Skue Sparebank

Annual Report • Mar 20, 2024

Årsrapport 2023

• s.03 Banksjefens ord
• s.04 Nøkkeltall
• s.06 Nøkkeltall egenkapitalbevis
• s.07 Styrets årsberetning
• s.20 Styret
• s.21 Ledergruppen
• s.22 Eierstyring og selskapsledelse i Skue Sparebank
• s.29 Eika Alliansen
• s.31 Resultatregnskap
• s.32 Balansen
• s.33 Endringer i egenkapital
• s.34 Kontantstrømanalyse
• s.35 Tilbakeblikk på året
• s.36 Noter
• s.98 Generalforsamlingen
• s.100 Organisasjonskart
• s.101 Erklæring fra styrets medlemmer og administrerende banksjef
• s.102 Uavhengig revisors beretning

En stolt banksjef

- Relasjonen vi bygger med kundene er avgjørende

Skue Sparebank kan i 2023 bokføre sitt aller beste år noensinne. Det er vi veldig stolte av. Rekordresultatet kommer etter et år som har vært krevende på mange fronter. Kontinuerlig renteoppgang og dyrtid har preget samfunnet rundt oss. Både innenfor bedriftsmarkedet og personkundemarkedet. Banknæringen har blitt utfordret både fra politisk hold, gjennom stor medieoppmerksomhet og fra opinionen generelt. Til tross for dette har Skue Sparebank stått støtt i sin strategi, og holdt fokus på god drift gjennom å være tro mot bankens konsept.

Vi har en klar ambisjon om å bygge og trygge relasjonene mellom kundene våre og banken. I ruskete farvann er det viktig at kundene våre stoler på bankforbindelsen sin – enten man er privatkunde eller driver næring. Vi leverer personlige kundekonsepter som tilpasses den enkelte. I tider hvor økonomien presses er den personlige rådgivningen helt avgjørende. Den betyr ofte mer enn noen få desimaler på rentenivået.

Skue Sparebank opplever at kundene verdsetter denne relasjonsstrategien, og velger å fortsette sitt kundeforhold hos oss. Dette er vi meget godt fornøyde med, og det har også ført til at vi har klart å opprettholde en svært god rentemargin gjennom et krevende år. I tiden som kommer vil Skue Sparebank legge enda mer kraft i relasjonsbygging og utvikling av kundeopplevelsen.

Bankens forretningskapital er voksende, og er nå på nesten 20 milliarder kroner. Dette setter oss i stand til å ivareta samfunnsansvaret vårt på en enda bedre måte innenfor flere sektorer. Vi har aldri brukt mer kraft på å jobbe med anti-hvitvask (AHV) og arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Dette gir oss økende trygghet når det gjelder å oppfylle stadig mer krevende regulatoriske krav.

Bærekraft er et område som også nyter godt av at banken vokser. I 2023 ble vi sertifisert som Miljøfyrtårn. Det gir oss enda mer legitimitet til å ta samfunnsrollen i det grønne skiftet ut mot kundene våre. Vi ønsker å være en sparringspartner og en tilrettelegger for at våre bedriftskunder skal kunne møte grønn omstilling på en bedre måte. Banken som rådgiver i dette spørsmålet blir verdsatt av kundene, og det er viktig for den rollen finansbransjen skal fylle i forhold til å bidra til å løse lokale og globale klimautfordringer.2023 ble dessverre preget av ekstremværet «Hans» som gjorde voldsomme ødeleggelser i store deler av det geografiske området hvor vi driver bank. Privatpersoner og

næringsliv ble stedvis hardt rammet, og konsekvensene av uværet vil henge ved i lang tid fremover. Som lokalbank, med en betydelig forsikringsportefølje, preger selvsagt dette vår virksomhet. Vi har tatt dramatikken på alvor, og forsøkt å være en raus medspiller for de som ble rammet. Dette samfunnsansvaret er det riktig at Skue Sparebank tar. Vi var tidlig ute med å innlede dialog med kommunale myndigheter i akuttfasen. Og vi jobber fortsatt med flere tiltak for å hjelpe lokalsamfunnene i tiden etter.

Skue Sparebank blir akkurat så god som summen av de menneskene som jobber i banken. Våre medarbeidere er svært motiverte, og de legger ned en fantastisk innsats for å være en god partner for våre kunder. Banken satser målrettet på medarbeideroppfølging, og mener dette er avgjørende for prestasjoner og trivsel over tid. Banken driver også en kontinuerlig jakt på ny kompetanse som kan være med å utvikle vår virksomhet. Rekruttering av kloke hoder er og blir viktig for hvordan Skue Sparebank vil kunne utvikle seg i tiden som kommer.

Jeg er overbevist om at vår strategi for å bygge sterke relasjoner mellom bank og kunde er riktig. Våre kunder skal føle at de har gjort et godt valg av finansieringspartner. Omsorg og oppfølging av kundene våre skal alltid stå høyest på vår agenda. Lykkes vi i dette arbeidet, mener jeg banken har de aller beste forutsetninger for å vokse ytterligere de neste årene.

Administrerende banksjef Hans Kristian Glesne

Nøkkeltall

Resultatsammendrag	2023	2022
Netto renteinntekter	401.692	329.431
Netto andre driftsinntekter ekskl. verdiendringer på finansielle instrumenter	91.617	94.081
Verdiendringer på finansielle instrumenter	-1.759	-11.498
Netto inntekter	491.550	412.014
Driftskostnader	-204.868	-189.474
Tap på utlån og garantier	-19.639	-2.807
Resultat før skattekostnad	267.043	219.733
Skattekostnad	-60.382	-45.810
Årsresultat	206.661	173.923

Lønnsomhet	2023	2022
*Egenkapitalrentabilitet u/ fondsobligasjon	9,74%	9,36%
Rentenetto (rentenetto i kr i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital)	2,38%	2,03%
Kostnadsprosent (driftskostnader i % av driftsinntekter)	41,7 %	46,0 %
Kostnadsprosent korrigert (som over, ekskl. verdiendringer på fin. instrumenter)	41,6 %	44,9 %

Nøkkeltall fra balansen	2023	2022
Forvaltningskapital	17.375.526	16.721.021
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	16.886.797	16.252.026
Forretningskapital (Forvaltningskapital, EBK og lånegarantier)	19.722.730	18.872.138
Egenkapital	2.261.369	2.047.091
Brutto utlån	14.270.358	13.546.704
Brutto utlån i % av forvaltningskapital	82,1 %	81,0 %
Utlånsvekst (brutto) siste 12 måneder	5,3 %	8,1 %
Innskudd fra kunder	10.743.384	10.474.063
Innskudd fra kunder i % av forvaltningskapital	61,8 %	62,6 %
Innskuddsdekning (innskudd i % av brutto utlån)	75,3 %	77,3 %
Innskuddsvekst siste 12 måneder	2,6 %	1,4 %
Liquidity Coverage Ratio (LCR)	196,2 %	190,6 %
Net Stable Funding Ratio (NSFR)	139,2 %	144,9 %

Tap og mislighold	2023	2022
Tapsprosent utlån i % av brutto utlån	0,14%	0,02%
Misligholdte engasjementer over 90 dager i % av brutto utlån	0,60%	0,54%
Øvrige mislighold i % av brutto utlån	0,57%	0,56%

Soliditet	2023	2022
Netto ansvarlig kapital	2.041.505	1.876.573
Beregningsgrunnlag	8.830.748	8.090.192
Ren kjernekapitaldekning i %	19,83%	19,61%
Kjernekapitaldekning i %	21,31%	21,22%
Kapitaldekning i %	23,12%	23,20%
Uvektet kjernekapitaldekning i %	10,9 %	10,0 %
Forholdsmessig konsolidering av selskaper i samarbeidende gruppe (Eika Gruppen AS og EBK AS)
Ren kjernekapitaldekning i %	20,11%	19,94%
Kjernekapitaldekning i %	21,59%	21,56%
Kapitaldekning i %	23,43%	23,54%
Uvektet kjernekapitaldekning i %	10,58%	9,90%

Kontor og bemannig	2023	2022
Antall årsverk	79,9	84,0
Antall kontorer	10	10

Nøkkeltall egenkapitalbevis

	2023	2022
Børskurs i kr 31.12 (pr. egenkapitalbevis)	230,00	228,00
Antall utstedte egenkapitalbevis 31.12 (Hele tusen)	2.092	2.092
Beholdning egne egenkapitalbevis 31.12 (Hele tusen)	0	0
Eierandelskapital (Hele tusen)	62.767	62.767
Utjevningsfond 31.12 (Hele tusen)	297.307	270.027
Overkursfond 31.12 (Hele tusen)	144.529	144.529
Eierandelskapital i % av egenkapital	2,8 %	3,1 %
Egenkapitalbevisbrøk 01.01	27,3 %	28,2 %
Egenkapitalbevisbrøk 31.12	25,9 %	27,3 %
Kontantutbytte pr. egenkapitalbevisbevis (kroner)	17,00	12,50
Kontantutbytte pr. egenkapitalbevis i % av børskurs 31.12	7,4 %	5,5 %
Kontantutbytte i % av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd	66,6 %	54,6 %
Effektiv avkastning (utbytte pr. egenkapitalbevis pluss
kursendring 1.1 - 31.12 i prosent av børskurs 1/1)	6,4 %	13,8 %
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis i kr (egenkapitalbeviseiernes andel
av overskuddet dividert på veid gjennomsnitt av antall utestående egenkapitalbevis)	25,54	22,90
Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis i kr (eierandelskapital,
overkursfond, utjevningsfond 31.12., samt egenkapitalbeviseiernes andel
av ufordelt EK dividert på antall utestående egenkapitalbevis)	275,41	256,20
P/E (Børskurs 31.12. dividert på fortjeneste pr. egenkapitalbevis)	9,00	9,96
P/B (Børskurs 31.12. dividert på bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis)	0,84	0,89

*Periodens resultat - renter til fondsobligasjoner i % av gjennomsnittlig egenkapital uten fondsobligasjoner

Styrets årsberetning

Innledning

Skue Sparebank ble opprettet den 26. november 1842 som Nes Prestegjelds Sparebank. Etter sammenslåing den 2. oktober 2013 ble banken en videreføring av Nes Prestegjelds Sparebank og Hol Sparebank.

1. april 1876 ble Hønefoss Sparebank etablert. 19. mai 2020 vedtok forstanderskapet i Skue Sparebank og generalforsamlingen i Hønefoss Sparebank fusjon av de to bankene. Vi er stolte av opprinnelsen vår i Hallingdal og på Hønefoss, og viderefører nå vår 181 år gamle historie i hele Buskerud.

Ambisjon og merkeløfte

Skue Sparebanks tydelige ambisjon er å være den ledende lokalbanken i Buskerud. Med vår historie, vår ambisjon og våre verdier, er vårt merkeløfte: «God hjelp fra noen som kjenner deg». Banken skal være lokalt til stede, samt personlig og kunnskapsrik i møte med kundene. Som kunde i Skue Sparebank skal du få det beste fra to verdener. En lokal sparebank med lokal kunnskap, lokalt engasjement og tilstedeværelse. Samtidig som banken er stor nok til å kunne tilby ekspertise og kompetanse på linje med de større bankene.

Kjerneverdier

Bankens kjerneverdier er positiv, raus og real. Ved å etterleve verdiene sikres det at banken når sine mål - og fremstår som en lokal og kompetent sparebank.

Økonomiske mål

Skue Sparebank har følgende økonomiske hovedmål:

Egenkapitalrentabilitet

Bankens egenkapitalrentabilitet, definert som overskudd etter bokførte tap og skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital, skal minimum være 9 %.

Soliditet

Bankens konsoliderte kapitaldekning skal være minimum 21,5 %, hvorav kjernekapital skal utgjøre 19,5 % og ren kjernekapital 18 %.

Kostnader

Banken skal drive kostnadseffektivt med en langsiktig målsetting om en kostnadsprosent på maksimum 43 %.

Innskuddsdekning

Banken har fastsatt følgende minimumsnivå for innskuddsdekning:

• Minimumsnivå for innskuddsdekning egen balanse på 70 %
• Minimumsnivå for innskuddsdekning inkl. lån overført til Eika Boligkreditt på 60 %

I en normalsituasjon skal banken styre etter et ønsket nivå på innskuddsdekning i intervallet 75 – 85 % på egen balanse.

Tap på utlån

Tap på utlån skal over tid ikke overstige 0,25 % av brutto utlån.

Markedsmål og marked

Kunde og marked

Skue Sparebank skal være den ledende lokalbanken i Buskerud. Våre viktigste målgrupper er privatpersoner i Buskerud som ønsker totalkundeforhold, basert på rådgivning, og bedriftskunder (SMB) i Buskerud og omegn med rådgivnings- og finansieringsbehov. I bedriftsmarkedet er vi hovedbank for næringslivet i våre etablerte områder, og er en utfordrerbank for gode næringskunder i bankens vekstområder. Våre kunder skal oppleve personlig rådgivning i en bank som strekker seg lenger enn konkurrentene på kundeomsorg og oppfølging.

Distribusjon

Bankens primære distribusjonskanaler er rådgiverkorpset ved de lokale kontorene, supportavdelingen og digitale kanaler. Distribusjonskanalene skal underbygge lokalbanken og relasjonen til kunden, og tilrettelegge for at du som kunde kan velge kanal og kontaktpunkt etter situasjon og behov. Banken jobber målrettet for å utvikle og trygge relasjonen til kundene. Dette er definert som det viktigste punktet i bankens strategi innenfor kundeoppfølging og kundeomsorg. Våre kanaler skal fungere sømløst og underbygge lokalbanken og relasjonen til våre kunder. Vi er til stede der folk bor. Uansett hvor du er i Buskerud, er det under 30 minutter å kjøre til nærmeste Skue-kontor. Banken har i dag 10 kontorer, samt et besøkskontor i Noresund.

Produkter og priser

Personlig rådgivning og tilgjengelighet er Skue Sparebanks fremste konkurransefortrinn. Vi har fokus på tradisjonelle bank- og forsikringstjenester. Vi tilbyr og yter totalrådgivning, hvor flest mulig av kundene skal benytte seg av en bredde av bankens produkter. Banken skal ha konkurransedyktige priser og tilby differensierte priser basert på risiko og servicenivå.

Organisatorisk tilrettelegging

Organisasjon

Skue Sparebank organiseres med sikte på god risikostyring, kontroll og aktiv kundepleie. Bankens nærhet til kundene ivaretas gjennom at vi er en bank med stor endringsevne i forhold til de kravene markedet til enhver tid stiller til oss. Ansatte skal opptre sosialt og seriøst. Bankens personalpolitikk er å utvikle en omstillingsdyktig, kunde- og salgsrettet organisasjon. Vi skal gi kundene den beste lokalbankopplevelsen gjennom å leve ut våre kjerneverdier (positiv, raus og real), samt utøve tydelig lederskap og ansvarsfullt medarbeiderskap. Alle ansatte skal i tillegg ha en bevisst holdning til bankens mål og strategier.

Informasjonsteknologi

IKT er et viktig virkemiddel for å realisere bankens strategier og de overordnede mål. IKT skal bidra til salg av bankens produkter, effektiv drift, intern og ekstern kommunikasjon samt høy kundetilfredshet.

Skue Sparebank og øvrige bankene i Eika Alliansen inngikk i desember 2020 en avtale med TietoEVRY som fremtidige leverandør av kjernebankløsninger.

Avtalen vil styrke bankens langsiktige konkurransekraft gjennom betydelig kostnadseffektivisering, styrket utviklingskraft og økt strategisk fleksibilitet.

Banken gjennomførte en vellykket overgang til TietoEVRYs løsninger i september 2022, og i løpet av 2023 er alle bankene i Eika Alliansen over på TietoEvry sine kjernebankløsninger.

Informasjon

Banken vektlegger aktiv og åpen informasjon tilpasset kundegrupper og geografi. Banken ønsker å holde et høyt informasjonsnivå overfor både eiere, børs, markedet og media gjennom årsrapport, delårsrapporter, pressemeldinger og presentasjoner av banken. Skue Sparebank skal gjennom dagsordensettende kronikker og foredrag vise en tydelighet til opinionen om hva vi står for i samfunnsutviklingen. Tydelig tilstedeværelse på sosiale medier skal bidra til «lagfølelsen» som kunde i banken, men også være nyhetsformidlende omkring bankens løpende utvikling. Gjennom året har banken vært direkte involvert i en rekke næringslivskonferanser i vårt nedslagsfelt. Vi har både vært medarrangør, og holdt foredrag. Målsetningen er å øke forståelsen for og kunnskapen om bankens virksomhet og egenkapitalbevis. Dette skal bidra til å skape et effektivt og likvid marked for egenkapitalbevisene. Intern informasjon skal være en prioritert lederoppgave.

Utbyttepolitikk

Skue Sparebank har en langsiktig målsetting om å utbetale minimum 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av årets overskudd.

Kommentarer til regnskapet

Driftsresultat

Skue Sparebank avlegger regnskapet i henhold til IFRS® ACCOUNTING STANDARDS som godkjent av EU. Regnskapene viser ett års sammenligningstall. Skue Sparebanks regnskap er avlagt etter forutsetning om fortsatt drift, som etter styrets oppfatning, er til stede.

Skue Sparebank fikk i 2023 et resultat før skatt på 267 mill. kroner mot 219,7 mill. kroner i 2022, en økning på 47,3 mill. kroner. Etter skatt er det ordinære resultatet på 206,7 mill.

kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 9,7%. Til samme tid i fjor utgjorde egenkapitalrentabiliteten 9,4%. Resultatet er historisk godt og er et resultat av god underliggende bankdrift. Rentenettoen til banken er styrket gjennom året, og banken opplever en god økning i provisjonsinntekter. Bankens netto tap på utlån utgjør 19,6 mill. kroner. Av dette utgjør 7,3 mill. kroner tilleggsavsetninger utover modellberegnede tap og konstaterte tap.

Driftskostnadene på 204,9 mill. kroner er en økning på 15,4 mill. kroner (8,1%) sammenlignet med fjoråret. 19 mill. kroner er engangskostnader i forbindelse med bytte av kjernebankleverandør fra SDC til TietoEvry. Korrigert for disse engangskostnadene ville bankens kostnadsprosent blitt redusert fra 41,7 % til 37,8 %.

Netto renteinntekter

Netto renteinntekter har økt med 72,3 mill. kroner (21,9 %), fra 329,4 mill. kroner i 2022 til 401,7 mill. kroner i 2023. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen på 2,38 % i 2022 mot 2,03 % i 2022.

Andre inntekter

Utbytteinntekter var på 27,1 mill. kroner mot 34,3 mill. kroner i 2022. Av de totale utbytteinntektene utgjør utbyttet fra Eika Gruppen 25,9 mill. kroner.

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjør 62,4 mill. kroner mot 57,7 mill. kroner i 2022. Med unntak av garantiprovisjon er det god vekst i provisjonsinntekter på alle produktområder.

Andre inntekter utgjør 1,9 mill. kroner mot 2,1 mill. kroner i 2022.

Verdiendringer på finansielle instrumenter

Verdiendringer på finansielle instrumenter utgjør et netto tap 1,8 mill. kroner i 2023 mot et netto tap på 11,5 mill. kroner i 2022. Årets netto tap består av 2,9 mill. kroner i negativ verdiendring i sertifikat- og obligasjonsporteføljen, samt 1,1 mill. kroner i positiv verdiendring på verdipapirer med variabel avkastning. På valuta, derivater og fastrente utlån er det netto 0 mill. kroner i verdiendring.

Andre driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 204,9 mill. kroner i 2023 mot 189,5 mill. kroner i 2022, en økning på 15,4 mill. kroner (8,1%). I forbindelse med bytte av kjernebankleverandør fra SDC til TietoEvry er det kostnadsført totalt 19 mill. kroner i 2023. Det er estimert en årlig besparelse på 18 MNOK for Skue Sparebank for 2024 og 2025, og 13 MNOK fra 2026 og utover. Lønn og andre personalkostnader utgjorde 88,7 mill. kroner i 2023 mot 85,3 mill. kroner i 2022.

Avskrivninger mv. utgjorde 7,1 mill. kroner i 2023 mot 7,6 mill. kroner i 2022.

Andre driftskostnader var 109,1 mill. kroner i 2023 mot 96,6 mill. kroner året før, en økning på 12,5 mill. kroner. I tillegg til engangskostnadene knyttet til bytte av kjernebankleverandør ser man også en effekt av den generelle økningen i kostnadsnivået i tiden med høy inflasjon.

Tap på utlån og garantier

Lån og garantier er gjennomgått og vurdert i samsvar med gjeldende regler. Det er kostnadsført 19,6 mill. kroner på netto tap på utlån og garantier i 2023 mot en kostnadsføring på 2,8 mill. kroner i 2022. Av dette utgjør 5,8 mill. kroner endringer i de modellberegnede tapene i steg 1 og steg 2, mens 7,3 mill. kroner i steg 2 er justering av tilleggsavsetninger utover de modellberegnede tapene. Individuelle nedskrivninger og konstaterte tap utgjør de resterende 6,5 mill. kroner.

Netto misligholdte engasjementer over 90 dager utgjorde 55,9 mill. kroner ved utgangen av 2023, noe som er en økning på 10,7 mill. kroner fra 45,2 mill. kroner i 2022. Netto øvrige misligholdte engasjementer utgjorde 65,9 mill. kroner ved utgangen av 2023, noe som er en økning på 1,8 mill. kroner fra 64,1 mill. kroner fra 2022.

Disponering av overskudd

Bankens resultat før skattekostnad ble 267 mill. kroner for regnskapsåret 2023 mot 219,7 mill. kroner i 2022. Årets skattekostnad utgjør 60,4 mill. kroner, og årets resultat etter skatt er 206,7 mill. kroner. Det er foreslått å dele ut utbytte på kr 17 pr egenkapitalbevis for inntektsåret 2023. Andel tilbakeholdt overskudd som tillegges utjevningsfondet er 17,9 mill. kroner, mens 54,2 mill. kroner er overført til fond for urealiserte gevinster. Sparebankens grunnfond ble i 2023 tilført 122,4 mill. kroner, mens 20,0 mill. kroner blir avsatt til gavefondet.

Kapitaldekning - soliditet

Egenkapitalen var ved årsskiftet 2.261.4 mill. kroner mot 2.047,1 mill. kroner ved utgangen av fjoråret. Avsatt utbytte på 35,6 mill. kroner er inkludert i bankens opptjente egenkapital pr. 31.12.2023.

Ved utgangen av året var netto ansvarlig kapital 2.041,5 mill. kroner, og med et beregningsgrunnlag på 8.830,7 mill. kroner, ble kapitaldekningen ved utgangen av året 23,1 %. Kjernekapitaldekningen utgjør 21,3 %, mens ren kjernekapital er beregnet til 19,8 % ved utgangen av året. Tilsvarende tall i 2022 var på hhv. 23,2 %, 21,2 % og 19,6 %.

Uvektet kjernekapitalandel (LR) er beregnet til 10,9 % pr 31.12.23. Ved utgangen av 2022 utgjorde LR 10 %.

Bankens forholdsmessige konsolidering av selskaper i samarbeidende gruppe, inklusive Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS, utgjør 23,4 %, 21,6 % og 20,1 %. Konsolidert LR utgjør 10,6 % pr 31.12.23.

Balansen

Forvaltningskapitalen var 17.375,5 mill. kroner ved årsskiftet. Dette er en total økning på 654,5 mill. kroner.

Total forretningskapital inklusive lån formidlet til Eika Boligkreditt AS samt lånegarantier er 19.722,7 mill. kroner pr 31.12.23.

Utlån til kunder

Brutto utlån til kunder var 14.270,4 mill. kroner mot 13.546,7 mill. kroner i 2022. Banken har i 2023 hatt en utlånsvekst tilsvarende 5,3 % på egen balanse. Utlånsvekst inklusive overføringer til Eika Boligkreditt AS (EBK) har vært på 7,1 % i 2023, fordelt med en vekst på personkunder på 4,3% og bedriftskunder på 15,6%.

Pr. 31.12.2023 har banken en låneportefølje på 2.345,9 mill. kroner i EBK som ikke er balanseført.

Tapsnedskrivninger

Totale tapsavsetninger på utlån utgjorde 84,3 mill. kroner pr 31.12.23. Ved utgangen av 2022 var totale nedskrivninger 67,2 mill. kroner. Steg 3 tap er økt med 4,3 mill. kroner, mens forventet kreditt tap i steg 1 og 2 er økt med 12,8 mill. kroner. Etter styrets oppfatning er det gjort tilstrekkelige nedskrivninger i forhold til porteføljens risiko.

Garantier

Det samlede garantiansvar ved utgangen av 2023 var 111,3 mill. kroner mot 326,2 mill. kroner ved forrige årsskifte. Inkludert i dette er bankens garantiansvar mot EBK på 26,6 mill. kroner mot 23 mill. kroner ved utgangen av 2022.

Innskudd fra kunder

De samlede innskudd fra kunder var 10.743,4 mill. kroner mot 10.474,1 mill. kroner i 2022. Innskuddsveksten var 2,6 % i 2023. Innskuddsdekningen ved utgangen av 2023 75,3 % mot 77,3 % ved utgangen av 2022.

Liquidity coverage ratio (LCR)

Bankens LCR utgjør 196,2 % og tilfredsstiller kravet pr 31.12.23. Ved utgangen av 2022 var LCR beregnet til 190,6 %.

Net stable funding ratio (NSFR)

Bankens NSFR er beregnet til 139,2 % og tilfredsstiller kravet pr 31.12.23. Ved utgangen av 2022 var NSFR 144,9 %.

Kontantstrømoppstilling

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er endret fra -601,5 mill. kroner i 2022 til -13,2 mill. kroner i 2023. Endringen skyldes i hovedsak høyere innskuddsvekst og lavere utlånsvekst sammenlignet med 2022.

Bankens netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er endret fra 203 mill. kroner i 2022 til -69,5 mill. kroner i 2023. Dette skyldes i all hovedsak mindre endringer i rentebærende verdipapirer og aksjer enn fjoråret.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er endret fra 675,3 mill. kroner i 2022 til -91,8 mill. kroner i 2023. Nedgangen skyldes redusert finansiering av utlånsaktivitet grunnet økt innskuddsvekst og lavere utlånsvekst sammenlignet med 2022.

