Annual Report • Apr 26, 2019
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
16 • SalMars segmenter
20 • SalMars postulater
40 • Årsberetning
55 • Lederlønnserklæring
Konsernet har oppdrettsaktivitet i både Midt-Norge og Nord-Norge, samt en be tydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra. Videre eier SalMar 50 % av Scottish Seafarms Ltd og 54 % av Arnarlax Ehf.
– Passion for Salmon
Les mer om SalMar på www.salmar.no
kalender 2019
| Resultat for 4. kvartal 2018: | 14. februar 2019 |
|---|---|
| Årsrapport 2018 | 26. april 2019 |
| Resultat for 1. kvartal 2019: | 22. mai 2019 |
| Ordinær generalforsamling: | 5. juni 2019 |
| Resultat for 2. kvartal 2019: | 23. august 2019 |
| Resultat for 3. kvartal 2019: 14. november 2019 |
SalMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. Presentasjonene finner sted klokken 08.00. Første kvartal 2019 vil bli avholdt på The Salmon i Strandpromenaden 11 på Tjuvholmen i Oslo øvrige kvartalspresentasjoner vil bli avholdt på Hotel Continental i Stortingsgaten 24/26 i Oslo. Den ordinære generalforsamlingen vil bli avholdt på Frøya. Årsapport vil bli publisert gjennom selskapet hjemmesider, www.salmar.no, på siden til Oslo Børs, www.newsweb.no og andre nyhetsbyrå. Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres.
| Driftsinntekter og driftsresultat NOK mill. |
2018 | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 11 343 | 10 817 | 9 030 |
| Operasjonelt driftsresultat | 3 461 | 3 162 | 2 432 |
| Driftsmargin | 31 % | 29 % | 27 % |
| Driftsresultat | 4 307 | 2 792 | 3 086 |
| Resultat før skatt | 4 453 | 2 856 | 3 342 |
| Resultatmargin | 39 % | 26 % | 37 % |
| Resultat etter skatt | 3 579 | 2 298 | 2 651 |
| Resultat per aksje | 31,70 | 20,24 | 23,51 |
| Balanse og egenkapital NOK mill. |
2018 | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | 8 211 | 7 611 | 7 008 |
| Omløpsmidler | 6 925 | 5 316 | 6 393 |
| Sum eiendeler | 15 136 | 12 926 | 13 402 |
| Egenkapital | 9 140 | 7 668 | 6 681 |
| Gjeld | 5 996 | 5 258 | 6 721 |
| Sum egenkapital og gjeld | 15 136 | 12 926 | 13 402 |
| Netto rentebærende gjeld | 1 527,7 | 1 222,5 | 2 364,5 |
| Egenkapitalandel | 60 % | 59 % | 50 % |
Vi leverte det beste resultatet i konsernets historie, drevet av fortsatt sterk global etterspørsel etter laks og høye priser, men også takket være fantastisk innsats av alle våre ansatte. En annen milepæl ble nådd da vi høstet den første laksen fra havmerden Ocean Farm 1 med svært lovende resultater. Dette styrker oss i troen på at oppdrett av laks lengre ut til havs er riktig.
SalMar slaktet 142 500 tusen tonn laks i 2018, en økning på fem prosent fra 2017. Veksten kom i Region Midt-Norge, takket være sterkt forbedrede biologiske resultater og bidrag fra Ocean Farm 1. Resultatene for regionen over året viser at vi er tilbake på det nivået vi ønsker å være med hensyn til produksjonskvalitet, effektivitet og kostnadsnivå. Vårt uttalte mål ved inngangen til 2018 var å redusere vår produksjons-kostnad per kilo for andre året på rad, og det klarte vi. Den snuoperasjonen vi har fått til i Midt-Norge de siste årene etter en krevende periode kan blant annet tilskrives et møysommelig arbeid med skjerming av lokaliteter mot lakselus, renhold av nøter, effektiv bruk av rensefisk og god røkting av laksen, som har gitt betydelig fremgang i biologi, fiskevelferd og tilvekst. Når dette er sagt så har vi fisk i 7 produksjonsområder i Norge og vi har mye hardt arbeid foran oss for at vi skal klare å levere på samme nivå som region Midt klarte i 2018.
I 2018 avsluttet SalMar den første produksjonssyklusen ved Ocean Farm 1, som var plassert på Frohavet utenfor Frøya. I løpet av 15 måneders produksjon behøvde vi ikke gjennomføre en eneste lusebehandling. Fisken viste meget god tilvekst, og kvaliteten var jevn og god. Slike lovende resultater gir oss økt selvtillit når vi går inn i neste fase av vår strategi om å ta i bruk nye arealer for oppdrett lenger til havs, der laksen kan produseres på laksens betingelser. SalMars datterselskap Mariculture ble i februar 2019 tildelt åtte utviklingstillatelser til konseptet «Smart Fish Farm», verdens første oppdrettsmerd konstruert for bruk på åpent hav. Den spesialdesignede dypvannsmerden vil kunne etableres i sterkt værutsatte områder, der både vanntemperaturer og strømforhold er på optimale nivåer for laksen. Lykkes SalMar i sin havstrategi, vil enorme havområder kunne åpne seg for miljømessig bærekraftig oppdrett. På den måten kan Norge beholde og styrke sin posisjon som verdens ledende produsent av atlantisk laks også i et langsiktig perspektiv.
Med sterke inntjeningsutsikter og en solid finansiell situasjon er vi i stand til å både levere solide utbytter til våre eiere samt foreta betydelige, fremtidsrettede investeringer for å bygge en plattform for fremtidig vekst. I 2019 planlegger SalMar investeringer på nær 900 millioner kroner, og de tyngste løftene tas i Region Nord, med det nye slakteri- og prosesseringsanlegget InnovaNor i Lenvik og utvidelsen av vårt settefiskanlegg på Senja. De siste årenes omfattende investeringer i kompetanse og kapasitet til å håndtere biologiske utfordringer resulterte i forbedret drift og lavere kostnader i Midt-Norge i 2018, og vi forventer å se tilsvarende positive effekter av våre investeringer i Nord-Norge over tid. InnovaNor vil gi oss den samme fleksibiliteten vi har med InnovaMar i Midt-Norge til å slakte fisken på biologiens betingelser.
For norsk oppdrettsnæring er det bekymringsfullt at innføring av nye skatter og avgifter – bl.a. en grunnrenteskatt – er blitt et politisk tema, kort tid etter at Stortinget besluttet å etablere det såkalte havbruksfondet, og samtidig lovte stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen. Til tross for noen år med høye laksepriser og gunstige valutaforhold, har norsk oppdrettsnæring gjennom sin korte historie vist seg å være sterkt konjunktur- og konkurranseutsatt. Næringen har store investeringsbehov for å møte miljømessige og biologiske utfordringer. Dessuten investeres det nå milliarder av kroner på landbasert oppdrett i andre land, nær de viktige markeder for norsk laks. Norsk havbruk bidrar hvert år med milliarder i skatter og avgifter til stat og kommuner. Produksjon av laks er kjernen i en viktig næringsklynge med ca. 34 000 ansatte, mange av dem i fraflyttingstruete utkantdistrikter langs norskekysten. Myndighetene vil ved sine handlinger vise om de mener alvor med sin ambisjon om å gjøre Norge til verdens ledende sjømatregion. Nye skatter og avgifter vil bidra til å svekke norsk oppdrettsnærings konkurransekraft og investeringsvilje til fordel for konkurrenter i andre land. Det er på denne bakgrunn ønskelig at norske myndigheter så snart som mulig fjerner usikkerheten som her er skapt rundt viktige rammebetingelser for næringens utvikling i Norge.
I SalMar skal alle komme trygt hjem fra jobb. For å forsterke dette fokuset skal SalMar øke bevisstheten ytterligere rundt sikkerhetsrutiner og rapportering av nestenhendelser. Sykefraværet og arbeidsrelaterte skader skal ned. Vi er overbevist om at god HMS, tilpasset vår industri og produksjon, gir gode resultater på bunnlinjen og gjør oss mer effektive. Som et viktig ledd i dette arbeidet vil vi gjennomføre SalMar-skolen for hele organisasjonen i 2019. Her skaper vi en felles forståelse for bedriftskultur, grunnverdier og hvordan vi skal opptre.
I midten av februar 2019 ble det annonsert at SalMar har kjøpt ytterligere 12,3 prosent av aksjene i den islandske lakseoppdretteren Arnarlax for 180 millioner kroner, og nå kontrollerer 54,2 prosent av aksjene. I den forbindelse har vi også lagt frem et pliktig tilbud for de gjenværende aksjene i selskapet. Vi har stor tro på fremtiden til Arnarlax og den islandske oppdrettsindustrien for øvrig. Samtidig er vi klare på at det gjenstår mye arbeid før selskapet kan prestere på linje med våre virksomheter i Norge og Skottland. Arnarlax har tillatelser til å produsere nær tre ganger så mye som fjorårets volum på syv tusen tonn, men å realisere dette vekstpotensialet vil blant annet kreve betydelige investeringer i settefiskanlegg og tilgang til flere egnede lokaliteter for å forbedre biosikkerheten. I en dialog med myndigheter og villaksinteresser, kombinert med grundige miljøanalyser, bør den islandske oppdrettsnæringen ta sikte på å finne frem til en robust og bærekraftig lokalitetsstruktur. For næringens utøvere er det viktig med en forutsigbar politikk fra myndighetenes side. Arnarlax og andre oppdrettsaktører på Island har en jobb å gjøre med å bygge tillit og forståelse i samfunnet for de mulighetene som næringen kan by på av fremtidig verdiskapning, arbeidsplasser og bærekraftig matproduksjon.
Til slutt vil jeg takke alle ansatte i SalMar for en formidabel innsats i 2018. Vi kan se på tilbake på et år med mange sterke prestasjoner i alle ledd. Oppdrettsdivisjonen har gjort en imponerende jobb med å holde lusenivåene nede og redusere produksjonskostnader, og Salg & Industri viser en enestående effektivitet og fleksibilitet til å håndtere volumene når de kommer. 40 500 tonn i fjerde kvartal er tidenes høyeste for SalMar, og InnovaMar satte ny verdensrekord for en enkeltmåned i juli med 17 000 tonn. I tillegg har vi en fantastisk dedikert gjeng i administrasjon og støtte som sørger for at alle andre kan konsentrere seg om å gjøre jobben vi har fremst i panna i SalMar; skape mest mulig verdiskapning på den laksen vi produserer, med minst mulig fotavtrykk.
Olav-Andreas Ervik Konsernsjef
SalMar ble grunnlagt februar 1991. Selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfisk. Dette skjedde i en av de mest urolige periodene i norsk oppdrettsnæring, som senere førte til konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag AL i november samme år. Det var nettopp denne konkursen, og det såkalte lakseberget, som var med å legge grunnlaget for prosessering og videreforedling som et bærende element i historien om SalMar. Inntil da hadde det aller meste av den norske laksen blitt eksportert som fersk eller frossen rund sløyd fisk. Dette ble også starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring i retning av en industriell utvikling.
Nederst på de neste sidene kan du følge SalMars historie fram til 2019
Fiskeridirektoratet tildelte i 2016 de første åtte utviklingstillatelsene for havbruk til Ocean Farming AS og tidlig i 2019 fikk MariCulture AS tilsagn om åtte utviklingstillatelser for havbruk i det åpne hav, hvor begge selskapene er selskap i SalMar konsernet. Begge prosjektene er fullskala pilotprosjekter hvor SalMar samarbeider med aktører fra både havbruks- og offshoreindustrien i realisering av pilotanleggene. Utviklingstillatelsene er gitt for en periode på sju år, men kan konverteres til ordinære tillatelser ved oppnåelse av målekriterier fastsatt av Fiskeridirektoratet.
Ocean Farm 1 har vært et pilotprosjekt, med særlig oppmerksomhet rundt biologiske forhold og fiskevelferd. Det har vært et stort og krevende prosjekt for uttesting og utvikling av ny og innovativ utstyrsteknologi som kommer hele næringen til gode.
Utslaktingen fra merden, som har vært plassert i Frohavet utenfor Frøya, begynte i månedsskiftet september/oktober 2018 og ble avsluttet tidlig 2019. Etter 15 måneders produksjon i sjøen kan vi slå fast at fisken har vist meget god tilvekst, og at kvaliteten er jevn og god. Det er observert lite lakselus og det har ikke vært nødvendig å gjennomføre en eneste lusebehandling.
De lovende biologiske resultatene fra første produksjonssyklus gir oss styrket selvtillit i at oppdrett av laks lengre ut til havs er riktig, og vi forbereder nå neste utsett i Ocean Farm 1 til sommeren 2019 hvor vi vil implementere en rekke tiltak etter erfaringer fra første utsett.
Med tildelingen av åtte utviklingstillatelser til Smart Fish Farm prosjektet markerer dette et betydelig steg i retningen for å etablere oppdrett i det åpne hav. Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid i videre prosjektering før den nye store merden kan bygges og tas i bruk. Målet er å etablere enheten i det åpne hav utenfor trøndelagskysten, i sterkt værutsatte områder 20-30 nautiske mil utenfor kystlinjen. Noe liknende er tidligere aldri utprøvd, og et viktig aspekt vil bli å teste samhandlingen mellom teknologi og biologi i de eksponerte omgivelsene.
I sitt tilsagn beskriver Fiskeridirektoratet i detalj hvordan konseptet på vesentlig områder skiller seg fra den eksisterende havmerden, Ocean Farm 1. Den vil tåle vesentlig mer
eksponerte områder og ha dobbelt så stor kapasitet. Men viktigste forskjell er at den i midten vil være utstyrt med en lukket søyle for behandling av fisk, kontroll og styring av enheten, samt et avansert system for transport av fisk knyttet til åtte omkringliggende produksjonskammer.
Denne nye utstyrsteknologien vil kunne bidra til å realisere regjeringens og stortingets ambisjoner om å gjøre Norge til verdens ledende sjømatnasjon. Enheten vil forene viktige miljøegenskaper ved åpen merd og lukket teknologi. Smart Fish Farm vil være svært beskyttet mot miljøpåvirkning fra andre anlegg, i de ytre havstrømmene på eksponerte områder uten begrensninger langs hele norskekysten. Samtidig vil all behandling av fisk skje i lukkete omgivelser uten utslipp.
For SalMar er en av forutsetningene for en bærekraftig vekst
i havbruksnæringen at man kan ta i bruk nye arealer, der både vanntemperaturer og strømnivå gir optimale biologiske betingelser for oppdrett av fisk. Formålet med prosjektene er å utvikle teknologi som skal gjøre dette mulig og prosjektene vil kunne få stor betydning for norsk havbruks konkurranseevne også på lang sikt og forsterke Norges posisjon som globalt ledende i offshore havbruk.
Begge prosjektene utrustes for å kunne utøve ulike FoUoppgaver, rettet inn mot biologiske forhold og fiskevelferd. Slik vil en kunne bidra til å fremme videre utvikling av havbruksnæringen, samt anvendt forskning og utvikling knyttet til denne. Og det er viktig at operative erfaringer fra pilotanleggene føres tilbake til en industriell produksjon av denne type havbaserte oppdrettsanlegg.
13
SalMar blir etablert på Frøya i Sør-Trøndelag med utgangs-punkt i et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg. Hovedvirksomheten var bearbeiding av frossen laks. Dette ble starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring, som også etter hvert har ført til en betydelig industriell utvikling.
Dette er foreldrefisken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fisk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking.
SALMAR ÅRSRAPPORT 2018
Etter 25–30 dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.
Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. All utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen.
Når plommesekken er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for startfôring i en vanntemperatur på 10-14 grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startfôringsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifiseringen vaksineres all settefisk, før den transporteres med brønnbåt til matfiskanleggene.
Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt.
Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av fôring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser.
Allerede etter ett år i sjøen er den første fisken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slakteriet. Avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike nivåer og produkter.
Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), filetert, som porsjoner, eller i form av andre produkt-varianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden.
Lokalitet Indre Bringenes i Mefjorden på Senja. Senjas høyeste fjell i bakgrunnen – Breitinden, 1000m.
• 7 settefiskanlegg, • 1 rognkjeksanlegg Produksjon: 34,0 millioner smolt og 0,5 millioner rognkjeks i 2018
(Møre og Romsdal, Trøndelag) Antall heleide konsesjoner: 68 (53 611 MTB tonn) Slaktevolum 2018: 100 100 tonn sløydvekt
(Troms og Finnmark) Antall heleide konsesjoner: 32 (33 406 MTB tonn) Slaktevolum 2018: 42 400 tonn sløyd vekt
Volum solgt: ca. 138 000 tonn Bearbeide produkter produsert (produktvekt): ca. 42 000 tonn
Anleggene i segmentet er spredt fra Senja i nord til Sunnmøre i sør. På to av anleggene, Straumsnes settefisk og Rauma Sætre AS, produseres det økologisk smolt. Rauma Eik produserer stamfiskrekrutter til SalMar Genetics. De øvrige anleggene produserer vanlig konvensjonell smolt. Størrelsen på smolten varierer mellom 60-250 gram.
I segmentet er det i alt 77 ansatte, hvor mange har til dels meget lang erfaring, og en høy andel med høyere utdanning og fagbrev. Avdelingen besitter god kompetanse på daglig drift, og god kompetanse på utvikling/prosjekt. Produksjonen av smolt er i ferd med å dreies over til produksjon på resirkulert vann. Dette har SalMar per i dag på sine anlegg i Follafoss og på Senja. Ny kapasitet som bygges, gjøres med resirkuleringsteknologi.
Segmentet har startet arbeidet med utvidelser på flere anlegg:
Det jobbes for tiden godt med kvalitet på den smolten som SalMar leverer, noe som gjenspeiler seg i stadig økende overlevelse i sjøen.
Segment Midt representerer det området der SalMar konsernet startet sin virksomhet. Selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfisk på Frøya. Siden den gang har både konsernet og segmentet vært gjennom en fantastisk vekst.
Segment Midt har i dag 68 konsesjoner for oppdrett i sjø. Av disse eies samtlige av SalMar Farming AS. Segmentet drifter i tillegg flere FoU-konsesjoner i samarbeid med andre selskap. SalMar er i dag verdens største produsent av økologisk laks, og slaktet i 2018 ca. 9 000t (sløydvekt) med økologisk laks på slakteriet Vikenco AS i Aukra kommune.
Den største delen av SalMars oppdrettsproduksjon i sjø er organisert i SalMar Farming AS, og foregår i Midt-Norge, fra Sunnmøre i sør til Namdalskysten i nord. Segmentet er delt i tre regioner i Midt-Norge, sør (Møte og Romsdal), midt (Frøya og Hitra) og nord (Fosen og Nord–Trøndelag), og hadde ved utgangen av 2018, 377 ansatte. De naturgitte betingelsene for produksjon av laks er svært gode i dette området, med riktige og gunstige temperaturer hele året på grunn av Golfstrømmen, god utskifting av sjøvann, samt god tilgang på gode lokaliteter.
SalMar satset i en tidlig fase offensivt på bruk og utvikling av ikke-medikamentelle avlusningsmetoder til lusebekjempelse, og har i segment Midt gjennom 2018 styrket lusekontrollen og generelt sett opplevd lavere lusepress i områdene hvor vi har vår aktivitet. De ikke-medikamentelle metodene omfatter preventive tiltak som bl.a. benyttelse av skjerming mot lusepåslag («skjørt») og rensefisk, og avlusning av fisk uten bruk av medikamenter.
SalMars oppdrettsproduksjon er fokusert på kostnadseffektiv drift og høy etisk standard på dyrehold. For å kunne yte sitt bidrag til at SalMar skal være den mest kostnadseffektive produsenten av laks, er det kontinuerlig fokus på å oppnå delmål som bl.a. hurtigst mulig vekst med lavest mulig fòrfaktor. Selskapet innførte også tidlig egne standarder og «best practice», for å oppnå økt effektivitet. Dette innebærer blant annet konsentrasjon av den marine produksjonen på større lokaliteter med riktig kapasitet og god bæreevne. Et viktig satsingsområdet som det arbeides strategisk med er dessuten å sikre areal for å kunne ta del i en framtidig vekst.
SalMar Nord innehar i dag 33 konsesjoner for oppdrett av laks, herav 31 konvensjonelle, 1 grønn og 1 visningskonsesjon. I tillegg til har SalMar Nord hatt samdrift på 2 FoUkonsesjoner i 2018. SalMar Nord er den største oppdrettsaktøren i Troms og Finnmark og har aktivitet i 11 kommuner, fra Harstad i Sør-Troms til Sør-Varanger i Finnmark. Virksomheten i disse kommunene er delt i 3 regioner, Finnmark, Nord-Troms og Sør-Troms under ledelse av hver sin regionleder. Segmentet slakter det meste av volumet sitt lokalt og kjøper slaktetjenester for størsteparten av volumet sitt på Skjervøy i Troms. Hovedkontor og administrasjonen til SalMar Nord er lokalisert på Finnsnes i Lenvik kommune.
SalMar Nord har i 2018 brukt 154 årsverk, herav 136 fast ansatte og 18 timeårsverk. Segmentet har satset målrettet på økt fagkunnskap blant de ansatte, samtidig som SalMar Nord har en betydelig andel lærlinger. Dette er målrettet arbeid som har pågått over flere år og er en betydelig del av SalMars strategi for rekruttering og kunnskapsbygging.
Det har vært satset mye på fjernforing i segmentet og arbeidet startet opp i 2012 med region sør som første region med 100 % fjernfôring. Dette innebærer felles overvåkning og kontroll av alle SalMar Nords lokaliteter fra Sør-Troms til Øst-Finnmark. Lokaliteten overvåkes også når det ikke er røktere fysisk på merdkanten. Data innsamling er mer strukturert i fjernfôringssenteret noe som gir bedre grunnlag for beslutning fremover i tid.
SalMar satset i en tidlig fase offensivt på bruk og utvikling av ikke-medikamentelle avlusningsmetoder til lusebekjempelse, og har også i segment Nord gjennom 2018 styrket lusekontrollen og generelt sett opplevd lavere lusepress i områdene hvor vi har vår aktivitet. De ikke-medikamentelle metodene omfatter preventive tiltak som bl.a. benyttelse av skjerming mot lusepåslag («skjørt») og rensefisk, og avlusning av fisk uten bruk av medikamenter.
Det er mulig å produsere mer laks i Norge og Nord-Norge har et meget godt potensiale for videre vekst. Vi har gode naturgitte forutsetninger for bærekraftig produksjon som vi gjennom kunnskap og målrettet utvikling forvalter. SalMars utvidelse av smoltproduksjonen, samt beslutning om bygging av slakteri lokalt i vårt segment underbygger SalMar sin tunge satsning på segmentet og regionen.
Segment Industri og Marked forvalter konsernets salgsaktiviteter og landbaserte industrielle aktiviteter. Segmentet omsetter ca. 138 000 tonn laks og andre fiskebaserte produkter. Omsetningen er fokusert på markedene i Europa, Asia og Amerika. Totalt distribuerer segmentet laks til rundt 50 ulike nasjoner. SalMar legger vesentlig vekt på nærhet til markedet, og segmentet har derfor fast bemannede salgskontorer i Japan, Korea og Vietnam.
InnovaMar er SalMar-konsernets hovedenhet for industriell prosessering og er lokalisert på Nordskaget på Frøya, i hjertet av segment Midt-Norges oppdrettsaktiviteter. InnovaMar er et moderne bygg på 17 500 m2 med en ledende utstyrspark for slakting og filetering, og har kapasitet til å slakte 75 000 tonn laks årlig på ett skift. 2018 har vært preget av høy aktivitet og InnovaMar satte verdensrekord for en enkeltmåned med et slaktevolum på 17 000 tonn i juli. En betydelig andel går til videre bearbeiding før det sendes til kunder og konsumenter over hele verden. Gjennom innovativ bruk av teknologi i produksjonen økes kvaliteten på sluttproduktet, kostnadene reduseres og arbeidsmiljøet for de ansatte forbedres. Gjennom SalMars deleierskap i Vikenco AS fasiliteter SalMar slakting av fisk fra sørlige deler av Midt-Norge og Møre & Romsdal. Totalt på Vikenco og InnovaMar ble det produsert i overkant av 42 000 tonn bearbeide produkter målt i produktvekt.
I 2018 ble det vedtatt bygging av nytt slakteri og foredlingsanlegg i Nord-Norge, InnovaNor. Dette er et betydelig skritt for å styrke denne regionen som en viktig industriell motor i selskapets utvikling. InnovaNor vil gi den samme fleksibiliteten vi har med InnovaMar i Midt-Norge til å slakte fisken på biologiens betingelser, ikke behovene til eksterne leverandører. Oppstart av byggearbeidene vil skje sommeren 2019 og anlegget vil bli tatt i bruk første halvår 2021.
Kulturen i SalMar er til enhver tid under utvikling, og bygger på de suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991 og fram til i dag. Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.
Våre prosesser må utvikles og forbedres kontinuerlig for at selskapet skal oppfylle visjonen om å være den mest kostnadseffektive produsenten av laks fram til de europeiske markedene. I tillegg skal vi ha vilje og evne til hele tiden å lete etter hvordan vi kan forbedre og utvikle oss.
Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess hvor de enkelte leddene er gjensidig avhengige av hverandre, og kundeforståelsen er viktig – både internt og eksternt.
Alle ansatte har ansvar for å komme med innspill til løsninger dersom man har eller står overfor en utfordring. Alle utfordringer representerer en mulighet for fremgang.
Det er i dag det gjelder, og det er den enkelte medarbeider det kommer an på.
Medarbeidere i SalMar skal bry seg og utvise verdier forankret i ansvarsfølelse, omtanke og ambisjoner. At vi bryr oss påvirker våre biologiske og finansielle nøkkeltall, våre HMS-verdier og våre relasjoner til samfunnet for øvrig på en positiv måte.
Vi skal ha god forretningsetikk og moral, og bidra til enda sterkere bevissthet om det miljøet vi til daglig arbeider i – og som vi ikke skal forbruke, men derimot sørge for at blir overlevert i god stand til neste generasjon.
SalMar er i dag en av de fremste lakseprodusentene i verden og selskapets vekst har hele tiden vært fulgt av fremragende økonomiske resultater.
Næringen er i betydelig utvikling og potensialet for videre vekst er enormt. I SalMar er vi klokkeklare på at veksten må være bærekraftig: miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk.
For å forsterke fokuset på de prestasjonene som har gjort SalMar til det selskapet det er i dag, ble det i 2014 etablert en ny visjon: «Passion for Salmon»
SalMars uttalte målsetning om kostnadslederskap ligger fast, men selskapet beveger seg fra å fokusere på resultater til å fokusere på prestasjoner – vi skal være fremragende i alle ledd og elementer av produksjonen.
Den nye visjonen vil være overordnet all virksomhet og handling i SalMar. Alle valg i forhold til vår produksjon skal gjøres med utgangpunkt i lidenskapen vi har for laksen. Laksen skal produseres på laksens betingelser. Det er vår oppfatning at de beste biologiske resultatene vil legge grunnlaget for de beste økonomiske resultatene og slik sikre posisjonen som den mest kostnadseffektive lakseprodusenten i verden.
Den nye visjonen og ambisjonen betinger en vinnerkultur i hele organisasjonen, og det er i vår felles lidenskap for laksen at SalMar-kulturen og selskapets postulater har sitt utspring. Postulatene underbygger visjonen og beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.
SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar handler bærekraft om å ha god forretningsetikk og moral, og å bidra til en enda sterkere bevissthet om det miljøet vi arbeider i til daglig. Vi skal ivareta miljøet og sørge for at det forvaltes på en måte som gagner nye generasjoner.
25
2001 Totalt slaktet volum: 15 000 tonn sløyd vekt. Etablering utenlands med Norskott Havbruk AS sammen med Lerøy Seafood Group. Norskott Havbruk AS er eneeier av Scottish Sea farms Ltd., som er Storbritannias nest største lakseprodusent. SalMar og Lerøy eier 50 % hver av aksjene i Norskott Havbruk AS.
SalMar er til stede i lokalsamfunn langs hele kysten, og er opptatt av utviklingen i grender og kommuner. For våre medarbeidere er det viktig at lokalsamfunnet de hører til har nødvendig infrastruktur og muligheter for en aktiv fritid. For SalMar er det avgjørende at konsernet får tilgang til å drive på lokaliteter med gode forhold for fisken. SalMar engasjerer seg aktivt i flere lokale prosjekter. Det er også viktig for SalMar å være til stede på de lokale arenaene for å utveksle synspunkter og informasjon, samt delta i planprosesser. Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for øvrig, får informasjon om drift og utviklingsplaner. Gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene og den offentlige debatten, bidrar SalMar i viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge.
Konsernet er derfor bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar; som arbeidsgiver, som produksjonsbedrift, som produsent av sunn mat, som bruker av natur og miljø, og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. Vi er opptatte av vårt samfunnsansvar, og at alt vi gjør skal tåle dagens lys, samtidig som vi skal minimere de påvirkningene vår virksomhet har på miljøet.
I 2018 har SalMar videreført arbeidet med rapportering i henhold til Global Reporting Initiative sine prinsipper i en egen rapport om bærekraft. For en mer utfyllende gjennomgang av HMS, bærekraft og samfunnsansvar i SalMar henviser vi til denne rapporten. Følgende tekst er derfor å anse som et overordnet sammendrag av utvalgte tema fra denne rapporten. Rapporten er tilgjengelig i sin helhet på SalMar sin nettside: www.salmar.no.
SalMars retningslinjer for etikk og samfunnsansvar er gjort kjent for alle ansatte. Retningslinjene, som blant annet omhandler SalMars holdninger til forretningsetikk og korrupsjon, arbeidsmiljø og forholdet til omverdenen, skal bidra til utviklingen av en sunn bedriftskultur og ivareta selskapets integritet. Rutiner for varsling er i fokus under intern opplæring. Høy etisk standard ved alle sider av virksomheten er ufravikelig og selve grunnlaget for SalMars HMS-strategi.
Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Det er de ansatte som til enhver tid utgjør og utvikler SalMarkulturen. Deres gode innstilling og holdninger har i alle år vært en vesentlig bidragsyter til SalMars suksess. Disse er tema under de årlige samlingene i SalMar-skolen.
Retningslinjene og postulatene er tilgjengelig på SalMar sin nettside www.salmar.no.
I tillegg til at SalMar måles og revideres etter offentlig regelverk og bærekraftstandarder fra tredjeparter og kunder, har selskapet utviklet en egen SalMar-standard for de ulike delene av virksomheten. SalMar-standarden inneholder alle krav som stilles til virksomheten, samt at den også inneholder kontroller av større arbeidsoperasjoner gjennom driftsrevisjoner. Utmerkelsen SalMar-standard tildeles de avdelingene som oppnår høy score i interne revisjoner.
For mer informasjon se side 21 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
SalMar slutter i sin helhet opp om de prinsipper som er nedfelt i FNs erklæring om menneskerettigheter ved å opptre ansvarlig i alle ledd av virksomheten. Dette innebærer at selskapet respekterer retten til arbeidsfrihet, sikring av barns rettigheter, tvangsarbeid og diskriminering, unngår korrupsjon og tar hensyn til miljøet.
HMS-arbeidet i SalMar er tuftet på våre verdier og innrettet mot våre strategiske satsningsområder. Det er utarbeidet overordnede mål med tilknyttede aktiviteter og handlingsplaner. På bakgrunn av de overordnede målene, har hvert enkelt segment og avdeling utarbeidet egne lokale delmål og handlingsplaner. Ledelsen er forpliktet til å følge og overvåke målene som er satt.
I 2018 har vi jobbet med videreutvikling av vår plattform for virksomhetsstyring. Systemet er spesialtilpasset SalMar sine behov, og vi har hatt fokus på å bygge og videreutvikle et brukervennlig system med god og oversiktlig rapportering som benyttes til evaluering på gjeldende arenaer. Kompetanseheving, overvåking og kontroll av nøkkeltall, risikostyring, samt evaluering av avvik har vært sentrale tema. Systemet er et viktig verktøy i den løpende virksomhetsstyringen av selskapet, og et egnet verktøy til overvåking og styring av risiko.
Risikovurderinger utføres i henhold til norsk standard NS 5814, og resulterer i utarbeidelse av beredskaps- og handlingsplaner, interne rutiner og prosedyrer. Ledende personell har definert miljøansvar i sine stillingsbeskrivelser og det er utarbeidet HMS-instrukser for alle ansatte. Alle avvik rapporteres, håndteres og evalueres fortløpende. Miljøarbeidet følges opp gjennom ukentlige og månedlige systematiske gjennomganger i ledergruppene i SalMar. Felles læring og forbedring deles på tvers til alle avdelinger gjennom kvalitetssikrede ukesrapporter. Bærekraft med særlig fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet for mennesker er tema som gjennomgås jevnlig av SalMar sitt styre og ledelse.
I tillegg til risikovurderinger, evalueringer og grundige analyser av hendelser og avvik, er opplæring av alle ansatte, interne revisjoner, vernerunder og samlinger for verneombud viktige grep for å øke sikkerheten på arbeidsplassene.
Alle nye ansatte får HMS-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger og SalMar-skolen.
For mer informasjon se side 23 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
I 2018 har vi jobbet med videreutvikling av vår plattform for virksomhetsstyring (kalt EQS). Den er spesialtilpasset SalMar sine behov, og vi har hatt fokus på å bygge system for brukervennlige og god rapportering. Dette har nå blitt et viktig verktøy i den løpende virksomhetsstyringen av selskapet og et godt verktøy for overvåking og styring av risiko. I 2019 fortsetter videreutviklingen av denne plattformen, med flere muligheter for målstyring og læring på tvers av virksomheten.
SalMars nye medarbeidere får HMS-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, oppfølgingskurs, driftssamlinger og SalMar-skolen. Alle medarbeidere skal ha fått opplæring i rutinene for varsling og kjenne til at de er sikret mot represalier dersom de varsler. Fremgangsmåten ved varsling er beskrevet i styringssystemet som er tilgjengelig for alle ansatte.
I 2017 utviklet vi et eget bedriftsspesifikt 40 timers kurs for våre verneombud i samarbeid med ekstern ekspertise (DNV). Dette har hevet kvaliteten på opplæringen og sikrer lik og god opplæring for alle verneombud, uavhengig av geografisk og organisatorisk plassering. Alle deler av konsernet har verneombud, og det skal gjennomføres vernerunder to ganger per år for alle avdelinger. I 2018 ble det gjennomført totalt 123 vernerunder, og disse har avdekket viktige forbedringsområder for å øke sikkerheten på arbeidsplassen ytterligere.
SalMar-skolen er samlinger for alle ansatte med aktuelle faglige tema i tillegg til fokus på etikk og gode holdninger. Gjennom SalMar-skolen stimuleres og utvikles alle medarbeidere. Gjennom en revitalisering av SalMar-skolen, ønsker konsernet å sikre utveksling av erfaring og informasjon mellom de ulike avdelingene.
Risikonivået på de arbeidsoperasjonene som gjennomføres hver eneste dag i SalMar gjør at opplæring og riktig kompe-tanse er meget viktig. Opplæring gis både internt og i form av eksterne kurs. Daglig oppfølging og faglig utvikling gjennom kollegialt fellesskap er likevel de viktigste kildene til vekst for den enkelte.
For mer informasjon se side 24 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
Det skal være trygt å arbeide i SalMar. Selskapet jobber systematisk med risikostyring og opplæring for å ta vare på medarbeiderne.
For mer informasjon se side 23 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
Sykefraværet har hatt høyt fokus også i 2018, men målsetning om mindre enn 4,5 % ble ikke nådd. Det totale sykefraværet var 5,5 % i 2018 en oppgang fra 4,7 % i 2017. Korttidsfraværet gikk litt opp til 2,1 % i 2018 fra 2,0 % i 2017. SalMar har en høy andel av ansatte som jobber innen slakteriog prosessering, og det er disse som drar opp sykefraværstallene og som stod for den største økningen i 2018.
Det jobbes målrettet med forebyggende tiltak samt tilrettelegging av arbeidssituasjoner for enkeltpersoner ved behov.
Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivaretakelse av mangfold og likestilling i de etiske retningslinjene. SalMar aksepterer ikke diskriminering av ansatte, aksjonærer, styremedlemmer, kunder og leverandører på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, alder, kjønn eller religion. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy.
For mer informasjon se side 23 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
SalMar aksepterer ikke noen form for korrupsjon. Ingen ansatte i SalMar skal direkte eller indirekte tilby, love, gi eller motta bestikkelser, ulovlige eller upassende gaver eller andre urimelige fordeler eller godtgjørelser for å oppnå fordeler for seg selv eller for selskapet. Som et ledd i korrupsjonsforebyggende tiltak, har SalMar vedtatt retningslinjer når det gjelder gaver. SalMar har til dags dato ikke vært anklaget for eller involvert i eventuelle saker som har med noen form for korrupsjon eller bestikkelser å gjøre. Styret og ledelsen er ikke kjent med noen brudd på selskapets etiske retningslinjer knyttet til dette.
SalMar arbeider systematisk for å forebygge uønsket påvirkning på omgivelsene. Det omfatter daglig innsats fra alle medarbeidere, engasjement i forskning og utvikling, og samarbeid med myndigheter og interesseorganisasjoner, andre oppdrettsselskap og leverandører av varer og tjenester.
For mer informasjon se side 26–33 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
SalMar har ved utgangen av 2018 20 sjølokaliteter sertifisert i henhold til ASC-standarden, som er karakterisert som den strengeste bærekraftsstandarden, ASC-standardens hovedmål er å sørge for åpenhet, redusert fotavtrykk, etterlevelse av sosialt ansvar samt å gi en merverdi for de som er sertifisert. Standarden stiller svært strenge krav, i noen tilfeller mer strenge enn norsk lovverk, når det gjelder blant annet miljøbelastning, arbeidsmiljø, kommunikasjon med interessenter og åpenhet mm. Dette er en standard som er vanskelig å oppnå, da det kreves betydelige ressurser til forarbeid og detaljfokus. Åpenhet om resultater er en viktig del av standarden og informasjon presenteres løpende på vår hjemmeside www.salmar.no . Denne standarden hjelper SalMar å tenke nytt, og strekker oss lenger for å leve opp til et av våre postulater – Bærekraft i alt vi gjør.
