Selvaag Bolig ASA

Annual Report • Apr 3, 2025

Årsrapport 2024

OM SELVAAG BOLIG3
ORGANISASJON OG FORRETNINGSBESKRIVELSE3
VI ER KLARE FOR VEKST4
NØKKELTALL7
KONSERNLEDELSEN I SELVAAG BOLIG ASA PER 20. MARS 2025 8
FORRETNINGSBESKRIVELSE9
BÆREKRAFT I SELVAAG BOLIG15
KLIMA OG MILJØ (E)21
SOSIALE FORHOLD (S)30
STYRING (G)37
REGNSKAP: KONSERN39
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE39
STYRETS ÅRSBERETNING51
STYRET I SELVAAG BOLIG ASA64
RESULTATREGNSKAP 67
BALANSE68
ENDRINGER I EGENKAPITAL69
KONTANTSTRØMOPPSTILLING70
NOTER72
REGNSKAP: MORSELSKAP111
RESULTATREGNSKAP 111
BALANSE112
BALANSE (FORTS.) 113
KONTANTSTRØMOPPSTILLING114
REGNSKAPSPRINSIPPER114
NOTER119
ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR128
REVISORS BERETNING130
GRI-INDEKS137
VEDLEGG140
ESG: VESENTLIGE TEMAER140
KLIMAGASSREGNSKAP 2024141

OM SELVAAG BOLIG

ORGANISASJON OG FORRETNINGSBESKRIVELSE

EN LEDENDE BOLIG- OG BYUTVIKLER

Selvaag Bolig ASA er et boligutviklingsselskap som styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til ferdige bolig- og byområder. Selskapet viderefører Selvaags mer enn 75 år lange historie og erfaring og har flere tusen boliger under utvikling i vekstområder i og rundt de største byene i Norge og Sverige. Selvaag Bolig har et bredt utvalg boligtyper, og tilbyr blant annet livsstilkonseptet Selvaag Pluss® som er boliger med fellesarealer og tjenester.

Vår visjon er: Vi gjør fremtidens byer bedre.

Selvaag Bolig er en trygg og solid partner for livets viktigste investering. Å velge oss er å velge kompetanse, seriøsitet og høye ambisjoner.

Vi liker å kalle oss boligspesialister - å bygge over 60 000 boliger gjør noe med deg.

Helt siden starten har Selvaag og vi som jobber i Selvaag Bolig elsket smarte løsninger. Vi har utfordret myndigheter og bransje på hva som er mulig å bygge, og det fortsetter vi med. Hver dag jobber vi med å utvikle boliger, nabolag og løsninger som forenkler folks liv. Vi sørger for at det bygges varige og fornuftige prosjekter i områder der det trengs, i byer som vokser. Det er bærekraft i praksis.

Ingen oppdrag er for store eller for komplekse for oss. På Løren omskapte vi en nedlagt militærleir til å bli en helt ny bydel. På Kaldnes i Tønsberg ble et dødt industriområde til et nytt og levende boligområde. På Fornebu skal det vokse frem en by, der det en gang lå en flyplass. Når vi skaper fremtidens byer, er det vår jobb å sørge for at folks hjem og nabolag danner trygge rammer for et godt liv.

Vår lange historie som folkets boligbygger pålegger oss et ansvar. Vi bygger boliger det er behov for, til en pris de fleste har råd til.

Alt vi gjør er gjennomtenkt, ned til minste detalj.

VI ER KLARE FOR VEKST

LEDER

Hele nyboligbransjen har opplevd fallende lønnsomhet og lavere ordrereserver de siste årene, og ved utgangen av 2024 var boligbyggingen i Norge på det laveste nivået siden 1946. Selvaag Bolig har imidlertid klart seg godt gjennom nedgangstidene og rigger seg nå for vekst.

I et marked preget av økte kostnader, lavere kjøpekraft og dårligere rammevilkår for boliginvesteringer, har vi levert positive resultater, klart å unngå tap av nøkkelkompetanse og lykkes med å byggestarte nye lønnsomme prosjekter. Flere vellykkede salgsog byggestarter bidro til at vi i løpet av året økte antallet boliger under bygging og hadde 829 boliger til en samlet verdi av 6,1 milliarder kroner under bygging ved utgangen av året.

Taktskifte i boligmarkedet?

Mye tyder på at nedturen er over. I 2024 solgte vi 230 flere boliger til en verdi av 1,8 milliarder kroner mer sammenlignet med i 2023. Og salget i fjerde kvartal 2024 alene var dobbelt så godt som samme periode i 2023. Bedre salg har gjort at vi har lykkes med å øke antallet boliger under bygging vesentlig. Vi har nå en solid ordrereserve som vi har som mål å øke ytterligere fremover. Vi har gode grunner til å være optimistiske når det nå både er lempet på egenkapitalkravet i boliglånsforskriften og samtidig varslet rentekgutt og lønnsvekst. Samtidig vet vi at boligbehovet er stort på grunn av lav boligbygging over tid. De neste årene kan derfor gi godt salg og økt aktivitet. Vi er klare for å møte dette med over 400 boliger i salg i solide prosjekter på de rette stedene, og planlegger salgsstart for flere av våre store nye prosjekter de neste årene.

I løpet av året har vi også inngått avtaler om nye tomter til 880 boliger i Stor-Oslo, Bergen og Stockholm. Vi anser at det er muligheter for å gjøre gode tomtekjøp nå, og jobber derfor med ytterligere investeringer. Dette vil styrke vår allerede solide tomtebank og gi flere prosjekter frem i tid. Vårt fokus fremover, når boligmarkedet normaliseres både i Norge og Sverige, blir å få produksjonsvolumet opp. Vi har både nøkkelmannskapet, tomtebanken, den finansielle løfteevnen og produktene vi trenger for å få til dette.

Nye boformer blir viktigere

En av grunnene til at Selvaag Bolig har klart seg godt gjennom nedgangstidene er at vi har produkter som skiller seg fra resten av markedet, spesielt livsstilkonseptet Selvaag Pluss. Etterspørselen etter Selvaag Pluss, som er boliger med tilgang til bemannede fellesarealer og servicetjenester, er høy og slike boliger utgjør en økende andel av vår portefølje. Vi opplever at konseptet møter kommunenes ønske om boligprosjekter som ivareta langt flere interesser og behov enn tidligere, blant annet strengere krav til klima og miljø, sosiale boligmodeller, og boformer som legger til rette for et enklere liv for mennesker i alle aldre og livssituasjoner. I tillegg møter det boligkjøpernes ønske om boliger som er mer enn fire vegger og tak og legger til rette for en enklere og mer inkluderende hverdag.

Både kundetilfredshetsmålinger og evalueringer av konseptet bekrefter at disse beboerne er mer fornøyde enn beboere i ordinære boligprosjekter. De opplever økt livskvalitet, redusert ensomhet og eldre beboere bor lengre i sine egne hjem. Hittil har vi bygget og utviklet mer enn 2 000 boliger fordelt på 15 prosjekter siden 2004, og Plusskonseptet vil være en viktig og økende andel av vårt tilbud fremover. Interessen for konseptet øker både fra både boligkjøpere og kommuner. Derfor utgjør Selvaag Pluss en stadig

større andel av vårt boligtilbud. Vi har nå om lag 3 000 slike boliger under utvikling i våre nye prosjekter. Samtidig er det en kontinuerlig videreutvikling av konseptet, både med tanke på tjenestetilbudet og selve leilighetene, slik at det blir tilgjengelig for flere, både i eksisterende og nye utbyggingsområder. Et eksempel på dette er kompaktboligkonseptet Selvaag City som tar utgangspunkt i Selvaag Pluss, men har flere små leiligheter med lavere enhetspris, og Selvaag Nabolag som tilbyr bemannede samlingssteder, arrangementer og tjenester til hele boligområder.

Styrket miljøinnsats

Vår øvrige ESG-innsats har fortsatt i 2024. Vi jobber målrettet for å redusere negativ påvirkning på klima og natur, og bidrar samtidig positivt der det er mulig. I tillegg styrker vi innsatsen for å sikre gode sosiale forhold i virksomheter i hele vår verdikjede. En forutsetning for å få det til er at vi har gode rutiner, styringssystemer og tilgang til riktig data. I alle våre prosjekter har vi nå et solid datagrunnlag og vi har definert ambisjonsnivå for blant annet utslippsreduksjon og klimarisiko. Vi fører klimaregnskap for alle våre prosjekter og kontrollerer alle store leverandører for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter. Som et ledd i vårt ESGarbeid har vi endret våre rutiner og stiller nå krav til hele leverandørkjeden, både innenfor klima og menneskerettigheter. Bærekraftsinformasjonen i denne årsrapporten er utarbeidet etter Global Reporting Initiativ (GRI), og følger de samme prinsippene som årsrapporten for 2023.

Medeierskap lønner seg

Samtidig som boligkjøp fra Selvaag Bolig er en trygg og god investering, er et annet viktig parameter for å lykkes at vi har fornøyde kunder og ansatte. Det er derfor gledelig å se at årets kundetilfredshetsundersøkelse viser høy tilfredshet, og at ansatte trives svært godt på jobb. Selvaag Bolig kom seg gjennom året uten vesentlige bemanningsendringer, og årets medarbeiderundersøkelse fra Great Place to Work viste at Selvaag Bolig fortsatt er blant Norges beste arbeidsplasser.

I tillegg til et godt faglig og sosialt miljø og markedsmessige lønnsbetingelser, tror jeg at medeierskap bidrar til at vi har ansatte som yter det lille ekstra. Vi har aksjeprogrammer som stimulerer til bredt og langsiktig eierskap, og gir alle ansatte muligheten til å delta direkte i selskapets verdiskaping. Rundt 60 prosent av oss er nå eiere i Selvaag Bolig, og samlet sett eide vi aksjer for om lag 109 millioner kroner ved utgangen av 2024. Hittil har dette både vært lønnsomt for den enkelte medarbeider, men utvilsomt også styrket engasjementet og lojaliteten. Jeg tror at en bedrift som både er kompetent og lønnsom, og har fornøyde medarbeidere vil levere god avkastning både i gode og vanskelige tider. I 2023 og 2024, som begge var utfordrende år, endte aksjonærenes avkastning (TSR) på henholdsvis 12,6 og 12,0 prosent.

Vårt mål er at det både skal lønne seg å jobbe for oss, investere i Selvaag Bolig som selskap og å velge Selvaag Bolig som boligleverandør. Alt tyder på at vi skal klare det fremover.

Nøkkeltall 2024:

Driftsinntekter IFRS (NOK millioner)	1 971
Driftsresultat (NOK millioner)	198
Resultat før skatt (NOK millioner)	209
Antall salg (Selvaag Boligs andel)	568
Netto salgsverdi (NOK millioner)	3 673
Igangsatte enheter	559
Overleverte enheter	532
Ferdigstilte enheter	514
Enheter under bygging	829
Antall ansatte	83
Turnover	12,8 %
Sykefravær	3,0 %
Likestilling i styret (aksjonærvalgte styremedlemmer)	40 % kvinner,
	60 % menn
CO2-intensitet total (tCO2e)	10 948
ferdigstilt bolig (kgCO2e)* Utslipp pr. m²BTA	179,25

*Bruttoareal (BTA) er en betegnelse for det totale arealet av bygget, og inkluderer yttervegger.

**CO2-ekvivalenter (kgCO2e): Omregning til CO2-ekvivalenter gjøres ved å multiplisere antall tonn av hver enkelt klimagass med gassens GWP-verdi, som er det globale oppvarmingspotensialet i et hundreårsperspektiv. Kjeller og fundamentering er inkludert.

Klimagassberegningen er utført for en beregningsperiode på 50 år. Denne perioden brukes for klimagassberegninger i de fleste andre europeiske land og i Level(s) som er EUs rammeverk for bærekraftige bygg. Alle tall er Selvaag Boligs andel.

NØKKELTALL

SALGSVERDI AV ENHETER I PRODUKSJON

ÅRLIG RESULTAT OG UTBYTTE PER AKSJE1)

Resultat per aksje Utbytte per aksje

(Beløp i NOK millioner)	2024	2023	2022	2021	2020
IFRS hovedtall
Driftsinntekter	1 971,0	3 254,7	2 896,4	3 402,7	2 698,0
Driftsresultat	198,2	300,9	422,4	648,3	1643,8
RESULTAT FØR SKATT	209,2	319,5	425,1	645,3	1653,5 3)
Kontantstrøm fra drift	87,6	1 196,6	63,4	392,6	1 615,7
Netto kontantstrøm	117,1	-346,1	85,2	-357,9	-293,4
Egenkapitalgrad	46 %	49 %	39 %	43 %	41 %
RESULTAT PER AKSJE I KRONER	1,90	2,62	3,63	5,40	5,31*
Antall enheter under bygging	829	784	1 253	1 323	1 310

*) Inkluderer ikke resultat på NOK 11,02 fra UP-transaksjonen

**) Inkluderer foreslått utbytte for H2 2024 på NOK 1,25 per aksje

1) Oversikten viser ikke gevinst og utbytte fra UP-transaksjonen

2) Solgte enheter er inngåtte salgskontrakter med kunder i henhold til Bustadoppføringslova i Norge og Bostadsrättslagen i Sverige. Etter IFRS inntektsføres disse ved overlervering.

3) Justert for UP-transaksjonen er resultat før skatt for 2020 NOK 608 millioner. Merk: Antall solgte enheter og verdi av solgte enheter er justert for Selvaag Bolig sin andel av deleide prosjekter

KONSERNLEDELSEN I SELVAAG BOLIG ASA PER 20. MARS 2025

Sverre Molvik Administrerende direktør

Øystein Klungland Viseadministrerende direktør

Line Lian Mjell Konserndirektør marked, strategi og bærekraft

Christopher Brunvoll Konserndirektør finans

FORRETNINGSBESKRIVELSE

Selvaag Bolig er et boligutviklingsselskap som tilbyr boliger tilpasset ulike kjøpergrupper i vekstområdene i og rundt de største byene i Norge og Sverige. Ved å tilby gode boliger til konkurransedyktige priser skal selskapet gi flest mulig mennesker, i alle faser av livet, mulighet til å eie egen bolig. Selskapet har ikke egen entreprenørvirksomhet og utvikler fortrinnsvis store boligprosjekter med mer enn 150 boliger. De fleste boligene er i prisklassen 5,5 til 7,5 millioner kroner. Ved at bygging konkurranseutsettes, oppnår selskapet redusert risiko og bedre innkjøpspriser. Selvaag Bolig har også ansatt servicepersonell i det heleide datterselskapet Selvaag Pluss Service AS. Disse jobber som vertskap og med drift og vedlikehold i selskapets Plussboliger – boliger med fellesareal og tjenestetilbud som Selvaag Bolig drifter også etter overlevering til kunde.

Det har ikke vært endringer i selskapets virksomhetsområde eller verdikjede i 2024.

Selskapsstruktur

I Selvaag Bolig er alle prosjekter organisert i egne prosjektselskaper. De fleste prosjektselskapene er heleid av Selvaag Bolig ASA, og har ikke egne ansatte. Disse er datterselskaper som konsolideres i sin helhet inn i konsernets regnskap. Selvaag Bolig ASA har i tillegg samarbeidsprosjekter som i hovedsak eies 50/50 med andre aktører og er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter/ tilknyttede selskaper. Resultatene fra disse inkluderes i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. For mer informasjon se 2.6 Investering i tilknyttede selskap i konsernregnskapet. Selvaag Bolig har også skilt ut driften av selskapets Plussboliger i et eget selskap. Selvaag Bolig konsern har totalt 83 ansatte, hvorav 56 er ansatt i Selvaag Bolig ASA. De øvrige er ansatt i Selvaag Pluss Service AS, Selvaag Eiendomsoppgjør AS og Selvaag Bostad AB med datterselskaper.

Markedstilpassede boliger og boligkonsepter

Selvaag Bolig bygger i hovedsak leiligheter og store prosjekter i urbane områder i Norge og Sverige. Den gjennomsnittlige boligstørrelsen er på om lag 65 kvadratmeter boareal, og boligtypene og -konseptene er tilpasset målgrupper med ulike behov og preferanser. Hovedandelen av boligene er leiligheter tilpasset den største kundegruppen, som er husholdninger med normal inntekt. Andelen Plussboliger, dvs. boliger med fellesarealer og tjenester, har økt de siste årene. Størrelsen på selskapets prosjekter gjør at forskjellige boligtyper kombineres i de respektive prosjektene. Dette bidrar til at det skapes sosialt bærekraftige nabolag ettersom det tilbys boliger for mennesker i alle livssituasjoner og aldersgrupper. Kombinasjon av boligtyper fører også til at boligtilbudet når større deler av markedet, og at salgs- og inntektsprofilen til hvert enkelt prosjekt optimaliseres.

Konkurranseutsetting av alle entrepriser

Selvaag Bolig er et rent boligutviklingsselskap uten egen entreprenørvirksomhet, og styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til salg av nøkkelferdige boliger. Selskapet har en effektiv tilnærming til boligutvikling som bidrar til å sikre kostnadseffektivitet og redusere markedsrisiko. Kjernen i dette er konkurranseutsetting av all byggevirksomhet, og at selskapet i all hovedsak inngår totalentrepriser. Dette gir flere fordeler:

• Fokusert organisasjon: Om lag 60 ansatte i kjernevirksomhet. Lett bemanning med fokus på utvikling og salg.
• Forutsigbare og konkurransedyktige byggekostnader: Tilbud fra flere entreprenører, basert på standardbeskrivelser, gir alltid riktig markedspris og bygging til fast pris. Samarbeid utelukkende med entreprenørselskaper med spisskompetanse til å løse oppdragene.
• Lavere gjennomføringsrisiko: Bruk av totalentrepriser gir redusert gjennomføringsrisiko i byggefasen.
• Lavere markedsrisiko: Byggekostnadene låses før salgsstart, og behovet for store bemanningsjusteringer ved markedssvingninger er lavt.
• Bedre kapasitet: Skalerbar modell og ingen kapasitetsproblemer når flere prosjekter skal bygges samtidig.

Tomtekjøp og finansiering av tomter

I tillegg til konkurranseutsetting av bygging, er Selvaag Boligs strategi for kjøp og utvikling av tomter sentralt for selskapets verdiskaping. Selvaag Bolig har tilgang til en betydelig tomteportefølje. Dette tillater målrettet valg av nye tomter som passer inn i eksisterende prosjektportefølje og møter selskapets til enhver tid gjeldende krav til blant annet bærekraft, beliggenhet, størrelse, pris og utbyggingspotensial. Selskapet kjøper tomter i tråd med en akkvisisjonsstrategi som prioriterer store tomter i selskapets definerte kjerneområder.

Tomtetilgang og finansiering av tomter i Norge

En stor andel av Selvaag Boligs tilgjengelige tomteportefølje eies av selskapets finansieringspartner Urban Property, som selger tomter tilbake til Selvaag Bolig når prosjektene byggestartes. Denne modellen gjør det mulig for Selvaag Bolig å rendyrke sin kjernevirksomhet, øke operasjonelt fokus, og synliggjøre verdiene i den daglige driften. Urban Property er en solid, kapitalsterk og forutsigbar partner for Selvaag Bolig. Samarbeidet er langsiktig og strategisk.

Samarbeidsavtalen med Urban Property, kort oppsummert:

• Urban Property har forkjøpsrett på kjøp av nye tomter i Norge som Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Dersom Urban Property ikke benytter seg av forkjøpsretten, kan Selvaag Bolig benytte andre finansieringsløsninger og/eller samarbeide med andre.
• Selvaag Bolig har opsjon på å kjøpe tilbake tomtene fra Urban Property.
• Tomtene kjøpes trinnvis tilbake av Selvaag Bolig for opprinnelig kjøpspris i tillegg til en årlig opsjonspremie på (NIBOR + 3,75 prosent). Det påløper også et transaksjonshonorar på 0,5 prosent når Urban Property kjøper tomtene av grunneier, og 2,0 prosent når Selvaag Bolig kjøper tomtene fra Urban Property.
• Avtalen inneholder finansielle covenants. Se note 29 for ytterligere informasjon om covenants.

Fordeler for Selvaag Bolig:

• Begrenset behov for egenkapital til kjøp av tomter. Selvaag Bolig betaler 50 prosent av kjøpesummen til Urban Property ved overtagelse av tomt (ved byggestart) og 50 prosent ved ferdigstillelse av prosjektet.
• Høyere egenkapitalavkastning på grunn av lavere bruk av egenkapital.
• Mulighet for å dele ut en høyere andel av resultatet som utbytte over tid.
• Effektiv og forutsigbar finansiering av eksisterende og nye tomter.
• Selvaag Boligs nedsiderisiko ved å ikke utøve opsjonen er begrenset til 48 måneders opsjonspremie (break fee).

Selvaag Bolig har også flere samarbeidsprosjekter med en eierandel på 50 prosent. Tomtene eies enten sammen i et felles prosjektselskap eller av samarbeidspartner fram til byggestart av prosjektet. Fornebu sentrum, FMV Vest i Fredrikstad og Høyda i Moss er eksempler på slike samarbeidsprosjekter. I tillegg har Selvaag Bolig også noen tomter i egen balanse.

Tomtetilgang og finansiering av tomter i Sverige

I Sverige inngår Selvaag Bolig avtaler om tomtekjøp fortrinnsvis gjennom tildeling av eiendom fra kommunene. Tildelingen skjer som regel i konkurranse mellom en rekke aktører der pris er ett av flere kriterier. Oppgjør for slike tomter skjer i hovedsak først når tomten er byggeklar, og reguleringsrisikoen er således eliminert. I tillegg er det inngått en avtale om at Urban Property kan finansiere tomter som erverves i Sverige.

Samarbeidsavtalen med Urban Property i Sverige, kort oppsummert:

• Urban Property har forkjøpsrett på kjøp av nye tomter i Sverige som Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Dersom Urban Property ikke benytter seg av forkjøpsretten, kan Selvaag Bolig benytte andre finansieringsløsninger og/eller samarbeide med andre.
• Selvaag Bolig har en tilbakekjøpsforpliktelse på tomtene som finansieres av Urban Property.
• Tomtene kjøpes trinnvis tilbake av Selvaag Bolig for opprinnelig kjøpspris i tillegg til en årlig avkastning på (STIBOR + lånemargin + 1,25 prosent). Det påløper også et transaksjonshonorar på 1,0 prosent når Urban Property kjøper tomtene av grunneier, og 1,5 prosent når Selvaag Bolig kjøper tomtene fra Urban Property.
• Urban Property sikres mot endringer i vekslingskurs mellom NOK og SEK på tilført egenkapital i prosjektperioden.
• Avtalen inneholder finansielle covenants. Se note 29 for ytterligere informasjon om covenants.

Salgsstrategi

Selskapets salgsstrategi er sentral for å sikre optimal fremdrift og lønnsomhet i prosjektene. Segmentering av boligprosjekter og optimalisering av sammensatte prosjekter ved et bredt utvalg boligtyper, inkludert utstrakt bruk av det varemerkebeskyttede livsstilskonseptet Selvaag Pluss, har gitt godt salg og gunstig salgsfremdrift. Som hovedregel starter Selvaag Bolig bygging først når 60 prosent av verdien av et byggetrinn er solgt. I et krevende marked de siste årene er det startet bygging av enkelte byggetrinn på noe lavere salgsgrad, men hovedregelen vil fortsatt være førende i et normalmarked. Målet er at resten av byggetrinnet selges i perioden frem mot ferdigstillelse. Dette muliggjør at enhetene i prosjektet prises i tråd med markedsutviklingen, og sikrer

inntektsoptimalisering. Videre bidrar fokus på detaljplanlegging, standardisering, tomteutnyttelse og strategisk tomteutvikling til å sikre bærekraftig utvikling, lave byggekostnader, gode prosjektmarginer og konkurransedyktige salgspriser.

Kvalitetskrav og ESG

Selvaag Bolig setter høye krav til kvalitet i alle ledd internt og har omfattende krav til produkter, drift og ESG hos underleverandørene. Dette bidrar til å redusere risiko for feil i prosjektene, og at alle boligene har høy standard og ivaretar selskapets ESG-krav. Les mer om dette i ESG-kapittelet i denne årsrapporten.

Målsettinger

Selvaag Bolig skal være en av Norges ledende boligbyggere, bidra til inkluderende lokalsamfunn og tilrettelegge for en bærekraftig livsstil. Selskapet har et langsiktig mål om vekst som ikke skal gå på bekostning av lønnsomhet. Selskapets strategi bidrar til å sikre den ledende markedsposisjonen og å styrke konkurransekraften. Selvaag Bolig har et uttalt mål om å oppnå prosjektmarginer på minimum 10 prosent.

Utbyttepolicy

Selvaag Boligs ambisjon er å utbetale høye og stabile utbytter til sine eiere. Målet er at utbyttet skal være på minimum 60 prosent av årsresultatet etter skatt og utbetales to ganger i året. Utbyttets størrelse skal imidlertid veies opp mot selskapets likviditetsprognoser og soliditet.

Fremdriftsrisiko

Selvaag Bolig arbeider aktivt med å minimere risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Dette sikres ved at selskapet primært inngår totalentrepriseavtaler med solide entreprenører som har høy kompetanse og dokumentert leveransekraft. Totalentreprenøren har ansvar for å levere prosjektet til avtalt tid og pris. I tillegg er det vesentligste av prosjektkostnadene sikret ettersom bygging i hovedsak igangsettes først når 60 prosent forhåndssalg, målt i verdi, er oppnådd. Videre gir høy grad av standardisering, kombinert med høy detaljeringsgrad i spesifikasjoner til entreprenør, redusert risiko for forsinkelser i byggeprosessen. Kontinuerlig læring hos entreprenørene bidrar ytterligere til effektiv prosjektgjennomføring og redusert risiko for feil og forsinkelser.

Eksterne risikofaktorer

Lav rente, lav arbeidsledighet, høy kjøpekraft i husholdningene og høy befolkningsvekst i urbane områder har over tid bidratt til stor boligetterspørsel, spesielt i Stor-Oslo der Selvaag Bolig har hoveddelen av sin virksomhet. De siste årene har imidlertid kjøpekraften og etterspørselen etter nye boliger vært negativt påvirket av renteøkninger, energipriser, inflasjon og geopolitisk uro. I tillegg har høye byggekostnader gitt utsatte salgs- og byggestarter. Dette bedret seg noe i løpet av 2024. Samlet for året var Selvaag Boligs salg vesentlig bedre i 2024 enn året før, og selskapet byggestartet flere boliger enn det ferdigstilte. Negative skift i etterspørselen kan også oppstå på grunn av andre regulatoriske endringer som påvirker kjøpekraft eller byggekostnader. Et eksempel på dette er strengere miljøkrav som både kan påvirke prosjektutviklingen og tilgangen til nye utviklingstomter og råvarer. Se eget kapittel om risiko i kapittel om eierstyring og selskapsledelse.

VERDIDRIVERE I SELVAAG BOLIG

Konkurransedyktige produkter i vekstområder

Satser utelukkende i urbane vekstområder med stor boligetterspørsel og markedsdybde.

• Konkurransedyktige priser som gir stor målgruppe.
• Et bredt utvalg boligtyper som når flere markedssegmenter og gir inntektsmaksimering i prosjektene.

Stor, aktivt forvaltet tomtebank

Tomtebank eiet av andre medfører lavere kapitalbinding.

• Verdiskaping gjennom utvikling, videreutvikling og optimalisering av tomter.
• Fleksibilitet til å utvikle flere tusen boliger i urbane vekstområder.
• Aktiv kapitalforvaltning.

Effektiv og fleksibel kostnadsstruktur

Ekstern entreprenør gir fleksibilitet, redusert risiko og kostnadsoptimalisering.

• Prosjektbasert forretningsmodell gir økt fleksibilitet og reduserer risiko.
• Store prosjekter med mer enn 150 boliger gir stordriftsfordeler.

• Effektiv og slank organisasjon gir lavere overhead-kostnader.

Kapitaleffektiv forretningsmodell støttet av solid balanse

60 prosent forhåndssalg som hovedregel før byggestart gir redusert behov for prosjektfinansiering og redusert risiko for varelagerbygging.

• Sunn gjeldsstruktur og finansiell fleksibilitet.

Samarbeidspartnere

Selvaag Bolig er NHO-medlem og tilknyttet landsforeningen NHO

Byggenæringen og bransjeforeningen Boligprodusentene. Selskapet er også medlem av Grønn Byggallianse, samt bidragsyter og pådriver i en rekke lokale og bransjespesifikke foreninger og fora.

Selvaag Bolig støtter kultur og breddeidrett, spesielt i nærområdene der selskapet har prosjekter.

BÆREKRAFT I SELVAAG BOLIG

Å bidra til samfunnet har vært en sentral del av Selvaags DNA siden starten i 1948, da fokuset var å bygge boliger til en pris som flest mulig kunne betale. Med klimaendringer, naturkrise, demografiske endringer og økende sosiale forskjeller utvides både ansvarsområdet og innsatsen til selskapet. Selvaag Bolig anser økt fokus på bærekraft i alle ledd av virksomheten som viktig, og jobber derfor systematisk med å gjøre miljø-, sosiale- og styringsmessige forhold (ESG) til en integrert del av virksomheten. Dette blant annet for å sikre at anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter ivaretas i hele verdikjeden, at det bygges nok boliger til en pris flest mulig har råd til å betale, at det utvikles gode konsepter for unge og eldre, at klima- og naturrisiko kartlegges og reduseres, samt at klimagassutslippene i byggeprosessen og gjennom byggets levetid reduseres. Det sistnevnte skal oppnås blant annet gjennom å redusere byggenes behov for tilført energi, og ved å redusere beboernes behov for personlige transportmidler som benytter fossilt drivstoff. Selvaag Bolig ser forretningsmessige muligheter i overgangen til et lavutslippssamfunn, og opplever at god håndtering av ESG vil være en forutsetning for at selskapet skal lykkes fremover.

Selvaag Bolig har virksomhet i Norge og Sverige, som er land som allerede stiller strenge krav til ansvarlig drift, bygging og kvalitet. Det har likevel vært omfattende og utfordrende for selskapet å svare ut forventninger fra ulike myndigheter og interessentgrupper om mer ESG-informasjon. Årsaken er at det blant annet har vært mangel på standardiserte måleparametere, krevende å få tilgang til korrekt data, og uklarheter rundt innføringen av lovverk.

I året som har gått har Selvaag Bolig lagt ned en betydelig innsats for å imøtekomme forventninger til ikke-finansiell rapportering. Dette omfatter blant annet fortsatt systematisering og digitalisering av datainnhenting, implementering av KPIer og mål, og å sikre etterlevelse hos egne ansatte og i leverandørkjeden. Selskapet har videre gjennomført en ny kartlegging av vesentlige temaer (Double Materiality Assessment).

EU-kommisjonen presenterte i februar 2025 sitt forslag til forenkling av bærekraftsregelverket (Omnibus). Dersom det blir vedtatt slik det er foreslått, vil Selvaag Bolig ikke bli omfattet av CSRD. I lys av denne endringen vil Selvaag Bolig i 2025 gjennomgå omfang og fokus for selskapets bærekraftrapportering fremover. Selskapet anerkjenner viktigheten av grønn omstilling og vil fortsette å jobbe målrettet for å bidra til utslippskutt fremover.

Det var ingen kjente brudd på lover og reguleringer eller retningslinjer i 2024.

OM RAPPORTEN

Denne ESG-rapporten er utformet basert på standardene til The Global Reporting Initiative (GRI) for rapporteringsåret 2024, på samme måte som for 2023. Endringer på KPIer og mål er kommentert. Rapporten er utformet av Selvaag Boligs konsernledelse og behandlet av Selvaag Boligs styre. Rapporten er ikke verifisert eksternt.

Omfang og avgrensninger

Rapporten inkluderer alle virksomhetsområder i Selvaag Bolig ASA med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Dette tilsvarer områdene som er dekket av den finansielle rapporteringen. Klimagassregnskapet omfatter egne utslipp og utslipp fra innkjøpte tjenester. SHA-rapporteringen inkluderer data fra selskapets byggeplasser.

Kontakt

For spørsmål om eller tilbakemeldinger til rapporten kontakt konserndirektør marked, strategi og bærekraft Line Lian Mjell: limj@selvaagbolig.no

STYRING

Selvaag Boligs styre er ansvarlig for etterlevelse av alle relevante myndighetskrav, lover og forskrifter, og har fastsatt overordnede prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Disse er nedfelt i selskapets sentrale retningslinjer og prosedyrer. Prinsippene er gjeldende for styret, administrerende direktør, alle ledere og medarbeidere i alle selskaper som er en del av Selvaag Boligkonsernet. Prinsippene følges opp i planleggings- og styringssystemer, og i den daglige driften av selskapet. For mer informasjon vises det til eget kapittel om eierstyring og selskapsledelse i denne årsrapporten.

Det koordinerende ansvaret for ESG var i 2024 underlagt konserndirektør for kommunikasjon, bærekraft og strategi. ESG er et sentralt tema på styrets årlige strategiseminar med selskapets ledelse, der det blant annet settes mål for kommende virksomhetsår. I 2024 ble det gjennomført en revisjon av vesentlighetsanalysen (DMA), og videreutviklet strategiske mål for ESG. I 2023 rapporterte Selvaag Bolig klimadata til Carbon Disclosure Project (CDP) for første gang og oppnådde score B-, som er på nivå med det målte europeiske bransjegjennomsnittet. Tredjepartsverifisering ble trukket frem som forbedringspunkt. Ettersom overgang til CSRD/ESRS ville medført vesentlige endringer i rapporteringen, valgte Selvaag Bolig å ikke rapporterte til CDP i 2024. Styret mottar rapporter som inneholder ESG-informasjon fra selskapets ledelse i styremøter gjennom året, og vedtak av KPIer og vurdering av måloppnåelse skjer årlig. Styrets revisjonsutvalg mottar i tillegg løpende orientering om ESG-arbeidet fra selskapets ledelse.

ESG-relaterte styrende dokumenter:

• Etiske retningslinjer
• Verdihåndbok
• Leverandørerklæring
• Miljøpolicy
• Menneskerettighetspolicy
• Retningslinjer for IT-sikkerhet og GDPR
• Retningslinjer for lønn til ledende personer

Selvaag Bolig vil revidere og videreutvikle styrende dokumenter i løpet av 2025.

Risiko

Selskapet gjennomfører en omfattende toårlig risikokartlegging der ESG-relaterte temaer som klimarisiko, arbeidsforhold hos leverandører, etterlevelse av krav til ikke-finansiell rapportering og styringsmessige forhold er ivaretatt. Kartleggingen ble sist gjennomført i januar 2025. Se eget kapittel om risiko i kapittel om Eierstyring og selskapsledelse.

Omdømme

Gjennom en interessentundersøkelse gjennomført av tredjepart har Selvaag Bolig kartlagt omdømme hos politikere, administrativt ansatte i kommuner, eiere og investorer, samarbeidspartnere og leverandører, og media. Disse interessentgruppene er premissgivere for rammebetingelser og utvikling i de geografiske kjerneområdene til selskapet, samt for omdømmet og verdien til selskapet.

Temaer som er vurdert er tillit, ledelse, kompetanse, organisasjon, innovasjon, bærekraft, kommunikasjon og åpenhet. Aktører som ble valgt for sammenlikning kan alle klassifiseres som de mest seriøse aktørene i markedet, og Selvaag Bolig ble rangert høyest på flere av parameterne og topp tre på alle.

Kartleggingen viste at Selvaag Bolig har et godt utgangspunkt for å sikre seg gode rammebetingelser og den anerkjennelsen som kreves for å få gjennomført større prosjekter. Kartleggingen ble sist gjennomført i 2021.

Insentiver

Det er innført ledelsesinsentiver for ESG. Hele selskapets konsernledelse har deler av sin variable lønn knyttet til ESG. For virksomhetsåret 2024 omfattet dette blant annet forberedelser for rapportering etter ESRS, arbeid med sosial bærekraft, revisjon av KPIer og mål, og øvrig compliancearbeid. På sikt vil insentivene bli knyttet tettere til måloppnåelse av mål for flere av de definerte ESG-KPIene. Selskapet skal både utnytte muligheter og gjøre korrigerende tiltak om nødvendig. Selskapets prosjektledelse har ESG-KPIer tilknyttet sin variable lønn.

Kvalitetsstyring av prosjekter

Selvaag Bolig har et kvalitetsstyringssystem som ivaretar og sikrer kvalitet og lovpålagte plikter i alle faser i prosjektutviklingen. Systemet består av sjekklister og beslutningsdokumenter som skal følges i prosjektenes respektive faser, fra akkvisisjon til regulering, tilbudsinnhenting, gjennomføring og i reklamasjonsperioden. Eksempler på elementer som ivaretas er kostnader, bolig og stedskvaliteter, biologisk mangfold, naturinngrep, klimarisiko, klimagass, sikkerhet, samt helse og arbeidsmiljø (SHA). Det er et krav at alle sjekklister og beslutningsdokumenter i systemet benyttes i utviklingen av samtlige prosjekter, og at det gjennomføres ESGgap-analyse i tidligfase i alle nye prosjekter. Sistnevnte skal sikre at alle relevante ESG-forhold ivaretas i prosjektutviklingen og at selskapet oppnår sine kommuniserte mål. Viseadministrerende direktør er eier av systemet. Beslutningsdokumenter utkvitteres av prosjektsjef og gjennomgås av viseadministrerende direktør.

VARSLINGSRUTINER

Selvaag Bolig ønsker å motta varsler om kritikkverdige forhold som omfatter lovbrudd eller brudd på selskapets etiske retningslinjer. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være: Fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, maktmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø, trakassering og brudd på personvern.

Selskapet etterstreber at terskelen for at interessenter kan varsle om kritikkverdige forhold, skal være så lav som mulig. Det er derfor etablert en varslingskanal som er tilgjengelig både for selskapets egne ansatte og for eksterne interessenter på www.selvaagboligasa.no. Prosedyrer for varsling er tilgjengelig på selskapets hjemmeside og intranett. Kanalen kan benyttes anonymt. Det foreligger rutiner for rapportering av varslede forhold til selskapets styre.

Selskapet har orientert ansatte og leverandører om varslingsrutiner, muligheter for varsling og oppfordrer til at alle kritikkverdige forhold skal rapporteres. Selvaag Bolig mottok ingen varsler om kritikkverdige forhold i 2024.

DIGITALISERING AV DATA

Selvaag Bolig opplever at en av hovedutfordringene for selskapets ikke-finansielle rapportering er økt omfang av parametere som skal måles, samt ujevn kvalitet på innrapportert data. Selvaag Bolig har derfor investert i digitale systemer som muliggjør enklere innhenting, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av data. Digitaliseringen omfatter blant annet SHA-data fra alle byggeprosjekter, klimagassregnskap og vurdering av hvordan leverandører og samarbeidspartnere håndterer sosiale forhold og menneskerettigheter i egne virksomheter og leverandørkjeder. Systemet ble tatt i bruk i januar 2023. Selskapet opplever at datakvaliteten har blitt betydelig bedre i løpet av 2024.

STRATEGISKE PRIORITERINGER

Et viktig arbeid i 2024 har vært å fortsette implementeringen av selskapets ESG-strategi med tydelige måleparametere og mål. Hovedformålet med strategien er å sikre at Selvaag Bolig bidrar til helhetlig, langsiktig og bærekraftig verdiskaping i samfunnet, at forretningsmodellen tilpasses en klimanøytral økonomi, og at selskapets arbeid med sosiale forhold og miljø gir konkurransefortrinn.

Visjon: Vi gjør fremtidens byer bedre Misjon: Vi skal gjøre det enklere for flere å bo bedre Ambisjon: Vi skal bidra til inkluderende lokalsamfunn og tilrettelegge for en bærekraftig livsstil

Interessentdialog og dobbel vesentlighet

Den nåværende strategien og vesentlige temaer som omtales i denne rapporten er basert på en vesentlighetsanalyse, sist oppdatert i 2024 i henhold til CSRD/ESRS-prinsippet om dobbel vesentlighet (DMA). Dette innebærer at rapporteringen og valgte temaer er vurdert ut fra en todimensjonal tilnærming som omfatter hvilken påvirkning selskapet har på samfunnet og interessenter (påvirkningsvesentlighet), samt hvordan ESG-forhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning (finansiell vesentlighet), se ESG: Vesentlige temaer. Både interne og eksterne interessenter ble konsultert i arbeidet, herunder fageksperter på arbeidsforhold, finans og klima og miljø for å sikre en bred forståelse av hvilke temaer som er mest vesentlige for selskapet.

Selvaag Bolig har gjennom DMA-prosessen funnet følgende temaer som vesentlige:

Klima og miljø	Sosiale forhold	Styringsmessige forhold
Tilpasning til klimaendringer	HMS i verdikjeden	Bedriftskultur
Begrensning av klimaendringer	Arbeidsforhold i verdikjeden	Korrupsjon og bestikkelser
Energibruk	Områdeutvikling
Ressursbruk	Arbeidstid
Avfall	Likestilling for egne arbeidere
Forurensning av luft	Likestilling for arbeidere i verdikjeden
Forurensning av jord, luft og vann i verdikjeden
Vannbruk i verdikjeden
Direkte drivere av biologisk mangfold i verdikjeden
Gjenoppretting av grøntområder

*Tabellen viser alle vesentlige temaer for Selvaag Bolig basert på dobbel vesentlighet. I årets rapport fremkommer markerte temaer i samsvar med tidligere vurderte vesentlige GRI-temaer.

Selvaag Bolig har rendyrket sin rolle som byggherre, og prosjekter bygges derfor av underentreprenører. Selskapets største påvirkning på klima og miljø, samfunnet og økonomien skjer i utviklingen av boligprosjektene og i leverandørkjeden. 2024-analysen omfatter flere temaer enn tidligere, og vil benyttes for fremtidig styring og oppfølging.

FNs bærekraftsmål

FNs mål for bærekraftig utvikling er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene inkluderer 17 hovedmål og 169 delmål. Selvaag Bolig jobber etter relevante mål, inkludert FNs "Framework Convention on Climate Change" (Parisavtalen).

