Annual Report • Apr 30, 2015
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
ÅRSRAPPORT 2014
3
Passion for Salmon
| 6 SA LM AR ÅR SR AP PO RT 20 14 |
SLAKTEVOLUM og BEARBEIDEDE PRODUKTER 2014 75 |
NØKKELTALL 2014 |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 75,2 70 |
|||||||
| 70,2 65 |
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSRESULTAT NOK mill . | 2014 | 2013 | 2012 | |||
| 65,3 60 |
Driftsinntekter | 7 186 | 6 246 | 4 205 | |||
| 55 | Operasjonelt driftsresultat | 1 879 | 1 259 | 341 | |||
| 50 | Driftsmargin Driftsresultat |
26 % 1 647 |
20 % 1 949 |
8 % 639 |
|||
| 45 | Resultat før skatt | 1 629 | 2 322 | 609 | |||
| 40 | Resultatmargin | 23 % | 37 % | 14 % | |||
| 35 30 25 |
37,5 SLAKTEVOLUM |
Resultat etter skatt | 1 215 | 1 903 | 481 | ||
| 1000 tonn - sløyd vekt | |||||||
| Resultat per aksje | 10,5 | 15,8 | 4,2 | ||||
| SalMar Midt-Norge 23,8 20 |
|||||||
| 22,4 SalMar Nord-Norge 15 |
|||||||
| 16,5 14,9 14,9 13,8 13,6 13,4 10 Segment Rauma |
7 | ||||||
| 11,8 5 6,1 Segment Villa |
Pa | ||||||
| 0 | ssi on |
||||||
| 2012 2013 2014 Scottish Sea Farms Ltd (50 % andel) |
fo r S |
||||||
| alm | |||||||
| BALANSE OG EGENKAPITAL NOK mill . | 2014 | 2013 | 2012 | on | |||
| BEARBEIDEDE PRODUKTER | Anleggsmidler | 5 455 | 4 732 | 4 375 | |||
| 1000 tonn – produktvekt | Omløpsmidler | 4 669 | 5 199 | 3 252 | |||
| 29,1 2014 |
Sum eiendeler | 10 124 | 9 932 | 7 627 | |||
| 2013 24,6 |
Egenkapital | 5 137 | 5 061 | 2 968 | |||
| 19,1 2012 |
Gjeld | 4 987 | 4 871 | 4 659 | |||
| 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 | Sum egenkapital og gjeld | 10 124 | 9 932 | 7 627 | |||
| BIPRODUKTER - PORSJONER - FILLET | Netto rentebærende gjeld | 2 301,3 | 1 772,4 | 2 764,4 | |||
| 1000 tonn – produktvekt | Egenkapitalandel | 51 % | 51 % | 39 % | |||
| 3,7 Biprodukter |
|||||||
| 6,3 Porsjoner |
|||||||
| 19,1 Fillet |
|||||||
| 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 | |||||||
2014 ble et rekordår for SalMar, og det har nesten blitt en vane å bruke ordene «nok et rekordår» når det gjelder å beskrive utviklingen i SalMar. Enda en gang var det kombinasjonen av økt slaktevolum og høye laksepriser, som bidro til at omsetningen i 2014 i konsernet ble på 7,19 milliarder kroner og et resultat av driften på 1,88 milliarder kroner.
Vi er ca. 1000 ansatte i SalMar og det er vi sammen som må levendegjøre å dra i samme retning i hele verdikjeden, dersom vi skal lykkes med bli verdens beste oppdrettsselskap. Et viktig verktøy for implementering og gjennomføring er revitaliseringen av SalMar-skolen. I SalMar har vi gjennom mange år arbeidet mål rettet med holdningsskapende arbeid, spesielt gjennom SalMarskolen. Vi vet at det utelukkende er vår egen handling, opptreden, og gjennomføringskraft, som bidrar til vår felles suksess. Klarer vi det har vi også mulighet til å nå ambisjon om å bli verdens beste oppdrettsselskap. Uten lidenskap til det vi driver med får vi heller ikke utvikling.
-
Skal næringen fortsatt utvikle seg er vi også avhengig av våre politikere som legger de forutsigbare rammebetingelsene for næringen. Regjeringen har nettopp lagt frem Stortingsmelding nr. 16, som skal legge til rette for videre forutsigbar vekst i næringen. Dessverre er det slik at den lett kan føre til det mot satte dersom den blir vedtatt slik den foreligger i dag. En samlet oppdrettsnæring er kritisk til flere av de endringene Regjeringen foreslår. SalMar sendte et eget tilsvar til Stortingsmeldingen da den var ute på høring, hvor vi både er kritiske og uenig i deler av det som foreslås, og det mitt inntrykk at Regjeringen har tatt lite hensyn til de innspill næringen har kommet med.
organisasjonen. I oppdrett har vi gjennomført 16 samlinger hvor vi har forankret «Passion for Salmon». Vi har utfordret og diskutert og vi har fått noen klare tilbakemeldinger. Vi er derfor godt i gang med å endre og implementere flere av de valgte strategiene, og dette skal vises gjennom større effektivitet og gjennomføringskraft, som igjen skal bidra til at å senke produksjonskostnadene. Innenfor salg- og markedsavdelingen har det også vært svært gode analyser og prosesser, og resten av konsernet skal gjennom føre SalMar-skole i løpet av 2. og 3. kvartal 2015. videreforedling i Norge, er også viktige aktører for produktutviklingen av laks, som igjen er svært viktig for at forbrukere i 130 land i stadig større omfang ønsker å spise norsk laks. Fjernes denne ordningen vil det alvorlig svekke grunnlaget for videre satsing på og utvikling av bearbeiding i Norge. SalMar har sterkt oppfordret politikerne gjennom flere
møter til å gi en klar føring om at foredlingsregelen i norsk havbruk skal bestå, og at de samtidig må gi et klart signal om at norske myndigheter fortsatt synes det er viktig å satse på videreforedling i Norge. Eksisterende adgang til fleksibel utnyttelse av biomasse bør være en viktig premiss og forutsetning uansett fremtidig reguleringsregime.
En opphevelse av ordningen med interregionalt biomassetak vil ha svært negative konsekvenser for SalMar og andre som driver med bearbeiding i Norge. Dette er det eneste virkemiddelet av betydning som norske myndigheter har innført for å stimulere videreforedling av laks i Norge. Bearbeiding gir mye større sysselsettingseffekt og verdiskaping for landet vårt og kystdistriktene enn råvareeksport. Dessuten medfører det et vesentlig bedre miljøregnskap bl.a. som en konsekvens av mer effektiv utnyttelse av råvaren og redusert vegtrafikk. De som driver
SalMar ser positivt på Regjeringens ønske om å stimulere til en miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Høyt kost nadsnivå og tollbarrierer gjør det krevende å drive videreforedling i Norge. SalMar har likevel valgt å gå "mot strømmen" og satser stort på bearbeiding, til tross for at dette isolert sett er tapsbringende sammenliknet med råvareeksport. I Stortingsmeldingen sår Regjeringen tvil om en viktig rammebetingelse for videre foredling i Norge - nemlig det såkalte «interregionale biomassetaket», som departementet nå ønsker å evaluere. Dette er en ordning som gjør det mulig for oppdrettere å utnytte den maksimalt tillatte biomassen (MTB) mellom produksjonsområder og regioner på en fleksibel måte. Våre seks kulturpostulater har fortsatt gyldighet – de beskriver SalMar-kulturen – det de vi skal styre og orien tere oss etter i hverdagen. Vi skal fortsette å gjøre alt i dag bedre enn i går. Vi skal fortsatt bestrebe oss til det ytterste på å tilfredsstille alle mottakerne i næringskjeden fram til sluttbrukeren i markedet. Dette er en jobb vi kun kan lykkes med gjennom samhandling på tvers av verdikjeden. Og vi skal fortsette å bry oss og bidra til bærekraft i oppdrettsnæringen.
En konsekvens av Regjeringens restriktive syn i den nye Stortingsmeldingen på vekst i lys av miljøutfordringene, er at nye tillatelser/konsesjoner i hvert fall bør kunne innvilges til selskaper som utvikler metoder og utstyr som på en langt bedre måte enn i dag kan håndtere miljøutfordringene. I SalMar har vi utviklet en banebrytende havmerd som oppfyller dette målet. Dette har skjedd i et samspill mellom norsk havbruks- og offshore kompetanse, og testet ut ved MARINTEK's havlaboratorium. Vi håper at Regjeringen snarest åpner for tildeling av tillatelser til utviklingsformål som de også har varslet i meldingen.
I SalMar ønsker vi utvikling - først og fremst en utvikling til laksens beste og på laksens betingelser. I dag er det lett å tro at teknikk og teknologi vil løse de fleste problemer, men fortsatt er det oss det kommer an på.
Vi kan hverken kjøpe oss eller konstruere oss til en bærekraftig oppdrettsnæring. Bærekraft handler om holdninger, og holdninger må komme innefra – det er det som er lidenskap – Passion .
Konsernsjef/CEO
SalMar er verdens fjerde største oppdrettsselskap og vi slaktet i fjor 141 000 tonn sløyd laks fra egne oppdrettsanlegg. Dette er ca. 13 % av all oppdrettslaks i Norge og et volum som tilsvarer over 40 prosent av det norske landbrukets totale kjøttproduksjon. Etter slike resultater kan det være fristende og «senke armene litt» og legge seg litt bakpå, men til det er både utfordringene og mulighetene i norsk oppdrettsnæring for mange.
Det er fortsatt slik at våre produksjonskostnader er økende – hovedsakelig på grunn av økte fòrpriser og økte biologiske utfordringer, spesielt med å holde nivåene av lakselus nede. Konsekvensene av dette forfølger oss gjennom hele verdikjeden.
Det arbeides intenst med å utvikle verktøy for å holde lakselusa under kontroll. Dette gjelder både medika mentelle og ikke-medikamentelle verktøy. Det foregår en betydelig innsats fra ulike forskningsmiljø, teknisk leverandørindustri, fòr- og vaksineleverandører, samt fra næringen selv. Det er fremgang i dette arbeidet og jeg er optimistisk på at utfordringene med lakselus løses om ikke så alt for lang tid.
I 2014 har vi gjennomført mye med å konkretisere innholdet i vår visjon «Passion for Salmon». Strategien for gjennomføring «Passison for salmon» er omfattende og vi kan selvsagt ikke prioritere alt like mye hele tiden. Jeg ønsker at hovedfokuset i SalMar skal være på den operative delen. Vi har prioritert 8 strategiske grep som vi skal bruke tid på i første omgang. Dette er:
Mye av dette har vi kommet veldig godt i gang med, men vi har ikke kommet like langt i alle deler av
8
SalMar ble grunnlagt februar 1991. Selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfisk. Dette skjedde i en av de mest urolige periodene i norsk oppdrettsnæring, som senere førte til konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag AL i november samme år. Det var nettopp denne konkursen, og det såkalte lakseberget, som var med å legge grunnlaget for prosessering og videreforedling som et bærende element i historien om SalMar. Inntil da hadde det aller meste av den norske laksen blitt eksportert som fersk eller frossen rund sløyd fisk. Dette ble også starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring i retning av en industriell utvikling.
Fra starten i 1991 har SalMar utviklet seg til å bli et fullt ut vertikalt integrert oppdrettskonsern, med egen produksjon som strekker seg fra rogn/stamfisk til salg av ferdigvare. SalMar har gått fra å være et selskap med én konsesjon for oppdrett av laks i Norge, til et internasjonalt konsern med 100 konsesjoner for oppdrett i Norge og med betydelig eier interesser i Storbritannia
Kjøp av en konsesjon i Midt-Norge (Møre og Romsdal) og en konsesjon i Nord-Norge (Troms). Senja Sjøfarm AS skiftet navn til SalMar Nord AS, som nå inkluderer alle SalMars aktiviteter i Troms. Kjøp av 34 % av aksjene i Volstad Seafood AS.
Totalt slaktet volum: 77 000 tonn sløyd vekt.
Kjøp av de resterende 66 % av aksjene i Volstad Seafood AS, blir eneeier av selskapet.
Kjøp av 75,54 % i RaumaGruppen AS. Stamfisk, to sette-fiskanlegg og 8 oppdrettskonsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av 23,29 % av aksjene i det børsnoterte Færøyske oppdrettsselskapet Bakkafrost P/f. Kjøp av Stettefisk AS med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal).
Kjøp av Bringsvor Laks AS med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av Krifo Havbruk AS med én konsesjon i Midt-Norge (Trøndelag). Leif Inge Nordhammer gikk av som konsernsjef og ble erstattet av Yngve Myhre 6. juni. Ferdigstillelse av et av verdens mest innovative og effektive anlegg for bearbeiding av laks – InnovaMar. Kjøp av Villa Miljølaks med fire konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av ytterligere 1,5 % av aksjene i Bakkafrost P/f, total eierandel 24,8 %.
Kjøp av 10 konsesjoner i Nord-Norge (Finnmark) fra Villa Artic AS. Mindre oppkjøp i Bakkafrost P/f, total eierandel 25,21%.
SalMar kjøper samtlige minoritetsaksjer i SalMar Rauma AS. Kjøp av 50,4% av aksjene i Villa Organic AS. Nedsalg i P/F Bakkafrost til cirka 14,9 %.Salg av resterende 14,9 % av aksjene i P/F Bakkafrost. Etter transaksjonen eier SalMar ingen aksjer i P/F Bakkafrost.
Den 20. januar 2014 forlot Yngve Myhre, etter eget ønske, sin rolle som konsernsjef i SalMar og ble erstattet av Leif Inge Nordhammer. Nordhammer var konsernsjef i SalMar fra oktober 1996 til juni 2011.
Kjøp av 8 grønne konsesjoner.
*Totalt slaktet volum gjengir slaktet volum for hele SalMarkonsernet, inkludert 50 % av volumet fra Norskott Havbruk.
SalMar blir etablert på Frøya i Sør-Trøndelag med utgangspunkt i et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg. Hovedvirksomheten var bearbeiding av frossen laks. Dette ble starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring, som også etter hvert har ført til en betydelig industriell utvikling.
Kjøp av to konsesjoner for lakseoppdrett i Midt-Norge.
Kjøp av Folla-smolt i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Startet settefiskproduksjon. Inngikk leieavtale for anlegget til settefiskprodusenten Kjørsvik Settefisk i Aure kommune.
Utvidet fabrikken på Nordskaget på Frøya for å kunne øke foredlingskapasiteten. Kverva Holding AS ble eneeier av SalMar.
Etablering utenfor region Midt-Norge gjennom kjøp av 49 % av aksjene i Senja Sjøfarm AS i Troms. Senja Sjøfarm hadde da ni konsesjoner og et eget settefiskanlegg.
Etablering utenlands med Norskott Havbruk AS sammen med Lerøy Seafood Group. Norskott Havbruk AS er eneeier av Scottish Sea farms Ltd., som er Storbritannias nest største lakseprodusent. SalMar og Lerøy eier 50 % hver av aksjene i Norskott Havbruk AS.
SalMar solgte ut de delene av virksomheten som ikke ble betraktet som kjernevirksomhet, blant annet produksjon av sild, sildolje og mel. Økt fokus og innsats knyttet til kjernevirksomheten – oppdrett, slakting og foredling av laks.
Kverva Holding AS foretok nedsalg av 42,5 % av selskapets aksjer til et begrenset antall norske og internasjonale investorer. Kjøp av tre nye konsesjoner på Nordmøre. Kjøp av de resterende 51 % av aksjene i Senja Sjøfarm AS, ble eneeier av selskapet.
Gjennom 2014 har selskapet startet detaljprosjektering og innhentet tilbud på bygging (EPC-kontrakt) av det første («pilot») anlegg.
Ocean Farming har mottatt tilskudd fra Innovasjon Norge i prosjektutredningsfasen.
Teknisk løsning er basert på «det beste» fra norsk industri innen fiskeoppdrett og offshore oljeteknologi – et slakkforankret nedsenkbar anlegg med fast struktur som flyter stabilt i havnære områder med dyp på 100 til 300 meter hvor de biologiske forhold er optimale for oppdrett på «fiskens premisser». Prosjektet baserer seg dermed på utprøvd teknologi som er sammensatt for optimalt fiskeoppdrett.
Håndtering av all fisk kan utføres internt i anlegget uten å benytte eksterne båter og utstyr. Med andre ord vil fisk være i anlegget fra smolt settes i sjøen til den er klar for slakting. I tillegg er anlegget utrustet med et skyveskott og to faste skott som muliggjør å dele anlegget i 3 soner til utøvelse av ulike fiskeoperasjoner. Det vil også monteres spyledyser på skyveskottet som gjør det mulig å rengjøre netting daglig hvis ønskelig. Anlegget er automatisert og tyngre manuelle operasjoner unngås. Det er lagt opp til en daglig bemanning på 2-4 personer for overvåking/ styring av operasjoner, men anlegget vil også kunne fjern-opereres. Utførte analyser underbygger at anlegget ansees å være svært rømningssikkert.
Utredningene startet tilbake i 2012, og våren 2013 fremla Ocean Farming en teknisk konseptløsning for et anlegg som er robust for å kunne installeres og opereres i havnære områder, og som gjennom industrialisert bygging og effektiviserte/ automatiserte operasjoner vil kunne bidra til konkurransedyktige produksjonskostnader. 1 4 1 5
Global Maritime AS har utført teknisk design/prosjektering (FEED) av anlegget. En modelltest er utført av MARINTEK, og denne bekrefter positivt oppførsel av anlegget under ulike og krevende værbetingelser. I tillegg vil designet etter oljeindustriens praksis verifiseres og kvalitetssikres ved uavhengig gjennomgang av tredjeparts institusjoner.
Det legges for øvrig opp til at dette pilotanlegget utrustes for særskilt å kunne utøve ulike FoUoppgaver, rettet inn mot biologiske forhold og fiskevelferd. På denne måten vil en kunne fremme en videreutvikling av havbruksnæringen, samt anvendt forskning og utvikling knyttet til denne.
En realisering av prosjektet betinger at kostnader for bygging og forutsetninger/rammer fra myndigheter er tilfredsstillende. Avklaringer vedrørende tildeling av konsesjoner fra myndighetene er fortsatt ikke på plass. Realisering av havmerden vil være kostnadskrevende og man er avhengig av at myndighetene tildeler konsesjonsvolum på konkurransedyktige betingelser.
Robust design som åpner for installasjon og operasjon av fiskeoppdrett på nye/mer værutsatte områder med gode biologiske forhold.
• Total høyde 67 m • Diameter 110 m • Volum 245.000 m3 • Vekt 5.600 tonn • Høy HMS standard for fisk og personell • Automatiserte operasjoner • Sentersøyle med bl.a. kontrollrom, boligkvarter, forsilo
Ocean Farming AS er et selskap i SalMar-konsernet – etablert etter målsetting om å utvikle havbasert fiskeoppdrett;
Dette er foreldrefisken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fisk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking.
Etter 25-30 dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.
Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. All utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen.
Når plommesekken er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for startfóring i en vanntem peratur på 10-14 grader. Yngelen utsettes nå for svak belys ning hele døgnet, og startfóringsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifiseringen vaksi neres all settefisk, før den transporteres med brønnbåt til matfiskanleggene.
Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt.
Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av fóring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser.
Allerede etter ett år i sjøen er den første fisken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slak teriet. Avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike nivåer og produkter.
Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), filetert, som porsjoner, eller i form av mange andre produkt varianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden.
28 millioner smolt, 25 millioner rognkorn og planlagt 1,4 millioner rognkjeks i 2015
Anleggene i segmentet er spredt fra Senja i nord til Sunnmøre i sør. På to av anleggene i Romsdalen og på Sunnmøre produseres det økologisk smolt. De øvrige anleggene produserer vanlig konvensjonell smolt. Størrelsen på smolten varierer mellom 60- 250 gram.
I segmentet er det i alt 75 ansatte, hvor mange har til dels meget lang erfaring, og en høy andel med høyere utdanning og fagbrev. Avdelingen besitter god kompetanse på daglig drift, og god kompetanse på utvikling/prosjekt. Produksjonen av smolt er i ferd med å dreies over til produksjon på resirkulert vann. Dette har SalMar per i dag på sine anlegg i Follafoss og Moldtustranda. Segmentet har også påstartet arbeidet med et anlegg hvor all produksjon av i alt 15 millioner smolt skal skje på resirkulering på Senja. Dette anlegget har byggestart våren 2015 og skal levere smolt høsten 2017. Anlegget vil videre være sentralt i SalMar sin satsning for å bli selvforsynt med smolt i Troms og Finnmark.
Det jobbes for tiden godt med kvalitet på den smolten som SalMar leverer, noe som gjenspeiler seg i stadig økende overlevelse i sjøen.
SalMars oppdrettsproduksjon er fokusert på kostnadseffektiv drift og høy etisk standard på dyrehold. For å kunne yte sitt bidrag til at SalMar skal være den mest kostnadseffektive produsenten av laks, er det kontinuerlig fokus på å oppnå delmål som bl.a. hurtigst mulig vekst med lavest mulig fòrfaktor. Selskapet innførte også tidlig egne standarder og "best practice", for å oppnå økt effektivitet. Dette innebærer blant annet konsentrasjon av den marine produksjonen på større lokaliteter med riktig kapasitet og god bæreevne.
SalMar sitt anlegg for rognkjeksproduksjon ligger på Langstein. Den første, lusespisende, rognkjeksen ble levert til sjølokalitetene i fjerde kvartal 2014.
SalMar sitt landanlegg for rognproduskjon ligger på Vågstranda i Romsdalen. Der tas stamfisk på land og man har en kapasitet til å produsere 60 millioner rognkorn i året. Dagens produksjon ligger på ca. 25 millioner rognkorn. SalMar har også sitt eget avlsmateriale gjennom Rauma-stammen.
Den største delen av SalMars oppdrettsproduksjon i sjø er organisert i SalMar Farming AS, og foregår i Midt-Norge, fra Nordmøre til Namdalskysten. Segmentet er delt i tre regioner i Midt-Norge, sør (Nordmøre), midt (Frøya – Hitra) og nord (Fosen – Nord–Trøndelag), og hadde ved utgangen av 2014 ca. 250 ansatte. De naturgitte betingelsene for produksjon av laks er svært gode i dette området, med riktige og gunstige temperaturer hele året på grunn av Golfstrømmen, god utskifting av sjøvann, samt god tilgang på gode lokaliteter. SalMar Nord innehar i dag 32 konsesjoner for oppdrett av laks, og er den største oppdrettsaktøren i Troms og Finnmark. SalMar Nord har aktivitet i 8 kommuner, fra Harstad i Sør-Troms til Lebesby i Finnmark. Størstedelen av produksjonen foregår rundt Senja, men også Finnmark står for en del av økningen gjennom våre lokaliteter i Laksefjorden. SalMar Nord slakter det meste av volumet sitt lokalt og kjøper slaktetjenester for størsteparten av volumet sitt på Skjervøy i Troms.
konsesjoner knyttet til bedre fiskehelse. Segmentet hadde en samarbeidsavtale med Frøya VGS som ble avsluttet i juli. SalMar Farming kjøpte 7 konsesjoner i grønn B tildelingen i 2014, disse ble satt i drift i juli samme år. SEGMENT OPPDRETT NORD-NORGE (Troms og Finnmark) Antall konsesjoner: 32 Slaktevolum 2014: 37 500 tonn sløyd vekt 1 8 1 9
Segment Midt representerer det området der SalMar konsernet startet sin virksomhet. Selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfisk på Frøya. Siden den gang har både konsernet og segmentet vært gjennom en fantastisk vekst. Segment midt har i dag 52 konsesjoner. 34 konsesjoner i Trøndelag og 18 i Nordmøre. I tillegg driver segmentet flere FoU konsesjoner. Tre konsesjoner gjennom ACE (Sintef), dette er konsesjoner som har som formål å utvikle bedre teknologi knyttet til bærekraft. Utover dette har segmentet samarbeid med VESO om drift av to
Segment nord har i dag ca. 115 fast ansatte, og segmentet øker antall ansatte også i 2015 grunnet økt aktivitet og produksjon i regionen. SalMar Nord har mange kvalifiserte medarbeidere, med etter hvert lang erfaring, og høyere utdanning. Segmentet vil fremover satse mer på FoU gjennom vår nyervervede samdriftskonsesjon med Havbruksstasjonen i Tromsø.
Det produseres også smolt på Senja og selskapets settefiskanlegg er lokalisert i Gjøvika på Sør-Senja, i Tranøy Kommune. Her produseres det i overkant av 1,7 millioner smolt årlig og det er 4 faste ansatte. I 2014 er det gjort betydelig utfylling av tomt og grunnarbeider for å forberede nybygg med sikte på å utvide produksjonen til 15 millioner smolt årlig. Det er
SEGMENT OPPDRETT MIDT-NORGE (Trøndelag og Nordmøre) Antall konsesjoner: 52 Slaktevolum 2014: 75 200 tonn sløyd vekt
SEGMENT OPPDRETT NORD-NORGE (Troms og Finnmark) Antall konsesjoner: 32 Slaktevolum 2014: 37 500 tonn sløyd vekt
SEGMENT SETTEFISK 28 millioner smolt, 25 millioner rognkorn og planlagt 1,4 millioner rognkjeks i 2015
SEGMENT INDUSTRI/MARKED Volum solgt: ca. 150 000 tonn Bearbeide produkter produsert (produktvekt): ca. 29 000 tonn
SalMar Nord har utviklet et «fôrsenter» på Lysnes i Lenvik kommune. Dette innebærer felles overvåkning og kontroll av alle SalMar Nords lokaliteter. Dette er Norges største i sitt slag, og inntil 16 lokaliteter og 140 enheter håndteres fra «fôrsenteret». I tilknytning dette senteret planlegges et eget visningsanlegg for akvakultur, og SalMar Nord har søkt om egen visningskonsesjon til dette formålet.
Hovedkontor og administrasjonen til SalMar Nord er lokalisert på Finnsnes.
Vi vet at det er mulig å produsere mer laks i Norge og Nord-Norge har et meget godt potensiale for videre vekst. Her er mindre utfordringer med tanke på sykdom og lus, naturgitte forutsetninger for bærekraftig produksjon og mange gode lokaliteter med potensiale til økning av MTB. Planlagt utvidelse av smoltproduksjonen er en viktig brikke for videre vekst i segmentet.
Rauma med Møreforskning, Høyskolen i Ålesund og Havforskningsinstituttet om prosjekt på forbedring av fiskevelferden hos rensefisk. Segment Rauma samarbeider også tett med Høyskolen i Ålesund på utfordringer i den økologiske produksjonen, og høyskolens FoU-konsesjon driftes sammen med segmentets egne konsesjoner. Inkludert FoU-konsesjonene drifter segment Rauma i alt 19 konsesjoner.
Romsdal og Sunnmøre har gode naturgitte forutsetninger for bærekraftig og lønnsom oppdrettsnæring, og SalMar har mange lokaliteter med potensiale til utvidelse og videre vekst.
Volum solgt: ca. 150 000 tonn Bearbeide produkter produsert (produktvekt): ca. 29 000 tonn
Segment Industri og Marked forvalter konsernets salgsaktiviteter og industrielle landbaserte aktiviteter. Segmentet omsetter ca. 150.000 tonn laks og andre fiskebaserte produkter. Omsetningen er fokusert på markedene i Europa, Asia og Amerika. Totalt distribuerer segmentet laks til mer enn 40 ulike nasjoner.
planlagt oppstart for byggearbeidene våren 2015. Anlegget har 12000 m2 grunnflate, totalt 14500 m2. Produksjonen vil stoppe i byggeperioden og blir tatt opp igjen når et nytt settefiskanlegg med resirkulering skal stå ferdig i 2016. 2 0 2 1
Segmentet forvalter i tillegg konsernets industrielle kapasiteter. InnovaMar er SalMar-konsernets hovedenhet for slakting og bear-
Segment Rauma produserer i dag fra 16 egne konsesjoner i sjø. Dette inkluderer konvensjonelle, økologiske og stamfiskkonsesjoner. Segment Rauma har aktivitet i 8 kommuner. Produksjonen foregår i hovedsak i Romsdalsregionen, men det er også produksjon i noen kommuner på Sunnmøre. Administrasjonen er lokalisert på Sjøholt i Ørskog kommune, med totalt 75 ansatte på land og sjø.
SalMar er i dag verdens største produsent av økologisk laks. Økologisk laks har vært produsert både i Trøndelag og i Romsdal, men all produksjonen ble i 2013 samlet i segment Rauma. Segmentet slaktet 16.500 tonn (sløyd vekt) med laks på Vikenco AS i Aukra kommune i 2014. Nær 45 % av slaktevolumet i 2014 var økologisk produsert laks. Andelen økologisk vil være stigende fremover.
Segment Rauma driver FoU virksomhet på 3 konsesjoner. I et av prosjektene samarbeider Segment beiding av laks, og er lokalisert på Frøya. Innovamar ble ferdigstilt i 2010 – og er et moderne bygg på 17 500 m2 med en ledende utstyrspark for slakting og filetering. InnovaMar har kapasitet til å slakte 70 000 tonn laks årlig på ett skift, hvorav en betydelig andel går til videre bearbeiding før det sendes til kunder og konsumenter over hele verden. Gjennom innovativ bruk av teknologi i produksjonen økes kvaliteten på sluttproduktet, kostnadene reduseres og arbeidsmiljøet for de ansatte forbedres. Totalt ble det slaktet rundt 127 900 tonn laks ved InnovaMar i 2014, en økning fra 117 800 tonn i 2013. Gjennom deleierskap i Vikenco AS fasiliterer SalMar slakting av fisk fra sørlige deler av Midt-Norge. Totalt på Vikenco og InnovaMar ble det produsert over 29 000 tonn bearbeide produkter målt i
produktvekt. Fisk i Nord-Norge slaktes i stor grad gjennom en industrisamarbeidsavtale hos Lerøy Aurora AS.
SEGMENT OPPDRETT RAUMA (Møre og Romsdal) Antall konsesjoner: 16 Slaktevolum 2014: 16 500 tonn sløyd vekt
Passion for Salmon
SalMar er i dag en av de fremste lakseprodusentene i verden og selskapets vekst har hele tiden vært fulgt av fremragende økonomiske resultater.
Næringen er i betydelig utvikling og potensialet for videre vekst er enormt. I SalMar er vi klokkeklare på at veksten må være bærekraftig; miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk.
For å forsterke fokuset på de prestasjonene som har gjort SalMar til det selskapet det er i dag, ble det i 2014 etablert en ny visjon som skal være vår fremtidige ledestjerne; «Passion for Salmon»
SalMars uttalte målsetning om kostnadslederskap – ligger fast, men selskapet beveger seg fra å fokusere på resultater til å fokusere på prestasjoner – vi skal være fremragende i alle ledd og elementer av produksjonen.
Den nye visjonen vil være overordnet all virk somhet og handling i SalMar. Alle valg i forhold til vår produksjon skal gjøres med utgangpunkt i liden skapen vi har for laksen. Laksen skal produseres på laksens betingelser. Det er vår oppfatning at de beste biologiske resultatene vil legge grunnlaget for de beste økonomiske resultatene og slik sikre posisjonen som den mest kostnadseffektive lakse produsenten i verden.
Den nye visjonen og ambisjonen betinger en vinnerkultur i hele organisasjonen, og det er i vår felles lidenskap for laksen at SalMar-kulturen og selskapets postulater har sitt utspring. Postulatene underbygger visjonen og beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.
Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går Våre prosesser må utvikles og forbedres kontinuerlig for at selskapet skal oppfylle visjonen om å være den mest kostnadseffektive produsenten av laks fram til de europeiske markedene. I tillegg skal vi ha vilje og evne til hele tiden å lete etter hvordan vi kan forbedre og utvikle oss.
Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess hvor de enkelte leddene er gjensidig avhengige av hverandre, og kundeforståelsen er viktig – både internt og eksternt.
Alle ansatte har ansvar for å komme med innspill til løsninger dersom man har eller står overfor en utfordring. Alle utfordringer representerer en mulighet for fremgang.
Det er i dag det gjelder, og det er den enkelte medarbeider det kommer an på.
Medarbeidere i SalMar skal bry seg og utvise verdier forankret i ansvarsfølelse, omtanke og ambisjoner. At vi bryr oss påvirker våre biologiske og finansielle nøkkeltall, våre HMS-verdier og våre relasjoner til samfunnet for øvrig på en positiv måte.
Kulturen i SalMar er til en hver tid under utvikling, og bygger på de suksess faktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991 og fram til i dag. Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.
SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar handler bærekraft om å ha god forretningsetikk og moral, og å bidra til en enda sterkere bevissthet om det miljøet vi arbeider i til daglig. Vi skal ivareta miljøet og sørge for at det forvaltes på en måte som gagner nye generasjoner.
se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.
SalMar er til stede i flere lokalsamfunn. Konsernet er derfor bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar; som arbeidsgiver, som produk sjonsbedrift, som produsent av sunn mat, som bruker av natur og miljø, og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. Vi er opptatte av vårt samfunnsansvar, og at alt vi gjør skal tåle dagens lys, samtidig som vi skal minimere de påvirkningene vår virksomhet har på miljøet.
SalMars retningslinjer for etikk og samfunnsansvar er gjort kjent for alle ansatte. Retningslinjene, som blant annet omhandler Sal - Mars holdninger til forretningsetikk og korrupsjon, arbeidsmiljø og forholdet til omverdenen, skal bidra til utviklingen av en sunn bedriftskultur og ivareta selskapets integritet. Rutiner for varsling er i fokus under intern opplæring. Høy etisk standard ved alle sider av virksomheten er ufravikelig og selve grunnlaget for SalMars HMS-strategi.
Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Det er de ansatte som til enhver tid utgjør og utvikler SalMar-kulturen. Deres gode innstilling og holdninger har i alle år vært en vesentlig bidragsyter til SalMars suksess. Disse er tema under de årlige samlingene i Sal - Mar-skolen. For mer informasjon se side 5 i SalMars bærekratsrap port 2014.
Retningslinjene og postulatene er tilgjengelig på SalMar sin nett side www.salmar.no.
I tillegg til at SalMar måles og revideres etter offentlig regelverk og bærekraftstandarder fra tredjeparter og kunder, har selskapet utviklet en egen SalMar-standard for de ulike delene av virksom heten. Utmerkelsen SalMar-standard tildeles de avdelingene som oppnår høy score i interne revisjoner. For mer informasjon se side 19 i SalMars bærekratsrapport 2014.
-
for å heve kvaliteten på forbedringsarbeidet ytterligere. Alle nye ansatte får HMS-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger og SalMar-skolen.
I 2014 ble plattformen med system for risikovurdering, av vikshåndtering, kompetansemodul og dokumenthåndtering tatt i bruk av alle deler av den biologiske virksomheten. I 2015 fortsetter utrullingen av denne plattformen til alle operasjonelle deler av virksomheten. Samtidig vil verktøyet bli utviklet videre med flere muligheter for målstyring og læring på tvers av virksomheten. For mer informasjon se side 21 i SalMars bærekratsrapport 2014.
SalMar bruker kompetanseprogrammet Ledelse på norsk som verktøy for medarbeider- og organisasjonsutvikling på flere nivå i selskapet. Lederutvikling, internkonsulentprogram og bruk av komplette analyseverktøy står sentralt. Programmet har en hel hetlig tilnærming, hvor både personforutsetninger, saksforutset ninger og arbeidsmåte analyseres. SalMars interne kompetanse på evaluering er blant annet kvalitetssikret gjennom et samarbeid med eksterne eksperter. For SalMar er Ledelse på norsk et viktig grep for å øke graden av sikkerhet for mennesker, fisk og omkring liggende miljø.
SalMar-skolen er samlinger for alle ansatte med aktuelle faglige tema i tillegg til fokus på etikk og gode holdninger. For mer infor masjon se side 21 i SalMars bærekratsrapport 2014.
-
Det skal være trygt å arbeide i SalMar. Selskapet jobber systema tisk med risikostyring og opplæring for å ta vare på medarbeiderne. For mer informasjon se side 21 i SalMars bærekratsrapport 2014.
Sykefraværet har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene. Totalt sykefravær endte på 5,79 % i 2014, mot 5,00 % i 2013 og 4,74 % i 2012. Det er prosesseringsvirksomheten som trekker opp gjennomsnittet, men fraværet er forholdsvis lavt sammenlignet med snittet for industrien. Korttidsfraværet i 2014 var 2,19 %, mot 2,12 % i 2013. Langtidsfraværet var 3,60 %, mot 2,88 % i 2013.
SalMar har i løpet av 2014 startet rapportering i henhold til Global Reporting Initiative sine prinsipper i en egen rapport om bærekraft. For en mer utfyllende gjennomgang av HMS, bærekraft og sam funnsansvar i SalMar henviser vi til denne rapporten. Følgende tekst er derfor å anse som et overordnet sammendrag av utvalgte tema fra denne rapporten. Rapporten er tilgjengelig i sin helhet på SalMar sin nettside: www.salmar.no. 2 6 2 7
Det jobbes målrettet med forebyggende tiltak samt tilrettelegging av arbeidssituasjoner for enkeltpersoner ved behov.
SalMar støtter opp om og respekterer de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene ved å opptre ans varlig i alle ledd av virksomheten. Dette innebærer at selskapet respekterer retten til arbeidsfrihet, motsetter seg enhver form for barnearbeid, tvangsarbeid og dis kriminering, unngår korrupsjon og tar hensyn til miljøet.
HMS-arbeidet i SalMar er tuftet på våre verdier og innrettet mot våre strategiske satsningsområder. Det er utarbeidet overordnede mål med tilknyttede aktiv iteter og handlingsplaner. På bakgrunn av de over ordnede målene, har hver enkelt divisjon og avdeling utarbeidet egne lokale delmål. Ledelsen er forpliktet til å følge målene som er satt.
I 2014 ble arbeidet med å utvikle en overordnede sty ringsstrukturen og verktøy som skal benyttes i opp følging av medarbeidere ytterligere intensivert. Dette arbeidet vil fortsette i 2015, kompetanseheving, over våking og kontroll av nøkkeltall, samt evaluering av av vik vil være sentrale tema.