For mer informasjon se side 36 i SalMars bærekraftsrapport 2018.
SalMar ASA ønsker å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse styrker tilliten til selskapet, og bidrar til langsiktig verdiskapning gjennom å regulere r ollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som ellers er regulert gjennom vedtatte lover og regler.
Totalt slaktet volum: 44 000 tonn sløyd vekt. Kverva Holding AS foretok nedsalg av 42,5 % av selskapets aksjer til et begrenset antall norske og internasjonale investorer. • Kjøp av tre nye konsesjoner på Nordmøre. • Kjøp av de resterende 51 % av aksjene i Senja Sjøfarm AS, ble eneeier av selskapet.
Passion Salmon
Styret i SalMar har det overordnede ansvaret for å påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet, ved styret og ledelsen, gjør en årlig evaluering av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.
SalMar er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapet er underlagt Regnskapslovens §3-3b, som på-legger selskapet å redegjøre for sine prinsipper og praksis for foretaksstyring årlig. I tillegg er selskapet underlagt Oslo Børs' krav om å offentliggjøre en årlig redegjørelse av sine prinsipper og praksis for foretaksstyring. Denne redegjørelsen skal dekke hvert kapittel i den gjeldende norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse («anbefalingen»). Oslo Børs' Løpende Forpliktelser gir en oversikt over hvilken informasjon som må inkluderes i redegjørelsen. Regnskapsloven er tilgjengelig på www.lovdata.no og Løpende Forpliktelser er tilgjengelig på www.oslobors.no
Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) har fastsatt anbefalingen. SalMar følger den gjeldende anbefalingen, utgitt 17. oktober 2018. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no.
Etterlevelsen av anbefalingen skjer på bakgrunn av «følgeller-forklar-prinsippet», hvilket betyr at selskapet må gi en forklaring dersom det har valgt en annen tilnærming enn det anbefalingen foreslår.
SalMar gir en samlet redegjørelse for sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport. Informasjonen er tilgjengelig på www.salmar.no. Denne redegjørelsen beskriver hvordan SalMar gjennom 2018 har innrettet seg i henhold til anbefalingen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SalMar er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks. Per 31. desember 2018 eide selskapet 100 konsesjoner for marin produksjon av atlantisk laks i Norge. I tillegg hadde SalMar en eierandel på 50 prosent av Norskott Havbruk AS, som igjen eier 100 prosent av Scottish Sea Farms Ltd, Storbritannias nest største produsent av laks med en årlig kapasitet på rundt 30 000 tonn slaktet laks. Ved utgangen av 2018 hadde selskapet en eierandel på 42 prosent av den Islandske oppdretteren Arnarlax Ehf. I første kvartal 2019 har SalMar kjøpt ytterligere aksjer i dette selskapet og ved utgangen av første kvartal hadde selskapet en kontrollerende eierandel i Arnarlax. Selskapet har videre en betydelig foredlingsaktivitet, som er samlokalisert med selskapets hovedkontor på Frøya.
SalMar ASAs formål er definert i selskapets vedtekter §2:
«Selskapets formål er havbruk, foredling og omsetning av all type fisk og skalldyr, samt annen økonomisk virksomhet tilknyttet dette. Selskapet kan videre etter myndighetenes retningslinjer drive alminnelig investeringsvirksomhet, herunder også deltakelse i andre selskaper med tilsvarende eller beslektede formål».
Styret i SalMar har utviklet klare mål og strategier for konsernet for å sikre optimal verdiskapning for sine aksjonærer og andre interessenter. Hvert virksomhetsområde har utviklet egne mål i tråd med dette, og strategiske prioriteringer er definert. Innen rammen av formålsparagrafen har SalMar i dag aktiviteter innen stamfisk, settefisk, oppdrett, slakting, bearbeiding samt salg av oppdrettslaks. Styret definerer også risikoprofiler for konsernet og sikrer at disse støtter verdiskapningen for aksjonærene.
Selskapets mål og hovedstrategier er ytterligere omtalt i årsrapporten og på selskapets hjemmeside www.salmar.no.
Kulturen i SalMar er tuftet på suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991. Selv om kulturen påvirkes både av ytre og indre rammebetingelser, er den godt forankret i noen overordnede prinsipper, som blant annet likeverd, kvalitet, miljø, fokus på arbeidsoppgaver og kontinuerlig forbedring.
Overordnet all virksomhet og handling i SalMar ligger visjonen «Passion for Salmon», i betydningen at alle valg i forhold til selskapets produksjon skal gjøres med utgangpunkt i lidenskapen for laksen. Laksen skal produseres på laksens betingelser. SalMars oppfatning er at de beste biologiske resultatene vil legge grunnlaget for de beste finansielle resultatene og sikre posisjonen som den mest kostnadseffektive lakseprodusenten i verden.
SalMar har et sett postulater som beskriver ønsket adferd og en felles oppfatning blant alle ansatte av adferd. Gjennom SalMar-skolen og daglig eksponering for bedriftsog prestasjonskulturen i konsernet stimuleres og utvikles alle medarbeidere kontinuerlig. For mer informasjon om SalMar-kulturen, henvises det til årsrapporten og selskapets hjemmeside www.salmar.no.
Selskapet har etablert retningslinjer for etikk og sam-
funnsansvar som har som formål å ivareta og utvikle selskapets verdier, etablere en sunn bedriftskultur og bevare selskapets integritet. Retningslinjene er videre ment å være et redskap for selvvurdering og for videreutvikling av selskapets identitet. Alle ansatte i SalMar er forpliktet til å følge retningslinjene. Eventuelle kritikkverdige forhold omfattes av egne prosedyrer hvor de ansatte også har anledning til å varsle anonymt via en ekstern kanal. Retningslinjene er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.salmar.no.
SalMar er bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar. Selskapet har tilstedeværelse i mange lokalsamfunn og har et stort ansvar som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, matleverandør, forvalter av økonomisk og intellektuell kapital, og ikke minst som bruker av natur og miljø. Økt biologisk kontroll er et av selskapets viktigste satsningsområder og en vesentlig forutsetning for å lykkes over tid. Selskapet jobber blant annet aktivt for å sikre fiskevelferd og å hindre rømning.
Ett av selskapets viktigste postulater er «Vi bryr oss». Dette gjennomsyrer SalMar-kulturen – og bidrar til en sterk bevisstgjøring blant de ansatte, både internt og eksternt i de områdene selskapet opererer.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Konsernets egenkapital per 31. desember 2018 var 9 139,8 millioner kroner, som representerer 60,4 prosent av totalkapitalen. Styret vurderer SalMars kapitalstruktur som tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
SalMars målsetning er å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning på investert kapital, hensyntatt risikoprofilen. Avkastningen skal oppnås gjennom en kombinasjon av positiv kursutvikling og utbetaling av utbytte fra selskapet. Selskapet planlegger å utbetale overskuddslikviditet (likviditet som ikke er nødvendig for selskapets daglige drift) som utbytte eller gjennom kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonærene. Fra selskapets side vil det også bli gjort en løpende vurdering i forhold til om tilgjengelig likviditet bør benyttes til nye investeringer eller til å nedbetale gjeld fremfor utbytte. Med forbehold om generalforsamlingens godkjenning, legges det opp til årlige utbetalinger av utbytte. Selskapet vil også vurdere tilbakekjøp av egne aksjer innen rammen av de fullmakter styret er gitt av generalforsamlingen.
Basert på årsresultatet for 2018, har styret foreslått en utbetaling av utbytte på 23 kroner per aksje. Resultatmessig har 2018 vært et veldig godt år for SalMar. Styret vurderer SalMars finansielle posisjon som meget god og selskapets finansielle kapasitet for videre vekst anses som sterk.
Fullmakter som blir gitt til styret, har normalt en tidsbegrenset varighet som løper frem til neste ordinære generalforsamling.
På ordinær generalforsamling 5. juni 2018 fikk styret tre fullmakter, en fullmakt til å øke selskapets aksjekapital, en fullmakt til erverv av egne aksjer og en fullmakt til å ta opp konvertible lån. Dette var forlengelse av fullmakter gitt på ordinær generalforsamling i 2017. Fullmaktene ble, i tråd med anbefalingen, behandlet separat.
Den første fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil NOK 2 832 000 ved å utstede inntil 11 328 000 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd.
Den andre fullmakten gir styret anledning til å erverve egne aksjer begrenset oppad til at total beholdning av egne aksjer ikke utgjør mer enn 10 prosent av gjeldende aksjekapital. Det vil si inntil 10 345 632 egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen NOK 2 586 408. Fullmakten skal kunne benyttes for å kjøpe selskapets aksjer i forbindelse med aksjeincentivprogram for ledende ansatte og som et virkemiddel for å føre verdier tilbake til selskapets aksjonærer.
Den tredje fullmakten gir styret anledning til å ta opp konvertible lån på inntil NOK 2 000 000 000, for å på kort varsel kunne gi selskapet mulighet til å benytte slike finansielle instrumenter som del av den samlede finansiering. Ved konvertering av lån tatt opp i henhold til denne fullmakten, skal selskapets aksjekapital kunne forhøyes med inntil NOK 2 832 000, dog hensyntatt kapitalforhøyelser i henholdt fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital, slik at den totale aksjekapitalforhøyelsen for begge fullmakter samlet sett kan utgjøre inntil 10 prosent av aksjekapitalen.
Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmakten åpner for.
Alle fullmaktene til styret er gyldige frem til neste ordinære generalforsamling som avholdes 5. juni 2019.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SPer 31. desember 2018 eide SalMar ASA 561 003 egne aksjer, hvilket utgjorde 0,50 prosent av gjeldende aksjekapital. Transaksjoner i egne aksjer foretas over børs eller på annen måte til børskurs.
Ved ikke uvesentlige transaksjoner med nærstående vil selskapet benytte verdivurderinger og redegjørelser fra en uavhengig tredjepart.
Ved eventuelle kapitalforhøyelser med bakgrunn i fullmakt fra generalforsamlingen hvor eksisterende aksjonærers fortrinnsrett fravikes, vil en begrunnelse for dette bli gitt i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
SalMars etiske retningslinjer omhandler krav til de ansatte, herunder lojalitet, interessekonflikter, taushetsplikt og
2007 Totalt slaktet volum: 64 000 tonn sløyd vekt. 8. mai 2007 ble SalMar notert på Oslo Børs' hovedliste. • Kjøp av Halsa Fiskeoppdrett AS (to konsesjoner) og Henden Fiskeoppdrett AS (to konsesjoner) i Møre og Romsdal. • Kjøp av Arctic Salmon AS (fire konsesjoner) i Nordreisa i Troms.
retningslinjer for handel i selskapets aksjer. Det følger av de etiske retningslinjene at alle ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Styremedlemmer er også pliktet til å følge selskapets etiske retningslinjer.
Transaksjoner med nærstående parter omtales i note 29 i konsernregnskapet for 2018.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SalMar har kun én aksjeklasse og alle aksjer har like rettigheter. Hver aksje gir retten til én stemme. Pålydende er 0,25 kroner per aksje.
Selskapets aksjer er fritt omsettelige på Oslo Børs, og selskapets vedtekter legger ingen begrensninger på adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet, så lenge reglene om innsidehandel følges.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Generalforsamlingen er selskapets øverste organ.
Generalforsamlingen er åpen og tilgjengelig for alle aksjeeiere. I henhold til selskapets vedtekter §7 skal generalforsamlingen avholdes innen utgangen av juni hvert år, i Oslo, Trondheim eller Kverva i Frøya kommune.
Ordinær generalforsamling i 2019 avholdes 5. juni 2019 på selskapets hovedkontor på Frøya.
Innkalling til ordinær og ekstraordinær generalforsamling vil bli sendt senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes.
I henhold til selskapets vedtekter, kan dokumenter som skal behandles på generalforsamlingen gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider. Det samme gjelder dokumenter som etter loven skal inntas eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Dersom dokumentene gjøres tilgjengelig på denne måten, skal ikke lovens krav om utsendelse til aksjeeierne få anvendelse. En aksjeeier kan allikevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Aksjeeiere har videre, i tråd med allmennaksjeloven §5-11, rett til å få egne saker behandlet på generalforsamlingen.
Påmeldingsfristen for aksjonærer som ønsker å delta på generalforsamling settes av styret i innkallingen, maks fem virkedager før generalforsamlingen. For påmelding til generalforsamling kan aksjonærer sende møteseddel via post eller e-post til selskapets kontofører Nordea Bank Norge ASA, eller via selskapets nettside www.salmar.no.
Aksjonærene har rett til å fremme forslag og avgi sin stemme
direkte eller gjennom fullmektig, herunder en fullmektig utnevnt av selskapet. Fullmaktsskjemaet gir også aksjonærene en mulighet til å gi en fullmakt for hver enkelt sak og for å stemme på hver enkelt kandidat til styret.
Agendaen for generalforsamlingen vil besluttes av styret, og hovedtemaene for ordinær generalforsamling er regulert under §9 i selskapets vedtekter, samt §5-6 i allmennaksjeloven.
Styret, valgkomiteen og revisor vil være representert på generalforsamlingen. Styrets leder velges normalt som møteleder på generalforsamlingen. Nåværende styreleder, Atle Eide, er også styremedlem i Kverva AS, hovedaksjonær i SalMar. Styret anser imidlertid styreleder som den best skikkede til å lede generalforsamlingen og dersom det skulle være uenighet rundt enkeltsaker hvor styrets leder representerer en av fraksjonene, eller av andre grunner ikke regnes som upartisk, vil det utpekes en annen møteleder for å sikre uavhengighet til sakene som behandles.
Selskapet vil offentliggjøre protokoll fra generalforsamlingen i henhold til børsens reglementer.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Selskapets vedtekter §8 slår fast at valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer som skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Valgkomiteen bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt, og flertallet av komiteens medlemmer skal være uavhengige av styret og ledelsen. Valgkomiteens leder og medlemmer velges av generalforsamlingen for to år av gangen, og kan gjenvelges. For å sikre kontinuitet skal medlemmenes valgperioder ikke være sammenfallende. Godtgjørelse til medlemmene av valgkomiteen fastsettes av generalforsamlingen. Det er utarbeidet en instruks for valgkomiteen som ble vedtatt i styremøte 21. mars 2007 og oppdatert ved ordinær generalforsamling i 2014.
Per 31. desember 2018 bestod valgkomitéen av følgende medlemmer:
Valgkomiteens oppgaver er å utarbeide en innstilling til generalforsamlingen med kandidater for styret og valgkomiteen, samt foreslå godtgjørelse til medlemmene av styret og valgkomiteen. Valgkomiteen skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante lovkrav for sammensetning av selskapets styrende organer, samt prinsipper for god selskapsstyring nedfelt i anbefalingen fra NUES. Forslag til medlemmer til styret og valgkomite bør ivareta hensynet til aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. For å oppnå dette, kan valgkomiteen ta kontakt med aksjeeiere og styrets medlemmer.
Valgkomiteen utarbeider kriterier for utvelgelse av kandidater til styre og valgkomite, hvor begge kjønn skal være representert. Valgkomiteen bør over tid balansere behovene for kontinuitet og fornyelse i det enkelte styrende organ. De aktuelle kandidatene må være forespurt om de er villige til å påta seg vervet som styremedlem eller varamedlem.
Komiteen bør basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om størrelsen på godtgjørelsen til tillitsvalgte i andre selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og (b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at den tillitsvalgte nedlegger i vervet for selskapet.
Valgkomiteens innstilling til generalforsamlingen skal foreligge i god tid slik at den kan meddeles aksjonærene før generalforsamling. Innstillingen skal følge ved innkallingen til generalforsamlingen, senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Komiteens innstilling skal inneholde informasjon om kandidatens uavhengighet og kompetanse, herunder alder, utdannelse og yrkesmessig erfaring. Det skal opplyses om hvor lenge kandidaten eventuelt har vært tillitsvalgt i selskapet, om eventuelle oppdrag for selskapet, samt om vesentlige oppdrag i andre konsernselskaper som vil være av betydning.
Alle aksjeeiere har mulighet til å fremme forslag overfor valgkomiteen om kandidater til styreverv og andre aktuelle verv. Slike forslag skal være fremsatt til valgkomiteen senest seks uker før selskapets ordinære generalforsamling. Alle forslag skal rettes via e-post til leder av valgkomiteen. Kontaktdetaljer er tilgjengelig på selskapets nettside www.salmar.no.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
I henhold til SalMars vedtekter §5 skal styret bestå av fem til ni medlemmer som velges av generalforsamlingen. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Selskapets nåværende styre består av syv medlemmer, inklusive to ansatterepresentanter. Det er tre kvinner i styret, hvorav én er representant fra de ansatte i SalMar. Dette utgjør 43 prosent kvinneandel i styret. I henhold til allmennaksjeloven skal det minimum være 3 kvinner i styret når styret består av mellom seks og åtte medlemmer.
Valgkomiteens instruks sier at det skal legges vekt på at styrets medlemmer har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og selskapets virksomhet. Det skal også legges vekt på rimelig representasjon fra hvert kjønn og på styremedlemmenes uavhengighet i forhold til selskapet. Valgkomiteens innstilling skal oppfylle de krav til sammensetning av styret som til enhver tid måtte følge av gjeldende lovgivning og regelverket til Oslo Børs. Styremedlemmene velges for to år av gangen, og kan gjenvelges. En oversikt over de enkelte styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på selskapets hjemmeside, www.salmar.no.
Ingen av styremedlemmene eide aksjer i SalMar pr. 31. desember 2018.
Styret i SalMar er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Styrets leder Atle Eide, er styremedlem i Kverva AS, selskapets hovedaksjonær, og styremedlem Helge Moen er konsernsjef i Kverva AS. Disse to anses dermed ikke som uavhengig. Øvrige styremedlemmer anses som uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjeeiere. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er, eller har vært aktivt engasjert, overlates ledelsen av styrets behandling til et annet styremedlem. Det har ikke vært slike saker til behandling i løpet av 2018.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av konsernet og for å føre tilsyn med daglig ledelse og konsernets virksomhet. Styret fastlegger konsernets overordnede målsettinger og strategi, herunder sammensetningen av konsernets portefølje og forretningsstrategier for hvert enkelt virksomhetsområde. Styrets arbeid baseres på styreinstruksen som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Det er videre utarbeidet en instruks for den daglige ledelse som klargjør plikter, fullmakter og ansvar.
Selskapets styreinstruks gir retningslinjer for hvordan styrets medlemmer og administrerende direktør skal opptre i saker hvor inhabilitet kan oppstå. I dette ligger det blant annet at administrerende direktør og hvert styremedlem plikter å være bevisst i vurderingen av egen habilitet og at han eller hun skal opplyse styret om mulige interessekonflikter.
Styret skal fastsette planer og budsjetter for konsernet. Forslag til mål, strategi og budsjett utarbeides og fremlegges av administrasjonen. Strategidiskusjoner skjer normalt på høsten i forkant av budsjettprosessen i konsernet. Innenfor strategiområdet skal styret være pådriver for administrasjonen, spesielt innenfor omstruktureringer og/eller omlegginger av driften.
Styret trer sammen så ofte som nødvendig for å ivareta sine oppgaver. I løpet av 2018 hadde styret 14 møter, hvorav fem per telefon, med totalt 99 prosent oppmøte.
Styret foretar årlig en evaluering av sitt arbeid og sin kompetanse. En slik evaluering ble sist gjennomført i februar 2019.
I tråd med allmennaksjeloven har SalMar etablert et revisjonsutvalg som er oppnevnt av styret. Revisjonsutvalgets hovedoppgaver er å forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåke systemene for internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering, samt inneha den løpende kontakt med selskapets valgte
revisor. Revisjonsutvalget hadde 5 møter i 2018, med 100 prosent oppmøte.
Per 31. desember 2018 bestod revisjonsutvalget av følgende personer:
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret i SalMar har ansvar for at selskapet har god risikostyring og internkontroll i forhold til de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Selskapets systemer og prosedyrer knyttet til risikostyring og internkontroll skal sikre effektiv operasjonell drift, rettidig og korrekt finansiell rapportering, samt overholdelse av de lover og regler selskapet er underlagt. Det utarbeides konkrete mål for internkontrollarbeidet i selskapet og disse revideres årlig av konsernledelsen i SalMar. Styret har en årlig gjennomgang av risikostyringen i selskapet.
De mest sentrale risikofaktorene for selskapet er biologisk risiko knyttet til den biologiske situasjonen i settefisk- og oppdrettsanlegg, risikoen for rømming fra selskapets oppdrettsanlegg samt finansiell risiko (valuta, kreditt og rente). Disse risikofaktorene overvåkes og adresseres av ledere på alle nivå i organisasjonen. For ytterligere informasjon henvises det til årsberetningen og note 2 til årsregnskapet i årsrapporten for 2018.
Det er konsernsjefens ansvar å påse at selskapet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i konsernets divisjoner. Dette inkluderer blant annet anskaffelse, drift og vedlikehold av oppdrettsutstyr, samt håndtering av selskapets biomasse.
Oppfølging av internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging, gjennom prosesseiernes oppfølging og revisjonsutvalgets overvåkning. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak blir iverksatt. Finansiell risiko håndteres på konsernnivå og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.
Oppfølging og kontroll av etterlevelse av selskapets verdier samt etiske retningslinjer og retningslinjer for samfunnsansvar skjer ute i linjen som del av den daglige driften. Vesentlige risikoelementer og utviklingen i disse diskuteres i ledermøter som finner sted hver 14. dag.
Den største risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innen smoltproduksjon og oppdrett i sjøen. Selskapet har en internkontroll som innebærer systematisk planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av konsernets aktiviteter i samsvar med både regelverk og interne ambisjoner om en kontinuerlig forbedring. Virksomheten har blant annet utarbeidet felles mål for sin internkontroll innen arbeidsmiljø og personsikkerhet, rømmingssikring, fiskevelferd, forurensning, mattrygghet og vannressurser. For ytterligere informasjon henvises det til årsberetningen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsforbruk og virksomhetens kompleksitet.
Styrets godtgjørelse er ikke resultatorientert og inneholder ikke opsjonselementer. Nærmere informasjon om styrets godtgjørelse finnes i note 24 til regnskapet i årsrapporten for 2018.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Selskapets styre utarbeider, i tråd med allmennaksjeloven §6-16a, en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Denne erklæringen vil, i tråd med samme paragraf, fremlegges for selskapets ordinære generalforsamling hvert år.
Selskapets lederlønnspolitikk er basert på hovedprinsippene om at lederlønnen skal være konkurransedyktig og motiverende, for å kunne tiltrekke og beholde nøkkelpersoner med nødvendig kompetanse.
Erklæringen viser til at styret skal vedta lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør. Lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende ansatte fastsettes av administrerende direktør i tråd med retningslinjer presisert i erklæringen. Den eksisterende kompensasjonsordningen er tredelt og består av fastlønn, resultatorientert bonus og en aksjebasert incentivordning i tråd med styrets fullmakter.
På ordinær generalforsamling i 2018 ble lederlønnserklæringen fremlagt som et eget saksdokument til generalforsamlingen, denne er tilgjengelig på selskapets nettside www.salmar.no. Generalforsamlingen godkjente etableringen av et nytt aksjebasert insentivprogram for ledende ansatte. I tillegg avholdt generalforsamlingen en rådgivende avstemming over styrets forslag til retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for regnskapsåret 2018. Generalforsamlingen godkjente separat punktet som omhandlet godtgjørelse til ledende ansatte knyttet til aksjer eller utvikling i aksjekursen i selskapet eller andre selskaper i konsernet.
Styrets erklæring samt detaljer rundt godtgjørelse til administrerende direktør og den øvrige inngår i årsrapporten for 2018.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere
er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. Alle markedsaktørene skal ha tilgang til lik informasjon, og all informasjon gis på både norsk og engelsk. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på www.newsweb.no.
SalMar søker å følge Oslo Børs sin IR anbefaling som inkluderer en anbefaling om publisering av investorinformasjon på selskapers hjemmesider, sist oppdatert 1. juni 2017. Sel-skapet har, i tråd med NUES' anbefaling, også vedtatt en IR policy som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Administrerende direktør, finansdirektør og IR-ansvarlig er ansvarlig for kommunikasjon med aksjonærer utenfor generalforsamlinger.
Selskapet avholder presentasjoner i forbindelse med selskapets års- og kvartalsfremleggelser. Presentasjonene er åpne for alle og gir en oversikt over den operasjonelle og finansielle utviklingen i et avsluttet kvartal, samt en oversikt over markedsutsiktene og selskapets framtidsutsikter. Presentasjonene gjøres tilgjengelige på selskapets nettside.
Selskapet vil opprettholde delårsrapportering i tråd med anbefalingen fra Oslo Børs og kvartalsresultatene vil offentliggjøres innen 60 dager etter kvartalsslutt.
SalMar vil minimere sin kontakt med analytikere, investorer og journalister i de tre siste ukene forut for resultatfremleggelser. I løpet av denne perioden vil selskapet ikke holde noen møter med investorer eller analytikere, og vil ikke gi kommentarer til pressen eller andre om konsernets resultater og framtidsutsikter. Dette for å sikre at interessenter i markedet behandles likeverdig.
SalMar offentliggjør årlig en finanskalender som inneholder datoer for publisering av selskapets delårsresultater, samt dato for når selskapet vil publisere sin årsrapport og dato for ordinær generalforsamling. Kalenderen gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.salmar.no, samt at den blir distribuert som en børsmelding og oppdatert på Oslo Børs sin hjemmeside www.newsweb.no. Kalenderen offentliggjøres før 31. desember hvert år.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret i SalMar har utarbeidet retningslinjer for eventuelle overtakelsestilbud, i samsvar med anbefalingen fra NUES. Retningslinjene ble vedtatt i styremøte 29. mars 2011, og styret plikter å opptre profesjonelt og i henhold til gjeldende lover og regler.
Retningslinjene skal sørge for at aksjeeiernes interesser blir ivaretatt og at alle aksjonærene blir like behandlet. Videre skal retningslinjene bidra til at selskapets virksomhet ikke blir unødig forstyrret. Styret vil etterstrebe at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon til å gjøre seg opp en mening om det aktuelle budet.
Dersom et overtakelsestilbud er fremsatt, vil styret avgi en uttalelse samt vurdere å innhente en verdivurdering fra en uavhengig ekspert. Styret vil innhente en uavhengig verdivurdering dersom en stor aksjonær, et styremedlem, medlem av ledergruppen, nærstående partnere eller nære samarbeidsparter for slike partnere, eller noen som nylig har innehatt én eller flere av de overstående posisjoner, enten er tilbyder eller har særinteresse av overtakelsesbudet.
Styret vil ikke søke å forhindre eventuelle overtakelsestilbud, med mindre styret mener at hensynet til selskapet og selskapets aksjonærer rettferdiggjør en slik handling. Styret vil ikke utøve fullmakter eller treffe andre tiltak med formål om å forhindre overtakelsestilbud. Avvik fra dette vil kun inntreffe ved en godkjenning fra generalforsamlingen i etterkant av flaggingen av budet.
Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av selskapets virksomhet skal fremlegges generalforsamlingen for godkjenning.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Selskapets revisor velges av generalforsamlingen. Revisor avgir en årlig bekreftelse ovenfor styret om at kravene til uavhengighet og objektivitet er oppfylt.
Revisor utarbeider hvert år en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet som fremlegges for og gjennomgås med revisjonsutvalget. Revisor har også en årlig gjennomgang og evaluering av selskapets interne kontroll med revisjonsutvalget.
Revisor gjennomfører årlig ett møte med styret hvor ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er tilstede i styremøtet hvor årsregnskapet blir behandlet. Revisor deltar på selskapets ordinære generalforsamling.
Styret orienterer generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Generalforsamlingen skal godkjenne revisors godtgjørelse.
Styret har utarbeidet retningslinjer for i hvilken grad det er anledning til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjonsrelaterte tjenester.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
• Konsernsjef/CEO Ervik gikk inn i stillingen som kosernsjef i SalMar 10.04.2018. Ervik har siden 1. august 2014 vært konserndirektør oppdrett. Før dette jobbet Ervik i SalMarkonsernet som daglig leder i SalMar Farming AS. Ervik har jobbet i næringen siden 1994 og har innehatt lederstillinger i bl.a. Lerøy Midnor, Scottish Seafarms og Lerøy Hydrotech.
• Født: 1976 • Aksjer: 12 217
• RSU-Rettigheter: 4 824
• Finansdirektør/CFO Tuvstein gikk inn i stillingen som Finansdirektør 15. oktober 2013. Tuvstein hadde fra januar 2012 til oktober 2013 stillingen som IR-ansvarlig i SalMar ASA. Tuvstein kjenner således både SalMar og oppdrettsnæringen godt. Tuvstein er statsautorisert revisor med høyere revisorstudium fra Handelshøyskolen i Bergen og har mange års erfaring bl.a. fra revisjonsfirmaene Pricewaterhouse-Coopers og Systemrevisjon.
• Født: 1972 • Aksjer: 21 047 • RSU-Rettigheter: 4 824
• Konserndirektør Oppdrett Bekken gikk inn i stillingen som konserndirektør oppdrett 4. juni 2018. Bekken har jobbet i sjømatnæringen siden 1991. Han har hatt ulike lederstillinger i næringen, Bekken kom til SalMar fra stillingen som konserndirektør oppdrett i NRS i 2014. Fra 2014 frem til juni 2018 hadde Bekken stillingen som daglig leder og produksjonsdirektør i SalMar Farming AS.
FRODE ARNTSEN • Konserndirektør Industri og Salg
Arntsen gikk inn i stillingen som konserndirektør industri og salg 1. desember 2017. Han har bakgrunn fra Forsvaret og er utdannet adjunkt med lederutdanning. Arntsen har jobbet i sjømatnæringen siden 2010 og har tidligere innehatt ulike lederstillinger i bl.a. Lerøy Midnor, HitraMat og Lerøy Midt.
Født: 1953 • Aksjer: Witzøe eier indirekte 93,02 % av Kverva AS som gjennom Kverva Industrier AS eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA. Witzøe er styremedlem i Kverva AS. • RSU-Rettigheter: Ingen
og foredling av laks.
• Konserndirektør Forretningsstøtte Økonomi og Strategi Steinvik har jobbet i SalMar siden 2006 og gikk inn i rollen som Konserndirektør Forretningsstøtte økonomi og strategi i august 2017. Steinvik er statsautorisert revisor med mange års erfaring bl.a. fra revisjonsselskapene Arthur Andersen og Ernst & Young hvor han jobbet i perioden 1998 – 2006. Han ble uteksaminert med høyere revisorstudium fra Norges Handelshøyskole i 2002.
• Født: 1974 • Aksjer: 13 882 • RSU-Rettigheter: 3 904
37
2010 Totalt slaktet volum: 79 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av 75,54 % i RaumaGruppen AS. Stamfisk, to settefiskanlegg og 8 oppdrettskonsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). • Kjøp av 23,29 % av aksjene i det børsnoterte færøyske oppdrettsselskapet Bakkafrost P/f. • Kjøp av Settefisk AS med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal).
| NAVN | Behold. 31.12.18 | Eierandel (%) |
|---|---|---|
| Kverva Industrier AS | 59 436 137 | 52,46 % |
| Folketrygdfondet | 5 948 899 | 5,25 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2 474 294 | 2,18 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2 186 226 | 1,93 % |
| Euroclear Bank S.A./N.V. | 1 363 891 | 1,20 % |
| LIN AS | 1 174 620 | 1,04 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 1 153 536 | 1,02 % |
| J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1 129 973 | 1,00 % |
| Clearstream Banking S.A. | 1 119 712 | 0,99 % |
| Invesco Funds | 1 111 621 | 0,98 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 961 319 | 0,85 % |
| J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 942 394 | 0,83 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 787 419 | 0,69 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 787 110 | 0,69 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 718 085 | 0,63 % |
| Old Westbury Large Cap Strategies Fund | 653 647 | 0,58 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 650 673 | 0,57 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 593 491 | 0,52 % |
| AB Sic i Low Vol Equ Portf | 587 338 | 0,52 % |
| SalMar ASA | 561 003 | 0,50 % |
| Sum topp 20 | 84 341 388 | 74,44 % |
| Andre | 28 958 611 | 25,56 % |
| TOTAL | 113 299 999 | 100,00 % |
| Aksjonærer | 5 082 | |
| Totale aksjer | 113 299 999 |
SALMAR ÅRSRAPPORT 2018
Ved årets inngang var kursen på SalMar-aksjen NOK 246,80 per aksje, noe som verdsatte selskapet til NOK 27 962 millioner. Ved årets utgang hadde kursen økt til NOK 428,00 per aksje, som verdsatte selskapet til NOK 48 492 millioner.
SalMar ASA hadde 113.299.999 aksjer, hver med pålydende NOK 0,25 per 31.12.2018. Selskapet hadde per 31.12.2018 ca. 5 080 aksjonærer. Selskapets VPS nummer er ISIN NO 001-0310956. Kontofører er Nordea Bank. Selskapets ticker på Oslo Børs er SALM.
Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på Oslo Børs sin hjemmeside www.newsweb.no, samt gjennom nyhetsbyråer.
Dersom du ønsker å abonnere på nyheter fra SalMar, vennligst send en e-post til [email protected] slik at vi kan inkludere din adresse i vår liste for nyhetsdistribusjon.
Runar Sivertsen IR-ansvarlig Telefon: +47 960 97 000 [email protected]
Trond Tuvstein CFO Telefon: +47 918 53 139 [email protected]
SalMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. Presentasjonene finner sted klokken 08.00. Første kvartal 2019 vil bli avholdt på The Salmon i Strandpromenaden 11 på Tjuvholmen i Oslo øvrige kvartalspresentasjoner vil bli avholdt på Hotel Continental i Stortingsgaten 24/26 i Oslo.
Årsapport vil bli publisert gjennom selskapet hjemmesider, www.salmar.no, på siden til Oslo Børs, www.newsweb.no og andre nyhetsbyrå. Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres.
39
Totalt slaktet volum: 104 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av Bringsvor Laks AS med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). • Kjøp av Krifo Havbruk AS med én konsesjon i Midt-Norge (Trøndelag). • Leif Inge Nordhammer gikk av som konsernsjef og ble erstattet av Yngve Myhre 6. juni. • Ferdigstillelse av et av verdens mest innovative og effektive anlegg for bearbeiding av laks – InnovaMar. • Kjøp av Villa Miljølaks med fire konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). • Kjøp av ytterligere 1,5 % av aksjene i Bakkafrost P/f, total eierandel 24,8 %.
SALMAR ÅRSRAPPORT 2018
Helge Moen Styremedlem
Moen jobber som konsernsjef i Kverva AS, og har lang erfaring fra finans- og investeringsindustrien. Tidligere arbeidsgivere inkluderer CentraKlaveness AS, First Securities og Midt-Norge Fonds. Han har også hatt og har en rekke styreposisjoner i selskaper som Pelagia AS, Steinsvik AS og Pharmaq AS. Moen har sittet i styret til SalMar ASA siden 06.06.2017.
Eide jobber som senior partner i HitecVision. Fra 2003 til 2007 var han konsernsjef i Marine Harvest ASA, samt hos forløperen Pan Fish ASA. Eides tidligere arbeidserfaring omfatter blant annet rollen som konsernsjef i en rekke børsnoterte og unoterte selskaper. Han har også hatt flere styreposisjoner i selskaper som Fokus Bank, Acta, Cermaq og NRS. Eide har holdt posisjonen som styreleder i SalMar ASA siden 06.06.2017.
Storeide er siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen. Fra 1990 til 2004 var Storeide administrerende direktør og medeier i Stokke Gruppen AS. Han er i tillegg styreleder i flere norske industriselskaper. Storeide har sittet i styret i SalMar ASA siden februar 2008.
Berg har jobbet i SalMar siden mars 2013 og har vært Driftsleder Matfisk fra mai samme år. Han har 20 års erfaring fra offentlig virksomhet og ca. 10 år i privat sektor. Berg kom til SalMar fra en stilling som Lufthavnsjef i Avinor og har tidligere jobbet som både operativ og administrativ leder i ulike bransjer.
Brit Elin Soleng Ansatterepresentant Soleng har jobbet i SalMar siden mars 2013 da hun kom inn som lønnsmedarbeider i økonomiavdelingen. Hun har tidligere erfaring fra administrative stillinger hos bl.a. Marine Harvest ASA og Nutreco N.V.
Hauge er Partner i H&O Industrier AS, et selskap som driver med strategisk forretningsutvikling og omstillingsledelse i internasjonale bedrifter. Hauge arbeidet inntil 2018 i selskapet MRC Global Inc. som Regional Managing Director med ansvar for Norden og Tyskland. Hun har tidligere sittet i konsernledelsen i TTS Group ASA og Kverneland Group ASA, og startet sin yrkeskarriere som Trainee i Hydro Seafood AS. Margrethe Hauge er utdannet siviløkonom fra Tyskland og har bred styreerfaring fra nærings- og organisasjonsliv. Hun har sittet i styret i SalMar ASA siden 06.06.2017.
Danielsen jobber som senior prosjektleder i Blue Planet AS, og har lang erfaring fra politikken og havbruksnæringen. Tidligere arbeidsgivere inkluderer CAC AS, Timar Group og EWOS AS. Hun satt også som ordfører i Hjelmeland Kommune i perioden 2011 – 2015. Danielsen har sittet i styret til SalMar ASA siden 05.06.2018.
SalMar har lagt bak seg nok et år med sterke økonomiske resultater. Den gode biologiske utviklingen fortsatte i 2018 og bidro til en ytterligere nedgang i produksjonskostnader og vekst i slaktevolumene. Dette, kombinert med god prisoppnåelse i salgsdivisjonen resulterte i det høyeste operasjonelle driftsresultatet i SalMars historie.