Mål	8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst	11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn	12: Ansvarlig forbruk og produksjon	13: Stoppe klima-endringene
Delmål	8.8	11.3, 11.4, 11. 7	12.2, 12.5	13.1, 13.2
Vesentlige tema	Helse og sikkerhet på byggeplass Menneskerettigheter i leverandørkjeden Sosial dumping Etikk i leverandørkjeden Etikk i egen organisasjon	Klimarelatert risiko Avfall og forurensing Tap av biologisk mangfold Påvirkning på lokalsamfunn	Materialbruk Avfall og forurensing	Klimagassutslipp Energieffektive bygg
Bidrag
	Sikre gode og rettferdige arbeidsforhold på byggeplasser, i leverandørkjeder og i virksomheten	Redusere risiko for fysiske skader på bygg, lokalmiljø og mennesker Effektiv arealbruk i urbane områder og på knutepunkter Bidra til å ivareta og øke biologisk mangfold	Redusere avfall Øke resirkulering Redusere materialbruk	Redusere utslipp i Selvaag Boligs verdikjede Bygge energieffektive boliger
Mål for Selvaag Bolig
	0 tilfeller av sosial dumping/ arbeidslivskriminalitet 0 ulykker med personskade	Ingen nye tomtekjøp av dyrket mark (unntak ved knutepunkt) Vurdere fysisk klimarisiko i alle prosjekter	Reduksjon i avfall Sorteringsgrad: > 75 %	Energimerke ferdigstilte boliger: Gjennomsnitt B Scope 1 og 2: Klimanøytral innen
	> 40 % av hvert kjønn i hele selskapet > 40 % av hvert kjønn i selskapets ledelse	Vurdere biologisk mangfold i alle nye prosjekter		2030 Scope 3: 2024-2030: 20 % lavere utslipp per m² BTA for ferdigstilte boliger enn i basisåret 2022.
				Etter 2030: 30 % lavere utslipp per BTA for ferdigstilte boliger enn i basisåret 2022.

I lys av ny DMA-analyse og innfridde mål for utslippskutt, vil Selvaag Bolig gjennomgå og oppdatere bærekraftsmål, inkludert mål for utslippskutt, samt KPIer for bærekraftsrapportering.

Hornsberg, Stockholm

KLIMA OG MILJØ (E)

Selskapets retningslinjer for miljø fastslår at Selvaag Bolig alltid skal søke miljøvennlige løsninger som kan bidra til redusert klimautslipp i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Alle selskapets prosjekter skal bygges i tråd med norske byggeforskrifter og europeisk regelverk. Disse stiller strenge krav til materialvalg og energieffektivitet i boligene, og til den generelle virksomheten gjennom byggeprosessen.

SELVAAG BOLIGS TILNÆRMING

Selvaag Bolig prioriterer å bygge arealeffektive boliger i urbane pressområder. Dette er områder der det er mulig å transformere utdaterte næringsbygg og industriområder til høyverdige bolig- og byområder med grøntareal og gode bymessige kvaliteter. Selskapets største fotavtrykk på klima og miljø ligger i leverandørkjeden og de største utslippene kommer fra materialene som benyttes i byggene. Å redusere negativ påvirkning krever god planlegging og samarbeid mellom Selvaag Bolig som byggherre,

regulerende myndigheter og entreprenørene som utfører byggingen.

Tilnærmingen påvirker hvilke tomter som kjøpes, hvilke leverandører som velges, krav som stilles og rutiner for oppfølging. I Selvaag Boligs kontrakter stilles det tydelige krav til at entreprenører skal operere i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og i henhold til selskapets retningslinjer og leverandørinstruks. Det ble ikke avdekket brudd på disse i løpet av 2024.

Det gjøres grundige vurderinger gjennom hele prosjektforløpet – fra tomtekjøp og regulering, til valg av entreprenør og utbygging. Grunnforhold, biologisk mangfold og tilgjengelige energikilder blir tidlig kartlagt for å beslutte hvordan et prosjekt kan utformes. Alle prosjekter har i tillegg utarbeidet miljøplaner som definerer overordnede miljømål og belyser prosjektets miljø- og klimaavtrykk, før bygging igangsettes. Dette inkluderer blant annet kartlegging av løsninger for energieffektive bygg, karbonintensitet, materialvalg, avfallshåndtering og samspill med omgivelsene. I tillegg skal det alltid vurderes om prosjektene kan bygges slik at beboere og brukere stimuleres til en miljøvennlig livsstil, for eksempel gjennom deling av fellesarealer, bildelingstjenester og energiløsninger.

For å sikre god miljøledelse har Selvaag Bolig vedtatt at alle byggeprosjekter skal benytte et miljøstyringsverktøy som tas i bruk fra prosjektets tidligfase. Kravet er inkludert i selskapets kvalitetsstyringssystem, og målet er å avdekke behov for tiltak som vil redusere negative miljøpåvirkninger fra prosjektet. Selvaag Bolig har tidligere benyttet BREEAM NOR-preanalyse som miljøstyringsverktøy. I 2024 utviklet Selvaag Bolig en egen ESG-sjekkliste, som i større grad er tilpasset selskapets bærekraftsmål enn BREEAM NORpreanalyse, og som samtidig dokumenterer måloppnåelse mot EU-taksonomien. I tillegg følger selskapets ESG-sjekkliste opp relevante KPIer gjennom hele prosjektets levetid, i stedet for kun i oppstarten. Prosjektets klima- og miljøprestasjon måles opp mot selskapets egne KPIer og mål, samt relevante rapporteringskrav. ESG-sjekklisten har erstattet BREEAM NOR-preanalyse i selskapets styringssystem og ble tatt i bruk i 2024.

KLIMARISIKO

Klimarisiko består av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til blant annet økt ekstremvær og økosystemendringer. Overgangsrisiko er knyttet til endringer i reguleringer, teknologi og markedssituasjon i forbindelse med overgangen til et lavutslippssamfunn. Bygge- og eiendomsnæringen står for betydelige utslipp i et livsløpsperspektiv, og må dermed forvente endringer i reguleringer og markedsutvikling i overgangen til et lavutslippssamfunn. Samtidig er næringen eksponert for risiko for fysiske klimaendringer, der eiendeler kan gå tapt eller få betydelige skader.

I 2021 gjennomførte Selvaag Bolig en vurdering av potensiell klimarelatert risiko og muligheter, samt selskapets styring av disse basert på daværende retningslinjer fra the Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Vurderingen konkluderte med at Selvaag Bolig og eiendomssektoren som helhet har en vesentlig eksponering for både fysisk risiko og overgangsrisiko, og har definert hvilke områder som er vesentlige for selskapet. Selvaag Bolig planlegger å oppdatere analysen i henhold til nyeste retningslinjer fra TCFD og ISSB (The International Sustainability Standards Board).

Ettersom Selvaag Bolig utvikler boliger og næringslokaler som overtas av kjøper ved ferdigstillelse, og det er strenge lov- og myndighetskrav for eiendomsutvikling i markedene selskapet har virksomhet, er fysisk klimarisiko først og fremst gjeldende for valg av tomt. Temaer som ekstremvær, havnivåstigning, stormflo, nedbør, skred, frost og tørke ivaretas av selskapets styringssystem og blir kartlagt i alle prosjekter gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen avdekker forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Elementer som

kartlegges følger temaveileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)1.

Selvaag Bolig er eksponert for overgangsrisiko. Ettersom eiendomssektoren har betydelige klimagassutslipp, er det økte krav om transparens, ikke-finansiell rapportering og utslippskutt fra spesielt finansielle interessenter og myndigheter. Selvaag Bolig har derfor satt mål om reduksjon av klimagassutslipp, og arbeider kontinuerlig med tiltak for å redusere selskapets utslipp. Dette er omtalt i øvrige deler av denne rapporten. Selvaag Bolig vil fortsette arbeidet med å kartlegge overgangsrisiko i 2025.

KLIMAGASSUTSLIPP

Om lag 40 prosent av verdens klimagassutslipp er knyttet til bygging, bruk og rivning av bygg2 . 1. juli 2022 ble det innført endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) som skal bidra til å redusere klimagassutslipp. Det er blant annet innført krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Regnskapet skal minimum vise utslipp fra produksjon, transport, avfall, vedlikehold og utskifting av materialene som benyttes i bygg. Reglene har en overgangsordning på ett år, og for byggesøknader levert før 1. juli 2023 kan tiltakshavere dermed velge å følge de nye bestemmelsene. I praksis vil dette bety at kravet om klimaregnskap tidligst vil gjelde for bygg som ferdigstilles fra 2025, når byggetiden medregnes.

Selvaag Bolig besluttet imidlertid å føre klimaregnskap allerede fra virksomhetsåret 2021. Klimaregnskapet omfatter både utslipp fra Selvaag Boligs administrasjon, og utslipp i byggenes verdikjede, bygge - og deler av bruksfasen. Klimaregnskapet omfatter således flere elementer enn det som kreves gjennom TEK17. Selskapet har jobbet videre gjennom 2022, 2023 og 2024 for å forbedre datakvalitet, justere metode til den nye forskriften samt å etablere krav til leverandører.

Mål for utslippsreduksjon

I 2022 satt Selvaag Bolig mål om klimanøytralitet innen 2030 for både indirekte og direkte utslipp (Scope 1 og 2). Dette skal skje gjennom kutt i utslipp fra driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll (Scope 1) og indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi (Scope 2). Nesten hele selskapets utslipp (85 prosent) kommer imidlertid fra utslipp fra innkjøpte varer og tjenester (Scope 3). I 2022 ble referanseprosjektet som benyttes i BREEAM-NOR v. 6.0 satt som utgangspunkt, og Selvaag Bolig hadde som mål at selskapets ferdigstilte boliger skulle ha 20 prosent lavere utslipp enn referanseprosjektet i perioden 2023-2025, og 30 prosent lavere i perioden 2025-2030. Begge disse målene ble nådd allerede i 2023, primært som følge av forbedret datakvalitet og redusert bruk av karbonintensive materialer. I 2023 ble 2022 derfor definert som basisår.

Resultatene for 2024 viser at utslippene var vesentlig lavere enn i 2022 og 2023. Selskapet opplever imidlertid at det er viktig å se utviklingen over flere år, og i sammenheng med nye regelverk som er under utvikling, før det er hensiktsmessig å sette nye mål for utslippsreduksjon. Videre er det ventet nye krav i byggteknisk forskrift (TEK17), og flere kommuner har uttalt mål om at all bygge- og anleggsvirksomhet i kommunen skal være utslippsfri i 2030. Sistnevnte vil blant annet medføre at alle anleggsmaskiner må være elektriske, og at utslipp fra grunnarbeider og riving må inkluderes i klimagassregnskapet selv om dette utgjør en svært liten del av Selvaag Boligs totale utslipp.

¹ DSB (2017) Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. Tilgjengelig fra: https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-oginformasjonsmateriell/veiledere/samfunnssikkerhet\_i\_kommunens-arealplanlegging\_metode-for-risiko\_og\_saarbarhetsanalyse.pdf (Hentet 23.02.2025)

² Circle Economy (2024) Circularity gap report 2024. Tilgjengelig fra: https://www.circularity-gap.world/2024#download (Hentet 23.02.2025)

Resultat 2024

Selvaag Bolig ønsker å være åpne om utslipp og følger GHG-protokollens metode for beregninger3 . Klimaregnskapet omfatter selskapets virksomhet i Norge og Sverige, inkludert kontorer og visningssentere.

Klimagassregnskapet inkluderer administrative utslipp og utslipp fra alle byggeprosjektene som ble ferdigstilt i rapporteringsåret. Ettersom det ferdigstilles et ulikt antall boliger hvert år, vil den totale utslippsmengden kunne variere vesentlig fra år til år. Selvaag Bolig rapporterer derfor også utslipp per BTA, som bedre reflekterer selskapets innsats for å redusere klimagassutslipp.

Det totale regnskapet viser at 99,97 prosent av klimagassutslippene i 2024 kom fra leverandørkjeden. 85,05 prosent var knyttet til utvinning og produksjon av materialer som benyttes i selskapets byggeprosjekter, og av dette utgjorde stål, armering og betong til sammen 82 prosent. Selskapet jobber derfor spesielt med å redusere utslippene fra disse innsatsfaktorene gjennom økt gjenbruk og ved å benytte betongtyper og materialer med lavere CO2-intensitet.

Scope 1

Utslipp knyttet til Selvaag Boligs administrasjon (Scope 1) utgjorde 0,01 prosent av det totale utslippet. Scope 1 omfatter utelukkende utslipp fra én firmabil drevet på fossilt brensel, denne ble solgt midtveis i 2024. Utslippet i denne kategorien har derfor falt fra 2,55 til 1,27 tCO2e i henholdsvis 2023 og 2024.

Scope 2

Utslipp knyttet til strømforbruk (Scope 2) utgjorde 0,02 prosent av det totale utslippet og hadde en nedgang på 19 prosent fra 2023. Scope 2 omfatter utslipp fra elektriske firmabiler, samt fra energibruk i kontorer og visningssentre. Nedgangen skyldes i hovedsak at Selvaag Bolig reduserte sitt areal i hovedkontoret i Silurveien 2.

Scope 3

Utslipp knyttet til indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (Scope 3) utgjorde 99,97 prosent av det totale utslippet. Scope 3 omfatter innkjøpte varer og tjenester som blant annet byggematerialer, transport og distribusjon, avfall fra byggeplasser, energibruk i ferdige bygg og bedriftsreiser. Utslipp tilknyttet materialene som inngår i Selvaag Boligs byggeprosjekter står alene for 81 prosent av Scope 3-utslippene.

I 2024 ferdigstilte Selvaag Bolig totalt 60 821 kvadratmeter boligbygg og det tilknyttede utslippet var 10 945 tCO2e, hvorav byggematerialer utgjør 8 877 tCO2e. Totale utslipp fra innsatsfaktorer i Scope 3 hadde en nedgang på 47 prosent fra 2024 til 2023. Reduksjonen skyldtes i stor grad en nedgang i antall ferdigstilte boliger, fra 744 boliger i 2023 til 514 i 2024. Utslipp per ferdigstilt kvadratmeter BTA, som gir et mer riktig bilde av Selvaag Boligs arbeid for å redusere klimagassutslipp, var i 2024 på 179,3 kgCO2e, som er 25 prosent lavere enn i 2023.

Reduksjonen per ferdigstilt BTA skyldes blant annet at det i 2024 ble gjennomført et rehabiliteringsprosjekt hvor hele fundamenteringen og store deler av bærekonstruksjoner ble videreført fra originalbygget. Videre ble det benyttet flere materialer med lavere utslipp, det ble blant annet benyttet lavkarbonbetong i flere prosjekter. Det har også vært bedre tilgang til miljødeklarasjoner (EPD) fra materialer i flere av prosjektene som ble ferdigstilt og overordnet bedre datakvalitet. Ved manglende EPD benyttes generiske utslippsfaktorer som gir materialet et høyere utslipp. I henhold til TEK17 gir manglende EPD i tillegg et utslippspåslag på 25 %. 2024-regnskapet ble i stor grad beregnet ut fra faktiske forbruktdata og EPDer. Dette gir et bedre og mer

³ Greenhouse gas protocol. Tilgjengelig fra: https://ghgprotocol.org (Hentet 23.02.2025)

konkret utslipp per prosjekt. Det mer nøyaktige datagrunnlaget har derfor også ført til en tilsvarende reduksjon i utslipp per kvadratmeter BTA.

Ettersom utvikling av bygg i Norge er kraftig regulert, blant gjennom lovkrav til energi- og materialbruk, er nivåene sannsynligvis på linje med utslippene til sammenlignbare aktører. Selvaag Bolig vil fremover jobbe for reduksjon i prosjektenes utslipp, og følger til enhver tid med på nye byggetekniske løsninger og byggemetoder som reduserer unødvendig materialbruk og som gjør det mulig å øke andelen klimavennlige materialer.

Nøkkelindikatorer

	2024	2023	2022	Mål
Direkte utslipp (Scope 1) (tCO2e totalt)	1,3	2,5	3,1	Klimanøytral innen 2030
Indirekte utslipp fra energiforbruk, lokasjonsbasert (Scope 2) (tCO2e totalt)	2,4	3	4,1	Klimanøytral innen 2030
Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (Scope 3) (tCO2e totalt)	10 944	20 818	25 556
Utslipp per m² BTA ferdigstilt areal med kjeller og fundamentering (kgCO2e)	179	238	343	2030: 20 % lavere enn basisår 2022
				2050: 30 % lavere

ENERGIEFFEKTIVITET

Ifølge International Energy Agency (IEA) står drift av bygg og byggsektoren samlet for mer enn 30 prosent av det globale energiforbruket og 27 prosent av de energirelaterte utslippene i verden4 . Norge har blant verdens strengeste krav for nybygg, og med tilgang til grønn energi er ikke dette ansett som en vesentlig direkte påvirkning på klima og miljø. Derimot kan energibesparelse i bygg frigjøre energi som kan bidra til utslippsreduksjon i andre sektorer.

Energisituasjonen i Norge og Europa er en påminnelse om at energieffektive boliger er kostnadsbesparende for boligeiere, og Selvaag Bolig har opplevd økt etterspørsel etter energieffektive boliger. I tråd med dette og at energieffektivitet er et kriterium i EUs taksonomi, er energieffektivisering strategisk viktig for selskapet. Energieffektivitet og byggenes behov for tilført energi er inkludert i tidligfaseberegninger i alle prosjekter. Energiprofilen til det planlagte bygget er en integrert del av prosjektutviklingen, og fornybare energikilder skal alltid vurderes.

Mål for energieffektivisering

Selvaag Bolig har mål om at selskapets boliger ha et maksimalt netto energibehov på 95 kWh per kvadratmeter oppvarmet BRA 5 for hele bygget inkludert fellesarealer. Dette ivaretas gjennom kravene som stilles i byggteknisk forskrift TEK17. I 2024 var det gjennomsnittlige energibehovet i boligene som ble ferdigstilt 92,8 kWh per kvadratmeter oppvarmet BRA.

Selvaag Bolig ønsker å redusere energibehovet til boligene selskapet bygger ettersom dette både reduserer utslipp og gjør det billigere for kunder å drifte sine boliger. Selskapet har derfor mål om energimerke 6 B i gjennomsnitt for alle boliger. For en leilighet

enn basisår 2022

⁴ IEA (2021) Buildings: A source of enormous untapped efficiency potential. Tilgjengelig fra: https://www.iea.org/topics/buildings (Hentet 23.02.2025)

⁵ Bruksareal (BRA) er arealet som ligger innenfor omsluttende vegger. (inkludert innvendige vegger).

⁶ TEK10 (2015) Energikarakterskalaen. Tilgjengelig fra: https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/om-energiattesten/karakterskalaen/ (Hentet: 19.02.2025)

på 75 kvadratmeter er da øvre grense for levert energi 108,33 kWh/m2 per m2 oppvarmet boligareal. I 2024 hadde alle selskapets boliger energimerke A, B eller C. Andelen boliger med energimerke A har økt betraktelig, samtidig som andelen B og C har falt. Ingen ferdigstilte boliger fikk energimerke D i 2024. At enkelte boliger har energimerke C skyldes at disse er eksponert mot en større andel av byggenes yttervegg og takflate. I 2024 hadde 59 prosent av boligene energimerke A. Dette skyldes blant annet at disse boligene hadde bedre tetthet enn minimumskravet og at det ble benyttet vinduer med god u-verdi. Selvaag Bolig vil også fremover etterstrebe reduksjon av andelen boliger med energimerke som er lavere enn B, samt ta i bruk løsninger som reduserer boligenes primærenergibehov som også hensyntar boligens egenproduserte energi.

Nøkkelindikatorer

	2024	2023	2022	Mål
Netto energibehov (kWh per m² oppvarmet BRA i ferdigstilt bolig)	92,8	92,2	93	≤ 95 kWh per m2/ oppvarmet BRA i alle ferdigstilte boliger
Andel ferdigstilte boliger med energimerking A-D	A: 59 %	A: 30 %	A: 30 %	Gjennomsnitt energimerke B
	B: 33 %	B: 49 %	B: 38 %
	C: 8 %	C: 20 %	C: 30 %
		D: 1 %	D: 2 %

RESSURSBRUK I SELVAAG BOLIGS PROSJEKTER

Ifølge Circle Economy7 står bygging og riving av bygg for nesten én tredjedel av det totale materialforbruket i verden og genererer en tilnærmet lik andel av avfallet. Videre er utvinning av metall og ikke-metalliske mineraler som sand og grus til bygg en årsak til klimakatastrofer og en trussel for biologisk mangfold. Produksjon av sement, stål og glass er vannintensive prosesser som kan bidra til vannmangel.

Materialforbruk er også en stor kilde til utslipp og slik en driver av klimaendringene. Produksjon av sement står alene står for om lag 7 prosent av de globale CO2-utslippene. 81,1 prosent av Selvaag Boligs klimagassutslipp i 2024 var knyttet til materialforbruk og 82 prosent av dette stammer fra armering, stål og betong.

Selvaag Bolig anvender CO2-intensive materialer og erkjenner at både næringen og selskapet har et betydelig potensial for å redusere negative påvirkninger på klima og miljø. Selskapet anser at løsningen delvis ligger i en mer sirkulær forretningsmodell som reduserer forbruk av materialer, øker ombruk og reduserer av avfall.

Ifølge byggteknisk forskrift 8 skal nye bygg bygges slik at de senere kan demonteres, og materialer skal bli kartlagt for ombruk ved større arbeider i eksisterende bygg. Det er også gjort unntak fra kravet til dokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer som tas ut av et byggverk gitt at det ikke er foretatt vesentlige endringer dersom det skal brukes på nytt i et byggverk. Unntaket skal gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer samtidig som krav til helse, miljø og sikkerhet i bygg er ivaretatt. Selvaag Bolig anser unntaket til dokumentasjon som positivt da dette vil muliggjøre økt ombruk i nye boligprosjekter.

⁷ Circle Economy (2024) Circularity gap report 2024. Tilgjengelig fra: https://www.circularity-gap.world/2023#download (Hentet 21.02.2024) 8 Direktoratet for byggkvalitet (2022) Regelendring fra 1. juli. Tilgjengelig fra: https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/9/9-5 (Hentet 23.02.2025)

Mål for ressursbruk

Selvaag Bolig jobber målrettet med reduksjon av materialbruk og avfall gjennom bedre prosjektering og bestilling til totalentreprenører, samt kartlegging av muligheter for gjenbruk av eksisterende bygningselementer. Det er satt mål om at sorteringsgraden for avfallet fra byggeplasser skal være høyere enn 75 prosent. KPI og mål for indirekte utslipp fra innsatsfaktorer skal primært nås gjennom økt ombruk av bygningselementer og økt bruk av materialer med lavere CO2-intensitet. Eksempler på dette er trevirke og lavkarbonbetong som har vesentlig lavere CO2-avtrykk enn ordinær betong.

Resultat og refleksjon

De siste fire årene har Selvaag Bolig kartlagt materialforbruket for å forstå omfanget og mulighetene til å redusere forbruket og påvirkning på klima. Datatilgang og -kvalitet er blitt betydelig bedre fra selskapet startet arbeidet med innhenting av klimadata i 2021 og frem til 2024, og klimagassregnskapet gir derfor et mer korrekt bilde av utslippene. Det er samlet inn mer data som viser grunnlaget for reduksjon, og selskapet har etablert rutiner som gir større innblikk i negativ miljøpåvirkning i leverandørkjeden. På bakgrunn av dette har selskapet definert oppdaterte KPIer og mål tilknyttet ressursbruk de siste årene. Disse vil spisses ytterligere ettersom rammene blir klarere. Tall for 2023 og 2024 er ikke direkte sammenlignbare da det ble ferdigstilt ulikt antall boliger, årets regnskap inneholder et rehabiliteringsprosjekt og 2024 var første år rekkehus var inkludert i regnskapet.

Selvaag Bolig bygger i hovedsak prosjekter i urbane områder med eksisterende bygningsmasse som skal erstattes. I de prosjektene der det har vært gjenbruk av bygningsmasse har det bidratt til både besparelser og reduserte klimautslipp. På Ringve Pluss i Trondheim kommune ble det gjort en større rehabilitering og ombruk at det gamle Autronicabygget, hvor hele fundamenteringen og deler av bæresystemene ble gjenbrukt. Gjenbruken av disse bygningsdelene viste betydelig reduksjon i prosjektets klimautslipp. Autronicabygget hadde mer enn 30 prosent lavere utslipp per kgCO2e/BTA sammenliknet med gjennomsnittet for byggeprosjekter ferdigstilt i 2024. På Skårerbyen i Lørenskog ble om lag 3 500 kvadratmeter betong fra bunnplate gjenbrukt for to byggetrinn. Det resulterte i om lag 30% lavere utslipp og byggekostnaden ble redusert med mellom 25-30 millioner kroner. Del to av bunnplaten skal gjenbrukes i kommende byggetrinn med totalt 195 leiligheter som skal stå ferdig i 2025 og 2026. Målet er at det skal gi tilsvarende besparelser for utslipp og økonomi.

Nøkkelindikatorer

	2024	2023	2022*	Mål
Avfall (tonn)	2 131	3 650	3 362
Avfall per m² BTA (kilo)	35,0	41,9	62,5
Sorteringsgrad (prosent)	91	89,1	91,2	> 75
Materialbruk (tonn) inkl. kjellerarealer og fundamentering	67 850	208 730	205 720	Økt ombruk av bygningselementer og økt bruk av materialer med lavere CO2-intensitet
Materialbruk per m² BTA (tonn) inkl. kjellerarealer og fundamentering	1,1	2,4	3,8

*Deler av 2022-regnskapet er estimert. Se klimaregnskap for detaljer.

Mathildetunet, Skårerbyen, Lørenskog

BIOLOGISK MANGFOLD

Tap av biologisk mangfold øker globalt, og utgjør en trussel for klodens bæreevne. Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) slo fast i 2019 at reduksjonen av artsmangfold er ti til hundre ganger raskere i dag enn de siste 10 millioner årene. 87 prosent av de truede artene i Norge er truet på grunn av arealendringer som avskoging, drenering og nedbygging9 .

Selvaag Bolig bygger primært boliger i urbane områder der det allerede er bebyggelse. Ofte medfører dette at utdaterte industriog næringsbygg og asfalterte områder transformeres til boligområder med nye parker og blågrønn infrastruktur som legger til rette for økt biologisk mangfold. Eksempler på beplanting og tiltak fra ferdigstilte og planlagte prosjekter er løv- og bartrær, frukttrær, viltvoksende engmatter, stauder, bærbusker, lyng, samt fuglekasser og insekthotell.

Selvaag Bolig erkjenner imidlertid at selskapets virksomhet kan påvirke biologisk mangfold negativt. Det er derfor innarbeidet

⁹ Vitenparken (ikke oppgitt) Tap av naturmangfold. Tilgjengelig fra: https://vitenparken.no/plantearv/tap-av-naturmangfold/ (Hentet: 23.02.2025)

rutiner for at alle nye prosjekter tidlig kartlegger og vurderer risiko for tap av biologisk mangfold, eller andre forhold som kan forringe natur, i forbindelse med kjøp og utvikling av tomter. I 2022 vedtok Selvaag Boligs styre at selskapet ikke skal kjøpe tomter med dyrkbar mark. Unntak fra dette gjelder dersom tomten er regulert til boligformål og/eller ligger ved knutepunkt og utvikling er samfunns- og miljømessig lønnsomt. I 2023 og 2024 ble det ikke kjøpt tomter med dyrkbar mark eller skog.

I byggeprosessen er det en risiko for at utslipp av overvann og kjemikalier kan føre til vannforurensing i nærliggende områder. Dette kan ha negativ påvirkning både på mennesker og naturen. Selskapet følger kravene i forurensningsforskriften10 , kommunale reguleringsplaner for håndtering av overvann og temaveileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)11 . Etterfølgelse ivaretas gjennom selskapets kvalitetsstyringssystem og kontrakter med leverandører. Dette innebærer blant annet at entreprenøren skal, ved bruk av helsefarlige kjemikalier, dokumentere at det er gjennomført en risiko- og substitusjonsvurdering, og at lovpålagte sikkerhetsblad for kjemikalier som skal benyttes er levert i byggenæringens stoffkartotek. Det var ikke vannforurensning fra selskapets byggeprosjekter i 2024.

SELVAAG BOLIGS KONSEPTER

Gjennom boligkonseptene Selvaag Pluss og Selvaag City utvikler Selvaag Bolig livsstilsboliger med fellesfunksjoner og tjenester. Disse konseptene er konkrete bidrag til at flere innbyggere deler på samfunnskostnadene for sosial og teknisk infrastruktur, og at flere kan bo urbant, på mindre areal, og med lavere behov for energi og transport.

Begge konseptene har fellesområder, vertskap og tjenester som forenkler beboernes hverdag. Beboere har tilgang til gjesteleiligheter, treningsrom, selskapslokale, møterom og en rekke andre fellesfasiliteter. I 2021 gjennomførte Selvaag Bolig en evalueringsrapport av Plusskonseptet, som viser at beboere i tillegg opplever økt livskvalitet, økt trygghet og redusert ensomhet. Ytterligere undersøkelser fra 2023 og 2024 bekrefter disse funnene.

Plussboliger utgjør nå en større andel av selskapets utviklingsportefølje enn tidligere. Det er foreløpig ikke bygget Cityprosjekter da konseptet er under utvikling. City er en kompaktvariant av Pluss med flere små leiligheter som vil bidra til redusert arealbruk per beboer og lavere enhetspriser. Selvaag Bolig planlegger nå et City-prosjekt på Hornsberg i Stockholm med forventet salgsstart i 2027.

I tillegg har Selvaag Bolig etablert konseptet Selvaag Nabolag i Skårerbyen, som er et konsept med vertskap og noen fellesfunksjoner som er tilgjengelige for beboerne i området. Målet med konseptet er å skape møteplasser som bidrar til bedre og tryggere nabolag. Nabolagskonseptet skiller seg fra Selvaag Pluss og City ved at det er flere som deler på tilbudet, færre servicebolig-funksjoner og lavere kostnad.

¹⁰ Miljødirektoratet (2023) Forurensningsforskriften. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/forskrifter/forurensningsforskriften/ (Hentet 15.03.2024)

¹¹ DSB (2017) Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (Hentet 17.02.2023)

SOSIALE FORHOLD (S)

Utviklingen av by- og boligprosjekter tar ofte mange år og berører mange parter. Selvaag Boligs håndtering av prosjekter påvirker lokalbefolkningen rundt byggeprosjektene, entreprenører og leverandører som jobber på byggeplassene, og fremtidige brukere av områdene som utvikles. En forutsetning for å lykkes er trivsel og gode arbeidsforhold blant ansatte i alle selskapene som bidrar i utviklingen, og at behovene til eksisterende- og nye brukere ivaretas.

SELVAAG BOLIGS TILNÆRMING

Selvaag Boligs mål er å være en av Norges mest attraktive arbeidsplasser og at ansatte skal ha gode utviklingsmuligheter.

Selvaag Boligs ambisjon er å bygge boliger som bidrar til et inkluderende lokalsamfunn og en bærekraftig livsstil. Boligene skal tilrettelegge for at alle mennesker, i alle aldre, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne bo godt og leve miljøvennlig.

Selskapet bygger store prosjekter med et bredt utvalg boligtyper og jobber for å utvikle boliger som flest mulig har råd til å kjøpe. De fleste boligene var i 2024 i prisklassen 5,5 til 7,5 millioner kroner, og gjennomsnittsstørrelsen var om lag 65 kvadratmeter.

Aktsomhetsvurderinger

Store utbyggingsprosjekter har leveranser fra en lang rekke nasjonale og internasjonale leverandører, noe som medfører økt risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidslivskriminalitet. Det er selskapets ansvar å sikre ansvarlige prosesser gjennom prosjektenes totale utviklingsperiode og at det stilles tydelige krav til samarbeidspartnere; byggeplasser skal være trygge, alle arbeidere i verdikjeden skal ha gode arbeidsvilkår og menneskerettigheter skal ivaretas i hele verdikjeden.

Selvaag Boligs arbeid for å sikre at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden er ivaretatt er forankret i selskapets etiske retningslinjer, leverandørerklæring og menneskerettighetspolicy. Disse styrende dokumentene beskriver hvordan selskapet arbeider for å sikre god forretningsskikk i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt FN Global Compacts ti prinsipper.

Selvaag Bolig har som mål å få et bedre innsyn i sin leverandørkjede og har derfor innført rutiner for kontroll av nye og eksisterende leverandører og samarbeidspartnere. I det daglige ivaretas arbeidet primært gjennom selskapets kontrollrutiner og styringssystem som består av styringsdokumenter med sjekklister og rutiner for kartlegging og utførelse i hver fase av prosjektutviklingen. Det overordnede arbeidet ledes av selskapets compliancegruppe som blant annet har bestått av juridisk direktør, prosjektdirektør og konserndirektør for bærekraft. Gruppen hadde fire møter i løpet av 2024.

Siden 2022 har Selvaag Bolig har gjort en rekke tiltak for å forbedre håndteringen og forankringen av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i organisasjonen. I 2022 ble det gjennomført en vurdering av hvilke menneskerettigheter som er relevante for selskapet og hvor i verdikjeden det er risiko for at disse ikke ivaretas. Identifiseringen gjør det mulig å jobbe mer målrettet for å redusere faktiske eller potensielle negative påvirkninger. Vurderingene ble videreført og gjentatt i 2023 og 2024.

Fremtredende menneskerettigheter er vurdert og prioritert basert på alvorlighetsgrad og sannsynlighet, og er:

• Helse og sikkerhet på byggeplassen

• Sosial dumping og bruk av utenlandsk arbeidskraft
• Bruk av underleverandører
• Innkjøp av materialer

Videre kartlegger og kategoriserer Selvaag Bolig sine leverandører og samarbeidspartnere kontinuerlig. Selskaper som i løpet av et år utfører leveranse av varer og/eller tjenester med en samlet verdi over brutto NOK 10 millioner og/eller ansees å drive virksomhet som representerer vesentlig risiko blir underlagt utvidet kontroll. Utvalget gjøres således både på bakgrunn av risiko og vesentlige kontraktsverdier, og er ikke avgrenset av hvor i leverandørkjeden risikoen ligger.

Se redegjørelse for aktsomhetsvurderinger for ytterligere informasjon.

TRYGGE BYGGEPLASSER

Bygge- og anleggsvirksomhet er én av de mest ulykkesutsatte næringene i det norske arbeidslivet, og helse og sikkerhet er derfor et viktig tema i byggebransjen. Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er brudd på menneskerettigheter, og et gjentagende problem i deler av bransjen.

I 2024 hadde Selvaag Bolig 10 byggeplasser, og målet er at det skal være trygt å jobbe på disse. Selskapet har uttalt nulltoleranse for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og mål om null skader på person og miljø.

Helse og sikkerhet

Selskapets retningslinjer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) er basert på krav oppgitt i byggherreforskriften og internkontrollforskriften. Som byggherre er det Selvaag Boligs oppgave å opprette prosjektets SHA-plan og utpeke byggherres representant (BR), koordinator i prosjekteringsfasen (KP) og koordinator i utførelsesfasen (KU).

SHA er et fast punkt på byggherremøtene som gjennomføres i gjennomsnitt to ganger i måneden i prosjekter som er under bygging. Totalentreprenør har egne rutiner for implementering og oppfølgning av SHA-arbeid på byggeplassen. For å minimere risiko for skader og uønskede hendelser gjennomføres det i tillegg sikker jobbanalyse (SJA)** for kompliserte arbeidsoppgaver.

Det foreligger ikke krav til at arbeidere skal ha fagbrev, men Selvaag Bolig prioriterer entreprenører som har lærlingeordning, samt ordninger for fag- og mesterbrev, slik at kompetanseutvikling og rekruttering sikres.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

Alle Selvaag Boligs leverandører blir kartlagt opp mot relevante sosiale kriterier. Se redegjørelse for aktsomhetsvurderinger for ytterligere informasjon. I kontrakter inngått stilles det tydelige krav til at entreprenører skal operere i tråd med gjeldende lover og forskrifter, inkludert lønns- og arbeidsvilkår. Alt arbeid som utføres i Norge følger norsk tariff og norske lover, og entreprenørene skal til enhver tid kunne dokumentere at arbeidskraften som benyttes på byggeplassene er lovlig. I tråd med byggherreforskriften og påseplikten gjennomfører Selvaag Bolig jevnlige kontroller for å sikre at kontraktsvilkårene blir overholdt. Det blir i snitt gjennomført vernerunder og kontroller på selskapets byggeplasser annenhver uke.

Kontrollrutiner

Både totalentreprenør og byggherre (også gjennom uavhengig tredjepart) foretar kontroller for å sikre overholdelse av gjeldende regler og forskrifter. Alle skader og uønskede hendelser registreres fortløpende og rapporteres til byggherre. Både konsernledelsen i Selvaag Bolig og styret mottar SHA- rapporter fra samtlige prosjekter hvert kvartal, og eventuelle alvorlige hendelser rapporteres umiddelbart.

SHA-rutinene omfatter blant annet vernerunder som skal sikre at byggeplassen drives i henhold til planer og rutiner og at sikkerheten er ivaretatt på en god måte. Det gjennomføres i tillegg stikkprøvekontroller for påseplikt *** som sikrer at lønns- og arbeidsvilkår på byggeplassene er i tråd med gjeldende forskrifter.

Resultat 2024

Selvaag Bolig har ikke avdekket brudd på arbeidsmiljøloven eller menneskerettigheter i 2024.

Det har vært få fraværsskader på Selvaag Boligs byggeplasser, og selskapet jobber kontinuerlig for bedre det totale kontrollnivået og for å redusere antallet skader ytterligere. Ettersom antallet byggeplasser i drift varierer fra år til år, mener selskapet at skader per time er et riktigere måleparameter enn antall skader. KPI ble derfor endret i 2023. Data er ikke tilgjengelig for 2022. Fraværsskader per million utførte timeverk er redusert fra 1,9 i 2023 til 1,0 i 2024. Også totalt antall skader per million utførte timeverk har falt, fra 20,4 til 18,3 i henholdsvis 2023 og 2024.

Nøkkelindikatorer

	2024	2023	2022	Mål
Leverandører kartlagt opp mot sosiale kriterier	100 %	100 %	NA	100 %
Antall byggeplasser/prosjekter	10	11	19	-
Fraværsskader* per million utførte timeverk	1,0	1,9	NA	0
Skader* per million utførte timeverk	18,3	20,4	NA	-
Uønskede hendelser	2524	2488	2666	-
Gjennomførte vernerunder	253	315	330	-
Sikker jobbanalyse** utført	95	136	175	-
Stikkprøvekontroll for påseplikt***	13	12	32	-

* Skader ble tidligere rapportert i antall. Data er ikke tilgjengelig for 2022.

** Sikker jobbanalyse (SJA): Dette er en metode for å systematisk gjennomgå kompliserte eller risikofylte arbeidsoppgaver for å redusere eller fjerne risiko før oppgaven utføres. SJA erstatter ikke HMSrisikovurderinger og ROS-analyser, men er et tillegg i situasjoner der disse risikovurderingene ikke dekker en spesifikk arbeidsoppgave eller aktivitet som skal utføres. Antallet SJA som gjennomføres vil naturlig variere

i tråd med hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres.

*** I henhold til forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett skal hovedleverandør påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. For mer informasjon: www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-informasjons--og-paseplikt-mv/2/6/.

I årsrapporten for 2022 rapporterte Selvaag Bolig antall stikkprøvekontroller som ble gjennomført av hhv. entreprenør og byggherre som to separate KPIer. En gjennomgang gjennomført av ekstern rådgiver i 2023 viste at byggherre ikke plikter å gjennomføre egne stikkprøvekontroller i prosjekter som benytter totalentreprisekontrakter da dette arbeidet utføres av totalentreprenør. Etter 2022 er de to KPIene derfor slått sammen til «stikkprøvekontroll for påseplikt», og inkluderer kontroller utført av byggherre i prosjekter som benytter byggherrestyrte delentreprise. Videre har Selvaag Bolig innført utvidet kontroll av entreprenører ved kontraktsinngåelse slik at det totale kontrollnivået er bedre enn tidligere.

INKLUDERENDE NABOLAG

Målet til Selvaag Bolig er å skape inkluderende nabolag som ivaretar behovene til nye og eksisterende brukere og interessenter.

Selvaag Bolig erkjenner at selskapets byggeprosjekter kan ha negativ påvirkning på lokalsamfunnet. Økt trafikk, støy i forbindelse med utbygging, vern av biologisk mangfold, tilgang til grøntarealer, behov for rekreasjonsområder og bevaring av eksisterende

bygningsmasse, er typiske aspekter interessentene er opptatt av.

Uavhengig av størrelsen på et prosjekt involveres derfor berørte parter i en tidlig fase. På denne måten legges det til rette for at utbyggingen både bidrar til å bedre de respektive områdenes kvalitet og at utbyggingen får færrest mulig negative konsekvenser, både under oppføring og når den er ferdig. Involvering gjennom medvirkningsprosesser sikrer innspill og at områder utvikles helhetlig.

Funksjon og estetikk

Selvaag Bolig skal tilrettelegge for at alle mennesker, i alle aldre, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne bo godt og leve miljøvennlig. Det innebærer å bygge gode møteplasser ute og inne, tilrettelegge for at beboere får gangavstand til alt de trenger i det daglige, og at byggeprosjektene har høy estetisk kvalitet.

Arkitekturen skal derfor ta hensyn til omgivelsene rundt de respektive prosjekter, slik at bygningene, landskapsarkitekturen og de nærliggende naturområdene harmonerer. Arkitektur er en integrert del av Selvaag Bolig prosjektstyringssystem, og det kreves blant annet at det benyttes anerkjente arkitekter og at det gjennomføres medvirkningsprosesser i utviklingsfasen.

Resultat 2024

I løpet av året gjennomførte Selvaag Bolig dialog- og medvirkningsprosesser i samtlige prosjekter som er under utvikling, der bygging ikke har startet. Dette i form av dialog med politikere og planmyndigheter og/eller medvirkningsmøter med øvrige interessenter. Selskapet har også vært involvert i en rekke debatter om arkitektur.

KUNDETILFREDSHET(KTI)

KTI er et mål på hvor fornøyde selskapets kunder er, og en vurdering av kvaliteten på selskapets produkter og leveranse. Dette er viktig for selskapets merkevare og omdømme, og påvirker blant annet salg, mulighet for samarbeid med andre aktører og reguleringsprosesser i kommunene. Selvaag Bolig jobber systematisk med kundetilfredshet i hele kundereisen fra markedsføring og salg til byggeperioden og gjennom garantitiden. Selskapet har en dedikert avdeling som følger opp kunder fra inngått kjøpskontrakt til utløp av garantiperioden på fem år etter ferdigstilt bolig. Kundetilfredshet måles gjennom Prognosesenterets KTIundersøkelser både ved overlevering til kunde og etter ett år. Målingen omfatter de ni kategoriene «valuta for pengene», «lojalitet», «forventninger», «pålitelighet», «boligen», «ansatte», «informasjon», «utforming og innredning» og «utenfor boligen». KTI-scoren regnes ut basert på spørsmål om kundens vurderinger av selskapet totalt og om selskapet har oppfylt kundens forventninger.

