i regionen.

Parallelt med den pågående pandemien og med de utfordringene dette medførte, gjennomførte banken en meget solid og god prosess i forhandlingene med Surnadal Sparebank. Sammen med Surnadal Sparebank bygger vi nå SpareBank 1 Nordmøre. Den juridiske sammenslåingen og etableringen av SpareBank 1 Nordmøre er planlagt gjennomført den 3. mai 2021.

Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank samt opprettelse av sparebankstiftelser.

SpareBank 1 Nordmøre blir en bank med kraftig motor for hele regionen, med samme nærhet til - og kunnskap om - kundene. SpareBank 1 Nordmøre skal gi positive ringvirkninger for våre kunder, våre eiere, våre ansatte og ikke minst for samfunnet og området vi lever i.

Begge sparebankene leverer i dag hver for seg gode tjenester og skaper gode resultater. Det er i gode tider vi må rigge oss til for framtiden. Vi opplever at det stadig blir mer utfordrende å drive mindre lokale sparebanker. Det er betydelig økte regulatoriske krav for å drive bank, konkurransesituasjonen blir mer krevende, kundeadferden og forventningen fra kunden endrer seg og den teknologiske utviklingen påvirker oss. Vi ser at med å ta med det beste fra de to bankene og sammen skape SpareBank 1 Nordmøre vil vi være mye bedre rustet til å møte disse utfordringene, i tillegg til at vi vil bli en sparebank som vil

være enda bedre for våre kunder og vil bli enda mer konkurransedyktig.

Ved inngangen til 2021 er SpareBank 1 Nordvest som alle andre både lokalt, nasjonalt og i verden ellers fortsatt preget av den usikkerheten pandemien gir. Selv om vi ikke ser enden på pandemien og hvilke konsekvenser dette gir de kommende månedene, har vi fortsatt tro på en god utvikling for banken og regionen vi er en del av. Konjunktur- og forventningsbarometeret banken lanserte i 4. kvartal 2020 underbygger denne optimismen. Porteføljene både innen person- og bedriftsmarkedet har god kvalitet og vi ser ingen stor fare for økte tap i tiden fremover.

Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal er fortsatt lav selv om den i starten av 2021 også i vår region er svakt stigende. Dette betyr at næringslivet har kommet seg gjennom denne ekstraordinære perioden på en bedre måte enn tidligere antatt. Noen næringer som reiseliv, deler av den maritime industrien og deler av den oljebaserte næringen, sliter fortsatt, mens andre næringer har opplevd en fantastisk utvikling de siste månedene.

Utlånsveksten til både private og bedrifter forventes fortsatt å bli god og i tråd med bankens vekstmål. Innskuddsdekningen i banken er på et tilfredsstillende nivå. Banken er solid og har god likviditet. Dette gjør at banken har kapasitet til å gi lån til person- og bedriftskunder, selv i en krevende tid.

Koronasituasjonen har gitt SpareBank 1 Nordvest nye erfaringer og banken har nå stort fokus på å transformere driften til endrede rammevilkår. Disse erfaringene blir nå tatt inn planleggingen av SpareBank 1 Nordmøre. Investeringer i ny teknologi og endret kompetanse er sentralt for arbeidet både i banken og i SpareBank 1 Alliansen. Fokus er hele tiden å ha effektiv drift og god lønnsomhet.

Styret vil følge situasjonen fremover nøye for å vurdere ytterlige tiltak som på sikt kan bringe avkastningen tilbake i målintervallet. Banken har en solid kapitalbase og skal fortsatt ha sterk fokus på å være en god og engasjert støttespiller for våre kunder og samfunnet vi er en del av.

Kristiansund, 16.03.2021 I styret for SpareBank 1 Nordvest

Erklæring fra styret og administrerende direktør i SpareBank 1 Nordvest

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordvest, konsern og morbank, pr 31. desember 2020, inklusive sammendratte sammenligningstall pr 31. desember 2019.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2020 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr 31. desember 2020.

Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.

Kristiansund, 16.03.2021 I styret for SpareBank 1 Nordvest

30

RESULTATREGNSKAP

Morbank Konsern
2019 2020 Noter 2020 2019
439 677 381 124 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode
4, 18
380 772 439 677
38 192 35 467 Renteinntekter, øvrige
4,, 18
35 467 38 192
216 809 180 102 Rentekostnader
4,, 18
179 750 216 549
261 060 236 488 Netto renteinntekter 236 488 261 321
109 396 120 033 Provisjonsinntekter 4, 19 120 033 109 396
10 125 10 363 Provisjonskostnader 4, 19 10 363 10 125
2 212 2 434 Andre driftsinntekter 4, 19 49 755 51 006
101 484 112 104 Netto provisjons- og andre inntekter 159 425 150 277
64 179 12 231 Utbytte 12 231 12 291
0 16 677 Netto resultat fra eierinteresser 38 41 839 55 615
61 885 -2 681 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter 20 -2 681 61 885
126 064 26 228 Netto resultat fra finansielle eiendeler 51 390 129 791
488 607 374 820 Sum netto inntekter 447 302 541 389
112 385 100 520 Personalkostnader 21, 23 132 362 145 642
103 633 112 443 Andre driftskostnader 4, 22 119 509 111 066
216 018 212 963 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier 251 871 256 708
272 589 161 857 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 195 432 284 681
21 254 20 330 Nedskrivning på utlån og garantier
4, 11
20 330 21 254
251 335 141 527 Driftsresultat før skatt 175 102 263 426
30 082
221 253
28 324
113 202
Skattekostnad
Resultat før øvrige resultatposter
24 30 296
144 805
32 187
231 240
Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat 10 512 10 919
Majoritetens andel av periodens resultat 132 659 218 841
Minoritetens andel av periodens resultat 1 634 1 480
15,84 7,12 Resultat per egenkapitalbevis 40 9,31 16,55
Utvidet resultatregnskap
221 253 113 202 Resultat etter skatt 144 805 231 240
Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
-4 388 1 125 Estimatavvik pensjoner 23 1 125 -4 388
1 097 -281 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner 24 -281 1 097
0 11 270 Verdiregulering virkelig verdi bygg 31 11 270 0
0 -2 818 Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg 24 -2 818 0
Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
3 591 182 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi 28 182 3 591
Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV 1 170 1 400
-898 -45 Skatteeffekt 24 -45 -898
-598 9 432 Sum periodens utvidede resultat 10 602 802
220 655 122 635 Totalresultat 155 408 232 042
Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat 10 512 10 919
Majoritetens andel av periodens totalresultat 153 774 230 562
Minoritetens andel av periodens totalresultat 1 634 1 480

31

BALANSE

Morbank Konsern
31.12.2019 31.12.2020 Noter 31.12.2020 31.12.2019
EIENDELER
87 903 87 594 Kontanter og fordringer på sentralbanker 14 87 594 87 903
741 547 1 117 539 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7, 14, 28 1 120 300 744 545
13 068 153 14 153 363 Utlån til og fordringer på kunder 4,8,10,11,12,13,28 14 153 363 13 068 153
1 082 497 1 061 660 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 14, 25, 28, 29 1 061 660 1 082 497
3 590 0 Finansielle derivater 29 0 3 590
545 973 521 554 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2, 28, 29 524 096 548 366
16 660 16 660 Investering i konsernselskaper 38 0 0
73 537 88 788 Investering i eierinteresser 38 187 996 144 486
181 580 170 150 Varige driftsmidler 31 170 429 181 976
0 0 Goodwill 17 534 17 534
49 218 57 466 Andre eiendeler 24, 31, 33 68 227 60 509
15 850 657 17 274 775 Sum eiendeler 17 391 199 15 939 557
GJELD
9 353 360 10 634 011 Innskudd fra og gjeld til kunder 4, 16, 28, 34 10 608 703 9 332 706
4 064 224 4 107 764 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16, 28, 35 4 107 764 4 064 224
0 24 269 Finansielle derivater 30 24 269 0
73 333 62 807 Annen gjeld og balanseført forpliktelse 23, 24, 36 73 032 84 061
33 359 33 132 Betalbar skatt 24 35 019 35 350
9 475 9 487 Utsatt skatt forpliktelse
24
12 539 12 891
22 556 22 551 Fondsobligasjoner
16, 28, 37
22 551 22 556
201 042 200 613 Ansvarlig lånekapital
16, 28, 37
200 613 201 042
13 757 349 15 094 634 Sum gjeld 15 084 491 13 752 829
EGENKAPITAL
224 337 224 337 Eierandelskapital 40 224 337 224 337
8 133 8 133 Overkursfond 8 133 8 133
66 983 68 375 Utjevningsfond 40 68 375 66 983
1 546 475 1 617 191 Sparebankens fond 1 617 191 1 546 475
44 226 50 971 Fond for urealiserte gevinser 50 971 44 226
10 320 16 130 Gavefond 16 130 10 320
185 000 185 000 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 185 000 185 000
7 836 10 005 Annen egenkapital 24 440 19 014
Fond for vurderingsforskjeller 99 207 70 950
Minoritetsinteresser 12 925 11 291
2 093 308 2 180 141 Sum egenkapital 5 2 306 708 2 186 728
15 850 657 17 274 775 Sum gjeld og egenkapital 17 391 199 15 939 557

SpareBank 1 Nordvest

Kristiansund N., 16.3.2021

I styret for SpareBank 1 Nordvest

ENDRING I EGENKAPITAL

Morbank Eierandels
kapital
Overkurs
fond
Utjevnings
fond
Spare
bankens
fond
Gavefond Fond for
urealiserte
gevinster
Fondsobl.
kl. som
egenkapital
Annen
egen
kapital
Sum
egen
kapital
Egenkapital pr 01.01.19 224 337 8 133 46 927 1 381 893 8 060 45 864 185 000 4 560 1 904 772
Utbetalt renter på
fondsobl. klass som EK
-10 919 -10 919
Disponering av resultat 33 517 164 581 10 000 13 155 221 253
Estimatavvik pensjon -3 291 -3 291
Avskrivning på
verdiregulering
-1 638 1 638 0
Utbetalt utbytte -13 460 -13 460
Utdelt fra gavefond -7 740 -7 740
Veriendring på utlån
klassifisert til virkelig verdi
2 693 2 693
Egenkapital pr 31.12.19 224 337 8 133 66 983 1 546 475 10 320 44 226 185 000 7 836 2 093 308
Egenkapital pr 01.01.20 224 337 8 133 66 983 1 546 475 10 320 44 226 185 000 7 836 2 093 308
Utbetalt renter på
fondsobl. klass som EK
-10 512 -10 512
Resultat 15 974 70 716 16 000 10 512 113 202
Estimatavvik pensjon 844 844
Avskrivning på
verdiregulering
-1 708 1 708 0
Verdiregulering Eiendom 8 453 8 453
Utbetalt utbytte -14 582 -14 582
Utdelt fra gavefond -10 190 -10 190
Veriendring på utlån
klassifisert til virkelig verdi
136 136
Andre endringer -518 -518
Egenkapital pr 31.12.20 224 337 8 133 68 375 1 617 191 16 130 50 971 185 000 10 005 2 180 141

SpareBank 1 Nordvest

Konsern Eierandels
kapital
Overkurs
fond
Utjevnings
fond
Spare
bankens
fond
Gavefond Fond for
urealiserte
gevinster
Fondsobl.
kl. som
egen
kapital
Annen
egen
kapital
Fond for
vurderings
forskjeller
Minoritets
interesser
Sum
egen
kapital
Egenkapital pr 01.01.19 224 337 8 133 46 927 1 381 893 8 060 45 864 185 000 18 330 106 456 9 811 2 034 811
Utbetalt renter på
fondsobl. klass som EK
-10 919 -10 919
Disponering av resultat 33 517 164 581 10 000 -33 954 55 965 1 480 231 589
Estimatavvik pensjon -3 291 -3 291
Avskrivning på
verdiregulering
-1 638 1 638 0
Utbetalt utbytte -13 460 -13 460
Utdelt fra gavefond -7 740 -7 740
Veriendring på utlån
klassifisert til virkelig verdi
2 693 2 693
Andre inntekter og
kostnader fra FKV
1 400 1 400
Utbytte fra felleskontrolert
virksomhet
51 888 -51 888 0
Andre endringer -7 371 -7 371
Endringer ført direkte mot
egenkapitalen
-1 556 -1 556
Salg av eierpost i BN Bank
ASA
-39 427 -39 427
Egenkapital pr 31.12.19 224 337 8 133 66 983 1 546 475 10 320 44 226 185 000 19 014 70 950 11 291 2 186 728
Egenkapital pr 01.01.20 224 337 8 133 66 983 1 546 475 10 320 44 226 185 000 19 014 70 950 11 291 2 186 728
Utbetalt renter på
fondsobl. klass som EK
-10 512 -10 512
Resultat 15 974 70 716 16 000 10 512 3 407 26 562 1 634 144 805
Estimatavvik pensjon 844 844
Avskrivning på
verdiregulering
-1 708 1 708 0
Verdiregulering Eiendom 8 453 8 453
Utbetalt utbytte -14 582 -14 582
Utdelt fra gavefond -10 190 -10 190
Veriendring på utlån
klassifisert til virkelig verdi
136 136
Andre inntekter og
kostnader fra FKV
1 170 1 169
Andre endringer -669 -669
Endringer ført direkte mot
egenkapitalen
526 526
Egenkapital pr 31.12.20 224 337 8 133 68 375 1 617 191 16 130 50 971 185 000 24 440 99 207 12 925 2 306 708

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Morbank Konsern
2019 2020 2020 2019
-951 716 -1 085 210 Endring utlån kunder -1 082 449 -948 719
430 022 398 345 Renteinnbetaling på utlån til kunder 397 993 430 022
1 251 104 1 280 650 Endring innskudd kunder 1 255 343 1 246 442
-107 482 -91 536 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder -91 888 -107 743
-86 687 17 274 Endring sertifikater og obligasjoner 17 274 -86 687
-82 228 -84 941 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
-84 941 -82 228
99 271 109 670 Provisjonsinnbetalinger 156 991 148 065
-194 810 -207 057 Utbetalinger til drift -245 965 -235 500
-30 440 -28 097 Betalt skatt -28 097 -30 440
-307 674 20 042 Andre tidsavgrensninger 34 818 -313 644
19 359 329 139 A Netto kontantstrøm fra virksomhet 329 078 19 568
-6 634 26 605 Investering i varige driftsmidler 26 884 -6 238
0 0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler 0 0
64 179 28 908 Utbytte og resultat fra investeringer 28 908 64 179
-118 053 -73 185 Kjøp av aksjer og fond -70 642 -115 661
67 907 22 838 Salg av aksjer og fond 22 838 67 907
7 399 5 167 B Netto kontantstrøm fra investeringer 7 988 10 187
350 000 1 050 000 Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 050 000 350 000
-285 000 -992 000 Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -992 000 -285 000
100 000 0 Opptak ansvarlig lånekapital 0 100 000
150 000 0 Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital 0 150 000
0 0 Låneopptak obligasjon klassifisert som EK 0 0
0 0 Tilbakebetaling obligasjon klassifisert som EK 0 0
-10 919 -10 512 Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital -10 512 -10 919
-3 777 -3 833 Utbetaling knyttet til leieforpliktelse -3 833 -3 777
0 0 Kjøp av egne aksjer 0 0
0 0 Salg av egne aksjer 0 0
2 260 5 811 Utbetalt fra gavefond 5 811 2 260
-13 460 -14 582 Utbetalt utbytte -14 582 -13 460
289 104 34 833 C Netto kontantstrøm fra finansiering 34 833 289 104
323 415 376 855 A+B+C Netto endring likvider i året 379 616 326 413
322 864 646 279 Likviditetsbeholdning periodens start 646 279 322 864
646 279 1 023 134 Likviditetsbeholdning periodens slutt 1 025 895 649 277
Likviditetsbeholdning spesifisert
87 903 87 594 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87 594 87 903
558 376 935 540 Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid 938 301 561 374
646 279 1 023 134 Likviditetsbeholdning 1 025 895 649 277

Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømsoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet økt med 377 millioner i 2020.

35

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

SpareBank 1 Nordvest

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Konsernet SpareBank 1 Nordvest

Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Nordvest og 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2020. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se note 38.

SpareBank 1 Nordvest er en av 10 eierbanker i Samarbeidende Sparebanker AS, som sammen med SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Nord-Norge, og SpareBank 1 SMN hver eier 19,5 % av finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank 1 Østlandet (12,4 % eierandel) utgjør disse eierne SpareBank 1-alliansen, som SpareBank 1 Nordvest er en aktiv deltager i. Alliansen er et bankog forsikringssamarbeid og samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Sparebank 1 Nordvest har inngått strategisk samarbeidsavtale med LO og LO favør.

Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordvest en totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge.

Beskrivelse av virksomheten

SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.

SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til 5.4.1835 da Kristiansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatpersoner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2020 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordvest den 16.3.2021.

SpareBank 1 Nordvest har sin egen hjemmeside på www.snv.no. Banken sine egenkapitalbevis ble 2. oktober 2017 børsnotert på Oslo Børs under tickeren SNOR og har også børsnoterte obligasjoner og er dermed underlagt børsregelverket.

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 24.3.2021 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat og bankbygg til virkelig verdi.

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele tusen kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.

Felleskontrollert virksomhet

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordvest gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordvest har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Finansielle instrumenter

IFRS 9 Finansielle instrumenter erstattet IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. IFRS 9 omhandler innregning, klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. SpareBank 1 Nordvest har valgt å videreføre sikringsbokføring etter IAS 39.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier;

  • • virkelig verdi med verdiendring over resultatet
  • • virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat med og uten reklassifisering
  • • amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter.

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over utvidet resultat

37

(OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente

I Norge er pt vilkår det normale for utlån til personmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet. Vilkårene er normalt standardiserte og gjelder likt for alle utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer i IFRS 9.

Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med måling og klassifisering til amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente, planlagt for overføring til SB1 boligkreditt

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (OCI). Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg (overføring av boliglån til SB1 Boligkreditt AS).

Utlån til og fordring på kunder med fastrente

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi opsjonen).

Rentebærende verdipapirer

Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat.

Aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer.

Finansielle forpliktelser

Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost.

Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder måles til amortisert kost.

Langsiktige innlån (gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kredittinstitusjoner)

Innlån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsutgifter.

Innlån med flytende rente måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/underkurs blir periodisert over løpetiden.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis

kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Nedskrivningsmodellen

Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt og garantier. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved mislighold (loss given default – LGD) og lånets eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

Datavarehuset inneholder historikk for observert misligholdsrate (PD) og observert tapsgrad (LGD). Dette vil danne grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

Banken vurderer fremtidsrettet informasjon som makroøkonomiske faktorer som for eksempel arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet informasjon som er så korrekt som mulig. Det produseres månedsrapporter for validering og stresstesting, som inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Dette er viktige analyser for å kunne lage gode estimater på PD og LGD fremover som ECL-formelen krever. Stresstestene inneholder ulike scenario for makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan dette kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL (forventet tap) og UL (risikojustert kapital) i både regulatoriske og økonomiske kredittmodeller. Basisscenarioet fra stresstestene er laget på bakgrunn av referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Dette gir et grunnlag for å lage et basisscenario for IFRS 9-beregningene.

Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er sammenfallende med intern risikostyring og kapitalkravs beregninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk som et viktig kriterium for mislighold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kredittrisiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen i trinn 2 og 3 beregnes og rapporteres i grupper av finansielle instrumenter. For utlånsporteføljen skilles det mellom person – og bedriftsmarkedet.

Trinn 1

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det ikke har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • PD er mindre enn doblet fra innvilgelse, og/eller
  • PD < 1,25 %

Trinn 2

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap (risikoklasse er ikke J eller K). For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Avgrensing mot trinn 1 avhenger av om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko, med mindre dette kan tilbakevises. Vesentlig endring i kredittrisiko inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager uavhengighet av nivået på PD eller eiendeler knyttes til kunder som har kommer på watchlist. Kundene på watchlist har som hovedregel en vesentlig økning i kredittrisiko dersom PD er minst doblet siden innvilgelse, og PD er høyere enn 0,60 %.

Følgende kriterier må dermed være oppfylt for at det skal ha skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • PD er minst doblet siden innvilgelse, og
  • PD > 0,60 % eller
  • minst 30 dagers forsinket betaling

Trinn 3

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Banken har definert at det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislighold (risikoklasse J eller K). Denne definisjonen er i tråd med definisjonen som gjelder for intern risikostyring og for regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene.

Mislighold defineres som følgende:

  • 90 dager overtrekk og beløp over 1.000 kroner.
  • Tapsavsetning/konstatert
  • Konkurs/gjeldsordning

Når det er overveiende sannsynlige at tapene er endelige klassifiseres tapene som konstaterte.

Et engasjement migrerer til ett lavere trinn når vilkårene for den opprinnelige migreringen ikke lenger er tilstede.

Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det

ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordvest har i hele 2020

vært satt til 80/10/10. Men banken har gjennom 2020 justert PD og satt kunder og kundegrupper på watchlist i forbindelse med de kvartalsvis vurderingene av effektene Covid-19 har på samfunnet og banken skunder.

Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her kan man legge til grunn makroøkonomiske prognosene (for eksempel til Norges Bank), men den enkelte bank kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett.

Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her bør det legges til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, f.eks tilsvare nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet.

Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her bør det legges til grunn PD og LGD-nivå fra år da norsk økonomi var i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Banken må imidlertid fortsatt gjøre egne vurderinger.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet

regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Derivater

Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordvest. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.

Sikringsbokføring

Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både

ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.

Endringer i disse verdiene blir resultatført.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Overføring av utlån

SpareBank 1 Nordvest ("Banken") har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetakene forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Det vises til beskrivelse i note 9 og 37.

Eiendom, anlegg og utstyr

Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Egne eide bygg verdireguleres periodisk hvert 3-5 år til virkelig verdi, som danner basis for lineære avskrivninger over forventet levetid. Siste innhentede verdier er pr Q3 2020 og disse verdiene er reflektert i regnskapet. Verdivurderingen utføres av uavhengige takstmenn hyppig nok til at den virkelige verdien av byggene ikke avviker vesentlig fra balanseført verdi. Øvrige bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen.

Økninger i balanseført verdi som følge av verdiregulering av egne eide bygg føres over utvidet resultat til Fond for urealiserte gevinster i balansen. Hvert år overføres differansen mellom resultatførte avskrivninger, som er basert på driftsmidlenes verdiregulerte verdi, og de avskrivningene som ville blitt gjort basert på anskaffelseskost, fra Fond for urealiserte gevinster til Sparebankens fond. Nedreguleringer av tidligere verdiøkninger føres motsatt av verdiøkningene, inntil nedreguleringene eventuelt overstiger tidligere økninger. I så fall resultatføres ytterligere nedreguleringer.

Etterfølgende utgifter balanseføres som driftsmidler i den grad dette representerer påkostninger som kan måles pålitelig og øker driftsmidlenes fremtidige økonomiske fordeler som kommer banken til gode. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres i den perioden disse pådras.

Leieavtaler

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksretten inngår i linjen Andre eiendeler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og balanseført forpliktelse.

Nedskrivning av ikke finansielle anleggsmidler

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Balanseført beløp av bankens anleggsmidler, med enkelte unntak, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp.

Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet er høyere enn gjenvinnbart beløp.

Nedskrivninger føres over resultatregnskapet og reverseres i senere perioder dersom estimerte gjenvinnbare beløp igjen overstiger bokførte beløp på tilhørende eiendeler. Presenteres under andre driftskostnader.

