Annual Report • Mar 26, 2014
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Nasjonalt var det moderat vekst i norsk økonomi. Verdsøkonomien var prega av normal økonomisk vekst, men i EU var det tilnærma null vekst.
Av viktige hendingar i 2013 kan nemnast:
I 2013 bokførte banken høgare tap enn tidlegare år, men banken hadde likevel eit godt resultat i 2013.
Finansnæringa er ei moderne og framtidsretta næring. Næringa kan vise til stor grad av effektivitetsauke samanlikna med andre næringar, mellom anna ved bruk av ny teknologi.
Indre Sogn Sparebank er ei lokal kompetansebedrift, og me konkurrerer om dei beste medarbeidarane.
Me ynskjer å vera ein attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass som evnar å behalda, utvikle og tiltrekka oss kompetente medarbeidarar.
Eigenkapitalbeviseigarane våre får utbetalt utbyte, men kravet til auka soliditet gjer at me i til liks med mange andre banker held tilbake ein større del av overskotet for 2013 enn det me elles ville gjort. Utbytepolitikken til banken er uendra, og målet er framleis å gje eigenkapitalbeviseigarane god avkasting over tid.
Av styret si årsmelding og rekneskap går det fram at 2013 har vore eit aktivt år med mange utfordringar.
Dei store utfordringane i 2014 vert å oppretthalda akseptable marginar, halde kostnadane nede, auka forretningsvolumet og syte for at banken har ei solid finansstyring.
Eg ser fram til eit godt arbeidsår i 2014.
Lærdal Sparebank, skipa i 1860, Årdal Sparebank, skipa i 1906, og Borgund Sparebank skipa i 1915, vart samde om å fusjonera i 1971. Som ei følgje av dette, vart Indre Sogn Sparebank etablert i 1972.
Indre Sogn Sparebank etablerte seg med kontor i Sogndal kommune i 1996. Banken opna kontor i Bergen den 1. oktober 2007.
Filialen i Borgund vart lagd ned 1. april 2012.
Indre Sogn Sparebank kjøpte 01.05.2013 opp Fjord og Fjell Eigedomsmekling AS. Selskapet fekk namnet Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, og banken etablerte eigedomsmeklaravdeling i Øvre Årdal under Indre Sogn Sparebank. I samband med dette etablerte banken konsernrekneskap.
Indre Sogn Sparebank er i dag den største finansielle aktøren i Indre Sogn. Indre Sogn Sparebank driv i dag verksemda si på Årdalstangen, Øvre Årdal, Lærdal, Sogndal og i Bergen.
Kommunane i Indre Sogn er primærområde og viktigaste marknadsområde. I Bergen yter banken hovudsakleg lån til personkundemarknaden.
Banken har kjerneområdet sitt i personkundemarknaden men skal òg vera ein bank for små og mellomstore bedrifter og offentleg sektor i Indre Sogn. Banken har mange personkundar utanfor primærområdet. Desse kundane er viktige for vekst og utvikling av banken. Dei aller fleste av låna til personkundane har pant i bustadar. I tillegg til utlån på eiga bok, har banken formidla 440 lån til personkundar gjennom Eika Boligkreditt AS til finansiering av bustadar på til saman NOK 683,59 mill., ein auke på NOK 191,18 mill. i høve til same periode i fjor.
Over 81 % av utlåna som er ytt på eiga bok og via Eika Boligkreditt AS er no til personkundar.
Indre Sogn Sparebank – ekte lokalbank med kunden i sentrum.
Personkundane er hovudmarknaden til Indre Sogn Sparebank. Andre viktige marknadsområde er:
Indre Sogn Sparebank vil ta vare på kundane gjennom service, kundenærleik, god
marknadskunnskap, dyktige tilsette, konkurransedyktige vilkår og ved gjensidig tillit.
Som eit middel for å nå visjonen og forretningsmessige mål, skal Indre Sogn Sparebank framstå som ein attraktiv og utfordrande arbeidsplass for tilsette og tillitsvalde.
Utviklinga i ekspedisjonsnettet til banken har vore stor dei siste åra. Fleire kundar tek i bruk moderne it-teknologi som nettbank, nettbrett- og mobilapp, bedriftsterminalar og bedriftsnettbank. Nettbanken har vakse i fleire år. I 2013 kom mykje av veksten i betalingsformidling innan digitale flater som mobilbank og nettbrett- og mobilapp. Desse automatiske
Indre Sogn Sparebank skal ha ei kapitaldekning på minst 17,50 % pr. 31.12.2016. Den reine kjernekapitalen skal vera minst 14,00% pr. 31.12.2016.
Eigenkapitalrentabilitet før skatt bør minst vera 5,00 % over risikofri rente.
Det er eit mål at kostnadane i Indre Sogn Sparebank, målt opp mot inntekter, ikkje skal vera høgare enn 60,00 %.
Banken legg vekt på effektiv organisering, trivsel, kompetanseheving og salsorientering.
Resultatet i Indre Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigenkapitalbeviskapitalen.
Ved utrekning av eigenkapitalbevisbrøken nyttar banken inngåande balanse for eigenkapitalbevis med tillegg av utbytereguleringsfond. Indre Sogn Sparebank har som mål at 50 % av resultatet etter eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som utbyte, resten vert tillagt utbytereguleringsfondet. Omlag 50 % av resultatet etter kapitalfondbrøken vert overført til gåvefondet, der midlane vert overført til ei samfunnsnyttig stifting for utbetaling.
I vurderinga av utdeling av årsoverskotet til utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapitalbeviseigarane sin del av samla eigenkapital, eigarbrøken, bør haldast stabil.
Indre Sogn Sparebank ynskjer å vera ein lokal styrt bank. Som ein reiskap i dette arbeidet ynskjer banken å vidareutvikla medlemskapen i Eika Gruppen AS. I tillegg vil banken utvida samarbeidet med dei sjølvstendige sparebankane i distriktet.
| banken inngåande balanse for eigenkapitalbevis | ærleg, solid og truverdig samarbeidspartnar | i 1.000 kr. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| med tillegg av utbytereguleringsfond. Indre Sogn | overfor kundar og andre forretningssamband. | 2013 | *2012 | *2011 | *2010 | *2009 | |
| Sparebank har som mål at 50 % av resultatet | Som bank er me avhengig av tillit frå omverda. | Forvaltningskapital | 3 467 369 | 3 339 243 | 3 313 402 | 3 174 073 | 3 128 052 |
| etter eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som | Kundar, offentlege styresmakter og andre | ||||||
| utbyte, resten vert tillagt utbyteregulerings | finansinstitusjonar må til alle tider ha tillit til | Inntekter | 82 733 | 90 808 | 60 220 | 58 935 | 66 919 |
| fondet. Omlag 50 % av resultatet etter kapital | at banken er profesjonell og har høg integritet. | Kostnader | 52 923 | 47 879 | 46 760 | 43 116 | 43 778 |
| fondbrøken vert overført til gåvefondet, der | Det inneber eit krav om at kvar tilsett og | Tap på utlån | 9 258 | 5 056 | 3 389 | 4 394 | 15 390 |
| midlane vert overført til ei samfunnsnyttig | tillitsvald har plikt til å opptre og handle etisk | Resultat etter skatt | 15 621 | 31 266 | 8 689 | 10 328 | 3 074 |
| stifting for utbetaling. | forsvarleg. | ||||||
| Brutto utlån | 2 824 147 | 2 848 279 | 2 802 896 | 2 756 859 | 2 462 312 | ||
| Eika Boligkreditt AS | 683 576 | 492 438 | 363 395 | 316 000 | 312 000 | ||
| EIKA GRUPPEN AS | Innskot frå kundar | 2 131 209 | 2 071 471 | 1 969 222 | 1 846 285 | 1 686 669 | |
| Gjennomsnittleg | |||||||
| Indre Sogn Sparebank var ein av initiativ | Indre Sogn Sparebank er ein av ei dei største | forvaltningskapital | 3 412 393 | 3 364 768 | 3 369 289 | 3 159 477 | 3 128 320 |
| takarane til Eika Gruppen AS, som er eigd av | eigarane i Eika Gruppen AS. Banken har | ||||||
| 77 norske sparebankar og OBOS. Deltakinga | valt å ha eigarinteresser i selskapet for å | Rentenetto | 58 763 | 55 118 | 46 961 | 41 578 | 46 655 |
| i samarbeidet styrkar konkurransekraft og | styrka posisjonen sin i lokalmarknaden. Eika | Kostnads-effektivitet | 65,42% | 53.47% | 75,10% | 75,33% | 73,11% |
| føresetnader for å lukkast som lokalbank | Gruppen AS sikrar banken finansielle produkt i | Eigenkapital-avkastning | 6,41% | 13.92% | 4,08% | 5,37% | 1,66% |
| gjennom auka produktbreidde, innkjøps | lokalmarknaden. | Kapitaldekning | 18,50% | 17.50% | 16,98% | 16,56% | 17,76% |
| styrke, marknadspåverknad og kompetanse. | |||||||
| Aksjonærane i Eika Gruppen AS er til saman ein | I tillegg til produktleveransane syter Eika | Utbyte på | |||||
| av Noregs største finansgrupperinger, med ein | Gruppen AS for tilgang til effektive og gode | eigenkapitalbevis i kr. | 3,25 | 3,25 | 2,00 | 2,80 | 0,85 |
| samla forvaltningskapital på om lag 300 | fellesskapsløysingar. Det er i første rekke | Kurs på eigenkapitalbevis | |||||
| milliardar kroner (inkludert Eika Boligkreditt | komplette løysingar innan it, infrastruktur | pr. 31.12. i kr. | 56,25 | 47,90 | 41,00 | 61,00 | 71,50 |
| AS). Selskapet skifta namn frå Terra Gruppen | og betalingsformidling, kompetanseutvikling | ||||||
| AS til Eika Gruppen AS i mars 2013. | med Eika skolen, styring av verksemda hjå | *Morbank 2012 og tidlegare år er både morbank og konsern | |||||
| 6 | 7 | ||||||
Verksemda er særmerkt av å vera ein lokalbank for kommunane i Indre Sogn. Nærleik til kunden, rask sakshandsaming, effektive avgjerder og god lokalkunnskap kjenneteiknar banken. Saman med fagleg kompetanse skal dette gjera verksemda effektiv, konkurransedyktig og fleksibel.
Indre Sogn Sparebank er forvaltar av midlane til kundane i banken og skal framstå som ein ærleg, solid og truverdig samarbeidspartnar overfor kundar og andre forretningssamband. Som bank er me avhengig av tillit frå omverda. Kundar, offentlege styresmakter og andre finansinstitusjonar må til alle tider ha tillit til at banken er profesjonell og har høg integritet. Det inneber eit krav om at kvar tilsett og tillitsvald har plikt til å opptre og handle etisk forsvarleg.
Eika Vis og økonomi- og rekneskapstenester hjå Eika Økonomiservice. Med eit profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika òg ei lang rekke digitale løysingar. Det gjeld kundeløysingar på nett og mobil og integrerte løysingar som effektiviserer kunde- og
saksbehandlarsystema i banken.
Styret ser samarbeidet som særs viktig for utviklinga til Indre Sogn Sparebank. Ei vidare tilknyting til Eika Gruppen AS er etter styret si meining eit viktig strategisk val.
og sjølvbetente tenestene tek stadig over ein større del av betalingsformidlinga. Manuelle tenester går kraftig ned. Som ei følgje av dette har banken lagt ned filialen på Borgund. Styret har som ein del av strategiplanen vedteke å avvikla tradisjonelle skranketenester i banken innan 2016.
Banken har tilbod om bedriftshelsetenesta til dei tilsette gjennom medlemskap i Bedriftshelse 1. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt. Arbeidet går i regi av arbeidsmiljøutvalet (AMU). Det er etablert eit internkontrollsystem for helse, miljø og tryggleik (HMT).
Tabell nr. 1: Sjukefråværet i Indre Sogn Sparebank. Fråvær i prosent.
Indre Sogn Sparebank hadde eit sjukefråvær på 5,60 % i 2013. Av det er 1,10 % korttidssjukefråvær og 4,50 % er langtidssjukefråvær. Sjukefråværet har auka med 2,40 % frå 2012. Målet for banken er å halda seg innanfor 4,00 % sjukefråvær. Banken har ei god oppfølging av sjukefråværet.
Banken har slutta seg til ordninga inkluderande arbeidsliv (IA). Målsetjinga med IA-avtalen er å redusera og førebygga sjukefråveret og legga til rette for å få eigne medarbeidarar tilbake i arbeid. Banken følgjer opp sjukefråveret mellom anna ved å legga til rette arbeidet for personar
som har redusert arbeidsyting i periodar. Banken har òg i samarbeid med bedriftshelsetenesta lagt til rette den fysiske arbeidssituasjonen for tilsette med særskilde behov.
Indre Sogn Sparebank har eit eige
| 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | 2009 |
|---|---|---|---|---|
| 5,60 % | 3,20 % | 2,62 % | 3,43 % | 8,00 % |
Ved utgangen av 2013 hadde konsernet Indre Sogn Sparebank 45 fast tilsette og 39,75 årsverk.
Morbanken hadde ved årsskiftet 42 tilsette og 37,75 årsverk, ein auke på 1,0 årsverk i løpet av året.
Morbanken tilsette ein person i fast stilling i 2013 og tok inn 2,5 vikarstillingar i samband med svangerskapspermisjonar og langtidssjukemeldingar.
I tillegg har banken tilsett ein lærling i kontor og administrasjonen i samarbeid med Årdal opplæringskontor.
Dei totale personalkostnadane i 2013 var NOK 25,18 mill., ein auke på NOK 2,47 mill. samanlikna med 2012.
Morbanken har tre pensjonsordningar: Ein ytingsplan, ei innskotsbasert ordning og ei gamal AFP-ordning. Ytingsplanen gjeld for alle tilsette før 1. desember 2012 og er lukka for nye tilsette etter denne datoen. Den innskotsbaserte ordninga gjeld for tilsette før 1. desember 2012 som frivillig har gått over til ordninga, og alle nye tilsette etter 1. desember 2012.
AFP-ordninga gjeld berre for dei pensjonistane som hadde rett til AFP etter gamal pensjonsordning.
Yrkesskadeforsikring, reise- og gruppelivforsikring er dekka gjennom Tryg.
Banken har ikkje hatt forskingsaktivitetar i 2013 og har heller ikkje planar om dette i 2014. Banken har opplæring etter behov og program for utvikling av organisasjon og tilsette. I løpet av året vert organisasjonen utvikla gjennom interne kurs og møte, og dessutan gjennom eksterne kurs og møte gjennom Spama, Sparebankforeningen, Eika Gruppen AS og høgskular. Banken har internsertifisert fire leiarar som salsleiarar og skal internsertifisere ytterligare to leiarar i 2014. I tillegg har banken sertifisert fire tilsette innan daglegbank.
arbeidsmiljøutval (AMU), og deltek i opplæring og møte i regi av Bedriftshelse 1. Banken sine tryggleiksrutinar vert vurdert som gode. HMT-arbeidet vert drive etter gjeldande lover og reglar. For å styrka personalarbeidet er det tilsett ein personalleiar i halv stilling.
Indre Sogn Sparebank har ikkje utvikla ein eigen likestillingsplan. I styret er 40 % av medlemene kvinner, noko som er innafor dei måla som sett av offentlege styresmakter. I tillegg er styreleiaren kvinne.
Av mellomleiarane er 43 % kvinner og 50 % av medlemene i leiargruppa er kvinner. Styret ser på kjønnsfordelinga som akseptabel, men banken arbeider likevel kontinuerleg med å oppretthalda og betra kjønnsfordelinga i leiande stillingar.
Indre Sogn Sparebank etablerte konsern den 01.05.2013 og legg fram både konsern- og morbankrekneskap i samsvar med den internasjonale rekneskapsstandarden International Financial Reporting Standards (IFRS). Rekneskapa viser eit års samanlikningstal der morbank 2012 og tidlegare år er både morbank og konsern.
Årsrekneskapen er lagt fram under føresetnad av framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg usikkerheit knytt til årsrekneskapen og kjenner heller ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på vurderinga rekneskapen. Det har ikkje skjedd tilhøve etter slutten av rekneskapsåret som har verknad på vurdering av rekneskapen.
Året 2013 var driftsmessig eit bra år for Indre Sogn Sparebank, trass i høgre tap, auka kostnad og hard konkurranse særleg i personmarknaden. Grunnen til dette var auka provisjonsinntekter og auka rentenetto. Rentenettoen styrka seg mykje i 2013 i høve til 2012. Den auka rentenettoen skuldast at banken tok ut høgare margin og at innlånskostnadane gjekk ned i 2013. Netto renteinntekter auka med NOK 3,53 mill. Rentenettoen vart 1,72 % per 31.12.2013, ein auke med 0,09 prosentpoeng i høve til same periode i fjor. Konsernet fekk eit årsresultat etter skatt på NOK 15,62 mill. Det var NOK 15,65 mill. svakare enn i 2012. Totalresultatet etter skatt vart NOK 25,75 mill., som var NOK 7,98 mill. betre enn i fjor. Svakare årsresultat i 2013 skuldast effekten av sal av aksjar i Eika Boligkreditt AS i 2012 og auka tap i 2013. Betre totalresultat skuldast verdiauke på eigarposten i Eika Gruppen AS. Banken hadde netto andre driftsinntekter på NOK 24,08 mill. i 2013, mot NOK 35,69 mill. i 2012. Ordinær bankdrift1 var NOK 17,92 mill. svakare enn i 2012.
| 5,60 % | 3,20 % | 2,62 % | 3,43 % | 8,00 % | arbeid. Banken følgjer opp sjukefråveret mellom | 1 Ordinær bankdrift (NOK 18.691 mill.) = | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| anna ved å legga til rette arbeidet for personar | driftsresultat før skatt (NOK 20.524 mill.) - kursvinst/tap på verdipapir og valuta (1 833 mill.) | ||||||
| 8 | 9 | ||||||
| 2013 | *2012 | *2011 | *2010 | *2009 |
|---|---|---|---|---|
| 9 258 | 5 056 | 3 389 | 4 394 | 15 390 |
| RESULTAT | i 1.000 kr. |
|---|---|
| Driftsresultat før skatt | 21 498 |
| Skattekostnad | -5.553 |
| Resultat etter skatt = grunnlag for utbetaling av utbyte | 15 945 |
| Utvida resultat: | |
| Pensjonskostnad | -1 406 |
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 11 537 |
| Totalresultat for rekneskapsåret | 26 076 |
| Disponeringar: | |
| Utbyte på eigenkapitalbevis | 2 056 |
| Overført til sparebankens fond | 5 281 |
| Overført til utjamningsfondet | 3 328 |
| Overført til fond for urealiserte gevinstar | 11 537 |
| Overført frå sparebankens fond | 1 406 |
| Overført frå utjamningsfondet | 0 |
| Overført til gåvefondet | 5 281 |
| Sum disponert | 26 076 |
| RESULTAT | i 1.000 kr. |
|---|---|
| Driftsresultat før skatt | 21 498 |
| Skattekostnad | -5.553 |
| Resultat etter skatt = grunnlag for utbetaling av utbyte | 15 945 |
| Utvida resultat: | |
| Pensjonskostnad | -1 406 |
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 11 537 |
| Totalresultat for rekneskapsåret | 26 076 |
| Disponeringar: | |
| Utbyte på eigenkapitalbevis | 2 056 |
| Overført til sparebankens fond | 5 281 |
| Overført til utjamningsfondet | 3 328 |
| Overført til fond for urealiserte gevinstar | 11 537 |
| Overført frå sparebankens fond | 1 406 |
| Overført frå utjamningsfondet | 0 |
| Overført til gåvefondet | 5 281 |
| Sum disponert | 26 076 |
| RESULTAT | i 1.000 kr. |
|---|---|
| Driftsresultat før skatt | 21 498 |
| Skattekostnad | -5.553 |
| Resultat etter skatt = grunnlag for utbetaling av utbyte | 15 945 |
| Utvida resultat: | |
| Pensjonskostnad | -1 406 |
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 11 537 |
| Totalresultat for rekneskapsåret | 26 076 |
| Disponeringar: | |
| Utbyte på eigenkapitalbevis | 2 056 |
| Overført til sparebankens fond | 5 281 |
| Overført til utjamningsfondet | 3 328 |
| Overført til fond for urealiserte gevinstar | 11 537 |
| Overført frå sparebankens fond | 1 406 |
| Overført frå utjamningsfondet | 0 |
| Overført til gåvefondet | 5 281 |
| Sum disponert | 26 076 |
| 2013 | *2012 | *2011 | *2010 | *2009 |
|---|---|---|---|---|
| 3 466,7 | 3 339,2 | 3 313,4 | 3 277,6 | 3 128,0 |
Indre Sogn Sparebank har disponert årsresultat i 2013 slik:
Denne disponeringa gir eit utbyte på NOK 3,25 pr. eigenkapitalbevis.
| 2013 | *2012 | *2011 | *2010 | *2009 |
|---|---|---|---|---|
| 15 621 | 31 266 | 8 689 | 10 328 | 3 073 |
| 0,46 % | 0,49 % | 0,29 % | 0,33 % | 0,10 % |
Dersom rekneskapen blir justert for ekstraordinære inntekter av Eika Boligkreditt AS i 2012, er ordinær bankdrift NOK 5,59 mill. betre enn i 2012.
Tabell nr. 2: Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittleg forvaltningskapital. Totalt etter skatt i mill. kr. Utvikling 2009–2013.
*2012 og tidlegare er både morbank og konsern
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var NOK 58,65 mill. i 2013, mot 55,12 mill. i 2012. Rente- og kredittprovisjonane gjekk mykje opp òg i 2013. Den viktigaste årsaka til dette er at banken risikoprisa meir og tok ut større marginar. Innlånsrenta gjekk òg ein del ned i 2013. Styret trur rentenettoen i kroner vil stabilisera seg i 2014.
Rentenettoen i prosent av gjennomsnittleg forvaltningskapital var ved årsskiftet 1,72 %, ein auke på 0,09 prosentpoeng i høve til 31.12.2013. I 2013 betalte banken inn NOK 1,57 mill. til Bankenes Sikringsfond. Det påverka rentenettoen med 0,05 %. Reelt sett har rentenettoen styrka seg med 0,14 % i høve til 2012 då bankane ikkje betalte denne avgifta. På landsplan har rentenettoen gått noko ned i 2013.
Netto provisjonsinntekter var NOK 15,00 mill. i 2013, ein auke på NOK 2,41. mill. Den viktigaste grunnen til at provisjonsinntektene auka i 2013, var auka inntekter frå Eika Boligkreditt AS. Styret forventar ny vekst i provisjonsinntektene i 2014.
Driftskostnadane vart NOK 52,92 mill. mot NOK 47,88 mill. i fjor. Auken i driftskostnadane kan i hovudsak relaterast til auka løns- og pensjonskostnader. Kostnadsprosenten pr. 31.12.2013 er 65,42 %. Styret sitt langsiktige mål er ein stabil kostnadsprosent på 60 %. For å oppnå dette har styret vedteke eit inntekts- og kostnadsprogram som skal gje resultatbetring på sikt. Mellom anna skal kassane i banken utfasast ved alle kontor. I samband med dette har tre tilsette motteke sluttpakkar med gjennomføring i 2014. Arbeidet med å effektivisera organisasjonen vil halda fram i 2014.
Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer frå Finanstilsynet. Handtering av tap kjem fram i kapittelet om rekneskapsprinsipp.
Etter styret si vurdering er det etablert gode rutinar for oppfølging av tapsutsette engasjement.
Tapa i 2013 vart NOK 9,26 mill. mot NOK 5,06 mill. i 2012. Individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar var totalt NOK 20,66 mill., ein reduksjon på NOK 0,19 mill.
Tabell nr. 3: Tap i perioden 2009–2013. Mill. kr.
*2012 og tidlegare er både morbank og konsern
Ved utgangen av 2013 var forvaltningskapitalen NOK 3.466,71 mill. mot NOK 3.334,98 mill. i 2012. Forvaltningskapitalen har auka med NOK 132,38 mill. eller 3,95 %. Vert det teke omsyn til at banken har formidla lån gjennom Eika Boligkreditt AS på til saman NOK 683,58 mill., er forvaltningskapitalen pr. 31.12.2013 NOK 4.150,28 mill. eller ein auke på NOK 322,90 mill. siste år.
Tabell nr. 4: Forvaltningskapitalen 2009 – 2013. Mill. kr.
*2012 og tidlegare er både morbank og konsern
Innskot frå kundar auka frå NOK 2.071,47 mill. i 2012 til NOK 2.131,21 mill. i 2013. Dette er ein vekst på NOK 59,73 mill. eller 2,88 % i 2013, mot ein vekst på 5,19 % i 2012. Innskota frå personkundane auka med NOK 74,00 mill. medan innskota frå næringslivet har gått ned med NOK 14,26 mill. Innskotsdekninga pr. 31.12.2013 er 75,46 %.
Utlån Ved utgangen av 2013 var brutto utlån til kundar NOK 2.824,68 mill., mot NOK 2.848,28 mill. ved siste årsskifte. Det er ein reduksjon på 0,82 %, mot ein vekst på 1,62 % i 2012. Utlån til personkundar er redusert med NOK 79,57 mill., medan utlån til næringslivet har auka med NOK 55,44 mill. I tillegg formidlar banken NOK 683,58 mill. i lån til personkundar via Eika Boligkreditt AS. I 2013 var det ein auke i porteføljen på NOK 191,14 mill. Sett i samanheng med Eika Boligkreditt AS hadde banken totalt ein auke i utlåna på NOK 167,72 mill. eller 5,00 % i 2013 mot NOK 174,43 mill. eller 5,51 % i 2012. Styret har lagt stor vekt på å kvalitetssikra utlåna i banken. Kvart næringslivsengasjement er vurdert etter økonomisk styrke, dekning av trygd og framtidsvurdering ut frå skjøn. Dei
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er 100 % eigd av banken. Selskapet vart kjøpt opp 01.05.2013. Samla inntekter for 2013 var NOK 2,23 mill., og underskotet var NOK 0,33 mill. etter skatt.
Selskapet er ein del av ei strategiske satsing på eigedomsmekling. Banken vil byggja opp meklarkontor i Øvre Årdal og Sogndal knytt til banken under merkevara Aktiv Årdal og Aktiv Sogndal.
I samband med kjøpet har banken eit tett samarbeid med dei andre Eikabankane i regionen og Aktivkjeda i Noreg, som er eigd av Eika Gruppen AS.
Banken forventar vekst i selskapet og at det vil gi eit positivt bidrag til bankdrifta i åra framover.
Banken har skrive ut 632.500 eigenkapitalbevis pålydande NOK 50,00. Eigenkapitalbeviset er eigenkapitalinstrumentet til sparebankvesenet. Utviklinga over tid syner at eigenkapitalbeviset har gjeve betre avkasting enn aksjeindeksane på børsen. Eigenkapitalbevismarknaden er liten, og likviditeten har ofte vore dårleg. Det vart i 2013 betalt ut NOK 3,25 pr. eigenkapitalbevis i utbyte. For å ikkje vatna ut eigarandelbrøken og for å styrka den reine kjernekapitalen, vil meir enn 50 % av eigenkapitalbeviseigarane sin del av overskotet bli halde tilbake i banken.
Eigenkapitalbevisa i Indre Sogn Sparebank er noterte på Oslo Børs. Kurs pr. 31.12.2013 var NOK 56,25 pr. eigenkapitalbevis mot NOK 47,90 pr. 31.12.2012.
I samsvar med utbytepolitikken i banken har styret for 2013 gjort framlegg om eit utbyte på NOK 3,25 for kvart eigenkapitalbevis. NOK 5,26 pr. eigenkapitalbevis blir tilført utbytereguleringsfondet.
Kursen på eigenkapitalbeviset pr. 31.12.2013 var NOK 56,25, ein auke på 17,43 % sidan 31.12.2012. Bokført verdi på eigenkapitalbeviset før utbyte er NOK 130,85. sidan 31.12.2012. Bokført verdi på eigenkapitalbeviset før utbyte er NOK 130,85.
fleste næringslivsengasjementa er risikoklassifiserte. Risikoklassifiseringa er ein integrert del av kredittvurderinga. Utlånsvolumet er delt inn i fem kategoriar frå A til E. Lån, kredittar og garantiar klassifiserte som A og B er utlån med svært låg risiko, medan utlån som er klassifiserte som D og E, er utlån med svært høg risiko.
Verdien på verdipapir til verkeleg verdi over resultatet var ved årsskiftet NOK 205,89 mill. Verdipapir tilgjengeleg for sal var NOK 86,47 mill. Dei same postane i 2012 var NOK 206,54 mill. og NOK 80,69 mill. Banken hadde vinst på finansielle instrument på NOK 1,83 mill. i 2013, mot ein vinst på NOK 0,84 mill. i 2012. Tek ein omsyn til utbetalt utbyte, hadde banken store vinstar på verdipapirinvesteringane òg i 2013. Avkastninga på aksjar og aksjefond over resultatet i 2013 inkl. utbyte var 15,20 %. Oslo Børs gjekk opp med 23,60 % i 2013.
Eigarstyring og selskapsleiing i Indre Sogn Sparebank omfattar dei mål og overordna prinsipp som konsernet vert styrt og kontrollert etter, for å sikra eigenkapitalbeviseigarane, kundar og andre grupper sine interesser i konsernet.
Verksemdstyringa skal sikra ei forsvarleg formuesforvaltning og gi auka tryggleik for at kommuniserte mål og strategiar blir nådde og realiserte.
Banken har følgjande hovudprinsipp for eigarstyring og selskapsleiing:
· Halda lover, reglar og etiske standardar
Indre Sogn Sparebank har ikkje vilkår i vedtektene som avgrensar retten til å omsetta banken sine eigenkapitalbevis. Styret er ikkje kjent med avtalar mellom eigenkapitalbeviseigarar som avgrensar høve til å omsetta eller utøva stemmerett for eigenkapitalbevisa, utover dei avgrensingane som lovverket set i høve finansinstitusjonar som Indre Sogn Sparebank.
Indre Sogn Sparebank har ingen tilsetteeigenkapitalbevisordningar og har heller ingen planar om å innføra det.
Prinsipp for eigarstyring og selskapsleiing byggjer på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Ei nærare utgreiing for prinsippa og praksis for føretaksstyring i samsvar med § 3-3b i rekneskapslova ligg ved i årsrapporten.
Drifta av banken er bunden av ei rekke tilhøve. Særleg innverknad har rente- og kredittrisiko. Andre større risikoar er likviditets- og kursrisiko i verdipapir. Bankverksemda fører òg til ein operasjonell risiko.
Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving, handel med verdipapir og for renterisiko. Styret har fastsett rutinar for rapportering til styret om utviklinga på risikoområda, og det er vedteken ein eigen finansstrategi. Det er òg utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. Styret har òg fastsett retningslinjer og prinsipp
for internkontroll. Administrasjonen har ansvar for å følgja opp den daglege risikostyringa.