Risikovurderinger utføres i henhold til norsk standard NS 5814, og resulterer i utarbeidelse av beredskapsog handlingsplaner som revideres jevnlig. Ledende personell har definert miljøansvar i sine stillingsbeskrivelser og det er utarbeidet HMS-instrukser for alle ansatte. Alle avvik rapporteres, håndteres og evalueres fortløpende. Miljøarbeidet følges opp gjennom sys tematiske månedlige gjennomganger i ledergruppene i SalMar. Bærekraft med særlig fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet for mennesker er tema som gjennomgås årlig av SalMar sitt styre.
I tillegg til risikovurderinger, evalueringer og grundige analyser av hendelser og avvik, er opplæring av alle ansatte, interne revisjoner, vernerunder og samlinger for verneombud viktige grep for å øke sikkerheten på arbeidsplassene. Internkonsulenter brukes aktivt
Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivare takelse av mangfold og likestilling i de etiske ret ningslinjene. SalMar aksepterer ikke diskriminering av ansatte, aksjonærer, styremedlemmer, kunder og lev erandører på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, alder, kjønn eller religion. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy. For mer informasjon se side 20 i SalMars bærekratsrapport 2014.
SalMar aksepterer ikke noen form for korrupsjon. Ingen ansatte i SalMar skal direkte eller indirekte tilby, love, gi eller motta bestikkelser, ulovlige eller upassende gaver eller andre urimelige fordeler eller godtgjørelser for å oppnå fordeler for seg selv eller for selskapet. Som et ledd i korrupsjonsforebyggende tiltak, har SalMar ved tatt retningslinjer når det gjelder gaver. SalMar har til dags dato ikke vært anklaget for eller involvert i even tuelle saker som har med noen form for korrupsjon eller bestikkelser å gjøre. Styret og ledelsen er ikke kjent med noen brudd på selskapets etiske retningslinjer knyttet til dette.
SalMar arbeider systematisk for å forebygge uønsket påvirkning på omgivelsene. Det omfatter daglig innsats fra alle medarbeidere, engasjement i forskning og utvikling, og samarbeid med myndigheter og interesseorganisasjoner, andre oppdrettsselskap og leverandører av varer og tjenester. For mer informasjon se side 18-27 i SalMars bærekratsrapport 2014.
SalMar ASA ønsker å opprettholde en høy standard for eier styring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse styrker tilliten til selskapet, og bidrar til langsiktig verdiskapning gjennom å regulere rollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som ellers er regulert gjennom vedtatte lover og regler.
Eierstyring og selskapsledelse i SalMar skal baseres på følgende hovedprinsipper:
Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt.
Styret i SalMar har det overordnede ansvaret for å påse at selska pet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet, ved styret og ledelsen, gjør en grundig og årlig evaluering av selskapets prin sipper for eierstyring og selskapsledelse.
SalMar er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapet er underlagt Regnskapslovens §3-3b samt Oslo Børs' krav om å redegjøre årlig for prinsipper og praksis for foretakssty ring. Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) har fastsatt Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("anbefalingen"). SalMar følger den gjeldende anbefalingen, utgitt 30. oktober 2014. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no.
Etterlevelsen av anbefalingen skjer på bakgrunn av "følg-ellerforklar-prinsippet", det vil si at anbefalingens enkelte punkter enten følges – eller at selskapet forklarer hvorfor punktet ikke følges.
Selskapet gir en årlig, samlet redegjørelse for prinsipper for eier styring og selskapsledelse i sin årsrapport. Informasjonen er tilgjengelig på www.salmar.no. Redegjørelsen omtaler hvordan SalMar gjennom 2014 har innrettet seg i henhold til anbefalingen.
SalMar avviker fra anbefalingen på ett kapittel i 2014: • Ledende ansatte i styret (kapittel 8)
SalMars kjerneverdier er tuftet på prinsipper som likeverd, kvalitet, miljø, fokus på arbeidsoppgaver og kontinuerlig forbedring. Kjerneverdiene er godt forankret i virksomheten og den daglige driften. Gjennom SalMar-skolen og daglig eksponering for bedrifts- og prestasjonskulturen i konsernet, stimuleres og utvikles alle medarbeidere kontinuerlig. SalMar-skolen ble opprettet i 2002 og har vært i jevn utvikling siden. Skolen har vært viktig for den sterke bedriftskulturen i SalMar. For mer informasjon om SalMarkulturen, henvises det til årsrapporten og selskapets hjemmeside www.salmar.no.
Selskapet har etablert retningslinjer for etikk og samfunnsansvar som har som formål å ivareta og utvikle selskapets verdier, eta blere en sunn bedriftskultur og bevare selskapets integritet. Ret ningslinjene er videre ment å være et redskap for selvvurdering og for videreutvikling av selskapets identitet. Alle ansatte i SalMar er forpliktet til å følge retningslinjene. Eventuelle kritikkverdige forhold omfattes av egne prosedyrer hvor de ansatte også har anledning til å varsle anonymt via en ekstern kanal. Retningslin jene er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.salmar.no.
SalMar er svært bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar. Selska pet har tilstedeværelse i mange lokalsamfunn og har et stort ans var som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, matleverandør, forvalter av økonomisk og intellektuell kapital, og ikke minst som bruker av natur og miljø. Økt biologisk kontroll er et av selskapets viktigste satsningsområder og en vesentlig forutsetning for å lykkes over tid. Selskapet jobber blant annet aktivt for å sikre fiskevelferd og å hindre rømning.
Fullmakter som blir gitt til styret, har normalt en tidsbegrenset varighet som løper frem til neste ordinære generalforsamling.
Det følger av formålet med begge fullmaktene at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmaktene åpner for.
Begge fullmaktene til styret er gyldige frem til neste ordinær generalforsamling som avholdes 2. juni 2015.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SalMar har kun én aksjeklasse og alle aksjer har like rettigheter. Hver aksje gir retten til én stemme. Pålydende er 0,25 kroner per aksje.
SalMar ASA eier per 31. desember 2014 1,3 millioner egne aksjer, hvilket utgjør 1,15 prosent av gjeldende aksjekapital. Transaksjoner i egne aksjer foretas over børs eller på annen måte til børskurs.
utbytte. Med forbehold om generalforsamlingens godkjenning, legges det opp til årlige utbetalinger av utbytte. Selskapet vil også vurdere tilbakekjøp av egne aksjer innen rammen av de fullmakter styret er gitt av generalforsamlingen. generalforsamlingen hvor eksisterende aksjonærers fortrinnsrett fravikes vil en begrunnelse for dette bli gitt i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Ett av selskapets viktigste postulater er «Vi bryr oss». Dette gjennomsyrer SalMar-kulturen – og bidrar til en sterk bevisstgjøring blant de ansatte, både internt og eksternt i de områdene selskapet opererer.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Basert på årsresultatet for 2014, har styret foreslått en utbetaling av utbytte på 10 kroner per aksje. Selskapet har lagt bak seg nok et godt år, med høye laksepriser, slaktevolum og resultatvekst. Det operasjonelle driftsresultatet for 2014 er det høyeste i selskapets historie. SalMars etiske retningslinjer omhandler krav til de ansatte, herunder lojalitet, interessekonflikter, taushetsplikt og retningslinjer for handel i selskapets aksjer. Det følger av de etiske retningslinjene at alle ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Styremedlemmer er også pliktet til å følge selskapets etiske retningslinjer.
SalMar er en av verdens største produsenter av opp drettslaks, og eier 100 lisenser for marin produksjon av atlantisk laks i Norge. I tillegg eier SalMar 50% av Norskott Havbruk AS, som igjen eier 100% av Scottish Sea Farms Ltd, Storbritannias nest største produsent av laks. Selskapet har også en betydelig foredlingsaktivitet, som er samlokalisert med selskapets hovedkontor på Frøya.
På ordinær generalforsamling 4. juni 2014 fikk styret to fullmakter, en fullmakt til å øke selskapets aksjekapital og en fullmakt til erverv av egne aksjer. Begge fullmaktene var en forlengelse av fullmaktene som ble gitt på ordinær generalforsamling i 2013, og fullmaktene ble, i tråd med anbefalingen, behandlet separat. Selskapets styreinstruks gir retningslinjer for hvordan styrets medlemmer og administrerende direktør skal opptre i saker hvor inhabilitet kan oppstå. I dette ligger det blant annet at hvert styremedlem plikter å være bevisst i vurderingen av egen habilitet og at han eller hun skal opplyse styret om mulige interessekonflikter.
SalMar ASAs formål er definert i selskapets vedtekter §2: "Selskapets formål er havbruk, foredling og omset ning av all type fisk og skalldyr, samt annen økonomisk virksomhet tilknyttet dette. Selskapet kan videre etter myndighetenes retningslinjer drive alminnelig investeringsvirksomhet, herunder også deltakelse i andre selskaper med tilsvarende eller beslektede formål".
Den første fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil 2 829 667,5 millioner kroner ved å utstede inntil 11 318 670 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd. Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret i SalMar har utviklet klare mål og strategier for konsernet. Hvert virksomhetsområde har utviklet egne mål i tråd med dette, og strategiske prioriteringer er definert. Innen rammen av formålsparagrafen har Sal - Mar i dag aktiviteter innen stamfisk, settefisk, opp drett, slakting, bearbeiding samt salg av oppdrettslaks og hvitfisk.
Selskapets mål og hovedstrategier er ytterligere omtalt i årsrapporten og på selskapets hjemmeside www.salmar.no.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Den andre fullmakten gir styret anledning til å erverve egne aksjer begrenset oppad til at total beholdning av egne aksjer ikke utgjør mer enn 10 prosent av gjeldende aksjekapital. Det vil si inntil 10 029 999 egne akser med en pålydende verdi på til sammen 2 507 499,75 kroner. Fullmakten skal kunne benyttes for å kjøpe selska pets aksjer i forbindelse med aksjeincentivprogram for ledende ansatte og som et virkemiddel for å føre verdier tilbake til selska pets aksjonærer. 5. FRI OMSETTELIGHET Selskapets aksjer er fritt omsettelige på Oslo Børs, og selskapets vedtekter legger ingen begrensninger på aksjenes omsettelighet. Det foreligger heller ingen restriksjoner for kjøp eller salg av aksjer som foretas av styremedlemmer og personer i selskapets ledelse, så lenge reglene om innsidehandel følges. 3 0 3 1
Konsernets egenkapital per 31. desember 2014 var 5 137 millioner kroner, som representerer 50,7 prosent av totalkapitalen. Styret vurderer SalMars egenkapital andel som tilfredsstillende og som tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
SalMars målsetning er å gi aksjonærene en konkur ransedyktig avkastning på investert kapital, hensyntatt risikoprofilen. Avkastningen skal oppnås gjennom en kombinasjon av positiv kursutvikling og utbetaling av utbytte fra selskapet. Selskapet planlegger å utbetale overskuddslikviditet (likviditet som ikke er nødvendig for selskapets daglige drift) som utbytte eller gjennom kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonærene. Fra selskapets side vil det også bli gjort en løpende vurder ing i forhold til om tilgjengelig likviditet bør benyttes til nye investeringer eller til å nedbetale gjeld fremfor
Ved ikke uvesentlige transaksjoner med nærstående vil selskapet benytte verdivurderinger og redegjørelser fra en uavhengig tredjepart. Ved eventuelle kapitalforhøyelser med bakgrunn i fullmakt fra I henhold til selskapets vedtekter, kan dokumenter som skal behandles på generalforsamlingen gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider. Det samme gjelder dokumenter som etter loven skal inntas eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Der som dokumentene tilgjengeliggjøres på denne måten,
Eventuelle transaksjoner med nærstående parter omtales i note 29 i årsrapporten for 2014.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Generalforsamlingen er selskapets øverste organ.
Generalforsamlingen er åpen og tilgjengelig for alle aksjeeiere. I henhold til selskapets vedtekter §7 skal generalforsamlingen avholdes innen utgangen av juni hvert år, i Oslo, Trondheim eller Kverva i Frøya kom mune.
Ordinær generalforsamling i 2015 avholdes 2. juni på selskapets hovedkontor på Frøya.
Innkalling til ordinær og ekstraordinær generalforsam ling vil bli sendt senest 21 dager før generalforsamling avholdes.
skal ikke lovens krav om utsendelse til aksjeeierne få anvendelse. En aksjeeier kan allikevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.
Påmeldingsfristen for aksjonærer som ønsker å delta på generalforsamling settes av styret i innkallingen, maks fem virkedager før generalforsamlingen. For påmelding til generalforsamling kan aksjonærer sende møteseddel på via post eller e-post til selskapets kontofører Nordea Bank Norge ASA, eller via selskapets nettside www.salmar.no.
Aksjonærene har rett til å fremme forslag og avgi sin stemme direkte eller gjennom fullmektig, herunder en fullmektig utnevnt av selskapet. Fullmaktsskjemaet gir også aksjonærene en mulighet til å gi en fullmakt for hver enkelt sak.
Agendaen for styremøtet vil besluttes av styret, og hovedtemaene for ordinær generalforsamling er regulert under §9 i selskapets vedtekter.
Selskapets vedtekter §8 slår fast at valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer som skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Valgkomiteen bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt, og flertallet av komiteens medlemmer skal være uavhengige av styret og ledelsen. Valgkomiteens leder og medlemmer velges av generalforsamlingen for to år av gangen, og kan gjenvelges. For å sikre kontinuitet skal medlemmenes valgperioder ikke være sammenfallende. Godtgjørelse til medlemmene av valgkomiteen fastsettes av generalforsamlingen. Det er utarbeidet en instruks for valgkomiteen som ble vedtatt i styremøte 21. mars 2007 og oppdatert ved ordinær generalforsamling i 2014.
Per 31. desember 2014 består valgkomitéen av følgende medlemmer:
Valgkomiteens oppgaver er å utarbeide en innstilling til generalforsamlingen med kandidater for styret og valgkomiteen, samt foreslå godtgjørelse til medlemmene av styret og valgkomiteen. Valgkomiteen skal i sitt arbeid hensynta relevante lovkrav for
Styret i SalMar er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Styrets leder, Bjørn Flatgård, er også styreleder i Kverva AS, og anses dermed ikke som uavhengig. Merethe Holte har i løpet av 2014 blitt ansatt i Lofotproukter AS, ett datterselskap av Kverva AS, og anses ikke som uavhengig. Øvrige styremedlemmer, med unntak av Gustav Witzøe som grunnla SalMar, anses som uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjeeiere. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er, eller har vært aktivt engasjert, overlates ledelsen av styrets behandling til et annet styremedlem. Det har ikke vært noen slike saker til behandling i løpet av 2014.
Avvik fra anbefalingen: Etter anbefalingen, bør ledende ansatte ikke være medlem av styret. Styremedlem Gustav Witzøe er grunnleggeren av SalMar og en del av selskapets konsernledelse. Styret har likevel vurdert det slik at det er i selskapets interesse å benytte seg av Gustav Witzøes omfattende kompetanse og lange erfaring både som leder for en del av virksomheten og som styremedlem. Man har derfor funnet det forsvarlig å fravike anbefalingen på dette punktet. Gustav Witzøe er også selskapets største aksjonær i SalMar.
måtte følge av gjeldende lovgivning og regelverket til Oslo Børs. Styremedlemmene velges for to år av gangen, og kan gjenvelges. En oversikt over de enkelte styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på selskapets hjemmeside, www.salmar. no. En oversikt over de enkelte styremedlemmenes aksjebeholdning i SalMar er tilgjengelig i årsrapporten for 2014. i forkant av budsjettprosessen i konsernet. Innenfor strategiområdet skal styret være pådriver for administrasjonen, spesielt innenfor omstruktureringer og/eller omlegginger av driften.
sammensetning av selskapets styrende organer, samt prinsipper for god selskapsstyring nedfelt i anbefalingen fra NUES. Forslag til medlemmer til styret og valgkomite bør ivareta hensynet til aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. For å oppnå dette, kan valgkomiteen ta kontakt med aksjeeiere og styrets medlemmer.
Valgkomiteen utarbeider kriterier for utvelgelse av kandidater til styre og valgkomite, hvor begge kjønn skal være representert. Valgkomiteen bør over tid balansere behovene for kontinuitet og fornyelse i det enkelte styrende organ. De aktuelle kandidatene må være forespurt om de er villige til å påta seg vervet som styremedlem eller varamedlem.
Komiteen bør basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om størrelsen på godtgjørelsen til tillitsvalgte i andre selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og (b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at den tillitsvalgte nedlegger i vervet for selskapet.
Valgkomiteens innstilling til generalforsamlingen skal foreligge i god tid slik at den kan meddeles aksjonærene før generalforsamling. Innstillingen skal følge ved innkallingen til generalforsamlingen, senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Komiteens innstilling skal inneholde informasjon om kandidatens uavhengighet og kompetanse, herunder alder, utdannelse og yrkesmessig erfaring. Det skal opplyses om hvor lenge kandidaten eventuelt har vært tillitsvalgt i selskapet, om eventuelle oppdrag for selskapet, samt om vesentlige oppdrag i andre konsernselskaper som vil være av betydning.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
| Styret, valgkomiteen og revisor vil være representert på general forsamlingen, og styrets leder er normalt møteleder på general forsamlingen. Dersom det skulle være uenighet rundt enkeltsaker hvor styrets leder tilhører en av fraksjonene, eller av andre grunner |
Valgkomiteens innstilling til generalforsamlingen skal foreligge i god tid slik at den kan meddeles aksjonærene før generalforsamling. Innstillingen skal |
Deltakere i styret Posisjon | inn i styret |
Valgt På valg Deltakelse antall styremøter i 2014 |
Per 31. desember 2014 består revisjonsutvalget av følgende personer: • Kjell Storeide |
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ikke regnes som upartisk, vil det utpekes en annen møteleder for å | følge ved innkallingen til generalforsamlingen, senest | • Tove Nedreberg | |||||
| sikre uavhengighet til sakene som skal behandles. | 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Komiteens | Bjørn Flatgård Styreleder |
2002 2015 | 10 av 10 | |||
| innstilling skal inneholde informasjon om kandidatens | Gustav Witzøe Styremedl. |
1991 2015 | 8 av 10 | Avvik fra anbefalingen: Ingen | |||
| Selskapet vil offentliggjøre protokoll fra generalforsamlingen i | uavhengighet og kompetanse, herunder alder, utdan | Kjell A. Storeide Styremedl. |
2008 2016 | 10 av 10 | |||
| 3 2 | henhold til børsens reglementer. | nelse og yrkesmessig erfaring. Det skal opplyses om | Tove Nedreberg Styremedl. |
2012 2016 | 10 av 10 | 3 3 | |
| hvor lenge kandidaten eventuelt har vært tillitsvalgt i | Merethe H. Holte Styremedl. | 2013 2015 | 10 av 10 | 10. RISIKOSTYRING OG | |||
| Avvik fra anbefalingen: Ingen | selskapet, om eventuelle oppdrag for selskapet, samt | Pål Georg Storø | Ansatte repr. 2013 2015 | 9 av 10 | INTERNKONTROLL | ||
| om vesentlige oppdrag i andre konsernselskaper som | Hanne Tobiassen Ansatte repr. 2013 2015 | 10 av 10 | Styret i SalMar har ansvar for at selskapet har god risiko |
Selskapet har ikke bedriftsforsamling.
I henhold til SalMars vedtekter §5 skal styret bestå av fem til ni medlemmer som velges av generalforsamlingen. Styrets leder velges av generalforsamlingen, mens styret velger selv sin nestleder. Selskapets nåværende styre består av sju medlemmer, inklusive to ansatte representanter. Det er tre kvinner i styret, hvorav én er representant fra de ansatte i SalMar. Dette utgjør 43 prosent kvinneandel i styret, og er i tråd med regnskapsloven.
gjennom sitt selskap Kverva AS, som eier 53,4 prosent av aksjene 9. STYRETS ARBEID Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av konsernet og for å føre tilsyn med daglig ledelse og konsernets virksomhet. Styrets arbeid baseres på styreinstruksen som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Styret fastlegger konsernets overordnede målsettinger og strategi, herunder sammensetningen av konsernets portefølje og forretningsstrategier for hvert enkelt virksomhetsområde. Det er videre utarbeidet en instruks for den daglige ledelse som klargjør plikter, fullmakter og ansvar. Styret skal fastsette planer og budsjetter for konsernet og skal Den største risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innen smoltproduksjon og oppdrett i sjøen. Selskapet har en internkontroll som innebærer systematisk planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av konsernets aktiviteter i samsvar med både regelverk og interne ambisjoner om en kontinuerlig forbedring. Virksomheten har blant annet utarbeidet felles mål for sin internkontroll innen arbeidsmiljø og personsikkerhet, rømmingssikring, fiskevelferd, forurensning, mattrygghet og vannressurser. Det er konsernsjefens ansvar å påse at selskapet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i konsernets divisjoner. Dette inkluderer bl.a. anskaffelse, drift og vedlikehold av oppdrettsutstyr, samt håndtering av selskapets biomasse.
Valgkomiteens instruks sier at det skal legges vekt på at styrets medlemmer har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og selskapets virksomhet. Det skal også legges vekt på rimelig representasjon fra hvert kjønn og på styremedlemmenes uavhengighet i forhold til selskapet. Valgkomiteens innstilling skal oppfylle de krav til sammensetning av styret som til enhver tid
senest i desember fastsette konsernets budsjett for kommende år. Forslag til mål, strategi og budsjett utarbeides og fremlegges av administrasjonen. Strategidiskusjoner skjer normalt på høsten Oppfølging av internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging
Styret trer sammen så ofte som nødvendig for å ivareta sine oppgaver. I løpet av 2014 hadde styret 10 møter, hvorav tre per telefon, med totalt 96 prosent oppmøte. Se for øvrig tabell ovenfor for detaljert deltakelse.
Styret foretar årlig en evaluering av sitt arbeid og kompetanse. En slik evaluering ble sist gjennomført i desember 2014.
Revisjonsutvalg
I tråd med allmennaksjeloven har SalMar etablert et revisjonsutvalg som er oppnevnt av styret. Utvalgets hovedoppgave er å overvåke konsernets systemer for internkontroll, påse at revisor er uavhengig og at regnskapet gjenspeiler konsernets resultat og stilling i samsvar med god regnskapsskikk. Revisjonsutvalget hadde fire møter i 2014, med 100 prosent oppmøte.
Styret i SalMar har ansvar for at selskapet har god risikostyring og internkontroll i forhold til de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Selskapets systemer og prosedyrer knyttet til risikostyring og internkontroll skal sikre effektiv operasjonell drift, rettidig og korrekt finansiell rapportering, samt overholdelse av de lover og regler selskapet er underlagt. Det utarbeides konkrete mål for internkontrollarbeidet i selskapet og disse revideres årlig av konsernledelsen i SalMar.
gjennom prosesseiernes oppfølging og revisjonsutvalgets over våkning. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak blir iverksatt. Finansiell risiko håndteres av en sentral enhet ved hovedkontoret og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.
Oppfølging og kontroll av etterlevelse av selskapets verdier samt etiske retningslinjer og retningslinjer for samfunnsansvar skjer ute i linjen som del av den daglige driften. Vesentlige risikoelementer og utviklingen i disse diskuteres i ledermøter som finner sted hver 14. dag.
Styret har gjennom revisjonsutvalget lagt opp til en årlig helhetlig gjennomgang av konsernets økonomi- og risikostyring. De mest sentrale risikofaktorene for selskapet er biologisk risiko knyttet til sykdomssituasjonen i settefisk- og oppdrettsanlegg samt risikoen for rømming fra selskapets oppdrettsanlegg samt finansiell risiko (valuta, kreditt og rente). Disse risikofaktorene overvåkes og adresseres av ledere på alle nivå i organisasjonen. For ytterligere informasjon henvises det til årsberetningen og note 2 til årsregn skapet i årsrapporten for 2014.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsforbruk og virksom hetens kompleksitet.
Styrets godtgjørelse er ikke resultatorientert og inneholder ikke opsjonselementer. Nærmere informasjon om styrets godtgjørelse finnes i note 24 til regnskapet i årsrapporten for 2014.
Styremedlem Gustav Witzøe er også medlem av konsernledelsen i SalMar, og honoreres som ansatte-representant i styret.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Selskapets styre har, i tråd med allmennaksjeloven § 6-16a, utarbeidet en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godt gjørelse til ledende ansatte. Denne erklæringen vil, i tråd med samme paragraf, fremlegges for selskapets ordinære generalfor samling hvert år.
Selskapets lederlønnspolitikk er basert på hovedprinsippene om at lederlønnen skal være konkurransedyktig og motiverende, for å kunne tiltrekke og beholde nøkkelpersoner med nødvendig kom petanse.
Erklæringen viser til at styret skal vedta lønn og annen godt gjørelse til administrerende direktør. Lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende ansatte fastsettes av administrerende direktør i tråd med retningslinjer presisert i erklæringen. Dagens kompen sasjonsordning er tredelt og består av fastlønn, resultatorientert bonus (begrenset oppad til inntil en halv årslønn) og en aksjeba sert incentivordning i tråd med styrets fullmakter.
Ved ordinær generalforsamling i 2014 ble lederlønnserklæringen
Avvik fra anbefalingen: Ingen
fremlagt som et eget saksdokument til generalfor samlingen. Generalforsamlingen stemte separat på punktet som omhandlet aksjeverdibasert godtgjørelse og det punktet som omhandlet retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for regnskapsåret 2014.
Styrets erklæring samt detaljer rundt godtgjørelse til administrerende direktør og den øvrige ledelse finnes i note 24 til regnskapet i årsrapporten for 2014.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analy tikere er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selska pet skjer på best mulig grunnlag. Alle markedsaktørene skal ha tilgang til lik informasjon, og all informasjon gis på både norsk og engelsk. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på www. newsweb.no.
- SELSKAPSOVERTAKELSE Styret i SalMar har utarbeidet retningslinjer for eventuelle over takelsestilbud, i samsvar med anbefalingen fra NUES. Retningslinjene ble vedtatt i styremøte 29. mars 2011, og styret plikter å opptre profesjonelt og i henhold til gjeldende lover og regler. Selskapets revisor er utnevnt av generalforsamlingen, og er uavhengig i forhold til SalMar ASA. Styret skal hvert år motta skriftlig bekreftelse fra revisor om at kravene til uavhengighet og objektivitet er oppfylt.
SalMar offentliggjør årlig en finanskalender som inneholder datoer for publisering av selskapets delårsresultater, samt dato for ordinær generalforsamling. Kalenderen gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.salmar.no, samt at den blir distribuert som en børsmelding og oppdatert på Oslo Børs sin hjemmeside www. newsweb.no. Kalenderen offentliggjøres før 31. desember hvert år. budet. Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av selskapets virksomhet skal fremlegges generalfor samlingen for godkjenning. 3 4 3 5
Retningslinjene skal sørge for at aksjeeiernes interesser blir ivare tatt og at alle aksjonærene blir likebehandlet. Videre skal retningslinjene bidra til at selskapets virksomhet ikke blir unødig forstyrret. Styret vil etterstrebe at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon til å gjøre seg opp en mening om det aktuelle budet. Revisor skal hvert år utarbeide hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet og styret samt revisjonsutvalget skal gjøres kjent med denne planen. Videre skal revisor gjennomføre minst ett møte i året hvor ingen fra selskapets daglige ledelse er tilstede.
SalMar søker å følge Oslo Børs sin anbefaling om rapportering av investorinformasjon på selskapers hjemmesider, sist oppdatert 10. juni 2014. Selskapet har, i tråd med NUES' anbefaling, også vedtatt en "IR policy" som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Administrerende direktør og finansdirektør er ansvarlig for kommunikasjon med aksjonærer utenfor general forsamlinger.
Dersom et overtakelsestilbud er fremsatt, vil styret avgi en ut talelse samt vurdere å innhente en verdivurdering fra en uavhen gig ekspert. Styret vil innhente en uavhengig verdivurdering der som en stor aksjonær, et styremedlem, medlem av ledergruppen, nærstående partnere eller nære samarbeidsparter for slike part nere, eller noen som nylig har innehatt én eller flere av de over stående posisjoner, enten er tilbyder eller har særinteresse av overtakelsesbudet. Styret orienterer generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Generalforsamlingen skal godkjenne revisors godt gjørelse. Selskapet har utarbeidet retningslinjer vedrørende annet arbeid enn revisjon utført av revisor eller per soner tilknyttet revisor. Revisor deltar på styremøtet i forbindelse med behandling av årsregnskapet og
Selskapet avholder presentasjoner i forbindelse med selskapets års – og kvartalsfremleggelser. Presen tasjonene er åpne for alle og gir en oversikt over den operasjonelle og finansielle utviklingen i et avsluttet kvartal, samt en oversikt over markedsutsiktene og selskapets framtidsutsikter. Presentasjonene gjøres tilgjengelige på selskapets nettside.
Styret vil ikke søke å forhindre eventuelle overtakelsestilbud, med mindre styret mener at hensynet til selskapet og selskapets aksjonærer rettferdiggjør en slik handling. Styret vil ikke utøve full makter eller treffe andre tiltak med formål om å forhindre over takelsestilbud. Avvik fra dette vil kun inntreffe ved en godkjenning gjennomgår samtidig med styret selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor vil delta på selskapets general forsamling. Avvik fra anbefalingen: Ingen
Foreløpig årsregnskap vil bli offentliggjort innen ut gangen av februar hvert år, og et fullstendig regnskap, inkludert årsberetning, gjøres tilgjengelig senest tre uker før generalforsamling og senest innen utløpet av april hvert år. Selskapets kvartalsresultater offentlig gjøres innen 60 dager etter kvartalsslutt, i tråd med Oslo Børs sine regler.
SalMar vil minimere sin kontakt med analytikere, investorer og journalister i de tre siste ukene forut for resultatfremleggelser. I løpet av denne perioden vil selskapet ikke holde noen møter med investorer eller analytikere, og vil ikke gi kommentarer til pressen eller andre om konsernets resultater og framtidsutsikter. Dette for å sikre at interessenter i markedet behandles likeverdig.
fra generalforsamlingen i etterkant av flaggingen av
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Trond Tuvstein Finansdirektør/CFO
Trond Tuvstein gikk inn i stillingen som Finansdirektør 15. oktober 2013. Tuvstein hadde fra januar 2012 til oktober 2013 stillingen som IR-ansvarlig i SalMar ASA. Tuvstein kjenner således både SalMar og oppdrettsnæringen godt. Tuvstein er statsautorisert revisor med høyere revisorstudium fra Handelshøyskolen i Bergen og har mange års erfaring bl.a. fra revisjonsfirmaene PricewaterhouseCoopers og Systemrevisjon.
Beholdning pr. 31.12.2014: Aksjer: 12.425 RSU-Rettigheter: 7 099
Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett
Ervik gikk inn i stillingen som konserndirektør oppdrett 1. august 2014. Før dette jobbet Ervik i SalMar-konsernet som daglig leder i SalMar Farming AS. Ervik har jobbet i næringen siden 1994 og har innehatt lederstillinger i bl.a. Lerøy Midnor, Scottish Seafarms og Lerøy Hydrotech.
Beholdning pr. 31.12.2014: Aksjer: 0 RSU-Rettigheter: 6 755
Eva Haugen Direktør kvalitet/HMS/HR
Eva Haugen har innehatt stillingen som direktør kvalitet/HMS/HR siden 2H 2013. Før dette - siden 2005 - har Haugen jobbet som kvalitetssjef i SalMar ASA. I forkant av denne stillingen igjen jobbet hun som kvalitetsleder ved fabrikken på Nordskaget i periodene 2001 og 2004. Hun har flere års erfaring som lærer i videregående skole fra fag som akvakultur, naturfag og biologi. Haugen er utdannet ved NTNU i fagområdene kjemi, biologi og pedagogikk, og innehar cand.scient grad innen retningen økotoksikologi og fysiologi hos laksefisk.
Beholdning pr. 31.12.2014: Aksjer: 800 RSU-Rettigheter: 4 662
Gustav Witzøe Konserndirektør industri og salg
Witzøe er grunnleggeren av SalMar ASA. Han er utdannet ingeniør. Etter flere år som ingeniør etablerte han selskapet BEWI AS som produserer styrofoamkasser for fiskeindustrien. Han arbeidet som administrerende direktør for BEWI AS frem til 1990. Siden Witzøe etablerte SalMar ASA i 1991 har han opparbeidet en omfattende erfaring fra oppdrett og foredling av laks. I tillegg til å være styremedlem i SalMar ASA, er Witzøe styrets leder i Egersund Fisk AS og styremedlem i Norskott Havbruk AS og Scottish Sea Farms Ltd.
Tom Aleksandersen Direktør Strategi og Organisasjonsutvikling
Tom Aleksandersen gikk inn i stillingen som Direktør Strategi og Organisasjonsutvikling 1. mars 2015. Aleksandersen er utdannet Siviløkonom med spesialisering i Innovasjon og Iverksetting (1995), og har sitt spesialfelt innen områdene strategi, forretningsutvikling, kulturutvikling og lederutvikling. Aleksandersen har tung erfaring fra arbeid med strategiprosesser og organisasjonsutvikling av Midt-Norske virksomheter, bl.a. har han flere års erfaring som partner og leder av BDO sin rådgivningsavdeling i Midt-Norge.
Beholdning pr. 31.12.2014: Aksjer: 0 RSU-Rettigheter: Ingen
Aksjer: eier 90,85 % av Kverva AS, som igjen eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Witzøe er styremedlem i Kverva AS. RSU-Rettigheter: Ingen 3 6 3 7
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef/CEO
Nordhammer var konsernsjef i SalMar fra oktober 1996 til juni 2011. Nordhammer tok igjen stillingen som konsernsjef januar 2014. Han har omfattende erfaring fra lederstillinger i flere selskaper innen oppdrettsnæringen, og har jobbet i næringen siden 1985. Tidligere arbeidsgivere inkluderer Sparebanken 1 Midt-Norge og Frøya Holding AS/ Hydro Seafood AS. Nordhammer er utdannet fra Forsvaret, Trondheim Økonomiske Høyskole og Univer-
sitetet i Trondheim.
Beholdning pr. 31.12.2014:
Aksjer:
Nordhammer eier direkte og indirekte 2,30% av aksjene i SalMar ASA. RSU-Rettigheter: 12 110
Passion for Salmon
SALMAR
Resultat for 4. kvartal 2014: 26. februar 2015 Resultat for 1. kvartal 2015: 20. mai 2015 Ordinær generalforsamling: 2. juni 2015 Resultat for 2. kvartal 2015: 25. august 2015 Resultat for 3. kvartal 2015: 12. november 2015
SalMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. Presentasjonene finner sted klokken 08.00 på Hotel Continental i Stortingsgaten 24/26 i Oslo. Den ordinære generalforsamlingen vil bli avholdt på Frøya. Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres.
Dersom du ønsker å abonnere på nyheter fra SalMar, vennligst send en e-post til [email protected] slik at vi kan inkludere din adresse på vår liste for nyhetsdistribusjon.
Trond Tuvstein CFO Telefon: +47 918 53 139 [email protected]
| NAVN | Behold. 31.12.14 | Eierandel (%) | |
|---|---|---|---|
| Kverva AS | 60 500 000 | 53,40 % | |
| 2014 2013 |
Folketrygdfondet | 8 275 589 | 7,30 % |
| LIN as | 2 005 200 | 1,77 % | |
| KURSUTVIKLING TEKNISK INFORMASJON Ved årets inngang sto kursen på SalMar-aksjen i NOK 74,00 SalMar ASA hadde 113.299.999 aksjer, hver med pålydende |
Pareto Aksje Norge | 1 716 652 | 1,52 % |
| per aksje, noe som verdsatte selskapet til NOK 8 384 mil NOK 0,25 per 31.12.2014. |
Odin Norge | 1 635 467 | 1,44 % |
| lioner. Ved årets utgang var kursen steget til NOK 127,50 3 8 per aksje, som verdsatte selskapet til NOK 14 446 millioner. Selskapet hadde per 31.12.2014 ca. 3 400 aksjonærer. |
State Street Bank & Trust Co. | 1 427 782 | 3 9 1,26 % |
| Selskapets VPS nummer er: ISIN NO 001-0310956. | SalMar ASA | 1 300 000 | 1,15 % |
| SA LM Kontofører er Nordea Bank. |
Verdipapirfondet DNB Norge (iv) | 1 280 097 | Pa 1,13 % ssi |
| AR Selskapets ticker på Oslo Børs er SALM. ÅR |
State Street Bank & Trust Co. | 813 486 | on 0,72 % fo |
| SR | Pareto Aktiv | 722 798 | r S 0,64 % alm |
| AP PO |
The Bank of New York Mellon | 709 808 | 0,63 % on |
| RT 20 |
The Bank of New York Mellon | 669 323 | 0,59 % |
| 14 | Storebrand Norge | 614 184 | 0,54 % |
| State Street Bank and Trust Co. | 543 015 | 0,48 % | |
| RBC investor services bank S.A | 492 524 | 0,43 % | |
| Schroder Internation Selection FD | 467 809 | 0,41 % | |
| KLP Aksje Norge Indeks VPF | 460 736 | 0,41 % | |
| Runar Sivertsen Trond Tuvstein |
State Street Bank & Trust Company | 449 271 | 0,40 % |
| IR-ansvarlig CFO Telefon: +47 960 97 000 Telefon: +47 918 53 139 |
JPmorgan Chase Bank, N.A | 446 716 | 0,39 % |
| [email protected] [email protected] |
The Northern Trust Co. | 419 783 | 0,37 % |
| IR-KONTAKT I SALMAR | Sum topp 20 | 84 950 240 | 74,98 % |
| Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finans | Andre | 28 349 759 | 25,02 % |
| markedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på Oslo Børs sin hjemmeside www.newsweb.no, samt |
Totalt | 113 299 999 | 100,00 % |
| gjennom nyhetsbyråer. | Aksjonærer | 3 403 | |
| Dersom du ønsker å abonnere på nyheter fra SalMar, vennligst send en e-post til [email protected] slik at vi kan inkludere din | Totale aksjer | 113 299 999 |
| Aksjonærer | 3 403 |
|---|---|
| Totale aksjer | 113 299 999 |
2014 ble nok et rekordår for SalMar. Historisk høye driftsinntekter drevet av høye laksepriser og økt slaktevolum har generert det beste operasjonelle driftsresultatet i konsernets historie. Årsresultatet endte på NOK 1 215 millioner. >>>
i
Flatgård arbeider som profesjonelt styremedlem i flere ledende norske selskaper og som investor. Fra 1996 til 2007 arbeidet han som adm. dir. i Elopak ASA. Tidligere har han blant annet arbeidet som adm. dir. i Nycomed Pharma og medlem av konsernledelsen i Hafslund Nycomed. Flatgård er utdannet M.Sc i kjemi fra NTNU i 1973 og bedriftsøkonom fra BI i 1981. Flatgård sitter i styret i flere norske selskaper. Blant annet er han styremedlem i Aker ASA, styremedlem i Aker Biomarine ASA, og styreleder i Handelsbanken Norge. Han har sittet i styret i SalMar ASA siden august 2002 og som styrets leder siden 2006. Gjennom familieselskapet Glo-Mar AS, eier Flatgård 2,38 % av Kverva AS, som igjen eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Flatgård er styreleder i Kverva AS.
