Annual Report • Apr 30, 2014
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
2 0
1
3
2 0
| INNHOLD | ||
|---|---|---|
| Dette er SalMar | 4 | |
| Nøkkeltall | 7 | en av verdens |
| konsernsjefen har ordet | 8 | største og |
| SalMars historie | 11 | mest effektive |
| Havbasert lakseoppdrett | 14 | |
| Oppdrettens ABC | 16 | produsenter |
| SalMar-segmentene | 18 | av laks |
| 1 Passion for Salmon |
20 | |
| 3 HMS, bærekraft og samfunnsansvar |
23 | |
| Eierstyring og selskapsledelse | 27 | |
| Ledelsen | 35 | |
| 3 1 Aksjonærinformasjon |
3 36 |
|
| 0 0 2 årsberetning |
1 39 |
|
| 2 konsernregnskap |
53 | |
| Morselskapets årsregnskap | 95 | |
| Revisors beretning | ||
| 111 |
115 Styrets erklæring
– SalMar Midt-Norge – SalMar Nord-Norge
– Segment Rauma Scattish Sea farms LTD–
produsenter av laks. Konsernet har oppdrettsaktivitet i både Midt-Norge og Nord-Norge, samt en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på aukra. Videre eier salMar 50% av scottish seafarms Ltd. Les mer om SalMar på www.salmar.no
FiNANSiELLKaLENDER 2014
salMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. presentasjonene fi nner sted klokken 08.00 på Hotel Continental i stortingsgaten 24/26 i oslo.Den ordinære generalforsamlingen vil bli avholdt på Frøya.
Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres.
Presentasjon av resultat for 1. kvartal 2014 • 22.05.2014
Ordinær generalforsamling • 04.06.2014
Presentasjon av resultat for 2. kvartal 2014 • 26.08.2014
Presentasjon av resultat for 3. kvartal 2014 • 19.11.2014
Midt-Norge
trøndelag og Nordmøre
Rauma
Møre og Romsdal Nord-Norge troms og Finnmark
60
70
80
50
40
30
20
10
0
total balanse Egenkapital
10 000
100 %
1000 tonn – produktvekt
| driftsinntekter og driftsresultat | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2011 | ||
| Driftsinntekter | 6 246 | 4 205 | 3 834 | |
| Operasjonelt driftsresultat | 1 259 | 341 | 606 | |
| Driftsmargin | 20 % | 8 % | 16 % | |
| Driftsresultat | 1 949 | 639 | 178 | |
| Resultat før skatt | 2 322 | 609 | 160 | |
| Resultatmargin | 37 % | 14 % | 4 % | |
| Resultat etter skatt | 1 903 | 481 | 147 | |
| Resultat per aksje | 15,8 | 4,2 | 1,4 | |
| balanse og egenkapital | ||||
| 2013 | 2012 | 2011 | ||
| Anleggsmidler | 4 732 | 4 375 | 3 970 | |
| Omløpsmidler | 5 199 | 3 252 | 2 347 | |
| Sum eiendeler | 9 932 | 7 627 | 6 316 | |
| Egenkapital | 5 061 | 2 968 | 2 215 | |
| Gjeld | 4 871 | 4 659 | 4 102 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 9 932 | 7 627 | 6 316 | |
| Netto rentebærende gjeld | 1 772,4 | 2 764,4 | 2 656,1 | |
| Egenkapitalandel | 51 % | 39 % | 35 % | |
Da jeg startet i SalMar i 1996 var vi omkring 90 ansatte, og da jeg forlot SalMar i juni 2011 hadde vi blitt 700 – i dag er vi nærmere 1000 ansatte. økningen og utviklingen forteller meg i hvert fall to ting. Det er mye som er gjort riktig siden starten i 1991, og ikke minst at de som har vært med fra begynnelsen og de som har kommet til underveis har gjort en strålende jobb for SalMar. Veksten viser også at vi jobber i en fremtidsnæring – en næring som av mange var spådd en snarlig død rett etter fødselen for vel 40 år siden. takket være hardt arbeid fra mange og ikke minst gründere som har hatt visjonene og en enorm tro på det de har holdt på med, er mange av utfordringene overvunnet.
Medieinteressen omkring oppdrettsnæringen er stor. Fortsatt er den størst omkring våre utfordringer og problemer, men næringens samfunnsmessige betydning får heldigvis gradvis større medieoppmerksomhet. Likevel er det vi selv som må gjøre den tyngste jobben for å sikre et godt omdømme av næringen. Vår røde, hvite, og blå logo er salMar sitt varemerke – eller brand som det heter på fagspråket. De nærmere 1000 ansatte som utgjør salMar i dag er også salMar sin merkevare. Det er vi som levendegjør salMar og det betyr at vi har 1000 potensielle markedsførere i egne rekker – en fantastisk mulighet som vi må benytte. salMar sitt omdømme er summen av de inntrykk vi skaper og formidler – slik vi omtales og oppfattes av andre. Vi har lyktes med å skape et godt omdømme, når opplevelsen av salMar er større enn forventningen til salMar.
I salMar har vi gjennom mange år arbeidet målrettet med holdningsskapende arbeid, spesielt gjennom salMar-skolen. Vi vet at det utelukkende er vår egen handling og opptreden som bidrar til omgivelsenes og opinionens oppfatning av oss. Det er vi selv som setter det mentale fi ngeravtrykket.
Merkevarebygging handler om at vi viser lidenskap i forhold det vi driver med. Lidenskap til biologien, miljøet, til våre medarbeidere, omgivelsene og overfor de som setter rammebetingelsene. Derfor er salMars nye visjon Passion for Salmon.
Uten lidenskap til det vi driver med får vi heller ikke utvikling. I salMar ønsker vi utvikling, først og fremst en utvikling til laksens beste og på laksens betingelser. Dette koster, men uten den nødvendige lidenskapen i forhold til laksens beste kan disse investeringene fort være bortkastet. I dag er det lett å tro at teknikk og teknologi vil løse de fl este problemer, men fortsatt er det næringsutøverne det kommer an på. Våre seks kulturpostulater har fortsatt gyldighet. Kulturen har endret seg, men kulturgrunnlaget er det samme – det vi skal styre og orientere oss etter i hverdagen.
Vi skal fortsette å gjøre alt i dag bedre enn i går. Vi skal fortsatt bestrebe oss til det ytterste på å tilfredsstille alle mottakerne i næringskjeden fram til sluttbrukeren i markedet. Dette er en jobb vi kun kan lykkes med gjennom lagspill. Vi skal også fi nne løsningene på utfordringene sammen. og vi skal fortsette å bry oss og bidra til bærekraft i oppdrettsnæringen.
Vi kan hverken kjøpe oss eller konstruere oss til bærekraft. Bærekraft handler om holdninger, og holdninger må komme innefra – det er det som er lidenskap - passion.
2013 ble nok et rekordår for salMar. Kombinasjonen av økt slaktevolum og høye laksepriser bidro til at omsetningen i konsernet ble på 6,25 milliarder kroner og et resultat av driften på 1,26 milliarder kroner. Etter slike resultater kan det være fristende å «senke armene litt» og legge seg litt bakpå, men til det er både utfordringene og mulighetene i norsk oppdrettsnæring for mange.
Midt oppe i gleden over vekst og utvikling, vil jeg likevel bemerke at vi de siste årene har hatt en urovekkende utvikling i kostnadene med å produsere et kilo laks. Mye av forklaringen ligger i utfordringene vi har med pD og lakselus, hvor kostnadseffektene følger oss gjennom hele verdikjeden. Det er derfor viktig at vi jobber med kostnadseffektivitet både for å møte en lavere gjennomsnittlig laksepris og for å bringe salMar tilbake til det kostnadslederskapet vi hadde for noen år siden. Dette er forhold som vi aktivt skal arbeide med i 2014 og årene fremover.
Fortsatt sliter norsk oppdrettsnæring med posisjonen og omdømmet på hjemmebane, mens produktet norsk laks (Norwegian salmon) nesten umiddelbart ble en salgssuksess i det internasjonale markedet. Fortsatt lever mange av mytene om norsk oppdrettsnæring i beste velgående her hjemme. Dessverre har vi ikke selv klart å ta livet av mytene, og alt er dessverre heller ikke myter. Noe er også fortsatt bitre realiteter. som sykdom, lus og rømning.
skal norsk oppdrettsnæring lykkes med å få en god posisjon i opinionens bevissthet, må vi gjøre oss fortjent til den. Det holder ikke å vise til at vi representerer landets nest største eksportnæring og at det er en viktig næring for bosetting og sysselsetningen på vår langstrakte kyst.
Men jeg mener det er lys å skimte i horisonten. oppdrettsnæringen har lenge spilt på lag med forskning og utviklings-miljøene. I salMar jobber vi med fl ere prosjekter både i små og stor skala for at vi både skal forbedre vår produktivitet og samtidig bidra til å løse noen av de utfordringene denne næringen har. Vi opplever et stadig sterkere engasjement fra ulike politiske nivå, og gjennom året mottar vi besøk fra sentrale politikere som er interessert i å lære og å vite mer om hva vi holder på med. og det er bra. Det er vårt ansvar å sørge for at de som lager rammebetingelsene våre også er godt oppdaterte på fakta om oppdrettsnæringen.
salmars historie SalMar ble grunnlagt februar 1991. Selskapet ble da tuftet
på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfi sk. Dette skjedde i en av de mest urolige periodene i norsk oppdrettsnæring, som senere førte til konkursen i Fiskeoppdretternes salgslag aL i november samme år. Det var nettopp denne konkursen, og det såkalte lakseberget, som var med å legge grunnlaget for prosessering og videreforedling som et bærende element i historien om salMar. Inntil da hadde det aller meste av den norske laksen blitt eksportert som fersk eller frossen rund sløyd fi sk. Dette ble også starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring i retning av en industriell utvikling.
Fra starten i 1991 har SalMar utviklet seg til å bli et fullt ut vertikalt integrert oppdrettskonsern, med egen produksjon som strekker seg fra rogn/stamfi sk til salg av ferdig vare. salMar har gått fra å være et selskap med én konsesjon for oppdrett av laks i Norge, til et internasjonalt konsern med 81 konsesjoner for oppdrett i Norge og med betydelig eierinteresser i storbritannia. Dette gjør salMar til Norges tredje største oppdretter av atlantisk laks. I samme periode har antall ansatte gått fra 25 til cirka 1000. Kort summert: salMar har vært gjennom en eventyrlig utvikling de siste 23 årene, og ser frem mot en like spennende tid i årene som kommer.
Totalt slaktet volum: 79 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av 75,54 % i RaumaGruppen AS. Stamfi sk, to settefi skanlegg og 8 oppdrettskonsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av 23,29 % av aksjene i det børsnoterte Færøyske oppdrettsselskapet Bakkafrost p/f. Kjøp av stettefi sk as med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal).
Totalt slaktet volum: 104 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av Bringsvor Laks as med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av Krifo Havbruk as med én konsesjon i Midt-Norge (trøndelag). Leif Inge Nordhammer gikk av som konsernsjef og ble erstattet av Yngve Myhre 6. juni. Ferdigstillelse av et av verdens mest innovative og effektive anlegg for bearbeiding av laks – InnovaMar. Kjøp av Villa Miljølaks med fi re konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av ytterligere 1,5 % av aksjene i Bakkafrost p/f, total eierandel 24,8 %.
Totalt slaktet volum: 116 100 tonn sløyd vekt Kjøp av 10 konsesjoner i Nord-Norge (Finnmark) fra Villa artic as. Mindre oppkjøp i Bakkafrost p/f, total eierandel 25,21%.
Totalt slaktet volum: 128 000 tonn sløyd vekt salMar kjøper samtlige minoritetsaksjer i salMar Rauma as Kjøp av 50,4% av aksjene i Villa organic as. Nedsalg i P/F Bakkafrost til cirka 14,9 %. Salg av resterende 14,9 % av aksjene i P/F Bakkafrost. Etter transaksjonen eier salMar ingen aksjer i p/F Bakkafrost.
Den 20. januar 2014 forlot Yngve Myhre, etter eget ønske, sin rolle som konsernsjef i salMar og ble erstattet av Leif Inge Nordhammer. Nordhammer var konsernsjef i salMar fra oktober 1996 til juni 2011.
*totalt slaktet volum gjengir slaktet volum for hele salMarkonsernet, inkludert 50 % av volumet fra Norskott Havbruk.
salMar blir etablert på Frøya i sør-trøndelag med utgangspunkt i et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg. Hovedvirksomheten var bearbeiding av frossen laks. Dette ble starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring, som også etter hvert har ført til en betydelig industriell utvikling.
Kjøp av to konsesjoner for lakseoppdrett i Midt-Norge.
Kjøp av Folla-smolt i Verran kommune i Nord-trøndelag. startet settefi skproduksjon. Inngikk leieavtale for anlegget til settefi skprodusenten Kjørsvik settefi sk i aure kommune.
Utvidet fabrikken på Nordskaget på Frøya for å kunne øke foredlingskapasiteten. Kverva Holding as ble eneeier av salMar.
Totalt slaktet volum: 11 000 tonn sløyd vekt. Etablering utenfor region Midt-Norge gjennom kjøp av 49 % av aksjene i senja sjøfarm as i troms. senja sjøfarm hadde da ni konsesjoner og et eget settefi skanlegg.
Totalt slaktet volum: 15 000 tonn sløyd vekt. Etablering utenlands med Norskott Havbruk as sammen med Lerøy seafood Group. Norskott Havbruk as er eneeier av scottish sea farms Ltd., som er storbritannias nest største lakseprodusent. salMar og Lerøy eier 50 % hver av aksjene i Norskott Havbruk as.
Totalt slaktet volum: 35 000 tonn sløyd vekt. salMar solgte ut de delene av virksomheten som ikke ble betraktet som kjernevirksomhet, blant annet produksjon av sild, sildolje og mel. Økt fokus og innsats knyttet til kjernevirksomheten – oppdrett, slakting og foredling av laks.
Totalt slaktet volum: 44 000 tonn sløyd vekt. Kverva Holding as foretok nedsalg av 42,5 % av selskapets aksjer til et begrenset antall norske og internasjonale investorer. Kjøp av tre nye konsesjoner på Nordmøre. Kjøp av de resterende 51 % av aksjene i senja sjøfarm as, ble eneeier av selskapet.
Totalt slaktet volum: 64 000 tonn sløyd vekt. 8. mai 2007 ble SalMar notert på Oslo Børs hovedliste. Kjøp av Halsa Fiskeoppdrett as (to konsesjoner) og Henden Fiskeoppdrett as (to konsesjoner) i Møre og Romsdal. Kjøp av arctic salmon as (fi re konsesjoner) i Nordreisa i troms.
Totalt slaktet volum: 65 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av en konsesjon i Midt-Norge (Møre og Romsdal) og en konsesjon i Nord-Norge (troms). senja sjøfarm as skiftet navn til salMar Nord as, som nå inkluderer alle salMars aktiviteter i troms. Kjøp av 34 % av aksjene i Volstad seafood as.
Totalt slaktet volum: 77 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av de resterende 66 % av aksjene i Volstad seafood as, blir eneeier av selskapet.
Ocean Farming AS er et selskap i SalMar-konsernet – etablert etter målsetting om å utvikle havbasert fiskeoppdrett;
"Ocean Farming vil gjennom utvikling og realisering av ny teknologi og gjennom operativ erfaring besitte den særskilte kompetanse som kreves av denne neste generasjons form for fiskeoppdrett".
Utredninger startet i 2012, og våren 2013 fremla Ocean Farming en teknisk konseptløsning for et anlegg som er robust for å kunne installeres og opereres i havnære områder, og som gjennom industrialisert bygging og effektiviserte/automatiserte operasjoner vil kunne bidra til konkurransedyktige produksjonskostnader.
Ocean Farming har mottatt tilskudd fra Innovasjon Norge i prosjektutredningsfasen.
Teknisk løsning er basert på «det beste» fra norsk industri innen fiskeoppdrett og offshore oljeteknologi – et slakkforankret nedsenkbar anlegg med fast struktur som flyter stabilt i havnære områder med dyp på 100 til 300 meter hvor de aquabiologiske forhold er optimale for oppdrett på «fiskens premisser». Prosjektet baserer seg dermed på utprøvd teknologi som er sammensatt for optimalt fiskeoppdrett.
Håndtering av all fisk kan utføres internt i anlegget uten å benytte eksterne båter og utstyr. Med andre ord vil fisk være i anlegget fra smolt settes i sjøen til den er klar for slakting. I tillegg er anlegget utrustet med et skyveskott og to faste skott som muliggjør å dele anlegget i 3 soner til utøvelse av ulike fiskeoperasjoner. Det vil også monteres spyledyser på skyveskottet som gjør det mulig å rengjøre netting daglig hvis ønskelig. Anlegget er automatisert og tyngre manuelle operasjoner unngås. Det er lagt opp til en daglig bemanning på 2-4 personer for overvåking/styring av operasjoner, men anlegget vil også kunne fjern-opereres. Utførte analyser underbygger at anlegget ansees å være svært rømningssikkert.
Global Maritime AS har utført teknisk design/ prosjektering (FEED) av anlegget. En modelltest er utført av MARINTEK, og denne bekrefter positivt oppførsel av anlegget under ulike og krevende værbetingelser. I tillegg vil designet etter oljeindustriens praksis verifiseres og kvalitetssikres ved uavhengig gjennomgang av tredjeparts institusjoner.
Gjennom våren 2014 vil prosjektet innhente tilbud på bygging (EPC-kontrakt) av et første («pilot») anlegg. En realisering av prosjektet betinger at kostnader for bygging og forutsetninger/rammer fra myndigheter er tilfredsstillende. SalMar er tildelt en velegnet lokalitet på Frohavet for dette prosjektet.
Det legges for øvrig opp til at dette pilot anlegget utrustes for særskilt å kunne utøve ulike FoUoppgaver, rettet inn mot biologiske forhold og fiskevelferd. På denne måten vil en kunne fremme en videreutvikling av havbruksnæringen, samt anvendt forskning og utvikling knyttet til denne.
Oppstart av anlegget/utsett av fisk vil tidligst kunne finne sted våren 2016. Operative erfaringer fra pilotanlegget vil deretter tilbakeføres til en industriell produksjon av denne type havbaserte oppdrettsanlegg.
Med referanse til norske myndigheters ambisjoner i «Sjømatmeldingen 2013» skulle behovet for denne typen anlegg være betydelig i flere tiår fremover.
Robust design som åpner for installasjon og operasjon av fiskeoppdrett på nye/mer værutsatte områder med gode biologiske forhold.
Dette er foreldrefi sken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fi sk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking.
Etter 25-30 dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.
prosessen når settefi sken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifi sering. Da får fi sken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefi sken blir smolt.
oppdrett av smolt til matfi sk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en fl yteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fi sk. Veksten i merdene påvirkes av fóring, lys og vannkvaliteten. også i sjøen sorteres fi sken etter hvert som den vokser.
Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. all utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen.
Når plommesekken er brukt opp, fl yttes yngelen fra klekkeriet og over i fi skekar, og er da klar for startfóring i en vanntemperatur på 10-14 grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startfóringsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifi seringen vaksineres all settefi sk, før den transporteres med brønnbåt til matfi skanleggene.
allerede etter ett år i sjøen er den første fi sken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slakteriet. avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike nivåer og produkter.
Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), fi letert, som porsjoner, eller i form av mange andre produktvarianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden.
| 1 6 | SALMAR ÅRsRappoRt 2013 | Passion for Salmon | 1 7 |
|---|---|---|---|
| ----- | ------------------------ | -------------------- | ----- |
Segment nord-norge (troms og Finnmark) Antall konsesjoner: 23 Slaktevolum 2013: 30 000 tonn* sløyd vekt
Segment midt-norge (trøndelag og nordmøre) Antall konsesjoner: 44 Slaktevolum 2013: 70 000 tonn sløyd vekt nordmøre
Segment rauma (møre og romsdal) Antall konsesjoner: 14 Slaktevolum 2013: 15 000 tonn sløyd vekt
SEGMENT OPPDRETT MIDT-NORGE (trøndelag og Nordmøre) Antall konsesjoner: 44 Slaktevolum 2013: 70 000 tonn sløyd vekt
segment Midt representerer det området der salMar konsernet startet sin virksomhet. selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfi sk på Frøya. siden den gang har både konsernet og segmentet vært gjennom en fantastisk vekst. segment midt har i dag 44 konsesjoner. 29 konsesjoner i Trøndelag og 15 i Nordmøre. I tillegg driver segmentet fl ere FoU-konsesjoner. tre konsesjoner gjennom aCE (sintef), dette er konsesjoner som har som formål å utvikle bedre teknologi knyttet til bærekraft. Utover dette har segmentet samarbeid med VEso om drift av to konsesjoner knyttet til bedre fi skehelse. segmentet er også stolte av sin utdanningskonsesjon som driftes sammen med Frøya VGs.
Den største delen av salMars oppdrettsproduksjon i sjø er organisert i salMar Farming as, og foregår i Midt-Norge, fra Nordmøre til Namdalskysten. segmentet er delt i tre regioner i Midt-Norge, sør (Nordmøre), midt (Frøya – Hitra) og nord (Fosen – Nord–trøndelag), og hadde ved utgangen av 2013 ca. 200 ansatte. De naturgitte betingelsene for produksjon av laks er svært gode i dette området, med riktige og gunstige temperaturer hele året på grunn av Golfstrømmen, god utskifting av sjøvann, samt god tilgang på gode lokaliteter.
salMars oppdrettsproduksjon er fokusert på kostnadseffektiv drift og høy etisk standard på dyrehold. For å kunne yte sitt bidrag til at salMar skal være den mest kostnadseffektive produsenten av laks, er det kontinuerlig fokus på å oppnå delmål som bl.a. hurtigst mulig vekst med lavest mulig fòrfaktor. selskapet innførte også tidlig egne standarder og "best practice", for å oppnå økt effektivitet. Dette innebærer blant annet konsentrasjon av den marine produksjonen på større lokaliteter med riktig kapasitet og god bæreevne.
Fredag 28. mars 2014 ble det kunngjort at salMar Farming as ble tildelt åtte av totalt femten såkalte grønne konsesjoner i gruppe B.
SEGMENT OPPDRETT NORD-NORGE
(troms og Finnmark) Antall konsesjoner: 23 Slaktevolum 2013: 30 000* tonn sløyd vekt
salMar Nord innehar i dag 23 konsesjoner for oppdrett av laks.
Gjennom eierskap i Villa organic as disponerer segmentet ytterligere 8 konsesjoner. salMar Nord har aktivitet i 8 kommuner, fra Harstad i sør-troms til Lebesby i Finnmark. størstedelen av produksjonen foregår rundt senja, men også Finnmark står for en del av økningen gjennom våre lokaliteter i Laksefjorden. salMar Nord slakter det meste av volumet sitt lokalt og kjøper slaktetjenester for størsteparten av volumet sitt på skjervøy i troms.
Segment nord har i dag ca. 98 fast ansatte, og segmentet øker antall ansatte også i 2014 grunnet økt aktivitet og produksjon i regionen. salMar Nord har mange kvalifi serte medarbeidere, med etter hvert lang erfaring, og høyere utdanning. segmentet vil fremover satse mer på FoU gjennom vår nyervervede samdriftskonsesjon med Havbruksstasjonen i tromsø.
Det produseres også smolt på senja og selskapets settefi skanlegg er lokalisert i Gjøvika på sør-senja, i tranøy Kommune. Her produseres det i overkant av 1,7 millioner smolt årlig og det er 4 faste ansatte. I 2013 er det gjort betydelig utfylling av tomt og grunnarbeider for å forberede nybygg med sikte på å utvide produksjonen til 15 millioner smolt årlig. produksjonen vil stoppe i byggeperioden og blir tatt opp igjen når et nytt settefi skanlegg med resirkulering skal stå ferdig i 2016.
administrasjonen til salMar Nord er lokalisert på Finnsnes.
Vi vet at det er mulig å produsere mer laks i Norge og Nord-Norge har et meget godt potensiale for videre vekst. Her er mindre utfordringer med tanke på sykdom og lus, naturgitte forutsetninger for bærekraftig produksjon og mange gode lokaliteter med potensiale til økning av MtB. planlagt utvidelse av smoltproduksjonen er en viktig brikke for videre vekst i segmentet.
*Inkl. volum Villa organic
(Møre og Romsdal) Antall konsesjoner: 14 Slaktevolum 2013: 15 000 tonn sløyd vekt
segment Rauma produserer i dag fra 14 egne konse-
sjoner i sjø. Dette er både vanlig konvensjonelle, økologiske og stamfi skkonsesjoner. segment Rauma har aktivitet i 8 kommuner. produksjonen foregår i hovedsak i Romsdalsregionen, men det er også produksjon i fl ere kommuner på sunnmøre. administrasjonen er lokalisert på sjøholt i Ørskog kommune.
segment Rauma har dyktige og kompetente medarbeidere med en bred erfaringsbakgrunn fra stamfi sk til foredling og salg.
salMar er i dag verdens største produsent av økologisk laks. Økologisk laks har vært produsert både i trøndelag og i Romsdal, men all produksjonen ble i 2013 samlet i segment Rauma. segmentet forventer å slakte 17.600 tonn (sløyd vekt) med laks på Vikenco AS i aukra kommune i 2014. Nær 50 % av slaktevolumet vil i 2014 være økologisk produsert laks.
segment Rauma driver FoU-virksomhet på 2 konsesjoner. I et av prosjektene samarbeider segment Rauma med Møreforskning, Høyskolen i Ålesund og Havforskningsinstituttet om prosjekt på forbedring av fi skevelferden hos rensefi sk. segment Rauma samarbeider også tett med Høyskolen i Ålesund på utfordringer i den økologiske produksjonen, og høyskolens FoU-konsesjon driftes sammen med segmentets egne konsesjoner. Inkludert FoU-konsesjonene drifter segment Rauma i alt 16 konsesjoner.
I 2014 har segmentet fått to stamfi skkonsesjoner for å sikre avlsmaterialet til Raumastammen.
Romsdal og sunnmøre har gode naturgitte forutsetninger for bærekraftig og lønnsom oppdrettsnæring, og salMar har mange lokaliteter med potensiale til utvidelse og videre vekst. Mattilsynet har i samråd med næringen etablert smittehygieniske fellesområder som regulerer synkronisering av brakklegging. Noe som er et av de viktigste elementene for å bekjempe spredning av sykdom.
1 8 SALMAR ÅRsRappoRt 2013 Passion for Salmon 19
salMar er i dag en av de fremste lakseprodusentene i verden og selskapets vekst har hele tiden vært fulgt av fremragende økonomiske resultater. Næringen er i betydelig utvikling og potensialet for videre vekst er enormt.
I salMar er vi klokkeklare på at veksten må være bærekraftig; miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk. For å forsterke fokuset på de prestasjonene som har gjort salMar til det selskapet det er i dag, har vi i 2014 etablert en ny visjon som skal være vår fremtidige ledestjerne;
salMars uttalte målsetning om kostnadslederskap ligger fast, men selskapet beveger seg fra å fokusere på resultater til å fokusere på prestasjoner - vi skal være fremragende i alle ledd og elementer av produksjonen.
Den nye visjonen vil være overordnet all virksomhet og handling i salMar. alle valg i forhold til vår produksjon skal gjøres med utgangpunkt i lidenskapen vi har for laksen. Laksen skal produseres på laksens betingelser. Det er vår oppfatning at de beste biologiske resultatene vil legge grunnlaget for de beste økonomiske resultatene og slik sikre posisjonen som den mest kostnadseffektive lakseprodusenten i verden.
Den nye visjonen og ambisjonen betinger en vinnerkultur i hele organisasjonen, og det er i vår felles lidenskap for laksen at salMar-kulturen og selskapets postulater har sitt utspring. postulatene underbygger visjonen og beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.
Våre prosesser må utvikles og forbedres kontinuerlig for at selskapet skal oppfylle visjonen om å være den mest kostnadseffektive produsenten av laks fram til de europeiske markedene. I tillegg skal vi ha vilje og evne til hele tiden å lete etter hvordan vi kan forbedre og utvikle oss.
Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess hvor de enkelte leddene er gjensidig avhengige av hverandre, og kundeforståelsen er viktig – både internt og eksternt
alle ansatte har ansvar for å komme med innspill til løsninger dersom man har eller står overfor en utfordring. alle utfordringer representerer en mulighet for fremgang.
Det er i dag det gjelder, og det er den enkeltemedarbeider det kommer an på.
Medarbeidere i salMar skal bry seg og utvise verdier forankret i ansvarsfølelse, omtanke og ambisjoner. at vi bryr oss påvirker våre biologiske og fi nansielle nøkkeltall, våre HMs-verdier og våre relasjoner til samfunnet for øvrig på en positiv måte.
Vi skal ha god forretningsetikk og moral, og bidra til enda sterkere bevissthet om det miljøet vi til daglig arbeider i – og som vi ikke skal forbruke, men derimot sørge for at blir overlevert i god stand til neste generasjon.
kulturen i SalMar er til en hver tid under utvikling, og bygger på de suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991 og fram til i dag. Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.
SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar handler bærekraft om å ha god forretningsetikk og moral, og å bidra til en enda sterkere bevissthet om det miljøet vi arbeider i til daglig. Vi skal ivareta miljøet og sørge for at det forvaltes på en måte som gagner nye generasjoner.
sitt mangfoldige samfunnsansvar; som arbeidsgiver, som produksjonsbedrift, som produsent av sunn mat, som bruker av natur og miljø, og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. Vi er opptatte av vårt samfunnsansvar, og at alt vi gjør skal tåle dagens lys, samtidig som vi skal minimere de påvirkningene vår virksomhet har på miljøet.
salMar har et helhetlig perspektiv på oppdrettsvirksomheten og organisasjonen arbeider kontinuerlig for å oppnå et effektivt energiforbruk, og bruker klimavennlige løsninger. salMar er verdens største produsent av økologisk laks, men også vår konvensjonelt produserte laks er sertifi sert etter standarder med høye krav til HMs (Global G.a.p., IWaY, tesco med fl ere). salMar vil i løpet av 2014 starte rapportering i henhold til Global Reporting Initiative sine prinsipper i en egen rapport om bærekraft.
1 3 2 0 salMars retningslinjer for etikk og samfunnsansvar er gjort kjent for alle ansatte, og er tema under de årlige samlingene i salMarskolen. Retningslinjene, som blant annet omhandler salMars holdninger til forretningsetikk og korrupsjon, arbeidsmiljø og forholdet til omverdenen, skal bidra til utviklingen av en sunn bedriftskultur og ivareta selskapets integritet. Rutiner for varsling er i fokus under intern opplæring. Høy etisk standard ved alle sider av virksomheten er ufravikelig og selve grunnlaget for salMars HMs-strategi.
1 3 2 0 I tillegg til at salMar måles og revideres etter offentlig regelverk og bærekraftstandarder fra tredjeparter og kunder, har selskapet utviklet en egen salMar-standard for de ulike delene av virksomheten. Utmerkelsen salMar-standard tildeles de avdelingene som oppnår høy score i interne revisjoner. salMars interne revisjoner er helhetlige vurderinger som omfatter de viktigste elementene i regelverket og de internasjonale standardene og kundestandardene salMar har lagt til grunn for produksjonen.
Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Det er de ansatte som til enhver tid utgjør og utvikler salMar-kulturen. Deres gode innstilling og holdninger har i alle år vært en vesentlig bidragsyter til salMars suksess.
Retningslinjene og postulatene er tilgjengelig på salMar sin nettside www.salmar.no.
salMar støtter opp om og respekterer de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene ved å opptre ansvarlig i alle ledd av virksomheten. Dette innebærer at selskapet respekterer retten til arbeidsfrihet, motsetter seg enhver form for barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering, unngår korrupsjon og tar hensyn til miljøet.
HMs-arbeidet i salMar er tuftet på våre verdier og er innrettet mot våre strategiske satsningsområder. Det er utarbeidet overordnede
0 salMar er til stede i fl ere lokalsamfunn. Konsernet er derfor bevisst Risikovurderinger utføres i henhold til norsk standard Ns 5814, og resulterer i utarbeidelse av beredskapsog handlingsplaner som revideres jevnlig. Ledende personell har defi nert miljøansvar i sine stillingsbeskrivelser og det er utarbeidet HMs-instrukser for alle ansatte. alle avvik rapporteres, håndteres og evalueres fortløpende. Miljøarbeidet følges opp gjennom systematiske månedlige gjennomganger i ledergruppene i salMar. Bærekraft med særlig fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet for mennesker er tema som gjennomgås to ganger per år av salMar sitt styre.
Det skal være trygt å arbeide i salMar. selskapet jobber systematisk med risikostyring og opplæring for å ta vare på medarbeiderne. allikevel opplevde selskapet noen alvorlige ulykker i 2013. En tragisk ulykke medførte at én ansatt omkom og at én ansatt ble innlagt på sykehus. Denne og de andre ulykkene er gransket i samarbeid med sintef, og fl ere tiltak er iverksatt for å forebygge lignende hendelser i framtiden.
1 3 3De første delene av en ny elektronisk plattform for virksomhetsstyring ble tatt i bruk i 2013. I 2014 vil plattformen med system for risikovurdering, avvikshåndtering, kompetansemodul og dokumenthåndtering bli tatt i bruk av alle operasjonelle deler av virksomheten. samtidig vil verktøyet bli utviklet videre med fl ere muligheter for målstyring og læring på tvers av virksomheten.
Det ble registrert totalt 26 Lost time Incidents (LtI - skader med fravær) i 2013, sammenliknet med 15 tilfeller i 2012. Viktige tiltak for å redusere antall skader i løpet av 2014 vil være fortsatt fokus på aktiv bruk av vernetjenesten i salMar og involvering av ansatte i alle ledd av det systematiske HMs-arbeidet.
2 0 1 2 salMar bruker kompetanseprogrammet Ledelse på norsk som verktøy for medarbeider- og organisasjonsutvikling på fl ere nivå i selskapet. Lederutvikling, internkonsulentprogram og bruk av komplette analyseverktøy står sentralt. programmet har en helhetlig tilnærming, hvor både personforutsetninger, saksforutsetninger og arbeidsmåte analyseres. salMars interne kompetanse på evaluering er blant annet kvalitetssikret gjennom et samarbeid med eksterne
sykefraværet har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene, og viser en positiv utvikling over tid. totalt sykefravær endte på 5,00 % i 2013, mot 4,74 % i 2012 og 5,46 % i 2011. Det er prosesseringsvirksomheten som trekker opp gjennomsnittet, men fraværet er forholdsvis lavt sammenlignet med snittet for industrien. Korttidsfraværet i 2013 var 2,12 %, mot 2,20 % i 2012. Langtidsfraværet var 2,88 %, mot 2,54 i 2012.