Renteinntekter og -kostnader

Renteinntekter -og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost, resultatføres løpende basert på effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassifiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten av verdiendringer klassifiseres som inntekt/ kostnad fra andre finansielle investeringer eller over OCI.

IFRS 9 introduserte en endring i IAS 1.82 med virkning fra 01.01.18. Som følge av denne endringen skal renteinntekter beregnet etter effektiv rentes metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, beregnet etter effektiv

rentes metode». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, øvrige».

Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Provisjonsinntekter og -kostnader

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.

Utstedte finansielle garantier

Kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Provisjonsinntekter føres over garantiens løpetid under «Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester». Verdiendringer som følge av kredittengasjementer som er nedskrevet, er bokført under «Nedskrivninger og tap på utlån og garantier». Forventet tap beregnet under IFRS 9 er balanseført under «Annen gjeld og balanseført forpliktelse».

Sikringsfondsavgiften

SpareBank 1 Nordvest har som praksis at avgiften periodiseres månedlig og bokføres som en rentekostnad.

Inntekter av regnskapsføring

Inntekt av regnskapsføring resultatføres løpende i takt med at tjenesten blir ytt. Presenteres under andre driftsinntekter.

Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen innregnes i resultatregnskapet under netto resultat fra andre finansielle instrumenter. Bankens beholdning av valuta begrenser seg til beholdning i 2 minibanker.

Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er ført som driftskostnad.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling.

Renter på Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital føres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Disse rentekostnadene behandles som skattemessig fradragsberettiget og skatteeffekten føres via resultatet.

Finansielle forpliktelser

Innskudd

40

Innskudd førstegangs innregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Innskudd måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Banken følger samme regnskapsprinsipp for innskudd med flytende og fast rente. Også gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og annen gjeld med oppgjør i kontanter eller finansielle eiendeler, regnskapsføres på samme måte etter amortisert kost.

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Ansvarlige lån og fondsobligasjoner

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen. Flytende ansvarlig lån måles etter amortisert kost slik som andre langsiktige lån med flytende rente.

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men konsernet har ingen plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres ikke.

Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner klassifisert som gjeld resultatføres. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres som egenkapital. Renter på slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Skatteeffekten på disse rentene presenteres som skattekostnad i resultatet.

Pensjoner

Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler for enkelte ansatte/ grupper av ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er av høy kvalitet. Videre er løpetiden i tilfredsstillende samsvar med gjenværende opptjeningstid i pensjonsordningene.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi på balansedagen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik mellom estimert verdi og faktisk verdi inngår i estimatavvik og resultatføres som beskrevet i andre avsnitt.

Årets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner består av årets pensjonsopptjening basert på lineær metode tillagt rentekostnad på forpliktelsen og fratrukket avkastning på midlene.

Ved innskuddsplaner regnskapsfører selskapet pensjonskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Pensjonskostnader klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Egenkapital

Bankens egenkapital består av eierandelskapital, fondsobligasjon klassifisert som egenkapital, overkursfond, utjevningsfond, grunnfond, verdireguleringsfond, gavefond, fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital som ikke er resultatført.

Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital

Banken sine fondsobligasjoner som er evigvarende uten plikt til å betale renter under gitte omstendigheter tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. De er evigvarende og SpareBank 1 Nordvest har rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Rentene presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Rentene behandles som skattemessig fradragsberettiget og føres over resultatet.

Utjevningsfond

Utjevningsfondet består av eierandelskapitaleiernes andel av resultatet. Utbytte som deles ut til eierandelskapitaleierne belastes utjevningsfondet.

Sparebankens fond

Sparebankens fond kan benyttes fritt innenfor de rammene finanslovgivningen og kravene til kapitaldekning gir. Bankens resultater fordeles mellom eierandelskapitaleierne og Sparebankens fond i den grad deler av resultatet etter lov eller vedtak ikke skal henføres andre fond. Sparebankens fond inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Gavefond

Banken har anledning til å overføre en viss andel av årets resultat til et gavefond for allmennyttige formål. Fondsmidlene representerer den ikke-benyttede delen av disse øremerkede midlene. Gavefondet inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Verdireguleringsfond

Forskjeller mellom bokførte verdier på egne bygg vurdert til virkelig verdi og tilsvarende avskrevet verdi etter historisk kost skal tillegges verdireguleringsfondet.

Fond for vurderingsforskjeller

Forskjeller mellom bokførte verdier på investeringer i felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden og tilsvarende verdi etter historisk kost, tillegges fond for vurderingsforskjeller, som inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.

Segmentrapportering

Banken har forretningsområde som sitt primære rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken å operere innenfor ett og samme geografiske marked. Konsernet rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å være banktjenester for personmarked og bedriftsmarked samt regnskapstjenester.

Hendelser etter balansedagen

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for

offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Nye og endrede standarder implementert i 2020

Ingen nye eller endre standarder er implementert i 2020.

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VUR-DERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Tap på utlån og garantier

Morbanken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer en 65 dager eller dersom de har en særlig dårlig betalingshistorikk. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring. Banken foretar individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.

Øvrige nedskrivninger i trinn 1 – 3 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette kan skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad. Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise som hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker. I tillegg er det utfordrende å vurdere effekten og varigheten av de statlige tiltakene.

Banken har valgt å gjøre både generell justering på porteføljenivå og på identifiserte kunder og kundegrupper. Det er følgelig foretatt en modelloverstyring hvor det forutsettes at en andel kunder i utsatte bransjer vil migrere fra trinn 1 til trinn 2 som følge av antatt, men ikke observert, vesentlig grad av kredittforverring. I tillegg er ekstra tapsavsetning basert på en skjønnsmessig vurdering av utvalgte lån som kan forventes å migrere gjennomført for både personmarked og næringslivskunder. I denne prosessen er alle vesentlige BM engasjement gjennomgått enkeltvis. SpareBank 1 Nordvest viderefører dermed ikke modelljusteringene fra årets tidligere kvartaler da modellen nå tar hensyn til nye justerte makro fremtidsvurderinger fra blant annet Norges Bank.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. For dette kvartalet har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført, samt at forventet scenario i modellen hensyntar Covid-19 basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.

Se forøvrig beskrivelse av bankes tapsmodell i note 2.

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON

Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Rapporteringen er inndelt etter personmarked og bedriftsmarked for hele banken. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige). Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Segment PM og BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene.

Konsern

42

31.12.2020 Personmarked Bedriftsmarked Regnskapshus Øvrige Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter 115 364 121 124 0 0 236 488
Netto provisjons- og andre inntekter 93 211 16 459 47 321 2 434 159 425
Netto avkastning på finansielle investeringer 20 126 8 535 0 26 562 51 390
Driftskostnader 151 616 61 347 38 908 0 251 871
Nedskrivning på utlån og garantier 5 155 15 175 0 0 20 330
Driftsresultat før skatt 71 930 69 596 8 413 28 996 175 102
Balanse
Brutto utlån til kunder 9 678 450 4 526 845 0 0 14 205 295
Nedskrivninger trinn 1 og 2 -10 743 -16 867 0 0 -27 610
Nedskrivninger trinn 3 -3 772 -20 550 0 0 -24 322
Andre eiendeler 0 0 33 877 3 203 959 3 237 837
Sum eiendeler pr segment 9 663 935 4 489 428 33 877 3 203 959 17 391 199
Innskudd fra og gjeld til kunder 6 367 464 4 266 547 -25 307 10 608 703
Annen gjeld 0 0 15 165 4 460 623 4 475 788
Sum gjeld 6 367 464 4 266 547 15 165 4 435 316 15 084 491
Egenkapital 18 712 2 287 996 2 306 708
Sum egenkapital og gjeld pr segment 6 367 464 4 266 547 33 877 6 723 312 17 391 199
Konsern
31.12.2019 Personmarked Bedriftsmarked Regnskapshus Øvrige Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter 138 638 126 589 0 -3 907 261 321
Netto provisjons- og andre inntekter 82 189 17 082 49 062 1 945 150 277
Netto avkastning på finansielle investeringer 38 396 15 735 0 75 660 129 791
Driftskostnader 156 731 61 988 41 526 -3 537 256 708
Nedskrivning på utlån og garantier 16 619 4 635 0 0 21 254
Driftsresultat før skatt 85 873 92 783 7 536 77 234 263 426
Balanse
Brutto utlån til kunder 8 870 235 4 251 559 0 0 13 121 795
Nedskrivninger trinn 3 -8 570 -21 043 0 0 -29 612
Nedskrivninger trinn 1 og 2 -9 862 -14 168 0 0 -24 030
Andre eiendeler 0 0 40 642 2 830 763 2 871 405
Sum eiendeler pr segment 8 851 803 4 216 348 40 642 2 830 763 15 939 557
Innskudd fra og gjeld til kunder 5 713 306 3 619 400 0 -20 654 9 332 706
Annen gjeld 0 0 12 719 4 407 404 4 420 123
Sum gjeld 5 713 306 3 619 400 12 719 4 386 750 13 752 829
Egenkapital 27 923 2 158 805 2 186 728
Sum egenkapital og gjeld pr segment 5 713 306 3 619 400 40 642 6 545 556 15 939 557

NOTE 5 KAPITALDEKNING

SpareBank 1 Nordvest benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av året var kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3,0 % og motsyklisk buffer 1,0 %. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 11,0 %, kjernekapitaldekning var på 12,5 % og kapitaldekning på 14,5 %. I tillegg til dette har Finanstilsynet fastsatt et individuelt pilar 2 krav for banken på 2,4 %. Inkludert gjeldende pilar 2-tillegg på 2,4 prosent, gir dette krav til ren kjernekapitaldekning på 13,4 prosent, kjernekapitaldekning på 14,9 prosent og total kapitaldekning på 16,9 prosent. Vedtatt fusjon mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ble godkjent av Finanstilsynet 2. februar 2021. Samtidig har Finanstilsynet meddelt at den sammenslåtte banken vil få et pilar 2 krav på 2,7 % poeng frem til ny SREP vurdering foreligger i løpet av 2022. Dette med bakgrunn i forventet økt operasjonell risiko i forbindelse med fusjonen.

Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 5 prosent.

SpareBank 1 Nordvest sitt mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til henholdsvis 16,0 %, 17,5 % og 19,5 %.

Banken har fulgt diskusjonen om Finanstilsynets fortolkning av reglene knyttet til finansiering av høy risiko engasjementer, særlig knyttet til finansiering av spekulativ investering i fast eiendom. Ved utgangen av kvartalet har banken valgt å følge de fortolkningene som fremkommer av Finanstilsynets rundskriv den 10. desember 2020 og brev av 8. februar 2021 til Finans Norge. Banken er likevel ikke av den oppfatning av at engasjementene som nå er merket som finansering av spekulativ investering i fast eiendom nødvendigvis har en forhøyet risiko som tilsier en risikovekt på 150 %. Effekten av dette på ren kjernekapital ble -0,5 % poeng.

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordvest foretar forholdsmessig konsolidering eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Forholdsmessig konsolidering 31.12.20 31.12.19
Ren kjernekapital 1 910 979 1 831 033
Kjernekapital 2 120 683 2 050 611
Ansvarlig kapital 2 351 957 2 284 384
Totalt beregningsgrunnlag 11 461 500 10 739 432
Ren kjernekapitaldekning 16,7 % 17,0 %
Kjernekapitaldekning 18,5 % 19,1 %
Kapitaldekning 20,5 % 21,3 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 8,9 % 9,5 %
Morbank 31.12.20 31.12.19
Eierandelskapital 224 337 224 337
Overkursfond 8 133 8 133
Utjevningsfond 68 285 66 983
Sparebankens fond 1 617 280 1 546 475
Verdireguleringsfond 50 971 44 226
Gavefond 16 130 10 320
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 185 000 185 000
Annen egenkapital 10 005 7 836
Balanseført egenkapital 2 180 141 2 093 308
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital -185 000 -185 000
Sum balanseført egenkapital eksl. fondsobligasjon klassifisert som EK 1 995 141 1 908 308
Del av delårs-resultat som ikke medregnes -25 226 -19 070
Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -11 244 -1 632
Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som
nødvendige
-18 252 -17 127
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -337 205 -371 995
Ren kjernekapital 1 603 214 1 498 485
Fondsobligasjoner 207 551 207 556
Reduksjon for fondsobligasjoner tatt opp før 31.12.2011 som er
omfattet av overgangsordning
-18 041 -15 789
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -3 111 -3 247
Kjernekapital 1 789 613 1 687 005
Ansvarlig lånekapital 200 613 201 042
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -14 698 -4 904
Ansvarlig kapital 1 975 528 1 883 143
Risikovektet beregningsgrunnlag
Kredittrisiko 8 970 509 8 267 423
Operasjonell risiko 717 317 713 269
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 6 532 2 044
Totalt beregningsgrunnlag 9 694 358 8 982 737
Kapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning 16,5 % 16,7 %
Kjernekapitaldekning 18,5 % 18,8 %
Kapitaldekning 20,4 % 21,0 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 10,3 % 10,7 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer 2,5 % 242 359 224 568
Motsyklisk buffer 1,0 % 96 944 224 568
Systemrisikobuffer 3,0 %
290 831
269 482
Sum bufferkrav til ren kjernekapital 6,5 % 630 133 718 619
Minimumskrav til ren kjernekapital 4,5 % 436 246 404 223
Tilgjengelig ren kjernekapital 536 834 375 643
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko
Stater 7 027 0
Lokale og regionale myndigheter 18 329 6 419
Offentlig eide foretak 0 0
Institusjoner 227 233 296 925
Foretak 2 355 806 2 645 491
Massemarked 1 494 645 634 032
Pantesikkerhet i eiendom: 4 174 011 4 016 528
Forfalte engasjementer 85 064 54 271
Høyrisiko-engasjementer 40 065 23 169
Obligasjoner med fortrinnsrett 60 403 71 949
Andeler i verdipapirfond 30 743 30 279
Egenkapitalposisjoner 254 661 251 321
Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt 222 523 237 039
Sum kredittrisiko 8 970 509 8 267 423

NOTE 6 FINANSIELL RISIKOSTYRING

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordvest er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Banken har høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko og kapitalstyring som vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring.

SpareBank 1 Nordvest eksponeres for ulike typer risiko, nedenfor er de vesentligste listet opp:

  • Kredittrisiko: risikoen for tap som følge kunder eller andre motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.
  • Konsentrasjonsrisiko: risikoen for tap som følge at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunde, bransje eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko på tvers av eksponeringer som kan oppstå i ulike risikotyper og forretningsområder i konsernet, for eksempel på grunn av en felles underliggende risikodriver (f.eks. oljepris).
  • Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.
  • Markedsrisikoen: risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, Eiendomspriser valutakurser og verdipapirmarkeder.
  • Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
  • Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Nordvest blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene.
  • Compliance-risiko: risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
  • Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetsreguleringer.
  • Omdømmerisiko: risikoen for svikt i inntjeningen og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked eller myndigheter.
  • Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordvest støtter opp under bankens strategi og måloppnåelse og sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.

Dette oppnås gjennom en sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av:

  • Høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag
  • God forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap
  • I størst mulig grad prise aktiviteter og produkter i tråd med underliggende risiko
  • Å ha tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor bankens forretningsstrategi
  • Unngå at enkelthendelser skal skade konsernets stilling i alvorlig grad
  • Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget inn i følgende rammeverk:

  • Konsernets strategiske målbilde
  • Organisasjons- og bedriftskulturen
  • Risikokartlegging
  • Risikoanalyse
  • Finansiell framskrivning og stresstester
  • Risikostrategier som fastsetter risikoevne og risikovilje
  • Kapitalstyring inkludert risikojustert avkastning og kapitalbehovsvurderinger
  • Rapportering og oppfølging
  • Evaluering og tiltak
  • Krise og kontinuitetsplaner
  • Vurdering av etterlevelse (compliance)

Prosessen med risikoidentifikasjon skal gjennomføres jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige risikoområder.

Konsernet har mål om å ha lav til moderat risikoprofil samt å ha en god kvalitet i sin risikooppfølging slik at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom ulike mål for den enkelte risiko og nødvendig økonomisk kapital og regulatorisk kapitaldekning. Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell framskrivning med varighet på minimum 3 år, og den skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk. Banken har ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging og rapportering.

SpareBank 1 Nordvest er eksponert for ulike typer risikoer

Nedenfor er de risikoene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til SpareBank 1 Nordvest sin Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.snv.no under «Om oss» og «Investor».

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres av kredittstrategi for person- og bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som vedtas av styret minimum årlig.

Kredittstrategien består av rammer som skal sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Den gir blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjediversifisering for bedriftsmarkedet.

Banken har i tillegg høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer. Banken har egne rammer for eksponering mot store enkeltkunder og eksponering i enkeltbransjer i tillegg til regulering gjennom CRR.

Bankens rammeverk for bedriftsmarkedet og personmarkedet angir bankens retningslinjer og vilkår for kredittinnvilgelse som skal sikre at bankens risikoprofil og eksponering er i tråd med bankens strategi. Retningslinjene angir vilkår for innvilgelse innenfor ulike bransjer, eksempelvis settes det ved finansiering av utbygging av eiendom krav til forhåndssalg. I personmarkedet settes der for boligfinansiering krav som skal bidra til at utlånsforskriften etterleves.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til Administrerende Direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1-alliansen for risikoklassifisering, og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:

    1. Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement.
    1. Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.
    1. Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å

46

inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det analyseres om modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1-alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning som sammen med kredittstrategien til banken skal sikre en god kvalitet i bankens kredittportefølje over tid.

Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av porteføljen ved utgangen av året.

Likviditesrisiko

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig.

Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler bankens vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Banken har satt ut forvaltning av bankportefølje til Odin Forvaltning i 2020.

Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt, samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til SpareBank 1 Nordvest.

Bankens utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider.

Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet, planen revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Det er finans- og økonomiavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens risikostyring overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien til banken styre.

For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i Euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordvest har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.

Se note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko

Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktor som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1-alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen.

Administrerende Direktør fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Eierrisiko

Dette er hovedsakelig risiko for at banken kan påføres negative resultater knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1-alliansen som vurderes som felleskontrollerte og tilknyttede selskaper samt risikoen knyttet til bankens datterselskaper.

For ytterligere informasjon vises til note 38.

Compliance-risiko (etterlevelsesrisiko)

Risikoen styres av strategi for compliance som revideres minimum årlig og vedtas av styret. Strategi for compliance gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Strategien gir også føringer for hvordan bnaken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som operasjonaliserer etterlevelse av eksternt regelverk.

Banken er opptatt av å ha gode prosesser å sikre etterlevelse av gjeldende og kommende regulatoriske krav. Disse prosessene skal bidra til å sikre at banken ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglede implementering av og etterlevelse av lover og forskrifter.

Leder for Compliance er organisert uavhengig av forretningsområdene og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på complianceområdet.

NOTE 7 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

Morbank/Konsern
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2020 2019
Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 938 301 561 374
Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 181 999 183 171
Sum 1 120 300 744 545

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i flytende rente. Fordringer og gjeld mot kredittinstitusjoner er klassifisert som utlån og fordringer iht. IAS 39 og er vurdert til amortisert kost.

48

SpareBank 1 Nordvest NOTE 8 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement.

Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem. Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten

beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Beregning av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring.

Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og med interne retningslinjer for SpareBank 1 – alliansen. SpareBank 1 Nordvest fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli høyere enn estimert realisasjonsverdi.

Morbank/Konsern
Utlån fordelt på fordringstype 31.12.20 31.12.19
Kasse-/drifts- og brukskreditter 1 047 009 953 450
Byggelån 356 232 366 928
Nedbetalingslån 12 772 252 11 797 827
Brutto utlån 14 175 492 13 118 204
Utlån fordelt på sektorer
Personmarked 9 589 792 8 773 768
Bedriftsmarked 4 585 701 4 344 436
Brutto utlån 14 175 492 13 118 204
Virkelig verdivurdering fastrente utlån 26 030 0
Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat 3 772 3 591
Nedskrivninger privatmarked -14 515 -18 432
Nedskrivninger bedriftsmarkedet -37 417 -35 211
Utlån og fordringer på kunder 14 153 363 13 068 152
Morbank/Konsern
Brutto utlån fordelt på geografiske områder 31.12.20 31.12.19
Kristiansund 5 418 260 5 318 103
Øvrige kommuner på Nordmøre 3 002 955 3 493 007
Molde 1 096 760 779 056
Øvrige kommuner i Romsdal 943 476 376 289
Ålesund 1 288 478 935 893
Øvrige kommuner på Sunnmøre 533 282 719 350
Kommuner utenfor Møre og Romsdal 1 892 281 1 496 506
Totalt 14 175 492 13 118 204
Morbank/Konsern Brutto utlån
Engasjement
Fordelt på sektor og næring 31.12.20 31.12.19 31.12.20 31.12.19
Lønnstakere o.l 9 589 792 8 777 359 10 034 265 9 126 636
Jordbruk og skogbruk 91 957 104 289 105 269 114 750
Havbruk, fiske og fangst 1 185 312 608 185 1 268 970 639 418
Annen industri 100 000 270 350 145 356 288 419
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 192 711 263 124 264 651 315 206
Varehandel 149 743 151 210 272 862 207 742
Overnattings- og serveringsvirksomhet 43 243 216 269 50 013 313 019
Eiendomsdrift, borettslag 2 361 111 64 953 2 564 469 85 766
Forretningsmessig tjenesteyting 184 051 41 695 224 940 47 015
Transport, frakt og annen relatert virksomhet 97 219 375 204 120 481 394 904
Offentlig forvaltning 102 072 1 920 975 123 438 2 061 079
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 46 439 161 086 46 439 193 221
Øvrige sektorer 31 844 167 096 43 965 190 875
Sum totalt fordelt på sektor og næring 14 175 492 13 121 795 15 265 120 13 978 049

Kredittrisiko - konsern

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 7 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.

Morbank/Konsern Brutto utlån Engasjement Gjennomsnittlig forventet tap Usikret eksponering
Fordelt på 31.12.20 31.12.19 31.12.20 31.12.19 31.12.20 31.12.19 31.12.20 31.12.19
Lavest 4 396 263 4 401 964 5 096 041 4 895 306 1 231 1 326 8,4 % 6,4 %
Lav 5 030 127 4 321 211 5 200 583 4 446 879 3 331 2 763 32,2 % 30,0 %
Middels 3 790 956 3 549 425 3 893 228 3 749 082 13 222 10 893 36,7 % 34,2 %
Høy 477 888 399 156 573 734 420 911 8 147 4 721 45,3 % 36,7 %
Høyest 281 459 251 996 294 183 261 961 8 856 8 411 49,1 % 37,5 %
Misligholdt og
nedskrevet
198 799 198 043 207 351 203 909 6 454 13 140 50,5 % 48,6 %
Totalt 14 175 492 13 121 795 15 265 120 13 978 049 41 241 41 254 26,5 % 23,5 %
Risikogruppe PD* Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7
(Misligholds
sannsynlighet)
Over 120% 100 - 120% 80 - 100% 60 - 80% 40 - 60% 20 - 40% 0 - 20%
A 0,00 - 0,10 %
B 0,10 - 0,25 %
C 0,25 - 0,50 %
D 0,50 - 0,75 %
E 0,75 - 1,25 %
F 1,25 - 2,50 %
G 2,50 - 5,00 %
H 5,00 - 10,00 %
I 10,00 - 99,99 %
J Mislighold
K Mislighold

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forrventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.

Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. * Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold.

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.