Indre Sogn Sparebank har dei siste åra hatt god balanse i utlåns- og innskotsveksten.
Styret er merksam på risikoen ved høg utlånsvekst og kva dette kan bety for kapitaldekninga i banken. I tillegg er styret kjend med risikoen ved å vera meir avhengig av pengemarknaden. Styret har difor sett mål både på kapitaldekninga og likviditeten i banken, og vil gjera tiltak dersom kapitaldekninga og likviditeten kjem under desse måla.
systematisk risikoklassifiserte. Banken har
Kredittrisikoen vert overvaka ved misleghaldsrapportering, risikoklassifisering og bransjeanalysar. Ein stor del av utlåna i banken er løyvd mot pant i bustad. I primærområdet for banken har bustadprisane gått litt ned i Årdal, og dei er uendra i Lærdal og i Sogndalsområdet i 2013. Indre Sogn Sparebank har pr. 31.12.2013 ein portefølje på NOK 683,58 mill. i Eika Boligkreditt AS. Banken har stilt ein saks- og tapsgaranti på NOK 78,21 mill. i samband med denne porteføljen. Alle låna er innafor 60 % av takst eller omsetningsverdi, og styret vurderer kredittrisikoen med låna i Eika Boligkreditt AS som liten. Utlån til næringsverksemd fører til større kredittrisiko enn utlån mot pant i bustad. Indre Sogn Sparebank har få store næringslivsengasjement og alle er spreidde på fleire bransjar. Medarbeidarane i banken har god lokalkunnskap om næringslivsengasjement, og det er fastsett interne rutinar for sakshandsaming, oppfølging og tapsvurdering av engasjementa. Næringslivsengasjementa vert fire konsoliderte engasjement over 10 % av ansvarleg kapital i banken, mot tre i 2012. I 2013 auka utlåna til næringslivet med NOK 55,44 mill. Individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar var totalt NOK 20,66 mill., ein reduksjon på NOK 0,19 mill. Sum avsetjingar utgjer 0,73 % av brutto utlån i 2013 mot 0,68 % i 2012. Sett i høve til utlånsveksten i 2013, vurderer styret desse avsetjingane som store nok til å dekka kredittrisikoen i banken. Gjennomgangen syner at næringslivsporteføljen til banken er sunn. Styret vurderer det slik at kredittrisikoen i næringslivsporteføljen vil vera uendra i tida framover. Sjølv om styret meiner at kvaliteten på utlånsmassen i dag er god, trur styret det ikkje vil vera urealistisk å rekna med eit tap i storleiken 0,20 % til 0,40 % på utlån i tida framover. Sjølv om det er betringar nasjonalt, er me internasjonalt inne i ei krevjande tid som truleg vil føra til arbeidsløyse og nedlegging eller konkursar i næringslivet. Styret trur likevel at misleghaldet og tapa i 2014 vil bli noko mindre enn for 2013.
Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Alle fastrenteinnskot i banken har forfall 31.12. Det er difor ingen renterisiko knytt til fastrenteinnskot. Banken har NOK 10,52 mill. i fastrentelån med forfall på fem år, alle med pant i fast eigedom. Banken yter ikkje fastrentelån til personmarknaden på eiga bok. er redusert ved at alle obligasjonane er knytte opp mot ei avkasting lik tre mnd. Nibor. Sett i samanheng med andre balansepostar med rentebinding, har banken likevel ein viss renterisiko. Styret har sett opp interne rammer for renterisiko. Banken ligg godt innanfor desse rammene.
Indre Sogn Sparebank har ei obligasjonsportefølje på NOK 170,32 mill. Renterisikoen
Skilnaden på vekst i innskot og utlån har gjort banken meir avhengig av ekstern finansiering. Banken har totalt lånt NOK 898,97 mill. frå pengemarknaden i 2013, ein auke på NOK 21,47 mill. frå 2012. Bakgrunnen for at innlåna har auka, trass i god innskotsutvikling og nedgang i utlåna, er at banken har sett store krav til likviditet. Likviditetsrisikoen i banken er innanfor fastsette mål. Banken har lagt vekt på at likviditetsrisikoen skal vera moderat. Med bakgrunn i dette har banken bygd opp ein stor likviditetsreserve som pr. 31.12.2013 var NOK
2 LCR eller Liquidity Coverage Ratio, er eit minimumskrav til likvide aktiva i høve til utrekna negativ cash flow under eit definert stressa likviditetsscenario.
3 LBI er Finanstilsynet sin eigen likviditetsbufferindikator med eit breiare utval likvide eigendelar samanlikna med LCR.
Plassering i aksjemarknaden er i all hovudsak retta mot børsnoterte selskap og fond. Ved årsskiftet hadde banken bokført verdipapir til verkeleg verdi over resultatet på NOK 205,89 mill. mot NOK 206,54 mill. i 2012. Av dette utgjorde aksjar, eigenkapitalbevis og fond NOK 18,11 mill., ein reduksjon på NOK 1,87 mill. i høve til 2012. Styret vurderer kursrisikoen i verdipapir til verkeleg verdi over resultatet, som moderat. Målet til styret er å ha ei stabil langsiktig avkasting med minimal kursrisiko på porteføljen.
448,49 mill. fordelt med kontantar, innskot i finansinstitusjonar, sentralbankar og unytta trekkrettar i oppgjersbanken. I tillegg til dette har banken deponert obligasjonar i Noregs Bank for NOK 101,53 mill. Banken har ein LCR2 og LBI3 pr. 31.12.2013 på høvesvis 240 % og 301 %.
Innlånsportefølja er systematisk bygd opp med langsiktige og kortsiktige forfall. Banken har ingen forfall på langsiktig finansiering etter 31.12.2017.
Figur 2. Forfallsstruktur – langsiktig finansiering 2014–2017
Innskotsdekninga i 2013 er 75,46 %, som er ein auke på 2,67 prosentpoeng i høve til førre årsskifte. Styret har sett seg som mål at Indre Sogn Sparebank skal ha ei innskotsdekning på minimum 75 % av utlåna. Styret meiner innskotsdekninga og likviditetsrisikoen er god og under kontroll.
Banken utarbeidar ei kontantstraumsoppstilling. Likviditetsbehaldninga i oppstillinga tek med kontantar og fordringar på sentralbanken. I tillegg er den delen av sum utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar, som gjeld reine plasseringar i kredittinstitusjonar med. Kontantstraumoppstillinga syner korleis morbanken og konsernet har fått tilført likvide midlar og korleis desse er brukt.
Likviditetsbehaldninga i konsernet auka frå NOK 181,77 mill. kroner i 2012, til NOK 331,80 mill. kroner i 2013.
Valutaeksponeringa er moderat. Banken har ikkje valutalån på eiga bok. Valutalån vert formidla gjennom DNB Bank ASA, og Indre Sogn Sparebank stiller garanti for låna mot ordinær garantiprovisjon.
Banken garanterte ved årsskiftet for 23 valutalån med til saman motverdien av NOK 74,73 mill. fordelt på 19 låntakarar. Fem av lånekundane var næringslivskundar og desse hadde til saman lån tilsvarande NOK 26,26 mill. eller 35,13 % av totale valutalån. Resten,
14 låntakarar, var personkundar med til saman motverdi av NOK 48,47 mill. eller 64,87 %.
Alle garantiane er sikra med pant i fast eigedom, bustad og/eller fritidseigedom eller sperra innskot. I nokre tilfelle er det stilt kausjon frå selskapet sine eigarar. Nesten alle kundane med valutalån har lang erfaring med slike lån.
Denne kredittrisikoen, som følgje av valutarisikoen, vurderer styret som moderat.
Styret og leiinga er merksame på risiko for tap knytt til den daglege drifta av banken. Dette gjeld svikt i datakommunikasjon, system og rutinar. Feil kan òg oppstå på grunn av manglande kontroll, kompetansesvikt og menneskelege feil. For å ivareta desse viktige områda, er det etablert eit system for internkontroll. Internkontrollsystemet i banken byggjer på forskrift om internkontroll fastsett av Finanstilsynet. Med basis i rapportar frå avdelingsleiarane og eigne vurderingar, gjev adm. banksjef ei totalvurdering av internkontrollen i banken til styret. Styret vurderer den operasjonelle risikoen som akseptabel. Rammevilkåra for verksemda er relativt stabile, og styret meiner at så vel intern som ekstern risiko er under kontroll.
| 2013 | *2012 | *2011 | *2010 | *2009 |
|---|---|---|---|---|
| 255,27 | 232,56 | 216,05 | 209,70 | 185,10 |
Eigenkapitalen i 2013 er NOK 255,27 mill. I tillegg har banken fondsobligasjonar for NOK 137,71 mill. Samla eigenkapital/ansvarleg kapital er NOK 382,90 mill. Netto ansvarleg kapital er NOK 354,41 mill. Mindre netto ansvarleg kapital i 2013 skuldast banken sine store eigarpostar i Eika Gruppen AS, som stort sett kjem til frådrag på netto ansvarleg kapital.
Banken hadde ei kjernekapitaldekning per 31.12.2013 på 18,50 %, mot 17,50 % i 2012. Rein kjernekapital er 11,28 % 31.12.2013, mot 10,34 % i 2012.
Styret meiner at banken har ein god eigenkapital og soliditet til å møta framtidige utfordringar, og vil i den grad det er behov for det styrka eigenkapitalen til dømes ved eigenkapitalbevisemisjonar og ansvarleg kapital.
Eigenkapitalen i forhold til balansen er 7,37 % ein auke på 0,41 prosentpoeng i høve til same periode i fjor. Sjølv om eigenkapitalen har auka med NOK 72,02 mill. siste fem åra, er den reine eigenkapitalen noko låg. Banken har skrive ut ein konvertibel fondsobligasjon som kan konverterast til eigenkapitalbevis til kurs NOK 100,00 innan mai 2016. Dersom den konvertible fondsobligasjonen blir konvertert til eigenkapitalbevis innan 2016, vil eigenkapitalprosenten auka til 8,95 % sett i høve til balansen i dag.
*2012 og tidlegare er både morbank og konsern
Indre Sogn Sparebank har i samband med årsmeldinga for 2013 teke utgangspunkt i rekneskapslova §3-3 c om utgreiing om samfunnsansvar.
Indre Sogn Sparebank skal skapa verdiar for den regionen me er ein del av. Det er sjølve fundamentet i verksemda vår. Utlån av kapital, til både næringsutvikling og bustadbygging, er den viktigaste samfunnsoppgåva vår. Det har banken gjort i over 150 år, og det vil me halda fram med i åra som ligg framfor oss.
Banken har ingen klar forretningsstrategi på området, men det er ein viktig del av samfunnsansvaret vårt å vera bevisst på kva påverknad me har på naturen, klimaet og miljøet rundt oss.
Banken sine CO2-utslepp er minimale fordi banken berre nyttar elektrisk kraft til drift av maskiner, utstyr, oppvarming og lys. Banken er lokalisert i eit distrikt med noko reiseavstandar. Dei tilsette har difor ein del reiseverksemd
med bil, fly og annan offentleg kommunikasjon. Samanlikna med større verksemder er det minimale CO2-utslepp banken har som er knytt til reiseverksemd. Banken har etablert videolink mellom Bergen og kontora i Årdal for å få ned reiseverksemda og med det redusera miljøforureininga. Banken har ikkje etablert eit eige klimarekneskap for verksemda grunna dei svært små CO2-utsleppa banken har, men har dette under fortløpande vurdering. Mellom anna vil banken vurdera å kjøpa klimakvotar i 2014.
Banken har teke ei bevisst haldning til samfunnsansvar ved å oppretta gåvefond og gjennom det etiske reglementet som regulerer forholdet til tilsette, kundar, konkurrentar, leverandørar, media og samfunnet generelt.
Styret meiner at Indre Sogn Sparebank skal vera ei av drivkreftene for utviklinga av næringslivet i Indre Sogn. Banken er budd på å ta del i eit slikt ansvar, men vil halde seg innanfor forretningsmessige vurderingar.
I 2013 nytta morbanken NOK 1,28 mill. til marknadsføringsmidlar i primærområdet. I tillegg delte morbanken ut NOK 0,50 mill. i gåver i kommunane Årdal, Lærdal og Sogndal.
Indre Sogn Sparebank ynskjer å vera ein attraktiv arbeidsplass, som møter utfordringane med ei positiv haldning. Banken legg vekt på utvikling av banken sine medarbeidarar både fagleg og personleg, slik at dei tilsette er oppdatert på utviklinga og dei forventningar kundar og samarbeidspartar har. Banken ser det som viktig at kvar medarbeidar tek ansvar for eiga utvikling og kompetanse. Samstundes legg banken til rette for det gjennom medarbeidarsamtalar, utdanning og utvikling elles. Banken gjennomfører fortløpande sertifisering av tilsette innan fagområde der det krevst. Sosiale tilhøve er viktig for Indre Sogn Sparebank. Banken gjennomfører sosiale arrangement og har gode ordningar som bidreg til å sikra trivsel og godt arbeidsmiljø.
Banken har etablert "gåveinstituttet" som styrer det meste av gåveverksemda. Gåvefondet i banken er NOK 23,21 mill. pr. 31.12.2013.
Dersom me ser bort frå kommunane, er Indre Sogn Sparebank den viktigaste medspelaren til lag og organisasjonar i distriktet vårt. Styret har tru på at lokalsamfunna ser positivt på engasjementet til banken, og at slike tiltak er med på å styrka konkurranseevna i primærområdet.
Banken viser med denne sponsorverksemda og gåvetildelingane eit tydeleg samfunnsengasjement og ansvar i dei områda banken er etablert. Dette engasjementet vil banken halde fram med.
Indre Sogn Sparebank er forplikta til å støtta innsats for å kjempa mot organisert kriminalitet og terrorisme. Banken har rutinar og arbeid som sikrar at banken oppfyller pliktene etter kvitvaskingslova, jf. § 23, første ledd, slik at kundeforhold og transaksjonar med tilknyting til utbyte av straffbare handlingar eller med tilknyting til terrorhandlingar, blir førebygd og avdekte. Dette arbeidet vert gjort for mellom anna å sikra at midlar frå illegale kjelder ikkje kan kvitvaskast gjennom banksystemet og deretter nyttast på lovleg vis. Arbeid med antikvitvask er ei dagleg oppgåve i banken. Banken har etablert etiske retningslinjer som årleg blir reviderte. Tilsette må skriva under på at dei har gått gjennom desse. Arbeidet er ein del av banken sin antikorrupsjonspolitikk. Dette er eit arbeid som vil ha fokus framover.
Menneskerettar blir stadig meir viktig i det internasjonale forretningslivet. Indre Sogn Sparebank er ein regional bank med få internasjonale kundar. Banken er likevel bevisst på dette, og har til dømes som policy å ikkje investera i selskap eller fond som bryt menneskerettane, inkludert born sine rettar. Banken vil arbeida meir med å inkludera menneskerettsaspektet i banken sitt samfunnsansvar.
4 I44-indeksen er importvekta effektiv kronekurs. I44-indeksen viser verdien av norske kroner målt mot eit vekta gjennomsnitt av valutaen i 44 land. Vektene er basert på landa sine andelar av importen til Noreg. Stigande indeksverdi betyr svakare kronekurs.
Det vart ei svært spesiell veke i banken si historie etter katastrofebrannen i Lærdal 18. til 19. januar 2014. I brannen mista fleire familiar heimane sine og alt dei eigde. Mellom dei som vart hardast råka, finn me både kundar og tilsette i Indre Sogn Sparebank. Katastrofebrannen førte òg til omfattande skadar på infrastrukturen i bygda. Indre Sogn
Verdsøkonomien var prega av normal økonomisk vekst i 2013, med ein BNP-vekst på 3,00 %. Framleis er det dei framveksande økonomiane, med Kina i spissen, som veks sterkast, medan det ikkje var nokon vekst i EU.
Inflasjonen og renta heldt seg låg. Den Europeiske Sentralbanken kutta utlånsrenta si til 0,25 % mot slutten av året.
Moderat økonomisk vekst, låg inflasjon og låge renter er i 2014 venta både ute og heime. Arbeidsløysa vil halda seg høg i dei fleste av nabolanda våre og stiga noko i Noreg.
Norsk økonomi var i 2013 prega av moderat vekst i økonomien, noko høgare inflasjon enn me har sett dei siste åra, sterk kursoppgang på Oslo Børs og eit omslag i bustadmarknaden.
Den gradvise forverringa av økonomisk vekst hindra rentene i å stiga, med ein nedgang i 3 mnd. NIBOR til 1,69 % ved årsskiftet, frå 1,82 % same tid året før. Bankane sine seniorlån vart òg gjennomgåande billigare. Det vert no stilt auka krav til bankane sin eigenkapital og likviditet, noko som gjer at dei fleste bankane må styrke kapitalbasen sin.
Kronekursen følgde konjunkturane, og fall med omlag 10 % gjennom året, målt ved den importvekta I44-indeksen4 som blir brukt til å visa korleis valutakursendringar påverkar norske prisar.
Norsk næringsliv fekk dermed styrka den
kostnadsmessige konkurranseevne si gjennom året. Arbeidsmarknadane var omtrent i balanse med ein lønsvekst på om lag 4 % for alle arbeidstakarar sett under eitt. Arbeidsløysa auka gradvis gjennom året, men er framleis på eit lågt nivå i europeisk samanheng.
Prisveksten vart 2,10 % for året, medan bustadverdiane auka med 4,70 % målt ved eigedomsmeklarane sine indeksar. Bustadprisane var sterke i dei første månadane i 2013, men slo om til klar nedgang i andre halvår i fjor.
Sjølv om Oslo Børs hadde ein oppgang på nesten 24 % i 2013, steig tal konkursar i næringslivet gjennom fjoråret.
Eigedomsmarknadane vil truleg bli krevjande i dei fleste delar av landet. Det er ikkje venta renteauke frå Noregs Bank.
Lokalt i Sogn hevda Indre Sogn Sparebank seg godt i 2013 i den sterke konkurransen. Banken hadde god vekst i banken sine kjerneprodukt. Ein av banken sine største konkurrentar la ned bankavdelinga si i Øvre Årdal i 2013.
Indre Sogn Sparebank er lokal styrt, noko
styret trur er ei stor føremon for distriktet og kundane. Indre Sogn Sparebank er kapitalsterk nok til å handtera dei fleste store næringslivskundane i nærområdet.
Å stå åleine som ein liten bank, har vorte ei større og større utfordring. Etter at lovverket stiller fleire og større krav, har fleire sparebankar slege seg saman òg i 2013. Av medlemer i Eika Gruppen AS, har Hol og Nes Prestegjeld Sparebank fusjonert.
Med endra rammevilkår var det, etter styret si meining, viktig å leggja meir vekt på samarbeid og kostnadstilpassingar i 2013.
Styret i Indre Sogn Sparebank vil arbeida for at banken skal vera ein sjølvstendig bank med nær tilknyting til lokalsamfunna. Banken vil fokusera på gode kunderelasjonar, konkurransedyktige produkt, god organisasjon og effektiv drift, slik at banken i åra framover kan vera ein god lokalbank og ein god arbeidsplass.
Styret trur at 2014 òg kan bli eit noko betre år for næringslivet i primærområdet. Ein svekka kronekurs er ei stor føremon for både reiselivet og den eksportretta næringsverksemda
i regionen. Dei store verksemdene i regionen merkar noko betre etterspurnad og prisar på produkta sine. Sjukehuset i Lærdal har fått mykje positiv omtale i 2013. Etter styret si vurdering, er arbeidet med å etablera eit lokalmedisinsk senter i Lærdal svært viktig for regionen.
I 2013 auka tapa i banken ein del i høve til 2012. Banken hadde per 31.12.2013 bokførde tap med NOK 9,29 mill. Det er NOK 4,20 mill. høgare enn i 2012. Sjølv om tapa auka i 2013, har det dei siste åra vore låge kredittap som ei følgje av god oppfølging og fokus på kredittarbeidet i banken. Det er i hovudsak næringslivskundane som fører til tap for banken. I personkundemarknaden er det framleis små og svært fåe tap. Det er styret si vurdering at tapa bør vera mindre i 2014 enn i 2013. Styret reknar med at det i hovudsak vil vera tap relatert til næringslivskundar.
Sparebank har, i lag med Eika forsikring, sett kunden i sentrum og ynskjer å yta god service og hjelp til dei som ufrivillig har hamna i ein svært vanskeleg situasjon. Saman med kommunen, forsikringsselskap og andre sentrale aktørar, vil banken bidra i arbeidet med å attreisa Lærdal.
Styret meiner at den framlagde årsrekneskapen, saman med notar og styret si årsmelding, gir eit korrekt bilete av banken si økonomiske og finansielle stilling.
Årsrekneskapen for 2013 er avlagt under føresetnad om framleis drift. Til grunn for dette ligg banken si langsiktigheit, strategiske plan og resultatprognosar for dei næraste åra. Banken har ei sunn økonomisk og finansiell stilling.
Styret vil takka kundane for god og lojal oppslutnad om banken i 2013. Vidare takkar styret alle tilsette og tillitsvalde for god innsats og godt samarbeid i året som gjekk. Styret vil framleis gjera sitt beste for at Indre Sogn Sparebank skal bli ein endå betre bank for kundane og distriktet vårt.
Årdalstangen den 13. februar 2014.
Styret i Indre Sogn Sparebank
Siri Lagmannsås Styreleiar
Per Åke Evjestad Tilsetterep.
Egon Moen Adm. banksjef
Siv Reidun Enerstvedt
Styret skal sjå til at Indre Sogn Sparebank har god eigarstyring og selskapsleiing.
Styret skal i årsmeldinga gi ei samla utgreiing om banken si eigarstyring og selskapsleiing.
Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing (NUES) utarbeidar tilråding for eigarstyring og selskapsleiing. Tilrådinga skal bidra til å klargjera rollefordelinga mellom aksjeeigarar, styre og dagleg leiing utover det som føl av lovgivinga. Oslo Børs krev at noterte selskap årleg skal gje ei samla utgreiing for banken si eigarstyring og selskapsleiing i høve til tilrådinga frå NUES. Indre Sogn Sparebank føl
NUES si tilråding av 23.10.2012. Tilrådinga er tilgjengeleg på www.nues.no.
Indre Sogn Sparebank har utforma policy for eigarstyring og selskapsleiing som vert vedteken av styret og blir revidert jamleg.
Policyen skal sikra at verksemdstyringa er i tråd med ålmenne, kjende oppfatningar og standardarar, samt lov og føreskrift.
I samsvar med punkt 1 i Norsk anbefaling følgjer utgreiing om banken si etterleving av punkta i tilrådinga. Utgreiinga skal òg dekka opplysningskrava i rekneskapslova § 3 – 3b.
Indre Sogn Sparebank er eit konsern som er morbank og dotterselskapet Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS.
Verksemda til Indre Sogn Sparebank går fram av vedtektene til banken. Sparebanken har til formål å fremja sparing ved å ta imot innskot frå ein ubestemt krins av innskytarar og å forvalta på trygg måte den midelen han
rår over i samsvar med dei lover som gjeld for sparebankar. Indre Sogn Sparebank kan utføra alle vanlege bankforretningar og banktenester i samsvar med gjeldande lovgiving. Indre Sogn Sparebank er totalleverandør av tenester innan områda finansiering, innskot og plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgjeving, formuesforvaltning, forsikring og eigedomsmekling.
Banken skal ha ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risikoprofil.
Med avsett utbyte hadde Indre Sogn Sparebank pr. 31.12.2013 ein eigenkapital på NOK 255,27 mill.
Styret har utarbeidd ein klar og tydeleg utbytepolitikk som grunnlag for dei utbyteframlegga som vert fremja for forstandarskapet.
Utbytepolitikken er gjort kjent gjennom årsmeldinga og banken sine kvartalsrapportar til marknaden og Oslo Børs.
Styret si fullmakt til å gjera kapitalhøgding skal avgrensast til definerte føremål. Fullmakta til styret bør ikkje gjevast for eit tidsrom lenger enn fram til neste ordinære møte i forstandarskapet. Tilsvarande gjeld fullmakt til styret til kjøp av eigne eigenkapitalbevis.
Indre Sogn Sparebank er oppteken av å utvikla eit gjensidig tillitsforhold mellom våre viktigaste interessegrupper. Det vert difor lagt vekt på stor openheit i høve interessentane i marknaden, både til dei som yt banken eigenkapital og finansiering, men òg til dei som har behov for realsjonar på annan måte. Alle eigenkapitalbeviseigarane skal handsamast likt og ha same mulegheit til innflyting.
Eigenkapitalsbevisa til banken er sett i ein klasse og skal vera fritt omsettelege.
Einaste avgrensing er lovmessige krav som for tida fastset at erverv av kvalifisert del av eigenkapitalbevisa, 10 % eller meir, krev samtykke frå Finanstilsynet.
Dersom fortrinnsretten til eksisterande eigenkapitalbeviseigarar vert fråviken ved kapitalhøgdingar, skal det grunngjevast.
Banken skal ha retningslinjer som sikrar at styremedlemer og leiande tilsette melder frå til styret dersom dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av banken.
Styret skal klargjera banken sitt verdigrunnlag og har i samsvar med dette utforma etiske retningsliner for etikk- og samfunnsansvar.
Ein sparebank er i utgangspunktet ein sjølveigd institusjon der styringsstrukturen og samansetninga av styringsorgana skil seg frå aksjeselskapet jf. § 7 i aksjelova om kva for organ ein sparebank skal ha.
Forstandarskapet er øvste organ i Indre Sogn Sparebank. Forstandarskapet har tolv medlemer og åtte varamedlemer. Forstandarskapet er sett saman av fire grupper representantar. Ein fjerdedel av representantane er valde av innskytarane, ein fjerdedel av representantane er valde av kommunane, ein fjerdedel av representantane er valde av dei tilsette og ein fjerdedel av representantane er valde av eigenkapitalbeviseigarane.
Det er forstandarskapet som fastset banken
sine vedtekter, vel styremedlemer, vedtek årsrekneskapen og disponerer årsresultatet.
Banken sender innkalling til rekneskaps- og valmøte til medlemene og varamedlemene i forstandarskapet seinast ei veke før møtet skal haldast. Styremedlemene, kontrollkomiteen og revisor vert òg kalla inn til møta.
Innkallingane til rekneskaps- og valmøte vert òg sende Oslo Børs i samsvar med krav til offentleggjering av møta. Begge møta vert haldne same dag. Alle sakspapir vert sende ut med innkallinga. Møta vert leia av leiar i forstandarskapet, med ein tilsett frå banken i møtesekretariatet. Underskriven møteprotokoll vert oppbevarte i eigen protokoll og kopi vert sendt Finanstilsynet.
Valkomiteen er vedtaksfesta i § 6-1 i banken sine vedtekter og har fire medlemer og fire varamedlemer med eit medlem frå kvar av gruppene som er representerte i forstandarskapet.
Valkomiteen med framlegg på val av medlemer
og varamedlemer til innskytarvalde forstandarar, styremedlemer, kontrollkomité og valkomité.
Valkomiteen si innstilling skal grunngjevast, og skal innehalda relevant informasjon om kandidaten, med mellom anna kompetanse,
5 CEBS = Committee of European Banking Supervisors. 6 ICAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = total kapitalbehov.
kapasitet og uavhengigheit. I tillegg skal valkomiteen orientera om arbeidet sitt.
Medlemmene i valkomiteen vert valde for to år om gongen.
Valkomiteen si godtgjersle vert fastsett av forstandarskapet.
Indre Sogn Sparebank informerer i årsmeldinga kven som er medlemer av dei ulike organa.
Styret er sett saman av fem medlemer med fem varamedlemer valde av forstandarskapet. Av dei valde medlemene skal minst ein vera frå Lærdal kommune, og minst ein frå Årdal kommune. Minst eitt medlem skal vera busett i Lærdal kommune og eitt medlem i Årdal kommune. Den daglege leiinga er ikkje valt medlem av styret.
Andre viktige kriterium for styret sine medlemer er kvalifikasjonar, kjønn, kapasitet og uavhengigheit. Styret skal setjast saman slik at det vert sett på som uavhengig av den daglege leiinga.
Styremedlemene, leiar og nestleiar vert valde for to år på valmøtet i forstandarskapet. Styremedlemene vert av banken oppmoda til å eiga eigenkapitalbevis i banken. Styret utarbeider ein møteplan og finansiell kalender. Styret skal ha ei strategidrøfting knytt til mål, strategiar og gjennomføring minst ein gong i året.
Banken har utarbeida ein eigen styreinstruks. Instruksen til adm. banksjef er godkjend av styret og forstandarskapet. Styret ser til at banken har god intern kontroll i samsvar med dei føresetnader som gjeld for verksemda, mellom anna banken sitt verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
Styret har ti til tolv faste møte i året. Årsplanen for styrearbeidet, eitt årshjul, er med å bidra til auka effektivitet, i tillegg til at styret sikrar å handsama lovpålagde saker eller handame saker som vedtektene/mandatet har krav om. I tillegg kjem samlingar i samband med strategiarbeid.
Styret skal årleg gå gjennom banken sine viktigaste område og intern kontroll.
Styret informerer i årsmeldinga om korleis internkontrollen er organisert. Styret har vald nestleiar som fungerer når styreleiar ikkje kan eller bør leia styret sitt arbeid.
På desembermøtet kvart år skal styret i eiga sak vurdere arbeidet sitt og kompetansen sin. Godtgjersle til styremedlemene skal fremjast av styret og godkjennast av forstandarskapet. Styregodtgjersle vert elles vurdert mot styregodtgjersle hjå børsnoterte selskap, og justert etter dette. Styremedlemer, eller selskap som dei er knytte til, skal ikkje ta på seg særskilte oppgåver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom dei likevel gjer det, skal heile styret vera informert. Honorar for slike oppgåver skal godkjennast av styret.
Det vert i årsmeldinga informert om alle godtgjersler til styremedlemene. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, skal det spesifiserast.
Retningslinjer for godtgjersle til adm. banksjef skal fastsettast i avtale mellom partane og godkjennast av forstandarskapet. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Styret skal informerast om honoreringsprinsipp for leiande personale.
Fastsetting av godtgjersle til adm. banksjef skal gjerast av det samla styret.
Samla godtgjersle til adm. banksjef og andre leiande tilsette skal gå fram av årsmeldinga.
STYRET, SAMANSETNAD OG UAVHENGIGHEIT
Banken har eigen kontrollkomité. Medlemene vert valde av forstandarskapet. Kontrollkomiteen skal føra tilsyn med verksemda i samsvar med § 13 i sparebanklova og instruks fastsett av forstandarskapet.
Banken har etablert eige revisjonsutval. Det samla styret utgjer revisjonsutvalet.
Oppgåvene til revisjonsutvalet er å førebu styret si oppfølging av rekneskapsrapporteringsprosessen og overvaka systema for intern kontroll og risikostyring.