Det jobbes målrettet med forebyggende tiltak samt tilrettelegging av arbeidssituasjoner for enkeltpersoner ved behov.
I 2013 hadde SalMar konsernet totalt 999 årsverk. Dette er en økning på 177 årsverk fra 2012.
Kvinneandelen i salMar-konsernet var på 25 % i 2013. Konsernledelsen i salMar består av fem personer, hvorav en er kvinne. andelen kvinner er betydelig høyere i konsernets fabrikker for prosessering og slakting (InnovaMar og Vikenco), enn ute på matfi sk– og settefi skanleggene.
eksperter. For salMar er Ledelse på norsk et viktig grep for å øke graden av sikkerhet for mennesker, fi sk og omkringliggende miljø. salMar-skolen er samlinger for alle ansatte med aktuelle faglige salMar har medarbeidere fra 23 ulike nasjoner med ulike språk og kulturer. For å fungere som et arbeidsfellesskap, legges det stor vekt på norskopplæring på arbeidsplassen.
mål med tilknyttede aktiviteter og handlingsplaner. på bakgrunn av de overordnede målene, har hver enkelt divisjon og avdeling utarbeidet egne lokale delmål. Ledelsen er forpliktet til å følge målene som er satt.
tema i tillegg til fokus på etikk og gode holdninger. Gjennom sal-Mar-skolen og daglig eksponering for bedrifts- og prestasjonskulturen i konsernet, stimuleres og utvikles alle medarbeidere kontinuerlig. salMar jobber kontinuerlig både for å videreutvikle salMar-skolen og for å sikre økt utveksling av informasjon og erfaring mellom divisjonene i konsernet. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne, foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.
I 2013 ble arbeidet med å utvikle den overordnede styringsstrukturen og verktøy som skal benyttes i oppfølging av medarbeidere intensivert. Dette arbeidet vil fortsette i 2014, hvor fokus vil være på kompetanseheving, overvåking og kontroll av nøkkeltall, samt evaluering av avvik vil være sentrale tema.
I tillegg til risikovurderinger, evalueringer og grundige analyser av hendelser og avvik, er opplæring av alle ansatte, interne revisjoner, vernerunder og samlinger for verneombud viktige grep for å øke sikkerheten på arbeidsplassene. Internkonsulenter brukes aktivt for å heve kvaliteten på forbedringsarbeidet ytterligere.
alle nye ansatte får HMs-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger og salMarskolen.
salMar en viktig bidragsyter for å løse felles utfordringer for arbeidsmiljøet i havbruksnæringen. I 2013 har det særlig vært fokus på deltakelse i FoU-arbeid for å sikre medarbeidere mot statisk elektrisitet i fôrslanger.
Likhet og mangfold Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivaretakelse av mangfold og likestilling i de etiske retningslinjene. salMar aksepterer ikke diskriminering av ansatte, aksjonærer, styremedlemmer, kunder og leverandører på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, alder, kjønn eller religion. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy. alle skal behandles med verdighet og respekt og skal ikke bli utilbørlig hindret i utførelsen av sine plikter og ansvar. Holdningene er basert på en erkjennelse av at relativt jevn kjønnsfordeling og etnisk mangfold bidrar til et bedre arbeidsmiljø, større tilpasningsevne og bedre resultat i det lange løp. SalMar hadde to tilfeller av rømming med totalt 70 rømte laks i 2013. tilfellene var knyttet til henting/ sortering av fi sk ved bruk av innleide spesialbåter. Enhver rømt fi sk er én for mye, og salMar jobber videre for å holde antallet så lavt som mulig. Med bakgrunn i hendelsene knyttet til båter i 2013, fokuserer salMar på tett oppfølging og revisjoner av eksterne rederier framover, og vil være aktive i næringens felles prosjekter for å redusere rømmingsrisikoen knyttet til innleide båter. salMar hadde ingen tilfeller av brudd på tiltaksgrensen
salMar aksepterer ikke noen form for korrupsjon. Ingen ansatte i salMar skal direkte eller indirekte tilby, love, gi eller motta bestikkelser, ulovlige eller upassende gaver eller andre urimelige fordeler eller godtgjørelser for å oppnå fordeler for seg selv eller for selskapet. som et ledd i korrupsjonsforebyggende tiltak, har salMar vedtatt retningslinjer når det gjelder gaver. salMar har til dags dato ikke vært anklaget for eller involvert i eventuelle saker som har med noen form for korrupsjon eller bestikkelser å gjøre. styret og ledelsen er ikke kjent med noen brudd på selskapets etiske retningslinjer knyttet til dette.
salMar arbeider systematisk for å forebygge uønsket påvirkning på omgivelsene. Det omfatter daglig innsats fra alle medarbeidere, engasjement i forskning og utvikling, og samarbeid med myndigheter og interesseorganisasjoner, andre oppdrettsselskap og leverandører av varer og tjenester.
I tillegg til å fokusere på forebygging av rømming av laks og høye nivå av lakselus, har selskapet særlig fokus på bærekraftig fôr, herunder fôrutnyttelse og klimapåvirkning.
for lus i 2013.
salMar har tidligere rapportert om utslipp av klimagasser. De siste årene har selskapet vært i stor vekst og endring, og fi nner det derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i 2013 for videre arbeid med overvåking og reduksjon av klimapåvirkninger.
SalMar ASA ønsker å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse styrker tilliten til selskapet, og bidrar til langsiktig verdiskapning gjennom å regulere rollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som ellers er regulert gjennom vedtatte lover og regler.
Eierstyring og selskapsledelse i SalMar skal baseres på følgende hovedprinsipper:
• Åpen, relevant og pålitelig kommunikasjon med omverdenen
• SalMars styre skal være selvstendig og uavhengig av
• SalMar skal ha en klar fordeling av roller og ansvar mellom eiere,
Styret i SalMar har det overordnede ansvaret for å påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet, ved styret og ledelsen, gjør en grundig og årlig evaluering av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.
SalMar er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapet er underlagt Regnskapslovens §3-3b samt Oslo Børs' krav om å redegjøre årlig for prinsipper og praksis for foretaksstyring. Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) har fastsatt Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("anbefalingen"). SalMar følger den gjeldende anbefalingen, utgitt 23. oktober 2012. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no.
Etterlevelsen av anbefalingen skjer på bakgrunn av "følg-ellerforklar-prinsippet", det vil si at anbefalingens enkelte punkter enten følges – eller at selskapet forklarer hvorfor punktet ikke følges.
Selskapet gir en årlig, samlet redegjørelse for prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport. Informasjonen er tilgjengelig på www.salmar.no. Redegjørelsen omtaler hvordan SalMar gjennom 2013 har innrettet seg i henhold til anbefalingen.
SalMar avviker fra anbefalingen på to kapitler i 2013: Valgkomiteens innstilling av medlemmer til styret (kapittel 7), og ledende ansatte i styret (kapittel 8).
SalMars kjerneverdier er tuftet på prinsipper som likeverd, kvalitet, miljø, fokus på arbeidsoppgaver og kontinuerlig forbedring. Kjerneverdiene er godt forankret i virksomheten og den daglige driften. Gjennom SalMar-skolen og daglig eksponering for bedrifts- og prestasjonskulturen i konsernet stimuleres og utvikles alle medarbeidere kontinuerlig. SalMar-skolen ble opprettet i 2002 og har vært i kontinuerlig utvikling siden. Skolen har vært viktig for den sterke bedriftskulturen i SalMar. For mer informasjon om SalMarkulturen, henvises det til årsrapporten og selskapets hjemmeside www.salmar.no.
Selskapet har etablert retningslinjer for etikk og samfunnsansvar som har som formål å ivareta og utvikle selskapets verdier, etablere en sunn bedriftskultur og bevare selskapets integritet. Retningslinjene er videre ment å være et redskap for selvvurdering og for videreutvikling av selskapets identitet. Alle ansatte i SalMar er forpliktet til å følge retningslinjene. Eventuelle kritikkverdige forhold omfattes av egne prosedyrer hvor de ansatte også har anledning til å varsle anonymt via en ekstern kanal. Retningslinjene er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.salmar.no.
SalMar er svært bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar. Selskapet har tilstedeværelse i mange lokalsamfunn og har et stort ansvar som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, produsent av sunn mat, forvalter av økonomisk og intellektuell kapital, og ikke minst som bruker av natur og miljø. Økt biologisk kontroll er et av selskapets viktigste satsningsområder og en vesentlig forutsetning for å lykkes over tid. Selskapet jobber blant annet aktivt for å sikre fiskevelferd og å hindre rømning.
Basert på årsresultatet for 2013, har styret foreslått en utbetaling av utbytte på 8 kroner per aksje. Selskapet har lagt bak seg et godt år, med høye laksepriser og resultatvekst. Helårsresultatet for 2013 er det høyeste i selskapets historie.
Fullmakter som blir gitt til styret, har normalt en tidsbegrenset varighet som løper frem til neste ordinære generalforsamling.
På den ordinære generalforsamlingen 5. juni 2013 fikk styret to fullmakter til å forhøye selskapets aksjekapital. Begge fullmaktene var en forlengelse av fullmaktene som ble gitt på generalforsamlingen i 2012, og siden fullmaktene har ulike formål ble de, i tråd med anbefalingen, behandlet separat.
Den første fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil 2 829 667,5 millioner kroner ved å utstede inntil 11 318 670 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd.
Den andre fullmakten gir styret anledning til å erverve egne aksjer begrenset oppad til at total beholdning av egne aksjer ikke utgjør mer enn 10 prosent av gjeldende aksjekapital. Det vil si inntil 10 029 999 egne akser med en pålydende verdi på til sammen 2 507 499,75 kroner. Fullmakten skal kunne benyttes for å kjøpe selskapets aksjer i forbindelse med opsjonsprogram for ledende ansatte og som et virkemiddel for å føre verdier tilbake til selskapets aksjonærer.
Det følger av formålet med begge fullmaktene at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmaktene åpner for.
Begge fullmaktene til styret er gyldige frem til neste ordinær generalforsamling som avholdes 4. juni 2014.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SalMar har kun én aksjeklasse og alle aksjer har like rettigheter. Hver aksje gir retten til én stemme.
SalMar ASA eier per 31. desember 2013 1,3 millioner egne aksjer, hvilket utgjør 1,15 prosent av gjeldende aksjekapital. Transaksjoner i egne aksjer foretas over børs eller på annen måte til børskurs.
Ved ikke uvesentlige transaksjoner med nærstående vil selskapet benytte verdivurderinger og redegjørelser fra en uavhengig tredjepart.
Ved eventuelle kapitalforhøyelser med bakgrunn i fullmakt fra generalforsamlingen hvor eksisterende aksjonærers fortrinnsrett fravikes vil en begrunnelse for dette bli gitt i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
SalMars etiske retningslinjer omhandler krav til de ansatte, herunder lojalitet, interessekonflikter, taushetsplikt og retnings-
Ett av selskapets viktigste postulater er «Vi bryr oss». Dette gjennomsyrer SalMar-kulturen – og bidrar til en sterk bevisstgjøring blant de ansatte, både internt og eksternt i de områdene selskapet opererer.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SalMar ASAs formål er definert i selskapets vedtekter §2:
"Selskapets formål er havbruk, foredling og omsetning av all type fisk og skalldyr, samt annen økonomisk virksomhet tilknyttet dette. Selskapet kan videre etter myndighetenes retningslinjer drive alminnelig investeringsvirksomhet, herunder også deltakelse i andre selskaper med tilsvarende eller beslektede formål".
Styret i SalMar har utviklet klare mål og strategier for konsernet. Hvert virksomhetsområde har utviklet egne mål i tråd med dette, og strategiske prioriteringer er definert. Innen rammen av formålsparagrafen har SalMar i dag aktiviteter innen stamfisk, settefisk, oppdrett, slakting, bearbeiding samt salg av oppdrettslaks og hvitfisk.
Selskapets mål og hovedstrategier er ytterligere omtalt i årsrapporten og på selskapets hjemmeside www.salmar.no.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Konsernets egenkapital per 31. desember 2013 var 5 061 millioner kroner, som representerer 51,0 prosent av totalkapitalen. Styret vurderer SalMars egenkapitalandel som tilfredsstillende og som tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
SalMars målsetning er å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning på investert kapital, hensyntatt risikoprofilen. Avkastningen skal oppnås gjennom en kombinasjon av positiv kursutvikling og utbetaling av utbytte fra selskapet. Selskapet planlegger å utbetale overskuddslikviditet (likviditet som ikke er nødvendig for selskapets daglige drift) som utbytte eller gjennom kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonærene. Fra selskapets side vil det også bli gjort en løpende vurdering i forhold til om tilgjengelig likviditet bør benyttes til nye investeringer eller til å nedbetale gjeld fremfor utbytte. Med forbehold om generalforsamlingens godkjenning, legges det opp til årlige utbetalinger av utbytte. Selskapet vil også vurdere tilbakekjøp av egne aksjer innen rammen av de fullmakter styret er gitt av generalforsamlingen.
Styrets leder er normalt møteleder på generalforsamlingen. Dersom det skulle være uenighet rundt enkeltsaker hvor styrets leder tilhører en av fraksjonene, eller av andre grunner ikke regnes som upartisk, vil det utpekes en annen møteleder for å sikre uavhengighet til sakene som skal behandles. Påmeldingsfristen er maks fem virkedager før generalforsamlingen. I saker vedrørende forberedelser, innkalling og avholdelse av generalforsamling vil selskapet søke å følge anbefalingen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Selskapets vedtekter §8 slår fast at valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer som skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Valgkomiteens leder og medlemmer velges av generalforsamlingen for to år av gangen, og kan gjenvelges. Godtgjørelse til medlemmene fastsettes av generalforsamlingen. Det er utarbeidet en instruks for valgkomiteen som ble vedtatt i styremøte 21. mars 2007.
Per 31. desember 2013 består valgkomitéen
Valgkomiteen skal hensynta relevante lovkrav for sammensetning av selskapets styrende organer, samt prinsipper for god selskapsstyring nedfelt i anbefalingen fra NUES. Forslag til medlemmer til styret og valgkomite bør ivareta hensynet til aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold.
Valgkomiteen utarbeider kriterier for utvelgelse av kandidater til styre og valgkomite, hvor begge kjønn skal være representert. Valgkomiteen bør over tid balansere behovene for kontinuitet og fornyelse i det enkelte styrende organ. De aktuelle kandidatene må være forespurt om de er villige til å påta seg vervet som styremedlem eller varamedlem.
Komiteen bør basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om størrelsen på godtgjørelsen til tillitsvalgte i andre selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og (b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at den tillitsvalgte nedlegger i vervet for selskapet.
Valgkomiteens innstilling til generalforsamlingen skal foreligge i god tid slik at den kan meddeles aksjonærene før generalforsamling. Innstillingen skal følge ved innkallingen til generalforsamlingen, senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Komiteens innstilling skal inneholde informasjon om kandidatens uavhengighet og kompetanse, herunder alder, utdannelse og yrkesmessig erfaring. Det skal opplyses om hvor lenge kandidaten eventuelt har vært tillitsvalgt i selskapet, om eventuelle oppdrag for selskapet, samt om vesentlige oppdrag i andre konsernselskaper som vil være av betydning.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Avvik fra anbefalingen: Etter anbefalingen, bør ledende ansatte ikke være medlem av styret. Styremedlem Gustav Witzøe er grunnleggeren av SalMar og en del av selskapets konsernledelse. Styret har likevel vurdert det slik at det er i selskapets interesse å benytte seg av Gustav korrekt finansiell rapportering, samt overholdelse av de lover og regler selskapet er underlagt. Det utarbeides konkrete mål for internkontrollarbeidet i selskapet og disse revideres årlig av konsernledelsen i SalMar. Den største risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innen smoltproduksjon og oppdrett i sjøen. Selskapet har en internkontroll som innebærer systematisk planlegging, organisering, gjennomføring og
Valgkomiteen avgir innstilling til valg av medlemmer til styret og godtgjørelse til styrets medlemmer. Valgkomiteens innstillinger er i tillegg til en vurdering av hver enkelt kandidat basert på en vurdering av styret som et kollegium. Til tross for at dette representerer et avvik fra anbefalingen vil derfor valgkomiteen be generalforsamlingen stemme over komiteens samlede innstilling og ikke på hver enkelt kandidat.
Witzøes omfattende kompetanse og lange erfaring både som leder for en del av virksomheten og som styremedlem. Man har derfor funnet det forsvarlig å fravike anbefalingen på dette punktet. Gustav Witzøe er også selskapets største aksjonær gjennom sitt selskap Kverva AS, som eier 53,4 prosent av aksjene i SalMar. 9. STYRETS ARBEID Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av konsernet og til å føre tilsyn med daglig ledelse og konsernets virksomhet. Styrets arbeid baseres på styreinstruksen som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Styret fastlegger konsernets overordnede målsettinger og strategi, herunder sammensetningen av konsernets portefølje og forretningsstrategier for hvert enkelt virksomhetsområde. Det er videre utarbeidet en instruks for den daglige ledelse som klargjør plikter, fullmakter og ansvar. evaluering av konsernets aktiviteter i samsvar med både regelverk og interne ambisjoner om en kontinuerlig forbedring. Virksomheten har blant annet utarbeidet felles mål for sin internkontroll innen arbeidsmiljø og personsikkerhet, rømmingssikring, fiskevelferd, forurensning, mattrygghet og vannressurser. Det er konsernsjefens ansvar å påse at selskapet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i konsernets divisjoner. Dette inkluderer bl.a. anskaffelse, drift og vedlikehold av oppdrettsutstyr, samt håndtering av selskapets biomasse.
Selskapet har ikke bedriftsforsamling.
I henhold til SalMars vedtekter §5 skal styret bestå av fem til ni medlemmer som velges av generalforsamlingen. Styrets leder velges av generalforsamlingen, mens styret velger selv sin nestleder. Selskapets nåværende styre består av sju medlemmer, inklusive to ansatterepresentanter. Det er tre kvinner i styret, hvorav én er representant fra de ansatte i SalMar.
Styret skal fastsette planer og budsjetter for konsernet og skal senest i desember fastsette konsernets budsjett for kommende år. Forslag til mål, strategi og budsjett utarbeides og fremlegges av administrasjonen. Strategidiskusjoner skjer normalt på høsten i forkant av budsjettprosessen i konsernet. Innenfor strategiområdet skal styret være pådriver for administrasjonen, spesielt innenfor omstruktureringer og/eller omlegginger av driften. Oppfølging av internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging gjennom prosesseiernes oppfølging og revisjonsutvalgets overvåkning. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak blir iverksatt. Finansiell risiko håndteres av en sentral enhet ved hovedkontoret og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.
Valgkomiteens instruks sier at det skal legges vekt på at styrets medlemmer har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og selskapets virksomhet. Det skal også legges vekt på rimelig representasjon fra hvert kjønn og på styremedlemmenes uavhengighet i forhold til selskapet. Valgkomiteens innstilling skal oppfylle de krav til sammensetning av styret som til enhver tid måtte følge av gjeldende lovgivning og regelverket til Oslo Børs. Styremedlemmene velges for to år av gangen, og kan gjenvelges. En oversikt over de enkelte styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på selskapets hjemmeside, www.salmar.no. En oversikt over de enkelte styremedlemmenes aksjebeholdning i SalMar, er tilgjengelig i årsrapporten for 2013.
Styret trer sammen så ofte som nødvendig for å ivareta sine oppgaver. I løpet av 2013 hadde styret 14 møter, hvorav seks per telefon og ett per mail, med totalt 91 prosent oppmøte. Styret foretar årlig en evaluering av sitt arbeid og kompetanse. En Oppfølging og kontroll av etterlevelse av selskapets verdier samt etiske retningslinjer og retningslinjer for samfunnsansvar skjer ute i linjen som del av den daglige driften. Vesentlige risikoelementer og utviklingen i disse diskuteres i ledermøter som finner sted hver 14.
slik evaluering ble sist gjennomført i desember 2013. dag.
I tråd med allmennaksjeloven har SalMar etablert et revisjonsutvalg som er oppnevnt av styret. Utvalgets hovedoppgave er å overvåke konsernets systemer for internkontroll, påse at revisor er uavhengig og at regnskapet gjenspeiler konsernets resultat og stilling i samsvar med god regnskapsskikk. Revisjonsutvalget hadde fem møter i 2013, med 100 prosent oppmøte. Per 31. desember 2013 består revisjonsutvalget av følgende personer: Styret har gjennom revisjonsutvalget lagt opp til en årlig helhetlig gjennomgang av konsernets økonomiog risikostyring. De mest sentrale risikofaktorene for selskapet er biologisk risiko knyttet til sykdomssituasjonen i settefisk- og oppdrettsanlegg, samt risikoen for rømming fra selskapets oppdrettsanlegg i tillegg til finansiell risiko (valuta, kreditt og rente). Disse risikofaktorene overvåkes og adresseres av ledere på alle nivå i organisasjonen. Se årsberetningen og note 2 til årsregnskapet for ytterligere informasjon.
Styret i SalMar er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Styrets leder, Bjørn Flatgård, er også styreleder i Kverva AS , og anses dermed ikke som uavhengig. Merethe Holte har i løpet av 2014 blitt ansatt i Lofotprodukter AS, et datterselskap av Kverva AS, og anses ikke som uavhengig. Øvrige styremedlemmer, med unntak av Gustav Witzøe som grunnla SalMar, anses som uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjeeiere. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er, eller har vært aktivt engasjert, overlates ledelsen av styrets behandling til et annet styremedlem. Det har ikke vært noen slike saker til behandling i løpet av 2013.
Styret i SalMar har ansvar for at selskapet har god risikostyring og internkontroll i forhold til de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Selskapets systemer og prosedyrer knyttet til risikostyring og internkontroll skal sikre effektiv operasjonell drift, rettidig og tidsforbruk og virksomhetens kompleksitet. Styrets godtgjørelse er ikke resultatorientert og inne-
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, holder ikke opsjonselementer. Nærmere informasjon om styrets godtgjørelse finnes i note 26 til regnskapet.
Styremedlem Gustav Witzøe er også medlem av konsernledelsen i SalMar, og honoreres som ansatte-representant i styret.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Selskapets styre har, i tråd med allmennaksjeloven § 6-16a, utarbeidet en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Denne erklæringen vil, i tråd med samme paragraf, fremlegges for selskapets ordinære generalforsamling hvert år. Selskapet skal tilby konkurransedyktige betingelser for å kunne tiltrekke og beholde nøkkelpersoner med nødvendig kompetanse.
Erklæringen viser til at styret skal vedta lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør. Lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende ansatte fastsettes av administrerende direktør i tråd med retningslinjer presisert i erklæringen. I tråd med fullmakt gitt til styret, er det innført et opsjonsprogram for nøkkelansatte. På generalforsamlingen i 2013 ble dette programmet ikke videreført. Nåværende program løper til utgangen av mai 2014. Dagens kompensasjonsordning er tredelt og består av fastlønn, resultatorientert bonus (begrenset oppad til inntil en halv årslønn) og en opsjonsordning i tråd med styrets fullmakter.
Styrets erklæring samt detaljer rundt godtgjørelse til administrerende direktør og den øvrige ledelse finnes i note 26 til regnskapet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. Alle markedsaktørene skal ha tilgang til lik informasjon, og all informasjon gis på både norsk og engelsk. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på www.newsweb.no.
SalMar søker å følge Oslo Børs sin anbefaling om rapportering av investorinformasjon på selskapers hjemmesider, sist oppdatert 1. januar 2012. Selskapet har, i tråd med NUES' anbefaling, også vedtatt en "IR policy" som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Administrerende direktør, finansdirektør og IR-ansvarlig er ansvarlig for kommunikasjon med aksjonærer utenfor generalforsamlinger.
Selskapet avholder presentasjoner i forbindelse med selskapets års - og kvartalsfremleggelser. Presentasjonene er åpne for alle og gir en oversikt over den operasjonelle og finansielle utviklingen i et avsluttet kvartal, samt en oversikt over markedsutsiktene og selskapets framtidsutsikter. Presentasjonene gjøres tilgjengelige på selskapets nettside.
handling. Styret vil ikke utøve fullmakter eller treffe andre tiltak med formål om å forhindre overtakelsestilbud. Avvik fra dette vil kun inntreffe ved en godkjenning fra generalforsamlingen i etterkant av flagg-ingen av budet.
Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av selskapets virksomhet skal fremlegges generalforsamlingen for godkjenning.
Revisor skal hvert år utarbeide hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet og styret samt revisjonsutvalget skal gjøres kjent med denne planen. Videre skal revisor gjennomføre minst ett møte i året hvor ingen fra selskapets daglige ledelse er tilstede.
Foreløpig årsregnskap vil bli offentliggjort innen utgangen av februar hvert år, og et fullstendig regnskap, inkludert årsberetning, gjøres tilgjengelig senest tre uker før generalforsamling og senest innen utløpet av april hvert år. Selskapets kvartalsresultater offentliggjøres innen 60 dager etter kvartalsslutt, i tråd med Oslo Børs sine regler.
SalMar vil minimere sin kontakt med analytikere, investorer og journalister i de tre siste ukene forut for resultatfremleggelser. I løpet av denne perioden vil selskapet ikke holde noen møter med investorer eller analytikere, og vil ikke gi kommentarer til pressen eller andre om konsernets resultater og framtidsutsikter. Dette for å sikre at interessenter i markedet behandles likeverdig.
SalMar offentliggjør årlig en finanskalender som inneholder datoer for publisering av selskapets delårsresultater, samt dato for ordinær generalforsamling. Kalenderen gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.salmar.no, samt at den blir distribuert som en børsmelding og oppdatert på Oslo Børs sin hjemmeside www.newsweb.no. Kalenderen offentliggjøres før 31. desember hvert år.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Avvik fra anbefalingen: Ingen 15. REVISOR Selskapets revisor er utnevnt av generalforsamlingen, og er uavhengig i forhold til SalMar ASA. Styret skal hvert år motta skriftlig bekreftelse fra revisor om at kravene til uavhengighet og objektivitet er oppfylt. Selskapet har utarbeidet retningslinjer vedrørende annet arbeid enn revisjon utført av revisor eller personer tilknyttet revisor. Revisor deltar på styremøtet i forbindelse med behandling av årsregnskapet og gjennomgår samtidig med styret selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor vil delta på selskapets generalforsamling.
Styret i SalMar har utarbeidet retningslinjer for eventuelle overtakelsestilbud, i samsvar med anbefalingen fra NUES. Retningslinjene ble vedtatt i styremøte 29. mars 2011, og styret plikter å opptre profesjonelt og i henhold til gjeldende lover og regler.
Retningslinjene skal sørge for at aksjeeiernes interesser blir ivaretatt og at alle aksjonærene blir likebehandlet. Videre skal retningslinjene bidra til at selskapets virksomhet ikke blir unødig forstyrret. Styret vil etterstrebe at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon til å gjøre seg opp en mening om det aktuelle budet.
Dersom et overtakelsestilbud er fremsatt, vil styret avgi en uttalelse samt vurdere å innhente en verdivurdering fra en uavhengig ekspert. Styret vil innhente en uavhengig verdivurdering dersom en stor aksjonær, et styremedlem, medlem av ledergruppen, nærstående partnere eller nære samarbeidsparter for slike partnere, eller noen som nylig har innehatt én eller flere av de overstående posisjoner, enten er tilbyder eller har særinteresse av overtakelsesbudet.
Styret vil ikke søke å forhindre eventuelle overtakelsestilbud, med mindre styret mener at hensynet til selskapet og selskapets aksjonærer rettferdiggjør en slik
På generalforsamlingen i 2013 ble det besluttet å bytte selskapets revisor til Ernst & Young.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Leif Inge Nordhammer
Konsernsjef/CEO
Nordhammer var konsernsjef i salMar fra oktober 1996 til juni 2011. Nordhammer tok igjen stillingen som konsernsjef januar 2014. Han har omfattende erfaring fra lederstillinger i fl ere selskaper innen oppdrettsnæringen, og har jobbet i næringen siden 1985. Tidligere arbeidsgivere inkluderer sparebanken 1 Midt-Norge og Frøya Holding as/ Hydro seafood as. Nordhammer er utdannet fra Forsvaret, trondheim Økonomiske Høyskole og Univer-
sitetet i trondheim.
Beholdning pr. 31.12.2013:
Aksjer:
Nordhammer eier direkte og indirekte 2,30% av aksjene i salMar asa.
Opsjoner: Ingen
Bjørn Larsen Konserndirektør oppdrett
Larsen har ledet salMars oppdrettsdivisjon siden 1997 og har omfattende erfaring fra oppdrettsnæringen. Før han startet i salMar asa hadde han fl ere ledende stillinger innen næringen, inkludert Frøya Lakseslakteri og Fiskeoppdrett as, timar as og Frøya Holding as.
Beholdning pr. 31.12.2013: Aksjer: 130.000 Opsjoner: Ingen
Eva Haugen har innehatt stillingen som direktør kvalitet/HMs/HR siden 2H 2013. Før dette - siden 2005 - har Haugen jobbet som kvalitetssjef i salMar asa. I forkant av denne stillingen igjen jobbet hun som kvalitetsleder ved fabrikken på Nordskaget i periodene 2001 og 2004. Hun har fl ere års erfaring som lærer i videregående skole fra fag som akvakultur, naturfag og biologi. Haugen er utdannet ved NtNU i fagområdene kjemi, biologi og pedagogikk, og innehar cand.scient grad innen retningen økotoksikologi og fysiologi hos laksefi sk.
Beholdning pr. 31.12.2013: Aksjer: 800 Opsjoner: Ingen
Witzøe er grunnleggeren av salMar asa. Han er utdannet ingeniør. Etter fl ere år som ingeniør etablerte han selskapet BEWI as som produserer styrofoamkasser for fi skeindustrien. Han arbeidet som administrerende direktør for BEWI AS frem til 1990. Siden Witzøe etablerte SalMar ASA i 1991 har han opparbeidet en omfattende erfaring fra oppdrett og foredling av laks. I tillegg til å være styremedlem i salMar asa, er Witzøe styrets leder i Egersund Fisk as og styremedlem i Norskott Havbruk as og scottish sea Farms Ltd.
Witzøe eier 90,85 % av Kverva AS, som igjen eier 53,4 % av aksjene i salMar asa. Witzøe er styremedlem i Kverva as. Opsjoner: Ingen Trond Tuvstein
Finansdirektør/CFO
Beholdning pr. 31.12.2013: Aksjer: 12.425 Opsjoner: Ingen
Ved årets inngang sto kursen på SalMar-aksjen i NOK 44,70 per aksje, noe som verdsatte selskapet til NOK 5 065 millioner. Ved årets utgang var kursen steget til NOK 74,00 per aksje, som verdsatte selskapet til NOK 8 384 millioner.
SalMar ASA hadde 113.299.999 aksjer, hver med pålydende NOK 0,25 per 31.12.2013. selskapet hadde per 31.12.2013 ca. 2 800 aksjonærer. Selskapets VPS nummer er ISIN NO 001-0310956. Kontofører er Nordea Bank. Selskapets ticker på Oslo Børs er SALM.
Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere er en prioritert oppgave for salMar. Formålet er å sikre at fi nansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på oslo Børs sin hjemmeside www.newsweb.no, samt gjennom nyhetsbyråer.
Dersom du ønsker å abonnere på nyheter fra salMar, vennligst send en e-post til [email protected] slik at vi kan inkludere din adresse på vår liste for nyhetsdistribusjon.
Trond Tuvstein CFO Telefon: +47 918 53 139
Runar Sivertsen IR-ansvarlig Telefon: +47 412 08 630 [email protected]
| NAVN | Behold. 31.12.13 | Eierandel (%) | |
|---|---|---|---|
| KVERVa as | 60 500 000 | 53,40 % | |
| FOLKETRYGDFONDET | 8 730 426 | 7,71 % | |
| PARETO AKSJE NORGE | 3 521 257 | 3,11 % | |
| LIN AS | 2 005 528 | 1,77 % | |
| ODIN NORGE | 1 930 117 | 1,70 % | |
| paREto aKtIV | 1 482 260 | 1,31 % | |
| saLMaR asa | 1 300 000 | 1,15 % | |
| VERDIPAPIRFONDET DNB NORGE SELEKTI | 1 072 714 | 0,95 % | |
| PARETO VERDI | 705 112 | 0,62 % | |
| PENSATO CAPITAL FUNDS | 663 874 | 0,59 % | |
| UBS AG, LONDON BRANCH | 614 090 | 0,54 % | |
| VERDIpapIRFoNDEt DNB NoRGE (IV) | 606 320 | 0,54 % | |
| VERDIpapIRFoNDEt DNB sMB | 540 000 | 0,48 % | |
| J.p. MoRGaN CHasE BaNK N.a. LoNDoN | 522 300 | 0,46 % | |
| DELpHI NoRGE | 520 000 | 0,46 % | |
| FoRsVaREts pERsoNELLsERVICE | 505 800 | 0,45 % | |
| STOREBRAND VERDI | 501 227 | 0,44 % | |
| tHE BaNK oF NEW YoRK MELLoN | 500 000 | 0,44 % | |
| KLP AKSJE NORGE INDEKS VPF | 470 653 | 0,42 % | |
| J.p. MoRGaN CHasE BaNK N.a. LoNDoN | 468 218 | 0,41 % | |
| Sum topp 20 | 87 159 896 | 76,93 % | |
| Andre | 26 140 103 | 23,07 % | |
| Total | 113 299 999 | 100,00 % | |
| Aksjonærer | 2 838 | ||
| Totale aksjer | 113 299 999 | ||
PRESENTASJON av resultat for 1. kvartal 2014 • 22.05.2014 Ordinær GENERALFORSAMLING • 04.06.2014 PRESENTASJON av resultat for 2. kvartal 2014 • 26.08.2014 PRESENTASJON av resultat for 3. kvartal 2014 • 19.11.2014
salMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. presentasjonene fi nner sted klokken 08.00 på Hotel Continental i stortingsgaten 24/26 i oslo. Den ordinære generalforsamlingen vil bli avholdt på Frøya. Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres.