Sikkerhetsdekning i % 2020 2019
Morbank/Konsern PM BM Totalt PM BM Totalt
Sikkerhetsklasse 7 under 20 % 103 119 146 537 249 656 77 288 130 615 207 903
Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 % 170 777 138 759 309 536 109 285 291 233 400 518
Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 % 1 001 875 1 064 855 2 066 730 737 276 1 075 778 1 813 054
Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 % 4 528 485 1 299 163 5 827 648 4 137 745 1 044 825 5 182 571
Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 % 2 099 890 902 981 3 002 871 2 106 012 602 115 2 708 126
Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 % 1 023 531 431 623 1 455 154 1 061 572 424 319 1 485 892
Sikkerhetsklasse 1 - over 120 % 662 114 601 783 1 263 897 641 058 682 674 1 323 731
SUM 9 589 792 4 585 701 14 175 492 8 870 235 4 251 559 13 121 795
Brutto utlån
9 500 966
8 788 238
Lån med verditakst over 100 %
917 624
648 397
Lån med verditakst mellom 85 - 100 %
1 369 548
1 152 425
Lån med verditakst mellom 60 - 85 %
5 005 369
4 727 128
Lån innenfor 60 % av verditakst
2 208 425
2 260 287
Belåningsgrad (LTV) for lån med pant i bolig
31.12.20
31.12.19
Morbank/Konsern

Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer

Brutto beløp Taps
avsetninger
Netto verdi Sikkerhets
verdier *
Personmarked 521 600 3 843 517 757 360 749
Næringslivsmarked 743 160 20 478 722 682 497 805
Jordbruk/skogbruk 11 796 0 11 796 15 581
Fiske og fangst 242 520 1 632 240 888 189 849
Havbruk 13 382 0 13 382 13 760
Industri 18 820 0 18 820 15 153
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 17 450 2 347 15 103 23 225
Varehandel 17 517 0 17 517 4 120
Transport og kommunikasjon 2 835 0 2 835 5 456
Hotell- og restaurantdrift 4 921 0 4 921 5 522
Borettslag 0 0 0 0
Eiendomsdrift 378 835 12 574 366 261 204 417
Forretningsmessig tjenesteyting 12 614 1 166 11 448 6 234
Øvrig næring 22 470 2 759 19 711 14 487
Totalt 1 264 760 24 321 1 240 439 858 554

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

Banken har 39,4 mill i utlån hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelse

NOTE 9 OVERFØRING AV UTLÅN TIL KREDITTFORETAK

SpareBank 1 Nordvest har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordvest forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 Nordvest mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Nordvest har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordvest innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordvest sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordvest, samtidig som SpareBank 1 Nordvest sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordvest ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordvest ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 2,10 % pr 31. desember 2020. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2020 er bokført verdi av solgte utlån 4,38 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2020 og 2019.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1

Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 3,11 % pr 31. desember 2019. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2020 er bokført verdi av solgte utlån 422 millioner kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2020 og 2019.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

NOTE 10 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislihold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

2020 Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder Under 30 dager 31-90 dager Over 91 dager Totalt
- Personmarked 64 986 17 469 20 373 102 828
- Bedriftsmarked 81 366 339 60 470 142 175
Sum 146 352 17 809 80 843 245 003
2019 Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder Under 30 dager 31-90 dager Over 91 dager Totalt
- Personmarked 100 392 11 092 22 564 134 048
- Bedriftsmarked 16 845 2 551 4 613 24 008
Sum 117 237 13 643 27 177 158 056

53

SpareBank 1 Nordvest NOTE 11 BALANSEFØRTE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN, BEVILGNINGER OG GARANTIER

Nedskrivningene er like for morbank og konsern.

Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette kan skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad. Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker. I tillegg er det utfordrende å vurdere effekten og varigheten av de statlige tiltakene.

Banken har valgt å gjøre både en generell justering på bransjenivå og på identifiserte kunder og kundegrupper. Det er følgelig foretatt en modelloverstyring hvor det forutsettes at et utvalg kunder i utsatte bransjer eller av andre hensynerl er migrrert fra trinn 1 til trinn 2 som følge av antatt, men ikke observert, vesentlig grad av kredittforverring. I denne prosessen er alle vesentlige BM engasjement gjennomgått enkeltvis.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. For dette kvartalet har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført, samt at forventet scenario i modellen hensyntar Covid-19 basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene. Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:

-bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.

-nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.

-Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.

-Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Totalt balanseført tapsavsetning på utlån,
bevilgninger og garantier
2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 13 947 11 296 29 614 54 858 17 037 17 885 32 775 67 698
Overført til (fra) trinn 1 3 453 -2 106 -1 347 0 4 321 -4 298 -23 0
Overført til (fra) Trinn 2 -1 176 1 553 -376 0 -651 706 -55 0
Overført til (fra) Trinn 3 -501 -831 1 333 0 -237 -4 290 4 527 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 7 434 2 385 659 10 478 4 526 1 961 905 7 392
Økning i trekk på eksisterende lån 2 400 6 175 13 166 21 741 1 550 5 524 15 312 22 385
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5 940 -2 351 -2 509 -10 800 -9 762 -1 136 -6 708 -17 606
Utlån som har blitt fraregnet -3 547 -2 227 -6 588 -12 362 -2 836 -5 057 -7 978 -15 871
Konstaterte nedskrivninger -4 -43 -9 632 -9 678 0 0 -9 140 -9 140
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 16 066 13 850 24 321 54 237 13 947 11 296 29 614 54 858
Engasjement totalt 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 12 993 646 780 495 203 909 13 978 049 12 054 464 961 697 165 185 13 181 345
Overført til (fra) trinn 1 215 968 -207 362 -8 606 0 304 487 -296 322 -8 165 0
Overført til (fra) Trinn 2 -500 055 509 013 -8 957 0 -357 641 360 768 -3 127 0
Overført til (fra) Trinn 3 -60 147 -19 802 79 949 0 -37 942 -72 396 110 337 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 5 836 264 252 312 91 420 6 179 996 5 248 736 190 461 45 716 5 484 913
Økning i trekk på eksisterende lån 284 659 36 068 7 619 328 347 267 601 -32 825 2 145 236 921
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -1 220 842 -152 417 -81 536 -1 454 795 -1 132 416 -66 136 -46 264 -1 244 815
Utlån som har blitt fraregnet -3 513 711 -175 906 -50 120 -3 739 737 -3 351 924 -264 678 -46 470 -3 663 072
Konstaterte nedskrivninger -50 -362 -26 328 -26 740 -1 720 -76 -15 447 -17 243
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 14 035 731 1 022 038 207 351 15 265 120 12 993 646 780 495 203 909 13 978 049
01.01. Avsetning til tap i % av engasjement 0,11 % 1,45 % 14,52 % 0,39 % 0,12 % 1,17 % 17,93 % 0,42 %
31.12. Avsetning til tap i % av engasjement 0,11 % 1,36 % 11,73 % 0,36 % 0,08 % 0,60 % 12,97 % 0,30 %
Kredittrisiko utlån, bevilgninger og garantier 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Svært lav 5 077 574 18 467 0 5 096 041 4 884 452 10 855 0 4 895 307
Lav 5 106 209 94 374 0 5 200 583 4 434 087 12 792 0 4 446 879
Middels 3 375 217 518 011 0 3 893 228 3 271 570 477 512 0 3 749 082
Høy 352 941 220 793 0 573 734 284 852 136 059 0 420 912
Svært høy 123 790 170 393 0 294 183 118 685 143 277 0 261 961
Misligholdte og nedskrevne 0 0 207 351 207 351 0 0 203 909 203 909
UB 31.12. 14 035 731 1 022 038 207 351 15 265 120 12 993 646 780 495 203 909 13 978 049
Nedskrivning på utlån 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 13 115 10 915 29 612 53 642 15 275 15 983 32 775 64 034
Overført til (fra) trinn 1 3 166 -2 046 -1 120 0 4 321 -4 298 -23 0
Overført til (fra) Trinn 2 -984 1 360 -376 0 -651 706 -55 0
Overført til (fra) Trinn 3 -499 -813 1 312 0 -237 -4 290 4 527 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 6 325 2 310 659 9 294 4 954 1 747 4 836 11 537
Økning i trekk på eksisterende lån 2 207 5 826 11 697 19 730 2 051 4 728 16 107 22 886
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5 616 -2 144 -2 488 -10 248 -9 762 -2 605 -6 708 -19 075
Utlån som har blitt fraregnet -3 409 -2 056 -5 345 -10 810 -2 836 -1 057 -12 706 -16 599
Konstaterte nedskrivninger -4 -43 -9 630 -9 676 0 0 -9 140 -9 140
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 14 301 13 310 24 321 51 932 13 115 10 915 29 612 53 642
Utlån 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 12 166 851 756 444 198 500 13 121 795 11 149 561 879 125 160 750 12 189 436
Overført til (fra) trinn 1 210 397 -202 732 -7 665 0 304 307 -296 142 -8 165 0
Overført til (fra) Trinn 2 -454 327 463 284 -8 957 0 -357 610 360 737 -3 127 0
Overført til (fra) Trinn 3 -57 495 -18 438 75 932 0 -37 940 -71 231 109 171 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 5 593 822 254 402 12 799 5 861 023 5 248 407 190 431 45 716 5 484 554
Økning i trekk på eksisterende lån 193 613 22 400 6 770 222 783 267 482 23 910 2 034 293 427
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -1 146 390 -133 444 -34 487 -1 314 321 -1 054 062 -66 096 -46 430 -1 166 589
Utlån som har blitt fraregnet -3 506 421 -164 862 -17 822 -3 689 105 -3 351 575 -264 215 -46 428 -3 662 217
Konstaterte nedskrivninger -50 -362 -26 270 -26 682 -1 720 -76 -15 021 -16 816
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 13 000 000 976 693 198 799 14 175 492 12 166 851 756 444 198 500 13 121 795
01.01. Avsetning til tap i % av utlån 0,11 % 1,44 % 14,92 % 0,41 % 0,12 % 1,24 % 18,42 % 0,44 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,11 % 1,36 % 12,23 % 0,37 % 0,09 % 0,77 % 13,32 % 0,33 %
Kredittrisiko utlån 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Svært lav 4 378 624 17 639 0 4 396 263 4 401 025 10 715 0 4 411 740
Lav 4 935 756 94 371 0 5 030 127 4 308 601 12 609 0 4 321 211
Middels 3 301 297 489 658 0 3 790 956 3 080 266 458 926 0 3 539 192
Høy 265 589 212 299 0 477 888 266 409 132 747 0 399 156
Svært høy 118 734 162 725 0 281 459 110 549 141 447 0 251 996
Misligholdte og nedskrevne 0 0 198 799 198 799 0 0 198 500 198 500
UB 31.12. 13 000 000 976 693 198 799 14 175 492 12 166 851 756 444 198 500 13 121 795
Nedskrivning på utlån til privatmarked 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 3 422 6 440 8 570 18 432 3 256 4 477 6 014 13 746
Overført til (fra) trinn 1 1 377 -1 353 -24 0 1 084 -1 062 -23 0
Overført til (fra) Trinn 2 -182 558 -376 0 -295 350 -55 0
Overført til (fra) Trinn 3 -156 -261 416 0 -30 -411 441 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 1 716 587 59 2 362 1 400 1 096 50 2 547
Økning i trekk på eksisterende lån 480 3 575 2 083 6 137 555 3 413 7 349 11 317
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -2 028 -1 209 -1 917 -5 154 -1 719 -515 -196 -2 430
Utlån som har blitt fraregnet -921 -1 258 -180 -2 359 -831 -908 -5 010 -6 749
Konstaterte nedskrivninger 0 -43 -4 860 -4 902 0 0 0 0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 3 708 7 036 3 772 14 515 3 422 6 440 8 570 18 432
Brutto utlån til privatmarked 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 8 302 472 521 283 46 480 8 870 235 7 836 410 429 206 59 334 8 324 951
Overført til (fra) trinn 1 158 518 -157 242 -1 276 0 131 057 -129 555 -1 502 0
Overført til (fra) Trinn 2 -240 418 249 376 -8 957 0 -243 163 246 290 -3 127 0
Overført til (fra) Trinn 3 -12 043 -7 799 19 842 0 -6 929 -5 199 12 129 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 4 453 941 69 169 3 725 4 526 835 3 922 378 128 047 3 720 4 054 145
Økning i trekk på eksisterende lån 139 924 18 111 2 793 160 828 137 475 17 984 907 156 366
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -958 342 -61 665 -2 492 -1 022 499 -846 431 -43 553 -5 535 -895 519
Utlån som har blitt fraregnet -2 808 873 -125 813 -2 276 -2 936 963 -2 628 325 -121 937 -19 445 -2 769 707
Konstaterte nedskrivninger 0 -362 -8 282 -8 645 0 0 0 0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 9 035 179 505 056 49 557 9 589 792 8 302 472 521 283 46 480 8 870 235
01.01. Avsetning til tap i % av utlån 0,04 % 1,24 % 18,44 % 0,21 % 0,04 % 1,50 % 14,44 % 0,22 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,04 % 1,39 % 7,61 % 0,15 % 0,04 % 1,61 % 23,94 % 0,26 %
Kredittrisiko utlån til privatmarked 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Svært lav 3 416 280 1 059 0 3 417 339 3 352 859 6 326 0 3 359 185
Lav 4 026 646 22 857 0 4 049 503 3 421 999 12 119 0 3 434 118
Middels 1 523 251 261 421 0 1 784 672 1 440 705 293 114 0 1 733 819
Høy 26 257 89 211 0 115 468 51 587 91 023 0 142 610
Svært høy 42 745 130 508 0 173 253 35 322 118 701 0 154 023
Misligholdte og nedskrevne 0 0 49 557 49 557 0 0 46 480 46 480
UB 31.12. 9 035 179 505 056 49 557 9 589 791 8 302 472 521 283 46 480 8 870 235

56

Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 9 693 4 475 21 043 35 210 12 020 11 507 26 762 50 288
Overført til (fra) trinn 1 1 790 -693 -1 096 0 3 236 -3 236 0 0
Overført til (fra) Trinn 2 -802 802 0 0 -356 356 0 0
Overført til (fra) Trinn 3 -343 -552 895 0 -207 -3 879 4 086 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 4 608 1 724 600 6 932 3 553 651 4 785 8 990
Økning i trekk på eksisterende lån 1 727 2 252 9 614 13 593 1 496 1 315 8 758 11 568
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -3 588 -935 -571 -5 094 -8 044 -2 090 -6 512 -16 646
Utlån som har blitt fraregnet -2 488 -797 -5 165 -8 451 -2 005 -149 -7 696 -9 850
Konstaterte nedskrivninger -4 0 -4 770 -4 774 0 0 -9 140 -9 140
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 10 593 6 274 20 550 37 417 9 693 4 475 21 043 35 210
Brutto utlån til bedriftsmarked 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 3 864 379 235 161 152 020 4 251 559 3 313 151 449 918 101 416 3 864 485
Overført til (fra) trinn 1 51 879 -45 489 -6 389 0 173 250 -166 587 -6 663 0
Overført til (fra) Trinn 2 -213 909 213 909 0 0 -114 447 114 447 0 0
Overført til (fra) Trinn 3 -45 451 -10 639 56 090 0 -31 011 -66 031 97 042 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 1 139 881 185 233 9 073 1 334 187 1 326 029 62 384 41 996 1 430 409
Økning i trekk på eksisterende lån 53 689 4 290 3 977 61 955 130 007 5 926 1 127 137 061
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -188 049 -71 778 -31 995 -291 822 -207 631 -22 543 -40 895 -271 070
Utlån som har blitt fraregnet -697 548 -39 049 -15 545 -752 142 -723 249 -142 278 -26 983 -892 510
Konstaterte nedskrivninger -50 0 -17 988 -18 038 -1 720 -76 -15 021 -16 816
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0
UB 31.12. 3 964 821 471 637 149 243 4 585 701 3 864 379 235 161 152 020 4 251 559
01.01. Avsetning til tap i % av utlån 0,25 % 1,90 % 13,84 % 0,83 % 0,36 % 2,56 % 26,39 % 1,30 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,27 % 1,33 % 13,77 % 0,82 % 0,25 % 1,90 % 13,84 % 0,83 %
Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked 2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Svært lav 962 344 16 580 0 978 924 1 048 167 4 389 0 1 052 556
Lav 909 110 71 514 0 980 624 886 602 490 0 887 092
Middels 1 778 046 228 238 0 2 006 284 1 639 560 165 812 0 1 805 373
Høy 239 332 123 088 0 362 420 214 822 41 724 0 256 546
Svært høy 75 989 32 217 0 108 206 75 227 22 746 0 97 973
Misligholdte og nedskrevne 0 0 149 243 149 243 0 0 152 020 152 020
UB 31.12. 3 964 821 471 637 149 243 4 585 701 3 864 379 235 161 152 020 4 251 559
Totalt balanseført tapsavsetning på
ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn
2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
IB 01.01. 833 381 2 1 215 1 762 1 902 0 3 664
Overført til (fra) trinn 1 287 -60 -227 0 180 -180 0 0
Overført til (fra) Trinn 2 -193 193 0 0 -31 31 0 0
Overført til (fra) Trinn 3 -2 -19 21 0 -2 -1 165 1 166 0
Nye utstedte eller kjøpte utlån 1 109 75 0 1 184 330 30 0 360
Økning i trekk på eksisterende lån 194 348 1 469 2 011 119 266 111 495
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -325 -206 -21 -552 -1 175 -40 -1 233 -2 448
Utlån som har blitt fraregnet -138 -171 -1 242 -1 552 -350 -463 -42 -855
Konstaterte nedskrivninger 0 0 -2 -2 0 0 0 0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -427 -427
UB 31.12. 1 765 540 0 2 305 833 381 2 1 215
Ikke balanseførte poster (ubenyttet kreditt,
garantier og tilsagn)
2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.18 826 795 24 050 5 409 856 255 904 903 82 572 4 434 991 909
Avsetning til tap overført til Trinn 1 5 571 -4 630 -941 0 180 -180 0 0
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -45 729 45 729 0 0 -31 31 0 0
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -2 652 -1 365 4 017 0 -2 -1 165 1 166 0
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 242 441 -2 090 78 622 318 973 330 30 0 360
Økning i trekk på eksisterende lån 91 046 13 668 850 105 564 119 -56 735 111 -56 506
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -74 451 -18 974 -47 049 -140 474 -78 353 -40 167 -78 226
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -7 290 -11 044 -32 298 -50 632 -350 -463 -42 -855
Endring som skyldes konstaterte
nedskrivninger (konstaterte tap)
0 0 -57 -57 0 0 -427 -427
UB 31.12. 1 035 731 45 345 8 552 1 089 628 826 795 24 050 5 409 856 255
01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt,
garantier og tilsagn
0,10 % 1,58 % 0,03 % 0,14 % 0,19 % 2,30 % 0,00 % 0,37 %
31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt,
garantier og tilsagn
0,17 % 1,19 % 0,00 % 0,21 % 0,10 % 1,58 % 0,03 % 0,14 %
Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier og
tilsagn
2020 2019
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Svært lav 698 950 828 0 699 778 483 426 140 0 483 566
Lav 170 454 3 0 170 457 125 485 183 0 125 668
Middels 73 919 28 352 0 102 272 191 304 18 586 0 209 890
Høy 87 352 8 494 0 95 846 18 443 3 312 0 21 756
Svært høy 5 056 7 668 0 12 724 8 136 1 829 0 9 965
Misligholdte og nedskrevne 0 0 8 552 8 552 0 0 5 409 5 409
UB 31.12. 1 035 731 45 345 8 552 1 089 628 826 795 24 050 5 409 856 255
Periodens tap på utlån og garantier 2020 2019
PM BM 2020 PM BM 2019
Endring i nedskrivning
3 171 10 980 14 151 10 170 -8 181 1 990
Konstaterte tap 2 103 1 674 3 777 5 791 7 944 13 735
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -734 -14 -748 -1 789 -160 -1 949
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger 646 2 505 3 150 2 447 5 032 7 479
Sum tap på utlån og garantier 5 186 15 144 20 330 16 619 4 635 21 254

Sensitivitetsanalyse tapsmodell

Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat før skatt pr. 31.12.20 er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2.

Sensitivitetsanalyse tapsmodell Valgt scenariovekting
Scenario
vekter
PM BM Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling) 80 % 12 985 33 037 36 817
Scenario 2 (Stress) 10 % 33 960 110 109 14 407
Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 7 712 22 416 3 013
Totalt 100 % 14 555 39 682 54 237
Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting
Scenario
vekter
PM BM Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling) 75 %
12 985 33 037 34 516
Scenario 2 (Stress) 15 % 33 960 110 109 21 610
Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 7 712 22 416 3 013
Totalt 100 % 15 604 43 536 59 139
Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting
Scenario
vekter
PM BM Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling) 70 %
12 985 33 037 32 215
Scenario 2 (Stress) 20 % 33 960 110 109 28 814
Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 7 712 22 416 3 013
Totalt 100 % 16 652 47 389 64 042
Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring i trinn 3 2020 2019
Lønnstakere o.l 3 843 8 639
Havbruk, fiske og fangst 1 632 0
Industri 0 0
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 2 347 304
Varehandel 0 285
Transport og kommunikasjon 0 0
Hotell- og restaurantdrift 0 733
Eiendomsdrift 12 574 16 115
Forretningsmessig tjenesteyting 1 166 1 002
Øvrig næring 2 759 2 534
Sum nedskrivninger trinn 3 24 321 29 612

Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet i men som fremdeles er gjenstand for håndhevningsaktiviteter utgjorde 14,3 (13,0) millioner kroner.

NOTE 12 KREDITTFORRINGENDE ENGASJEMENT

Tallene er like for morbank og konsern.