SalMar nådde et slaktevolum på 142 500 tonn og driftsinntekter på NOK 11,3 milliarder i 2018, en økning på 5 prosent i både volum og inntekter sammenlignet med 2017. Konsernet venter en ytterligere økning i slaktevolum i Norge på 2 500 tonn i 2019.
SalMar ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs under symbolet SALM.
Konsernet er en av verdens største og mest effektive produsenter av atlantisk laks, og er integrert gjennom hele verdikjeden fra stamfisk via rogn, settefisk og matfisk til bearbeiding og salg. SalMar hadde ved utgangen av 2018 totalt 100 konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Norge. Av disse var 68 konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal og Trøndelag) og 32 konsesjoner i Nord-Norge (Troms og Finnmark). I tillegg har konsernet 1 tidsbegrenset visnings-konsesjon i Troms, samt en FoU-konsesjon i Midt-Norge. Konsernet har også FoU/samdriftsavtaler knyttet til 10 konsesjoner.
SalMar var i 2016 den første aktøren i Norge som fikk tildelt såkalte utviklingstillatelser fra Fiskeridirektoratet. Dette er konsesjoner som har som formål å stimulere til økt bærekraft, ønsket omstilling, innovasjon og økt samlet verdiskapning i næringen. Kort oppsummert: Å stimulere oppdrettsselskapene til å investere i ny og bærekraftig teknologi. Terskelen for å bli tildelt utviklingstillatelser er høy, så det var en viktig anerkjennelse av SalMars forsknings- og utviklingsarbeid da selskapet i 2016 ble tildelt Norges første 8 utviklingstillatelser til utviklingen av havmerden Ocean Farm 1. I februar 2019 ble selskapet tildelt ytterligere 8 utviklingskonsesjoner for offshorekonseptet Smart Fish Farm, gjennom sitt eierskap i MariCulture AS (51 prosent).
I tillegg har konsernet en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra.
SalMar eier 50 prosent av Scottish Sea Farms Ltd. (gjennom Norskott Havbruk AS), som er Storbritannias nest største lakseprodusent. SalMar hadde ved årsskiftet en indirekte eierandel på 42 prosent i Arnarlax Ehf, Islands største lakseprodusent.
SalMar har hovedkontor på Frøya i Trøndelag, og konsernets forretningsadresse er 7266 Kverva.
SalMar har en uttalt forretningsmessig ambisjon om å være verdens beste oppdrettsselskap. Selskapets visjon er «Passion for Salmon»
SalMars strategiske posisjon er kostnadslederskap. Kostnadslederskap skal oppnås ved å operere en fokusert verdikjede med fokus på oppstrøms aktiviteter. Operasjonell effektivitet og innovasjon er de bærende elementene i strategien.
Den operative virksomheten har to tydelige mål som utgjør kjernen i SalMars strategiske fundament:
De to målsetningene har stått fast over mange år og sikret at SalMar har opprettholdt en ledende posisjon i den globale laksenæringen. Målsettingene vil også i årene som kommer være kjernen i SalMar sitt strategiske fundament.
Havmerd. Utslaktingen fra havmerden Ocean Farm 1, som har vært plassert i Frohavet utenfor Frøya, begynte i månedsskiftet september/oktober i 2018 og ble avsluttet i starten av 2019. Fisken har vist meget god tilvekst og kvaliteten er jevn og god. Det er observert lite lakselus og det har ikke vært nødvendig å gjennomføre lusebehandling. De lovende resultatene representerer en milepæl i arbeidet med å ta i bruk nye arealer for oppdrett lenger til havs, der laksen kan produseres på laksens betingelser.
Investering i nytt slakteri. SalMar skal bygge et nytt slakteri og foredlingsanlegg i Lenvik kommune i Troms, med prosjektnavn InnovaNor. Dette er et viktig grep for å styrke regionen som viktig industriell motor i selskapets utvikling. InnovaNor vil gi den samme fleksibiliteten og kapasiteten selskapet har med InnovaMar i Midt-Norge. Byggingen vil starte sommeren 2019 og anlegget ventes å bli tatt i bruk første halvår 2021. Ved oppstart vil anlegget ha behov for et betydelig antall ansatte, og SalMar har derfor allerede innledet dialog med Senja videregående skole for å styrke rekrutteringen til industriell matproduksjon i regionen.
Ny konsernsjef. Olav-Andreas Ervik tok over som konsernsjef i SalMar i april 2018, etter at Trond Williksen hadde bedt om avløsning. Olav-Andreas Ervik har over 20 års erfaring fra oppdrettsindustrien, og har siden 2012 vært ansatt i SalMar. Før han i 2014 tiltrådte som Konserndirektør for oppdrett, var han daglig leder for SalMar Farming. Han har i tillegg hatt lederstillinger i Lerøy Midnor, Scottish Seafarms (50 prosent eiet av Salmar) og Lerøy Hydrotech. Ervik startet sin karriere som røkter og har gjennom det også erfaring fra praktisk oppdrett.
Bud på hele Arnarlax. SalMar inngikk den 14. februar 2019 avtale om kjøp av 3 268 670 aksjer i Arnarlax AS til en kurs på NOK 55,00 per aksje, tilsvarende et totalt vederlag på NOK 179,8 millioner. SalMar eide fra før 42,0 prosent av aksjene, og økte dermed eierandelen til 54,2 prosent. Som følge av denne transaksjonen, fremsatte SalMar den 13. mars 2019 et tilbud på de gjenværende 12 181 761 aksjene i Arnalax til NOK 55,78 per aksje. Arnarlax AS er største oppdretter og produsent av laks på Island gjennom sitt heleide datterselskap Arnarlax Ehf.
Ny finansdirektør. Trine Sæther Romuld er ansatt som COO & CFO i SalMar ASA, med virkning fra 1. juli 2019. Hun erstatter Trond Tuvstein, som i januar 2019 varslet at han ønsker å fratre sin stilling etter mer enn syv år i selskapet. Trine Sæther Romuld (50) har lang erfaring fra en rekke lederstillinger innen sjømat, oljeservice, konsulent og revisjonsbransjen, både i norske og internasjonale selskap. I tillegg har Romuld betydelig erfaring som styremedlem og leder av revisjonsutvalg i børsnoterte selskap. Romuld er statsautorisert revisor (NHH) og har arbeidet med sjømat i ulike roller, blant annet som CFO i Pan Fish (nå en del av MOWI),
styremedlem og medlem av revisjonsutvalget i Bakkafrost og styremedlem og leder av revisjonsutvalget for tidligere Aker Seafoods / Havfisk.
Tilsagn om nye utviklingstillatelser. SalMars datterselskap MariCulture AS mottok i februar 2019 tilsagn om åtte utviklingstillatelser. MariCulture vil nå gå videre med prosjektering av Smart Fish Farm. I sitt tilsagn beskriver direktoratet i detalj hvordan konseptet skiller seg fra den eksisterende havmerden, Ocean Farm 1. Den vil tåle vesentlig mer eksponerte områder og ha dobbelt så stor kapasitet. Den viktigste forskjellen er imidlertid at den i midten vil være utstyrt med en lukket søyle for behandling av fisk, kontroll og styring av enheten. I tillegg har enheten et avansert system for transport av fisk knyttet til åtte omkringliggende produksjonskammer. Denne nye utstyrsteknologien vil kunne bidra til å realisere regjeringens og stortingets ambisjoner om å gjøre Norge til verdens ledende sjømatnasjon.
Etter en reduksjon i det globale utbudet av atlantisk laks på 7 prosent i 2016, økte utbudet i 2017 og i 2018. Norge, som er verdens desidert største produsent av laks, med cirka 52 prosent av total produksjon i 2018, økte også sitt utbud i 2018.
| 000' tonn WFE | 2017 | 2018 | Endring |
|---|---|---|---|
| Norge | 1 208 | 1 253 | 4 % |
| Chile | 564 | 679 | 20 % |
| Nord-Amerika | 161 | 164 | 2 % |
| UK | 177 | 154 | -13 % |
| Færeøyene | 80 | 72 | -11 % |
| Andre land | 104 | 98 | -5 % |
| Totalt, globalt utbud | 2 294 | 2 420 | 5 % |
Samlet norsk eksport av atlantisk laks utgjorde omtrent 1 208 000 tonn rund vekt i 2018, en økning på 5 prosent fra 2017. Verdien av eksportert laks fra Norge steg også med 5 prosent, noe som reflekterer at snittprisen på atlantisk laks var omtrent den samme i 2018 som året før.
Norge eksporterer 75 prosent av sitt volum til EU. Polen økte sin import av norsk laks med 14 prosent, og Frankrike økte sin import av norsk laks med 8 prosent. De sentrale asiatiske markeder (Vietnam/Kina/Hong Kong) viste samlet sett en reduksjon på 17 prosent.
SalMar hadde direkte salg til 47 ulike nasjoner i 2018, hvorav Europa var det viktigste markedet, med Polen, Litauen og Sverige som de største enkeltmarkedene. Det nest største markedet var Asia, hvor Vietnam, Japan og Singapore var store enkeltmarkeder. Etter at salget til Russland ble stengt i 2014, er Nord-Amerika det tredje største markedet.
Prisen på atlantisk laks (NASDAQ) steg kraftig fra nyttår og frem mot mai, for så å falle tilbake til nivåene observert ved inngangen til året. Året innledet med laksepriser på NOK 55,56 per kilo og avsluttet med laksepriser på NOK 65,73 per kilo. Årets laveste notering ble målt i uke 34 med NOK 48,91 per kilo. Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ Salmon Index) for 2018 endte på NOK 59,97 per kilo, sammenlignet med NOK 59,93 per kilo året før.
Fra utgangen av 2017 til utgangen av 2018 svekket den norske kronen seg mot EUR og USD med henholdsvis 0,6 prosent og 5 prosent, mens kursen mot GBP styrket seg med 0,5 prosent. Når kronen svekker seg mot de respektive handelsvalutaene kan dette føre til økning i lakseprisen målt i norske kroner og vice versa.
SalMars 100 konsesjoner er lokalisert i Midt-Norge og Nord-Norge.
I 2017 innførte den norske regjeringen et nytt system for regulering av vekst i oppdrettsnæringen for å sikre miljømessig bærekraft og forutsigbarhet. Gjennom dette systemet styres veksten gjennom en handlingsregel, miljøindikatorer og inndeling i produksjonsområder. Systemet kalles «trafikklyssystemet», da produksjonsområdene deles inn i grønne, gule og røde områder. I de grønne områdene er det mulig å vokse, i de gule må man vente og i de røde må man stoppe eller redusere produksjonen. Vekst vurderes annethvert år og kapasitetsjusteringen er på 6 prosent. Vekst fordeles mellom nye konsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner.
I Norge er det i dag 13 produksjonsområder og høsten 2017 ble det besluttet at 8 av disse var grønne, tre var gule og to var røde. SalMars konsesjoner i Nord-Norge strekker seg over fire produksjonsområder, hvor alle ble klassifisert som grønne. Konsesjonene som er lokalisert i Midt-Norge strekker seg over tre områder, hvor to ble definert som gule og ett produksjonsområde som grønt. Det er ventet at en ny vurdering av områdene offentliggjøres høsten 2019.
Rammebetingelsene for lakseoppdrett i Skottland har vært relativt stabile over flere år. Større påvirkning fra særinteresser (NGOer, organiserte fritidsfiskere, etc.) har ført til mer krevende reguleringer enn i Norge, som igjen har bidratt til et høyere kostnadsnivå (lavere effektivitet, mindre stordriftsfordeler). Skotske myndigheter har uttrykt en ambisjon om at næringen skal vokse fra dagens produksjonsnivå på om lag 170 000 tonn. De pågående Brexit-forhandlingene skaper imidlertid usikkerhet knyttet til toll- og tariffbetingelsene for skotsk laks på det europeiske markedet.
Rammebetingelsene for lakseoppdrett på Island har så langt vært preget av uforutsigbarhet, særlig når det gjelder eierskap til allerede utstedte lisenser og beskatning. Hvor store vekstmuligheter og tilgang til sjøarealer næringen skal få er fortsatt gjenstand for debatt både blant politikere og diverse interesseorganisasjoner. Islandske myndigheter er også i ferd med å vurdere innføringen av en særskatt for lakseoppdrett, noe som skaper usikkerhet rundt de planlagte vekstog investeringsplanene til Arnarlax i årene som kommer.
Arnarlax deltar i aktiv og konstruktiv dialog med myndighetene rundt disse temaene, primært gjennom sitt medlemskap i den islandske fiskeriorganisasjonen SFS.
Kina utgjør fremdeles en liten andel av markedet for norsk laks. Mye av dette skyldes at landet i 2015 innførte restriksjoner på import av norsk laks fra utvalgte regioner. Det har over tid vært jobbet aktivt med å bedre tilgangen til det kinesiske markedet, og i juli 2018 opphevet Kina restriksjonene for de norske fylkene som forbudet omfattet. Sal-Mars slakteri InnovaMar på Frøya var ett av anleggene som ble omfattet av forbudet, men tross åpning for import fra Trøndelag avventer SalMar endelig godkjennelse fra kinesiske myndigheter.
Russland var tidligere viktig marked for SalMar og norsk laks for øvrig, men handelsrestriksjoner innført som en følge av Krim-konflikten i 2014 gjør at det russiske markedet fortsatt er stengt for norske oppdrettere.
Den norske regjeringen besluttet i april 2018 å utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. Bakgrunnen var god lønnsomhet for havbruksnæringen over flere år, med avkastning over nivået i andre industrier. Et havbruksskatteutvalg ble nedsatt av regjeringen i september 2018 for å vurdere spørsmålet, og skal etter planen levere sin innstilling innen november 2019.
I løpet av våren 2019 har imidlertid tre av fire regjeringspartier (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre) besluttet å si nei til innføring av grunnrenteskatt på havbruk under sine respektive landsmøter, mens det siste regjeringspartiet, Kristelig Folkeparti, fortsatt ikke har tatt stilling til saken. Regjeringen har besluttet av Havbruksskatteutvalgets arbeid uansett skal fortsette som før, med uendret mandat.
Årsregnskapet for 2018 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift etter regnskapsloven § 3-3a. Med henvisning til konsernets resultat, finansielle stilling samt prognoser for årene fremover bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Etter styrets vurdering er konsernets økonomiske og finansielle stilling god.
Konsernets samlede driftsinntekter for 2018 utgjorde NOK 11 342,6 millioner, tilsvarende en økning på 5 prosent fra NOK 10 817,2 millioner i 2017.
Slaktevolumet i Norge endte på 142 500 tonn, opp fra 135 200 tonn i 2017, som også tilsvarer en oppgang på rundt 5 prosent. Inkludert SalMars andel i Norskott Havbruk (50 prosent) og Arnarlax (42 prosent) ble samlet slaktevolum for konsernet 159 000 tonn i 2018.
Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ) i 2018 var på NOK 60,0 per kilo, svakt opp fra nivået i 2017 på NOK 59,9 per kilo. Som tidligere år har lakseprisen vært preget av svingninger gjennom året med høyeste notering på NOK 79,9 per kilo i uke 19 og laveste notering på NOK 48,9 per kilo i uke 34.
Rundt 39 prosent av SalMars samlede slaktevolum for 2018 ble solgt på fastpriskontrakter. Dette er kontrakter med varierende løpetid, men kontraktene har normalt ikke en varighet på mer enn tolv måneder. Totalt sett har fastpriskontraktene gitt en prisoppnåelse på linje med spot-pris (NASDAQ) året vurdert under ett. Dette er bedre prisoppnåelse enn i 2017, da kontraktsporteføljen trakk ned den gjennomsnittlige prisoppnåelsen. Volum som har gått til bearbeiding er omtrent på samme nivå i 2018 som i 2017, totalt ca 52 000 tonn. Videre har SalMar i 2018 økt andelen salg til det europeiske markedet, inklusive Norge. Totalt sett har 61 prosent av omsetningen gått til kunder i Europa. Tilsvarende andel for 2017 var på 58 prosent.
Den biologiske fremgangen fortsatte i 2018, hvilket resulterte i lavere produksjonskostnader. SalMar har over tid gjort omfattende investeringer i kompetanse og kapasitet for å håndtere biologiske utfordringer, særlig knyttet til lakselus. Resultatene fra 2018 viser at den biologiske situasjonen i region Midt-Norge er bedret med tilhørende reduserte kostnader, og selskapet forventer å se lignende resultater fra Nord-Norge over tid.
Frem til slutten av 2016, økte kostnadsbasen i biologisk produksjon, blant annet som følge av økt beredskap og behandlingskapasitet, samt økte fôrkostnader. Gjennom 2017 og 2018 har konsernet imidlertid hatt en positiv kostnadsutvikling med reduserte produksjonskostnader per kg.
Lønnskostnadene i SalMar-konsernet endte på NOK 1 040,4 millioner i 2018, sammenlignet med NOK 929,1 millioner i 2017. Antall årsverk totalt i konsernet økte med 4 prosent i løpet av 2018, fra 1 427 årsverk ved utgangen av 2017, til 1 479 årsverk ved utgangen av 2018.
SalMars pågående investeringsprogram har over tid økt verdien på konsernets driftsmidler. Dette forklarer økte avskrivninger i 2018 sammenlignet med 2017.
Operasjonelt driftsresultat for SalMar-konsernet endte på NOK 3 460,8 millioner for 2018, mot NOK 3 162,2 millioner i 2017. Resultatforbedringen er som beskrevet ovenfor i hovedsak forklart med økte slaktevolumer samt lavere produksjonskostnader.
Operasjonelt driftsresultat er SalMars viktigste nøkkeltall for resultatmåling under IFRS ettersom resultatet viser den underliggende driften i perioden. Særskilte poster som ikke er knyttet til den underliggende driften er presentert på egne linjer i konsernregnskapet.
Virkelige verdijusteringer har påvirket resultatet positivt med NOK 845,8 millioner i 2018. Tilsvarende justering i 2017 reduserte resultatet med NOK 370,0 millioner. Virkelig verdijustering består av verdijustering av biomasse, urealiserte effekter på valutaterminkontrakter knyttet til fremtidige
kontraktleveranser og finansielle lakseprisderivater (Fish Pool), samt avsetninger for tapskontrakter. Endring i virkelig verdijustering biomasse har bidratt positivt med totalt NOK 934,8 millioner, hovedsakelig forklart med økte prisforventninger ved utgangen av 2018 sammenlignet med inngangen til 2018 samt endring i modell for beregning av virkelig verdi. Endring i avsetning tapskontrakter, virkelig verdi på finansielle lakseprisderivater, samt urealisert effekt av valutaterminkontrakter har hatt motsatt effekt med totalt NOK 89,0 millioner.
Driftsresultat for 2018 endte på NOK 4 306,6 millioner, opp fra NOK 2 792,2 millioner året før.
Driften hos SalMars tilknyttede selskaper, det vil si selskaper hvor SalMar gjennom sitt eierskap har betydelig innflytelse, har for 2018 gitt gode resultater. SalMars resultatandel for disse investeringene utgjorde NOK 252,9 millioner og stammer i all hovedsak fra Norskott Havbruk og Arnarlax. Tilsvarende tall for 2017 utgjorde NOK 208,9 millioner.
Totale renteinntekter- og netto andre finansposter for 2018 endte positivt på NOK 9,1 millioner, mot negativt NOK 38,0 millioner i 2017. Endringen skyldes i all hovedsak valutaeffekter knyttet til salg i utenlands valuta. Gjennom 2018 har valutaeffektene vært positiv med NOK 1,9 millioner mot negative effekter i 2017 på NOK 49,1 millioner.
SalMars totale finansieringskostnader for 2018 utgjorde NOK 116,1 millioner, en økning fra 107,0 millioner i 2017.
Netto finansresultat for 2018 var følgelig negativt med NOK 107,0 millioner, slik at årets resultat før skatt ble NOK 4 452,6 millioner, opp fra NOK 2 856,2 millioner i 2017. Skattekostnaden for 2018 utgjorde NOK 873,3 millioner. Dette er NOK 314,9 millioner høyere enn i 2017 og kan i hovedsak forklares med et høyere skattegrunnlag.
SalMars resultat etter skatt for helåret 2018 endte på NOK 3 579,2 millioner, mot NOK 2 297,8 millioner i 2017.
SalMar hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på NOK 2 781,6 millioner i 2018, mot NOK 3 374,4 millioner i 2017. Gjennom 2018 har SalMar bygd opp arbeidskapitalen med NOK 602,6 millioner, hvorav den største andelen er knyttet til økt biomasse og ferdigvarelager. Videre har SalMar betalt NOK 672,8 millioner i inntektsskatt i 2018, som er NOK 249,6 millioner høyere enn i 2017.
Netto utbetalinger fra investeringsaktivitetene var NOK 833,8 millioner i perioden, mot netto utbetalinger på NOK 758,0 millioner i 2017. Det er i løpet av året gjort investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler på til sammen NOK 946,0 millioner. SalMar har ervervet 2 886 tonn i økt konsesjonskapasitet (MTB) for totalt NOK 453,6 millioner, gjennom fastpristildeling og auksjon i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Kapasiteten fordeler seg med 571 tonn i produksjonsområde 7, og 2 315 tonn i produksjonsområdene 10-13. Investeringsprogrammet knyttet til utvidelse av konsernets smolt kapasitet har forløpt som planlagt. I 2018 ble byggearbeidene knyttet til utvidelse av kapasitet på Follafoss igangsatt og man har investert NOK 106,4 millioner i dette i 2018. Ferdigstillelse av prosjektene knyttet til rensefisk og settefiskanlegget på Senja samt prosjektering med å ytterligere øke kapasitet på settefiskanlegget på Senja utgjør NOK 33,0 millioner i 2018. Videre er det foretatt nødvendige forbedrings- og modifikasjonsinvesteringer knyttet til Havmerden med NOK 56,9 millioner. Investeringsprogrammet for vedlikehold av utstyrsparken i hele verdikjeden har resultert i totale investeringer på NOK 260,7 millioner. I løpet av 2018 har man mottatt et totalt utbytte fra Norskott Havbruk med NOK 242,2 millioner. For å styrke kapitalbasen og legge til rette for ytterligere vekst på Island gjennomførte Arnarlax en emisjon i juli 2018. SalMar tilførte da selskapet NOK 112,5 millioner.
Netto utbetalinger fra finansieringsaktiviteter for 2018 endte på NOK 1 890,2 millioner, mot utbetalinger på NOK 2 716,6 millioner i 2017. SalMar har i 2018 utbetalt utbytte til sine aksjonærer med totalt NOK 2 147,2 millioner. Gjeld knyttet til rullerende trekkfasiliteter har økt med NOK 500 millioner samt at avdragslån har blitt nedregulert med NOK 136,7 millioner i løpet av året. Netto rente og finansieringsomkostninger er utbetalt med NOK 105,1 millioner. Totalt gir dette SalMar en positiv netto kontantstrøm for 2018 på NOK 57,7 millioner, hvilket har økt konsernets beholdning av kontanter og kontantekvivalenter til NOK 239,6 millioner ved utgangen av året. Ubenyttede trekkrettigheter ved utgangen av året utgjorde NOK 3 563,3 millioner.
Per 31. desember 2018 hadde SalMar en totalbalanse på NOK 15 135,6 millioner, som er en økning på NOK 2 209,3 millioner siden utgangen av 2017.
Konsernets immaterielle eiendeler økte med NOK 479,0 millioner i løpet av 2018. Hovedforklaringen til økningen er knyttet til erverv av ny MTB kapasitet. Totalt har konsernet balanseført immaterielle eiendeler på NOK 3 404,0 millioner ved utgangen av 2018. Av dette utgjør balanseført verdi av oppdrettskonsesjoner NOK 2 957,5 millioner.
Total balanseført verdi av varige driftsmidler utgjorde NOK 3 591,5 millioner ved utgangen av året. Som en konsekvens av høye investeringer over flere år har avskrivningene av varige driftsmidler i 2018 blitt høyere enn årets investeringer. Verdien er dermed redusert med NOK 13,3 millioner fra 2017.
Konsernets finansielle anleggsmidler utgjorde totalt NOK 1 215,5 millioner ved utgangen av 2018. Dette er en økning på NOK 134,6 millioner fra 2017 og skyldes i hovedsak at man har investert ytterligere i Arnarlax gjennom en emisjon og at andel av nettoresultat for 2018 er høyere enn utbyttet for selskapene.
Verdien av konsernets biologiske eiendeler utgjorde NOK 5 305,6 millioner ved utgangen året. Dette tilsvarer en økning på NOK 1 170,1 millioner sammenlignet med 2017. Målt i antall tonn er beholdningen 3 prosent høyere ved utgangen av 2018 enn ved inngangen av året. Kostnaden med å produsere biomassen har økt med NOK 235,3 millioner tilsvarende 8 prosent, og total tilvirkningskostnad utgjør NOK 3 269,9 millioner. Virkelig verdi justering av biomassen utgjorde ved utgangen av året NOK 2 035,7 millioner som er NOK 934,8 millioner høyere enn ved inngangen til året. Ved utløpet av 2018 har konsernet endret modell for beregning av virkelig verdi av biomasse, noe som er nærmere beskrevet i noteverket til årsregnskapet.
Kundefordringer har økt fra NOK 501,1 millioner ved inngangen til året til NOK 630,1 ved utgangen av året. Ved utgangen av året var det avsatt NOK 6,7 millioner til dekning for usikre krav, inklusive egenandel på kredittforsikring.
Ved utgangen av 2018 var konsernets egenkapital NOK 9 139,8 millioner, opp fra NOK 7 688,1 millioner ved utgangen av 2017. Egenkapitalandelen har økt fra 59,3 prosent ved utgangen av 2017 til 60,4 prosent ved utgangen av 2018.
Netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld minus betalingsmidler) var NOK 1 527,7 millioner ved utgangen av året, opp fra NOK 1 222,5 millioner ved utgangen av 2017. SalMar ASA refinansierte i mars 2018 to av tre lånefasiliteter knyttet til konsernets hovedfinansieringsavtale inngått med et konsortium bestående av nordiske banker. Finansierings-avtalen omfatter både driftskredittfasiliteter, avdragslån og oppkjøpsrammer og innebærer konsernet har en samlet trekkrettighet på NOK 4 000 millioner ved utgangen av 2018. Ut over denne hovedfinansieringen har enkelte av konsernets datterselselskaper egne finansieringsavtaler hvor rentebærende gjeld ved utgangen av året utgjorde NOK 211,0 millioner. Videre har konsernet ordinær leasing gjeld på NOK 28,6 millioner. I tillegg kommer leieavtalen på InnovaMarbygget som etter sin art klassifiseres som en finansieringsavtale hvor leieforpliktelsen ved utgangen av året utgjør NOK 314,8 millioner. Neste års avdrag på rentebærende gjeld utgjør NOK 635,7 millioner, av dette beløpet utgjør gjenværende saldo på avdragslånet NOK 600,0 millioner som planlegges refinansiert før forfall i juni 2019.
Konsernet forventer å betale NOK 690,7 millioner i inntektsskatt basert på skattepliktig resultat for 2018.
Økningen i konsernets eiendeler på NOK 2 209,3 millioner i løpet av 2018 kan forklares med en økning i rentebærende gjeld på NOK 367,6 millioner, økning i ikke rentebærende gjeld på NOK 369,9 millioner samt en økning i egenkapitalen på NOK 1 471,7 millioner. Konsernets soliditet og finansielle stilling er dermed styrket gjennom 2018.
| NOK millioner | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 5 962,0 | 5 198,5 |
| Operasjonelt driftsresultat | 2 533,3 | 1 891,5 |
| Per kilo sløyd vekt | ||
| Operasjonelt driftsresultat (NOK) | 25,3 | 21,6 |
For segment Midt-Norge, konsernets største oppdrettsregion, ble 2018 et meget godt år med gode biologiske prestasjoner. Segmentets driftsinntekter økte med 15 prosent fra 2017 til 2018, og operasjonelt driftsresultat økte med hele 34 prosent.
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt økte med 17 prosent i samme periode, og kan i hovedsak forklares med en lavere produksjonskostnad. All produsert laks selges konserninternt til markedsavledet pris (NASDAQ). I snitt har segmentet hatt en prisøkning pr kg slaktet laks på NOK 0,1. Produksjonskostnaden på slaktet biomasse har i snitt blitt redusert med NOK 3,6 pr kg sammenlignet med 2017.
Driftsmessig har 2018 vært et godt år. Målrettet arbeid gjennom styrking av beredskap, kapasitet og økt kunnskap har resultert i at man har evnet å kontrollere lusenivået og har gjennomført færre behandlinger enn tidligere år og man har også klart å redusere dødelighet knyttet til sykdommer og behandlinger. Fisk sjøsatt i 2017 har stått for hovedvekten av produksjonen gjennom 2018 og særlig generasjonen sjøsatt våren 2017 har hatt en god produksjon. 2018 representerer også en milepæl hvor laks fra utviklingsprosjektet Ocean Farm 1 ble slaktet mot slutten av året. De biologiske resultatene fra prosjektet er positive med god tilvekst, god kvalitet, lave lusenivå og det har ikke vært behov for lusebehandling gjennom hele produksjonen.
Totalt ble det slaktet 100 100 tonn i Midt-Norge, sammenlignet med 87 500 tonn i 2017. Dette representerer en økning på 14 prosent. Ved utgangen av året har segmentet 5 prosent lavere volum av biomasse i sjøen enn ved inngangen til 2018, og SalMar forventer for 2019 å slakte 95 000 tonn fra region Midt-Norge. Nedgangen fra 2018 skyldes bortfall av volum fra Ocean Farm.
| NOK millioner | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 645,0 | 2 864,8 |
| Operasjonelt driftsresultat | 1 153,9 | 1 376,1 |
| Per kilo sløyd vekt Operasjonelt driftsresultat (NOK) |
27,2 | 28,8 |
Til tross for sterke finansielle resultater ble 2018 et noe krevende år for segment Nord-Norge. Segmentet hadde en nedgang i driftsinntekter og operasjonelt driftsresultat på henholdsvis 8 og 16 prosent.
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 27,2 for 2018, ned fra NOK 28,8 i 2017. Reduksjonen kan forklares med en økning i produksjonskostnad per kilo slaktet laks på NOK 4,0. Samtidig har høy slaktevekt og god prisoppnåelse bidratt til å dempe reduksjonen i margin ved at prisøkningen har vært NOK 2,4 sammenlignet med 2017.
Lavere tilvekst enn planlagt gjennom vinteren og sommeren bidro til at produksjonstiden på fisk satt i sjøen våren 2017 ble lengre enn planlagt. Dette kombinert med økt MTB volum,
har resultert i at det har vært mulig å ha fisken lengre i sjøen for å maksimalisere produksjonspotensialet. Dette er hovedforklaringen på at det i 2018 ble slaktet et lavere volum enn i 2017. De seneste årene har SalMar også i denne regionen gjort omfattende investeringer i kompetanse og kapasitet til å håndtere biologiske utfordringer og man forventer å se en bedret biologisk situasjon med tilhørende reduserte kostnader over tid. Tilgang på produksjonsareal har vært og er fortsatt en utfordring i denne regionen. Det har pågått en omstruktureringsprosess for å optimalisere produksjonen, ved å søke om utvidelse av produksjonsvolum (MTB) på eksisterende lokaliteter samt å få tilgang på nye lokaliteter.
Totalt ble det slaktet 42 400 tonn i Nord-Norge, mot 47 700 tonn i 2017. Ved utgangen av året har segmentet 17 prosent høyere volum av biomasse i sjøen enn ved inngangen til 2018, og SalMar forventer for 2019 å slakte 50 000 tonn fra region Nord-Norge.
| Salg og prosessering | ||
|---|---|---|
| NOK millioner | 2018 | 2017 |
| Driftsinntekter | 11 432,0 | 10 924,8 |
| Operasjonelt driftsresultat | -12,8 | 47,8 |
Segmentet har ansvaret for å disponere og selge hele konsernets slaktevolum. Konsernets egenprodusert laks har blitt kjøpt inn til markedspris. Som følge av bedret prisoppnåelse og økt slaktevolum økte omsetningen fra NOK 10 924,8 millioner i 2017 til NOK 11 432,0 millioner i 2018. Operasjonelt driftsresultat ble negativt med NOK 12,8 millioner i 2018, mot et positivt resultat på NOK 47,8 millioner i 2017. Nedgangen i driftsresultat skyldes i hovedsak at kostnadsbasen har økt i segmentet.
I 2018 har omlag 39 prosent av slaktevolumet blitt solgt på fastpriskontrakter. Totalt sett har fastpriskontraktene gitt en prisoppnåelse på linje med spot-pris (NASDAQ) året vurdert under ett. Dette er bedre prisoppnåelse enn i 2017, da kontraktene trakk ned den gjennomsnittlige prisoppnåelsen. Fisk disponert i spotmarkedet har gitt tilfredsstillende marginer.
Total ble det slaktet rundt 140 000 tonn ved InnovaMar i 2018, en økning på hele 19 000 tonn fra 2017. Den biologiske produksjonen setter premissene for aktiviteten på InnovaMar og store variasjoner i slaktevolum fra periode til periode har gjort det utfordrende å få en kostnadsoptimal drift sett fra et industrielt perspektiv. Dette har påvirket kostnadsbildet negativt i 2018, da det blant annet har vært mer utstrakt bruk av overtidsarbeid. Fleksibiliteten har imidlertid skapt merverdi for helheten i SalMar, da det muliggjør at oppdrett kan optimalisere produksjonen i sjø.
Varierende tilgang på råstoff og volatile laksepriser har gjort det krevende å tjene penger på videreforedling i 2018. Denne aktiviteten har derfor bidratt negativt til resultatoppnåelsen for segmentet. Strategisk mener SalMar det er riktig å bearbeide en relativt stor andel av råstoffet i Norge. Dette øker kvaliteten på produktet som selges til kunden, gir muligheter for effektiv håndtering av biprodukter, samt sparte fraktbelastninger.
Norskott Havbruk driver gjennom sitt heleide datterselskap Scottish Sea Farms oppdrett av laks på Skottland, Orknøyene og Shetland. SalMar kontrollerer 50 prosent av virksomheten. 2018 har vært et godt år for Norskott Havbruk. Selskapet hadde en omsetning på NOK 2 057,0 millioner i 2017, mot 2 088,0 millioner i 2017.
Biologiske utfordringer på slutten av 2017 samt omlegging av driftsstrukturen ga en nedgang i slaktevolum, fra 31 000 tonn i 2017 til 27 500 tonn i 2018. God underliggende drift sørget imidlertid for høye slaktevekter, god prisoppnåelse og kostnadsforbedringer, og operasjonelt driftsresultat for året på NOK 661 millioner kroner var kun svakt ned fra nivået i 2017 på NOK 669 millioner kroner.
Driftsresultat per kilo sløyd vekt var NOK 24,1 i 2018, en oppgang på NOK 2,5 per kilo i 2017. Oppgangen kan i hovedsak tilskrives høyere prisoppnåelse. Norskott Havbruk forventer å slakte rundt 30 000 tonn i 2019.
Norskott Havbruk bokføres som et tilknyttet selskap, hvor SalMars andel av selskapets resultat etter skatt og biomassejustering (50,0 prosent) reflekteres som finansinntekt. SalMar sin andel av resultatet etter skatt var NOK 265,0 millioner i 2018, mot NOK 272,8 millioner i 2017.
Arnarlax driver oppdrett av laks på Island. SalMar kontrollerer 42 prosent av virksomheten ved utgangen av 2018, etter å ha økt eierandelen fra 34 prosent gjennom en kapitalutvidelse i Arnarlax samt ved erverv av tegningsretter. Som nevnt over har SalMar i første kvartal 2019 ytterligere økt sin eierandel i Arnalax, og selskapet har nå en kontrollerende eierandel i Arnalax.
Arnarlax er et ungt selskap som leder utviklingen av en bærekraftig oppdrettsindustri på Island. 2018 ble et krevende år for selskapet, med særlige utfordringer knyttet til sykdom og høyt svinn. Omsetningen falt fra NOK 625,4 millioner i 2017 til NOK 400,4 millioner i 2018. Selskapet leverte et negativt operasjonelt driftsresultat på NOK 78,9 millioner, mot et positivt operasjonelt driftsresultat på NOK 60,2 millioner i 2017.
Selskapet slaktet totalt 6 700 tonn i 2018, en nedgang på 3 000 tonn fra året før.
Driftsresultat per kilo sløyd vekt ble negativt med NOK 11,8, mot positive NOK 6,2 i 2017. Kostnadsstrukturen i selskapet preges fortsatt av at selskapet er i en tidlig utviklingsfase. Det jobbes målrettet for å optimalisere driftsstrukturen for å bringe kostnadsnivået ned på et konkurransedyktig nivå. Driftsåret som helhet ble særlig påvirket av svak drift på én lokalitet. I tillegg var det en ekstra kald vinter i 2018 på Island i likhet med i Norge.
For 2019 forventer Arnalax å slakte rundt 10 000 tonn laks og det ble i fjerde kvartal 2018 påbegynt slakting av selskapets 2017-generasjon, som har vist en bedre biologisk status enn foregående generasjon.
Bjørn Hembre ble utnevnt som ny administrerende direktør for Arnarlax fra januar 2019. Hembre har tidligere jobbet i SalMar, og bringer med seg sterk kompetanse fra flere lederjobber i SalMar-konsernet.
Arnarlax Ehf bokføres som et tilknyttet selskap hvor SalMars andel (42 prosent) av selskapets resultat etter skatt (og biomasse-justering) reflekteres som finansinntekt. SalMar sin andel av resultatet etter skatt var negativ med NOK 11,7 millioner i 2018.
Morselskapets regnskap og disponering av årets resultat Morselskapet SalMar ASA er et eier- og administrasjonsselskap. Konsernledelsen og administrative ressurser er ansatt i selskapet. Totalt 31,5 årsverk har vært sysselsatt i 2018.