2013 ble et rekordår for SalMar. Historisk høye driftsinntekter drevet av høye lakse priser og økt slaktevolum har generert det beste driftsresultatet i konsernets historie. Salg av aksjer og andre engangsgevinster bidro ytterligere til å styrke resultatet etter skatt, som endte på NO K 1 903 millioner for 2013.
Bjørn Flatgård,styreleder Flatgård arbeider som profesjonelt styremedlem i flere ledende norske selskaper og som investor. Fra 1996 til 2007 arbeidet han som adm. dir. i Elopak ASA. Tidligere har han blant annet arbeidet som adm. dir. i Nycomed Pharma og medlem av konsernledelsen i Hafslund Nycomed. Flatgård er utdannet M.Sc i kjemi fra NTNU i 1973 og bedriftsøkonom fra BI i 1981. Flatgård sitter i styret i flere norske selskaper. Blant annet er han styremedlem i Aker ASA, styremedlem i Aker Biomarine ASA, og styreleder i Handelsbanken Norge. Han har sittet i styret i SalMar ASA siden august 2002 og som styrets leder siden 2006. Gjennom familieselskapet GloMar AS, eier Flatgård 2,38 % av Kverva AS, som igjen eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Flatgård er styreleder i Kverva AS.
Hanne Kristine Tobiassen, styremedlem/ansatterepr. Hanne Tobiassen har jobbet i SalMar siden 2009, da hun ble ansatt som laboratorieansvarlig. Fra 1. september 2013 begynte hun i en ny rolle som kvalitetssjef for SalMar Processing AS. Tobiassen har tidligere jobbet innen kvalitet for selskapene Marine Harvest og Frøya Seafood, og er utdannet næringsmiddelteknolog fra HiST.
Kjell A. Storeide, styremedlem
Kjell A. Storeide (født 1952) er siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen. Fra 1990 til 2004 var Storeide administrerende direktør og medeier i Stokke Gruppen AS. Kjell A. Storeide er styreleder i flere norske industriselskaper. Storeide har sittet i styret i SalMar ASA siden februar 2008.
Merethe helene holte, styremedlem
Nedreberg jobber som adm. direktør i Adresseavisen Gruppen AS og Adresseavisen AS. Hun har tidligere holdt ledende stillinger innen flere store foretak, herunder styreposisjoner. Nedreberg har sittet i styret til SalMar ASA siden 31.05.2012.
Holte har bred erfaring innen rådgivning og næringsmiddel industrien. Lang fartstid som konsulent i A.T. Kearney (internasjonalt rådgivingsselskap) og i næringsmiddelindustrien i Mills. Holte er nå Partner i Aukner Neuman AS, et norskbasert konsulentselskap med kjernekompetanse innenfor strategi & forretningsutvikling og organisasjon & ledelse. Holte har sittet i styret siden 05.06.2013. i 1991 har han opparbeidet en omfattende erfaring fra oppdrett og foredling av laks. I tillegg til å være styremedlem i SalMar ASA, er Witzøe styrets leder i Egersund Fisk AS og styremedlem i Norskott Havbruk AS og Scottish Sea Farms Ltd. Witzøe eier 90,85 % av Kverva AS, som igjen eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Witzøe
Storø har jobbet i SalMar siden 1991 og har siden den tid besatt ledende posisjoner innen SalMar Processing AS, SalMars slakte- og bearbeidingsvirksomhet. Storø jobber i dag som prosjektleder i SalMar Processing.
Gustav Witzøe, styremedlem Witzøe er grunnleggeren av SalMar ASA. Han er utdannet ingeniør. Etter flere år som ingeniør etablerte han selskapet BEWI AS som produserer styrofoamkasser for fiskeindustrien. Han arbeidet som administrerende direktør for BEWI AS frem til 1990. Siden Witzøe etablerte SalMar ASA
er styremedlem i Kverva AS.
SalMar-konsernet hadde driftsinntekter på NOK 6 246 millioner i 2013, en oppgang på 49 % fra 2012. Konsernets slaktevolum økte med 12 % fra 103 000 tonn til 115 000 tonn, hvilket også har vært med på å drive resultatveksten.
Operasjonelt driftsresultat økte med 270 % fra 2012 og endte på NOK 1 259 millioner, mot NOK 341 millioner i fjor. Hovedårsaken til oppgangen var høyere laksepriser.
Styret er fornøyd med den positive resultatutviklingen i konsernet. Markedet utviklet seg sterkt og kundene har etterspurt laks til høye priser.
Operasjonelt har imidlertid 2013 vært et utfordrende år. I andre halvår ble produksjonen i konsernets største oppdrettsregion, segment Midt-Norge, sterkt påvirket av sykdomsutbrudd. Virussykdommen PD ble påvist i de fleste av regionens produksjonslokaliteter. Det resulterte i lavere produksjon og høyere produksjonskostnader per kilo slaktet fisk. Kostnadsnivået ble også påvirket av de strenge kravene til transport og slakting, som ble iverksatt for å redusere risikoen for ytterligere spredning av PD-viruset.
Segment Nord-Norge har levert et godt år. Operasjonelt har regionen oppnådd gode resultater og integreringen og utviklingen av aktivitetene i Finnmark har vært tilfredsstillende. Den planlagte veksten i regionen fortsatte i 2013 gjennom oppkjøpet av Villa Organic.
Segment Rauma hadde på lik linje med segment Midt-Norge et utfordrende år på grunn av PD. Konsernets produksjon av økologisk laks skjer i dette segmentet. Som følge av den sterke prisoppgangen i spotmarkedet har prispremien på økologisk laks blitt redusert og sammen med operasjonelle utfordringer påvirket resultatoppnåelsen.
InnovaMar har økt slaktevolumet og slaktet over 117 000 tonn egen og ekstern fisk i løpet av året. De høye lakseprisene i 2013 har gitt utfordringer for videreforedlingsaktiviteten på grunn av høye råstoffkostnader. Resultatoppnåelsen i salgsdivisjonen har vært sterkt påvirket av at salgsprisene i kontraktsporteføljen ikke økte i takt med spotprisutviklingen.
2013 har også vært et godt år for Norskott Havbruk. Selskapet har hatt en historisk høy omsetning på NOK 1 189,1 millioner. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 221,1 millioner.
Etter to år med tosifret vekst i det globale utbudet av atlantisk laks (12 % i 2011 og 22 % i 2012), flatet veksten ut i 2013 og endte på rundt 2 %. Foreløpige prognoser for 2014 indikerer en volumvekst på omlag 5 %. SalMar venter god etterspørsel i de viktigste laksemarkedene fremover og følgelig fortsatt gode laksepriser.
Konsernet venter å slakte totalt 133 000 tonn laks i 2014, en økning på omlag 16 % sammenlignet med 2013.
Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 8,0 per aksje på basis av årsregnskapet for 2013.
SalMar ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs under symbolet SALM.
Konsernet er en av verdens største og mest effektive produsenter av atlantisk laks, og er integrert gjennom hele verdikjeden fra stamfisk, via rogn og settefisk til bearbeiding og salg. SalMar hadde ved utgangen av 2013 totalt 81 heleide konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Norge. Av disse var 58 konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) og 23 konsesjoner i Nord-Norge (Troms og Finnmark). Videre er SalMar majoritetseier (50,4 %) i Villa Organic AS som eier 16 konsesjoner i Finnmark. I tillegg har konsernet en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra.
SalMar eier også 50,0 % av Scottish Sea Farms Ltd. (gjennom Norskott Havbruk AS), som er Storbritannias nest største lakseprodusent.
SalMar har hovedkontor på Frøya i Sør-Trøndelag, og konsernets forretningsadresse er 7266 Kverva.
Styret i SalMar har et tydelig definert mål om at selskapet skal ha kostnadslederskap i den norske lakseoppdrettsindustrien. Det er konsernets oppfatning at dette målet kun nås gjennom bærekraftig biologisk produksjon. For å styrke fokuset på prestasjonene som skaper de beste biologiske resultatene har styret valgt å etablere en ny visjon:
Følgende strategiske fokusområder skal bidra til måloppnåelse og etterlevelse av visjonen:
Utkjøp av minoriteter i SalMar Rauma AS. 22. mars 2013 signerte SalMar en avtale om kjøp av samtlige aksjer fra minoritetsaksjonærer i SalMar Rauma. Aksjene utgjorde til sammen 24,5 % av de utstedte aksjene i selskapet. Etter transaksjonen eier Sal-Mar 100% av selskapet. Kjøpesummen for aksjene var NOK 69,7
Konsernets samlede driftsinntekter for 2013 utgjorde NOK 6 245,9 millioner, tilsvarende en økning på 49 % fra NOK 4 204,8
tok prisene seg opp igjen og snittprisen for desember endte på NOK 50,61, med toppnotering i årets siste uke på NOK 53,92 per kilo. Rundt 26 % av SalMars samlede salgsvolum for 2013 ble solgt på fastpriskontrakter. Dette er kontrakter med varierende løpetid, men som normalt ikke er lengre enn tolv måneder. Som følge av den vedvarende prisstigningen i 2013 lå selskapets fastpriskontrakter flere kroner under spotprisen igjennom hele perioden. SalMars samlede slaktevolum for året var fordelt med om lag 40 % i første halvår og 60 % i andre halvår. Slaktevolumet i andre halvår var jevnt fordelt mellom kvartalene, men med en relativt liten andel i desember. Følgelig fikk ikke selskapet fullt utbytte av de høye prisene mot slutten av året. Biologisk sett har 2013 vært et utfordrende år. Ettervirkninger av tidligere PD-utbrudd påvirket kostnadsnivået negativt, både
i form av høyere direkte oppdrettskostnader og i form av indirekte kostnader knyttet til håndteringen av PD-fisk. Videre har lakselus generelt vært et økende problem for næringen, og SalMar har
millioner i 2012. Slaktevolumet eksklusive Norskott Havbruk, endte på 115 000 tonn, opp fra 102 600 tonn i 2012 som tilsvarer en økning på 12 %. Økningen er fordelt på segment Midt Norge, segment Nord Norge og Villa Organic med henholdsvis 4 900 tonn, 1 400 tonn og 6 100 tonn. Villa Organic ble konsolidert inn fra 30. juni 2013. Inkludert SalMars andel i Norskott Havbruk (50,0 %) utgjorde samlet slaktevolum 128 350 tonn, i tråd med selskapets tidligere guiding på 127 000 tonn. Det var ingen særskilte biologiske hendelser i 2013, slik at konsernets driftsresultat for 2013 endte på NOK 1 949,4 millioner, opp fra NOK 638,9 millioner året før. Resultatet for 2012 ble belastet med NOK 54,6 millioner, hovedsakelig relatert til et PD-utbrudd i segment Nord-Norge.
millioner. SalMar Rauma har åtte konsesjoner for produksjon av laks i Møre og Romsdal. I tillegg har selskapet aktiviteter innen rogn og smoltproduksjon, blant annet eier selskapet en egen lakse-genetikk (Rauma stammen). SalMar Rauma eier også 51,0 % av Vikenco AS som driver med slakting og bearbeiding av laks. For SalMar var det strategisk viktig å ha kontroll over denne virksomheten fordi selskapet har ambisjoner om videre vekst i regionen og ønsker å styrke sin satsning på avl og genetikk i fremtiden.
Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ) i 2013 var på NOK 39,82 sammenlignet med NOK 26,95 i 2012. Prisen steg jevnt gjennom første halvår, for så å falle tilbake i tredje kvartal. I fjerde kvartal eringene utgjorde NOK 158,0 millioner, mot NOK 93,9 millioner i 2012. SalMar har i løpet av 2013 solgt to av sine investeringer i tilknyttede selskaper. I tillegg til investeringen i P/f Bakkafrost ble også Nordskag Næringspark AS solgt. Den regnskapsmessige gevinsten fra disse salgene utgjør i hovedsak konsernets finansinntekter på NOK 374,4 millioner. SalMars totale finansieringskostnader for 2013 utgjorde NOK 169,6 millioner som tilsvarer en reduksjon på NOK 7,8 millioner sammenlignet med 2012. Etter det positive bidraget fra aksjetransaksjonene endte netto finansresultat på NOK 214,7 millioner, slik at årets resultat før skatt ble NOK 2 322,1 millioner, opp fra NOK 608,5 millioner i 2012. Beregnet skattekostnad for 2013 var NOK 418,7 millioner mot NOK 127,1 millioner i 2012. SalMars resultat etter skatt for helåret 2013 endte på NOK 1 903,4 millioner, mot NOK 481,4 millioner i 2012.
Villa Organic AS. I løpet av perioden april til juni 2013 kjøpte SalMar seg opp til en kontrollerende eierpost (50,4 %) i Villa Organic. Villa Organic er et helintegrert oppdrettskonsern med aktiviteter i hele verdikjeden. Oppdrettsvirksomheten er lokalisert i Finnmark. Villa Organic har totalt seksten konsesjoner for produksjon av laks. SalMar er enig med den andre store eieren i Villa Organic (Lerøy Seafood Group ASA) om en deling av virksomheten mellom selskapene i 2014. SalMar vil overta åtte konsesjoner og gjennom delingen få områdekontroll i Laksefjorden i Finnmark. Etter delingen, som forventes gjennomført i andre halvår 2014, vil den overtatte virksomheten integreres med segment Nord-Norge. I løpet av de to siste årene har dermed SalMar økt sin produksjonskapasitet i Nord-Norge fra 13 til 31 konsesjoner, tilsvarende en vekst på 138 %.
Investering i P/f Bakkafrost. Ved inngangen til 2013 hadde SalMar en eierpost i det færøyske oppdrettsselskapet på nærmere 30 %. Den endret karakter fra å være en strategisk eierpost til å anses som en finansiell eierpost etter at de lokale myndighetene ved årsskiftet endret reglene for hvor mye utenlandske selskaper kan eie i færøyske oppdrettsselskaper. SalMar har i løpet av 2013 solgt seg helt ut av P/f Bakkafrost. Salgsprovenyet ble på totalt NOK 1 122,4 millioner.
måttet øke antall lusebehandlinger gjennom året. I tillegg til kostnader direkte relatert til lusebehandlingen, påvirkes også tilveksten som følge av færre fôringsdøgn og svekket appetitt hos fisken. Operasjonelt driftsresultat for SalMar-konsernet endte på NOK 1 259,5 millioner for 2013, mot NOK 340,7 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat er SalMars viktigste nøkkeltall for resultatmåling under IFRS ettersom resultatet viser den underliggende driften i perioden. Særskilte poster som ikke er knyttet til den underliggende driften er presentert på egne linjer i konsernregnskapet. Som følge av de høye lakseprisene økte virkelige verdijusteringer resultatet med NOK 528,2 millioner. Tilsvarende justering i 2012 utgjorde NOK 290,4 millioner. Virkelig verdijustering består av verdijustering av biomasse, herunder urealiserte effekter på valutaterminkontrakter knyttet til fremtidige kontraktleveranser og FishPool-kontrakter, samt avsetninger for tapskontrakter. Det SalMar hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på NOK 1 106,0 millioner i 2013, mot NOK 186,8 millioner i 2012. De største positive resultatpostene uten kontantstrømeffekt er virkelige verdijusteringer på NOK 528,2 millioner, resultatandeler fra tilknyttede selskaper på NOK 158,0 millioner, samt inntektsførte engangseffekter av virksomhetsovertagelse på NOK 161,8 millioner. De største negative resultatpostene uten kontantstrømeffekt er avskrivninger på NOK 225,8 millioner. Resultatposter omklassifisert som investeringsaktiviteter utgjør NOK 341,8 millioner og er knyttet til regnskapsmessig gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler. Videre er resultatpostene rentekostnader og opsjonskostnader omklassifisert til finansieringsaktiviteter. SalMar har i løpet av perioden økt arbeidskapitalen (endring i kundefordringer, varelager, leverandørgjeld mm) med NOK 417,6 millioner. I 2013 betalte SalMar NOK 6,5
Ved inngangen til 2014 meddelte Yngve Myhre styret i SalMar at han ønsket å fratre stillingen som konsernsjef i SalMar ASA. Styret startet umiddelbart prosessen med å finne Myhres arvtager, og 13. januar 2014 ble Leif Inge Nordhammer presentert som ny konsernsjef. Nordhammer har tidligere vært konsernsjef i SalMar gjennom en periode på femten år, inntil han i 2011 ba om avløsning.
Fredag 28. mars ble det kunngjort at SalMar Farming AS ble tildelt åtte av totalt femten såkalte grønne konsesjoner i gruppe B. Tildelingen ble basert på et auksjonsprinsipp hvor SalMar bydde fra NOK 66 millioner til NOK 55 millioner per konsesjon. Totalt må SalMar betale NOK 494 millioner for disse åtte konsesjonene. Videre har SalMar fått to stamfiskkonsesjoner for å sikre avlsmaterialet til Raumastammen.
vesentligste av virkelige verdijusteringer er knyttet til verdijustering av biomasse, som i 2013 utgjorde NOK 529,4 millioner, mot NOK 268,7 millioner i 2012. I tillegg til prisøkningen var SalMars samlede biomasse per 31. desember 2013, 17 900 tonn høyere enn på samme tid året før. millioner i inntektsskatt. Kontantstrømmen fra investeringsaktivitetene var positiv med NOK 698,7 millioner i perioden, mot en negativ kontantstrøm på NOK 374,3 millioner i 2012. Det er i løpet av perioden gjort investeringer i drifts-
Bokførte engangsgevinster knyttet til oppkjøp av selskaper var på NOK 161,8 millioner, sammenlignet med NOK 62,4 millioner i 2012.
Driften hos SalMars tilknyttede selskaper, det vil si selskaper hvor SalMar gjennom sitt eierskap har betydelig innflytelse, har for 2013 vært god og gitt gode resultater. SalMars resultatandel for disse invest-
utstyr på til sammen NOK 299,2 millioner, hvorav det vesentligste er knyttet til anlegg for biologisk produksjon på land og til sjøs. Dette har vært nødvendig for å kunne utnytte selskapets biologiske vekstpotensial, samt for å tilfredsstille økte krav til utstyr og teknologi. Oppkjøpet av aksjemajoriteten i Villa Organic AS er en del av SalMars strategi for vekst i Nord-Norge. Oppkjøpet innebar en utbetaling på NOK 170,1 millioner. Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper utgjorde NOK 60,0 millioner og netto salgsproveny fra aksjetransaksjoner utgjorde NOK 1 190,1 millioner.
Netto utbetalinger fra finansieringsaktiviteter for 2013 endte på NOK 790,0 millioner, mot en positiv kontantstrøm på NOK 196,0 millioner i 2012. Det ble nedbetalt rentebærende gjeld med totalt NOK 590,8 millioner i 2013. Dette inkluderer ordinære avdrag på langsiktige lån, avdrag på leasing finansiering, nedregulering av rullerende trekkfasiliteter, samt innfrielse av obligasjonslån i Villa Organic AS. Det er videre gjort opptak av ny langsiktig gjeld på NOK 50,0 millioner i forbindelse med refinansiering av Villa Organic AS . Lånet er et innlån fra selskapets største minoritetsaksjonær. I 2013 er det betalt netto renter med NOK 158,1 millioner, en nedgang på NOK 16,3 millioner fra 2012. Det er videre utbetalt NOK 20,6 millioner knyttet til konsernets opsjonsprogram. I slutten av mars 2013 ble minoritetsaksjonærene i SalMar Rauma kjøpt ut for NOK 69,7 millioner.
Totalt gir dette SalMar en netto kontantstrøm for 2013 på NOK 1 014,6 millioner, hvilket øker selskapets beholdning av kontanter og kontantekvivalenter til NOK 1 071,0 millioner ved utgangen av perioden. Videre har SalMar ved utgangen av året ubenyttede trekkrettigheter på NOK 2 039,3 millioner, hvorav NOK 819,3 millioner er knyttet til rullerende trekkfasiliteter for finansiering av løpende drift. Øvrige trekkrettigheter er forbeholdt investeringer og strategisk vekst.
Per 31. desember 2013 hadde SalMar en totalbalanse på NOK 9 931,5 millioner, som er en økning på NOK 2 304,7 millioner siden utgangen av 2012.
Konsernets immaterielle eiendeler økte med NOK 328,6 millioner, hovedsakelig knyttet til 16 nye konsesjoner fra oppkjøpet av Villa Organic AS. Totalt har konsernet balanseført immaterielle eiendeler på NOK 2 464,1 millioner ved utgangen av 2013.
Investeringer i varige driftsmidler utover avskrivninger var NOK 446,3 millioner i 2013. Av dette utgjorde balanseføring av leieavtale av ilandføringsanlegget InnovaMar NOK 312,2 millioner. Leieavtalen ble reforhandlet i 2013 og de nye betingelsene medførte at avtalen nå er regnskapsmessig klassifisert som en finansiell leieavtale. Videre økte konsolideringen av Villa Organic AS og oppkjøpet av Atlantic Cod AS posten varige driftsmidler med totalt NOK 150,6 millioner. Total balanseført verdi av varige driftsmidler utgjorde NOK 1 859,3 millioner ved utgangen av året.
Konsernets finansielle anleggsmidler utgjorde totalt NOK 408,7 millioner ved utgangen av 2013. I all hovedsak var dette verdier knyttet til investeringene i Norskott Havbruk. Nedgangen fra utgangen av 2012 skyldes nevnte salg av aksjer P/f Bakkafrost og Nordskag Næringspark AS.
Videre har SalMar ervervet aksjemajoriteten i Villa Organic AS. Fra og med tredje kvartal 2013 har denne virksomheten blitt rapportert som et eget segment. Planen er at Villa Organic skal deles fra og med andre halvår 2014. Den overtatte virksomheten vil da bli integrert med oppdrett Nord-Norge. På bakgrunn av dette venter SalMar å slakte rund 38 000 tonn i segment Nord-Norge i 2014, en økning på 60 % fra 2013.
Segment Rauma hadde driftsinntekter på NOK 595,4 millioner i 2013, mot NOK 419,4 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat
Totalt ble det slaktet 70 200 tonn i Midt-Norge, sammenlignet med 65 300 tonn i 2012. SalMar skjøv noe slaktevolum fra fjerde kvartal 2012 til første kvartal 2013, for å dra nytte av mer fordelaktige priser, samt for å sikre en jevnere tilførsel av fisk til InnovaMar. Totalt ble det slaktet 33 700 tonn i første halvår og 36 500 tonn i andre halvår. Slaktevolumet i andre halvår ble lavere enn planlagt som en konsekvens av lavere produksjon grunnet PD. For 2014 forventer SalMar å slakte rundt 73 000 tonn i dette segmentet, en økning på cirka 4 % fra 2013. avtakende i 2013 grunnet stigende spotpriser.
Den største økningen i konsernets balanseførte eiendeler var knyttet til omløpsmidler som har økt med NOK 1 947,7 millioner fra 2012 til 2013. Verdien av biologiske eiendeler økte både som følge av høyere stående biomasse og som en konsekvens av høyere priser ved utgangen av 2013 enn ved 2012. Beholdningen av andre varer, det vil si råvarer og ferdigvarer ble redusert. Kredittiden til kundene ble også redusert, slik at høyere omsetning i perioden ikke resulterte i høyere kundefordringer ved utgangen av 2013 enn ved utgangen av 2012. Som følge av den positive kontantstrømmen konsernet genererte i 2013, økte beholdningen av likvider betydelig og utgjorde ved utgangen av 2013 NOK 1 071,0 millioner.
Segment Nord-Norge hadde driftsinntekter på NOK 912,7 millioner i 2013, mot NOK 692,0 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 320,2 millioner i 2013, mot NOK 83,3 millioner i 2012. Totalt ble det slaktet 14 900 tonn i Rauma, på linje med 2012. For 2014 forventes det å slaktes rundt 17 000 tonn, en økning på 14 %. Villa Organic
Ved utgangen av 2013 var selskapets egenkapital NOK 5 060,8 millioner, opp fra NOK 2 967,7 millioner ved utgangen av 2012. Det tilsvarer en egenkapitalandel på henholdsvis 51,0 % og 38,9 %.
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 13,5 for 2013, opp fra NOK 3,7 i 2012. Det har vært et tilfredsstillende år for segment Nord-Norge. I første halvår var driftsresultatet negativt påvirket av at store deler av den slaktede biomassen stammet fra nyervervede konsesjoner i Finnmark med 3-4 kroner høyere kostnad per kilo slaktet fisk enn i andre halvår. Den kalde vinteren med følgelig lave sjøtemperaturer påvirket også tilveksten negativt, samtidig som at salgsprisene ble påvirket av fisk med vintersår. Aktiviteten i Troms er preget av et høyt slaktevolum i andre halvår, men i begynnelsen av halvåret ble mye av biomassen slaktet på betydelig lavere priser enn snittprisen for perioden. I den siste delen av året opplevde segmentet god biologisk utvikling og bedring i underliggende kostnader. SalMar overtok aksjemajoriteten i Villa Organickonsernet sent i juni og selskapet ble konsolidert inn med regnskapsmessig virkning fra og med 30. juni 2013. SalMar har blitt enig med Lerøy Seafood Group, som er den andre store eieren i konsernet, om å dele virksomheten med virkning fra andre halvår 2014. Villa Organic rapporteres som et eget segment frem til delingen. Etter det vil den overtatte virksomheten rapporteres under segment Nord-Norge. Villa Organic hadde driftsinntekter på NOK 314,5 millioner i andre halvår 2013. Operasjonelt driftsresultat var NOK 54,4 millioner i samme periode. Slaktevolum i perioden var på 6 100 tonn og operasjonelt driftsresultat per kilo endte på NOK 8,9.
Netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld minus betalingsmidler) var NOK 1 772,4 millioner ved utgangen av året, ned fra NOK 2 764,4 millioner ved utgangen av 2012. Neste års avdrag på rentebærende gjeld utgjør NOK 268,0 millioner. Leasinggjeld utgjorde NOK 529,5 millioner ved utgangen av 2013. Konsernet har en hovedfinansiering med et konsortium bestående av nordiske banker som løper frem til første halvår 2016. Finansieringsavtalen omfatter både driftskredittfasiliteter og oppkjøpsrammer. Rammen for driftskreditt er på NOK 750 millioner. Ubenyttet øvrig trekkfasilitet var på NOK 1 220 millioner ved utgangen av 2013. Ubenyttede trekkrettigheter i andre finansieringsavtaler utgjorde NOK 69,3 millioner.
Integreringen av den ervervede virksomheten i Finnmark har gått Fisken som er slaktet i perioden har hatt en bedre kostnadsutvikling enn forventet. Med nye eiere på plass ble det iverksatt operasjonelle endringer, først og fremst for å redusere biologisk risiko samt å effektuere kostnadssynergier, med positive effekter. De operasjonelle endringene har resultert i omstillingskostnader som er
som planlagt. Selskapet har god kontroll med den daglige driften, den biologiske statusen er god, og kostnadsutviklingen har gått i riktig retning. Totalt ble det slaktet 23 800 tonn i Nord-Norge, mot 22 400 tonn i 2012. Hele 18 700 tonn ble slaktet i andre halvår 2013. Kjøpet av ti konsesjoner fra Villa Arctic AS i februar 2012 har økt segmentets totale MTB i dette området med 77 % til 21 735 tonn. belastet resultatet i perioden.
Økningen i konsernets eiendeler i løpet av 2013 kan forklares med en økning i egenkapitalen på NOK 2 093,0 millioner, økning i rentebærende gjeld på NOK 23,7 millioner, samt en økning i ikke rentebærende gjeld på NOK 187,9 millioner.
Segment Midt-Norge hadde driftsinntekter på NOK 2 702,0 millioner i 2013, mot NOK 1 727,7 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 924,2 millioner i 2013, mot NOK 202,6 millioner i 2012.
ble NOK 161,9 millioner i 2013, mot NOK 0,8 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 10,9 for 2013, opp fra NOK 0,1 i 2012. Segmentet hadde et godt resultat i første halvår ettersom det ble slaktet fra lokaliteter som presterte godt biologisk. I andre halvår var segmentet på samme måte som oppdrett Midt-Norge preget av virussykdommen PD. Lav tilvekst og kvalitetsutfordringer påvirket både produksjonskostnaden per Økningen i lakseprisene gjennom året har preget salgsvirksomheten i 2013. Effekten av konsernets fastpriskontrakter blir belastet dette segmentet. I 2013 har tilnærmet 26% av volumet blitt solgt på kontrakt. Oppnådd kontraktspris har vært flere kroner lavere enn spotprisen gjennom hele perioden, hvilket kan forklare stor deler av det negative resultatet.
Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 13,2 for hele året, opp fra NOK 3,1 i 2012. Økningen kan forklares med høyere laksepriser. Kostnaden på slaktet biomasse har økt i forhold til 2012. Hovedforklaringen til kostnadsøkningen kan tilskrives sykdom. Virussykdommen PD rammet segmentets produksjonslokaliteter hardt i andre halvår. Sykdommen resulterte i lav tilvekst og dermed økt produksjonskostnad per kilo slaktet fisk. Sanitærtransport som følge av infisert biomasse hadde også direkte og indirekte kostnadsøkende effekter.
kilo slaktet fisk og prisoppnåelsen. Dette segmentet er ansvarlig for SalMars satsning på avl og genetikk. Resultatet i segmentet er preget av at en større andel av avlsmaterialet har blitt destruert som følge av sykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA). Segmentet er også ansvarlig for produksjon av konsernets økologiske laks. Denne produksjonen er mer kostnadskrevende enn konvensjonell laks, men økologisk laks gir til gjengjeld høyere og mer stabile priser. Imidlertid var prisfordelen
I første halvår 2014 forventes det å bli slaktet rundt 10 000 tonn i Villa Organic.
Segmentet Salg og prosessering omsetter hele konsernets slaktevolum, med unntak av Villa Organic. Segmentet hadde en omsetning på NOK 6 047,4 millioner i 2013, opp fra NOK 4 231,3 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat ble negativt med NOK 160,9 millioner i 2013, mot et positivt resultat på NOK 55,0 millioner i 2012.
InnovaMar har hatt et utfordrende andre halvår. En stor andel sanitærslakting av PD-fisk har påvirket kostnadsnivået. PD-infisert fisk har blitt slaktet på de tidspunktene brønnbåten har ligget til kai, ettersom smittevernregler har krevet direktelossing. Dette har medført vesentlig høyere bruk av overtidsarbeid enn normalt. Totalt ble det slaktet rundt 117 800 tonn fisk ved InnovaMar i 2013, en økning fra 100 200 tonn i 2012. Av dette var nærmere 44 600 tonn ekstern fisk. Effektiviteten på slakteriet har vært tilfredsstillende. Videreforedlingsaktiviteten har vært preget av lavere aktivitet enn ønskelig, grunnet høye råvarepriser. Videre har man ikke oppnådd den produktmiksen som er tilpasset kapasiteten ved anlegget. Det har medført omstilling og ineffektivitet i produksjonen. I tillegg har mye sanitærslakting gitt utfordringer i forhold til kvalitet på råvaren, med konsekvenser for utbytteoppnåelse på ferdigproduktet.
Konsernet Norskott Havbruk hadde driftsinntekter på NOK 1 189,1 millioner i 2013, opp fra NOK 936,6 millioner i 2012. Operasjonelt driftsresultat ble NOK 221,1 millioner i 2013 opp fra NOK 55,3 millioner i 2012.
Driftsresultat per kilo sløyd vekt var NOK 8,2 i 2013, en oppgang fra NOK 2,0 i 2012. Forbedringen kan i hovedsak tilskrives prisøkningen. Den biologiske statusen i selskapet er tilfredsstillende, og sykdom og lus håndteres på en god måte.
Høy kontraktsandel har påvirket marginoppnåelsen i 2013. Om lag 50 % av salgsvolumet er solgt på kontrakt. Totalt for 2013 slaktet selskapet 26 900 tonn, ned fra 27 100 tonn året før. I 2014 forventes slaktevolumet å bli omtrent 25 000 tonn.
Norskott Havbruk bokføres som et tilknyttet selskap hvor SalMars andel av selskapets resultat etter skatt og biomassejustering (50,0 %) reflekteres som finansinntekt. SalMar sin andel av resultatet etter skatt var NOK 101,1 millioner i 2013, mot NOK 17,6 millioner i 2012.
Morselskapet SalMar ASA er et eier- og administrasjonsselskap. Konsernledelsen og administrative ressurser er ansatt i selskapet. Totalt 21 årsverk har vært sysselsatt i 2013.
Årsresultatet for 2013 var NOK 815,3 millioner mot NOK 699,9 millioner i 2012. De vesentligste inntektene er knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper. 2013 har vært et godt år for selskapets datterselskaper og det er totalt inntektsført utbytte/konsernbidrag på NOK 436,2 millioner. Videre har selskapet solgt to av sine investeringer i tilknyttede selskaper, P/f Bakkafrost og Nordskag Næringspark AS. Regnskapsmessig gevinst fra salgene beløper seg til NOK 565,9 millioner for morselskapet. I tillegg administrerer SalMar ASA konsernets hovedfinansiering og hadde renteinntekter fra utlån til datterselskaper på NOK 98,3 millioner samt rentekostnader knyttet til finansieringen på NOK 118,0 millioner.
SalMar ASA hadde totale balanseførte eiendeler på NOK 4 925,2 millioner ved utgangen av 2013. Av dette utgjorde anleggsmidler NOK 3 499,4 millioner, hvorav utlån til datterfor preparater og medikamenter som har vært effektive i behandlingen av lus de siste ti årene.