Organisasjon, arbeidsmiljø, likestilling diskriminering

Organisasjon

Ved utgangen av 2023 sysselsatte Skue Sparebank 85 medarbeidere i hel- eller deltidsstillinger.

Antall årsverk var til sammen 79,9. I 2022 var det 89 medarbeidere og 83,8 årsverk.

Banken og finansnæringen er i stadig endring, både med hensyn til produkter, rammebetingelser og teknologi. Det gjør at banken ser det som viktig med høy kompetanse og god service, og har kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling på ulike nivåer og områder.

I Skue Sparebank gjennomføres det opplæring og kompetanseutvikling gjennom ulike kanaler:

• Autorisasjoner

Finansbransjen har innført nasjonale standarder som gjør at det kreves autorisasjoner for å kunne være rådgivere innen de ulike fagområdene. Autorisasjonene tas via Finansnæringens Autorisasjonsordninger.

• Eika Skolen

En stor del av opplæringstilbudet i banken dekkes gjennom Eika Skolen. Eika -Skolen er en digital opplæringsplattform for bankene i Eika-gruppen. Alle ansatte har tilgang og tildeles kurs etter funksjon i banken

• Intern opplæring

Det gjennomføres intern opplæring innen ulike fagområder og i ulike former. Det kan være klasseromsundervisning, webinarer, teamsmøter, fagdager, kollegabasert veiledning og lignende.

• Eksterne kurs

Kurs i regi av eksterne benyttes særlig overfor fagansvarlige innen ulike områder.

Banken er svært opptatt av oppfølging og samhandling mellom leder og ansatt. I Skue Sparebank har et tydelig mål om å være «Best på oppfølging». I praksis kommer dette til uttrykk gjennom en systematisk oppfølgingsstruktur mellom leder og ansatt:

• Alle ansatte har mål- og utviklingssamtaler etter fast definert struktur
• Alle ansatte har årlige medarbeidersamtale
• Banken har jevnlige medarbeiderundersøkelser
• Banken har et aktivt arbeidsmiljøutvalg (AMU)
• Det avholdes minimum kvartalsvis møter mellom tillitsvalgte og ledelsen
• Banken driver lederutvikling og kulturutvikling
• Banken har jevnlige strategisamlinger

Målsettingen med oppfølgingsstrukturen er:

• Å sikre engasjerte, motiverte, kompetente og resultatorienterte medarbeidere.
• Ivareta godt arbeidsmiljø.
• Sikre medbestemmelse.
• Drive organisasjonsutvikling.
• Utarbeide vesentlighetsanalyse for prioriteringer i strategiplan.

Arbeidsmiljø og helse

Medarbeiderundersøkelser som gjennomføres jevnlig, viser at de ansatte i banken opplever god oppfølging fra sine ledere og et godt arbeidsmiljø. Samtlige ansatte i banken er omfattet av bankens styringssystem for HMS i forhold til fysiske arbeidsforhold, psykososialt arbeidsmiljø og sikkerhetstiltak. Skue Sparebank har avtale med Avonova bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenesten deltar i møter i arbeidsmiljøutvalget i banken.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) som består av hovedverneombud, en representant fra de tillitsvalgte og to representanter fra ledelsen, fastsetter årlig mål- og handlingsplan for arbeidet innen helse, miljø og sikkerhet. De ansatte ved ulike avdelingene får jevnlig tilbud om ergonomisk gjennomgang av arbeidsplassen og bankens sørger for anskaffelse av relevant utstyr/ ergonomiske hjelpemidler.

Det er lagt ut videosnutter med «energipauser» på bankens intranett, og ansatte får tilskudd til å dekke treningsavgift.

Banken søker å legge til rette for at ansatte skal kunne være i jobb gjennom hele yrkeslivet, og at forholdene legges til rette gjennom ulike

livsfaser. Det gjelder for eksempel for medarbeidere i småbarnsperioden og at medarbeidere ivaretas dersom de opplever en livskrise. Banken har også en høy andel seniorer, og 8,4 % av bankens ansatte er over 62 år.

Det er nedfelt en målsetning om å ha et sykefravær på under 4,0 %. Statistikken over sykefravær i 2023 viser et sykefravær på 4,1 %. Dette en økning fra 2022 hvor fraværet var 3,3 %. Langtidsfraværet, definert som sammenhengende fravær over 16 dager, utgjør 63,4 % av det totale sykefraværet. Sykefraværet i banken er relativt lavt sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis.

Bankens vurdering er at langtidsfravær i liten grad skyldes forhold på arbeidsplassen. Banken fortsetter prioriteringen av oppfølging av langtidssykemeldte med arbeidsplassvurdering og tilrettelegging. Dette for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, og ikke minst forebygge nye sykefravær. Det er bankens vurdering at arbeidsmiljøet gjennomgående er godt. Det har i løpet av året ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsulykker eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader. Det er heller ikke rapportert om noen tilfeller av mobbing, trakassering og diskriminering i banken.

Likestilling og mangfold

Skue Sparebank skal være en attraktiv arbeidsplass med et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø hvor de ansatte skal behandles likt og gis like muligheter til utvikling. Skue Sparebanks målsettinger på likestillings- og mangfoldsområdet er behandlet i samarbeidsutvalget mellom ledelse og tillitsvalgte og forankret i styret.

I Skue Sparebank er det nulltoleranse for alle former for diskriminering. Det er bankens holdning at ansatte skal behandles likt og gis like muligheter til utvikling, uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Bankens rekrutteringsprosesser skal på generelt grunnlag sikre likebehandling, og man skal ha et bevisst forhold til at det ikke forekommer diskriminering knyttet til noen av faktorene nevnt

ovenfor.

Banken er medlem i Kvinner i Finans Charter. Charteret er eid av visse bransjeorganisasjoner og har som formål å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge. Gjennom medlemskapet har vi forpliktet oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse på ledernivå, ha én person på ledernivå som får dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet, publisere status og utvikling underveis, og knytte godtgjørelse til ledere til oppnåelse av målene.

Skue Sparebank har fastsatt følgende målsetting for kjønnsbalanse:

• Minst 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på øverste ledernivå
• Minst 40 prosent av hvert kjønn blant mellomledere
• Minst 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle ledernivåer samlet
• Minst 40 prosent av hvert kjønn blant kompetansekrevende fagstillinger

Ved utgangen av 2023 består bankens øverste ledergruppe av 40 % kvinner. Av mellomlederne er kvinneandelen 43 %. Blant alle ansatte i kompetansekrevende spesialiststillinger er andelen kvinner på 50 %. Dette er på tilsvarende nivå som året før. Banken har oppnådd målsettingen om kjønnsbalanse på alle ledernivå og for ansatte i kompetansekrevende spesialiststillinger.

For å bidra til økt likestilling og hindre diskriminering skal banken ha strukturerte utviklingsprosesser som skal ivareta kvinnelige talenter ved lederskifter og ansettelser. Videre skal banken søke å ha minst én kvalifisert representant fra hvert kjønn/ det underrepresenterte kjønn som finalekandidater til lederstillinger – både internt og i eksterne rekrutteringsprosesser. Lønn reflekterer i størst mulig grad markedslønn, stillingsnivå, og den enkeltes kvalifikasjon, leveranse og ansvar, og det er et mål å sikre lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon – uavhengig av kjønn. Likelønn er en del av vurderingen og prioriteringen i årlige lokale lønnsforhandlinger. Som et resultat av dette har kvinnelige ledere i banken hatt høyere gjennomsnittlig lønnsvekst i 2023 enn mannlige ledere. Hovedårsaken til at det er fortsatt er noe høyere lønnsnivå for menn enn

for kvinner i banken er at det fremdeles er flere menn enn kvinner i ledende stillinger, samt at det flere menn med senior kompetanse i både fag- og rådgiverstillinger.

Av bankens 85 ansatte er totalt 65 % kvinner, mens 35 % er menn. 14 % av de ansatte arbeider deltid, og 92 % av de deltidsansatte er kvinner. Banken har ingen tilfeller av ufrivillig deltid.

Banken følger regelverket i finansforetaksloven med henvisning til allmennaksjeloven vedrørende valg av tillitsvalgte til generalforsamlingen med komitéer og styret. Bankens generalforsamling hadde ved årsskiftet en kvinneandel på 38 %. Av styrets 6 eksterne styremedlemmer er 3 kvinner.

Banken har også som mål å arbeide for å beholde arbeidstakere med varig eller nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Banken har ved forespørsel hatt samarbeid med NAV om arbeidsinkludering.

Banken skal fortsette å jobbe med ledelse og kultur knyttet til likestilling og mangfold i organisasjonen, og vil ha fokus på arbeidet med å sikre et inkluderende arbeidsmiljø hvor en opplever tilhørighet.

Tabellene nedenfor viser status for 2023 sammenlignet med året før:

Likestilling og mangfold	2023	2022
Antall ansatte totalt	85	89
Kvinneandel	65 %	63 %
Mannsandel	35 %	37 %
Ansatte under 30 år	11 %	8 %
Ansatte 30-50 år	31 %	32 %
Ansatte over 50 år	58 %	60 %
Deltidsansatte kvinner	13 %	17 %
Deltidsansatte menn	1 %	1 %
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå
Ledergruppe	40 %	40 %
Mellomledere	43 %	46 %
Kompetansekrevende spesialiststillinger	50 %	38 %
Rådgivere nivå 1	20 %	22 %

Rådgivere nivå 2	76 %	83 %
Rådgivere nivå 3	100 %	92 %
Aldersfordeling ledere
Ledere under 30 år	8 %	6 %
Ledere 30-50 år	17 %	33 %
Ledere over 50 år	75 %	61 %
Gjennomsnittlig grunnlønn
Kvinner	618.649	594.574
Menn ekskl. adm. banksjef	785.341	746.346
Kvinners lønn som andel av menns etter stillingsnivå
Ledergruppe ekskl. adm. banksjef	86 %	81 %
Mellomledere	95 %	90 %
Kompetansekrevende spesialiststillinger	84 %	93 %
Rådgivere nivå 1	93 %	96 %
Rådgivere nivå 2	106 %	96 %
Rådgivere nivå 3	100 %	116 %
Uttak av foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker
Kvinner	24	0
Menn	18	0
Turnover, inklusive avgang med pensjon
Turnover totalt	13 %	11 %
Turnover kvinner	7 %	7 %
Turnover menn	6 %	4 %
Antall sluttet under 30 år	1	1
Antall sluttet 30-50 år	4	6
Antall sluttet over 50 år	6	3
Rekruttering
Antall rekrutteringer totalt	7	8
Andel rekrutteringer kvinner	57 %	62 %
Andel rekrutteringer menn	43 %	38 %
Andel rekrutteringer under 30 år	43 %	38 %
Andel rekrutteringer 30-50 år	43 %	37 %
Andel rekrutteringer over 50 år	14 %	25 %

Bærekraft, samfunnsansvar, etiske retningslinjer og tiltak mot hvitvasking og korrupsjon

Samfunnsansvar er en integrert del av Skue Sparebanks virksomhet og ansvaret uttrykkes gjennom de strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Samfunnsansvaret kommer til uttrykk gjennom hvordan vi forvalter de ressurser vi disponerer og vår dialog med ansatte, eiere, kunder, lokalsamfunn og øvrige interessenter. Dette innbefatter også bankens strategi for utdeling av gaver og inngåelse av sponsorater.

Banken skal støtte og respektere vern av internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og skal på ingen måte medvirke til brudd på menneskerettighetene. Banken har sin virksomhet i Norge og møter ikke store utfordringer knyttet til menneskerettigheter i sin daglige virksomhet.

Gjennom valg av produkter og leverandører ønsker banken å fremme støtte og respekt for anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Banken etablerte grønt rammeverk i 2022 og utstedte i august 2022 sitt første grønne obligasjonslån innenfor det grønne rammeverket. Basert på det grønne rammeverket publiserte banken sin første «Impact Assessment report» i 2023, som viser «impact» på bankens grønne utlånsportefølje som tilfredsstiller kravene i det grønne rammeverket. Det vil i årene som kommer bli økt fokus på å tilby bærekraftig rådgivning og grønne utlånsprodukter til bankens kunder for å øke fokuset på bærekraft og energieffektive boliger og næringsbygg.

Banken ønsker å opptre ansvarlig i forhold til klima og miljø. Banken fremmer bruk av miljøvennlige produkter i egen bedrift så langt det lar seg gjøre. Ved bruk av produkter som kan skade helse og miljø skal banken vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.

Skue Sparebank har etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i banken. Banken har nulltoleranse mot hvitvasking og korrupsjon, og det er utarbeidet egne regler mot hvitvasking. Det gjennomføres løpende kundekontroll, og mistenkelige transaksjoner blir meldt til Økokrim i henhold til retningslinjene. Ovennevnte saksforhold blir jevnlig gjennomgått i styret og integrert i den daglige drift.

Skue Sparebank skal ha et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar i alle deler av sin virksomhet. Styret i banken har vedtatt «Retningslinjer for bærekraft og samfunnsansvar». Dokumentet revideres årlig for å sikre etterlevelse i henhold til våre standarder.

Banken støtter FNs 17 bærekraftmål. Vi har valgt å utheve to av målene som de vi ønsker å bruke mest kraft på å bidra til. Dette gjelder:

• Bærekraftmål nummer 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst.
• Bærekraftmål nummer 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Bankens retningslinjer for bærekraft og samfunnsansvar skal være kjent for alle ansatte, og er publisert på Skue Sparebanks intranett.

I tillegg til de overordnede retningslinjene for bærekraft og samfunnsansvar, har banken også vedtatt to dokumenter som konkretiserer dette arbeidet ytterligere:

• Retningslinjer for innkjøp i Skue Sparebank.
• Retningslinjer for bærekraft i kredittarbeidet.

Gjennom 2023 har banken fortsatt å ha fokus på kompetanseheving av alle ansatte innenfor bærekraft.

Ved inngangen til året var det en ambisjon at banken skulle bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette arbeidet ble startet opp våren 2023. En omfattende kartlegging av egne og eksterne bærekraftpunkter ble gjennomført, og banken svarte ut alle de 24 kriteriene som Stiftelsen Miljøfyrtårn setter som krav til banken. I månedsskiftet oktober/november ble samtlige av bankens kontorer sertifisert uten anmerkninger. Bankens Miljøgruppe vil i det fremtidige ha ansvar for at miljørapporteringene blir utført i henhold til retningslinjene som settes til et

Miljøfyrtårn.

Som for 2021 og 2022 utarbeider banken også for 2023 en egen bærekraftrapport. Bærekraftrapporten går detaljert inn på hvordan Skue Sparebank arbeider med bærekraftspørsmål.

Rapportene er publisert, og kan leses, på Skue Sparebanks nettside – under Investorinformasjon.

Banken er underlagt reglene i Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), herunder plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Bankens redegjørelse vil publiseres på www.skuesparebank.no innen den lovfastsatte fristen 30. juni 2024.»

Eika Kapitalforvaltning AS forvalter Skue Sparebank likviditetsportefølje under sitt gjeldende regelverk for bærekraftige investeringer. Det har også vært tilfelle i 2023.

Eikas regelverk for bærekraftige investeringer:

Eika Kapitalforvaltning AS (EKF) opererer i henhold til norsk lov, men har i tillegg valgt å innrette sine investeringer etter en rekke internasjonalt anerkjente prinsipper og initiativer som omhandler bærekraft og samfunnsansvar. EKF har også signert på FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI).

Eika Kapitalforvaltnings modell for bærekraftige investering er beskrevet i detalj i selskapets ESG-dokument (Environmental, social and corporate governance). Målsetningen for ESG-strategien er å redusere risikoen på investeringene, og samtidig gi en bærekraftig, langsiktig avkastning.

Når Eika Kapitalforvaltning AS gjør en investeringsbeslutning, vil et selskaps ESG-profil inngå som et av kriteriene for utvelgelse. EKF følger også Statens Pensjonsfonds (Oljefondet) investeringsprofil som har tydelige retningslinjer når det gjelder ansvarlige investeringer. Det innebærer at det ikke investeres i selskaper som Etikkrådet i Norges Bank fraråder. Eika Kapitalforvaltning AS investerer heller ikke i selskaper som gjør seg skyldig i:

• Grove krenkelser av menneskerettigheter
• Alvorlig miljøskade
• Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt
• Grov korrupsjon
• Andre grove brudd på grunnleggende etiske normer

I tillegg til å følge Norges Banks liste over ekskluderte selskaper, har Eika Kapitalforvaltning AS også valgt å ekskludere selskaper innen industriene: kull, tobakk, våpenproduksjon og gambling.

Eika Kapitalforvaltning AS har også ekskludert selskaper som produserer klasevåpen, kjernevåpen, landminer og salg av militært materiell til visse stater fra investeringsuniverset. EKF utelukker videre også selskaper basert på produktinvolvering som for eksempel palmeolje, pornografi og oljesand.

Risiko og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyringen i Skue Sparebank skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse og danne grunnlaget for god virksomhetsstyring. Videre skal den bidra til å sikre finansiell stabilitet og en akseptabel formuesforvaltning. Bankens risikostyring skal ha et helhetsperspektiv, tilpasset størrelse og kompleksitet. Bankens overordnede risikoprofil skal være moderat.

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer:

• strategier og retningslinjer
• organisering
• rapportering og oppfølging
• internkontroll og compliance (etterlevelse)

Organisering og ansvar

Ansvaret og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelsen og operative enheter.

Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring. Styret skal beslutte bankens risikoprofil og vedta rammer og overordnede retningslinjer for risikostyringen. Administrerende banksjef har ansvaret for å

operasjonalisere styrets målsettinger og retningslinjer, og sammen med den øvrige ledelsen etablere, vedlikeholde og utvikle rammeverket for risikostyringen. Rammeverket består av metoder, prosesser, konkrete retningslinjer og rutiner som er innført for å utføre aktivitetene i risikostyringen. Administrerende banksjef skal sørge for at det utarbeides rapporter som gir styret grunnlag for å vurdere om risikoen ligger innenfor godkjent risikoprofil.

Risikokontrollfunksjonen kontrollerer etterlevelsen av styrets beslutninger og utarbeider faste risikorapporter til ledelsen og styret. Risikostyring er en del av bankens løpende internkontrollprosess. Compliancefunksjonen identifiserer og vurderer overholdelse av lover, forskrifter, bransjestandarder mv. og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Alle ledere i Skue Sparebank har ansvar for å styre risiko og sikre god kontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område.

For de største risikogruppene er det utarbeidet egne retningslinjer som gir mer detaljerte beskrivelser av risikoen og hvordan banken skal opptre for å redusere risikoen. Det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.

Sentralt i bankens risikostyring er vurderingen av bankens totalkapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av de risikoene banken er eksponert for, samt en tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på disse vurderingene foretas det en beregning av kapitalbehovet for å dekke disse risikoene. Dette oppsummeres minst en gang i året i bankens ICAAP-rapport.

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som oppstår som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å betjene sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje representerer den største risikoen i Skue Sparebank

Den overordnede kredittstrategien fastsetter at

banken skal ha en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Bankens styre følger løpende opp utlånsporteføljen med det formål å kunne foreta justeringer av bankens retningslinjer for kredittpolicy for å begrense risikoen i porteføljen. Det legges vekt på løpende tilpasning av mål og rammer for økt styring av kredittrisiko.

Bankens bevilgningsreglement og fullmakter er basert på risiko knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning. Fullmaktstrukturen bygger på rådgivernes kompetanse og risikoklassifiseringsverdiene på kunden.

Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i nærings- og personkundeporteføljen. Systemet er basert på en modell som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (PD) de kommende 12 måneder. Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassen oppdateres månedlig med interne data og månedlig med eksterne data for bedriftskunder. For privatkunder oppdateres risikoklassen med eksterne data ved innhenting av ny kredittvurdering. Risikoklassifiseringen benyttes i banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå. Banken deler engasjementene inn i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdte og tapsutsatte engasjementer.

Banken foretar tapsnedskrivninger som i henhold til regelverket i IFRS 9 er basert på forventet tap (Expected Credit Loss - ECL). Eika-gruppen har utviklet en ECL-modell som Skue Sparebank benytter som grunnlag for sine tapsvurderinger.

Banken risikopriser næringsengasjement og personmarkedskunder utfra risikoklasse, betjeningsevne og sikkerhetsdekning.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap på poster i og utenfor balansen som følge av svingninger i observerbare markedsvariabler som renter, valuta og verdipapirkurser. Markedsrisiko oppstår i hovedsak fra bankens investeringer i aksjer, fond, og egenkapitalbevis, plasseringer i sertifikater og obligasjoner, samt kjøp og salg av

rentederivater. Hensikten med bankens eksponering i markedsrisiko er i hovedsak å tilfredsstille likviditetskrav og bidra til bankens inn- og utlånsaktivitet. Overskuddslikviditet skal bidra til akseptabel avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens verken på kort eller lang sikt. Som følge av alliansetilknytning utsettes banken også for markedsrisiko gjennom plassering i strategiske eierposter. Bankens markedsrisikoprofil skal være lav til moderat.

Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer fastsatt av styret. Banken benytter ulike porteføljesystemer for å måle markedsrisikoen mot de fastsatte rammene. Rammene revideres årlig, og fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Overvåking av utviklingen i etablerte risikomål skjer løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer. Bankens prosedyrer skal sikre konsistens mellom styrets markedsrisikotoleranse og rammenivået. Bankens markedsrisiko rapporteres periodisk til ledelsen og styret. Markedsrisiko består av følgende:

Renterisiko

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Ved overvåking av renterisikoen legger banken til grunn en gap-analyse som viser eksponering for renterelaterte finansielle instrumenter og produkter fordelt på ulike intervaller på rentekurven, målt mot fastsatt ramme for netto renteeksponering. Banken har i hovedsak kort rentebinding på sine instrumenter, og har således lav risiko knyttet til endringer i rentekurven. Uro i kredittmarkedene påvirker imidlertid investorens marginkrav, og spreadutgang kan medføre betydelige kurstap på sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Slike urealiserte kurstap vil reverseres frem mot forfall dersom utstederne er betalingsdyktige.

Kursrisiko

Kursrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i kursene på bankens beholdning av verdipapirer. Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Banken har lav eksponering mot aksjemarkedet.

Valutarisiko

Valutarisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i valutakursene. Ved overvåking av valutarisikoen måles bankens valutaposisjoner mot fastsatte rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Banken har lav valutaeksponering.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser, erstatter uttrukne kundemidler eller finansierer økninger i eiendelene. Konsekvensen kan være vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, manglende evne til å møte forpliktelser eller vesentlig kostbar finansiering av eiendelene. Banken skal ha lav likviditetsrisiko.

Banken søker å minimere likviditetsrisikoen gjennom sin likviditetspolicy fastsatt av styret. Likviditetspolicyen skal sikre at likviditetsrisikoen til enhver tid er under kontroll og danner rammer for bankens finansierings- og plasseringstiltak for alle virksomhetsområder.

Ledelsen er ansvarlig for å gjennomføre likviditetspolicyen og likviditetsstyringen som blant annet innebærer:

• Daglig overvåking av den finansielle situasjonen, vurdere kjente, framtidige kontantstrømmer og rullerende prognoser for å sikre at forpliktelser kan innfris.
• Sikre refinansiering i god tid før forfall på gjeldsinstrumenter, eller ved utlån til kunder, gjennom bruk av kundeinnskudd, penge- og kapitalmarkedene, samt lån fra sentralbanken.
• Forvalte bankens rentebærende verdipapirportefølje som del av bankens likviditetsbeholdning.
• Overvåke likviditet i balansen mot interne likviditetsmål og myndighetskrav.
• Styre konsentrasjon og struktur på gjeldsforfall.

Likviditetsrapportering til styret baseres i hovedsak på kjente, framtidige kontantstrømmålinger, rullerende prognoser på daglig, månedlig og årlig basis, interne rammer, stresstester og myndighetskrav.

Banken fordeler finansieringskilder på ulike

motparter, finansielle gjeldsinstrumenter og løpetider.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap pga. utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller pga. eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter risiko innen personal, økonomi, IT- sikkerhet, fysisk sikkerhet, drift, juridisk sikkerhet, forvaltning, kontroll og daglig drift. I dette inngår risikoen for at banken kan bli påført tap eller kostnader som følge av

• IT-systemer og organisasjon ikke kan behandle transaksjoner på korrekt og tidsriktig måte
• manglende sikring av omdømme, eiendeler og ressurser m.v.
• bevisste handlinger fra egne ansatte og/ eller utenforstående med sikte på å oppnå urettmessige fordeler
• manglende sikring av kunders eiendeler eller uaktsomhet ved forvaltning av eiendeler på vegne av andre
• systemtekniske og manuelle kontroller som ikke fungerer

Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader knyttet til kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Den operasjonelle risikoen vil blant annet kunne reduseres gjennom god kvalitetssikring og interne kontrollsystemer. Operasjonell risiko rapporteres periodisk til styret. Den operasjonelle risikoprofilen i Skue Sparebank skal være lav.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og adm. banksjef for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Alle banker tilknyttet Eika-Gruppen er omfattet av styre- og ledelsesansvarsforsikringen som er plassert via forsikringsmegler Lockton Compa-

nies AS.

Strategisk risiko / forretningsrisiko

Strategisk risiko/ forretningsrisiko er basert på en skjønnsmessig vurdering av bankens risiko for tap eller bortfall av inntekter som følge av strategiske valg eller endrede rammebetingelser som ikke dekkes under de øvrige områdene.

Skue Sparebank foretar en løpende vurdering

av risikofaktorer som spesielle forretningsområder, strategiske eierposter, kompetanse og omdømme. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder endret kundeadferd og endringer i konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter og krav til kompetanse og organisering.

Kapitalstyring

Skue Sparebank skal ha en moderat risikoprofil der ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre egenkapitalbeviseierne en god avkastning, samt å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Videre skal banken ha en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og markedsaktører.

Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring (ICAAP). Styret har ansvaret for å initiere ICAAP-prosessen og kapitalplanleggingen, og skal sette mål for et kapitalnivå som er tilpasset bankens risikoprofil og forretningsmessige rammebetingelser. ICAAP-prosessen er en integrert del av bankens samlede risikostyring. Gjennom ICAAP beregnes risikojustert kapital for alle risikoområder, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Risikojustert kapital angir hvor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er en sentral størrelse i vurderingen av bankens behov for egenkapital for å drive virksomheten på en forsvarlig måte.

Styret har i 2023 hatt en konsoliderte kapitalmål med kapitaldekning på minimum 21,5 %, en kjernekapitaldekning på 19,5 % og en ren kjernekapitaldekning på 18 %. Ved utgangen av 2023 er den konsoliderte kapitaldekningen til banken 23,4 %, konsolidert kjernekapitaldekningen er 21,6 %, mens konsolidert ren kjernekapitaldekning er på 20,1 %.

Eierstyring og selskapsledelse

Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse offentliggjøres i årsrapporten og på bankens nettsider.

Økonomiske utsikter

Presset i norsk økonomi avtar, og det er lav vekst. Selv om arbeidsledigheten fortsatt er lav rapporterer bedriftene at de ikke lenger opplever mangel på arbeidskraft i samme grad som tidligere. Norges Bank forventer at renteoppgangen og den høye prisveksten vil fortsette å bremse veksten i norsk økonomi fremover, og at husholdningenes konsum, boliginvesteringer og foretaksinvesteringer trolig vil falle noe fremover.

Totalt sett sammenfaller kredittveksten i bankens markedsområde tett med veksten på nasjonalt nivå, men vi ser allikevel store individuelle forskjeller i de forskjellige delene av Buskerud. I tiden fremover opplever banken også gode muligheter for vekst utover markedsveksten spesielt i nedre del av Buskerud, der bankens markedsandel er lavere enn i øvre del av Buskerud.

I en tid med lavere markedsvekst er det også gledelig at banken lykkes i arbeidet med strukturell vekst. Vedtaket om å gå i fusjonsforhandlinger med Hjartdal og Gransherad Sparebank vil også styrke bankens posisjon i lokalmiljøet. Den sammensluttede banken skal være det beste alternativet for personkundene – der de bor, bidra med finansiell kraft for å utvikle et

lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser, gi avkastning til egenkapitalbeviseierne og utvise samfunnsansvar gjennom sponsorater og gaveinstituttet.

Styret mener banken er godt rustet til å møte utfordringene i markedet – både gjennom sin organisering og gjennom medarbeidernes kompetanse. Banken har gjennom året gjennomført konkrete tiltak for å være ekstra tett på de kundene som kan få utfordringer i tiden som kommer, noe som har blitt veldig godt mottatt av kundene.

Styret takker

Styret takker kunder og forretningsforbindelser for et godt samarbeid gjennom året. Styret retter en spesiell takk til bankens medarbeidere for innsatsen i året som har gått og for den positive holdningen til nyheten om fusjonsplaner med Hjartdal og Gransherad Sparebank.

Styret mener at Skue Sparebank står godt rustet som en fremtidsrettet og konkurransedyktig sparebank for våre kunder.

Hønefoss, 22. februar 2024

George H. Fulford styrets leder

Cathrine Fjeld Ogner ansattes representant

Marit Sand Deinboll styrets nestleder

Jannicke Lehne Thor Bård Gundersen Maria Moe Grevsgård

Jan Flaskerud ansattes representant

Kristian Haraldset

Hans Kristian Glesne adm. banksjef

Styret

George H. Fulford Styrets leder Advokat. Partner i Fulford Pettersen & Co Advokatfirma AS.

Marit Sand Deinboll Styrets nestleder Advokat i eget firma.

Jannicke Lehne Styremedlem Controller for E5 Råvannsprosjektet i Sateba Norway.

Thor Bård Gundersen Styremedlem Daglig leder og eier av tre klesforretninger i Hønefoss.

Maria Moe Grevsgård Styremedlem Prosjektleder ved Sats i Hallingdal.

Kristian Haraldset Styremedlem Daglig leder, innehaver Baus Arkitektur.

Cathrine Fjeld Ogner Styremedlem Bedriftsrådgiver i Hol og Geilo.

Jan Flaskerud Ansattes representant Hovedtillitsvalgt i Skue Sparebank.

Ledergruppen

Hans Kristian Glesne Administrerende banksjef

Torgeir Nøkleby Viseadministrerende banksjef

Ingrid Marit Lien Sagabråten Banksjef stab

Elin Røe Gullingsrud Banksjef kunderettet virksomhet

Lars-Runar Groven Banksjef kreditt

Ledelse

- eierstyring og selskapsledelse i Skue Sparebank

Denne redegjørelsen følger punktene i Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse datert 14. oktober 2021 så langt denne er relevant for bankens virksomhet. Anbefalingen er utarbeidet av Oslo Børs med flere.

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Skue Sparebank er en lokal sparebank med opprinnelse i Hallingdal og på Hønefoss, som nå viderefører den 181 år gamle historien i hele Buskerud. Banken har en klar ambisjon om å være den ledende lokalbanken i Buskerud, og kundene skal oppleve personlig rådgivning i en bank som strekker seg lenger enn konkurrentene på kundeomsorg og oppfølging. Bankens etiske retningslinjer bygger opp under bankens verdier og fastslår at medarbeidere skal opptre med respekt og omtanke, og at kommunikasjonen skal være åpen, sannferdig og tydelig. Retningslinjene omhandler habilitet, taushets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel og relevante privatøkonomiske forhold. De etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte og bankens tillitsvalgte.

Ansatte og tillitsvalgte i Skue Sparebank er pålagt taushetsplikt om saker/forhold som de ved sin tilknytning til banken får kjennskap til og som angår banken selv, dens kunder og deres forbindelser, eller annen bank og denne banks kunder og forbindelser. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre tillitsmenn/-kvinner og ansatte for hvem saken/forholdet må anses som uvedkommende.

Reglene slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet, skal ikke utsettes for

belastninger som følge av varslingen. Brudd på reglene kan medføre konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Virksomhet

Bankens formål fremkommer av vedtektene. Banken har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med finansforetakslovens bestemmelser, samt de investeringstjenester i samsvar med verdipapirhandellovens bestemmelser sparebanken til enhver tid har tillatelse til å tilby.

Skue Sparebank er en selveiende institusjon med en allmennyttig virksomhet. Banken har utstedt egenkapitalbevis som er notert på Oslo Børs. Bankens styre og administrasjon har fokus på virksomhetsstyring, med spesiell oppmerksomhet på områdene verdigrunnlag, etikk, styrets arbeid og kompetanse. Skue Sparebank skal ha et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar i alle deler av sin virksomhet

I den årlige strategiprosessen behandler styret bankens strategi og fastsetter kortsiktige og langsiktige mål. Banken støtter FNs 17 vedtatte bærekraftsmål, og har valgt å utheve to av målene som man ønsker å bruke mest kraft på å bidra til. Dette gjelder:

Bærekraftsmål nummer 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Bærekraftsmål nummer 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Selskapskapital og utbytte

Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen sett i forhold til bankens mål, strategier og ønsket risikoprofil. Styret har definert krav til kapitaldekning som ligger over lovens minimumskrav til kapitaldekning.

For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper banken legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon av elementene i bankens kapitaldekning, vises til bankens Pilar 3-rapportering om risiko og kapitalstyring, som er publisert på bankens nettside.

Skue Sparebank er i hovedsak en selveiende institusjon.

Bankens egenkapital består av innskutt egenkapital på 207,3 mill. kroner, opptjent egenkapital på 1.924,1 mill. kroner og hybridkapital på 130,0 mill. kroner. Eierandelskapitalen består av ordinære egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevisene gir rett til utbetaling av utbytte av årets overskudd etter eierandelsbrøken, etter at avsetning til fond for urealiserte gevinster. Banken har en langsiktig målsetting om å utbetale minimum 50 % av egenkapitalbeviseiernes andel av årets overskudd. Styret foreslår at det utbetales et kontantutbytte på kr 17,00 pr. egenkapitalbevis for inntektsåret 2023.

Likbehandling av egenkapitalbeviseierne

Egenkapitalbevisene i Skue Sparebank (SKUE) er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Det er ingen stemmerettsbegrensninger i egenkapitalbeviset ut over det som er lovpålagt. Banken eier ingen egne egenkapitalbevis ved årsskiftet.

Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med egenkapitalbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs i henhold til børsreglementet. Banken har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de har vesentlig interesse i en avtale som inngås av banken. I tillegg har banken etiske retningslinjer som inneholder retningslinjer for habilitet.

Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige.

Generalforsamlingen

Finansforetaksloven kapittel 8 med forskrift regulerer hvilke styrende organer en sparebank skal ha. Generalforsamlingen er bankens øverste organ. Generalforsamlingen har representanter fra egenkapitalbeviseierne, kundene, det offentlige og de ansatte.

Generalforsamlingen velger styre, revisor og valgkomité. Generalforsamlingens kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor. Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap og beslutter honorarer. Generalforsamlingen beslutter videre egenkapitalemisjoner, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Det avgis egen beretning fra revisor til generalforsamlingen i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet.

Det avholdes normalt to årlige generalforsamlingsmøter. Disse to er regnskapsmøtet hvor årsregnskap med noter godkjennes, og valgmøtet innen utgangen av april hvor valg til styre og valgkomité foretas. Alle generalforsamlingsmøter ledes av generalforsamlingens leder eller nestleder. Innkalling med saksliste skal i henhold til lovens frister sendes ut minimum 21 dager før møtet.

Skue Sparebank har en generalforsamling bestående av 21 medlemmer med 12 varamedlemmer.

Honorering av generalforsamlingen fremkommer av note 8 og eierskap til egenkapitalbevis av note 41 i regnskapet.

Generalforsamlingen ledes av Sigmund Leine.

Valgkomitéen

Valgkomiteen skal bestå av 5 medlemmer og 4 varamedlemmer og ha representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Ved valget skal geografisk fordeling i forhold til bankens forretningsområde hensyntas.

Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i generalforsamlingen, styreleder og nestleder og øvrige styremedlemmer.

Ved valg etterleves finansforetaksloven med forskrift, vedtekter og valginstruks.

Egenkapitalbeviseiernes valgmøte

Egenkapitalbeviseierne velger sine representanter til generalforsamlingen. Hver representant velges for fire år. Disse valgene foregår i et eget egenkapitalbeviseiermøte, etter innstilling fra valgkomitéen.

For å sikre best mulig deltakelse legges møtestart til etter normal arbeidstid. Innkallingen, sammen med valgkomiteens innstilling, sendes til samtlige egenkapitalbeviseiere. Valgmøtet kunngjøres i pressen, på bankens hjemmeside og ved børsmelding.

Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret leder bankens virksomhet etter lover, forskrifter og vedtak i bankens generalforsamling. Organisasjonskartet fremgår i årsrapporten. Styret består av 8 medlemmer og velges av generalforsamlingen.

Av de valgte styremedlemmer skal bosted i Sparebankens forretningsområde hensyntas, slik at det til enhver tid skal være 1 styremedlem med bosted i Hol kommune,1 styremedlem med bosted i Nesbyen kommune og 1 styremedlem med bosted i Ringeriksregionen (Ringerike, Hole og Jevnaker kommune). Minst 1 medlem skal eie egenkapitalbevis i banken. To av medlemmene velges blant de ansatte.

Styret er sammensatt som følger: George Fulford, styrets leder. Marit Sand Deinboll, styrets nestleder. Øvrige medlemmer er Maria Moe Grevsgård, Thor Bård Gundersen, Kristian Haraldset, Jannicke Lehne, Jan Flaskerud og Cathrine Fjeld Ogner.

De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i presentasjonen av styret i årsrapporten. Alle eksterne styremedlemmer vurderes som uavhengige. Alle styremedlemmene er egnethetsvurdert og styrets kompetanse vurderes samlet.

I kalenderåret 2024 har det vært avholdt 12

styremøter i Skue Sparebank. Av de 8 styremedlemmene har 3 styremedlemmer ikke hatt fravær, 4 styremedlemmer har vært fraværende på 1 møte, mens 1 styremedlem har vært fraværende på 4 møter.

Styrets arbeid

Styret har vedtatt en styreinstruks som gir regler for styrets arbeid og saksbehandling. Styret utarbeider og følger en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategisk plan, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon, arbeid med intern kontroll og evaluering av styrets arbeid og kompetanse. Det utarbeides månedlige regnskaper og kvartalsvise delårsregnskaper for presentasjon på Oslo Børs. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning.

Instruks for banksjef er utarbeidet og vedtatt i styret.

I tillegg påhviler det styret å foreta en egenevaluering av styrets arbeid og sammensetning. Det avholdes to styreseminar hvert år hvor styret blant annet fastsetter budsjettforutsetningene, utarbeider arbeidsplanen og evaluerer strategiplanen.

Revisjons- og risikoutvalg

Banken har et revisjons- og risikoutvalg bestående av 3 medlemmer fra bankens styre. Revisjons- og risikoutvalget skal være et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. Revisjons- og risikoutvalgets oppgaver er i henhold til finansforetaksloven og bankens vedtekter. Medlemmene i revisjons- og risikoutvalget har etter valg i 2023 vært George Fulford, Marit Sand Deinboll og Jannicke Lehne.

Risikostyring og intern kontroll

Risikostyring er hva banken gjennom strategi, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål og sikre sine og kundenes verdier. Dette omfatter også pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Internkontrollen er en del av bankens risikostyring, og er en prosess utført av styre, ledelse og ansatte, utformet for å gi rimelig grad av sikkerhet for at bankens mål oppnås. Styrets prinsipper for risikostyring og internkontroll må sees i sammenheng med bankens øvrige strategi, policy for styring og kontroll, risikopolicy, samt policyer for de enkelte risikoområdene. Prinsippene omfatter alle deler av bankens virksomhet.

Roller og ansvar

Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring og skal fastsette bankens mål, strategier og overordnede planer, samt endre disse ved behov. Styret har også det overordnede ansvar for bankens risikostyring og internkontroll. Styret skal fastsette skriftlige rutiner og prosessbeskrivelser som sikrer tilfredsstillende deling av myndighet og ansvar.

Administrerende banksjef sørger for å operasjonalisere styrets målsettinger og retningslinjer, og sammen med den øvrige ledelsen etablerer, vedlikeholder og driver rammeverket for bankens risikostyring og internkontroll. Administrerende banksjef har ansvar for å påse at risikostyring og internkontroll blir gjennomført, overvåket og dokumentert på en forsvarlig måte.

Risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i banken er identifisert, vurdert, styrt og målt, samt kontrollerer etterlevelsen av styrets beslutninger og utarbeider rapporter til ledelsen og styret. Compliancefunksjonen identifiserer og vurderer overholdelse av lover, forskrifter, bransjestandarder mv. og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjonsfunksjonen evaluerer om bankens internkontroll fungerer tilfredsstillende, bistår banken med å identifisere og evaluere vesentlige risikoer, samt bidrar til å forbedre systemene for risikostyring.

Omfang og organisering av risikostyring og internkontroll

Bankens risikostyring og internkontroll er organisert på en slik måte at alle risikoer som har vesentlig betydning for bankens måloppnåelse identifiseres, vurderes og kontrolleres. Risikostyring og internkontroll er en integrert del av bankens daglige drift, og organiseres slik at kontrolloppgavene holdes adskilt fra det praktisk utførende arbeidet, og slik at de ansatte ikke kommer i noen interessekonflikt. Det praktiske arbeidet med bankens internkontroll kan av adm. banksjef delegeres nedover i organisasjonen.

Internkontrollen er konsentrert om vesentlige deler av bankens virksomhet og om produkter og rutiner hvor risikoen for at noe kan gå galt og konsekvensene av at noe går galt er størst. Forutsetning for at det etableres kontroller skal være at kontrollkostnadene er lavere enn en risikoveiet konsekvens av de feilene som søkes forhindret ved kontrollen.

Informasjon og kommunikasjon

For at risikostyringen og internkontrollen skal være effektiv, forutsettes det at banken til enhver tid sørger for å ha pålitelige informasjonsog datasystemer for alle vesentlige deler av bankens virksomhet. Internt i organisasjonen skal det etableres effektive kommunikasjonskanaler, slik at alle ansatte er informert om og har forståelse for sine arbeidsoppgaver og sitt ansvarsområde.

Krav til skriftlighet/dokumentasjon i internkontrollen

Kontrollopplegget er lagt slik at det tydelig viser:

• hvilke kontroller som skal gjennomføres innenfor det enkelte risikoområdet
• hvor ofte kontrollene skal gjennomføres
• hvem som skal foreta kontrollhandlingene

All dokumentasjon som vedrører internkontrollen betraktes som regnskapsmateriell og oppbevares i henhold til de regler som gjelder på dette området.

Risikovurdering ved innføring av nye produkter og systemer

Banken skal ikke tilby nye vesentlige produkter eller innføre nye systemer uten at det på forhånd er foretatt en vurdering av produktets eller systemets aktuelle risikoer. Rutiner og eventuelle kontrolltiltak skal utarbeides, dokumenteres og godkjennes av administrasjonen før et nytt produkt tilbys eller et nytt system innføres.

Rapportering og oppfølging av risikostyring og internkontroll

Rapportering og oppfølging av bankens risikoer foretas jevnlig etter fastsatte frister. Minst én gang årlig foretas det en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder i banken. Alle ledere med ansvar for risikotagning skal en gang årlig rapportere til adm. banksjef om vesentlige risikoer innenfor sitt respektive ansvarsområde. Det blir for hvert område foretatt en oppsummering av kontrollhandlinger som er gjennomført med kommentarer til avvik, og gitt en vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. I den årlige risikorapporten blir det for hvert risikoområde gitt en samlet vurdering av risikosituasjonen med kommentarer til svakheter i kontrollsystemet og forslag til tiltak/ forbedringer.

Adm. banksjef lager etter hver årlige gjennomgang av vesentlige risikoer en rapport med sine konklusjoner av gjennomgangen til styret. Her fremgår det hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere den reelle risiko. Denne rapporten forelegges styret innen januar det påfølgende år.

Godtgjørelse til styret

Valgkomiteen foreslår godtgjørelsen til styret, som fastsettes av generalforsamlingen. Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig. Styrets godtgjørelse fremgår av note 8 i regnskapet, samt i årlig lederlønnsrapport. Godtgjørelse utover dette dekkes eventuelt etter regning.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Styret har vedtatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer i Skue Sparebank.

Skue Sparebank skal ha en godtgjørelsesordning som er forankret i bankens strategi og som er forenelig med bankens mål, risikoprofil og langsiktige interesser. Bankens godtgjørelsesordning skal bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Det legges vekt på at godtgjørelsesordningen skal være bærekraftig både på kort og lang sikt. Godtgjørelsene i banken skal være konkurransedyktige og bidra til at banken tiltrekker seg og beholder nødvendig kompetanse.

Hovedprinsippene i bankens belønningspolitikk skal være:

• Godtgjørelsesordningen skal bidra til å gi

avkastning til eierne

• Godtgjørelsesordningen skal være konkurransedyktig, og skal bidra til at banken tiltrekker og beholder den kompetansen banken trenger for å nå sine overordnede mål
• Godtgjørelsesordningen skal være rettferdig og ikke-diskriminerende
• Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens langsiktige interesser
• Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll med bankens risiko og motvirke høy risikotaking
• Godtgjørelsesordningen skal bidra til at interessekonflikter mellom ansatte, banken, kunder og eiere unngås
• Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med regelverk og prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse

Retningslinjene omfatter følgende elementer:

• Naturalytelser
• Bonuser
• Tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer/egenkapitalbevis i banken eller datterselskap
• Pensjonsordninger
• Etterlønnsordninger
• Alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen

Banken vurderer at en hovedvekt på fastlønn stimulerer til stabilitet og langsiktighet i ledelsen. Bankens strategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne bygger på en balansert risikotaking, og en begrenset årlig utbetaling av ekstra godtgjørelse basert på måloppnåelse i banken totalt, vurderes som sammenfallende med bankens interesser. Det er også bankens vurdering at en hovedvekt på fastlønn, i kombinasjon med en kollektiv bonusordning, bidrar til å redusere interessekonflikter mellom banken, ansatte og kunder.

Spesielle retningslinjer for variabel godtgjørelse

Dersom man tar i bruk en variabel godtgjørelsesordning skal disse følge forskriftens krav:

• Sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste

(Foto: Skue Sparebank)

delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at banken kan unnlate å utbetale den variable delen. For adm. banksjef samt medlemmer av ledergruppen skal den variable delen ikke utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.

• Den variable godtgjørelsen skal være basert på en kombinert vurdering av oppnådd resultat både for vedkommende person og banken som helhet i tillegg til eventuelt området man har ansvaret for. Ved måling av resultater skal banken hensynta risiko og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet, og grunnlaget skal være risikojusterte resultater over en periode på minst 2 år.
• Minst halvparten av den årlige variable godtgjørelsen skal gis i form av egenkapitalbevis eller av betinget kapital som avspeiler bankens verdiutvikling. Disse midlene skal ikke kunne disponeres tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst 3 år. Slik del av variabel godtgjørelse skal reduseres eller falle

helt bort dersom bankens resultatutvikling i etterkant tilsier dette. Det samme gjelder hvis en etterprøving av risikojusteringene som lå til grunn for beregning av den variable godtgjørelsen tilsier dette.

• Samlet variabel godtgjørelse skal ikke begrense bankens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen
• Eventuelle sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid og utformes slik at manglende resultater ikke blir belønnet. Som sluttvederlag regnes også innvilgelse av ikke opptjente førtidspensjonsordninger.
• Det skal ikke gis garantert variabel godtgjørelse. Ledende ansatte skal heller ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse

Ansatte med kontrolloppgaver og øvrige

Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver skal være uavhengig av resultatet til banken.

Banken skal ikke ha variable godtgjørelsesordninger for styret og generalforsamling.

Godtgjørelsesutvalg

Banken har et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Utvalget består av samtlige styremedlemmer.

Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger før sakene behandles og besluttes av styret. Styret er ansvarlig for å godkjenne og vedlikeholde retningslinjene for godtgjøring. Styret skal også godkjenne enhver materiell endring eller unntak fra godtgjørelsesretningslinjene, og vurdere og overvåke effektene.

Hvis banken velger å ha en variabel godtgjørelsesordning som må følge forskriftens krav, skal godtgjørelsesutvalget innhente synspunkter fra bankens kontrollfunksjoner blant annet for å sikre at bankens prosesser for å risikojustere resultatene er tilfredsstillende.

Godtgjørelse til ledende personer fremgår av egen lederlønnsrapport, samt i årsrapporten under «Generelle regnskapsprinsipper – Ytelser til ansatte» samt i note 8 i regnskapet.

Informasjon og kommunikasjon

Banken rapporterer regnskapsinformasjon gjennom fire delårsrapporter, samt årsrapport med styrets årsberetning. Det vektlegges åpenhet og likebehandling i informasjonshåndteringen.

Banken vil offentliggjøre regnskapsutviklingen

gjennom børsmeldinger. Komplette års- og delårsrapporter vil være tilgjengelige på bankens hjemmeside og på Oslo Børs.

I 2024 offentliggjøres delårsrapportene den 8. mai, 14. august og 7. november.

Selskapsovertakelse

Siden banken i hovedsak er en selveiende institusjon, er det ikke aktuelt å nedfelle hovedprinsipper for hvordan styret bør opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.

Lovpålagt eierbegrensning og begrenset eierrepresentasjon gjør det lite relevant med hovedprinsipper for overtakelsestilbud.

Revisor

Ekstern revisor skal se til at bankens formuesforvaltning og regnskapsførsel er ivaretatt på en betryggende måte og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

Den eksterne revisjon utføres av PricewaterhouseCoopers AS ved statsautorisert revisor Erik Andersen. Revisjonsberetningen for 2023 er gjengitt i årsrapporten. Revisor deltar i møte i revisjonsutvalget og styret har årlig møte med ekstern revisor. Honorar for revisjon og konsulentbistand fremgår av note 8.

I tillegg til ekstern revisjon gjennomføres et internt kontrollarbeid i samsvar med Forskrift om risikostyring og internkontroll med administrativ rapportering til styret.

George H. Fulford styrets leder

Cathrine Fjeld Ogner ansattes representant

Hønefoss, 22. februar 2024

Marit Sand Deinboll styrets nestleder

Jan Flaskerud ansattes representant

Kristian Haraldset

Jannicke Lehne Thor Bård Gundersen Maria Moe Grevsgård

Hans Kristian Glesne adm. banksjef

Eika Alliansen

Skue Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS. Eika Alliansen består av flere enn 50 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Eika Alliansen har en samlet forvaltningskapital på over 500 milliarder kroner og om lag 2500 ansatte. Dette gjør Eika Alliansen til en av de største aktørene i det norske bankmarkedet. Med over 150 bankkontorer i 114 kommuner er alliansen til stede med rådgivere nært kundene. Dette er ikke minst viktig for næringslivets verdiskaping og arbeidsplassene i mange norske lokalsamfunn.

Lokalbankene som styrker lokalsamfunnet

Lokalbankene i Eika Alliansen bidrar til økonomisk vekst og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv i mange norske lokalsamfunn med sin fysiske tilstedeværelse i lokalsamfunnene der kundene bor og med rådgivere som har et personlig engasjement for den enkelte personkunden og det lokale næringslivet. Sammen med den smarte løsninger og den digitale hverdagsbanken gir dette kundene unike kundeopplevelser. Det er den samlede kundeopplevelsen som er lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn og som har gjort at lokalbankene i Eika Alliansen har blant landets mest tilfredse kunder både i personmarkedet og bedriftsmarkedet.

Eika Gruppen styrker lokalbankene

Eika Gruppen kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne og effektiv bankdrift gjennom gode og kostnadseffektive produktog tjenesteleveranser. Leveransene inkluderer en komplett plattform for bank-infrastruktur inkludert IT og betalingstjenester.

