Norsk Hydro ASA

Annual Report (ESEF) • Feb 14, 2025

Annual report 2024 ESEF XBRL 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:IssuedCapitalMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:IssuedCapitalMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:IssuedCapitalMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:SharePremiumMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:SharePremiumMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:SharePremiumMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:TreasurySharesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:TreasurySharesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:TreasurySharesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:RetainedEarningsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:RetainedEarningsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:RetainedEarningsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:OtherReservesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:OtherReservesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:OtherReservesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2022-12-31 ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-01-01 2023-12-31 ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2023-12-31 ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:SharePremiumMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:SharePremiumMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:TreasurySharesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:TreasurySharesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:IssuedCapitalMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:IssuedCapitalMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:RetainedEarningsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:RetainedEarningsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-01-01 2024-12-31 ifrs-full:OtherReservesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2024-12-31 ifrs-full:OtherReservesMember 549300N1SDN71ZZ8BO45 2021-12-31 iso4217:NOK iso4217:NOK xbrli:shares Integrert årsrapport 2024 Introduksjon 3 Høydepunkter i 2024 5 Brev til interessenter 8 Viktige hendelser i 2024 9 Innholdsfortegnelse Høydepunkter fra 2024 Hydro leverte solide resultater i 2024 drevet av oppstrømsvirksomheten med positive inntektsdrivere og sterke resultater, til tross for utfordrende markeder i Europa og Nord- Amerika. I 2023 lanserte Hydro sin 2030-strategi, og trappet opp vekstambisjonene innen resirkulering av aluminium, ekstrudering og fornybar energi. Hydro vil følge veikartet for avkarbonisering og bidra til en positiv og rettferdig overgang, samtidig som selskapet former markedet for grønnere aluminium. Hydro har et solid grunnlag for å gripe langsiktige muligheter for verdiskapning i aluminiumsmarkedet, og Hydros verdikjede representerer en unik mulighet til å kunne navigere i volatile markeder. For å akselerere og løfte Hydros posisjon som den ledende leverandøren av aluminiumsløsninger med lavt karbonutslipp og høy verdi, skjerper selskapet den strategiske kapitalallokeringen og lanserte et nytt forbedringsprogram på 6,5 milliarder knyttet til 2030- strategien for å fremme lønnsom vekst gjennom hele aluminiumsverdikjeden. Formål Skape et mer livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser til produkter og løsninger. Vår strategi Banebrytende overgang til grønn aluminium, drevet av fornybar energi. Høydepunkter fra 2024 26,3 milliarder NOK justert EBITDA 8,5 % justert RoaCE 16,0 milliarder NOK netto gjeld 2,25 utbytte NOK/aksje Forutsetter godkjenning av generalforsamlingen i møte 9. mai 2025 1,66 1,36 0,80 0,69 0,76 2,70 3,32 2,43 2,45 2,00 2020 2021 2022 2023 2024 Hendelser per millioner timer arbeidet Høyrisikohendelser (HRI) Total skaderate (TRI) 321 444 451 0 200 400 600 800 1 000 1 200 2022 2023 2024 2030 kapasitets- mål Resirkulert forbrukerskrap (kT) Resirkulert forbrukerskrap (kT) 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 2022 2023 2024 Kvinner i Hydro Permanente - og midlertidige ansatte Andel kvinnlige ledere Andel kvinnelige ansatte Innhold Brev til interessenter 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Brev til interessenter Økt tempo i det grønne aluminiumsskiftet 2024 ble et år preget av økende geopolitiske spenninger og økt uforutsigbarhet. Til tross for utfordringer styrket vi vår posisjon i markedet, noe som støtter opp under vår overbevisning om de langsiktige mulighetene for aluminium. Hydro er på god vei til å gjennomføre vår ambisjon for 2030 om å være en pionér i det grønne skiftet for aluminium, drevet av fornybar energi. Det er fremgang i den grønne omstillingen og etterspørselen etter aluminium fra sektorer som støtter omstillingen er robust. Å realisere en lavkarbon sirkulærøkonomi er ikke enkelt, men vi anser omstillingen som en fundamental megatrend. Hydro vil ta djerve valg og øke tempo i det grønne aluminiumsskiftet. Våre ansatte er øverste prioritet Våre 32 000 ansatte er det viktigste vi har. Deres helse og sikkerhet er vår førsteprioritet. De siste årene har vi gjort store forbedringer for å opprettholde en lav ulykkesrate. I 2024 var gjennomsnittlig totalt antall registrerbare personskader (TRI) 2,0 sammenlignet med 2,4 i 2023. Dette er det laveste nivået noen gang målt i Hydro. Til tross for arbeidet med å unngå dødsfall og øke tryggheten har vi sett en liten økning i høyrisikohendelser. Vi opplevde et tragisk dødsfall i Albras i Brasil i juli. Vi bruker alle slike høyrisiko- og livsendrende ulykker til å lære og til å endre måten vi arbeider. Hvorvidt vi lykkes med Hydros 2030 strategi er avhengig av vår evne til å vokse samtidig som vi fjerner risiko og eliminerer ulykker. At våre ansatte har det bra er fundamentalt for å lykkes. Å realisere vår strategiske ambisjon om å være en pionér i det grønne skiftet for aluminium krever innsats på tvers av organisasjonen. Maskiner, teknologi og løsninger kan kjøpes for penger, men det er menneskene som skiller oss fra konkurrentene. Deres kompetanse, engasjement og trivsel er avgjørende for å skape Hydros konkurransefortrinn. For å styrke dette området lanserte vi i november 2024 en ny personalstrategi. Denne strategien støtter Hydros overordnede ambisjoner gjennom å plassere ledelse, vekst, innovasjon og tilhørighet i sentrum, noe som skal gjøre de ansatte rustet til å drive vår agenda fremover. I tillegg så har vi et tydelig veikart for mangfold og inkludering fordi det er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø noe som leder til bedre resultater. Vekst i utfordrende markeder I 2024 gjorde forholdene i markedet det mer krevende å nå våre EBITDA-mål. Vi oppnådde justert EBITDA på 26 318 millioner kroner og en justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på 8,5 prosent, noe som ligger under vårt mål om 10 prosent over forretningssyklusen. Vårt forbedringsprogram har levert 10,1 milliarder kroner siden 2018, noe som overstiger målet på 9,5 milliarder kroner som vi satte i fjor. Samtidig genererte våre kommersielle initiativer 2,6 milliarder kroner i økt verdi. Disse initiativene og forbedringsprogrammene gir Hydro et konkurransefortrinn og skaper motstandsdyktighet mot varierende inntjening på lang sikt. Forbedret inntjening skaper konkurransedyktig avkastning til aksjonærene. Siden 2019 har vi delt ut 35,7 milliarder kroner til aksjonærene med forslag om å utbetale ytterligere 4,5 milliarder kroner i 2024, tilsvarende 50 prosent av justert netto resultat. Vi har jobbet aktivt med kapitalallokering de siste årene. Hydros strategiske retning styrer kapitalallokering, og kapitaldisiplin forblir en finansiell prioritet frem mot 2030. Salget av grønnere produkter fortsatte å vokse i 2024 til tross for et tregt marked. Vi står fast på vår forpliktelse om å posisjonere Hydro for fremtiden og har investert nesten 40 prosent av våre totale investeringsmidler det siste året i initiativer som skaper vekst og avkastning og vi fortsetter å jobbe mot vår strategiske ambisjon om å være en pionér i det grønne aluminiumsskiftet. Oppnår strategiske milepæler De fire hovedkomponentene i vår strategi for 2030 er å vokse innen resirkulering og ekstrudering av aluminium, og å styrke satsingen på fornybar energiproduksjon. Samtidig skal vi følge vårt veikart for å redusere karbonavtrykket, bidra til en positiv og rettferdig grønn omstilling, og samtidig forme markedet for grønnere aluminium gjennom partnerskap. I 2024 reviderte vi strategien for å forsikre oss om at den fortsatt er egnet til å håndtere endringer i markedet. Selv om hovedelementene består, så gjorde vi noen justeringer for å adressere den utfordrende markedssituasjonen i batteri- og hydrogensektorene. Et resultat av dette er at disse områdene nå ikke lenger er vurdert som strategiske vekstområder og ingen ytterligere kapital vil bli allokert hit. Strategijusteringen sørger for fokusert kapitalallokering til mer lønnsomme vekstområder. Det er viktig å stadig tilpasse seg og vi vil fortsette å raffinere vår strategi for å forbli konkurransedyktige i et market som er i stadig endring. Rune Bjerke, Styreleder Eivind Kallevik, Konsernsjef Innhold Brev til interessenter 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vi jobber målrettet med strategien vår. Viktige milepæler på veien mot det grønne aluminiumsskiftet er oppnådd i alle deler av verdikjeden og vi er godt posisjonert for å nå målene for 2030. Vekst innen resirkulering og ekstrudering Siden slutten av 2023 har marginene på resirkulering vært under press grunnet både svak etterspørsel etter sluttprodukter kombinert med et stramt marked for skrap grunnet lav økonomisk aktivitet i i viktige segmenter for skrapgenerering. Til tross for kortsiktige utfordringer står vår overbevisning om de langsiktige mulighetene for verdiskaping innen resirkulering ved lag. Vi forventer en økende etterspørsel i markedet etter mer bærekraftige materialer og vi ser at mange kunder verdsetter både forutsigbarhet og ansvarlige verdikjeder. Hydro er klar til å møte den økende etterspørselen etter resirkulerte materialer med vårt unike fortrinn innen en kompleks verdikjede for resirkulering. Hydros avanserte HySort -teknologi i kombinasjon med en diversifisert produktportefølje muliggjør oppsirkulering av mer komplekst brukt skrap fra forbrukere til produkter av høy verdi, inkludert avanserte resirkulerte lavkarbon aluminiumsprodukter. I 2024 fortsatte vi å investere for å styrke vårt konkurransefortrinn innen resirkulering. På sorteringssiden startet vi kommersiell drift med HySort i Alusort JV sammen med Padnos i Michigan og besluttet å investere 180 millioner kroner i et skrapsorteringsanlegg ved resirkuleringsverket i Wrexham, Storbritannia. Vi fortsatte å øke produktporteføljen da vi åpnet vårt nye resirkuleringsverk i Székesfehérvár, Ungarn, og vi besluttet å investere 180 millioner euro i et avansert resirkuleringsverk for spesialskrap i Torija, Spania. Innen ekstrudering opplever vi nå en nedgang i markedet, men vi jobber kontinuerlig med å forbedre, modernisere og optimalisere fleksibiliteten til våre globalt ledende ekstruderingsnettverk. Å forbli konkurransedyktige krever forbedringstiltak på tvers av nettverket. Disse tiltakene består av automatisering, operasjonelle forbedringer og kvalitet i anskaffelsesprosesser. Gjennom å håndtere kortsiktige svingninger gjør vi det mulig å fortsette å posisjonere Extrusions for langsiktig vekst med kundene. Tre nye OEM-kontrakter kom til porteføljen i løpet av fjerde kvartal, noe som skapte kontrakter verdt 3,5 – 3,8 milliarder euro siden starten av 2023. Extrusions opplever økning i markedsandeler grunnet etterspørsel etter våre grønnere produkter. Hydro CIRCAL har vært en stor suksess i markedet. Dette er særlig synlig i Hydro Building Systems som har vært avgjørende for å forme markedet for premium resirkulerte materialer med Hydro CIRCAL noe som igjen øker standarden for å levere prosjekter som inneholder Hydro CIRCAL 100R. I tillegg investerer vi i press- og fabrikasjonskonsolidering. Vi er overbevist om at disse investeringene vil styrke vårt konkurransefortrinn som muliggjør Hydros leveranser av enda større verdi for våre mest avanserte kunder. Frem mot 2030 vil vi øke våre forbedringstiltak og målrettede kommersielle initiativer og i tillegg vil vi se økt potensial for planlagte vekstprosjekter. Ambisjoner innen fornybar energi Tilgang til rimelig fornybar energi har vært sentralt for vår virksomhet i 120 år og det er avgjørende for at vi skal nå vår ambisjon om å være en pionér i det grønne skiftet for aluminium. Vi jobber på flere måter for å sikre energi til konkurransedyktige priser for vår aluminiumsproduksjon. Innen vannkraftsporteføljen har det vært to viktige prosjekter i Norge i 2024. Det ene er Illvatn pumpekraftverk i Sogn og vårt prosjekt sammen med Lyse der vi har søkt konsesjon for å oppgradere og utvide vannkraftver kene i Røldal-Suldal. Sammen med partnere utvikler vi vindprosjekter nærme våre norske verk. I Norden og i Brasil finnes likeså sol- og vindprosjekter som er deleid gjennom fellesforetaket Hydro Rein samt Albras, Alunorte og Paragominas. Målet er å få på plass langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA) mellom disse prosjektene og våre industrielle aktiviteter samtidig som vi observerer de rådende markedsforholdene. Hydro Rein er en viktig bidragsyter til Hydros fornybare vekstambisjon og vi er glade for at Macqaurie har vært en partner siden slutten av juni 2024. Hydro Rein vil være viktig for å forsyne Hydro med energien som trengs for å redusere våre CO 2 -utslipp. Økt innsats på sosiale initiativer og veikartet for avkarbonisering Vi har allerede nådd våre dekarboniseringsmål for 2025, og i 2024 nådde vi viktige milepæler på veien til våre 2030- og 2050-mål. En av driverne for dette er implementeringen av drivstoffbyttet til naturgass ved Alunorte i Brasil. I tillegg til å redusere Alunortes CO 2 -utslipp, så har dette drivstoffbyttet hatt stor effekt på verkets kostnadsnivå med besparelser på omlag 160-180 millioner amerikanske dollar per år. Med drivstoffbyttet og installasjonene av 120 MW elektriske kjeler i 2024, så har Bauksitt og Alumina redusert utslippene sine med nesten 30 prosent. Vi fortsetter å følge opp flere initiativer for å redusere våre drivhusgassutslipp innen smelting, støping og resirkulering. I 2024 begynte vi å bygge en pilot for å teste hydrogen ved vårt resirkuleringsanlegg i Høyanger, vi gjorde en investeringsbeslutning om å bygge en plasmapilot basert på direkte elektrifisering av støperiprosessen ved vårt F&UD-senter i Sunndal, Norge, og der startet vi også å benytte biogass i støperiet. Strategien tydeliggjør vår ambisjon om å bidra til de naturpositive målene på globalt nivå og vi har gjort fremskritt på flere områder. Vi jobber målrettet med veikartet for å unngå netto tap av biologisk mangfold ved bauksittgruven Paragominas, Brasil. Brasil er et viktig område, men vi gjør også mye viktig i andre regioner. Dette året annonserte vi vårt første prosjekt for å unngå netto tap av biologisk mangfold utenfor Brasil. Dette prosjektet ligger i nærheten av Illvatn pumpekraftverk i Norge. På veien mot det grønne aluminiumsskiftet er målet at dette skjer på en rettferdig måte for menneskene som påvirkes. Vårt rammeverk for en rettferdig omstilling er implementert på tvers av organisasjonen. I 2024 fortsatte vi med å forbedre håndteringen av menneskerettigheter i vår egen virksomhet, vår verdikjede og våre berørte lokalsamfunn. Vi lanserte også et program for rettferdig omstilling globalt som har resultert i 30 nye prosjekter. Målet er at programmet skal engasjere ansatte og styrke lokal støtte til initiativer som jobber med utdanning og å skape like muligheter og livskraftige lokalsamfunn. Samarbeid er viktig for å få til en rettferdig omstilling. Ett eksempel er vår kunde Mercedes-Benz som har signert Korridorprosjektet i Brasil, som den første kommersielle partneren. I samarbeid med ledende NGOer jobber vi med å levere positive resultater både for menneskene, naturen og klimaet i regionene rundt bauksittrørledningen mellom Paragominas og Alunorte. Historiske hendelser i sektoren har vist at dårlig avfallshåndtering i verste fall kan kompromittere offentlig sikkerhet. Sikkerheten på våre deponier for avgangsmasse er svært viktig. Vi er derfor fornøyde med at vi i desember 2024 mottok ekstern bekreftelse på at vårt bauksitt og alumina-anlegg i Brasil, inkludert alle Hydros anlegg med høyest konsekvensklasse er i samsvar med Global Industry Standard on Tailings Management (GISTM) og vår forpliktelse til International Council on Mining and Metals (ICMM). Former markedet for grønnere aluminium i samarbeid med våre kunder Sluttbrukere er i økende grad opptatt av de samlede utslippene forbundet med produktene de kjøper. Som følge av det så dreier våre kunders oppmerksomhet seg mot hvordan aluminium er produsert. Vi forventer at etterspørselen etter lavkarbonaluminium vil vokse raskere enn generell etterspørsel i markedet frem mot 2030. Vårt nære samarbeid med kundene forsikrer at vi innretter oss etter den økende etterspørselen støttet av dekarboniseringsagendaen som allerede leverer gode resultater. Vi jobber også tett med bransjeforeninger for å sørge for kontinuerlig forbedring av hele industrien. Innhold Brev til interessenter 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Samarbeid med kunder for å utvikle et tidlig market for våre ledende produkter er et viktig element i vår strategi. I de senere årene har vi inngått strategiske partnerskap med noen av verdens ledende selskaper og i 2024 har vi tatt store steg for å øke antall partnerskap. I juli signerte vi en langsiktig avtale som åpner for at Hydro kan levere lavkarbonaluminium til Porches bilproduksjon i årene fremover. Denne forretningsmodellen er unik i aluminiumsindustrien, og den viser hvordan lavkarbonaluminium i økende grad er sett på som en knapp og verdifull ressurs i markedet. Vi har også inngått partnerskap med Brompton som lanserte deres bysykler med felger laget av kun brukt aluminiumsskrap fra forbrukere, Hydro CIRCAL 100R. I tillegg har vi sammen med VELUX Group utforsket en mulig langsiktig kommersiell avtale for forutsigbar tilgang til lavkarbon aluminium. Vi jobber også tett med Volvo Group for å se på muligheter for Volvo til å ta i bruk lavkarbon aluminium, og vi har inngått et partnerskap med Siemens Mobility og et nasjonalt togselskap for å skape en resirkuleringsløsning som anvender brukt skrap i nye tog. Videre har vi engasjert oss i tidligfase-diskusjoner om substitusjon av materialer, slik som å gå fra kobber og stål til aluminium. Godt posisjonert frem mot 2030 Etterspørselen etter aluminium er forventet å øke fem mot 2050 drevet av elektriske kjøretøy, fornybar energi og infrastruktur og dette skaper muligheter for Hydros lavkarbon- og resirkulerte produkter. Hydro fortsetter å skape gode resultater i en dekarboniserende verden med sertifiserte, sporbare lavkarbonløsninger. Hydro er godt posisjonert for veien frem mot 2030 og vi tilpasser oss kontinuerlig det geopolitiske og makroøkonomiske landskapet. Fremover vil vi fortsette jobbe med vekst, verdiskapning og bærekraft. Over de siste 15 årene har vi levert mer en 17 milliarder kroner i kumulative forbedringer. I november lanserte vi et nytt forbedringsprogram som bygger på tidligere programmer med en ambisjon om å være enda mer synlig på bunnlinjen. Dette programmet bygger på tre pilarer: forbedring av drift, anskaffelser og kommersielle resultater. Målet er en samlet effekt på 6,5 milliarder i 2030. Dette programmet vil gjøre det mulig for oss å fortsette å investere i våre vekstambisjoner innenfor resirkulering, ekstrudering og fornybar energi samtidig som vi fortsetter å levere god avkastning til våre aksjonærer. Vi opplever økt etterspørsel etter bærekraftige materialer, og partnerskap hjelper med å posisjonere oss for å akselerere lønnsomheten for våre grønnere satsninger. Hydro fortsetter å være robust og samtidig forbedre effektivitet og bærekraft gjennom teknologi og innovasjon. Vi holder stø kurs mot vår ambisjon i 2030-strategien om å være i en pionér i det grønne aluminiumsskiftet drevet av fornybar energi. Rune Bjerke Styreleder Eivind Kallevik Konsernsjef Innhold Viktige hendelser 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Viktige hendelser i 2024 Januar Mars Mai Juli September November Hydro blir med i First Movers Coalitions nye database for grønnere leverandører for å tilrettelegge for klimatiltak i verdens mest ambisiøse selskaper. Les mer. Flytter grensene for lavkarbon- aluminium med Hydro CIRCAL.. Les mer. Hydro investerer 225 millioner kroner for å fullføre elektrolyse- oppgraderingen på Husnes. Les mer. Solenergianlegget Mendubim starter kommersiell drift og begynner å levere ren energi til aluminaraffineriet Alunorte. Les mer. Eivind Kallevik, ny administrerende direktør i Hydro, akselererer vekst, verdiskapning og bærekraft for å endre aluminiumsindustrien. Les mer. Rune Bjerke ble valgt til styreleder i Hydro. Les mer. Hydro og Porsche akselererer samarbeidet ved å lansere en ny forretningsmodell for lavkarbon- aluminium. Les mer. Hydro og PADNOS starter avansert sortering av aluminiumsskrap i USA. Les mer. Hydro investerer i Illvatn pumpekraftverk i Luster. Les mer. Hydro og Mercedes -Benz lanserer partnerskap for å fremme bærekraftig utvikling i Amazonas. Les mer. Hydro åpner nytt anlegg for resirkulering av aluminium i Ungarn. Les mer. Alumetal oppnår ‘Environmental Product Declaration for støpelegeringsprodukter av resirkulert aluminium. Les mer. Hydro innfører batteridrift med solcelletak ved aluminiumsverket i Offenburg. Les mer. Hydro beslutter å fase ut Battery og Havrand. Les mer. Februar April Juni August Oktober Desember Hydro investerer 180 millioner euro i ny resirkuleringsvirksomhet i Spania for å avkarbonisere europeisk industri. Les mer. Hydro investerer 180 millioner kroner i et nytt skrapsorterings- anlegg i Storbritannia for å øke kapasiteten innen lavkarbon- aluminium. Les mer. Hydro åpner nytt anlegg for resirkulering i Høyanger for å dekke etterspørselen etter lavkarbon- aluminium. Les mer. Hydro forfølger aluminium med netto null karbonutslipp ved å teste grønn hydrogenteknologi med globalt potensial. Les mer. Hydro Rein JV: Hydro og Macquarie innleder samarbeid om fornybar energi. Les mer. Alunorte starter aluminaproduksjon med naturgass i stedet for fyringsolje. Les mer. Hydro åpner ny ekstruderingspresse og øker resirkuleringskapasiteten i Cressona, Pennsylvania. Les mer. Hydro åpner bransjens mest avanserte teknologisenter i Cassopolis, Michigan. Les mer. Hydro signerer langsiktig kraftkontrakt med Skellefteå Kraft. Les mer. Hydro signerer langsiktig kraftkontrakt med Axpo (les mer) og Å Energy (les mer) . Hydro Alunorte fullførte brenselomleggingen med oppstart av to nye elektriske kjeler som erstatter kullfyrte kjeler. Les mer. Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon 2. Vår virksomhet 3. Våre resultat er 4. Vår eierstyring og selskapsledelse 03 Høydepunkter i 2024 11 Om Hydro 31 Nøkkeltall 39 Selskapsledelse 05 Brev til interessenter 13 Våre innsaktsfaktorer og resultater 32 Økonomiske resultater 48 Risikostyring 08 Viktige hendelser i 2024 14 Våre forretningsområder 34 Bærekraftsresultater 66 Hydro-aksjen 09 Innholdsfortegnelse 19 Strategisk retning mot 2030 36 Andre nøkkeltall og EBIT-justeringer 69 Regulatoriske vilkår 21 Våre mål og ambisjoner 37 Finansielle eksponeringer 22 Økonomiske ambisjoner 25 Bærekraftsmål og ambisjoner 26 Håndtering av usikkerhet 27 Markedsutvikling og utsikter 5. Bærekraft 6. Konsernregnskap 7. Vedlegg 71 Generell informasjon 147 Styrets ansvarserklæring 228 Alternative resultatmål 78 Klimaendringer 148 Konsernregnskap 233 Tilleggsnoter til bærekraftsrapporten 87 Forurensing 208 Årsregnskap Norsk Hydro ASA 261 Land-for-land rapportering 91 Vann 220 Erklæring fra styret og konsernsjefen 271 Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) 94 Biologisk mangfold 222 Uavhengig revisors beretning 277 Opplysninger i henhold til likestillings - og diskrimineringsloven 101 Ressursbruk og sirkulærøkonomi 279 Produksjonskapasitet 107 EUs taksonomi 282 FNs bærekraftsmålindeks 115 Nedstenging og opprydding 283 Forutsetninger i veikart for lønnsomhet i Hydro 2030 117 Egne arbeidstakere 125 Arbeidstakere i verdikjeden 131 Berørte lokalsamfunn 137 Forretningsetikk 143 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse Vår virksomhet 11 Om Hydro 13 Hydros viktigste innsatsfaktorer og resultater 14 Forretningsområder 19 Strategisk retning mot 2030 21 Våre mål og ambisjoner 22 Økonomiske mål og ambisjoner 25 Bærekraftsmål- og ambisjoner 26 Håndtering av usikkerhet 27 Markedsutvikling og utsikter Innhold Om Hydro 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Om Hydro Hydro er et ledende selskap innen aluminium og fornybar energi med ønske om å bidra til en bærekraftig fremtid. Vårt formål er å skape et mer livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser til produkter og løsninger. Hydro har virksomheter i hele den globale verdikjeden for aluminium, fra energiproduksjon til bauksittutvinning, aluminaraffinering, produksjon av primæraluminium, aluminiumekstrudering og resirkulering av aluminium. Hydro Bauxite & Alumina representerer de to første leddene i aluminiumsverdikjeden gjennom bauksittutvinning og aluminaraffinering. Hydro Aluminium Metal har et globalt produksjonsnettverk og er en ledende leverandør av pressbolt, valseblokk, støpelegering, valsetråd, støpemateriale og aluminium med høy renhet. Hydro Extrusions leverer skreddersydde produkter og løsninger til kunder verden over. Hydro Energy er en stor fornybarprodusent og markedsaktør som utvikler forretningsmuligheter for det grønne skiftet. Hydro endrer aluminiumsindustrien ved å levere grønnere materialer til produkter som er avgjørende for å støtte den raske utviklingen på verdensbasis. I 2024 fortsatte Hydro å levere på sin 2030-strategi, og økte vekstinvesteringene innen resirkulering og ekstrudering samt fornybar kraftproduksjon. Hydro følger et ambisiøst veikart for avkarbonisering og teknologi, samtidig som vi styrker arbeidet for å støtte en naturpositiv fremtid og en rettferdig omstilling av samfunnet og forme markedet for grønnere aluminium i samarbeid med kundene. Innhold Om Hydro 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Våre lokasjoner og verdier Selskapet har 32 000 ansatte på mer enn 140 steder i 42 land, mer enn 30 000 leverandører, og betjener mer enn 30 000 kunder over hele verden. Europe 140+ steder Europa Belgia Bosnia og Hercegovina Danmark Estland Finland Frankrike Irland Italia Kroatia Litauen Luxembourg Nederland Norge Polen Portugal Romania Serbia Slovakia Storbritannia Spania Sverige Sveits Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike 27 land Nord- og Sør-Amerika Asia and Oceania 42 land 10 land 5 land Asia og Osenia Australia Bahrain De forente arabiske Emirater India Japan Kina Qatar Singapore Sør-Korea Tyrkia Nord- og Sør-Amerika 32 tusen ansatte Argentina Brasil Canada Mexico USA Omtanke Vi opptrer med respekt for mennesker og miljø og setter alltid sikkerheten i sentrum. Mot Vi baner ny vei og tar kalkulert risiko – dynamisk, framsynt, alltid til å stole på. Samarbeid Vi arbeider som partnere internt og eksternt for å forene kompetanse og skape vinn-vinn-muligheter. Hydros verdier; omtanke, mot og samarbeid gjenspeiler hvordan selskapet etterstreber samhandling med ansatte, lokalsamfunn, kunder og leverandører. Innhold Hydros viktigste innsatsfaktorer og resultater 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydros viktigste innsatsfaktorer og resultater 1 Viktigste innsats- faktorer Robust balanse | Kompetent arbeidskraft, teknnologi og FoU | Miljømessig, sosial og økonomisk kontekst BAUKSIT T ALUMINA ENERG I PRIM ÆRMETALL STØPING EKSTRUDERING PRODUKTER ● Bauksittressurser ● Vann ● Bauksitt ● Kaustisk soda ● Kalk ● Naturgass ● Vann ● Kull ● Tungolje ● Arealbruksendring ● Vannreservoarer ● Alumina ● Energy ● Aluminiumsfluorider ● Koks ● Bek ● Vann ● Primæraluminium ● Prosesskrap ● Forbrukerskrap ● Naturgass ● NGL ● Ekstruderingsblokk ● Elektrisitet ● Ekstruderte produkter ● Standardblokk, valseblokk, pressbolt ● Primære støperi- legeringer og valsetråd ● Hydro CIRCAL ● Hydro REDUXA RESIRKULERING Hoved- resultater ● Bauksitt ● Rehabiliterte områder ● Avgangsmasse 2 ● Arealbruksendring 2 ● Alumina ● Bauksittrester 2 ● Klimautslipp 2 ● Andre utslipp 2 ● Vannkraft ● Flomsikring ● Regulerte vassdrag 2 ● Arealbruksendring 2 ● Primæraluminium ● Klimagassutslipp 2 ● Andre utslipp 2 ● Brukte katodeforinger 2 ● Standardblokk, valseblokk, pressbolt ● Primære støperi- legeringer og valsetråd ● Støpemateriale ● Andre utslipp 2 ● Dross 2 ● Et mer levedyktig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser til produkter og løsniger ● Ekstruderte løsnigner for bygg- og bilindustri, forbruksvarer, mm. Inntekter og aksjeverdi | Lønninger, skatter og leverandørinntekter | Påvirkning på lokalsamfunn og interessenter | Kontroll på verdikjeden 1) Illustrasjonen presenterer Hydros hovedaktiviteter, viktige innsatsfaktorer som Hydro er avhengig av, og hovedresultatene fra de industrielle prosessene langs Hydros integrerte verdikjede. 2) Potensielt negative miljømessige konsekvenser Innhold Våre forretningsområder 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Bauxite & Alumina 4 161 6,0 Ansatte Millioner tonn alumina produksjon 100 000 71 % Personer som har fått hjelp av sosiale programmer siden 2018 Reduksjon av Alunortes CO 2 -utslipp innen 2030 1 Forretningsområder Virksomhet Hydro Bauxite & Alumina dekker Hydros bauksittgruvevirksomhet i Paragominas og selskapets andel på 62 prosent av det brasilianske aluminaraffineriet Alunorte, begge lokalisert i delstaten Pará nord i Brasil. Alunorte er det største alumin araffineriet i verden utenfor Kina, med en nominell kapasitet på 6,3 millioner tonn per år. Hydro utvinner bauksitt fra Paragominas gjennom dagbrudd der bauksitt sorteres og knuses før den transporteres som slam gjennom en 244 kilometer lang rørledning til raffineriet Alunorte, før den raffineres til alumina. Omtrent 30 prosent av Alunortes langsiktige bauksittbehov leveres fra Mineracão Rio do Norte (MRN) gjennom en avtale med Glencore, og transporteres til Alunorte med skip. Kostnads- og inntektsdrivere De viktigste kostnadsdriverne i bauksittproduksjon er arbeidskraft, vedlikehold og forbruksartikler, elektrisitet og drivstoff til gruveutstyr, som står for rundt 75 prosent av kontante driftskostnader. Arbeidskraft står for om lag 25 prosent, og påvirkes av lønnsnivået i Brasil, inflasjon og produktivitetsutvikling. Vedlikehold og forbruksartikler påvirkes av inflasjon og effektivitet i driften. De viktigste kostnadene knyttet til raffinering av alumina er bauksitt, energi og lut. Disse står for omlag 85 prosent av kontante driftskostnader, der lut representerte rundt 14 prosent i 2024. Energikostnadene består av fyringsolje, kull og elektrisitet, og utgjør om lag 35 prosent av samlede kontante driftskostnader. Kjøp av bauksitt fra Paragominas og gjennom MRN-avtalene baseres på priser som er delvis knyttet til London Metal Exchange (LME) og til markedsprisen på alumina. Hydro Bauxite & Alumina vil videre forbedre sin posisjon på kostnadskurven for alumina gjennom å oppnå 1,45 milliarder kroner i drifts- og kommersielle forbedringer innen 2030, sammenlignet med 2024-basislinje. Hydro Bauxite & Alumina har som mål en justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på omtrent 16 prosent i 2030 basert på et eksternt markedsscenario som beskrevet i avsnittet økonomiske ambisjoner . 1) I forhold til 2017-basislinje Styrking av lavkarbonposisjon Hydro Bauxite & Alumina jobber kontinuerlig for å forbedre posisjonen på aluminaindustriens kostnads- og karbonkurve. Alunorte har som mål å bevege seg fra første kvartil til første desil innen 2025 med hensyn til karbonintensitet. For å nå målene om reduksjon i klimagassutslipp, vil Hydro erstatte fyringsolje med flytende naturgass ved aluminaraffineriet Alunorte, og installere ytterligere to el-kjeler som går på fornybar elektrisitet. Dette vil bidra til vekst i salget av lavkarbon alumina og -aluminium, til priser som ventes å øke. Se flere detaljer i kapittelet om Klimaendringer . Hydros bauksittgruve ligger i et område som består av primær - og sekundærskog og jordbruksland i delstaten Pará. For å minimere og gjenopprette gruveaktivitetenes innvirkning på det biologiske mangfoldet, inkludert lokale dyre - og plantearter, har Hydro utviklet et gjenplantingsprogram for å redusere avskoging, og har som mål å starte gjenoppretting av gruveområder som frigjøres for rehabilitering innen to hydrologiske sesonger. I 2023 styrket Hydro ambisjonen om null nettotap for biologisk mangfold for bauxittgruven. I tillegg til å oppnå null nettotap for den fremtidige utbyggingen av gruven, vil Hydro også inkludere påvirkninger som har oppstått siden 2020 for det eksisterende gruveavtrykket. Hydro fornyet også BRC-initiativet (Biodiversity Research Consortium Brazil -Norway) i ytterligere fem år for å sikre en vitenskapsbasert tilnærming til forvaltning av biologisk mangfold og skogrehabilitering. For å redusere miljøpåvirkningen fra virksomheten, har Hydro utviklet metoden “tailings dry backfill” ved Paragominas -gruven, som fjerner behovet for nye permanente lagringsanlegg for avgangsmasse, og tillater en raskere rehabilitering av områder som er påvirket av gruvevirksomheten. Hydro bidrar også til økonomisk og sosial utvikling i de lokalsamfunnene selskapet har virksomhet i. Les mer om kompetanseutvikling, samfunnsinvesteringer og tiltak for å bidra til en rettferdig omstilling i kapitlene om Berørte lokalsamfunn og Menneskerettigheter . Innhold Våre forretningsområder 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Energy 479 9,3 TWh Ansatte Vannkraftproduksjon 8,4 GW 10,7 TWh Sol og landbasert vindprosjekter 1 Ekstern kraftforsyning i 2024 2 1) Bruttokapasitet 2) Norden og Brasil Virksomhet Hydro Energy en av de tre største operatørene av vannkraftproduksjon i Norge, og en stor markedsaktør i Norden og Brasil. Som Hydros senter for energikompetanse støtter Hydro Energy selskapets forretningsområder innen store og komplekse industriprosjekter, markedsanalyser, kraftkontrakter, forsyningssikkerhet og rammebetingelser for energi. Hydro Energy fortsetter å utvikle vannkraft og fornybar energi både innenfor den heleide porteføljen og gjennom partnerskap som med Hydro Rein. I Norge driver Hydro Energy 40 fornybare kraftverk med en samlet installert kapasitet på 2,8 GW. I et normalår produserer Hydro Energy 13,7 TWh, hvorav 9,4 TWh er egenproduksjon. Dette inkluderer vindfarmen Tonstad (208 MW/0,7 TWh), der Hydro Energy kjøper alle volumer, og kraftverk eid av Lyse Kraft DA i Røldal -Suldal og Stavanger-regionen. I tillegg kjøper Hydro Energy mer enn 9 TWh fornybar kraft i året i det nordiske markedet, hovedsakelig gjennom langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA -er), som gir en total markedsportefølje på 18 TWh per år i Norden i et normalår. I slutten av 2024, og som en del av en reorganiseringsplan for Markbygden Ett AB, inngikk Hydro et forlik for sin langsiktige PPA med selskapet. I forliket har Hydro rett til en kompensasjon på opptil 248 millioner euro for frivillig oppsigelse av PPA -en. Innkjøpssituasjonen ved Hydros norske aluminiumsverk forblir robust gjennom 2030. Hydro søker aktivt etter tilgjengelige alternativer for fornybar kraft, inkludert landbasert vindkraft, for å møte behovet for kostnadseffektiv kraft til sin industrielle virksomhet. Hydro Energy gjør det mulig å oppnå Hydros strategiske ambisjoner innen fornybar energi gjennom fokus på kjernevirksomheten og gjennom partnerskap som Hydro Rein. Kostnads- og inntektsforhold Produksjonsvolumene påvirkes i stor grad av hydrologiske forhold. Sesongeffekter påvirker både tilbud og etterspørsel. Hydro Energy er bransjeledende når det gjelder kostnader og drift, med en kostnadsbase som er relativt stabil. Volatile spotvolumer og -priser kan imidlertid føre til betydelige variasjoner i kvartalsinntektene. Hydro Energy optimaliserer sin kraftportefølje i markedet på daglig basis. Prisen på elektrisitet påvirkes av drivstoffkostnader (inkludert kostnader til utslippskvoter), meteorologiske parametre og muligheter for kraftoverføring til tilgrensende markeder, i tillegg til variasjoner i etterspørsel. Økende andel produksjon av uregelmessig kraft fra sol og vind gir økende prissvingninger i alle kraftmarkedene. Hydro Energy anslår å levere 0,4 milliarder kroner i forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024-basislinje, noe som gir en normalisert EBITDA på 3,5 milliarder kroner i 2030 for Hydro Energy ekskludert Hydro Rein. Styrking av overgangen til grønn aluminium Hydro Energys egenproduksjon av fornybar energi, konkurransedyktige innkjøp av fornybar energi og energiløsninger gjør at Hydro og andre industriselskaper kan gjennomføre omstillingen til et netto null- samfunn. Karbonavtrykket til aluminium er avhengig av hvilken energikilde som brukes, og Hydro Energy bidrar derfor til produksjon av lavkarbonaluminium. I juni 2024 signerte Hydro en avtale med Macquarie Asset Management om salg av 49,9 prosent av Hydro Rein. Hydro Rein tilbyr fornybare energiløsninger for mer bærekraftig industri, og Hydro Rein JV med Macquarie muliggjør videreutvikling av fornybar kraftproduksjon og videreutvikling av lønnsomme prosjekter innen fornybar energi. For å styrke fokuset på Hydros 2030-strategi og håndtere utfordrende markedsforhold i sektorene batterier og grønt hydrogen, vil batterimaterialer og grønt hydrogen ikke lenger være strategiske vekstområder for Hydro, og ingen ytterligere kapital vil bli allokert til disse sektorene. Battery- og Havrand-virksomheten vil derfor fases ut. Hydro vil fortsette å støtte Hydrovolt som industriell eier tett knyttet til resirkuleringsvirksomheten og strategiske partnere. Innen grønt hydrogen vil Hydro fortsette å teste teknologien ved resirkuleringsanlegget i Høyanger for intern avkarbonisering. Energy støtter Hydros strategiske mål om å utvikle fornybare energiløsninger og avkarbonisere industrien, samtidig som selskapet har som mål å begrense påvirkningen på naturen og skape et positivt resultat for samfunnene der Energy opererer. Innhold Våre forretningsområder 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Aluminium Metal 4 418 2,0 Ansatte Millioner tonn primærproduksjon 19 30 % Land Reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 1 1) For Hydro som helhet mål mot 2018-basislinje, inkluderer logistikkmål i Metal Markets. Virksomhet Hydro Aluminium Metal er verdens (unntatt Kina) sjette største produsent og leverandør av primæraluminium og foredlede støperiprodukter. Forretningsområdet består av 5 heleide aluminiumssmelteverk i Norge, 5 deleide anlegg i Qatar, Brasil, Canada, Australia og Slovakia (for tiden stengt ned) i tillegg til flere avanserte forsknings- og utviklingsanlegg. Hydros totale årlige primæraluminiumskapasitet er ca. 2,1 millioner tonn. Hydros primæraluminiumsvirksomhet utvinner aluminium fra aluminiumoksid (alumina) ved hjelp av elektrolyse for å produsere flytende aluminium. Forbrukerskrap omsmeltes også til flytende aluminium som igjen omdannes til produkter som gir merverdi, som pressbolt, primære støpelegeringer, valseblokk og valsetråd samt standardblokker (ingot). Hydros primæranlegg har også opparbeidet kapasitet til å behandle ytterligere mengder forbrukerskrap i sine støperier, inkludert det spesialbygde resirkuleringsanlegget nær primæraluminiumsverket i Høyanger. Kostnads- og inntektsforhold De viktigste kostnadene i produksjon av primæraluminium er alumina, kraft og karbon, som til sammen utgjør om lag 80–85 prosent av de samlede driftskostnadene for elektrolysemetall i 2024. Hydro bruker om lag to tonn alumina for å produsere ett tonn aluminium, og alumina står for 40-45 prosent av driftskostnader knyttet til produksjon av primæraluminium. Energi utgjør i gjennomsnitt 20-25 prosent av kostnader, mens karbonanoder som forbrukes i elektrolyseprosessen står for 20-25 prosent. Realiserte aluminiumspriser og produktpremier på støperiprodukter er de viktigste inntektsdriverne. Tilgang til konkurransedyktig fornybar kraft er grunnlaget for levering av lavkarbonaluminium til en konkurransedyktig kostnad på lang sikt, og er en viktig faktor for Hydros plassering i 28. persentil på den globale kostnadskurven for primæraluminium i 2024. Rundt 80 prosent av elektrisiteten som brukes i Hydros produksjonskapasitet for primæraluminium er basert på fornybar kraft. Hydro Aluminium Metal har en historie med kontinuerlige forbedringer, som dekker alle relevante inntjeningsdrivere og plasserer Hydros primærproduksjon konkurransedyktig på den globale kostnadskurven for primæraluminium. Aluminium Metal har som mål å styrke sin posisjon ytterligere ved å levere 1,1 milliarder kroner i drifts- og innkjøpsforbedringer innen 2030, sammenlignet med 2024-basislinje. I tillegg vil Aluminium Metal bidra til forbedret kommersiell drift gjennom økt premie for grønnere produkter og andre kommersielle initiativer. Aluminium Metal har som mål å oppnå en justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på rundt 19 prosent i 2030, basert på et fremtidig markedsscenario som beskrevet i delen Økonomiske ambisjoner Styrking av lavkarbonposisjon Hydros tilstedeværelse i den primære verdikjeden kombinert med tilgang til fornybar energi er viktige forutsetninger for Hydros avkarboniseringsprosess, og er viktig for å levere Hydro REDUXA- aluminium med lavt karboninnhold. Hydro REDUXA tilbyr kundene en helt transparent verdikjede og et sertifisert karbonavtrykk på under 4 kg CO 2 e per kg aluminium, noe som tilsvarer rundt en fjerdedel av verdensgjennomsnittet. Ved å inngå strategiske partnerskap med ledende kunder innen bilindustrien, bygg og anlegg, kraft og forbrukervarer, arbeider Hydro Aluminium Metal for å avkarbonisere industriene der aluminium brukes. Hydro Aluminium Metal har en ambisiøs bærekraftstrategi med dedikerte veikart for å håndtere avkarbonisering, energieffektivitet, påvirkning på naturen og sirkulær økonomi. Aluminium Metals veikart for avkarbonisering har som mål å skape flere veier mot netto nullutslipp og å avkarbonisere både våre støperier gjennom bruk av direkte elektrifisering, hydrogen eller biometan, og elektrolyseprosessen gjennom karbonfangst og -lagring og utviklingen av Hydros nye proprietære HalZero nullutslippsprosess.. Les mer om Hydros veikart mot netto nullutslipp i delen om Klimaendringer Innhold Våre forretningsområder 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Metal Markets 1 523 2,7 Ansatte Millioner tonn salg 15 30 % Land Reduserte CO 2 -utslipp fra logistikk innen 2030 1 1) I forhold til 2018-basislinje Virksomhet Hydro Metal Markets, som er organisert som en del av forretningsområdet Aluminium Metal, består av forretningsenhetene Recycling og Commercial. Recycling Forretningsenheten for resirkulering består av 12 resirkuleringsanlegg i Europa og USA, som produserer pressbolt og resirkulerte støpelegeringer med en total årlig kapasitet på 995 000 tonn. De 4 Alumetal-anleggene som ble kjøpt i 2023, ligger i Ungarn og Polen og bidrar med 275 000 tonn. I 2023 startet Hydro et nytt anlegg for resirkulering i Cassopolis i Michigan, samt en ny HyForge-linje i Rackwitz i Tyskland, som ble trappet opp i 2024. Gjenvinningsanleggene forsyner kundene med støperiprodukter av høy kvalitet som gir merverdi. Omtrent 270 000 tonn forbrukerskrap ble brukt i Metal Markets gjenvinningsvirksomhet i 2024. For å sikre tilgang til skrap og muliggjøre økt bruk av forbrukerskrap, eier Hydro også tre skrapsorteringsanlegg med en total årlig kapasitet på om lag 160 000 tonn, der 36 000 tonn kommer fra Dormagen- anlegget, 100 000 tonn fra Alumetal Nowa Sol og om lag 20 000 tonn i det nylig oppstartede Alusort JV i USA. Commercial Metal Markets leverer Hydros verdiskapende produkter til et globalt marked gjennom et bredt utvalg av produkttilbud og tjenester, inkludert aluminiumsprodukter med lavt karboninnhold. Hydros portefølje av produksjonsanlegg gir et fleksibelt system basert på flere kilder, som muliggjør betydelige, raske og kostnadseffektive volumjusteringer for kundene. Hydro har ledende forsknings - og utviklingskompetanse på foredlede støperiprodukter, og hjelper kundene å nå sine mål og utvikle nye produkter. Kommersielle aktiviteter inkluderer innkjøp og handel med standardblokker (ingot) fra tredjeparter for omsmelting i Hydros resirkuleringsanlegg og primærstøperier, og for å sikre marginer i gjennomføringen av Hydros strategiske sikringsprogram. Kostnads- og inntektsforhold Resultatet i Metal Markets består av driftsresultatet fra resirkuleringsanleggene, marginer på salg av tredjepartsprodukter og resultatet fra handelsvirksomheten knyttet til standarblokker og LME. Inntektene ved Hydros omsmelteverk påvirkes av volum, LME-prisen og produktpremier. Kostnadene påvirkes av metallkost, inkludert LME, kostnaden for skrap og produktpremien på standardblokker, fraktkostnader til kunder og driftskostnader, inkludert energi. Hydros resultater kan også være sterkt påvirket av valuta- og lagervurderingseffekter. Hydro Metal Markets 2030 forbedringsambisjoner er en del av Aluminium Metals mål, som er beskrevet i våre mål og ambisjoner. Styrking av lavkarbonposisjon Resirkulering av aluminium krever 95 prosent mindre energi enn produksjon av primæraluminium, og aluminium kan resirkuleres i det uendelige uten at kvaliteten forringes. Resirkuleringsvirkomheten i Metal Markets tilbyr kundene en rekke resirkulerte produkter med lavt karbonutslipp, som Hydro CIRCAL, med en minimumsandel forbrukerskrap på 75 prosent og et karbonavtrykk på 1,9 kg CO 2 per kg aluminium. I tiden fremover vil Hydro Metal Markets utvide porteføljen av aluminiumprodukter med lavere karboninnhold. Dette støttes av Hydros ambisjoner om å bruke resirkulering for å øke bruken av forbrukerskrap vesentlig. Vekststrategien innen resirkulering fokuserer på å diversifisere og høyne kvaliteten på porteføljen av resirkulerte produkter, utvikle avanserte sorteringsmuligheter og realisere fullt synergipotensial i nettverket til Aluminium Metal inkludert det nylig oppkjøpte Alumetal. Som en del av denne strategien er det flere nye byggeprosjekter og oppgraderinger/utvidelser av eksisterende anlegg på gang. HySort- utstyr installeres i resirkuleringsanlegget i Wrexham i Storbritannia, samt i Alumetals sorteringssenter Nowa Sol. Videre har Hydro kunngjort en investering i et nytt spesialstøperi for resirkulering i Torija i Spania, med en total kapasitet på 120 000 tonn, inkludert 60 000 tonn Hydro CIRCAL-kapasitet. Innhold Våre forretningsområder 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Extrusions 19 617 1,0 Ansatte Millioner tonn salg 40 27 % Land 2 Reduksjon i CO 2 - utslipp innen 2030 1 1) På extrusion billets, målt mot 2018 basislinje i CO 2 /t 2) Salg og produksjon Virksomhet Hydro Extrusions driver verdens største nettverk av anlegg for ekstrudering og resirkulering av aluminium, med 70 produksjonsanlegg i 20 land. Hydro Extrusions hjelper sine kunder å sikre sin virksomhet for fremtiden gjennom en kombinasjon av lokal ekspertise, globalt nettverk og avanserte produktutviklingsmuligheter. Produksjonskapasiteten innen ekstrudering er på 1,4 millioner tonn i året, og markedsandelene var 16 prosent i Europa og 19 prosent i Nord-Amerika i 2024, i tillegg til solide posisjoner i Sør-Amerika og Asia. Hydro Extrusions driver 22 resirkuleringsanlegg i Europa, Nord- Amerika og Sør-Amerika. Disse anleggene har en samlet årlig kapasitet på om lag 1,5 millioner tonn. Forretningsområdet er organisert i fire forretningsenheter: Extrusion Europe, Extrusion North America, Precision Tubing og Building Systems. Forretningsenhetene har ansvar for sine respektive verdikjeder, fra resirkulering, ekstrudering og videreforedling til kommersielle aktiviteter som produktutvikling og salg. Kostnads- og inntektsforhold De viktigste kostnadsdriverne er aluminium og arbeidskraft, der aluminiumskostnadene er knyttet til LME og arbeidskostnadene til inflasjon, lønnsnivåer og produktivitet. Begge elementene utgjør ca. 80–90 prosent av driftskostnader. LME-volatiliteten absorberes av kundene via kontrakter, som vanligvis er korte til mellomlange. Kunder i visse bransjer, som f.eks. bilindustrien, går mot lengre kontrakter. Prisen på produkter og løsninger i ekstruderingsvirksomheten bestemmes av verdien den skaper for hver enkelt kunde. Hydro Extrusions vil fortsette å flytte porteføljen mot levering av mer avanserte, innovative og bærekraftige produkter og løsninger, og dermed øke den totale verdien og genererte inntekter. Gjennom vekst i attraktive regioner og segmenter, en sterk bærekraftsplattform, kundepartnerskap og kommersielt fokus samt porteføljeoptimalisering og kostnadsreduksjoner trapper Hydro Extrusions opp sine ambisjoner for driftsmessige og kommersielle forbedringer mot 2030. Den ambisiøse forbedringen støttes av dedikerte verdistrømmer. Hydro Extrusions har som mål å oppnå et EBITDA-resultat på 10-12 milliarder kroner i 2030 i normaliserte markeder etter forbedringer Styrking av lavkarbonposisjon Bærekraft er en integrert del av virksomheten i Hydro Extrusions, og Hydro samarbeider tett med kunder i ulike bransjer for å levere produkter og løsninger som hjelper kundene å redusere sine karbonutslipp og oppnå økt bærekraft i sine verdikjeder. Dette omfatter Hydros EcoDesign-prosess, som hjelper kundene å lage produkter med økt funksjonalitet og lavere karbonavtrykk. I 2024 økte Hydro Extrusions resirkuleringskapasiteten i Europa og Nord-Amerika gjennom oppgraderinger av eksisterende anlegg i Cressona, Pennsylvania, USA, og gjennom et nytt resirkuleringsanlegg i Ungarn. Disse to prosjektene økte den årlige resirkuleringskapasiteten med 140 000 tonn, noe som støtter Hydros 2030-strategi for vekst innen resirkulering. For å redusere karbonavtrykket for våre produkter, kjøper Hydro aluminium med lavere karbonavtrykk, øker bruken av aluminiumsskrap, og reduserer utslippene fra egen virksomhet. Se kapittelet om klimaendringer for mer informasjon om resirkuleringsstrategien og tiltak for å redusere karbonavtrykket i produksjonen. Flere av Hydro Extrusions' anlegg har installert eller vurderer å installere fornybar kraftproduksjon på stedet, mens andre har inngått kraftkjøpsavtaler med fornybare kraftprodusenter. I 2024 startet Hydro Extrusions lokal produksjon av fornybar energi med batterilagring i Sverige og Tyskland, støttet av Hydro Rein. Innhold Strategisk retning mot 2030 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk retning mot 2030 En pionér i det grønne skiftet for aluminium, drevet av fornybar energi Hydro er et ledende selskap innen aluminium og fornybar energi, som vil bidra til en bærekraftig framtid. Hydros formål er å skape mer bærekraftige samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser til produkter og løsninger. Med mer enn hundre års industrierfaring tilrettelegger Hydro for det grønne skiftet gjennom innovasjon, teknologiske fremskritt og en sterk kommersiell tenkemåte som har som mål å levere sterk verdiskapning for aksjonærene. Hydro leverer aluminiumsprodukter med lavt karbonutslipp til kunder over hele verden, støttet av en integrert verdikjede med lave kostnader, drevet av fornybar energi. Med dette unike utgangspunktet definerte Hydro i fjor en ambisjon mot 2030 om å utnytte sin posisjon til å endre aluminiumslandskapet og bane vei for overgangen til grønn aluminium. Aluminium er en nøkkelfaktor i det grønne skiftet Aluminium er en viktig faktor i det grønne skiftet, og mot 2030 ser Hydro en økende etterspørsel etter aluminium med lavt karboninnhold, spesielt til elbiler, solenergi og strømsystemer. I tillegg er det etterspørsel etter aluminium som et lettere, billigere og mer bærekraftig alternativ til kobber. Oppmerksomheten rettes nå mot hvordan aluminiumet produseres og utslippene fra materialene som brukes til å produsere disse transformative teknologiene. Lavkarbonaluminium er en viktig faktor for å redusere andre indirekte utslipp (scope 3) i disse bransjene. Den politiske utviklingen og endringer i regelverk bidrar også til økt etterspørsel etter aluminium. Myndigheter over hele verden har satt ambisiøse mål for fornybar energi. I EU er det forskrifter for energieffektive bygninger og reduksjon av fluorholdige gasser som driver videre bruk av aluminium i bygningsfasader og kjøling. Mens den totale etterspørselen etter aluminium forventes å øke med ca. 3 prosent årlig frem til 2030, forventes etterspørselen etter primæraluminium med lavt karboninnhold å øke med ca. 20 prosent og resirkulert aluminium med fem-seks prosent årlig. Hydro er unikt posisjonert for å lykkes i denne nye virkeligheten, og kan bruke den integrerte verdikjeden til å levere aluminiumsprodukter med lavt karbonutslipp, med sporbarhet og åpenhet i hvert trinn fra gruve til komponent. Hydros strategiske retning mot 2030 fokuserer på følgende fire nøkkelfaktorer: Innhold Strategisk retning mot 2030 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Skifte gir for å fange muligheter i en ny virkelighet 1. Øke vekstinvesteringene i Recycling og Extrusions for å ta ledelsen i markedsmulighetene som oppstår fra det grønne skiftet Hydro styrker vekstambisjonene innen Recycling og Extrusions for å utnytte markedsmulighetene som oppstår i det grønne skiftet. Overgangen til elektrisk mobilitet er et slikt eksempel, som vil endre hele bilproduksjonsprosessen og forsyningskjeden til tross for langsommere vekst enn tidligere anslått. To områder som vil vokse i takt med overgangen til elbiler, er ekstrudert aluminium og stort støpegods, som er ideelle for resirkulert forbrukermetall. Ekstrudert aluminium er også mye brukt i den voksende solenergisektoren, spesielt til monteringssystemer og rammer. Hydro er godt posisjonert for å møte denne etterspørselen, og vil investere i henhold til veksten i markedet. Innen Extrusions vil Hydro øke kapasiteten og mulighetene innen produksjon og verdiøkende tjenester, og bekrefter ambisjonene om å levere EBITDA på 10–12 milliarder kroner i 2030. Hydro setter også mål om å øke kapasiteten innen resirkulering, med mål om å øke kapasiteten for forbrukerskrap til 850–1200 kilotonn i 2030, sammenlignet med rundt 450 kilotonn forbrukt i 2024. Dette representerer en EBITDA-ambisjon for 2030 på mellom 5–8 milliarder kroner, avhengig av markedsutvikling og tilgjengelig kapital. EBITDA-målet for resirkulering er en del av det totale EBITDA-målet for ekstrudering, og muliggjøres ytterligere av resirkuleringsvirksomheten i Metal Markets. 2. Økte ambisjoner innen fornybar kraftproduksjon Overgangen til grønnere aluminium krever fornybar energi, og Hydro har styrket ambisjonene innen fornybar kraftproduksjon og sikret utviklingen av fornybar energi for aluminiumsverdikjeden til en rimelig kostnad. Hydro har muligheten til å utvikle, drive og administrere fornybar kraftproduksjon internt, og fanger også opp den økende verdien av fleksibel produksjon for å balansere ustabil fornybar energi som vind og sol. Hydros fellesforetak for fornybar energi, Hydro Rein, vil fortsette å ta en aktiv rolle i utviklingen av fornybare energimuligheter for Hydro og andre. Hydro har til hensikt å levere EBITDA fra forretningsområdet Energy på 3,5 milliarder kroner i 2030, ekskludert EBITDA for Hydro Rein. 3. Gjennomføre et ambisiøst veikart for avkarbonisering og teknologi og øke innsatsen for å bidra til en naturpositiv og rettferdig omstilling Hydro fortsetter sin gjennomføring av veikartet for avkarbonisering og teknologi, samtidig som selskapet øker sine bidrag til en naturpositiv fremtid og støtter en rettferdig overgang for samfunnet. Hydros nåværende mål for klimagassutslipp ble satt i 2019, og sikter mot en utslippsreduksjon på 30 prosent innen 2030 (baselinje 2018). Endringer i Hydros portefølje har gjort dette målet enda mer ambisiøst enn opprinnelig tenkt i 2019, men Hydro opprettholder den overordnede ambisjonen og har identifisert ytterligere initiativer for å nå dette målet. Innen 2030 har Hydro også en ambisjon om å demonstrere teknologi som kan muliggjøre aluminium med nær nullutslipp i en industriell pilot. Dette blir en viktig milepæl i Hydros mål om å nå netto nullutslipp innen 2050, og for aluminiumsindustrien som helhet. Hydro er også svært bevisst på at bærekraft handler om mer enn karbonutslipp, og vil derfor øke innsatsen innen sine natur- og sosiale programmer. Hydro har allerede en omfattende naturagenda med tydelige forpliktelser til biologisk mangfold, avfallshåndtering og fravær av drivhusgassutslipp i virksomheten. Disse vil bli ytterligere styrket og utvidet som en del av Hydros bidrag til en naturpositiv fremtid. Når det gjelder det sosiale ansvaret er Hydro forpliktet til å forbedre liv og levebrød i lokalsamfunnene. For å støtte denne ambisjonen er det utviklet et rammeverk for rettferdig omstilling for å tydeliggjøre Hydros bidrag til samfunnet. 4. Forme markedet for grønnere aluminium i samarbeid med kunder Hydro vil utnytte sin posisjon til å ta ledelsen i å forme markedet for grønnere aluminium. Denne porteføljeovergangen vil gjøre det mulig for Hydro å levere et potensial for økt inntjening på 2 milliarder kroner i 2030. Hydro vil utnytte sine nøkkelegenskaper: høy andel fornybar energi, global tilstedeværelse, både primær- og resirkuleringsvolumer, veikart for avkarbonisering av betong, innovasjon i samarbeid med kundene, sammen med sin integrerte verdikjedefordel for å bane vei for overgangen til grønnere aluminium. Innenfor Hydros lavkarbonportefølje har selskapet et bredt utvalg av produkter, og har som mål å levere pilotvolumer i industriell skala basert på utslippsfri smelterteknologi innen 2030, mens ytterligere kapasitet og etterspørsel fra nye sektorer som bilindustrien ser andelen resirkulert metall øke. Hydro bygger allerede dette fundamentet, og samarbeider med et utvalg av strategiske partnere som er ledende innen sine felt og ser på Hydro for å levere unike og mer bærekraftige aluminiumsløsninger med full kontroll over verdikjeden. Øvrig informasjon Hydros nåværende forretningsmodell er ikke alene avhengig av immaterielle ressurser. Men for å nå Hydros strategiske mål innen 2030, er immaterielle ressurser som teknologisk utvikling, merkevaregjenkjenning og bransjeekspertise viktige. Innhold Økonomiske ambisjoner 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Våre mål og ambisjoner 1) Alternaitve resultatmål (APM) er beskrevet i vedleggene. 2) Henviser til relevante kortsiktige mål for forbedringsprogrammet og kommersielle ambisjoner, da disse programmene avsluttes ved utgangen av 2024. Langsiktige mål erstattes av mål for det nye forbedringsprogrammet som ble lansert på Kapitalmarkedsdagen 2024. 3) Faktiske tall henviser til utbytte per aksje delt på justert resultat per aksje fra videreført virksomhet. 4) Scope 1 og 2-utlslipp etter eierandel. Se note E1.1 for mer informasjon. 5) Etter eierandel. Omfatter vesentlige oppstrøms Scope 3-kategorier. Se note E1.2 for mer informasjon 6) Omfatter både ansatte og kontraktører. Se note S1.3 for mer informasjon. 7) I faste og midlertidige stillinger. Viktige prestasjonsmål Finansiell Ambisjoner og mål Kapitalavkastning (Justert RoaCE) 1) Lønnsomhetsmål på >10 prosent over syklusen Forbedringsprogram for drift 2,5 milliarder kroner i akkumulerte forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024- baselinje Forbedringsprogram for innkjøp 1 milliard kroner i akkumulerte forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024-baselinje Program for god kommersiell drift 3 milliarder kroner i akkumulerte forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024-baselinje Utbytte til aksjonærene 3) ≥50 prosent av justert nettoinntekt over syklusen 2) Justert netto gjeld 1) 25,0 milliarder kroner over syklusen Miljø Totale klimagassutslipp 4) 10 prosent reduksjon innen 2025 og 30 prosent reduksjon innen 2030 mot 2018-baselinje. Netto-null innen 2050 Indirekte Scope 3-klimagassutslipp 5) 30 prosent reduksjon per tonn aluminium innen 2030 mot 2018-baselin je Andre utslipp (SO 2 , NO X og PM) 50 prosent reduksjon innen 2030 mot 2017-baselinje Resirkulert forbrukerskrap 850 –1 200 tusen tonn resirkuleringskapasitet per år innen 2030 Avfallsgenerering og avfallsgjenvinning Eliminere behovet for deponering av gjenvinnbart avfall innen 2040 , Deponere mindre enn 35 prosent av brukte celleforinger innen 2030 Biologisk mangfold – netto-null tap Netto-null tap av biologisk mangfold for bauksittgruven vår, målt mot 2020. Biologisk mangfold – rehabilitering av utgravde områder 1-til-1-rehabilitering av gruveområder i Paragominas, Brasil, innenfor to hydrologiske sykluser Biologisk mangfold – netto-null tap Netto-null tap av biologisk mangfold i nye prosjekter Samfunn Antall dødsulykker Null dødsulykker Arbeidsrelaterte personskader (TRI) 6) Null livsendrende skader Personer utdannet med nye ferdigheter Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling innen 2030 Andel kvinnelige ansatte 7) 25 prosent kvinneandel innen 2025 Andel kvinnelige ledere 7) 25 prosent kvinnelige ledere innen 2025 Inkluderingsindeks 78 prosent poengsum på inkluderingsindek s innen 2024 Forretningsetikk Forebygge korrupsjon Null bekreftede tilfeller av korrupsjon Bygge en kultur for tillit og integritet Kurs i etterlevelse og måling av resultater på Hydros indeks for integritetskultur Innhold Økonomiske ambisjoner 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Økonomiske mål og ambisjoner Øke kontantstrøm og høyere avkastning Hydros finansielle ambisjon er å øke kontantstrømmen og generere kapital- og aksjonæravkastning gjennom en kombinasjon av langsiktige økonomiske prioriteringer og kortsiktig økonomiske målsetninger. Samtidig har Hydro som mål å skille seg ut gjennom en sterk satsing på bærekraft, og ved å skape virksomhet der vi ser at våre fortrinn passer med globale megatrender. Vi ser en økende interesse for bærekraft blant lovgivere og kunder og i finansmarkedet, og Hydro tror derfor at en ledende posisjon på bærekraft vil sikre selskapets legitimitet på lang sikt og gi et godt grunnlag for langsiktig lønnsomhet. Ved å legge vekt på klima, miljø, integritet og samfunnsansvar, og gjennom å utvikle grønnere virksomheter og produkter, vil Hydro redusere risiko og skape nye og lønnsomme muligheter. Hydro har utviklet et rammeverk som setter klare prioriteringer for å oppnå økt kontantstrøm og avkastning. Lønnsomhet Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital Hydro har mål om å oppnå en justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på 10 prosent over forretningssyklusen, på grunn av bransjens sykliske natur. Det kortsiktige avkastningsmålet er høyere enn 10 prosent ARoaCE. Kapitalkostnaden og avkastningsmålet varierer mellom forretningsområdene, ettersom risiko, svingninger i inntjening og kontantstrøm i de underliggende forretningsaktivitetene varierer. Hydros viktigste initiativer for å realisere ønsket kapitalavkastning omfatter to elementer som begge støttes av Hydros bærekraftsagenda: forbedringsprogrammet og strategiske vekstinitiativ. 2030-forbedringsprogram Siden 2009 har Hydro implementert en rekke forbedringstiltak, og bygget opp en sterk merittliste for å oppfylle eller overgå målsetninger knyttet til driftseffektivitet og forbedring. Ved utgangen av året oppnådde Hydro 10,1 milliarder kroner i forbedringer sammenlignet mot 2018, som overgikk det opprinnelige målet for programmet, samt målet for 2024 på 9.5 milliarder kroner. Nå lanserer Hydro et nytt forbedringsprogram mot 2030, som vil forsterke vårt sterke fokus på resultater og direkte støtte en vellykket gjennomføringen av strategien vår. Det er flere viktige endringer i det nye programmet, for å løfte resultatambisjonene ytterligere. For det første vil det nye programmet prioritere områder med høy verdi og fokusere på initiativene med størst potensial og samordne innsatsen der de kan levere mest verdi. For det andre vil programmet gi mer synlighet og transparens i forbedringene som er gjort, og fremheve hvordan disse forbedringene bidrar til spesifikke verdidrivere på tvers av virksomheten. Denne tilnærmingen vil gjøre det mulig å spore fremgangen i initiativene og kommunisere forbedringene mer effektivt. Til slutt vil programmet sikre at forbedringene er direkte knyttet til våre økonomiske og driftsmessige resultater, noe som gir en transparent kobling mellom programmets aktiviteter og resultatene våre. Det nye forbedringsprogrammet er bygget rundt tre kjernepilarer: driftsforbedringer, innkjøp og god kommersiell drift. Det operasjonelle programmet fokuserer på å drive forbedringer i driftsindikatorer med betydelig potensial for verdiskapning. Dette vil oppnås gjennom en kombinasjon av målrettede initiativer og integrerte forretningssystemer som støtter kontinuerlig forbedring. Den forventede effekten av dette programmet innen 2030 er 2,5 milliarder kroner sammenlignet med 2024, noe som gjenspeiler programmets avgjørende rolle i å forbedre driftseffektiviteten og levere langsiktig vekst. Innkjøpsprogrammet fokuserer på å maksimere verdien gjennom målrettede innkjøpstiltak, med et estimert potensial på 1 milliard kroner mot baselinje 2024. Dette oppnås gjennom felles innkjøpsaktiviteter, kompetanseutvikling og teknologiforbedringer for å frigjøre synergier. Programmet for god kommersiell drift fokuserer på å fremme topplinjevekst gjennom kommersielle aktiviteter og vekstprosjekter. De viktigste forbedringsområdene inkluderer nye aluminiumsprodukter, grønnere produkter og markedsandeler for ekstruderte produkter. Den totale forventede effekten av disse aktivitetene er 3 milliarder kroner mot 2024-baselinje. Digitale forbedringer spiller en sentral rolle på tvers av alle forbedringsprogrammene, med sterk vekt på å muliggjøre transformasjon gjennom vårt dedikerte Digital Transformation Office (DTO). DTO sikrer at digital utvikling integreres sømløst i sine respektive prosesser, og fremmer effektivitet, innovasjon og generell verdiskapning i hele organisasjonen. Nærmere bestemt er initiativer som preventivt vedlikehold og produksjonsoptimalisering sentrale i denne innsatsen, og forbedrer den operasjonelle ytelsen og reduserer kostnadene. NOK 6,5 milliarder Innhold Økonomiske ambisjoner 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategiske vekstinitiativer Når det gjelder vekstinitiativer, handler det om større endringer i forretningsporteføljen. Hydros strategi er å bane vei for overgangen til grønnere aluminium, drevet av fornybar energi, og gripe vekstmuligheter innen resirkulering og ekstrudering samt fornybar strømproduksjon (beskrevet i kapittelet Strategisk retning mot 2030 ). Dette er områder som støttes av den aktuelle megatrenden for grønn omstilling og av Hydros kjernekompetanse. Veikart for lønnsomhet i Hydro 2030 Hvis Hydro er i stand til å levere på målsetningnene til forbedringsprogrammet og strategiske vekstinitiativer, kan potensialet for ARoaCE og justert EBITDA i 2030 være henholdsvis rundt 15 prosent og 41 milliarder kroner, basert på et forwardmarkedsscenario. Dette scenarioet er ikke en prognose, men viser forenklet indikativt langsiktig potensial fra sensitiviteter basert på finansielle resultater per tredje kvartal 2024, justert for markedspriser, valutakurser og andre kortsiktige effekter som påvirker periodens resultat. For ytterligere informasjon om forutsetningene for markedsscenarioet, se Forutsetninger i veikartet for lønnsomhet i Hydro 2030 i vedleggene. Finansiell soliditet og fleksibilitet Hydros viktigste strategi for å redusere risiko knyttet til svingninger i kontantstrøm er å opprettholde en sterk balanse, kredittvurdering på “investment grade"-nivå og god likviditet. Samtidig er det en prioritert oppgave å redusere den gjennomsnittlige kostnadsposisjonen for våre produksjonsanlegg og allokere kapital i tråd med selskapets strategiske ambisjoner. Hydro ser på dette som helt avgjørende for å styre gjennom konjunktursvingninger, kunne investere når det er lavkonjunktur og få tilgang til kapitalmarkedet til attraktive vilkår. Under visse omstendigheter kan det brukes derivater for å redusere finansiell risiko på forretningsområde- eller konsernnivå. Hydro har for tiden en BBB-rating med stabile utsikter hos S&P Global og en Baa2-rating med stabile utsikter hos Moody's. Hydro benytter nøkkeltallet justert netto gjeld delt på justert EBITDA som viktigste indikator på en sterk balanse og evne til å absorbere volatiliteten i markedet. Målet er å holde seg under 2,0 gjennom syklusen, noe som er i tråd med selskapets ambisjon om å opprettholde en "investement grade" kredittrating. Hydro tar sikte på en justert netto gjeld på rundt 25 milliarder kroner over forretningssyklusen. Med utgangspunkt i tidligere svingninger i bransjen, betyr dette at justert netto gjeld vil ligge under målet i den øvre delen av syklusen, for at selskapet skal kunne absorbere effekten av lavere konjunkturer og opprettholde økonomisk fleksibilitet i perioder med dårlige markedsforhold. En sterk likviditetsposisjon anses som kritisk for å støtte drift og investeringer gjennom hele konjunktursyklusen. I tillegg til god likviditet i selskapet, har Hydro tilgang til rullerende kredittfasiliteter, kassekreditter og kortsiktige likviditetsordn inger. Hydros strategiske sikringsprogram skal bidra til å styrke selskapets økonomiske fleksibilitet og robusthet. Gjennom bruk av finansielle derivater skal programmet sikre gode marginer oppstrøms og kontantstrøm for langsiktige investeringer. Se mer informasjon i note 7.1 Kapitalstyring. Klare prinsipper for kapitalallokering Hydro har klare prioriteringer og retningslinjer for allokering av kapital. Investeringer vurderes ved hjelp av ulike scenarioer for marked - og makroøkonomisk utvikling for å gi et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger. Hydro bruker også ulike avkastningskrav for å reflektere underliggende risiko og eksponeringer i hvert enkelt forretningsområde. Hydro har tre kategorier investeringer: vedlikeholdsinvesteringer, avkastningsinvesteringer og vekstinvesteringer. Strategien er å allokere mer kapital til investeringer for avkastning og vekst på de områdene som har høyere potensiell verdiskaping, både med tanke på lønnsomhet og bærekraft. I tillegg er alle forretningsområdene gruppert etter strategisk modus, som har betydning for kapitalallokeringen. Investeringer finansieres generelt med kontantstrøm fra driften eller gjeld, og hvert datterselskap får finansiering til å drive sin egen aktivitet. Innhold Økonomiske ambisjoner 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Under kapitalmarkedsdagen i 2023 satte Hydro et mål om å oppnå en driftskapitalbalanse på 28 milliarder kroner innen utgangen av 2024. Hydro oppnådde en driftskapitalbalanse på 31,5 milliarder kroner, noe som gjenspeilte stigende oppstrømspriser, lavere lagerreduksjon enn målsetningen på grunn av svakere nedstrømsetterspørsel, periodiseringseffekter, samt omregningseffekter på grunn av en svakere krone mot slutten av 2024. Hydro vil fortsette å optimalisere nivået på netto driftskapital, både i absolutt størrelse og driftskapitaldager, samtidig som det tas forsvarlig hensyn til balansen mellom frigjøring av kapital og robusthet i verdikjeden. Robust utbetaling til aksjonærene Hydro har som mål å gi sine aksjonærer et forutsigbart utbytte med konkurransedyktig avkastning, i forhold til alternative investeringer i sammenliknbare selskaper. Hydros ambisjon er å utbetale minimum 50 prosent av justert resultat etter skatt henført til Hydros aksjonærer som ordinært utbytte over forretningssyklusen, med et minimumsutbytte på 1,25 kroner per aksje. Gjennomsnittlig utbetalingforhold de siste fem årene er 67 prosent. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger vil komme i tillegg til utbytte i perioder med gode resultater, forutsatt at konjunkturene på råvaremarkedet og eventuelle kapitalbehov for framtidig vekst tillater det. Innhold Bærekraftsambisjoner 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Bærekraftsmål og ambisjoner Bærekraft er en integrert del av Hydros strategi for å løfte lønnsomheten og styrke selskapets posisjon i markedet. Ved å redusere Hydros miljøavtrykk, forbedre forholdet til interessenter og naboer, håndtere påvirkninger, øke ressurseffektiviteten, fremstille produkter som er nødvendige for det grønne skiftet og forbedre liv og levebrød uansett hvor vi driver virksomhet, har Hydro som mål å redusere risiko og skape forretningsmuligheter. Hydro har tallfestet ambisjoner fram mot 2030 og 2050 som vil forbedre selskapets resultater både med hensyn til klima, miljø og samfunnsansvar. Miljømessige mål og ambisjoner Hydros mål er å bli et selskap med netto-null klimagassutslipp i 2050 eller tidligere, som levere r netto null-produkter og bidrar til et netto null-samfunn. Basert på en 2018-baseline har Hydro som mål å redusere de totale scope 1- og scope 2 klimagassutslippene med 10 prosent innen 2025 og 30 prosent innen 2030. Hydro har også et mål om 15 prosent reduksjon i oppstrøms scope 3 klimagassutslipp innen 2030 og å redusere oppstrøms scope 3- utslipp med 30 prosent per tonn aluminium som leveres til markedet innen 2030. Hydro har en rekke mål for å beskytte naturen og det biologiske mangfoldet, og for å redusere avfall. Hydro har et en-til-en rehabiliteringsmål for områder som er berørt av bauksittgruvedriften i Paragominas i Brasil, innenfor to hydrologiske sykluser. Hydro har også som mål at det ikke skal være noe netto tap av biologisk mangfold for bauksittgruven fra en 2020-baselinje, og netto-null tap av biologisk mangfold i nye prosjekter. Sosiale mål og ambisjoner Hydro har som mål å forbedre leve- og livsvilkår uansett hvor selskapet har virksomhet, ved å bidra til å beskytte menneskerettigheter og tilgang til like muligheter, robuste lokalsamfunn i en verden i endring og utvikling av ferdigheter og jobber for fremtidens lavkarbonøkonomi. Hydro har som mål å gi 500 000 mennesker nye ferdigheter og utdanning innen 2030. Hydro har som mål å ha null dødsulykker og livsendrende personskader. Hydro har som mål å ha 25 prosent kvinner i både faste og midlertidige stillinger, og 25 prosent kvinner i lederstillinger innen 2025. Bærekraftsrapportering Se den detaljerte rapporteringen om fremdriften mot Hydros bærekraftsmål i bærekraftsrapportene. Hydros bærekraftsrapport er utarbeidet i samsvar med de europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS) og andre gjeldende forskrifter. Hydro rapporterer i henhold til GRI- standardene og kravene fra International Council on Mining and Metals (ICMM). GRI-indeksen er tilgjengelig på hydro.com/gri . For å redusere forurensningsrisikoen har Hydro satt et mål om å redusere utslipp av vesentlige utslippskomponenter utenom klimagasser, med 50 prosent fra 2017-nivået, og et mål for fluorutslipp på 0,35 kg F / tonn aluminium for heleide smelteverk, innen 2030. Hydro har også som mål å eliminere behovet for nye lagringsområder for bauksittrester innen 2050, og å eliminere deponering av alle andre gjenvinnbare avfallsstrømmer innen 2040. For brukt celleforing fra smelteverkene (spent pot lining, SPL) har Hydro et delmål for 2030 om å redusere deponering under 35 prosent av SPL. Hydro har et mål på 850–1200 kilotonn kapasitet for gjenvinning av forbrukerskrap innen 2030. Klimaendringer Netto null-produkter og netto null-selskap innen 2050 eller tidligere Natur og biologisk mangfold Bevaring av biologisk mangfold og reduksjon av miljøavtrykket , 1:1-rehabilitering av tilgjengelige utgravde områder innen to år Rettferdig omstilling Forbedre levevilkår og livsopphold der Hydro har virksomhet. Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling innen 2030 Innhold Håndtering av usikkerhet 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Håndtering av usikkerhet Risikostyring Hydros formål er å skape et mer bærekraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser til løsninger og produkter. Hydro oppfyller dette formålet, og håndterer usikkerhet innen oppnåelse av langsiktige mål gjennom utvikling og bruk av et robust rammeverk for risikostyring basert på internasjonale standarder, og drives gjennom en styringsmodell basert på forsvarslinjer. Hydros detaljerte risikorapport for 2024 er inkludert i denne rapporten. Hydros viktigste tiltak og initiativer for å redusere usikkerhet inkluderer, men er ikke begrenset til: ● Fysiske kontrolltiltak som skal redusere sannsynligheten for dødsulykker og livsendrende hendelser for alle forretningsområder. Hydros prosedyrer for forebygging av dødsfall er iverksatt i alle forretningsområdene og blir kontinuerlig forbedret. ● Opprettholdelse av en robust og stabil virksomhet, en sterk balanse, satsing på mer effektiv drift og kommersielle forbedringer, konkurransedyktige kraftkontrakter og strategiske sikringsaktiviteter bidrar til en sterk posisjon for Hydro i økonomiske nedgangstider. ● Evnen til å tilpasse produksjonskapasiteten for å maksimere kortsiktig lønnsomhet i situasjoner med endret etterspørsel. ● Intern forskning og utvikling og deltakelse i felles partnerskap samt prosjekter med andre ledende industriselskaper, universiteter og forskningsinstitusjoner kombinert med tett oppfølging av ekstern utvikling. ● Identifisering og gjennomføring av teknologibaserte veikart for å produsere aluminium med et fotavtrykk som er nær-null til null. Dette inkluderer å fase ut fossile energikilder i verdikjeden, fjerne direkte utslipp fra produksjonsprosessene og øke resirkulering av forbrukerskrap. ● Grundige vurderinger av klimarisiko for å forstå bedre hvilke konsekvenser fysiske klimahendelser kan få for vår virksomhet. I 2023 oppdaterte selskapet de fysiske klimarisikovurderingene, og er forpliktet til å integrere funnene og håndteringen av slike risikoer på operasjonelt nivå. ● Klimastrategi, lobbyarbeidet knyttet til framtidig klimaregelverk og selskapets teknologi- og markedsstrategier har som mål å være i overensstemmelse med 1,5 graders-scenarioet. Vår langsiktige posisjon og planlegging av drift og økonomi reflekterer vår vurdering av omstillingsrisiko. ● Systematisk dialog med politiske aktører, myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn vedrørende de sosiale og regulatoriske utfordringene selskapet står overfor, både når det gjelder virksomheten og de lokalsamfunnene selskapet er en del av. Hydros kompetanse og posisjonering innenfor fornybar energi, alumina og aluminiumsprodukter med lavt karbonavtrykk, sortering og resirkulering, såvel som et ambisiøst sett bredere miljømessige og sosiale ambisjoner, som beskrevet på side 19, gir selskapet et godt utgangspunkt for å dra fordel av omstillingen til et lavkarbonsamfunn og bidra til verdiskaping. Scenarioer og økonomisk modellering Sensitivitetsanalyse er en integrert del av Hydros økonomiske planlegging, og brukes til å ta informerte beslutninger om blant annet investeringskapasitet, kapitalstruktur og sikring. Som beskrevet på kapitalmarkedsdagen i 2024, har Hydro brukt fire scenarioer til å analysere potensiell justert EBITDA (AEBITDA) for 2030 og justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) under forutsetning av at selskapet leverer på målene i sitt forbedringsprogram og strategiske vekstinitiativer: ● Basert på priser og valutakurser de siste tolv månedene for tredje kvartal 2024, kan ARoaCE og AEBITDA for 2030 potensielt være henholdsvis rundt 13 prosent og 37 milliarder kroner. ● Basert på femårige gjennomsnittspriser og valutakurser kan ARoaCE og AEBITDA for 2030 potensielt være rundt 10 prosent og 31 milliarder kroner. ● Basert på forward-priser og valutakurser rundt tidspunktet for kapitalmarkedsdagen i 2024, kan ARoaCE og AEBITDA for 2030 potensielt være rundt 15 prosent og 41 milliarder kroner. ● Ved å bruke et eksternt scenario basert på priser og valutakurser fra CRU og S&P Global, kan ARoaCE og AEBITDA for 2030 potensielt være rundt 13 prosent og 37 milliarder kroner. Disse fire scenarioene er ikke prognoser, men viser forenklet indikativt langsiktig potensial basert på en sensitivitetsanalyse. Hydros økonomiske resultat per tredje kvartal 2024 siste tolv måneder er lagt til grunn for sensitivitetsanalysen. Det er gjort justeringer av markedspriser, valutakurser og andre kortsiktige effekter som påvirker periodens resultat for å komme frem til forenklet indikativ langsiktig potensiell AEBITDA og ARoaCE i de ulike scenariene. Markedssensitivitetene er basert på Hydros forventede markedseksponering i 2025. For ytterligere informasjon om markedsscenarioene, se Forutsetninger i veikartet for lønnsomhet i Hydro 2030 i vedleggene. For ytterligere å informere Hydros strategiske posisjonering mot 2030, ble flere megatrender utforsket gjennom identifisering av risikoer og muligheter utover markedspriser og valuta. Overordnede temaer som økt geopolitisk og nasjonal politisk usikkerhet, økende forventninger til bærekraft, svekkelse av den nordiske maktbalansen, generell dynamikk i aluminiumsmarkedet og påvirkning fra det grønne skiftet ble tatt i betraktning. Disse temaene har blant annet gitt viktig innsikt i hvordan Hydro skal navigere i en usikker verden der robusthet mot flere utfall er avgjørende, samt tilrettelagt for utviklingen av den strategiske retningen for 2030. Innhold Markedsutvikling og utsikter 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Markedsutvikling og utsikter Den globale økonomien var generelt robust i 2024, til tross for forskjeller i nivåene av økonomisk aktivitet på tvers av sektorer og regioner. USA fortsatte å vise sterk vekst, mens veksten i Europa og Kina var lavere enn forventet. Inflasjonstakten fortsatte å moderere seg, og sentralbankene begynte å lette tilsvarende på pengepolitikken. Overordnet underskudd på arbeidskraft ble også noe redusert, men er fortsatt høy. Bauksitt og alumina Verdensmarkedet for metallurgisk alumina utenom Kina var underforsynt i 2024, og markedet ble balansert av kinesisk aluminaeksport. Verdens produksjon utenom Kina gikk ned 2,4 prosent på årsbasis, hovedsakelig drevet av lavere produksjon i Australia, der ett raffineri stengte produksjonen helt ned i andre kvartal, i tillegg til flere andre produksjonsavbrudd, delvis oppveid av økt produksjon i Vest-Europa. Etterspørselen økte med 1,5 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. I 2024 økte produksjonen av kinesisk metallurgisk alumina med 4,2 prosent fra 2023 etter hvert som industriens kapasitetsutnyttelse økte for å møte høyere etterspørsel. Etter eksport av alumina var imidlertid balansen mellom tilbud og etterspørsel i det kinesiske aluminamarkedet svært stram. Mindre tilgang til innenlandsk bauksitt førte til at Kina importerte bauksitt i 2024, der import fra Guinea utgjorde 69 prosent i 2024, etterfulgt av Australia med 25 prosent. Platts' aluminaprisindeks startet året på 350 USD per tonn og steg gjennom året og toppet på 805 USD per tonn i begynnelsen av desember før den falt til 672 USD per tonn ved årsskiftet. En fullstendig nedstengning av raffinerier og flere produksjonsavbrudd i Australia, India og Jamaica førte gradvis til strammere balanse mellom tilbud og etterspørsel i verden utenom Kina gjennom året. Dette førte til at prisen på alumina nådde et nytt rekordhøyt nivå i nominelle termer i desember. Stans i bauksitteksporten fra en gruve i Guinea i årets fjerde kvartal reduserte bauksitteksporten til Kina og India, og styrket prisrallyet for alumina ytterligere. Raffinerier i Kina sto overfor utfordringer med innkjøp av innenlandsk bauksitt på grunn av regulering av gruveaktivitet. Dette førte til lavere bauksittproduksjon sammenlignet med 2023. Bauksittimporten ble økt for å erstatte innenlandsk materiale og levere ny kapasitet. På grunn av robust etterspørsel etter alumina etter hvert som produksjonen i aluminiumsverkene økte, steg også de nominelle prisene på alumina i Kina til rekordhøye nivåer i desember. Platts' aluminaprisindeks var i gjennomsnitt USD 504 per tonn for året, en økning på 47 prosent sammenlignet med 2023 (USD 343 per tonn) og et nytt rekordhøyt nivå. Prisene i prosent av tremånedersprisen på aluminium notert på LME varierte betydelig gjennom året, i gjennomsnitt 20,4 prosent for året sammenlignet med 15,1 prosent i 2023. Ved utgangen av 2024 var prisindeksen 26,5 prosent av tremånedersprisen på aluminium notert på LME. Kina importerte 1,4 millioner tonn alumina i 2024 mot 1,8 millioner tonn i 2023. Australia sto for 63 prosent av importen, fulgt av Vietnam og Indonesia med henholdsvis 15 og 10 prosent. Kina eksporterte 1,8 millioner tonn alumina i 2024, hvorav 1,6 millioner tonn til Russland. Eksporten av alumina til Russland i 2023 var på 1,1 millioner tonn. Kina var dermed nettoeksportør av alumina i 2024 (0,4 millioner tonn) sammenlignet med nettoimportør i 2023 (0,6 millioner tonn). Kina importerte 159 millioner tonn bauksitt i 2024, en økning på 12 prosent sammenlignet med året før. Importen fra Guinea økte med 11 prosent fra 2023 til 111 millioner tonn, og importen fra Australia økte med 15 prosent til 40 millioner tonn. Disse to landene sto for 95 prosent av Kinas bauksttimport, uendret fra 2023. Prisen på bauksitt importert til Kina gikk opp i 2024 til et årlig gjennomsnitt på 67 USD per tonn CIF Kina sammenlignet med 61 USD per tonn CIF Kina i 2023. Utvikling på energimarkedet I 2024 falt de nordiske og kontinentale strømprisene noe fra 2023. Etter en mild vinter i Europa ble naturgasslagrene raskt fylt opp igjen i løpet av sommeren, og tilstrekkelig forsyning var tilgjengelig. En våt høst førte til sterk hydrologi i Norden mot slutten av året. Prisområdeforskjellene i Norden var fortsatt betydelige i 2024. Forskjellene mellom prisområdene oppstår som følge av begrenset overføringskapasitet mellom den nordlige og den sørlige delen av NordPool-området. I 2024 var prisene i det brasilianske kraftmarkedet på minimumsnivået som myndighetene satt i første halvår, før prisene steg betydelig i andre halvår, hovedsakelig på grunn av lite nedbør og sterk etterspørselsvekst. Innhold Markedsutvikling og utsikter 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Primæraluminium Den globale etterspørselen etter primæraluminium økte med 3,1 prosent i 2024 på grunn av en stabilisering av verdensøkonomien utenfor Kina med fortsatt stabil etterspørsel i Kina. Det globale tilbudet økte med 2,6 prosent, noe som resulterte i et markedsoverskudd på 174 000 tonn i 2024. Primærproduksjonen i Kina økte med 3,3 prosent år over år i 2024, ettersom mange smelteverk som reduserte produksjonen i 2023 ble startet på nytt og ny kapasitet ble satt i drift. Tilbudet i verden utenom Kina økte med 1,5 prosent i 2024, drevet av oppstart av produksjon i Sør-Amerika og Europa. Etterspørselen i nedstrømssegmentene økte i løpet av 2024 i de fleste sektorer, unntatt bygg og anlegg. Tremånedersprisen på LME var 2 335 USD per tonn i begynnelsen av året, og 2 551 USD per tonn ved utgangen av året. Prisene har vært volatile gjennom året, der en økt andel spekulativ handel på LME førte til raske bevegelser i begge retninger. Samlet sett har et stramt alumina-marked, spesielt i andre halvdel av 2024, holdt LME høyt. Det meste av året lå prisene i området mellom 2 100 og 2 800 USD per tonn, da svekket etterspørsel, spesielt fra bygg- og anleggsbransjen, begrenset prisenes oppside, mens det generelle kostnadsbildet for smelteverkene begrenset prisenes nedside. Kinesiske SHFE-priser var ofte lavere enn LME på grunn av en rekke årsaker som den konstante tilstrømningen av russisk metall, fjerning av mva-rabatt i Kina og hendelser som påvirker markedet utenfor Kina, noe som resulterte i høyere LME. I USA og Europa var produktpremien på standardblokk henholdsvis 414 USD og 202 USD per tonn i begynnelsen av året. Premiene for europeisk standardblokk forbedret seg gjennom året og toppet i desember på 360 USD per tonn. Premien har hatt god støtte gjennom året fra økte fraktkostnader på grunn av uroen i Rødehavet, som la press på tilbudssiden. Den amerikanske premien for standardblokk i Midtvesten hadde en lignende utvikling, og toppet seg på 515 USD per tonn i desember. Generelt så Midtvesten i USA en stor oppgang i november på grunn av presidentvalget i USA og forventninger om at president Donald Trump vil heve tollsatsene. Gjennomsnittlig prispremie på Midwest standardblokk falt 84 USD per tonn sammenlignet med 2023, mens tilsvarende premie for standardblokk i Europa falt ca. 39 USD per tonn. Det globale forbruket av primæraluminium økte med 3,1 prosent til 72,4 millioner tonn i 2024. Det globale tilbudet økte med 2,6 prosent til 72,5 millioner tonn, som resulterte i globalt overskudd på rundt 0,1 millioner tonn. I 2025 er det ventet at den globale etterspørsel etter primæraluminium vil øke med rundt 2 prosent, mens aluminiumproduksjonen er ventet å øke med rundt 1 prosent, som resulterer i et globalt underskudd på rundt 0,4 millioner tonn i 2025. Etterspørselen etter primæraluminium utenfor Kina økte med rundt 1 prosent i 2024, mens tilsvarende produksjon økte med 1,5 prosent. Totalt sett var tilbudet utenfor Kina rundt 0,07 millioner tonn høyere enn etterspørselen i 2024 etter eksport til Kina. Over 1,9 millioner tonn primærimport til Kina har redusert det globale overskuddet utenom Kina for året. Etterspørselen etter primæraluminium utenfor Kina ventes å øke med rundt 3,9 prosent i 2025. Tilsvarende produksjon forventes å stige med ca. 2,6 prosent, noe som gir verden utenfor Kina et underskudd i 2025. Importen av primærmetall til Kina forventes å være på omtrent samme nivå i 2025 sammenlignet med 2024. Etterspørselen etter primærmetall i Kina økte med rundt 4,4 prosent til 44,8 millioner tonn i 2024. Den kinesiske produksjonen økte med 3,3 prosent i 2024, noe som resulterte i et underskudd på 0,1 million tonn for året etter import. Produksjonsveksten ble støttet av en generelt bedre energisituasjon i landet og dermed betydelige oppstarter av tidligere stengt kapasitet. Kinesisk primærproduksjon ventes å øke med 0,5 prosent i 2025. Etterspørselen etter primærmetall er antatt å øke med rundt 1–2 prosent, noe som vil føre til et underskudd i 2025. LME-lagrene økte i 2024 på bakgrunn av endringer i LME-reglene for russisk aluminium og lagerhold, fra 0,55 millioner tonn ved utgangen av 2023 til 0,64 millioner tonn ved utgangen av 2024. Lagernivåene holdt seg ganske stabile gjennom hele året, bortsett fra i april da det ble levert store mengder metall i løpet av en kort periode. Tilstrømningens sammensetning var for det meste indisk som følge av en avtale om deling av lagerleie fremfor en konsekvens av sanksjoner. Lagrenes sammensetning endret seg imidlertid dramatisk. Andelen russisk metall sank fra 90 prosent i begynnelsen av 2024 til 67 prosent ved utgangen av året. Den russiske andelen falt betydelig i april/mai da det var en stor tilstrømning av indisk metall. Deretter steg andelen jevnt igjen etter hvert som det indiske metallet ble tatt ut. Totalt globalt lagernivå, inkludert ikke-rapporterte lagervolumer, antas å ha økt med 0,17 millioner tonn i 2024. Det samlede lagernivået er beregnet til rundt 9,8 millioner tonn ved utgangen av 2024. Innhold Markedsutvikling og utsikter 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Europeisk etterspørsel etter valseblokk og valsetråd økte i 2024. Forbruket av pressbolt ble redusert i 2024 sammenlignet med 2023. I tillegg ble forbruket av primære støpelegeringer negativt påvirket av en tiltakende svekkelse innen bilindustrien i 2024. I Asia var etterspørselen etter pressbolt fortsatt svak, men med tegn på forbedringer i 2024 på grunn av fallende inflasjon og mer stabile økonomiske forhold. Etterspørselen etter primære støpelegeringer (PFA) gikk ned mot slutten av året på grunn av et utfordrende marked i bilindustrien (som forventes å fortsette inn i 2025). Forbruket av pressbolt i USA var fortsatt begrenset i 2024, på grunn av press i bygge- og anleggsaktiviteten som følge av høyere renter, og andre viktige sluttsegmenter opplevde sykliske nedganger. Etter en sterk start på året avtok etterspørselen etter støpelegeringer etter sommeren, som følge av lavere produksjon i bilindustrien. Markedet for resirkulering Gjennom 2024 var resirkuleringsmarginene for både resirkulerte produkter av pressbolt og støpelegeringer under press på grunn av svak etterspørsel etter sluttprodukter kombinert med stramme skrapmarkeder. Til tross for svakheter i enkelte markedssegmenter for aluminium, som bilindustrien og bygg og anlegg, har det vært fortsatt økning i den globale etterspørselen etter resirkulert materiale med lavt karboninnhold, og dermed også etter aluminiumsskrap. Samtidig har lav industriell aktivitet ført til reduserte skrapmengder i produksjonsprosesser samt lavere gjenvinning av forbrukerskrap gjennom riving. Dette bidro til at skrapprisene økte i 2024, opp i gjennomsnitt 2 til 5 prosent av LME sammenlignet med 2023. Generelt vil skrapmengden følge den generelle økonomiske oppgangen. I tillegg forventes den globale skrapproduksjonen å øke med 38 millioner tonn mellom 2024 og 2050 (ca. 4 prosent årlig) etter hvert som aluminiumsinnholdet i produktene øker, flere produkter når slutten av levetiden, og gjenvinningsraten for skrap øker med forbedrede innsamlingsmetoder og sorteringsteknologier. Den kortsiktige skraptilgjengeligheten vil imidlertid fortsatt være under press på grunn av økt konkurranse om skrap i alle nøkkelregioner. Kina har investert i ytterligere resirkuleringskapasitet, og kapasiteten nådde 21 millioner tonn i 2024. Man forventer en årlig vekst på 10 prosent i den innenlandske skrapproduksjonen i Kina mellom 2020 og 2030, men det er ennå ikke tilstrekkelig til å forsyne den voksende resirkuleringsproduksjonen, og import av skrap er nødvendig for å dekke gapet. Den europeiske eksporten av aluminiumsskrap til Asia er anslått å ha økt med 6 prosent sammenlignet med 2023, fra 1,6 millioner tonn i 2023 til 1,7 millioner tonn i 2024, mens den amerikanske eksporten fortsatt ligger på de høyeste nivåene siste 10 år, med rundt 2 millioner tonn i 2024. Sammenlignet med 2023 vil det europeiske markedet for resirkulering av aluminium øke resirkuleringskapasiteten med nesten 750 kilotonn i løpet av de neste tre årene, hovedsakelig i form av pressbolt, noe som vil øke etterspørselen etter bearbeidet aluminiumsskrap. I tillegg til fortsatt press fra eksportmarkedene vil også skrapforsyningen bli utfordret av redusert import fra Midtøsten på grunn av at resirkuleringskapasiteten i regionen er utvidet. På den annen side vil det være mulig å trekke ut høyere volumer av ønskede kvaliteter fra de typiske blandede materialene av eksportkvalitet, som følge av at skraphandlere de siste årene har investert i avanserte sorteringsteknologier i stor skala. Dette letter noe på forsyningsmangelen. Det nordamerikanske markedet vil også oppleve enda raskere utvikling av resirkuleringskapasiteten i samme periode. Det er varslet over 1,6 millioner tonn økning i valseblokk fram til 2027 og opptil 250 kilotonn ekstra kapasitet for pressbolt. For å møte utfordringene med å forsyne den nye kapasiteten, forventes det at mye av det bearbeidede metallet som eksporteres fra kontinentet i dag, vil bli beholdt i landet i fremtiden. Ekstruderte produkter Etterspørselen etter ekstruderte produkter fortsatte å falle i Europa og Nord-Amerika i 2024 etter fallende etterspørsel også i 2023. Bilindustrien møtte motvind fordi produksjonen av elbiler var lavere enn forventet, mens etterspørselen etter ekstrudering til transportsegmentet ble negativt påvirket av redusert produksjon av lastebiler og tilhengere, spesielt i USA. Etterspørselen etter ekstrudering til bygg- og anleggssegmentet ble utfordret av høye renter og lav aktivitet, men begynte å stabilisere seg på moderate nivåer mot slutten av 2024. Svak industriaktivitet hadde negativ innvirkning på etterspørselen etter ekstrudering i industrisegmenter i både Europa og Nord-Amerika. Generelt er det estimert at etterspørselen i Europa har gått ned 9 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. CRU anslår at europeisk etterspørsel etter ekstruderte produkter vil øke med 2 prosent i 2025, sammenlignet med 2024, og at veksten vi ta seg opp i andre halvdel av året. I Nord-Amerika er det beregnet at etterspørselen har falt med 4 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. CRU anslår at etterspørselen etter ekstruderte produkter vil øke med 3 prosent i Nord-Amerika i 2025 sammenlignet med 2024. Våre resultater 31 Nøkkeltall 32 Økonomiske resultater 34 Bærekraftsresultater 36 Andre nøkkeltall og justeringer av EBIT 37 Finansielle eksponeringer Innhold Nøkkeltall 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Nøkkeltall Finansielle resultater Ambisjoner og mål 2024 2023 2022 Justert kapitalavkastning (ARoaCE) 1) Lønnsomhetsmål på >10 prosent over syklusen 8,5% 7,1% 22,2% Forbedringsprogram 2) NOK 9,5 milliarder i akkumulerte forbedringer innen 2024 sammenlignet med 2018 baselinje 10,1 8,8 7,8 Kommersielle ambisjoner 2) NOK 2,6 milliarder i akkumulerte forbedringer innen 2025 sammenlignet med 2018 baselinje 2,6 2,4 1,8 Utbytte til aksjonærene 3) ≥50 prosent av justert nettoinntekt over syklusen 2) 50% 59% 53% Justert netto gjeld 1) 25,0 milliarder kroner over syklusen 9) (24,1) (18,0) (6,0) Miljøresultater Ambisjoner og mål 2024 2023 2022 Totale klimagassutslipp 4) 10 prosent reduksjon innen 2025 mot 2018 baselinje, 30 prosent reduksjon innen 2030 og netto null innen 2050 eller før (16,1%) (11,9%) (6,5%) Indirekte Scope 3-klimagassutslipp 5) 30 prosent reduksjon per tonn aluminium innen 2030 mot sammenliknet med 2018 baselinje (40%) (32%) (27%) Utslipp av ikke-drivhusgasser ● Svoveldioksid (SO 2 ) 50 prosent reduksjon av SO 2 -utslipp innen 2030 sammenliknet med 2017 baselinje (57%) (30%) (31%) ● Nitrogenoksid (NO X ) 50 prosent reduksjon av NO X -utslipp innen 2030 sammenliknet med 2017 baselinje (67%) (20%) (13%) ● Partikkelutslipp (PM) 50 prosent reduksjon av PM-utslipp innen 2030 sammenliknet med 2017 baselinje (37%) (15%) (20%) Påvirkning på biologisk mangfold ● Rehabilitering av gruveområder 1-til-1 rehabilitering av gruveområder i Paragominas, innenfor to hydrologiske sykluser 100% 100% 100% ● Null netto tap - bauksittgruve Null netto tap av biologisk mangfold for bauksittgruven sammenliknet med 2020 baselinje ● Null netto tap – nye prosjekter Null netto tap av biologisk mangfold i nye prosjekter Resirkulert forbrukerskrap – tusen tonn resirkulert 850 – 1 200 tusen tonn resirkuleringskapasitet per år innen 2030 451 444 321 Avfallsgenerering og avfallsgjenvinning ● Andel av totalt avfall som sendes til deponi Eliminere behovet for deponering av gjenvinnbart avfall innen 2040 19% 15% 18% ● Deponering av SPL Mindre enn 35 prosent av brukte katodeforinger til deponi innen 2030 43% 33% 29% Samfunnsresultater Ambisjoner og mål 2024 2023 2022 Antall dødsulykker Null dødsulykker 1 6) 1 6) 0 Arbeidsrelaterte personskader per million arbeidstimer (TRI) 7) Null livsendrende skader 2,0 2,4 2,4 Personer utdannet med ferdigheter for fremtidens økonomi – tusen personer nådd Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling innen 2030 241 197 157 Andel kvinnelige ansatte 8) 25 prosent kvinneandel innen 2025 24% 23% 22% Andel kvinnelige ledere 8) 25 prosent kvinnelige ledere innen 2025 21% 20% 19% Inkluderingsindeks 78 prosent inkluderingsindeksscore 75% 74% 76% Styring og selskapsledelse Ambisjoner og mål 2024 2023 2022 Bekreftede tilfeller av korrupsjon Null bekreftede tilfeller av korrupsjon 1 0 0 Bygge en kultur for integritet og tillit – integritetskulturindeks Måle resultater på integritetskulturindeks 77% 78% 78% Bygge en kultur for integritet og tillit – kurs i etterlevelse Antall gjennomførte kurs 51 216 29 213 56 516 1) Alternative ytelsesmål (APM) er beskrevet i vedleggene. 2) Refererer til relevante kortsiktige mål for forbedringsprogram og kommersielle ambisjoner, siden disse programmene legges ned fra utgangen av 2024. Langsiktige mål erstattet av mål for det nye forbedringsprogrammet lansert på Kapitalmarkedsdagen i 2024. 3) Faktiske tall viser til utbetalingsgrad, utbytte per aksje dividert med justert resultat per aksje fra videreført virksomhet. 4) Scope 1 og 2 GHG-utslipp etter eierandel. Se note E1.1 for mer informasjon. 5) Etter andel eid egenkapital. Omfatter vesentlige oppstrøms Scope 3-kategorier. Se note E1.2 for mer informasjon. 6) Ett entreprenørdødsfall i konsolidert virksomhet i 2024. I 2023 var det ett entreprenørdødsfall i konsolidert virksomhet som fortsatt er under etterforskning for arbeidsrelaterthet, samt ett entreprenørdødsfall ved joint venture-selskapet Qatalum som ikke er en del av konsolidert statistikk. 7) Omfatter både ansatte og entreprenører. Se note S1.3 for mer informasjon. 8) I faste og midlertidige ansettelsesforhold kombinert. 9) Ved årsslutt vil Justert netto gjeldsnivå normalt være under dette målet i påvente av kommende utbyttebetaling. Innhold Økonomiske resultater 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 14,3 28,0 39,7 22,3 26,3 2020 2021 2022 2023 2024 8,5 % 7,1 % 22,2 % 21,4 % -2,5 % 1,8 % 12,7 % 12,0 % 29,5 % 12,3 % 13,8 % 35,4 % 3,4 % 10,7 % 31,0 % 1,9 % 8,8 % 11,4 % 2024 2023 2022 Hydro Bauxite & Alumina Energy Aluminium Metal Metal Markets Extrusions Økonomiske resultater Justert EBITDA 1) Justert EBITDA for hele 2024 økte til 26 318 milliarder kroner, sammenlignet med 22 258 milliarder kroner i samme periode i 2023. Høyere aluminapris, lavere råvarekostnader og positive valutaeffekter ble delvis oppveid av lavere ekstruderings - og resirkuleringsvolumer, høyere faste kostnader og lavere bidrag fra kraftsalg. Årets resultat Resultat etter skatt utgjorde 5 040 millioner kroner i 2024, sammenlignet med 2 804 millioner kroner i 2023. I tillegg til de ovennevnte faktorene inkluderte nettoresultatet 580 mill. kroner i urealisert tap på LME-relaterte kontrakter, et netto valutatap på 6 021 mill. kroner og nedskrivninger på investeringer i henhold til egenkapitalmetoden på 1 079 mill. kroner. Justert EBITDA, NOK milliarder Justert kapitalavkastning (ARoaCE) per forretningsområde 1) For mer informasjon, se alternative resultatmål (APM) i vedlegg. Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) 1) Oppstrøms forretningsområder og Energy leverte avkastning over kapitalkostnadene i 2024, mens nedstrømssegmentene leverte under kapitalkostnadene i utfordrende markeder. Bauxite & Alumina opplevde sterk økning i justert RoaCE sammenlignet med de siste årene påvirket av fordelaktige alumina-priser. Hydros justerte RoaCE endte på 8,5 prosent for året, påvirket av utfordrende nedstrøms markedsforhold i tillegg til høye vekst- og avkastningssøkende investeringer i løpet av året. Gjennomsnittlig justert RoaCE de siste 5 årene har vært 12 prosent, høyere enn målet på 10 prosent over syklusen. Kontanteffekt fra endring i driftskapital 1) Hydro har fortsatt sitt sterke fokus på forvaltning av driftskapitalen. Netto driftskapital (NOC) fra videreført drift økte med 4,2 milliarder kroner i 2024. Økningen gjenspeiler delvis en normalisering etter frigjøringen av 6,9 milliarder kroner i løpet av 2023 og det lave netto driftskapitalnivået ved inngangen til 2024. Den største NOC-økningen i 2024 kom av de sterke oppstrømsprisene, og svakere norsk krone bidro til at driftskapitalen økte i verdi. Capex 1) Samlede kontanteffektive investeringer i 2024 utgjorde 15,1 milliarder kroner, en reduksjon fra 21,1 milliarder kroner i 2023. I løpet av året ble det gjennomført flere store avkastningssøkende prosjekter og vekstprosjekter innenfor de strategiske vekstområdene, for eksempel resirkuleringsanleggene i Cassopolis og Ungarn, samt nye presser innen ekstrudering. Prosjektet med utskifting av brennstoff ved Alunorte ble også fullført mot slutten av året. Andre prosjekter som ble prioritert i 2024, var kritisk vedlikehold av Hydros produksjonsanlegg i alle forretningsområdene. Eksempler på vedlikeholdsinvesteringer er omforing ved smelteverkene i Aluminium Metal, utskiftningsarbeid på seksjoner av bauxittrørledningen i Paragominas, rehabilitering og oppgradering av kraftverk i Energy og ulike oppgraderinger av pressverk i Extrusions og resirkuleringsverk i Metal Markets. Fri kontantstrøm 1) Fri kontantstrøm fra videreført virksomhet ble 2,8 milliarder kroner i 2024, en økning fra (0,2) milliarder kroner i 2023. Den forbedrede kontantstrømmen i 2024 var et resultat av sterkere EBITDA oppstrøms, lavere investeringsnivå støttet av det delvise salget av Rein, kompensert av en økning i netto driftskapital. Utbytte Hydro har som ambisjon å utbetale et attraktivt utbytte til aksjonærene. Med tanke på Hydros sterke økonomiske resultater har styret foreslått å dele ut 4,5 milliarder kroner i utbytte, noe som representerer 50 prosent av justert resultat etter skatt for 2024, og et utbytte på 2,25 kroner per aksje. Den endelige utbetalingen for 2024 må godkjennes av generalforsamlingen 9. mai 2025. Innhold Økonomiske resultater 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 1,25 3,4 5,65 2,5 2,25 3,45 2020 2021 2022 2023 2024 Ordinært utbytte Ekstraordinært utbytte 10,1 3,6 3,2 3,1 0,15 0 2 4 6 8 10 Hydro Bauxite & Alumina Aluminium metal Extruded Solutions Energy og administrasjon Utbytte NOK/aksje 1) 2020 2021 2022 2023 2024 Utbytteavkastning 2) 3,1% 9,9% 7,7% 3,7% 3,6% Utbytteutbetalingsgrad 3) 95% 101% 53% 59% 50% 1) Forutsetter godkjenning fra generalforsamlingen 7. mai 2024. 2) Basert på aksjekurs ved utgangen av året. 3) Gjennomsnittlig utbytte per aksje dividert med gjennomsnittlig justert resultat per aksje fra videreført virksomhet. 4) 2021 ekstraordinært utbytte på 2 kroner per aksje 11. mai 2022 og 1,45 kroner per aksje 21. september 2022. Netto gjeld 1) Hydros netto gjeld var 16,0 milliarder kroner ved utgangen av 2024, sammenlignet med 8,2 milliarder ved utgangen av 2023. Økningen i netto gjeld var hovedsakelig drevet av aksjonærutbetalinger som mer enn oppveide den frie kontantstrømmen, samt valutaeffekter på kontanter/gjeld og ny leie. Justert netto gjeld 1) Justert netto gjeld i Hydro var 24,1 milliarder kroner ved utgangen av 2024, sammenliknet med 18,0 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Økningen i justert nettogjeld var hovedsakelig drevet av økt nettogjeld, som delvis ble oppveid av reduserte netto pensjonsforpliktelser og annen gjeld. 1) For mer informasjon, se note 7.1 Kapitalforvaltning. 2) For mer informasjon, se Alternative resultatmål (APM). 3) Henviser til mål kommunisert på Kapitalmarkedsdagen i 2023. Ekskluderer kommersiell påvirkning fra Energy, som ikke er inkludert i 2025-målet. Forholdet mellom justert netto gjeld og justert EBITDA) 2) Forholdet mellom gjennomsnittlig justert netto gjeld og justert EBITDA i Hydro var 0,9, noe som er godt under målet om maksimalt 2,0 over forretningssyklusen. Likviditet Hydro hadde 15,0 milliarder kroner i kontanter og kontantekvivalenter og 0,4 milliarder kroner i termininnskudd ved utgangen av året. Kortsiktige bankinnskudd er vanligvis tilgjengelige på kort varsel. Norsk Hydro ASA har to rullerende flervaluta kredittfasiliteter hos et syndikat av internasjonale banker. Den første er en fasilitet på 1,6 milliarder USD som forfaller i desember 2026, og den andre er en kortsiktig fasilitet på 1,0 milliard USD som forfaller i februar 2026. Ved årsslutt 2024 var det ikke trukket av fasilitetene. Kassekreditter og kredittlinjer gir også tilgang til ytterligere likviditet på kort sikt. Forbedringsprogram Hydro avsluttet de eksisterende forbedringsprogrammene, som ble lansert i 2019, og lanserte et nytt forbedringsprogram mot 2030. Det nye forbedringsprogrammet er bygget rundt tre kjernepilarer: driftsforbedringer, innkjøp og god kommersiell drift, og skal levere 6,5 milliarder kroner frem mot 2030. Se flere detaljer i kapittelet 2. Økonomiske ambisjoner. Ved utgangen av 2024 hadde Hydro realisert 10,1 milliarder kroner i forbedringer i det eksisterende forbedringsprogrammet sammenlignet med 2018-baselinje, og overgikk dermed målet på 9,5 milliarder kroner for året 3) . Følgende tabell illustrerer fordelingen av forbedringer på tvers av våre forretningsområder: Innen Bauxite & Alumina ble den viktigste forbedringseffekten drevet av opptrappingen av prosjektet med utskifting av brennstoff ved Alunorte, som reduserte både energikostnadene og CO 2 -utslippene. Innen Aluminium Metal og Extrusions kommer de viktigste forbedringene fra innkjøpsprogrammet, i tillegg til kontinuerlig forbedringsarbeid. I tillegg realiserte Hydro 2,6 milliarder kroner 3) i kommersielle initiativer før utgangen av 2024 sammenlignet med 2018-baseline, noe som oppfyller målet for 2025 på 2,6 milliarder kroner. Den kommersielle innvirkningen i 2024 er hovedsakelig drevet av markedsandelsutvikling i Extrusions og positiv utvikling for nye produkter og grønnere premier i Aluminium Metal. Moody’s Baa2 S&P BBB 24,1 Justert netto gjeld 0,9 Gjennomsnittlig justert netto gjeld / justert EBITDA Innhold Bærekrafts- resultater 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 6,1 6,65 6,19 5,92 5,67 3,74 3,97 3,56 3,37 3,31 0 2 4 6 8 10 2020 2021 2022 2023 2024 Millioner tonn CO2e Direkte klimagassutslipp Indirekte klimagassutslipp 53% 52% 38% 39% 12% 2024 2023 2022 2021 2020 Bærekraftsresultater Miljømessige resultater Klimaendringer og overgang til netto nullutslipp Hydros mål er å være et selskap med netto-null klimagassutslipp innen 2050 eller tidligere, som leverer netto-null-produkter og muliggjøre et netto-null-samfunn. Basert på en 2018-baselinje, har Hydro som mål å redusere totale scope 1 og 2 klimagassutslipp med 30 prosent og redusere oppstrøms scope 3 utslipp per tonn aluminium produsert med 30 prosent innen 2030. I 2024 var Hydros totale scope 1 og 2 utslipp 16,1 prosent lavere enn 2018 klimastrategiens baselinje. Hydro overgikk dermed målet om 10 prosent reduksjon sammenlignet med baselinje. Reduksjonene i 2024 er et resultat av fuel switch prosjektet og elektrifisering ved Alunorte , samt lavere produksjon i Aluminium Metal og Hydro Extrusions på grunn av lavere etterspørsel. Totale scope 3 utslipp var 12,5 tonn. Dette representerer en 40 prosent reduksjon av oppstrøms scope 3 utslipp per tonn aluminium produsert sammenlignet med 2018-baselin je, som også overgår 2030- reduksjonsmålet på 30 prosent. Andre utslipp Hydro har som mål å redusere andre utslipp enn klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030, inkludert svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksid (NO X ) og partikler (PM). I 2024 var de totale utslippene av SO 2 , NO X og partikler henholdsvis 57 prosent, 67 prosent og 37 prosent lavere sammenlignet med 2017-baselinje. Hydro oppnådde dermed flere av utslippsmålene for 2025. En viktig drivkraft for denne forbedringen har vært erstatningen av tung fyringsolje med naturgass ved Alunorte- raffineriet. Resirkulert aluminium Hydro har som mål å oppnå en resirkuleringskapasitet på 850-1200 tusen tonn forbrukerskrap (post consumer scrap, PCS) innen 2030. I 2024 økte Hydro sin resirkuleringskapasitet ved å åpne nye resirkuleringsanlegg i Høyanger, Norge, og Szekesfehervar, Ungarn. Totalt resirkulerte Hydro 451 tusen tonn forbrukerskrap av aluminium i 2024, en økning på 2 prosent fra 2023. I 2024 solgte Hydro 57 000 tonn CIRCAL, Hydros merkevare av resirkulert aluminium med minst 75 prosent resirkulert forbrukerskrap og et karbonavtrykk på 1,9 kg CO 2 per kg aluminium. Avfallshåndtering og -utnyttelse Hydro har satt seg som mål å eliminere deponering av alt gjenvinnbart avfall innen 2040, og å deponere mindre enn 35 prosent av brukte katodeforinger (SPL) innen 2030. I 2023 deponerte Hydro 19 prosent av avfallet som ble generert, og 43 prosent av SPL. Kontinuerlig innsats innen ESG resultater 1 15,7 (Lav risiko) #3 i vår sektor (3/230) AA rating “Leading initiatives to achieve carbon-free aluminium” 65% Europe Index Inclusion Inkludert i DJSI siden 1999 77/100 96. persentil B rating Corporate rating: Prima status 1) ESG resultater per 31.12.2024 Totale klimagassutslipp basert på eierandel (Scope 1 and 2) Årlig utvikling av forbrukerskrap (PCS) Drivhusgassutslippene var lavere i 2020 på grunn av produksjonsembargo ved Alunorte og redusert produksjon i Albras og Paragominas. Utslippene er redusert siden 2021, hovedsakelig på grunn av nedstengning av primærproduksjonen ved vårt Slovalco-anlegg, og implementering av tiltak for utslippsreduksjon som beskrevet i kapittelet Klimaendringer . Årlig utvikling i gjenvinning av forbrukerskrap mot 2030-målet på 850 kilotonn (2030 mål: 850-1200 kilotonn). Se kapittelet Ressursbruk for mer informasjon. Innhold Bærekrafts- resultater 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 1,66 1,36 0,8 0,7 0,8 2,7 3,3 2,4 2,4 2,0 2020 2021 2022 2023 2024 HRI TRI 241 197 157 132 111 0 100 200 300 400 500 2024 2023 2022 2021 2020 Personer nådd (kumulativt) Ambisjon om netto null-tap av naturmangfold Hydro har som mål at det skal være netto-null tap av biologisk mangfold for bauksittgruven mot en 2020-baselinje, og netto -null tap av biologisk mangfold i nye prosjekter. Hydro har etablert et partnerskap med de brasilianske NGO -ene Imazon og IPAM, som har langvarig tilstedeværelse i staten Para, og er aktivt engasjert i bevaring og bærekraftig utvikling av det brasilianske Amazo nas. Hydro har også et 1-til-1 rehabiliteringsmål for gruveområder i Paragominas, innenfor to hydrologiske sykluser. Alt ryddet land som er frigjort for rehabilitering før 202 3, var rehabilitert innenfor målet om rehabilitering innen to hydrologiske sykluser, og rehabilitering av totalt 292 hektar startet i 2024. Sosiale resultater Mot en rettferdig omstilling Hydro har som mål å forbedre leveforhold alle steder der selskapet har virksomhet. Dette gjør vi ved å bidra til å beskytte menneskerettigheter og gi tilgang til like muligheter, robuste lokalsamfunn i en verden i endring og utvikling av ferdigheter og jobber for fremtidens lavkarbonsamfunn. I 2024 fortsatte arbeidet med å kartlegge viktige menneskerettighetsrisikoer på tvers av landene der selskapet opererer eller som er en del av selskapets verdikjede. Hydro prioriterte oppfølging av menneskerettighetsris ikoer i Brasil og Norden i 2024. I 2024 brukte Hydro 300 millioner kroner i lokalsamfunnene, inkludert samfunnsinvesteringer, TerPaz (lokale samfunnsentre), veldedige donasjoner og sponsoravtaler, og lanserte sitt program for å øke finansieringen til prosjekter i tråd med selskapets prioriteringer for rettferdig omstilling i lokalsamfunnene der det opererer. I tillegg til dette gjorde Hydro en avsetning i desember 2024 på 300 millioner kroner for å støtte lokalsamfunn langs rørledningen mellom gruven Paragominas og raffineriet Alunorte i Brasil. De avsatte midlene vil brukes i årene fremover på infrastruktur, lokale produksjonsfasiliteter og kompetansebygging. Hydro gjorde også fremskritt mot målet om å gi 500 000 personer utdanning og ferdigheter for et fremtidig lavkarbon-samfunn innen 2030. Totalt har 241 000 personer dratt nytte av Hydros utdannings- og ferdighetsinitiativer siden 2018. Helse og sikkerhet Hydro verdsetter menneskeliv over alle andre hensyn og vil ikke kompromittere helsen og sikkerheten til de som jobber for Hydro eller som påvirkes av selskapets aktiviteter. Hydro har som mål å oppnå null dødsulykker og livsendrende skader. I 2024 var den totale registrerbare skadefrekvensen (TRI) 2,0 per million arbeidede timer av ansatte og kontraktører, med de fleste skader relativt mindre alvorlige. Mens dette fortsetter den positive trenden fra 2023 og Hydro oppnådde sitt beste TRI-resultat til dags dato, var det én dødsulykke som involverte en kontraktør, samt én livsendrende skade, ved aluminiumsverket Albras. Handlingsplaner og globale læringsplaner er etablert og implementeringen pågår . Kjønnsbalanse Hydro har som mål å ha 25 prosent kvinner i både faste og midlertidige stillinger, og 25 prosent kvinner i lederstillinger innen 2025. Kjønnsbalansen bedret seg med ett prosentpoeng fra 202 3, og det var en kvinneandel på 24 prosent blant Hydros ansatte ved utgangen av 2023. Andelen kvinner i ledelsen økte også med ett prosentpoeng i samme periode, og 21 prosent av lederposisjonene i Hydro innehas av kvinner ved utgangen av 2024. Transparens og rapportering Bærekraft er fullt integrert i Hydros strategi, og er blitt rapportert i over tre tiår. 2024 markerer det første året med bærekraftsrapportering i henhold til de nye europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS). Hydro rapporterer også resultater på bærekraft i henhold til Global Reporting Initiatives GRI-standarder; se Hydros GRI-indeks på Hydro.com/gri . Hydro har lansert et program for å forberede seg på EUs direktiv om aktsomhetsvurdering for bærekraft (CSDDD). Hydro fortsetter også å forbedre resultatene på flere internasjonalt anerkjente ESG-rangeringer. Hendelser med høy risiko (HRI) og totalt antall registrerbare personskader (TRI) Hendelser per million arbeidstimer for ansatte og kontraktører Totalt antall personer nådd med kompetanse og utdanning mot 2030-målet på 500 000 Tusen personer Innhold Andre nøkkeltall og justeringer av EBIT 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Andre nøkkeltall og justeringer av EBIT Andre nøkkeltall Millioner kroner, unntatt tall per aksje 2024 2023 2021 Driftsinntekter 203 636 193 619 207 929 EBITDA 26 543 23 291 39 536 Justeringer av EBITDA 1) (225) (1 033) 128 Justert EBITDA 1) 26 318 22 258 39 664 Hydro Bauxite & Alumina 10 799 1 828 3 122 Hydro Aluminium Metal 3 540 3 146 4 926 Hydro Metal Markets 9 668 10 502 22 963 Hydro Extrusions 1 175 1 533 1 673 Hydro Energy 4 065 6 480 7 020 Øvrig og elimineringer (2 928) (1 231) (39) Justert EBITDA 1) 26 318 22 258 39 664 Rapportert resultat før finansposter og skatt (EBIT) 2) 16 487 9592 30715 Justert EBIT 1) 16 284 12983 31179 Årets resultat fra videreført virksomhet 5 040 2804 24381 Justert resultat fra videreført virksomhet 1) 9 278 7835 23145 Årets resultat fra solgt virksomhet - - 36 Resultat per aksje fra videreført virksomhet 2,90 1,77 11,76 Justert resultat per aksje fra videreført virksomhet 1) 4,50 4,26 10,70 Finansielle data Investeringer 1) 2) 21 034 25 647 13 391 Netto kontanter (gjeld) ved periodens slutt 1) (15 976) (8 191) 1 310 Nøkkeltall fra driften Produksjon av bauksitt (1 000 tonn) 3) 10 506 10 897 11 012 Produksjon av alumina (1 000 tonn) 5 973 6 185 6 193 Realisert aluminapris (USD/tonn) 4) 462 359 382 Produksjon av primæraluminium (1 000 tonn) 2 038 2 031 2 137 Realisert aluminiumpris LME (USD/tonn) 2 374 2 218 2 599 Realisert USD/NOK vekslingskurs 10,75 10,37 9,52 Salg av ekstruderte produkter til eksternt marked (1 000 tonn) 988 1 090 1 251 Kraftproduksjon (GWh) 9 298 9 697 7 664 1) Alternative resultatmål (APM) beskrives i vedlegg til Årsberettningen 2) EBITDA pr. segment er angitt i note 1.4 til konsernregnskapet (Informasjon om segmentene og geografisk fordeling). 3) Produksjon i Paragominas, i våt tilstand. 4) Vektet gjennomsnitt av egenproduksjon og kontrakter fra tredjeparter. Den vesentlige andel av alumina volumet er solgt linket til enten LME priser eller alumina indeksen med en måneds forsinkelse. Justeringer av EBITDA, EBIT og resultat Rapportert resultat før finansposter og skatt (EBIT) og resultat etter skatt (tap) inkluderer effekter som er oppgitt i tabellen nedenfor. Justerte poster i EBIT og justert resultat etter skatt (tap) er definert og beskrevet i avsnittet om alternative resultatmål i vedleggene til årsberetningen. Millioner kroner 1) 2024 2023 2022 Urealiserte derivateffekter på LME-relaterte kontrakter 580 (1 530) (3 003) Urealiserte derivateffekter på kraft- og råvarekontrakter (90) 887 3 352 Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader 2) 407 265 152 Samfunnsbidrag Brasil 3) - 25 32 Nedskrivning på investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 1 079 - - Transaksjonsrelaterte effekter 4) (439) 120 (119) Netto valuta (gevinst)/tap 5) (595) (883) (318) Andre effekter 6) (1 168) 83 32 Justeringer av EBITDA (225) (1 033) 128 Nedskrivninger 7) 22 4 424 335 Justeringer av EBIT (202) 3 391 464 Netto valuta (gevinst) / tap 6 021 2 084 (2 192) Beregnet skatteeffekt (1 580) (445) 492 Justeringer av årets resultat 4 238 5 031 (1 236) Skattesats 43% 57% 25% Justert skattesats 37% 35% 24% 1) Negative tall indikerer reversering av rapportert gevinst og positive tall indikerer reversering av rapportert tap. 2) Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader inkluderer avsetninger for kostnader relatert til reduksjon i overkapasitet, nedstenginger og miljømessige oppryddingsaktiviteter i områdene Hydro Aluminium Metal og Hydro Extrusions. 3) Avsetninger i forbindelse med avtaler (TAC og TC) inngått i september 2018 med myndighetene i Parà og Ministèrio Pùblico, samt senere justeringer av estimerte kostnader. 4) Transaksjonsrelaterte effekter omfatter gevinst relatert til salg av virksomhet som beskrevet i avsnittet om alternative resultatmål i vedlegget til styreberetningen. 5) Realisert valutagevinst og -tap fra risikostyringskontrakter og innebygde valutaderivater i kraft- og råmaterialpriser. 6) Andre effekter inkluderer justeringer som beskrevet i avsnittet om alternative resultatmål i vedlegget til styreberetningen. 7) Nedskrivninger for 2023, 2022 og 2021 inkluderer goodwill og anleggsmidler i driftsanleggene i Bauxite & Alumina, Tomago og Slovalco smelteverk i Aluminium Metal og ulike anlegg og ressurser i Hydro Extrusions. Innhold Økonomiske eksponeringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Finansielle eksponeringer Hydros driftsresultat påvirkes hovedsakelig av prisutviklingen på våre viktigste produkter og råvarer, av marginutvikling og svingninger i selskapets viktigste valutaer som er amerikanske dollar, norske kroner, euro og brasilianske real. Hydro inngår derivatkontrakter for salg både på LME og mot banker for å sikre prisen på deler av den planlagte aluminiumsproduksjonen for lengre perioder når dette anses fordelaktig, enten ut fra markedssituasjonen eller for å sikre kontantstrøm eller marginer. For å dempe effekten av variasjoner i valutakurser, blir langsiktig gjeld hovedsakelig tatt opp i de valutatypene som reflekterer underliggende eksponering og kontantstrøm. Tabellen viser sensitiviteter for aluminiumsprisen og valutakurssvingninger i 2025. Tabellen illustrerer sensitiviteten for justert inntjening før skatt, renter og avskrivninger (EBITDA) med hensyn til endringer i disse faktorene, og oppgis for å utfylle sensitivitetsanalysen som kreves i henhold til IFRS, og som er inkludert i note 8.2 Finansielle instrumenter i årsregnskapet. Disse sensitivitetene er utarbeidet på grunnlag av underliggende resultater, og tar ikke hensyn til revaluering av derivater, som kan påvirke inntjeningen. Sensitivitetene inkluderer effekten av finansielle risikostyringsinstrumenter per 31. desember 2024. Videre beregnes sensitivitetene basert på valutaene som de respektive prisene er pålydende i, og vil ikke gjenspeile den underliggende eksponeringen fullt ut. Hydros oppstrømsvirksomhet er i hovedsak long alumina, aluminium og produktpremier, og short energi (kraft, gass og kull), kaustisk soda, petroleumskoks, bek, BRL og NOK. Mens råvareprisene er pålydende i USD og EUR, er den underliggende eksponeringen primært mot faktorene som driver kostnadskurven ved den relevante prispersentilen i de respektive markedene. Short-eksponeringen i BRL og NOK er knyttet til produksjonskostnader i Brasil og Norge. Hydros nedstrømssegmenter har en tydeligere valutaprofil med en netto long-eksponering mot USD og EUR som gjenspeiler hovedvalutaene i markedene de opererer i. Sensitivitet basert på årlig produksjon Råvareprissensitivitet +10% Millioner kroner AEBITDA Hydro Aluminium 3 920 Valutasensitivitet +10% Millioner kroner USD BRL EUR Varig effekt AEBITDA 5 210 (960) (150) Engangseffekt Finansposter (960) 1 250 (3 540) Årlige sensitiviteter basert på normale årlige volumer. Strategiske prissikringer inkludert. LME USD 2 450 per tonn, USDNOK 11,01, BRLNOK 1,89, EURNOK 11,76. Vår eierstyring og selskapsledelse 39 Selskapsledelse 48 Risikostyring 66 Hydro-aksjen 69 Regulatoriske vilkår Innhold Selskapsledelse 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Generalforsamlingen Referanse: NUES del 6 og Hydro.com Group compliance Reference: Business conduct section Selskapsledelse Godkjenner Hydros vedtekter; velger medlemmer til og vedtar godtgjørelsefor styret; velger ekstern revisor og godkjenner revisors godtgjørelse; velger medlemmer til og vedtargodtgjørelse for valgkomiteen; godkjenner integrert årsrapport; godkjenner utbytte; behandler andre saker som er oppført i innkallingen til generalforsamlingen. Styringsorganer Godkjenner instruks for styret og underutvalg; sikrer overholdelse av styringsprinsipper; godkjenner strategi, forretningsplaner og budsjetter; fører tilsyn med drift, regnskap, kapitalforvaltning; utnevner styrets underutvalg; gjennomgår og godkjenner integrert årsrapport. Se Styrets instruks. Konsernstab for etterlevelse Referanse: Kapittel om Forretningsetikk Bistår organisasjonen med å utvikle bevissthet om og ferdigheter for å overholde kravene i relevante regler, forskrifter, og Hydros styringsdokumenter. Internrevisjonen gir ledelsen og styret uavhengige attestasjoner ved å vurdere om Hydros risikostyring, kontroll og prosesser for selskapsledelse er tilstrekkelige og bidrar til å oppnå selskapets mål. Internrevisjonen håndterer også varslingskanalen og gjennomfører interne granskninger. Internrevisjon Referanser: NUES del 9 og kapittel om Forretningsetikk Konsernsjefen utgjør et formelt styringsorgan med ansvar for den daglige ledelsen av selskapet. Konsernsjefen leder Hydro med bistand fra Executive Leadership Team (ELT). ELT, inkludert konsernsjefen, har et felles ansvar for å fremme Hydros mål og sikre selskapets eiendeler, organisasjon og omdømme. Konsernsjefen Referanse: Hydro.com Innstiller aksjonærvalgte medlemmer til styret; innstiller medlemmer av valgkomiteen; innstiller godtgjørelse til styrets medlemmer og valgkomiteen. Valgkomiteens mandat godkjennes av generalforsamlingen. Se også Valgkomiteens mandat. Valgkomité Referanse: NUES del 7 og Hydro.com Medarbeider og kompensasjonsutvalg Referanser: NUES del 9 og Hydro.com Utarbeider forslag og anbefaler kompensasjon for konsernsjefen og de andre medlemmene av konsernledelsen; tilsyn av strategiske personalprosesser, herunder lederressurser, lederskap og rekruttering, samt mangfold og inkludering. Se også Medarbeider- og kompensasjonsrutvalgets mandat. Bistår styret i å utøve tilsynsansvar av internkontroll, internrevisjon, etterlevelse, og risikostyringssystem; tilsyn av årsregnskap, bærekraftsrapport, rapporteringsprosesser, internkontroll og risikostyring; tilsyn av ekstern revisors kvalifisering og uavhengighet; tilsyn av internerevisjonens urførelse. Se også Revisjonsutvalgets mandat. Revisjonsutvalg Referanse: NUES del 9 og Hydro.com Ekstern revisor Referanse: NUES del 14 KPMG er Hydros revisor. Styret Referanser: NUES del 6 og 9 og Hydro.com Innhold Selskapsledelse 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Generell informasjon Hydro er et allmennaksjeselskap med styringsstruktur basert på norsk lov. Hydros eierstyring og selskapsledelse gir grunnlag for verdiskaping og gode kontrollmekanismer i form av konserndirektiver som beskriver obligatoriske krav for alle deler av organisasjonen. Hydro følger den nyeste utgaven av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), datert 14. oktober 2021. Se vedlegg til årsrapporten for styrets redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Informasjon om Hydros aksjonærpolitikk kan leses i seksjonen Hydro- aksjen senere i dette kapittelet . Hydros strategiske retning er beskrevet i kapittelet Hydros virksomhet . Globale direktiver og etiske retningslinjer Hydros styringsstruktur er basert på gjeldende lovgivning og Hydros konserndirektiver, med delegering av ansvar til forretningsområder og konsernfunksjoner, som har oppgaver som finans, skatt og regnskap, samfunnsansvar, miljø, selskapsstyring, juridiske forhold og etterlevelse. For å sikre høy standard, stilles felles krav til virksomheten ved bruk av konstituerende dokumenter og globale direktiver. De konstituerende dokumentene er godkjent av Hydros styre eller generalforsamling, mens de globale direktivene godkjennes av konsernsjefen. Denne informasjonen er tilgjengelig for alle ansatte. Hydros konstituerende dokumenter og globale direktiver bidrar til å sikre at alle ansatte utfører sine oppgaver på en etisk forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende lovgivning og Hydros standarder. Hydros etiske retningslinjer (Code of Conduct) omhandler etterlevelse av lover og regler, samt forhold som håndtering av interessekonflikter og like muligheter for alle ansatte. Hydro har etablert programmer som skal bidra til antikorrupsjon, grunnleggende menneskerettigheter og andre relevante styringsområder. Hydros etiske retningslinjer er et konstituerende dokument som gjelder for alle ansatte over hele verden, og også for Hydros styremedlemmer og datterselskaper. I juridiske enheter der Hydro eier mindre enn 100 prosent av stemmerettighetene, skal Hydros representanter i styret eller øvrige styrende organer opptre i samsvar med Hydros etiske retningslinjer, og etterstrebe implementering av prinsippene i dette dokumentet. For informasjon om Hydros Code of Conduct, andre konstituerende dokumenter og globale direktiver, se Hydro.com/principles . For informasjon om Hydros varslingsprosedyrer, se kapittelet forretningsetikk i bærekraftsrapporten. Styrende organer Generalforsamling Hydros aksjonærer utøver sin myndighet på generalforsamlingen. Personer som eier aksjer den femte virkedagen før generalforsamlingen, har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmakt. Generalforsamlingen velger aksjonærrepresentanter til styret og fastsetter godtgjørelse til styret. Videre velger generalforsamlingen selskapets eksterne revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Generalforsamlingen godkjenner også årsregnskap og årsberetningen, herunder styrets foreslåtte utbytte. Den velger valgkomiteen og fastsetter deres godtgjørelse og behandler andre saker som er oppført i innkallingen til møtet. Aksjonærer kan, minst fire uker før ordinær generalforsamling, skriftlig be om at behandling av spørsmål med forslag til vedtak legges fram for generalforsamlingen, eller at saker legges til dagsorden. Valgkomité Valgkomiteen består av tre til fire medlemmer som skal være aksjonærer eller aksjonærrepresentanter. Medlemmene og komitéens leder velges av generalforsamlingen for inntil to år av gangen. Komiteen gir generalforsamlingen sin anbefaling om valg av aksjonærvalgte medlemmer i styret, godtgjørelse til styrets medlemmer og varamedlemmer, valg av medlemmer og leder i komiteen, samt godtgjørelse til medlemmene av komiteen. Valgkomiteens retningslinjer vedtas av generalforsamlingen, og omfatter Hydros krav til uavhengighet, aksjonærinteresser, kompetanse, kapasitet og mangfold. Valgkomiteen består av følgende medlemmer: ● Berit Ledel Henriksen (komitéleder) ● Karl Mathisen ● Susanne Munch Thore ● Muriel Bjørseth Hansen Styret Styret hadde 11 medlemmer per 31. desember 2024. Sju er valgt av generalforsamlingen, mens fire er valgt av og blant selskapets ansatte i Norge. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer velges for en periode på inntil to år. Alle ansattvalgte styremedlemmer har en personlig stedfortreder. Styret har i henhold til norsk lov overordnet ansvar for selskapets forvaltning herunder sørge for at passende styrings- og kontrollsystemer er på plass, samt å føre tilsyn med den daglige ledelsen utøvd av konsernsjefen. Styret har etablert prosedyrer for sitt eget arbeid. Disse framgår av instruks for styret i Norsk Hydro ASA (Rules of Procedures for the Board of Directors of Norsk Hydro ASA). Instruksen legger særlig vekt på en klar intern ansvars- og oppgavefordeling mellom styret og konsernsjefen. Styret har en årsplan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Den består av gjentakende temaer som gjennomgang av strategi, forretningsplanlegging, risikostyring og tilsyn med etterlevelse av lover og regler, finansiell rapportering, personalstrategi og etterfølgerplanlegging av lederressurser, helse og sikkerhet og bærekraft, herunder samfunnsansvar, klima og miljø. Styret følger nøye med på markedet og makroøkonomisk utvikling relevant for aluminiumindustrien. Styret arbeider for at bærekraft blir hensyntatt i selskapets virksomhet og verdiskapning, og blir regelmessig informert av konsernsjefen om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraftsspørsmål. I 2024 har styret også fordypet seg i EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Styret fører tilsyn med at Hydro har hensiktsmessige globale direktiver for områder som risikostyring, forretningsetikk, helse og sikkerhet, personalledelse, sosialt ansvar og menneskerettigheter. Påvirkning, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, samfunnsansvar, mangfold, helse, sikkerhet og etterlevelse er integrert i konsernets risikostyrings - og strategiprosesser, og står sentralt i styrets vurderinger og beslutningstaking gjennom året. Alle aksjonærvalgte medlemmer ble i 2024 ansett som uavhengige i henhold til norske krav. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene hadde andre tjenesteavtaler med selskapet. Ingen ansattvalgte styremedlemmer er en del av selskapets ledelse. Ansattvalgte styremedlemmer har ingen tjenesteavtale med selskapet utenom arbeidskontraktene, men er underlagt forpliktelser som styremedlemmer Alle nye styremedlemmer deltar i en introduksjon til Hydro med fokus på bransjene Hydro opererer i, driftsmodell, risikostyring og tilnærming til bærekraft, inkludert selskapets etiske retningslinjer. Styret gjennomfører regelmessige orienteringer og diskusjoner om de samme temaene. Styret gjennomfører en årlig egenevaluering av sitt arbeid, kompetanse, ekspertise og samarbeid med ledelsen. Denne vurderingen omfatter også en evaluering av styrets leder. Innhold Selskapsledelse 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Medarbeider- og kompensasjonsutvalg Komiteen består av tre medlemmer fra styret. Komiteen skal bistå styret i å utøve sitt tilsynsansvar i forbindelse med kompensasjonssaker som gjelder konsernsjefen og andre medlemmer av konsernledelsen. De bistår også i andre kompensasjonsspørsmål av vesentlig betydning, og strategiske personalprosesser i selskapet, som etterfølgerplanlegging, ledelse og rekruttering, samt mangfold og inkludering. Utvalget skal jevnlig vurdere om lønns- og godtgjørelsespakken til konsernsjefen og de andre medlemmene av konsernledelsen er hensiktsmessig og konkurransedyktig. Styrets kompetanse Kompetansenivå Industrispesifikk erfaring Erfaring fra GICS 1510 Materials: upstream related 1) ●●●● ●●● Erfaring fra GICS 1510 Materials: downstream related 1) ●●●●● ●● Erfaring fra GICS 5510 Materials: utilities 1) ●●●●● ●● Leverandørkjeder ●●●●●●● Kunder og markeder ●●●●●● ● Generell erfaring Daglig leder / ledelse av store foretak ●●●●●●● Økonomisjef, finans og revisjonsutvalg ●●●●●●● Selskapsstyring / juridisk og offentlig styring ●●●●●●● Fusjoner og oppkjøp ●●●●●●● Risikostyring ●●●●●●● Strategi ●●●●●●● HR / godtgjørelse 1) ●●●●●● ● Arbeidstaker- og menneskerettigheter 1) ●●●● ●●● IT og cybersikkerhet ●●● ●●●● Digitalisering ●●●● ●●● Miljø og klima 1) ●●●●●● ● ● Erfaring og kompetanse ● Kjennskap Styret har bedt konsulentfirmaet Spencer Stuart om å bistå med å evaluere kompetansen innenfor visse kompetanseområder for alle aksjonærvalgte styremedlemmer. Følgende definisjoner er brukt: ● Faglig kompetanse: erfaring fra lederkarriere ● Bransjekjennskap: ekspertise fra karriere utenom ledelse (styrer, annet) 1) De ansattes representanter har betydelig erfaring Revisjonsutvalg Styrets revisjonsutvalg består av fire av styrets medlemmer og oppfyller norske krav til uavhengighet og kompetanse. Utvalget bistår styret i å utøve sitt tilsynsansvar for integriteten til selskapets regnskap, finansielle rapporteringsprosesser og internkontroll, risikostyring, bærekraftsrapport og etterlevelsessystem. I tillegg fører utvalget tilsyn med ekstern revisors kvalifikasjoner, uavhengighet og arbeidsutførelse, og selskapets internrevisjonsfunksjon. Som en del av tilsynet med eksternrevisors uavhengighet og ytelse, opprettholder revisjonsutvalget en forhåndsgodkjenningspolicy som styrer eksternrevisors tjenester for Hydro. Revisjonsutvalget gjennomfører årlig en egenevaluering. For å sikre internrevisjonens uavhengighet, rapporterer internrevisjonssjefen (Chief Audit Executive) til styret gjennom revisjonsutvalget og møter styret for godkjenning av revisjonsplanen og årsrapporten. Leder for etterlevelse (Chief Compliance Officer) har en stiplet rapporteringslinje til og jevnlige møter med revisjonsutvalget. Konsernsjef og konsernledelsen (ELT) I henhold til allmennaksjeloven utgjør konsernsjefen et formelt styrende organ med ansvar for den daglige ledelsen av selskapet. Konsernsjefen leder Hydro med bistand fra konsernledelsen. Funksjons- og ansvarsfordelingen mellom konsernsjefen og styret er nærmere definert i styreinstruksen, et styringsdokument som er utarbeidet og godkjent av styret. Konsernledelsen, inkludert konsernsjefen, har et felles ansvar for å fremme Hydros mål og sikre selskapets eiendeler, organisasjon og omdømme. Medlemmer av konsernledelsen er også konserndirektører med ansvar for de respektive forretningsområdene og konsernstabene. Konsernledelsen overvåker styringen av Hydro, inkludert styringsprosesser og forretningsetikk, kontroller og prosedyrer for bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Konsernledelsen informeres regelmessig om bærekraftsrelaterte påvirkninger og risikoer, som vurderes i alle store forretningsbeslutninger, inkludert nye prosjekter og store endringer i eksisterende anlegg. Hydros konserndirektiver og -prosedyrer delegerer ansvaret for bærekraftsrelaterte aktsomhetsvurderinger (due diligence) og håndtering av bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter til konsernets ansatte og linjeledelsen i forretningsområdene. Konsernstaben og forretningsområdene rapporterer om Hydros resultater relatert til mål og KPI-er på kvartalsbasis. I 2024 hadde konsernledelsen faggjennomganger i flere emner, inkludert, men ikke begrenset til, risikostyring, cyber, HMS, medarbeidere, menneskerettigheter og drift og sikkerhet innen energi, bauxitt og alumina og resirkulering. Konsernledelsen ble også introdusert for CSRD-direktivets nye krav til bærekraftsrapportering og CSDDD-direktivets kommende krav til aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft (Corporate Sustainability Due Diligence Directive). Ledelses- og styregodtgjørelse Se Rapport om godtgjørelse til ledende personer for informasjon om godtgjørelse og godtgjørelsespolicyer, aksjeeierskap, utestående lån og lånepolicy knyttet til Hydros styre og konsernledelse Innhold Styret 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 1) Avsluttet 7. februar 2025 etter å ha fullført maksimal t tillatt periode (9 år). Styret Rune Bjerke Styreleder Kristin Fejerskov Kragseth Nestleder i styret Arve Baade Styremedlem Jane Toogood Styremedlem Espen Gundersen Styremedlem Stilling Stilling Stilling Stilling Stilling Adjunct Executive in Residence, Norges Handelshøyskole (NHH) Konsernsjef i Petoro Arbeidstakerrepresentant for den norske fagforeningen Forbundet Styrke Styremedlem Styremedlem Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo; Mastergrad i Public Administration (MPA) fra Harvard University, Massachusetts USA Marineingeniør fra Texas A&M University, USA; Engineer Marine, Høgskulen på Vestlandet; ExxonMobil Management Program; INSEAD Management Program Fagbrev i prosesstudier Master of Arts i naturvitenskap, University of Oxford, Storbritannia; medlem av Royal Society of Chemistry AMP, INSEAD, Frankrike CPS, NHH Norges Handelshøyskolen; MBA, Handelshøyskolen BI Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Styreleder for Reitan Retail AS; styreleder i Dinnergruppen Holding AS; styreleder i Wallenius Wilhelmsen ASA; nestleder i Schibstedt ASA; styremedlem i Stiftelsen Kronprinsparets Fond Styremedlem i Stavanger Sandnes Skøyteklubb; Leder i valgkomité, Offshore Norge; Varamedlem i styret i ONS (Offshore Nothern Seas) Styreleder for Sunndal Kjemiske Forening; Styremedlem yrkesskole Møre og Romsdal Medstyreleder i UK Hydrogen Delivery Council, Storbritannia; styremedlem og medlem av revisjons-, godtgjørelses- og valgkomiteer; leder for Corporate Responsibility Committee i Victrex plc, Storbritannia 1) Styreleder og leder av revisjonsutvalget i Hexagon Purus ASA; styreleder i Kid ASA; styremedlem og leder av revisjonsutvalget i Scatec ASA Innhold Styret 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Peter Kukielski Styremedlem Phillip New Styremedlem Marianne Wiinholt Styremedlem Bjørn Petter Moxnes Styremedlem Torleif Sand Styremedlem Margunn Sundve Styremedlem Stilling Stilling Stilling Stilling Stilling Stilling Konsernsjef Hudbay Minerals Inc. Styremedlem Økonomidirektør, WS Audiology, Danmark Ansattrepresentant Arbeidstakerrepresentant for den norske fagforeningen Forbundet Styrke Tillitsvalgt for den norske fagforeningen Forbundet Styrke Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse MSc Civil Engineering, Stanford University, USA Master of Arts Politics, Philosopy and Economics, University of Oxford, Storbritannia Statsautorisert revisor, København Business School, Cand. Merc. Aud, København Business School, Bachelor i kommunikasjon, København Business School Master i kjemisk prosessteknologi, NTH, Trondheim, Norge; master i teknologiledelse, NTNU, Trondheim og MIT, USA Videregående skole med yrkesfag Fagbrev prosesstudier, Yrkesfag i HMS Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Nåværende styreverv Styremedlem i Hudbay Minerals Inc. Styreleder i Trustmark Research and Innovation Ltd., styremedlem i ReNew Energy Global PLC; styremedlem i Fotowatio Renewable Ventures S.L.; Fellow, Institute of Energy, rådsmedlem i World Economic Forum Global Future Council; Advisory Board, UK Faraday Battery Challenge; rådsmedlem, UK Auto Council Styremedlem og leder av revisjonsutvalget i Coloplast A/S Konserngruppeleder i Tekna-P Norsk Hydro, leder av Sentralt samarbeidsråd (SSR) for Norsk Hydro (Tekna, Nito, Negotia, Lederne) Styreleder i Årdal Kjemiske Fagforening; styremedlem i Aluminiumsindustriens Miljøsekreteriat; medlem av Nasjonalstyret i Forbundet Styrke Styreleder i Alnor Kjemiske Fagforening (AKF); leder av AKF Hydroklubben; medlem av Nasjonalstyret i Forbundet Styrke Innhold Styret 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Navn Bosted Fødselsår Stilling Styreutvalg Møte- deltakelse Antall Hydro- aksjer 1) Styremedlem siden Vervet utløper 2) Rune Bjerke 3) Oslo, Norge 1960 Styreleder Kompensasjons- og medarbeiderutvalget 15 26 700 2020 2026 Kristin Fejerskov Kragseth 4) Stavanger, Norge 1967 Nestleder Kompensasjons- og medarbeiderutvalget 15 1 200 2022 2026 Marianne Wiinholt Klampenborg, Danmark 1965 Styremedlem Leder revisjonsutvalget 16 - 2016 2026 Peter Kukielski Vancouver, Canada 1956 Styremedlem 16 8 000 5) 2019 2026 Philip Graham New Oxford, Storbritannia 1962 Styremedlem Revisjonsutvalget 16 1 598 2022 2026 Arve Baade Sunndalsøra, Norge 1967 Styremedlem og ansatterepresentant Kompensasjons- og medarbeiderutvalget 15 6 771 2018 2025 Espen Gundersen 6) Oslo, Norge 1964 Styremedlem Revisjonsutvalget 12 10 000 2024 2026 Jane Toogood 6) Cambridge, Storbritannia 1965 Styremedlem 12 - 2024 2026 Bjørn Petter Moxnes Sunndalsøra, Norge 1960 Styremedlem og ansatterepresentant Revisjonsutvalget 16 933 2022 2025 Torleif Sand Øvre Årdal, Norge 1967 Styremedlem og ansatterepresentant 16 1 2022 2025 Margunn Sundve Haugesund, Norge 1971 Styremedlem og ansatterepresentant 15 1 262 2022 2025 Samlet antall styremøter var 16. 1) Per 31. desember 2024. 2) Etter vedtak fra Tvisteløsningsnemda skal alle ansattevalgte styremedlemmer stå til valg i 2025. Norsk Hydro har etter avtale med de ansattevalgte styremedlemmene søkt om forlengelse av inneværende valgperiode med ett (1) år. Etter valget i 2025 vil de ansattevalgte medlemmene – i tråd med gjeldende regelverk – stå til valg annethvert år. Denne engangsforlengelsen av valgperioden vil ta hensyn til avvikende valgår for henholdsvis aksjonærvalgte styremedlemmer og ansattevalgte styremedlemmer i fremtiden. 3) Valgt styreleder etter generalforsamlingen 7. mai 2024 4) Valgt nestleder etter generalforsamlingen 7. mai 2024 5) Amerikanske depotaksjer (ADR) kjøpt via OTCQX. Inkluderer ADR kjøpt via Cynthia Kukielski Spousal Trust. 6) Nye styremedlemmer etter generalforsamlingen 7. mai 2024 Fratrådte styremedlemmer etter generalforsamlingen 7. mai 2024: Navn Bosted Fødselsår Stilling Styreutvalg Møte- deltakelse Styremedlem siden Vervet utløp Dag Mejdell Oslo, Norge 1957 Styreleder Kompensasjons- og medarbeiderutvalget 4 2012 2024 Petra Einarsson Torsåker, Sverige 1967 Styremedlem Revisjonsutvalget 3 2022 2024 Innhold Konsernledelsen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Konsernledelsen Eivind Kallevik Konsernsjef Trond Olaf Christophersen Konserndirektør økonomi og finans (CFO) Ansvarlig for strategi, portefølje, bærekraft, teknologi, risikostyring, IT og cybersikkerhet, og innkjøp Hilde Vestheim Nordh Konserndirektør HR og HMS Ansvarlig for medarbeiderstrategi, inkludert helse, sikkerhet og miljø Anne-Lene Midseim Konserndirektør compliance, IP og juridisk Ansvarlig for Hydros styringssystem og compliance-prosesser Therese Rød Holm Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Ansvarlig for kommunikasjon og samhandling med myndigheter Erfaring Erfaring Erfaring Erfaring Erfaring I Hydro siden 1998, og har hatt flere ledende stillinger i konsernet og i forretningsområdene, i Norge og internasjonalt. Leder for Aluminium Metal (2019-2024). Økonomidirektør og konserndirektør (2013-2019). Økonomidirektør for forretningsområdene Bauxite & Alumina og Aluminium Products. Leder for Corporate Financial Reporting, Performance and Tax, assisterende VP og Relationship Manager, Christiania Bank & Kredittkasse (1993-1998). Omfattende og bred erfaring fra ulike stillinger i Hydro siden han kom til selskapet i 1997. Leder for resirkuleringsenheten og for kommersielle aktiviteter, og fabrikksjef for Hydros metallverk på Karmøy (Aluminium Metal, 2013–2022). Flere ledende stillinger, blant annet leder for Energy Markets (Energy, 2007–2013). Flere ledende stillinger i de tidligere forretningsområdene Oil & Energy og Aluminium, inkludert forretnings- utvikling og prosjekter (1997–2007). Konserndirektør for HR og HMS siden 2019. Nordh begynte i Hydro i 1995, og har erfaring fra stillingen som leder for HR og HMS på forretningsområdet Energy, som HMS-sjef på Karmøy, og som støperisjef på Karmøy. Konserndirektør for Compliance, IP og General Counsel siden 2019. EVP CSR, Legal and Compliance, siden 2015. Midseim har jobbet i Hydro siden 1998, blant annet i ledende stillinger som direksjonssekretær og stabssjef i Bauxite & Aluminium. Midseim var juridisk rådgiver i Øst- Timor for Olje for utvikling- programmet (2006–2007), advokat i advokatfirmaet Vogt & co (1996– 1998) og juridisk rådgiver i Olje- og energidepartementet (1994–1996). Omfattende erfaring, inkludert flere ledende stillinger i Hydro og andre store selskaper på tvers av alle hoveddisipliner innen kommunikasjon og samfunnskontakt. Hun begynte i Hydro i 2014, og har hatt flere lederroller, både i konsernet og i Hydro Extrusions. Før Hydro var Holm ansvarlig for intern kommunikasjon i postavdelingen i Posten Norge, og kommunikasjonssjef i Marine Harvest, nå Mowi. Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Master i Business Administration fra University of San Francisco, USA; Bachelor i Business Administration fra BI Norwegian Business School. Master of Management fra BI, Mastergrad i Mechanical Engineering fra University of Bath i Storbritannia / Sivilingeniør i maskinteknikk fra NTNU i Trondheim. Mastergrad i materialteknologi fra Rheinisch Westfälische Technische Hochschule (RWTH), Aachen, Tyskland. Candidate jurisprudence (cand. jur.), Universitetet i Oslo. Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH), Bergen. Eksterne styreverv Eksterne styreverv Eksterne styreverv Eksterne styreverv Eksterne styreverv Styremedlem Norsk Industri, medlem av Representantskapet NHO, medlem av ERT og ICMM. Ingen. Ingen. Styremedlem Gassco AS; styremedlem Veidekke ASA, styreleder i Industriforsikring AS (til midten av 2024). Ingen. Innhold Konsernledelsen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg John Thuestad Konserndirektør Hydro Bauxite & Alumina Kari Ekelund Thørud Konserndirektør Hydro Energy Hanne Karine Simensen Konserndirektør Hydro Aluminium Metal Paul Warton Konserndirektør Hydro Extrusions Erfaring Erfaring Erfaring Erfaring Konserndirektør for Hydro Bauxite & Alumina fra rollen som Senior Vice President, Hydro Extruded Solutions. Omfattende leder – og industrierfaring fra tidligere stillinger som Executive Vice President, SAPA; EVP Group President Primary Metals, Alcoa; CEO, Elkem; CEO/EVP Primary Aluminium, Elkem Aluminium. Konserndirektør for Hydro Energy siden 2024, fra stillingen som Head of Ownership Governance i Hydro Energy. Før Thørud kom til Hydro, har hun lang erfaring fra energibransjen, blant annet som administrerende direktør i Nord Pool og viseadministrerende direktør i Hafslund Markets. Konserndirektør for Hydro Aluminium Metal siden 2024, fra stillingen som Head of Hydro Aluminium Metal Commercial. Hun har lang erfaring fra Hydro siden 1994, inkludert Director og Head of Hydros Global Business Services, og EVP for People & HSE, samt flere ledende stillinger i Hydro innenfor energivirksomheten. Konserndirektør for Hydro Extrusions. Warton har tidligere vært leder for forretningsområdet Automotive Structures & Industry i aluminiumsselskapet Constellium. 