Revisjonsutvalet skal ha løpande kontakt med banken sin valde revisor om revisjon av årsrekneskapen, vurdere og overvake revisor si uavhengigheit, jf. revisorlova kapittel 4. I høve det, skal utvalet òg vurdere i kva grad andre tenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjer ein trussel mot uavhengigheita til revisor.
Indre Sogn Sparebank har fokus på risiko- og kapitalstyring, og det er ein integrert del av styret sitt arbeid. Konsernet sin overordna risikoeksponering og risikoutvikling vert følgd opp gjennom periodiske risikorapportar til styret.
Banken si risiko- og kapitalstyring er knytt opp mot fire hovudområde:
· Operasjonell risiko
CEBS5 har utarbeidd retningslinjer for prosessar for styring av risiko og kapitalbehov i form av ICAAP6. Styret har ansvaret for å initiera ICAAP-prosessen og kapitalplanlegginga i banken og set mål for eit kapitalnivå som er tilpassa banken sin risikoprofil og forretningsmessige rammevilkår. ICAAP-prosessen er ein integrert del av banken si samla risikoog kapitalstyring. Minst ein gong i året skal ICAAP-prosessen med risikoområda til banken vurderast og handsamast i styret. Dette arbeidet vert vidare lagt fram for revisor for gjennomgang.
Adm. banksjef er ansvarleg for at banken si
risiko- og kapitalstyring vert følgd opp etter rammer vedtekne av styret.
Styret fastset risikoprofilen til konsernet, overordna rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyring i konsernet. Styret ser til at konsernet har ein ansvarleg kapital som er forsvarleg ut frå risikoprofilen til banken og krav frå styresmaktene.
På grunnlag av datamateriell produsert av Skandinavisk Data Center A/S, heretter kalla SDC og Eika Gruppen AS utarbeider administrasjonen i banken i samarbeid med Eika Økonomiservice finansiell rapportering for Indre Sogn Sparebank. Styret fører tilsyn med at rapporteringa skjer i samsvar med gjeldande lovgiving, rekneskapsstandardar, fastsette rekneskapsprinsipp og etter styret sine retningslinjer.
Indre Sogn Sparebank har etablert ein policy for internkontroll som fastset målsetjingar, organisering og gjennomføring av internkontrollarbeidet.
Indre Sogn Sparebank skal ha årleg gjennomgang av risiko og internkontroll.
Styret har fastsett retningslinjer for rapportering av finansiell og annan informasjon. Retningslinjene er basert på openheit og tek omsyn til kravet om likebehandling av aktørane i verdipapirmarknaden og krav til informasjon til eigenkapitalbeviseigarane.
På banken si heimeside og Oslo Børs offentleggjer banken ei årleg oversikt, finansiell kalender, over datoar for viktige hendingar som forstandarskapsmøte, offentleggjering av års- og delårsrapportar og utbetaling av eventuelt utbyte.
Års- og kvartalsrapportar er tilgjengelege på banken si heimeside og Oslo Børs.
Informasjon til marknaden elles vert formidla på banken si heimeside, på Oslo Børs og gjennom pressemeldingar.
Det er vedteke eigne retningslinjer for tilsette og tillitsvalde i banken som handlar med eigenkapitalbevis. Alle som skal kjøpe eller selje eigenkapitalbevis må søka om klarering frå adm. banksjef for å sikra likebehandling av alle eigarar av eigenkapitalbevis. Ingen kan kjøpa eller selja eigenkapitalbevis dersom dei sit med kurssensitiv informasjon.
Indre Sogn Sparebank er ein sjølveigd institusjon som ikkje kan bli overteken av andre gjennom oppkjøp. Eigenkapitalbeviseigarane eig 33,60 % av eigenkapitalen i banken. Den resterande delen er kapitalfondet i banken. Ved kjøp av meir enn 10 % av eigenkapitalbevisa i banken må ein søkja løyve frå Finanstilsynet. Ved oppkjøp frå banken si side vert det lagt vekt på å ivareta alle interessene på ein tilfredsstillande måte.
Revisor skal årleg leggje fram for styret og revisjonsutvalet hovudtrekka i ein plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.
Revisor deltek i styremøte som handsamar årsrekneskapen. I møta skal revisor gå gjennom eventuelle vesentlege endringar i rekneskapsprinsippa til banken. Dessutan skal revisor vurdera vesentlege rekneskapsestimat og alle vesentlege forhold der det har vore usemje mellom revisor og administrasjonen. Revisor skal minst ein gong i året gå gjennom internkontrollen i banken med styret og revisjonsutvalet, identifisera svakheiter og koma med forslag til forbetringar.
Styreleiar og revisor skal ha minst eitt møte i året utan at adm. banksjef eller andre frå den daglege leiinga er til stades. Styret skal godkjenna bruk av revisor til andre tenester enn revisjon utover det som kjem fram i den årlege revisjonsplanen. Revisjonsplanen vert lagt fram for styret og der kjem det fram kva som er revisjonsarbeid og kva som er anna arbeid.
I ordinært rekneskapsmøte i forstandarskapet skal styret orientera om godtgjersla til revisor, fordelt på revisjon og andre tenester.
Me erklærer etter beste overtyding at årsrekneskapen 2013 er utarbeidd i samsvar med gjeldande rekneskapsstandardar òg at opplysningane i rekneskapen gir eit rett bilete av banken sine eigedelar, gjeld, finansielle stilling og resultat som heilskap.
Me erklærer òg at årsmeldinga gjev ei rett oversikt over utviklinga, resultat og stillinga til banken og ei vurdering av dei mest sentrale usikre forhold og risikofaktorar banken står overfor i 2014.
Årdalstangen 13. februar 2014.
Styret i Indre Sogn Sparebank
Siri Lagmannsås
Per Åke Evjestad Tilsetterep.
Egon Moen Adm. banksjef
Siv Reidun Enerstvedt
Leif Åberge Harald Blaaflat Mundal
| 1.000 kr. | |
|---|---|
| ----------- | -- |
| *Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| RESULTAT | Note | 2013 | 2012 | 2013 | |
| Renteinntekter | 141 024 | 140 958 | 141 188 | ||
| Rentekostnader | 82 364 | 85 840 | 82 539 | ||
| Netto renteinntekter | 3, 9 | 58 660 | 55 118 | 58 649 | |
| Utbyte | 4 | 5 073 | 21 479 | 5 073 | |
| Provisjonsinntekter m.v. | 5 | 17 508 | 14 906 | 17 508 | |
| Provisjonskostnader m.v. | 6 | 2 496 | 2 319 | 2 510 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 7 | 1 833 | 841 | 1 833 | |
| Andre driftsinntekter | 8 | 809 | 359 | 2 180 | |
| Netto andre driftsinntekter | 22 727 | 35 266 | 24 084 | ||
| Løn og personalkostnader | 9, 12 | 24 358 | 22 711 | 25 180 | |
| Administrasjonskostnader | 9 857 | 9 327 | 10 278 | ||
| Avskrivingar på driftsmidlar | 23 | 3 724 | 3 655 | 3 730 | |
| Andre driftskostnader | 13 | 13 195 | 12 186 | 13 735 | |
| Sum driftskostnader før tap på utlån | 51 134 | 47 879 | 52 923 | ||
| Tap på utlån | 18 | 9 286 | 5 056 | 9 286 | |
| Driftsresultat før skatt | 10 | 20 967 | 37 449 | 20 524 | |
| Skattekostnad | 14, 22 | 5 022 | 6 183 | 4 903 | |
| Resultat etter skatt | 11 | 15 945 | 31 266 | 15 621 | |
| Utvida resultat | |||||
| Postar som ikkje vil bli reversert i ordinært resultat | |||||
| Pensjonskostnad | 29 | -1 406 | 2 410 | -1 406 | |
| Postar som kan bli reversert i ordinært resultat | |||||
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 21 | 11 537 | -15 904 | 11 537 | |
| Utvida resultat etter skatt | 10 131 | -13 494 | 10 131 | ||
| Totalresultat | 26 076 | 17 772 | 25 752 | ||
| Basis og utvatna resultat per eigenkapitalbevis | 15 | 8,51 | 17,08 | 8,34 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| BALANSE | *Morbank | |||
|---|---|---|---|---|
| Eigendelar | Note | 2013 | 2012 | 2013 |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 16 | 138 505 | 171 463 | 138 506 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 17 | 193 293 | 10 305 | 193 293 |
| Utlån til kundar | 18 | 2 803 486 | 2 827 428 | 2 804 016 |
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 19, 20 | 205 889 | 206 541 | 205 889 |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 20, 21 | 86 434 | 80 688 | 86 474 |
| Investering i dotterselskap | 10, 11 | 2 301 | 0 | 0 |
| Goodwill | 0 | 0 | 912 | |
| Utsett skattefordel | 22 | 762 | 288 | 879 |
| Varige driftsmidlar | 23 | 34 244 | 37 315 | 34 244 |
| Andre eigendelar | 24 | 2 455 | 952 | 2 492 |
| Sum eigendelar | 3 467 369 | 3 334 980 | 3 466 705 | |
| Gjeld og eigenkapital | 2013 | 2012 | 2013 | |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 25 | 10 132 | 137 129 | 10 132 |
| Innskot frå kundar | 11, 26 | 2 146 118 | 2 071 471 | 2 131 209 |
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 27 | 901 190 | 740 378 | 901 190 |
| Anna gjeld | 28 | 13 277 | 17 704 | 27 847 |
| Pensjonsforpliktingar | 29 | 2 684 | 2 944 | 2 684 |
| Ansvarleg lånekapital | 30 | 138 371 | 133 278 | 138 371 |
| Sum gjeld | 3 211 772 | 3 102 904 | 3 211 433 | |
| Opptent eigenkapital | 32 | 191 160 | 167 639 | 190 835 |
| Innskoten eigenkapital | 31, 32 | 64 437 | 64 437 | 64 437 |
| Sum eigenkapital | 255 597 | 232 076 | 255 272 | |
| Sum gjeld og eigenkapital | 3 467 369 | 3 334 980 | 3 466 705 | |
| Postar utanom balansen | ||||
| Garantiar | 33 | 103 331 | 106 638 | 103 331 |
| Garanti Eika Boligkreditt AS | 33 | 78 213 | 65 282 | 78 213 |
Årdalstangen 31.12.2013 Årdalstangen 13.02.2014
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr. i 1.000 kr.
Siri Lagmannsås Styreleiar
Per Åke Evjestad Tilsetterep.
Egon Moen Adm. banksjef
Siv Reidun Enerstvedt
Leif Åberge Harald Blaaflat Mundal
| eigenkapital | Opptent eigenkapital |
|---|---|
| Eigen- | Spare- | Fond for | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| kapital- Overkurs- banken sitt Utjamnings- | urealiserte | Sum eigen | |||||
| bevis | fond | fond | fond | Gåvefond gevinster | kapital | ||
| Eigenkapital 01.01.2012 | 31 625 | 32 812 | 121 291 | 5 465 | 8 677 | 16 184 | 216 053 |
| Resultat etter skatt | 10 230 | 10 806 | 10 230 | 31 266 | |||
| Utvida resultat | |||||||
| Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | 3 347 | 3 347 | |||||
| Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | -937 | -937 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | -15 905 | -15 905 | |||||
| Totalresultat 31.12.2012 | 0 | 0 | 12 640 | 10 806 | 10 230 | -15 905 | 17 771 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2011 | -1 266 | -1 266 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -482 | -482 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2012 | 31 625 | 32 812 | 133 931 | 15 005 | 18 425 | 279 | 232 076 |
| Resultat etter skatt | 15 945 | 15 945 | |||||
| Utvida resultat | |||||||
| Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | -1 926 | -1 926 | |||||
| Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | 520 | 520 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | 11 537 | 11 537 | |||||
| Totalresultat 31.12.2013 | 0 | 0 | 14 539 | 0 | 0 | 11 537 | 26 076 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2012 | -2 056 | -2 056 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -500 | -500 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2013 | 31 625 | 32 812 | 148 470 | 12 949 | 17 925 | 11 816 | 255 597 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
| Innskoten eigenkapital |
Opptent eigenkapital | i 1.000 kr. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eigen- | Spare- | Fond for | |||||
| bevis | fond | fond | kapital- Overkurs- banken sitt Utjamnings- fond |
urealiserte Gåvefond gevinster |
Sum eigen kapital |
||
| Eigenkapital 01.05.2013 | 31 625 | 32 812 | 133 931 | 15 005 | 18 425 | 279 | 232 076 |
| Resultat etter skatt | 15 621 | 15 621 | |||||
| Utvida resultat | |||||||
| Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | -1 926 | -1 926 | |||||
| Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | 520 | 520 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | 11 537 | 11 537 | |||||
| Totalresultat 31.12.2013 | 0 | 0 | 14 215 | 0 | 0 | 11 537 | 25 752 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2012 | -2 056 | -2 056 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -500 | -500 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2013 | 31 625 | 32 812 | 148 146 | 12 949 | 17 925 | 11 816 | 255 272 |
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | |
| Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar | |||
| Resultat før skattekostnad | 20 967 | 37 449 | 20 524 |
| Betalt skatt i perioden | -4 430 | -2 950 | -4 447 |
| Tap/ gevinst ved sal av anleggsmidlar | -223 | 0 | -223 |
| Ordinære avskrivingar | 3 724 | 3 655 | 3 730 |
| Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetaling i ordning | -260 | -6 104 | -260 |
| Endring utlån (inn-/utbetalingar utlån/nytta rammekreditt) | 23 942 | -43 036 | 23 942 |
| Endring gjeld utan løpetid til kredittinstitusjonar | 10 003 | -382 | 10 003 |
| Endring innskot frå kundar | 74 674 | 102 249 | 74 674 |
| Endringar verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 466 | -8 | 466 |
| Endring i andre tidsavgrensingspostar | -7 058 | 2 670 | -8 904 |
| Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar | 121 805 | 93 543 | 119 505 |
| Kontantstraum frå investeringsaktivitetar | |||
| Innbetalingar ved sal av varige driftsmidlar | 223 | 0 | 223 |
| Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar | -652 | -2 030 | -652 |
| Utbetalingar ved kjøp av aksjar i dotterselskap | -2 301 | 0 | 0 |
| Innbetalingar ved sal av langsiktige aksjer og andeler i andre foretak | 12 880 | 0 | 12 880 |
| Utbetalingar ved kjøp av langsiktige aksjar og andelar i andre føretak | -8 274 | -31 417 | -8 274 |
| Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar | 1 876 | -33 447 | 4 177 |
| Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar | |||
| Innbetalingar ved opptak av obligasjonsinnlån | 298 905 | 273 770 | 298 905 |
| Utbetalingar ved nedbetaling av obligasjonsinnlån | |||
| og lån frå kredittinstitusjonar | -270 000 | -361 000 | -270 000 |
| Utbetaling av utbyte | -2 056 | -1 266 | -2 056 |
| Utbetalingar til gåver | -500 | -482 | -500 |
| Netto kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar | 26 349 | -88 978 | 26 349 |
| Netto kontantstraum for perioden | 150 030 | -28 882 | 150 031 |
| Kontantar og kontantekvivalentar ved byrjinga av perioden | 181 768 | 210 650 | 181 768 |
| Kontantar og kontantekvivalentar ved slutten av perioden | 331 798 | 181 768 | 331 799 |
| Denne er sett saman av: Kontantar og fordringar på sentralbankar |
138 505 | 171 463 | 138 506 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 193 293 | 10 305 | 193 293 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
I konsernrekneskapen for Indre Sogn Sparebank inngår Indre Sogn Sparebank (mor) og Indre Sogn Sparebank Eigedomsekling AS (dotter). Sjå note 10 for ytterlegare informasjon.
Indre Sogn Sparebank er ein ekte lokalbank med kunden i sentrum. Banken er sjølvstendig og tilbyr banktenester, forsikring og verdipapirhandel. Banken tilbyr primært banktenestene sine til person- og næringslivskundar i Indre Sogn, men har òg avdeling i Bergen og har elles kundar ut over kommunegrensene. Indre Sogn Sparebank er registrert og heimehøyrande i Noreg med hovudkontor på Årdalstangen. Banken har postadresse:
Statsråd Evensensveg 8, 6885 Årdalstangen
Indre Sogn Sparebank er notert på Oslo Børs
med eigenkapitalbevis.
Rekneskapen gjeld for perioden 01.01.2013 til 31.12.2013. Alle tal er presenterte i norske kroner og i heile tusen, med mindre anna er spesifisert i notane. Rekneskapen vart vedteke av styret den 13. februar 2014 og av forstandarskapet den 27. februar 2014.
Alle tal som er kommentert gjeld for konsernet om ikkje anna er oppgjeve. Konsernet vart danna 01.05.2013, slik at morbank 2012 er både morbank og konsern.
I konsernrekneskapen inngår morselskapet Indre Sogn Sparebank med dotterselskap.
Konsernrekneskapen er utarbeidd som om konsernet var ei økonomisk eining. Det er brukt einsarta rekneskapsprinsipp for selskap som inngår i konsernrekneskapen. Alle vesentlege konserninterne transaksjonar, mellomverande og urealiserte vinstar og tap på transaksjonar mellom selskap som inngår i konsernet, er eliminert ved konsolidering av konsernrekneskapen.
Konsernet klassifiserer verksemd som halde for sal, når balanseført verdi i hovudsak vil bli gjenvunne ved ein salstransaksjon. Klassifisering som halde for sal skjer frå
det tidspunktet leiinga har vedteke ein konkret plan for realisasjon av verksemda i si noverande form og det blir vurdert som svært sannsynleg at realisasjon blir gjennomført i løpet av eitt år. Verksemd halde for sal blir vurdert til det lågaste av balanseført verdi og verkeleg verdi med frådrag av salsutgifter. Overteken verksemd, som umiddelbart blir klassifisert som halde for sal blir ved førstegongs innrekning balanseført til verkeleg verdi med frådrag av salsutgifter. Resultat etter skatt frå slik verksemd blir presentert separat på linja «Resultat verksemd og anleggsmidlar halde for sal etter skatt» i konsernrekneskapen. Eigedelar frå slik verksemd blir presentert på linja. Verksemd og anleggsmidlar halde for sal i balansen.
Dotterselskap er definert som selskap der Indre Sogn Sparebank har kontroll gjennom direkte eller indirekte eigarinteresser eller andre forhold og ein eigardel på meir enn 50 prosent av den aksje- eller ansvarskapitalen som har stemmerett. Normalt reknar Indre Sogn Sparebank med å ha kontroll når eigarinteressene i eit anna selskap er meir enn 50 prosent, men banken vurderer også om bankkonsernet har faktisk kontroll eller ikkje.
Dotterselskap blir konsolidert frå det tidspunkt kontroll er overført til bankkonsernet. Selde dotterselskap blir fullkonsolidert fram til dato for overføring av risiko og kontroll.
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er klassifisert som dotterselskap. Investeringar i dotterselskapet blir i selskapsrekneskapen vurdert etter kostmetoden.
Konsernrekneskapen er utarbeida i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsett av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige pr. 31. desember 2013.
Konsernreknskapen legg til grunn prinsippa i eit historisk kost rekneskap, med unntak av følgjande rekneskapspostar: revaluering av tomtar, finansielle derivat og finansielle eigendelar og forpliktingar vurdert til verkeleg verdi over resultatet. Konsernrekneskapen er utarbeida etter einsarta rekneskapsprinsipp for like transaksjonar og hendingar under elles like forhold.
Utarbeiding av rekneskap i samsvar med IFRS krev bruk av estimat. Vidare krev bruk av selskapet sine rekneskapsprinsipp at leiinga må utøva skjøn. Område som i høg grad inneheld slike skjønsmessige vurderingar eller høg grad av kompleksitet, eller område der føresetnader og estimat er vesentlege for rekneskapen, vil bli gjort greie for i note i årsrekneskapen. Rekneskapen er avlagt under føresetnad om framleis drift.
Endringar i IAS 1 Presentasjon av finansrekneskap vedkomande utvida resultat. Endringa inneber at postar i utvida resultat skal grupperast etter om dei seinare kan omklassifiserast til det tradisjonelle resultatet. Endring av IFRS 7 Finansielle instrument opplysningar vedkomande nettopresentasjon
av eigendelar og gjeld. Endringa krev ny noteinformasjon for å gjera det muleg å samanlikna mellom IFRS-rapporterande føretak og føretak som rapporterer i høve til US GAAP.
IFRS 10 Konsoliderte finansrekneskap er basert på prinsippa i dag om å nytta kontrollomgrepet som det avgjerande kriteriet for å bestemma om eit selskap skal inkluderast i konsernrekneskapen. Standarden gir utvida rettleiing til vurderinga av om kontroll er til stades i dei tilfelle der dette er vanskeleg. IFRS 11 Felleskontrollerte ordningar fokuserer på rettane og pliktene til partane
i ordninga meir enn den juridiske strukturen. Fellesordningane vert delt i to ulike slag: Felleskontrollerte driftsordningar og Felleskontrollerte verksemder. Felles drift oppstår når deltakarane har rettar over eigendelane og er ansvarleg for forpliktingane til ordninga. Ein deltakar i felles drift rekneskapsfører sin del av eigendelar, gjeld, inntekter og kostnader. Felles verksemd oppstår når deltakarane har rettar knytt til netto eigendelar i ordninga. Slike ordningar vert rekneskapsførde etter eigenkapitalmetoden. Den sokalla bruttometoden eller proporsjonal konsolidering er ikkje lenger tilleten.
IFRS 12 Noteopplysningar om investeringar i andre einingar inneheld alle noteopplysningar for eigarinteresser i andre einingar inkludert fellesordningar, tilknytte selskap, strukturerte einingar og andre selskap som ikkje vert konsolidert.
IFRS 13 Måling av verkeleg verdi har som mål å styrka konsistensen og redusera kompleksiteten ved å gi ein klar definisjon av verkeleg verdi, og er ei felles kjelde for krava til måling av verkeleg verdi og noteopplysingar til bruk for alle standardar der verkeleg verdi er brukt. Standarden aukar ikkje bruken av verkeleg verdi, men gir rettleiing i korleis han skal fastsetjast når verkeleg verdi vert kravd eller vert tilleten av andre standardar.
IAS 19 Tilsetteytingar vart endra i juni 2011. Sjå note 29 for ytterlegare informasjon.
Endringar i IAS 36 Verdifall på eigendelar gjeld opplysningar om gjenvinnbart beløp for ikkjefinansielle eigendelar. Endringa fjerna enkelte noteopplysningskrav knytt til gjenvinnbart beløp for kontantgenererande einingar som (ved eit uhell) vart innført ved utgiving av IFRS 13. Endringa er ikkje pliktig før 1. januar 2014, men konsernet har valt å tidlegbruka endringa pr. 1. januar 2013.
Nye standardar, endringar til standardane og
fortolkingar får verknad for årsrekneskap som startar etter 1. januar 2014. Desse er per i dag ikkje tekne i bruk og innarbeida i konsernrekneskapen. Det er òg lite sannsynleg at desse endringane får praktisk innverknad for banken.
Det gjeld:
IFRIC 21 Regulerer når særavgifter skal (resultat- og) balanseførast. Særavgifta skal ikkje balanseførast før aktiviteten som utløyser
avgifta er utført. Gjeld årsrekneskap som
startar 1. januar 2014 eller seinare. Tidleg bruk
er tillate.
IAS 36 Klargjorde og nye informasjonskrav knytt til gjenvinnbart beløp. Gjeld årsrekneskap som startar 1. januar 2014 eller seinare.
Tidleg bruk er tillate.
IAS 39 Ein dokumentert sikringsrelasjon kan vidareførast sjølv om sikringsinstrument blir gjenstand for clearing som følgje av lov eller regulering. Gjeld årsrekneskap som startar 1. januar 2014 eller seinare. Tidleg bruk er tillate.
I balansen har banken splitta utlån og innskot etter geografi, sektor og næring. Det vert vist til note 18 og 26 for utlån og innskot. Banken rapporterer ikkje i segment og følgjeleg er ikkje resultatet splitta på segment.
Inntekter vert resultatført som følgjer:
Sal av tenester vert resultatført i den perioden tenesta vert utført.
Renteinntekter vert resultatført proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rentemetode. Effektiv rentemetode er ein måte å inntektsføra renteinntekt over relevant periode. Effektiv rente er den renta som nøyaktig neddiskonterer estimerte framtidige kontantstraumar over forventa levetid til den finansielle eigendelen.
Kontantstraumen blir fastsett etter kontraktrettslege vilkår. Ved nedskriving av fordringar, vert fordringa sin balanseførde verdi redusert til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert framtidig kontantstraum diskontert med opprinneleg, eller for lån med variabel rente, sist fastsette effektive rente. Etter nedskriving, vert renteinntekter resultatførde basert på effektiv rentesats på tidspunktet for nedskrivinga.
Utbyteinntekter vert resultatført når rett til å ta i mot betaling oppstår.
Forskotsbetalte inntekter ved slutten av året vert periodiserte og førde som gjeld i balansen. Opptente, ikkje betalte inntekter ved slutten av året, vert inntektsførde og oppført som tilgodehavande i banken sin balanse. Gebyr som betaling for direkte utførte tenester vert inntektsført på det tidspunktet dei vert betalte. Provisjonar vert tekne inn og ført i resultatrekneskapen etter kvart som dei er
opptente som inntekt eller er påløpne som kostnad.
Fordringar og gjeld i valuta er omrekna til NOK etter midtkursar på Oslo Børs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omrekna til NOK etter kursane på transaksjonstidspunktet. Netto urealisert vinst eller tap på balansedagen vert resultatført.
Banken klassifiserer finansielle eigendelar i følgjande kategoriar:
Klassifiseringa er avhengig av føremålet med eigendelen. Banken klassifiserer finansielle eigendelar ved anskaffing.
Ein finansiell eigendel vert klassifisert i denne kategorien dersom han primært er skaffa med føremål å gi forteneste frå kortsiktige prissvingingar, eller dersom leiinga vel å klassifisera han i denne kategorien. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapen for denne kategorien. Eigendelar frivillig klassifisert til verkeleg verdi, inngår i banken sin likviditetsbuffer og skal raskt kunne omsetjast. Renteinntekter knytt til verdipapir er inkludert i "Renteinntekter" etter effektiv rentemetoden. Andre verdiendringar inngår i linja "Netto vinst /tap på finansielle instrument". Banken har ingen finansielle eigendelar i kategorien haldne for handelsføremål. I den andre underkategorien inngår banken si portefølje av sertifikat, obligasjonar og den likvide delen av aksjeporteføljen.
Utlån er ikkje-derivative finansielle eigendelar med faste eller bestembare betalingar som ikkje er omsett i ein aktiv marknad. Dei er ikkje definert som eigendelar vurdert til verkeleg verdi over resultat eller finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal. Banken har klassifisert "Kontantar og fordringar til kredittinstitusjonar", "Utlån og fordringar til kredittinstitusjonar" og "Utlån og fordringar til kundar" i denne kategorien. Utlån vert bokført etter amortisert kost i finansrekneskapen.
Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal er ikkje-derivative finansielle eigendelar som banken vel å plassera i denne kategorien eller som ikkje er klassifisert i nokon annan kategori. Føremålet med desse eigendelane er å generera inntekter over ein lengre tidshorisont, eller strategiske plasseringar hjå samarbeidspartar. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapen for denne kategorien.
Vanlege kjøp og sal av investeringar vert rekneskapsført på transaksjonstidspunktet, som er den dagen banken forpliktar seg til å kjøpa eller selja eigendelen. Alle finansielle eigendelar som ikkje vert rekneskapsført til verkeleg verdi over resultatet, vert balanseført første gong til verkeleg verdi pluss transaksjonskostnader.
Finansielle eigendelar som vert ført til verkeleg verdi over resultatet, vert rekneskapsført ved anskaffinga til verkeleg verdi og transaksjonskostnader vert resultatført. Investeringar vert
fjerna frå balansen når rettane til å ta i mot kontantstraumar frå investeringa opphøyrer, eller når desse rettane er blitt overført og banken i hovudsak har overført all risiko og heile gevinstpotensialet ved eigarskapet. Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal og finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet, vert vurdert til verkeleg verdi etter balanseføring første gong. Utlån og fordringar vert rekneskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden.
Vinst eller tap frå endringar i verkeleg verdi av eigendelar klassifisert som "finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet, vert tekne med i resultatrekneskapen under "Netto vinst/tap på finansielle instrument" i den perioden dei oppstår. Endring i amortisert kost vert resultatført. Urealisert vinst eller tap for finansielle eigendelar klassifisert tilgjengeleg for sal, vert rekna inn i eigenkapitalen over utvida resultat, med unntak av nedskrivingar ved verdifall, som vert resultatført. Ved avhending, blir akkumulert verdiendring på det finansielle instrumentet som tidligare er rekneskapsført over utvida resultat reversert og verdiendring blir resultatført. Verkeleg verdi av børsnoterte investeringar er basert på gjeldande kjøpskurs. Viss marknaden for verdipapiret ikkje er aktivt, eller viss det gjeld eit verdipapir som ikkje er børsnotert, brukar banken teknikkar for verdisetjing, for å fastsetja den verkelege verdien. Desse omfattar nyleg gjennomførde transaksjonar til marknadsvilkår,
Innlån vert rekneskapsført til verkeleg verdi når utbetaling av innlånet finn stad, med frådrag for transaksjonskostnader. I etterfølgjande periodar vert innlån rekneskapsført til amortisert kost utrekna ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fråtrekt transaksjonskostnader) og innløysingsverdien, vert resultatført over løpetida til innlånet.
Utlån er vurdert til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er definert som balanseførd verdi ved måling første gong, justert for mottekne avdrag, eventuelt akkumulert periodisering av gebyr, provisjonar og liknande, samt eventuelt nedskriving for tap. Amortiseringa skal skje ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den renta som neddiskonterer den forventa framtidige kontantstraum til balanseført verdi av instrumentet.
Utlånsportefølje i bustadkredittselskap Indre Sogn Sparebank har ei portefølje av utlån som er plassert i bustadkredittselskapet Eika Boligkreditt AS (EBK). Rekneskapsmessig handsaming av desse låna kan delast inn i tre kategoriar etter partsstatus:
Når banken formidlar eit lån i EBK, skjer dette ved at ei ny låneavtale vert oppretta der EBK er einaste långivar og part. Det vert utstedt nye lånedokument der det tydeleg går fram at EBK er långivar, og at rolla til banken er å vera ein lokal representant for EBK, mellom anna å ha kontakt mellom kunden og EBK. Banken har soleis ingen partsrolle i låneavtalen, og har aldri hatt ei slik rolle i det låneforholdet
som er etablert. Det aktuelle lån har soleis aldri vore ein eigendel i balansen til banken, og frårekning er soleis ikkje ei problemstilling for banken si rekneskapsføring.
Banken formidlar eit nytt lån i EBK, men heile eller delar av lånet vert nytta til å innfri eit løpande låneforhold i banken. Det forhold at banken ikkje er part i låneavtalen, og heller ikkje har vore part i denne låneavtalen, talar for at slike tilfelle ikkje vert handsama annleis enn lån under kategori 1, og at det lånet som er innfridd i banken vert frårekna i banken sin balanse på vanleg måte.
