Sogn Sparebank

Audit Report / Information • Mar 7, 2019

Til generalforsamlinga i Indre Sogn Sparebank

Melding frå uavhengig revisor

Fråsegn om revisjonen av årsrekneskapen

Konklusjon

Vi har revidert Indre Sogn Sparebank sin årsrekneskap som er samansett av:

• selskapsrekneskapen, som er samansett av balanse per 31. desember 2018, resultatrekneskap, eigenkapitaloppstilling og kontantstraumoppstilling for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og notar, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp, og
• konsernrekneskapen, som er samansett av balanse per 31. desember 2018, resultatrekneskap. eignkapitaloppstilling og kontantstraumoppstilling for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og notar, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp.

Etter vår meining:

• er årsrekneskapen gitt i samsvar med lov og forskrifter
• gir selskapsrekneskapen som følgjer med eit rettvisande bilete av den finansielle stillinga til Indre Sogn Sparebank per 31. desember 2018 og av selskapet sine resultat og kontantstraumar for rekneskapsåret som blei avslutta per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsett av EU.
• gir konsernrekneskapen som følgjer med eit rettvisande bilete av den finansielle stillinga til konsernet Indre Sogn Sparebank per 31. desember 2018 og av konsernet sine resultat og kontantstraumar for det avsluttande rekneskapsåret i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsett av EU.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har giennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasionale revisionsstandardane International Standards on Auditing (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne i Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det er krav om i lov og forskrift, og har oppfylt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår.

Sentrale tilhøve ved revisjonen

Sentrale tilhøve ved revisjonen er dei tilhøva vi meiner var av størst betyding ved revisjonen av årsrekneskapen for 2018. Desse tilhøva blei handtert då revisjonen vart utførd og då danna vi oss ei meining om årsrekneskapen totalt sett. Vi konkluderer ikkje særskilt på desse tilhøva.

Verksemda i banken har i hovudsak vore uendra samanlikna med fjoråret. Det har ikkje vore regulatoriske endringar, transaksjonar eller hendingar av vesentleg innverknad på årsrekneskapen

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

som har leia til nye fokusområder. I lys av dette har fokusområda vore dei same i 2018 som for fioråret.

Sentrale tilhøve ved revisjonen

Korleis vi i vår revisjon handterte sentrale tilhøve ved revisjonen

Verdien av utlån til kundar

Utlån utgjer ein vesentleg del av verdien av eigendelane i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på eit modellbasert rammeverk med elementer som krev at leiinga brukar skjønn. Rammeverket er komplekst og omfattar store mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettinga av utlån på grunn av innverknaden nedskrivningsvurderingane har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har ein mogeleg verknad på resultatet for perioden. I tillegg er det ein ibuande risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som vert nytta i modellen.

IFRS 9 vart implementert med verknad frå 1. januar 2018. Den største endringa dette medfører samanlikna med det tidlegare regimet er at nedskrivningsmodellen no skal reflektere forventa kredittap mot tidlegere vart utrekna nedskrivningar basert på kredittap som har skjedd.

Bruk av modellar for å rekne ut venta kredittap omfattar bruk av skjønn. Vi har særleg fokusert på:

• klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment;
• identifisering av lån der det har vore ein vesentleg auke i kredittrisikoen,
• korleis låna vert kategorisert i ulike $\bullet$ trinn;
• ulike parametere som tapsgrad, nedbetalingsfaktorar og scenario

Ved vår revisjon av tapsavsetningar har vi vurdert og testa utforminga og effektiviteten av kontrollar for kvalitetssikring av nytta føresetnader og utrekningsmetodar. Vidare har vi testa detaljar både i avsetningane som er utrekna ved bruk av modellen og i avsetningane som er utrekna individuelt.

Vi har opparbeidd oss ein detaljert forståing av prosessen og testa relevante kontrollar retta mot å sikre:

• kalkulasjonar og metode som vart nytta
• at modellen som vart nytta var i samsvar med rammeverket og at modellen fungerte som den skulle
• truverde av og presisjonen i data som vart nytta i modellen.

Vår testing av kontrollane ga ingen indikasjon på vesentlege feil i modellen eller avvik frå IFRS 9.

For utlån der nedskrivingsbeløp var individuelt utrekna testa vi eit utval ved å vurdere realisasjonsverdien som leiinga hadde lagt til grunn for å underbygge utrekninga av nedskrivingsbeløpet. Vi utfordra dei føresetnadane som leijnga hadde lagt til grunn ved å intervjue kredittmedarbeidarar og leijnga.

Vidare testa vi om utlån med individuelle tapsavsetningar var korrekt klassifisert i modellen og vurderte rimelegheita av dei totale tapsavsetningane.

Avvik som vart avdekka i vår testing var ikkje vesentlege.

Konsernet sin og morbanken sin note 1 og note 18 til rekneskapen er relevante for å skildre selskapet sin tapsmodell og for å skildre korleis selskapet estimerer sine tapsaysetningar etter IFRS 9. Vi har lest notane og fann at informasjonen knytt til tapsmodell, ulike parametre og skjønsmessige vurderingar var tilstrekkelege og dekkande.

I tillegg vert det gjort individuelle avsetningar for utlån der det ligg føre objektive indikasjonar på verdifall. Denne vurderinga krev også at leiinga brukar skjønn.

IT system som støttar finansiell informasjon

Vi har fokusert på dette området fordi banken sine finansielle rapporteringssystem og verksemd er avhengig av komplekse IT-system. Eventuelle manglar i automatiserte prosessar og tilhøyrande IT avhengige manuelle kontrollar kan medføre problem knytta til den løpande drifta av IT-systema og risiko for feil.

