Annual Report • Mar 24, 2021
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer


SAMMEN SKAPER VI VERDIER
SAMMEN SKAPER VI VERDIER

| «2020 - MELLOMÅRET - ETTER 2019 OG FØR 2021» | 4 |
|---|---|
| HOVEDTALL KONSERN | 10 |
| BANKEN OG VIRKSOMHETEN | 12 |
| SAMFUNNSENGASJEMENT | 15 |
| ÅRSBERETNING 2020 | 16 |
| RESULTATREGNSKAP | 30 |
| BALANSE | 31 |
| ENDRING I EGENKAPITAL | 32 |
| KONTANTSTRØMOPPSTILLING | 34 |
| NOTER | 35 |
| NOTE 1 GENERELL INFORMASJON | 36 |
| NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER | 36 |
| NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON |
41 42 |
| NOTE 5 KAPITALDEKNING | 43 |
| NOTE 6 FINANSIELL RISIKOSTYRING | 45 |
| NOTE 7 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER NOTE 8 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER |
47 48 |
| NOTE 9 OVERFØRING AV UTLÅN TIL KREDITTFORETAK | 51 |
| NOTE 10 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN | 52 |
| NOTE 11 BALANSEFØRTE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN, BEVILGNINGER OG GARANTIER | 53 |
| NOTE 12 KREDITTFORRINGENDE ENGASJEMENT NOTE 13 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING, IKKE HENSYNTATT PANTESTILLELSER |
59 59 |
| NOTE 14 KREDITTKVALITET PR. KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER | 60 |
| NOTE 15 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO | 61 |
| NOTE 16 LIKVIDITETSRISIKO/GJENVÆRENDE KONTRAKTSMESSIG LØPETID PÅ FORPLIKTELSER | 62 |
| NOTE 17 FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG FORPLIKTELSER | 64 |
| NOTE 18 NETTO RENTEINNTEKTER NOTE 19 NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER |
65 66 |
| NOTE 20 INNTEKTER FRA ANDRE FINANSIELLE INVESTERINGER | 66 |
| NOTE 21 PERSONALKOSTNADER OG YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE | 67 |
| NOTE 22 ANDRE DRIFTSKOSTNADER | 68 |
| NOTE 23 PENSJONER NOTE 24 SKATT |
69 72 |
| NOTE 25 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG RENTEFOND | 73 |
| NOTE 26 AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER | 74 |
| NOTE 27 KLASSIFIKASJON AV FINANSIELLE INSTRUMENTER | 75 |
| NOTE 28 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL AMORTISERT KOST | 76 |
| NOTE 29 VURDERING AV VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER NOTE 30 FINANSIELLE DERIVATER |
77 79 |
| NOTE 31 VARIGE DRIFTSMIDLER | 80 |
| NOTE 32 LEIEAVTALER | 81 |
| NOTE 33 ANDRE EIENDELER | 82 |
| NOTE 34 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER NOTE 35 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL |
83 84 |
| NOTE 36 ANNEN GJELD OG FORPLIKTELSE | 85 |
| NOTE 37 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONSLÅN | 86 |
| NOTE 38 INVESTERINGER I EIERINTERESSER | 87 |
| NOTE 39 VESENTLIGE TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE SELSKAPER NOTE 40 EIERANDELSKAPITAL- OG EIERSTRUKTUR |
88 89 |
| NOTE 41 FINANSIELLE INSTRUMENTER OG MOTREGNING | 92 |
| NOTE 42 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN | 92 |
| EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE | 94 |
| BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR | 99 |
| BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR | 100 |
| VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT OG SAMFUNN | 106 |
| VEDLEGG | 114 |
| TILLITSVALGTE | 131 |
| REVISORS BERETNING | 133 |
3
TIL INNHOLDSFORTEGNELSE


4
Overskriften på min leder i årsrapporten for 2019 var «2019 – året før 2020». Med det vi har opplevd i 2020, så ønsket jeg fortsatt å ha med 2019 i tittelen slik at det blir «2020 – mellomåret - etter 2019 og før 2021». Dette fordi disse årene har preget våre liv antagelig mer enn noen periode i etterkrigstiden.
Det er et tankekors at normalen var det som sannsynligvis toppet ønskelisten under juletreet til de fleste av oss i 2020. Uforutsigbarheten gjennom isolasjon, frykt og irritasjon har preget mye av hverdagen dette året. Men også samhold, håp og raushet. Det å ta vare på flokken sin, som Per Fugelli beskriver, har gitt en enda sterkere mening nå. Hvem kunne tro at et virus skulle sette en hel verden på prøve og ut av spill i måneder, kanskje år – for dette er ikke slutt? Ja, til og med trygge Norge ble innhentet denne gangen. Verdens rikeste land Norge har likevel kommet seg bedre gjennom krisen så langt enn de fleste andre vestlige land. Vi skulle dog vært pandemien foruten, med alle ulempene den har hatt for så alt for mange. Men den har også vært en viktig påminnelse om alt vi tar for gitt i en travel hverdag: Tryggheten i et godt helsevesen. Friheten til å bevege oss. Og et stabilt levebrød. Ja, for ikke å glemme oljefondet.
Gjennom etter hvert mange hektiske måneder har helsepersonell, myndigheter, politikere og næringslivet vært nødt til å ta tøffe valg. Covid – 19 har også gitt oss ny lærdom. Nye måter å jobbe på, leve på – ja være forberedt på at nye uavklarte hendelser kan komme som en tsunami inn i våre liv – plutselig. Mange har mistet levebrødet sitt. Ikke fordi de har gjort en dårlig jobb, men for at markedet har sviktet. Myndighetene har måtte tatt
valg som har begrenset, eller fratatt mange muligheten til å drive næringsvirksomheten sin. De folkevalgte har tatt disse valgene for å beskytte oss og stor-samfunnet, vel vitende om at det har kostet ufattelig mye for bedrifter og enkeltpersoner.
I slike situasjoner finner vi både vinnere og tapere. Myndighetene har også sett seg nødt til å begrense noe av det mest grunnleggende for folk i de aller fleste land i verden: friheten til å bevege seg både i sitt eget lokalsamfunn, land og over landegrensene. Ja, det er også et tankekors at de som har tapt mest er de som skaper arena der folk skal møtes! Jeg tenker her mest på reiselivets mange aktører innen både hotell, restauranter og transport. Det er helt sikkert mye som kunne og burde vært gjort annerledes gjennom 2020. Mange vil i ettertid når vi igjen er tilbake til normalen, komme med utallige analyser, for etterpåklokskap er som kjent en svært så eksakt vitenskap. I en krise er det viktig at vi har ledere som står fram og tør å ta krevende valg, fremfor de som ikke gjør det i frykt for å gjøre feil. Det synes jeg våre politikere har gjort, både regjeringen og lokale politikere. Jeg har til tider tenkt at vi kunne vært dette året foruten. Men jeg og antagelig alle andre har også lært mye.
2020 ble et spesielt og annerledes år også for SpareBank 1 Nordvest og samfunnet vi er en del av. Det vil gå inn i historien som et år sterkt preget av koronapandemien, men også det året banken fikk på plass en fremtidsrettet banksammenslåing i regionen. Samtalene med Surnadal Sparebank startet allerede mot slutten av 2019. Parallelt med den pågående pandemien og med de utfordringene dette medførte, gjennomførte bankene en meget grundig, godt forankret og god prosess i forhandlingene. Sammen med Surnadal Sparebank bygger vi nå SpareBank 1 Nordmøre. Den juridiske sammenslåingen og etableringen av SpareBank 1 Nordmøre er planlagt gjennomført den 3. mai 2021 og Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank samt opprettelse av sparebankstiftelser.
SpareBank 1 Nordmøre blir en bank med kraftig motor for hele regionen, med samme nærhet til - og kunnskap om - kundene. SpareBank 1 Nordmøre skal gi positive ringvirkninger for våre kunder, våre eiere, våre ansatte og ikke minst for samfunnet og området vi lever i. Begge sparebankene er i dag meget solide. Hver for oss leverer vi gode tjenester og skaper gode resultater. Det er i gode tider vi må rigge oss til for framtiden. Vi opplever at det blir stadig mer utfordrende å drive mindre lokale sparebanker. Det er betydelig økte regulatoriske krav for å drive bank, konkurransesituasjonen blir mer krevende, kundeadferden og forventningen fra kunden endrer seg, og den teknologiske utviklingen påvirker oss. Vi ser at med å ta med det beste fra de to bankene og sammen skape SpareBank 1 Nordmøre vil vi være mye bedre rustet til å møte disse utfordringene. I tillegg blir vi en sparebank som vil være enda bedre for våre kunder og vil bli enda mer konkurransedyktig.
Sammen vil vi bli enda sterkere og skape helt nye muligheter. En mer attraktiv og sterk samarbeidspartner, en motor i regionen som vil gi ny kraft til å utvikle både samfunn og næringsliv. SpareBank 1 Nordmøre vil ha aktivitet i alle kommuner på Nordmøre, og det vil forsterke samspillet mellom indre og ytre. I tillegg vil banken styrke samhandlingen i hele regionen der vi har aktivitet. Det vil være bra for kunder, ansatte, eierne og hele samfunnet vårt. Hovedmålet med sammenslåingen, utover å skape en bedre bank for kundene våre, er å sikre og utvikle attraktive lokale arbeidsplasser, skape større konkurransekraft og bidra til økt utvikling av næringslivet. Vi skal skape økt lønnsomhet og avkastning for eierne og større evne til å bidra til lokalsamfunnenes utvikling. Med 13 kontorer opprettholder vi begge bankenes tradisjon for å være tett på kundene sine og ha korte beslutningsveier. Våre ansatte kjenner kundene, bedriftene og samfunnet de jobber med. Tilgjengelighet, lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning skal fortsatt være et tydelig varemerke og et konkurransefortrinn.
Vi blir bedre sammen enn hver for oss – det er sammen vi får ting til å skje!
Med et solid grunnlag fra driften i 2020 og fortsatt optimistiske utsikter for regionen, har vi et godt grunnlag for å utvikle konsernets virksomhet videre. Det skal skje gjennom et tydelig fokus på fortsatt å bygge sterke relasjoner til og verdi for våre kunder, basert på de unike fortrinnene som vi som sparebank har. Banken har et godt fundament for å ta en fortsatt sterk posisjon gjennom soliditet, god underliggende drift og kostnadskontroll, krydret med sterk kultur for å skape gode kundeopplevelser basert på relevant kompetanse og struktur. Gjennom deltagelsen i SpareBank 1 Alliansen er vi en del av Norges beste digitale utviklingsmiljø innen finans. SpareBank 1 fortsetter å ta en ledende rolle i norsk finansnæring, noe som bidrar til at alliansebankene tilføres sterk konkurransekraft og omstillingsevne. Den økte satsningen innen digitalisering skal sikre vår sterke posisjon – nå i et utvidet markedsområde fra Ålesund i sør til Trondheim i nord. I tillegg har banken en sterk tilstedeværelse i og kunnskap om regionen og regionens næringsliv. Vi har en fremtidsrettet eiermodell som skaper synlig verdi for landsdelen. Summen av dette gir en sterk tro på at vi skal fortsette å skape verdi for våre kunder, eiere, ansatte og samfunnet rundt oss.
Nå savner vi normalen og som jeg skrev for ett år siden - Hold an, hold fast og hold ut!
Kristiansund 16. mars 2021
Odd Einar Folland adm.dir.

Vi satser på en kombinasjon av dyktige rådgivere og gode digitale løsninger
Kristiansund - Molde - Ålesund - Averøy - Hustadvika Smøla - Gjemnes - Aure - Heim - Tingvoll
692.205

+78.226* innlogginger innlogginger
6.529.789 +1.555.780*
1.209.501 +171.501* besøk
18.310 +1.761* innlogginger

17.158 + 684* følgere
NETTBANK MOBILBANK SNV.NO VIPPS FACEBOOK KUNDESENTER
7

41.197 + 8.496* henvendelser
*Endring fra 2019
med et innlegg om bankens arbeid med bærekraft.

i fredstid som følge av konronapandemien. Norges Bank reduserer styringsrenten to ganger, fra 1,5 til 0,25 prosent. Vi varsler to rentenedsettelser, og vedtar å fremskynde renteendringen med én måned. I tillegg tilbyr vi seks måneders avdragsfrihet og kontokreditt.
Vi hjelper mange av våre bedriftsog privatkunder med råd og bistand. I tillegg til støttetiltak fra myndighetene tilbyr banken ulike ordninger for lånekunder innen både privat- og bedriftsmarkedet.
9
AUGUST
Som følge av smittesituasjonen lokalt i Kristiansund avlyses Verdiskaperkonferansen som var planlagt avholdt 2. oktober på Kulturfabrikken i fellesskap med Campus Kristiansund.
Styrene i SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank vedtar den 20. oktober 2020 en avtale om sammenslåing av de to bankene.
Vi fornyer samarbeidet med Kristiansund BK og har blitt enige om en forbedret avtale for begge parter, som gir et større økonomisk bidrag til klubben.

Mostue.
er Abyss Group, og prisen tildeles på konferansen.
| Resultatsammendrag | 2020 | % | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % | 2016 | % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 236 488 | 1,40 | 261 321 | 1,66 | 241 551 | 1,69 | 230 416 | 1,71 | 215 382 | 1,71 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 159 425 | 0,94 | 150 277 | 0,96 | 155 024 | 1,09 | 171 661 | 1,28 | 140 579 | 1,12 |
| Netto avkastning på finansielle instrumenter | 51 390 | 0,30 | 129 791 | 0,83 | 38 432 | 0,27 | 67 074 | 0,50 | 67 779 | 0,54 |
| Sum inntekter | 447 302 | 2,65 | 541 389 | 3,45 | 435 007 | 3,05 | 469 152 | 3,49 | 423 739 | 3,36 |
| Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier | 251 871 | 1,49 | 256 708 | 1,64 | 238 472 | 1,67 | 245 373 | 1,82 | 215 052 | 1,71 |
| Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier | 195 432 | 1,16 | 284 681 | 1,81 | 196 534 | 1,38 | 223 779 | 1,66 | 208 687 | 1,66 |
| Nedskrivning på utlån og garantier | 20 330 | 0,12 | 21 254 | 0,14 | 23 140 | 0,16 | 15 697 | 0,12 | 13 193 | 0,10 |
| Driftsresultat før skatt | 175 102 | 1,04 | 263 426 | 1,68 | 173 394 | 1,22 | 208 081 | 1,55 | 195 494 | 1,55 |
| Skattekostnad | 30 296 | 0,18 | 32 187 | 0,21 | 33 628 | 0,24 | 29 059 | 0,22 | 37 604 | 0,30 |
| Resultat etter skatt | 144 805 | 0,86 | 231 240 | 1,47 | 139 767 | 0,98 | 179 022 | 1,33 | 157 890 | 1,25 |
| Nøkkeltall | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønnsomhet | |||||
| Egenkapitalavkastning 1) | 6,5 % | 11,4 % | 7,1 % | 10,2 % | 10,6 % |
| Egenkapitalavkastning morbank 1) | 5,3 % | 11,6 % | 7,0 % | 11,0 % | 10,8 % |
| Kostnadsprosent | 56,3 % | 47,4 % | 54,8 % | 52,3 % | 50,8 % |
| Kostnadsprosent morbank | 56,8 % | 44,2 % | 52,2 % | 47,3 % | 48,6 % |
| Gjennomsnittlig rentemargin | 1,40 % | 1,66 % | 1,69 % | 1,71 % | 1,71 % |
| Balansetall | |||||
| Brutto utlån til kunder | 14 205 295 | 13 121 795 | 12 189 436 | 11 113 505 | 10 363 653 |
| Brutto utlån til kunder inkl SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt |
19 003 644 | 17 869 150 | 16 650 345 | 15 515 625 | 14 505 456 |
| Innskudd fra kunder | 10 608 703 | 9 332 706 | 8 086 265 | 8 003 491 | 7 450 259 |
| Innskuddsdekning | 74,7 % | 71,1 % | 66,3 % | 72,0 % | 71,9 % |
| Innskuddsvekst siste 12 mnd | 13,7 % | 15,4 % | 1,0 % | 7,4 % | 7,9 % |
| Utlånsvekst inkl SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt siste 12 mnd |
6,3 % | 7,3 % | 7,3 % | 7,0 % | 8,3 % |
| Forvaltningskapital | 17 391 199 | 15 939 557 | 14 489 853 | 13 602 808 | 12 961 436 |
| Forretningskapital | 22 189 548 | 20 686 913 | 18 950 762 | 18 004 929 | 17 103 239 |
| Nedskrivninger på utlån og mislighold | |||||
| Nedskrivninger i % av brutto utlån | 0,14 % | 0,16 % | 0,19 % | 0,14 % | 0,13 % |
| Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl SB1 BK og NK | 0,11 % | 0,12 % | 0,14 % | 0,10 % | 0,09 % |
| Misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,57 % | 0,44 % | 0,68 % | 0,33 % | 0,16 % |
| Andre tapsutsatte | 0,92 % | 1,09 % | 0,44 % | 0,70 % | 0,31 % |
| Soliditet forholdsmessig konsolidert fra 2018, tidligere perioder morbank. Se note 5. |
|||||
| Ren kjernekapitaldekning | 16,7 % | 17,0 % | 15,5 % | 16,4 % | 14,9 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,5 % | 19,0 % | 17,5 % | 18,7 % | 16,5 % |
| Kapitaldekning | 20,5 % | 21,2 % | 20,1 % | 21,3 % | 18,8 % |
| Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) | 8,9 % | 9,5 % | 9,5 % | 11,4 % | 9,8 % |
| Ren kjernekapital | 1 910 979 | 1 826 671 | 1 712 247 | 1 549 280 | 1 305 515 |
| Likividitet (morbank) | |||||
| Likviditetsdekning (LCR) | 267 % | 286 % | 147 % | 136 % | 169 % |
| Kontor og bemanning | |||||
| Antall årsverk (morbank) | 104 | 109 | 105 | 103 | 110 |
| Antall årsverk | 148 | 153 | 149 | 142 | 140 |
| Antall bankkontorer | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 |
1) Overskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital er ikke medregnet og dennes tilhørende renter er fratrukket resultatet.
Se www.snv.no for definisjoner på nøkkeltall

NETTO RENTEINNTEKTER:
236,5 mill kr (263,4) mill kr (261,3)
NETTO PROVISJONS- OG ANDRE DRIFTSINNTEKTER:
159,4 mill kr (150,3)
NEDSKRIVINGER I % AV BRUTTO UTLÅN INKL. SB1 BOLIGKREDITT OG SB1 NÆRINGSKREDITT:
0,11 prosent (0,12)
REN KJERNEKAPITALDEKNING:
16,7 prosent (17,0)
KONSERNRESULTAT FØR SKATT:
175,1
EGENKAPITALAVKASTNING:
6,5 prosent (11,4)
UTLÅNSVEKST, BRUTTO SISTE 12 MND INKL. SB1 BOLIGKREDITT OG SB1 NÆRINGSKREDITT:
6,3
prosent (7,3)
INNSKUDDSVEKST SISTE 12 MND:
13,7 prosent (15,4)
(fjorårets tall i parantes)
SpareBank 1 Nordvest er en direkte videreføring av Sparebanken Nordvest, som igjen er en direkte fortsettelse av Nordmøre Sparebank.
Nordmøre Sparebank ble dannet ved sammenslutning 30.09.1973 av
Disse sparebankene er tidligere tilsluttet Kristiansunds Sparebank:
Disse sparebankene er senere tilsluttet Nordmøre Sparebank:
Konsernet består av morbanken og 70 prosent av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Selskapet er en del av samarbeidet SpareBank 1 Regnskapshuset, som består av øvrige banker i SpareBank 1 alliansen som eier tilsvarende virksomheter.
Øvrige virksomheter der SpareBank 1 Nordvest er eier sammen med andre SpareBank 1 banker:
SpareBank 1 Nordvest er medeier i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS som har virksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal.
SpareBank 1 Nordvest er medeier i dette selskapet som tilbyr finansiering av bil og andre varige forbruksvarer gjennom lån og leasing-avtaler.
SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre.
Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 10 kontorer i kommunene Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester.
SpareBank 1 Nordvest har vært medlem i SpareBank 1-alliansen siden 1999. Alliansen ble grunnlagt i 1996 og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå.
SpareBank 1-alliansen er samlet sett den nest største tilbyderen av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet.
Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til 7 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine lokalmarkeder.
Selskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom LOfavør.
SpareBank 1 Gruppen AS eier 10 % i SpareBank 1 Utvikling.
SpareBank 1 Gruppen AS er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og Landsorganisasjonen LO med følgende eierbrøker:
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene.
Utvikling DA eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1».
SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS med følgende eierbrøker:
Selskapene i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør det som betegnes Alliansesamarbeidet.
Disse selskapene er også tilknyttet Alliansen og eid av flere av SpareBank 1-bankene:
SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Betaling AS, BN Bank ASA.
Bankene i SpareBank 1-alliansen består av 14 selvstendige sparebanker (juridiske enheter). Totalt er det ca. 8400 ansatte i SpareBank 1, inkludert alle selskapene som de 14 bankene eier sammen.



Bankens samfunnsengasjement er bygget på at SpareBank 1 er tilstede hver dag. "Vi heier" er et begrep som står sterkt i SpareBank 1. Her i vår bank sier vi:
Når vi heier bygger vi kultur. I SpareBank 1 Nordvest bygger vi en kultur for å heie som merkes i våre omgivelser. Det starter med å være en tydelig støttespiller i nærmiljøer i hele regionen. For alle drømmer og ambisjoner hører hjemme et sted, og ordet lokal er ikke smått for oss. Lokale drømmer kan sette store avtrykk.
Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Disse representerer vår fremtid. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer lokalsamfunnet til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Banken har definert 8 hovedstøtteområder: kompetanse, nyskaping, idrett, kultur, talent, næringsutvikling, hjertebank og fellesskap.
Støtten formidles via to kanaler; sponsorat og gavemidler. SpareBank 1 Nordvests mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen. Vi har derfor valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement. Vi er i dag stolt sponsor til mer enn 60 lag og foreninger med smått og stort, og vi opplever at våre bidrag i mange sammenhenger er avgjørende for at økonomien i foreningene skal være sunn. Bankens gavemidler brukes til å støtte allmennyttige formål i Møre og Romsdal.
Bidrag til slike formål gis i helhet som en gave eller som en kombinasjon av gave- og sponsormidler. En andel av den totale potten gavemidler markedsføres i mai og tildeling skjer medio juni. Alle søknader sendes via bankens nettside.
Banken har også i 2020 vært en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet uttrykt i støtte gjennom gave og sponsormidler på i alt 16,7 millioner kroner.
Banken bevilget 1 million kroner til lag og foreninger som hadde bortfall av inntektsbringende arbeid på grunn av Covid-19. Disse midlene fikk navnet «Hjertebank-kroner»
Konsernet SpareBank 1 Nordvest består av morbanken og 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Tallene i beretningen er knyttet til konsernet dersom ikke annet er opplyst.
SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Banken har kontorer i kommunene Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.
Vi samarbeider med øvrige SpareBank 1-banker bl.a. gjennom EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. Samarbeidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg i 2020.
Bankens visjon er «Sammen skaper vi verdier». Forretningsideen speiler også noen av våre ambisjoner: «SpareBank 1 Nordvest skal gjennom profesjonell rådgivning levere finansielle produkter og tjenester i alle kanaler tilpasset kundens behov». Banken tilbyr et godt utbygd distribusjonsnett. Vårt kundesenter har åpent fra 07:00-24.00, hver dag, året rundt. Våre spesialister er tilgjengelige når viktige avgjørelser skal tas, enten det gjelder finansiering, betalingsformidling, plassering eller forsikring. Kontanthåndteringen er automatisert. Kundene benytter i økende grad våre selvbetjente løsninger, men kontorkanalen er også viktig for gode kundeopplevelser.
SpareBank 1 Nordvest har i 2020 hatt tilfredsstillende utvikling med god markedsvekst og et godt resultat.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR.
Resultatet av ordinær drift (før skatt) viser et overskudd for konsernet på 175,1 millioner kroner, mot 263,4 millioner kroner året før.


Netto renteinntekter utgjorde 236,5 millioner kroner, mot 261,3 millioner kroner i 2019. Rentenettoen i 2020 ble 1,40 %, mot 1,66 % året før.
Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 159,4 millioner kroner i 2020, mot 150,3 millioner kroner året før. Netto resultat fra finansielle eiendeler er bokført med 51,4 millioner kroner, mot 129,8 millioner kroner i 2019.