30 års erfaring fra den globale aluminium- og ekstruderingsindustrien med lederstillinger i Sapa, Alcoa og Luxfer Group. Ti år med lederstillinger innenfor produksjon og kommersiell ledelse i selskaper som Federal Mogul og GKN. Utdannelse Utdannelse Utdannelse Utdannelse Sivilingeniør i metallurgi fra NTNU, MBA fra Carnegie Mellon University, Pittsburgh, USA. Master i økonomi og ledelse (siviløkonom), BI Norwegian Business School. Master of Management, BI Norwegian Business School. Bachelor i produksjonsteknikk, University of Birmingham, Storbritannia, MBA i finans fra London Business School, Storbritannia. Eksterne styreverv Eksterne styreverv Eksterne styreverv Eksterne styreverv Medlem av Executive Committee of International Aluminum Institute (IAI) på vegne av Hydro; styremedlem i Yara International ASA. Styremedlem i XXL ASA Sport og Villmark; Styremedlem i Hafslund Oslo Celsio. Ingen. Medlem (kasserer) i Executive Committee of European Aluminum på vegne av Hydro. Innhold Konsernledelsen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Navn Bosted Fødselsår Stilling Ansatt i Hydro siden Nåværende stilling siden Antall Hydro- aksjer 1) Eivind Kallevik 2) Oslo, Norge 1967 Konsernsjef 1998 2024 97 874 Trond Olaf Christophersen 3) Oslo, Norge 1972 Konserndirektør økonomi og finans (CFO) 1997 2024 15 148 John Thuestad Asker, Norge 1960 Konserndirektør Hydro Bauxite & Alumina 2017 2018 93 403 4) Kari Ekelund Thørud 5) Oslo, Norge 1975 EVP Hydro Energy 2022 2024 388 Hanne Karine Simensen 6) Oslo, Norge 1967 EVP Hydro Aluminium Metal 1994 2024 815 Paul Warton Tibshelf, Storbritannia 1961 Konserndirektør Hydro Extrusions 2021 2021 36 198 Anne-Lene Midseim Oslo, Norge 1968 Konserndirektør compliance, IP og juridisk 1998 2015 51 542 Hilde Vestheim Nordh Asker, Norge 1969 Konserndirektør HR og HMS 1995 2019 44 038 7) Therese Rød Holm Bærum, Norge 1975 Kommunikasjonsdirektør 2014 2022 8 869 EVP: Konserndirektør. Alle konserndirektører er medlemmer av selskapets konsernledelse 1) Per 31. desember 2024 2) Utnevnt som konsernsjef fra 13. mai 2024 3) Fungerende konsernsjef økonomi og finans fra mars 2024, utnevnt 13. mai 2024 4) Inkludert aksjer som eies gjennom Jothur AS, et private equity-investeringsselskap. 5) Nytt medlem av konsernledelsen med virkning fra 1. juli 2024 6) Nytt medlem av konsernledelsen med virkning fra 13. mai 2024 7) Inkludert aksjer eid av ektefelle Medlemmer av konsernledelsen som fratrådte i 2024: Navn Bosted Fødselsår Stilling Ansatt i Hydro siden I stillingen siden Antall Hydro- aksjer 4 ) Hilde Merete Aasheim 1) Oslo, Norge 1958 Konsernsjef 2008 2019 163 282 Arvid Moss 2) Oslo, Norge 1958 Konserndirektør Energy 1991 2010 195 509 Pål Kildemo 3) Bærum, Norge 1984 Konserndirektør økonomi og finans (CFO) 2008 2019 – 1) Aasheim sluttet i Hydro 13. mai 2024 2) Moss gikk ut av konsernledelsen 1. juli 2024 3) Kildemo gikk ut av konsernledelsen 1. mars 2024 4) Per 31. desember 2024 Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risikostyring Risikostyring i Hydro Risikostyring er en integrert del av alle våre forretningsaktiviteter og -beslutninger. Styret setter forventninger, fører tilsyn med Hydros risikostyringssystem og overvåker viktige risikoer gjennom halvårlige oppdateringer, som gir et viktig grunnlag for strategi- og budsjettprosessene. I tillegg er spesifikke risikoemner gjenstand for hyppigere oppdateringer. Status for risikostyringen reflekteres i konsernsjefens og konsernledelsens lønns- og bonusordninger. Styrets revisjonsutvalg støtter styret i dets tilsynsrolle. Konsernledelsen er ansvarlig for Hydros rammeverk for risikostyring på konsernnivå, og bistår konsernsjefen i arbeidet med å håndheve dette. Rammeverket er utviklet med utgangspunkt i internasjonale standarder, og mer konkret bruker Hydro rammeverket for internkontroll over finansiell rapportering fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) (2013) når det gjelder finansiell rapportering. Den videre rollefordelingen knyttet til risikostyring i Hydro er basert på trelinjemodellen. Risikostyring er en integrert del av alle våre forretningsaktiviteter og beslutninger. Den første forsvarslinjen ligger hos ledere på alle nivåer. Forretningsområder og konsernstaber har ansvar for og eierskap til forretnings- og HMS-risikoer. Forretningsområdene og konsernstabene sørger for at risiko på deres respektive ansvarsområder blir identifisert, vurdert, tilstrekkelig redusert, dokumentert og rapportert. Hvor ofte det gjøres oppdateringer avhenger av den enkelte risikofaktorens natur, og av hvor raskt det skjer endringer internt eller eksternt. Den andre linjen består av eiere av styringsorganer og fageksperter på ulike risikoområder samt en Enterprise Risk Management-funksjon (ERM). De vurderer behovet for, utvikler retningslinjer og prosedyrer for risikostyring samt koordinerer risikooppdateringer hvert halvår. Mer generelt støtter, utfordrer og overvåker andrelinjen den første forsvarslinjen. Den tredje linjen består av konsernets internrevisjon. Internrevisjonen foretar en uavhengig evaluering av om Hydros risikostyrings-, kontroll- og styringsprosesser, slik de er utformet og implementert av ledelsen, er tilstrekkelige og bidrar til at organisasjonens mål blir nådd. Gjennom trelinjemodellen blir viktige risikofaktorer håndtert i henhold til Hydros risikoappetitt og konsolidert på konsernnivå i den årlige strategiprosessen, med en påfølgende statusoppdatering i forbindelse med forretningsplanprosessen, mens risikoreduserende planer utvikles på løpende basis. En oversikt over nøkkelrisikoer, inkludert utviklingen de siste 12 månedene og relaterte avbøtende tiltak, er inkludert nedenfor. Denne oversikten er hentet fra Hydros risikomatrise, som forenkler risikooversikt og prioritering. Totalt sett har Hydro sett en utvikling av selskapets risikoprofil snarere enn en vesentlig endring, med vekt på den nye strategiske retningen i en kontekst med økende bærekraftsforventninger så vel som usikkert geopolitisk og regulatorisk landskap. Til tross for at Hydro etter beste evne iverksetter risikoreduserende tiltak, kan selskapet mislykkes med disse, eller de kan vise seg å være utilstrekkelige til å avhjelpe enhver risiko. Ettersom risikoene øker, reduseres eller endres, og nye risikoer oppstår over tid, bør informasjonen i dette kapittelet vurderes nøye av investorer. Risikoprosessen A. Strategiske og forretningsmessige mål er klart kommunisert til og godt forstått av ledere på alle nivåer B. Oppside- og nedsiderisikoer innenfor hvert forretnings- eller funksjonsområde, samt sammenkoblede risikoer identifiseres og tildeles risikoeiere C. Betydelige risikoer analyseres ytterligere ved hjelp av en rekke risikovurderingsteknikker for å artikulere viktige nøkkelegenskaper og fastslå deres vesentlighet D. Risikoavbøtende strategier velges og evalueres basert på deres kostnadsfordeler E. Risikoresultater registreres og rapporteres innenfor forretningsområder og konsernfunksjoner, samt aggregeres ytterligere på konsernnivå F. Risikoinformasjon gjennomgås og overvåkes fortløpende, med tanke på tempoet i interne og eksterne endringer Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk risiko Påvirkning Sannsynlighet Trend 1. Et bærekraftslandskap som er komplekst og i endring M M ä 2. Konsentrasjon i verdikjeden H H à 3. Makroøkonomisk utvikling, geopolitiske spenninger, proteksjonisme og handelsforstyrrelser L M ä 4. Usikkerhet knyttet til regulatorisk rammeverk eller politisk klima L H à 5. Teknologiske gjennombrudd L M à 6. Klimaendringer L M à Forretningsrisikoer 7. Utilstrekkelig anleggsintegritet H M à 8. Omfattende juridisk- eller etterlevelseshendelse H L à 9. Omfattende cyber-angrep M M à 10. Risiko for at Hydro ikke oppfyller forvetninger til samfunnsansvar M M à 11. Pandemi L M à 12. Vesentlige endringer i beskatning L M à HMS-risiko 13. Dødsulykker eller livsendrende ulykker M M ä 14. Risiko knyttet til utilstrekkelig sikring L M ä 15. Miljøpåvirkning M M à 16. Strukturell svikt eller annen storulykke M M à Hydro sine risikokategorier Strategisk risiko Strategisk risiko er nye utfordringer for å nå Hydros strategiske mål. De kan ha en betydelig oppside, og kjennetegnes av sitt omfang og potensielt langsiktige effekt på bærekraft og lønnsomhet. De påvirkes generelt av strukturelle endringer i det eksterne forretningsmiljøet. Forretningsrisikoer Forretningsrisikoer er hovedsakelig knyttet til drift eller påvirket av driftsprosesser. Kortsiktig begrensning er vanligvis innenfor Hydros kontroll, spesielt for risikoer innenfor anleggsområdene. De viktigste risikoene knyttet til uønskede hendelser kan påvirke ulike deler av verdikjeden, og vil kunne medføre ulike negative konsekvenser . HMS risiko HMS risikoer er knyttet til helse-, sikkerhets - og/eller miljømessige hendelser. Disse er hovedsakelig knyttet til drift eller påvirket av driftsprosesser. Hydros viktigste HMS-risikoer kan påvirke flere deler av virksomheten. Foruten HMS- relaterte følger kan disse risikoene medføre store juridiske, samfunnsmessige, omdømmerelaterte eller økonomiske konsekvenser Påvirkning Sannsynlighet Trend L Lav L Lav æ Redusert M Medium M Medium à Stabil H Høy H Høy ä Økt Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategiske risikoer > 1. Bærekrafttrender – et bærekraftslandskap som er komplekst og i endring Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend: ä Beskrivelse Interessentenes forventninger til Hydros arbeid innen bærekraft fortsetter å utvikle seg. Selv om selskapet har blant de laveste CO 2 -utslippene i aluminiumindustrien, er produksjonsprosessen fortsatt energi- og karbonintensiv. I tillegg er viktige interessenter ikke lenger bare er opptatt av karbonutslipp, men legger i økende grad vekt på bærekraft i mer helhetlig forstand, herunder miljø- og samfunnsansvar. Utvikling Bevissthet og oppmerksomhet rundt bærekraft er fortsatt en økende global trend. Forskriftsendringer reagerer på og driver avkarboniseringspresset, mens forbrukerne tar et bredere bærekraftperspektiv. Fokuset skifter i økende grad til å omfatte effekten av menneskelige aktiviteter og klimakrisen på natur og sosial utvikling, samt transparens og sporbarhet langs hele verdikjeden. Kravene til bærekraftig adferd øker i størrelse, omfang og kompleksitet blant annet som følge av økende krav til god handelspolitikk. Investeringene innen forskning og utvikling av grønnere løsninger øker, noe som gir økt insentiv til å levere bærekraftige materialer. Alle land, næringer og selskaper kan generelt forvente økt oppmerksomhet på dette feltet. Konsekvenser Å møte eller overgå forventningene kan gi muligheter til å bygge opp komparative fordeler og levere betydelig verdiskapning. Hvis Hydro ikke lykkes med å møte disse forventningene, kan det få negativ innvirkning på selskapets legitimitet, skade omdømmet og øke risikoen for substitusjon fra aluminium til andre materialer. Risikoreduksjon I 2023 presenterte Hydro sin 2030-strategi “En pionér i det grønne aluminiumsskiftet, drevet av fornybar energi”. Strategien utnytter selskapets sterke posisjon innen bærekraft og trapper opp innsatsen innen gjenvinning og fornybar kraftproduksjon for å redusere karbonavtrykket til produktene våre ytterligere, noe som er avgjørende for å muliggjøre det grønne skiftet. Gjennomføringen av denne strategien er nå i gang. Hydro har målsetting om å redusere utslippene av drivhusgasser (GHG) med 30 prosent innen 2030. Dette søkes oppnådd gjennom prosjekter for å redusere CO 2 -utslipp i verdikjeden, for eksempel et drivstoffbytte til flytende naturgass (LNG) hos Alunorte, som ble implementert i 2024, og den pågående elektrifiseringen av kjeler, utvikling av effektivitet og teknologi i smelteverkene sammen med økt bruk og gjenvinning av brukt aluminium fra forbrukere. I 2024 tok Hydro ytterligere skritt mot sine bærekraftambisjoner, inkludert en ambisjon om netto null-tap for vannkraftinvesteringer i Norge og et partnerskap med Mercedes-Benz om sosiale programmer nær virksomheten i Brasil. Hydro har investert i økt sorterings- og omsmeltingskapasitet i USA, åpnet et nytt resirkuleringsanlegg i Ungarn og fortsetter å oppgradere Alumetal -fabrikkene. Grønt hydrogen vil bli testet i industriell skala i en 3-årsperiode ved et gjenvinningsanlegg i Norge. Hydro arbeider med ulike alternativer for å redusere direkte utslipp fra produksjon av primæraluminium. Disse metodene bidrar til det langsiktige veikartet for avkarbonisering av hovedprosessene, og støtter Hydros overordnede ambisjon om å bli et karbonnøytralt selskap innen 2050. Hydro samarbeider også med International Council for Mining and Metals (ICMM) om en bransjetilnærming for å bidra til Nature Positive-målet, og har definert egne relaterte mål sammen med vårtJust Transition program. Det gjøres fremskritt på spesifikke miljøområder som biologisk mangfold, avfall og vann, og sterkere samfunnsrelaterte initiativer for å forbedre vår sosiale og miljømessige påvirkning overvåkes, kommuniseres og rapporteres regelmessig. Samlet sett ser Hydro økte forventninger til bærekraft som nødvendig og positivt, og har som mål å utnytte sin sterke bærekraftsposisjon som en komparativ fordel. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk risiko > 2. Konsentrasjon i verdikjeden Påvirkning: H Sannsynlighet: H Trend: à Beskrivelse Hydro mottar nesten all aluminiumoksid fra sin egen virksomhet i Brasil, og det er bauxittgruven i Paragominas som forsyner aluminaraffineriet Alunorte med mesteparten av råvarene via en 244 kilometer lang rørledning. Hydro har tidligere opplevd utfordringer når det gjelder virksomheten i Brasil på grunn av en kombinasjon av faktorer som involverer fysiske klimahendelser, anleggsintegritet samt et komplekst politisk og sosialt miljø. På bakgrunn av dette har Hydro lagt ned et betydelig arbeid for å gjøre virksomheten mer robust i denne regionen. Utvikling Vi fortsetter å foreta betydelige investeringer i samfunnsrelasjoner, blant annet bygging av teknisk skole og fredssentre. Vår kartlegging av trender og forventninger innen bærekraft viser at sammenhengen og kompleksiteten mellom natur, miljø og samfunn bare vil øke, både i og utenfor Brasil. Styrken i Hydros integrerte verdikjede blir stadig mer verdifull for Hydros kunder som krever mer bærekraftige og sporbare råmaterialer. COP30 i Belém i 2025 vil være en viktig arena der Hydro kan vise hvordan vi jobber på en ansvarlig måte, inkludert å vise frem konkrete initiativer som støtter vårt langsiktige bærekraftsarbeid for klima, natur og samfunn. Konsekvenser Hydros integrerte verdikjede for aluminium gir fordeler når det gjelder ende-til-ende-styring og produktsporbarhet. Konsentrasjon i verdikjeden har også en nedsiderisiko der oppstrømsforstyrrelser i bauxitt- og aluminaproduksjon kan påvirke metallproduksjonen negativt. Risikoreduksjon Initiativene i Brasil fortsetter å forbedre anleggsintegriteten vår med betydelige investeringer i bauxittrørledning, forvaltning av avgangsmasse, avløpsvannbehandling og strømforsyningssikkerhet. I tillegg investerer Hydro også i initiativer for å styrke samfunnsrelasjoner og redusere vår langsiktige miljøpåvirkning. Overgangen til LNG-drivstoff ved Alunorte-raffineriet ble iverksatt i 2024, noe som har redusert CO 2 -utslippene og andre utslipp til luft. Utvikling av elektriske kjeler og bruk av lokal biomasse reduserer også fotavtrykket og utnytter lokale avfallsstrømmer. Mercedes-Benz har sluttet seg til Hydro i Corridor-programmet for å skape et samarbeidsnettverk som fremmer lokal bærekraftig utvikling og viser verdien av Hydros integrerte verdikjede fra et kundeperspektiv. Hydro fører en systematisk dialog med politiske aktører, myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn vedrørende de sosiale og regulatoriske utfordringene selskapet står overfor, både når det gjelder virksomheten og de lokalsamfunnene selskapet er en del av. Fysisk tilpasning av anlegg og robuste forsyningskjeder er viktige tiltak for å redusere risiko knyttet til hendelser som følge av klimaendringer, slik som flom, jordras og tørke og de følgene dette kan ha for både det lokale miljøet og vår evne til å opprettholde sikker drift og tilgang på råvarer og markeder. Generelt har Hydro tilstrekkelig langsiktig aluminatilgang til å sikre fleksibel og trygg forsyning til smelteverkene våre. Kommersielle aktiviteter knyttet til alumina og andre råvarer gir tilgang på viktige markeder og alternative leveransekilder som kan ytterligere reduserer risikoen for forsyningsavbrudd. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk risiko > 3. Makroøkonomisk utvikling, geopolitiske spenninger, proteksjonisme og handelsforstyrrelser Påvirkning: L Sannsynlighet: M Trend: ä Beskrivelse Aluminiumindustrien er prosyklisk, og etterspørselen etter produkter er tett knyttet til generell økonomisk utvikling. Barrierer mot frihandel kan bli iverksatt med det formål å beskytte nasjonale interesser. Geopolitiske spenninger er ofte den underliggende årsaken til slike tiltak. Forstyrrelser i handel og forsyningskjede kan påvirke tilgangen og kostnaden på råvarer. Utvikling Den makroøkonomiske og geopolitiske dynamikken har vært stadig mer volatil i perioden. Den pågående invasjonen av Ukraina fortsetter å påvirke det geopolitiske og geoøkonomiske bildet, og konflikten mellom Israel og Hamas forverrer spenningene i Midtøsten og mellom globale supermakter. Bekymringer rundt innenlandsk industri og nasjonale interesser har økt behovet for proteksjonisme i det som var et viktig valgår globalt. Ytterligere eskalering av geopolitisk press bidrar til regionaliseringstrender og press for strategisk autonomi. Den økonomiske veksten er fortsatt svak, ettersom effekten av økonomiske innstramminger fortsetter, selv om de store sentralbankene begynner å senke rentene. Risikoen for lavkonjunktur er redusert, og de økonomiske utsiktene har stabilisert seg, om enn med lav veksttakt. Uroligheter i Midtøsten og en eventuell stigende oljepris som følge av dette, kan legge ytterligere nedadgående press på den økonomiske veksten. Valutabevegelser påvirker også lønnsomheten vår, og den nylige svekkelsen av norske kroner i forhold til dollar har hatt en positiv effekt. Etterspørselen i noen av kundesegmentene våre har avtatt, men de langsiktige trendene peker fortsatt på en gunstig rolle for aluminium i den grønne omstillingen, der Hydro er godt posisjonert med sine aluminiumsprodukter med lavt karboninnhold. Det er fortsatt økte handelsspenninger mellom de viktigste økonomiske kreftene, spesielt på strategisk viktige områder som mikroprosessorer mellom USA og Kina. EU har innført tilleggstoll på import av kinesiske elbiler, noe som potensielt kan få konsekvenser for bilindustrien og forsyningskjeden både i og utenfor Europa. Konsekvenser Proteksjonisme kan ha direkte effekt på Hydro når det gjelder tilgang til markeder og konkurransedyktig handel. Det kan og føre til lavere økonomisk vekst, noe som indirekte kan påvirke etterspørselen etter våre produkter. Høyere importavgifter og handelsbarrierer kan øke kostnadene, noe som kan påvirke mengde, kvalitet og pris på varer som handles internasjonalt, og som selskapet trenger for å drive virksomheten. Perioder med makroøkonomisk usikkerhet eller nedgangskonjunktur kan gi større ustabilitet i prisene på aluminiumprodukter, noe som kan påvirke Hydros evne til å levere stabil avkastning. Makroøkonomisk utvikling gir også endringer i valutakurser, noe som kan ha en vesentlig negativ effekt på Hydros kostnads- og konkurranseposisjon. På bransjenivå kan endret dynamikk i viktige aluminiumproduserende land, som Kina, føre til at det kommer store volumer ut på aluminiummarkedet, som igjen kan redusere det globale prisnivået. På lang sikt kan knapphet på fornybar energi og høye kostnader i land selskapet har virksomhet i påvirke Hydros konkurranseevne. Risikoreduksjon Robust og stabil produksjon, en sterk balanse og sterk satsing på mer effektiv drift og kommersielle forbedringer, konkurransedyktige kraftkontrakter og strategiske sikringsaktiviteter bidrar til en robust posisjon for Hydro i økonomiske nedgangstider. Det kan imidlertid fortsatt være behov for tiltak som svar på markedsforholdene. Hydro har iverksatt tiltak innen Hydro Extrusions og resirkulering, der nåværende produksjonsfleksibilitet og tilpasningsevner brukes til å håndtere fallende etterspørsel, og ytterligere innskrenkninger vurderes med tanke på markedsforholdene. Generelt har Hydro et godt utgangspunkt når det gjelder å håndtere utfordringer knyttet til proteksjonisme og regionalisering. Størstedelen av vårt nettverk av aluminiumsfabrikker ligger i store, veletablerte markeder. Våre nedstrømsvirksomheter har en sterk lokal tilstedeværelse i både Europa og Nord- Amerika. Hydro deltar aktivt i organisasjoner som jobber for å fremme rettferdig handel, slik som European Aluminium og United States Aluminium Association. Risiko knyttet til forsyningskjeden styres gjennom en kombinasjon av fysisk lageroppbygging for viktige råvarer, selektiv sikringsvirksomhet, langsiktige avtaler med godkjente leverandører og kommersielle aktiviteter i markedet. For ytterligere informasjon om våre forebyggende finansielle tiltak, se Økonomiske eksponeringer og note 8.1 - Finansiell og kommersiell risikostyring. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk risiko > 4. Usikkerhet knyttet til regulatorisk rammeverk eller politisk klima Påvirkning: L Sannsynlighet: H Trend: à Beskrivelse Aluminiumindustrien er gjenstand for en lang rekke lokale og globale regulatoriske rammeverk, blant annet forskrifter om gruvestandarder, tollregler, arbeidsrett og forskrifter for kraftsektoren. Usikkerheten knyttet til dagens reguleringer henger tett sammen med innføringen av nasjonale og regionale CO 2 - avgifter i EU, i tillegg til et økende fokus på lignende reguleringer i USA. Det økende presset om å nå klimamålene resulterer i stadig nye og mer vidtrekkende reguleringer knyttet til alle aspekter av bærekraft. Utvikling Det økende presset om å nå klimamålene resulterer i stadig nye og mer vidtrekkende reguleringer knyttet til alle aspekter av bærekraft. Dette skjer samtidig med en styrking av bærekraftige forsyningskjeder lokalt, som reduserer avhengigheten av globale markeder for viktige råvarer og energikilder. Industripolitikken er på den politiske agendaen i både Europa og USA, med større vekt på råvaresikkerhet, innenlandsk produksjon og industriell konkurranseevne. I 2023 vedtok EU et oppdatert system for handel med utslippskvoter (EU ETS) og en ny mekanisme for justering av karbongrenser (CBAM) som en del av EUs Green Deal -pakke. Som følge av dette vil gratis tildeling av utslippskvoter for aluminiumsproduksjon bli faset ut fra 2026 til 2034, og vil bli erstattet av en CBAM-avgift for importerte varer. Mesteparten av CBAM-sekundærlovgivningen er fremdeles ikke ferdigstilt. Det gjenstår derfor spørsmål om potensielle smutthull og den praktiske anvendelsen av CBAM-overgangsperioden som startet 1. oktober 2023. Innen utgangen av 2025 vil EU-kommisjonen beslutte om de skal fjerne smutthullet angående skrapmetall, som innebærer at det er mulig å importere produkter basert på omsmeltet skrap uten karbonkostnader. Kommisjonen vil også publisere en vurdering av en potensiell utvidelse av CBAM til flere nedstrømsprodukter og indirekte utslipp. Det forventes at CBAM vil bli revidert mellom 2026 og 2029. I Norge ble regjering, bransjeforeninger og fagforeninger enige om fremtiden for CO 2 - kompensasjonsordningen, som gjelder fra 2024 til 2030. Den reviderte ordningen inkluderer også en kobling til utslippsreduksjon og forbedret energieffektivitet i industrien. Som en del av industripolitikken vedtok EU i 2024 Critical Raw Materials Act, som nå omfatter aluminium som strategisk råvare, og Net Zero Industry Act, som setter mål for innenlandsk produksjon av grønn teknologi. EU-kommisjonen har også kunngjort et forslag til en ny Clean Industrial Deal i 1. kvartal 2025. I USA kan den nye administrasjonen reversere noen av støtteprogrammene knyttet til det grønne skiftet, men omfanget er fortsatt uklart. Konsekvenser Bærekraftdrevne endringer i regulatoriske rammeverk representerer hovedsakelig en mulighet for Hydro. Det kan imidlertid oppstå utilsiktede konsekvenser som følge av økt vekt på lovgivning som er komplekse og kan gi ulike utslag, som kan påvirke konkurranseevnen til aluminium i forhold til andre materialer, den økonomiske levedyktighet i Hydros virksomhet og/eller muligheten til å drive forretningsaktiviteter i visse markeder. Dersom slik lovgivning ikke overholdes på tvers av flere lokale og globale rammeverk, kan Hydro bli gjenstand for granskninger, kriminelle og sivile sanksjoner som bøter eller tilbaketrekking av lisenser, som kan ha vesentlig effekt på våre økonomiske resultater. I tillegg kan det medføre andre negative konsekvenser, som tap av omdømme. Risikoreduksjon Der det er hensiktsmessig vil Hydro fortsatt føre en aktiv dialog med lovgivende myndigheter og bransjeforeninger for å sikre at vilkårene for aluminium blir tatt hensyn til. Hydro har vært involvert i utviklingen av internasjonale rammeverk omkring klimaendringer og klimagassutslipp samt råvarepolitikk som støtter like konkurransevilkår i bransjen. Når det gjelder forskrifter for kraftsektoren deltar Hydro i ulike aktiviteter for å støtte og fremme en bærekraftig energipolitikk i de regionene selskapet har virksomhet i, i tillegg til å sikre en konkurransedyktig kraftforsyning til egen virksomhet. For mer informasjon, se Regulatoriske vilkår i kapittel 4. Eierstyring og selskapsledelse Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk risiko > 5. Teknologisk gjennombrudd Påvirkning: L Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydro er eksponert for ny teknologisk utvikling både hos våre direkte konkurrenter og knyttet til konkurrerende materialer og bransjer. Teknologi som reduserer bærekraftavtrykket til andre materialer, kan gi en betydelig fordel og utfordre aluminium på viktige bruksområder. Utvikling Det legges stadig større vekt på bærekraft, en trend som ventes å fortsette i tiden framover. Det foregår forsknings- og utviklingsaktiviteter på tvers av relevante bransjer vedrørende CO 2 -frie produksjonsmetoder og konkurrerende materialer, som produksjon av stål ved bruk av hydrogen. I aluminiumindustrien er det flere forskningsprosjekter som undersøker inerte anoder som teknologi for å redusere direkte prosessutslipp. Konsekvenser Vellykket industrialisering av konkurrerende materialer med mindre konsekvenser for bærekraft kan øke risikoen for substitusjon og føre til lavere etterspørsel etter aluminium. Vellykket kommersialisering av banebrytende teknologiske framskritt, slik som inerte anoder, kan påvirke Hydros konkurransefortrinn som aluminiumsprodusent med et av bransjens laveste karbonfotavtrykk. Risikoreduksjon Hydro ser på teknologi som et viktig virkemiddel for å gjennomføre strategien for økt lønnsomhet og bærekraft. Hydro jobber med forskning og utvikling internt, og deltar i samarbeid og prosjekter med andre ledende industriselskaper, universiteter og forskningsinstitusjoner. Hydro følger også den eksterne utviklingen tett. Selskapet har identifisert og gjennomfører flere teknologibaserte veikart for å produsere aluminium med nær-null fotavtrykk. Dette inkluderer styrking av resirkulering av brukt aluminium, karbonfangst og -lagring samt CO 2 -fri elektrolyse gjennom en kloridbasert prosess kalt HalZero. Flere viktige milepæler er nådd for HalZero, blant annet sikring av ekstern finansiering fra ENOVA og bygging av et nytt testanlegg i Porsgrunn. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Strategisk risiko > 6. Klimaendring Påvirkning: L Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Risiko knyttet til klimaendringer omfatter fysiske klimahendelser som kan påvirke anleggsintegriteten vår (fysisk risiko), og strategiske utfordringer som kan oppstå på bakgrunn av klimapolitikk, klimalovgivning og kundenes etterspørsel etter løsninger med null eller lavt karbonavtrykk (omstillingsrisiko). Fysisk risiko kan oppstå som resultat av akutte eller kroniske endringer i nedbørsmønster, flom, knapphet på vann eller andre naturressurser, og variasjoner i havnivå, uvær og temperaturer. Omstillingsrisiko kan oppstå som resultat av økt etterspørsel etter lavkarbonprodukter og -løsninger, høyere kostnader knyttet til klimagassutslipp og innsatsfaktorer med høyt karbonavtrykk, i tillegg til endringer i markedsprisene på aluminiumsprodukter. Utvikling Den fysiske klimarisikoen øker, demonstrert ved hyppigere klimarelaterte hendelser som flom, tørke og skogbrann. Hydro er eksponert for fysisk klimarisiko gjennom sine globale aktiviteter, men klimarelaterte hendelser hadde ikke noen vesentlige konsekvenser for virksomheten i løpet av 2024. Omstillingsrisikoen kommer til uttrykk gjennom økt etterspørsel etter lavkarbonaluminium i våre markeder. Salget av Hydro REDUXA og Hydro CIRCAL har økt tilsvarende etter hvert som Hydro fortsetter å tiltrekke seg strategiske partnere som har som mål å avkarbonisere forsyningskjedene. Hydros klimastrategi gir selskapet en ledende posisjon for å forsyne markedet med lavkarbonaluminium. Hydro ser også at kunder og sluttbrukere i økende grad er interessert i vårt veikart for avkarbonisering og vår evne til å levere nær-null-produkter i god tid før 2030. Konsekvenser Det er stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av fysisk risiko for Hydros anlegg og virksomheter. Fysisk risiko kan omfatte oversvømmelse av deponier, forstyrrelser i produksjonsprosesser, svikt i infrastruktur og mulighet for større ulykker. Omstillingsrisiko kan ha positiv innvirkning på etterspørselen etter og verdien på Hydros lavkarbonprodukter og -portefølje, samtidig som det også vil kreve innføring av flere lavutslippsløsninger gjennom hele verdikjeden. Dagens teknologi kan vise seg utilstrekkelig for å møte kravene til avkarbonisering og utslippskutt, noe som vil gjøre det nødvendig å utvikle nye løsninger som kan redusere karbonavtrykket i aluminiumsproduksjonen. Risikoreduksjon Hydro har gjort grundige vurderinger av klimarisiko for å forstå bedre hvilke konsekvenser fysiske klimahendelser kan få for vår virksomhet. Hydro har modellert framtidige værforhold og innvirkningen de kan ha på våre anlegg basert på klimamodeller og scenarioer fra FNs klimapanel (IPCC). De fysiske klimarisikovurderingene ble oppdatert i 2023. Vi arbeider nå med videre integrering av resultatene og risikostyring på operasjonelt nivå, hvor den fysiske tilpasningen av anlegg og robusthet i forsyningskjeden følges opp på løpende basis. For å håndtere omstillingsrisikoen er målet at Hydros klimastrategi, lobbyarbeidet knyttet til framtidig klimaregelverk og selskapets teknologi- og markedsstrategier skal være i overensstemmelse med 1,5 graders-scenarioet. Vår langsiktige posisjon og planlegging av drift og økonomi reflekterer vår vurdering av omstillingsrisiko. Hydros kompetanse og posisjonering innenfor fornybar energi, alumina og aluminiumsprodukter med lavt karbonavtrykk, sortering og resirkulering, så vel som ambisiøse planer for avkarbonisering gir selskapet et godt utgangspunkt for å dra fordel av omstillingen til et lavkarbonsamfunn. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for uønskede hendelser > 7. Utilstrekkelig anleggsintegritet Påvirkning: H Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydro er eksponert for en rekke risikoer og farer, inkludert kritisk utstyrssvikt, strømbrudd og naturkatastrofer, som kan føre til driftsavbrudd i våre forretningsområder. Utvikling Risikoen for store driftsforstyrrelser er fortsatt gjenstand for kontinuerlig oppmerksomhet. Det har ikke vært vesentlige avbrudd i virksomheten ved gruver, raffineri, smelteverk, energianlegg- og pressverk i løpet av 2024. Langsiktige risikoer forventes å reduseres gradvis med planlagte investeringer for å opprettholde og erstatte utstyr på tvers av anlegg. Konsekvenser Produksjonsforstyrrelser kan redusere eller forårsake stans i produksjonen ved viktige anlegg og kan pågå i flere perioder, noe som kan ha vesentlig negativ innvirkning på selskapets økonomiske resultater og kontantstrøm. I Brasil har Hydro ansvaret for og drifter et integrert system som inkluderer gruve, rørledning og raffineringssystem. En forstyrrelse i gruvedriften i Paragominas kan følgelig gi negative konsekvenser for Alunorte og for de øvrige nedstrømsaktivitetene. Deler av virksomheten ligger i nærheten av større lokalsamfunn, der uplanlagte driftshendelser også kan føre til en betydelig og potensielt varig innvirkning på medarbeidernes, kontraktørenes og lokalsamfunnenes helse og sikkerhet, og også på miljøet. Hydro kan bli gjenstand for krav eller bøter, med ytterligere skade på selskapets lønnsomhet og omdømme. Risikoreduksjon Ressursintegriteten i Hydros virksomhet opprettholdes og forbedres gjennom historisk høye vedlikeholdsinvesteringer. ISO 55001 Asset Management -sertifiseringene for vår bauxitt - og aluminavirksomhet er fornyet. Omfattende reparasjoner og vedlikehold langs Paragominas- bauxittrørledningen fortsetter. Rørledningens integritet vil bli ytterligere validert gjennom et nytt Pipeline Inspection Gadget-prosjekt (PIG) som er planlagt i 2025. Reservekraftledningen mellom Paragominas og Tomé -Açu er ferdigstilt. Det pågår forhandlinger om å overføre driften til en privat aktør. Hydro Aluminium Metal har god framgang i prosjekter for utskiftning eller oppgradering av kritisk utstyr de neste årene, blant annet transformatorer, likerettere og kontrollsystemer for elektrolyseceller og brennovner. Hydros portefølje av vannkraftanlegg gjennomgår en rekke oppgraderingsprosjekter, og drives fortsatt i samsvar med de høye standardene som er fastsatt av norske myndigheter. Hydro foretar jevnlige inspeksjoner og vedlikeholdsaktiviteter, gjennomfører omfattende beredskapsopplæring med nøkkelpersonell og har en rekke beredskapsplaner på tvers av anleggene for i størst mulig grad å forhindre og redusere driftsforstyrrelser. Motstandskraften mot strømbrudd forbedres, der det er hensiktsmessig av automatiserte transformatorstasjoner, kraftproduksjonsanlegg og reserveanlegg. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for uønskede hendelser > 8. Omfattende juridisk- eller etterlevelsehendelse Påvirkning: H Sannsynlighet: L Trend: à Beskrivelse Hydro er forpliktet til å handle i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Selskapet kan imidlertid fortsatt bli negativt påvirket av undersøkelser og straffe- eller sivilrettslige prosesser for påstått manglende samsvar knyttet til konkurransebegrensende eller korrupt praksis, produktkvalitet, miljø, helse og sikkerhet, personvern, markedsregulering eller handelssanksjoner. Utvikling Hydros eksponering for juridisk risiko og risiko knyttet til manglende etterlevelse vurderes som stabil. Alle forretningsenheter identifiserer og evaluerer slik risiko regelmessig, og iverksetter tilsvarende risikoreduserende tiltak. Risiko som følge av regulatorisk utvikling på ulike etterlevelsesområder håndteres gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til Hydros compliance-systemer og prosesser. Én hendelse i forbindelse med etterlevelse, som involverte et amerikansk datterselskap, ble løst i desember 2023 da Hydro Extrusion USA, LLC ble dømt i samsvar med en fremforhandlet avtale (plea agreement). I henhold til avtalen erkjente selskapet en føderal forseelse mot lov om luftkvalitet (Clean Air Act) ved Hydros støperi i The Dalles i Oregon. Parallelt har selskapet inngått en treårig administrasjonsavtale med amerikanske EPA Suspension and Debarment Division når det gjelder denne saken. Selskapet sendte inn sin første årsrapport i henhold til fristen i september 2024, og oppfyller vesentlig sine forpliktelser i henhold til administrasjonsavtalen. Konsekvenser Det kan forekomme vesentlige negative effekter på Hydros virksomhet hvis våre kontroller og tiltak viser seg å være utilstrekkelige for å redusere risikoen for manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Potensielle konsekvenser spenner fra bøter, rettssaker og omdømmerisiko, tilbaketrekking av lisenser og suspensjon eller driftsstans, og kan dermed forårsake vesentlig negativ innvirkning på Hydros driftsresultat, kontantstrøm og økonomiske stilling. Risikoreduksjon Hydros regler for etiske retningslinjer (Code of Conduct) krever etterlevelse av lover og regler, samt globale direktiver og prosedyrer. Disse gjennomføres og følges systematisk opp gjennom selskapets etterlevelsessystem, som er basert på en klar styringsstruktur med definerte roller og ansvarsområder for styring av relevant etterlevelserisiko. Forretningsområdene har et klart ansvar for å opptre i samsvar med lover og regler, samtidig som de får støtte fra konsernstab for etterlevelse og kompetent personell i andre funksjoner. Selv om systemet omfatter kontroller og aktiviteter for å forebygge, avdekke, rapportere og respondere på manglende etterlevelse, ligger hovedvekten på forebygging av vesentlige overtredelser. Foruten retningslinjer og prosedyrer, har Hydro et omfattende opplæringsprogram tilpasset selskapets risiko og profil for å bygge og opprettholde en sterk bedriftskultur preget av etterlevelse og integritet. Hydro fremmer også aktivt sin varslingstjeneste slik at ansatte og eksterne tredjeparter kan rapportere bekymringer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, på flere språk via telefon (gratis) eller online. Rapporteringen, som kan være anonym eller identifisert, støttes av informasjon på Hydros nettsted og sterk beskyttelse mot represalier. Se mer informasjon i avsnittet Forretningsførsel i kapittel 5. Bærekraftsrapporter” Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for uønskede hendelser > 9. Vesentlig brudd på nettsikkerheten Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydros Informasjon og Teknologi (IT) infrastruktur er kritisk for alle deler av vår virksomhet, fra systemer for prosesskontroll ved produksjonsanlegg til sentrale databaser og systemer for ekstern rapportering. Cyberkriminalitet er et økende globalt problem som eksponerer Hydro for en rekke trusler mot integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet i Hydros systemer. Truslene kan bestå i forsøk på å få tilgang til informasjon, angrep av løsepengevirus, angrep mot forsyningskjeden, tjenestenekt og andre brudd på digital sikkerhet. Utvikling Den underliggende cyberrisikoen for industrielle kontrollsystemer ligger fortsatt på et høyt nivå, noe som gjenspeiler den geopolitiske konteksten og den høye frekvensen av nettkriminalitet. Angrep på forsyningskjeden er en økende trend i hele bransjen (både ondsinnede og utilsiktede), og produksjonsselskaper er ofte viktige mål. Eksterne trusler knyttet til cyberangrep utvikler seg stadig etter hvert som trusselaktører fortsetter å finne nye løsninger og utvikle sine teknikker for å lykkes bedre med sine angrep, og selskaper må tilpasse seg raskt. Konsekvenser Et cyberangrep kan ha en rekke ulike konsekvenser, som for eksempel HMS-hendelser, driftsavbrudd og lekkasje av private eller konfidensielle data. Slike lekkasjer kan også påvirke vårt omdømme og føre til bøter mot Hydro. Risikoreduksjon Hydro følger fortsatt nøye med på den ustabile geopolitiske situasjonen i Europa og andre geografiske områder hvor selskapet har virksomhet og hvor mulige ringvirkninger av cybertrusler kan påvirke stater og selskaper over hele verden. Hydro arbeider kontinuerlig for å redusere cyberriskoen gjennom oppfølging på etterlevelse av sikkerhetskrav og monitorering av effektiviteten av eksisterende sikkerhetsfunksjoner. I 2025 vil Hydro fortsette å forbedre sin risikostyringsprosess for cybersikkerhet på tvers av konsernet, for å håndtere de mest sannsynlige trusselscenarioene og de spesifikke taktikkene som brukes. Disse forbedringene vil hjelpe selskapet å møte økende krav til nettsikkerhet fra kunder og myndigheter. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for uønskede hendelser > 10. Risiko for ikke å oppfylle forventninger til samfunnsansvar Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydro har som mål å opptre på en etisk og sosialt ansvarlig måte. Hydro kan likevel bli eksponert for påstander eller oppfatninger om at selskapet ikke opptrer etisk eller sosialt ansvarlig. Dette kan påvirke vår legitimitet, særlig i tilknytning til menneskerettigheter. Utvikling Risiko knyttet til samfunnsansvar påvirkes av økte forventninger blant kunder og samfunnet, økt oppmerksomhet og utvikling av lovgivning i Norge, Brasil, Tyskland, og implementeringen av EUs nye aktsomhetsdirektiv (EU Corporate Sustainability Due Diligence Directive, heretter CSDDD). EU går også videre med sin forskrift om forbud mot tvangsarbeid, som har som mål å stoppe innkjøp fra regioner med risiko for statlig sponset tvangsarbeid. Hydro mener at transparent kommunikasjon når det gjelder bærekraftskrav, inkludert samfunnsansvar, er avgjørende for å oppnå tillit. Selskapet får stadig oftere forespørsel fra kunder og samfunnsorganer om å verifisere etiske anskaffelser og sosiale tiltak på tvers av verdikjeden, fra utvinning av bauxitt til forsyning av skrap og ferdige produkter. Dette inkluderer en økning i målrettede spørsmål om våre aktsomhetsaktiviteter med henvisning til åpenhetsloven. På bakgrunn av økende geopolitisk usikkerhet og polarisering vil man sannsynligvis se stadig flere tilfeller av mangelfulle sosiale forhold i noen av de områdene hvor Hydro har virksomhet og i deler av verdikjeden. Konsekvenser En svekkelse av selskapets sosiale aksept kan påvirke muligheten til å opprettholde optimal produktivitet ved noen anlegg, og Hydro vil ikke lenger blir sett på som et ansvarlig selskap. Tap av offentlig tillit kan påvirke omdømmet vårt både på kort og lang sikt, noe som igjen vil påvirke vår evne til å skaffe kapital og i siste instans føre til tap av markedsandeler. Uro i lokalsamfunn rundt våre anlegg kan påvirke sikkerheten og også skape problemer knyttet til logistikk. Andre potensielle konsekvenser kan være bøter eller straff, risiko knyttet til kontrakter, rettssaker, tilbaketrekking av lisenser og midlertidig stans eller nedstenging av virksomhet, som dermed kan ha vesentlig negativ innvirkning på Hydros driftsresultater, kontantstrøm og økonomiske stilling. Risikoreduksjon Som del av Hydros strategi for samfunnsansvar har selskapet definert prioriterte satsingsområder og mål, og innført disse i konkrete direktiver, policyer, prosedyrer og samfunnsutviklingsprogrammer for å styre risiko og muligheter på tvers av selskapet.  Hydro har startet et CSDDD-prosjekt på tvers av konsernet, som har som mål å fremtidssikre organisasjonen vår innen utgangen av 2027. Hydro fortsetter å implementere due diligence for menneskerettigheter i våre forretningsprosesser, inkludert egen drift, innkjøpsaktiviteter og prosjekter, samt bygge opp vår interne kompetanse innen menneskerettighetsstyring basert på OECDs retningslinjer for ansvarlig forretningsvirksomhet og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Vi samarbeider i bransjeinitiativer og investerer i partnerskap for å støtte arbeid med menneskerettigheter og en positiv samfunnsutvikling, for eksempel gjennom medlemskapet i ICMM og samarbeidet med Amnesty International i Norge. Aluminium Stewardship Initiative (ASI) -sertifisering av anlegg i hele verdikjeden gir interessenter en tredjepartsverifisering av at selskapet driver virksomheten i henhold til globalt akseptert god praksis. Se mer informasjon i kapittelet om Menneskerettigheter, arbeidstakere i verdikjeden og berørte lokalsamfunn for mer informasjon. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for uønskede hendelser > 11. Den neste pandemi Påvikning: L Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydros vertikalt integrerte verdikjede og globale fotavtrykk er utsatt for rask utvikling og spredning av smittsomme sykdommer. De tiltakene Hydro iverksetter i forkant av og som respons på en pandemi, kan påvirke selskapets evne til å opprettholde stabil drift på tvers av forretningsområder og konsernfunksjoner. Utvikling Hydro drev virksomhet gjennom hele den forrige pandemien uten større forstyrrelser, men noen av våre ansatte kan fortsatt være mentalt eller fysisk påvirket av de langsiktige effektene av COVID-19. Vi fortsetter å legge vekt på mental helse gjennom et bredt spekter av tiltak, og oppmuntrer til vaksinasjon i henhold til retningslinjene som er fastsatt av myndighetene. Hydro overvåker regelmessig utviklingen av sykdommer som potensielt kan påvirke regionene der vi har virksomhet, og har vært spesielt oppmerksomme på utbruddet av m-kopper etter varsler fra Verdens helseorganisasjon. Dette fungerte som grunnlag for løpende å kontrollere relevansen av våre risikoreduserende tiltak som beskrevet i avsnittet nedenfor. Konsekvenser Rask smittespredning blant ansatte, kontraktører, interessenter og lokalsamfunn kan føre til langvarig nedstengning av virksomheten, enten på grunn av statlige restriksjoner, utilstrekkelig bemanning, sosial uro eller vår manglende evne til å sørge for et trygt miljø. De innkommende og utgående forsyningskjedene til Hydro, våre leverandører og kunder kan også møte begrensninger som har ytterligere påvirkning på produksjon og salg. I det store bildet kan en global pandemi forårsake akutte, kortsiktige finansielle sjokk samt langsiktige skader på økonomisk vekst, noe som kan påvirke etterspørselen etter våre produkter betydelig og forårsake en vesentlig negativ innvirkning på driftsresultater, kontantstrøm og økonomi. Risikoreduksjon Hydros strategi for å forberede selskapet på fremtidige pandemier fortsetter å være basert på fullt samarbeid med lokale myndigheter og overholdelse av regler, supplert med et fleksibelt utvalg av selskaps- og anleggsspesifikke tiltak. Der det er relevant, er retningslinjer og regelverk fra nasjonale myndigheter, for eksempel knyttet til reiserestriksjoner, fysisk avstand, hjemmekontor eller full nedstenging av samfunnet, reflektert i våre interne policyer og prosedyrer. Vi evaluerer våre viktigste sårbarheter og risikoer i forbindelse med pandemier gjennom vurdering av sikkerhet og tilpasningsevne, som støtter utvikling og gjennomgang av robuste beredskaps- og driftsplaner. Andre tiltak som er implementert tidligere og som kan gjeninnføres, er blant annet økt lagernivå av viktige råvarer for å redusere eksponeringen for forstyrrelser i forsyningskjeden, og likviditetsbevarende tiltak som kan redusere kostnader og investeringer og sikre nok likviditet til å håndtere de økonomiske konsekvensene av eventuelle nedstengninger. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for uønskede hendelser > 12. Vesentlige endringer i beskatning Påvirkning: L Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydro er opptatt av å betale rett skatt til rett tid i forhold til hvor verdiskaping skjer. Vår globale virksomhet er kompleks og eksponert for endringer knyttet til regelverk innenfor direkte og indirekte beskatning, herunder også tiltak fra OECD/EU, f.eks den globale skattereformen (Pilar ll). I tillegg skjer det mange endringer i lokale skatte- og avgiftsregler, som stadig påvirker det globale skattelandskapet, og som er krevende å forutse og håndtere. Utvikling Skattesystemet i Brasil er fortsatt komplisert og ustabilt, med en lang rekke direkte og indirekte skatter og avgifter som ilegges på føderalt, statlig og kommunalt nivå. Blant disse er Imposto Sobre Circulação de Mercadorias e Serviços (ICMS), en indirekte statsskatt på salg av varer og tjenester. Brasil har et generelt fritak for ICMS på eksport. I henhold til en 15-årig avtale inngått i 2015 med staten Para, har Hydros lokale virksomheter under visse betingelser rett til utsettelse av ICMS. En eventuell avvikling av denne avtalen kan ha vesentlig negativ effekt på Hydros finansielle resultat fra den brasilianske virksomheten. I november 2024 lanserte staten Pará et skatteamnesti-program (REFIS), som tillater oppgjør av visse skattetvister med betydelig rabatt på bøter og renter. Hydro har besluttet å delvis følge REFIS (for visse ICMS-saker) i fjerde kvartal, og de tilhørende rettstvistene blir nå trukket tilbake fra domstolene. Brasil har lansert både en forbruksavgiftsreform, som påvirker ICMS-rapporteringen på lengre sikt, samt nye regler for internprising. Analysen av de nye forskriftene pågår fortsatt. Så langt har ingen betydelige ulemper for Hydro blitt identifisert. Hydro er involvert i mange skattetvister knyttet til konsernets virksomhet i Brasil. Midlertidige safe harbor-regler for perioden 2024-2026 vil forenkle etterlevelsen for Hydro i Norge under OECDs globale skattereformen (Pilar ll). Innsamling og systematisering av nødvendig informasjon for lokal og sentral skatterapporering er forventet å by på visse utfordringer, og vil bli håndtert gjennom utvikling av nye verktøy og rutiner. Den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift på høyere lønninger som ble innført i Norge i 2023, vil opphøre fra 2025. Imidlertid vil andre særregler, slik som begrensninger i effektivt fradrag for utenlandske skattekreditter og ordninger for inngående mva-fradrag, kunne medføre ineffektivitet og potensielt øke skattekostnadene for konsern som har hovedkontor i Norge. Konsekvenser Endringer i globale og lokale skatteregler kan iverksettes med korte tidshorisonter, og ha betydelig innvirkning på Hydros økonomiske resultater. Slike endringer kan også påvirke beslutninger knyttet til framtidige investeringer. Risikoreduksjon Hydro er kontinuerlig i dialog med lokale, regionale og statlige politikere og bransjeforeninger vedrørende endringer i skatteregler som kan påvirke Hydros virksomhet. Dialogen dreier seg i hovedsak om Hydros bidrag til en bærekraftig verdikjede for aluminium, og behovet for et konkurransedyktig og forutsigbart rammeverk. Hydro overvåker og reagerer kontinuerlig på relevante globale, regionale og nasjonale regulatoriske initiativer og endringer, inkludert utkastet til selskapsskatterammeverket (BEFIT-forslaget) og direktiver om internprising i EU. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg HMS-risiko > 13. Dødsulykker eller livstruende ulykker Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend: ä Beskrivelse Hydros virksomhet spenner fra gruvevirksomhet i Brasil, produksjon av primæraluminium i Norge og Brasil, ekstrudering i Europa, USA, Sør -Amerika og Kina, til resirkulering av brukt metall i Europa samt produksjon av fornybar kraft. Tilknyttede aktiviteter involverer alvorlig sikkerhetsrisiko som, om de ikke kontrolleres, kan forårsake alvorlige skader eller dødsulykker. Til tross for at Hydro gjør sitt aller beste for å unngå det, skjer det likevel høyrisikohendelser. Alle slike hendelser tas på alvor og granskes for å finne underliggende årsaker slik at de ikke gjentar seg. Utvikling Høyrisikohendelser (HRI) henviser til hendelser som potensielt kunne ha vært dødelige eller forårsaket livstruende skader. Antall HRI -er reduseres generelt i antall og frekvens fra år til år, men antall hendelser som mer spesifikt kunne ha vært dødelige, økte i løpet av 2024. Ett kontraktørrelatert dødsfall skjedde ved Albras-smelteverket i juli 2024. Ulykken skjedde under vedlikeholdsaktiviteter (omforing), og den underliggende årsaken er relatert til elektrisk støt. Initiativer som ble rullet ut i løpet av perioden inkluderer robuste egenvurderingssystemer for alle forretningsområder samt forbedringer i forvaltning av anlegg og eiendeler. Konsekvenser Arbeidsrelaterte dødsfall har en traumatisk og langvarig psykologisk effekt på familie, nære venner og kolleger. Livsendrende skader kan påvirke livskvaliteten til den som er skadet, og krever ofte betydelige tilpasninger både hjemme og på jobb. Det kan ha langvarige psykologiske konsekvenser for den som er skadet og hans/hennes familie, og medfører ofte et behov for løpende økonomisk støtte. Politiet eller andre helse- og sikkerhetsmyndigheter kan pålegge sanksjoner, inkludert fengsel og bøter. Det kan også føre til at Hydro må stenge ned virksomhet, og bli utsatt for rettssaker, sanksjoner eller skade på selskapets omdømme. Sivile søksmål kan føre til erstatningskrav. Risikoreduksjon Sikkerhet er vår høyeste prioritet. Hydro har en robust tilnærming til HMS. Dette inkluderer engasjerte og svært synlige ledere på fabrikkgulvet, velutviklede HMS-styringssystemer, sammen med ansatte og kontraktører som er aktivt engasjert i daglige HMS-risikostyringsaktiviteter som arbeidstillatelser, risikovurderinger og rotårsaksanalyser. Sikkerhetsgjennomganger av elektro -området pågår i Bauxite & Alumina, Aluminium Metal og på konsernnivå. Sistnevnte består av elektroingeniører og HMS-spesialister som møtes regelmessig for å gjennomgå elektro-risikoer, undersøke og analysere HRI-er samt definere minimumskrav som skal implementeres. Det er utarbeidet og iverksatt tiltak som skal redusere sannsynligheten for dødsulykker og livsendrende hendelser på alle forretningsområder. Hydros prosedyrer for forebygging av dødsfall er iverksatt på alle forretningsområdene og forbedres kontinuerlig. Tiltak mot høyrisikohendelser og gjennomføring av disse blir nøye gjennomgått for å sikre gode prosesser og læring ved alle anlegg i selskapet. Det holdes også hyppige nettverksmøter om helse, miljø, sikkerhet og sikring der spesialister fra alle forretningsområdene kan diskutere forebyggende tiltak etter høyrisikohendelser og dele beste praksis og innovative løsninger. Maskinsikkerhet og hendelser knyttet til anleggsintegritet får ekstra oppmerksomhet for å unngå svikt, og er et område selskapet ønsker å forbedre ytterligere. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg HMS-risiko > 14. Risiko knyttet til utilstrekkelig sikring Påvirkning: L Sannsynlighet: M Trend: ä Beskrivelse Hydro er eksponert for risiko knyttet til vold, ran og tyveri på offentlig sted. Denne typen risiko er særlig aktuell i Barcarena-regionen i Brasil, men også i andre områder, som i Reynosa og Monterrey i Mexico. Utvikling Skytevåpenrelaterte hendelser og ran fortsatte å forekomme i 2024 i forbindelse med Hydros virksomhet i Paragominas, Barcarena og Mexico. Ingen Hydro-ansatte ble skadet i disse hendelsene. Det er iverksatt sikkerhetsreduserende tiltak for å beskytte ansatte ytterligere og forebygge andre hendelser. Volden i Barcarena og omliggende områder er fortsatt sammenlignbar med tidligere år, på et nivå som gir grunn til bekymring. Det oppsto en høyrisikohendelse som involverte skytevåpen, der sikkerhetsvakter ble overfalt og ranet. Hydro følger også med på den bekymringsfulle sikkerhetssituasjonen i Reynosa og Monterrey, selv om den ikke har innvirkning på forretningsvirksomheten. Krigen mellom Russland og Ukraina har økt risikoen for sabotasje, cyberangrep og internasjonale politiske spenninger. Eskaleringen av konflikten i Midtøsten og spenningene mellom Israel, Hamas, Hizbollah og Iran fortsetter å skape internasjonal usikkerhet rundt potensialet for en økning i terrorangrep og at konflikten sprer seg til andre regioner, som de pågående Houthi-angrepene på skipstrafikken i Rødehavet. Konsekvenser En hendelse knyttet til utilstrekkelig sikring kan føre til psykiske skader, alvorlige personskader eller i verste fall ett eller flere dødsfall. Risikoen for kidnapping med krav om løsepenger er også til stede. Sikringshendelser kan potensielt være assosiert med miljøhendelser gjennom angrep på Paragominas bauxittrørledning og resultere i forretningsavbrudd. Risikoreduksjon Hydro Bauxite & Alumina har et eget team som overvåker sikkerhetsrisikoer nøye, og er i tett kontakt med relevante myndigheter i områdene selskapet opererer i. Opplæringen av sikkerhetsteamet i Brasil fortsetter. Det gjennomføres regelmessige sikkerhetssamtaler som omfatter alle Hydros anlegg, inkludert energi- og ekstruderingsanlegg. Prosjektsikkerhetsplanleggingen har implementert avbøtende tiltak for å motvirke potensiell kriminell aktivitet langs rørledningen, og dette pågår og utvikles. Konsernets sikkerhetsstab følger nøye med på risikoen for hendelser knyttet til utilstrekkelig sikring i Brasil, og holder god kontakt både med begge Hydros anlegg i Mexico med en månedlig sikkerhetsoppdatering for å sikre at sikringstiltakene som gjøres er forsvarlige i henhold til utvikling og trusselbilde. Regelmessige sikkerhetsoppdateringer blir formidlet til alle Hydros forretningsområder med informasjon og råd om eventuelle reise-, sikkerhets- eller beredskapstiltak som kan være nødvendige. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg HMS-risiko > 15. Miljøpåvirkning Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydros gruve- og industrivirksomhet er eksponert for potensiell risiko som kan føre til negativ miljøpåvirkning. Denne risikoen er vanligvis langsiktig og kan være knyttet til effekten av kjente og ukjente historiske og aktuelle utslipp til luft, vann og jord i området rundt Hydros virksomheter. Mange av anleggene har kjente historiske miljøforhold som det må ryddes opp i før nedstenging av anlegget. Eksempler er områder med forurenset grunn og deponier som potensielt kan påvirke miljøet hvis det oppstår en eksponeringsvei, for eksempel ved overføring til næringskjeden via grunnvann. Utvikling Bruk av kjemikalier og avfallsproduksjon foregår ved alle anlegg, med en iboende risiko for utslipp og lekkasjer. Blant våre forretningsområder, er det Aluminium Metal og Bauxite & Alumina som er mest eksponert for mulig negativ miljøpåvirkning på grunn av mengden av farlige stoffer som brukes i virksomheten, og beliggenheten til store anlegg. Sammenlignet med året før, er det en reduksjon i antall miljøhendelser rapportert på tvers av Hydro i 2024. Selv om bauxittgruvedrift i Amazonas -regionen krever fjerning av overjord samt vegetasjonsrydding med betydelig påvirkning på det biologiske mangfoldet, tillater utvinningsmetoden progressiv rehabilitering av de utvunnede områdene. Hydro Paragominas har en robust rehabiliteringsprosess på plass, med viktig støtte fra Biodiversity Research Consortium (BRC), og Hydro forfølger sine egne Nature Positive-relaterte ambisjoner for å supplere den pågående 1:1-rehabiliteringspraksisen. Konsekvenser Denne typen hendelser kan ha betydelige og potensielt varige negative konsekvenser for livet i havet, dyreliv og planteliv, og kan også medføre helse- og sikkerhetsrisiko for lokalsamfunn i nærheten hvis for eksempel grunnvannet blir forurenset. De kan også føre til at Hydro må stenge ned virksomhet, eller til bøter, rettsaker eller tvister, negativ effekt på omdømmet og vesentlig effekt på økonomiske resultater og kontantstrøm. Risikoreduksjon Alle anlegg i Hydro plikter å ha handlingsplaner for kjent historisk ansvar knyttet til sine aktiviteter. Disse er godkjent av relevante myndighetsorganer. Selv om eldre utbedringsplaner er egnet for kjente risikoer, kan potensielle undersøkelser avdekke ukjente risikoer. Hydro utfører omfattende risikovurderinger for å redusere risikoene for våre virksomheter. Disse dekker blant annet modellering av framtidige værforhold og den innvirkning de kan ha på Hydros anlegg, basert på eksisterende klimamodeller fra FNs klimapanel (IPCC), og scenarioer for politisk, juridisk og teknologisk risiko og markeds- og omdømmerisiko. Teknologien med tørrfylling av avgangsmasser gjør det mulig å returnere nytt avfall fra bauxittgruvedrift til åpne områder og gruveområder før rehabiliteringsprosessen, i stedet for å deponeres i separate, permanente lagringsområder. BRC-relaterte aktiviteter forbedrer kontinuerlig rehabiliteringen i Paragominas. De langsiktige planene for No Net Loss tar sikte på å redusere restpåvirkningen på biomangfoldet, og har modnet ytterligere i 2024. Alle anlegg må følge konsernets standarder for håndtering av kjemikalier og avfall for å redusere risikoen knyttet til lagring, håndtering og fjerning av farlige stoffer. Håndtering av kjemikalier og kontrolltiltak for å forebygge lekkasjer er inkludert i forretningsområdenes internrevisjonsprogrammer. Hydro har gjort en analyse av fluorutslipp fra de norske smelteverkene, og lagt planer for å redusere effekten på den lokale hjortebestanden. Innhold Risikostyring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg HMS-risiko > 16. Strukturell svikt eller annen storulykke Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend: à Beskrivelse Hydro er eksponert for risiko for storulykker, som svikt eller sammenbrudd i vannkraftdammer, hendelser knyttet til deponiet for avgangsmasse i Paragominas eller deponiene for bauxittrester ved Alunorte eller Schwandorf, kollaps i hele havnestrukturen ved aluminaraffineriet Alunorte, eller skader på bauxittrørledningen mellom Paragominas og Alunorte. Utvikling Omfattende reparasjoner, inspeksjoner og vedlikehold av rørledningen ble videreført i 2024. Den pågående implementeringen av Global Industry Standard on Tailings Management (GISTM) i Hydro reduserer risikoen for potensiell svikt i lagringsanlegg for avgangsmasse (Paragominas) og bauxittrester (Alunorte). Konsekvenser Dersom slike hendelser skulle inntreffe, vil de kunne få betydelige og potensielt varige negative konsekvenser for miljøet og for helse og sikkerhet for våre ansatte og lokalsamfunn i nærheten. I tillegg kan Hydro bli nødt til å stenge ned virksomhet eller risikere bøter, rettstvister og skade på selskapets omdømme, som ha betydelig negativ effekt på driftsresultat, kontantstrøm og økonomisk stilling. Risikoreduksjon Hydro forsøker kontinuerlig å redusere sannsynligheten for større ulykker gjennom risikoreduserende aktiviteter. Hydro har forpliktet seg til å overholde GISTM-standarden for avfallshåndtering innen gjeldende tidsfrister, sammen med ytterligere initiativer som teknologien for tørrfylling av avfall for å bidra til å redusere langsiktig risiko i Paragominas. Når det gjelder lukkede deponier for avgangsmasse, er risikoen for svikt under ulike forhold, for eksempel ekstremvær og seismiske hendelser (definert som hendelser med en statistisk sannsynlighet på 1:10000), under vurdering.  Det omfattende programmet med reparasjon og vedlikehold av rørledningen fra Paragominas pågår fortsatt. Sikkerhetsutfordringer forbundet med rørledningens lengde og avsides beliggenhet håndteres ved hjelp av et robust og godt innarbeidet risikostyringssystem for forebygging av alvorlige hendelser. Hydros portefølje av vannkraftanlegg gjennomgår en rekke oppgraderingsprosjekter, og drives fortsatt i strengt samsvar med de høye standardene som er fastsatt av norske myndigheter. Innhold Hydro-aksjen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro-aksjen Introduksjon Kursen på Hydro-aksjen var 62,5 kroner ved utgangen av 2024. Avkastning ekskludert utbytte 1) for 2024 var -6,1 kroner, eller -8,8 prosent. Hydro utbetalte utbytte for 2023 på NOK 2,5 per aksje i mai 2024. Generalforsamlingen vedtok i mai 2024 et nytt program for tilbakekjøp av aksjer for 2 milliarder kroner. 31.desember 2024 var ca. 60 prosent av dette tilbakekjøpsprogrammet gjennomført. Det tidligere tilbakekjøpsprogrammet som ble offentliggjort i september 2023, ferdigstilte markedsdelen 31. januar 2024. Innløsing og kansellering av alle aksjer inklusive aksjer eid av den norske stat knyttet til det tidligere programmet var godkjent for kansellering av Generalforsamlingen i mai 2024 og offisielt registrert i juni 2024. Total aksjonæravkastning 2) for 2024 endte på -5,2 prosent. Hydros styre foreslår å betale et utbytte på 2,25 kroner per aksje for 2024, som skal godkjennes av generalforsamlingen 9. mai 2025, for å gjenspeile Hydros sterke finansielle stilling. Den foreslåtte utbetalingen reflekterer Hydros engasjement om å gi aksjonærene et forutsigbart og konkurransedyktig utbytte. Se liste over hovedaksjon æ rer p å Hydros nettside. Gjennomsnittlig utbetalingsforhold de siste fem årene er på 67 prosent. Det var 2 009 015 998 utstedte aksjer ved utgangen av 2024. Til sammen 1 028 498 807 Hydro-aksjer ble omsatt på Oslo Børs (OSE) i løpet av 2024, til en verdi av 66,38 milliarder kroner. I gjennomsnitt ble det omsatt 4 033 329 Hydro-aksjer per dag på Oslo Børs i løpet av 2024. Hydro-aksjen er notert på Oslo Børs, mens selskapets amerikanske depotaksjer (American Depositary Shares, ADS) omsettes på OTCQX International i USA, som er det høyeste nivået i markedet for unoterte aksjer i USA. Se listen over aksjon æ rer p å Hydros nettside Utbyttepolitikk Den langsiktige avkastningen til aksjonærene skal reflektere Hydros økonomiske verdiskaping over tid. Samlet avkastning til aksjonærene består av utbytte og aksjekursutvikling. 1. Avkastningen beregnes basert på aksjens åpningskurs og lukkekurs for året. 2. Totalavkastning for aksjonærene inkluderer aksjens åpningskurs, utbetalte utbytter i løpet av året og lukkekursen. Hydros utbyttepolitikk er å utbetale minimum 50 prosent av justert resultat etter skatt over forretningssyklusen som ordinært utbytte til Innhold Hydro-aksjen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg aksjonærene. Utbyttepolitikken har et minimumsutbytte på 1,25 kroner per aksje. Når utbyttet skal fastsettes for et gitt år, vil det tas hensyn til forventet inntjening, framtidige investeringsmuligheter, utsiktene på de globale råvaremarkedene og den finansielle stillingen. Hydro tar sikte på en justert netto gjeld på rundt 25 milliarder kroner over forretningssyklusen. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger kan komme i tillegg til ordinært utbytte i perioder med gode resultater, forutsatt at konjunkturene på råvaremarkedet og eventuelle kapitalbehov for framtidig vekst tillater det. Den samlede utbetalingen skal reflektere Hydros mål om å gi sine aksjonærer en konkurransedyktig avkastning i forhold til alternative investeringer i sammenliknbare selskaper. Hydros styre kommer normalt med forslag til utbytte per aksje i forbindelse med publiseringen av resultatene for fjerde kvartal. Generalforsamlingen tar så stilling til dette forslaget i mai, og det vedtatte utbyttet blir deretter utbetalt til aksjonærene i mai eller juni. Hydro utbetaler ordinært utbytte en gang i året. For aksjonærer som ikke er bosatt i Norge, vil det trekkes kildeskatt fra utbyttet i henhold til gjeldende bestemmelser. Tilbakekjøp av aksjer I perioder med sterk inntjening kan Hydro vurdere å benytte tilbakekjøp av aksjer i tillegg til ordinær eller ekstraordinær utbytteutbetaling. Slike vurderinger vil bli gjort i lys av selskapets alternative investeringsmuligheter og finansielle situasjon. I en situasjon hvor tilbakekjøp av aksjer er aktuelt, foreslår styret en fullmakt for tilbakekjøp som vurderes og godkjennes av generalforsamlingen. Fullmakter for tilbakekjøp gis for en bestemt periode, og med et bestemt kursintervall som tilbakekjøpene kan foretas innenfor, i henhold til gjeldende lovgivning Aksjeinformasjon 2024 2023 2022 2021 2020 Akskjekurs - høy, Oslo (NOK) 1) 75,10 84,04 89,95 71,46 40,74 Akskjekurs - lav, Oslo (NOK) 1) 53,24 56,63 51,49 36,99 19,14 Akskjekurs - gjennomsnitt, Oslo (NOK) 64,26 68,85 69,34 55,94 28,09 Aksjekurs ved årsskiftet, Oslo (NOK) 62,54 68,40 73,32 69,52 39,86 Resultat per aksje fra videreført virksomhet 2,90 1,77 11,76 5,92 1,99 Justert resultat per aksje fra videreført viriksomhet 2) 4,50 4,26 10,7 6,77 1,32 Utbytte per aksje (NOK) 3) 2,25 2,5 5,65 6,85 7) 1,25 Utbetalingsforhold 4) 50 % 59 % 53 % 101 % 95 % Utbyttevekst (10%) (56%) (18%) 448 % - Utbetalingsforhold 5-års gjennomsnitt 5) 67 % 67 % 74 % 81 % 65 % Gjennomsnittlig justert kontanter (gjeld) / justert EBITDA 0,9 0,7 0,2 0,36 1,95 6) Kredittrating, Standard & Poor's BBB BBB BBB BBB BBB Kredittrating, Moody's Baa2 Baa2 Baa3 Baa3 Baa3 Ikke-norsk eierskap, ved årsslutt 48 % 49 % 53 % 52 % 52 % Utestående aksjer, gjennomsnittlig 1 997 800 202 2 029 080 722 2 050 779 399 2 050 818 686 2 048 766 546 Utestående aksjer, årsslutt 2 009 015 998 2 041 208 621 2 068 998 276 2 051 475 662 2 049 124 718 1) Aksjekurs høy og lav basert på intradag, ikke bare sluttkurs. 2) Alternative resultatmål (APM) beskrives i vedlegg til rapporten 3) 2024 utbytte per aksje foreslått av styret, avhengig av godkjenning fra den ordinære generalforsamlingen 9. mai 2025 4) Utbytte per aksje delt på justert resultat per aksje fra videreført virksomhet 5) Gjennomsnittlig utbytte per aksje delt på gjennomsnittlig justert inntjening per aksje fra videreført virksomhet de siste fem årene. 