Resultat 2024

Selvaag Boligs mål er å oppnå en KTI ved overlevering av boligen som er på nivå med eller høyere enn gjennomsnittet for bransjen. For 2024 oppnådde Selvaag Bolig en KTI-score ved overlevering på 80 prosent, som var sju prosentpoeng høyere enn bransjen (73). Økningen skyldes i hovedsak systematisk arbeid med kvalitet og kundeopplevelse, i tillegg til tett oppfølging av kunder der det har vært forsinkelser eller andre utfordringer. Boligprosjektene Skifabrikken hus E og F i Ås kommune og Lille Løren Park i Oslo fikk de tre øverste plassene i Prognosesenterets årlige KTI-kåring. Selvaag Bolig hadde også flere andre prosjekter på topp-ti-listene for 2024.

Prognosesenteret måler også kundetilfredsheten for Selvaag Pluss Service som drifter selskapets Pluss-prosjekter. Kundetilfredsheten

blant de som bor i Selvaag Plussboliger® var på 82 i 2024.

Selskapet anser resultatene som gode, men jobber likevel systematisk for å forbedre både produkt og rutiner. Selvaag Bolig vil fortsette arbeidet med kundetilfredshet for å nå målet om å være på nivå med eller høyere enn bransjegjennomsnittet.

Nøkkelindikatorer

	2024	2023	2022	Mål
KTI Score, (bransjegjennomsnitt)	80 %, (73 %)	74 %, (73 %)	75 %, (74 %)	≥ enn bransjen

INSPIRERENDE ARBEIDSFORHOLD FOR ANSATTE

Selvaag Bolig skal være en av Norges mest attraktive arbeidsplasser og ansatte skal ha gode muligheter til å utvikle seg.

Ved utgangen av 2024 hadde selskapet totalt 83 ansatte, hvorav 5 er deltidsansatte. 6 er ansatt i Sverige og de øvrige i Norge. Hovedfunksjonene er prosjektledelse, og støttefunksjoner som økonomi, HR, juridisk, oppgjør, markedsføring, kundebehandling og salg. Selskapet har også servicepersonell som jobber på ferdigstilte Pluss-prosjekter gjennom driftsavtaler med sameiene.

Selvaag Bolig ønsker et godt, mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø preget av gjensidig tillit og respekt. Ledelsen skal tilrettelegge for at ansatte har engasjerende oppgaver og bidra til lavt sykefravær. Dette er en viktig forutsetning for å være et resultatorientert og innovativt selskap. Den strategiske målsetningen er å skape en prestasjonskultur. Dette skal oppnås gjennom sterkt engasjement fra toppledelsen. Tilnærmingen skal være styrkebasert, målene som settes skal bety noe, og alle medarbeidere skal involveres.

Et grunnleggende prinsipp i Selvaag Bolig er at kompetanse vektlegges og verdsettes, og at det ikke forekomme forskjellsbehandling. Som presisert i selskapets etiske retningslinjer, aksepteres ingen form for trakassering eller diskriminering som følge av rase, religion, nasjonalitet, seksuell legning, kjønn eller annet. Selskapet tolererer heller ikke atferd som kan oppfattes som truende eller nedverdigende. Selvaag Bolig mottok ingen varsler om diskriminering i 2024.

Medarbeidertilfredshet

Selskapet arbeider målrettet med medarbeidertilfredshet. For niende året på rad er Selvaag Bolig sertifisert som «Great Place to Work» og er rangert som en av Norges beste arbeidsplasser12 . I 2024 fikk selskapet en overordnet score på 87 prosent som er samme score som i 2023 og 3 prosentpoeng lavere enn i 2022. Resultatene er spesielt gode på dimensjonene stolthet og fellesskap. 99 prosent av de ansatte er stolte av å jobbe i Selvaag Bolig og90 prosent opplever at selskapet bidrar positivt til samfunnet. Det siste reflekterer det systematiske arbeid med ESG og implementering av KPIer og mål i hele organisasjonen. Identifiserte forbedringspunkter fra årets undersøkelse er økt samhandling mellom ledelse og ansatte og bedre informasjonsflyt. Selskapets konsernledelse og avdelingsledere, med involvering fra alle medarbeidere, jobber derfor systematisk med disse temaene, blant annet gjennom avdelingsmøter, ledermøter og allmøter.

¹² Den årlige medarbeiderundersøkelsen og påfølgende sertifisering gjennomføres av selskapet Great Place to Work Institute som er en ledende global ekspert på å utvikle, opprettholde og anerkjenne gode arbeidsplasser. Great Place to Work (2024). Tilgjengelig på: https://www.greatplacetowork.no. (Besøkt: 23.02.2025)

Sykefravær

Selvaag Bolig har mål om sykefravær på under 3,0 prosent. Selskapet har god oversikt over årsakene til sykefravær og har tett oppfølging av ansatte som er sykemeldt. Det er særlig fokus på å tilrettelegge for et balansert jobb- og privatliv, samt fysisk aktivitet gjennom subsidiert treningstilbud og felles arrangementer.

I 2024 hadde Selvaag Bolig et sykefravær på 3,0 prosent. Dette er en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra 2023. Korttidsfraværet er lavt, og nedgangen skyldes i all hovedsak at selskapet har hatt færre langtidssykemeldte. Ettersom selskapet har færre enn 100 ansatte, gir dette stort utslag på det totale sykefraværet. Selskapet har god oversikt over årsakene til sykefraværet og rutiner for oppfølging av sykmeldte følges. Bedriftshelsetjenesten bistår ved behov.

Medarbeidersamtaler og kompetanseheving

Alle ansatte i Selvaag Bolig skal ha en årlig medarbeidersamtale. Samtalen er en anledning for ansatte til å formidle sine ønsker om utvikling og avklare arbeids- og miljømessige forhold, samt få tilbakemelding på utført arbeid. Samtalen er et viktig verktøy i organisasjonen for å kartlegge og initiere videreutvikling av kompetansen hos medarbeidere. I løpet av 2024 hadde 97 prosent av Selvaag Boligs ansatte medarbeidersamtaler.

Alle medarbeidere gis mulighet til faglig utvikling og kompetanseheving blant annet gjennom kurs, seminarer og faglige samlinger internt og eksternt. Selskapet fører ikke oversikt over antall kurs, seminarer og samlinger som gjennomføres, men alle ansatte har deltatt på ett eller flere i løpet av 2024.

Medeierskap og goder

Selskapet har en filosofi om at ansattes medeierskap i selskapet fremmer verdiskaping gjennom økt engasjement og lojalitet. Det er derfor tilrettelagt for at medarbeidere kan kjøpe aksjer i selskapet med rabatt. Ved utgangen av 2024 eide om lag 61 prosent av Selvaag Boligs ansatte aksjer i selskapet.

Selvaag Bolig har i tillegg en rekke goder for ansatte. Disse inkluderer blant annet mobiltelefon, abonnement på mobiltelefon og bredbånd, tilgang til subsidiert kantine, rabattert trening på treningssenter, samt gode pensjons- og forsikringsordninger.

Likestilling og mangfold

Selvaag Bolig har et uttalt mål om å sikre kjønnsbalanse i de forskjellige stillingstypene og stillingsnivåene. Selskapet følger prinsippet om lik lønn for likt arbeid.

Ansettelser i Selvaag Bolig skal avgjøres basert på kompetanse og erfaring uavhengig av stillingsnivå eller funksjon. Selskapet skal imidlertid alltid søke å oppnå best mulig kjønnsbalanse med minimum 40 prosent kvinner eller menn.

Den overordnede kjønnsbalansen i 2024 var 42 prosent menn og 58 prosent kvinner og således i tråd med målsettingen. 50 prosent av selskapets mellomledere er kvinner. Kjønnsbalansen i selskapets styre følger krav i allmennaksjeloven om 40-60 prosent kjønnsbalanse, med 40 prosent kvinner og 60 prosent menn blant de aksjonærvalgte styremedlemmene. Kjønnsbalansen i selskapets konsernledelse var i 2024 fortsatt skjevfordelt med 20 prosent kvinner og 80 prosent menn. Selvaag Bolig vil over tid etterstrebe bedre kjønnsbalanse i konsernledelsen.

* Inkludert ansatterepresentanter

Et tiltak for å bidra til likestilling er å tilrettelegge for en fleksibel og god ordning i forbindelse med ansattes foreldrepermisjon. Selvaag Bolig dekker grunnlønn ut over lovpålagt 6G i forbindelse med foreldrepermisjon, tilrettelegger for gradert eller økt uttak av permisjon, og oppfordrer menn til å ta ut mer permisjon enn minimumskvoten. I 2024 tok en mann og en kvinne ut til sammen 21 uker foreldrepermisjon. Selskapet anser at ordningen er god da alle med rett til permisjon har benyttet denne.

I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven har Selvaag Bolig kartlagt lønnsnivå fordelt på kjønn i henhold til redegjørelsesplikten i loven. Kartleggingen viser gjennomsnittlig fastlønn etter stillingstype og kjønn. Variabel lønn inngår ikke i kartleggingen da denne varierer sterkt mellom ulike stillingstyper. Kvinner og menn i samme type stilling og med samme erfaring skal lønnes likt. Hovedårsaken til lønnsgapet mellom menn og kvinner er skjevfordeling i stillingsnivå og stillingstype.

Antall ansatte og årsverk

	2024	2023	2022
Ansatte	83	86	86
Årsverk	81	84	84,6
Årsverk i morselskap	56	61,6	67
Årsverk i datterselskaper (inkl. Sverige)	25	22,4	27
Deltidsansatte årsverk (minimum 40 % stilling)	5	5	4
Ansatte i Sverige	6	6	6

Sykefravær, turnover, medarbeidertilfredshet og medarbeidersamtaler

				2024	2023	2022		Mål
Medarbeidertilfredshet				87 %	87 %	90 %		> 80 %
Sykefravær				3,0 %	5,4 %	4,9 %		< 3 %
Turnover				12,8 %	8,1 %	7 %		-
Medarbeidersamtaler				97 %	98 %	100 %		100 %
Kjønnsbalanse								Mål
		2024		2023		2022
	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn
Overordnet kjønnsbalanse	58 %	42 %	53 %	47 %	55 %	45 %	>40 %	>40 %
Kjønnsbalanse aksjonærvalgte styremedlemmer	40 %	60 %	40 %	60 %	40 %	60 %	>40 %	> 40 %
Kjønnsbalanse styremedlemmer valgt av ansatte	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %
Kjønnsbalanse i konsernledelsen	20 %	80 %	20 %	80 %	20 %	80 %	>40 %	>40 %
Foreldrepermisjon	6 uker (1	15 uker (1	27 uker (1	15 uker (1	48 uker (1	29 uker (2	-	-

Lønn

Gjennomsnittlig fastlønn iht. stilling (NOK 1000)	2024			2023			2022
	Kvinner	Menn	Alle	Kvinner	Menn	Alle	Kvinner	Menn	Alle
Alle stillinger	851	1 727	1 229	807	1 546	1 168	818	1 342	1 071
Konsernledelse	1 772	3 178	2 897	1 703	3 019	2 755	1 630	2 888	2 636
Ikke-kjernevirksomhet	623	Kun deltid	698	572	Kun deltid	618	571	Kun deltid	558
Alle stillinger fratrukket konsernledelse og ikke-kjernevirksomhet	1 029	1 575	1 388	981	1 439	1 268	893	1 312	1 114

person)

person)

person)

personer)

person)

STYRING (G)

Selvaag Bolig er et rent boligutviklingsselskap og styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til salg av nøkkelferdige boliger. Selskapet har ikke egen entreprenørvirksomhet, men inngår kontrakter med entreprenører for hvert prosjekt. Det er Selvaag Boligs ansvar å påse at gjeldende alle lover og regler overholdes i egen virksomhet, og at forhold som menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og sikkerhet ivaretas på byggeplasser.

For ytterligere informasjon om virksomhetsstyring se kapittel om eierstyring og selskapsledelse.

person)

Etikk i egen virksomhet

Som byggherre jobber Selvaag Bolig blant annet med myndighetskontakt, betydelige finansielle transaksjoner og inngåelse av store entreprisekontrakter. Selskapets etiske retningslinjer slår fast at Selvaag Bolig ikke aksepterer noen form for korrupsjon. Forhold som kan påvirke beslutningsprosesser, eller som kan gi andre grunn til å tro at det skjer, er ikke akseptert. Ansatte skal heller ikke medvirke til noen form for prissamarbeid som kan virke konkurransevridende eller er i strid med gjeldende konkurranseregelverk. Det ble ikke avdekket tilfeller av prissamarbeid eller korrupsjon i 2024.

Selvaag Bolig har etablert etiske retningslinjer for alle ansatte. Nyansatte får innføring i retningslinjene gjennom opplæringsprogrammer og fellessamlinger, og er pålagt å gjennomføre e-læringskurs i etikk og samfunnsansvar. Kurset sikrer at alle ansatte vet hvilke krav og forventninger som stilles, og er et viktig virkemiddel for å bygge en selskapskultur med høy standard. Samtlige ansatte har fullført og bestått kurset.

Etikk i leverandørkjeden

Den største risikoen for brudd på god forretningsskikk, som for eksempel korrupsjon, arbeidsforhold og prissamarbeid ligger i leverandørkjeden, og adresseres annet hvert år i selskapets overordnede risikokartlegging. Selvaag Bolig stiller tydelige krav til leverandører gjennom leverandørerklæring og kontrakter, og har rutiner som omfatter årlig vurdering av hovedsamarbeidspartnere og -leverandører. Det ble ikke avdekket brudd på selskapets retningslinjer i 2024.

Personvern (GDPR)

Selvaag Bolig mottar personopplysninger både fra egne ansatte og fra kunder som kjøper bolig, og behandler disse i tråd med EUs General Data Protection Regulation (GDPR) og personvernforordningen. Selskapet har strenge rutiner for hvordan slike opplysninger samles inn, lagres, brukes og slettes. Det ble gjennomført ett møte i selskapets personverngruppe i løpet av 2024. Det ble gjennomført jevnlige stikkprøvekontroller. Selskapet mottok ingen innsynsbegjæringer og registrerte ingen avvik i løpet av året.

IT-sikkerhet

Selvaag Bolig jobber kontinuerlig med å beskytte it-utstyr, nettverk og informasjon mot uønsket tilgang og angrep. Flere tiltak er iverksatt for å øke IT-sikkerheten de siste årene, blant annet mer avansert sikkerhetsovervåking, oppdatert styringssystem for informasjonssikkerhet og kontinuerlig arbeid med bevisstgjøring av ansatte. Alle medarbeidere gjennomgår årlig sikkerhetsopplæring gjennom e-læring og brukerinstruks for informasjonssikkerhet.

REGNSKAP: KONSERN

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Selvaag Bolig ønsker å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. Dette skal styrke tilliten til selskapet og bidra til langsiktig verdiskaping gjennom å regulere rollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som ellers er regulert gjennom vedtatte lover og regler.

Selvaag Boligs eierstyring og selskapsledelse er basert på følgende hovedprinsipper:

• Relevant, pålitelig og lik informasjon til alle interessenter og aksjonærer.
• Et selvstendig styre som er uavhengig av selskapets ledelse.
• Klar intern fordeling av roller og oppgaver mellom styret og ledelsen.
• Likebehandling av alle aksjonærer, i samsvar med gjeldende lovgivning.

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Etterlevelse

Selvaag Bolig ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapet er underlagt regnskapsloven §3-3b om årlig redegjørelse for prinsipper og praksis for foretaksstyring. Loven fastsetter hvilke opplysninger redegjørelsen som et minimum må inneholde.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har fastsatt Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse («anbefalingen»). Oslo Børs krever at børsnoterte selskaper årlig gir en samlet redegjørelse av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med gjeldende anbefaling. De løpende forpliktelsene for noterte selskaper er tilgjengelig på www.euronext.com, og anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.

Selvaag Bolig følger den gjeldende anbefalingen, utgitt 17. oktober 2018 (oppdatert 14. oktober 2021), i henhold til «følg-ellerforklar-prinsippet». Det vil si at anbefalingens enkelte punkter følges, mens eventuelle avvik blir redegjort for. Selskapet gir en årlig, samlet redegjørelse for sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport og informasjonen er tilgjengelig på www.selvaagboliasa.no.

2. VIRKSOMHET

Selvaag Bolig ASA har som formål «å erverve og utvikle boligprosjekter med sikte på kjøp og salg av eiendom, samt annen tilknyttet virksomhet, herunder næringseiendom. Selskapet kan delta i andre selskaper i inn- og utland i tilknytning til boligutvikling». Dette fremgår av selskapets vedtekter §3. Selskapets vedtekter er tilgjengelig på www.selvaagboliasa.no. Selvaag Boligs mål og hovedstrategier omtales i selskapets årsrapport og på www.selvaagboliasa.no. Styret setter klare mål for virksomheten med sikte på å skape verdier for aksjonærene og samfunnet ellers. I årlige prosesser vurderer styret om de mål og retningslinjer som følger av strategiene er entydige, dekkende, godt operasjonalisert og kommunisert til ansatte, kunder og øvrige interessenter.

Selvaag Bolig har utarbeidet retningslinjer for samfunnsansvar og øvrige policydokumenter i tråd med selskapets verdigrunnlag. Samfunnsansvar er nærmere beskrevet i ESG-kapittelet i årsrapporten. Selvaags kjerneverdier «omtanke og skaperkraft» er godt forankret i hele virksomheten.

Retningslinjene inneholder generelle prinsipper for forretningspraksis og personlig atferd, og er ment å være et utgangspunkt for de holdninger og det grunnleggende syn som skal prege kulturen og det daglige arbeidet i Selvaag Bolig.

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Selvaag Bolig konsern hadde per 31. desember 2024 en bokført egenkapital på NOK 2 393 millioner inkludert ikkekontrollerende interesser. Styret mener at egenkapitalen er forsvarlig og finansieringen av selskapet er tilpasset selskapets formål, strategi og risikoprofil.

Utbytte

Styret har en tydelig kommunisert utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Selvaag Boligs ambisjon er å utbetale høye og stabile utbytter til sine eiere. Målet er at utbyttet skal være på minimum 60 prosent av årsresultatet etter skatt og utbetales to ganger i året. Utbyttets størrelse skal imidlertid veies opp mot selskapets likviditetsprognoser og soliditet.

Det ble ikke utbetalt utbytte for første halvår 2024. Styret foreslår et utbytte på NOK 1,25 per aksje for 2024 som tilsvarer NOK 117,2 millioner. For året 2024 samlet tilsvarer dette 66 prosent av resultatet etter skatt.

Styret har årlig fått fullmakt fra generalforsamlingen til å kunne beslutte utbytte løpende gjennom året dersom det er økonomisk grunnlag for det. En slik beslutning må formelt ta utgangspunkt i godkjent årsregnskap for 2024, og kommer eventuelt i tillegg til det utbyttet ordinær generalforsamling beslutter. En slik fullmakt må vedtas av generalforsamlingen, og gjelder frem til neste ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni året etter.

Kjøp av egne aksjer

Det er hensiktsmessig at styret får fullmakt til å kjøpe egne aksjer, dels for å oppfylle konsernets aksjespareprogram og godtgjørelsesordninger for ansatte, og dels for å benytte aksjene som vederlagsaksjer i forbindelse med eventuelt erverv av virksomheter. På generalforsamlingen 25. april 2024, ble det gitt fullmakt til styret i Selvaag Bolig for kjøp av aksjer til en samlet pålydende verdi inntil NOK 18 753 137. Dette tilsvarer 10 prosent av aksjekapitalen. Fullmakten kan benyttes i forbindelse med eventuell senere nedsettelse av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, for incentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter, samt for erverv av aksjer der dette er finansielt gunstig. Fullmakten kan benyttes flere ganger, og gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2025, likevel senest til 30. juni 2025. Styret vil foreslå overfor generalforsamlingen at fullmakten forlenges med ett år. Ved utgangen av 2024 eide Selvaag Bolig 341 egne aksjer.

Aksjespareprogram for samtlige ansatte og aksjekjøpsprogram for ledelsen

Selskapet har et aksjespareprogram for selskapets ansatte som jobber i mer enn 50 prosent stilling. Bakgrunnen er at ansattes medeierskap antas å fremme verdiskaping gjennom økt engasjement og lojalitet. Aksjespareprogrammet skal stimulere til bredt og langsiktig eierskap og gir medarbeiderne mulighet til å ta direkte del i selskapets verdiskaping.

Ansatte kan kjøpe aksjer for inntil NOK 200 000 per år. Pris per aksje settes til børskurs (volumvektet gjennomsnitts- kurs de 10 siste børsdagene før programmet åpnes) redusert med en rabatt på 20 prosent. Dette betinges av en omsetningsbegrensning på to år. Med samme incentiv og bakgrunn har selskapet også et aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse. Rammen for den årlige investeringen i aksjekjøpsprogrammet er inntil den enkeltes årslønn. Pris per aksje settes til børskurs (volumvektet gjennomsnittskurs de 10 siste børsdagene før programmet åpnes) redusert med en rabatt på 30 prosent, hvor den ansattes skatteulempe kompenseres. Dette betinger en omsetningsbegrensning på tre år. Bestillingsperioden for 2024 var perioden 25. til 29. november og handlene ble gjennomført 29. november. Totalt 38 ansatte benyttet seg av tilbudet og kjøpte 796 935 aksjer for NOK 31,92 per aksje før rabatt. Ettersom aksjeprogrammene videreføres i 2025 vil styret foreslå overfor generalforsamlingen at fullmakten til å kjøpe egne aksjer, som omtalt i forrige avsnitt, forlenges med ett år.

Kapitalforhøyelse

På den samme generalforsamlingen 25. april 2024 fikk styret fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil NOK 18 753 137. Fullmakten kan benyttes flere ganger og gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2025, likevel senest til 30. juni 2025. Fullmakten erstatter tidligere fullmakter for tilsvarende formål og omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger eller rett til å pådra selskapet særlige plikter. Fullmakten er ikke benyttet og styret vil foreslå, overfor årets generalforsamling, at den forlenges med ett år.

Avvik: NUES mener slike fullmakter bør begrunnes og avgrenses til definerte formål. Styret mener imidlertid at det er behov for en viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset i tid og omfang, bør det tilligge styrets forvaltningsfullmakt å treffe slike beslutninger fremfor å måtte avholde en ekstraordinær generalforsamling.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Likebehandling av aksjeeiere

Selvaag Bolig ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett. Gjennom styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle aksjonærer skal likebehandles og ha samme muligheter for innflytelse. Selskapets vedtekter inneholder ingen stemmerettsbegrensninger.

Selskapets transaksjoner i egne aksjer foretas over børs eller på annen måte til børskurs. Ved kapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet og offentliggjort i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Habilitet og transaksjoner med nærstående

Selvaag Bolig er opptatt av åpenhet og varsomhet i forbindelse med investeringer hvor det foreligger forhold som kan bli oppfattet som et uheldig nært engasjement, eller nær relasjon, mellom selskapet og store aksjonærer, et styremedlem, ledende ansatte eller nærstående av disse. Dette er beskrevet i selskapets etiske retningslinjer og i styreinstruksen.

Der det gjennomføres transaksjoner med nærstående parter skal dette gjøres på armlengdes avstand og til markedsmessige betingelser. For ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og nærstående, vil styret innhente en uavhengig vurdering.

Revisjonsutvalget behandler alle vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Transaksjoner med nærstående beskrives i note 23 i selskapets årsrapport, samt i kvartalsrapportene.

Styret har også etablert retningslinjer som pålegger ledende ansatte å melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet.

Hovedaksjonær

Selvaag AS er hovedaksjonær i Selvaag Bolig ASA med 53,5 prosent eierandel ved utgangen av 2024. Selvaag Bolig ASA er et datterselskap i konsernet Selvaag AS.

5. FRI OMSETTELIGHET

Selskapet har ikke vedtektsbestemmelser som begrenser adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet.

6. GENERALFORSAMLING

Om generalforsamlingen

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den høyeste myndighet i Selvaag Bolig ASA. Styret legger til rette for at generalforsamlingen skal være en effektiv arena for aksjonærfellesskapet. Det tilrettelegges for fullmakts- og stemmemulighet utenom det fysiske møtet.

Innkalling

Ordinær generalforsamling er 24. april 2025 kl. 10.00 i selskapets lokaler i Silurveien 2, Oslo.

Forut for møtet har aksjonærene god mulighet for å ta kontakt med selskapet for enten å avklare saker eller få hjelp til å fremme saker på generalforsamlingen. Utførlige saksdokumenter gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider senest 21 dager før generalforsamlingen, jfr. vedtektene §9. Aksjeeiere som ikke har bedt om saksdokumentasjon elektronisk vil få tilsendt saksdokumentasjon til generalforsamlingen per post, som fastsatt i selskapets vedtekter. Saksdokumentasjonen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.

Alle aksjeeiere som er registrert i verdipapirsystemet (VPS) vil motta innkallingen og har rett til å fremme forslag og avgi stemme direkte eller via fullmakt. En finanskalender, som inkluderer dato for generalforsamling, er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Påmelding og fullmakt

Påmeldingen skjer skriftlig, enten per post, VPS-konto eller e-post. Styret ønsker å legge til rette for at flest mulig av aksjonærene får mulighet til å delta. Aksjonærer som selv ikke kan delta oppfordres til å være representert ved fullmektig eller ta bruk av fullmakt. Det legges til rette for at fullmakten kan benyttes til hver enkelt sak som behandles. All informasjon om bruk av fullmektig og fullmakt, samt skjemaer, finnes på selskapets nettsider.

Dagsorden og gjennomføring

Møteleder velges på generalforsamlingen. Generalforsamlingen innledes av styrets leder som også tilrettelegger for at det velges en møteleder. Generalforsamlingen skal blant annet godkjenne årsregnskapet og årsberetningen, samt behandle styrets retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer.

Generalforsamlingen velger valgkomiteens medlemmer og valgkomiteens leder. Utover dette behandler generalforsamlingen de saker som for øvrig følger av lov eller vedtekter. Generalforsamlingsprotokollen offentliggjøres via en børs- melding og på selskapets nettside www.selvaagboligasa.no etter avholdt generalforsamling.

I 2024 ble generalforsamlingen avholdt 25. april, og 65,6 prosent av totalt utestående aksjer og stemmer var representert.

Etter NUES-anbefalingen skal det tilrettelegges for at det kan stemmes på enkeltkandidater til styre og valgkomité.

Avvik: Valgkomiteen mener at styrets totale sammensetning er viktig for hvordan styret fungerer. Selskapet legger av den grunn opp til at generalforsamlingen stemmer over valgkomiteens samlede innstilling på valg av styre og valgkomité.

Etter anbefalingen bør styret og leder av valgkomiteen være til stede.

Avvik: Leder av styret, leder av valgkomiteen og administrerende direktør er alltid til stede for å besvare eventuelle spørsmål. Hele styret vil være til stede dersom det er saker hvor man anser dette nødvendig.

7. VALGKOMITÉ

I henhold til vedtektene skal valgkomiteen bestå av tre medlemmer, som velges for en periode på ett år av gangen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal være uavhengig av selskapets styre og ledende ansatte, og den skal ivareta aksjonærfellesskapets interesser. Valgkomiteens leder velges av generalforsamlingen og valgkomiteens honorar fastsettes av generalforsamlingen. Valgkomiteen innstiller selv medlem- mer til valgkomiteen.

Alle valgkomiteens medlemmer er på valg i 2025. Komiteen består nå av:

• Gunnar Bøyum (leder)
• Helene Langlo Volle
• Leiv Askvig

Valgkomiteens oppgaver er å foreslå kandidater ved valg av styremedlemmer og å gi anbefaling om honorarer for medlemmer av styret og dets underutvalg, samt valgkomiteen. Rapport fra styrets årlige egenevaluering behandles av valgkomiteen. Valgkomiteen skal redegjøre for sitt arbeid og legge frem sin begrunnede innstilling til generalforsamlingen. Innstillingen skal omfatte relevant informasjon om kandidatene og vurdering av deres uavhengighet fra selskapets ledelse og styre. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeiere, styremedlemmene og administrerende direktør i arbeidet med å foreslå kandidater til styret og forankre sin innstilling hos selskapets største aksjonærer. Valgkomiteens begrunnede innstilling til generalforsamlingen gjøres tilgjengelig senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Valgkomiteens innstillinger skal oppfylle de krav til sammensetning

av styre som til enhver tid måtte følge av gjeldende lovgivning og aktuelt regelverk.

Selskapet har vedtektsfestet at det skal ha valgkomité, jfr. vedtektene §7. Det er utarbeidet egne retningslinjer for valgkomiteens oppgaver, sammensetning og kriterier for valgbarhet. Retningslinjene ble fastsatt av generalforsamlingen avholdt 30. august 2011.

8. STYRETS SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET

Styrets sammensetning

Styret i Selvaag Bolig skal i henhold til selskapets vedtekter § 5 bestå av mellom tre og ni medlemmer. Styrets leder og de aksjonærvalgte styremedlemmene velges av generalforsamlingen, basert på innstillingen fra valgkomiteen.

Styret består for tiden av syv medlemmer, hvorav tre er kvinner, og er sammensatt slik at det ivaretar selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det er vektlagt at et samlet styre innehar bred bakgrunn fra næringsliv og ledelse, med inngående forståelse for boligbransjen og eiendomsutvikling. En oversikt over de enkelte styremedlemmers kompetanse, bakgrunn og aksjebeholdning i selskapet er tilgjengelig på selskapets nettsider www.selvaagboligasa.no.

Virksomhetens ansatte skal representeres i styret med et gitt antall ansatte i henhold til gjeldende avtale. For tiden er to av styremedlemmene, en mann og en kvinne, valgt av ansatte. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene er ansatte eller utfører arbeid for Selvaag Bolig utover det som er knyttet til styrevervet.

Aksjonærvalgte styremedlemmer velges for en periode på ett år. Styremedlemmer valgt av ansatte velges for en periode på to år. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er på valg i 2025. Godtgjørelse til styret fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen.

Styrets uavhengighet

Styret er satt sammen slik at det kan handle uavhengig av særinteresser, og skal fungere effektivt som et kollegialt organ til aksjonærfellesskapets beste.

Ingen aksjonærvalgte styremedlemmer er involvert i den daglige ledelse. Styreleder Olav Hindahl Selvaag og styremedlem Tore Myrvold er henholdsvis styreleder og administrerende direktør i Selvaag AS. Selvaag AS er selskapets hovedaksjonær og gjennom datterselskaper og andre investeringer kan Selvaag AS ha forretningsforbindelser til Selvaag Bolig.

De øvrige aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av Selvaag Boligs daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

For informasjon om styremedlemmenes aksjebeholdning i Selvaag Bolig per 31. desember 2024, henvises det til godtgjørelsesrapport for 2024 publisert på selskapets hjemmeside Selvaag Bolig ASA. Som styremedlem omfattes den enkelte av reglementet for primærinnsidere, med klare regler blant annet knyttet til undersøkelsesplikt og meldeplikt ved eventuelle handler i selskapets aksjer.

9. STYRETS ARBEID

Styrets oppgaver

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av konsernet, samt for å føre tilsyn med administrerende direktør og konsernets virksomhet.

Dette innebærer at styret er ansvarlig for å sikre en forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av strategier, planer og budsjetter. Styret deltar i viktige strategiske diskusjoner gjennom året og forestår en årlig revisjon av selskapets strategi. Videre har styret ansvar for å etablere kontrollsystemer og sørge for at konsernet drives i samsvar med fastsatt verdigrunnlag, etiske retningslinjer og eiernes forventninger til samfunnsansvarlig drift. Styret plikter å påse at regnskap og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Saker av vesentlig strategisk eller finansiell betydning behandles av styret. Styret har ansvar for å ansette administrerende direktør og etablere instruks, fullmakter og betingelser for administrerende direktør, samt fastsette administrerende direktørs lønn. Styret skal i tillegg ivareta aksjonærenes interesser samtidig som det har ansvar for selskapets øvrige interesser.

Det påhviler det enkelte styremedlem fortløpende å vurdere om det foreligger forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter. Selskapet følger også opp styremedlemmenes ulike verv og lignende, slik at dette kan være informasjonsgrunnlag for selskapets administrasjon for å unngå utilsiktede interessekonflikter.

I 2024 ble det avholdt 12 styremøter, hvorav 8 med fysisk oppmøte.

Styremedlem	Oppmøte i antall møter	Oppmøte i prosent
Olav Hindahl Selvaag	12 av 12	100
Gisele Marchand	12 av 12	100
Camilla Wahl	11 av 12	92
Øystein Thorup	12 av 12	100
Tore Myrvold	12 av 12	100
Patrik Eriksson	12 av 12	100
Sissel Kragnes	11 av 12	92

Styreinstruks

Styret har vedtatt en styreinstruks som angir regler og retningslinjer for styrets arbeid og saksbehandling. Denne blir gjennomgått årlig eller ved behov. Styrets instruks fastsetter de oppgaver og plikter som ligger i styrets arbeid og forholdet til administrerende direktør. Styrets leder er ansvarlig for at styrearbeidet gjennomføres på en effektiv og korrekt måte. Styret arbeider etter en årlig plan med fastlagte temaer og saker for styremøtene. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse. Dette gjøres gjennom egenevaluering som oppsummeres til valgkomiteen. Minst en gang i året foretar styret en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontrollen i selskapet.

Instruks til administrerende direktør

Administrerende direktør i Selvaag Bolig ASA er ansvarlig for den operative ledelsen i Selvaag Bolig-konsernet. Administrerende direktør skal videre påse at regnskaper er i overensstemmelse med lovgivning og andre relevante bestemmelser, og at konsernets verdier er forvaltet på en forsvarlig måte. Administrerende direktør ansettes av styret og har rapporteringsplikt overfor styret. Administrerende direktør plikter å holde styret løpende informert om konsernets økonomiske stilling, dets virksomhet og formuesforvaltning. Styret har også vedtatt en fullmaktstruktur i selskapet som klargjør fullmaktene til administrerende direktør og administrasjonen i forhold til hvilke saker som skal styrebehandles.

Finansiell rapportering

Styret mottar periodiske rapporter med kommentarer til selskapets økonomiske og finansielle status. For kvartalsrapporteringen følger selskapet fristene til Oslo Børs.

Styreutvalg

Styret har vurdert det som hensiktsmessig å etablere styreutvalg som forberedende og rådgivende organer for styret.

Styrets revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende organ for styret. Revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer, og skal bestå av minst to styremedlemmer. Minst ett av medlemmene bør ha erfaring fra utøvelse av regnskap- eller økonomiledelse, eller revisjon. Medlemmene oppnevnes av styret og endringer i sammensetningen gjøres når styret måtte ønske det, eller inntil de fratrer sin stilling som medlem av styret. Revisjonsutvalget består for tiden av følgende personer:

• Gisele Marchand (leder)
• Tore Myrvold

I tillegg møter selskapets revisor fast i alle møtene.

Styret har vedtatt en egen instruks for revisjonsutvalget. Utvalget skal blant annet:

• gjennomgå selskapets kvartals- og årsregnskap med tilhørende rapporter, herunder ESG-apportering, samt forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen. a.
• b. ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet.
• vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor. c.
• d. vurdere kvaliteten på den eksterne revisjonen og ha ansvaret for å forberede foretakets valg av revisor og gi sin anbefaling.
• påse at selskapet har etablert tilstrekkelige og hensiktsmessige prosesser rundt internkontroll og risikostyring for å sikre etterlevelse av lover og regler i naturlig og nær tilknytning til finansiell og ikke-finansiell rapportering. e.
• f. behandle alle vesentlige transaksjoner med nærstående parter.

Det ble avholdt sju møter i revisjonsutvalget i 2024.

Styrets kompensasjonsutvalg

Kompensasjonsutvalget er et forberedende og rådgivende organ for styret. Kompensasjonsutvalget som består av inntil tre medlemmer av styret, og disse er uavhengig av selskapets ledelse. Medlemmene oppnevnes av styret for en periode på to år, eller inntil de fratrer sin stilling som medlem av styret. For tiden består kompensasjonsutvalget av:

• Olav Hindahl Selvaag (leder)
• Gisele Marchand
• Øystein Thorup

Styret har vedtatt en egen instruks for kompensasjonsutvalget. Utvalget skal blant annet:

• a. forberede styrets behandling av lønn og vilkår for administrerende direktør.
• b. forberede styrets behandling av målkort/KPIer som grunnlag for bonusutmåling til ledende ansatte.
• forberede styrets behandling av prinsipielle spørsmål knyttet til lønnsnivå, bonussystemer, pensjonsvilkår, ansettelsesavtaler og lignende for selskapets ledende ansatte. c.
• behandle særlige spørsmål knyttet til kompensasjon for ansatte i konsernet i den grad utvalget finner at disse berører forhold av særlig betydning for konsernets konkurranseposisjon, profil, rekrutteringsevne, omdømme osv. d.

Utvalget avholdt fire møter i 2024.

10. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Styrets ansvar og formål

Selvaag Boligs risikostyring og internkontroll skal bidra til at selskapet har en helhetlig tilnærming til operasjonell virksomhet, regnskapsrapportering og etterlevelse av gjeldende lover og regler. Styret gjennomgår jevnlig Selvaag Boligs risikostyring og internkontroll, samt retningslinjer mv. for hvordan selskapet integrerer hensyn til omverdenen i verdiskapingen. Internkontrollen omfatter også selskapets verdigrunnlag, og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, som gjelder for alle ansatte i selskapet.

Styrets gjennomgang og rapportering

Selvaag Bolig har en årlig strategisamling, som skal legge grunnlag for styrets behandlinger og beslutninger gjennom året.

Det gjennomføres regelmessig kartlegging av selskapets risikofaktorer og risikostyring. Denne kartleggingen er sentral for styrets årlige strategisamling, og er førende for arbeidet med selskapets risikostyring. Det er etablert en overordnet styringsmodell for løpende oppfølging, basert på konsernets strategi, verdigrunnlag og etiske retningslinjer. I tillegg er det utarbeidet prinsipper for rapportering innenfor de mest sentrale områdene, samt veiledninger og retningslinjer for sentrale prosesser og aktiviteter. Det er også etablert en fullmaktmatrise for delegering av ansvar til definerte roller i organisasjonen. Alle ansatte har klare retningslinjer for hvor langt deres egen myndighet rekker, og hva som er neste instans for beslutning eller godkjenning.

Selvaag Bolig har etablert et sett av interne prosedyrer og systemer som skal sikre en enhetlig og pålitelig finansiell rapportering og operativ drift. I tillegg er det etablert et kvalitetssikringssystem for å sikre kvaliteten i gjennomføringen av virksomhetens prosjekter. Kvalitetssikringssystemet innebærer blant annet minimum kvartalsvis gjennomgang av risiko i prosjektene og i øvrige deler av virksomheten. Gjennomgangen viser den finansielle utviklingen i selskapets prosjekter og gjør det mulig å iverksette eventuelle risikoreduserende tiltak. Planlegging, styring, gjennomføring og økonomisk oppfølging av byggeprosesser, produksjonsprosesser og prosjekter er en integrert del av Selvaag Bolig konsernets forretningsdrift. Det rapporteres systematisk fra byggeprosjektene til konsernledelsen.

Selvaag Boligs konsernregnskap blir avlagt etter gjeldende IFRS-regelverk. Styret mottar periodiske rapporter om selskapets finansielle resultater, samt en beskrivelse av status for konsernets viktigste enkeltprosjekter. Revisor deltar på møter med revisjonsutvalget og styremøtet knyttet til fremleggelse av foreløpig årsregnskap. Selskapets mest sentrale risikofaktorer står beskrevet i styrets årsberetning.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen.

Selskapets styre mottok i 2024 en samlet godtgjørelse på NOK 2 690 000. Aksjonærvalgte styremedlemmer gis en kompensasjon på NOK 50 000 ut over ordinært styrevederlag der nettoprovenyet etter skatt forutsettes benyttet til kjøp av aksjer i selskapet. Godtgjørelse til de enkelte styremedlemmene i 2024 er oppgitt i lederlønnsrapport publisert på www.selvaagboliasa.no. Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene, og de aksjonærvalgte styremedlemmene har ikke avtale om pensjonsordning eller etterlønn fra selskapet. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har oppgaver for selskapet utover styrevervet.

Styrets medlemmer følger alminnelige innsideregler for aksjehandel i selskapet. Det henvises til lederlønnsrapporten omtalt ovenfor for oversikt over aksjer eid av styremedlemmer.

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Som nevnt i punkt 9 er det etablert et kompensasjonsutvalg, bestående av inntil tre av styrets medlemmer. Utvalget skal bistå styret i forbindelse med strategi og hovedprinsipper for kompensasjon til selskapets konsernledelse, herunder fastsettelse av målkort, samt administrerende direktørs ansettelsesvilkår.

De enkelte elementene i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Variabel lønn i form av bonusutbetaling skal i hovedsak være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier. For konsernledelsen kan variabel lønn (bonus) ikke overstige 100 prosent av fastlønn. Det er ikke utstedt opsjoner til ansatte eller tillitsvalgte i selskapet.

Retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer legges frem for generalforsamlingen i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet.

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

Selvaag Bolig tilstreber at all rapportering av finansiell og annen informasjon skal være rettidig og korrekt, og samtidig baseres på åpenhet og likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Selskapet følger Oslo Børs' anbefaling om rapportering av investorinformasjon, som trådte i kraft 1. januar 2012. Informasjonen fra Selvaag Bolig publiseres i form av årsrapport, kvartalsrapporter, presse- og børsmeldinger og investorpresentasjoner. All informasjon som anses som vesentlig for verdsettelse av selskapet blir distribuert og offentliggjort via Modular Finance og Oslo Børs' meldingssystem www.newsweb.no, samt på www.selvaagboligasa.no.

Selskapet legger frem foreløpig årsresultat innen utgangen av februar. Et fullstendig regnskap, sammen med årsberetning og årsrapport, gjøres tilgjengelig for aksjonærer senest tre uker før generalforsamling, og senest innen utløpet av april hvert år. Kvartalstall rapporteres innen 60 dager etter kvartalsslutt, i tråd med Oslo Børs' regler.

Finanskalenderen er tilgjengelig på www.selvaagboligasa.no og www.newsweb.no. Informasjonen skal ha som hovedformål å klargjøre selskapets langsiktige mål og potensial, herunder strategi, verdidrivere og viktige risikofaktorer. Selskapets retningslinjer for investorrelasjoner fastsetter mer detaljert hvordan informasjon håndteres i konsernet. Det er definert hvem som skal være selskapets talspersoner i ulike saker. I hovedsak vil det være administrerende direktør og konserndirektør finans i Selvaag Bolig som uttaler seg på vegne av selskapet overfor finansmarkedet.

14. SELSKAPSOVERTAKELSE

I selskapets vedtekter er det ingen begrensninger når det gjelder kjøp av aksjer i selskapet. Styret skal i eventuelle oppkjøpssituasjoner bidra til at aksjeeierne i selskapet likebehandles og til at konsernets virksomhet ikke blir unødig forstyrret i den daglige drift. Styret skal søke å bidra til at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon og tilstrekkelig tid til å kunne ta stilling til et oppkjøpstilbud.