Driftskostnadene i 2020 utgjorde 251,9 mill, som er 1,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, ned fra 1,64 % i 2019. Konsernets driftskostnader for året i kroner er 1,9 % lavere enn i 2019. Inkludert i dette er 5 mill i bokførte fusjonskostnader. Kostnadsprosenten for konsernet pr. 31.12.2020 var 56,3 % (47,4 %). Den lavere kostnadsprosenten i 2019 reflekterer ekstraordinære inntektsposter det året. Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har mange sysselsatte årsverk, og har en annen forretningsmodell enn morbanken. Målet for konsernet er å ha en konkurransedyktig kostnadsprosent i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.
Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette vil kunne skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad.
Banken har valgt å gjøre både generell justering på porteføljenivå og på identifiserte kunder og kundegrupper. I tillegg er ekstra tapsavsetning basert på en skjønnsmessig vurdering av utvalgte lån som kan forventes å migrere gjennomført for både personmarked og næringslivskunder.
Scenariovektingen har vært gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon gjennom driftsåret. Den generelle usikkerheten ved årsslutt vurderes å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført.
Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene. Se nærmere beskrivelse i regnskapets note 1.
Annualisert nedskrivning på utlån og garantier i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør 0,12 % pr 31.12.2020, en reduksjon fra 0,14 % ved utløpet av 2019. Til sammenligning var gjennomsnittet for norske banker 0,42 % pr. 3. kvartal 2020.
Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,57 % pr. 31.12.2020, som er 0,13 %-poeng høyere enn for 2019. Til sammenligning var gjennomsnittlig mislighold over 90 dager 1,10 % for norske banker pr. 3. kvartal 2020.
Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med netto 20,3 millioner kroner mot 21,3 millioner kroner i 2019. Pr. 31.12.2020 utgjør bankens nedskrivninger på utlån og garantier (2019):
| Nedskrivninger trinn 1 | 16,1 millioner kroner (14,0 millioner kroner) |
|---|---|
| Nedskrivninger trinn 2 | 13,8 millioner kroner (11,3 millioner kroner) |
| Nedskrivninger trinn 3 (tidl.gruppevise) | 24,3 millioner kroner (29,6 millioner kroner) |
| Totalt | 54,2 millioner kroner (54,9 millioner kroner) |
Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen.
Det er i 2020 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA.
SpareBank 1 Gruppen AS hadde et årsresultat på 1.404 mill (1.510 mill), hvorav majoritetens andel av årsresultatet er 995 mill (1.302 mill).
Fremtind Forsikring konsern, hvor SpareBank 1 Gruppen eier 65 %, rapporterer et årsresultat på 1.129 mill (439 mill). Inntektsføring fra reassurandører, avviklingsgevinster, samt fortsatte lavere skadeprosenter for hovedbransjene PM Hus og PM Bil, bidrar til et godt forsikringsresultat for 2020.
SpareBank 1 Forsikring AS leverer et årsresultat på 224 mill (781 mill), og er fortsatt preget av noe svakt finansresultat som følge av nedskrivning av verdien på eiendomsporteføljen.
ODIN Forvaltning AS leverer et godt årsresultat i 2020 på 96 mill (71 mill). Bedringen skyldes stigende forvaltningskapital og positiv nettotegning. SpareBank 1 Factoring AS har noe volumnedgang som følge av koronakrisen og leverer et årsresultat på 53 mill (58 mill). Resultatet til Modhi konsern ble på 6 mill (48 mill) som er vesentlig lavere enn i fjor og skyldes i all hovedsak oppstartskostnader i Finland og Sverige.
SpareBank 1 Nordvest sin andel av resultatet fra SpareBank 1 Gruppen utgjør 42 mill, hvorav 26 mill er bankens andel av fisjonsgevinsten knyttet til overføringen av personrisikoproduktene fra SpareBank 1 Forsikring AS til Fremtind Forsikring AS.
Fremtind Forsikring AS fikk 2.09.2019 tillatelse av Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet gjennom sitt heleide datterselskap Fremtind Livsforsikring AS. Personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring og DNB Livsforsikring, samt de bedriftsbetalte personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring, ble overført til Fremtind Livsforsikring 1. januar 2020. Fisjonen medførte en økning av egenkapitalen for SpareBank 1 Gruppen på konsernnivå. Majoriteten (SpareBank 1-bankene og LO) sin andel av denne økningen er ca. 1,7 mrd. kroner. SpareBank 1 Nordvest sin andel av denne økningen (1,53 %) utgjorde 26 mill kroner og ble bokført i 1. kvartal 2020.
Den 18. mars 2020 inngikk Helgeland Sparebank intensjonsavtale om å bli en SpareBank 1 bank og transaksjonen ble gjennomført den 15. mars 2021. Helgeland Sparebank kjøper 3 % i SamSpar-selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Transaksjonen er verdsatt til 150 mill. SpareBank 1 Nordvest vil i transaksjonen selge 0,3 % av sine aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA for 14,3 mill. SpareBank 1 Nordvest vil etter dette ha en eierandel på 7,53 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 6,32 % i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Dette gir en indirekte eierandel på 1,47 % i SpareBank 1 Gruppen AS og 1,14 % i SpareBank 1 Utvikling DA. Gevinst fra transaksjonen er beregnet til ca 11 mill, og vil inntektsføres i 1. kvartal 2021.
Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.
Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Banken og virksomheten».
Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.).
Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.
Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper, og her har banken regnskapsført et positivt resultatelement på 26,6 millioner kroner i 2020 mot 55,6 millioner kroner i 2019.
Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS oppnådde en omsetningen på 48,2 millioner kroner mot 49,1 millioner kroner i 2019. Resultatbidraget fra regnskapsvirksomheten etter skatt er 4,1 millioner kroner mot 4,0 millioner kroner i 2019.
Konsernet har et driftsresultat før skatt på 175,1 millioner kroner. For morbanken er overskuddet 141,5 millioner kroner. Etter samlet skattekostnad på 28,3 millioner kroner er morbankens resultat etter skatt 113,2 millioner kroner for 2020. Morbankens overskudd er anvendt som følger:
| Overført til gavefond | 10,0 millioner kroner |
|---|---|
| Overført til Sparebankstiftelsen Nordvest | 6,0 millioner kroner |
| Overført utjevningsfond | 16,0 millioner kroner |
| Overført til eierne av fondsobligasjon | 10,5 millioner kroner |
| Overført til sparebankens fond | 70,7 millioner kroner |
| Totalt | 113,2 millioner kroner |
Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 17.392 millioner kroner. Årets økning er på 887 millioner kroner eller 9,1 %. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 22.190 millioner kroner.
Utlån til kunder på egen balanse økte gjennom året med 1.085 millioner kroner til totalt 14.153 millioner kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 4.377 millioner kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 422 millioner kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har arbeidet målrettet for å imøtekomme kredittetterspørselen i markedsområdet, og kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2019.
Innskudd fra kunder økte med 1.275 millioner kroner til totalt 10.608 millioner kroner. Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 4.108 millioner kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 223 millioner kroner i ansvarlige lån og fondsobligasjoner. I tillegg har banken 185 millioner kroner i fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital.
Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 1.774 millioner kroner, mot 1.775 millioner kroner i 2019. Av dette var aksjeporteføljen 712 millioner kroner, hvorav 524 millioner kroner føres til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.062 millioner kroner føres til virkelig verdi.
Banken oppnådde en samlet vekst innenfor person- og bedriftsmarkedet på 6,3 %, inkludert overførte lån til bolig- og næringskredittselskapene. Den generelle kredittveksten til publikum i Norge i 2020 var på 4,9 %. For ikke-finansielle foretak var veksten 4,2 %.
Utlånsvekst 2020 endte på 6,8 %, inkl. avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt, som er godt over gjennomsnittlig markedsvekst for norske banker (4,8 % i 2020). Innskuddsvekst endte på 11,4 %. Til tross for stor konkurranse i vårt markedsområde ble det i 2020 rekruttert mange nye kunder både innenfor lån og innskudd. Ny samarbeidsavtale med LO ble signert i 2019. Avtalen gir oss tilgang til mange nye kunder og økt produktbredde.
Stor kundevekst har ikke påvirket klassifiseringen av porteføljen i negativ retning. Tvert imot er låneporteføljen i personmarkedet godt klassifisert. Det jobbes godt med å redusere mislighold og det er gledelig å konstatere at mislighold i PM er ytterligere redusert gjennom året. Andel kunder med høy risiko er på et stabilt lavt nivå.
Vi var svært usikre i vår på hvordan pandemien ville påvirke våre kunder med tanke på usikkerhet knyttet til jobb og inntekt. Vi hadde langt flere kunder som søkte om avdragsfrihet enn ellers, men vi er nå tilbake på et normalt nivå. Vi har fulgt myndighetenes råd med tanke på porteføljens nedskrivninger gjennom året. Så langt er det lite som tyder på at PM vil få vesentlig økt mislighold eller tap med grunnlag i pandemien.
Flere rentenedganger på våren har vært utfordrende med tanke på rentemargin, dette likt andre banker. Gjennomsnittlig produktrente er redusert gjennom året.
Bankens markedsposisjon i Møre og Romsdal har vært stabil gjennom 2020. Kundetilfredsheten er økt siden forrige måling (2018). Vi scorer godt på service, og kundeaktiviteter oppleves som relevante. Stadig flere av våre kunder henvender seg til banken elektronisk, og bruken og opplevelsen av digitale kanaler (nettbank og mobilbank) er kraftig økende.
Personmarkedsdivisjonen kan vise til gode salgsresultater og økte provisjonsinntekter innenfor hele produktspekteret. Samarbeidet med Eiendomsmegler 1 gir banken synergier i form av nye kunder og økt salg av forsikringsprodukter. Bilfinansiering skjer i all hovedsak via SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, og tilsvarende 2019 presterer vi blant de aller beste.
Det er svært lite sykefravær i PM. Det jobbes godt og ansattetilfredsheten er god.
Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 4,4 % i 2020 inkl. avlastning 431 mill. til SpareBank 1 Næringskreditt. Ser man kun på balansen, dvs. eks. Næringskreditt, så var veksten på utlån 6,5 %.
Innskuddene økte med 17,9 % i 2020.
I Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene har utarbeidet for Midt-Norge høsten 2020, er en av hovedkonklusjonene at koronapandemien rammer næringslivet svært ulikt. Rundt ti prosent av bedriftene rammes sterkt negativt, mens tre prosent har opplevd positiv effekt siden utbruddet i mars, og innlandet er hardere rammet enn kysten pga. større andel innen turistnæringen.
Antall selskaper med negativ egenkapital i Midt-Norge er estimert til å øke med 2.300 i 2020, noe som er en økning på ca. 40%. Disse selskapene har ca. 26.000 ansatte, og myndighetenes økonomiske tiltak i 1. halvår 2021 sammen med vaksineringstakt blir avgjørende for videre økonomisk utvikling og overlevelsesevne. Fortsatt lav rente vil kunne bidra til at aktiviteten i næringslivet raskere kan komme tilbake til en normalisert hverdag.
Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom Covid-19-effekter og lav oljepris gjennom 2020. Banken har lav eksponering i konjunkturutsatte næringer og dette bidrar til å dempe de negative konsekvensene. Bransjer som har hatt størst omsetningsfall er offshore, hotell og restaurant, og reiseliv.
En vesentlig del av norsk sjømateksport kommer fra Møre og Romsdal. Det totale volumet av Norsk sjømateksport økte med 2 prosent i 2020, mens verdien ble redusert med 1 prosent, eller 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med rekordåret 2019.
Vektet snitt for hel fersk laks i 2020 var ca 56 kr/kg i, dette er en nedgang på i overkant av 4 kr fra året før. Lavere etterspørsel fra viktige eksportmarkeder i Europa, og da spesielt hotell- og restaurantbransjen har vært en vesentlig utfordring, men mye av eksporten av laks har funnet nye markeder og i sum har volumet økt. Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra 2019. Verdien fra havbruk utgjør 70 prosent, mens volumet utgjør 44,9 prosent.
Den svake kronekursen har bidratt til å holde lønnsomheten oppe både i sjømatnæringen og andre eksportnæringer i 2020. Kronen har svekket seg ytterligere gjennom 2020, med en gjennomsnittlig kurs på 10,73 NOK/EUR mot 9,85 NOK/EUR i 2019. Dette har også i 2020 gitt et betydelig positivt bidrag til eksportfylket Møre og Romsdal.
Oljeindustrien fikk en kraftig tilbakegang i 2020, etter optimismen som preget 2019. Etter en gjennomsnittlig oljepris på 64 USD pr fat i 2019, falt denne til 43 USD i 2020, noe som er den laveste snittprisen siden 2004. Svingningene gjennom året har vært store med priser på nærmere 70 USD i januar og med laveste pris mot slutten av april på rundt 20 USD. Gjennom Q3 og Q4 har prisene stabilisert seg på 40-tallet med stigende pris på rundt 50 USD i desember. Omstillingen i næringen har de siste årene vært omfattende, og avskalingen i næringen etter 2014 har vært stor både i antall bedrifter og i antall ansatte. Signaler fra bankens kundemasse er at etterspørselen innen oljeservice har vært svært volatil gjennom 2020.
Når det gjelder varehandel har banken en relativ lav eksponering mot detaljhandel. Antall konkurser har vært svært lav, og flere bransjer som dagligvare, møbel, sport og byggevare har hatt en av sine beste år siden årtusenskiftet. Butikkhandelen er det segmentet som møter størst konkurranse mot netthandel. Med bakgrunn i høy grad av pristransparens, lave inngangsbarrierer og konkurranse fra utenlandske aktører vil disse bransjene fortsatt kreve stor grad av omstillingsevne i årene som kommer.
Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen. Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring – kombinert med bransje- og lokalkunnskap – er vår styrke. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess.
Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:
Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.
Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.
Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften.
SpareBank 1 Nordvest beregner kreditt- og markedsrisikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle risikoen etter basismetoden.
| Regulatorisk krav til soliditet | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
|---|---|---|
| Ren kjernekapital inkl. pilar 2 - tillegg | 13,4 % | 14,9 % |
| Kjernekapital (Tier 1) inkl. pilar 2 - tillegg | 14,9 % | 16,4 % |
| Kapitaldekning (Tier 2) inkl. pilar 2 - tillegg | 16,9 % | 18,4% |
Regulatorisk krav til bankens soliditet er redusert fra 31.12.19 til 31.12.20 med bakgrunn i at motsyklisk buffer er redusert fra 2,5 % til 1 % som følge av usikkerhet som har oppstått knyttet til Covid 19 pandemien.
I tråd med Finanstilsynets rundskriv 12/16 med nye vedlegg fra oktober 2019 skal banker til enhver tid ha ren kjernekapital som dekker pilar 2-tillegget. Pilar 2 - tillegget er estimert for det enkelte år ut i fra beregningsgrunnlaget og den enkelte banks kapitalbehov. SpareBank 1 Nordvest har et pilar 2 - tillegg på 2,4 % fastsatt i enkeltvedtak pr 31.12.16 av Finanstilsynet.
Banken inngår i Finanstilsynets gruppe 3. For denne gruppen gjennomgås ICAAP minimum hvert tredje år. Ved utgangen av 2019 var det forventet at nytt pilar 2 vedtak skulle bli fastsatt i første del av 2020. Med bakgrunn i Covid 19 pandemien meldte Finanstilsynet i starten av 2020 at de innstilte all fastsettelse av pilar 2 tillegg i 2020, med bakgrunn i dette har banken ikke fått fastsatt nytt pilar 2 tillegg i 2020.
Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som endrer navn til SpareBank 1 Nordmøre etter juridisk fusjon 3. mai 2021. Sammenslåingen vil styrke SpareBank 1 Nordmøre sin kapitaldekning. I vedtaket om tillatelse til banksammenslåing forutsatte Finanstilsynet at den fusjonerte banken på konsolidert nivå minimum skal ha en ren kjernekapitaldekning på 13,7 % (som inkluderer et pilar 2-pålegg på 2,7 prosent).
| Mål for soliditet | 2020 | 2019 | ||
|---|---|---|---|---|
| Ren kjernekapital (CET 1) | 16,0 % | 16,0 % | ||
| Kjernekapital (Tier 1) |
17,5 % | 17,5 % | ||
| Kapitaldekning ( Tier 2) |
19,5 % | 19,5 % |
Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder ren kjernekapital og kjernekapital, til morbanken Spare-Bank 1 Nordvest. Investering i datterselskap faller under vesentlighetsgrensen for rapportering av fullkonsolidert kapitaldekningsoppgave etter regelverket i CRR/CRD IV. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.
Banken har fulgt Finanstilsynets fortolkning av reglene knyttet til finansiering av engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko, herunder finansiering av spekulativ investering i fast eiendom, som fremgår av Rundskriv 5/2020. Effekten av dette på ren kjernekapital per 31.12.2020 ble – 0,5 %-poeng, på morbank og forholdsmessig konsolidert.
Banken oppfyller regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning inklusiv Pilar 2 tillegg pr 31.12.20.
| Soliditet for morbanken SpareBank 1 Nordvest | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Netto ansvarlig kapital | 1.974.528 | 1.883.413 |
| Ren kjernekapital i % | 16,7 % | 16,7 % |
| Kjernekapital i % | 18,5 % | 18,8 % |
| Kapitaldekning i % | 20,4 % | 21,0 % |
| Uvektet egenkapital | 10,3 % | 10,7 % |
Finanstilsynet har med hjemmel i finanstilsynsloven § 4 nummer 3, pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for kapitaldekningsformål for eierandeler under 10 %. Kravet trådte i kraft 1. januar 2018 og gjelder selskapene i avsnittet under jfr. finansforetaksloven § 17–13.
Tabellen under viser morbank konsolidert med samarbeidende gruppe med SpareBank 1 Boligkreditt AS eierandel 2,10 %, SpareBank 1 Næringskreditt eierandel 3,11 %, SpareBank 1 Kreditt AS eierandel 2,36 % og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS eierandel 5,10 %.
| Soliditet for SpareBank 1 Nordvest forholdsmessig konsolidert med samarbeidende gruppe | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Netto ansvarlig kapital | 2.351.957 | 2.284.384 |
| Ren kjernekapital i % | 16,7 % | 17,0 % |
| Kjernekapital i % | 18,5 % | 19,1 % |
| Kapitaldekning i % | 20,5 % | 21,3 % |
| Uvektet egenkapital | 8,9 % | 9,5 % |
Banken soliditet vurderes som tilfredsstillende.

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordvest er å oppnå verdiskapning gjennom å ta planlagt og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift. Risiko- og kapitalstyring i Spare-Bank 1 Nordvest støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordvest. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring. Risikoeksponeringen følges opp og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.
Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet.
Kredittrisikoen styres gjennom bankens kredittstrategi, kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglement. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko.
Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note 11 og 12.
Arbeidsledigheten i fylket er økt marginalt siden 2019. Registrerte faktisk ledige er ved utgangen av året 2,9 %, og ligger fortsatt under landsgjennomsnittet på 3,8 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og Romsdal har i 2020 økt, for Kristiansund med 5,4%, Molde med 4,3 % og Ålesund med 7,9%. I tillegg er usolgte enheter i markedet blitt vesentlig redusert siden 31.12.19. Det har ikke vært vesentlig smitte i regionen, kun enkelte lokale Covid-19 utbrudd, hvor de berørte kommuner raskt har fått kontroll over smittesituasjonen. Det har ikke vært villsmitte i regionen. Med bakgrunn i usikkerhet som oppstod 12. mars 2020 iverksatte banken økt fokus på oppfølging og analyse av ulike bransjer. Dette arbeidet har blitt gjennomført kvartalsvis gjennom 2020.
Hovedtyngden av bankens portefølje i både bedrifts- og personmarkedet har en uforandret risikoklassifisering gjennom året. Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note 11 og 12. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. Banken har tatt høyde for usikkerheten knyttet til Covid- 19 ved at utsatte bransjer er nedskrevet over engasjementenes løpetid, se note 2 og 11 for informasjon om nedskrivning etter IFRS9. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordvests samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og -utviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.
Bankens investeringsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1 062 millioner kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisikoen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko.
Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordvest har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.
Styret vurderer at SpareBank 1 Nordvest samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.
Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 56 %. Av innskuddsporteføljen er ca. 66 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond. Bankens innskuddsdekning vurderes som tilfredsstillende ved utgangen av året.
Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 4.108 millioner kroner. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 4.377 millioner kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, og lån som utgjør 422 millioner kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding På denne måten finansieres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har vært på et stabilt nivå over 100 % gjennom året. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkredtitt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.
Banken har gjennom 2020 hatt god likviditet og hadde ikke behov for funding i de perioder spreadene gikk ut som følge av Covid 19. Banken har god tilgang til likviditet og likviditetsrisiko vurderes å være lav.
Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Eierrisikoen vurderes å være moderat.
Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i "Strategi for operasjonell risiko" som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordvest skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har gjennom 2020 hatt høyt fokus på å følge opp utkontraktert virksomhet og har etablert eget rammeverk for oppfølgingen og kontroll. Bankens kontrollplan har vært etablert i egen database. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Denne tilnærmingen skal forebygge at hendelser ikke skjer pånytt. Dette bidrar også til at banken er en konkurranse at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen.
Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes å være lav til moderat.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.
Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelige de siste årene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket på hvitvaskings- og personvernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen. Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende compliancerisikoen tett. Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for compliancerisiko er forsvarlig.
Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliance-risiko.
Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Bankens etiske retningslinjer var i 2020 gjenstand for en helhetlig oppdatering, og ligger tilgjengelig på bankens nettsider. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings- og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.
Dette er risiko for tap knyttet til:
SpareBank 1 Nordvest har som mål å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg.
Banken vedtok egen bærekraftstrategi ved utgangen av 2019 som skal styre bankens arbeid med denne risikoen. I 2020 ble denne integrert i bankens overordnede strategi. Banken har gjennom 2020 arbeidet aktivt med å få på plass retningslinjer for forretningsområdene som skal være styrende for bærekraftsarbeidet.
Natur- klima-, og miljørisiko kan primært treffe banken direkte eller indirekte i form av økte kredittap knyttet til kunder som er utsatt for slik risiko. Banken har gjennomført en vesentlighetsanalyse som fremgår av bærekraftsrapporten, se side 105. I 2020 har banken har utarbeidet retningslinjer for blant annet bedriftsmarkedet og personmarkedet som gir føringer for hvordan risikoen skal håndteres denne dokumentasjonen er publisert på www.snv.no. Risiko knyttet til sosiale forhold håndteres som gjennom vurderinger knyttet til operasjonell risiko, herunder risiko knyttet til hvitvaskingsområdet, personvern, compliance og forretningsskikkrisiko.
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nordvest omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir realisert.
Konsernet har følgende hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse:
Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.»
Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten er publisert i årsrapporten side 94, og på bankens hjemmeside www.snv.no.
Konsernets eksterne revisor er PWC AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre.
SpareBank 1 Nordvest har fokus på samfunnsmessige, miljømessige og sosiale hensyn gjennom den daglige driften. Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap bidrar konsernet til samfunnsutviklingen gjennom verdiskapning og bærekraftig utvikling.
Sparebank 1 Nordvest vil fremover ha et sterkt fokus på bærekraft. Som en lokal sparebank har vi et ansvar, gjennom våre handlinger, tjenester og produkter, for å være en positiv drivkraft i samfunnet og støtte bærekraftig utvikling. I vårt arbeid med å integrere bærekraft som en del av vår strategi og rapportering, har vi et klart fokus på at dette skal skje på en effektiv måte.
Bærekraftsarbeidet ble derfor ytterligere intensivert i 2020. Bærekraftstrategien som ble ferdigstilt og styrebehandlet i desember 2019 danner fundamentet for arbeidet. I tillegg til redegjørelsene under vises det til egen bærekraftsrapport i årsberetningen, se side 99.
SpareBank 1 Nordvest har ikke utarbeidet egne retningslinjer på dette området. Risikoen for brudd på menneskerettigheter er liten, da foretaket har sin forretningsdrift i Norge og dermed opererer i samsvar med lover, regler og konvensjoner.
I stedet for egen retningslinje anses området å være dekket gjennom konsernets etiske regler som angir hovedprinsipper for hvordan ansatte og tillitsvalgte i konsernet skal opptre og hvilke holdninger som skal ligge til grunn for beslutninger i gitte situasjoner.
For å sikre bred forståelse for og forankring av prinsippene i daglig arbeid har alle medarbeidere gjennomført en e-læring i løpet av året. Etter bankens vurdering fungerer ordningen hensiktsmessig.
Banken har som mål å være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Konsernet legger til rette for at balansen mellom arbeid, hjem og fritid skal være god for alle medarbeidere. Konsernet ønsker også å hjelpe de ansatte med å opprettholde en god helse gjennom å stimulere til fysisk aktivitet.
Banken har et omfattende og robust rammeverk på organisasjonsområdet som skal sørge for at arbeidstakerrettighetene blir oppfylt. Blant annet personalhåndbok, HMS-håndbok, sikkerhetshåndbok, IA-avtale, etiske retningslinjer, osv.
Banken har ulike utvalg for å sikre at disse retningslinjene, prinsippene, prosedyrene og standardene blir omsatt til handling. Vi etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon med fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Vi har etablert gode arenaer for samarbeid med tillitsvalgte som blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.
Banken gjennomfører årlig organisasjonsundersøkelser som tar temperaturen på viktige forhold relatert til arbeidsmiljøet. Resultatene av undersøkelsen diskuteres regelmessig med arbeidsmiljøutvalget og følges opp med eventuelle forbedringstiltak.
Alle utvalg har gjennomført møter i året som gikk etter egne, oppsatte planer. Banken opplever en høy tilstedeværelse i banken. Nærværet var i 2020 på 96,5 %, og indikerer at våre medarbeidere er engasjert og trives på arbeid.
Bankens organisasjonsundersøkelse har en høy snittscore. Svarprosenten er også god og ble 93 %. Undersøkelsen viser en bra score på parameter som engasjement, endringsvillighet, kompetanseutvikling samspill, samt god score på tillit til ledelsen. På mange indekser er resultatet bedret fra 2019. Banken vurderer dette som et svært godt resultat.
Arbeidsmiljøet er godt, og det er utarbeidet rutiner for området helse, miljø og sikkerhet, som følges i den daglige virksomhet. Det ble ikke rapportert om personskader eller ulykker i 2020.
Det utøves internkontroll i henhold til forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
Basert på det systematiske arbeidet som gjennomfører på dette område forventer banken å opprettholde sitt høye nivå for arbeidet med arbeidstakerrettigheter og arbeidsmiljø også fremover. Banken forventer ingen vesentlige endringer i rammebetingelsene for dette arbeidet i nær framtid.
Banken skal arbeide målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.
SpareBank 1 Nordvest er opptatt av å gi kvinner og menn samme muligheter for faglig utvikling, lønn og karriere. Vi har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombinere karriere og familieliv.
Fordelingen mellom kvinner og menn er 50 % kvinner og 50 % menn. Konsernledelsen består av fem personer, herav en kvinne. To kvinner og en mann hadde redusert arbeidstid.
Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal sikres gjennom konsernets retningslinjer for rekruttering. Diskriminering tolereres ikke i rekrutteringsprosessene i banken.
Banken har utarbeidet egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, herunder alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare.
Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.
Banken utviklet i 2018 en ny strategi for samfunnsengasjement. Strategien er bygget på bankens overordnete strategi for 2020, og er forankret i konsernledelsen og vedtatt i styret. Strategien for samfunnsengasjement er bygget på vår visjon: SpareBank 1 er tilstede hver dag og tar et aktivt samfunnsengasjement. Vi støtter de som bruker tid og krefter på å skape levende og trivelige lokalsamfunn. At folk trives der de bor gjør det både lettere og mer meningsfylt for oss å være en lokal bank.
SpareBank 1 Nordvests mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Vi har derfor valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.
Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Disse representerer vår fremtid. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer lokalsamfunnet til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Banken har definert 8 hovedstøtteområder: kompetanse, myskaping, idrett, kultur, talent, næringsutvikling, hjertebank og fellesskap.
I bankens samfunnsengasjement inngår blant annet sosiale aktiviteter, sponsorat og læringsaktiviteter for barn og unge innenfor området personlig økonomi. Banken har også retningslinjer på at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler. Bankens samfunnsengasjement rommer både hverdagsliv, kulturliv og næringsliv.
Bankens gavemidler tilføres en betydelig del av vårt overskudd. Midlene deles hvert år ut til allmennyttig formål innenfor kultur, idrett, utdanning og næringsliv.
Vi er i dag sponsorer til mer enn 60 lag og foreninger med smått og stort, og vi opplever at våre bidrag i mange sammenhenger er avgjørende for at økonomien i foreningene skal være sunn.
Miljøbevissthet skal prege bankens virksomhet. SpareBank 1 Nordvest arbeider for å redusere belastningen på det ytre miljø gjennom miljøvennlig drift. SpareBank 1 Nordvests direkte påvirkning på klimaet og miljøet er i hovedsak knyttet til energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten. Konsernet ønsker å stimulere til en mer miljøvennlig atferd internt og blant kunder, og tilbyr derfor stadig flere papirløse tjenester som reduserer belastningen på miljøet.
Virksomheten påvirker i liten grad det ytre miljø utover strøm, oppvarming, trykksaker og transport av ansatte. Konsernet vektlegger miljøriktige tiltak og har en utstrakt bruk av telefon- og videokonferanse i stedet for å benytte bil til møter. Avfall sorteres og gjenvinnes. Den samlede bruken av papir er redusert de siste årene gjennom økt bruk av elektronisk kommunikasjon med kunden og internt.
SpareBank 1 Nordvest skal ha en klar og tydelig miljøprofil som gjør tiltak som gagner miljøet. Banken skal stimulere til miljøvennlig kundeatferd og ha ordninger som gjør at det lønner seg, også for bankens kunder, å være miljøbevisste. Banken skal ta miljøansvar i forhold til egen drift og de ansatte skal fremstå som miljøbevisste. For å understreke bankens bidrag til bærekraftig utvikling i bankens nedslagsfelt skal vi etterleve en klar policy innen bærekraft og etikk.
SpareBank 1 Nordvest arbeider kontinuerlig med å bekjempe økonomisk kriminalitet. Våre rutiner og retningslinjer legger tydelige føringer for hvordan SpareBank 1 Nordvest ivaretar lovverket. Vårt mål er å beholde kundenes og samfunnets tillit.
Økt grad av organisert og grensekryssende kriminalitet har endret trusselbildet. Forsøk på hvitvasking og svindel mot bankens kunder blir mer utbredt og mer avansert for hvert år. Samtidig er regelverket og internasjonale standarder i stadig utvikling. Gjennomgående stilles det større krav og mer omfattende krav til bankens kundekontroll og kundeoppfølging.
I 2020 har koronaviruset utviklet seg til en verdensomspennende pandemi. Vi har blant annet identifisert nye trusler og problemstillinger relatert til korona og svindel. SpareBank 1 Nordvest har iverksett en rekke risikoreduserende tiltak for å håndtere risikoer som er identifisert.
Bankene skal kjenne sine kunder, og også kjenne til hvilke transaksjoner det er vanlig for kunden å foreta. Det skal også dokumenteres at kontrolltiltak er tilpasset den aktuelle risikoen. Myndigheter, kunder og konkurrenter skal ha tillit til bankens profesjonalitet og redelighet.
Våre styringssystemer evalueres og oppdateres årlig for å tilpasses et oppdatert risikobilde og endringer i retningslinjer for hvitvasking. I tillegg gjennomfører banken løpende kontroller på ulike nivåer, fra internkontroll i forretningsområdene, via løpende transaksjonsovervåkning og kontrollvirksomhet ned et betydelig arbeid i oppdatering av kundeinformasjon i hele kundeporteføljen.
Det arbeides med å få økt treffsikkerhet på hvilke transaksjoner som flagges til overvåkning, blant annet ved deltakelse i felles maskinlæringsprosjekt i SpareBank 1-alliansen. Alle de flaggede transaksjonene blir vurdert og mistenkelige transaksjoner blir løpende meldt til Økokrim.
Banken har fokus på kunnskap og trening for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Alle medarbeidere skal regelmessig gjennomføre obligatorisk e-læring om hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg gjennomføres årlig tilpassede opplæringsaktiviteter for et stort antall ansatte. Banken vil fortsette å overvåke endringer i risikobilde og regulatorisk rammeverk for å sikre at vi til enhver tid har tilfredsstillende styring og kontroll innenfor hvitvaskingsområdet.
Bankens konsernledelse består av administrerende direktør Odd Einar Folland, direktør personmarked Leif Joar Almvik, direktør bedriftsmarked Rune Solli, direktør organisasjon og utvikling Kathrine Gjestad, CFO/direktør virksomhetsstyring Steinar Sogn.
Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning.
Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet.
Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.
Året 2020 ble et spesielt og annerledes år både for SpareBank 1 Nordvest og samfunnet vi er en del av. Det vil gå inn i historien som et år sterkt preget av koronapandemien som slo inn i mars 2020, men også det året banken fikk på plass en fremtidsrettet banksammenslåing i regionen.
Parallelt med den pågående pandemien og med de utfordringene dette medførte, gjennomførte banken en meget solid og god prosess i forhandlingene med Surnadal Sparebank. Sammen med Surnadal Sparebank bygger vi nå SpareBank 1 Nordmøre. Den juridiske sammenslåingen og etableringen av SpareBank 1 Nordmøre er planlagt gjennomført den 3. mai 2021.
Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank samt opprettelse av sparebankstiftelser.
SpareBank 1 Nordmøre blir en bank med kraftig motor for hele regionen, med samme nærhet til - og kunnskap om - kundene. SpareBank 1 Nordmøre skal gi positive ringvirkninger for våre kunder, våre eiere, våre ansatte og ikke minst for samfunnet og området vi lever i.
Begge sparebankene leverer i dag hver for seg gode tjenester og skaper gode resultater. Det er i gode tider vi må rigge oss til for framtiden. Vi opplever at det stadig blir mer utfordrende å drive mindre lokale sparebanker. Det er betydelig økte regulatoriske krav for å drive bank, konkurransesituasjonen blir mer krevende, kundeadferden og forventningen fra kunden endrer seg og den teknologiske utviklingen påvirker oss. Vi ser at med å ta med det beste fra de to bankene og sammen skape SpareBank 1 Nordmøre vil vi være mye bedre rustet til å møte disse utfordringene, i tillegg til at vi vil bli en sparebank som vil
være enda bedre for våre kunder og vil bli enda mer konkurransedyktig.
Ved inngangen til 2021 er SpareBank 1 Nordvest som alle andre både lokalt, nasjonalt og i verden ellers fortsatt preget av den usikkerheten pandemien gir. Selv om vi ikke ser enden på pandemien og hvilke konsekvenser dette gir de kommende månedene, har vi fortsatt tro på en god utvikling for banken og regionen vi er en del av. Konjunktur- og forventningsbarometeret banken lanserte i 4. kvartal 2020 underbygger denne optimismen. Porteføljene både innen person- og bedriftsmarkedet har god kvalitet og vi ser ingen stor fare for økte tap i tiden fremover.
Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal er fortsatt lav selv om den i starten av 2021 også i vår region er svakt stigende. Dette betyr at næringslivet har kommet seg gjennom denne ekstraordinære perioden på en bedre måte enn tidligere antatt. Noen næringer som reiseliv, deler av den maritime industrien og deler av den oljebaserte næringen, sliter fortsatt, mens andre næringer har opplevd en fantastisk utvikling de siste månedene.
Utlånsveksten til både private og bedrifter forventes fortsatt å bli god og i tråd med bankens vekstmål. Innskuddsdekningen i banken er på et tilfredsstillende nivå. Banken er solid og har god likviditet. Dette gjør at banken har kapasitet til å gi lån til person- og bedriftskunder, selv i en krevende tid.
Koronasituasjonen har gitt SpareBank 1 Nordvest nye erfaringer og banken har nå stort fokus på å transformere driften til endrede rammevilkår. Disse erfaringene blir nå tatt inn planleggingen av SpareBank 1 Nordmøre. Investeringer i ny teknologi og endret kompetanse er sentralt for arbeidet både i banken og i SpareBank 1 Alliansen. Fokus er hele tiden å ha effektiv drift og god lønnsomhet.
Styret vil følge situasjonen fremover nøye for å vurdere ytterlige tiltak som på sikt kan bringe avkastningen tilbake i målintervallet. Banken har en solid kapitalbase og skal fortsatt ha sterk fokus på å være en god og engasjert støttespiller for våre kunder og samfunnet vi er en del av.
Kristiansund, 16.03.2021 I styret for SpareBank 1 Nordvest
Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordvest, konsern og morbank, pr 31. desember 2020, inklusive sammendratte sammenligningstall pr 31. desember 2019.
Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2020 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr 31. desember 2020.
Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.
Kristiansund, 16.03.2021 I styret for SpareBank 1 Nordvest
30
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Noter | 2020 | 2019 | |
| 439 677 | 381 124 | Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 4, 18 |
380 772 | 439 677 | |
| 38 192 | 35 467 | Renteinntekter, øvrige 4,, 18 |
35 467 | 38 192 | |
| 216 809 | 180 102 | Rentekostnader 4,, 18 |
179 750 | 216 549 | |
| 261 060 | 236 488 | Netto renteinntekter | 236 488 | 261 321 | |
| 109 396 | 120 033 | Provisjonsinntekter | 4, 19 | 120 033 | 109 396 |
| 10 125 | 10 363 | Provisjonskostnader | 4, 19 | 10 363 | 10 125 |
| 2 212 | 2 434 | Andre driftsinntekter | 4, 19 | 49 755 | 51 006 |
| 101 484 | 112 104 | Netto provisjons- og andre inntekter | 159 425 | 150 277 | |
| 64 179 | 12 231 | Utbytte | 12 231 | 12 291 | |
| 0 | 16 677 | Netto resultat fra eierinteresser | 38 | 41 839 | 55 615 |
| 61 885 | -2 681 | Netto resultat fra andre finansielle instrumenter | 20 | -2 681 | 61 885 |
| 126 064 | 26 228 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 51 390 | 129 791 | |
| 488 607 | 374 820 | Sum netto inntekter | 447 302 | 541 389 | |
| 112 385 | 100 520 | Personalkostnader | 21, 23 | 132 362 | 145 642 |
| 103 633 | 112 443 | Andre driftskostnader | 4, 22 | 119 509 | 111 066 |
| 216 018 | 212 963 | Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier | 251 871 | 256 708 | |
| 272 589 | 161 857 | Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier | 195 432 | 284 681 | |
| 21 254 | 20 330 | Nedskrivning på utlån og garantier 4, 11 |
20 330 | 21 254 | |
| 251 335 | 141 527 | Driftsresultat før skatt | 175 102 | 263 426 | |
| 30 082 221 253 |
28 324 113 202 |
Skattekostnad Resultat før øvrige resultatposter |
24 | 30 296 144 805 |
32 187 231 240 |
| Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat | 10 512 | 10 919 | |||
| Majoritetens andel av periodens resultat | 132 659 | 218 841 | |||
| Minoritetens andel av periodens resultat | 1 634 | 1 480 | |||
| 15,84 | 7,12 | Resultat per egenkapitalbevis | 40 | 9,31 | 16,55 |
| Utvidet resultatregnskap | |||||
| 221 253 | 113 202 | Resultat etter skatt | 144 805 | 231 240 | |
| Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet | |||||
| -4 388 | 1 125 | Estimatavvik pensjoner | 23 | 1 125 | -4 388 |
| 1 097 | -281 | Skatteeffekt estimatavvik pensjoner | 24 | -281 | 1 097 |
| 0 | 11 270 | Verdiregulering virkelig verdi bygg | 31 | 11 270 | 0 |
| 0 | -2 818 | Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg | 24 | -2 818 | 0 |
| Poster som kan bli reklassifisert over resultatet | |||||
| 3 591 | 182 | Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi | 28 | 182 | 3 591 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV | 1 170 | 1 400 | |||
| -898 | -45 | Skatteeffekt | 24 | -45 | -898 |
| -598 | 9 432 | Sum periodens utvidede resultat | 10 602 | 802 | |
| 220 655 | 122 635 | Totalresultat | 155 408 | 232 042 | |
| Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat | 10 512 | 10 919 | |||
| Majoritetens andel av periodens totalresultat | 153 774 | 230 562 | |||
| Minoritetens andel av periodens totalresultat | 1 634 | 1 480 | |||
31
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2019 | 31.12.2020 | Noter | 31.12.2020 | 31.12.2019 | |
| EIENDELER | |||||
| 87 903 | 87 594 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 14 | 87 594 | 87 903 |
| 741 547 | 1 117 539 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7, 14, 28 | 1 120 300 | 744 545 |
| 13 068 153 | 14 153 363 | Utlån til og fordringer på kunder | 4,8,10,11,12,13,28 | 14 153 363 | 13 068 153 |
| 1 082 497 | 1 061 660 | Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 14, 25, 28, 29 | 1 061 660 | 1 082 497 |
| 3 590 | 0 | Finansielle derivater | 29 | 0 | 3 590 |
| 545 973 | 521 554 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 2, 28, 29 | 524 096 | 548 366 |
| 16 660 | 16 660 | Investering i konsernselskaper | 38 | 0 | 0 |
| 73 537 | 88 788 | Investering i eierinteresser | 38 | 187 996 | 144 486 |
| 181 580 | 170 150 | Varige driftsmidler | 31 | 170 429 | 181 976 |
| 0 | 0 | Goodwill | 17 534 | 17 534 | |
| 49 218 | 57 466 | Andre eiendeler | 24, 31, 33 | 68 227 | 60 509 |
| 15 850 657 | 17 274 775 | Sum eiendeler | 17 391 199 | 15 939 557 | |
| GJELD | |||||
| 9 353 360 | 10 634 011 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 4, 16, 28, 34 | 10 608 703 | 9 332 706 |
| 4 064 224 | 4 107 764 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 16, 28, 35 | 4 107 764 | 4 064 224 |
| 0 | 24 269 | Finansielle derivater | 30 | 24 269 | 0 |
| 73 333 | 62 807 | Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 23, 24, 36 | 73 032 | 84 061 |
| 33 359 | 33 132 | Betalbar skatt | 24 | 35 019 | 35 350 |
| 9 475 | 9 487 | Utsatt skatt forpliktelse 24 |
12 539 | 12 891 | |
| 22 556 | 22 551 | Fondsobligasjoner 16, 28, 37 |
22 551 | 22 556 | |
| 201 042 | 200 613 | Ansvarlig lånekapital 16, 28, 37 |
200 613 | 201 042 | |
| 13 757 349 | 15 094 634 | Sum gjeld | 15 084 491 | 13 752 829 | |
| EGENKAPITAL | |||||
| 224 337 | 224 337 | Eierandelskapital | 40 | 224 337 | 224 337 |
| 8 133 | 8 133 | Overkursfond | 8 133 | 8 133 | |
| 66 983 | 68 375 | Utjevningsfond | 40 | 68 375 | 66 983 |
| 1 546 475 | 1 617 191 | Sparebankens fond | 1 617 191 | 1 546 475 | |
| 44 226 | 50 971 | Fond for urealiserte gevinser | 50 971 | 44 226 | |
| 10 320 | 16 130 | Gavefond | 16 130 | 10 320 | |
| 185 000 | 185 000 | Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital | 185 000 | 185 000 | |
| 7 836 | 10 005 | Annen egenkapital | 24 440 | 19 014 | |
| Fond for vurderingsforskjeller | 99 207 | 70 950 | |||
| Minoritetsinteresser | 12 925 | 11 291 | |||
| 2 093 308 | 2 180 141 | Sum egenkapital | 5 | 2 306 708 | 2 186 728 |
| 15 850 657 | 17 274 775 | Sum gjeld og egenkapital | 17 391 199 | 15 939 557 |
SpareBank 1 Nordvest
Kristiansund N., 16.3.2021
I styret for SpareBank 1 Nordvest