6) Justert 7) Inkluderer 1,45 kroner per aksje i ekstra utbytte Innhold Hydro-aksjen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Finansiering og kredittvurdering Det å bevare en sterk finansiell stilling og kredittvurdering på investeringsklassenivå anses som svært viktig for å redusere risiko, og gir Hydro rom for strategisk utvikling av sin virksomhet. Tilgang på eksterne finansielle ressurser kreves for å skape størst mulig verdi over tid, balansert med akseptabel risikoeksponering. For å sikre tilgang til gjeldsfinansiering til attraktive vilkår, siktes det mot å bevare en kredittvurdering på investeringsklassenivå hos de ledende kredittvurderingsbyråene. For å bidra til å opprettholde denne kredittvurderingen, har Hydro et mål om at forholdet mellom gjennomsnittlig justert netto kontanter (gjeld) delt på underliggende EBITDA skal være under 2x, og at justert netto gjeld skal være rundt 25 milliarder kroner. For ytterligere informasjon, se note 7.1 Kapitalforvaltning i årsregnskapet av denne rapporten. Amerikanske depotaksjer JPMorgan Chase Bank NA, som depotbank for depotaksjene, eier gjennom sitt stråselskap, Morgan Guaranty Trust Company, 22 547 090 ordinære aksjer, eller 1,1 prosent av de utestående ordinære aksjene per 31. desember 2024. Disse aksjene eies på vegne av 221 registrerte eiere av depotaksjer Aksjonærer og stemmerett Per 31. desember 2024 hadde Hydro 55 557 registrerte aksjonærer i Verdipapirsentralen (VPS). Nærings- og fiskeridepartementet var den største av disse, med en aksjepost på 34,26 prosent av samlet antall ordinære, autoriserte og utstedte aksjer, og 34,80 prosent av samlet antall utestående aksjer. På samme dato eide Folketrygdfondet 6,94 prosent av samlet antall ordinære utstedte aksjer, og 7,05 prosent av samlet antall utestående aksjer. Det er ikke andre stemmerettigheter knyttet til de ordinære aksjene som eies av den norske staten. Nærings- og fiskeridepartementet representerer den norske regjeringen i utøvelsen av statens stemmerettigheter. Staten har aldri tatt en aktiv rolle i den daglige styringen av Hydro, og har ikke solgt noen av de ordinære aksjene på flere tiår, unntatt ved deltakelse i tilbakekjøpsprogrammer. Alle aksjer gir rett til en stemme. I henhold til norsk lov kan en aksjonær bare stemme og få fortrinnsrett ved emisjoner for aksjer som er registrert på aksjonærens navn. Aksjer som er registrert på en forvalterkonto (nominee account) må omregistreres i Verdipapirsentralen (VPS) før generalforsamlingen for å få stemmerett. Dette kravet gjelder også for depotaksjer som omsettes i USA. Hydro kan ikke garantere at de egentlige aksjonærene vil motta innkalling til generalforsamlingen tidsnok til at de kan instruere sine forvaltere om å foreta en omregistrering av aksjene deres. Hydro er organisert i henhold til gjeldende lovgivning i kongeriket Norge. Det kan være vanskelig for investorer å reise sak utenfor Norge mot Hydro eller selskapets styremedlemmer eller ledelse, eller håndheve dom som er avsagt i andre jurisdiksjoner mot Hydro eller selskapets styremedlemmer eller ledelse. Det er usannsynlig at norske rettsinstanser vil bruke noe annet enn norsk lov om de skal ta en beslutning om sivilrettslig ansvar i henhold til verdipapirlovgivning. Informasjon fra Hydro Kommunikasjon med aksjemarkedet prioriteres høyt, og Hydro ønsker å holde en åpen dialog med aktører i markedet. Målet vårt er at alle aktører i markedet til enhver tid skal ha tilgang til tilstrekkelig med informasjon for å sikre en riktig verdivurdering av aksjen. Informasjon som anses som børssensitiv kunngjøres gjennom pressemeldinger og børsmeldinger. Vi arrangerer jevnlige møter for investorer i Europa og USA. De største meglerne i Oslo og London utgir egne analyser av Hydro-aksjen. Tidligere års- og kvartalsrapporter og Hydros retningslinjer for investorrelasjoner er tilgjengelige på Hydro.com. Generalforsamlingen Selskapets generalforsamling vil bli holdt 9. mai 2025. Innkalling til generalforsamlingen, inkludert informasjon om deltakelse og relevante vedlegg, vil sendes ut til selskapets aksjonærer senest tre uker før generalforsamlingen. Adresseendring Aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) må melde adresseendring til sin kontofører og ikke direkte til Hydro. Finanskalender 2025 1) 29. April Resultater første kvartal 09. Mai Generalforsamlingen 22. Juli Resultater andre kvartal 24. Oktober Resultater tredje kvartal 1) Hydro forbeholder seg retten til å endre disse datoene Se oppdatert kalender på Hydro.com. Innhold Regulering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Regulatoriske vilkår Hydro er underlagt en lang rekke lover og regler i jurisdiksjonene vi opererer i. Disse setter strenge krav som kan medføre økonomisk ansvar, blant annet tilknyttet bygging og drift, utslipp til luft og vann, lagring, behandling og utslipp av spillvann, håndtering av avfall og farlige materialer, samt opprydding av miljøforurensing. Noen av de lovene og reglene av størst betydning for Hydros virksomhet er utdypet nedenfor. Skatterettslige lover og regler er beskrevet i Land- for-land-rapporten. Reguleringer knyttet til bauksitt og alumina Miljøkrav Hydros virksomhet i Brasil er gjenstand for strenge lisenskrav. Etter brasiliansk rett er potensielt forurensende aktiviteter betinget av en miljølisens, ofte på vilkår for å sikre regeletterlevelse og redusert innvirkning på miljø og lokalsamfunn. Hydros brasilianske virksomhet har flere miljølisenser. Brasil har en rekke lover og regler om avfallshåndtering, skogvern, bruk av vannressurser og luftkvalitet. Særlige krav gjelder for Mineracão Paragominas S.A. (Paragominas-gruven) på grunn av dens beliggenhet i Amazonas-regionen. Den brasilianske skogloven krever at en del av en landeiendom med utmark i Amazonas-regionen må bevares som en type landskapsvernområde. Gruvevirksomhet forutsetter derfor en bærekraftig skogforvaltningsplan. Klimagassutslipp I 2024 forpliktet Brasil seg til å redusere sine klimagassutslipp med mellom 59 og 67 prosent innen 2035 (sml. med 2005-nivået), i tråd med løftet gitt på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Brasil har mål om netto nullutslipp innen 2050. Disse målene fremmer ytterligere bærekraftstiltak i Brasil, herunder forbedringer for å møte nye utslippsstandarder. Gruvevirksomhet Mineralutvinning krever utvinningslisens fra føderale gruvemyndigheter. Lisensen gir eksklusiv rett til å utforske et område, betinget av kompensasjon til grunneier og betaling av en årlig leteavgift til National Mining Agency. Ved funn av drivverdige ressurser gis konsesjon til gruvedrift, på vilkår om betaling av produksjonsavgift (royalty) til myndigheter og grunneiere. Regulering knyttet til energi Hydros produksjonsanlegg innen energi består hovedsakelig av vannkraft i Norge, hvor eierskap til og utnyttelse av store vannfall til vannkraftproduksjon er gjenstand for ulike lover og krav, herunder konsesjon fra Energidepartementet. Om lag en tredjedel (3 TWh) av Hydros normale årsproduksjon er underlagt konsesjonsvilkår som medfører tilbakeføring av produksjonsmidlene til staten når konsesjonen utløper. De fleste konsesjonene utløper rundt 2050. Tilbakeføring kan unngås dersom kraftverkene, eller minst to tredjedeler av aksjene i enheten som eier kraftverkene, selges til en offentlig virksomhet. Vind-, sol- og hydrogenprosjekter er gjenstand for ulike reguleringer, eksempelvis tilknyttet lisens, nettilgang, areal- og reguleringsplaner og HMS. Regler og krav for fornybar energi og hydrogen er under utvikling i flere jurisdiksjoner. Regulering knyttet til aluminium Miljøkrav Hydros aluminiumvirksomhet er gjenstand for strenge miljøkrav, både i og utenfor EU, hva gjelder bla. utslipp til luft, vannforvaltning, farlige materialer og avfallshåndtering. Klimagassutslipp Aluminiumindustrien omfattes av EUs kvotehandelssystem (ETS), og påvirkes direkte, men også indirekte gjennom CO 2 -kostnader i kraftprisene («indirekte effekter»). Kvalifisert som en industrisektor utsatt for «karbonlekkasje» (tap av markedsandeler til mer karbonintensiv import fra utenfor EU), får aluminiumsprodusenter tildelt flere gratiskvoter enn sektorer som ikke eksponeres for slik lekkasje, og kan søke om kompensasjon for den indirekte effekten av ETS på kraftprisene under relevante statstøtteordninger. I 2023 vedtok EU et revidert kvotedirektiv og en karbonlekkasjemekanisme, kjent som CBAM -forordningen (Carbon Border Adjustment Mechanism). Oppdateringene har som mål å redusere utslipp i EU med 55 prosent innen 2030 (sml. med 1990- nivå). For sektorer som omfattes av CBAM, vil gratiskvoter i ETS fases ut fra 2026 til 2034. Rapporteringspliktene under CBAM begynte i oktober 2023, med avgifter som trer i kraft fra 2026. Deler av CBAMs utforming er fortsatt under avklaring. Handel og toll Det internasjonale handelsrammeverket påvirker Hydros virksomhet gjennom politisk utvikling (EU-USA-Kina relasjoner), strategiske handelsblokkers agendaer (frihandelsavtaler, utvikling i WTO), og tekniske handelstiltak som tollsatser og antidumpingtoll. EUs tollsatser på import av alumina, primæraluminium og bearbeidede aluminiumprodukter varierer fra 3 til 7,5 prosent, men omfatter ikke aluminium produsert i EØS eller i land EU har frihandelsavtale med. Siden 2020 har EU innført antidumpingtoll på aluminiumprofiler fra Kina på mellom 21,2-32,1 prosent, samt toll på visse andre aluminiumprodukter importert fra Kina. I desember 2022 innførte Storbritannia antidumpingtoll på import av visse aluminiumprofiler fra Kina på mellom 0 til 35 %. USA har 10 prosent toll på import av aluminium, unntatt import fra Australia, Argentina, Canada og Mexico. I oktober 2021 ble EU og USA midlertidig enige om en tollfri kvote for import fra EU som erstatning for den såkalte Artikkel 232-tollen på aluminium.Den amerikanske administrasjonen annonserte 10. februar 2025, at alle land uten unntak vil få en økning av toll til 25 prosent fra 12. mars 2025. Endringer av tariffene kan endres i videre forhandlinger mellom partene. I april 2023 innførte USA en importtoll på 200 prosent på aluminiumsartikler som inneholder primærmetall fra Russland, i tillegg til en toll på 70 prosent som følge av opphevelsen av Russlands status som mest begunstiget nasjon. I desember 2023 innførte EU et importforbud på russiske aluminiumsprodukter (profiler, tråd, stenger, plater, rør og folie), noe som berører om lag 12 prosent av russisk import til EU. Bærekraftsrapport 71 Generell informasjon 78 Klimaendringer 87 Forurensning 91 Vann 94 Biologisk mangfold og økosystemer 101 Ressursbruk og sirkulærøkonomi 107 EUs taksonomi 115 Nedstenging og opprydding 117 Egne arbeidstakere 125 Arbeidstakere i verdikjeden 131 Berørte lokalsamfunn 137 Forretningsetikk 143 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Generell informasjon Bærekraftsrapporten presenterer Hydros styring og resultater knyttet til vesentlige bærekraftsforhold , herunder relevante resultat s- indikatorer. Denne generelle informasjonsdelen presenterer identifiserte vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer), samt Hydros prinsipper for bærekraftsrapportering som danner grunnlaget for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten. Prinsipper for bærekraftsrapportering Formålet med Hydros rapportering er å gi interessente r et riktig og balansert bilde av relevante aspekter, aktiviteter, praksis og resultater for 2024. Bærekraftsrapporten er utarbeidet på samme konsoliderte grunnlag som årsregnskapet. Bærekraftsinformasjon knyttet til forretningsforbindelser i ikke-konsoliderte enheter eller Hydros oppstrøms eller nedstrøms verdikjede, er tydelig markert. Det er ikke utelatt spesifikk informasjon knyttet til imaterielle rettigheter eller resultater av innovasjon som er rel evant for brukerne av den integrerte årsrapporten. Kvantitative indikatorer i bærekraftsrapporten er presentert sammen med en beskrivelse av rapporteringsprinsipper, måle- og beregnings- metoder, antakelser, grunnlag for presentasjon og en vurdering av nøyaktighet hvis dataene er estimert ved bruk av sektorgjennomsnitt eller andre statistiske data, i tillegg til en plan for å heve datakvalitet i fremtiden. Indikatorer med stor grad av måleusikkerhet er tydelig markert som sådan. Bærekraftrapporten, med tilhørende tilleggsnoter til bærekraft og opplysninger i henhold til likestillingsloven i kapittelet vedlegg, er godkjent av styret. Lovpålagt rapportering og rapporterings- standarder Hydros bærekraftsrapport er utarbeidet i samsvar med EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) og de europeisk rapporteringsstandardene for bærekraft (ESRS), Regnskapsloven og andre gjeldende rapporteringskrav . Hydro benytter seg av ESRS’ anbefalinger for innfasing av rapporteringskravene E1-9, E2-6, E3-5, E4-6, E5-6. Rapportering som kreves av Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er inkludert i kapittelet Vedlegg til den integrerte årsrapporten. Rapportering om menneskerettigheter og rapportering som er pålagt etter den norske Åpenhetsloven av 2021, den australske Modern Slavery Act 2018, og UK Modern Slavery Act 2015 , er presentert i kapitlene om Egne arbeidstakere , Arbeidstakere i verdikjeden , og Berørte lokalsamfunn . Rapporteringskravene i disse reguleringene gjelder for Hydro henholdsvis som en virksomhet i Norge med totale eiendeler over NOK 35 millioner og mer enn 50 fulltidsansatte, som en leverandør av varer med omsetning over AUD 100 million i Australia, og over GBP 36 million i Storbritannia. Rapporteringen om menneskerettigheter er basert på informasjon som er samlet inn fra alle konsoliderte enheter i Hydro. Hydros policy for menneskerettigheter og informasjon om selskapets tilnærming til menneskerettigheter er tilgjengelig på Hydro.com . Hydros etiske retningslinjer (Code of Conduct) fastsetter selskapets tilnærming til menneskerettigheter i alle Hydros virksomheter , herunder motstand mot alle former for moderne slaveri. Kontrollerte enheter der Hydro eier mindre enn 100 prosent av stemmerettighetene kan ha andre policies; Hydro foventer at deres policies er i tråd med Hydros. Rapporteringen i handhold med krav til Modern Slavery Transparency Statement er godkjent og signert av styret i Hydro. Se også Hydros separate redegjørelser basert på den norske åpenhetsloven på Hydro.com . Hydro rapporterer også i tråd med GRI Standards og kravene som følger av International Council on Mining and Metals (ICMM). GRI index er tilgjengelig på Hydro.com/gri . Rapporteringsomfang og opplysninger i forbindelse med spesifikke forhold Bærekraftsrapporten dekker perioden 1. januar til 31. desember 2024. Virksomheter som er solgt eller skilt ut i løpet av året er ikke inkludert, med mindre annet er spesifisert. Helse og sikkerhets - og medarbeidertall for tidligere konsoliderte virksomheter er inkludert i de historiske dataene for perioden enheten var eid av Hydro. Klima- og miljøtall for nye virksomheter eller virksomheter som er kjøpt opp i løpet av rapporteringsåret, er inkludert for året i sin helhet samt i historiske data med mindre annet er nevnt. Data fra avviklede eller nedlagte virksomheter er inkludert for den delen av rapporterings- perioden den var i drift, med mindre annet er oppgitt. I henhold til ESRS-kravene er ikke-kontrollerte joint ventures, joint operations, associates og andre joint arrangements ikke inkludert i indikatorer for bærekraft, med unntak av scope 1 og scope 2 klimagassutslipp som er rapportert i seksjonen om klimagassutslipp . Rapporteringssystemer Måleverdier for klimaendringer, energi, forurensning, vann, ressurs- bruk og avfall samt visse data om biologisk mangfold samles inn årlig ved hjelp av Hydros miljørapporteringssystem. Måleverdier for helse og sikkerhet for Hydros egen arbeidsstyrke samles inn ved hjelp av rapporteringssystemene for hendelsesrapportering, IMS og Synergi. Indikatorer for mangfold og andre målinger knyttet til Hydros egne arbeidsstyrke samles inn fra Hydros SAP-system og medarbeider- undersøkelsen Hydro Monitor. Data om ansatte i verdikjeden og berørte lokalsamfunn er basert på Hydros aktsomhetsvurderinger og data samlet inn fra forretningsområdene, innkjøpsteamene og oversikten over mottatte varsler som er rapportert til linjeledelsen, støttefunksjoner og Hydros varslingskanal, AlertLine. Ytterligere målinger beregnes av selskapsfunksjoner basert på tredjepartsdata . Grunnlag for utarbeidelse og begrensninger i rapporteringen Grunnlaget for beregning og presentasjon av bærekraftsindikatorer er beskrevet i notene til de respektive tallene, herunder informasjon om hvorvidt indikatorene måles direkte eller estimeres basert på kilder som tredjepartsdata eller sektorgjennomsnitt. Tallene samles inn fra Hydros operative enheter basert på lokale styringssystemer, og er vanligvis basert på prosessdatasystemer, målinger, beregn- inger og innkjøpsdata. Kontroller utføres for å sikre at informasjonen er fullstendig og nøyaktig. Omfanget av bærekraftsrapporteringen og fraværet av allment aksepterte rapporteringsstandarder og praksis for visse data kan føre til usikkerheter i informasjonen. Notene til kapitlene om hvert vesentlige bærekraftstema inkluderer informasjon om kilder til estimering eller usikkerhet i indikatorene . Endringer i rapporteringen og rapporteringsfeil i tidligere rapporter ● Hydros bærekraftsopplysninger i den integrerte årsrapporten 2024 er utarbeidet i samsvar med ESRS. ● Hydros vurdering og presentasjon av vesentlige bærekraftsteamer ble oppdatert i 2024 basert på veiledning utgitt av EFRAG . ● Temaet Forbrukere og sluttbrukere (consumers and end users) anses ikke lenger som et vesentlig tema, siden Hydro ikke har Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg vesentlig påvirkning på og ikke er utsatt for vesentlig risiko knyttet til enkeltpersoner som forbruker varer til personlig bruk . ● Presentasjonen av vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig- heter (IRO) i tilknytning til hver ESRS-standard i delen om vesentlighetsanalyse er endret for bedre å skille mellom faktiske og potensielle virkninger og for å forbedre samsvaret mellom bærekraftsrelaterte risikoer til den samlede risikoprofilen som presenteres i risikokapittelet . ● Presentasjonen av Scope 1 og Scope 2 klimagassutslipp er oppdatert for å samsvare med ESRS E1-kravene. Historiske klimagassutslipp er beregnet på nytt for å gi sammenligningsdata . ● Indikatorer som ble presentert i bærekraftsrapporte n i 2023, men som anses som ikke relevante for vesentlige IRO-er og ikke er knyttet til Hydros policies eller mål for bærekraft, er flyttet til vedlegg til den integrerte årsrapporten. Indikatorene i vedlegg er en del av Hydros årsberetning, godkjent av styret, og underlagt samme grad av kontroll og ekstern attestasjon som bærekrafts-rapporteringen . Det er ikke identifisert vesentlige feil i tidligere perioder, men det er gjort noen mindre korrigeringer i enkelte målinger. Slike korrigeringer er beskrevet i noten til de respektive indikatorene. Innarbeiding av ESRS -krav ved henvisning til andre deler av den integrerte årsrapporten og lederlønnsrapporten Beskrivelsen av Hydros strategi, forretningsmodell og verdikjede, innsatsfaktorer, produkter, resultater og integrering av bærekrafts- forhold og bærekraftsrelaterte mål (SBM-1), er presentert i kapitlene Vår virksomhet og Resultater . Hydros identifiserte vesentlige bærekraftsforhold er presentert i avsnittet Vesentlighetsanalyse på neste side. Informasjon om hvordan Hydros forretningsmodell tilpasses for å håndtere vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (SBM-3) er presentert sammen i kapitlene for de respektive bærekraftstemaene. Antall ansatte etter geografisk område er rapportert i kapittelet Egen arbeidsstyrke . Inntekter etter IFRS 8-segmenter er presentert i note 1.4 til årsregnskapet . Beskrivelsen av Hydros styringsorganer (GOV-1) og deres arbeid med bærekraftsspørsmål (GOV-2) er inkludert i kapittelet Eierstyring og selskapsledelse. Integreringen av bærekraft i resultatbaserte insentivordninger (GOV-3) er beskrevet i lederlønnsrapporten . Delen om betalings- og garantibetingelser i note 5.1 til årsregnskapet inneholder informasjon om Hydros betalingspraksis (G1-6). En innholdsfortegnelse med ESRS-kravene som dekkes av bærekraftsrapport (IRO-2), er inkludert i vedlegg til den integrerte årsrapporten. Hydros GRI-indeks er tilgjengelig på Hydro.com/gri . Risikostyring og intern kontroll over bærekraftsrapporteringen Hydro vurderer regelmessig risiko og kontroller for bærekrafts- rapportering. Risikoene diskuteres med styrets revisjonsutvalg og Hydros valgte revisor, som gir attestasjon med moderat sikkerhet over bærekraftsrapporteringen. Den eksterne attestasjonen er risikobasert, og de eksterne revisorene gir tilbakemelding på sin vurdering av risikoer til styrets revisjonsutvalg og Hydros ledelse. Revisor gir også tilbakemelding til styret i forbindelse med styrets gjennomgang og godkjenning av den integrerte årsrapporten . Hydro er eksponert for risiko forbundet med ufullstendig eller inkonsekvent rapportering om vesentlige bærekraftsforhold, inkludert risiko forbundet med grønnvasking. Det er også risiko knyttet til fullstendighet, nøyaktighet og manuelle feil i rapporteringsprosessen fra innhenting av data fra flere systemer til selskapets system for rapportering. Hydro har utviklet og implementert en formalisert prosess for vesentlighetsvurderingen i integrer t årsrapport 2024. Vesentlige bærekraftsforhold dekkes av Hydros manual for bærekrafts- rapportering, som formaliserer roller, ansvar og definisjoner for informasjonen som rapporteres i bærekraftsrapporteringen. Hydro har også implementert kontroller basert på vurderingen av risikoer i rapporteringsprosessen, inkludert analytiske kontroller for kvantitative og kvalitative data i bærekraftsrapporteringen som gjennomføres av forretningsområdene, konsernfunksjoner og Hydros rapporteringskomité, samt tilgangskontroller og automatiserte kontroller i systemene for bærekraftsrapportering . Hydros eksterne revisor utfører også testing av bærekraftsrapport- eringen som del av attestasjonen med moderat sikkerhet som revisor gir over bærekraftsrapporten. Kontrollaktivitetene som utføres av den eksterne revisoren er beskrevet i revisors rapport . Interessenters synspunkter og perspektiv Involvering av Hydros interessenter hjelper selskapet å forstå hva som forventes, hva som er viktig for dem, hvordan Hydro påvirker dem og hvordan Hydro kan løse felles utfordringer. Hydro rådfører seg med berørte interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere vesentlige sosiale, helsemessige, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske påvirkninger knyttet til våre aktiviteter og forretningsrelasjoner. Dialog med berørte interessenter bidrar til handlingsplaner for å håndtere Hydros påvirkning, og synspunktene til berørte interessenter er integrert i rapporteringen om bærekraftstemaer til Hydros ledelse. Hydro etterstreber å opptre på en etisk og transparent måte, og innhenter synspunkter fra interesserte parter med sikte på en felles forståelse av beslutningene som tas, slik at selskapet kan opptre med integritet i alt det gjør . Hydros interessentdialog omfatter representanter for berørte interessenter, som fagforeninger, samarbeidsutvalg, lokale samfunnsgrupper og ikke-statlige organisasjoner, leverandører, forretningspartnere, kunderepresentanter og bransjeforeninger. Hydro samarbeider med eksperter på bærekraft fra akademia, og engasjerer aktivt brukerne av selskapets bærekraftrapport, som myndigheter, banker og investorer i dialog om Hydros bærekraftsambisjoner og fremdrift mot målsetninger for bærekraft . Informasjon om Hydro s involvering av berørte interessenter er beskrevet i kapitlene Egne arbeidstakere , Arbeidstakere i verdikjeden og Berørte samfunn . Interessentenes involvering organiseres både på bedriftsnivå og i forretningsområdene gjennom lokale samfunnsmøter, bilateral involvering av individuelle interessenter, nasjonale og internasjonale møter med flere interessenter og gjennom bransjeforeninger. Alle forretningsområder har et forum for dialog mellom ledelsen og tillitsvalgte eller ansatterepresentanter . Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Interessentdialog i Hydro Marked Eiere ● Vare- og aksjemarkeder ● Konkurrenter ● Kunder ● Forsikring og bank ● Partnere og joint ventures ● Leverandører ● Andre forretningsforbindelser ● Eiere og aksjonærer ● Den norske stat ● Finansmarkedet ● Analytikere ● Tradere ● Meglere ● Ratingbyråer Samfunn Interne interessenter ● Akademia ● Myndigheter ● Bransjeforeninger ● Lobbygrupper ● Lokalsamfunn ● Media ● Nasjonale og internasjonale fagforeninger ● NGOer ● Politikere ● Offentlige etater ● Tilskuddsordninger ● Styret ● Ansattesrepresentanter ● Ansatte Aktsomhetsvurderinger for bærekraft Alle vesentlige bærekraftsspørsmål er vurdert i definisjonen av Hydros overordnede strategi. Den overordnede strategien støttes av spesifikke strategier om klimaendringer, miljø og mennesker. Bærekraft er integrert i insentiver og godtgjørelse av konsernledelsen (ELT). Hydros resultater knyttet til mål for klima og natur utgjør fire prosent av konsernsjefens kortsiktige insentivordning og to prosent eller mer av de kortsiktige insentivordningene for øvrige medlemmer av konsernledelsen. I 2024 vil CEO motta en klimarelatert bonus tilsvarende 2 prosent av grunnlønnen. Se Hydros lederlønnsrapport for mer informasjon om insentivordninger og godtgjørelse . Krav til aktsomhetsvurderinger og risikostyring for bærekraft, i tråd med Hydros bærekraftstrategier, er forankret i forretningsprosesser gjennom Hydros retningslinjer, direktiver og prosedyrer , inkludert Hydros menneskerettighetspolicy, Hydros etiske retningslinjer og etiske retningslinjer for leverandører, samt Hydros prosedyrer for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bærekraft i leverandørkjeden, miljøstyring, vannforvaltning, HMS-risikostyring, sosialt ansvar, og bærekraft i nye prosjekter og store endringer i eksisterende anlegg. Bærekraftsrapporteringen gir for hvert vesentlige bærekraftsspørsmål en oversikt over risikovurdering og aktsomhetsvurderinger i tilknytning til hvert bærekraftstema, samt Hydros vurdering av identifiserte negative påvirkninger, tiltak for å håndtere identifiserte påvirkninger og resultatene av disse tiltakene . Ved planlegging av nye prosjekter, større utviklingsprosjekter eller større utvidelser er det et krav å vurdere miljømessig og sosial påvirkning. Hydro følger standarder som IFC Performance Standards, Ekvator-prinsippene og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette omfatter blant annet prinsippet om fritt og informert forhåndssamtykke når urfolk og tradisjonelle folkegrupper er involvert. Konsekvensanalysene følger kravene til informasjon, konsultasjon og analyse av prosjektets innvirkning på miljø og samfunn, inkludert menneskerettigheter, og inkluderer handlingsplaner og forslag til tiltak. Vesentlighetsanalyse Hydro analyserer vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter i henhold til ESRS-konseptet og kravene til dobbel vesentlighet. Analysen valideres av Hydros rapporteringskomité og godkjennes av styret. Vesentlighetsanalysen er basert på innspill fra Hydros spesialister for klima, miljø, samfunnsansvar, helse og sikkerhet, kommunikasjon og investorrelasjoner , kompensasjon, mangfold, inkludering og tilhørighet, etterlevelse, forretningsetikk og risikostyring, samt innspill fra finans-, risikostyring - og bærekraftsfunksjoner i hvert forretningsområde. Involvering av risikostyringsressursene i vesentlighetsanalysen støtter identifisering og videre evaluering av bærekraftsrelaterte påvirkninger og risikoer . Interessenters perspektiver er integrert i vesentlighetsvurderingen som er oppdatert årlig. Hydros gruppefunksjoner og forretningsområder oppsummerer tilbakemeldinger de har fått gjennom dialog med berørte interessenter, bærekraftseksperter og brukere av Hydros selskaps - og bærekraftsrapportering. Påvirkningsvesentlighet vurderes basert på faktiske og potensielle, positive og negative bærekraftspåvirkninger fra Hydros egne aktiviteter og/eller forretningsforbindelser i oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Analysen av påvirkninger er i samsvar med GRI- standardene og OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct . Påvirkningsvesentlighet vurderes ut fra alvorlighetsgraden og sannsynligheten for at påvirkningen oppstår. Ved vurdering av om en påvirkning anses som vesentlig, anvendes de etablerte konsekvensskalaene i Hydros globale direktiv for risikostyring. For miljøpåvirkninger anvendes også skalaene for miljøkonsekvenser i Hydros veiledning for håndtering av HMS-hendelser. For menneskerettighetspåvirkninger anvendes veilederen for vurdering av alvorlighetsgraden av menneskerettighetspåvirkninger definert i ICMM Human Rights Due Diligence Guidance . Finansiell vesentlighet vurderes basert på risiko for negative omdømmemessige, finansielle eller kommersielle konsekvenser for Hydro i tilknytning til bærekraft, samt potensielle bærekraftsrelaterte oppsiderisikoer, eller muligheter, for Hydro. Vesentligheten av risikoer og muligheter vurderes basert på sannsynligheten for og omfanget av forventede effekter på Hydros resultater, finansielle stilling, kontantstrøm, tilgang til finansiering eller kapitalkostnader . Alle identifiserte bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter, herunder bærekraftsrelaterte risikoer som er et resultat av Hydros potensielle bærekraftsrelaterte påvirkninger eller avhengigheter, som anses som vesentlige for berørte interessenter eller brukere av Hydros bærekraftserklæringer, er presentert på de neste fire sidene og er beskrevet i bærekraftserklæringen. Disse bærekraftsrelaterte risikoene er prioritert på samme måte som øvrige risikoer Hydro er eksponert for; men ikke alle bærekraftsrelaterte risikoer i bærekraftsrapporteringen er imidlertid spesifikt fremhevet i Hydros samlede risikoprofil, som er beskrevet i delen Risikostyring . Hydros bærekraftsrapport inneholder separate kapitler om alle vesentlige bærekraftsforhold som dekkes av ESRS. I tillegg har Hydro inkludert ett Hydro -spesifikt bærekrafttema: Nedstenging og opprydding . Kapitlet for hvert vesentlig bærekraftsspørsmål inkluderer en beskrivelse av Hydros bærekraftskontekst og betydning (“hvorfor det er viktig”). Kapitlene inkluderer også en del om “vår tilnærming”, som presenterer Hydros aktsomhetsvurderinger og interessentdialog om identifiserte IRO -er for bærekraftstemaet, samt relevante opplysninger om retningslinjer, strategi, tiltak, mål og målinger i tilknytning til bærekraftsemnet . Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vesentlig tema: Klimaendringer Relatert til Risk 1, Risk 2, Risk 4, Risk 5, Risk 6. Risk 7 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Negativ påvirkning på klimaendringer forbundet med klimagassutslipp fra bruk av fossil energi, samt prosessutslipp fra produksjon av primæraluminium. Påvirkning på klima via verdikjeden basert på karbonavtrykket av råmaterialer som Hydro er avhengig av i produksjonsprosessene. Positiv påvirkning på reduksjon av klimaendringer forbundet med produksjon av fornybar energi, utvikling av nye fornybare energikilder og produksjon av lavkarbon primær og sekundær aluminium. Vesentlige risikoer og muligheter Overgangsrisikoer knyttet til karbonavgifter, avhengighet av elektrisitet og utvikling av teknologier for produksjon av primæraluminium med nær nullutslipp. Fysisk risiko forbundet med endringer i nedbørsmønster, flom, knapphet på vann eller andre naturressurser, og variasjoner i havnivå, uvær og temperaturendringer. Markedsmuligheter forbundet med høyere pris for levering av aluminiumsprodukter med lavere karbonutslipp og Hydros produksjon av strategiske innsatsfaktorer til teknologier som muliggjør overgangen til en netto nullutslippsøkonomi. Muligheter knyttet til utvikling av nye fornybare energikilder. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og måler påvirkning på klimaendringene ved å beregne og håndtere klimagassutlipp fra all virksomhet. Alle eksisterende verk og planlagte prosjekter er screenet og alle klimagassutlipp fra energiforbruk og elektrolyseprosesser er beregner . Vesentlige klimagassutslipp i Hydros verdikjede er identifisert og beregnet basert på veiledningen fra International Aluminium Institute. Overgangsrisiko og -muligheter er vurdert i ulike scenarioer for teknologisk, regulatorisk og politisk utvikling og markeder som er i tråd med et 1,5-graders scenario. Relevante overgangsrisikoer er identifisert gjennom løpende interessentinvolvering. Eiendeler og forretningsaktiviteter er screenet for overgangsrisiko og kompatibilitet med et 1,5-graders scenario som del av den helhetlige risikostyringen og strategiprosessen . Klimarelatert fysisk risiko er vurdert ved bruk av modeller for fremtidige værmønstre og deres påvirkning på Hydros fabrikker i ulike scenarier fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), i årene 2030, 2040 og 2050. Interessentinvolvering Hydro engasjerer ulike interessenter på klimarelaterte temaer, herunder bransjeforeninger, internasjonale standardsettere, samt regionale innstitusjoner som EU. I land hvor Hydro har vesentlig virksomhet, som Brasil, Norge og USA, engasjerer Hydro også lokale interessenter på klimarelaterte temaer . Hydro engasjerer og inngår partnerskap med kunder i ulike bransjer for å levere lavkarbon aluminium og for å utvikle løsninger for lavkarbon produkter. Vesentlig tema: Forurensning Relatert til Risk 1, Risk 4, Risk 7, Risk 15. Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Potensielle negative påvirkninger forbundet med utilsiktede utslipp eller ulykker som resulterer i utslipp til luft eller vann fra aluminaraffinering og produksjon av primæraluminium. Potensiell negativ påvirkning forbundet med utslipp til luft eller vann i Hydros leverandørkjede for råmaterialer og energi. Vesentlige risikoer og muligheter Risikoer forbundet med strengere regulering av utslipp til luft eller vann i verdikjeden for aluminium . Potensielle hendelser som utløser oppryddings- eller saneringskostnader, rettslige kostnader, bøter eller andre rettslige sanksjoner. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer potensiell påvirkning av all virksomhet ved å vurdere risiko for utilsiktede utslipp, lekkasjer eller andre utilsiktede hendelser. Utslipp til luft og vann fra virksomheten i verdikjeden for aluminium monitoreres basert på EUs Best Available Techniques Reference documentation (BREF) for ikke-jernholdige metallindustrier. Hydro har etablert handlingsplaner for kontroller for å håndtere potensiell påvirkning av utslipp, som for eksempel sølbegrensning og lagringsbassenger . Alle miljøhendelser er klassifisert basert på potensiell og faktisk påvirkning; alle vesentlige hendelser og alle vesentlige utslipp over grenseverdiene i EUs Pollutant Release and Transfer Register (E-PRTR), er rapportert i kapittelet om forurensning. Interessentinvolvering Hydro engasjerer reguleringsmyndigheter , lokale myndigheter og samfulnn direkte i tilknytning til selskapets håndtering av miljø og potensielle hendelser som kan medføre forurensning . Potensielt berørte interessenter og lokalsamfunn kan bruke Hydros varslingskanal, AlertLine, for å rapportere problemstillinger knyttet til miljø eller sosiale forhold i tilknytning til Hydro. Hydro engasjerer også sivilsamfunnet på miljøtemaer, for eksempel gjennom Hydros medlemskap i World Economic Forums Alliance for Clean Air, for å promotere kollektiv handling for å redusere luftforurensning, og gjennom samarbeid med Stockholm Environment Institute for å utforme oversikt og baselines for industriens vesentlige utslipp til luft. Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vesentlig tema: Vann Relatert til Risk 6 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Potensiell negativ påvirkning fra ferskvannsbruk på lokale vannressurser. Positiv påvirkning på flomkontroll fra regulerte vannforekomster. Vesentlige risikoer og muligheter Risikoer forbundet med vanntilgjengelighet for strømproduksjon, kjøling, drift eller transport/logistikk i verdikjeden. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer potensiell påvirkning på vann ved å monitorere vannuttak og vannbruk ved alle fabrikker. Hydro følger International Council on Mining & Metals’ (ICMM) standarder og krav for måling og rapportering av vannbruk og kvaliteten på utslipp av vann. Hydro bruker verktøyet WRI Aqueduct for å analysere Hydros påvirkning på ferskvann i områder med vannmangel. Hydros fabrikker er screenet for vannrelaterte risikoer, og utformer planer for å håndtere vann med målsettinger i lys av den lokale konteksten for å addressere identifiserte risikoer. Interessentinvolvering Hydro engasjerer reguleringsmyndigheter, lokale myndigheter og lokalsamfunn direkte om vannrelaterte problemstillinger. Myndighetene følger opp vannforekomster i tilknytning til virksomheten innen vannkraft i Norge gjennom regional e vannplaner, i tråd med EUs Water Framework Directive. Vesentlig tema: Biologisk mangfold og økosystemer Relatert til Risk 1, Risk 4, Risk 15, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Påvirkninger knyttet til arealbruksendring i gruvedrift og utvikling av ny fornybar energi, samt påvirkninger fra vannbruksendring innen vannkraft. Påvirkninger forbundet med utslipp av drivhusgasser og potensielle forurensningshendelser ved aluminaraffinering og produksjon av primæraluminium. Påvirkninger i verdikjeden knyttet til innkjøp av energi og råmaterialer. Potensiell påvirkning forbundet med introduksjon av fremmede arter som følge av transport av materialer til og fra Hydros virksomhet. Vesentlige risikoer og muligheter Risikoer forbundet med endrede forskrifter eller forventninger til påvirkningen på drivere for tap av biologisk mangfold, inkludert arealbruksendring, vannbruk, klimaendringer og forurensning. Risikoer forbundet med Hydros avhengighet av økosystemtjenester for vannbruk, flom- og stormbeskyttelse, massestabilisering og erosjonskontroll. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer påvirkning, avhengighet, risiko og muligheter knyttet til biodiversitet i egen drift og i verdikjeden i tråd med LEAP- metodikken. Hydro utfører miljøkonsekvensutredninger for drift, nye prosjekter, og i tilknytning til oppkjøp og sammenslåinger. Vurderingene identifiserer potensiell påvirkning på biodiversitet og økosystemer i virksomhetens innflytelsesområde og vurderer vesentligheten av potensielle påvirkninger for virksomheten, miljøet og berørte lokalsamfunn. Konsekvensvurderingene skal også identifisere og beskrive prioritert biodiversitet eller øksosystemer som befinner seg innenfor virksomhetens innflytelsesområde og vurdere virksomhetens livssyklus, inkludert nedstengning. Faktiske påvirkninger er monitorert ved å måle påvirkning fra arealbruksendring på lokal biodiversitet og lokale økosystemer. Virksomhet i sensitive områder, deres potensielle påvirkning og and mitigerende tiltak er rapportert i kapittelet om biodiversitet. Hendelser som resulterer i utslipp er vurdert og klassifisert i henhold til faktisk og potensiell påvirkning. Påvirkning fra vannuttak og utslipp er estimert ved bruk av en livssyklusmodell. Interessentinvolvering Hydro engasjerer lokale myndigheter og lokalsamfunn direkte på temaer knyttet til biodiversitet og økosystemer, herunder påvirkning på rekreasjon , fra virksomheten såvel som i planlegging og gjennomføring av nye prosjekter. Hydro støtter Biodiversity Research Consortium Brazil-Norway (BRC) for å bidra til Hydros kunnskap og sikre en vitenskapelig forankret tilnærming til håndtering av biodiversitet og rehabilitering av skogsområder. Hydro har også etablert et partnerskap og engasjerer aktivt to Brasilianske NGO-er i Pará, Brasil, om bevaring og bærekraftig utvikling av Amazonas. Hydro engasjerer International Hydropower Association, Fornybar Norge og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) for å ta en vitenskapelig tilnærming til håndtering av påvirkning på biodiversitet fra virksomheten innen vannkraft. Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vesentlig tema: Ressursbruk og sirkulær økonomi Relatert til Risk 1, Risk 2, Risk 3 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Verdikjedepåvirkninger forbundet med Hydros avhengighet av råmaterialer for aluminaraffinering og produksjon av primæraluminium. Påvirkninger forbundet med avgangsmasse fra gruvedrift, bauxittrester fra aluminaraffinering og avfall fra virksomhet i verdikjeden for aluminium. Vesentlige risikoer og muligheter Risiko forbundet med Hydros bruk av råmaterialer i en konsentrert verdikjede for aluminium. Muligheter forbundet med å ha en integrert verdikjede med sporbar og sikker materialforsyning, inkludert resirkulert aluminium, og muligheter knyttet til utvikling av mer sirkulære produksjonsmetoder i verdikjeden for aluminium. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer påvirkning, risiko og muligheter knyttet til ressursforbruk og sirkulærøkonomi ved å måle ressursforbruk, avgangsmasser og avfall fra virksomheten, herunder omfatter energi og råmaterialer som brukes i produksjonsprosesser, resirkulert innhold i innsatsfaktorer, og generering av avgangsmasse, bauxittrester og avfall fra virksomheten, såvel som hvilke metoder som anvendes for håndtering og avhending av ulike avfallsstrømmer. Interessentinvolvering Hydro har strategiske partnerskap med flere kunder for å designe mer bærekraftige produkter. Selskapet engasjerer bransjeforeninger, standardsettere og lokale interessenter i land hvor det har vesentlig virksomhet, samt regionale institusjoner som EU, på temaer knyttet til miljømessige og sosiale konsekvenser av ressurs- forbruk. Hydro engasjerer lokale myndigheter og lokalsamfunn direkte i tilknytning til håndtering av avgangsmasser og bauxittrester via inspeksjoner, og tredjeparts revisjoner. Hydro har flere kommersielle partnere og støtter forskningsprosjekter knyttet til håndtering og bruk av bauxittrester, og har etablert partnerskap for å utvikle mer sirkulære løsninger for andre avfallsstrømmer. Vesentlig tema: Nedstenging og opprydding Relatert til Risk 1, Risk 4, Risk 15, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Potensielle hendelser eller uhell som kan påvirke helse og sikkerhet for mennesker eller miljøet i nærheten av gamle industrianlegg. Vesentlige risikoer og muligheter Risikoer forbundet med forpliktelser eller endrede forventninger til forvaltning av avgangsmasseanlegg og nedlagte industriområder, gjenoppretting eller sanering av vannområder eller landområder, eller fremtidige forpliktelser i forbindelse med stenging og opprydding av industriområder. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer påvirkning og risiko via kontinuerlig vurdering av nedstengte lokasjoner og nedstengt industrivirksomhet. Lokasjoner er screenet for potensielle påvirkninger og risikoer, og landområder og vannforekomster testes for forurensning . Hydros legacyprosjekt har også utviklet en metodikk for å vurdere risikoer knyttet til nedstengt virksomhet og deres potensielle finansielle konskvenser for Hydro. Interessentinvolvering Potentialt berørte interessenter er engasjert direkte og via lokale medier, og blir informert og konsultert hvis potensielle påvirkninger har blitt identifisert. Lokale myndigheter og NGO-er er også engasjert i konsekvensutredninger, og for å identifisere potensielle risikoer for miljø eller samfunn. Vesentlig tema: Egen arbeidsstyrke Relatert til Risk 10, Risk 13, Risk 14, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Potensielle personskader, yrkessykdommer eller dødsfall. Potensielle hendelser med diskriminering eller trakassering. Positive påvirkninger forbundet med jobbskaping, ansattes personlige og karrieremessige utvikling og velferdsgoder. Vesentlige risikoer og muligheter Risiko forbundet med dødelige eller livsendrende ulykker. Risiko forbundet med faktiske eller påståtte hendelser med diskriminering, trakassering eller andre brudd på ansattes rettigheter. Muligheter forbundet med å bli oppfattet som en attraktiv og ansvarlig arbeidsgiver. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer påvirkning og risiko ved å bruke medarbeiderundersøkelser, varslingskanalen AlertLine, analyser av hendelser som har berørt medarbeidere, nettverk for helse og sikkerhet, og jevnlige medarbeidersamtaler som håndteres av lederne i linjen. Interessentinvolvering Hydro engasjerer sine ansatte om helse og sikkerhet via jevnlige møter i nettverk for helse og sikkerhet i de ulike forretningsområdene. Ansatte engasjeres om temaer knyttet til mangfold og inkludering via medarbeider- undersøkelser og en rekke initiativer som promoteres av medlemmer i konsernledelsen. Innhold Generell informasjon 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vesentlig tema: Arbeid stakere i verdikjeden Relatert til Risk 10, Risk 13, Risk 14, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Potensielle dødsulykker eller livsendrende ulykker eller brudd på arbeidernes rettigheter i verdikjeden. Potensielle hendelser som resulterer i brudd på menneskerettighetene til arbeidstakere i verdikjeden. Positiv påvirkning knyttet til jobbskaping i verdikjeden og involvering av leverandørene om standarder for arbeidernes rettigheter, inkludert helse- og sikkerhet. Vesentlige risikoer og muligheter Risiko forbundet med dødelige eller livsendrende ulykker som involverer arbeidstakere i verdikjeden. Risikoer forbundet med faktiske eller påståtte hendelser med diskriminering, trakassering eller andre brudd på arbeidernes rettigheter i verdikjeden. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer påvirkning helse, sikkerhet og arbeidstakers rettigheter for kontraktører etter sam me metode som Hydros egne ansatte. Påvirkning og risiko knyttet til andre arbeidstakere i verdikjeden identifiseres og vurderes via aktsomhetsvurderinger for leverandører ved bruk av data om iboende risiko for spesifikke geografier og bransjer. For å vurdere og håndtere risiko for negativ påvirkning gjennomføres ytterlige aktsomhetsvurderinger, screeninger, direkte dialog og leverandørrevisjon for leverandører som er klassifisert som høy eller medium risiko, og det utformes korrigerende handlingsplaner for å håndtere residualrisiko. Interessentinvolvering Kontraktører som arbeider på Hydros fabrikker og verk engasjeres direkte om standarder for helse og sikkerhet, på samme måte som Hydros ansatte. Andre potensielt berørte arbeidstakere i verdikjeden engasjeres indirecte via Hydros krav og forventninger til arbeidstakernes rettigheter, slik de er beskrevet i Hydros Supplier Code of Conduct. Vesentlig tema: Berørte lokalsamfunn Relatert til Risk 10, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Potensielle hendelser som påvirker menneskerettighetene i lokalsamfunn. Mulige ulykker som påvirker helsen og sikkerheten til mennesker i lokalsamfunn negativt. Positiv påvirkning ved å bidra til robuste lokalsamfunn og kompetanse og jobber for fremtidens lavkarbonøkonomi. Vesentlige risikoer og muligheter Risikoer forbundet med ulykker som påvirker helse og sikkerhet, og risikoer forbundet med faktiske eller påståtte hendelser som påvirker rettighetene til mennesker i berørte lokalsamfunn på tvers av verdikjeden. Muligheter forbundet med å bli oppfattet som et hjørnesteins- selskap i lokalsamfunnene der Hydro har virksomhet. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer påvirkning og risiko ved å kartlegge den lokale konteksten og overgangsrisikoen i samfunnene hvor Hydro har virksomhet, ved å bruke data om iboende risiko for negativ påvirkning basert på geografi og bransje. Potensielle påvirkninger på menneskerettigheter vurderes ytterligere via direkte dialog med potensielt berørte interessenter for å forstå hva som forventes av selskapet, hva som er viktig for lokalsamfunnet, og hvordan Hydro kan påvirke lokale interessenter og bidra til å løse felles utfordringer. Interessentinvolvering Potensielt berørte interessenter i lokalsammfunnet engasjeres direkte via interessentdialog og via lokale medier, og informeres og konsulteres hvis potensielle påvirkninger har blitt identifisert. Lokale myndigheter og NGO-er engasjeres også i konsekvensutredninger og for å identifisere potensielle påvirkninger og risikoer. Vesentlig tema: Forretningsførsel Relatert til Risk 8 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring Vesentlig påvirkning Vesentlige risikoer og muligheter Risiko forbundet med faktiske eller påståtte brudd på forskrifter, standarder eller interessenters forventninger til forretningsførsel. Muligheter knyttet til ansvarlig forretningsførsel. Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Hydro identifiserer og vurderer iboende risiko for korrupsjon og andre problemstillinger knyttet til forretningsførsel ved bruk av statistikk for korrupsjon og andre screeningverktøy, og vurderer potensielle påvirkninger og risikoer i aktsomhetsvurderinger knyttet til leverandører og andre forretningspartnere. Hydro monitorerer hendelser knyttet til forretningsførsel via saker som rapporters til linjen, ledelsen, støttefunksjoner, Hydros varslingskanaler AlertLine og CanalDireto, via kvartalsvis og årlig rapportering om etterlevelse fra forretningsområdene, og informasjon som samles inn av Hydros compliance-avdeling. Interessentinvolvering Hydro engasjerer eiere og den norske stat vedrørende problemstillinger knyttet til etterlevelse og forretningsførsel i kvartalsvise møter. Hydro engasjerer også lokale myndigheter, sivilsamfunn, bransje- foreninger, og andre selskaper på problemstillinger knyttet til forretningsførsel. Hydro har et partnerskap med Transparency International Norway, er medlem av Maritime Anti-Corruption Network, og har signert Business Pact for Integrity and Against Corruption i Brasil. Hydro er medlem av International Council on Mining and Metals (ICMM) og deltar i utviklingen av praksis for miljømessige og sosiale forhold i bransjen. Hydro er også medlem og var med på stifte Aluminium Stewardship Initiative (ASI). Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Klimaendringer Hvorfor det er viktig Hydros industrielle prosesser genererer utslipp av drivhusgasser (GHG) som bidrar til klimaendringer, hovedsakelig på grunn av energien som brukes i aluminaraffinering og produksjon av primæraluminium, og prosessutslippene fra elektrolyseprosessen i produksjon av primæraluminium. Hydros virksomhet avhenger også av tilførsel av energi og materialer som er forbundet med klimagassutslipp i Hydros verdikjede. Samtidig bidrar Hydro betydelig til å redusere klimaendringene gjennom selskapets produksjon av fornybar energi, primæraluminium med lavt karbonutslipp og resirkulert aluminium fra forbrukerskrap. Aluminiumet Hydro produserer er også en strategisk viktig innsatsfaktor til mange teknologier som muliggjør overgangen til en netto null-økonomi, inkludert utviklingen av fornybar energi. Hydro er eksponert for klimarelatert risiko som akutte eller kroniske endringer i nedbørsmønster, flom, knapphet på vann eller andre naturressurser, og variasjoner i havnivå, uvær og temperaturendringer. Slike risikoer kan påvirke integriteten til Hydros eiendeler eller forårsake forstyrrelser i Hydros virksomhet eller verdikjede. 1 Basert på Hydros avkarboniseringsstrategi. Se note E1.1 for informasjon for mer informasjon om metodikk for beregning av klimagassutslipp. Overgangen til en lavkarbonøkonomi kan også utgjøre en risiko for Hydro, inkludert høyere kostnader for klimagassutslipp og produksjon, eller endringer i markedsprisene for aluminiumsbaserte produkter. Overgangen til en 1,5-graders økonomi skaper imidlertid også betydelige muligheter for Hydro. Aluminium er med å muligjøre overgangen fra fossilt brensel og andre aktiviteter som genererer drivhusgasser. Etterspørselen etter aluminium i sektorer som fornybar energiproduksjon, transport og elektrifisering forventes å øke etter hvert som selskaper, stater og samfunn arbeider for å nå sine forpliktelser om å redusere klimagassutslipp. Aluminium kan spare betydelige mengder energi og klimagassutslipp i bruksfasen på grunn av sin lave vekt, og bygningsfasader i aluminium kan føre til lavere driftskostnader og gjøre det mulig for bygninger å generere like mye energi som de bruker under drift. I tillegg har Hydro mål om å hjelpe andre sektorer med avkarbonisering og omstilling til en lavkarbonøkonomi ved å bruke sels kapets industri- og energikompetanse til å utvikle fornybare energikilder som vannkraft, vind og sol. Mål og ambisjoner 10% Reduksjon i Scope 1 og 2 klimagassutslipp innen 2025 30% Reduksjon i Scope 1 og 2 klimagassutslipp innen 2030 Netto null Scope 1 og 2 klimagassutslipp innen 2050 eller tidligere 30% Reduksjon i oppstrøms Scope 3 klimagassutslipp per tonn aluminium innen 2030 Resultater 16,1% Reduksjon i Scope 1 og 2 klimagassutslipp, sammenlignet med 2018-baselinje 1) 8,98 Millioner tonn lokasjonsbaserte Scope 1 and 2 klimagassutslipp, etter eierandel 1,52 Tonn Scope 1 og 2 klimagassutslipp per tonn aluminium, fra elektrolyseprosessen 11,08 Millioner tonn oppstrøms Scope 3 klimagassutslipp, etter eierandel Hydros tilnærming Hydro identifiserer og måler påvirkningen på klimaendringene ved å beregne og håndtere selskapets klimagassutslipp fra alle selskapets operasjoner og fra vesentlige deler av verdikjeden. Hydros metoder er tilpasset internasjonale standarder, inkludert Greenhouse Gas Protocol og bransjestandarder fra International Aluminium Institute (IAI). Hydro engasjerer seg også med et bredt spekter av interessenter i klimarelaterte spørsmål, inkludert bransjeorganisasjoner, internasjonale standardsettere og lokale interessenter i land der selskapet har betydelig virksomhet, som Norge, Brasil og USA, samt med regionale strukturer som EU. Strategi og overgangsplan Hydros klimastrategi og overgangsplan er en integrert del av den overordnede forretningsstrategien. Hydros netto null-ambisjoner er basert på en vellykket overgang til et 1,5-graderssamfunn, og er i tråd med klimaforskningen og Parisavtalen. Hydros klimastrategi består av tre pilarer: Målet er å redusere klimapåvirkningen fra virksomheten og skape forretningsmuligheter ved å hjelpe selskapets kunder og samfunnet å gjøre det samme: • Netto null Hydro: Redusere Scope 1 og 2 klimagassutslipp med 30 prosent innen 2030 og bli et netto null Hydro innen 2050 eller tidligere; • Netto null produkter: levere netto null produkter til våre kunder og redusere oppstrøms klimagassutslipp i Scope 3 per tonn aluminium med 30 prosent innen 2030; • Netto null samfunn: bruk vår industri - og energikompetanse til å bidra til overgangen til et netto null samfunn. Klimastrategien er knyttet til konsernledelsens godtgjørelse, og følges opp som en av konsernsjefens kvartalsvise KPI-er. Se Rapport om godtgjørelse til ledende personer for mer informasjon. Hydros konsernledelse har ansvaret for Hydros resultater og implementering av klimastrategien. Alle betydelige investeringsbeslutninger vurderes basert på deres innvirkning på Hydros klimastrategi i henhold til Hydros retningslinjer for å redusere Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg klimaendringer. En grundig beskrivelse av Hydros klimarelaterte påvirkninger og hvordan Hydro arbeider med å forebygge, redusere og utbedre disse, finnes i publikasjonen “Posisjonere Hydro for et rettferdig og grønt skifte ” fra 2025. Netto null Hydro Netto null Hydro er vår ambisjon om å redusere klimagassutslippene fra egen virksomhet og nå netto null klimagassutslipp innen 2050 eller tidligere. For å konkretisere denne ambisjonen har Hydro utarbeidet en langsiktig teknologi- og avkarboniseringsplan for hvordan direkte og indirekte klimagassutslipp kan reduseres med 10 prosent innen 2025 og 30 prosent innen 2030, fra 2018-baselinje. 1 Den langsiktige teknologi- og avkarboniseringsplanen er godkjent av konsernledelsen. Hydro har et teknologistyre som består av medlemmer fra Hydros konsernledelse, som beslutter retning og prioriteringer på teknologiområdet. Forretningsområdene har ansvar for egen teknologiutvikling og for gjennomføring av sin teknologistrategi. Hydros teknologistab arbeider for å sikre en helhetlig og langsiktig tilnærming til Hydros strategi og dagsorden for teknologi. Hydros avkarboniseringsplan tar for seg faktiske reduksjoner av klimagassutslipp, og ambisjonen er å nå reduksjonsmålene uten å bruke karbonkompensasjon. Endringer i Hydros produksjonsportefølje påvirker selskapets avkarboniseringsplan. Hydro opprettholder imidlertid et mål på 30 prosent innen 2030, og beregner baselinje på nytt etter endringer i porteføljen, slik at fremgangen mot målet gjenspeiler den faktiske innsatsen for avkarbonisering. Baselinje-utslippene fra 2018 er omtrent 10 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, inkludert direkte utslipp og indirekte utslipp fra kraftproduksjon (Scope 1 og 2). Baselinjen og de tilhørende måloppnåelsene tar hensyn til grønne kraftkjøpsavtaler, i motsetning til den rene lokasjonsbaserte metoden ( se note E1.1 ). Baselinje-sammensetningen for Hydros klimagassutslipp kan deles inn i fire kilder: ● Utslipp fra elektrolyseprosesser, som utgjør rundt 30 prosent av Hydros totale utslipp og er de utslippene som er vanskeligst å redusere. ● Klimagassutslipp fra naturgass som brukes i Hydros støperier, til gjenvinning og omsmelting av aluminium, ekstruderingsprosesser og anodeproduksjon, utgjør rundt 10 prosent av Hydros totale utslipp. ● Klimagassutslipp fra produksjon av den strømmen Hydro kjøper, såkalte Scope 2-utslipp, som utgjør ca. 35 prosent. ● Forbruk av fossilt brensel ved Alunorte aluminiumsraffineri, som utgjør ca. 25 prosent av Hydros totale utslipp. Teknologi og dekarboniseringsplan mot netto null -utslipp i 2050 Klimagassutslippp – basert på eierandel 1) Million tonn CO 2 e (% av 2018 baselin je utslipp 2) ) Status ● Overgang fra tungolje til naturgass ved Alunorte (~434 000 tonn CO 2 e reduksjon ved Alunorte 3) ) Ferdigstillelse Q4 2024 ● Tre x 60MW elektriske kjeler installert (~248 000 tonn CO 2 e reduksjon ved Alunorte 3) ) Ferdigstillelse Q4 2024 ● 2030: Potensial for å installere ytterligere fire elektriske kjeler og erstatte kull med biomasse, som fører til 70 prosent reduksjon ved Alunorte Pågående verifikasjon ● Fornybare kraftskjøpsavtraler (PPA) Pågående ● Forbedringer i smelteverksprosessen Pågående ● Støping, resirkulering, ekstrudering og andre forbedringer Pågående ● Biometan i støperiprossesen og anodeproduksjon (ved Sunndal) Implementering ● Utslippfri plasmateknologi for omsmelting (ved Sunndal) Pilottesting ● Bruke grønt hydrogen i støpeprosessen (ved Høyanger) Pilottesting ● Utforske teknologi for å avkarbonisere kalsinering i B&A Utforsker ● CO 2 -fri kjøpsavtaler (PPA) Kontinuerlig ● Utvikle HalZero teknologi med implementering i 2025 Industripilot innen 2030 ● Utvikle karbonfangst- og lagringsløsning for å avkarbonisere eksisterende smelteverk Industripilot innen 2030 ● Utvikle anoder med biomaterialblanding F&U ● Implementere karbonfjerning for å dekke eventuelle utslipp F&U 1) Scope 1 og scope 2. 2) 2018 justert referanseverdi etter-Alunorte transaksjonen 1. Desember 2023 3) Hydro egenkapitalandel Alunorte. Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro har deltatt i International Aluminium Institute (IAI) sitt arbeid for å utvikle muligheter for reduksjon av klimagassutslipp for produksjon av primæraluminium mot 2050 i samsvar med Parisavtalen. Analysen er basert på 1,5-gradersscenarioet til det Internasjonale Energibyrået (IEA) og IAIs analyser av etterspørselen i aluminiumsmarkedet og materialflyt. Hydros netto null-ambisjoner og avkarboniseringsplan er i tråd med IAIs utslippsreduksjonsbane for aluminiumssektoren og 1,5- gradersscenarioet. Når Science Based Target initiative (SBTi) har utviklet et sektorbasert rammeverk for avkarbonisering (SDA) for aluminiumssektoren, vil Hydro vurdere å verifisere selskapets klimastrategi mot SBTi. IAIs utslippsbaner mot 2050 Tonn CO 2 e per tonn primæraluminium Kilde: International Aluminium Institute (IAI), Hydros analyser Utslippsreduserende aktiviteter Bauksittutvinning og aluminaraffinering Hydros aluminaraffineri, Alunorte, er blant de mest energieffektive raffineriene i verden. I løpet av det siste tiåret har selskapet iverksatt en rekke prosjekter som prioriterer utslippsreduksjon gjennom en omfattende energiomstilling. Denne strategien inkluderer overgang fra tung fyringsolje til naturgass og inkorporering av biomasse som brenselkilde. Det pågående omstillingsprosjektet har som mål å erstatte tungolje med naturgass tidlig i 2025. Dette initiativet støttes ytterligere av installasjonen av elektriske kjeler, noe som markerer et betydelig fremskritt i raffineriets elektrifiseringsarbeid. Suksessen med dette prosjektet har banet vei for bygging av ytterligere to elektriske kjeler, som forventes å være i drift innen utgangen av 2024. Det anslås at drivstoffbytte til naturgass og de elektriske kjelene vil redusere utslippene med totalt 1 100 000 tonn CO 2 e når de er ferdige, og bidra til utviklingen av kritisk infrastruktur som gagner regionen. Omstillingsprosjektet i tillegg til flere elektriske kjeler vil tilsammen redusere klimagassutslippene i Alunorte med 70 prosent mot 2030. Alunorte er også i prosess med å ta i bruk biomasse og bruker for øyeblikket en blanding av frømasse fra açaíbær og kull, med planer om å gå over til kjeler som drives utelukkende på biomasse. Videre etablerer raffineriet sol- og vindparker nordøst i Brasil for å dekke energibehovet på en mer bærekraftig måte og redusere avhengigheten av tredjeparts energileverandører innen 2025. Alunorte og Albras samarbeider med Rein for å sikre tilgang til fornybar strøm og forsyning til fabrikkene. MPSA (Paragominas bauksittgruve) forfølger sine utslippsreduksjonsmål gjennom viktige initiativer som fokuserer på fornybar energi og oppgradering av utstyrsparken. For å håndtere utslippene fra sin primære kilde, går MPSA over til kjøretøy som går på strøm eller biodrivstoff, og bruker for tiden to elektriske lastebiler med planer om å legge til ytterligere. I tillegg har enheten lansert et pilotprosjekt for å forbedre energieffektiviteten gjennom fornybar energi ved å integrere solcellepaneler på vanntanker. Dette prosjektet har som mål å utvikle mer bærekraftig energi på stedet og samtidig minimere vannfordamping. Produksjon av primæraluminium Mot 2050 utforsker Hydro forskjellige muligheter til netto nullutslipps produksjon av primæraluminium, inkludert Hydros egenutviklede HalZero-teknologi for nye smelteverk, CO 2 -fangst ved eksisterende smelteverk og oppskalering av bruken av forbrukerskrap. Se avsnittet netto null-produkter for informasjon om disse teknologiene. Hydro utforsker også alternativer for å erstatte fossil energi i støperiene og i anodeproduksjonen. Dette inkluderer et biometanprosjekt på Sunndal som vil redusere utslippene med 20 000 tonn CO 2 e hvert år, og testing av utslippsfri plasmateknologi for å muliggjøre elektrifisering av omsmeltingsprosessen i støperier ved å bruke den samme fornybare energien som driver Hydros primære smelteverk. I 2023 produserte Hydro verdens første vellykkede batch av resirkulert aluminium med grønt hydrogen som energikilde ved støperiet i Navarra i Spania. I 2024 besluttet Hydro å fortsette prosjektet med en treårig pilot for grønt hydrogen ved resirkuleringsanlegget i Hydro Høyanger. I pilotprosjektet vil Hydro delvis erstatte naturgass med grønt hydrogen i en omsmeltingsovn og utvikle løsninger og teknologi med globalt potensial. Resirkulering av 100 prosent aluminiumsavfall fra forbrukere ved å bruke utslippsfrie energikilder som grønt hydrogen, er den raskeste måten å produsere netto null aluminium på. Dette pilotprosjektet er derfor en viktig del av Hydros langsiktige strategi for å redusere klimagassutslippene og styrke Hydros posisjon som en ledende aktør innen lavkarbonaluminium. Piloten er under utvikling med mål om å starte produksjonen i 2026. For å erstatte fossile karbonanoder forsker Hydro også på biokarbon og deltar i to forsknings- og utviklingsprogrammer som støttes av Norsk forskningsråd. Prosjektet består av to arbeidsflyter, som erstatter deler av koksen i ovnen med biokarbon og bruker biomateriale i anoden til elektrolyseprosessen. På biomaterialesiden er det flere utfordringer knyttet til sikker lagring og håndtering, prosessering og produktkvaliteter. Samarbeid med både forskningsinstitusjoner og materialprodusenter/ -leverandører er etablert, og tester pågår på laboratorie - og pilotskalanivå. Hydro har en 75 000 tonn per år teknologipilot på Karmøy, som viser stabil og utmerket drift og som er et av verdens mest klima- og energieffektive primæraluminium produksjonsanlegg. Hydro er nå i ferd med å innføre teknologielementer fra teknologipiloten ved eksisterende primærverk, for å oppnå bedre ytelse og finansiell robusthet. Dette gjelder blant annet linje B ved Husnesverket, som startet produksjon i 2020. Det gjøres også i forbindelse med regelmessig vedlikehold og omforing av elektrolysecellene ved alle Hydros smelteverk, for øyeblikket i Sunndal. Extrusions I Hydro Extrusions arbeider anleggene med ulike initiativer og tiltak for å redusere klimagassutslippene knyttet til energi- og strømforbruk. Dette inkluderer strømkjøpsavtaler (PPA-er) med produsenter av fornybar kraft, forbedret energieffektivitet gjennom benchmarking, prosessforbedringer og investeringer i nytt utstyr. Mange av verkene jobber også med partnere og myndigheter for å vurdere muligheten for egen fornybarproduksjon på anlegget, for eksempel med solpaneler og vindturbiner. Ved ekstruderingsanlegget i Drunen utforsker Hydro produksjon av fornybar gass fra avfallsmateriale fra bilindustrien som et alternativ til naturgassforsyningen. Denne innovative løsningen adresserer to utfordringer: den reduserer mengden plastavfall og reduserer forbruket av naturgass. Hvis laboratorietestene kan skaleres opp til industriell bruk, og hvis miljøstudier bekrefter forbedringer, kan full drift starte tidlig i 2026. Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Kraftproduksjon Kraft er et betydelig bidrag i aluminiumsindustrien, og renere kraft er avgjørende for å oppfylle globale klimamål. For å redusere utslippene må aluminium produseres ved hjelp av renere energiløsninger som fornybar energi gjennom hele verdikjeden. Mer enn 70 prosent av elektrisiteten som brukes i Hydros produksjon av primæraluminium er basert på fornybar kraft. Mens Hydros raffineri i Brasil går over til å bruke mer bærekraftige energikilder for å redusere utslippene i oppstrøms aktiviteter, drives selskapets produksjon av primæraluminium i Norge av tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra nærområdene. For å sikre stabil forsyning av fornybar kraft til Hydros virksomhet i Norge, driver selskapet 40 vannkraftverk med en samlet installert kapasitet på 13,7 TWh fornybar elektrisitet i et normalår. Justert for Hydros eierandeler er egen vannkraftproduksjon 9,4 TWh i et normalår. I tillegg driver Hydro en vindpark og kjøper mer enn 9 TWh fornybar energi årlig i det nordiske markedet gjennom langsiktige kontakter. Bærekraftig finansiering i Hydro Hydros bærekraftsposisjon gir mulighet for lønnsom vekst og et fortrinn med hensyn til kapitalkostnad. For å få tilgang på gunstig finansiering, har Hydro lansert et rammeverk for grønn og bærekraftig finansiering i 2022. Finansieringsproduktene som støttes av dette rammeverket bruker henholdsvis EUs taksonomi og Hydros klimastrategi som grunnlag, med KPI-er knyttet til klimagassutslipp og resirkulering av brukt skrapaluminium. CICERO Shades of Green har gitt en uavhengig vurdering av rammeverket, med rangeringen utmerket (“excellent”) for governance og “medium grønn” generelt. Per 31. desember 2023 har Hydro ikke utstedt grønne finansieringsinstrumenter, men rapporterer taksonomikompatibel CapEx og andre taksonomi KPI-er i opplysningene i henhold til artikkel 8 i forordning 2020/852. Hydro etablerte 7. november 2022 et EMTN-program (Euro Medium Term Note) som er godkjent av Euronext Dublin og den irske sentralbanken. EMTN-programmet danner et rammeverk for utstedelse av euro medium term notes inntil et samlet beløp på 5 milliarder euro. Hydros første bærekraftsrelaterte obligasjoner på 3 milliarder NOK under det nye rammeverket og EMNT-programmet ble utstedt 30. november 2022, noe som gjør Hydro til det første norske selskapet benevnt investeringsgrad som utsteder bærekraftsrelaterte obligasjoner. Alunorte signerte et bærekraftskoblet lån på 200 millioner USD i 2022. Den sjuårige lånefasiliteten er strukturert som et bærekraftskoblet lån med en swap til fast rente. Bærekraftskoblingen er integrert i fasiliteten og renteswapen, slik at prisingen avhenger av om Hydro når sine mål om reduksjon av klimagassutslipp ved å erstatte tungolje med naturgass ved Alunorte. I 2019 signerte Hydro en rullerende flervaluta kredittramme på 1600 millioner USD der marginen er knyttet til Hydros mål for klimagassutslipp. Marginen på kredittrammen vil justeres basert på om Hydro når utslippsmålene om 10 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen utgangen av 2025. I 2024 var Hydros klimagassutslipp 16,1 prosent lavere enn 2018-baselin je, i tråd med Hydros avkarboniseringsstrategi ( se note E1.1) – og nådde dermed Hydros mål for 2025. Dette skyldtes hovedsakelig drivstoffskifte og tidlig implementering av elektriske kjeler ved Alunorte, samt nedskjæringer i Aluminium Metal og Hydro Extrusions. Med forventet gjenoppstart av noen av disse nedskjæringene, forventes Hydros utslipp å øke i 2025. Hydro forventer fortsatt å nå målet om 10 prosent utslippsreduksjoner innen 2025. Note: I 2023 var Hydros utslipp 11,9 prosent lavere enn 2018-baselinje. Dette ble feilaktig oppgitt som 6,5 prosent i årsrapporten for 2023 på grunn av overrapportering av scope 2-utslipp knyttet til grønne kraftkjøpsavtaler (PPAer) i Norge, Brasil og Canada. Se note E1.1 for mer informasjon om metodikk for beregning av klimagassutslipp. Hydro investerer også i oppgraderinger og nye prosjekter for å øke produksjonen av fornybar kraft og utvider installert kapasitet i eksisterende vannkraftanlegg i Norge. Som en del av dette søker Hydro løsninger for bedre energiutnyttelse og å øke fleksibiliteten i Hydros kraftsystemer for å utnytte strømnettet bedre. Hydro har tatt en investeringsbeslutning for prosjektet Illvatn i Sogn. Det er også etablert en plan for betydelig økning av installert kapasitet i Røldal-Suldal (RSK) kraftverk, og konsesjonssøknad er sendt inn. Hydro støtter også utviklingen av grønne industrier gjennom langsiktige strømkontrakter med bedrifter og industriselskaper. Illvatn-prosjektet – vannkraftverk med pumpelagring Hydro utforsker muligheter for å redusere oppstrømsutslipp i forbindelse med bygging og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, og i utviklingen av nye kraftprosjekter. Ved å identifisere utslippsreduksjonstiltak tidlig i beslutningsprosessen, kan Hydro bruke klimabudsjetter til å sikre en strukturert og handlingsrettet tilnærming for å redusere miljøpåvirkningen fra prosjekter. I den tidlige fasen av Illvatn-prosjektet gjennomførte Hydro en vurdering for å identifisere alternativer for å redusere utslipp, inkludert potensiell bruk av lavkarbonmaterialer og strategier for å redusere drivstofforbruket, redusere utslipp fra byggeaktiviteter på stedet og optimalisere transporten til og fra anlegget. Prosjektet har etablert et klimabudsjett med mål om å redusere utslipp gjennom hele prosjektets gjennomføringsfase. Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Netto null produkter Netto null produkter er Hydros ambisjon om å levere netto nullkarbonprodukter og -løsninger i aluminium til selskapets kunder, samt øke sirkulariteten i verdikjeden. Etterspørselen etter lavkarbonaluminium øker, og ventes å fortsette å øke. Hydro jobber tett med sine kunder og partnere tidlig i designprosessen for å utvikle produkter som er energieffektive og har lavere karbonavtrykk, noe som kan bidra til at de oppnår sine bærekraftsmål. Hydro differensierer sin produktportefølje fra konkurrentenes ved å bruke fornybar elektrisitet på ca. 70 prosent av Hydros produksjon av primæraluminium og tilbyr to aluminiumsmerker med lavt karbonutslipp; Hydro CIRCAL og Hydro REDUXA. Hydro kan levere netto null-produkter til kundene før Hydro som selskap når netto null-utslipp. På kort og mellomlang sikt kan Hydro levere netto null-produkter ved å skalere opp bruk av aluminiumsavfall til egen produksjon, og på lang sikt ved å implementere karbonfangst - og lagringsløsninger og HalZero-teknologi. En stor del av Hydros forskning- og utvikling-utgifter og innsats for å levere netto null- produkter er konsentrert langs tre strategiske baner: 1. Karbonfangst og -lagring (CCS) – avkarbonisering av eksisterende smelteverk For å fremskynde avkarboniseringen av aluminiumsindustrien og å gjøre Hydros eksisterende aluminiumssmelteverk klare for fremtiden, utvikler Hydro karbonfangst- og lagringsløsninger (CCS) som kan ettermonteres i aluminiumsanlegg som allerede er i drift. Gjennom fangst av avgasser ved Hydros eksisterende smelteverk, tar selskapet sikte på å redusere klimagassutslippene fra elektrolyseprosessen. I tillegg, og som et supplement, utforsker Hydro muligheter for direkte luftinnsamlingsenheter (DAC) ved selskapets smelteverk. For noen fangstteknologier har dette den fordelen at prosessvarme kan gjenvinnes for bruk i DAC-enheten, noe som reduserer kraftbehovet og driftskostnadene. Hydro har vurdert mer enn 50 forskjellige CCS-teknologier og utarbeidet et veikart for testing og pilotprøving av de mest lovende i industriell skala. Det mest sannsynlige resultatet er en kombinasjon av fangst av avgasser og direkte luftfangst for å fjerne 100 prosent av utslippene. 2. Klorprosessen HalZero – avkarbonisering av ny smelteverkskapasitet HalZero er en ny produksjonsprosess for primæraluminium som avgir oksygen i stedet for karbondioksid (CO2). I HalZero-prosessen blir alumina klorert og blir til aluminiumklorid. Gjennom lukkede prosesser vil elektrolysen være fri for klimagassutslipp. HalZero-prosessen skiller seg betydelig fra dagens produksjon av primæraluminium og utvikles for bruk i nye produksjonsanlegg. Byggingen av Hydros HalZero testanlegg i Porsgrunn, Norge, går etter planen. Neste steg er en gjennomførbarhetsstudie som pågår, og prosjektet vil gå videre gjennom de neste fasene mot bygging av et pilotanlegg i industriell skala innen 2030. HalZero-prosessen vil være anvendelig for nye aluminiumverk eller erstatning av utdaterte produksjonslinjer, hvor smelteverksinfrastrukturen kan gjenbrukes. På denne måten kan Hydro fullstendig avkarbonisere smelteprosessen ved å eliminere utslipp fra både elektrolyse og anodeproduksjon. Utslippsreduksjon gjennom karbonfangst og lagring Tonn CO 2 e per tonn aluminium Utslippsreduksjon gjennom HalZero Chloride-prosessen Tonn CO 2 e per tonn aluminium Utslippsreduksjon gjennom økt resirkulering av forbrukerbrukskrap (PCS) Tonn CO 2 e per tonn aluminium 3. Aluminium med netto null utslipp gjennom å øke volumene av forbrukerskrap (PCS) Resirkulering av aluminium krever 95 prosent mindre energi enn produksjon av primæraluminium, samtidig som det fortsatt gir aluminium av høy kvalitet. Hydro utvikler resirkuleringsteknologi og lavkarbonprodukter basert på skrap fra forbrukere (PCS), og planlegger å forbedre resirkuleringskapasiteten for å sortere og bruke mer kompleks forbrukerskrap. Hydro produserer allerede Hydro CIRCAL, som er et sertifisert, resirkulert lavkarbonprodukt som består av mer enn 75 prosent PCS. Hydro CIRCAL har et markedsledende CO 2 -avtrykk på 1,9 kg CO 2 e/kg aluminium, ned fra tidligere 2,3 kg CO 2 e/kg. Dette gjøres gjennom fremskritt innen innkjøp, sortering og sporbarhet av forbrukerskrap. Ved Hydros resirkuleringsanlegg i Clervaux i Luxembourg har selskapet også produsert 130 tonn aluminium med nær null karbonutslipp, fra 100 prosent forbrukerskrap, Hydro CIRCAL 100R, som har et karbonavtrykk på mindre enn 0,5 kg CO 2 e per kilo aluminium. Hydro vil foreta noen nøkkelinvesteringer på mellomlang sikt for å sikre at resirkuleringsvirksomheten kan møte den økte etterspørselen etter Hydro CIRCAL, og vil investere i teknologier for å øke bruken av forbrukerskrap samtidig som vi sikrer tilgang til skrap. Hydro har fortsatt å styrke sin resirkuleringsposisjon i 2024 ved å åpne et nytt resirkuleringsanlegg for aluminium i Szekesfehervar i Ungarn med en kapasitet på 90 000 tonn, i tillegg til å investere i et nytt resirkuleringsanlegg i Høyanger i Norge med en kapasitet på 36 000 tonn og investere i oppgradering av resirkuleringsanlegget i Atessa i Italia for å øke resirkuleringskapasiteten ytterligere. Se kapittelet Ressursbruk og sirkulær økonomi for mer informasjon om resirkulering. Hydro REDUXA er Hydros andre aluminiumsmerke med lavt karbonavtrykk, som bruker fornybar energi fra vann, vind og solenergi i produksjonsfasen. Dette kan redusere hele verdikjedens karbonavtrykk per kg aluminium til 4,0 kg CO 2 e per kilo aluminium, noe som er mindre enn det globale gjennomsnittet på 15,1 kg CO 2 e per kilo aluminium. Produksjonskapasiteten for aluminium med nær null karbonutslipp vil utvikles i henhold til etterspørselen etter dette Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg nær utslippsfrie aluminiumet. Dette gjenspeiles også i ambisjonen om å levere Hydro REDUXA 2.0 med et karbonavtrykk under 2 tonn CO 2 per tonn aluminium innen 2030. Hydro CIRCAL og Hydro REDUXA støtter både margin- og volumvekst. Hydro oppnår både høyere produktpremier og salgsvolumer for sine lavkarbonprodukter, og mange kunder velger Hydros aluminium på grunn av det lave karbonavtrykket. Grønnere anskaffelser og scope 3 utslipp Hydro rapporterer Scope 3 utslipp basert på retningslinjene fra International Aluminium Institute (IAI) Scope 3 Calculation Tool Guidance 2022 . Hydro er en stor innkjøper av råmaterialer, inkludert aluminium og metall som brukes i legeringer. Aluminiumet som Hydro kjøper inn eksternt, leveres til selskapets resirkulerings- og ekstruderingsanlegg, og klimagassutslippene forbundet med produksjonen av dette aluminiumet utgjør størstedelen av Hydros Scope 3-utslipp. Ettersom Hydro mener at karbonfotavtrykket til prosesskrap er det samme som metallet det stammer fra, er Hydros oppstrøms-utslipp i kategori 3 betydelige når vi inkluderer eksternt innkjøpt metall. Vi tar sikte på å kjøpe aluminium med et lavere karbonfotavtrykk og å øke andelen forbrukerskrap i metallproduksjonen. I 2022 satte Hydro mål for utslippsreduksjon for oppstrøms scope 3- utslipp for å redusere totale oppstrøms scope 3-utslipp med 15 prosent innen 2030, og for å redusere oppstrøms scope 3-utslipp per tonn aluminium levert til markedet med 30 prosent innen 2030. Begge målene refererer til en baselinje fra 2018. Nedstrøms scope 3-utslipp ble ikke inkludert i målene da disse utslippene er vanskeligere å påvirke og kontrollere, og siden oppstrøms utslipp utgjør 93 prosent av de totale scope 3-utslippene. Resultatene for 2024 viser at Hydro har redusert sine totale oppstrøms scope 3-utslipp med 44 prosent sammenlignet med baselinje fra 2018. Per tonn aluminium levert til markedet har Hydro allerede redusert sine utslipp med 40 prosent. Reduksjonene skyldes hovedsakelig mer bevisst innkjøp av metall, men også på grunn av mindre volum i Extrusions. Fremover kan oppstrøms scope 3-utslipp øke, både totalt og per tonn, på grunn av høyere aktivitet og dermed mer eksternt metallinnsats. Hydro vurderer for tiden å sette et netto null-mål også for oppstrøms scope 3-utslipp. Netto null samfunn Netto null samfunn er en viktig pilar i Hydros klimastrategi, med en definert ambisjon om å bruke Hydros kompetanse og evner til å muliggjøre et netto null-samfunn. Overgangen til et netto null-samfunn må være en rettferdig omstilling, noe som betyr en omstilling som er så rettferdig og inkluderende som mulig for alle involverte. Hydros tilnærming til en rettferdig omstilling er nærmere beskrevet i kapitlene Egne arbeidstakere, Arbeidstakere i verdikjeden og Berørte lokalsamfunn. I en slik omstilling vil det kreves mer fornybar elektrisitet og løsninger for lagring av energien. Hydro investerer i løsninger for fornybar energi, inkludert prosjekter som øker produksjonskapasiteten for fornybar elektrisitet og teknologier for lagring av energi. I tillegg er lavkarbonaluminium et muliggjørende materiale for den grønne omstillingen i ulike markeder. Hydro Rein Hydro Rein er en ledende leverandør av løsninger for fornybar energi til industrien. Hydro Rein støtter Hydro og andre industriselskaper i avkarbonisering gjennom store fornybare energiprosjekter i tillegg til lokal produksjon, energieffektivitet, energilagring og fleksibilitetsstyring. Hydro Rein har for tiden en diversifisert portefølje med mer enn 60 prosjekter innen fornybar energi i hovedmarkedene i Norden og Brasil, i tillegg til en pipeline av energiløsningsprosjekter i Europa og Nord-Amerika. Selskapet har ambisjoner om en portefølje på 3 GW i drift eller under bygging (brutto) innen 2026. I andre kvartal 2024 ble Hydro Rein og Macquarie Asset Management partnere for å akselerere Hydro Reins vekst innen fornybar energi ytterligere. De to selskapene var allerede partnere i en stor landbasert vindpark i nordøst i Brasil, som ble satt i kommersiell drift i 3. kvartal 2024, og som anslås å unngå utslipp av 11 767 KT CO 2 e i løpet av prosjektets levetid. Gjennom kraftkjøpsavtaler (PPA-er) vil dette prosjektet levere elektrisitet til Hydros bauxittgruve i Paragominas og aluminiumsraffineriet i Alunorte for å nå selskapets mål om reduksjon av klimagasser. Hydro har samarbeidet med Macquarie siden 2017 for å muliggjøre utvikling av fornybar energikapasitet. Batterier Batteridivisjonen i Hydro Energy ble etablert i 2020 med en ambisjon om å investere i og vokse bærekraftige batterimaterialeselskaper. Porteføljen inkluderer Hydrovolt, E-magy, Lithium de France, Northvolt, Corvus og Vianode. I fjerde kvartal 2024 økte Hydro eierskapet i Hydrovolt til 68 prosent. For å styrke fokuset på Hydros 2030-strategi og møte utfordrende markedsforhold i batterisektoren, vil batterimaterialer ikke lenger være strategiske vekstområder for Hydro, og batteridivisjonen vil derfor bli faset ut. Hydro vil fortsette å støtte Hydrovolt som en industriell eier i tett samarbeid med gjenvinningsvirksomheten og strategiske partnere. Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter Fysisk risiko knyttet til klima Klimarelatert fysisk risiko refererer til påvirkning på virksomhetens operasjoner som følge av akutte eller kroniske endringer i nedbørsmønster, flom, knapphet på vann eller andre naturressurser, og variasjoner i havnivå, uvær og temperaturer. Slike risikoer kan føre til oversvømmelse av anlegg, avbrudd i produksjonsprosessene, infrastrukturfeil og potensielle ulykker. For å forstå og redusere klimarelaterte fysiske risikoer for Hydros virksomhet, har selskapet utført flere klimarisikovurderinger. I 2018 gjennomførte Hydro en modellering av fremtidige værmønster og den effekten de kan ha på selskapets anlegg basert på scenarier fra FNs klimapanel. I 2023 oppdaterte Hydro den fysiske klimarisikovurderingen, som inkluderte modellering av risikoen for klimarelaterte hendelser i nåværende situasjon, i tillegg til RCP 4.5 og RCP 8.5 i et 2030-, 2040- og 2050-scenario. Hydro arbeider med å vurdere de potensielle konsekvensene og nødvendige tiltak og planer for tilpasning til klimaendringer. Funnene fra den oppdaterte klimavurderingen integreres i Hydros risikostyringssystem. Flere av Hydros anlegg har allerede gjennomført betydelige oppgraderinger for å håndtere klimarelaterte risikoer, som effektene av økt nedbør og tilhørende flomrisiko. Overgangsrisikoer knyttet til klima Klimatilpasning og overgangen til 1,5-graders scenario byr på både muligheter og risiko for Hydro. Selskapet har vurdert regulatoriske risikoer, markedsrisikoer og teknologiske risikoer i tråd med et 1,5- graders scenario. Hydros langsiktige posisjonering, virksomhets- og økonomisk planlegging reflekterer selskapets vurdering av omstillingsrisiko i et 1,5-gradersscenario. Overgangen kan føre til strengere lovgivning og mer ambisiøse klimamål som kan være kostnadsdrivende for deler av ressursbasen. Den samlede porteføljen vil imidlertid mest sannsynlig ha fordel av slike trender, ettersom de vil øke etterspørsel etter- og verdivurderingen av Hydros lavkarbonprodukter og portefølje. Aluminium er bredt anerkjent som et materiale som kan bidra til det grønne skiftet, og lavkarbonaluminiumet som produseres av Hydro er en viktig faktor for å redusere Scope 3 utslippene for kunder på tvers av flere industrisektorer. Hydro er godt posisjonert for å dra nytte av overgangen til netto null klimagassutslipp, og genererer betydelig lavere klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittet i bransjen. Den gjennomsnittlige karbonintensiteten i Hydros aluminiumsproduksjon er under målene for 2030 og 2035 i 1,5- gradersscenarioet som International Aluminium Institute har definert for aluminiumsindustrien. Karbonavtrykket til aluminiumsproduksjon er tett knyttet til hvilken energikilde som er brukt for å produsere metallet. Hydros fotavtrykk gjenspeiler det faktum at de fleste av selskapets primære produksjonsanlegg bruker elektrisitet fra fornybare kilder. Regulatorisk risiko Siden aluminiums- og aluminamarkedene er globale markeder, påvirker relativ konkurranse mellom land og regioner hvilke produksjonsanlegg som vil være levedyktige i fremtiden. Generelt vil Hydro dra nytte av globalt tilpassede initiativer som setter en pris på CO 2 -utslipp, og støtter bruk av fornybar energi. I tillegg vil regulatoriske initiativer som gir lavutslippsenergi til konkurransedyktige priser, være til fordel for Hydros eksisterende produksjonsanlegg. I et motsatt scenario vil Hydro ha en ulempe hvis det legges betydelige karbonavgifter på utslipp i land eller regioner der Hydros produksjon er plassert, mens lignende regulering ikke innføres i konkurrerende regioner. Situasjoner med alvorlige begrensninger i tilgjengeligheten av fornybar elektrisitet i områder der Hydros produksjonsanlegg ligger, vil være en ulempe for selskapets aluminiumrelaterte anlegg. Alle Hydros energiproduserende anlegg er fornybare, og majoriteten er vannkraft i Norge. Hydro er også engasjert i produksjon av energi fra sol- og vindressurser, for tiden hovedsakelig i samarbeid med andre selskaper, og de fleste prosjektene er i utviklingsfasen. Disse anleggene vil dra nytte av strengere regulering av CO 2 -utslipp. Spesifikke forskrifter kan imidlertid påvirke konkurranseevnen og verdien til individuelle anlegg. Markedsrisiko Hydro vil dra nytte av økt etterspørsel etter aluminium med lavt karbonutslipp etter hvert som selskapets kunder avkarboniserer verdikjedene sine. Etterspørselen etter aluminium med lavt karboninnhold forventes å vokse raskere enn den samlede etterspørselen etter aluminium. Parallelt kan etterspørselen etter (lavkarbon) aluminium styrkes ytterligere ettersom aluminium erstatter stål, kobber eller andre metaller i sektorer som produksjon av fornybar energi og termisk teknologi, transport, bygg og eiendom. I et motsatt scenario kan etterspørselen etter aluminium reduseres hvis Hydro ikke lykkes med å avkarbonisere verdikjeden i tråd med teknologiveikartet for netto null klimagassutslipp innen 2050. Hvis Hydro ikke lykkes med utviklingen og implementeringen av HalZero eller annen elektrolyseteknologi mens konkurrerende industrier lykkes med avkarboniseringsarbeidet, kan dette føre til redusert etterspørsel etter aluminium fordi stål eller andre metaller erstatter aluminium. Tilsvarende risikoer gjelder hvis Hydro ikke lykkes med å ettermontere karbonfangst ved eksisterende anlegg. Dette kan påvirke verdien av Hydros eksisterende aluminiumssmelteverk. Teknologiske risikoer Ny teknologi for produksjon av primæraluminium i en økonomi med netto null-utslipp av klimagasser må utvikles og implementeres. Hydro utvikler ny, utslippsfri teknologi for bruk i fremtidige aluminiumsproduksjonsanlegg. I tillegg vurderer Hydro alternativer for å implementere karbonfangstløsninger ved de eksisterende smelteverkene. For at Hydro skal beholde den strategiske fordelen med lavere karbonutslipp, er det viktig å utvikle teknologi som kan tilpasses eksisterende produksjonsanlegg til en konkurransedyktig pris. Hvis dette ikke lykkes, medfører det en teknologisk risiko. I andre deler av Hydros verdikjede kan selskapet oppnå netto nullutslipp med eksisterende teknologier, forutsatt at tilstrekkelig fornybar energi er tilgjengelig til konkurransedyktige priser i selskapets regioner. Potensiell lock-in effekt på klimagassutslipp i verdikjeden for aluminium Lock-in effekt på klimagassutslipp forekommer når fossile ressurser fortsatt brukes, til tross for muligheten til å erstatte dem med alternativer med lavere utslipp. For Hydro er dette først og fremst en risiko forbundet med bruk av fossilt brensel i produksjonen av elektrisiteten som brukes til aluminiumsproduksjon. Ved Hydros felleskontrollert virksomhet i Qatalum i Qatar leveres elektrisiteten som brukes til produksjon av primæraluminium fra et integrert naturgassfyrt anlegg. Prosjektet med å erstatte fyringsolje med naturgass i Alunorte er et mellomsteg mot full avkarbonisering av aluminaraffinering innen 2040, og Hydro betrakter derfor ikke dette som en langsiktig lock -in- effekt på klimagassutslipp. Intern karbonprising En stor del av Hydros aluminiumsvirksomhet faller innenfor rammen av EUs system for klimakvoter (EU ETS). Hydro kjøper og overleverer kvoter (EUA-er) for å oppfylle selskapets samsvarsforpliktelser under EU ETS, og mottar en andel gratis EUA-er. Informasjon om mengden kjøpte og mottatte EUA-er gjøres offentlig tilgjengelig på nasjonalt nivå av de respektive lokale EU ETS -myndighetene. Hydro bruker EU ETS-kvoteprisen i interne beslutningsprosesser innenfor og utenfor EU/EØS, og kvotekostnaden er integrert i økonomiske og operasjonelle beslutninger. Ved å inkludere en kvotepris i Hydros analyse, blir kostnader knyttet til CO 2 -utslipp en variabel driftskostnad på anleggsnivå, og forventningene til CO 2 -prisen påvirker fremtidige investeringsbeslutninger. Hydros deleide produsent av primæraluminium, Alouette, er også underlagt forpliktelser om samsvar med karbonmarkedet (under Québec cap-and-trade-systemet, som er en del av Western Climate Initiative (WCI)). Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E1 Noter til klimaendringer E1.1 Totale klimagassutslipp basert på eierandel Rapporteringsprinsipper Hydros avkarboniseringsplan og mål for klimagassutslipp viser til Hydros totale klimagassutslipp basert på eierandel. Se vedlegg for totale klimagassutslipp i konsoliderte operasjoner, inkludert markedsbaserte Scope 2 klimagassutslipp og totale klimagassutslipp presentert i henhold til ESRS E1 AR48. Totale direkte og indirekte (Scope 1 og Scope 2) klimagassutslipp i Hydro, basert på eierandel, rapporteres per forretningssegment. Klimagassutslippene er beregnet basert på prinsippene i GHG- protokollen fra WRI/WBCSD, i henhold til equity share -prinsippet, basert på eierandel per utgangen av 2024. De rapporterte utslippene inkluderer Hydros andel av utslipp fra alle operasjoner, inkludert ikke- konsoliderte operasjoner hvor Hydro har en minoritetsandel. Utslippsfaktorene for beregn ing avScope 1-utslipp fra fossile brensler, er oppdatert til UK Government GHG Conversion Factors for Company Reporting (DEFRA 2023). De globale oppvarmingspotensialene (GWP) for andre klimagasser enn CO 2 er oppdatert i henhold til IPPC AR6. Endringene er anvendt på historiske utslipp, og klimagassutslipp rapportert i tidligere årsrapporter er oppdatert tilsvarende. Direkte klimagassutslipp (Scope 1) beregnes basert på anod eforbruk i elektrolyseprosessen og bruk av fossilt brensel. PFC-utslipp beregnes basert på automatiske prosessmålinger og består av CF 4 og C 2 F 6 som dannes under anodeeffektsituasjoner i elektrolyseceller , hovedsakelig et resultat av produksjonsinstabilitet, f.eks. i forbindelse med strømbrudd. De rapporterte direkte utslippene er sammenlignbare med Scope 1-utslipp som definert av GHG-protokollen. Alle rapporterte klimagassutslipp er omregnet til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e). Indirekte klimagassutslipp (Scope 2) beregnes basert på forbruk av elektrisitet. Rapporterte utslipp dekker klimagassutslipp fra kjøpt elektrisitet og utslipp fra det gassfyrte kraftverket i Qatalum. Tabellen viser Hydros klimagassutslipp i henhold til den lokasjonsbaserte metoden i den reviderte GHG Protocol Scope 2 Guidance og bruker utslippsfaktorer fra International Energy Agency (IEA) som oppdateres årlig. Hydros posisjon er at rapportering av klimagassutslipp bør reflektere fysiske realiteter så nært som mulig. Hydros avkarboniseringsstrategi følger generelt den lokasjonsbaserte metoden, da vi mener dette gir det beste bildet av scope 2-utslipp. Imidlertid mener Hydro at grønne kraftkjøpsavtaler (PPAer) er viktige for å drive en grønn omstilling i elektrisitetssektoren. For å reflektere virkningen av at Hydro tar aktive valg om å inngå grønne PPAer, settes scope 2-utslipp til null i Hydros avkarboniseringsstrategi der grønne PPAer eksisterer. Dette gjøres konsekvent, også for historiske utslipp, og resulterer for eksempel i null scope 2-utslipp for våre aktiviteter i Norge, Brasil (Albras) og Canada. Denne tilnærmingen danner grunnlaget for Hydros Revolving Credit Facility (RCF) og den tilhørende resultatrapporteringen. GRI-referanse: GRI Standards 305-1 (2016) og 305-2 (2016). Klimagassutslipp per segment – eierandeler Millioner tonn CO2e 2024 2023 2022 2021 2020 Direkte klimagassutslipp 5,67 5,92 6,19 6,65 6,10 Bauxite & Alumina 1,85 2,16 2,20 2,31 2,09 Primary aluminium 3,25 3,20 3,41 3,72 3,42 Omsmeltere (hovedsaklig Metal Markets) 0,13 0,11 0,12 0,12 0,11 Extruded solutions 1) 0,43 0,44 0,47 0,50 0,47 Indirekte klimagassutslipp 3,31 3,37 3,56 3,97 3,74 Elektrisitetsforbruk (hovedsaklig primary aluminium) 3,31 3,37 3,56 3,97 3,74 Totale klimagassutslipp 8,98 9,29 9,75 10,63 9,83 1) Inkluderer klimagassutslipp fra omsmeltingsaktiviteter i Extrusions I 2024 piloterte Alunorte bruken av biomasse fra açaí -rester blandet med kull brukt til dampgenerering. Totale biogene utslipp fra dette pilotprosjektet var 60 743 tonn i 2024. Disse utslippene er ikke inkludert i Scope 1-utslippene rapportert ovenfor . Innhold Klimaendringer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E1.2 Indirekte (scope 3) klimagassutslipp Rapporteringsprinsipper Hydros indirekte utslipp basert på eierskap. Indirekte (Scope 3) GHG-utslipp rapporteres for utslipp tilknyttet kjøpte varer og tjenester, drivstoff- og energirelaterte aktiviteter, oppstrøms transport og distribusjon, nedstrøms transport og distribusjon, og prosessering av solgte produkter. Beregningen og rapporteringen av våre Scope 3-utslipp er basert på International Aluminium Institute’s (IAI) Scope 3 Calculation Tool Guidance 2022 . Rapporterte Scope 3- utslipp er basert på en kombinasjon av leverandørspesifikke primærdata og estimeringer basert på statistikk og generiske utslippsfaktorer . Hydro rapporterte Scope 3-utslipp for første gang i 2021, sammen med en 2018-baselinje . Hydro har ikke beregnet Scope 3-utslipp for 2020. GRI-referanse: GRI Standards 305-3 (2016). Scope 3 klimagassutslipp Scope 3 klimagassutslipp (millioner tonn CO 2 e) 2024 2023 2022 2021 2018 Oppstrøms scope 3 utslipp 11,08 12,09 13,43 15,01 19,77 Innkjøpte varer og tjenester 10,06 10,99 12,34 13,90 18,60 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter 0,76 0,84 0,82 0,83 0,86 Oppstrøms transport og distribusjon 0,26 0,26 0,27 0,28 0,31 Nedstrøms scope 3 utslipp 1,45 1,46 1,45 1,45 1,46 Nedstrøms transport og distribusjon 0,06 0,06 0,06 0,06 0,06 Prossessering av solgte produkter 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 Totale klimagassutslipp 12,53 13,55 14,88 16,46 21,23 Reduksjonen i oppstrøms scope 3 skyldes hovedsakelig mer bevisst innkjøp av metall, men også på grunn av mindre volum i Extrusions . Historiske tall for kategori 3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter har blitt oppdatert på grunn av oppdateringer knyttet til Scope 1- og 2-tall. Hydros oppstrøms Scope 3-utslipp domineres av utslipp fra kaldmetall og aluminiumsskrap levert fra eksterne leverandører. Hydro anser karbonavtrykket til prosesskrap som likt metallets opprinnelse. Bransjeaktører som ikke tar hensyn til det iboende karbonavtrykket til prosesskrap vil rapportere betydelig lavere Scope 3-utslipp. Hydro mener at denne metoden for regnskap er unøyaktig, da den regner prosesskrap som karbonnøytralt, når prosesskrapet i virkeligheten har det samme iboende karbonavtrykket som dets metallopprinnelse. Hydro mener at vi må fokusere på hva som driver reell endring mot den grønne omstillingen, og vi må utøve vår rolle som en ansvarlig leverandør og kunde for å påvirke riktig utvikling. Hvis Hydro skulle anse prosesskrap som karbonnøytralt, ville Hydros oppstrøms Scope 3-utslipp være betydelig lavere. Hydros nedstrøms Scope 3-utslipp domineres av bearbeiding av solgt metall. Siden bearbeidingen skjer utenfor Hydros kontroll er Hydros påvirk ing på utslippene begrenset. Rapportering av disse utslippene bidrar likevel til å gi et helhetlig bilde på de totale utslippene i verdikjeden. Alumetal, som ble kjøpt opp i 2023, er ennå ikke inkludert i Scope 3-beregningene på grunn av mangel på historiske data. I 2024 var Scope 3-utslippene fra Alumetal 442 135 tCO2e. E1.3 Klimagassutslip ssintensitet Rapporteringsprinsipper Hydro rapporterer klimagassutslippsintensitet (GHG-intensitet ) ved Alunorte aluminaraffineri og GHG- intensitet i elektrolyseprosessen fra Hydros smelteverk, basert på eierandel, som er operasjonelle ytelsesindikatorer i Hydro. GHG-intensiteten ved aluminaraffinering beregnes basert på de totale GHG -utslippene og produksjonsvolumene ved Hydro’s aluminaraffineri, Alunorte. Den rapporterte GHG-intensiteten dekker all aluminaraffinering i Hydro. GHG-intensiteten i elektrolyseprosessen beregnes basert på klimagassutslipp og produksjonsvolumer i Hydros smelteverk, basert på eierandel. Dette er et operasjonelt mål som ekskluderer ekstraordinære utslipp som følge av f.eks. oppstart av redusert kapasitet. Metodikken for beregning er stedsspesifikk, og historiske tall kan bli endret. GHG-intensitet basert på nettoinntekter beregnes basert på totale Scope 1-, Scope 2 lokasjonsbaserte - og vesentlige Scope 3-utslipp, delt på totale inntekter som rapportert i det konsernregnskapet . GRI-referanse: GRI-standarder 305-4 (2016). Klimagassintensitet 2024 2023 2022 2021 2020 Raffinering ved Alunorte Tonn CO 2 e per tonn alumina 0,55 0,61 0,63 0,63 0,65 Electrolyse, basert på eierandel Tonn CO 2 e per tonn aluminium 1,52 1,52 1,56 1,62 1,59 Fuel-swith prosjektet og implementering av elektriske kjeler for dampproduksjon i Alunorte og prosessforbedringer har resultert i en forbedring i utslipp per tonn raffinert alumina sammenlignet med tidligere år. Klimagassutslippsintensiteten per tonn aluminium fra elektrolyseprosessen ekskluderer Slovalco fra 2022- tallene på grunn av produksjonsbegrensning ved dette smelteverket . Klimagassutslippsintensitet basert på nettoinntekter og totale Scope 1-, 2- og 3-utslipp var 114,3 tonn (lokasjonsbasert) og 138,1 tonn (markedsbasert) per millioner NOK, i 2024. Dette er et ESRS- rapporteringskrav, men ikke et operasjonelt mål for Hydro, da verdien vil variere avhengig av markedspriser og ikke forklare endring i faktiske utslipp. Verdien er beregnet basert på totale klimagassutslipp rapportert i Vedlegg og nettoinntekter fra konsolidert virksomhet rapportert i note 1.4 til konsernregnskapet. Se også tilleggsnoter til Klimaendringer i vedlegget. Innhold Forurensning 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Forurensning Hvorfor det er viktig Aluminiumsproduksjon innebærer en iboende risiko for forurensning, knyttet til prosessutslipp til luft og vann og potensialet for utilsiktede utslipp eller lekkasjer. Det er også risiko for forurensning i forsyningskjeden for råvarer. Slik forurensning kan potensielt ha en negativ påvirkning på lokalmiljøet og lokalsamfunnene hvis de ikke håndteres riktig. Hydros forretningsaktiviteter er underlagt utslippskrav, inkludert lokale utslippstillatelser, samt regional og internasjonal regulering av utslipp. Strengere forskrifter knyttet til utslipp og forurensning kan pålegge nye krav til Hydros virksomhet og verdikjede, noe som igjen kan påvirke kontantstrømmen eller kreve kapitalinvesteringer for å redusere utslippene fra selskapets aktiviteter på mellomlang og lang sikt. Hendelser som resulterer i utslipp, lekkasjer og andre brudd på utslippstillatelser kan føre til bøter og oppryddingskostnader som har innvirkning på Hydros økonomiske resultater. Forurensning knyttet til historiske aktiviteter, både på eksisterende anlegg og på nedlagt industrivirksomhet , kan også kreve aktive inngrep og utbedring. Faktiske eller oppfattede forurensningseffekter på lokalsamfunn kan føre til driftsstans, juridiske tvister eller negativ omdømmeeffekt . Hydros tilnærming Hydros globale prosedyre for miljøstyring , som er godkjent av konserndirektør for HR og HMS, krever at alle anlegg som eies eller drives av Hydro, identifiserer, kontrollerer og overvåker vesentlige utslipp til luft og vann fra virksomheten på en hensiktsmessig måte, i samsvar med miljølisenser og gjeldende juridiske krav. Disse utslippene er vanligvis underlagt regulatoriske kontroller og krav som utslippsgrenser, reduksjon og overvåking. Kravene er gjenspeilet i driftslisensene, og vil variere avhengig av type aktivitet og gjeldende regelverk. Hydros største utslipp til luft er knyttet til forbruk av fossil energi i aluminaraffinering og prosessutslipp knyttet til produksjon av primæraluminium. De største utslippene bortsett fra klimagassutslipp er svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksid (NO x ), partikler (PM) og fluor (F). Utslipp av SO 2 og NO x til luft kommer hovedsakelig fra bruk av olje og kull som energikilde for raffinering av bauksitt til aluminium. En annen stor bidragsyter til Hydros totale SO 2 -utslipp til luft er relatert til elektrolyseprosessen i smelteverkene der det produseres primæraluminium. Der det er teknisk mulig, har Hydro installert sjøvannsscrubbere for å redusere SO 2 -utslippene. Det største utslippet til vann er svovelen som fanges opp av disse sjøvannscrubbere. Se note E2.1 for oversikt over utslipp til luft og vann. Hydro bruker ozonnedbrytende stoffer i enkelte deler av sin brasilianske virksomhet og til en viss grad også i ekstruderings- virksomheten. I 2024 brukte Hydro totalt 8,2 tonn slike stoffer i sin virksomhet. Den rapporterte verdien tilsvarer innkjøpte mengde av slike stoffer, og kan variere betydelig avhengig av behovet for etterfylling av eksisterende kjøleenheter. I Brasil håndteres og rapporteres slike stoffer i henhold til brasilianske lovkrav. I Hydro Extrusions står hydroklorfluorkarbon (HCFC) for rundt en tredjedel av ozonnedbrytende stoffer. Utslipp av syreholdig vann (AMD, Acid Mine Drainage) er ikke en vesentlig risiko for Hydro. Det kjemiske innholdet i malmen er hovedårsaken til AMD og er vanligvis forbundet med svovelholdige metaller, som ikke finnes i bauksittforekomster i Brasil . Mål og ambisjoner 50% Reduksjon i vesentlige forurensende gasser innen 2030, sammenlignet med 2017 Resultater 57% Reduksjon i SO 2 mot baseår 67% Reduksjon i NO x mot baseår 37% Reduksjon i svevestøv mot baseår For å unngå hendelser som medfører forurensning og redusere påvirkningen i tilfelle utslipp eller andre uplanlagte hendelser, kreves det at alle anlegg har utført risikovurderinger og etablert handlingsplaner og kontroller for å håndtere risikoen, for eksempel nødprosedyrer, oppsamlingskar for sølbegrensning og lagringsbassenger . Hydros globale prosedyrer for styring av helse- og miljørisiko krever at alle driftsanlegg som eies eller drives av Hydro, identifiserer, risikovurderer, minimerer, evaluerer for utskifting og håndterer alle farlige materialer eller stoffer, kjøpt eller generert i våre prosesser, som har potensial til å forårsake helseskader eller negativ påvirkning på miljøet. Hydros produkter er underlagt samsvarserklæringer i henhold til europeisk og amerikansk lovgivning. Dette inkluderer registrering, evaluering, autorisasjon og begrensning av kjemikalier (REACH) og begrensning av farlige stoffer (RoHS) i EU, og Toxic Substances Control Act og Californias Proposition 65 i USA. Dette gir Hydros kunder trygghet for at selskapets aluminiumsprofiler ikke inneholder mer enn de definerte grenseverdiene av de regulerte stoffene. Interessenter og potensielt berørte lokalsamfunn kan bruke AlertLine som kommunikasjonsverktøy for å rapportere miljømessige og sosiale problemer knyttet til Hydros virksomhet. Se kapittelet Forretningsførsel for mer informasjon om AlertLine . I 2024 ble Hydro med i World Economic Forums Alliance for Clean Air, et tverrsektorielt initiativ for sosiale og miljømessige fordeler ved kollektive tiltak for å redusere luftforurensning. Som medlem av alliansen har Hydro samarbeidet med Stockholm Environment Institute for å utvikle oversikter og baselines for vesentlig luftforurensende stoffer knyttet til selskapets innkjøp av elektrisitet og bredere verdikjede. Disse dataene vil bli brukt som underlag for fremtidig rapportering og målsetting for å kunne redusere utslipp av luftforurensende stoffer knyttet til hele Hydros verdikjede . Innhold Forurensning 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Mål og tiltak for å redusere forurensningsrisiko Hydro har satt et frivillig mål om å halvere materielle ikke- klimagassutslipp (dvs. SO 2 -, NO x - og PM-utslipp til luft) innen 2030, fra 2017-nivået. Disse utslippene er primært knyttet til forbruk av fossilt brensel i Hydros virksomhet. For å oppnå dette målet må anleggene avkarbonisere sine prosesser der det er mulig. For mer informasjon om Hydros innsats for å avkarbonisere og redusere utslipp, se kapittelet om klimaendringer. I 2024 var de totale utslippene av SO 2 , NO x og PM10 henholdsvis 57, 67 og 37 prosent lavere enn 2017-nivået. En viktig drivkraft for denne forbedringen har vært erstatningen av tungolje med naturgass ved vårt raffineri, Alunorte. I tillegg, for å tilpasse seg bedre til målehierarkiet angitt i ESRS E2, endret Alunorte sin rapporteringsmetode i 2024 for å rapportere direkte målte utslipp av SO 2 og NO x fra sine prosesser, gjennom periodisk prøvetaking, i stedet for å bruke standard utslippsfaktorer fra norske myndigheter. Denne tilnærmingen gir en nærmere tilnærming til de faktiske utslippene som slippes ut, med hensyn til teknologi og prosesseffektivitet på stedet. Hydro er forpliktet til å redusere fluorutslipp fra smelteverk til et nivå der det ikke har noen betydelig påvirkning på naturen. Alle heleide smelteverk er under EUs lovpålagte utslippsgrense for eksisterende smelteverk (0,6 kg F/t Al), og gjennomsnittet er også under EUs lovpålagte utslippsgrense for nye smelteverk (0,35 kg F/t Al). Hydro vil fortsette å investere i oppgraderinger av gassbehandlingssentre og arbeide for driftsforbedringer for å redusere ytterligere. Uorganiske kvikksølvforbindelser er naturlig forekommende sporelementer i bauksitt. På grunn av de høye temperaturene i raffineringsprosessen produseres det elementært kvikksølv, som kan slippes ut i luft og vann. Hydros aluminaraffineri har et vannrenseanlegg for å redusere utslipp til vann. Anlegget behandler alt vann før det slippes ut. For å redusere utslipp av kvikksølv til luft, startet Hydro et prosjekt for å installere fire enheter for ikke- kondensbare gasser (kondensatorer) på Alunortes åtte produksjonslinjer. Den første kondensatoren ble installert i 2018 som en pilot, og den tekniske ytelsen ble evaluert før installering av de tre gjenværende enhetene. Kondensator nummer 2 ble installert i 2023 og satt i drift i 2024. Den tredje kondensatoren ble installert i 2024 og vil være i drift tidlig i 2025. Den siste kondensatoren vil være installert og i drift innen utgangen av 2025 . Hendelser som fører til utslipp, lekkasjer eller annet som ikke samsvarer med Hydros miljøstandarder, kan potensielt føre til vesentlig forurensning. For å minimere risikoen for vesentlig forurensning kreves det at anleggene implementerer egnede prosesskontroller, inspeksjons- og vedlikeholdsrutiner og tilleggskontroller, for eksempel for oppsamlingskar for sølbegrensning. Ved faktiske utslipp evalueres og klassifiseres hendelsene etter hvor alvorlig påvirkningen er. Se note E2.2 for rapporterte utslipp og lekkasjer og note E2.3 for informasjon om samsvar med miljøtillatelser. Avbøtende tiltak mot vesentlige utslipp i aluminiumverdikjeden Aktivitet Utslipp Avbøtende handlinger Bauksittgruvedrift Vannutslipp til miljøet: partikler i vann Klaringsbassenger Aluminaraffinering Vannutslipp til miljøet: pH og partikler i vann Tostegs vannrensing bestående av pH-justering og klaring SO 2 , NOx- og PM-utslipp til luft Fuelswitch -prosjekt ved Alunorte for å erstatte tung fyringsolje med LNG innen 2025, og redusere kullforbruk mot 2030 Partikkelutslipp til luft i tørr sesong Vannsprøyting av veier og åpne arealer; bruk av ikke-vevde tekstiler (Bedim) for å tildekke deponier for bauxittrester Kvikksølvutslipp til luft og vann Kvikksølvkondensatorer innen utgangen av 2024, og vannrenseanlegg Produksjon av primæraluminium Utslipp til vann til ytre miljø Vannrenseanlegg, oljeseparatorer, oppsamlingsbassenger Fluorutslipp til luft Tørrvasking med alumina SO 2 og PM-utslipp til luft Sjøvannsscrubbing (heleide smelteverk) Andre utslipp til luft – støperi og anodebakeovner Posefiltere Resirkulering av sekundær aluminium Andre utslipp til luft fra støperi Posefiltre (der det er lovpålagt) Ekstruderte produkter Vannutslipp til miljøet (hvis aktuelt)* Vannrenseanlegg, oljeseparatorer, oppsamlingsbassenger * Mange ekstruderingsanlegg slipper ut prosessvann til tredjeparts kloakksystemer for oppsamling og behandling. Innhold Forurensning 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E2 Noter til forurensning E2.1 Andre utslipp enn klimagassutslipp Rapporteringsprinsipper Utslippene rapportert nedenfor er i samsvar med tidligere rapporteringsperioder, før rapportering av utslipp til luft og vann basert på ESRS E2. De totale utslippene rapportert nedenfor er i samsvar med rapporteringsgrensene for Hydros mål for å redusere SO 2 -, NO x - og partikkelutslipp, og er beregnet for alle kontrollerte operasjoner, uavhengig av utslippsgrenser referert i ESRS E2. Se Note E2.4 i vedlegg, for totale utslipp basert på kravene i ESRS E2. Totale utslipp av PAH inkluderer ikke data fra Hydros del-eide smelteverk, Albras, i Barcarena, Brasil. Under brasiliansk lovgivning er det ikke et lovkrav for Albras å måle denne gruppen utslipp, så dataene eksisterer ikke. Hydro vil arbeide med å lukke dette datagapet i 2025. GRI-referanse: GRI-standardene 305-6 (2016) og 305-7 (2016). Utslipp til luft (tonn) 2024 2023 2022 2021 2020 Svoveldioksid (SO2) 15 167 25 370 24 794 31 110 25 108 Nitrogenoksid (NOx) 5 533 13 125 14 564 14 959 14 466 Partikler / svevestøv (PM10) 2 929 3 974 3 730 4 037 3 009 Ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC) 369 134 324 209 145 Karbonmonoksid (CO) 1 111 IR IR IR IR Sot (black carbon) 171 IR IR IR IR Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH - EPA 16 definisjon) 1) 7,81 11,75 12,62 10,09 15,27 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH - E- PRTR definisjon) 1) 0,02 IR IR IR IR Antracen 0,06 IR IR IR IR Naftalen 1,97 IR IR IR IR Fluor og uorganiske forbindelser (HF) 443 IR IR IR IR Kvikksølv og forbindelser (som Hg) 0,49 IR IR IR IR 1) PAH-utslipp inkluderer ikke utslipp fra Albras. IR = Ikke rapportert. Utslipp til vann (tonn) 2024 2023 2022 2021 2020 Total nitrogen 0,11 0,12 0,15 0,88 0,81 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH - EPA 16 definisjon) 1) 1,04 1,29 1,10 1,15 2,89 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH - E- PRTR definisjon) 1) 0,14 IR IR IR IR Antracen 0,0006 IR IR IR IR Naftalen 0,51 IR IR IR IR Fluoranten 0,08 IR IR IR IR Benzo(g,h,i)perylen 0,02 IR IR IR IR Fluorider (som total F) 214 197 229 235 221 Sum organiske karboner (TOC, som total C eller COD/3) 12 10 15 32 39 1) PAH-utslipp inkluderer ikke utslipp fra Albras. IR = Ikke rapportert. Utslipp av SO 2 , NO x og støv er redusert vesentlig fra 2017-baseline. En viktig driver har vært erstatningen av tungolje med naturgass ved Alunorte -raffineriet. I tillegg, for å tilpasse målehierarkiet angitt i ESRS E2, endret Alunorte sin rapporteringsmetode i 2024 til å rapportere direkte målte utslipp av SO 2 og NOx ved periodisk prøvetaking, i stedet for å bruke standard utslippsfaktorer fra norske myndigheter. Denne tilnærmingen gir en nærmere tilnærming til faktiske utslipp, med hensyn til teknologi og prosesseffektivitet ved Alunorte. Innhold Forurensning 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E2.2 Utslipp og lekkasjer Rapporteringsprinsipper Totalt rapporterte alvorlige og store lekkasjer fra Hydros konsoliderte aktiviteter. Utslipp og lekkasjer til det ytre miljøet (jord, vann eller luft) registreres i Synergi og/eller IMS, våre rapporteringsverktøy for hendelser knyttet til helse, sikkerhet og miljø. Utslipp og lekkasjer rapportert i note E2.2 omfatter hendelser som har medført utslipp til det ytre miljøet, kategorisert som alvorlige eller store, dvs. utilsiktede og vedvarende utslipp og lekkasjer. Et utslipp eller en lekkasje kan reklassifiseres i henhold til endringer i den faktiske konsekvensen av utslippet eller lekkasjen, og historiske tall oppdateres deretter. Flere rapporterte hendelser kan være nært beslektet og derfor klassifiseres som samme utslipp. GRI-referanse: GRI-standarder 306-3 (2016). Utslipp og lekkasjer til det ytre miljø 2024 2023 2022 2021 2020 Utslipp, lekkasjer 0 1 1) 1 0 5 1) Hendelsen i 2023 er knyttet til et svovelsyreutslipp ved vårt ekstrusjonsanlegg i Cheltenham i Storbritannia. Saken ble klassifisert som alvorlig på grunn av dens potensielle konsekvenser, ikke på grunn av faktisk skade på miljøet. E2.3 Brudd på miljøtillatelser Rapporteringsprinsipper Totalt rapporterte alvorlige og store brudd på tillatelser fra Hydros konsoliderte aktiviteter. Brudd på miljøtillatelser rapporteres hvis det oppstår en hendelse som på noen måte er knyttet til en miljøtillatelse. Denne definisjonen er i visse tilfeller strengere enn den juridiske definisjonen, dvs. ikke alle rapporterte hendelser er knyttet til brudd på juridiske kriterier i en miljøtillatelse. Se note G1 til kapittelet om Forretningsetikk for informasjon om andre brudd på tillatelser. De rapporterte sakene er basert på månedlig oppfølging, og rapporteres i Synergi og/eller IMS , Hydros verktøy for å rapportere hendelser knyttet til helse, sikkerhet og miljø. Brudd på miljøtilatelser rapportert i note E2.3 omfatter brudd som er klassifisert som alvorlige eller større, noe som betyr at hendelsene krever regulatorisk kontakt og/eller har ført til brudd på tilatelser med mulig bot eller suspensjon. De rapporterte bruddene kan være relatert til utslipp og lekkasjer som omfattes av note E2.2. Flere rapporterte hendelser kan være relatert til samme tillatelse, og vil bli rapportert som ett brudd. Historiske tall kan endres på grunn av forsinkelser i administrative prosedyrer. Brudd på miljøtillatelser 2024 2023 2022 2021 2020 Brudd på tillatelser 0 0 3 2 11 Se også tilleggsnoter til Klimaendringer i Vedlegget. Innhold Vannressurser 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vann Hvorfor det er viktig Hydros virksomhet avhenger av tilgang på vann som en økosystemtjeneste, og benytter store mengder vann til anrikning og pumping i gruvedriften i Paragominas, dampgenerering i Bayer- prosessen ved aluminaraffineriet Alunorte, og til kjøling i Hydros primæraluminiums- og resirkuleringsprosesser. Uttak av ferskvann kan ha en negativ påvirkning på lokale vannressurser ved tørke. Hydros vannkraftvirksomhet kan ha en positiv innvirkning på flomkontroll og regulering av vassdrag. Potensiell negativ påvirkning på vannbaserte økosystemer i nedbørfelt er beskrevet i kapittelet om biologisk mangfold og økosystemer. Hydro er eksponert for vannrelaterte risikoer forbundet med sesongmessig nedbør eller tørke, som kan påvirke tilgjengeligheten av vann til strømproduksjon, kjøling, drift, infrastruktur og logistikktjenester i Hydros verdikjede. Klimaendringer kan forverre omfanget og hyppigheten av disse risikoene ytterligere. Hydros tilnærming Resultater 34 1,2 million m 3 68,9 million m 3 Lokasjoner i områder der vannforsyningen er under press Ferskvann i områder der vannforsyningen er under press Vann resirkulert eller gjenbrukt Hydros globale prosedyre for vannforvaltning , godkjent av konserndirektør for økonomi og finans (EVP CFO), krever at alle driftssteder som er heleid eller drevet av Hydro, evaluerer vannrelaterte risikoer og muligheter på et nedbørfelt nivå og utvikler forvaltningsplaner for å håndtere eventuelle identifiserte vesentlige risikoer. Selv om det ikke er konsernfelles mål for vann, må driftssteder utvikle kontekstrelevante mål og opprettholde et tilstrekkelig detaljert vannbalanseregnskap for å reflektere anleggets eksponering for vannrisiko og overholde kravene til vannrapportering fra International Council on Mining & Metals (ICMM). Driftsanleggene må også styre kvaliteten på vannutslipp og avrenning innenfor selskapets påvirkningsområde for å oppfylle konsesjonsgrenser og redusere potensiell negativ påvirkning på miljøet og skade på helsen og grunnlaget til berørte lokalsamfunn. Aluminiumsverdikjeden Hydro bruker vannverktøyet WRI Aqueduct til å foreta en årlig gjennomgang av selskapets vannbruk i områder der vannforsyningen er under press. Omtrent 1 prosent av Hydros uttak av ferskvann er relatert til anlegg som befinner seg i områder med vannstess, så overutnyttelse av tilgjengelige naturlige vannressurser anses ikke som vesentlig for Hydro i dag. I tillegg og som følge av sesongmessig mye nedbør i det nordlige Brasil, vil risikostyring knyttet til flom være en prioritet for både gruvevirksomheten og aluminaraffineriet. Med fremtidige klimaendringsscenarier kan det forekomme lokale endringer i tilgjengeligheten av vannressurser. Slike risikoer ble vurdert i den fysiske klimarisikovurderingen som ble oppdatert i 2023. Dette er beskrevet i kapittelet om klimaendringer. Hydro følger opp kvaliteten på utslipp til det eksterne miljøet for å sikre at Hydro opererer innenfor relevante tillatelsesgrenser og regelverk. For informasjon om utslipp til vann, se kapittelet Forurensning. Omtrent 77 prosent av Hydros totale vannuttak skjer i Norge fra fjorder (sjøvann) og elver (ferskvann) som forsyner disse fjordene. Disse vannkildene er store og påvirkes ikke i vesentlig grad av Hydros drift. Alt uttak av sjøvann i Norge brukes i gassbehandlingsanlegg som gjør det mulig for smelteverkene å redusere utslipp av støv, SO 2 og fluor til luft. For å håndtere lokal vannrisiko har Hydro implementert strategier for å minimere uttak av overflatevann ved gruve- og raffinerivirksomheten i Brasil. I 2024 var 26 prosent av Hydros uttak av overflatevann regnvann, hovedsakelig fanget opp ved Alunorte og Paragominas. Omtrent 76 prosent av Paragominas vannbehov ble dekket av gjenvinning av vann fra anrikningsprosessen, og 8 prosent fra vann som ble fanget opp i reservoarene, noe som reduserte avhengigheten av vannuttak fra Parariquara-elven betydelig. Alunorte mottar et stort volum vann fra bauxittproduktet som mottas gjennom rørledningen fra Paragominas, totalt 11,5 millioner m 3 i 2024. 45 prosent av dette vannet ble gjenbrukt i raffineringsprosessen. Hydro har også implementert effektiviseringsprogrammer for vann i ekstruderingsvirksomheten for å redusere vannintensiteten og driftskostnadene. Vannkraft Hydro overvåker og modellerer vannivået i sine reservoarer for å optimalisere strømproduksjonen, noe som i sin tur bidrar til å redusere konsekvensene av ekstreme værhendelser som kraftig nedbør og oversvømmelse. Hydros norske vannkraftvirksomhet er underlagt konsesjoner, inkludert stedsspesifikke krav til oppgraderinger og miljøforbedringstiltak. Alle virkninger på vannforekomster identifiseres og håndteres av regionale forvaltningsplaner for vannreservoarer. Vannforvaltningsplanene er myndighetenes hovedverktøy for å følge opp forbedringer i norske vannforekomster, og er etablert med innspill fra ulike interessenter, blant annet vannkraftprodusenter. Konsesjoner stiller krav til både kraftproduksjon og vannstrømme r i vannforekomstene vi regulerer. Hydro har etablert en oversikt over alle vannforekomstene som påvirkes av virksomheten, samt økologisk og kjemisk status og tiltak for å sikre oppfølging av vannforvaltningsplanene og at Hydro er i tråd med konsesjonskravene. Hydro kan bli pålagt å iverksette obligatoriske tiltak for berørte vannforekomster innen bestemte frister. De gjeldende vannforvaltningsplanene ble godkjent av den norske regjeringen i oktober 2022 og er gyldige til 2027. Det pågår en prosess for å etablere vannforvaltningsplaner for perioden 2027-2032. Hydro arbeider kontinuerlig med frivillige og obligatoriske rehabiliterings- og gjenopprettingstiltak i vassdragene, og fortsetter å utvikle sin forståelse for hvordan man kan forbedre den økologiske statusen til vannforekomster som påvirkes av vannkraftvirksomhet. Hydro arbeider også med tiltak for å redusere risikoen for erosjon og sedimentering rundt selskapets reservoarer, som for eksempel forsterkning av reservoarkanter med stein og grus. Tiltak for å forbedre og redusere negativ påvirkning på vann samt vernede habitater og arter som er direkte avhengige av vann, er beskrevet i kapittelet om biologisk mangfold og økosystemer. Hydro er i løpende dialog med norske myndigheter, NVE, og er involvert i diskusjoner om regionale vannforvaltningsplaner i områder der vi har virksomhet. I tillegg deltar Hydro i bransjeinitiativer som tar sikte på å forbedre forståelsen og beste praksis for vannforvaltning. Innhold Vannressurser 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Vind- og solenergiprosjekter Strømproduksjon basert på vind og sol krever ikke betydelig vannforbruk under drift. Hydros felleskontrollerte virksomhet, Hydro Rein, har investert i to solenergiprosjekter og ett vindprosjekt i områder med middels høy og ekstremt høy total vannrisiko i Brasil. Vannforvaltningsplaner og overvåking av avløpssystemer og vannressurser er en del av de grunnleggende miljøforvaltningsplanene som kreves og følges opp av myndighetene. Driften av sol- og vindprosjekter i Brasil er underlagt tillatelser med spesifikke miljøbegrensninger. Hydro Reins prosjekter henter vann fra myndighetsgodkjente vannkilder, og rapporterer om vannforbruk til lokale myndigheter gjennom hele prosjektets livssyklus. Ytterligere reduksjonstiltak iverksettes som del av prosjektenes miljø- og sosiale styringsplaner. Innhold Vannressurser 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E5 Noter til vann E3.1 Vanninteraksjon Rapporteringsprinsipper Totalt vannuttak etter land og vanninteraksjon i Hydros konsoliderte aktiviteter. Alle virksomheter knyttet til aluminiumsverdikjeden opprettholder en vannbalanse i tråd med forskriftsmessige krav og minimumskravene til offentliggjøring som er fastsatt av ICMMs 2021 Water Reporting: Good practice guide. Dette inkluderer uttaksvolumer (etter kvalitet og kilde), utslipp (etter kvalitet og destinasjon), forbruk (etter type) og prosentandelen av det operasjonelle vannbehovet som dekkes av gjenbruk og/eller gjenvinning av vann, hvis aktuelt. Metodene for beregning av disse verdiene er stedsspesifikke. Der driftssteder mottar vannforsyning fra tredjeparter, som kommunal vanninfrastruktur, er mengdene basert på fakturerte volumer gjennom året. I virksomheter som håndterer sin egen vannutvinning og utslipp, kan dataene måles direkte ved hjelp av strømningsmålere, eller utledes fra pumpekapasitet og driftstider. Hydro har ikke tilfeller av “Other Managed Water” (dvs. vann som må forvaltes aktivt slik at det ikke kommer inn i det operative vannsystemet som brukes til å forsyne det operative vannbehovet), så denne parameteren er ikke inkludert i vår konsoliderte rapportering. Hydro overvåker vannforbruket ved bygging og utvikling av nye energiprosjekter, inkludert vann til byggeprosesser og menneskelig forbruk. Vannforbruket i Hydro Reins prosjekter er ikke vesentlig i volum sammenlignet med forbruket i andre aktiviteter. Alt vannforbruk ved bygging og utvikling av nye energiprosjekter leveres av tredjeparter. GRI-referanse: GRI-standardene 303-3, 303-4 og 303-5 (2018). Total vanninteraksjon millioner m 3 Høy kvalitet Lav kvalitet 2024 2023 2022 2021 2020 Antall steder 116 116 111 114 118 Vannuttak, etter kilde Uttak av ferskvann 15,1 73,4 88,5 90,0 94,6 100,7 87,3 - Overflatevann (elv, bekk, innsjø) 15,1 50,7 65,8 64,7 68,8 72,0 66,5 - Oppsamling av regnvann 0,0 22,7 22,7 25,3 25,8 28,7 20,8 Grunnvann 11,4 1,4 12,8 13,4 12,4 12,4 12,1 Sjøvann 165,8 0,0 165,8 164,7 165,6 163,2 173,2 Tredjepartsforsyning (f.eks. kommunal) 11,5 3,8 15,3 15,7 16,1 16,5 14,9 Totalt vannuttak 203,9 78,6 282,5 283,7 288,7 292,8 287,5 Vannutslipp, etter destinasjon Overflatevann (elv, bekk, innsjø) 17,5 39,5 57,0 54,6 64,7 69,0 60,9 Grunnvann 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 Sjøvann 187,9 9,2 197,0 195,2 198,0 196,4 205,9 Tredjepartsforsyning (f.eks. kommunal) 13,8 0,7 14,5 16,6 15,6 16,6 14,5 Totalt vannutslipp 219,2 49,4 268,6 266,6 278,3 282,0 281,3 Totalt vannforbruk 13,9 17,2 10,3 10,8 6,2 Total gjenbruk/resirkulering av vann 68,9 65,4 64,7 67,2 53,0 Vannintensitet per omsetning var 68,39 m 3 per million NOK omsetning, i 2024. Se tilleggsnoter til Vann i vedlegget av denne rapporten. Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Biologisk mangfold og økosystemer Hvorfor det er viktig Som et globalt aluminiums- og energiselskap anerkjenner Hydro den betydelige innvirkningen selskapets globale virksomhet og den tilknyttede verdikjeden kan ha på biologisk mangfold og økosystemtjenester. Hydros aktiviteter er relevante for fem av hovedårsakene til naturtap: ● Endring i areal- og vannbruk ● Direkte utvinning av naturressurser ● Klimaendringer ● Forurensning ● Innføring av invaderende fremmede arter Hydros virksomhet er også avhengig av økosystemtjenester som vannforsyning, klimaregulering og beskyttelse mot fysiske farer som flom og jordskred. Aluminiumsproduksjon er også avhengig av forsyning av energi, råvarer og andre tjenester som kan påvirke biologisk mangfold og økosystemer på lokalt, regionalt og globalt nivå. Det er Hydros ansvar å håndtere risikoene forbundet med disse påvirkningene og avhengighetene der de er i våre virksomheter og forretningsaktiviteter. Strengere lovgivning knyttet til påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer kan stille nye krav til Hydros virksomhet og verdikjede, noe som i sin tur kan ha en økonomisk eller omdømmemessig effekt på Hydro. Dette kan kreve kapitalinvesteringer for å redusere påvirkningen av selskapets aktiviteter på mellomlang og lang sikt. Forventninger fra kunder, investorer og banker kan påvirke Hydros økonomiske resultater og kapitalkostnader eller tilgang til finansiering på mellomlang eller lang sikt. Effektene kan være både positive og negative for Hydro, avhengig av utviklingen i interessentenes forventninger og påvirkningen av Hydros aktiviteter sammenlignet med tilsvarende selskaper. Mål og ambisjoner Netto null tap 1:1 av biologisk mangfold ved vår bauksittgruve, sammenlignet med 2020 Rehabilitering av utgravde gruveområder innen to hydrologiske sykluser Resultater 3 468 hektar 100 % Totalt akkumulert område under rehabilitering Av gruveområdeene tilgjengelig for rehabilitering i 2022 har gjennomgått rehabilitering Hydros tilnærming Drivere av naturtap Relevans for Hydro Strategisk respons Endring av areal - og vannbruk Bauksittutvinning og produksjon av fornybar energi er arealintensive aktiviteter, og kan ofte påvirke naturlige habitater eller habitater som støtter truede og/eller endemiske arter. Se del om Integrering av natur i Hydros strategi og forretningsmodell. Direkte utvinning av naturressurser Hydro er ikke direkte avhengig av organismer i sine økonomiske aktiviteter. Hydro er imidlertid avhengig av naturressurser, inkludert vannforsyning, som bør forvaltes ansvarlig . Se kapitlene Ressursbruk og sirkulær økonomi og Vannressurser. Klimaendringer Aluminiumsproduksjon har av natur høyt karbonavtrykk. Produksjon av fornybar energi kan bidra til å avkarbonisere industrier. Se kapittelet Klimaendringer. Forurensning Aluminiumsproduksjon har en rekke tilknyttede utslipp av andre gasser enn klimagasser, som kan føre til forurensning av luft, vann og jord hvis de ikke håndteres på en ansvarlig måte. Se kapittelet Forurensning. Innføring av invanderende fremmede arter Med et globalt fotavtrykk i verdikjeden er det risiko for at fremmede arter innføres når materialer og produkter fraktes i ulike deler av forsyningskjeden . Global risikostyring knyttet til fremmede, invanderende arter krever at virksomheten implementerer effektiv styring for å unngå innføring av slike arter. Hvis en fremmed art likevel blir innført, må virksomheten implementere en effektiv håndtering for å fjerne den. Hydro har implementert en global prosedyre for biologisk mangfold og økosystemtjenester, som dekker alle anlegg som er heleid eller drives av selskapet. Prosedyren er godkjent av konserndirektør økonomi og finans (EVP CFO). Prosedyren fastsetter minimumskrav til risikostyring for biologisk mangfold i drift, utvikling av nye prosjekter samt fusjons- og oppkjøpsprosesser. Kravene omfatter vurderinger for å identifisere potensiell påvirkning på biologisk mangfold og økosystemtjenester innenfor virksomhetens påvirkningsområde, og for å vurdere vesentligheten av disse påvirkningene på driften, miljøet og berørte lokalsamfunn. Vurderingen skal identifisere og beskrive prioriterte biomangfoldsegenskaper eller økosystemtjenester som forekommer innenfor Hydros påvirkningsområde, vurdere hele livssyklusen til driften, inkludert nedstenging, og etablere krav til risikoreduserende tiltak i henhold til mitergeringshierarkiet for biologisk mangfold. Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Identifiserte påvirkninger Hydro kan ha direkte innvirkning på biologisk mangfold og økosystemtjenester gjennom selskapets bidrag til endringer i arealbruk, knyttet til gruvedrift og utvikling av nye industriprosjekter, inkludert fornybar energi, samt selskapets vannforbruk, klimagassutslipp og andre utslipp til luft og vann. Aluminiumsverdikjeden Totalt arealbruk i Hydros aluminiumsverdikjede er ca. 25 000 hektar. Dette fotavtrykket berører åtte terrestriske naturtyper i henhold til IUCN klassifiseringssystem for naturtyper. Størstedelen av fotavtrykket, ca. 23 000 hektar, er knyttet til oppstrøms bauksitt- og aluminaaktiviteter, som ligger innenfor habitattypen “Skog – Subtropisk/Tropisk fuktig lavland”. Innenfor Hydros aluminiumsverdikjede den mest vesentlige påvirkningen på det biologiske mangfoldet gjennom endring i arealbruk ved Hydros eneste gruve, en bauksittgruve, som ligger i regionen Paragominas i staten Pará i Brasil. Denne regionen ligger i det brasilianske Amazonas, i et område som er definert som “avskogingsbuen” og kjennetegnes av omfattende avskoging forårsaket av storfehold og soyaproduksjon. Hydros gruve dekker et område på ca. 18 700 hektar, som før gruven ble etablert var en blanding av primær- og sekundærskog og jordbruksmark. Selv om primærskogen regnes som et naturlig habitat, har den historisk sett blitt påvirket av selektiv hogst for å fjerne de høyeste, kommersielt verdifulle trærne fra området. Til tross for menneskelige påvirkning i området er den gjenværende skogen fortsatt representativ for et svært spesifikt biom i Amazonas, kalt Belem Endemism Centre (BEC), og støtter en rekke tru ede fauna- og floraarter, hvorav noen er endemiske i regionen. Hydro har iverksatt tiltak for å minimere og reversere påvirkningen på disse biomangfoldsegenskapene innenfor gruvens miljøstyringsstrategi. Paragominas utvidelse av gruveaktiviteten, utover grensen som er vist på arealbruksoversikten, ble drevet av den strategiske plasseringen av bauksittforekomster og oppskaleringen av aktivitetene på Plateau Miltônia 3 (M3). Utvidelsen til disse nye områdene er regulert av langsiktige avtaler med grunneiere og følger en streng prosess for miljøgodkjenning. De omfatter også områder definert som lovlige reservater (ARL). Som fastsatt av brasiliansk nasjonal lovgivning, støtter ARL bærekraftige forvaltningspraksiser og fremmer sameksistens mellom bevaringstiltak og ansvarlig arealbruk. Utvidelsen av gruvedriften, inkludert de med ARL (394 ha i 2024), oppfyller kravene i nasjonal lovgivning og har godkjenning fra de kompetente miljømyndighetene, samt støttes av omfattende studier på miljøpåvirkning, tiltak for begrensning og kompensasjon, og et løfte om å gjenopprette berørte områder i samsvar med regulatoriske krav og Hydros egne forpliktelser til forvaltning av biologisk mangfold. I tillegg til den direkte påvirkningen arealbruksendringer har på naturen, er det godt dokumentert at klimaendringer, forurensning og utvinning av naturressurser også kan bidra til negativt press på biologisk mangfold og økosystemer. Informasjon om klimagassutslipp, andre utslipp til luft og samhandling med vann knyttet til Hydros verdikjede for aluminium, inkludert strategier og mål, finnes i kapitlene Klimaendringer , Forurensning og Vann . Produksjon og -resirkulering av aluminium Fornybar energi Bauksittutvin ning Aluminaraffin ering Primæralumi nium Resirkulering av aluminium Ekstrudering av aluminium Vannkraft Vind Påvirkni n g Endring i areal- eller vannbruk Uttak av ferskvann Klimagassutslipp Andre utslipp til luft enn klimagassutslipp Vannforurensning Grunnforurensning Avfall Avhengigheter Overflatevann Grunnvann Regulering av vassdrag Klimaregulering Beskyttelse mot naturkatastrofer Tabellen oppsummerer de generelle naturrelaterte avhengighetene og påvirkningene som er relevante for Hydros verdikjede. Kategoriene samsvarer med kategoriene presentert av Science Based Targets Network’s (SBTN) analyseverktøy for vesentlighet og ENOCREs database for sektor-avhengigheter. Drift og utvikling av vannkraft Utvikling og drift av vannkraft kan endre økosystemer både i vann og på land betydelig. Påvirkningene fra driften skyldes hydrologiske og morfologiske endringer i vannforekomster, som varierende vannivåer i reservoarer og elver og redusert transport av sedimenter. Vannkraftvirksomheten har et større indirekte påvirkningsområde på grunn av inntak av vann fra hele oppsamlingsområdet, nedbørfeltet, med påvirkning på habitattilknytningen til alle tilstøtende landskap og økosystemer. Oppgraderinger av eksisterende vannkraftsystemer og nye prosjekter krever arealbruk for bygging av veier, avfallshauger og anleggsplasser, noe som kan påvirke det terrestriske biologiske mangfoldet. Utvikling av vind- og solenergi Hydro driver vindparken Tonstad i Norge med 51 vindturbiner. Driften av vindturbinene påvirker biomangfold og økosystemer gjennom tap av habitat, fragmentering og forringelse, og påvirker trekkfugler og flaggermus. Det mangler data for å kunne si noe om omfanget. Byggingen av vindparken har påvirket naturfloraen, med arealbruk til veier, anleggsplasser, kabler og vindturbiner. I tillegg har byggeaktivitetene påvirket den naturlige floraen med innføring av fremmede (svartelistede) arter, drenering og gjenvekst med ikke- naturlige arter. Den naturlige faunaen påvirkes generelt av støy, lys og anleggstrafikk. Hydros felleskontrollert virksomhet, Hydro Rein, utvikler nye vind - og solenergiprosjekter. Store landområder er nødvendige for å utvikle infrastruktur for fornybar energi, og vind- og solcelleparker kan utsette biomangfoldet og økosystemene for betydelig press. P åvirkningens betydning vil variere avhengig av nåværende arealbruk og graden av forringelse av tidligere habitat og geografisk plassering. De viktigste påvirkningene inkluderer konvertering av habitater, forringelse og Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg fragmentering. Både landbasert vindkraft og bakkemontert solenergi skaper barriereeffekter for bevegelse av biologisk mangfold. Spesifikke eksempler på slikt press på biologisk mangfold inkluderer: • Rovfugl- og flaggermuskollisjon med vindturbiner, solcellepaneler og overføringslinjer. • Fugler og flaggermus får elektrisk støt på overføringslinjer. • Forstyrrelse og forskyvning av fauna på grunn av støy, støv og vibrasjoner fra byggeaktiviteter. • Dyrepåkjørsler på grunn av utvikling av veier og infrastruktur. Integrering av natur i Hydros strategi og forretningsmodell Hydros nåværende forretningsmodell påvirker naturen og dets økosystemtjenester på flere områder. Basert på vesentligheten av disse påvirkningene samt risikoene og mulighetene de representerer for Hydro, har selskapet utviklet en naturstrategi som søker å redusere risikoer, beskytte virksomheten og forbedre motstandsdyktigheten mot et regulatorisk og markedsmessig rammeverk i utvikling. Hydro har utviklet denne strategien som en del av overgangsplanen for å nå 2030-målene og målene i Global Biodiversity Framework-avtalen. Overgangsplanen omhandler også hovedårsakene til naturtap som er mest relevante for selskapets forretningsmodell. Ved å gjøre dette har Hydro som mål å bidra meningsfylt til den globale innsatsen for overgang til en naturpositiv fremtid. Fokuset i naturstrategien er knyttet til Hydros direkte virksomheter og deres gjensidige påvirkning med naturen, i virksomhetene der selskapet har størst kontroll og mest innflytelse på naturrelaterte risikoer. For spesifikke tiltak, mål og forpliktelser knyttet til Forurensning , klimaendringer og avfallshåndtering henvises det til de relevante kapitlene i debn integrerte årsrapporten. Hierarki for reduksjon av biologisk mangfold Hydro har utvidet omfanget av sin naturstrategi for å håndtere indirekte naturrelaterte risikoer i selskapets verdikjede og de tilstøtende områder der selskapet opererer. Dette inkluderer etablering av en oversikt og baseline for vesentlig luftforurensing i Hydros verdikjede, se kapittelet om Forurensning for mer informasjon. Dette inkluderer og et omfattende partnerskapsprosjekt, Korridorprogrammet, med forskningsinstitusjoner, NGO-er, selskaper og lokalsamfunn for å identifisere muligheter for bevaring og gjenoppretting av naturen langs bauksittrørledningen mellom Paragominas og Barcarena. Konsernomspennende mål og forpliktelser knyttet til biologisk mangfold og økosystemer For å unngå påvirkning i områder med spesielt høy biomangfoldsverdi har Hydro forpliktet seg til ikke å utvikle nye prosjekter i UNESCOs verdensarvsteder og juridisk beskyttede områder som er klassifisert som IUCNs kategori I-IV for forvaltning av beskyttede områder. Hydro vil heller ikke utvikle nye prosjekter i andre juridisk beskyttede områder som er oppført i World Data, hvis prosjektet vil forårsake irreversibel påvirkning på biomangfoldsverdiene som er gitt juridisk beskyttelse. Hydro har også etablert et minimumskrav for nye prosjekter og større endringer i eksisterende virksomhet som risikerer å påvirke naturlige og kritiske habitater. Det medfører at det skal etableres en handlingsplan for biologisk mangfold som dokumenterer en troverdig strategi for null nettotap for de biologiske mangfoldsegenskapene som er i fare. Denne strategien skal være i tråd med hierarkiet for avbøting av biologisk mangfold, og skal utformes for å levere null nettotap i løpet av prosjektets levetid eller tidligere. Tiltak for å redusere og kompensere for gruvedriftens påvirkning på biologisk mangfold Hydro har utviklet et sterkt rehabiliteringsprogram som har som mål å redusere påvirkningen av avskoging gjennom tidsbestemte mål for gjenplanting og rehabilitering av skog. For tiden arbeider Hydro med fortløpende rehabilitering av gruveområder som er tilgjengelige for gjenplanting innen to komplette hydrologiske sesonger. Det er dette som kalles Hydros 1:1 rehabiliteringsmål. I tillegg til rehabilitering av gruveområder er det også behov for å rehabilitere langsiktig infrastruktur, som lagringsanlegg for avgangsmasse, når de ikke lenger er nødvendige for å støtte driften. Les mer om Hydros forvaltning av avgangsmasse i kapittelet Ressursbruk og sirkulær økonomi. På grunn av avgangsmassenes leiraktige natur må det utvikles en spesialisert rehabiliteringsteknikk. Hydro har pågående forskning for å utvikle denne teknikken. Metoden går ut på å modifisere restprodukter med organisk materiale som grønn gjødsel og råtnende tre. Prosjektet har vist noen lovende resultater i pilotskala ( Barral das Neves et al. 2024 ). For å øke Hydros kunnskap og sikre en vitenskapelig tilnærming til forvaltning av biomangfold og rehabilitering av skog, ble det norsk- brasilianske forskningskonsortiet BRC etablert i 2013 og fornyet i 2023 for ytterligere fem år. I tillegg til Hydro, består BRC av Universitetet i Oslo og de brasilianske samarbeidspartnerne Museu Paraense Emílio Goeldi, Federal University of Pará og Federal Rural University of the Amazon. Konsortiets oppgave er å opprette et forskningsprogram for miljø knyttet til gruvevirksomheten. Målet er å styrke Hydros evne til å ivareta det naturlige biologiske mangfoldet og få en bedre rehabilitering av de områdene vi har brukt til utvinning av bauksitt. Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hittil er det finansiert 25 forskningsprosjekter, og i 2023 ble det utviklet et nytt forskningsprogram for å støtte den fornyede BRC-avtalen. Hydro kunngjorde i 2023 at selskapet også vil øke ambisjonen om null nettotap for biologisk mangfold for bauksittgruven. I tillegg til å oppnå null nettotap for den fremtidige utbyggingen av gruven, er også påvirkning oppstått siden 2020 inkludert for det eksisterende gruveavtrykket. Som en del av å levere på målet om netto null-tap, har Hydro etablert et partnerskap med en brasiliansk forskningsinstitusjon som er engasjert i vitenskapelig forskning på gjenoppretting av biologisk mangfold i Amazonas-biomet. Arealbruk Paragominas 1) Områder som er reservert for ny avgangsmasse er forventet å bli mindre som følge av Dry Tailings Backfill-teknologien Hydro har også inngått partnerskap med tre brasilianske NGO-er, Imazon, CEA og IPAM, som arbeider for bevaring og bærekraftig utvikling av den brasilianske delen av Amazonas. Dette partnerskapet med flere interessenter, kalt Korridorprogrammet, skal utforske mulighetene for å skalere biomangfoldsprosjekter som også kan generere bærekraftige inntekter for lokalsamfunnene. I september 2024 inngikk Hydro en avtale med Mercedes Benz Group, som nå er en aktiv partner i programmet. For kvantitativ informasjon om arealbruk og rehabilitering i Paragominas, se note E4.4 . Det er spesifikke krav til nedstegningsplaner for Paragominas-gruven (inkludert rehabilitering av gruven- og deponi for avgangsmasser). I tillegg stilles det tilsvarende krav til deponi for bauksittrester hos Alunorte. Les mer om håndtering av nedstengninger i kapittelet Nedstenging og opprydding samt om bauksittrester i Ressursbruk og sirkulær økonomi. Tiltak for å minimere påvirkningen av vannkraftvirksomheten Hydro er medlem av International Hydropower Association (IHA) og Fornybar Norges bærekraftsnettverk, og samarbeider aktivt med organisasjoner i energibransjen for å håndtere negativ påvirkning på naturen for nye prosjekter og drift. Hydro har en vitenskapelig tilnærming til å håndtere sin påvirkning på det biologiske mangfoldet gjennom samarbeid med andre kraftprodusenter i Norge, samt å støtte og samarbeide med forskning på naturpåvirkning fra fornybar energi. I driften følger Hydro de relevante kravene som er angitt i myndighetenes konsesjoner og lovgivning, inkludert implementering av avbøtende tiltak der det er nødvendig. I forbindelse med fornyelse av konsesjonene utfører vi rehabiliteringsprosjekter i elver og innsjøer for å forbedre fiskehabitater og estetiske forhold. Selskapet følger også med på effekten av vår virksomhet på akvatisk liv i elver innenfor nedbørsområdene. Per utgangen av 2024 er Hydro i gang med to revisjoner av vannkraftkonsesjonene, Fortun-Granfasta og Vigelandsfoss. Hydro avventer godkjenning fra NVE. For Fortun-Granfasta er alle nødvendige studier utført og innsendt til NVE. Hydro har foreslått flere restaurerings- og forbedringsaktiviteter som er rettet mot biomangfoldet i vann. For Vigelandsfoss er det utført biomangfoldsstudier på fisk som en del av konsesjonssøknaden, og det foreslås tiltak for å redusere påvirkningen på ål. Uavhengig av konsesjonsfornyelser utfører Hydro risikovurderinger for biologisk mangfold for all vannkraft og vindkraft i Norge. Risikovurderingene utføres av en tredjepartsspesialist for å identifisere de viktigste risikoene for prioriterte biologiske mangfoldsfunksjoner som påvirkes av Hydros virksomhet. Disse vurderingene er planlagt ferdigstilt i 2025. I Hydros regulerte elvebassenger er det potensial for habitatforbedringer for fisk, fauna og flora. Derfor planlegger selskapet først å fullføre risikovurderinger og så utarbeide handlingsplaner for biologisk mangfold innen utgangen av 2025. Disse skal implementeres i driftssystemet, for systematisk å utføre risikoreduserende tiltak rettet mot risikoer for biologisk mangfold fra driften. Dette vil omfatte både obligatoriske og frivillige tiltak. Det er allerede iverksatt tiltak for å redusere påvirkningen på det biologiske mangfoldet som en del av Hydros vannkraftvirksomhet i dag. Tiltakene er oppsummert i tabellen nedenfor. Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Risiko for villrein er også en problemstilling for Hydro. Som en del av driften og prosjektgjennomføringen gjennomføres risikoreduserende tiltak for å unngå påvirkning på reinsdyr, for eksempel å undersøke reinflokkens posisjon før enkelte aktiviteter utføres. Hydro anerkjenner behovet for å få en bedre forståelse av virkningene av vannkraftproduksjonen og nye prosjekter. Hydro trenger også en mer systematisk tilnærming for å redusere påvirkningen på villrein og deres habitater. Hydro har derfor etablert dialog med Norsk Villreinsenter Sør for å støtte utviklingen av en villreinstrategi i løpet av 2025. Ifølge Stortingsmelding 18 2023-24 pågår det etablering av nasjonale tiltaksplaner for å forbedre populasjonen, og Hydro engasjerer seg i diskusjonene for områdene der vi har virksomhet. Dette inkluderer Hardangervidda og Setesdal-Ryfylke. Aktivitet Hovedpåvirkning Virkning på Avbøtende tiltak Nye vekstprosjekter Forstyrrelser av biomangfold på land og i vann Land- og vannbasert fauna og flora Handlingsplaner innen biomangfold for å arbeide mot null nettotap av prioriterte biomangfoldsfunksjoner Regulering av vannmagasiner/nedtapping eller kunstige variasjoner i vannivået Utarming og reduksjon av matbasen for ørret og røye, utørking av røyerogn Fisk Frigjøring av vann for å opprettholde minimumsvannstand vinter og sommer. Utsetting av fisk i reservoarer og elver, utsetting av befruktede egg og plommesekker osv. Regulering av va ssdrag Redusert vannstrøm som påvirker biomangfoldet, forringede gyte -, oppdretts- og klekkeforhold for laks og vannorganismer. Tap av habitat i elver og innsjøer. Opprettelse av fysiske barrierer for fiskens bevegelse langs elver og innsjøer. Tap av fuktighetsavhengig vegetasjon på grunn av utilstrekkelig vannstand og mangel på minimumsvannstand. Biologisk mangfold i vann Biologisk mangfold i flomutsatte områder Frigjøring av minimum vannstrøm Laksetrapper og andre fiskepassasjer både på dammer/terskler og ved naturlige migrasjonsbarrierer (toveis fiskepassasje) Rehabilitering i vann Strømproduksjon med kontrollert effekt Turbindrift Fiskedødelighet gjennom turbindrift Alle typer fisk, men spesielt ål, atlanterhavslaks, ørret Laksetrapper og andre fiskepassasjer både på dammer/terskler og ved naturlige migrasjonsbarrierer (toveis fiskepassasje). Drift og vedlikehold i villreinområder, veitilgang for publikum Forstyrrelser av villrein Villrein Anleggsspesifikke tiltak og involvering av relevante eksterne parter før man går inn i villreinområder Migrasjons-barrierer for villrein Vannkraftmagasiner utgjør en barriere for reinsdyrmigrasjon om vinteren Adkomstveier Villrein Deltakelse i relevante fora (handlingsplaner per villreinområde) Fjerning eller stenging av relevante veier, i dialog med myndigheter og relevante interessenter Tiltak for å minimere påvirkningen i utviklingen av vind- og solkraft For Hydros felleskontrollert virksomhet, Hydro Rein, brukes hierarkiet for forebygging av biologisk mangfold så tidlig som mulig i prosjektutviklingen for å minimere prosjektets innvirkning på biologisk mangfold og økosystemer så langt det er praktisk og teknisk mulig. Hydro Rein utvikler forvaltnings- og handlingsplaner for biologisk mangfold for å tilpasse prosjektene til internasjonale standarder (IFC Performance Standards og Equator Principles). Ved hjelp av prosjektenes fauna- og floraovervåkingskampanjer muliggjøres identifisering av betydelige resteffekter på prioriterte biologiske mangfoldsfunksjoner. Ytterligere påvirkninger på biologisk mangfold som forårsakes under bygge- og driftsfasen av prosjektet håndteres som en del av byggeaktivitetene. For å støtte selskapets biomangfoldsambisjoner, engasjerer selskapet seg sammen med prosjektpartnere og kvalifiserte spesialister for å utføre ytterligere studier av biomangfold, for eksempel Collision Risk Modelling, Critical Habitat Assessment og Ecosystem Services Assessments i prosjektområder og -omgivelser, slik at selskapet kan definere sine prosjektspesifikke strategier for biomangfold. Det har ikke vært vegetasjonsreduksjon i Hydro Rein sine prosjekter i løpet av 2024, men det pågår gjenplantingstiltak knyttet til tidligere fjerning av vegetasjon i Reins brasilianske prosjekter. Disse tiltakene inkluderer kontinuerlig overvåking med støtte fra lokale kvalifiserte spesialister innen forvaltning av biologisk mangfold. Alle brasilianske prosjekter i Reins portefølje er eksplisitt forpliktet til å kompensere for vegetasjonstap i samsvar med lokale forskrifter. Dette kan omfatte drift av planteskoler og gjenplanting av skog i prosjektområdet, omgivelsene eller til og med andre områder innenfor samme hydrologiske basseng. Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E4 Noter til biologisk mangfold og økosystemer E4.1 Truede arter innenfor Hydros påvirkni ngsområde Rapporteringsprinsipper Tabell en oppsummerer konsoliderte Hydro-eiendeler innen aluminiumverdikjeden, som har en betydelig overlapping med truede og/eller endemiske artsområder, i henhold til IUCN Global Rødliste-databasen. Endemiske arter og truede arter er ikke gjensidig utelukkende, og tallene kan derfor ikke summeres på tvers av kolonnene. Tallene inkluderer både påvirkning på flora- og faunaarter. Dataene som presenteres er ikke basert på direkte observasjon av disse artene ved de oppførte anleggene, men på det potensielle artsomfanget gitt av IUCN. Tabellene utelukker også bauxittgruven i Paragominas, som er dekket i tabell E4.4 Arealbruk og rehabilitering i Paragominas. GRI-referanse: GRI-standardene 304-2 og 304-4 (2016). Andre verdikjedeaktiviteter med vesentlig overlapp med truede og/eller endemiske artsområder, i henhold til IUCNs Globale Rødliste Anleggsnavn Land Forretnings- område Hoved- aktivitet Eier- andel Avstand brukt (km) Område (km2) # truede arter # endemis ke arter # unike prioriterte arter Alunorte Brasil Bauxite&Alumina Rafinering 62 20 45,28 1 5 6 Albras Brasil Aluminium Metal Smelting 51 20 1,88 - 4 4 Slovalco Slovakia Aluminium Metal Smelting 55 20 0,64 2 2 2 Aielli Italia Extrusions Ekstrudering 100 5 0,12 1 1 1 Avintes Portugal Extrusions Resirkulering 100 10 0,02 2 1 2 Drunen Nederland Extrusions Resirkulering 100 10 0,11 1 - 1 Feltre Italia Extrusions Resirkulering 100 10 0,07 2 - 2 Ghlin Belgia Extrusions Resirkulering 100 10 0,26 1 - 1 Ludenscheid EE Tyskland Extrusions Resirkulering 100 10 0,11 1 - 1 Navarra Spania Extrusions Resirkulering 100 10 0,08 1 2 3 Phoenix USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,04 1 1 1 Phoenix Fabrication USA Extrusions Fabrikkering 100 5 0,01 1 - 1 Puget Frankrike Extrusions Resirkulering 100 10 0,05 3 1 4 Spanish Fork USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,11 1 - 1 The Dalles Cast USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,1 1 - 1 Tibshelf Storbritannia Extrusions Resirkulering 100 10 0,04 1 - 1 Utinga Brasil Extrusions Resirkulering 100 10 0,08 7 5 7 Alumetal Komaron Ungarn Metal Markets Resirkulering 100 10 0,11 1 - 1 Azuqueca Spania Metal Markets Resirkulering 100 10 0,09 1 1 2 Clervaux Luxemburg Metal Markets Resirkulering 100 10 0,05 1 - 1 Deeside Storbritannia Metal Markets Resirkulering 100 10 0,05 2 1 2 Luce MM Frankrike Metal Markets Resirkulering 100 10 0,09 1 - 1 Truede arter registrert innenfor området for Hydros gruvevirksomhet (Paragominas), 2011 -2024 1) Nasjonal/Føderal liste 2) Regional-/Statsliste 3) IUCN Rødliste 4) Bevaringsstatus Fauna Flora Fauna Flora Fauna Flora Kritisk truet 4 0 2 0 1 2 Truet 6 5 11 1 3 6 Sårbar 25 11 12 11 18 11 Totalt i henhold til hver rødlisteklassifisering 35 16 25 12 22 19 1) Noen arter i oversikten er dekket av mer enn én database, og tallene kan derfor ikke summeres på tvers av kolonnene. I tillegg er hver database frittstående, og de er derfor ikke sammenlignbare. 2) Føderal brasiliansk rødliste 3) Pará-statens rødliste 4) IUCNs rødliste (Verdens naturvernunion) Truede arter innenfor influensområdet til Hydros gruveaktiviteter klassifiseres ved bruk av den føderale databasen oppdatert av ICMBio-forskere, den regionale databasen vedlikeholdt av SEMAS, og den globale IUCN Rødliste-databasen. Bevaringsstatusen til arter registrert i referansedatabasene kan endres. Som et resultat oppdateres artslisten, og arter kan legges til, fjernes og/eller flyttes fra en status til en annen. Rapporterte arter er kumulative og representerer alle arter observert innenfor Hydros gruveaktiviteter i Paragominas, Brasil, siden 2011. Noen arter inkludert i oversikten over gruveaktiviteter er dekket av mer enn én database, og tallene kan derfor ikke summeres på tvers av kolonnene. I tillegg er hver database frittstående, og de er derfor ikke sammenlignbare. Truede arter i områder hvor Hydro eier/driver vannkraftverk Anleggsnavn Antall sårbare arter Antall truede arter Antall kritisk truede arter Totalt antall truede arter Røldal Suldal Kraft 20 8 2 30 Fortun 31 9 1 41 Tyin and Holsbru 12 7 1 20 Stavanger 44 21 4 69 Telemark 51 17 3 71 Vigelandfoss 1) 39 3 - 42 1) tall fra 2023 Tabellen viser en oversikt over antallet truede arter, ifølge den norske rødlista for truede arter, som er observert å forekomme innenfor det etablerte påvirkningsområdet for Hydros vannkraftoperasjoner, basert på sekundærdata tilgjengelig i Norges database for rødlistede arter. Innhold Biologisk mangfold og økosystemer 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Andre fornybarenergi aktiviteter med vesentlig overlapp med truede og/eller endemiske artsområder, i henhold til IUCNs Globale Rødliste Anleggsnavn Land Hovedaktivitet Antall truede arter Antall kritisk truede arter Antall sårbare arter Stor-Skalsjön Sverige Energiproduksjon 5 3 40 Ventos de São Zacarias Brasil Energiproduksjon 1 - 17 Mendubim Brasil Energiproduksjon 1 - 14 Boa Sorte Brasil Energiproduksjon 11 1 31 E4.2 Arealbruk og rehabilitering i Paragominas Rapporteringsprinsipper Rehabiliteringsdataene rapporteres til ANM (det nasjonale brasilianske gruvebyrået) og SEMAS (ministeren for miljø og bærekraft i Pará) som en del av prosessen for fornyelse av tillatelse til å fjerne vegetasjon. Fjerneing av vegetasjon, gruvedrifts- og rehabiliteringssyklusene pågår hele tiden, og er ikke synkronisert. Fjerning av vegetasjon og gruvedrift er på sitt høyeste i den tørre sesongen, mens rehabilitering hovedsakelig skjer i den våte sesongen. De tre syklusene påvirkes også av ulike faktorer som tillatelser for fjerning av vegetasjon, areal tilgjengelig for rehabilitering og nedbør for rehabiliteringssyklusen. Som et resultat av dette er det ingen direkte forbindelse mellom området der vegetasjon fjernes og området som er utvunnet eller rehabilitert samme år. GRI-referanse: GRI-Standardene 304-2 og 304 -4 (2016). Arealbruk - Paragominas Hektar gitt per tidspunkt 2024 2023 2022 2021 2020 Hele MPSA-eiendommen 1) 18 763 18 763 18 764 18 764 18 764 - Permanent infrastruktur 234 236 236 202 193 - Lagringsområder for avgangsmasse 2 396 2 397 2 450 2 472 2 472 - Dagens gruvevirksomhet 2 083 2 119 1 921 1 697 1 455 - Områder under rehabilitering 3 467 3 149 2 905 2 646 2 486 - Områder avsatt iht. Lovkrav (ARL og PPL) 2) 3 680 3 680 3 680 3 714 2 870 - Andre områder på eiendommen 6 903 7 182 7 572 8 033 9 287 Total utvunnet område, utenfor MPSA eiendommen 395 150 - - - - Nåværende gruvedrift 394 150 - - - - Område under pågående rehabilitering 1 - - - - Totalt berørt område 1) 8 575 8 051 7 512 7 017 6 607 Totalt rørledningsareal 3) 489 489 489 489 489 Totalt overføringslinjeareal 3) 1 893 1 893 1 893 1 893 1 893 Område ryddet i rapporteringsåret 508 544 507 427 459 Utvunnet gruveområde i rapporteringsåret 434 450 411 389 306 Area starting rehabilitation, in reporting year 292 244 259 167 152 1) Totalt berørt areal = langsiktig infrastruktur + deponier for gruveavfall + nåværende gruvedrift + areal under pågående rehabilitering 2) ARL: Área de reserva legal; PPL: Plano pluriannual Lei No 1070/2021. 