Dette er tilfelle der banken har eit løpande låneforhold med ein kunde, og overdreg (cesjon) dette låneforholdet til EBK. I desse tilfella har banken vore part i ein låneavtale med kunden, og det er denne avtalen som blir overdregen til EBK. Det blir i desse tilfella ikkje oppretta nye lånedokument, og EBK overtek banken sine rettar og plikter etter den gjeldande låneavtalen. Slike låneforhold kan gi grunnlag for ei nærare vurdering med omsyn til om lånet kan fråreknast.
Banken sin portefølje i EBK er sett saman av lån i kategori 1 og 2. Det er ikkje overført lån i kategori 3.
Forretningsbygningane sin anskaffelseskost er dekomponert og blir avskrivne. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte henførbare til anskaffinga av eigedomen. Bygningane vert avskrivne lineært over forventa brukstid. Tomtar er vurdert til revaluert verdi, basert på verdivurderingar utført av eksterne uavhengige takstmenn. Andre varige driftsmidlar vert rekneskapsført til anskaffelseskost, med frådrag for avskrivingar. Påfølgjande utgifter vert lagt til driftsmidla sin balanseførde verdi eller vert balanseført separat, når det er sannsynleg at framtidige økonomiske fordelar knytt til utgifta vil tilflyte banken, og utgifta kan målast påliteleg. Andre reparasjons- og vedlikehaldskostnader vert ført over resultatet i den perioden utgiftene blir pådregne. Ein auke i
balanseført verdi som følgje av revaluering av tomtar, vert rekneskapsførde i utvida resultat og spesifisert separat. Nedregulering av balanseført verdi ved revaluering som utliknar tidligare verdiauke av same driftsmiddel vert òg ført mot verdireguleringsreserve. Ytterligare nedregulering som følgje av revaluering vert resultatført. Kvart år blir differansen ført mellom avskrivingar basert på driftsmidla sin revaluerte verdi, resultatførde avskrivingar, og avskrivingar basert på driftsmidla sin anskaffelseskost til opptent eigenkapital. Tomtar vert ikkje avskrivne. Andre driftsmidlar vert avskrivne etter den lineære metoden, slik at anleggsmidlane sin anskaffelseskost eller revaluert verdi, vert avskrive til restverdi over følgjande forventa utnyttbar levetid:
Bygningar 33 år Inventar 10 år Tekniske installasjonar 10 år Edb-utstyr m.m. 3 år Kontormaskiner og liknande 3 - 5 år
Driftsmidla si utnyttbare levetid og restverdi vert revurdert på kvar balansedag og vert endra dersom nødvendig. Når balanseført verdi på eit driftsmiddel er høgare enn estimert gjenvinnbart beløp vert verdien skriven ned til gjenvinnbart beløp. Vinst og tap ved avgang vert resultatført og utgjer forskjellen mellom salspris og balanseført verdi. Når revaluerte driftsmidlar vert selde vert revaluert beløp knytt til driftsmidlet overført til opptent eigenkapital.
Varige driftsmidlar med udefinert utnyttbar levetid vert ikkje avskrivne og vert årleg vurdert for verdifall. Varige driftsmidlar som vert avskrivne, vert vurdert for verdifall når det ligg føra indikatorar på at framtidige kontantstraumar ikkje kan forsvara balanseført verdi. Ei nedskriving vert resultatført med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høgaste av verkeleg verdi med frådrag av salskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, vert anleggsmidla gruppert på det lågaste nivået der det er muleg å skilja ut uavhengige kontantstraumar (kontantgenererande einingar). Ved kvar rapporteringsdato vert høve til å reversera
Banken si pensjonsordning oppfyller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Pensjonsordninga er generelt finansiert gjennom innbetalingar til forsikringsselskap, fastsett basert på periodiske aktuarberekningar. Banken har tre pensjonsordningar:
Ytingsplanen gjeld for alle tilsette før 1. desember 2012 og er lukka for nye tilsette etter denne datoen. Typisk for ein ytingsplan, er ei pensjonsordning som definerer ei pensjonsutbetaling som ein tilsett vil få ved pensjonering. Pensjonsutbetalinga er normalt avhengig av ein eller fleire faktorar slik som alder, tal år i selskapet og løn. Den balanseførde forpliktinga knytt til ytingsplanar er noverdien av dei definerte ytingane på balansedatoen minus verkeleg verdi av pensjonsmidlane. Pensjonsforpliktinga vert utrekna årleg av ein uavhengig aktuar som brukar ein lineær oppteningsmetode. Noverdien av dei definerte ytingane vert bestemt ved å diskontera estimerte framtidige utbetalingar med renta på føretaksobligasjonar (OMF). Endringar i pensjonsplanen sine ytingar vert kostnadsført eller inntektsført løpande i resultatrekneskapen, med mindre rettane etter
den nye pensjonsplanen føreset at arbeidstakaren blir verande i teneste i ein spesifisert tidsperiode, oppteningsperioden. I dette tilfellet vert kostnaden knytt til endra ytingar amortisert lineært over oppteningsperioden. Endring i estimatavvik som skuldast ny informasjon eller endringar i dei aktuarmessige føresetnadane, blir ført i utvida resultat netto etter skatt.
Den innskotsbaserte ordninga gjeld for tilsette før 1. desember 2012 som frivillig har gått over til ordninga, og alle nye tilsette etter 1. desember 2012.
AFP-ordninga gjeld berre for dei pensjonistane som hadde rett til AFP etter gamal pensjonsordning.
Banken vedtek retningslinjer for utbetaling av bonus i starten på rekneskapsåret, vanlegvis i februar. I påfølgjande år når banken ser om dei tilsette har oppfylt krava til bonus, vert bonusen vedteken, utbetalt og kostnadsført som regel i februar.
Banken rekneskapsfører avsetningar for rettslege krav når det eksisterer ein juridisk eller sjølvpålagt forplikting som følgje av tidligare hendingar, det er sannsynlegheitsovervekt for at forpliktinga vil koma til oppgjer i form av ei overføring av økonomiske ressursar og storleiken på forpliktinga kan estimerast med tilstrekkeleg grad av truverde. I tilfelle
der det ligg føre fleire forpliktingar av same natur, vert sannsynlegheita for at forpliktinga vil koma til oppgjer, fastsett ved å vurdera gruppa under eitt. Avsetning for gruppa vert rekneskapsført sjølv om sannsynlegheita for oppgjer knytt til gruppa sine enkeltelement kan vera låg. Avsetjingar vert målt til noverdien av
forventa utbetalingar for å innfri forpliktinga. Det vert nytta ein diskonteringssats før skatt som reflekterer noverande marknadssituasjon og risiko spesifikk for forpliktinga. Auken i forpliktinga som følgje av endra tidsverdi vert ført som rentekostnad.
tidligare nedskrivingar på ikkje-finansielle eigendelar vurdert.
Betalbar skatt for perioden vert utrekna i samsvar med dei skattemessige lover og reglar som er vedtekne, eller i hovudsak vedtekne av skattestyresmaktene på balansedagen. Det er lovverket i dei land der banken opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldande for utrekninga av skattepliktig inntekt. Leiinga vurderer dei standpunkta som er hevda i sjølvmeldingane der gjeldande skattelover er
gjenstand for fortolking. Basert på vurderinga til leiinga vert det teke avsetjingar til forventa skattebetalingar der dette vert vurdert som naudsynt.
Det er utrekna utsett skatt på alle midlertidige forskjellar mellom skattemessige og rekneskapsmessige verdiar på eigendelar og gjeld.
Kontantar og kontantekvivalentar er kontantar og innskot i Noregs Bank.
Påskeskirennet var tidlegare for born mellom 6 – 12 år der den med beste tid vann. I dag er tidtakinga lagt vekk, noko som har gjort det mogleg for ynge born å delta. – Dei siste åra har dei yngste deltakarane delteke i pulk eller på akebrett, seier Myrland.
I tillegg til hovudrennet på Sletterust, blir det og arrangert påskeskirenn andre stader i Årdal; Seimsåsen, Fardalen og på Jotnavåken. – Desse renna blir i hovudsak organisert av idrettslaga ÅTIL og Jotun, samt Folkehjelpen, seier Myrland.
Me ser at auken på antal deltakarar dei siste åra er blant dei minste borna, fortel Odd A. Vee. Han er ein av hovudpersonane bak dette arrangementet, og har vore med i alle dei 47 åra. – Eg har god oversikt over staben som er med på dette, og nokre har vore med sidan starten saman med meg, seier han.
Når alle er ferdige med rennet er det utdeling av diplomar og godteposar til alle deltakarane, seier Myrland. Før rennet byrjar blir alle deltakarane tekne bilete av, og biletet blir festa på diplomet til utøvaren.
Tidlegare arrangerte Indre Sogn Sparebank rennet saman med Jotunrennet, og då vart diplomane alltid delte ut av ein kjend skiutøvar. Den fyrste som delte ut premiane var den tidlegare langrennsutøvaren Odd Martinsen.
Til rennet på Sletterust kjem det meir tilreisande enn lokale deltakarar. – Både bergensarar og austlendingar kjem att år etter år, fortel Myrland.
Sjølve rennet deler dei inn etter to aldersgrupper; under og over seks år. – Dei minste borna går ei løype på rundt 200-300 meter fram og tilbake. For dei eldste lagar me ei løype på vel 3 kilometer. Me plar sjå an været frå år til år når me lagar løypene, informerar Vee.
Det er mange, og då spesielt dei som kjem frå andre kantar av landet, som spør kvar dei skal betale startkontigent. Dei blir særs overraska då dei får vite at dette er heilt gratis å delta på, smiler Odd A. Vee.
Dette er eit arrangement mange gler seg til kvart år, fortel han. Difor er det vanskeleg å sjå føre seg ei påske utan Påskeskirennet til Indre Sogn Sparebank. – Eg håpar dette er eit renn som held seg gåande i mange år til, avsluttar
Vee.
Det fyrste påskeskirennet gjekk av stabelen i 1966, omlag 1050 meter over havet, på Sletterust mellom Årdal og Tyin.
I dag er det stor breidde på aktive medlemar, men fleirtalet har ei felles interesse for jakt. - Me har medlemar i alle aldrar; frå ni til over åtti år, fortel leiar i skyttarlaget Robert Sandvik.
Knipenborg Skyttarlag har tilhald på Loi på Årdalstangen der dei har baneskyting og klubbhus. I tillegg nyttar dei eit bomberom til 15 m innandørs skyting, og Hovland Gard i Vikadalen til feltskyting på ukjente avstandar. Desse fasilitetane gjev medlemane eit godt utgangspunkt for konkurranseaktivitet.
Då Knipenborg Skyttarlag søkte om midlar frå Gåveinstituttet vart det innvilga støtte til vestlandstemna som vart gjennomført
Knipenborg Skyttarlag vart skipa i 1900 og var i utgangspunktet ein samlingsstad for den øvre middelklassen i Årdal.
- Men frå 1960-talet traff me på ein del problem vedrørande støynivå. Sidan Lærdal er ei bygd med høge fjell og spreidd busetnad, gav smellet frå våpna gjenklang i fjella og skapte plagsom støy. Dette enda med at fleire baner vart lagt ned, fortel Jarle Offerdal.
I 1978 bygde Forsvaret ei utandørs bane i Raasdalen i Lærdal som vart mykje nytta på 1980- og 1990-talet. – Men grunna avsides plassering har ikkje denne bana blitt modernisert og vert no berre nytta til jegerprøve, seier han. Difor leiger skyttarlaget for tida utebana til Knipenborg Skyttarlag i Årdal.
Etter ein periode på 10 år utan eigen innandørsbane, fekk dei moglegheita til å bygge ei bane i tilknytning til lokala til idrettslaget i Lærdal. – Innandørsbana vår vart opna i 2005, og var særs etterlengta, fortel Offerdal.
Men 2014 skulle visa seg å bli annleis enn Tønjum Skyttarlag hadde sett føre seg. Kvelden 18. januar byrja det å brenna på Lærdalsøyri og utvikla seg til ein brann som har skrive seg inn i Noregshistoria. Innandørsbana til skyttarlaget vart teken av flammane, og dei stod atter ein gang utan lokale.
sommaren 2013. Stemna hadde totalt 400 deltakarar frå Nordfjord til Sunnhordaland, og Knipenborg arrangerte denne stemna med god hjelp og støtte frå dei andre skyttarlaga i Indre Sogn. Frå generasjon til generasjon Godt etablert skyttarlag
Til trass for mange utfordringar gjennom åra, gjev ikkje dette laget opp så lett. Etter brannen fekk dei raskt tilbod frå skyttarlaget i Aurland om å nytta innandørsbana der. – Dette set me stor pris på, seier han.
Då Tønjum Skyttarlag vart skipa i 1885, var dei ikkje det einaste skyttarlaget i Lærdal. Dei var mange fordelt rundt i heile bygda, og kvart lag hadde sine eigne skytebaner.
– Me har ein del organiserte jegerøvingar i løpet av året, fortel Kjell Gram. Det er stort spenn i alder, heilt frå åtte år til dei eldste i sekstiåra. – Sidan me har nokre unge med oss, har me oppretta ein skyteskule. Her spring dei yngste ute i naturen og skyt på blinkar. Det blir litt i same sjanger som skiskyting, informerar Gram. Inkludert i skyteskulen er det òg obligatorisk opplæring i ulike våpen og skyting. - Me har ein god medlemsmasse her, og me ser at interessa går frå generasjon til generasjon, seier han.
Med midlane Hegg Skyttarlag fekk tildelt frå Gåveinstituttet har dei fått anledning til å investera i moderne, brukarvenleg utstyr som blir brukt på dei fleste øvingar. – Me har kjøpt inn ei datamaskin samt eit program som elektroniserar blinkane, slik at me slepp å bruka papirblinkar, fortel Gram.
Hegg Skyttarlag er eit skyttarlag som har eksistert sidan 1898. Dei held til på Borgund i Lærdal, og liks med andre skyttarlag har dei mange jegerar i laget.
innandørsbana på same tomta den låg før brannen. Me håpar på ein rask oppstart på bygging av ny bane og at det helst blir på same plass som før, fortel Jarle Offerdal.
I samarbeid med Knipenborg skyttarlag søkte Tønjum skyttarlag om midlar frå Gåveinstituttet til vestlandsstemnet som var halde i juni 2013. Vestlandstemnet er delt inn i baneskyting og feltskyting, der Tønjum arrangerte feltstemnet saman med dei andre skyttarlaga i Indre Sogn. – Grunna vekstsesongen i landbruket fanst det ikkje eigna areal i Lærdal. Difor fekk me låne mark av engasjerte grunneigarar i Aurland. Det vart ein stor utfordring å få alt til å klaffe med logistikk sidan stemnet var spreidd mellom Årdal og Aurland, men med god planlegging gjekk dette heilt strålande, avsluttar Offerdal.
I 2003 overtok dei det gamle MC-huset i Utladalen, og mykje av musikkmiljøet i kommunen vart samla under eitt tak. Her kan medlemane nytte seg av øvingsrom og i seinare tid innspelingsmoglegheitar i studio. aktivitetar, til dømes "Påskerock" som er eit fast innslag kvart år. "Påskerock" går over to dagar, der lokale musikarar og band får synt seg fram.
Klubben organiserar òg ulike musikk-
Hugin Musikkforum har hatt mange medlemar som har vakse opp i klubben og nokre har teke steget vidare ut i den store musikkverda.
I 2013 søkte Hugin Musikkforum om midlar frå Gåveinstituttet, og desse midlane kjem godt med i bokprosjektet dei arbeidar med. I midten av november 2014 reknar dei med å lansere ei bok om det uorganiserte musikklivet i Årdal frå etterkrigstida og fram til i dag. Boka tek føre seg historiar om livet på øvingslokala, konsertar, festivalar, arrangørar og utelivet.
– Mang ein dyktig musikar har hatt sitt utspring i frå Årdal og musikkmiljøet i bygda. Det er på høg tid at historia blir festa til
Hugin Musikkforum vart skipa i 1998 i anledning festivalen "Påskerock" same år. På denne tida var det mange aktive band i Årdal, og Hugin Musikkforum vart ein felles arena for øving og sosiale møte.
Me syng songar frå mange ulike sjangrar, alt frå pop til kyrkjemusikk, seier leiar Vidar Gram. Songkoret gjennomfører ein årleg konsert som dei får særs mykje respons på. – Me har julekonsert kvart år i kyrkja, og då er som regel kyrkja fullsett, fortel Gram.
Me har ein fast tilhøyrarskare som kjem på kvar konsert, seier Gunnvor Lunde Breistøl. Dei er begge einige om at koret hadde hatt godt av å få ein lågare gjennomsnittsalder.
– Me har ei prøveordning for nye songarar der me stiller lite krav til kunnskap om song, utdjupar Lunde Breistøl. Engasjementet for koret strekkjer seg vidare enn bygdegrensa, og fjærlendingen Maryann Mundal kjem på kvar øving som dirigent for koret. I tillegg er enkelte av kormedlemane frå nabokommunen Aurland.
I 2013 hadde koret seks konsertar og dei fleste vart gjennomført i Lærdal Kulturhus. Midlane Lærdal Songkor fekk frå Gåveinstituttet gjekk til ein konsert som gjekk av stabelen i midten av november 2013. - Gåva brukte me på å leige inn lokale musikarar og diverse førebuingar til konserten, slik som produksjon av plakatar og anna materiell, seier Gram.
Lærdal Songkor har vore ein del av musikklivet i Lærdal Kommune sidan 1951. Koret har hatt kontinuerleg aktivitet sidan skipinga, og kunne i 2011 feira 60-års jubileum.
Den eldgamle ferdselsvegen gjekk opp frå fjordbotnen og over Langfjelli austover til innlandet. Som ein av dei eldste historiske marknadene i landet, går røtene til Lærdalsmarknaden langt attende i tid. Den fyrste skriftlege kjelda er frå 1596, då det kom eit påbod om at marknaden skulle vara i åtte dagar og byrja åtte dagar «etter mikkeli» (Mikkelsmesse, 29. september). Etter fleire hundre år kom eit kongebrev av 20.april 1876 som bestemde at Lærdalsmarknaden skulle leggast ned. Men tradisjonen vart teke oppatt av eldsjeler i Lærdal i 1982, og har halde fram sidan.
Lærdalsmarknaden er eit historisk arrangement, og foreninga er opptekne av å bevara tradisjonane frå eldre tider. – Me prøver å fornya oss kvart år, men den raude tråden er at marknaden skal vera tradisjonell og familieorientert, seier Tamnes.
Foreninga Lærdalsmarknaden fokuserar på å ha salsboder som gjev ein god miks av tilbod og er nøye på at det er ordentlege saker som blir presentert frå tilbydarane. – På grunn av kapasiteten vår, har me vore nøydd til å setja ei grense på omlag 80 boder og utstillarar, informerar han.
For å imøtekomma den digitale responsen foreninga har hatt dei siste åra, søkte dei om midlar frå Gåveinstituttet for å kunne laga ei meir funksjonell nettside for Lærdalsmarknaden. – Takka vere denne gåva har me fått laga ei moderne nettside som òg er tilpassa mobilbruk. Me hadde eit ynskje om å gjera dette ordentleg, og har difor leigd inn kunnskapsrike folk til å laga den nye nettsida. Desse vitja Lærdalsmarknaden sommaren 2013 for å få inspirasjon til prosjektet, informerar Tamnes.
Som eit naturleg knutepunkt mellom aust og vest, vart Lærdalsøyri betrakta som ein eigna marknadsplass.
Lokallaget starta opp med særs lite av verdiar, men i dag eig laget seks nye båtar, bygd på tilsvarande måte som før i tida.
– Visjonen vår er "vern gjennom bruk", og siktar då til den frivillige innsatsen med å ta vare på tradisjonar og fremja kulturverdiane som ligg langs kysten og fjordane, fortel Marny Tønnesen.
På Kaupanger har Indre Sogn Kystlag bygd opp eit flott område ved fjorden som inneheld naust, kai, flytebrygge og landgang. - Me ynskjer å læra born og ungdom å bli glad i å ro med opne båtar slik at dei kan ta del i den fine kulturarven vår. Me har óg ulike kurs der ein lærer om bruken av robåtar før og no, og generell kunnskap om det å ferdast på vatnet, informerer Tønnesen.
Då Indre Sogn Kystlag mottok midlar frå Gåveinstituttet i 2013 fekk dei oppfylt ynskjet sitt om eit spesifikt prosjekt.
– Me var så heldige å få ein over 100 år gamal robåt frå familien Morland frå Indre Offerdal. Denne ville me gjerne få laga ein kopi av, slik at den atter ein gong kan bevega seg på fjorden, seier ho. Det spesielle med denne båten er at den i si tid vart bygd til ein gut på 12 år, og er difor lettare enn ein standard sognebåt. På grunn av denne eigenskapen vil kopien bli nytta i opplæring av born i aldersgruppa 10-12 år.
Til dette prosjektet har dei hyra Ornes Båtbyggeri og om den står ferdig til rett tid, skal den synast på utstilling i juni 2014 i Oslo. – Viss ikkje båten er klar innan fristen, tek me med oss orginalbåten istaden, smiler Tønnesen. - Eg vil rette ei stor takk til Indre Sogn Sparebank som bidrog til at me fekk dette prosjektet i gang, avsluttar ho.
I 2002 vart Indre Sogn Kystlag skipa for å halda dei gamle båttradisjonane i fylket ved like.
Drifta av banken er bunden av ei rekke tilhøve. Særleg innverknad har rente- og kredittrisiko. Andre større risikoar er likviditets- og kursrisiko i verdipapir. Bankverksemda medfører òg ein operasjonell risiko.
Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving, handel med verdipapir og for renterisiko. Det er fastsett rutinar for rapportering til styret om utviklinga på risikoområda og det er vedteke ein eigen finansstrategi. Det er òg utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. Det er fastsett
retningslinjer og prinsipp for internkontroll. Administrasjonen har ansvar for å følgja opp den daglege risikostyringa.
Styret er merksam på risikoen ved høg utlånsvekst og kva verknad det kan ha for kapitaldekninga i banken. I tillegg er styret kjend med risikoen knytt til å vera meir avhengig av pengemarknaden. Styret har difor sett seg mål både på kapitaldekninga og likviditeten i banken, og vil treffa tiltak dersom kapitaldekninga og likviditeten kjem under desse måla.
Kredittrisiko er risiko for tap som skuldast at kundar og motpartar ikkje oppfyller betalingsforpliktingane sine overfor banken. Kredittrisiko vedkjem alle fordringar på kundar, motpartar, utlån, kredittar, garantiar, uoppgjorte handlar, unytta kredittar og verdipapir og motpartsrisiko som oppstår gjennom derivat. Kredittrisiko er avhengig av mellom anna storleiken på fordringa, tid for forfall, sannsynlegheit for misleghald og eventuelle verdi på trygda. Kredittap kan òg oppstå som følgje av operasjonelle feil. Banken sin mest vesentlege risiko, er kredittrisiko som hovudsakeleg er knytt til utlån.
Kredittrisiko vert styrd gjennom banken sin kredittstrategi. Det er utarbeidd kreditthandbøker med policyar, rutinar og administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko. Kreditthandboka klargjer mellom anna krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kundar som får innvilga kreditt og krav til trygd for engasjementa. Risiko i porteføljen blir kontinuerleg overvaka for å avdekka sannsynlegheit for misleghald og for å kalkulera tap dersom misleghald inntreff.
Kredittrisikoen til banken er hovudsakeleg små enkeltrisikoar mot privat- og bedriftskundemarknaden. Etablert risikohandtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med banken sin risikovilje.
Verdien av deponert trygd skal vera tilstrekkeleg til å sikra engasjementet ved eventuell realisering, både på kort og lang sikt. Sikkerheitsobjekt som er ukjende for banken, skal dokumentera verdien sin gjennom offentleg takst der det er relevant.
Som trygd for banken si utlånsportefølje blir det hovudsakleg nytta:
Generelt vert det kravd trygd for alle typar lån, med unntak av lønskontokreditt.
Banken er ikkje generelt eksponert mot få, store næringskundar. Eksponeringa er spreidd geografisk, teke omsyn til banken sin marknadsdel. For å sikra diversifisering, er det gitt rammer for eksponering i bransjar, fylke og per kunde. Sjå note 18 for talfesting av store engasjement.
Eit engasjement er definert som kunden sitt utlån, garantiar og unytta trekkrammer. Det utgjer banken sin maksimale kredittrisiko. Totale engasjement kjem fram i note 18 fordelt på sektorane næring og privat. Store engasjement blir rapportert på eigne lister og rapportar til styret. Administrasjonen har ansvar for å følgja opp utviklinga i store engasjement. Banken si utlånsverksemd vert styrd av adm. banksjef.
Risikoklassifiseringa er ein integrert del av kredittvurderinga. Systemet stettar kravet til ei god overvaking av risikoutviklinga i banken si utlånsportefølje. Utlånsvolumet er delt i fem kategoriar frå A til E, der D er lån med høg risiko og E er problemengasjement. Banken nyttar klassifiseringssystem utvikla av Skandinavisk Data Center A/S (SDC). Alle kundar med engasjement over NOK 100.000 skal risikoklassifiserast minst ein gong i året. Banken sine utlån og garantiar er delt inn i låg, normal og høg risiko. Risikoklassifiseringssystemet til banken skil mellom kundar med ulik betalingsevne, finansiell styrke og kvalifisert trygd. I tillegg vert kvart næringslivsengasjement vurdert ut frå forhold ved bedrift og leiing. Ved utgangen av 2013 var dei aller fleste næringslivsengasjementa og personkundeengasjementa klassifiserte. Klassifiseringa av utlån er ikkje fullstendig. Til no omfattar ikkje klassifiseringa nye næringslivsengasjement under NOK 100.000, engasjement utan historikk og mindre engasjement i banken.
Ved vurdering av risiko innafor banken sine næringsengasjement, vert følgjande tre hovudkomponentar vektlagde:
Komponenten økonomi er sett saman av totalrentabilitet, soliditet, rentedekningsgrad og likviditet.
Komponenten trygd for næringslivsengasjement er ulike objekt. Dei mest brukte
er trygd i fast eigedom der banken etter sine retningslinjer set realisasjonsverdien til 80 % av bokført verdi. Anna trygd er driftslausøyre, motorvogn/anleggsmaskiner, varelager og fordringar som banken etter sine retningslinjer verdset til 30 – 50 % av bokført verdi (RE-verdi).
Kvalitative forhold er sett saman av interne faktorar (50 %) og eksterne faktorar (50 %). Interne faktorar som blir vurdert skjønsmessig er eigar/leiing/organisasjon, økonomistyring/ planlegging og anlegg/lokalisering.
Eksterne faktorar som blir vurdert skjønsmessig er bransje/produkt, marknad/konkurrentar og kunde/leverandørar.
Ved vurdering av risiko innanfor personmarknaden til banken, vert følgjande tre hovudkomponentar vektlagde: · Økonomi (50 %) · Trygd (40 %) · Kvalitative forhold (10 %)
Komponenten økonomi er sett saman av netto likviditet, netto formue, gjeldsgrad og brutto inntekt.
Komponenten trygd er hovudsakleg trygd i fast eigedom for personkundeengasjement. I banken sine retningslinjer vert realisasjonsverdien (RE-verdien) av den faste eigedomen sett til 80 % av takst eller tilsvarande informasjon om eigedomen. Av anna trygd kan nemnast fritidseigedom, bil og kausjon.
Kvalitative forhold er sett saman av interne faktorar (50 %) og eksterne faktorar (50 %). Interne faktorar som vert vurdert skjønsmessig er betalingsevne og -vilje. Eksterne faktorar som vert vurdert skjønsmessig er arbeidsgivar og buplass. Sjå note 18 for ytterligare opplysingar om risikoklassi-fisering av bedrifts- og personkundar.
Kredittrisiko på utlån og garantiar kjem som følgje av at engasjement vert misleghaldne eller det skjer hendingar som gjer det svært sannsynleg at engasjementet vil bli påført tap på eit seinare tidspunkt. Eit engasjement vert
vurdert som misleghalde når kunden ikkje har betalt forfallen termin innan 90 dagar etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn innan 90 dagar etter at rammekreditten ble overtrekt. Misleghaldne engasjement blir gjennomgått og handsama fortløpande av administrasjonen i banken. Styret i banken får månadleg rapportar vedkomande utviklinga på misleghald. Sjå note 18 for opplysningar om misleghaldne og tapsutsette utlån og trygda for desse. Tapsutsette engasjement er engasjement som ikkje er misleghaldne, men der kunden sin økonomiske situasjon inneber ei stor sannsynlegheit for at eit allereie oppstått tap vil materialisere seg på eit seinare tidspunkt. Rentene på slike utlån løper som normalt inntil misleghaldet oppstår.
Dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på engasjement, blir engasjementet nedskrive til verdien av framtidige kontantstraumar neddiskontert basert på effektiv rente. Utlånsporteføljen er delt inn i grupper med tilnærma lik risikoprofil, og blir nedskriven dersom det ligg føra objektive indikasjonar for tap på grupper. Individuelt vurderte lån blir trekt ut av tilhøyrande
gruppe og er ikkje med i grunnlaget for gruppenedskrivingar.
Banken gjennomgår portefølje av utlån og garantiar og føretek individuelle nedskrivingar. Gruppenedskrivingar på utlån og garantiar blir føreteke med basis i risikoklassifiseringa og modellen for gruppenedskriving byggjer på bransjeinndeling av kundane, offentlege tilgjengelege konkurssannsynlegheiter og forventa restverdi på objekta.
Kredittrisiko i obligasjonsportefølje kjem som følgje av konkurs, gjeldsforhandlingar eller makrohendingar. Som følgje av denne risikoen, vert det i rutina nytta rammer for plasseringar slik at banken fordeler risiko på mange selskap.
Banken ynskjer at porteføljen av finansielle instrument skal ha ein låg kredittrisikoprofil, og det fortrinnsvis blir investert i bankar, solide føretak og stat og statsgaranterte føretak. Kredittkvaliteten vert vurdert som tilfredsstillande.
Banken har ikkje investeringar i verdipapir i framand valuta.
Marknadsrisiko er risikoen for tap og gevinst i marknadsparameter som rente, valutakursar, aksje- eller råvareprisar. Marknadsrisiko som banken står overfor, er hovudsakeleg renterisiko og inkluderer potensielle svingingar i verdien av fastrenteinstrument eller finansielle instrument knytt til ein marknadsbenchmark (NIBOR flytende pengemarknadsrente) som følgje av endringar i marknadsrenter, og i framtidige kontantstraumar for finansielle instrument til flytande rente. Prisrisiko kjem av endringar i marknadsprisar, enten som følgje spesifikke faktorar knytt til eit individuelt finansielt instrument eller utstedar, eller faktorar som påverkar alle instrument handla i ein marknad. Det kan til dømes handle om endringar i prisar eller volatilitet på aksjar eller aksjeindeksar. Rentepapir, aksjar og aksjefond er eksponert for denne risikoen. Det mest vesentlege av marknadsrisiko relaterer seg til verdipapirmarknaden representert ved eigne
Banken sitt mål vedkomande kapitalforvaltning er å sikra framleis drift for å gi eigenkapitalbeviseigarane og kapitalfondet i banken ei god avkastning og oppretthalde ein optimal kapitalstruktur for å redusera kapitalkostnadane. På denne måten kan banken gje utbyte på eigenkapitalbevis og bidra til utvikling av lokalsamfunna banken er ein del av. Gjennom lovverket, er banken underlagt eit
verdipapirbehaldningar. Hovudtyngda av porteføljen til banken er plassert i likvide obligasjonar med avgrensa risiko for store fall i marknadsverdien. Forvaltninga er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styret. Rammene skal avgrense risikoen, og desse rammene blir gjennomgått minst ein gong i året.