Gjennom året har Eika Gruppen bistått bankene i alliansen med effektive og trygge IT-løsninger og -infrastruktur både til bankene og kundene. Løsningene har vist seg å være robuste og være effektive samhandlingsverktøy som har sikret tilnærmet normal drift, også i perioder med

mange medarbeidere på hjemmekontor. I tillegg har Eika bistått bankene på en lang rekke områder og knyttet til bankenes håndtering av de ulike støttetiltakene iverksatt av myndighetene gjennom de seneste to årene.

Produktselskapene i Eika Gruppen - Eika Forsikring, Eika Kredittbank, Eika Kapitalforvaltning og Aktiv Eiendomsmegling - leverer et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene økt tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon med kundene.

Utover disse leveransene gir Eika Gruppen alliansebankene tilgang til kompetanseutvikling med Eika Skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice og depottjenester med Eika Depotservice. I tillegg leverer Eika Gruppen tjenester innen kommunikasjon, marked og merkevare, bærekraft og næringspolitikk for å ivareta lokalbankenes interesser også på disse områdene.

Eika Boligkreditt sikrer lokalbankene langsiktig og stabil finansiering

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av 60 norske lokalbanker og OBOS. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får alliansebankene dermed tilgang på langsiktig og svært gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

79,9. I 2022 var det 89 medarbeidere og 83,8 årsverk.

(Foto: Per Anders Bjørklund / Skue Sparebank)

Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på ca. 115 milliarder kroner ved utgangen av 2023 og er følgelig en viktig bidragsyter til at lokalbankene oppnår redusert finansieringsrisiko og kan opprettholde konkurransedyktige vilkår på sine boliglån.

Resultatregnskap

(Tall i hele tusen kroner)	Note	2023	2022
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden		774.203	476.017
Øvrige renteinntekter		112.142	62.011
Rentekostnader		-484.653	-208.597
Netto renteinntekter	3	401.692	329.431
Provisjonsinntekter		69.350	64.930
Provisjonskostnader		-6.963	-7.247
Netto provisjonsinntekter	4	62.387	57.683
Utbytteinntekter		27.059	34.332
Verdiendringer på finansielle instrumenter	5	-1.759	-11.498
Andre driftsinntekter	6	2.171	2.066
Lønn og andre personalkostnader	7,8,29	-88.690	-85.285
Andre driftskostnader	9	-109.099	-96.597
Avskrivninger og gevinst/tap på ikke- finansielle eiendeler	21,22,23	-7.079	-7.592
Tap på utlån og garantier	10	-19.639	-2.807
Resultat før skatt		267.043	219.733
Skattekostnad	11	-60.382	-45.810
Årsresultat		206.661	173.923
Utvidet resultatregnskap
Poster som ikke vil bli omklassifisert til ordinært resultat
Estimatavvik på pensjonsordninger	29	-179	-236
Verdiendring aksjer i andre selskaper	19	52.909	114.255
Skatteeffekt poster som ikke vil bli omklassifisert	11	45	59
Utvidet resultat etter skatt		52.775	114.078
Årets totalresultat		259.436	288.001

Resultat pr. egenkapitalbevis for den del av årsresultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere (NOK pr. egenkapitalbevis)

Resultat pr. egenkapitalbevis 12 25,54 22,90

Det er ingen instrumenter med utvanningseffekt. Utvannet resultat pr bevis er derfor identisk.

Balanse

(Tall i hele tusen kroner)	Note	2023	2022
EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker	13	91.769	88.498
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	14	307.081	484.886
Utlån til og fordringer på kunder	15,16,17,36,38	14.186.041	13.479.509
Rentebærende verdipapirer	18,36	2.036.340	1.972.936
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	18,19	617.556	556.176
Finansielle derivater	35,36	5.619	4.521
Varige driftsmidler	22	108.274	111.005
Investeringseiendommer	23	10.285	11.545
Bruksretter leieavtaler	21	4.529	4.641
Andre eiendeler	24	8.032	7.304
SUM EIENDELER		17.375.526	16.721.021
GJELD OG EGENKAPITAL
Gjeld til kredittinstitusjoner	25,37	8.550	2.800
Innskudd fra kunder	26,35,37	10.743.384	10.474.063
Finansielle derivater	35,36	22	39
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	27,36,38	4.074.358	3.937.532
Ansvarlig lånekapital	27,36,38	160.607	160.477
Betalbar skatt	11	64.308	42.790
Utsatt skatt	20	7.569	6.210
Leieforpliktelser	21	4.744	4.938
Andre forpliktelser	28	47.295	41.777
Pensjoner	29	3.320	3.304
SUM GJELD		15.114.157	14.673.930
Innskutt egenkapital	30	207.296	207.296
Opptjent egenkapital	31	1.924.073	1.709.795
Hybridkapital		130.000	130.000
EGENKAPITAL		2.261.369	2.047.091
SUM GJELD OG EGENKAPITAL		17.375.526	16.721.021

George H. Fulford styrets leder

Cathrine Fjeld Ogner ansattes representant Hønefoss, 22. februar 2024

Marit Sand Deinboll styrets nestleder

Jannicke Lehne Thor Bård Gundersen Maria Moe Grevsgård

Jan Flaskerud ansattes representant

Kristian Haraldset

Hans Kristian Glesne adm. banksjef

Endringer i egenkapital

	Innskutt egenkapital				Opptjent egenkapital
	Egen kapital bevis	Egene egenkapi talbevis	Overkurs fond	Sum innskutt EK	Spare bankens grunnfond	Utje vnings fond	Gave-fond	Fond for ureal iserte gevinster	Sum opptjent EK	Hybrid kapital	Sum EK
Egenkapital 01.01.2022	62.767	0	144.529	207.296	1.096.683	245.145	19.260	96.197	1.457.285	130.000	1.794.581
Årsresultat					116.618	49.706	10.000	-2.401	173.923		173.923
Utvidet resultat					-127	-50		114.255	114.078		114.078
Årets totalresultat 2022	0	0	0	0	116.491	49.656	10.000	111.854	288.001	0	288.001
											0
Opptak fondsobligasjon										25.000	25.000
Call fondsobligasjon										-25.000	-25.000
Utbetalt utbytte for 2021						-23.015			-23.015		-23.015
Utbetalt kupong fondsobligasjon					-4.481	-1.759			-6.240		-6.240
Utbetalt gaver							-6.236		-6.236		-6.236
Sum transaksjoner med eiere	0	0	0	0	-4.481	-24.774	-6.236	0	-35.491	0	-35.491
Egenkapital 31.12.2022	62.767	0	144.529	207.296	1.208.693	270.027	23.024	208.051	1.709.795	130.000	2.047.091
Årsresultat					129.347	56.038	20.000	1.276	206.661		206.661
Utvidet resultat					-97	-37		52.909	52.775		52.775
Årets totalresultat 2023	0	0	0	0	129.250	56.001	20.000	54.185	259.436	0	259.436
Opptak fondsobligasjon										50.000	50.000
Call fondsobligasjon										-50.000	-50.000
Utbetalt utbytte for 2022						-26.153			-26.153		-26.153
Utbetalt kupong fondsobligasjon					-6.885	-2.568			-9.453		-9.453
Utbetalt gaver							-9.552		-9.552		-9.552
Sum transaksjoner med eiere	0	0	0	0	-6.885	-28.721	-9.552	0	-45.158	0	-45.158
Egenkapital 31.12.2023	62.767	0	144.529	207.296	1.331.058	297.307	33.472	262.236	1.924.073	130.000	2.261.369

Kontantstrøm

(Tall i hele tusen kroner)	Note	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Renteinnbetaling, provisjonsinnbetaling og gebyrer fra kunder		809.824	529.994
Renteutbetalinger		-285.643	-113.031
Inn/utbetalinger av nedbetalingslån/kreditter fra kunder	15	-694.764	-992.085
Inn/utbetaling av innskudd fra kunder	26	269.308	148.533
Låneopptak/plassering i kredittinstitusjoner		5.750	2.317
Renteinnbetalinger på verdipapirer		88.471	41.515
Innbetalinger av utbytte		27.059	34.332
Innbetalinger andre inntekter		2.551	5.870
Utbetaling til drift		-195.175	-216.023
Betalte skatter	11	-40.574	-42.897
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		-13.193	-601.475
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak		-7.019	-86.724
Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak		557	105.369
Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v.	22	-1.490	-2.896
Innbetalinger ved salg av driftsmidler m.v.	22	340	275
Utbetalinger ved kjøp av rentebærende verdipapirer		-997.738	-1.009.476
Innbetalinger ved salg av rentebærende verdipapirer		935.855	1.196.410
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-69.495	202.958
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling ved leieforpliktelse	21	-2.118	-2.251
Rentebetalinger på finansieringsaktiviteter		-174.334	-75.228
Utbetaling kupongrente fondsobligasjon		-9.453	-6.204
Innbetalinger ved utstedelse av obligasjonsgjeld	27	803.877	1.346.130
Utbetalinger ved innfrielse av obligasjonsgjeld	27	-674.113	-557.884
Innbetalinger ved utstedelse av fondsobligasjon		50.000	25.000
Utbetalinger ved innfrielse av fondsobligasjon		-50.000	-25.036
Utbetaling gaver av overskudd		-9.552	-6.236
Utbetalinger av utbytte		-26.153	-23.015
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-91.846	675.276
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		-174.534	276.759
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	13,14	573.388	296.629
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	13,14	398.854	573.388

Tilbakeblikk

Sammen med Team Buskerud Skøyter og MOT arrangerte vi Skuelekene for alle syvendeklassingene i Hallingdal. Arrangementet ble avholdt på skøytebanen på Gol.

Sammen med Daniel Kvammen inviterte vi til påskekonsert på Prestholtseter, Geilo. Over 5000 tok turen på konsert.

Sammen med Hønefoss By inviterte vi til midtsommerfest. Hagle var trekkplasteret og over 3000 kom på konsert på torget.

Godt over 400 barn deltok på Skueløpene som ble arrangert på Hol, Nesbyen og i Hønefoss.

Sammen med MOT inviterte vi alle tiendeklasser i Modum, Sigdal og Krødsherad til underholdning og sofaprat om nettvett med Vita og Wanda Mashadi.

Vi har lenge tatt arbeidet med bærekraft på alvor og i 2023 ble vi sertifisert som Miljøfyrtårn.

Noter til IFRS

Generelle regnskapsprinsipper

Note	1	Finansiell risiko
Note	2	Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Note	3	Netto renteinntekter
Note	4	Netto provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester
Note	5	Verdiendringer på finansielle instrumenter
Note	6	Spesifikasjon av andre inntekter
Note	7	Lønn og andre personalkostnader
Note	8	Ytelser til ansatte og tillitsmenn
Note	9	Andre driftskostnader
Note 10		Tap på utlån og garantier
Note 11		Skattekostnad
Note 12		Resultat pr. egenkapitalbevis
Note 13		Kontanter og kontantekvivalenter
Note 14		Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Note 15		Utlån til og fordringer på kunder
Note 16		Utlån og garantiansvar – risikoklassifisering
Note 17		Tapsnedskrivninger
Note 18		Verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultatet
Note 19		Verdipapirer til virkelig verdi over OCI
Note 20		Utsatt skatt/skattefordel
Note 21		Leieavtaler
Note 22		Varige driftsmidler
Note 23		Investeringseiendommer
Note 24		Andre eiendeler
Note 25		Gjeld til kredittinstitusjoner
Note 26		Innskudd fra kunder
Note 27		Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Note 28		Andre forpliktelser
Note 29		Pensjonsforpliktelser
Note 30		Egenkapitalbevis
Note 31		Fond for urealiserte gevinster
Note 32		Garantiansvar
Note 33		Misligholdte engasjementer
Note 34		Sensitivitet
Note 35 Note 36		Virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser Tidspunkt frem til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser
Note 37		Finansielle instrumenter fordelt på utenlandsk valuta
Note 38		Restløpetid på balanseposter
Note 39		Kapitaldekning
Note 40		Utbytte pr. egenkapitalbevis
Note 41		Egenkapitalbeviseiere
Note 42		Nærstående parter
Note 43		Hendelser etter balansedagen

Generell informasjon

Skue Sparebank er en selvstendig sparebank som tilbyr finansielle produkter og tjenester innenfor områdene sparing/ plassering, utlån, betalingsformidling, samt liv- og skadeforsikring. Bankens målsetting er å være en fullservicebank med stor grad av nærhet til kundene. De viktigste kundene er personkunder, primærnæringer, små og mellomstore bedrifter, samt offentlig sektor.

Skue Sparebank er registrert og hjemmehørende i Norge, med forretningsadresse på Geilo. Banken har postadresse: Jordeshagen 5, 3540 Nesbyen.

Banken er notert på Oslo Børs med egenkapitalbevis og obligasjonsgjeld.

Regnskapet gjelder for perioden 01.01. til 31.12.2023. Alle tall er presentert i norske kroner og i hele tusen, med mindre annet er spesifisert i note.

Regnskapet ble vedtatt av styret den 22. februar 2024 og generalforsamlingen den 20. mars 2024.

Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak («årsregnskapsforskriften»). Banken har valgt å utarbeide regnskapet etter årsregnskapsforskriften § 1-4, 2. ledd b) hvilket innebærer at regnskapet utarbeides i samsvar med IFRS® ACCOUNTING STANDARDS som godkjent av EU med mindre annet følger av forskriften. Resultatregnskap og balanse viser ett års sammenligningstall.

Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, men der følgende poster er målt til virkelig verdi: finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI, finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Det er under regnskapsprinsipper eller den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS® ACCOUNTING STANDARDS som godkjent av EU krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av bankens regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger

Det er ingen endringer i standarder eller fortolkninger i 2023 som har medført endringer i regnskapsprinsippene til banken.

Det er ingen standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

Segmentinformasjon

Segmenter er definert som virksomhetsområder. Det vurderes ikke å foreligge vesentlige forskjeller på risiko og avkastning knyttet til de produkter, tjenester og geografiske markeder banken opererer i, og banken består således av ett segment. Dette er i samsvar med intern rapportering.

Omregning av utenlandsk valuta

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til norske kroner til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av bankens pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres.

Alle valutagevinster og -tap på pengeposter presenteres på resultatlinjen «verdiendringer på finansielle instrumenter».

Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi.

Virkningen av endringer i kurser resultatføres som en del av samlet gevinst og tap.

Finansielle eiendeler

Banken klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier under IFRS 9:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI)
• Virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat (FVTPL)

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen.

Ved fastsettelse av målekategori skiller IFRS 9 mellom ordinære renteinstrumenter og andre instrumenter, herunder derivater. Med ordinære renteinstrumenter menes det renteinstrumenter der avkastning utgjør kompensasjon for tidsverdi av penger, kredittrisiko og andre relevante risikoer som følger av ordinære renteinstrumenter, og alle kontantstrømmer utgjør enten renter eller tilbakebetaling av hovedstol.

For ordinære renteinstrumenter bestemmes målekategorien etter formålet med investeringen. Renteinstrumenter som inngår i en portefølje med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, skal måles til amortisert kost. Renteinstrumenter som inngår i en portefølje med formål om å både motta kontantstrømmer og å foreta salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og nedskrivninger presentert over ordinært resultat. Renteinstrumenter i øvrige forretningsmodeller skal måles til virkelig verdi over resultat. Verdiendringer på ordinære renteinstrumenter ført over utvidet resultat, skal reklassifiseres til ordinært resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Investeringer i øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultat, som er i tråd med bankens forretningsmodell om å holde investeringene for handelsformål. Likviditetsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater som fremkommer i note 18, og er i hovedsak plasseringer for etterlevelse av likviditetsforskriften.

Egenkapitalinstrumenter faller i utgangspunktet i målekategorien virkelig verdi over resultat. For egenkapitalinstrumenter som ikke er derivater og ikke holdes for handelsformål, er det anledning til å velge for det enkelte instrument å føre dette til virkelig verdi over utvidet resultat. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Kjøp og salg blir regnskapsført på oppgjørstidspunktet. Renteinntekter og utbytter presenteres separat i resultatregnskapet og inngår ikke som del av gevinst eller tap ved realisasjon.

Utlån og nedskrivninger på utlån

Utlån med flytende rente er vurdert til amortisert kost. Amortisert kost defineres som balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, evt. akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt evt. nedskrivning for tap. Amortiseringen skjer ved bruk av effektiv rente. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer den forventede fremtidige kontantstrøm til balanseført verdi av instrumentet.

Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor fair value option for å unngå en accounting mismatch på disse utlånene og de er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat.

Nedskrivninger

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer overandre inntekter og kostnader. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sann-

synligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på netto balanseført verdi og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL). Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2

Utlånsportefølje i boligkredittselskap

Skue Sparebank har en portefølje av utlån som er plassert i boligkredittselskapet Eika Boligkreditt AS (EBK). Porteføljen bokføres ikke i bankens balanse. Overføring av lån til EBK og regnskapsmessig behandling av disse lånene kan deles inn i tre kategorier etter partsstatus:

1. Nye lån

Når banken etablerer et nytt lån i EBK skjer dette ved opprettelse av en ny låneavtale hvor EBK er eneste långiver og part. Det utstedes nye lånedokumenter hvor det tydelig fremgår at EBK er långiver, og at bankens rolle er å være lokal representant for EBK, herunder å forestå kontakt mellom kunden og EBK. Banken har således ingen partrolle i låneavtalen, og har

aldri hatt slik rolle i det låneforholdet som er etablert. Det aktuelle lån har således aldri vært en eiendel i bankens balanse, og fraregning eller ikke er således ikke en problemstilling for bankenes regnskapsføring.

2. Nye lån som innfrir lån i banken

Banken oppretter et nytt lån i EBK, men hele eller deler av lånet benyttes til å innfri et løpende låneforhold i banken. Det forhold at banken ikke er part i låneavtalen, og heller ikke har vært part i denne låneavtalen, taler for at slike tilfeller ikke behandles annerledes enn lån under kategori 1, og at det lånet som er innfridd i banken fraregnes i bankens balanse på vanlig måte.

3. Løpende lån som overføres fra bankens balanse til EBK

Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 75 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og med volum som banken anser som uvesentlig (årlig <0,65 % av brutto utlån). Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Dette er tilfeller hvor banken har et løpende låneforhold med en kunde, og overdrar (cesjon) dette låneforholdet til EBK. I disse tilfellene har banken vært part i en låneavtale med kunden, og det er denne avtalen som overdras til EBK. Det blir i disse tilfellene ikke opprettet nye lånedokumenter, og EBK overtar bankens rettigheter og forpliktelser etter den gjeldende låneavtale. Slike låneforhold kan gi grunnlag for en nærmere vurdering mht. om lånet kan fraregnes.

Bankens portefølje i EBK består i all hovedsak lån i kategori 1. I tillegg er det overført et mindre volum i kategori 3. For lån som er overført fra bankens til EBK har ny eier (EBK) overtatt alle rettigheter og plikter knyttet til låneforholdet, og lånene er derfor fraregnet i bankens balanse.

Finansielle derivater

Banken holder kun derivater for økonomisk sikring.

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Banken benytter økonomisk sikring gjennom bruk av rentebytteavtaler til sikring av renteeksponering. Kontantstrømmene er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor fair value option for å unngå accounting mismatch på disse utlånene og de er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat. Endring i virkelig verdi på øremerkede lån føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede forpliktelsen.

Verdiendringer regnskapsføres under «verdiendringer på finansielle instrumenter». Renter fra derivater føres i resultatregnskapet som en justering til bankens øvrige renteinntekter/-kostnader.

Finansielle garantier

En finansiell garantikontrakt er en kontrakt som krever at utstederen erstatter innehaveren for tap som denne pådrar seg når en bestemt debitor unnlater å betale ved forfall iht. vilkårene i et gjeldsinstrument.

Banken måler garantier ved førstegangsinnregning til virkelig verdi den dagen garantien gis. Virkelig verdi av garantien er null på avtaletidspunktet fordi alle garantier inngås på forretningsmessig basis og avtalt pris tilsvarer verdien av garantiforpliktelsen. Ved etterfølgende målinger vurderes garantiene til høyeste verdi av opprinnelig verdi fratrukket amortiserte gebyrer og beste estimat av det beløp som kreves for å gjøre opp garantien. Provisjonsinntekter føres over garantiens løpetid under «Provisjonsinntekter».

Bankens garantier er vist i note 32.

Renteinntekter- og kostnader

Renteinntekter og rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på effektiv rentes metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid.

Renteinntekter på rentebærende finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over ordinært resultat samt til virkelig verdi over utvidet resultat måles også til effektiv rente og klassifiseres som renteinntekt. Andre verdiendringer inngår i «verdiendringer på finansielle instrumenter».

Provisjoner og gebyrer

Provisjoner og gebyrer tas inn i resultatet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Etableringsgebyr ved lån blir amortisert over lånets løpetid som en del av effektiv rente.

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilfalle banken, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller verdiregulerte verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er

• Maskiner/ IT utstyr 3-5 år
• Inventar/ Innredninger 5-15 år
• Transportmidler 5 år
• Bankbygg/ Fast eiendom 20-60 år
• Tomter avskrives ikke

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres under «Avskrivninger og gevinst/tap på ikke-finansielle eiendeler», og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført beløp. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader.

Investeringseiendom

Investeringseiendom er eiendom som benyttes for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital. Banken benytter prinsippet om avskrevet historisk kost for investeringseiendommer. Investeringseiendommene avskrives etter den lineære metode, slik at eiendommenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er 20-60 år.

Leiekontrakter

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles

bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksretten og leieforpliktelsen presenteres på egne linjer i balansen."

Bankens balanseførte leieavtaler og avskrivninger er vist i note 21.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter defineres som kontanter og innskudd i Norges bank samt utlån og fordringer på kredittinstitusjoner.

Verdipapirgjeld

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Ytelser til ansatte

Pensjonsforpliktelser

Ansatte som tilsettes blir tilbudt innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Banken omdannet 31.12.15 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning. Banken har for øvrig en tariffestet førtidspensjon (AFP). I tillegg til den kollektive pensjonsordningen, har tidligere adm. banksjef en tilleggspensjon som finansieres over selskapets drift.

Ved innskuddsordning betaler banken innskudd til privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres i takt med at de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd føres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.

Se for øvrig note 29.

Bonusutbetalinger

Banken har et egenkapitalbevis-basert bonusprogram for de ansatte. Bonusordningen måles til virkelig verdi når bonusen anses for opptjent. Oppgjøret av bonusen gjøres ved tildeling av egenkapitalbevis. Bonus er avsatt som en forpliktelse overfor de ansatte og kostnadsføres som lønnskostnad inkl. offentlige avgifter.

Tildeling i form av egenkapitalbevis skal underbygge ledelsens målsetning om langsiktig resultatuvikling og måloppnåelse.

Adm. banksjef har en avtale knyttet til måloppnåelse som gir mulighet for utbetaling av 3.000 EK-bevis pr år fra og med 2021 til og med 2023, dersom adm. banksjef jobber i banken 1. januar 2025. Avtalen er i tråd med lovkravene spesifisert i forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner.

Utsatt skatt

Utsatt skatt beregnes på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Avsetninger

Avsetninger regnskapsføres når det eksisterer en juridisk eller faktisk forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en overføring av økonomiske ressurser, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet.

Fondsobligasjon

Fondsobligasjoner blir klassifisert som egenkapital og kupongutbetalinger blir klassifisert som «utbytte».

Utbytte

Andelen av bankens overskudd som skal utbetales som utbytte på egenkapitalbevisene klassifiseres som egenkapital inntil det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

Note 1

Finansiell risiko

Bankvirksomhet innebærer, i all vesentlighet å ta kalkulerte risikoer, å følge opp og styre disse, samt å ta seg betalt for dette. Høy risiko kan innebære høyere inntekter i en periode, men også økt sannsynlighet for problemer og i verste fall konkurs eller offentlige pålegg som fratar banken dens selvstendighet. På samme måte kan for lav risiko over tid gi for lav inntjening, og redusere bankens evne til vekst, allokering av egenkapital eller å delta i nødvendig strategisk utvikling. God risikostyring er derfor helt essensielt for bankens strategiske utvikling, og kanskje det aller viktigste tema for både styret og administrasjonen i banken. Bankens risikostyring skal ha et helhetsperspektiv, tilpasset størrelse og kompleksitet.

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer:

• strategier og policyer
• organisering
• rapportering og oppfølging
• internkontroll og compliance (etterlevelse)

Risikostyring er sentral i bankens policy for styring og kontroll og er en del av bankens løpende internkontrollprosess. For de største risikogruppene er det utarbeidet egne retningslinjer/ policyer som gir mer detaljerte beskrivelser av risikoen og hvordan banken skal opptre for å redusere risikoen. Det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.

Nedenfor er det gitt en nærmere beskrivelse av finansiell risikostyring knyttet til kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko, samt bruk av finansielle derivater og sikringsaktiviteter.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje defineres som faren for tap som oppstår som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å betjene sine forpliktelser overfor banken.

Bankens strategi for kredittrisiko er utledet fra bankens hovedstrategi og inneholder retningslinjer for risikoprofil, herunder retningslinjer

for porteføljesammensetning mellom personmarked og bedriftsmarked samt bankens retningslinjer for eksponering innenfor spesifikke engasjementstyper eller bransjer. Bankens styre følger løpende opp utlånsporteføljen med det formål å kunne foreta justeringer av bankens retningslinjer for kredittpolicy for å begrense risikoen i porteføljen. Det legges vekt på løpende tilpasning av mål og rammer for økt styring av kredittrisiko.

Bankens bevilgningsreglement og fullmakter er basert på risiko knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning. Fullmaktstrukturen bygger på rådgivernes kompetanse og risikoklassifiseringsverdiene på kunden.

Banken har også gjennom året opplevd hvordan klimarisiko kan ha påvirkning på bankens kredittportefølje. Deler av bankens markedsområde ble sterkt berørt av ekstremværet Hans i 2023, og det er noen berørte eiendommer som ligger i bankens engasjementsportefølje som kan bli berørt av bygge- og delingsforbud. Da disse objektene er forsikret er vedtakene ikke ventet å påvirke risikoen og sikkerhetsdekningen i de nevnte engasjementene. Denne hendelsen er allikevel en påminnelse om at økt klimarisiko vil kunne påvirke bankens sikkerhetsverdier på sikt for eiendommer i utsatte områder.