SalMar er aktiv i bekjempelsesarbeidet mot lakselus og samarbeider tett med myndighetene, andre oppdrettsselskaper og fagekspertisen for å redusere biologisk risiko. SalMar har utarbeidet en egen strategi for håndtering av lakselus som har vært implementert siden medio 2009. I tillegg til egen strategiplan følger konsernet alle telle- og behandlingsstrategier iverksatt av myndighetene, inkludert mattilsynets absolutte tiltaksgrenser for lusebehandling. SalMar har kontroll på utbredelsen av lus i sine anlegg, og hadde ingen tilfeller av brudd på tiltaksgrensen for lus i 2013. Hele virksomheten til SalMar er relatert til laks og er derfor direkte eller indirekte påvirket av utviklingen i lakseprisene, og selskapets lønnsomhet og kontantstrøm er sterkt korrelert med utviklingen i lakseprisen. Historisk sett har lakseprisen vært utsatt for store svingninger, både på års-, kvartals- og månedsbasis. I 2013 svingte spotprisen på atlantisk laks mellom NOK 28,64 og NOK 53,92 per kilo, målt på ukebasis. Det globale laksemarkedet er i hovedsak et fersk-fisk-
selskaper var på NOK 2 371,6 millioner. Summen av kortsiktige fordringer var NOK 508,8 millioner og består hovedsakelig av fordringer på utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper. Selskapet hadde en kontantbeholdning på NOK 916,9 millioner ved utgangen av året. Egenkapitalen per 31. desember 2013 var på totalt NOK 1 529,7 millioner, tilsvarende en egenkapitalandel på 31 %. Langsiktig gjeld består i sin helhet av rentebærende gjeld og utgjør totalt NOK 1 991,7 millioner. Kortsiktig gjeld utgjør NOK 1 403,8 millioner, hvorav avsatt utbytte utgjør NOK 896,0 millioner.
Det er SalMars overbevisning at forekomsten av lakselus, med ulike kombinasjoner av behandlingsformer og midler, samt det etablerte samarbeidet mellom oppdretterne, kan kontrolleres og holdes på lave, akseptable nivåer. Ett viktig bidrag til dette er økt bruk av leppefisk som lever sammen med laksen i merdene og livnærer seg ved å spise lus. SalMar har igangsatt oppdrett av leppefisk, og den første egenproduserte leppefisken vil bli satt ut i 2014. Omfanget av lakselus i norsk oppdrettsnæring har den senere tid vist en oppadgående trend, og fokuset på utfordringen er høyere enn på lenge. marked der det meste som slaktes umiddelbart selges videre til prosesseringsselskaper eller konsumentene. Etterspørselsveksten har over flere år vært relativt stabil, mens tilbudsveksten har vært mer varierende fra år til år. I tillegg til planlagt produksjonsvolum definert av smolt-utsett, påvirkes tilbudet også av en rekke eksterne faktorer. Svingninger i havtemperaturer, utbredelse av lakselus og sykdomsutbrudd er alle faktorer som direkte eller indirekte påvirker tilveksten og således tilbudet.. Følgelig kan det innenfor korte perioder oppstå relativt store svingninger i tilbudet, og med en relativt stabil etterspørsel kan dette gi utslag i form av store prissvingninger.
Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 8,0 per aksje for regnskapsåret 2013. Styret foreslår følgende disponering av årets resultat:
• Avsatt til utbytte NOK 896,0 millioner
• Overført fra annen egenkapital NOK -80,7 millioner
• Totalt NOK 815,3 millioner
Fri egenkapital ved årets utgang utgjorde NOK 1 500,0 millioner.
Årsregnskapet for 2013 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift etter regnskapsloven § 3-3a. Med henvisning til konsernets resultat, finansielle stilling samt prognoser for årene fremover bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Etter styrets vurdering er konsernets økonomiske og finansielle stilling god.
Det er også viktig at produksjonen foregår i områder som har kapasitet og bærekraft for de volumene som produseres. For å sikre kvaliteten på oppdrettsanleggene gjennomføres det rutinemessig målinger og MOM-undersøkelser (Miljøovervåkning på matfiskanlegg). Generelt tilsier SalMars ufravikelige fokus på biologisk kvalitet og kontroll at man velger løsninger og iverksetter tiltak som sikrer langsiktig biologisk trygghet, fremfor en eventuell kortsiktig økonomisk gevinst. Finansiell risiko SalMar selger en del av fisken sin gjennom fastpriskontrakter. Selskapet har utarbeidet retningslinjer for inngåelsen av slike kontrakter med formål om å begrense eksponeringen for volatiliteten i lakseprisene. Det er segmentet Salg og prosessering som omsetter hele konsernets slaktevolum, foruten Villa Organic, og effekten av konsernets fastpriskontrakter blir dermed belastet dette segmentet. I 2013 har tilnærmet 26 % av volumet blitt solgt på fastpriskontrakter. Oppnådd kontraktspris har vært flere kroner lavere enn spotprisen gjennom hele perioden.
Risikohåndtering er en sentral del av ledergruppens arbeidsoppgaver. Konsernet har systemer og rutiner for overvåking av sentrale risikofaktorer i alle forretningsområder og det legges stor vekt på kontroll og oppfølging av anlegg i henhold til kvalitetshåndbok og definerte standarder på anleggene.
Internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging, gjennom prosesseiernes oppfølging og gjennom overvåkning fra revisjonsutvalget. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak iverksatt. Finansiell risiko håndteres av en sentral enhet ved hovedkontoret og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig. Valutarisiko Det aller meste av konsernets produkter selges internasjonalt, Kredittrisiko Historisk sett har SalMar opplevd lite tap på fordringer og risikoen for at motparter ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser ansees for å være lav. Allikevel har SalMar skjerpet sine handelsbetingelser etter den økonomiske nedgangen som store deler av verdensøkonomien har opplevd de siste årene. Som følge av den økte finansielle uroen har selskapet også satt ekstra fokus på oppfølging av utestående fordringer.
Det er konsernsjefens ansvar å påse at konsernet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i konsernets enheter. Oppfølging og kontroll av risikoelementene samt etterlevelse av konsernets verdier og etiske retningslinjer skjer ute i linjen som del av den daglige driften.
Den største operasjonelle risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innenfor smoltproduksjon og oppdrett i sjø. Selv om SalMar utvikler og innarbeider gode rutiner for egen drift er næringen av en slik art at det alltid vil være viktig å ta hensyn til hva andre oppdrettere og naboanlegg gjør.
hovedsakelig med oppgjør i EUR, USD, GBP og JPY. Utvikling i valutakurser innebærer derfor både direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. Salg i utenlandsk valuta sikres på transaksjonstidspunktet og kontraktssalg sikres ved kontraktsinngåelse. Selskapet benytter terminkontrakter som sikringsinstrument. Valutaeksponeringen relatert til konsernets kostnader er imidlertid begrenset ved at både kjøp av innsatsfaktorer og lønn hovedsakelig skjer i norske kroner (NOK), i tillegg til at all rentebærende gjeld er i norske kroner. Bruk av valutaterminkontrakter er ytterligere kommentert i note 12 i årsregnskapet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som én samlet gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å sikre at salg kun gjøres til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte rammer.
Oppdrettsnæringen har utfordringer knyttet til økt utbredelse av lakselus og hyppigere forekomst av resistent lus. Det vil si lus som har nedsatt følsomhet
Låneporteføljen har i dag en flytende rente, som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Hoveddelen av utestående fordringer er kredittforsikret.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.
SalMar har som målsetning å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på mellomlang sikt til å dekke det løpende finansieringsbehovet. Konsernet har en aktiv likviditetsforvaltning, og utarbeider løpende kontantstrømprognoser for å sikre at konsernet til enhver tid har tilstrekkelig likviditet. I tillegg opprettholdes det en fleksibel finansieringsstruktur gjennom etablerte lånefasiliteter. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt under gjennomgangen av kontantstrømoppstillingen.
Konsernets egenkapitalandel, utsikter til fremtidige positive resultater og løpende kredittfasiliteter gjør at likviditetsrisikoen vurderes som lav.
Havbruksnæringen i Norge har vært i gjennom en voldsom utvikling. På starten av 70-tallet ble det produsert rundt 100 tonn laks mens det i 2013 ble produsert over 1,2 millioner tonn. Denne utviklingen har vært mulig på grunn av et kontinuerlig ønske fra næringen om å forbedre seg og å komme med nye, sikrere og mer effektive måter å produsere laks på. I et slikt arbeid er forskning og utvikling (FoU) essensielt, og næringen har vært avhengig av et tett og godt samarbeid med offentlige myndigheter og andre industri-, utdannings- og FoU-miljøer. Dette samarbeidet har på kort tid løftet havbruksnæringen fra en liten nisjenæring, til en moderne havbruksnæring som sysselsetter tusener av personer langs hele norskekysten. Havbruksnæringen er fremdeles en ung næring der mye FoU-aktiviteter er påkrevet for å løfte næringen videre.
SalMar er Norges tredje største produsent av laks og konsernet er en viktig bidragsyter i utviklingen av næringen. SalMar har høy prioritet på utvikling av fag- og prosesskunnskap innen konsernets virksomhetsområder. Gjennom SalMar-skolen samles, utvikles og distribueres kunnskap og "beste praksis" til hele organisasjonen. Ledelsen i hvert forretningsområde er ansvarlig for identifisering og for å ta initiativ til igangsettelse av prosjekter som kan bidra til å videreutvikle konsernets kompetanse.
I 2013 både videreførte og igangsatte SalMar en rekke utviklingsprosjekter, hovedsakelig knyttet til biologisk produksjon. Prosjektene er en kombinasjon av egne prosjekter og prosjekter i samarbeid med andre oppdrettsselskap, SINTEF, veterinærinstituttet og enkelte andre kompetansemiljøer.
SalMar har over 20 pågående prosjekter innen FoU og nye prosjekter startes kontinuerlig. Prosjektene innen biologisk produksjon er blant annet knyttet til fôrsammensetning og fôrstrategi, ulike metoder for bekjempelse av lakselus, bedre utnyttelse av konsesjoner og mer optimal bruk av utstyr i hardt vær, som igjen kan øke fiskevelferden og redusere risiko for rømming.
I 2013 har det vært jobbet intensivt med utvikling av et nytt konsept for havbasert fiskeoppdrett. Dette har skjedd i regi av datterselskapet Ocean Farming AS. Utredningen startet i 2012, og våren 2013 fremla Ocean Farming AS en teknisk konseptløsning for et anlegg som er robust nok til å installeres og opereres i havnære omPå den ordinære generalforsamlingen 5. juni 2013 fikk styret fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital. Fullmakten var en forlengelse av den som ble gitt på generalforsamlingen i 2012.
Fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil NOK 2 829 667,5 kroner ved å utstede inntil 11 318 670 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd samt å honorere ledende ansatte tilknyttet løpende opsjonsprogram.
Alle fullmakter gitt styret er gyldige frem til den ordinære generalforsamlingen i 2014, som avholdes 4. juni.
per 31. desember 2013.
Aksjonærforhold SalMar-aksjen har i løpet av 2013 vært omsatt for mellom NOK 45,00 og NOK 77,50 per aksje. Sluttkursen 30. desember, som var den siste handelsdagen i 2013, var NOK 74,00. to ansatterepresentanter. Tre av styremedlemmene er kvinner, hvorav en ansetterepresentant. Blant de aksjonærvalgte medlemmene utgjør kvinneandelen 40 % som er i overensstemmelse med lovens krav.
råder. Konseptet er basert på løsninger fra oppdrettsindustrien og norsk offshoreindustri. Med det nye konseptet vil oppdrettsanlegg kunne etableres lenger til havs, i områder som er bedre biologisk egnet enn de som benyttes i dag, og samtidig lenger unna områder som er kritiske for utviklingen av villaksbestanden. Den nye merdkonstruksjonen vil ha betydelig bedre gjennomstrømming enn dagens anlegg og vil vesentlig redusere risikoen for rømming og lakselus. SalMar har så langt brukt i overkant av NOK 20 millioner i utviklingsarbeidet. Selskapet har allerede fått godkjent én lokalitet i Frohavet for etablering av den første "blå havmerden", men en eventuell realisering av prosjektet vil avhenge av de endelige kostnadsberegningene og at myndighetene setter rammebetingelsene som trengs for dette store løftet. En endelig investeringsbeslutning vil kunne bli tatt i løpet av 2014.
Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmaktene åpner for. Det har også vært endringer i sammensetningen av ansatterepresentanter i styret. Pål Georg Storø og Hanne Tobiassen har erstattet Alf Jostein Skjærvik og Monicha Seternes.
På den ordinære generalforsamlingen fikk styret også fullmakt til å erverve egne aksjer, begrenset oppad til at den til enhver tid totale beholdning av egne aksjer ikke utgjør mer enn 10% av gjeldende aksjekapital. Fullmakten skal kunne benyttes for å kjøpe selskapets aksjer i forbindelse med opsjonsprogram for ledende ansatte og som et virkemiddel for å føre verdier tilbake til selskapets aksjonærer. www.salmar.no. På samme generalforsamling ble Bente Rathe valgt som nytt medlem av valgkomiteen for en periode på to år, mens Therese B Karlsen trådte ut av valgkomiteen.
Konsernet har siden tidlig på 2000-tallet deltatt aktivt i samarbeid med blant andre SINTEF og VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter) om drift av FoU-konsesjoner. Formålet med samarbeidet med SINTEF har vært å utvikle bedre teknologi knyttet til bærekraftig oppdrett, mens samarbeidet med VESO retter seg mot forskning på tiltak for bedret fiskehelse, herunder utvikling av bedre vaksiner.
SalMar ASA har én hovedaksjonær, Kverva AS, som eier 53,4 % av aksjene i selskapet. Kverva AS kontrolleres av SalMars grunnlegger, Gustav Witzøe, som også er styremedlem i selskapet, samt sitter i konsernledelsen som direktør for fabrikk. De 20 største aksjonærene i selskapet eier totalt 76,9 %, hvorav SalMar ASA er syvende største aksjonær med en beholdning på 1,3 millioner aksjer, tilsvarende 1,1 % av totalt antall utestående aksjer Etter en økning i det globale utbudet av atlantisk laks på 12 % i 2011 og 22 % i 2012, endte veksten på moderate 2 % i 2013, slik at det totalt ble slaktet i overkant av 2 millioner tonn Atlantisk laks. Norge reduserte sitt samlede utbud med 3 %, eller om lag 40 000 tonn i løpet av året. I Chile fortsatte veksten, og regionen økte utbudet av laks med 29 %, tilsvarende i overkant av 100 000 tonn. I Nord Amerika falt produksjonen med 13 % eller rundt 21 000 tonn i perioden, mens utviklingen i de øvrige markedene var relativt stabil.
Innen videreforedling jobber SalMar kontinuerlig med å effektivisere arbeidsprosessene for å sikre kostnadseffektivitet, og med å stadig utvikle bedre produkter til sine kunder. I tillegg er SalMar svært bevisst sitt ansvar for miljøet og arbeider løpende for å oppnå bedret miljøstatus, blant annet ved å redusere emballasjebruk og transportbehov.
SalMar bruker betydelige ressurser på å ligge i front for utviklingen av "beste praksis" og nye miljøvennlige løsninger i alle deler av verdikjeden.
SalMar har ikke ervervet egne aksjer i 2013. Det foreligger ingen vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Selskapet er ikke kjent med avtaler mellom aksjeeiere som begrenser muligheten til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer. Eierstyring og selskapsledelse SalMar har foretatt en grundig gjennomgang av sine prinsipper for Samlet norsk eksport av atlantisk laks utgjorde omtrent 1 100 000 tonn rund vekt i 2013, en nedgang på 3 % fra 2012. I verdi var det imidlertid en oppgang på 35 %, da det ble eksportert laks fra Norge for nær NOK 40 milliarder i 2013, NOK 10 milliarder mer enn året før. Norge eksporterer 68 % av sitt volum til EU, som samlet sett var mottaker av 752 000 tonn norsk laks. Frankrike reduserte sin import av norsk laks med 6 %, mens Polen økte sin import med 8 %. Eksporten i Russland viste en nedgang på 19 % sett mot 2012, mens sentrale asiatiske markeder (Vietnam/Kina/Hong Kong) samlet sett viste en oppgang på 3 %.
SalMar har som målsetting å være en ansvarlig samfunnsaktør og et bærekraftig selskap innen havbruk og produktforedling. Som arbeidsgiver skal SalMar tilby en trygg og utviklende arbeidsplass, og det arbeides kontinuerlig med tiltak og prosesser knyttet til helse, miljø og sikkerhet, samt utviklingstiltak for ledere og medarbeidere - blant annet gjennom SalMar-skolen.
eierstyring og selskapsledelse. Konsernet følger de lover, regler og anbefalinger som et børsnotert allmennaksjeselskap er pålagt, herunder regnskapslovens § 3-3b om foretaksstyring, løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og den gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). En gjennomgang av disse prinsippene er redegjort for i en egen tekst i årsrapporten. Konsernets styre består av fem aksjonærvalgte medlemmer og Prisen på atlantisk laks (NASDAQ) steg jevnt gjennom første halvår i 2013, for så å falle noe tilbake gjennom tredje kvartal. En markert oppgang i fjerde kvartal bidro imidlertid til rekordhøye priser ved utgangen av året, med en snittpris i årets siste uke på NOK 53,92 per kilo som årets høyeste notering. Snittprisen for året sett under ett var på NOK 39,82 per kilo, en økning på 48 % fra 2012.
Styret i SalMar har i tråd med regnskapslovens § 3-3c fastsatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Disse er tilgjengelige på konsernets nettsider www.salmar.no. SalMars arbeid med samfunnsansvar, herunder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering, anti-korrupsjon og ytre miljø, er beskrevet i en egen redegjørelse på sidene 23-25 i denne årsrapporten.
På konsernets generalforsamling 5. juni 2013 ble Bjørn Flatgård og Gustav Witzøe gjenvalgt som styremedlemmer for en periode på to år. I samme vedtak ble Merethe Holte valgt som nytt styremedlem for en periode på to år, mens Nina Udnes Tronstad trådte ut av styret.
Informasjon om styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på SalMars hjemmeside,
Gustav Witzøe
Styremedlem
Frøya, 8. april 2014
Tove Elin Nedreberg Styremedlem
Bjørn Flatgård Styreleder
Kjell A. Storeide Styremedlem
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
Den norske kronen svekket seg mot EUR og USD gjennom 2013, en utvikling som kan ha bidratt til å dempe effekten av de høyere prisene. Svekkelsen mot EUR var på 4,4 % i perioden, mens svekkelsen mot USD var på 1,0 %. Den norske kronen styrket seg marginalt, med 0,3 %, mot GBP i 2013.
SalMar hadde i 2013 direkte salg til over 40 nasjoner. Som i 2012 var Europa SalMars viktigste marked, hvorav Polen, Frankrike og Sverige var de største enkeltmarkedene. Det nest største markedet var Asia, hvor Japan, Vietnam og Singapore var store enkeltmarkeder, mens det kinesiske markedet fremdeles betegnes som utfordrende. Russland, som var SalMars tredje største marked, importerte alene cirka 8 % av SalMars volumer i 2013. Det fjerde største markedet var Nord-Amerika, hvor USA er det største enkeltmarkedet.
Den stående biomassen i Norge var ved utgangen av 2013 på 694 400 tonn rund vekt, marginalt opp fra 689 400 tonn ved utgangen av 2012, og tilsvarende en økning på 1 %.
Biomassen i Storbritannia og Chile økte begge med 4 % fra 2012 til 2013, og endte på henholdsvis 82 800 tonn og 276 800 tonn. Samlet biomasse på Færøyene ble anslått til 43 400 tonn ved utgangen av året, en økning på 11 % fra ett år tidligere.
Foreløpige prognoser for 2014 (Kontali) indikerer en global vekst i utbudet på rundt 5 %. Den viktigste bidragsyteren er Norge, som ventes å øke produksjonen med rundt 7 %. Det er ventet tilsvarende vekst i utbudet av Atlantisk laks fra Færøyske produsenter. I Chile ventes derimot de seneste års sterke vekst å avta, og utbudet for 2014 antas å øke med 2 %. Fra produsenter i Nord Amerika og Storbritannia er det kun ventet mindre endringer i utbudet for 2014.
de resterende 60% slaktes i andre halvår. Ved publisering av denne årsrapporten er om lag 20 % av volumet knyttet til fastpriskontrakter.
På tross av disse utfordringene opplever SalMar at det for 2012 generasjonen er langt bedre overlevelsesrate enn hva som har
SalMar har gjennom effektivt og målrettet arbeid over mange år skaffet seg en sterk posisjon i en voksende oppdrettsnæring. Norge generelt og Midt-Norge spesielt, har naturgitte forutsetninger for lakseoppdrett og SalMar skal fortsatt forvalte disse ressursene på best mulig måte for sine aksjonærer, ansatte, kunder og berørte lokalsamfunn.
000 tonn laks i 2014. Dette representerer en økning på 16 % fra slaktevolumet på 115 000 tonn i 2013. Fordelt på de ulike oppdrettssegmentene, ventes det en vekst på henholdsvis 4 %, 60 % og 14 % i Midt-Norge, Nord-Norge og Rauma. I tillegg kommer SalMars andel av slaktevolumet fra Norskott Havbruk (50,0 %) som for 2014 forventes å bli cirka 12 500 tonn. Det er ventet at rundt 40% av volumet slaktes i første halvår, mens vært tilfellet for foregående generasjoner. For fisk satt i sjø i 2013 registreres også god overlevelse. Fôr er den vesentligste kostnadskomponenten i lakseoppdrett og utgjør 55-60 % av totale produksjonskostnader. Fôrprisene har vært relativt stabile i 2013 og det er så langt ingen indikasjoner på vesentlige endringer i prisene for 2014.
Basert på den sterke konkurranseposisjonen og finansielle stillingen, har SalMar-konsernet ambisjoner om å beholde posisjonen som et av verdens ledende oppdrettskonsern, med videre vekst og bedret lønnsomhet i 2014. Det er styrets oppfatning at SalMar er meget godt posisjonert for dette.
Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold, både hva gjelder markedsmessige og produksjonsmessige forhold, så mener styret at konsernets framtidsutsikter er meget gode.
Den biologiske situasjonen i Norge er utfordrende. Konsernet har flere tilfeller av PD i Midt-Norge, og det er også frykt for at sykdommen med amøben AGD skal etablere seg i enkelte regioner i framtiden. Det nye regimet for behandling av lus medfører også høyere kostnader enn tidligere år. SalMar jobber kontinuerlig for å være i en god posisjon for håndtering av eventuelle biologiske utforinger. Dette gjøres gjennom investeringer i viktig verktøy som brønnbåt, slakteri og bearbeidingskapasitet, i tillegg til fokus på de mest bærekraftige driftsområdene og de beste lokalitetene. I sum mener SalMar at dette er med på å redusere gruppens operasjonelle risiko. divisjonen vil utgjøre NOK 142 millioner. Investeringsprogrammet på sjøsiden vil fortsette i 2014 og det forventes å bli investert om lag NOK 372 millioner. Resultatmessig har 2013 vært et meget godt år for SalMar. Høye laksepriser og store engangsgevinster har gitt rekordinntjening i konsernet. Etter styrets vurdering er SalMars finansielle kapasitet for videre vekst sterk.
Oppdrettsvirksomheten i SalMar skal vokse ytterligere i 2014. Villa Organic AS vil bli delt, og SalMars andel av oppdrettsvirksomheten i Finnmark vil bli integrert med eksisterende aktivitet. Videre har SalMar søkt om totalt 35 såkalte "grønne konsesjoner". For 15 av disse (gruppe B) er kunngjøring om tildeling foretatt og SalMar ble tildelt 8 konsesjoner. SalMar er også med i sluttrunden for tildeling på de 20 resterende konsesjonene. Nye konsesjoner vil bli satt i produksjon så raskt som mulig og vil, avhengig av tidspunkt for tildeling, kunne gi effekter på slaktevolum allerede i andre halvår 2014. Totalt forventer SalMar å slakte cirka 133 SalMar forventer å investere om lag NOK 575 millioner i 2014. Hoveddelen av dette vil være knyttet til biologisk produksjon hvor investeringer i settefisk-
SalMar-kulturen er bærende for hele virksomheten og en kontinuerlig utvikling av organisasjonen er derfor et viktig satsningsområde for konsernet. Styret takker de ansatte for deres dedikerte innsats som ligger til grunn for SalMar-konsernets gode resultater over tid.
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER | NOTE | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekt | 25 | 6 228 305 | 4 180 414 |
| Annen driftsinntekt | 17 555 | 24 377 | |
| Sum driftsinntekter | 6 245 860 | 4 204 791 | |
| Endring i beholdning av varer under tilvirkning | |||
| og ferdig tilvirkede varer | -324 914 | -390 297 | |
| Varekjøp | 3 376 109 | 2 715 056 | |
| Lønnskostnad | 21,26 | 623 053 | 483 215 |
| Avskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 4,5 | 220 820 | 169 621 |
| Nedskrivning av varige driftsmidler | 5 | 5 000 | 547 |
| Annen driftskostnad | 5,13,23,26,27 | 1 086 299 | 885 983 |
| Sum driftskostnader | 4 986 367 | 3 864 125 | |
| Operasjonelt driftsresultat | 1 259 493 | 340 666 | |
| Virkelig verdijustering | 15 | 528 176 | 290 417 |
| Engangsgevinster knyttet til oppkjøp | 7 | 161 755 | 62 390 |
| Særskilte biologiske hendelser | 16 | 0 | -54 614 |
| Driftsresultat | 1 949 425 | 638 859 | |
| Inntekt på investering i tilknyttet selskap | 9 | 157 980 | 93 909 |
| Renteinntekt | 9 958 | 2 956 | |
| Finansinntekt | 9,29 | 374 357 | 50 177 |
| Rentekostnad | 19 | 168 053 | 169 084 |
| Finanskostnad | 29 | 1 596 | 8 313 |
| Netto finansresultat | 214 666 | -124 264 | |
| Resultat før skattekostnad | 2 322 071 | 608 504 | |
| Skattekostnad | 20 | 418 695 | 127 062 |
| Årsresultat | 1 903 376 | 481 442 | |
| Utvidet resultat | |||
| Poster som senere kan reklassifiseres til resultat | |||
| Omregningsdifferanser og utvidede resultatposter i tilknyttede selskaper | 73 352 | -42 044 | |
| Omregningsdifferanse i datterselskap | 1 051 | -719 | |
| Poster som ikke senere kan reklassifiseres til resultat | |||
| Årets estimatavvik pensjonsforpliktelser | 242 | 0 | |
| Årets totalresultat | 1 978 021 | 438 679 | |
| Minoritetenes andel av årsresultatet | 113 335 | 14 072 | |
| Majoritetens andel av årsresultatet | 1 790 041 | 467 370 | |
| Minoritetenes andel av totalresultatet | 113 335 | 14 072 | |
| Majoritetens andel av totalresultatet | 1 864 686 | 424 607 | |
| Resultat pr aksje/utvannet resultat pr aksje | 30 | 15,80 | 4,20 |
| eiendeler | NOTE | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|
| Anlegg smidle R |
||||
| Immaterielle eiendeler |
||||
| Konsesjoner, patenter og lignende | 4,22 | 2 030 710 | 1 702 152 | |
| Goodwill | 4 | 433 348 | 433 348 | |
| Sum immaterielle eiendeler | 2 464 058 | 2 135 500 | ||
| Varige drif tsmidler |
||||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 5,22 | 473 408 | 233 732 | |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 5,22 | 1 248 820 | 947 824 | |
| Skip, transportmidler og lignende | 5,22 | 137 096 | 87 247 | |
| Sum varige driftsmidler | 1 859 324 | 1 268 803 | ||
| Finansielle anlegg smidler |
||||
| Investeringer i tilknyttet selskap | 6,9,22 | 402 338 | 948 575 | |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10,11 | 384 | 15 760 | |
| Pensjonsmidler | 10,13 | 802 | 2 492 | |
| Andre fordringer | 10,13 | 5 225 | 4 029 | |
| Sum finansielle anleggsmidler | 408 749 | 970 856 | ||
| Sum anleggsmidler | 4 732 131 | 4 375 159 | ||
| Omlø psmidler |
||||
| Biologiske eiendeler | 14,22 | 3 077 150 | 1 986 213 | |
| Andre varer | 14,22 | 171 539 | 303 682 | |
| Sum varer | 3 248 689 | 2 289 895 | ||
| Fordringer | ||||
| Kundefordringer | 10,13,22 | 662 149 | 660 944 | |
| Andre fordringer | 10,12,13 | 217 584 | 245 501 | |
| Sum fordringer | 879 733 | 906 445 | ||
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 10,17,19,22 | 1 070 998 | 55 336 | |
| Sum omløpsmidler | 5 199 420 | 3 251 676 | ||
| SUM EIENDELER | 9 931 551 | 7 626 835 |
NOK 1000
| EGENKAPITAL OG GJELD | NOTE | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Egenk apital |
|||
| Innskutt egenk apital |
|||
| Aksjekapital | 18 | 28 325 | 28 325 |
| Egne aksjer | -325 | -325 | |
| Overkurs | 415 286 | 415 286 | |
| Annen innskutt egenkapital | 32 822 | 49 957 | |
| Sum innskutt egenkapital | 476 108 | 493 243 | |
| Opptjent egenk apital |
|||
| Fond | 4 246 867 | 2 338 170 | |
| Sum opptjent egenkapital | 4 246 867 | 2 338 170 | |
| Minoritetsinteresser | 337 808 | 136 300 | |
| Sum egenkapital | 5 060 784 | 2 967 713 | |
| Langsiktig gjeld og forpliktelser |
|||
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 0 | 528 |
| Utsatt skatt | 20 | 1 199 557 | 872 398 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,19 | 1 974 521 | 2 098 240 |
| Leasing gjeld og annen langsiktig gjeld | 2,5,10,19 | 471 716 | 125 188 |
| Sum langsiktig gjeld og forpliktelser | 3 645 794 | 3 096 354 | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2,10,19 | 397 186 | 596 288 |
| Leverandørgjeld | 10 | 515 856 | 762 765 |
| Betalbar skatt | 20 | 25 843 | 7 008 |
| Skyldige offentlige avgifter | 10 | 93 532 | 43 192 |
| Annen kortsiktig gjeld | 10,11,12, 24 | 192 556 | 153 515 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 224 973 | 1 562 768 | |
| Sum gjeld | 4 870 767 | 4 659 122 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 9 931 551 | 7 626 835 |
| note | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| KONTA NTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | |||
| Resultat før skatt | 2 322 071 | 608 504 | |
| Periodens betalte skatter | 20 | -6 528 | -80 739 |
| Engangsgevinster knyttet til oppkjøp | 7 | -161 755 | -62 390 |
| Ordinære avskrivninger og nedskrivninger | 4, 5 | 225 820 | 170 168 |
| Kostnadsført opsjoner | 26 | 11 400 | 2 840 |
| Resultatandel fra tilknyttede selskap | 9 | -157 980 | -93 909 |
| Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler | 5 | 2 455 | -1 728 |
| Realisert tap/ gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler | 29 | -259 047 | 0 |
| Urealisert tap/gevinst knyttet til finansielle anleggsmidler | 29 | -82 781 | 0 |
| Endring virkelig verdijustering | 15 | -528 176 | -290 418 |
| Nedskrivning biomasse som følge av særskilte biologiske hendelser | 16 | 0 | 54 614 |
| Endring i varer / biologiske eiendeler | -179 677 | -410 485 | |
| Endring i kundefordringer | 34 593 | -152 664 | |
| Endring i leverandørgjeld | -319 610 | 349 963 | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter | 205 166 | 93 038 | |
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | 1 105 951 | 186 794 | |
| KONTA NTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: | |||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 5 | 3 735 | 1 785 |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 4, 5 | -299 223 | -251 126 |
| Utbetalinger ved kjøp av virksomheter, netto etter kontanter overtatt | 7 | -173 780 | -145 703 |
| Innbetaling ved salg av aksjer og andeler | 9,11 | 1 190 113 | 0 |
| Utbetaling ved kjøp aksjer og andeler | -87 107 | 0 | |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper og TRS-andeler | 9 | 59 987 | 28 399 |
| Netto inn-/utbetalinger ved endring i finansielle anleggsmidler | 4 975 | -7 704 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 698 700 | -374 349 | |
| KONTA NTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: | |||
| Opptak av langsiktig gjeld | 19 | 50 000 | 209 250 |
| Nedbetaling av langsiktig gjeld | 19 | -316 218 | -197 259 |
| Netto endring i kassekreditt | 19 | -274 595 | 58 236 |
| Mottatte renter | 9 958 | 2 956 | |
| Betalte renter | 19 | -168 053 | -177 398 |
| Utbetaling ved innløsning av opsjoner | 26 | -20 553 | -291 |
| Utkjøp av minoritetsinteresser | 8 | -70 445 | 0 |
| Utbetaling av utbytte | -133 | -2 940 | |
| Netto innbetaling av egenkapital | 0 | 303 417 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -790 039 | 195 971 | |
| Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende | 1 014 612 | 8 416 | |
| Valutakurseffekter | 1 051 | -699 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. | 55 336 | 47 621 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. | 1 070 998 | 55 336 | |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 19 | 2 039 288 | 1 546 406 |
Av selskapets kontantbeholdning på TNOK 1 070 998, så er totalt TNOK 203 515 bundne midler jfr. nærmere omtale i note 17.