Årsresultatet for 2018 var NOK 2 747,6 millioner mot NOK 2 395,2 millioner i 2017. De vesentligste inntektene er knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper. 2018 har vært et godt år for selskapets datterselskaper og det er totalt inntektsført utbytte/konsernbidrag på NOK 2 527,9 millioner. Videre har selskapet inntektsført utbytte fra sin investering i det tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS på NOK 242,2 millioner. I tillegg administrerer SalMar ASA konsernets hovedfinansiering og hadde renteinntekter fra utlån til datterselskaper på NOK 110,9 millioner samt rentekostnader knyttet til finansieringen på NOK 49,8 millioner.
SalMar ASA hadde totale balanseførte eiendeler på NOK 8 592,0 millioner ved utgangen av 2018. Av dette utgjorde finansielle anleggsmidler NOK 5 793,0 millioner, hvorav utlån til datterselskaper var på NOK 3 163,8 millioner. Summen av kortsiktige fordringer var NOK 2 774,0 millioner og består hovedsakelig av fordringer på utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper. Selskapet hadde en kontantbeholdning på NOK 12,4 millioner ved utgangen av 2018. Egenkapitalen per 31. desember 2018 var på totalt NOK 2558,0 millioner, tilsvarende en egenkapitalandel på 30 prosent. Langsiktig gjeld består av rentebærende gjeld og utgjør totalt NOK 1 100,0 millioner. Kortsiktig gjeld utgjør NOK 4 934,0 millioner, hvorav avsatt utbytte utgjør NOK 2 593,0 millioner samt skyldig konsernmellomværende knyttet til konsernkontoavtalen med selskapets bankforbindelse med totalt NOK 2 023,6 millioner.
Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 23,0 per aksje for regnskapsåret 2018. Styret foreslår følgende disponering av årets resultat:
Fri egenkapital ved årets utgang utgjorde NOK 2 529,7 millioner.
Risikohåndtering er en sentral del av ledergruppens arbeids-
Totalt slaktet volum: 129 600 tonn sløyd vekt. 28. februar 2016 ble SalMar tildelt de åtte første utviklings-tillatelsene for havbruk til Ocean Farming AS. • Selskapet gjennomfører oppkjøp som øker SalMars indirekte eierandel til 34 % av aksjene i det islandske oppdrettsselskapet Arnarlax Ehf. • Ny konsernsjef. 11. mai 2016 annonserte styret at Trond Williksen overtar som ny konsernsjef etter Leif Inge Nordhammer. Nordhammer ønsket selv avløsning som konsernsjef etter å ha hatt posisjonen i mer enn 17 år fordelt over to perioder. • Williksen tiltrådte stillingen 14. november 2016.
oppgaver. Konsernet har systemer og rutiner for overvåking av sentrale risikofaktorer i alle forretningsområder og det legges stor vekt på kontroll og oppfølging av anlegg i henhold til kvalitets- og sertifiseringsstandarder.
Det er konsernsjefens ansvar å påse at konsernet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i konsernets enheter. Oppfølging og kontroll av risikoelementene samt etterlevelse av konsernets verdier og etiske retningslinjer skjer ute i linjen som del av den operative driften.
Den største operasjonelle risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innenfor smoltproduksjon og oppdrett i sjø. Selv om SalMar etablerer og utvikler risikoreduserende tiltak er næringen av en slik art at den iboende biologiske risikoen alltid vil være tilstede. I de senere år har oppdrettsnæringen hatt utfordringer knyttet til økt utbredelse av lakselus og hyppigere forekomst av resistent lus. Dette har medført at SalMar i likhet med næringen har måttet foreta en endring og oppskalering av tiltak for håndtere lusesituasjonen.
SalMar har en helhetlig strategisk tilnærming til biologisk risiko, herunder lus, med tiltak av både preventiv og skadebegrensende art. SalMar gjennomfører løpende operasjonelle vurderinger for å ivareta fiskevelferden.
Som preventivt tiltak er tilgang til produksjonsområder avgjørende. For SalMar er det viktig at produksjonen foregår i områder som har kapasitet og bærekraft for de volumene som produseres. SalMars havstrategi, operasjonalisert ved Ocean Farm 1 prosjektet og Smart Fish Farm prosjektet, vil kunne bidra til at nye og bedre områder blir tatt i bruk. Genetikk og utvikling av en mer robust laks er et annet viktig preventivt tiltak for å redusere biologisk risiko. Tiltak for å redusere produksjonstid i sjø ved blant annet bruk av større smolt og produksjon i lukkede enheter er strategiske prosjekter i SalMar.
Våre operative driftsprosedyrer er utformet for å redusere biologisk risiko. I forhold til lusesituasjonen er biologisk avlusning med egenprodusert rensefisk et viktig tiltak. SalMar har satset stort på et eget anlegg for rensefisk på Langstein ved Trondheimsfjorden. Det er også investert tungt i tiltak for å forhindre lusepåslag inn i merd i form av luseskjørt. Vaksinering mot ulike fiskesykdommer er også en sentral del av våre driftsprosedyrer.
SalMar har over tid bygd opp en god beredskapskapasitet for å kunne håndtere biologiske utfordringer. I kraft av slaktekapasitet på InnovaMar har vi en sterk beredskap. Realisering av InnovaNor prosjektet vil ytterligere forsterke denne beredskapen. Videre har SalMar sikret seg god tilgangen på brønnbåtkapasitet. I løpet av de siste par årene er det bygd opp en betydelig avlusningskapasitet i form av mekaniske avlusningsverktøy, med blant annet oppsamling av lus for å forhindre reproduksjon.
I en biologisk produksjon vil det alltid være behov for bruk av legemidler. Disse må imidlertid anvendes varsomt slik at man unngår utvikling av resistens.
Internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging, gjennom prosesseiernes oppfølging og gjennom overvåkning fra styrets revisjonsutvalg. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak iverksatt. Finansiell risiko håndteres av en sentral enhet i konsernet og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.
Det aller meste av konsernets produkter selges internasjonalt, hovedsakelig med oppgjør i EUR, USD, GBP og JPY. Utvikling i valutakurser innebærer derfor både direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. Salg i utenlandsk valuta sikres på transaksjonstidspunktet og kontraktsalg sikres ved kontraktsinngåelse. Konsernet benytter terminkontrakter som sikringsinstrument. Valutaeksponeringen relatert til konsernets kostnader er imidlertid mer begrenset ved at både kjøp av innsatsfaktorer og lønn hovedsakelig skjer i norske kroner (NOK). Bruk av valutaterminkontrakter er ytterligere kommentert i note 11 i årsregnskapet.
Låneporteføljen har i dag en flytende rente, som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået.
Hele virksomheten til SalMar er relatert til laks og er derfor direkte eller indirekte påvirket av utviklingen i lakseprisene, og konsernets lønnsomhet og kontantstrøm er sterkt korrelert med utviklingen i lakseprisen. Historisk sett har lakseprisen vært utsatt for store svingninger, både på års-, kvartals- og månedsbasis. I 2018 svingte spotprisen på atlantisk laks mellom NOK 48,9 og NOK 79,9 per kilo, målt på ukebasis.
Det globale laksemarkedet er i hovedsak et fersk-fisk marked der det meste som slaktes umiddelbart selges videre til prosesseringsselskaper eller konsumentene. Etterspørselsveksten har over flere år vært relativt stabil, mens tilbudsveksten har vært mer varierende fra år til år. I tillegg til planlagt produksjonsvolum definert av smolt-utsett, påvirkes tilbudet også av en rekke eksterne faktorer. Svingninger i havtemperaturer, utbredelse av lakselus og sykdomsutbrudd er alle faktorer som direkte eller indirekte påvirker tilveksten og derigjennom tilbudet. Følgelig kan det innenfor korte perioder oppstå relativt store svingninger i tilbudet, og med en relativt stabil etterspørsel kan dette gi utslag i form av store prissvingninger.
SalMar selger en del av fisken sin gjennom fastpriskontrakter. Selskapet har utarbeidet retningslinjer for inngåelsen av slike kontrakter med formål om å begrense eksponeringen for volatiliteten i lakseprisene. Det er segmentet Salg og prosessering som omsetter hele konsernets slaktevolum og effekten av konsernets fastpriskontrakter blir dermed henført dette segmentet. I 2018 har tilnærmet 39 prosent av volumet blitt solgt på fastpriskontrakter.
Historisk sett har SalMar opplevd lite tap på fordringer og risikoen for at motparter ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser ansees for å være lav. Konsernet har retningslinjer for å sikre at salg kun gjøres til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte rammer. Kredittforsikring benyttes når motpartsrisikoen ikke vurderes som lav. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som én samlet gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.
SalMar har som målsetning å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på kort og mellomlang sikt til å dekke det løpende finansieringsbehovet. Konsernet utarbeider jevnlige kontantstrømprognoser for å sikre at konsernet til enhver tid har tilstrekkelig likviditet. I tillegg opprettholdes det en fleksibel finansieringsstruktur gjennom etablerte lånefasiliteter. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt under gjennomgangen av kontantstrømoppstillingen.
Konsernets egenkapitalandel, utsikter til fremtidige positive resultater og løpende kredittfasiliteter gjør at likviditetsrisikoen vurderes som lav.
SalMar har i en årrekke vært en aktiv partner mot ulike FoUmiljøer, blant annet gjennom partnerskap omkring drift av FoU-konsesjoner. Omfanget og profesjonaliteten omkring viktige utviklingsoppgaver har økt, og er økende. SalMar er opptatt av å være en profesjonell men krevende partner, slik at resultater fra pågående forsøk er mest mulig relevante og at planer og protokoller tar hensyn til praktisk oppdrett. SalMar har dedikert personell som organiserer og bistår FoUmiljøene i dette samarbeidet, samtidig som driftspersonell stadig blir mer erfarne omkring hvordan man best mulig sikrer forskningsresultater i en travel hverdag. Nærhet til forskningen, med anledning til innflytelse over både plan og fokusområder er viktige motivasjonskilder for SalMar.
Omfanget av engasjement innen FoU har vært stort i 2018 innen et bredt felt av fagområder. SalMar har også i 2018 fortsatt sitt fokus på fiskevelferd og lusekontroll. Det er gjort store utviklingsprosjekter i videreforedlingsanlegget og mye fokus er lagt på optimalisering av fôring og fôringskontroll i sjø. I tillegg gjør SalMar kontinuerlige vurderinger av egne arbeidsmåter og SalMar ønsker å få på plass mer langsiktige prosjekter og et enda tettere samarbeid med leverandørindustrien.
SalMars satsing på avl og genetikk omfatter blant annet et samarbeid med Benchmark Holding plc v/SalmoBreed gjennom felles eierskap i SalMar Genetics. SalMar er tilfredse med å se at denne modellen har gitt et godt grunnlag for videreutvikling av Raumastammen i årene som kommer, i tillegg til at arbeidet kan gi synergier på andre områder SalMar har fokus på.
SalMar har i 2018 utvidet sin aktivitet på FoU innen fôr og fôring i samarbeid med sin hovedleverandør på fôr. SalMar ser et stort behov for større fokus på basal kunnskap omkring hvordan fisken fôres, og hvordan vi skal sikre at hele populasjonen for optimale forhold gjennom hele produksjonen. Det er et klart mål for SalMar at det iverksettes bedre og mer omfattende forskning på disse forholdene under storskala forhold.
Ocean Farm-prosjektet («Havmerden») var det første som mottok utviklingstillatelser av norske myndigheter i 2016, og målet er å redusere miljøavtrykket, forbedre fiskevelferd og svare på bransjens arealutfordringer. Ocean Farm 1 – verdens første oppdrettsanlegg til havs – ankom Frohavet høsten 2017 og første produksjonssyklus ble avsluttet i starten av 2019. Anlegget er bygget som en fullskala pilot og utformet for å teste ut både biologiske og teknologiske sider ved å drive fiskeoppdrett til havs. I september 2018 begynte slaktingen av første generasjon. Fisken har vist meget god tilvekst, og kvaliteten er jevn og god. Det er observert lite lakselus og det har ikke vært nødvendig å gjennomføre en eneste lusebehandling. Erfaringer og nye løsninger fra prosjektet kan utgjøre starten på en ny æra innen bærekraftig produksjon av sjømat, og kan potensielt tas i bruk over hele verden.
I starten av 2019 fikk SalMar gjennom sitt datterselskap MariCulture AS endelig tilsagn på åtte utviklingstillatelser for prosjektet Smart Fish Farm. Dette markerer ett viktig steg i retning for å muliggjøre etablering av oppdrett i det åpne hav. Den planlagte merden vil tåle vesentlig mer eksponerte områder og ha dobbelt så stor kapasitet som Ocean Farm 1. Men viktigste forskjell er at den i midten vil være utstyrt med en lukket søyle for behandling av fisk, kontroll og styring av enheten, samt et avansert system for transport av fisk til åtte omkringliggende produksjonskammer. Det gjenstår et betydelig arbeid i videre prosjektering før den nye store merden kan bygges og tas i bruk hvor målet er å etablere enheten i det åpne hav utenfor trøndelagskysten.
SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar handler bærekraft om å ha god forretningsetikk og moral, og å bidra til en enda sterkere bevissthet om det miljøet vi arbeider i til daglig. Vi skal ivareta miljøet og sørge for at det forvaltes på en måte som gagner nye generasjoner.
Som arbeidsgiver skal SalMar tilby en trygg og utviklende arbeidsplass, og det arbeides kontinuerlig med tiltak og prosesser knyttet til helse, miljø og sikkerhet, samt utviklingstiltak for ledere og medarbeidere – blant annet gjennom SalMar-skolen.
Styret i SalMar har i tråd med regnskapslovens § 3-3c fastsatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Disse er tilgjengelige på konsernets nettsider www.salmar.no.
SalMars arbeid med samfunnsansvar, herunder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering, anti-korrupsjon og ytre miljø, er beskrevet i en egen redegjørelse i denne årsrapporten. I tillegg er det utarbeidet en bærekratsrapport for SalMar 2018. Denne rapporten er også tilgjengelig på konsernets nettsider.
SalMar-aksjen har i løpet av 2018 vært omsatt for mellom NOK 193,7 og NOK 510,0 per aksje. Sluttkursen 28. desember, som var den siste handelsdagen i 2018, var NOK 428,0. På den ordinære generalforsamlingen 5. juni 2018 fikk styret fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital. Fullmakten var en forlengelse av den som ble gitt på generalforsamlingen i 2017.
Fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil NOK 2 832 000 kroner ved å utstede inntil 11 328 000 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd samt å honorere ledende ansatte tilknyttet løpende aksjeincentivprogram.
Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmaktene åpner for.
På den ordinære generalforsamlingen fikk styret også fullmakt til å erverve egne aksjer, begrenset oppad til at den til enhver tid totale beholdning av egne aksjer ikke utgjør mer enn 10 prosent av gjeldende aksjekapital. Fullmakten skal kunne benyttes for å kjøpe selskapets aksjer i forbindelse med forpliktelser knyttet til aksjeincentivprogram for ledende ansatte og som et virkemiddel for å føre verdier tilbake til selskapets aksjonærer.
Det ble også gitt fullmakt til styre til å innføre et nytt aksjeincentivprogram for ledende ansatte. Programmet gir de ansatte rett til å motta aksjer vederlagsfritt. Rettighetene opptjenes over en treårsperiode. Det nye aksjeincentivprogrammet er tenkt til å være et årlig program, hvor tildeling og prestasjonskriterier bestemmes årlig. Den enkelte ansatte kan maksimalt tildeles rettigheter til aksjer for en verdi tilsvarende en halv årslønn årlig, hvorav opptjening av 2/3 av rettighetene er avhengig av at gitte prestasjonskriterier oppnås. Verdien av de aksjene som frigjøres under programmet kan det enkelte år ikke overstige en hel årslønn. Det maksimale antall aksjer under 2018-programmet ble bestemt til å ikke overstige 300 000. Styret ble gitt fullmakt til å utarbeide de nærmere retningslinjer.
I tillegg ble det gitt fullmakt til styret til å ta opp konvertible lån for å gi selskapet mulighet til å benytte slike finansielle instrumenter som en del av sin samlede finansiering på kort varsel. Fullmakten gjelder for et samlet lån på NOK 2 000 000 000. Kapitalforhøyelsen som følge av konverteringen kan ikke overstige NOK 2 832 000, og må ses i sammenheng med fullmakten gitt til å forhøye selskapets aksjekapital slik at begge fullmaktene ikke kan overstige 10 prosent av totalt antall aksjer i selskapet.
Alle fullmakter gitt styret er gyldige frem til den ordinære generalforsamlingen i 2018, som avholdes 5. juni 2019.
SalMar ASA har én hovedaksjonær, Kverva Industrier AS, som eier 52,46 prosent av aksjene i selskapet. Kverva Industrier AS kontrolleres av SalMars grunnlegger, Gustav Witzøe, som sitter i konsernledelsen som konserndirektør for strategiske prosjekter.
De 20 største aksjonærene i selskapet eier totalt 74,44 prosent, hvorav SalMar ASA er 20. største aksjonær med en beholdning på 561 003 aksjer, tilsvarende 0,5 prosent av totalt antall utestående aksjer per 31. desember 2018.
SalMar har ikke ervervet egne aksjer i 2018.
Det foreligger ingen vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Selskapet er ikke kjent med avtaler mellom aksjeeiere som begrenser muligheten til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer.
Konsernet følger de lover, regler og anbefalinger som et børsnotert allmennaksjeselskap er pålagt, herunder regnskapslovens § 3-3b om foretaksstyring, løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og den gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). En gjennomgang av disse prinsippene er redegjort for i en egen tekst i årsrapporten.
Konsernets styre består av fem aksjonærvalgte medlemmer og to ansattrepresentanter. Tre av styremedlemmene er kvinner, hvorav en ansattrepresentant.
På SalMar ASAs generalforsamling 5. juni 2018 var Kjell Storeide og Helge Moen på valg. I tillegg måtte Therese Log Bergjord erstattes, grunnet ny jobb som ikke var forenlig med posisjonen som styremedlem i SalMar ASA. Både Storeide og Moen hadde meddelt til valgkomiteen at de stilte til gjenvalg, og begge ble gjenvalgt som styremedlemmer for en periode på to år. Videre ble Trine L. Danielsen innstilt som nytt styremedlem, og Gustav Magnar Witzøe som personlig varamedlem til Helge Moen. Witzøe er indirekte majoritetsaksjonær i SalMar ASA gjennom sitt eierskap i Kvarv AS og derigjennom Kverva AS. Valgkomiteen anser det som positivt at Witzøe har en tilknytning til Styret i SalMar ASA. Begge kandidatene ble valgt for en periode på to år.
Informasjon om styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på SalMars hjemmeside, www.salmar.no. På samme generalforsamling ble Endre Kolbjørnsen gjenvalgt som medlem av valgkomiteen for en periode på to år.
Ved utgangen av 2018 var den stående biomassen i Norge var 782 900 tonn rund vekt, opp fra 770 600 tonn ved
utgangen av 2017. Biomassen i Storbritannia ved slutten av året endte på 99 700 tonn, en økning på 20 prosent fra året før. Chile økte med 3 prosent fra 12 måneder tidligere og utgjorde totalt 323 600 tonn. Samlet biomasse på Færøyene ble anslått til 45 500 tonn ved utgangen av året, en økning på 11 prosent fra ett år tidligere.
Foreløpige prognoser for 2019 (Kontali Analyse) indikerer en global økning i utbudet på rundt 6 prosent. Den største bidragsyteren er Norge, som venter å øke produksjonen med 6 prosent (74 600 tonn).
| Utbud av atlantisk laks 000' tonn WFE | 2019 | Endring |
|---|---|---|
| Norge | 1 328 | 6 % |
| Chile | 690 | 2 % |
| Nord-Amerika | 164 | 0 % |
| UK | 178 | 16 % |
| Færeøyene | 74 | 4 % |
| Andre land | 120 | 22 % |
| Totalt, globalt utbud | 2 554 | 6 % |
Slaktevolumene for 2019 forventes å bli høyere enn i 2018. Dette skyldes først og fremst at SalMar har flere individer av laks stående i sjøen ved inngangen til 2019 enn hva tilfelle var for ett år siden. Totalt sett er beholdningen 3 prosent høyere. Totalt forventer SalMar å slakte 145 000 tonn i 2019.
SalMars andel av slaktevolumet fra Norskott Havbruk (50 prosent) for 2019 forventes å bli cirka
15 000 tonn. På Island forventer Arnarlax å slakte 10 000 tonn i 2019, et selskap som SalMar nå eier mer enn 50 prosent av.
Det er ventet at rundt 45 prosent av volumet slaktes i første halvår, mens de resterende 55 prosent slaktes i andre halvår. Kontraktsdekningen for 2019 utgjør i skrivende stund i underkant av 30 prosent av forventet slaktevolum. Snittpris og volum på kontraktsporteføljen er relativt stabilt igjennom hele 2019 og snittpris ligger noe over nivået på Fish Pool Forward-pris pt.
Lusesituasjonen i Midt-Norge er i stabil utvikling og under kontroll. SalMar har over tid gjort omfattende investeringer i kompetanse og kapasitet for å håndtere biologiske utfordringer på en best mulig måte. Arbeidet har gitt gode resultater i 2018, og den biologiske situasjonen i region Midt-Norge viser god status. For region Nord-Norge er situa-sjonen jevnt over god, men SalMar har erfart utfordringer i enkeltområder. Høy beredskap vil bli opprettholdt i tiden fremover.
SalMar har høy beredskapskapasitet på slakting slik at ekstraordinære hendelser kan håndteres forskriftsmessig. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å utvikle de mest bærekraftige driftsområdene og de beste lokalitetene og i denne konteksten vil realisering av Havmerd og Smart Fish Farm prosjektene være sentrale milepæler.
Fôr er den vesentligste kostnadskomponenten i lakseoppdrett og utgjør om lag 50 prosent av totale produksjonskostnader. Så langt er det ingen indikasjoner på vesentlige endringer i prisene for 2019 sammenlignet med 2018.
I sum medfører dette at SalMar forventer at kostprisen på slaktet biomasse i 2019 vil være på nivå med 2018. Investeringer
SalMar vil fortsette sitt pågående investeringsprogram knyttet til vedlikehold/oppgradering og forventer å investere om lag NOK 272 millioner, hovedsakelig knyttet til aktiviteter på sjøsiden.
Videre gjør SalMar en rekke investeringer for vekst i hele verdikjeden i 2019. Innen settefisk utvider man kapasitet på Follafoss, starter prosjektering av utvidet kapasitet på Senja og arbeider med lokalisering av nytt settefiskanlegg i Midt-Norge, totalt forventer man å bruke NOK 90 millioner på dette i 2019. Innen salg- og prosessering er arbeidet i gang med etablering av nytt slakteri- og prosesseringsanlegg (InnovaNor) på Senja og man vil gjøre kapasitetsøkende investeringer ved InnovaMar, totalt forventer man å bruke NOK 327 millioner på dette i 2019. Innen oppdrett skal man bygge nytt lukket anlegg for produksjon av postsmolt samt etablere ny lokalitet til en forventet ramme på NOK 167 millioner. I tillegg vil man fortsette videre prosjektering av Smart Fish Farm som muliggjør oppdrett på det åpne hav. Samlet sett forventer man å investere om lag NOK 900 millioner i 2018.
SalMar har gjennom effektivt og målrettet arbeid over mange år skaffet seg en sterk posisjon i en voksende oppdrettsnæring. Norge generelt og Midt-Norge spesielt, har naturgitte forutsetninger for lakseoppdrett og SalMar skal fortsatt forvalte disse ressursene på best mulig måte for sine aksjonærer, ansatte, kunder og berørte lokalsamfunn.
Basert på den sterke konkurranseposisjonen og finansielle stillingen, har SalMar-konsernet ambisjoner om å beholde posisjonen som et av verdens ledende oppdrettskonsern, med god inntjening i 2019. Det er styrets oppfatning at SalMar er meget godt posisjonert for dette.
Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold, både hva gjelder markedsmessige og produksjonsmessige elementer, så mener styret at konsernets framtidsutsikter er meget gode.
Resultatmessig har 2018 vært et meget godt år for SalMar. Styret vurderer SalMars finansielle posisjon som solid og innstiller derfor på et utbytte på NOK 23 per aksje. Etter styrets vurdering er SalMars finansielle kapasitet for videre vekst sterk.
SalMar-kulturen, uttrykt igjennom våre postulater, er bærende for hele virksomheten og visjonen «Passion for Salmon» er styrende i ambisjonen om å bli verdens beste
oppdrettsselskap. SalMars medarbeidere er den viktigste ressursen for å realisere videre suksess. Kontinuerlig utvikling av organisasjonen er derfor et strategisk satsningsområde for konsernet. Styret takker de ansatte for deres dedikerte innsats som ligger til grunn for SalMar-konsernets gode resultater over tid.
Trondheim 10. april 2019
Atle S. Eide Styrets leder
Trine L. Danielsen Styremedlem
Kjell A. Storeide Styrets nestleder
Brit Elin Soleng Ansatterepresentant
Helge K. Moen Styremedlem
Geir Berg Ansatterepresentant
Margrethe Hauge Styremedlem
Olav-Andreas Ervik Konsernsjef
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i SalMar ASA 2019
I henhold til allmennaksjeloven § 6-16a avgir styret i SalMar ASA («Selskapet») nedenstående erklæring inneholdende retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende ansatte i Selskapet (samlet «Ledende ansatte») for regnskapsåret 2019. Erklæringen ble vedtatt av styret i SalMar ASA 10. april 2019. I samsvar med kravene i allmennaksjeloven §§ 6-16a og 5-6 tredje ledd fremlegges retningslinjene for den ordinære generalforsamling i SalMar ASA 5. juni 2019 for rådgivende avstemning med unntak for pkt. 3 «Aksjebaserte incentivordninger» som forelegges generalforsamlingen for godkjenning.
Retningslinjene pkt 3 «Aksjebaserte incentivordninger» er bindende for styret. Resten av retningslinjene er veiledende og evt. avvik fra retningslinjene skal besluttes av styret. Ved slik beslutning skal begrunnelse for at retningslinjene fravikes inntas i styreprotokollen.
Styret skal vedta lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør. Administrerende direktør fastsetter lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende ansatte. Styret skal ha det overordnede tilsynet med godtgjørelsen av øvrige ledende ansatte og kan fastsette presiserende retningslinjer utover det som følger nedenfor for godtgjørelse av øvrige ledende ansatte. Dersom administrerende direktør ønsker å tilby godtgjørelse til ledende ansatte som går utover slike presiserende retningslinjer skal dette fremlegges styret for godkjenning.
Selskapets lederlønnspolitikk er basert på følgende hovedprinsipper:
Ut i fra disse hovedprinsippene har styret utformet følgende lønnsstruktur for selskapets ledende ansatte:
Grunnlønnen er hovedelementet i lederens lønn. Grunnlønnen skal være markedsmessig og skal reflektere lederens stillingsinnhold og ansvarsnivå.
SalMar har en bonusordning for konsernets ledergruppe som er fastsatt av styret. Styret foretar en årlig vurdering av ord-
ningen og fastsetter bonuskriterier for det kommende året. Variabelt lønnstillegg under ordningen kan maksimalt utgjøre 33 % av lederens grunnlønn. Innenfor disse rammene fastsettes det en individuell bonus basert på en samlet vurdering av innsats, prestasjoner, utvikling og oppnådde resultater.
SalMar har en aksjebasert incentivordning for ledende ansatte i konsernet. Første program ble godkjent av generalforsamlingen på ordinær generalforsamling 4. juni 2014. Ordningen omfatter personer i ledende stillinger og nøkkelpersoner i konsernet. Hvert program gir de ansatte rett til å motta aksjer vederlagsfritt. Rettigheten opptjenes over tre år. Den enkelte ansatte kan maksimalt tildeles rettigheter til aksjer for en verdi tilsvarende en halv årslønn. Opptjening av 2/3 av rettighetene er avhengig av at gitte prestasjonskriterier oppnås. Verdien av de aksjene som frigjøres under de ulike program kan det enkelte år ikke overstige en hel årslønn.
Intensjonen er at incentivordningen skal videreføres med årlig program. Styret vurderer tilpasninger av programmene, og hvert enkelt program fremlegges for generalforsamlingen for godkjennelse. For 2019 løper det totalt tre programmer.
Ledergruppen deltar i konsernets generelle pensjonsordning. Ordningen er innskuddsbasert og ligger innenfor de rammer som lov om obligatorisk tjenestepensjon angir.
Ledende ansatte skal i utgangspunktet ha en oppsigelsestid på 6 måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 6 til 12 måneder benyttes.
Selskapet skal ikke tilby naturalytelser ut over det som er vanlig for ledende ansatte i sammenlignbare selskap.
Utover det som fremgår ovenfor skal Selskapet ikke tilby Ledende ansatte variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til grunnlønnen.
Selskapets lederlønnspolitikk for regnskapsåret 2018 er gjennomført i samsvar med lederlønnserklæring for 2018 vedtatt i generalforsamling 5. juni 2018.
NOK 1000
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter fra kontrakter med kunder | 3,11, 23 | 11 301 338 | 10 755 452 |
| Annen driftsinntekt | 8 | 41 216 | 61 786 |
| Sum driftsinntekter | 11 342 554 | 10 817 238 | |
| Varekostnad | 4 585 491 | 4 722 474 | |
| Lønnskostnad | 19,24,25 | 1 040 438 | 929 100 |
| Avskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 4,5 | 487 778 | 414 686 |
| Nedskrivning av varige driftsmidler | 4,5 | 0 | 3 926 |
| Annen driftskostnad | 12,21,24,26 | 1 768 036 | 1 584 825 |
| Sum driftskostnader | 7 881 743 | 7 655 011 | |
| Operasjonelt driftsresultat | 3 460 812 | 3 162 227 | |
| Virkelig verdijustering | 14 | 845 831 | -370 015 |
| Driftsresultat | 4 306 642 | 2 792 213 | |
| Inntekt på investering i tilknyttet selskap | 9 | 252 933 | 208 941 |
| FINANSPOSTER | |||
| Renteinntekt | 10 964 | 11 109 | |
| Rentekostnad | 17 | 116 101 | 106 961 |
| Finanskostnad | 1 871 | 49 100 | |
| Netto finansresultat | -107 007 | -144 953 | |
| Resultat før skattekostnad | 4 452 568 | 2 856 201 | |
| Skattekostnad | 18 | 873 343 | 558 402 |
| Årsresultat | 3 579 225 | 2 297 798 | |
| UTVIDET RESULTAT | |||
| Poster som senere kan reklassifiseres til resultat | |||
| Omregningsdifferanser og utvidede resultatposter i tilknyttede selskaper | -5 627 | 41 743 | |
| Omregningsdifferanse i datterselskap | 4 898 | 3 540 | |
| Kontantstrømsikring brutto før skatt | 0 | -15 152 | |
| Kontantstrømsikring, skatteeffekt | 0 | 3 637 | |
| Årets totalresultat | 3 578 495 | 2 331 566 | |
| Årsresultatet tilordnes: | |||
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 6 | 10 812 | 23 816 |
| Aksjonærene i SalMar ASA | 3 568 413 | 2 273 983 | |
| Totalresultatet tilordnes: | |||
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 6 | 10 812 | 23 816 |
| Aksjonærene i SalMar ASA | 3 567 683 | 2 307 750 | |
| Resultat pr. aksje | 28 | 31,70 | 20,24 |
| Utvannet resultat pr. aksje | 28 | 31,60 | 20,18 |
31. desember NOK 1000
| EIENDELER | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| ANLEGGSMIDLER | |||
| IMMATERIELLE EIENDELER | |||
| Konsesjoner, patenter og lignende | 4,20 | 2 957 486 | 2 478 510 |
| Goodwill | 4 | 446 465 | 446 465 |
| Sum immaterielle eiendeler | 3 403 951 | 2 924 975 | |
| VARIGE DRIFTSMIDLER | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 5,20 | 1 100 269 | 1 030 052 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 5,20 | 2 234 617 | 2 314 523 |
| Skip, transportmidler og lignende | 5,20 | 256 604 | 260 195 |
| Sum varige driftsmidler | 3 591 490 | 3 604 770 | |
| FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER | |||
| Investeringer i tilknyttet selskap | 9 | 1 188 971 | 1 023 796 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 394 | 393 |
| Pensjonsmidler | 10,12,19 | 7 324 | 1 379 |
| Andre fordringer | 10,12,24 | 18 812 | 55 284 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 1 215 500 | 1 080 852 | |
| Sum anleggsmidler | 8 210 941 | 7 610 597 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Biologiske eiendeler | 13,20 | 5 305 616 | 4 135 523 |
| Andre varer | 13,20 | 459 934 | 259 050 |
| Sum varer | 5 765 550 | 4 394 573 | |
| FORDRINGER | |||
| Kundefordringer | 10,12,20 | 630 061 | 501 112 |
| Andre fordringer | 10,11,12 | 289 416 | 242 866 |
| Sum fordringer | 919 477 | 743 978 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 10,15,17 | 239 596 | 177 098 |
| Sum omløpsmidler | 6 924 623 | 5 315 649 | |
| SUM EIENDELER | 15 135 564 | 12 926 246 |
31. desember NOK 1000
| EGENKAPITAL OG GJELD | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL | |||
| INNSKUTT EGENKAPITAL | |||
| Aksjekapital | 16 | 28 325 | 28 325 |
| Egne aksjer | -140 | -189 | |
| Overkurs | 415 286 | 415 286 | |
| Annen innskutt egenkapital | 153 895 | 114 188 | |
| Sum innskutt egenkapital | 597 365 | 557 610 | |
| OPPTJENT EGENKAPITAL | |||
| Annen egenkapital | 8 450 748 | 7 022 449 | |
| Sum opptjent egenkapital | 8 450 748 | 7 022 449 | |
| IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER | 6 | 91 729 | 88 069 |
| Sum egenkapital | 9 139 842 | 7 668 128 | |
| GJELD | |||
| LANGSIKTIG GJELD OG FORPLIKTELSER | |||
| Utsatt skatt | 18 | 1 541 431 | 1 362 222 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,17,20 | 689 927 | 811 027 |
| Leasinggjeld og annen langsiktig gjeld | 2,5,10,17,20 | 329 190 | 344 972 |
| Sum langsiktig gjeld og forpliktelser | 2 560 548 | 2 518 221 | |
| KORTSIKTIG GJELD | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,17,20 | 748 188 | 243 633 |
| Leverandørgjeld | 10,17 | 1 194 760 | 1 248 975 |
| Betalbar skatt | 18 | 690 717 | 672 448 |
| Skyldige offentlige avgifter | 300 591 | 170 716 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 10,11,22 | 500 919 | 404 125 |
| Sum kortsiktig gjeld | 3 435 174 | 2 739 897 | |
| Sum gjeld | 5 995 721 | 5 258 118 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 15 135 564 | 12 926 246 |
Trondheim 10. april 2019
Atle S. Eide Styrets leder
Trine L. Danielsen Styremedlem
Kjell A. Storeide Styrets nestleder
Brit Elin Soleng Ansatterepresentant
Helge K. Moen Styremedlem
Geir Berg Ansatterepresentant
Margrethe Hauge Styremedlem
Olav-Andreas Ervik Konsernsjef
31. desember NOK 1000
| NOTE | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: | |||
| Resultat før skatt | 4 452 568 | 2 856 201 | |
| Periodens betalte skatter | 18 | -672 778 | -423 223 |
| Ordinære avskrivninger og nedskrivninger | 4, 5 | 487 778 | 418 612 |
| Kostnadsførte opsjoner | 24,25 | 39 707 | 28 515 |
| Resultatandel fra tilknyttede selskap | 9 | -252 933 | -208 941 |
| Tap/ gevinst ved utgang datterselskap | 8 | 0 | -10 239 |
| Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler | 5 | -281 | 243 |
| Betalte renter | 105 137 | 106 961 | |
| Endring virkelig verdijustering | 14 | -845 831 | 370 015 |
| Endring i varer / biologiske eiendeler | -436 195 | -110 359 | |
| Endring i kundefordringer | -112 152 | 94 661 | |
| Endring i leverandørgjeld | -54 215 | 46 141 | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter | 70 837 | 205 849 | |
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | 2 781 642 | 3 374 435 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: | |||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 5 | 210 | 3 933 |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 4, 5 | -945 997 | -937 084 |
| Utgang datterselskap - kontanteffekt | 8 | 0 | 22 211 |
| Utbetaling ved kjøp aksjer og andeler | 9 | -114 429 | -8 069 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 9 | 242 200 | 161 015 |
| Utlån andre | -15 793 | 0 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -833 809 | -757 994 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: | |||
| Opptak av langsiktig gjeld | 17 | 500 000 | 0 |
| Nedbetaling av langsiktig gjeld | 17 | -136 670 | -1 289 592 |
| Netto endring i kassekreditt | 17 | 3 788 | 38 650 |
| Mottatte renter | 0 | 11 109 | |
| Betalte renter | 17 | -105 137 | -106 961 |
| Utbetaling av utbytte | -2 147 176 | -1 365 967 | |
| Utgang minoritet | -4 980 | -4 000 | |
| Andre endringer | 0 | 162 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -1 890 175 | -2 716 600 | |
| Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende | 57 657 | -100 158 | |
| Valutakurseffekter | 4 839 | 3 540 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. | 177 098 | 273 715 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. | 239 596 | 177 098 | |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 17 | 3 563 293 | 4 085 559 |
Av selskapets kontantbeholdning på TNOK 239 596, så er totalt TNOK 126 202 bundne midler jfr. nærmere omtale i note 15.