Sikkerheter

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• pant i fast eiendom
• registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• fordringer og varelager
• pant i bankinnskudd
• finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• kausjonister

Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån.

Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko er risikoen som oppstår som følge av stor eksponering innenfor forskjellige næringer, geografiske områder, eller store enkeltengasjement. Bankens styre har fastsatt rammer for bransjeeksponering og størrelse på enkeltengasjement, og det måles og rapporteres kvartalsvis mot disse rammene. Banken har 4 store engasjement (konsolidert) som utgjør mer enn 10 % av bankens netto ansvarlige kapital pr 31.12.22.

Klassifisering

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 16.

Risikoklasse	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
1	0,00%	0,10%
2	0,10%	0,25%
3	0,25%	0,50%
4	0,50%	0,75%
5	0,75%	1,25%
6	1,25%	2,00%
7	2,00%	3,00%
8	3,00%	5,00%
9	5,00%	8,00%
10	8,00%	100,00%

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap på poster i og utenfor balansen som følge av svingninger i observerbare markedsvariabler som aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Markedsrisiko oppstår i hovedsak fra bankens investeringer i aksjer, fond, og egenkapitalbevis, plasseringer i sertifikater og obligasjoner, samt kjøp og salg av finansielle derivater, herunder rente- og valutaderivater. Formålet med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling og positiv, akseptabel avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens på kort eller lang sikt.

Måling og overvåking

Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer fastsatt av styret. Banken benytter ulike porteføljesystemer for å måle markedsrisikoen mot de fastsatte rammene. Rammene revideres årlig, og fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Overvåking av utviklingen i etablerte risikomål skjer løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer, og bankens prosedyrer skal sikre konsistens mellom styrets markedsrisikotoleranse og rammenivået. Bankens markedsrisiko rapporteres periodisk til ledelsen og styret. Markedsrisiko består av følgende:

Renterisiko

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Ved overvåking av renterisikoen legger banken til grunn en gap-analyse som viser eksponering for renterelaterte finansielle instrumenter og produkter fordelt på ulike intervaller på rentekurven målt mot fastsatt ramme for netto renteeksponering. Banken har i hovedsak kort rentebinding på sine instrumenter, og har således lav risiko knyttet til endringer i rentekurven. Uro i kredittmarkedene påvirker imidlertid investorens marginkrav, og spreadutgang kan medføre betydelige kurstap på sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Slike urealiserte kurstap vil reverseres frem mot forfall dersom utstederne er betalingsdyktige.

Kursrisiko

Kursrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i kursene på bankens beholdning av verdipapirer. Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Banken har lav eksponering mot aksjemarkedet.

Valutarisiko

Valutarisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i valutakursene. Ved overvåking av valutarisikoen måles bankens valutaposisjoner mot fastsatte rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Banken har lav valutaeksponering.

For ytterligere informasjon vises til notene 18, 36 og 37.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser, erstatter uttrukne kundemidler eller finansierer økninger i eiendelene. Konsekvensen kan være vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, manglende evne til å møte forpliktelser eller vesentlig kostbar finansiering av eiendelene.

Likviditetsstyring

Banken søker å minimere likviditetsrisikoen

gjennom sin likviditetspolicy fastsatt av styret. Likviditetspolicy skal sikre at likviditetsrisikoen til enhver tid er under kontroll og danner rammer for bankens finansierings- og plasseringstiltak for alle virksomhetsområder. Likviditetspolicyen inneholder interne mål og rammer for finansiering, løpetider, NSFR og LCR som rapporteres periodisk til styret. Banken har også sikrede trekkrettigheter for å redusere likviditetsrisikoen og for å opprettholde fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det gjennomføres stresstester og det utarbeides beredskapsplaner.

Måling og overvåking

Ledelsen er ansvarlig for å gjennomføre likviditetspolicyen og likviditetsstyringen som blant annet innebærer:

• Daglig overvåking av den finansielle situasjonen, vurdere kjente, framtidige kontantstrømmer og rullerende prognoser for å sikre at forpliktelser kan innfris.
• Sikre refinansiering i god tid før forfall på gjeldsinstrumenter, eller ved utlån til kunder, gjennom bruk av kundeinnskudd, penge- og kapitalmarkedene, samt sentralbanken.
• Forvalte bankens rentebærende verdipapirportefølje som del av bankens likviditetsbeholdning.
• Overvåke likviditet i balansen mot interne likviditetsmål og myndighetskrav.
• Styre konsentrasjon og struktur på gjeldsforfall.

Likviditetsrapportering til styret baseres i hovedsak på kjente, framtidige kontantstrømmålinger, rullerende prognoser på daglig, månedlig og årlig basis, interne rammer, stresstester og myndighetskrav.

Finansieringskilder

Banken fordeler finansieringskilder på ulike motparter, finansielle gjeldsinstrumenter og løpetider.

For ytterligere informasjon vises til note 27.

Finansielle derivater og sikringsaktiviteter Derivater er finansielle instrumenter hvor prisen er avledet fra ett eller flere underliggende instrumenter og gjelder typisk rentevilkår, valutakurser eller verdi av egenkapitalinstrumenter. Skue Sparebank benytter følgende finansielle derivater for sikringsformål:

• Rente- og valutabytteavtaler er forpliktelser til å utveksle en kontantstrøm for en annen. Slike bytteavtaler medfører utveksling av kontantstrømmer i valuta eller rentebeløp, eksempelvis byttes en kontantstrøm med fast rente mot en kontantstrøm med flytende rente.

Klassifisering

Hovedstolene på derivatkontraktene er ikke uten videre sammenlignbare med derivatenes fremtidige kontantstrømmer eller virkelige verdi og reflekterer derfor ikke bankens eksponering mot markedsrisiko. Hovedstolene på finansielle derivater bør derfor ikke sammenlignes direkte med balanseførte finansielle instrumenter. Derivatinstrumentene klassifiseres som eiendeler dersom virkelig verdi er positiv, og gjeld dersom virkelig verdi er negativ på måletidspunktet. Virkelig verdi av bankens derivater påvirkes av variasjoner i markedsrenter eller valutakurser i forhold til derivatkontraktenes vilkår, og virkelig verdi av finansielle derivater kan variere vesentlig fra en periode til en annen.

Sikringsaktiviteter

Skue Sparebank benytter rentebytteavtaler til sikring av renteeksponering. Rentebytteavtaler benyttes for sikring av lån med fast rente til kunder. Rentebytteavtaler inngått for økonomisk sikring av fastrente utlån regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Banken benytter fair value option for å unngå accounting mismatch på fastrente utlånene og de er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultatet.

Verdsettelse og estimater

Virkelig verdi av finansielle rentederivater fastsettes av bankens motparter som beregner gjeldende markedspris på balansedagen ved hjelp av motpartens interne mark-to-market verdsettelsesmetoder.

Øvrige risikoområder

Operasjonell risiko

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det

gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Forretningsrisiko

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

ESG risiko

Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Det er først og fremst relatert til utlån til bedriftsmarked at det er identifisert at banken er utsatt for klimarisiko. Dette er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko fra dagens situasjon til et lavutslippssamfunn. Derfor er vurdering av bærekraft og klimarisiko integrert i bankens kredittprosess. Da banken ikke har eksponering mot olje og gassnæringen anses næringseiendom, bygg og anlegg samt landbruk å være de sektorer som har høyest iboende klimarisiko i bankens portefølje. Samtidig er det store muligheter for positiv påvirkning i disse bransjene.

Compliancerisiko

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer. Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Kapitalforvaltning

Bankens mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre egenkapitalbeviseierne en god avkastning, samt å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene.

Gjennom lovverket er banken underlagt et regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring (ICAAP). Styret har ansvaret for å initiere ICAAP-prosessen og kapitalplanleggingen, og skal sette mål for et kapitalnivå som er tilpasset bankens risikoprofil og forretningsmessige rammebetingelser. ICAAP-prosessen er en integrert del av bankens samlede risikostyring.

Selv om det prises inn en forventet tapskostnad, må banken ha kapitalreserver for å dekke uventede tap. Gjennom ICAAP beregnes risikojustert kapital for alle risikoområder, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Risikojustert kapital angir hvor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er en sentral størrelse i vurderingen av bankens behov for egenkapital for å drive virksomheten på en forsvarlig måte. Den risikojusterte kapitalen og lovmessig minstekrav sammenholdes mot bankens faktiske egenkapital.

For ytterligere informasjon vises til note 39.

Note 2

Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Banken utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

Nedskrivning på utlån og garantier

I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.

Definisjon av mislighold

Banken har fra og med 1.1.2021 implementert ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PMog BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer. - For PM-kunder er den absolutte grensen lik
  • 1.000 kroner
  • For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).

• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

Eksponering ved mislighold (EAD)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Tap ved mislighold (LGD)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder. Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom
• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet Bedriftskunder
• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle

stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.

Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.

For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Med utgangspunkt i PD 12 mnd, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering) Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko. Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. Forventningene til framtiden er tatt hensyn til

gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makroprognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene», samt at det er benyttet en skjønnsmessig ekspertvurdering av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få en lengre prognoseperiode enn hva som framgår av SSB-rapporten. Tabellen viser makroprognoser for basis-scenariet.

Makroprognoser	2023	2024	2025	2026	2027
Sysselsatte personer	0,0	0,2	(0,2)	0,5	0,5
BNP Fastlands-Norge	1,2	1,6	1,2	1,5	1,5
Pengemarkedsrente (nivå)	3,3	2,7	2,4	2,3	2,3
Arbeidsledighetsrate (nivå)	3,7	3,7	4,1	4,0	4,0

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester. Tabellen viser antall standardavviks utslag per år.

	År 1	År 2	År 3	År 4	År 5
Antall standardavvik	2,5	1,5	0,5	0,25	0,0

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå PM. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

År	2023	2024	2025	2026	2027-
Basis	1,2	1,2	1,1	1,0	1,0
Nedside	2,1	2,0	1,8	1,3	1,1
Oppside	0,7	0,7	0,6	0,8	0,8
Vektet	1,3	1,3	1,2	1,0	1,0

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå BM.

År	2023	2024	2025	2026	2027-
Basis	1,1	1,0	0,8	0,8	0,8
Nedside	2,3	2,0	1,7	1,1	1,0
Oppside	0,6	0,5	0,4	0,5	0,7
Vektet	1,3	1,2	0,9	0,8	0,8

I implementering av makrofaktorene i IFRS 9-modellen er alle faktorene for PM dividert med 1,25 og med 1,20 for BM for å ta høyde for overestimering av misligholdssannsynlighet i bankens PD-modell. Det antas at PM og BM-modellen vil overestimere misligholdssannsynlighetene med henholdsvis 25 og 20 % i framtiden.

Nedskrivninger i steg 3

Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Nedskrivningen beregnes i tre scenarioer; basis, oppside og nedside, som vektes med hhv. 80, 10 og 10 prosent. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 16 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Klassifisering

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen.

Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 16.

For ytterligere informasjon vises til notene 15, 16, 17 og 33.

Økning i nedskrivninger som følge av estimatusikkerheter

Koronakrisen gav betydelige produksjons- og inntektstap for næringslivet, men vi må nå si vi er tilbake til en normalisering av samfunnet sett i forhold til hva situasjonen var da. Mange bedrifter er tilbake til normal aktivitet, men fremdeles er det deler av næringslivet som er påvirket og preget av ettervirkningene av to års nedstengning og redusert omsetning.

Vi er derfor av den oppfatning at det fremdeles hefter estimatusikkerhet som følge av situasjonen med COVID 19-pandemien som oppstod nær slutten av 1. kvartal 2020, og den ekstraordinære situasjonen som har utviklet seg gjennom 2022 og inn i 2023 med de konsekvenser krigen i Ukraina har medført, høy inflasjon, stigende lønnsvekst, økte priser på så vel drivstoff som på strøm, samt høyere prisvekst på spesielt importerte varer og som en konsekvens; raskere renteoppgang enn det som var anslått. Av disse grunner finner banken det fortsatt nødvendig å benytte mer skjønn og gruppevis tilnærming i beregningen av nedskrivninger på utlån.

De modellberegnede nedskrivningene tar ikke tilstrekkelig høyde for denne usikkerheten banken og dens kunder befinner seg i, med dårligere makroutsikter enn de som ligger til grunn i den eksisterende nedskrivningsmodellen.

Banken har, med bakgrunn i dette, økt tapsnedskrivninger i steg 2 i 2023 med 14,4 mill. kroner utover det banken ellers ville ha nedskrevet - beløpet er økt fra 7,1 mill. kroner i 2022.

Totale nedskrivninger på kundeengasjement på og utenfor balanse:

Nedskriv ninger	Opprinne lig modell 31.12.23	Tilleggs nedskriv ning	Totalt ned skrivning 31.12.23
Steg 1	8.692		8.692
Steg 2	19.098	14.355	33.453
Steg 3 (individuelle)	45.000		45.000
Sum	72.790	14.355	87.145
Sum Steg 1 og 2	27.790	14.355	42.145

Personmarkedet er mindre utsatt for tap.

Banken har hovedsakelig lån med pant i bolig som har gjennomsnittlig lav belåningsgrad. Velferdsordningene i Norge, inkl. spesifikke tiltak innført ifm. COVID 19-situasjonen f.eks. for permitterte, medfører også at personmarkedet er mindre utsatt for tap.

Boligmarkedet holder seg godt, selv om boligprisveksten har bremset opp og stedvis er negativ. Fritidsboligmarkedet har også vært historisk sterkt, men økte råvarepriser og generell økt usikkerhet bidrar til lavere aktivitet og etterspørsel. I lys av dette er det risiko for økte tap i personmarkedet pga. ovennevnte usikkerheter, og det er beregnet tilleggsnedskrivninger med en justeringsfaktor på 0,03% multiplisert med utestående eksponering. Nedskrivninger på utlån til personmarkedet har økt med 2,9 mill. kroner sammenlignet med hva som er beregnet i nedskrivningsmodellen.

	Opprinne lig modell 31.12.23	Tilleggs nedskriv ning	Totalt ned skrivning 31.12.23
Steg 1 PM	2.362		2.362
Steg 2 PM	6.385	2.962	9.347
Sum PM	8.747	2.962	11.709
Økt nedskriv ning	0,03 %		2.962

Banken har beregnet nedskrivninger i steg 1 og

steg 2 for kunder i bedriftsmarkedet, på grunnlag av hvor utsatte banken vurderer de ulike bransjene i bankens nedslagsfelt er.

Hver grad av risiko (1-5) blir tilført en «justeringsfaktor» i prosent.

Støtteordninger fra staten er hensyntatt i vurderingen av justeringsfaktorer for de ulike bransjer. Justeringsfaktoren for den enkelte bransje multipliseres med bankens eksponering i hver bransje. De beregnede nedskrivningsbeløpene etter risiko og eksponering, legges så til de modellberegnede nedskrivninger per bransje.

Effekten av usikkerheten på ulike sektorer og bransjer er delt inn i 5 grader/nyanser:

	Effekt
1 - Lav	0,50%
2 - Lav til middels	1,00%
3 - Middels	1,50%
4 - Middels til høy	2,00%
5 - Høy	2,50%

	Opprinne lig modell 31.12.23	Tilleggs nedskriv ning	Totalt ned skrivning 31.12.23
Steg 1 BM	6.330		6.330
Steg 2 BM	12.713	11.393	24.106
Sum BM	19.043	11.393	30.436
Økt nedskriv ning			11.393

Følgende vurdering er gjort av de enkelte bransjene:

Bygge- og anleggsvirksomhet (lav/lav-middels risiko)

• Lavere aktivitet i fritidsboligmarkedet og færre igangsettinger av nye større boligprosjekter.
• Bankens kunder er dog i mindre grad eksponert mot de store prosjektene, slik at mange fremdeles har grei aktivitet gjen-

nom mindre prosjekter (ene-/to-/flermannsboliger)

• Kostnader har kommet noe ned, men salgspriser er også noe redusert, slik at inntjening fortsatt under press
• Videre ser vi at flere av bankens kunder i dette segmentet har fått oppdrag i etterkant av ekstremværet "Hans"

Varehandel (lav-middels risiko)

Lavere omsetningsvolum, både i desember isolert, og for 2023 som helhet, kombinert med stadig økende kostnadsnivå, gjør utsiktene for denne bransjen mer usikker.

Varetransport av gods og lagring

(lav-middels risiko) Nedgang i konsum pga. inflasjon og høyere renter gir noe lavere aktivitet i denne bransjen.

Virkelig verdi finansielle instrumenter

Vurdering av virkelig verdi på verdipapirer til virkelig verdi som ikke handles i et aktivt marked og verdi er blant annet basert på investeringsobjektets økonomiske stilling og likviditet, markedsforholdene i den aktuelle bransje og endringer i teknologi. Verdiendringer i denne kategorien resultatføres over ordinært eller utvidet resultat avhengig av klassifisering.

Ved fastsettelse av virkelig verdi på renteswapper, aksje- og valutaindekserte opsjoner, valutaswapper og valutaterminer benyttes teoretisk beregnede markedsverdier som oppgis av de meglerforetakene som er motpart ved inngåelse av avtalene.

Note 3 Netto renteinntekter

	2023	2022
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	13.458	4.901
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kunder	760.745	471.116
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden	774.203	476.017
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kunder	16.359	13.437
Renteinntekter av rentebærende verdipapirer	92.910	46.752
Renteinntekter av derivater	2.873	1.822
Øvrige renteinntekter	112.142	62.011
Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner	-1.038	-689
Rentekostnader på innskudd fra kunder	-288.342	-112.180
Rentekostnader på utstedte verdipapirer	-186.693	-88.349
Rentekostnader på ansvarlig lånekapital	-8.482	-4.849
Rentekostnader av derivater	-98	-2.530
Sum rentekostnader	-484.653	-208.597
Netto renteinntekter	401.692	329.431

Note 4

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester

	2023	2022
Garantiprovisjon	4.013	4.932
Salg forsikring	18.542	18.189
Verdipapiromsetning og forvaltning	6.283	5.398
Formidlingsprovisjoner EBK	12.565	11.468
Betalingsformidling/ interbankgebyr/ årsgebyr	26.052	22.871
Andre gebyrer og tjenester	1.895	2.072
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	69.350	64.930
Andre gebyrer og provisjonskostnader	-6.963	-7.247
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	-6.963	-7.247
Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	62.387	57.683

Banken mottar provisjoner for forsikringssalg til kunder fra Eika Forsikring AS. Inntektene er et resultat av periodens salg og løpende eksisterende portefølje. Provisjonene mottas månedlig etterskuddsvis. Inntektene blir bokført i tilhørende periode. Provisjoner for kunders verdipapirforvaltning mottar banken fra Eika Kapitalforvaltning AS kvartalsvis. Provisjonene er et resultat av periodens salg og løpende forvaltet portefølje. Inntektene mottas etterskuddsvis og inntektsføres i tilhørende periode. Formidlingsprovisjoner fra EBK AS er provisjon for kundebehandling/-oppfølging på vegne av EBK AS. Inntektene genereres ved nye lån som formidles og løpende portefølje. Provisjonene mottas månedlig og inntektsføres i tilhørende periode. Inntekter fra betalingsformidling er straks gebyrer som inntreffer ved bruk av bankens tjenester innen betalingsformidling. Gebyrene belastes kunden enten umiddelbart eller akkumulert ved månedsslutt. Andre inntekter for øvrige banktjenester som ikke faller inn under kategorien betalingsformidling inntektsføres umiddelbart når tjenesten er levert.

Note 5 Verdiendringer på finansielle instrumenter

	2023	2022
Netto verdiendring på sertifikater og obligasjoner	-2.918	-12.226
Netto verdiendring på verdipapirer med variabel avkastning	1.149	-1.104
Netto verdiendring på fastrente utlån	-810	-4.024
Netto verdiendring på finansielle derivater	933	4.246
Netto verdiendring på valuta	-113	1.610
Sum verdiendringer på finansielle instrumenter	-1.759	-11.498

Note 6 Spesifikasjon av andre inntekter

	2023	2022
Driftsinntekter faste eiendommer	2.017	1.979
Andre driftsinntekter	154	87
Sum andre driftsinntekter	2.171	2.066

Note 7 Lønn og andre personalkostnader

	2023	2022
Lønn (note 8)	-64.486	-64.448
Pensjonskostnader innskuddsbaserte pensjonsordninger	-5.706	-5.630
Pensjonskostnader ytelsesbaserte pensjonsordninger (note 29)	-91	-57
Arbeidsgiveravgift	-9.785	-9.411
Finansskatt	-3.488	-3.398
Andre sosiale kostnader	-5.134	-2.341
Sum lønn og andre personalkostnader	-88.690	-85.285

Antall årsverk i banken var 79,9 (2022: 84,0)

Banken er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og banken har pensjonsordninger som oppfyller kravene etter denne lov.

De ansattes bonusordning ble vedtatt av styret i 2021 med den målsetning om å bidra til langsiktig meravkastning og måloppnåelse. Det er kostnadsført 1.826 inkl offentlige avgifter i 2023 (2022: 1.985) som følge av resultatoppnåelse og tildelingen som skjer i form av egenkapitalbevis. Samtlige ansatte har kvalifisert til bonus.

For adm. banksjef sin bonusordning ble det i 2023 kostnadsført 829 (2022: 814) inkl offentlige avgifter som forpliktelse.

Note 8 Ytelser til ansatte og tillitsmenn

For detaljert informasjon om ytelser til ledende ansatte henvises det til lederlønnsrapporten publisert på skuesparebank.no

Godtgjørelse	2023	2022
Godtgjørelse til bankens ansatte og tillitsvalgte	64.486	64.448
-hvorav godtgjørelse til generalforsamlingens leder Sigmund Leine	47	45
-hvorav godtgjørelse til medlemmer av generalforsamling	96	76
-hvorav godtgjørelse til valgkomitéer	237	207

Lån til tjeneste- og tillitsmenn fordeler seg slik:	2023	2022
Lån til ansatte	265.434	262.389
Lån til tillitsmenn	28.090	30.584

Banken vurderer sikkerheten for lånene som god. Lånene er sikret med pant i fast eiendom. Rentesubsidieringen av lån til ansatte utgjorde 4.518 for 2023. Beregningen har tatt utgangspunkt i differansen mellom beste lånerente til kunder med pant i bolig og gjennomsnittlig rentesats innvilget ansatte. Subsidiekostnaden er ikke bokført og er med på å redusere bankens renteinntekter.

Godtgjørelse til revisor	2023	2022
Lovpålagt revisjon (inkl. bistand årsregnskap)	781	623
Andre attestasjonstjenester	44	37
Skatterådgivning (inkl. likningspapirer)	0	0
Annen bistand	0	90

Honorar til revisor er oppgitt ekskl. mva.

Note 9 Andre driftskostnader

	2023	2022
Driftskostnader faste eiendommer	-4.448	-5.538
Ekstern databehandling	-48.807	-40.651
Telefon, leie av datalinjer, portokostnader	-1.954	-1.431
Salg-, reklame- og representasjons kostnader	-5.064	-4.928
Øvrige administrasjonskostnader	-4.531	-2.878
Driftskostnader leide lokaler	-3.026	-2.397
Andre tap	-3.996	-939
Formuesskatt	-6.334	-2.190
Andre driftskostnader	-22.501	-26.100
Avgift Sikringsfondet	-8.438	-9.544
Sum andre driftskostnader	-109.099	-96.597

Note 10 Tap på utlån og garantier

Tap på utlån og garantier	2023	2022
Periodens endring i ECL Steg 1 (note 17)	(1.552)	(1.090)
Periodens endring i ECL Steg 2 (note 17)	(11.544)	(833)
Periodens endring i ECL Steg 3 (note 17)	(4.449)	(1.813)
Konstaterte tap på engasjement med tidligere nedskrivninger	(1.921)	(2.017)
Konstaterte tap på engasjement uten tidligere nedskrivninger	-125	-138
Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	380	1.365
Renter på nedskrevne lån*	-428	1.719
Herav tap på garantier	-307
Tap på utlån og garantier	-19.639	-2.807

Tap fordelt på sektor/ næringer	2023	2022
Fordelt etter sektor
Privatkunder	909	-131
Offentlig sektor	0	0
Andre	0	0
Fordelt etter næring
Primærnæringer	-1.738	585
Industri og bergverk	0	0
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	-5.328	-415
Varehandel, hotell - og restaurantdrift	-24	-205
Transport, post og telekommunikasjon	-2	235
Eiendomsforvaltning og -drift	0	47
Tjenesteytende virksomheter ellers	245	320
Sum tap på utlån fordelt på sektor/næring	-5.938	436
Endring ECL Steg 1 og Steg 2	-13.701	-3.243
Sum netto tap utlån og garantier	-19.639	-2.807

* Tilbakeførte renter på nivå 3 nedskrivninger.

Note 11 Skattekostnad

	2023	2022
Betalbar skatt	-59.012	-40.540
Endring utsatt skatt (note 20)	-1.359	-5.001
For mye/ lite avsatt i fjor	-10	-269
Endring ikke balanseført skatt		0
Sum skattekostnad	-60.381	-45.810
Avstemming av skattekostnad
Resultat før skatt	267.043	219.733
Beregnet skattekostnad 25 %	-66.761	-54.933
Ikke skattepliktig inntekt	12.721	14.034
Ikke fradragsberettiget kostnad	-6.340	-4.641
Skattemessig tap hvor det ikke er balanseført utsatt skattefordel	0	0
Feil i tidligere perioder	0	-269
Sum skattekostnad	-60.381	-45.810
Skatteeffekt utvidet resultat
Estimatavvik på pensjonsordninger	45	59
Finansielle eiendeler verdiendringer over OCI	0	0
Sum skatteeffekt	45	59
Betalbar skatt	-59.012	-40.540
Formuesskatt	-5.296	-2.250
Sum betalbar skatt i balansen	-64.308	-42.790

Note 12 Resultat pr. egenkapitalbevis

Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets egenkapitalbeviseiere med et veid gjennomsnitt av antall egenkapitalbevis gjennom året, fratrukket evt. egne egenkapitalbevis.