| Morbank | Eierandels kapital |
Overkurs fond |
Utjevnings fond |
Spare bankens fond |
Gavefond | Fond for urealiserte gevinster |
Fondsobl. kl. som egenkapital |
Annen egen kapital |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 01.01.19 | 224 337 | 8 133 | 46 927 | 1 381 893 | 8 060 | 45 864 | 185 000 | 4 560 | 1 904 772 |
| Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK |
-10 919 | -10 919 | |||||||
| Disponering av resultat | 33 517 | 164 581 | 10 000 | 13 155 | 221 253 | ||||
| Estimatavvik pensjon | -3 291 | -3 291 | |||||||
| Avskrivning på verdiregulering |
-1 638 | 1 638 | 0 | ||||||
| Utbetalt utbytte | -13 460 | -13 460 | |||||||
| Utdelt fra gavefond | -7 740 | -7 740 | |||||||
| Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi |
2 693 | 2 693 | |||||||
| Egenkapital pr 31.12.19 | 224 337 | 8 133 | 66 983 | 1 546 475 | 10 320 | 44 226 | 185 000 | 7 836 | 2 093 308 |
| Egenkapital pr 01.01.20 | 224 337 | 8 133 | 66 983 | 1 546 475 | 10 320 | 44 226 | 185 000 | 7 836 | 2 093 308 |
| Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK |
-10 512 | -10 512 | |||||||
| Resultat | 15 974 | 70 716 | 16 000 | 10 512 | 113 202 | ||||
| Estimatavvik pensjon | 844 | 844 | |||||||
| Avskrivning på verdiregulering |
-1 708 | 1 708 | 0 | ||||||
| Verdiregulering Eiendom | 8 453 | 8 453 | |||||||
| Utbetalt utbytte | -14 582 | -14 582 | |||||||
| Utdelt fra gavefond | -10 190 | -10 190 | |||||||
| Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi |
136 | 136 | |||||||
| Andre endringer | -518 | -518 | |||||||
| Egenkapital pr 31.12.20 | 224 337 | 8 133 | 68 375 | 1 617 191 | 16 130 | 50 971 | 185 000 | 10 005 | 2 180 141 |
| Konsern | Eierandels kapital |
Overkurs fond |
Utjevnings fond |
Spare bankens fond |
Gavefond | Fond for urealiserte gevinster |
Fondsobl. kl. som egen kapital |
Annen egen kapital |
Fond for vurderings forskjeller |
Minoritets interesser |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 01.01.19 | 224 337 | 8 133 | 46 927 | 1 381 893 | 8 060 | 45 864 | 185 000 | 18 330 | 106 456 | 9 811 | 2 034 811 |
| Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK |
-10 919 | -10 919 | |||||||||
| Disponering av resultat | 33 517 | 164 581 | 10 000 | -33 954 | 55 965 | 1 480 | 231 589 | ||||
| Estimatavvik pensjon | -3 291 | -3 291 | |||||||||
| Avskrivning på verdiregulering |
-1 638 | 1 638 | 0 | ||||||||
| Utbetalt utbytte | -13 460 | -13 460 | |||||||||
| Utdelt fra gavefond | -7 740 | -7 740 | |||||||||
| Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi |
2 693 | 2 693 | |||||||||
| Andre inntekter og kostnader fra FKV |
1 400 | 1 400 | |||||||||
| Utbytte fra felleskontrolert virksomhet |
51 888 | -51 888 | 0 | ||||||||
| Andre endringer | -7 371 | -7 371 | |||||||||
| Endringer ført direkte mot egenkapitalen |
-1 556 | -1 556 | |||||||||
| Salg av eierpost i BN Bank ASA |
-39 427 | -39 427 | |||||||||
| Egenkapital pr 31.12.19 | 224 337 | 8 133 | 66 983 | 1 546 475 | 10 320 | 44 226 | 185 000 | 19 014 | 70 950 | 11 291 | 2 186 728 |
| Egenkapital pr 01.01.20 | 224 337 | 8 133 | 66 983 | 1 546 475 | 10 320 | 44 226 | 185 000 | 19 014 | 70 950 | 11 291 | 2 186 728 |
| Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK |
-10 512 | -10 512 | |||||||||
| Resultat | 15 974 | 70 716 | 16 000 | 10 512 | 3 407 | 26 562 | 1 634 | 144 805 | |||
| Estimatavvik pensjon | 844 | 844 | |||||||||
| Avskrivning på verdiregulering |
-1 708 | 1 708 | 0 | ||||||||
| Verdiregulering Eiendom | 8 453 | 8 453 | |||||||||
| Utbetalt utbytte | -14 582 | -14 582 | |||||||||
| Utdelt fra gavefond | -10 190 | -10 190 | |||||||||
| Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi |
136 | 136 | |||||||||
| Andre inntekter og kostnader fra FKV |
1 170 | 1 169 | |||||||||
| Andre endringer | -669 | -669 | |||||||||
| Endringer ført direkte mot egenkapitalen |
526 | 526 | |||||||||
| Egenkapital pr 31.12.20 | 224 337 | 8 133 | 68 375 | 1 617 191 | 16 130 | 50 971 | 185 000 | 24 440 | 99 207 | 12 925 | 2 306 708 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2020 | 2019 | |
| -951 716 | -1 085 210 | Endring utlån kunder | -1 082 449 | -948 719 |
| 430 022 | 398 345 | Renteinnbetaling på utlån til kunder | 397 993 | 430 022 |
| 1 251 104 | 1 280 650 | Endring innskudd kunder | 1 255 343 | 1 246 442 |
| -107 482 | -91 536 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -91 888 | -107 743 |
| -86 687 | 17 274 | Endring sertifikater og obligasjoner | 17 274 | -86 687 |
| -82 228 | -84 941 | Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
-84 941 | -82 228 |
| 99 271 | 109 670 | Provisjonsinnbetalinger | 156 991 | 148 065 |
| -194 810 | -207 057 | Utbetalinger til drift | -245 965 | -235 500 |
| -30 440 | -28 097 | Betalt skatt | -28 097 | -30 440 |
| -307 674 | 20 042 | Andre tidsavgrensninger | 34 818 | -313 644 |
| 19 359 | 329 139 | A Netto kontantstrøm fra virksomhet | 329 078 | 19 568 |
| -6 634 | 26 605 | Investering i varige driftsmidler | 26 884 | -6 238 |
| 0 | 0 | Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 0 | 0 |
| 64 179 | 28 908 | Utbytte og resultat fra investeringer | 28 908 | 64 179 |
| -118 053 | -73 185 | Kjøp av aksjer og fond | -70 642 | -115 661 |
| 67 907 | 22 838 | Salg av aksjer og fond | 22 838 | 67 907 |
| 7 399 | 5 167 | B Netto kontantstrøm fra investeringer | 7 988 | 10 187 |
| 350 000 | 1 050 000 | Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 050 000 | 350 000 |
| -285 000 | -992 000 | Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -992 000 | -285 000 |
| 100 000 | 0 | Opptak ansvarlig lånekapital | 0 | 100 000 |
| 150 000 | 0 | Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital | 0 | 150 000 |
| 0 | 0 | Låneopptak obligasjon klassifisert som EK | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Tilbakebetaling obligasjon klassifisert som EK | 0 | 0 |
| -10 919 | -10 512 | Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital | -10 512 | -10 919 |
| -3 777 | -3 833 | Utbetaling knyttet til leieforpliktelse | -3 833 | -3 777 |
| 0 | 0 | Kjøp av egne aksjer | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Salg av egne aksjer | 0 | 0 |
| 2 260 | 5 811 | Utbetalt fra gavefond | 5 811 | 2 260 |
| -13 460 | -14 582 | Utbetalt utbytte | -14 582 | -13 460 |
| 289 104 | 34 833 | C Netto kontantstrøm fra finansiering | 34 833 | 289 104 |
| 323 415 | 376 855 | A+B+C Netto endring likvider i året | 379 616 | 326 413 |
| 322 864 | 646 279 | Likviditetsbeholdning periodens start | 646 279 | 322 864 |
| 646 279 | 1 023 134 | Likviditetsbeholdning periodens slutt | 1 025 895 | 649 277 |
| Likviditetsbeholdning spesifisert | ||||
| 87 903 | 87 594 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 87 594 | 87 903 |
| 558 376 | 935 540 | Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid | 938 301 | 561 374 |
| 646 279 | 1 023 134 | Likviditetsbeholdning | 1 025 895 | 649 277 |
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømsoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet økt med 377 millioner i 2020.

35
SpareBank 1 Nordvest
Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Nordvest og 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2020. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se note 38.
SpareBank 1 Nordvest er en av 10 eierbanker i Samarbeidende Sparebanker AS, som sammen med SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Nord-Norge, og SpareBank 1 SMN hver eier 19,5 % av finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank 1 Østlandet (12,4 % eierandel) utgjør disse eierne SpareBank 1-alliansen, som SpareBank 1 Nordvest er en aktiv deltager i. Alliansen er et bankog forsikringssamarbeid og samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Sparebank 1 Nordvest har inngått strategisk samarbeidsavtale med LO og LO favør.
Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordvest en totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge.
SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.
SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til 5.4.1835 da Kristiansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatpersoner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2020 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordvest den 16.3.2021.
SpareBank 1 Nordvest har sin egen hjemmeside på www.snv.no. Banken sine egenkapitalbevis ble 2. oktober 2017 børsnotert på Oslo Børs under tickeren SNOR og har også børsnoterte obligasjoner og er dermed underlagt børsregelverket.
Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 24.3.2021 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.
Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat og bankbygg til virkelig verdi.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele tusen kroner med mindre noe annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.
Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.
Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordvest gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.
SpareBank 1 Nordvest har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.
IFRS 9 Finansielle instrumenter erstattet IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. IFRS 9 omhandler innregning, klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. SpareBank 1 Nordvest har valgt å videreføre sikringsbokføring etter IAS 39.
Finansielle eiendeler
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier;
For finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over utvidet resultat
37
(OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.
I Norge er pt vilkår det normale for utlån til personmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet. Vilkårene er normalt standardiserte og gjelder likt for alle utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer i IFRS 9.
Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med måling og klassifisering til amortisert kost.
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (OCI). Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg (overføring av boliglån til SB1 Boligkreditt AS).
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi opsjonen).
Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat.
Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer.
Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost.
Innskudd fra kunder måles til amortisert kost.
Innlån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsutgifter.
Innlån med flytende rente måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/underkurs blir periodisert over løpetiden.
Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis
kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt og garantier. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved mislighold (loss given default – LGD) og lånets eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Datavarehuset inneholder historikk for observert misligholdsrate (PD) og observert tapsgrad (LGD). Dette vil danne grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Banken vurderer fremtidsrettet informasjon som makroøkonomiske faktorer som for eksempel arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet informasjon som er så korrekt som mulig. Det produseres månedsrapporter for validering og stresstesting, som inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Dette er viktige analyser for å kunne lage gode estimater på PD og LGD fremover som ECL-formelen krever. Stresstestene inneholder ulike scenario for makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan dette kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL (forventet tap) og UL (risikojustert kapital) i både regulatoriske og økonomiske kredittmodeller. Basisscenarioet fra stresstestene er laget på bakgrunn av referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Dette gir et grunnlag for å lage et basisscenario for IFRS 9-beregningene.
Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er sammenfallende med intern risikostyring og kapitalkravs beregninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk som et viktig kriterium for mislighold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kredittrisiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen i trinn 2 og 3 beregnes og rapporteres i grupper av finansielle instrumenter. For utlånsporteføljen skilles det mellom person – og bedriftsmarkedet.
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
Følgende kriterier må være oppfylt for at det ikke har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap (risikoklasse er ikke J eller K). For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Avgrensing mot trinn 1 avhenger av om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko, med mindre dette kan tilbakevises. Vesentlig endring i kredittrisiko inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager uavhengighet av nivået på PD eller eiendeler knyttes til kunder som har kommer på watchlist. Kundene på watchlist har som hovedregel en vesentlig økning i kredittrisiko dersom PD er minst doblet siden innvilgelse, og PD er høyere enn 0,60 %.
Følgende kriterier må dermed være oppfylt for at det skal ha skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Banken har definert at det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislighold (risikoklasse J eller K). Denne definisjonen er i tråd med definisjonen som gjelder for intern risikostyring og for regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene.
Mislighold defineres som følgende:
Når det er overveiende sannsynlige at tapene er endelige klassifiseres tapene som konstaterte.
Et engasjement migrerer til ett lavere trinn når vilkårene for den opprinnelige migreringen ikke lenger er tilstede.
Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det
ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordvest har i hele 2020
vært satt til 80/10/10. Men banken har gjennom 2020 justert PD og satt kunder og kundegrupper på watchlist i forbindelse med de kvartalsvis vurderingene av effektene Covid-19 har på samfunnet og banken skunder.
Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her kan man legge til grunn makroøkonomiske prognosene (for eksempel til Norges Bank), men den enkelte bank kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett.
Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her bør det legges til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, f.eks tilsvare nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet.
Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her bør det legges til grunn PD og LGD-nivå fra år da norsk økonomi var i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Banken må imidlertid fortsatt gjøre egne vurderinger.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet
regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.
Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordvest. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.
Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både
ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.
Endringer i disse verdiene blir resultatført.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
SpareBank 1 Nordvest ("Banken") har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetakene forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Det vises til beskrivelse i note 9 og 37.
Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Egne eide bygg verdireguleres periodisk hvert 3-5 år til virkelig verdi, som danner basis for lineære avskrivninger over forventet levetid. Siste innhentede verdier er pr Q3 2020 og disse verdiene er reflektert i regnskapet. Verdivurderingen utføres av uavhengige takstmenn hyppig nok til at den virkelige verdien av byggene ikke avviker vesentlig fra balanseført verdi. Øvrige bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen.
Økninger i balanseført verdi som følge av verdiregulering av egne eide bygg føres over utvidet resultat til Fond for urealiserte gevinster i balansen. Hvert år overføres differansen mellom resultatførte avskrivninger, som er basert på driftsmidlenes verdiregulerte verdi, og de avskrivningene som ville blitt gjort basert på anskaffelseskost, fra Fond for urealiserte gevinster til Sparebankens fond. Nedreguleringer av tidligere verdiøkninger føres motsatt av verdiøkningene, inntil nedreguleringene eventuelt overstiger tidligere økninger. I så fall resultatføres ytterligere nedreguleringer.
Etterfølgende utgifter balanseføres som driftsmidler i den grad dette representerer påkostninger som kan måles pålitelig og øker driftsmidlenes fremtidige økonomiske fordeler som kommer banken til gode. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres i den perioden disse pådras.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.
For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.
Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.
Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.
Bruksretten inngår i linjen Andre eiendeler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og balanseført forpliktelse.
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Balanseført beløp av bankens anleggsmidler, med enkelte unntak, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp.
Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet er høyere enn gjenvinnbart beløp.
Nedskrivninger føres over resultatregnskapet og reverseres i senere perioder dersom estimerte gjenvinnbare beløp igjen overstiger bokførte beløp på tilhørende eiendeler. Presenteres under andre driftskostnader.
Renteinntekter -og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost, resultatføres løpende basert på effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassifiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten av verdiendringer klassifiseres som inntekt/ kostnad fra andre finansielle investeringer eller over OCI.
IFRS 9 introduserte en endring i IAS 1.82 med virkning fra 01.01.18. Som følge av denne endringen skal renteinntekter beregnet etter effektiv rentes metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, beregnet etter effektiv
rentes metode». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, øvrige».
Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.
Kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Provisjonsinntekter føres over garantiens løpetid under «Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester». Verdiendringer som følge av kredittengasjementer som er nedskrevet, er bokført under «Nedskrivninger og tap på utlån og garantier». Forventet tap beregnet under IFRS 9 er balanseført under «Annen gjeld og balanseført forpliktelse».
SpareBank 1 Nordvest har som praksis at avgiften periodiseres månedlig og bokføres som en rentekostnad.
Inntekt av regnskapsføring resultatføres løpende i takt med at tjenesten blir ytt. Presenteres under andre driftsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen innregnes i resultatregnskapet under netto resultat fra andre finansielle instrumenter. Bankens beholdning av valuta begrenser seg til beholdning i 2 minibanker.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er ført som driftskostnad.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling.
Renter på Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital føres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Disse rentekostnadene behandles som skattemessig fradragsberettiget og skatteeffekten føres via resultatet.
40
Innskudd førstegangs innregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Innskudd måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Banken følger samme regnskapsprinsipp for innskudd med flytende og fast rente. Også gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og annen gjeld med oppgjør i kontanter eller finansielle eiendeler, regnskapsføres på samme måte etter amortisert kost.
Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen. Flytende ansvarlig lån måles etter amortisert kost slik som andre langsiktige lån med flytende rente.
En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men konsernet har ingen plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres ikke.
Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner klassifisert som gjeld resultatføres. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres som egenkapital. Renter på slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Skatteeffekten på disse rentene presenteres som skattekostnad i resultatet.
Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler for enkelte ansatte/ grupper av ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er av høy kvalitet. Videre er løpetiden i tilfredsstillende samsvar med gjenværende opptjeningstid i pensjonsordningene.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.
Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi på balansedagen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik mellom estimert verdi og faktisk verdi inngår i estimatavvik og resultatføres som beskrevet i andre avsnitt.
Årets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner består av årets pensjonsopptjening basert på lineær metode tillagt rentekostnad på forpliktelsen og fratrukket avkastning på midlene.
Ved innskuddsplaner regnskapsfører selskapet pensjonskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Pensjonskostnader klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.
Bankens egenkapital består av eierandelskapital, fondsobligasjon klassifisert som egenkapital, overkursfond, utjevningsfond, grunnfond, verdireguleringsfond, gavefond, fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital som ikke er resultatført.
Banken sine fondsobligasjoner som er evigvarende uten plikt til å betale renter under gitte omstendigheter tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. De er evigvarende og SpareBank 1 Nordvest har rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Rentene presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Rentene behandles som skattemessig fradragsberettiget og føres over resultatet.
Utjevningsfondet består av eierandelskapitaleiernes andel av resultatet. Utbytte som deles ut til eierandelskapitaleierne belastes utjevningsfondet.
Sparebankens fond kan benyttes fritt innenfor de rammene finanslovgivningen og kravene til kapitaldekning gir. Bankens resultater fordeles mellom eierandelskapitaleierne og Sparebankens fond i den grad deler av resultatet etter lov eller vedtak ikke skal henføres andre fond. Sparebankens fond inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.
Banken har anledning til å overføre en viss andel av årets resultat til et gavefond for allmennyttige formål. Fondsmidlene representerer den ikke-benyttede delen av disse øremerkede midlene. Gavefondet inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.
Forskjeller mellom bokførte verdier på egne bygg vurdert til virkelig verdi og tilsvarende avskrevet verdi etter historisk kost skal tillegges verdireguleringsfondet.
Forskjeller mellom bokførte verdier på investeringer i felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden og tilsvarende verdi etter historisk kost, tillegges fond for vurderingsforskjeller, som inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.
Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.
Banken har forretningsområde som sitt primære rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken å operere innenfor ett og samme geografiske marked. Konsernet rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å være banktjenester for personmarked og bedriftsmarked samt regnskapstjenester.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for
offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.
Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.
Ingen nye eller endre standarder er implementert i 2020.
Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Morbanken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer en 65 dager eller dersom de har en særlig dårlig betalingshistorikk. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring. Banken foretar individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.
Øvrige nedskrivninger i trinn 1 – 3 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette kan skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad. Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise som hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker. I tillegg er det utfordrende å vurdere effekten og varigheten av de statlige tiltakene.
Banken har valgt å gjøre både generell justering på porteføljenivå og på identifiserte kunder og kundegrupper. Det er følgelig foretatt en modelloverstyring hvor det forutsettes at en andel kunder i utsatte bransjer vil migrere fra trinn 1 til trinn 2 som følge av antatt, men ikke observert, vesentlig grad av kredittforverring. I tillegg er ekstra tapsavsetning basert på en skjønnsmessig vurdering av utvalgte lån som kan forventes å migrere gjennomført for både personmarked og næringslivskunder. I denne prosessen er alle vesentlige BM engasjement gjennomgått enkeltvis. SpareBank 1 Nordvest viderefører dermed ikke modelljusteringene fra årets tidligere kvartaler da modellen nå tar hensyn til nye justerte makro fremtidsvurderinger fra blant annet Norges Bank.
Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. For dette kvartalet har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført, samt at forventet scenario i modellen hensyntar Covid-19 basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.
Se forøvrig beskrivelse av bankes tapsmodell i note 2.
Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Rapporteringen er inndelt etter personmarked og bedriftsmarked for hele banken. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige). Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Segment PM og BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene.
Konsern
42
| 31.12.2020 | Personmarked | Bedriftsmarked | Regnskapshus | Øvrige | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Resultatregnskap | |||||
| Netto renteinntekter | 115 364 | 121 124 | 0 | 0 | 236 488 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 93 211 | 16 459 | 47 321 | 2 434 | 159 425 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 20 126 | 8 535 | 0 | 26 562 | 51 390 |
| Driftskostnader | 151 616 | 61 347 | 38 908 | 0 | 251 871 |
| Nedskrivning på utlån og garantier | 5 155 | 15 175 | 0 | 0 | 20 330 |
| Driftsresultat før skatt | 71 930 | 69 596 | 8 413 | 28 996 | 175 102 |
| Balanse | |||||
| Brutto utlån til kunder | 9 678 450 | 4 526 845 | 0 | 0 | 14 205 295 |
| Nedskrivninger trinn 1 og 2 | -10 743 | -16 867 | 0 | 0 | -27 610 |
| Nedskrivninger trinn 3 | -3 772 | -20 550 | 0 | 0 | -24 322 |
| Andre eiendeler | 0 | 0 | 33 877 | 3 203 959 | 3 237 837 |
| Sum eiendeler pr segment | 9 663 935 | 4 489 428 | 33 877 | 3 203 959 | 17 391 199 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 6 367 464 | 4 266 547 | -25 307 | 10 608 703 | |
| Annen gjeld | 0 | 0 | 15 165 | 4 460 623 | 4 475 788 |
| Sum gjeld | 6 367 464 | 4 266 547 | 15 165 | 4 435 316 | 15 084 491 |
| Egenkapital | 18 712 | 2 287 996 | 2 306 708 | ||
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 6 367 464 | 4 266 547 | 33 877 | 6 723 312 | 17 391 199 |
| Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2019 | Personmarked | Bedriftsmarked | Regnskapshus | Øvrige | Totalt |
| Resultatregnskap | |||||
| Netto renteinntekter | 138 638 | 126 589 | 0 | -3 907 | 261 321 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 82 189 | 17 082 | 49 062 | 1 945 | 150 277 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 38 396 | 15 735 | 0 | 75 660 | 129 791 |
| Driftskostnader | 156 731 | 61 988 | 41 526 | -3 537 | 256 708 |
| Nedskrivning på utlån og garantier | 16 619 | 4 635 | 0 | 0 | 21 254 |
| Driftsresultat før skatt | 85 873 | 92 783 | 7 536 | 77 234 | 263 426 |
| Balanse | |||||
| Brutto utlån til kunder | 8 870 235 | 4 251 559 | 0 | 0 | 13 121 795 |
| Nedskrivninger trinn 3 | -8 570 | -21 043 | 0 | 0 | -29 612 |
| Nedskrivninger trinn 1 og 2 | -9 862 | -14 168 | 0 | 0 | -24 030 |
| Andre eiendeler | 0 | 0 | 40 642 | 2 830 763 | 2 871 405 |
| Sum eiendeler pr segment | 8 851 803 | 4 216 348 | 40 642 | 2 830 763 | 15 939 557 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 5 713 306 | 3 619 400 | 0 | -20 654 | 9 332 706 |
| Annen gjeld | 0 | 0 | 12 719 | 4 407 404 | 4 420 123 |
| Sum gjeld | 5 713 306 | 3 619 400 | 12 719 | 4 386 750 | 13 752 829 |
| Egenkapital | 27 923 | 2 158 805 | 2 186 728 | ||
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 5 713 306 | 3 619 400 | 40 642 | 6 545 556 | 15 939 557 |
SpareBank 1 Nordvest benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.
Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av året var kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3,0 % og motsyklisk buffer 1,0 %. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 11,0 %, kjernekapitaldekning var på 12,5 % og kapitaldekning på 14,5 %. I tillegg til dette har Finanstilsynet fastsatt et individuelt pilar 2 krav for banken på 2,4 %. Inkludert gjeldende pilar 2-tillegg på 2,4 prosent, gir dette krav til ren kjernekapitaldekning på 13,4 prosent, kjernekapitaldekning på 14,9 prosent og total kapitaldekning på 16,9 prosent. Vedtatt fusjon mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ble godkjent av Finanstilsynet 2. februar 2021. Samtidig har Finanstilsynet meddelt at den sammenslåtte banken vil få et pilar 2 krav på 2,7 % poeng frem til ny SREP vurdering foreligger i løpet av 2022. Dette med bakgrunn i forventet økt operasjonell risiko i forbindelse med fusjonen.
Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 5 prosent.
SpareBank 1 Nordvest sitt mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til henholdsvis 16,0 %, 17,5 % og 19,5 %.
Banken har fulgt diskusjonen om Finanstilsynets fortolkning av reglene knyttet til finansiering av høy risiko engasjementer, særlig knyttet til finansiering av spekulativ investering i fast eiendom. Ved utgangen av kvartalet har banken valgt å følge de fortolkningene som fremkommer av Finanstilsynets rundskriv den 10. desember 2020 og brev av 8. februar 2021 til Finans Norge. Banken er likevel ikke av den oppfatning av at engasjementene som nå er merket som finansering av spekulativ investering i fast eiendom nødvendigvis har en forhøyet risiko som tilsier en risikovekt på 150 %. Effekten av dette på ren kjernekapital ble -0,5 % poeng.
Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordvest foretar forholdsmessig konsolidering eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.
| Forholdsmessig konsolidering | 31.12.20 | 31.12.19 |
|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 1 910 979 | 1 831 033 |
| Kjernekapital | 2 120 683 | 2 050 611 |
| Ansvarlig kapital | 2 351 957 | 2 284 384 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 11 461 500 | 10 739 432 |
| Ren kjernekapitaldekning | 16,7 % | 17,0 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,5 % | 19,1 % |
| Kapitaldekning | 20,5 % | 21,3 % |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) | 8,9 % | 9,5 % |
| Morbank | 31.12.20 | 31.12.19 |
|---|---|---|
| Eierandelskapital | 224 337 | 224 337 |
| Overkursfond | 8 133 | 8 133 |
| Utjevningsfond | 68 285 | 66 983 |
| Sparebankens fond | 1 617 280 | 1 546 475 |
| Verdireguleringsfond | 50 971 | 44 226 |
| Gavefond | 16 130 | 10 320 |
| Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital | 185 000 | 185 000 |
| Annen egenkapital | 10 005 | 7 836 |
| Balanseført egenkapital | 2 180 141 | 2 093 308 |
| Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital | -185 000 | -185 000 |
| Sum balanseført egenkapital eksl. fondsobligasjon klassifisert som EK | 1 995 141 | 1 908 308 |
| Del av delårs-resultat som ikke medregnes | -25 226 | -19 070 |
| Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse | -11 244 | -1 632 |
| Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige |
-18 252 | -17 127 |
| Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | -337 205 | -371 995 |
| Ren kjernekapital | 1 603 214 | 1 498 485 |
| Fondsobligasjoner | 207 551 | 207 556 |
| Reduksjon for fondsobligasjoner tatt opp før 31.12.2011 som er omfattet av overgangsordning |
-18 041 | -15 789 |
| Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | -3 111 | -3 247 |
| Kjernekapital | 1 789 613 | 1 687 005 |
| Ansvarlig lånekapital | 200 613 | 201 042 | |
|---|---|---|---|
| Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | -14 698 | -4 904 | |
| Ansvarlig kapital | 1 975 528 | 1 883 143 | |
| Risikovektet beregningsgrunnlag | |||
| Kredittrisiko | 8 970 509 | 8 267 423 | |
| Operasjonell risiko | 717 317 | 713 269 | |
| CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) | 6 532 | 2 044 | |
| Totalt beregningsgrunnlag | 9 694 358 | 8 982 737 | |
| Kapitaldekning | |||
| Ren kjernekapitaldekning | 16,5 % | 16,7 % | |
| Kjernekapitaldekning | 18,5 % | 18,8 % | |
| Kapitaldekning | 20,4 % | 21,0 % | |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) | 10,3 % | 10,7 % | |
| Bufferkrav | |||
| Bevaringsbuffer | 2,5 % | 242 359 | 224 568 |
| Motsyklisk buffer | 1,0 % | 96 944 | 224 568 |
| Systemrisikobuffer | 3,0 % 290 831 |
269 482 | |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 6,5 % | 630 133 | 718 619 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital | 4,5 % | 436 246 | 404 223 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital | 536 834 | 375 643 | |
| Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko | |||
| Stater | 7 027 | 0 | |
| Lokale og regionale myndigheter | 18 329 | 6 419 | |
| Offentlig eide foretak | 0 | 0 | |
| Institusjoner | 227 233 | 296 925 | |
| Foretak | 2 355 806 | 2 645 491 | |
| Massemarked | 1 494 645 | 634 032 | |
| Pantesikkerhet i eiendom: | 4 174 011 | 4 016 528 | |
| Forfalte engasjementer | 85 064 | 54 271 | |
| Høyrisiko-engasjementer | 40 065 | 23 169 | |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 60 403 | 71 949 | |
| Andeler i verdipapirfond | 30 743 | 30 279 | |
| Egenkapitalposisjoner | 254 661 | 251 321 | |
| Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt | 222 523 | 237 039 | |
| Sum kredittrisiko | 8 970 509 | 8 267 423 |
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordvest er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Banken har høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko og kapitalstyring som vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring.
SpareBank 1 Nordvest eksponeres for ulike typer risiko, nedenfor er de vesentligste listet opp:
Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordvest støtter opp under bankens strategi og måloppnåelse og sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Dette oppnås gjennom en sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av:
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget inn i følgende rammeverk:
Prosessen med risikoidentifikasjon skal gjennomføres jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige risikoområder.
Konsernet har mål om å ha lav til moderat risikoprofil samt å ha en god kvalitet i sin risikooppfølging slik at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom ulike mål for den enkelte risiko og nødvendig økonomisk kapital og regulatorisk kapitaldekning. Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell framskrivning med varighet på minimum 3 år, og den skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk. Banken har ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging og rapportering.
Nedenfor er de risikoene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til SpareBank 1 Nordvest sin Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.snv.no under «Om oss» og «Investor».
Kredittrisikoen styres av kredittstrategi for person- og bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som vedtas av styret minimum årlig.
Kredittstrategien består av rammer som skal sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Den gir blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjediversifisering for bedriftsmarkedet.
Banken har i tillegg høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer. Banken har egne rammer for eksponering mot store enkeltkunder og eksponering i enkeltbransjer i tillegg til regulering gjennom CRR.
Bankens rammeverk for bedriftsmarkedet og personmarkedet angir bankens retningslinjer og vilkår for kredittinnvilgelse som skal sikre at bankens risikoprofil og eksponering er i tråd med bankens strategi. Retningslinjene angir vilkår for innvilgelse innenfor ulike bransjer, eksempelvis settes det ved finansiering av utbygging av eiendom krav til forhåndssalg. I personmarkedet settes der for boligfinansiering krav som skal bidra til at utlånsforskriften etterleves.
Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til Administrerende Direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.
Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1-alliansen for risikoklassifisering, og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:
46
inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det analyseres om modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1-alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning som sammen med kredittstrategien til banken skal sikre en god kvalitet i bankens kredittportefølje over tid.
Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av porteføljen ved utgangen av året.
Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig.
Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler bankens vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Banken har satt ut forvaltning av bankportefølje til Odin Forvaltning i 2020.
Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt, samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til SpareBank 1 Nordvest.
Bankens utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider.
Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet, planen revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.
Det er finans- og økonomiavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens risikostyring overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien til banken styre.
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.
Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i Euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordvest har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.
Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.
Se note 15 for nærmere informasjon.
Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.
Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktor som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.
Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1-alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen.
Administrerende Direktør fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.
Dette er hovedsakelig risiko for at banken kan påføres negative resultater knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1-alliansen som vurderes som felleskontrollerte og tilknyttede selskaper samt risikoen knyttet til bankens datterselskaper.
For ytterligere informasjon vises til note 38.
Risikoen styres av strategi for compliance som revideres minimum årlig og vedtas av styret. Strategi for compliance gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Strategien gir også føringer for hvordan bnaken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som operasjonaliserer etterlevelse av eksternt regelverk.
Banken er opptatt av å ha gode prosesser å sikre etterlevelse av gjeldende og kommende regulatoriske krav. Disse prosessene skal bidra til å sikre at banken ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglede implementering av og etterlevelse av lover og forskrifter.
Leder for Compliance er organisert uavhengig av forretningsområdene og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på complianceområdet.
| Morbank/Konsern | |||
|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2020 | 2019 | |
| Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 938 301 | 561 374 | |
| Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 181 999 | 183 171 | |
| Sum | 1 120 300 | 744 545 |
Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i flytende rente. Fordringer og gjeld mot kredittinstitusjoner er klassifisert som utlån og fordringer iht. IAS 39 og er vurdert til amortisert kost.