Det er nedfelt i styreinstruksen til Selvaag Bolig ASA hvordan selskapet skal forholde seg dersom det fremmes bud på selskapets aksjer. Styret skal i et slikt tilfelle avgi en uttalelse som inneholder en vurdering av budet og en anbefaling til aksjeeierne om de bør akseptere budet eller ikke. Styret bør i denne vurderingen blant annet ta hensyn til hvordan et eventuelt oppkjøp vil innvirke på den langsiktige verdiskapingen i selskapet. Uttalelsen skal begrunnes.

15. REVISOR

Valg av revisor

Selskapets revisor velges av generalforsamlingen. Selvaag Boligs revisor ved avleggelse av regnskap for 2024 er PricewaterhouseCoopers.

Revisors forhold til styre og revisjonsutvalg

Revisor redegjør for sitt arbeid og gir sin vurdering av selskapets økonomiske rapportering og interne kontroll overfor styret i forbindelse med årsregnskapet. Styret orienteres på dette møtet om hvilke tjenester i tillegg til revisjon som er utført gjennom året. Revisor har minst én gang i året møte med styret og revisjonsutvalget uten at selskapets ledelse er til stede. Revisor har rett til å delta på Selvaag Boligs generalforsamling. Revisor skal årlig bekrefte skriftlig til styret om at fastsatte uavhengighetskrav for revisor er

oppfylt.

Revisor deltar i revisjonsutvalgets møter. Revisor skal årlig fremlegge for revisjonsutvalget hovedtrekkene i planen for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Revisor skal gjennomgå eventuelle vesentlige endringer i Selvaag Boligs regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og selskapets ledelse. Revisor skal minst én gang i året gjennomgå med revisjonsutvalget Selvaag Boligs interne kontrollsystemer, herunder identifiserbare svakheter og forslag til forbedringer. Styret orienterer generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester utover revisjon.

Lervig Brygge, Stavanger.

STYRETS ÅRSBERETNING

Selvaag Bolig solgte 568 boliger med en samlet verdi på 3,67 milliarder kroner i 2024. Boligsalget og antall byggestarter har vært negativt påvirket av utfordrende markedsforhold, men viste klare tegn til bedring gjennom 2024 sammenlignet med året før. Ved utgangen av året hadde selskapet 829 boliger under bygging, som er en økning på 45 boliger sammenlignet med ett år tidligere og en økning på 168 boliger i andre halvår.

Overblikk 2024

Boligmarkedet var utfordrende i 2023 med kraftig nedgang i både nyboligsalg og boligbygging på grunn av økte leve- og byggekostnader. Nyboligmarkedet bedret seg noe gjennom 2024. Byggekostnaden stabiliserte seg på nivåer som vil gjøre det mulig å salgs- og byggestarte flere prosjekter fremover, og salget bedret seg etter at Norges Bank publiserte en renteprognose som viser avtagende styringsrente fra første halvår 2025.

Solheimsvatnet Pluss, Bergen

Lille Løren Park, Oslo

Selvaag Boligs salg økte i 2024 sammenlignet med 2023. Nyboligmarkedet er i bedring og antall boliger under bygging viste en stigende trend i andre halvår 2024. I løpet av året ble det totalt inngått 665 salgskontrakter på boliger til en samlet verdi av NOK 4 363 millioner. Nettosalget, det vil si salg justert for Selvaag Boligs andel i samarbeidsprosjekter, endte på 568 boliger til en verdi av NOK 3 673 millioner. De relativt sterke salgstallene skyldes først og fremst at selskapet lykkes med å salgsstarte nye prosjekter. Salget gjorde at selskapet lykkes med å igangsette bygging av 559 boliger i løpet av året. Ved utgangen av året hadde selskapet 829 boliger med en salgsverdi på NOK 6 134 millioner under bygging. 61 prosent av disse og 75 prosent av de planlagte ferdigstillelsene i 2025, var solgt.

Selvaag Bolig har tilgang til en betydelig tomtebank som kan gi i overkant av 10 000 boliger i og rundt Stor-Oslo, Stavanger, Bergen og Stockholm, og jobber systematisk med tomtesøk for å bygge opp prosjektporteføljen ytterligere. Flesteparten av tomtene eies av samarbeidsselskapet Urban Property. Dette er et selskap som ble etablert i 2020 for å eie Selvaag Boligs tomter, og tomtene kjøpes ut trinnvis og i takt med prosjektutviklingen. Samarbeidet gir også Selvaag Bolig mulighet til å kjøpe nye tomter uten å måtte binde egenkapital. I tillegg har Selvaag Bolig flere samarbeidsprosjekter med eierandel på 50 prosent.

I 2024 inngikk Selvaag Bolig avtaler om kjøp av tomter i Moss, Bergen og Stockholm som kan gi om lag 880 nye boliger. Det er noe mer enn det som ble byggestartet, og tomtebanken har således økt noe i løpet av året.

Ved utgangen av året hadde Selvaag Bolig 83 ansatte og selskapet er rigget for å kunne håndtere høyere salgs- og byggeaktivitet enn i 2024. Utviklingen av eksisterende og nye prosjekter pågår som normalt, og flere avdelinger har oppgaver som ikke påvirkes direkte av markedet. På grunn av markedsforholdene ble imidlertid ikke bemanningen i Selvaag Bolig økt i 2024, og medarbeidere som av ulike årsaker sluttet ble ikke erstattet med mindre dette var kritisk for drift. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser at medarbeidertilfredsheten fortsatt er god. I 2024 fikk selskapet en overordnet score på 87 prosent, som er samme resultat som i 2023 og 3 prosentpoeng lavere enn i 2022.

En av de viktigste strategiske prioriteringene i året som har gått har vært å fortsette systematiseringen og styrkingen av selskapets ESG-arbeid. Styret anser at høy kvalitet i ESG-arbeidet som avgjørende for at selskapet over tid skal kunne håndtere overgangen til et klimanøytralt samfunn. Selskapet skal bidra til lavere klimagassutslipp, ha et bevisst forhold til klimarisiko og natur og samtidig opprettholde en bærekraftig og ansvarlig forretningspraksis som er lønnsom.

En annen viktig prioritering i året som har gått har vært videreutvikling av boligkonseptet Selvaag Pluss som er livsstilsboliger med fellesarealer og tjenester. Konseptet er vært viktig i akkvisisjonsarbeidet både i Norge og Sverige, men også som en konkurransefordel for prosjekter som er i salg og kommer for salg i tiden fremover. Grunneiere, kommuner og boligkjøpere etterspør boliger med delte funksjoner og tjenester, og få andre utviklere tilbyr boligkonsepter som konkurrerer med Selvaag Pluss. I 2024 ble det salgsstartet nye Pluss-prosjekter i Bergen og Lørenskog. Selvaag Bolig jobber kontinuerlig med videreutvikling av konseptet og Plussboliger vil være en sentral del av flere av prosjektene som har skal salgsstart i årene som kommer. I tillegg vil kompaktboligkonseptet Selvaag City, som er en videreutvikling av Selvaag Pluss, bli lansert i Stockholm. Det jobbes også med å inkludere dette konseptet i flere av selskapets kommende prosjekter i Norge.

Selvaag Bolig har en solid finansiell posisjon, store utviklingsprosjekter og tilgang til en betydelig tomtebank i områder med befolkningsvekst og stort boligbehov. Ved utgangen av året var egenkapitalen på 2,39 milliarder kroner og egenkapitalandelen på 46,4 prosent.

Selskapet har hatt normal drift i 2024.

Utbytte

Styret foreslår et utbytte for 2024 på NOK 1,25 per aksje.

KONSERNETS VIRKSOMHET

Selvaag Bolig er en av Norges ledende boligutviklere. Virksomheten kjøper og utvikler nye boligtomter, og styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til ferdigstillelse og salg av boligene. Selskapet fokuserer på områdene i og rundt Stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Stockholm. Utviklingsvirksomheten består av både heleide prosjekter og prosjekter i samarbeid med eksterne investorer. Selvaag Bolig har prosjektledelse i alle prosjektene, med unntak av ett samarbeidsprosjekt med AF Gruppen i Ski. Datterselskapet Selvaag Pluss Service AS tilbyr tjenester knyttet til Selvaag Boligs Plussboliger.

Selvaag Bolig har ikke egen entreprenørvirksomhet, men inngår entrepriser på prosjektbasis. Dette gir selskapet mulighet til å kunne velge den beste og mest konkurransedyktige entreprenøren for hvert enkelt prosjekt. Konkurranseutsetting av entreprisekontrakter gir økt fleksibilitet og redusert markedsrisiko, og bidrar til å redusere kapitalbindingen og gjennomføringsrisikoen gjennom byggefasen.

Konsernet har høy kompetanse innen prosjektutvikling. Med en moderne og industriell tilnærming til boligbygging bidrar dette til å sikre lavere byggekostnader, konkurransedyktige priser til kjøperne, og høy lønnsomhet for selskapet og selskapets eiere.

Selvaag Bolig viderefører Selvaags historiske samfunnsengasjement der verdiskaping kombineres med samfunnsnyttige tiltak. Selskapet bygger store prosjekter med et bredt utvalg boligtyper og jobber for å utvikle boliger som flest mulig har råd til å kjøpe. Videre søker Selvaag Bolig å være en pådriver i samfunnsdebatten, for å sikre rammevilkår som gjør det mulig å oppnå dette og samtidig sikre god og bærekraftig bolig- og byutvikling. Ved å bygge gode og varige prosjekter der sosiale og estetiske egenskaper blir ivaretatt, i etablerte by- og boligområder og ved knutepunkt, bidrar selskapet til at flere kan leve en mer miljøvennlig hverdag med gang- og sykkelavstand til handel og tjenester og nærhet til kollektivtilbud. Selvaag Bolig støtter også utdanningsinstitusjoner og breddeidrett, sistnevnte spesielt i nærområdene der selskapet har prosjekter.

I januar 2020 ble store deler av Selvaag Boligs tilgjengelige tomteportefølje solgt til Urban Property. Selvaag Bolig og Urban Property har som intensjon å ha et langsiktig og strategisk samarbeid som gir begge parter en rekke fordeler. For Selvaag Bolig gir samarbeidet blant annet økt konkurransekraft ved tomtekjøp og redusert kapitalbinding. Se kapittel om Forretningsbeskrivelse i denne rapporten for ytterligere informasjon.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

Resultatregnskap

(Tall for 2023 oppgis i parentes)

Driftsinntekter

Konsernets samlede driftsinntekter for 2024 var NOK 1 971,0 millioner (3 254,7). Inntekter fra overleverte boliger utgjorde NOK 1 661,3 millioner (3 065,8). I tillegg har konsernet i 2024 solgt to eiendommer i henholdsvis Bærum og Lørenskog for til sammen NOK 229,9 millioner. I 2023 solgte konsernet tomter og en næringseiendom i Rogaland for til sammen NOK 62,9 millioner, samt en tomt i Bærum for NOK 57,5 millioner til samarbeidspartner Urban Property. I løpet av året ble det overlevert 532 boliger (655), hvorav 343 av boligene var fra konsoliderte prosjektselskaper (612) og 189 var andel fra deleide selskaper (43).

Driftskostnader

Totale driftskostnader for 2024 ble NOK 1 845,1 millioner (2 940,4), hvorav prosjektkostnader utgjorde NOK 1 580,3 millioner (2 677,2). Prosjektkostnadene er hovedsakelig knyttet til byggekostnader for overleverte boliger. Av driftskostnadene utgjorde lønns- og personalkostnader NOK 149,1 millioner (145,3).

Andre driftskostnader utgjorde NOK 106,0 millioner (108,7), hvorav NOK 35,1 millioner (38,5) var knyttet til salgs- og markedskostnader.

Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter utgjorde NOK 72,3 millioner (-13,4).

Driftsresultat

Konsernets driftsresultat endte på NOK 198,2 millioner (300,9).

Finansielle poster

Netto finansposter ble NOK 11,0 millioner for året (18,6).

Resultat

Resultat før skatt ble NOK 209,2 millioner (319,5). Årets skattekostnad var NOK 32,2 millioner (74,8). Skattekostnaden i konsernet inkluderer ikke skatteforpliktelse for skattesubjekter som ikke inngår i Selvaag Bolig konsern. Skatt på ikke-kontrollerende aksjonærers andel av perioderesultatet inngår i ikke-kontrollerende andel av resultat og egenkapital. Konsernets resultat etter skatt ble NOK 177,0 millioner (244,7), hvorav NOK 177,0 millioner er relatert til ordinær virksomhet (244,7). Av resultatet knytter NOK 177,0 millioner til aksjonærer i Selvaag Bolig ASA (244,7) og NOK 0,0 millioner til ikke-kontrollerende aksjonærer (0,0).

Kontantstrøm

Konsernets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var NOK 87,1 millioner i 2024 (1 196,6). Nedgangen fra 2023 skyldes hovedsakelig effekter fra netto endring i varelager.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var NOK 23,2 millioner (-45,3). Endringen fra 2023 skyldes i hovedsakelig at det i 2023 ble gjort utbetalinger knyttet til finansiering av deleide selskaper, samt at mottatt utbytte fra deleide selskaper var noe høyere i 2024.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK 6,8 millioner (–1 497,5). Endringen fra 2023 skyldes i hovedsak større nedbetalinger av byggelån i 2023 og lavere utbetalt utbytte i 2024.

Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter økte med NOK 117,1 millioner til NOK 383,6 millioner (266,5).

Balanse

Totalkapitalen til Selvaag Bolig var NOK 5 159,0 millioner ved utgangen av 2024 (4 754,4). Konsernets varelager (tomter, boliger under oppføring og ferdigstilte boliger) var bokført til NOK 3 257,8 millioner (3 199,5).

Egenkapitalen var NOK 2 393,2 millioner ved utgangen av året (2 307,0), tilsvarende en egenkapitalandel på 46,4 prosent (48,5 prosent). Styret foreslår at det utbetales utbytte til aksjonærene i Selvaag Bolig ASA på NOK 1,25 per aksje for 2024, tilsvarende NOK 117,2 millioner. Dette tilsvarer 66 prosent av det konsoliderte resultatet etter skatt for 2024. Selvaag Bolig ASA utbetalte NOK 93,6 millioner i utbytte i andre kvartal 2024 basert på resultatet for andre halvår 2023.

Konsernet hadde kontanter og kontantekvivalenter på NOK 383,6 millioner per 31. desember 2024 (266,5). Morselskapet Selvaag Bolig ASA hadde kontanter og kontantekvivalenter på NOK 155,5 millioner per 31. desember 2024 (50,6).

Ved utgangen av året hadde konsernet en samlet rentebærende gjeld på NOK 1 613,1 millioner (1 410,2) hvorav NOK 935,4 millioner (681,8) var langsiktig og NOK 677,7, millioner i kortsiktig rentebærende gjeld (728,4). Av den kortsiktige gjelden var NOK 504,5 millioner knyttet til tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter med Urban Property (404,6), se note 26 for mer informasjon.

Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld var på NOK 352,7 millioner (356,3), hvorav forskuddsbetalinger fra kunder utgjorde NOK 36,9 millioner (21,1).

Finansiering og gjeld

Konsernets rentebærende gjeld kan i hovedsak deles i fire kategorier; 1) topplån som er gjeld i morselskapet Selvaag Bolig ASA, 2) tomtelån, 3) tilbakekjøpsavtaler Urban Property og 4) byggelån. Per 31. desember 2024 hadde konsernet ingen topplån, tomtelån på NOK 34 millioner, tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter Urban Property som utgjorde NOK 504 millioner, mens samlede byggelån var på NOK 1 075 millioner.

Selvaag Bolig ASA har en kredittfasilitetsavtale med DNB på NOK 300 millioner med forfall i desember 2027. Avtalen inneholder finansielle covenants, se note 29. I tillegg har selskapet en kredittfasilitet på NOK 150 millioner i samme bank med årlig fornyelse. Per 31. desember var det ikke trukket opp gjeld på noen av disse kredittfasilitetene.

I Selvaag Bolig er hvert prosjekt plassert i et prosjektselskap. I tillegg til finansiering i morselskapet innebærer dette at hvert enkelt

selskap søker om egen fremmedkapitalfinansiering i forbindelse med utvikling av et prosjekt. Tomtelånene blir konvertert til byggelån etter hvert som prosjektene blir igangsatt. Byggekostnadene er 100 prosent lånefinansiert og økt aktivitet i selskapene vil derfor medføre at byggelånene øker i takt med utbyggingen. I Sverige garanterer Selvaag Bolig for gjennomføringen av prosjektene gjennom en selvskyldnerkausjon.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2024 er satt opp under denne forutsetning. Bakgrunnen for dette er konsernets gode soliditet og finansielle stilling.

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke inntruffet hendelser av vesentlig betydning etter balansedato.

Morselskapet Selvaag Bolig ASA

Driftsinntekter i morselskapet Selvaag Bolig ASA var på NOK 83,0 millioner (79,3), og årets driftsresultat var NOK -123,5 millioner (-132,5). Ordinært resultat for året var NOK 64,7 millioner (273,6). Resultatet for 2024 inneholder inntekter på NOK 307,8 millioner på mottatte konsernbidrag fra datterselskap (452,9). Disse interne postene er eliminert i konsernregnskapet.

Disponering av årsresultatet

Morselskapet Selvaag Bolig ASA hadde et årsresultat på NOK 64,7 millioner i 2024 (273,6). Morselskapets egenkapital per 31. desember 2024 utgjorde NOK 1 964,1 millioner (2 014,2).

STRATEGI

Styret deltar i viktige strategiske diskusjoner gjennom året, og forestår en årlig revisjon av selskapets operasjonelle og finansielle strategi sammen med selskapets administrasjon.

I 2024 har selskapet jobbet aktivt med å styre virksomheten i tråd med vedtatt strategi, og å sikre at selskapet kapitaliserer på konkurransefordelene denne gir.

For å sikre at Selvaag Bolig er en drivkraft innen fremtidsrettet bolig- og byutvikling omfatter den årlige revisjonen av selskapets strategi inngående analyser av endringer og trender innen blant annet byutvikling, boligkonsepter, ESG, bomiljø, boligpreferanser, demografi, delingsøkonomi og digitalisering.

For mer informasjon om selskapets strategi se kapittel om Forretningsbeskrivelse i denne rapporten.

RISIKO OG RISIKOSTYRING

Risikostyring

Som boligutvikler er Selvaag Bolig eksponert for risiko knyttet til tomteutvikling, salg og gjennomføring av bolig- og byutviklingsprosjekter. Disse kan påvirke selskapets virksomhet og økonomiske stilling. Styret i Selvaag Bolig prioriterer derfor arbeidet med risikohåndtering og risikostyring høyt, og har etablert rutiner og kontrollsystemer for å begrense den totale risikoeksponeringen til et akseptabelt nivå.

Det gjennomføres jevnlig kartlegging av risiko som bidrar til bevisstgjøring og håndtering av de mest vesentlige risikoforholdene som kan påvirke virksomhetsmålene definert i selskapets strategi.

De primære risikofaktorene kan kategoriseres i markedsrisiko, operasjonell risiko, finansiell risiko og klimarisiko.

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Innenfor rammene av forsikringsvilkårene dekker denne forsikringen det personlige erstatningsansvaret styremedlemmer eller ledende ansatte kan pådra seg i henhold til gjeldende rett.

MARKEDSRISIKO

Boligetterspørselen påvirkes av en lang rekke faktorer, både på mikro- og makronivå. Betydelige svingninger i det generelle rentenivået, og/eller vesentlige endringer i andre økonomiske variabler som potensielle boligkjøpere måtte være eksponert for, kan påvirke boligetterspørselen. Endringer i boligetterspørselen vil kunne påvirke Selvaag Boligs muligheter til å selge boliger til budsjetterte priser innenfor planlagte tidsrammer. Dersom salgstakten blir lavere enn forventet grunnet endringer i markedsforhold, vil planlagt utbygging kunne bli utsatt. Selskapet har derfor interne krav knyttet til forhåndssalg, hvor hovedregelen er at byggestart som hovedregel igangsettes først når det er solgt boliger tilsvarende 60 prosent av verdien i hvert byggetrinn eller i prosjektet samlet.

OPERASJONELL RISIKO

Risiko knyttet til entreprenør

I forbindelse med utvikling og bygging av nye prosjekter benytter Selvaag Bolig seg av tjenester fra eksterne entreprenørselskaper og tjenesteleverandører. Som en konsekvens av dette utsettes Selvaag Bolig for risiko for tap og for ekstra prosjektkostnader dersom en leverandør kommer i økonomiske vanskeligheter. For å redusere denne risikoen inngår selskapet hovedsakelig entrepriser med større veletablerte aktører som har solid økonomi og erfaring, samt dokumentert kvalitet i arbeidet. I tillegg benyttes standardiserte og detaljerte prosjektbeskrivelser utarbeidet av Selvaag Bolig. Dette reduserer risikoen for feil, misforståelser og forsinkelser fra entreprenørens side.

Videre er Selvaag Bolig eksponert for økning i prisnivået på entrepriser. For plassbygde prosjekter inngår selskapet hovedsakelig totalentrepriser. På denne måten blir kostnadene sikret før salg og bygging iverksettes. Ved høye totalentreprisekostnader har selskapet også kompetanse til å gjennomføre prosjekter med byggherrestyrte delentrepriser. Dette er likevel ikke foretrukket fremgangsmåte, i stort omfang, av kapasitets- og risikomessige årsaker.

Reguleringsrisiko

Endringer i rammebetingelser og reguleringsplaner fra aktuelle myndigheter kan påvirke både fremdriften og gjennomførbarheten av Selvaag Boligs ulike prosjekter, og kan således begrense muligheten til å utvikle eiendommene videre. Dette kan føre til utsettelser og økte kostnader. For å redusere denne risikoen gjennomfører selskapet grundige analyser før tomteervervelser, og jobber systematisk med myndighetskontakt gjennom hele prosjektets utviklingstid.

Tomtetilgang

Utilstrekkelig tilgang på tomter i Selvaag Boligs geografiske satsingsområder kan påvirke selskapets målsetninger om vekst på lang sikt. Selvaag Bolig jobber derfor systematisk med nye tomtekjøp i Norge og Sverige. Selskapet søker å være en preferert samarbeidspartner for tomteeiere, og er kontinuerlig i dialog om nye forretningsmuligheter.

FINANSIELL RISIKO

Kredittrisiko

Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til oppgjør av konsernets kundefordringer, primært knyttet til privatkunder som er boligkjøpere. Selskapet stiller hovedsakelig krav til kjøpere om forskuddsbetaling på NOK 100 000 ved inngåelse av kjøpekontrakt og at kjøper må dokumentere tilfredsstillende finansiering for boligen. Kredittrisikoen vurderes å være lav fordi det er et krav at oppgjør betales til klientkonto hos oppgjørsansvarlig før overføring av boligen.

Valutarisiko

Det aller meste av konsernets aktiviteter er basert i Norge. Selskapet har også virksomhet i Sverige der utviklingen av prosjekter blir finansiert med kapital fra den norske virksomheten, og resultatuttak medfører kapitaloverføring fra Sverige til Norge. Det er foreløpig ikke etablert avtaler om valutasikring. Selskapet anser eksponeringen for valutarisiko som begrenset da den svenske virksomheten utgjør en lav andel av den totale prosjektporteføljen, og selskapet har derfor foreløpig ikke utarbeidet en valutapolicy.

Renterisiko (egen finansiering, innskudd)

Endringer i rentenivået har betydning for konsernets lånekostnader, og vil kunne påvirke verdivurderingen av selskapets eiendeler. Selskapet har valgt å ikke inngå noen former for sikringsavtaler. Rentenivået har videre en betydning for selskapets avkastning på fri likviditet.

Finansieringsrisiko (tilgang på kapital)

Selvaag Bolig er avhengig av tilgang på kapital for å kunne kjøpe tomter og realisere prosjekter. For å finansiere bygging har selskapet gode og nære relasjoner til sine hovedbankforbindelser, som er nordiske banker med god soliditet. Konkurransen mellom bankene oppfattes som tilfredsstillende, og selskapet har derfor fått tilgang på nødvendig finansiering til sine prosjekter. Finansiering av tomtekjøp i Norge skjer primært gjennom samarbeidet med Urban Property, eller gjennom samarbeidspartner. I Sverige finansieres tomter hovedsakelig med egenkapital og bankfinansiering, men selskapet har også en samarbeidsavtale med Urban Property for finansiering av tomter ved behov. Modeller for tomtekjøp er beskrevet i Forretningsbeskrivelse i denne rapporten.

Likviditetsrisiko

Konservativ likviditetsstyring innebærer å ha tilstrekkelig likvide eiendeler og tilgjengelig finansiering gjennom kredittlinjer til å møte konsernets forpliktelser. Selskapet har en aktiv likviditetsforvaltning, og har fokus på å ha tilstrekkelig likviditet til enhver tid. Selskapet overvåker kontinuerlig prognoser og faktiske kontantstrømmer.

Styret mener at konsernet har en velbalansert eksponering mot finansiell- og likviditetsrisiko ved utgangen av året. Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter i Selvaag Bolig konsern utgjorde NOK 383,6 millioner ved utgangen av 2024 (266,5) og NOK 155,5 millioner i morselskapet Selvaag Bolig ASA (50,6). De likvide midlene besto i hovedsak av bankinnskudd. Selvaag Bolig ASA har en kredittfasilitetsavtale med DNB på NOK 300 millioner med forfall i desember 2027. Avtalen inneholder finansielle covenants, se note 29. I tillegg har selskapet en kredittfasilitet på NOK 150 millioner i samme bank med årlig fornyelse. Per 31.

desember var det ikke trukket opp gjeld på noen av disse kredittfasilitetene. Det henvises for øvrig til tidligere punkt vedrørende finansiering og til note 16 i konsernregnskapet for en oversikt over lån, forfall og lånebetingelser.

KLIMARISIKO

Klimarisiko består av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til økt ekstremvær og økosystem- endringer. Overgangsrisiko er knyttet til endringer i reguleringer, teknologi og markedssituasjon i forbindelse med overgangen til et lavutslippssamfunn.

Selskapet har en relativt lav eksponering for fysisk klimarisiko. På dette området er det strenge lov- og myndighetskrav, og Selvaag Bolig har i tillegg egne styringssystemer som reduserer risiko. Selvaag Bolig er derimot eksponert for overgangsrisiko. Ettersom eiendomssektoren har betydelige klimagassutslipp og bygger i natur, er det økte krav om transparens, ikke-finansiell rapportering og utslippskutt fra spesielt finansielle interessenter og myndigheter. Selvaag Bolig har iverksatt risikoreduserende tiltak og fortsetter dette arbeidet i 2025. Dette er omtalt i BÆREKRAFT I SELVAAG BOLIG.

ORGANISASJON

Selvaag Bolig ASA ble etablert i 2008. Selskapet er morselskap for de underliggende konsernselskapene, hvor den operasjonelle driften skjer. Ved utgangen av 2024 hadde konsernet Selvaag Bolig totalt 81 årsverk. 56 av årsverkene var i morselskapet, og 25 i datterselskapene. Selskapet ledes av administrerende direktør Sverre Molvik og viseadministrerende direktør Øystein Klungland.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

Selvaag Bolig skal skape verdier for samfunnet gjennom å bygge gode boliger og ved å jobbe aktivt for å sikre bærekraftig boligog byutvikling. Dette innebærer blant annet at selskapet prioriterer urbane pressområder, utvikler arealeffektive boliger med størst volum i lavere prisklasser, etterstreber kostnadseffektivitet, og jobber for å sikre gode offentlige rammevilkår gjennom en tydelig tilstedeværelse i samfunnsdebatten. Etiske, sosiale og miljømessige hensyn er integrert i den daglige driften. Selskapet har som mål å være en god og trygg arbeidsplass, og krever at selskapet og selskapets leverandører driver sin virksomhet i henhold til gjeldende lover og regelverk. Selvaag Bolig skal videre være en ansvarlig samfunnsaktør og minimere utslipp til og ødeleggelser av det ytre miljø. Selskapet har etiske retningslinjer og leverandørerklæring som er beskrevet på www.selvaagboligasa.no. Det jobbes kontinuerlig med å sikre at ansatte har kjennskap til og følger alle selskapets retningslinjer som omhandler samfunnsansvar og bærekraft.

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger er publisert i en separat rapport som er tilgjengelig på www.selvaagboligasa.no. Redegjørelse for likestilling er publisert i avsnitt om Likestilling og mangfold.

I 2024 har selskapet blant annet iverksatt arbeid med dobbelt vesentlighetsanalyse, utarbeidet sitt tredje klimaregnskap, videreutviklet KPIer og mål og forbedret systemer for datainnhenting. Arbeidet fortsetter i 2025 og selskapet vil gjennomgå mål og lage en oppdatert plan for ikke finansiell rapportering basert på relevante lovkrav og forventninger fra ulike interessentgrupper.

Se eget kapittel om BÆREKRAFT I SELVAAG BOLIG i denne årsrapporten.

AKSJONÆRINFORMASJON

Selvaag Bolig ASA ble notert på Oslo Børs 14. juni 2012. Per 31. desember 2024 hadde selskapet 6 879 aksjonærer (6 466), hvorav 186 var utenlandske (177). For detaljert aksjonærinformasjon, se note 13 i konsernregnskapet til Selvaag Bolig ASA.

Transaksjoner med nærstående parter

Urban Property (UP) er nærstående part med selskapet etter regnskapsreglene, som medfører at løpende opsjonspremier og tilbakekjøp av tomter anses som nærstående transaksjoner. I løpet av 2024 kjøpte selskapet seks tomter fra UP for totalt NOK 498,4 millioner. Det ble ikke solgt noen tomter til UP i 2024. I løpet av 2024 ble det inngått tre nye opsjonsavtaler med UP, knyttet til en eiendom i Oslo og to eiendommer i Bergen.

Videre har Selvaag Bolig i 2024 overlevert en hel blokk på 71 leiligheter til Selvaag Utleiebolig AS, et heleid datterselskap av Selvaag AS. Salget genererte en omsetning på NOK 274 millioner. Det er også inngått en ny avtale om salg av en hel blokk på 46 leiligheter til Selvaag Utleiebolig AS. Transaksjonsverdien er på NOK 180 millioner og forventet overlevering er i fjerde kvartal 2025.

Det henvises til note 23 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon om transaksjoner med nærstående parter.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Selvaag Bolig ASA skal ha høy standard på eierstyring og selskapsledelse. En sunn bedriftskultur er sentral for å sikre tilliten til selskapet, gi tilgang på kapital og sørge for god verdiskaping over tid. Alle aksjonærer skal behandles likt, og det skal være en klar arbeidsdeling mellom styret og selskapets ledelse. Selvaag Bolig følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse.

En utfyllende redegjørelse for hvordan Selvaag Bolig forholder seg til punktene i anbefalingen finnes på Selvaag Bolig ASA og i denne årsrapporten.

LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE

Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i konsernet er omtalt i note 22. Her redegjøres det også for hvilke prinsipper kompensasjonen baseres på. Selvaag Bolig innførte i 2015 aksjespareprogram for alle ansatte og aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse. Dette er omtalt i denne rapporten i kapittelet om eierstyring og selskapsledelse.

GENERALFORSAMLING

Dato for ordinær generalforsamling er 24. april 2025.

FREMTIDSUTSIKTER

Selvaag Bolig er godt posisjonert med store prosjekter i vekstområder i og rundt de største byene i Norge og i Stockholm.

Ifølge SSB gir urbanisering og befolkningsvekst et stort og langsiktig behov for nye boliger i Selvaag Boligs kjerneområder.

Gjennom andre halvår 2024 har økt salg ført til at Selvaag Bolig har igangsatt flere boliger enn det som ble ferdigstilt, og dermed økt ordreserven sammenlignet med utgangen av 2023.

Selskapet planlegger flere salgsstarter fremover og prosjekter lanseres i takt med etterspørselen i markedet, som forventes å øke og med det gi høyere aktivitet i nyboligmarkedet. Usikkerhet knyttet til utviklingen i nyboligsalget som følge av makroøkonomiske forhold, vil imidlertid fortsatt kunne påvirke igangsetting av nye prosjekter, og dermed også antall boliger under bygging.

Som en ren boligutvikler konkurranseutsetter Selvaag Bolig all bygging, og har således en fornuftig bemanning som enkelt tilpasses aktivitetsnivået i markedet. Styret mener at dette har gitt, og vil fortsette å gi, Selvaag Bolig konkurransefortrinn. Selskapets strategiske samarbeid med Urban Property, gode samarbeidsavtaler, samt vellykket etablering og styrking av tomtebanken i Stockholm, vil kunne gi selskapet betydelige fordeler over tid.

Selvaag Bolig er godt rustet organisatorisk, operasjonelt og finansielt til å ivareta og styrke sin markedsposisjon fremover. Selskapet har fortsatt en god ordrereserve, solid tomtebank i selskapets satsningsområder og tilgjengelig kapital gjennom avtalen med UP til kjøp av nye tomter.

Oslo, 20. mars 2025

STYRET I SELVAAG BOLIG ASA

Olav H. Selvaag (født 1969)

Styreleder

Olav H. Selvaag har vært styreleder i Selvaag Bolig ASA siden 2008. Han begynte sin karriere i KLP Eiendom, og har siden jobbet innenfor entreprenør, næringseiendom og boligutvikling. Han jobber i dag som eier og styremedlem i Selvaag AS. Olav er styreleder i Snøhetta AS, Selvaag Bolig ASA og Selvaag By.

I tillegg sitter han som styremedlem i Nationaltheatret. Han har en Master of Science fra Stanford University, USA. Olav H. Selvaag er leder av selskapets kompensasjonsutvalg. Selvaag er norsk statsborger.

Gisele Marchand (født 1958)

Styremedlem

Marchand har vært styremedlem i Selvaag Bolig ASA siden 2012 og styreleder en periode i 2018/2019 mens Olav H. Selvaag fungerte som administrerende direktør. Hun har bred ledelses- og styreerfaring. Bl.a. har hun vært konserndirektør i DNB med ansvar for retailmarkedet i Norge, samt administrerende direktør i Batesgruppen, Statens pensjonskasse, Eksportfinans og advokatfirma Haavind. Hun har styreerfaring fra bl.a. Oslo Børs, Norske Skog og Fornebu Utvikling. Hun er i dag heltids styrearbeidende som styreleder i Gjensidige Forsikring ASA, Nationaltheatret AS, Norgesgruppen Finans AS og Boligbygg KF samt styremedlem i Norgesgruppen ASA, Eiendomsspar AS og Victoria Eiendom AS. Hun er medlem av valgkomiteen i Entra ASA. Marchand er utdannet siviløkonom fra CBS Copenhagen Business School. Hun er leder av selskapets revisjonsutvalg og medlem av kompensasjonsutvalget. Marchand er norsk statsborger.

Tore Myrvold (født 1971)

Styremedlem

Myrvold har vært styremedlem i Selvaag Bolig ASA siden 2018. Han begynte sin karriere i Deloitte hvor han ble statsautorisert revisor, før han gikk videre til Hjemmet Mortensen. Siden 2005 har han vær ansatt i Selvaag AS, hvor han blant annet har vært økonomidirektør og konserndirektør, før han i 2016 overtok som administrerende direktør. Han har en rekke styreverv knyttet til Selvaags virksomhet og investeringer. Myrvold er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har høyere revisorstudium fra Norges Handelshøyskole. Tore Myrvold er medlem av selskapets revisjonsutvalg. Myrvold er norsk statsborger.

Camilla Wahl (født 1970)

Styremedlem

Wahl har vært styremedlem i Selvaag Bolig ASA siden 2020. Hun er advokat med lang erfaring fra egen advokatvirksomhet i tillegg til advokatfirma Selmer, Wikborg Rein og Legalteam advokatfirma DA. I tillegg har hun vært daglig leder i Wahl Eiendom AS, og er i dag arbeidende styreleder i samme selskap. Wahl har blant annet styreerfaring fra Rom Eiendom AS, DNB Eiendomsinvest I ASA og Pareto Bank ASA. Wahl er norsk statsborger.

Årsrapport 2024 | REGNSKAP: KONSERN

Øystein Thorup (født 1971)

Styremedlem

Thorup har vært styremedlem i Selvaag Bolig ASA siden 2020. Han er jurist med toppledererfaring fra eiendomsbransjen, som administrerende direktør i Orkla Eiendom AS og siden 2012 som administrerende direktør i Avantor AS eiendom. Thorup har erfaring fra en rekke styreverv og kjenner hele verdikjeden i prosjektutvikling. Thorup er medlem av selskapets kompensasjonsutvalg. Thorup er norsk statsborger.

Styremedlem (valgt av ansatte)

Sissel Kragnes (født 1972)

Kragnes har vært styremedlem i Selvaag Bolig ASA siden 2017. Hun er utdannet revisor ved Økonomisk College og har jobbet innen revisjon og økonomi siden 1995. Kragnes har hatt stillingen som regnskapssjef i Selvaag Bolig ASA fra juli 2011. Kragnes er norsk statsborger.

Patrik Eriksson (født 1985)

Styremedlem (valgt av ansatte)

Eriksson har vært styremedlem i Selvaag Bolig ASA siden 2021. Han er utdannet sivilingeniør i byggteknikk fra Chalmers tekniske högskola i Gøteborg. Eriksson har jobbet med prosjektledelse i Selvaag Bolig siden 2014 og har vært prosjektdirektør siden 2021. Eriksson er svensk statsborger.

66

RESULTATREGNSKAP

FOR PERIODEN 1. JANUAR – 31. DESEMBER

(beløp i 1 000 kroner, unntatt resultat per aksje)	Note	2024	2023
Salgsinntekter	2, 25	1 895 375	3 186 235
Øvrige inntekter	25	75 669	68 416
Sum driftsinntekter		1 971 044	3 254 651
Prosjektkostnader	5	(1 580 327)	(2 677 166)
Lønns- og personalkostnader, administrative funksjoner	6	(149 060)	(145 318)
Avskrivning og amortisering	9, 10	(9 788)	(9 231)
Andre driftskostnader	7	(105 964)	(108 686)
Sum driftskostnader		(1 845 139)	(2 940 401)
Andel av resultat fra felleskontrollerte foretak og tilknyttede selskaper	24	72 320	(13 352)
Øvrige gevinster (tap), netto		-	-
Driftsresultat		198 225	300 898
Finansinntekter	8	25 443	29 778
Finanskostnader	8	(14 472)	(11 199)
Netto finansposter		10 971	18 579
Resultat før skatt		209 196	319 477
Skattekostnad	19	(32 240)	(74 800)
Årets resultat		176 956	244 677
Poster i utvidet resultat som kan bli omklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser		567	1 796
Årets totalresultat		177 523	246 473
Årets resultat tilordnet:
Ikke-kontrollerende interesser		42	44
Aksjonærer i Selvaag Bolig ASA		176 914	244 633
Årets totalresultat tilordnet:
Ikke-kontrollerende interesser		42	44
Aksjonærer i Selvaag Bolig ASA		177 481	246 429
Resultat per aksje for årets resultat fordelt på aksjonærer i Selvaag Bolig ASA
Resultat per aksje (ordinært og utvannet), i kroner	14	1,90	2,62

BALANSE

Per 31. Desember

(beløp i 1 000 kroner)	Note	2024	2023
EIENDELER
Anleggsmidler
Goodwill	9	383 376	383 376
Varige driftsmidler	10	7 854	9 767
Bruksretteiendeler leieavtaler	10	31 961	10 295
Investeringer i felleskontrollerte foretak og tilknyttede selskaper	24	276 578	229 985
Lån til felleskontrollerte foretak og tilknyttede selskaper	23, 24	173 614	161 314
Andre anleggsmidler	11	561 213	408 503
Sum anleggsmidler		1 434 596	1 203 240
Omløpsmidler
Varelager (eiendom)	5	3 257 790	3 199 454
Kundefordringer	11	62 411	60 194
Andre kortsiktige fordringer	11	20 541	25 001
Kontanter og kontantekvivalenter	12	383 649	266 522
Sum omløpsmidler		3 724 391	3 551 171
SUM EIENDELER		5 158 987	4 754 411
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Egenkapital fordelt på aksjonærer i Selvaag Bolig ASA	13	2 385 368	2 299 126
Ikke-kontrollerende interesser		7 881	7 838
Sum egenkapital		2 393 249	2 306 964
Gjeld
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser		2 086	1 147
Forpliktelse ved utsatt skatt	19	82 831	73 476
Avsetninger	20	60 365	70 215
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	26	456 496	385 745
Langsiktige leieforpliktelser	10	28 815	2 749
Langsiktig rentebærende gjeld	16	935 433	681 776
Sum langsiktig gjeld		1 566 026	1 215 108
Kortsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser	10	3 059	8 181
Kortsiktig rentebærende gjeld	16	173 230	323 826
Kortsiktig gjeld tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter	26	504 450	404 610
Leverandørgjeld	17	132 500	73 094
Betalbar skatt	19	33 773	66 378
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	17	352 700	356 250
Sum kortsiktig gjeld		1 199 712	1 232 339
Sum gjeld		2 765 738	2 447 447
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		5 158 987	4 754 411

Oslo, 20. mars 2025

ENDRINGER I EGENKAPITAL

(beløp i 1 000 kroner)	Aksjekapital	Overkurs fond	Annen innskutt kapital	Akkumulerte omregnings differanser	Andre reserver	Tilbakeholdt resultat	Egenkapital fordelt på aksjonærer i Selvaag Bolig ASA	Ikke kontrollerende interesser	Sum egen kapital
Egenkapital per 1. januar 2024	187 279	1 394 857	700 629	10 102	3 528	2 729	2 299 125	7 839	2 306 964	*)
Transaksjoner med eierne:
Utbytte	-	-	-	-	-	(93 640)	(93 640)	-	(93 640)
Tilbakekjøp av aksjer	(1 344)	-	-	-	-	(21 692)	(23 036)	-	(23 036)
Salg av aksjer til ansatte	1 594	-	-	-	-	23 844	25 438	-	25 438
Utdeling til ikke-kontrollerende aksjonærer	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Totalresultat for perioden:
Resultat etter skatt for perioden	-	-	-	-	-	176 914	176 914	42	176 956
Øvrige resultatelementer for perioden	-	-	-	567	-	-	567	-	567
Egenkapital per 31. desember 2024	187 529	1 394 857	700 629	10 669	3 528	88 155	2 385 368	7 881	2 393 249	*)
Egenkapital per 1. januar 2023	187 440	1 394 857	700 629	8 306	3 528	43 327	2 338 088	7 795	2 345 883	*)
Transaksjoner med eierne:
Utbytte	-	-	-	-	-	(281 163)	(281 163)	-	(281 163)
Tilbakekjøp av aksjer	(1 832)	-	-	-	-	(25 697)	(27 529)	-	(27 529)
Salg av aksjer til ansatte	1 671	-	-	-	-	21 629	23 300	-	23 300
Utdeling til ikke-kontrollerende aksjonærer	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Totalresultat for perioden:
Resultat etter skatt for perioden	-	-	-	-	-	244 633	244 633	44	244 677
Øvrige resultatelementer for perioden	-	-	-	1 796	-	-	1 796	-	1 796
Egenkapital per 31. desember 2023	187 279	1 394 857	700 629	10 102	3 528	2 729	2 299 125	7 839	2 306 964	*)

*) Ikke-kontrollerende interesser inkluderer skatteforpliktelser knyttet til resultatandeler i deltagerlignede selskaper. Skattekostnaden i konsernet inkluderer ikke skatteforpliktelser for skattesubjekter som ikke inngår i Selvaag Bolig Konsern.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

FOR PERIODEN 1. JANUAR - 31. DESEMBER

(beløp i 1 000 kroner)	Note	2024	2023
KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skatt		209 196	319 477
Betalt skatt		(66 897)	(64 821)
Avskrivninger	9, 10	9 788	9 231
Andel av resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	24	(72 320)	13 352
Endring i varelager (eiendom)	5	69 399	1 195 705
Endring i kundefordringer	11	(2 217)	21 261
Endring i leverandørgjeld	17	59 406	(26 249)
Endring i øvrige arbeidskapitaleiendeler		(25 942)	(89 573)
Endring i øvrig arbeidskapitalgjeld		(93 355)	(181 771)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		87 058	1 196 613
KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Innbetalinger ved avgang av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler		-	316
Utbetalinger ved tilgang av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler		(4 414)	(3 659)
Innbetalinger ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak		302	-
Utbetalinger ved tilgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	24	(5 000)	-
Innbetalinger ved avgang av andre investeringer og tilbakebetalinger av lånefordringer		53 819	45 573
Utbetalinger ved tilgang av andre investeringer og lånefordringer		(46 470)	(97 904)
Utbytte og utdelinger fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	24	25 000	10 423
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		23 237	(45 251)
KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld	16	1 842 093	1 706 662
Nedbetaling av gjeld	16	(1 660 156)	(2 796 129)
Betalte renter	16	(68 406)	(108 061)
Nedbetaling av leasingforpliktelser	10	(8 180)	(7 861)
Utbytte betalt til aksjonærer i Selvaag Bolig ASA	15	(93 640)	(281 163)
Tilbakekjøp av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA	13	(23 036)	(27 529)
Salg av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA	13	18 157	16 571
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		6 832	(1 497 510)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		117 127	(346 148)
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar	12	266 522	612 670
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember	12	383 649	266 522

For ytterligere spesifikasjoner henvises det til Note 12

Ballerud Hageby, Bærum

NOTER

KONSOLIDERT ÅRSREGNSKAP FOR SELVAAG BOLIG KONSERN

Noter til konsernregnskapet for perioden avsluttet 31. desember 2024.