	2023	2022
Årets totalresultat	259.436	288.001
Overføringer til/fra FUG	-54.185	-111.854
Utbetalt kupongrente fondsobligasjoner	-9.453	-6.240
Korrigert årsoverskudd	195.798	169.907
Årsresultat som er tilordnet egenkapitalbeviseiere	53.433	47.897
Sum tilordnet egenkapitalbeviseiere	53.433	47.897
Veid gjennomsnitt av antall utestående egenkapitalbevis	2.092	2.092
Resultat pr. egenkapitalbevis	25,54	22,90

Det er ingen instrumenter med utvanningseffekt. Utvannet resultat pr bevis er derfor identisk. Eier brøken utgjør 27,29 % for 2023 (2022: 28,19%)

Note 13 Kontanter og kontantekvivalenter

	2023	2022
Kontanter	19.129	18.098
Innskudd i Norges Bank	72.640	70.400
Sum kontanter og kontantekvivalenter	91.769	88.498

Effektiv rentesats på kortsiktige plasseringer i Norges Bank var på 3,54 % (2022: 1,33 %).

Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen består av ovennevnte, samt utlån og fordringer til kredittinstitusjoner (note 14).

Note 14

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

	2023	2022
Plasseringer i kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid	307.085	484.890
Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner før nedskrivninger	307.085	484.890
Nedskrivninger på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-4	-4
Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner	307.081	484.886

Alle utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner har flytende rente. Banken har 4.500 i bundet skattetrekkskonto (2022: 4.000).

Note 15 Utlån til og fordringer på kunder

	2023	2022
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1.775.593	1.595.301
Byggelån	352.101	356.523
Nedbetalingslån	12.142.664	11.594.880
Brutto utlån	14.270.358	13.546.704
Steg 1 nedskrivninger (note 17)	-7.712	-5.826
Steg 2 nedskrivninger (note 17)	-32.259	-21.295
Steg 3 nedskrivninger/individuelle (note 17)	-44.346	-40.074
Netto utlån til og fordringer på kunder	14.186.041	13.479.509

Balanseførte opptjente renter på utlån utgjør 64.911 pr. 31.12.2023 (2022: 35.483).

Pr. 31.12.2023 har banken en låneportefølje på 2.345.938 (2022: 1.972.942) i Eika BoligKreditt AS (EBK) som ikke er balanseført.

For oversikt over bankens garantiansvar overfor EBK se note 32.

Brutto utlån og garantier fordelt etter sektor, næring, misligholdte- / ikke misligholdte engasjementer med forventet tap og nedskrivninger

2023	Brutto	Ned	Ned	Ned	Ubenyt	Garantier	Ned	Ned	Ned	Maks
Tall i tusen kroner	utlån	skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	tede kreditter		skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	kreditt eksponering
Personmarkedet	9.916.070	-1.598	-9.302	-13.097	772.493	4.442	-764	-45	0	10.668.199
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	94.258	-90	-113	-5.901	29.467	462	-10	-5	0	118.068
Industri	49.287	-54	-152	-16	14.529	2.732	-2	-7	-4	66.313
Bygg, anlegg	1.415.726	-1.990	-10.625	-17.584	148.516	42.131	-93	-586	-5	1.575.490
Varehandel	287.008	-429	-3.860	-104	42.112	16.898	-34	-104	0	341.487
Transport og lagring	62.794	-53	-619	-785	2.743	8.404	-3	-44	0	72.437
Eiendomsdrift og tjenesteyting	2.159.235	-2.886	-7.529	-3.572	73.833	5.725	-64	-393	0	2.224.349
Annen næring	285.980	-612	-59	-3.287	34.808	30.521	-10	-10	-645	346.686
Sum	14.270.358	-7.712	-32.259	-44.346	1.118.501	111.315	-980	-1.194	-654	15.413.029

2022	Brutto	Ned	Ned	Ned	Ubenyt	Garantier	Ned	Ned	Ned	Maks
Tall i tusen kroner	utlån	skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	tede kreditter		skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	kreditt eksponering
Personmarkedet	9.779.537	-1.355	-5.665	-15.090	742.409	69.183	-87	-52	0	10.568.880
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	110.551	-29	-156	-4.606	25.231	2.941	-3	-2	0	133.927
Industri	36.988	-45	-23	0	21.818	32.860	-10	-5	0	91.583
Bygg, anlegg	1.002.020	-1.083	-5.692	-11.853	167.247	90.099	-141	-43	0	1.240.554
Varehandel	275.274	-284	-2.727	-3	31.610	34.440	-36	-38	0	338.236
Transport og lagring	58.480	-52	-207	-1.337	4.390	7.161	-4	-41	0	68.390
Eiendomsdrift og tjenesteyting	2.039.346	-2.551	-5.850	-3.059	120.519	61.177	-1.025	-362	0	2.208.195
Annen næring	244.508	-427	-975	-4.126	60.235	28.365	-8	-72	-592	326.908
Sum	13.546.704	-5.826	-21.295	-40.074	1.173.459	326.226	-1.314	-615	-592	14.976.673

Utlån og garantiansvar - risikoklassifisering

Banken har interne modeller for risikoklassifisering som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (probabilitet of default, PD) de kommende 12 måneder. Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassen oppdateres månedlig med interne data og månedlig med eksterne data for bedriftskunder. For privatkunder oppdateres risikoklassen manuelt med eksterne data. Risikoklassifiseringen benyttes i banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå. Banken deler inn engasjementene inn i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdt og tapsutsatte engasjementer.

		Misligholds-sannsynlighet i %
	Risikoklasse	PD nedre grense	PD øvre grense
Lav risiko	1	0,00%	0,10%
	2	0,10%	0,25%
	3	0,25%	0,50%
Middels risiko	4	0,50%	0,75%
	5	0,75%	1,25%
	6	1,25%	2,00%
	7	2,00%	3,00%
Høy risiko	8	3,00%	5,00%
	9	5,00%	8,00%
	10	8,00%	100,00%
Misligholdt	11	Kunder er i mislighold
Tapsutsatt	12	Manuelt vurdert som tapsutsatt

2023

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet		Personmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	7.166.993	28.687	0	59.690	7.195.680
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.340.493	509.479	0	5.332	1.849.972
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	134.816	653.593	0	0	788.409
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	82.006	0	82.006
Uklassifisert	3	0	0	0	3
Sum brutto utlån	8.642.305	1.191.759	82.006	65.022	9.916.070
Nedskrivninger	-1.594	-9.302	-13.095		-23.991
Sum utlån til bokført verdi	8.640.711	1.182.457	68.911	65.022	9.892.079

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet		Bedriftsmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	766.428	29.302	0	20.702	795.730
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	2.180.976	400.918	0	75.195	2.581.894
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	271.376	610.007	0	0	881.383
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	18.090	77.191	0	95.281
Uklassifisert	0	0	0	0	0
Sum brutto utlån	3.218.780	1.058.317	77.191	95.897	4.354.288
Nedskrivninger	-6.118	-22.957	-31.251	0	-60.326
Sum utlån til bokført verdi	3.212.662	1.035.360	45.940	95.897	4.293.962

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet Ubenyttede kreditter og garantier (Pr. klasse finansielt instrument: ) Steg 1 Steg 2 Steg 3 Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi* Sum eksponering Lav risiko (risikoklasse 1-3) 930.609 102 0 930.711 Middels risiko (risikoklasse 4-7) 152.935 43.738 0 196.673 Høy risiko (risikoklasse 8-10) 38.591 53.217 0 91.808 Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 0 682 7.639 8.321 Sum ubenyttede kreditter og garantier 1.122.135 97.739 7.639 0 1.227.513 Nedskrivninger -980 -1.194 -654 0 -2.828 Netto ubenyttede kreditter og garantier 1.121.155 96.545 6.985 0 1.224.685

2022

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet		Personmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	7.196.632	44.377	0	16.996	7.241.009
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.301.260	501.306	0	3.605	1.802.566
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	165.207	491.722	17.918	0	674.847
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	61.111	0	61.111
Uklassifisert	0	4	0	0	4
Sum brutto utlån	8.663.099	1.037.409	79.029	20.601	9.779.537
Nedskrivninger	-1.350	-5.660	-14.902		-21.912
Sum utlån til bokført verdi	8.661.749	1.031.749	64.127	20.601	9.757.625

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet		Bedriftsmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	1.031.698	49.068	0	18.213	1.080.766
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.577.163	189.824	0	53.080	1.766.987
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	360.121	490.034	0	0	850.155
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	62.089	0	62.089
Uklassifisert	7.170	0	0	0	7.170
Sum brutto utlån	2.976.152	728.926	62.089	71.293	3.767.167
Nedskrivninger	-4.476	-15.635	-25.172	0	-45.283
Sum utlån til bokført verdi	2.971.676	713.291	36.917	71.293	3.721.884

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet Ubenyttede kreditter og garantier (Pr. klasse finansielt instrument: ) Steg 1 Steg 2 Steg 3 Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi* Sum eksponering Lav risiko (risikoklasse 1-3) 1.098.847 6.522 0 1.105.369 Middels risiko (risikoklasse 4-7) 177.175 91.373 0 268.548 Høy risiko (risikoklasse 8-10) 47.968 47.393 0 95.361 Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 0 0 8.827 8.827 Sum ubenyttede kreditter og garantier 225.143 138.766 8.827 0 1.478.105 Nedskrivninger -1.314 -615 -592 0 -2.521 Netto ubenyttede kreditter og garantier 223.829 138.151 8.235 0 1.475.584

Note 17 Tapsnedskrivninger

2023
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Nedskrivinger pr. 31.12.2022	1.350	5.660	14.902	21.912
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	1.313	-1.266	-47	0
Overføringer til steg 2	-182	731	-549	0
Overføringer til steg 3	-148	-260	408	0
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	554	1.158	563	2.275
Utlån som er fraregnet i perioden	-282	-1.270	-2.391	-3.943
Konstaterte tap	0	0	2.051	2.051
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-1.011	4.549	-1.842	1.696
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2023	1.594	9.302	13.095	23.991

2023
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Brutto utlån pr. 31.12.2022	8.663.099	1.037.409	79.029	9.779.537
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	331.133	-330.288	-845	0
Overføringer til steg 2	-546.273	577.936	-31.663	0
Overføringer til steg 3	-29.143	-27.590	56.733	0
Nye utlån utbetalt	2.426.430	194.644	2.680	2.623.754
Utlån som er fraregnet i perioden	-2.202.941	-260.352	-25.979	-2.489.272
Konstaterte tap	0	0	2.051	2.051
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2023	8.642.305	1.191.759	82.006	9.916.070

2023
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Nedskrivinger pr. 31.12.2022	4.476	15.635	25.172	45.283
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	1.991	-1.975	-16	0
Overføringer til steg 2	-899	917	-18	0
Overføringer til steg 3	-3	-154	157	0
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	2.527	1.798	0	4.325
Utlån som er fraregnet i perioden	-570	-1.964	-911	-3.445
Konstaterte tap	0	0	2	2
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-1.404	8.700	6.865	14.161
Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	6.118	22.957	31.251	60.326

2023
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Brutto utlån pr. 31.12.2022	2.976.152	728.926	62.089	3.767.167
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	218.869	-218.671	-198	0
Overføringer til steg 2	-507.153	509.249	-2.096	0
Overføringer til steg 3	-9.723	-9.570	19.293	0
Nye utlån utbetalt	1.289.458	278.298	989	1.568.745
Utlån som er fraregnet i perioden	-748.823	-229.915	-2.888	-981.626
Konstaterte tap	0	0	2	2
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	3.218.780	1.058.317	77.191	4.354.288

2023
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Nedskrivinger pr. 31.12.2022	1.314	615	592	2.521
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	94	-94	0	0
Overføringer til steg 2	-41	41	0	0
Overføringer til steg 3	-1	-13	14	0
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	101	308	0	409
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er frareg net i perioden	-50	-284	0	-334
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-437	621	48	232
Nedskrivinger pr. 31.12.2023	980	1.194	654	2.828

2022
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Nedskrivinger pr. 31.12.2021	1.456	5.096	14.839	9.002
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	959	-959	0	0
Overføringer til steg 2	-113	169	-56	0
Overføringer til steg 3	-10	-202	212	0
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	538	1.063	19	1.620
Utlån som er fraregnet i perioden	-215	-863	-2.082	-3.160
Konstaterte tap	0	0	1.943	1.943
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-1.265	1.356	27	118
Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2022	1.350	5.660	14.902	21.912

2022
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Brutto utlån pr. 31.12.2021	8.738.042	558.371	35.670	9.332.083
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	177.965	-177.965	0	0
Overføringer til steg 2	-573.845	575.459	-1.614	0
Overføringer til steg 3	-14.052	-37.405	51.457	0
Nye utlån utbetalt	2.313.335	259.009	37	2.572.381
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.978.346	-140.060	-8.464	-2.126.870
Konstaterte tap	0	0	1.943	1.943
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2022	8.663.099	1.037.409	79.029	9.779.537

2022
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Nedskrivinger pr. 31.12.2021	3.049	15.096	23.389	41.534
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	1.447	-1.399	-47	1
Overføringer til steg 2	-555	555	0	0
Overføringer til steg 3	-1	-41	42	0
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	2.738	1.979	0	4.717
Utlån som er fraregnet i perioden	-770	-283	-26	-1.079
Konstaterte tap	0	0	212	212
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-1.432	-272	1.602	-102
Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022	4.476	15.635	25.172	45.283

2022
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Brutto utlån pr. 31.12.2021	2.784.336	356.256	62.283	3.202.875
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	279.519	-279.043	-476	0
Overføringer til steg 2	-380.227	380.227	0	0
Overføringer til steg 3	-389	-6.216	6.605	0
Nye utlån utbetalt	1.342.992	322.324	0	1.665.316
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.050.079	-44.622	-6.535	-1.101.236
Konstaterte tap	0	0	212	212
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022	2.976.152	728.926	62.089	3.767.167

2022
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Totalt
Nedskrivinger pr. 31.12.2021	1.501	885	615	3.001
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	397	-390	-7	0
Overføringer til steg 2	-129	129	0	0
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	240	187	0	427
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er frareg net i perioden	-100	-124	0	-224
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-595	-72	-16	-683
Nedskrivinger pr. 31.12.2022	1.314	615	592	2.521

		2023
Opplysninger om engasjement med nivå 3 nedskrivninger	PM	BM	Sum
Engasjement med individuell nedskrivning	82.006	77.191	159.197
Virkelig verdi sikkerheter	68.911	45.286	114.197
		2022
Opplysninger om engasjement med nivå 3 nedskrivninger	PM	BM	Sum
Engasjement med individuell nedskrivning	79.029	62.089	141.118
Virkelig verdi sikkerheter	64.127	36.325	100.452

Opplysninger om overtatte sikkerheter

Det er ikke overtatt sikkerheter i 2023 (2022: 0).

Overtatte sikkerheter selges så snart det er praktisk mulig, og realisert vederlag utover prioriterte krav benyttes til å redusere utlån.

Note 18 Verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat

	2023	2022
Aksjer	7.066	6.712
Fondsandeler og rente- og pengemarkedsfond	66.500	65.402
Obligasjoner og sertifikater	2.036.340	1.972.936
Sum verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat	2.109.906	2.045.050

Alle obligasjoner og sertifikater har flytende rente. Balanseførte opptjente renter inngår i obligasjoner og sertifikater og utgjør 12.101 pr. 31.12.2023 (2022: 7.662).

Pr. 31.12.23 er pålydende verdi av obligasjoner stilt som sikkerhet for lån i Norges Bank 1.694 690 (2022: 1.633.021).

	Organisas jonsnummer	Eierandel	Antall	Anskaf felseskost	Balanseført verdi
Aksjer til virkelig verdi over ordinært resultat
Dataconsult AS	837227372	6%	150	15	15
Eiendomskreditt	979391285	0,32%	17.273	2.011	2.104
Nesbyen Turist og Næringsservice AS	965845011	1%	1	1	1
Hjelmeland Sparebank	937896581	0,72%	8.000	720	800
Kvinesdal Sparebank	937894805	2,57%	16.421	3.174	1.560
Nordsjø ASA	818473672	0,195 %	20	100	100
Realia AS	977391067	8,33%	50	4	4
Regionalt Kulturhus - Ringerike AS	990262187	2,32%	1.000	339	339
Sparebankmateriell AS	916148690	0,79%	250	25	25
Storebrand VI B-	930208868	0,17%	19.057	15	50
VN Norge AS	821083052	0,24%	28	1.589	2.068
Sum					7.066
Fondsandeler til virkelig verdi over ordinært resultat
FO Distressed 2008 IS			16,00	400	155
FO Global Infrastruktur 2008 IS			2,00	68	135
FO Global Private Equity 2007 IS			1,10	419	374
FO Nordic Private Equity 2008 IS			1,33	1.287	222
FO Secondaries Direct III IS			19,00	719	336
DNB Eu Cov Bonds			29.668,38	20.808	20.743
DNB Global Treasury			25.205,10	23.257	22.897
Eika Likviditet			20.689,03	21.028	21.638
Sum					66.500

Spesifikasjon av plasseringer i aksjer og fondsandeler til virkelig verdi over ordinært resultat pr. 31.12 2023

Sum aksjer til virkelig verdi over ordinært resultat 73.566

		Spesifikasjon av plasseringer i aksjer og fondsandeler til virkelig verdi over ordinært resultat pr. 31.12 2022

	Organisas jonsnummer	Eierandel	Antall	Anskaf felseskost	Balanseført verdi
Aksjer til virkelig verdi over ordinært resultat
Dataconsult AS	837227372	6%	150	15	15
EELD Investor AS	992394781	0,004 %	200.000	2.000	0
Eiendomskreditt	979391285	0,32%	17.273	2.011	2.104
Nesbyen Turist og Næringsservice AS	965845011	1%	1	1	1
Hjelmeland Sparebank	937896581	0,72%	8.000	720	800
Kvinesdal Sparebank	937894805	2,57%	16.421	3.174	1.560
Nordsjø ASA	818473672	0,195 %	20	100	100
Realia AS	977391067	8,33%	50	4	4
Regionalt Kulturhus - Ringerike AS	990262187	2,32%	1.000	339	339
Sparebankmateriell AS	916148690	0,79%	250	25	25
Storebrand VI B-	930208868	0,17%	27.889	80	96
VN Norge AS	821083052	0,24%	28	1.589	1.668
Sum					6.712
Fondsandeler til virkelig verdi over ordinært resultat
FO Distressed 2008 IS			16,00	400	207
FO Global Infrastruktur 2008 IS			15,00	509	812
FO Global Private Equity 2007 IS			1,10	419	520
FO Nordic Private Equity 2008 IS			1,33	1.287	566
FO Secondaries Direct III IS			19,00	719	439
DNB Eu Cov Bonds			29.668,38	20.808	20.151
DNB Global Treasury			25.205,10	23.257	22.023
Eika Likviditet			20.330,94	20.670	20.684
Sum					65.402

Sum aksjer til virkelig verdi over ordinært resultat 72.114

Sensitivitetsanalyse egenkapitalinstrumenter (etter skatt)

		Kursendring
	31.12.2023	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Aksjer til virkelig verdi over resultatet	7.066	5.653	6.359	7.773	8.479
Fondsandeler til virkelig verdi over resultat	66.500	53.200	59.850	73.150	79.800
Aksjer og andeler til virkelig verdi over OCI (note 19)	543.990	435.192	489.591	598.389	652.788
Sum balanseført verdi	617.556	494.045	555.800	679.312	741.067
herav verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat	73.566	58.853	66.209	80.923	88.279
herav verdipapirer til virkelig verdi over OCI (note 19)	543.990	435.192	489.591	598.389	652.788
Sum verdiendring		-123.511	-61.756	61.756	123.511
herav verdiendring over resultatet		-14.713	-7.357	7.357	14.713
herav verdiendring utvidet resultat		-108.798	-54.399	54.399	108.798

		Kursendring
	31.12.2022	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Aksjer til virkelig verdi over resultatet	6.712	5.370	6.041	7.383	8.054
Fondsandeler til virkelig verdi over resultat	65.402	52.322	58.862	71.942	78.482
Aksjer og andeler til virkelig verdi over OCI (note 19)	484.062	387.250	435.656	532.468	580.874
Sum balanseført verdi	556.176	444.941	500.558	611.794	667.411
herav verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat	72.114	57.691	64.903	79.325	86.537
herav verdipapirer til virkelig verdi over OCI (note 19)	484.062	387.250	435.656	532.468	580.874
Sum verdiendring		-111.235	-55.618	55.618	111.235
herav verdiendring over resultatet		-42.396	-21.198	21.198	42.396
herav verdiendring utvidet resultat		-68.839	-34.420	34.420	68.839

Kredittkvalitet på obligasjoner og sertifikater	2023	2022
AAA	112.986	103.697
AA	593.791	604.025
A	15.160	16.118
BBB	15.061	4.926
BB	0	0
B eller lavere	0	0
OMF (AAA)	1.299.342	1.244.170
OMF (AA)	0	0
Ikke ratet	0	0
Sum obligasjoner og sertifikater	2.036.340	1.972.936

Note 19 Verdipapirer til virkelig over OCI

	2023	2022
Balanseført verdi 1.1	484.062	344.197
Reklassifisert i perioden	0	0
Tilgang	7.019	86.723
Avgang	0	-61.113
Netto urealisert gevinst ved verdiregulering ført over OCI før skatt	52.909	114.255
Balanseført verdi 31.12	543.990	484.062

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI består av:

Unoterte aksjer	543.990	484.062
Noterte aksjer	0	0
Sum aksjer	543.990	484.062

Spesifikasjon av plasseringer i verdipapirer til virkelig verdi over OCI pr. 31.12.2023

Aksjer til virkelig verdi over OCI	Organisa sjons nummer	Eierandel	Antall aksjer	Anskaffelses kost	Balanseført verdi	Mottatt utbytte
Eika BoligKreditt AS	885621252	2,03%	29.361.448	123.982	125.445	158
Eika Gruppen AS	979319568	5,10%	1.262.186	140.981	386.229	25.875
Eika VBB AS	921859708	4,78%	6.428	19.487	32.316	0
Sum				284.450	543.990

Spesifikasjon av plasseringer i verdipapirer til virkelig verdi over OCI pr. 31.12.2022

Aksjer til virkelig verdi over OCI	Organisa sjons nummer	Eierandel	Antall aksjer	Anskaffelses kost	Balanseført verdi	Mottatt utbytte
Eika BoligKreditt AS	885621252	2,33%	28.503.919	120.312	126.926	1.250
Eika Gruppen AS	979319568	5,10%	1.262.186	140.981	328.168	31.235
Eika VBB AS	921859708	4,95%	5.762	16.138	28.968	0
Sum				277.431	484.062

Note 20 Utsatt skatt/skattefordel

Utsatt skatt/ skattefordel fremkommer slik:
	Eiendeler		Forpliktelser		Netto
	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Finansielle instrumenter	1.603	3.302	0	0	1.603	3.302
Varige driftsmidler, inkl leieavtaler	0	0	(10.771)	(11.162)	(10.771)	(11.162)
Andre forpliktelser	500	487	0	0	500	487
Pensjoner	830	826	0	0	830	826
Gevinst- og tapskonto	269	337	0	0	269	337
Utsatt skatt/skattefordel	3.202	4.952	(10.771)	(11.162)	(7.569)	(6.210)
Nettoføring utsatt skatt/skattefordel	(3.202)	(4.952)	3.202	4.952
Balanseført utsatt skatt/skattefordel	0	0	(7.569)	(6.210)	(7.569)	(6.210)

Avstemming av endringer i utsatt skatt gjennom året:
	01.01.2023	Resultatført i året	Over utvidet resultat	31.12.2023
Finansielle instrumenter	3.302	-1.699	0	1.603
Varige driftsmidler	-11.162	391	0	-10.771
Andre forpliktelser	487	13	0	500
Pensjoner	826	-41	45	830
Gevinst- og tapskonto	337	-68	0	269
Utsatt skatt/skattefordel	-6.210	-1.404	45	-7.569

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at banken kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd.

Note 21 Leieavtaler

Denne noten gir informasjon om leieavtaler hvor banken er leietaker.

Beløp innregnet i balansen

Bruksrett	2023	2022
Lokaler	4.529	4.641
Leieforpliktelse	2023	2022
Langsiktig	4.453	4.897
Kortsiktig	291	41
Sum	4.744	4.938

Bruksrett hadde tilgang på 1.825 i 2023 (2022: 0).

Tidligere år har banken ikke hatt noen leieavtaler som har kvalifisert som finansiell lease under IAS 17 Leieavtaler.

Beløp innregnet i resultatet

Resultatregnskapet inneholder følgende beløp vedrørende leieavtaler:

Avskrivning av bruksrett	2023	2022
Lokaler	1.938	2.072
Sum	1.938	2.072
Rentekostnad (inkludert i annen finanskostnad)	99	113
Kostnader ved kortsiktige leieavtaler (inkludert i andre driftskostnader)	555	484
Kostnader ved leieavtaler av lav verdi (inkludert i andre driftskostnader)	0	0
Kostnader ved variabel leie, ikke inkludert i leieforpliktelse ( inkludert	0	0
i andre driftskostnader)
Total kontantstrøm vedrørende leieavtaler	-2.118	-2.251

Banken leier ulike lokaler og driftsmidler. Kontraktene løper fra 4 mnd til 4 år og 8 mnd, men kan ha opsjoner om forlengelse. Kontraktene kan inneholde både leie og andre komponenter som ikke anses for leie og som kan prises på selvstendig basis. Leieavtalene er fremforhandlet på individuelt basis og inneholder ulike vilkår. Leieavtalene har ingen covenants annet enn sikkerhet i den leide andelen.

Inntil 2018 var alle leieavtaler klassifisert som operasjonelle. Fra 1. januar 2019 er leieavtaler innregnet som bruksrett

med tilhørende leieforpliktelse fra tidspunktet når eiendelen er tilgjengelig for bruk av banken.