Banken sin samla marknadsrisiko blir vurdert ut i frå stresscenario utarbeidd i tråd med tilrådingar frå Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken har ingen vesentleg valutaeksponering. Valutapostar er avgrensa til setlar i utanlandsk valuta (valutakasse) og garantiar for formidla lån i utanlandsk valuta. Kundane har stilt trygd i fast eigedom for valutalånsgarantiane og verdien av trygda er vesentleg høgare enn forpliktinga. Ved ei utvikling i valutakursen
som medfører at kundens lån blir høgare, vil banken stille krav om tilleggstrygd.
Renterisiko Banken er òg eksponert for renterisiko knytt til tap av rentenetto. Risikoen kjem fram som resultat av ulik rentebindingstid på ulike aktivaog passivapostar i og utanfor balansen. Desse er obligasjonar, utlån til kundar, garantiar, innskot og verdipapirgjeld. Ei endring i marknadsrenta vil gje auke eller reduksjon i banken sin rentenetto som følgje av det. Styret i banken har sett ramme for banken sin renterisiko og eksponering til NOK 2,00 mill. som maksimalt negativt utslag. Sjå note 35 for talfesting av sensitivitet ved 1 % renteendring. Renteberande verdipapirplasseringar, utlån, innskot frå kundar, finansinstitusjonar og låneopptak i marknaden er alle knytt til flytande rente. Utanom balansepostar, gjeld banken sitt løpande garantiansvar som er knytt til flytande rente. Renterisikoen blir månadleg rapportert til styret. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko blir redusert ved at innlån og utlån i høg grad blir tilpassa same rentevilkår.
Likviditetsrisiko kan enkelt forklarast som banken si evne til å gjera opp eiga gjeld ved forfall. Når banken sine lånekundar ynskjer ei langsiktig finansiering, og banken sine innskotskundar vil disponere innskota sine med kort varsling, har banken ein likviditetsrisiko. Finansiering av dette gapet er gjort ved at banken har teke opp lån i Noregs Bank, i den opne marknaden og avtalt trekkramme med DNB Bank ASA på NOK 125,00 mill. Banken har
vedteke ein likviditetsstrategi der likviditetsindikator 17 skal vera 105 % eller høgare.
Likviditetssituasjonen for banken er vurdert tilfredsstillande. Utviklinga av likviditetsrisikoen blir månadleg rapportert til styret som karakteriserer risikoen som tilfredsstillande. Sjå årsmeldinga frå styret for beskriving av banken si styring av risiko og note 34 for talfesting av forfall på forpliktingar.
Den operasjonelle risikoen til banken er risiko for tap som følgje av utilstrekkelege eller sviktande prosessar eller system, menneskelege feil, eksterne hendingar og juridisk risiko. Denne type risiko og kjelder til tap ligg i den løpande drifta av banken. Banken har utarbeidd policyar, rutinar, fullmaktstrukturar
med vidare. Det saman med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er vidare teikna formålstenlege forsikringsordningar, og utarbeidd relevante beredskapsplanar for å handtera krisesituasjonar.
7 Likviditetsindikator 1 bereknar kor stor del av likvide eigendelar som er langsiktig finansiert, dvs. med attståande løpetidslengde over 1 år (likviditetsindikator 1). Indikator 2 er identisk bortsett frå at tidsperioden det er fokusert på er endra frå 1 år til 1 månad. Berekningsmodellen er som følgjer:
Likviditetsindikator 1 (2) = Finansiering med gjenståande løpetid over 1 år (1 mnd.) Illikvide eigendelar
| År | 31.12.2012 | 31.12.2013 | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|
| Min. LCR | 75 % | 95 % | 100 % |
Estimat og skjønsmessige vurderingar blir evaluert løpande og er basert på historisk erfaring og andre faktorar, inklusive forventningar om framtidige hendingar som er forventa å vera sannsynlege under noverande omstende. Banken forventar ingen endringar i nøkkelføresetnadene som vil medføre vesentlege endringar i bokførte verdiar av eigendelar og forpliktingar i løpet av neste år.
8 CEBS = Comittee og European Banking Supervisors.
9 ICCAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = total kapitalbehov.
10 LCR eller Liquidity Coverage Ratio, er eit minimumskrav til likvide aktiva i høve til utrekna negativ cash flow under eit definert stressa likviditetsscenario.
11 LBI er Finanstilsynet sin eigen likviditetsbufferindikator med eit breiare utval likvide eigendelar samanlikna med LCR.
Omdømerisko er risiko for at banken kan bli påført tap eller kostnader ved svekka omdøme. Slik svekking av omdøme til dømes koma som ei følgje av manglande kontrollrutinar knytt til sal av banken sine produkt.
Banken sin LCR og LBI er høvesvis 240 % og 301 % ved årsskiftet. Kravet til LCR frå styresmaktene er 60 % med ein auke til 100 % pr. 01.01.2019.
Indre Sogn Sparebank skal ha ei kapitaldekning på minst 17,50 % pr. 31.12.2016. Den reine kjernekapitalen skal vera minst 14,00 % pr. 31.12.2016. Kjernekapitalbehovet er rekna ut på basis av årleg ICAAP. Kravet frå styresmaktene til rein kjernekapital pr. 31.12.2013, pr. 30.06.2014 og pr. 31.12.2014 er høvesvis 9,00 %, 10,00 % og 11,00 %.
Indre Sogn Sparebank sitt resultat vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigenkapitalbeviskapitalen. Banken nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbeviskapitalen med tillegg av utjamningsfond ved utrekning av eigarbrøken. Indre Sogn Sparebank tek sikte på at 50 % av resultatet i høve til eigarbrøken vert utbetalt som utbyte, resten vert lagt til utjamningsfondet og om lag 50 % av resultatet i høve eigarbrøken vert fordelt som gåver/overført til ei samfunnsnyttig stifting. I vurderinga av utdeling av årets overskot til utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapital- beviseigarane sin del av samla eigenkapital bør haldast stabil tilnærma lik eigarbrøken pr. 01.01.2010 som var 35,12 %.
regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. CEBS8 har utarbeidd retningslinjer for prosessar for styring av risiko og kapitalbehov i form av ICAAP9. Styret har ansvaret for å initiera ICAAP-prosessen og kapitalplanlegginga, og set mål for eit kapitalnivå som er tilpassa banken sin risikoprofil og forretningsmessige rammevilkår. ICAAP-prosessen er ein integrert del av banken si samla risikostyring.
Sjølv om Indre Sogn Sparebank prisar inn ein forventa tapskostnad, må banken ha kapitalreservar for å dekka uventa tap. Gjennom ICAAP vert risikojustert kapital utrekna for alle risikoområde, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisera forhold som kan påverke risikobildet og kapitaldekninga i negativ retning. Risikojustert kapital angir kor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er ein sentral storleik i vurderinga av banken sitt behov for eigenkapital for å driva verksemda på ein forsvarleg måte. Den risikojusterte kapitalen og lovmessig minstekrav vert samanhalden mot banken sin faktiske eigenkapital.
Banken skal ha ein spreidd forfallsstruktur på innlåna sine.
Banken skal ha ein LCR10 som skal auka etter følgjande opptrappingsplan:
Banken skal til ei kvar tid ha ein LBI11 på minimum 105 %.
| Indikator 1 | Indikator 2 | |
|---|---|---|
| Indikator inklusive EBK | 100 | 105 |
| Indikator for banken utan EBK | 105 | 115 |
Strategisk/forretningsmessig risiko er risikoen for at verdiane av gjeld og eigendelar vert endra på grunn av faktorar i marknaden. Dette krev ei kontinuerleg vurdering av konkurransesituasjonen, banken sine produkt og endringar i banken sine rammevilkår.
STRATEGISK RISIKO
Banken utarbeidar estimat og føresetnader knytt til framtida. Dei rekneskapsestimata som føl av dette vil per definisjon sjeldan vera fullt ut i samsvar med det endelege utfalla. Estimat og føresetnader som representerer ein betydeleg risiko for vesentlege endringar i balanseført verdi på eigendelar og gjeld i løpet av neste rekneskapsår, vert drøfta nedanfor.
Individuelle og gruppenedskrivingar blir utført når det ligg føra objektive indikasjonar for tap på utlån og garantiar. Vurderingane er basert på lokale og nasjonale observasjonar. Banken nyttar historiske erfaringar, risikoklassifiseringa og objektive indikasjonar til å fastsetta nedskrivinga.
b) Verkeleg verdi på finansielle instrument Verkeleg verdi på finansielle instrument som ikkje vert handla i ein aktiv marknad, blir fastsett ved å nytta verdsetjingsteknikkar. Vurdering av verkeleg verdi på tilgjengeleg for sal investeringar som ikkje vert handla i ein aktiv marknad, er mellom anna basert på investeringsobjektet si økonomiske stilling og likviditet, marknadstilhøve i den aktuelle bransje og endringar i teknologi. Dersom det ligg føre indikatorar på eit langvarig eller betydeleg fall i verkeleg verdi, skal investeringa nedskrivast.
| *Morbank | ||||
|---|---|---|---|---|
| RESULTAT | 2013 | 2012 | 2013 | |
| Renteinntekter | ||||
| Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringer på | ||||
| kredittinstitusjonar | 4 367 | 4 393 | 4 531 | |
| Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringer på kundar | 131 803 | 130 917 | 131 803 | |
| Renter og liknande inntekter av sertifikat og obligasjonar | 4 854 | 5 642 | 4 854 | |
| Andre renteinntekter og liknande inntekter | 0 | 6 | 0 | |
| Sum renteinntekter | 141 024 | 140 958 | 141 188 | |
| Rentekostnader | ||||
| Renter og liknande kostnader på gjeld til kredittinstitusjonar | 2 975 | 6 139 | 3 150 | |
| Renter og liknande kostnader på innskot frå og gjeld til kunder | 42 568 | 43 383 | 42 568 | |
| Renter og liknande kostnader på verdipapir | 26 092 | 26 709 | 26 092 | |
| Renter og liknande kostnader på ansvarleg lån | 9 146 | 9 609 | 9 146 | |
| Andre rentekostnader og liknande kostnader | 1 583 | 0 | 1 583 | |
| Sum rentekostnader | 82 364 | 85 840 | 82 539 | |
| Netto renteinntekter | 58 660 | 55 118 | 58 649 | |
| Av dette renteinntekter på nedskrivne lån | 1 229 | 1 044 | 1 229 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Verkeleg verdi over resultatet | 254 | 470 |
| Tilgjengeleg for sal | 4 819 | 21 009 |
| Sum utbyte og andre inntekter av verdipapir med variabel avkastning | 5 073 | 21 479 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| RESULTAT | 2013 | 2012 | 2013 |
| Nets kostnader | 2 203 | 2 073 | 2 203 |
| Formidlingsprovisjon | 184 | 134 | 184 |
| Andre kostnader | 109 | 112 | 123 |
| Sum provisjonskostnader med vidare | 2 496 | 2 319 | 2 510 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Netto vinst/tap på sertifikat og obligasjonar | 359 | 2 406 |
| Netto vinst/tap på aksjar og andre verdipapir med variabel avkastning | 1 129 | -1 805 |
| Netto vinst/tap på valuta | 345 | 240 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 1 833 | 841 |
| 2013 | 2012 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instr. til verkeleg verdi over resultatet | 2 672 | 4 953 |
| Netto vinst/tap på finansielle instr. tilgjengeleg for sal | -1 184 | -4 352 |
| Netto vinst/tap på valuta | 345 | 240 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument i driftsresultat før skatt | 1 833 | 841 |
| 2013 | 2012 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument tilgjengeleg for sal | 11 537 | -15 904 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument i utvida resultat | 11 537 | -15 904 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Netto vinst/tap på sertifikat og obligasjonar | 359 | 2 406 |
| Netto vinst/tap på aksjar og andre verdipapir med variabel avkastning | 1 129 | -1 805 |
| Netto vinst/tap på valuta | 345 | 240 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 1 833 | 841 |
| 2013 | 2012 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instr. til verkeleg verdi over resultatet | 2 672 | 4 953 |
| Netto vinst/tap på finansielle instr. tilgjengeleg for sal | -1 184 | -4 352 |
| Netto vinst/tap på valuta | 345 | 240 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument i driftsresultat før skatt | 1 833 | 841 |
| 2013 | 2012 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument tilgjengeleg for sal | 11 537 | -15 904 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument i utvida resultat | 11 537 | -15 904 |
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| RESULTAT | 2013 | 2012 | 2013 |
| Garantiprovisjon | 1 596 | 1 838 | 1 596 |
| Betalingsformidling | 6 080 | 6 117 | 6 080 |
| Verdipapirteneste og forvaltning | 311 | 292 | 311 |
| Forsikringsprodukt | 2 781 | 2 547 | 2 781 |
| Provisjon Eika Boligkreditt AS | 4 895 | 2 131 | 4 895 |
| Andre provisjonar og gebyr | 1 845 | 1 981 | 1 845 |
| Sum provisjonsinntekter med vidare | 17 508 | 14 906 | 17 508 |
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| RESULTAT | 2013 | 2012 | 2013 |
| Husleigeinntekter | 331 | 359 | 331 |
| Salsinntekter eigedomsmekling | 0 | 0 | 1 371 |
| Andre driftsinntekter | 478 | 0 | 478 |
| Sum andre driftsinntekter | 809 | 359 | 2 180 |
| *Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| Løn og generelle administrasjonskostnader | 2013 | 2012 | 2013 | |
| Løn til tilsette | 18 463 | 17 176 | 19 099 | |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 365 | 350 | 365 | |
| Pensjonar | 1 780 | 1 579 | 1 835 | |
| Arbeidsgjevaravgift | 2 576 | 2 430 | 2 690 | |
| Andre personalkostnader | 1 173 | 1 176 | 1 190 | |
| Personalkostnader | 24 357 | 22 711 | 25 179 | |
| Kurs, møte | 624 | 529 | 624 | |
| Honorar eksterne tenester | 359 | 352 | 359 | |
| Kontorrekvisita, blankettar, trykksaker | 480 | 514 | 480 | |
| Telefon, porto, frakt | 622 | 617 | 622 | |
| Reklame, annonsar, marknadsføring | 1 880 | 2 069 | 2 301 | |
| Diett, reiser, andre utgifter | 493 | 397 | 493 | |
| Edb-kostnader | 5 312 | 4 775 | 5 312 | |
| Andre kostnader | 87 | 74 | 87 | |
| Administrasjonskostnader | 9 857 | 9 327 | 10 278 | |
| Sum løn og generelle administrasjonskostnader | 34 214 | 32 038 | 35 457 | |
| Tal årsverk pr 31.12. | 37,8 | 36,7 | 40,8 | |
| Lærling | 1,0 | 1,0 | 1,0 | |
| Gjennomsnittleg tal årsverk i året | 36,7 | 38,8 | 38,8 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
Indre Sogn Sparebank har kjøpt opp og kontrollerer 100 % av Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. Selskapet skal driva med eigedomsmekling i Indre Sogn. Selskapet har tre tilsette. Forretningskontoradressa Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er Storevegen 24, 6884 Øvre Årdal.
Selskapet vart overteke 01.05.2013 og er ein del av den strategiske satsinga til banken på eigedomsmekling.
Den verkelege verdien av føretaket ved kjøp var NOK 1,30 mill. som vart oppgjort med kontantar.
Den 10. desember 2013 utvida banken eigenkapitalen til dotterselskapet med 77 aksjar à NOK 13.000.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| 31.12.2013 |
|---|
| Andre driftsinntekter (salsinntekter) | 1 371 |
|---|---|
| Driftsresultat før skatt | -443 |
| 31.12.2013 |
|---|
| 01.05.2013 Verkeleg verdi |
01.05.2013 Bokført verdi |
|
|---|---|---|
| Utlån til kredittinstitusjonar (Indre Sogn Sparebank) | 10 931 | 10 931 |
| Utlån til og fordringar på kundar | 924 | 924 |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 42 | 42 |
| Goodwill | 912 | 0 |
| Varige driftsmidlar | 6 | 6 |
| Sum eigendelar | 12 815 | 11 903 |
| Klientansvar | 11 515 | 11 515 |
| Egenkapital | 1 300 | 388 |
| Sum gjeld og eigenkapital | 12 815 | 11 903 |
i 1.000 kr.
Innrekna goodwill i selskapet skuldast at selskapet har opparbeida seg høg marknadsandel og kompetanse på området. Indre Sogn Sparebank tilbyr eit breiare produktspekter som følgje av oppkjøpet og forventar at dette skal betre innteninga.
Goodwill vert vurdert for nedskriving ved kvart rapporteringstidspunkt. Goodwill NOK 912.000 referer seg til overtakinga av Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS den 01.05.2013. Banken si oppfatning er at denne verdien er intakt pr. 31.12.2013.
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er eit 100 % eigd dotterselskap og er eit reint eigedomsmeklingsføretak.
I konsernrekneskapen er bankinnskot eliminert med NOK 14,91 mill.
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS har eit underskot etter skatt i konsernet sin eigarperiode på NOK 325.000. Sjå òg note 10.
| Tillitsvalde/leiing | Utlån | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2013 | 31.12.2012 | |||
| Styret | ||||
| Siri Lagmannsås, leiar | 0 | 0 | ||
| Leif Åberge, nestleiar | 462 | 847 | ||
| Harald Blaaflat Mundal, medlem | 321 | 161 | ||
| Per Åke Evjestad, medlem | 1 118 | |||
| *Janne Dokken, medlem | 1 357 | |||
| Siv Enerstvedt, medlem | 861 | 992 | ||
| Sum styret | 2 762 | 3 357 | ||
| Kontrollkomiteen | ||||
| Gunnar Hæreid, leiar | 0 | 0 | ||
| Mona Nytun, medlem | 0 | 0 | ||
| Sølvi Hatlevoll Nundal, medlem | 2 693 | |||
| Niels Larsen, medlem | 1 354 | |||
| Inger Molland Bø, medlem | 0 | 0 | ||
| Sum kontrollkomiteen | 2 693 | 1 354 | ||
| Leiande tilsette | ||||
| *Egon Moen, adm. banksjef | 2 100 | 2 059 | ||
| *Karin Vikane, ass. banksjef | 600 | 600 | ||
| Sum leiinga | 2 700 | 2 659 | ||
| Sum forstandarskap | 8 987 | 9 116 | ||
| Sum utlån andre tilsette | 49 247 | 47 810 | ||
| Totalsum utlån | 66 389 | 64 296 |
| Tillitsvalde/leiing | Utlån | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2013 | 31.12.2012 | |||
| Styret | ||||
| Siri Lagmannsås, leiar | 0 | 0 | ||
| Leif Åberge, nestleiar | 462 | 847 | ||
| Harald Blaaflat Mundal, medlem | 321 | 161 | ||
| Per Åke Evjestad, medlem | 1 118 | |||
| *Janne Dokken, medlem | 1 357 | |||
| Siv Enerstvedt, medlem | 861 | 992 | ||
| Sum styret | 2 762 | 3 357 | ||
| Kontrollkomiteen | ||||
| Gunnar Hæreid, leiar | 0 | 0 | ||
| Mona Nytun, medlem | 0 | 0 | ||
| Sølvi Hatlevoll Nundal, medlem | 2 693 | |||
| Niels Larsen, medlem | 1 354 | |||
| Inger Molland Bø, medlem | 0 | 0 | ||
| Sum kontrollkomiteen | 2 693 | 1 354 | ||
| Leiande tilsette | ||||
| *Egon Moen, adm. banksjef | 2 100 | 2 059 | ||
| *Karin Vikane, ass. banksjef | 600 | 600 | ||
| Sum leiinga | 2 700 | 2 659 | ||
| Sum forstandarskap | 8 987 | 9 116 | ||
| Sum utlån andre tilsette | 49 247 | 47 810 | ||
| Totalsum utlån | 66 389 | 64 296 | ||
| Tillitsvalde/leiing | Utlån | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2013 | 31.12.2012 | |||
| Styret | ||||
| Siri Lagmannsås, leiar | 0 | 0 | ||
| Leif Åberge, nestleiar | 462 | 847 | ||
| Harald Blaaflat Mundal, medlem | 321 | 161 | ||
| Per Åke Evjestad, medlem | 1 118 | |||
| *Janne Dokken, medlem | 1 357 | |||
| Siv Enerstvedt, medlem | 861 | 992 | ||
| Sum styret | 2 762 | 3 357 | ||
| Kontrollkomiteen | ||||
| Gunnar Hæreid, leiar | 0 | 0 | ||
| Mona Nytun, medlem | 0 | 0 | ||
| Sølvi Hatlevoll Nundal, medlem | 2 693 | |||
| Niels Larsen, medlem | 1 354 | |||
| Inger Molland Bø, medlem | 0 | 0 | ||
| Sum kontrollkomiteen | 2 693 | 1 354 | ||
| Leiande tilsette | ||||
| *Egon Moen, adm. banksjef | 2 100 | 2 059 | ||
| *Karin Vikane, ass. banksjef | 600 | 600 | ||
| Sum leiinga | 2 700 | 2 659 | ||
| Sum forstandarskap | 8 987 | 9 116 | ||
| Sum utlån andre tilsette | 49 247 | 47 810 | ||
| Totalsum utlån | 66 389 | 64 296 |
* Lån til tilsette i Indre Sogn Sparebank. I sum lån til forstandarskap inngår: NOK 3.11 mill. lån til tilsette pr. 31.12.2013 og NOK 2.87 mill. lån til tilsette pr. 31.12.2012.
| i 1.000 kr. | ||
|---|---|---|
| Lån til nærståande partar | 2013 | 2012 |
| Lån til styremedlemer og leiande tilsette | ||
| Balanseført verdi 01.01. | 6 015 | 7 555 |
| Lån gitt i løpet av året | 188 | 401 |
| Lån tilbakebetalt i løpet av året | 365 | 1 319 |
| Belasta renter | 279 | 167 |
| Innbetalte renter | 279 | 167 |
| Endring som følgje av endring i styret | 3 968 | -622 |
| Balanseført verdi 31.12. | 9 806 | 6 015 |
i 1.000 kr.
Indre Sogn Sparebank har ikkje ytt lån til styremedlemer med betre vilkår en ordinære vilkår. Banken har heller ikkje ytt lån til tilsette med vilkår som avvik frå dei generelle vilkåra som gjeld for tilsette.
| 2013 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Namn: | Lånebeløp | Lånetype | Renter | Utløpsdato |
| Siri Lagmannsås | 0 | |||
| Egon M. Moen | 1.400 | Flexilån | 2,10 % | Ingen |
| Egon M. Moen | 600 | Flexilån | 4,10 % | Ingen |
| Egon M. Moen | 100 | Kontokreditt | 4,45 % | Ingen |
| 2012 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Namn: | Lånebeløp | Lånetype | Renter | Utløpsdato |
| Siri Lagmannsås | 0 | |||
| Egon M. Moen | 1.400 | Flexilån | 1,25 % | Ingen |
| Egon M. Moen | 600 | Flexilån | 3,25 % | Ingen |
| Egon M. Moen | 59 | Kontokreditt | 4,20 % | Ingen |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Godtgjerelse til leiande tilsette: | ||
| Løn og andre kortsiktige ytingar til adm. banksjef Egon M. Moen | 1 012 | 935 |
| Innbetalt pensjonspremie | 401 | 540 |
| Andre skattepliktige ytingar til adm. banksjef | 10 | 8 |
| Sum adm. banksjef | 1 423 | 1 483 |
| Løn og andre kortsiktige ytingar til ass. banksjef Karin Vikane | 703 | 684 |
| Innbetalt pensjonspremie | 111 | 127 |
| Andre skattepliktige ytingar til ass. banksjef | 8 | 3 |
| Sum ass. banksjef | 822 | 814 |
| Godtgjerelse til leiande organ: | ||
| Styret: | ||
| Styreleiar Siri Lagmannsås | 56 | 57 |
| Nestleiar i styret Leif Åberge | 35 | 35 |
| Styremedlem Siv Enerstvedt | 39 | 36 |
| Styremedlem Harald Blaaflat Mundal | 34 | 35 |
| Tilsetterepresentant Per Åke Evjestad | 31 | |
| Tilsetterepresentant Janne Dokken | 31 | |
| Sum styret | 195 | 194 |
| Kontrollkomiteen: | ||
| Leiar Gunnar Hæreid | 31 | 25 |
| Medlem Mona Nytun | 12 | 9 |
| Medlem Niels Larsen | 11 | |
| Medlem Sølvi Hatlevoll Nundal | 8 | |
| Medlem Inger Molland Bø | 11 | 13 |
| Sum kontrollkomiteen | 62 | 58 |
| Forstandarskapet: | ||
| Leiar Martin Andersen | 9 | |
| Leiar Kirsti Eklund | 10 | |
| Andre medlemar | 18 | 16 |
| Sum forstandarskap | 27 | 26 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Godtgjerelse til leiande tilsette: | ||
| Løn og andre kortsiktige ytingar til adm. banksjef Egon M. Moen | 1 012 | 935 |
| Innbetalt pensjonspremie | 401 | 540 |
| Andre skattepliktige ytingar til adm. banksjef | 10 | 8 |
| Sum adm. banksjef | 1 423 | 1 483 |
| Løn og andre kortsiktige ytingar til ass. banksjef Karin Vikane | 703 | 684 |
| Innbetalt pensjonspremie | 111 | 127 |
| Andre skattepliktige ytingar til ass. banksjef | 8 | 3 |
| Sum ass. banksjef | 822 | 814 |
| Godtgjerelse til leiande organ: | ||
| Styret: | ||
| Styreleiar Siri Lagmannsås | 56 | 57 |
| Nestleiar i styret Leif Åberge | 35 | 35 |
| Styremedlem Siv Enerstvedt | 39 | 36 |
| Styremedlem Harald Blaaflat Mundal | 34 | 35 |
| Tilsetterepresentant Per Åke Evjestad | 31 | |
| Tilsetterepresentant Janne Dokken | 31 | |
| Sum styret | 195 | 194 |
| Kontrollkomiteen: | ||
| Leiar Gunnar Hæreid | 31 | 25 |
| Medlem Mona Nytun | 12 | 9 |
| Medlem Niels Larsen | 11 | |
| Medlem Sølvi Hatlevoll Nundal | 8 | |
| Medlem Inger Molland Bø | 11 | 13 |
| Sum kontrollkomiteen | 62 | 58 |
| Forstandarskapet: | ||
| Leiar Martin Andersen | 9 | |
| Leiar Kirsti Eklund | 10 | |
| Andre medlemar | 18 | 16 |
| Sum forstandarskap | 27 | 26 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Godtgjerelse til leiande tilsette: | ||
| Løn og andre kortsiktige ytingar til adm. banksjef Egon M. Moen | 1 012 | 935 |
| Innbetalt pensjonspremie | 401 | 540 |
| Andre skattepliktige ytingar til adm. banksjef | 10 | 8 |
| Sum adm. banksjef | 1 423 | 1 483 |
| Løn og andre kortsiktige ytingar til ass. banksjef Karin Vikane | 703 | 684 |
| Innbetalt pensjonspremie | 111 | 127 |
| Andre skattepliktige ytingar til ass. banksjef | 8 | 3 |
| Sum ass. banksjef | 822 | 814 |
| Godtgjerelse til leiande organ: | ||
| Styret: | ||
| Styreleiar Siri Lagmannsås | 56 | 57 |
| Nestleiar i styret Leif Åberge | 35 | 35 |
| Styremedlem Siv Enerstvedt | 39 | 36 |
| Styremedlem Harald Blaaflat Mundal | 34 | 35 |
| Tilsetterepresentant Per Åke Evjestad | 31 | |
| Tilsetterepresentant Janne Dokken | 31 | |
| Sum styret | 195 | 194 |
| Kontrollkomiteen: | ||
| Leiar Gunnar Hæreid | 31 | 25 |
| Medlem Mona Nytun | 12 | 9 |
| Medlem Niels Larsen | 11 | |
| Medlem Sølvi Hatlevoll Nundal | 8 | |
| Medlem Inger Molland Bø | 11 | 13 |
| Sum kontrollkomiteen | 62 | 58 |
| Forstandarskapet: | ||
| Leiar Martin Andersen | 9 | |
| Leiar Kirsti Eklund | 10 | |
| Andre medlemar | 18 | 16 |
| Sum forstandarskap | 27 | 26 |
Løn til adm. banksjef Egon M. Moen var i 2013 NOK 1.011.555 (i 2012 NOK 935.081). I tillegg utgjer pensjonspremien for adm. banksjef NOK 401.053 og andre godtgjersler NOK 9.836. Adm. banksjef har avtale om etterløn rekna til full kompensasjon i eitt år dersom oppseiing og leiarutvikling som konsulentbistand knytt til opplæring tilsvarande tre månadsløner. Det ligg ikkje føre avtale om særskild pensjonsalder for adm. banksjef og spesielle rettar knytt til pensjonering. Adm. banksjef har heller ingen avtalar om avløning m.m. utover det dei andre tilsette i banken har.
Endringar i løn og godtgjersle til adm. banksjef Egon M. Moen vert fastsett og godkjend av styret. Retningslinjer for godtgjersle til adm. banksjef skal fastsettast i avtale mellom adm. banksjef og styret og godkjennast av forstandarskapet. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Løn og godtgjersle til andre leiande tilsette vert fastsett av adm. banksjef innanfor rammer gitt av styret i banken. Styret skal informerast om honoreringsprinsipp for leiande personale.
i 1.000 kr.