Morbank / Konsern
Misligholdte engasjement: 2020 2019
Brutto misligholdte engasjement over 90 dager 81 298 58 185
Trinn 3 nedskriving 10 524 13 746
Netto misligholdte engasjement 70 774 44 439
Avsetningsgrad 12,9 % 23,6 %
Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,6 % 0,4 %
Øvrige tapsutsatte engasjement: 2020 2019
Øvrig tapsutsatte engasjement 130 770 142 436
Trinn 3 nedskriving 15 568 20 558
Netto tapsutsatte engasjement 115 202 121 878
Avsetningsgrad 11,9 % 14,4 %
Øvrig tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,9 % 1,1 %
Andel misligholdte og tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 1,5 % 1,5 %
Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 21 362 13 306 34 668
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser 51 903 51 903
Totale engasjement med betalingslettelser 21 362 65 209 86 571

NOTE 13 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING, IKKE HENSYNTATT PANTESTILLELSER

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

Konsern/ Morbank
EIENDELER 2020 2019
Kontanter og fordringer på sentralbanker 87 594 87 903
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 120 300 741 547
Brutto utlån til og fordringer på kunder 14 205 295 13 121 795
Verdipapirer - til virkelig verdi 1 061 660 1 082 497
Finansielle derivater 0 3 590
Sum eiendeler 16 474 850 15 037 332
FORPLIKTELSER
Betingede forpliktelser 211 539 221 297
Ubenyttede kreditter 884 151 634 957
Lånetilsagn 417 264 147 850
Finansielle garantistillelser 654 108 488 409
Total kredittrisikoeksponering 18 641 912 16 529 845

60

NOTE 14 KREDITTKVALITET PR. KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER

Tallene er rapportert kun for konsern. Differanse mellom mor og konsern er uvesentlig. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Konsern Hverken forfalt eller nedskrevet
2020 Laveste Lav Middels Høy Høyeste Misligholdt
eller
individuelt
Utlån risiko risiko risiko risiko risiko nedskrevet Sum
Fordringer på sentralbanken 68 653 0 0 0 0 0 68 653
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 1 120 300 0 0 0 0 1 120 300
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked 3 417 339 4 049 503 1 784 672 115 468 173 253 49 557 9 589 791
Bedriftsmarked 978 924 980 624 2 006 284 362 420 108 206 149 243 4 585 701
Sum 4 464 916 6 150 427 3 790 956 477 888 281 459 198 799 15 364 445
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner 47 178 0 0 0 0 0 47 178
Noterte andre obligasjoner 103 208 729 992 0 0 0 0 833 200
Unoterte obligasjoner 0 181 282 0 0 0 0 181 282
Sum 150 386 911 274 0 0 0 0 1 061 660
Totalt 4 615 302 7 061 701 3 790 956 477 888 281 459 198 799 16 426 105
Konsern Hverken forfalt eller nedskrevet
2019
Utlån
Laveste
risiko
Lav
risiko
Middels
risiko
Høy
risiko
Høyeste
risiko
Misligholdt
eller
individuelt
nedskrevet
Sum
Fordringer på sentralbanken 68 567 0 0 0 0 0 68 567
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 741 547 0 0 0 0 741 547
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked 3 359 185 3 434 118 1 733 819 142 610 154 023 46 480 8 870 235
Bedriftsmarked 1 052 556 887 092 1 805 373 256 546 97 973 152 020 4 251 559
Sum 4 480 307 5 062 758 3 539 192 399 156 251 996 198 500 13 931 908
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner 61 705 0 0 0 0 0 61 705
Noterte andre obligasjoner 93 470 717 747 0 0 0 0 811 217
Unoterte obligasjoner 0 207 176 0 0 0 0 207 176
Sum 155 175 924 923 0 0 0 0 1 080 098
Totalt 4 635 482 5 987 681 3 539 192 399 156 251 996 198 500 15 012 006

NOTE 15 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO

Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontansstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter.

Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter:

Rentefølsomhet fordelt på balanseposter 31.12.2020 31.12.2019
Obligasjoner og sertifikater -9 568 -11 119
Fastrente utlån til kunder -141 452 -164 699
Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder 113 374 90 219
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat) 46 282 42 062
Total renterisiko etter skatt 8 636 -43 537
Rentefølsomhet pr. tidsperiode 31.12.2020 31.12.2019
0 - 3 mnd 26 776 24 285
3 - 12 mnd 552 -3 273
12 - 36 mnd -17 470 10 816
36 - 60 mnd 39 244 -40 105
> 60 mnd -40 466 -35 260
Total renterisiko etter skatt 8 636 -43 537

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.

Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer

Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.

NOTE 16 LIKVIDITETSRISIKO/GJENVÆRENDE KONTRAKTSMESSIG LØPETID PÅ FORPLIKTELSER

For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.

Morbank
Pr 31.12.2020 På forespørsel Under 3
måneder
3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder 8 617 767 1 362 870 313 152 333 043 10 626 832
Renteutbetalinger 7 179
7 179
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 208 104 3 555 411 344 250 4 107 764
Renteutbetalinger 11 070 32 529 83 304 1 275 126 903
Finansielle derivater 100 000 650 000 350 000 1 100 000
Renteutbetalinger 1 086 2 507 737
431 4 761
Ansvarlig lånekapital 100 180 100 436 200 617
Renteutbetalinger 1 434 1 409 5 207 8 049
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld 22 548 22 548
Renteutbetalinger 331 282 614
Sum kontantstrømforpliktelser 8 617 767 1 376 136 786 469 4 729 908 696 262 16 206 542

Konsern

Pr 31.12.2020 På forespørsel Under 3
måneder
3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder 6 733 679 2 957 595 608 400 303 179 10 602 853
Renteutbetalinger 7 179 5 850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 173 328 227 247 3 663 649 4 064 224
Renteutbetalinger 26 149
73 305 279 637 379 091
Finansielle derivater 204 500 100 000 400 000 50 000 754 500
Renteutbetalinger
12 793 1 088 70 15 456
Ansvarlig lånekapital 100 180 100 436 200 617
Renteutbetalinger 1 434 1 409 5 207 8 049
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld 22 548 22 548
Renteutbetalinger 331 282 614
Sum kontantstrømforpliktelser 6 733 679 3 363 349 1 141 344 4 753 196 50 070 16 041 638

Morbank

Pr 31.12.2019 På forespørsel Under 3
måneder
3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder 6 733 679 1 702 253 608 400 303 179 9 347 510
Renteutbetalinger 5 850 5 850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 173 328 227 247 3 663 649 4 064 224
Renteutbetalinger 26 149 73 305 279 637 379 091
Finansielle derivater 204 500 100 000 400 000 50 000 754 500
Renteutbetalinger 12 793 1 088 70 15 456
Ansvarlig lånekapital 201 017 201 017
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld 22 552 22 552
Renteutbetalinger 2 551 6 887 14 087 23 525
Sum kontantstrømforpliktelser 6 733 679 2 108 793 1 045 035 4 862 657 50 070 14 800 233

Konsern

Pr 31.12.2019 På forespørsel Under 3
måneder
3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder 6 733 679 1 681 599 608 400 303 179 9 326 856
Renteutbetalinger 5 850 5 850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 173 328 227 247 3 663 649 4 064 224
Renteutbetalinger 26 149 73 305 279 637 379 091
Finansielle derivater 204 500 100 000 400 000 50 000 754 500
Renteutbetalinger 12 793 1 088 70 15 456
Ansvarlig lånekapital 201 017 201 017
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld 22 552 22 552
Renteutbetalinger 2 551 6 887 14 087 23 525
Sum kontantstrømforpliktelser 6 733 679 2 088 139 1 045 035 4 862 657 50 070 14 779 579

Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.

SpareBank 1 Nordvest NOTE 17 FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Morbank

64

Pr 31.12.2020 På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 87 594 - - - - 87 594
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 934 677 - - 182 863 - 1 117 539
Netto utlån til og fordringer på kunder 2
381 896
31 888 42 105 355 720 11 341 754 14 153 363
Sertifikater, obligasjoner og rentefond - 153 741 907 919 1 061 660
Finansielle derivater - - - - - -
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 521 554 - - - - 521 554
Investering i konsernselskaper 16 660 - - - - 16 660
Investering i eierinteresser 88 788 - - - - 88 788
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 170 150 - - - - 170 150
Andre eiendeler 9 109 36.963 - 3 000 8 394 57 465
Sum eiendeler 4 210.427 222.592 42 105 1 449 502 11 350 148 17 274 774
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder 8 617 767 1 362 870 320 331 333 043 - 10 634 011
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer - - 208 104 3 555 411 344 250 4 107 764
Finansielle derivater - 24 269 - 24 269
Annen gjeld - 39 387 9 792 2 291 - 51 469
Leieforpliktelse - 920 2 760 7 658 - 11 338
Betalbar skatt - - 33 132 - - 33 132
Utsatt skatt - - - - 9 487 9 487
Ansvarlig lånekapital - - 100 180 100 436 - 200 617
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld - - 22 548 - - 22 548
Sum gjeld 8 617 767 1 427 445 696 846 3 998 839 353 737 15 094 634
Konsern
Pr 31.12.2020 På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 87 594 - - - - 87 594
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 937 438 - - 182 863 - 1 120 300
Netto utlån til og fordringer på kunder 2 381 896 31 888 42 105 355 720 11 341 754 14 153 363
Sertifikater, obligasjoner og rentefond - 153 741 - 907 919 - 1 061 660
Finansielle derivater - - - - - -
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 521 554 - - - 2 542 524 096
Investering i eierinteresser 187 995 - - - - 187 995
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 170 429 - - - - 170 429
Andre eiendeler 9 108 43 219 - 7 505 25 928 85 761
Sum eiendeler 4 296 015 228 848 42 105 1 454 007 11 370 224 17 391 199
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder 8 592 460 1 362 870 320 331 333 043 - 10 608 704
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer - - 208 104 3 555 411 344 250 4 107 764
Finansielle derivater - 24 269 - - - 24 269
Annen gjeld - 46 476 12 928 2 291 - 61 694
Leieforpliktelse - 920 2 760 7 658 - 11 338
Betalbar skatt - - 35 020 - - 35 020
Utsatt skatt - - - - 12 539 12 539
Ansvarlig lånekapital - - 100 180 100 436 - 200 617
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld - - 22 548 - - 22 548
Sum gjeld 8 592 460 1 434 534 701 870 3 998 839 356 789 15 084 492

Investering i konsernselskaper - - - - - -

NOTE 18 NETTO RENTEINNTEKTER

Morbank Morbank / Konsern
2019 2020 Renteinntekter 2020 2019
14 347 9 086 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 9 086 14 347
204 721 186 958 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost 186 606 204 721
499 -5 461 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat -5 461 499
220 111 190 541 Andre renteinntekter 190 541 220 111
439 677 381 124 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 380 772 439 677
17 444 14 621 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi 14 621 17 444
20 749 20 846 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer 20 846 20 749
38 192 35 467 Renteinntekter, øvrige 35 467 38 192
477 870 416 591 Sum renteinntekter 416 239 477 870
2019 2020 Rentekostnader 2020 2019
107 482 91 536 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 91 184 107 221
91 472 72 239 Renter på utstedte verdipapirer 72 239 91 472
11 169 8 472 Renter på ansvarlig lånekapital 8 472 11 169
6 686 7 856 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond) 7 856 6 686
216 809 180 102 Sum rentekostnader 179 751 216 549
261 060 236 488 Sum netto renteinntekter 236 488 261 321
2019 2020 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2020 2019
Eiendeler
13 065 985 13 546 501 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 13 546 501 13 065 985
3,8 % 2,8 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder 2,8 % 3,8 %
Gjeld
9 481 505 10 173 380 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 10 173 380 9 481 505
1,4 % 0,9 % Gjennomsnittsrente innskudd 0,9 % 1,4 %

NOTE 19 NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER

Morbank Konsern
31.12.19 31.12.20 31.12.20 31.12.19
5 213 5 311 Provisjon finansiering 5 311 5 213
27 623 33 365 Provisjon kredittforetak 33 365 27 623
37 885 38 138 Inntekter betalingsformidling 38 138 37 885
21 216 22 942 Provisjon Skadeforsikring 22 942 21 216
9 631 10 072 Provisjon Liv og Fond 10 072 9 631
2 022 3 054 Provisjon Sparing 3 054 2 022
2 474 2 033 Garantiprovisjon 2 033 2 474
3 332 5 119 Øvrige provisjoner 5 119 3 332
109 396 120 033 Provisjonsinntekter 120 033 109 396
9 299 9 537 Kostnader betalingsformidling 9 537 9 299
826 826 Øvrige provisjonskostnader 826 826
10 125 10 363 Provisjonskostnader 10 363 10 125
2 093 1 643 Driftsinntekter faste eiendommer 1 643 2 093
0 0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet 47 321 48 794
120 791 Andre driftsinntekter 791 120
2 212 2 434 Andre driftsinntekter 49 755 51 006
101 484 112 104 Netto provisjons- og andre inntekter 159 425 150 277

NOTE 20 INNTEKTER FRA ANDRE FINANSIELLE INVESTERINGER

Morbank Konsern
31.12.19 31.12.20 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 31.12.20 31.12.19
150 642 Verdiendring på renteinstrumenter 642 150
3 653 3 983 -
Verdiøkning obligasjoner og sertifikater
3 983 3 653
3 503 3 341 -
Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater
3 341 3 503
59 819 -9 327 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter -9 327 59 819
61 009 7 527 -
Verdiøkning egenkapitalinstrumenter
7 527 61 009
1 190 16 854 -
Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter
16 854 1 190
1 916 6 004 Verdiendring på derivater 6 004 1 916
1 956 32 839 -
Verdiøkning på derivater
32 839 1 956
40 26 835 -
Verdinedgang på derivater
26 835 40
61 885 -2 681 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler -2 681 61 885
Valutahandel
0 0 Resultat netto inntekter fra valutahandel 0 0
61 885 -2 681 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter -2 681 61 885

NOTE 21 PERSONALKOSTNADER OG YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE

Banken har en godtgjørelsesmodell med fast lønn som vesentligste komponent. Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen som omfatter alle bankens fast ansatte. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av årslønnen til den enkelte. Bankens ledelse deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten.

Morbank Konsern
2019 2020 2020 2019
78 768 69 423 Lønn 94 381 104 230
12 126 11 794 Pensjonskostnader 12 783 12 986
21 491 19 303 Sosiale kostnader 25 199 26 408
112 385 100 520 Sum personalkostnader 132 362 143 624
110 108 Gjennomsnittlig antall ansatte 152 155
109 104 Antall årsverk pr 31.12. 148 150
109 106 Antall ansatte pr 31.12. 150 153

Ytelser til konsernledelsen

2020
------ --
Navn Tittel Lønn Resultatbasert
avlønning
Naturalytelser Lån per 31.12. Antall egen
kapitalbevis
Odd Folland Admin. direktør 1 872 142 186 6 949 41 205
Rune Solli Direktør bedriftsmarked 1 198 89 68 5 540 2 705
Steinar Sogn CFO / Direktør Virksomhetsstyring 1 308 98 250 7 797 11 500
Kathrine
Gjestad
Direktør organisasjon og utvikling 1 089 81 54 6 200 898
Leif Joar Almvik Direktør Personmarked 1 186 89 22 1 659 1 868

2019

Navn Tittel Lønn Resultatbasert
avlønning
Naturalytelser Lån per 31.12. Antall egen
kapitalbevis
Odd Folland Admin. direktør 1 913 - 190 5 630 37 205
Rune Solli Direktør bedriftsmarked 1 200 - 38 5 450 1 605
Steinar Sogn CFO / Direktør Virksomhetsstyring 1 320 - 217 7 961 11 300
Kathrine
Gjestad
Direktør organisasjon og utvikling 1 069 - 26 3 852 898
Leif Joar Almvik Direktør Personmarked 1 177 - 18 - 1 368

SpareBank 1 Nordvest

Ytelser til styret og generalforsamlingen

Navn Tittel Honorar Andre
godtgjørelser
Lån per 31.12. Antall egen
kapitalbevis
Runar Wiik Styreleder 215 4 312 574
Heidi Blakstad Dahl Nestleder styret 95 2 000 6 726
Gerd Marit Langøy Styremedlem 87 - -
Vegard Nekstad Styremedlem 107 9 455 574
Catrine Bruvoll (ut av styret
november 2020)
Styremedlem 80 - -
Randi Gaarden Lisberg Styremedlem (ans.rep.) 87 44 2 511 873
Bjørn Rød (ut av styret april 2020) Styremedlem (ans.rep.) 22 30 1 240 495
Øystein Aandahl Styremedlem (ans.rep.) 87 47 3 348 365
Roald Røsand Generalforsamlingens leder 35 - 50 547
Generalforsamlingen

2019

2020

Navn Tittel Honorar Andre
godtgjørelser
Lån per 31.12. Antall egen
kapitalbevis
Lars G Backer Styreleder 206 - 4 275 -
Runar Wiik Nestleder styret 97 - - 574
Gerd Marit Langøy Styremedlem 82 - - -
Heidi Blakstad Dahl Styremedlem 86 - - 6 726
Gunnar Arne Ervik Styremedlem 86 - - -
Vegard Nekstad Styremedlem 86 - 9 455 574
Catrine Bruvoll Styremedlem 86 - - -
Randi Gaarden Lisberg Styremedlem (ans.rep.) 86 26 2 837 773
Bjørn Rød Styremedlem (ans.rep.) 86 25 1 348 495
Øystein Aandahl Styremedlem (ans.rep.) 86 32 2 578 285
Roald Røsand Generalforsamlingens leder 33 - - 43 179
Generalforsamlingen

Antall egenkapitalbevis vedkommende eier i SpareBank 1 Nordvest pr 31.12. Det er også tatt med egenkapitalbevis tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr Aksjeloven § 1-2.

NOTE 22 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Morbank Konsern
2019 2020 2020 2019
40 452 37 536 IKT-kostnader 40 351 42 433
13 322 11 182 Markedsføring 11 553 13 722
15 914 21 082 Av- og nedskrivninger (note 31) 21 257 16 925
8 301 12 721 Driftskostnader faste eiendommer 13 087 8 577
9 320 20 080 Eksterne honorarer 20 247 9 754
11 627 9 842 Andre driftskostnader 13 014 13 433
103 633 112 443 Sum andre driftskostnader 119 510 104 844
Godtgjørelse til revisor
1 101 1 081 Lovpålagt revisjon 1 147 1 230
0 0 Andre attestasjonstjenester 0 0
0 24 Skatterådgivning 24 0
361 592 Andre tjenester 602 373
1 462 1 698 Sum inklusiv merverdiavgift 1 773 1 602

NOTE 23 PENSJONER

Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger.

Selskapets pensjonsordninger

Banken har en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning for våre ansatte. Årlig sparing til alderspensjon utgjør 7 % av lønn fra 0 – 7,1 G og 22 % av lønn mellom 7,1 – 12 G.

Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget.

Banken har også en ytelsesbasert pensjonsordning. Ordningen ble lukket for aktive medlemmer i 2016 og deres opptjening i ytelsesordningen er overført til fripolise. Alle tidligere medlemmer av ytelsespensjonsordningen, som var aktive medlemmer ved tidspunkt for lukking av ytelsesordningen, er overført til kollektiv innskuddsordning. Det utbetales kompensasjon til de personene som ved overgang fra ytelsespensjonsordningen til innskuddspensjonsordningen, fikk en lavere samlet beregnet pensjonskapital med fripolise fra ytelsesordningen og ny kapital i innskuddsordningen ved fylte 67 år sammenlignet med tidligere ytelsesordning. Kompensasjonsbeløpet tas over drift. Denne kompensasjonen utbetales løpende til ansatte født etter 1962 mens banken setter av til utbetaling etter pensjonering for de øvrige.

Pensjonister som mottar ytelsespensjon omfattes fortsatt av ytelsespensjonsordningen. Det foreligger ingen forpliktelse om regulering av løpende pensjoner.

Ordningen omfatter ved årets slutt 0 aktive medlemmer og 73 pensjonister.

En person opptjener pensjonstillegg for lønn som overstiger 12G gjennom en individuell avtale om tilleggspensjon. Opptjente pensjonsrettigheter sikres gjennom innbetaling til forsikringsselskap.

Selskapet er omfattet av AFP-ordningen i privat sektor. Det medfører at medarbeidere får et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2020 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7 ,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og

allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 1,3 mill. kroner i 2020 (1,1 mill. kroner i 2019).

I tillegg til de sikrede ordningene har selskapet en gavepensjonsordning for ansatte født i 1947 og til og med 1957. Dette er en lukket ordning og vil kun omfatte medarbeidere ansatt pr. 01.09. 2011. Gavepensjon kan etter søknad innvilges medarbeidere fra fylte 62 år. Utbetalingen starter tidligst måneden etter fylte 62 år og utbetales til og med den måneden medarbeider fyller 67 år. Gavepensjon skal sikre at medarbeiders samlede ytelser utgjør 70 % av lønn ved avgangstidspunkt. I beregning av gavepensjon forutsettes fullt uttak av folketrygd, AFP, fripolise og tjenestepensjon. Ordningen finansieres over driften og omfatter 15 aktive medlemmer og 8 pensjonister ved utløpet av regnskapsåret.

To personer har til utbetaling livsvarig gavepensjon. Denne ordningen er ikke forsikret.

Selskapets tjenestepensjonsforsikringer tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon.

Pr. 31. desember 2020 2019
Nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse 88 504 81 841
Virkelig verdi av pensjonsmidlene 96 792 89 835
Overdekning 8 287 7 994

SpareBank 1 Nordvest

Morbank/Konsern
Netto pensjonsforpliktelse/midler i balansen 2020 2019
Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 88 504 81 841
Virkelig verdi av pensjonsmidler 96 792 89 835
Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger -8 287 -7 994
Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger -8 287 -7 994
DBO ved periodens slutt usikret ordning 6 740 7 572
Netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning 6 740 7 572
Periodens pensjonskostnad
Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden
1 596 1 551
Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør 0 0
Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 1 596 1 551
AFP-ordning 1 295 1 121
Gavepensjon/kompensasjoner 2 332 3 023
Innskuddsbasert pensjonskostnad 6 572 6 432
Periodens pensjonskostnad 11 794 12 126
Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1. 7 572 8 357
Årets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg. 12
Curtailment,settlement, betaling over drift -423 -493
Aktuarielt tap (gevinst) ført mot utvidet resultat -518 -446
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 169 211
Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler -60 -69
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (Note 36) 6 740 7 572
Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse i løpet av året, sikret og usikrede ordninger
Saldo 1. januar 89 412 87 755
Nåverdien av årets pensjonsopptjening 498 483
Rentekostnad på forpliktelsen 1 994 2 212
Estimatavvik - tap og (gevinst) 8 868 4 661
Utbetalte ytelser -5 528 -5 699
Oppgjør 0 0
Saldo 31. desember 95 244 89 412
Endringer i pensjonsmidler i løpet av året
Saldo 1. januar 89 835 92 566
Forventet avkastning på pensjonsmidler 2 009 2 344
Estimatavvik - tap og (gevinst) 9 828 -111
Innbetaling fra arbeidsgiver 998 970
Utbetalte ytelser -5 879 -5 934
Oppgjør 0 0
Saldo 31. desember 96 792 89 835
Pensjonsmidlene 31. desember består av
Aksjer 12 535 11 768
Obligasjoner 65 762 61 073
Eiendom 17 870 16 372
Annet 625 621
Sum 96 792 89 835
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 11 838 2 233
Medlemmer ytelsesbasert pensjon
Antall personer som er med i pensjonsordningen 89 92
-herav aktive 14 14
-herav pensjonister og uføre 75 78
2020 2019
Økonomiske forutsetninger Kostnader Forpliktelser Kostnader Forpliktelser
Diskonteringsrente 2,30 % 1,50 % 2,60 % 2,30 %
Forventet avkastning på midlene 3,80 % 1,50 % 2,60 % 3,80 %
Forventet fremtidig lønnsutvikling 2,25 % 2,00 % 2,75 % 2,25 %
Forventet G-regulering 2,00 % 1,75 % 2,50 % 2,00 %
Forventet pensjonsregulering 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %
Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 %
Forventet frivillig avgang (etter 50år) 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %
Dødelighetstabell GAP GAP

GAP er en dødelighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgjør nåverdien av opptjente pensjonsytelser når det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig lønns- og G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).