GUSTAV WITZØE, styremedlem Witzøe er grunnleggeren av SalMar
ASA. Han er utdannet ingeniør. Etter flere år som ingeniør etablerte han selskapet BEWI AS som produserer styrofoamkasser for fiskeindustrien. Han arbeidet som administrerende direktør for BEWI AS frem til 1990. Siden Witzøe etablerte SalMar ASA i 1991 har han opparbeidet en omfattende erfaring fra oppdrett og foredling av laks. I tillegg til å være styremedlem i SalMar ASA, er Witzøe styrets leder i Egersund Fisk AS og styremedlem i Norskott Havbruk AS og Scottish Sea Farms Ltd. Witzøe eier 90,85 % av Kverva AS, som igjen eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Witzøe er styremedlem i Kverva AS.
Hanne Tobiassen har jobbet i SalMar siden 2009, da hun ble ansatt som laboratorieansvarlig. Fra 1. september 2013 begynte hun i en ny rolle som kvalitetssjef for SalMar Processing AS. Tobiassen har tidligere jobbet innen kvalitet for selskapene Marine Harvest og Frøya Seafood, og er utdannet næringsmiddelteknolog fra HiST.
HANNE KRISTINE TOBIASSEN, styremedlem/ansatterepr. styremedlem
KJELL A. STOREIDE, styremedlem
Kjell A. Storeide (født 1952) er siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen. Fra 1990 til 2004 var Storeide administrerende direktør og medeier i Stokke Gruppen AS. Kjell A. Storeide er styreleder i flere norske industriselskaper. Storeide har sittet i styret i SalMar ASA siden februar 2008.
Holte har bred erfaring innen rådgivning og næringsmiddel industrien. Lang fartstid som konsulent i A.T. Kearney (internasjonalt rådgivingsselskap) og i næringsmiddelindustrien i Mills. Holte er nå Partner i Aukner Neuman AS, et norskbasert konsulentselskap med kjernekompetanse innenfor strategi &
forretningsutvikling og organisasjon & ledelse. Holte har sittet i styret siden 05.06.2013.
PÅL GEORG STORØ, styremedlem/ansatterepr. Storø har jobbet i SalMar siden 1991 og har siden den tid besatt ledende posisjoner innen SalMar Processing AS, SalMars slakte- og bearbeidingsvirksomhet. Storø jobber i dag som prosjektleder i SalMar Processing.
TOVE ELIN NEDREBERG, styremedlem Nedreberg jobber som adm. direktør i Adresseavisen Gruppen AS og Adresseavisen AS. Hun har tidligere holdt ledende stillinger innen flere store foretak, herunder styreposisjoner. Nedreberg har sittet i styret til SalMar ASA siden 31.05.2012.
SalMar konsernet hadde driftsinntekter på NOK 7 186 millioner i 2014, en oppgang på 15 % fra 2013. Konsernets slaktevolum økte med 23 % fra 115 000 tonn til 141 000 tonn, og er hovedforklaringen til økningen i omsetning.
Operasjonelt driftsresultat økte med 49 % fra 2013 og endte på NOK 1 879 millioner, mot NOK 1 259 millioner i fjor.
Styret er fornøyd med den positive resultatutviklingen i konsernet. Markedet utviklet seg sterkt og kundene har etterspurt laks til høye priser.
Segment Midt-Norge, konsernets største oppdrettsregion, har levert et godt år på tross av operasjonelle utfordringer. Kostnadene med å holde lusenivåene under myndighetenes krav har vært høye. Slaktevolumet har økt med drøye 7%.
Segment Nord-Norge har hatt en betydelig vekst i 2014. Slaktevolumet har økt med 58% fra 2013. Aktiviteten i Villa Organic er nå ferdig omstrukturert og fullt integrert med øvrig aktivitet i regionen. Operasjonelt har regionen oppnådd tilfredsstillende resultater og spesielt har utviklingen i Finnmark vært god.
Segment Rauma har på tilsvarende vis som segment Midt-Norge hatt et utfordrende år på grunn av lus. I tillegg har virussykdommen PD påvirket resultatoppnåelsen negativt. Konsernets produksjon av økologisk laks skjer i dette segmentet. Prisoppnåelsen har vært god og har bidratt positivt i resultatoppnåelsen.
SalMar eier 50,0 % av Scottish Sea Farms Ltd. (gjennom Norskott Havbruk AS), som er Storbritannias nest største lakseprodusent.
SalMar ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs under symbolet SALM. Konsernet er en av verdens største og mest effektive produsenter av atlantisk laks, og er integrert gjennom hele verdikjeden fra stamfisk, via rogn og settefisk til bearbeiding og salg. SalMar hadde ved utgangen av 2014 totalt 100 heleide konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Norge. Av disse var 68 konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) og 32 konsesjoner i Nord-Norge (Troms og Finnmark). I tillegg har konsernet en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra. er knyttet til optimalisering av kjernevirksomhet. SalMar har hatt en sterk vekst i de siste årene, og flere av de strategiske prioriteringer skal sikre at vi håndterer de utfordringer som oppstår ved hurtig vekst. Gjennom fokus på videreutvikling av bedriftskulturen og gjennom å satse på utvikling av operativ ledelse er vi sikre på at våre prestasjoner vil nå nye høyder. Tydelige operative mål skal deles med alle ansatte, og god løypemelding underveis skal sikre at prestasjonskulturen får den næringen den trenger. SalMars strategiske retning for vekst er tuftet på «lengre ut i havet og dypere inn i markedet». Passion for Salmon har allerede blitt en god drivkraft i utviklingen av fremtidens oppdrettsselskap.
Segmentet Salg og Prosessering har hatt en vesentlig resultatforbedring fra 2013 til 2014. InnovaMar har økt slaktevolumet og slaktet omlag 128 000 tonn fisk i løpet av året. I 2014 har omlag 46% av slaktevolumet blitt solgt på fastpriskontrakt med positiv resultatoppnåelse. De høye lakseprisene i 2014 har gitt utfordringer for videreforedlingsaktiviteten på grunn av høye råstoffkostnader.
2014 har også vært et godt år for Norskott Havbruk. Selskapet har hatt en historisk høy omsetning på NOK 1 385 millioner. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 232 millioner.
SalMar har hovedkontor på Frøya i Sør-Trøndelag, og konsernets forretningsadresse er 7266 Kverva. 13. januar 2014 tiltrådte Leif Inge Nordhammer som ny konsernsjef. Nordhammer har tidligere vært konsernsjef i SalMar gjennom en periode på femten år, inntil han i 2011 ba om avløsning.
Etter en økning i det globale utbudet av atlantisk laks på 22 % i 2012 og 2 % i 2013, endte veksten på 9 % i 2014.Totalt ble det slaktet i overkant av 2,2 millioner tonn Atlantisk laks. Foreløpige prognoser for 2015 indikerer en volumvekst på omlag 3 %. SalMar venter god etterspørsel i de viktigste laksemarkedene fremover og følgelig fortsatt gode laksepriser.
Styret i SalMar har et tydelig definert mål om kostnadslederskap innen den norske lakseoppdrettsindustrien. Det er konsernets oppfatning at dette målet kun nås gjennom bærekraftig biologisk produksjon. For å styrke fokuset på prestasjonene som skaper de beste biologiske resultatene valgte styret i 2014 å etablere en ny visjon: "Passion for Salmon" SalMar har en uttalt ambisjon om å være verdens beste oppdrettsselskap. Gjennom visjonen om «Passion for Salmon» skal SalMar Grønne konsesjoner. 28. mars ble det kunngjort at SalMar Farming AS ble tildelt åtte av totalt femten såkalte grønne konsesjoner i gruppe B. Tildelingen ble basert på et auksjonsprinsipp hvor SalMar bydde fra NOK 66 millioner til NOK 55 millioner per konsesjon. Totalt har SalMar betalt NOK 494 millioner for disse åtte konsesjonene. Sju av disse konsesjonene driftes av segment Midt-Norge og en konsesjon driftes av segment Nord-Norge.
Konsernet venter å slakte totalt 139 000 tonn laks i 2015, en nedgang på omlag 2 000 tonn sammenlignet med 2014.
Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 10,0 per aksje på basis av årsregnskapet for 2014.
lykkes med dette. SalMar har gjennom grundige strategiprosesser kommet frem til strategiske grep som skal sikre at vi blir verdens beste oppdrettsselskap. Strategiene baserer seg på at SalMar har en sterk prestasjonskultur som skal videreutvikles. Hovedfokuset Refinansiering. 7. juni signerte SalMar ASA en ny låneavtale med DNB, Nordea og Danske Bank som 4 2 4 3
forlenget og restrukturerte selskapets eksisterende kredittfasi liteter. Avtaleperioden er på fem år og kredittfasilitetene har en to tal ramme på NOK 5.000 millioner. Kredittfasilitetene består av et terminlån på NOK 1.000 millioner, en investerings-/oppkjøpsfasi litet på NOK 2.000 millioner, samt en revolverende trekkfasilitet på NOK 1.500 millioner. I tillegg er det inngått avtale om en drift skreditt med en ramme på NOK 500 millioner med årlig fornyelse.
Villa Organic AS. 9. juli ble fisjonen av Villa Organic AS gjennomført. SalMar overtok 100% eierskap til åtte konsesjoner og fikk samtidig områdekontroll i Laksefjorden. Man overtok også 50% eierskap i Kirkenes Prosessing AS, lakseslakteri lokalisert i Kirkenes samt 44,5% eierskap til Romsdal Processing AS, bearbeidingsvirk somhet lokalisert i Misund kommune. I løpet av de to siste årene har dermed SalMar økt sin produksjonskapasitet i Nord-Norge fra 13 til 32 konsesjoner, tilsvarende en vekst på 138 %.
Ingen vesentlige hendelser har oppstått etter årets slutt
Konsernets samlede driftsinntekter for 2014 utgjorde NOK 7 185,9 millioner, tilsvarende en økning på 15 % fra NOK 6 245,9 millioner i 2013.
Slaktevolumet eksklusive Norskott Havbruk, endte på 141 000 tonn, opp fra 115 000 tonn i 2013 som tilsvarer en økning på 23 %. Økningen er fordelt på segment Midt Norge, segment Rauma, segment Nord Norge og Villa Organic med henholdsvis 5 100 tonn, 1 600 tonn, 13 700 tonn og 5 700 tonn. Villa Organic ble kon solidert inn fra 30. juni 2013 og dekonsolidert fra og med 1. juli 2014. Inkludert SalMars andel i Norskott Havbruk (50,0 %) utg jorde samlet slaktevolum 154 700 tonn.
Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ) i 2014 var på NOK 40,56 sammenlignet med NOK 39,82 i 2013. Prisen i første kvartal var rekordhøy, med en snittpris på NOK 47,58, for så å falle tilbake både i andre og tredje kvartal. Mot slutten av året steg prisen kraftig, hvor mye av effekten kan tilskrives betydelig svekkelsen av den norske kronen målt mot de viktigste handelsvalutaene. Snitt prisen for desember endte på NOK 45,23 som var hele NOK 6,39 høyere enn i november. Rundt 46 % av SalMars samlede slaktev olum for 2014 ble solgt på fastpriskontrakter. Dette er kontrak ter med varierende løpetid, men som normalt ikke er lengre enn tolv måneder. Totalt sett har fastpriskontraktene gitt en bedre prisoppnåelse enn spotpris og dermed bidratt positivt i resultatoppnåelsen for 2014.
SalMars samlede slaktevolum for året var fordelt med om lag 45 % i første halvår og 55 % i andre halvår. Slaktevolumet i første kvar tal var lavere enn i andre kvartal noe som medførte at SalMar ikke fikk fullt utbytte av den høye snittprisen i første halvår. Slaktevolumet i andre halvår hadde en gunstig fordeling med en overvekt av volum i fjerde kvartal sett mot tredje kvartal 2014. Med pris oppgangen man opplevde mot slutten av året har dette påvirket prisoppnåelsen positivt for konsernet.
Biologisk sett har 2014 vært et utfordrende år.
125,1 millioner som tilsvarer en reduksjon på NOK 44,5 millioner sammenlignet med 2013. Ett lavere rentenivå og en lavere gjen nomsnittlig rentebærende gjeld forklarer nedgangen.
NOK 2 322,1 millioner i 2013. På tross av et lavere resultat før skatt i 2014 enn 2013 ble beregnet skattekostnad for 2014 på linje med 2013, NOK 413,4 millioner i 2014 mot NOK 418,7 millioner i 2013. Dette kan forklares med ved de store aksjegevinstene i 2013 som ikke har skattemessig effekt. SalMars resultat etter skatt for helåret 2014 endte på NOK 1 215,5 millioner, mot NOK 1 903,4 millioner i 2013. Kontantstrøm SalMar konsern
11,1 millioner, mot NOK 384,3 millioner i 2013. Endringen skyldes i all hovedsak den betydelige regnskapsmessige gevinsten knyttet til salg av aksjer i P/f Bakkafrost og Nordskag Næringspark AS. SalMars totale finansieringskostnader for 2014 utgjorde NOK tede trekkrettigheter på NOK 3 136,2 millioner, hvorav NOK 1 136,2 millioner er knyttet til rullerende trekkfasiliteter for finansiering av løpende drift. Øvrige trekkrettigheter er forbeholdt investeringer og strategisk vekst.
Lakselus har vært et økende problem for næringen, og SalMar har intensivert lusebehandlingen gjennom året. I tillegg til kostnader direkte relatert til lusebe handlingen, påvirkes også tilveksten som følge av færre fôringsdøgn og svekket appetitt hos fisken. PD-utbrudd har også påvirket kostnadsnivået negativt, både i form av høyere direkte oppdrettskostnader og i form av indirekte kostnader knyttet til håndteringen av PD-fisk. Dette har medført at kostnaden på slaktet biomasse har vært høyere i 2014 enn i 2013.
Netto finansresultat for 2014 var følgelig NOK -114,0 millioner, slik at årets resultat før skatt ble NOK 1 628,8 millioner, ned fra 192,9 millioner siden utgangen av 2013. Konsernets immaterielle eiendeler økte med NOK 434,6 millioner i løpet av 2014. Det ble ervervet totalt ni konsesjoner hvorav åtte er såkalte grønne konsesjoner. I forbindelse med omstrukturering av Villa Organic ble det overført åtte konsesjoner til minoritetsaksjonæren. Videre ble det balanseført NOK 22,2 millioner i utviklingsarbeid knyttet til havmerdkonseptet. Totalt har konsernet balanseført immaterielle eiendeler på NOK 2 898,6 millioner ved utgangen av 2014.
Operasjonelt driftsresultat for SalMar-konsernet endte på NOK 1 879,0 millioner for 2014, mot NOK 1 259,5 millioner i 2013. Resultatbidrag fra et høyere slaktevolum samt vesentlig resultatforbedring i seg mentet Salg og prosessering er hovedforklaringene til resultatoppgangen. Operasjonelt driftsresultat er Sal - Mars viktigste nøkkeltall for resultatmåling under IFRS ettersom resultatet viser den underliggende driften i perioden. Særskilte poster som ikke er knyttet til den underliggende driften er presentert på egne linjer i konsernregnskapet.
SalMar hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiv iteter på NOK 1 647,0 millioner i 2014, mot NOK 1 106,0 millioner i 2013. Den største positive resultatposten uten kontantstrømeffekt er resultatandeler fra tilknyttede selskaper på NOK 96,1 millioner. De største negative resultatpostene uten kontant strømeffekt er avskrivninger på NOK 278,2 millioner samt endring i virkelig verdijusteringer på NOK 232,3 millioner. Videre er resultatpostene rentekostnader og opsjonskostnader om klassifisert til finansieringsaktiviteter. SalMar har i løpet av peri oden økt arbeidskapitalen (endring i kundefordringer, varelager, leverandørgjeld mm) med NOK 376,5 millioner. I 2014 betalte SalMar NOK 25,8 millioner i inntektsskatt. Total balanseført verdi av varige driftsmidler utgjorde NOK 2 017,6 millioner ved utgangen av året. Verdien har økt med NOK 158,3 millioner fra 2013. Konser net er fortsatt inne i en periode hvor investeringene er høyere enn avskrivningene. Totalt ble det investert NOK 523,8 millioner i løpet av 2014. I forbindelse med omstruktureringen av Villa Organic ble det overført varige driftsmidler til minoritetsaksjonæren til en verdi på NOK 104,6 millioner Konsernets finansielle anleggsmidler utgjorde 4 4 4 5
Virkelige verdijusteringer har påvirket resultatet nega tivt med NOK 232,3 millioner i 2014. Tilsvarende just ering i 2013 økte resultatet med NOK 528,2 millioner. Virkelig verdijustering består av verdijustering av bio masse, urealiserte effekter på valutaterminkontrakter knyttet til fremtidige kontraktleveranser og Fish Pool kontrakter, samt avsetninger for tapskontrakter. Det vesentligste av virkelige verdijusteringer i 2014 er knyttet til verdiendringer i urealiserte valutaterminkontrakter, som i 2014 påvirket resultatet negativt med NOK 123,6 millioner, mot NOK -13,2 millioner i 2013. I 2013 var virkelige verdijusteringer i stor grad knyttet til verdijustering av biomasse, som utgjorde NOK 529,4 millioner, mot NOK -39 millioner i 2014. Endringen sky ldes i all hovedsak en sterk økning i prisbildet fra 2012 til 2013 sett mot en tilnærmet flat utvikling i prisbildet fra 2013 til 2014. I tillegg til endring i prisbildet var SalMars samlede biomasse per 31. desember 2014, 1 138 tonn lavere enn på samme tid året før.
Kontantstrømmen fra investeringsaktivitetene var negativ med NOK 1 031,9 millioner i perioden, mot positiv kontantstrøm på NOK 698,7 millioner i 2013. Det er i løpet av året gjort investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler på til sammen NOK 1 040,1 millioner, hvorav kjøp av grønne konsesjoner utgjør NOK 494,0 millioner. Investeringer i anlegg for biologisk produksjon på land og til sjøs utgjorde NOK 523,8 millioner. Dette har vært nød vendig for å kunne utnytte selskapets biologiske vekstpotensial, samt for å tilfredsstille økte krav til utstyr og teknologi. Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper utgjorde NOK 36,3 millioner og utbetalinger ved kjøp av virksomheter utgjorde NOK 28,6 millioner. Netto utbetalinger fra finansieringsaktiviteter for 2014 endte på NOK 1 522,5 millioner, mot utbetalinger på NOK 790,0 millioner i 2013. SalMar har i 2014 utbetalt utbytte til sine aksjonærer med totalt NOK 898,2 millioner. Rentebærende gjeld har blitt nedbetalt med NOK 357,4 millioner og det er betalt NOK 115,1 millioner i netto rente og refinansieringsomkostninger. Omstruktureringen av Villa Organic har resultert i at minoritetsaksjonærer har fått i Norskott Havbruk. Verdien av konsernets biologiske eiendeler utgjorde NOK 3 114,7 millioner ved utgangen året. Dette tilsvarer en økning på NOK 37,5 millioner sammen lignet med 2013. Målt i antall tonn er beholdningen omtrent på samme nivå ved utgangen av 2014 som ved inngangen av året. Ved utgangen av første halvår 2014 overtok minoritetsaksjonæren i Villa Organic totalt åtte konsesjoner samt tilhørende biomasse. Omtrent samtidig ble åtte grønne konsesjoner satt i drift og har bidratt til å få nivået av biomasse opp på tilsvarende nivå som ved inngangen av året. Virkelig verdi justering av biomassen utgjorde ved utgangen av året NOK 848,6 millioner som er NOK 26,3 lavere enn ved inngangen til året. Kostnaden med å produsere biomassen er økt med NOK 83,5 millioner og total tilvirkningskostnad utgjør NOK 2 285,9 millioner.
Det var ingen bokførte engangsgevinster knyttet til oppkjøp av selskaper i 2014, sammenlignet med NOK 161,8 millioner i 2013.
Som i 2013 var det ingen særskilte biologiske hendelser i 2014, slik at konsernets driftsresultat for 2014 endte på NOK 1 646,7 millioner, ned fra NOK 1 949,4 millioner året før.
utbetalt NOK 140,9 millioner. Det er videre utbetalt NOK 10,2 millioner knyttet til konsernets opsjonsordning. Som følge av økt omsetning mot slutten av 2014 sam -
Totalt gir dette SalMar en negativ netto kontantstrøm for 2014 på NOK 907,3 millioner, hvilket har redusert konsernets beholdning av kontanter og kontantekvivalenter til NOK 167,0 millioner ved utgangen av året. Refinansiering av hovedfinansieringen for kon sernet har resultert i at SalMar ved utgangen av året har ubenyt menlignet med 2013 har kundefordringene økt fra NOK 662,1 millioner til NOK 888,2 millioner ved utgangen 2014. Kredittiden har vært stabil og hoveddelen av kundefordringene er kredittforsikret. Det er avsatt NOK 12,2 millioner for usikre fordringer.
Driften hos SalMars tilknyttede selskaper, det vil si selskaper hvor SalMar gjennom sitt eierskap har betydelig innflytelse, har for 2014 vært god og gitt tilfredsstillende resultater. SalMars resultatandel for disse investeringene utgjorde NOK 96,1 millioner og stammer i all hovedsak fra Norskott Havbruk. Tilsvarende tall for 2013 utgjorde NOK 158,0 millioner.
Totale rente- og finansinntekter for 2014 ente på NOK
Per 31. desember 2014 hadde SalMar en totalbalanse på NOK 10 124,4 millioner, som er en økning på NOK
totalt NOK 539,2 millioner ved utgangen av 2014. I all hovedsak var dette verdier knyttet til investeringene Ved inngangen til året var salgsproveny fra salg av aksjer i Bakkafrost P/f innestående på særskilt bankkonto. Disse midlene har blitt anvendt i løpet av året og er hovedforklaringen til at bankinnskudd er redusert fra NOK 1 071,0 millioner ved utgangen av 2013 til NOK 167,0 millioner ved utgangen av 2014. Se for øvrig omtale av kontantstrøm.
Ved utgangen av 2014 var konsernets egenkapital NOK 5 137,3 millioner, opp fra NOK 5 060,8 millioner ved utgangen av 2013. Det tilsvarer en nærmest uforandret egenkapitalandel på 50,7 % ved utgangen av 2014, sett mot 51,0 % i 2013.
Netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld minus betalings midler) var NOK 2 301,3 millioner ved utgangen av året, opp fra NOK 1 772,4 millioner ved utgangen av 2013. Konsernet inngikk i juli 2014 en ny låneavtale med 5 års varighet med et konsorti um bestående av nordiske banker. Finansieringsavtalen omfatter både driftskredittfasiliteter og oppkjøpsrammer og gir konsernet en samlet trekkrettighet på NOK 5 000 millioner. Ved utgangen av året var det benyttet NOK 1 875,2 millioner av rammen. Ut over denne hovedfinansieringen har noen av konsernets datter selselskaper egne finansieringsavtaler hvor rentebærende gjeld ved utgangen av året utgjorde NOK 125,8 millioner. Videre har konsernet ordinær leasing gjeld på NOK 134,5 millioner. I tillegg kommer leieavtalen på InnovaMar bygget som etter sin art klassifiseres som en finansieringsavtale hvor leieforpliktelsen ved utgangen av året utgjør NOK 314,9 millioner. Neste års avdrag på rentebærende gjeld utgjør NOK 153,5 millioner. Ubenyttede trekkrettigheter utgjorde NOK 3 136,2 millioner ved utgangen av 2014.
Konsernet forventer å betale NOK 321,8 millioner i inntektsskatt basert på skattbart resultat for 2014.
Økningen i konsernets eiendeler i løpet av 2014 kan forklares med en økning i egenkapitalen på NOK 76,5 millioner, reduksjon i rente bærende gjeld på NOK 375,2 millioner, samt en økning i ikke rentebærende gjeld på NOK 491,5 millioner.
Segment Midt-Norge, konsernets største oppdrettsregion, har levert et godt år på tross av operasjonelle utfordringer. Segment hadde driftsinntekter på NOK 2 863,5 millioner i 2014, mot NOK 2 702,0 millioner i 2013. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 946,2 millioner i 2014, mot NOK 924,2 millioner i 2013.
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 12,6 for hele året, ned fra NOK 13,2 i 2013. Nedgangen kan forklares med at kostnaden på slaktet biomasse har økt i forhold til 2013. Hovedforklaringen til kostnadsøkningen kan tilskrives lakselus, PD og økte fôrkostnader. SalMar har hatt kontroll over lusesituasjonen i 2014, men et høyt antall behandlinger har påvirket kostnadsnivået direkte, i tillegg til at bortfall av foringsdøgn som følge av behandlingen har påvirket tilveksten. Videre har hyppi gere lusebehandlinger av fisk i sjø akkumulerer lusekost per kilo, og det forventes at dette også vil påvirke kostnadsbildet i 2015. De økte fôrkostnadene følger av den norske kronens svekkelse mot de store internasjonale valutaene, i tillegg til økte råvarepriser på fôringrediensene.
Totalt ble det slaktet 75 200 tonn i Midt-Norge, sammenlignet
segmentet. Bortfall av markedstilgang til Russland har vært en erstattet av eksisterende og nye markeder.
Driften og den biologiske situasjonen i segmentet har vært preget av lakselus og virussykdommen PD. Lav tilvekst og kvalitetsutfordringer påvirket både produksjonskostnaden per kilo slaktet fisk og prisoppnåelsen. Segment Rauma har i tillegg hatt tilfeller med ADG på enkeltlokaliteter. Behandling har vært tilfredsstillende, men også AGD påvirker appetitt og tilvekst med tilhørende økt kost per kilo. Tilknyttede selskap Norskott Havbruk 2014 har også vært et godt år for Norskott Havbruk. Selskapet har hatt en historisk høy omsetning på NOK 1 384,6 millioner i 2014, opp fra NOK 1 189,1 millioner i 2013. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 232,1 mil lioner i 2013 opp fra NOK 221,1 millioner i 2013.
med 70 200 tonn i 2013. Totalt ble det slaktet 26 300 tonn i første halvår og 48 900 tonn i andre halvår. Overvekten av volum i andre halvår 2014 har påvirket prisoppnåelse negativt for segmentet.
Dette segmentet er videre ansvarlig for SalMars satsning på avl og genetikk, herunder slakting av stamfisk som har vesentlig høyere kost. Segmentet er også ansvarlig for produksjon av konsernets økologiske laks. Denne produksjonen er mer kostnadskrevende enn konvensjonell laks, men økologisk laks gir til gjengjeld høyere og mer stabile priser. Driftsresultat per kilo sløyd vekt var NOK 8,4 i 2014, en oppgang fra NOK 8,2 i 2013. Forbedringen kan i hovedsak tilskrives prisøkningen. Den biologiske sta tusen i selskapet er tilfredsstillende, og sykdom og lus håndteres på en god måte.
Videre har produksjonskapasiteten økt gjennom året ved at sju av i alt åtte tildelte grønne konsesjoner driftes av dette segmentet. Konsesjonene ble satt i drift raskt og tilnærmet full kapasitetsutnyttelse ble nådd i løpet av høsten.
Totalt ble det slaktet 16 500 tonn i Rauma, mot 14 900 tonn i 2013. For 2015 forventes et slaktevolum på rundt 18 000 tonn, en økning på 9 %. Høy kontraktsandel har påvirket marginoppnåelsen i 2014. Totalt for 2014 slaktet selskapet 27 500 tonn, opp fra 26 900 tonn året før. I 2015 forventes slaktevolumet å bli omtrent 31 000 tonn.
For 2015 forventer SalMar å slakte rundt 79 000 tonn i dette segmentet, en økning på cirka 5 % fra 2014.
Segment Nord-Norge hadde driftsinntekter på NOK 1 443,1 millioner i 2014, mot NOK 912,7 millioner i 2013. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 477,2 millioner i 2014, mot NOK 320,2 millioner i 2013.
Villa Organic Segmentet Villa Organic var en del av konsernet frem til utgangen av første halvår 2014. Da ble virksomheten delt mellom SalMar, som hovedaksjonær og Lerøy Seafood Group som minoritetsak sjonær. Hver av partene overtok åtte konsesjoner. Lokalitetene ble fordelt slik at SalMar overtok Laksefjorden som driftsområde og Lerøy overtok Varangerfjorden. SalMar overtok all biomasse i Laksefjorden og en andel av biomassen i Varangerfjorden. Virk somheten som ble overtatt av SalMar ble fra og med andre halvår integrert med segmentet SalMar Nord. Norskott Havbruk bokføres som et tilknyttet selskap hvor SalMars andel av selskapets resultat etter skatt og biomassejustering (50,0 %) reflekteres som finansinntekt. SalMar sin andel av resultatet etter skatt var NOK 95,5 millioner i 2014, mot NOK 101,1 millioner i 2013. Morselskapets regnskap og disponering av årets resultat Morselskapet SalMar ASA er et eier- og administrasjons-
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 12,7 for 2014, ned fra NOK 13,5 i 2013. Det har vært et tilfredsstillende år for segment Nord-Norge. Resultatnedgangen (EBIT/kg) er derimot større enn hva den generelle prisendringen skulle tilsi. Dette skyldes hovedsakelig uheldig slakteprofil i andre og tredje kvartal. Segmentet har også hatt utfordring er med at snittvekt på slaktet fisk har vært lavere enn ønskelig som følge av utfordringer knyttet til lokalitets-MTB. Segmentet hadde i tredje kvartal innslag av kjønnsmoden fisk på en lokalitet noe som også har påvirket realiserte priser negativt. Utfordringen med lakselus er mindre enn i Midt-Norge og selskapet anser situasjonen for å være under kon troll. Den biologiske situasjonen anses å være god i segmentet.
Segmentet Salg og Prosessering har hatt en vesentlig resultat forbedring fra 2013 til 2014. Segmentet omsetter hele konser nets slaktevolum, med unntak av volum fra samdriften med Lerøy i Finnmark. Segmentet hadde en omsetning på NOK 6 847,8 millioner i 2014, opp fra NOK 6 047,4 millioner i 2013. Operasjonelt driftsresultat ble positivt med NOK 137,7 millioner i 2014, mot et negativt resultat på NOK 160,9 millioner i 2013. I 2014 har omlag 46% av slaktevolumet blitt solgt på fastpriskon trakt med positiv resultatoppnåelse. I tillegg har generelt god spotdisponering av solgte volumer bidratt til bedre marginer for Årsresultatet for 2014 var NOK 803,1 millioner mot NOK 815,3 millioner i 2013. De vesentligste inntektene er knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyt tede selskaper. 2014 har vært et godt år for selska pets datterselskaper og det er totalt inntektsført ut bytte/konsernbidrag på NOK 1 108,2 millioner. Videre har selskapet inntektsført utbytte fra sin investering i det tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS på NOK 36,3 millioner. I tillegg administrerer SalMar ASA konsernets hovedfinansiering og hadde renteinntekter fra utlån til datterselskaper på NOK 91,2 millioner samt rentekostnader knyttet til finansier-ingen på NOK 71,6 millioner.
Aktiviteten i Villa Organic er ferdig omstrukturert og fullt integrert med øvrig aktivitet i regionen fra og med andre halvår 2014. Utviklingen i Finnmark har vært god og det er slaktet fra lokaliteter som produksjons og kostnadsmessig har prestert opp mot de beste lokalitetene i SalMar.
Omsetningen i første halvår 2014 ble NOK 527,5 millioner. Det ble totalt slaktet 11 800 tonn som genererte et operasjonelt driftsresultat på NOK 164,5 millioner. selskap. Konsernledelsen og administrative ressurser er ansatt i selskapet. Totalt 28 årsverk har vært sysselsatt i 2014. 4 6 4 7
Segment Nord-Norge har hatt en betydelig vekst i 2014. Slaktevolumet har økt med 58% fra 2013. Totalt ble det slaktet 37 500 tonn i Nord-Norge, mot 23 800 tonn i 2013. Hele 21 900 tonn ble slaktet i andre halvår 2014. Én av i alt åtte tildelte grønne konse-sjoner i 2014 driftes av dette segmentet.
For 2015 forventer SalMar å slakte rundt 42 000 tonn i dette segmentet, en økning på cirka 12 % fra 2014.
utfordring, men salgsvolumene har i løpet av perioden blitt Totalt ble det slaktet rundt 127 900 tonn fisk ved InnovaMar i 2014, en økning fra 117 800 tonn i 2013. Driften av slakteri virksomheten på InnvoaMar har hatt en positive utviklingen fra 2013 med effektiv drift og generelt god kapasitetsutnyttelse. Segmentet opplevde derimot noe lav kapasitetsutnyttelsen første halvår grunnet manglende tilgang på råstoff. Dette medførte en økning i faste kostnader per kilo. Denne økningen påvirket resul tatet negativt i både slakteri- og bearbeidingsavdelingen. I andre halvår var kapasitetsutnyttelsen på InnovaMar god. De høye lakse prisene i 2014 har derimot gitt utfordringer for videreforedlingsaktiviteten på grunn av høye råstoffkostnader. SalMar ASA hadde totale balanseførte eiendeler på NOK 4 676,5 millioner ved utgangen av 2014. Av dette utgjorde finansielle anleggsmidler NOK 3 340,4 millioner, hvorav utlån til datterselskaper var på NOK 2 175,9 millioner. Summen av kortsiktige fordringer var NOK 1 300,0 millioner og består hovedsakelig av fordringer på utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper. Selskapet hadde en kontantbeholdning på NOK 14,8 millioner ved utgangen av året. Egenkapitalen per 31. desember 2014 var på totalt NOK 1 214,9 millioner, tilsvarende en egenkapitalandel på 26 %. Langsiktig gjeld består i all hovedsak av rentebærende gjeld og ut gjør totalt NOK 1 810,0 millioner. Kortsiktig gjeld utgjør NOK 1 651,6 millioner, hvorav avsatt utbytte utgjør NOK 1 120,0 millioner.
Segment Rauma hadde driftsinntekter på NOK 782,0 millioner i 2014, mot NOK 595,4 millioner i 2013. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 214,7 millioner i 2013, mot NOK 161,9 millioner i 2013.
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 13,0 for 2014, opp fra NOK 10,9 i 2013.
Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 10,0 per aksje for regnskapsåret 2014. Styret foreslår følgende disponering av årets resultat:
| • Avsatt til utbytte | NOK 1 120,0 millioner |
|---|---|
| • Overført fra annen egenkapital | NOK -316,9 millioner |
| • Totalt | NOK 803,1 millioner |
Fri egenkapital ved årets utgang utgjorde NOK 1 186,9 millioner.
Årsregnskapet for 2014 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift etter regnskapsloven § 3-3a. Med henvisning til konsernets resultat, finansielle stilling samt prognoser for årene fremover bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Etter styrets vurdering er konsernets økonomiske og finansielle stilling god.
Risikohåndtering er en sentral del av ledergruppens arbeidsopp gaver. Konsernet har systemer og rutiner for overvåking av sentrale risikofaktorer i alle forretningsområder og det legges stor vekt på kontroll og oppfølging av anlegg i henhold til kvalitetshåndbok og definerte standarder på anleggene.
Det er konsernsjefens ansvar å påse at konsernet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i kon sernets enheter. Oppfølging og kontroll av risikoelementene samt etterlevelse av konsernets verdier og etiske retningslinjer skjer ute i linjen som del av den daglige driften.
Den største operasjonelle risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innenfor smoltproduksjon og oppdrett i sjø. Selv om SalMar utvikler og innarbeider gode rutiner for egen drift er næringen av en slik art at det alltid vil være viktig å ta hensyn til hva andre oppdrettere og naboanlegg gjør.
Oppdrettsnæringen har utfordringer knyttet til økt utbredelse av lakselus og hyppigere forekomst av resistent lus. Det vil si lus som har nedsatt følsomhet for preparater og medikamenter som har vært effektive i behandlingen av lus de siste ti årene.
SalMar er aktiv i bekjempelsesarbeidet mot lakselus og samarbeider tett med myndighetene, andre oppdrettsselskaper og fagekspertisen for å redusere biologisk risiko. SalMar har utarbeidet en egen strategi for håndtering av lakselus som har vært implementert og videreutviklet siden 2009. I tillegg til egen strategiplan følger konsernet alle telle- og behandlingsstrategier iverksatt av myndighetene, inkludert mattilsynets absolutte tiltaksgrenser for lusebehandling. Ved bruk av rensefisk, stor smolt og godt sonearbeid, har lusesituasjonen vært under kontroll i hele 2014.
Første året fisken er i sjøen håndterer SalMar lusesituasjonen ved hjelp av rensefisk og har følgelig svært lav behandlingsin tensitet. Dårligere effekt av rensefisk på større fisk har medført en noe økt behandlingsfrekvens i 2014 på større fisk andre året i sjøen sammenliknet med 2013.
effekten av konsernets fastpriskontrakter blir dermed henført på fastpriskontrakter.
Det aller meste av konsernets produkter selges internasjonalt, hovedsakelig med oppgjør i EUR, USD, GBP og JPY. Utvikling i valutakurser innebærer derfor både direkte og indirekte en økono misk risiko for konsernet. Salg i utenlandsk valuta sikres på transak sjonstidspunktet og kontraktsalg sikres ved kontraktsinngåelse. Selskapet benytter terminkontrakter som sikringsinstrument. Valutaeksponeringen relatert til konsernets kostnader er imidlertid begrenset ved at både kjøp av innsatsfaktorer og lønn hovedsake lig skjer i norske kroner (NOK), i tillegg til at all rentebærende gjeld Hoveddelen av utestående fordringer er kredittforsikret. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.