48
Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement.
Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem. Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten
beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Beregning av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring.
Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og med interne retningslinjer for SpareBank 1 – alliansen. SpareBank 1 Nordvest fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli høyere enn estimert realisasjonsverdi.
| Morbank/Konsern | |||
|---|---|---|---|
| Utlån fordelt på fordringstype | 31.12.20 | 31.12.19 | |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 1 047 009 | 953 450 | |
| Byggelån | 356 232 | 366 928 | |
| Nedbetalingslån | 12 772 252 | 11 797 827 | |
| Brutto utlån | 14 175 492 | 13 118 204 | |
| Utlån fordelt på sektorer | |||
| Personmarked | 9 589 792 | 8 773 768 | |
| Bedriftsmarked | 4 585 701 | 4 344 436 | |
| Brutto utlån | 14 175 492 | 13 118 204 | |
| Virkelig verdivurdering fastrente utlån | 26 030 | 0 | |
| Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | 3 772 | 3 591 | |
| Nedskrivninger privatmarked | -14 515 | -18 432 | |
| Nedskrivninger bedriftsmarkedet | -37 417 | -35 211 | |
| Utlån og fordringer på kunder | 14 153 363 | 13 068 152 |
| Morbank/Konsern | ||
|---|---|---|
| Brutto utlån fordelt på geografiske områder | 31.12.20 | 31.12.19 |
| Kristiansund | 5 418 260 | 5 318 103 |
| Øvrige kommuner på Nordmøre | 3 002 955 | 3 493 007 |
| Molde | 1 096 760 | 779 056 |
| Øvrige kommuner i Romsdal | 943 476 | 376 289 |
| Ålesund | 1 288 478 | 935 893 |
| Øvrige kommuner på Sunnmøre | 533 282 | 719 350 |
| Kommuner utenfor Møre og Romsdal | 1 892 281 | 1 496 506 |
| Totalt | 14 175 492 | 13 118 204 |
| Morbank/Konsern | Brutto utlån Engasjement |
||||
|---|---|---|---|---|---|
| Fordelt på sektor og næring | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.20 | 31.12.19 | |
| Lønnstakere o.l | 9 589 792 | 8 777 359 | 10 034 265 | 9 126 636 | |
| Jordbruk og skogbruk | 91 957 | 104 289 | 105 269 | 114 750 | |
| Havbruk, fiske og fangst | 1 185 312 | 608 185 | 1 268 970 | 639 418 | |
| Annen industri | 100 000 | 270 350 | 145 356 | 288 419 | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 192 711 | 263 124 | 264 651 | 315 206 | |
| Varehandel | 149 743 | 151 210 | 272 862 | 207 742 | |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 43 243 | 216 269 | 50 013 | 313 019 | |
| Eiendomsdrift, borettslag | 2 361 111 | 64 953 | 2 564 469 | 85 766 | |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 184 051 | 41 695 | 224 940 | 47 015 | |
| Transport, frakt og annen relatert virksomhet | 97 219 | 375 204 | 120 481 | 394 904 | |
| Offentlig forvaltning | 102 072 | 1 920 975 | 123 438 | 2 061 079 | |
| Finansierings- og forsikringsvirksomhet | 46 439 | 161 086 | 46 439 | 193 221 | |
| Øvrige sektorer | 31 844 | 167 096 | 43 965 | 190 875 | |
| Sum totalt fordelt på sektor og næring | 14 175 492 | 13 121 795 | 15 265 120 | 13 978 049 |
Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 7 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
| Morbank/Konsern | Brutto utlån | Engasjement | Gjennomsnittlig forventet tap | Usikret eksponering | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fordelt på | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.20 | 31.12.19 |
| Lavest | 4 396 263 | 4 401 964 | 5 096 041 | 4 895 306 | 1 231 | 1 326 | 8,4 % | 6,4 % |
| Lav | 5 030 127 | 4 321 211 | 5 200 583 | 4 446 879 | 3 331 | 2 763 | 32,2 % | 30,0 % |
| Middels | 3 790 956 | 3 549 425 | 3 893 228 | 3 749 082 | 13 222 | 10 893 | 36,7 % | 34,2 % |
| Høy | 477 888 | 399 156 | 573 734 | 420 911 | 8 147 | 4 721 | 45,3 % | 36,7 % |
| Høyest | 281 459 | 251 996 | 294 183 | 261 961 | 8 856 | 8 411 | 49,1 % | 37,5 % |
| Misligholdt og nedskrevet |
198 799 | 198 043 | 207 351 | 203 909 | 6 454 | 13 140 | 50,5 % | 48,6 % |
| Totalt | 14 175 492 | 13 121 795 | 15 265 120 | 13 978 049 | 41 241 | 41 254 | 26,5 % | 23,5 % |
| Risikogruppe | PD* | Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Misligholds sannsynlighet) |
Over 120% | 100 - 120% | 80 - 100% | 60 - 80% | 40 - 60% | 20 - 40% | 0 - 20% | |
| A | 0,00 - 0,10 % | |||||||
| B | 0,10 - 0,25 % | |||||||
| C | 0,25 - 0,50 % | |||||||
| D | 0,50 - 0,75 % | |||||||
| E | 0,75 - 1,25 % | |||||||
| F | 1,25 - 2,50 % | |||||||
| G | 2,50 - 5,00 % | |||||||
| H | 5,00 - 10,00 % | |||||||
| I | 10,00 - 99,99 % | |||||||
| J | Mislighold | |||||||
| K | Mislighold |

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forrventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.
Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. * Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold.
Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.
| Sikkerhetsdekning i % | 2020 | 2019 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank/Konsern | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt |
| Sikkerhetsklasse 7 under 20 % | 103 119 | 146 537 | 249 656 | 77 288 | 130 615 | 207 903 |
| Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 % | 170 777 | 138 759 | 309 536 | 109 285 | 291 233 | 400 518 |
| Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 % | 1 001 875 | 1 064 855 | 2 066 730 | 737 276 | 1 075 778 | 1 813 054 |
| Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 % | 4 528 485 | 1 299 163 | 5 827 648 | 4 137 745 | 1 044 825 | 5 182 571 |
| Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 % | 2 099 890 | 902 981 | 3 002 871 | 2 106 012 | 602 115 | 2 708 126 |
| Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 % | 1 023 531 | 431 623 | 1 455 154 | 1 061 572 | 424 319 | 1 485 892 |
| Sikkerhetsklasse 1 - over 120 % | 662 114 | 601 783 | 1 263 897 | 641 058 | 682 674 | 1 323 731 |
| SUM | 9 589 792 | 4 585 701 | 14 175 492 | 8 870 235 | 4 251 559 | 13 121 795 |
| Brutto utlån 9 500 966 |
8 788 238 |
|---|---|
| Lån med verditakst over 100 % 917 624 |
648 397 |
| Lån med verditakst mellom 85 - 100 % 1 369 548 |
1 152 425 |
| Lån med verditakst mellom 60 - 85 % 5 005 369 |
4 727 128 |
| Lån innenfor 60 % av verditakst 2 208 425 |
2 260 287 |
| Belåningsgrad (LTV) for lån med pant i bolig 31.12.20 |
31.12.19 |
| Morbank/Konsern |
| Brutto beløp | Taps avsetninger |
Netto verdi | Sikkerhets verdier * |
|
|---|---|---|---|---|
| Personmarked | 521 600 | 3 843 | 517 757 | 360 749 |
| Næringslivsmarked | 743 160 | 20 478 | 722 682 | 497 805 |
| Jordbruk/skogbruk | 11 796 | 0 | 11 796 | 15 581 |
| Fiske og fangst | 242 520 | 1 632 | 240 888 | 189 849 |
| Havbruk | 13 382 | 0 | 13 382 | 13 760 |
| Industri | 18 820 | 0 | 18 820 | 15 153 |
| Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning | 17 450 | 2 347 | 15 103 | 23 225 |
| Varehandel | 17 517 | 0 | 17 517 | 4 120 |
| Transport og kommunikasjon | 2 835 | 0 | 2 835 | 5 456 |
| Hotell- og restaurantdrift | 4 921 | 0 | 4 921 | 5 522 |
| Borettslag | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Eiendomsdrift | 378 835 | 12 574 | 366 261 | 204 417 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 12 614 | 1 166 | 11 448 | 6 234 |
| Øvrig næring | 22 470 | 2 759 | 19 711 | 14 487 |
| Totalt | 1 264 760 | 24 321 | 1 240 439 | 858 554 |
* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.
Banken har 39,4 mill i utlån hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelse
SpareBank 1 Nordvest har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordvest forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 Nordvest mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Nordvest har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordvest innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordvest sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordvest, samtidig som SpareBank 1 Nordvest sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordvest ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordvest ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.
SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 2,10 % pr 31. desember 2020. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2020 er bokført verdi av solgte utlån 4,38 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2020 og 2019.
De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1
Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 3,11 % pr 31. desember 2019. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2020 er bokført verdi av solgte utlån 422 millioner kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2020 og 2019.
De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislihold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.
| 2020 | Konsern/Morbank | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kunder | Under 30 dager | 31-90 dager | Over 91 dager | Totalt | ||
| - Personmarked | 64 986 | 17 469 | 20 373 | 102 828 | ||
| - Bedriftsmarked | 81 366 | 339 | 60 470 | 142 175 | ||
| Sum | 146 352 | 17 809 | 80 843 | 245 003 |
| 2019 | Konsern/Morbank | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kunder | Under 30 dager | 31-90 dager | Over 91 dager | Totalt | |||
| - Personmarked | 100 392 | 11 092 | 22 564 | 134 048 | |||
| - Bedriftsmarked | 16 845 | 2 551 | 4 613 | 24 008 | |||
| Sum | 117 237 | 13 643 | 27 177 | 158 056 |