Note 1 GENERELL INFORMASJON

Selvaag Bolig ASA ("Selskapet") og dets datterselskaper (samlet "Konsernet") er et eiendomsutviklingskonsern, der hovedaktiviteten er utvikling og salg av boliger.

Selvaag Bolig ASA er notert på Oslo Børs. Selskapet kontrolleres av Selvaag AS.

Selskapets registrerte forretningsadresse er Silurveien 2, 0380 Oslo.

Note 2 VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

De viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelse av konsernregnskapet presenteres nedenfor. Regnskapsprinsippene er anvendt konsistent for alle regnskapsperioder med mindre noe annet er opplyst om.

2.1 Etterlevelse av prinsipper

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU.

Styret vedtok avleggelse av konsernregnskapet den 20. mars 2025.

2.2 Grunnlag for utarbeidelse

Historisk kost-prinsippet er lagt til grunn i konsernregnskapet bortsett fra ved måling av derivater, som innregnes til virkelig verdi. Konsernregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

2.3 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet er presentert i NOK, som også er morselskapets funksjonelle valuta.

2.4 Konsolidering

Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede finansielle stillingen for morselskapet og foretak som kontrolleres av selskapet (datterselskap).

Et negativt totalresultat i datterselskapet henføres til eierne av morselskapet og til ikke-kontrollerende interesser selv om dette medfører at ikke-kontrollerende interesser viser en negativ balanse.

2.5 Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres i samsvar med den interne rapporteringen til administrerende direktør og ledergruppen. Denne gruppen er ansvarlig for å allokere ressurser og vurdere inntjeningen til driftssegmentene.

Den interne rapporteringen anvender løpende avregnings metode for inntekter og varekostnader, hvor fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader i forhold til totalt estimerte kostnader multiplisert med salgsgrad. Driftsinntekter etter løpende avregning inkluderer også et beregnet fortjenesteelement. Segmentresultatene avstemmes mot driftsresultat for konsernet i noten.

2.6 Investering i tilknyttede selskap

Et tilknyttet selskap er et foretak hvor konsernet har betydelig innflytelse og som verken er et datterselskap eller en felleskontrollert virksomhet. Dette er typisk investeringer i boligprosjekter i samarbeid med partnere eller grunneiere der partene eier 50 prosent av selskapet hver.

Tilknyttede selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Når det er nødvendig, testes hele den balanseførte verdien av investeringen (inkludert goodwill) for verdifall, som én enkelt eiendel, i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler ved å sammenligne gjenvinnbart beløp (høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter) med balanseført verdi. Indikatorer på mulig nedskrivning kan være fall i tomtepriser eller boligpriser.

Dersom konsernet har gitt lån til et tilknyttet selskap, og lånet anses for å være del av nettoinvesteringen, føres eventuelle akkumulerte negative resultatandeler som overstiger anskaffelseskost som reduksjon i balanseført verdi av fordringen.

Regnskapene for tilknyttede selskaper omarbeides om nødvendig for å sikre konsistens med prinsipper som benyttes i konsernet.

Resultatandeler og gevinster (tap) fra tilknyttede selskaper presenteres som en del av driftsresultatet da investeringene anses som en integrert del av konsernets virksomhet.

2.7 Investeringer i felleskontrollerte ordninger

Konsernet har ingen interesser i felleskontrollerte ordninger klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger.

Konsernet rapporterer sine interesser i felleskontrollerte virksomheter etter egenkapitalmetoden, som beskrevet i note 2.6 Investeringer i tilknyttede selskap over. Unntaket er når investeringen klassifiseres som holdt for salg, i hvilket tilfelle det blir regnskapsført i samsvar med IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet, se note 2.10 under.

Resultatandeler og gevinster (tap) fra felleskontrollerte virksomheter presenteres som en del av driftsresultatet da det anses som en integrert del av konsernets virksomhet.

2.8 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER

Ved erverv av eiendeler gjennom oppkjøp av foretak, vurderer ledelsen substansen i anskaffede eiendeler og aktiviteter. Ved erverv av en gruppe eiendeler eller netto eiendeler som ikke utgjør en virksomhet, fordeles kostprisen mellom de individuelle identifiserbare eiendelene og forpliktelsene basert på deres relative virkelige verdier på oppkjøpstidspunktet.

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. For hver virksomhetssammenslutning, måler oppkjøper de ikke-kontrollerende interessene i det oppkjøpte selskapet til virkelig verdi eller en forholdsmessig andel av det oppkjøpte selskapets netto identifiserbare eiendeler. Påløpte oppkjøpsutgifter kostnadsføres.

2.9 Immaterielle eiendeler

Goodwill

Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en virksomhet balanseføres på oppkjøpstidspunktet (se note 2.8 ovenfor). Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Med det formål å teste for verdifall, tilordnes goodwill til de kontantgenererende enheter (eller grupper av kontantgenererende enheter) i konsernet som forventes å oppnå fordeler av synergieffektene av sammenslutningen.

2.10 Inntektsføring

Konsernets virksomhet er å utvikle boligprosjekter og inntekter kommer hovedsakelig fra salg av boliger. Selvaag Bolig selger hovedsakelig til privatkunder, men også til profesjonelle.

Konsernet har også noe utleieinntekter og inntekter relatert til andre tjenester.

(a) Salg av bolig

Inntekter fra salg av bolig (herunder eventuelle salg av prosjekter under utvikling og uutviklede tomter) innregnes når kontroll er overført til kjøper. Kontrollen anses som overført til kjøper på tidspunktet eiendommen er overlevert.

Ved igangsettelse av byggeprosjekt, vil som hovedregel 60 % av prosjektet være solgt. Kontraktene ved salg av bolig er utarbeidet i tråd med Norsk Standard og inneholder normalt et forbehold om at gjennomføring av prosjektet avhenger av at salgsgraden oppnås.

Bustadoppføringsloven gir kunden rett til å avbestille helt frem til overlevering, men kunden blir da ansvarlig for å dekke eventuelt tap konsernet får som følge av avbestillingen, herunder dekning av mellomlegget dersom man oppnår lavere pris ved dekningssalget pluss salgskostnader.

Ved kontraktsignering vil kunden normalt betale 10 % av kjøpesummen. Forskuddet innbetales på sperret konto hos eiendomsmegler. Selvaag Bolig har ikke rett på forskuddet før det stilles sikkerhet i henhold til Bustadsoppføringslova. Når sikkerhet er stilt frigjøres forskuddet fra meglerkonto og innregnes som mottatt bankinnskudd og annen kortsiktig gjeld (forskudd) i konsernet.

Resterende del av kjøpesummen innbetales til sperret konto hos eiendomsmegler ved overlevering av ferdig leilighet. Konsernet får

først tilgang til innbetalt beløp når det er stilt økonomisk sikkerhet, eller alle formaliteter relatert til overlevering er i orden. I perioden fra fysisk overlevering av bolig til ferdigbehandling hos eiendomsmegler er vederlaget (redusert for tidligere innbetalt forskudd) innregnet som kundefordring. Når tinglysning av hjemmel til eiendommen er ferdigbehandlet frigjøres det resterende vederlaget fra meglerkontoen.

(b) Leieinntekter

Leieinntekter fra utleie av eiendom der konsernet er utleier inntektsføres lineært over løpetiden på leieavtalen og inngår i øvrige inntekter.

(c) Salg av tjenester

Kontrollen over utførte tjenester anses overført etter hvert som tjenesten leveres. Inntekter fra salg av tjenester innregnes dermed når tjenesten er levert. Meglertjenester som er direkte knyttet til salg av eiendom inngår i salgsinntekter. Andre tjenester inngår i øvrige inntekter.

2.11 Eiendom som varelager

Konsernet har tomter og bygg som er ment for salg i ordinær virksomhet eller som er under bygging eller utvikling for slikt salg. Varelageret omfatter dermed tomter, eiendom for videresalg, eiendom under utvikling og ferdigutviklede enheter som ikke er solgt. Varelager vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.

Anskaffelseskost omfatter alle utgifter ved kjøp, ombygging og andre påløpte utgifter ved å få lagerbeholdningene til deres nåværende tilstand. Ombyggingsutgifter inkluderer direkte utgifter til ombyggingen av eiendommen (som utbetalinger til underleverandører for bygging), og en andel av indirekte faste og variable kostnader som påløper under utvikling og bygging. Lånekostnader inkluderes i anskaffelseskost, inntil eiendelene er klare for sitt tiltenkte bruk eller salg, normalt inntreffer dette når et prosjekt er ferdigstilt og klart for overlevering til kunde. Aktivering av lånekostnader påbegynnes først når eiendommen er regulert. Aktivering av andre direkte henførbare utgifter starter først når det er sannsynlighetsovervekt for at et prosjekt vil bli realisert. Andre kostnader er kun inkludert i anskaffelseskost i den grad de kan knyttes direkte til å bringe eiendommene til deres nåværende tilstand, for eksempel kostnader relatert til planlegging og utforming. Opsjonspremier i tomteopsjonskontrakter med Urban Property innregnes som andre anleggsmidler etterhvert som de påløper, fra tidspunktet det er sannsynlighetsovervekt for at prosjektet gjennomføres. Opsjonspremiene reklassifiseres til varelager på tidspunkt for utøvelse av opsjon og overtagelse av underliggende tomt.

Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær virksomhet, basert på markedspris på rapporteringstidspunktet og diskontert for tidsverdien av penger (dersom vesentlig), fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse og estimerte salgskostnader.

Når eiendommer selges blir balanseført verdi innregnet som en prosjektkostnad i resultatregnskapet i samme periode som tilhørende inntekt.

Konsernet har inngått avtaler om fremtidige kjøp av tomter (forwardkontrakter og kjøpsopsjoner) til bruk i den ordinære virksomheten. Tomtene balanseføres først når utgiften er pådratt eller kontrollen er overført fra selger. For tomter som omfattes av samarbeidet med Urban Property henvises det til note 26. Dersom det forventes at en avtale om fremtidig kjøp av tomt er en tapskontrakt, gjøres det en avsetning for det estimerte tapet.

Konsernet har også inngått avtaler om fremtidige kjøp av tomter i Sverige gjennom «markanvisninger». Dette er avtaler om gir rett til fremtidige kjøp av tomter, men bindende kjøpekontrakt inngås først når regulering er godkjent og evt andre vilkår er oppfylt. Tomtene balanseføres først ved overtakelse og kontrollen er overført fra selger.

2.12 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivning beregnes lineært, vanligvis over 3-10 år.

Eventuell gevinst eller tap som oppstår ved avhendelse eller utrangering av en eiendel innregnes i resultatet på linjen Øvrige gevinster / (tap), netto.

2.13 Finansielle eiendeler

Kundefordringer

Kundefordringer er fordringer fra kunder i konsernets ordinære virksomhet som omfatter boligutvikling og relaterte tjenester. Der slike fordringer ikke inneholder en vesentlig finansieringskomponent innregnes de første gang til transaksjonsprisen. Det gjøres fradrag for tapsavsetninger. Grunnet bruk av betaling på forskudd til sperrede meglerkontoer ved salg av eiendom er risikoen for tap for konsernets kundefordringer lav.

Utlån og andre fordringer

Konsernets utlån og andre fordringer inngår i konsernets vanlige forretningsmodell hvor målet er å motta betaling ved forfall i tillegg til eventuelle renter, og måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket eventuelle tapsavsetninger. Fordringene klassifiseres som kortsiktige med mindre de forfaller mer enn 12 måneder fra balansedagen.

2.14 Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi, og måles deretter til amortisert kost.

Lån

Lån innregnes normalt til mottatt beløp fratrukket transaksjonsutgifter. Lånet måles deretter til amortisert kost.

Leverandørgjeld og annen gjeld

Leverandørgjeld og andre forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi og deretter til amortisert kost etter effektiv rentemetoden. Hvis renteelementet er ubetydelig blir leverandørgjeld ført til fakturabeløpet.

2.15 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Renteinnbetalinger og -utbetalinger er klassifisert under kontantstrøm fra driften.

2.16 Egenkapital

Tilbakekjøp av selskapets egne egenkapitalinstrumenter er innregnet og fratrukket direkte i egenkapitalen.

2.17 Inntektsskatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt.

Betalbar skatt

Betalbar skatt beregnes basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden. Skattepliktig inntekt avviker fra resultatet som rapporteres i konsernregnskapet på grunn av at inntekter og/eller kostnader enten er skattepliktige eller fradragsberettigede i andre år, eller som aldri kommer til beskatning eller fradrag.

Endring i utsatt skatt

Ved kjøp av eiendom gjennom aksjeselskaper innregnes det ikke utsatt skatt.

Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, og andeler i felleskontrollerte virksomheter, bortsett fra når konsernet er i stand til å kontrollere reverseringen av den midlertidige forskjellen og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Konsernet innregner utsatt skatt for deltagerlignede, tilknyttede og felleskontrollerte selskaper.

Den balanseførte verdien av utsatt skattefordel vurderes ved slutten av hver rapporteringsperiode og reduseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattemessig overskudd til å gjenvinne hele eller deler av eiendelen innen overskuelig fremtid.

2.18 Avsetninger

Avsetninger i konsernet knytter seg i hovedsak til bygging av garasjeplasser, se note 20.

2.19 Leieavtaler

I samsvar med IFRS 16, blir leieavtaler innregnet som en bruksretteiendel og en leieforpliktelse på det tidspunktet den leide eiendelen er tilgjengelig for bruk (overtagelsestidspunktet).

Bruksretteiendelen måles opprinnelig til anskaffelseskost, som tilsvarer beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen, korrigert for leie betalt før overtagelsestidspunktet, mottatte leieinsentiver og estimerte kostnader som vil påløpe for leietaker for å tilbakeføre den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen krever.

Leieforpliktelsen måles opprinnelig til nåverdien av fremtidige leiebetalinger neddiskontert ved hjelp av avtalens implisitte rente hvis tilgjengelig, alternativt leietagers marginale lånerente

Det foretas en ny måling av leieforpliktelse ved endring i fremtidige leiebetalinger relatert til endring i indeks eller rentesats eller når konsernet endrer sin vurdering om utøvelse av forlengelse- eller termineringsopsjon. Den nye målingen av leieforpliktelsen innregnes som en justering av bruksretteiendelen.

Leiebetalinger for kortsiktige leieavtaler eller hvor den underliggende eiendelen er av lav verdi innregnes som en kostnad lineært over leieperioden.

2.20 Ytelser til ansatte

Utbetalinger til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som en kostnad når de ansatte har utført tjenester som gir pensjonsopptjening.

Forpliktelser knyttet til førtidspensjoner (AFP) er en del av en ytelsesordning fra flere arbeidsgivere. Selskapets andel av forpliktelsen er imidlertid ikke pålitelig målbar og planen er dermed regnskapsført som om det var en innskuddsbasert pensjonsordning.

Selskapet har et aksjespareprogram for ansatte som jobber i mer enn 50 prosent stilling der ansatte kan kjøpe aksjer med en rabatt på 20 prosent. Dette betinges av en omsetningsbegrensning på to år. Selskapet har også et aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse der ledende ansatte kan kjøpe aksjer med en rabatt på 30 prosent. Dette betinges av en omsetningsbegrensning på tre år. Rabatter knyttet til disse programmene kostnadsføres som lønnskostnader.

2.21 Innføring av nye og reviderte standarder og fortolkninger

Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger om nye standarder

(a) Nye standarder, endringer av standardene og fortolkninger i år

Konsernet har ikke implementert nye standarder, endringer av standarder eller fortolkninger i 2024, som i vesentlig grad påvirker årets konsernregnskap.

(b) Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk

Det er ingen kommende endringer av standarder som er forventet å ha vesentlig betydning for konsernet.

Note 3 VIKTIGE REGNSKAPSVURDERINGER OG ESTIMERING UNDER USIKKERHET

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med IFRS krever bruk av enkelte viktige regnskapsestimater. Det krever også at ledelsen må utøve skjønn ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper.

Nedenfor beskrives de viktigste forutsetningene om framtiden og andre viktige kilder til usikkerhet i estimatene på balansedagen, som i vesentlig grad kan påvirke den balanseførte verdien av eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.

Beregning av netto realisasjonsverdi for varelager (eiendom)

Eiendomsutviklingsprosjekter er klassifisert som varelager i samsvar med IAS 2. Varelageret består av råtomter, prosjekter under utvikling og ferdigutviklede enheter, og måles til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse og estimerte salgskostnader. Ved fastsettelse av netto realisasjonsverdi, vurderer ledelsen viktige faktorer som er relevante for verdsettelsen, herunder makroøkonomiske faktorer som forventede boligpriser og leienivåer, så vel som forventet avkastning, godkjennelser fra myndigheter, byggekostnader og prosjektets progresjon. Når det anses hensiktsmessig, bruker ledelsen rapporter fra eksterne verdivurderingseksperter for å anslå eiendomsverdier eller for å underbygge selskapets egne anslag. Endringer i forholdene og i ledelsens vurderinger og forutsetninger vil resultere i endringer i estimert netto realisasjonsverdi. Se også Note 5 .

Råtomter

Anskaffelseskost på råtomter verdivurderes løpende av selskapet. Selskapet innhenter minimum årlig en verdivurdering utført av ekstern verdsetter. Verdsetter fastsetter en virkelig verdi som reflekterer prisen som antas å kunne realiseres ved salg av tomten i markedet på måletidspunktet.

Dersom virkelig verdi er nær eller lavere enn anskaffelseskost er det en indikator på at netto realisasjonsverdi kan være lavere enn anskaffelseskost. I slike tilfeller foretar ledelsen en nærmere vurdering av netto realisasjonsverdi gjennom å vurdere prosjektkalkylen for det aktuelle prosjektet. Netto realisasjonsverdi beregnes som samlet estimert salgspris med fratrekk for samlede prosjektkostnader, inkludert salgs- og markedskostnader. Dersom netto realisasjonsverdi beregnes til å være negativ, foretar ledelsen nedskrivning av varelageret tilsvarende estimert tap på prosjektet.

Prosjekter under utvikling

Prosjekter under utvikling bokføres til påløpt anskaffelseskost. Prosjekter igangsettes først når minstekrav til forhåndssalg er oppnådd. Dette reduserer risiko i prosjektene og verifiserer attraktiviteten i markedet. Dette innebærer også en latent profitt for selskapet som realiseres ved overlevering til kunde. Ved prosjektstart og gjennom prosjektets byggetid er det derfor normalt lavere risiko for verdifall på enheter under bygging.

Ferdigutviklede enheter

Ferdigutviklede enheter består av solgte, ikke overleverte enheter, og usolgte enheter. Anskaffelseskost for de ferdigutviklede usolgte enhetene er gjenstand for verdivurdering av selskapet. Ledelsen foretar vurderinger av om netto realisasjonsverdi er lavere enn anskaffelseskost, noe som i så tilfelle vil innebære behov for nedskrivning av aktuelle enheter. Selskapet beregner netto realisasjonsverdi basert på estimert salgspris i markedet med fradrag for estimerte salgs- og markedskostnader. Estimert salgspris inneholder vurderinger av solgte enheter i samme prosjekt, antall usolgte enheter, forventninger til markedet fremover og risikoavsetninger knyttet til de usolgte enhetene. Dette innebærer bruk av skjønn.

Beregning av virkelig verdi på opsjonspremier (andre anleggsmidler)

Selvaag Bolig ASA (SBO) har en samarbeidsavtale med Urban Property (UP), se note 26. Avtalen innebærer at SBO har opsjoner på kjøp av UP sine tomter til en fastsatt pris. Påløpt opsjonspremie balanseføres i SBO sitt konsernregnskap og klassifiseres som andre anleggsmidler inntil opsjonen utøves. Ved utøvelse av opsjon reklassifiseres påløpt opsjonspremie til varelager og inngår i anskaffelseskostnaden for tomten.

Balanseførte opsjonspremier til Urban Property

Påløpt balanseført opsjonspremie verdsettes på samme måte som råtomter beskrevet ovenfor. Selskapet benytter eksternt verdsetter for å fastsette virkelig verdi på tomter som ligger i UP. Virkelig verdi reflekterer antas salgspris i markedet på måletidspunktet. Selskapet sammenligner deretter virkelig verdi mot en estimert anskaffelseskostnad som inkluderer påløpt opsjonspremie. Dersom virkelig verdi er nær eller lavere en estimert anskaffelseskostnad vil det være en nedskrivningsindikator knyttet til balanseført opsjonspremie. I slike tilfeller vurderer ledelsen prosjektets kalkyle opp mot netto forventet realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi beregnes som samlet estimert salgspris med fratrekk for prosjektkostnader, inkludert salgs- og markedskostnader. Dersom netto realisasjonsverdi estimeres til å være negativ, nedskrives balanseført påløpt opsjonspremie tilsvarende antatt tap for prosjektet. Dette forutsetter at dette utfallet er økonomisk mer fordelaktig enn å ikke utøve opsjonen på den underliggende tomten.

Note 4 SEGMENTINFORMASJON

Ledelsen har fastsatt segmentene basert på rapporter gjennomgått av administrerende direktør og ledergruppen og som brukes til å ta strategiske beslutninger. Den numeriske informasjonen nedenfor ble rapportert til administrerende direktør og ledergruppen ved periodens slutt. Hovedsegmentet er definert som Boligutvikling. Segmentet Øvrig er sammensatt av flere aktiviteter i konsernet som alene ikke anses som kjernevirksomhet. Inntektene i segment Øvrig kommer i hovedsak fra servicetjenester og prosjektledelse, se også Note 25 . Kostnadene i segment Øvrig knytter seg i hovedsak til lønnskostnader til administrasjon og ledelse som ikke kan henføres til prosjektene direkte og dermed ikke allokert til boligutviklingssegmentet, se også Note 6

Konsernet anvender løpende avregning i den interne rapporteringen hvor fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader i forhold til totalt estimerte kostnader og salgsgrad. Driftsinntekter etter løpende avregning inkluderer også et beregnet fortjenesteelement for enheter der det er inngått salgsavtaler. I det konsoliderte resultatregnskapet innregnes driftsinntekter i henhold til fullført kontrakt, hvor innregning av driftsinntekter skjer på tidspunkt for overføring av kontroll, som er på tidspunkt for overlevering av enheter. I segmentoppstillingene avstemmes denne effekten (fra løpende avregning til fullført kontrakt) under "Avstemming EBITDA til Driftsresultat". I tillegg inneholder driftsresultatet etter IFRS resultatelementer fra IFRS 16 Leiekontrakter, som ikke er inkludert i segmentrapporteringen. Effekten er spesifisert i tabellen nedenfor.

Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på EBITDA etter løpende avregning. Målemetoden er definert som driftsresultat før "Avskrivning og amortisering", "Øvrige gevinster (tap), netto" og "Andel av resultat fra tilknyttede selskaper". Finansinntekter og -kostnader allokeres ikke til de definerte segmentene ettersom denne typen aktiviteter styres av en sentral finansavdeling som håndterer konsernets likviditetssituasjon.

Per 31. desember 2024

(beløp i 1 000 kroner)	Boligutvikling	Øvrig	Sum
Driftsinntekter	2 471 400	72 189	2 543 589
Prosjektkostnad	(2 059 365)	(137)	(2 059 502)
Andre driftskostnader	(44 111)	(219 631)	(263 742)
EBITDA (løpende avregning)	367 924	(147 579)	220 345
Avstemming EBITDA til Driftsresultat:
EBITDA (løpende avregning)	367 924	(147 579)	220 345
Salgsinntekter (justering effekt løpende avregning)	(2 290 705)	-	(2 290 705)
Salgsinntekter (fullført kontrakt)	1 718 161	-	1 718 161
Prosjektkostnad (justering effekt løpende avregning)	1 913 657	-	1 913 657
Prosjektkostnad (fullført kontrakt)	(1 434 483)	-	(1 434 483)
Leiekostnader	-	8 719	8 719
Avskrivninger	-	(9 788)	(9 788)
Andel resultat fra tilknyttede selskap	72 320	-	72 320
Øvrige gevinster (tap), netto	-	-	-
Driftsresultat (IFRS)	346 873	(148 648)	198 225
Enheter i produksjon	829	I/A	I/A
Overleverte enheter	532	I/A	I/A

Per 31. desember 2023

(beløp i 1 000 kroner)	Boligutvikling	Øvrig	Sum
Driftsinntekter	2 088 269	64 813	2 153 082
Prosjektkostnad	(1 695 426)	7 262	(1 688 164)
Andre driftskostnader	(48 143)	(214 383)	(262 526)
EBITDA (løpende avregning)	344 700	(142 308)	202 392
Avstemming EBITDA til Driftsresultat:
EBITDA (løpende avregning)	344 700	(142 308)	202 392
Salgsinntekter (justering effekt løpende avregning)	(1 954 173)	-	(1 954 173)
Salgsinntekter (fullført kontrakt)	3 055 744	-	3 055 744
Prosjektkostnad (justering effekt løpende avregning)	1 575 929	-	1 575 929
Prosjektkostnad (fullført kontrakt)	(2 564 935)	-	(2 564 935)
Leiekostnader	-	8 524	8 524
Avskrivninger	-	(9 231)	(9 231)
Andel resultat fra tilknyttede selskap	(13 352)	-	(13 352)
Øvrige gevinster (tap), netto	-	-	-
Driftsresultat (IFRS)	443 913	(143 015)	300 898
Enheter i produksjon	784	I/A	I/A
Overleverte enheter	655	I/A	I/A

Geografisk inndeling av driftsinntekter i segment boligutvikling
(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Stor-Oslo	1 975 842	1 579 492
Resten av Norge	494 267	498 636
Utland	1 291	10 141
Sum driftsinntekter	2 471 400	2 088 269

Note 5 VARELAGER (EIENDOM)

(beløp i 1 000 kroner)	Tomter	Lånekostnader tomt	Aktiverte prosjektkostnader	Total
Per 1. januar 2023	626 770	92 555	3 553 884	4 273 209
Tilganger	4 869	26 596	1 571 945	1 603 410
Reklassifisering fra tomter til aktiverte prosjektkostnader ved byggestart	(3 317)	-	3 317	-
Varekostnad på overleverte enheter	(69 056)	(11 112)	(2 596 998)	(2 677 166)
Regnskapsført verdi 31. desember 2023	559 266	108 039	2 532 149	3 199 454
Tilganger	457 673	22 069	1 158 922	1 638 664
Reklassifisering fra tomter til aktiverte prosjektkostnader ved byggestart	(388 930)	(23 461)	412 391	-
Varekostnad på overleverte enheter	(92 768)	(781)	(1 486 779)	(1 580 327)
Regnskapsført verdi 31. desember 2024	535 241	105 866	2 616 683	3 257 790
(beløp i 1 000 kroner)			2024	2023
Råtomt			641 107	667 305
Prosjekter under utvikling			2 150 152	1 959 180
Ferdigutviklede enheter			466 531	572 969

Kapitaliseringssatser benyttet ved beregning av låneutgifter kvalifisert for balanseføring var fra 6,3 prosent til 8,5 prosent i 2024. Tilsvarende satser i 2023 var fra 5,8 prosent til 7,8 prosent.

Sum varelager 3 257 790 3 199 454

Tomtelånene konverteres normalt til byggelån i takt med utviklingen av de respektive byggeprosjektene. Tomtelånsrenter blir aktivert på tomten fra tidspunktet et prosjekt blir regulert, og belaster resultatet som del av varekostnaden ved overlevering av boligene. Det ble aktivert NOK 22,1 millioner i tomtelånsrenter i 2024, mot NOK 26,6 millioner i 2023. Byggelånsrenter aktiveres i byggeperioden og belaster varekostnaden på samme måte. Byggelånsrenter er inkludert i tilgang aktiverte prosjektkostnader i tabellen. For 2024 ble det aktivert NOK 71,1 millioner i byggelånsrenter, mot NOK 118,3 millioner i 2023.

Verdivurdering av eiendommer

Tomter inngår i varelageret og vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.

På forespørsel fra konsernet har det blitt utført en ekstern verdivurdering av konsernets eiendommer per 31. desember 2024. Selskapets ledelse har vurdert de viktigste forutsetningene som er relevante for verdivurderingen, herunder størrelsen på den enkelte eiendom, geografisk plassering, nåværende regulering, utviklingspotensialet og tidspunkt for salg. Den eksterne verdivurderingen indikerer en merverdi på NOK 263 millioner (471) utover bokført verdi for eiendommene som inngår i råtomt (tomtebank).

Nedskrivningstest varelager

Konsernet vurderer nedskrivningsbehov med utgangspunkt i ekstern verdivurdering. Dersom denne viser verdi som er nær eller lavere enn bokført verdi så gjøres det en vurdering av lønnsomheten i prosjektkalkylen. En rekke faktorer, herunder endringer i markedsforhold inngår i vurderingen. Konsernet har ikke foretatt noen nedskrivninger knyttet til eiendommer som inngikk i varelageret i 2024 og 2023.

Se note 16 for varelager (eiendom) pantsatt som sikkerhet for lån fra finansinstitusjoner.

Kjøpsforpliktelser tomter

Konsernet har de seneste årene inngått en rekke avtaler om fremtidige kjøp av tomter gjennom kjøpsforpliktelser og opsjoner. Disse er ikke reflektert i regnskapet da bokføring først skjer ved overtagelse. Avtalene gjelder for perioden 2025 til ca. 2035 og forpliktelsene forventes å gi mellom ca. 4 100 og 5 100 enheter (netto), hvorav om lag 75 prosent har beliggenhet i Stor-Osloområdet. I forbindelse med Urban Property-transaksjonen ble enkelte av kjøpsavtalene overført til Urban Property. Disse er omtalt som portefølje C i Note 26 og utgjør om lag 30 prosent av antall enheter i kjøpsforpliktelsene.

	1-5 år		5-10 år		Mer enn 10 år
Forfallsprofil for konsernets tomtekjøpsforpliktelser	Intervall		Intervall		Intervall
Estimert antall enheter (netto)	1 600	1 750	1 350	2 050	1 150	1 300

Tidspunkt for forfall er høyst usikkert da dette i stor grad er avhengig av reguleringsprosesser som konsernet ikke kontrollerer, følgelig kan forfall skje både tidligere eller senere enn estimert. Konsernet har vurdert om det er behov for å avsette for tap på noen av kontraktene ved årsslutt 2024. Det er ikke identifisert noen tapskontrakter i 2024.

I tillegg til inngåtte kjøpsforpliktelser har konsernet tomtetildelinger "markanvisning" i Sverige som forventes å gi ca. 1 200 enheter (netto).

Note 6 LØNNS- OG PERSONALKOSTNADER

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Lønnskostnader	(118 764)	(120 697)
Arbeidsgiveravgift	(27 929)	(28 591)
Pensjonskostnader	(8 174)	(8 048)
Andre personalkostnader	(13 259)	(7 356)
Lønnskostnader aktivert på varelager	19 067	19 373
Sum lønns- og personalkostnader	(149 060)	(145 318)
Gjennomsnittlig antall ansatte	85	86

Spesifikasjon av pensjonskostnader

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Pensjonskostnader - innskuddsbasert- og uførepensjonsordning	(6 414)	(6 473)
Pensjonskostnader - ytelsesbasert	(740)	(562)
Andre pensjonskostnader (inkludert AFP)	(1 020)	(1 012)
Netto pensjonskostnader	(8 174)	(8 048)

Per 31. desember 2024 var 83 ansatte inkludert i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. 68 nåværende ansatte er inkludert i førtidspensjonsordning (AFP). Se også Note 3 i årsregnskap til Selvaag Bolig ASA.

Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og har en pensjonsordning som tilfredsstiller kravene etter denne loven. Grunnlaget for opptjening i innskuddsordningen er 5 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) og 10,5 prosent mellom 7,1 og 12 G.

Note 7 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

(beløp i 1 000 kroner)	Note	2024	2023
Drift og vedlikehold		(23 006)	(23 155)
Rådgivningskostnader		(24 140)	(27 255)
Provisjoner og andre salgsrelaterte kostnader		(35 103)	(38 478)
Tap på fordringer	11	(44)	(154)
Øvrige driftskostnader		(23 671)	(19 644)
Sum andre driftskostnader		(105 964)	(108 686)

Øvrige driftskostnader inkluderer utgifter til drift av hovedkvarteret til konsernet, samt tjenester kjøpt av Selvaag AS med konsernselskaper på totalt NOK 1,6 millioner (4,6) i 2024. Det henvises til Note 23 transaksjoner med nærstående parter for ytterligere spesifikasjoner.

Note 8 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

(beløp i 1 000 kroner)	Note	2024	2023
Renteinntekt på finansielle eiendeler målt til amortisert kost		25 366	28 508
Agio		-	7
Andre finansinntekter		77	1 263
Sum finansinntekter		25 443	29 778
Rentekostnader på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost		(36 296)	(35 160)
Årets aktiverte renter tomtelån	5	22 069	26 596
Sum rentekostnader		(14 227)	(8 564)
Disagio		(7)	(2 260)
Andre finanskostnader		(238)	(375)
Sum finanskostnader		(14 472)	(11 199)
Netto finansposter		10 971	18 579

Note 9 GOODWILL

(beløp i 1 000 kroner)	Goodwill
Anskaffelseskost 31.12.2022	383 376
Tilganger	-
Avganger	-
Anskaffelseskost 31.12.2023	383 376
Tilganger	-
Avganger	-
Anskaffelseskost 31.12.2024	383 376
Balanseført verdi 31. desember 2023	383 376
Balanseført verdi 31. desember 2024	383 376

Nedskrivningstest goodwill og andre immaterielle eiendeler

Konsernet tester goodwill med ubegrenset levetid for nedskrivning årlig, eller oftere dersom det foreligger eksterne eller interne indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Eventuelle andre immaterielle eiendeler testes for verdifall dersom det har inntrådt forhold i løpet av perioden som indikerer verdifall. Konsernet hadde ingen andre immaterielle eiendeler ved utgangen av 2024. Goodwill som har oppstått som følge av virksomhetssammenslutninger i 2011 er tilordnet individuelle kontantgenererende enheter som følger:

Goodwill	2024
Boligutvikling	382 176
Øvrig	1 200
Sum	383 376
Goodwill	2023
Boligutvikling	382 176
Øvrig	1 200
Sum	383 376

Kontantgenererende enheter er inndelt i Boligutvikling og Øvrig. Dette følger av segmentrapporteringen, se note 4. Goodwill under Øvrig-segmentet er knyttet til Selvaag Eiendomsoppgjør AS, som tidligere var en del av Meglerhuset Selvaag.

Basert på en ekstern verdivurdering av eiendommene som inngår i råtomt (tomtebank) indikeres det merverdier på NOK 263 millioner utover bokført verdi, ref. note 5. Merverdiene er knyttet til kontantgenererende enhet Boligutvikling. Konsernet forventer at merverdiene i dagens tomtebank vil bli realisert gjennom utvikling av prosjekter i løpet av de neste 5-10 år.

Konsernet har foretatt en nedskrivningsvurdering av goodwill basert på en modell hvor man estimerer fremtidige kontantstrømmer fra boligutviklingsprosjekter. De estimerte kontantstrømmene neddiskonteres til dagens kroneverdi ved hjelp av en risikoveiet diskonteringsrente. Det er benyttet en diskonteringsrente på 7,8 prosent (8,1). Fremtidige kontantstrømmer er estimert basert på forventede kontantstrømmer fra pågående prosjekter, fremtidige prosjekter som baserer seg på tomter i selskapets tomtebank og fremtidige prosjekter hvor det kreves investeringer i nye tomter. Det er lagt til grunn en vekst på 2 prosent årlig. Forventede utbetalinger knyttet til investeringer i tomter og administrasjonskostnader er hensyntatt i beregningen. De mest kritiske forutsetningene i beregning av bruksverdien er vurdert som salgsvolum og diskonteringsrente, samt lønnsomhet i prosjektene. Nedskrivningsvurderingen viser tilstrekkelige merverdier utover bokførte verdier, slik at rimelige fall i de kritiske forutsetningene ikke vil utløse et nedskrivningsbehov for regnskapsført goodwill. Ingen realistiske endringer i forutsetningene gir indikasjon på nedskrivning i 2024.

Note 10 VARIGE DRIFTSMIDLER OG LEIEAVTALER

(beløp i 1 000 kroner)	Serviceeiendom	Maskiner og anlegg	Inventar og annet utstyr	Sum varige driftsmidler (A)	Bruksretteiendeler leieavtaler (B)	Sum (A+B)
Anskaffelseskost 31.12.2022	4 003	4 630	30 455	39 088	53 800	92 888
Tilganger 2023	-	-	3 659	3 659	-	3 659
Avganger 2023	-	-	(315)	(315)	-	(315)
Omregningsdifferanser	-	-	270	270	-	270
Anskaffelseskost 31.12.2023	4 003	4 630	34 069	42 702	53 800	96 502
Tilganger 2024	-	-	4 414	4 414	29 124	33 538
Avganger 2024	(4 003)	-	-	(4 003)	-	(4 003)
Omregningsdifferanser	-	-	186	186	-	186
Anskaffelseskost 31.12.2024	-	4 630	38 669	43 299	82 924	126 223
Akkumulerte avskrivninger 31.12.2022	-	(4 630)	(26 306)	(30 936)	(36 046)	(66 982)
Avskrivninger 2023	-	-	(1 773)	(1 773)	(7 458)	(9 231)
Avganger 2023	-	-	-	-	(1)	(1)
Omregningsdifferanser	-	-	(226)	(226)	-	(226)
Akkumulerte avskrivninger 31.12.2023	-	(4 630)	(28 305)	(32 935)	(43 505)	(76 440)
Avskrivninger 2024	-	-	(2 330)	(2 330)	(7 458)	(9 788)
Avganger 2024	-	-	-	-	-	-
Omregningsdifferanser	-	-	(180)	(180)	-	(180)
Akkumulerte avskrivninger 31.12.2024	-	(4 630)	(30 815)	(35 445)	(50 963)	(86 408)
Netto regnskapsført verdi 31.12.2023	4 003	-	5 764	9 767	10 295	20 062
Netto regnskapsført verdi 31.12.2024	-	-	7 854	7 854	31 961	39 815
Forventet levetid	-	3-5 år	3-5 år		1-9 år
Amortiseringsmetode	Avskrives ikke	Lineært	Lineært		Lineært

Konsernet som leietaker

Bruksretteiendeler

Konsernets leide eiendeler består hovedsakelig av kontorlokaler. Bruksretteiendeler knyttet til disse er presentert i tabellen over. Konsernet har besluttet å ikke innregne leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leiebetalinger knyttet til eiendeler med lav verdi kostnadsføres når de inntreffer. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Leieforpliktelser

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Sum per 1. januar	10 930	18 791
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	29 124	-
Avganger	-	-
Nedbetalinger	(8 180)	(7 861)
Sum per 31. desember	31 874	10 930

Spesifikasjon av leieforpliktelser

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Kortsiktige leieforpliktelser	3 059	8 181
Langsiktige leieforpliktelser	28 815	2 749
Sum leieforpliktelser	31 874	10 930

Forfallsprofil for leieforpliktelser (nominelle verdier)

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
< 1 år	5 246	8 718
2-3 år	10 265	2 279
4-5 år	8 872	750
> 5 år	19 397	-
Sum nominelle leieforpliktelser per 31. desember	43 779	11 747

Leieforpliktelser inkluderer ikke eiendeler med lav verdi.

Note 11 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE ANLEGGSMIDLER

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Selgerkreditter	-	21 900
Balanseførte opsjonspremier Urban Property	504 155	341 669
Andre lån og fordringer	57 058	44 934
Sum andre anleggsmidler	561 213	408 503
(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Kundefordringer	62 411	60 194
Andre fordringer	14 154	16 347
Andre kortsiktige finansielle fordringer	14 154	16 347

Forskuddsbetalte kostnader 6 387 8 654 Sum andre kortsiktige fordringer 20 541 25 001

Konsernets kundefordringer og andre fordringer er i NOK.