3) Det er et overlapp mellom rørledningsareal og kraftlinjeareal på ca. 102 ha Rehabilitering av gruveområder - Paragominas Hektar frigitt per tidspunkt 2024 2023 2022 2021 2020 Område frigjort fra gruvedrift i rapporteringsåret 251,8 249,0 181,7 150,3 150,2 Område under pågående rehabilitering i rapporteringsåret 8,7 186,6 181,7 150,3 150,2 Gjenværende areal for å nå målet 243,1 62,4 0 0,0 0,0 År for ferdigstillelse 2026 2025 2024 2023 2022 % fullført per tidspunkt 3 % 75 % 100 % 100 % 100 % Se tilleggsnoter til Biologisk mangfold og økosystemer i vedlegget til denne rapporten. Innhold Ressursbruk og sirkulærøkonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Ressursbruk og sirkulærøkonomi Hvorfor det er viktig Hydros produksjonsprosesser for aluminium er ressurskrevende, og bruker ikke-fornybare ressurser. Hydros virksomhet skaper også betydelige ressurser, inkludert ulike avfallsstrømmer. Håndtering av ressursbruk og avfallsstrømmer er nøkkelen til å redusere drifts- og etterlevelseskostnader, eksponering for prisvolatilitet og forstyrrelser i forsyningskjeden for materialinnkjøp, samt miljøavtrykket i Hydros forsyningskjede. Selskapets integrerte verdikjede, inkludert fornybar energiproduksjon, sporbar, sikker materialforsyning og integrert resirkuleringssvirksomhet, samt aluminiumets iboende egenskaper som holdbarhet, lav vekt og resirkulerbarhet, posisjonerer Hydro for kommersielle og finansielle muligheter i overgangen til en mer sirkulær og mindre ressursintensiv økonomi. Vår tilnærming Mål og ambisjoner 850 – 1200 kt Eliminere <35 % resirkuleringskapasitet for brukt skrap innen 2030 behovet for deponering av gjenvinnbart avfall innen 2040 av SPL til deponi innen 2030 Resultater 451 kt 19 % 43 % Resirkulert brukt skrap av totalt avfall sendt til deponi SPL til deponi Hydros planer for teknologi og avkarbonisering samt strategisk fokus på resirkulering har som mål å bidra til en sirkulær økonomi ved å støtte overgangen til en lavkarbon - og ressurseffektiv økonomi med bærekraftig materialbruk gjennom partnerskap og innovative forretningsmodeller. For å muliggjøre denne overgangen har Hydro satt opp et rammeverk for å prioritere sektorer, geografiske områder, leverandører og kunder for å ta en proaktiv tilnærming til integrering av prinsipper for sirkulær økonomi i forretningsutvikling rundt tre hovedpilarer: innovasjon for sirkularitet, resirkulering og sortering, og fra avfall til verdi. Hydros globale prosedyre for miljøstyring definerer selskapets ambisjon om å bidra til en sirkulær økonomi ved å fremme effektiv bruk av ressurser og kontinuerlig forbedring av avfallshåndteringen. Prosedyren er godkjent av konserndirektør for HR og HMS og alle ansatte er ansvarlige for å arbeide i samsvar med denne prosedyren . Det er linjeledelsens ansvar å sikre at den globale prosedyren implementeres og at nødvendige informasjons-, opplærings-, instruksjons-, tilsyns- og revisjonssystemer er på plass. Hydro oppdaterer for tiden sine bærekraftsprosedyrer og -direktiver for å inkludere mer informasjon om forventninger til sirkulær økonomi. Ressursinntak Hydro identifiserer og måler selskapets ressursbruk ved å beregne og administrere ressursinntak og -uttak fra alle operasjoner, inkludert energiforbruk og viktige materialer som er nødvendige for selskapets industrielle og kommersielle prosesser. Hydros rapportering av ressursinntak dekker de fleste materialråvarer og materialer som brukes i de industrielle prosessene. Bruk av primære råvarer ved raffinering av alumina og produksjon av primæraluminium er definert som en drivkraft for mulig negativ påvirkning på ressursbruken, siden disse industrielle prosessene er energi- og materialintensive. På den annen side er sirkulær økonomi også identifisert som en vesentlig mulighet for Hydro. Hydros raffinering av aluminium og produksjon av primæraluminium er avhengig av stabilt inntak av ressurser som bauksitt, kalk, lut, svovelsyre og fortykningsmiddel i aluminaraffineringen, koks og bek for produksjon av karbonanoder, aluminiumfluorid og metallegeringer i aluminiumsstøping og svovelsyre for anodisering av aluminiumsprofiler. Siden Hydro har en relativt konsentrert verdikjede, er det mulige risikoer forbundet med avhengighet av råmaterialer og avhengighet av økosystemtjenester i Hydros forsyningskjede. Høy ressursavhengighet øker eksponeringen for prissvingninger i materialinnkjøp og forstyrrelser i forsyningskjeden, noe som kan føre til økte driftskostnader. Ressursuttak Hydros utgående materialstrømmer er alumina- og aluminiumsprodukter og avfall forbundet med produksjonen. Hydros bauksittgruvedrift genererer avgangsmasser, og raffineringen av alumina genererer bauksittrester. Hydros aluminiumsproduksjonsprosesser genererer avfall i form av brukte katodeforinger (SPL) og anoderester fra elektrolyseprosessen, slagg fra metallstøping og andre avfallskategorier. Øke resirkulering av aluminium og utvikle sirkulære løsninger Resirkulering er en viktig del av Hydros 2030-strategi for å styrke selskapets posisjon innen lavkarbonaluminium. Aluminium er av natur lett, sterkt og motstandsdyktig mot korrosjon og sprekker, og de iboende egenskapene til aluminium gjør resirkulering attraktivt. Det kan resirkuleres i det uendelige uten at kvaliteten forringes, og resirkulering forbruker 95 prosent mindre energi enn produksjon av primæraluminium. Hydro er en stor aktør på omsmelting og resirkulering av aluminium. Selskapet smelter om eget og eksternt prosessavfall, og resirkulerer forbrukerskrap fra markedet. Én av hovedutfordringene med brukt skrapaluminium er å sikre at kvaliteten på metallet opprettholdes i resirkuleringsprosessen, og å kartlegge legeringene og egenskapene til skrapmetallet. Metallet må samles inn og sorteres riktig, før det resirkuleres tilbake til produkter med høy kvalitet. Hydro har egenutviklet teknologi som gjør det mulig å separere ulike aluminiumslegeringer. Hydro fortsetter å videreutvikle sorteringsteknologien gjennom selskapets forsknings- og utviklingsarbeid. Produktserien Hydro CIRCAL, som bruker minst 75 prosent brukt skrap, har et miljøfotavtrykk som er blant de laveste i hele aluminiumindustrien. Hydros ambisjon er å øke den installerte resirkuleringskapasiteten for forbrukerskrap fra 560 000 tonn i 2023 til 850 000 –1 200 000 tonn i 2030. For å nå ambisjonen jobber Hydro med å forbedre prosessene slik at resirkulering av prosesskrap og forbrukerskrap kan kombineres. Teknologien blir nå tatt i bruk ved Hydros omsmelte - og resirkuleringsanlegg, som en del av Hydros Innhold Ressursbruk og sirkulærøkonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg resirkuleringsforbedringsprogram. Dette består av strategiske porteføljeendringer og fobedringer i operationalle prosesser. Aluminium livssyklus I april 2024 åpnet Hydro et nytt gjenvinningsanlegg i Høyanger. Her skal resirkulert aluminium brukes til å redusere karbonavtrykket til Hydros produkter ytterligere. Anlegget er det første av sitt slag i Norge, og har en årlig kapasitet på 36 000 tonn aluminium forbruker skrap. Hydros mål er å øke utnyttelsen av forbrukerskrap gjennom avanserte sorteringsmuligheter kombinert med flere distribusjonskanaler. For å realisere dette målet installerer Hydro sin egenutviklede HySort- sorteringsteknologi på flere anlegg. I 2024 startet Hydros Alusort JV, som ble etablert sammen med Padnos i 2023, i USA. Ytterligere tre HySort-maskiner er under installasjon i Wrexham i Storbritannia og i Alumetals Nowa Sol-anlegg i Polen. Hydro har gjort fremskritt i diversifiseringen av sin portefølje av resirkuleringsprodukter for å kunne bruke et større utvalg av skraptyper. Hydro kjøpte opp en polsk produsent av resirkulerte støperilegeringer, Alumetal, i 2023. Hydro har gjort fremskritt i integreringen av selskapet og realiseringen av synergipotensialet med den eksisterende porteføljen av ekstrudert ingot. En oppgradering og utvidelse av Alumetals Kety-anlegg pågår for tiden. Driften økes i Hydros greenfield-anlegg som åpnet i 2023, dette inkluderer avanserte resirkuleringsanlegg for ekstrudert ingot i Cassopolis, Michigan, USA, og anlegget for smibolt (forge stock) i Rackwitz, Tyskland. I 2024 kunngjorde Hydro en beslutning om å investere i det toppmoderne Torija-resirkuleringsanlegget for spesialekstruderte blokker med en total kapasitet på 120 000 tonn. Partnerskap for sirkulærøkonomi Hydro engasjerer et bredt spekter av interessenter i spørsmål knyttet til sirkulær økonomi. Vi har strategiske samarbeid med mange kunder for å designe og utvikle mer bærekraftige produkter. Vi engasjerer bransjeorganisasjoner, standardsettere og lokale interessenter i land der vi har betydelig virksomhet, samt med regionale strukturer som EU, om emner knyttet til miljømessig og sosial påvirkning av ressursbruk. Les mer om samarbeid med interessenter og sirkulærøkonomi i vårt Recycling White Paper. Avfallshåndtering Hydro måler og rapporterer mengden farlig og ikke-farlig avfall som genereres fra virksomheten, avfallshåndteringsmetoder og om avfallet sendes til håndteringsmetoder som deponier. Se note E5 for mer informasjon. Avfallshåndtering er en del av Hydros globale prosedyre for miljøstyring . Hydros mål er å generere så lite avfall som mulig i selskapets aktiviteter, for deretter å gjenbruke eller resirkulere det genererte avfallet. Når dette ikke er mulig, skal selskapet håndtere det på en sikker måte i samsvar med forskriftsmessige standarder og juridiske krav. Alle mål relatert til avfall er satt av Hydro på frivillig basis og er ikke pålagt av lovgivning eller forskrifter. Avgangsmasse og bauksittrester Avgangsmasse fra utvinning av bauksitt består av mineralrester fra utvinningsprosessen blandet med vann og tykningsmiddel. Ved gruven i Paragominas bruker Hydro metoden Tailings Dry Backfill (TDB), der avgangsmassene tørkes i grunne områder og deretter graves ut og tilbakeføres til gruveområdene de kom fra. Ferdig utgravde områder blir deretter bearbeidet, og det iverksettes rehabilitering med mål om å tilbakeføre området til sin opprinnelige tilstand. Ved å kontinuerlig tilbakeføre tørr avgangsmasse på denne måten, elimineres behovet for nye, permanente lagringsanlegg for avgangsmasse, og også behovet for å utvide eksisterende anlegg. Driftstillatelsen for denne teknologien ble gitt i desember 2020. Bauksittrester er et avfallsprodukt av aluminaraffinering. Deponering av bauksittrester er krevende grunnet store volumer og høy alkalitet. Bauksittrestene vaskes først med vann for å senke alkaliteten og å utvinne lut for gjenbruk. Hydros toppmoderne pressfilterteknologi muliggjør lagring av tørre filtrerte masser. Dette gjøres ved å presse rester gjennom 74 plater med filterdukmembraner, noe som resulterer i et mer kompakt restmateriale, slik at det relative miljøavtrykket reduseres. Vanninnholdet i bauksittrestene blir redusert til 22 prosent. Innhold Ressursbruk og sirkulærøkonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro har et kommersielt forskningssamarbeid med WAVE Aluminium for å undersøke mulighetene for å bruke bauksittrester som ressurs. Ved Alunorte skal det bygges et nytt, teknologisk innovativt anlegg for behandling av bauksittrester som i første omgang vil ha kapasitet til å behandle 50 000 tonn bauksittrester per år for å produsere råjern. Hydro engasjerer seg også i flere andre forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til håndtering og utnyttelse av bauksittrester. I Brasil samarbeider Hydro med den nasjonale brasilianske enheten ISI-TM (Senai innovation institute – Mineral technologies), UFPA (Federal University of Pará) og USP (University of São Paulo). Hydro jobber også sammen med andre aluminiumselskaper gjennom International Aluminium Institute for å finne løsninger på denne problemstillingen. Innsatsen skaper også lokale og internasjonale innovasjonsnettverk som knytter sammen universiteter, forskningssentre, selskaper og reguleringsmyndigheter. Annet avfall og biprodukter Hydro har satt et mål om å eliminere deponering av alt gjenvinnbart avfall innen 2040. I 2024 ble omtrent 19 prosent av det totale avfallet generert av Hydro (ekskludert bauxittavfall og rester) deponert. Dette er 4 prosent mer enn i 2023. Denne negative trenden var ikke drevet av en forverring i hvordan Hydro håndterer sitt avfall, men av en forbedring i avfallsregnskap og -håndtering ved Alunorte. Alunorte gjennomgikk sine avfallshåndteringssystemer i 2024 for å gi en mer fullstendig og nøyaktig oversikt over avfall deponert på DRS1 som grunnlag for sin strategi om å eliminere avfall til deponi innen 2040. Selv om dette fremstår som en negativ utvikling i Hydros samlede statistikk, forventer vi å se fortsatt forbedring i reell ytelse i 2025. Hver forretningsenhet har utviklet planer for å levere på de langsiktige målene, og en global KPI for å redusere avfall til deponi er etablert på CEO KPI Scorecard. I tillegg til det generelle målet om å unngå deponering av gjenvinnbart avfall, har Hydro også etablert et spesifikt mål relatert til brukt potlining (SPL). SPL dannes i elektrolysecellene som brukes i produksjonen av primæraluminium. Hydro har som mål å deponere mindre enn 35 prosent av generert SPL til deponi, i de heleide eller drevne smelteverkene, innen 2030. I 2024 ble 43 prosent av generert SPL deponert, 10 prosent mer enn i 2023. Dette var ikke forårsaket av en økning i SPL-volum sendt til deponi, men en reduksjon i mengden SPL resirkulert på grunn av at lageret av SPL ved Albras ble fullstendig tømt i 2023. I Brasil har smelteverket Albras sertifisering for null deponering. I Norge deponeres mesteparten av Hydros SPL fordi muligheten for gjenvinning eller gjenbruk av avfallet er begrenset. Hydro undersøker endringer i konstruksjonen av katodeforinger, som kan redusere genereringen av farlig avfall, prosesser for å fjerne fluor og annen forurensning fra SPL og dermed åpne nye muligheter for materialgjenvinning. Parallelt arbeider Hydro med andre bransjer med midlertidige løsninger for å øke energigjenvinningen gjennom forbrenning. Anoderester, restmaterialet som etterlates etter anodeforbruk i elektrolyseprosessen i aluminiumssmelteverkene, resirkuleres nesten fullstendig i Hydros portefølje av heleide smelteverk og felleskontrollert virksomhet. 94 prosent av anoderestene som ble produsert i smelteverk som er heleid av eller drives Hydro, ble resirkulert i 2024. Resten ble forbrent med energigjenvinning. Slagg (dross) er en blanding av metallisk aluminium, legeringskomponenter og metalloksider som dannes på overflaten av flytende aluminium. Hydros støperier har behandlingsanlegg for å gjenvinne så mye aluminium som mulig fra varm slagg og restslagg. 100 prosent av slagget som produseres i Hydro, blir resirkulert. Hydro er også involvert i et norsk forskningsprosjekt som ser på gjenvinning av overskuddskomponenter fra elektrolysebad i smelteprosessen. Innhold Ressursbruk og sirkulærøkonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E5 Noter til Ressursbruk og sirkulærøkonomi E5.1 Ressursinntak Rapporteringsprinsipper Ressursinntak er de viktigste råmaterialene som brukes i aluminaraffinering, elektrolyseprosessen for produksjon av primæraluminium, og omsmeltingsprosessen for resirkulering av aluminium i Hydros konsoliderte aktiviteter. Inntak av nye materialer er beregnet basert på rapportert ressursbruk i foretningsområdene. Aluminiumsinntak inkluderer kaldmetall kjøpt av Aliminium Metal og Extrusions Inntak av resirkulert aluminium rapporteres basert på mengden aluminiumsskrap som brukes i Hydro Aluminium Metal og Hydro Extrusions. Hydro bruker en definisjon for gjenvinning som er utarbeidet av European Aluminium Association. Definisjonen ble implementert i Hydro i 2013, og deler resirkulert avfall inn i to: prosesskrap, som inkluderer skrap fra nedstrøms støperier, og brukt skrap etter forbruker, som kjøpes av tredjeparter. Rapportering av gjenvinningsdata er basert på vår produksjonsprogramvare og vårt ERP-system. GRI-referanse: GRI-standardene 301-1 og 301 -2 (2016) Ressursbruk per materiale 1 000 tonn 2024 2023 2022 2021 1) 2020 Inntak av nytt materiale Alumina 2 909 2 897 3 122 3 346 3 048 Aluminium 4 001 3 939 3 927 4 103 3 478 Aluminiumsfluorider 29 29 28 32 32 Legeringsmetaller 54 54 46 50 44 Kalk 44 42 42 45 45 Natriumhydroksid 639 673 615 591 514 Svovelsyre 16 16 19 22 23 Fortykningsmiddel 6 6 6 6 4 Petroleumskoks 389 377 412 441 437 Bek 84 79 81 93 96 Inntak av aluminiumsskrap Brukt skrap 2) 451 444 321 336 104 Industriskrap 771 812 3) 963 1 018 317 Total aluminiumsskrap 1 222 1 256 1 285 1 353 421 1) 2021 er det første året med konsolidert resirkuleringsdata fra Hydro Extrusions, og 2021 resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere års data 2) Inkluderer Alumetal fullt år 3) Tallet er jusert sammenlignet med årsrapporten for 2023 på grunn av en endringen i utregningsmetoden. Det er benyttet samme metode for 2023 og 2024 i denne rapporten. Kalk, kaustisk soda, svovelsyre og flokkuleringsmiddel (fortykningsmiddel) brukes hovedsakelig i aluminaraffineringsprosessen. Flokkuleringsmidler brukes også i vår bauksittgruve i Paragominas. Alumina og aluminiumfluorid brukes hovedsakelig i elektrolyseprosessen. Vi følger strenge prosedyrer og retningslinjer knyttet til oppbevaring, bruk og håndtering av materialene. Rapportering av materialbruk er basert på direkte målinger gjennom våre interne systemer. E5.2 Utgående materialstrømmer – Produkter og materialer Rapporteringsprinsipper Rapporterte produkter og materialer inkluderer produksjonsvolumer som beregnes på grunnlag av totale produksjonsvolumer (100 prosent) fra Hydros konsoliderte aktiviteter, og inkluderer ikke Hydros andel av produksjonen i minoritetseide anlegg eller joint ventures. Bauksittproduksjon er basert på produsert bauksitt i gruven i Hydro Paragominas, Brasil Aluminaproduksjonen er basert på produksjonsvolumer hos aluminaraffineriet i Alunorte , Brasil. Produksjon av primæraluminium er utregnet basert på produktene fra støperiene i Hydros primæraluminiumsanlegg. Volumene inkluderer produksjon basert på Hydros egne primæraluminiumsproduksjon, i tillegg til innkjøpt kaldmetall og legeringsmetall og prosesskrap fra støperiene i Hydros primæraluminium produksjon. Disse volumene er ikke direkte sammenlignbare med volumene rapportert i de finansielle notene, som er basert på salgsvolumer. Resirkulert støperiproduksjon er støperiprodukter produsert i Hydros resirkuleringsanlegg i foretningsområdet Metal Markets, i tillegg til de totale volumene produsert i omsmelterne i foretningsområdet Extrusions. Volumet inkluderer produksjon basert på inntak av aluminiumskrap blandet med kaldmetall og legeringsmetall. Resirkulert industriskarp og brukt skrap utgjør mer enn 80 prosent av den rapporterete produksjonen. Hydro REDUXA er Hydros lavkarbon primæraluminium. Ved å bruke fornybare energikilder som vann- og vindkraft i produksjonen, har Hydro redusert karbonavtrykket per kilo aluminium til 4,0 kilo (mindre enn en fjerdedel av det globale gjennomsnittet). Hydro CIRCAL er en produktserie som består av minst 75 prosent resirkulert, brukt aluminium. Ved å bruke resirkulert aluminium kan Hydro redusere både energibruken og CO 2 -utslippene i produksjonsfasen, samtidig som vi kan tilby aluminium av høy kvalitet. Ekstruderte produkter utregnet basert på produksjonen av ekstruderte og pressede produkter fra forretningsområdet Extrusions, inkludert pole products, welded tubes og andre aluminiumskomponenter , men ekskludert ekstruderings ingot produksjon i Extrusions. Produksjonsvolumer 1 000 tonn 2024 2023 2022 2021 2020 Bauksittproduksjon 10 506 10 897 11 012 10 926 8 640 Aluminaproduksjon 5 359 5 626 5 586 5 894 5 142 Produksjon av primæraluminium 1 729 1 732 1 805 1 915 1 579 Hydro REDUXA 418 349 421 - - Resirkulert støperiproduksjon 1 751 1 787 1 664 - - Hydro CIRCAL 57 51 50 - - Ekstruderte produkter 1 024 1 116 1) 1 670 1 687 1 435 1) Tallet er jusert grunnet endringer i utregningsmetoden. Det er benyttet samme metode for 2023 og 2024 i denne rapporten. Innhold Ressursbruk og sirkulærøkonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E5.3 Utgående materialstrømmer – Avfall Rapporteringsprinsipper Avfall generert av Hydros konsoliderte aktiviteter, rapportert etter sammensetning og etter avfallskategori og behandling. Avfall måles og rapporteres i henhold til en harmonisert kategorisering i Hydro, basert på fellesnavnene på viktige avfallsstrømmer som er relevante for virksomheten vår (f.eks. bauksittrester, SPL, kaustisk soda). Dette tilrettelegger for aggregering av data på konsernnivå, og unngår bruk av flere avfallskoder for samme avfallskategori. De ulike foretningsområdene kan føre mer detaljerte avfallsregistre som er i tråd med lokale krav og lovgivning. Merk at mangel på standardiserte metoder for klassifisering, måling og rapportering av avfall på tvers av jurisdiksjoner , industrier og avfallshåndtering er en vesentlig kilder til usikkerhet i målingene . Endringer i metodikk over tid skaper også utfordringer når man sammenligner konsoliderte avfallsdata over tid. Avfallsbehandling omfatter behandling både på og utenfor anleggene. I mange tilfeller håndteres avfallet av en tredjepart, som er pålagt å følge Hydros etiske retningslinjer for leverandører. Alle Hydro- anlegg er pålagt å sikre trygg transport av farlig avfall i samsvar med globale og lokale forskrifter, og evaluere mottakere av kritisk avfall og inkludere disse i et leverandørutviklingssystem. GRI-referanse: GRI-standardene 306-3, 306-4 og 306-5 (2020). Avfall sendt til avfallsbehandling, etter behandlingsmetode 1 000 tonn På stedet Eksternt 2024 2023 2022 2021 2020 Farlig avfall Forbrenning med energigjenvinning - 11 11 10 17 16 13 Forbrenning uten energigjenvinning - 1 1 1 2 2 2 Deponering 4 25 29 31 39 46 51 Annen avfallshåndtering - 3 3 3 2 2 11 Totalt farlig avfall 4 39 44 45 61 66 78 Annet avfall Forbrenning med energigjenvinning - 46 46 44 46 41 37 Forbrenning uten energigjenvinning - 1 1 1 1 1 1 Deponering 80 24 104 78 88 70 57 Annen avfallshåndtering - - - - 1 8 4 Totalt annet avfall 80 72 151 123 136 120 99 Sum totalt 84 111 195 168 197 187 177 Avfall omdirigert fra avfallsbehandling, etter gjenvinningsmetode 1 000 tonn På stedet Eksternt 2024 2023 2022 2021 2020 Farlig avfall Klargjøring for gjenbruk - 6 6 2 4 2 2 Resirkulering 36 112 148 161 147 155 135 Annen gjenvinningsmetode - 1 1 - - - - Totalt farlig avfall 36 119 155 163 150 157 137 Annet avfall Klargjøring for gjenbruk - 1 1 5 5 2 2 Resirkulering 131 234 365 380 353 369 284 Annen gjenvinningsmetode - - - - - - - Totalt annet avfall 131 235 366 384 358 371 287 Sum totalt 167 354 521 547 508 528 424 Variasjoner i avfallsbehandling og kategorier er drevet av endring i rapporteringsmetoder og mer robust datainnhenting på noen avfallsstrømmer. Mengden avfall sendt til deponi økte i 2024, og økte dermed også prosentandelen avfall til deponi fra 15 prosent i 2023 til 19 prosent i 2024. Denne trenden var ikke drevet av en forverring i Hydros avfallshåndtering, men av en forbedring i avfallsregnskap og -håndtering ved Alunorte. I 2024 gjennomførte Alunorte en omfattende gjennomgang av avfallshåndteringssystemene for å gi en mer fullstendig og nøyaktig regnskapsføring av avfall deponert på DRS1. Denne innsatsen er et viktig skritt i den langsiktige strategien for å eliminere avfall til deponi innen 2040. I tillegg ble flere sirkularitetsinitiativer implementert for å redusere deponering, som gjenbruk av materialer og fremme gjenbruk og resirkulering av avfallsstrømmer. Disse handlingene gjenspeiler Hydros forpliktelse til å fremme avfallssirkularitet og minimere miljøpåvirkninger. Selv om denne justeringen fremstår som en negativ utvikling i Hydros samlede statistikk for 2024, er det et kritisk skritt mot langsiktige forbedringer. Selskapet forventer å se fortsatt fremgang i reell ytelse og ytterligere fremskritt i avfallssirkularitet i 2025. Se tilleggsnoter til Ressursbruk og sirkulærøkonomi i vedelegget til denne rapporten Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Rapportering knyttet til EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter Hydro rapporterer inntekter (turnover), kapitalutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) tilknyttet økonomiske aktivteter som er omfattet av EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter, i henhold til forordning EU (2020/852) og delegerte rettsakter. Identifisere kvalifiserte aktiviteter Hydro har identifisert fem aktiviteter som er vurdert for samsvar med kriteriene for vesentlig bidrag til klimaforandringers begrensning (CCM). Aktivitetene er ikke vurdert for samsvar med kriteriene for klimatilpasning (CCA). Selv om taksonomiforordningen ikke definerer vesentlighetsterskler for klassifisering av økonomiske aktiviteter, rapporterer ikke Hydro om alle økonomiske aktiviteter som kan være taksonomiberettigede. Visse bygge -, eiendoms - og transportaktiviteter i Hydro er ikke vurdert for taksonomiberettigelse. Produksjon av primær aluminium (CCM 3.8) Produksjon av primæraluminium i Hydro er en kvalifisert aktivitet, definert som en overgangsaktivitet, i henhold til taksonomien. De tekniske kriteriene i taksonomien er knyttet til produksjon av flytende aluminium ved elektrolyse av alumina. Hydros anlegg for primæraluminium har reduksjonsanlegg og støperier, der flytende og omsmeltet aluminium støpes for å danne produkter som pressbolter, støpelegeringer og valseblokker, i tillegg til standardblokker. Når produktene støpes, tilsettes legeringsmetaller og kaldmetall. Mengden kaldmetall som tilsettes varierer med markedsforholdene og tilgjengelig støperikapasitet. Flytende aluminium selges sjelden til tredjeparter på grunn av logistiske utfordringer . Hydro har fem heleide produksjonsanlegg for primæraluminium i Norge, aluminiumsproduksjonsanlegg som drives av deleide datterselskaper i Slovakia og Brasil, og deleide anlegg i Australia og Canada, som alle er inkludert i taksonomiens omfang. Hydro er også deleier i en produsent av primæraluminium i Qatar, som rapporterer som et joint venture og dermed er utenfor Hydros taksonomirapportering . For å gi et vesentlig bidrag til å stanse klimaendringene må produksjonsanleggene for primæraluminium baseres på elektrisitet til elektrolysen som har en gjennomsnittlig karbonintensitet under 100 g CO 2 e per kWh, og strømforbruket til produksjonsprosessen må ikke overstige 15,5 MWh per tonn aluminium . Produksjon av sekundær aluminium (CCM 3.8) Produksjon av sekundæraluminium er en kvalifisert aktivitet, definert som en overgangsaktivitet, i henhold til taksonomien. Prosessavfall og forbrukerskrap kjøpes fra tredjeparter for gjenvinning til pressbolter. Standardblokker og legeringsmetall tilsettes for å oppfylle kundens spesifikasjoner. Hydro har en portefølje av frittstående resirkuleringsanlegg, i tillegg til resirkuleringsanlegg som er plassert vegg i vegg med selskapets ekstruderingsanlegg . All produksjon av sekundæraluminium er definert som å gjøre betydelig bidrag til å stanse av klimaendringer . Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft (CCM 4.5) Drift av vannkraft verk er en kvalifisert aktivitet. Hydro driver 40 vannkraftverk i Norge, med en kombinert produksjon på 13,7 TWh i et normalår. Formålet med Hydros vannkraftressurser er å sikre stabil strømforsyning til selskapets primæraluminiumsanlegg i Norge, noe som betyr at vannkraften hovedsakelig genereres og brukes til internt forbruk . For å bidra til å redusere klimaendringene vesentlig, må vannkraftproduksjonen enten være elvekraftverk uten damanlegg, eller et kraftverk med damanlegg som enten har en effekttetthet på elektrisitetsproduksjonen over 5 W per m 2 fra det oppbygde damanlegget, eller har et livssyklusutslipp av drivhusgasser under 100 g CO 2 e per kWh. Produksjon av hydrogen (CCM 3.10) Produksjon av hydrogen er en kvalifisert aktivitet. Hydro har investert i utstyr for produksjon av hydrogen basert på fornybare energikilder. For å gi et betydelig bidrag til å redusere klimaendringene, må hydrogenproduksjonen ha livssyklusutslipp av drivhusgasser som er lavere enn 3 tonn CO 2 e per tonn hydrogen. Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen (CCM 3.2) Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen er en kvalifisert aktivitet. Hydro har investert i utstyr for bruk av hydrogen ved resirkuleringsanlegget for aluminium i Høyanger . Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen klassifiseres som en muliggjørende aktivitet som gir et vesentlig bidrag til å redusere klimaendringer så lenge det muliggjør produksjon eller bruk av hydrogen eller hydrogenbasert syntetisk drivstoff som oppfyller kriteriene for CCM 3.10, som beskrevet ovenfor. Bidrag fra bruk av Hydros aluminiumsprodukter En rekke av produktene Hydro produserer bidrar til å redusere klimaendringene, som bestanddeler av teknologier, infrastruktur og komplekse produkter som trengs i et lavkarbonsamfunn. Eksempler er batteriinnkapslinger som brukes i produksjonen av elbiler og aluminiumskomponenter til energieffektive bygninger og solcellepaneler. Taksonomien gir ikke klar veiledning om hvordan kvalifisering i forsyningskjeden for taksonomiomfattede aktiviteter skal defineres. Hydro valgt å rapportere basert på taksonomi- omfattede aktiviteter innen primær- og sekundærproduksjon av aluminium, fremfor på sluttbruk av aluminiumet Hydro produserer. Avgrensninger og ikke-kvalifiserte aktiviteter Hydro har kun vurdert eiendeler i konsoliderte enheter og joint operations som potensielt kvalifiserte aktiviteter. Hydros oppstrøms bauxittutvinning og aluminaraffinering, samt nedstrøms produksjon av ekstruderte aluminiumsprodukter, er ikke kvalifiserte i henhold til taksonomien. Hydros investeringer i elektrisitetsproduksjon fra vind- og solkraft i ikke -kontrollerte joint ventures er heller ikke kvalifiserte. Vurdering av kvalifiserte aktiviteter mot taksonomikriteriene Kvalifiserte aktiviteter vurderes mot kriteriene. Hydro har ingen spesifikke planer om å øke andelen av eksisterende aktiviteter som oppfyller kriteriene , men vurderer kriteriene når det planlegge s oppgraderinger av eksisterende eiendeler." Produksjon av primær - og sekundær aluminium Hydros primære aluminiumsproduksjon som er basert på fornybar elektrisitet, vil oppfylle kriteriene for vesentlige bidrag til å stanse klimaendringene som gjelder smelteverkenes energieffektivitet (under 15,5 MWh/t Al), og karbonintensiteten for elektrisiteten som brukes (under 100 g CO 2 e/kWh). All omsmelting av aluminium kvalifiserer for vesentlig bidrag i henhold til taksonomiens kriterier for sekundæraluminium . Virksomheter i Europa oppfyller kriteriene for å ikke gjøre vesentlig skade (DNSH-kriteriene) for alle miljømål, så lenge de er innenfor Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg normal, lovlig virksomhet, overholder utslippstillatelser til luft og vann, har utført miljøkonsekvensvurderinger og iverksatt nødvendige tiltak. Hydros har utført en vurdering av klimarisiko og sårbarhet . For Hydros virksomhet utenfor Europa er det mer utfordrende å avgjøre om DNSH-kriteriene er oppfylt, fordi de henviser til EU- lovgivningen. Basert på Hydros vurdering, er DNSH-kriteriene for forebygging og kontroll av forurensning de mest utfordrende kriteriene å oppfylle. Primærsmelteverk utenfor Europa oppfyller ikke BAT-AEL -kravene i BREF -standarden, og omsmelteanlegg uten anlegg for avgassbehandling med posefilter (bag filter) oppfyller ikke kriteriene for forebygging og kontroll av forurensning. De gjenværende DNSH-kriteriene er oppfylt for de to omsmelterne utenfor Europa som har anlegg for avgassbehandling . Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft I 2023 estimerte Hydro Energy utslippet av klimagasser fra 10 damanlegg i egen drift ved hjelp av G-res-verktøyet, utført av en uavhengig tredjepart. For de øvrige reservoarene i drift ble nettoutslippene estimert basert på opp- eller nedskalering av resultatene fra tredjepartsanalysen. All elektrisitetsproduksjon fra Hydros vannkraftvirksomhet med damanlegg er under kriteriene på 100 g CO 2 e per kWh. I tillegg er Hydro Vigelandsfoss et elvekraftverk uten damanlegg, som derfor også oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag til å redusere klimaendringer. Hydros vannkraftvirksomhet er inkludert i Hydros vurdering av klimarisiko og oppfyller DNSH-kriteriene for tilpasning til klimaendringer, og følger i tillegg driftsrutinger for å identifisere klimarisiko og mitigerende tiltak. Ved å følge alle kosesjonskrav og tilfredsstille krav i regionale vannplaner, sørger Hydro for å være i tråd med taksonomens DNSH- kriterier for vann og marine ressurser. DNSH-kriteriene for vann og marine ressurser viser til samsvar med EUs Vanndirektiv, og spesielt artikkel 4 i direktivet. Direktivet etablerer krav for hvordan vannforekomster skal klassifiseres basert på økologisk potensiale og dermed få relevante miljømålene. Miljøkravene skal oppnås innen en spesifisert tidsfrist, gjennom tiltak som godkjennes av myndighetene. Miljømålene for hver vannforekomst etableres for en seksårsperiode, som kan utvides. I Norge implementers vanndirektivet via Vannforskriften, konsesjoner og tillegskrav fra myndighetene som regulerer vannkraftprodusenter eller andre aktiviteter som påvirker de aktuelle vannforekomstene. Teknisk gjennomførbare og økologisk relevante mitigerende tiltak i tråd med Vannforskriften gis via regionale vannplaner. Myndighetene definerer de relevante og påkrevde tiltakene for hver vannforekomst. Hydro er påkrevt å følge disse kravene og kan ikke implementere ytterligere tiltak ut over de som er påla gt av myndighetene. Hydro har utført en systematisk gjennomgang av alle relevante konsesjoner og krav til forbedring basert på vedlegg til regionale vannplaner, for alle kraftlokasjoner , for å sjekke kravene gitt i konsesjoner og vedlegg til regionale vannplaner. Alle gjeldende mitigerende tiltak for vannforekomster knyttet til Hydros vannkraftproduksjon er implementert i tråd med forventninger og tidsplan. Hydro vedlikeholder en fullstendig oversikt over alle vannforekomster som er påvirket av vannkraftproduksjo nen, status og miljømål for forekomstene, såvel som forekomster som er fritatt fra artikkel 4 i Vannforskriften. Hydro gjennomgår og diskuterer mitigerende tiltak jevnlig og kan foreslå nye initiativer for forekomster som for å forbedre økologisk status, til konsesjonsgiver. Når tiltak godkjennes av myndighetene blir tiltakene obligatoriske krav for Hydros drift. Denne tilnærmingen lar to ha en viss innflytelse på den økologiske statusen for vannforekomster som forvaltes av selskapet samtidig som krav fra myndighetene overholdes. Alle nye prosjekter følger direktivet for miljøkosekvensutredninger for ikke å gjøre vesentlig skade på biodiversitet og økosystemer. Eksisterende kraftproduksjon har ingen åpne krav til forbedring. Produksjon av hydrogen Hydros investeringer i hydrogenproduksjon vil benytte elektrolyse basert på fornybar elektrisk kraft for å omdanne vann til oksygen og hydrogen. Klimagassutslippene i livssyklusen til hydrogenet som produseres ved hjelp av teknologien, er estimert av en tredjepartsstudie basert på en kombinasjon av ISO 14067 (ISO 2018b) og direktivet om fornybar energi (RED). For et direkte vannkraftscenario vil GHG-utslippene i livssyklusen til hydrogenet som produseres være 22 g CO2e per kg hydrogen. Et scenario som bruker den norske strømmarkedsmiksen, vil gi et resultat på 653 g CO 2 e per kg hydrogen. Begge scenariene er innenfor kriteriene for betydelig bidrag til å redusere klimaendringer. Hydros hydrogenproduksjon vil være basert på vann og strøm, og vil ikke forbruke eller slippe ut noen form for forurensning. Investeringene anses derfor å være i tråd med kriteriene for ingen vesentlig skade gjennom forurensning. En miljøkonsekvensvurdering eller screening er ikke vurdert som relevant av kompetent myndighet, ettersom hydrogenproduserende anlegg vil bli plassert på et eksisterende industriområde uten påvirkning på andre områder enn de som allerede er endret. Hydrogenproduksjonen vil tappe vann fra de kommunale vannverkene under drift, og risiko for forringelse knyttet til bevaring av vannkvalitet og å unngå at vannforsyningen settes under press, er derfor svært begrenset uten påvirkning på god vanntilstand og godt økologisk potensial i området. Høyanger- anlegget for hydrogeninvesteringene er inkludert i Hydros klimarisiko - og sårbarhetsvurdering. . Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen Hydros investeringer for bruk av hydrogen ved resirkuleringsanlegget i Høyanger vil støtte bruken av grønt hydrogen produsert av Hydro Havrand, i tråd med tilpasningskriteriene for klimaendringer. Teknologiene som brukes, inkluderer hensyn til holdbarhet, avfallshåndtering og stoffer som gir grunn til bekymring, og oppfyller de andre DNSH-kriteriene som beskrevet ovenfor. Overholdelse av sosiale minimumskrav Hydros aktiviteter utføres i samsvar med taksonomiens krav til minimum sikkerhetstiltak. Hydro utfører aktsomhetsvurderinger basert på OECDs retningslinjer som dekker arbeidstakeres rettigheter for egne ansatte og arbeidstakere i verdikjeden. Aktsomhetsvurderinger knyttet til korrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse er integrert i systemer for etterlevelse og Hydros etiske retningslinjer (Code of Conduct), som gjelder for alle ansatte. I 2024 har det ikke vært avdekket brudd på minimum sikkerhetstiltak, mangelfull oppfølging eller samarbeid med nasjonale kontaktpunkt, eller erstatningsansvar for brudd med disse temaene. For mer informasjon om Hydros prosesser og resultater knyttet til minste sikkerhetstiltak, se kapitlene om egne arbeidere, arbeidstakere i verdikjeden, påvirkede samfunn, forretningsdrift, land- for-land-rapporten, og Note 10.1 til regnskapet. Note om eksponering mot kjerne kraft og fossil gass Rad Aktiviteter tilknyttet kjernekraft 1 The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle. Nei 2 The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle. Nei 3 The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades. Nei Rad Aktiviteter knyttet til fossil gass 4 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels. Nei 5 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels. Nei 6 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels. Nei Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Måling av resultater Hydros aktiviteter er knyttet til grensene for den rapporterende enheten som definert i IFRS og beskrevet i konsernregnskapet. Se Hydros konsolideringsprinsipper i note 1.1 Rapporteringsenhet, presentasjon, estimater og regnskapsprinsipper for årsregnskapet. I kombinasjon er indikatorene presentert nedenfor ment av taksonomien å uttrykke selskapets aktiviteter som kvalifiserer som miljømessig bærekraftige. Omsetning (turnover) Inntekter representerer Hydros totale inntekter fra kontrakter med kunder som spesifisert i note 5.1 til konsernregnskapet. Dette beløpet ekskluderer inntekter (tap) fra realiserte og urealiserte endringer i markedsverdi på finansielle og råvarebaserte derivater som anses som ikke kvalifiserte aktiviteter i henhold til taksonomien. Inntekter knyttet til kvalifiserte aktiviteter omfatter følgende elementer fra eksterne inntekter: ● Inntekter fra salg av flytende metall ● Inntekter fra salg av støpeprodukter til kunder ● Metallverdien av inntekter fra salg av ekstruderte produkter ● Inntekter fra salg av elektrisitet Hydros kvalifiserte aktiviteter er produksjon av primæraluminium, produksjon av sekundæraluminium og produksjon av elektrisitet. Produksjonen fra disse aktivitetene selges delvis direkte til kunder, foredles dels til mer avanserte produkter for salg til kunder gjennom ytterligere prosesser som ikke er beskrevet i taksonomien, og forbrukes dels i produksjonsprosessen . Inntekter fra salg av flytende metall er direkte resultat fra produksjon av primærmetall. Det gjøres ingen justeringer i prisene som er avtalt med kundene. Mengden er begrenset ettersom flytende metall ikke kan lagres eller transporteres over lengre avstander. Inntekter fra salg av støpeprodukter til kunder er det mest direkte tilknyttede kommersielle produktet som følge av aluminiums- produksjon, enten primær eller sekundær. Størstedelen av verdien til et støpeprodukt kommer fra aluminiumsinnholdet, mens de fleste produkter også inneholder legeringsmetaller for å oppnå de tiltenkte bruksegenskapene. Metallverdien av omsetning fra salg av ekstruderte produkter er inkludert i Hydros eligible omsetning, for å reflektere tilsvarende verdi som for støpeprodukter. Metallverdien er beregnet på samme måte som for støpeprodukter ved bruk av interne data knyttet til omsetning av støpeprodukter som selges fra Hydros primærverk og omsmeltere til ekstruderings -fabrikkene. Denne interne omsetningen utgjorde Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 26% den rapporterte eligible omsetningen og 23% av den rapporterte aligned omsetningen knyttet til aluminiumsproduksjon i 2024. Uten denne metallverdien av omsetning knyttet til salg av ekstruderte produkter fra Hydros sum av eligible omsetning, ville Hydros eligible omsetninv vært 37% av netto omsetning (sammenlignt med 49% rapportert), og taxonomy -aligned omsetning ville vært 22% (sammelinget med 28% rapportert). Mengden legerings metall varierer fra mindre enn 1 % til rundt 11 %. Verdien av legeringsmaterialer regnes som en integrert del av produktet, og verdien er dermed inkludert i eligible omsetning. Ved produksjon av støpeprodukter, spesielt ved resirkulering av brukt skrap, tilsettes kaldt metall med en kjent renhet for å oppnå de tiltenkte egenskapene i støpeproduktet. Innkjøpte støpeblokker er den primære kilden til dette formålet. Ettersom dette elementet verken er produksjon av primæraluminium eller resirku lert aluminium, justeres inntektene for andelen tilført aluminium på tonnasjebasis for å ekskludere verdien av kaldmetallet . Andelen eligible omsetning fra salg av støpeprodukter dekker dermed bare salg av aluminium produsert av Hydro. Kaldmetall som er omsatt internt er også ekskludert, for å unngå dobbeltelling av omsetning knyttet til internt salg av støpeprodukter. Metall som er kjøpt for gjensalg, inkludert metall produsert av joint venture Qatalum, er også ekskludert . Verdien av å oppgradere støpeproduktene gjennom prosesser som ekstrudering av profiler, videre produksjon eller oveflatebehandling av profilene, og andre prosesser som kan gjelde, er også ekskludert. Inntekter fra salg av elektrisitet består av inntekter fra spotsalg av daglig overskuddsproduksjon fra Hydros kraftverk i Norge utover det som forbrukes i Hydros egen virksomhet. I den grad Hydro selger kraft kjøpt fra andre produsenter, er denne inntekten ekskludert fra den kvalifiserte andelen sammen med eventuell inntekt fra krafthandel. Kapitalutgifter (Capex) CapEx omfatter tilganger til bygninger, maskiner, inventar og lignende, representert ved bruttobeløpet for kjøp, utvikling eller leie som spesifisert i note 2.1 i konsernregnskapet. Den omfatter også bruttobeløpet for kjøp eller utvikling av immaterielle eiendeler som spesifisert i note 2.2 til regnskapet . Eventuelle brutto tilganger til bygninger, maskiner, inventar og lignende eller immaterielle eiendeler som følge av virksomhets- sammenslutninger er inkludert i Capex under dette tallet. Videre er enhver kapitalisert leieavtale inkludert med tillegget (eller reduksjonen) som kreves av IFRS. Kortsiktige leieavtaler og leasingavtaler for mindre eiendeler samt variable leiebetalinger regnskapsføres ikke som driftsmidler, og inngår derfor ikke i denne indikatoren. Eventuell goodwill som forekommer i en virksomhetssammenslutning, er ikke inkludert i indikatoren. Videre er finansielle investeringer, inkludert kapitalinnskudd i tilknyttede selskaper og joint ventures, ekskludert fra målingen. Tilganger til bygninger, maskiner, inventar og lignende og immaterielle eiendeler for kvalifiserte aktiviteter omfatter både bærekraftige investeringer i eksisterende anlegg som er engasjert i kvalifiserte aktiviteter og utvidelser eller nye anlegg innenfor slike aktiviteter. Som utgangspunkt er hele anlegg inkludert tilhørende funksjoner og støttefunksjoner inkludert. Flere av våre aluminiumssmelteverk har imidlertid egen produksjon av anoder, en aktivitet som ikke er beskrevet i taksonomien. Der et smelteverk har et tilknyttet anodeproduksjonsanlegg, er disse ekskludert fra investeringer i et smelteverk. For ekstruderingsanlegg dekker den kvalifiserte andelen av Capex gjenvinningsanleggene som sådan, inkludert ovner og støperiutstyr. Ekstruderingspresser, andre fasiliteter og støttefasiliteter som hovedsakelig betjener ekstruderingsaktivitetene, er fullstendig ekskludert fra kvalifisert Capex. Investeringer i aktiviteter som ikke er avstemt på investeringstidspunktet, og der aktiviteten som sådan ikke vil bli avstemt, er ikke inkludert som en avstemt investering. Dette inkluderer investeringer med det formål å redusere miljøavtrykket fra aktiviteter, men som ikke omfattes av taksonomien. Slike investeringer kan dekke betydelige reduksjoner av CO 2 eller andre utslipp, men er ekskludert fra taksonomiens Capex-indikator fordi investeringene ikke er relatert til taksonomikvalifiserte aktiviteter. Driftsutgifter (Opex) Opex består av Hydros totale utgifter fra de spesifiserte funksjonene representerer et delsett av utgifter som presenteres, primært i linjepostene Ytelser til ansatte og Andre utgifter i Hydros resultatregnskap. Driftsutgifter beskrives som en andel av kostnadene som inngår i delsummen EBIT i resultatregnskapet. Forskriften krever at utgifter som representerer direkte ikke -aktiverte kostnader knyttet til følgende funksjoner rapporteres: ● forskning og utvikling ● byggrenoveringstiltak ● kortsiktige leieavtaler ● vedlikehold, reparasjon og alle andre direkte utgifter knyttet til vedlikehold av bygninger, maskiner, inventar og lignende som er nødvendig for å sikre at eiendeler fortsetter å fungere effektivt. Kostnader til forskning og utvikling omfatter prosjekter som ikke oppfyller de spesifikke kriteriene for kapitalisering som immaterielle eiendeler. Utgifter omfatter blant annet ytelser til ansatte, bruk av forskningsfasiliteter inkludert driftsutgifter og avskrivninger på driftsmidler og eksterne tjenester både for spesifikke tjenester til prosjekter som styres internt, for utkontrakterte prosjekter som styres av eksterne parter samt finansiering av initiativer som gjennomføres i fellesskap med andre selskaper eller bransjeforeninger. Byggrenoveringstiltak er for tiden av begrenset relevans for Hydro, siden det ikke pågår noen betydelige slike prosjekter. Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler for aktiva med lav verdi er beskrevet i note 2.6 til konsernregnskapet. Vedlikeholds - og reparasjonskostnader inkluderer Hydros vedlikeholds - og reparasjonskostnader som ikke kvalifiserer for aktivering. Vedlikeholdsutgiftene er bare delvis registrert i Hydros økonomiske rapportering, ettersom Hydro presenterer sine driftsutgifter etter type utgifter og ikke etter funksjon. Reparasjons - og vedlikeholdsaktiviteter består av personalkostnader, forbruksartikler og reservedeler samt ulike tjenester. De totale kostnadene knyttet til disse aktivitetene er estimert basert på ledelsesrapportering i enheter og forretningsområder, noe som ikke nødvendigvis er helt konsistent. Ledelsen anser beløpene som et rimelig uttrykk for slike utgifter i Hydro. Hydros totale estimerte utgifter fra de spesifiserte funksjonene representerer primært vedlikeholds - og daglige servicekostnader for eiendeler som brukes i de kvalifiserte aktivitetene. I tillegg inngår forsknings- og utviklingsprosjekter med mål om å forbedre produksjonsmetoder for primær - og sekundæraluminium som kvalifiserte aktiviteter. Forsknings- og utviklingsaktiviteter som har som mål å forbedre gruvedriftsmetoder, produksjonsmetoder for alumina og forbedret bruk av aluminiumsprodukter, og som kan ha betydelig innvirkning på å redusere direkte og indirekte negativ miljøpåvirkning, er ekskludert fra metrikken ettersom disse prosessene for øyeblikket ikke dekkes av taksonomien. Det er ingen Capex eller Opex knyttet til kjøp av produksjon fra taksonomitilpassede (aligned) økonomiske aktiviteter og til individuelle tiltak som gjør det mulig for målaktivitetene å oppnå lavkarbon eller føre til reduksjoner i drivhusgasser, samt individuelle byggrenoveringstiltak , i tallene for våre rapporterte Capex- eller Opex-KPIer på de påfølgende sidene. Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Andel av omsetning fra produkter eller tjenester tilknyttet Taxonomy -aligned økonomiske aktiviteter - rapportering for 2024 1) Financial year 2024 2024 Substantial Contribution Criteria DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm') (h) Economic activities (1) Code(s) (2) Turnover (3) Proportion of turnover year N (4) Climate change mitigation (5) Climate change adaptation (6) Water (7) Pollution (8) Circular economy (9) Biodiversity and ecosystems (10) Climate change mitigation (11) Climate change adaptation (12) Water (13) Pollution (14) Circular economy (15) Biodiversity and ecosystems (16) Minimum safeguards (17) Proportion of Taxonomy aligned (A.1.) or eligible (A.2.) turnover, year 2023 (18) Category enabling activity (19) Category transitional activity (20) MNOK % Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N % E T A. TAXONOMY ELIGIBLE ACTIVITIES A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned) Manufacture of aluminium CCM 3.8 53 802 26 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL Y Y Y Y N/A Y Y 27 % T Electricity generation from hydropower CCM 4.5 3 092 2 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL Y Y Y N/A N/A Y Y 2 % Turnover of environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned) (A.1) 56 894 28 % 29 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 29 % Of which Enabling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % E Of which Transitional 28 % 27 % 27 % T A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy -aligned activities) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) Manufacture of aluminium CCM 3.8 43 548 21 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL 23 % Turnover of Taxonomy -eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2) 43 548 21 % 21 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 23 % A. Turnover of Taxonomy eligible activities (A.1+A.2) 100 441 49 % 49 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 52 % B. TAXONOMY -NON-ELIGIBLE ACTIVITIES Turnover of Taxonomy -non-eligible activities 103 194 51 % TOTAL 203 636 100 % 1) Hvis metallverdien av salg av ekstruderte produkter som er knyttet til Hydros produksjon av aluminium ekskluderes, vil eligible omsetning være 37% av total (sammenlignet med 51% rapportert), og aligned omsetning vil være 22% (sammenlignet med 28% rapportert). Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Andel av Capex fra produkter eller tjenester tilknyttet Taxonomy -aligned økonomiske aktiviteter - rapportering for 2024 Financial year 2024 2024 Substantial Contribution Criteria DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm') (h) Economic activities (1) Code(s) (2) CapEx (3) Proportion of CapEx year N (4) Climate change mitigation (5) Climate change adaptation (6) Water (7) Pollution (8) Circular economy (9) Biodiversity and ecosystems (10) Climate change mitigation (11) Climate change adaptation (12) Water (13) Pollution (14) Circular economy (15) Biodiversity and ecosystems (16) Minimum safeguards (17) Proportion of Taxonomy aligned (A.1.) or eligible (A.2.) CapEx, year 2023 (18) Category enabling activity (19) Category transitional activity (20) MNOK % Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N % E T A. TAXONOMY ELIGIBLE ACTIVITIES A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned) Manufacture of aluminium CCM 3.8 3 892 26 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL - Y Y Y N/A Y Y 33 % T Electricity generation from hydropower CCM 4.5 410 3 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL - Y Y N/A N/A Y Y 1 % Manufacture of hydrogen CCM 3.10 95 1 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL - Y Y N/A N/A Y Y 0 % Manufacture of equipment for production and use of hydrogen CCM 3.2 17 0,1% Y N N/EL N/EL N/EL N/EL - Y Y N/A N/A Y Y 0 % E CapEx of environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned) (A.1) 4 413 30 % 30 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35 % Of which Enabling 17 0,1% 0,1% 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % E Of which Transitional 26 % 26 % 33 % T A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy -aligned activities) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) Manufacture of aluminium CCM 3.8 1 967 13 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL 8 % CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2) 1 967 13 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 % A. CapEx of Taxonomy eligible activities (A.1+A.2) 6 380 42 % 42 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 43 % B. TAXONOMY -NON-ELIGIBLE ACTIVITIES CapEx of Taxonomy -non-eligible activities 8 693 58 % TOTAL 15 074 100 % Innhold EU taksonomi 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Andel av Opex fra produkter eller tjenester tilknyttet Taxonomy -aligned økonomiske aktiviteter - rapportering for 2024 Financial year 2024 2024 Substantial Contribution Criteria DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm') (h) Economic activities (1) Code(s) (2) OpEx (3) Proportion of OpEx year N (4) Climate change mitigation (5) Climate change adaptation (6) Water (7) Pollution (8) Circular economy (9) Biodiversity and ecosystems (10) Climate change mitigation (11) Climate change adaptation (12) Water (13) Pollution (14) Circular economy (15) Biodiversity and ecosystems (16) Minimum safeguards (17) Proportion of Taxonomy aligned (A.1.) or eligible (A.2.) OpEx, year 2023 (18) Category enabling activity (19) Category transitional activity (20) MNOK % Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y; N; N/EL (b) (c) Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N % E T A. TAXONOMY ELIGIBLE ACTIVITIES A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned) Manufacture of aluminium CCM 3.8 1 816 18 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL - Y Y Y N/A Y Y 13 % T Electricity generation from hydropower CCM 4.5 182 2 % Y N N/EL N/EL N/EL N/EL - Y Y N/A N/A Y Y 2 % OpEx of environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned) (A.1) 1 998 20 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 % Of which Enabling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % E Of which Transitional 18 % 18 % 13 % T A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy -aligned activities) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) EL; N/EL (f) Manufacture of aluminium CCM 3.8 876 9 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL 10 % OpEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2) 876 9 % 9 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10 % A. OpEx of Taxonomy eligible activities (A.1+A.2) 2 874 29 % 29 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 25 % B. TAXONOMY -NON-ELIGIBLE ACTIVITIES OpEx of Taxonomy -non-eligible activities 6 942 71 % TOTAL 9 816 100 % Innhold Nedstenging og opprydding 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Nedstenging og opprydding Hvorfor det er viktig Virksomhet som utføres i samsvar med forskriftsmessige krav og i tråd med beste bransjepraksis og tilgjengelige teknologier, kan fortsatt ha ettervirkninger. Eksempler på ettervirkninger er avgangsmasseanlegg som krever kontinuerlig forvaltning og beredskap, vannområder og landområder som er forurenset av tidligere virksomhet, berørte landarealer og vegetasjon som må gjenopprettes, og områder berørt av ettervirkninger der virksomheten er avsluttet og det iverksettes tiltak for å oppfylle forpliktelsene i forbindelse med nedstengning. Tidligere aktiviteter krever vanligvis forvaltning og finansiering mange år etter at den industrielle aktiviteten som skapte dem, opphørte . Hydros 119 år lange historie med industrielle aktiviteter har uunngåelig resultert i miljømessige og sosiale ettervirkninger. I tillegg kommer tidligere aktiviteter overført til Hydros portefølje gjennom fusjoner og oppkjøp. Den største risikoen knyttet til nedstengning og opprydding er risikoen for å ikke identifisere risikoer og muligheter tidlig nok, noe som kan ha negativ innvirkning på helse, sikkerhet og miljø, samt føre til unødvendige kostnader og skade på selskapets omdømme. Håndtering av nedstenging og opprydding er et viktig ansvar for Hydro for å beskytte miljøet og menneskers helse. Historien har vist at dårlig håndtering av avgangsmasser i verste fall kan kompromittere offentlig sikkerhet. I løpet av det siste tiåret har feil på flere avgangsmasseanlegg i den globale gruveindustrien forårsaket flere hundre dødsfall , alvorlige miljømessige og sosiale skader, og vesentlige finansielle tap. I land med en stor gruvesektor er det økende bekymring for at ettervirkninger av gruvedrift utgjør en økonomisk risiko for samfunnet, ettersom det har vært flere tilfeller der gruveselskaper har gått konkurs før de har oppfylt sine forpliktelser til opprydding eller nedstengning. Håndtering av den potensielle påvirkningen Hydros industrielle aktivitet har på lokalsamfunnene og miljøet, er derfor nøkkelen til å bygge tillit og håndtere bærekraftsrelaterte risikoer i Hydro. Det er høy grad av usikkerhet knyttet til de økonomiske effektene av ettervirkninger, fordi tidspunktet, omfanget og kostnadene for sanerings- og nedstengningsforpliktelser er uforutsigbare. Miljømyndighetene har et stort rom for skjønn når det gjelder å håndheve miljølovgivningen, og det er vanskelig å forutse langt i forveien hva som vil kreves. Generelt sett har kravene en tendens til å øke over tid etter hvert som mer kunnskap om miljøspørsmålene og deres påvirkning blir tilgjengelig, og etter hvert som nye eller forbedrede saneringsteknikker utvikles. I fremtiden forventes risikoen for ekstreme værhendelser på grunn av klimaendringer å være en driver av økte krav til forvaltning av tidligere anlegg. Se note 4.1 til årsregnskapet for detaljer om usikre anlegg og forpliktelser, inkludert forpliktelser i forbindelse med nedstengning av anlegg. Hydros tilnærming Ved å implementere en proaktiv tilnærming til nedstengning og opprydding, har Hydro som mål å identifisere risikoer og muligheter på et tidligere stadium for å muliggjøre utvikling og implementering av robuste og kostnadseffektive løsninger som er i tråd med interessentenes forventninger. Hydro har et program for nedstenging og opprydding, der målet er å unngå og/eller minimere ytterligere forpliktelser, og i tillegg sørge for å redusere forpliktelser knyttet til tidligere aktiviteter så langt det er mulig. Hydro håndterer risiko og muligheter gjennom alle faser av et anleggs levetid, inkludert investering (design/bygging eller oppkjøp), drift, nedstengning og etter nedstengning . Mangelfull identifisering av påvirkninger og kostnader i design - og konstruksjonsfasen av nye anlegg eller i anskaffelsesprosesser kan føre til fremtidige utbedrings- og nedstengningskostnader som er uforholdsmessig store målt mot investeringen. Denne risikoen håndteres gjennom implementering av krav til selskapsstyring som pålegger økonomisk vurdering med hensyn til historiske aspekter under prosjektplanlegging og anskaffelsesevalueringer . Håndtering av nedlagt virksomhet For flere tiår siden forårsaket Hydros virksomhet på Herøya i Norge forurensning av den nærliggende fjorden, Gunneklevfjorden. I 2018 fikk Hydro i oppdrag fra Miljødirektoratet å rense fjorden ved å dekke bunnen med rene geologiske materialer. Etter grundig kartlegging, undersøkelser, testing og planlegging startet gjennomføringen av saneringsprosjektet i 2023. Målet med prosjektet er å isolere miljøgiftene for å hindre spredning og opptak i næringskjeden. Prosjektet forventes å være ferdigstilt i 2025. I Stulln i Tyskland har Hydro i samarbeid med myndighetene jobbet videre med en strukturert plan for gjenoppretting og rehabilitering av de tidligere flusspatgruvene fra 1920-tallet i Tyskland. Prosjektene omfatter sikring av underjordiske gruvestrukturer og omforming og lukking av avgangsmasseanlegg for å redusere potensiell risiko for offentligheten og miljøet. For avfallsanlegget Marienschachthalde ble gjennomføringen av nedstengningsplanen, inkludert sluttkontroll og revisjon fra gruvemyndighetene, fullført i 2024. Et program for overvåking av grunnvannet etter stenging vil fortsette frem til 2029 eller til gruvemyndighetene godkjenner avviklingen. Innhold Nedstenging og opprydding 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Ved de gamle bauxittrestanleggene i Schwandorf i Tyskland omfattet nøkkelaktivitetene i 2024 planlegging og forberedelser av et nytt vannrenseanlegg, samt implementering av den globale industristandarden for forvaltning av avgangsmasse (GISTM). Både vannbehandlingsanlegget og GISTM-implementeringen forventes å være fullført i 2025. Anodeprodusenten Aluchemie, et joint venture eid av Hydro (47 %) og Rio Tinto (53 %) i nærheten av Rotterdam i Nederland, la ned driften i slutten av 2021. Riving av bygninger og infrastruktur fortsatte, og implementeringen av miljøsaneringsaktiviteter på hele anlegget ble igangsatt i 2024, og fremdriften er i henhold til tidsplanen og i tråd med saneringsstrategien som er fastsatt i samarbeid med relevante myndigheter. Eiendommen eies av havnevesenet i Rotterdam, og Aluchemie er forpliktet til å tilbakeføre området til sin opprinnelige tilstand i 1962, før anlegget ble bygget. Saneringsprogrammet forventes ferdigstilt i 2025. Ved Kurri Kurri-anlegget i Australia ble bygging av en teknisk lagringscelle og rehabilitering av stedet fullført i august 2024. Cellen styres i henhold til en langsiktig miljøstyringsplan med gjennomføring av den uavhengige revisjonen utført av en registrert revisor. Konsolidering av de viktigste anleggsundersøkelsene og valideringen av fullført sanering forventes i andre kvartal 2025. Ved Ashtabula -anlegget i Ohio i USA var aktivitetene i 2024 fokusert på å utvikle en ny plan for håndtering av avløpsvann og regnvann for hele anlegget. Planen ble godkjent av myndighetene, og gjennomføringen pågår. Det ble gjennomført andre mindre aktiviteter, blant annet noen begrensede og lokaliserte undersøkelser knyttet til delstatens sertifiserte frivillige handlingsplan. Utførelsen av begrenset nedstenging, inkludert materialhåndtering og rivningsaktiviteter, fortsetter. I Brasil har Albras-anlegget, i samarbeid med miljø - og bærekraftsdepartementet i staten Pará (Semas), utført en ytterligere miljøvurdering i det tidligere avfallsdeponeringsområdet (ADRS). Denne vurderingen, som er utført i samsvar med brasiliansk miljølovgivning, er en del av en trinnvis prosess som tar sikte på å evaluere og håndtere potensielt forurenset land. Den gjenspeiler selskapets forpliktelse til å identifisere, vurdere og håndtere alle ettervirkninger av driften på en ansvarlig måte. Håndtering av avgangsmasse Mangelfull håndtering av avgangsmasseanlegg kan sette sikkerheten til arbeidere og lokalsamfunnet i fare, i tillegg til å forårsake betydelig miljømessig, sosial og økonomisk skade . Hydros definisjon av et anlegg for avgangsmasse er et anlegg utformet og forvaltet som lagringsanlegg for avgangsmasse fra gruvevirksomheten eller bauxittrester fra raffinering av alumina. Et anlegg for avgangsmasse er anlegg som inneholder avgangsmasse eller bauxittrester i dagbrudd eller på overflaten. Et anlegg for avgangsmasse er høyere enn 2,5 meter målt fra toppen til foten av strukturen, eller har et kombinert volum av vann og faste stoffer på over 30 000 m3. Metoden med tilbakeføring av avgangsmasser, som Hydro bruker i Paragominas, defineres ikke som et anlegg for avgangsmasse. Hydro eier fire anlegg for avgangsmasse tilknyttet Paragominas og Alunorte i delstaten Pará i Brasil, og seks mindre anlegg for avgangsmasser tilknyttet tidligere anleggsområder i Schwandorf og Stulln i Tyskland. Hydros mål for håndtering av avgangsmasse er at det ikke skal forekomme hendelser som kan føre til tap av liv eller livsendrende skader, vesentlig negativ samfunnspåvirkning eller vesentlig miljøskade i løpet av anleggets levetid, fra design til etter nedstengning . Hydro følger beste praksis for håndtering av avgangsmasse for å ivareta helse og sikkerhet for befolkning, vertskommuner og miljø. Hydro planlegger, utformer, bygger, vedlikeholder, avvikler og overdrar anlegg for avgangsmasse i samsvar med lovpålagte krav, interne standarder i selskapet, rammeverket fra ICMM (International Council on Mining and Metal) og relevant praksis i henhold til Aluminium Stewardship Initiative (ASI). Hydro har også forpliktet seg til å følge GISTM (Global Industry Standard on Tailings Management), som krever at anlegg for avgangsmasse drevet av Hydro, og som har ekstreme eller svært omfattende potensielle konsekvenser, 1 skulle være i overensstemmelse med standarden innen 5. august 2023. Andre anlegg for avgangsmasse drevet av Hydro, som ikke er trygt nedstengt, skal være i overensstemmelse med standarden innen 5. august 2025. Hydro er Medlem av ICMM, som er en av de tre opphavsorganisasjonene bak GISTM, sammen med FNs miljøprogram (UNEP) og PRI, som er et investorinitiativ i samarbeid med UNEP Finance Initiative og FNs Global Compact. 1) Konsekvensklassifiseringer er ikke vurderinger av tilstanden til et anlegg eller sannsynligheten for svikt; i stedet vurderer de den potensielle konsekvensen dersom de skulle svikte. 2) GISTM definerer 'trygg nedstengning’ som et lukket deponianlegg som ikke utgjør pågående vesentlige risikoer for mennesker eller miljøet, bekreftet av en uavhengig teknisk gjennomgangskomité (ITRB) eller bekreftet ved en vurdering av en senior uavhengig teknisk person og godkjent av den ansvarlige lederen. I tråd med GISTM-kravene forvalter Hydro sine avgangsmasseanlegg i tråd med selskapets retningslinjer for forvaltning av avgangsmasser. Hydros styringsstruktur for forvaltning av avgangsmasse er tydelig definert. Styringsstrukturen starter i Hydros styre. Uavhengige gjennomganger av Independent Tailings Review Board (ITRB) utføres to ganger i året for avgangsmasseanlegg hos Alunorte og Paragominas. Innen august 2023 ble samsvaret til Alunortes og Mineração Paragominas' deponianlegg vurdert og bekreftet gjennom en egenvurdering i tråd med ICMMs samsvarsprotokoll. En tredjepartsvalidering ble gjennomført i 2024 og bekreftet samsvaret til Valley, TDA, DRS1 og DRS2 med GISTM. I August 2023 erklærte Hydro at de fire avgangsmasseanleggene ved Alunorte og Paragominas var i samsvar med GISTM, i tråd med selskapets forpliktelser om å implementere standarden . I 2024 ble det gjennomført en tredjeparts verifikasjon som bekreftet disse anleggenes etterlevelse. GISTM-implementeringen pågår ved de tre nedstengte avgangsmasseanleggene i Schwandorf. Arbeidet ved anleggene er i rute for å nå fristen om samsvar med kravene innen fristen 5. august 2025. Deponianlegget Marienschachthalde i Stulln er klassifisert som trygt nedstengt i samsvar med GISTM -definisjonen. 2 De to gjenværende anleggene i Stulln (Grube Erna 1 og 2) forventes å oppnå status som trygt lukket innen andre kvartal 2025. Mer informasjon, herunder Hydros policy for håndtering av avgangsmasser, GISTM Public Disclosure-rapport og status for GISTM-etterlevelse, er tilgjengelig på Hydro.com . Implementering av de beste tilgjengelige teknologiene og metodene er nøkkelen til å redusere påvirkninger og risikoer ytterligere. Ved Alunorte har Hydro investert i pressfiltre, og selskapet implementerer progressiv nedstenging (i motsetning til nedstenging ved endt levetid) for å: i) minimere mulig negativ påvirkning på miljøet, som støv; ii) vise nedstengningsmetoden tidlig; og iii) unngå at hele byrden ved nedstengning flyttes til slutten av driften. I Paragominas implementerer Hydro metoden med tørrfylling av avgangsmasser. Selskapet har også et omfattende forsknings- og utviklingsprogram som har som mål å omdanne avgangsmassene til biprodukter som materialer til byggesektoren. Se også kapittelet om Ressursbruk og sirkulær økonomi , som beskriver nærmere forvaltning av avgangsmasse og bauxittrester, blant annet hvordan vi jobber med teknologi for reduksjon, gjenbruk og opprydding for å redusere innvirkningen av avgangsmasse så mye som mulig. Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Egne arbeidstakere Hvorfor det er viktig Hydro har et ansvar for å sørge for et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte, inkludert egne ansatte, midlertidig ansatte, innleide og kontraktører. Hydro setter liv og helse foran alle andre hensyn, og vil aldri gå på akkord med helse og sikkerhet, verken for de som jobber for selskapet eller for de som blir berørt av selskapets aktiviteter. Hydro mener at et trygt arbeidsmiljø også fremmer effektivitet og lavere driftskostnader. Hydro er avhengig av en trygg, sunn, kompetent og engasjert arbeidsstyrke for å levere kvalitet og effektivitet i all sin virksomhet. Ivaretakelse av rettighetene, helsen og sikkerheten til de ansatte og en kultur for læring, likebehandling og muligheter, er avgjørende for å tiltrekke og utvikle talenter, og til syvende og sist forbedre selskapets resultater. Hydros organisasjonskultur, som legger vekt på læring og utvikling, innovasjon, lederskap og tilhørighet, er i tråd med selskapets strategiske prioriteringer og bidrar til at selskapet lykkes. På den andre side kan et usunt psykososialt arbeidsmiljø eller ulykker som påvirker helsen og sikkerheten til Hydros ansatte, føre til forstyrrelser eller stans i virksomheten. Slike hendelser kan føre til rettslige prosesser, bøter eller andre økonomiske konsekvenser, samt skade selskapets omdømme, noe som kan svekke tilliten til selskapet både på kort, mellomlang og lang sikt. Manglende overholdelse av gjeldende forskrifter for arbeidsforhold, likebehandling eller rapportering om arbeidsrelaterte problemer kan også føre til bøter og negativt påvirke selskapets omdømme . Hydro har en positiv påvirkning på de ansatte ved å tilby trygg sysselsetting, læring og utvikling, rettferdig lønn og sosial beskyttelse. Potensielle negative konsekvenser kan imidlertid oppstå som følge av utilsiktede hendelser med diskriminering eller trakassering eller ulykker som fører til personskade, sykdom eller til og med dødsfall som involverer ansatte eller kontraktører. Hydros medarbeidere er utsatt for en rekke sikkerhetsrisikoer som kan føre til ulykker som fører til personskader eller dødsfall hvis de ikke kontrolleres. Den iboende risikoen for negativ påvirkning på helse og sikkerhet er høyere når man utfører ikke-rutinemessig arbeid som bygge- og anleggsprosjekter, og i arbeid relatert til energi, arbeid i høyden, mobilt utstyr, traverskraner, trange rom, smeltet metall og prosjekter . Vår tilnærming Hydro identifiserer og overvåker påvirkning på egne ansatte og kontraktører i henhold til de samme standardene, etiske retningslinjer og andre styrende dokumenter. Konserndirektør for HR og HMS er øverste leder på dette området, og er ansvarlig for å veilede Hydros tilnærming til helse, sikkerhet og medarbeidernes involvering når det gjelder påvirkninger og risikoer. Operasjonaliseringen er delegert til henholdsvis HMS- og HR-organisasjonene i forretningsområdene. Hydro identifiserer og måler påvirkningen på ansatte ved å involvere de ansatte direkte i identifisering og undersøkelse av hendelser, regelmessige nettverksmøter innenfor forretningsområdene, medarbeidersamtaler og -undersøkelser . Som en del av Hydros akstomhetsvurderinger for menneskerettigheter kartlegges potensielle og faktiske menneskerettighetspåvirkninger på tvers av virksomheten. Se posisjonserklæring for aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter for en mer detaljert beskrivelse. Hydro følger,og har en policy for menneskerettigheter basert på FNs Guiding Principles on Business and Human Rights og andre globale rammeverk som definerer menneskerettighetsprinsipper for næringslivet. Viktige menneskerettighetsrisikoer knyttet til egen arbeidsstyrke Diskriminering og trakassering Helse og sikkerhet Rettigheter for sårbare enkeltpersoner og grupper Mål og ambisjoner 0 25% 78% dødsulykker eller livsendrende skader kvinnelige ansatte og ledere innen 2025 resultat på inkluderingsindeksen innen 2024 Resultater 1 / 1 24% / 21% 75% dødsfall / livsendrende skade i konsolidert virksomhet kvinnelige ansatte / ledere resultat på inkluderingsindeksen Helse og sikkerhet, diskriminering og trakassering og sårbare individer og grupper er identifisert som fremtredende risikoområder for menneskerettigheter knyttet til vår egen arbeidsstyrke. Se avsnittene om helse og sikkerhet og mangfold, inkludering og tilhørighet for mer informasjon. Hydros policy for menneskerettigheter adresserer spesifikt tvangsarbeid og barnearbeid , men disse er ikke identifisert som viktige menneskerettighetsrisikoer for Hydros arbeidstakere. For andre potensielle menneskerettighets- påvirkninger, se avsnittet om arbeidstakerrettigheter Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Helse og sikkerhet Hydro skal være et ledende selskap på helse og sikkerhet i sin bransje. Dette vil Hydro oppnå ved konsekvent bruk av styringssystemer, engasjert og synlig ledelse og full involvering av alle ansatte og andre som jobber med selskapet. Konsernsjefens HMS-komité er det strategiske beslutningsorganet for alle viktige saker knyttet til HMS i Hydro-konsernet. Komiteen ledes av konsernsjefen, og består av medlemmene i konsernledelsen og den globale HMS-lederen . Hydros helse - og sikkerhetsaktiviteter er styrt av selskapets HMS- policy og det globale HMS-direktivet , som gjelder for både egne ansatte og kontraktører. Helse- og sikkerhetsstandardene samsvarer med ISO-standardene. Helse og sikkerhet er identifisert som viktige menneskerettigheter med potensiell negativ påvirkning på ansatte og leverandører i hele Hydros virksomhet. Hydros ambisjon er å sikre en trygg og god arbeidsplass, fremme helse og trivsel, og forhindre arbeidsrelaterte skader og sykdom . Hydro jobber for å øke sikkerheten gjennom systematisk risikoreduksjon, opplæring av medarbeidere og jevnlig oppfølging fra ledelse og verneombud. Alle personskader og høyrisikohendelser granskes for å finne underliggende årsaker og utveksle læring mellom verkene og anleggene våre. Medarbeiderne engasjeres i helse- og sikkerhetsspørsmål gjennom hyppige nettverksmøter på tvers av forretnin gsområdene. Hydro arbeider hele tiden for å unngå skade på eiendom og tap av produksjon. Hydro har utviklet et omfattende styringssystem for helse og sikkerhet, og selskapets produksjonsanlegg er sertifisert med internasjonale helse- og sikkerhetsstandarder. Hydro tar i bruk digitale verktøy der det er mulig, og har utviklet et avansert system for håndtering av hendelser, verktøy for egenevaluering, risikostyringsprosesser, e-læringsmoduler og en digital HMS- assistent som bruker kunstig intelligens, som alle er lett tilgjengelige for ansatte. I tillegg har Hydro styrket sine systemer for sikker adferd knyttet til jobbutførelse og konsekvent bruk av kolleger som observerer hverandre under jobbutførelse . Hydro har utformet støtteprogrammer for de ansatte ved fabrikkene som har vært utsatt for negative hendelser. Dette omfatter psykologisk støtte ved behov, men også andre typer støtte i henhold de ansattes behov, herunder finansiell rådgivning. Antall totale registrerbare skader i 2024 var 2,0 per million arbeidstimer, sammenlignet med 2,4 i 2023. Det er en forbedring i antall personskader hos både egne ansatte. De fleste personskadene var relativt små. Det var imidlertid én dødsulykke hvor en kontraktør ved aluminiumsmelteverk et Albras i Brasil mistet livet. Handlingsplaner og globale læringsplaner er etablert, og implementeringen pågår. Det var også én livsendrende skade ved Albras, hvor en kontraktør mistet to fingre. Innføringen av prosedyrer for forebygging av dødsfall og tilhørende livreddende regler fortsatte i 2024. Dette har bidratt til en ytterligere reduksjon i antall og alvorlighetsgrad av høyrisikohendelser som potensielt kunne ført til dødsfall eller livsendrende skader, men det var en økning i høyrisikohendelser som potensielt kunne vært dødelige. Blant de viktigste tiltakene er en egenvurderingsprosess for kritiske programmer, komiteer som gjennomgår høyrisiko hendelser og obligatoriske kontroller som skal implementeres, digitalisering av systemer og verktøy med integrert kunstig intelligens -funksjonalitet som hever kvaliteten på rotårsaksanalyser og risikovurderinger, månedlige dybdeanalyser av hendelser, for å oppnå kontinuerlig forbedring gjennom å kartlegge underliggende årsaker og definere tiltak for å forhindre at hendelser gjentar seg. Kvartalsvise HMS- nettverksmøter brukes til å koble sammen spesialister fra alle forretningsområder for å diskutere funn og tiltak som er iverksatt i forbindelse med høyrisikohendelser, og for å dele beste praksis og innovative løsninger. Hydro legger også vekt på å installere tekniske kontroller for å forhindre høyrisikohendelser . Arbeidet Hydro gjør for kontinuerlig forbedring av arbeidsforhold, er basert på risikovurdering av arbeidsmiljø (WERA) og risikoreduserende tiltak som følges opp med en tilhørende prestasjonsindikator (KPI). Med WERA kan en foreta systematisk vurdering av eksponering for lignende oppgaver, finne de mest utsatte arbeidsoperasjonene og iverksette tiltak før det oppstår hendelser eller helseproblemer, som gjelder både egne ansatte og kontraktører. Konsernets nettbaserte HMS-verktøy, IMS, inneholder en WERA-modul som letter arbeidsprosessen og sikrer åpenhet Hydro vektlegger psykisk helse og trivsel, med flere tiltak i løpet av året for økt bevisstgjøring. Eksempler er webinarer om psykisk helse og kvartalsvise trivselstemaer om stressmestring, håndtering av varmebelastning, hygiene på arbeidsplassen og belysning. I tillegg ble det holdt workshops i ulike land sammen med HR- og HMS- ledere for å øke kompetansen knyttet til stress og velvære. Det er utviklet verktøysett som psykologisk sikkerhetsopplæring for ledere og opplæring i forebygging av utbrenthet. For å sikre en lignende systematisk oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet, har Hydro tatt inn en ny indikator for psykososial risiko (PRI) i medarbeiderundersøkelsen Hydro Monitor. Det er utviklet en prosess for oppfølging av PRI, inkludert retningslinjer og verktøy. Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydros personalstrategi Hydros ambisiøse personalstrategi mot 2030 fokuserer på læring og utvikling, innovasjon, lederskap og tilhørighet. Disse globale strategiske prioriteringene støttes av mål og aktiviteter rettet mot de spesifikke behovene og utfordringene i våre forretningsområder . Vi vokser Hydros formål er å skape en levedyktig organisasjon som gjør det mulig for folk å vokse. Vi investerer i kompetanseutvikling i tråd med både virksomhetens og den enkeltes behov, for å sikre at vi kan realisere selskapets forretningsstrategi og være en attraktiv arbeidsgiver. Hydro gir muligheter for personlig og profesjonell vekst, og har som mål å fremme en kontinuerlig læringskultur basert på vekstmentalitet blant ledere og ansatte, der læring er integrert i det daglige arbeidet. Læring og utvikling tilbys gjennom en kombinasjon av opplæring på arbeidsplassen, sosial læring, for eksempel gjennom nettverksbygging, mentorordning og læring mellom kolleger, og formelle opplæringsprogrammer. Hydros læringsplattform tilbyr innhold fra ulike læringsleverandører og anerkjente universiteter. I tillegg engasjeres hver ansatt i en årlig medarbeidersamtale med sin leder for å diskutere og dokumentere utviklingsmål og -aktiviteter. Se note S1.4 for tall knyttet til fullførte opplæringsaktiviteter i 2024. Vi leder Lederskap er en nøkkelfaktor for Hydros organisasjonsmessige suksess. Hydro har utviklet et rammeverk for ledelse som kombinerer forskning med Hydros unike behov, slik at ledere effektivt kan levere på forretningsstrategien og Hydros verdier. Rammeverket fungerer som et grunnlag for selskapets lederprosesser, utviklingsprogrammer og -verktøy. I 2024 fortsatte Hydro å implementere dette rammeverket gjennom sine personalprosesser, med etablerte ledelseskriterier som støtter valg, utvikling og planlegging av lederressurser . Lederutvikling og planlegging av lederressurser til kritiske stillinger er fortsatt strategiske prioriteringer for Hydro fram mot 2030. For å dyrke en sterk pipeline av ledere med mangfoldig erfaring, har Hydro som mål å rotere ledere på tvers av ulike deler av organisasjonen og tilby utviklingsinitiativer og -programmer som er skreddersydd for behovene til både ledere og spesialister. Vi er innovative Innovasjon er den tredje pilaren i Hydros personalstrategi, der teknologi og digitale verktøy fungerer som katalysatorer for bedre beslutningstaking og bidrar til å frigjøre tid til verdiskapende aktiviteter. Tilhørighet Tilhørighet er den siste pilaren i personalstrategien. Ambisjonen er at vi sammen skaper et sunt og inkluderende miljø der alles bidrag teller. Mangfold, inkludering og tilhørighet (DIB) Hydros mål er å øke verdiskapingen og å skape en kultur basert på tilhørighet i et kompetent og bærekraftig arbeidsmiljø basert på de ansattes ulike bakgrunner og perspektiver. Tilhørighet er en nøkkelpilar i Hydros personalstrategi, sterkt støttet av fokus på mangfold og inkludering . • Mangfold: Hydro startet sitt systematiske arbeid med mangfold i 1997, og fokuserte i første omgang på å forbedre kjønnsbalansen. Over tid ble denne innsatsen utvidet til å omfatte et bredere spekter av mangfoldsfaktorer, inkludert alder, nasjonalitet, kulturell bakgrunn, etnisitet, evner og religiøs overbevisning. Den omfattende tilnærmingen fortsetter å være sentral for å bygge en inkluderende arbeidsstyrke som støtter innovasjon og forretningsvekst • Likhet: Hydro er forpliktet til å fremme like muligheter for alle ansatte, og sikre at alle har mulighet til å trives, bidra og lykkes. Det innebærer å anerkjenne at enkeltpersoner kommer fra ulike utgangspunkt, og tilpasse støtte og ressurser deretter. Ved å fremme et rettferdig miljø har Hydro som mål å skape en arbeidsplass der alle ansatte kan nå sitt fulle potensial, uavhengig av bakgrunn eller omstendigheter . • Inkludering: Hydro har som mål å aktivt søke ulike perspektiver og utnytte et bredt spekter av kompetanser for å løse oppgaver og møte kundenes behov. Denne tilnærmingen fremmer inkluderende lederskap og skaper en kultur der alle ansatte oppmuntres og gis mulighet til å bidra med sitt fulle potensial • Tilhørighet: Hydro er forpliktet til å skape et arbeidsmiljø der alle føler seg trygge, respekterte og ivaretatt, og støtter en balanse mellom arbeid og privatliv. Hydros DIB-policy beskriver selskapets prinsipper og engasjement for mangfold, inkludering og tilhørighet. Hydro markerer fem mangfoldsdager for å øke bevisstheten og fremme inkludering: Den internasjonale kvinnedagen, Den internasjonale dagen mot rasediskriminering, Pride, Verdensdagen for psykisk helse, og Den internasjonale dagen for funksjonshemmede, hver av dem med støtte fra toppledelsen. I tillegg er det etablert ressursgrupper for ansatte, inkludert Hydro Rainbow LGBTQI+-nettverket og kvinnenettverk, på tvers av ulike forretningsområder og hovedkontorer . Konsernledelsen er ansvarlig for å overvåke og fremme DIB-agendaen på tvers av selskapet, og sikre ansvarlighet på høyeste nivå. Et globalt DIB-kjerneteam, ledet av Hydros DIB-leder og støttet av en DIB- representant fra hvert forretningsområde, har til oppgave å gjennomføre og fremme denne agendaen. Teamet bruker en datadrevet tilnærming til å overvåke kjønnsbalanse og andre mangfolds- og inkluderingsmålinger i rekruttering, omsetning og involvering av medarbeidere. Hvert forretningsområde er ansvarlig for å utvikle veikart for å implementere målrettede tiltak basert på gjennomgangene. For å undersøke medarbeidernes engasjement blant alle fast ansatte, gjennomfører Hydro en medarbeiderundersøkelse annethvert år, Hydro Monitor, som suppleres med hyppigere pulsundersøkelser. Undersøkelsen fokuserer på viktige drivere for engasjement og gjør det mulig for ansatte å gi tilbakemeldinger som omsettes til målrettede handlingsplaner og forbedringsplaner. Hydro Monitor bidrar også til å identifisere og overvåke negativ påvirkning på egne ansatte, og identifiserer risiko for sårbare grupper. Diskriminering og trakassering er identifisert som viktige menneskerettighet srisikoer med potensiell negativ innvirkning på ansatte i hele Hydros virksomhet. Sårbare personer og grupper er spesielt utsatt, inkludert, men ikke begrenset til, kvinner, LGBTQ+ og etniske minoriteter. Eventuelle hendelser håndteres i tråd med Hydros globale prosedyre for rapportering og håndtering av varsler . For å vurdere risikoen og identifisere tilfeller av diskriminering og trakassering, bruker Hydro en intern varslingskanal, AlertLine . Group Internal Audit and Investigation (GIA&I) er ansvarlig for å overvåke alle varsler som rapporteres via AlertLine. Teamet vurderer relevansen og alvorlighetsgraden til varslene, og er ansvarlig for å undersøke de som klassifiseres som alvorlige. GIA&I rådfører seg med en gjennomgangskomité bestående av representanter fra Legal, HR og Compliance, og støtter linjeledelse og stabsfunksjoner i deres undersøkelser eller andre oppfølgingsaktiviteter . Se Note G1.1 for metrikker relatert til saker knyttet til diskriminering og trakassering mottatt gjennom AlertLine. Godtgjørelse I 2024 begynte Hydro å implementere en global godtgjørelses- strategi, som beskriver selskapets holdning til godtgjørelser. Hydro mener at selskapets medarbeidere er drivkraften for om virksom- Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg heten lykkes. Hydro anerkjenner at verdiene som skapes avhenger av innsatsen til hver enkelt. Hydro er opptatt av å skape en arbeids- plass som er rettferdig og likeverdig for alle, uansett bakgrunn og personlige egenskaper. Hydro jobber for å sikre lik lønn of likt arbeid, uavhengig av kjønn. Hydros strategi for godtgjørelse er basert på fire prinsipper : • Konkurransedyktig: Godtgjørelsen skal være i tråd med det lokale markedet for å sikre konkurransedyktighet. • Prestasjonsorientert : Den totale godtgjørelsen skal fremme og oppfordre til prestasjonsorientert atferd på kort og lang sikt, og beholde kritisk kompetanse og ressurser i Hydro. • Transparent: En beskrivelse av selskapets godtgjørelser skal være tilgjengelig for alle ansatte, og alle ansate og dens leder skal ha n tydelig forståelse av den ansattes totale godtgjørelse. Godtgjørelsen skal være basert på tydelig og konsekvente kriterier som hensyntar den ansattes behov. • Helhetlig: Total godtgjørelse skal være helhetlig og skal være en balansert blanding av monetære og ikke-monetære godtgjørelser, herunder karrieremuligheter og andre anseelser, med muligheter for differensiering bade umiddelbart og over tid. Hydro analyserte global lønnstatistikk i 2024 og fant et ujustert lønnsgap mellom kvinner og menn på seks prosent i 2024. Hydro analyserer rettferdig lønn ved å vurdere faktorer som jobbkategori, stillingsnivå og -kompleksitet, erfaring, utdanning, ansennietet, prestasjon og lokasjon , i tillegg til kjønn. Analysen viser at det var et justert lønnsgap på sju prosent som kan være grunnet kjønn eller andre uidentifiserte faktorer. Hydro vil adressere lønnsgapet og jobbe for å sikre lik lønn for likt arbeid. For i identifisere områder for forbedring har selskapet gjennomført en detaljert analyse av 42 forretningsenheter i 21 land. Forholdet mellom den høyeste grunnlønnen og mediangrunnlønnen for alle fast ansatte var 17,4. For mer informasjon, se lederlønns- rapporten. Se også note S1.6 for detaljer om lønnsgap spesifikt for norske ansatte, i henhold til Lov om likestillings forbud mot diskriminering . Alle ansatte er dekket av systemer for trygd og velferd i deres respektive land. Som et minimum er alle ansatte også dekket av reiseforsikring og forsikring for arbeidsrelaterte hendelser som ulykker og sykdom, og pensjon. Som en del av den nye strategien for godtgjørelser introduserte Hydro en global standard for minimum 16 uker fullt betalt foreldrepermisjon for primær omsorgsperson og 4 uker fullt betalt permisjon for sekundær omsorgsperson i 2024. Levelønn Hydros ambisjon er å forbedre leve- og livsvilkår i de områdene selskapet har virksomhet, og til å sikre at selskapet har en transparent lønnsfastsettelse som tar hensyn til den ansattes grunnleggende behov. Hydro gjennomført e en lønnsanalyse i 2024 og sammenlignet med en levelønn i markedene der Hydro opererer. Resultatet viser at av 29 564 ansatte som ble vurdert, ble 396 individer (1,3 prosent) identifisert til å ha en inntekt under det som anses som anstendig levekår som dekker arbeidernes grunnleggende behov. For å fremme et rettferdig og støttende arbeidsmiljø forplikter Hydro seg til å tette gapene ved å sette og opprettholde lønninger som reflekterer både industristandarder og levekostnader. Hydro har inngått samarbeid med FairWage Network for å vurdere kompensasjon i selskapet, med mål om å sikre bærekraftig kompensasjon for sine ansatte. Hydro har utviklet et dashbord for å spore ansatte som tjener under levekårslønnen og vil fortsette å kartlegge lønninger under levekårslønnen og tette lønnsgapet i 2025. Samarbeid med fagforeninger og tillitsvalgte Hydro engasjerer de ansatte om arbeidstakerrettigheter gjennom en rekke kanaler, inkludert møter med fagforeninger, arbeidsråd og felles ledelses - og arbeidstakerutvalg. Hydro har hatt en global rammeavtale siden 2011, og avtalen med European Works Council ble revidert i 2022. Samtaler med de ansattes representanter dekker et bredt spekter av viktige emner, for eksempel Hydros personalstrategi, retningslinjer og prosedyrer. Viktige fokusområder inkluderer helse og sikkerhet, standarder for anstendig arbeid, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og samsvar med gjeldende forskrifter i hvert enkelt land. Denne samarbeidstilnærmingen sikrer at de ansattes stemmer blir hørt og integrert i beslutningsprosesser som påvirker deres arbeidsforhold og rettigheter. Hydro’s store anlegg i Europa og Brasil er fagorganiserte. Extrusions har en stor tilstedeværelse i Nord-Amerika, og circa 44 prosent av de ansatte der er dekket av tariff- eller andre kollektive avtaler. Total er 67 prosent av Hydros ansatte, globalt, dekket av kollek tive avtaler. Kollektive forhandlinger skjer med den hyppighet som er avtalt med lokale foreninger. Se også Note S1.6 i appendix for mer informasjon I Norge drar uorganiserte arbeidere typisk nytte av de samme lønnsjusteringene som forhandles på bransjenivå. I tillegg kan ansatte på individuelle avtaler motta justeringer basert på selskapets og individuelle resultater og ekstern benchmarking. I regioner der fagforeningsrepresentasjon ikke er tillatt, etterstreber Hydro å etablere alternative relasjoner mellom arbeidere og ledelse for å sikre rettferdig behandling . Ingen streik med varighet mer enn en uke fant sted i 2024. Men, Hydros extrusions -fabrikk I Vetlanda, Sverige, ble påvirket da tolv foreninger i Sverige deltok i en sympatistreik knyttet til en konflikt mellom den svensk arbeidstakerforeningen, IF Metall, og bilprodusenten Tesla. Hydro var ikke en part i konflikten, men sympatistreiken førte til midlertidig produksjonssopp i Vetlanda. Sympatistreiken endte i mai, 2024. Arbeidstakerrettigheter Gjennom den globale rammeavtalen med fagforeningene har Hydro forpliktet seg til å fremme like muligheter og likebehandling, slik det kreves i henhold til ILO-konvensjon 100 og 111. Disse konvensjonene omhandler spesielt lik lønn for menn og kvinner som utfører arbeid av lik verdi og eliminering av diskriminering i ansettelse og yrke. Hydros strategi for mangfold, inkludering og tilhørighet understreker dette engasjementet og er kommunisert gjennom forretningsområdets kommunikasjonsorganer, noe som sikrer en åpen dialog mellom ledelsen og tillitsvalgte. Denne tilnærmingen sikrer at likestillingsprinsipper integreres i den daglige driften og beslutningsprosessene på alle nivåer i selskapet . Hydro har virksomhet i land der den iboende risikoen for negativ påvirkning på menneskerettighetene er vurdert som høy. På grunn av typen virksomhet Hydro driver i de aktuelle landene og demografien til Hydros arbeidsstyrke, vurderes imidlertid risikoen for negativ påvirkning på menneskerettighetene til Hydros ansatte til å være lav. I 2023 gjennomførte Hydro en menneskerettighetsvurdering av virksomheten og verdikjeden i Kina. Det ble identifisert en risiko for negativ påvirkning knyttet til forsinket lønnsutbetaling for noen få innleide arbeidere. Dette fortsetter å bli fulgt opp nøye. Basert på den generelle menneskerettighetssituasjonen i Ungarn har Hydro iverksatt en menneskerettighetsvurdering av virksomheten vår og utvalgte leverandører i landet. Vurderingene utføres av tredjepartseksperter, og resultatene forventes i 2025. For informasjon om saker som ikke respekterer FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller OECDs retningslinjer som involverer berørte lokalsamfunn i egen virksomhet eller i verdikjeden (ref. ESRS S1-17), se Note G1.1 i Business Conduct -kapitlet. Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Rettferdig omstilling Det grønne skiftet vil skape nye muligheter, men også endring for eksisterende jobber. Innovasjon i Hydros produksjonsmetoder og teknologiske framskritt gir risiko for automatisering av arbeidsplasser, Det er også viktig at Hydros fokus på avkarbonisering ikke bidrar til økte sosiale forskjeller eller diskriminering. Hydro har utarbeidet et rammeverk for å støtte en rettferdig omstilling, der selskapet søker å bidra til positiv utvikling i samfunnene der selskapet driver virksomhet, inkludert vår egen arbeidsstyrke. Rammeverket fokuserer på tre viktige utfall: mennesker har sine rettigheter beskyttet og har tilgang til like muligheter; lokalsamfunn er robuste i en verden i endring; og mennesker har de nødvendige ferdighetene og jobbene for en fremtidig lavkarbonøkonomi. Hydro bidrar til disse utfallene i egen arbeidsstyrke ved å respektere og fremme menneskerettighetene, støtte positiv lokal utvikling i lokalsamfunnene der de ansatte bor og arbeider, og gjennom å utvikle kompetanse og jobber som er relevante for fremtidens lavkarbonøkonomi. I 2024 fortsatte Hydro å utvikle og tilby læring og ferdigheter til alle medarbeidere . Hydro arbeider også for å styrke inkluderingen blant Hydros ansatte og følge opp de ansattes opplevde inkludering gjennom Hydros Inclusion Index, som er en del av Hydro Monitor-undersøkelsen . Se note S1.2 for Hydros målinger av de ansattes engasjement . Sikkerhet og beredskap Hydro har som mål å beskytte mennesker, miljø, fysiske eiendeler, data og informasjon. Hydro arbeider med beredskap og for å forutse potensielt uønskede hendelser og kriser for å opprettholde kontinuitet i driften. For å kunne respondere på bevisste, utilsiktede og/eller naturlige katastrofer, og beskytte mennesker og kritiske eiendeler, utvikler og iverksetter Hydro sikkerhetstiltak i henhold til det aktuelle risikobildet. Hydros beredskapsplaner gjør det mulig å respondere effektivt på høyrisikohendelser og kriser, og å sikre en effektiv, enhetlig, integrert og rask respons på alle driftsforstyrrelser, uavhengig av opprinnelse, omfang og kompleksitet. Hydro har beredskapsplaner på plass, som regelmessig gjennomføres mot kjente og identifiserte farer. Sikringsarbeidet i Hydro er blant annet basert på en proaktiv prosess for styring av sikringsrisiko. Hydro bruker regelmessig sikkerhetsvakter for å beskytte selskapets personell og eiendom. Det brukes ikke bevæpnet personell i Hydros sikkerhetsarbeid . Skytevåpenrelaterte hendelser og ran inntraff i 2024 i forbindelse med Hydros virksomhet i Paragominas, Alunorte og Mexico. Ingen Hydro-ansatte ble skadet i forbindelse med disse episodene, og det er iverksatt sikkerhetstiltak for å beskytte medarbeidere ytterligere og forhindre flere hendelser. Globale konflikter, spesielt krigen i Ukraina, fortsetter å legge press på internasjonale relasjoner, noe som øker de politiske spenningene og den potensielle risikoen for sabotasje. Konflikten mellom Israel- Hamas-Hizbollah har økt den internasjonale usikkerheten rundt terrorrelaterte hendelser og mulig konflikteskalering til andre regioner i Midtøsten. Konsernets sikkerhetsstab følger nøye med på risikoen for hendelser knyttet til utilstrekkelig sikring i Brasil, og holder god kontakt både med begge Hydros anlegg i Mexico med en månedlig sikkerhetsoppdatering for å sikre at sikringstiltakene som gjøres er forsvarlige i henhold til utvikling og trusselbilde. Regelmessige sikkerhetsoppdateringer blir formidlet til alle Hydros forretningsområder med informasjon og råd om eventuelle reise -, sikkerhets- eller beredskapstiltak som kan være nødvendige på grunn av krigen i Ukraina og den eskalerende konflikten i Midtøsten Hydro fortsetter å sikre at sikkerhetsoperasjonene er i samsvar med de frivillige prinsippene for sikkerhet og menneskerettigheter, og sikrer en etisk tilnærming til levering av sikkerhetstjenester Hydro er ansvarlig for infrastruktur og funksjoner på lokalt og regionalt nivå som kan være kritiske for at samfunnet skal fungere, og selskapet driver store produksjonsanlegg der en krise kan påvirke samfunnets interesser og generell sikkerhet. Derfor er Hydro underlagt kontroll og oppfølging fra relevante nasjonale myndigheter. Hydro har etablert beredskapsplaner for alle anlegg og forretningsområder og også på konsernnivå, og selskapet gjennomfører øvelser og evaluerer disse planene regelmessig I 2024 ble det holdt 20 workshops om beredskaps - og krisehåndtering med fokus på risikokartlegging, planlagt og gjennomført av konsernets HMS-avdeling. Basert på utviklingen av komplekse scenarier ble disse workshopene gjennomført på avdelings-, anleggs -, forretningsenhets -, forretningsområde- og beredskapsteamnivå. De bidrar til å knytte sammen prosessen med sikkerhet og beredskap, krisehåndtering og driftskontinuitet, samt gjenoppretting fra anlegget til forretningsområdenivå og høyere. I tillegg er alle anlegg pålagt å gjennomføre opplæring i beredskap og respons minst én gang i året eller oftere basert på identifiserte farer og risikoer, eller som fastsatt av lokale lover og forskrifter Hydros strategi for å forberede selskapet på fremtidige pandemier er basert på samarbeid med lokale myndigheter og overholdelse av regler, supplert med et fleksibelt utvalg av Hydro-spesifikke tiltak, robust beredskap og forretningskontinuitetsplaner. Der det har vært relevant har retningslinjer og regelverk fra nasjonale myndigheter, for eksempel knyttet til reiserestriksjoner, fysisk avstand, hjemmekontor eller full nedstenging av samfunnet, vært reflektert i Hydros interne policyer og prosedyrer. Hydro evaluerer selskapets viktigste sårbarhet og risiko i forbindelse med pandemier gjennom årlig vurdering av sikkerhet og tilpasningsevne. Tiltak som er benyttet og kan gjeninnføres er blant annet økt lagernivå på viktige råvarer for å redusere Hydros eksponering for forstyrrelser i forsyningskjeden, og likviditetsbevarende tiltak som kan redusere kostnader og investeringer og sikre nok likviditet til å håndtere de økonomiske konsekvensene av eventuelle nedstengninger. Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S1 Noter til Egne arbeidstakere S1.1 Karakteristikker ved Hydros ansatte Rapporteringsprinsipper Data om ansatte er hentet fra Hydros SAP-baserte HR-system. Data om kjønn er basert på de ansattes egenrapportering i HR-systemet . Head count per land er basert på hvilket land den ansatte utfører sitt arbeid. Midlertidig ansate inkluderer lærlinger, men inkluderer ikke innleide ansatte (kon traktører). Fratredelseshyppighet er basert på fast ansatte og inkluderer fratredelser, pensjonering og nedskjæringer for alle ansatte , men inkluderer ikke nedstengninger og salg. Hydro engasjerer også et mindre antall ikke-ansatte arbeidere og konsulenter som ikke er inkludert i Hydros ansattdata. Dataene er basert på head count ved årsslutt, 31. desember. Se også note 9.2 til regnskapet om rapporteringsenheten. GRI-referanse: GRI 2-7 (2021). Antall ansatte (head count) Kjønn 2024 2023 2022 2021 2020 Mann 25 724 26 901 26 805 26 781 29 659 Kvinne 8 073 7 589 7 126 6 282 6 510 Annet 1 Ikke rapportert 4 Totalt antall ansatte 33 798 34 494 33 931 33 063 36 169 Antall ansatte (head count) Land 2024 2023 2022 2021 2020 Brasil 7 059 6 915 6 827 6 643 6 070 Norge 4 858 4 683 4 485 4 245 4 048 USA 5 606 5 993 6 164 5 932 5 510 Andre 16 275 16 903 16 455 16 243 20 541 Totalt antall ansatte 33 798 34 494 33 931 33 063 36 169 Head count, 2024 Kvinner Menn Andre N/A Totalt Antall ansatte 8 073 25 724 1 33 798 Antall fast ansatte 7 235 24 829 1 32 065 Antall midlertidig ansatte 838 895 1 733 Antall ansatte uten garanterte timer Antall heltidsansatte 7 498 25 115 1 32 614 Antall deltidsansatte 575 609 1 184 Antall ansatte (head count), 2024 Brasil Norge USA Andre Totalt Antall ansatte 7 059 4 858 5 606 16 275 33 798 Antall fast ansatte 6 555 3 981 5 591 15 938 32 065 Antall midlertidig ansatte 504 877 15 337 1 733 Antall ansatte uten garanterte timer Antall heltidsansatte 7 014 4 291 5 595 15 714 32 614 Antall deltidsansatte 45 567 11 561 1 184 Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S1.2 Mangfold, inkludering og tilhørighet Rapporteringsprinsipper Kjønnsdistribuering i konsernledelsen og styret er talt manuelt ved årsslutt. Data om kjønnsfordeling på ledernivå 0-3 og data om ansattes aldersdistribusjon er hentet fra Hydros SAP-baserte HR-system. Målinger av ansattes inkludering og engasjement er basert på Hydros medarbeiderundersøkelse, Hydro Monitor, som gjennomføres annetvhert år. GRI-referanse: GRI 2-7 (2021), 405-1 (2016). Antall personer Prosent av total Kjønnsfordeling 2024 2023 2022 2021 2020 2024 2023 2022 2021 2020 Styret, kvinner 1) 4 4 4 4 4 36 % 36 % 36 % 40 % 40 % Styret, menn 7 7 7 6 6 64 % 64 % 64 % 60 % 60 % Konsernledelsen, kvinner 5 4 4 4 4 56 % 40 % 40 % 44 % 40 % Konsernledelsen, menn 4 6 6 5 6 44 % 60 % 60 % 56 % 60 % Ledere, nivå 0-2 29 35 % 37 % 37 % 35 % 31 % Ledere, nivå 0-3 179 38 % 36 % 35 % 36 % 32 % 1) Med tre kvinner blant de sju aksjonærvalgte representantene, én kvinne blant de fire ansatterepresentantene i styret, tilfredsstiller Hydro det lovfestede kravet til kjønnsbalanse. Aldersfordeling ansatte 2024 2023 2022 2021 2020 Under 30 17 % 14 % 14 % 12 % 14 % 30-49 51 % 53 % 53 % 53 % 52 % 50 + 32 % 33 % 33 % 35 % 34 % * Data om aldersfordeling før 2024 inkluderer kun fast ansatte; 2024-data er basert på både fast og midlertidig ansatte Hydro Monitor 2024 2022 2020 2018 Inkluderingsindeks (II) 75 % 76 % Kvinner 76 % 75 % Menn 75 % 76 % Engasjementsindeksen (EEI) 74 % 76 % 72 % 84 % Kvinner 75 % 76 % 70 % 86 % Menn 74 % 76 % 72 % 83 % Psykososial risikoindeks (PRI) 76 % 76 % 75 % Kvinner 76 % 75 % 73 % Menn 76 % 76 % 75 % Integritetskulturindeks (ICI) 77 % 78 % 76 % Kvinner 78 % 78 % 75 % Menn 77 % 78 % 76 % Ansatte som forlot Hydro og fratredelseshyppighet 2024 2023 2022 2021 2020 Totalt antall ansatte som forlot Hydro 4 141 5 088 5 934 4 573 5 255 Fratredelseshyppighet 13 % 15 % 17 % 14 % 14 % S1.3 Helse og sikkerhet Rapporteringsprinsipper Helse- og sikkerhetsdata utarbeides og rapporteres månedlig til ledelsen, basert på data registrert i Synergi og IMS, rapporteringsverktøyene for helse-, sikkerhets- og miljøhendelser. Dataene omfatter ansatte og innleid arbeidskraft i alle konsernenheter i Hydro, inkludert salgskontorer og administrative funksjoner. De rapporterte tallene omfatter også opphørt virksomhet. Ansatte er arbeidstakere under direkte tilsyn av Hydro. Ansatte omfatter innleide arbeidstakere i forbindelse med registrering av helse- og sikkerhetsstatistikk. Helse- og sikkerhetsstatistikk for ansatte er inkludert for den perioden de arbeider eller på annen måte er i tjeneste for Hydro. Entreprenøransatte er arbeidere som er under kontrakt for å utføre arbeid for Hydro, som er under direkte tilsyn av entreprenøren og opererer på Hydros område under Hydros indirekte tilsyn. Entreprenøransatte er inkludert i den perioden de er arbeider for eller på annen måte er i tjeneste for Hydro. Totalt antall registrerbare skader (TRI) beregnes som summen av fraværsskader (LTI) + tilfeller med arbeidsbegrensning (RWC) + tilfeller med medisinsk behandling (MTC). Fraværsskade (LTI) er en personskade på arbeidsplassen som fører til uegnethet for arbeid og lengre fravær enn selve ulykkesdagen. Skade med arbeidsbegrensning (RWC) er en personskade på arbeidsplassen som ikke fører til lengre fravær enn selve ulykkesdagen fordi man blir satt til å gjøre alternativt arbeid. Skade som krever medisinsk behandling (MTC) er annen behandling enn førstehjelp, som gis av lege eller autorisert helsepersonell etter instruks fra lege. Høyrisikohendelser (HRI) omfatter større ulykker og hendelser med stort potensial. TRI-, LTI-, og HRI-frekvens beregnes basert på TRI, LTI og HRI per million arbeidstimer. Dødsulykker omfatter alle dødsfall som følge av en arbeidsrelatert hendelse. Yrkesskaderaten beregnes som hendelser med yrkesskade per million arbeidstimer. Faktiske yrkesskader defineres av Hydro som enten skader som er bekreftet av relevante myndigheter/forsikringsselskaper eller leger (avhengig av nasjonalt system), eller som har ført til noen form for permanent uførhet, uførepensjon, funksjonsnedsettelse og/eller er en oppført yrkessykdom. Yrkesskaderate er beregnet basert på antall hendelser per million arbeidstimer. Sykefravær omfatter alt sykefravær, målt som antall sykefraværsdager i prosent av mulige arbeidsdager ekskl. ferie. Sykefravær registreres basert på lokale definisjoner som kan variere fra land til land GRI-referanse: GRI-standarder 403-9 (2018). Innhold Egne arbeidstakere 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Totalt antall registrerbare skader, fraværsskader og dødsulykker 2024 2023 2022 2021 2020 Sum antall registrerbare personskader (TRI) 195 237 227 299 224 Ansatte 130 174 186 254 188 Entreprenøransatte 65 63 41 45 36 Frekvens, personskader (TRI rate) 2,0 2,4 2,4 3,3 2,7 Ansatte 2,1 2,8 3,0 3,9 3,0 Entreprenøransatte 1,7 1,8 1,3 1,8 1,7 Ulykker med fravær (LTI) 109 128 115 156 119 Ansatte 74 95 90 126 102 Entreprenøransatte 35 33 25 30 17 Frekvens, skader mer fravær (LTI rate) 1,1 1,3 1,2 1,7 1,4 Ansatte 1,2 1,5 1,4 2,0 1,6 Entreprenøransatte 0,9 0,9 0,8 1,2 0,8 Antall dødsulykker 1 1 0 0 0 Ansatte 0 0 0 0 0 Entreprenøransatte 1 1 0 0 0 Høyrisiko hendelser (HRI) 2024 2023 2022 2021 2020 Høyrisiko hendelser 75 67 75 122 140 HRI-frekvens, HRI per million arbeidstimer 0,76 0,69 0,80 1,36 1,66 Yrkesskader og sykefravær 2024 2023 2022 2021 2020 Yrkesskader, antall hendelser 10 12 20 Yrkesskaderate 0,2 0,2 0,3 0,3 0.3 1) Sykefravær, prosent 3,3 % 3,5 % 4,1 % 3,8 % 4,2 % Sykefravær ansatte i Norge, prosent 4,4 % 4,5 % 4,7 % 4,9 % 4,5 % Kvinnelig ansatte i Norge 5,2 % 5,2 % 5,5 % 6,5 % 5,3 % Mannlige ansatte i Norge 4,1 % 4,3 % 4,4 % 4,5 % 4,5 % 1) Data om yrkesskader for 2020 inkluderer ikke Extrusions. Innhold Arbeidstakere i verdikjeden 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Arbeidstakere i verdikjeden Hvorfor det er viktig Med et nettverk på over 30 000 leverandører i mer enn 40 land og 30 000 kunder over hele verden, har Hydro en betydelig innvirkning på hele verdikjeden. Å opprettholde en ansvarlig verdikjede er en kjernekomponent i Hydros Just Transition -rammeverk, som beskriver selskapets ambisjon om å fremme en fremtid som både er miljømessig bærekraftig og sosialt rettferdig. Hydro kan ha positiv påvirkning på arbeidere ved å skape jobbmuligheter. Hydro kan bidra til å øke tilgangen til anstendig arbeid for flere individer og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt gjennom å etablere strenge standarder for leverandører angående menneskerettigheter og arbeidsrettigheter, og ved aktivt å engasjere, påvirke og samarbeide med dem for å forbedre deres forpliktelser og praksis innen menneskerettigheter . Hydros innkjøp av råvarer, produkter og tjenester fra industrier og regioner innebærer iboende risikoer for arbeidernes rettigheter. Innenfor en kompleks og omfattende forsyningskjede kan de potensielle negative konsekvensene for arbeidere som påvirkes av Hydros virksomhet være betydelige. Disse kan inkludere brudd på rettigheter, utfordringer knyttet til anstendige arbeidsforhold, begrenset tilgang til et trygt og sunt arbeidsmiljø, og risikoen for ulykker eller uforutsette hendelser som fører til skader, sykdom eller dødsfall. Mangelfull oppfylle lse av krav og forventninger til sikkerhet og rettigheter for arbeid stakere i verdikjeden kan også føre til tap av tillit og driftsforstyrrelser for Hydro. Hydros tilnærming Mål og ambisjoner Transparens og sporbarhet av nøkkelinformasjon om bærekraft for våre produkter innen utgangen av 2025 Resultater 9 520 2 878 Leverandører screenet i 2024 Leverandører med høy og middels bærekraftsrisiko i 2024 Risikoen for negativ påvirkning på arbeidstakere i verdikjeden håndteres gjennom Hydros forsyningskjedehåndtering og Hydro sin prosess for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter. Prosessen er beskrevet mer detaljert i dokumentet Human Rights Due Diligence i Hydro er tilgjengelig på vår nettside under Policies and Tools . Gjennom denne prosessen vurderer selkapet arbeidere i hele verdikjeden, og identifiserer menneskerettighetsrisikoer med den største potensielle påvirkningen på arbeidstakere i verdikjeden. Selv om disse identifiserte risikoene danner grunnlaget for Hydros aktsomhetsvurdering, er de ikke uttømmende og kan bli justert og supplert lokalt. Vesentlige menneskerettighetsrisiko for arbeidstakere i verdikjeden Tvangsarbeid, moderne slaveri og barnearbeid Diskriminering og trakassering Rettigheter for sårbare enkeltpersoner og grupper Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger Tilgang til informasjon og deltakelse i dialog Anstendige arbeidsforhold Helse og sikkerhet Som en del av en bredere vurdering av Hydros aktsomhetssystem, vurderte Deloitte Hydros bærekraft i forsyningskjedestyring mot OECD-retningslinjene tidlig i 2024. Tilbakemeldingene har bidratt til å ytterligere forbedre Hydros tilnærming, og ga også nyttige innspill til en bredere forberedelsesprosess for Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD). Hydro fortsetter prosessen med å implementere og forbedre prosedyren for bærekraft i forsyningskjeden for å sikre en felles tilnærming på tvers av Hydro. Flere av forretningsområdene har styrket sin kapasitet på dette området. Gjennom regelmessig vurdering, oppfølging og samarbeid med utvalgte høyrisiko -leverandører, bidrar Hydro til kontinuerlig utvikling. Hydro gjennomført e 215 leverandørrevisjoner i 2024, inkludert temaer relatert til menneskerettigheter, arbeidsforhold og HSE. Nøkkelfunn fra revisjonene omfatter mangel på styringssystemer, miljøbevissthet, overholdelseskontroller og beredskap. Rundt 30 prosent av revisjonene førte til handlingsplaner, og ved utgangen av 2024 resulterte nesten 100 prosent av de korrigerende tiltakene foreslått av Hydro i forbedret ytelse. Hydro er et aktivt medlem av Aluminium Stewardship Initiative (ASI) og fremmer ASIs sertifiseringsprogram til sine aluminiumsleverandører for bærekraftig utvikling av deres virksomhet. Hydro samarbeider også med andre eksterne interessenter, som fagforeninger og bransjeforeninger, for å utvikle og implementere leverandørutviklingsprogrammer. Selv om det ikke var noen konsernomfattende kvantitative mål for arbeidstakere i verdikjeden i 2024, har Hydro satt et nytt mål om å spore andelen leverandører som har en korrigerende handlingsplan på plass for gjenværende risikoer for menneskerettiheter identifisert i aktsomhetsprosessen. Hydro vil rapportere ytelse for dette målet i 2025. Hydros tilnærming til ansvarlig innkjøp er basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig forretningsatferd, og kan oppsummeres i tre trinn: Innhold Arbeidstakere i verdikjeden 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Aktsomhetsvurderinger av leverandører 1. Kartlegging av risiko og aktsomhetsvurderinger Alle leverandører gjennomgår en kvalifiseringsprosess, inkludert en screening for risikoer knyttet til menneskerettigheter og arbeidstaker- rettigheter. Som en del av å skape en felles og konsekvent tilnærming til oppfølging av forsyningskjeden, blir leverandører i Hydro kategorisert med middels eller høy iboende risiko, underlagt ytterligere screening ved bruk av enten kvalifiserte tredjeparts- vurderinger eller standard selvvurderingsskjemaer kombinert med interne undersøkelser. Hvis ytterligere aktsomhetsvurdering er nødvendig, gjennomfører Hydro en omfattende gjennomgang eller revisjon av leverandøren for å vurdere om den oppfyller Hydros krav før noen avtaler signeres. For leverandører med høy iboende bærekraftrisiko skal oppfølgingsvurderinger gjennomføres regelmessig i løpet av kontraktsperioden. Hvis det oppdages noen manglende overholdelse av Hydros krav, blir leverandøren underlagt en korrigerende handlingsplan der avbøtende tiltak er skissert for å adressere manglene. Denne planen er utformet for å sikre at alle identifiserte mangler blir lukket effektivt. Den obligatoriske prosessen for aktsomhetsvurdering av alle leverandører er beskrevet i selskapets prosedyre for Bærekraft i leverandørkjeden . 2. Klare forventninger Hydros etiske retningslinjer for leverandører fastsetter minimumskravene til bærekraft for alle sine leverandører. Retningslinjene er basert på internasjonalt anerkjente standarder som Verdenserklæringen om menneskerettigheter og ILOs (International Labor Organization ) kjernekonvensjoner. Prinsippene i Hydros Leverandørkodeks gjøres bindende gjennom kontraktsbestemmelser. Hydros Leverandørkodeks krever at leverandører gjennomfører aktsomhetsvurderinger i sin egen forsyningskjede, og forventningene til bærekraftige innkjøp gjenspeiles i Hydros leverandørselvvurderinger, som er spesifisert i kontraktene og vurderes i besøk og revisjoner. 3. Støtte og utvikling Hydro bygger sitt forhold til sine leverandører på gjensidig tillit og utvikling. Hydro arbeider for å styrke og forbedre leverandørenes bærekraftige ytelse gjennom tiltak som dialog, kunnskapsdeling, innovasjonsprosesser, insentiver og leverandørutviklingsprogrammer. Hydro diskuterer og fremmer aktivt menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Selv om manglende overholdelse av Hydros Leverandørkodeks som en siste utvei kan resultere i oppsigelse av kontrakten, søker Hydro alltid å samarbeide med sine leverandører med sikte på kontinuerlig forbedring så lenge det anses å være i beste interesse for menneskene i forsyningskjeden. Som en del av Hydros arbeid for å styrke sine innkjøpsprosesser, har selskapet også innarbeidet krav om levelønn. I henhold til Leverandørkodeksen skal lønn og ytelser for en standard arbeidsuke minimum oppfylle nasjonale lovbestemte eller bransjestandarder, avhengig av hva som er høyest. Lønnen skal være tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov og gi noe disponibel inntekt. Hydro engasjerer og samarbeider med interessenter internt og eksternt når det er relevant, for å bidra til å informere og evaluere effektiviteten av sin tilnærming til ansvarlig innkjøp. Se aktsomhets- vurderingsproses for menneskerettigheter samt avsnittet om Partnerskap for mer informasjon. Aktsomhetsvurdering av kunder Hydro følger nøye regelverket for sanksjoner eller restriksjoner mot land og spesifikke selskaper. Hydro gjennomfører regelmessige screeninger av kunder og forretningspartnere for eventuelle sanksjoner. I tillegg gjennomfører Hydro aktsomhetsvurdering er før de inngår nye salgskontrakter med partnere i land med identifiserte høye menneskerettighetsrisikoer. I 2024 ble flere nye forretningsmuligheter vurdert og diskutert for å identifisere eventuelle potensielle negative menneskerettighets- påvirkninger knyttet til prosjektene og foretningslandene. Hydro fortsetter å engasjere seg i flere eksterne nettverk for å forstå hvordan man effektivt kan implementere aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter nedstrøms i verdikjeden. Vurdering av leverandører og forretningspartnere Som en del av prosessen for styring av integritetsrisiko ble i 2024 mer enn 9 000 av Hydros potensielle eller eksisterende motparter screenet for brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking av penger, politisk eksponerte personer og brudd knyttet til sanksjoner ved hjelp av Moody’s Grid integritetsrisikoverktøy . Nye forretningspartnere knyttet til de fleste foretningsaktivitetene screenes før de registreres i ERP-systemet. Hydros virksomheter i Nord-Amerika bruker også risikoverktøyet MK Denial for å screene leverandører mot 16 offisielle sanksjonslister flere ganger i året. I 2024 ble omtrent 13 600 kunder og leverandører screenet gjennom MK Denial. Alle leverandører, kunder og andre forretningspartnere registrert i Hydros hovedregnskapssystemer screenes ukentlig mot anerkjente internasjonale sanksjonslister. Hydro har utviklet «spent cube» for å visualisere eksterne utgifter, måle innkjøpsinitiativer og håndtere risiko i forsyningskjeden. Se note S2.1 for tall knyttet til leverandørscreening og aktsomhetsvurdering er. Hydros leverandørkjede De fleste av Hydros leverandører er lokalisert i de samme landene som Hydros produksjonsanlegg. Dette inkluderer bauksitt og mesteparten av alumina oksidet, som begge produseres i Hydros gruve og raffineri i Brasil. Utover Hydros direkte leverandører, Innhold Arbeidstakere i verdikjeden 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg strekker Hydros verdikjede seg over flere land. Egenskapene til den globale aluminiumsverdikjeden påvirker selskapet tilnærming og konsekvensvurderinger. Gruver, raffinerier og smelteverk er kun lokalisert i faste geografiske områder, noe som gjør utvalgsalternativene begrensede som igjen påvirker risikosituasjonen. Innsatsfaktorer fra Hydros leverandørkjede Figuren viser hovedinnsatsene til Hydros virksomhet som er forbundet med økt iboende bærekraftsrisiko. Landene som er oppført, indikerer størstedelen av utgiftene per innsatskategori; data om leverandørers lokasjoner kan være begrenset til informasjon om hovedkontoret eller handelsmenn og gir ikke et komplett bilde. Bauksitt Alumina Primæraluminium Støping og resirkulering Ekstrudering ● Diesel (Brasil) ● Flokkulanter og andre kjemikalier (Brasil, Kina, USA) ● Bauxitt (Brasil) ● Kaustisk soda (USA) ● Kull (Colombia ) ● Naturgass (Brasil) ● Tungolje og diesel (Brasil) ● Svovelsyre (Brasil) ● Alumina (Brasil) ● Anoder (Europa, Norge, Kina) ● Koks (Europa, Norge, USA) ● Bek (Europa) ● Legeringsmetaller (Kina) ● Flytende metall (lokalt) ● Naturgass (lokal t) ● Skrapmetall (tradere, lokalt) ● Kaldmetall (Europa, Amerika) ● Pressbolt (Amerika , Asia, Europa, Midtøsten) ● Skrapmetall (Europa, Nord- Amerika) Arbeidskraft, transport/logistikk, catering, vedlikehold og security (stort sett lokalt) / prosjektrelaterte tjenester, utstyr og materiale r (lokalt og globalt) Vesentlig menneskerettighetsrisiko som påvirker arbeidstakere i verdikjeden I aluminiumverdikjeden er det flere steg som utgjør økte menneskerettighetsrisikoer, spesielt når det gjelder innkjøp av råvarer og metaller. Selv om alle de identifiserte vesentlige risikoene kan være relevante i alle deler av verdikjeden, har hvert prosesssteg, fra bauksittutvinning til smelting og bruk av handelsmenn som mellommenn, spesifikke bekymringer. For å redusere risikoene legger Hydro stor vekt på å sikre at leverandører oppnår ASI (Aluminium Stewardship Initiative)-sertifisering, da dette gir et omfattende rammeverk for ansvarlig produksjon, innkjøp og styring for bauksitt-, alumina- og aluminiumstrømmen. For de andre forsyningskjedene fokuserer Hydro på oppfølging av tier 1- leverandører og har som mål å gradvis utdype selskapets forståelse og tilsyn lenger oppstrøms der det observeres ytterligere risiko. Innledende screeninger veileder tilpasningen av våre aktsomhetsvurderingssjemaer . Dette styrkes ytterligere av tredjepartsvurderinger, som leveres av EcoVadis. Denne risikobaserte tilnærmingen støtter målrettede inngrep på kritiske punkter i verdikjeden, og adresserer spesifikke bekymringer på hvert steg. 1. Innkjøp av bauksitt Direkte innkjøp til Alunorte-raffineriet i Barcarena i Brasil kommer fra to gruver: Hydros egen gruve Paragominas (70 prosent ) og MRN- gruven i Trombetas (30 prosent ). Begge gruvene er ASI-sertifiserte. Disse bauxittkildene gir nær 100 prosent av forsyningen til aluminiumsproduksjonen som går til Hydros norske smelteverk og 100 prosent til smelteverket Albras. Hydro har også en indirekte kobling til bauxittkilder gjennom metall anskaffet til sine smelteverk, støperier og ekstrudere. Totalt for både direkte og indirekte anskaffelser i 2024 kan mer enn 80 prosent av bauxitten spores tilbake til gruver i Brasil og Australia, hvor Hydro har god oversikt over risikoene. Den tredje største bauxittkilden, på omtrent 8%, er indirekte anskaffet fra Guinea. Mesteparten av dette kommer fra to gruver i Guinea, som begge er ASI-sertifiserte. Imidlertid, gitt den utfordrende situasjonen i Guinea, overvåker Hydro situasjonen kontinuerlig. De resterende 10% av den indirekte anskaffede bauxitten er fordelt på små volumer fra forskjellige gruver over hele verden. Risikoer som får spesiell oppmerksomhet inkluderer landkonflikter, arbeidsrettslige spørsmål som anstendige arbeidsforhold og helse og sikkerhet, samt miljøpåvirkninger som kan krenke menneskerettigheter. 2. Aluminaraffinering I tillegg til bauksitt fra Paragominas og MRN, krever raffineringsprosessen ved Alunorte elektrisk energi, kull, kaustisk soda, fyringsolje og kalk. Kull hentes fra leverandører med gruver i Colombia. Siden kombinasjonen av produktkategori og land anses som høy risiko, overvåkes leverandørene kontinuerlig gjennom screening og oppfølging, avhengig av funnene som er identifisert. Leverandører i høyrisikokategorier er også underlagt stedelige vurderinge. Kaustisk soda hentes fra USA, mens energien, fyringsoljen og kalken kommer fra Brasil. De er underlagt kontinuerlige standard aktsomhetsvurdering er. Det har ikke blitt identifisert noen vesentlige utfordringer, mangler eller brudd i 2024. Plassert i oppstrømsdelen av verdikjeden, ser Hydro lignende økte risikoer for arbeidstakere i verdikjeden relatert til anstendige arbeidsforhold og miljøpåvirkninger som for bauksittdelen . 3. Smelting For Hydros smelteverk er de viktigste råvarene utenom alumina identifisert som legeringer, anoder og ekstern aluminium som brukes Innhold Arbeidstakere i verdikjeden 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg for å akselerere støpeprosessen. Viktige risikoer i smelting inkluderer tvangs- eller utnyttelsesarbeid i produksjon av legeringer og anoder, spesielt i Kina, og vanskeligheten med å spore materialer som handles gjennom mellommenn. Nesten 100 prosent av aluminaen som brukes av Hydros smelteverk i Norge kommer fra selskapets Alunorte-raffineri. Hvis det er behov for ekstra alumina for balansering, er kildene enten ASI-sertifiserte eller underlagt Hydros revisjoner. Aluminiumet Hydro produserer inneholder vanligvis mellom ett og 11 prosent legeringer. De fleste legeringene hentes fra Kina, enten gjennom handelsmenn eller direkte fra raffinerier. Disse er vanligvis langsiktige og strategiske kontrakter som varer i mange år, og Hydro reviderer raffineriene regelmessig for en rekke emner, inkludert bærekraftsspørsmål. Når Hydro har negative funn eller observasjoner, etablerer selskapet forbedringsplaner med leverandørene. Hydro henter også rundt 40 prosent av anodene til sine norske smelteverk direkte fra produsenter i Kina på årlige eller flerårige kontrakter. Resten produseres av Hydro enten i Norge eller Slovakia, og leverandørene er underlagt de samme prosessene som for legeringsinnkjøp. Metallet som Hydro kjøper til sine smelteverk, handles gjennom London Metal Exchange, som krever at merkene verifiserer samsvar med OECDs due diligence -krav, noe som reduserer behovet for at Hydro skal gjennomføre uavhengige vurderinger av disse forsyningene. 4. Støping og ekstrudering Siden Hydros støpekapasitet overstiger sin egen smelteproduksjon, kjøpes kaldmetall også fra eksterne kilder og handelsmenn. Innkjøp av metall fra forhandlere medfører ekstra utfordringer knyttet til menneskerettighe ter på grunn av at det er mer komplekst å spore materialene. Uten full åpenhet om opprinnelsen til metallet, er det en økt risiko for å bli knyttet til leverandører som kan være involvert i uetiske arbeidspraksiser. I 2024 begynte Hydro å kartlegge flyten av metaller utover eksterne smelteverk for bedre å forstå hvor alumina og bauksitt kommer fra. Som beskrevet tidligere under «Innkjøp av Bauksitt», kommer det store flertallet av bauksitten fra et lite antall land og fra gruver som enten er ASI sertifisert, eller som Hydro har leverandørspesifikke data på. Hydro vil fortsette å utvikle en bedre forståelse av denne flyten og gruvene som er knyttet til selskapet, også for mindre volumer, og deretter vurdere om ytterligere aktsomhet kan være nødvendig. 5. Resirkulering Etter hvert som produksjonen av resirkulert aluminium øker, øker også Hydros etterspørsel etter skrap. Som oftest er kjøpes skrap lokal t, og de aller fleste skrapleverandørene vil være i umiddelbar nærhet av Hydros resirkuleringsanlegg. I 2024 ble omtrent 80 prosent av eksternt innkjøpt skrap levert av leverandører i samme land som Hydros resirkuleringsanlegg, og nærmere 92 prosent av skrapleverandørene var lokalisert i enten Europa, Canada eller USA. I tillegg henter Hydro noen volumer av prosesskrap fra Midtøsten. Hydro har en skreddersydd aktsomhetsvurderingsprosess for mindre og lokale skrapleverandører basert på den inngående kunnskapen fra skrapinnkjøpsteamene. For de større leverandørene, inkludert de i Midtøsten, kategoriserer Hydro skrapleverandører som høy bærekraftrisiko og vurderer dem deretter. Resirkulering introduserer risikoer som uformelle arbeidsordninger blant mindre lokale leverandører, noe som kan føre til utnyttende praksis som dårlige arbeidsforhold. Det er også utfordringer med å sikre full åpenhet i forsyningskjeden, spesielt med prosesskrap fra Midtøsten. I tillegg kan feil håndtering av skrapmaterialer skape yrkesfarer. 6. Bygg, vedlikehold og logistikk Hydro prioriterer aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter på tvers av logistikk, konstruksjon og vedlikeholdstjenester for å sikre at disse arbeidsflytene utføres ansvarlig. Logistikk- og transporttjenester innebærer risikoer knyttet til overdreven arbeidstid, usikre forhold og utnyttelse av migrantarbeidere. Konstruksjon og vedlikehold på Hydros anlegg kan by risikoer relatert til farlige arbeidsmiljøer og potensielt urettferdig arbeidspraksis, inkludert lønnstyveri og elementer av tvangsarbeid. Vedlikeholdstjenester, som er essensielle for sikker drift, utgjør også yrkesrisikoer hvis sikkerhetstiltak ikke følges strengt. For å håndtere disse risikoene krever Hydro at deres standarder implementeres og gjennomfører revisjoner for å verifisere etterlevelse. 7. Verdikjede for produksjon av fornybar energi Hydros energiproduksjonsinnkjøp har de samme risikoer som råvareforsyningskjedene for aluminium. Dette inkluderer en indirekte risiko knyttet til gruvedrift og raffineringsprosesser i de lavere nivåene for produkter og utstyr som trengs for kraftproduksjon. Komponenter som generatorer og turbiner krever en rekke materialer, som kobber, stål og nikkel, som har konsentrerte forsyningskjeder som knytte r seg til oppstrøms sosiale og miljømessige risikoer. Hydro vil fortsette å utvikle en bedre forståelse av materialstrømmene knyttet til energiproduksjonsinnkjøpsaktiviteter med et spesielt fokus på innkjøpsaktiviteter for elektromekanisk utstyr i 2025. Hydro Energi har en rekke investeringer i batteriverdikjeden, som kan være utsatt for menneskerettighetsrisikoer i forbindelse med utvinning og bearbeiding av mineraler. Dette inkluderer en eierandel på 24,1 prosent i det maritime energilagringsselskapet Corvus, som har rundt 150 leverandører globalt, inkludert batteriprodusenter. Corvus henter battericeller fra kinesiske leverandører, noe som betyr at det er kjente sektornivårisikoer samt råvareinnkjøpsrisikoer. Hydro Energi har aktivt støttet Corvus' arbeid med bærekraft i forsyningskjeden og inkluderte Corvus i en menneskerettighetsrisikovurdering av Kina tidlig i 2024. Corvus publiserer også sin egen åpenhetslovserklæring i samsvar med den norske åpenhetsloven, hvor ytterligere informasjon kan finnes. Hydro Energi eier også 0,6 prosent av den svenske celleprodusenten Northvolt, som har lignende risikoer. Funn og påvirkninger Vår risikobaserte tilnærming retter grundige aktsomhetsvurderingsinnsatser mot viktige oppstrømsleverandører innen aluminiumverdikjeden, spesielt i land med svakere miljøreguleringer og med identifisert risiko for tvangsarbeidslignende forhold. Disse vurderingene suppleres med gjennomganger av leverandører der både sektor- og landrisiko kan være lavere, men fortsatt godt kjent, for eksempel innen logistikktjenester og for større vedlikeholds - og byggeprosjekter på våre anlegg. Gjennom våre revisjoner og gjennomganger i 2024 har vi identifisert tre tilfeller av negative konsekvenser: ● Ved forhåndsscreening av potensiell leverandør ble ett tilfelle av dokumentoppbevaring for en underleverandør identifisert. ● I forhåndsscreening av en potensiell leverandør ble manglende overtidsbetaling for dens underleverandør identifisert. ● Ved standard leverandørrevisjon hadde ett tilfelle av utilstrekkelige styringssystemer ført til uhygieniske arbeidsforhold. Hydro tar disse problemene svært alvorlig og har etablert korrigerende handlingsplaner i dialog med leverandøren for å adressere problemene og bidra til å lukke gapene. Av de vesentlige utfordringene som ble identifisert i 2024, var alle enten lukket eller i ferd med å bli det ved årets slutt. Hydro erkjenner at tilgang til nøyaktig informasjon kan være en utfordring, og der selskapet ikke har spesifikke funn, kan risikofaktorer fortsatt bekreftes med gjennom diskusjoner både på leverandørstedet og i Hydro -fora. Innhold Arbeidstakere i verdikjeden 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro har langvarige relasjoner med mange av sine høyrisiko - og kritiske leverandører. Dette gjør det mulig for Hydro å bedre vurdere trendene over tid og gir nyttig kontekst for å forstå virkningen av ulike initiativer mot disse leverandørene. Siden den økonomiske situasjonen i mange av de viktigste innkjøpsregionene har forbedret seg betydelig, er det en generell trend mot både bedre arbeidsforhold hos leverandørene samt økt vekt på miljørisikoer. Selv om denne utviklingen er uavhengig av Hydros innsats, ønsker selskapet de konkrete forbedringene for mange av arbeiderne i vår verdikjede velkommen . For informasjon om saker som ikke respekterer FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller OECDs retningslinjer som involverer berørte lokalsamfunn i egen virksomhet eller i verdikjeden (ref. ESRS S2-1), vennligst se note G1.1 i Business Conduct-kapitlet. Opplysninger knyttet til spesifikke land Brasil I Brasil inkluderer potensielle risikoer for Hydro Bauxite og Alumina forsyningskjeden forretningsintegritet og menneskerettigheter, spesielt knyttet til arbeidsforhold. For å identifisere og adressere risikoer, gjennomgår eksisterende og potensielle leverandører en grundig leverandørdiagnoseprosess. Menneskerettighetsrisikoer vurderes etter innkjøpskategori og land. Kategorivurderingen omfatter 54 kategorier, som dekker 95 prosent av materialforbruket og 100 prosent av tjenestene. Landrisikovurderingen tar hensyn til tvangsarbeid, foreningsfrihet, barnearbeid, rettsstatsprinsipper, levestandarder, sivile og politiske rettigheter. I tillegg til menneskerettighetsrisiko, blir leverandører gransket mot den nasjonale Arbeidsoverholdelseslisten fulgt opp av det føderale arbeidsdepartementet. Denne listen identifiserer selskaper i Brasil som er anklaget for å utsette arbeidere for forhold som ligner på slaveri. For å opprettholde en høy standard, gjennomgår eksisterende leverandører kontinuerlig overvåking og kan bli gjenstand for menneskerettighetsrevisjoner når det anses nødvendig. Leverandører kan også søke om å delta i et omfattende leverandørutviklingsprogram. I 2024 ble 30 leverandørselskaper invitert til å delta i den fjerde utgaven av programmet, som i år hadde et dypdykk i menneskerettigheter og etikk i forretningslivet. Vind- og solprosjekter i Brasil EPC (Engineering, Procurement and Construction) tjenester knyttet til Hydro Rein vind- og solprosjekter innebærer risikoer knyttet til utilstrekkelige og urettferdige arbeidsforhold, diskriminering og trakassering. For å adressere disse risikoene, samarbeider Hydro Rein med sine forretningspartnere for å sikre implementeringen av IFC Performance Standards. I tillegg jobber Hydro Rein og prosjektpartnerne for å legge til rette for effektiv kommunikasjon mellom prosjektet og dets arbeidere under introduksjon, opplæringsøkter og åpen dialog. Videre innebærer utvikling av fornybar energiinfrastruktur risikoer knyttet til potensielle negative påvirkninger på lokalsamfunn, som er beskrevet i kapitlet om Berørte lokalsamfunn. Kina På grunn av den begrensede statlige beskyttelsen av menneskerettigheter samt restriksjoner på tilgang til informasjon, vurderer Hydro den iboende risikoen for menneskerettighetspåvirkninger i Kina som høy. De alvorlige, regjeringsgodkjente menneskerettighetsbruddene i og utenfor Xinjiang mot uigurer og andre muslimske minoriteter er en spesielt alvorlig risiko som Hydro overvåker nøye. Selv om Hydro ikke henter materialer og legeringer fra Xinjiang -regionen, har selskapet fortsatt en rekke leverandører andre steder i landet. Risikokart for menneskerettigheter Kartet illustrerer lands-spesifikke risikonivåer, som brukes av Hydro for å vurdere den iboende bærekraftrisikoen til leverandører. Inndataene for dette kartet er levert av EcoVadis. En betyr lav risiko, to betyr middels risiko og tre betyr høy risiko. Hydros eksternt ledede menneskerettighetsvurdering av sine operasjoner og verdikjede i Kina i 2023 fortsetter å informere Hydros tilnærming til sine leverandører. Gjennomgangen identifiserte ingen indikasjoner på tvangsarbeid hos leverandørsteder. Imidlertid ble visse risikofaktorer identifisert og fulgt nøye gjennom 2024, med noen av leverandørene gjenbesøkt for verifisering av positive endringer. Problemet med tvangsarbeid i solenergisektoren, spesielt relatert til polysilisiumproduksjon i Xinjiang -regionen, fortsetter å være et fokuspunkt for Hydro Rein gjennom deres deltakelse i storskala solenergiprosjekter. En arbeidsgruppe etablert i 2023 jobber for å implementere god praksis og fortsetter sin omfattende kartlegging av forsyningskjeden og samarbeid med bransjeforeninger, inkludert gjennom Solar Stewardship Initiative (SSI). Hydro Rein vil fortsette å fremme ansvarlig innkjøp og materialforvaltning i hele forsyningskjeden, og adoptere god praksis og avbøtende tiltak sammen med industrien som helhet. Qatar Ved primæraluminiumverket Qatalum, en felleskontrollert virksomhet som eies 50 prosent av Hydro er nærmere 75 prosent av de omtrent 1 350 arbeiderne ansatt direkte av Qatalum. De resterende 25 prosentene er midlertidige arbeidere som er under tilsyn av en Qatalum-ansatt leder. Qatalum jobber kontinuerlig for å sikre gode arbeidsforhold for alle ansatte og arbeider kontinuerlig med å vurdere, beskytte og forbedre forholdene for kontraktsarbeidere. Qatalum ble medlem av Aluminium Stewardship Initiative (ASI) i 2021, og i 2022 mottok Qatalum sine Performance og Chain of Custody standardsertifikater, en anerkjennelse av at de er i tråd med globalt aksepterte standarder for ESG. I 2024 ble Qatalum sertifisert av DNV opp mot den nye versjonen av Performance -standarden, som inkluderer flere oppdateringer av standardens menneskerettighetskrav. Som en joint venture -partner i Qatalum, overvåker og fremmer Hydro aktivt selskapets CSR-program. Dette inkluderer å gjennomføre revisjoner og inspeksjoner av kontraktørenes boligfasiliteter for å sikre at de oppfyller Hydros standarder, inkludert styrebesøk til kontraktørleirer. I 2024 fortsatte Hydro sine diskusjoner med lokale interessenter og organisasjoner i Qatar for å adressere og diskutere felles utfordringer knyttet til rekruttering av migrantarbeidere, samt dele kunnskap og god praksis relatert til arbeidsforhold i Qatar. Qatalum publiserte sin Bærekraftsrapport for 2023 i oktober 2024. Den er tilgjengelig på nettsidene deres . Se også revisjonsrapporten for funn på ASI sine nettsider her. Innhold Arbeidstakere i verdikjeden 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S2 Noter om arbeidstakere i verdikjeden S2.1 Leverandørmålinger Rapporteringsprinsipper Dataene for leverandørmålingene hentes fra Hydro Spend Cube, som dekker mesteparten av Hydros utgifter til leverandører. Det totale antallet leverandører er basert på leverandøridentitet. En enkelt leverandør til Hydro kan utgjøre flere leverandører hvis Hydro har kjøpt fra flere lokasjoner av samme leverandør. Hydro anslår at det totale antallet unike leverandører er omtrent 30 000. Lokale leverandører defineres som leverandører som er lokalisert i samme land som stedet som foretar innkjøpet. Valg av lokale partnere og leverandører/entreprenører skal baseres på konkurranseanbud i den grad det er mulig, og i samsvar med konkurranselovgivning og forskrifter samt Hydros krav Leverandørmålinger 2024 2023 Samlet antall leverandører 43 138 41 589 Totale utgifter til leverandører (NOK millioner) 157 078 142 833 % brukt på lokale leverandører 66 % 65 % S2.2 Aktsomhetsvurdering av leverandører Rapporteringsprinsipper Data om leverandørscreening er samlet inn fra hvert innkjøpsteam. Leverandører som er screenet, er basert på antall screeninger utført ved bruk av forskjellige screeningverktøy, inkludert Moody’s Grid integritetsrisikoverktøy, MK Denial sanksjonsscreeningsverktøy, screeninger ved bruk av leverandørens selvvurderingsskjemaer, EcoVadis ESG-screeninger og skrivebordsundersøkelser. Det rapporterte antallet er basert på de totale screeningene utført ved bruk av Moody’s Grid, som er det mest brukte screeningverktøyet. Det totale antallet gjennomførte screeninger er høyere, ettersom en enkelt leverandør ofte screenes flere ganger ved bruk av forskjellige screeningverktøy. Leverandørrevisjoner er basert på stedlige revisjoner utført enten av Hydro, eller stedlige revisjoner utført av en tredjepart på vegne av Hydro. GRI-referanse: GRI-standardene 308-2 (2016) og 414-2 (2016). Aktsomhetsvurderinger av leverandører 2024 2023 Samlet antall screenede leverandører 9 520 10 446 Totalt antall leverandører med høy bærekraftsrisiko 2 878 1 095 Gjennomførte leverandørrevisjoner 215 141 Leverandørrevisjoner som fører til en korrigerende handlingsplan for leverandøren 107 50 Leverandørkontrakter avsluttet på grunn av bærekraftsrisikoer 2 3 Innhold Berørte lokalsamfunn 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Berørte lokalsamfunn Hvorfor det er viktig Som et globalt aluminium- og energiselskap med gruveinteresser påvirker Hydros virksomhet lokalsamfunn både gjennom egen drift og verdikjeden. Hydro’s forretningsaktiviteter påvirker et stort antall mennesker i lokalsamfunn positivt gjennom jobbskaping og lokal verdiskaping. Hydro bidrar til samfunnene som selskapet tilhører ved å tilby anstendige jobber og ved å betale skatter og avgifter. I noen lokalsamfunn etablerer og vedlikeholder selskapet også infrastruktur og støtter sosiale programmer og investeringer. Hydros virksomhet har også potensial til å påvirke lokalsamfunn negativt. Hydros tilnærming til å identifisere og adressere slike påvirkninger er beskrevet i dette kapittelet. Hydro kan bare lykkes som selskap hvis lokalsamfunnene rundt også lykkes. Selskapet er avhengige av lokale institusjoner og infrastruktur, og tillit og gode relasjoner med lokalsamfunnene er av avgjørende betydning for Hydros virksomhet. Mangelfull oppfylle lse av lokalsamfunne ts krav og forventninger til Hydros miljø- og samfunnsansvar kan føre til tap av tillit og driftsforstyrrelser . Hydros tilnærming Mål og ambisjoner Forbedre levevilkår og livsopphold der Hydro har virksomhet ved å bidra til: Beskyttelse av menneskerettigheter og tilgang til like muligheter Robuste lokalsamfunn i en verden i endring Ferdigheter og arbeidsplasser for et fremtidig lavkarbon samfunn Resultater 300 millioner kroner 44 000 Lokale investeringer, veldedige donasjoner og sponsoravtaler, inkludert TerPaz (lokale samfunnssentre) Personer nådd Hydro har etablert et rammeverk der selskapet søker å bidra til en overgang som inkluderer alle, i tråd med FNs 2030 Agenda (“Just Transition Framework”). Rammeverket og Hydros tilnærming til å håndtere positive og negative konsekvenser for berørte samfunn er organisert rundt tre pilarer . Den første pilaren “Respektere og fremme menneskerettighetene” er kjernen i rammeverket. Samtidig som Hydros ambisjon om å forbedre liv og livsvilkår der vi har virksomhet går lenger enn å respektere menneskerettighetene, er dette grunnlaget for alle Hydros sosiale initiativer i lokalsamfunnene. Hydros posisjonserklæring om aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter er kjernen i denne pilaren. Potensielle og faktiske negative konsekvenser for menneskerettighetene til berørte lokalsamfunn nær Hydros egen virksomhet eller i Hydros verdikjede, identifiseres og håndteres av denne prosessen. De to andre pilarene, "Støtte lokal utvikling" og "Investere i utdanning og tilby anstendige jobber", gjenspeiles i Hydros tilnærming til å forebygge og redusere eventuelle eller faktiske negative påvirkninger på berørte lokalsamfunn, samt i Hydros tilnærming til å bidra positivt, utover avbøtende tiltak. Hydros rammeverk for en rettferdig omstilling er et eksempel på hvordan selskapet justerer sin rolle i berørte lokalsamfunn som et resultat av en dypere forståelse av hva prosessen mot en netto nullutslippsverden betyr. Behovet for rask utvikling av fornybar energi kombinert med digitalisering har stor innvirkning på et bredt spekter av de lokalsamfunnene der Hydro driver virksomhet . Hydro’s Just Transition Framework er utviklet som svar på disse konsekvensene. Policy-forpliktelser Hydros forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til berørte samfunn knyttet til vår virksomhet og verdikjede, og til å håndtere eventuelle potensielle eller faktiske negative påvirkninger, er fastsatt i selskapets menneskerettighetspolicy , som er godkjent av konsernledelsen. Det operative ansvaret for å sikre at oppfølgingen av berørte samfunn gjennomføres som fastsatt i policyen, er delegert til forretningsområdene . Policyen er i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og vår forpliktelse til å respektere menneskerettighetene er basert på internasjonalt anerkjente menneskerettighets - og arbeidstakerrettighetsstandarder, inkludert de som er nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Policyen refererer til FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO- konvensjon (International Labor Organizatio n) 169 om urfolk og stammefolk, samt andre konvensjoner som er relevante for berørte samfunn. Alle berørte samfunn er dekket av policyen. Policyen inkluderer Hydros forpliktelse til å være spesielt oppmerksom på rettighetene til urfolk og stammefolk, samt tradisjonelle samfunn, spesielt med hensyn til deres rett til selvbestemmelse, til land de tradisjonelt okkuperer, til deres skikker, tradisjoner og institusjoner, og til deres frie, forhåndsinformerte samtykke (FPIC). I policyen forplikter vi oss også til å være spesielt oppmerksom på rettighetene til menneskerettighetsforkjempere, med særlig hensyn til deres rett til ytringsfrihet, foreningsfrihet, fredelig forsamling og til å protestere mot Hydros virksomhet og operasjoner. Hydros tilnærming til aktsomhetsvurdering er for menneskerettigheter i forhold til rettighetene til samfunn og urfolk er også fastsatt i vår menneskerettighetspolicy, og utdypes videre i posisjonserklæringen om aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter. Potensielle eller faktiske negative påvirkninger på lokalsamfunn håndteres gjennom denne prosessen. Hvis Hydro identifiserer negative menneskerettighetspåvirkninger som selskapet har forårsaket eller bidratt til, arbeider Hydro for å samarbeide om å fremme tilgang til og/eller utføre gjenopprettende tiltak. Innhold Berørte lokalsamfunn 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Involvering av interessenter Hydro har forpliktet seg til å engasjere seg i regelmessig dialog med lokalsamfunn i tråd med den risikobaserte tilnærmingen som er etablert gjennom vår aktsomhetsvurderingsprosess for menneskerettigheter. Dette inkluderer hyppigere og mer strukturert dialog i lokalsamfunn med høyere risiko for negativ påvirkning på menneskerettighet er. Vår tilnærming til interessentdialog er oppsummert i tre nivåer basert på en global, regional og lokal tilnærming. Hydros generelle tilnærming til interessent oppfølging er fastsatt i menneskerettighetspolicyen. Spesifikke prosesser for interessentoppfølging finnes i områder av virksomheten der de potensielle påvirkningene på berørte lokalsamfunn er ansett som vesentlige. Hydros tilnærming til interessentdialog Oversikt Globale organisasjoner ● International Aluminium Institute - IAI ● Int. Council for Mining & Metal - ICMM ● Aluminimum Stewardship Initiative - ASI ● Amnesty International ● UNICEF ● International Labor Organization - ILO Bedre forståelse Regional ekspertise ● Nordic Business Network for Human Rights - DIHR ● Regional human rights experts ● European Aluminium ● Eurometaux ● Regionale NGOer ● Akademia ● Fagforeninger Direkte dialog Lokale interessenter ● Lokalsamfunn ● Kommuner ● Lokale NGOer ● Kunder ● Leverandører Potensielle og faktiske negative påvirkninger Som en del av Hydros aktsomhetsvurderingsprosess for menneskerettigheter, identifiserer vi risiko for vesentlig påvirkning på menneskerettighet er i berørte samfunn. Risikoene identifiseres gjennom Hydros årlige menneskerettighetsrisikovurderingsprosess, samt tilleggsvurderinger for nye prosjekter og investeringer, basert på interne og eksterne menneskerettighetsvurderinger, intern og ekstern ekspertise, og andre relevante kilder. Eventuelle faktiske negative påvirkninger og spesifikke risikoer blir identifisert gjennom den kontinuerlige aktsomhetsvurderingsprosessen for menneskerettigheter. I tilfeller der mitigerende tiltak implementeres, dokumenteres disse som en del av vår årlige menneskerettighetsrisikovurdering og innsamling av menneskerettighetsdata, og effektene overvåkes så langt det er mulig. For informasjon om tilfeller av manglende respekt for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som involverer berørte lokalsamfunn i egne operasjoner eller i verdikjeden (ref. ESRS S3-1), se note G1.1 . Fremtredende menneskerettighetsrisiko for berørte lokalsamfunn Helse og sikkerhet Diskriminering og trakassering Tilgang til informasjon og deltakelse i dialog Landrettigheter og forflytting Rettigheter for sårbare enkeltpersoner og grupper Berørte lokalsamfunn i egen virksomhet Hydro bruker menneskerettighetsrisikonivåer per land som grunnlag for sin menneskerettighet soppfølging . Risikonivåene er basert på en rekke uavhengige kilder, som FNs Human Development Index og TI Corruption Perception Index. Våre vurderinger er også basert på Hydros interne risikovurdering og en materialitetsvurderinger utført av International Aluminium Institute (IAI) som viser alvorlighetsgraden og sannsynligheten for potensielle påvirkninger på mennesker i de forskjellige stadiene av aluminiumproduksjonen og innkjøp. Hydro har identifisert vesentlige risikoer for negative påvirkninger på berørte samfunn for noen deler av aluminiumproduksjon en. Vi har ikke identifisert vesentlige risikoer for negative påvirkninger på berørte samfunn i ekstruderings - og resirkuleringsdelen av vår aluminiumsvirksomhet. Hydros heleide primærmetallanlegg er lokalisert i Norge, som er vurdert som et lavrisikoland relatert til negative påvirkninger på menneskerettigheter i berørte lokalsamfunn knyttet til vår aluminiumproduksjon. I tillegg til vår norske produksjon er Hydro indirekte hovedaksjonær i Albras primærmetall og alumina- raffineriet Alunorte i Barcarena, Brasil. Hydro eier også bauksittgruven Paragominas. Hydro har identifisert de iboende risikoene knyttet til samfunn i Nord-Brasil som de mest vesentlige på grunn av kombinasjonen av land- og regionrisiko og de industrielle prosessene som utføres i denne delen av produksjonsprosessen. De industrielle prosessene innen aluminiumproduksjon innebærer en iboende risiko for forurensning, knyttet til prosessutslipp til luft og vann, og potensialet for utilsiktede utslipp eller lekkasjer. Slike utslipp kan ha en negativ innvirkning på det lokale miljøet og lokalsamfunnene hvis de ikke håndteres riktig. Hydros forretningsaktiviteter er underlagt utslippsreguleringer, inkludert lokale utslippstillatelser, samt regionale og internasjonale reguleringer av utslipp. Vår tilnærming til miljøstyring er dekket i kapittelet Forurensning. Dette er nært knyttet til helse og sikkerhet i Innhold Berørte lokalsamfunn 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 1 lokalsamfunnene, som er identifisert som en vesentlig menneskerettighetsrisiko i hele Hydro’s virksomhet. Vi har ikke identifisert risikoen for negative påvirkninger på berørte lokalsamfunn som vesentlig i våre egne operasjoner i Hydros energivirksomhet. Se avsnittet "Berørte samfunn i Joint Ventures og verdikjeden" for informasjon om andre identifiserte vesentlige menneskerettighetsrisikoer og påvirkninger relatert til joint ventures og verdikjeden i Hydros energivirksomhet. Kontekstsensitive vesentlige menneskerettighetsrisikoer er beskrevet i avsnittet Berørte samfunn i Nord-Brasil og i avsnittet Joint ventures og verdikjeden, der det er aktuelt. Berørte lokalsamfunn i Nord -Brasil Alunorte, Albras og Paragominas' aktiviteter er lokalisert i Amazonas, i delstaten Pará. Denne regionen har sosioøkonomiske utfordringer som ligner andre områder i Amazonas, og påvirker innbyggernes livsvilkår i Paragominas, hvor gruven ligger, og Barcarena, hvor raffineriet og et smelteverk er plassert, opplever lave til middels inntektsnivåer. I tillegg opplever byene langs bauksittledningen Tome -Açú, Moju, Abaetetuba, Acará og Ipixuna do Pará, lavere inntektsgenerering. Pará's vann - og sanitærtjenester er for eksempel under gjennomsnittet sammenlignet med andre regioner i Brasil. Disse strukturelle utfordringene påvirker spesielt sårbare grupper, inkludert kvinner, barn, eldre og småbønder. Hydro’s forretningsaktivitet er nabo til 28 Quilombola -samfunn. Ifølge en vurdering fra det brasilianske byrået (FUNAI) , er det ikke avgrenset urfolksland innenfor en radius på 10 km fra rørledningen og overføringslinjen. Hydro har dialog med selvutnevnte urfolkssamfunn i regionen for å støtte deres sosio-territoriale utvikling som en del av et bredere territorielt program. Gitt den regionale historien og den aktuelle sosioøkonomiske konteksten, er det risiko for diskriminering og økonomisk ekskludering av både Quilombola - og ikke-Quilombola -samfunn i Barcarena, Paragominas og langs bau ksittledningen i fare for diskriminering og økonomisk ekskludering. Som svar på denne bransjeomfattende og regionale konteksten har Hydro utviklet flere initiativer for å øke sysselsettingsmulighetene for disse samfunnene, inkludert positiv særbehandling for underrepresenterte grupper, praksis- og traineeprogrammer rettet mot å øke mangfoldet i arbeidsstyrken, opplærings- og fagutviklingsprogrammer og målrettet støtte til utdanningsinstitusjoner. Som en del av lisensieringsprosessen i Brasil kreves miljø- og sosiale konsekvensvurderinger for å foreslå avbøtende tiltak for prosjekter med betydelige påvirkninger. De utstedte lisensene inneholder de avbøtende tiltakene. Kommunene Tomé -Açu og Acará langs rørledningen mellom Paragominas og Alunorte har hatt historiske landkonflikter, som mer nylig har blitt drevet av tvister om eierskap til palmeoljeplantasjer, som involver er forskjellige grupper, som tradisjonelle samfunn, urfolk, grunneiere og selskaper i regionen. De siste årene har konflikten blitt forverret av ulike voldelige hendelser med fysisk vold og skade på eiendom. Selv om Hydro ikke er part i konfliktene knyttet til palmeoljeplantasjer, krysser rørledningen denne regionen. Dette har forårsaket noen utfordringer, som vi har forsøkt å mitigere gjennom dialog, engasjement og foreslåtte samarbeidsinitiativer med de involverte gruppene. Innenfor Baracarena industridistrikt har en gruppe individer ulovlig okkupert et område eid av Alunorte og Albras, som er regulert for industrielle formål. Alunorte og Albras har inngitt et tilbakeføringssøksmål. Retten har anerkjent uregelmessigheten i okkupasjonen og innvilget tilbakeføringsbegjæringen. Selskapene er nå involvert i en meklingsprosess i samsvar med relevant lovgivning for å støtte dialog og fredelig håndheving av tilbakeføringsordren. Se også kapittelet Forretningsetikk for informasjon om søksmål anlagt av Cainquiama og utvikling i pågående retssaker. Klageprosess Canal Direto er Hydros operasjonelle klageordning åpen for alle eksterne interessenter i Brasil og spesielt rettet mot berørte lokalsamfunn. Mekanismen lar medlemmer av lokalsamfunnet fremme sine bekymringer anonymt, hvis de ønsker det. Klager som er innenfor Canal Diretos mandat vurderes i henhold til alvorlighetsgraden av hver sak. Prosessen følger kriteriene for effektive klageordninger som er fastsatt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Effektiviteten av klageordningen følges opp gjennom dialog med de berørte samfunnene, overvåking av type og antall mottatte saker, samt gjennom en tilfredshetsundersøkelse for brukere. I 2024 registrerte Canal Direto 633 klager via telefon, nettbasert skjema og e-post. Av registreringene var 92 prosent identifiserte og 8 prosent anonyme. 