NOK 1000
| 2017 | NOTE | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Overkurs fond |
Annen innskutt egenkap. |
Omregnings differanse |
Fond | Ikke-kontrol lerende eier interesser |
Total egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 01.01.17 | 28 325 | -246 415 286 | 85 673 | 2 305 6 067 058 | 82 433 6 680 832 | ||||
| Årsresultat ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER |
2 273 983 | 23 816 | 2 297 798 | ||||||
| Omregningsdiff. i tilkn. selskap | 9 | 41 743 | 41 743 | ||||||
| Omregningsdiff. i datterselskap | 3 540 | 3 540 | |||||||
| Kontantstrømsikring netto etter skatt | -11 516 | -11 516 | |||||||
| Sum andre inntekter og kostnader | 45 283 | -11 516 | 0 | 33 767 | |||||
| Årets totalresultat | 45 283 | 2 262 467 | 23 816 | 2 331 566 | |||||
| TRANSAKSJONER MED EIERNE | |||||||||
| Tildeling opsjoner | 25 | 28 515 | 28 515 | ||||||
| Utsatt skatt opsjoner | 18 | -2 980 | -2 980 | ||||||
| Innløste opsjoner | 25 | 57 | -57 | 0 | |||||
| Utbetaling av utbytte | 16 | -1 347 788 | -18 179 -1 365 967 | ||||||
| Utgang minoritet | -4 000 | 0 | -4 000 | ||||||
| Andre endringer | 162 | 0 | 162 | ||||||
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 57 | 0 | 28 515 | 0 -1 354 664 | -18 179 -1 344 270 | |||
| Egenkapital per 31.12.17 | 28 325 | -189 415 286 114 188 | 47 588 6 974 861 | 88 070 7 668 128 |
* Inkluderer kontantstrømsikringsreserve 1.1.2017. Kontantstrømsikringsreserven pr. 1.1.2017 tilsvarer effekten ført over utvidet resultat i 2017 og kontantstrømsikringsreserven pr. 31.12.2017 var som en følge av dette kr. 0,-.
| 2018 | NOTE | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Overkurs fond |
Annen innskutt egenkap. |
Omregnings differanse |
Fond | Ikke-kontrol lerende eier interesser |
Total egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 01.01.18 | 28 325 | -189 415 286 114 188 | 47 588 6 974 861 | 88 070 7 668 128 | |||||
| Årsresultat ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER |
3 568 413 | 10 812 | 3 579 225 | ||||||
| Omregningsdiff. i tilkn. selskap | 9 | -5 627 | -5 627 | ||||||
| Omregningsdiff. i datterselskap | 4 898 | 4 898 | |||||||
| Sum andre inntekter og kostnader | -730 | 0 | 0 | -730 | |||||
| Årets totalresultat | -730 | 3 568 413 | 10 812 | 3 578 495 | |||||
| TRANSAKSJONER MED EIERNE | |||||||||
| Tildeling opsjoner | 25 | 39 707 | 39 707 | ||||||
| Utsatt skatt opsjoner | 18 | 3 151 | 3 151 | ||||||
| Innløste opsjoner | 25 | 48 | -48 | 0 | |||||
| Utbetaling av utbytte | 16 | -2 138 356 | -8 820 -2 147 176 | ||||||
| Utgang minoritet | -4 980 | 0 | -4 980 | ||||||
| Andre endringer | 851 | 1 668 | 2 518 | ||||||
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 48 | 0 | 39 707 | 0 -2 139 384 | -7 152 -2 106 781 | |||
| Egenkapital per 31.12.18 | 28 325 | -140 415 286 153 895 | 46 858 8 403 890 | 91 729 9 139 842 |
SalMar ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, og selskapets aksjer omsettes på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Frøya kommune. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 10. april 2019.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle presenterte perioder, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board som er vedtatt av EU.
Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter som er regnskapsført til virkelig verdi:
Konsernregnskapet omfatter SalMar ASA og dets datterselskaper pr. 31.12. Konsernet kontrollerer derfor et foretak som det er investert i, dersom og bare dersom, konsernet:
Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterselskap i konsernet. For å underbygge denne presumsjonen og der konsernet ikke innehar flertallet av stemmerettighetene, vurderer konsernet alle relevante fakta og omstendigheter, for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Vurderingen gjøres for hver investering. Det foretas en revurdering når fakta og omstendigheter indikerer at det foreligger endringer i et eller flere av kontrollelementene. SalMar ASA har pr. 31.12 flertallet av stemmerettighetene i alle sine datterselskaper.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.
Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra konsolidering når kontroll opphører. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. Enhetssynet legges til grunn i forbindelse med oppkjøp hvor kontroll etableres. Unntaket er goodwill hvor det er valgadgang per oppkjøp mellom å regnskapsføre kun kontrollerende eiers andel eller 100 %. I de tilfeller hvor virkelig verdi på de ervervede eiendelene overskrider vederlaget som er betalt, behandles differansen som inntekt i resultatregnskapet. Utsatt skatt balanseføres i den grad identifiserbare merverdier tilordnes eiendeler og forpliktelser som medfører økt eller redusert fremtidig betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Utsatt skatt blir balanseført og beregnet ved bruk av nominell skattesats, uten diskontering.
Ved trinnvis kjøp av aksjer legges verdien av eiendeler og forpliktelser på konsernetableringstidspunktet til grunn. Senere kjøp av eierandeler i eksisterende datterselskap vil ikke påvirke vurderingen av eiendeler eller forpliktelser.
Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet.
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av egenkapitalen er vist som egen linje under konsernets egenkapital.
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til eiere av aksjonærene i morselskapet. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eierinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 % og 50 % av stemmerettene.
Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Tilsvarende konsernets andel av føringer direkte mot egenkapital i underliggende investering, presenteres i konsernets egenkapitalkoppstilling. Urealisert gevinst knyttet til trans-
aksjoner med tilknyttede selskaper er eliminert med konsernets andel i virksomheten.
Ved indikasjoner på verdifall gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet.
Dersom en investering opphører å være et tilknyttet selskap, slik at egenkapitalmetoden opphører, måles gjenværende eierinteresse til virkelig verdi.
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder er knyttet til salg av laks og ørret, som helfisk eller som videreforedlet vare. Inntektene innregnes når kontrollen over varen eller tjenesten er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for varen eller tjenesten. Overføring av kontroll til kunden skjer i all hovedsak på leveringstidspunktet av varen eller tjenesten. Tidspunktet for levering er avhengig av avtalte betingelser fra kunde til kunde. Normal kredittid er 30 dager netto.
Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.
Driftstilskudd periodiseres og klassifiseres sammen med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere. Investeringstilskuddet reduserer eiendelens balanseførte verdi og kommer til inntekt gjennom fremtidige reduserte avskrivninger.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker.
Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Konsernet har to virksomhetsområder; oppdrett av laks og ørret, samt salg og prosessering. Virksomhetsområdet oppdrett er delt opp i 2 regioner med rene oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge og oppdrett Nord-Norge. Disse to er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. I tillegg blir det rapportert separat på virksomhetsområdet salg og prosessering.
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som langsiktig.
Neste års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Endringer i biologiske eiendelers virkelige verdi er vist på en egen linje innenfor driftsresultatet, sammen med endring i urealisert verdi på Fish-Pool-kontrakter og endring i urealisert verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser. Rapportering av driftsresultat før virkelig verdijustering gjøres for å vise resultatet av salg i perioden.
Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet.
Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til NOK til kurs på transaksjonstidspunktet. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres.
Valutakursdifferanse oppstått på pengeposter som er del av nettoinvestering i utenlandsk enhet eller på valutaposisjoner som anses som kontantstrømsikring innregnes som del av utvidet resultat.
På balansedatoen beregnes virkelig verdi av valutasikringsinstrumenter på basis av markedskursene for kontrakter med liknende forfallsprofil. Endringer i virkelig verdi og realisert effekt av instrumentene føres i resultatregnskapet som netto finanspost når de ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring. Unntaket er endring i virkelig verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser, disse blir resultatført på linje for virkelig verdijustering. Finansielle derivater klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld i balansen. Se forøvrig nærmere omtale i note 11.
Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (a) balansen er regnet om til balansedagens kurs
Immaterielle eiendeler som er kjøpt enkeltvis, er balanseført til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler overtatt ved kjøp av virksomhet, er balanseført til anskaffelseskost når kriteriene for separat balanseføring er oppfylt.
Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter.
Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført når spesifikke kriterier knyttet til fremtidig inntjening er oppfylt. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.
Avlskjerner er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger.
Konsesjoner balanseføres til kostpris og er tidsubegrenset. Ved ordinær drift foreligger det ingen betingelser knyttet til konsesjonene mht. tilbakelevering. Konsesjonene avskrives
dermed ikke, men testes årlig for verdifall. Merverdier identifisert ved oppkjøp vedrørende leieavtaler for konsesjoner er balanseført som immateriell eiendel.
Forskuddsbetalt leie i forbindelse med samarbeidsavtaler anses som rett til bruk av en immateriell eiendel og er klassifisert som en immateriell eiendel. Leien kostnadsføres over leieperioden.
Ved overtakelse av annen virksomhet mot vederlag som overstiger verdiene av de enkelte eiendeler, er differansen oppført som goodwill i balansen. Goodwill ved kjøp av datterselskaper er inkludert i immaterielle eiendeler, mens goodwill ved kjøp av tilknyttede selskaper er inkludert i posten aksjer i tilknyttede selskaper. Goodwill er oppført til historisk kost.
Ved vurdering av behov for nedskrivning av konsesjoner og goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter eller de grupper som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Nedskrivninger blir foretatt i henhold til en vurdering av de gjenvinnbare verdiene av hver kontantstrømgenererende enhet som konsesjoner og goodwillen er knyttet til. For å fastslå hva som er konsernets kontantstrømgenererende enheter, er eiendelene gruppert etter det laveste nivået som det kan identifiseres separate og uavhengige kontantstrømmer for. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av salgsverdi på konsesjoner ser man hen til andre tilsvarende transaksjoner som er gjennomført. Bruksverdi beregnes ved å estimere framtidige kontantstrømmer de neste 3 årene basert på vedtatt budsjett og prognoser. Kontantstrømmer etter 3 år forutsettes lik forventet inflasjon. Kontantstrømmene diskonteres med en rente før skatt som hensyntar en relevant markedsrisiko. Dersom beregnet bruksverdi er lavere enn balanseført verdi av den kontantstrømgenererende enheten gjøres først nedskrivning av goodwill, og deretter andre eiendeler ved behov.
Varige driftsmidler er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Byggelånsrenter er en del av anskaffelseskost. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Ordinære avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift, og er beregnet ut fra forventet brukstid til driftsmiddelet. Avskrivningene fordeles lineært over den forventede brukstiden hensyntatt estimert restverdi. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Driftsmidlenes utrangeringsverdi, avskrivningsperiode og avskrivningsmetoder vurderes årlig.
Anlegg under utførelse er ikke avskrevet. Avskrivninger er kostnadsført når anlegget er klart til bruk.
Behovet for nedskrivning av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.
Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til
en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.
Konsernet finansielle eiendeler er: derivater, ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer, kundefordringer, og kontanter og kontantekvivalenter.
Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de kontraktsmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle eiendeler. Ved førstegangsinnregning innregnes finansielle eiendeler til virkelig verdi. Transaksjonskostnader kan tillegges dersom finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.
Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i to kategorier:
Konsernet har ikke p.t. derivater som er øremerket som sikringsinstrumenter vurdert til virkelig verdi eller finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultat. Konsernet hadde i 2017 derivater utpekt som sikringsinstrument av virkelig verdi av balanseført eiendel. Effekten av sikring ble i 2017 ført over utvidet resultat.
Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:
– Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer, og – Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.
Etterfølgende måling av finansielle eiendeler skjer til amortisert kost og er gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og andre kortsiktige innskudd. Kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement er målt til transaksjonsprisen i samsvar med IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.
Konsernet benytter seg av derivater for å sikre underliggende risiko. Instrumenter som benyttes er valutaterminkontrakter, rentebytteavtaler og sikring av laksepris (Fish-Pool-kontrakter). I tillegg inngår konsernets ikke-børsnoterte egenkapitalinstrument i denne kategorien. Slike instrumenter er innregnet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse og måles også til virkelig verdi ved etterfølgende måling. Derivater balanseføres som finansielle eiendeler når virkelig verdi er positiv og som finansielle forpliktelser når virkelig verdi er negativ.
En finansiell eiendel (eller, hvis aktuelt, en del av en finansiell eiendel eller en del av en gruppe med like finansielle eiendeler) er fraregnet hvis:
Konsernet har gjort en avsetning for forventede tap på alle gjeldsinstrumenter som ikke er klassifisert som virkelig verdi over resultat.
Konsernet måler forventet kredittap basert på spesifikk kundevurdering for hvert enkelt tilfelle. Konsernet måler tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden for hver rapporteringsperiode, og ikke basert på 12-måneders forventet tap.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.
Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelig verdien er negativ, og behandles regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.
Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost. Gevinster og tap føres i resultat når forpliktelsen er fraregnet.
Varebeholdningen består av fôr, emballasje, rogn, yngel, settefisk, rensefisk, levende fisk i sjø og foredlet fisk.
Beholdningen av fôr, emballasje, rogn, yngel, settefisk, rensefisk og foredlet fisk vurderes til laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris for egentilvirkede varer er full tilvirkningskost. Regnskapsføring av varelageret er basert på FIFO-prinsippet. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg.
Levende fisk i sjøen vurderes til virkelig verdi.
Regnskapsmessig behandling av levende fisk reguleres av IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er iht. IFRS 13 at slike eiendeler måles til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Verdsettelse av biologiske eiendeler inngår på verdsettelsesnivå 3 hvor verdsettelsen er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder. Endring i verdijustering resultatføres og klassifiseres på linje for virkelig verdijustering i resultatet. Dette for å gi en bedre forståelse for konsernets resultat av solgte varer.
Rogn, yngel, settefisk og rensefisk verdsettes til historisk kost. Historisk kost vurderes å være det beste estimatet for virkelig verdi på disse eiendelene grunnet liten biologisk omdanning.
For beregning av virkelig verdi av levende fisk i sjø benyttes en kontantbasert nåverdimodell. Nåverdi beregnes med utgangspunkt i estimerte inntekter fratrukket estimert gjenværende produksjonskostnader frem til slakteklar fisk på den enkelte lokalitet. Slakteklar fisk er estimert vekt på fisken på slaktetidspunktet iht. selskapets budsjetter og planer. Beregnet verdi diskonteres til nåverdi på balansedagen. Nåverdi beregnes for biomassen på hver lokalitet.
Inngående kontantstrømmer beregnes som estimert biomasse på slaktetidspunktet multiplisert med forventet oppnådd pris på samme tidspunkt. Estimert biomasse (volum) på slaktetidspunktet beregnes med utgangspunkt i antall individer i sjø på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunktet og multiplisert med estimert slaktevekt på fisken på slaktetidspunktet.
Ved beregning av pris benyttes balansedagens forwardpriser på Fish-Pool på tidspunkt for estimert slakting til grunn. Det beregnes kvartalsvis gjennomsnitt av prisene, da slakting av fisk foregår over flere perioder. Forwardprisene justeres for eksportørtillegg, frakt, salgskostnader og slaktekostnader. I tillegg blir det foretatt en justering i henhold til forventet kvalitetsfordeling på fisken. Justering av pris gjøres på lokalitetsnivå.
Estimert gjenværende produksjonskostnader er estimerte kostnader som en rasjonell aktør ville lagt til grunn for å oppdrette fisken frem til slakteklar vekt. I modellen er kompensasjon for konsesjons- og lokalitetsleie hensyntatt i diskonteringsfaktoren, og derigjennom reduserer virkelig verdi på biomassen, fremfor et eget kostnadselement i beregningen.
Virkelig verdi av biomassen beregnes ved en månedlig diskontering av kontantstrømmen med utgangspunkt i nest siste slaktemåned iht. slakteplan Diskonteringsfaktoren skal reflektere 3 hovedkomponenter: 1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, 2) syntetisk konsesjons- og lokalitetsleie og 3) tidsverdien av penger. Diskonteringsfaktoren er satt med bakgrunn i en gjennomsnittsbetraktning for alle konsernets lokaliteter og som etter selskapets vurdering gir en fornuftig vekstkurve på fisken fra smolt til slakteklar fisk.
Risikojusteringen skal ta høyde for den risiko det ligger i å investere i levende fisk. En fisk står gjennomsnittlig 18 mndr. i sjø og risikoen vil være høyere jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er. Biologisk risiko, risiko for økte kostnader og prisrisiko vil være de vesentlige elementene som innregnes. Nåverdimodellen legger inn en teoretisk kompensasjon for lokalitet- og konsesjonsleie som et påslag i i diskonteringsfaktoren i modellen i stedet for å være en kostnadsreduserende faktor i beregningen.
For nærmere beskrivelse av de ulike forutsetningene benyttet i modellen vises til omtale under avsnittet «Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger».
Nåverdimodellen som beskrevet ovenfor for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler er tatt i bruk med virkning for regnskapsåret 2018. For regnskapsåret 2017 ble det benyttet en tilvekstmodell for beregningen. Endringen er av
teknisk art og effekt av overgang til ny modell er behandlet som en estimatendring i årsregnskapet 2018 iht. IAS 8 og effekten regnskapsført i resultatet 2018, viser forøvrig til nærmere omtale i note 13.
I tilvekstmodellen som ble benyttet i 2017 så er beste estimat på virkelig verdi for fisk under 1 kg levende vekt vurdert å være akkumulert kost. For slaktemoden fisk over 4 kg sløyd vekt er verdijusteringen av biomassen vurdert å være forventet netto fortjeneste. For fisk mellom 1 kg levende vekt og 4 kg sløyd vekt er netto forventet fortjeneste ved slakting innregnet jevnt over tilvekstperioden. Virkelig verdi av biomassen er vurdert med utgangspunkt i markedspris på balansedagen for den aktuelle vektstørrelse korrigert for salgskostnader inkl. slaktekostnader og sløyesvinn. I markedsprisen er det justert for kvalitetsforskjeller. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser for den forventede perioden som fisken skal slaktes. I tilvekstmodellen er forutsetninger knyttet til volum, kostnader og pris basert på samme forutsetninger som i ny nåverdimodell.
Biomasse oppdrettet som ledd i samarbeidsavtaler er regnskapsmessig behandlet som konsernet sin fisk da konsernet har den vesentligste delen av den økonomiske risikoen for fisken.
Resultatføring av hendelsesbasert dødelighet gjennomføres på lokaliteter med 3 % dødelighet i en periode basert på en enkelthendelse, eller dersom dødeligheten overstiger 5 % over flere perioder basert på en og samme hendelse. Vurderingen er knyttet til antall fisk og foretas på lokalitetsnivå.
Direkte resultatføring av hendelsesbasert dødelighet inngår i regnskapsført varekostnad med mindre dødeligheten skyldes forhold som tilsier presentasjon på linje for særskilte biologiske hendelser. Det er ikke resultatført kostnader knyttet til hendelsesbasert dødelighet i 2017 eller 2018.
Konsernet klassifiserer eventuelle særskilte biologiske hendelser på egen linje i regnskapet.
SalMars vurdering av særskilte biologiske hendelser knytter seg til følgende helt spesifikke hendelser:
Ved myndighetspålagt sanering består kostnadsført beløp av full tilvirkningskost på de sanerte beholdningene som er gjennomført, i tillegg til kostnader knyttet til opprydding og avslutning på lokaliteten. Ved rømning består kostnadsført beløp av full tilvirkningskost på den rømte biomassen samt kostnader knyttet til gjenfangst.
Konsernet inngår løpende salgskontrakter av lakseprodukter. Kontraktene har fysiske oppgjør og leveranser knyttet til kontraktene inngår i konsernets normale virksomhet. Kontraktene inneholder ingen elementer av innebygde derivater. Fastpriskontrakter som medfører at konsernet er forpliktet til å selge slaktemoden fisk til en lavere pris enn den som danner grunnlag for markedsverdivurderingen av biomasse, avsettes som forpliktelse. Årets resultateffekt inkluderes i resultatlinjen «Virkelig verdijustering».
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader – fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transak-sjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.
Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt og består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, inngår skatten i nettobeløpet som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.
Utsatt skatt i balansen er en nominell størrelse, beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skattefordel blir balanseført når det kan sannsynliggjøres en fremtidig skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.
Det er beregnet utsatt skatt på differansen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av konsesjoner.
Konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Forskuddsbetalte innskudd føres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt.
Konsernet har en aksjebasert avlønningsplan hvor selskapene mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (RSU-rettigheter) i konsernet. Virkelig verdi av de tjenester som enhetene har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte RSU-rettighetene regnskapsføres som en kostnad.
Virkelig verdi på RSU-rettigheter fastsettes på tildelingstidspunktet. Virkelig verdi av RSU-rettigheter som har ikkemarkedsbetingelser verdsettes til aksjekursen på tildelingstidspunktet. Sannsynligheten for at prestasjonsbetingelsene oppfylles hensyntas ved vurdering av hvor mange RSUrettigheter som vil bli innløst. Virkelig verdi av RSU-rettigheter som har markedsbetingelser er beregnet på en Monte-Carlo simulering. De viktigste inndata ved beregning av verdien av disse RSU-rettighetene er aksjekurs på tildelingstidspunktet, volatilitet, risikofri rente, forventet utbytte og innvinningsperioden.
Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent. Arbeidsgiveravgift innregnes over forventet opptjeningsperiode.
En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, selskapet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd, og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger er gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimat på forpliktelsen.
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Leiebetalinger ved operasjonell leasing klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Konsernets kontantstrømoppstilling viser konsernets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investeringsog finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter er presentert under investeringsaktiviteten.
Utarbeidelsen av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert for å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.
Vurderingene og estimatene som anses å være av størst betydning for konsernet, er som følger:
Biologiske eiendeler i sjø måles til virkelig verdi iht. IAS 41. Prinsippene for beregning av virkelig verdi er beskrevet under regnskapsprinsipp for biologiske eiendeler.
Verdsettelsen bygger på en rekke forutsetninger som krever betydelig skjønn. De mest sentrale forutsetningene er volum, kostnader, pris og diskonteringssats.
Estimert volum på slaktetidspunktet er basert på antall fisk satt i sjø, justert for estimert tilvekst og dødelighet fra utsett til fisken er ferdig slaktet. Faktisk slaktevolum kan avvike fra estimert volum som følge av den biologiske utviklingen. Usikkerhet i den biologiske utvikling kan påvirke slaktetidspunkt, og dermed også perioden for ned diskontering i modellen.
Forventede markedspriser legges til grunn ved måling av fisk til virkelig verdi. Bransjen vurderer forwardprisen på Fish-Pool å være beste estimat for markedspris. Markedsprisen på fisk har historisk vist seg å kunne ha relativt store svingninger fra periode til periode og mellom sesonger. Prisen vil i tillegg endre seg med oppnådd størrelse og kvalitet på fisken, samt tidspunkt for slakting som er avhengig av den biologiske utviklingen på fisken.
Estimert gjenværende kostnader frem til slakting er beheftet med betydelig usikkerhet. Biologiske utfordringer som sykdom og lus vil påvirke kostnadsbildet knyttet til fisken, i tillegg vil det være usikkerhet knyttet til priser andre vesentlige innsatsfaktorer som fôr.
Den forventede fremtidige kontantstrømmer for den enkelte lokalitet neddiskonteres med en månedlig diskonteringsfaktor. Diskonteringsfaktoren består av flere elementer jfr. omtale i prinsippnoten til biologiske eiendeler. Som omtalt over i prinsippnoten så legges det inn en syntetisk lokalitetog konsesjonsleie som et påslag i i diskonteringsfaktoren i modellen i stedet for at det hensyntas som en kostnadsreduserende faktor i beregningen. For å kunne drive oppdrett av lask og ørret så er man avhengig av å ha tilgang på infrastruktur som konsesjoner og lokaliteter. Markedsprisen for en konsesjon i dagens marked er høy og man vil kunne anta at i et hypotetisk marked så vil det være en betydelig kostnad for å nyttegjøre seg denne infrastrukturen og de tillatelsene som er påkrevd for å drive oppdrettsvirksomhet. Denne kostnaden reflekteres inn i størrelsen på diskonteringssatsen og vil være gjenstand for betydelig skjønn.
Ved oppkjøp, må kostpris for ervervet virksomhet fordeles, slik at åpningsbalansen i konsernet reflekterer anslått virkelig verdi av kjøpte eiendeler og gjeld. For å fastsette virkelige verdier ved oppkjøp, må man for de eiendeler det ikke finnes et aktivt marked for, benytte alternative metoder for å fastsette virkelig verdi. Merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av egenkapital i oppkjøpt selskap overstiger vederlaget, inntektsføres det overskytende umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende pr. dato for overtakelse og kontroll, senest innen 12 måneder etter at oppkjøpet fant sted.
Nærmere informasjon om oppkjøp er gitt i note 7 Virksomhetssammenslutninger.
Konsernet blir, gjennom sine aktiviteter, eksponert mot ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets ledelse har en løpende vurdering av disse risiki og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet har banklån med det formål å skaffe kapital til investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har selskapet enkelte valutaterminkontrakter. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjonsformål.
Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra den operasjonelle drift i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm som delvis reduseres av den motsatte effekten fra kontantekvivalenter som mottar flytende rente. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Låneporteføljen har i dag en flytende rente som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Lånene er balanseført til amortisert kost.
Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31. desember 2018 vil en økning på 0,5 % i rentenivået redusere konsernets resultat med TNOK 8 837 (2017: TNOK 6 752) forutsatt at alle andre variabler er konstante. Se forøvrig note 17 for mer informasjon om rentebærende gjeld.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, GBP og JPY. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.Valutarisiko knyttet til inntekter og aktiva nominert i utenlandsk valuta reduseres delvis ved bruk av terminer og valutakontoer. Bruk av valutaterminkontrakter er kommentert i note 11.
En 10 % reduksjon i hver av disse valutakursene pr. 31.12.2018 ville hatt følgende effekt på konsernets resultat før skatt:
| (Tall i 1 000) | 31.12.2018 | 31.12.2017 |
|---|---|---|
| EUR | 67 121 | 130 527 |
| JPY | 31 731 | 19 834 |
| GBP | 3 643 | 16 556 |
| USD | 191 997 | 120 772 |
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Deler av utestående fordringer er kredittforsikret. Kredittrisiko knyttet til selskapets kontantbeholdning anses lav.
Brutto kredittrisiko på balansedagen tilsvarer konsernets fordringsmasse på balansedagen, ref. note 12.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Kontantstrømprognoser utarbeides løpende og økonomiavdelingen overvåker rullerende prognoser over konsernets likviditetskrav for å forsikre at konsernet har tilstrekkelig kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede lånefasiliteter (omtalt under kontantstrømoppstillingen) til alle tider slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser på noen av konsernets lån. Konsernets målsetning er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på mellomlang sikt for å dekke lånebehovet på kort sikt. Informasjon om tilgjengelige kredittlinjer er videre omtalt under note 17.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om forfallsstruktur, se note 17.
| Forfall | Sum | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | Etter 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktig gjeld | 1 311 027 | 621 100 | 21 100 | 21 100 | 520 887 | 20 675 | 106 166 |
| Renter langsiktig gjeld | 55 584 | 19 209 | 13 044 | 12 639 | 7 436 | 2 237 | 1 019 |
| Finansielle leiekontrakter | 343 794 | 14 328 | 14 265 | 11 508 | 8 715 | 10 767 | 284 210 |
| Renter finansielle leiekontrakter 443 463 | 41 691 | 41 120 | 40 444 | 39 678 | 38 729 | 241 801 | |
| Kortsiktige trekkfasiliteter | 112 484 | 112 484 | - | - | - | - | - |
| Renter kortsiktig gjeld | 995 | 995 | - | - | - | - | - |
| Leverandørgjeld | 1 194 760 1 194 760 | - | - | - | - | - | |
| Totale forpliktelser | 3 462 106 2 004 567 | 89 529 | 85 691 | 576 716 | 72 408 | 633 196 |
| Forfallsstruktur finansielle forpliktelser NOK 1000 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Sum | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | Etter 2022 |
| Langsiktig gjeld | 929 001 | 117 975 | 621 100 | 21 100 | 21 100 | 20 887 | 126 840 |
| Renter langsiktig gjeld | 29 777 | 13 572 | 7 807 | 2 798 | 2 469 | 2 142 | 989 |
| Finansielle leiekontrakter | 361 934 | 16 962 | 15 529 | 14 158 | 11 421 | 9 565 | 294 299 |
| Renter finansielle leiekontrakter 444 149 | 41 930 | 41 331 | 40 607 | 39 750 | 38 734 | 241 797 | |
| Kortsiktige trekkfasiliteter | 108 696 | 108 696 | - | - | - | - | - |
| Renter kortsiktig gjeld | 390 | 390 | - | - | - | - | - |
| Leverandørgjeld | 1 248 975 1 248 975 | - | - | - | - | - | |
| Totale forpliktelser | 3 122 922 1 548 500 | 685 767 | 78 662 | 74 739 | 71 328 | 663 926 |
Konsernets terminlån ble inngått i 2014 med en 5 års varighet og utløper i juni 2019. Årlige avdrag på lånet er TNOK 100 000. Lånet klassifiseres som langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner. Gjenværende saldo på TNOK 600 000 forfaller innen ett år etter regnskapsårets utgang og er som en konsekvens av dette klassifisert som kortsiktig gjeld i regnskapet pr. 31.12.2018. Låneavtalen vil bli refinansiert før forfall.
Normal forfallstid på konsernets leverandørgjeld er netto pr. 30 dager, med unntak av leverandørgjeld knyttet til kjøp av fôr som har lengre kredittid.
Viser til nærmere omtale i note 17.
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.
Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt, herunder eventuell justering av utbytteandeler, tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2018.
Selskapet overvåker sin kapitalforvaltning med utgangspunkt i de covenantskrav som stilles. Disse er basert på egenkapital andel og et forholdstall mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA. Se nærmere omtale av disse kravene i note 17.
Konsernets egenkapitalandel er 60,4 % pr. 31.12.18 (59,3 % pr. 31.12.17). Netto rentebærende gjeld for konsernet ved utgangen av 2018 var på TNOK 1 527 708 (2017: TNOK 1 222 533).
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi. Se note 11 for opplysninger om terminkontrakter, Fish-Pool-kontrakter og renteswap som er målt til virkelig verdi på nivå 2. Se også note 13 for opplysninger om biologiske eiendeler som er målt til virkelig verdi på nivå 3.
| 31.12.2018 (i hele tusen) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||
| Derivater | ||||
| - Rentebytteavtaler | - | 5 080 | - | 5 080 |
| Egenkapitalinstrumenter | ||||
| - Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter | - | - | 394 | 394 |
| SUM eiendeler | - | 5 080 | 394 | 5 474 |
| Forpliktelser | ||||
| Derivater | ||||
| - Valutaterminkontrakter | - | 123 958 | - | 123 958 |
| SUM forpliktelser | - | 123 958 | - | 123 958 |
| 31.12.2017 (i hele tusen) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||
| Egenkapitalinstrumenter | ||||
| - Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter | 393 | 393 | ||
| SUM eiendeler | - | - | 393 | 393 |
| Forpliktelser | ||||
| Derivater | ||||
| - Valutaterminkontrakter | - | 19 569 | - | 19 569 |
| - Rentebytteavtaler | 28 435 | 28 435 | ||
| SUM forpliktelser | - | 48 004 | - | 48 004 |
For gjeldsinstrumenter, rentebærende gjeld og andre finansielle forpliktelser er virkelig verdi tilnærmet lik balanseført verdi (amortisert kost). Konsernet har «pt. rentebetingelser» som vurderes å være lik markedsrente på balansedagen. Se forøvrig nærmere opplysninger i note 10.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets ledelse som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene. Konsernet har to virksomhetsområder; oppdrett av laks og ørret, samt salg og prosessering. Virksomhetsområdet oppdrett er delt opp i 2 regioner med rene oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge og oppdrett Nord-Norge. Disse to er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. I tillegg blir det rapportert separat på virksomhetsområdet salg og prosessering.
Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på operasjonelt driftsresultat, samt særskilte biologiske hendelser.
Avskrivning og realisering av merverdier på materielle og immaterielle eiendeler fra gjennomførte oppkjøp er ikke allokert til segmentene. Kostnader ved opsjoner, FoU kostnader knyttet til samdriftskonsesjoner og kostnader knyttet til engangshendelser er også inkludert i elimineringskolonnen.
Salg mellom segmentene gjennomføres i henhold til armlengdeprinsippet. Ved rapportering av inntekt fra eksterne parter til konsernledelsen er måling av inntekt i overensstemmelse med målingen i resultatregnskapet. Eiendeler og gjeld fordelt på segment rapporteres ikke til konsernledelsen.
Selskapet har ikke hatt enkeltkunder som har stått for mer enn 10 % av konsernets omsetning de to siste årene.
| Oppdrett | Oppdrett | Salg og | GAAP- | Annet/ | SalMar | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 NOK 1000 | Midt-Norge | Nord-Norge prosessering | forskjell | eliminering | Konsern | |
| Eksterne driftsinntekter | 0 | 215 161 | 11 086 178 | - | - | 11 301 338 |
| Interne driftsinntekter | 5 945 481 | 2 421 267 | 330 116 | - | -8 696 865 | 0 |
| SUM driftsinntekter | 5 945 481 | 2 636 428 11 416 294 | - | -8 696 865 | 11 301 338 | |
| Erstatninger | 8 244 | 7 110 | 547 | - | - | 15 902 |
| Leieinntekter | 4 050 | - | - | - | 412 | 4 462 |
| Andre driftsinntekter | 4 209 | 1 483 | 15 161 | - | - | 20 852 |
| Sum driftinntekter | 5 961 984 | 2 645 021 11 432 002 | - | -8 696 453 | 11 342 554 | |
| Avskrivninger | 274 070 | 96 157 | 61 945 | - | 55 606 | 487 778 |
| Nedskrivninger | - | - | - | - | - | - |
| Driftskostnader | 3 154 633 | 1 394 939 | 11 382 845 | - | -8 538 452 | 7 393 965 |
| Operasjonelt driftsresultat | 2 533 281 | 1 153 925 | -12 788 | - | -213 606 | 3 460 812 |
| Virkelig verdi justering | - | - | - | 845 831 | - | 845 831 |
| Driftsresultat | 2 533 281 | 1 153 925 | -12 788 | 845 831 | -213 606 | 4 306 642 |
| Resultat fra tilknyttet selskap | 252 933 | |||||
| Netto finansposter | -107 007 | |||||
| Resultat før skatt | 4 452 568 | |||||
| Skattekostnad | 873 343 | |||||
| Årsresultat | 3 579 225 | |||||
| Årets investering i varige driftsmidler | 311 593 | 98 391 | 42 472 | 0 | 5 370 | 457 827 |
| Årets investering i virksomhet | 2 000 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 000 |
| Oppdrett | Oppdrett | Salg og | GAAP- | Annet/ | SalMar | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 NOK 1000 | Midt-Norge | Nord-Norge prosessering | forskjell | eliminering | Konsern | |
| Eksterne driftsinntekter | - | 195 615 | 10 559 837 | - | - | 10 755 452 |
| Interne driftsinntekter | 5 170 917 | 2 666 679 | 333 711 | - | -8 171 307 | - |
| SUM driftsinntekter | 5 170 917 | 2 862 294 10 893 548 | - | -8 171 307 | 10 755 452 | |
| Erstatninger | 399 | - | 5 898 | - | - | 6 297 |
| Leieinntekter | 1 500 | - | - | - | 476 | 1 976 |
| Gevinst utgang datterselskap | 10 239 | - | - | - | - | 10 239 |
| Andre driftsinntekter | 15 416 | 2 508 | 25 351 | - | - | 43 274 |
| Sum driftinntekter | 5 198 471 | 2 864 802 10 924 797 | - | -8 170 831 | 10 817 238 | |
| Avskrivninger | 238 367 | 93 616 | 76 536 | - | 6 167 | 414 686 |
| Nedskrivninger | 1 672 | 1 357 | 897 | - | - | 3 926 |
| Driftskostnader | 3 066 956 | 1 393 694 | 10 799 514 | - | -8 023 765 | 7 236 399 |
| Operasjonelt driftsresultat | 1 891 476 | 1 376 135 | 47 849 | - | -153 233 | 3 162 227 |
| Virkelig verdijustering | - | - | - | -370 015 | - | -370 015 |
| Driftsresultat | 1 891 476 | 1 376 135 | 47 849 | -370 015 | -153 233 | 2 792 213 |
| Resultat fra tilknyttet selskap | 208 941 | |||||
| Netto finansposter | -144 953 | |||||
| Resultat før skatt | 2 856 201 | |||||
| Skattekostnad | 558 402 | |||||
| Årsresultat | 2 297 798 | |||||
| Årets investering i varige driftsmidler | 748 012 | 129 980 | 37 218 | 0 | 2 175 | 917 386 |
| Årets investering i virksomhet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andre | ||||
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Konsesjoner | Goodwill | immaterielle eiendeler |
Sum |
| Anskaffelseskost 01.01.17 | 2 384 597 | 464 855 | 120 894 | 2 970 347 |
| Tilgang | 18 000 | 0 | 2 500 | 20 500 |
| Anskaffelseskost 31.12.17 | 2 402 597 | 464 855 | 123 394 | 2 990 847 |
| Tilgang | 453 591 | 0 | 34 579 | 488 170 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 0 | 0 | 7 177 | 7 177 |
| Anskaffelseskost 31.12.18 | 2 856 188 | 464 855 | 165 150 | 3 486 194 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 01.01.17 Årets avskrivninger |
21 000 0 |
18 390 0 |
20 159 6 322 |
59 550 6 322 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 31.12.17 | 21 000 | 18 390 | 26 481 | 65 872 |
| Årets avskrivninger | 0 | 0 | 16 371 | 16 371 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 31.12.18 | 21 000 | 18 390 | 42 852 | 82 242 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.18 | 2 835 188 | 446 465 | 122 298 | 3 403 950 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.17 | 2 381 597 | 446 465 | 96 913 | 2 924 975 |
| Balanseført verdi pr. 01.01.17 | 2 363 597 | 446 465 | 100 735 | 2 910 797 |
| Økonomisk levetid Avskrivningsplan |
Tidsubegrenset | Tidsubegrenset | 5-50 år Lineær |
Andre immaterielle eiendeler bokført med MNOK 122,3 er i all vesentlighet aktiverte FoU kostnader. Av dette er MNOK 52,4 aktiverte FoU-kostnader knyttet til utvikling av havmerden «Ocean Farm 1», kostnadene avskrives over 5 år. I tillegg er det aktivert MNOK 41,8 knyttet til utvikling av konsernets ny havbaserte merd, «Smart Fish Farm». Dette prosjektet er i utviklingsfasen og avskrivning ikke påstartet. I tillegg inkluderer det aktiverte beløp merverdier knyttet til kjøp vedrørende avlskjerner. Avlskjernene avskrives over 50 år og restverdi pr. 31.12.2018 var på MNOK 25,0.
| Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2018 | Antall | MTB | Anskaffelses- | Bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | konsesjoner | tonn | kost | 31.12.18 |
| Nord-Norge | 32 | 33 406 | 1 212 914 | 1 207 914 |
| Midt-Norge | 68 | 53 611 | 1 643 274 | 1 627 274 |
| 100 | 87 017 | 2 856 188 | 2 835 188 |
Økt kost på konsesjoner på totalt MNOK 453,6 i 2018 gjelder investering i 2 886 MTB-tonn. Det ble investert MNOK 90,5 som vederlag for 754 MTB- tonn ifm. tildeling av 2 % produksjonskapasitet som ble gjennomført i året. I tillegg ble det investert MNOK 363,1 som vederlag for 2 132 MTB-tonn ifm. auksjonsrunde som ble gjennomført i 2018.