NOK 1000
Gustav Witzøe
Styremedlem
Frøya, 8. april 2014
Tove Elin Nedreberg Styremedlem
Pål Georg Storø Styremedlem/ansatterepresentant
Bjørn Flatgård Styreleder
Kjell A. Storeide Styremedlem
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
| NOK 1000 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2012 | NOTE | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Over | Annen fond egenkap. |
kurs- innskutt Omregnings- differanse |
Minoritets Fond interesser |
Total egenkap. |
|
| Egenkapital per 01.01.12 | 25 750 | -325 112 880 38 338 | 814 1 914 927 122 228 2 214 610 | ||||||
| Årsresultat | 467 370 | 14 072 | 481 442 | ||||||
| Utvide t resultatregn skap |
|||||||||
| Omregningsdifferans i tilknyttede selskap |
9 | -40 197 | -40 197 | ||||||
| Egenkapitaltransaksjoner i tilknyttede selskap |
9 | -1 847 | -1 847 | ||||||
| Omregningsdifferanse i datterselskap |
-719 | 0 | -719 | ||||||
| Sum utvidet resultat | -719 | -42 044 | 0 | -42 763 | |||||
| Årets totalresultat | -719 | 425 326 | 14 072 | 438 679 | |||||
| Transaksjoner med eierne |
|||||||||
| Netto emisjon | 2 575 | 302 406 | 304 981 | ||||||
| Tildeling opsjoner | 26 | 11 619 | 11 619 | ||||||
| Utbytte for 2011 | -2 940 | -2 940 | |||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | 765 | 765 | |||||||
| Sum transaksjoner med eierne | 2 575 | 0 302 406 11 619 | 0 | -2 175 | 0 | 314 425 | |||
| Egenkapital per 31.12.12 | 28 325 | -325 415 286 49 957 | 93 2 338 076 136 300 2 967 713 | ||||||
| Over | Annen | ||||||||
| Aksje | Egne | kurs- innskutt Omregnings- | Minoritets | Total | |||||
| 2013 | NOTE | kapital | aksjer | fond egenkap. | differanse | Fond interesser | egenkap. | ||
| Egenkapital per 01.01.13 | 28 325 | -325 415 286 49 957 | 93 2 338 076 136 300 2 967 713 | ||||||
| Årsresultat Utvide t resultatregn skap |
1 790 041 | 113 335 1 903 376 | |||||||
| Omregningsdifferanse | |||||||||
| i tilknyttede selskap | 9 | 82 163 | 82 163 | ||||||
| Utvidede reslutatposter | |||||||||
| i tilknyttede selskap | 9 | -8 811 | -8 811 | ||||||
| Omregningsdifferanse | |||||||||
| i datterselskap | 1 051 | 0 | 1 051 | ||||||
| Reklassifisering pensjoner | 242 | 242 | |||||||
| Sum utvidet resultat | 1 051 | 73 595 | 0 | 74 645 | |||||
| Årets totalresultat | 1 051 1 863 635 113 335 1 978 021 | ||||||||
| Transaksjoner med eierne |
|||||||||
| Tildeling opsjoner | 26 | 1 296 | 1 296 | ||||||
| Reklassifisering opsjoner | 26 | -18 430 | 1 210 | -17 221 | |||||
| Tilgang minoritetsinteresser | 7 | 0 | 201 086 | 201 086 | |||||
| Utkjøp av minoritetsinteresser Andre endringer |
8 | 334 | 42 468 -112 913 | -70 445 334 |
| 2013 | NOTE | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Over | Annen fond egenkap. |
kurs- innskutt Omregnings- differanse |
Minoritets Fond interesser |
Total egenkap. |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 01.01.13 | 28 325 | -325 415 286 49 957 | 93 2 338 076 136 300 2 967 713 | ||||||
| Årsresultat Utvide t resultatregn skap |
1 790 041 | 113 335 1 903 376 | |||||||
| Omregningsdifferanse i tilknyttede selskap |
9 | 82 163 | 82 163 | ||||||
| Utvidede reslutatposter i tilknyttede selskap Omregningsdifferanse |
9 | -8 811 | -8 811 | ||||||
| i datterselskap | 1 051 | 0 | 1 051 | ||||||
| Reklassifisering pensjoner Sum utvidet resultat |
1 051 | 242 73 595 |
0 | 242 74 645 |
|||||
| Årets totalresultat | 1 051 1 863 635 113 335 1 978 021 | ||||||||
| Transaksjoner med eierne |
|||||||||
| Tildeling opsjoner | 26 | 1 296 | 1 296 | ||||||
| Reklassifisering opsjoner | 26 | -18 430 | 1 210 | -17 221 | |||||
| Tilgang minoritetsinteresser | 7 | 0 | 201 086 | 201 086 | |||||
| Utkjøp av minoritetsinteresser | 8 | 42 468 -112 913 | -70 445 | ||||||
| Andre endringer | 334 | 334 | |||||||
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 0 | 0 -17 134 | 0 | 44 011 | 88 173 | 115 051 | ||
| Egenkapital per 31.12.13 | 28 325 | -325 415 286 32 822 | 1 145 4 245 724 337 808 5 060 784 |
SalMar ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, og selskapets aksjer omsettes på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Frøya kommune. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 8. april 2014.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle presenterte perioder, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board som er vedtatt av EU.
Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter som er regnskapsført til virkelig verdi:
IAS 1: Endringene medfører at elementer som presenteres i oppstilling over øvrige resultatelementer i totalresultatet grupperes med utgangspunkt i om postene kan omklassifiseres til resultatet på et fremtidig tidspunkt eller ikke. Endringene påvirker kun presentasjonen i totalresultatet.
IFRS 13: Standarden angir prinsipper og veiledning for måling av virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som andre standarder krever eller tillater målt til virkelig verdi. Standarden endrer ikke når det er påkrevd eller tillatt å benytte virkelig verdimåling og har ikke hatt påvirkning på konsernets resultat eller finansielle stilling. IFRS 13 krever imidlertid økte noteopplysninger knyttet til årsregnskapet.
IAS 19: Endrede regler Ytelser til ansatte er anvendt fra og med 1. januar 2013. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår, en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler er erstattet med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse. Prinsippendringen har ikke hatt vesentlig effekt på tall i konsernets finansielle rapportering, ettersom konsernets pensjonsordninger i all hovedsak er innskuddsordninger.
Virkningen av disse endringene forventes å være:
IFRS 9 Financial instruments introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, og vil sannsynligvis påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eiendeler. Standarden viderefører klassifiseringsreglene for finansielle fori den grad identifiserbare merverdier tilordnes eiendeler og forpliktelser som medfører økt eller redusert fremtidig betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Utsatt skatt blir balanseført og beregnet ved bruk av nominell skattesats, uten diskontering. Ved trinnvis kjøp av aksjer legges verdien av eiendeler og forpliktelser på konsernetableringstidspunktet til grunn. Senere kjøp av eierandeler i eksisterende datterselskap vil ikke påvirke vurderingen av eiendeler eller forpliktelser. Oppkjøp foretatt før 01.01.2005 ble ikke korrigert ved overgangen til IFRS (benyttet valgadgang).
For informasjon om konsoliderte selskap se note 6.
som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje under konsernets egenkapital. Transaksjoner med minoritetsinteresser i datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra minoritetsinteresser føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetsinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Utarbeidelsen av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutset-
pliktelser, men endrer presentasjonen av verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko for forpliktelser som frivillig er klassifisert som til virkelig verdi over resultatet. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2018.
IFRS 10 Consolidated Financial Statements er basert på dagens prinsipper for å benytte kontrollbegrepet som avgjørende kriteria for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Ny standard vil ikke medføre endringer for konsernet. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2014.
IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities Inneholder opplysningskrav for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontroller virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særlige formål. (SPE) og andre ikke balanseførte selskaper. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2014.
Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Andelen av resultatet er basert på resultatet etter skatt i det selskapet hvor man har investert med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist på egen linje etter driftsresultatet, mens eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler. Regnskapsprinsipper for tilknyttede selskaper er endret der det er nødvendig for å sikre konsistens med prinsipper benyttet i konsernet. Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Vurderingene og estimatene som anses å være av størst betydning for konsernet, er som følger: Justering av virkelig verdi av biomasse I samsvar med IAS 41 verdsetter konsernet levende fisk til virkelig verdi. Differansen mellom virkelig verdi på biologiske eiendeler ved periodens begynnelse og slutt, innregnes som en positiv eller negativ verdijustering. Estimert virkelig verdi er basert på markedspriser på balansedatoen for den aktuelle vektstørrelsen. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser, kontraktspriser og/eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for den aktuelle perioden som fisken skal slaktes. Beregningene av virkelig verdi er basert på estimert biomasse, kvalitet og normale kostnader ved å produsere, slakte og selge fisken.
IAS 36 Verdifall på eiendeler. Endringen medfører at det må gis opplysninger om det gjenvinnbare beløpet på eiendeler som har blitt nedskrevet, dersom dette er fastsatt til virkelig verdi redusert for salgskostnader. Endringen må ses i sammenheng med IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.
Konsernregnskapet omfatter SalMar ASA med datterselskaper hvor konsernet har makt til å styre enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved eierskap direkte eller indirekte med mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Nyervervede datterselskap er medtatt fra det tidspunkt kontroll oppnås, og avhendede datterselskap er tatt med fram til kontroll opphører. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.
Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet. Justering av virkelig verdi ut fra disse vurderingene har ingen betydning for kontantstrøm og påvirker ikke operasjonelt driftsresultat. Andre biologiske eiendeler (rogn og smolt) verdsettes til kostpris da det har skjedd liten biologisk transformasjon.
Minoritetsinteressenes andel av resultatet etter skatter er vist Balanseført verdi av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid blir vurdert for eventuell nedskrivning minst én gang i året, og oftere dersom noe tyder på at nedskrivning kan være nødvendig. Dette krever estimering av bruksverdien til de kontantgenererende enhetene som goodwillen og de immaterielle eiendelene er henført til. For å fastslå bruksverdien må konsernet estimere forventede fremtidige kontantstrømmer fra den kontantgenererende enheten, og dessuten velge en egnet diskonteringsrente for å beregne nåverdien av disse kontantstrømmene. Forventninger om fremtidige kontantstrømmer vil variere over tid. Endringer i markedsforholdene og forventede kontantstrømmer kan forårsake nedskrivninger i frem-
Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. IAS 27 og IFRS 3 bygger hovedsakelig på enhetssynet i forbindelse med oppkjøp hvor kontroll etableres. Unntaket er goodwill hvor det er valgadgang per oppkjøp mellom å regnskapsføre kun kontrollerende eiers andel eller 100%. For oppkjøp foretatt av konsernet frem til nå så er kun SalMars andel av goodwill inkludert i balansen. Prinsippet for allokering av goodwill vil bli vurdert ved hvert enkelt tilfelle ved fremtidige oppkjøp. I de tilfeller hvor virkelig verdi på de ervervede eiendelene overskrider vederlaget som er betalt, behandles differansen som inntekt i resultatregnskapet. Utsatt skatt balanseføres ninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert for å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.
Nærmere informasjon er gitt i note 14 Varer og biologiske eiendeler.
tiden. De viktigste forutsetningene med betydning for nåverdien av kontantstrømmene knyttet til investeringene er anvendt diskonteringsrente, estimert laksepris i konsernets markeder, produksjonskostnader, produksjonsvolum for laks og at det antas å fortsatt foreligge et marked for laks i de geografiske områdene man er representert.
Nærmere informasjon er gitt i note 4 Immaterielle eiendeler.
Ved oppkjøp, må kostpris for ervervet virksomhet fordeles, slik at åpningsbalansen i konsernet reflekterer anslått virkelig verdi av kjøpte eiendeler og gjeld. For å fastsette virkelige ved oppkjøp, må man for de eiendeler det ikke finnes et aktivt marked for, benytte alternative metoder for å fastsette virkelig verdi. Merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av egenkapital i oppkjøpt selskap overstiger vederlaget, inntektsføres det overskytende umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende pr. dato for overtakelse og kontroll, senest innen 12 måneder etter at oppkjøpet fant sted.
Nærmere informasjon om oppkjøp er gitt i note 7 Virksomhetssammenslutninger
Konsernet klassifiserer leieavtaler i samsvar med IAS 17. Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Konsernets vesentligste leieavtale er leieavtalen med Nordskag Næringspark vedrørende ilandføringsanlegget "InnovaMar". Denne leiekontrakten er regnskapsmessig behandlet som finansiell leasing med virkning fra 1.10.2013, se nærmere omtale i note 5 og 23. Viktige skjønnsmessige vurderinger av elementene i avtalen med betydning for den regnskapsmessige klassifiseringen er nåverdien av minsteleien, herunder anvendt diskonteringsrente, samt ulike elementer i leieavtalen med hensyn til i hvilken utstrekning risikoer og fordeler forbundet med eierskap i det alt vesentlige ligger hos utleier eller leietaker.
Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper, som normalt er på leveringstidspunktet. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Driftsinntektene er fratrukket avgifter, rabatter, bonuser og øvrige salgskostnader. Tidspunkt for overføring av risiko til kunden avhenger av leveringsbetingelsene slik de fremgår av salgsavtalen. Leveringsbetingelsene varierer mellom land og mellom kunder.
Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.
Driftstilskudd periodiseres og klassifiseres sammen med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere.
Valutakursdifferanse oppstått på pengeposter som er del av nettoinvestering i utenlandsk enhet innregnes som del av utvidet resultat.
Konsernet søker å sikre seg mot svingninger i valuta-markedet ved hjelp av terminforretninger. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring, det vil si den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, føres gevinst og tap som del av utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som finanspost. Pr 31. desember 2013 er ingen finansielle instrumenter ført som del av utvidet resultat. Reversering av poster som historisk har blitt ført midlertidig mot utvidet resultat er ført som del av utvidet resultat i perioden.
På balansedatoen beregnes virkelig verdi av valutasikringsinstrumenter på basis av markedskursene for kontrakter med liknende forfallsprofil. Endringer i virkelig verdi av instrumentene føres i resultatregnskapet under operasjonelt driftsresultat når de ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring. Unntaket er endring i virkelig verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser; disse blir resultatført på linje for virkelig verdijustering. Finansielle derivater klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld i balansen.
Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (a) Balansen er regnet om til balansedagens kurs
Omregningsdifferanser på nettoinvesteringen i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer føres som del av utvidet resultat og som egen post i egenkapitalen. Ved salg av hele eller deler av utenlandsk virksomhet omklassifiseres den tilhørende omregningsdifferansen fra utvidet resultat og over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.
Immaterielle eiendeler som er kjøpt enkeltvis, er balanseført til virkelig verdi. Immaterielle eiendeler overtatt ved kjøp av virksomhet, er balanseført til anskaffelseskost når kriteriene for separat balanseføring er oppfylt.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker.
Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Konsernet har to virksomhetsområder; oppdrett av laks og ørret, samt salg og prosessering. Virksomhetsområdet oppdrett er delt opp i 3 regioner med rene oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge, oppdrett Nord-Norge og oppdrett Rauma. Disse tre er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. I tillegg blir det rapportert separat på virksomhetsområdet salg og prosessering. Konsernet ervervet i tillegg 51,4% av aksjene i Villa konsern med virkning fra 30.06.2013. Villa konsern rapporteres og styres internt som et eget segment. Segment Villa består av både oppdrettsvirksomhet og prosesseringsvirksomhet. Se ytterligere omtale i note 3. Totalt deles konsernets rapportering inn i 5 segmenter.
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som langsiktig.
Foreslått utbytte balanseføres ikke som gjeld før konsernet har en ugjenkallelig forpliktelse til å utbetale utbyttet, normalt etter godkjenning på den ordinære generalforsamlingen.
Neste års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Endringer i biologiske eiendelers virkelige verdi er vist på en egen linje innenfor driftsresultatet, sammen med endring i urealisert verdi på fish-pool kontrakter og endring i urealisert verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser. Rapportering av driftsresultat før virkelig verdijustering gjøres for å vise resultatet av salg i perioden.
Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet. Alle selskaper, med unntak av det heleide datterselskapet SalMar Japan KK, har funksjonell valuta i NOK. Alle transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til NOK på transaksjonstidspunktet. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres under operasjonelt driftsresultat.
Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter. Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført når spesifikke kriterier knyttet til fremtidig inntjening er oppfylt. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til an-Varige driftsmidler er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Byggelånsrenter er en del av anskaffelseskost. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Ordinære avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift, og er beregnet ut fra forventet brukstid til driftsmiddelet. Avskrivningene fordeles lineært over den for-
skaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. ventede brukstiden hensyntatt estimert restverdi.
Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Driftsmidlenes utrangeringsverdi, avskrivningsperiode og avskrivningsmetoder vurderes årlig. Anlegg under utførelse er ikke avskrevet. Avskrivninger er kostnadsført når anlegget er klart til bruk.
Behovet for nedskrivning av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.
I overensstemmelse med IAS 39 klassifiseres finansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 i følgende kategorier: Virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, holdt til forfall, utlån og fordringer, tilgjengelig for salg og andre forpliktelser.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler.
Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Etter førstegangs balanseføring måles finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet til virkelig verdi.
Utlån og fordringer er ikke-derivater finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer vises som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen.
Utlån og fordringer balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. På grunn av uvesentlige transaksjonskostnader og kort kredittid tilsvarer amortisert kost nominell verdi med fradrag for avsetninger for tap på krav.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som del av effektiv rente. Låneutgifter føres til fradrag på lånet.
Biologiske eiendeler består av rogn, settefisk og fisk i sjøen.
fastsettes verdijusteringen av biomassen til forholdsmessig andel av forventet netto resultat ved slakting. Følgelig kan dette medføre en negativ verdijustering på biologiske eiendeler.
Rogn og settefisk vurderes til selvkost.
Endringer i virkelig verdi av biomasse innregnes i resultatregnskapet på linje for virkelig verdijustering.
Biomasse oppdrettet som ledd i samarbeidsavtaler er regnskapsmessig behandlet som konsernet sin fisk da konsernet har oppdrettsrisikoen for fisken.
Konsernet inngår løpende salgskontrakter av lakseprodukter. Kontraktene har fysiske oppgjør og leveranser knyttet til kontraktene inngår i konsernets normale virksomhet. Kontraktene er derfor ikke finansielle instrumenter i henhold til IAS 39. Kontraktene inneholder ingen elementer av innebygde derivater.
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikkederivater finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Varebeholdningen består av fôr, emballasje, rogn, yngel, levende fisk i sjø og foredlet fisk. Beholdningen av fôr, emballasje, rogn, settefisk og foredlet fisk vurderes til laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris for egentilvirkede varer er full tilvirkningskost. FIFO-prinsippet brukes ved periodisering av varekostnaden. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg. Levende fisk i sjøen vurderes til virkelig verdi. Ferdigvarer / frossen fisk på lager vurderes til laveste av kost (virkelig verdi ved slakting fratrukket salgskostnad) og netto realisasjonsverdi. Biologiske eiendeler Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkluderteventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget,fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi med endringer i virkelig verdi over resultatet, med unntak av tap ved verdifall, som føres over utvidet resultat. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som finanspost.
Regnskapsmessig behandling av levende fisk er regulert av IAS 41 Landbruk. IAS 41 inneholder et metodehierarki for regnskapsmessig måling av biologiske eiendeler. Hovedregelen er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi. Det beste estimat på virkelig verdi for fisk under 1 kg levende vekt er akkumulert kostnad, mens for slaktemoden fisk over 4 kg levende vekt fastsettes verdijusteringen av biomassen til forventet netto resultat. For fisk mellom 1 kg og 4 kg levende vekt Skatter Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt og består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, inngår skatten i nettobeløpet som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres netto i balansen når det er en motregningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument og eventuelt type sikring.
Virkelig verdi av biomassen vurderes med utgangspunkt i markedspris på balansedagen for den aktuelle vektstørrelse korrigert for salgskostnader inkl slaktekostnader og sløyesvinn. I markedsprisen er det justert for kvalitetsforskjeller. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forward-priser og/eller den mest relevante prisinformasjonen som er tilgjengelig for den aktuelle perioden som fisken skal slaktes. balansedagen. Utsatt skatt i balansen er en nominell størrelse, beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.
Konsernet klassifiserer derivater utpekt som sikringsinstrument som sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring).
Derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrument, føres til virkelig verdi over resultatet.
Realiserte FishPool-kontrakter klassifiseres som driftspost og urealiserte verdiendringer på Fish Pool kontrakter klassifiseres som del av verdijustering biomasse.
Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld.
Fastpriskontrakter som medfører at konsernet er forpliktet til å selge slaktemoden fisk til en lavere pris enn den som danner grunnlag for markedsverdivurderingen av biomasse, avsettes som forpliktelse. Årets resultateffekt inkluderes i resultatlinjen "Virkelig verdijustering". Estimatavvik føres over utvidet resultet etterhvert som de oppstår. Konsernet gikk over fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning med virkning fra mai 2006. Effektene
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. På grunn av uvesentlige transaksjonskostnader og den korte kredittiden er amortisert kost lik pålydende med fradrag for påregnelig tap.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på
Utsatt skattefordel blir balanseført når det kan sannsynliggjøres en fremtidig skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen.
Det er beregnet utsatt skatt på differansen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av konsesjoner.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.
Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og andre personalkostnader. Ved regnskapsføring av pensjoner er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, lagt til grunn. knyttet til overgangen ble resultatført. Pensjonspremien knyttet til innskuddsordningen kostnadsføres når den påløper, og det foreligger ingen forpliktelse for konsernet utover den årlige innbetalingen.
Konsernet har en aksjebasert avlønningsplan hvor selskapene mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (opsjoner) i konsernet. Virkelig verdi av de tjenester som enhetene har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Virkelig verdi på aksjeopsjoner fastsettes ved tildelingsdato. Verdsettelsen gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmodeller tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent.
Ved beslutning om kontantavregning av opsjoner, vil opsjonsforpliktelsen bli reklassifisert fra egenkapital til forpliktelse. Det vil fra samme tidspunkt bli foretatt ny verdimåling av opsjonsforpliktelsen ved hver periodeslutt, med endring over resultat.
For nærmere omtale av konsernets opsjonsordninger, se note 26.
En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, selskapet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd, og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger er gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimat på forpliktelsen.
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forp-
Konsernet blir, gjennom sine aktiviteter, eksponert mot ulike typer finansiell risiko: Markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets ledelse har en løpende vurdering av disse risiki og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet har banklån med det formål å skaffe kapital til investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har selskapet enkelte valutaterminkontrakter.
Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjonsformål.
liktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet eller kortere dersom leieperioden er kortere.
Leiebetalinger ved operasjonell leasing klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.
amortisert kost da forskjellen mellom amortisert kost og virkelig verdi er ubetydelig. Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31. desember 2013 vil en økning på 0,5% i rentenivået redusere konsernets resultat med TNOK 13.965 (2012: TNOK 14.099) forutsatt at alle andre variabler er konstante. Valutarisiko sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Deler av utestående fordringer er kredittforsikret.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, GBP og JPY. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. Brutto kredittrisiko på balansedagen tilsvarer konsernets fordringsmasse på balansedagen, ref. note 13. Likviditetsrisiko
Konsernet klassifiserer særskilte biologiske hendelser på egen linje i regnskapet. Med særskilte biologiske hendelser menes myndighetspålagt sanering av laks ved utbrudd av PD og enkeltrømminger med et vesentlig antall laks. Kostnadsført beløp er avsetning for full tilvirkningskost på de sanerte beholdningene som er gjennomført, i tillegg til kostnader knyttet til opprydding og avslutning på lokaliteten. Ved rømning består kostnadsført beløp av full tilvirkningskost på den rømte biomassen samt kostnader knyttet til gjenfangst.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Valutainntekter og aktiva denominert i utenlandsk valuta er delvis sikret ved bruk av terminer og valutakontoer. Bruk av valutaterminkontrakter er kommentert i note 12. Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31. desember 2013 vil en 10% reduksjon i kronekursen endre konsernets resultat før skatt med TNOK - 147 045 (2012: TNOK - 49 382). De vesentlige valutaene for konsernet er USD, EUR, GBP og JPY. En 10% reduksjon i hver av disse valutakursene pr. 31.12.2013 ville hatt følgende effekt på konsernets resultat før skatt: EUR: TNOK - 76 989 JPY: TNOK - 29 628 GBP: TNOK - 21 234 USD: TNOK - 19 078 Kredittrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Kontantstrømprognoser utarbeides løpende og økonomiavdelingen overvåker rullerende prognoser over konsernets likviditetskrav for å forsikre at konsernet har tilstrekkelig kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede lånefasiliteter (omtalt under kontantstrømoppstillingen) til alle tider slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser (hvis aktuelt) på noen av konsernets lån. Konsernets målsetning er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på mellomlang sikt for å dekke lånebehovet på kort sikt. Informasjon om tilgjengelige kredittlinjer er videre omtalt under
Konsernets kontantstrømoppstilling viser konsernets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter er presentert under investeringsaktiviteten.
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle note 19.
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2013. Selskapet overvåker sin kapitalforvaltning med utgangspunkt i de covenantskrav som stilles. Disse er basert på egenkapital-andel og et forholdstall mellom
Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra den operasjonelle drift i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.
gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. netto rentebærende gjeld og EBITDA. Se nærmere omtale av disse kravene i note 19.
Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt, herunder eventuell justering av utbytteandeler, tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller Konsernets egenkapitalandel er 50,9% pr.31.12.13 (38,9% pr. 31.12.12). Netto rentebærende gjeld for konsernet ved utgangen av 2013 var på MNOK 1.772 (MNOK 2.764 i 2012)
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm som delvis reduseres av den motsatte effekten fra kontantekvivalenter som mottar flytende rente. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Låneporteføljen har i dag en flytende rente som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Lånene er balanseført til
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om forfallsstruktur, se note 19.
| 2018 Etter 2018 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 58 120 | |||||
| 915 | |||||
| 343 146 | |||||
| 5 490 | |||||
| 402 | |||||
| 0 | |||||
| 0 | |||||
| 0 | |||||
| 408 073 | |||||
| Sum 2 134 382 158 658 529 487 71 933 50 402 129 153 2 034 515 856 |
2014 64 471 57 154 16 029 50 000 129 153 2 034 515 856 |
2015 59 052 56 905 14 204 0 0 0 0 |
2016 175 388 168 632 1 701 513 29 598 28 022 12 845 0 0 0 0 3 591 905 1 010 085 298 793 1 771 978 |
2017 2 553 0 0 0 0 |
15 577 15 152 2 069 22 527 21 733 12 037 11 328 0 0 0 0 52 694 50 282 |
Virkelig verdi av kundefordringer og leverandørgjeld er tilnærmet lik balanseført verdi. Virkelig verdi på gjeld er tilnærmet lik balanseført verdi. Konsernet har "pt. rentebetingelser" som vurderes å være lik markedsrente på balansedagen. Se note 19 for nærmere omtale av rentebetingelsene.
| Eiendeler 31.12.2013 (i hele tusen) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 17 636 | 0 | 17 636 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 384 | 384 |
| SUM eiendeler | 0 | 17 636 | 384 | 18 020 |
| Forpliktelser | ||||
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 2 687 | 0 | 2 687 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 1 974 521 | 1 974 521 |
| Leasinggjeld og annen langsiktig gjeld | 0 | 0 | 471 716 | 471 716 |
| Korsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 397 186 | 397 186 |
| SUM forpliktelser | 0 | 2 687 | 2 843 423 | 2 846 110 |
| Eiendeler 31.12.2012 (i hele tusen) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 65 032 | 0 | 65 032 |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
| - Egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 15 760 | 15 760 |
| SUM eiendeler | 0 | 65 032 | 15 760 | 80 792 |
| Forpliktelser | ||||
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater holdt for handelsformål | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 2 098 240 | 2 098 240 |
| Leasinggjeld og annen langsiktig gjeld | 0 | 0 | 125 188 | 125 188 |
| Korsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 596 288 | 596 288 |
| SUM forpliktelser | 0 | 0 | 2 819 716 | 2 819 716 |
| Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31.12.2013 |
Egenkapital instrumenter - tilgjengelig for salg |
Sum |
|---|---|---|
| Inngående balanse | 15 760 | 15 760 |
| Investering i perioden | 0 | 0 |
| Realisasjon i perioden | -33 715 | -33 715 |
| Gevinster eller tap ført i resultatet | 18 340 | 18 340 |
| Utgående balanse | 384 | 384 |
| Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31.12.2012 |
Egenkapital instrumenter - tilgjengelig for salg |
Sum |
| Inngående balanse | 762 | 762 |
| Investering i perioden | 15 000 | 15 000 |
| Gevinster eller tap ført i resultatet | -2 | -2 |
| Utgående balanse | 15 760 | 15 760 |
Tabellen under viser finansielle instrumenter og gjeld til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
• Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forplik-
telse (nivå 1)
• Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31.12.2013. Se note 14 for opplysninger om biologiske eiendeler som er målt til virkelig verdi.
(pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2) • Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)
Villa konsern rapportertes og styrets internt som et eget segment. Segment Villa består av både oppdrettsvirksomhet og prosesseringsvirksomhet. Se ytterligere kommentarer i note 7. Totalt deles konsernets rapportering inn i 5 segmenter. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på operasjonelt driftsresultat, samt særskilte biologiske hendelser.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Konsernet har to virksomhetsområder; oppdrett av laks og ørret, samt salg og prosessering. Virksomhetsområdet oppdrett er delt opp i 3 regioner med rene oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge, oppdrett Nord-Norge og oppdrett Rauma. Disse tre er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. I tillegg blir det rapportert separat på virksomhetsområdet salg og prosessering. I tillegg ervervet SalMar konsern 51,4% av aksjene i Villa konsern med virkning 30.06.2013. Avskrivning og realisering av merverdier på materielle og immaterielle eiendeler fra gjennomførte oppkjøp er, med unntaket av oppkjøpet av Villa Organic, ikke allokert til segmentene. Kostnader ved opsjoner og resultat fra datterselskapet SalMar Japan K.K er også inkludert i elimineringskolonnen. Salg mellom segmentene gjennomføres i henhold til armlengdeprinsippet. Ved rapportering av inntekt fra eksterne parter til konsernledelsen er måling av inntekt i overensstemmelse med målingen i resultatregnskapet. Eiendeler og gjeld fordelt på segment rapporteres ikke til konsernledelsen. Selskapet har i 2013 en enkeltkunde som sto for mer enn 10% av konsernets omsetning. Omsetning til denne kunden utgjorde TNOK 786 525. I 2012 var det ingen enkeltkunder som hadde omsetning på over 10% av konsernets omsetning. Omsetningen knyttet til denne kunden inngår i segment Salg og prosessering.
| Oppdrett | Oppdrett Oppdrett Salg og pro- | Annet/ | Salmar | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 NOK 1000 | Midt-Norge Nord-Norge | Rauma | sessering | Villa eliminering Konsern | |||
| Eksterne driftsinntekter | 0 | 2 230 | 1 621 | 5 942 078 299 931 | 0 6 245 860 | ||
| Interne driftsinntekter | 2 701 979 | 910 507 593 749 | 105 332 14 617 -4 326 184 | 0 | |||
| SUM driftsinntekter | 2 701 979 | 912 737 595 370 6 047 410 314 548 -4 326 184 6 245 860 | |||||
| Avskrivninger | 92 927 | 41 923 | 30 074 | 37 059 16 330 | 2 507 | 220 820 | |
| Nedskrivninger | 0 | 5 000 | 5 000 | ||||
| Driftskostnader | 1 684 814 | 550 640 403 414 | 6 171 269 243 777 -4 293 367 4 760 547 | ||||
| Operasjonelt driftsresultat 924 238 | 320 174 161 882 | -160 918 54 441 | -40 324 1 259 493 | ||||
| Virkelig verdi justering | 155 203 | 209 621 | 48 414 | 683 114 255 | 0 | 528 176 | |
| Engangsgevinster knyttet | |||||||
| til oppkjøp | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 161 755 | 161 755 |
| Særskilte biologiske hendelser | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Driftsresultat | 1 079 441 | 529 795 210 296 | -160 235 168 696 | 121 431 1 949 425 | |||
| Resultat fra tilknyttet selskap | 157 980 | ||||||
| Netto finansposter | 214 665 | ||||||
| Resultat før skatt | 2 322 071 | ||||||
| Skattekostnad | 418 695 | ||||||
| Årsresultat | 1 903 376 | ||||||
| Investering i varige driftsmidler 168 031 Investering i virksomhet |
72 987 | 37 514 5 516 |
365 333 15 047 204 563 |
4 924 91 |
663 836 210 170 |
Investering i varige driftsmidler i segment Salg og prosessering på TNOK 365 333 inkluderer aktiveringen av ilandfører anlegget "Innovamar" som totalt er aktivert med TNOK 312 708 i året. Se nærmere omtale i note 5.
| Oppdrett | Oppdrett Oppdrett Salg og pro- | Annet/ | Salmar | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2012 NOK 1000 | Midt-Norge Nord-Norge | Rauma | sessering | eliminering Konsern | ||
| Eksterne driftsinntekter | 45 572 | 106 988 | 13 389 | 4 038 842 | 0 4 204 791 | |
| Interne driftsinntekter | 1 682 128 | 585 012 406 011 | 192 459 | -2 865 610 | 0 | |
| SUM driftsinntekter | 1 727 700 | 692 000 419 400 | 4 231 300 | -2 865 610 4 204 791 | ||
| Avskrivninger | 79 891 | 33 854 | 25 485 | 29 661 | 730 | 169 621 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 | 547 | 0 | 0 | 547 |
| Driftskostnader | 1 445 208 | 574 846 392 567 | 4 146 640 | -2 865 305 3 693 956 | ||
| Operasjonelt driftsresultat 202 600 | 83 300 | 800 | 55 000 | -1 035 | 340 666 | |
| Virkelig verdi justering | 178 889 | 30 954 | 59 449 | 24 735 | -3 610 | 290 417 |
| Inntektsføring av badwill | 0 | 0 | 0 | 0 | 62 390 | 62 390 |
| Særskilte biologiske hendelser -13 217 | -41 399 | 0 | 0 | 0 | -54 616 | |
| Driftsresultat | 368 272 | 72 855 | 60 249 | 79 735 | 57 747 | 638 859 |
| Resultat fra tilknyttet selskap | 93 909 | |||||
| Netto finansposter | -124 264 | |||||
| Resultat før skatt | 608 504 | |||||
| Skattekostnad | 127 062 | |||||
| Årsresultat | 481 442 |
| Andre immaterielle |
||||
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | Konsesjoner | Goodwill | eiendeler | Sum |
| Anskaffelseskost 01.01.12 | 1 447 503 | 451 738 | 43 599 | 1 942 840 |
| Tilgang | 0 | 0 | 1 684 | 1 684 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 220 000 | 0 | 0 | 220 000 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12.12 | 1 667 503 | 451 738 | 45 283 | 2 164 524 |
| Tilgang | 771 | 0 | 2 926 | 3 697 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 314 000 | 0 | 19 152 | 333 152 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12.13 | 1 982 274 | 451 738 | 67 361 | 2 501 373 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 01.01.12 | 5 000 | 18 390 | 2 350 | 25 740 |
| Årets avskrivninger | 0 | 0 | 3 287 | 3 287 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 31.12.12 | 5 000 | 18 390 | 5 637 | 29 028 |
| Årets avskrivninger | 0 | 0 | 3 287 | 3 287 |
| Årets nedskrivninger | 5 000 | 0 | 0 | 5 000 |
| Akk. av- og nedskrivninger per 31.12.13 | 10 000 | 18 390 | 8 925 | 37 315 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.13 | 1 972 274 | 433 348 | 58 436 | 2 464 058 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.12 | 1 662 503 | 433 348 | 39 649 | 2 135 500 |
| Balanseført verdi pr. 01.01.12 | 1 442 503 | 433 348 | 41 249 | 1 917 100 |
| Økonomisk levetid Avskrivningsplan |
Tidsubegrenset T | idsubegrenset | 5-50 år Lineær |
Av andre immaterielle eiendeler avskrives merverdier knyttet til kjøp vedrørende avlskjærner over 50 år. Kostpris på dette var MNOK 30, og rest bokført verdi på avlskjerner er MNOK 27,9. Øvrige avskrivinger av andre immaterielle eiendeler avskrives over 5 år.