SalMar har en økning i bruken av hydrogenperoksid (H2O2) mot lus i 2014 sett mot 2013 og en liten økning i bruk av andre avlusningsmidler. Årsaken til høyt forbruk av H2O2 i 2014, i forhold til 2013, skyldes at resistenssituasjonen på de øvrige avlusningsmidlene har forverret seg.
er i norske kroner. Bruk av valutaterminkontrakter er ytterligere kommentert i note 11 i årsregnskapet. Renterisiko Låneporteføljen har i dag en flytende rente, som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Prisrisiko Hele virksomheten til SalMar er relatert til laks og er derfor direkte SalMar har som målsetning å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på mellomlang sikt til å dekke det løpende finan sieringsbehovet. Konsernet har en aktiv likviditets forvaltning, og utarbeider løpende kontantstrøm prognoser for å sikre at konsernet til enhver tid har tilstrekkelig likviditet. I tillegg opprettholdes det en fleksibel finansieringsstruktur gjennom etablerte lånefasi liteter. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt under
For SalMar er det viktig at produksjonen foregår i om råder som har kapasitet og bærekraft for de volumene som produseres. For å sikre kvaliteten på oppdrettsanleggene gjennomføres det rutinemessig målinger og MOM-undersøkelser (Miljøovervåkning på matfiskanlegg).
eller indirekte påvirket av utviklingen i lakseprisene, og selskapets lønnsomhet og kontantstrøm er sterkt korrelert med utviklingen i lakseprisen. Historisk sett har lakseprisen vært utsatt for store svingninger, både på års-, kvartals- og månedsbasis. I 2014 svingte spotprisen på atlantisk laks mellom NOK 31,73 og NOK 52,69 per kilo, målt på ukebasis. gjennomgangen av kontantstrømoppstillingen. Konsernets egenkapitalandel, utsikter til fremtidige positive resultater og løpende kredittfasiliteter gjør at likviditetsrisikoen vurderes som lav.
SalMar kjøpte også åtte «grønne» tillatelser etter myndighetenes tildelingsrunde i 2013/2014. I de «grønne» tillatelsene stilles det strengere krav til tillatte lusemengder, antall medikamentelle behan dlinger mot lus og et sterkere fokus på rømmingssikring. SalMar har i sine grønne tillatelser fokusert spesielt på bruk av en mer rømningssikker merdkonstruksjon, samt bruk av rensefisk i form av oppdrettet rognkjeks for å kontrollere lus. Det er satset stort på et eget anlegg for rensefisk på Langstein ved Trondheimsfjorden og SalMar tok i bruk rognkjeks fra dette anlegget siste kvartal i 2014. Erfaringen fra driften på disse tillatelsene er så langt meget gode. Det vil bli publisert en egen årlig rapport som oppsummerer SalMars erfar inger og evaluering med drift av sine grønne tillatelser. SalMar har også vektlagt deltagelse i et overvåkningsprosjekt av laksefisk i lakseelver i Trøndelag, dette for å bidra til metodeutvikling og kunnskapsoppbygging innen sporing og kartlegging av rømt oppdrettsfisk i elver.
Det globale laksemarkedet er i hovedsak et fersk-fisk marked der det meste som slaktes umiddelbart selges videre til prosesserings selskaper eller konsumentene. Etterspørselsveksten har over flere år vært relativt stabil, mens tilbudsveksten har vært mer varier ende fra år til år. I tillegg til planlagt produksjonsvolum definert av smolt-utsett, påvirkes tilbudet også av en rekke eksterne faktorer. Svingninger i havtemperaturer, utbredelse av lakselus og sykdomsutbrudd er alle faktorer som direkte eller indirekte påvirker tilveksten og således tilbudet. Følgelig kan det innenfor korte perioder oppstå relativt store svingninger i tilbudet, og med en relativt sta bil etterspørsel kan dette gi utslag i form av store prissvingninger. SalMar selger en del av fisken sin gjennom fastpriskontrakter. Selskapet har utarbeidet retningslinjer for inngåelsen av slike kontrakter med formål om å begrense eksponeringen for volati liteten i lakseprisene. Det er segmentet Salg og prosessering som omsetter hele konsernets slaktevolum, foruten Villa Organic, og Havbruksnæringen i Norge har vært i gjennom en vold som utvikling. På starten av 70-tallet ble det produsert rundt 100 tonn laks mens det i 2014 ble produsert ca. 1,25 millioner tonn. Denne utviklingen har vært mulig på grunn av et kontinuerlig ønske fra næringen om å forbedre seg og å komme med nye, sikrere og mer effektive måter å produsere laks på. I et slikt arbeid er forskning og utvikling (FoU) essensielt, og næringen har vært avhengig av et tett og godt samarbeid med offentlige myndigheter og andre industri-, utdanningsog FoU-miljøer. Dette samarbeidet har på kort tid løftet havbruksnæringen fra en liten nisjenæring, til en mod erne havbruksnæring som sysselsetter tusener av personer langs hele norskekysten. Havbruksnæringen er fremdeles en ung næring der mye FoU-aktiviteter er påkrevet for å løfte næringen videre. 4 8 4 9
Overordnet målsetning i SalMar er å redusere bruken av kjemisk behandling mot lus ved hjelp av satsning på biologisk avlusning med egenprodusert rensefisk, gode og robuste produksjonssoner samt tiltak for å redusert produksjonstid i sjø. Det er SalMars overbevisning at forekomsten av lakselus, med ulike kombinasjoner av behandlingsformer og midler, ny teknologi samt det etablerte samarbeidet mellom oppdretterne, kan kon trolleres og holdes på lave, akseptable nivåer.
dette segmentet. I 2014 har tilnærmet 46 % av volumet blitt solgt Kredittrisiko Historisk sett har SalMar opplevd lite tap på fordringer og risikoen for at motparter ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser ansees for å være lav. Allikevel har SalMar skjerpet sine handels betingelser etter den økonomiske nedgangen som store deler av verdensøkonomien har opplevd de siste årene. Som følge av den økte finansielle uroen har selskapet også satt ekstra fokus på opp følging av utestående fordringer. SalMar er Norges tredje største produsent av laks og konsernet er en viktig bidragsyter i utviklingen av næringen. SalMar har høy prioritet på utvikling av fag- og prosesskunnskap innen konsernets virksom hetsområder. Gjennom SalMar-skolen samles, utvikles og distribueres kunnskap og "beste praksis" til hele organisasjonen. Ledelsen i hvert forretningsområde er ansvarlig for identifisering og for å ta initiativ til igang settelse av prosjekter som kan bidra til å videreutvikle konsernets kompetanse.
Generelt tilsier SalMars ufravikelige fokus på biologisk kvalitet og kontroll at man velger løsninger og iverksetter tiltak som sikrer langsiktig biologisk trygghet, fremfor en eventuell kortsiktig økonomisk gevinst.
Internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging, gjennom pros esseiernes oppfølging og gjennom overvåkning fra styrets revisjonsutvalget. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak iverksatt. Finansiell risiko håndteres av en sentral enhet ved hovedkontoret og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.
Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som én samlet gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å sikre at salg kun gjøres til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og SalMar har i 2014 videreført sin økende satsing på FoU. Konsernet har spisset sin strategi omkring dette ved å satse tungt på interne prosjekter gjennom skattefunnordningen. I tillegg har SalMar videreført sin aktive deltagelse i FHF-pro-sjekter, både gjennom styringsgrupper og prosjektgrupper. Utover dette har konsernet etablert driftssamarbeid om FoU-kons -
at utestående beløp ikke overstiger fastsatte rammer.
esjoner med andre, samt videreført eksisterende avtaler. Totalt sett har aktiviteten innen det man kan kalle FoU økt i 2014 og retningen og arbeidsmåten innen feltet er endret slik at vektleggingen av anvendelighet står enda mer i fokus.
Aktuelle problemstillinger er i stor grad de samme, med hoved fokus på lus, driftsoptimalisering og fôring. SalMar har utover dette hatt et økende fokus på rensefisk og fiskevelferd. En av SalMars utfordringer her blir å få videreført arbeidet innen selskapets egen tidsbegrensede FoU-konsesjon knyttet til rensefisk.
Som nevnt har SalMar et sterkt økende engasjement knyttet til interne skattefunnprosjekter. SalMar har kommet til at denne arbeidsformen er hensiktsmessig for selskapet, og gjennom etablering av ressurser knyttet til administrasjon av ordningen har SalMar klart å få opp aktiviteten betydelig. Det er verdt å nevne spennende prosjekter knyttet til nyvinnende tekniske løsninger innen SalMars store satsing på resirkuleringsanlegg for smolt produksjon.
SalMar har i mange år vært en stor aktør innen drift av FoUkonsesjoner. I 2014 har selskapet foretatt en justering av driften i flere av disse, basert på erfaringer som er gjort over de siste årene. Tanken er at SalMar i større grad skal prege og delta i selve pro-sjektene, ikke bare driften. For å få til dette har SalMar endret organisering og administrative forhold, samtidig som selskapet har etablert arenaer med konsesjonshaverne hvor man i større grad klarer å utfordre prosjektporteføljen slik at vektlegging av anvendelighet blir ivaretatt. SalMar opplever at alle samarbeidspartnere verdsetter denne modellen.
SalMar har vært spesielt opptatt av å heve kvaliteten på logistikk av fisk – både når det gjelder biosikkerhet og fiskevelferd. Selskapet har også i 2014 hatt egne prosjektansatte ombord i innleide brønnbåter for å innhente og systematisere data som beskriver praksis og utfordringer på en god måte. SalMar ser at det er mulig å forbedre kvaliteten på logistikken, og mener at den nye teknologien blir et nyttig hjelpemiddel for selskapet i årene som kommer. SalMar viderefører derfor dette arbeid i 2015.
I 2014 startet SalMar sitt første engasjement knytte til ordningen med nærings-PhD. Det ble ansatt en stipendiat i et 4-årig engasje ment omkring praktisk håndtering av PD. I tillegg jobber vedkom mende med helse og velferd hos rensefisk. SalMar er spente på om ordningen, hvor det offentlige betaler 50 %, vil fungere som plan lagt men selskapet mener det allerede er grunnlag for å si at dette ser ut til å fungere veldig godt rent praktisk.
SalMar, ved sitt datterselskap Ocean Farming AS, har de siste årene i samarbeid med internasjonalt ledende maritime miljøer utviklet et nytt utstyrskonsept for havbruk som vil gjøre det mulig å ta i bruk mer eksponerte og værutsatte områder. Havmerden er basert på avanserte offshore-konsepter utviklet for petroleumsnæringen. Den er med godt resultat testet ut ved havlaboratoriet til MARINTEK. Så langt i prosjektet har SalMar anvendt i overkant av NOK 40 millioner på dette utviklingsarbeidet.
Havmerden vil være svært rømningssikker, og konstruksjonen samt etableringen i mer eksponerte sjøområder er egnet til å redusere biologiske utfordringer som sykdom og lakselus. Realisering av havmerden vil være kostnadskrevende og avhengig av at myndighetene tildeler konsesjonsvolum på konkurransedyk tige betingelser.
Alle fullmakter gitt styret er gyldige frem til den ordinære general
aksjene i selskapet. Kverva AS kontrolleres av SalMars grunnlegger,
SalMar har ikke ervervet egne aksjer i 2014.
SalMar har foretatt en grundig gjennomgang av sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Konsernet følger de lover, regler og anbefalinger som et børsnotert allmennaksjeselskap er pålagt, herunder regnskapslovens § 3-3b om foretaksstyring, løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og den gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av i årsrapporten.
erier bestemmes årlig. Det maksimale antall aksjer under 2014 programmet ble bestemt til å ikke overstige 650 000. Styret ble gitt fullmakt til å utarbeide de nærmere retningslinjer. en gjenvalgt som medlemmer av valgkomiteen for en periode på to år.
SalMar har som målsetting å være en ansvarlig sam funnsaktør og et bærekraftig selskap innen havbruk og produktforedling. Som arbeidsgiver skal SalMar tilby en trygg og utviklende arbeidsplass, og det arbeides kontinuerlig med tiltak og prosesser knyttet til helse, miljø og sikkerhet, samt utviklingstiltak for ledere og medarbeidere - blant annet gjennom SalMar-skolen.
forsamlingen i 2015, som avholdes 2. juni. På den ordinære generalforsamlingen ble det også lagt til rette for forhåndsstemming i tråd med allmennaksjelovens § 5-8b. Dette medførte en oppdatering av selskapets vedtekter §7. 03.12.2014 vedtok styret et aksjebasert incentivprogram i henhold til fullmakten gitt av generalforsamlingen. Det endelig programmet vedtatt i 2014 omfatter 351 336 aksjer og har en varighet på tre år. SalMar ASA har én hovedaksjonær, Kverva AS, som eier 53,4 % av Etter en økning i det globale utbudet av atlantisk laks på 22 % i 2012 og 2 % i 2013, endte veksten på 9 % i 2014, slik at det totalt ble slaktet i overkant av 2,2 millioner tonn Atlantisk laks. Norge økte sitt samlete utbud med 5 %, eller om lag 55 000 tonn i løpet av året. I Chile fortsatte veksten, og regionen økte ut budet av laks med 25 %, tilsvarende i overkant av 114 000 tonn. I Nord Amerika falt produksjonen med 10 % eller rundt 14 000 tonn i perioden. På Færøyene fortsatte veksten, og regionen økte utbudet med 13%, tilsvarende i underkant av 10 000 tonn, mens utviklingen i de øvrige markedene var relativt stabil.
Styret i SalMar har i tråd med regnskapslovens § 3-3c fastsatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Disse er tilgjengelige på konsernets nettsider www.salmar.no. SalMars arbeid med samfunnsan svar, herunder menneskerettigheter, arbeidstaker rettigheter, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering, anti-korrupsjon og ytre miljø, er beskrevet i en egen redegjørelse på sidene 25 til 27 i denne årsrapporten. I tillegg er det utarbeidet en bærekratsrapport for SalMar 2014. Denne rapporten er også tilgjengelig på konsernets nettsider.
Gustav Witzøe, som også er styremedlem i selskapet, samt sitter i konsernledelsen som konserndirektør for Salg og industri. De 20 største aksjonærene i selskapet eier totalt 74,98 %, hvorav SalMar ASA er syvende største aksjonær med en beholdning på 1,3 millioner aksjer, tilsvarende 1,15 % av totalt antall utestående aksjer per 31. desember 2014. Det foreligger ingen vedtektsbestemmelser som begrenser retten Samlet norsk eksport av atlantisk laks utgjorde omtrent 1 150 000 tonn rund vekt i 2014, en oppgang på 5 % fra 2013. Dette bidro til en oppgang i verdi på 11 %, da det ble eksportert laks fra Norge for nær NOK 44 milli arder i 2014, NOK 4,2 milliarder mer enn året før. Norge eksporterer 72 % av sitt volum til EU, som samlet sett var mottaker av 830 000 tonn norsk laks. Frankrike reduserte sin import av norsk laks med 8 %, mens Polen økte sin import med 8 %. De sentrale asiatiske mark eder (Vietnam/Kina/Hong Kong) viste samlet sett en nedgang på 2 %.
SalMar-aksjen har i løpet av 2014 vært omsatt for mellom NOK 129,00 og NOK 71,75 per aksje. Slutt kursen 30. desember, som var den siste handelsdagen i 2014, var NOK 127,50.
På den ordinære generalforsamlingen 4. juni 2014 fikk styret fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital. Fullmakten var en forlengelse av den som ble gitt på generalforsamlingen i 2013.
Fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil NOK 2 829 667,5 kroner ved å utstede inntil 11 318 670 aksjer for å finan siere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd samt å honorere ledende ansatte tilknyttet løpende aksjeincentivprogram.
Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmaktene åpner for.
til å omsette selskapets aksjer. Selskapet er ikke kjent med avtaler mellom aksjeeiere som begrenser muligheten til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer. 5 0 5 1
Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). En gjen nomgang av disse prinsippene er redegjort for i en egen tekst Konsernets styre består av fem aksjonærvalgte medlemmer og to ansatte representanter. Tre av styremedlemmene er kvinner, hvorav en ansetterepresentant. Blant de aksjonærvalgte medlemmene utgjør kvinneandelen 40 % som er i overensstem melse med lovens krav. Prisen på atlantisk laks (NASDAQ) sank jevnt gjen nom første halvår i 2014 (fra NOK 50 til NOK 35 per kilo), for så å stabilisere seg gjennom tredje kvartal (på rundt NOK 35 per kilo). Årets høyeste notering ble målt i uke 1, NOK 52,69 per kilo. Sterke priser første halvdel 2014 og en markert oppgang i fjerde kvartal bidro imidlertid til rekordhøy snittpris for året sett under ett, NOK 40,56 per kilo, en økning på 2 % fra 2013.
På den ordinære generalforsamlingen fikk styret også fullmakt til å erverve egne aksjer, begrenset oppad til at den til enhver tid totale beholdning av egne aksjer ikke utgjør mer enn 10% av gjeldende aksjekapital. Fullmakten skal kunne benyttes for å kjøpe selskapets aksjer i forbindelse med forpliktelser knyttet til aksjeincentivprogram for ledende ansatte og som et virkemiddel for å føre verdier tilbake til selskapets aksjonærer.
Endringer i styresammensetning På konsernets generalforsamling 4. juni 2014 ble Kjell Storeide og Tove Nedreberg gjenvalgt som styremedlemmer for en periode på to år. Den norske kronen svekket seg mot EUR, USD og GBP gjennom 2014, en utvikling som kan ha bidratt til å dempe effekten for kundene som betaler i lokal valuta. Svekkelsen mot EUR var på 7,0 % i perioden, svekkelsen mot USD var på 7,2 % og svekkelsen mot GBP var på hele 12,8 %.
Det ble også gitt fullmakt til styre for å innføre et aksjeincentivprogram for ledende ansatte. Program met gir de ansatte rett til å motta aksjer vederlags fritt. Rettighetene opptjenes over en treårsperiode. Det nye aksjeincentivprogrammet er tenkt til å være et årlig program, hvor tildeling og prestasjonskrit -
Det har ikke vært endringer i sammensetningen av ansatte rep resentanter i styret. Informasjon om styremedlemmenes kom petanse og bakgrunn er tilgjengelig på SalMars hjemmeside, www.salmar.no . SalMar hadde direkte salg til over 40 ulike nasjoner i 2014. Som i 2013, var SalMars viktigste marked Europa; med Polen, Storbritannia og Litauen som de største enkeltmarkedene. Asia er SalMars nest største
På samme generalforsamling ble Helge Moen og Endre Kolbjørns marked, hvor Japan, Vietnam og Israel er store enkelt -
Eksporten til Russland har siden august 2014 vært sterkt påvirket av Russlands importforbud på norsk laks. Dette gjorde at Russland viste en nedgang i sin import av norsk laks på hele 51 % sett mot 2013. Etter innføringen av handelsrestriksjonene har volumet som tidligere gikk til det russiske markedet blitt kanaliseres til andre områder. SalMar har siden august 2014 replassert volumene hovedsakelig i eksisterende markeder. Så langt i 2015 (primo april) har det ikke blir solgt volum til det Russiske markedet.
markeder. Det Kinesiske markedet er fortsatt utfordrende. SalMars eksport til Russland opphørte i august i 2014 som følge av det nevnte importforbud på norsk laks. Nord Amerika har etter dette overtatt rollen som SalMars tredje største marked; med USA og Canada som de største enkeltmarkedene.
Den stående biomassen i Norge var ved utgangen av 2014 725 100 tonn rund vekt, opp fra 694 400 tonn ved utgangen av 2013, og tilsvarende en økning på 4 %. Biomassen i Storbritannia ved slutten av året endte på 87 800 tonn, en økning på 2 % fra året før. Chile var marginalt opp fra 12 måneder tidligere og utgjorde totalt 295 900 tonn. Samlet biomasse på Færøyene ble anslått til 39 200 tonn ved utgangen av året, en nedgang på 9 % fra ett år tidligere.
Foreløpige prognoser for 2015 (Kontali) indikerer en global vekst i utbudet på rundt 3 %. Den viktigste bidragsyteren er Norge, som ventes å øke produksjonen med rundt 4 %. I Chile ventes derimot de seneste års sterke vekst å avta, og utbudet for 2015 antas å falle med 4 %. Det er også ventet en nedgang i utbudet av Atlantisk laks fra Færøyske produsenter på 10 %. Fra produsenter i Nord Amerika er det ventet en vekst på hele 20%, mens fra Storbritannia er det kun ventet mindre endringer i utbudet for 2015.
Basert på den sterke konkurranseposisjonen og finansielle stillingen, har SalMar-konsernet ambisjoner om å beholde posisjonen som et av verdens ledende oppdrettskonsern, med god inntjening i 2015. Det er styrets oppfatning at SalMar er meget godt posisjonert for dette.
Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold, både hva gjelder markedsmessige og produksjonsmessige forhold, så mener styret at konsernets framtidsutsikter er meget gode.
Slaktevolumene for 2015 forventes å bli noe lavere enn i 2014. Dette skyldes først og fremst at hele slaktevolumet fra Villa Organic, hvor SalMar eide 50,4%, ble inkludert i første halvår 2014. Totalt forventer SalMar å slakte 139 000 tonn i 2015. Dette med utgangspunkt i hundre heleide konsesjoner og samdrift på fjorten konsesjoner eid av samarbeidende aktører. I 2015 vil en større andel av produksjonen blir faset over på såkalt grønt driftskonsept med tilhørende utstyrs- og driftskrav og i løpet av 2016 skal totalt seksten konsesjoner tilknyttes «grønn produksjon». Dette er en del av tildelingskravene tilknyttet ervervet av åtte grønne konsesjoner.
tøy som bruk av leppefisk som avlusningsmiddel, brønnbåt for å sikre kapasitet til avlusning og eventuelt sanitærslakting. SalMar har høy beredskapskapasitet på slakting slik at ekstraordinære hendelser kan håndteres forskriftsmessig. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å utvikle de mest bærekraftige driftsområdene og de beste lokalitetene. I sum mener SalMar at dette er med på å redusere gruppens operasjonelle risiko. SalMar vil fortsette sitt pågående investeringsprogram og forventer å investere om lag NOK 400 millioner i 2015, hovedsakelig knyttet til aktiviteter på sjøsiden. Investering i økt smoltkapasitet i Nord løper som planlagt og forventes ferdigstilt i andre halvår 2016. Omtrent NOK 200 millioner av denne investeringen vil påløpe i 2015.
SalMar har gjennom effektivt og målrettet arbeid over mange år skaffet seg en sterk posisjon i en voksende oppdrettsnæring. Norge generelt og Midt-Norge spesielt, har naturgitte forutsetninger for lakseoppdrett og SalMar skal fortsatt forvalte disse ressursene på best mulig måte for sine aksjonærer, ansatte, kunder og berørte lokalsamfunn. 5 2 5 3
SalMars andel av slaktevolumet fra Norskott Havbruk (50,0 %) for 2015 forventes å bli cirka 15 500 tonn.
Fôr er den vesentligste kostnadskomponenten i lakseoppdrett og utgjør 55-60 % av totale produksjonskostnader. Fôrprisene har vært økende i 2014 grunnet høyere råstoffpriser på viktig innsatsfaktorer som fiskemel og fiskeolje. Denne prisøkningen har blitt forsterket av svekkelsen av den norske kronen mot handelsvalutaen US dollar. Så langt er det ingen indikasjoner på vesentlige endringer i prisene for 2015. Resultatmessig har 2014 vært et meget godt år for SalMar. Gode laksepriser og rekordhøyt slaktevolum har generert det høyest driftsresultatet i konsernets historie. Styret vurderer SalMars finansiell posisjon som meget god og innstiller derfor på et utbytte på NOK 10 pr. aksje. Etter styrets vurdering er SalMars finansielle kapasitet for videre vekst sterk.
Det er ventet at rundt 40% av volumet slaktes i første halvår, mens de resterende 60% slaktes i andre halvår. Kontraktsdekningen for 2015 utgjør i skrivende stund i overkant av 30% av forventet slaktevolum. Volumet er høyest i første halvdel av året.
I sum medfører dette at SalMar forventer at kostprisen på slaktet biomasse vil øke i 2015 sammenlignet med 2014. SalMar-kulturen er bærende for hele virksomheten og en kontinuerlig utvikling av organisasjonen er derfor et viktig satsningsområde for konsernet. Styret takker de ansatte for deres dedikerte innsats som ligger til grunn for SalMar-konsernets gode resultater over tid.
Den biologiske situasjonen i Norge er utfordrende. Konsernet har flere tilfeller av PD i Midt-Norge, og sykdommen med amøben AGD har etablere seg i enkelte regioner. Det nye regimet for behandling av lus medfører også høyere kostnader enn tidligere år. Intensiv behandling grunnet høyt lusepress over lengre perioder har også utviklet resistensproblematikk. SalMar jobber kontinuerlig for å være i en god posisjon for håndtering av biologiske utforinger. Dette gjøres gjennom investeringer i viktig verk-
Gustav Witzøe
Frøya,16. april 2015
Tove Elin Nedreberg
Styremedlem
Pål Georg Storø Styremedlem/ansatterepresentant
Kjell A. Storeide Styremedlem
Bjørn Flatgård Styreleder
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
Passion for Salmon
I henhold til allmennaksjeloven § 6-16a avgir styret i SalMar ASA ("Selskapet") nedenstående erklæring inneholdende retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende ansatte i Selskapet (samlet "Ledende ansatte") for regnskapsåret 2015. Erklæringen ble vedtatt av styret i SalMar ASA 16. april 2015. I samsvar med kravene i allmennaksjeloven §§ 6-16a og 5-6 tredje ledd fremlegges retningslinjene for den ordinære generalforsamling i SalMar ASA 2. juni 2015 for rådgivende avstemning med unntak for pkt. 3 "Aksjebaserte incentivordninger" som forelegges generalforsamlingen for godkjenning.
Retningslinjene pkt 3 "Aksjebaserte incentivordninger" er bindende for styret. Resten av retningslinjene er veiledende og evt. avvik fra retningslinjene skal besluttes av styret. Ved slik beslutning skal begrunnelse for at retningslinjene fravikes inntas i styreprotokollen.
Styret skal vedta lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør. Administrerende direktør fastsetter lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende ansatte. Styret skal ha det overordnede tilsynet med godtgjørelsen av øvrige ledende ansatte og kan fastsette presiserende retningslinjer utover det som følger nedenfor for godtgjørelse av øvrige ledende ansatte. Dersom administrerende direktør ønsker å tilby godtgjørelse til ledende ansatte som går utover slike presiserende retningslinjer skal dette fremlegges styret for godkjenning.
Selskapets lederlønnspolitikk er basert på følgende hovedprinipper:
Ut i fra disse hovedprinsippene har styret utformet følgende lønnsstruktur for selskapets ledende ansatte:
Grunnlønnen er hovedelementet i lederens lønn. Grunnlønnen skal være markedsmessig og skal reflektere lederens stillingsinnhold og ansvarsnivå.
SalMar har en bonusordning for konsernets ledergruppe som er fastsatt av styret. Styret foretar en årlig vurdering av ordningen og fastsetter bonuskriterier for det kommende året. Variabelt lønnstillegg under ordningen kan maksimalt utgjøre 33% av lederens grunnlønn. Bonuskriteriene er tredelt og er knyttet opp mot måloppnåelse på konsern/divisjon/individnivå.
SalMar har en aksjebasert incentivordning for ledende ansatte i konsernet. Første program ble godkjent av generalforsamlingen på ordinær generalforsamling 4. juni 2014. Programmet omfatter personer i ledende stillinger og nøkkelpersoner i konsernet. Programmet gir de ansatte rett til å motta aksjer vederlagsfritt. Rettigheten opptjenes over tre år. Den enkelte ansatte kan maksimalt tildeles rettigheter til aksjer for en verdi tilsvarende en halv årslønn. Opptjening av 2/3 av rettighetene er avhengig av at gitte prestasjonskriterier oppnås. Det settes en begrensning på den maksimale verdien den enkelte ansatte kan opptjene tilsvarende en hel årslønn det enkelte år.
Intensjonen er at incentivordningen skal videreføres med årlig program. Styret vurderer tilpasninger av programmene, og hvert enkelt program fremlegges for generalforsamlingen for godkjennelse.
Ledergruppen deltar i konsernets generelle pensjonsordning. Ordningen er innskuddsbasert hvor innskuddet utgjør 7% av lønn opptil 12G.
Ledende ansatte skal i utgangspunktet ha en oppsigelsestid på 6 måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 6 til 12 måneder benyttes.
Selskapet skal ikke tilby naturalytelser ut over det som er vanlig for ledende ansatte i sammenlignbare selskap. Øvrige variable elementer i godtgjørelsen.
Utover det som fremgår ovenfor skal Selskapet ikke tilby ledende ansatte variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til grunnlønnen.
Selskapets lederlønnspolitikk for regnskapsåret 2014 er gjennomført i samsvar med lederlønnserklæring for 2014 vedtatt i generalforsamling 4. juni 2014.
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE |
2014 | 2013 | EIENDELER | NOTE | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Salgsinntekt 23 |
7 160 010 | 6 228 305 | ||||
| Annen driftsinntekt | 25 877 | 17 555 | ANLEGGSMIDLER | |||
| Sum driftsinntekter | 7 185 887 | 6 245 860 | IMMATERIELLE EIENDELER | |||
| Konsesjoner, patenter og lignende | 4,20 | 2 451 271 | 2 030 710 | |||
| Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer | -162 119 | -324 914 | Goodwill | 4 | 447 372 | 433 348 |
| Varekjøp | 3 337 411 | 3 376 109 | Sum immaterielle eiendeler | 2 898 643 | 2 464 058 | |
| Lønnskostnad 19,24 |
710 430 | 623 053 | ||||
| Avskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4,5 |
275 765 | 220 820 | VARIGE DRIFTSMIDLER | |||
| Nedskrivning av varige driftsmidler 5 |
2 399 | 5 000 | Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 5,20 | 489 496 | 473 408 |
| Annen driftskostnad 5,12,21,24,25 |
1 142 953 | 1 086 299 | Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 5,20 | 1 336 126 | 1 248 820 |
| Sum driftskostnader | 5 306 839 | 4 986 367 | Skip, transportmidler og lignende | 5,20 | 191 953 | 137 096 |
| Operasjonelt driftsresultat | 1 879 048 | 1 259 493 | Sum varige driftsmidler | 2 017 575 | 1 859 324 | |
| Virkelig verdijustering 14 |
-232 349 | 528 176 | FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER | |||
| Engangsgevinster knyttet til oppkjøp 7 |
0 | 161 755 | Investeringer i tilknyttet selskap | 9 | 523 711 | 402 338 |
| Driftsresultat | 1 646 699 | 1 949 425 | Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 519 | 384 |
| Pensjonsmidler | 10,12,19 | 1 592 | 802 | |||
| Inntekt på investering i tilknyttet selskap 9, 27 |
96 136 | 157 980 | Andre fordringer | 10,12 | 13 403 | 5 225 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 539 225 | 408 749 | ||||
| FINANSPOSTER | Sum anleggsmidler | 5 455 443 | 4 732 131 | |||
| Renteinntekt | 9 057 | 9 958 | ||||
| Finansinntekt 27 |
2 044 | 374 357 | OMLØPSMIDLER | |||
| Rentekostnad 17 |
124 193 | 168 053 | Biologiske eiendeler | 13,20 | 3 114 684 | 3 077 150 |
| Finanskostnad 27 |
902 | 1 596 | Andre varer | 13,20 | 206 454 | 171 539 |
| Netto finansresultat | -113 994 | 214 666 | Sum varer | 3 321 138 | 3 248 689 | |
| Resultat før skattekostnad | 1 628 841 | 2 322 071 | ||||
| Skattekostnad 18 |
413 364 | 418 695 | FORDRINGER | |||
| Årsresultat | 1 215 477 | 1 903 376 | Kundefordringer | 10,12,20 | 888 219 | 662 149 |
| Andre fordringer | 10,11,12 | 292 644 | 217 584 | |||
| UTVIDET RESULTAT | Sum fordringer | 1 180 863 | 879 733 | |||
| Poster som senere kan reklassifiseres til resultat | ||||||
| Omregningsdifferanser og utvidede resultatposter i tilknyttede selskaper | 58 751 | 73 352 | Bankinnskudd, kontanter og lignende | 10,15,17 | 166 963 | 1 070 998 |
| Omregningsdifferanse i datterselskap | 3 312 | 1 051 | Sum omløpsmidler | 4 668 964 | 5 199 420 | |
| Poster som ikke senere kan reklassifiseres til resultat | SUM EIENDELER | 10 124 407 | 9 931 551 | |||
| Årets estimatavvik pensjonsforpliktelser | 0 | 242 | ||||
| Årets totalresultat | 1 277 540 | 1 978 021 | ||||
| Minoritetenes andel av årsresultatet | 22 977 | 113 335 | ||||
| Majoritetens andel av årsresultatet | 1 192 500 | 1 790 041 | ||||
| Minoritetenes andel av totalresultatet | 22 977 | 113 335 | ||||
| Majoritetens andel av totalresultatet | 1 254 563 | 1 864 686 | ||||
| Resultat pr aksje/utvannet resultat pr aksje 28 |
10,53 | 15,80 |
NOK 1000
| EIENDELER | NOTE | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| ANLEGGSMIDLER | |||
| IMMATERIELLE EIENDELER | |||
| Konsesjoner, patenter og lignende | 4,20 | 2 451 271 | 2 030 710 |
| Goodwill | 4 | 447 372 | 433 348 |
| Sum immaterielle eiendeler | 2 898 643 | 2 464 058 | |
| VARIGE DRIFTSMIDLER | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 5,20 | 489 496 | 473 408 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 5,20 | 1 336 126 | 1 248 820 |
| Skip, transportmidler og lignende | 5,20 | 191 953 | 137 096 |
| Sum varige driftsmidler | 2 017 575 | 1 859 324 | |
| FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER | |||
| Investeringer i tilknyttet selskap | 9 | 523 711 | 402 338 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 519 | 384 |
| Pensjonsmidler | 10,12,19 | 1 592 | 802 |
| Andre fordringer | 10,12 | 13 403 | 5 225 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 539 225 | 408 749 | |
| Sum anleggsmidler | 5 455 443 | 4 732 131 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Biologiske eiendeler | 13,20 | 3 114 684 | 3 077 150 |
| Andre varer | 13,20 | 206 454 | 171 539 |
| Sum varer | 3 321 138 | 3 248 689 | |
| FORDRINGER | |||
| Kundefordringer | 10,12,20 | 888 219 | 662 149 |
| Andre fordringer | 10,11,12 | 292 644 | 217 584 |
| Sum fordringer | 1 180 863 | 879 733 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 10,15,17 | 166 963 | 1 070 998 |
| Sum omløpsmidler | 4 668 964 | 5 199 420 | |
| SUM EIENDELER | 10 124 407 | 9 931 551 |
| ANLEGGSMIDLER | |||
|---|---|---|---|
| IMMATERIELLE EIENDELER | |||
| Konsesjoner, patenter og lignende | 4,20 | 2 451 271 | 2 030 710 |
| Goodwill | 4 | 447 372 | 433 348 |
| Sum immaterielle eiendeler | 2 898 643 | 2 464 058 | |
| VARIGE DRIFTSMIDLER | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 5,20 | 489 496 | 473 408 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 5,20 | 1 336 126 | 1 248 820 |
| Skip, transportmidler og lignende | 5,20 | 191 953 | 137 096 |
| Sum varige driftsmidler | 2 017 575 | 1 859 324 | |
| FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER | |||
| Investeringer i tilknyttet selskap | 9 | 523 711 | 402 338 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 519 | 384 |
| Pensjonsmidler | 10,12,19 | 1 592 | 802 |
| Andre fordringer | 10,12 | 13 403 | 5 225 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 539 225 | 408 749 | |
| Sum anleggsmidler | 5 455 443 | 4 732 131 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Biologiske eiendeler | 13,20 | 3 114 684 | 3 077 150 |
| Andre varer | 13,20 | 206 454 | 171 539 |
| Sum varer | 3 321 138 | 3 248 689 | |
| FORDRINGER | |||
| Kundefordringer | 10,12,20 | 888 219 | 662 149 |
| Andre fordringer | 10,11,12 | 292 644 | 217 584 |
| Sum fordringer | 1 180 863 | 879 733 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 10,15,17 | 166 963 | 1 070 998 |
| Sum omløpsmidler | 4 668 964 | 5 199 420 | |
| SUM EIENDELER | 10 124 407 | 9 931 551 | |
31. DESEMBER NOK 1000
31. DESEMBER NOK 1000
Konsolidert kontantstrømoppstilling
31. DESEMBER NOK 1000
| EGENKAPITAL OG GJELD | NOTE | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL | |||
| INNSKUTT EGENKAPITAL | |||
| Aksjekapital | 16 | 28 325 | 28 325 |
| Egne aksjer | -325 | -325 | |
| Overkurs | 415 286 | 415 286 | |
| Annen innskutt egenkapital | 34 834 | 32 822 | |
| Sum innskutt egenkapital | 478 120 | 476 108 | |
| OPPTJENT EGENKAPITAL | |||
| Fond | 4 598 535 | 4 246 867 | |
| Sum opptjent egenkapital | 4 598 535 | 4 246 867 | |
| Minoritetsinteresser | 60 622 | 337 808 | |
| Sum egenkapital | 5 137 277 | 5 060 784 | |
| LANGSIKTIG GJELD OG FORPLIKTELSER | |||
| Utsatt skatt | 18 | 1 262 594 | 1 199 557 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,17 | 1 780 174 | 1 974 521 |
| Leasing gjeld og annen langsiktig gjeld | 2,5,10,17 | 411 388 | 471 716 |
| Sum langsiktig gjeld og forpliktelser | 3 454 156 | 3 645 794 | |
| KORTSIKTIG GJELD | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,17 | 276 667 | 397 186 |
| Leverandørgjeld | 10 | 409 485 | 515 856 |
| Betalbar skatt | 18 | 321 839 | 25 843 |
| Skyldige offentlige avgifter | 10 | 143 757 | 93 532 |
| Annen kortsiktig gjeld | 10,11,22 | 381 226 | 192 556 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 532 974 | 1 224 973 | |
| Sum gjeld | 4 987 130 | 4 870 767 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 10 124 407 | 9 931 551 |
Styremedlem
Pål Georg Storø Styremedlem/ansatterepresentant
Bjørn Flatgård Styreleder
Kjell A. Storeide
Styremedlem
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
| EGENKAPITAL OG GJELD | NOTE | 2014 | 2013 | NOTE | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL | KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | ||||||
| INNSKUTT EGENKAPITAL | Resultat før skatt | 1 628 841 | 2 322 071 | ||||
| Aksjekapital | 16 | 28 325 | 28 325 | Periodens betalte skatter | 18 | -25 843 | -6 528 |
| Egne aksjer | -325 | -325 | Engangsgevinster knyttet til oppkjøp | 7 | 0 | -161 755 | |
| Ordinære avskrivninger og nedskrivninger | 4, 5 | 278 164 | 225 820 | ||||
| Overkurs | 415 286 | 415 286 | Kostnadsførte opsjoner | 24 | 5 459 | 11 400 | |
| Annen innskutt egenkapital | 34 834 | 32 822 | Resultatandel fra tilknyttede selskap | 9 | -96 136 | -157 980 | |
| Sum innskutt egenkapital | 478 120 | 476 108 | Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler | 5 | 628 | 2 455 | |
| Realisert tap/ gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler | 27 | 0 | -259 047 | ||||
| OPPTJENT EGENKAPITAL | Urealisert tap/gevinst knyttet til finansielle anleggsmidler | 27 | 0 | -82 781 | |||
| Fond | 4 598 535 | 4 246 867 | Endring virkelig verdijustering | 14 | 232 349 | -528 176 | |
| Sum opptjent egenkapital | 4 598 535 | 4 246 867 | Endring i varer / biologiske eiendeler | -198 512 | -179 677 | ||
| Endring i kundefordringer | -219 863 | 34 593 | |||||
| Minoritetsinteresser | 60 622 | 337 808 | Endring i leverandørgjeld | -46 510 | -319 610 | ||
| Sum egenkapital | 5 137 277 | 5 060 784 | Endring i andre tidsavgrensningsposter | 88 427 | 205 166 | ||
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | 1 647 004 | 1 105 951 | |||||
| LANGSIKTIG GJELD OG FORPLIKTELSER | |||||||
| Utsatt skatt | 18 | 1 262 594 | 1 199 557 | KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: | |||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 5 | 500 | 3 735 | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,17 | 1 780 174 | 1 974 521 | Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 4, 5 | -1 040 058 | -299 223 |
| Leasing gjeld og annen langsiktig gjeld | 2,5,10,17 | 411 388 | 471 716 | Utbetalinger ved kjøp av virksomheter, netto etter kontanter overtatt | 7 | -28 563 | -173 780 |
| Sum langsiktig gjeld og forpliktelser | 3 454 156 | 3 645 794 | Innbetaling ved salg av aksjer og andeler | 27 | 0 | 1 190 113 | |
| Utbetaling ved kjøp aksjer og andeler | 0 | -87 107 | |||||
| KORTSIKTIG GJELD | Utbytte fra tilknyttede selskaper og TRS-andeler | 9 | 36 250 | 59 987 | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,17 | 276 667 | 397 186 | Netto inn-/utbetalinger ved endring i finansielle anleggsmidler | 0 | 4 975 | |
| Leverandørgjeld | 10 | 409 485 | 515 856 | Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -1 031 871 | 698 700 | |
| Betalbar skatt | 18 | 321 839 | 25 843 | ||||
| Skyldige offentlige avgifter | 10 | 143 757 | 93 532 | KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: | |||
| Annen kortsiktig gjeld | 10,11,22 | 381 226 | 192 556 | Opptak av langsiktig gjeld | 17 | 1 804 874 | 50 000 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 532 974 | 1 224 973 | Nedbetaling av langsiktig gjeld | 17 | -2 143 244 | -316 218 | |
| Sum gjeld | 4 987 130 | 4 870 767 | Netto endring i kassekreditt | 17 | -18 989 | -274 595 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 10 124 407 | 9 931 551 | Mottatte renter | 9 057 | 9 958 | ||
| Betalte renter | 17 | -124 193 | -168 053 | ||||
| Utbetaling ved innløsning av opsjoner | 24 | -10 219 | -20 553 | ||||
| Kontanteffekt utgang minoritetsinteresser | 8 | -133 373 | -70 445 | ||||
| Kontanteffekt utgang datterselskap | 8 | -7 538 | 0 | ||||
| Utbetaling av utbytte | -898 208 | -133 | |||||
| Frøya, 16. april 2015 | Andre endringer | -648 | 0 | ||||
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -1 522 481 | -790 039 | |||||
| Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende | -907 348 | 1 014 612 | |||||
| Bjørn Flatgård Gustav Witzøe |
Tove Elin Nedreberg | Kjell A. Storeide | Valutakurseffekter | 3 312 | 1 051 | ||
| Styreleder Styremedlem |
Styremedlem | Styremedlem | Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. | 1 070 998 | 55 336 | ||
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. | 166 963 | 1 070 998 | |||||
| Ubenyttede trekkrettigheter | 17 | 3 136 193 | 2 039 288 |
Av selskapets kontantbeholdning på TNOK 166 963, så er totalt TNOK 129 627 bundne midler jfr. nærmere omtale i note 15.
Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av fóring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser.
| NOK 1000 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | NOTE | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Over | Annen fond egenkap. |
kurs- innskutt Omregnings- differanse |
Minoritets Fond interesser |
Total egenkap. |
|
| Egenkapital per 01.01.13 | 28 325 | -325 415 286 49 957 | 93 2 338 076 136 300 2 967 713 | ||||||
| Årsresultat UTVIDET RESULTATREGNSKAP Omregningsdifferanse |
1 790 041 | 113 335 1 903 376 | |||||||
| i tilknyttede selskap Utvidede resultatposter |
9 | 82 163 | 82 163 | ||||||
| i tilknyttede selskap Omregningsdifferanse |
9 | -8 811 | -8 811 | ||||||
| i datterselskap | 1 051 | 0 | 1 051 | ||||||
| Reklassifisering pensjoner | 242 | 242 | |||||||
| Sum utvidet resultat | 1 051 | 73 595 | 0 | 74 645 | |||||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 051 1 863 635 113 335 1 978 021 | ||||
| TRANSAKSJONER MED EIERNE | |||||||||
| Tildeling opsjoner | 24 | 0 | 0 | 1 296 | 1 296 | ||||
| Reklassifisering opsjoner | 24 | -18 430 | 1 210 | -17 221 | |||||
| Tilgang minoritetsinteresser | 7 | 0 | 201 086 | 201 086 | |||||
| Utkjøp av minoritetsinteresser | 8 | 42 468 -112 913 | -70 445 | ||||||
| Andre endringer | 334 | 334 | |||||||
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 0 | 0 -17 134 | 0 | 44 011 | 88 173 | 115 051 | ||
| Egenkapital per 31.12.13 | 28 325 | -325 415 286 32 822 | 1 145 4 245 724 337 808 5 060 784 |
| 2014 | NOTE | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Over | Annen fond egenkap. |
kurs- innskutt Omregnings- differanse |
Minoritets Fond interesser |
Total egenkap. |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 01.01.14 | 28 325 | -325 415 286 32 822 | 1 145 4 245 724 337 808 5 060 784 | ||||||
| Årsresultat UTVIDET RESULTATREGNSKAP Omregningsdifferanse |
1 192 500 | 22 977 1 215 477 | |||||||
| i tilknyttede selskap Utvidede resultatposter |
9 | 58 911 | 58 911 | ||||||
| i tilknyttede selskap Omregningsdifferanse |
9 | -160 | -160 | ||||||
| i datterselskap | 3 312 | 0 | 3 312 | ||||||
| Sum utvidet resultat | 3 312 | 58 751 | 0 | 62 063 | |||||
| Årets totalresultat | 3 312 1 251 251 | 22 977 1 277 540 | |||||||
| TRANSAKSJONER MED EIERNE | |||||||||
| Tildeling opsjoner | 24 | 0 | 0 | 2 012 | 0 | 0 | 2 012 | ||
| Utbetaling av utbytte | 24 | 0 | -896 000 | -2 208 | -898 208 | ||||
| Tilgang minoritetsinteresser | 7 | 0 | 27 656 | 27 656 | |||||
| Utgang minoritetsinteresser | |||||||||
| og datterselskap | 8 | -6 392 -325 612 | -332 003 | ||||||
| Andre endringer | -509 | 0 | -509 | ||||||
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 0 | 0 | 2 012 | 0 -902 900 -300 164 -1 201 044 | ||||
| Egenkapital per 31.12.14 | 28 325 | -325 415 286 34 834 | 4 458 4 594 077 | 60 622 5 137 277 | |||||
Passion for Salmon
SalMar ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, og selskapets aksjer omsettes på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Frøya kommune. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 16. april 2015.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle presenterte perioder, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board som er ved tatt av EU.
Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter som er regn skapsført til virkelig verdi:
IFRS 10 Konsernregnskap: Standarden erstatter deler av IAS 27 Konsernregnskap og separate regnskap, og omhandler definis jon av datterselskap. IFRS 10 legger i større grad vekt på faktisk kontroll enn tidlige regelverk. I henhold til ny standard foreligger kontroll når investor har makt over relevante aktiviteter hos invest eringsobjektet, risiko for variabel avkastning, samt evne til å bruke makten til å påvirke investeringens avkastning. Implementering av standarden har ikke hatt påvirkning på konsernets resultat eller finansielle stilling.
IFRS 11 Felleskontrollert virksomhet: Standarden erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet og regulerer regnskapsføringen av virksomhet hvor selskapet har felles kontroll sammen med andre enheter. Konsernet har ingen investeringen som omfattes av IFRS 11 og implementering av standarden påvirker således ikke konsernets resultat eller finansielle stilling.
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak: Standarden erstatter notekravene i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet og angir krav til noteopplysninger om investering i datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte enheter. Formålet er å gi informasjon om egenskaper og risiko knyttet til konsernets investeringer i slike selskaper, og hvilke effekter dette har på konsernets balanse, resultater og kontantstrømmer. Implementering av standarden har ikke påvirket konsernets resultat eller finansielle stilling, men det er gitt noteopplysningene i henhold til standarden i årsregnskapet for 2014.
IAS 36 Verdifall på eiendeler: Endring i standarden medfører at det må gis opplysninger om det gjenvinnbare beløpet på eiendeler som har blitt nedskrevet, dersom det er fastsatt til virkelig verdi redusert for salgskostnader. Endringen må ses i sammenheng med IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Implementering av standarden ar ikke påvirket konsernets resultat eller finansielle stilling.
For informasjon om konsoliderte selskap se note 6.
Minoritetsinteressenes andel av resultatet etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje under konsernets egenkapital.
-
-
Transaksjoner med minoritetsinteresser i datterselskaper be handles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra mi noritetsinteresser føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetsinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprin sipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsern regnskapet. Alle transaksjoner og mellomværende mellom selska per i konsernet er eliminert. bestemmelse av om konsernet har bestemmende innflytelse over et selskap er tilsvarende som vurder ingene av kontroll av datterselskaper – se omtale over.
Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Standarder og fortolkninger som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunktet er frem i tid er oppgitt under. Kun standarder som antas å kunne påvirke konsernregnskapet er omtalt.
Overtakelsesmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksom hetssammenslutninger. Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra konsoli dering når kontroll opphører. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøps tidspunktet, og eventuell mer pris ut over dette klassifiseres som goodwill. IAS 27 og IFRS 3 bygger hovedsakelig på enhetssynet i forbindelse med oppkjøp hvor kontroll etableres. Unntaket er goodwill hvor det er valgadgang per oppkjøp mellom å regnskaps føre kun kontrollerende eiers andel eller 100%. For oppkjøp fore tatt av konsernet frem til 31.12.2014 så er kun SalMars andel av goodwill inkludert i balansen. Prinsippet for allokering av goodwill vil bli vurdert ved hvert enkelt tilfelle ved fremtidige oppkjøp. I de tilfeller hvor virkelig verdi på de ervervede eiendelene overskrider vederlaget som er betalt, behandles differansen som inntekt i resultatregnskapet. Utsatt skatt balanseføres i den grad identifis erbare merverdier tilordnes eiendeler og forpliktelser som medfør er økt eller redusert fremtidig betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Utsatt skatt blir balanseført og Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalme toden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede foretak til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper innregnes i den balanseførte verdien av enhetene, mens konsernets andel av resultatet innregnes i konsernets resultat. Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet blir inkludert i balanseført verdi av investeringen, og testes ikke for nedskrivning på individuell basis. Konsernets resultatandel fra invester inger i tilknyttede selskap, er presentert på egne linjer i resultatregnskapet. Tilsvarende konsernets andel av føringer direkte mot egenkapital i underliggende in vestering, presenteres i konsernets egenkapitalkopp stilling. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper er eliminert med konsernets andel i virksomheten. Ved indikasjoner på verdifall gjennomføres det en
IFRS 9 Finansielle instrumenter introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler. Det er ikke foretatt vurdering av i hvilken grad standarsen vil påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eien deler. Standarden viderefører klassifiseringsreglene for finansielle forpliktelser, men endrer presentasjonen av verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko for forplik telser som frivillig er klassifisert som til virkelig verdi over resultatet. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2018.
IFRS 15 Inntektsføring er en ny felles standard for inntektsføring og erstatter alle eksisterende stand arder og fortolkninger for inntektsføring. Standarden gjelder for alle inntektskontrakter og inneholder en modell for innregning og måling av salg av enkelte ikke-finansielle eiendeler. Standarden vurderes ikke å ha vesentlig betydning for konsernets inntektsføringsprinsipper. Forventet implementering er tidligst 1. januar 2017.
værende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regn skapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskon trollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet. Dersom en investering opphører å være et tilknyttet selskap, slik at egenkapitalmetoden opphører, måles gjenværende eierinteresse til virkelig verdi. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Konsernregnskapet omfatter SalMar ASA og dets dat terselskaper pr. 31.12.2014. Konsernet kontrollerer derfor et foretak som det er investert i, dersom og bare dersom, konsernet:
beregnet ved bruk av nominell skattesats, uten diskontering. Ved trinnvis kjøp av aksjer legges verdien av eiendeler og forplik telser på konsernetableringstidspunktet til grunn. Senere kjøp av eierandeler i eksisterende datterselskap vil ikke påvirke vurderin gen av eiendeler eller forpliktelser. Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjen nedskrivningstest på den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. 6 2 6 3
Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterselskap i konsernet. For å underbygge denne presumsjonen og der konsernet ikke innehar flertallet av stemmerettighetene, vurderer konsernet alle relevante fakta og omstendigheter, for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eier struktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kon trollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Vurderingen gjøres for hver investering. Det foretas en revurdering når fakta og omstendigheter indikerer at det foreligger endringer i et eller flere av kontrollelementene. SalMar ASA har pr. 31.12 flertallet av stemmerettighetene i alle sine datterselskaper.
Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og ope rasjonelle styringen. Vurderingselementene som benyttes ved I samsvar med IAS 41 verdsetter konsernet levende fisk til virkelig verdi. Differansen mellom virkelig verdi på biologiske eiendeler ved periodens begynnelse
Utarbeidelsen av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger og esti mater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret. Estimater og de under liggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert for å være rele vante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.
Vurderingene og estimatene som anses å være av størst betydning for konsernet, er som følger:
og slutt, innregnes som en positiv eller negativ verdijustering. Estimert virkelig verdi er basert på markedspriser på balansedatoen for den aktuelle vektstørrelsen. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser, kontraktspriser og/eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for den aktuelle perioden som fisken skal slaktes. Beregningene av virkelig verdi er basert på estimert biomasse, kvalitet og normale kostnader ved å produsere, slakte og selge fisken.
Justering av virkelig verdi ut fra disse vurderingene har ingen betydning for kontantstrøm og påvirker ikke operasjonelt driftsresultat.
Andre biologiske eiendeler (rogn og smolt) verdsettes til kostpris da det har skjedd liten biologisk transformasjon.
Nærmere informasjon er gitt i note 13 Varer og biologiske eiendeler.
Nærmere informasjon er gitt i note 4 Immaterielle eiendeler.
Ved oppkjøp, må kostpris for ervervet virksomhet fordeles, slik at åpningsbalansen i konsernet reflekterer anslått virkelig verdi av kjøpte eiendeler og gjeld. For å fastsette virkelige verdier ved oppkjøp, må man for de eiendeler det ikke finnes et aktivt marked for, benytte alternative metoder for å fastsette virkelig verdi. Merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av egenkapital ioppkjøpt selskap overstiger vederlaget, inntektsføres det overskytende umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende pr. dato for overtakelse og kontroll, senest innen 12 måneder etter at oppkjøpet fant sted.
Nærmere informasjon om oppkjøp er gitt i note 7 Virksomhets-sammenslutninger.
Konsernet klassifiserer leieavtaler i samsvar med IAS 17. Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som langsiktig.
Foreslått utbytte balanseføres ikke som gjeld før konsernet har en ugjenkallelig forpliktelse til å utbetale utbyttet, normalt etter godkjenning på den ordinære generalforsamlingen.
Neste års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet. Alle selskaper, med unntak av det heleide datterselskapet SalMar Japan KK, har funksjonell valuta i NOK. Alle transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til NOK på transaksjonstidspunktet. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres under operasjonelt driftsresultat. Valutakursdifferanse oppstått på pengeposter som er del av nettoinvestering i utenlandsk enhet innregnes som del av utvidet resultat.
På balansedatoen beregnes virkelig verdi av valutasikringsinstrumenter på basis av markedskursene for kontrakter med liknende forfallsprofil. Endringer i virkelig verdi av instrumentene føres i resultatregnskapet under operasjonelt driftsresultat når de ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring. Unntaket er endring i virkelig verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser, disse blir resultatført på linje for virkelig verdijustering. Finansielle derivater klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld i balansen.
Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (a) balansen er regnet om til balansedagens kurs (b) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke totalt sett gir et rimelig estimat på bruk av transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) (c) omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post
Omregningsdifferanser på nettoinvesteringen i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer føres som del av utvidet resultat og som egen post i egenkapitalen. Ved salg av hele eller deler av utenlandsk virksomhet omklassifiseres den tilhørende omregningsdifferansen fra utvidet resultat og over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.
Immaterielle eiendeler som er kjøpt enkeltvis, er balanseført til virkelig verdi. Immaterielle eiendeler overtatt ved kjøp av virksomhet,
Balanseført verdi av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid blir vurdert for eventuell nedskrivning minst én gang i året, og oftere dersom noe tyder på at nedskrivning kan være nødvendig. Dette krever estimering av bruksverdien til de kontantgenererende enhetene som goodwillen og de immaterielle eiendelene er henført til. For å fastslå bruksverdien må konsernet estimere forventede fremtidige kontantstrømmer fra den kontantgenererende enheten, og dessuten velge en egnet diskonteringsrente for å beregne nåverdien av disse kontantstrømmene. Forventninger om fremtidige kontantstrømmer vil variere over tid. Endringer i markedsforholdene og forventede kontantstrømmer kan forårsake nedskrivninger i fremtiden. De viktigste forutsetningene med betydning for nåverdien av kontantstrømmene knyttet til investeringene er anvendt diskonteringsrente, estimert laksepris i konsernets markeder, produksjonskostnader, produksjonsvolum for laks og at det antas å fortsatt foreligge et marked for laks i de geografiske områdene man er representert. 6 4 6 5
medtas som forpliktelse under langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Konsernets vesentligste leieavtale er leieavtalen med Nordskag Næringspark vedrørende ilandføringsanlegget "InnovaMar". Denne leiekontrakten er regnskapsmessig behandlet som finansiell leasing, se nærmere omtale i note 5. Viktige skjønnsmessige vurderinger av elementene i avtalen med betydning for den regnskapsmessige klassifiseringen er nåverdien av minsteleien, herunder anvendt diskonteringsrente, samt ulike elementer i leieavtalen med hensyn til i hvilken utstrekning risikoer og fordeler forbundet med eierskap i det alt vesentlige ligger hos utleier eller leietaker.
Endringer i biologiske eiendelers virkelige verdi er vist på en egen linje innenfor driftsresultatet, sammen med endring i urealisert verdi på fish-pool kontrakter og endring i urealisert verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser. Rapportering av driftsresultat før virkelig verdijustering gjøres for å vise resultatet av salg i perioden. Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført når spesifikke kriterier knyttet til fremtidig inntjening er oppfylt. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.
Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper, som normalt er på leveringstidspunktet. Inntektene regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Driftsinntektene er fratrukket avgifter, rabatter, bonuser og øvrige salgskostnader. Tidspunkt for overføring av risiko til kunden avhenger av leveringsbetingelsene slik de fremgår av salgsavtalen. Leveringsbetingelsene varierer mellom land og mellom kunder.
Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.
Driftstilskudd periodiseres og klassifiseres sammen med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere. Investeringstilskudd føres som utsatt inntekt, og inntektsføres i takt med avskrivningstiden på den investeringen den er ment å dekke.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Konsernet har to virksomhetsområder; oppdrett av laks og ørret, samt salg og prosessering. Virksomhetsområdet oppdrett er delt opp i 3 regioner med rene oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge, oppdrett Nord-Norge og oppdrett Rauma. Disse tre er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. I tillegg blir det rapportert separat på virksomhetsområdet salg og prosessering. Konsernet ervervet i tillegg 51,4% av aksjene i Villa konsern med virkning fra 30.06.2013. Villa konsern har blitt rapportert og styrt intern som et eget segment frem til 30.06.2014 da selskapet ble fisjonert. Se nærmere omtale i note 3.
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd. Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall
Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter.
Avlskjerner er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger.
enheten gjøres først nedskrivning av goodwill, og deretter andre eiendeler ved behov.
Varige driftsmidler er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Byggelånsrenter er en del av anskaffelseskost. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Ordinære avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift, og er beregnet ut fra forventet brukstid til driftsmiddelet. Avskrivningene fordeles lineært over den forventede brukstiden hensyntatt estimert restverdi. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Driftsmidlenes utrangeringsverdi, avskrivningsperiode og avskrivningsmetoder vurderes årlig.
Anlegg under utførelse er ikke avskrevet. Avskrivninger er kost nadsført når anlegget er klart til bruk.
Behovet for nedskrivning av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifal let forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.
I overensstemmelse med IAS 39 klassifiseres finansielle instru menter innenfor virkeområdet til IAS 39 i følgende kategorier: vir kelig verdi med verdiendringer over resultatet, holde til forfall, utlån og fordringer, tilgjengelig for salg og andre forpliktelser.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifise res i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med hen blikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som om løpsmidler.
Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjon sutgiftene resultatføres. Etter førstegangs balanseføring måles finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet til virkelig verdi.
Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfall er mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer inkluderer kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen. Utlån og fordringer balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. På grunn av uvesentlige transaksjonskostnader og kort kredittid tilsvarer amortisert kost nominell verdi med fradrag for avsetninger for tap på krav.
Biologiske eiendeler består av rogn, settefisk og fisk i sjøen.
Regnskapsmessig behandling av levende fisk er regulert av IAS 41 Landbruk. IAS 41 inneholder et metodehierarki for regnskapsmessig måling av biologiske eiendeler. Hovedregelen er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi.
Rogn og settefisk vurderes til selvkost.
Endringer i virkelig verdi av biomasse innregnes i resultatregnskapet på linje for virkelig verdijustering.
Biomasse oppdrettet som ledd i samarbeidsavtaler er regnskaps messig behandlet som konsernet sin fisk da konsernet har opp drettsrisikoen for fisken.
Konsernet inngår løpende salgskontrakter av lakseprodukter. Kon traktene har fysiske oppgjør og leveranser knyttet til kontraktene inngår i konsernets normale virksomhet. Kontraktene er derfor
Kostpris for egentilvirkede varer er full tilvirkningskost. FIFO-prin sippet brukes ved periodisering av varekostnaden. Netto real isasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg. Levende fisk i sjøen vurderes til virkelig verdi. Ferdigvarer / frossen fisk på lager vurderes til laveste av kost (virkelig verdi ved slakting fratrukket salgskostnad) og netto real isasjonsverdi. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer. Skatter
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskost nader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratruk ket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som del av effektiv rente. Låneutgifter føres til fradrag på lånet.
Det beste estimat på virkelig verdi for fisk under 1 kg levende vekt er akkumulert kostnad, mens for slaktemoden fisk over 4 kg lev ende vekt fastsettes verdijusteringen av biomassen til forventet netto resultat. For fisk mellom 1 kg og 4 kg levende vekt fast settes verdijusteringen av biomassen til forholdsmessig andel av forventet netto resultat ved slakting. Følgelig kan dette medføre en negativ verdijustering på biologiske eiendeler. Virkelig verdi av biomassen vurderes med utgangspunkt i marked - Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på bal ansedagen. Utsatt skatt i balansen er en nominell størrelse, beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved ut gangen av regnskapsåret.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-deriv ative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi med endringer i virkelig verdi over resultatet, med unntak av tap ved verdifall, som føres over utvidet resultat. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, om klassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvi det resultat over resultatet som finanspost.
Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres netto i balansen når det er en motreg ningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig.
spris på balansedagen for den aktuelle vektstørrelse korrigert for salgskostnader inkl slaktekostnader og sløyesvinn. I markedsprisen er det justert for kvalitetsforskjeller. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser og/eller den mest relevante pris informasjonen som er tilgjengelig for den aktuelle perioden som fisken skal slaktes. Utsatt skattefordel blir balanseført når det kan sannsynliggjøres en fremtidig skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. 6 6 6 7
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virke lig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument og eventuelt type sikring. Konser net klassifiserer derivater utpekt som sikringsinstru ment som sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring). Derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrument, føres til virkelig verdi over resultatet. Konsernet har i 2014 ikke benyttet sikringsbokføring.
ikke finansielle instrumenter i henhold til IAS 39. Kontraktene inneholder ingen elementer av innebygde derivater. Fastpriskontrakter som medfører at konsernet er forpliktet til å selge slaktemoden fisk til en lavere pris enn den som danner grunnlag for markedsverdivurderingen av biomasse, avsettes som forpliktelse. Årets resultateffekt inkluderes i resultatlinjen "Virkelig verdijustering". Konsernet gikk over fra ytelsesbasert til innskudds basert pensjonsordning med virkning fra mai 2006. Effektene knyttet til overgangen ble resultatført. Pensjonspremien knyttet til innskuddsordningen kostnadsføres når den påløper, og det foreligger ingen forpliktelse for konsernet utover den årlige innbetalin gen.
Realiserte Fish Pool kontrakter klassifiseres som driftspost og urealiserte verdiendringer på Fish Pool kontrakter klassifiseres som del av verdijustering biomasse. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld.
Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Transaksjons-kost nader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnska psført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader – fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet mor selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Konsernet har en aksjebasert avlønningsplan hvor selskapene mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (RSU-rettigheter) i konsernet. Virkelig verdi av de tjenester som enhetene har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte RSU-rettighetene regnskapsføres som en kostnad. Virkelig verdi på RSU-rettigheter fastsettes på til -
Varebeholdningen består av fôr, emballasje, rogn, yngel, levende fisk i sjø og foredlet fisk. Beholdningen av fôr, emballasje, rogn, settefisk og foredlet fisk vur deres til laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmes sig resultat før skatt og består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto ut satt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, inngår skatten i nettobeløpet som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Det er beregnet utsatt skatt på differansen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av konsesjoner.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.
delingstidspunktet. Virkelig verdi av RSU-rettigheter som har ikke-markedsbetingelser verdsettes til aksjekursen på tildelingstidspunktet. Sannsynligheten for at prestasjonsbetingelsene oppfylles hensyntas ved vurdering av hvor mange RSU-rettigheter som vil bli innløst. Virkelig verdi av RSU-rettigheter som har markedsbetingelser er beregnet på en Monte-Carlo simulering. De viktigste inndata ved beregning av verdien av disse RSU-rettighetene er aksjekurs på tildelingstidspunktet, volatilitet, risikofri rente, forventet utbytte og innvinningsperioden.
Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent. Arbeidsgiveravgift innregnes over forventet opptjeningsperiode.
For nærmere omtale av konsernets RSU-rettigheter, se note 24.
En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, selskapet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd, og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger er gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimat på forpliktelsen.
Konsernet blir, gjennom sine aktiviteter, eksponert mot ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets ledelse har en løpende vurdering av disse risiki og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet har banklån med det formål å skaffe kapital til investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har selskapet enkelte valutaterminkontrakter. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjonsformål.
Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra den operasjonelle drift i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Leiebetalinger ved operasjonell leasing klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.
Konsernet klassifiserer særskilte biologiske hendelser på egen linje i regnskapet. Med særskilte biologiske hendelser menes myndighetspålagt sanering av laks ved utbrudd av PD og enkeltrømminger med et vesentlig antall laks. Kostnadsført beløp er avsetning for full tilvirkningskost på de sanerte beholdningene som er gjennomført, i tillegg til kostnader knyttet til opprydding og avslutning på lokaliteten. Ved rømning består kostnadsført beløp av full tilvirkningskost på den rømte biomassen samt kostnader knyttet til gjenfangst.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Konsernets kontantstrømoppstilling viser konsernets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter er presentert under investeringsaktiviteten.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om forfallsstruktur, se note 17.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Kontantstrømprognoser utarbeides løpende og økonomiavdelingen overvåker rullerende prognoser over konsernets likviditetskrav for å forsikre at konsernet har tilstrekkelig kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede lånefasiliteter (omtalt under kontantstrømoppstillingen) til alle tider slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser (hvis aktuelt) på noen av konsernets lån. Konsernets målsetning er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på mellomlang sikt for å dekke lånebehovet på kort sikt. Informasjon om tilgjengelige kredittlinjer er videre omtalt under note 17. note 11. Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31. desember 2014 vil en 10% reduksjon i kronekursen endre konsernets resultat før skatt med TNOK 163 978 (2013: TNOK 147 045). De vesentlige valutaene for konsernet er USD, EUR, GBP og JPY. En 10% reduksjon i hver av disse valutakursene pr. 31.12.2014 ville hatt følgende effekt på konsernets resultat før skatt: EUR: TNOK 122 648 JPY: TNOK 18 259 GBP: TNOK 22 816 USD: TNOK 256 Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer
| EUR: | TNOK 122 648 | |
|---|---|---|
| JPY: | TNOK 18 259 | |
| GBP: | TNOK 22 816 | |
| USD: | TNOK | 256 |
som delvis reduseres av den motsatte effekten fra kontantekvivalenter som mottar flytende rente. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Låneporteføljen har i dag en flytende rente som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Lånene er balanseført til amortisert kost. Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31. desember 2014 vil en økning på 0,5% i rentenivået redusere konsernets resultat med TNOK 12.315 (2013: TNOK 13.965) forutsatt at alle andre variabler er konstante.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, GBP og JPY. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.
Tabellen under viser finansielle instrumenter og gjeld til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: * Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1) Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.
Valutainntekter og aktiva denominert i utenlandsk valuta er delvis sikret ved bruk av terminer og valutakontoer. Bruk av valutaterminkontrakter er kommentert i
* Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2) * Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3) Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31.12.2014. Se note 11 for opplysninger om terminkontrakter og fish-pool kontrakter som er målt til vikrelig vierdi på nivå 2. Se også note 13 for opplysninger om biologiske eiendeler som er målt til virkelig verdi på nivå 3. Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt, herunder eventuell justering av utbytteandeler, tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2014. Selskapet overvåker sin kapitalforvaltning med utgangspunkt i de covenantskrav som stilles. Disse er basert på egenkapital andel og et forholdstall mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA. Se nærmere omtale av disse kravene i note 17. Konsernets egenkapitalandel er 50,7% pr.31.12.14 (50,9% pr. 31.12.13). Netto rentebærende gjeld for konsernet ved utgangen av 2014 var på TNOK 2 301 266 ( TNOK 1 772 425 i 2013).
for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Deler av utestående fordringer er kredittforsikret.
Brutto kredittrisiko på balansedagen tilsvarer konsernets fordringsmasse på balansedagen, ref. note 12.
| Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), bal |
investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av |
Forfall NOK 1000 | Sum | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 Etter 2019 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 6 8 SA LM AR |
anseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under langsiktig gjeld til nåverdien av leie betalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. |
betalingsmidler. Kontantstrøm i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter er presentert under invester ingsaktiviteten. |
Langsiktig gjeld Renter langsiktig gjeld Finansielle leiekontrakter Renter finansielle leiekontrakter Annen langsiktig gjeld Kortsiktige trekkfasiliteter |
1 889 703 163 518 450 070 61 044 5 308 123 149 |
40 267 43 989 12 842 1 635 123 149 |
109 529 109 529 109 529 37 863 28 613 11 753 3 271 - |
35 460 19 869 11 026 - - |
109 449 1 408 667 33 057 16 400 16 581 13 421 10 479 10 029 - - - - |
43 000 472 327 596 4 914 402 - |
6 9 Pa ssi on fo |
| ÅR SR AP |
NOTE 2 • Finansiell risikostyring | Renter kortsiktig gjeld Leverandørgjeld |
1 231 409 485 |
1 231 409 485 |
- - |
- - |
- - - - |
- - |
r S alm |
|
| PO | Totale forpliktelser | 3 103 508 742 128 191 030 175 884 | 169 566 1 448 517 376 384 | on |
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker.
Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Konsernet har to virksomhetsområder; oppdrett av laks og ørret, samt salg og prosessering. Virksomhetsområdet oppdrett er delt opp i 3 regioner med rene ment Villa har bestått av både oppdrettsvirksomhet og prosesseringsvirksomhet. SalMar besluttet pr. 30.06.2014, sammen med den andre store eieren i Villa Organic (Lerøy Seafood Group ASA), at virksomheten i Villa skulle deles mellom selskapene. Dette ble gjennomført med virkning fra 1.7.2014, og SalMar sin aktivitet i Villa konsernet blir videreført i SalMar Laksefjorden AS. SalMar Laksefjorden eier etter delingen åtte konsesjoner og aktiviteten i SalMar Laksefjorden er med virkning fra 1.7.2014 integrert i segment Nord Norge. Nødvendig informasjon for å kunne omarbeide sammenlignstall som følge av omorganiseringen foreligger ikke. Se forøvirg ytterligere kommentarerer knyttet til transaksjonen i ved opsjoner, FoU kostnader knyttet til samdriftskonsesjoner og resultat fra datterselskapet SalMar Japan K.K er også inkludert i elimineringskolonnen. Salg mellom segmentene gjennomføres i henhold til armlengdeprinsippet. Ved rapportering av inntekt fra eksterne parter til konsernledelsen er måling av inntekt i overensstemmelse med målingen i resultatregnskapet. Eiendeler og gjeld fordelt på segment rapporteres ikke til konsernledelsen.
oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge, oppdrett Nord-Norge og oppdrett Rauma. Disse tre er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. I tillegg blir det rapportert separat på virksomhetsområdet salg og prosessering. I tillegg ervervet SalMar konsern 51,4% av aksjene i Villa konsern med virkning 30.06.2013. Villa konsern har blitt rapportert og styrt internt som et eget segment. Segnote 8. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på operasjonelt driftsresultat, samt særskilte biologiske hendelser. Avskrivning og realisering av merverdier på materielle og immaterielle eiendeler fra gjennomførte oppkjøp er, med unntaket av oppkjøpet av Villa Organic, ikke allokert til segmentene. Kostnader Selskapet hadde i 2014 ingen enkeltkunder som sto for mer enn 10% av konsernets omsetning. I 2013 hadde konsernet en kunde som sto for mer enn 10% av omsetningen. Omsetningen til denne kunden i 2013 utgjorde TNOK 786 525. Omsetningen knyttet til denne kunden inngikk i segment Salg og prosessering.
| Eiendeler 31.12.2014 (i hele tusen) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 4 419 | 0 | 4 419 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 519 | 519 |
| SUM eiendeler | 0 | 4 419 | 519 | 4 938 |
| Forpliktelser | ||||
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 175 485 | 0 | 175 485 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 1 780 174 | 1 780 174 |
| Leasinggjeld og annen langsiktig gjeld | 0 | 0 | 411 388 | 411 388 |
| Korsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 276 667 | 276 667 |
| SUM forpliktelser | 0 | 175 485 | 2 468 229 | 2 643 714 |
| Eiendeler 31.12.2013 (i hele tusen) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 17 636 | 0 | 17 636 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 384 | 384 |
| SUM eiendeler | 0 | 17 636 | 384 | 18 020 |
| Forpliktelser | ||||
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 2 687 | 0 | 2 687 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 1 974 521 | 1 974 521 |
| Leasinggjeld og annen langsiktig gjeld | 0 | 0 | 471 716 | 471 716 |
| Korsiktig gjeld til kredittinstitusjoner SUM forpliktelser |
0 0 |
0 2 687 |
397 186 2 843 423 |
397 186 2 846 110 |
Virkelig verdi av kundefordringer og leverandørgjeld er tilnærmet lik balanseført verdi. Virkelig verdi på gjeld er tilnærmet lik balanseført verdi. Konsernet har "pt. rentebetingelser" som vurderes å være lik markedsrente på balansedagen. Se note 17 for nærmere omtale av rentebetingelsene. 7 0 7 1
| Følgende tabell presenterer endringene | Egenkapital instrumenter - tilgjengelig |
|
|---|---|---|
| i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31.12.2014 | for salg | Sum |
| Inngående balanse | 384 | 384 |
| Investering i perioden | 142 | 142 |
| Realisasjon i perioden | -7 | -7 |
| Gevinster eller tap ført i resultatet | 0 | 0 |
| Utgående balanse | 519 | 519 |
| Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31.12.2013 |
Egenkapital instrumenter - tilgjengelig for salg |
Sum |
|---|---|---|
| Inngående balanse | 15 760 | 15 760 |
| Investering i perioden | 0 | 0 |
| Realisasjon i perioden | -33 715 | -33 715 |
| Gevinster eller tap ført i resultatet | 18 340 | 18 340 |
| Utgående balanse | 384 | 384 |
| Oppdrett | Oppdrett | Oppdrett Salg og pro- | Annet/ | Salmar | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 NOK 1000 | Midt-Norge Nord-Norge | Rauma | sessering | Villa | eliminering | Konsern | |
| Eksterne driftsinntekter | 0 | 2 230 | 1 621 | 5 942 078 299 931 | 0 6 245 860 | ||
| Interne driftsinntekter | 2 701 979 | 910 507 593 749 | 105 332 14 617 -4 326 184 | 0 | |||
| SUM driftsinntekter | 2 701 979 | 912 737 595 370 6 047 410 314 548 -4 326 184 6 245 860 | |||||
| Avskrivninger | 92 927 | 41 923 | 30 074 | 37 059 16 330 | 2 507 | 220 820 | |
| Nedskrivninger | 0 | 5 000 | 5 000 | ||||
| Driftskostnader | 1 684 814 | 550 640 403 414 | 6 171 269 243 777 -4 293 367 4 760 547 | ||||
| Operasjonelt driftsresultat 924 238 | 320 174 161 882 | -160 918 54 441 | -40 324 1 259 493 | ||||
| Virkelig verdi justering | 155 203 | 209 621 | 48 414 | 683 114 255 | 0 | 528 176 | |
| Eng. gev. knyttet til oppkjøp | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 161 755 | 161 755 |
| Særskilte biologiske hendelser | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Driftsresultat | 1 079 441 | 529 795 210 296 | -160 235 168 696 | 121 431 1 949 425 | |||
| Resultat fra tilknyttet selskap | 157 980 | ||||||
| Netto finansposter | 214 665 | ||||||
| Resultat før skatt | 2 322 071 | ||||||
| Skattekostnad | 418 695 | ||||||
| Årsresultat | 1 903 376 | ||||||
| Investering i varige driftsmidler 168 031 | 72 987 | 37 514 | 365 333 15 047 | 4 924 | 663 836 | ||
| Investering i virksomhet | 5 516 | 204 563 | 91 | 210 170 |
|---|---|---|---|---|
| 2014 NOK 1000 | Oppdrett | Oppdrett Midt-Norge Nord-Norge |
Rauma | Oppdrett Salg og pro- sessering |
Annet/ Villa eliminering |
Salmar Konsern |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eksterne driftsinntekter | 71 157 | 1 177 | 6 708 122 405 431 | 7 185 887 | |||
| Interne driftsinntekter | 2 863 511 1 371 957 780 871 | 139 643 122 097 -5 278 079 | 0 | ||||
| SUM driftsinntekter | 2 863 511 1 443 114 782 048 | 6 847 765 527 528 -5 278 079 7 185 887 | |||||
| Avskrivninger | 113 589 | 59 605 | 35 075 | 53 345 13 720 | 430 | 275 764 | |
| edskrivninger | 2 106 | 293 | 2 399 | ||||
| Driftskostnader | 1 803 675 | 906 297 532 319 | 6 654 614 349 308 -5 217 538 5 028 675 | ||||
| Operasjonelt driftsresultat 946 247 | 477 212 214 654 | 137 700 164 500 | -61 264 1 879 049 | ||||
| Virkelig verdi justering | 108 941 | -4 537 | -34 033 | -193 385 -109 335 | -232 348 | ||
| Eng. gev. knyttet til oppkjøp | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Særskilte biologiske hendelser | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Driftsresultat | 1 055 188 | 472 675 180 621 | -55 685 55 165 | -61 264 1 646 699 | |||
| Resultat fra tilknyttet selskap | 96 136 | ||||||
| Netto finansposter | -113 994 | ||||||
| Resultat før skatt | 1 628 841 | ||||||
| Skattekostnad | 413 364 | ||||||
| Årsresultat | 1 215 477 | ||||||
| Investering i varige driftsm. Investering i virksomhet |
241 522 28 785 |
179 678 | 47 058 | 39 793 24 026 | 3 457 | 535 535 28 785 |
| Andre immaterielle |
||||
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Konsesjoner | Goodwill | eiendeler | Sum |
| Anskaffelseskost 01.01.13 | 1 667 503 | 451 738 | 45 283 | 2 164 524 |
| Tilgang | 771 | 0 | 2 926 | 3 697 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 314 000 | 0 | 19 152 | 333 152 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12.13 | 1 982 274 | 451 738 | 67 361 | 2 501 373 |
| Tilgang | 494 000 | 0 | 22 223 | 516 223 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 60 000 | 14 024 | 0 | 74 024 |
| Avgang utgang datterselskap og minoritet | 151 676 | 0 | 0 | 151 676 |
| Anskaffelseskost 31.12.14 | 2 384 597 | 465 762 | 89 584 | 2 939 944 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 01.01.13 | 5 000 | 18 390 | 5 637 | 29 028 |
| Årets avskrivninger | 0 | 0 | 3 287 | 3 287 |
| Årets nedskrivninger | 5 000 | 0 | 0 | 5 000 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 31.12.13 | 10 000 | 18 390 | 8 925 | 37 315 |
| Årets avskrivninger | 0 | 0 | 3 985 | 3 985 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 31.12.14 | 10 000 | 18 390 | 12 909 | 41 299 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.14 | 2 374 597 | 447 372 | 76 674 | 2 898 643 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.13 | 1 972 274 | 433 348 | 58 436 | 2 464 058 |
| Balanseført verdi pr. 01.01.13 | 1 662 503 | 433 348 | 39 649 | 2 135 500 |
| Økonomisk levetid | Tidsubegrenset | Tidsubegrenset | 5-50 år | |
| Avskrivningsplan | Lineær |
Av andre immaterielle eiendeler avskrives merverdier knyttet til kjøp vedrørende avlskjerner over 50 år. Kostpris på dette var MNOK 30, og rest bokført verdi på avlskjerner er MNOK 27,3. Øvrige avskrivinger av andre immaterielle eiendeler avskrives over 5 år.
| Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2014 | Antall | Anskaffelses- Bokført verdi | |
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | konsesjoner | kost | 31.12.14 |
| Nord-Norge | 32 | 849 193 | 844 193 |
| Midt-Norge | 52 | 1 047 746 | 1 042 746 |
| Rauma | 16 | 487 658 | 487 658 |
| Villa | 0 | 0 | |
| 100 | 2 384 597 | 2 374 597 |
| Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2013 NOK 1000 |
Antall konsesjoner |
Anskaffelses- Bokført verdi kost |
31.12.13 |
|---|---|---|---|
| Nord-Norge | 23 | 636 120 | 631 120 |
| Midt-Norge | 44 | 555 496 | 550 496 |
| Rauma | 14 | 487 658 | 487 658 |
| Villa | 16 | 303 000 | 303 000 |
| 97 | 1 982 274 | 1 972 274 |
Konsernet har videre samdriftsavtaler/tidsbegrensede konsesjoner knyttet til 14 konsesjoner.
| Spesifikasjon av goodwill 2014 NOK 1000 |
Anskaffelses- år |
Anskaffelses- Bokført verdi kost |
31.12.14 |
|---|---|---|---|
| Nord-Norge | 2006 | 95 114 | 95 114 |
| Midt-Norge | 1999-2014 | 131 742 | 125 275 |
| Rauma | 2011 | 226 983 | 226 983 |
| 453 839 | 447 372 |
Etter innføring av IFRS blir ikke goodwill lenger avskrevet, men vurdert for nedskrivning årlig, eller hyppigere dersom det foreligger indikasjoner på at nedskrivning kan være nødvendig. Forskjellen mellom anskaffelseskost og bokført verdi av goodwill skyldes avskrivning av goodwill før innføringen av IFRS.
Øvrig ervervet goodwill, som er avskrevet til 0,- før 2005, har en anskaffelseskost på TNOK 14.505.
| Spesifikasjon av goodwill 2013 NOK 1000 |
Anskaffelses- år |
Anskaffelses- Bokført verdi kost |
31.12.13 |
|---|---|---|---|
| Nord-Norge | 2006 | 95 114 | 95 114 |
| Midt-Norge | 1999-2011 | 117 718 | 111 251 |
| Rauma | 2011 | 226 983 | 226 983 |
| 439 815 | 433 348 |
SalMar har identifisert konsernets segmenter som kontantstrømgenererende enheter. Ved oppkjøp blir goodwill og immaterielle eiendeler fordelt på den av konsernets kontantstrømgenererende enheter de er knyttet til. De kontantstrømgenererende enhetene er det laveste nivå en kan identifisere uavhengige kontantstrømmer på og er ikke på et høyere nivå enn konsernets segmentinndeling basert på geografisk fordeling av produksjon i sjø, segmentene Midt-Norge, Nord-Norge, Rauma og Villa, samt salg og prosessering. For en oversikt over bokført verdi av konsesjoner og goodwill fordelt på segmenter se over. EBIT(DA)/Marginer; EBIT pr kg er sterkt volatilt i forhold endringer i laksepris og har for de siste årene vært høyere enn historisk gjennomsnitt. Estimat på laksepris tar utgangspunkt i det erfaringsmessig langsiktige prisnivået i de markeder fisken omsettes. Estimat på produksjonskostnader baseres på historiske tall hensyntatt kjente endringer. Langsiktig netto margin benyttet i vurderingen er vurdert lavere enn siste års EBIT pr kg og en normalisert langsiktig EBIT pr kg er derfor benyttet.
I estimatene for fremtidige netto kontantstrømmer legges konsernets budsjett og prognoser for de neste tre årene til grunn. Det forutsettes ingen reell vekst ved beregning av terminalverdien, dvs vekst er satt til forventet inflasjon. Ved kalkulering av bruksverdi benyttes et avkastningskrav på 6,55% etter skatt. Det er benyttet samme avkastningskrav på alle kontantstrømgenererende enheter. Som med alle estimater er kontantstrømprognosene følsomme for endringer i de underliggende forutsetningene. Vurderingen er basert på en sammenligning av nåverdi av estimert fremtidig kontantstrøm og balanseført verdi per kontantstrømgenererende enhet. Det er videre foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere de beregnede nåverdier ved å se på endring i laksepris, produksjonskostnader og dermed netto marginer og diskonteringsrente. Bokført verdi pr konsesjon er høyest for segment Rauma slik at vurderingen for segment Rauma er minst robust. Break-even nivå på EBIT pr kg for segment Rauma er 5,23. Diskonteringsrenten må øke med 2,9%-poeng for at kalkulert verdi skal
Balanseført verdi av de kontantstrømgenererende enhetene er gjenstand for nedskrivningstest på årlig basis eller hyppigere dersom det foreligger indikasjon på nedskrivningsbehov. Estimert bruksverdi legges til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp. Det foretas nedskrivning dersom balanseført verdi er lavere enn gjenvinnbart beløp. Fremtidig produksjonsvolum; estimat på fremtidig produksjon tar utgangspunkt i dagens produksjon og slakteplan og justeres for fremtidige forventede produksjonsøkninger gitt dagens konsesjoner. 7 2 7 3
Estimert bruksverdi vil påvirkes mest av følgende forutsetninger: medføre nedskrivningsbehov.
Diskonteringsrente; diskonteringsrente benyttet reflekterer ledelsens estimat på risiko spesifisert på hver kontantstrømgenererende enhet. I fastsettelsen av diskonteringsrenten tas det utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på tidspunkt for vurderingen. Diskonteringsrenten etter skatt er beregnet til 6,55%. Dette tilsvarer et før skatt krav på ca. 8,97%. Test av verdifall ga ikke grunnlag for nedskrivning av balanseførte verdier for oppdrettskonsesjoner og goodwill per 31. desember 2014.
Konsernet vurderer løpende resultatutviklingen sammenholdt med de langsiktige forutsetningene som er lagt til grunn for å fastslå hvorvidt forutsetningene i basismodellen fortsatt er til stede.
Balanseført leasing forpliktelse pr 31.12.14 TNOK 450 070. Av de balanseførte driftsmidlene er TNOK 217 671 maskiner og anlegg, TNOK 99 009 er skip og andre driftsmidler, samt at TNOK 209 563 er tomter og bygninger. Alle leasingavtaler er inngått på standard betingelser.
| NOK 1000 | bygninger, annen fast eiend. |
Tomter, Maskiner, anlegg, driftsutstyr inventar m.m. |
Skip, andre driftsmidler |
Herav leasede SUM driftsmidler |
Konsernregnskapet for 2014 omfatter følgende datterselskap: | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.13 Tilgang |
318 081 231 344 |
1 571 178 391 947 |
125 879 40 545 |
2 015 139 663 836 |
378 518 367 539 |
Datterselskap | Konsolidert (ja/nei) |
Forretnings- kontor |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 30 472 | 89 050 | 31 130 | 150 652 | 53 718 | |||
| Avgang | 158 | 6 349 | 1 278 | 7 784 | 1 563 | SalMar Settefisk AS | JA | Kverva |
| Anskaffelseskost 31.12.13 | 579 739 | 2 045 827 | 196 276 | 2 821 842 | 798 212 | - Langstein Fisk AS | JA | Kverva |
| Tilgang | 67 449 | 360 949 | 107 137 | 535 535 | 11 700 | - Straumsnes Settefisk AS | JA | Kverva |
| Avgang utg. dattersels. og minoritet | 44 447 | 203 561 | 51 555 | 299 564 | 33 159 | - Villa Smolt AS | JA | Kverva |
| Avgang Anskaffelseskost 31.12.14 |
14 890 587 850 |
7 537 2 195 676 |
673 251 185 |
23 100 3 034 711 |
1 034 775 719 |
|||
| - Villa Settefisk AS | JA | Kverva | ||||||
| Hitramat Farming AS | JA | Kverva | ||||||
| Akk. av- og nedskr. 01.01.13 | 84 349 | 623 354 | 38 631 | 746 335 | 130 533 | SalMar Farming AS | JA | Kverva |
| Årets avskrivninger 2013 | 22 003 | 173 972 | 21 558 | 217 533 | 49 015 | - Salmar Rauma AS | JA | Ørskog |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | ||||||
| Tilbakeførte avskrivninger Akk. av- og nedskr. 31.12.13 |
21 106 331 |
320 797 006 |
1 009 59 181 |
1 350 962 517 |
0 179 548 |
- Rauma Stamfisk AS | JA | Ørskog |
| Årets avskrivninger 2014 | 29 285 | 210 048 | 32 446 | 271 780 | 69 927 | - Rauma Sætre AS | JA | Ørskog |
| Årets nedskrivninger | 25 | 2 081 | 293 | 2 399 | 0 | - Rauma Eik AS | JA | Ørskog |
| Tilbakeførte avskrivninger utgang | ||||||||
| datterselskap og minoritet | 22 572 | 139 702 | 32 687 | 194 961 | 0 | - Salmar Organic AS | JA | Ørskog |
| Tilbakeførte avskrivninger | 14 716 | 9 883 | 0 | 24 599 | 0 | - Vikenco AS | JA | Aukra |
| Akk. av- og nedskr. 31.12.14 | 98 353 | 859 550 | 59 233 | 1 017 136 | 249 476 | - Atlantic Cod Farms AS | JA | Ørskog |
| Balanseført verdi pr. 31.12.14 | 489 496 | 1 336 127 | 191 953 | 2 017 575 | 526 243 | Ocean Farming AS | JA | Kverva |
| Balanseført verdi pr. 31.12.13 | 473 408 | 1 248 821 | 137 095 | 1 859 325 | 618 662 | SalMar Nord AS | JA | Senja |
| Balanseført verdi pr. 01.01.13 | 233 732 | 947 825 | 87 248 | 1 268 805 | 247 984 | - Troms Stamfiskstasjon AS | JA | Senja |
| Gev./tap salg anleggsmidler Årlig leie av ikke bal.førte driftsm. |
0 17 651 |
628 12 832 |
0 3 887 |
628 34 371 |
- Salmar Finnmark AS | JA | Senja | |
| Balanseførte renter | 0 | 0 | 0 | 0 | SalMar Laksefjorden AS | JA | Senja | |
| SalMar AS | JA | Kverva | ||||||
| Økonomisk levetid Avskrivningsplan |
5-20 år lineær |
3-10 år lineær |
5-15 år lineær |
- SalMar Japan KK | JA | Japan | ||
I 2013 ble konsernets leieavtale om leie av "Innovamar" reforhandlet i forbindelse med at konsernet solgte sine aksjer i fabrikkens eierselskap. Leieperioden ble utvidet fra 15 år til 20 år, i tillegg til opsjon på forlengelse av leieperioden etter avtalens utløp mot en redusert årlig leiekostnad. Utleier har i tillegg en rett, men ikke plikt til å kreve at SalMar som leietaker erverver eiendommen etter avtalens utløp til MNOK 70. Endringen i utforming av leieavtalen medførte at bygget og leieforpliktelsen ble balanseført med virkning fra 1.10.2013. Totalt er eiendommen pr. 31.12.2014 balanseført med MNOK 294,2. Leasing forpliktelsen er balanseført tilsvarende. Investeringen er dekomponert i bygg, tekniske installasjoner og tomt. Andel allokert til bygg avskrives over 30 år. Tilsvarende blir andel allokert til tekniske installasjoner avskrevet over 13 år. Tomt avskrives ikke.
| Datterselskap | Konsolidert (ja/nei) |
Forretnings- kontor |
Stemme-/ eierandel |
|---|---|---|---|
| SalMar Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Langstein Fisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Straumsnes Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Villa Smolt AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Villa Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| Hitramat Farming AS | JA | Kverva | 51,0 % |
| SalMar Farming AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Salmar Rauma AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Stamfisk AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Sætre AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Eik AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Salmar Organic AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Vikenco AS | JA | Aukra | 51,0 % |
| - Atlantic Cod Farms AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| Ocean Farming AS | JA | Kverva | 91,0 % |
| SalMar Nord AS | JA | Senja | 100,0 % |
| - Troms Stamfiskstasjon AS | JA | Senja | 100,0 % |
| - Salmar Finnmark AS | JA | Senja | 100,0 % |
| SalMar Laksefjorden AS | JA | Senja | 100,0 % |
| SalMar AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - SalMar Japan KK | JA | Japan | 100,0 % |
| - Frøyas AS | JA | Kverva | 66,0 % |
| SalMar-Tunet AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| Datterselskap | (ja/nei) | kontor | eierandel |
|---|---|---|---|
| SalMar Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Langstein Fisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Straumsnes Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Villa Smolt AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Villa Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| Hitramat Farming AS | JA | Kverva | 51,0 % |
| SalMar Farming AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Salmar Rauma AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Stamfisk AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Sætre AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Eik AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Salmar Organic AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Vikenco AS | JA | Aukra | 51,0 % |
| - Atlantic Cod Farms AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| Ocean Farming AS | JA | Kverva | 91,0 % |
| SalMar Nord AS | JA | Senja | 100,0 % |
| - Troms Stamfiskstasjon AS | JA | Senja | 100,0 % |
| - Salmar Finnmark AS | JA | Senja | 100,0 % |
| SalMar Laksefjorden AS | JA | Senja | 100,0 % |
| SalMar AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - SalMar Japan KK | JA | Japan | 100,0 % |
| - Frøyas AS | JA | Kverva | 66,0 % |
| SalMar-Tunet AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| Minoritetsinteresser knyttet til datterselskap |
Stemme-/ eierandel som innehas av minoritetsinteressene |
Resultat allokert til minoritets- interesse |
Akkumuler minoritets- interessers andel av EK |
|---|---|---|---|
| Hitramat Farming AS | 49 % | 1 540 | 29 196 |
| Vikenco AS | 49 % | -5 971 | 26 280 |
| Ocean Farming AS | 9 % | - | 9 |
| Frøyas AS | 34 % | 2 434 | 5 136 |
| Villa Organic | *) | 24 974 | - |
| 22 977 | 60 622 |
*) Villa Organic ble fisjonert med virkning fra 1.7.2014. Mionoritetsinteresser er allokert frem til fisjonstidspunktet. Se nærmere omtale i note 8.
Verdsettelsene i merverdianalysene er basert på en viss grad av skjønn og erfaring og de underliggende forutsetninger blir verifisert gjennom drift i etterfølgende periode.
Atlantic Cod Farms har liten aktivitet og påvirkning på omsetning og driftsresultat etter oppkjøpet har ikke vært vesentlig.
I tabellen over fremkommer virkelig verdi av minoritetsinteressen med TNOK 201 078. Verdien av minoritetsinteressen er beregnet ved å ta utgangspunkt i vederlaget for 50,4% eierandel i selskapet.
Mer- og mindreverdier oppstår som følge av virkelig verdi vurderinger på identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Merverdier knyttet til immaterielle eiendeler er relatert til konsesjoner. Det oppkjøpte selskapet eier 16 matfiskkonsesjoner, hvorav 7 er stedbunden til Varangerfjorden i Finnmark. Verdien på konsesjonene er satt med bakgrunn i sammenlignbare transaksjoner og analyser basert på anerkjente verdsettelsesmetoder. Med bakgrunn i dette er konsesjonsverdien i merverdiallokeringen satt til TNOK 22 000 pr. konsesjon, med unntak av de stedbundne som er fastsatt til MNOK 15 000 pr. stk. Som følge av merverdiallokeringen får SalMar en engangsgevinst som følge av oppkjøpet på TNOK 94 714. Hovedårsaken til inntektsføringen er at selger av aksjene var i en vanskelig finansiell situasjon på tidspunkt for gjennomføring av transaksjonen.
Villa Organic har påvirket operasjonelt driftsresultat med TNOK 54 441 og salgsinntektene med TNOK 314 548 i perioden etter oppkjøpet. Villa Organic hadde en omsetning for hele 2013 på TNOK 680 785 og et operasjonelt driftsresultat på TNOK 69 894. Villa Organic rapporteres som et separat segment jfr. note 3.
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Hitramat Farming AS | 01.10.2014 | 28 785 |
Total kjøpesum for selskapet var TNOK 28 785. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Atlantic Cod Farms AS | 22.04.2013 | 5 516 |
Total kjøpesum for selskapet var TNOK 40 000. Det ble transportert en fordring på selskapet fra tidligere eier Codfarmers AS til SalMar ASA på totalt TNOK 34 484, i tillegg ble det betalt TNOK 5 516 for 100% av aksjene i selskapet. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Virkelig verdi på aksjer i Villa Organic AS eid før oppkjøpet | 202 063 | |
| Kontantvederlag ved økning av aksjepost fra 49,7% til 50,4% | 12.06.2013 | 2 500 |
| Totalt vederlag for aksjene | 204 563 |
Det har ikke påløpt vesentlige eksterne transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
Konsernet inngikk den 1. oktober 2014 avtale om å kjøpe 51% av aksjene i Hitramat Farming AS. Formålet med kjøpet er å sikre tilgang på konsesjoner i SalMar. Transaksjonen er regnskapsmessig behandlet som virksomhetsovertagelse, hvor minoritetsinteressen er vurdert til virkelig verdi. Målingen av virkelig verdi på
Konsernet inngikk den 22. april 2013 avtale om å kjøpe 100% av aksjene i Atlantic Cod Farms AS. Transaksjonen ble regnskapsmessig behandlet som virksomhetsovertagelse og selskapet vil inngår i segment Rauma. Formålet med kjøpet var å sikre tilgang på lokaliteter på Møre. I tillegg til lokaliteter ble det overtatt utstyr til
Konsernet gjennomførte i 2013 et trinnvis oppkjøp av aksjene i Villa Organic AS, som i juni 2013 resulterte i at SalMar fikk aksjemajoriteten i Villa konsern. Etter siste ervervet, gjennomført med virkning pr. 30.06.2013, hadde SalMar en eierandel på 50,4%. slik at eierandelen ble på 50,4%. Villa Organic AS er et helintegrert oppdrettsselskap med 16 matfisk konsesjoner, samt lokaliteter i Laksefjorden og Varangerfjorden. I tillegg til oppdrettsvirksomheten har konsernet egen smoltproduksjon, 2 prosesseringsanlegg, samt en egen salgsvirksomhet. Salgsvirksomheten ble etter oppkjøpet solgt ut av konsernet. Selskapet ble fra oppkjøpstidspunktet konsolidert, og rapportert som et eget segment i SalMar konsern.
SalMar ervervet i 2012 8,4% av aksjene i Villa Organic AS. Det ble i begynnelsen av april 2013 inngått avtale med en aksjonærgruppe i Villa Organic AS om kjøp av ytterligere 41,3% av aksjene i selskapet, samlet eierandel etter transaksjonen var 49,7%. Salmar satt fra dette tidspunkt med betydelig innflytelse i Villa konsern, og aksjene ble klassifisert som et tilknyttet selskap for SalMar konsern. Den 12. juni 2013 ble ytterligere 0,7% av aksjene ervervet Allokering av vederlaget fremkommer under. Allokeringen av vederlaget er å anse som endelig.
konsesjoner er basert på kontantstrømmer etter skatt. I henhold til IFRS innregnes utsatt skatt på forskjellene mellom allokerte virkelige verdier og gjenværende skattegrunnlag. Motposten til denne utsatte skatten er goodwill. Allokeringen av vederlaget fremgår under.
driften i området. Det overtatte selskapet hadde også et betydelig fremførbart underskudd som har en verdi for SalMar. Verdien av det fremførbare underskuddet medførte en engangsgevinst knyttet til oppkjøpet. Engangsgevinsten ble inntektsført i sin helhet i 2013. Allokeringen av vederlaget er å anse som endelig.
Konsernet kjøpte i 2012 10 konsesjoner fra Villa Arctic AS, se omtale under. Det var knyttet en betingelse til overtakelsen som kunne medføre justering i prisen dersom prisnivået på laks oversteg en gitt pris i 2013. Det ble pr. 31.12.2012 avsatt MNOK 15,0 til dekning av denne forpliktelsen. Det gunstige prisnivået gjennom 2013 medførte at avsetningen pr. 31.12.2013 økte til MNOK 50,0. Villa Arctic AS inngår i Villa Organic konsern som inngår i Sal-Mar konsern med virkning fra 12.6.2013. På oppkjøpstidspunktet av Villa Organic konsern var avsetningen økt til MNOK 35,0. Avsetning etter oppkjøpet av Villa Organic konsern som er på MNOK 15,0 er eliminert i konsernet. Økning i avsetning i 2013 på MNOK 20,0 som ga resultateffekt for konsernet, ble ført mot linjen for engangsgevinster i resultatregnskapet.
| Effekten på balansen av oppkjøpet var NOK 1000 |
Balanseført verdi |
Justering til virkelig verdi |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 8 098 | 51 902 | 60 000 |
| Omløpsmidler | 31 063 | - | 31 063 |
| Kontanter og bankinnskudd | 223 | - | 223 |
| Utsatt skatt | -1 565 | -14 014 | -15 579 |
| Annen gjeld | -33 289 | - | -33 289 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 4 530 | 37 889 | 42 418 |
| Goodwill | 14 024 | ||
| Minoritetsinteresser | -27 656 | ||
| Kontantvederlag | 28 785 |
| Effekten på balansen av oppkjøpet var | Balanseført | Justering til | |
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | verdi | virkelig verdi | Virkelig verdi |
| Utsatt skattefordel | - | 103 380 | 103 380 |
| Immaterielle eiendeler | - | 11 000 | 11 000 |
| Varige driftsmidler | 12 736 | - | 12 736 |
| Kontanter og bankinnskudd | 675 | - | 675 |
| Langsiktig gjeld | -34 484 | - | -34 484 |
| Andre forpliktelser | - | -750 | -750 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -21 073 | 113 630 | 92 558 |
| Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -87 041 | ||
| Kontantvederlag | 5 516 |
| Kontanter og bankinnskudd | 223 | - | 223 | Effekten på balansen av oppkjøpet var | Balanseført | Justering til | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utsatt skatt | -1 565 | -14 014 | -15 579 | NOK 1000 | verdi | virkelig verdi | Virkelig verdi |
| Annen gjeld | -33 289 | - | -33 289 | Immaterielle eiendeler | 24 010 | 279 185 | 303 195 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 4 530 | 37 889 | 42 418 | Varige driftsmidler | 212 574 | -74 854 | 137 720 |
| Goodwill | 14 024 | Andre finansielle eiendeler | 5 014 | - | 5 014 | ||
| Minoritetsinteresser | -27 656 | Varelager og biologiske eiendeler | 233 220 | 18 224 | 251 443 | ||
| Kontantvederlag | 28 785 | Omløpsmidler | 123 791 | 603 | 124 394 | ||
| 7 6 | Utsatt skatt | 25 785 | -65 170 | -39 385 | |||
| Hitramat Farming AS har påvirket operasjonelt driftsresultat med TNOK 4 375 i perioden etter oppkjøpet. Konsernets omset | Rentebærende gjeld | -196 981 | -1 000 | -197 981 | |||
| ning er ikke blitt påvirket da selskapets virksomhet er samdrift av en konsesjon sammen med SalMar Farming AS. Selskapets SA |
Annen gjeld | -84 046 | - | -84 046 | |||
| LM omsetning er derfor eliminert i sin helhet i konsernet. Hitramat Farming AS hadde et driftsresultat for hele 2014 på TNOK 10 |
Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 343 367 | 156 988 | 500 355 | |||
| AR 510. Hitramat Farming AS rapporteres som en del av segmentet Oppdrett Midt-Norge jfr. note 3. |
Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -94 714 | |||||
| Minoritetsinteresser | -201 078 | ||||||
| Kontantvederlag | 204 563 |
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Ocean Farming AS | 31.12.2013 | 91 |
| NOK 1000 | Utgang datterselskap og minoritet pr. 1.7.2014 | |
|---|---|---|
| EIENDELER | ||
| Immaterielle eiendeler | -151 676 | |
| Varige driftsmidler | -106 110 | |
| Finansielle eiendeler | 2 475 | |
| Sum anleggsmidler | -255 311 | |
| Varebeholdninger | -90 664 | |
| Kundefordringer | -13 546 | |
| Andre kortsiktige fordringer | -7 630 | |
| Betalingsmidler | -140 911 | |
| Sum omløpsmidler | -252 750 | |
| SUM EIENDELER | -508 062 |
| Minoritetsinteresser | -332 003 |
|---|---|
| Sum egenkapital | -332 003 |
| Avsetning for forpliktelser | -42 295 |
| Rentebærende langsiktig gjeld | -42 552 |
| Sum langsiktig gjeld | -84 847 |
| Annen kortsiktig gjeld | -91 212 |
| Sum kortsiktig gjeld | -91 212 |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | -508 062 |
Konsernet inngikk den 31. desember 2013 avtale om å kjøpe 52% av aksjene i Ocean Farming AS og eier etter dette 91% av aksjene i selskapet. Transaksjonen ble regnskapsmessig behandlet som virksomhetsovertagelse. Formålet med kjøpet var å sikre tilgang
Utgang minoritet og datterselskap i 2014 - fisjon Villa Organic I løpet av 2013 kjøpte SalMar seg opp til en kontrollerende eierpå teknologi utviklet i selskapet. Allokeringen av vederlaget fremgår under, denne er å anse som endelig. Det har ikke påløpt transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
virkning fra 1.7.2014 integrert i segment Nord-Norge.
Fisjonen av Villa konsern er gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 1.7.2014. Minoritetsinteressen i Villa konsern blir utløst med oppgjør i eiendeler og gjeld. Som en følge av dette vil også aksjepostene i datterselskapene Romsdal Prosessing AS og Kirkenes Prosessing AS bli delt mellom SalMar Laksefjorden AS og Lerøy Finnmark AS. Dette innebærer at disse to datterselskapene går ut av konsernet med virkning fra 1.7.2014. Utgang datterselskap og utgang minoritet har påvirket SalMar konsern som vist i tabellen under.
| Effekten på balansen av oppkjøpet var NOK 1000 |
Balanseført verdi |
Justering til virkelig verdi |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|
| Utsatt skattefordel | - | 588 | 588 |
| Immaterielle eiendeler | - | 19 152 | 19 152 |
| Omløpsmidler | 6 034 | - | 6 034 |
| Annen gjeld | -25 673 | - | -25 673 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -19 640 | 19 740 | 100 |
| Minoritetsinteresser | 9 | ||
| Kontantvederlag | 91 |
| NOK 1000 | Salmar Rauma AS Langstein Fisk AS | Totalt | |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi av minoritetsinteresser | 112 343 | 571 | 112 913 |
| Kontant vederlag for eierandelene | 69 696 | 750 | 70 445 |
| Overskytende belastes egenkapitalen til morselskapets aksjonærer | 42 647 | -179 | 42 468 |
| Forretnings | ||||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | kontor | Industri | Eierandel | Stemmeandel |
| Norskott Havbruk AS | Bergen | Oppdrettsvirksomhet | 50,00 % | 50,00 % |
| Kirkenes Processing AS | Molde | Slakting av oppdrettslaks | 50,00 % | 50,00 % |
| Romsdal Processing AS | Kirkenes | Slakting og videreforedling | 44,45 % | 44,45 % |
| Trøndersk Kystkompetanse AS | Dyrvik | Kompetanseutvikling | 20,00 % | 20,00 % |
Alle tilknyttede foretak innregnes etter egenkapitalmetoden.
post i Villa Organic med en eierandel på 50,4%. Villa Organic var et helintegrert oppdrettskonsern som hadde aktiviteter i hele verdikjeden. Oppdrettsvirksomheten var lokalisert i Finnmark. Villa Organic hadde totalt seksten konsesjoner for produksjon av laks. SalMar besluttet pr. 30.06.2014, sammen med den andre store eieren i Villa Organic (Lerøy Seafood Group ASA), at virksomheten i Villa skulle deles mellom selskapene. Dette ble gjennomført med virkning fra 1.7.2014, og SalMar sin aktivitet i Villa konsernet blir videreført i SalMar Laksefjorden AS hvor SalMar pr. 1.7.2014 hadde en eierandel på 99,94%. SalMar Laksefjorden eier etter delingen åtte konsesjoner og har gjennom dette områdekontroll i Laksefjorden i Finnmark. Aktiviteten i SalMar Laksefjorden er med 7 8 7 9
| NOK 1000 | |||
|---|---|---|---|
| Selskap regnskapsført etter EK-metoden | Norskott Havbruk | Øvrige | SUM |
| Inngående balanse 01.01.14 | 402 238 | 103 | 402 338 |
| Tilgang av andel / innskudd | 0 | 2 592 | 2 592 |
| Andel årets resultat | 95 540 | 597 | 96 136 |
| Poster over totalresultat | 58 895 | 0 | 58 895 |
| Mottatt utbytte | -36 250 | 0 | -36 250 |
| Utgående balanse 31.12.14 | 520 423 | 3 292 | 523 711 |
Ingen av konsernets tilknyttede selskaper er børsnotert og observerbare markedsverdier foreligger dermed ikke.
Selskapet inngår i konsernet med virkning fra 31.12.2013 og har dermed ikke påvirket resultatet i 2013. Selskapet er et utviklingsselskap som ikke har hatt omsetning i 2013.
Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper:
Basert på en helhetsvurdering hvor størrelse og kompleksitet er tatt i betraktning er Norskott Havbruk AS vurdert å være et vesentlig tilknyttede foretak. Ytterligere informasjon vedrørende dette selskapet er opplyst under.
Norskott Havbruk AS er lokalisert i Bergen og selskapet eier 100% av Scottish Sea Farms Ltd. Selskapet er det nest største havbruksselskapet i UK. Selskapet har sin virksomhet i Skottland og på Shetland.
Selskapet eies med en lik andel av SalMar ASA og Lerøy Seafood AS. Styret i selskapet består av 4 medlemmer, hvor hver av aksjonærene er representert med 2 medlemmer. Aksjonærene bytter på å ha styrets leder. Ingen av selskapets eiere innehar kontroll og selskapets er vurdert å være et tilknyttet selskap.
Eierandelene i selskapene Romsdal Prosessing AS og Kirkenes Prosessing AS ble i forbindelse med fisjon av Villa konsern fordelt på SalMar Laksefjorden AS og Lerøy Finnmark AS. Det er beregnet gevinst ved utgang datterselskap basert på virkelig verdi av datterselskapenes eiendeler og gjeld. Virkelig verdi av selskapenes eiendeler og gjeld er vurdert å tilsvare bokført verdi, og har dermed ikke medført gevinst eller tap for konsernet.
Minoritetsaksjonærene er utløst med oppgjør i eiendeler og gjeld. Eiendeler og gjeld er verdsatt til virkelig verdi i forbindelse med oppgjøret. Virkelig verdi er vurdert å være lik balanseførte verdier på netto eiendeler som går ut av konsernet. Effekten går direkte til reduksjon av minoritetens andel av egenkapitalen.
Konsernet inngikk den 22. mars 2013 avtale om å utløse gjenværende minoritetsaksjonærer i SalMar Rauma AS. Konsernet kjøpte 24,46% av aksjene i SalMar Rauma AS og eier etter transaksjonen 100% av aksjene i selskapet.
Konsernet inngikk den 21. oktober 2013 avtale om å utløse minoritetsaksjonærene i Langstein Fisk AS. Konsernet ervervet 40% av aksjene i selskapet, og eier etter dette 100% av aksjene i selskapet.
Passion for Salmon
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 384 613 | 1 189 140 |
| Driftskostnader | 1 152 509 | 968 054 |
| Virkelig verdi justering | 8 306 | 57 011 |
| Resultat etter skatt | 191 079 | 202 149 |
| Omløpsmidler | 991 365 | 818 352 |
| Anleggsmidler | 693 437 | 594 641 |
| Kortsiktig gjeld | 227 043 | 222 975 |
| Langsiktig gjeld | 416 519 | 385 149 |
| Egenkapital | 1 041 240 | 804 870 |
| Konsernets andel av egenkapital Balanseført verdi 31.12.2014 |
520 620 520 423 |
402 435 402 238 |
Norskott Havbruk AS har ingen betingede forpliktelser eller kapitalforpliktelser pr 31.12.2014.