SpareBank 1 Nordvest

NOTE 24 SKATT

Morbank Konsern
2019 2020 2020 2019
251 335 141 527 Resultat før skattekostnad 175 102 263 776
-797 12 577 Resultatposter ført over utvidet resultat 13 746 -797
250 537 154 103 Totalresultat før skatt 188 848 262 979
-132 659 -31 674 +/-permanente forskjeller -31 763 -132 659
7 106 -50 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller 1 031 7 108
124 985 122 379 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet 158 116 137 428
122 177 122 379 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 158 116 134 909
31 246 30 607 Herav betalbar skatt 32 677 33 237
413 874 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år 874 413
-1 777 -13 +/- endring i utsatt skatt -110 -1 870
29 882 31 469 Årets skattekostnad 33 441 31 780
-199 3 144 herav ført over utvidet resultat 3 144 -199
Avstemming av nominell og effektiv skattesats
62 634 38 526 25% av resultat før skatt 40 240 65 745
-33 165 -7 931 25% av ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) -7 673 -33 165
413 874 For mye/lite avsatt skatt tidligere år 874 413
29 882 31 469 Årets skattekostnad 33 441 32 993
11,9 % 22,2 % Effektiv skattesats i % 19,1 % 12,5 %
31 246 30 595 Betalbar skatt i skattekostnaden 32 483 33 237
0 0 Til gode betalbar skatt 0 0
31 246 30 595 Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS) 32 483 33 237

Morbank

Gevinst- og Andre
Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt Driftsmidler tapskonto Pensjoner forhold Sum
Pr 31.12.2018 9 113 31 1 203 905 11 252
Resultatført i perioden -1 571 -6 -1 097 898 -1 777
Skatt av konsernbidrag 0 0 0 0 0
Ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0
Pr 31.12.2019 7 542 25 106 1 803 9 475
Resultatført i perioden 596 -5 281 -860 13
Skatt av konsernbidrag 0 0 0 0 0
Ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0
Pr 31.12.2020 8 138 20 387 943 9 488

Konsern

Gevinst- og Andre
Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt Driftsmidler tapskonto Pensjoner forhold Sum
Pr 31.12.2018 8 825 31 1 203 989 11 048
Resultatført i perioden 629 -6 -1 098 2 317 1 843
Skatt av konsernbidrag 0 0 0 0 0
Ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0
Pr 31.12.2019 9 454 25 106 3 306 12 891
Resultatført i perioden 578 -5 281 -1 206 -352
Skatt av konsernbidrag 0 0 0 0 0
Ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0
Pr 31.12.2020 10 033 20 387 2 100 12 539

NOTE 25 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG RENTEFOND

Morbank/Konsern
Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor 2020 2019
Stat
- pålydende verdi 35 000 62 000
- virkelig verdi 35 137 61 705
Annen offentlig utsteder
- pålydende verdi 310 000 110 000
- virkelig verdi 317 017 173 059
Finansielle foretak
- pålydende verdi 704 663 841 105
- virkelig verdi 709 506 847 733
Ikke-finansielle foretak
- pålydende verdi 0 0
- virkelig verdi 0 0
Sum rentepapirer, pålydende verdi 1 049 663 1 013 105
Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet 1 061 660 1 082 497

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

NOTE 26 AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER

Generell beskrivelse

74

Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Morbank Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Konsern
2019 2020 2020 2019
Til virkelig verdi over resultatet
9 981 10 605 - Børsnoterte 10 605 9 981
535 992 510 949 - Unoterte 513 491 538 385
Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat
0 0 - Børsnoterte 0 0
0 0 - Unoterte 0 0
545 973 521 554 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 524 096 548 366

Morbank og Konsern

Eierandel % Antall Anskaffelseskost Markedsverdi Bokført verdi
Org.nummer
937 900 031 9 357 10 605 10 605
Org.nummer
988 738 387 2,10 % 1 633,7 245 142 248 359 248 359
894 111 232 3,11 % 504,7 63 948 64 825 64 825
938 521 549 5,10 % 4,7 54 363 62 391 62 391
975 966 453 2,36 % 66,8 20 726 22 445 22 445
919 116 749 1,78 % 324,9 8 155 18 252 18 252
936 159 419 7,57 % 0,4 13 529 15 407 15 407
992 999 101 0,74 % 23,4 4 672 5 956 5 956
65 340 73 313 73 313
485 233 521 554 521 554
2 542 2 542 2 542
487 775 524 096 524 096

NOTE 27 KLASSIFIKASJON AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.

Finansielle
instrumenter til
virkelig verdi over
Finansielle
instrumenter til
virkelig verdi over
Finansielle
derivater som
Finansielle
instrumenter til
Konsern / Morbank 2020 resultatet utvidet resultat sikringsintrument amortisert kost Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 0 87 594 87 594
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 0 1 120 300 1 120 300
Netto utlån til og fordringer på kunder 764 834 8 899 100 0 4 489 429 14 153 363
Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1 061 660 0 0 0 1 061 660
Finansielle derivater* 0 0 0 0 0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 524 096 0 0 0 524 096
Sum finansielle instrumenter eiendeler 2 350 590 8 899 100 0 5 697 323 16 947 013
Finansielle instrumenter gjeld (i hele tusen kroner)
Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 10 608 703 10 608 703
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 4 107 764 4 107 764
Finansielle derivater* 0 0 24 269 0 24 269
Fondsobligasjoner 0 0 0 22 551 22 551
Ansvarlig lånekapital 0 0 0 200 613 200 613
Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 24 269 14 939 631 14 963 900
Konsern / Morbank 2019 Finansielle
instrumenter til
virkelig verdi over
resultatet
Finansielle
instrumenter til
virkelig verdi over
utvidet resultat
Finansielle
derivater som
sikringsintrument
Finansielle
instrumenter til
amortisert kost
Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 0 87 906 87 906
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 0 744 545 744 545
Netto utlån til og fordringer på kunder 896 100 7 955 703 0 4 216 350 13 068 153
Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1 082 497 0 0 0 1 082 497
Finansielle derivater* 0 0 3 590 0 3 590
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 548 366 0 0 0 548 366
Sum finansielle instrumenter eiendeler 2 526 963 7 955 703 3 590 5 048 801 15 535 057
Finansielle instrumenter gjeld (i hele tusen kroner)
Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 9 332 706 9 332 706
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 4 064 224 4 064 224
Finansielle derivater* 0 0 0 0 0
Fondsobligasjoner 0 0 0 22 556 22 556
Ansvarlig lånekapital 0 0 0 201 042 201 042
Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 0 13 620 528 13 620 528

* For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordvest sin bruk av Finansielle derivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30

NOTE 28 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL AMORTISERT KOST

Morbank Nivå* 31.12.20 31.12.19
EIENDELER Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 1 117 539 1 117 539 741 547 741 547
Utlån til og fordringer på kunder: 3 4 489 429 4 489 429 4 216 350 4 216 350
Sum finansielle eiendeler 5 606 968 5 606 968 4 957 897 4 957 897
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder 2 10 634 011 10 634 011 9 353 360 9 353 360
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 4 107 764 4 107 764 4 064 224 4 064 224
Fondsobligasjoner 2 22 551 22 551 22 556 22 556
Ansvarlig lånekapital 2 200 613 200 613 201 042 201 042
Sum finansielle forpliktelser 14 964 939 14 964 939 13 641 182 13 641 182
Konsern Nivå* 31.12.20 31.12.19
EIENDELER Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 1 120 300 1 120 300 744 535 744 535
Utlån til og fordringer på kunder: 3 4 489 429 4 489 429 4 216 350 4 216 350
Sum finansielle eiendeler 5 609 729 5 609 729 4 960 885 4 960 885
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder 2 10 608 704 10 608 704 9 332 706 9 332 706
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 4 107 764 4 107 764 4 064 224 4 064 224
Fondsobligasjoner 2 22 551 22 551 22 556 22 556
Ansvarlig lånekapital 2 200 613 200 613 201 042 201 042
Sum finansielle forpliktelser

* Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note 29 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for nærmere definisjon av nivåene.

Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi på finansielle instrumenter:

Bankens utlån og innlån kan hovedsakelig ikke omsettes i et aktivt marked. Overføringer av blant annet innlån til en annen part vil kreve godkjennelse fra den enkelte kunde. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kredittpåslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen.

Banken har justert kredittrisikopåslaget gjennom året for lån med referansebaserte betingelser som følge av volaliteten i kredittspreadene gjennom året. Banken har ved årets slutt foretatt en fornyet vurdering av kredittrisikoen og vurdert at en reprising av lånene ville blitt foretatt til de samme påslagene. Kundene kan innfri denne type lån til pålydende. Banken vurderer derfor at lån med referansebaserte betingelser innregnet til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi. Instrumentene har flytende rente og det er ingen endringer i kredittspreadene.

NOTE 29 VURDERING AV VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:

Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Nivå 2 - verdsettelsen basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.For disse instrumentene innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.

Nivå 3 Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Verdsettelsesmetoder som brukes til å fastsette virkelig verdi for nivå 2 og 3:

  • Rentebytteavtaler: Virkelig verdi er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.
  • Aksjer: Eierandelene i Nets Holding og Nordito Property verdivurderes hvert kvartal av SpareBank 1 Gruppen AS og distribueres til alle alliansebankene. Denne verdivurderingen er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder hvor siste kjente transaksjonskurs, resultat per aksje, utbytte per aksje og EBITDA er input i vurderingene. Verdsettelsen av øvrige aksjeposter til virkelig verdi er tilnærmet lik kapitalen som er skutt inn i selskapene.
  • Bygg og andre faste eiendommer: Bankens egne eide bygg verdireguleres til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34.

Sensitivitetsanalyse, nivå 3:

Investeringene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS utgjør størsteparten av aksjebeholdningen. Det er et samspill mellom overføring av utlån til disse selskapene, stille nødvendig kapital og nivået på provisjonen som mottas. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vurderes å være begrenset.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.20:

Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi:
- Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 0 0
Fastrenteutlån 0 0 764 834 764 834
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 8 899 100 8 899 100
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 1 061 660 0 1 061 660
- Egenkapitalinstrumenter 0 0 524 096 524 096
- Bygg og andre faste eiendommer 0 0 115 202 115 202
Sum eiendeler 0 1 061 660 10 303 233 11 364 893
Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler) 0 24 269 0 24 269
Sum forpliktelser 0 24 269 0 24 269

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.19:

Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi:
- Derivater (rentebytteavtaler) 0 3 590 0 3 590
Fastrenteutlån 0 0 896 100 896 100
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 7 955 703 7 955 703
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 1 082 497 0 1 082 497
- Egenkapitalinstrumenter 0 0 548 366 548 366
- Bygg og andre faste eiendommer 0 0 110 919 110 919
Sum eiendeler 0 1 086 087 9 511 087 10 597 174
Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 0 0
Sum forpliktelser 0 0 0 0

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 for de siste årene:

Egenkapitalinstrumenter Bygg og andre faste eiendommer Utlån til kunder
Egenkapitalinstrumenter 31.12.20 31.12.19 31.12.20 31.12.19 31.12.20
Bokført verdi 01.01. 548 366 485 943 118 484 118 976 8 851 803
Investeringer i perioden 23 185 68 053 5 406 5 623 4 745 383
Salg i perioden (salgsverdi) -22 838 -67 907 0 -62 -3 959 462
Gevinst eller tap ført i resultatet 41 43 069 0 0 0
Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet 0 -3 426 0 0 0
Avskrivninger i perioden 0 0 -2 836 -6 053 0
Verdiregulering til virkelig verdi -24 658 19 471 -5 852 0 26 211
Bokført verdi 31.12.20 524 096 545 203 115 202 118 484 9 663 935
Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for
eiendeler eiet på balansedagen
-24 617 7 326

Effekt i resultat av finansielle intrumenter tilhørende nivå 3:

31.12.20 31.12.19
Realisert gevinst/tap 0 43 069
Endring i urealisert gevinst/tap 9 326 16 750
Sum effekt i resultat 9 327 59 819

NOTE 30 FINANSIELLE DERIVATER

Generell beskrivelse

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraksvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern

Morbank/konsern

Til virkelig verdi over resultatet 2020 2019
Renteinstrumenter Kontraktssum Virkelig verdi
Eiendeler
Forpliktelser Kontraktssum Virkelig verdi
Eiendeler
Forpliktelser
Renteswapper fastrente utlån
Renteswapper fastrente utlån 750 000 0 16 765 754 500 3 255 0
Renteswapper fastrente obl. lån
Valutarenteswap obligasjoner
Påløpte renter på rente- og valutaswapper 0 689 335 0
Sum renteinstrumenter 750 000 0 17 454 754 500 3 590 0
Sikring, Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 350 000 0 6 815 0 0 0
Sum renteinstrumenter 350 000 0 6 815 0 0 0
Toralt renteinstrumenter 1 100 000 0 24 269 754 500 3 590 0

Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.

Sikringsbokføring

Status pr 31.12.20 Sikrings
instrument
pålydende
Sikrings
objekt
pålydende
Ineffektivitet
pålydende
Sikrings
instrument
pålydende
Sikrings
objekt
pålydende
Ineffektivitet
pålydende
Innlån til fastrente Rente-swap Rente-swap
Pålydende NOK 350 000 350 000 0 0 0 0
Status pr 31.12.20 Sikrings
instrument
Balanseverdi
Sikrings
objekt
balanseverdi
Resultatført
ineffektivitet
Sikrings
instrument
balanseverdi
Sikrings
objekt
balanseverdi
Resultatført
ineffektivitet
Bokført verdi eiendeler 0 764 834 3 590 896 100
Bokført verdi gjeld 24 269 343 191 0
Akkumulert verdiendringer utgående -24 269 -26 030 1 189 0
balanse
Akkumulert verdiendringer inngående 3 590 0 3 590 0
balanse
Endringer vireklig verdi -27 858 -26 030 1 828 -2 400 0 2 400

80

NOTE 31 VARIGE DRIFTSMIDLER

Morbank Konsern
Tomter og
bygninger
til virkelig
verdi
Tomter og
bygninger
Maskiner,
inventar og
transport
midler
Totalt Tomter og
bygninger
til virkelig
verdi
Tomter og
bygninger
Maskiner,
inventar og
transport
midler
Totalt
Pr 1. januar 2019
200 963 79 754 9 309 290 026 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 200 963 79 754 9 309 290 532
0 0 0 0 Akkumulerte nedskrivninger 0 0 0 0
81 987 23 383 5 719 111 087 Akkumulerte avskrivninger 81 987 23 383 5 823 111 193
118 976 56 371 3 591 178 938 Balanseført verdi 01.01 118 976 56 371 3 486 179 339
Regnskapsåret 2019
0 0 0 0 Verdiregulering 0 0 0 0
5 623 7 457 1 695 14 774 Tilgang 5 623 7 457 1 695 14 774
62 0 0 62 Avgang til anskaffelseskost 62 0 0 62
0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0
0 0 0 0 Årets nedskrivninger 0 0 0 0
6 053 4 495 1 523 12 071 Årets avskrivninger 6 053 4 495 1 468 12 016
118 484 59 333 3 763 181 580 Balanseført verdi 31.12 118 545 56 371 3 992 179 339
Pr 31. desember 2019
206 524 87 211 11 005 304 740 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 206 524 87 211 11 593 305 328
0 0 0 0 Akkumulerte nedskrivninger 0 0 0 0
88 040 27 878 7 242 123 160 Akkumulerte avskrivninger 88 040 27 878 7 434 123 352
118 484 59 333 3 763 181 580 Balanseført verdi 31.12 118 484 59 333 4 160 181 976
Regnskapsåret 2020
0 0 0 0 Verdiregulering 0 0 0 0
5 406 834 1 472 7 713 Tilgang 5 406 834 1 472 7 713
5 852 0 0 5 852 Årets nedskrivninger 5 852 0 0 5 852
2 836 8 040 2 415 13 290 Årets avskrivninger 2 836 8 040 2 532 13 407
115 202 52 127 2 821 170 150 Balanseført verdi 31.12 115 202 52 127 3 062 170 391
Pr 31.desember 2020
211 930 88 045 12 477 312 453 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 211 930 88 045 13 065 313 041
96 728 35 918 9 657 142 303 Akkumulerte av/nedskrivninger 96 728 35 918 9 966 142 612
115 202 52 127 2 821 170 150 Balanseført verdi 31.12 115 202 52 127 3 100 170 429

Investeringseiendommer

Banken besitter ingen eiendomer som klassifiseres som investeringseiendom

Eiendeler holdt for salg

Banken har ingen boliger eller driftsbygninger holdt for salg.

Tomter og bygninger til virkelig verdi

Bankens egne eide bygg verdireguleres nå regelmessig til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34. Det ble innhentet takst høsten 2020.

Dersom egne eide bygg hadde blitt regnskapsført til historisk kost, ville balanseført verdi vært:

2020 2019
Anskaffelseskost 96 876 91 469
Akkumulerte avskrivninger 40 601 37 765
Balanseført verdi 31.12. 56 275 53 704

NOTE 32 LEIEAVTALER

Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. SpareBank 1 Nordvest har vurdert og benytter en rentesats på 2,2 % i disse beregningene.

SpareBank 1 Nordvest har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en årlig forpliktelse på ca 1,6 millioner kroner.

Balanse
Konsern/Morbank
Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 33) 31.12.2020 31.12.2019
IB 01.01. 14 611 18 294
Nye kontrakter 0 0
Terminerte kontrakter 0 0
Avskrivninger -3 683 -3 683
UB 31.12. 10 929 14 611
Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og forpliktelse, se note 36) 31.12.2020 31.12.2019
IB 01.01. 14 882 18 294
Husleiebetalinger i 2020 -3 833 -3 777
Kapitalisert rente 289 365
UB 31.12. 11 338 14 882
Konsern/Morbank
Forfallsstruktur på leieforpliktelsen 31.12.2020 31.12.2019
2020 3 544
2021 3 680 3 680
2022 3 078 3 078
2023 2 591 2 591
2024 1 854 1 854
2025 135 135
Sum leieforpliktelse 11 338 14 882
Konsern/Morbank
Resultatposter 31.12.2020 31.12.2019
Renter 289 365
Avskrivninger 3 683 3 683
Sum 3 972 4 047

SpareBank 1 Nordvest har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.

Konsern/Morbank
Innregningsunntak 31.12.2020 31.12.2019
Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler 980 391
Konsern/Morbank
Effekter etter IFRS 16 for resultatet 31.12.2020 31.12.2019
Reduserte driftskostnader (Leie) etter IAS 17 3 833 3 777
Økning i kostnader etter IFRS 16 3 972 4 047
Endring i resultat før skatt i perioden -138 -271

NOTE 33 ANDRE EIENDELER

Morbank Konsern
2019 2020 2020 2019
5 637 6 770 Opptjente provisjoner 6 770 5 637
5 829 4 159 Forskuddsbetalte kostnader og andre opptjente inntekter 10 415 9 838
14 611 10 929 Bruksrett leieavtaler (Note 32) 10 929 14 611
23 141 35 608 Øvrige eiendeler 29 185 15 810
49 218 57 466 Andre eiendeler 57 298 45 897

NOTE 34 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER

Morbank Konsern
2019 2020 Innskudd fordelt på løpetid 2020 2019
6 622 374 8 095 200 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 8 069 893 6 601 720
2 730 987 2 538 811 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 2 538 811 2 730 987
9 353 360 10 634 011 Sum 10 608 703 9 332 706
763 665 696 164 Fastrenteinnskudd 696 164 763 665
2019 2020 Innskudd fordelt på sektor og næring 2020 2019
5 573 462 6 220 201 Lønnstakere o.l 6 220 201 5 573 462
982 224 1 387 617 Offentlig forvaltning 1 387 617 982 224
108 311 90 704 Jordbruk 90 704 108 311
389 834 475 054 Fiske/oppdrett/foredling 475 054 389 834
220 522 342 220 Industri og bergverk 342 220 220 522
182 235 151 602 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning 151 602 182 235
153 560 173 368 Varehandel 173 368 153 560
137 694 118 087 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 118 087 137 694
35 296 38 735 Hotell og annen overnattingsvirksomhet 38 735 35 296
120 154 129 236 Borettslag 129 236 120 154
395 370 450 338 Eiendomsdrift 450 338 395 370
286 370 380 273 Forretningsmessig tjenesteyting 354 966 265 716
78 686 66 471 Tjenesteytende næringer ellers 66 470 78 686
689 642 610 104 Øvrige sektorer 610 104 689 642
9 353 360 10 634 011 Sum innskudd 10 608 703 9 332 706
2019 2020 Innskudd fordelt på geografiske områder 2020 2019
3 216 386 3 683 544 Kristiansund 3 658 237 3 195 732
3 492 969 3 928 203 Øvrige kommuner på Nordmøre 3 928 203 3 492 969
329 593 379 545 Molde 379 545 329 593
191 376 315 247 Øvrige kommuner i Romsdal 315 247 191 376
464 050 583 743 Ålesund 583 743 464 050
205 860 248 408 Øvrige kommuner på Sunnmøre 248 408 205 860
1 387 901 1 430 094 Norge for øvrig 1 430 094 1 387 901
65 227 65 227 Utlandet 65 227 65 227
9 353 360 10 634 011 Sum 10 608 703 9 332 706

84

NOTE 35 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld 31.12.20 31.12.19
Obligasjonsgjeld 4 108 000 4 050 000
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi 4 108 000 4 050 000
Verdijusteringer -5 320 1 306
Påløpte renter 5 084 12 918
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi 4 107 764 4 064 224
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt 31.12.20 31.12.19
Forfall i løpet av 2020 400 000
Forfall i løpet av 2021 208 000 800 000
Forfall i løpet av 2022 800 000 800 000
Forfall i løpet av 2023 1 350 000 1 300 000
Forfall i løpet av 2024 1 000 000 750 000
Forfall i løpet av 2025 400 000
Forfall i løpet av 2026 350 000
Sum obligasjonsgjeld 4 108 000 4 050 000
Morbank / Konsern
Endring i verdipapirgjeld 31.12.20 31.12.19
IB 01.01. 4 064 224 3 994 793
UB 31.12. 4 107 764 4 064 224
Opptjente renter -7 834 4 300
Verdijusteringer -6 626 131
Forfalt / Innløst -992 000 -285 000
Utstedt 1 050 000 350 000

NOTE 36 ANNEN GJELD OG FORPLIKTELSE

Morbank Konsern
2019 2020 Andre forpliktelser 2020 2019
7 572 6 740 Pensjonsforpliktelser (note 23) 6 740 7 572
13 822 34 295 Annen gjeld 39 860 18 435
14 882 11 338 Leieforpliktelse (note 32) 11 338 14 882
8 791 8 129 Leverandørgjeld 9 653 10 386
28 267 2 305 Påløpne kostnader og forpliktelser 5 441 32 787
73 334 62 807 Annen gjeld og balanseført forpliktelse 73 032 84 062
Stilte garantier
52 552 59 222 Betalingsgarantier 59 222 52 552
15 825 4 420 Kontraktsgarantier 4 420 15 825
35 030 28 749 Lånegarantier 28 749 35 030
66 561 62 037 Garantier for
skattetrekk
62 037 66 561
221 297 211 539 Andre garantier 211 539 221 297
391 265 365 966 Sum stilte garantier 365 966 391 265
Andre forpliktelser
634 957 884 151 Ubenyttede kreditter 884 151 634 957
147 850 417 264 Innvilgede lånetilsagn 417 264 147 850
782 807 1 301 416 Sum andre forpliktelser 1 301 416 782 807
1 247 406 1 730 189 Sum annen gjeld og forpliktelse 1 740 414 1 258 134
Pantstillelser
488 409 654 108 Deponert i Norges Bank 654 108 488 409

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.