Etter innføring av IFRS blir ikke goodwill lenger avskrevet, men vurdert for nedskrivning årlig, eller hyppigere dersom det foreligger indikasjoner på at nedskrivning kan være nødvendig. Forskjellen mellom anskaffelseskost og bokført verdi av goodwill skyldes avskrivning av goodwill før innføringen av IFRS.
Øvrig ervervet goodwill, som er avskrevet til 0,- før 2005, har en anskaffelseskost på TNOK 14.505.
| Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2013 | Antall | Anskaffelses- Bokført verdi | |
|---|---|---|---|
| NOK 1000 | konsesjoner | kost | 31.12.13 |
| Nord-Norge | 23 | 636 120 | 631 120 |
| Midt-Norge | 44 | 555 496 | 550 496 |
| Rauma | 14 | 487 658 | 487 658 |
| Villa | 16 | 303 000 | 303 000 |
| 97 | 1 982 274 | 1 972 274 |
| Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2012 NOK 1000 |
Antall konsesjoner |
kost | Anskaffelses- Bokført verdi 31.12.12 |
|---|---|---|---|
| Nord-Norge | 23 | 636 120 | 631 120 |
| Midt-Norge | 44 | 555 496 | 555 496 |
| Rauma | 14 | 475 887 | 475 887 |
| 81 | 1 667 503 | 1 662 503 |
| Spesifikasjon av goodwill 2012 NOK 1000 |
Anskaffelses- år |
Anskaffelses- Bokført verdi kost |
31.12.13 |
|---|---|---|---|
| Nord-Norge | 2006 | 95 114 | 95 114 |
| Midt-Norge | 1999-2011 | 117 718 | 111 251 |
| Rauma | 2011 | 226 983 | 226 983 |
| 439 815 | 433 348 |
Konsernet har videre samdriftsavtaler/tidsbegrensede konsesjoner knyttet til 12 konsesjoner.
| Spesifikasjon av goodwill 2013 NOK 1000 |
Anskaffelses- år |
Anskaffelses- Bokført verdi kost |
31.12.13 |
|---|---|---|---|
| Nord-Norge | 2006 | 95 114 | 95 114 |
| Midt-Norge | 1999-2011 | 117 718 | 111 251 |
| Rauma | 2011 | 226 983 | 226 983 |
| 439 815 | 433 348 |
SalMar har identifisert konsernets segmenter som kontantstrømgenererende enheter. Ved oppkjøp blir goodwill og immaterielle eiendeler fordelt på den av konsernets kontantstrømgenererende enheter de er knyttet til. De kontantstrømgenererende enhetene er det laveste nivå en kan identifisere uavhengige kontantstrømmer på og er ikke på et høyere nivå enn konsernets segmentinndeling basert på geografisk fordeling av produksjon i sjø, segmentene Midt-Norge, Nord-Norge, Rauma og Villa, samt salg og prosessering. For en oversikt over bokført verdi av konsesjoner og goodwill fordelt på segmenter se over. EBIT(DA)/Marginer; EBIT pr kg er sterkt volatilt i forhold endringer i laksepris og har for de siste årene vært høyere enn historisk gjennomsnitt. Estimat på laksepris tar utgangspunkt i det erfaringsmessig langsiktige prisnivået i de markeder fisken omsettes. Estimat på produksjonskostnader baseres på historiske tall hensyntatt kjente endringer. Langsiktig netto-margin benyttet i vurderingen er vurdert lavere enn siste års EBIT pr kg, og en normalisert langsiktig EBIT pr kg er derfor benyttet.
Balanseført verdi av de kontantstrømgenererende enhetene er gjenstand for nedskrivningstest på årlig basis eller hyppigere dersom det foreligger indikasjon på nedskrivningsbehov. Estimert bruksverdi legges til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp. Det foretas nedskrivning dersom balanseført verdi er lavere enn gjenvinnbart beløp. Fremtidig produksjonsvolum; estimat på fremtidig produksjon tar utgangspunkt i dagens produksjon og slakteplan og justeres for fremtidige forventede produksjonsøkninger gitt dagens konsesjoner. Vurderingen er basert på en sammenligning av nåverdi
I estimatene for fremtidige netto kontantstrømmer legges konsernets budsjett og prognoser for de neste tre årene til grunn. Det forutsettes ingen reell vekst ved beregning av terminalverdien, dvs vekst er satt til forventet inflasjon. Ved kalkulering av bruksverdi benyttes et avkastningskrav på 7,86% etter skatt. Det er benyttet samme avkastningskrav på alle kontantstrømgenererende enheter. Som med alle estimater er kontantstrømprognosene følsomme for endringer i de underliggende forutsetningene. Estimert bruksverdi vil påvirkes mest av følgende forutsetninger: medføre nedskrivningsbehov.
Diskonteringsrente; diskonteringsrente benyttet reflekterer ledelsens estimat på risiko spesifisert på hver kontantstrømgenererende enhet. I fastsettelsen av diskonteringsrenten tas det utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på tidspunkt for vurderingen. Diskonteringsrenten etter skatt er beregnet til 7,86 %. Dette tilsvarer et før skatt krav på ca. 10,7%. Test av verdifall ga ikke grunnlag for nedskrivning av balanseførte verdier for oppdrettskonsesjoner og goodwill per 31. desember 2013.
av estimert fremtidig kontantstrøm og balanseført verdi per kontantstrømgenererende enhet. Det er videre foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere de beregnede nåverdier ved å se på endring i laksepris, produksjonskostnader og dermed netto marginer og diskonteringsrente. Bokført verdi pr konsesjon er høyest for segment Rauma slik at vurderingen for segment Rauma er minst robust. Break-even nivå på EBIT pr kg for segment Rauma er 5,20. Diskonteringsrenten må øke med 4,4 %-poeng for at kalkulert verdi skal
Konsernet vurderer løpende resultatutviklingen sammenholdt med de langsiktige forutsetningene som er lagt til grunn for å fastslå hvorvidt forutsetningene i basismodellen fortsatt er til stede.
| Oppdrett | Oppdrett Oppdrett Salg og pro- | Annet/ | Salmar | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2012 NOK 1000 | Midt-Norge Nord-Norge | Rauma | sessering | eliminering Konsern | ||
| Årets investering | ||||||
| i varige driftsmidler | 123 021 | 58 391 | 44 962 | 47 691 | 692 | 274 757 |
| Årets investering i virksomhet | 0 | 145 703 | 0 | 0 | 0 | 145 703 |
| Tomter, Maskiner, anlegg, | Skip, | Herav | |||
|---|---|---|---|---|---|
| bygninger, | driftsutstyr | andre | leasede | ||
| NOK 1000 Anskaffelseskost 01.01.12 |
annen fast eiend. 275 183 |
inventar m.m. 1 330 696 |
driftsmidler 101 831 |
2 093 062 | SUM driftsmidler 324 756 |
| Tilgang | 43 120 | 207 589 | 24 048 | 274 757 | 27 981 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 0 | 34 849 | 0 | 34 849 | 26 947 |
| Avgang | 222 | 1 956 | 0 | 2 178 | 1 166 |
| Anskaffelseskost 31.12.12 | 318 081 | 1 571 178 | 125 879 | 2 015 139 | 378 518 |
| Tilgang | 231 344 | 391 947 | 40 545 | 663 836 | 367 539 |
| Tilgang ved virksomhetsoverdragelse | 30 472 | 89 050 | 31 130 | 150 652 | 53 718 |
| Avgang | 158 | 6 349 | 1 278 | 7 784 | 1 563 |
| Anskaffelseskost 31.12.13 | 579 739 | 2 045 827 | 196 276 | 2 821 842 | 798 212 |
| Akk. av- og nedskr. 01.01.12 | 68 774 | 485 115 | 27 376 | 581 265 | 94 998 |
| Årets avskrivninger 2012 | 15 548 | 139 530 | 11 255 | 166 333 | 36 239 |
| Årets nedskrivninger | 28 | 520 | 0 | 547 | 0 |
| Tilbakeførte avskrivninger | 0 | 1 811 | 0 | 1 811 | 704 |
| Akk. av- og nedskr. 31.12.12 | 84 349 | 623 354 | 38 631 | 746 335 | 130 533 |
| Årets avskrivninger 2013 | 22 003 | 173 972 | 21 558 | 217 533 | 49 015 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | |||
| Tilbakeførte avskrivninger | 21 | 320 | 1 009 | 1 350 | 0 |
| Akk. av- og nedskr. 31.12.13 | 106 331 | 797 006 | 59 181 | 962 517 | 179 548 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.13 | 473 408 | 1 248 820 | 137 096 | 1 859 325 | 618 663 |
| Balanseført verdi pr. 31.12.12 | 233 732 | 947 824 | 87 248 | 1 268 804 | 247 983 |
| Balanseført verdi pr. 01.01.12 | 206 409 | 845 582 | 74 455 | 1 126 446 | 229 758 |
| Gev./tap salg anleggsmidler | 0 | -2 455 | 0 | -2 455 | |
| Årlig leie av ikke bal.førte driftsm. | 54 292 | 19 037 | 3 353 | 76 682 | |
| Balanseførte renter | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Økonomisk levetid | 5-20 år | 3-10 år | 5-15 år | ||
| Avskrivningsplan | lineær | lineær | lineær |
Balanseført leasing forpliktelse pr 31.12.13 TNOK 529.487.
Av de balanseførte driftsmidlene er TNOK 294.971 maskiner og anlegg, TNOK 106.887 er skip og andre driftsmidler, samt at TNOK 216.805 er tomter og bygninger. Alle leasingavtaler er inngått på standard betingelser.
Parallelt med gjennomføring av salget av aksjene i Nordskag Næringspark AS jfr. note 9, reforhandlet konsernet leieavtalen om leie av "Innovamar" fra Nordskag Næringspark AS . Leieperioden ble utvidet fra 15 år til 20 år, i tillegg til opsjon på forlengelse av leieperioden etter avtalens utløp mot en redusert årlig leiekostnad. Utleier har i tillegg en rett, men ikke plikt til å kreve at SalMar som leietaker erverver eiendommen etter avtalens utløp til MNOK 70. Endringen i utforming av leieavtalen medfører at bygget og leieforpliktelsen er balanseført med virkning fra 1.10.2013. Totalt er det eiendommen balanseført med MNOK 312,2. Leasing forpliktelsen er balanseført tilsvarende. Investeringen er dekomponert i bygg, tekniske installasjoner og tomt. Andel allokert til bygg avskrives over 30 år. Tilsvarende blir andel allokert til tekniske installasjoner avskrevet over 13 år. Tomt avskrives ikke.
| Datterselskap | Konsolidert (ja/nei) |
Forretnings- kontor |
Stemme-/ eierandel |
|---|---|---|---|
| SalMar Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Langstein Fisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Straumsnes Settefisk AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Villa Smolt AS | JA | Molde | 100,0 % |
| - Villa Settefisk AS | JA | Molde | 100,0 % |
| SalMar Farming AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Salmar Rauma AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Stamfisk AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Sætre AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Rauma Eik AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Salmar Organic AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| - Vikenco AS | JA | Aukra | 51,0 % |
| - Fjord Salmon AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Atlantic Cod Farms AS | JA | Ørskog | 100,0 % |
| Ocean Farming AS | JA | Kverva | 91,0 % |
| SalMar Nord AS | JA | Senja | 100,0 % |
| - Troms Stamfiskstasjon AS | JA | Senja | 100,0 % |
| - Salmar Finnmark AS | JA | Senja | 100,0 % |
| SalMar Processing AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - SalMar Japan KK | JA | Japan | 100,0 % |
| - Frøyas AS | JA | Kverva | 66,0 % |
| SalMar Sales AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| - Volstad Seafood AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| SalMar-Tunet AS | JA | Kverva | 100,0 % |
| Villa Organic AS | JA | Molde | 50,4 % |
| - Villa Arctic AS | JA | Molde | 50,4 % |
| - Romsdal Processing AS | JA | Molde | 50,4 % |
| - Kirkenes Processing AS | JA | Molde | 50,4 % |
| Tilknyttede selskap | Forretnings- kontor |
Stemme-/ eierandel |
|
| Norskott Havbruk AS | Bergen | 50 % | |
| Trøndersk Kystkompetanse AS | Dyrvik | 20 % |
Norskott Havbruk AS er vurdert som tilknyttet selskap. Tilknyttede selskap regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden. Se nærmere omtale i note 9.
Konsernregnskapet for 2013 omfatter følgende datterselskap og tilknyttede selskap:
| tterselskap |
|---|
| IMar Settefisk AS |
| angstein Fisk AS |
| Straumsnes Settefisk AS |
| /illa Smolt AS |
| /illa Settefisk AS |
| IMar Farming AS |
| Salmar Rauma AS |
| - Rauma Stamfisk AS |
| - Rauma Sætre AS |
| - Rauma Eik AS |
| - Salmar Organic AS |
| - Vikenco AS |
| iord Salmon AS |
| Atlantic Cod Farms AS |
| ean Farming AS |
| IMar Nord AS |
| Troms Stamfiskstasjon AS |
| Salmar Finnmark AS |
| IMar Processing AS |
| SalMar Japan KK |
| Frøyas AS |
| Mar Sales AS |
| /olstad Seafood AS |
| Mar-Tunet AS |
| la Organic AS |
| /illa Arctic AS |
| Romsdal Processing AS |
| Crkopos Drocossipa AS |
Konsernet inngikk den 22. april 2013 avtale om å kjøpe 100% av aksjene i Atlantic Cod Farms AS . Transaksjonen er regnskapsmessig behandlet som virksomhetsovertagelse og selskapet vil inngå i segment Rauma. Formålet med kjøpet er å sikre tilgang på lokaliteter på Møre. I tillegg til lokaliteter overtas det utstyr til driften i området. Det overtatte selskapet har også et betydelig fremførbart underskudd som har en verdi for SalMar. Verdien av det fremførbare underskuddet har medført en engangsgevinst knyttet til oppkjøpet. Engangsgevinsten er inntektsført i sin helhet.
Allokeringen av vederlaget er nå å anse som endelig.
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Atlantic Cod Farms AS | 22.04.2013 | 5 516 |
Total kjøpesum for selskapet var TNOK 40 000. Det ble transportert en fordring på selskapet fra tidligere eier Codfarmers AS til SalMar ASA på totalt TNOK 34 484, i tillegg ble det betalt TNOK 5 516 for 100% av aksjene i selskapet. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
| NOK 1000 | Balanseført | Justering til | |
|---|---|---|---|
| verdi | virkelig verdi Virkelig verdi | ||
| Utsatt skattefordel | 0 | 103 380 | 103 380 |
| Immaterielle eiendeler | 0 | 11 000 | 11 000 |
| Varige driftsmidler | 12 736 | 0 | 12 736 |
| Kontanter og bankinnskudd | 675 | 0 | 675 |
| Langsiktig gjeld | -34 484 | 0 | -34 484 |
| Andre forpliktelser | 0 | -750 | -750 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -21 073 | 113 630 | 92 558 |
| Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -87 041 | ||
| Kontantvederlag | 5 516 |
Konsernet gjennomførte i 2013 et trinnvis oppkjøp av aksjene i Villa Organic AS , som i juni 2013 resulterte i at SalMar fikk aksjemajoriteten i Villa konsern. Etter siste erverv gjennomført med virkning pr. 30.06.2013 hadde SalMar en eierandel på 50,4%.
SalMar ervervet i 2012 8,4% av aksjene i Villa Organic AS. Det ble i begynnelsen av april 2013 inngått avtale med en aksjonærgruppe i Villa Organic AS om kjøp av ytterligere 41,3% av aksjene i selskapet. Samlet eierandel etter transaksjonen var 49,7%. SalMar satt fra dette tidspunkt med betydelig innflytelse i Villa konsern, og aksjene ble klassifisert som et tilknyttet selskap for SalMar konsern. Den 12. juni 2013 ble ytterligere 0,7% av aksjene ervervet
Atlantic Cod Farms har liten aktivitet og påvirkning på omsetning og driftsresultat etter oppkjøpet har ikke vært vesentlig.
Det har ikke påløpt vesentlige eksterne transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
slik at eierandelen ble på 50,4%. Villa Organic AS er et helintegrert oppdrettsselskap med 16 matfisk-konsesjoner, samt lokaliteter i Laksefjorden og Varangerfjorden. I tillegg til oppdrettsvirksomheten har konsernet egen smoltproduksjon, 2 prosesseringsanlegg, samt en egen salgsvirksomhet. Salgsvirksomheten er etter oppkjøpet solgt ut av konsernet. Selskapet er fra oppkjøpstidspunktet konsolidert, og rapporteres som eget segment i SalMar konsern.
Allokering av vederlaget fremkommer under. Allokeringen av vederlaget er å anse som endelig.
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Virkelig verdi på aksjer i Villa Organic AS eid før oppkjøpet | 202 063 | |
| Kontantvederlag ved økning av aksjepost fra 49,7% til 50,4% | 12.06.2013 | 2 500 |
| Totalt vederlag for aksjene | 204 563 |
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost | |
|---|---|---|---|
| Ocean Farming AS | 31.12.2013 | 91 | |
| Effekten på balansen av oppkjøpet var: | |||
| NOK 1000 | Balanseførte | Justering til | |
| verdier | virkelig verdi Virkelig verdi | ||
| Utsatt skattefordel | 0 | 588 | 588 |
| Immaterielle eiendeler | 0 | 19 152 | 19 152 |
| Omløpsmidler | 6 034 | 0 | 6 034 |
| Annen gjeld | -25 673 | 0 | -25 673 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -19 640 | 19 740 | 100 |
| Minoritetsinteresser | 9 | ||
| NOK 1000 | Balanseførte | Justering til | |
|---|---|---|---|
| verdier | virkelig verdi Virkelig verdi | ||
| Immaterielle eiendeler | 24 010 | 279 185 | 303 195 |
| Varige driftsmidler | 212 574 | -74 854 | 137 720 |
| Andre finansielle eiendeler | 5 014 | 0 | 5 014 |
| Varelager og biologiske eiendeler | 233 220 | 18 224 | 251 443 |
| Omløpsmidler | 123 791 | 603 | 124 394 |
| Utsatt skatt | 25 785 | -65 170 | -39 385 |
| Rentebærende gjeld | -196 981 | -1 000 | -197 981 |
| Annen gjeld | -84 046 | 0 | -84 046 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 343 367 | 156 988 | 500 355 |
| Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -94 714 | ||
| Minoritetsinteresser | -201 078 | ||
| Kontantvederlag | 204 563 |
| Immaterielle eiendeler | 24 010 | 279 185 | 303 195 |
|---|---|---|---|
| Varige driftsmidler | 212 574 | -74 854 | 137 720 |
| Andre finansielle eiendeler | 5 014 | 0 | 5 014 |
| Varelager og biologiske eiendeler | 233 220 | 18 224 | 251 443 |
| Omløpsmidler | 123 791 | 603 | 124 394 |
| Utsatt skatt | 25 785 | -65 170 | -39 385 |
| Rentebærende gjeld | -196 981 | -1 000 | -197 981 |
| Annen gjeld | -84 046 | 0 | -84 046 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 343 367 | 156 988 | 500 355 |
| Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -94 714 | ||
| Minoritetsinteresser | -201 078 | ||
I tabellen over fremkommer virkelig verdi av minoritetsinteressen med TNOK 201 078. Verdien av minoritetsinteressen er bereget ved å ta utgangspunkt i vederlaget for 50,4% eierandel i selskapet.
Mer- og mindreverdier oppstår som følge av virkelig verdivurderinger på identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Merverdier knyttet til immaterielle eiendeler er relatert til konsesjoner. Det oppkjøpte selskapet eier 16 matfiskkonsesjoner, hvorav 7 er stedbunden til Varangerfjorden i Finnmark. Verdien på konsesjonene er satt med bakgrunn i sammenlignbare transaksjoner og analyser basert på anerkjente verdsettelsesmetoder. Med bakgrunn i dette er konsesjonsverdien i merverdiallokeringen satt til TNOK 22 0000 pr. konsesjon, med unntak av de stedbundne som er fastsatt til MNOK 15 000 pr. stk. Som følge av merverdiallokeringen får SalMar en engangsgevinst som følge av oppkjøpet på TNOK 94 714. Hovedårsaken til inntektsføringen er at selger av aksjene var i en vanskelig finansiell situasjon på tidspunkt for gjennomføring av transaksjonen.
Villa Organic har påvirket operasjonelt driftsresultat med TNOK 54 441 og salgsinntektene med TNOK 314 548 i perioden etter oppkjøpet. Villa Organic hadde en omsetning for hele 2013 på TNOK 680 785 og et operasjonelt driftsresultat på TNOK 69 894. Villa Organic rapporteres som et separat segment jfr. note 3.
| Utsatt skattefordel | 0 | 588 | 588 |
|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 0 | 19 152 | 19 152 |
| Omløpsmidler | 6 034 | 0 | 6 034 |
| Annen gjeld | -25 673 | 0 | -25 673 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | -19 640 | 19 740 | 100 |
| Minoritetsinteresser | 9 | ||
| Kontantvederlag | 91 |
Konsernet inngikk den 31. desember 2013 avtale om å kjøpe 52% av aksjene i Ocean Farming AS og eier etter dette 91% av aksjene i selskapet. Transaksjonen er regnskapsmessig behandlet som virksomhetsovertagelse. Formålet med kjøpet er å sikre tilgang på teknologi utviklet i selskapet. Allokeringen av vederlaget fremgår under, denne er å anse som endelig. Det har ikke påløpt transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
Konsernet kjøpte i 2012 10 konsesjoner fra Villa Arctic AS, se omtale under. Det var knyttet en betingelse til overtakelsen som kunne medføre justering i prisen dersom prisnivået på laks oversteg en gitt pris i 2013. Det ble pr. 31.12.2012 avsatt MNOK 15,0 til dekning av denne forpliktelsen. Det gunstige prisnivået gjennom 2013 medførte at avsetningen pr. 31.12.2013 har økt til MNOK 50,0. Villa Arctic AS inngår i Villa Organic konsern som inngår i SalMar konsern med virkning fra 12.6.2013. På oppkjøpstidspunktet av Villa Organic konsern var avsetningen økt til MNOK 35,0. Avsetning etter oppkjøpet av Villa Organic konsern som er på MNOK 15,0 er eliminert i konsernet. Årets økning i avsetning på MNOK 20,0 som har gitt resultateffekt for konsernet, er ført mot linjen for engangsgevinster i resultatregnskapet.
Selskapet inngår i konsernet med virkning fra 31.12.2013 og har dermed ikke påvirket resultatet i 2013. Selskapet er et utviklingsselskap som ikke har hatt omsetning i 2013.
Konsernet inngikk den 22. mars 2013 avtale om å utløse gjenværende minoritetsaksjonærer i SalMar Rauma AS. Konsernet kjøpte 24,46% av aksjene i SalMar Rauma AS og eier etter transaksjonen 100% av aksjene i selskapet.
Konsernet inngikk den 15. mai 2013 avtale om salg av deler av sin aksjepost i Bakkafrost. Eierposten i Bakkafrost ble redusert fra 25,2% til 10,2% etter transaksjonen. Totalt vederlag for de realiserte aksjene etter omkostninger var på TNOK 506 084. Det ble bokført en gevinst på TNOK 170 103 knyttet til denne transaksjonen.
let som en virksomhetsovertagelse. Det er knyttet en betingelse til overtakelsen som kan medføre justering i prisen dersom prisnivået på laks overstiger en gitt pris i 2013. Se nærmere omtale knyttet til det betingede vederlaget over.
Nedsalget resulterte i at Bakkafrost opphørte som tilknyttet selskap med virkning fra transaksjonstidspunktet. Regnskapsmessig ble hele aksjeposten ansett som realisert, og resterende aksjepost på 10,2% ble klassifisert som et finansielt instrument til virkelig verdi over resultat. Ny kostpris for gjenværende aksjepost var virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Resultatandel fra tilknyttet selskap er inntektsført for perioden frem til transaksjonstidspunktet med TNOK 40 667. For etterfølgende periode frem til 12.12.2013 var endring i virkelig verdi på TNOK 82 781. Både endring i virkelig verdi og gevinst ved realisasjon av TS-andel inngår i linje for finansinntekter jfr. note 29. SalMar hadde i tillegg til sin aksjepost i Bakkafrost også inngått en TRS-avtale for totalt 4,66% av aksjene i selskapet. TRS-avtalen har løpende blitt bokført til virkelig verdi, hvor verdiendringen er inkludert i andre finansposter. Pr. 15.7.2013 ble TRS-avtalen realisert og hele aksjeposten ervervet. Akkumulert gevinst på TRS-avtalen har vært på TNOK 76 706, hvorav TNOK 26 683 er inntektsført i 2013. SalMar hadde etter dette en eierandel i Bakkafrost på 14,88%. Verdiendring av aksjene ervervet den 15.7.2013 og frem til 12.12.2013 inngår i verdiendringen på TNOK 82 781 som er omtalt over. Den 12.12.2013 ble den gjenværende aksjeposten i Bakkfrost PF på 14,88 % realisert. Totalt netto vederlag for den gjenværende konsernet på TNOK 40 755. Erverv av aksjer i Villa Organic AS Viser til omtale av transaksjonene knyttet til erverv av aksjer i Villa Organic i note 7. Konsernet inngikk i perioden 22.3 - 2.4.2013 avtale om erverv av 41,3 % av aksjene i Villa Organic AS. Konsernet eide fra før 8,4% av aksjene og hadde nå betydelig innflytelse på selskapet med en eierandel på totalt 49,7% i selskapet. Aksjeinvesteringen ble klassifisert som et tilknyttet selskap. Investeringen ble regnskapsmessig behandlet som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden fra dettet tidspunktet og frem til 12.6.2013 hvor SalMar konsern oppnådde bestemmende innflytelse i selskapet - se note 7. Det er i året inntektsført TNOK 12 855 i resultatandel fra investeringen som tilknyttet selskap. Både på tidspunkt for betydelig innflytelse og på tidspunkt for bestemmende innflytelse, blir hele aksjegevinsten ansett realisert og ny kostpris etablert. På tidspunkt for overgang fra finansielt instrument holdt for salg til tilknyttet selskap genererte dette en gevinst på TNOK 15 000. Tilsvarende ved overgang fra tilknyttet selskap til datterselskap ble det inntektsført en gevinst på TNOK 6 587. Begge effektene er inkludert i linjen finansinntekter i resultatet jfr. note 29.
Konsernet inngikk den 21. oktober 2013 avtale om å utløse minoritetsaksjonærene i Langstein Fisk AS . Konsernet ervervet 40% av aksjene i selskapet, og eier etter dette 100% av aksjene i selskapet.
aksjeposten var på TNOK 616 443. Inntektsført gevinst på denne aksjeposten er på TNOK 18 576.
Konsernet realiserte i 2013 også sin 42,5 % andel i Nordskag Næringspark AS. Totalt vederlag var på TNOK 64 673, noe som genererte en gevinst for
| NOK 1000 | Oppkjøpsdato | Anskaffelseskost |
|---|---|---|
| Virksomhet i Laksefjorden | 29.02.2012 | 145 704 |
| Sum eiendeler | Sum gjeld | Driftsinntekter | Årsresultat 2013 | |
|---|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk konsern | 1 412 993 | 608 124 | 1 189 140 | 202 149 |
| NOK 1000 | Balanseført | Justering til | |
|---|---|---|---|
| verdi | virkelig verdi Virkelig verdi | ||
| Immaterielle eiendeler | 110 000 | 110 000 | 220 000 |
| Varige driftsmidler | 34 856 | 0 | 34 856 |
| Biologiske eiendeler | 20 869 | -2 513 | 18 356 |
| Utsatt skatt | 0 | -30 096 | -30 096 |
| Rentebærende gjeld | -20 021 | 0 | -20 021 |
| Netto identifiserbare eiendeler og gjeld | 145 704 | 77 390 | 223 094 |
| Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -77 390 | ||
| Kontantvederlag | 145 704 | ||
| Engangsgevinst knyttet til oppkjøp | -77 390 | ||
| Avsetning betinget vederlag | 15 000 | ||
| Netto inntektsføring av engangsgevinster | -62 390 |
| NOK 1000 | SalMar Rauma | Langstein Fisk | Totalt |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi av minoritetsinteresser | 112 343 | 571 | 112 913 |
| Kontant vederlag for eierandelene | 69 696 | 750 | 70 445 |
| Overskytende belastes egenkapitalen til morselskapets aksjonærer | 42 647 | -179 | 42 468 |
Det er gjennomført en oppkjøpsanalyse for virksomhetskjøpet hvor overtatte eiendeler og forpliktelser er verdsatt til virkelig verdi. Konsesjonene er verdsatt til virkelig verdi basert på anerkjente verdsettelsesmetoder, i tillegg til vurdering av markedsverdier på konsesjoner. Vår vurdering tilsier at det er foretatt et kjøp på gunstige vilkår og det er i året foretatt en inntektsføring av denne effekten på MNOK 77,4.
Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.
Aksjene i Norskott Havbruk er ikke notert på børs. Resultatandeler fra tilknyttede selskap er ført på egen linje i resultatet som konsernets andel av årets resultat etter skatt. Nedenfor vises hovedtallene for den vesentlige investeringen som fortsatt er i eie ved årsskiftet.
| Sum eiendeler | ||
|---|---|---|
| NOK 1000 Selskap regnskapsført |
Norskott | Nordskag | Villa | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| etter EK-metoden | Havbruk Næringspark | Bakkafrost | Konsern | Øvrige | Sum | |
| Selskapsform | AS P | /F AS | ||||
| Opprinnelig anskaffelseskost | 162 826 | 23 375 | 533 406 | 182 622 | 103 | 902 332 |
| Henførbar merverdi | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Goodwill | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Inngående balanse 01.01.13 | 293 499 | 24 700 | 630 236 | 0 | 142 | 948 575 |
| Kjøp av andel / innskudd | 0 | 0 | 0 | 182 621 | 0 | 182 621 |
| Andel årets resultat | 101 075 | 3 384 | 40 667 | 12 855 | 0 | 157 980 |
| Poster over totalresultat | 33 664 | 0 | 39 597 | 0 | 0 | 73 261 |
| Realisasjon av eierandel | 0 | -23 918 | -685 374 | -195 476 | -39 | -904 807 |
| Mottatt utbytte | -26 000 | -4 166 | -25 126 | 0 | 0 | -55 292 |
| Utgående balanse 31.12.13 | 402 238 | 0 | 0 | 0 | 103 | 402 338 |
| note | 1 | 2 • Derivater | |
|---|---|---|---|
| ------ | --- | -- | --------------- |
Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:
| Pr. 31. desember 2013 Eiendeler |
Utlån fordringer |
Eiendeler til virkelig verdi over resultat |
Tilgjengelig for salg |
SUM |
|---|---|---|---|---|
| Investeringer i aksjer og andeler | 0 | 0 | 384 | 384 |
| Derivater | 0 | 17 636 | 0 | 17 636 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 816 287 | 0 | 0 | 816 287 |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 1 070 998 | 0 | 0 | 1 070 998 |
| SUM | 1 887 285 | 17 636 | 384 | 1 905 306 |
| Pr. 31. desember 2013 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over |
Andre finansielle forpliktelser til resultat amortisert kost |
SUM |
|---|---|---|---|
| Lån | 0 | 2 313 936 | 2 313 936 |
| Finansielle leieavtaler | 0 | 529 487 | 529 487 |
| Derivater | 2 687 | 0 | 2 687 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl lovpålagte forpliktelser | 0 | 705 725 | 705 725 |
| SUM | 2 687 | 3 549 148 | 3 551 835 |
NOK 1000
| Pr. 31. desember 2012 Eiendeler |
Utlån fordringer |
Eiendeler til virkelig verdi over resultat |
Tilgjengelig for salg |
SUM |
|---|---|---|---|---|
| IInvesteringer i aksjer og andeler | 0 | 0 | 15 760 | 15 760 |
| Derivater | 0 | 65 032 | 0 | 65 032 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 773 170 | 0 | 0 | 773 170 |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 55 336 | 0 | 0 | 55 336 |
| SUM | 828 506 | 65 032 | 15 760 | 909 298 |
| Pr. 31. desember 2012 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig |
Andre finansielle verdi over forpliktelser til resultat amortisert kost |
SUM |
|---|---|---|---|
| Lån | 0 | 2 647 917 | 2 647 917 |
| Finansielle leieavtaler | 0 | 171 397 | 171 397 |
| Derivater | 0 | 0 | 0 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl lovpål. forplikt. | 0 | 916 280 | 916 280 |
| SUM | 0 | 3 735 594 | 3 735 594 |
| Aksjer i andre selskaper NOK 1000 |
|---|
| Villa Organic AS |
| Aksjer i andre selskaper NOK 1000 |
Balanseført verdi 2013 |
Balanseført verdi 2012 |
|---|---|---|
| Villa Organic AS | 0 | 15 000 |
| Øvrige aksjer | 384 | 760 |
| Sum | 384 | 15 760 |
| 2013 | 2012 | |||
|---|---|---|---|---|
| Andre | Annen | Andre | Annen | |
| Balanseført virkelig verdi pr. 31.12 | fordringer | kortsiktig gjeld | fordringer kortsiktig gjeld | |
| Valutaterminkontrakter | 0 | -582 | 14 759 | 0 |
| Finansielle kjøp- og salgskontrakter fisk (fish-pool) 17 636 | -2 105 | 249 | 0 | |
| TRS-avtale | 0 | 0 | 50 024 | 0 |
| Totalt | 17 636 | -2 687 | 65 032 | 0 |
Aksjer i andre selskaper er klassifisert som tilgjengelig for salg. Investeringer i andre aksjer er målt til kost da dette vurderes å være beste estimat på virkelig verdi.