I 2016 fikk konsernet i tillegg 8 utviklingskonsesjoner til bruk i konsernets havmerd. Havmerden ble satt i drift høsten 2017 og første generasjon fra havmerden ble ferdig utslaktet i januar 2019. Konsesjonene vil bli søkt konvertert til ordinære tillatelser i 2019.
Utover dette innehar konsernet 2 tidsbegrensede konsesjoner, samt samarbeidsavtaler knyttet til 10 konsesjoner.
| Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2017 | Antall | MTB | Anskaffelses- | Bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | konsesjoner | tonn | kost | 31.12.17 |
| Nord-Norge | 32 | 31 091 | 867 193 | 862 193 |
| Midt-Norge | 68 | 53 040 | 1 535 404 | 1 519 404 |
| 100 | 84 131 | 2 402 597 | 2 381 597 |
Økt kost på konsesjoner i Nord-Norge i 2017 med MNOK 18 gjelder investering i økt volum knyttet til eksisterende konsesjoner i Finnmark.
| Spesifikasjon av goodwill 2018 | Anskaffelses- | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Anskaffelsesår | kost | 31.12.18 |
| Nord-Norge | 2006 | 95 114 | 95 114 |
| Midt-Norge | 1999-2014 | 357 818 | 351 351 |
| 452 932 | 446 465 |
| Spesifikasjon av goodwill 2017 | Anskaffelses- | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Anskaffelsesår | kost | 31.12.17 |
| Nord-Norge | 2006 | 95 114 | 95 114 |
| Midt-Norge | 1999-2014 | 357 818 | 351 351 |
| 452 932 | 446 465 |
SalMar har identifisert konsernets segmenter som kontantstrømgenererende enheter. Ved oppkjøp blir goodwill og immaterielle eiendeler fordelt på den av konsernets kontantstrømgenererende enheter de er knyttet til. De kontantstrømgenererende enhetene er det laveste nivå en kan identifisere uavhengige kontantstrømmer på og er ikke på et høyere nivå enn konsernets segmentinndeling basert på geografisk fordeling av produksjon i sjø, segmentene Midt-Norge og Nord-Norge, samt salg og prosessering. For en oversikt over bokført verdi av konsesjoner og goodwill fordelt på segmenter, se over.
Balanseført verdi av de kontantstrømgenererende enhetene er gjenstand for nedskrivningstest på årlig basis eller hyppigere dersom det foreligger indikasjon på nedskrivningsbehov. Balanseført verdi av henholdsvis konsesjoner og goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Estimert salgsverdi legges til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp. Det foretas nedskrivning dersom balanseført verdi er lavere enn gjenvinnbart beløp.
Ved nedskrivningsvurdering av konsernets konsesjoner er virkelig verdi lagt til grunn. Konsernet har for de enkelte segmentene balanseført konsesjoner til en gjennomsnittsverdi pr. MTB-tonn på TNOK 30,4 i segment Midt og MNOK 36,2 i segment Nord. Nedskrivningsvurderingen gjøres ikke på den enkelte konsesjon, men en porteføljevurdering innen hvert segment. Som et beste estimat på virkelig verdi legges et gjennomsnitt av observerbare historiske transaksjoner i 2018 til grunn. I auksjonsrunde gjennomført i 2018 betalte konsernet på det høyeste TNOK 208,8 pr MTB tonn, og tilsvarende TNOK 165,6 i Nord. Vurderingen er basert på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet.
Test av verdifall ga ikke grunnlag for nedskrivning av balanseførte verdier for matfiskkonsesjonene pr. 31.12.2018.
Goodwill
Ved nedskrivningsvurdering av konsernets goodwill er beregning av bruksverdi lagt til grunn. Siste beregning av bruksverdi ble foretatt i 2017, det er i det etterfølgende gjennomført vurderinger om behovet for en fornyet beregning. Iht. IAS 36.99 har konsernet unnlatt å foreta beregning etter dette da følgende forhold tilsier at det er svært liten sannsynlighet for at man ville fått et gjenvinnbart beløp under bokført verdi:
I beregningen foretatt i 2017 ble følgende forutsetninger og vurderinger lagt til grunn:
I estimatene for fremtidige netto kontantstrømmer legges konsernets budsjett og prognoser for de neste tre årene til grunn. Det forutsettes ingen reell vekst ved beregning av terminalverdien, dvs vekst er satt til forventet inflasjon. Ved kalkulering av bruksverdi benyttes et avkastningskrav på 6,88 % etter skatt. Det er benyttet samme avkastningskrav på alle kontantstrømgenererende enheter. Som med alle estimater er kontantstrømprognosene følsomme for endringer i de underliggende forutsetningene.
Estimert bruksverdi vil påvirkes mest av følgende forutsetninger:
Diskonteringsrente; diskonteringsrente benyttet reflekterer ledelsens estimat på risiko spesifisert på hver kontantstrømgenererende enhet. I fastsettelsen av diskonteringsrenten tas det utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på tidspunkt for vurderingen. Diskonteringsrenten etter skatt er beregnet til 6,88 %. Dette tilsvarer et før skatt krav på ca. 8,93 %.
EBIT(DA)/Marginer; EBIT pr kg er sterkt volatilt i forhold endringer i laksepris. Estimat på laksepris tar utgangspunkt i det erfaringsmessig langsiktige prisnivået i de markeder fisken omsettes. Estimat på produksjonskostnader baseres på historiske tall hensyntatt kjente endringer. Langsiktig netto margin benyttet i vurderingen er vurdert lavere enn siste års EBIT pr kg og en normalisert langsiktig EBIT pr kg er derfor benyttet.
Fremtidig produksjonsvolum; estimat på fremtidig produksjon tar utgangspunkt i dagens produksjon og slakteplan og justeres for fremtidige forventede produksjonsøkninger gitt dagens konsesjoner.
Vurderingen er basert på en sammenligning av nåverdi av estimert fremtidig kontantstrøm og balanseført verdi per kontantstrømgenererende enhet. Det er videre foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere de beregnede nåverdier ved å se på endring i laksepris, produksjonskostnader og dermed netto marginer og diskonteringsrente. Break-even nivå på EBIT pr kg for segment Nord er 5,97. I 2018 oppnådde segmentet en EBIT pr kg på 27,24. Diskonteringsrenten må øke med 9,96 %-poeng for at kalkulert verdi skal medføre nedskrivningsbehov.
Konsernet vurderer løpende resultatutviklingen sammenholdt med de langsiktige forutsetningene som er lagt til grunn for å fastslå hvorvidt forutsetningene i basismodellen fortsatt er til stede.
Med bakgrunn i ovennevnte vurdereringer så er det ikke grunnlag for nedskrivning av balanseførte verdier for oppdrettskonsesjoner og goodwill per 31.12.2018 eller 31.12.2017.
| NOK 1000 | Tomter, bygninger, annen fast eiend. |
Maskiner, anlegg, driftsutstyr, inventar m.m. |
Skip og andre driftsmidler |
SUM | Herav leasede driftsmidler |
|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.17 | 1 035 094 | 3 274 362 | 466 722 | 4 776 178 | 761 728 |
| Tilgang | 204 538 | 649 545 | 63 302 | 917 386 | 802 |
| Avgang utgang datterselskap | 11 622 | 22 148 | 0 | 33 770 | 0 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 0 | 54 | 0 | 54 | 0 |
| Avgang | 3 806 | 2 816 | 676 | 7 298 | 676 |
| Anskaffelseskost 31.12.17 | 1 224 204 | 3 898 996 | 529 348 | 5 652 548 | 761 854 |
| Tilgang | 126 115 | 254 450 | 77 261 | 457 827 | 0 |
| Avgang | 0 | 2 587 | 0 | 2 587 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12.18 | 1 350 319 | 4 150 860 | 606 610 | 6 107 789 | 761 854 |
| Akk. av- og nedskr. 01.01.17 | 153 028 | 1 292 521 | 193 106 | 1 638 655 | 361 574 |
| Årets avskrivninger | 41 999 | 289 725 | 76 641 | 408 364 | 43 137 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 3 926 | 0 | 3 926 | 553 |
| Tilbakeførte avskrivninger | 875 | 1 699 | 592 | 3 166 | 592 |
| Akk. av- og nedskr. 31.12.17 | 194 152 | 1 584 473 | 269 154 | 2 047 779 | 404 673 |
| Årets avskrivninger | 55 898 | 334 657 | 80 852 | 471 407 | 41 002 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Tilbakeførte avskrivninger | 0 | 2 887 | 0 | 2 887 | 592 |
| Akk. av- og nedskr. 31.12.18 | 250 050 | 1 916 243 | 350 007 | 2 516 300 | 445 082 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.18 | 1 100 269 | 2 234 617 | 256 604 | 3 591 490 | 316 772 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.17 | 1 030 052 | 2 314 523 | 260 194 | 3 604 770 | 357 181 |
| Balanseført verdi pr. 01.01.17 | 882 066 | 1 981 840 | 273 616 | 3 137 522 | 400 153 |
| Gev./tap salg anleggsmidler | 0 | 281 | 0 | 0 | |
| Årlig leie av ikke bal.førte driftsm. 2018 | 24 955 | 17 770 | 369 865 | 412 590 | |
| Årlig leie av ikke bal.førte driftsm. 2017 | 26 447 | 35 273 | 288 133 | 349 853 |
Pr. 31.12.2018 hadde selskapet aktivert totalt TNOK 220 335 i arbeid på investeringsprosjekt som ikke var ferdigstilt og tatt i bruk, og hvor avskrivninger ikke er påbegynt. Dette fordeler seg henholdsvis med TNOK 104 587 på fast eiendom, TNOK 68 098 på maskiner og anlegg, samt TNOK 47 650 på skip og andre driftsmidler. Tilsvarende hadde selskapet pr. 31.12.2017 aktivert totalt TNOK 16 784 i arbeid på investeringsprosjekt som ikke var ferdigstilt og tatt i bruk, og hvor avskrivninger ikke var påbegynt. Dette fordelte seg henholdsvis med TNOK 7 508 på fast eiendom, TNOK 6 145 på maskiner og anlegg, samt TNOK 3 131 på skip og andre driftsmidler.
Balanseført leasingforpliktelse pr 31.12.18 er TNOK 316 772. Av de balanseførte driftsmidlene er TNOK 9 850 maskiner og anlegg, TNOK 69 444 er skip og andre driftsmidler, samt at TNOK 237 479 er tomter og bygninger. Alle leasingavtaler er inngått på standard betingelser. Tilsvarende var balanseført leasingforpliktelse pr 31.12.17 på TNOK 361 934. Av de balanseførte driftsmidlene var TNOK 25 136 maskiner og anlegg, TNOK 80 069 var skip og andre driftsmidler, samt TNOK 251 976 var tomter og bygninger. Alle leasingavtaler er inngått på standard betingelser.
I 2013 ble konsernets leieavtale om leie av «Innovamar» reforhandlet i forbindelse med at konsernet solgte sine aksjer i fabrikkens eierselskap. Leieperioden ble utvidet fra 15 år til 20 år, i tillegg til opsjon på forlengelse av leieperioden etter avtalens utløp mot en redusert årlig leiekostnad. Utleier har i tillegg en rett, men ikke plikt til å kreve at SalMar som leietaker erverver eiendommen etter avtalens utløp til MNOK 70. Endringen i utforming av leieavtalen medførte at bygget og leieforpliktelsen ble balanseført med virkning fra 1.10.2013. Totalt er eiendommen pr. 31.12.2018 balanseført med MNOK 236,9. Leasingforpliktelsen er balanseført med MNOK 314,8. Investeringen er dekomponert i bygg, tekniske installasjoner og tomt. Andel allokert til bygg avskrives over 30 år. Tilsvarende blir andel allokert til tekniske installasjoner avskrevet over 13 år. Tomt avskrives ikke.
| Datterselskap | Konsolidert (ja/nei) |
Forretnings- kontor |
Andel 01.01 |
Andel 31.12 |
|---|---|---|---|---|
| SalMar Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % | 100,0 % |
| - Langstein Fisk AS * | JA | Kverva | 100,0 % | |
| - Straumsnes Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % | 100,0 % |
| - Troms Stamfiskstasjon AS * | JA | Senja | 100,0 % | |
| - Rauma Sætre AS | JA | Ørskog | 100,0 % | 100,0 % |
| - Rauma Eik AS | JA | Ørskog | 100,0 % | 100,0 % |
| SalMar Farming AS | JA | Kverva | 100,0 % | 100,0 % |
| - Rauma Stamfisk AS ** | JA | Kverva | 100,0 % | |
| SalMar Nord AS ** | JA | Senja | 100,0 % | |
| Hitramat Farming AS | JA | Kverva | 51,0 % | 51,0 % |
| MariCulture AS | JA | Kverva | 51,0 % | 51,0 % |
| Ocean Farming AS | JA | Kverva | 93,4 % | 96,3 % |
| SalMar AS | JA | Kverva | 100,0 % | 100,0 % |
| - Vikenco AS | JA | Aukra | 51,0 % | 51,0 % |
| - SalMar Japan KK | JA | Japan | 100,0 % | 100,0 % |
| SalMar-Tunet AS | JA | Kverva | 100,0 % | 100,0 % |
| Salmus AS | NEI | Leirfjord | 100,0 % | 100,0 % |
Konsernregnskapet for 2018 omfatter følgende datterselskap:
* Selskapene er fusjonert inn i SalMar Settefisk AS med virkning fra 1.1.2018
** Selskapene er fusjonert inn i SalMar Farming AS med virkning fra 1.1.2018
| 31.12.2018: Ikke-kontrollerende eierinteresser |
Stemme-/eierandel som innehas av ikke-kontrollerende |
Resultat allokert til ikke- kontrollerende |
Akkumulert ikke-kontrollerende eierinteressers |
|---|---|---|---|
| knyttet til datterselskap | eierinteresser | eierinteresser | andel av EK |
| Hitramat Farming AS | 49,0 % | 11 910 | 40 325 |
| Vikenco AS | 49,0 % | -1 117 | 49 463 |
| MariCulture AS | 49,0 % | 19 | 1 940 |
| Ocean Farming AS | 3,7 % | - | - |
| 10 812 | 91 729 |
Salmus AS ble ett heleid datterselskap av SalMar i 2018. Selskapet er et holdingselskap for SalMars eierinteresser i Arnarlax AS. Se forøvrig nærmere omtale under note 9.
| 31.12.2017: Ikke-kontrollerende eierinteresser |
Stemme-/eierandel som innehas av ikke-kontrollerende |
Resultat allokert til ikke- kontrollerende |
Akkumulert ikke-kontrollerende eierinteressers |
|---|---|---|---|
| knyttet til datterselskap | eierinteresser | eierinteresser | andel av EK |
| Hitramat Farming AS | 49,0 % | 9 082 | 37 490 |
| Vikenco AS | 49,0 % | 14 734 | 50 580 |
| Ocean Farming AS | 6,6 % | - | - |
| 23 816 | 88 069 |
Konsernet inngikk den 11. april 2018 avtale om erverv av 51 % av aksjene i MariCulture AS. Transaksjonen er regnskapsmessig behandlet som virksomhetsoverdragelse. Formålet med kjøpet er å sikre tilgang til teknologi utviklet av MariCulture AS. Selskapet driver virksomhet innen oppdrettsnæringen og har søkt om utviklingstillatelser for å utvikle konseptet «Smart Fish Farm», en dypvannsmerd som vil gjøre det mulig å etablere oppdrett i åpent hav. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet. Allokeringen av vederlaget for eierandelen fremgår under.
| Effekten på balansen | Balanseførte | Justering til | |
|---|---|---|---|
| av oppkjøpet (NOK 1 000) | verdier | virkelig verdi | Virkelige verdier |
| Immaterielle eiendeler | - | 7 177 | 7 177 |
| Omløpsmidler | - | - | - |
| Likvider | 24 | - | 24 |
| Utsatt skatt | - | -1 162 | -1 162 |
| Langsiktig gjeld | -555 | -555 | |
| Annen kortsiktig gjeld | -1 562 | - | -1 562 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -2 093 | 6 014 | 3 922 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 1 922 | ||
| Kontantvederlag | 2 000 |
Konsernet inngikk den 13. februar 2017 avtale om erverv av 100 % av aksjene i Sunnfjord Rensefisk AS. Transaksjonen ble regnskapsmessig behandlet som virksomhetsoverdragelse og overtatt med regnskapsmessig virkning fra 1.1.2017. Sunnfjord Rensefisk AS produserer rensefisk (berggylt) og formålet med oppkjøpet var å øke konsernets produksjonskapasitet av rensefisk. I forbindelse med transaksjonen ble aksjonærenes fordring på selskapet overdratt til SalMar. SalMar betalte MNOK 8,3 for fordringen som i regnskapet var bokført til MNOK 25,75. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet. Selskapets aksjer ble overdratt vederlagsfritt. Sunnfjord Rensefisk AS ble innfusjonert i Langstein Fisk AS i 2017, som igjen ble fusjonert inn i SalMar Settefisk AS med virkning fra 1.1.2018.
| Effekten på balansen | Balanseførte | Justering til | |
|---|---|---|---|
| av oppkjøpet (NOK 1 000) | verdier | virkelig verdi | Virkelige verdier |
| Utsatt skattefordel | 6 566 | 792 | 7 358 |
| Varige driftsmidler | 1 507 | -1 453 | 54 |
| Omløpsmidler | 7 709 | -1 848 | 5 861 |
| Likvider | 231 | - | 231 |
| Gjeld | -30 953 | 17 450 | -13 503 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -14 941 | 14 941 | - |
| Goodwill | - | ||
| Kontantvederlag | - |
Konsernet realiserte med virkning fra 31.5.2017 100 % av aksjene i datterselskapet Villa Smolt AS. Virkelig verdi av vederlaget var MNOK 16,0 og vederlaget ble gjort opp i kontanter. Gevinst ved utgang datterselskap for konsernet var på MNOK 0,5 og gevinsten ble klassifisert som driftsinntekt i resultatet.
Konsernet realiserte med virkning fra 31.5.2017 sin eierandel i datterselskapet SalMar Genetics AS hvor konsernets eierandel ble redusert fra 100 % til 50 %. Reduksjon av eierandel er en kombinasjon av utvanning av eierandel gjennom emisjon i SalMar Genetics AS og salg av aksjer.
Konsernet har etter transaksjonen ikke lengre bestemmende innflytelse i selskapet, hele investeringen anses å være realisert og ny kostpris basert på virkelig verdi av gjenværende eierandel er etablert. Virkelig verdi av gjenværende eierandel på MNOK 25,9 er bokført som en finansiell eiendel i balansen. Realisasjon av datterselskapet har generert en gevinst for konsernet på MNOK 9,7 og gevinsten er klassifisert som driftsinntekt i resultatet.
Konsernet ervervet i 2017 2,4 % av eierandelen i Ocean Farming AS fra ikke-kontrollerende eierinteresser i selskapet. Vederlaget var på MNOK 4,0 og ikke-kontrollerende eierandel i selskapet ble redusert fra 9 % til 6,6 %. I 2018 er det gjort ytterligere erverv på 2,9 % mot et vederlag på MNOK 5,0 og ikke-kontrollerende eierinteresser i selskapet er pr. 31.12.2018 på 3,7 %.
Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper:
| Forretnings | ||||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | kontor | Industri | Andel 01.01 | Andel 31.12 |
| Norskott Havbruk AS | Bergen | Oppdrettsvirksomhet | 50,00 % | 50,00 % |
| Arnarlax AS (eies via holdingselsk. Salmus AS) | Leirfjord | Oppdrettsvirksomhet | 34,03 % | 41,95 % |
| SalMar Genetics AS | Rauma | Genetikk/ avl | 50,00 % | 50,00 % |
| Kirkenes Processing AS | Kirkenes | Slakting av oppdrettslaks | 50,00 % | 50,00 % |
| Romsdal Processing AS | Molde | Slakting og videreforedling | 44,45 % | 44,45 % |
Alle tilknyttede foretak innregnes etter egenkapitalmetoden. Ingen av konsernets tilknyttede selskaper er børsnotert og observerbare markedsverdier foreligger dermed ikke.
| NOK 1000 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Selskap regnskapsført etter EK-metoden | Norskott Havbruk AS | Arnarlax AS | Øvrige | Sum |
| Inngående balanse 01.01.18 | 746 739 | 251 535 | 25 525 | 1 023 796 |
| Tilgang av andel | 0 | 160 070 | 0 | 160 070 |
| Avgang av andel | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andel årets resultat | 264 993 | -11 683 | -376 | 252 933 |
| Poster over totalresultat | -8 390 | 2 762 | 0 | -5 627 |
| Mottatt utbytte | -242 200 | 0 | 0 | -242 200 |
| Utgående balanse 31.12.18 | 761 141 | 402 684 | 25 149 | 1 188 971 |
| NOK 1000 | ||||
| Selskap regnskapsført etter EK-metoden | Norskott Havbruk AS | Arnarlax AS | Øvrige | Sum |
| Inngående balanse 01.01.17 | 609 610 | 290 797 | 7 995 | 908 400 |
| Tilgang av andel | 0 | 0 | 25 869 | 25 869 |
| Avgang av andel | 0 | 0 | -142 | -142 |
| Andel årets resultat | 272 839 | -55 700 | -8 197 | 208 941 |
| Poster over totalresultat | 25 305 | 16 438 | 0 | 41 743 |
| Mottatt utbytte | -161 015 | 0 | 0 | -161 015 |
| Utgående balanse 31.12.17 | 746 739 | 251 535 | 25 525 | 1 023 796 |
Basert på en helhetsvurdering hvor størrelse og kompleksitet er tatt i betraktning er Norskott Havbruk AS og Arnarlax AS vurdert å være et vesentlig tilknyttede foretak. Ytterligere informasjon vedrørende disse selskapene er opplyst under.
Etterfølgende tabell viser sammenfattet finansiell informasjon om vesentlige tilknyttede selskap basert på 100 % tall:
| Norskott Havbruk AS | Arnarlax AS | |||
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 |
| Driftsinntekter | 2 057 006 | 2 088 007 | 400 360 | 625 445 |
| Driftskostnader | 1 396 202 | 1 418 710 | 479 240 | 565 246 |
| Virkelig verdi justering | -9 985 | 8 989 | 82 544 | -185 989 |
| Resultat etter skatt | 529 985 | 541 320 | -29 273 | -134 298 |
| Omløpsmidler | 1 303 476 | 1 360 089 | 574 897 | 540 632 |
| Anleggsmidler | 1 330 163 | 983 398 | 655 755 | 628 307 |
| Kortsiktig gjeld | 336 395 | 292 255 | 366 254 | 473 918 |
| Langsiktig gjeld | 774 567 | 557 360 | 104 908 | 110 707 |
| Egenkapital | 1 522 677 | 1 493 871 | 1 230 653 | 584 314 |
| Konsernets andel av egenkapital | 761 339 | 746 936 | 318 578 | 198 842 |
| Balanseført verdi 31.12. | 761 141 | 746 739 | 402 684 | 251 535 |
Differanse mellom bokført verdi av investeringen i Arnarlax AS og andel av egenkapitalen i selskapet skyldes merverdier i forbindelse med ervervet av investeringen. Gjenværende merverdier pr. 31.12.2018 er i sin helhet allokert til konsesjonsverdier og avskrives ikke.
Norskott Havbruk AS er et holdingselskap lokalisert i Bergen og selskapet eier 100 % av Scottish Sea Farms Ltd. Selskapet er det nest største havbruksselskapet i UK. Selskapet har sin virksomhet i Skottland og på Shetland.
Selskapet eies med en lik andel av SalMar ASA og Lerøy Seafood Group ASA. Styret i selskapet består av 4 medlemmer, hvor hver av aksjonærene er representert med 2 medlemmer. Aksjonærene bytter på å ha styrets leder. Ingen av selskapets eiere innehar kontroll og selskapet er vurdert å være et tilknyttet selskap.
Salmus AS er et eierselskap lokalisert i Leirfjord. Selskapet eier og kontrollerer, via Arnarlax AS, 41,95 % av aksjene i Arnarlax Ehf. Arnarlax Ehf er et havbruksselskap med virksomhet på Island.
I 2018 ble det gjennomført en emisjon i Arnarlax på MNOK 200. Salmus AS gikk inn med sin relative andel i emisjonen . I oppkapitaliseringen av Salmus AS i forkant av emisjonen gikk SalMar inn med en høyere andel enn den forutgående relative andelen tilsier. Videre så ervervet og konverterte SalMar tegningsretter i Salmus AS. SalMars eierandel i Arnarlax har i løpet av 2018 økt fra 34,03 % pr. 31.12.2017 til 41,95 % pr. 31.12.2018.
Ved inngangen av året var Salmus AS eid med 50 % av SalMar, 31 % av Haganes AS og 19 % av Edinborg AS. Salmus AS ble i løpet av 2018 splittet som et felles eierselskap gjennom kapitalnedsettelse med utdeling til minoritetsaksjonærene hvor minoritetsaksjonærene fikk utdelt sin relative andel av aksjene i Arnarlax AS i tillegg til øvrige eiendeler i selskapet. Etter de gjennomførte transaksjonene økte SalMar sin eierandel i Salmus AS fra 50 % til 100 %. Samtidig reduserte Salmus AS, som en konsekvens av kapitalnedsettelsen, sin eierandel i Arnarlax AS fra 49,05 % til 41,95 %. Ved utgangen av 2018 var Salmus AS et rent holdingselskap for SalMars andel av aksjene i Arnarlax AS.
| Finansielle instrumenter til virkelig verdi |
Finansielle | ||
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | med verdiendringer | instrumenter til | |
| Pr. 31. desember 2018 | over resultatet | amortisert kost | SUM |
| Eiendeler | |||
| Derivater | |||
| Rentebytteavtaler | 5 080 | - | 5 080 |
| Egenkapitalinstrumenter | |||
| Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter | 394 | - | 394 |
| Gjeldsinstrumenter | |||
| Kundefordringer | - | 630 061 | 630 061 |
| Andre fordringer | 23 950 | 227 536 | 251 486 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | 239 596 | 239 596 |
| Sum finansielle eiendeler | 24 344 | 1 097 192 | 1 121 536 |
| Forpliktelser | |||
| Rentebærende gjeld | |||
| Banklån | - | 1 423 510 | 1 423 510 |
| Finansielle leieavtaler | 343 794 | ||
| Derivater | |||
| Valutaterminkontrakter | 123 958 | - | 123 958 |
| Andre finansielle forpliktelser | |||
| Leverandørgjeld | - | 1 194 760 | 1 194 760 |
| Sum finansielle forpliktelser | 123 958 | 2 962 064 | 3 086 022 |
| Finansielle | |||
|---|---|---|---|
| instrumenter til virkelig verdi |
Finansielle | ||
| NOK 1000 | med verdiendringer | instrumenter til | |
| Pr. 31. desember 2017 | over resultatet | amortisert kost | SUM |
| Eiendeler | |||
| Egenkapitalinstrumenter | |||
| Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter | 393 | - | 393 |
| Gjeldsinstrumenter | |||
| Kundefordringer | - | 501 112 | 501 112 |
| Andre fordringer | 21 641 | 235 070 | 256 711 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | 177 098 | 177 098 |
| Sum finansielle eiendeler | 22 034 | 913 280 | 935 314 |
| Forpliktelser | |||
| Rentebærende gjeld | |||
| Banklån | - | 1 037 697 | 1 037 697 |
| Finansielle leieavtaler | - | 361 934 | 361 934 |
| Derivater | |||
| Valutaterminkontrakter | 19 569 | - | 19 569 |
| Rentebytteavtaler | 28 435 | - | 28 435 |
| Andre finansielle forpliktelser | |||
| Sum finansielle forpliktelser | 48 004 | 2 648 606 | 2 696 610 |
Inngåtte derivater måles til virkelig verdi. På balansedagen er disse innregnet i balansen som følger:
| 2018 | 2017 | |||
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Andre | Annen | Andre | Annen |
| Balanseført virkelig verdi pr. 31.12 | fordringer | kortsiktig gjeld | fordringer | kortsiktig gjeld |
| Valutaterminkontrakter | 0 | -123 958 | 0 | -19 569 |
| Valuta renteswap | 5 080 | 0 | 0 | -28 435 |
| Totalt | 5 080 | -123 958 | 0 | -48 004 |
Tabellen under viser selskapets valutaterminkontrakter pr 31.12.2018. Samtlige kontrakter gjelder salg av valuta mot norske kroner. Terminforretninger er inngått for i størst mulig grad å redusere valutarisikoen på utestående kundefordringer og salgskontrakter. Valutaterminkontraktene føres til virkelig verdi i balansen. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for de aktuelle valutaene, løpetid for kontrakten, avtalte valutabeløp, samt spotkurs på balansedagen. Det var ikke benyttet sikringsbokføring på terminkontrakter hverken pr. 31.12.2018 eller pr. 31.12.2017.
| Bokført verdi/ markedsverdi |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Produkt | Type | Valuta | Valutabeløp (1000) | Val.periode | Kursintervall | TNOK |
| Forward | Salg | EUR | 81 523 | Q1 2019 - Q1 2020 | 9,463-10,179 | -14 641 |
| Forward | Salg | JPY | 3 451 290 | Q1 2019 - Q2 2020 | 0,073-0,079 | -15 262 |
| Forward | Salg | GBP | 2 986 | Q1 2019 - Q2 2019 | 10,758-11,024 | -975 |
| Forward | Salg | USD | 211 128 | Q1 2019 - Q4 2020 | 7,599-8,752 | -93 052 |
| Forward | Salg | CAD | 9 500 | Q1 2019 - Q4 2019 | 6,288-6,351 | -27 |
| Sum forpliktelse | -123 958 |
Det er inngått finansielle salgs og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish-Pool. Derivatene måles til virkelig verdi over resultatet. Kontraktene kommer til oppgjør innen 1 år. Virkelig verdi av Fish-Pool-kontraktene beregnes med utgangspunkt i avtalte oppgjørspris på kontrakten, markedsverdi på fisken på balansedagen, kontraktens løpetid og observerbare markedspriser på kontrakter med tilsvarende løpetid. Virkelig verdi av kjøpskontraktene er pr. 31.12.2018 beregnet til TNOK 1 062 ut fra markedspris på balansedagen. Tilsvarende verdi pr. 31.12.2017 var TNOK -13 031. Ved utgangen av 2018 hadde konsernet ingen salgskontrakter. Tilsvarende var virkelig verdi av salgskontraktene ved utgangen av 2017 TNOK 44 719. Det gjennomføres daglige oppgjør av urealisert gevinst og tap på Fish-Pool, som en konsekvens av dette inngår ikke verdien av kontraktene i andre kortsiktige poster.
Realiserte Fish-Pool-kontrakter klassifiseres i resultatregnskapet under operasjonelt driftsresultat og urealiserte verdiendringer på Fish-Pool-kontrakter klassifiseres som del av virkelig verdijustering. Realiserte Fish-Pool-kontrakter klassifisert under drift utgjør for 2018 TNOK -9 342. Tilsvarende tall i 2017 var TNOK - 21 932.
I 2018 er det inngått en valuta renteswap-avtale hvor SalMar har mottatt TEUR 43 000 mot et opptrekk på TUSD 49 764. Avtalen har en 2 års varighet og forfaller 10.9.2020. Konsernet hadde en tilsvarende avtale på TEUR 43 000 mot et opptrekk på TUSD 48 000 som ble inngått i 2016 og oppgjort i 2018. Selskapet benytter anerkjent verdsettelsesmetode for å bestemme virkelig verdi for valutarenteswap. Verdsettelsesmetoden inkluderer fremtidig prising og swapmodeller ved bruk av nåverdimodeller. Modellene benytter input knyttet til ulike forhold herunder spotpriser, fremtidige priser på valuta og rentekurver. Pr. 31.12.2018 var det bokført en virkelig verdi på MNOK 5 080 knyttet til denne avtalen. Tilsvarende for 2017 var MNOK - 28 435.
Konsernets fordringer er målt til amortisert kost. Fordringer i utenlandsk valuta er vurdert til dagskurs. Bokførte verdier er lik virkelige verdier.
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 636 721 | 510 144 |
| Avsetning til tap på kundefordringer | -6 661 | -9 032 |
| Andre kortsiktige fordringer | 289 416 | 242 866 |
| Andre langsiktige fordringer | 26 136 | 56 663 |
| Sum | 945 613 | 800 641 |
| I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår forskuddsbetalte kostnader med | 51 662 | 41 439 |
| I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår derivater med I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår til gode merverdiavgift med |
5 080 166 733 |
0 144 704 |
| I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår følgende med forfall over ett år I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår pensjonsmidler med |
18 812 7 324 |
55 284 1 379 |
Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Endring i tapsavsetning og kostnadsført tap på fordringer i perioden fremkommer under.
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Tapsavsetning 01.01 | 9 032 | 6 615 |
| Tapsavsetning 31.12 | 6 661 | 9 032 |
| Endring i tapsavsetning i perioden | -2 371 | 2 417 |
| Konstaterte tap på krav | 2 641 | 807 |
| Endring i tapsavsetning | -2 371 | 2 417 |
| Kostnadsført tap på krav i perioden | 270 | 3 224 |
Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 2.
| NOK 1000 | Sum | Ikke forfalt | <30 d | 30-45 d | 45-90 d | >90 d |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | 636 721 | 478 682 | 93 194 | 11 949 | 16 106 | 36 790 |
| 2017 | 510 144 | 435 769 | 40 991 | 8 541 | 4 026 | 20 818 |
Konsernet anvender en forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer og kontraktseiendeler. Konsernet kredittforsikrer i utgangspunktet kundefordringer og avsetter for forventet tap på den andelen som ikke er forsikret. Konsernet måler tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden for hver rapporteringsperiode, og ikke basert på 12-måneders forventet tap.
SalMar har inngått avtale med en finansinstitusjon om utkjøp av kundefordringer knyttet til fordringer som tilfredsstiller nærmere angitte kriterier. SalMar overdrar løpende kundefordringer som oppfyller disse kriteriene. Det mottas umiddelbart oppgjør for fordringen. Normalt oppgjør fra kunden ville vært etter 30 - 45 dager. Finansinstitusjonen overtar det aller vesentligste av risikoen for fordringen fra tidspunktet ved overdragelsen. Overdragelsen av fordringen vurderes å være en transaksjon og fraregnes i balansen på tidspunkt for overføring. Pr. 31.12.2018 var totalt MNOK 661,3 i utestående fordringer overdratt og fraregnet i balansen (31.12.2017: MNOK 456,0). Endring i kundefordringer som følge av fraregning inngår i operasjonelle aktiviteter i kontantstrømmen.
| Balanseført verdi varelager NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Råvarer | 135 500 | 120 997 |
| Varer under tilvirkning (i sin helhet biologiske eiendeler) | 5 305 616 | 4 135 523 |
| Ferdigvarer | 324 434 | 138 053 |
| Sum varelager pr. 31.12 | 5 765 550 | 4 394 573 |
| Balanseført verdi av biologiske eiendeler bokført til virkelig verdi | 2018 | 2017 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost Biologiske eiendeler i sjø til kost |
225 389 3 044 550 |
191 577 2 843 051 |
| Sum biologiske eiendeler før verdijustering | 3 269 939 | 3 034 628 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 2 035 677 | 1 100 895 |
Råvarer består i hovedsak av fôr til settefisk og matfisk-produksjon. I tillegg inngår råvarer til bruk i bearbeiding, samt emballasje.
Beholdning av biologiske eiendeler er knyttet til SalMars oppdrettsvirksomhet på land og i sjø og består av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og fisk i sjø.