Etterfølgende tabell viser sammenfattet finansiell informasjon om Norskott Havbruk AS basert på 100% tall:
| NOK 1000 Pr. 31. desember 2014 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
Eiendeler til virkelig verdi over resultat |
Tilgjengelig for salg |
SUM |
|---|---|---|---|---|
| Investeringer i aksjer og andeler | 0 | 0 | 519 | 519 |
| Derivater | 0 | 4 419 | 0 | 4 419 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 1 152 829 | 0 | 0 | 1 152 829 |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 166 963 | 0 | 0 | 166 963 |
| SUM | 1 319 792 | 4 419 | 519 | 1 324 730 |
| Pr. 31. desember 2014 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost |
SUM |
|---|---|---|---|
| Lån | 0 | 2 018 159 | 2 018 159 |
| Finansielle leieavtaler | 0 | 450 070 | 450 070 |
| Derivater | 175 485 | 0 | 175 485 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl lovpålagte forpliktelser | 0 | 615 226 | 615 226 |
| SUM | 175 485 | 3 083 455 | 3 258 940 |
| NOK 1000 Pr. 31. desember 2013 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
Eiendeler til virkelig verdi over resultat |
Tilgjengelig for salg |
SUM |
|---|---|---|---|---|
| Investeringer i aksjer og andeler | 0 | 0 | 384 | 384 |
| Derivater | 0 | 17 636 | 0 | 17 636 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 816 287 | 0 | 0 | 816 287 |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 1 070 998 | 0 | 0 | 1 070 998 |
| SUM | 1 887 285 | 17 636 | 384 | 1 905 306 |
| Pr. 31. desember 2013 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost |
SUM |
|---|---|---|---|
| Lån | 0 | 2 313 936 | 2 313 936 |
| Finansielle leieavtaler | 0 | 529 487 | 529 487 |
| Derivater | 2 687 | 0 | 2 687 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl lovpålagte forpliktelser | 0 | 705 725 | 705 725 |
| SUM | 2 687 | 3 549 148 | 3 551 835 |
| 2014 | 2013 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Andre | Annen | Andre | Annen | ||
| Balanseført virkelig verdi pr. 31.12 | fordringer | kortsiktig gjeld | fordringer | kortsiktig gjeld | ||
| Valutaterminkontrakter | 0 | -147 437 | 0 | -582 | ||
| Finansielle kjøp- og salgskontrakter fisk (fish-pool) | 4 419 | -28 048 | 17 636 | -2 105 | ||
| Totalt | 4 419 | -175 485 | 17 636 | -2 687 |
Tabellen under viser selskapets valutaterminkontrakter pr 31.12.14. Samtlige kontrakter gjelder kjøp og salg av valuta mot norske kroner. Terminforretninger er inngått for i størst mulig grad å redusere valutarisikoen på utestående kundefordringer og inngåtte kjøp og salgskontrakter. Valutaterminkontraktene føres til virkelig verdi i balansen. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for de aktuelle valutaene, løpetid for kontrakten, avtalte valutabeløp, samt spotkurs på balansedagen.
Konsernet benytter ikke sikringsbokføring ved regnskapsføring av valutaterminkontrakter.
Det er inngått både finansielle salgskontrakter og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Derivatene måles til virkelig over resultatet. Kontraktene kommer til oppgjør i 2015. Vikrelig verdi av fish-pool kontraktene beregnes med utgangspunkt i avtalte oppgjørspris på kontrakten, markedsverdi på fisken på balansedagen og kontraktens løpetid. Virkelig verdi av kjøpskontraktene er beregnet til TNOK 4 419 ut fra markedspris på balansedagen, tilsvarende er virkelig verdi på salgskontraktene beregnet til TNOK - 28 048.
Realiserte Fish Pool kontrakter klassifiseres i resultatregnskapet under operasjonelt driftsresultat og urealiserte verdiendringer på Fish Pool kontrakter klassifiseres som del av virkelig verdijustering.
Realiserte Fish Pool kontrakter klassifisert under drift utgjør for 2014 TNOK 29 266. Tilsvarende tall i 2013 var TNOK 641.
Inngåtte derivater måles til virkelig verdi. På balansedagen er disse innregnet i balansen som følger:
| Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen: |
Bokført verdi/ markedsverdi |
||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Produkt | Type | Valuta | Valutabeløp (1000) | Val.periode | Kursintervall | TNOK | |||||||
| Forward | Salg | EUR | 173 739 | Q1 2015 - Q1 2016 | 7,874-9,489 | -90 754 | |||||||
| NOK 1000 | Utlån og | Eiendeler til | Forward | Salg | JPY | 3 651 608 | Q1 2015 - Q1 2016 | 5,775-6,369 | -8 573 | ||||
| Pr. 31. desember 2014 | fordringer | virkelig verdi | Tilgjengelig | Forward | Salg | GBP | 22 942 | Q1 2015 - Q1 2016 | 10,090-11,774 | -21 907 | |||
| Eiendeler | over resultat | for salg | SUM | Forward | Salg | USD | 41 050 | Q1 2015 - Q1 2016 | 6,074-7,755 | -26 296 | |||
| Forward | Salg | SEK | 3 591 | Q1 2015 | 0,9141-1,0128 | -18 | |||||||
| Investeringer i aksjer og andeler | 0 | 0 | 519 | 519 | Forward | Kjøp | USD | 1 467 | Q1 2015 | 7,416-7,431 | 35 | ||
| 8 0 | Derivater | 0 | 4 419 | 0 | 4 419 | Forward | Kjøp | JPY | 146 133 | Q1 2015 | 6,187 | 76 | 8 1 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 1 152 829 | 0 | 0 | 1 152 829 | Sum | -147 437 | |||||||
Konsernets fordringer er målt til amortisert kost. Fordringer i utenlandsk valuta er vurdert til dagskurs. Bokførte verdier er lik virkelig verdier.
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 900 407 | 685 209 |
| Avsetning til tap på kundefordringer | -12 188 | -23 060 |
| Andre kortsiktige fordringer | 292 644 | 217 584 |
| Andre langsiktige fordringer | 14 995 | 6 027 |
| Sum | 1 195 858 | 885 760 |
| I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår forskuddsbetalte kostnader med | 38 610 | 51 836 |
| I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår derivater med | 4 419 | 17 636 |
| I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår til gode merverdiavgift med | 212 918 | 23 259 |
| I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår følgende med forfall over ett år | 13 403 | 5 225 |
| I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår pensjonsmidler med | 1 592 | 802 |
Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Endring i tapsavsetning og kostnadsført tap på fordringer i perioden fremkommer under.
Pr 31.12 hadde selskapet følgende kundefordringer som var forfalt, men ikke betalt:
Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 2.
| NOK 1000 | Sum | Ikke forfalt | <30 d | 30-45d | 45-90d | >90d |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 900 407 | 683 844 | 145 716 | 12 868 | 12 443 | 45 536 |
| 2013 | 685 209 | 513 088 | 115 284 | 7 152 | 8 887 | 40 798 |
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Råvarer | 86 531 | 89 830 |
| Varer under tilvirkning (i sin helhet biologiske eiendeler) | 3 114 684 | 3 077 150 |
| Ferdigvarer | 119 923 | 81 709 |
| Sum | 3 321 138 | 3 248 689 |
Råvarer består i hovedsak av fôr til settefisk og matfisk produksjon. I tillegg inngår råvarer til bruk i bearbeiding, samt emballasje. Beholdning av biologiske eiendeler er knyttet til SalMars oppdrettsvirksomhet på land og i sjø. Ferdigvarer består av hel laks, fersk og frossen, samt bearbeidede lakseprodukter.
Regnskapsmessig behandling av levende fisk er regulert av IAS 41 Landbruk. IAS 41 inneholder et metodehierarki for regnskapsmessig måling av biologiske eiendeler. Hovedregelen er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi. Det beste estimat på virkelig verdi og kvalitetssikres på konsernnivå. Verdsettelsen foretas for hvert segment og ned på lokalitetsnivå. Estimert virkelig verdi av biomassen er underlagt vesentlig skjønn. De vesentlige faktorene for verdsettelse av biomassen er estimert biomasse på balansedagen, herunder kvalitet- og størrelsesforderigeres for salgskostnader inkl slaktekostnader og sløyesvinn. I markedsprisen er det justert for kvalitetsforskjeller. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser på forventet slaktetidspunkt, kontraktspriser og/eller den mest relevante prisinformasjonen som er tilgjengelig for den aktuelle perioden som
for fisk under 1 kg levende vekt er akkumulert kostnad, mens for slaktemoden fisk over 4 kg levende vekt fastsettes verdijusteringen av biomassen til forventet netto resultat. For fisk mellom 1 kg og 4 kg levende vekt fastsettes virkelig verdi av biomassen i samsvar med IFRS 13. Biologiske eiendeler som verdsettes i samsvar med IFRS 13, inngår på verdsettelsesnivå 3 hvor verdsettelsen er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder. Se ytterligere omtale om verdsettelsesnivå i note 2. Verdsettelsen av biomassen gjennomføres kvartalsvis, og gjennomgås ling, samt markedspriser på rapporteringstidspunktet. fisken forventet slaktet.
Markedspris på balansedagen for den aktuelle vektstørrelse kor-Settefisk vurderes til selvkost.
| NOK 1000 | 2014 | 2013 | Som prisforutsetning i modellen benyttes et snitt av forward-priser ut i fra estimert slaktetidspunkt for biomassen, samt | |
|---|---|---|---|---|
| Tapsavsetning 01.01 | 23 060 | 4 000 | nylige inngåtte kontrakter. Pr. 31.12.2014 er det lagt til grunn et prisintervall fra kr 41,34 pr. kg til 44,3 pr. kg. En sensitivitets | |
| Tapsavsetning i oppkjøpt virksomhet | 0 | 14 658 | analyse på pris pr. 31.12.2014 gir følgende utslag på konsernets driftsresultat (NOK 1000): | |
| Tapsavsetning 31.12 | 12 188 | 23 060 | ||
| Endring i tapsavsetning i perioden | -10 872 | 4 402 | Prisendring + 1 kr/ kg + 52 458 Prisendring - 1 kr/ kg - 52 458 |
|
| Konstaterte tap på krav | 16 108 | 3 174 | Også konsernets stående biomasse på balansedagen er en vesentlig faktor i vurdering av virkelig verdi. En oversikt over | |
| 8 2 | Endring i tapsavsetning | -10 872 | 4 402 | konsernets stående biomasse og størrelsesfordelingen på denne fremgår av tabellen under. En sensitivitetsvurdeirng på 8 3 |
| Kostnadsført tap på krav i perioden | 5 236 | 7 576 | biomassen på balansedagen vil gi følgende utslag på konsernets driftsresultat (NOK 1000): |
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 01.01. | 3 077 150 | 1 986 213 |
| Økning som følge av produksjon/kjøp | 4 430 110 | 3 491 036 |
| Økning knyttet til oppkjøp | 0 | 216 148 |
| Reduksjon som følge av utgang datterselskap | -72 553 | 0 |
| Reduksjon som følge av salg/slakting | -4 274 054 | -3 167 669 |
| Virkelig verdi justeringer 01.01 (reversert) | -874 833 | -323 410 |
| Virkelig verdi justering utgang datterselskap | -19 703 | 0 |
| Virkelig verdi justeringer 31.12 (ny) | 848 567 | 874 833 |
| Biologiske eiendeler 31.12. | 3 114 683 | 3 077 150 |
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 01.01. | 3 077 150 | 1 986 213 |
| Økning som følge av produksjon/kjøp | 4 430 110 | 3 491 036 |
| Økning knyttet til oppkjøp | 0 | 216 148 |
| Reduksjon som følge av utgang datterselskap | -72 553 | 0 |
| Reduksjon som følge av salg/slakting | -4 274 054 | -3 167 669 |
| Virkelig verdi justeringer 01.01 (reversert) | -874 833 | -323 410 |
| Virkelig verdi justering utgang datterselskap | -19 703 | 0 |
| Virkelig verdi justeringer 31.12 (ny) | 848 567 | 874 833 |
| Biologiske eiendeler 31.12. | 3 114 683 | 3 077 150 |
| 2014 | 2013 |
|---|---|
| 63 694 | |
| 34 819 | 25 695 |
| 88 251 | 89 389 |
| 538 711 | |
| 448 511 | 336 122 |
| 828 864 | 874 833 |
| 2 285 820 | 2 202 317 |
| 3 114 684 | 3 077 150 |
| 53 431 380 353 |
| Resultatført virkelig verdijustering | -232 349 | 528 176 |
|---|---|---|
| Urealisert verdiendring valutaterminkontrakter | -123 597 | -13 178 |
| Urealisert verdiendring Fish Pool kontrakter | -39 160 | 13 680 |
| Endring i avsetning tapskontrakter | -30 629 | -1 759 |
| Endring virkelig verdi justeringer biomasse | -38 963 | 529 433 |
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
De viktigste parametere som påvirker virkelig verdi av de biologiske eiendelen omtalt over. Som prisforutsetning i modellen benyttes et snitt av forward-priser ut i fra estimert slaktetidspunkt for biomassen, samt nylige inngåtte kontrakter. Pr. 31.12.2014 er det lagt til grunn et prisintervall fra kr 41,34 pr. kg til 44,3 pr. kg. En sensitivitetsanalyse på pris pr. 31.12.2014 gir følgende utslag på konsernets driftsresultat (NOK 1000):
Biomasseendring + 1% + 18 723 Biomasseendring - 1% - 18 723
Virkelig verdijustering er en del av konsernets driftsresultat, men endringer i virkelige verdier presenteres på egen linje for å gi en bedre forståelse av konsernets resultat av solgte varer. Posten består av:
Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31. desember 2014 bundne skattetrekksmidler med TNOK 38.406 (2013: TNOK 36.184). I tillegg er deler av betalingsmidlene bundet i forbindelse med fish-pool kontrakter – totalt TNOK 91.221 (2013: TNOK 41.205).
De 20 største aksjonærene i selskapet pr 31.12.14 var:
| NOK 1000 | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| Ordinære aksjer | 113 299 999 | 0,25 | 28 325 |
Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med totalt inntil TNOK 2 830 ved utstedelse av inntil 11.318.670 aksjer. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2015, og ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2015.
Styret har videre fullmakt til å erverve egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen TNOK 2 508 totalt 10.029.999 aksjer.
* eier indirekte gjennom familieselskapet GloMar AS som har eierandeler i Kverva konsern og inkluderer aksjer eid og kontrollert av nærstående. Hensyntatt egne aksjer i Kverva AS.
** eier indirekte gjennom morselskap i Kverva konsern og inkluderer aksjer eid og kontrollert av nærstående. Hensyntatt egne aksjer i Kverva AS.
*** eier indirekte både gjennom LIN AS, samt eierandeler i Kverva konsern, hensyntatt egne aksjer i Kverva AS.
Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2015, og ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2015.
Det er foreslått et utbytte på NOK 10,- pr. aksje, totalt TNOK 1 120 000 pr. 31.12.2014. Det avsettes ikke utbytte på selskapets egne aksjer.
| Antall | Eierandel | Stemmeandel | Betalingsmidler 166 963 1 070 998 |
|
|---|---|---|---|---|
| KVERVA AS | 60 500 000 | 53,40 % | 54,02 % | Netto rentebærende gjeld 2 301 266 1 772 425 |
| FOLKETRYGDFONDET | 8 275 589 | 7,30 % | 7,39 % | |
| LIN AS | 2 005 200 | 1,77 % | 1,79 % | Bokført verdi av langsiktig gjeld er tilnærmet lik virkelig verdi. |
| PARETO AKSJE NORGE | 1 716 652 | 1,52 % | 1,53 % | Neste års avdrag på banklån og leasing er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen. |
| ODIN NORGE | 1 635 467 | 1,44 % | 1,46 % | |
| STATE STREET BANK AND TRUST CO. | 1 427 782 | 1,26 % | 1,27 % | Forfallstruktur på konsernets gjeld fremgår av note 2. |
| SALMAR ASA | 1 300 000 | 1,15 % | 0,00 % | |
| VERDIPAPIRFONDET DNB NORGE (IV) | 1 280 097 | 1,13 % | 1,14 % | |
| STATE STREET BANK & TRUST CO. | 813 486 | 0,72 % | 0,73 % | Nærmere om rentebærende gjeld |
| PARETO AKTIV | 722 798 | 0,64 % | 0,65 % | Finansielle covenants |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON | 709 808 | 0,63 % | 0,63 % | SalMar inngikk ny låneavtale i 2014 med 5 års varighet. Kreditt De viktigste finansielle lånevilkår for den langsiktige |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON | 669 323 | 0,59 % | 0,60 % | fasiliteten består av et terminlån på TNOK 1 000 000 som har en finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditets |
| STOREBRAND NORGE I | 614 184 | 0,54 % | 0,55 % | 10 års avdragsprofil med forfall etter 5 år. I tillegg er den en inves krav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel |
| STATE STREET BANK AND TRUST CO. | 543 015 | 0,48 % | 0,48 % | terings- og oppkjøpsfasilitet på TNOK 2 000 000 som har en 33 skal være over 35% og et resultatkrav som krever at |
| RBC INVESTOR SERVICES BANK S.A | 492 524 | 0,43 % | 0,44 % | års avdragsprofil med forfall etter 5 år. Det er ikke trukket på denne selskapets rentebærende gjeld i gjennomsnitt i forhold |
| SCHRODER INTERNATION.SELECTION FD | 467 809 | 0,41 % | 0,42 % | fasiliteten pr. 31.12.2014. Utover dette er det en revolverende til konsernets EBITDA ikke skal overstige 4,5. I henhold |
| KLP AKSJE NORGE INDEKS VPF | 460 736 | 0,41 % | 0,41 % | trekkfasilitet på TNOK 1 500 000, samt en avtale om driftskreditt til avtalen kan imidlertid selskapet ha en NIBD/EBITDA |
| STATE STREET BANK & TRUST COMPANY | 449 271 | 0,40 % | 0,40 % | med ramme på TNOK 500 000. Rentebetingelsene er basert på på opptil 6,0 i inntil tre kvartaler. |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A | 446 716 | 0,39 % | 0,40 % | såkalte "p.t. betingelser". |
| THE NORTHERN TRUST CO. | 419 783 | 0,37 % | 0,37 % | |
| Sum 20 største aksjeeiere | 84 950 240 | 74,98 % | 74,69 % | Denne finansieringen dekker alle selskaper i konsernet med unntak |
| Sum øvrige eiere | 28 349 759 | 25,02 % | 25,31 % | av Vikenco AS og SalMar Japan K.K. |
| Totalt antall aksjer | 113 299 999 | 100,00 % | 100,00 % | |
| Navn | Verv | Antall aksjer | Eierandel | Stemmeandel |
|---|---|---|---|---|
| Bjørn Flatgård * | Styrets leder | 1 525 162 | 1,35 % | 1,36 % |
| Gustav Witzøe ** | Styremedlem | 58 332 701 | 51,49 % | 52,08 % |
| Pål Georg Storø | Styremedlem | 12 400 | 0,01 % | 0,01 % |
| Leif Inge Nordhammer*** | Adm. dir | 2 650 065 | 2,34 % | 2,37 % |
Estimert leieterminer for leasing gjeld i 2015 utgjør TNOK 43.989. Leasingavtalene har en opprinnelig løpetid på 60-84 måneder. Unntaket er aktivert leieavtale av "Innovamar", som har en løpetid på 20 år.
| Gjeld til kredittinstitusjoner |
|---|
| Leasing gield |
| Annen langsiktig gjeld |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld |
| Sum langsiktig rentebærende gjeld 31.12. |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 1 889 703 | 2 134 382 |
| Leasing gjeld | 450 070 | 529 487 |
| Annen langsiktig gjeld | 5 307 | 50 402 |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld | -153 518 | -268 034 |
| Sum langsiktig rentebærende gjeld 31.12. | 2 191 562 | 2 446 237 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 123 149 | 129 153 |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld | 153 518 | 268 034 |
| Sum kortsiktig rentebærende gjeld 31.12 | 276 667 | 397 186 |
| Sum rentebærende gjeld | 2 468 229 | 2 843 423 |
| Betalingsmidler | 166 963 | 1 070 998 |
| Netto rentebærende gjeld | 2 301 266 | 1 772 425 |
| Totalt | -26 929 | -187 084 |
|---|---|---|
| Annet | 313 | 7 908 |
| Engangsgevinster knyttet til oppkjøp | 0 | -45 292 |
| Mottatt utbytte innenfor fritaksmetoden | 0 | -1 312 |
| Verdiendring finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | 0 | -23 179 |
| Realisasjon aksjer og andeler innenfor fritaksmetoden | 0 | -71 221 |
| Derivater (TRS-avtale) | 0 | -7 471 |
| Resultatandel tilknyttede selskap | -25 957 | -44 234 |
| Innløste opsjoner | -2 759 | -5 476 |
| NOK 1000 Årets skattekostnad fremkommer slik: |
2014 | 2013 | Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. |
||
|---|---|---|---|---|---|
| Betalbar skatt Endring i utsatt skatt |
321 839 90 601 |
25 843 437 253 |
Konsernet gikk i 2006 over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Kun midler og forpliktelser | ||
| Effekt av endring i skattesats | 0 | -44 574 | knyttet til ansatte som var sykmeldt eller ufør er igjen i den ytelsesbaserte ordningen, i tillegg til gjenværende pensjonister. | ||
| Skatt utland | 618 | 0 | |||
| For lite/mye avsatt skatt tidligere år | 306 | 173 | Pr. 31.12.2014 er pensjonsforpliktelsen knyttet til den ytelsesbaserte ordningen i sin helhet knyttet til 13 pensjonister. For | ||
| Skattekostnad ordinært resultat | 413 364 | 418 695 | pliktelsen knyttet til denne ordningen er ikke inkludert i konsernets pensjonsberegning. | ||
| Betalbar skatt i balansen | 2014 | 2013 | Total pensjonskostnad for konsernet fordeles i innskuddsbasert del og ytelsesbasert del. | ||
| Årets betalbare skatt | 321 839 | 25 843 | Fordelingen er som følger: | ||
| Endring betalbar skatt tidligere år | 0 | 0 | NOK 1000 | 2014 | 2013 |
| Betalbar skatt i balansen | 321 839 | 25 843 | Kostnadsført premie innskuddsordningen | 20 569 | 19 592 |
| Kostnad ytelsesbasert ordning | 6 269 | 5 331 | |||
| Oversikt over midlertidige forskjeller | 2014 | 2013 | Periodisert arbeidsgiveravgift | 1 148 | 1 061 |
| Immaterielle eiendeler og driftsmidler | 1 705 703 | 1 642 175 | Årets pensjonskostnad inkl. arb.g.avgift | 27 986 | 25 984 |
| Finansiell leasing | 46 868 | 72 243 | |||
| Finansielle anleggsmidler | 404 | 1 048 | |||
| Varer | 3 129 036 | 3 091 104 | Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse bokført i konsernets balanse fremkommer på følgende måte: | ||
| Fordringer | -8 017 | -16 119 | 2014 | 2013 | |
| Annet | -244 094 | -17 429 | Balanseførte pensjonsmidler knyttet til sikret ordning | 1 592 | 802 |
| Langsiktig gjeld | 0 | 0 | Balanseført pensjonsforpliktelse knyttet til usikret ordning (AFP) | 0 | 0 |
| Gevinst- og tapskonto | 46 374 | 106 178 | Netto pensjonsmidler | 1 592 | 802 |
| Underskudd til fremføring | 0 | -436 397 | |||
| SUM midlertidige forskjeller | 4 676 274 | 4 442 802 | |||
| Utsatt skatt (+) / skattefordel (-) | 1 262 594 | 1 199 557 | NOTE 20 • Pantstillelser og garantier mv. | ||
| Endring i utsatt skatt i balansen: | 2014 | 2013 | |||
| Utsatt skatt 01.01 | 1 199 557 | 872 398 | NOK 1000 | ||
| Endring utsatt skatt over resultatet | 90 601 | 437 253 | Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: | 2014 | 2013 |
| Endring utsatt skatt som følge av endret skattesats - effekt ført over resultat | 0 | -44 574 | Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 123 149 | 129 153 |
| Utsatt skatt knyttet til oppkjøp | 15 579 | -64 583 | Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 1 889 703 | 2 134 382 |
| Utsatt skatt knyttet til fisjon - utgang datterselskap og minoriteter | -42 295 | 0 | Leasing gjeld og annen langsiktig gjeld | 450 070 | 579 487 |
| Utsatt skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner | 0 | -937 | Sum | 2 462 922 | 2 843 021 |
| Andre endringer | -848 | 0 | |||
| Utsatt skatt 31.12 | 1 262 594 | 1 199 557 | Bokført verdi av eiendeler stilt som | ||
| sikkerhet for pantsatt gjeld | 2014 | 2013 | |||
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2014 | 2013 | Varige driftsmidler og konsesjoner | 4 392 172 | 3 831 598 |
| Resultat før skatt | 1 628 841 | 2 322 071 | Varer og biologiske eiendeler | 3 321 138 | 3 248 689 |
| Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats | 439 787 | 650 180 | Kundefordringer | 888 219 | 662 149 |
| Effekt av endret skattesats | 0 | -44 574 | Bankinnskudd | 0 | 506 084 |
| Permanente forskjeller (27%) | -26 929 | -187 084 | Totalt | 8 601 529 | 8 248 521 |
| For lite/mye avsatt skatt tidligere år | 306 | 173 | |||
| Beregnet skattekostnad | 413 164 | 418 695 | Konsernet har ikke stilt garantier overfor tredjepart pr. 31.12.2014. | ||
| Effektiv skattesats | 25,4 % | 18,0 % | |||
| Permanente forskjeller gjelder følgende forhold: | NOTE 21 • Andre ikke-balanseførte forpliktelser | ||||
| Opsjonskostnader | 1 474 | 3 192 | |||
| Innløste opsjoner | -2 759 | -5 476 | |||
Konsernet har også inngått en 10 årig leiekontrakt med Romsdalsfisk AS som utløper 1.4.2017. Kontrakten gjelder leie av slakteriet til Vikenco. Konsernet har fortrinnsrett til videre leie. Leien blir fastsatt ut i fra en fast del og en resultatavhengig del begrenset oppad til TNOK 300.
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Kostnadsført premie innskuddsordningen | 20 569 | 19 592 |
| Kostnad ytelsesbasert ordning | 6 269 | 5 331 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 1 148 | 1 061 |
| Årets pensjonskostnad inkl. arb.g.avgift | 27 986 | 25 984 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Balanseførte pensjonsmidler knyttet til sikret ordning | 1 592 | 802 |
| Balanseført pensjonsforpliktelse knyttet til usikret ordning (AFP) | 0 | 0 |
| Netto pensjonsmidler | 1 592 | 802 |
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: | 2014 | 2013 |
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 123 149 | 129 153 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 1 889 703 | 2 134 382 |
| Leasing gjeld og annen langsiktig gjeld | 450 070 | 579 487 |
| Sum | 2 462 922 | 2 843 021 |
| Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld |
2014 | 2013 |
| Varige driftsmidler og konsesjoner | 4 392 172 | 3 831 598 |
| Varer og biologiske eiendeler | 3 321 138 | 3 248 689 |
| Kundefordringer | 888 219 | 662 149 |
| Bankinnskudd | 0 | 506 084 |
| 2013 | |
|---|---|
| 129 153 | |
| 2 134 382 | |
| 579 487 | |
| 2 462 922 | 2 843 021 |
| 2013 | |
| 3 831 598 | |
| 3 248 689 | |
| 662 149 | |
| 506 084 | |
| 8 601 529 | 8 248 521 |
| 2014 123 149 1 889 703 450 070 2014 4 392 172 3 321 138 888 219 0 |
| NOK 1000 | Innen 1 år | Fra 2-5 år | Senere enn 5 år | Total |
|---|---|---|---|---|
| Totale fremtidige leiebetalinger | 5 491 | 3 346 | 103 | 8 940 |
| 3 346 | 103 | 8 940 |
|---|---|---|
Konsernets omsetning skjer hovedsakelig gjennom salgsselskapene SalMar Sales AS og Vikenco AS.
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Påløpte feriepenger | 59 718 | 60 153 |
| Påløpte renter | 2 931 | 16 450 |
| Derivater | 175 485 | 2 687 |
| Avsetning for forpliktelser | 34 193 | 5 000 |
| Opsjonsforpliktelse | 0 | 6 771 |
| Andre påløpte kostnader og avsetninger | 108 899 | 101 495 |
| SUM annen kortsiktig gjeld | 381 226 | 192 556 |
| Per geografisk marked konsern: | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Asia | 20,9 % | 25,1 % |
| Russland | 2,5 % | 5,2 % |
| Europa, ekskl. Norge | 41,6 % | 34,0 % |
| Norge | 28,3 % | 30,9 % |
| Øvrige | 6,7 % | 4,8 % |
| Sum | 100,0 % | 100,0 % |
| Lønnskostnad NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Lønn, inkl feriepenger og bonuser | 606 466 | 523 971 |
| Arbeidsgiveravgift | 40 144 | 35 478 |
| Pensjonskostnader (se note 19) | 26 838 | 19 592 |
| Opsjoner | 5 459 | 11 400 |
| Innleid arbeidskraft | 14 753 | 15 954 |
| Andre ytelser | 16 770 | 16 658 |
| Sum | 710 430 | 623 053 |
| Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret | 1 082,5 | 998,5 |
SalMar-konsernet har en ledergruppe bestående av administrerende direktør, finansdirektør, samt lederne for de største virksomhetsområdene.
| 2014 NOK 1000 Ledende ansatte |
Lønn | Bonus | Natural- ytelser |
Periodisert pensjons- kostnad |
Utøvde opsjoner |
|---|---|---|---|---|---|
| Leif Inge Nordhammer, adm.dir * | 2 621 | 350 | 8 | 53 | 0 |
| Yngve Myhre, adm.dir ** | 2 886 | 0 | 60 | 49 | 3 704 |
| Trond Tuvstein, finansdirektør | 1 737 | 350 | 8 | 60 | 0 |
| Bjørn Larsen, konserndir. oppdrett *** | 1 036 | 0 | 5 | 54 | 0 |
| Olav-Andreas Ervik, konserndir. oppdrett **** | 1 538 | 350 | 9 | 132 | 0 |
| Gustav Witzøe, forretningsutvikling | 1 063 | 350 | 8 | 54 | 0 |
| Eva Haugen, kvalitetssjef konsern | 1 130 | 350 | 8 | 77 | 0 |
* Tiltrådte stillingen 20.1.2014
** Fratrådte stillingen i januar 2014
*** Fratrådte stillingen 31.7.2014
**** Tiltrådte stillingen 1.8.2014
Adm. direktør Yngve Myhre fratrådte sin stilling i januar 2014. Han mottok lønn i oppsigelsesperioden på 6 måneder, samt 6 måneders etterlønn.
* Tiltrådte stillingen 20.1.2014 og har således ikke mottatt lønn for 2013.
** Fratrådte stillingen i januar 2014
*** Fratrådte stillingen 15.10.2013
**** Tiltrådte stillingen 15.10.2013
Godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende ansatte i SalMar skal baseres på følgende hovedprinsipper:
Basislønn skal fastsettes basert på stillingsinnhold, ansvarsnivå, kompetanse og ansiennitet. Lønnen skal være konkurransedyktig.
Bonus skal fastsettes og utbetales med utgangspunkt i stillingsnivå og den merverdi som den ansatte eller en gruppe av ansatte har skapt.
Selskapet skal ikke tilby naturalytelser ut over det som er vanlig for ledende ansatte i sammenlignbare selskap.
| 2013 NOK 1000 Ledende ansatte |
Lønn | Bonus | Natural- ytelser |
Periodisert pensjons- kostnad |
Utøvde opsjoner |
|---|---|---|---|---|---|
| Leif Inge Nordhammer, adm.dir * | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Yngve Myhre, adm.dir ** | 3 097 | 1 076 | 9 | 48 | 0 |
| Ulrik Steinvik, finansdirektør *** | 1 582 | 560 | 9 | 47 | 2 194 |
| Trond Tuvstein, finansdirektør **** | 1 691 | 604 | 9 | 47 | 3 017 |
| Bjørn Larsen, konserndir. oppdrett | 1 722 | 612 | 9 | 51 | 3 017 |
| Gustav Witzøe, forretningsutvikling | 1 047 | 335 | 61 | 46 | 0 |
| Eva Haugen, kvalitetssjef konsern | 988 | 393 | 9 | 42 | 823 |
Ledende ansatt skal til en hver tid ha konkurransedyktige pensjonsordninger.
Ledende ansatte skal i utgangspunktet ha en oppsigelsestid på 6 måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 6 til 12 måneder benyttes.
Selskapet ønsker å kunne benytte godtgjørelsesformer som innebærer at ledende ansatte får tildelt aksjer, tegningsretter eller opsjoner etter et nærmere definert program. Det benyttes ikke andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet. Styret kan ikke fravike retningslinjene på dette punktet. 8 8 8 9
Utover det som fremgår ovenfor skal selskapet ikke tilby ledende ansatte variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.
Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i SalMar ASA er godkjent av styret. For nærmere omtale se kapitlet om "Eierstyring og selskapsledelse".
| Styrehonorar | Styrehonorar | |
|---|---|---|
| Styret NOK 1000 | 2014 | 2013 |
| Bjørn Flatgård, leder | 300 | 280 |
| Gustav Witzøe | 95 | 90 |
| Kjell A. Storeide * | 233 | 215 |
| Tove Nedreberg ** | 220 | 205 |
| Merethe Helene Holthe | 190 | 0 |
| Nina Udnes Tronstad | 0 | 180 |
| Pål Georg Storø, ansattrepresentant | 95 | 0 |
| Hanne Tobiassen, ansatterepresentant | 95 | 0 |
| Alf Jostein Skjærvik, ansatterepresentant | 0 | 115 |
| Arnt Mjønes, ansatterepresentant | 0 | 90 |
* Har i tillegg fått TNOK 42,5 for godtgjørelse som leder av revisjonsutvalget.
** Har i tillegg fått TNOK 30 for godtgjørelse som medlem av revisjonsutvalget.
Ovenfor fremgår oppgitt styrehonorar til ansatterepresentantene. Total ytelse fra konsernet til styrets ansatterepresentater, inklusive styrehonorar som fremgår over, har i 2014 vært som følger:
| Pål Georg Storø: | TNOK 1 167 | |
|---|---|---|
| Hanne Kristine Tobiassen: | TNOK 895 |
Bevegelsen i antall utstående opsjoner for den aktive opsjonsordningen har vært som følger:
Forsknings- og utviklingsutgifter inkluderer utgifter til forsknings- og administrasjonspersonell, utgifter til teknisk utstyr og anlegg, samt utgifter til eksterne forskningstjenester. Kravene for balanseføring av forsknings- og utviklingsutgifter er ansett for å være oppfylt for konsernets prosjekter vedrørende lus, samt havmæreprosjekt - se note 4. Øvrige forsknings- og utviklingsutgifter er ikke ansett for å være tilfredsstille kriteriene for balanseføring, og utgiftene er derfor kostnadsført. Det er i 2014 kostnadsført forsknings-og utviklingsutgifter med TNOK 53 086 (2013: TNOK 17 708).
| NOK 1000 | Lån | Sikkerhetsstillelse |
|---|---|---|
| Ansatte | 1 953 | 0 |
| 2014 Gj.sn. utøvelseskurs pr. aksje |
Opsjoner | 2013 Gj.sn. utøvelseskurs pr. aksje |
Opsjoner | |
|---|---|---|---|---|
| Pr. 01.01 | 74,00 | 264 609 | 54,30 | 1 325 000 |
| Tildelt i året | 0 | 0 | 0 | |
| Bortfalt i året | 0 | 0 | 0 | |
| Utøvd | 82,04 | -264 609 | 67,97 | -1 060 391 |
| Utløpt | 0 | 0 | 0 | |
| Pr. 31.12. | 0 | 0 | 74,00 | 264 609 |
Det er kostnadsført totalt TNOK 3 447 knyttet til ordningen i 2014.
I henhold til fullmakt fra selskapets generalforsamling 4. juni 2014, har styret i SalMar ASA vedtatt et aksjebasert incentivprogram (Restricted Share Unit Plan) for ledende ansatte og nøkkelpersoner i selskapet og dets datterselskaper. Planen omfatter inntil 333 764 aksjer og har en varighet på tre år. Selskapets forpliktelse i henhold til planen vil dekkes av selskapets eksisterende beholdning av egne aksjer. Tildelingstidspunktet var den 3. desember 2014.
Deltakere vil under Planen motta vederlagsfrie tildelinger i form av Restricted Share Units (RSU) som frigjøres og overføres som
Totalt 64 personer i selskapet, herunder hele konsernledelsen, mottok i 2010, 2011 og 2012 totalt 1.835.000 opsjoner på selskapets aksjer. Det har i perioden fra tildeling og frem til 31.12.2014 sluttet totalt 11 personer og 453.520 opsjoner har falt bort. Styrets medlemmer har ikke opsjoner. Opsjonsordningen ble avsluttet i 2014 og gjenværende 264.609 opsjoner er innløst. 9 0 9 1
Det er i tillegg avsatt for arbeidsgiveravgift knyttet til ordningen. Kostnaden vil bli reell i den grad presetasjonskriteriene blir oppfylt.
aksjer til deltakerne etter en opptjeningsperiode med fastsatte prestasjonsbetingelser. Planen består av tre opptjeningsperioder, på henholdsvis ett, to og tre kalenderår, hvor 2014 er det første året. Hver opptjeningsperiode omfatter 1/3 av det totale antall RSU i Planen. Én RSU gir en betinget rettighet til én aksje. Tildelingen av RSU i hver av de tre opptjeningsperiodene har følgende prestasjonsbetingelser:
Opptjening av RSU i henhold til Planen forutsetter at deltageren er ansatt i konsernet. Total gevinst fra frigjorte RSU i løpet av et kalenderår skal ikke overstige 100% av deltakerens grunnlønn. Virkelig verdi av RSU-rettighetene beregnes på tildelingstidspunktet. Total virkelig verdi for rettighetene er beregnet til TNOK 36 254,8. Kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden og i 2014 er det kostnadsført TNOK 2011,9 knyttet til ordningen. Virkelig verdi av RSU-rettighetene som har markedsmessige betingelser beregnet basert på en Monte-Carlo simulering. De viktigste inndata ved beregning av verdien av disse RSU-rettighetene er aksjekursen på tildelingstidspunktet, volatilitet, risikofri rente, forventet utbytte og innvinningsperioden. Verdi pr. RSUrettighet basert på Monte-Carlo simulering er NOK 118,73
| Konsernledelsen har følgende beholdning av RSU-rettigheter: | Beholdning 01.01 |
Tildelt i året |
Beholdning 31.12 |
|---|---|---|---|
| Leif Inge Nordhammer, adm.dir | 0 | 12 110 | 12 110 |
| Trond Tuvstein, finansdirektør | 0 | 7 099 | 7 099 |
| Olav-Andreas Ervik, konserndir. oppdrett | 0 | 6 755 | 6 755 |
| Gustav Witzøe, forretningsutvikling | 0 | 0 | 0 |
| Eva Haugen, kvalitetssjef konsern | 0 | 4 662 | 4 662 |
Godtgjørelse til konsernets revisor (ekskl. MVA) fordeler seg slik:
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1 923 | 1 839 |
| Andre attestasjonstjenester | 140 | 112 |
| Skatterådgivning | 110 | 96 |
| Annen bistand | 345 | 578 |
| Sum | 2 519 | 2 625 |
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Vedlikehold | 201 929 | 136 016 |
| Driftsutstyr | 68 990 | 49 293 |
| Direkte innsatsfaktorer | 209 743 | 200 222 |
| Leveringskostnader | 445 217 | 423 076 |
| Øvrige driftsomkostninger | 217 074 | 277 692 |
| Sum | 1 142 953 | 1 086 299 |
Selskaper i konsernet har i 2014 inntektsført TNOK 6 672,0 i SkatteFUNN-midler, i tillegg er det bokført TNOK 4 309,3 som utsatt inntekt i perioden . I 2013 ble det inntektsført totalt TNOK 3 187,0 i skattefunnmidler.