86

NOTE 37 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONSLÅN

Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld 31.12.20 31.12.19
Fondsobligasjoner:
Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,50% (Call opsjon 2020) 22 500 22 500
Påløpte renter 51 56
Over/underkurs/markedsverdi 0 0
Sum fondsobligasjon (Kjernekapital) 22 551 22 556
Tidsbegrenset ansvarlig lån:
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 3,500% (Call opsjon 2021) 100 000 100 000
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024) 100 000 100 000
Påløpte renter 613 1 042
Over/underkurs/markedsverdi 0 0
Sum tidsbegrenset 200 613 201 042
Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner 223 164 223 597
Morbank / Konsern
Endring i verdipapirgjeld 31.12.20 Utstedt Forfalt/
Innløst
Øvrige
endringer
31.12.19
Fondsobligasjonslån, nominell verdi 22 500 0 0 0 22 500
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 200 000 0 0 0 200 000
Verdijusteringer 0 0 0 0 0
Opptjente renter 664 0 0 -433 1 097
Sum obligasjonsgjeld 223 164 0 0 -433 223 597
Morbank / Konsern
Fondsobligasjoner klassifisert som EK 31.12.20 31.12.19
Evigvarende 3 mnd Nibor + 5,50% (Call opsjon 2021) 85 000 85 000
Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,60% (Call opsjon 2022) 100 000 100 000
Sum fondsobligasjon klassifisert som EK 185 000 185 000

NOTE 38 INVESTERINGER I EIERINTERESSER

Firma Type Anskaffelses
tidspunkt
Forretnings
kontor
Eierandel
i prosent
Stemmeandel
i prosent
Investering i datterselskaper
SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS Datter 27.02.2013 Kristiansund 70 % 70 %
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Samarbeidende Sparebanker AS FKV 19.10.1999 Oslo 7,82 % 10 %

Morbankens aksjer i datterselskaper (Konsoliderte selskap)

Sparebank 1 Regnskapshuset Nordvest AS

Selskapets
aksjekapital
Antall
aksjer
Pålydende
verdi
Eiendeler Gjeld Sum
inntekter
Sum
kostnader
Selskapets
årsresultat
Bokført verdi
2020 200 140 140 43 903 12 182 48 234 41 265 5 798 16 660
2019 200 140 140 40 642 12 719 49 062 43 424 5 638 16 660

Investeringer i felleskontrollerte virksomheter (FKV), Sammarbeidende Sparebanker

Bokførte verdier i FKV Bokført verdi i
Eierandel Eiendeler Gjeld Sum
inntekter
Sum
kostnader
Årsresultat Egenkapital Morbank Konsern
2020 7,82 % 2 312 551 35 140 618 553 83 613 534 940 2 277 411 88 788 187 996
2019 7,82 % 1 746 553 25 177 745 238 34 166 711 072 1 721 376 73 536 144 486
Føringer
Endringer i bokført verdi - konsern (Samarbeidende Bokført verdi Andel årets direkte i FKVs Utbetalt Bokført verdi
Sparebanker AS) 01.01. Emisjon resultat egenkapital utbytte 31.12.
2020 144 486 15 252 41 839 1 696 -15 277 187 996
2019 140 565 0 55 615 194 -51 888 144 486

Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten.

NOTE 39 VESENTLIGE TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE SELSKAPER

Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig finansieringskilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten. Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i note 21.

Datterselskaper Felleskontrollerte virksomheter
Lån 2020 2019 2020 2019
Lån utestående pr 1.1. 0 14 443 71 822 39 443
Lån innvilget i perioden 0 0 1 32 410
- Tilbakebetaling 0 -14 443 0 -30
Utestående lån per 31.12. 0 0 71 822 71 822
Renteinntekter 0 0 1 549 1 611
Nedskrivning ved utlån 0 0 0 0
Datterselskaper Felleskontrollerte virksomheter
Innskudd 2020 2019 2020 2019
Innskudd per 1.1. 20 654 20 269 0 0
Nye innskudd i perioden 4 653 385 0 0
- Uttak 0 0
Innskudd per 31.12. 25 307 20 654 0 0
Rentekostnader 341 238 0 0
Valutahandel 0 0 0 0
Provisjonsinntekt 0 0 0 0
Utstedte garantier og kausjonsansvar 0 0 0 0

SpareBank 1 Boligkreditt

2020 2019
Provisjoninntekter 31 433 24 727
Godkjent volum ikke overført 4 271 440 3 794 194
Godkjent volum overførte utlån 4 376 566 4 259 920

SpareBank 1 Næringskreditt

2020 2019
Provisjoninntekter 1 932 2 896
Overførte utlån 421 783 487 435

For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9

17 510 35 533

NOTE 40 EIERANDELSKAPITAL- OG EIERSTRUKTUR

Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 224.347.800 kroner fordelt på 2.243.478 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Pr 31.12.2020 var det 927 egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År Endring Eierandelskapital Antall egenkapitalbevis
2013 Offentlig emisjon 120 000 000 1 200 000
2017 Offentlig emisjon 104 347 800 1 043 478
Total eierandelskapital 224 347 800 2 243 478

Beregning av egenkapitalbevisbrøk

Morbank

01.01.2020 01.01.2019
Egenkapitalbeviskapital 224 337 224 337
Overkursfond 8 133 8 133
Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 52 401 33 467
A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 284 871 265 936
Sparebankens fond 1 546 475 1 381 893
Gavefond 10 320 8 060
B. Sum samfunnseid kapital 1 556 794 1 389 953
Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 1 841 665 1 655 889
Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B)) 15,47 % 16,06 %
Resultat pr egenkapitalbevis
2020 2019
Årsresultat i henhold til årsregnskapet 113 202 221 253

Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskapsåret 7,80 15,84

Utvannet resultat pr egenkapitalbevis er lik resultat pr egenkapitalbevis.

Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele

regnskapsåret

Ved beregning av egenkapitalbevisbrøken er Sparebankens fond og gavefond pr 1.1. lagt til grunn.

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2020 Antall egenkapitalbevis Andel
Erik Ohr Eiendom AS 178 829 8,0 %
Togro Holding AS 135 556 6,0 %
Bentneset Invest AS 95 437 4,3 %
VPF Eika Egenkapitalbevis 87 473 3,9 %
LLH 2 AS 82 930 3,7 %
SpareBank 1 SMN 69 423 3,1 %
Mase Invest AS 66 371 3,0 %
JBT AS 64 092 2,9 %
Nistuå 3 AS 61 279 2,7 %
Pikhaugen 3 AS 50 731 2,3 %
Roald Røsand 50 547 2,3 %
Oskar Sylte Invest AS 50 000 2,2 %
Norsaga AS 43 448 1,9 %
Odd Einar Folland / Offensive AS 41 205 1,8 %
Sparebankstiftelsen Tingvoll 38 000 1,7 %
Sparebanken Møre 37 756 1,7 %
Løvold Finans AS 34 909 1,6 %
Nyctea AS 24 000 1,1 %
Rio Consulting AS 20 000 0,9 %
Bud og Hustad forsikring Gjensidig 19 086 0,9 %
Sum 20 største eiere 1 251 072 55,8 %
Øvrige eiere 992 406 44,2 %
Utstedte egenkapitalbevis 2 243 478 100,0 %
Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere Antall eiere % Anntal EK-bevis %
Kristiansund 299 32,25 % 993 355 44,28 %
Øvrige kommuner på Nordmøre 151 16,29 % 557 442 24,85 %
Molde 22 2,37 % 26 025 1,16 %
Øvrige kommuner i Romsdal 10 1,08 % 24 115 1,07 %
Ålesund 21 2,27 % 98 123 4,37 %
Øvrige kommuner på Sunnmøre 17 1,83 % 8 091 0,36 %
Sum 520 56,09 % 1 707 151 76,09 %
Trondheim 20 2,16 % 96 339 4,29 %
Oslo 189 20,39 % 241 243 10,75 %
Øvrige kommuner i Norge 189 20,39 % 182 081 8,12 %
Utlandet 9 0,97 % 16 664 0,74 %
Totalt 927 100,00 % 2 243 478 100,00 %
De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2019 Antall egenkapitalbevis Andel
Erik Ohr Eiendom AS 178 829 8,0 %
Togro Holding AS 135 556 6,0 %
Bentneset Invest AS 95 437 4,3 %
LLH 2 AS 82 930 3,7 %
VPF Eika Egenkapitalbevis 79 891 3,6 %
SpareBank 1 SMN 69 423 3,1 %
Mase Invest AS 66 371 3,0 %
JBT AS 64 092 2,9 %
Nistuå 3 AS 61 279 2,7 %
Pikhaugen 3 AS 50 731 2,3 %
Oskar Sylte Invest AS 50 000 2,2 %
Norsaga AS 43 448 1,9 %
Roald Røsand 43 179 1,9 %
Sparebankstiftelsen Tingvoll 38 000 1,7 %
Sparebanken Møre 37 756 1,7 %
Odd Einar Folland / Offensive AS 37 205 1,7 %
Løvold Finans AS 34 909 1,6 %
Nyctea AS 24 000 1,1 %
Rio Consulting AS 20 000 0,9 %
Bud og Hustad forsikring Gjensidig 19 086 0,9 %
Sum 20 største eiere 1 232 122 54,9 %
Øvrige eiere 1 011 356 45,1 %
Utstedte egenkapitalbevis 2 243 478 100,0 %
Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere 31.12.2019 Antall eiere % Antall EK-bevis %
Kristiansund 288 33,29 % 977 166 43,56 %
Øvrige kommuner på Nordmøre 145 16,76 % 540 765 24,10 %
Molde 17 1,97 % 22 185 0,99 %
Øvrige kommuner i Romsdal 10 1,16 % 23 174 1,03 %
Ålesund 14 1,62 % 96 684 4,31 %
Øvrige kommuner på Sunnmøre 16 1,85 % 7 638 0,34 %
Sum 490 56,65 % 1 667 612 74,33 %
Trondheim 24 2,77 % 114 840 5,12 %
Oslo 184 21,27 % 243 635 10,86 %
Øvrige kommuner i Norge 159 18,38 % 201 371 8,98 %
Utlandet 8 0,92 % 16 020 0,71 %
Totalt 865 100,00 % 2 243 478 100,00 %

SpareBank 1 Nordvest

NOTE 41 FINANSIELLE INSTRUMENTER OG MOTREGNING

Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F. I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordvest har ikke inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

NOTE 42 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2020 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nordvest bygger på de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. SpareBank 1 Nordvest sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at virksomhetsstyringen er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 17. oktober 2018 er fulgt opp i SpareBank 1 Nordvest. Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er gjort rede for i teksten nedenfor.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at bankens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser.

Banken har særlig vektlagt:

  • En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
  • Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
  • En effektiv risikostyring
  • Helhetlig informasjon og effektiv kommunikasjon
  • Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper
  • Overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har enn høy etisk standard. Dette innebærer at de ansatte skal vise en tillitsvekkende, ærlig og redelig atferd som er i samsvar med de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet.

Bankens etiske retningslinjer gjelder for alle ansatte og styrets medlemmer.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhet

SpareBank 1 Nordvest er et selvstendig finanskonsern og medlem av SpareBank-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider.

Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Våre

kjerneverdier (DNA) er dyktig, nær og aktiv.

SpareBank 1 Nordvest skal medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift. Dette innebærer blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker vår forvaltning av bankens ressurser, og vår dialog med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter.

Bankens mål og hovedstrategier fremgår av årsrapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte

Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordvest har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.

Årsoverskuddet fordeles mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.

Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. For 2021 foreligger det ingen styrefullmakter til kjøp av egne egenkapitalbevis.

Kapitalforhøyelse

Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på grunnlag av definerte og konkrete formål. For 2021 foreligger det styrefullmakt og tillatelse fra Finanstilsynet til å foreta kapitalforhøyelse i i forbindelse med sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank samt opprettelse av sparebankstiftelse.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen

4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere og transaksjoner med nærstående

SpareBank 1 Nordvest har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.

Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige transaksjoner mellom SpareBank 1 Nordvest og egenkapitalbeviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det foreligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

5. Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige.

Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på omsetteligheten.

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen

6. Generalforsamling

En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer atskiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal ha 20 medlemmer med 15 varamedlemmer og er satt sammen slik:

  • Kundevalgte: 11 medlemmer med 8 varamedlemmer
  • Egenkapitalbeviseiere: 4 medlemmer med 3 varamedlemmer
  • Ansatte: 5 medlemmer med 4 varamedlemmer.

Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler.

Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.

Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes

§ 3-8. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles.

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.

Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.

En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt. 6: Ingen. Når det gjelder bankes sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser.

7. Valgkomité

Banken har følgende valgkomiteer:

  • Generalforsamlingens valgkomite
  • Valgkomité for egenkapitalbeviseierne
  • Valgstyret for ansattes valg

Generalforsamlingens valgkomite har 4 medlemmer og 4 varamedlemmer. Valgkomiteen består av representanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere og ansatte.

Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.

Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbereder, fremmer kandidater til, og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen.

Valgstyret for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgstyret for ansattes valg skal ha representanter oppnevnt fra bankens ledelse samt de ansatte. Valgstyret konstituerer seg selv.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Ingen

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer, med 3 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er valgt blant bankens ansatte. Styremedlemmene velges for to år av gangen.

Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Vurderingen omhandler kompetanse, kapasitet, uavhengighet og skikkethet/vandel. Vurderingen skal meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem.

Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.

Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen

9. Styrets arbeid

Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 5-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over, skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør.

Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Vedtektenes § 4-1 fastslår at bankens samlede styre skal fungere som bankens risiko- og revisjonsutvalg samt godtgjørelsesutvalg.

Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i SpareBank 1 Nordvest støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør.

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret.

Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret.

SpareBank 1 Nordvest har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

I styrets årsberetning er det et eget av snitt om soliditet og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken.

Compliance

Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Compliance vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Compliance skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere compliance-risiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise compliance-rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjon

Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013.

Etikk og varsling

Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.

Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

11. Godtgjørelse til styret

Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt.

Styret har kun faste godtgjørelser vedtatt av generalforsamlingen, men godtgjørelsen er delt i to, der ca. halvdelen er fast uavhengig av deltakelse i styrets møter og den andre halvdelen er avhengig av deltakelse i styrets møter. Styrets medlemmer er ikke inkludert i bankens avtale om målstyrt overskuddsdeling.

Alle vesentlige transaksjoner mellom banken og styrets medlemmer, herunder lån og evt. godtgjørelse ut over styrehonorar fremgår av noter til regnskapet.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk.

Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør.

Styret beslutter årlig om banken skal ha en avtale om overskuddsdeling samt de nærmere regler/ vilkår knyttet til ordningen. Administrerende direktør og øvrige ledende ansatte omfattes av avtalen som til enhver tid fastsettes for bankens ansatte. Avtalen om overskuddsdeling er knyttet til om fastsatte mål oppnås, og eventuell andel av overskuddet utbetales etter at årets regnskap er fastsatt av generalforsamlingen.

En beskrivelse av godtgjørelsesordningen og godtgjørelse til administrerende direktør og selskapets konsernledelse er gitt i egen note i årsregnskapet.

Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen

13. Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrensninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler.

Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Investor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avholdes regelmessige presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere og investorer.

Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.

Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

14. Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Nordvest er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelskapitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrensning.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskap.

Ekstern revisor deltar etter behov i styrets møter. Styret avholder minst ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er tilstede.

Styret har ikke funnet det nødvendig å fastsette særskilte retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte intern og ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.

I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse.

Ekstern revisor gir styret en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

SpareBank 1 Nordvest

99

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Banken ønsker å bruke konsernets samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet ved å involvere kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til bærekraftige løsninger.

Som en regional finansaktør på Nordvestlandet skal Spare-Bank 1 Nordvest være en representant for en bærekraftig fremtid i regionen. Hensynet til bærekraft skal derfor være gjennomgående i all vår virksomhet. Dette gjelder både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid, av den grunn ser vi på mål nr. 17 som det mest grunnleggende i vårt arbeid.

Vi ønsker å være en bank som har en tydelig bærekraftsprofil.

SpareBank 1 Nordvest skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftmål. Vi ønsker også å inspirere og hjelpe så mange vi kan – våre kunder, medarbeidere, leverandører og samarbeidspartnere, til å ta bærekraftige valg hver eneste dag.

Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kunnskap og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordvest bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Bærekraftsarbeidet ble ytterligere intensivert i 2020. Bære-

Definisjoner som er ofte brukt i dokumentet:

ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.

GRI: Global Reporting Initiative. Rapporteringsstandard.

TCFD: Task force on climate-related financial disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.

Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.

kraftstrategien, som ble ferdigstilt i 2019 danner fundamentet for arbeidet. Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet.

Drivkrefter kommer både fra organisasjonen og fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, forskning og media. For at vi i SpareBank 1 Nordvest skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter essensielt og en vesentlig del av bankens bærekraftambisjoner. Banken har valgt å fokusere på de viktigste interessentene, slik det fremgår av interessentoversikten under. Disse vil vi holde fokus på i forbindelse med interessentdialogen.

Interessentdialog

Kunder

Møteplass Tema Tiltak

Kunde- og markedsundersøkelser i per
son- og bedriftsmarkedet

Digitale kanaler (snv.no, Facebook,
Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank,
SMS, mobilbank)

Webinar (redusert bruk av fysiske kunde
arrangement grunnet covid- 19)

Kundesenter person- og bedriftsmar
kedet

Hvordan konsernet og
virksomheten oppfattes av
kundene våre

Ansvarlig rådgivning, tillit og
åpenhet og lokal tilstedevæ
relse

Utvikling av forretnings-strategi.
Dialog med kundene og svar på
spørsmål via ulike kanaler

Medarbeidere

Møteplass Tema Tiltak

Årlig organisasjonsundersøkelse

Årlig medarbeidersamtale

Samarbeid med fagforeninger

Leder- og medarbeiderutvikling

Arbeidsmiljø

Utvikling av ansatte

Trivsel

Involvering av ansatte

Kompetanse og kultur

Forbedringstiltak i samråd med
ledelse og ansatte

Utviklings-program som ansatte
kan søke om opptak til.

Fagforening som ressurs

Eiere

Møteplass Tema
Dialog med egenkapitalbeviseierne
Resultatutvikling og samfunnsansvar
Generalforsamling
Regional utvikling
Børsmelding og kvartalsrapporter
Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd

Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk

Valg av medlemmer til generalforsamlingen

Myndigheter

Møteplass Tema Tiltak
Kontakt med kontroll- og tilsynsmyndig
heter (Finanstilsynet, Datatilsynet, For
brukertilsynet, Økokrim m.fl.)


Forsvarlig drift, informasjons-sik
kerhet hvor konfindesialitet, inte
gitet og tilgjengelighet er viktig,
personvern mm. regelverk
Helse, miljø og sikkerhet
Etisk markedsføring

Tiltak for etterlevelse av lover
og regler (Compliance) inklu
dert Personvern
Markedsføring gjennomføres i
hht innhentede samtykker fra
kunder

Samfunnet for øvrig

Møteplass Tema Tiltak




Samarbeid med LO gjennom
LO-Favør
Dialog med lag og foreninger
gjennom samarbeidsavtaler og
sponsorater
Undervisning i undomskoler og
videregående skoler om personlig
økonomi
Zurf Akselerator
Konjunktur-barometet for Trønde




Kunnskap om regionens potensiale
og utfordringer
Tilbud til LO-medlemmer
Dialog om personlig økonomi
Innovativ gründersatsing
Makro og bransjeutvikling i regi
onen


LO arrangement i regi av banken
Bidra til å skape nye markedsom
råder for regionale virksomheter
Webinar med informasjon til be
driftsmarkedskunder
lag og Møre og Romsdal

Interessentorganisasjoner

Møteplass Tema Tiltak





UN Global Compact
UNEP FI
Finans Norge
Finansforbundet
LO Finans
Lokale næringsforeninger

Oppstart medlemskap

Samarbeid bærekrafttemaer

Principles for responsible banking

Lokal næringsutvikling
Bidra til utvikling i lokalt næringsliv

Leverandører (både til banken og alliansen)

Møteplass Tema Tiltak

Digitale kanaler
Telefon

Dialog rundt ESG
Oppfølging av retningslinjer innen
bærekraft
Kartlegge og tydeliggjøring av hva
som ligger i våre bærekraftskrav

Initiativer vi støtter

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordvest jobber for å støtte disse målene.

Banken har gjennom sin virksomhet direkte eller indirekte påvirkning på samtlige bærekraftsmål. Vi ønsker å bidra noe på alle målene. I bankens strategi for bærekraft har vi løftet frem fire mål, der vi mener er spesielt relevant for vår virksomhet. Banken har gjennom sin virksomhet mulighet for påvirkning disse i positiv retning eller redusere evt. negativ påvirkning. Målene er integrert i bankens daglig arbeid.

FNs Global Compact

SpareBank 1 Nordvest har vært medlem i Global Compact siden sommeren 2020. Den vedlagte GRI-indeksen bakerst i rapporten viser hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.

FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (The Principles for responsible Banking)

FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). SpareBank 1 Nordvest signerte prinsippene sommeren 2020. En av forpliktelsene er å gjennomføre en påvirkningsanalyse (impactanalyse) for å identifisere hvor banken har størst påvirkning. Dette er arbeid vi har som mål å ferdigstille i 2021.

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

SpareBank 1 Nordvest rapporterer på samfunnsansvar og bærekraft i henhold til GRI standarden. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering som er anbefalt av Oslo Børs. Vesentlighet er svært sentralt i GRI-rapportering, av den grunn har vi gjennomført en vesentlighetsanalyse for å identifisere våre mest vesentlige temaer. Regnskapslovens §3-3c stiller krav til rapportering knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. Banken tilfredsstiller kravene etter regnskapsloven §3-3c gjennom rapportering i henhold til Global Reporting Initiative, GRI. GRI-index er vedlagt årsrapporten.

Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

Rapportering på TCFD gir muligheten til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko- og muligheter, og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordvest har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedrifsmarkedsporteføljen, se bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. I 2021 skal banken ha ytterligere fokus på dette arbeidet både i bedriftsmarkeds- og personmarkedsporteføljen.

Oppdatering av retningslinjer

For å få til godt bærekraftarbeid er gode retningslinjer en forutsetning. Vi har i 2020 revidert bankens etiske retningslinjer, samt ferdigstilt retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft innen personmarkedet og bedriftsmarkedet, publisert i bankens bærekraftbibliotek. I 2021 kommer vi til å jobbe videre med konkretisering av retningslinjer innen vesentlige tema og virksomhetsområder som vil hjelpe oss videre i bærekraftarbeidet.

Vesentlighetsanalyse

Viktighet for SpareBank 1 Nordvest

Banken gjennomførte en vesentlighetsanalyse i 2020. Her kommer det frem hvilke temaer som er de mest vesentlige. Denne bærekraftrapporten fokuserer på de temaene som er identifisert som viktigst for både oss selv og våre eksterne interessenter. I tillegg har vi tatt med temaet mangfold, likestilling og inkludering i denne rapporten, samt eget klimautslipp i klima og energiregnaskap.

VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Ansvarlige utlån

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er innen finansiering banken har størst mulighet for å påvirke positivt, og det er risiko for å påvirke negativt, særlig i bedriftsmarkedet. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Dette er et mål vi skal nå i samarbeid med våre kunder. Det er via kredittgivning banken risikerer kobling med aktører eller aktiviteter som ikke er bærekraftig, eller som har en direkte negativ effekt på klima og miljø.

Hva har vi fått til i 2020?

Etablering av retningslinjer for hvordan banken skal utøve bærekraftstrategien i praksis innenfor virksomhetsområdene personmarked og bedriftsmarked. Retningslinjene er tilgengelig i bankens bærekraftbibliotek.

Bedriftsmarkedet (BM)

Banken har påbegynt arbeidet med rammeverket som skal legges til grunn i system for ESG-vurdering i forbindelse med kredittgivning. Samtlige BM-rådgivere har vært involvert i arbeidet med å identifisere bransjespesifikke forhold som bør vurderes relaterte til bærekraft. Arbeidet har også bidratt til generelt økt bevissthet blant rådgiverne innenfor fagområdet. Det er blitt etablert retninglinjer for bærekraft og samfunnsansvar på bedriftsmarkedet. Vi har også startet prosjekt rundt gunstig finansiering av el-ladestasjoner i borettslag, dette er i samarbeid med lokale bedrifter.