Det er ingen tillitsvald som har avvikande lånevilkår frå banken sine ordinære vilkår. Det er ingen spesialvilkår knytt til noko lån ut over vedtekne vilkår for lån til tilsette og adm. banksjef. Desse er 2,00 % under lågaste utlånsrente i banken for inntil 70 % av godkjent pant og rest 30 % til beste bustadrente. Låneramma er NOK 1,40 mill. og avgrensa til 3,5 x brutto løn, løyvd som rammekreditt ut tenestetida.
| *Morbank | |||
|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | |
| Driftskostnader fast eigedom | 2 078 | 2 006 | 2 078 |
| Drifts- og leigekostnader leigde lokale | 2 351 | 1 987 | 2 680 |
| Kostnadsført kjøp maskiner og inventar | 213 | 280 | 273 |
| Ekstern revisjon og konsulenthonorar | 656 | 914 | 686 |
| Andre kjøpte tenester | 773 | 902 | 773 |
| Forsikring, ran | 210 | 120 | 210 |
| Kostnader vedkomande eigne verdipapir | 1 391 | 1 075 | 1 391 |
| Andre ordinære tap | 26 | 56 | 26 |
| Driftskostnader overtekne eigendelar | 2 | 3 | 2 |
| Kostnader Eika og medlemskontingentar | 4 184 | 3 655 | 4 184 |
| Inkasso | 41 | 131 | 41 |
| Reparasjon, vedlikehald maskiner og inventar | 612 | 918 | 612 |
| Andre driftskostnader | 658 | 139 | 779 |
| Sum andre driftskostnadar | 13 195 | 12 186 | 13 735 |
| Godtgjersle til revisor | |||
| Lovpålagt revisjon | 319 | 549 | 349 |
| Andre attestasjonstenester | 125 | 141 | 125 |
| Skatterådgiving inkl. teknisk bistand likning | 9 | 6 | 9 |
| Andre tenester utanfor revisjon | 203 | 218 | 203 |
| Sum honorar til revisjon | 656 | 914 | 686 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| *Morbank | |||
|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | |
| Betalbar inntektsskatt | 4 592 | 3 496 | 4 592 |
| Formuesskatt | 0 | 550 | 0 |
| For lite/mykje avsett tidlegare år | 384 | -38 | 384 |
| Sum betalbar skatt | 4 976 | 4 008 | 4 976 |
| Endring i utsett skatt | -502 | 3 112 | -621 |
| Endring i utsett skatt i utvida resultat | 520 | -937 | 520 |
| Endring i utsett skatt som følge av endring i skattesats 2014 | 28 | 0 | 28 |
| Skattekostnad | 5 022 | 6 183 | 4 903 |
| Avstemming av skattekostnad | |||
| Resultat før skatt | 20 967 | 37 449 | 20 524 |
| Utrekna skattekostnad 28 % | 5 871 | 10 486 | 5 871 |
| Ikkje skattepliktig inntekt | -1 753 | -6 069 | -1 872 |
| Ikkje frådragsberettiga kostnad | 877 | 1 216 | 877 |
| Endring i utsett skatt som følgje av endring i skattesats 2014 | 28 | 0 | 28 |
| Skattekostnad | 5 022 | 5 633 | 4 903 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
Resultat pr. eigenkapitalbevis er utrekna ved å dela den delen av årsresultatet som er tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar med eit vekta gjennomsnitt av tal utsteda ordinære eigenkapitalbevis gjennom året, fråtrekt eigne eigenkapitalbevis.
| *2013 | *2012 |
|---|---|
Årsresultat som er tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar 5 383 10 806 Vegd gjennomsnitt av tal utsteda eigenkapitalbevis (tusen) 632,5 632,5 Resultat pr. eigenkapitalbevis 8,51 17,08
*Tal for morbank
Ved utrekning av utvatna resultat pr. eigenkapitalbevis, vert vekta gjennomsnitt av tal utsteda ordinære eigenkapitalbevis i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle eigenkapitalbevis som kan føra til utvatning. Banken har ingen potensielle eigenkapitalbevis som kan føra til utvatning, og utvatna resultat pr. eigenkapitalbevis er soleis det same som ordinært resultat pr. eigenkapitalbevis.
Honoraret er inklusiv 25 % meirverdiavgift.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kontantar i norske kroner | 12 642 | 8 891 |
| Kontantar i utanlandske valutasortar | 373 | 318 |
| Innskot i Noregs Bank | 125 490 | 162 254 |
| Sum kontantar og fordringar på sentralbankar | 138 505 | 171 463 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar uten avtalt løpetid | 191 433 | 8 445 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar med avtalt løpetid | 1 860 | 1 860 |
| Sum utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 193 293 | 10 305 |
Utlån til kredittinstitusjonar med avtalt løpetid er ansvarleg lån til Kredittforeningen for Sparebanker, KfS.
| Unytta | Individuelle | Maks kreditt | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | trekkrettar | Garantiar | nedskrivingar | eksponering | ||||||
| Potensiell eksponering på utlån | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 |
| Personkundar | 2 095 324 2 174 898 166 638 152 292 48 294 48 877 -2 059 -3 475 2 308 197 2 372 592 | |||||||||
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Primærnæring | 43 016 | 47 788 | 8 977 | 7 913 | 276 | 276 | 0 | 0 | 52 269 | 55 977 |
| Industri | 33 807 | 26 162 38 421 28 922 5 871 6 689 | 0 -1 720 | 78 099 | 60 053 | |||||
| Bygg og anlegg | 88 802 | 81 500 24 119 20 856 8 922 | 8 714 | -400 -1 550 | 121 443 109 520 | |||||
| Handel, hotell, restaurant og transport | 222 789 173 544 17 999 15 718 10 557 15 541 -5 023 -6 307 246 322 198 496 | |||||||||
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. 286 107 290 958 10 173 12 406 105 971 90 823 -6 879 | -500 | 395 372 393 687 | ||||||||
| Offentleg m.fl. | 54 832 | 53 428 62 695 56 611 1 652 1 000 | 0 | 0 | 119 179 | 111 039 | ||||
| Sum | 2 824 677 2 848 279 329 022 294 718 181 543 171 920 -14 361 -13 552 3 320 881 3 301 365 |
| *2013 | *2012 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 2 059 | 3 475 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Primærnæring | 0 | 0 |
| Industri | 0 | 1 720 |
| Bygg og anlegg | 400 | 1 550 |
| Handel, hotell, restaurant og transport | 5 023 | 6 307 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 6 879 | 500 |
| Offentleg m.fl. | 0 | |
| Individuelle nedskrivingar på utlån i alt | 14 361 | 13 552 |
*Morbank
Gruppevise nedskrivingar vert ikkje fordelt etter sektor og næring, men etter risikoklasse.
Misleghaldne og tapsutsette engasjement blir vurderte i samsvar med føreskriftene til Finanstilsynet. Banken går gjennom alle engasjement over NOK 100.000, for å vurdera tapsavsetjing. Alle misleghaldne og tapsutsette engasjement blir særskilt tapsvurderte. Det blir gjort tapsavsetjing når kunden ikkje er i stand til å innfri avtala betalingsplan og trygda for lånet ikkje vil dekke lånet ved realisasjon. Friskmelding av tidlegare tapsavsette engasjement skjer når betalingsplanen blir innfridd og engasjementet ikkje lenger er vurdert tapsutsett. Avgjerande for friskmeldinga er om kunden vil kunne følgje den avtala betalingsplanen framover.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | |
| Kasse-/drifts- og brukskredittar | 572 366 | 561 018 | 572 366 |
| Byggelån | 109 854 | 31 528 | 109 854 |
| Nedbetalingslån | 2 141 927 2 255 733 | 2 142 457 | |
| Sum utlån før nedskrivingar (brutto utlån) | 2 824 147 2 848 279 | 2 824 677 | |
| - Individuelle nedskrivingar | -14 361 | -13 551 | -14 361 |
| - Gruppevise nedskrivingar | -6 300 | -7 300 | -6 300 |
| Sum netto utlån til og fordringar på kundar i balansen | 2 803 486 2 827 428 | 2 804 016 | |
| Utlån formidla til Eika Boligkreditt AS | 683 576 | 492 438 | 683 576 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 3 487 062 3 319 866 | 3 487 592 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| a) Brutto- og netto mislighaldne engasjement | ||
|---|---|---|
| Engasjement som har vore misleghaldne i meir enn 90 dagar | 31.12.2013 | 31.12.2012 |
| Misleghald næringslivskundar | 17 955 | 12 745 |
| Misleghald personkundar | 11 859 | 12 201 |
| = Brutto misleghaldne engasjement | 29 814 | 24 946 |
| - Individuelle nedskrivingar | 5 544 | 6 468 |
| = Netto misleghaldne engasjement | 24 270 | 18 478 |
| b) Engasjement som er tapsutsette men ikkje mislighaldne | ||
| Brutto tapsutsette ikkje misleghaldne engasjement | 39 734 | 30 077 |
| - Individuelle nedskrivingar | 8 817 | 7 084 |
| = Netto tapsutsette ikkje misleghaldne engasjement | 30 917 | 22 993 |
| c) Kostnadsførte tap gjennom året | 2013 | 2012 |
| Kostnadsførde konstaterte tap med tidlegare individuelle nedskrivingar | 9 210 | 1 836 |
| + Kostnadsførde konstaterte tap utan tidlegare individuelle nedskrivingar | 398 | 1 156 |
| - Inngått på tidlegare kostanterte tap med tidlegare individuelle nedskrivingar | 131 | 183 |
| + Nye individuelle nedskrivingar | 7 596 | 7 014 |
| + Auka gamle individuelle nedskrivingar | 3 200 | 1 431 |
| - Konstanterte tidlegare individuelle nedskrivingar | 9 487 | 1 744 |
| - Reduserte individuelle nedskrivingar | 500 | 5 154 |
| = Netto resultateffekt individuelle nedskrivingar | 10 286 | 4 355 |
| +/- Periodens endring i gruppenedskriving | -1 000 | 800 |
| = Nedskrivingar tap på utlån | 9 286 | 5 155 |
| + Konstaterte tap på garantiar | 0 | 0 |
| +/- Endringar i individuelle nedskrivingar garantiar | 0 | -100 |
| = Sum tap på utlån og garantiar inneverande år | 9 286 | 5 056 |
| + Individuelle nedskrivnigar på utlån per 01.01 | 13 552 | 12 005 |
|---|---|---|
| - Konstaterte tap gjennom året som er individuelt nedskrivne tidlegare år | 9 487 | 1 744 |
| + Auka individuelle nedskrivingar gjennom året | 3 200 | 1 431 |
| + Nye individuelle nedskrivingar gjennom året | 7 597 | 7 014 |
| - Tilbakeførte individuelle nedskrivingar på utlån gjennom året | 500 | 5 154 |
| = Individuelle nedskrivingar på utlån pr. 31.12. | 14 362 | 13 552 |
| Tapsavsetninger på garantiar | 0 | 0 |
| Gruppenedskrivingar på utlån m.v. gjennom året | ||
| Gruppenedskrivingar til dekking av tap på utlån m.v. pr. 01.01 | 7 300 | 6 500 |
| +/- Endring gruppenedskriving gjennom året | -1 000 | 800 |
| = Gruppenedskriving til dekking av tap på utlån pr. 31.12. | 6 300 | 7 300 |
| d) Inntektsførde renter der det er føreteke nedskriving | ||
| *2013 | *2012 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 1 079 | 932 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Industri | 5 | 1 720 |
| Bygg og anlegg | 986 | 1 511 |
| Handel, hotell, restaurant og transport | 1 288 | 1 349 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 6 929 | -1 256 |
| Gruppenedskriving | -1 000 | 800 |
| Sum | 9 287 | 5 056 |
| Personkundar | 0 | 1 552 |
|---|---|---|
| Næringssektor fordelt: | ||
| Bygg og anlegg | ||
| Handel, hotell, restaurant og transport | 18 354 | 22 277 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 21 380 | 6 248 |
| *2013 | *2012 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 0 | 1 552 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Bygg og anlegg | ||
| Handel, hotell, restaurant og transport | 18 354 | 22 277 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 21 380 | 6 248 |
| Andre tapsutsette lån i alt | 39 734 | 30 077 |
| *2013 | *2012 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 11 858 | 12 201 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Primærnæring | 2 861 | 3 001 |
| Industri | 0 | 1 728 |
| Bygg og anlegg | 6 055 | |
| Handel, hotell, restaurant og transport | 2 578 | 0 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 12 517 | 1 961 |
| Offentleg m.fl. | 0 | 0 |
| Misleghaldne lån i alt | 29 814 | 24 946 |
*Morbank
*Morbank
*Morbank
i 1.000 kr.
Pr. 31.12.2013 utgjorde de 10 største utlånsengasjementa i morbank 8,84 % (2012: 7,45 %) av totale utlån. Banken har fire låneengasjement som blir rapportert som store engasjement, meir enn 10,00 % av ansvarleg kapital. Det største låneengasjementet er på 16,30 % av ansvarleg kapital (13,40 % pr. 31.12.2012).
2013 *2012 Kr. % Kr. % Utlån med pant i bustad 2 353 749 83,3 % 2 207 414 77,5 % Utlån med pant i anna trygd 462 589 16,4 % 631 054 22,2 % Utlån til offentleg sektor 0 0,0 % 0 0,0 % Utlån utan trygd 8 339 0,3 % 9 811 0,3 % Ansvarleg lånekapital 0 0,0 % 0 0,0 % Brutto utlån 2 824 677 100,0 % 2 848 279 100,0 %
| Trygd for Trygd for | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under 1 Over 1 t.o.m. Over 3 t.o.m. Over 6 t.o.m. | Tapsutsette forfalne tapsutsette | ||||||||
| mnd. | 3 mnd. | 6 mnd. | 12 mnd. | Over 1 år forfalne lån | lån | lån | lån | ||
| *31.12.2013 | |||||||||
| Privatmarknad | 8 157 | 4 968 | 2 889 | 6 448 | 2 521 | 24 983 | 1 561 | 20 503 | 1 700 |
| Næringslivsmarknad | 94 | 0 | 551 | 14 396 | 3 008 | 18 049 | 27 534 | 15 550 | 21 698 |
| Totalt | 8 251 | 4 968 | 3 440 | 20 844 | 5 529 | 43 032 | 29 095 | 36 053 | 23 398 |
| *31.12.2012 | |||||||||
| Privatmarknad | 4 480 | 1 821 | 1 228 | 354 | 9 519 | 17 402 | 1 552 | 15 170 | 1 600 |
| Næringslivsmarknad | 6 703 | 311 | 6 055 | 1 728 | 4 962 | 19 759 | 28 525 | 9 286 | 17 584 |
| Totalt | 11 183 | 2 132 | 7 283 | 2 082 | 14 481 | 37 161 | 30 077 | 24 456 | 19 184 |
| *2013 | *2012 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kr. | % | Kr. | % | ||
| Region Sogn | 2 082 372 | 73,7 % | 2 099 436 | 73,7 % | |
| Landet elles | 742 305 | 26,3 % | 748 843 | 26,3 % | |
| Brutto utlån | 2 824 677 | 100,0 % | 2 848 279 | 100,0 % |
Forfalne utlån over 3 månadar tilsvarer misleghald over 90 dagar som presentert over. Trygd er presentert til verkeleg verdi, men verdiar høgare enn storleiken på engasjementet, er ikkje medrekna.
*Morbank
*Morbank
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| i 1.000 kr. | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| *Morbank | *Morbank | *Morbank | *Morbank | *Morbank | ||||||
| Risikoklasse | Brutto engasjement Individuell nedskriving Gruppenedskriving | Netto engasjement | % | |||||||
| Personmarknad | 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 | |||||||||
| Låg | 2 238 902 2 297 580 | 1 500 | 0 | 658 | 0 2 236 744 2 297 580 | 67,4 % | 69,7 % | |||
| Normal | 54 257 | 52 479 | 0 | 630 | 0 | 339 | 54 257 | 51 510 | 1,6 % | 1,6 % |
| Høg | 6 375 | 8 155 | 0 | 718 | 0 | 387 | 6 375 | 7 051 | 0,2 % | 0,2 % |
| Problemengasjement | 1 154 | 5 170 | 538 | 2 127 | 236 | 1 146 | 380 | 1 897 | 0,0 % | 0,1 % |
| Ikkje klassifiserte | 6 064 | 8 033 | 21 | 0 | 9 | 0 | 6 033 | 8 033 | 0,2 % | 0,2 % |
| Sum | 2 306 752 2 371 418 | 2 059 | 3 475 | 903 | 1 872 2 303 789 2 366 071 | 69,5 % | 71,7 % | |||
| Næringsliv | ||||||||||
| Låg | 840 844 | 752 157 | 106 | 0 | 47 | 0 840 691 752 157 | 25,3 % | 22,8 % | ||
| Normal | 112 510 | 127 191 | 6 917 | 3 770 | 3 034 | 2 031 102 559 121 391 | 3,1 % | 3,7 % | ||
| Høg | 74 599 | 53 092 | 5 279 | 6 307 | 2 316 | 3 397 | 67 004 | 43 388 | 2,0 % | 1,3 % |
| Problemengasjement | 127 | 802 | 0 | 0 | 0 | 0 | 127 | 802 | 0,0 % | 0,0 % |
| Ikkje klassifiserte | 2 219 | 14 357 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 219 | 14 357 | 0,1 % | 0,4 % |
| Sum | 1 030 298 | 947 599 | 12 302 | 10 077 | 5 397 | 5 428 1 012 600 932 095 | 30,5 % | 28,3 % |
| Risikoklasse | Brutto engasjement Individuell nedskriving Gruppenedskriving | Netto engasjement | % | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| TOTAL | 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2012 | |||||||||
| Låg | 3 079 746 3 049 738 | 1 606 | 0 | 705 | 0 3 077 435 3 049 738 | 92,8 % | 92,5 % | |||
| Normal | 166 767 | 179 670 | 6 917 | 4 400 | 3 034 | 2 370 156 816 172 900 | 4,7 % | 5,2 % | ||
| Høg | 80 974 | 61 248 | 5 279 | 7 025 | 2 316 | 3 784 | 73 379 | 50 439 | 2,2 % | 1,5 % |
| Problemengasjement | 1 281 | 5 972 | 538 | 2 127 | 236 | 1 146 | 507 | 2 699 | 0,0 % | 0,1 % |
| Ikkje klassifiserte | 8 283 | 22 390 | 21 | 0 | 9 | 0 | 8 252 | 22 390 | 0,2 % | 0,7 % |
| Sum | 3 337 050 3 319 017 | 14 361 | 13 552 | 6 300 | 7 300 3 316 389 3 298 166 100,0 % 100,0 % |
Brutto engasjement inkluderar utlån til kundar før nedskriving, unytta kredittrammer, garantiar og unytta garantirammer.
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Risikoklassifiseringssystemet går fram av note 1.
Banken har føreteke individuelle nedskrivingar på engasjement med risikoklasse "Låg", utan å nedklassifisera engasjementa.
Det er knytt uvisse til vurderinga av framtidige tap på utlån og garantiar til næringslivet. Tapa er venta å stabilisera seg i tida som kjem. Dette på grunn av finanskrisa og utvikling i realøkonomien. Pr. 31.12.2013 utgjorde tap på utlån i morbank 0,33 % av brutto utlån i 2013 mot 0,18 % i 2012. Me reknar med eit tap i storleiken 0,20 % til 0,40 % rekna av brutto utlån, i komande treårs periode. Tapa er i stor grad knytt til risikoklassane: normal, høg og problemengasjement. Ein større del av engasjementa er klassifiserte i 2013 og for samla portefølje er kredittrisikoen om lag uendra samanlikna med 2012.
| 2013 | *2012 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Risikovekting | kost | Anskaffings- Bokført verdi/ Anskaffings- Bokført verdi/ verkeleg verdi |
kost | verkeleg verdi | ||
| Offentleg eigde føretak | 100% | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Obligasjonar med pantesikkerheit | 10% | 114 001 | 114 419 | 113 985 | 114 724 | |
| Kommunar og fylke | 20% | 0 | 0 | 4 960 | 4 996 | |
| Kredittføretak og bank | 20% | 25 000 | 25 417 | 43 000 | 43 204 | |
| Industriføretak | 100% | 30 288 | 29 982 | 10 000 | 9 312 | |
| Opptente renter | 504_ | 541 | ||||
| Som sertifikat og obligasjonar | 169 289 | 170 322 | 171 945 | 172 777 |
Obligasjonane har flytande rente. Balanseført verdi av obligasjonar stilt som trygd for lån i Noregs Bank, er pr. 31.12.2013 NOK 101,50 mill. og pr. 31.12.2012 NOK 124,70 mill.
Risikovekting er satsen som vert nytta ved omrekning til berekningsgrunnlag frå bokført verdi for dei ulike eksponeringskategoriane i kapitaldekningsoppgåva til Finanstilsynet.
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| 2013 | *2012 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- Bokført | ||||
| Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | |
| Aksjar | ||||||
| Norsk Hydro | 10 000 | 465 | 271 | 10 000 | 465 | 279 |
| Songa Offshore | 0 | 0 | 0 | 75 000 | 995 | 555 |
| Visa Inc. | 0 | 0 | 0 | 580 | 261 | 490 |
| API Eiendomsfond Norge ll | 92 937 | 1 000 | 597 | 92 937 | 1 000 | 576 |
| German Property as | 94 000 | 940 | 849 | 94 000 | 940 | 658 |
| Sum | 2 405 | 1 717 | 3 661 | 2 558 | ||
| Eigenkapitalbevis | ||||||
| Helgeland Sparebank | 0 | 0 | 0 | 8 664 | 617 | 268 |
| Hjelmeland Sparebank | 0 | 0 | 0 | 19 842 | 2 333 | 1 885 |
| Skue Sparebank | 5 000 | 707 | 319 | 5 000 | 707 | 340 |
| Klepp Sparebank | 0 | 0 | 0 | 16 400 | 1 379 | 926 |
| Melhus Sparebank | 150 | 23 | 18 | 150 | 23 | 21 |
| Sparebank1 Buskerud Vestfold | 650 | 81 | 51 | 650 | 81 | 42 |
| Sum | 811 | 388 | 5 140 | 3 482 | ||
| Aksje- og pengemarknadsfond | ||||||
| Diversifiserte globale aksjar | 15 450 | 3 000 | 3 514 | 0 | 0 | 0 |
| Diversifiserte norske aksjar | 45 532 | 4 700 | 5 144 | 45 532 | 4 700 | 4 350 |
| FoSecondaries Direct | 14 | 1 744 | 2 291 | 14 | 1 637 | 1 939 |
| FO Global Private Equity 2010 | 10 | 1 144 | 1 204 | 10 | 943 | 874 |
| Nordisk Realkapital | 13 788 | 1 183 | 913 | 13 788 | 1 209 | 888 |
| Nordisk Realkapital Logistikkbygg III | 1 | 569 | 711 | 1 | 880 | 974 |
| Select Norwegian Fixed Income Fund | 109 270 | 12 000 | 12 451 | 0 | 0 | 0 |
| Gamle Borgenvei 20 Invest AS | 20 000 | 1 854 | 2 225 | 20 000 | 1 927 | 2 173 |
| Alfred Berg Høyrente | 42 897 | 3 989 | 4 175 | 72 075 | 7 700 | 7 847 |
| Diversifiserte norske kredittobligasjoner | 8 229 | 837 | 834 | 80 148 | 8 137 | 8 679 |
| Sum | 31 020 | 33 462 | 27 133 | 27 724 | ||
| Sum aksjar og andelar til verkeleg verdi over resultatet | 34 236 | 35 567 | 35 934 | 33 764 | ||
| Sum verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 203 525 | 205 889 | 207 879 | 206 541 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| 2013 | *2012 | |||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi |
Verkeleg verdi |
Balanseført verdi |
Verkeleg verdi |
|
| Finansielle eigendelar | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 138 506 | 138 506 | 171 463 | 171 463 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 193 293 | 193 293 | 10 305 | 10 305 |
| Utlån til kundar | 2 804 016 | 2 804 016 | 2 827 428 | 2 827 428 |
| Verdipapir til verkelig verdi over resultatet | 205 889 | 205 889 | 206 541 | 206 541 |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 86 474 | 86 474 | 80 688 | 80 688 |
| Sum finansielle eigendelar | 3 428 178 | 3 428 178 | 3 296 425 | 3 296 425 |
| Finansielle forpliktingar | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 10 132 | 10 132 | 137 129 | 137 129 |
| Innskot frå kundar | 2 131 209 | 2 131 209 | 2 071 471 | 2 071 471 |
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 901 190 | 912 102 | 740 378 | 747 765 |
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 138 371 | 139 540 | 133 278 | 132 278 |
| Sum finansielle forpliktingar | 3 180 902 | 3 192 983 | 3 082 256 | 3 088 643 |
Utlån til og fordringar på kundar vert bokført til amortisert kost. Dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på utlån, blir engasjementet skrive ned til verdien av framtidige kontantstraumar.
Utlånsporteføljen er inndelt i grupper med tilnærma lik risikoprofil, og blir skrivne ned dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på grupper. Individuelt vurderte lån vert trekt ut av tilhøyrande gruppe og er ikkje med i grunnlaget for gruppenedskrivingar. Verkeleg verdi knytt til banken sine fastrenteutlån til kundar er uvesentlig forskjellig frå bokført verdi og verkeleg verdi er difor presentert som bokført verdi for utlån til og innskot frå kundar.
Innlån blir bokført til amortisert kost. Verkeleg verdi er utrekna ved å nytta dagen sine offisielle marknadsverdiar for dei enkelte obligasjons- og fondsobligasjonslån.
| Verkeleg verdi handels- føremål |
Frivillig klassifisert til Tilgjengeleg verkeleg verdi |
31.12.2013 for sal |
Finansielle eigendelar og gjeldt til amortisert kost |
Total | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 138 506 | 138 506 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 193 293 | 193 293 | |||
| Utlån til kundar | 2 804 016 | 2 804 016 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 170 322 | 170 322 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 35 567 | 86 474 | 122 041 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 205 889 | 86 474 | 3 135 815 | 3 428 178 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar Innskot frå og gjeld til kundar Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir |
10 132 2 131 209 901 190 |
10 132 2 131 209 901 190 |
|||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 138 371 | 138 371 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 0 | 0 | 0 | 3 180 902 | 3 180 902 |
| For verdipapirer frivillig klassifisert til virkeleg verdi over resultat: - Akkumulert verdiendring som skriver seg frå endringar i kredittrisiko - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv seg frå endringar i kredittrisiko |
530 359 |
*31.12.2012 | |||
| Finansielle | |||||
| Verkeleg verdi | Frivillig | eigendelar og | |||
| handels- | klassifisert til Tilgjengeleg | gjeldt til | |||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 171 463 | 171 463 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 10 305 | 10 305 | |||
| Utlån til kundar | 2 827 428 | 2 827 428 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 172 777 | 172 777 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 33 764 | 80 688 | 114 452 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 206 541 | 80 688 | 3 009 196 | 3 296 425 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 137 129 | 137 129 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 071 471 | 2 071 471 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 740 378 | 740 378 | |||
| Fondsobligasjonar | 133 278 | 133 278 | |||
| Verkeleg verdi handels- føremål |
Frivillig klassifisert til Tilgjengeleg verkeleg verdi |
31.12.2013 for sal |
Finansielle eigendelar og gjeldt til amortisert kost |
Total | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 138 506 | 138 506 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 193 293 | 193 293 | |||
| Utlån til kundar | 2 804 016 | 2 804 016 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 170 322 | 170 322 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 35 567 | 86 474 | 122 041 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 205 889 | 86 474 | 3 135 815 | 3 428 178 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 10 132 | 10 132 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 131 209 | 2 131 209 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 901 190 | 901 190 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 138 371 | 138 371 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 0 | 0 | 0 | 3 180 902 | 3 180 902 |
| - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv seg frå endringar i kredittrisiko |
359 | *31.12.2012 | |||
| Finansielle | |||||
| Verkeleg verdi | Frivillig | eigendelar og | |||
| handels- | klassifisert til Tilgjengeleg | gjeldt til | |||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 171 463 | 171 463 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 10 305 | 10 305 | |||
| Utlån til kundar | 2 827 428 | 2 827 428 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 172 777 | 172 777 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 33 764 | 80 688 | 114 452 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 206 541 | 80 688 | 3 009 196 | 3 296 425 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 137 129 | 137 129 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 071 471 | 2 071 471 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 740 378 | 740 378 | |||
| Fondsobligasjonar | 133 278 | 133 278 | |||
Sum finansielle forpliktingar 0 0 0 3 082 256 3 082 256
| 31.12.2013 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Verkeleg verdi | Frivillig | Finansielle eigendelar og |
|||
| handels- | klassifisert til Tilgjengeleg | gjeldt til | |||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 138 506 | 138 506 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 193 293 | 193 293 | |||
| Utlån til kundar | 2 804 016 | 2 804 016 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 170 322 | 170 322 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 35 567 | 86 474 | 122 041 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 205 889 | 86 474 | 3 135 815 | 3 428 178 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 10 132 | 10 132 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 131 209 | 2 131 209 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 901 190 | 901 190 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 138 371 | 138 371 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 0 | 0 | 0 | 3 180 902 | 3 180 902 |
| - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv seg frå endringar i kredittrisiko |
359 | ||||
| *31.12.2012 | |||||
| Finansielle | |||||
| Verkeleg verdi | Frivillig | eigendelar og | |||
| handels- | klassifisert til Tilgjengeleg | gjeldt til | |||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 171 463 | 171 463 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 10 305 | 10 305 | |||
| Utlån til kundar | 2 827 428 | 2 827 428 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 172 777 | 172 777 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 33 764 | 80 688 | 114 452 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 206 541 | 80 688 | 3 009 196 | 3 296 425 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 137 129 | 137 129 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 071 471 | 2 071 471 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | |||||
| 740 378 | 740 378 |
For verdipapirer frivillig klassifisert til virkeleg verdi over resultat:
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Renteberande verdipapir, og den likvide delen av aksjeporteføljen, inngår i banken si likviditetsportefølje som vert forvalta, og deira inntening vert vurdert på grunnlag av verkeleg verdi i samsvar med banken sin risikohandterings- og investeringsstrategi. Verdivurdering til verkeleg verdi gir meir relevant informasjonen, og verdivurdering og forvaltning vert gitt til, og følgjast opp av, leiinga og styret. Desse verdipapira er soleis klassifiserast i kategorien "til verkeleg verdi med verdiendring over resultatet" etter sokalla "frivillig klassifisert til verkeleg verdi".
| 31.12.2013 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| NOK | EUR | USD | Andre | Sum | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 138 134 | 137 | 125 | 110 | 138 506 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 193 293 | 193 293 | |||
| Utlån til kundar | 2 804 016 | 2 804 016 | |||
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 205 889 | 205 889 | |||
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 86 474 | 86 474 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 3 427 806 | 137 | 125 | 110 | 3 428 178 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 10 132 | 10 132 | |||
| Innskot frå kundar | 2 146 118 | 2 146 118 | |||
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 901 190 | 901 190 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 138 371 | 138 371 | |||
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 3 227 436 | 0 | 0 | 0 | 3 227 436 |
| *31.12.2012 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| NOK | EUR | JPY | Andre | Sum | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 171 146 | 93 | 138 | 86 | 171 463 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 10 305 | 10 305 | |||
| Utlån til kundar | 2 827 428 | 2 827 428 | |||
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 206 541 | 206 541 | |||
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 80 688 | 80 688 | |||
| Sum finansielle eigendelar | 3 296 108 | 93 | 138 | 86 | 3 296 425 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 137 129 | 137 129 | |||
| Innskot frå kundar | 2 071 471 | 2 071 471 | |||
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 740 378 | 740 378 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 133 278 | 133 278 | |||
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 3 113 881 | 0 | 0 | 0 | 3 113 881 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| 2013 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||||||
| Verdsettings- | Verdsettings | |||||||
| Kvoterte | teknikk | teknikk | ||||||
| prisar i | basert på | basert på ikkje | ||||||
| aktive | observerbare | observerbare | ||||||
| marknader | marknadsdata | marknadsdata | Total | |||||
| Verdipapir haldne for handelsføremål | 0 | |||||||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | 26 440 | 170 658 | 8 791 | 205 889 | ||||
| Verdipapirer tilgjengeleg for sal | 86 474 | 86 474 | ||||||
| Sum eigendelar | 26 440 | 170 658 | 95 265 | 292 363 | ||||
| Avstemming av nivå 3 | ||||||||
| Inngåande balanse | 90 655 | |||||||
| Gevinst og tap resultatført | -379 | |||||||
| Gevinst og tap i utvida resultat | 11 537 | |||||||
| Investering | 8 920 | |||||||
| Sal | -15 468 | |||||||
| Utgåande balanse | 95 265 | |||||||
| *2012 | ||||||||
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||||||
| Verdsettings- | Verdsettings | |||||||
| Kvoterte | teknikk | teknikk | ||||||
| prisar i | basert på | basert på ikkje | ||||||
| aktive | observerbare | observerbare | ||||||
| marknader | marknadsdata | marknadsdata | Total | |||||
| Verdipapir haldne for handelsføremål | 0 | |||||||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | 23 436 | 173 138 | 9 967 | 206 541 | ||||
| Verdipapirer tilgjengeleg for sal | 80 688 | 80 688 | ||||||
| Sum eigendelar | 23 436 | 173 138 | 90 655 | 287 229 | ||||
| Avstemming av nivå 3 | ||||||||
| Inngåande balanse | 79 781 | |||||||
| Gevinst og tap resultatført | -4 639 | |||||||
| Gevinst og tap i utvida resultat | -15 904 |
| Utgåande balanse | 90 655 |
|---|---|
| Sal | 0 |
| Investering | 31 417 |
| Gevinst og tap i utvida resultat | -15 904 |
| Gevinst og tap resultatført | -4 639 |
| Inngåande balanse | 79 781 |
Verdsetjing skjer i høve til kvoterte prisar i ein aktiv marknad for identiske eigendelar/ forpliktingar. Eit finansielt instrument vert vurdert som kvotert i ein aktiv marknad dersom kursar er enkelt og regelmessig tilgjengeleg frå ein børs, forhandlar, meklar, næringsgruppering, prissettingsteneste eller reguleringsstyresmakt, og desse kursane representerer faktiske og regelmessig førekomande marknadstransaksjonar på ei armlengd avstand. I kategorien inngår mellom anna børsnoterte aksjar og likvide aksje- og pengemarknadsfond.