Analyse av kundefordringer ved periodeslutt	2024	2023
Ikke forfalt	55 596	51 704
Forfalt dag 1-100	5 453	341
Forfalt > 100 dager	3 004	10 370
Brutto kundefordringer	64 053	62 415
Tapsavsetninger	1 642	2 221
Netto kundefordringer	62 411	60 194
Tap på fordringer	2024	2023
Endring i tapsavsetning	(579)	762
Fordringer avskrevet som tap i løpet av året	535	(900)
Tap på fordringer i resultatregnskapet	(44)	(138)

Tap på fordringer har historisk sett vært minimale. Det er ikke avsatt for tap på fordringer da forventet kredittap er ubetydelig.

Note 12 TILLEGGSINFORMASJON TIL OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER

Kontanter og kontantekvivalenter

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Bundet bankkonto	708	708
Ikke bundne bankinnskudd og kontanter	382 941	265 814
Total	383 649	266 522

Rente inn- og utbetalinger

Inn- og utbetaling av renter, i hovedsak byggelånsrenter, er klassifisert som finansielle aktiviteter. Det er normalt store forskjeller mellom periodens kostnadsførte renter (før aktiveringer) og betalte renter som følge av at renter på byggelån legges til hovedstol og først betales når byggelånet innfris. Totale utbetalinger var NOK 104,7 millioner i 2024 og NOK 160,0 millioner i 2023. Innbetaling av renter var NOK 13,4 millioner i 2024 og NOK 14,6 millioner i 2023. Deler av de utbetalte rentene har blitt balanseført som del av konsernets varelager, se Note 5 for nærmere spesifikasjon. Øvrige renter inngår i endringer øvrige arbeidskapitaleiendeler og arbeidskapitalgjeld.

Netto rentebærende gjeld

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Langsiktig rentebærende gjeld	935 433	681 776
Kortsiktig rentebærende gjeld	173 230	323 826
Kortsiktig gjeld tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter	504 450	404 610
Kontanter og kontantekvivalenter	(383 649)	(266 522)
Netto rentebærende gjeld	1 229 464	1 143 690
Brutto gjeld - flytende rente	1 613 113	1 410 212
Brutto gjeld - fast rente	-	-
Kontanter og kontantekvivalenter	(383 649)	(266 522)
Netto rentebærende gjeld	1 229 464	1 143 690

Gjeld fra finansieringsaktiviteter ¹

(beløp i 1 000 kroner)
Rentebærende gjeld per 31. desember 2022	2 485 790
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld	1 706 662
Nedbetaling av gjeld	(2 904 190)
Tilganger	-
Andre endringer uten effekt på kontantstrøm 2	121 951
Rentebærende gjeld per 31. desember 2023	1 410 212
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld	1 842 093
Nedbetaling av gjeld	(1 728 562)
Tilganger	-
Andre endringer uten effekt på kontantstrøm 2	89 370
Rentebærende gjeld per 31. desember 2024	1 613 113

1) Inkluderer ikke leieforpliktelser.

2) Netto effekt på NOK 89,4 millioner skyldes forskjell mellom påløpte og betalte renter (122,0).

Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak

Konsernet har utbetalt NOK 46,5 millioner i lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak i 2024, mot NOK 80,7 millioner i 2023. Innbetalinger fra lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak utgjorde NOK 53,8 millioner (5,0).

Note 13 EGENKAPITAL OG AKSJONÆRFORHOLD

Innskutt egenkapital

(beløp i 1 000 kroner, unntatt antall aksjer)	Antall aksjer	Aksjekapital	Overkursfond	Annen innskutt kapital	Sum innskutt kapital
Egenkapital per 31. desember 2022	93 720 918	187 443	1 394 857	700 629	2 282 929
Kjøp av egne aksjer i forbindelse med aksjeprogram til ansatte	(916 108)	(1 832)	-	-	(1 832)
Salg av aksjer til ansatte	835 602	1 671	-	-	1 671
Egenkapital per 31. desember 2023	93 640 412	187 282	1 394 857	700 629	2 282 768
Kjøp av egne aksjer i forbindelse med aksjeprogram til ansatte	(672 000)	(1 344)	-	-	(1 344)
Salg av aksjer til ansatte	796 935	1 594	-	-	1 594
Egenkapital per 31. desember 2024	93 765 347	187 532	1 394 857	700 629	2 283 018

Selskapets aksjekapital per 31. desember 2024 var NOK 187,5 millioner (fratrukket egne aksjer), og består av 93 765 347 fullt innbetalte ordinære aksjer pålydende NOK 2,00. Per 31. desember 2023 var aksjekapitalen NOK 187,3 millioner, og besto av 93 640 412 fullt innbetalte ordinære aksjer pålydende NOK 2,00. Alle utstedte aksjer har like rettigheter. Endringen i 2024 skyldes salg av aksjer til ansatte i forbindelse med årlig aksjeprogram og kjøp av egne aksjer i forbindelse med aksjeprogram til ansatte.

Selskapet eier 341 egne aksjer per 31. desember 2024 (125 276 egne aksjer per 31. desember 2023).

Styret i Selvaag Bolig ASA har fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer med pålydende verdi inntil NOK 18 753 137. Det beløp som betales per aksje skal være minimum NOK 10 og maksimum NOK 100. Styret kan benytte fullmakten i forbindelse med eventuell senere nedsettelse av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, for insentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter, samt for å erverve aksjer der dette er finansielt gunstig. Styret står fritt til hvilke måter erverv og avhendelse av aksjer kan skje. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling i 2025. Fullmakten foreslås forlenget med ett år frem til generalforsamling i 2026.

Videre har styret i Selvaag Bolig ASA fullmakt fra generalforsamlingen til å forhøye aksjekapitalen, i en eller flere omganger, med inntil NOK 18 753 137. Fullmakten kan benyttes ved utstedelse av vederlagsaksjer under insentivordninger, vederlagsaksjer ved erverv av virksomhet innen Selskapets formål og nødvendig styrking av Selskapets egenkapital. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling i 2025. Aksjeeieres fortrinnsrett til tegning av aksjer kan settes til side. Fullmakten omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eierandeler enn penger eller rett til å pådra Selskapet særlige plikter. Fullmakten omfatter ikke beslutning om fusjon. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling i 2025 og foreslås forlenget med ett år frem til generalforsamling i 2026.

Andre egenkapitalreserver

Andre reserver i oppstillingen av endringer i egenkapital består av konsernets andel av transaksjoner med eiere i felleskontrollerte foretak og tilknyttede selskaper.

Ikke-kontrollerende interesser

	Eierandel i %		Andel av resultat etter skatt		Regnskapsført verdi per
(beløp i 1 000 kroner)	12/31/2024	12/31/2023	2024	2023	2024	2023
Nesttun Pluss AS/KS	25,0 %	25,0 %	42	44	7 881	7 838

Eierstruktur

Per 31. desember 2024 hadde konsernet 6 879 aksjonærer, hvorav 186 aksjonærer utenfor Norge. Per 31. desember 2023 hadde konsernet 6 466 aksjonærer, hvorav 177 aksjonærer utenfor Norge.

De 20 største aksjonærene per 31. desember 2024 var som følger:

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel
SELVAAG AS	50 180 087	53,5 %
Skandinaviska Enskilda Banken AB *	4 680 572	5,0 %
PERESTROIKA AS	3 443 837	3,7 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA	3 096 726	3,3 %
The Northern Trust Comp, London Br *	2 186 000	2,3 %
EGD CAPITAL AS	1 704 752	1,8 %
SANDEN EQUITY AS	1 660 000	1,8 %
HAUSTA INVESTOR AS	1 600 000	1,7 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 067 454	1,1 %
Goldman Sachs International *	965 549	1,0 %
The Northern Trust Comp, London Br *	840 200	0,9 %
Brown Brothers Harriman & Co. *	684 331	0,7 %
Sverre Molvik	677 403	0,7 %
Øystein Klungland	677 403	0,7 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG NORGE	505 298	0,5 %
Brown Brothers Harriman & Co. *	492 551	0,5 %
Skandinaviska Enskilda Banken AB *	399 628	0,4 %
KBC Bank NV *	387 922	0,4 %
Christopher Brunvoll	387 791	0,4 %
VARDE NORGE AS	350 000	0,4 %
Sum 20 største aksjonærer	75 987 504	81,0 %
Øvrige aksjonærer	17 778 184	19,0 %
Totalt antall aksjer	93 765 688	100,0 %

* For ytterligere informasjon vedr. aksjonærer henvises det til: http://sboasa.no

De 20 største aksjonærene per 31. desember 2023 var som følger:

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel
SELVAAG AS	50 180 087	53,5 %
PARETO INVEST NORGE AS	4 680 572	5,0 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA	3 266 051	3,5 %
The Northern Trust Comp, London Br *	2 186 000	2,3 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London *	1 912 218	2,0 %
EGD CAPITAL AS	1 704 752	1,8 %
SANDEN EQUITY AS	1 600 000	1,7 %
HAUSTA INVESTOR AS	1 600 000	1,7 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 067 454	1,1 %
PERESTROIKA AS	1 066 619	1,1 %
Goldman Sachs International *	965 549	1,0 %
The Northern Trust Comp, London Br *	840 200	0,9 %
BANAN II AS	830 000	0,9 %
Brown Brothers Harriman & Co. *	684 331	0,7 %
Sverre Molvik	592 684	0,6 %
Øystein Klungland	592 684	0,6 %
GÅSØ NÆRINGSUTVIKLING AS	530 599	0,6 %
BNP Paribas *	530 000	0,6 %
Brown Brothers Harriman & Co. *	507 059	0,5 %
Skandinaviska Enskilda Banken AB *	399 628	0,4 %
Sum 20 største aksjonærer	75 736 487	80,8 %
Øvrige aksjonærer	18 029 201	19,2 %
Totalt antall aksjer	93 765 688	100,0 %

* For ytterligere informasjon vedr. aksjonærer henvises det til: http://sboasa.no

Styremedlemmene og administrerende direktør hadde ingen opsjoner i selskapet i årene 2024 og 2023. Se egen godtgjørelsesrapport publisert på selskapets hjemmeside Selvaag Bolig ASA for en oversikt over styremedlemmenes og administrerende direktørs beholdninger av selskapets aksjer.

Note 14 RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet som årets resultat dividert med et vektet gjennomsnitt av antall utstedte aksjer. Det er ingen utvanningseffekter relatert til aksjekapitalen i 2024 og 2023.

Resultat per aksje	2024	2023
Årets resultat som kan henføres selskapets aksjonærer, i 1 000 kroner	176 914	244 633
Vektet gjennomsnitt av antall utstedte aksjer	93 644 322	93 539 754
Resultat per aksje i kroner	1,90	2,62
Utvannet resultat per aksje i kroner	1,90	2,62

Note 15 UTBYTTE

Selskapet har fra 2015 etablert en policy om halvårlig utbytte. Styret har foreslått et ordinært utbytte på NOK 1,25 per aksje for 2024, totalt NOK 117,2 millioner. Dette tilsvarer 66 prosent av resultat etter skatt. For 2023 ble det utbetalt ordinært utbytte på NOK 187,4 millioner, tilsvarende NOK 2,00 per aksje. Dette utgjorde 76 prosent av resultat etter skatt. Utbyttet for andre halvår 2024 skal godkjennes av generalforsamlingen 24. april 2025 og er ikke bokført i konsernregnskapet. Det henvises til tabellen nedenfor for spesifikasjon av beløp.

Utbetalt utbytte beregnes ved å ta utgangspunkt i totalt antall aksjer på 93 765 688. Deretter må det trekkes fra for utbytte på egne aksjer eid av Selvaag Bolig ASA på vedtakstidspunktet.

	Utbytte for 1. halvår			Foreslått utbytte for 2. halvår 1)			Totalt for 2024
(beløp i 1 000 kroner)	NOK per aksje	Antall aksjer	Beløp	NOK per aksje	Antall aksjer	Beløp
Brutto utbytte	-	-	-	1,25	93 765 688	117 207	117 207
Fratrekk utbytte på egne aksjer	-	-	-	-	-	-	-
Netto utbetalt utbytte	-	-	-	-	-	117 207	117 207

1) Beløpet er beregnet brutto, da antall egne aksjer på vedtakstidspunktet, 24. april 2025, ikke er kjent per 31. desember 2024.

Utbetalt ordinært utbytte i 2024 var NOK 93,6 millioner. Dette besto av NOK 93,6 millioner for 2. halvår 2023. Det ble ikke utbetalt utbytte for 1. halvår 2024.

	Utbytte for 1. halvår			Utbytte for 2. halvår			Totalt for 2023
(beløp i 1 000 kroner)	NOK per aksje	Antall aksjer	Beløp	NOK per aksje	Antall aksjer	Beløp
Brutto utbytte	1,00	93 765 688	93 766	1,00	93 765 688	93 766	187 531
Fratrekk utbytte på egne aksjer	1,00	44 770	45	1,00	125 276	125	170
Netto utbetalt utbytte	-	-	93 721	-	-	93 640	187 361

Utbetalt ordinært utbytte i 2023 var NOK 281,2 millioner. Dette besto av NOK 187,4 millioner for 2. halvår 2022 og NOK 93,7 millioner for 1. halvår 2023.

Note 16 RENTEBÆRENDE GJELD

Spesifikasjon av rentebærende gjeld
(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Langsiktig gjeld
Banklån	935 433	681 776
Obligasjonslån	-	-
Sum langsiktig rentebærende gjeld til amortisert kost	935 433	681 776
Kortsiktig gjeld
Banklån	173 230	323 826
Kortsiktig gjeld tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter	504 450	404 610
Sum kortsiktig rentebærende gjeld til amortisert kost	677 680	728 437
Sum rentebærende gjeld til amortisert kost	1 613 113	1 410 212

Konsernets rentebærende gjeld kan i hovedsak deles i fire kategorier, 1) topplån som er gjeld i morselskapet Selvaag Bolig ASA, 2) tomtelån, 3) tilbakekjøpsavtaler med Urban Property og 4) byggelån.

Per 31. desember 2024 hadde konsernet ikke trukket på noen av toppfinansieringsfasilitetene, tomtelån var på NOK 34 millioner, tilbakekjøpsavtaler med Urban Property utgjorde NOK 504 millioner og byggelån var på NOK 1 075 millioner.

Selskap (beløp i NOK 1000)	Låneinstrument	Långivere	År 2024	Forfall
Selvaag Bolig ASA	Kassekreditt	DNB	-	Ikke spesifisert
Selvaag Bolig ASA	Revolver	DNB	-	12/31/2027
Selvaag Bolig ASA m/døtre	Tomtelån - Tilbakekjøpsavtaler/ selgerkreditt	Urban Property	504 450	Ikke spesifisert
Jaasund AS	Tomtelån	SR Bank	18 000	6/30/2027
Aase Gaard AS	Tomtelån	SR Bank	16 000	12/31/2025
Selvaag Bolig Pallplassen AS	Byggelån	Nordea	54 164	6/30/2026
Skårer Bolig AS	Byggelån	DNB	332 572	3/30/2027
Sandsliåsen Utbygging AS	Byggelån	Nordea	7 984	3/25/2025
Selvaag Bolig Grenseveien AS	Byggelån	DNB	222 722	12/31/2027
Selvaag Bolig Landås	Byggelån	DNB	1 915	9/30/2027
Selvaag Bolig Lørenskog	Byggelån	DNB	769	12/31/2026
Selvaag Bolig Ballerud AS	Byggelån	Nordea	124 085	12/31/2026
Lervig Brygge AS	Byggelån	DNB	225 193	3/31/2026
Selvaag Bolig Langhus AS	Byggelån	DNB	105 259	12/31/2025
Sum rentebærende gjeld	-	-	1 613 113	-

Rentesatsene fastsettes basert på 3 måneder NIBOR med et tillegg. Per 31. desember 2024 var gjennomsnittlig rentesats tomtelån 8,4 prosent og byggelån 6,7 prosent. Forskjellene mellom de oppgitte nominelle rentesatsene og effektiv rente anses å være uvesentlige. Varighet på byggelån, og selgerkreditter til Urban Property, følger ferdigstillelse og overlevering av boliger slik at endelig nedbetaling skjer når prosjektet er fullført.

Selskap (beløp i NOK 1000)	Låneinstrument	Långivere	År 2023	Forfall
Selvaag Bolig ASA	Kassekreditt	DNB	-	Ikke spesifisert
Selvaag Bolig ASA	Revolver	DNB	-	12/31/2025
Selvaag Bolig ASA m/døtre	Tomtelån - Tilbakekjøpsavtaler/ selgerkreditt	Urban Property	404 610	Ikke spesifisert
Selvaag Bolig Hamang AS	Tomtelån	DNB	57 000	6/30/2026
Jaasund AS	Tomtelån	SR Bank	20 000	12/31/2024
Aase Gaard AS	Tomtelån	SR Bank	18 000	12/31/2025
Selvaag Bolig Pallplassen AS	Byggelån	DNB	81 504	9/30/2024
Skårer Bolig AS	Byggelån	DNB	597 854	5/30/2025
Sandsliåsen Utbygging AS	Byggelån	Nordea	98 526	8/31/2024
Selvaag Bolig Solberg AS	Byggelån	DNB	123 796	6/30/2024
Selvaag Bolig Langhus AS	Byggelån	DNB	8 922	12/30/2025
Sum rentebærende gjeld	-	-	1 410 212	-

Rentesatsene fastsettes basert på 3 måneder NIBOR med et tillegg. Per 31. desember 2023 var gjennomsnittlig rentesats tomtelån 7,5 prosent og byggelån 6,1 prosent. Forskjellene mellom de oppgitte nominelle rentesatsene og effektiv rente anses å være uvesentlige. Varighet på byggelån, og selgerkreditter til Urban Property, følger ferdigstillelse og overlevering av boliger slik at endelig nedbetaling skjer når prosjektet er fullført.

Rentebærende gjeld

Forfallsplan for rentebærende gjeld:

	2024	2023
Tilbakebetales i løpet av 2024	-	728 437
Tilbakebetales i løpet av 2025	677 680	624 776
Tilbakebetales i løpet av 2026	585 902	57 000
Tilbakebetales i løpet av 2027	349 531	-
Tilbakebetales i løpet av 2028 eller senere	-	-
Sum	1 613 113	1 410 213
Sikrede lån	2024	2023
Banklån - finansinstitusjoner	1 108 663	1 005 602
Kortsiktig gjeld tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter 1)	504 450	404 610
1) Knyttet til samarbeidsavtale med Urban Property. Avtalen inneholder finansielle covenants, se note 29.
Regnskapsført verdi av eiendom stilt som sikkerhet for banklån	2024	2023
Varelager	2 859 882	2 357 897

Spesifikasjon av kortsiktig rentebærende gjeld

Tabellen nedenfor inkluderer gjeld som forfaller innen 12 måneder etter rapporteringsperioden avsluttes:

	2024	2023
Tilbakebetales 0-6 måneder etter periodeslutt	51 971	123 796
Tilbakebetales 6-12 måneder etter periodeslutt	625 709	604 641
Sum	677 680	728 437

Note 17 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN GJELD

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Leverandørgjeld	132 500	73 094
Påløpte kostnader	206 313	270 446
Andre kortsiktige finansielle forpliktelser	-	-
Sum annen kortsiktig ikke-rentebærende finansiell gjeld	206 313	270 446
Forskuddsbetalinger fra kunder (kontraktsforpliktelser)	36 892	21 080
Annen kortsiktig gjeld	109 495	64 724
Sum annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	352 700	356 250

Leverandørgjeld

Konsernets leverandørgjeld forfaller til betaling i løpet av tre måneder.

Note 18 KAPITALFORVALTNING OG FINANSIELL RISIKOSTYRING

18.1 Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører finansiell risiko av ulike typer: Markedsrisiko (inkludert valutarisiko, renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede aktiviteter for risikostyring søker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater.

Administrerende direktør og ledergruppen identifiserer og vurderer finansiell risiko på løpende basis.

(a) Markedsrisiko

(i) Valutarisiko

Selskapet er en norsk eiendomsutvikler, med fokus på norske utviklingsprosjekter og eiendommer. Konsernet har enkelte investeringer i utenlandske virksomheter der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning, men i begrenset grad. Prosjekter utenfor Norge finansieres i lokal valuta gjennom datterselskaper.

(ii) Prisrisiko

Konsernet er generelt utsatt for prisrisiko knyttet til eiendom, og geografisk er konsernet hovedsakelig eksponert i Norge. I tillegg har konsernet fremtidige prosjekter i Sverige. Konsernet er også eksponert for risiko knyttet til byggekostnader og råvarepriser. Resultatmarginen for hvert prosjekt vil variere avhengig av utviklingen i salgsinntekter per kvadratmeter for boligeiendommer. Konsernets prisrisiko er redusert ettersom boliger tilsvarende 60 prosent av total salgsverdi i et prosjekt er solgt før byggestart. Konsernet er ikke eksponert for prisrisiko i finansielle instrumenter.

Graden av risiko relatert til prisene på varer og tjenester varierer avhengig av kontrakttype. Prosjekter spenner ofte over flere år og råvarepriser og lønnskostnader kan øke i løpet av byggeperioden. De fleste kontrakter er basert på faste priser for byggeperioden, men enkelte kontrakter inneholder indeksklausuler som tillater prisøkninger.

(iii) Renterisiko

Konsernets renterisiko oppstår hovedsakelig fra langsiktige lån. Lån utstedt til flytende rente eksponerer konsernet for rentesvingninger som påvirker kontantstrømmene. I tillegg har konsernet opsjonsavtaler med Urban Property som er eksponert for rentesvingninger, se note 26. Konsernet kapitaliserer rentekostnader som en del av utviklingsprosjekter (varelager eiendom) i takt med prosjektenes fremdrift i samsvar med IAS 23 Lånekostnader. Se RENTEBÆRENDE GJELD for detaljer om konsernets lån.

(b) Kredittrisiko

Kredittrisiko styres på konsernnivå. Konsernet er eksponert for motpartsrisiko når konsernets selskaper inngår avtaler om salg av bolig. Kredittrisiko oppstår også fra utestående fordringer, som for eksempel lån til tilknyttede selskaper.

Kredittrisiko knyttet til salg av eiendom anses å være begrenset ettersom oppgjør finner sted gjennom profesjonelle oppgjørsmeglere. Normalt kreves 10 prosent i forskudd og dokumentasjon på finansiering fra boligkjøper når kontrakten inngås. Balansen gjøres opp ved overføring av eiendomsrett.

Basert på ovennevnte er konsernets kredittrisiko knyttet til finansielle eiendeler vurdert til å være lav.

Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko omfatter klassene "Kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler" og "Kontanter og kontantekvivalenter». Se 18.3 Finansielle eiendeler og forpliktelser for balanseførte verdier av disse klassene 31. desember 2024 og 2023.

(c) Likviditetsrisiko

Konservativ likviditetsstyring innebærer å ha tilstrekkelig likvide eiendeler og tilgjengelig finansiering gjennom kredittlinjer til å møte konsernets forpliktelser. Selvaag Bolig ASA har en kredittfasilitetsavtale med DNB på NOK 300 millioner med forfall i desember 2027. I tillegg har selskapet en kredittfasilitet på NOK 150 millioner i samme bank med årlig fornyelse. Per 31. desember var det ikke trukket opp gjeld på noen av disse kredittfasilitetene.

Konsernet har inngått en rekke forpliktelser til å kjøpe tomter i fremtiden som vil påvirke likviditeten på tidspunktet hvor forpliktelsene forfaller, se også Note 5 varelager. Likviditetsrisiko knyttet til tomtekjøp håndteres gjennom samarbeid med Urban Property (se Note 26 ), langsiktige bankforbindelser, kredittfasiliteter, tilgjengelige likviditetsreserver og tett oppfølging av reguleringsprosessene.

Selskapet har en aktiv likviditetsforvaltning, og har fokus på å ha tilstrekkelig likviditet til enhver tid. Selskapet overvåker kontinuerlig prognoser og faktiske kontantstrømmer.

Forfallsprofil for konsernets forpliktelser (nominelle verdier)

Rentebærende forpliktelser

Forfallsprofil for konsernets forpliktelser (nominelle verdier)
(beløp i 1 000 kroner)	Note	Total per 31.12.2024	< 1 år	1-3 år	3-6 år	6-10 år	> 10 år	Uspesifisert
Rentebærende forpliktelser
Banklån *)	16	1 226 775	201 778	1 024 997	-	-	-	-
Annen rentebærende gjeld	16	547 177	547 177	-	-	-	-	-
Sum rentebærende forpliktelser		1 773 951	748 955	1 024 997	-	-	-	-

*) Inkluderer estimerte rentebetalinger.

Ikke-rentebærende forpliktelser

(beløp i 1 000 kroner)	Note	Total per 31.12.2024	< 1 år	1-3 år	3-6 år	6-10 år	> 10 år	Uspesifisert
Ikke-rentebærende forpliktelser
Leverandørgjeld	17	132 500	132 500	-	-	-	-	-
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	17	109 495	109 495	-	-	-	-	-
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	18.3	456 496	-	456 496	-	-	-	-
Sum ikke-rentebærende forpliktelser		698 491	241 995	456 496	-	-	-	-

*) Inkluderer estimerte rentebetalinger.

Forfallsprofil for konsernets forpliktelser (nominelle verdier)

Rentebærende forpliktelser

Forfallsprofil for konsernets forpliktelser (nominelle verdier)
(beløp i 1 000 kroner)	Note	Total per 31.12.2023	< 1 år	1-3 år	3-6 år	6-10 år	> 10 år	Uspesifisert
Rentebærende forpliktelser
Banklån *)	16	1 113 885	409 590	704 295	-	-	-	-
Annen rentebærende gjeld	16	404 697	404 697	-	-	-	-	-
Sum rentebærende forpliktelser		1 518 582	814 287	704 295	-	-	-	-

*) Inkluderer estimerte rentebetalinger.

Ikke-rentebærende forpliktelser

(beløp i 1 000 kroner)	Note	Total per 31.12.2023	< 1 år	1-3 år	3-6 år	6-10 år	> 10 år	Uspesifisert
Ikke-rentebærende forpliktelser
Leverandørgjeld	17	73 094	73 094	-	-	-	-	-
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	17	64 724	64 724	-	-	-	-	-
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	18.3	385 745	-	385 745	-	-	-	-
Sum ikke-rentebærende forpliktelser		523 563	137 818	385 745	-	-	-	-

*) Inkluderer estimerte rentebetalinger.

18.2 Risikostyring av kapital

Konsernets mål for kapitalforvaltningen er å sikre konsernselskapenes muligheter for fortsatt drift, og samtidig sikre avkastning for aksjonærene og godtgjørelse til andre interessenter, og opprettholde en optimal kapitalstruktur. Dette gjøres ved å opprettholde en trygg likviditet gjennom året og en robust egenkapital.

For å oppnå denne målsetningen fokuserer konsernet på lønnsomheten til de ulike prosjektene. Som hovedregel kreves det dekningsgrad på minimum 10 prosent og minimum 60 prosent salgsgrad i prosjektene før byggestart. Ved utgangen av året var EBITDA-margin i pågående prosjekter 14,9 prosent (16,5), se Note 4 segmentinformasjon for mer informasjon. 61 prosent av enhetene under bygging ved årsskiftet var solgt (62).

Konsernets egenkapitalgrad (egenkapital i prosent av totalbalanse) skal ikke være under 30 prosent. Ved utgangen av året var denne 46,4 prosent (48,5)

For å optimalisere kapitalstrukturen vurderer ledelsen alle tilgjengelige finansieringskilder på en løpende basis. Kapitalbehov er i hovedsak finansiert gjennom en konsernkontoordning der utvalgte selskaper i Selvaag Bolig konsern inngår. Selvaag Bolig ASA har en kredittfasilitetsavtale med DNB på NOK 300 millioner med forfall i desember 2027. I tillegg har selskapet en kredittfasilitet på NOK 150 millioner i samme bank med årlig fornyelse. Avtalene inneholder finansielle covenants, se note 29. Per 31. desember var det ikke trukket opp gjeld på noen av disse kredittfasilitetene. Pågående prosjekter finansieres i hovedsak gjennom byggelån som forfaller når prosjektet er ferdigstilt.

18.3 Finansielle eiendeler og forpliktelser

Alle finansielle eiendeler og gjeld i konsernet er bokført til amortisert kost.

Klasser av finansielle eiendeler og forpliktelser

(beløp i 1 000 kroner)	Note	2024	2023
Kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler
Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak		173 614	161 314
Andre langsiktige fordringer	11	57 058	66 834
Kundefordringer		62 411	60 194
Andre fordringer	11	14 154	16 347
Sum kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler		307 237	304 689
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter		383 649	266 522
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	26	456 496	385 745
Leverandørgjeld		132 500	73 094
Andre kortsiktige ikke-rentebærende finansielle forpliktelser	17	206 313	270 446
Sum leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser		795 309	729 285
Rentebærende forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	16	935 433	681 776
Kortsiktig rentebærende gjeld	16	677 680	728 437
Sum rentebærende forpliktelser		1 613 113	1 410 212

Sensitivitetsanalyse

Renterisiko

År 2024
Justering i rentenivået i basispunkter	50	100	150
Effekt - Banklån og selgerkreditter	(7 558)	(15 117)	(22 675)
Effekt - Andre lån	-	-	-
Effekt på kontantstrøm (i 1 000 kroner)	(7 558)	(15 117)	(22 675)
År 2023

Justering i rentenivået i basispunkter	50	100	150
Effekt - Banklån og selgerkreditter	(9 740)	(19 480)	(29 220)
Effekt - Andre lån	-	-	-
Effekt på kontantstrøm (i 1 000 kroner)	(9 740)	(19 480)	(29 220)

Tabellene ovenfor viser hvor sensitiv konsernet er for en reduksjon eller økning i rentenivået med henholdsvis 50, 100 og 150 basispunkter. Beregningene er basert på gjennomsnittlig rente for året. Effektene er beregnet på et før skatt-grunnlag og basert på gjennomsnittlig utestående beløp i perioden. Effekter på resultat og egenkapital forventes å være tilnærmet lik effekt på kontantstrøm etter skatt. Renter knyttet til tomtelån og byggelån aktiveres som en del varelageret og inngår i varekostnaden ved overlevering av boliger. Effekter i resultatet som følge av renteendringer vil derfor treffe på forskjellige tidspunkt avhengig av når boligene overleveres.

Valutarisiko

Konsernet er i begrenset grad eksponert for valutarisiko. Per 31. desember 2023 og 2024 vil svingninger i størrelsesorden + / - 5 prosent gi en uvesentlig endring i konsernets resultatregnskap, og vil påvirke den konsoliderte oppstillingen av endringer i egenkapitalen med ubetydelige beløp.

18.4 Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Prinsipper for estimering av virkelig verdi

Bokført verdi av eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost anses å være tilnærmet lik virkelig verdi.

Note 19 SKATT

Spesifikasjon av inntektsskatt

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Betalbar skatt	(19 823)	(66 378)
Endring i utsatt skatt	(12 417)	(8 422)
Skattekostnad i resultatregnskapet	(32 240)	(74 800)

Konsernets virksomhet er i hovedsak knyttet til Norge med kun ubetydelige beløp som registrert i andre land. En fordeling av skattekostnaden mellom land anses dermed ikke nødvendig.

Avstemming mellom nominell og effektiv skattesats:	2024	2023
Resultat før skattekostnad	209 196	319 477
Beregnet skatt etter nominell sats (22 %)	(46 023)	(70 285)
Skattepliktig inntekt under fritaksmetoden, i samsvar med skatteloven § 2-38	9 096	2 388
Andre ikke-fradragsberettigede kostnader	(11 708)	(7 899)
Andre ikke skattepliktige inntekter	485	3 933
Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	15 910	(2 937)
Skattekostnad	(32 240)	(74 800)
Effektiv skattesats *)	15,4 %	23,4 %

*) Resultatandeler fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter bokført etter egenkapitalmetoden påvirker den effektive skattesatsen. Resultat før skatt inneholder både Selvaag Bolig ASAs og ikke-kontrollerende interessers andel av resultatet i deltagerlignede selskaper. Ikke-kontrollerende interessers andel av resultat i deltagerlignede selskaper behandles derfor som en permanent forskjell i konsernets skatteberegning. Skatt på ikke-kontrollerende interessers andel av perioderesultatet inngår i ikkekontrollerende interessers andel av resultat og egenkapital. Skattekostnaden i konsernet inkluderer derimot ikke skatteforpliktelse for skattesubjekter som ikke inngår i Selvaag Bolig konsern.

Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter som ikke er deltakerlignede selskaper er innregnet på etter skatt basis og påvirker derfor ikke konsernets skatt, se Note 24

Utsatt skatt per 31. Desember

Utsatt skatt per 31. desember	2024		2023
(beløp i 1 000 kroner)	Eiendel	Forpliktelse	Eiendel	Forpliktelse
Anleggsmidler	-	4 009	612	-
Varelager (eiendom)	-	108 216	-	95 108
Fordringer	-	130	71	-
Kortsiktig gjeld	6 956	-	5 211	-
Langsiktig gjeld	19 061	-	15 420	-
Skattemessig underskudd til fremføring	2 594	-	2 624	-
Sum midlertidige forskjeller	28 611	112 355	23 938	95 108
Ikke regnskapsført utsatt skatt	(913)	-	2 306	-
Netto eiendel (forpliktelse) totalt	(82 831)	-	(73 476)	-

Eiendel ved utsatt skatt innregnes i balansen i den grad det er sannsynlig at tilstrekkelige skattepliktige overskudd vil bli generert, slik at eiendelene ved utsatt skatt kan benyttes. Det er ingen utløpsdato på fremførbare underskudd.

Netto bevegelse i utsatt skatt er som følger:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Netto eiendel (forpliktelse) ved utsatt skatt per 1. januar	(73 476)	(60 140)
Oppkjøp av datterselskaper	676	-
Avgang av datterselskaper	2 387	(4 914)
Innregnet i oppstillingen av totalresultat	(12 418)	(8 422)
Netto eiendel (forpliktelse) ved utsatt skatt per 31. desember	(82 831)	(73 476)

Selvaag Bolig ASA har i tidligere år kjøpt selskaper med utviklingstomter. Disse selskapene hadde ingen virksomhet utover å eie en tomt, og kjøpene er derfor innregnet som kjøp av enkelteiendeler. Ved kjøp av enkelteiendeler innregnes ikke utsatt skatt, hvilket innebærer at tomteverdien innregnes netto etter utsatt skatt, ref. IAS 12.22 c. Tomtene i porteføljen som dette gjelder har en bokført verdi på NOK 95 millioner (135) per 31.desember 2024 og målt med nominell skattesats på 22 prosent knytter det seg en latent skatt til disse på NOK 7 millioner som ikke er innregnet i balansen (11).

Note 20 AVSETNINGER

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Avsetning forpliktelse bygging av parkeringsplasser	60 365	70 215
Sum langsiktige avsetninger for andre forpliktelser	60 365	70 215

Avsetning for forpliktelser til bygging av garasjeplasser utgjør NOK 60 millioner og er knyttet til tidligere oppførte bygg der det skal stilles et avtalt antall garasjeplasser til disposisjon. På nåværende tidspunkt er forpliktelsene oppfylt gjennom midlertidig parkering. Videre utbygging av områdene avgjør når de midlertidige parkeringsplassene fjernes og utløser bygging av permanente garasjeplasser. Forpliktelsene forfaller således når prosjektene realiseres. Tidspunkt for realisering av garasjeforpliktelsene antas å ligge flere år frem i tid.

Utvikling i perioden:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Per 1. januar	70 215	66 999
Forpliktelser oppstått i løpet av året og effekter av estimatendringer	(9 850)	3 216
Benyttede beløp	-	-
Reklassifisering etter virksomhetssammenslutning	-	-
Reklassifisering av pensjonsforpliktelser	-	-
Forpliktelser i oppkjøpt virksomhet	-	-
Per 31. desember	60 365	70 215

Note 21 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG GARANTIER

Konsernet er underlagt følgende betingede forpliktelser på grunn av eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Betalingsgaranti ovenfor leverandør	73 624	180 938
Ikke innkrevd kapital - kommandittselskaper	6 600	6 600
Sum betingede forpliktelser	80 224	187 538

Konsernet har gitt selvskyldnergarantier på NOK 567,4 millioner i 2024 og NOK 520,5 millioner i 2023. Selvskyldnergarantiene er knyttet til garantier gitt av Selvaag Bolig ASA som tilleggssikkerhet for selgerkreditt på tomtekjøp fra Urban Property, kjøp av tomt i Sverige og tomtelån. Konsernet har også stilt selvskyldnergaranti for oppfyllelse av krav i henhold til Bustadoppføringslova § 12 og § 47 gjennom kjøpte garantier. I tillegg stilles det byggherregarantier overfor totalentreprenører. Forpliktelsene knyttet til garantiene er ikke balanseført.

Note 22 GODTGJØRELSE OG HONORARER TIL LEDELSEN, STYRET OG REVISORER

Godtgjørelsen til ledelsen og styret:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Lønn, bonus og annen godtgjørelse	29 980	28 696
Aksjekjøpsprogram	5 515	5 481
Pensjon	606	580
Sum godtgjørelse til ledelsen og styret	36 102	34 757

For detaljert godtgjørelse til ledende personer vises det til egen godtgjørelsesrapport for 2024 publisert på selskapets hjemmeside Selvaag Bolig ASA. Selskapet har etablerte retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer som ble godkjent av selskapets generalforsamling 26. april 2023.

Spesifikasjon av godtgjørelse til revisor:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Lovpålagt revisjon til morselskapet	1 606	2 010
Lovpålagt revisjon til datterselskap	1 478	1 445
Andre attestasjonstjenester	594	487
Andre tjenester utenfor revisjon	-	-
Sum godtgjørelse til revisor (eks mva)	3 678	3 941

Note 23 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Mellomværende og transaksjoner mellom Selvaag Bolig ASA og dets datterselskaper, som er nærstående parter til selskapet, er eliminert ved konsolidering og fremgår ikke av denne noten. Selvaag AS eier 53,5 prosent av aksjene i Selvaag Bolig. Kjøp og salg av tjenester med Selvaag AS og deres nærstående parter gjøres etter forretningsmessige avtalevilkår. Dette er hovedsakelig husleie, lønnstjenester og bruk av merkevare, samt kjøp av tomter fra Urban Property (UP). Detaljer om transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter er oppgitt nedenfor.

Det har vært transaksjoner med følgende nærstående selskaper i løpet av året:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Salg av varer og tjenester
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	38 984	37 354
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap og tilknyttede selskap av morselskap) 1)	274 607	250 111
Kjøp av varer og tjenester
Selvaag AS (morselskap)	(543)	(550)
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap)	(7 290)	(12 004)
Finansinntekt
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap)	-	-
Opsjonspremier og renter på selgerkreditter mot Urban Property (Se note 26 for nærmere beskrivelse)
Betalt opsjonspremier portefølje B	(20 152)	(21 993)
Påløpt og aktivert opsjonspremie portefølje C	(213 662)	(166 370)
Betalt transaksjonshonorar	(2 394)	(1 681)
Påløpt renter på selgerkreditter	(14 078)	(17 703)

Utestående mellomværende per 31. desember var følgende:

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Fordringer Selvaag AS (morselskap) Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap)	- 348	- 8 395
Gjeld Selvaag AS (morselskap)	-	-
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap) Tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter Urban Property	(2 006) (504 450)	(3 075) (404 610)

Andre nærstående transaksjoner

1)Urban Property (UP) er nærstående part med selskapet etter regnskapsreglene, som medfører at løpende opsjonspremier og tilbakekjøp av tomter anses som nærstående transaksjoner. I løpet av 2024 kjøpte selskapet seks tomter fra UP for totalt NOK 498,4 millioner. Det ble ikke solgt noen tomter til UP i 2024. I løpet av 2024 ble det inngått tre nye opsjonsavtaler med UP, knyttet til en eiendom i Oslo og to eiendommer i Bergen.

Videre har Selvaag Bolig i 2024 overlevert en hel blokk på 71 leiligheter til Selvaag Utleiebolig AS, et heleid datterselskap av Selvaag AS. Salget genererte en omsetning på NOK 274 millioner. Det er også inngått en ny avtale om salg av en hel blokk på 46 leiligheter til Selvaag Utleiebolig AS. Transaksjonsverdien er på NOK 180 millioner og forventet overlevering er i fjerde kvartal 2025.

Konsernet har stilt diverse garantier, hovedsakelig gjennom kjøpte garantier, til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter på totalt NOK 302 millioner.

Note 24 INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP OG FELLESKONTROLLERTE FORETAK

	Forretningskontor	År for oppkjøp	Eier-/stemmeandel
Selskap / beløp i 1 000 kroner			2024	2023
3) Tangen pluss AS	Norge	2011	0.0 %	50,0 %
S Trumpet Holding AB (Tidl. Projektbolaget Sädesärlan AB)	Sverige	2011	50,0 %	50,0 %
Kaldnes Brygge AS	Norge	2016	50,0 %	50,0 %
1) Kaldnes Boligutvikling AS	Norge	2012	25,0 %	25,0 %
Sandnes Eiendom Invest AS	Norge	2013	50,0 %	50,0 %
Kirkeveien Utbyggingsselskap AS	Norge	2013	50,0 %	50,0 %
Tiedemannsfabrikken AS	Norge	2014	50,0 %	50,0 %
3) Smedplassen Prosjekt AS	Norge	2014	-	50,0 %
Sinsenveien Utvikling AS	Norge	2015	50,0 %	50,0 %
2) Sandsliåsen 46 Utbygging AS	Norge	2018	100,0 %	50,0 %
Haakon VIIs gate 4 Utvikling AS	Norge	2017	50,0 %	50,0 %
Fornebu Sentrum Utvikling AS	Norge	2017	50,0 %	50,0 %
Heimdal Stasjonsby AS	Norge	2017	50,0 %	50,0 %
Kanalveien Utvikling AS	Norge	2019	50,0 %	50,0 %
Verftsbyen Bolig AS	Norge	2019	50,0 %	50,0 %
4) Lurahøyden Bolig AS	Norge	2019	-	50,0 %
Kanalveien 51-53 AS	Norge	2020	50,0 %	50,0 %

1) Selskapet er deleid av Kaldnes Brygge AS.

2) Selskapet ble heleid datterselskap i 2024.

3) Selskapet ble avviklet i 2024.

4) Selskapet ble solgt i 2024.

Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollerte foretak for 2024:

(beløp i 1 000 kroner)	Eierandel	Regnskapsført verdi 01.01.24	Tilgang/ Avgang	Andel av resultat/ totalresultat 1)	Utbytte/ utdelinger	Reklassifisert mot ansvarlig lån	Regnskapsført verdi 31.12.24
Felleskontrollerte foretak
Kaldnes Brygge AS	50,0 %	97 521	-	13 489	(25 000)	-	86 010
Sandnes Eiendom Invest AS	50,0 %	75 726	-	(7 936)	-	-	67 790
Tangen pluss AS	50,0 %	68	(71)	3	-	-	-
S Trumpet Holding AB (Tidl. Projektbolaget Sädesärlan AB)	50,0 %	1 829	-	-	-	-	1 829
Kirkeveien Utbyggingsselskap AS	50,0 %	23 079	-	83	-	-	23 162
Tiedemannsfabrikken AS	50,0 %	762	-	29	-	-	791
Smedplassen Prosjekt AS	50,0 %	254	(233)	(21)	-	-	-
2) Sinsenveien Utvikling AS	50,0 %	-	-	72 644	-	(9 806)	62 839
2) Sandsliåsen 46 Utbygging AS	50,0 %	-	-	(258)	-	258	-
2) Haakon VIIs gate 4 Utvikling AS	50,0 %	-	-	3 813	-	(3 813)	-
2) Fornebu Sentrum Utvikling AS	50,0 %	-	-	(6 573)	-	6 573	-
Heimdal Stasjonsby AS	50,0 %	6 110	-	(793)	-	-	5 317
Kanalveien Utvikling AS	50,0 %	755	-	(1 218)	-	463	0
2) Kanalveien 51-53 AS	50,0 %	-	-	(900)	-	900	-
Verftsbyen Bolig AS	50,0 %	23 881	5 000	(42)	-	-	28 839
2) Lurahøyden Bolig AS	50,0 %	-	-	-	-	-	-
Sum		229 985	4 696	72 320	(25 000)	(5 424)	276 578

1) Ingen av selskapene har andre inntekter og kostnader.

2) Negativ bokført verdi er nettoført mot ansvarlige lån.

Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollerte foretak for 2023:

(beløp i 1 000 kroner)	Eierandel	Regnskapsført verdi 01.01.23	Tilgang/ Avgang	Andel av resultat/ totalresultat 1)	Utbytte/ utdelinger	Reklassifisert mot ansvarlig lån	Regnskapsført verdi 31.12.23
Felleskontrollerte foretak							-
Kaldnes Brygge AS	50,0 %	80 732	-	16 789	-	-	97 521
Sandnes Eiendom Invest AS	50,0 %	80 915	-	(5 190)	-	-	75 726
Tangen pluss AS	50,0 %	414	-	(346)	-	-	68
S Trumpet Holding AB (Tidl. Projektbolaget Sädesärlan AB)	50,0 %	1 829	-	-	-	-	1 829
Kirkeveien Utbyggingsselskap AS	50,0 %	22 982	-	97	-	-	23 079
Tiedemannsfabrikken AS	50,0 %	10 554	-	631	(10 423)	-	762
Smedplassen Prosjekt AS	50,0 %	2 939	-	(2 685)	-	-	254
2) Sinsenveien Utvikling AS	50,0 %	-	-	(4 685)	-	4 685	-
2) Sandsliåsen 46 Utbygging AS	50,0 %	-	-	(312)	-	312	-
2) Haakon VIIs gate 4 Utvikling AS	50,0 %	-	-	(1 716)	-	1 716	-
2) Fornebu Sentrum Utvikling AS	50,0 %	-	-	(4 048)	-	4 048	-
Heimdal Stasjonsby AS	50,0 %	9 120	-	(3 010)	-	-	6 110
Kanalveien Utvikling AS	50,0 %	1 043	-	(288)	-	-	755
2) Kanalveien 51-53 AS	50,0 %	-	-	(709)	-	709	-
Verftsbyen Bolig AS	50,0 %	24 201	-	(321)	-	-	23 880
2) Lurahøyden Bolig AS	50,0 %	-	-	(7 559)	-	7 559	-
Sum		234 730	-	(13 352)	(10 423)	19 029	229 985

1) Ingen av selskapene har andre inntekter og kostnader.

2) Negativ bokført verdi er nettoført mot ansvarlige lån.

Konsernets datterselskaper har per 31. desember ytet NOK 173,6 millioner i lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (161,3)

Oppsummert finansiell informasjon (100%) for tilknyttede selskap og felleskontrollerte foretak per 31. Desember

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Totale eiendeler	2 087 398	3 237 336
Total gjeld	1 597 095	2 950 237
Netto eiendeler	490 303	287 099
Totale driftsinntekter Totalt resultat for året	2 253 568 144 640	410 298 (26 704)

Note 25 TILLEGGSINFORMASJON INNTEKTER

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Salgsinntekter - overleverte boliger 1)	1 661 261	3 065 842
Salgsinntekter - annen eiendom	234 114	120 393
Øvrige inntekter 2)	75 669	68 416
Sum driftsinntekter	1 971 044	3 254 651

1) Av salgsinntekter fra overleverte boliger i 2024 utgjorde andel fra Stor-Oslo om lag 79 prosent (83) og andel fra resten av Norge utgjorde om lag 21 prosent (17). Det var ingen overleverte boliger i utlandet i 2024 og 2023.

2) Øvrige inntekter var relatert til aktiviteter utenfor kjernevirksomheten, hovedsakelig utleie, prosjektledelse og serviceinntekter, se spesifikasjon nedenfor.

Øvrige inntekter

(beløp i 1 000 kroner)	2024	2023
Leieinntekter	5 752	4 837
Prosjektledelse og serviceinntekter	69 447	61 044
Andre driftsinntekter	470	2 535
Sum øvrige inntekter	75 669	68 416

Leieinntektene i 2024 og 2023 besto av korttidsutleie.

Inntekter fra prosjektledelse gjelder tjenester som faktureres deleide selskaper. Serviceinntekter gjelder i hovedsak tjenester fakturert privatpersoner i Pluss-prosjekter.

Konsernet hadde 829 enheter under bygging ved utgangen av året (784), hvorav Stor-Oslo utgjorde 82 prosent (73). Samlet salgsverdi av enhetene under bygging var på NOK 6 134 millioner (4 496), hvorav solgte enheter utgjorde NOK 3 447 millioner (2 573). 61 prosent av antall enheter under bygging var solgt (62). De solgte enhetene overleveres hovedsakelig i 2025 og 2026.

Note 26 SAMARBEID MED URBAN PROPERTY

Fra og med januar 2020 eies store deler av Selvaag Boligs (SBO) tilgjengelige tomteportefølje av Urban Property (UP). Selskapene er langsiktige og strategiske samarbeidspartnere. UP eies av Oslo Pensjonsforsikring AS med 40 prosent av aksjene, Equinor Pensjon med 30 prosent, Selvaag AS med 20 prosent og Rema Etablering Norge AS med 10 prosent. Selvaag AS sitt eierskap i UP medfører at UP er en nærstående part til SBO etter IFRS, men ikke etter Allmennaksjeloven. Se note 26 i konsernregnskapet for året 2020 for detaljert informasjon om transaksjonen.

UP er en solid, kapitalsterk og forutsigbar partner og samarbeidsavtalen innebærer blant annet:

• UP har en forkjøpsrett på kjøp av nye tomter SBO ønsker å utvikle.
• SBO har opsjon på å kjøpe tilbake tomtene fra UP.
• Tomtene kjøpes trinnvis tilbake av SBO for opprinnelig kjøpspris pluss en årlig opsjonspremie på (NIBOR + 3,75 prosent). I tillegg påløper det et transaksjonshonorar på 0,5 prosent når UP kjøper tomter av grunneier og 2,0 prosent når SBO kjøper fra UP.
• SBO betaler 50 prosent av kjøpesum til UP ved overtagelse av tomt (ved byggestart) og 50 prosent ved ferdigstillelse av prosjekt.
• Dersom SBO velger å ikke utøve opsjonen på en tomt påløper det 48 måneders opsjonspremie (et break fee).
• Avtalen inneholder finansielle covenants, se note 29.

Transaksjonen med UP i 2020 omfattet tomter som var inndelt i Portefølje A, Portefølje B og Portefølje C. Portefølje A ble i januar 2021 konvertert til Portefølje C etter en reforhandling av samarbeidsavtalen mellom partene.

Portefølje B

Regnskapsmessig er Portefølje B behandlet som en finansieringsordning fordi SBO beholdt kontrollen over disse tomtene. Dette innebærer at bokført verdi av Portefølje B forble uendret som varelager etter transaksjonen, mens vederlaget fra salget av Portefølje B ble ført opp som en gjeldsforpliktelse for tilbakekjøpsavtaler (til UP) i balansen til SBO.

Opsjonspremien knyttet til tomtene i Portefølje B betales kvartalsvis. Opsjonspremiene behandles regnskapsmessig tilsvarende som tomtelånsrenter. Disse aktiveres som en del av varelageret og kostnadsføres som varekostnad ved overlevering av ferdigstilte boliger. Det er i 2024 betalt og aktivert opsjonspremier for NOK 20,2 millioner (21,9) i portefølje B. SBO kan på ethvert tidspunkt frasi seg opsjonen, mot å betale et fast tillegg tilsvarende 48 måneders opsjonspremie på tomten (et break fee). Ved utøvelse av opsjonen betaler SBO 50 prosent av kjøpesum til UP ved overtagelse av tomt og 50 prosent ved ferdigstillelse av prosjekt.

Portefølje C

Portefølje C omfatter tomter som konsernet har rett til å kjøpe i fremtiden. Det er inngått en avtale som medfører at UP får tilsvarende rettigheter og plikter som konsernet har mot tomteeier i dag. SBO vil fortsatt være den formelle avtaleparten mot dagens tomteeier. Avtalen omhandler også fremtidige tomtekjøp, hvor UP vil være den formelle avtalepart mot tomteeier. Etter at UP har ervervet tomtene, vil SBO ha opsjon på å kjøpe tomtene tilbake til nærmere avtalte vilkår.

Opsjonspremiene i Portefølje C forfaller til betaling med 50 prosent når SBO overtar tomten fra UP, mens resterende forfaller ved ferdigstillelse av det aktuelle prosjektet. Det avsettes kvartalsvis for påløpte opsjonspremier i SBO sitt konsernregnskap, henholdsvis som andre langsiktige eiendeler (anleggsmidler) og annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld. Ved inngått avtale om kjøp av tomt reklassifiseres gjelden til annen kortsiktig gjeld. Eiendelen reklassifiseres til varelager ved overtakelse av tomten, mens gjenstående ikke betalt opsjonspremie reklassifiseres til kortsiktig gjeld tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter. Det er i 2024 avsatt for og aktivert NOK 213,7 millioner (166,4) i opsjonspremier for portefølje C. Ved utgangen av 2024 er det akkumulert avsatt og aktivert NOK 498,3 millioner (337,6).

SBO kan på ethvert tidspunkt frasi seg opsjonen, mot å betale akkumulert opsjonspremie fra kjøpstidspunktet, samt et fast tillegg tilsvarende 48 måneders opsjonspremie (et break fee). Ved utøvelse av opsjonen betaler SBO 50 prosent av kjøpesum til UP ved overtagelse av tomt og 50 prosent ved ferdigstillelse av prosjekt.

I løpet av 2024 kjøpte selskapet seks tomter fra UP for totalt NOK 498,4 millioner. Det ble ikke kjøpt tilbake noen tomter fra UP i 2023. Det ble ikke solgt noen tomter til UP i 2024, mens det i 2023 ble solgt en tomt til UP for totalt NOK 57,5 millioner. SBO nedbetalte i 2024 totalt NOK 92,2 millioner på selgerkreditter til UP (195,4). Gjeld knyttet til tilbakekjøpsavtaler og selgerkreditter var NOK 504,5 millioner ved utgangen av året (404,6). Av dette utgjorde NOK 230,3 millioner gjeld portefølje B (292,6) og NOK 274,2 millioner selgerkreditter (112,0).

Note 27 PROPORSJONAL KONSOLIDERING TILKNYTTEDE SELSKAP OG FELLESKONTROLLERTE ENHETER – PROFORMAINFORMASJON

Selvaag Bolig gjennomfører flere av boligprosjektene som samarbeidsprosjekter med andre partnere, ofte i 50/50-samarbeid. I resultatoppstillingen etter IFRS behandles dette etter egenkapitalmetoden hvor Selvaag Boligs andel av resultat etter skatt vises på resultatlinjen Andel av resultat fra TS/FKV. Selvaag Bolig erfarer at andelen samarbeidsprosjekter er økende og i den

sammenheng er det relevant å gi informasjon om hvordan resultatoppstillingen hadde vært dersom man hadde konsolidert inn eierandelen i samarbeidsprosjekter.

I tabellen under er resultatoppstillingen etter IFRS omarbeidet hvor tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er proporsjonalt konsolidert etter Selvaag Bolig sin eierandel i samarbeidsprosjekter.

		2024			2023
(beløp i 1 000 kroner)	IFRS	Justering andel TS/ FKV brutto	Proforma brutto TS/FKV	IFRS	Justering andel TS/ FKV brutto	Proforma brutto TS/FKV
Salgsinntekter	1 895 375	1 118 134	3 013 509	3 186 235	195 802	3 382 037
Øvrige inntekter	75 669	8 650	84 319	68 416	9 347	77 763
Sum driftsinntekter	1 971 044	1 126 784	3 097 828	3 254 651	205 149	3 459 800
Prosjektkostnader	(1 580 327)	(970 533)	(2 550 860)	(2 677 166)	(179 330)	(2 856 496)
Lønns- og personalkostnader	(149 060)	(999)	(150 059)	(145 318)	(1 026)	(146 344)
Avskrivninger	(9 788)	(4 440)	(14 228)	(9 231)	(4 042)	(13 273)
Andre driftskostnader	(105 964)	(23 576)	(129 540)	(108 686)	(20 938)	(129 624)
Sum driftskostnader	(1 845 139)	(999 547)	(2 844 686)	(2 940 401)	(205 335)	(3 145 736)
Andel av resultat fra TS/FKV	72 320	(72 320)	-	(13 352)	13 352	-
Øvrige gevinster (tap), netto	-	-	-	-	-	-
Driftsresultat	198 225	54 918	253 143	300 898	13 166	314 064
Finansinntekter	25 443	2 470	27 913	29 778	1 354	31 132
Finanskostnader	(14 472)	(30 781)	(45 253)	(11 199)	(13 375)	(24 574)
Netto finanskostnader	10 971	(28 311)	(17 340)	18 579	(12 021)	6 559
Resultat før skatt	209 196	26 607	235 803	319 477	1 146	320 623
Skattekostnad	(32 240)	(26 607)	(58 847)	(74 800)	(1 146)	(75 946)
Resultat etter skatt	176 956	-	176 956	244 677	-	244 677

Alle tilknyttede selskap og felleskontrollerte foretak er etablert for å utvikle boligprosjekter. Den finansielle informasjonen vises derfor samlet.

Note 28 KLIMARISIKO

Klimarisiko består av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til økt ekstremvær og økosystemendringer. Overgangsrisiko er knyttet til endringer i reguleringer, teknologi og markedssituasjon i forbindelse med overgangen til et lavutslippssamfunn.

I 2021 gjennomførte Selvaag Bolig en vurdering av potensiell klimarelatert risiko og muligheter, samt selskapets styring av disse basert på retningslinjer fra the Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Vurderingen konkluderte med at eiendomssektoren som helhet har en vesentlig eksponering for både fysisk risiko og overgangsrisiko.

Vurderingen konkluderte videre med at Selvaag Bolig har en relativt lav eksponering for fysiske klimarisiko, men er eksponert for overgangsrisiko. På nåværende tidspunkt har ikke identifiserte klimarisikoer påvirket selskapets måling av eiendeler og gjeld. Selvaag Bolig vil i 2025 fortsette arbeidet med å kartlegge overgangsrisiko, basert på utviklingen i regelverk og ønsker fra interessenter.

Fysisk klimarisiko

Ettersom Selvaag Bolig utvikler boliger og næringslokaler som overtas av kjøper ved ferdigstillelse, er fysisk klimarisiko først og fremst gjeldende for valg av tomt. I alle prosjekter blir klimarisiko kartlagt i alle gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Analysen avdekker forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Elementer som kartlegges følger temaveileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Overgangsrisiko

Selvaag Bolig opplever økte krav om transparens, ikke-finansiell rapportering, og klimakrav i forbindelse med regulering av eiendom. Selskapet har gjennom sin virksomhet påvirkning på klima og miljø, blant annet gjennom produksjon av innkjøpte materialer og på byggeplasser. Selvaag Bolig har derfor satt mål om reduksjon av klimagassutslipp. Dette har foreløpig ikke hatt vesentlig finansiell påvirkning på selskapet, men det er usikkert hvordan dette vil påvirke selskapet fremover. Det kan ikke utelukkes at det vil påvirke selskapet finansielt gjennom for eksempel økte byggekostnader, kostnader for kompenserende tiltak, og økte salgspriser på selskapets produkter. Selvaag Bolig vil fortsette arbeidet med å kartlegge overgangsrisiko.

Note 29 FINANSIELLE COVENANTS

Samarbeidsavtalen med Urban Property, omtalt i note 26, inneholder følgende finansielle covenants:

• 1. Egenkapital > NOK 1 500 millioner
• 1. Gjeldsgrad < 50 prosent. Gjeldsgrad er definert som: Nettogjeld / (Nettogjeld + Egenkapital)
• 1. Nettogjeld / rullerende 12 måneders EBITDA < 3
• Maksimalt 2,5 års akkumulert, ikke betalt opsjonspremie. Denne består av tre elementer multiplisert med hverandre: (Laveste av markedsverdi eller kjøpspris av tomtene i UP) X (årlig opsjonspremie på 3 måneders NIBOR + 375 basispunkter) X (2,5 år) 4.

I beregningen av nettogjeld skal byggelån og gjeld på portefølje B i Selvaag Bolig sin balanse ekskluderes. Samtidig skal akkumulert påløpt opsjonspremie og selgerkreditt inkluderes i beregningen.

Ved brudd på finansielle covenants skal UP godkjenne utbytte eller andre uttak i Selvaag Bolig frem til covenants igjen er overholdt. Etter 6 måneder brudd øker opsjonspremien med 25 punkter frem til covenants igjen er overholdt.

Selvaag Bolig og Urban Property har reforhandlet finansielle covenants i samarbeidsavtalen mellom partene. Fra 1. januar 2025 gjelder følgende nye covenants:

• 1. Egenkapital > NOK 1 800 millioner
• 1. Gjeldsgrad < 40 prosent. Gjeldsgrad er definert som: Nettogjeld / (Nettogjeld + Egenkapital)
• 1. Nettogjeld / resultat før avskrivninger og skatt etter NGAAP rullerende 12 måneder < 3
• Maksimalt 2,5 års akkumulert, ikke betalt opsjonspremie. Denne består av tre elementer multiplisert med hverandre: (Laveste av markedsverdi eller kjøpspris av tomtene i UP) X (årlig opsjonspremie på 3 måneders NIBOR + 375 basispunkter) X (2,5 år) 4.
• Selvaag Bolig skal ha minimum 500 boliger i produksjon, beregnet som et snitt over siste 12 mnd. For samarbeidsprosjekter innarbeides SBOs andel av prosjektet 5.
• 1. SBO skal ha minimum 60 prosent salgsgrad på boliger i produksjon
• Utestående selgerkreditt skal maks utgjøre 50 prosent av egenkapital i SBO og SBO skal ha tilgjengelig fri likviditet, inkl. tilgjengelige trekkfasiliteter, til å dekke 10 prosent av utestående selgerkreditter. 7.

I beregningen av nettogjeld i covenant nr.2 skal byggelån og gjeld på portefølje B i Selvaag Bolig sin balanse ekskluderes. Samtidig skal akkumulert påløpt opsjonspremie og selgerkreditt inkluderes i beregningen.

I beregningen av nettogjeld i covenant nr.3 skal byggelån, selgerkreditt, lån på ferdigstilte enheter og gjeld på portefølje B i Selvaag Bolig sin balanse ekskluderes. Samtidig skal akkumulert påløpt opsjonspremie inkluderes i beregningen.

Ved brudd på finansielle covenants skal UP godkjenne utbytte eller andre uttak i Selvaag Bolig frem til covenants igjen er overholdt. Etter 3 måneder brudd øker opsjonspremien med 25 punkter frem til covenants igjen er overholdt. Ved brudd på covenants faller ikke selskapets kjøp av egne aksjer til aksjekjøpsprogram for ansatte inn under bestemmelsen om godkjenning av utbytte eller andre uttak i Selvaag Bolig.

Selvaag Bolig ASA har en kredittfasilitet med DNB på NOK 300 millioner med forfall i desember 2027. Per 31. desember 2024 var det ikke trukket på denne. Avtalen inneholder følgende finansielle covenants:

• Egenkapitalandel skal utgjøre minimum 25 prosent
• Gjennomsnittlig salgsgrad for boliger i produksjon skal minimum utgjøre 60 prosent. Ved verdi mellom 60 og 65 prosent skal långiver godkjenne trekk på fasiliteten og marginen økes med 50 basispunkter

Note 30 HENDELSER ETTER BALANSEDATO

Det har ikke inntruffet hendelser av vesentlig betydning etter balansedato.

REGNSKAP: MORSELSKAP

RESULTATREGNSKAP

FOR PERIODEN 1. JANUAR – 31. DESEMBER

Beløp i NOK 1 000	Note	2024	2023
Driftsinntekter og driftskostnader
Salgsinntekter	1,11	82 096	78 297
Leieinntekter		520	1 006
Annen driftsinntekt		393	0
Sum driftsinntekter		83 009	79 303
Varekostnader		-6	9 762
Lønnskostnader m.m.	2,3	-153 478	-150 985
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler	6	-550	-757
Annen driftskostnad	2,11	-52 458	-69 851
Sum driftskostnader		-206 492	-211 831
Driftsresultat		-123 483	-132 528
Finansinntekter og finanskostnader
Renteinntekt fra foretak i samme konsern		61 600	40 548
Annen renteinntekt	11	16 469	18 545
Annen finansinntekt		332 847	463 276
Rentekostnad til foretak i samme konsern		-49 300	-35 755
Annen rentekostnad		-7 697	-6 568
Annen finanskostnad	4	-120 139	-4 931
Øvrige gevinster (-tap), netto		2 592	7 802
Resultat av finansposter		236 372	482 917
Resultat før skattekostnad		112 889	350 389
Skattekostnad på ordinært resultat	5	-48 236	-76 754
Ordinært resultat		64 653	273 635
Årsoverskudd (Årsunderskudd)		64 653	273 635
Overføringer
Foreslått utbytte		117 207	93 766
Avsatt til/ overført fra annen egenkapital		-52 554	179 869
Sum overføringer		64 653	273 635

BALANSE

PER 31. DESEMBER

Beløp i NOK 1 000	Note	2024	2023
Eiendeler
Anleggsmidler		-	-
Immaterielle eiendeler		-	-
Utsatt skattefordel	5	866	963
Sum immaterielle eiendeler		866	963
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom	6	3 476	3 476
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr	6	1 225	868
Sum varige driftsmidler		4 701	4 344
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap	7	1 473 298	1 470 321
Investeringer i tilknyttet selskap	7	110 239	106 654
Investering i andre aksjer		-	-
Andre fordringer	8,9,10	1 027 228	821 872
Sum finansielle anleggsmidler		2 610 765	2 398 847
Sum anleggsmidler		2 616 332	2 404 154
Omløpsmidler
Fordringer
	8,9,10,
Kundefordringer	11	6 033	13 757
Andre fordringer på selskap i samme konsern	10	308 007	452 851
Andre fordringer		10 555	9 028
Sum fordringer		324 595	475 636
Bankinnskudd, kontanter o.l.	12	155 500	50 631
Sum omløpsmidler		480 095	526 267
Sum eiendeler		3 096 427	2 930 421

BALANSE (FORTS.)

PER 31. DESEMBER

Beløp i NOK 1 000	Note	2024	2023
Egenkapital og gjeld
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	13,14	187 531	187 531
Egne aksjer	14	-14	-264
Overkursfond	14	1 395 478	1 395 478
Annen innskutt egenkapital	14	381 153	431 430
Sum innskutt egenkapital		1 964 148	2 014 175
Sum egenkapital		1 964 148	2 014 175
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser	3	2 086	1 753
Sum avsetning for forpliktelser		2 086	1 753
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner		-	-
Øvrig langsiktig gjeld	8,10	810 619	651 013
Sum annen langsiktig gjeld		810 619	651 013
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld	10,11	4 511	6 093
Betalbar skatt	5	19 167	62 299
Skyldig offentlige avgifter		17 820	17 467
Utbytte	14	117 207	93 766
Gjeld til selskap i samme konsern	10	131 695	55 451
Annen kortsiktig gjeld		29 174	28 404
Sum kortsiktig gjeld		319 574	263 480
Sum gjeld		1 132 279	916 246
Sum egenkapital og gjeld		3 096 427	2 930 421

Oslo, 20. mars 2025

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

FOR PERIODEN 1. JANUAR – 31. DESEMBER

Beløp i NOK 1 000	Note	2024	2023
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		112 889	350 389
Periodens betalte skatt		-62 798	-40 973
Avskrivning på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler	6	550	757
Resultatandel (fra DS/TS) fratrukket utdelinger fra selskapet		1 200	1 600
Endring i kundefordringer		7 724	2 822
Endring i leverandørgjeld		-1 582	36
Endring i andre tidsavgrensingsposter*)		-187 544	-1 191
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		-129 561	313 440
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler		-	-
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler		-907	-
Innbetalinger ved salg av datterselskap og tilknyttede selskap		200	-
Utbetalinger ved kjøp av datterselskap og tilknyttede selskap		-25 343	-24 600
Innbetalinger ved avgang andre investeringer og tilbakebetaling av lånefordringer		53 819	5 000
Utbetalinger ved tilgang andre investeringer og lånefordringer		-92 220	-303 715
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-64 451	-323 315
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger av konsernbidrag fra datterselskaper		452 851	-
Utbetalinger av konsernbidrag til datterselskaper		-55 451	-
Utbetalinger av utbytte		-93 640	-281 163
Tilbakekjøp av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA	14	-23 036	-27 529
Salg av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA		18 157	16 571
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter		298 881	-292 121
Netto kontantstrøm for perioden		104 869	-301 996
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse		50 631	352 627
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt		155 500	50 631

*) Endring i andre tidsavgreningsposter består i hovedsak av nedskrivning av investeringer i datterselskaper og inntektsført konsernbidrag som ikke har kontanteffekt.

REGNSKAPSPRINSIPPER

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge.

Bruk av estimater

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

Salgsinntekter

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Avsetning til forventede garantiarbeider føres som kostnad og avsetning for forpliktelser.

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

Klassifisering av balanseposter

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld.

Anskaffelseskost

Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.

For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen.

Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.

Immaterielle eiendeler

Utgifter til egne utviklingsaktiviteter kostnadsføres løpende.

Utgifter til andre immaterielle eiendeler balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende.

Varige driftsmidler

Tomter og leiligheter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid ("knekkpunktmetoden"). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende som driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmiddelets stand ved kjøpet.

Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.

Investeringer i andre selskaper

Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.

Nedskrivning av anleggsmidler

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.

Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Varelager og bygg i arbeid

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost (etter FIFO-prinsippet) og virkelig verdi. Kostprisen for tilvirkede varer inkluderer direkte materialer og lønnskostnader med tillegg av en forholdsmessig andel av indirekte kostnader.

Ved utbygging av boliger i egenregi benytter selskapet løpende avregningsmetode, der inntektsføringen av prosjektfortjeneste begrenses til den relative andelen av prosjektet som er solgt.

Den praktiske konsekvensen av det benyttede regnskapsprinsippet er at i prosjektperioden blir totalt medgåtte prosjektkostnader utgiftsført som varekostnad, og prosjektverdi (kostnader pluss andel fortjeneste) blir inntektsført og aktivert i balansen. Prosjektverdi redusert med innbetalinger fra kunder blir normalt oppført som varer i arbeid. Hvis betalinger fra kunde overstiger opptjent kontraktsinntekt blir det overskytende oppført som forskudd fra kunde.

Når prosjektet er ferdig, overføres kostpris på usolgte boliger til varelager, og dermed reduseres driftsinntekter og varekostnader med usolgte boligers kostpris. Dette kan i enkelte situasjoner ved prosjektets avslutning gi lav eller negativ driftsinntekt/varekostnad i selskapets årsregnskap.

Anleggskontrakter

Arbeid under utførelse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad. Totalkostnaden revurderes løpende. For prosjekter som antas å gi tap, kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart.

Fordringer

Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.

Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.

Utenlandsk valuta

Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som salgsinntekter og varekostnad.

Gjeld

Lån innregnes første gang til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader. Lån måles deretter til amortisert kost; forskjeller mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdi innregnes i resultatregnskapet over låneperioden ved bruk av effektiv rentemetoden.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre konsernet har en ubetinget rett til å utsette nedbetaling av gjeld i minst 12 måneder etter utløpet av rapporteringsperioden.

Garantiarbeider/reklamasjoner

Garantiarbeider/reklamasjoner knyttet til avsluttede salg vurderes til antatt kostnad for slikt arbeid. Estimatet beregnes med utgangspunkt i historiske tall for garantiarbeider, men korrigert for forventet avvik på grunn av for eksempel endring i kvalitetssikringsrutiner og endring i produktspekter. Avsetningen føres opp under "Annen kortsiktig gjeld", og endringen i avsetningen kostnadsføres.

Pensjoner

Regnskapsføring av pensjoner skjer i samsvar med Norsk RegnskapsStandard "Pensjonskostnader".

Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. AFP-forpliktelser innenfor LO/NHO-ordningen er en ytelsebasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning da den ikke er målbar.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

Solbergskogen Pluss, Ås

NOTER

Note 1 SALGSINNTEKTER

Salgsinntekter består av:	2024	2023
Prosjektledelse og forretningsførsel	48 643	54 297
Andre salgsinntekter	33 453	24 000
Sum	82 096	78 297

Salgsinntektene relaterer seg til omsetning i Norge.

Note 2 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.M.

Lønnskostnad					2024	2023
Lønn					118 767	117 128
Arbeidsgiveravgift					21 199	21 672
Pensjon					5 802	6 044
Andre personalkostnader					7 710	6 141
Sum					153 478	150 985
Gjennomsnittlig antall ansatte					2024	2023
					56	64
	Lønn	Bonus	Aksjekjøpsprogram	Pensjon	Annet	Sum
Godtgjørelse til adm. dir - Sverre Molvik	4 124	3 583	1 583	121	224	9 635

For godtgjørelser til andre ledende ansatte og aksjer eiet av ledelsen og styremedlemmer vises det til lederlønnsrapporten til Selvaag Bolig ASA, publisert på konsernets hjemmesider.

Det er utbetalt TNOK 2 690 i styrehonorar i 2024.

Kostnadsført godtgjørelse til revisor	2024	2023
Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap)	1 606	2 010
Andre attestasjonstjenester	325	223
Skatterådgivning (inkl. teknisk bistand med ligningspapirer)	-	-
Annen bistand	-	-
Sum godtgjørelse til revisor	1 931	2 233

Note 3 PENSJONER

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

Innskuddspensjon

Selvaag Bolig ASA har en innskuddsordning for alle ansatte.

AFP-pensjon

Selskapet har også en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) som totalt omfatter 68 ansatte. Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld.

AFP-forpliktelsen etter den gamle ordningen var balanseført som gjeld, og ble inntektsført i 2010, med unntak for den forpliktelsen som knytter seg til forventet utbetaling på underdekningen i den gamle AFP-ordningen.

Andre usikrede ordninger

Selskapet har også andre usikrede ordninger der forpliktelsen årlig blir beregnet og bokført.

Pensjonskostnader	2024	2023
Pensjonskostnad - IBP/UFP	4 782	5 032
Øvrige pensjonskostnader (inkl. AFP)	1 020	1 012
Netto pensjonskostnader	5 802	6 044
Pensjonsforpliktelser	2024	2023
Avtalefestet pensjon (AFP)	-	-
Andre pensjonsavtaler	2 086	1 753
Sum netto pensjonsforpliktelser	2 086	1 753
Økonomiske forutsetninger
Antall personer udekkede ordninger	1	1
Diskonteringsrente	3,90%	3,70%
Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning	4,00%	3,75%
G-regulering	3,75%	3,50%
Forventet uttaksprosent AFP-ordningen	50,00%	50,00%

Note 4 ANNEN FINANSKOSTNAD

Annen finanskostnad består av:	2024	2023
Nedskrivninger	1 200	-
Valuta	7	26
Nedskrivning på aksjer i datter	118 862	3 160
Annen finanskostnad (garantier og amortisert kost m.m)	69	145
Sum	120 139	3 331

Note 5 SKATT

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel	2024	2023
Midlertidige forskjeller
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	-2 677	-3 110
Netto pensjonsmidler/-forpliktelser	-2 086	-1 753
Regnskapsmessig avsetninger	825	487
Netto midlertidige forskjeller	-3 938	-4 376
Grunnlag for utsatt skattefordel	-3 938	-4 376
22 % utsatt skatt	-866	-963
Utsatt skatt/ -skattefordel i balansen	-866	-963

Utsatt skattefordel er i sin helhet oppført i balansen fordi det etter selskapets vurdering er sannsynlig at posisjonen kan utnyttes mot fremtidige overskudd.

Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt	2024	2023
Resultat før skattekostnad	112 889	350 389
Permanente forskjeller	106 366	-1 508
Grunnlag for årets skattekostnad	219 255	348 882
Endring i midlertidige resultatforskjeller	-439	-10 255
Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet	218 816	338 627
Posteringer direkte mot egenkapital med skatteeffekt	-	-
Avgitt konsernbidrag	-131 695	-55 451
Anvendelse av fremførbart underskudd	-	-
Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen)	87 121	283 176
Fordeling av skattekostnaden	2024	2023
Betalbar skatt på årets resultat	19 166	62 299
Betalbar skatt konsernbidrag ført mot investering	-	-
Effekt avgitt konserbidrag	28 973	12 199
Skattekostnad før endring utsatt skatt	48 139	74 498
Endring i utsatt skatt	97	2 256
Skattekostnad	48 236	76 754
Betalbar skatt i balansen	2024	2023
Betalbar skatt (22 % av gr.lag for betalbar skatt i resultatregnskapet)	48 140	74 498
Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag	-28 973	-12 199
Betalbar skatt i balansen	19 167	62 299
Avstemming skattekostnad	2024	2023
22 % av resultatet før skatt	24 836	77 086
Permanente forskjeller (22 %)	23 400	-332
Sum	48 236	76 754
Avstemming utsatt skattefordel i balansen	2024	2023
Utsatt skatt/ -skattefordel 01.01	-963	-3 219
Endring utsatt skatt	97	2 256
Utsatt skatt/ -skattefordel 31.12	-866	-963

Note 6 VARIGE DRIFTSMIDLER

	Driftsløsøre, inventar
Varige driftsmidler	Tomter	etc.	Sum
Anskaffelseskost 01.01.	3 476	22 189	25 665
Tilgang	-	907	907
Avgang	-	-	-
Anskaffelseskost 31.12.	3 476	23 096	26 572
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-	21 871	21 871
Akkumulerte nedskrivninger 31.12.	-	-	-
Balanseført verdi 31.12.	3 476	1 225	4 701
Årets avskrivninger	-	550	550

Tomter avskrives ikke.

Driftsløsøre, inventar etc. avskrives lineært over 3-5 år.

Note 7 DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Datterselskap	Forretnings kontor	Eier-/ stemme andel	Egenkap. siste år (100 %)	Resultat siste år (100 %)	Balanseført verdi
Selvaag Pluss AS	Oslo	100%	155 349	2 987	189 469
Selvaag Bolig Sandsliåsen AS	Bergen	100%	8 452	-2 440	12 437
Sandsliåsen Utbygging AS	Bergen	100%	7 712	40 986	45 000
Sandsliåsen 46 Utbygging AS	Bergen	100%	413	-516	2 378
Selvaag Boligutvikling I AS	Oslo	100%	16 430	-567	16 300
Selvaag Bolig Vestby AS	Oslo	100%	3 059	-31	2 951
Selvaag Eiendomsoppgjør AS	Oslo	100%	1 416	-853	1 415
Selvaag Bolig Lilleaker AS	Oslo	100%	4 837	-910	20 306
Selvaag Bolig Lørenskog AS	Oslo	100%	6 589	-4 576	129 551
Selvaag Bolig Grenseveien AS	Oslo	100%	31 352	-2 304	38 613
Selvaag Bolig Bjerke AS	Oslo	100%	21 287	-283	24 761
Selvaag Bolig Langhus AS	Oslo	100%	15 888	2 475	14 624
Selvaag Bolig Solberg AS	Oslo	100%	19 350	9 358	23 000
Selvaag Løren 7 AS	Oslo	100%	6 317	-720	69 408
Selvaag Bolig Hamang AS	Oslo	100%	40 864	49 627	40 500
Selvaag Bolig Rogaland AS	Stavanger	100%	257 373	-3 758	345 200
1) Selvaag Pluss Eiendom KS	Oslo	67%	236 600	7 990	195 680
Selvaag Bolig Ballerud AS	Oslo	100%	20 163	-3 388	29 111
Selvaag Bolig Avløs AS	Oslo	100%	1 000	-278	1 000
Selvaag Bolig Tomt II AS	Oslo	100%	443	-30	440
Selvaag Bolig Landås AS	Oslo	100%	17 140	-4 325	33 980
Øya Lervig Brygge AS	Stavanger	100%	2 560	567	2 500
Selvaag Bolig Sandslihaugen 30 AS	Oslo	100%	4 871	-706	5 529
Selvaag Bolig Torvmyra AS	Trondheim	100%	5 451	-52	7 391
Selvaag Bolig Lørenporten AS	Oslo	100%	24 649	1 296	19 793
Selvaag Bolig Trævarefabrikken AS	Oslo	100%	7 965	609	7 680
Vestparken AS	Oslo	100%	11 826	227	11 597
Skårer Bolig AS	Oslo	100%	76 791	110 839	15 216
Lørenskog Sentrum Vest AS	Oslo	100%	-1 756	10 000	68 590
Selvaag Bolig Skalstadskogen AS	Oslo	100%	10 127,80	25,35	5 592
Selvaag Bolig Bjørnåsen Syd II AS	Oslo	100%	486,73	371,97	485
Selvaag Bolig Kornmoenga AS	Oslo	100%	1 427,85	-88,55	323
Selvaag Bolig Nybyen Økern AS	Oslo	100%	6 741,07	307,99	6 740
Selvaag Bolig Løren 5 AS	Oslo	100%	2 059,03	-12,23	1 955
Selvaag Bostad AB	Stockholm	100%	61 570	-4 126	83 782
Balanseført verdi 31.12.					1 473 298

1) Selskapet er eiet 66,7 % av morselskapet og 33,3 % av datterselskap

Forretnings kontor	Eier-/ stemme andel	Egenkap. siste år (100 %)	Resultat siste år (100 %)	Balanseført verdi
Oslo	50%	4 901	166	22 722
Oslo	50%	614	-847	100
Oslo	50%	658	145 287	25
Trondheim	50%	9 853	-2 366	4 900
Oslo	50%	-28 046	-13 146	5 016
Trondheim	50%	6 789	20 454	25
Tønsberg	50%	45 265	40 296	46 000
Bergen	50%	-4 337	-3 002	1 436
Bergen	50%	-4 766	-1 800	15
Oslo	50%	42 883	-85	30 000
				110 239

Aase Gaard AS Stavanger 100% Nordic Residential SL Spania 100% Jaasund AS Stavanger 100% Lade Alle 67-69 Holding AS Oslo 100% Lervig Brygge AS Stavanger 100% Nesttun Pluss Komplementar AS Oslo 75% Nesttun Pluss KS Oslo 75% Nyhavn Pluss AS Oslo 100% Selvaag Bolig Pallplassen AS Oslo 100% Selvaag Bolig Formtoppen AS Oslo 100% Selvaag Bolig Vinterportalen AS Oslo 100% Selvaag Bolig Vaagen AS Stavanger 100% Selvaag Pluss International Holding AS Oslo 100% Selvaag Pluss Service AS Oslo 100% Selvaag Pluss Service AB Sverige 100% Selvaag Bolig Bispelua AS Oslo 100% Strandkanten Pluss II AS Oslo 100% Mathildetunet Utleiebolig AS Oslo 100% Myrfaret Eiendom AS Oslo 100% Selvaag Bostad Entreprenad AB Stockholm 100% Selvaag Bostad Holding AB Stockholm 100%	Datterselskap eiet gjennom andre datterselskaper	Forretnings-kontor	Eier-/ stemme-andel

Investeringene i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter kostmetoden.

Note 8 FORDRINGER OG GJELD

Kundefordringer	2024	2023
Kundefordringer til pålydende	6 033	13 757
Avsetning til tap på kundefordringer	-	-
Kundefordringer i balansen	6 033	13 757
Langsiktig gjeld med forfall over 5 år	2024	2023
Annen langsiktig gjeld til konsernselskap	810 619	636 676
Sum	810 619	636 676
Forfallsplan for langsiktig gjeld:
Tilbakebetales i løpet av 2025	-	14 337
Tilbakebetales i løpet av 2026	-	-
Tilbakebetales i løpet av 2027	-	-
Tilbakebetales i løpet av 2028	-	-
Tilbakebetales i løpet av 2029 eller senere	810 619	636 676
Sum	810 619	651 013
Gjeld sikret ved pant	2024	2023
Gjeld	-	-
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler	2024	2023
Aksjer i datterselskap	139 533	135 437

Note 9 FORDRING PÅ TILKNYTTEDE OG FELLESKONTROLLERTE SELSKAP

	Kortsiktig		Langsiktig
	2024	2023	2024	2023
Kaldnes Brygge AS	-	-	-	5 089
Dockside Næring AS	-	13	-	-
Sinsenveien Utvikling AS	3 504	118	-	22 515
Smedplassen Prosjekt AS	-	13	-	-
Sandsliåsen 46 Utbygging AS	-	-	-	11 255
Kaldnes Boligutvikling AS	-	20	-	-
Heimdal Stasjonsby AS	-	-	13 250	15 300
Haakon VIIs gate 4 Utvikling AS	-	93	26 976	3 833
Fornebu Sentrum Utvikling AS	-	3 181	111 110	93 096
Sandnes Eiendom Holding AS	-	-	15 252	8 477
Elveparken Sandnes AS	103	205	-	-
Lurahøyden Bolig AS	-	43	-	7 543
Kirkeveien Utbyggingselskap AS	-	30	-	-
Verftsbyen Bolig AS	1	1	-	-
Kanalveien 51-53 AS	-	-	15 524	12 492
Kanalveien Utvikling AS	-	-	11 070	7 346
Sum	3 608	3 717	193 182	186 946

Note 10 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN M.V.