53
Nedskrivningene er like for morbank og konsern.
Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette kan skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad. Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker. I tillegg er det utfordrende å vurdere effekten og varigheten av de statlige tiltakene.
Banken har valgt å gjøre både en generell justering på bransjenivå og på identifiserte kunder og kundegrupper. Det er følgelig foretatt en modelloverstyring hvor det forutsettes at et utvalg kunder i utsatte bransjer eller av andre hensynerl er migrrert fra trinn 1 til trinn 2 som følge av antatt, men ikke observert, vesentlig grad av kredittforverring. I denne prosessen er alle vesentlige BM engasjement gjennomgått enkeltvis.
Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. For dette kvartalet har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført, samt at forventet scenario i modellen hensyntar Covid-19 basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene. Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:
-bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
-nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
-Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.
-Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån, bevilgninger og garantier |
2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| IB 01.01. | 13 947 | 11 296 | 29 614 | 54 858 | 17 037 | 17 885 | 32 775 | 67 698 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 3 453 | -2 106 | -1 347 | 0 | 4 321 | -4 298 | -23 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 176 | 1 553 | -376 | 0 | -651 | 706 | -55 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -501 | -831 | 1 333 | 0 | -237 | -4 290 | 4 527 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 7 434 | 2 385 | 659 | 10 478 | 4 526 | 1 961 | 905 | 7 392 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 400 | 6 175 | 13 166 | 21 741 | 1 550 | 5 524 | 15 312 | 22 385 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -5 940 | -2 351 | -2 509 | -10 800 | -9 762 | -1 136 | -6 708 | -17 606 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -3 547 | -2 227 | -6 588 | -12 362 | -2 836 | -5 057 | -7 978 | -15 871 |
| Konstaterte nedskrivninger | -4 | -43 | -9 632 | -9 678 | 0 | 0 | -9 140 | -9 140 |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| UB 31.12. | 16 066 | 13 850 | 24 321 | 54 237 | 13 947 | 11 296 | 29 614 | 54 858 |
| Engasjement totalt | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| IB 01.01. | 12 993 646 | 780 495 | 203 909 | 13 978 049 | 12 054 464 | 961 697 | 165 185 | 13 181 345 | |
| Overført til (fra) trinn 1 | 215 968 | -207 362 | -8 606 | 0 | 304 487 | -296 322 | -8 165 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -500 055 | 509 013 | -8 957 | 0 | -357 641 | 360 768 | -3 127 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -60 147 | -19 802 | 79 949 | 0 | -37 942 | -72 396 | 110 337 | 0 | |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 5 836 264 | 252 312 | 91 420 | 6 179 996 | 5 248 736 | 190 461 | 45 716 | 5 484 913 | |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 284 659 | 36 068 | 7 619 | 328 347 | 267 601 | -32 825 | 2 145 | 236 921 | |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1 220 842 | -152 417 | -81 536 | -1 454 795 | -1 132 416 | -66 136 | -46 264 | -1 244 815 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -3 513 711 | -175 906 | -50 120 | -3 739 737 | -3 351 924 | -264 678 | -46 470 | -3 663 072 | |
| Konstaterte nedskrivninger | -50 | -362 | -26 328 | -26 740 | -1 720 | -76 | -15 447 | -17 243 | |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| UB 31.12. | 14 035 731 | 1 022 038 | 207 351 | 15 265 120 | 12 993 646 | 780 495 | 203 909 | 13 978 049 | |
| 01.01. Avsetning til tap i % av engasjement | 0,11 % | 1,45 % | 14,52 % | 0,39 % | 0,12 % | 1,17 % | 17,93 % | 0,42 % | |
| 31.12. Avsetning til tap i % av engasjement | 0,11 % | 1,36 % | 11,73 % | 0,36 % | 0,08 % | 0,60 % | 12,97 % | 0,30 % |
| Kredittrisiko utlån, bevilgninger og garantier | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| Svært lav | 5 077 574 | 18 467 | 0 | 5 096 041 | 4 884 452 | 10 855 | 0 | 4 895 307 | |
| Lav | 5 106 209 | 94 374 | 0 | 5 200 583 | 4 434 087 | 12 792 | 0 | 4 446 879 | |
| Middels | 3 375 217 | 518 011 | 0 | 3 893 228 | 3 271 570 | 477 512 | 0 | 3 749 082 | |
| Høy | 352 941 | 220 793 | 0 | 573 734 | 284 852 | 136 059 | 0 | 420 912 | |
| Svært høy | 123 790 | 170 393 | 0 | 294 183 | 118 685 | 143 277 | 0 | 261 961 | |
| Misligholdte og nedskrevne | 0 | 0 | 207 351 | 207 351 | 0 | 0 | 203 909 | 203 909 | |
| UB 31.12. | 14 035 731 | 1 022 038 | 207 351 | 15 265 120 | 12 993 646 | 780 495 | 203 909 | 13 978 049 |
| Nedskrivning på utlån | 2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| IB 01.01. | 13 115 | 10 915 | 29 612 | 53 642 | 15 275 | 15 983 | 32 775 | 64 034 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 3 166 | -2 046 | -1 120 | 0 | 4 321 | -4 298 | -23 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -984 | 1 360 | -376 | 0 | -651 | 706 | -55 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -499 | -813 | 1 312 | 0 | -237 | -4 290 | 4 527 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 6 325 | 2 310 | 659 | 9 294 | 4 954 | 1 747 | 4 836 | 11 537 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 207 | 5 826 | 11 697 | 19 730 | 2 051 | 4 728 | 16 107 | 22 886 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -5 616 | -2 144 | -2 488 | -10 248 | -9 762 | -2 605 | -6 708 | -19 075 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -3 409 | -2 056 | -5 345 | -10 810 | -2 836 | -1 057 | -12 706 | -16 599 |
| Konstaterte nedskrivninger | -4 | -43 | -9 630 | -9 676 | 0 | 0 | -9 140 | -9 140 |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| UB 31.12. | 14 301 | 13 310 | 24 321 | 51 932 | 13 115 | 10 915 | 29 612 | 53 642 |
| Utlån | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| IB 01.01. | 12 166 851 | 756 444 | 198 500 | 13 121 795 | 11 149 561 | 879 125 | 160 750 | 12 189 436 | |
| Overført til (fra) trinn 1 | 210 397 | -202 732 | -7 665 | 0 | 304 307 | -296 142 | -8 165 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -454 327 | 463 284 | -8 957 | 0 | -357 610 | 360 737 | -3 127 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -57 495 | -18 438 | 75 932 | 0 | -37 940 | -71 231 | 109 171 | 0 | |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 5 593 822 | 254 402 | 12 799 | 5 861 023 | 5 248 407 | 190 431 | 45 716 | 5 484 554 | |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 193 613 | 22 400 | 6 770 | 222 783 | 267 482 | 23 910 | 2 034 | 293 427 | |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1 146 390 | -133 444 | -34 487 | -1 314 321 | -1 054 062 | -66 096 | -46 430 | -1 166 589 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -3 506 421 | -164 862 | -17 822 | -3 689 105 | -3 351 575 | -264 215 | -46 428 | -3 662 217 | |
| Konstaterte nedskrivninger | -50 | -362 | -26 270 | -26 682 | -1 720 | -76 | -15 021 | -16 816 | |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| UB 31.12. | 13 000 000 | 976 693 | 198 799 | 14 175 492 | 12 166 851 | 756 444 | 198 500 | 13 121 795 | |
| 01.01. Avsetning til tap i % av utlån | 0,11 % | 1,44 % | 14,92 % | 0,41 % | 0,12 % | 1,24 % | 18,42 % | 0,44 % | |
| 31.12. Avsetning til tap i % av utlån | 0,11 % | 1,36 % | 12,23 % | 0,37 % | 0,09 % | 0,77 % | 13,32 % | 0,33 % |
| Kredittrisiko utlån | 2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Svært lav | 4 378 624 | 17 639 | 0 | 4 396 263 | 4 401 025 | 10 715 | 0 | 4 411 740 |
| Lav | 4 935 756 | 94 371 | 0 | 5 030 127 | 4 308 601 | 12 609 | 0 | 4 321 211 |
| Middels | 3 301 297 | 489 658 | 0 | 3 790 956 | 3 080 266 | 458 926 | 0 | 3 539 192 |
| Høy | 265 589 | 212 299 | 0 | 477 888 | 266 409 | 132 747 | 0 | 399 156 |
| Svært høy | 118 734 | 162 725 | 0 | 281 459 | 110 549 | 141 447 | 0 | 251 996 |
| Misligholdte og nedskrevne | 0 | 0 | 198 799 | 198 799 | 0 | 0 | 198 500 | 198 500 |
| UB 31.12. | 13 000 000 | 976 693 | 198 799 | 14 175 492 | 12 166 851 | 756 444 | 198 500 | 13 121 795 |
| Nedskrivning på utlån til privatmarked | 2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| IB 01.01. | 3 422 | 6 440 | 8 570 | 18 432 | 3 256 | 4 477 | 6 014 | 13 746 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1 377 | -1 353 | -24 | 0 | 1 084 | -1 062 | -23 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -182 | 558 | -376 | 0 | -295 | 350 | -55 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -156 | -261 | 416 | 0 | -30 | -411 | 441 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 1 716 | 587 | 59 | 2 362 | 1 400 | 1 096 | 50 | 2 547 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 480 | 3 575 | 2 083 | 6 137 | 555 | 3 413 | 7 349 | 11 317 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -2 028 | -1 209 | -1 917 | -5 154 | -1 719 | -515 | -196 | -2 430 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -921 | -1 258 | -180 | -2 359 | -831 | -908 | -5 010 | -6 749 |
| Konstaterte nedskrivninger | 0 | -43 | -4 860 | -4 902 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| UB 31.12. | 3 708 | 7 036 | 3 772 | 14 515 | 3 422 | 6 440 | 8 570 | 18 432 |
| Brutto utlån til privatmarked | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| IB 01.01. | 8 302 472 | 521 283 | 46 480 | 8 870 235 | 7 836 410 | 429 206 | 59 334 | 8 324 951 | |
| Overført til (fra) trinn 1 | 158 518 | -157 242 | -1 276 | 0 | 131 057 | -129 555 | -1 502 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -240 418 | 249 376 | -8 957 | 0 | -243 163 | 246 290 | -3 127 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -12 043 | -7 799 | 19 842 | 0 | -6 929 | -5 199 | 12 129 | 0 | |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 4 453 941 | 69 169 | 3 725 | 4 526 835 | 3 922 378 | 128 047 | 3 720 | 4 054 145 | |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 139 924 | 18 111 | 2 793 | 160 828 | 137 475 | 17 984 | 907 | 156 366 | |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -958 342 | -61 665 | -2 492 | -1 022 499 | -846 431 | -43 553 | -5 535 | -895 519 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -2 808 873 | -125 813 | -2 276 | -2 936 963 | -2 628 325 | -121 937 | -19 445 | -2 769 707 | |
| Konstaterte nedskrivninger | 0 | -362 | -8 282 | -8 645 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| UB 31.12. | 9 035 179 | 505 056 | 49 557 | 9 589 792 | 8 302 472 | 521 283 | 46 480 | 8 870 235 | |
| 01.01. Avsetning til tap i % av utlån | 0,04 % | 1,24 % | 18,44 % | 0,21 % | 0,04 % | 1,50 % | 14,44 % | 0,22 % | |
| 31.12. Avsetning til tap i % av utlån | 0,04 % | 1,39 % | 7,61 % | 0,15 % | 0,04 % | 1,61 % | 23,94 % | 0,26 % |
| Kredittrisiko utlån til privatmarked | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| Svært lav | 3 416 280 | 1 059 | 0 | 3 417 339 | 3 352 859 | 6 326 | 0 | 3 359 185 | |
| Lav | 4 026 646 | 22 857 | 0 | 4 049 503 | 3 421 999 | 12 119 | 0 | 3 434 118 | |
| Middels | 1 523 251 | 261 421 | 0 | 1 784 672 | 1 440 705 | 293 114 | 0 | 1 733 819 | |
| Høy | 26 257 | 89 211 | 0 | 115 468 | 51 587 | 91 023 | 0 | 142 610 | |
| Svært høy | 42 745 | 130 508 | 0 | 173 253 | 35 322 | 118 701 | 0 | 154 023 | |
| Misligholdte og nedskrevne | 0 | 0 | 49 557 | 49 557 | 0 | 0 | 46 480 | 46 480 | |
| UB 31.12. | 9 035 179 | 505 056 | 49 557 | 9 589 791 | 8 302 472 | 521 283 | 46 480 | 8 870 235 |
56
| Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| IB 01.01. | 9 693 | 4 475 | 21 043 | 35 210 | 12 020 | 11 507 | 26 762 | 50 288 | |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1 790 | -693 | -1 096 | 0 | 3 236 | -3 236 | 0 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -802 | 802 | 0 | 0 | -356 | 356 | 0 | 0 | |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -343 | -552 | 895 | 0 | -207 | -3 879 | 4 086 | 0 | |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 4 608 | 1 724 | 600 | 6 932 | 3 553 | 651 | 4 785 | 8 990 | |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 1 727 | 2 252 | 9 614 | 13 593 | 1 496 | 1 315 | 8 758 | 11 568 | |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -3 588 | -935 | -571 | -5 094 | -8 044 | -2 090 | -6 512 | -16 646 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -2 488 | -797 | -5 165 | -8 451 | -2 005 | -149 | -7 696 | -9 850 | |
| Konstaterte nedskrivninger | -4 | 0 | -4 770 | -4 774 | 0 | 0 | -9 140 | -9 140 | |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| UB 31.12. | 10 593 | 6 274 | 20 550 | 37 417 | 9 693 | 4 475 | 21 043 | 35 210 |
| Brutto utlån til bedriftsmarked | 2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| IB 01.01. | 3 864 379 | 235 161 | 152 020 | 4 251 559 | 3 313 151 | 449 918 | 101 416 | 3 864 485 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 51 879 | -45 489 | -6 389 | 0 | 173 250 | -166 587 | -6 663 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -213 909 | 213 909 | 0 | 0 | -114 447 | 114 447 | 0 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -45 451 | -10 639 | 56 090 | 0 | -31 011 | -66 031 | 97 042 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 1 139 881 | 185 233 | 9 073 | 1 334 187 | 1 326 029 | 62 384 | 41 996 | 1 430 409 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 53 689 | 4 290 | 3 977 | 61 955 | 130 007 | 5 926 | 1 127 | 137 061 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -188 049 | -71 778 | -31 995 | -291 822 | -207 631 | -22 543 | -40 895 | -271 070 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -697 548 | -39 049 | -15 545 | -752 142 | -723 249 | -142 278 | -26 983 | -892 510 |
| Konstaterte nedskrivninger | -50 | 0 | -17 988 | -18 038 | -1 720 | -76 | -15 021 | -16 816 |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| UB 31.12. | 3 964 821 | 471 637 | 149 243 | 4 585 701 | 3 864 379 | 235 161 | 152 020 | 4 251 559 |
| 01.01. Avsetning til tap i % av utlån | 0,25 % | 1,90 % | 13,84 % | 0,83 % | 0,36 % | 2,56 % | 26,39 % | 1,30 % |
| 31.12. Avsetning til tap i % av utlån | 0,27 % | 1,33 % | 13,77 % | 0,82 % | 0,25 % | 1,90 % | 13,84 % | 0,83 % |
| Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked | 2020 | 2019 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| Svært lav | 962 344 | 16 580 | 0 | 978 924 | 1 048 167 | 4 389 | 0 | 1 052 556 | |
| Lav | 909 110 | 71 514 | 0 | 980 624 | 886 602 | 490 | 0 | 887 092 | |
| Middels | 1 778 046 | 228 238 | 0 | 2 006 284 | 1 639 560 | 165 812 | 0 | 1 805 373 | |
| Høy | 239 332 | 123 088 | 0 | 362 420 | 214 822 | 41 724 | 0 | 256 546 | |
| Svært høy | 75 989 | 32 217 | 0 | 108 206 | 75 227 | 22 746 | 0 | 97 973 | |
| Misligholdte og nedskrevne | 0 | 0 | 149 243 | 149 243 | 0 | 0 | 152 020 | 152 020 | |
| UB 31.12. | 3 964 821 | 471 637 | 149 243 | 4 585 701 | 3 864 379 | 235 161 | 152 020 | 4 251 559 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn |
2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| IB 01.01. | 833 | 381 | 2 | 1 215 | 1 762 | 1 902 | 0 | 3 664 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 287 | -60 | -227 | 0 | 180 | -180 | 0 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -193 | 193 | 0 | 0 | -31 | 31 | 0 | 0 |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -2 | -19 | 21 | 0 | -2 | -1 165 | 1 166 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 1 109 | 75 | 0 | 1 184 | 330 | 30 | 0 | 360 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 194 | 348 | 1 469 | 2 011 | 119 | 266 | 111 | 495 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -325 | -206 | -21 | -552 | -1 175 | -40 | -1 233 | -2 448 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -138 | -171 | -1 242 | -1 552 | -350 | -463 | -42 | -855 |
| Konstaterte nedskrivninger | 0 | 0 | -2 | -2 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Innbetalinger på tidligere nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -427 | -427 |
| UB 31.12. | 1 765 | 540 | 0 | 2 305 | 833 | 381 | 2 | 1 215 |
| Ikke balanseførte poster (ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn) |
2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| 01.01.18 | 826 795 | 24 050 | 5 409 | 856 255 | 904 903 | 82 572 | 4 434 | 991 909 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 5 571 | -4 630 | -941 | 0 | 180 | -180 | 0 | 0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -45 729 | 45 729 | 0 | 0 | -31 | 31 | 0 | 0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -2 652 | -1 365 | 4 017 | 0 | -2 | -1 165 | 1 166 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 242 441 | -2 090 | 78 622 | 318 973 | 330 | 30 | 0 | 360 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 91 046 | 13 668 | 850 | 105 564 | 119 | -56 735 | 111 | -56 506 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -74 451 | -18 974 | -47 049 | -140 474 | -78 353 | -40 | 167 | -78 226 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -7 290 | -11 044 | -32 298 | -50 632 | -350 | -463 | -42 | -855 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) |
0 | 0 | -57 | -57 | 0 | 0 | -427 | -427 |
| UB 31.12. | 1 035 731 | 45 345 | 8 552 | 1 089 628 | 826 795 | 24 050 | 5 409 | 856 255 |
| 01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn |
0,10 % | 1,58 % | 0,03 % | 0,14 % | 0,19 % | 2,30 % | 0,00 % | 0,37 % |
| 31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn |
0,17 % | 1,19 % | 0,00 % | 0,21 % | 0,10 % | 1,58 % | 0,03 % | 0,14 % |
| Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn |
2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Svært lav | 698 950 | 828 | 0 | 699 778 | 483 426 | 140 | 0 | 483 566 |
| Lav | 170 454 | 3 | 0 | 170 457 | 125 485 | 183 | 0 | 125 668 |
| Middels | 73 919 | 28 352 | 0 | 102 272 | 191 304 | 18 586 | 0 | 209 890 |
| Høy | 87 352 | 8 494 | 0 | 95 846 | 18 443 | 3 312 | 0 | 21 756 |
| Svært høy | 5 056 | 7 668 | 0 | 12 724 | 8 136 | 1 829 | 0 | 9 965 |
| Misligholdte og nedskrevne | 0 | 0 | 8 552 | 8 552 | 0 | 0 | 5 409 | 5 409 |
| UB 31.12. | 1 035 731 | 45 345 | 8 552 | 1 089 628 | 826 795 | 24 050 | 5 409 | 856 255 |
| Periodens tap på utlån og garantier | 2020 | 2019 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | 2020 | PM | BM | 2019 | ||
| Endring i nedskrivning | |||||||
| 3 171 | 10 980 | 14 151 | 10 170 | -8 181 | 1 990 | ||
| Konstaterte tap | 2 103 | 1 674 | 3 777 | 5 791 | 7 944 | 13 735 | |
| Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger | -734 | -14 | -748 | -1 789 | -160 | -1 949 | |
| Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger | 646 | 2 505 | 3 150 | 2 447 | 5 032 | 7 479 | |
| Sum tap på utlån og garantier | 5 186 | 15 144 | 20 330 | 16 619 | 4 635 | 21 254 |
Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat før skatt pr. 31.12.20 er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2.
| Sensitivitetsanalyse tapsmodell | Valgt scenariovekting | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Scenario vekter |
PM | BM | Totalt | ||||
| Scenario 1 (Normal utvikling) | 80 % | 12 985 | 33 037 | 36 817 | |||
| Scenario 2 (Stress) | 10 % | 33 960 | 110 109 | 14 407 | |||
| Scenario 3 (Positiv utvikling) | 10 % | 7 712 | 22 416 | 3 013 | |||
| Totalt | 100 % | 14 555 | 39 682 | 54 237 |
| Sensitivitetsanalyse tapsmodell | Alternativt scenariovekting | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Scenario vekter |
PM | BM | Totalt | ||||
| Scenario 1 (Normal utvikling) | 75 % | ||||||
| 12 985 | 33 037 | 34 516 | |||||
| Scenario 2 (Stress) | 15 % | 33 960 | 110 109 | 21 610 | |||
| Scenario 3 (Positiv utvikling) | 10 % | 7 712 | 22 416 | 3 013 | |||
| Totalt | 100 % | 15 604 | 43 536 | 59 139 |
| Sensitivitetsanalyse tapsmodell | Alternativt scenariovekting | |||
|---|---|---|---|---|
| Scenario vekter |
PM | BM | Totalt | |
| Scenario 1 (Normal utvikling) | 70 % | |||
| 12 985 | 33 037 | 32 215 | ||
| Scenario 2 (Stress) | 20 % | 33 960 | 110 109 | 28 814 |
| Scenario 3 (Positiv utvikling) | 10 % | 7 712 | 22 416 | 3 013 |
| Totalt | 100 % | 16 652 | 47 389 | 64 042 |
| Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring i trinn 3 | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Lønnstakere o.l | 3 843 | 8 639 |
| Havbruk, fiske og fangst | 1 632 | 0 |
| Industri | 0 | 0 |
| Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning | 2 347 | 304 |
| Varehandel | 0 | 285 |
| Transport og kommunikasjon | 0 | 0 |
| Hotell- og restaurantdrift | 0 | 733 |
| Eiendomsdrift | 12 574 | 16 115 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 1 166 | 1 002 |
| Øvrig næring | 2 759 | 2 534 |
| Sum nedskrivninger trinn 3 | 24 321 | 29 612 |
Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet i men som fremdeles er gjenstand for håndhevningsaktiviteter utgjorde 14,3 (13,0) millioner kroner.
Tallene er like for morbank og konsern.
| Morbank / Konsern | ||
|---|---|---|
| Misligholdte engasjement: | 2020 | 2019 |
| Brutto misligholdte engasjement over 90 dager | 81 298 | 58 185 |
| Trinn 3 nedskriving | 10 524 | 13 746 |
| Netto misligholdte engasjement | 70 774 | 44 439 |
| Avsetningsgrad | 12,9 % | 23,6 % |
| Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,6 % | 0,4 % |
| Øvrige tapsutsatte engasjement: | 2020 | 2019 |
| Øvrig tapsutsatte engasjement | 130 770 | 142 436 |
| Trinn 3 nedskriving | 15 568 | 20 558 |
| Netto tapsutsatte engasjement | 115 202 | 121 878 |
| Avsetningsgrad | 11,9 % | 14,4 % |
| Øvrig tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,9 % | 1,1 % |
| Andel misligholdte og tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 1,5 % | 1,5 % |
| Morbank / Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|
| Engasjement med betalingslettelser | Trinn 2 | Trinn 3 | SUM | |
| Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning | 21 362 | 13 306 | 34 668 | |
| Nedskrevne engasjement med betalingslettelser | 51 903 | 51 903 | ||
| Totale engasjement med betalingslettelser | 21 362 | 65 209 | 86 571 |
Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.
| Konsern/ Morbank | ||
|---|---|---|
| EIENDELER | 2020 | 2019 |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 87 594 | 87 903 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 120 300 | 741 547 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 14 205 295 | 13 121 795 |
| Verdipapirer - til virkelig verdi | 1 061 660 | 1 082 497 |
| Finansielle derivater | 0 | 3 590 |
| Sum eiendeler | 16 474 850 | 15 037 332 |
| FORPLIKTELSER | ||
| Betingede forpliktelser | 211 539 | 221 297 |
| Ubenyttede kreditter | 884 151 | 634 957 |
| Lånetilsagn | 417 264 | 147 850 |
| Finansielle garantistillelser | 654 108 | 488 409 |
| Total kredittrisikoeksponering | 18 641 912 | 16 529 845 |
60
Tallene er rapportert kun for konsern. Differanse mellom mor og konsern er uvesentlig. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.
| Konsern | Hverken forfalt eller nedskrevet | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | Laveste | Lav | Middels | Høy | Høyeste | Misligholdt eller individuelt |
|
| Utlån | risiko | risiko | risiko | risiko | risiko | nedskrevet | Sum |
| Fordringer på sentralbanken | 68 653 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 68 653 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 0 | 1 120 300 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 120 300 |
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Privatmarked | 3 417 339 | 4 049 503 | 1 784 672 | 115 468 | 173 253 | 49 557 | 9 589 791 |
| Bedriftsmarked | 978 924 | 980 624 | 2 006 284 | 362 420 | 108 206 | 149 243 | 4 585 701 |
| Sum | 4 464 916 | 6 150 427 | 3 790 956 | 477 888 | 281 459 | 198 799 | 15 364 445 |
| Finansielle investeringer | |||||||
| Noterte statsobligasjoner | 47 178 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 47 178 |
| Noterte andre obligasjoner | 103 208 | 729 992 | 0 | 0 | 0 | 0 | 833 200 |
| Unoterte obligasjoner | 0 | 181 282 | 0 | 0 | 0 | 0 | 181 282 |
| Sum | 150 386 | 911 274 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 061 660 |
| Totalt | 4 615 302 | 7 061 701 | 3 790 956 | 477 888 | 281 459 | 198 799 | 16 426 105 |
| Konsern | Hverken forfalt eller nedskrevet | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 Utlån |
Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
Misligholdt eller individuelt nedskrevet |
Sum |
| Fordringer på sentralbanken | 68 567 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 68 567 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 0 | 741 547 | 0 | 0 | 0 | 0 | 741 547 |
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Privatmarked | 3 359 185 | 3 434 118 | 1 733 819 | 142 610 | 154 023 | 46 480 | 8 870 235 |
| Bedriftsmarked | 1 052 556 | 887 092 | 1 805 373 | 256 546 | 97 973 | 152 020 | 4 251 559 |
| Sum | 4 480 307 | 5 062 758 | 3 539 192 | 399 156 | 251 996 | 198 500 | 13 931 908 |
| Finansielle investeringer | |||||||
| Noterte statsobligasjoner | 61 705 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 61 705 |
| Noterte andre obligasjoner | 93 470 | 717 747 | 0 | 0 | 0 | 0 | 811 217 |
| Unoterte obligasjoner | 0 | 207 176 | 0 | 0 | 0 | 0 | 207 176 |
| Sum | 155 175 | 924 923 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 080 098 |
| Totalt | 4 635 482 | 5 987 681 | 3 539 192 | 399 156 | 251 996 | 198 500 | 15 012 006 |
Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontansstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter.
Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter:
| Rentefølsomhet fordelt på balanseposter | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
|---|---|---|
| Obligasjoner og sertifikater | -9 568 | -11 119 |
| Fastrente utlån til kunder | -141 452 | -164 699 |
| Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder | 113 374 | 90 219 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat) | 46 282 | 42 062 |
| Total renterisiko etter skatt | 8 636 | -43 537 |
| Rentefølsomhet pr. tidsperiode | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
|---|---|---|
| 0 - 3 mnd | 26 776 | 24 285 |
| 3 - 12 mnd | 552 | -3 273 |
| 12 - 36 mnd | -17 470 | 10 816 |
| 36 - 60 mnd | 39 244 | -40 105 |
| > 60 mnd | -40 466 | -35 260 |
| Total renterisiko etter skatt | 8 636 | -43 537 |
Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.
Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.
For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.
| Morbank | ||||
|---|---|---|---|---|
| Pr 31.12.2020 | På forespørsel | Under 3 måneder |
3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 8 617 767 | 1 362 870 | 313 152 | 333 043 | 10 626 832 | |
| Renteutbetalinger | 7 179 | |||||
| 7 179 | ||||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 208 104 | 3 555 411 | 344 250 | 4 107 764 | ||
| Renteutbetalinger | 11 070 | 32 529 | 83 304 | 1 275 | 126 903 | |
| Finansielle derivater | 100 000 | 650 000 | 350 000 | 1 100 000 | ||
| Renteutbetalinger | 1 086 | 2 507 | 737 | |||
| 431 | 4 761 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 100 180 | 100 436 | 200 617 | |||
| Renteutbetalinger | 1 434 | 1 409 | 5 207 | 8 049 | ||
| Fondsobligasjon klassifisert som gjeld | 22 548 | 22 548 | ||||
| Renteutbetalinger | 331 | 282 | 614 | |||
| Sum kontantstrømforpliktelser | 8 617 767 | 1 376 136 | 786 469 | 4 729 908 | 696 262 | 16 206 542 |
Konsern
| Pr 31.12.2020 | På forespørsel | Under 3 måneder |
3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 6 733 679 | 2 957 595 | 608 400 | 303 179 | 10 602 853 | |
| Renteutbetalinger | 7 179 | 5 850 | ||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 173 328 | 227 247 | 3 663 649 | 4 064 224 | ||
| Renteutbetalinger | 26 149 | |||||
| 73 305 | 279 637 | 379 091 | ||||
| Finansielle derivater | 204 500 | 100 000 | 400 000 | 50 000 | 754 500 | |
| Renteutbetalinger | ||||||
| 12 | 793 | 1 088 | 70 | 15 456 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 100 180 | 100 436 | 200 617 | |||
| Renteutbetalinger | 1 434 | 1 409 | 5 207 | 8 049 | ||
| Fondsobligasjon klassifisert som gjeld | 22 548 | 22 548 | ||||
| Renteutbetalinger | 331 | 282 | 614 | |||
| Sum kontantstrømforpliktelser | 6 733 679 | 3 363 349 | 1 141 344 | 4 753 196 | 50 070 | 16 041 638 |
Morbank
| Pr 31.12.2019 | På forespørsel | Under 3 måneder |
3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 6 733 679 | 1 702 253 | 608 400 | 303 179 | 9 347 510 | |
| Renteutbetalinger | 5 850 | 5 850 | ||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 173 328 | 227 247 | 3 663 649 | 4 064 224 | ||
| Renteutbetalinger | 26 149 | 73 305 | 279 637 | 379 091 | ||
| Finansielle derivater | 204 500 | 100 000 | 400 000 | 50 000 | 754 500 | |
| Renteutbetalinger | 12 | 793 | 1 088 | 70 | 15 456 | |
| Ansvarlig lånekapital | 201 017 | 201 017 | ||||
| Fondsobligasjon klassifisert som gjeld | 22 552 | 22 552 | ||||
| Renteutbetalinger | 2 551 | 6 887 | 14 087 | 23 525 | ||
| Sum kontantstrømforpliktelser | 6 733 679 | 2 108 793 | 1 045 035 | 4 862 657 | 50 070 | 14 800 233 |
Konsern
| Pr 31.12.2019 | På forespørsel | Under 3 måneder |
3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 6 733 679 | 1 681 599 | 608 400 | 303 179 | 9 326 856 | |
| Renteutbetalinger | 5 850 | 5 850 | ||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 173 328 | 227 247 | 3 663 649 | 4 064 224 | ||
| Renteutbetalinger | 26 149 | 73 305 | 279 637 | 379 091 | ||
| Finansielle derivater | 204 500 | 100 000 | 400 000 | 50 000 | 754 500 | |
| Renteutbetalinger | 12 | 793 | 1 088 | 70 | 15 456 | |
| Ansvarlig lånekapital | 201 017 | 201 017 | ||||
| Fondsobligasjon klassifisert som gjeld | 22 552 | 22 552 | ||||
| Renteutbetalinger | 2 551 | 6 887 | 14 087 | 23 525 | ||
| Sum kontantstrømforpliktelser | 6 733 679 | 2 088 139 | 1 045 035 | 4 862 657 | 50 070 | 14 779 579 |
Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.
Morbank
64
| Pr 31.12.2020 | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 87 594 | - | - | - | - | 87 594 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 934 677 | - | - | 182 863 | - | 1 117 539 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 381 896 |
31 888 | 42 105 | 355 720 | 11 341 754 | 14 153 363 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 153 741 | 907 919 | 1 061 660 | ||
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 521 554 | - | - | - | - | 521 554 |
| Investering i konsernselskaper | 16 660 | - | - | - | - | 16 660 |
| Investering i eierinteresser | 88 788 | - | - | - | - | 88 788 |
| Bygg, andre faste eiendommer og utstyr | 170 150 | - | - | - | - | 170 150 |
| Andre eiendeler | 9 109 | 36.963 | - | 3 000 | 8 394 | 57 465 |
| Sum eiendeler | 4 210.427 | 222.592 | 42 105 | 1 449 502 | 11 350 148 | 17 274 774 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 8 617 767 | 1 362 870 | 320 331 | 333 043 | - | 10 634 011 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer | - | - | 208 104 | 3 555 411 | 344 250 | 4 107 764 |
| Finansielle derivater | - | 24 269 | - | 24 269 | ||
| Annen gjeld | - | 39 387 | 9 792 | 2 291 | - | 51 469 |
| Leieforpliktelse | - | 920 | 2 760 | 7 658 | - | 11 338 |
| Betalbar skatt | - | - | 33 132 | - | - | 33 132 |
| Utsatt skatt | - | - | - | - | 9 487 | 9 487 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | 100 180 | 100 436 | - | 200 617 |
| Fondsobligasjon klassifisert som gjeld | - | - | 22 548 | - | - | 22 548 |
| Sum gjeld | 8 617 767 | 1 427 445 | 696 846 | 3 998 839 | 353 737 | 15 094 634 |
| Konsern | ||||||
| Pr 31.12.2020 | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 87 594 | - | - | - | - | 87 594 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 937 438 | - | - | 182 863 | - | 1 120 300 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 381 896 | 31 888 | 42 105 | 355 720 | 11 341 754 | 14 153 363 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 153 741 | - | 907 919 | - | 1 061 660 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 521 554 | - | - | - | 2 542 | 524 096 |
| Investering i eierinteresser | 187 995 | - | - | - | - | 187 995 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, andre faste eiendommer og utstyr | 170 429 | - | - | - | - | 170 429 |
| Andre eiendeler | 9 108 | 43 219 | - | 7 505 | 25 928 | 85 761 |
| Sum eiendeler | 4 296 015 | 228 848 | 42 105 | 1 454 007 | 11 370 224 | 17 391 199 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 8 592 460 | 1 362 870 | 320 331 | 333 043 | - | 10 608 704 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer | - | - | 208 104 | 3 555 411 | 344 250 | 4 107 764 |
| Finansielle derivater | - | 24 269 | - | - | - | 24 269 |
| Annen gjeld | - | 46 476 | 12 928 | 2 291 | - | 61 694 |
| Leieforpliktelse | - | 920 | 2 760 | 7 658 | - | 11 338 |
| Betalbar skatt | - | - | 35 020 | - | - | 35 020 |
| Utsatt skatt | - | - | - | - | 12 539 | 12 539 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | 100 180 | 100 436 | - | 200 617 |
| Fondsobligasjon klassifisert som gjeld | - | - | 22 548 | - | - | 22 548 |
| Sum gjeld | 8 592 460 | 1 434 534 | 701 870 | 3 998 839 | 356 789 | 15 084 492 |
Investering i konsernselskaper - - - - - -
| Morbank | Morbank / Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Renteinntekter | 2020 | 2019 |
| 14 347 | 9 086 | Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 9 086 | 14 347 |
| 204 721 | 186 958 | Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost | 186 606 | 204 721 |
| 499 | -5 461 | Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat | -5 461 | 499 |
| 220 111 | 190 541 | Andre renteinntekter | 190 541 | 220 111 |
| 439 677 | 381 124 | Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode | 380 772 | 439 677 |
| 17 444 | 14 621 | Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi | 14 621 | 17 444 |
| 20 749 | 20 846 | Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer | 20 846 | 20 749 |
| 38 192 | 35 467 | Renteinntekter, øvrige | 35 467 | 38 192 |
| 477 870 | 416 591 | Sum renteinntekter | 416 239 | 477 870 |
| 2019 | 2020 | Rentekostnader | 2020 | 2019 |
| 107 482 | 91 536 | Renter på innskudd fra og gjeld til kunder | 91 184 | 107 221 |
| 91 472 | 72 239 | Renter på utstedte verdipapirer | 72 239 | 91 472 |
| 11 169 | 8 472 | Renter på ansvarlig lånekapital | 8 472 | 11 169 |
| 6 686 | 7 856 | Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond) | 7 856 | 6 686 |
| 216 809 | 180 102 | Sum rentekostnader | 179 751 | 216 549 |
| 261 060 | 236 488 | Sum netto renteinntekter | 236 488 | 261 321 |
| 2019 | 2020 | Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld | 2020 | 2019 |
| Eiendeler | ||||
| 13 065 985 | 13 546 501 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder | 13 546 501 | 13 065 985 | |
| 3,8 % | 2,8 % | Gjennomsnittsrente utlån til kunder | 2,8 % | 3,8 % |
| Gjeld | ||||
| 9 481 505 | 10 173 380 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd | 10 173 380 | 9 481 505 | |
| 1,4 % | 0,9 % | Gjennomsnittsrente innskudd | 0,9 % | 1,4 % |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.19 | 31.12.20 | 31.12.20 | 31.12.19 | |
| 5 213 | 5 311 | Provisjon finansiering | 5 311 | 5 213 |
| 27 623 | 33 365 | Provisjon kredittforetak | 33 365 | 27 623 |
| 37 885 | 38 138 | Inntekter betalingsformidling | 38 138 | 37 885 |
| 21 216 | 22 942 | Provisjon Skadeforsikring | 22 942 | 21 216 |
| 9 631 | 10 072 | Provisjon Liv og Fond | 10 072 | 9 631 |
| 2 022 | 3 054 | Provisjon Sparing | 3 054 | 2 022 |
| 2 474 | 2 033 | Garantiprovisjon | 2 033 | 2 474 |
| 3 332 | 5 119 | Øvrige provisjoner | 5 119 | 3 332 |
| 109 396 | 120 033 | Provisjonsinntekter | 120 033 | 109 396 |
| 9 299 | 9 537 | Kostnader betalingsformidling | 9 537 | 9 299 |
| 826 | 826 | Øvrige provisjonskostnader | 826 | 826 |
| 10 125 | 10 363 | Provisjonskostnader | 10 363 | 10 125 |
| 2 093 | 1 643 | Driftsinntekter faste eiendommer | 1 643 | 2 093 |
| 0 | 0 | Honorarer fra regnskapsførervirksomhet | 47 321 | 48 794 |
| 120 | 791 | Andre driftsinntekter | 791 | 120 |
| 2 212 | 2 434 | Andre driftsinntekter | 49 755 | 51 006 |
| 101 484 | 112 104 | Netto provisjons- og andre inntekter | 159 425 | 150 277 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.19 | 31.12.20 | Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat | 31.12.20 | 31.12.19 |
| 150 | 642 | Verdiendring på renteinstrumenter | 642 | 150 |
| 3 653 | 3 983 | - Verdiøkning obligasjoner og sertifikater |
3 983 | 3 653 |
| 3 503 | 3 341 | - Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater |
3 341 | 3 503 |
| 59 819 | -9 327 | Verdiendring på egenkapitalinstrumenter | -9 327 | 59 819 |
| 61 009 | 7 527 | - Verdiøkning egenkapitalinstrumenter |
7 527 | 61 009 |
| 1 190 | 16 854 | - Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter |
16 854 | 1 190 |
| 1 916 | 6 004 | Verdiendring på derivater | 6 004 | 1 916 |
| 1 956 | 32 839 | - Verdiøkning på derivater |
32 839 | 1 956 |
| 40 | 26 835 | - Verdinedgang på derivater |
26 835 | 40 |
| 61 885 | -2 681 | Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler | -2 681 | 61 885 |
| Valutahandel | ||||
| 0 | 0 | Resultat netto inntekter fra valutahandel | 0 | 0 |
| 61 885 | -2 681 | Netto resultat fra andre finansielle instrumenter | -2 681 | 61 885 |
Banken har en godtgjørelsesmodell med fast lønn som vesentligste komponent. Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen som omfatter alle bankens fast ansatte. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av årslønnen til den enkelte. Bankens ledelse deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2020 | 2019 | |
| 78 768 | 69 423 | Lønn | 94 381 | 104 230 |
| 12 126 | 11 794 | Pensjonskostnader | 12 783 | 12 986 |
| 21 491 | 19 303 | Sosiale kostnader | 25 199 | 26 408 |
| 112 385 | 100 520 | Sum personalkostnader | 132 362 | 143 624 |
| 110 | 108 | Gjennomsnittlig antall ansatte | 152 | 155 |
| 109 | 104 | Antall årsverk pr 31.12. | 148 | 150 |
| 109 | 106 | Antall ansatte pr 31.12. | 150 | 153 |
| 2020 | |
|---|---|
| ------ | -- |
| Navn | Tittel | Lønn | Resultatbasert avlønning |
Naturalytelser | Lån per 31.12. | Antall egen kapitalbevis |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Odd Folland | Admin. direktør | 1 872 | 142 | 186 | 6 949 | 41 205 |
| Rune Solli | Direktør bedriftsmarked | 1 198 | 89 | 68 | 5 540 | 2 705 |
| Steinar Sogn | CFO / Direktør Virksomhetsstyring | 1 308 | 98 | 250 | 7 797 | 11 500 |
| Kathrine Gjestad |
Direktør organisasjon og utvikling | 1 089 | 81 | 54 | 6 200 | 898 |
| Leif Joar Almvik | Direktør Personmarked | 1 186 | 89 | 22 | 1 659 | 1 868 |
2019
| Navn | Tittel | Lønn | Resultatbasert avlønning |
Naturalytelser | Lån per 31.12. | Antall egen kapitalbevis |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Odd Folland | Admin. direktør | 1 913 | - | 190 | 5 630 | 37 205 |
| Rune Solli | Direktør bedriftsmarked | 1 200 | - | 38 | 5 450 | 1 605 |
| Steinar Sogn | CFO / Direktør Virksomhetsstyring | 1 320 | - | 217 | 7 961 | 11 300 |
| Kathrine Gjestad |
Direktør organisasjon og utvikling | 1 069 | - | 26 | 3 852 | 898 |
| Leif Joar Almvik | Direktør Personmarked | 1 177 | - | 18 | - | 1 368 |
| Navn | Tittel | Honorar | Andre godtgjørelser |
Lån per 31.12. | Antall egen kapitalbevis |
|---|---|---|---|---|---|
| Runar Wiik | Styreleder | 215 | 4 312 | 574 | |
| Heidi Blakstad Dahl | Nestleder styret | 95 | 2 000 | 6 726 | |
| Gerd Marit Langøy | Styremedlem | 87 | - | - | |
| Vegard Nekstad | Styremedlem | 107 | 9 455 | 574 | |
| Catrine Bruvoll (ut av styret november 2020) |
Styremedlem | 80 | - | - | |
| Randi Gaarden Lisberg | Styremedlem (ans.rep.) | 87 | 44 | 2 511 | 873 |
| Bjørn Rød (ut av styret april 2020) | Styremedlem (ans.rep.) | 22 | 30 | 1 240 | 495 |
| Øystein Aandahl | Styremedlem (ans.rep.) | 87 | 47 | 3 348 | 365 |
| Roald Røsand | Generalforsamlingens leder | 35 | - | 50 547 | |
| Generalforsamlingen |
2020
| Navn | Tittel | Honorar | Andre godtgjørelser |
Lån per 31.12. | Antall egen kapitalbevis |
|---|---|---|---|---|---|
| Lars G Backer | Styreleder | 206 | - | 4 275 | - |
| Runar Wiik | Nestleder styret | 97 | - | - | 574 |
| Gerd Marit Langøy | Styremedlem | 82 | - | - | - |
| Heidi Blakstad Dahl | Styremedlem | 86 | - | - | 6 726 |
| Gunnar Arne Ervik | Styremedlem | 86 | - | - | - |
| Vegard Nekstad | Styremedlem | 86 | - | 9 455 | 574 |
| Catrine Bruvoll | Styremedlem | 86 | - | - | - |
| Randi Gaarden Lisberg | Styremedlem (ans.rep.) | 86 | 26 | 2 837 | 773 |
| Bjørn Rød | Styremedlem (ans.rep.) | 86 | 25 | 1 348 | 495 |
| Øystein Aandahl | Styremedlem (ans.rep.) | 86 | 32 | 2 578 | 285 |
| Roald Røsand | Generalforsamlingens leder | 33 | - | - | 43 179 |
| Generalforsamlingen |
Antall egenkapitalbevis vedkommende eier i SpareBank 1 Nordvest pr 31.12. Det er også tatt med egenkapitalbevis tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr Aksjeloven § 1-2.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2020 | 2019 | |
| 40 452 | 37 536 | IKT-kostnader | 40 351 | 42 433 |
| 13 322 | 11 182 | Markedsføring | 11 553 | 13 722 |
| 15 914 | 21 082 | Av- og nedskrivninger (note 31) | 21 257 | 16 925 |
| 8 301 | 12 721 | Driftskostnader faste eiendommer | 13 087 | 8 577 |
| 9 320 | 20 080 | Eksterne honorarer | 20 247 | 9 754 |
| 11 627 | 9 842 | Andre driftskostnader | 13 014 | 13 433 |
| 103 633 | 112 443 | Sum andre driftskostnader | 119 510 | 104 844 |
| Godtgjørelse til revisor | ||||
| 1 101 | 1 081 | Lovpålagt revisjon | 1 147 | 1 230 |
| 0 | 0 | Andre attestasjonstjenester | 0 | 0 |
| 0 | 24 | Skatterådgivning | 24 | 0 |
| 361 | 592 | Andre tjenester | 602 | 373 |
| 1 462 | 1 698 | Sum inklusiv merverdiavgift | 1 773 | 1 602 |
Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger.
Selskapets pensjonsordninger
Banken har en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning for våre ansatte. Årlig sparing til alderspensjon utgjør 7 % av lønn fra 0 – 7,1 G og 22 % av lønn mellom 7,1 – 12 G.
Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget.
Banken har også en ytelsesbasert pensjonsordning. Ordningen ble lukket for aktive medlemmer i 2016 og deres opptjening i ytelsesordningen er overført til fripolise. Alle tidligere medlemmer av ytelsespensjonsordningen, som var aktive medlemmer ved tidspunkt for lukking av ytelsesordningen, er overført til kollektiv innskuddsordning. Det utbetales kompensasjon til de personene som ved overgang fra ytelsespensjonsordningen til innskuddspensjonsordningen, fikk en lavere samlet beregnet pensjonskapital med fripolise fra ytelsesordningen og ny kapital i innskuddsordningen ved fylte 67 år sammenlignet med tidligere ytelsesordning. Kompensasjonsbeløpet tas over drift. Denne kompensasjonen utbetales løpende til ansatte født etter 1962 mens banken setter av til utbetaling etter pensjonering for de øvrige.
Pensjonister som mottar ytelsespensjon omfattes fortsatt av ytelsespensjonsordningen. Det foreligger ingen forpliktelse om regulering av løpende pensjoner.
Ordningen omfatter ved årets slutt 0 aktive medlemmer og 73 pensjonister.
En person opptjener pensjonstillegg for lønn som overstiger 12G gjennom en individuell avtale om tilleggspensjon. Opptjente pensjonsrettigheter sikres gjennom innbetaling til forsikringsselskap.
Selskapet er omfattet av AFP-ordningen i privat sektor. Det medfører at medarbeidere får et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2020 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7 ,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og
allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 1,3 mill. kroner i 2020 (1,1 mill. kroner i 2019).
I tillegg til de sikrede ordningene har selskapet en gavepensjonsordning for ansatte født i 1947 og til og med 1957. Dette er en lukket ordning og vil kun omfatte medarbeidere ansatt pr. 01.09. 2011. Gavepensjon kan etter søknad innvilges medarbeidere fra fylte 62 år. Utbetalingen starter tidligst måneden etter fylte 62 år og utbetales til og med den måneden medarbeider fyller 67 år. Gavepensjon skal sikre at medarbeiders samlede ytelser utgjør 70 % av lønn ved avgangstidspunkt. I beregning av gavepensjon forutsettes fullt uttak av folketrygd, AFP, fripolise og tjenestepensjon. Ordningen finansieres over driften og omfatter 15 aktive medlemmer og 8 pensjonister ved utløpet av regnskapsåret.
To personer har til utbetaling livsvarig gavepensjon. Denne ordningen er ikke forsikret.
Selskapets tjenestepensjonsforsikringer tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon.
| Pr. 31. desember | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse | 88 504 | 81 841 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidlene | 96 792 | 89 835 |
| Overdekning | 8 287 | 7 994 |
SpareBank 1 Nordvest
| Morbank/Konsern | ||
|---|---|---|
| Netto pensjonsforpliktelse/midler i balansen | 2020 | 2019 |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 88 504 | 81 841 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | 96 792 | 89 835 |
| Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger | -8 287 | -7 994 |
| Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger | -8 287 | -7 994 |
| DBO ved periodens slutt usikret ordning | 6 740 | 7 572 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning | 6 740 | 7 572 |
| Periodens pensjonskostnad Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden |
1 596 | 1 551 |
| Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør | 0 | 0 |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | 1 596 | 1 551 |
| AFP-ordning | 1 295 | 1 121 |
| Gavepensjon/kompensasjoner | 2 332 | 3 023 |
| Innskuddsbasert pensjonskostnad | 6 572 | 6 432 |
| Periodens pensjonskostnad | 11 794 | 12 126 |
| Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | ||
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1. | 7 572 | 8 357 |
| Årets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg. | 12 | |
| Curtailment,settlement, betaling over drift | -423 | -493 |
| Aktuarielt tap (gevinst) ført mot utvidet resultat | -518 | -446 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 169 | 211 |
| Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler | -60 | -69 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (Note 36) | 6 740 | 7 572 |
| Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse i løpet av året, sikret og usikrede ordninger | ||
| Saldo 1. januar | 89 412 | 87 755 |
| Nåverdien av årets pensjonsopptjening | 498 | 483 |
| Rentekostnad på forpliktelsen | 1 994 | 2 212 |
| Estimatavvik - tap og (gevinst) | 8 868 | 4 661 |
| Utbetalte ytelser | -5 528 | -5 699 |
| Oppgjør | 0 | 0 |
| Saldo 31. desember | 95 244 | 89 412 |
| Endringer i pensjonsmidler i løpet av året | ||
| Saldo 1. januar | 89 835 | 92 566 |
| Forventet avkastning på pensjonsmidler | 2 009 | 2 344 |
| Estimatavvik - tap og (gevinst) | 9 828 | -111 |
| Innbetaling fra arbeidsgiver | 998 | 970 |
| Utbetalte ytelser | -5 879 | -5 934 |
| Oppgjør | 0 | 0 |
| Saldo 31. desember | 96 792 | 89 835 |
| Pensjonsmidlene 31. desember består av | ||
| Aksjer | 12 535 | 11 768 |
| Obligasjoner | 65 762 | 61 073 |
| Eiendom | 17 870 | 16 372 |
| Annet | 625 | 621 |
| Sum | 96 792 | 89 835 |
| Faktisk avkastning på pensjonsmidlene | 11 838 | 2 233 |
|---|---|---|
| Medlemmer ytelsesbasert pensjon | ||
| Antall personer som er med i pensjonsordningen | 89 | 92 |
| -herav aktive | 14 | 14 |
| -herav pensjonister og uføre | 75 | 78 |
| 2020 | 2019 | |||
|---|---|---|---|---|
| Økonomiske forutsetninger | Kostnader | Forpliktelser | Kostnader | Forpliktelser |
| Diskonteringsrente | 2,30 % | 1,50 % | 2,60 % | 2,30 % |
| Forventet avkastning på midlene | 3,80 % | 1,50 % | 2,60 % | 3,80 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,25 % | 2,00 % | 2,75 % | 2,25 % |
| Forventet G-regulering | 2,00 % | 1,75 % | 2,50 % | 2,00 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % | 14,10 % | 14,10 % |
| Forventet frivillig avgang (etter 50år) | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % |
| Dødelighetstabell | GAP | GAP |
GAP er en dødelighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo.
Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgjør nåverdien av opptjente pensjonsytelser når det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig lønns- og G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).