Konsernet eier pr. 31.12.2013 50,4% av aksjene i Villa Organic. Bestemmende innflytelse i selskapet er oppnådd gjennom trinnvis oppkjøp i løpet av 2013. På tidspunkt for overgang fra finansiell eiendel tilgjengelig for salg til tilknyttet selskap, ble aksjene vurdert til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Dette genererte en gevinst på TNOK 15 000. Viser til omtale om dette i note 7 og note 9.
Det er realisert øvrige aksjeposter for totalt TNOK 3716 i perioden. Inntektsført gevinst på transaksjonene er på TNOK 3 341 og inngår i linjen for finansinntekter jfr. note 29.
Det er inngått både finansielle salgskontrakter og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Derivatene måles til virkelig over resultatet. Kontraktene kommer til oppgjør i 2014. Virkelig verdi av kjøpskontraktene er beregnet til TNOK 17 636 ut fra markedspris på balansedagen, tilsvarende er virkelig verdi på salgskontraktene beregnet til TNOK - 2 105.
Tabellen under viser selskapets valutaterminkontrakter pr 31.12.13. Samtlige kontrakter gjelder kjøp og salg av valuta mot norske kroner. Terminforretninger er inngått for i størst mulig grad å avdekke valutarisikoen på utestående kundefordringer og inngåtte kjøp og salgskontrakter. Valutaterminkontraktene føres til virkelig verdi i balansen. Konsernet benytter ikke sikringsbokføring ved regnskapsføring av valutaterminkontrakter. Bokført verdi/
Realiserte Fish Pool kontrakter klassifiseres i resultatregnskapet under operasjonelt driftsresultat og urealiserte verdiendringer på Fish Pool kontrakter klassifiseres som del av virkelig verdijustering.
Realiserte Fish Pool kontrakter klassifisert under drift utgjør for 2013 TNOK 641. Tilsvarende tall i 2012 var TNOK - 6 681.
TRS-avtale knyttet til aksjer i Bakkafrost P/F er realisert i 2013. Se nærmere omtale i note 9.
Inngåtte derivater måles til virkelig verdi. På balansedagen er disse innregnet i balansen som følger:
| markedsverdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Produkt | Type | Valuta | Valutabeløp | Val.periode | Kursintervall | TNOK |
| Forward | Salg | EUR | 93 314 | Q1 2014 - Q1 2015 | 7,483-8,5421 | -13 440 |
| Forward | Salg | JPY | 4 846 614 | Q1 2014 - Q1 2015 | 0,0582-0,0630 | 14 059 |
| Forward | Salg | GBP | 21 413 | Q1 2014 - Q1 2015 | 8,8545-10,1432 | -3 759 |
| Forward | Salg | USD | 55 302 | Q1 2014 - Q1 2015 | 5,9960-6,2650 | 3 471 |
| Forward | Salg | SEK | 1 228 | Q1 2014 | 0,9346-0,9449 | -6 |
| Forward | Kjøp | EUR | 2 983 | Q1 2014 - Q3 2014 | 7,9043-8,2226 | 128 |
| Forward | Kjøp | JPY | 33 653 | Q1 2014 | 0,0597-0,0597 | -1 036 |
| Sum | -582 |
Konsernets fordringer er målt til amortisert kost. Fordringer i utenlandsk valuta er vurdert til dagskurs. Bokførte verdier er lik virkelig verdier.
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 685 209 | 664 944 |
| Avsetning til tap på kundefordringer | -23 060 | -4 000 |
| Andre kortsiktige fordringer | 217 584 | 245 501 |
| Andre langsiktige fordringer | 6 027 | 6 521 |
| Sum | 885 760 | 912 966 |
| I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår forskuddsbetalte kostnader med I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår derivater med I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår til gode merverdiavgift med |
51 836 17 636 23 259 |
74 763 65 032 82 971 |
| I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår følgende med forfall over ett år I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår pensjonsmidler med |
5 225 802 |
4 029 2 492 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Tapsavsetning 01.01 | 4 000 | 4 665 |
| Tapsavsetning i oppkjøpt virksomhet | 14 658 | 0 |
| Tapsavsetning 31.12 | 23 060 | 4 000 |
| Endring i tapsavsetning i perioden | 4 402 | -665 |
| Konstaterte tap på krav | 3 174 | 3 298 |
| Endring i tapsavsetning | 4 402 | -665 |
| Kostnadsført tap på krav i perioden | 7 576 | 2 633 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Råvarer | 89 830 | 103 554 |
| Varer under tilvirkning (i sin helhet biologiske eiendeler) | 3 077 150 | 1 986 213 |
| Ferdigvarer | 81 709 | 200 128 |
| Sum | 3 248 689 | 2 289 895 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 01.01. | 1 986 213 | 1 420 788 |
| Økning som følge av produksjon/kjøp | 3 491 036 | 3 101 882 |
| Økning knyttet til oppkjøp | 216 148 | 20 869 |
| Reduksjon som følge av salg/slakting | -3 167 669 | -2 824 270 |
| Virkelig verdi justeringer 01.01 (reversert) | -323 410 | -56 465 |
| Virkelig verdi justeringer 31.12 (ny) | 874 833 | 323 410 |
| Biologiske eiendeler 31.12. | 3 077 150 | 1 986 213 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Biomasse fisk < 4 kg levende vekt (tonn) | 63 694 | 36 226 |
| Biomasse fisk > 4 kg levende vekt (tonn) | 25 695 | 35 471 |
| Sum biomasse (tonn) | 89 389 | 71 697 |
| Virkelig verdi justering fisk < 4 kg levende vekt (NOK 1.000) Virkelig verdi justering fisk > 4 kg levende vekt (NOK 1.000) |
538 711 336 122 |
149 189 174 221 |
| SUM verdijustering biologiske eiendeler (NOK 1.000) | 874 833 | 323 410 |
| Kostpris biologiske eiendeler (NOK 1.000) | 2 202 317 | 1 662 803 |
| Balanseført verdi biologiske eiendeler (NOK1.000) | 3 077 150 | 1 986 213 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Endring virkelig verdi justeringer biomasse | 529 433 | 268 749 |
| Endring i avsetning tapskontrakter | -1 759 | -1 805 |
| Urealisert verdiendring Fish Pool kontrakter | 13 680 | 8 634 |
| Urealisert verdiendring valutaterminkontrakter | -13 178 | 14 838 |
| Resultatført virkelig verdijustering | 528 176 | 290 417 |
Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Endring i tapsavsetning og kostnadsført tap på fordringer i perioden fremkommer under
Pr 31.12 hadde selskapet følgende kundefordringer som var forfalt, men ikke betalt:
Som prisforutsetning i modellen benyttes et vektet snitt av forward-priser og kontraktspriser ut i fra estimert slaktetidspunkt for biomassen. Pr. 31.12.2013 er det lagt til grunn et prisintervallet fra kr 35,88 pr. kg til 47,21 pr. kg. En sensitivitetsanalyse på pris pr. 31.12.2013 gir følgende utslag på konsernets driftsresultat (NOK 1000):
| Prisendring + 1 kr/ kg + 54 313 | |
|---|---|
| Prisendring - 1 kr/ kg - 54 313 |
Også konsernets stående biomasse på balansedagen er en vesentlig faktor i vurdering av virkelig verdi. En oversikt over konsernets stående biomasse og størrelsesfordelingen på denne fremgår av tabellen under. En sensitivitetsvurdeirng på biomassen på balansedagen vil gi følgende utslag på konsernets driftsresultat (NOK 1000):
Biomasseendring + 1% + 12 309
Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 2. Biomasseendring - 1% - 13 057
Virkelig verdijustering er en del av konsernets driftsresultat, men endringer i virkelige verdier presenteres på egen linje for å gi en bedre forståelse av konsernets resultat av solgte varer. Posten består av:
| NOK 1000 | Sum | Ikke forfalt | <30 d | 30-45d | 45-90d | >90d |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | 709 469 | 537 348 | 115 284 | 7 152 | 8 887 | 40 798 |
| 2012 | 664 944 | 500 446 | 97 782 | 13 736 | 34 355 | 18 625 |
Råvarer består i hovedsak av fôr til settefisk og matfisk produksjon. I tillegg inngår råvarer til bruk i bearbeiding, samt emballasje. Beholdning av biologiske eiendeler er knyttet til SalMars oppdrettsvirksomhet på land og i sjø. Ferdigvarer består av hel laks, fersk og frossen, samt bearbeidede lakseprodukter.
Regnskapsmessig behandling av levende fisk er regulert av IAS 41 Landbruk. IAS 41 inneholder et metodehierarki for regnskapsmessig måling av biologiske eiendeler. Hovedregelen er at slike Se ytterligere omtale om verdsettelsesnivå i note 2. Verdsettelsen av biomassen gjennomføres kvartalsvis, og gjennomgås og kvalitetssikres på konsernnivå. Verdsettelsen foretas for hvert segment og ned på lokalitetsnivå. salgskostnader inkl slaktekostnader og sløyesvinn. I markedsprisen er det justert for kvalitetsforskjeller. Benyttede salgspriser er basert på eksterne forwardpriser på forventet slaktetidspunkt, kontraktspriser og/eller den mest relevante prisinformasjonen som er tilgjengelig for den aktuelle perioden som fisken forventet slaktet.
eiendeler skal måles til virkelig verdi. Det beste estimat på virkelig verdi for fisk under 1 kg levende vekt er akkumulert kostnad, mens for slaktemoden fisk over 4 kg levende vekt fastsettes verdijusteringen av biomassen til forventet netto resultat. For fisk mellom 1 kg og 4 kg levende vekt fastsettes virkelig verdi av biomassen i samsvar med IFRS 13. Biologiske eiendeler som verdsettes i samsvar med IFRS 13, inngår på verdsettelsesnivå 3 hvor verdsettelsen er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder. Estimert virkelig verdi av biomassen er underlagt vesentlig skjønn. De vesentlige faktorene for verdsettelse av biomassen er estimert biomasse på balansedagen, herunder kvalitet- og størrelsesfordeling, samt markedspriser på rapporteringstidspunktet. Markedspris på balansedagen for den aktuelle vektstørrelse korrigeres for Settefisk vurderes til selvkost.
SalMar klassifiserer særskilte biologiske hendelser på egen linje i regnskapet. Med særskilte biologiske hendelser menes myndighetspålagt sanering av laks ved utbrudd av PD og enkeltrømminger med et vesentlig antall laks. Kostnadsført beløp er avsetning for full tilvirkningskost på de sanerte beholdningene som er gjennomført, i tillegg til kostnader knyttet til opprydding og avslutning på lokaliteten. Ved rømning består kostnadsført beløp av full tilvirkningskost på den rømte biomassen samt kostnader knyttet til gjenfangst.
Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med totalt inntil TNOK 2 830 ved utstedelse av inntil 11.318.670 aksjer. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2014, og ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2014.
* eier indirekte gjennom familieselskapet GloMar AS som har eierandeler i Kverva konsern og inkluderer aksjer eid og kontrollert av nærstående. Hensyntatt egne aksjer i Kverva AS.
** eier indirekte gjennom morselskap i Kverva konsern og inkluderer aksjer eid og kontrollert av nærstående. Hensyntatt egne aksjer i Kverva AS.
*** eier indirekte både gjennom LIN AS, samt eierandeler i Kverva konsern, hensyntatt egne aksjer i Kverva AS.
Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31. desember 2013 bundne skattetrekksmidler med TNOK 36.184 (2012: TNOK 20.114). I tillegg er deler av betalingsmidlene bundet i forbindelse med fish-pool kontrakter - totalt TNOK 41.205 (2012: TNOK 23.500). I tillegg har konsernet andre bundne midler på totalt TNOK 126.126 ved utgangen av året, hvorav TNOK 120.000 er bundne midler knyttet til Bakkafrost-transaksjonen.
De 20 største aksjonærene i selskapet pr 31.12.13 var:
Styret har videre fullmakt til å erverve egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen TNOK 2 508 totalt 10.029.999 Det er foreslått et utbytte på NOK 8,- pr. aksje, totalt TNOK 896 000 pr. 31.12.2013. Det avsettes ikke utbytte på selskapets egne aksjer.
SalMar ASA har en hovedfinansiering etablert i 2011 med en total låneramme på TNOK 4.500.000. Låneavtalens løpetid er 5 år, og med en avdragsprofil tilsvarende 15 år, hvor restgjeld innfris i sin helhet på termindato. Pr. 31.12.13 er TNOK 1.991.682 trukket under rammen. Finansieringen er inndelt i 4 hoved fasiliteter. Fasilitet A, saldo TNOK 1.300.000, med en avdragsprofil på 15 år. Fasilitet B, saldo TNOK 203.011, med en avdragsprofil på 15 år. Fasilitet C, saldo TNOK 488.671 med en avdragsprofil på 15 år. Det er ingen opptrekk på den revolverende trekkfasiliteten pr. 31.12.2013. Avdrag
| Antall | Eierandel | Stemmeandel | |
|---|---|---|---|
| KVERVA AS | 60 500 000 | 53,40 % | 54,02 % |
| FOLKETRYGDFONDET | 8 730 426 | 7,71 % | 7,80 % |
| PARETO AKSJE NORGE | 3 521 257 | 3,11 % | 3,14 % |
| LIN AS | 2 005 528 | 1,77 % | 1,79 % |
| ODIN NORGE | 1 930 117 | 1,70 % | 1,72 % |
| PARETO AKTIV | 1 482 260 | 1,31 % | 1,32 % |
| SALMAR ASA | 1 300 000 | 1,15 % | 0,00 % |
| VERDIPAPIRFONDET DNB NORGE SELEKTI | 1 072 714 | 0,95 % | 0,96 % |
| PARETO VERDI | 705 112 | 0,62 % | 0,63 % |
| PENSATO CAPITAL FUNDS | 663 874 | 0,59 % | 0,59 % |
| UBS AG, LONDON BRANCH | 614 090 | 0,54 % | 0,55 % |
| VERDIPAPIRFONDET DNB NORGE (IV) | 606 320 | 0,54 % | 0,54 % |
| VERDIPAPIRFONDET DNB SMB | 540 000 | 0,48 % | 0,48 % |
| J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON | 522 300 | 0,46 % | 0,47 % |
| DELPHI NORGE | 520 000 | 0,46 % | 0,46 % |
| FORSVARETS PERSONELLSERVICE | 505 800 | 0,45 % | 0,45 % |
| STOREBRAND VERDI | 501 227 | 0,44 % | 0,45 % |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON | 500 000 | 0,44 % | 0,45 % |
| KLP AKSJE NORGE INDEKS VPF | 470 653 | 0,42 % | 0,42 % |
| J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON | 468 218 | 0,41 % | 0,42 % |
| Sum 20 største aksjeeiere | 87 159 896 | 76,93 % | 76,66 % |
| Sum øvrige eiere | 26 140 103 | 23,07 % | 23,34 % |
| Totalt antall aksjer | 113 299 999 | 100,00 % | 100,00 % |
Konsernet har i 2013 ikke hatt hendelser som er klassifisert som særskilt biologisk hendelse. I 2012 hadde SalMar konsern tre tilfeller at PD-utbrudd der det er ble pålagt full sanering av myndighetene, fordelt på et tilfelle i region Nord og to tilfeller i region Midt.
| aksjer. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær gene |
|---|
| ralforsamling i 2014, og ikke i noe tilfelle lenger enn til |
| 30. juni 2014. |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kostnad som følge av myndighetspålagt sanering ved PD-utbrudd i region Midt | 0 | 13 217 |
| Kostnad som følge av myndighetspålagt sanering ved PD-utbrudd i region Nord | 0 | 41 398 |
| Kostnad som følge av rømming laks i region Midt | 0 | 0 |
| Kostnader klassifisert som særskilte biologiske hendelser | 0 | 54 614 |
Aksjekapitalen i morselskapet pr 31.12.13 består av :
| NOK 1000 | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| Ordinære aksjer | 113 299 999 | 0,25 | 28 325 |
| Navn | Verv | Antall aksjer | Eierandel | Stemmeandel |
|---|---|---|---|---|
| Bjørn Flatgård * | Styrets leder | 1 525 162 | 1,35 % | 1,36 % |
| Gustav Witzøe ** | Styremedlem | 58 332 701 | 51,49 % | 52,08 % |
| Pål Georg Storø | Styremedlem | 12 400 | 0,01 % | 0,01 % |
| Leif Inge Nordhammer*** | Adm. dir | 2 650 065 | 2,34 % | 2,37 % |
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Langsiktig rentebærende gjeld | 2013 | 2012 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2 134 382 | 2 244 649 |
| Leasing gjeld | 529 487 | 171 397 |
| Annen langsiktig gjeld | 50 402 | 402 |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld | -268 034 | -193 020 |
| Sum langsiktig rentebærende gjeld 31.12. | 2 446 237 | 2 223 428 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 129 153 | 403 268 |
| Neste års avdrag langsiktig gjeld | 268 034 | 193 020 |
| Sum kortsiktig rentebærende gjeld 31.12 | 397 186 | 596 288 |
| Sum rentebærende gjeld | 2 843 423 | 2 819 716 |
| Betalingsmidler | 1 070 998 | 55 336 |
| Netto rentebærende gjeld | 1 772 425 | 2 764 380 |
| Betalingsmidler | ||
|---|---|---|
| Netto rentebærende gjeld |
Bokført verdi av langsiktig gjeld er tilnærmet lik virkelig verdi. Neste års avdrag på banklån og leasing er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
Forfallstruktur på konsernets gjeld fremgår av note 2.
betales halvårlig. Rentebetingelsene er basert på såkalte "p.t. betingelser" knyttet til NIBOR og en margin avhengig av et forholdstall mellom konsernets EBITDA og NIBD. Basert på konsernets forholdstall vil marginen kunne variere mellom 1,25 % - 4,50 %.
Denne finansieringen dekker alle selskaper i konsernet med unntak av Villa Organic AS, Vikenco AS og SalMar Japan K.K.
Estimert leieterminer for leasing gjeld i 2014 utgjør TNOK 57.154. Leasingavtalene har en opprinnelig løpetid på 60-84 måneder. Unntaket er aktivert leieavtale av "Innovamar", som har en løpetid på 20 år.
De viktigste finansielle "covenants" for den langsiktige finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35 % (ned til 30 %
i 12 mnd. periode) og et resultatkrav som krever at selskapets rentebærende gjeld i gjennomsnitt i forhold til konsernets EBITDA ikke skal overstige 4.
Det er også knyttet finansielle covenants til driftskreditten som underkonsernet Villa Organic har. Pr. 31.12.2013 hadde Villa Organic en låneramme på TNOK 155.000 på driftskreditten, hvorav et trekk på TNOK 90.339 pr. 31.12.2013. De viktigste finansielle covenants knyttet til finansieringen i Villa Organic er et soliditetskrav hvor underkonsernets EK-andel skal være over 30 %, samt at selskapets rentebærende gjeld i gjennomsnitt i forhold til underkonsernets EBITDA ikke skal overstige 6. Hele opptrekket på TNOK 90.339 er innfridd pr. d.d., og driftskreditt avtalen er avviklet.
| note | 2 | 2 • Pan | ts tillelser og garan tier mv. | |
|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | ||
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer slik: | 2013 | 2012 |
| Betalbar skatt | 25 843 | 7 009 |
| Endring i utsatt skatt | 437 253 | 106 918 |
| Effekt av endring i skattesats | -44 574 | 0 |
| For lite/mye avsatt skatt tidligere år | 173 | 13 135 |
| Skattekostnad ordinært resultat | 418 695 | 127 062 |
| Betalbar skatt i balansen | 2013 | 2012 |
| Årets betalbare skatt | 25 843 | 7 009 |
| Endring betalbar skatt tidligere år | 0 | 0 |
| Betalbar skatt i balansen | 25 843 | 7 009 |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | 2013 | 2012 |
| Immaterielle eiendeler og driftsmidler | 1 642 175 | 1 162 057 |
| Finansiell leasing | 72 243 | 65 856 |
| Finansielle anleggsmidler | 1 048 | 999 |
| Varer | 3 091 104 | 2 240 540 |
| Fordringer | -16 119 | -29 588 |
| Annet | -17 429 | -3 836 |
| Langsiktig gjeld | 0 | 0 |
| Gevinst- og tapskonto | 106 178 | 6 787 |
| Underskudd til fremføring | -436 397 | -327 109 |
| SUM midlertidige forskjeller | 4 442 802 | 3 115 706 |
| Utsatt skatt (+) / skattefordel (-) | 1 199 557 | 872 398 |
| Endring i utsatt skatt i balansen: | 2013 | 2012 |
| Utsatt skatt 01.01 | 872 398 | 738 475 |
| Utsatt skatt knyttet til oppkjøp | -64 583 | 30 096 |
| Endring utsatt skatt over resultatet | 437 253 | 106 918 |
| Endring utsatt skatt som følge av endret skattesats - effekt ført over resultat | -44 574 | 0 |
| Utsatt skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner | -937 | -3 091 |
| Utsatt skatt 31.12 | 1 199 557 | 872 398 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2013 | 2012 |
| Resultat før skatt | 2 322 071 | 608 504 |
| Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats | 650 180 | 170 381 |
| Effekt av endret skattesats | -44 574 | 0 |
| Permanente forskjeller (28%) | -187 084 | -56 454 |
| For lite/mye avsatt skatt tidligere år | 173 | 13 135 |
| Beregnet skattekostnad | 418 695 | 127 062 |
| Effektiv skattesats | 18,0 % | 20,9 % |
Permanente forskjeller gjelder følgende forhold: Opsjonskostnader 3 192 1 592 Innløste opsjoner -5 476 0 Resultatandel tilknyttede selskap -44 234 -26 295 Derivater (TRS-avtale) -7 471 -14 007 Realisasjon aksjer og andeler innenfor fritaksmetoden -71 221 0 Verdiendring finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet -23 179 0 Mottatt utbytte innenfor fritaksmetoden -1 312 0 Engangsgevinster knyttet til oppkjøp -45 292 -17 469 Annet 7 908 -276 Totalt -187 084 -56 454
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.
Konsernet gikk i 2006 over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Kun midler og forpliktelser knyttet til ansatte som var sykmeldt eller ufør er igjen i den ytelses-
| 2013 | 2012 |
|---|---|
| 19592 | 11484 |
| 50 | $-123$ |
| 1.061 | 613 |
| 20 702 | 11 974 |
NOK 1000 2013 2012 Kostnadsført premie innskuddsordningen 19 592 11 484 Kostnad ytelsesbasert ordning 50 -123 Periodisert arbeidsgiveravgift 1 061 613 Årets pensjonskostnad inkl. arb.g.avgift 20 702 11 974
| 2013 | 2012 |
|---|---|
Balanseførte pensjonsmidler knyttet til sikret ordning 802 2 492 Balanseført pensjonsforpliktelse knyttet til usikret ordning (AFP) 0 528 Netto pensjonsmidler 802 1 964
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: | 2 013 | 2 012 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 129 153 | 403 268 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 2 134 382 | 2 244 649 |
| Leasing gjeld og annen langsiktig gjeld | 579 487 | 171 799 |
| Sum | 2 843 021 | 2 819 716 |
| Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld | 2 013 | 2 012 |
| Varige driftsmidler og konsesjoner | 3 831 598 | 2 931 305 |
| Aksjer i Bakkafrost PF | 0 | 630 236 |
| Varer og biologiske eiendeler | 3 248 689 | 2 289 895 |
| Kundefordringer | 662 149 | 660 944 |
| Bankinnskudd | 506 084 | 0 |
| Totalt | 8 248 521 | 6 512 380 |
Konsernet har ikke stilt garantier ovenfor tredjepart pr. 31.12.2013.
| $-187084$ | -56 454 |
|---|---|
| 7908 | -276 |
| -45 292 | $-17469$ |
| $-1312$ | U |
| -23179 | Ω |
| $-71221$ | 0 |
| $-7471$ | $-14007$ |
| $-44234$ | $-26295$ |
| $-5476$ | Ω |
| 3192 | 1592 |
Konsernet har hatt en leiekontrakt med Wessel Invest AS med rett til 10 års forlengelse på uendrede vilkår. Kontrakten gjelder leie av anlegget Kjørsvik Settefisk og inkluderer leie av vannrettigheter. Denne kontrakten utløpte 01.01.2014. Wessel Invest AS har saksøkt konsernet med krav om fraflytting fra anlegget. Tvisten gjelder spørsmålet om hvorvidt konsernet har varslet forlengelse av avtalen inne fastsatt frist. Det er foretatt avsetning for forventede kostnader knyttet til saken i konsernets årsregnskap. Fra og med 2014 leies anlegget på månedlig basis inntil avklaring i saken foreligger.
Konsernet har også inngått en 10-årig leiekontrakt med Romsdalsfisk AS som utløper 1.4.2017. Kontrakten gjelder leie av slak-
teriet til Vikenco. Konsernet har fortrinnsrett til videre
leie. Leien blir fastsatt ut i fra en fast del og en resultatavhengig del begrenset oppad til TNOK 300.
Godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende ansatte i SalMar skal baseres på følgende hovedprinsipper: Naturalytelser Selskapet skal ikke tilby naturalytelser ut over det som er vanlig for ledende ansatte i sammenlignbare selskap.
Konsernet har leiekontrakt med Nordskag Næringspark AS vedrørende leie av ilandføringsanlegget "InnovaMar" som ble endelig overtatt i 2011. Denne leiekontrakten ble frem til 1.10.2013 regnskapsmessig behandlet som en operasjonell leasingavtale. Etter endring av avtalen er denne regnskapsmessig behandlet som finansiell leasing. Se nærmere omtale i note 5. Det er kostnadsført TNOK 26 672 i leie frem til 1.10.2013.
Basislønn skal fastsettes basert på stillingsinnhold, ansvarsnivå, kompetanse og ansiennitet. Lønnen skal være konkurransedyktig. Årlig bonus Bonus skal fastsettes og utbetales med utgangspunkt i stillingsnivå og den merverdi som den ansatte eller en gruppe av ansatte har skapt. Aksjebaserte insentivordninger Selskapet ønsker å kunne benytte godtgjørelsesformer som innebærer at ledende ansatte får tildelt aksjer, tegningsretter eller opsjoner etter et nærmere definert program. Det benyttes ikke andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet. Styret kan ikke fravike retningslinjene på dette punktet.
| NOK 1000 | Innen 1 år | Fra 2-5 år | Senere enn 5 år | Total |
|---|---|---|---|---|
| Totale fremtidige leiebetalinger | 6 255 | 10 331 | 103 | 16 689 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Påløpte feriepenger | 60 153 | 36 065 |
| Påløpte renter | 16 450 | 28 917 |
| Derivater | 2 687 | 0 |
| Betinget vederlag | 0 | 15 000 |
| Avsetning for forpliktelser | 5 000 | 0 |
| Opsjonsforpliktelse | 6 771 | 0 |
| Andre påløpte kostnader og avsetninger | 101 495 | 73 533 |
| SUM annen kortsiktig gjeld | 192 556 | 153 515 |
Konsernets omsetning skjer hovedsakelig gjennom salgsselskapene SalMar Sales AS og Vikenco AS. I tillegg har det fra oppkjøpstidspunktet av Villa Organic vært omsetning fra konsernet via dette selskapet. Se for øvrig ytterligere omtale i note 7.
| Per geografisk marked konsern: | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Asia | 25,1 % | 24,4 % |
| Russland | 5,2 % | 5,3 % |
| Europa, ekskl. Norge | 34,0 % | 33,1 % |
| Norge | 30,9 % | 34,8 % |
| Øvrige | 4,8 % | 2,4 % |
| Sum | 100,0 % | 100,0 % |
| Lønnskostnad NOK 1000 | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| Lønn, inkl feriepenger og bonuser | 523 971 | 405 016 | |
| Arbeidsgiveravgift | 35 478 | 27 719 | |
| Pensjonskostnader (se note 21) | 19 592 | 11 361 | |
| Opsjoner | 11 400 | 2 840 | |
| Innleid arbeidskraft | 15 954 | 20 100 | |
| Andre ytelser | 16 658 | 16 179 | |
| Sum | 623 053 | 483 215 | |
| Sum | 623 053 | 483 215 |
|---|---|---|
| Andre ytelser | 16 658 | 16 179 |
| Innleid arbeidskraft | 15 954 | 20 100 |
| Opsjoner | 11 400 | 2 840 |
| Pensjonskostnader (se note 21) | 19 592 | 11 361 |
| Arbeidsgiveravgift | 35 478 | 27 719 |
| Lønn, inkl feriepenger og bonuser | 523 971 | 405 016 |
SalMar-konsernet har en ledergruppe bestående av administrerende direktør, finansdirektør, samt lederne for de største virksomhetsområdene.
* Tiltrådte stillingen 20.1.2014 og har således ikke mottatt lønn for 2013.
** Fratrådte stillingen i januar 2014
*** Fratrådte stillingen 15.10.2013
**** Tiltrådte stillingen 15.10.2013
| 2013 NOK 1000 Ledende ansatte |
Lønn | Bonus | Natural- ytelser |
Periodisert pensjons- kostnad |
Utøvde opsjoner |
|---|---|---|---|---|---|
| Leif Inge Nordhammer, adm.dir * | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Yngve Myhre, adm.dir ** | 3 097 | 1 076 | 9 | 48 | 0 |
| Ulrik Steinvik, finansdirektør *** | 1 582 | 560 | 9 | 47 | 2 194 |
| Trond Tuvstein, finansdirektør **** | 1 691 | 604 | 9 | 47 | 3 017 |
| Bjørn Larsen, konserndir. oppdrett | 1 722 | 612 | 9 | 51 | 3 017 |
| Gustav Witzøe, forretningsutvikling 1 047 | 335 | 61 | 46 | 0 | |
| Eva Haugen, kvalitetssjef konsern | 988 | 393 | 9 | 42 | 823 |
Adm. direktør Yngve Myhre fratrådte sin stilling i januar 2014. Han har lønn i oppsigelsesperioden på 6 måneder, samt krav på 6 måneders etterlønn.
| 2012 NOK 1000 Ledende ansatte |
Lønn | Bonus | Natural- ytelser |
Periodisert pensjons- kostnad |
Utøvde opsjoner |
|---|---|---|---|---|---|
| Yngve Myhre, adm.dir | 2 917 | 250 | 8 | 60 | 0 |
| Ulrik Steinvik, finansdirektør * | 1 526 | 150 | 8 | 58 | 0 |
| Bjørn Larsen, konserndir. oppdrett | 1 626 | 110 | 17 | 58 | 0 |
| Gustav Witzøe, forretningsutvikling 1 040 | 110 | 165 | 65 | 0 | |
| Dag Nikolai Ryste, konserndir. salg | 1 063 | 0 | 171 | 64 | 0 |
| Eva Haugen, kvalitetssjef konsern | 838 | 140 | 8 | 62 | 0 |
* Tiltrådte stillingen den 1.3.2012
Ledende ansatt skal til en hver tid ha konkurransedyktige pensjonsordninger.
Ledende ansatte skal i utgangspunktet ha en oppsigelsestid på 6 måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 6 til 12 måneder benyttes.
Utover det som fremgår ovenfor skal selskapet ikke tilby ledende
1/3 av tildelte opsjoner kan utøves fra og med selskapets ordinære generalforsamling i 2011/2012 og i perioden frem til og med en uke etter selskapets offentliggjøring av rapport for første kvartal 2014/2015. 1/3 av tildelte opsjoner kan utøves fra og med selskapets ordinære generalforsamling i 2012/2013 og i perioden frem til og med en uke etter selskapets offentliggjøring av rapport for første kvartal 2014/2015. 1/3 av tildelte opsjoner kan utøves fra og med selskapets ordinære generalforsamling i 2013/2014 og i perioden frem til og med en uke etter selskapets offentliggjøring av rapport for første kvartal 2014/2015. Utøvelse forutsetter at vedkommende er ansatt i selskapet når opsjonen er frigjort for utøvelse. . I henhold til opsjonsavtalen skal innløsningskurs og antall opsjoner justeres dersom det i perioden gjennomføres en kapitalforhøyelse. Det ble i 2012 innhentet ny kapital i selskapet gjennom en rettet emisjon. Dette har resultert i at innløsningskursen ble justert fra NOK 54,30 til NOK 53,65. I tillegg ble antall opsjoner oppjustert med 1,2% som en følge av kapitalendringen. skulle åpnes for kontantavregning av opsjoner. Opsjonsforpliktelsen ble fra dette tidspunktet omklassifi-
De viktigste inndata ved beregningen av verdien av opsjoner tildelt i 2012 var aksjekursen ved tildelingen på NOK 28,6, innløsningskurs NOK 54,3, volatilitet 50 %, risikofri rente på 1,5 %, samt opsjonenes løpetid.
ansatte variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.
Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i SalMar ASA er godkjent av styret. For nærmere omtale se kapitlet om "Eierstyring og selskapsledelse".
Virkelig verdi per opsjon ved tildelingstidspunktet er beregnet basert på Black&Scholes opsjonsprisingsmodell. De viktigste inndata ved beregningen av verdien av opsjoner tildelt i 2010 var aksjekursen ved tildelingen på NOK 52,0, innløsningskurs NOK 54,3, volatilitet 50%, risikofri rente på 2,5 %, samt opsjonenes løpetid. De viktigste inndata ved beregningen av verdien av opsjoner tildelt i 2011 var aksjekursen ved tildelingen på NOK 60,0, innløsningskurs NOK 54,3, volatilitet 50 %, risikofri rente på 2,5 %, samt opsjonenes løpetid. er på TNOK 6 772.
Styret vedtok i styremøtet den 8. mai 2013 at det sert fra egenkapital til gjeld med totalt TNOK 17 221. Fra dette tidspunktet blir også opsjonsforpliktelsen beregnet kvartalsvis med verdiendring over resultat. Fra tidspunkt for beslutning om kontantavregning og frem til 31.12.2013 har dette medført en økt forpliktelse på totalt TNOK 10 104 som i sin helhet er tillagt forpliktelsen. Det er samtidig innløst totalt 1.066.965 opsjoner for totalt TNOK 20 553 i perioden. Gjenværende opsjoner pr. 31.12.2013 er på 264.611 opsjoner, og bokført opsjonsforpliktelse pr. 31.12.2013
.
* Har i tillegg fått TNOK 35 for godtgjørelse som leder av revisjonsutvalget.