Ferdigvarer består av hel laks, fersk og frossen, samt bearbeidede lakseprodukter.
| Endring i bokført verdi på biologiske eiendeler NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 01.01. | 4 135 523 | 4 997 001 |
| Økning som følge av produksjon/kjøp | 4 379 789 | 4 307 210 |
| Reduksjon som følge av salg/slakting | -4 144 478 | -4 240 921 |
| Virkelig verdi justeringer 01.01 (reversert) | -1 100 895 | -2 028 662 |
| Virkelig verdi justering - estimatendring (se kommentar under) | 287 816 | - |
| Virkelig verdi justeringer 31.12 (ny) | 1 747 861 | 1 100 895 |
| Biologiske eiendeler 31.12. | 5 305 616 | 4 135 523 |
| Biomasse | Anskaffelses- | Verdi- | Bokført | |
|---|---|---|---|---|
| Biologiske eiendeler i sjø pr. 31.12.2018 NOK 1000 | (tonn) | kost | justering | verdi |
| Under 1 kg (LW) | 9 206 | 476 971 | 478 118 | 955 089 |
| 1-4 kg | 74 078 | 2 280 596 | 1 388 065 | 3 668 661 |
| Større enn 4 kg (GW) | 11 131 | 286 982 | 169 495 | 456 477 |
| Biologiske eiendeler i sjø | 94 415 | 3 044 550 | 2 035 677 | 5 080 227 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost | 225 389 | - | 225 389 | |
| Biologiske eiendeler | 3 269 939 | 2 035 677 | 5 305 616 |
| Biomasse | Anskaffelses- | Verdi- | Bokført | |
|---|---|---|---|---|
| Biologiske eiendeler i sjø pr. 31.12.2017 NOK 1000 | (tonn) | kost | justering | verdi |
| Under 1 kg (LW) | 9 987 | 492 351 | - | 492 351 |
| 1-4 kg | 69 708 | 2 078 816 | 872 973 | 2 951 788 |
| Større enn 4 kg (GW) | 11 982 | 271 885 | 227 922 | 499 807 |
| Biologiske eiendeler i sjø | 91 678 | 2 843 051 | 1 100 895 | 3 943 946 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost | 191 577 | - | 191 577 | |
| Biologiske eiendeler | 3 034 628 | 1 100 895 | 4 135 523 |
Regnskapsmessig behandling av levende fisk er regulert av IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi iht. IFRS 13. Verdsettelse av biologiske eiendeler inngår på verdsettelsesnivå 3 hvor verdsettelsen er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder.
Rogn, yngel, settefisk og rensefisk verdsettes til historisk kost da dette vurderes å være beste estimat for virkelig verdi. Selskapets beholdning av levende fisk i sjø blir iht. IAS 41 vurdert til virkelig verdi. Det er i året foretatt en endring av teknisk modell for beregning av virkelig verdi på levende fisk, hvor man nå benytter en nåverdimodell mot tidligere en tilvekstmodell. Endring av modell har gitt en positiv effekt i året på MNOK 287,8 og effekten blir regnskapsmessig behandlet som en estimatendring med virkning over resultat iht. IAS 8.
Nåverdi beregnes med utgangspunkt i estimerte inntekter fratrukket gjenværende produksjonskostnader frem til slakteklar fisk på den enkelte lokalitet. Slakteklar fisk er estimert vekt på fisken på slaktetidspunktet iht. selskapets budsjetter og planer. Beregnet verdi diskonteres til nåverdi på balansedagen.
Forventet biomasse på slaktetidspunktet beregnes med utgangspunkt i antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunktet og multiplisert med estimert vekt på slaktettidspunktet.
Ved beregning av virkelig verdi benyttes balansedagens forwardpriser på Fish-Pool på tidspunkt for estimert slakting til grunn. Det beregnes kvartalsvis gjennomsnitt av prisene, da slakting av fisk foregår over flere perioder. Forwardprisene justeres for eksportørtillegg, frakt, salgskostnader og slaktekostnader. I tillegg blir det foretatt en justering i henhold til forventet kvalitetsfordeling på fisken.
Benyttet diskonteringssats er for 2018 på 7 % pr. mnd og reflekterer kapitalkostnad til biomassen, risiko og syntetisk
I tilvekstmodellen som ble benyttet i 2017 er beste estimat på virkelig verdi for fisk under 1 kg levende vekt vurdert å være akkumulert kost. For slaktemoden fisk over 4 kg sløyd vekt er verdijusteringen av biomassen vurdert å være forventet netto fortjeneste. For fisk mellom 1 kg levende vekt og 4 kg sløyd vekt er netto forventet fortjeneste ved slakting innregnet jevnt over tilvekstperioden. Virkelig verdi av biomassen er vurdert med utgangspunkt i markedspris på balansedagen for den aktuelle vektstørrelse korrigert for salgskostnader inkl. slaktekostnader og sløyesvinn. I markedsprisen er det justert for kvalitetsforskjeller. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser for den forventede perioden som fisken skal slaktes. I tilvekstmodellen er forutsetninger knyttet til volum, kostnader og pris basert på samme forutsetninger som i ny nåverdimodell.
| I beregningen er følgende forwardpriser lagt til grunn | |
|---|---|
| Forventet slakteperiode: | Forwardpris pr. 31.12.2018 |
|---|---|
| Q1-2019 | 64,02 |
| Q2-2019 | 65,00 |
| Q3-2019 | 59,52 |
| Q4-2019 | 61,48 |
| 1. halvår 2020 | 62,90 |
| 2. halvår 2020 | 60,10 |
| Forventet slakteperiode: | Forwardpris pr. 31.12.2017 |
| Q1-2018 | 53,93 |
| Q2-2018 | 53,18 |
| Q3-2018 Q4-2018 |
53,25 55,03 |
| 1. halvår 2019 | 57,80 |
Det er foretatt beregning av endring i estimert virkelig verdi av biologiske eiendeler ved endring i enkelte parametre i beregningen. Effekt på bokført verdi av biologiske eiendeler er oppsummert nedenfor:
| Effekt i estimert virkelig verdi |
Effekt i estimert virkelig verdi |
|||
|---|---|---|---|---|
| 2018 NOK 1000 | Økning | pr. 31.12.2018 | Reduksjon | pr. 31.12.2018 |
| Endring i forwardpris | + 5,- pr. kg | 496 533 | - 5,- pr. kg | -496 533 |
| Endring i diskonteringsfaktor | 1 % | -327 456 | -1 % | 362 420 |
| Endring i slaktetidspunkt | 1 mnd tidligere | 394 241 | 1 mnd senere | -333 099 |
| Endring i biomasse | 1 % | 4 197 | -1 % | -3 616 |
| Effekt i estimert virkelig verdi |
Effekt i estimert virkelig verdi |
|||
|---|---|---|---|---|
| 2017 NOK 1000 | Økning | pr. 31.12.2017 | Reduksjon | pr. 31.12.2017 |
| Endring i forwardpris | + 1,- pr. kg | 50 299 | - 1,- pr. kg | -50 299 |
| Endring i biomasse | 1 % | 19 761 | -1 % | -19 761 |
Virkelig verdijustering er en del av konsernets driftsresultat, men endringer i virkelige verdier presenteres på egen linje for å gi en bedre forståelse av konsernets resultat av solgte varer. Posten består av:
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Endring virkelig verdi justeringer biomasse | 934 782 | -927 767 |
| Endring i avsetning tapskontrakter | 30 036 | 407 555 |
| Endring i urealisert verdi Fish-Pool-kontrakter | -31 395 | 143 583 |
| Endring i urealisert verdi valutaterminkontrakter/ valuta | -87 592 | 6 614 |
| Resultatført virkelig verdijustering | 845 831 | -370 015 |
Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31. desember 2018 bundne skattetrekksmidler med TNOK 87 244 (2017: TNOK 70 077). I tillegg er deler av betalingsmidlene bundet i forbindelse med Fish-Pool-kontrakter, totalt TNOK 38 958 (2017: TNOK 48 317 ).
| Aksjekapitalen i morselskapet pr. 31.12.18 består av : | |||
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Antall (stk) | Pålydende (NOK) | Bokført verdi |
| Ordinære aksjer | 113 299 999 | 0,25 | 28 325 |
Det har ikke vært endringer i aksjekapitalen i året.
De 20 største aksjonærene i selskapet pr. 31.12.18 var:
| Antall | Eierandel | Stemmeandel | |
|---|---|---|---|
| KVERVA INDUSTRIER AS | 59 436 137 | 52,46 % | 52,72 % |
| FOLKETRYGDFONDET | 5 948 899 | 5,25 % | 5,28 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2 474 294 | 2,18 % | 2,19 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2 186 226 | 1,93 % | 1,94 % |
| Euroclear Bank S.A./N.V. | 1 363 891 | 1,20 % | 1,21 % |
| LIN AS | 1 174 620 | 1,04 % | 1,04 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 1 153 536 | 1,02 % | 1,02 % |
| J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1 129 973 | 1,00 % | 1,00 % |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 119 712 | 0,99 % | 0,99 % |
| INVESCO FUNDS | 1 111 621 | 0,98 % | 0,99 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 961 319 | 0,85 % | 0,85 % |
| J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 942 394 | 0,83 % | 0,84 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 787 419 | 0,69 % | 0,70 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 787 110 | 0,69 % | 0,70 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 718 085 | 0,63 % | 0,64 % |
| OLD WESTBURY LARGE CAP STRATS FD | 653 647 | 0,58 % | 0,58 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 650 673 | 0,57 % | 0,58 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 593 491 | 0,52 % | 0,53 % |
| AB SIC I LOW VOL EQU PORTF | 587 338 | 0,52 % | 0,52 % |
| SALMAR ASA | 561 003 | 0,50 % | |
| Sum 20 største aksjeeiere | 84 341 388 | 74,44 % | 74,31 % |
| Sum øvrige eiere | 28 958 611 | 25,56 % | 25,69 % |
| Totalt antall aksjer | 113 299 999 | 100,00 % | 100,00 % |
| Navn | Verv | Antall aksjer | Eierandel |
|---|---|---|---|
| Olav-Andreas Ervik | Konsernsjef | 12 217 | 0,01 % |
| Trond Tuvstein * | Finansdirektør | 21 047 | 0,02 % |
| Gustav Witzøe ** | Konserndirektør Strategiske Prosjekter | ** | |
| Ulrik Steinvik | Konserndirektør Forretningsstøtte Økonomi og Strategi | 13 882 | 0,01 % |
| Frode Arntsen | Konserndirektør Industri og Salg | 736 | 0,00 % |
| Roger Bekken | Konserndirektør Oppdrett | 3 715 | 0,00 % |
Ingen av selskapets styremedlemmer eier aksjer i SalMar ASA pr. 31.12.2018. * eier aksjer direkte og indirekte gjennom TTU Invest AS.
**eier indirekte gjennom Kvarv AS, morselskap i Kverva konsern. Kvarv AS eier 93,02 % av aksjene i Kverva AS, som igjen eier 100 % av aksjene i Kverva Industrier AS. Kverva Industrier AS har en eierandel i SalMar ASA på 52,46 % og tilsvarende en stemmeandel på 52,72 %. Gustav Witzøe innehar en stemmeandel på 80 % og en eierandel på 1 % i Kvarv AS gjennom sitt eierskap av A-aksjer i selskapet.
.
Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med totalt inntil TNOK 2 832 ved utstedelse av inntil 11 328 000 aksjer. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2019, men ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2019.
Styret har videre fullmakt til å erverve egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen TNOK 2 586 totalt 10 345 632 aksjer. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2019, men ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2019.
Styret har også fullmakt til å ta opp konvertible lån for å gi selskapet mulighet til å benytte slike finansielle instrumenter som en del av sin samlede finansiering på kort varsel. Styrets fullmakt gjelder for et samlet lån på TNOK 2 000 000. Kapitalforhøyelsen som følge av konverteringen kan ikke overstige TNOK 2 832. Fullmakten må sees i sammenheng med fullmakt til å forhøye aksjekapitalen, slik at den totale aksjekapitalforhøyelsen for begge fullmaktene samlet sett kan utgjøre inntil 10 % av aksjekapitalen. Fullmakten åpner for at eksisterende aksjonærers fortrinnsrett kan settes til side. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling 2019, men ikke i noe tilfelle lengre enn til 30. juni 2019.
Det er foreslått et utbytte på NOK 23,- pr. aksje, totalt TNOK 2 592 997 pr. 31.12.2018. Det utbetales ikke utbytte på selskapets egne aksjer. Tilsvarende ble det foreslått et utbytte på 19,- pr. aksje, totalt TNOK 2 138 356 pr. 31.12.2017.
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Langsiktig rentebærende gjeld | 2018 | 2017 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 1 311 027 | 929 001 |
| Leasinggjeld | 343 794 | 361 934 |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld | -635 704 | -134 937 |
| Sum langsiktig rentebærende gjeld 31.12. | 1 019 116 | 1 155 998 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 112 484 | 108 696 |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld | 635 704 | 134 937 |
| Sum kortsiktig rentebærende gjeld 31.12 | 748 188 | 243 633 |
| Sum rentebærende gjeld | 1 767 304 | 1 399 631 |
| Betalingsmidler | 239 596 | 177 098 |
| Netto rentebærende gjeld | 1 527 708 | 1 222 533 |
Bokført verdi av langsiktig gjeld er tilnærmet lik virkelig verdi. Neste års avdrag på banklån og leasing er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
Forfallstruktur på konsernets gjeld fremgår av note 2.
| Netto rentebærende gjeld fordelt på valuta: | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | NOK | EUR | JPY | USD | GBP | Andre | Totalt |
| Langsiktig gjeld | |||||||
| til kredittinstitusjoner | -1 311 027 | -1 311 027 | |||||
| Leasinggjeld | -343 794 | -343 794 | |||||
| Kortsiktig gjeld | |||||||
| til kredittinstitusjoner | 198 998 | 248 305 | 13 802 | -452 930 | -2 331 -118 327 | -112 484 | |
| Sum rentebærende gjeld | -1 455 822 | 248 305 | 13 802 | -452 930 | -2 331 -118 327 -1 767 304 | ||
| Betalingsmidler | 181 324 | 11 198 | 9 909 | 37 164 | 239 596 | ||
| Netto rentebærende gjeld | -1 274 498 | 248 305 | 25 000 | -443 021 | -2 331 | -81 163 -1 527 708 |
Konsernet har en flervaluta konsernkontoordning med en trekkramme på TNOK 500 000. Pr. 31.12.2018 hadde konsernet netto opptrekk i ordningen på TNOK 112 484. Innskudd og opptrekk i ulike valuta knyttet til konsernkontoordningen nettoføres i konsernet.
| Finansieringsaktiviteter - endring i forpliktelser: | Ikke-kontantgenererende effekter | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utgang | ||||||
| 31.12.2017 | Kontantstrøm | Oppkjøp datterselskap | Andre effekter | 31.12.2018 | ||
| Langsiktig gjeld til | ||||||
| kredittinstitusjoner | 929 001 | 382 026 | 1 311 027 | |||
| Leasinggjeld | 361 934 | -18 695 | 555 | 343 794 | ||
| Langsiktig rentebærende | ||||||
| gjeld | 1 290 936 | 363 331 | 555 | 1 654 821 | ||
| Kortsiktig gjeld til | ||||||
| kredittinstitusjoner | 108 696 | 3 788 | 112 484 | |||
| Sum rentebærende gjeld | 1 399 632 | 367 119 | 555 | 1 767 305 | ||
| Finansieringsaktiviteter - endring i forpliktelser: | Ikke-kontantgenererende effekter | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utgang | |||||||
| 31.12.2016 | Kontantstrøm | Oppkjøp datterselskap | Andre effekter | 31.12.2017 | |||
| Langsiktig gjeld til | |||||||
| kredittinstitusjoner | 2 196 976 | -1 267 975 | 929 001 | ||||
| Leasinggjeld | 381 714 | -21 617 | 1 384 | -348 | 802 | 361 934 | |
| Langsiktig rentebærende | |||||||
| gjeld | 2 578 689 | -1 289 592 | 1 384 | -348 | 802 | 1 290 936 | |
| Kortsiktig gjeld til | |||||||
| kredittinstitusjoner | 59 480 | 38 650 | 10 566 | 108 696 | |||
| Sum rentebærende gjeld | 2 638 170 | -1 250 942 | 1 384 | 10 218 | 802 | 1 399 632 |
SalMar inngikk i 2014 en låneavtale med 5 års varighet. Kredittfasiliteten består av et terminlån på TNOK 1 000 000 som har en 10 års avdragsprofil med forfall etter 5 år. I tillegg er den en investerings- og oppkjøpsfasilitet på TNOK 2 000 000 og en revolverende trekkfasilitet på TNOK 1 500 000. Disse fasilitetene ble fornyet i februar 2018 med en varighet på 3+1+1 år. P.t. så har fasilitetene forfall i februar 2022, med opsjon på forfall til 2023. Pr. 31.12.2018 er det trukket TNOK 500 000 på den revolverende trekkfasiliteten.
Denne finansieringen dekker alle selskaper i konsernet med unntak av Vikenco AS og SalMar Japan K.K.
Estimerte leieterminer for leasinggjeld i 2019 utgjør TNOK 14 604. Leasingavtalene har en opprinnelig løpetid på 60-84 måneder. Unntaket er aktivert leieavtale av «InnovaMar», som har en løpetid på 20 år.
De viktigste finansielle «covenants» for den langsiktige finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35 % og et resultatkrav som krever at selskapets rentedekningsgrad (EBITDA/Netto finanskostnader) ikke skal overstige 4,0.
Konsernet er ikke i brudd med lånevilkår («covenants») pr. 31.12.2018.
Konsernet har inngått avtale med selskapets fôrleverandører om forlengelse av fôrkreditt, fôrleverandørene har avtalt diskontering av leverandørgjelden med konsernets bankforbindelse. Gjelden har utspring i leverandøravtaler som avtalefester variable kredittider og betingelsene som oppnås fra banken er ikke vesentlig forskjellig fra betingelsene som kunne vært oppnådd fra fôrleverandøren. Konsernet klassifiserer derfor forpliktelsen som leverandørgjeld og endringen inngår i operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Pr. 31.12.2018 hadde SalMar konsern en gjeld til bankforbindelsen knyttet til denne type finansiering på TNOK 697 919.
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer slik: | 2018 | 2017 |
| Betalbar skatt | 690 717 | 678 119 |
| Endring i utsatt skatt | 252 376 | -58 490 |
| Effekt av endring i skattesats | -71 181 | -61 383 |
| Skatt utland | 1 340 | 5 711 |
| For lite/mye avsatt skatt tidligere år | 91 | -5 555 |
| Skattekostnad ordinært resultat | 873 343 | 558 402 |
| Betalbar skatt i balansen | 2018 | 2017 |
| Årets betalbare skatt | 690 717 | 678 119 |
| Til gode skatt knyttet til endring i tidligere års ligning | 0 | -5 671 |
| Betalbar skatt i balansen | 690 717 | 672 448 |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | 2018 | 2017 |
| Immaterielle eiendeler og driftsmidler | 2 042 260 | 1 906 060 |
| Finansiell leasing | -27 765 | -4 350 |
| Varer | 5 287 251 | 4 147 499 |
| Fordringer | -4 918 | -7 932 |
| Annet | -306 620 | -139 782 |
| Gevinst- og tapskonto | 16 298 | 21 210 |
| SUM midlertidige forskjeller | 7 006 506 | 5 922 705 |
| Utsatt skatt (+) / skattefordel (-) | 1 541 431 | 1 362 222 |
| Benyttet skatteprosent ved beregning av utsatt skatt | 22 % | 23 % |
| Endring i utsatt skatt i balansen: | 2018 | 2017 |
| Utsatt skatt 01.01 | 1 362 222 | 1 495 301 |
| Endring utsatt skatt over resultatet | 252 376 | -58 490 |
| Endring utsatt skatt som følge av endret skattesats - effekt ført over resultat | -71 181 | -61 383 |
| Utsatt skatt knyttet til poster ført i utvidet resultat | 0 | -3 637 |
| Utsatt skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner | -3 151 | 2 980 |
| Utsatt skatt knyttet til utgang datterselskap | 0 | -5 191 |
| Utsatt skatt knyttet til oppkjøp | 1 162 | -6 566 |
| Andre endringer | 3 | -793 |
| Utsatt skatt 31.12 | 1 541 431 | 1 362 222 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2018 | 2017 |
| Resultat før skatt | 4 452 568 | 2 856 201 |
| Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats | 1 024 091 | 685 488 |
| Effekt av endret skattesats | -71 181 | -61 383 |
| Permanente forskjeller (23 %/24 %) | -80 998 | -65 860 |
| Skatt utland | 1 340 | 5 711 |
| For lite/mye avsatt skatt tidligere år | 91 | -5 555 |
| Beregnet skattekostnad | 873 343 | 558 401 |
| Effektiv skattesats | 19,6 % | 19,6 % |
| Permanente forskjeller gjelder følgende forhold: | ||
| Opsjonskostnader | 9 133 | 6 844 |
| Innløste opsjoner | -21 923 | -14 138 |
| Skattefunn | -2 197 | -3 887 |
| Resultatandel tilknyttede selskap | -58 175 | -50 146 |
| Gevinst utgang datterselskap | 0 | -2 457 |
| Annet | -7 836 | -2 075 |
| Totalt | -80 998 | -65 860 |
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.
Konsernet gikk i 2006 over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Kun midler og forpliktelser knyttet til ansatte som var sykmeldt eller ufør er igjen i den ytelsesbaserte ordningen, i tillegg til gjenværende pensjonister. Pr. 31.12.2018 er pensjonsforpliktelsen knyttet til den ytelsesbaserte ordningen i sin helhet knyttet til 7 pensjonister.
Forpliktelsen knyttet til AFP-ordningen er ikke inkludert i konsernets pensjonsberegning. Regnskapsmessig er ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Konsernet er ikke i stand til å identifisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, og på denne bakgrunn regnskapsføres ordningen som en innskuddsordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til ordningen kostnadsføres når de påløper.
Total pensjonskostnad for konsernet fordeles i innskuddsbasert del og ytelsesbasert del. Fordelingen er som følger:
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Kostnadsført premie innskuddsordningen | 29 568 | 21 038 |
| Kostnad ytelsesbasert ordning | 13 283 | 12 345 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 2 118 | 2 113 |
| Årets pensjonskostnad inkl. arb.g.avgift | 44 970 | 35 497 |
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse bokført i konsernets balanse fremkommer på følgende måte:
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Balanseførte pensjonsmidler knyttet til sikret ordning | 1 902 | 1 379 |
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: | 2018 | 2017 |
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 112 484 | 108 696 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 1 311 027 | 929 001 |
| Leasinggjeld og annen langsiktig gjeld | 343 794 | 361 934 |
| Sum | 1 767 304 | 1 399 631 |
| Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld | 2018 | 2017 |
| Varige driftsmidler og konsesjoner | 6 426 678 | 5 986 367 |
| Varer og biologiske eiendeler | 5 765 550 | 4 394 573 |
| Kundefordringer | 630 061 | 501 112 |
| Totalt | 12 822 289 | 10 882 052 |
Konsernet har ikke stilt garantier til fordel for tredjepart pr. 31.12.2018.
Konsernet har en leiekontrakt med Romsdalsfisk AS. Kontrakten gjelder leie av slakteriet til Vikenco. Konsernet har fortrinnsrett til videre leie. Leien blir fastsatt ut i fra en fast del og en resultatavhengig del begrenset oppad til TNOK 300. Det er etter regnskapsårets utgang avtalt kjøp av eiendommen fra Romsdalsfisk.
Konsernet har inngått en 5-årig leiekontrakt med Wessel Invest AS med varighet frem til 26.2.2020. Kontrakten gjelder leie av anlegget Kjørsvik Settefisk og inkluderer leie av vannrettigheter. For leie av anlegg og vannrettigheter er det i 2018 betalt TNOK 7 109. Wessel Invest AS eies 100 % av Gustav Witzøe med nærstående, se nærmere omtale i note 29.
| NOK 1000 | Innen 1 år | Fra 2-5 år | Senere enn 5 år | Total |
|---|---|---|---|---|
| Totale fremtidige leiebetalinger | 218 624 | 455 793 | 3 808 | 678 225 |
Annen kortsiktig gjeld består av:
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Påløpte feriepenger | 84 758 | 76 686 |
| Derivater | 123 958 | 48 004 |
| Avsetning for tap på salgskontrakter | 4 520 | 34 556 |
| Avsetning for fremtidig vedlikehold | 104 358 | 94 155 |
| Andre påløpte kostnader og avsetninger | 183 325 | 150 725 |
| SUM annen kortsiktig gjeld | 500 919 | 404 125 |
| Driftsinntekter | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Salg av varer og tjenester - driftsinntekter fra kontrakter med kunder | 11 301 338 | 10 755 452 |
| Erstatninger | 15 902 | 6 297 |
| Leieinntekter | 4 462 | 1 976 |
| Gevinst utgang datterselskap | 0 | 10 239 |
| Andre driftsinntekter | 20 852 | 43 274 |
| Sum driftsinntekter | 11 342 554 | 10 817 238 |
Se for øvrig note 3 for sammenheng med driftsinntektner knyttet til konsernets driftssegment.
| Konsernets omsetning fordelt på geografisk marked: | 2018 | % | 2017 | % |
|---|---|---|---|---|
| Asia | 2 346 619 | 20,7 % | 2 429 891 | 22,5 % |
| USA/ Canada | 1 989 222 | 17,5 % | 2 103 021 | 19,4 % |
| Europa, ekskl. Norge | 5 150 952 | 45,4 % | 4 248 956 | 39,3 % |
| Norge | 1 786 583 | 15,8 % | 2 004 645 | 18,5 % |
| Øvrige | 69 179 | 0,6 % | 30 725 | 0,3 % |
| Sum driftsinntekter | 11 342 554 | 100,0 % | 10 817 238 | 100,0 % |
| Konsernets omsetning fordelt på valuta: | 2018 | % | 2017 | % |
| NOK | 3 093 603 | 27,3 % | 3 077 854 | 28,5 % |
| JPY | 516 734 | 4,6 % | 471 861 | 4,4 % |
| GBP | 299 043 | 2,6 % | 286 850 | 2,7 % |
| USD | 3 604 962 | 31,8 % | 3 788 419 | 35,0 % |
| EUR | 3 595 792 | 31,7 % | 3 029 098 | 28,0 % |
| SEK | 119 474 | 1,1 % | 97 381 | 0,9 % |
| KRW | 70 940 | 0,6 % | 65 775 | 0,6 % |
| CAD | 42 008 | 0,4 % | 0 | 0,0 % |
| Sum driftsinntekter | 11 342 554 | 100,0 % | 10 817 238 | 100,0 % |
| 2018 | 2017 |
|---|---|
| 791 034 | |
| 56 920 | |
| 44 430 | 33 383 |
| 39 707 | 28 515 |
| 24 697 | 19 247 |
| 1 040 438 | 929 100 |
| 1 479,0 | 1 427,0 |
| 2017 | |
| 1 229 | 1 334 |
| 108 | 145 |
| 141 | 107 |
| 171 | 78 |
| 63 | 187 |
| 1 712 | 1 852 |
| Sikkerhets stillelse |
|
| 865 811 65 793 2018 Lån |
Det er ikke ytt lån til fordel for ledende ansatte i konsernet.
SalMar-konsernet har en ledergruppe bestående av administrerende direktør, finansdirektør, samt lederne for de største virksomhetsområdene.
Ansatte 766 0
| 2018 NOK 1000 Ledende ansatte |
Lønn og honorarer |
Bonus | Natural- ytelser |
Periodisert pensjonskostnad |
Utøvde RSUer |
|---|---|---|---|---|---|
| Olav-Andreas Ervik, konsernsjef * | 2 731 | 869 | 46 | 75 | 2 434 |
| Trond Williksen, konsernsjef ** | 4 400 | 1 000 | 0 | 90 | 0 |
| Trond Tuvstein, finansdirektør | 2 235 | 634 | 8 | 74 | 2 223 |
| Frode Arntsen, konserndirektør industri og salg | 2 148 | 593 | 10 | 51 | 686 |
| Gustav Witzøe, konserndirektør strategiske prosjekter Ulrik Steinvik, konserndirektør forretningsstøtte |
1 070 | 274 | 9 | 53 | 0 |
| økonomi og strategi | 1 809 | 494 | 9 | 68 | 1 800 |
| Roger Bekken, konserndirektør oppdrett *** Tom Aleksandersen, konserndirektør organisasjon, |
1 804 | 634 | 145 | 48 | 1 829 |
| HMS og kvalitet **** | 1 352 | 0 | 3 | 41 | 0 |
* Tiltrådte stillingen 10.4.2018
** Fratrådte stillingen 10.4.2018
*** Tiltrådte konsernledelsen 4.6.2018
**** Fratrådte stillingen 31.5.2018
Konsernsjef Trond Williksen fratrådte sin stilling i 10. april 2018. Han fikk utbetalt lønn i oppsigelsesperioden på 6 måneder, samt 6 måneders etterlønn.
| 2017 NOK 1000 Ledende ansatte |
Lønn og honorarer |
Bonus | Natural- ytelser |
Periodisert pensjonskostnad |
Utøvde RSUer |
|---|---|---|---|---|---|
| Olav-Andreas Ervik, konsernsjef Trond Williksen, konsernsjef Trond Tuvstein, finansdirektør Frode Arntsen, konserndirektør industri og salg Gustav Witzøe, konserndirektør strategiske prosjekter ** 1 011 |
2 176 2 798 2 191 154 |
614 1 000 624 0 264 |
7 9 5 1 9 |
60 149 67 0 50 |
1 310 345 1 351 0 0 |
| Ulrik Steinvik, konserndirektør forretningsstøtte økonomi og strategi * |
1 774 | 484 | 9 | 60 | 1 234 |
| Tom Aleksandersen, konserndirektør organisasjon, HMS og kvalitet |
2 231 | 584 | 9 | 66 | 712 |
* Tiltrådte stillingen 10.4.2018
** Fratrådte stillingen 10.4.2018
*** Tiltrådte stillingen 1.12.2017
**** Gikk fra stillingen som konserndirektør salg og industri til stillingen som konserndirektør strategiske prosjekter pr. 1.12.2017 ***** Tiltrådte konsernledelsen med virkning fra august 2017
| Styret NOK 1000 |
Styrehonorar 2018 |
Styrehonorar 2017 |
|---|---|---|
| Atle Eide, leder fra ordinær generalforsamling 2017 | 400 | 200 |
| Kjell A. Storeide * | 285 | 263 |
| Helge Moen ** | 263 | 143 |
| Margrethe Hauge | 215 | 108 |
| Trine Danielsen | 108 | 0 |
| Bjørn Flatgård, leder frem til ordinær generalforsamling 2017 | 0 | 160 |
| Gustav Witzøe | 0 | 50 |
| Tove Nedreberg *** | 0 | 118 |
| Bente Rathe | 0 | 100 |
| Geir Berg, ansatterepresentant | 108 | 104 |
| Brit Elin Soleng, ansatterepresentant | 108 | 54 |
| Merete Gisvold Sandberg, ansatterepresentant | 0 | 50 |
* Honoraret inkluderer TNOK 70,0 for godtgjørelse som leder av revisjonsutvalget. Tilsvarende for 2017 var TNOK 55,0.
** Honoraret inkluderer TNOK 47,5 som medlem av revisjonsutvalget. Tilsvarende for 2017 var TNOK 22,5.
*** Honoraret inkluderer TNOK 17,5 for godtgjørelse som medlem av revisjonsutvalget for 2017.
Styrets honorar er ikke resultatavhenging.
Ovenfor fremgår oppgitt styrehonorar til ansattrepresentantene. Total ytelse fra konsernet til styrets ansattrepresentanter, inklusive styrehonoraret som fremgår over og innløste RSUer har vært som følger:
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Geir Berg | 1 927 | 1 492 |
| Brit Elin Soleng | 758 | 667 |
I henhold til fullmakt fra selskapets generalforsamling har styret i SalMar ASA vedtatt et aksjebasert incentivprogram (Restricted Share Unit Plan) for ledende ansatte og nøkkelpersoner i selskapet og dets datterselskaper. Planen omfatter pr. 31.12.2018 inntil 216 538 aksjer og har en varighet på tre år. I tillegg kommer tildelingen for 2018 som formelt ble gjennomført den 21.1.2019 og omfattet i alt 128 019 RSUer. Styrets medlemmer har ikke opsjoner. Unntaket gjelder ansatterepresentanter som kan inngå i programmet som en naturlig del av sin stilling. Selskapets forpliktelse i henhold til planen vil dekkes av selskapets eksisterende beholdning av egne aksjer.
Deltakere vil under planen motta vederlagsfrie tildelinger i form av Restricted Share Units (RSU) som frigjøres og overføres som aksjer til deltakerne etter en opptjeningsperiode med fastsatte prestasjonsbetingelser. Aksjene overføres da til den ansatte uten vederlag. Planen består av tre opptjeningsperioder, på henholdsvis ett, to og tre kalenderår. Hver opptjeningsperiode omfatter 1/3 av det totale antall RSU i Planen. Én RSU gir en betinget rettighet til én aksje. Tildelingen av RSU i hver av de tre opptjeningsperiodene har følgende prestasjonsbetingelser:
Opptjening av RSU i henhold til Planen forutsetter at deltageren er ansatt i konsernet. Total gevinst fra frigjorte RSU i løpet av et kalenderår skal ikke overstige 100 % av deltakerens grunnlønn.
Virkelig verdi av RSU-rettighetene beregnes på tildelingstidspunktet. Total virkelig verdi for utestående rettigheter pr. 31.12.2018 er beregnet til TNOK 92 678,3 (2017: TNOK 58 547,9). Kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden og i 2018 er det kostnadsført TNOK 39 707 knyttet til ordningen (2017: TNOK 28 515). Det er i tillegg avsatt for arbeidsgiveravgift. Kostnaden vil bli reell i den grad prestasjonskriteriene blir oppfylt.
Virkelig verdi av RSU-rettighetene som har ikke-markeds betingelser verdsettes til aksjekursen på tildelingstidspunktet. Sannsynligheten for at prestasjonsbetingelsene oppfylles hensyntas ved vurdering av hvor mange RSU-rettigheter som vil bli innløst. Tildelingen for 2018 ble formelt gjennomført den 21.1.2019, aksjekursen på tildelingstidspunktet var NOK 431,10. (Tildeling 2017: NOK 225,80).
Virkelig verdi av RSU-rettighetene som har markedsmessige betingelser beregnes basert på en Monte-Carlo simulering. De viktigste inndata ved beregning av verdien av disse RSUrettighetene er aksjekursen på tildelingstidspunktet, volatilitet, risikofri rente, forventet utbytte og innvinningsperioden. Verdi pr. RSU-rettighet basert på Monte-Carlo simulering er NOK 448,17 (2017: NOK 225,75).
Det ble i 2018 utøvd 193 919 RSU-er. Markedspris pr. aksje på utøvelsestidspunktet er NOK 492,21. Tilsvarende ble det ble i 2017 utøvd 229 446 RSUer. Markedspris pr. aksje på utøvelsestidspunktet var på dette tidspunktet NOK 257,32. Verdien av utøvde RSUer er behandlet som lønn på den enkelte ansatte.
| Bevegelser i antall utestående RSU-er: | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Pr. 01.01 | 237 228 | 529 470 |
| Tildelt i året * | 240 863 | - |
| Innvunnet i året | -193 919 | -229 446 |
| Bortfalt i året | -72 873 | -33 081 |
| Bortfalt i året som følge av ikke oppnådde prestasjonskriterier | -20 778 | -57 029 |
| Utbyttejustering | 26 017 | 27 314 |
| Pr. 31.12. | 216 538 | 237 228 |
* Tildelingen for 2017 ble formelt gjennomført den 15.1.2018. Det ble da totalt tildelt 240 863 RSU-er. Tildelingen for 2018 ble formelt gjennomført den 21.1.2019, hvor totalt 128 019 RSUer ble tildelt.
| For tildeling gjennomført i året er følgende parametre lagt til grunn i beregningen: | 2018 | |
|---|---|---|
| Dato for tildeling | 15.1.2018 | |
| Aksjekurs på tildelingstidspunktet | 448,00 | |
| Veid gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelingstidspunktet | 207,11 | |
| Forventet utbytte (%) | 0 % | |
| Forventet volatilitet (%) | 31,02 % | |
| Risikofri rente (%) | 0,63 % | |
| Opsjonens levetid | 1,88 | |
| Modell benyttet | Monte Carlo & Black-Scholes |
Inntjeningsperiode for utestående RSU-er ved årsslutt:
| Tildelingsdato Inntjeningsperiode | 2018 | 2 017 | |
|---|---|---|---|
| 21.12.2015 | 2015-18 | - | 105 059 |
| 16.12.2016 | 2016-18 | - | 66 072 |
| 16.12.2016 | 2016-19 | 61 826 | 66 097 |
| 15.1.2018 | 2018-19 | 77 344 | - |
| 15.1.2018 | 2018-20 | 77 368 | - |
| Utestående RSU-er pr. 31.12. | 216 538 | 237 228 |
For 2018-tildelingen gjennomført den 21.1.2019 så vil 42 630 RSU-er inntjenes i 2019, 42 652 RSU-er i 2020 og 42 737 RSU-er i 2021.
| Beholdn. 01.01 |
Tildelt* | Innvunnet | Utbytte justering |
Bortfalt som følge av ikke oppn. prestasjons kriterier |
Bortfalt som følge av fratrådt stilling |
Beholdn. 31.12 |
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Olav-Andreas Ervik, | ||||||||
| konsernsjef ** | 9 726 | 3 479 | -4 957 | 564 | -509 | - | 8 303 | |
| Trond Williksen, | ||||||||
| konsernsjef *** | 10 462 | - | 0 | - | - | -10 462 | - | |
| Trond Tuvstein, | ||||||||
| finansdirektør | 9 792 | - | -4 527 | 567 | -1 008 | - | 4 824 | |
| Tom Aleksandersen, dir. org., | ||||||||
| HMS og kvalitet **** | 10 396 | - | 0 | - | - | -10 396 | - | |
| Ulrik Steinvik, dir. | ||||||||
| forretningsstøtte øk. og strategi | 8 210 | 2 092 | -3 665 | 474 | -1 115 | - | 5 996 | |
| Frode Arntsen, konserndirektør | ||||||||
| salg og industri | 3 956 | 2 377 | -1 396 | 234 | - | - | 5 171 | |
| Roger Bekken, | ||||||||
| konserndirektør oppdrett * | 6 933 | 2 435 | -3 715 | 402 | -346 | 5 709 | ||
* Tildelingen for 2018 ble formelt gjennomført den 21.1.2019
** Tiltrådte stillingen 10.4.2018
*** Fratrådte stillingen 10.4.2018
**** Fratrådte stillingen 2.3.2018
***** Tiltrådte konsernledelsen 4.6.2018
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Vedlikehold | 312 657 | 266 520 |
| Driftsutstyr og forbruksmateriell | 76 218 | 71 688 |
| Direkte innsatsfaktorer | 170 942 | 243 061 |
| Frakt og leveringskostnader | 681 094 | 672 145 |
| Øvrige driftsomkostninger | 527 126 | 331 411 |
| Sum | 1 768 036 | 1 584 825 |
En vesentlig del av økning i øvrige driftsomkostnader skyldes omklassifisering av kostnader knyttet til leie av brønnbåter og servicebåter. Disse ble i 2017 klassifisert som en del av varekostnaden, fra 2018 inngår leiekostnaden i andre driftskostnader.