SpareBank 1 Nordvest
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2020 | 2019 | |
| 251 335 | 141 527 | Resultat før skattekostnad | 175 102 | 263 776 |
| -797 | 12 577 | Resultatposter ført over utvidet resultat | 13 746 | -797 |
| 250 537 | 154 103 | Totalresultat før skatt | 188 848 | 262 979 |
| -132 659 | -31 674 | +/-permanente forskjeller | -31 763 | -132 659 |
| 7 106 | -50 | +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller | 1 031 | 7 108 |
| 124 985 | 122 379 | Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet | 158 116 | 137 428 |
| 122 177 | 122 379 | Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 158 116 | 134 909 |
| 31 246 | 30 607 | Herav betalbar skatt | 32 677 | 33 237 |
| 413 | 874 | For (mye)/lite avsatt skatt foregående år | 874 | 413 |
| -1 777 | -13 | +/- endring i utsatt skatt | -110 | -1 870 |
| 29 882 | 31 469 | Årets skattekostnad | 33 441 | 31 780 |
| -199 | 3 144 | herav ført over utvidet resultat | 3 144 | -199 |
| Avstemming av nominell og effektiv skattesats | ||||
| 62 634 | 38 526 | 25% av resultat før skatt | 40 240 | 65 745 |
| -33 165 | -7 931 | 25% av ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) | -7 673 | -33 165 |
| 413 | 874 | For mye/lite avsatt skatt tidligere år | 874 | 413 |
| 29 882 | 31 469 | Årets skattekostnad | 33 441 | 32 993 |
| 11,9 % | 22,2 % | Effektiv skattesats i % | 19,1 % | 12,5 % |
| 31 246 | 30 595 | Betalbar skatt i skattekostnaden | 32 483 | 33 237 |
| 0 | 0 | Til gode betalbar skatt | 0 | 0 |
| 31 246 | 30 595 | Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS) | 32 483 | 33 237 |
| Gevinst- og | Andre | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | Driftsmidler | tapskonto | Pensjoner | forhold | Sum |
| Pr 31.12.2018 | 9 113 | 31 | 1 203 | 905 | 11 252 |
| Resultatført i perioden | -1 571 | -6 | -1 097 | 898 | -1 777 |
| Skatt av konsernbidrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ført over utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Pr 31.12.2019 | 7 542 | 25 | 106 | 1 803 | 9 475 |
| Resultatført i perioden | 596 | -5 | 281 | -860 | 13 |
| Skatt av konsernbidrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ført over utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Pr 31.12.2020 | 8 138 | 20 | 387 | 943 | 9 488 |
Konsern
| Gevinst- og | Andre | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | Driftsmidler | tapskonto | Pensjoner | forhold | Sum |
| Pr 31.12.2018 | 8 825 | 31 | 1 203 | 989 | 11 048 |
| Resultatført i perioden | 629 | -6 | -1 098 | 2 317 | 1 843 |
| Skatt av konsernbidrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ført over utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Pr 31.12.2019 | 9 454 | 25 | 106 | 3 306 | 12 891 |
| Resultatført i perioden | 578 | -5 | 281 | -1 206 | -352 |
| Skatt av konsernbidrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ført over utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Pr 31.12.2020 | 10 033 | 20 | 387 | 2 100 | 12 539 |
| Morbank/Konsern | ||
|---|---|---|
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor | 2020 | 2019 |
| Stat | ||
| - pålydende verdi | 35 000 | 62 000 |
| - virkelig verdi | 35 137 | 61 705 |
| Annen offentlig utsteder | ||
| - pålydende verdi | 310 000 | 110 000 |
| - virkelig verdi | 317 017 | 173 059 |
| Finansielle foretak | ||
| - pålydende verdi | 704 663 | 841 105 |
| - virkelig verdi | 709 506 | 847 733 |
| Ikke-finansielle foretak | ||
| - pålydende verdi | 0 | 0 |
| - virkelig verdi | 0 | 0 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 1 049 663 | 1 013 105 |
| Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 1 061 660 | 1 082 497 |
For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

74
Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
| Morbank | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2020 | 2019 | ||
| Til virkelig verdi over resultatet | |||||
| 9 981 | 10 605 | - Børsnoterte | 10 605 | 9 981 | |
| 535 992 | 510 949 | - Unoterte | 513 491 | 538 385 | |
| Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat | |||||
| 0 | 0 | - Børsnoterte | 0 | 0 | |
| 0 | 0 | - Unoterte | 0 | 0 | |
| 545 973 | 521 554 | Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 524 096 | 548 366 |
Morbank og Konsern
| Eierandel % | Antall | Anskaffelseskost | Markedsverdi | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|---|---|
| Org.nummer | |||||
| 937 900 031 | 9 357 | 10 605 | 10 605 | ||
| Org.nummer | |||||
| 988 738 387 | 2,10 % | 1 633,7 | 245 142 | 248 359 | 248 359 |
| 894 111 232 | 3,11 % | 504,7 | 63 948 | 64 825 | 64 825 |
| 938 521 549 | 5,10 % | 4,7 | 54 363 | 62 391 | 62 391 |
| 975 966 453 | 2,36 % | 66,8 | 20 726 | 22 445 | 22 445 |
| 919 116 749 | 1,78 % | 324,9 | 8 155 | 18 252 | 18 252 |
| 936 159 419 | 7,57 % | 0,4 | 13 529 | 15 407 | 15 407 |
| 992 999 101 | 0,74 % | 23,4 | 4 672 | 5 956 | 5 956 |
| 65 340 | 73 313 | 73 313 | |||
| 485 233 | 521 554 | 521 554 | |||
| 2 542 | 2 542 | 2 542 | |||
| 487 775 | 524 096 | 524 096 | |||
Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.
| Finansielle instrumenter til virkelig verdi over |
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over |
Finansielle derivater som |
Finansielle instrumenter til |
||
|---|---|---|---|---|---|
| Konsern / Morbank 2020 | resultatet | utvidet resultat | sikringsintrument | amortisert kost | Totalt |
| Finansielle instrumenter eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 87 594 | 87 594 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 1 120 300 | 1 120 300 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 764 834 | 8 899 100 | 0 | 4 489 429 | 14 153 363 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 1 061 660 | 0 | 0 | 0 | 1 061 660 |
| Finansielle derivater* | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 524 096 | 0 | 0 | 0 | 524 096 |
| Sum finansielle instrumenter eiendeler | 2 350 590 | 8 899 100 | 0 | 5 697 323 | 16 947 013 |
| Finansielle instrumenter gjeld (i hele tusen kroner) | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 0 | 0 | 10 608 703 | 10 608 703 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 0 | 0 | 4 107 764 | 4 107 764 |
| Finansielle derivater* | 0 | 0 | 24 269 | 0 | 24 269 |
| Fondsobligasjoner | 0 | 0 | 0 | 22 551 | 22 551 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 0 | 0 | 200 613 | 200 613 |
| Sum finansielle instrumenter gjeld | 0 | 0 | 24 269 | 14 939 631 | 14 963 900 |
| Konsern / Morbank 2019 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat |
Finansielle derivater som sikringsintrument |
Finansielle instrumenter til amortisert kost |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle instrumenter eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 87 906 | 87 906 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 744 545 | 744 545 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 896 100 | 7 955 703 | 0 | 4 216 350 | 13 068 153 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 1 082 497 | 0 | 0 | 0 | 1 082 497 |
| Finansielle derivater* | 0 | 0 | 3 590 | 0 | 3 590 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 548 366 | 0 | 0 | 0 | 548 366 |
| Sum finansielle instrumenter eiendeler | 2 526 963 | 7 955 703 | 3 590 | 5 048 801 | 15 535 057 |
| Finansielle instrumenter gjeld (i hele tusen kroner) | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 0 | 0 | 9 332 706 | 9 332 706 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 0 | 0 | 4 064 224 | 4 064 224 |
| Finansielle derivater* | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Fondsobligasjoner | 0 | 0 | 0 | 22 556 | 22 556 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 0 | 0 | 201 042 | 201 042 |
| Sum finansielle instrumenter gjeld | 0 | 0 | 0 | 13 620 528 | 13 620 528 |
* For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordvest sin bruk av Finansielle derivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30
| Morbank | Nivå* | 31.12.20 | 31.12.19 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| EIENDELER | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 | 1 117 539 | 1 117 539 | 741 547 | 741 547 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | 3 | 4 489 429 | 4 489 429 | 4 216 350 | 4 216 350 |
| Sum finansielle eiendeler | 5 606 968 | 5 606 968 | 4 957 897 | 4 957 897 | |
| FORPLIKTELSER | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 | 10 634 011 | 10 634 011 | 9 353 360 | 9 353 360 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 | 4 107 764 | 4 107 764 | 4 064 224 | 4 064 224 |
| Fondsobligasjoner | 2 | 22 551 | 22 551 | 22 556 | 22 556 |
| Ansvarlig lånekapital | 2 | 200 613 | 200 613 | 201 042 | 201 042 |
| Sum finansielle forpliktelser | 14 964 939 | 14 964 939 | 13 641 182 | 13 641 182 | |
| Konsern | Nivå* | 31.12.20 | 31.12.19 | ||
| EIENDELER | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 | 1 120 300 | 1 120 300 | 744 535 | 744 535 |
| Utlån til og fordringer på kunder: | 3 | 4 489 429 | 4 489 429 | 4 216 350 | 4 216 350 |
| Sum finansielle eiendeler | 5 609 729 | 5 609 729 | 4 960 885 | 4 960 885 | |
| FORPLIKTELSER | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 | 10 608 704 | 10 608 704 | 9 332 706 | 9 332 706 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 | 4 107 764 | 4 107 764 | 4 064 224 | 4 064 224 |
| Fondsobligasjoner | 2 | 22 551 | 22 551 | 22 556 | 22 556 |
| Ansvarlig lånekapital | 2 | 200 613 | 200 613 | 201 042 | 201 042 |
| Sum finansielle forpliktelser |
* Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note 29 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for nærmere definisjon av nivåene.
Bankens utlån og innlån kan hovedsakelig ikke omsettes i et aktivt marked. Overføringer av blant annet innlån til en annen part vil kreve godkjennelse fra den enkelte kunde. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kredittpåslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen.
Banken har justert kredittrisikopåslaget gjennom året for lån med referansebaserte betingelser som følge av volaliteten i kredittspreadene gjennom året. Banken har ved årets slutt foretatt en fornyet vurdering av kredittrisikoen og vurdert at en reprising av lånene ville blitt foretatt til de samme påslagene. Kundene kan innfri denne type lån til pålydende. Banken vurderer derfor at lån med referansebaserte betingelser innregnet til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi.
Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi. Instrumentene har flytende rente og det er ingen endringer i kredittspreadene.
Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:
Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.
Nivå 2 - verdsettelsen basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.For disse instrumentene innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.
Nivå 3 Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Investeringene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS utgjør størsteparten av aksjebeholdningen. Det er et samspill mellom overføring av utlån til disse selskapene, stille nødvendig kapital og nivået på provisjonen som mottas. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vurderes å være begrenset.
| Eiendeler | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi: | ||||
| - Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Fastrenteutlån | 0 | 0 | 764 834 | 764 834 |
| - Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat | 0 | 0 | 8 899 100 | 8 899 100 |
| - Obligasjoner, sertifikater og rentefond | 0 | 1 061 660 | 0 | 1 061 660 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 524 096 | 524 096 |
| - Bygg og andre faste eiendommer | 0 | 0 | 115 202 | 115 202 |
| Sum eiendeler | 0 | 1 061 660 | 10 303 233 | 11 364 893 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: | ||||
| - Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 24 269 | 0 | 24 269 |
| Sum forpliktelser | 0 | 24 269 | 0 | 24 269 |
| Eiendeler | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi: | ||||
| - Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 3 590 | 0 | 3 590 |
| Fastrenteutlån | 0 | 0 | 896 100 | 896 100 |
| - Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat | 0 | 0 | 7 955 703 | 7 955 703 |
| - Obligasjoner, sertifikater og rentefond | 0 | 1 082 497 | 0 | 1 082 497 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 548 366 | 548 366 |
| - Bygg og andre faste eiendommer | 0 | 0 | 110 919 | 110 919 |
| Sum eiendeler | 0 | 1 086 087 | 9 511 087 | 10 597 174 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: | ||||
| - Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum forpliktelser | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Egenkapitalinstrumenter | Bygg og andre faste eiendommer | Utlån til kunder | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalinstrumenter | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.20 |
| Bokført verdi 01.01. | 548 366 | 485 943 | 118 484 | 118 976 | 8 851 803 |
| Investeringer i perioden | 23 185 | 68 053 | 5 406 | 5 623 | 4 745 383 |
| Salg i perioden (salgsverdi) | -22 838 | -67 907 | 0 | -62 | -3 959 462 |
| Gevinst eller tap ført i resultatet | 41 | 43 069 | 0 | 0 | 0 |
| Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet | 0 | -3 426 | 0 | 0 | 0 |
| Avskrivninger i perioden | 0 | 0 | -2 836 | -6 053 | 0 |
| Verdiregulering til virkelig verdi | -24 658 | 19 471 | -5 852 | 0 | 26 211 |
| Bokført verdi 31.12.20 | 524 096 | 545 203 | 115 202 | 118 484 | 9 663 935 |
| Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for eiendeler eiet på balansedagen |
-24 617 | 7 326 |
| 31.12.20 | 31.12.19 | |
|---|---|---|
| Realisert gevinst/tap | 0 | 43 069 |
| Endring i urealisert gevinst/tap | 9 326 | 16 750 |
| Sum effekt i resultat | 9 327 | 59 819 |
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraksvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring.
Alle beløp er like for morbank og konsern
| Til virkelig verdi over resultatet | 2020 | 2019 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Renteinstrumenter | Kontraktssum | Virkelig verdi Eiendeler |
Forpliktelser | Kontraktssum | Virkelig verdi Eiendeler |
Forpliktelser |
| Renteswapper fastrente utlån | ||||||
| Renteswapper fastrente utlån | 750 000 | 0 | 16 765 | 754 500 | 3 255 | 0 |
| Renteswapper fastrente obl. lån | ||||||
| Valutarenteswap obligasjoner | ||||||
| Påløpte renter på rente- og valutaswapper | 0 | 689 | 335 | 0 | ||
| Sum renteinstrumenter | 750 000 | 0 | 17 454 | 754 500 | 3 590 | 0 |
| Sikring, Renteinstrumenter | ||||||
| Rentebytteavtaler | 350 000 | 0 | 6 815 | 0 | 0 | 0 |
| Sum renteinstrumenter | 350 000 | 0 | 6 815 | 0 | 0 | 0 |
| Toralt renteinstrumenter | 1 100 000 | 0 | 24 269 | 754 500 | 3 590 | 0 |
Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.
Sikringsbokføring
| Status pr 31.12.20 | Sikrings instrument pålydende |
Sikrings objekt pålydende |
Ineffektivitet pålydende |
Sikrings instrument pålydende |
Sikrings objekt pålydende |
Ineffektivitet pålydende |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Innlån til fastrente | Rente-swap | Rente-swap | ||||
| Pålydende NOK | 350 000 | 350 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Status pr 31.12.20 | Sikrings instrument Balanseverdi |
Sikrings objekt balanseverdi |
Resultatført ineffektivitet |
Sikrings instrument balanseverdi |
Sikrings objekt balanseverdi |
Resultatført ineffektivitet |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi eiendeler | 0 | 764 834 | 3 590 | 896 100 | ||
| Bokført verdi gjeld | 24 269 | 343 191 | 0 | |||
| Akkumulert verdiendringer utgående | -24 269 | -26 030 | 1 189 | 0 | ||
| balanse | ||||||
| Akkumulert verdiendringer inngående | 3 590 | 0 | 3 590 | 0 | ||
| balanse | ||||||
| Endringer vireklig verdi | -27 858 | -26 030 | 1 828 | -2 400 | 0 | 2 400 |
80
| Morbank | Konsern | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tomter og bygninger til virkelig verdi |
Tomter og bygninger |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt | Tomter og bygninger til virkelig verdi |
Tomter og bygninger |
Maskiner, inventar og transport midler |
Totalt | |
| Pr 1. januar 2019 | ||||||||
| 200 963 | 79 754 | 9 309 | 290 026 | Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi | 200 963 | 79 754 | 9 309 | 290 532 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | Akkumulerte nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 81 987 | 23 383 | 5 719 | 111 087 | Akkumulerte avskrivninger | 81 987 | 23 383 | 5 823 | 111 193 |
| 118 976 | 56 371 | 3 591 | 178 938 | Balanseført verdi 01.01 | 118 976 | 56 371 | 3 486 | 179 339 |
| Regnskapsåret 2019 | ||||||||
| 0 | 0 | 0 | 0 | Verdiregulering | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 5 623 | 7 457 | 1 695 | 14 774 | Tilgang | 5 623 | 7 457 | 1 695 | 14 774 |
| 62 | 0 | 0 | 62 | Avgang til anskaffelseskost | 62 | 0 | 0 | 62 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | Avgang avskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 6 053 | 4 495 | 1 523 | 12 071 | Årets avskrivninger | 6 053 | 4 495 | 1 468 | 12 016 |
| 118 484 | 59 333 | 3 763 | 181 580 | Balanseført verdi 31.12 | 118 545 | 56 371 | 3 992 | 179 339 |
| Pr 31. desember 2019 | ||||||||
| 206 524 | 87 211 | 11 005 | 304 740 | Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi | 206 524 | 87 211 | 11 593 | 305 328 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | Akkumulerte nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 88 040 | 27 878 | 7 242 | 123 160 | Akkumulerte avskrivninger | 88 040 | 27 878 | 7 434 | 123 352 |
| 118 484 | 59 333 | 3 763 | 181 580 | Balanseført verdi 31.12 | 118 484 | 59 333 | 4 160 | 181 976 |
| Regnskapsåret 2020 | ||||||||
| 0 | 0 | 0 | 0 | Verdiregulering | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 5 406 | 834 | 1 472 | 7 713 | Tilgang | 5 406 | 834 | 1 472 | 7 713 |
| 5 852 | 0 | 0 | 5 852 | Årets nedskrivninger | 5 852 | 0 | 0 | 5 852 |
| 2 836 | 8 040 | 2 415 | 13 290 | Årets avskrivninger | 2 836 | 8 040 | 2 532 | 13 407 |
| 115 202 | 52 127 | 2 821 | 170 150 | Balanseført verdi 31.12 | 115 202 | 52 127 | 3 062 | 170 391 |
| Pr 31.desember 2020 | ||||||||
| 211 930 | 88 045 | 12 477 | 312 453 | Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi | 211 930 | 88 045 | 13 065 | 313 041 |
| 96 728 | 35 918 | 9 657 | 142 303 | Akkumulerte av/nedskrivninger | 96 728 | 35 918 | 9 966 | 142 612 |
| 115 202 | 52 127 | 2 821 | 170 150 | Balanseført verdi 31.12 | 115 202 | 52 127 | 3 100 | 170 429 |
Banken besitter ingen eiendomer som klassifiseres som investeringseiendom
Banken har ingen boliger eller driftsbygninger holdt for salg.
Bankens egne eide bygg verdireguleres nå regelmessig til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34. Det ble innhentet takst høsten 2020.
Dersom egne eide bygg hadde blitt regnskapsført til historisk kost, ville balanseført verdi vært:
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost | 96 876 | 91 469 |
| Akkumulerte avskrivninger | 40 601 | 37 765 |
| Balanseført verdi 31.12. | 56 275 | 53 704 |
Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. SpareBank 1 Nordvest har vurdert og benytter en rentesats på 2,2 % i disse beregningene.
SpareBank 1 Nordvest har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en årlig forpliktelse på ca 1,6 millioner kroner.
| Balanse | ||||
|---|---|---|---|---|
| Konsern/Morbank | ||||
| Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 33) | 31.12.2020 | 31.12.2019 | ||
| IB 01.01. | 14 611 | 18 294 | ||
| Nye kontrakter | 0 | 0 | ||
| Terminerte kontrakter | 0 | 0 | ||
| Avskrivninger | -3 683 | -3 683 | ||
| UB 31.12. | 10 929 | 14 611 | ||
| Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og forpliktelse, se note 36) | 31.12.2020 | 31.12.2019 | ||
| IB 01.01. | 14 882 | 18 294 | ||
| Husleiebetalinger i 2020 | -3 833 | -3 777 | ||
| Kapitalisert rente | 289 | 365 | ||
| UB 31.12. | 11 338 | 14 882 |
| Konsern/Morbank | ||
|---|---|---|
| Forfallsstruktur på leieforpliktelsen | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
| 2020 | 3 544 | |
| 2021 | 3 680 | 3 680 |
| 2022 | 3 078 | 3 078 |
| 2023 | 2 591 | 2 591 |
| 2024 | 1 854 | 1 854 |
| 2025 | 135 | 135 |
| Sum leieforpliktelse | 11 338 | 14 882 |
| Konsern/Morbank | ||
|---|---|---|
| Resultatposter | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
| Renter | 289 | 365 |
| Avskrivninger | 3 683 | 3 683 |
| Sum | 3 972 | 4 047 |
SpareBank 1 Nordvest har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.
| Konsern/Morbank | |||
|---|---|---|---|
| Innregningsunntak | 31.12.2020 | 31.12.2019 | |
| Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler | 980 | 391 |
| Konsern/Morbank | ||
|---|---|---|
| Effekter etter IFRS 16 for resultatet | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
| Reduserte driftskostnader (Leie) etter IAS 17 | 3 833 | 3 777 |
| Økning i kostnader etter IFRS 16 | 3 972 | 4 047 |
| Endring i resultat før skatt i perioden | -138 | -271 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2020 | 2019 | |
| 5 637 | 6 770 | Opptjente provisjoner | 6 770 | 5 637 |
| 5 829 | 4 159 | Forskuddsbetalte kostnader og andre opptjente inntekter | 10 415 | 9 838 |
| 14 611 | 10 929 | Bruksrett leieavtaler (Note 32) | 10 929 | 14 611 |
| 23 141 | 35 608 | Øvrige eiendeler | 29 185 | 15 810 |
| 49 218 | 57 466 | Andre eiendeler | 57 298 | 45 897 |

| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Innskudd fordelt på løpetid | 2020 | 2019 |
| 6 622 374 | 8 095 200 | Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 8 069 893 | 6 601 720 |
| 2 730 987 | 2 538 811 | Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 2 538 811 | 2 730 987 |
| 9 353 360 | 10 634 011 | Sum | 10 608 703 | 9 332 706 |
| 763 665 | 696 164 | Fastrenteinnskudd | 696 164 | 763 665 |
| 2019 | 2020 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| 5 573 462 | 6 220 201 | Lønnstakere o.l | 6 220 201 | 5 573 462 |
| 982 224 | 1 387 617 | Offentlig forvaltning | 1 387 617 | 982 224 |
| 108 311 | 90 704 | Jordbruk | 90 704 | 108 311 |
| 389 834 | 475 054 | Fiske/oppdrett/foredling | 475 054 | 389 834 |
| 220 522 | 342 220 | Industri og bergverk | 342 220 | 220 522 |
| 182 235 | 151 602 | Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 151 602 | 182 235 |
| 153 560 | 173 368 | Varehandel | 173 368 | 153 560 |
| 137 694 | 118 087 | Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 118 087 | 137 694 |
| 35 296 | 38 735 | Hotell og annen overnattingsvirksomhet | 38 735 | 35 296 |
| 120 154 | 129 236 | Borettslag | 129 236 | 120 154 |
| 395 370 | 450 338 | Eiendomsdrift | 450 338 | 395 370 |
| 286 370 | 380 273 | Forretningsmessig tjenesteyting | 354 966 | 265 716 |
| 78 686 | 66 471 | Tjenesteytende næringer ellers | 66 470 | 78 686 |
| 689 642 | 610 104 | Øvrige sektorer | 610 104 | 689 642 |
| 9 353 360 | 10 634 011 | Sum innskudd | 10 608 703 | 9 332 706 |
| 2019 | 2020 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| 3 216 386 | 3 683 544 | Kristiansund | 3 658 237 | 3 195 732 |
| 3 492 969 | 3 928 203 | Øvrige kommuner på Nordmøre | 3 928 203 | 3 492 969 |
| 329 593 | 379 545 | Molde | 379 545 | 329 593 |
| 191 376 | 315 247 | Øvrige kommuner i Romsdal | 315 247 | 191 376 |
| 464 050 | 583 743 | Ålesund | 583 743 | 464 050 |
| 205 860 | 248 408 | Øvrige kommuner på Sunnmøre | 248 408 | 205 860 |
| 1 387 901 | 1 430 094 | Norge for øvrig | 1 430 094 | 1 387 901 |
| 65 227 | 65 227 | Utlandet | 65 227 | 65 227 |
| 9 353 360 | 10 634 011 | Sum | 10 608 703 | 9 332 706 |
84
| Morbank / Konsern | ||
|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 31.12.20 | 31.12.19 |
| Obligasjonsgjeld | 4 108 000 | 4 050 000 |
| Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi | 4 108 000 | 4 050 000 |
| Verdijusteringer | -5 320 | 1 306 |
| Påløpte renter | 5 084 | 12 918 |
| Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi | 4 107 764 | 4 064 224 |
| Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt | 31.12.20 | 31.12.19 |
| Forfall i løpet av 2020 | 400 000 | |
| Forfall i løpet av 2021 | 208 000 | 800 000 |
| Forfall i løpet av 2022 | 800 000 | 800 000 |
| Forfall i løpet av 2023 | 1 350 000 | 1 300 000 |
| Forfall i løpet av 2024 | 1 000 000 | 750 000 |
| Forfall i løpet av 2025 | 400 000 | |
| Forfall i løpet av 2026 | 350 000 | |
| Sum obligasjonsgjeld | 4 108 000 | 4 050 000 |
| Morbank / Konsern | ||
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.20 | 31.12.19 |
| IB 01.01. | 4 064 224 | 3 994 793 |
| UB 31.12. | 4 107 764 | 4 064 224 |
|---|---|---|
| Opptjente renter | -7 834 | 4 300 |
| Verdijusteringer | -6 626 | 131 |
| Forfalt / Innløst | -992 000 | -285 000 |
| Utstedt | 1 050 000 | 350 000 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Andre forpliktelser | 2020 | 2019 |
| 7 572 | 6 740 | Pensjonsforpliktelser (note 23) | 6 740 | 7 572 |
| 13 822 | 34 295 | Annen gjeld | 39 860 | 18 435 |
| 14 882 | 11 338 | Leieforpliktelse (note 32) | 11 338 | 14 882 |
| 8 791 | 8 129 | Leverandørgjeld | 9 653 | 10 386 |
| 28 267 | 2 305 | Påløpne kostnader og forpliktelser | 5 441 | 32 787 |
| 73 334 | 62 807 | Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 73 032 | 84 062 |
| Stilte garantier | ||||
| 52 552 | 59 222 | Betalingsgarantier | 59 222 | 52 552 |
| 15 825 | 4 420 | Kontraktsgarantier | 4 420 | 15 825 |
| 35 030 | 28 749 | Lånegarantier | 28 749 | 35 030 |
| 66 561 | 62 037 | Garantier for skattetrekk |
62 037 | 66 561 |
| 221 297 | 211 539 | Andre garantier | 211 539 | 221 297 |
| 391 265 | 365 966 | Sum stilte garantier | 365 966 | 391 265 |
| Andre forpliktelser | ||||
| 634 957 | 884 151 | Ubenyttede kreditter | 884 151 | 634 957 |
| 147 850 | 417 264 | Innvilgede lånetilsagn | 417 264 | 147 850 |
| 782 807 | 1 301 416 | Sum andre forpliktelser | 1 301 416 | 782 807 |
| 1 247 406 | 1 730 189 | Sum annen gjeld og forpliktelse | 1 740 414 | 1 258 134 |
| Pantstillelser | ||||
| 488 409 | 654 108 | Deponert i Norges Bank | 654 108 | 488 409 |
Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.
86
| Morbank / Konsern | ||
|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 31.12.20 | 31.12.19 |
| Fondsobligasjoner: | ||
| Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,50% (Call opsjon 2020) | 22 500 | 22 500 |
| Påløpte renter | 51 | 56 |
| Over/underkurs/markedsverdi | 0 | 0 |
| Sum fondsobligasjon (Kjernekapital) | 22 551 | 22 556 |
| Tidsbegrenset ansvarlig lån: | ||
| FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 3,500% (Call opsjon 2021) | 100 000 | 100 000 |
| FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024) | 100 000 | 100 000 |
| Påløpte renter | 613 | 1 042 |
| Over/underkurs/markedsverdi | 0 | 0 |
| Sum tidsbegrenset | 200 613 | 201 042 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner | 223 164 | 223 597 |
| Morbank / Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.20 | Utstedt | Forfalt/ Innløst |
Øvrige endringer |
31.12.19 |
| Fondsobligasjonslån, nominell verdi | 22 500 | 0 | 0 | 0 | 22 500 |
| Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 200 000 | 0 | 0 | 0 | 200 000 |
| Verdijusteringer | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Opptjente renter | 664 | 0 | 0 | -433 | 1 097 |
| Sum obligasjonsgjeld | 223 164 | 0 | 0 | -433 | 223 597 |
| Morbank / Konsern | |||
|---|---|---|---|
| Fondsobligasjoner klassifisert som EK | 31.12.20 | 31.12.19 | |
| Evigvarende 3 mnd Nibor + 5,50% (Call opsjon 2021) | 85 000 | 85 000 | |
| Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,60% (Call opsjon 2022) | 100 000 | 100 000 | |
| Sum fondsobligasjon klassifisert som EK | 185 000 | 185 000 |
| Firma | Type | Anskaffelses tidspunkt |
Forretnings kontor |
Eierandel i prosent |
Stemmeandel i prosent |
|---|---|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||||
| SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS | Datter | 27.02.2013 | Kristiansund | 70 % | 70 % |
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||||
| Samarbeidende Sparebanker AS | FKV | 19.10.1999 | Oslo | 7,82 % | 10 % |
Sparebank 1 Regnskapshuset Nordvest AS
| Selskapets aksjekapital |
Antall aksjer |
Pålydende verdi |
Eiendeler | Gjeld | Sum inntekter |
Sum kostnader |
Selskapets årsresultat |
Bokført verdi | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 200 | 140 | 140 | 43 903 | 12 182 | 48 234 | 41 265 | 5 798 | 16 660 |
| 2019 | 200 | 140 | 140 | 40 642 | 12 719 | 49 062 | 43 424 | 5 638 | 16 660 |
| Bokførte verdier i FKV | Bokført verdi i | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eierandel | Eiendeler | Gjeld | Sum inntekter |
Sum kostnader |
Årsresultat | Egenkapital | Morbank | Konsern | |
| 2020 | 7,82 % | 2 312 551 | 35 140 | 618 553 | 83 613 | 534 940 | 2 277 411 | 88 788 | 187 996 |
| 2019 | 7,82 % | 1 746 553 | 25 177 | 745 238 | 34 166 | 711 072 | 1 721 376 | 73 536 | 144 486 |
| Føringer | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Endringer i bokført verdi - konsern (Samarbeidende | Bokført verdi | Andel årets | direkte i FKVs | Utbetalt | Bokført verdi | ||
| Sparebanker AS) | 01.01. | Emisjon | resultat | egenkapital | utbytte | 31.12. | |
| 2020 | 144 486 | 15 252 | 41 839 | 1 696 | -15 277 | 187 996 | |
| 2019 | 140 565 | 0 | 55 615 | 194 | -51 888 | 144 486 |
Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten.
Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig finansieringskilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten. Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i note 21.
| Datterselskaper | Felleskontrollerte virksomheter | |||
|---|---|---|---|---|
| Lån | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 |
| Lån utestående pr 1.1. | 0 | 14 443 | 71 822 | 39 443 |
| Lån innvilget i perioden | 0 | 0 | 1 | 32 410 |
| - Tilbakebetaling | 0 | -14 443 | 0 | -30 |
| Utestående lån per 31.12. | 0 | 0 | 71 822 | 71 822 |
| Renteinntekter | 0 | 0 | 1 549 | 1 611 |
| Nedskrivning ved utlån | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Datterselskaper | Felleskontrollerte virksomheter | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 |
| Innskudd per 1.1. | 20 654 | 20 269 | 0 | 0 |
| Nye innskudd i perioden | 4 653 | 385 | 0 | 0 |
| - Uttak | 0 | 0 | ||
| Innskudd per 31.12. | 25 307 | 20 654 | 0 | 0 |
| Rentekostnader | 341 | 238 | 0 | 0 |
| Valutahandel | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Provisjonsinntekt | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utstedte garantier og kausjonsansvar | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Provisjoninntekter | 31 433 | 24 727 |
| Godkjent volum ikke overført | 4 271 440 | 3 794 194 |
| Godkjent volum overførte utlån | 4 376 566 | 4 259 920 |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Provisjoninntekter | 1 932 | 2 896 |
| Overførte utlån | 421 783 | 487 435 |
For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9
17 510 35 533
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 224.347.800 kroner fordelt på 2.243.478 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Pr 31.12.2020 var det 927 egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
| År | Endring | Eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|
| 2013 | Offentlig emisjon | 120 000 000 | 1 200 000 |
| 2017 | Offentlig emisjon | 104 347 800 | 1 043 478 |
| Total eierandelskapital | 224 347 800 | 2 243 478 |
Morbank
| 01.01.2020 | 01.01.2019 | |
|---|---|---|
| Egenkapitalbeviskapital | 224 337 | 224 337 |
| Overkursfond | 8 133 | 8 133 |
| Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster | 52 401 | 33 467 |
| A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital | 284 871 | 265 936 |
| Sparebankens fond | 1 546 475 | 1 381 893 |
| Gavefond | 10 320 | 8 060 |
| B. Sum samfunnseid kapital | 1 556 794 | 1 389 953 |
| Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster | 1 841 665 | 1 655 889 |
| Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B)) | 15,47 % | 16,06 % |
| Resultat pr egenkapitalbevis | ||
| 2020 | 2019 | |
| Årsresultat i henhold til årsregnskapet | 113 202 | 221 253 |
Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskapsåret 7,80 15,84
Utvannet resultat pr egenkapitalbevis er lik resultat pr egenkapitalbevis.
Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele
regnskapsåret
Ved beregning av egenkapitalbevisbrøken er Sparebankens fond og gavefond pr 1.1. lagt til grunn.
| De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2020 | Antall egenkapitalbevis | Andel |
|---|---|---|
| Erik Ohr Eiendom AS | 178 829 | 8,0 % |
| Togro Holding AS | 135 556 | 6,0 % |
| Bentneset Invest AS | 95 437 | 4,3 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 87 473 | 3,9 % |
| LLH 2 AS | 82 930 | 3,7 % |
| SpareBank 1 SMN | 69 423 | 3,1 % |
| Mase Invest AS | 66 371 | 3,0 % |
| JBT AS | 64 092 | 2,9 % |
| Nistuå 3 AS | 61 279 | 2,7 % |
| Pikhaugen 3 AS | 50 731 | 2,3 % |
| Roald Røsand | 50 547 | 2,3 % |
| Oskar Sylte Invest AS | 50 000 | 2,2 % |
| Norsaga AS | 43 448 | 1,9 % |
| Odd Einar Folland / Offensive AS | 41 205 | 1,8 % |
| Sparebankstiftelsen Tingvoll | 38 000 | 1,7 % |
| Sparebanken Møre | 37 756 | 1,7 % |
| Løvold Finans AS | 34 909 | 1,6 % |
| Nyctea AS | 24 000 | 1,1 % |
| Rio Consulting AS | 20 000 | 0,9 % |
| Bud og Hustad forsikring Gjensidig | 19 086 | 0,9 % |
| Sum 20 største eiere | 1 251 072 | 55,8 % |
| Øvrige eiere | 992 406 | 44,2 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 2 243 478 | 100,0 % |
| Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere | Antall eiere | % | Anntal EK-bevis | % |
|---|---|---|---|---|
| Kristiansund | 299 | 32,25 % | 993 355 | 44,28 % |
| Øvrige kommuner på Nordmøre | 151 | 16,29 % | 557 442 | 24,85 % |
| Molde | 22 | 2,37 % | 26 025 | 1,16 % |
| Øvrige kommuner i Romsdal | 10 | 1,08 % | 24 115 | 1,07 % |
| Ålesund | 21 | 2,27 % | 98 123 | 4,37 % |
| Øvrige kommuner på Sunnmøre | 17 | 1,83 % | 8 091 | 0,36 % |
| Sum | 520 | 56,09 % | 1 707 151 | 76,09 % |
| Trondheim | 20 | 2,16 % | 96 339 | 4,29 % |
| Oslo | 189 | 20,39 % | 241 243 | 10,75 % |
| Øvrige kommuner i Norge | 189 | 20,39 % | 182 081 | 8,12 % |
| Utlandet | 9 | 0,97 % | 16 664 | 0,74 % |
| Totalt | 927 | 100,00 % | 2 243 478 | 100,00 % |
| De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2019 | Antall egenkapitalbevis | Andel |
|---|---|---|
| Erik Ohr Eiendom AS | 178 829 | 8,0 % |
| Togro Holding AS | 135 556 | 6,0 % |
| Bentneset Invest AS | 95 437 | 4,3 % |
| LLH 2 AS | 82 930 | 3,7 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 79 891 | 3,6 % |
| SpareBank 1 SMN | 69 423 | 3,1 % |
| Mase Invest AS | 66 371 | 3,0 % |
| JBT AS | 64 092 | 2,9 % |
| Nistuå 3 AS | 61 279 | 2,7 % |
| Pikhaugen 3 AS | 50 731 | 2,3 % |
| Oskar Sylte Invest AS | 50 000 | 2,2 % |
| Norsaga AS | 43 448 | 1,9 % |
| Roald Røsand | 43 179 | 1,9 % |
| Sparebankstiftelsen Tingvoll | 38 000 | 1,7 % |
| Sparebanken Møre | 37 756 | 1,7 % |
| Odd Einar Folland / Offensive AS | 37 205 | 1,7 % |
| Løvold Finans AS | 34 909 | 1,6 % |
| Nyctea AS | 24 000 | 1,1 % |
| Rio Consulting AS | 20 000 | 0,9 % |
| Bud og Hustad forsikring Gjensidig | 19 086 | 0,9 % |
| Sum 20 største eiere | 1 232 122 | 54,9 % |
| Øvrige eiere | 1 011 356 | 45,1 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 2 243 478 | 100,0 % |
| Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere 31.12.2019 | Antall eiere | % | Antall EK-bevis | % |
|---|---|---|---|---|
| Kristiansund | 288 | 33,29 % | 977 166 | 43,56 % |
| Øvrige kommuner på Nordmøre | 145 | 16,76 % | 540 765 | 24,10 % |
| Molde | 17 | 1,97 % | 22 185 | 0,99 % |
| Øvrige kommuner i Romsdal | 10 | 1,16 % | 23 174 | 1,03 % |
| Ålesund | 14 | 1,62 % | 96 684 | 4,31 % |
| Øvrige kommuner på Sunnmøre | 16 | 1,85 % | 7 638 | 0,34 % |
| Sum | 490 | 56,65 % | 1 667 612 | 74,33 % |
| Trondheim | 24 | 2,77 % | 114 840 | 5,12 % |
| Oslo | 184 | 21,27 % | 243 635 | 10,86 % |
| Øvrige kommuner i Norge | 159 | 18,38 % | 201 371 | 8,98 % |
| Utlandet | 8 | 0,92 % | 16 020 | 0,71 % |
| Totalt | 865 | 100,00 % | 2 243 478 | 100,00 % |
SpareBank 1 Nordvest
Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F. I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordvest har ikke inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.
Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2020 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.


Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nordvest bygger på de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. SpareBank 1 Nordvest sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at virksomhetsstyringen er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 17. oktober 2018 er fulgt opp i SpareBank 1 Nordvest. Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er gjort rede for i teksten nedenfor.
Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at bankens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser.
Banken har særlig vektlagt:
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har enn høy etisk standard. Dette innebærer at de ansatte skal vise en tillitsvekkende, ærlig og redelig atferd som er i samsvar med de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet.
Bankens etiske retningslinjer gjelder for alle ansatte og styrets medlemmer.
Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen
SpareBank 1 Nordvest er et selvstendig finanskonsern og medlem av SpareBank-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Våre
kjerneverdier (DNA) er dyktig, nær og aktiv.
SpareBank 1 Nordvest skal medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift. Dette innebærer blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker vår forvaltning av bankens ressurser, og vår dialog med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter.
Bankens mål og hovedstrategier fremgår av årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen
Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside.
SpareBank 1 Nordvest har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet fordeles mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. For 2021 foreligger det ingen styrefullmakter til kjøp av egne egenkapitalbevis.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på grunnlag av definerte og konkrete formål. For 2021 foreligger det styrefullmakt og tillatelse fra Finanstilsynet til å foreta kapitalforhøyelse i i forbindelse med sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank samt opprettelse av sparebankstiftelse.
Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen
SpareBank 1 Nordvest har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige transaksjoner mellom SpareBank 1 Nordvest og egenkapitalbeviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det foreligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen.
Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige.
Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen
En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer atskiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal ha 20 medlemmer med 15 varamedlemmer og er satt sammen slik:
Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler.
Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.
Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes
§ 3-8. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles.
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.
Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.
En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside.
Avvik fra anbefalingens punkt. 6: Ingen. Når det gjelder bankes sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser.
Banken har følgende valgkomiteer:
Generalforsamlingens valgkomite har 4 medlemmer og 4 varamedlemmer. Valgkomiteen består av representanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere og ansatte.
Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.
Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbereder, fremmer kandidater til, og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen.
Valgstyret for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgstyret for ansattes valg skal ha representanter oppnevnt fra bankens ledelse samt de ansatte. Valgstyret konstituerer seg selv.
Avvik fra anbefalingens punkt 7: Ingen
Styret består av 7 medlemmer, med 3 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er valgt blant bankens ansatte. Styremedlemmene velges for to år av gangen.
Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Vurderingen omhandler kompetanse, kapasitet, uavhengighet og skikkethet/vandel. Vurderingen skal meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.
Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen
Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 5-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over, skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør.
Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Vedtektenes § 4-1 fastslår at bankens samlede styre skal fungere som bankens risiko- og revisjonsutvalg samt godtgjørelsesutvalg.
Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid.
Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen
Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i SpareBank 1 Nordvest støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør.
Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret.
Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret.
SpareBank 1 Nordvest har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
I styrets årsberetning er det et eget av snitt om soliditet og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken.
Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Compliance vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Compliance skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere compliance-risiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise compliance-rapporter til ledelsen og styret.
Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013.
Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.
Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen
Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt.
Styret har kun faste godtgjørelser vedtatt av generalforsamlingen, men godtgjørelsen er delt i to, der ca. halvdelen er fast uavhengig av deltakelse i styrets møter og den andre halvdelen er avhengig av deltakelse i styrets møter. Styrets medlemmer er ikke inkludert i bankens avtale om målstyrt overskuddsdeling.
Alle vesentlige transaksjoner mellom banken og styrets medlemmer, herunder lån og evt. godtgjørelse ut over styrehonorar fremgår av noter til regnskapet.
Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen
Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk.
Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør.
Styret beslutter årlig om banken skal ha en avtale om overskuddsdeling samt de nærmere regler/ vilkår knyttet til ordningen. Administrerende direktør og øvrige ledende ansatte omfattes av avtalen som til enhver tid fastsettes for bankens ansatte. Avtalen om overskuddsdeling er knyttet til om fastsatte mål oppnås, og eventuell andel av overskuddet utbetales etter at årets regnskap er fastsatt av generalforsamlingen.
En beskrivelse av godtgjørelsesordningen og godtgjørelse til administrerende direktør og selskapets konsernledelse er gitt i egen note i årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen
Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrensninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Investor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avholdes regelmessige presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere og investorer.
Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.
Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges.
Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen
SpareBank 1 Nordvest er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelskapitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne er lagt ut på bankens nettside.
Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrensning.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskap.
Ekstern revisor deltar etter behov i styrets møter. Styret avholder minst ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er tilstede.
Styret har ikke funnet det nødvendig å fastsette særskilte retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte intern og ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.
I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse.
Ekstern revisor gir styret en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

SpareBank 1 Nordvest
99

Banken ønsker å bruke konsernets samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet ved å involvere kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til bærekraftige løsninger.
Som en regional finansaktør på Nordvestlandet skal Spare-Bank 1 Nordvest være en representant for en bærekraftig fremtid i regionen. Hensynet til bærekraft skal derfor være gjennomgående i all vår virksomhet. Dette gjelder både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid, av den grunn ser vi på mål nr. 17 som det mest grunnleggende i vårt arbeid.
Vi ønsker å være en bank som har en tydelig bærekraftsprofil.
SpareBank 1 Nordvest skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftmål. Vi ønsker også å inspirere og hjelpe så mange vi kan – våre kunder, medarbeidere, leverandører og samarbeidspartnere, til å ta bærekraftige valg hver eneste dag.
Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kunnskap og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordvest bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.
Bærekraftsarbeidet ble ytterligere intensivert i 2020. Bære-
ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.
GRI: Global Reporting Initiative. Rapporteringsstandard.
TCFD: Task force on climate-related financial disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.
Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.
kraftstrategien, som ble ferdigstilt i 2019 danner fundamentet for arbeidet. Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet.
Drivkrefter kommer både fra organisasjonen og fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, forskning og media. For at vi i SpareBank 1 Nordvest skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter essensielt og en vesentlig del av bankens bærekraftambisjoner. Banken har valgt å fokusere på de viktigste interessentene, slik det fremgår av interessentoversikten under. Disse vil vi holde fokus på i forbindelse med interessentdialogen.

| Møteplass | Tema | Tiltak |
|---|---|---|
| • Kunde- og markedsundersøkelser i per son- og bedriftsmarkedet • Digitale kanaler (snv.no, Facebook, Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank, SMS, mobilbank) • Webinar (redusert bruk av fysiske kunde arrangement grunnet covid- 19) • Kundesenter person- og bedriftsmar kedet |
• Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre • Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og lokal tilstedevæ relse |
• Utvikling av forretnings-strategi. Dialog med kundene og svar på spørsmål via ulike kanaler |
| Møteplass | Tema | Tiltak |
|---|---|---|
| • Årlig organisasjonsundersøkelse • Årlig medarbeidersamtale • Samarbeid med fagforeninger • Leder- og medarbeiderutvikling |
• Arbeidsmiljø • Utvikling av ansatte • Trivsel • Involvering av ansatte • Kompetanse og kultur |
• Forbedringstiltak i samråd med ledelse og ansatte • Utviklings-program som ansatte kan søke om opptak til. • Fagforening som ressurs |
| Møteplass | Tema | ||
|---|---|---|---|
| • | Dialog med egenkapitalbeviseierne | • Resultatutvikling og samfunnsansvar |
|
| • | Generalforsamling | • Regional utvikling |
|
| • | Børsmelding og kvartalsrapporter | • Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd |
|
| • Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk |
|||
| • Valg av medlemmer til generalforsamlingen |
| Møteplass | Tema | Tiltak | |||
|---|---|---|---|---|---|
| • | Kontakt med kontroll- og tilsynsmyndig heter (Finanstilsynet, Datatilsynet, For brukertilsynet, Økokrim m.fl.) |
• • • |
Forsvarlig drift, informasjons-sik kerhet hvor konfindesialitet, inte gitet og tilgjengelighet er viktig, personvern mm. regelverk Helse, miljø og sikkerhet Etisk markedsføring |
• • |
Tiltak for etterlevelse av lover og regler (Compliance) inklu dert Personvern Markedsføring gjennomføres i hht innhentede samtykker fra kunder |

| Møteplass | Tema | Tiltak | |||
|---|---|---|---|---|---|
| • • • • • |
Samarbeid med LO gjennom LO-Favør Dialog med lag og foreninger gjennom samarbeidsavtaler og sponsorater Undervisning i undomskoler og videregående skoler om personlig økonomi Zurf Akselerator Konjunktur-barometet for Trønde |
• • • • • |
Kunnskap om regionens potensiale og utfordringer Tilbud til LO-medlemmer Dialog om personlig økonomi Innovativ gründersatsing Makro og bransjeutvikling i regi onen |
• • • |
LO arrangement i regi av banken Bidra til å skape nye markedsom råder for regionale virksomheter Webinar med informasjon til be driftsmarkedskunder |
| lag og Møre og Romsdal |
| Møteplass | Tema | Tiltak | ||
|---|---|---|---|---|
| • • • • • • |
UN Global Compact UNEP FI Finans Norge Finansforbundet LO Finans Lokale næringsforeninger |
• Oppstart medlemskap • Samarbeid bærekrafttemaer • Principles for responsible banking • Lokal næringsutvikling |
• | Bidra til utvikling i lokalt næringsliv |
Leverandører (både til banken og alliansen)
| Møteplass | Tema | Tiltak | |||
|---|---|---|---|---|---|
| • • |
Digitale kanaler Telefon |
• • |
Dialog rundt ESG Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft |
• | Kartlegge og tydeliggjøring av hva som ligger i våre bærekraftskrav |

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordvest jobber for å støtte disse målene.

Banken har gjennom sin virksomhet direkte eller indirekte påvirkning på samtlige bærekraftsmål. Vi ønsker å bidra noe på alle målene. I bankens strategi for bærekraft har vi løftet frem fire mål, der vi mener er spesielt relevant for vår virksomhet. Banken har gjennom sin virksomhet mulighet for påvirkning disse i positiv retning eller redusere evt. negativ påvirkning. Målene er integrert i bankens daglig arbeid.

SpareBank 1 Nordvest har vært medlem i Global Compact siden sommeren 2020. Den vedlagte GRI-indeksen bakerst i rapporten viser hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.
FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). SpareBank 1 Nordvest signerte prinsippene sommeren 2020. En av forpliktelsene er å gjennomføre en påvirkningsanalyse (impactanalyse) for å identifisere hvor banken har størst påvirkning. Dette er arbeid vi har som mål å ferdigstille i 2021.

SpareBank 1 Nordvest rapporterer på samfunnsansvar og bærekraft i henhold til GRI standarden. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering som er anbefalt av Oslo Børs. Vesentlighet er svært sentralt i GRI-rapportering, av den grunn har vi gjennomført en vesentlighetsanalyse for å identifisere våre mest vesentlige temaer. Regnskapslovens §3-3c stiller krav til rapportering knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. Banken tilfredsstiller kravene etter regnskapsloven §3-3c gjennom rapportering i henhold til Global Reporting Initiative, GRI. GRI-index er vedlagt årsrapporten.
Rapportering på TCFD gir muligheten til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko- og muligheter, og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordvest har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedrifsmarkedsporteføljen, se bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. I 2021 skal banken ha ytterligere fokus på dette arbeidet både i bedriftsmarkeds- og personmarkedsporteføljen.
For å få til godt bærekraftarbeid er gode retningslinjer en forutsetning. Vi har i 2020 revidert bankens etiske retningslinjer, samt ferdigstilt retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft innen personmarkedet og bedriftsmarkedet, publisert i bankens bærekraftbibliotek. I 2021 kommer vi til å jobbe videre med konkretisering av retningslinjer innen vesentlige tema og virksomhetsområder som vil hjelpe oss videre i bærekraftarbeidet.


Viktighet for SpareBank 1 Nordvest
Banken gjennomførte en vesentlighetsanalyse i 2020. Her kommer det frem hvilke temaer som er de mest vesentlige. Denne bærekraftrapporten fokuserer på de temaene som er identifisert som viktigst for både oss selv og våre eksterne interessenter. I tillegg har vi tatt med temaet mangfold, likestilling og inkludering i denne rapporten, samt eget klimautslipp i klima og energiregnaskap.
Det er innen finansiering banken har størst mulighet for å påvirke positivt, og det er risiko for å påvirke negativt, særlig i bedriftsmarkedet. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Dette er et mål vi skal nå i samarbeid med våre kunder. Det er via kredittgivning banken risikerer kobling med aktører eller aktiviteter som ikke er bærekraftig, eller som har en direkte negativ effekt på klima og miljø.
Etablering av retningslinjer for hvordan banken skal utøve bærekraftstrategien i praksis innenfor virksomhetsområdene personmarked og bedriftsmarked. Retningslinjene er tilgengelig i bankens bærekraftbibliotek.
Banken har påbegynt arbeidet med rammeverket som skal legges til grunn i system for ESG-vurdering i forbindelse med kredittgivning. Samtlige BM-rådgivere har vært involvert i arbeidet med å identifisere bransjespesifikke forhold som bør vurderes relaterte til bærekraft. Arbeidet har også bidratt til generelt økt bevissthet blant rådgiverne innenfor fagområdet. Det er blitt etablert retninglinjer for bærekraft og samfunnsansvar på bedriftsmarkedet. Vi har også startet prosjekt rundt gunstig finansiering av el-ladestasjoner i borettslag, dette er i samarbeid med lokale bedrifter.
Banken har etablert retningslinjer for bærekraft hvor det er besluttet at bankens bidrag innen personmarkedet i hovedsak består at å tilby «grønne» produkter og søke på påvirker våre kunder til å ta bærekraftige valg. Banken har besluttet å tilby følgende grønne produkt; miljølån, grønt boliglån, grønt innskudd, samt gunstig finansiering til kjøp av elbil. I kommunikasjonen med våre kunder skal vi oppfordre til å ta bærekraftige valg for eks. relatert til gjeldsbelastning, forbruk, klimarelaterte tiltak på bolig.
Etablering av aktsomhetsvurdering relatert til kredittgivning til bedriftskunder. Dette innebærer fastsettelse av bransjespesifikke risikofaktorer og vurderingspunkter. Etablering av vurderingsverktøy som gjør oss i stand til å klassifisere og diversifisere kunder utfra kriteriene for ESG. Dette blir da en del av totalvurdering av kundeforholdet i forbindelse med kredittgivning. Skal definere og tilby grønne lån i andre kvartal 2021.
Innenfor personmarkedet skal de grønne produktene etableres og lanseres. Dette planlegges i første del av 2021. Det skal gjennomføres ytterligere kompetanseheving for rådgiverne for å yte god veiledning for våre kunder, her skal vi for eksempel ta i bruk energiportalen.no.

Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren øker og blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet er derfor viktig, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder og deres bruk av våre produkter og tjenester. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak. Først og fremst følger vi med på lokale og nasjonale trender som kan relateres til kriminelle handlinger. Videre gjennomfører vi kundekontroller og rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet.
Fra bankens strategi for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Bevisste handlinger eller beslutninger som setter konsernet i fare for å komme i brudd med hvitvaskingsregelverket skal ikke utføres. Det skal alltid foretas en vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering før nye produkter og tjenester tilbys, eller før ny teknologi tas i bruk».
Banken utarbeider årlig en omfattende risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til egen virksomhet. Risikovurderingen utarbeides med bred involvering av bankens ansatte, og blir behandlet av styret. Risikovurderingen identifiserer tiltak, og er grunnlag for å oppdatere bankens rutiner på området. Ledere bekrefter årlig at de ivaretar rutiner og regelverk knyttet til antihvitvasking.
I 2020 har koronaviruset utviklet seg til en verdensomspennende pandemi. Vi har blant annet identifisert nye trusler og problemstillinger relatert til korona og svindel. SpareBank 1 Nordvest har iverksett en rekke risikoreduserende tiltak for å håndtere risikoer som er identifisert. I 2020 har vi fått bedre IT-systemer som har gjort arbeidet med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering mer effektivt.
I 2020 ble totalt 2 513 transaksjoner identifisert for videre kontroll. Etter nærmere undersøkelser ble 29 saker rapportert til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.
Fra Strategi for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Samtlige ansatte skal ha et tilstrekkelig kompetansenivå for å kunne gjøre vurderinger rundt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering».
SpareBank 1 Nordvest har utarbeidet en detaljert opplæringsplan for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap. Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket samt flere oppdateringscaser som går nærmere inn på problemstillinger, indikatorer, trender og modus. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av hvitvasking i banken. Banken arbeider med egnede opplæringstiltak for å kontrollere at læring og ny atferd er oppnådd.

Vår evne til å skape verdier er avhengig av at vi følger høye etiske standarder i banken, og skaper et forhold basert på tillit til våre kunder, medarbeidere, eiere samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.
Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Adferd og beslutninger skal bygge opp under bankens strategi og mål for samfunnsansvar og bærekraft.
Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon.
Banken har varslingsrutiner tilgjengelig via bankens intranett. Det er også lagt til rette for anonym varsling med eksternt varslingsmottak.
Banken hadde 0 kjente tilfeller av korrupsjon i 2020.
Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon knytter vi til bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet, delmål 5 om å redusere i alle former for korrupsjon og bestikkelser.
Det ble i 2020 gjort en grundig gjennomgang og revidering av våre etiske retningslinjer. Disse ble styregodkjent høsten 2020.
Alle ansatte har gjennomført obligatorisk e-læring om etikk.
Vi har som målsetting å gjennomføre risikovurdering knyttet til korrupsjon og få på plass en egen policy for anti-korrupsjon.
Alle nyansatte får opplæring i etikk. I tillegg har alle ansatte årlig gjennomgang av våre etiske retningslinjer. Gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere gjennomføres det også årlig oppdatering innen etikk. Overtredelse av de etiske retningslinjene kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.

Etisk markedsføring som gjør våre produkter og tjenester transparante og forståelige er svært viktig. Våre kunder skal være godt informert for å være mest mulig rustet til å ta gode finansielle beslutninger. Vi etterlever lover og regler knyttet til markedsføring og ivaretar kundens personvern.
Banken har også stor påvirkning når vi inngår sponsorater og andre samarbeidsavtaler. Derfor krever vi at alle vi inngår avtaler med skal overholde våre forventninger og krav om bærekraf og samfunnsansvar.
Banken har etablert eget rammeverk for markedsaktiviteter, og all aktivitet i 2020 gjenspeiler dette. Vi har rutiner for ivaretagelse av kundens personvern som skal bidra til at banken etterlever personvernforordningen, markedsføringsloven, finansavtalelovens krav knyttet til markedsføring av kreditt. Rammeverket skal bidra til etterlevelse av lover og forskrifter på området, og banken har etablert etterlevelseskontroller knyttet til markedsaktivitetene. Banken benytter kun de opplysninger som er relevante for den aktuelle aktiviteten for å ivareta kundens personvern. Banken har også på dette området høyt fokus på etterlevelse av taushetspliktbestemmelsene i finansforetaksloven. Bankens markedføring har som mål å være relevant for den enkelte kunde som kan bidra til å hjelpe kunden til å ta informerte valg.
Ved å kontinuerlig etterleve de fastsatte rammeverk vil vi bli bedre kjent med kunden, levere mer relevant informasjon uten at dette går å bekostning av kundens personvern.
Alle bankens sponsoravtaler med etablert i 2020 omtaler nå bærekraft. I kontraktene ønsker vi å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg. Innen markedsføring bestreber vi oss til å benytte digitale kanaler der det er hensiktsmessig.
Innen gaveprofilering har vi en sentral samarbeidspartner som vi har stilt krav til. Når vi handler lokalt legger vi vekt på bærekraft når banken foretar valg. På bankens arrangementer er vi i dialog med lokale arrangører om bærekraft, og i de tilfellene vi selv er arrangør er det et bærekraftfokus i hele prosessen.
Det er i 2020 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt og – tjenesteinformasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/eller frivillige retningslinjer for markedføring, inkludert reklame, promotering og sponsing.
I de avtaler som nå har inkludert vilkår knyttet til bærekraft skal banken i 2021 følge opp og evaluere etterlevelse. For sponsoravtaler som skal fornyes eller inngås vil det tas inn vilkår om bærekraft i avtalen. Bankens hjemmeside skal oppdateres slik at bankens arbeid mot et mer bærekraftig samfunn blir mer synlig.
Markedsavdelingen har stort fokus på opplæring innen bærekraft og etisk markedsføring. Formålet er at etikk og bærekraft skal være integrert i bankens arbeidsmetodikk.

Banken er avhengig av tillit fra alle interessentgrupper vi ser det derfor på ivaretakelse av kundens rettigheter og Spare-Bank 1 Nordvest sine plikter under personvernregelverket som svært viktig. Personvernforordningen og regelverket rundt personvern gir et sterkt vern for behandling av personopplysninger. Banken behandler informasjon og personopplysninger i stor skala og det er en høy grad av digitalisering. Informasjonssikkerhet gjennom konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er derfor viktig føringer for vår behandling av personopplysninger. Banken har et mål om å bevare din tillit når vi behandler dine personopplysninger.
Personvernloven og personvernforordningen gir kunden flere rettigheter som det er viktig for oss å ivareta. Personvern og informasjonssikkerhet henger tett sammen. Banken har derfor etablert et eget rammeverk som skal bidra til et godt personvern og god informasjonssikkerhet. Dette består av Policyer, standarder og ulike rutiner for vår behandling av dine personopplysninger disse skal bidra til å sikre at vi etterlever personvernregelverket og IKT forskriften på en god måte. Rammeverket gjennomgås ved behov og minimum hvert andre år. På bankens hjemmeside har vi tilgjengeliggjort vår Personvernerklæring se link for mer informasjon.
Banken har eget personvernombud som gir råd til Administrerende direktør om hvordan banken ivaretar personverninteressene.
Banken sørger for at brudd på personvern regelverket meldes til Datatilsynet i tråd med personvernforordningen.
I 2020 er 3 hendelser meldt til Datatilsynet. Banken meldte i 2019 til sammenligning 7 hendelser til Datatilsynet
Banken mottok i 2020 èn innsynsforespørsel.