Privatmarkedet (PM)

Banken har etablert retningslinjer for bærekraft hvor det er besluttet at bankens bidrag innen personmarkedet i hovedsak består at å tilby «grønne» produkter og søke på påvirker våre kunder til å ta bærekraftige valg. Banken har besluttet å tilby følgende grønne produkt; miljølån, grønt boliglån, grønt innskudd, samt gunstig finansiering til kjøp av elbil. I kommunikasjonen med våre kunder skal vi oppfordre til å ta bærekraftige valg for eks. relatert til gjeldsbelastning, forbruk, klimarelaterte tiltak på bolig.

MÅL FOR 2021

Bedriftsmarkedet

Etablering av aktsomhetsvurdering relatert til kredittgivning til bedriftskunder. Dette innebærer fastsettelse av bransjespesifikke risikofaktorer og vurderingspunkter. Etablering av vurderingsverktøy som gjør oss i stand til å klassifisere og diversifisere kunder utfra kriteriene for ESG. Dette blir da en del av totalvurdering av kundeforholdet i forbindelse med kredittgivning. Skal definere og tilby grønne lån i andre kvartal 2021.

Personmarkedet

Innenfor personmarkedet skal de grønne produktene etableres og lanseres. Dette planlegges i første del av 2021. Det skal gjennomføres ytterligere kompetanseheving for rådgiverne for å yte god veiledning for våre kunder, her skal vi for eksempel ta i bruk energiportalen.no.

Arbeid mot økonomisk kriminalitet

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren øker og blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet er derfor viktig, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder og deres bruk av våre produkter og tjenester. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak. Først og fremst følger vi med på lokale og nasjonale trender som kan relateres til kriminelle handlinger. Videre gjennomfører vi kundekontroller og rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet.

Fra bankens strategi for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Bevisste handlinger eller beslutninger som setter konsernet i fare for å komme i brudd med hvitvaskingsregelverket skal ikke utføres. Det skal alltid foretas en vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering før nye produkter og tjenester tilbys, eller før ny teknologi tas i bruk».

Hva har vi fått til i 2020?

Banken utarbeider årlig en omfattende risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til egen virksomhet. Risikovurderingen utarbeides med bred involvering av bankens ansatte, og blir behandlet av styret. Risikovurderingen identifiserer tiltak, og er grunnlag for å oppdatere bankens rutiner på området. Ledere bekrefter årlig at de ivaretar rutiner og regelverk knyttet til antihvitvasking.

I 2020 har koronaviruset utviklet seg til en verdensomspennende pandemi. Vi har blant annet identifisert nye trusler og problemstillinger relatert til korona og svindel. SpareBank 1 Nordvest har iverksett en rekke risikoreduserende tiltak for å håndtere risikoer som er identifisert. I 2020 har vi fått bedre IT-systemer som har gjort arbeidet med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering mer effektivt.

I 2020 ble totalt 2 513 transaksjoner identifisert for videre kontroll. Etter nærmere undersøkelser ble 29 saker rapportert til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.

Hva vi skal jobbe videre med i 2021?

  • Oppdatere styrende dokumenter i tråd med nye risikoer og trusler
  • Sørge for å gi relevant opplæring for alle ansatte når det gjelder bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering
  • Vurdere bankens etterlevelse av hvitvaskingsregelverket basert på Finanstilsynets tilsynsrapporter og rundskriv/ veiledninger som publiseres i 2021

Opplæring

Fra Strategi for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Samtlige ansatte skal ha et tilstrekkelig kompetansenivå for å kunne gjøre vurderinger rundt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering».

SpareBank 1 Nordvest har utarbeidet en detaljert opplæringsplan for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap. Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket samt flere oppdateringscaser som går nærmere inn på problemstillinger, indikatorer, trender og modus. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av hvitvasking i banken. Banken arbeider med egnede opplæringstiltak for å kontrollere at læring og ny atferd er oppnådd.

Etikk og anti-korrupsjon

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vår evne til å skape verdier er avhengig av at vi følger høye etiske standarder i banken, og skaper et forhold basert på tillit til våre kunder, medarbeidere, eiere samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Adferd og beslutninger skal bygge opp under bankens strategi og mål for samfunnsansvar og bærekraft.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon.

Banken har varslingsrutiner tilgjengelig via bankens intranett. Det er også lagt til rette for anonym varsling med eksternt varslingsmottak.

Banken hadde 0 kjente tilfeller av korrupsjon i 2020.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon knytter vi til bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet, delmål 5 om å redusere i alle former for korrupsjon og bestikkelser.

Hva har vi fått til i 2020?

Det ble i 2020 gjort en grundig gjennomgang og revidering av våre etiske retningslinjer. Disse ble styregodkjent høsten 2020.

Alle ansatte har gjennomført obligatorisk e-læring om etikk.

Hva skal vi jobbe videre med i 2021?

Vi har som målsetting å gjennomføre risikovurdering knyttet til korrupsjon og få på plass en egen policy for anti-korrupsjon.

Opplæring

Alle nyansatte får opplæring i etikk. I tillegg har alle ansatte årlig gjennomgang av våre etiske retningslinjer. Gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere gjennomføres det også årlig oppdatering innen etikk. Overtredelse av de etiske retningslinjene kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.

Etisk markedsføring av produkter og tjenester

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Etisk markedsføring som gjør våre produkter og tjenester transparante og forståelige er svært viktig. Våre kunder skal være godt informert for å være mest mulig rustet til å ta gode finansielle beslutninger. Vi etterlever lover og regler knyttet til markedsføring og ivaretar kundens personvern.

Banken har også stor påvirkning når vi inngår sponsorater og andre samarbeidsavtaler. Derfor krever vi at alle vi inngår avtaler med skal overholde våre forventninger og krav om bærekraf og samfunnsansvar.

Hva har vi fått til i 2020?

Banken har etablert eget rammeverk for markedsaktiviteter, og all aktivitet i 2020 gjenspeiler dette. Vi har rutiner for ivaretagelse av kundens personvern som skal bidra til at banken etterlever personvernforordningen, markedsføringsloven, finansavtalelovens krav knyttet til markedsføring av kreditt. Rammeverket skal bidra til etterlevelse av lover og forskrifter på området, og banken har etablert etterlevelseskontroller knyttet til markedsaktivitetene. Banken benytter kun de opplysninger som er relevante for den aktuelle aktiviteten for å ivareta kundens personvern. Banken har også på dette området høyt fokus på etterlevelse av taushetspliktbestemmelsene i finansforetaksloven. Bankens markedføring har som mål å være relevant for den enkelte kunde som kan bidra til å hjelpe kunden til å ta informerte valg.

Ved å kontinuerlig etterleve de fastsatte rammeverk vil vi bli bedre kjent med kunden, levere mer relevant informasjon uten at dette går å bekostning av kundens personvern.

Alle bankens sponsoravtaler med etablert i 2020 omtaler nå bærekraft. I kontraktene ønsker vi å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg. Innen markedsføring bestreber vi oss til å benytte digitale kanaler der det er hensiktsmessig.

Innen gaveprofilering har vi en sentral samarbeidspartner som vi har stilt krav til. Når vi handler lokalt legger vi vekt på bærekraft når banken foretar valg. På bankens arrangementer er vi i dialog med lokale arrangører om bærekraft, og i de tilfellene vi selv er arrangør er det et bærekraftfokus i hele prosessen.

Det er i 2020 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt og – tjenesteinformasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/eller frivillige retningslinjer for markedføring, inkludert reklame, promotering og sponsing.

Hva vi skal jobbe videre med i 2021?

I de avtaler som nå har inkludert vilkår knyttet til bærekraft skal banken i 2021 følge opp og evaluere etterlevelse. For sponsoravtaler som skal fornyes eller inngås vil det tas inn vilkår om bærekraft i avtalen. Bankens hjemmeside skal oppdateres slik at bankens arbeid mot et mer bærekraftig samfunn blir mer synlig.

Opplæring

Markedsavdelingen har stort fokus på opplæring innen bærekraft og etisk markedsføring. Formålet er at etikk og bærekraft skal være integrert i bankens arbeidsmetodikk.

Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Banken er avhengig av tillit fra alle interessentgrupper vi ser det derfor på ivaretakelse av kundens rettigheter og Spare-Bank 1 Nordvest sine plikter under personvernregelverket som svært viktig. Personvernforordningen og regelverket rundt personvern gir et sterkt vern for behandling av personopplysninger. Banken behandler informasjon og personopplysninger i stor skala og det er en høy grad av digitalisering. Informasjonssikkerhet gjennom konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er derfor viktig føringer for vår behandling av personopplysninger. Banken har et mål om å bevare din tillit når vi behandler dine personopplysninger.

Personvernloven og personvernforordningen gir kunden flere rettigheter som det er viktig for oss å ivareta. Personvern og informasjonssikkerhet henger tett sammen. Banken har derfor etablert et eget rammeverk som skal bidra til et godt personvern og god informasjonssikkerhet. Dette består av Policyer, standarder og ulike rutiner for vår behandling av dine personopplysninger disse skal bidra til å sikre at vi etterlever personvernregelverket og IKT forskriften på en god måte. Rammeverket gjennomgås ved behov og minimum hvert andre år. På bankens hjemmeside har vi tilgjengeliggjort vår Personvernerklæring se link for mer informasjon.

Banken har eget personvernombud som gir råd til Administrerende direktør om hvordan banken ivaretar personverninteressene.

Banken sørger for at brudd på personvern regelverket meldes til Datatilsynet i tråd med personvernforordningen.

I 2020 er 3 hendelser meldt til Datatilsynet. Banken meldte i 2019 til sammenligning 7 hendelser til Datatilsynet

Banken mottok i 2020 èn innsynsforespørsel.

Hva har vi fått til i 2020?

Bankens personvernerklæring ble revidert august 2020 og medio januar 2021. Banken har i 2020 endret behandlingsprotokollen fra å være prosessfokusert til å etablere en behandling for bankens aktiviteter i hht. Datatilsynets veiledning med tilhørende rutine for oppdatering. Det er gjennomført en undersøkelse knyttet til personvernrisikoer for et representativt utvalg av bankens ansatte.

Bankens ansatte har i 2020 underskrevet en datadisiplinerklæring som angir retningslinjer for bruk av IKT systemer for ytterligere å styrke bankens fokus på informasjonssikkerhet.

Alle markedsføringskampanjer som er gjennomført i regi av banken er kontrollert i forhold til etterlevelse av personvernregelverket. Databehandleravtale mellom banken og SpareBank 1 SamSpar er oppdatert, alle nye tjenester og produkter kontrolleres med blant annet henblikk på personvernregelverket i eget rammeverk. Dette rammeverket skal bidra til å forhindre fremtidige avvik samt å dokumentere vurderinger og beslutninger.

Hva gjenstår?

I 2020 avsa EU domstolen dom som gjorde Privacy Shield ugyldig som overføringsgrunnlag til tredjeland, den såkalte Shrems II dommen. Det er f.eks. flere skytjenester som berøres av denne dommen. SpareBank 1 har som følge av dette påbegynt leverandørkartlegging for å få informasjon om hvilke avtaler som er berørt. I desember 2020 ble det publisert en veiledning av det Europeiske personvernrådet (EDPA) som gir informasjon om hva som kan være tilstrekkelige tiltak for å sikre personopplysninger som overføres til land utenfor EU. Dette arbeides det aktivt med i SpareBank 1 alliansen pt. og arbeidet vil fortsette i 2021.

Opplæring

Banken har siden personvernforordningen ble implementert i norsk rett i juli 2018 gjennomført opplæring av alle ansatte. I 2020 har alle ansatte gjennomført nanolæring knyttet til gjennom SpareBank 1 alliansen holdningsprogram om informasjonssikkerhet som er obligatorisk for ansatte i SpareBank 1 alliansen. Det er gjennomført 5 slike kurs i 2020 hvorav to av disse hadde fokus på personvern taushetsplikt og personvern knyttet til ansatte på hjemmekontor.

Våre medarbeidere - Mangfold, likestilling og inkludering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens medarbeidere er vår viktigste innsatsfaktor.

Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god, dette er noe banken legger til rette for. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.

Hva har vi fått til i 2020?

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.

Vi har et mål om at tilstedeværelsen i banken skal være på minst 97 %. I 2020 var tilstedeværelsen på 96,5 %, litt under målet. Vi ser uansett at en så høy prosent tilsier at medarbeiderne er engasjerte og det er høy trivsel i banken.

Det blir årlig gjennomført en organisasjonsundersøkelse i banken. Undersøkelsen for 2020 viser en høy snittscore. Det var 93 % som svarte på undersøkelsen. Her kommer også engasjementet til våre medarbeidere frem, med en score på 89 (skala fra 0-100), dette er en forbedring fra 2019 undersøkelsen. Organisasjonsundersøkelsen viser også at vi har gode tall for blant annet gjennomføringsevne, endringsvillighet og samspill. Banken er godt fornøyd med resultatene fra undersøkelsen, da det er forbedring på samtlige kategorier sammenlignet med 2019. Resultatene er sterkere enn resultatene fra sammenlignbare banker.

Banken er opptatt av å operere i samsvar med lover, regler og konvensjoner.

Det ble i 2020 vedtatt nye etiske retningslinjer som tydeliggjør ytterligere krav og forventninger til banken og våre medarbeidere knyttet til blant annet likestilling, mangfold og inkludering. Disse retningslinjene blir gjennomgått av våre medarbeidere årlig.

Banken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.

Likestilling

SpareBank 1 Nordvest har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning for å utjevne lønnsforskjeller. Det ble også i 2020 satt av midler til denne potten som ble benyttet til utjevning.

GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av
menns etter stillingsnivå: 2020 2019
Kunderådgiver 89 % 92 %
Rådgiver PM 93 % 92 %
Rådgiver BM 75 % 75 %
Stab/støtte 92 % 95 %
Teamleder 100 % 100 %
Mellomleder 103 % 92 %
Konsernledelse 77 % 77 %

Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er 50 % kvinner og 50 % menn ansatt i banken. Kvinner bekler 64 % av mellomlederstillingene. Kjønnsfordelingen i konsernledelsen er 80 % menn og 20 % kvinner. Andel kvinner i styret er 57 %.

Opplæring og utvikling av våre medarbeidere

Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. I 2020 ferdigstilte vi utviklingsprogram 2019 og startet utviklingsprogram 2020. I alt 32 medarbeidere har deltatt i de to programmene, deltakerplassene har vært jevnt fordelt mellom kjønnene. Flere av deltakerne har fått nye roller i etterkant av programmet, noe som viser at programmet kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stillinger.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.

Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS)

Banken gir i tillegg tilbud om deltakelse i vårt utviklingsprogram som skal gi muligheter til personlig og faglig videreutvikling og derigjennom videre karriereutvikling ved å styrke medarbeidere i dagens rolle eller kvalifisere for nye utfordringer og roller.

Videre arbeid på området:

Det må fortsatt arbeides strategisk og målrettet med likestilling og mangfold.

Vi må i fremtiden jobbe med å få til en god kjønnsbalanse på alle ledernivå. I noen roller må det jobbes med å øke kvinneandelen, i andre områder er utfordringen å øke andelen menn.

I det videre arbeidet må vi sikre at våre mål og regelverk ivaretar like rettigheter og muligheter. Vi må sørge for at vi tilrettelegger for mangfold i våre rekrutteringsprosesser og utvikler kultur og ledelse som bygger opp under en ambisjon om mangfold og inkludering. Tiltak for mangfold og likestilling initieres og følges opp av HR-avdelingen.

GRI 401-1 Nyansettelser og turnover
a. 1 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i
rapporteringsåret fordelt på alder
4 ny ansettelser
Aldersfordeling:
Under 30: 2
30-50: 1
Over 50: 1
a. 2 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i
rapporteringsåret
1
a. 3 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i
rapporteringsåret
3
a. 4 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under
rapporteringsåret fordelt på region
Vi er en region
b. 1 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette under
rapporteringsåret fordelt på alder
9 ansatte
Under 30:
30-50: 3
Over 50: 6 (alle pensjonister)
b. 2 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige
ansettelser i rapporteringsåret
3 (1 pensjonist)
b. 3 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige
ansettelser i rapporteringsåret
6 (5 pensjonister)
b. 4 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvens av ansettelser i
rapporteringsåret fordelt på region
Vi er en region
GRI 401-3 Foreldrepermisjon
a. 1 Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon Alle
a. 2 Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon Alle
b. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 4
b. 2 Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 3
c. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i
rapporteringsperionden etter endt foreldrepermisjon
4
c. 2 Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i
rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon
3
d. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter
foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter
foreldrepermisjon
3
d. 2 Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter
foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter
3
e. 1 Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter
foreldrepermisjon
100 %
e. 2 Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter
foreldrepermisjon
100 %
e. 3 Oppgi prosentandel kvinnlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder
etter retur fra foreldrepermisjon
75 %
e. 4 Oppgi prodentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder
etter retur fra foreldrepermisjon
100 %

VEDLEGG

GRI Indeks

Generell informasjon

Organisasjonsprofil

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
102-1 Navn på virksomhet SpareBank 1 Nordvest
102-2 De viktigste produktene
og/eller tjenestene
Årsrapport, kapitel Om
SpareBank 1 Nordvest
102-3 Lokalisering av
virksomhetens
hovedkontor
Kristiansund, Norge
102-4 Antall land der
virksomheten har
virksomhet
Norge
102-5 Eierskap og juridisk
selskapsform
Sparebank med
egenkapitalbevis
102-6 Beskrivelse av de
markedene
virksomheten opererer i
Møre og Romsdal,
Trøndelag
102-7 Virksomhetens størrelse
og omfang
Årsrapport, kapitlene
Hovedtall fra konsern,
Resultatregnskap,
Styrets beretning
102-8 Antall ansatte etter
ansettelsestype,
ansettelseskontrakt og
region, fordelt på kjønn
Årsrapport, kapitlene
Hovedtall fra konsern,
Våre medarbeidere
102-9 Beskrivelse av selskapets
leverandørkjede
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
102-10 Vesentlige endringer i
løpet av
rapporteringsperioden
som gjelder størrelse,
struktur eller eierskap
I 2020 ble det vedtatt
sammenslåing med
Surnadal Sparebank.
Juridisk sammenslåing i
mai 2021
102-11 Beskrivelse av om og
hvordan «føre-var» -
prinsippet anvendes i
organisasjonen
GC 7 Viser til Global Compact
prinsipp 7, samt
årsrapporten, kapitel
Ansvarlig utlån
102-12 Eksterne initiativer,
chartre eller prinsipper
for det økonomiske,
miljømessige eller
samfunnsmessige
området som
organisasjonen støtter
eller har gitt sin
tilslutning til
SDG 17 Årsrapport, Bærekraft og
samfunnsansvar
102-13 Medlemskap i
bransjeorganisasjoner
eller andre
sammenslutninger, og
nasjonale/internasjonale
lobbyorganisasjoner
Årsrapport, Bærekraft og
samfunnsansvar

Strategi

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
102-14 Uttalelsene fra
administrerende direktør
Årsrapport, Året 2020

Etikk og integritet

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
102-16 Virksomhetens verdier,
prinsipper, standarder
og normer for adferd
SDG 8 og 16
GC 10
Årsrapport, Etikk og anti
korrupsjon

Styring og kontroll

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
102-18 Virksomhetens
styringsstruktur,
herunder øverste
myndighet og komiteer
som er ansvarlige for
beslutninger på
økonomiske,
miljømessige og
samfunnsmessige
temaer
Årsrapport Eierstyring og
ledelse, Styrets
beretning

Interessentdialog

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
102-40 Interessenter som
virksomheten er i dialog
med
SDG 17 Årsrapport,
Interessentdialog,
102-41 Prosent medarbeidere
som er dekket av
kollektive tariffavtaler
SDG 8
GC 3
Årsrapport, Våre
medarbeidere
102-42 Beskrivelse av hvordan
virksomheten velger
relevante interessenter
SDG 17 Årsrapport,
Interessentdialog,
102-43 Tilnærming til
interessentsamarbeid,
inkludert hvor ofte
interessentene er
involvert, fordelt på type
og interessentgruppe
SDG 17 Årsrapport,
Interessentdialog,
102-44 Viktige temaer og
spørsmål som er blitt
tatt opp gjennom dialog
med interessenter
SDG 17 Årsrapport,
Interessentdialog,

Rapporteringspraksis

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og SpareBank 1 Nordvest
Global Compact (GC) 2020
102-45 Oversikt over alle Årsrapport, Note 1
enhetene som omfattes Generell informasjon,
av organisasjonens
årsregnskap eller
tilsvarende dokumenter
102-46 Beskrivelse av prosess Årsrapport,
for å definere rapportens Vesentlighetsanalyse
innhold og avgrensninger
samt implementering av
rapporteringsprinsippene
102-47 Oversikt over alle tema Årsrapport,
som er identifisert som Vesentlighetsanalyse
vesentlige
102-48 Endring av historiske Ingen
data fra tidligere
rapporter
102-49 Vesentlige endringer fra Tatt i bruk GRI som
forrige rapport med rapporteringsstandard
hensyn til innholdets
omfang, avgrensning av
rapporten eller
102-50 målemetoder
Rapporteringsperiode
Regnskapsåret 2020
102-51 Dato for utgivelse av April 2019
forrige rapport
102-52 Rapporteringsfrekvens Årlig
102-53 Kontaktperson for Ane Mogren,
spørsmål vedrørende [email protected]
rapporten eller innholdet Steinar Sogn,
[email protected]
102-54 Rapporteringsnivå GRI standard nivå
«Core»
102-55 GRI Indeks GRI Indeks
102-56 Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapportering

Spesifikk informasjon

Overordnet økonomisk rapportering

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
Årsrapport,
Resultatregnskap
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport,
Resultatregnskap
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport,
Resultatregnskap
201-1 Direkte økonomisk verdi
generert og distribuert
Årsrapport,
Resultatregnskap
201-2 Finansielle konsekvenser
og andre risikoer og
muligheter som følge av
klimaendringer
Årsrapport,
Resultatregnskap

Etikk og antikorrupsjon

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapitelene
Etikk og anti-korrupsjon,
Arbeid mot økonomisk
kriminalitet
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapitelene
Etikk og anti-korrupsjon,
Arbeid mot økonomisk
kriminalitet
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport, kapitelene
Etikk og anti-korrupsjon,
Arbeid mot økonomisk
kriminalitet
205-1 Transaksjoner som er
risikovurdert
Årsrapport, kapitelene
Etikk og anti-korrupsjon,
Arbeid mot økonomisk
kriminalitet
205-2 Kommunikasjon og
opplæring om policyer
og prosedyrer knyttet til
anti-korrupsjon
SDG 16
GC 10
Årsrapport, Etikk og anti
korrupsjon
205-3 Bekreftede tilfeller av
korrupsjon og
korrigerende tiltak
Årsrapport, Etikk og anti
korrupsjon

Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
305-1 Direkte utslipp av
klimagasser (Scope 1)
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
305-2 Indirekte utslipp av
klimagasser knyttet til
energiforbruk (Scope 2)
SDG 12, 13
GC 7, 8
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
305-3 Andre indirekte utslipp
av klimagasser (Scope 3)
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
305-4 Intensitet på
klimagassutslipp
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap
305-5 Reduksjon av
klimagasser
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Energi og klimaregnskap

Oppfølging av leverandører

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
308-1 Nye leverandører som er
vurdert opp mot
miljøkriterier
SDG 13
GC 7, 8, 9
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
308-2 Negativ påvirkning på
miljø i leverandørkjeden
og iverksatte tiltak
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
414-1 Nye leverandører som er
vurdert opp mot sosiale
kriterier
SDG 12, 16
GC 1, 2, 3, 4, 5, 6
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp
414-2 Negative påvirkning på
sosiale forhold i
leverandørkjeden og
iverksatte tiltak
Årsrapport i Vedlegg
knyttet til
bærekraftarbeid, kapitel
Bærekraft i innkjøp

Ansatte

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
Årsrapport, Våre
medarbeidere
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport, Våre
medarbeidere
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport, Våre
medarbeidere
401-1 Antall nyansettelser og
turnover
Årsrapport, Våre
medarbeidere
401-2 Fordeler gitt til fulltids
ansatte, men ikke til
midlertidige eller
deltidsansatte
SDG 8, 16
GC 1, 6
Årsrapport, Våre
medarbeidere
401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport, Våre
medarbeidere

Opplæring

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
404-2 Programmer for
videreutdanning og
overgangen til
pensjonisttilværelsen
SDG 4, 8 Årsrapport, Våre
medarbeidere
404-3 Prosentandel av ansatte
som har regelmessige
medarbeidersamtaler
Årsrapport, Våre
medarbeidere

Mangfold og likestilling

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
405-1 Kjønnssammensetning i
styrende organer og
ledelsen
SDG 5, 8, 16
GC 6
Årsrapport, Våre
medarbeidere
405-2 Lønnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Årsrapport, Våre
medarbeidere

Ikke diskriminering

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
406-1 Antall tilfeller av
diskriminering og
korrigerende tiltak som
er iverksatt
SDG 8, 16
GC 1, 2, 6
Ingen tilfeller, ingen
tiltak

Markedsføring og produktmerking

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og SpareBank 1 Nordvest
Global Compact (GC) 2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
Årsrapport, Etisk
markedsføring av
produkter og tjenester
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport, Etisk
markedsføring av
produkter og tjenester
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport, Etisk
markedsføring av
produkter og tjenester
417-2 Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til informasjon
og merking av produkter
og tjenester
SDG 9, 12, 13, 16
GC 2
Årsrapport, Etisk
markedsføring av
produkter og tjenester
417-3 Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til
kommunikasjon og
markedsføring
Årsrapport, Etisk
markedsføring av
produkter og tjenester

Personvern og informasjonssikkerhet

GRI-indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG) og
Global Compact (GC)
SpareBank 1 Nordvest
2020
103-1 Beskrivelse av
avgrensning for
vesentlig(e) tema
SDG 16
GC 2
Årsrapport, Personvern
og
informasjonssikkerhet,
innovasjon og
digitalisering
103-2 Beskrivelse av
styringssystemet som
dekker vesentlig(e) tema
Årsrapport, Personvern
og
informasjonssikkerhet,
innovasjon og
digitalisering
103-3 Evaluering av
styringssystemet
Årsrapport, Personvern
og
informasjonssikkerhet,
innovasjon og
digitalisering
418-1 Dokumenterte klager
angående brudd på
kundenes personvern og
tap av kundedata
Årsrapport, Personvern
og
informasjonssikkerhet,
innovasjon og
digitalisering

Klimarisiko – TCFD

Klimaendringer utgjør en risiko som styret og ledelsen må håndtere. Finansiering, forsikring og investeringer har høy sannsynlighet for å bli påvirket av endringer i klima og klimapolitikk.