Eiendeler og forpliktelser som har sitt opphav i en leieavtale blir regnskapsført ved første gangs

balanseføring etter nåverdimetoden. Leieforpliktelsen inkluderer nåverdien av følgende betalinger:

• faste betalinger

• variable betalinger basert på en indeks eller rente, målt på tidspunktet ved førstegangs balanseføring

• betalinger som forventes å bli betalt om garanti for restverdi

• beløp for kjøp av eiendeler dersom det er sannsynlig at dette vil finne sted

• betaling for å tre ut av avtalen dersom dette er sannsynlig

Leiebeløp som vil bli betalt ved en sannsynlig forlengelse er også inkludert i forpliktelsen.

Leiebeløpene blir neddiskontert med marginal rentekostnad der en implisitt rente ikke finnes

i kontrakten. I de fleste tilfeller benyttes marginal rentekostnad og denne fastsettes ved å bygge opp renten basert

på risikofri rente med tillegg for bankens kredittrisiko samt evt justeringer for den spesifikke eiendel, betingelser, lokasjon og valuta.

Note 22 Varige driftsmidler

	Maskiner, inventar, transport-midler	Bygninger og tomter	Sum
Regnskapsåret 2022
Balanseførtverdi 01.01.22	8.404	103.724	112.128
Tilgang 2022	2.750	146	2.896
Avgang 2022	-275	0	-275
Verdiendringer, gevinst/tap	237	0	237
Årets avskrivninger	-2.021	-1.960	-3.981
Balanseført verdi 31.12.22	9.095	101.910	111.005
Anskaffelseskost	71.113	134.704	205.817
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-62.018	-32.794	-94.812
Balanseført verdi pr 31.12.22	9.095	101.910	111.005
Regnskapsåret 2023

Balanseførtverdi 01.01.23	9.095	101.910	111.005
Tilgang 2023	1.490	0	1.490
Avgang 2023	-340	0	-340
Verdiendringer, gevinst/tap	9	0	9
Årets avskrivninger	-1.999	-1.891	-3.890
Balanseført verdi 31.12.23	8.255	100.019	108.274
Anskaffelseskost	72.263	134.704	206.967
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-64.008	-34.685	-98.693
Balanseført verdi pr 31.12.23	8.255	100.019	108.274

Note 23

Investeringseiendommer

	2023	2022
Balanseført verdi 01.01.	11.545	12.767
Tilgang	0	0
Avgang	0	0
Verdiendringer, gevinst/tap	0	0
Avskrivning	-1.260	-1.222
Balanseført verdi 31.12.	10.285	11.545

Virkelig verdi av bankens investeringseiendom er 24.000. Verdivurderingene er basert på takster fra uavhengig takstmann for to av eiendommene samt kjøpesum for de tre andre.

Leieinntekter fra investeringeiendom utgjør for 2023 970 (2022: 1.007).

Kostnader til reparasjoner og vedlikehold av investeringseiendom utgjør 376 for 2023 (2022: 0).

Alle lokaler er ikke utleid pr 31.12.23.

Note 24 Andre eiendeler

	2023	2022
Andre opptjente ikke mottatte inntekter	4.946	4.322
Andre forskuddbetalte kostnader	2.020	2.439
Andre eiendeler	1.066	543
Sum andre eiendeler	8.032	7.304

Note 25 Gjeld til kredittinstitusjoner

	2023	2022
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid	8.550	2.800
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid
- Løpetid inntil 1 mnd.	0	0
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	8.550	2.800
Banken har følgende uutnyttede lånefasiliteter
Flytende rente
- Utløper innen ett år	300.000	300.000
- Utløper etter mer enn ett år	0	0
Sum uutnyttede lånefasiliteter	300.000	300.000

Fasilitetene har ett års løpetid, og må fornyes i november 2024.

All gjeld til kredittinstitusjoner har flytende rente.

Note 26 Innskudd fra kunder

	2023	2022
Kortsiktig innlån fra kunder
Anfordring	1.301.070	1.643.492
Lønnskonto	1.272.491	1.748.765
Høyrentekonto	4.636.249	3.848.895
Bundne innskudd	2.188.793	1.515.670
Særvilkår	1.344.781	1.717.241
Sum innskudd fra kunder	10.743.384	10.474.063

Innskudd fra kunder på 13.644 er brukt som sikkerhetsstillelse for utlån til kunder (2022: 13.218).

Banken har lite innskudd med fast rente, bindingen på disse er under ett år. Øvrige innskudd har flytende rente.

	2023	2022
Fordelt etter sektor
Person	6.432.181	6.478.618
Finans	255.717	199.828
Fordelt etter næring
Jordbruk, skogbruk og fiske	187.723	210.967
Bergverksdrift og utvinning	9.229	13.565
Industri	248.154	108.418
Elektrisitets-, gass-, damp og vannsforsyning	97.848	172.591
Vannforsyning, avløps- og renovasjon	17.099	5.596
Bygge- og anleggsvirksomhet	643.303	480.789
Varehandel, reparasjon av motorvogner	285.888	273.012
Transport og lagring	90.432	110.567
Overnattings- og serveringsvirksomhet	90.082	89.513
Informasjon og kommunikasjon	56.595	63.868
Omsetning og drift av fast eiendom	535.096	585.747
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	517.585	506.956
Forretningsmessig tjenesteyting	54.312	67.017
Tjenesteytende næringer ellers	1.222.140	1.107.011
Sum innskudd fra kunder	10.743.384	10.474.063

Note 27 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Pr. 31.12.2023
Lånetype/ ISIN nr	Dato for låneopptak	Siste forfall	Amortisering Rentebetingelser		Pålyden de	Bokført verdi
Obligasjonslån
NO0010843568	2/20/2019	2/20/2024	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,91 %	300.000	301.974
NO0010856909	6/11/2019	6/11/2024	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,77 %	300.000	300.928
NO0010892730	9/4/2020	11/4/2024	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,61 %	300.000	302.542
NO0010873565	1/22/2020	4/22/2025	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,65 %	300.000	303.015
NO0010875461	2/19/2020	11/19/2025	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,68 %	300.000	301.642
NO0010977200	4/14/2021	4/14/2026	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,56 %	400.000	404.684
NO0011100778	9/15/2021	9/15/2026	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,54 %	400.000	398.915
NO0012451931	3/3/2022	3/3/2025	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,52 %	400.000	400.967
NO0012637372	8/24/2022	8/24/2027	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,05 %	400.000	400.945
NO0012759044	11/22/2022	11/22/2028	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,38 %	400.000	405.360
NO0012899253	4/21/2023	4/21/2027	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,14 %	300.000	303.253
NO0013023457	9/22/2023	9/22/2028	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,14 %	250.000	250.133
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir					4.050.000	4.074.358
Ansvarliglån
NO0010856982	6/18/2019	Evigvarende	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,90 %	25.000	25.060

NO0011031304	6/23/2021	Evigvarende	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,20 %	60.000	60.040
Sum ansvarlig lånekapital					160.000	160.607

NO0010935505 2/19/2021 Evigvarende Avdragsfritt (bullet) Flytende, N3+1,18 % 75.000 75.507

Påløpte renter pr. 31.12.2023 er inkludert i bokført verdi på det enkelte lån. Totale påløpte renter på ansvarlig lånekapital og obligasjonslån utgjør 26.507 pr. 31.12.2023.

Pr. 31.12.2022
Lånetype/ ISIN nr	Dato for låneopptak	Siste forfall	Amortisering Rentebetingelser		Pålyden de	Bokført verdi
Obligasjonslån
NO0010814080	1/12/2018	1/12/2023	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,80 %	174.000	175.501
NO0010823867	5/31/2018	5/31/2023	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,78 %	200.000	200.726
NO0010907397	11/24/2020	11/24/2023	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,54 %	200.000	200.772
NO0010843568	2/20/2019	2/20/2024	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,91 %	300.000	301.715
NO0010856909	6/11/2019	6/11/2024	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,77 %	300.000	300.738
NO0010892730	9/4/2020	11/4/2024	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,61 %	300.000	302.145
NO0010873565	1/22/2020	4/22/2025	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,65 %	300.000	302.173
NO0010875461	2/19/2020	11/19/2025	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,68 %	300.000	301.005
NO0010851850	5/15/2019	15.15.2023	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,62 %	100.000	100.509
NO0010977200	4/14/2021	4/14/2026	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,56 %	400.000	403.604
NO0011100778	9/15/2021	9/15/2026	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,54 %	400.000	397.933
NO0012451931	3/3/2022	3/3/2025	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+0,52 %	400.000	400.043
NO0012759044	11/22/2022	11/22/2028	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,38 %	150.000	150.682
NO0012637372	8/24/2022	8/24/2027	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,05 %	400.000	399.986
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir					3.924.000	3.937.532
Ansvarliglån
NO0010856982	6/18/2019	Evigvarende	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,90 %	25.000	25.042
NO0010935505	2/19/2021	Evigvarende	Avdragsfritt (bullet)	Flytende, N3+1,18 %	75.000	75.376

Sum ansvarlig lånekapital			160.000
				160.477

Påløpte renter pr. 31.12.2022 er inkludert i bokført verdi på det enkelte lån. Totale påløpte renter på ansvarlig lånekapital og obligasjonslån utgjør 19.315 pr. 31.12.2022.

	2022	Låneopptak	Forfall/ Innløst	Endring i egenbe holdning	Andre endringer	Avdrag	Renter	2023
Obligasjonslån	3.924.000	800.000	-674.000					4.050.000
Ansvarlig lånekapital	160.000							160.000
Overkurs/underkurs	-5.306				3.764			-1.542
Påløpte renter	19.315				7.192			26.507
Leieforpliktelsen	4.938				1.825	-2118	99	4.744
Langsiktig gjeld	4.102.947	800.000	-674.000	0	10.956	-2.118	99	4.239.709

NO0011031304 6/23/2021 Evigvarende Avdragsfritt (bullet) Flytende, N3+1,20 % 60.000 60.059

Note 28 Andre forpliktelser

	2023	2022
Forskuddsbetalte inntekter	0	0
Skyldig offentlige avgifter, påløpte feriepenger m.v.	15.230	14.222
Påløpte andre kostnader	14.415	9.709
Bankremisser	333	490
Annen gjeld	10.444	12.070
Avsetninger ECL-nedskrivninger på garantier, ubenyttet trekk og lånetilsagn	2.828	2.521
Andre avsetninger	4.045	2.765
Sum andre forpliktelser	47.295	41.777

Note 29 Pensjonsforpliktelser

	2023	2022
Balanseført forpliktelse:
Pensjonsytelser	3.320	3.304
Forpliktelse i balansen	3.320	3.304
Kostnad belastet resultatregnskapet
Pensjonsytelser	91	57
Sum pensjonskostnad i ordinært resultat	91	57
Estimatavvik over utvidet resultat (før skattekostnad)	-179	-236
Kumulativt estimatavvik over utvidet resultat (før skattekostnad)	-24.709	-24.530
Estimatavvik tap (gevinst) - endring diskonteringsrente	0	294
Estimatavvik tap (gevinst) - endring i de andre økonomiske forutsetningene	-51	-403
Estimatavvik tap (gevinst) - Endring i andre forhold ved pensjonsforpliktelsen	-128	-127
Sum estimatavvik i perioden	-179	-236

PENSJONSYTELSER

Balanseført forpliktelse er fastsatt som følger:	2023	2022
Nåverdi av forpliktelse for ikke-fondsbaserte ordninger	3.162	3.146
Arbeidsgiveravgift for ikke-fondsbaserte ordninger	158	158
Netto pensjonsforpliktelse i balansen	3.320	3.304

Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i løpet av året	2023	2022
1. januar	3.304	3.259
Rentekostnad	91	57
Estimatavvik - tap og -gevinst	179	236
Utbetalte ytelser	-254	-248
31. desember	3.320	3.304

Samlet resultatført kostnad	2023	2022
Netto rentekostnad på netto forpliktelse	80	50
Arbeidsgiveravgift	11	7
Sum inkludert i lønnskostnader	91	57

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene:	31.12.2023	31.12.2022
DiskonteringsrenteTop Hat ordning	3,10%	3,00%
Årlig forventet lønnsvekst	3,50%	3,50%
Årlig forventet G-regulering	3,25%	3,25%
Årlig regulering av pensjoner Top Hat ordning	1,80%	1,50%
Dødlighetstabell:	K2013 BE
Uføretabell:	IR02

Note 30 Egenkapitalbevis

	Antall egenkapitalbevis	Pålydende	Sum kapital (hele tusen)
Pr 31.12.2023	2.092.256	kr 30,00	62.768
Egne egenkapitalbevis	0
Netto utestående egenkapitalbevis (note 12)	2.092.256
Pr 31.12.2022	2.092.256	kr 30,00	62.768
Egne egenkapitalbevis	0
Netto utestående egenkapitalbevis (note 12)	2.092.256

Eierandelskapitalen pr 31.12.23 består kun av ordinære egenkapitalbevis.

De ordinære egenkapitalbevisene gir rett til utbetaling av utbytte av årets korrigerte overskudd i henhold til eierbrøken pr 01.01.

Note 31 Fond for urealiserte gevinster

	Urealiserte gevinster mot egenkapital	Urealiserte gevinster over resultat	Sum Fond for urealiserte gevinster
Balanse 1. januar 2022	95.277	920	96.197
Endring av virkelig verdi over OCI	114.255	0	114.255
Endring urealisert gevinst på verdipapirer	-2.039	-362	-2.401
Balanse 31. desember 2022	207.493	558	208.051
Endring av virkelig verdi over OCI	52.909		52.909
Endring urealisert gevinst på verdipapirer	100	1.176	1.276
Balanse 31. desember 2023	260.502	1.734	262.236

Fond for urealiserte gevinster representerer bundet egenkapital etter lovgivningen, og avsetningskravet begrenser adgangen til å dele ut utbytte.

Note 32 Garantiansvar

	2023	2022
Betalingsgarantier	19.993	23.769
Kontraktsgarantier	41.689	85.078
Lånegarantier	27.851	198.872
Annet garantiansvar	21.782	18.507
Sum garantiansvar	111.315	326.226

Inkludert i lånegarantier er bankens garantiansvar overfor Eika BoligKreditt AS (EBK).

Garantiansvar overfor EBK består av følgende:

- Saksgaranti

beregnes for hele lånebeløpet i perioden fra banken anmoder om utbetaling til lånets pantsikkerhet har oppnådd rettsvern og bankens depotavdeling har kontrollert dokumentasjonen.

- Tapsgaranti

banken har en tapsgaranti ovenfor EBK som utgjør 1 % av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK beregnet på en rullerende basis.

Garantiansvar overfor Eika BoligKreditt AS	2023	2022
Saksgaranti	3.122	3.247
Tapsgaranti	23.463	19.729
Sum	26.585	22.976

I tillegg til garantien gjelder i det enkelte låneforhold at EBK har rett til å motregne eventuelle tap i bankens fremtidige provisjoner.

Øvrige utenom-balanse poster

Aldersfordelingen på kontraktsfestede ubenyttede kreditter, samt lånetilsagn som ikke er utbetalt er oppsummert i tabellen under:

Under 1 år	1-5 år	Over 5 år	Sum
464.383	279.907	374.211	1.118.501
86.331			86.331
550.714	279.907	374.211	1.204.832
Under 1 år	1-5 år	Over 5 år	Sum
411.740	182.839	578.880	1.173.459
104.295			104.295
516.035	182.839	578.880	1.277.754

Note 33 Misligholdte engasjement

	2023	2022	2021	2020	2019
Brutto misligholdte entgasjementer over 90 dager	85.834	73.812	73.229	122.619	20.795
- Nedskriving på misligholdt engasjement over 90 dager	-29.944	-28.634	-26.334	-36.374	-3.743
Netto misligholdte engasjement over 90 dager	55.890	45.178	46.895	86.245	17.052
Brutto øvrige misligholdte engasjementer	81.002	76.132	37.320	69.061	48.798
- Nedskriving på øvrige misligholdte engasjementer	-15.056	-12.033	-12.509	-15.536	-5.048
Netto øvrige misligholdte engasjementer	65.946	64.099	24.811	53.525	43.750
Sum netto misligholdte engasjementer	121.836	109.277	71.706	139.770	60.802

Aldersfordelt mislighold
Pr. 31.12.2023	Restgjeld	Nivå 3 ned skrivninger	Virkelig verdi av sikkerhet
Misligholdt over 1 år	70.249	36.531	33.718
Misligholdt 3 - 12 måneder	66.453	7.635	58.818
Misligholdt tom 3 måneder	30.134	834	29.300
Sum	166.836	45.000	121.836

Pr. 31.12.2022	Restgjeld	Nivå 3 ned skrivninger	Virkelig verdi av sikkerhet
Misligholdt over 1 år	73.717	37.420	36.297
Misligholdt 3 - 12 måneder	65.735	2.100	63.635
Misligholdt tom 3 måneder	10.492	1.147	9.345
Sum	149.944	40.667	109.277

Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i 90 dager sammenhengende, eller andre kvalitative indikatorer som tilsier at engasjementet er misligholdt.

Opplysninger om forbearancemerkede engasjement

Inkludert er engasjement med betalingsutsettelser, endringer i betalingsplan og overhopp på lån. Når refinansieringsavtaler er fulgt, settes kundens status til normal. Retningslinjer og praksis for reforhandling er basert på at betalingen mest sannsynlig, etter bankens skjønn, vil skje som forutsatt fremover.

Reforhandlede engasjement som ellers ville vært misligholdt	2023	2022
Sum lån og kreditter	55.263	37.159
- herrav BM steg 1	0	0
- herrav PM steg 1	0	4.655
- herrav BM steg 2	10.387	9.856
- herrav PM steg 2	44.876	22.649
- herrav BM steg 3
- herrav PM steg 3

Banken har 64,4 mill i engajsementer i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.

Note 34 Sensitivitet

2023
Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier		Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7
Steg 1	-8.376	-7.227	-7.549	-8.693	-8.135	-11.388	-13.779	-4.556
Steg 2	-19.505	-16.607	-18.331	-21.046	-17.930	-30.921	-28.148	-12.443

2022
Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier		Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7
Steg 1	-6.258	-6.244	-6.485	-6.069	-5.850	-8.781	-6.427	-6.234
Steg 2	-14.986	-14.813	-18.959	-16.669	-14.041	-21.440	-15.954	-14.298

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Beskrivelse av scenarioene:

Bokførte nedskrivninger

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simuere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6: Foventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Foventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet.

Note 35 Virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser

	2023		2022
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Finansielle eiendeler
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	307.081	307.081	484.886	484.886
Brutto utlån til og fordringer på kunder	14.270.358	14.270.358	13.546.704	13.546.704
Verdipapir til virkelig verdi over ordinært resultatet	2.109.906	2.109.906	2.045.050	2.045.050
Verdipapirer til virkelig verdi over OCI	543.990	543.990	484.062	484.062
Finansielle derivater	5.619	5.619	4.521	4.521
Finansielle forpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjoner	8.550	8.550	2.800	2.800
Innskudd fra kunder	10.743.384	10.743.384	10.474.063	10.474.063
Finansielle derivater	22	22	39	39
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	4.074.358	4.091.915	3.937.532	3.930.337
Ansvarlig lånekapital	160.607	158.588	160.477	154.824

For finansielle eiendeler bokført til amortisert kost tilsvarer tilnærmet virkelig verdi.

For virkelig verdi måling av utlån til kunder med fast rente benyttes sammenligning av oberverbare MTM verdier for rentebytteavtaler med tilsvarende løpetid som de aktuelle utlån.

For beregning av virkelig verdi av innskudd med fast rente benyttes

interpolering av observerbare NIBOR markedsrenter på balansedagen for restløpetiden for det aktuelle innskudd. Risikofri rente i form av statspapirer benyttes som diskonteringssats ved beregning av virkelig verdi.

For beregning av virkelig verdi av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital benyttes markedsverdier basert på kurser fra Nordic Bond Pricing.

VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Under vises en tabell med virkelig verdimålinger for finansielle instrumenter på balansedagen.

• Etter IFRS 7 er følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi benyttet:
• Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
• Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.
• Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger).

Virkelig verdi for bruttoutlån før nedskrivninger gjelder engasjement med fast rente.

31.12.2023	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum virkelig verdi
Finansielle eiendeler
Brutto utlån før nedskrivninger	0	160.919	0	160.919
Verdipapir til virkelig verdi over ordinært resultat	1.650.005	385.789	8.288	2.044.082
Finansielle derivater		5.619	0	5.619
Verdipapirer til virkelig verdi over OCI		0	543.990	543.990
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater	0	22	0	22

Det er ingen overføringer mellom nivå 1 og 2 i løpet av året.

31.12.2022	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum virkelig verdi
Finansielle eiendeler
Brutto utlån før nedskrivninger	0	140.530	0	140.530
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet	1.672.025	363.769	9.256	2.045.050
Finansielle derivater		4.521	0	4.521
Verdipapirer til virkelig verdi over OCI		0	484.062	484.062
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater	0	39	0	39

Det er ingen overføringer mellom nivå 1 og 2 i løpet av året.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1 og omfatter børsnoterte aksjer, egenkapitalinstrumenter, børsnoterte obligasjoner og ansvarlige lån, aksje- og pengemarkedsfond klassifisert som verdipapir til virkelig verdi over ordinært resultat. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og baseres minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. Inkludert i verdipapirer til virkelig verdi over OCI nivå 3 er verdien av bankens aksjer i Eika Gruppen AS og EBK AS.

Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter inkluderer: - Notert markedspris eller handelspris for tilsvarende instrumenter

• Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve.

• Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er bestemt ved å benytte terminkursen for valutaen på balansedagen, med resultatverdi diskontert til nåverdi.

• Andre teknikker, slik som diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig verdi på de resterende finansielle instrumentene.

Avstemming av nivå 3 elementer

31.12.2023	Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
		Verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat	Verdipapi rer til vir kelig verdi over OCI	Sum eiendeler
	Obligasjo ner, sertifikater og rente papirer	Egenkapi tal instrumen ter	Egenkapi tal instrumen ter
Virkelig verdi 1.1.	0	9.256	484.062	493.318
Tilgang	0	0	7.019	7.019
Avgang	0	-557	0	-557
Netto verdiendring på finansielle eiendeler	0	-411	52.909	52.498
Endringer inn/ut av nivå 3	0	0	0	0
Virkelig verdi 31.12.	0	8.288	543.990	552.278

Avstemming av nivå 3 elementer

31.12.2022	Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
		Verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat	Verdipapi rer til vir kelig verdi over OCI	Sum eiendeler
	Obligasjo ner, sertifikater og rente papirer	Egen kapital instrumen ter	Egen kapital instrumen ter
Virkelig verdi 1.1.	0	14.520	344.197	358.717
Tilgang	0	0	86.723	86.723
Avgang	0	-4.202	-61.113	-65.315
Netto verdiendring på finansielle eiendeler	0	-1.062	114.255	113.193
Endringer inn/ut av nivå 3	0	0	0	0
Virkelig verdi 31.12.	0	9.256	484.062	493.318

Sensitivitetsanalyse egenkapitalinstrumenter (etter skatt)

	Kursendring
	31.12.2023	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Aksjer og andeler til virkelig verdi nivå 3	552.278	441.822	497.050	607.506	662.734
Sum verdiendring
herav verdiendring over resultatet		-1.658	-829	829	1.658
herav verdiendring utvidet resultat		-108.798	-54.399	54.399	108.798

	Kursendring
	31.12.2022	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Aksjer og andeler tilgjengelig for salg nivå 3	493.318	394.654	443.986	542.650	591.982
Sum verdiendring
herav verdiendring over resultatet		-29.825	-14.912	14.912	29.825
herav verdiendring utvidet resultat		-68.839	-34.420	34.420	68.839

Finansielle eiendeler og forpliktelser

31.12.2023	Til virkelig verdi over resultatet	Til virkelig verdi over OCI	Utlån og fordringer til amortisert kost	Sum
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	307.081	307.081
Netto utlån til og fordringer på kunder	160.919	0	14.025.122	14.186.041
Obligasjoner og sertifikater	2.036.340	0	0	2.036.340
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	73.566	543.990	0	617.556
Finansielle derivater	5.619	0	0	5.619
Sum finansielle eiendeler	2.276.444	543.990	14.332.203	17.152.637
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0	8.550	8.550
Innskudd fra kunder	0	0	10.743.384	10.743.384
Finansielle derivater	22	0	0	22
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	4.074.358	4.074.358
Ansvarlig lånekapital	0	0	160.607	160.607
Sum finansielle forpliktelser	22	0	14.986.899	14.986.921

31.12.2022	Til virkelig verdi over resultatet	Til virkelig verdi over OCI	Utlån og fordringer til amortisert kost	Sum
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	484.886	484.886
Brutto utlån til og fordringer på kunder	140.530	0	13.338.979	13.479.509
Obligasjoner og sertifikater	1.972.936	0	0	1.972.936
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	72.114	484.062	0	556.176
Finansielle derivater	4.521	0	0	4.521
Sum finansielle eiendeler	2.190.101	484.062	13.823.865	16.498.028
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0	2.800	2.800
Innskudd fra kunder	0	0	10.474.063	10.474.063
Finansielle derivater	39	0	0	39
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	3.937.532	3.937.532
Ansvarlig lånekapital	0	0	160.477	160.477
Sum finansielle forpliktelser	39	0	14.574.872	14.574.911

Netto presentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser

Brutto ba lanseførte finansielle eiendeler	er presen		Relaterte beløp som ikke er presentert netto
			Finansielle instrumen ter	Sikkerheter (mottatt)	Netto beløp
5.619	0	5.619	-5.619	0	0
5.619	0	5.619	-5.619	0	0
		Brutto gjeld som tert netto	Netto finansielle eiendeler i balansen

Forpliktelser	Brutto ba Brutto lanseførte gjeld som finansielle er presen forpliktel tert netto ser	Netto finansielle forplitelser	Relaterte beløp som ikke er presentert netto
			i balansen	Finansielle instrumen ter	Sikkerheter (avgitt)	Netto beløp
Derivater	22	0	22	-5.619	0	-5.597
Sum	22	0	22	-5.619	0	-5.597

31.12.2022
Eiendeler	Brutto ba lanseførte finansielle eiendeler	Brutto gjeld som er presen tert netto	Netto finansielle eiendeler i balansen	Relaterte beløp som ikke er presentert netto
				Finansielle instrumen ter	Sikkerheter (mottatt)	Netto beløp
Derivater	4.521	0	4.521	-4.521	0	0
Sum	4.521	0	4.521	-4.521	0	0

Forpliktelser	Brutto ba lanseførte finansielle forpliktel ser	Brutto gjeld som er presen tert netto	Netto finansielle forplitelser i balansen	Relaterte beløp som ikke er presentert Finansielle Sikkerheter instrumen (avgitt) ter		netto Netto beløp
Derivater	39	0	39	-4.521	0	-4.482
Sum	39	0	39	-4.521	0	-4.482

De finansielle eiendeler og forpliktelser ovenfor som er omfattet av nettooppgjørsordning eller lignende, kan gjøres opp netto om begge parter i avtalen ønsker dette. I motsatt fall blir eiendelene og forpliktelsene gjort opp brutto. Hver av partene kan kreve netto oppgjør ved mislighold fra den andre part.