Banken nyttar eksterne serviceleverandørar for å drifte enkelte sentrale IT-system. Revisor hos dei relevante serviceorganisasjonane er nytta til å evaluere design og effektivitet av interne kontrollar og for å teste etablerte kontrollar som skal sikre integriteten av IT-systema som er relevante for finansiell rapportering. Desse revisorane testar også integriteten i systema for utrekning av renter og provisjonar. Vi har gått gjennom tilsende rapportar og vurdert moglege avvik og tiltak. Vi har også gjennomført testing av tilgangskontrollar til IT-system og arbeidsdeling der det var nødvendig av omsyn til vår revision.

Våre vurderingar og kontrollar viser at vi kan bygge på banken sine system for IT og betalingsformidling i vår revisjon.

Ytterlegare informasjon

Leiinga er ansvarleg for ytterlegare informasjon. Ytterlegare informasjon omfattar informasjon i årsrapporten bortsett frå årsrekneskapen og den tilhøyrande revisjonsmeldinga.

Vår fråsegn om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje ytterlegare informasjon, og vi attesterer ikkje den ytterlegare informasjonen.

I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den ytterlegare informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom han og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om han tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon er vi pålagde å rapportere det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte.

Styret og dagleg leiar sitt ansvar for årsrekneskapen

Styret og dagleg leiar (leiinga) er ansvarlege for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, og for at han gir eit rettvisande bilete i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsett av EU. Leiinga er også ansvarleg for naudsynt intern kontroll for å kunne utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta.

Ved utarbeidinga av årsrekneskapen er leiinga ansvarleg for å ta standpunkt til selskapet og konsernet si evne til å halde fram med drifta, og opplyse om tilhøve av betyding for dette. Føresetnaden om at

drifta kan halde fram, skal leggjast til grunn for årsrekneskapen med mindre leiinga enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned verksemda, eller ikkje har noko realistisk alternativ til dette.

Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen

Målet med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta, og å gi ei revisjonsmelding som inneheld konklusjonen vår. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimelege grenser kan forventast å påverke økonomiske avgierder som brukarane tar basert på årsrekneskapen.

Som del av ein revision i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det skuldast misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir avdekka, er høgare enn for feilinformasjon som skuldast feil som ikkje er tilsikta, sidan misleg framferd kan innebere samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, urette framstillingar, eller brot på interne kontrollrutinar.
• opparbeider vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme $\bullet$ revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av selskapet og konsernet sin interne kontroll.
• evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er formålstenlege, og vurderer om rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av leiinga, er rimelege.
• konkluderer vi, basert på innhenta revisjonsbevis, på om leiinga sin bruk av framleis driftføresetnaden ved fastsetting av årsrekneskapen er formålstenleg og om det er vesentleg uvisse knytt til hendingar eller tilhøve som kan skape tvil av betyding om selskapet og konsernet si evne til å halde fram med drifta. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentleg uvisse, må vi i revisjonsmeldinga gjere merksam på tilleggsopplysningane i årsrekneskapen, eller, dersom slike tilleggsopplysningar ikkje er tilstrekkelege, at vi modifiserer konklusjonen vår om årsrekneskapen og årsmeldinga. Konklusjonane våre er basert på revisjonsbevis innhenta inntil datoen for revisjonsmeldinga. Etterfølgjande hendingar eller tilhøve kan likevel føre til at selskapet og konsernet ikkje held fram med drifta.
• evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og $\bullet$ tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane og hendingane på ein måte som gir eit rettvisande bilete.
• innhentar vi tilstrekkeleg og formålstenleg revisjonsbevis knytt til den finansielle informasjonen til einingane eller forretningsområda i konsernet for å kunne gi uttrykk for ei

meining om den konsoliderte årsrekneskapen. Vi er ansvarlege for å leie, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi åleine er ansvarlege for vår revisjonskonklusjon.

Vi kommuniserer med styret mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen og til kva tid revisjonsarbeidet skal utførast. Vi utvekslar også informasjon om tilhøve av betyding som vi har avdekka i løpet av revisjonen, samt om eventuelle svakheiter av betyding i den interne kontrollen.

Vi gir styret ei melding om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dei alle relasjonar og andre tilhøve som innanfor rimelege grenser kan tenkjast å kunne påverke uavhengigheten vår, og, der det er relevant, om tilhøyrande åtgjerder.

Av dei sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til kva for saker som var av størst betyding for revisjonen av årsrekneskapen for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale tilhøve ved revisjonen. Vi omtaler desse sakene i revisjonsmeldinga om ikkje lov eller forskrift hindrar at saka vert gjort offentleg, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfelle, avgjer at ei sak ikkje skal omtalast i revisjonsmeldinga sidan ein må rekne med at dei negative følgjene av ei slik offentleggjering innanfor rimelege grenser oppveg allmenta si interesse av at saka vert omtala.

Utsegn om andre lovmessige krav

Konklusjon om årsmeldinga

Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga og i utgreiingane om føretaksstyring og samfunnsansvar om årsrekneskapen, føresetnaden om at drifta skal halde fram og framlegget til resultatdisponering er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt plikta si til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av selskapet sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg.

Bergen, 6. mars $2019$ PricewaterhouseCoopers AS Jon Haugervåg Statsautorisert revisor

$\label{eq:1} \nabla \cdot \mathbf{V} = \nabla \cdot \mathbf{V}$