	Kundefordringer		Andre fordringer
Kortsiktige fordringer	2024	2023	2024	2023
Selskap i samme konsern	1 978	1 621	308 007	452 851
Sum	1 978	1 621	308 007	452 851

Fordringer med forfall senere enn 1 år	2024	2023
Selskap i samme konsern	821 753	622 977
Sum	821 753	622 977

	Annen kortsiktig gjeld
	Leverandørgjeld			Annen kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld	2024	2023	2024	2023
Selskap i samme konsern	-	-	131 695	55 451
Sum	-	-	131 695	55 451

	Øvrig langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld med forfall over 1 år	2024	2023
Selskap i samme konsern	810 619	636 676
Sum	810 619	636 676

Note 11 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Salg av varer og tjenester	2024	2023
Tilknyttede og felleskontrollerte selskap	38 114	35 209
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap og tilknyttede selskap av morselskap)	607	882
Kjøp av varer og tjenester	2024	2023
Selvaag AS (morselskap)	543	550
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap og tilknyttede selskap av morselskap)	7 290	12 004
Finansinntekt	2024	2023
Selvaag AS (morselskap)	-	-
Tilknyttede og felleskontrollerte selskap	13 706	11 347

Utestående mellomværende pr 31.12:

Fordringer	2024	2023
Selvaag AS (morselskap)	-	-
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap og tilknyttede selskap av morselskap)	348	8 395
Gjeld	2024	2023
Andre nærstående parter (inkludert datterselskap og tilknyttede selskap av morselskap)	2 006	3 075

Varer og tjenester til nærstående parter er solgt til samme priser og vilkår som benyttes ovenfor ekstern tredjepart. Administrative tjenester kjøpes fra morselskapet til markedspris.

Detaljer om transaksjoner mellom Selvaag Bolig ASA og andre nærstående parter er oppgitt ovenfor. Mellomværende og transaksjoner mellom Selvaag Bolig ASA og dets datterselskaper, som er nærstående parter til selskapet, fremgår ikke av denne noten.

Note 12 BUNDNE MIDLER

Det er ingen bundne midler i selskapet per 31. desember 2024.

Note 13 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

20 største aksjonærer pr 31.12.2024	Antall aksjer	Eierandel
SELVAAG AS	50 180 087	53,5 %
Skandinaviska Enskilda Banken AB	4 680 572	5,0 %
PERESTROIKA AS	3 443 837	3,7 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA	3 096 726	3,3 %
The Northern Trust Comp, London Br	2 186 000	2,3 %
EGD CAPITAL AS	1 704 752	1,8 %
SANDEN EQUITY AS	1 660 000	1,8 %
HAUSTA INVESTOR AS	1 600 000	1,7 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 067 454	1,1 %
Goldman Sachs International	965 549	1,0 %
The Northern Trust Comp, London Br	840 200	0,9 %
Brown Brothers Harriman & Co.	684 331	0,7 %
Sverre Molvik	677 403	0,7 %
Øystein Klungland	677 403	0,7 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG NORGE	505 298	0,5 %
Brown Brothers Harriman & Co.	492 551	0,5 %
Skandinaviska Enskilda Banken AB	399 628	0,4 %
KBC Bank NV	387 922	0,4 %
Christopher Brunvoll	387 791	0,4 %
VARDE NORGE AS	350 000	0,4 %
Sum 20 største aksjonærer	75 987 504	81,0 %
Øvrige aksjonærer	17 778 184	19,0 %
Totalt antall aksjer	93 765 688	100,0 %

*) For ytterligere informasjon vedr. nominee-konti henvises det til: http://sboasa.no/

Aksjekapitalen på NOK 187 531 376 består av 93 765 688 aksjer à NOK 2,00.

Note 14 EGENKAPITAL

Årets endring i egenkapital	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkursfond	Annen innskutt egenkapital	Sum
Egenkapital 01.01.	187 531	-264	1 395 478	431 430	2 014 175
Kjøp av egne aksjer	-	-1 344	-	-21 692	-23 036
Salg av egne aksjer	-	1 594	-	23 844	25 438
Årets resultat	-	-	-	64 653	64 653
Utbetalt utbytte	-	-	-	125	125
Avsatt ordinært utbytte	-	-	-	-117 207	-117 207
Egenkapital 31.12.	187 531	-14	1 395 478	381 153	1 964 148

Note 15 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG GARANTIER

Selvaag Bolig ASA har stilt følgende garantier:	Beløp
Skattetrekksgaranti	7 000
Selvskyldnergaranti	567 436
Byggherregaranti	314 986
Forskuddsgaranti ihht Bustadsoppføringsloven § 47	55 608
Entreprenørgaranti ihht Bustadsoppføringsloven § 12	793 792
Andre garantier	66 718
Sum	1 805 540

ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Vi bekrefter at konsernets og morselskapets årsregnskap for 2024 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.

Oslo, 20. mars 2025

Barkarby Pluss, Stockholm

-

-

-

-

-

-

GRI-INDEKS

GRI INDIKATOR	BESKRIVELSE	KAPITTEL I RAPPORT (SIDETALL GJELDER KUN PDF)
Redegjørelse for bruk	Selvaag Bolig har rapportert informasjon referert i denne GRI indeksen for perioden 01.01.2024 til 31.12.2024 basert på GRI
	standardene
GRI 1: Foundation 2021 GRI 2: Generelle indikatorer 2021
2‑1	Organisatoriske detaljer Oversikt over alle enheter som omfattes av virksomhetens	Forretningsbeskrivelse (9)
2‑2	bærekraftsrapportering	Om rapporten(15)
2‑3	Rapporteringsperiode, rapporteringsfrekvens og kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten eller innholdet	Om rapporten(15)
2‑4	Endring av historisk data fra tidligere rapporter	Nøkkelindikatorer (32)
2‑5	Ekstern revisjon	Om rapporten(15)
2‑6	Beskrivelse av virksomhetens produkter og tjenester, leverandørkjede og andre forretningsforhold	Forretningsbeskrivelse (9)
2‑7	Virksomhetens ansatte	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34)
2‑8	Øvrige arbeidere som påvirkes av virksomheten og type arbeid de utfører	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34) aktsomhetsvurderinger (30)
2‑9	Virksomhetens styringsstruktur og sammensetning	9. Styrets arbeid (45)
2‑10	Nominasjon og utvelgelse av høyeste styringsorgan	8. Styrets sammensetning og uavhengighet (44)
2‑11	Styreleder av høyeste styringsorgan	Styrets uavhengighet (44)
2‑12	Høyeste styringsorganets rolle i å overse håndteringen av bærekraft	Styring (16)
2‑13	Delegering av bærekraftsansvaret internt i virksomheten	Styring (16)
2‑14	Høyeste styringsorgans rolle i virksomhetens bærekraftsrapportering	Styring (16)
2‑15	Interessekonflikter	Styrets oppgaver (45)
2‑16	Kommunikasjon av varslingssaker	Varslingsrutiner (17-18)
2‑17	Bærekraftskunnskap hos høyeste styringsorgan	Styrets sammensetning (44)
2‑18	Evaluering av kunnskap- og ytelse på bærekraft hos høyeste styringsorgan	Styrets sammensetning (44)
2‑19	Godtgjørelser	11. Godtgjørelse til styret (48) 12. Godtgjørelse til ledende ansatte (48)
2‑20	Prosess for å fastsette godtgjørelser	11. Godtgjørelse til styret (48) 12. Godtgjørelse til ledende ansatte (48)
2‑21	Årlig total kompensasjonsgrad	Lønn og annen godtgjørelse (62) godtgjørelse og honorarer til ledelsen, styret og revisorer (102)
2‑22	Virksomhetens bærekraftsstrategi	Strategiske prioriteringer (18)
2‑23	Forpliktelser til å opprettholde ansvarlig forretningsadferd	Fns bærekraftsmål (19) SOSIALE FORHOLD (S) (30)
2‑24	Forankring av forpliktelser til å opprettholde ansvarlig forretningsadferd	STYRING (16) KLIMAGASSUTSLIPP (23) RESSURSBRUK I SELVAAG BOLIGS PROSJEKTER(26) (28) Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping(31) Etikk i leverandørkjeden (38)
2‑25	Prosess for å kompensere negativ påvirkning	Klima og miljø (e) (21) biologisk mangfold (28) sosiale forhold (s) (30)
2‑26	Mekanismer for å søke råd og varslingskanal	Varslingsrutiner (17-18)
2‑27	Etterlevelse av lover og regler	KLIMA OG MILJØ (E) (21) Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping(31) Etikk i leverandørkjeden (38)
2‑28	Medlemskap i bransjeorganisasjoner, eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner	Samarbeidspartnere (14)
2‑29	Interessentdialog	Interessentdialog og (18)
2-30	Prosent av ansatte som dekkes av kollektive tariffavtaler	Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping (31) Alle Selvaag Boligs ansatte har individuelle arbeidsavtaler
GRI 3: Vesentlige temaer 2021

3‑1	Prosess for å fastslå vesentlige temaer	Interessentdialog og (18) ESG: VESENTLIGE TEMAER (140)
3‑2	Liste med vesentlige temaer	Interessentdialog og dobbel vesentlighet (18) ESG: VESENTLIGE TEMAER (140)
GRI 205: Anti-korrupsjon 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Etikk i egen virksomhet (37)
205-1	Risikovurdering knyttet til korrupsjon	Etikk i egen virksomhet (37)
205-2	Kommunikasjon og opplæring knyttet til anti-korrupsjon	Etikk i egen virksomhet (37)
205-3	Tilfeller av korrupsjon og tiltak iverksatt	Etikk i egen virksomhet (37)
GRI 301: Materialer 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Ressursbruk i selvaag boligs prosjekter (26)
301-1	Materialbruk i vekt eller volum	Ressursbruk i selvaag boligs prosjekter (26)
GRI 303: Vann og avløp 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Biologisk mangfold (28)
301-1	Interaksjoner med vann som en delt ressurs	Biologisk mangfold (28)
GRI 304: Biologisk mangfold 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Biologisk mangfold (28)
304-1	Driftsområder som eies, leies eller forvaltes i verneområder eller områder med høyt biologisk mangfold utenfor verneområder	Biologisk mangfold (28)
304-2	Betydelig påvirkning fra virksomhetens produksjon på biologisk mangfold	Biologisk mangfold (28)
GRI 305: Klimagassutslipp 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Klimagassutslipp (23)
305-1	Direkte (Scope 1) klimagassutslipp	Klimagassutslipp (23)
305-2	Indirekte (Scope 2) klimagassutslipp	Klimagassutslipp (23)
305-3	Andre indirekte (Scope 3) klimagassutslipp	Klimagassutslipp (23)
305-4	Utslippsintensitet klimagass	Klimagassutslipp (23)
GRI 306: Avfall 2020
306-1	Avfall og avfallsrelatert påvirkning	Ressursbruk i selvaag boligs prosjekter (26)
306-2	Håndtering av betydelig avfallsrelatert påvirkning	Ressursbruk i selvaag boligs prosjekter (26)
Egendefinert	Byggteknisk forskrift (TEK 17) Paragraf 9-8 Avfallsortering	Ressursbruk i selvaag boligs prosjekter (26)
GRI 308: Miljøvurdering hos leverandører 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Klima og miljø (e) (21)
308-1	Miljøvurdering av leverandører	Klima og miljø (e) (21))
308-2	Negativ miljøpåvirkning i leverandørkjeden og håndtering derav	Klima og miljø (e) (21) biologisk mangfold (28)
GRI 401: Arbeid 2016
401-1	Nye ansatte	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34)
401-3	Foreldrepermisjon	Likestilling og mangfold (35)
404-3	Andel ansatte som mottar regelmessig karriereutviklingsvurdering	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34)
GRI 405: Mangfold og likestilling 2016
405-1	Mangfold i styret og blant virksomhetens ansatte	Likestilling og mangfold (35)
405-2	Lønnsforhold kvinner og menn	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34)
GRI 406: Ikke-diskriminering 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34)
406-1	Forekomst av diskriminering og korrigerende tiltak iverksatt	Inspirerende arbeidsforhold for ansatte (34)
GRI 407: Organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Interessentdialog og (18)
	Risiko i virksomheten eller hos leverandører knyttet til retten til
407-1	organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger	Styring (16)
GRI 409: Tvangsarbeid 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Trygge byggeplasser (31)
409-1	Risiko i virksomheten eller hos leverandører knyttet til forekomst av	Aktsomhetsvurderinger (30)
	tvangsarbeid	TRYGGE BYGGEPLASSER (31)
GRI 413: Lokalsamfunn
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Inkluderende nabolag (32)
413-2	Virksomhetens faktiske og potensiell negative påvirkning på lokalsamfunn	Inkluderende nabolag (32)
GRI 414: Sosial vurdering hos leverandører 2016
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Aktsomhetsvurderinger (30)

414-1	Sosial vurdering av leverandører	Aktsomhetsvurderinger (30)
		TRYGGE BYGGEPLASSER (31)
		Aktsomhetsvurderinger (30)
414-2	Negativ sosial påvirkning i leverandørkjeden og tiltak iverksatt
		TRYGGE BYGGEPLASSER (31)
Health and safety
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	Trygge byggeplasser (31)
Egendefinert	SHA	Trygge byggeplasser (31)
Energi
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer	ENERGIEFFEKTIVITET (25-26)
Egendefinert	ENERGIEFFEKTIVITET (25-26)	ENERGIEFFEKTIVITET (25-26)
Klimarelatert risiko
		Klimarisiko (22-23)
3‑3	Håndtering av vesentlige temaer
		note 28 (108)
Egendefinert	TCFD	Note 28 (108)

VEDLEGG

ESG: VESENTLIGE TEMAER

Kategori	Tema	Påvirkningsvesentlighet	Finansiell vesentlighet
Klima og miljø	Begrensning av klimaendringer
	Tilpasning til klimaendringer
	Energibruk
	Ressursbruk
	Avfall
	Forurensning av luft
	Forurensning av jord, luft og vann i verdikjeden
	Vannbruk i verdikjeden
	Direkte drivere av biologisk mangfold i verdikjeden
	Gjenoppretting av grøntområder
Sosiale forhold	HMS i verdikjeden
	Arbeidsforhold i verdikjeden
	Områdeutvikling
	Arbeidstid
	Likestilling for egne arbeidere
	Likestilling for arbeidere i verdikjeden
Styring	Bedriftskultur
	Korrupsjon og bestikkelser

Påvirkning

KLIMAGASSREGNSKAP 2024

Denne rapporten viser klimagassutslipp (GHG-utslipp) fra Selvaag Boligs virksomhet. Regnskapet omfatter selskapets kontorer og visningssentere i Norge og Sverige, samt alle byggeprosjekter som ble ferdigstilt i 2024.

Informasjonen som er benyttet i klimagassregnskapet er hentet fra både interne og eksterne kilder. Innrapporterte mengder er omregnet til CO2-ekvivalenter i henhold til standarden The Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og er den mest anerkjente internasjonale standarden for kvantifisering og rapportering av klimagassutslipp.

Utslipp i samtlige omfang er beregnet ved hjelp av forbruksdata, og utslipp fra byggematerialer er primært basert på produktenes miljødeklarasjoner (EPD). Selvaag Boligs totale klimagassutslipp for rapporteringsåret 2024 var 10 948 tCO2e.

Byggprosjekter 2024

Selvaag Bolig har ført klimagassregnskap siden 2021. Karbonregnskapene for 2022-2024 følger kravene i Byggteknisk forskrift (TEK17) § 17-1. som ble innført i 2022. Årets klimagassregnskap omfatter alle Selvaag Boligs ferdigstilte boligprosjekter i 2024 og følger kravene som er fastsatt i TEK17. Iht. forskriften skal klimagassregnskap for boligprosjekter og yrkesbygg føres etter Norsk Standard NS 3720:2018 og minimum inkludere livsløpsmodulene A1-A5, B2 og B4. Selvaag Bolig har i tillegg valgt å inkludere B6. Beregningsperioden er 50 år.

Stadium	NS-kategori	Beskrivelse
Produkt	A1	Råvarer
Produkt	A2	Transport fra produksjonssted
Produkt	A3	Produksjon
Gjennomføring	A4	Transport til byggeplass
Gjennomføring	A5	Avfall generert på byggeplass
Bruk	B2	Vedlikehold
Bruk	B4	Utskifting
Bruk	B6	Energibruk i drift

For byggprosjekter har Selvaag Bolig kategorisert klimagassregnskapet i henhold til krav i TEK17 om å følge inndelingen i Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder etter bygningsdelene fundamentering, bæresystemer, yttervegger, innervegger, dekker og yttertak. Klimaregnskapet for Selvaag Bolig ASA, herunder utslipp fra byggeprosjektene, inkluderer utslipp fra materialer som inngår i disse elementene. For å sikre samsvar med både TEK17 og GHG-kategoriseringsstandarden vil Selvaag Boligs utslipp presenteres på to måter: som samlede utslipp per materialgruppe og fordelt på bygningsdeler. Denne tilnærmingen skal forbedre sammenlignbarheten over tid, styrke tilpasningen til selskapets nøkkelindikatorer og mål, samt sikre overholdelse av nasjonale og internasjonale standarder.

Bygningsdel	Bygningselement
(NS 3451:2022)
215/216	Pelefundamentering/Direkte fundamentering
22	Bæresystemer
23	Yttervegger
24	Innervegger
25	Dekker
26	Yttertak

TEK17-tallene presenteres for å gi et tydelig bilde av utslipp i hver bygningsdel i våre byggeprosjekter. Utslippene er fremstilt i samsvar med bygningsdelstabellen og de ulike livsløpsfasene. De rapporterte utslippene er aggregert fra alle fullførte prosjekter i 2024, med totale utslipp for A1-A3, B2 og B4 (produksjons- og bruksfasene) på 8 997,8 tonn CO₂-ekvivalenter. Når også A4, A5 og B6 (produksjons-, bruks- og gjennomførings-stadie) inkluderes, utgjør de samlede utslippene 10 902,4 tonn CO2-ekvivalenter.

Nøkkeltall, TEK17

TOTAL 2024		Produkt stadie	Bruk stadie	Bruk stadie	Gjennomføringstadie	Gjennomføringstadie	Bruk stadie
Bygningsdel	Enhet	A1-A3	B2	B4	A4	A5	B6
215/216	tCO2e	1 478,4	0.0	0.0
22	tCO2e	3 777,1	0.0	0.0
23	tCO2e	1 021,7	37.2	78.4
24	tCO2e	655,1	0.0	0.0
25	tCO2e	1 510,5	3.8	0.0
26	tCO2e	435,8	0.0	0.0
Total	tCO2e	8 878,5	40,9	78,4	245,1	434,4	1 225,0
Sum total A1-A3,B2 & B4	tCO2e	8 997,8
Sum total A1-A3, A4, A5, B2, B4, B6	tCO2e	10 902,4

Klimaregnskapet viser utslipp i Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Firmabiler, elektrisitet, innkjøpte varer og tjenester, bruk av solgte produkter, avfall, oppstrøms transport og distribusjon, samt tjenestereiser er inkludert.

Nøkkeltall GHG-protokollen

NØKKELTALL, ADMINISTRASJON	ENHET	2024	2023
KATEGORI
SCOPE 1	tCO2e	1,27	2,5
SCOPE 2 (LOKASJONSBASERT)	tCO2e	2,42	3
SCOPE 2 (MARKEDSBASERT)	tCO2e	167,52	204,9
SCOPE 1 + 2 (LOKASJONSBASERT)	tCO2e	3,69	5.5
SCOPE 3 (ADMINISTRATIVE UTSLIPP)	tCO2e	43,46	59,6
SCOPE 1, 2 & 3 (ADMINISTRATIVE UTSLIPP)	tCO2e	47,15	65,1
NØKKELTALL, BYGGPROSJEKTER	ENHET	2024	2023
KATEGORI
CO2-intensitet, Scope 1, 2 & 3 total	tCO2e	10 948,28	20 823,86
CO2-intensitet, Materialbruk	tCO2e	8 877,17	16 925,36
Co2-intensitet, Avfall generert*	tCO2e	434,51	302,84
Materialbruk	tonn	67 850,18	208 730,75
Avfall generert*	tonn	2 130,95	3 650,40
Utslipp pr, BTA total	kgCO2e	179,3	238,07
Utslipp pr, BTA total per år (50 år)	kgCO2e	3,59	4,80
Utslipp pr, ÅRsverk	tCo2e	132,20	248,00
Netto energibruk (kWh pr. Oppvarmet BRA I ferdigstilt bolig)	kWh/BRA	92,80	92,20
* Kun utslipp fra avfall fra byggeprosjekter.

142

Klimaregnskapet inkluderer alle byggeprosjektene som ble ferdigstilt i rapporteringsåret. Ettersom det ferdigstilles et ulikt antall boliger hvert år, vil også den totale C02-intensiteten kunne variere vesentlig fra år til år. Selskapet har derfor trukket ut nøkkelverdier som er mulig å sammenligne på tvers av år og som bedre reflekterer selskapets innsats for å redusere klimagassutslipp.

Tabellen over viser at de totale administrative utslippene ble redusert med 18 tCO2e fra 2023 til 2024. Det tilsvarer en reduksjon på 28 % på totale utslipp. De administrative utslippene har gått ned i alle utslippskategorier, med en reduksjon på 49 % i Scope 1, 19 % i Scope 2 og 27 % i Scope 3.

Utslippene fra ferdigstilte byggeprosjekter i 2024 var betydelig lavere, både totalt og per bruttoareal (BTA), sammenlignet med 2023. Utslippet på 179,3 kgCO2e per BTA innebærer en reduksjon på 25 % fra 2023 og 48 % fra 2022. På samme måte som i fjor skyldes reduksjonen økt bruk av materialer med lavt karbonavtrykk og bedre datakvalitet. I tillegg har et rehabiliteringsprosjekt, hvor fundamentet og bærekonstruksjonen ble gjenbrukt, bidratt til reduksjonen i kgCO2e per BTA. Tidligere år har utslipp fra enkelte byggeprosjekter blitt estimert som følge av ufullstendig rapportering fra entreprenører og manglende EPDer, noe som har medført et utslippspåslag på 25 % i henhold til TEK17-kravene. Over tid har imidlertid datakvaliteten blitt betydelig forbedret, noe som forklarer den generelle nedgangen i byggeprosjektenes utslipp. I dag beregnes utslippene hovedsakelig ut fra faktisk materialforbruk og tilgjengelige EPDer. Mer presise utslippsdata har også ført til en tilsvarende reduksjon i utslipp per BTA over byggets levetid (50 år), fra 4,8 kgCO₂e/BTA til 3,59 kgCO₂e/BTA.

Det bør påpekes at både antall ferdigstilte prosjekter og størrelsen på disse har vært lavere i 2024 enn i 2023, noe som også har bidratt til reduserte totale utslipp. En sammenlikning av tallene for materialforbruk og avfall i 2023 og 2024 gir derfor ikke et fullstendig bilde av selskapets innsats for å redusere klimagassutslipp.

Klimaregnskap

Klimaregnskap aggregert 2024 (2023)

KATEGORI	ENHET	UTSLIPP		% AV TOTALT UTSLIPP
Scope 1	tCO2e	1,27	(2,55)	0,01 %
Scope 2 (Lokasjonsbasert)	tCO2e	2,42	(2,95)	0,02 %
Scope 2 (Markedsbasert)	tCO2e	167,52	(204,9)	1,53 %
Scope 3	tCO2e	10 944,57	(20 818,37)	99,97 %
S1+s2+s3 (lokasjonsbasert)	tCO2e	10 948,26	(20 823,86)	100,00 %
	Scope 3 - Fordelt
Innkjøpte varer og tjenester	tCO2e	9 311,67	(17 227,81)	84,87 %
Oppstrøms transport og distribusjon	tCO2e	245,09	(1 213,66)	2,24 %
Avfall	tCO2e	0,16	(0,19)	<0,01 %
Bedriftsreiser	tCO2e	43,30	(59,41)	0,39 %
Bruk av solgte produkter	tCO2e	1 334,35	(2 317,00)	12,28 %

Tabellen over viser det aggregerte klimaregnskapet for rapporteringsåret 2024.

Scope 1 består av 1,27 tCO2e i 2024 og utgjør 0,01 % av selskapets totale utslipp. Scope 1 omfatter utelukkende utslipp fra firmabiler drevet på fossilt brensel, mens firmabiler som går på elektrisitet er rapportert under Scope 2. I løpet av 2024 ble selskapets siste fossildrevne firmabil solgt og erstattet med en elbil, noe som har bidratt til reduserte Scope 1-utslipp.

Scope 2 (lokasjonsbasert) består av 2,42 tCO2e og utgjør 0,02 % av selskapets totale utslipp. Scope 2 omfatter utslipp fra elektriske firmabiler samt energiforbruk i kontorer og visningssentre. Utslippene er 19 % lavere i 2024 sammenlignet med 2023, en nedgang som i hovedsak skyldes at Selvaag Boligs hovedkontor i Silurveien 2 har blitt redusert i størrelse. Årets regnskap inkluderer for første gang visningssentre og mindre kontorfasiliteter spredt over hele Norge, som tidligere ikke var en del av rapporteringen. Utslippene fra disse lokasjonene er beregnet basert på arealstørrelse og antall ansatte (FTE) ved de ulike kontorene, med energiforbruk per FTE ved Silurveien 2 som grunnlag. På grunn av det lave antallet ansatte ved regionkontorene og den begrensede bruken av visningssentrene, utgjør imidlertid energiforbruket fra disse en marginal andel av selskapets totale energiforbruk.

Scope 3 omfatter kategoriene innkjøpte varer og tjenester, oppstrøms transport og distribusjon, avfall, bedriftsreiser og bruk av solgte produkter.

Innkjøpte varer og tjenester omfatter alle utslipp knyttet til utvinning og produksjon av materialer som brukes i Selvaag Boligs byggeprosjekter. I 2024 inkluderte dette ett rehabiliteringsprosjekt, en rekkehusseksjon og boligbygg bestående av totalt 650 leiligheter. For byggeprosjekter som er økonomisk regnskapsført som «joint ventures», beregnes utslippene i henhold til Selvaag Boligs eierandel i prosjektet. Merk at ett boligbygg med 44 leiligheter ble inkludert i fjorårets (2023) klimaregnskap, men overlevert tidlig i 2024. Kategorien for innkjøpte varer og tjenester inkluderer også utslipp fra avfall generert på byggeplassene. Totale utslipp i denne kategorien utgjorde 9 331,67 tCO2e, hvorav byggematerialer sto for 8 887,17 tCO2e, mens avfall fra byggeplassene utgjorde 434,51 tCO2e. Innkjøpte varer og tjenester er Selvaag Boligs klart største utslippskategori og utgjør 85 % av selskapets totale utslipp. Materialer står for 95 % av utslippene i denne kategorien. Alle utslippsfaktorer som er benyttet for å beregne utslipp for de respektive materialene, er hentet fra tilhørende EPD-er. Alle EPD-er var sertifiserte og gyldige på tidspunktet for materialanskaffelsen og oppfylte kravene til EPD og GWP-faktorer i TEK17.

Materialekategorien betong er enkeltmaterialet med størst klimagassutslipp og utgjør 68 % av utslippene fra materialer og 64 % av utslippene i kategorien innkjøpte varer og tjenester. Sammen med stål og armeringsjern utgjør disse tre hovedmaterialene 82 % av klimagassutslippene fra materialene som benyttes i byggeprosjektene. Merk at materialekategorien betong også omfatter prefabrikkert betong som kan inneholde armering. Alle utslipp fra prefabrikkert betong (inkludert armering) er presentert i klimaregnskapet under betong. Flere av byggeprosjektene som ble ferdigstilt i 2024 benyttet lavkarbonbetong, og ett av prosjektene var et rehabiliteringsprosjekt. Dette har bidratt til vesentlig lavere utslipp i enkelte prosjekter i 2024 sammenlignet med 2023 og 2022. Samlet sett er utslippene i kategorien innkjøpte varer og tjenester redusert med 46 % fra 2023.

Oppstrøms transport og distribusjon inkluderer alle utslipp fra transport av innkjøpte materialer fra leverandører til byggeplasser og utgjør 245,1 tCO2e. Dette tilsvarer 2,2 % av de totale klimagassutslippene. Det er benyttet en konservativ tilnærming i beregningen av utslippene i denne kategorien, hvor faktiske tonnkilometer (tkm) transportert er lagt til grunn, og all transport er registrert som tungtransport.

Avfall omfatter utslipp fra avfall generert ved Selvaag Boligs kontorer og administrasjon. Dette må ikke forveksles med avfall fra byggeprosjekter, som er inkludert i kategorien innkjøpte varer og tjenester. Avfall fra administrasjonen utgjør 0,16 tCO2e, noe som tilsvarer mindre enn 0,01 % av selskapets totale klimagassutslipp. I 2023 endret Selvaag Bolig beregningsmetoden for denne kategorien. På lik linje med Scope 2 blir avfall fra regionskontorer nå estimert basert på data fra hovedkontoret i Silurveien 2 i Oslo, der omtrent 80 % av selskapets ansatte har sitt faste arbeidssted.

Bedriftsreiser omfatter utslipp fra reisevirksomheten til Selvaag Boligs egne ansatte. Denne kategorien utgjør 0,4 % av selskapets totale klimagassutslipp og 92 % av selskapets administrative utslipp. Utslippene i denne kategorien har gått ned fra 59,4 tCO2e i 2023 til 43,3 tCO2e i 2024, noe som er på nivå med utslippene i 2022 på 47,7 tCO2e. Økningen i 2023 skyldtes økt reiseaktivitet for flere ansatte, men utslippene har nå stabilisert seg tilbake til nivåene før 2023.

Bruk av solgte produkter viser utslipp fra utskiftning og vedlikehold av materialer, samt estimert energiforbruk gjennom byggenes levetid. Denne kategorien hadde et totalt utslipp på 1 334,35 tCO2e, som utgjør 12 % av selskapets totale klimagassutslipp i 2024. Beregningsperioden (levetiden) som er lagt til grunn er 50 år, i henhold til TEK17, og dekker utslipp i bruksfasene B2, B4 og B6 for bygningene. Kategoriene vedlikehold (B2) og utskiftning (B4) ga utslipp på henholdsvis 40,04 tCO2e og 78,37 tCO2e. Disse tallene er hentet fra utslippsfaktorene spesifisert i materialenes tilhørende EPDer. Estimert energiforbruk (B6) bidro med utslipp på 1 225 tCO2e, som utgjør 11 % av selskapets totale klimagassutslipp.

Klimaregnskap nedbrutt

KLIMAREGNSKAP	ENHET	TCO2E	% AV TOTALT UTSLIPP
SCOPE 1
Firmabiler Bensin	tCO2e	1,27	0,01 %
Scope 1 Total		1,27	0,01 %
SCOPE 2 (MARKEDSBASERT)
Elektrisitet Norge	tCO2e	167,43	1,51 %
Firmabiler, EL	tCO2e	0,09	<0,01 %
Scope 2 (markedsbasert) total		167,52	1,51 %
SCOPE 2 (LOKASJONSBASERT)
Elektrisitet Norge	tCO2e	2,33	0,02 %
Firmabiler, EL	tCO2e	0,09	<0,01 %
Scope 2 (lokasjonsbasert) total		2,42	0,02 %
Scope 1 & 2 (markedsbasert) Total		168,79	1,54 %
Scope 1 & 2 (lokasjonsbasert) Total		3,65	0,03 %
SCOPE 3	ENHET	TCO2E	% av totale utslipp
INNKJØPTE VARER OG TJENESTER
Materiale
Stål	tCO2e	862,42	7,88 %
Armering	tCO2e	408,17	3,73 %
Gips	tCO2e	270,56	2,47 %
Tegl/Murmørtel/Leca	tCO2e	317,59	2,90 %
Treverk	tCO2e	338,83	3,09 %
Isolasjon	tCO2e	58,19	0,53 %
Betong	tCO2e	5 997,16	54,78 %
Vinduer	tCO2e	125,43	1,15 %
Balkongdører	tCO2e	149,79	1,37 %
Dører	tCO2e	123,84	1,13 %
Fasadeplater	tCO2e	225,19	2,06 %
Materiale Total	tCO2e	8 877,17	81,08 %

AVFALL GENERERT UNDER BYGGING

Trevirke, ikke kreosot- og CCA-impregnert, resirkulert	tCO2e	155,56	1,42 %
Papir, papp og kartong, resirkulert	tCO2e	15,59	0,14 %
Vindusglass, resirkulert	tCO2e	0,06	<0,01 %
Jern og andre metaller, resirkulert	tCO2e	45,96	0,42 %
Gipsbaserte materialer, resirkulert	tCO2e	72,17	0,66 %
Plast, resirkulert	tCO2e	22,37	0,20 %
Betong, tegl, Leca og andre tunge bygningsmaterialer, resirkulert	tCO2e	41,14	0,38 %
Gravemasser, resirkulert	tCO2e	15,06	0,14 %
Bølgepapp/Takpapp, resirkulert	tCO2e	3,08	0,03 %
Keramikk og porselen, resirkulert	tCO2e	1,95	0,02 %
Kabler og ledninger, resirkulert	tCO2e	0,85	0,01 %
Isopor/Isolasjon, resirkulert	tCO2e	0,68	0,01 %
Mineralull/Isolasjon, resirkulert	tCO2e	7,60	0,07 %
EE-avfall, resirkulert	tCO2e	2,54	0,02 %
Blandet industri avfall, resirkulert	tCO2e	36,18	0,33 %
Diverse farlig avfall, resirkulert	tCO2e	9,23	0,08 %
Park og hage og organisk avfall, resirkulert	tCO2e	4,49	0,04 %
Avfall generert under bygging total	tCO2e	434,50	3,97 %
Innkjøpte varer og tjenester total	tCO2e	9,311,67	85,05 %
OPPSTRØMS TRANSPORT OG DISTRIBUSJON
Lastebil 33t+	tCO2e	245,09	2,24 %
Oppstrøms transport og distribusjon total	tCO2e	245,09	2,24 %

AVFALL
Restavfall		tCO2e	0,07	<0,01 %
Plastikk		tCO2e	0,00	<0,01 %
Papir/papp		tCO2e	0,02	<0,01 %
Matavfall		tCO2e	0,07	<0,01 %
Avfall total		tCO2e	0,16	<0,01 %
BEDRIFTSREISER
Kjøregodtgjørelse EL		tCO2e	1,84	0,02 %
Kjøregodtgjørelse		tCO2e	10,73	0,10 %
Kontinental Fly (ink RF)		tCO2e	2,80	0,03 %
Innenlands Fly (ink RF)	Norge	tCO2e	9,08	0,08 %
Innenlands Fly (ink RF)	Sverige	tCO2e	13,53	0,12 %
Tog		tCO2e	0,05	<0,01 %
Ferge		tCO2e	0,02	<0,01 %
Hotelovernattinger	Norge	tCO2e	2,16	<0,01 %
Hotelovernattinger	Utland	tCO2e	0,63	0,02 %
Taxi	Sverige	tCO2e	0,07	<0,01 %
Taxi	Norge	tCO2e	0,32	<0,01 %
Buss	Norge	tCO2e	2,06	0,02 %
Buss	Sverige	tCO2e	0,01	<0,01 %
Bedriftsreiser total		tCO2e	43,30	0,40 %

BRUK AV SOLGTE PRODUKTER

Estimert Energiforbruk (B6)	tCO2e	12 25,04	11,19 %
Vedlikehold av materiale (B2)	tCO2e	40,94	0,37 %
Utskiftning av materiale (B4)	tCO2e	78,37	0,72 %
Bruk av solgte produkter Total	tCO2e	1 344,35	12,28 %
Scope 3 Total		10 944,57	99,97 %
Scope 1, 2 & 3 (Market Based) Total		11 113,36
Scope 1, 2 & 3 (Location Based) Total		10 948,26	100,00 %

Metode

Metoden skal gi et helhetlig bilde av virksomhetens klimapåvirkning gjennom å identifisere og klassifisere utslippene i de tre omfangene Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Utslippene inkluderer klimagassene CO2, CH4, N20, SF6, HFC, PFC og NF3, omregnet til tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Globalt oppvarmingspotensial (GWP) over en periode på 100 år, som beskrevet i The Fourth Assessment Report (AR4) fra FNs klimapanel (IPCC), er benyttet for å beregne CO2e.

Utslipp i samtlige omfang er beregnet ved hjelp av forbruksdata, og utslipp fra byggematerialer er primært basert på produktenes miljødeklarasjoner Environmental Product Declaration (EPD). I henhold til TEK 17 er alle materialer uten EPD gitt et utslippspåslag på 25 %.

Scope 1 (direkte utslipp)

Scope 1 omfatter direkte utslipp fra virksomhetens egne kilder. Disse utslippene stammer fra aktiviteter som selskapet har direkte kontroll over. De typiske kildene inkluderer:

Produksjonsprosesser: Utslippene som oppstår som en direkte følge av virksomhetens egen produksjonsaktivitet. Dette kan inkludere utslipp fra kjemiske reaksjoner, forbrenning av råvarer, eller andre industrielle prosesser.

Drivstoffbruk: Utslippene forbundet med bruk av drivstoff i selskapets egne kjøretøyer, anleggsmaskiner eller annet utstyr. Dette kan omfatte bensin-, diesel- eller andre drivstoffrelaterte utslipp.

Annen direkte energibruk: Utslipp som oppstår fra annen direkte bruk av energi i virksomheten, for eksempel ved forbrenning av biomasse eller annen energibruk som ikke er relatert til innkjøpt elektrisitet eller varme.

For å kvantifisere Scope 1-utslippene, benyttes konverteringsfaktorer fra DEFRA (Department for Environment, Food and Rural Affairs) eller andre relevante myndigheter. Disse faktorene gir oss muligheten til å omregne fysiske enheter, for eksempel liter drivstoff eller tonn av et bestemt materiale til CO2-ekvivalenter.

Scope 2 (indirekte utslipp fra energiforsyning)

Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra virksomhetens kjøp av energi som elektrisitet, fjernvarme eller kjøling og reflekterer utslipp fra energiproduksjonen. Utslippsfaktorene som benyttes for elektrisitet er basert på nasjonale brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency (IEA) sin statistikk. I tråd med GHG-protokollen har både lokasjon- og markedsbasert metode blitt benyttet i denne rapporten.

Lokasjonsbasert metode tar utgangspunkt i de reelle utslippene knyttet til produksjon av elektrisitet innenfor et spesifikt geografisk område. Innenfor dette geografiske området opererer ulike energiprodusenter med en kombinasjon av energikilder. I henhold til denne metodikken gir ikke-fornybare kilder (olje, kull, gass, osv.) direkte utslipp av klimagasser.

Markedsbasert metode beregnes ut fra organisasjonens valg om å gå til anskaffelse av opprinnelsesgarantier. I tilfeller der opprinnelsesgarantier anskaffes, bekrefter leverandøren at grønn energi vil bli produsert i tilsvarende mengde som bedriften har kjøpt sertifikater for. Dette gir en utslippsfaktor på 0 g/CO2e/kWh. Elektrisitet som organisasjonen ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier for, får en utslippsfaktor basert på gjenværende produksjon. Denne faktoren er normalt høyere enn tilsvarende lokasjonsbasert faktor og refereres til som ''residual miks''.

Scope 3 (indirekte utslipp)

Scope 3 omfatter alle andre indirekte utslipp som stammer fra virksomhetens verdikjede. Disse utslippene er ofte mer komplekse å identifisere og kvantifisere, da de inkluderer aktiviteter utenfor virksomhetens direkte kontroll. For å gi en grundig analyse av Scope 3-utslipp, er de delt inn i 15 kategorier, inkludert:

Transport: Utslipp fra transport av varer og personer, enten det er ved bruk av egne transportmidler eller ved å benytte eksterne transporttjenester.

Leverandører: Utslipp som oppstår i forsyningskjeden, inkludert produksjon av råvarer, materialer og komponenter som brukes i virksomheten.

Kunder: Utslipp som stammer fra bruk og avhending av produkter og tjenester som leveres til kundene.

Annen ekstern virksomhet: Utslipp knyttet til andre aktiviteter i verdikjeden, for eksempel utslipp fra tredjepartslogistikk eller utslipp fra eksterne tjenesteleverandører.

For å kvantifisere Scope 3-utslippene, benyttes ulike kilder og metoder:

DEFRA: Konverteringsfaktorer fra DEFRA brukes for å omregne ulike aktiviteter til CO2-ekvivalenter. Dette gir en standardisert tilnærming for å kvantifisere utslippene og muliggjør sammenligninger på tvers av ulike kategorier.

Produktspesifikke EPDer (Environmental Product Declarations): For å beregne utslipp knyttet til kjøpte varer og tjenester, spesielt byggematerialer, benyttes produktspesifikke EPDer. Disse er grundige deklarasjoner som gir detaljert informasjon om miljøpåvirkningen gjennom hele produktets livssyklus.

IEA (International Energy Agency): Utslippsfaktorer for elektrisitet i Scope 3 beregnes ved hjelp av nasjonale bruttoproduksjonsmikser fra IEA sin statistikk. Dette gir innsikt i utslippene knyttet til den elektrisiteten som indirekte brukes gjennom virksomheten.

Andre sertifiserte kilder: Andre anerkjente og sertifiserte kilder for spesifikke bransjer eller aktiviteter støttes for å sikre nøyaktighet og pålitelighet i utslippsberegningene.

Referanser

DEFRA (Department for Environment, Food and Rural Affairs) Greenhouse gas reporting: conversion factors, Department for Energy Security and Net Zero.

IEA (International Energy Agency) Annual GHG emission factors for World countries from electricity and heat generation.

IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), 'Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change'.

IAB (International Accreditation Body), Results of the calculation of European Residual Mixes.

WBCSD/WRI (World Business Council for Sustainable Development/ World Research Institute), 2011, Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard.

WBCSD/WRI (World Business Council for Sustainable Development/ World Research Institute), 2013, Technical Guidance For Calculating Scope 3 Emissions.

WBCSD/WRI (World Business Council for Sustainable Development/ World Research Institute), 2010, A Corporate Accounting and Reporting Standard.

TEK 17 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven), § 17-1. Klimagassregnskap fra materialer.

Selvaag Bolig ASA Postboks 13, Øvre Ullern 0311 Oslo

Silurveien 2 0380 Oslo Telefon: 91 50 22 24 E-post: post@selvaagbolig.no

Illustrasjoner: EVE Images Krook och Tjäder arkitektkontor AB/ BSK arkitekter AB

Portrettfoto: Katrine Lunke/Apeland

Dronefoto: Widnes/ Eiendomsfoto Stian Dirdal

Design: Wrepit

www.selvaagbolig.no www.selvaagboligasa.no facebook.com/selvaagbolig

www.selvaagbolig.no www.selvaagboligasa.no