** Har i tillegg fått TNOK 25 for godtgjørelse som medlem av revisjonsutvalget.
| Styrehonorar | Styrehonorar | |
|---|---|---|
| Styret NOK 1000 | 2013 | 2012 |
| Bjørn Flatgård, leder | 280 | 280 |
| Gustav Witzøe | 90 | 90 |
| Kjell A. Storeide * | 215 | 180 |
| Nina Udnes Tronstad (frem til juni 2013) | 180 | 180 |
| Tove Nedreberg ** | 205 | 0 |
| Alf Jostein Skjærvik, ansattrepresentant * | 115 | 90 |
| Arnt Mjønes, ansattrepresentant | 90 | 90 |
Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ovenfor fremgår oppgitt styrehonorar til ansatterepresentantene. Total ytelse fra konsernet til styrets ansatterepresentater, inklusive styrehonorar som fremgår over, har i 2013 vært som følger:
| Alf Josten Skjærvik (virket frem til ordinært generalforsamling 2013): | TNOK 1 499* | |
|---|---|---|
| Arnt Mjønes (virket frem til ordinær generalforsamling 2013): T | NOK 603 | |
| Pål Georg Storø (virket fra ordinær generalforsamling 2013): T | NOK 1 368* | |
| Hanne Kristine Tobiassen (virket fra ordinær generalforsamling 2013): | TNOK 687 | |
* Inkluderer innløste opsjoner i perioden
Totalt 64 personer i selskapet, herunder hele konsernledelsen, mottok i 2010, 2011 og 2012 totalt 1.835.000 opsjoner på selskapets aksjer. Det har i perioden fra tildeling og frem til 31.12.2013 sluttet totalt 11 personer og 453.520 opsjoner har falt bort. Styrets medlemmer har ikke opsjoner.
Konsernledelsen har beholdning av opsjoner som fremgår under. Bevegelsen i antall utstående opsjoner for den aktive opsjonsordningen har vært som følger:
Konsernet har ytt lån til avtroppende konserndirektør Yngve Myhre gjennom Rosøy AS som eies 100 % av Myhre. Aksjene i Rosøy AS er stilt som sikkerhet for lånet som er ytt. Bokført saldo på lånet pr. 31.12.2013 er på TNOK 1 008,2.
| 2 013 Gj.sn. utøvelseskurs pr. aksje |
Opsjoner | 2 012 Gj.sn. utøvelseskurs pr. aksje |
Opsjoner | |
|---|---|---|---|---|
| Pr. 01.01 | 54,30 | 1 325 000 | 54,30 | 1 406 668 |
| Tildelt i året | 0 | 54,30 | 110 000 | |
| Bortfalt i året | 0 | 54,30 | -191 668 | |
| Utøvd | 67,97 | -1 060 391 | 54,30 | 0 |
| Utløpt | 0 | 54,30 | 0 | |
| Pr. 31.12. | 74,00 | 264 609 | 53,65 | 1 325 000 |
| NOK 1000 | Lån | Sikkerhets-stillelse |
|---|---|---|
| Ansatte | 3 156 | 0 |
| Beholdning 01.01 |
Utøvd i året |
Beholdning 31.12 |
Gj.sn. utøvelseskurs pr. aksje |
Gj.sn. løpetid |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Yngve Myhre, adm.dir * | 131 575 | 0 | 131 575 | 0 | 2,5 år |
| Trond Tuvstein, finansdirektør | 111 333 | -111 333 | 0 | 76,8 | 3,5 år |
| Bjørn Larsen, konserndir. oppdrett | 111 333 | -111 333 | 0 | 76,8 | 3,5 år |
| Gustav Witzøe, forretningsutvikling | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Eva Haugen, kvalitetssjef konsern | 30 363 | -30 363 | 0 | 76,8 | 3,5 år |
* Yngve Myhre fratrådte som adm. dir i januar 2014. Ny konsernsjef Leif Inge Nordhammer har ingen opsjoner.
Godtgjørelse til konsernets revisor (ekskl. MVA) fordeler seg slik:
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1 839 | 2 041 |
| Andre attestasjonstjenester | 112 | 107 |
| Skatterådgivning | 96 | 86 |
| Annen bistand | 578 | 236 |
| Sum | 2 625 | 2 470 |
Godtgjørelse til konsernets revisor (ekskl. MVA) fordeler seg slik:
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Vedlikehold | 136 016 | 133 940 |
| Driftsutstyr | 49 293 | 39 728 |
| Direkte innsatsfaktorer | 98 604 | 58 751 |
| Leveringskostnader | 423 076 | 322 495 |
| Øvrige driftsomkostninger | 379 310 | 331 069 |
| Sum | 1 086 299 | 885 983 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Gevinst TRS-avtale | 26 683 | 50 024 |
| Aksjegevinster | 254 360 | 0 |
| Verdiendring finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | 82 781 | 0 |
| Aksjeutbytte | 4 686 | 0 |
| Andre finansinntekter | 5 847 | 153 |
| Finansinntekter | 374 357 | 50 177 |
| Andre finanskostnader | 1 596 | 8 313 |
| Finanskostnader | 1 596 | 8 313 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Årsresultat (majoritetens andel) | 1 790 041 | 467 370 |
| Ordinære aksjer pr. 1. januar Effekt av emisjon |
113 299 999 0 |
103 000 000 10 299 999 |
| Effekt av tilbakekjøp av egne aksjer | 0 | 0 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer gjennom året | 113 299 999 | 111 583 333 |
| Effekt av tildelte opsjoner | 0 | 0 |
| Gjennomsnittlig antall utestående utvannet aksjer gjennom året | 113 299 999 | 111 583 333 |
| Resultat per aksje | ||
| Basis | 15,80 | 4,20 |
| Utvannet | 15,80 | 4,20 |
Forsknings- og utviklingsutgifter inkluderer utgifter til forsknings- og administrasjonspersonell, utgifter til teknisk utstyr og anlegg, samt utgifter til eksterne forskningstjenester.
Kravene for balanseføring av forsknings- og utviklingsutgifter er ansett for å være oppfylt for konsernets prosjekter vedrørende lus, samt havmæreprosjekt. Øvrige forsknings- og utviklingsutgifter er ikke ansett for å være tilfredsstille kriteriene for balanseføring, og utgiftene er derfor kostnadsført. Det er i 2013 kostnadsført forsknings-og utviklingsutgifter med TNOK 17 708 (2012: TNOK 3.324).
Konsernet har opsjonsordning for enkelte av selskapets ansatte (se note 26). Deler av de tildelte opsjonene kan utøves, men gjennomsnittlig aksjekurs for 2012 var lavere enn utøvelsesprisen i 2012, og dermed ingen utvanningseffekt av opsjonene. I 2013 ble det besluttet av styret i SalMar at opsjonen kunne kontantavregnes. Alle opsjoner som er innløst i 2013 er kontantavregnet. Det er dermed ikke grunnlag for å beregne utvanningseffekt av opsjonene for 2013.
Selskaper i konsernet har i 2013 resultatført TNOK 3 187,0 i SkatteFUNN-midler. Tilsvarende tall for 2012 var TNOK 598,2.
Konsernets morselskap er SalMar ASA . Overordnet morselskap er Kverva AS som eier 53,4 % av aksjene i SalMar ASA. Det ultimate morselskap er Kvarv AS som utarbeider eget konsernregnskap i henhold til N-GAAP.
| Transaksjoner med nærstående parter: | Salg K | jøp | Fordringer G | jeld | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kverva AS | Eier 53,4% i Salmar ASA | 75 | 480 | 0 | 0 |
| Nordskag Næringspark AS * | Tilknyttet selskap | 0 | 29 234 | 0 | 0 |
| Sum | 75 | 29 714 | 0 | 0 |
* Konsernet leier ilandføringsanlegget Innovamar av det tilknyttede selskapet Nordskag Næringspark AS hvor SalMar fram til 17.10.2013 eide 42,5% av aksjene i selskapet. SalMar konsern realiserte sin aksjepost på dette tidspunktet, jfr. nærmere omtale i note 9. Nordskag Næringspark AS er ikke å anse som nærstående part etter dette tidspunktet.
Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter skjer til markedsmessige betingelser. Det er i tillegg mottatt utbytte fra tilknyttede selskap, se note 9.
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER | NOTE | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekt | 2 | 52 170 | 39 838 |
| Sum driftsinntekter | 52 170 | 39 838 | |
| Lønnskostnad | 3 | 42 814 | 25 045 |
| Avskrivning på varige driftsmidler | 4 | 772 | 713 |
| Annen driftskostnad | 3 | 35 957 | 16 027 |
| Sum driftskostnader | 79 543 | 41 785 | |
| Driftsresultat | -27 373 | -1 947 | |
| FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER | |||
| Inntekt på investering i datterselskap | 5 | 436 235 | 720 293 |
| Inntekt på investering i tilknyttet selskap | 6 | 565 905 | 29 737 |
| Renteinntekt fra foretak i samme konsern | 98 267 | 96 607 | |
| Annen renteinntekt | 5 512 | 1 345 | |
| Annen finansinntekt | 890 | 0 | |
| Annen rentekostnad | 118 017 | 151 427 | |
| Annen finanskostnad | 52 170 | 92 | |
| Netto finansresultat | 936 622 | 696 464 | |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 909 249 | 694 516 | |
| Skattekostnad | 12 | 93 910 | -5 398 |
| Resultat | 815 339 | 699 914 | |
| ÅRSRESULTAT | 815 339 | 699 914 | |
| OVERFØRINGER | |||
| Avsatt utbytte | 8,9 | 896 000 | 0 |
| Overført fra/til annen egenkapital | 9 | -80 661 | 699 914 |
| Sum overføringer | 815 339 | 699 914 | |
| Mottatt konsernbidrag før skatt | 5,11 | 436 235 | 20 273 |
| Avgitt konsernbidrag før skatt | 11 | -312 151 | 0 |
NOK 1000
| Anleggsmidler | |||
|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 12 | 412 | 6 919 |
| Sum immaterielle eiendeler | 412 | 6 919 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 4 | 2 159 | 2 159 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 4 | 7 022 | 3 137 |
| Sum varige driftsmidler | 14 | 9 181 | 5 296 |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 5, 14 | 953 422 | 557 495 |
| Lån til foretak i samme konsern | 8, 11, 14 | 2 371 596 | 1 785 000 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 6, 14 | 162 890 | 757 139 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 15 191 | |
| Pensjonsmidler | 10 | 3 | 172 |
| Andre fordringer | 7 | 1 892 | 1 719 |
| eiendeler | NOTE | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 12 | 412 | 6 919 |
| Sum immaterielle eiendeler | 412 | 6 919 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Tomter, bygninger og annen fast eiendom | 4 | 2 159 | 2 159 |
| Maskiner, anlegg og driftsløsøre | 4 | 7 022 | 3 137 |
| Sum varige driftsmidler | 14 | 9 181 | 5 296 |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 5, 14 | 953 422 | 557 495 |
| Lån til foretak i samme konsern | 8, 11, 14 | 2 371 596 | 1 785 000 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 6, 14 | 162 890 | 757 139 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 10 | 15 191 | |
| Pensjonsmidler | 10 | 3 | 172 |
| Andre fordringer | 7 | 1 892 | 1 719 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 3 489 813 | 3 116 715 | |
| Sum anleggsmidler | 3 499 406 | 3 128 930 | |
| Omløpsmidler | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 14 | 0 | 146 |
| Kortsiktige fordringer konsernselskap | 11,14 | 497 524 | 1 122 671 |
| Andre fordringer | 11,14 | 11 308 | 16 764 |
| Sum fordringer | 508 831 | 1 139 581 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 14,16 | 916 937 | 3 264 |
| Sum omløpsmidler | 1 425 768 | 1 142 845 | |
| Sum eiendeler | 4 925 174 | 4 271 775 | |
NOK 1000
| EGENKAPITAL OG GJELD | NOTE | 2013 | 2 012 |
|---|---|---|---|
| Egenkapital | |||
| Innskutt egenkapital | |||
| Aksjekapital | 8, 9 | 28 325 | 28 325 |
| Egne aksjer | 9 | -325 | -325 |
| Overkurs | 9 | 415 285 | 415 285 |
| Annen innskutt egenkapital | 9 | 25 516 | 41 441 |
| Sum innskutt egenkapital | 468 801 | 484 726 | |
| Opptjent egenkapital | |||
| Annen egenkapital | 9 | 1 060 929 | 1 141 590 |
| Sum opptjent egenkapital | 1 060 929 | 1 141 590 | |
| Sum egenkapital | 9 | 1 529 731 | 1 626 317 |
| Gjeld | |||
| Annen langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 1 991 682 | 2 144 554 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 1 991 682 | 2 144 554 | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13,14 | 0 | 431 615 |
| Leverandørgjeld | 1 920 | 1 689 | |
| Utbytte | 8, 9 | 896 000 | 0 |
| Skyldige offentlige avgifter | 35 981 | 4 242 | |
| Kortsiktig gjeld konsernselskap | 11 | 436 163 | 13 660 |
| Annen kortsiktig gjeld | 33 697 | 49 699 | |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 403 762 | 500 904 | |
| Sum gjeld | 3 395 443 | 2 645 458 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 4 925 174 | 4 271 775 |
NOK 1000
Note 2013 2012
| Note | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | |||
| Ordinært resultat før skattekostnad | 909 249 | 694 516 | |
| Periodens betalte skatt | 12 | 0 | 0 |
| Ordinære avskrivninger | 4 | 772 | 713 |
| Inntekt på investering fra datterselskap | 5 | -436 235 | -720 293 |
| Inntekt på investering fra tilknyttede selskap | 6 | -565 905 | -29 737 |
| Kostnadsførte opsjoner | 3 | 10 429 | 1 463 |
| Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler | 66 | 0 | |
| Gevinst/ tap ved salg av finansielle anleggsmidler | -890 | 0 | |
| Endring i kundefordringer | 146 | 568 | |
| Endring i leverandørgjeld | 231 | -18 | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter | 12 658 | -15 517 | |
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | -69 478 | -68 305 | |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 909 249 | 694 516 | |
|---|---|---|---|
| Periodens betalte skatt | 12 | 0 | 0 |
| Ordinære avskrivninger | 4 | 772 | 713 |
| Inntekt på investering fra datterselskap | 5 | -436 235 | -720 293 |
| Inntekt på investering fra tilknyttede selskap | 6 | -565 905 | -29 737 |
| Kostnadsførte opsjoner | 3 | 10 429 | 1 463 |
| Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler | 66 | 0 | |
| Gevinst/ tap ved salg av finansielle anleggsmidler | -890 | 0 | |
| Endring i kundefordringer | 146 | 568 | |
| Endring i leverandørgjeld | 231 | -18 | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter | 12 658 | -15 517 | |
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | -69 478 | -68 305 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: | |||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 4 | 200 | 0 |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | 4 | -4 924 | -597 |
| Endring i konsernmellomværende | 11 | 314 686 | -579 716 |
| Innbetalt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap | 5 | 270 293 | 50 271 |
| Innbetaling utbytte fra tilknyttet selskap og øvrige investeringer | 6 | 60 071 | 28 250 |
| Netto innbetaling ved salg av finansielle anleggsmidler | 6 | 1 188 222 | 0 |
| Netto utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler | 5, 6 | -240 359 | -7 651 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 1 588 190 | -509 442 | |
| KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: | |||
| Opptak av langsiktig gjeld | 0 | 110 000 | |
| Nedbetaling av langsiktig gjeld | -152 873 | -149 210 | |
| Netto endring i kassekreditt | -431 615 | 309 625 | |
| Innløste opsjoner | 3 | -20 553 | 0 |
| Netto innbetalt ved emisjon | 0 | 303 417 | |
| Utbytte (utbetalt) | 0 | 0 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -605 040 | 573 833 | |
| Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende | 913 672 | -3 914 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. | 3 264 | 7 177 | |
| Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. | 916 937 | 3 264 | |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 1 970 000 | 1 538 621 |
NOK 1000
Gustav Witzøe Styremedlem
Frøya, 8. april 2014
Tove Elin Nedreberg
Styremedlem
Pål Georg Storø Styremedlem/ansatterepresentant
Bjørn Flatgård Styreleder
Kjell A. Storeide
Styremedlem
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine Tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.
Regnskapsprinsippene beskrevet under er kun anvendt for morselskapet SalMar ASA. Notene til SalMar konsern er presentert sammen med det konsoliderte regnskapet for konsernet.
Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler og omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.
Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.
Inntekt fra varesalg regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Tjenester inntektsføres i tak med utførelsen.
Driftsinntektene er fratrukket avgifter, rabatter, bonuser og øvrige salgskostnader.
før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.
Varige driftsmidler balanseføres til historisk kostpris og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.
Virkelig verdi på aksjeopsjoner fastsettes ved tildelingsdato. Verdsettelsen gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmodeller tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent. Verdien av opsjoner som gjelder ansatte i datterselskap føres som investering i datterselskap. egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt knyttet til resultatposter) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.
Datterselskap, tilknyttede selskaper og andre aksjer klassifisert som anleggsmidler vurderes etter kostmetoden. Datterselskaper er selskaper hvor SalMar ASA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Bestemmende innflytelse anses i utgangspunktet å foreligge ved eierskap direkte eller indirekte mer enn 50% av den stemmeberettigede kapital. Tilknyttede selskaper gjelder selskaper hvor selskapet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt når selskapet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Ved en beslutning om kontantavregning av opsjoner, vil opsjonsforpliktelsen bli reklassifisert fra egenkapital til forpliktelse. Det vil fra samme tidspunkt bli fortatt ny verdimåling av opsjonsforpliktelsen ved hver periodeslutt, med endring over resultat. Skatter Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat Kontantstrømoppstilling Selskapets kontantstrømoppstilling viser selskapets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.
Utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen.
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning for kollektiv tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som den påløper, og det foreligger ingen forpliktelser for konsernet utover den årlige innbetalingen.
Morselskapet SalMar ASA er et holdingselskap som i all hovedsak yter administrative tjenester til datterselskapene. Morselskapets omsetning er følgelig innenfor kun ett virksomhetsområde. Inntekten fordelt på inntekter knyttet til konserninterne tjenester og øvrige inntekter fremgår under.
| Lønns kostnad NOK 1000 |
2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Lønn, inkl feriepenger og bonus | 26 347 | 19 427 |
| Folketrygdavgift | 2 579 | 1 037 |
| Pensjonskostnader | 857 | 616 |
| Opsjoner | 10 429 | 1 463 |
| Andre ytelser | 2 602 | 2 502 |
| Sum | 42 814 | 25 045 |
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Inntekter knyttet til adm. tjenester konsernselskap | 52 119 | 39 643 |
| Inntekter knyttet til adm. tjenester tilknyttet selskap | 0 | 102 |
| Øvrige inntekter | 50 | 93 |
| Sum | 52 170 | 39 838 |
Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 21 19
For detaljer angående lønn til ledende ansatte, se note 26 for konsernet.
| Revisor | ||
|---|---|---|
| Godtgjørelse til revisor, ekskl MVA, fordeler seg slik: | 2013 | 2012 |
| Lovpålagt revisjon | 417 | 364 |
| Andre attestasjonstjenester | 5 | 17 |
| Skatterådgivning | 2 | 8 |
| Annen bistand | 238 | 88 |
| Sum | 662 | 476 |
| NOK 1000 | Fast eiendom |
Driftsutstyr, inventar m m |
SUM |
|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.13 | 2 159 | 6 762 | 8 921 |
| Tilgang | 0 | 4 924 | 4 924 |
| Avgang | 0 | -1 100 | -1 100 |
| Anskaffelseskost 31.12.13 | 2 159 | 10 586 | 12 745 |
| Akk av- og nedskrivninger 01.01.13 Årets avskrivninger |
0 0 |
3 626 772 |
3 626 772 |
| Akkumulerte avskrivninger avgang | 0 | -834 | -834 |
| Akk. avskrivninger 31.12.13 | 0 | 3 565 | 3 565 |
| Bokført verdi pr. 31.12.13 | 2 159 | 7 022 | 9 181 |
| Økonomisk levetid Avskrivningsplan |
5-10 år lineær |
||
| Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler | 3 242 | 102 | 3 344 |
| Firma | Forretnings- kontor |
Stemme-/ eierandel |
Bokført verdi 2013 |
Bokført verdi 2012 |
|---|---|---|---|---|
| SalMar Settefisk AS | Kverva | 100 % | 113 856 | 28 968 |
| SalMar Farming AS | Kverva | 100 % | 89 050 | 88 671 |
| SalMar Nord AS | Senja | 100 % | 316 509 | 316 373 |
| SalMar Processing AS | Kverva | 100 % | 88 696 | 78 540 |
| Astamarin AS | Kverva | 0 | 5 015 | |
| SalMar - Tunet AS | Kverva | 100 % | 7 183 | 7 071 |
| SalMar Sales AS | Kverva | 100 % | 152 550 | 32 857 |
| Villa Organic AS | Molde | 50,4 % | 170 122 | 0 |
| Ocean Farming AS | Frøya | 91 % | 15 447 | 0 |
| SUM datterselskaper | 953 422 | 557 495 | ||
| SalMar ASA har inntektsført konsernbidrag fra følgende datterselskap (TNOK): | 2013 | 2012 | ||
| - SalMar Farming AS | 394 442 | 0 | ||
| - SalMar Nord AS | 41 793 | 0 | ||
| - SalMar Processing AS | 0 | 19 842 | ||
| - Astamarin AS | 0 | 451 | ||
| SUM | 436 235 | 20 293 | ||
| SalMar ASA har inntektsført utbytte fra følgende datterselskap (TNOK): | 2013 | 2012 | ||
| - SalMar Farming AS | 0 | 500 000 | ||
| - SalMar Nord AS | 0 | 200 000 | ||
| SUM | 0 | 700 000 | ||
| Totalt inntektsført inntekt fra investering i datterselskap | 436 235 | 720 293 |
Investering i datterselskaper er regnskapsført etter kostmetoden.
Åtte medarbeidere i selskapet ble i perioden 2010 til 2012 tildelt totalt 502.500 opsjoner på selskapets aksjer. To av selskapets ansatte med tildelte opsjoner har sluttet i perioden. I tillegg er avtroppende konserndirektør blitt tildelt 220.000 opsjoner på selskapets aksjer. Av disse er 90.000 opsjoner bortfalt i tidligere perioder. Styrets medlemmer har ikke opsjoner.
Ut over dette har i tillegg 57 personer ansatt i datterselskaper mottatt totalt 1.112.500 opsjoner på selskapets aksjer. Opsjonskostnad knyttet til ansatte i datterselskaper kostnadsføres i de respektive datterselskapene.
Styret vedtok i styremøtet den 8. mai 2013 at det skulle åpnes for kontantavregning av opsjoner. Opsjonsforpliktelsen ble fra dette tidspunktet omklassifisert fra egenkapital til gjeld med totalt TNOK 17 221. Fra dette tidspunktet blir også opsjonsforpliktelsen beregnet kartalsvis med verdiendring over resultat. Kostnaden knyttet til endring opsjonsforpliktelse belastes i sin helhet Salmar ASA. Fra tidspunkt for beslutning om kontantavregning og frem til 31.12.2013 har dette medført en økt forpliktelse på totalt TNOK 10 104 som i sin helhet er tillagt forpliktelsen. Det er samtidig innløst totalt 1.060.391 opsjoner for totalt TNOK 20 553 i perioden. Gjenværende opsjoner pr. 31.12.2013 er på 264.611 opsjoner, og bokført opsjonsforpliktelse pr. 31.12.2013 er på TNOK 6 772.
For nærmere beskrivelse av opsjonsordningen, se note 26 i konsernregnskapet.
| Bokført | Bokført | |||
|---|---|---|---|---|
| Forretnings- | Stemme-/ | verdi | verdi | |
| Firma | kontor | eierandel | 2013 | 2012 |
| Norskott Havbruk AS | Bergen | 50 % | 162 787 | 162 787 |
| Bakkafrost PF | Glyvrar | 0,0 % | 0 | 570 835 |
| Nordskag Næringspark AS | Kverva | 0,0 % | 0 | 23 375 |
| Trøndersk Kystkompetanse AS | Dyrvik | 20 % | 103 | 103 |
| Ocean Farming AS | Frøya | 39 % | 0 | 39 |
| SUM tilknyttede selskaper | 162 890 | 757 139 |
| Firma | Inntektsført utbytte |
Bokført gevinst ved reallisasjon |
Egenkapital i følge siste årsregnskap |
Årsresultat i følge siste årsregnskap |
|---|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk AS | 26 000 | 804 870 | 202 149 | |
| Bakkafrost PF | 29 865 | 464 576 | ||
| Nordskag Næringspark AS | 4 166 | 41 298 | ||
| Trøndersk Kystkompetanse AS | 0 | 1 504 | -66 | |
| 60 031 | 505 874 |
Inntekt på investering fra tilknyttet selskap på TNOK 565 905 består av inntektsført utbytte fra tilknyttede selskap på totalt TNOK 60 031 jfr. over, samt gevinst ved realisasjon av eierandeler på totalt TNOK 505 874 jfr. over.
SalMar ASA realiserte i perioden sin aksjepost i Bakkafrost PF. I tillegg til eierandelen på 25,2% ved inngangen til året, ervervet SalMar ASA 4,66% i Bakkafrost PF gjennom TRS-avtale. Hele aksjeposten på 29,86% av aksjene ble realisert i 2013 gjennom to transaksjoner. Totalt vederlag ved salget var på TNOK 1 122 518 og tilhørende gevinst ble på TNOK 464 576.
SalMar ASA realiserte i 2013 også sin 42,5% andel i Nordskag Næringspark AS. Totalt vederlag var på TNOK 64 673, noe som genererte en gevinst for SalMar ASA på TNOK 41 298.
Investering i tilknyttede selskaper er regnskapsført etter kostmetoden.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Andre fordringer | 143 | 143 |
| Lån til ansatte | 1 750 | 1 576 |
| Lån til foretak i samme konsern | 2 371 596 | 1 785 000 |
Aksjekapitalen i selskapet pr 31.12.13 består av:
| NOK 1000 | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| Ordinære aksjer | 113 299 999 | 0,25 | 28 325 |
For oversikt over de største aksjonærene og ledende ansattes aksjer i selskapet, se note 18 i konsernregnskapet.
Det er foreslått et utbytte på NOK 8,- pr. aksje, totalt TNOK 896 000 pr. 31.12.2013. Det avsettes ikke utbytte på selskapets egne aksjer.
| Egenkapital 31.12.2012 | Aksje- kapital 28 325 |
Egne aksjer -325 |
Overkurs 415 285 |
Annen innskutt egenkapital 41 441 |
Annen egenkapital 1 141 590 |
Sum egenkapital 1 626 317 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årets endring i egenkapital: | ||||||
| Periodens resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 815 339 | 815 339 |
| Avsatt utbytte | 0 | 0 | 0 | 0 | -896 000 | -896 000 |
| Opsjonskostnad mot egenkapital | 0 | 0 | 0 | 1 296 | 0 | 1 296 |
| Reklassifisering av opsjoner | 0 | 0 | 0 | -17 221 | 0 | -17 221 |
| Egenkapital 31.12.2013 | 28 325 | -325 | 415 285 | 25 516 | 1 060 929 | 1 529 731 |
Det er inngått en opsjonsavtale med ledende ansatte i selskapet. For nærmere beskrivelse av opsjonsavtalen, samt omtale knyttet til reklassifisering av opsjoner vises til note 3.
Avsetning utbytte er omtalt i note 8.
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.
Selskapet har ikke ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Premier i innskuddsordningen kostnadsføres løpende. Innskuddspensjon er kostnadsført brutto med TNOK 811,1 i 2013 (TNOK 686,8 i 2012).
| Annen kortsiktig gjeld | ||
|---|---|---|
| NOK 1000 | 2013 | 2012 |
| Foretak i samme konsern | 436 163 | 13 660 |
| tilknyttet selskap | 0 | 0 |
| Sum | 436 163 | 13 660 |
Inkludert i andre kortsiktige fordringer mot konsernselskap pr. 31.12.2013 på TNOK 495 231 inngår til gode konsernbidrag fra datterselskap med TNOK 436 235 (2012: TNOK 720 293). For 2012 inngår i tillegg fordring på konsernselskap som en del av konsernkontoordningen med TNOK 381 369. Andre kortsiktige fordringer utover dette er ordinære kundefordringer.
| Langsiktig fordring | Andre kortsiktige fordringer | årets skattekostnad fremkommer slik: | 2013 | 2012 | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK 1000 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | Betalbar skatt | 87 402 | 0 |
| Foretak i samme konsern | 2 371 596 | 1 785 000 | 497 524 | 1 122 671 | Endring i utsatt skatt | 6 492 | -5 766 |
| tilknyttet selskap | 0 | 0 | 0 | 144 | For lite/mye avsatt skatt forrige år | 0 | 368 |
| Sum | 2 371 596 | 1 785 000 | 497 524 | 1 122 815 | Effekt av endring i skattesats fra 28% til 27% | 15 | 0 |
Inkludert i annen kortsiktig gjeld mot konsernselskap pr. 31.12.2013 inngår gjeld i form av konsernbidrag på totalt tNoK 312 151. I tillegg er det gjeld til konsernselskap som en del av konsernkontoordningen med tNoK 43 660. Øvrig gjeld til konsernselskap pr. 31.12.2013 er ordinær leverandørgjeld.
| Betalbar skatt | 87 402 | 0 |
|---|---|---|
| Endring i utsatt skatt | 6 492 | -5 766 |
| For lite/mye avsatt skatt forrige år | 0 | 368 |
| Effekt av endring i skattesats fra 28% til 27% | 15 | 0 |
| Skattekostnad ordinært resultat | 93 910 | -5 398 |
| Beregning av årets skattegrunnlag | 2 013 | 2 012 |
| Resultat før skatt | 909 249 | 694 516 |
| Permanente forskjeller | -573 910 | -720 692 |
| Endring midlertidige forskjeller | 2 900 | 88 |
| Benyttet fremførbart underskudd | -26 087 | 0 |
| avgitt konsernbidrag | -312 151 | 0 |
| årets skattegrunnlag | 0 | -26 087 |
| Betalbar skatt i balansen | 2 013 | 2 012 |
| Årets betalbare skatt på resultat | 87 402 | 0 |
| Skatt på avgitt konsernbidrag | -87 402 | 0 |
| Betalbar skatt i balansen | 0 | 0 |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | 2 013 | 2 012 |
| Driftsmidler, inkl goodwill | 1 822 | 936 |
| Finansielle anleggsmidler | 3 | 172 |
| Gevinst- og tapskonto | 214 | 267 |
| avsetning forpliktelser | -3 564 | 0 |
| Underskudd til fremføring | 0 | -26 087 |
| SuM midlertidige forskjeller | -1 525 | -24 712 |
| Utsatt skatt (+) / skattefordel (-) | -412 | -6 919 |
| Utsatt skatt ført direkte mot egenkapital | 0 | 1 563 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2 013 | 2 012 |
| Resultat før skatt | 909 249 | 694 516 |
| Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats | 254 590 | 194 465 |
| Permanente forskjeller (28%) | -160 695 | -201 794 |
| skatt ført direkte mot egenkapital | 0 | 1 563 |
| For lite/mye avsatt skatt/effekt av endret skattesats | 15 | 368 |
| Beregnet skattekostnad | 93 910 | -5 398 |
| Effektiv skattesats | 10,3 % | -0,8 % |
| itt: | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| ∩ | ||
salMar inngikk ny låneavtale i 2011 med 5 års varighet og med 15 års avdragsprofi l. Låneavtalen er inndelt i 4 fasiliteter med halvårlige avdrag. Rentebetingelsene er basert på såkalte "p.t. betingelser".
De viktigste fi nansielle "covenants" for den langsiktige fi nansieringen i salMar asa er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35 % (ned til 30 % i 12 mnd. periode) og et resultatkrav som krever at selskapets rentebærende gjeld i gjennomsnitt i forhold til konsernets EBItDa ikke skal overstige 4.
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 431 615 |
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 1 991 682 | 2 144 554 |
| Øvrig langsiktig gjeld | 0 | 0 |
| Sum | 1 991 682 | 2 576 169 |
| Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld : | 2013 | 2012 |
| Driftsmidler | 9 181 | 5 296 |
| Aksjer | 953 422 | 1 128 330 |
| Kundefordringer | 0 | 146 |
| Fordringer | 2 880 427 | 2 924 435 |
| Bankinnskudd | 506 084 | 0 |
| totalt | 4 349 114 | 4 058 207 |
salMar asa har gjennom bankavtalen et solidaransvar i forbindelse med konsernkontokreditt-ordning maksimert oppad til TNOK 366 667.
SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på til sammen TNOK 17 000 for SalMar Processing AS og TNOK 80 000 for salMar Farming as for kredittramme innvilget av sG Finans as.
SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på TNOK 95 000 for et langsiktig lån til SalMar Processing AS innvilget av Innovasjon Norge.
salMar asa har stilt en garanti på tNoK 5 000 ovenfor Nord-trøndelag E-verk for salMar settefi sk as. Garantiavtalen er inngått 1.1.04 og nedtrappes med tNoK 250 pr år. Gjenværende garantibeløp er pr 31.12.13 tNoK 2 500.
salMar asa har stilt en garanti ovenfor Nordskag Næringspark as for ethvert beløp som salMar processing as skal betale Nordskag Næringspark as iht. leieavtale mellom salMar processing as og Nordskag Næringspark as. Garantien er gyldig i leietiden, som angitt i leieavtalen, pluss 3 måneder.
salMar asa stilt en garanti i forbindelse med ubenyttede kredittrammer til datterselskapet salMar Japan K.K med tNoK 10 000.
For nærmere omtale av styring av fi nansiell markedsrisiko i selskapet og konsernet, se note 2 i konsernregnskapet.
Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31.12.2013 bundne midler på totalt TNOK 127 686, herav skattetrekksmidler med TNOK 7 686. Tilsvarende tall for i fjor var TNOK 1 615.
114 SALMAR ÅRsRappoRt 2013
Gustav Witzøe Styremedlem
Frøya, 8. april 2014
tove Elin Nedreberg Styremedlem
pål Georg storø Styremedlem/ansatterepresentant
Bjørn Flatgård Styreleder
Kjell a. storeide Styremedlem
Merethe Helene Holte Styremedlem
Leif Inge Nordhammer Konsernsjef
Hanne Kristine tobiassen Styremedlem/ansatterepresentant
SalMar ASA N-7266 Kverva - Norway Phone +47 72 44 79 00 Fax +47 72 44 79 01
www.salmar.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.