Det er ikke stilt sikkerheter for negative posisjoner.

Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser

0
	0	0	0	19.129	91.769
0	0	0	0	0	307.081
26.066	58.936	327.567	60.954	0	14.270.358
1.638.315	0	0	0	0	2.036.340
65.278	0	0	0	552.278	617.556
				131.120	131.120
1.729.659	58.936	327.567	60.954	702.527	17.454.224
0	0	0	0	0	8.550
56.392	110.360	0	0	0	10.743.384
3.063.410	0	0	0	0	4.074.358
160.607	0	0	0	0	160.607
0	0	0	0	127.236	127.236
3.280.409	110.360	0	0	127.236	15.114.135
-1.550.750	-51.424	327.567	60.954	575.291
179.602	-27.769	-142.080	-15.447	0
-1.371.148	-79.193	185.487	45.507	575.291
398.025

31.12.2022	Inntil 1 mnd.	1 mnd. til 3 mnd.	3 mnd. til 1 år	1 år til 5 år	Over 5 år	Ikke rente bærende	Sum
EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker	70.400	0	0	0	0	18.097	88.497
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	484.886	0	0	0	0	0	484.886
Brutto utlån til og fordringer på kunder	13.091.825	11.583	40.515	323.100	79.681	0	13.546.704
Rentebærende verdipapirer	242.059	1.720.753	10.124	0	0	0	1.972.936
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	0	0	0	0	0	556.176	556.176
Øvrige eiendeler						67.301	67.301
Sum eiendeler	13.889.170	1.732.336	50.639	323.100	79.681	641.574	16.716.500

Årlig effekt av 1% renteendring (etter skatt) 933 -1.714 -445 2.782 1.707 0 3.262

GJELD
Innskudd fra kredittinstitusjoner	2.800	0	0	0	0	0	2.800
Innskudd fra kunder	10.432.187	25.574	16.302	0	0	0	10.474.063
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	881.273	3.056.259	0	0	0	0	3.937.532
Ansvarlig lånekapital	0	160.477	0	0	0	0	160.477
Øvrig gjeld	0	0	0	0	0	99.019	99.019
Sum gjeld	11.316.260	3.242.310	16.302	0	0	99.019	14.673.891
Netto renteeksponering på balanseposter	2.572.910	-1.509.974	34.337	323.100	79.681	542.555	2.042.609
Kontraktssum på finansielle derivater	5.986	145.115	-3.545	-130.801	-16.755	0
Netto eksponering	2.578.896	-1.364.859	30.792	192.299	62.926	542.555
Årlig effekt av 1% renteendring (etter skatt)	806	-1.706	173	2.884	2.360	0	4.517

Finansielle instrumenter fordelt på utenlandsk valuta

31.12.2023	NOK	EUR	CHF	JPY	USD	Andre	Sum
EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker	91.681	88	0	0	0	0	91.769
Brutto utlån til og fordringer på kunder	14.270.358	0	0	0	0	0	14.270.358
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	550.210	0	0	0	2.068	0	552.278
Sum eiendeler	14.912.249	88	0	0	2.068	0	14.914.405
GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	8.550	0	0	0	0	0	8.550
Andre forpliktelser	47.295	0	0	0	0	0	47.295
Sum gjeld	55.845	0	0	0	0	0	55.845
Netto balanseposter	14.856.404	88	0	0	2.068	0	14.858.560
Garantier	0	0	0	0	0	0	0

Avgitte garantier gjelder for kunders valutaeksponering i lån utstedt av DNB, hvor Skue Sparebank garanterer ovenfor DNB for et beløp begrenset oppad til 110% av opprinnelig hovedstol, og hvor banken på sin side har sikkerhet for garantien i kundens realaktiva.

31.12.2022	NOK	EUR	CHF	JPY	USD	Andre	Sum
EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker	88.253	245	0	0	0	0	88.498
Brutto utlån til og fordringer på kunder	13.546.704	0	0	0	0	0	13.546.704
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	554.508	0	0	0	1.668	0	556.176
Sum eiendeler	14.189.465	245	0	0	1.668	0	14.191.378
GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	2.800	0	0	0	0	0	2.800
Andre forpliktelser	41.777	0	0	0	0	0	41.777
Sum gjeld	44.577	0	0	0	0	0	44.577
Netto balanseposter	14.144.888	245	0	0	1.668	0	14.146.801
Garantier	117.241	3.962	141.724	40.142	1.577	0	304.646

Restløpetid på balanseposter eksklusiv derivater

Tabellen viser kontraktsmessige udiskonterte kontantstrømmer relatert til finansielle forpliktelser, eksklusiv derivater, fordelt på gjenværende løpetid på balansedagen.

Pr. 31.12.2023	Inntil 1 mnd.	1 mnd. til 3 mnd.	3 mnd. til 1 år	1 år til 5 år	Over 5 år	Sum
GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	8.550	0	0	0	0	8.550
Renter	0	0	0	0	0
Avdrag	8.550
Innskudd fra kunder	10.743.384	61.237	275.568	734.847	1.837.119	13.652.155
Renter		61.237	275.568	734.847	1.837.119
Avdrag	10.743.384	0	0	0	0
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	13.799	343.126	744.333	3.413.360	0	4.514.618
Renter	13.799	43.126	144.333	263.360	0
Avdrag	0	300.000	600.000	3.150.000	0
Ansvarlig lånekapital	587	4.529	39.116	296.042	0	340.274
Renter	587	4.529	14.116	31.042	0
Avdrag	0	0	25.000	265.000	0
Leieforpliktelse	206	412	1.490	2.854	0	4.962
Renter	11	21	74	112	0
Avdrag	195	391	1.416	2.742	0
Drammen	82	164	738	885	0	1.869
Flå	25	49	25		0	99
Flå (Adm)	12	23	12		0	46
Flå (Adm) fremleie	4	9	4		0	17
Gol	27	54	242	510	0	833
Rødberg	22	43	194	817	0	1.076
Vikersund	8	16	72	0	0	96
Noresund FLÅ (inkl felleskost)	4	9	21		0	34
Sigdal	12	24	108	529	0	673
Sum gjeld	10.766.526	409.304	1.060.507	4.447.103	1.837.119	18.520.559

EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker	91.769					91.769
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	307.081					307.081
Brutto utlån til og fordringer på kunder	2.358	46.073	209.712	1.940.449	12.071.766	14.270.358
Obligasjoner/ sertifikater	0	10.016	282.303	1.744.021	0	2.036.340
Aksjer/ andeler / egenkapitalbevis	617.556					617.556
Bruksrett leieforpliktelser	182	365	1.295	2.687	0	4.529
Drammen	75	150	674	999	0	1.898
Flå	23	45	23		0	90
Flå (Adm)	15	29	15		0	59
Flå (Adm) fremleie	4	8	4		0	16
Gol	25	49	221	466	0	760
Rødberg	20	39	176	742	0	976
Vikersund	7	15	66	0	0	88
Noresund FLÅ (inkl felleskost)	4	8	20		0	32
Sigdal	11	22	98	480	0	611
Sum eiendeler	1.018.946	56.454	493.310	3.687.157	12.071.766	17.327.633

Pr. 31.12.2022	Inntil 1 mnd.	1 mnd. til 3 mnd.	3 mnd. til 1 år	1 år til 5 år	Over 5 år	Sum
GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	2.800	0	0	0	0	2.800
Renter	0	0	0	0	0
Avdrag	2.800
Innskudd fra kunder	10.474.063	32.819	147.684	393.825	984.562	12.032.953
Renter		32.819	147.684	393.825	984.562
Avdrag	10.474.063	0	0	0	0
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	182.704	31.709	607.102	3.352.947	156.934	4.331.396
Renter	8.704	31.709	107.102	252.947	6.934
Avdrag	174.000	0	500.000	3.100.000	150.000
Ansvarlig lånekapital	480	53.486	9.555	271.066	0	334.587
Renter	480	3.486	9.555	31.066	0
Avdrag	0	50.000	0	240.000	0
Leieforpliktelse	192	362	1.527	3.267	0	5.348
Renter	8	16	72	173	0
Avdrag	184	346	1.455	3.094	0
Drammen	82	164	738	1.969	0	2.953
Flå	25	49	222	99	0	395
Flå (Adm)	12	23	104	46	0	185
Flå (Adm) fremleie	4	9	39	17	0	69
Gol	27	54	242	833	0	1.156
Rødberg	22	22	0	0	0	44
Sigdal	0	0	0	0	0	0
Vikersund	8	16	72	96	0	192
Noresund FLÅ (inkl felleskost)	4	9	38	34	0	85
Sum gjeld	10.660.239	118.376	765.868	4.021.105	1.141.496	16.707.084

EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker	88.498					88.498
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	484.886					484.886
Brutto utlån til og fordringer på kunder	44.033	10.439	183.260	1.300.435	12.008.537	13.546.704
Obligasjoner/ sertifikater	34.278	90.503	232.743	1.615.412	0	1.972.936
Aksjer/ andeler / egenkapitalbevis	556.176					556.176
Bruksrett leieforpliktelser	170	318	1.336	2.817	0	4.641
Drammen	75	150	675	1.787	0	2.687
Flå	23	45	203	90	0	361
Flå (Adm)	11	22	99	44	0	176
Flå (Adm) fremleie	4	8	36	16	0	64
Gol	25	49	221	760	0	1.055
Rødberg	21	21	0	0	0	42
Sigdal	0	0	0	0	0	0
Vikersund	7	15	66	88	0	176
Noresund FLÅ (inkl felleskost)	4	8	36	32	0	80
Sum eiendeler	1.208.041	101.260	417.339	2.918.664	12.008.537	16.653.841

Restløpetid på derivater

a) Derivater med netto oppgjør

Derivater med netto oppgjør:

Rentederivater: Rentebytteavtaler og rentegulvavtaler Valutaderivater: Valutaterminkontrakter, valutabytteavtaler og valutaopsjoner Tabellen viser derivatforpliktelser med netto oppgjør fordelt på gjenværende løpetid på balansedagen. Beløpene viser udiskonterte kontraktsfestede kontantstrømmer.

Banken har ingen derivater med netto oppgjør.

Restløpetid på derivater

b) Derivater med brutto oppgjør

Derivater med brutto oppgjør:

Rentederivater: Rentebytteavtaler og rentegulvavtaler

Valutaderivater: Valutaterminer, valutabytteavtaler og valutaopsjoner

Tabellen viser derivatforpliktelser med brutto oppgjør fordelt på gjenværende løpetid på balansedagen.

Beløpene viser udiskonterte kontraktsfestede kontantstrømmer.

Pr. 31.12.23	Inntil 1 mnd.	1 mnd. til 3 mnd.	3 mnd. til 1 år	1 år til 5 år	Over 5 år	Sum
DERIVATER TIL HANDELSFORMÅL
Rentederivater
Utbetalinger	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger	0	0	0	0	0	0
Valutaderivater
Utbetalinger	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger	0	0	0	0	0	0
DERIVATER TIL SIKRINGSFORMÅL
Rentederivater
Utbetalinger	-43	-1.090	-3.333	-7.935	-113	-12.514
Innbetalinger	68	2.149	6.572	13.727	1.152	23.668
Valutaderivater
Utbetalinger	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger	0	0	0	0	0	0
Sum utbetalinger	-43	-1.090	-3.333	-7.935	-113	-12.514
Sum innbetalinger	68	2.149	6.572	13.727	1.152	23.668

Pr. 31.12.22	Inntil 1 mnd.	1 mnd. til 3 mnd.	3 mnd. til 1 år	1 år til 5 år	Over 5 år	Sum
DERIVATER TIL HANDELSFORMÅL
Rentederivater
Utbetalinger	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger	0	0	0	0	0	0
Valutaderivater
Utbetalinger	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger	0	0	0	0	0	0
DERIVATER TIL SIKRINGSFORMÅL
Rentederivater
Utbetalinger	-46	-822	-2.553	-7.286	-192	-10.900
Innbetalinger	52	1.206	3.989	12.052	1.725	19.023
Valutaderivater
Utbetalinger	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger	0	0	0	0	0	0
Sum utbetalinger	-46	-822	-2.553	-7.286	-192	-10.900
Sum innbetalinger	52	1.206	3.989	12.052	1.725	19.023

Note 39 Kapitaldekning

Ansvarlig kapital	2023	2022
Eierandelskapital	62.768	62.768
Overkursfond	144.528	144.528
Sparebankens grunnfond	1.331.058	1.208.693
Utjevningsfond	297.307	270.027
Gavefond	33.472	23.024
Fond for urealiserte gevinster	262.236	208.051
- fradrag for beholdning av ren kjernekapital i andre finansielle selskaper	-308.933	-272.424
- fradrag for forsvarlig verdsettelse	-2.820	-2.674
- fradrag for andre immaterielle eiendeler	0	0
- fradrag for utbytte avsatt til utdeling	-35.568	-26.153
- fradrag for andre poster vedrørende ren kjernekapital	-32.543	-29.267
Sum ren kjernekapital	1.751.505	1.586.573
Innbetalt fondsobligasjoner	130.000	130.000
- fradrag for beholdning av fondsobligasjoner i andre selskap	0	0
Sum kjernekapital	1.881.505	1.716.573
Ansvarlig lånekapital	160.000	160.000
- fradrag for beholdning av ansvarlig lån i andre selskap	0	0
Sum netto ansvarlig kapital	2.041.505	1.876.573

Kapitalkrav	2023	2022
Kredittrisiko
Stater og sentralbanker	0	0
Lokale og regionale myndigheter	2.792	2.776
Multilaterale utviklingsbanker	0	0
Institusjoner	1.136	1.142
Foretak	23.222	34.437
Massemarked	47.520	31.679
Pantsikkerhet i eiendom	493.945	429.998
Forfalte engasjementer	9.955	8.359
Høyrisiko-engasjement	22.879	40.529
Obligasjoner med fortrinnsrett	10.395	9.953
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	4.647	7.601
Andeler i verdipapirfond	408	409
Egenkapitalposisjoner	16.781	15.143
Øvrige engasjementer	12.066	11.618
Operasjonell risiko	60.390	53.176
Motpartsrisiko (CVA-risiko)	324	393
Sum kapitalkrav	706.460	647.215
Bevaringsbuffer	220.769	220.769
Systemrisikobuffer	397.384	264.922
Motsyklisk buffer	220.769	176.615
Pilar 2 krav	229.599	229.599
Krav til ren kjernekapital	1.365.454	1.289.289
Krav til kjernekapital	1.540.965	1.421.750
Totalt kapitalkrav	1.774.980	1.539.121
Ren kjernekapitaldekning	19,83%	19,61%
Kjernekapitaldekning	21,31%	21,22%
Kapitaldekning	23,12%	23,20%
Uvektet kjernekapitaldekning	10,9 %	10,0 %
Forholdsmessig konsolidering av selskaper i samarbeidende gruppe (Eika Gruppen AS og EBK AS)
Ren kjernekapitaldekning	20,1 %	19,9 %
Kjernekapitaldekning	21,6 %	21,6 %
Kapitaldekning	23,4 %	23,5 %
Uvektet kjernekapitaldekning	10,6 %	9,9 %

Bankens minimumsmål for konsolidert ren kjernekapital, kjernekapital og kapitaldekning er 18,0 %, 19,5 % og 21,5 %.

Utbytte pr. egenkapitalbevis

Utbetalt utbytte for regnskapsåret 2022 var kr 12,5 pr egenkapitalbevis, totalt kr 26,2 mill. Foreslått utbytte for regnskapsåret 2023 er kr 17,0 pr egenkapitalbevis, totalt kr 35,6 mill.

Vedtak om utbetaling av utbytte fattes på generalforsamlingsmøte den 20. mars 2024. Det foreslåtte utbyttet er ikke medtatt i årsregnskapet.

Note 41 Egenkapitalbeviseiere

Egenkapitalbeviseiere				Egenkapitalbevis eiet av
	Totalt antall egenkapitalbeviseiere pr. 31.12.2023		1.460	primærinnsidere:
	De 20 største egenkapitalbeviseierne:	Antall	%		Antall
	1. Eika Egenkapitalbevis	174.393	8,34	Hans Kristian Glesne	18.000
	2. Børge Døskeland	139.419	6,66	George H. Fulford	12.121
	3. Salt Value AS	114.072	5,45	Thor Bård Gundersen	3.159
	4. MP Pensjon	99.553	4,76	Torgeir Nøkleby	1.400
	5. Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige	91.996	4,40	Elin Røe Gullingsrud	1.000
	6. Espedal & Co AS	70.100	3,35	Jan Flaskerud	240
	7. Jan Erik Alm	68.021	3,25	Ingrid M. Lien Sagabråten	63
	8. Anne-Mari Gretteberg Gjerstad	25.111	1,20
	9. AS Finansplan	22.289	1,07
	10. Svein Thorsen	22.230	1,06	Det er tatt med egenkapitalbevis tilhørende
	11. Directmarketing Invest AS	20.000	0,96	ektefelle og mindreårige barn, og andre selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-5
	12. Arne Christian Haukeland	19.000	0,91
	13. Hans Kristian Glesne	18.000	0,86
	13. Jomaho AS	18.000	0,86
	15. Solveig Fossly	17.859	0,85
	16. Allumgården AS	16.600	0,79
	17. Katfos Fabrikker AS	15.744	0,75
	18. Ole Sam Eitrem	15.000	0,72
	19. Vidju Holding AS	14.500	0,69
	20. Stiftelsen Nore og Uvdal	13.700	0,65
	Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	995.587	47,58
	Øvrige egenkapitalbeviseiere	1.096.669	52,42
	Totalt antall egenkapitalbevis	2.092.256	100,00

Spredning av egenkapitalbevis pr. 31.12.2023:

	Antall eiere	%	Antall bevis	%
1 - 100	430	29,5 %	28.172	1,3 %
101 - 1.000	748	51,2 %	296.878	14,2 %
1.001 - 10.000	257	17,6 %	711.541	34,0 %
10.001 - 100.000	22	1,5 %	627.781	30,0 %
Over 100.000	3	0,2 %	427.884	20,5 %
Totalt	1.460	100,0 %	2.092.256	100,0 %

Egenkapitalbeviseiere fordelt på kommuner pr. 31.12.2023:

	Antall eiere	%	Antall bevis	%
Drammen	33	2,26%	81.673	3,90%
Flå	28	1,92%	5.802	0,28%
Gol	8	0,55%	6.475	0,31%
Hol	81	5,55%	138.038	6,60%
Hole	31	2,12%	16.131	0,77%
Jevnaker	15	1,03%	7.665	0,37%
Krødsherad	6	0,41%	1.020	0,05%
Modum	11	0,75%	20.312	0,97%
Nesbyen	121	8,29%	57.810	2,76%
Nore og Uvdal	27	1,85%	31.396	1,50%
Ringerike	261	17,88%	159.963	7,65%
Sigdal	21	1,44%	35.415	1,69%
Oslo	258	17,67%	608.504	29,08%
Øvrige	559	38,29%	922.052	44,07%
Totalt	1.460	100,00%	2.092.256	100,00%

Note 42 Nærstående parter

Banken har vært involvert i følgende transaksjoner med nærstående parter:

	2023	2022
Lån til nærstående parter:
Lån til styremedlemmer og ledende ansatte:
Balanseført verdi 01.01	56.949	40.087
Endring i sammensetning	0	0
Lån gitt i løpet av året	0	17.494
Lån tilbakebetalt i løpet av året	12.769	632
Belastede renter	2.066	1.161
Innbetalte renter	2.066	1.161
Balanseført 31.12	44.180	56.949

Note 43 Hendelser etter balansedagen

Det har ikke oppstått forhold etter avslutningen av regnskapsperioden som har invirkning på bedømmelsen og vurdering av regnskapet pr 31.12.23.

1. januar 2024 ble det offentliggjort at Skue Sparebank og Hjartdal og Gransherad Sparebank har innledet drøfting om sammenslutning.

Gjennomføringen av fusjonen er betinget av at generalforsamlingen i Skue Sparebank og forstanderskapet i Hjartdal og Gransherad Sparebank treffer nødvendige vedtak i møtene den 20. mars 2024, og at nødvendige myndighetsgodkjennelser foreligger.

Det tas sikte på å gjennomføre fusjonen i løpet av tredje kvartal 2024.

Generalforsamlingen

21 medlemmer og 12 varamedlemmer

INNSKYTERVALGTE –seks medlemmer og tre varamedlemmer

Hanne Jorde Halvor Klev

Hallingdal Varamedlemmer Innskytere Kjetil Larsgard Nils Gudbrandsplass Hilde Karin Vollmerhaus

Ringeriksregionen – (Ringerike/Hole/Jevnaker) Sigmund Leine

Øvrige

Tove Mortensen Jan Erik Walaker May Britt Halland

OFFENTLIGVALGTE – oppnevnte kandidater

Hol Hol Nesbyen Nesbyen Frode Aaslid Geir O. Garthus Ringerike Ringerike

EGENKAPITALBEVISEIERE

Medlemmer Varamedlemmer Svein Thorsen - Kongsberg Gunnar Åmellem –

Steffen Fageraas –Ringeriksregionen Johannes Sagnes - Ringeriksregionen Torstein Seim – Hol Marit Livgård Tandberg – Nesbyen Liv Fossgård Christensen – fratrådt Anne Kristin Kvamme -Ringeriksregionen Gerd Oddveig Ryen – Nesbyen

Medlem Varamedlem Barbro Håvardsrud Jan Henning Waldal Dag Henaug Nanna Kristoffersen

(trådt inn for fratrådt)

ANSATTES REPRESENTANTER Medlemmer Varamedlemmer

Leif Inge Reime, Nesbyen Ellen Ulven, Hønefoss

Geir Hovden, Nesbyen Jos de Horde, Geilo/Hol Gro H. Hallingstad - fratrådt Maylin Bergheim, Hønefoss Wenche Whiting, Flå Tony Kjøl, Geilo/Hol Lars Helge Bergan, Nore og Uvdal

(trådt inn for fratrådt)

Organisering

Erklæring fra styrets medlemmer og administrerende banksjef

Styret og administrerende banksjef har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023 inklusive sammenligningstall.

Etter styrets og administrerende banksjefs beste overbevisning er årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr. 31. desember 2023.

Etter styrets og administrerende banksjefs beste overbevisning gir årsberetningen en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet. Beskrivelsen av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode gir også en rettvisende oversikt.

George H. Fulford styrets leder

Cathrine Fjeld Ogner ansattes representant

Hønefoss, 22. februar 2024

Marit Sand Deinboll styrets nestleder

Jan Flaskerud ansattes representant

Kristian Haraldset

Jannicke Leihne Thor Bård Gundersen Maria Moe Grevsgård

Hans Kristian Glesne adm. banksjef

Til generalforsamlingen i Skue Sparebank

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Skue Sparebank som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endringer i egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBAreglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi ble første gang valgt som revisor for Skue Sparebank før 1998, og har nå vært revisor i sammenhengende periode på minst 26 år.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten i banken har i all hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt nye fokusområder. Området Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i år.

Sentrale forhold ved revisjonen	Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger vurderte og gjennomgikk vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og relevante kontroller rettet mot å sikre:

PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen nedskrivningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivingene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivinger reflekterer forventede tap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

• klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment,
• identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko,
• hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn, og
• ulike parametere som PD, LGD og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet, og modellene som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til dette segmentet.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

Bankens note 1, 2, 10, og note 15 til 17 samt 33 og 34 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av bankens tapsmodell, og for hvordan banken estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9.

• kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
• om modellen som ble benyttet, var i henhold til rammeverket og om modellen virket som den skulle,
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen.

Vår gjennomgang av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet også tester rettet mot bankens finansielle rapporteringssystemer relevant for finansiell rapportering. Banken benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt en ISAE 3402 type 2 rapport og ISRS 4400 rapport samt ISAE 3000 over bankens IFRS 9 modell.

Revisors testing omfattet blant annet om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer. Testingen omfattet dessuten integriteten av data, endringer av og tilgang til systemene.

For å ta stilling til om vi kunne legge informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi gjennomførte også selv testing av tilgangskontroller til ITsystemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til våre egne konkrete revisjonshandlinger.

Våre vurderinger og tester underbygget at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i og beregningene som foretas av bankens eksterne kjernesystem er pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Bankens prosesser omfattet at realisasjonsverdien ble beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger

og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene.

Vi diskuterte også betydningen av den makroøkonomiske situasjonen for størrelsen på tapsavsetninger og verdien av pant med ledelsen.

Videre leste vi notene, herunder ledelsens forklaring av kriteriene for tilleggssavsetning, og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Skue Sparebank har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn Skue.sparebank-2023-12-31-NO.xhtml i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert

kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEFregelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 22. februar 2024 PricewaterhouseCoopers AS

Erik Andersen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Revisjonsberetning Skue Sparebank

Signers: Name Method Date Andersen, Erik BANKID 2024-02-22 09:58

This document package contains:

- Closing page (this page) - The original document(s) - The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated.

This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.

Adresse : Jordeshagen 5 3540 Nesbyen Sentralbord : Tlf. 915 07 583

E-post/internett : post@skuesparebank.no www.skuesparebank.no

Org.nr : NO 837 889 812