Det er viktig for oss å følger den politiske utviklingen tett og vil til enhver tid være oppdatert på grunnlag av politiske beslutningene som blir tatt. For å være en ansvarlig aktør, må vi identifisere og følge opp risikoene som kan påvirke kunder og forretningsområder.

Vi følger anbefalingene fra Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD) når det gjelder rapportering av klimarisiko:

Område Status 2020 Tiltak 2021
En beskrivelse av styrets oppsyn av
klimarelaterte trusler og muligheter
Styret har fått informasjon om bankens videre
arbeid med klimarisiko
Styret skal behandle klimarisiko i større grad i
2021
En beskrivelse av ledelsens rolle i vurdering og
styring av klimarelaterte trusler og muligheter
Ledelse har fått informasjon om bankens videre
arbeid med klimarisiko.
Arbeidet med klimarisiko skal involvere
følgende parter: risikostyring, compliance,
bærekraft og bedriftsmarked.
Konsernledelsen skal sette overordnede
ambisjoner og være engasjert i arbeidet.

Selskapsstyring

Strategi

Område Status 2020 Tiltak 2021
Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter
virksomheten har identifisert på kort,
mellomlang og lang sikt
Gjennom bærekraft- og ESG-arbeid i 2020,
har vi identifisert at vi er i størst grad utsatt for
klimariskiko gjennom utlån til bedriftsmarkedet.
I 2021 skal vi kartlegge hvilke bransjer vi har
størst klimarelatert risiko og muligheter BM.
Vi har startet arbeidet med en
påvirkningsanalyse på både PM og BM,
gjennom vårt medlemskap med UNEP FI.
Denne analysen vil kartlegge vår direkte og
indirekte påvirkning gjennom utlånsportefølje
på ESG.
Banken skal i 2021 anskaffe eget system
som gir rådgiverne veiledning i vurdering i
ESG vurderinger i tilknyttning til innvilgelse
og refinansiering av lån i bedriftsmarkedet.
Rammeverket som skal implementeres i
dette systemet er påbegynt i 2020, se avsnitt
ansvarlige utlån.
Ved hjelp av påvirkningsanalyse. Her vil vi få
tydligere signaler på hvor våre positive og
negative påvirkninger ligger. Dette arbeidet vil
være ferdig i 2021.
Betydningen av klimarelaterte trusler og
muligheter for virksomhetens forretninger,
strategi og finansielle planlegging
SpareBank 1 Nordvest signerte UNEP FI sine
prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet i 2020.
Banken skal sette målene for grønn
konkurransekraft i egen handlingsplan og som
skal ferdigstilles i 2021.
Banken følger anbefalingene i Veikart for grønn
konkurransekraft i finansnæringen, som ble
lansert i juni 2018
Det skal settes ned en gruppe som arbeider
med klimarisiko, med representanter fra kreditt,
risikostyring og bærekraft.
Beskriv den potensielle betydningen av ulike
scenarioer på virksomhetens forretninger,
strategi og finansielle planlegging
Banken har gjennomført en analyse over
utlånsporteføljens CO2 avtrykk. Med bakgrunn i
dette fremkommer det at banken har et relativt
lavt CO2 avtrykk gjennom utlånsporteføljen i
bedriftsmarkedet
Banken skal implementere verktøy for
ESG-vurderinger i innvilgelse av utlån på
bedriftsmarkedet i 2021.

Risikostyring

Område Status 2020 Tiltak 2021
Beskriv prosessene virksomheten benytter for å
identifisere og vurdere klimarelatert risiko
Banken har inngått avtale med Cicero senter
for klimaforskning om et forskningsprosjekt
vedrørende klimarisikovurdering av selskaper,
gjennom SpareBank 1 Samspar. Prosjektet vil
videreutvikle en verdensledende metodikk på
klimarisikovurdering av finansprodukter.
Banken tar sikte på å utarbeide en overordnet
ESG-analyse av banken, der klimarisiko skal
inngå.
Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering
av klimarelatert risiko
Vi startet arbeid med å finne gode prosesser
for håndtering av klimarelatert risiko, dette
arbeidet vil fortsette i 2021
Ved innvilgelse av lån kommer bedriftene
til å bli stilt generelle ESG spørsmål, samt
bransjespesifikke spørsmål om hvordan de
forholder seg til klimarisiko, både fysisk og
overgangsrisiko.
Vi har ambisjon om å tilby grønne produkter
på bedriftsmarkedet i løpet av 2021, tanken
er å bidra til å redusere risiko i de gjeldende
utlånsporteføljene.
Beskriv hvordan prosesser for å identifisere,
vurdere og håndtere klimarelatert risiko
er integrert i virksomhetens helhetlige
risikostyring
Klimarisiko er integrert i bankens strategi for
risiko og kapitalstyring.
Klima skal bli integrert i overordnet ESG
risikovurdering.
Risikostyring skal sørge for uavhengig
oppfølging og overvåkning av at banken
til enhver tid har en forsvarlig prosess for
å identifisere, måle og rapportere de ulike
risikotypene på overordnet nivå.
Når banken har implementert rammeverk
for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/
måltall for finansiell oppfølging tas dette inn i
risikostyring.

Mål og metoder

Område Status 2020 Tiltak 2021
Beskriv prosessene virksomheten bruker for
å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter
i lys av dens strategi og prosesser for
risikostyring
Vi deltar i Ciceroprosjektet Sustainable Edge
gjennom SpareBank 1 Samspar. Målet er at
finanssektoren skal få bedre informasjon
om klimarisiko i selskapene vi investerer i.
Prosjektet utvikler et praktisk verktøy for
investorer og banker, som gjør oss i stand
til å analysere klimarisiko og i hvilken grad
selskapene vi investerer i bidrar i overgangen til
lavutslippssamfunnet
For utslipp i vår utlånsportefølje (scope
3), jobber vi med utvikling av metoder for
beregning. Vi offentliggjør en foreløpig
bransjevis beregning av karbonrelatert
kreditteksponering i denne rapporten, men
erkjenner at metoden er mangelfull og at vi
ikke har tilstrekkelig med data på bransje- og
virksomhetsnivå for å gjøre en tilfredsstillende
beregning. Det jobbes videre med dette i
samarbeid med andre banker og UNEP FI.
Rapportering på bankens energiforbruk: Scope 1, Scope 2: Se bankens energi- og
klimaregnskap i vedlegget
Scope 1 - transport
Scope 2 - elektrisitet
Rapportering på energiforbruk: Scope 3-
reisevirksomhet og avfall
Scope 3, bankens egen reisevirksomhet og
avfall: Se bankens energi- og klimaregnskap i
vedlegget
Scope 3 har flere kategorier av klimapåvirkning
som banken skal rapportere både direkte og
indirekte påvirkning. Banken har som mål å
inkludere utslipp knyttet til utlånsporteføljene
i person- og bedriftsmarkedet, for å ta hensyn
til bankens indirekte utslipp som følge av
finansiering.
Beskriv målene virksomheten bruker for å Vil bli utarbeidet i 2021.

Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene

Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering

Næring Totalt utlån til
næring i Norge
(i mill kroner)
BM
porteføljens
andel av totalt
utlån i Norge
Totalt utslipp til luft
(1.000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Utslipps
intensivitet: tonn
CO2-ekvivalenter
per mnok utlånt
BM-porteføljens
beregnede utslipp
(1.00 tonn CO2
ekvivalenter)
Jordbruk og skogbruk 66.395 0,14% 4.950 74,55 7,0
Havbruk, fiske og fangst 78.114 1,22% 370 4,74 4,5
Annen industri 100.107 0,18% 3.220 32,17 5,7
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 120.269 0,15% 3.640 30,27 5,4
Varehandel 69.208 0,23% 1.104 15,95 2,5
Overnattings- og
serveringsvirksomheter
19.534 0,24% 133 6,81 0,3
Eiendomsdrift, borettslag 926.494 0,25% 122 0,13 0,3
Forretningsmessig tjenesteyting 112.253 0,14% 18 0,16 0,0
Transport, frakt og annen relatert
virksomhet
139.308 0,07% 2.915 20,92 2,1
Finansierings-og forsikringsvirksomhet 91.671 0,05% 1 0,01 0,0
Øvrige sektorer 22.872 0,14% 464 20,29 0,6
Totalt 1.746,225 0,24% 16.937,00 9,70 28,5

Utregningen er basert på hvor stor andel av norske bankers og finansforetaks utlån banken står for i de enkelte bransjene. Denne andelen er deretter multiplisert med totalt utslipp (CO2- ekvivalenter) fra den enkelte bransje.

Modellen tar ikke hensyn til regionale forskjeller når det gjelder lånebehov og utslippsintensivitet. Banken kan altså være underrepresentert og overrepresentert i enkelte bransjer. Modellen gir et grovt estimat på karbonrelatert kreditteksponering og karbonintensivitet i de bransjene banken har utlån til. Metoden er ikke presis nok til å benyttes som sammenligningsgrunnlag mot andre banker.

Energi og klimaregnskap

Klimaregnskap

SpareBank 1 Nordvest hadde i 2020 et totalt klimagassutslipp på 82 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO2 e). Dette er en nedgang på 37,8 tCO2 e, tilsvarende 31,5%, sammenlignet med 2019. En viktig grunn til reduksjonen av utslipp var et lavere behov for transport og tjenestereiser på grunn av reiserestriksjoner under Covid-19, og lavere avfallsmengder og strømforbruk grunnet påbudt hjemmekontor i deler av 2020.

Klimagassutslippene i 2020:

Scope 1: 12,3 tCO2 e (14,9%) Scope 2: 57,8 tCO2 e (70,4%) Scope 3: 12,0 tCO2 e (14,6%)

Fra 2019 til 2020 var det en reduksjon i utslipp fra både scope 2 og 3, mens det var en økning i scope 1.

Scope 1

Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eiet, leiet, leaset). I 2020 var det et forbruk av 1 559 liter bensin og 3 931 liter diesel. Totalt drivstofforbruk i tilsvarer et utslipp på 12,3 tCO2 e, noe som er en økning på 10,3 % fra 2019.

Scope 2

Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Utslippene fra elektrisitetsbruk i 2020 tilsvarer 57,5 tCO2 e og har sunket med 8,7 % i forhold til 2019. Merk at utslippsfaktoren Nordisk miks har økt med 4,8 % siden 2019.

Elbil: Målt forbruk av elektrisitet til egen-eide eller leide elbiler. Det ble registrert 41 593 km fra elbiler i 2020, noe som tilsvarer et utslipp på 0,3 tCO2 e.

Scope 3

Flyreiser: Målt i antall kilometer per person per region. Utslipp fra flyreiser, totalt 0,2 tCO2 e, står for 0,3 % av SpareBank 1 Nordvest sine utslipp i 2020. Det er en reduksjon i utslipp fra flyreiser fra 2019 til 2020 på 29 tCO2 e, tilsvarende 99 %.

Km-godtgjørelse: I 2020 ble det gitt godtgjørelse for 44 324,2 km, noe som tilsvarer utslipp på 6,2 tCO2 e. Dette er en reduksjon på 39,4 % sammenlignet med 2019.

Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). I 2020 var utslippet fra avfall på 5,6 tCO2 e, som er en reduksjon på 8,7 % samenlignet med 2019.

Bærekraft i innkjøp

SpareBank 1-alliansen er en betydelig innkjøper av varer og tjenester gjennom avtaler som gjøres på vegne av alliansebankene, deriblant SpareBank 1 Nordvest.

Bærekraft i innkjøp omhandler leverandørenes bevissthet om sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede. SpareBank 1 stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.

Oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning

SpareBank 1 gjorde i 2019 en kategorivis risikovurdering av 249 leverandører. Man fant ved denne gjennomgangen at 91 av leverandørene har økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Disse 91 leverandørene ble nærmere fulgt opp 1. halvår 2020, med spørsmål om sine retningslinjer for miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i handel, dokumentasjon for miljøledelsessystem, og hvilke forhold med størst negativ påvirkning av miljø og sosiale forhold man hadde identifisert. 43 av disse ble identifisert som aktuelle for ytterlige oppfølging.

I perioden 2021 til 2022 vil Allianseinnkjøp videreutvikle arbeidet med leverandørenes bevissthet om risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i egen virksomhet og hos underleverandørene. Dette innebærer å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen.

Aktivitetsplan for bærekraft i innkjøp

Mål for 2020 Resultat 2020 Mål for 2021 Mål for 2021-2023

Fullføre oppfølgingen av
leverandørene fra 2019
På bakgrunn av leveran
døroppfølgingen identifisere
leverandør- er og kategorier
for ytterligere oppfølging

Fullført oppfølgingen og
identifisert kategorier for
videre oppfølging

Påbegynt handlingsplan for
2021-2022

Ferdigstille handlingsplan og
følge opp visse kategorier
i Q1

Følge opp øvrige leverandø
rer Q2 – Q4

Innføre systemstøtte i bære
kraftarbeidet

Evaluere og videreutvikle
arbeidet med bærekraft i
innkjøp

Forbedre systemer og opp
følging av leverandørene

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

126

SpareBank 1 Nordvest

Zurf – i pakt med sparebankfilosofien

Høsten 2018 etablerte vi vekstprogrammet Zurf som et pilotprosjekt i samarbeid med det lokale selskapet Vindel. Programmet har vi spesiallaget for å øke veksttakten hos ambisiøse lokale bedrifter.

Programmet tar inn virksomheter med mål om betydelig vekst – regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Etter oppstarten i Kristiansund drives programmet i et samarbeid mellom utvalgte sparebanker og rådgivings- og investeringsmiljøet Agera.

Programmet er en kombinasjon av den norske sparebankfilosofien – med vekt på lokal næringsutvikling, samfunnsansvar og sterke lokalmiljø over hele landet – og Agera sin akseleratormodell. Akseleratormodellen er utviklet siden 2016, og legger stor vekt på operativ oppfølging, høyt utviklingstempo og tilgang på senior næringslivskompetanse. I praksis får bedriftene tilbud om en «utvidet ledergruppe» i programperioden. Sparebankene bidrar med finansiering, samt utvikling av et sterkt lokalt økosystem som samler investorer, næringslivskompetanse og lokale inkubatormiljøer.

10 bedrifter er eller har vært en del av programmet. Spennet i bedrifter er stort – fra svært etablerte virksomheter med opptil 200 millioner kroner i omsetning, til nystartede bedrifter som er på vei til å få sine første kunder. Felles er at de har ambisjoner og vekstpotensial, og vil noe mer, samt har sterk lokal forankring i sparebankenes markedsområde.

Les mer på zurf.no

Abyss Group ble årets verdiskaper 2020

Den årlige utdelingen av verdiskaperprisen skulle i 2020 finne sted på Campus – og verdiskaperkonferansen som vi planla å avholde 2. oktober. Slik gikk det ikke i fjor. Kvelden før selve arrangementet eskalerte smittesituasjonen lokalt, og kommunelegen bestemte da å innføre strengere tiltak for å hindre smittespredning. Da ble det i siste liten bestemt å avlyse arrangementet.

I stedet fikk vi muligheten til å gjøre et mindre arrangement 25. november, og valgte da å dele ut prisen i forbindelse med dette. Daglig leder i Abyss Group, Victor jense, ble nok overrasket da selskapet han har bygd opp ble utropt til årets vinner av verdiskapeprisen.

I begrunnelsen fra juryen heter det; Årets vinner scorer svært høyt på alle de sju kriteriene som vektlegges av juryen; nyskapning, digitalisering, markedsføring av Nordmøre, arbeidsplasser, samarbeid, lønnsomhet og samfunnsansvar.

«Juryen vil særlig trekke fram dette med nyskapning og i dette også omstilling. Årets vinner har vist stor omstillingsevne og har evnet å fokusere på muligheter når et marked har vært nede i en bølgedal. Innovasjonsgraden har også hele tiden vært høy og er et kjennetegn ved vinneren.

Praktiske erfaringer fra virksomheten, fra de som daglig kjenner hvor skoen trykker, er omsatt i nye produkter og metoder som gir nye forretningsmuligheter. Dette har gitt gode resultater. Selskapet har nesten seksdoblet omsetningen i løpet av de fem siste årene og har blitt et selskap og en bedrift som vi er stolte av og som peker framover i den grønne omstillingen vi skal gjennom.

Årets vinner er en spydspiss i transformasjonen som skal sikre at Kristiansund skal ha en minst like sterk posisjon innen havbruksnæringen som i oljeservicenæringen. Der er vinneren helt i front og til stor inspirasjon for mange».

TILLITSVALGTE

Generalforsamling

Kundevalgte:

Medlemmer:

    1. Kari Ansnes
    1. Edith Bjerkan
    1. Jan Erik Hoem
    1. Lars Liabø
    1. Lars Erik Hopmark
    1. Liv Berit Bach
    1. Gunn Anne Vinje Lyngstad
    1. Tove Rokstad
    1. Nina Mack Korsfur
    1. Jan Steinar Engeli Johansen
    1. Knut Garshol

Varamedlemmer:

    1. Sverre Jansen
    1. Bjørn Michelsen
    1. Liv Oddstøl
    1. Inger Strømsvåg
    1. Mette Belden
    1. Line Hoem
    1. Steve Runar Kalvøy
    1. Kjetil Thorsen

Egenkapitalbeviseierne:

Medlemmer:

    1. Lars Løseth
    1. Erik Ohr
    1. Roald Røsand
    1. Inger Nisja Sylte

Varamedlemmer.

    1. Trond Aasgård
    1. Ole Morten Sørvik
    1. Tore Dyrnes

Ansatte

  • Medlemmer:
    1. Lillian Bråten
    1. Jan Arild Grødal
    1. Hilde Sofie Hvitsand
    1. Janicke Mortensen
    1. Heidi Jacobsen

Varamedlemmer:

    1. Sissel Røsand
    1. Linda Nordal Sandvik
    1. Håvard Knutsen
    1. Kristian Solbu

Styret

Runar Wiik - leder Heidi Blakstad Dahl- nestleder Gerd Marit Langøy - styremedlem Vegard Nekstad - styremedlem Randi Gaarden Lisberg - styremedlem fra ansatte Øystein Aandal- styremedlem fra ansatte

Varamedlemmer:

    1. Ranveig Eikrem
    1. Ole Kristian Pettersen
    1. Cecilie Hoset Holsen
    1. Leif Johan Hestvik (ansatte)

REVISORS BERETNING

SpareBank 1 Nordvest

133

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordvest

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert SpareBank 1 Nordvests årsregnskap, som består av:

  • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap, oppstilling over endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
  • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap, oppstilling over endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening:

  • er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter
  • gir det medfølgende selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til SpareBank 1 Nordvest per 31. desember 2020 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
  • gir det medfølgende konsernregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet SpareBank 1 Nordvest per 31. desember 2020 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2020. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt

PricewaterhouseCoopers AS, Sjøgata 27, N-8006 Bodø T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

nye fokusområder. Verdi av utlån til kunder er et område som har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært viktige fokusområder i vår revisjon også i 2020.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen nedskrivningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

  • klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment;
  • identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko;
  • hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn;
  • ulike parametere som tapsgrad, nedbetalingsfaktorer, og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet og modellene som er utviklet skal estimere Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:

  • kalkulasjoner og metode som ble benyttet;
  • at modellen som ble benyttet, var i henhold til rammeverket og at modellen virket som den skulle;
  • påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen.

Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer som er relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet tester om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer.

Vi forsikret oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi har også gjennomført testing av tilgangskontroller til ITsystemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til vår revisjon.

Våre vurderinger og tester underbygger at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i- og

SpareBank 1 Nordvest

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordvest

tapsavsetninger til hver av disse segmentene.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i takstene og metoden benyttet i beregningen. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår testing var uten vesentlig betydning.

Note 4, 8, 10, 11, 12, 13 og 28 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. Vi har lest notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner

SpareBank 1 Nordvest

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordvest

nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift, og på tilbørlig måte å opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

  • identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
  • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
  • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
  • konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
  • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordvest

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Bodø, 16. mars 2021 PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

SpareBank 1 Nordvest

140

TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMMEN SKAPER VI VERDIER

Talk to a Data Expert

Have a question? We'll get back to you promptly.