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Verdsetjing skjer gjennom annan input enn kvoterte prisar på nivå 1 som er observerbare for eigendelen/forpliktinga, enten direkte eller indirekte (utleia prisar). I dei tilfelle der det ikkje finst tilgjengelege marknadsprisar i ein aktiv marknad, er instrumenta først og fremst forsøkt verdsett ved hjelp av verdsetjingsmetodar basert på observerbare input/og eller tilnærma likearta instrument/produkt. Prising av renteberande papir, mellom anna fastrenteutlån, vert basert på rentekurver henta i aktive marknader. Verkeleg verdi på finansielle instrument tilgjengeleg for sal, vert fastsett for obligasjonar av Swedbank.
Verdsetjing på input som ikkje er basert på observerbare marknadsdata. Dersom fastsetjing av verdi ikkje er tilgjengeleg i høve til nivå 1 og nivå 2, vert verdsetjingsmetodar som baserer seg på ikkje-observerbar informasjon nytta. For aksjar som ikkje vert handla i regulert marknad vert siste omsette kurs nytta, eller nylege emisjonskursar, ev. bokført verdi av eigenkapital. Konsernet gjer føresetnader basert på marknadsforholda som eksisterer på kvar balansedag. Verdien på aksjane i Eika Gruppen AS er vurdert ut frå verdsetting føreteke av finansavdelinga i Eika Gruppen AS. Verdien på aksjane i Eika Gruppen er vurdert ut frå verdsetjing føreteke av finansavdeling i Eika Gruppen. Verdien er vurdert etter anerkjente metodar for verdivurdering, og er utført av Eika Gruppen AS sin bankanalytikar. Verdien er sett til NOK 100,- pr. aksje.
| 2013 | *2012 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | |||
| Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | |
| Aksjar tilgjengeleg for sal | ||||||
| Eiendomskreditt AS | 52 115 | 5 278 | 5 812 | 49 115 | 4 963 | 5 743 |
| Fjord Invest AS | 10 100 | 10 545 | 1 363 | 10 100 | 10 545 | 2 451 |
| Fjord Invest Industri AS | 4 000 | 400 | 150 | 4 000 | 400 | 150 |
| Fjord Invest Sørvest AS | 0 | 0 | 0 | 500 000 | 500 | 0 |
| Jotunheimen Treningssenter AS | 20 | 503 | 313 | 20 | 503 | 313 |
| Nordito Property AS | 9 409 | 20 | 55 | 9 409 | 20 | 55 |
| Nets Holding AS | 77 717 | 3 368 | 4 663 | 77 717 | 3 368 | 3 600 |
| Sogn Næring AS | 3 | 30 | 30 | 3 | 30 | 30 |
| Spama | 230 | 23 | 296 | 230 | 23 | 296 |
| Eika Boligkreditt AS | 6 287 738 | 20 598 | 26 363 | 7 400 430 | 30 650 | 31 401 |
| Eika Eigendomssal Sogndal AS | 80 | 82 | 80 | 40 | 42 | 40 |
| Eika Gruppen AS | 458 342 | 37 586 | 45 834 | 458 342 | 37 586 | 35 109 |
| Visit Sognefjord SUS | 15 | 15 | 15 | 0 | 0 | 0 |
| Årdalsnett AS | 15 | 747 | 1 500 | 15 | 747 | 1 500 |
| Sum aksjar tilgjengeleg for sal | 79 195 | 86 474 | 89 377 | 80 688 | ||
| 2013 | *2012 | |||||
| Balanseført verdi 01.01. | 80 688 | 69 527 | ||||
| Tilgang | 8 313 | 31 417 | ||||
| Avgang | -12 880 | 0 |
Nedskriving -1 184 -4 352
Netto urealisert gevinst ved verdiregulering 11 537 -15 904 Balanseført verdi 31.12. 86 474 80 688
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
Konsernet eig 40 % av Eika Eigedomssal Sogndal AS pr. 31.12.2013 (20 % pr. 31.12.2012). Alle andre aksjepostar har ein eigarandel som er lågare enn 10 %.
| 31.12.2013 Kursendring |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | ||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | -41 178 | -20 589 | 20 589 | 41 178 | |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | -17 295 | -8 647 | 8 647 | 17 295 | |
| Sum eiendeler | -58 473 | -29 236 | 29 236 | 58 473 |
| *31.12.2012 Kursendring |
||||
|---|---|---|---|---|
| -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | |
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | -41 308 | -20 654 | 20 654 | 41 308 |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | -16 138 | -8 069 | _ 8 069 | _ 16 138 |
| Sum eiendeler | -57 446 | -28 723 | 28 723 | 57 446 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Utsett skatt blir ført netto når banken har ein juridisk rett til å motrekna utsett skattefordel mot utsett skatt i balansen og dersom den utsette skatten er til same skattestyresmakt.
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| i 1.000 kr. | |||
|---|---|---|---|
| Følgjande beløp er nettoført: | *Morbank | Konsern | |
| Endring i balanseført utsett skattefordel: | 2013 | 2012 | 2013 |
| Balanseført verdi pr 01.01. | -288 | -3 125 | -288 |
| Endring i utsett skattefordel frå driftsmidlar | -347 | 1 128 | -347 |
| Endring i utsett skatt frå pensjonar | 73 | 1 709 | 73 |
| Endring i utsett skatt frå gebyramortisering på utlån | -225 | 0 | -225 |
| Gevinst- og tapskonto | -69 | 0 | -69 |
| Verdipapir utanfor fritaksmodellen | 67 | 0 | 67 |
| Endring i skattesats | 28 | 0 | 28 |
| Framførbart underskot | 0 | 0 | -117 |
| Balanseført verdi pr 31.12. | -762 | -288 | -879 |
| Utsett skatt/utsett skattefordel er sett saman av: | |||
| Utsett skattefordel: | 2013 | 2012 | 2013 |
| Netto pensjonsforplikting | -725 | -824 | -725 |
| Midlertidige forskjellar frå overgang til IFRS | -217 | 0 | -217 |
| Framførbart underskot | 0 | 0 | -117 |
| Gevinst- og tapskonto | -67 | 0 | -67 |
| Sum | -1 009 | -824 | -1 126 |
| Utsett skatt: | 2013 | 2012 | 2013 |
| Driftsmidlar | 104 | 454 | 104 |
| Pengemarknadsfond og obligasjonar | 143 | 81 | 143 |
| Sum | 247 | 536 | 247 |
| Netto balanseført verdi pr 31.12. | -762 | -288 | -879 |
| Endring utsett skattefordel i resultatrekneskapet har følgjande postar: | 2013 | 2012 | 2013 |
| Forskjell avskrivingar | -347 | -369 | -347 |
| Pensjonsforplikting | 73 | 1 709 | 73 |
| Verdipapir over resultatet | 67 | 582 | 67 |
| Endring i skattesats | 28 | 0 | 28 |
| Andre forskjellar | -295 | 1 189 | -414 |
| Endring i utsett skattefordel i resultat etter skatt | -474 | 3 112 | -593 |
| Endring i utsett skattefordel over utvida resultat | 520 | -937 | 520 |
| Sum endring i utsett skattefordel i resultatrekneskapet | 46 | 2 175 | -73 |
Maskiner, inventar, transportmiddel, bankbygg og andre eigedomar har hatt følgjande endringar:
| i 1.000 kr. | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gevinst- og | Andre | |||||
| Endring i netto forplikting ved utsett skatt | Sum | Driftsmidlar Pensjonar | Verdipapir | tapskonto forskjellar | ||
| Utsett skattefordel 31.12.2011 | -3 125 | 823 | -2 533 | -394 | 0 | -1 021 |
| I ordinært resultat i perioden | 1 900 | -369 | 772 | 475 | 0 | 1 021 |
| Over utvida resultat i perioden | 937 | 0 | 937 | 0 | 0 | 0 |
| Utsett skattefordel 31.12.2012 | -288 | 454 | -824 | 81 | 0 | 0 |
| I ordinært resultat i perioden | 46 | -351 | 619 | 62 | -67 | -217 |
| Over utvida resultat i perioden | -520 | 0 | -520 | 0 | 0 | 0 |
| Utsett skattefordel 31.12.2013 | -762 | 104 | -725 | 143 | -67 | -217 |
| i 1.000 kr. | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2013 | Bankbygg | Faste | |||||||||
| Maskiner | Inventar | eigedomar installasjonar | Tomt | Hytte | Sum | ||||||
| Levetid | 3-5 år | 4-10 år | 30 år | 10 år | 30 år | ||||||
| Anskaffelsekost 01.01. | 1 463 | 7 141 | 41 572 | 6 771 | 61 | 2 933 | 59 941 | ||||
| + Tidlegare oppskrivingar | 0 | 0 | 14 476 | 0 | 1 731 | 288 | 16 495 | ||||
| - Akk. av- og nedskrivingar 1 457 | 5 004 | 30 276 | 2 251 | 0 | 126 | 39 114 | |||||
| = Bokført verdi 01.01. | 6 | 0 | 2 137 | 0 25 772 | 0 | 4 520 | 0 | 1 792 | 3 095 | 0 37 322 | |
| + Reversering tidlegare år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||
| Tilgang i året | 419 | 46 | 137 | 0 | 0 | 50 | 652 | ||||
| - Avgang i året | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||
| - Ordinære avskrivingar | 59 30 % | 641 10 % 2 340 3 % | 684 10 % | 0 | 0 0 % | 3 724 | |||||
| = Bokført verdi 31.12. | 366 | 0 1 542 | 0 23 569 | 0 3 836 | 0 1 792 | 3 145 | 0 34 250 |
| Oppstilling over bankbygg / faste eigedomar | 31.12.2013 | 31.12.2012 | |
|---|---|---|---|
| Bankbygg i Årdal, Lærdal, Bergen og Sogndal, til eige bruk 3.153 m2, bokført verdi | 20 225 | 22 325 | |
| Bankbygg i Årdal, Lærdal, Bergen og Sogndal, til utleige 479 m2, bokført verdi | 3 344 | 3 447 | |
| Tomt bokført verdi | 1 792 | 1 792 | |
| Leigeavtale for banklokala i Sogndal, årleg leige | 539 | 539 | |
| Leigeavtale for banklokala i Bergen, årleg leige | 1 315 | 992 | |
| Hytte tilsette, Hemsedal skisenter, kjøpt 2001 | 3 145 | 3 095 | |
| 88 | 89 |
| 31.12.2012 | Bankbygg | Faste | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Maskiner | Inventar | eigedomar installasjonar | Tomt | Hytte | Sum | |||||
| Levetid | 3-5 år | 4-10 år | 30 år | 10 år | 30 år | |||||
| Anskaffelsekost 01.01. | 1 457 | 6 656 | 40 346 | 6 771 | 61 | 2 614 | 57 905 | |||
| + Tidlegare oppskrivingar | 0 | 0 | 14 476 | 0 | 1 731 | 288 | 16 495 | |||
| - Akk. av- og nedskrivingar 1 420 | 4 352 | 28 021 | 1 579 | 0 | 88 | 35 460 | ||||
| = Bokført verdi 01.01. | 37 | 2 304 | 26 801 | 5 192 | 1 792 | 2 814 | 38 940 | |||
| + Reversering tidlegare år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |||
| Tilgang i året | 0 | 485 | 1 226 | 0 | 0 | 319 | 2 030 | |||
| - Avgang i året | 0 | 0 | 30 | 0 | 0 | 0 | 30 | |||
| - Ordinære avskrivingar | 37 30 % | 652 10 % 2 256 3 % | 672 10 % | 0 | 38 0 % | 3 656 | ||||
| = Bokført verdi 31.12. | 0 | 0 | 2 137 | 0 25 771 | 0 4 520 | 0 1 792 | 3 095 | 0 37 314 |
Banken har inngått leigekontrakt med Markeveien 1B AS om leige av lokale i Bergen. Kontrakten varer til 30.06.2022. I dette tidsrommet kan ingen av partane sei opp kontrakten. Ved utløp av leigekontrakten, opphøyrer leigeforholdet utan forutgåande oppseiing. Etter utløp av leigeperioden har banken fortrinnsrett til å leiga i ytterlegare fem år på marknadsstilpassa vilkår. Ved utløp av denne leigeperioden, opphøyrer leigeforholdet utan oppseiing. Varsel om bruk av fortrinnsretten skal skje skriftleg minst 12 månader før utløp av leigetida, viss ikkje varer leigeforholdet til 30.06.2022.
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| (i 1.000 kr.) | 2013 | 2012 | 2013 |
| Opptente, ikkje mottekne inntekter | 1 682 | 791 | 1 682 |
| Forskotsbetalte kostnader | 630 | 145 | 630 |
| Andre eigendelar | 143 | 16 | 180 |
| Sum andre eigendelar | 2 455 | 952 | 2 492 |
*Morbank
| Låneopptak | Forfall | Rentevikår | *2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjonar uten avtalt løpetid | 2,10% | 10 132 | 0 | ||
| Gjeld til kredittinstitusjonar med avtalt løpetid | |||||
| Kredittforeningen for sparebankar | 09.09.10 | 09.09.13 | 3 mnd NIBOR + 1,00 | 0 | 62 125 |
| Eksportfinans ASA | 29.12.06 | 29.12.13 | 3 mnd NIBOR + 0,18 | 0 | 75 004 |
| Sum med avtalt løpetid | 0 137 129 | ||||
| Sum gjeld til kredittinstitusjonar | 10 132 137 129 |
Banken hadde ingen innskot frå låneformidlarar per 31.12.2013 og 31.12.2012.
*Morbank
| Konsern | *Morbank | |
|---|---|---|
| 2013 | 2012 | |
| Innskot frå og gjeld til kundar uten avtalt løpetid | 2 131 209 | 2 071 471 |
| Sum innskot kundar | 2 131 209 | 2 071 471 |
| Gjennomsnittleg rentesats | 2,05% | 2,11% |
| Innskot fordelt på geografiske område | ||
| Region Sogn | 1 625 272 | 1 592 617 |
| Landet elles | 505 937 | 478 854 |
| Sum innskot | 2 131 209 | 2 071 471 |
| Innskotsfordeling | ||
| Lønstakarar | 1 383 891 | 1 309 896 |
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 54 742 | 46 746 |
| Industri | 37 565 | 20 033 |
| Bygg og anlegg | 56 992 | 61 702 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 36 198 | 58 271 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 333 331 | 459 159 |
| Offentleg forvaltning og andre | 228 490 | 115 664 |
| Sum innskot | 2 131 209 | 2 071 471 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
Morbanken sine obligasjonslån i marknaden er formidla gjennom autorisert meklar og privat plassert hjå profesjonelle investorar. Låna er alle avdragsfrie med full innfriing ved forfall og med tilbakekjøpsrett for låntakar i perioden. Alle låna er registrerte i VPS og er lagt ut i samsvar med verdipapirlova § 5-2.
| i 1.000 kr | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi | Rente | |||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall Pålydande 31.12.2013 31.12.2012 | vilkår | |||
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010566847 | 19.03.2010 | 19.03.2015 | 165 000 | 164 922 | 164 753 3 mnd. NIBOR + 1,15 % | |
| NO0010592058 | 19.11.2010 | 19.11.2014 | 150 000 | 150 361 | 150 236 3 mnd. NIBOR + 1,30 % | |
| NO0010604887 | 15.03.2011 | 15.03.2013 | 100 000 | 0 | 100 099 3 mnd. NIBOR + 0,75 % | |
| NO0010612419 | 06.06.2011 | 06.06.2014 | 100 000 | 100 172 | 100 163 3 mnd. NIBOR + 0,95 % | |
| NO0010649205 | 06.06.2012 | 06.06.2017 | 125 000 | 125 058 | 124 933 3 mnd. NIBOR + 2,25 % | |
| NO0010664931 | 30.11.2012 | 30.11.2015 | 100 000 | 100 201 | 100 194 3 mnd. NIBOR + 1,15 % | |
| NO0010671274 | 06.02.2013 | 06.02.2017 | 100 000 | 100 197 | 0 3 mnd. NIBOR + 1,20 % | |
| NO0010672967 | 07.03.2013 | 07.03.2016 | 110 000 | 110 317 | 0 3 mnd. NIBOR + 1,10 % | |
| NO0010699176 | 13.12.2013 | 13.12.2018 | 50 000 | 49 962 | 0 3 mnd. NIBOR + 1,15 % | |
| Sum gjeld ved utsteda verdipapir | 901 190 | 740 378 |
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Banken har inngått leigekontrakt med A.J. Holen AS om leige av lokale i Sogndal. Kontrakten varer frå 31.03.2007 til 31.03.2017. Deretter har banken rett til fornying av kontrakten for 10 nye år. Det må avtalast skriftleg innan 30.06.2016. Ved sal av eigedomen eller aksjane i selskapet A. J. Holen AS, har banken forkjøpsrett til marknadspris. Etter ti års leige får banken rett til å kjøpa eigedomen eller aksjane i A. J. Holen AS.
| *Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | ||
| Offentlege avgifter | 1 960 | 917 | 2 097 | |
| Andre påløpne kostnader og mottekne ikkje opptente inntekter | 3 060 | 7 767 | 3 274 | |
| Oppgjer til utbetaling | 0 | 0 | 14 189 | |
| Andre gjeldspostar | 8 257 | 9 020 | 8 287 | |
| Sum anna gjeld | 13 277 | 17 704 | 27 847 |
i 1.000 kr.
| 2013 | *2012 omarbeida til IFRS | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikra | Usikra | Total | Sikra | Usikra | Total | |
| Noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 01.01. | 26 783 | 1 121 | 27 904 | 29 597 | 1 975 | 31 572 |
| Pensjonsmidlar | 25 278 | 0 | 25 278 | 22 540 | 0 | 22 540 |
| Netto pensjonsforpliktning 01.01. | 1 505 | 1 121 | 2 626 | 7 057 | 1 975 | 9 032 |
| Arbeidsgivaravgift (AGA) | 212 | 158 | 370 | 995 | 278 | 1 273 |
| Netto pensjonsforplikting 01.01. inkl. arbeidsgivaravgift | 1 717 | 1 279 | 2 996 | 8 052 | 2 253 | 10 305 |
| Ikkje resultatført estimatavvik | -52 | 0 | -52 | -1 568 | 583 | -985 |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 01.01. inkl. AGA | 1 665 | 1 279 | 2 944 | 6 484 | 2 836 | 9 320 |
| Noverdi av pensjoner opptent i perioden | 1 402 | 0 | 1 402 | 1 758 | 0 | 1 758 |
| Periodisert arbeidsgivaravgift | 279 | 5 | 284 | 281 | 5 | 286 |
| Administrasjonskostnader | 121 | 0 | 121 | 116 | 0 | 116 |
| Netto driftskostnad i året | 1 802 | 5 | 1 807 | 2 155 | 5 | 2 160 |
| Kapitalkostnad av tidlegare opptente pensjonar | 1 028 | 31 | 1 059 | 759 | 39 | 798 |
| Forventa avkasting av pensjonsmidlar | 1 066 | 0 | 1 066 | 637 | 0 | 637 |
| Netto finanskostnad i året | -38 | 31 | -7 | 122 | 39 | 161 |
| Netto pensjonskostnad inkl. AGA i året | 1 764 | 36 | 1 800 | 2 277 | 44 | 2 321 |
| Estimatavvik over utvida resultat 01.01. | 52 | 0 | 52 | 1 568 | -583 | 985 |
| Estimatavvik over utvida resultat 31.12. | 1 924 | -50 | 1 874 | -4 789 | 66 | -4 723 |
| Estimatavvik over utvida resultat i 2013 | 1 976 | -50 | 1 926 | -3 221 | -517 | -3 738 |
| Estimert noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 31.12. | 29 352 | 592 | 29 944 | 26 783 | 1 121 | 27 904 |
| Estimerte pensjonsforpliktingar 31.12. | 27 591 | 0 | 27 591 | 25 278 | 0 | 25 278 |
| Netto pensjonsforplikting 31.12. | 1 761 | 592 | 2 353 | 1 505 | 1 121 | 2 626 |
| Arbeidsgivaravgift | 248 | 84 | 332 | 160 | 158 | 318 |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 2 009 | 676 | 2 685 | 1 665 | 1 279 | 2 944 |
| Noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 01.01. | 26 783 | 1 121 | 27 904 | 29 597 | 1 975 | 31 572 |
| Brutto pensjonskostnad i året | 2 430 | 31 | 2 461 | 2 517 | 39 | 2 556 |
| Pensjonsutbetaling i året | -945 | -517 | -1 462 | -837 | -950 | -1 787 |
| Estimatavvik | 1 084 | -43 | 1 041 | -4 494 | 57 | -4 437 |
| Estimert noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 31.12. | 29 352 | 592 | 29 944 | 26 783 | 1 121 | 27 904 |
| Pensjonsmidlar 01.01. | 25 278 | 0 | 25 278 | 22 540 | 0 | 22 540 |
| Forventa avkasting på pensjonsmidlar | 1 066 | 0 | 1 066 | 637 | 0 | 637 |
| Administrasjonskostnad | -121 | 0 | -121 | -116 | 0 | -116 |
| Pensjonsutbetaling i året | -945 | 0 | -945 | -838 | 0 | -838 |
| Investeringar i pensjonsmidlar med vidare | 2 922 | 0 | 2 922 | 3 352 | 0 | 3 352 |
| Estimatavvik | -609 | 0 | -609 | -297 | 0 | -297 |
| Estimerte pensjonsmidar 31.12. | 27 591 | 0 | 27 591 | 25 278 | 0 | 25 278 |
| Netto pensjonsforpliktingar 31.12. (ekskl. AGA) | 1 761 | 592 | 2 353 | 1 505 | 1 121 | 2 626 |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 01.01. inkl. arbeidsgivaravg. 1 665 | 1 279 | 2 944 | 6 484 | 2 836 | 9 320 | |
| Estimatavvik over utvida resultat | 1 915 | -50 | 1 865 | -3 272 | -517 | -3 789 |
| Pensjonsutbetalingar AFP/usikra, inkl. arbeidsgivaravgift | 0 | -590 | -590 | 0 | -1 084 | -1 084 |
| Investeringar i pensjonsmidlar med vidare inkl. arbeidsgiveravg. -3 334 | 0 | -3 334 | -3 824 | 0 | -3 824 | |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 2 010 | 675 | 2 685 | 1 665 | 1 279 | 2 944 |
| Estimatavvik 01.01. inkl. arbeidsgivaravgift | -52 | 0 | -52 | -1 568 | 583 | -985 |
| Estimatavvik over utvida resultat 01.01. | 52 | 0 | 52 | 1 568 | -583 | 985 |
| Avvik 31.12. som følgje av nye føresetnader | ||||||
| Avvik i pensjonsforpliktingar | -1 145 | 43 | -1 102 | 4 494 | -57 | 4 437 |
| Avvik i pensjonsmidlar | -609 | 0 | -609 | -297 | 0 | -297 |
| Avvik i arbeidsgivaravgift | -170 | 7 | -163 | 642 | -8 | 634 |
| Estimatavvik 31.12. inkl. arbeidsgivaravgift | -1 924 | 50 | -1 874 | 4 839 | -65 | 4 774 |
| Estimatavvik over utvida resultat 31.12. | 1 924 | -50 | 1 874 | -4 839 | 65 | -4 774 |
| Sum estimatavvik over utvidet resultat 2013 | 1 976 | -50 | 1 926 | -3 271 | -518 | -3 789 |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
*Morbank 2012 er både morbank og konsern 92 93
i 1.000 kr.
| Prosentvis sammensetning av pensjonsmidler | 2013 | *2012 |
|---|---|---|
| Aksjar | 11,0 % | 10,1 % |
| Obligasjonar og renteinstrument | 71,1 % | 70,4 % |
| Eigedom | 15,6 % | 16,6 % |
| Anna | 2,3 % | 2,9 % |
| utrekning av pensjonsforpliktingane | ||
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 4,00% | 3,90% |
| Forventa avkasting på pensjonsmidlar | 4,00% | 4,00% |
| Framtidig lønsutvikling | 3,75% | 3,50% |
| G-regulering | 3,50% | 3,25% |
| Pensjonsregulering | 0,60% | 0,20% |
| Arbeidsgivararavgift | 14,10% | 14,10% |
| Dødelegheitstabell | K2013 | K2005 |
| Tal tilsette i sikra ordning | 36 | 35 |
| Tal pensjonistar i sikra ordning | 18 | 19 |
| Tal pensjonistar i usikra ordning | 6 | 7 |
Konsernet har frå innføring av IFRS regelverket frå og med rekneskapsåret 2011 rekneskapsført pensjonsforpliktingane i høve IAS 19 med løpande verkeleg verdi vurdering og føring av estimatavvik over utvida resultat. Endra reglar i IAS 19 Tilsetteytingar er brukt frå og med 1. januar 2013. Endra reglar krev at alle estimatavvik blir ført i utvida resultat når desse oppstår (ingen korridor), ei umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidlegare periodar si pensjonsopptening og at rentekostnader og forventa avkasting på pensjonsmidlar er erstatta med eit netto rentebeløp som vert utrekna ved å nytta diskonteringsrenta på netto pensjonsforplikting (eigendel). Regelendring skal rekneskapsmessig handsamast som prinsippendring. Prinsippendringa har ikkje hatt vesentleg effekt på tal i konsernet si finansielle rapportering. Prinsippet for utrekning av avkasting på pensjonsmidlane er frå og med 01.01.2013 endra frå å bruka forventa avkasting til diskonteringsrente. Dette prinsippet er teke omsyn til ved utrekning av pensjonsforplikting og -kostnad pr. 31.12.2013. Dersom ein hadde brukt same prinsipp i 4. kvartal 2012 ville pensjonskostnadane i ordinært resultat vore omlag NOK 400.000 høgare og pensjonskostnadane i utvida resultat tilsvarande lågare. Konsernet ser på denne effekten som uvesentleg og har difor valt å ikkje omarbeida 2012 tala. Konsernet har pr. 31.12.2013 nytta nytt dødelegheitsgrunnlag K2013 som er fastsett av Finanstilsynet 08.03.2013 som utgangspunkt for utrekninga, justert for startdødelegheit og dødelegheitsnedgang. Total effekt for rekneskapssåret 2013 av overgang til nytt dødelegheitsgrunnlag utgjer brutto NOK 1,70 mill. for konsernet, og er rekneskapsmessig handsama som estimatavvik og bokført i utvida resultat.
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| i 1.000 kr. | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi | Rente | ||||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall Pålydande 31.12.2013 31.12.2012 | vilkår | ||||
| Fondsobligasjonar | |||||||
| NO0010238264 | 29/09/2004 | Evigvarande | 40 000 | 39 953 | 39 877 3 mnd. NIBOR + 2,15 % | 1) | |
| Calldato 29.09.2014 | |||||||
| Statens Finansfond | 01/12/2009 | Evigvarande | 33 000 | 0 | 35 467 | Referanserente + 6 % | 2) |
| NO0010606270 | 06/05/2011 | Evigvarande | 60 000 | 58 188 | 57 934 3 mnd. NIBOR + 5,50 % | 3) | |
| NO0010675747 | 30/04/2013 | Evigvarande | 40 000 | 40 196 | 0 3 mnd. NIBOR + 4,90 % | 4) | |
| Calldato 29.09.2014 | |||||||
| Sum ansvarleg lånekapital | 138 337 | 133 278 |
Banken sine eigenkapitalbevis er alle ført i 1 -ein- klasse og utgjer NOK 31.625.000 delt på 632.500 eigenkapitalbevis pålydande NOK 50,-. Eigarandelskapitalen er teikna i 3 omgangar. NOK 13,25 mill. vart innbetalt ved offentleg emisjon i desember 1989. I desember 1996 og i juni 2003 vart eigarandelskapitalen utvida, begge gonger med NOK 25,00 mill. ved offentlege emisjonar. Eigenkapitalbevisa vart noterte på Oslo Børs frå 21.01.1997. Kvart eigenkapitalbevis har 1 -ei- stemme.