Bankens personvernerklæring ble revidert august 2020 og medio januar 2021. Banken har i 2020 endret behandlingsprotokollen fra å være prosessfokusert til å etablere en behandling for bankens aktiviteter i hht. Datatilsynets veiledning med tilhørende rutine for oppdatering. Det er gjennomført en undersøkelse knyttet til personvernrisikoer for et representativt utvalg av bankens ansatte.
Bankens ansatte har i 2020 underskrevet en datadisiplinerklæring som angir retningslinjer for bruk av IKT systemer for ytterligere å styrke bankens fokus på informasjonssikkerhet.
Alle markedsføringskampanjer som er gjennomført i regi av banken er kontrollert i forhold til etterlevelse av personvernregelverket. Databehandleravtale mellom banken og SpareBank 1 SamSpar er oppdatert, alle nye tjenester og produkter kontrolleres med blant annet henblikk på personvernregelverket i eget rammeverk. Dette rammeverket skal bidra til å forhindre fremtidige avvik samt å dokumentere vurderinger og beslutninger.
I 2020 avsa EU domstolen dom som gjorde Privacy Shield ugyldig som overføringsgrunnlag til tredjeland, den såkalte Shrems II dommen. Det er f.eks. flere skytjenester som berøres av denne dommen. SpareBank 1 har som følge av dette påbegynt leverandørkartlegging for å få informasjon om hvilke avtaler som er berørt. I desember 2020 ble det publisert en veiledning av det Europeiske personvernrådet (EDPA) som gir informasjon om hva som kan være tilstrekkelige tiltak for å sikre personopplysninger som overføres til land utenfor EU. Dette arbeides det aktivt med i SpareBank 1 alliansen pt. og arbeidet vil fortsette i 2021.
Banken har siden personvernforordningen ble implementert i norsk rett i juli 2018 gjennomført opplæring av alle ansatte. I 2020 har alle ansatte gjennomført nanolæring knyttet til gjennom SpareBank 1 alliansen holdningsprogram om informasjonssikkerhet som er obligatorisk for ansatte i SpareBank 1 alliansen. Det er gjennomført 5 slike kurs i 2020 hvorav to av disse hadde fokus på personvern taushetsplikt og personvern knyttet til ansatte på hjemmekontor.
Bankens medarbeidere er vår viktigste innsatsfaktor.
Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god, dette er noe banken legger til rette for. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.
Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.
Vi har et mål om at tilstedeværelsen i banken skal være på minst 97 %. I 2020 var tilstedeværelsen på 96,5 %, litt under målet. Vi ser uansett at en så høy prosent tilsier at medarbeiderne er engasjerte og det er høy trivsel i banken.
Det blir årlig gjennomført en organisasjonsundersøkelse i banken. Undersøkelsen for 2020 viser en høy snittscore. Det var 93 % som svarte på undersøkelsen. Her kommer også engasjementet til våre medarbeidere frem, med en score på 89 (skala fra 0-100), dette er en forbedring fra 2019 undersøkelsen. Organisasjonsundersøkelsen viser også at vi har gode tall for blant annet gjennomføringsevne, endringsvillighet og samspill. Banken er godt fornøyd med resultatene fra undersøkelsen, da det er forbedring på samtlige kategorier sammenlignet med 2019. Resultatene er sterkere enn resultatene fra sammenlignbare banker.
Banken er opptatt av å operere i samsvar med lover, regler og konvensjoner.
Det ble i 2020 vedtatt nye etiske retningslinjer som tydeliggjør ytterligere krav og forventninger til banken og våre medarbeidere knyttet til blant annet likestilling, mangfold og inkludering. Disse retningslinjene blir gjennomgått av våre medarbeidere årlig.
Banken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.
SpareBank 1 Nordvest har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning for å utjevne lønnsforskjeller. Det ble også i 2020 satt av midler til denne potten som ble benyttet til utjevning.
| GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av | ||||
|---|---|---|---|---|
| menns etter stillingsnivå: | 2020 | 2019 | ||
| Kunderådgiver | 89 % | 92 % | ||
| Rådgiver PM | 93 % | 92 % | ||
| Rådgiver BM | 75 % | 75 % | ||
| Stab/støtte | 92 % | 95 % | ||
| Teamleder | 100 % | 100 % | ||
| Mellomleder | 103 % | 92 % | ||
| Konsernledelse | 77 % | 77 % |
Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er 50 % kvinner og 50 % menn ansatt i banken. Kvinner bekler 64 % av mellomlederstillingene. Kjønnsfordelingen i konsernledelsen er 80 % menn og 20 % kvinner. Andel kvinner i styret er 57 %.
Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. I 2020 ferdigstilte vi utviklingsprogram 2019 og startet utviklingsprogram 2020. I alt 32 medarbeidere har deltatt i de to programmene, deltakerplassene har vært jevnt fordelt mellom kjønnene. Flere av deltakerne har fått nye roller i etterkant av programmet, noe som viser at programmet kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stillinger.
Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.
Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.
Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS)
Banken gir i tillegg tilbud om deltakelse i vårt utviklingsprogram som skal gi muligheter til personlig og faglig videreutvikling og derigjennom videre karriereutvikling ved å styrke medarbeidere i dagens rolle eller kvalifisere for nye utfordringer og roller.
Det må fortsatt arbeides strategisk og målrettet med likestilling og mangfold.
Vi må i fremtiden jobbe med å få til en god kjønnsbalanse på alle ledernivå. I noen roller må det jobbes med å øke kvinneandelen, i andre områder er utfordringen å øke andelen menn.
I det videre arbeidet må vi sikre at våre mål og regelverk ivaretar like rettigheter og muligheter. Vi må sørge for at vi tilrettelegger for mangfold i våre rekrutteringsprosesser og utvikler kultur og ledelse som bygger opp under en ambisjon om mangfold og inkludering. Tiltak for mangfold og likestilling initieres og følges opp av HR-avdelingen.

| GRI 401-1 | Nyansettelser og turnover | |
|---|---|---|
| a. 1 | Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder |
4 ny ansettelser Aldersfordeling: Under 30: 2 30-50: 1 Over 50: 1 |
| a. 2 | Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret |
1 |
| a. 3 | Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret |
3 |
| a. 4 | Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region |
Vi er en region |
| b. 1 | Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette under rapporteringsåret fordelt på alder |
9 ansatte Under 30: 30-50: 3 Over 50: 6 (alle pensjonister) |
| b. 2 | Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret |
3 (1 pensjonist) |
| b. 3 | Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige ansettelser i rapporteringsåret |
6 (5 pensjonister) |
| b. 4 | Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvens av ansettelser i rapporteringsåret fordelt på region |
Vi er en region |
| GRI 401-3 | Foreldrepermisjon | ||
|---|---|---|---|
| a. 1 | Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon | Alle | |
| a. 2 | Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon | Alle | |
| b. 1 | Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon | 4 | |
| b. 2 | Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon | 3 | |
| c. 1 | Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperionden etter endt foreldrepermisjon |
4 | |
| c. 2 | Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon |
3 | |
| d. 1 | Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter foreldrepermisjon |
3 | |
| d. 2 | Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter |
3 | |
| e. 1 | Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon |
100 % | |
| e. 2 | Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon |
100 % | |
| e. 3 | Oppgi prosentandel kvinnlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon |
75 % | |
| e. 4 | Oppgi prodentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon |
100 % |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 102-1 | Navn på virksomhet | SpareBank 1 Nordvest | |
| 102-2 | De viktigste produktene og/eller tjenestene |
Årsrapport, kapitel Om SpareBank 1 Nordvest |
|
| 102-3 | Lokalisering av virksomhetens hovedkontor |
Kristiansund, Norge | |
| 102-4 | Antall land der virksomheten har virksomhet |
Norge | |
| 102-5 | Eierskap og juridisk selskapsform |
Sparebank med egenkapitalbevis |
|
| 102-6 | Beskrivelse av de markedene virksomheten opererer i |
Møre og Romsdal, Trøndelag |
|
| 102-7 | Virksomhetens størrelse og omfang |
Årsrapport, kapitlene Hovedtall fra konsern, Resultatregnskap, Styrets beretning |
|
| 102-8 | Antall ansatte etter ansettelsestype, ansettelseskontrakt og region, fordelt på kjønn |
Årsrapport, kapitlene Hovedtall fra konsern, Våre medarbeidere |
|
| 102-9 | Beskrivelse av selskapets leverandørkjede |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
|
| 102-10 | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur eller eierskap |
I 2020 ble det vedtatt sammenslåing med Surnadal Sparebank. Juridisk sammenslåing i mai 2021 |
|
| 102-11 | Beskrivelse av om og hvordan «føre-var» - prinsippet anvendes i organisasjonen |
GC 7 | Viser til Global Compact prinsipp 7, samt årsrapporten, kapitel Ansvarlig utlån |
| 102-12 | Eksterne initiativer, chartre eller prinsipper for det økonomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området som organisasjonen støtter eller har gitt sin tilslutning til |
SDG 17 | Årsrapport, Bærekraft og samfunnsansvar |
| 102-13 | Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner |
Årsrapport, Bærekraft og samfunnsansvar |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|
|---|---|---|---|---|
| 102-14 | Uttalelsene fra administrerende direktør |
Årsrapport, Året 2020 |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 102-16 | Virksomhetens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd |
SDG 8 og 16 GC 10 |
Årsrapport, Etikk og anti korrupsjon |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 102-18 | Virksomhetens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer |
Årsrapport Eierstyring og ledelse, Styrets beretning |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|
|---|---|---|---|---|
| 102-40 | Interessenter som virksomheten er i dialog med |
SDG 17 | Årsrapport, Interessentdialog, |
|
| 102-41 | Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler |
SDG 8 GC 3 |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
|
| 102-42 | Beskrivelse av hvordan virksomheten velger relevante interessenter |
SDG 17 | Årsrapport, Interessentdialog, |
|
| 102-43 | Tilnærming til interessentsamarbeid, inkludert hvor ofte interessentene er involvert, fordelt på type og interessentgruppe |
SDG 17 | Årsrapport, Interessentdialog, |
|
| 102-44 | Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjennom dialog med interessenter |
SDG 17 | Årsrapport, Interessentdialog, |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og | SpareBank 1 Nordvest | |
|---|---|---|---|---|
| Global Compact (GC) | 2020 | |||
| 102-45 | Oversikt over alle | Årsrapport, Note 1 | ||
| enhetene som omfattes | Generell informasjon, | |||
| av organisasjonens | ||||
| årsregnskap eller tilsvarende dokumenter |
||||
| 102-46 | Beskrivelse av prosess | Årsrapport, | ||
| for å definere rapportens | Vesentlighetsanalyse | |||
| innhold og avgrensninger | ||||
| samt implementering av | ||||
| rapporteringsprinsippene | ||||
| 102-47 | Oversikt over alle tema | Årsrapport, | ||
| som er identifisert som | Vesentlighetsanalyse | |||
| vesentlige | ||||
| 102-48 | Endring av historiske | Ingen | ||
| data fra tidligere | ||||
| rapporter | ||||
| 102-49 | Vesentlige endringer fra | Tatt i bruk GRI som | ||
| forrige rapport med | rapporteringsstandard | |||
| hensyn til innholdets | ||||
| omfang, avgrensning av | ||||
| rapporten eller | ||||
| 102-50 | målemetoder Rapporteringsperiode |
Regnskapsåret 2020 | ||
| 102-51 | Dato for utgivelse av | April 2019 | ||
| forrige rapport | ||||
| 102-52 | Rapporteringsfrekvens | Årlig | ||
| 102-53 | Kontaktperson for | Ane Mogren, | ||
| spørsmål vedrørende | [email protected] | |||
| rapporten eller innholdet | Steinar Sogn, | |||
| [email protected] | ||||
| 102-54 | Rapporteringsnivå | GRI standard nivå | ||
| «Core» | ||||
| 102-55 | GRI Indeks | GRI Indeks | ||
| 102-56 | Gjeldende praksis for | |||
| ekstern verifikasjon av | ||||
| rapportering |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|
|---|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Resultatregnskap |
||
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Resultatregnskap |
||
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport, Resultatregnskap |
||
| 201-1 | Direkte økonomisk verdi generert og distribuert |
Årsrapport, Resultatregnskap |
||
| 201-2 | Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer |
Årsrapport, Resultatregnskap |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport, kapitelene Etikk og anti-korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport, kapitelene Etikk og anti-korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport, kapitelene Etikk og anti-korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet |
|
| 205-1 | Transaksjoner som er risikovurdert |
Årsrapport, kapitelene Etikk og anti-korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet |
|
| 205-2 | Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon |
SDG 16 GC 10 |
Årsrapport, Etikk og anti korrupsjon |
| 205-3 | Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak |
Årsrapport, Etikk og anti korrupsjon |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
|
| 305-1 | Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1) |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
|
| 305-2 | Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2) |
SDG 12, 13 GC 7, 8 |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
| 305-3 | Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3) |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
|
| 305-4 | Intensitet på klimagassutslipp |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
|
| 305-5 | Reduksjon av klimagasser |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
|
| 308-1 | Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkriterier |
SDG 13 GC 7, 8, 9 |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
| 308-2 | Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
| 414-1 | Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier |
SDG 12, 16 GC 1, 2, 3, 4, 5, 6 |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
|---|---|---|---|
| 414-2 | Negative påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak |
Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|
|---|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
||
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
||
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
||
| 401-1 | Antall nyansettelser og turnover |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
||
| 401-2 | Fordeler gitt til fulltids ansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte |
SDG 8, 16 GC 1, 6 |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
|
| 401-3 | Foreldrepermisjon | Årsrapport, Våre medarbeidere |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 404-2 | Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonisttilværelsen |
SDG 4, 8 | Årsrapport, Våre medarbeidere |
| 404-3 | Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 405-1 | Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen |
SDG 5, 8, 16 GC 6 |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
| 405-2 | Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner |
Årsrapport, Våre medarbeidere |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|---|---|---|---|
| 406-1 | Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak som er iverksatt |
SDG 8, 16 GC 1, 2, 6 |
Ingen tilfeller, ingen tiltak |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og | SpareBank 1 Nordvest | |
|---|---|---|---|---|
| Global Compact (GC) | 2020 | |||
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester |
||
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester |
||
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester |
||
| 417-2 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester |
SDG 9, 12, 13, 16 GC 2 |
Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester |
|
| 417-3 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring |
Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester |
| GRI-indikator | Beskrivelse | Bærekraftsmål (SDG) og Global Compact (GC) |
SpareBank 1 Nordvest 2020 |
|
|---|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema |
SDG 16 GC 2 |
Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering |
||
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet |
Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering |
||
| 418-1 | Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata |
Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering |
Klimaendringer utgjør en risiko som styret og ledelsen må håndtere. Finansiering, forsikring og investeringer har høy sannsynlighet for å bli påvirket av endringer i klima og klimapolitikk.
Det er viktig for oss å følger den politiske utviklingen tett og vil til enhver tid være oppdatert på grunnlag av politiske beslutningene som blir tatt. For å være en ansvarlig aktør, må vi identifisere og følge opp risikoene som kan påvirke kunder og forretningsområder.
Vi følger anbefalingene fra Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD) når det gjelder rapportering av klimarisiko:
| Område | Status 2020 | Tiltak 2021 |
|---|---|---|
| En beskrivelse av styrets oppsyn av klimarelaterte trusler og muligheter |
Styret har fått informasjon om bankens videre arbeid med klimarisiko |
Styret skal behandle klimarisiko i større grad i 2021 |
| En beskrivelse av ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter |
Ledelse har fått informasjon om bankens videre arbeid med klimarisiko. |
Arbeidet med klimarisiko skal involvere følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft og bedriftsmarked. |
| Konsernledelsen skal sette overordnede ambisjoner og være engasjert i arbeidet. |
| Område | Status 2020 | Tiltak 2021 |
|---|---|---|
| Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt |
Gjennom bærekraft- og ESG-arbeid i 2020, har vi identifisert at vi er i størst grad utsatt for klimariskiko gjennom utlån til bedriftsmarkedet. |
I 2021 skal vi kartlegge hvilke bransjer vi har størst klimarelatert risiko og muligheter BM. |
| Vi har startet arbeidet med en påvirkningsanalyse på både PM og BM, gjennom vårt medlemskap med UNEP FI. Denne analysen vil kartlegge vår direkte og indirekte påvirkning gjennom utlånsportefølje på ESG. |
Banken skal i 2021 anskaffe eget system som gir rådgiverne veiledning i vurdering i ESG vurderinger i tilknyttning til innvilgelse og refinansiering av lån i bedriftsmarkedet. Rammeverket som skal implementeres i dette systemet er påbegynt i 2020, se avsnitt ansvarlige utlån. |
|
| Ved hjelp av påvirkningsanalyse. Her vil vi få tydligere signaler på hvor våre positive og negative påvirkninger ligger. Dette arbeidet vil være ferdig i 2021. |
||
| Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging |
SpareBank 1 Nordvest signerte UNEP FI sine prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet i 2020. |
Banken skal sette målene for grønn konkurransekraft i egen handlingsplan og som skal ferdigstilles i 2021. |
| Banken følger anbefalingene i Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen, som ble lansert i juni 2018 |
Det skal settes ned en gruppe som arbeider med klimarisiko, med representanter fra kreditt, risikostyring og bærekraft. |
|
| Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging |
Banken har gjennomført en analyse over utlånsporteføljens CO2 avtrykk. Med bakgrunn i dette fremkommer det at banken har et relativt lavt CO2 avtrykk gjennom utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet |
Banken skal implementere verktøy for ESG-vurderinger i innvilgelse av utlån på bedriftsmarkedet i 2021. |
| Område | Status 2020 | Tiltak 2021 |
|---|---|---|
| Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko |
Banken har inngått avtale med Cicero senter for klimaforskning om et forskningsprosjekt vedrørende klimarisikovurdering av selskaper, gjennom SpareBank 1 Samspar. Prosjektet vil videreutvikle en verdensledende metodikk på klimarisikovurdering av finansprodukter. |
Banken tar sikte på å utarbeide en overordnet ESG-analyse av banken, der klimarisiko skal inngå. |
| Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko |
Vi startet arbeid med å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert risiko, dette arbeidet vil fortsette i 2021 |
Ved innvilgelse av lån kommer bedriftene til å bli stilt generelle ESG spørsmål, samt bransjespesifikke spørsmål om hvordan de forholder seg til klimarisiko, både fysisk og overgangsrisiko. |
| Vi har ambisjon om å tilby grønne produkter på bedriftsmarkedet i løpet av 2021, tanken er å bidra til å redusere risiko i de gjeldende utlånsporteføljene. |
||
| Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring |
Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. |
Klima skal bli integrert i overordnet ESG risikovurdering. |
| Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. |
Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/ måltall for finansiell oppfølging tas dette inn i risikostyring. |
| Område | Status 2020 | Tiltak 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Beskriv prosessene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring |
Vi deltar i Ciceroprosjektet Sustainable Edge gjennom SpareBank 1 Samspar. Målet er at finanssektoren skal få bedre informasjon om klimarisiko i selskapene vi investerer i. Prosjektet utvikler et praktisk verktøy for investorer og banker, som gjør oss i stand til å analysere klimarisiko og i hvilken grad selskapene vi investerer i bidrar i overgangen til lavutslippssamfunnet |
For utslipp i vår utlånsportefølje (scope 3), jobber vi med utvikling av metoder for beregning. Vi offentliggjør en foreløpig bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering i denne rapporten, men erkjenner at metoden er mangelfull og at vi ikke har tilstrekkelig med data på bransje- og virksomhetsnivå for å gjøre en tilfredsstillende beregning. Det jobbes videre med dette i samarbeid med andre banker og UNEP FI. |
|||
| Rapportering på bankens energiforbruk: | Scope 1, Scope 2: Se bankens energi- og klimaregnskap i vedlegget |
||||
| Scope 1 - transport | |||||
| Scope 2 - elektrisitet | |||||
| Rapportering på energiforbruk: Scope 3- reisevirksomhet og avfall |
Scope 3, bankens egen reisevirksomhet og avfall: Se bankens energi- og klimaregnskap i vedlegget |
Scope 3 har flere kategorier av klimapåvirkning som banken skal rapportere både direkte og indirekte påvirkning. Banken har som mål å inkludere utslipp knyttet til utlånsporteføljene i person- og bedriftsmarkedet, for å ta hensyn til bankens indirekte utslipp som følge av finansiering. |
|||
| Beskriv målene virksomheten bruker for å | Vil bli utarbeidet i 2021. |
Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene
| Næring | Totalt utlån til næring i Norge (i mill kroner) |
BM porteføljens andel av totalt utlån i Norge |
Totalt utslipp til luft (1.000 tonn CO2- ekvivalenter) |
Utslipps intensivitet: tonn CO2-ekvivalenter per mnok utlånt |
BM-porteføljens beregnede utslipp (1.00 tonn CO2 ekvivalenter) |
|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 66.395 | 0,14% | 4.950 | 74,55 | 7,0 |
| Havbruk, fiske og fangst | 78.114 | 1,22% | 370 | 4,74 | 4,5 |
| Annen industri | 100.107 | 0,18% | 3.220 | 32,17 | 5,7 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 120.269 | 0,15% | 3.640 | 30,27 | 5,4 |
| Varehandel | 69.208 | 0,23% | 1.104 | 15,95 | 2,5 |
| Overnattings- og serveringsvirksomheter |
19.534 | 0,24% | 133 | 6,81 | 0,3 |
| Eiendomsdrift, borettslag | 926.494 | 0,25% | 122 | 0,13 | 0,3 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 112.253 | 0,14% | 18 | 0,16 | 0,0 |
| Transport, frakt og annen relatert virksomhet |
139.308 | 0,07% | 2.915 | 20,92 | 2,1 |
| Finansierings-og forsikringsvirksomhet | 91.671 | 0,05% | 1 | 0,01 | 0,0 |
| Øvrige sektorer | 22.872 | 0,14% | 464 | 20,29 | 0,6 |
| Totalt | 1.746,225 | 0,24% | 16.937,00 | 9,70 | 28,5 |
Utregningen er basert på hvor stor andel av norske bankers og finansforetaks utlån banken står for i de enkelte bransjene. Denne andelen er deretter multiplisert med totalt utslipp (CO2- ekvivalenter) fra den enkelte bransje.
Modellen tar ikke hensyn til regionale forskjeller når det gjelder lånebehov og utslippsintensivitet. Banken kan altså være underrepresentert og overrepresentert i enkelte bransjer. Modellen gir et grovt estimat på karbonrelatert kreditteksponering og karbonintensivitet i de bransjene banken har utlån til. Metoden er ikke presis nok til å benyttes som sammenligningsgrunnlag mot andre banker.

SpareBank 1 Nordvest hadde i 2020 et totalt klimagassutslipp på 82 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO2 e). Dette er en nedgang på 37,8 tCO2 e, tilsvarende 31,5%, sammenlignet med 2019. En viktig grunn til reduksjonen av utslipp var et lavere behov for transport og tjenestereiser på grunn av reiserestriksjoner under Covid-19, og lavere avfallsmengder og strømforbruk grunnet påbudt hjemmekontor i deler av 2020.
Klimagassutslippene i 2020:
Scope 1: 12,3 tCO2 e (14,9%) Scope 2: 57,8 tCO2 e (70,4%) Scope 3: 12,0 tCO2 e (14,6%)
Fra 2019 til 2020 var det en reduksjon i utslipp fra både scope 2 og 3, mens det var en økning i scope 1.
Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eiet, leiet, leaset). I 2020 var det et forbruk av 1 559 liter bensin og 3 931 liter diesel. Totalt drivstofforbruk i tilsvarer et utslipp på 12,3 tCO2 e, noe som er en økning på 10,3 % fra 2019.
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Utslippene fra elektrisitetsbruk i 2020 tilsvarer 57,5 tCO2 e og har sunket med 8,7 % i forhold til 2019. Merk at utslippsfaktoren Nordisk miks har økt med 4,8 % siden 2019.
Elbil: Målt forbruk av elektrisitet til egen-eide eller leide elbiler. Det ble registrert 41 593 km fra elbiler i 2020, noe som tilsvarer et utslipp på 0,3 tCO2 e.
Flyreiser: Målt i antall kilometer per person per region. Utslipp fra flyreiser, totalt 0,2 tCO2 e, står for 0,3 % av SpareBank 1 Nordvest sine utslipp i 2020. Det er en reduksjon i utslipp fra flyreiser fra 2019 til 2020 på 29 tCO2 e, tilsvarende 99 %.
Km-godtgjørelse: I 2020 ble det gitt godtgjørelse for 44 324,2 km, noe som tilsvarer utslipp på 6,2 tCO2 e. Dette er en reduksjon på 39,4 % sammenlignet med 2019.
Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). I 2020 var utslippet fra avfall på 5,6 tCO2 e, som er en reduksjon på 8,7 % samenlignet med 2019.

SpareBank 1-alliansen er en betydelig innkjøper av varer og tjenester gjennom avtaler som gjøres på vegne av alliansebankene, deriblant SpareBank 1 Nordvest.
Bærekraft i innkjøp omhandler leverandørenes bevissthet om sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede. SpareBank 1 stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.
SpareBank 1 gjorde i 2019 en kategorivis risikovurdering av 249 leverandører. Man fant ved denne gjennomgangen at 91 av leverandørene har økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Disse 91 leverandørene ble nærmere fulgt opp 1. halvår 2020, med spørsmål om sine retningslinjer for miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i handel, dokumentasjon for miljøledelsessystem, og hvilke forhold med størst negativ påvirkning av miljø og sosiale forhold man hadde identifisert. 43 av disse ble identifisert som aktuelle for ytterlige oppfølging.
I perioden 2021 til 2022 vil Allianseinnkjøp videreutvikle arbeidet med leverandørenes bevissthet om risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i egen virksomhet og hos underleverandørene. Dette innebærer å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen.
| Mål for 2020 | Resultat 2020 | Mål for 2021 | Mål for 2021-2023 | |
|---|---|---|---|---|
| • • |
Fullføre oppfølgingen av leverandørene fra 2019 På bakgrunn av leveran døroppfølgingen identifisere leverandør- er og kategorier for ytterligere oppfølging |
• Fullført oppfølgingen og identifisert kategorier for videre oppfølging • Påbegynt handlingsplan for 2021-2022 |
• Ferdigstille handlingsplan og følge opp visse kategorier i Q1 • Følge opp øvrige leverandø rer Q2 – Q4 • Innføre systemstøtte i bære kraftarbeidet |
• Evaluere og videreutvikle arbeidet med bærekraft i innkjøp • Forbedre systemer og opp følging av leverandørene |

126

SpareBank 1 Nordvest
Høsten 2018 etablerte vi vekstprogrammet Zurf som et pilotprosjekt i samarbeid med det lokale selskapet Vindel. Programmet har vi spesiallaget for å øke veksttakten hos ambisiøse lokale bedrifter.
Programmet tar inn virksomheter med mål om betydelig vekst – regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Etter oppstarten i Kristiansund drives programmet i et samarbeid mellom utvalgte sparebanker og rådgivings- og investeringsmiljøet Agera.
Programmet er en kombinasjon av den norske sparebankfilosofien – med vekt på lokal næringsutvikling, samfunnsansvar og sterke lokalmiljø over hele landet – og Agera sin akseleratormodell. Akseleratormodellen er utviklet siden 2016, og legger stor vekt på operativ oppfølging, høyt utviklingstempo og tilgang på senior næringslivskompetanse. I praksis får bedriftene tilbud om en «utvidet ledergruppe» i programperioden. Sparebankene bidrar med finansiering, samt utvikling av et sterkt lokalt økosystem som samler investorer, næringslivskompetanse og lokale inkubatormiljøer.
10 bedrifter er eller har vært en del av programmet. Spennet i bedrifter er stort – fra svært etablerte virksomheter med opptil 200 millioner kroner i omsetning, til nystartede bedrifter som er på vei til å få sine første kunder. Felles er at de har ambisjoner og vekstpotensial, og vil noe mer, samt har sterk lokal forankring i sparebankenes markedsområde.
Les mer på zurf.no


Den årlige utdelingen av verdiskaperprisen skulle i 2020 finne sted på Campus – og verdiskaperkonferansen som vi planla å avholde 2. oktober. Slik gikk det ikke i fjor. Kvelden før selve arrangementet eskalerte smittesituasjonen lokalt, og kommunelegen bestemte da å innføre strengere tiltak for å hindre smittespredning. Da ble det i siste liten bestemt å avlyse arrangementet.
I stedet fikk vi muligheten til å gjøre et mindre arrangement 25. november, og valgte da å dele ut prisen i forbindelse med dette. Daglig leder i Abyss Group, Victor jense, ble nok overrasket da selskapet han har bygd opp ble utropt til årets vinner av verdiskapeprisen.
I begrunnelsen fra juryen heter det; Årets vinner scorer svært høyt på alle de sju kriteriene som vektlegges av juryen; nyskapning, digitalisering, markedsføring av Nordmøre, arbeidsplasser, samarbeid, lønnsomhet og samfunnsansvar.
«Juryen vil særlig trekke fram dette med nyskapning og i dette også omstilling. Årets vinner har vist stor omstillingsevne og har evnet å fokusere på muligheter når et marked har vært nede i en bølgedal. Innovasjonsgraden har også hele tiden vært høy og er et kjennetegn ved vinneren.
Praktiske erfaringer fra virksomheten, fra de som daglig kjenner hvor skoen trykker, er omsatt i nye produkter og metoder som gir nye forretningsmuligheter. Dette har gitt gode resultater. Selskapet har nesten seksdoblet omsetningen i løpet av de fem siste årene og har blitt et selskap og en bedrift som vi er stolte av og som peker framover i den grønne omstillingen vi skal gjennom.
Årets vinner er en spydspiss i transformasjonen som skal sikre at Kristiansund skal ha en minst like sterk posisjon innen havbruksnæringen som i oljeservicenæringen. Der er vinneren helt i front og til stor inspirasjon for mange».

Medlemmer:
Medlemmer:
Varamedlemmer.
Varamedlemmer:
Runar Wiik - leder Heidi Blakstad Dahl- nestleder Gerd Marit Langøy - styremedlem Vegard Nekstad - styremedlem Randi Gaarden Lisberg - styremedlem fra ansatte Øystein Aandal- styremedlem fra ansatte
Varamedlemmer:

SpareBank 1 Nordvest
133

Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordvest
Vi har revidert SpareBank 1 Nordvests årsregnskap, som består av:
Etter vår mening:
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2020. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt
PricewaterhouseCoopers AS, Sjøgata 27, N-8006 Bodø T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

nye fokusområder. Verdi av utlån til kunder er et område som har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært viktige fokusområder i vår revisjon også i 2020.
| Sentrale forhold ved revisjonen | Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen |
|---|---|
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.
Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen nedskrivningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.
I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap.
Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:
Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet og modellene som er utviklet skal estimere Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer som er relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet tester om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer.
Vi forsikret oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi har også gjennomført testing av tilgangskontroller til ITsystemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til vår revisjon.
Våre vurderinger og tester underbygger at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i- og

tapsavsetninger til hver av disse segmentene.
I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.
beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.
For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i takstene og metoden benyttet i beregningen. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår testing var uten vesentlig betydning.
Note 4, 8, 10, 11, 12, 13 og 28 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. Vi har lest notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.
Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.
Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner
SpareBank 1 Nordvest

nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift, og på tilbørlig måte å opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Bodø, 16. mars 2021 PricewaterhouseCoopers AS
Silja Eriksen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)


SpareBank 1 Nordvest
140
SAMMEN SKAPER VI VERDIER
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.