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Gevinst TRS-avtale | 0 | 26 683 |
| Aksjegevinster | 0 | 254 360 |
| Verdiendring finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | 0 | 82 781 |
| Aksjeutbytte | 12 | 4 686 |
| Andre finansinntekter | 2 032 | 5 847 |
| Finansinntekter | 2 044 | 374 357 |
| Andre finanskostnader | 902 | 1 596 |
| Finanskostnader | 902 | 1 596 |
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Årsresultat (majoritetens andel) | 1 192 500 | 1 790 041 |
| Ordinære aksjer pr. 1. januar | 113 299 999 | 113 299 999 |
| Effekt av emisjon | 0 | 0 |
| Effekt av tilbakekjøp av egne aksjer | 0 | 0 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer gjennom året | 113 299 999 | 113 299 999 |
| Utvanningseffekt av tildelte RSU-rettigheter (se note 24) | 801 | 0 |
| Gjennomsnittlig antall utestående utvannet aksjer gjennom året | 113 300 800 | 113 299 999 |
| Resultat per aksje Basis Utvannet |
10,53 10,53 |
15,80 15,80 |
Konsernet inngikk den 15. mai 2013 avtale om salg av deler av sin aksjepost i Bakkafrost. Eierposten i Bakkafrost ble redusert fra 25,2% til 10,2% etter transaksjonen. Totalt vederlag for de realiserte aksjene etter omkostninger var på TNOK 506 084. Det ble bokført en gevinst på TNOK 170 103 knyttet til denne transaksjonen.
Nedsalget resulterte i at Bakkafrost opphørte som tilknyttet selskap med virkning fra transaksjonstidspunktet. Regnskapsmessig ble hele aksjeposten ansett som realisert, og resterende aksjepost på 10,2% ble klassifisert som et finansielt instrument til virkelig verdi over resultat. Ny kostpris for gjenværende aksjepost var virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Resultatandel fra tilknyttet selskap er inntektsført for perioden frem til transaksjonstidspunktet med TNOK 40 667. For etterfølgende periode frem til 12.12.2013 var endring i virkelig verdi på TNOK 82 781.
SalMar hadde i tillegg til sin aksjepost i Bakkafrost også inngått en TRS avtale for totalt 4,66% av aksjene i selskapet. TRS-avtalen har løpende blitt bokført til virkelig verdi, hvor verdiendringen er inkludert i andre finansposter. Pr. 15.7.2013 ble TRS avtalen realisert og hele aksjeposten ervervet. Akkumulert gevinst på TRS-avtalen har vært på TNOK 76 706, hvorav TNOK 26 683 er inntektsført i 2013. SalMar hadde etter dette en eierandel i Bakkafrost på 14,88%. Verdiendring av aksjene ervervet den 15.7.2013 og frem til 12.12.2013 inngikk i verdiendringen på TNOK 82 781 som er omtalt over.
Den 12.12.2013 ble den gjenværende aksjeposten i Bakkfrost PF på 14,88% realisert. Totalt netto vederlag for den gjenværende aksjeposten var på TNOK 616 443. Det ble i 2013 inntektsført en gevinst på denne aksjeposten er på TNOK 18 576.
Konsernet realiserte i 2013 også sin 42,5% andel i Nordskag Næringspark AS. Totalt vederlag var på TNOK 64 673, noe som genererte en gevinst for konsernet på TNOK 40 755 i perioden.
Konsernet inngikk i perioden 22.3 - 2.4.2013 avtale om erverv av 41,3% av aksjene i Villa Organic AS. Konsernet eide fra før 8,4% av aksjene og hadde betydelig innflytelse på selskapet med en eierandel på totalt 49,7% i selskapet. Aksjeinvesteringen ble klassifisert som et tilknyttet selskap. Investeringen ble regnskapsmessig behandlet som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden fra dettet tidspunktet og frem til 12.6.2013 hvor SalMar konsern oppnådde bestemmende innflytelse i selskapet. Det ble i 2013 inntektsført TNOK 12 855 i resultatandel fra investeringen som tilknyttet selskap. Både på tidspunkt for betydelig innflytelse og på tidspunkt for bestemmende innflytelse, blir hele aksjegevinsten ansett realisert og ny kostpris etablert. På tidspunkt for overgang fra finansielt instrument holdt for salg til tilknyttet selskap genererte dette en gevinst på TNOK 15 000. Tilsvarende ved overgang fra tilknyttet selskap til datterselskap ble det inntektsført en gevinst på TNOK 6 587. Viser forøvrig til nærmere omtale av transkasjonene i note 7.
Effekten av transaksjonene over inngår i finansinntektene som gevinst TRS-avtale, aksjegevinster og verdiendring finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. I tillegg er det inntektsført effekter på linjen inntekt på investering i tilknyttet selskap.
Konsernets morselskap er SalMar ASA. Overordnet morselskap er Kverva AS som eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Det ultimate morselskap er Kvarv AS som utarbeider eget konsernregnskap i henhold til N-GAAP.
| 25,2% til 10,2% etter transaksjonen. Totalt vederlag for de reali | Transaksjoner med nærstående parter: | Salg | Kjøp | Fordringer | Gjeld | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| serte aksjene etter omkostninger var på TNOK 506 084. Det ble | Erverv av aksjer i Villa Organic AS | Kverva AS | Eier 53,4% i Salmar ASA | 0 | 32 | 0 | 0 | ||
| 9 2 | bokført en gevinst på TNOK 170 103 knyttet til denne transak | Konsernet inngikk i perioden 22.3 - 2.4.2013 avtale | Romsdal Processing AS | Tilknyttet selskap - se note 9 | 0 | 4 242 | 0 | 42 | 9 3 |
| sjonen. | om erverv av 41,3% av aksjene i Villa Organic AS. Kon | Kirkenes Processing AS * | Tilknyttet selskap - se note 9 | 0 | 25 725 | 0 | 0 | ||
| sernet eide fra før 8,4% av aksjene og hadde betydelig | Sum | 0 | 29 999 | 0 | 42 |
* Tjenester fra Kirkenes Processing AS er knyttet til slakting av laks i SalMar Laksefjorden. Produksjon i SalMar Laksefjorden er i samdrift med Lerøy Finnmark, hvor det er Lerøy Finnmark som forestår den operative driften.
Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter skjer til markedsmessige betingelser.
Det er i tillegg mottatt utbytte fra tilknyttede selskap - se note 9.
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER | Note | 2014 | 2013 | EIENDELER Note |
2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| ANLEGGSMIDLER | ||||||
| Salgsinntekt | 2 | 56 696 | 52 170 | Immaterielle eiendeler | ||
| Sum driftsinntekter | 56 696 | 52 170 | Utsatt skattefordel 12 |
10 460 | ||
| Sum immaterielle eiendeler | 10 460 | |||||
| Lønnskostnad | 3 | 40 976 | 42 814 | |||
| Avskrivning på varige driftsmidler | 4 | 1 697 | 772 | Varige driftsmidler | ||
| Annen driftskostnad | 3,10 | 66 581 | 35 957 | Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 |
2 159 | 2 159 |
| Sum driftskostnader | 109 254 | 79 543 | Maskiner, anlegg og driftsløsøre 4 |
8 783 | 7 022 | |
| Driftsresultat | -52 559 | -27 373 | Sum varige driftsmidler 14 |
10 942 | 9 181 | |
| FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER | Finansielle anleggsmidler | |||||
| Inntekt på investering i datterselskap | 5 | 1 108 218 | 436 235 | Investeringer i datterselskap 5, 14 |
1 000 754 | 953 422 |
| Inntekt på investering i tilknyttet selskap | 6 | 36 250 | 565 905 | Lån til foretak i samme konsern 7, 11, 14 |
2 175 924 | 2 371 596 |
| Renteinntekt fra foretak i samme konsern | 91 250 | 98 267 | Investeringer i tilknyttet selskap 6 |
162 890 | 162 890 | |
| Annen renteinntekt | 10 720 | 5 512 | Investeringer i aksjer og andeler | 10 | ||
| Annen finansinntekt | 125 | 890 | Andre fordringer 7 |
786 | 1 896 | |
| Rentekostnad til foretak i samme konsern | 5 106 | 0 | Sum finansielle anleggsmidler | 3 340 363 | 3 489 813 | |
| Annen rentekostnad | 71 636 | 118 017 | Sum anleggsmidler | 3 361 765 | 3 499 406 | |
| Annen finanskostnad | 32 801 | 52 170 | ||||
| Netto finansresultat | 1 137 019 | 936 622 | OMLØPSMIDLER | |||
| Ordinært resultat før skattekostnad | 1 084 461 | 909 249 | Fordringer | |||
| Skattekostnad | 12 | 281 317 | 93 910 | Kundefordringer 14 |
6 | |
| Resultat | 803 144 | 815 339 | Kortsiktige fordringer konsernselskap 11,14 |
1 279 297 | 497 524 | |
| Andre fordringer 14 |
20 659 | 11 308 | ||||
| ÅRSRESULTAT | 803 144 | 815 339 | Sum fordringer | 1 299 963 | 508 831 | |
| OVERFØRINGER | Bankinnskudd, kontanter og lignende 14,16 |
14 790 | 916 937 | |||
| Avsatt utbytte | 8,9 | 1 120 000 | 896 000 | Sum omløpsmidler | 1 314 753 | 1 425 768 |
| Overført fra/til annen egenkapital | 9 | -316 856 | -80 661 | Sum eiendeler | 4 676 517 | 4 925 174 |
| Sum overføringer | 803 144 | 815 339 | ||||
| Mottatt konsernbidrag før skatt | 1 108 218 | 436 235 | ||||
| Avgitt konsernbidrag før skatt | -22 740 | -312 151 |
| EIENDELER | Note | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| ANLEGGSMIDLER | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 12 | 10 460 | 412 |
| Sum immaterielle eiendeler | 10 460 | 412 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 4 | 2 159 | 2 159 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 4 | 8 783 | 7 022 |
| Sum varige driftsmidler | 14 | 10 942 | 9 181 |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 5, 14 | 1 000 754 | 953 422 |
| Lån til foretak i samme konsern | 7, 11, 14 | 2 175 924 | 2 371 596 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 6 | 162 890 | 162 890 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 10 | |
| Andre fordringer | 7 | 786 | 1 896 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 3 340 363 | 3 489 813 | |
| Sum anleggsmidler | 3 361 765 | 3 499 406 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 14 | 6 | 0 |
| Kortsiktige fordringer konsernselskap | 11,14 | 1 279 297 | 497 524 |
| Andre fordringer | 14 | 20 659 | 11 308 |
| Sum fordringer | 1 299 963 | 508 831 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 14,16 | 14 790 | 916 937 |
| Sum omløpsmidler | 1 314 753 | 1 425 768 | |
| Sum eiendeler | 4 676 517 | 4 925 174 |
| EIENDELER | Note | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| ANLEGGSMIDLER | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 12 | 10 460 | 412 |
| Sum immaterielle eiendeler | 10 460 | 412 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner, anlegg og driftsløsøre |
4 4 |
2 159 8 783 |
2 159 7 022 |
| Sum varige driftsmidler | 14 | 10 942 | 9 181 |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 5, 14 | 1 000 754 | 953 422 |
| Lån til foretak i samme konsern | 7, 11, 14 | 2 175 924 | 2 371 596 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 6 | 162 890 | 162 890 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 10 | |
| Andre fordringer | 7 | 786 | 1 896 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 3 340 363 | 3 489 813 | |
| Sum anleggsmidler | 3 361 765 | 3 499 406 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 14 | 6 | 0 |
| Kortsiktige fordringer konsernselskap | 11,14 | 1 279 297 | 497 524 |
| Andre fordringer | 14 | 20 659 | 11 308 |
| Sum fordringer | 1 299 963 | 508 831 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler |
14,16 | 14 790 1 314 753 |
916 937 1 425 768 |
| Sum eiendeler | 4 676 517 | 4 925 174 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | Note | 2014 | 2 013 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL | |||
| Innskutt egenkapital | |||
| Aksjekapital | 8, 9 | 28 325 | 28 325 |
| Egne aksjer | 9 | -325 | -325 |
| Overkurs | 9 | 415 285 | 415 285 |
| Annen innskutt egenkapital | 9 | 27 528 | 25 516 |
| Sum innskutt egenkapital | 470 813 | 468 801 | |
| Opptjent egenkapital | |||
| Annen egenkapital | 9 | 744 073 | 1 060 929 |
| Sum opptjent egenkapital | 744 073 | 1 060 929 | |
| Sum egenkapital | 9 | 1 214 887 | 1 529 731 |
| GJELD | |||
| Annen langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 1 800 000 | 1 991 682 |
| Langsiktig gjeld til konsernselskap | 11 | 10 012 | 0 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 1 810 012 | 1 991 682 | |
| KORTSIKTIG GJELD | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 75 202 | 0 |
| Leverandørgjeld | 2 152 | 1 920 | |
| Betalbar skatt | 12 | 285 225 | 0 |
| Utbytte | 8, 9 | 1 120 000 | 896 000 |
| Skyldige offentlige avgifter | 59 441 | 35 981 | |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskap | 11 | 55 615 | 436 163 |
| Annen kortsiktig gjeld | 53 984 | 33 697 | |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 651 618 | 1 403 762 | |
| Sum gjeld | 3 461 631 | 3 395 443 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 4 676 517 | 4 925 174 |
| EGENKAPITAL OG GJELD | Note | 2014 | 2 013 | Note | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL | KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | ||||||
| Innskutt egenkapital | Ordinært resultat før skattekostnad | 1 084 461 | 909 249 | ||||
| Aksjekapital | 8, 9 | 28 325 | 28 325 | Periodens betalte skatt | 12 | 0 | 0 |
| Egne aksjer | 9 | -325 | -325 | Ordinære avskrivninger | 4 | 1 697 | 772 |
| Inntekt på investering fra datterselskap | 5 | -1 108 218 | -436 235 | ||||
| Overkurs | 9 | 415 285 | 415 285 | Inntekt på investering fra tilknyttede selskap | 6 | -36 250 | -565 905 |
| Annen innskutt egenkapital | 9 | 27 528 | 25 516 | Kostnadsførte opsjoner | 3 | 3 761 | 10 429 |
| Sum innskutt egenkapital | 470 813 | 468 801 | Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler | 0 | 66 | ||
| Opptjent egenkapital | Gevinst/ tap ved salg av finansielle anleggsmidler | 0 | -890 | ||||
| Endring i kundefordringer | -11 173 | 146 | |||||
| Annen egenkapital | 9 | 744 073 | 1 060 929 | Endring i leverandørgjeld | -47 045 | 231 | |
| Sum opptjent egenkapital | 744 073 | 1 060 929 | Endring i andre tidsavgrensningsposter | 34 785 | 12 658 | ||
| Sum egenkapital | 9 | 1 214 887 | 1 529 731 | Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | -77 982 | -69 478 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: | |||||||
| GJELD | Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 4 | 0 | 200 | |||
| Annen langsiktig gjeld | Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | 4 | -3 458 | -4 924 | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 1 800 000 | 1 991 682 | Endring i konsernmellomværende | 11 | 48 990 | 314 686 |
| Langsiktig gjeld til konsernselskap | 11 | 10 012 | 0 | Netto innbetalt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap | 5 | 138 294 | 270 293 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 1 810 012 | 1 991 682 | Innbetaling utbytte fra tilknyttet selskap og øvrige investeringer | 6 | 36 250 | 60 071 | |
| Netto innbetaling ved salg av finansielle anleggsmidler | 0 | 1 188 222 | |||||
| KORTSIKTIG GJELD | Netto utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler | 5 | -29 034 | -240 359 | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 75 202 | 0 | Netto endring i andre investeringer | 1 165 | 0 | |
| Leverandørgjeld | 2 152 | 1 920 | Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 192 207 | 1 588 190 | ||
| Betalbar skatt | 12 | 285 225 | 0 | ||||
| Utbytte | 8, 9 | 1 120 000 | 896 000 | KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: | |||
| Skyldige offentlige avgifter | 59 441 | 35 981 | Opptak av langsiktig gjeld | 1 800 000 | 0 | ||
| Kortsiktig gjeld til konsernselskap | 11 | 55 615 | 436 163 | Nedbetaling av langsiktig gjeld | -1 991 682 | -152 873 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 53 984 | 33 697 | Netto endring i kassekreditt | 75 202 | -431 615 | ||
| Sum kortsiktig gjeld | 1 651 618 | 1 403 762 | Innløste opsjoner | -3 893 | -20 553 | ||
| Sum gjeld | 3 461 631 | 3 395 443 | Utbytte (utbetalt) | -896 000 | 0 | ||
| Sum egenkapital og gjeld | 4 676 517 | 4 925 174 | Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -1 016 372 | -605 040 | ||
| Frøya,16. april 2015 | Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende | -902 147 | 913 672 | ||||
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. | 916 937 | 3 264 | |||||
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. | 14 790 | 916 937 | |||||
| Bjørn Flatgård Gustav Witzøe Styreleder Styremedlem |
Tove Elin Nedreberg Styremedlem |
Kjell A. Storeide | Ubenyttede trekkrettigheter | 3 124 798 | 1 970 000 |
Pål Georg Storø Styremedlem/ansatterepresentant
Bjørn Flatgård Styreleder
Kjell A. Storeide Styremedlem
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer
Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
SALMAR ÅRSRAPPORT
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.
Regnskapsprinsippene beskrevet under er kun anvendt for morselskapet SalMar ASA. Notene til SalMar konsern er presentert sammen med det konsoliderte regnskapet for konsernet.
Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.
Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.
Inntekt fra varesalg regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Tjenester inntektsføres i tak med utførelsen. Driftsinntektene er fratrukket avgifter, rabatter, bonuser og øvrige salgskostnader.
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.
men tar ikke hensynt til virkningen av eventuelle innvinningsbetingelser som ikke er markedsbetingelser. Innvinningsbetingelser som ikke er markedsbetingelser påvirker imidlertid antall RSUer som forventes å bli opptjent. Den totale kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden. På balansedagen revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli innvunnet. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de opprinnelige estimatene i resultatet med tilsvarende justering mot egenkapitalen. Verdien av opsjoner som gjelder ansatte i datterselskap føres som investering i datterselskap.
Varige driftsmidler balanseføres til historisk kostpris og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.
Datterselskap, tilknyttede selskaper og andre aksjer klassifisert som anleggsmidler vurderes etter kostmetoden. Datterselskaper er selskaper hvor SalMar ASA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Bestemmende innflytelse anses i utgangspunktet å foreligge ved eierskap direkte eller indirekte mer enn 50% av den stemmeberettigede kapital. Tilknyttede selskaper gjelder selskaper hvor selskapet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt når selskapet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Virkelig verdi inkluderer effekten av eventuelle markedsbetingelser, Skatter Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt knyttet til resultatposter) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler og omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. 102 103
Ved en beslutning om kontantavregning av opsjoner, vil opsjonsforpliktelsen bli reklassifisert fra egenkapital til forpliktelse. Det vil fra samme tidspunkt bli fortatt ny verdimåling av opsjonsforpliktelsen ved hver periodeslutt, med endring over resultat. Selskapets kontantstrømoppstilling viser selskapets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.
Utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen.
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning for kollektiv tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som den påløper, og det foreligger ingen forpliktelser for konsernet utover den årlige innbetalingen.
Selskapet har aksjeverdibaserte avlønningsplaner hvor selskapet mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (RSU). Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte RSUer regnskapsføres som kostnad med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Det totale beløpet som kostnadsføres over opptjeningsperioden bestemmes basert på virkelig verdi på tildelingstidspunktet av de tildelte RSUene og det antall RSUer som forventes opptjent.
Morselskapet SalMar ASA er et holdingselskap som i all hovedsak yter administrative tjenester til datterselskapene. Morselskapets omsetning er følgelig innenfor kun ett virksomhetsområde. Inntekten fordelt på inntekter knyttet til konserninterne tjenester og øvrige inntekter fremgår under.
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Inntekter knyttet til adm. tjenester konsernselskap | 56 654 | 52 119 |
| Inntekter knyttet til adm. tjenester tilknyttet selskap | 0 | 0 |
| Øvrige inntekter | 42 | 50 |
| Sum | 56 696 | 52 170 |
| Sum | 40 976 | 42 814 |
|---|---|---|
| Andre ytelser | 2 916 | 2 602 |
| Opsjoner/ RSU | 3 761 | 10 429 |
| Pensjonskostnader | 1 190 | 857 |
| Folketrygdavgift | 2 615 | 2 579 |
| Lønn, inkl feriepenger og bonus | 30 494 | 26 347 |
| LØNNSKOSTNAD NOK 1000 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Lønn, inkl feriepenger og bonus | 30 494 | 26 347 |
| Folketrygdavgift | 2 615 | 2 579 |
| Pensjonskostnader | 1 190 | 857 |
| Opsjoner/ RSU | 3 761 | 10 429 |
| Andre ytelser | 2 916 | 2 602 |
| Sum | 40 976 | 42 814 |
| Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret | 28 | 21 |
For detaljer angående lønn til ledende ansatte, se note 24 for konsernet.
Opsjoner 8 medarbeidere i selskapet ble i perioden 2010 til 2012 tildelt totalt 502.500 opsjoner på selskapets aksjer. Opsjonsordningen ble avsluttet i 2014 og gjenværende 131.575 opsjoner ble innløst i året. Det er i SalMar ASA kostnadsført TNOK 3 447,3 knyttet til denne ordningen i 2014. 3 år fra tildelingstidspunktet som var den 3.12.2014, hvorav 1/3 opptjenes hvert år. Virkelig verdi av kostnaden i SalMar ASA beregnet på tildelingstidspunktet er TNOK 5 675 og kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden. Periodisert kostnad i 2014 er TNOK 314,1. Det er i tillegg avsatt for arbeidsgiveravgift på kostnaden.
11 ansatte i selskapet ble i perioden 2014 tildelt totalt 50.106 RSUer på selskapets aksjer. RSUene innvinnes over en periode på For nærmere beskrivelse av de aksjeverdibaserte avlønningsordningene, se note 24 i konsernregnskapet.
| Revisor NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Godtgjørelse til revisor, ekskl MVA, fordeler seg slik: | 2014 | 2013 |
| Lovpålagt revisjon | 178 | 417 |
| Andre attestasjonstjenester | 3 | 5 |
| Skatterådgivning | 3 | 2 |
| Annen bistand | 78 | 238 |
| Sum | 261 | 662 |
| Forretnings- | Stemme-/ | Bokført verdi |
Bokført verdi |
|
|---|---|---|---|---|
| FIRMA NOK 1000 | kontor | eierandel | 2014 | 2013 |
| SalMar Settefisk AS | Kverva | 100 % | 114 273 | 113 856 |
| SalMar Farming AS | Kverva | 100 % | 89 889 | 89 050 |
| SalMar Nord AS | Finnsnes | 100 % | 316 794 | 316 509 |
| SalMar AS | Kverva | 100 % | 241 650 | 88 696 |
| SalMar - Tunet AS | Kverva | 100 % | 7 278 | 7 183 |
| SalMar Sales AS | Kverva | 100 % | 0 | 152 550 |
| Villa Organic AS | Molde | 50,4 % | 0 | 170 122 |
| SalMar Laksefjorden AS | Finnsnes | 100 % | 170 370 | 0 |
| Hitramat Farming AS | Hitra | 51 % | 28 785 | 0 |
| Ocean Farming AS | Frøya | 91 % | 31 706 | 15 447 |
| SUM datterselskaper | 1 000 754 | 953 422 | ||
| SalMar ASA har inntektsført konsernbidrag fra følgende datterselskap (TNOK): | 2014 | 2013 | ||
| - SalMar Farming AS | 592 000 | 394 442 | ||
| - SalMar Nord AS | 341 309 | 41 793 | ||
| - SalMar Laksefjorden AS | 12 233 | 0 | ||
| - SalMar Organic AS | 162 676 | 0 | ||
| Totalt inntektsført inntekt fra investering i datterselskap | 1 108 218 | 436 235 |
Investering i datterselskaper er regnskapsført etter kostmetoden.
| Fast | Driftsutstyr, | SalMar Laksefjorden AS Finnsnes 100 % |
170 370 | 0 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | eiendom | inventar m m | SUM | Hitramat Farming AS Hitra 51 % |
28 785 | 0 |
| Anskaffelseskost 01.01.14 | 2 159 | 10 586 | 12 745 | Ocean Farming AS Frøya 91 % |
31 706 | 15 447 |
| Tilgang | 0 | 3 458 | 3 458 | SUM datterselskaper | 1 000 754 | 953 422 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | |||
| Anskaffelseskost 31.12.14 | 2 159 | 14 044 | 16 203 | SalMar ASA har inntektsført konsernbidrag fra følgende datterselskap (TNOK): | 2014 | 2013 |
| - SalMar Farming AS | 592 000 | 394 442 | ||||
| - SalMar Nord AS | 341 309 | 41 793 | ||||
| Akk av- og nedskrivninger 01.01.14 | 0 | 3 565 | 3 565 | - SalMar Laksefjorden AS | 12 233 | 0 |
| Årets avskrivninger | 0 | 1 697 | 1 697 | - SalMar Organic AS | 162 676 | 0 |
| Akkumulerte avskrivninger avgang | 0 | 0 | 0 | |||
| Akk. avskrivninger 31.12.14 | 0 | 5 262 | 5 262 | Totalt inntektsført inntekt fra investering i datterselskap | 1 108 218 | 436 235 |
| Bokført verdi pr. 31.12.14 | 2 159 | 8 783 | 10 942 | |||
| SalMar ASA eide pr. 31.12.2013 50,4% av aksjene i Villa Organic AS. SalMar ASA besluttet med virkning fra 1.7.2014 | ||||||
| Økonomisk levetid | 5-10 år | sammen med den andre store eieren i Villa Organic AS, at virksomheten i Villa Organic skulle deles mellom selskapene. | ||||
| Avskrivningsplan | lineær | SalMar sin aktivitet i Villa konsernet blir videreført i SalMar Laksefjorden AS hvor SalMar ASA pr. 1.7.2014 hadde en | ||||
| Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler | 2 686 | 132 | 2 818 | eierandel på 99,94%. SalMar ASA sine aksjer i Villa Organic AS pr. 31.12.2013 er videreført i SalMar Laksefjorden AS i | ||
SalMar ASA eide pr. 31.12.2013 50,4% av aksjene i Villa Organic AS. SalMar ASA besluttet med virkning fra 1.7.2014 sammen med den andre store eieren i Villa Organic AS, at virksomheten i Villa Organic skulle deles mellom selskapene. SalMar sin aktivitet i Villa konsernet blir videreført i SalMar Laksefjorden AS hvor SalMar ASA pr. 1.7.2014 hadde en eierandel på 99,94%. SalMar ASA sine aksjer i Villa Organic AS pr. 31.12.2013 er videreført i SalMar Laksefjorden AS i 2014. Minoritetsinteressene i Salmar Laksefjorden AS er i tillegg utløst med totalt TNOK 248 og SalMar ASA eier pr. 31.12.2014 100% av aksjene i selskapet.
| Forretnings- | Stemme-/ | Bokført verdi |
Bokført verdi |
|
|---|---|---|---|---|
| FIRMA NOK 1000 | kontor | eierandel | 2014 | 2013 |
| Norskott Havbruk AS | Bergen | 50 % | 162 787 | 162 787 |
| Trøndersk Kystkompetanse AS | Dyrvik | 20 % | 103 | 103 |
| SUM tilknyttede selskaper | 162 890 | 162 890 |
Investering i tilknyttede selskaper er regnskapsført etter kostmetoden.
| NOTE 7 • Fordringer med forfall senere enn ett år | ||
|---|---|---|
| NOK 1000 | 2014 | 2013 |
| Andre fordringer | 201 | 146 |
| Lån til ansatte | 585 | 1 750 |
| Lån til foretak i samme konsern | 2 175 924 | 2 371 596 |
| FIRMA NOK 1000 | Inntektsført utbytte |
Egenkapital i følge siste årsregnskap |
Årsresultat i følge siste årsregnskap |
|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk AS | 36 250 | 1 041 240 | 191 079 |
| Trøndersk Kystkompetanse AS | 0 | 1 764 | 248 |
| 36 250 |
| NOK 1000 | Antall Pålydende verdi Bokført verdi | ||
|---|---|---|---|
| Ordinære aksjer | 113 299 999 | 0,25 | 28 325 |
For oversikt over de største aksjonærene og ledende ansattes aksjer i selskapet, se note 16 i konsernregnskapet.
Det er avsatt et utbytte på NOK 10,- pr. aksje, totalt TNOK 1 120 000 pr. 31.12.2014. Det avsettes ikke utbytte på selskapets egne aksjer.
| NOK 1000 Egenkapital 31.12.2013 |
Aksje- kapital 28 325 |
Egne aksjer -325 |
Overkurs 415 285 |
Annen innskutt egenkapital 25 516 |
Annen egenkapital 1 060 929 |
Sum egenkapital 1 529 731 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årets endring i egenkapital: | ||||||
| Periodens resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 803 144 | 803 144 |
| Avsatt utbytte | 0 | 0 | 0 | 0 | -1 120 000 | -1 120 000 |
| Opsjonskostnad mot egenkapital | 0 | 0 | 0 | 2 012 | 0 | 2 012 |
| Egenkapital 31.12.2014 | 28 325 | -325 | 415 285 | 27 528 | 744 073 | 1 214 887 |
Det er inngått aksjeverdibasert avlønningsordning med ledende ansatte i selskapet. For nærmere beskrivelse ordningen vises til note 3. Avsetning utbytte er omtalt i note 8.
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Selskapet har ikke ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Premier i innskuddsordningen kostnadsføres løpende. Innskuddspensjon er kostnadsført brutto med TNOK 1 189,5 i 2014 (TNOK 811,1 i 2013).
Inkludert i andre kortsiktige fordringer mot konsernselskap pr. 31.12.2014 på TNOK 1 279 297 inngår til gode konsernbidrag fra konsernselskap med TNOK 1 108 218 (2013: TNOK 436 235). For 2014 inngår i tillegg fordring på konsernselskap som en del av konsernkontoordningen med TNOK 98 624. Andre kortsiktige fordringer utover dette er ordinære kundefordringer.
| Langsiktig fordring | Andre kortsiktige fordringer | |||
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | 2014 | 2013 | 2014 | 2013 |
| Foretak i samme konsern | 2 175 924 | 2 371 596 | 1 279 297 | 497 524 |
| Tilknyttet selskap | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 2 175 924 | 2 371 596 | 1 279 297 | 497 524 |
| Langsiktig gjeld | Annen kortsiktig gjeld | |||
| NOK 1000 | 2014 | 2013 | 2014 | 2013 |
| Foretak i samme konsern | 10 012 | 0 | 55 615 | 436 163 |
| Tilknyttet selskap | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 10 012 | 0 | 55 615 | 436 163 |
Inkludert i annen kortsiktig gjeld mot konsernselskap pr. 31.12.2014 på TNOK 55 615 inngår gjeld i form av konsernbidrag til konsernselskap på totalt TNOK 22 740 (2013: TNOK 312 151). For 2013 inngikk i tillegg gjeld til konsernselskap som en del av konsernkontoordningen med TNOK 43 660. Øvrig kortsiktig gjeld til konsernselskap utover dette er ordinær leverandørgjeld.
Effektiv skattesats 25,9 % 10,3 %
SalMar inngikk ny låneavtale i 2014 med 5 års varighet. Kredittfasiliteten består av et terminlån på TNOK 1 000 000 som har en 10 års avdragsprofil med forfall etter 5 år. I tillegg er den en investerings- og oppkjøpsfasilitet på TNOK 2 000 000 som har en 33 års avdragsprofil med forfall etter 5 år. Det er ikke trukket på denne fasiliteten pr. 31.12.2014. Utover dette er det en revolverende trekkfasilitet på TNOK 1 500 000, samt en avtale om driftskreditt med ramme på TNOK 500 000. Rentebetingelsene er basert på såkalte "p.t. betingelser".
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: 2014 Årets skattekostnad fremkommer slik: 2014 2013 Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 75 202 Betalbar skatt 291 365 87 402 Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 1 800 000 Endring i utsatt skatt -10 048 6 492 Sum 1 875 202 For lite/mye avsatt skatt forrige år 0 0 Effekt av endring i skattesats fra 28% til 27% 0 15 Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld : 2014 Skattekostnad ordinært resultat 281 317 93 910 Driftsmidler 10 942 Aksjer 1 000 754 Beregning av årets skattegrunnlag 2014 2013 Kundefordringer 6 Resultat før skatt 1 084 461 909 249 Fordringer 3 475 886 Permanente forskjeller -42 548 -573 910 Bankinnskudd 0 Endring midlertidige forskjeller 37 215 2 900 Totalt 4 487 588 Benyttet fremførbart underskudd 0 -26 087 Avgitt konsernbidrag -22 740 -312 151 SalMar ASA har gjennom bankavtalen et solidaransvar i forbindelse med konsernkontokreditt ordning maksimert oppad til Årets skattegrunnlag 1 056 388 0 TNOK 500 000. Betalbar skatt i balansen 2014 2013 SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på til sammen TNOK 17 000 for SalMar AS og TNOK 80 000 for SalMar Farming AS Årets betalbare skatt på resultat 291 365 87 402 for kredittramme innvilget av SG Finans AS. Skatt på avgitt konsernbidrag -6 140 -87 402 Betalbar skatt i balansen 285 225 0 Oversikt over midlertidige forskjeller 2014 2013 SalMar ASA har stilt en garanti på TNOK 5 000 ovenfor Nord-Trøndelag E-verk for SalMar Settefisk AS. Garantiavtalen er inngått Driftsmidler, inkl goodwill 1 867 1 822 1.1.04 og nedtrappes med TNOK 250 pr år. Gjenværende garantibeløp er pr 31.12.14 TNOK 2 250. Finansielle anleggsmidler 54 3 Gevinst- og tapskonto 171 214 SalMar ASA har stilt en garanti ovenfor Nordskag Næringspark AS for ethvert beløp som SalMar AS skal betale Nordskag Avsetning forpliktelser -40 519 -3 564 Andre forskjeller -314 0 i leieavtalen, pluss 3 måneder. SUM midlertidige forskjeller -38 740 -1 525 Utsatt skatt (+) / skattefordel (-) -10 460 -412 NOTE 15 • Finansiell risiko Utsatt skatt ført direkte mot egenkapital 0 0 For nærmere omtale av styring av finansiell markedsrisiko i selskapet og konsernet, se note 2 i konsernregnskapet. Avstemming fra nominell til faktisk skattesats 2014 2013 Resultat før skatt 1 084 461 909 249 |
NOK 1000 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | ||||||
| 0 | ||||||
| 1 991 682 | ||||||
| 1 991 682 | ||||||
| 2013 | ||||||
| 9 181 | ||||||
| 953 422 | ||||||
| 0 | ||||||
| 2 880 427 | ||||||
| 506 084 | ||||||
| 4 349 114 | ||||||
| SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på TNOK 95 000 for et langsiktig lån til SalMar AS innvilget av Innovasjon Norge. | ||||||
| Næringspark AS iht. leieavtale mellom SalMar AS og Nordskag Næringspark AS. Garantien er gyldig i leietiden, som angitt | ||||||
| 254 590 | 292 804 | Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats | ||||
| NOTE 16 • Bankinnskudd Permanente forskjeller (27%) -11 488 -160 695 |
||||||
| For lite/mye avsatt skatt/ effekt av endret skattesats 0 15 |
||||||
| Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31.12.2014 bundne midler på totalt TNOK 3 053 som i sin helhet er Beregnet skattekostnad 281 316 93 910 skattetrekksmidler. Tilsvarende tall for i fjor var TNOK 127 686, hvorav skattetrekksmidler var TNOK 7 686. |
De viktigste finansielle "covenants" for den langsiktige finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35% og et resultatkrav som krever at selskapets rentebærende gjeld i gjennomsnitt i forhold til konsernets EBITDA ikke skal overstige 4,5. I henhold til avtalen kan imidlertid selskapet ha en NIBD/ EBITDA på opptil 6,0 i inntil tre kvartaler.
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 75 202 | 0 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 1 800 000 | 1 991 682 |
| Sum | 1 875 202 | 1 991 682 |
| Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld : | 2014 | 2013 |
| Driftsmidler | 10 942 | 9 181 |
| Aksjer | 1 000 754 | 953 422 |
| Kundefordringer | 6 | 0 |
| Fordringer | 3 475 886 | 2 880 427 |
| Bankinnskudd | 0 | 506 084 |
| Totalt | 4 487 588 | 4 349 114 |
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: | 2014 | 2013 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 |
| Øvrig langsiktig gjeld | 0 | 0 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 0 | 0 |
| NOK 1000 | |
|---|---|
| Pa |
|---|
| ssi on |
| fo r S |
| alm |
| on |
SalMar leverer et bredt sortiment av ferske og frosne lakseprodukter. Kundemassen er global og favner om alt fra små og store eksportører/importører til Passion for Salmon
ÅRSRAPPORT
Passion for Salmon
Gustav Witzøe Styremedlem
Tove Elin Nedreberg Styremedlem
Pål Georg Storø
Styremedlem/ansatterepresentant
Bjørn Flatgård
Styreleder
Kjell A. Storeide
Styremedlem
Merethe Helene Holte
Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
Passion for Salmon
114 115
SALMAR
ÅRSRAPPORT
SalMar ASA
N-7266 Kverva - Norway Phone +47 72 44 79 00 Fax +47 72 44 79 01
www.salmar.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.