Forsknings- og utviklingsutgifter inkluderer utgifter til forsknings- og administrasjonspersonell, utgifter til teknisk utstyr og anlegg, samt utgifter til eksterne forskningstjenester. Kravene for balanseføring av forsknings- og utviklingsutgifter er ansett for å være oppfylt for konsernets prosjekt knyttet til utvikling av konsernets nye havbaserte med, «Smart Fish Farm» - se note 4. Øvrige forsknings- og utviklingsutgifter er ikke ansett for å være tilfredsstille kriteriene for balanseføring, og utgiftene er derfor kostnadsført. Det er i 2018 kostnadsført forsknings- og utviklingsutgifter med TNOK 73 234 (2017: TNOK 93 669).
Selskaper i konsernet har i 2018 inntektsført TNOK 12 926 i SkatteFUNN-midler og andre offentlige tilskudd (2017: TNOK 16 196).
Det ble i 2017 mottatt et investeringstilskudd på TNOK 24 500 fra Innovasjon Norge knyttet til bygging av Havmerden. Konsernet har ikke mottatt tilsvarende tilskudd i 2018.
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Årsresultat (majoritetens andel) | 3 568 413 | 2 273 983 |
| Antall utestående aksjer pr. 1.1. | 112 545 077 | 112 315 631 |
| Effekt av emisjon | - | - |
| Effekt av utdelte egne aksjer til ansatte (se note 25) | 193 919 | 229 446 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer gjennom året | 112 577 397 | 112 334 752 |
| Utvanningseffekt av tildelte RSU-rettigheter (se note 25) | 357 873 | 340 223 |
| Gjennomsnittlig antall utestående utvannet aksjer gjennom året | 112 935 270 | 112 674 975 |
| Resultat per aksje | ||
| Basis | 31,70 | 20,24 |
| Utvannet | 31,60 | 20,18 |
Konsernets morselskap er SalMar ASA. Overordnet morselskap er Kverva AS som eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA. Det ultimate morselskap er Kvarv AS som utarbeider eget konsernregnskap i henhold til N-GAAP. Se forøvrig nærmere omtale i tilknytning til note 18.
| NOK 1000 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Transaksjoner med nærstående parter i 2018: | Salg | Kjøp | Fordringer | Gjeld |
| Tilknyttede selskap av SalMar konsern | 87 083 | 32 258 | 15 266 | 330 |
| Selskap kontrollert av morselskapet Kverva AS | 1 017 860 | 292 644 | 106 492 | 11 777 |
| Tilknyttede selskap av morselskapet Kverva AS | 44 | 31 | 0 | 490 |
| Selskap kontrollert av Gustav Witzøe med nærstående | 0 | 7 109 | 0 | 0 |
| NOK 1000 |
| Transaksjoner med nærstående parter i 2017: | Salg | Kjøp | Fordringer | Gjeld |
|---|---|---|---|---|
| Tilknyttede selskap av SalMar konsern | 12 866 | 15 630 | 229 | 2 002 |
| Selskap kontrollert av morselskapet Kverva AS | 861 190 | 69 867 | 115 754 | 4 658 |
| Tilknyttede selskap av morselskapet Kverva AS | 0 | 7 556 | 44 | 465 |
| Selskap kontrollert av Gustav Witzøe med nærstående | 0 | 7 051 | 0 | 0 |
Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter skjer til markedsmessige betingelser. Det er i tillegg mottatt utbytte fra tilknyttede selskap - se note 9.
Konsernet inngikk den 14. februar 2019 avtale om erverv av 3 268 670 aksjer i Arnarlax AS, tilsvarende 12,28 % av aksjene i selskapet. SalMar eide før transaksjonen 41,95 % av aksjene og har hatt betydelig innflytelse i selskapet. Investeringen har frem til oppkjøpet vært klassifisert som et tilknyttet selskap. Investeringen blir klassifisert som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden frem til tidspunktet for bestemmende innflytelse oppnås. På tidspunkt for bestemmende innflytelse blir hele aksjeinvesteringen i Arnarlax ansett realisert og ny kostpris etablert. Virkelig verdi på investeringen på tidspunkt for bestemmende innflytelse var på TNOK 613 999 og en gevinst på TNOK 273 373 vil bli inntektsført i 2019.
Etter transaksjonen eier SalMar 54,23 % av aksjene i selskapet. Transaksjonen vil regnskapsmessig bli behandlet som virksomhetsoverdragelse og overtatt med regnskapsmessig virkning fra 1.2.2019. Selskapets funksjonelle valuta er EUR.
Arnarlax er Islands største lakseoppdretter og er lokalisert i Vestfjordene på Island. Selskapet startet i 2009 på Island, med første slakting i 2016. Selskapet er en helintegrert lakseoppdretter med egne smoltanlegg, sjølokaliteter, brønnbåt, slakteanlegg og salgsapparat. Strategisk representerer transaksjonen et naturlig steg videre for SalMar ved at SalMar ønsker å videreutvikle Arnarlax og lakseoppdrett på Island fremover. SalMar betalte TNOK 179 777 for aksjene som tilsvarer NOK 55,- pr. aksje. Allokeringen av vederlaget fremgår under, denne er ikke å anse som endelig.
I henhold til aksjonæravtale utløser oppkjøpet tilbudsplikt til gjenværende ikke-kontrollerende aksjonærer i Arnarlax AS. Aksjonærene tilbys en pris pr. aksje på NOK 55,78. Tilbudsperioden utløper 10.4.2019
| Kostpris aksjer på konsern | |||
|---|---|---|---|
| NOK 1 000 | Antall aksjer | Eierandel | etableringstidspunkt |
| Virkelig verdi på eksisterende eierandel i Arnarlax | |||
| før tidspunkt for bestemmende innflytelse | 11 163 611 | 41,95 % | 613 999 |
| Kontantvederlag for aksjer iht. transaksjon | |||
| gjennomført 14.2.2019 | 3 268 670 | 12,28 % | 179 777 |
| Virkelig verdi på konsernets eierandel av aksjene | |||
| i Arnarlax på tidspunkt for bestemmende innflytelse | 14 432 281 | 54,23 % | 793 775 |
| Balanseførte | Justering til | Virkelige | |
|---|---|---|---|
| Effekten på balansen av oppkjøpet NOK 1 000 | verdier | virkelig verdi | verdier |
| Konsesjoner | 221 479 | 889 194 | 1 110 672 |
| Varige driftsmidler | 331 985 | - | 331 985 |
| Øvrige anleggsmidler | 20 486 | - | 20 486 |
| Biologiske eiendeler | 525 285 | - | 525 285 |
| Øvrige omløpsmidler | 64 390 | - | 64 390 |
| Likvider | 4 594 | - | 4 594 |
| Utsatt skattefordel/ utsatt skatt | 22 496 | -177 839 | -155 342 |
| Øvrig langsiktig gjeld | -301 596 | - | -301 596 |
| Kortsiktig gjeld | -136 702 | - | -136 702 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 752 417 | 711 355 | 1 463 772 |
| Virkelig verdi på eierinteresse før tidspunkt | |||
| for bestemmende innflytelse | -613 999 | ||
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | -669 997 | ||
| Kontantvederlag | 179 777 |
Konsernet inngikk i januar 2019 avtale om kjøp av 45,30 % av aksjene i Yu Fish og gjennom det oppnådde betydelig innflytelse i selskapet. Yu Fish er et salgsselskap som driver med salg av sjømatprodukter, selskapet er lokalisert i Singapore.
Vederlaget for aksjene var på TNOK 24 009 og selskapets egenkapital på oppkjøpstidspunktet var TNOK 47 289. Investeringen vil regnskapsmessig bli behandlet som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden.
IFRS 9 Finansielle instrumenter og IFRS 15 Inntektsføring trådte i kraft med virkning fra 1.1.2018. Ingen av standardene har hatt vesentlig betydning for konsernets inntektsføring, resultatføring eller klassifisering. Begge standardene har imidlertid medført endringer i tilleggsopplysninger i noter som er blitt innarbeidet i konsernregnskapet for 2018.
IFRS 15 erstatter IAS 11 Anleggskontrakter, IAS 18 Driftsinntekter og tilhørende tolkninger og den gjelder, med begrensede unntak, for all inntekt som stammer fra kontrakter med kunder. IFRS 15 etablerer en fem-stegs modell for regnskapsmessig behandling av inntekter som stammer fra kontrakter med kunder og krever at inntekter er innregnet til det beløp som reflekterer vederlaget som virksomheten forventer i bytte mot å overføre en vare eller en tjeneste til en kunde.
IFRS 15 krever at virksomheter bruker skjønn, og tar hensyn til alle relevante fakta og omstendigheter når kundekontraktene vurderes i de ulike stegene i modellen. Standarden spesifiserer også regnskapsføringen knyttet til de marginale utgiftene knyttet til oppnåelse av en kontrakt og de utgiftene som foretaket pådrar seg for å oppfylle denne kontrakten. I tillegg krever standarden omfattende noteopplysninger. Konsernet implementerte IFRS 15 ved bruk av full retrospektiv metode.
Standarden har ikke hatt vesentlig betydning for konsernets inntektsføring. Krav om tilleggsopplysninger i noter er blitt innarbeidet i konsernregnskapet for 2018.
IFRS 9 Finansielle Instrumenter erstatter IAS 39 Finansielle Instrumenter: Innregning og måling og er gjeldende fra 1. januar 2018. IFRS 9 omhandler innregning, klassifisering og måling, tapsavsetning, fraregning og sikringsbokføring. Konsernet har utarbeidet sammenligningstall for perioden som startet 1. januar 2017.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi med verdiendring over resultatet, virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) og amortisert kost. Klassifiseringen er basert på om instrumentene holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, og hvorvidt kontraktsfestede kontantstrømmer bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer.
Konsernets finansielle eiendeler som ble målt til virkelig verdi under IAS 39, måles også til virkelig verdi under IFRS 9. Følgende endringer er gjort i klassifiseringen av konsernets finansielle eiendeler ved implementering av IFRS 9:
Kundefordringer og kontanter og kontantekvivalenter: - Instrumentene var tidligere klassifisert som Lån og fordringer, og holdes for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Instrumentene er klassifisert som gjeldsinstrumenter til amortisert kost, etter IFRS 9.
Egenkapitalinvesteringer i ikke-børsnoterte selskaper: - Instrumentene var tidligere klassifisert som finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, men er nå klassifisert og målt som egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI). Konsernet har valgt å klassifisere ikkebørsnoterte egenkapitalinvesteringer under denne kategorien da det forventes at disse investeringene blir holdt i overskuelig fremtid. Det er ingen resultatførte tap for disse investeringene i tidligere perioder.
| Effekten ved implementering av IFRS 9 er presentert i følgende tabell: | Klassifisering IFRS 9 | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.2017 | Amortisert kost | Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
|
| Klassifisering IAS 39 | |||
| Tilgjengelig for salg | |||
| Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter | 393 | ||
| Utlån og fordringer | |||
| Kundefordringer og andre fordringer | 737 561 | 21 641 | |
| Bankinnskudd, kontanter o.l. | 177 098 | ||
| Sum | 914 659 | 22 034 |
Det er ingen endringer i klassifisering og måling av konsernets finansielle forpliktelser.
Standarder og fortolkninger som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunktet er frem i tid er oppgitt under. Kun standarder som antas å kunne påvirke konsernregnskapet er omtalt.
IFRS 16 Leiekontrakter erstatter eksisterende IFRS-standard for leieavtaler, IAS 17 Leieavtaler. IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for begge parter i en leieavtale, dvs. kunden (leietager) og tilbyder (utleier). Den nye standarden krever at leietager innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra dagens prinsipper. Unntaket er leieavtaler som er vurdert å være uvesentlig, samt korte avtaler med mindre enn 12 måneders løpetid. For disse avtalene resultatføres leiekostnaden fortløpende i resultatregnskapet.
I de tilfellene hvor konsernet har inngått sammensatte leieavtaler, så splittes tjenesteelementet ut for å beregne verdien av rett-til-bruk-eiendelen. Dette gjelder i all vesentlighet leieavtaler knyttet til brønnbåter og servicebåter hvor mannskap og andre elementer er inkludert i leien og hvor estimert markedspris på tjenesteelementet splittes ut.
På implementeringstidspunktet blir leieforpliktelsen måt til nåverdi av leiebetalingene ved hjelp av konsernets marginale lånerente. I beregningen er en rente på 3 % lag til grunn.
IFRS 16 er obligatorisk fra 1. januar 2019 og konsernet har valgt å benytte modifisert retrospektiv metode og forenklingsmuligheten hvor rett-til-bruk-eiendel på implementeringstidspunktet settes lik beregnet leasingforpliktelse.
Det forventes at IFRS 16 vil ha følgende effekter på implementeringstidspunktet:
| NOK 1000 | Pr. 1.1.2019 |
|---|---|
| Eiendeler | |
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom (rett-til-bruk eiendeler) | 20 329 |
| Skip, transportmidler og lignende (rett-til-bruk eiendeler) | 349 008 |
| Forpliktelser | |
| Leasinggjeld | -369 337 |
| Netto effekt på egenkapital | 0 |
| NOK 1000 | 2019 |
| Avskrivning av varige driftsmidler | 131 628 |
| Leasingkostnad (inkludert i andre driftskostnader) | 133 536 |
| Operasjonelt driftsresultat | 1 908 |
| Rentekostnader | -9 529 |
| Skattekostnad | 1 677 |
Årets resultat -5 944
NOK 1000
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekt | 2 | 88 924 | 85 089 |
| Sum driftsinntekter | 88 924 | 85 089 | |
| Lønnskostnad | 3 | 62 545 | 52 134 |
| Avskrivning på varige driftsmidler | 4 | 5 260 | 4 501 |
| Annen driftskostnad | 3 | 71 038 | 78 169 |
| Sum driftskostnader | 138 844 | 134 805 | |
| Driftsresultat | -49 920 | -49 716 | |
| FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER | |||
| Inntekt på investering i datterselskap | 5 | 2 527 856 | 2 920 595 |
| Inntekt på investering i tilknyttet selskap | 6 | 242 200 | 161 015 |
| Renteinntekt fra foretak i samme konsern | 110 860 | 86 008 | |
| Annen renteinntekt | 273 | 3 111 | |
| Rentekostnad til foretak i samme konsern | 31 714 | 23 051 | |
| Annen rentekostnad | 49 827 | 41 942 | |
| Annen finanskostnad | 2 424 | 9 468 | |
| Netto finansresultat | 2 797 224 | 3 096 269 | |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 2 747 304 | 3 046 553 | |
| Skattekostnad | 12 | -257 | 651 379 |
| Resultat | 2 747 562 | 2 395 174 | |
| ÅRSRESULTAT | 2 747 562 | 2 395 174 | |
| OVERFØRINGER | |||
| Avsatt utbytte | 8,9 | 2 592 997 | 2 138 356 |
| Overført fra/til annen egenkapital | 9 | 154 565 | 256 818 |
| SUM overføringer | 2 747 562 | 2 395 174 |
31. desember NOK 1000
| EIENDELER | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| ANLEGGSMIDLER | |||
| IMMATERIELLE EIENDELER | |||
| Utsatt skattefordel | 12 | 1 675 | 728 |
| Sum immaterielle eiendeler | 1 675 | 728 | |
| VARIGE DRIFTSMIDLER | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 4 | 2 279 | 2 253 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 4 | 8 581 | 8 497 |
| Sum varige driftsmidler | 14 | 10 860 | 10 750 |
| FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER | |||
| Investeringer i datterselskap | 5, 14 | 2 063 730 | 2 102 019 |
| Lån til foretak i samme konsern | 7, 11, 14 | 3 163 772 | 3 133 596 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 6 | 565 344 | 406 180 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 113 | 113 | |
| Andre fordringer | 7 | 88 | 46 992 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 5 793 047 | 5 688 901 | |
| Sum anleggsmidler | 5 805 582 | 5 700 379 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| FORDRINGER | |||
| Kundefordringer | 14 | 426 | 38 |
| Kortsiktige fordringer konsernselskap | 11,14 | 2 758 955 | 2 891 002 |
| Andre fordringer | 14 | 14 648 | 9 846 |
| Sum fordringer | 2 774 029 | 2 900 886 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 16 | 12 393 | 9 857 |
| Sum omløpsmidler | 2 786 422 | 2 910 743 | |
| SUM EIENDELER | 8 592 004 | 8 611 122 |
31. desember NOK 1000
| EGENKAPITAL OG GJELD | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL | |||
| INNSKUTT EGENKAPITAL | |||
| Aksjekapital | 8, 9 | 28 325 | 28 325 |
| Egne aksjer | 9 | -140 | -189 |
| Overkurs | 9 | 415 285 | 415 285 |
| Annen innskutt egenkapital | 9 | 147 312 | 107 136 |
| Sum innskutt egenkapital | 590 783 | 550 557 | |
| Opptjent egenkapital | |||
| Annen egenkapital | 9 | 1 967 257 | 1 812 693 |
| Sum opptjent egenkapital | 1 967 257 | 1 812 693 | |
| Sum egenkapital | 9 | 2 558 040 | 2 363 250 |
| GJELD | |||
| Annen langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 1 100 000 | 700 000 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 1 100 000 | 700 000 | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 81 675 | 93 679 |
| Leverandørgjeld | 1 841 | 2 369 | |
| Betalbar skatt | 12 | 0 | 657 529 |
| Utbytte | 8, 9 | 2 592 997 | 2 138 356 |
| Skyldige offentlige avgifter | 223 659 | 97 575 | |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskap | 11 | 2 023 597 | 2 550 856 |
| Annen kortsiktig gjeld | 10 195 | 7 508 | |
| Sum kortsiktig gjeld | 4 933 964 | 5 547 872 | |
| Sum gjeld | 6 033 964 | 6 247 872 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 8 592 004 | 8 611 122 |
Trondheim 17. april 2019
Atle S. Eide Styrets leder
Trine L. Danielsen Styremedlem
Kjell A. Storeide Styrets nestleder
Brit Elin Soleng Ansatterepresentant
Helge K. Moen
Styremedlem
Geir Berg Ansatterepresentant
Margrethe Hauge Styremedlem
Olav-Andreas Ervik Konsernsjef
SALMAR ÅRSRAPPORT 2018
31. desember NOK 1000
| NOTE | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: | |||
| Ordinært resultat før skattekostnad | 2 747 304 | 3 046 553 | |
| Periodens betalte skatt | 12 | -657 699 | 0 |
| Ordinære avskrivninger | 4 | 5 260 | 4 501 |
| Tap avgang anleggsmidler | 0 | 176 | |
| Inntekt på investering fra datterselskap | 5 | -2 527 856 | -2 920 595 |
| Inntekt på investering fra tilknyttede selskap | 6 | -242 200 | -161 015 |
| Kostnadsførte opsjoner | 3 | 5 492 | 5 206 |
| Endring i kundefordringer | -121 847 | -56 612 | |
| Endring i leverandørgjeld | -9 554 | 9 856 | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter | 124 162 | 51 059 | |
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | -676 936 | -20 872 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: | |||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 0 | 230 | |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | 4 | -5 370 | -2 175 |
| Endring i konsernmellomværende | 11 | -468 847 | 954 932 |
| Netto innbetalt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap | 5,11 | 2 781 284 | 1 451 313 |
| Innbetaling utbytte fra tilknyttet selskap og øvrige investeringer | 6 | 242 200 | 161 015 |
| Netto utbetalinger ved investering i datterselskap og tilknyttet selskap | 6 | -119 433 | 0 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 2 429 834 | 2 565 315 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: | |||
| Nedbetaling av langsiktig gjeld | 0 | -1 250 000 | |
| Innbetaling ved opptak av langsiktig gjeld | 400 000 | 0 | |
| Netto endring i kassekreditt | -12 004 | 55 038 | |
| Utbytte (utbetalt) | -2 138 356 | -1 347 788 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -1 750 361 | -2 542 749 | |
| Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende | 2 536 | 1 694 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. | 9 857 | 8 162 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. | 12 393 | 9 857 | |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 3 387 516 | 3 906 321 |
Passion
forSalmon
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.
Regnskapsprinsippene beskrevet under er kun anvendt for morselskapet SalMar ASA. Notene til SalMar konsern er presentert sammen med det konsoliderte regnskapet for konsernet.
Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler og omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.
Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.
Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Driftsinntektene er fratrukket avgifter, rabatter, bonuser og øvrige salgskostnader.
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.
Varige driftsmidler balanseføres til historisk kostpris og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.
Datterselskap, tilknyttede selskaper og andre aksjer klassifisert som anleggsmidler vurderes etter kostmetoden. Datterselskaper er selskaper hvor SalMar ASA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Bestemmende innflytelse anses i utgangspunktet å foreligge ved eierskap direkte eller indirekte mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Tilknyttede selskaper gjelder selskaper hvor selskapet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt når selskapet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Nedskrivning til virkelig verdi foretas når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen.
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning for kollektiv tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som den påløper, og det foreligger ingen forpliktelser for konsernet utover den årlige innbetalingen.
Selskapet har aksjeverdibaserte avlønningsplaner hvor selskapet mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (RSU). Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte RSUer regnskapsføres som kostnad med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Det totale beløpet som kostnadsføres over opptjeningsperioden bestemmes basert på virkelig verdi på tildelingstidspunktet av de tildelte RSUene og det antall RSUer som forventes opptjent.
Virkelig verdi inkluderer effekten av eventuelle markedsbetingelser, men tar ikke hensyn til virkningen av eventuelle innvinningsbetingelser som ikke er markedsbetingelser.
Innvinningsbetingelser som ikke er markedsbetingelser påvirker imidlertid antall RSUer som forventes å bli opptjent. Den totale kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden. På balansedagen revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli innvunnet. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de opprinnelige estimatene i resultatet med tilsvarende justering mot egenkapitalen. Verdien av opsjoner som gjelder ansatte i datterselskap føres som investering i datterselskap.
Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt knyttet til resultatposter) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.
Selskapets kontantstrømoppstilling viser selskapets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.
Morselskapet SalMar ASA er et holdingselskap som i all hovedsak yter administrative tjenester til datterselskapene. Morselskapets omsetning er følgelig innenfor kun ett virksomhetsområde. Inntekten fordelt på inntekter knyttet til konserninterne tjenester og øvrige inntekter fremgår under.
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Inntekter knyttet til adm. tjenester konsernselskap | 88 150 | 84 842 |
| Øvrige inntekter | 774 | 247 |
| Sum | 88 924 | 85 089 |
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| LØNNSKOSTNAD | 2018 | 2017 |
| Lønn, inkl feriepenger og bonus | 41 247 | 35 940 |
| Folketrygdavgift | 6 597 | 4 941 |
| Pensjonskostnader | 1 447 | 1 111 |
| Opsjoner/ RSU | 5 492 | 5 206 |
| Andre ytelser | 7 762 | 4 936 |
| Sum | 62 545 | 52 134 |
| Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret | 32 | 33 |
For detaljer angående lønn til ledende ansatte, se note 24 for konsernet.
15.1.2018 ble tildeling for 2017 formelt gjennomført hvor 14 ansatte ble tildelt 43 424 RSUer i selskapets aksjer, tilsvarende ble det foretatt en tildeling i 2016 hvor 13 av selskapets ansatte ble tildelt totalt 34 837 RSUer. Tildelingen for 2018 ble formelt gjennomført 21.1.2019. RSUene innvinnes over en periode på 3 år, hvorav 1/3 opptjenes hvert år. Virkelig verdi av kostnaden i SalMar ASA beregnes på tildelingstidspunktet og kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden. Periodisert kostnad i 2018 er TNOK 5 492,4 (2017: TNOK 5 205,7). Det er i tillegg avsatt for arbeidsgiveravgift på kostnaden.
For nærmere beskrivelse av de aksjeverdibaserte avlønningsordningene, se note 24 i konsernregnskapet.
| Revisor | ||
|---|---|---|
| Godtgjørelse til revisor, ekskl. MVA, fordeler seg slik: | ||
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
| Lovpålagt revisjon | 275 | 207 |
| Andre attestasjonstjenester | 30 | 5 |
| Skatterådgivning | 13 | 7 |
| Annen bistand | 137 | 0 |
| Refunderte utlegg | 51 | 111 |
| Sum | 506 | 329 |
| NOK 1000 | Fast eiendom |
Driftsutstyr og inventar |
SUM |
|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.18 | 2 424 | 24 774 | 27 198 |
| Tilgang | 25 | 5 345 | 5 370 |
| Anskaffelseskost 31.12.18 | 2 450 | 30 119 | 32 569 |
| Akk av- og nedskrivninger 01.01.18 Årets avskrivninger |
171 0 |
16 277 5 260 |
16 448 5 260 |
| Akk. avskrivninger 31.12.18 | 171 | 21 537 | 21 709 |
| Bokført verdi pr. 31.12.18 | 2 279 | 8 581 | 10 860 |
| Økonomisk levetid Avskrivningsplan |
Ingen avs/ 3 år lineær |
5-10 år lineær |
|
| Årlig leie av ikke-balanseførte driftsmidler | 4 367 | 36 | 4 403 |
Investering i datterselskaper er regnskapsført etter kostmetoden.
| FIRMA NOK 1000 |
Forretnings- kontor |
Stemme-/ eierandel |
Bokført verdi 2018 |
Bokført verdi 2017 |
|---|---|---|---|---|
| SalMar Settefisk AS | Kverva | 100,0 % | 229 898 | 236 125 |
| SalMar Farming AS | Kverva | 100,0 % | 519 638 | 69 729 |
| SalMar Nord AS | Finnsnes | 100,0 % | 480 447 | |
| SalMar AS | Kverva | 100,0 % | 1 212 539 | 1 221 193 |
| SalMar Tunet AS | Kverva | 100,0 % | 7 400 | 7 400 |
| Hitramat Farming AS | Hitra | 51,0 % | 28 785 | 28 785 |
| Ocean Farming AS | Kverva | 93,4 % | 63 460 | 58 329 |
| Mariculture AS | Stavanger | 51,0 % | 2 000 | 0 |
| SUM datterselskaper | 2 063 730 | 2 102 019 |
SalMar Nord AS ble med virkning fra 1.1.2018 fusjonert inn i SalMar Farming AS.
| Totalt inntektsført inntekt fra investering i datterselskap | 2 527 856 | 2 920 565 |
|---|---|---|
| Gevinst ved salg av aksjer i datterselskap | 0 | 30 |
| Totalt inntektsført utbytte fra datterselskap | 2 509 180 | 148 382 |
| Hitramat Farming AS | 9 180 | 8 721 |
| SalMar Nord AS | 0 | 74 850 |
| SalMar Farming AS | 2 500 000 | 64 811 |
| Totalt inntektsført konsernbidrag mottatt fra datterselskap | 18 676 | 2 772 182 |
| SalMar Nord AS | 0 | 1 355 996 |
| SalMar Farming AS | 18 676 | 1 416 186 |
Investering i tilknyttede selskaper er regnskapsført etter kostmetoden.
| Bokført | Bokført | |||
|---|---|---|---|---|
| FIRMA | Forretnings- | Stemme-/ | verdi | verdi |
| NOK 1000 | kontor | eierandel | 2018 | 2017 |
| Norskott Havbruk AS | Bergen | 50 % | 162 787 | 162 787 |
| Arnarlax AS (Salmus AS) | Leirfjord | 41,95 % | 402 558 | 243 394 |
| SUM tilknyttede selskaper | 565 344 | 406 180 | ||
| Egenkapital | Årsresultat | |||
| FIRMA | Inntektsført | i følge siste | i følge siste | |
| NOK 1000 | utbytte | årsregnskap | årsregnskap | |
| Norskott Havbruk AS | 242 200 | 1 339 399 | 522 614 | |
| Arnarlax AS | 0 | 628 279 | -117 150 |
SalMar ASA eier Arnarlax AS gjennom det 100 % eide datterselskapet Salmus AS. Salmus AS har ingen aktivitet utover eierskapet til Arnarlax AS.
| Note 7 – Fordringer med forfall senere enn ett år |
||
|---|---|---|
| NOK 1000 | 2018 | 2017 |
| Andre fordringer | 88 | 46 857 |
| Lån til ansatte | 0 | 135 |
| Lån til foretak i samme konsern | 3 163 772 | 3 133 596 |
Aksjekapitalen i selskapet pr. 31.12.18 består av:
| NOK 1000 | Antall (stk.) | Pålydende verdi (NOK) | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Ordinære aksjer | 113 299 999 | 0,25 | 28 325 |
For oversikt over de største aksjonærene og ledende ansattes aksjer i selskapet, se note 16 i konsernregnskapet.
Det er avsatt et utbytte på NOK 23,- pr. aksje, totalt TNOK 2 592 997 pr. 31.12.2018. Det avsettes ikke utbytte på selskapets egne aksjer.
| Aksje- | Egne | Annen innskutt | Annen | Sum | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | kapital | aksjer | Overkurs | egenkapital | egenkapital | egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2017 | 28 325 | -189 | 415 285 | 107 136 | 1 812 693 | 2 363 250 |
| Årets endring i egenkapital: | ||||||
| Periodens resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 747 562 | 2 747 562 |
| Avsatt utbytte | 0 | 0 | 0 | 0 | -2 592 997 | -2 592 997 |
| Innløste opsjoner | 0 | 48 | 0 | -48 | 0 | 0 |
| Opsjonskostnad mot egenkapital | 0 | 0 | 0 | 39 707 | 0 | 39 707 |
| Utsatt skatt på opsjonskostnad | 0 | 0 | 0 | 518 | 0 | 518 |
| Egenkapital 31.12.2018 | 28 325 | -140 | 415 285 | 147 312 | 1 967 257 | 2 558 040 |
Det er inngått aksjeverdibasert avlønningsordning med ledende ansatte i selskapet. For nærmere beskrivelse ordningen vises til note 3. Avsetning utbytte er omtalt i note 8.
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne lov.
Selskapet har ikke ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Premier i innskuddsordningen kostnadsføres løpende. Innskuddspensjon er kostnadsført brutto med TNOK 1 447,0 i 2018. Tilsvarende ble det i 2017 kostnadsført TNOK 1 110,8 i innskuddspensjon.
| Langsiktige fordringer | Andre kortsiktige fordringer | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Foretak i samme konsern | 3 163 772 | 3 133 596 | 2 758 955 | 2 891 002 | |
| Sum | 3 163 772 | 3 133 596 | 2 758 955 | 2 891002 | |
| Langsiktig gjeld | Annen kortsiktig gjeld | ||||
| NOK 1000 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Foretak i samme konsern | 0 | 0 | 2 023 597 | 2 550 856 | |
| Sum | 0 | 0 | 2 023 597 | 2 550 856 |
Inkludert i andre kortsiktige fordringer mot konsernselskap pr. 31.12.2018 på TNOK 2 758 955 inngår til gode konsernbidrag fra konsernselskap med TNOK 18 676 (2017: TNOK 2 772 182). I tillegg inngår tilgode utbytte fra datterselskap på TNOK 2 500 000 i andre kortsiktige fordringer pr. 31.12.2018. Andre kortsiktige fordringer utover dette er ordinære kundefordringer.
Inkludert i annen kortsiktig gjeld mot konsernselskap pr. 31.12.2018 på TNOK 2 023 597 inngår gjeld til konsernselskap som en del av konsernkontoordningen med TNOK 2 003 701 (2017: TNOK 2 521 856). I tillegg var det pr. 31.12.2018 bokført skyldig konsernbidrag på TNOK 79. Øvrig kortsiktig gjeld til konsernselskap utover dette er ordinær leverandørgjeld.
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer slik: | 2018 | 2017 |
| Betalbar skatt | 0 | 657 548 |
| Endring i utsatt skatt | -463 | -424 |
| For lite/mye avsatt skatt forrige år | 171 | -5 760 |
| Effekt av endring i skattesats fra 23 % til 22 % | 35 | 15 |
| Skattekostnad ordinært resultat | -257 | 651 379 |
| Beregning av årets skattegrunnlag | 2018 | 2017 |
| Resultat før skatt | 2 747 304 | 3 046 553 |
| Permanente forskjeller | -2 749 317 | -308 538 |
| Endring midlertidige forskjeller | 2 012 | 1 766 |
| Avgitt konsernbidrag | 0 | -79 |
| Årets skattegrunnlag | 0 | 2 739 703 |
| Betalbar skatt i balansen | 2018 | 2017 |
| Årets betalbare skatt på resultat | 0 | 657 548 |
| Skatt på avgitt konsernbidrag | 0 | -19 |
| Betalbar skatt i balansen | 0 | 657 529 |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | 2018 | 2017 |
| Driftsmidler, inkl. goodwill | -345 | 1 254 |
| Finansielle anleggsmidler | 69 | 125 |
| Gevinst- og tapskonto | 70 | 88 |
| Andre forskjeller | -7 405 | -4 633 |
| SUM midlertidige forskjeller | -7 612 | -3 166 |
| Utsatt skatt (+) / skattefordel (-) | -1 675 | -728 |
| Utsatt skatt ført direkte mot egenkapital | 518 | -397 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2018 | 2017 |
| Resultat før skatt | 2 747 304 | 3 046 553 |
| Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats | 631 880 | 731 173 |
| Permanente forskjeller (23 %/24 %) | -632 343 | -74 049 |
| For lite/mye avsatt skatt/ effekt av endret skattesats | 206 | -5 745 |
| Beregnet skattekostnad | -257 | 651 379 |
| Effektiv skattesats | 0,0 % | 21,4 % |
SalMar inngikk i 2014 en låneavtale med 5 års varighet. Kredittfasiliteten består av et terminlån på TNOK 1 000 000 som har en 10 års avdragsprofil med forfall etter 5 år. I tillegg er den en investerings- og oppkjøpsfasilitet på TNOK 2 000 000 og en revolverende trekkfasilitet på TNOK 1 500 000. Disse fasilitetene ble fornyet i februar 2018 med en varighet på 3+1+1 år. P.t. så har fasilitetene forfall i februar 2022, med opsjon på forfall til 2023. Pr. 31.12.2018 er det trukket TNOK 500 000 på den revolverende trekkfasiliteten.
Utover dette foreligger en avtale om driftskreditt med ramme på TNOK 500 000 med årlig fornyelse. Rentebetingelsene er basert på såkalte «p.t. betingelser».
De viktigste finansielle «covenants» for den langsiktige finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35 % og et resultatkrav som krever at selskapets rentedekningsgrad (EBITDA/Netto finanskostnader) ikke skal overstige 4,0.
| 2018 | 2017 |
|---|---|
| 81 675 | 93 679 |
| 700 000 | |
| 793 679 | |
| 2017 | |
| 10 750 | |
| 2 102 019 | |
| 426 | 38 |
| 6 034 444 | |
| 8 147 252 | |
| 1 100 000 1 181 675 2018 10 860 2 063 730 5 937 375 8 012 390 |
SalMar ASA har gjennom bankavtalen et solidaransvar i forbindelse med konsernkontokredittordning maksimert oppad til TNOK 500 000.
SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på til sammen TNOK 17 000 for SalMar AS og TNOK 80 000 for SalMar Farming AS for kredittramme innvilget av SG Finans AS.
SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på TNOK 95 000 for et langsiktig lån til SalMar AS og en selvskyldnerkausjon på TNOK 175 000 for et langsiktig lån til Ocean Farming AS. Begge lånene er innvilget av Innovasjon Norge.
SalMar ASA har stilt en garanti på TNOK 5 000 ovenfor Nord-Trøndelag E-verk for SalMar Settefisk AS. Garantiavtalen er inngått 1.1.04 og nedtrappes med TNOK 250 pr år. Gjenværende garantibeløp er pr 31.12.18 TNOK 1 250.
SalMar ASA har stilt en garanti ovenfor Nordskag Næringspark AS for ethvert beløp som SalMar AS skal betale Nordskag Næringspark AS iht. leieavtale mellom SalMar AS og Nordskag Næringspark AS. Garantien er gyldig i leietiden, som angitt i leieavtalen, pluss 3 måneder.
SalMar ASA har stilt en garanti på TNOK 23 606 ovenfor Billund Aquakulturservice Norge AS. Garantien er stilt som sikkerhet for Troms Stamfiskstasjon AS sine forpliktelser ovenfor kreditor i henhold til kontrakt om totalentreprise for bygging av nytt smoltanlegg.
SalMar ASA har stilt en garanti på TNOK 22 728 ovenfor Kruger Kaldnes AS. Garantien er stilt som sikkerhet for SalMar Settefisk AS sine forpliktelser ovenfor kreditor i henhold til kontrakt om totalentreprise for bygging av nytt smoltanlegg.
For nærmere omtale av styring av finansiell markedsrisiko i selskapet og konsernet, se note 2 i konsernregnskapet.
Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31.12.2018 bundne midler på totalt TNOK 10 551 som i sin helhet er skattetrekksmidler. Tilsvarende tall for i fjor var TNOK 7 211.
Trondheim 10. april 2019
Atle S. Eide Styrets leder
Trine L. Danielsen Styremedlem
Kjell A. Storeide Styrets nestleder
Brit Elin Soleng Ansatterepresentant
Helge K. Moen Styremedlem
Geir Berg Ansatterepresentant
Margrethe Hauge Styremedlem
Olav-Andreas Ervik Konsernsjef
Passion forSalmon
Industriveien 51, 7266 Kverva Telefon 72 44 79 00 Fax 72 44 79 01 www.salmar.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.