Morbanken hadde 785 eigenkapitalbeviseigarar pr. 31.12.2013 mot 790 pr. 31.12.2012. Eigarstatus ser slik ut:
| 01.01.93 | kr. | 25,57 | 01.01.98 | kr. | 16,88 | 01.01.03 | kr. | 8,99 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 01.01.94 | kr. | 22,68 | 01.01.99 | kr. | 9,95 | 01.01.04 | kr. | 1,22 |
| 01.01.95 | kr. | 41,55 | 01.01.00 | kr. | 25,84 | 01.01.05 | kr. | 4,95 |
| 01.01.96 | kr. | 49,29 | 01.01.01 | kr. | 3,54 | 01.01.06 | kr. | -1,92 |
| 01.01.97 | kr. | 15,62 | 01.01.02 | kr. | -1,12 |
| 31.12.2013 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Eigenkapital | |||||
| Behaldning: | bevis | I % | Eigarar | I % | |
| 1-100 | bevis | 26 254 | 4,27% | 391 | 50,76% |
| 101-1000 | " | 112 547 | 17,64% | 300 | 37,09% |
| 1.001-10.000 | " | 260 612 | 40,00% | 85 | 11,01% |
| 10.001-100.000 | " | 233 087 | 38,09% | 9 | 1,14% |
| 100.001-1.000.000 | " | 0 | 0,00% | 0 | 0,00% |
| 1.000.001-> | " | 0 | 0,00% | 0 | 0,00% |
| SUM | 632 500 | 100,00% | 785 | 100,00% |
| Eigenkapital | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Behaldning: | bevis | I % | Eigarar | I % | |
| 1-100 | bevis | 27 016 | 4,28% | 401 | 49,44% |
| 101-1000 | " | 111 565 | 18,62% | 293 | 38,32% |
| 1.001-10.000 | " | 253 016 | 45,39% | 87 | 11,37% |
| 10.001-100.000 | " | 240 903 | 31,71% | 9 | 0,87% |
| 100.001-1.000.000 | " | 0 | 0,00% | 0 | 0,00% |
| 1.000.001-> | " | 0 | 0,00% | 0 | 0,00% |
| SUM | 632 500 | 100,00% | 790 | 100,00% |
i 1.000 kr.
Indre Sogn Sparebank vil føra ein open informasjonspolitikk med det føremål å gje eigenkapitalbeviseigarane og verdipapirmarknaden korrekt og relevant informasjon om banken si økonomiske utvikling og stode. Banken utarbeider kvartalsvise rapportar som vert sendt Oslo Børs og marknaden. Sparebanken pliktar å senda årsrapporten til Oslo Børs og gjera den tilgjengeleg for eigenkapitalbeviseigarane. Eigenkapitalbeviseigarar skal ved seinare emisjonar, som hovudregel, ha fortrinnsrett til nyteikning. Emisjonskursen skal setjast slik at teikningsrettane får ein rimeleg verdi. Moglege "retta" emisjonar bør skje til kursar som ikkje fører til reduksjon i eigenkapitalbeviseigarane sine verdiar på sikt.
Bevisa sin likningsverdi for 2013 er sett til NOK 56,38 mot NOK 47,90 pr. 31.12.2012.
Resultatet i Indre Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigarandelskapitalen.
Ein nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbevis med tillegg av utbytereguleringsfond ved utrekning av eigenkapitalbevisbrøken. Indre Sogn Sparebank har som mål at 50 % av resultatet i høve eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som utbyte,
resten tillagt utbytereguleringsfondet, og om lag 50 % av resultatet i høve kapitalfondbrøken vert utbetalt fordelt som gåver/overført til ei samfunnsnyttig stifting.
I vurderinga av utdeling av årets overskot til høvesvis utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapitalbeviseigarane sin del av samla eigenkapital (eigarbrøk) bør haldast stabil.
Dei 20 største eigarane per 31.12.2013 utgjer 49,85 % av eigarandelskapitalen mot 49,86 % per 31.12.2012.
Tala fortel kor mange eigenkapitalbevis vedkomande har i Indre Sogn Sparebank pr. 31.12.2013. I tala er det teke med eigenkapitalbevis eigd i den næraste familie eller eigenkapitalbevis eigd av kjende selskap der vedkomande har ein avgjerande innverknad, jf. aksjelova § 1-2. Dersom vedkomande tillitsvald er vald på vegne av ein institusjon eller liknande kjem eigenkapitalbevis tilhøyrande denne institusjonen som tillegg til eigne eigenkapitalbevis.
| 31.12.2013 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Namn | Tal bevis | % | Namn | Tal bevis | % |
| MP PENSJON PK | 50 383 | 7,97% | HEYERN AS | 10 000 | 1,37% |
| VERDIPAPIRFONDET EIK | 41 930 | 7,38% | SECURUS AS | 10 000 | 1,30% |
| KØHLERGRUPPEN AS | 33 816 | 5,35% | TH DAHL AS | 9 500 | 1,26% |
| ROGNE HELGE | 25 513 | 3,87% | LUSTER SPAREBANK | 7 600 | 1,21% |
| BEES HOLDING AS | 23 000 | 3,64% | AURLAND SPAREBANK | 6 800 | 1,20% |
| DØSKELAND BØRGE | 20 850 | 1,77% | VIK SPAREBANK | 6 650 | 1,08% |
| EUROVEST AS GEIR KAASEN | 14 800 | 1,58% | MOEN EGON MOGENS | 6 000 | 1,05% |
| WAHLSTRØM ERIK | 11 595 | 1,58% | WIKBORG TORD GEIR | 5 550 | 0,95% |
| EIKA GRUPPEN AS | 11 200 | 1,49% | THU LEIF MAGNE | 5 098 | 0,88% |
| ÅRDAL KOMMUNE | 10 000 | 1,30% | HUNDERE ROY HELGE | 5 000 | 0,79% |
| SUM | 315 285 49,85% |
| 31.12.2012 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Namn | Tal bevis | % | Namn | Tal bevis | % |
| MP PENSJON PK | 50 383 | 7,97% | ÅRDAL KOMMUNE | 10 000 | 1,58% |
| TERRA UTBYTTE | 42 700 | 6,75% | LUSTER SPAREBANK | 7 600 | 1,20% |
| HILLEIK A/S | 33 816 | 5,35% | THU | 6 853 | 1,08% |
| ROGNE | 28 513 | 4,51% | AURLAND SPAREBANK | 6 800 | 1,08% |
| BEES HOLDING AS | 23 000 | 3,64% | VIK SPAREBANK | 6 650 | 1,05% |
| DØSKELAND | 22 141 | 3,50% | MOEN | 6 000 | 0,95% |
| LEIEPAKKING AS | 17 650 | 2,79% | WIKBORG | 5 550 | 0,88% |
| WAHLSTRØM | 11 500 | 1,82% | FJORD1 FYLKESBAATANE AS | 5 000 | 0,79% |
| TERRA GRUPPEN AS | 11 200 | 1,77% | GG EIENDOM AS | 5 000 | 0,79% |
| HEYERN AS | 10 000 | 1,58% | HOL SPAREBANK | 5 000 | 0,79% |
| SUM | 315 356 49,86% |
| Tal bevis | ||
|---|---|---|
| 2013 | 2012 | |
| Styret | ||
| Leif Åberge, nestleiar | 600 | 600 |
| Sonja-Mari H. Atterås, medlem | 210 | |
| Janne Dokken, medlem | 100 | |
| Sum styret | 600 | 910 |
| Leiande tilsette | ||
| Egon Moen, adm banksjef | 6 000 | 6 000 |
| Karin Vikane, ass. banksjef | 800 | 800 |
| Sum leiinga | 6 800 | 6 800 |
| Forstandarskapet | ||
| Jarle M. Teigen, medlem | 500 | 500 |
| Henning Lem, medlem | 100 | |
| Odd A. Vee, medlem | 3 100 | 3 100 |
| Reidun Vikøren, medlem | 1 300 | 1 300 |
| Jon Yttri, medlem | 200 | |
| Sum forstandarskap | 5 100 | 5 000 |
| Sum dagleg leiing og tillitsvalde | 12 500 | 12 710 |
Banken stiller garanti for lån som kundane våre har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriterium at låna er innanfor 60 % av panteobjektet. Kundane til banken har pr. 31.12.2013 lån for NOK 683,58 mill. hjå EBK (NOK 492,44 mill. pr. 31.12.2012).
Garantibeløpet overfor EBK er tredelt:
| Tapsgaranti: | Den delen av lånet som overstig 50 % av sikkerheitsstillinga. For lån som ikkje |
|---|---|
| overstig 50 % av sikkerheitsstillinga, skal garantien vera på minimum | |
| NOK 25.000 pr. år. Garantien gjeld i seks år frå dato for rettsvern. | |
Saksgaranti: Gjeld for heile lånebeløpet frå banken ber om utbetaling til pantesikkerheita har oppnådd rettsvern.
Ein samla garanti på 1 % av pålydande av lån i EBK som er gitt kundane i Eikabankane.
EBK har ytterlegare rett til å motrekna eventuelle tap i provisjonen banken har for kundehandsaming i ein periode på inntil 3 år.
Alle lån i EBK ligg innanfor 60 % av forsvarleg verdigrunnlag, det vil sei i godt sikra bustadlån. Restrisiko knytt til lån formidla til EBK er etter banken si vurdering avgrensa. Banken sine utlån gjennom EBK gjeld i hovudsak nye lån eller refinansiering, og desse låna har ikkje vore bokført i balansen til banken. Sidan lån formidla til EBK berre er godt sikra lån, forventar banken låg sannsynlegheit for misleghald og at volumet på lån som blir tekne tilbake til eigen balanse ikkje vil vera vesentleg for likviditeten til banken. Under føresetnad av 1 % mislighald i porteføljen, vil dette utgjera NOK 6,80 mill. (NOK 4,90 mill. pr. 31.12.2012). Likviditetsrisikoen knytt til lån formidla til EBK er etter banken si vurdering avgrensa. Banken har ei likviditetsforplikting mot 75 % av likviditetsbehovet dei næraste 12 månadene. I tillegg skal overskotslikviditeten til EBK vera minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktinga er inngått i ein avtale om kjøp av obligasjonar med fortrinnsrett, OMF, (Note Purchase agreement). Forpliktinga om kjøp av OMF frå EBK blir berre utløyst viss marknadssituasjonen er slik at EBK ikkje kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-marknaden, og difor må utstede obligasjonar direkte til eigarbankane. Pr. 31.12.2013 og pr. 31.12.2012 var likviditetsforpliktinga til EBK berekna til NOK 0 mill. Banken har ein avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtta inntreff dersom EBK har behov for ansvarleg kapital for å nå kapitalmålet sitt på 10 %.
EBK. EBK har i risikostrategien sin krav om at overskotslikviditeten minst skal dekke
| *Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.2013 | 31.12.2012 | 31.12.2013 | |
| Kjernekapital: | |||
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 | 31 625 |
| Overkursfond | 32 812 | 32 812 | 32 812 |
| Sparebankens fond | 148 470 | 133 931 | 138 887 |
| Gåvefond | 17 925 | 18 425 | 23 206 |
| Utjamningsfond | 12 949 | 15 005 | 18 332 |
| Frådrag | -27 087 | -43 300 | -29 658 |
| Rein kjernekapital | 216 694 | 188 498 | 215 204 |
| Fondsobligasjonar | 137 711 | 130 623 | 137 711 |
| Kjernekapital | 354 405 | 319 121 | 352 915 |
| NETTO ANSVARLEG KAPITAL | 354 405 | 319 121 | 352 915 |
| Eksponeringskategori: | |||
| Statar | 0 | 0 | 0 |
| Lokal regional styresmakt | 2 200 | 3 338 | 2 200 |
| Institusjonar | 123 816 | 88 026 | 123 816 |
| Føretak | 178 454 | 189 835 | 176 192 |
| Massemarknad | 0 | 0 | 0 |
| Pantesikra eigedom | 1 228 462 | 1 201 881 | 1 228 462 |
| Forfalne engasjement | 28 013 | 22 479 | 28 013 |
| Obligasjonar med fortrinnsrett | 11 442 | 11 078 | 11 442 |
| Andelar verdipapirfond | 34 909 | 28 957 | 34 909 |
| Andre engasjement | 203 331 | 203 225 | 203 898 |
| Kapitalkrav frå operasjonell risiko | 136 467 | 122 766 | 136 467 |
| Frådrag | -37 292 | -48 250 | -37 428 |
| SUM BEREKNINGSGRUNNLAG | 1 909 801 | 1 823 335 | 1 907 971 |
| Kapitaldekning % | 18,56% | 17,50% | 18,50% |
| Kjernekapitaldekning % | 18,56% | 17,50% | 18,50% |
| Rein kjernekapitaldekning % | 11,35% | 10,34% | 11,28% |
*Morbank 2012 er både morbank og konsern
| (i 1.000 kr.) | 2013 | *2012 |
|---|---|---|
| Total del av garantiramme | 6 836 | 4 924 |
| Saksgaranti | 2 805 | 6 970 |
| Tapsgaranti | 68 572 | 53 388 |
| Garantiprovisjon | 0 | 0 |
| Sum garantiansvar Eika Boligkreditt AS | 78 213 | 65 282 |
*Morbank
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Banken har i samband med likviditetsstyringa inngått rammeavtale med Norges Bank i høve ordninga med gjenkjøpsavtalar. Avtalen gjev Norges Bank rett til pant i verdipapir dersom banken blir stilt under offentleg administrasjon.
Indre Sogn Sparebank har unytta trekkrettar i DNB Bank ASA stor NOK 125,00 mill. Trekkretten vert fornya årleg.
| 2013 | *2012 | |||
|---|---|---|---|---|
| Kr. | % | Kr. | % | |
| Region Sogn | 135 743 | 74,8 % | 129 382 | 75,3 % |
| Landet elles | 45 800 | 25,2 % | 42 538 | 24,7 % |
| Sum garantiar | 181 543 | 100,0 % | 171 920 | 100,0 % |
*Morbank
*Morbank
| 31.12.2013 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. | 1-5 år Over 5 år Utan løpetid | Sum | |||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 38 505 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 138 505 |
| Utlån til og fordringar på | |||||||
| kredittinstitusjonar | 191 433 | 0 | 1 860 | 0 | 0 | 0 | 193 293 |
| Utlån til kundar | 743 573 | 23 517 | 95 140 460 4621 481 324 | 0 2 804 016 | |||
| Obligasjonar | 0 | 0 | 5 040 154 834 | 10 448 | 0 | 170 322 | |
| Aksjar og andelar | 0 | 0 | 0 | 0 122 041 | 0 | 122 041 | |
| Sum eigendelar | 1 073 511 | 23 517 | 102 040 615 296 1 613 813 | 0 3 428 177 |
1) Innskot i BSU-ordninga, NOK 42 mill pr. 31.12.2013 og NOK 39 mill pr. 31.12.2012, er klassifisert med løpetid under 1 månad, sidan kundane kan heve innskota og betale tidlegare års skattebesparing. Innskota er soleis ikkje bundne.
2) Fondsobligasjonslån med konverteringsrett og fondsobligasjonslån frå Statens Finansfond er evigvarande. konverteringsrett.
I løpetidsbåndet utan løpetid er nominell verdi av desse låna vist. Årleg rentebetaling for låna er berekna til NOK 2,5 mill for lån til Statens Finansfond (pr. 31.12.2012) og NOK 4,3 mill for fondsobligasjonslån med
| i 1.000 kr. | ||
|---|---|---|
| 2013 | *2012 | |
| Lånerett i Noregs Bank | 101 533 | 113 742 |
| Bokført verdi av pantsette obligasjonar for lånerett i Noregs Bank | 109 802 | 124 678 |
| 31.12.2013 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. | 1-5 år Over 5 år Utan løpetid | Sum | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 10 132 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 10 132 | |
| Innskot frå kundar | 1 775 104 356 699 | 0 | 0 | 0 | 0 2 131 803 | 1) | ||
| Obligasjonsgjeld | 0 | 6 680 | 268 729 684 985 | 0 | 0 | 960 394 | ||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 658 | 1 454 | 45 936 | 66 372 | 0 | 60 000 | 174 420 | 2) |
| Sum forpliktingar | 1 785 894 364 833 | 314 665 751 357 | 60 000 3 276 749 |
31.12.2012
| <1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. | 1-5 år Over 5 år Utan løpetid | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantar og fordringar på sentralbankar 171 463 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 171 463 | |
| Utlån til og fordringar på | |||||||
| kredittinstitusjonar | 8 445 | 0 | 0 | 1 860 | 0 | 0 | 10 305 |
| Utlån til kundar | 609 537 | 22 538 | 99 787 498 2381 597 328 | 0 2 827 428 | |||
| Obligasjonar | 0 | 5 026 | 13 041 135 387 | 19 323 | 0 | 172 777 | |
| Aksjar og andelar | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 114 452 | 114 452 |
| Sum eigendelar | 617 982 | 27 564 | 112 828 635 485 1 616 651 | 114 452 3 296 425 |
| <1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. | 1-5 år Over 5 år Utan løpetid | Sum | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 832 | 139 049 | 0 | 0 | 0 | 139 881 | |
| Innskot frå kundar | 1 719 278 352 868 | 0 | 0 | 0 | 0 2 072 146 | 1) | ||
| Obligasjonsgjeld | 0 106 048 | 15 820 675 991 | 0 | 0 | 797 859 | |||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 0 | 3 998 | 4 559 | 68 999 | 0 | 93 000 | 170 556 | 2) |
| Sum forpliktingar | 1 719 278 463 746 | 159 428 744 990 | 93 000 3 180 442 |
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
Ved endring i marknadsrentene kan ikkje banken gjera renteendringar for alle balansepostar samtidig dersom desse har ulik bindingstid. Ei endring av marknadsrentene vil difor bety auke eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatrekneskapen. Renterisikoen er òg omfatta av den direkte effekten ei renteendring vil ha på balansepostar med og utan rentebinding. Ei renteendring på 1,00 % vil gi ei årleg effekt på resultatrekneskapen på NOK 1,10 mill. pr. 31.12.2013 og NOK 1,40 mill. pr. 31.12.2012.
Styret tilrår forstandarskapet i 2014 at det vert utbetalt eit utbyte på NOK 3,25 pr. eigenkapitalbevis, totalt NOK 2.055.625,00.
Styret tilrår forstandarskapet i 2014 at det vert avsett NOK 5.281.081,54 i gåver, av det blir NOK 500.000 utbetalt i 2014.
| 31.12.2013 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utan rente- | |||||||
| <1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år eksponering | Sum | ||||
| Kontantar/fordringar sentralbankar | 138 506 | 138 506 | |||||
| Utlån/fordring til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | 1 860 | 0 | 0 | 191 433 | 193 293 |
| Utlån til kundar | 0 | 0 | 0 | 10 517 | 0 | 2 793 499 2 804 016 | |
| Obligasjonar/sertifikat | 44 352 | 125 970 | 0 | 0 | 0 | 0 | 170 322 |
| Aksjar | 122 041 | 122 041 | |||||
| Andre eigendelar | 38 527 | 38 527 | |||||
| Sum eigendelar | 44 352 | 125 970 | 1 860 | 10 517 | 0 3 284 006 3 466 705 | ||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | 0 | 0 | 10 132 | 10 132 | |
| Innskot frå kundar | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 131 209 2 131 209 | |
| Obligasjonsgjeld | 0 | 901 190 | 0 | 0 | 901 190 | ||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 40 196 | 98 175 | 0 | 138 371 | |||
| Anna gjeld | 30 531 | 30 531 | |||||
| Eigenkapital | 255 272 | 255 272 | |||||
| Sum gjeld og eigenkapital | 40 196 | 999 365 | 0 | 0 | 0 | 2 427 144 3 466 705 | |
| Netto renteeksponering | 4 156 | -873 395 | 1 860 | 10 517 | 0 |
| Utan rente- | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år eksponering | Sum | ||||
| Kontantar/fordringar sentralbankar | 171 463 | 171 463 | |||||
| Utlån/fordring til kredittinstitusjonar | 8 445 | 0 | 1 860 | 0 | 0 | 0 | 10 305 |
| Utlån til kundar | 0 | 0 | 0 | 11 039 | 0 | 2 816 389 2 827 428 | |
| Obligasjonar/sertifikat | 49 256 | 123 521 | 0 | 0 | 0 | 0 | 172 777 |
| Aksjar | 114 452 | 114 452 | |||||
| Andre eigendelar | 38 555 | 38 555 | |||||
| Sum eigendelar | 57 701 | 123 521 | 1 860 | 11 039 | 0 | 3 140 859 3 334 980 | |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 129 | 137 000 | 0 | 0 | 0 | 137 129 | |
| Innskot frå kundar | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 071 471 2 071 471 | |
| Obligasjonsgjeld | 0 | 740 378 | 0 | 0 | 740 378 | ||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 133 278 | 0 | 133 278 | ||||
| Anna gjeld | 20 648 | 20 648 | |||||
| Eigenkapital | 232 076 | 232 076 | |||||
| Sum gjeld og eigenkapital | 129 1 010 656 | 0 | 0 | 0 | 2 324 195 3 334 980 | ||
| Netto renteeksponering | 57 572 | -887 135 | 1 860 | 11 039 |
| i 1.000 kr. | ||
|---|---|---|
| 2003 2004 | 2005 2006 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital | |||||||||||
| Renteinntekter | 6,68 | 4,13 | 3,84 | 4,15 | 5,16 | 6,73 | 4,10 | 3,65 | 3,94 | 4,19 | 4,14 |
| Rentekostnader | 3,83 | 1,85 | 1,83 | 2,28 | 3,37 | 4,88 | 2,61 | 2,33 | 2,55 | 2,55 | 2,42 |
| Netto renteinntekter | 2,85 | 2,28 | 2,01 | 1,87 | 1,79 | 1,85 | 1,49 | 1,32 | 1,39 | 1,64 | 1,72 |
| Utbyte | 0,00 | 0,07 | 0,12 | 0,16 | 0,14 | 0,10 | 0,01 | 0,09 | 0,09 | 0,64 | 0,15 |
| Provisjonsinntekter m.v. | 0,50 | 0,43 | 0,43 | 0,37 | 0,42 | 0,41 | 0,47 | 0,45 | 0,53 | 0,44 | 0,51 |
| Provisjonskostnader m.v. | 0,00 | 0,13 | 0,16 | 0,19 | 0,12 | 0,11 | 0,10 | 0,10 | 0,09 | 0,07 | 0,07 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument 0,00 | 0,13 | 0,21 | 0,10 | 0,04 | -0,29 | 0,23 | 0,09 | -0,06 | 0,02 | 0,05 | |
| Andre driftsinntekter | 0,00 | 0,07 | 0,04 | 0,04 | 0,03 | 0,03 | 0,04 | 0,01 | 0,01 | 0,01 | 0,06 |
| Netto andre driftsinntekter | 0,50 | 0,58 | 0,64 | 0,48 | 0,50 | 0,14 | 0,65 | 0,53 | 0,47 | 1,05 | 0,71 |
| Løn og personalkostnader | 0,41 | 0,47 | 0,47 | 0,47 | 0,45 | 0,50 | 0,43 | 0,33 | 0,50 | 0,68 | 0,74 |
| Administrasjonskostnader | 0,35 | 0,32 | 0,29 | 0,27 | 0,27 | 0,23 | 0,23 | 0,19 | 0,22 | 0,27 | 0,30 |
| Avskrivingar på driftsmidlar | 0,11 | 0,14 | 0,17 | 0,16 | 0,16 | 0,14 | 0,30 | 0,12 | 0,12 | 0,11 | 0,11 |
| Andre driftskostnader | 0,91 | 0,80 | 0,82 | 0,70 | 0,77 | 0,70 | 0,44 | 0,64 | 0,60 | 0,36 | 0,40 |
| Sum driftskostnader før tap på utlån | 1,78 | 1,73 | 1,75 | 1,60 | 1,65 | 1,57 | 1,40 | 1,28 | 1,44 | 1,42 | 1,55 |
| Tap på utlån | 0,45 | 0,34 | 0,31 | 0,12 | 0,19 | 0,46 | 0,60 | 0,14 | 0,10 | 0,15 | 0,27 |
| Driftsresultat før skatt | 1,12 | 0,79 | 0,58 | 0,63 | 0,45 | -0,04 | 0,14 | 0,43 | 0,32 | 1,11 | 0,60 |
| Skattekostnad | 0,30 | 0,18 | 0,10 | 0,18 | 0,08 | 0,06 | 0,04 | 0,10 | 0,06 | 0,18 | 0,14 |
| Resultat etter skatt | 0,82 | 0,61 | 0,48 | 0,45 | 0,37 | -0,10 | 0,10 | 0,33 | 0,26 | 0,93 | 0,46 |
| Pensjonskostnad | |||||||||||
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | |||||||||||
| Utvida resultat etter skatt | -0,47 | 0,26 | |||||||||
| Totalresultat | 0,82 | 0,61 | 0,48 | 0,45 | 0,37 | -0,10 | 0,10 | 0,33 | 0,26 | 0,46 | 0,75 |
| Hovudtal frå rekneskapet i mill. kr. | |||||||||||
| Netto utlån pr. 31.12 | 1 503,8 1 618,0 1 770,8 1 955,7 2 238,2 2 524,1 2 462,3 2 735,1 2 784,4 2 804,0 2 827,4 | ||||||||||
| Innskot pr. 31.12 | 1 100,6 1 245,9 1 337,9 1 499,4 1 641,8 1 733,3 1 686,7 1 846,4 1 969,2 2 071,5 2 071,5 | ||||||||||
| Gjennomsnittleg eigenkapital | 150,1 169,0 179,5 176,8 184,4 | 187,0 | 184,2 | 197,5 | 212,9 | 224,1 243,7 | |||||
| Gjennomsnittleg forv.kapital | 1 660,6 1 808,0 2 040,5 2 313,7 2 575,2 2 915,3 3 128,4 3 159,5 3 369,2 3 369,3 3 412,4 | ||||||||||
| Forholdstal | |||||||||||
| Kapitaldekning i % | 16,33 19,44 17,42 | 17,70 16,68 | 15,49 | 17,76 | 16,56 | 16,98 | 17,50 18,04 | ||||
| Eigenkapital i % av forv.kap | 9,70 | 9,03 | 8,34 | 7,44 | 6,91 | 5,86 | 5,92 | 6,40 | 6,52 | 6,96 | 7,36 |
| Kostnadsprosent | 54,40 63,41 72,11 70,71 73,40 | 68,56 | 73,11 | 77,19 | 75,10 | 53,47 65,42 | |||||
| Eigenkapitalrentabilitet i % etter skatt | 8,37 | 6,21 | 5,68 | 5,65 | 5,10 | -1,50 | 1,67 | 4,92 | 4,08 | 13,92 | 6,41 |
| Resultat i kr. pr.EK-bevis mor etter skatt 9,24 | 7,27 | 6,08 | 5,94 | 5,32 | -1,53 | 1,71 | 5,17 | 4,14 | 17,08 | 8,51 | |
| Kurs/forteneste i % | 12,77 18,16 21,05 21,04 20,68 -45,75 | 41,81 | 11,80 | 9,90 | 2,80 | 6,63 | |||||
| Årsverk pr. 31.12 | 32,6 | 33,8 | 34,8 | 38,2 | 39,1 | 40,0 | 39,8 | 39,3 | 38,3 | 37,6 | 38,8 |
Eigenkapitalrentabilitet er driftsresultat etter tap og skatt i % av gjennomsnittleg eigenkapital (inkl. gruppenedskrivingar).
Totalkapitalrentabilitet er driftsresultat etter tap og skatt i % av gjennomsnittleg forv.kapital
3) Morbank 2012 og tidlegare år er både morbank og konsern
| Kommunevalde | Styret | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | MEDLEMER | ||||
| John N Melheim | 12/15 Å | Aleksander Øren Heen | 12/15 Å | Siri Lagmannsås | 13/14 | L |
| Anne Kauppi | 12/15 Å | Inger Bakken | 12/15 L | Leif Åberge | 12/13 EK | |
| Anne Inge Nedrehegg | 12/15 L | Harald Blaaflat Mundal | 12/13 L | |||
| L | ||||
|---|---|---|---|---|
| Siv Enerstvedt | 12/13 | Å | ||
| Per Åke Evjestad - tilsette 13/14 | T | |||
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | VARAMEDLEMER | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Niels H. Larsen | 13/16 Å | Stine Dokken Andersen | 13 Å | Sonja-Mari H. Atterås | 13 |
| Martin Andersen | 11/14 Å | Bente Kristin Øien Hauge | 13 L | Anita Karlsen Bentås | 13 |
| Ragnar Sanden | 10/13 L | Per Stadheim | 13 | ||
| Jorunn Irene A. Nilssen | 13 | ||
|---|---|---|---|
| Ruth Laberg - tilsette rep. | 13 | ||
T
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | MEDLEMER | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Jarle M. Teigen | 10/13 | Håkon Seim Lysne | 13/16 | Gunnar Hæreid | 12/13 |
| Odd A. Vee | 12/15 | Gunnleif Haugen | 10/13 | Mona Nytun | 12/13 |
| Jon Yttri | 13/16 | Sølvi Hatlevoll Nundal | 13 | ||
| Inger Molland Bø | 12/13 |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | VARAMEDLEMER | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Svein Arve Myrland | 10/13 | Nils Magnus Haukadal | 12/13 | Sølvi Hatlevoll Nundal | 12/13 |
| Malene Ålhus | 10/13 | Ingeborg Heggdal | 13 | Knut Rune Bøe | 12/13 |
| Reidun Vikøren | 12/15 | Sigfrid Eide | 12/13 | ||
| Finn Gram | 12/13 | |
|---|---|---|
| Valkomitè | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
| Martin Andersen | 12/13 I | Niels H. Larsen | 12/13 | I | |
| Anne Inge Nedrehegg | 12/13 K | Håkon Seim Lysne | 13/14 EK | ||
| Jon Yttri | 13/14 EK | Malene Ålhus | 12/13 | T | |
| Svein Arve Myrland | 13/14 | T |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||
|---|---|---|---|
| Kjell Audun Lægreid | 12/13 | Sissel Buhaug | 13/14 |
| Terje Bolstad | 12/13 | ||
| Ole Magne Hestetun | 13/14 |
| K = kommunevald | |
|---|---|
| I = innskytarvald | |
| EK = representant eigenkapitalbeviseigar | |
| $T = representant$ tilsette $T = T$ | |
| Å = Årdal | |
| $L = Lærdal$ | |
| Leiar i forstandarskapet: | Martin Andresen | 13 | K = kommunevald |
|---|---|---|---|
| Nestleiar i forstandarskapet: | Ragnar Sanden | 13 | I = innskytarvald |
| Leiar i kontrollkomiteen: | Gunnar Hæreid | 12/13 | EK = representant eigenkapitalbeviseigar |
| Styreleiar: | Siri Lagmannsås | 12/13 | T = representant tilsette |
| Nestleiar i styret: | Leif Åberge | 13/14 | Å = Årdal |
| Leiar i valkomiteèn: | Martin Andersen | 13 | L = Lærdal |
| Leiar i valkomiteèn EK-bevis eigarar: | Ole Magne Hestetun | 13/14 |
Øvre Årdal – Årdalstangen - Lærdal - Sogndal - Bergen
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.