84 prosent var relatert til forespørsler om informasjon, og de hyppigst registrerte temaene var sponsin g, jobb- og karrieremuligheter hos Hydro, besøk til operasjoner, donasjoner, kommersielle saker, auksjoner og interesse for forskning, innovasjon og ny teknologi. Se også note G1.1 for ytterligere detaljer om klager mottatt gjennom Canal Direto i 2024. Vurdering av menneskerettighetskonsekvenser Alunorte, Albras og Paragominas begynte implementeringen av en handlingsplan for menneskerettigheter for å redusere risikoer i virksomheten i 2020. En ny vurdering av menneskerettighetskonsekvenser av Hydros forretningsaktiviteter i delstaten Pará er for tiden i gang og utføres av et eksternt konsulentfirma. Som en del av denne prosessen er en referansestudie gjennomført, og funnene og anbefalingene forventes i 2025. Dialog med lokalsamfunn Alunorte, Albras og Paragominas har implementert en strukturert tilnærming for effektiv og inkluderende dialog av lokalsamfunn i regionen. Hydro engasjerer seg i dialog med samfunnsgrupper, tradisjonelle grupper og sivilsamfunnsorganisasjoner som representerer kvinner, barn, menneskerettighetsforkjempere eller andre underrepresenterte og utsatte grupper i lokalsamfunnene. Hydro Sustainability Fund initiative r Siden 2018 har Hydro støttet , gjennom Hydro Sustainability Fund initiativer, Sustainable Barcarena Initiative (SBI) for å styrke samfunnsdeltakelsen. Dette er et uavhengig forum for å støtte bærekraftig utvikling i Barcarena. Det overordnede målet er å samle lokale interessenter for å diskutere utfordringer og muligheter, styrke kapasiteter og ta beslutninger om de viktigste sosiale investeringene støttet av Hydro Sustainability Fund (HSF). I 2024 deltok omtrent 178 samfunnsledere i møter, dialoger eller programmer organisert av initiativet. SBI spiller også en viktig rolle i å koordinere finansieringsrundene til Hydro Sustainability Fund for å sikre at Hydros sosiale investeringer møter lokalsamfunnets behov. I 2024 støttet HSF 36 samfunnsbaserte prosjekter. I november 2024 lanserte Hydro Corridor -programmet sammen med Mercedes-Benz. Dette er et strategisk partnerskap og initiativ for å fremme sosial og økonomisk utvikling i rørledningsområdet, og utvide samarbeidet for å skape positive sosiale og miljømessige effekter i Amazonas. Sammen med de brasilianske NGO-ene IPAM, Imazon og CEA og andre partnere, har vi som mål å styrke territoriell utvikling ved å fremme økonomiske muligheter og bevaring av biologisk mangfold i lokalsamfunnene der vi opererer, og fremme menneskerettigheter. Programmet er rettet mot å generere positiv sosial innvirkning i regionen langs rørledningen. Programmet er i en innledende fase, og prosjekter, aktiviteter og mål er fortsatt under utvikling. 1 National Indigenous People Foundation (FUNAI) en brasiliansk statlig beskyttelsesorganisasjon for urfolks interesser og deres kultur. Innhold Berørte lokalsamfunn 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg I tillegg har Alunorte, Albras og Paragominas et frivillighetsprogram for ansatte for å øke internt engasjement og møte samfunnets behov. I 2024 deltok over 3 700 ansatte i frivillighetsprogrammene i Brasil. Frivillige organiserte over 290 forskjellige aktiviteter, inkludert matkurvdonasjoner, innsamlingsaksjoner, frøplanting og opplæring for samfunnsledere. Aktivitetene nådde omtrent 27 000 menn esker. Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjede n Aluminiumsproduksjon Basert på en vurdering av land- og regional risiko, de industrielle prosessene og berørte samfunnene i de omkringliggende områdene, har Hydro ikke identifisert de betydelige risikoer for negative menneskerettighetspåvirkninger for berørte samfunn knyttet til Hydros joint venture-operasjoner utenfor Brasil. Dette gjelder også for de to felleseide foretakene Alouette (Canada) og Tomago (Australia), som ligger i nærheten av urfolks-/tradisjonelle samfunn. Potensielle og faktiske påvirkninger identifisert i den eksterne aluminiumverdikjeden er dekket i kapittelet Arbeidstakere i verdikjeden. Energi Denne delen beskriver potensielle og faktiske negative påvirkninger på berørte samfunn i Hydros verdikjede for fornybar energi og felleseide foretak. Prosjektene nevnt nedenfor er de prosjektene hvor Hydro vurderer den iboende risikoen for berørte lokalsamfunn som høyest. Sol- og vindprosjekter i Brasil Hydro Rein er et felleseid foretak eid av Hydro og Macquarie Asset Management og er en viktig leverandør av fornybar energi til Hydro. Hydro Rein har en minoritetsandel i to solkraftverk i Brasil, Mendubim og Boa Sorte, med oppstart i 2024. Hydro Rein har også en minoritetsandel i vindparken Ventos de São Zacarias, som for tiden er under bygging. Alunorte, Albras og Paragominas eier 98% av stemmerettene og 10% av egenkapitalen i disse prosjektene. I 2024 ble seks familier flyttet på grunn av byggingen av Ventos de São Zacarias. To familier ble flyttet på grunn av byggingen av Mendubim. Familiene deltok i en konsultasjonsprosess om flytteprosessen og definisjonen av passende mitigerende tiltak. En handlingsplan for flytting er utviklet i samsvar med IFC Performance Standardars, og mitigerende tiltak følges opp i tråd med dette. For å adressere påvirkningen på familienes livsvilkår er det etablert en "Plan for gjenoppretting av livsvilkår " som vil bli overvåket. Oppfølging med enkelte av de flyttede familiene viser at de er fornøyde, men oppfølging gjenstår fortsatt med noen av familiene. Det er to selvutnevnte Quilombola -samfunn i nærheten av Ventos de São Zacarias-prosjektet. Prosjektet utfører FPIC -konsultasjoner med samfunnene i samsvar med ILO-konvensjon 169 og IFC Performance Standards. Mitigerende tiltak avtalt med interessentene i FPIC-konsultasjonen er enten pågående eller fullført. Vindprosjekt i Sverige Hydro Rein er en joint venture-partner i Stor-Skjälsjön, en vindpark i den nordlige delen av Sverige som gikk i full drift i slutten av 2024. Fire nærliggende samiske samfunn ble opprinnelig konsultert om deres arealbruk, og bare Ohredahke sameby rapporterte bruk av det nordlige området av prosjektet for sporadisk vinterbeite for rein. Ohredahke samiske samfunn fungerer som kontaktpunkt for den samlede samiske samfunnsdialogen. Under utviklingen , engasjerte prosjektet seg i dialog med de nærliggende samiske samfunnene som en del av den vanlige offentlige konsultasjonsprosessen og under prosessen for miljøkonsekvensutredning (EIA). Dialogen ble tilrettelagt av en prosjektrepresentant som snakket samisk, med mål om å samle innspill om bruken av prosjektområdet for å minimere påvirkningen fra bygging og drift på deres livsvilkår og kulturelle praksis for reindrift. Basert på dialogen ble partene enige om mitigerende tiltak som ble inkludert som betingelser i tillatelsene. Tiltakene inkluderer å minimere prosjektaktiviteter i vinterbeiteperioden, med mindre annet er avtalt med det berørte samfunnet. Prosjektet informerer årlig, og ved behov under bygging og drift, de nærliggende samiske samfunnene om bygging, vedlikehold, tjenester, reparasjoner og potensielle isrelaterte risikoer ved vindparken for å minimere forstyrrelser for reindriften og støtte deres planlegging. Støtten omfatter også flytting av rein om nødvendig. I tillegg har prosjektet tidligere gitt støtte til berørte samiske samfunn for reininfrastruktur. De avtalte mitigerende tiltakene med de samiske samfunnene er overholdt, og implementeringen av tillatelsesbetingelsene rapporteres til tilsynsmyndigheten årlig. Strømavtale i Norge I Norge har Hydro en avtakskontrakt med Nordic Wind Power DA for levering av strøm fra Fosen vindkraftanlegg. Nordic Wind Power er minoritetseier i Fosen Vind DA. Prosjektene på Fosen-halvøya ligger innenfor samisk reinbeiteområde. Avtaler om mitigerende tiltak og kompensasjon for ekstra kostnader under byggefasen ble tidligere inngått med de to berørte reindriftsgruppene. I oktober 2021 besluttet Norges Høyesterett at byggingen av vindparken ikke tilstrekkelig hadde tatt hensyn til rettighetene til den samiske befolkningen. I desember 2023 inngikk Sør-Fosen Sijte reindriftsdistrikt og Fosen Vind en avtale. I mars 2024 ble en avtale inngått mellom Nord-Fosen Siida og Fosen Vind. Hydro har fulgt opp og vil fortsette å følge opp situasjonen. Strømavtale i Brasil Hydro har flere avtakskontrakter i Brasil. Generelt vurderer vi menneskerettighetsrisikoene som høye i forbindelse med bygging av vannkraftverk i landet. Miljøpåvirkninger med en påfølgende innvirkning på lokalsamfunn, landspørsmål og mangler i FPIC- prosesser er vurdert som de mest betydelige risikoene. Se kapittelet Arbeidstakere i verdikjeden f or informasjon om Hydros prosesser for å håndtere risikoer i leverandørkjeden . Innsatsfaktorer for vannkraft og rene energisystemer Hydro anskaffer et bredt spekter av produkter og utstyr som behøves for kraftproduksjon. Kobber, kobolt, litium og nikkel er viktige overgangsmineraler og innsatsmateriale for flere komponenter som behøves for energiproduksjon og infrastrukturutvikling av rene energisystemer. Disse mineralene er essensielle i elektromekaniske komponenter for vannkraftoperasjoner, som generatorer, turbiner og kabler, samt energilagringssystemer (BESS), sol og vind. Selv om disse mineralene er viktige muliggjørere av den grønne omstillingen , kan utvinning og tilhørende forsyningskjeder skade miljøet og negativt påvirke landrettighetene til lokalsamfunn, inkludert urfolkssamfunn. Hydro vil fortsette å kartlegge og vurdere påvirkninger fra gruvedrift, bearbeiding og raffinering av materialer som brukes i nøkkelprodukter og komponenter for kraftproduksjon. Innhold Berørte lokalsamfunn 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Robuste lokalsamfunn i en verden i endring Et sentralt element i Hydros Just Transition -rammeverk er å styrke samfunnene der selskapet har virksomhet. Måten Hydro gjør dette på varierer fra land til land og mellom samfunn. Hovedbidraget genereres fra selskapets drift gjennom produksjon og kjøp av varer og tjenester, direkte og indirekte jobbskaping og skattebetalinger. Mens Hydros tilnærming til å støtte robusthet varierer avhengig av den lokale konteksten, er en felles faktor partnerskapstilnærmingen, som innebærer samarbeid med lokale partnere med sterk kunnskap om den lokale konteksten, samt sterkt engasjement med lokale samfunnsrepresentanter. Hydro har en rekke sosiale programmer rettet mot å bygge lokal samfunnsrobusthet. Noen av samfunnsinvesteringene og programmene er knyttet til for eksempel gruvetillatelseskrav i Brasil og regulerte vassdrag i Norge, mens andre er frivillige forpliktelser. Programmene retter seg mot utdanning, økonomisk vekst, anstendig arbeid, entreprenørskap, kapasitetsbygging og styrking av institusjoner. I 2024 brukte Hydro rundt NOK 300 millioner totalt på samfunnsinvesteringer, investeringer gjennom Hydro Sustainability Fund, veldedige donasjoner, sponsing og TerPaz (lokale samfunnssentre). Ekskludert TerPaz er det en økning på 30 prosent sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av våre økte samfunnsinnsatser i Brasil og en økning i Hydro Sustainability Fund. Se Note S3.1 for mer informasjon. I 2024 piloterte Hydro et program for å øke finansieringen til prosjekter i tråd med selskapets Just Transition -rammeverk i samfunnene der selskapet opererer. Prosjektet inviterte ansatte til å søke om støtte til eksterne partnere, som lokale organisasjoner , for å gjennomføre prosjekter som støtter en rettferdig omstilling i lokalsamfunnet. 36 prosjekter ble valgt for støtte i pilotfasen. Hydro støtter også lokalsamfunn gjennom kompetanseoverføring gjennom selskapets samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner. Dette inkluderer samarbeid med tre akademiske institusjoner i Pará, Brasil, og Universitetet i Oslo gjennom Biodiversity Research Consortium Brazil-Norway. I tillegg gir Hydro stipend til utvalgte PhD-kandidater som forsker på områder relevante for selskapets forretningsområder. Hydro er også sponsor av et professorat i Norge og har flere adjungerte professorer blant sine egne ansatte. Se avsnittet om partnerskap i kapittelet om forretningsatferd for mer informasjon. Ferdigheter og arbeidsplasser for framtidens lavkarbonøkonomi En risiko forbundet med avkarboniseringstiltak er at sosiale ulikheter øker ettersom nye teknologier introduserer behovet for en annen type ferdigheter eller bringer andre endringer til arbeidsmarkedet. For å adressere dette inkluderer Hydros Just Transition-rammeverk et fokus på å sikre at folk har de nødvendige ferdighetene og jobbene for fremtidens lavkarbonøkonomi. Hydros ambisjon er å gi 500 000 mennesker med essensielle ferdigheter for fremtidens økonomi innen 2030. Innsikten fra måling av antall mennesker nådd og virkningen av initiativene gjør Hydro bedre rustet til å velge og gjennomføre fremtidige initiativer med positiv innvirkning. I 2024 nådde Hydro mer enn 44 000 mennesker, noe som setter det totale antallet nådd til 241 000 mennesker siden 2018. Hydro er fortsatt i rute for å nå målet om 500 000 innen utgangen av 2030. Kontinuerlig forbedring av nåværende initiativer og utvikling av nye initativer med høy mulighet til å påvirke er viktige fokusområder. Innhold Berørte lokalsamfunn 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S3 Noter til Berørte lokalsamfunn S3.1 Lokale investeringer, veldedige donasjoner og sponsoravtaler Rapporteringsprinsipper Lokale investeringer omfatter utgifter og tid som brukes og fordeler for selskapet og lokalsamfunnene. Samfunnsinvesteringer er knyttet til langsiktig strategisk engasjement i, og partnerskap med, samfunnsorganisasjoner for å håndtere et begrenset utvalg av sosiale spørsmål valgt av Hydro for å beskytte sine langsiktige aksjonærers og interessenters interesser. Veldedige donasjoner er engangsbeløp eller sporadisk støtte til gode formål basert på behov og henvendelser fra veldedige og samfunnsnyttige organisasjoner, forespørsler fra ansatte, eller ved eksterne hendelser som krever krisehjelp. Sponsoravtaler er forretningsrelaterte aktiviteter som skal gi et direkte bidrag til selskapets suksess gjennom å fremme selskapets identitet, merkevare eller andre aspekter i samarbeid med veldedige og lokale organisasjoner. TerPaz (lokale samfunnssentre) inkluderer Hydros bidrag til offentlige initiativer i delstaten Pará i Brasil, med fokus på sosial utvikling i lokalsamfunnene. Initiativene omfatter bygging av lokale samfunnssentre som gir beboerne tilgang til tjenester som medisinske og juridiske tjenester, opplæring og profesjonelle kurs. Alle Hydros anlegg rapporterer årlig om alle lokale investeringer, veldedige donasjoner, sponsoravtaler og andre relaterte initiativer. Lokale investeringer, veldedige donasjoner og sponsoravtaler betalt gjennom året 1) Millioner NOK 2024 2023 2022 2021 2020 Lokale investeringer 2) 75 48 51 30 42 Veldedige donasjoner og sponsoravtaler 2) 50 48 25 25 14 TerPaz (lokale samfunnssentre) 175 27 178 Totalt 300 123 254 55 56 1) Verdiene som rapporteres er basert på utgifter knyttet til prosjekter gjennomført i rapporteringsåret, og er ikke direkte sammenlignbare med periodiseringen av relaterte kostnader i regnskapet. De rapporterte utgiftene er ikke direkte sammenlignbare med historiske tall på grunn av forskjellige praksiser i innsamlingen av informasjonen. 2) I 2021 inkluderte vi Hydro Extrusions i de rapporterte tallene for første gang. Økningen i lokale investeringer i 2024 skyldes hovedsaklig økte investeringer i Brasil, inkludert Hydro Sustainability Fund på 15 MNOK i 2024. Hydro økte også investeringene til TerPaz i 2024, herunder etablering av lokale samfunnsentre. I tillegg til ovennevnte brukte Hydro 317 000 kroner på den tekniske skolen i Barcarena, som sto ferdig i 2022. I tillegg til utgiftene i 2024, avsatte Hydro i desember 2024 NOK 300 millioner for å støtte lokalsamfunnene langs rørledningen mellom Paragominas -gruven og Alunorte-raffineriet i Brasil. De avsatte midlene vil støtte infrastruktur som veier, samfunnssentre og vannsystemer, samt produksjonsanlegg for lokale bønder og ferdighetsutvikling i de kommende årene. S3.2 Mål for samfunnsansvar Rapporteringsprinsipper Utdanning henviser til tiltak innenfor det formelle utdanningssystemet, fra grunnskole til universitet. Eksempler på tiltak er opplæring av lærere og eksterne stipender. Kapasitets- eller ferdighetsbygging henviser til all opplæring og kompetansebygging utenfor formelle utdanningssystemer. Eksempler på dette er traineer og Hydros leverandørutviklingsprogram som er etablert i Brasil. Vi har utviklet et rammeverk og en metodikk for å telle personer som påvirkes av våre programmer og initiativer for å sikre konsistens i hvordan vi måler fremgang på tvers av selskapet. Metodikken dekker tiltak knyttet til utdanning og kapasitetsbygging og er tilgjengelig her. Mål for samfunnsansvar 1 000 personer støttet Akkumulert siden 2018 2024 2023 2022 2021 2020 Utdanning- og ferdighetsbygging 241 44 40 25 21 60 Alle forretningsområdene bidrar i tråd med den opprinnelige ambisjonen om å nå 500 000 mennesker med våre programmer innenfor utdannings - og ferdighetsbygging. Merk at 2020-resultatene var betydelig høyere på grunn av ett bestemt initiativ i India, og nådde nærmere 30 000 mennesker. Innhold Forretningsetikk 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Forretningsetikk Hvorfor det er viktig Som et globalt aluminium- og fornybar energiselskap med virksomhet i mer enn 40 land og interaksjon med et stort antall forretningspartnere, inkludert mer enn 30 000 leverandører er Hydro avhengig av åpenhet, tillit, etisk atferd og etterlevelse av lover og forskrifter gjennom hele organisasjonen og verdikjeden. Etterlevelse av gjeldende lover, forskrifter og Hydros retningslinjer, prosedyrer og veiledninger kan bidra til å redusere en rekke risikoer, deriblant de som er forbundet med korrupsjon, konkurranse, økonomiske sanksjoner, menneskerettigheter, sikkerhet, helse, sikring, miljø, personvern og selskapets rapporteringskrav . Manglende overholdelse av gjeldende forskrifter og forventninger til ansvarlig forretningsdrift kan føre til tap av lisens til å drive virksomhet og kan utsette Hydro for granskninger, administrative, strafferettslige og sivilrettslige sanksjoner som bøter og straffer, noe som kan ha vesentlig påvirkning på økonomiske resultater. I tillegg kan det oppstå negative konsekvenser for enkeltpersoner og skade på selskapets omdømme. Vår tilnærming Hydro forplikter seg til å følge en etisk forretningspraksis og gjeldende lover og regler i hele organisasjonen og verdikjeden. Hydros regler for arbeidsetikk ( Code of Conduct ) er godkjent av styret, og danner fundamentet for arbeidet med å gjøre de riktige tingene og alltid opptre med integritet i den globale organisasjonen, uavhengig av hvor selskapet driver virksomhet. I Hydro defineres etterlevelse som det å følge gjeldende lover og regler, i tillegg til Hydros styrende dokumenter. Det er etablert policyer, prosedyrer og retningslinjer som skal veilede linjeledere i å følge Hydros krav til etterlevelse. Det legges særlig vekt på å redusere risiko for manglende etterlevelse innen områder som finansiell rapportering, antikorrupsjon, konkurranse, personvern, økonomiske sanksjoner, menneskerettigheter, trygghet, helse, miljø og sikkerhet . Hydros etterlevelsessystem er basert på en klar styringsstruktur med definerte roller og ansvar for aktiviteter knyttet til etterlevelse i selskapet. Eierne av risikostyring for etterlevelse definerer konsernomfattende retningslinjer og prosedyrer, og er ansvarlige for å etablere opplærings- og bevissthetsplaner. I juridiske enheter der Hydro har mindre enn 100 prosent av stemmerettighetene jobber Hydro gjennom styret for å fremme prinsippene i Hydros regler for arbeidsetikk og styrende dokumenter. I 2024 har Hydro fortsatt arbeidet med å styrke selskapets etterlevelse gjennom ulike oppdateringer og forbedringer. Risikostyring knyttet til etterlevelse er integrert i Hydros prosesser for forretningsplanlegging, risikostyring og oppfølging. Dette omfatter også relevante risikoreduserende tiltak og relevante nøkkelindikatorer (KPI-er). Framdrift og eventuelle problemstillinger knyttet til etterlevelse tas opp på kvartalsvise møter i internstyrene som hvert av forretningsområdene har med konsernsjefen. Det sendes en årlig rapport om etterlevelse til styret. Selskapets øverste leder for etterlevelsesfunksjonen rapporterer til styret via styrets revisjonsutvalg etter eget skjønn. I tillegg deltar leder for etterlevelsesfunksjonen på alle møter i styrets revisjonsutvalg, og gir kvartalsvise oppdateringer om etterlevelse til utvalget. Leder for etterlevelsesfunksjonen har også jevnlige møter med styret. Hydro overvåker hendelser knyttet til forretningsdrift gjennom saker som rapporteres til linjeledelsen, støttefunksjoner, Hydros varslingskanal, AlertLine, kvartals- og årsrapportering fra forretningsområdene og informasjon som samles inn fra selskapets juridiske avdeling og etterlevelsesfunksjon . Mål og ambisjoner Forpliktelse til å bygge en kultur for tillit og integritet Resultater 703 Saker rapportert gjennom AlertLine 51 216 Gjennomførte kurs i etterlevelse 77 % Integritetskultur-indeks Hydros medarbeiderundersøkelse, Hydro Monitor, måler medarbeidernes oppfatning av Hydros integritetskultur. Poengsummen måles mot eksterne benchmarks og er en del av KPI- ene i konsernsjefens målekort. I 2024 ble indeksen for integritetskultur målt på nytt, og resultatene har en positiv trend siden 2020. Hydro ønsker å bygge en tillitsbasert kultur, der de ansatte føler de kan stille spørsmål, søke råd, ta opp bekymringer og rapportere mistanke om brudd på reglene for arbeidsetikk, gjeldende lovgivning eller Hydros forpliktelser. Bekymringer og klager kan tas opp med den lokale ledelsen, men ansatte kan også ta opp saken direkte med HR, HMS, tillitsvalgte, etterlevelsesfunksjonen eller selskapets advokater. Medarbeidere, innleide og andre kan også bruke Hydros konfidensielle varslingskanal, AlertLine, der bekymringer kan rapporteres til konsernets internrevisjon . AlertLine muliggjør anonym rapportering, og er tilgjengelig på flere språk. Varsler kan sendes på nettet eller via gratis telefonnumre som er oppført på Hydros intranett og på Hydro.com. Hydro godtar ikke gjengjeldelse mot personer som i god tro stiller et spørsmål, tar opp en bekymring, rapporterer mistanke om regelbrudd eller deltar i en intern gransking. For mer informasjon om bruk av AlertLine, se note G1. Lederen for Hydros internrevisjon er uavhengig av linjeorganisasjonen, og rapporterer til Hydros styre og styrets revisjonsutvalg. Lederen for Hydros internrevisjon deltar i alle styrets revisjonsutvalgsmøter og gir kvartalsvise oppdateringer til utvalget og konsernledelsen om saker som rapporteres via AlertLine samt interne revisjonsaktiviteter. Hydros internrevisjon har ressurser i Norge, Brasil og Nord-Amerika. Innhold Forretningsetikk 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Antikorrupsjon Å opptre med integritet og bekjempe korrupsjon er en viktig del av det Hydro anser som ansvarlig forretningsadferd. Hydro godtar ikke noen form for bestikkelser eller korrupsjon, tilretteleggingsbetalinger eller kickbacks. Hydro forplikter seg til å overholde alle gjeldende lover og forskrifter for å bekjempe korrupsjon og bestikkelser, inkludert FNs konvensjon mot korrupsjon. Gjennom Hydros omfattende rammeverk for etterlevelse arbeider selskapet systematisk for å bekjempe korrupsjon og sikre etterlevelse i hele den globale organisasjon. Hydros antikorrupsjonsprogram gir en oversikt over hovedelementene i Hydros antikorrupsjonsarbeid, som inkluderer risikovurderinger, tone fra toppen, retningslinjer og prosedyrer, opplæring og kommunikasjon, risikostyring for tredjeparter, rapportering og undersøkelser samt disiplinærtiltak. Hovedpilarene i rammeverket for etterlevelse er illustrert i figuren nedenfor. Funksjoner som er involvert i kommersielle aktiviteter og samhandling med offentlige tjenestemenn, spesielt i regioner med høy iboende korrupsjonsrisiko, er mest utsatt, og er dermed aktuelle for opplæring i etterlevelse . Integritet og etterlevelse Personvern og cybersikkerhet Hydros globale rammeverk for personvern utgjør de obligatoriske reglene for personvern (BCR), og sikrer etterlevelse av EUs personvernforordning (GDPR). Utpekte personvernkoordinatorer for alle forretningsområder og stabsfunksjoner danner en del av personvernnettverket, som ledes av leder for personvern. Hydro jobber kontinuerlig for å gjøre nettverket kraftigere, og nettverket anses som viktig for et velfungerende personvernprogram. Siden programmet ble etablert i 2018, har Hydro også gjort flere forbedringer i prosedyrer og støtteprosesser i personvernprogrammet, for å tilpasse det til virksomheten. Cyberkriminalitet er et økende globalt problem som eksponerer Hydro for en rekke trusler mot integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet i Hydros systemer. Truslene kan bestå i forsøk på å få tilgang til informasjon, angrep av løsepengevirus, installasjon av destruktive programmer, tjenestenekt og andre brudd på digital sikkerhet. Et cyberangrep kan ha en rekke forskjellige konsekvenser, for eksempel HMS -hendelser, driftsavbrudd og lekkasje av private eller konfidensielle data. Hydros økonomidirektør er øverste sponsor og eier av Hydros flerårige konsernprogram for forbedring av cybersikkerhet etter cyberangrepet på Hydro i 2019. Videre har styrets revisjonsutvalg tilsyn med Hydros samlede risikoprofil, der cybersikkerhetsrisikoen vurderes regelmessig . Vurdering av cyberrisiko er en integrert del av Hydros risikostyringssystem for å sikre at forretningsområdene er bevisste på hvordan cyberrisiko kan påvirke kritiske eiendeler og aktiviteter. Kritiske ressurser både i anlegg og i selskapets IT-plattform er underlagt sikkerhetsovervåking samt interne og eksterne krav til sikkerhet. Alt personell med tilgang til sensitiv informasjon er underlagt taushetsplikt og er pålagt å håndtere informasjon i henhold til selskapets retningslinjer og krav. Konsernets IT -plattform tilbyr tjenester som digitalt samarbeid, ressursplanlegging, personaldatabaser og systemer for ekstern rapportering. Denne plattformen moderniseres for å motstå de skiftende cybersikkerhetstruslene og er også atskilt fra anleggets industrielle kontrollsystemer. Offensiv sikkerhetstesting av selskapets IT-plattform samt kritiske ressurser ved anleggene utføres også regelmessig. De ansattes personlige bevissthet og atferd er viktig for å redusere cyberrisiko. Nettsikkerhetsopplæring for alle 13 000 IT-brukere og rollespesifikk opplæring for brukere av industrielle kontrollsystemer gjennomfør es årlig. Opplæring i krisehåndtering knyttet til scenarioer for cybersikkerhetshendelser gjennomføres også med jevne mellomrom på konsernnivå . Kurs i etterlevelse I Hydro tilbys opplæring i samsvarsbevissthet om en rekke emner, og består av klasseromsopplæring, workshops, allmøter og ulike e- læringsmoduler. De etiske retningslinjene angir at alle ansatte forventes å delta i nødvendig opplæring. I 2024 ble det gitt opplæring i emner innen korrupsjonsbekjempelse, Hydros etiske retningslinjer, konkurranselovgivning, personvern, handelssanksjoner, menneskerettigheter, integritet og markedsreguleringer. Hydro tilbyr også antikorrupsjonsopplæring til utvalgte tredjeparter, inkludert leverandører. Opplæring i etterlevelse utføres hovedsakelig av konsernets etterlevelsesfunksjon og advokater, men andre konsernfunksjoner og spesialister på etterlevelse i forretningsområdene utfører også slik opplæring. Se tall for opplæringsaktiviteter fullført av Hydros ansatte i 2024 i note S1.5 . Styrets revisjonsutvalg har et årlig fordypningsmøte om etterlevelse. Håndering av leverandørrelasjoner Bekjempelse av korrupsjon og respekt for menneskerettigheter er en integrert del av Hydros leverandørkrav. Se kapittelet Arbeidstakere i verdikjeden for informasjon om Hydros leverandørkjede og hvordan Hydro screener sine leverandører og forretningspartnere. Hydro overvåker betalingsstatistikk for å forhindre forsinkede betalinger til leverandører, med automatiske dashbord for å spore etterlevelse på daglig basis i ca. 80 prosent av Hydros enheter globalt. Betalingsvilkårene varierer mellom kjøpskategorier, mellom regioner og etter type virksomhet. I 2024 var gjennomsnittlig betalingstid for Hydros oppstrømsenheter 33 dager, mens det for nedstrømsenheter var 45 dager. 92 prosent av fakturaene ble betalt i tide i henhold til avtalte vilkår. Produktkvalitet og -ansvar Produktkvalitet omfatter kvalitetsspesifikasjoner i bruksfasen for Hydros produkter, i tillegg til kriterier for produktenes karbonavtrykk og miljøpåvirkning. For å oppfylle kundenes krav til produktkvalitet og ansvarlig leverandørkjede jobber Hydro for å sertifisere selskapets produksjonsanlegg i henhold til Aluminium Stewardship Initiative (ASI). Hydro er aktivt ASI-medlem, og 79 av selskapets produksjonsanlegg er sertifisert i Hydros verdikjede fra bauxitt til ferdige produkter. Hydros sertifiseringer er oppsummert i note G1.5 i vedlegg. Innhold Forretningsetikk 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Åpenhet Åpenhet er viktig for å skape like konkurransevilkår globalt, og for å trygge selskapets omdømme. I tråd med sine medlemsforpliktelser i International Council on Mining and Metals (ICMM) rapporterer Hydro i henhold til GRI-standardene, Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og ytterligere ICMM-spesifikke krav. Se oversikt over lovpålagte rapporteringskrav i kapittelet Generell informasjon . Partnerskap Hydro kan bidra til ansvarlig forretningsførsel gjennom regelmessig involvering av leverandører, kunder og forretningspartnere. Ved å snakke om samsvar og ESG-temaer, konsekvent opptre med integritet, følge etiske standarder og kreve at våre motparter overholder de samme standardene, kan Hydro ha en positiv påvirkning på den bredere forretningsførselen . Hydro har også som mål å ha en positiv påvirkning på kampen mot bestikkelser, korrupsjon og brudd på menneskerettighetene gjennom sine partnerskap, og selskapet er i aktiv dialog med offentlige myndigheter og andre interessenter om disse spørsmålene . Hydro jobber gjennom industri og bransjeforeninger for aluminium for å heve standarden innen miljø, samfunn og selskapsledelse i bransjen, og sikre like konkurransevilkår for global aluminiumproduksjon. Hydro er medlem av bransjeorganisasjonen International Council on Mining and Metals (ICMM), som gir selskapet mulighet til å delta i utviklingen av miljø- og samfunnspraksis i bransjen og utveksle beste praksis. Hydro er også en av grunnleggerne av Aluminium Stewardship Initiative (ASI). For å styrke Hydros kunnskaper og sikre en vitenskapelig tilnærming til rehabiliteringen ble det norsk -brasilianske forskningskonsortiet (BRC) opprettet i 2013. Se mer informasjon om BRC i avsnittet om Biologisk mangfold og økosystemer . Det er viktig å stå sammen og gjøre en felles innsats i kampen mot korrupsjon. Hydro har samarbeidet med Transparency International Norway i mange år. Hydro er også medlem av det maritime antikorrupsjonsnettverket MACN, som gir verdifull innsikt i maritim sektor − som er en viktig del av selskapets forsyningskjede. Gjennom Alunorte, Albras, Paragominas og Norsk Hydro Brasil, har Hydro vært tilsluttet Business Pact for Integrity and Against Corruption siden 2018. Pakten er utarbeidet av Ethos Institute i samarbeid med globale organisasjoner som FN og World Economic Forum, med mål om å få selskaper til å slå seg sammen i arbeidet for et mer etisk marked og for å bekjempe bestikkelser og korrupsjon i Brasil. Hydros selskaper i Brasil har forbedret integritetsresultatene som er rapportert i henhold til Ethos’ integritetsindikatorer . I Norge deltar Hydro i en rekke forsknings -, utviklings- og innovasjonsprosjekter og sentre som er støttet økonomisk av norske offentlige organer eller EU-organer. Blant dem er Forskningsrådet, Enova, Innovasjon Norge, SIVA og EU Horizon. Økonomisk støtte fra Norges forskningsråd utbetales hovedsakelig for å refundere forsknings- og utviklingskostnader i prosjekter der Hydro samarbeider med akademia og forskningsinstitusjoner som NTNU og forskningsinstituttet SINTEF. Disse prosjektene gjennomføres også ofte i samarbeid med andre industriaktører og teknologiutviklere innen prosessindustrien og energifeltet. Økonomisk støtte fra Enova mottas hovedsakelig for Hydro -prosjekter som søker å demonstrere nye teknologier i liten industriell skala. Hydro var i 2024 også partner i 11 forsknings - og innovasjonssentre som er delfinansiert av Norges forskningsråd under Forskningssentre for miljøvennlig energi: ● HighEFF – Senter for en energieffektiv og konkurransedyktig industri for fremtiden ● InterPlay – Integrert knutepunkt for energisystemanalyser ● ZeMe – Nullutslippsmetallproduksjon ● NTRANS – Norsk senter for energiomstillingsstrategier ● HydroCen – Norsk forskningssenter for vannkraftteknologi ● HYDROGENi – Norsk senter for forskning og innovasjon innen hydrogen og ammoniakk ● MoZEES – Mobility Zero Emission Energy Systems ● NorthWind – Norsk forskningssenter for vindenergi ● BLUES – Flytende strukturer for neste generasjons havindustrier ● NORCICS – Norsk senter for cybersikkerhet i kritiske sektorer ● PhysMet – Senter for bærekraftig og konkurransedyktig metallurgi- og produksjonsindustri. Forskningssentrene engasjerer seg i tverrfaglige aktiviteter med en tidsramme på opptil åtte år, og med et bredt spekter av partnere fra industri, teknologi og akademia. Hydro deltar også i andre nasjonale og EU-finansierte FoU-prosjekter knyttet til teknologi for resirkulering av forbrukerskrap, basert på etterspørselen etter produkter med lavt karbonfotavtrykk i markedet. Hydros FoU-program omfatter felles prosjekter med eksterne forskningsinstitusjoner som SINTEF, NTNU, IFE, Universitetet i Oslo og University of Auckland i New Zealand. Hydro har hatt et samarbeid med Amnesty International Norway siden 2002. Samarbeidet er basert på opplæring knyttet til menneskerettigheter og dialogmøter om relevante dilemmaer på dette området. Hydro er også aktivt Medlem av Nordic Business Network for Human Rights, som koordineres av det danske Institut for menneskerettigheder. For å bidra til å utvikle og styrke styring og prosedyrer knyttet til menneskerettigheter deltar Hydro også i andre relevante forum, som ICMM, ASI og FNs Forum for næringsliv og menneskerettigheter. For informasjon om Hydros samfunnsinvesteringer og sosiale programmer, se note S3 . I tillegg samarbeider Hydro med globale og lokale bransjeorganisasjoner, frivillige organisasjoner og andre organisasjoner. Se note G1.6 i vedlegg og Hydro.com for mer informasjon om partnerskap . Samfunnskontakt og lobbyvirksomhet Hydro anerkjenner verdien av å samhandle med offentlige myndigheter og andre interessenter når det gjelder utvikling av ulike politiske initiativ som påvirker vår bransje. Hydro samhandler primært med beslutningstakere i land hvor Hydro har betydelig virksomhet, som Norge, Brasil og USA, og med regionale strukturer som institusjoner i EU og relevante EU-medlemsland. Denne samhandlingen går i hovedsak ut på å sikre konkurransedyktige, stabile og forutsigbare rammebetingelser, skatteregimer og lovgivning som påvirker Hydros aktiviteter. Hydros samfunnskontaktvirksomhet fokuserer generelt på spørsmål knyttet til energi, industripolitikk, klima, bærekraft og handel. Hydro fremmer sine synspunkter i saker som har stor betydning, enten gjennom direkte samhandling med offentlige myndigheter eller andre interessenter, eller via ulike bransjeorganisasjoner. Se GRI- standard 2-29 i selskapets GRI-indeks på Hydro.com/gri . I tillegg deltar Hydro i tenketanker, særlig i Brussel, og vi involverer oss jevnlig i diskusjoner med ulike frivillige organisasjoner . Flest ressurser settes av til støtte for viktige saker i EU, Brasil, USA og Norge, gjennom bransjeforeninger og direkte dialog med myndigheter og beslutningstakere. Hydro er i dialog med gjeldende skattemyndigheter i Norge, EU, Brasil og der det er relevant. Hydro kan også drøfte grunnleggende utvikling og problemstillinger knyttet til skatt med andre foretak . Innhold Forretningsetikk 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro støtter prinsippet om fri og rettferdig handel, og arbeider for å skape like konkurransevilkår. Gjennom Hydros påvirkningsarbeid støtter Hydro også klimamålene i Parisavtalen . Hydro støtter markedsbaserte løsninger for prising av karbonutslipp, som EUs kvotehandelssystem ETS (Emissions Trading System). En viktig del av dette systemet er muligheten til å kompensere for ekstrakostnaden som skjer innad i EU for å kunne opprettholde konkurranseevnen for globale industrier som aluminium. Prising av utslipp knyttet til importerte produkter gjennom en klimatoll (karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM) skal etter planen fases inn med start i 2026. Rapporteringsperioden startet 1. oktober 2023. Hydro mener det er viktig for aluminiumsindustrien at CBAM gjennomgås og testes både før endelig implementering og kontinuerlig i løpet av den aktive fasen, at hull i mekanismen tettes, og at indirekte kostnadskompensasjon forblir et viktig karbonlekkasjeinstrument . European Green Deal, EUs grønne vekststrategi er et veikart som skal legge grunnlaget for at EU skal oppnå karbonnøytralitet i EU innen 2050, og omfatter regelverk for utvikling av markeder for lavkarbonprodukter og sirkulære produkter i tillegg til strengere mål for utslippsreduksjoner. Hydro ser interessante muligheter både i dette veikartet og i Critical Raw Materials Act og Net Zero Industry Act. Den politiske agendaen i EU er i endring. Hydro antar at EUs Green Deal vil være en viktig byggestein for den nye EU-kommisjonen, men forventer sterkere vekt på konkurranseevne, robusthet og forsvar. Kommisjonen har kunngjort at den vil lansere en Clean Industrial Deal and Circular Economy Act, inkludert en Industrial Decarbonization Accelerator Act. Initiativene forventes å inneholde elementer som støtter Hydros strategiske retning og 2050-veikart for avkarbonisering . Hydros hovedsyn på EUs energipolitikk er at Europa først og fremst trenger mer produksjonskapasitet for fornybar energi, og at markedsinngrepene bør være midlertidige og rettet mot å redusere kostnadene for sårbare forbrukere. På lang sikt bør kraftmarkedene få fungere slik at det gis riktige prissignaler for investeringer i produksjon av fornybar energi. I Norge arbeider Hydro for å sikre langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for industrien, spesielt når det gjelder tilgang til fornybar strøm til konkurransedyktige priser og effektive tiltak for å redusere karbonlekkasjer . I 2024 inngikk den norske regjeringen en avtale med de viktigste fagforeningene og bransjeorganisasjonene om et rammeverk for CO2-kompensasjonsordningen frem mot 2030. Avtalen omfattet fjerning av CO2 -prisgulvet, innføring av et finansieringstak på 7 milliarder kroner og en klima - og energikobling der de kompensasjonsberettigede selskapene må bruke 40 prosent av kompensasjonen på klima- og energitiltak. Detaljer om klima- og energitilkobling, herunder hvilke tiltak bedriftene kan inkludere, vil bli fastsatt i den norske CO2 -kompensasjonsordningen . I juli 2023 ble landbasert vindutvikling i Norge inkludert i plan- og bygningsloven, noe som ga lokale kommuner effektiv vetorett. Etter endringene i reguleringen har Hydro jobbet for å bygge forståelse for behovet for mer fornybar kraft i kommuner og regioner. Hydro har etablert et kontor i Washington D.C. for å støtte Hydros ledende posisjon innen resirkulering og ekstrudering i USA. Norge signerte en intensjonsavtale med den amerikanske regjeringen om handel i kritiske råvarer. Hydro støtter samarbeid på markedsorientert handel. Hydro støtter økt handel mellom Norge og USA og vil fortsette å arbeide for forutsigbare og konkurransedyktige rammeverk og vilkår for aluminiumsbransjen i USA. I 2024 ble det satt av i alt 16 årsverk til samfunnskontakt og lobbyvirksomhet. Dette omfatter personer i Norge, EU, Brasil og USA. I EU rapporteres lobbyvirksomhet offentlig gjennom EUs åpenhetsregister. I USA er Hydro registrert og i samsvar med Lobby Disclosure Act. En oversikt over Hydros medlemskap i forskjellige bransjeforeninger er tilgjengelig på Hydro.com . I henhold til Hydros globale direktiver kan ikke selskapet yte økonomiske bidrag til politiske partier. Hydro har ingen indikasjoner på at slike bidrag fant sted i 2024. Innhold Forretningsetikk 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Manglende overholdelse av standarder for forretningsetikk Avvikssaker rapporteres normalt til linjeledelsen og/eller støttefunksjoner, deriblant konsernets etterlevelsesfunksjon, internrevisjon, personavdeling, advokater, HMS, finans og regnskap. Avvik kan også rapporteres via Hydros AlertLine, som gir mulighet for anonym rapportering med mindre annet er forbudt i henhold til lokal lovgivning, eller Canal Direto, varslingskanalen som er utviklet for eksterne interessenter i Brasil. Se note G1.1 for mer informasjon. Potensielle tilfeller av manglende etterlevelse som rapporteres, gjennomgås først en innledende vurdering. Hvis en undersøkelse iverksettes, blir den ofte ledet av Hydros internrevisjon. I noen tilfeller, når det anses som hensiktsmessig, utføres undersøkelsen av eksterne tredjeparter. En konsernomfattende prosedyre definerer prosessen og tilnærmingen ved undersøkelser. Hydros internrevisjon sikrer en uavhengig og objektiv undersøkelse og rapportering av resultatene. Manglende overholdelse av lover og forskrifter Vesentlige tilfeller av manglende overholdelse er definert som alle vesentlige pågående eller truede rettssaker og krav som et konsolidert Hydro -selskap er part i. Tilfeller av manglende overholdelse av lover eller forskrifter som har resultert i en bot på NOK 1 million utstedt av en offentlig myndighet, samt relevant utviklinger i saker som kan ha en vesentlig omdømmemessig eller økonomisk innvirkning, rapporteres nedenfor. Ingen nye tilfeller av manglende overholdelse av lover og forskrifter som resulterte i betydelige bøter ble registrert i 2024. Se Note G1.2 for mer informasjon. De gjenværende aspektene av den tidligere rapporterte saken som involverer miljøoverholdelsesproblemer i Hydros støperi The Dalles, Oregon, USA, ble løst 11. desember 2023. Hydro Extrusion USA, LLC ble dømt i henhold til en forhandlet tilståelsesavtale. Under tilståelsesavtalen innrømmet selskapet en føderal forseelse for brudd på Clean Air Act. Parallelt inngikk selskapet en treårig administrativ avtale med U.S. Environmental Protection Agency Suspension and Debarment Division med hensyn til denne saken. Selskapet leverte sin første årsrapport i tide 26. september 2024 og er i vesentlig overensstemmelse med sine forpliktelser under den administrative avtalen. Ingen vesentlige hendelser av manglende overholdelse av forskrifter og frivillige koder angående produkters og tjenesters påvirkning på barns helse og sikkerhet ble rapportert i 2024. Rettssaker knyttet til regnfallet i Alunorte i 2018 Sakene nedenfor er utviklinger i 2024 knyttet til søksmål anlagt etter Alunorte-regnhendelsen i 2018 av foreninger eller offentlige enheter. For en oversikt over hendelsen, se Hydros årsrapport 2018 . 1. august 2019: Omtrent 100 personer fra Abaetetuba og Barcarena (delstaten Pará) anla søksmål mot Alunorte. Saken gjelder regnhendelsen i 2018 og krav om erstatning for påståtte miljøskader. For tiden er det 142 søksmål anlagt av disse personene med de samme påstandene og kravene. Av disse 142 sakene har retten i 102 saker besluttet å utsette sakene til en endelig avgjørelse i en annen kollektiv søksmål knyttet til hendelsen i 2018 med de samme fakta og påstander er avsagt. De resterende 40 sakene pågår og venter på en avgjørelse om forespørselen om å utsette sakene fra den lavere retten Andre kollektive søksmål ble tidligere anlagt av Cainquiama og andre foreninger i Brasil etter regnhendelsen i 2018, som påstår forurensning fra Alunorte, Albras og Paragominas, samt påvirkning på lokalsamfunnene i Barcarena og omegn. Alle disse søksmålene venter på en avgjørelse på lavere rettsnivå . 5. februar 2021 anla Cainquiama og ni brasilianske personer et søksmål ved Rotterdam tingrett i Nederland mot Hydros nederlandske enheter og Norsk Hydro ASA (Hydro) med krav om erstatning for påståtte økonomiske skader og personskader som følge av Alunorte og Albras' aktiviteter i kommunen Barcarena, Brasil. Ifølge saksøkerne er Hydros nederlandske enheter og Hydro en del av Alunorte og Albras' konserngruppe og bør derfor være ansvarlige for påståtte miljøbrudd forårsaket i kommunen Barcarena gjennom årene. En foreløpig dom om visse prosessuelle aspekter av søksmålet ble avsagt av Rotterdam tingrett i mai 2024, og saken vil fortsette til en høring om realitetene planlagt til mars 2025. Andre saker I 2019 anla Cainquiama et søksmål med krav om erstatning for påstått forsinkelse i gjennomføringen av Fuel Switch -prosjektet ved Alunorte. I en rettsavgjørelse utstedt av den lavere domstolen i Pará i mai 2024 ble selskapene pålagt å betale 50 millioner BRL i moralsk skade. De saksøkte selskapene er uenige i avgjørelsen da Fuel Switch-prosjektet ble gjennomført i tide og har anket avgjørelsen. Etter et overløp av overvann fra bauksittrester ved Alunorte i 2009 er det fortsatt juridiske spørsmål som gjenstår. I 2012 ble mer enn 5 400 søksmål knyttet til overløpet anlagt av enkeltpersoner ved den lokale domstolen. Av de 5 400 søksmålene er kun to fortsatt pågående og venter på endelig avgjørelse. Alle de andre søksmålene ble avsluttet med en gunstig avgjørelse for Alunorte. I tillegg til disse sakene er det også to gruppesøksmål anlagt av lokale foreninger hvor ugunstige avgjørelser ble utstedt mot Alunorte. Avgjørelsene konkluderte med at Alunorte var ansvarlig for skader og derfor skulle betale erstatning. En av sakene venter på en avgjørelse fra lagmannsretten i Brasil, og i den andre saken avviste Høyesterett i Brasil Alunortes anke basert på prosessuelle regler. Denne saken venter på en fullbyrdelsesavgjørelse, og etter Alunortes syn er det alvorlige juridiske feil i avgjørelsen som må adresseres. I tillegg ble det også anlagt en straffesak av den føderale påtalemyndigheten (MPF) om denne samme hendelsen. I juli 2024 konkluderte den føderale lavere domstolen med at Alunorte var ansvarlig for påståtte miljøskader og derfor skulle betale en bot på 100 millioner BRL. Alunorte er uenig i avgjørelsen og har anket. Innhold Forretningsetikk 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg G1 Noter til forretningsetikk G1.1 Manglende overholdelse av standarder for forretningsetikk Rapporteringsprinsipper Saker om manglende overholdelse rapporteres normalt til linjeledelsen og/eller støttestabsfunksjoner, inkludert konsernets etterlevelsesfunksjon, internrevisjon, personavdeling, advokater, HMS, finans og regnskap. Manglende overholdelse kan også rapporteres gjennom Hydros konfidensielle rapporteringskanal, AlertLine. Hver rapport som gjøres gjennom AlertLine klassifiseres som en sak, noe som betyr at flere saker kan være relatert til samme problem. Antall oppsigelser på grunn av brudd på Hydros policy er begrenset til saker rapportert til Hydros internrevisjon. Antall oppsigelser på grunn av brudd på Hydros policy er begrenset til saker rapportert til Hydros internrevisjon. Rapporterte tilfeller av brudd på Hydros retningslinjer 2024 2023 2022 2021 2020 Antall saker rapportert via AlertLine (eller lignende) 1) Totalt antall rapporterte tilfeller 703 651 433 273 224 Varsler 404 N/A N/A N/A N/A Ikke-varsler 299 N/A N/A N/A N/A Oppsigelser på grunn av brudd på retningsliner 2) 18 8 17 5 4 Påståtte tilfeller av trakassering 47 63 56 51 57 Påståtte tilfeller av diskriminering 52 43 41 13 14 Påståtte tilfeller av diskriminering og/eller trakassering Antall saker 99 106 97 64 71 Bekreftede tilfeller av diskriminering og/eller trakassering Antall saker 10 37 35 16 23 Bekreftede tilfeller av trakassering 7 19 25 12 18 Bekreftede tilfeller av diskruminering 3 18 10 4 5 Påståtte tilfeller av bedrageri, korrupsjon og/eller interessekonflikt Antall saker 39 36 22 26 24 Bekreftede tilfeller av bedrageri, korrupsjon og/eller interessekonflikt Antall saker 19 2 5 3 5 Bekreftede tilfeller av korrupsjon 1 0 0 0 1 Bekreftede tilfeller av bedrageri 4 0 2 2 4 Bekreftede tilfeller av interessekonflikt 14 2 3 1 0 1) Fra 2024 har vi gjort et skille mellom Varsler og såkalte Ikke-Varsler, hvor sistnevnte er mindre klager relatert til personlige klager, tvister om vilkår og betingelser, individuelle preferanser eller profesjonelle uenigheter. 2) Totalt antall oppsigelser på grunn av brudd på Hydros policy som Hydros internrevisjon er informert om. Siden 2022 har Hydro hatt flere bevisstgjøringskampanjer om AlertLine, noe som kan være en årsak til den betydelige økningen i totalt antall rapporterte saker i de påfølgende årene. I tillegg til de bekreftede tilfellene nevnt ovenfor, ble ett bekreftet tilfelle relatert til arbeidstid identifisert gjennom AlertLine i 2024. Alle bekreftede tilfeller er isolerte hendelser og har ikke blitt vurdert som strukturelle i natur. Hydro tar disse problemene svært alvorlig og har adressert og iverksatt korrigerende tiltak for alle tilfeller i 2024. Med referanse til ESRS-kriteriene S1-17, S2 -1 og S3-1, har Hydro identifisert ett tilfelle av manglende respekt for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Dette er tilfellet med Fosen Wind i Norge, som involverer berørte lokalsamfunn i verdikjeden. Vennligst se kapittelet om Berørte lokalsamfunn for mer informasjon. I tillegg til AlertLine registrerte klagemekanismen Canal Direto i Brasil 633 rapporter, hvorav 84 prosent var relatert til forespørsler om informasjon, og de hyppigst registrerte temaene var sponsing, jobb- og karrieremuligheter hos Hydro, besøk til operasjoner, donasjoner, kommersielle saker, auksjoner og interesse for forskning, innovasjon og nye teknologier. G1.2 Manglende overholdelse av lover og forskrifter Rapporteringsprinsipper Vesentlige tilfeller av manglende samsvar er definert som alle vesentlige verserende eller truede rettssaker og krav som et selskapet i Hydro-konsernet er part i. Tilfeller av manglende overholdelse av lover eller forskrifter som har resultert i en bot på NOK 1 million utstedt av en offentlig myndighet, samt saker som kan ha en vesentlig omdømmemessig eller økonomisk innvirkning , er rapportert nedenfor. Sakene rapporteres av compliance- og juridiske funksjoner i hvert forretningsområde. Totalt mottatte bøter beregnes ut fra pengeverdien av bøter utstedt i rapporteringsåret. Bøter utstedt i rapporteringsåret kan være betalt i sin helhet, eller kan være gjenstand for videre behandling av en domstol eller annen juridisk instans. Manglende overholdelse av lover og forskrifter 2024 2023 1) 2022 2021 2020 Antall vesentlige brudd på lover og forskrifter Antall brudd 0 3 0 2 0 Antall bøter mottatt 0 2 0 2 0 Ikke-monetære sanksjoner 0 1 0 0 0 Totalt mottatte bøter i rapporteringsåret for manglende etterlevelse av lover og forskrifter (NOK 1 000) Bøter for manglende overholdelse 0 4 178 0 0 0 1) Hydro introduserte en lavere terskel for hva som anses som et vesentlig brudd for årsrapporten i 2023. Se også tilleggsnotater til Forretningsetikk i vedlegget. Konsernregnskap 147 Styrets ansvarserklæring 148 Konsernregnskap 208 Årsregnskap Norsk Hydro ASA 220 Erklæring fra styret og konsernsjefen 222 Uavhengig revisors beretning Innhold Styrets ansvarserklæring 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Styrets ansvarserklæring Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at konsernregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med IFRS, som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for morselskapet for 2024 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (FOR-2008-01-21-57), samt at informasjonen i regnskapene gir et forsvarlig uttrykk for Norsk Hydro ASAs og Hydro-konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat for perioden. Vi bekrefter også etter vår beste overbevisning at den integrerte årsrapporten gir en rettvisende oversikt over Norsk Hydro ASA og Hydro-konsernets utvikling, resultat og finansielle stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står overfor, at den integrerte rapporten for 2024 oppfyller informasjonskrav i henhold til regnskapsloven med hensyn til styrets årsberetning , redegjørelser om eierstyring og selskapsledelse, samfunnsansvar samt land for land rapportering for 202 4 og er utarbeidet i samsvar med Regnskapsloven. Vi bekrefter videre etter vår beste overbevisning at bærekraftserklæringene for 2024 inkludert i kapittel 5 og bærekraftsnotene i kapittel 7 er utarbeidet i samsvar med og oppfyller informasjonskravene i den norske regnskapsloven, European Sustainability Reporting Standards (ESRS), EU -taksonomi (artikkel 8 i EU-forordning 2020/852), International Council on Mining og Metals Report (ICMM) og Global Reporting Initiative (GRI). Oslo, 13. februar 2025 Rune Bjerke Styreleder Kristin F. Kragseth Nestleder Margunn Sundve Styremedlem Arve Baade Styremedlem Marianne Wiinholt Styremedlem Torleif Sand Styremedlem Espen Gundersen Styremedlem Peter Kukielski Styremedlem Bjørn Petter Moxnes Styremedlem Phillip Graham New Styremedlem Jane Toogood Styremedlem Eivind Kallevik Konsernsjef Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Konsernregnskap Resultatregnskap for konsernet Beløp i millioner kroner (unntatt beløp per aksje) Noter 2024 2023 Driftsinntekter 1.4, 5.1 203 636 193 619 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 1.4, 3.1 (516) 492 Andre inntekter, netto 5.2 5 543 4 152 Sum inntekter 208 663 198 263 Råvarer og energikostnader 5.3 129 349 123 538 Lønn og lønnsavhengige kostnader 9.2 26 946 25 931 Avskrivninger 2.4 10 131 9 394 Nedskrivninger 2.5 39 4 421 Andre kostnader 25 712 25 387 Sum kostnader 192 176 188 671 Resultat før finansposter og skatt 16 487 9 592 Renter og andre finansinntekter 7.5 1 601 1 302 Valutagevinst (tap), netto 7.5 (5 646) (2 084) Renter og andre finanskostnader 7.5 (3 580) (2 264) Finansinntekter (-kostnader), netto (7 625) (3 046) Resultat før skatt 8 862 6 546 Inntektsskatt 10.1 (3 822) (3 742) Årets resultat 5 040 2 804 Årets resultat henført til ikke-kontrollerende eiere (750) (778) Årets resultat henført til Hydros aksjonærer 5 790 3 583 Resultat per aksje, basis og utvannet, henført til Hydros aksjonærer 7.6 2,90 1,77 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Utvidet resultatregnskap for konsernet Beløp i millioner kroner Noter 2024 2023 Årets resultat 5 040 2 804 Øvrige resultatelementer Øvrige resultatelementer som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet Estimatavvik pensjoner, netto etter skatt 7.6 1 048 (805) Urealisert gevinst (tap) verdipapirer, netto etter skatt 7.6, 8.2 (404) (135) Sum 644 (940) Øvrige resultatelementer som skal reklassifiseres til resultatregnskapet Omregningsdifferanser, netto etter skatt 7.6 2 130 5 138 Omregningsdifferanser, netto etter skatt, avhendet virksomhet 7.6 (51) (4) Sikring framtidige kontantstrømmer, netto etter skatt 7.6, 8.3 (1 440) 272 Andel øvrige resultatelementer for investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som skal reklassifiseres til resultatregnskapet, netto etter skatt 7.6 (9) (3) Sum 630 5 403 Øvrige resultatelementer 1 275 4 463 Totalresultat 6 314 7 267 Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av årets totalresultat (1 821) (311) Totalresultat henført til Hydros aksjonærer 8 135 7 578 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Balanse for konsernet Beløp i millioner kroner, 31. desember Noter 2024 2023 Eiendeler Kontanter og bankinnskudd 7.2 15 049 24 618 Verdipapirer 7.3 3 467 2 641 Fordringer 6.2 28 510 25 404 Varebeholdninger 6.1 28 187 25 449 Andre finansielle omløpsmidler 8.2 412 1 900 Sum omløpsmidler 75 625 80 012 Eiendeler holdt for salg 1.5 - 3 685 Bygninger, maskiner, inventar og lignende 2.1 77 937 74 981 Immaterielle eiendeler 2.2, 2.3 8 436 8 447 Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden 3.1 25 054 21 228 Andre anleggsmidler 2.7, 8.2 5 971 6 389 Forskuddsbetalt pensjon 9.3 10 115 8 664 Utsatt skattefordel 10.1 4 233 3 055 Sum anleggsmidler 131 747 122 764 Sum eiendeler 207 371 206 462 Beløp i millioner kroner, 31. desember Noter 2024 2023 Gjeld og egenkapital Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 7.4 11 601 7 111 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 6.3 26 976 26 232 Avsetninger 4.1 3 605 4 000 Betalbar skatt 3 905 3 822 Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 8.2 3 324 2 727 Sum kortsiktig gjeld 49 411 43 892 Forpliktelser i avhendingsgruppe 1.5 - 141 Langsiktige lån 7.4 23 147 28 978 Avsetninger 4.1 5 203 5 867 Pensjonsforpliktelser 9.3 9 226 9 222 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 8.2 6 162 4 045 Annen langsiktig gjeld 2 009 2 417 Utsatt skatteforpliktelse 10.1 4 761 4 717 Sum langsiktig gjeld 50 508 55 245 Sum gjeld 99 919 99 279 Aksjekapital 7.6 2 206 2 241 Annen innskutt kapital 7.6 29 319 29 283 Egne aksjer 7.6 (1 667) (1 381) Opptjent egenkapital 59 749 60 877 Annen egenkapital ikke resultatført 7.6 11 854 9 559 Egenkapital henført til Hydros aksjonærer 101 461 100 579 Ikke-kontrollerende eierinteresser 5 991 6 604 Sum egenkapital 107 452 107 182 Sum gjeld og egenkapital 207 371 206 462 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Kontantstrømoppstilling for konsernet Beløp i millioner kroner Noter 2024 2023 Kontantstrøm fra driften Årets resultat 5 040 2 804 Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften: Avskrivninger og nedskrivninger 2.4, 2.5 10 170 13 815 Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 516 (492) Utbytte mottatt fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 3.1 910 1 044 Utsatt skatt (948) (1 048) Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler (127) 6 Valutatap, netto 7.5 5 646 2 084 Salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer, netto 33 (39) Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld: Fordringer (1 768) 1 017 Varebeholdninger (2 263) 7 155 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (162) (1 293) Derivater 446 (2 105) Sikkerhetsstillelse for derivater og andre forpliktelser (588) 1 617 Øvrige poster (1 549) (2 345) Netto kontantstrøm tilført fra driften 10.3 15 356 22 220 Beløp i millioner kroner Noter 2024 2023 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (13 555) (13 638) Andre langsiktige investeringer (1 622) (7 535) Kjøp av kortsiktige investeringer (3 148) (659) Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l. 139 139 Mottatte investeringstilskudd 99 105 Salg av andre langsiktige investeringer 1 872 76 Salg av kortsiktige investeringer 3 299 753 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (12 916) (20 759) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Opptak av lån 7.4 4 727 9 242 Nedbetaling av lån 7.4 (8 714) (9 750) Netto reduksjon i annen kortsiktig gjeld 7.4 (2 242) (393) Tilbakekjøp av aksjer (2 272) (2 157) Utstedelse av aksjer 964 568 Betalt utbytte (5 015) (12 574) Øvrige betalinger (til) fra ikke-kontrollerende eierinteresser (5) 8 364 Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (12 557) (6 700) Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd 699 240 Netto reduksjon i kontanter og bankinnskudd (9 418) (4 999) Kontanter og bankinnskudd klassifisert som Eiendeler holdt for salg (151) (188) Kontanter og bankinnskudd per 1. januar 24 618 29 805 Kontanter og bankinnskudd per 31. desember 15 049 24 618 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Endringer i egenkapital for konsernet Beløp i millioner kroner Noter Aksjekapital Annen innskutt egenkapital Egne aksjer Opptjent egenkapital Annen egenkapital ikke resultatført Egenkapital henført til Hydros aksjonærer Ikke- kontrollerende eierinteresser Total egenkapital 31. desember 2022 2 272 29 217 (1 229) 70 360 1 835 102 455 5 343 107 798 Egne aksjer solgt til ansatte 7.6 66 45 111 111 Egne aksjer anskaffet 7.6 (1 512) (1 512) (1 512) Sletting av egne aksjer 7.6 (20) 1 315 (1 295) - - Innløsning av aksjer 7.6 (10) (637) (648) (648) Utbytte 7.7 (11 501) (11 501) (1 073) (12 574) Kapitalinnskudd i datterselskaper (131) 147 15 503 519 Salg av aksjer i datterselskap til ikke-kontrollerende eiere 1.5 1 787 2 293 4 080 2 141 6 221 Avhendelse av egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat (1 288) 1 288 - - Årets totalresultat 3 583 3 996 7 578 (311) 7 267 31. desember 2023 2 241 29 283 (1 381) 60 877 9 559 100 579 6 604 107 182 Egne aksjer solgt til ansatte 7.6 37 34 70 70 Egne aksjer anskaffet 7.6 (1 640) (1 640) (1 640) Sletting av egne aksjer 7.6 (23) 1 320 (1 297) - - Innløsning av aksjer 7.6 (12) (669) (681) (681) Utbytte 7.7 (5 015) (5 015) (5 015) Oppkjøp av ikke-kontrollerende eierinteresse 1 12 14 (14) - Anskaffelse av datterselskaper 79 79 Kapitalinnskudd i datterselskaper - 1 141 1 141 Salg av datterselskap, poster ikke reklassifisert til resultat og ikke-kontrollerende interesser (1) 1 - 2 2 Avhendelse av egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat 64 (64) - - Årets totalresultat 5 790 2 345 8 135 (1 821) 6 314 31. desember 2024 2 206 29 319 (1 667) 59 749 11 854 101 461 5 991 107 452 De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Oslo, 13. februar 2025 Rune Bjerke Styreleder Kristin F. Kragseth Nestleder Margunn Sundve Styremedlem Arve Baade Styremedlem Marianne Wiinholt Styremedlem Torleif Sand Styremedlem Espen Gundersen Styremedlem Peter Kukielski Styremedlem Bjørn Petter Moxnes Styremedlem Phillip Graham New Styremedlem Jane Toogood Styremedlem Eivind Kallevik Konsernsjef Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Noter til konsernregnskapet Seksjon 1 – Generell informasjon 152 Note 1.1 Rapporteringsenhet, presentasjon, regnskapsprinsipper, estimater og skjønn 152 Note 1.2 Måling av virkelig verdi 154 Note 1.3 Viktige hendelser 155 Note 1.4 Informasjon om segmentene og geografisk fordeling 156 Note 1.5 Viktige datterselskaper og endringer i konsernet 158 Seksjon 2 – Varige driftsmidler 161 Note 2.1 Bygninger, maskiner, inventar og lignende 161 Note 2.2 Immaterielle eiendeler 162 Note 2.3 Goodwill 163 Note 2.4 Avskrivninger 163 Note 2.5 Nedskrivning av anleggsmidler 164 Note 2.6 Leieavtaler 166 Note 2.7 Andre anleggsmidler 167 Seksjon 3 – Investeringer i andre foretak 168 Note 3.1 Investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper 168 Seksjon 4 – Usikre eiendeler og forpliktelser 171 Note 4.1 Usikre eiendeler og forpliktelser 171 Seksjon 5 – Inntekter og kostnader 174 Note 5.1 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder 174 Note 5.2 Andre inntekter 175 Note 5.3 Råvarer og energikostnader 176 Seksjon 6 – Spesifikasjon av elementer i driftskapital 177 Note 6.1 Varebeholdninger 177 Note 6.2 Fordringer 177 Note 6.3 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 178 Seksjon 7 – Kapitalstyring og likviditetsstyring 179 Note 7.1 Kapitalstyring 179 Note 7.2 Kontanter og bankinnskudd 181 Note 7.3 Verdipapirer 181 Note 7.4 Kort- og langsiktige lån 181 Note 7.5 Finansinntekter og -kostnader 182 Note 7.6 Egenkapital 183 Note 7.7 Utbytte 184 Seksjon 8 – Finansiell risiko og finansielle instrumenter 185 Note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring 185 Note 8.2 Finansielle instrumenter 188 Note 8.3 Derivater og sikringsbokføring 194 Seksjon 9 – Nærstående parter og godtgjørelser 196 Note 9.1 Nærstående parter 196 Note 9.2 Godtgjørelse til ansatte 197 Note 9.3 Pensjon 197 Seksjon 10 – Øvrig informasjon 200 Note 10.1 Inntektsskatt 200 Note 10.2 Forskning og utvikling 202 Note 10.3 Informasjon om kontantstrømoppstillingen 203 Note 10.4 Revisjonshonorar 203 Note 10.5 Endringer I regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder 203 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 1 – Generell informasjon Note 1.1 Rapporteringsenhet, presentasjon, regnskapsprinsipper, estimater og skjønn Konsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og konsoliderte datterselskaper (Hydro). Norsk Hydro ASA er hjemmehørende i Norge , og har hovedkontor i Drammensveien 264, Oslo , Norge . Hydro sysselsetter om lag 32.000 personer i om lag 40 land. Hydro er en global leverandør av aluminium med virksomhet i hele verdikjeden, og virksomhet knyttet til utvikling og produksjon av fornybar energi. Virksomheten omfatter produksjon av elektrisk kraft, bauksitt-utvinning, raffinering av aluminiumoksid, produksjon av primæraluminium, resirkulering, i tillegg til produksjon av ekstruderte løsninger . Styret og konsernsjef godkjente regnskapet for avleggelse 13. februar 2025. Hydro er notert på Euronext Oslo Børs. Presentasjon Hydros konsernregnskap utarbeides i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av den europeiske unionen (EU) og norske myndigheter, og i kraft per 31. desember 2024. I tillegg gis opplysninger i samsvar med regnskapsloven. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med unntak av enkelte eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter, som måles til virkelig verdi. Utarbeidelse av årsregnskap, herunder noteopplysninger, krever at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker rapporterte verdier. Faktisk utfall kan avvike fra estimatene. Norsk Hydro ASA s funksjonelle valuta er norske kroner. Hydros konsernregnskap presenteres i norske kroner. Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen som følge av avrundinger. Renter benyttet i forbindelse med nåverdiberegninger er avrundet til nærmeste 10 basispunkter for pensjonsforpliktelser, til nærmeste 25 basispunkter for andre ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser. Viktige regnskapsestimater og skjønn Skjønn påvirker hvordan noen forretningstransaksjoner og hendelser regnskapsføres. Følgende regnskapsprinsipper innebærer vesentlig bruk av skjønn: ● Nye forretningsmodeller for å utvikle prosjekter eller virksomhet i samarbeid med andre benyttes for utvikling av fornybar energi eller teknologiutvikling. Kontrakter som benyttes i slike prosjekter kan introdusere kompleksitet knyttet til vurdering av kontroll eller innflytelse over deleide selskaper, herunder om Hydro har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse over slike foretak. Dette er nærmere omtalt i note 3.1 Investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper . ● Prosjekter innenfor fornybar energi introduserer komplekse vurderinger av kontraktstrukturer, herunder hvilke av disse kontraktene som representerer finansielle instrumenter som skal innregnes til virkelig verdi, og hvordan disse kontraktene med selskapsspesifikke bestemmelser kan måles. Dette omtales i note 8.2 Finansielle instrumenter . Usikkerhet i fastsettelse av beløp som innregnes eller opplyses kan knyttes til forskjellige faser i virksomheten og kilder til usikkerhet. Vi har identifisert følgende kilder til vesentlig usikkerhet i estimater som påvirker regnskapet på forskjellige måter: ● Endringer i forretningsmiljøet, inkludert endringer som skyldes det grønne skiftet og fysiske klimaendringer som allerede har inntrådt eller som ventes i nær framtid, kan medføre endret forventet levetid for eiendeler og at eiendelene taper verdi og må nedskrives som følge av kortere gjenværende levetid, høyere kostnader eller regulatoriske begrensninger for driften. Disse usikkerhetsmomentene er nærmere omtalt nedenfor og i note 2.4 Avskrivninger og note 2.5 Nedskrivning av anleggsmidler . ● Avslutning av virksomhet og tilbakeføring av områder som har vært benyttet i lang tid representerer både risiko for utgifter og forpliktelser, og mulighet for å skape verdier. Prosessen krever estimater for omfang og utgifter til utbedring og tilbakeføring, og vurdering av verdi av landområder, bygninger og andre eiendeler som historisk har vært benyttet i industrivirksomhet. Følgende regnskapsprinsipper involverer vesentlig estimatusikkerhet og kompleksitet i skjønnsutøvlese, og kan medføre vesentlig endring i beløp. Estimatusikkerhet i disse områdene knyttes delvis til kildene omtalt ovenfor, og delvis til andre kilder til usikkerhet som omtales i de enkelte notene. ● Nedskrivning av anleggsmidler, omtalt i note 2.5 Nedskrivning av anleggsmidler ● Usikre eiendeler og forpliktelser, omtalt i seksjon 4 Usikre eiendeler og forpliktelser ● Usikre skatteposisjoner, omtalt i note 10.1 Resultatskatt ● Virksomhetssammenslutninger og transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere, som påvirker poster som anleggsmidler og usikre eiendeler og forpliktelser, omtalt i note 1.5 Viktige datterselskaper og endringer i konsernet ● Finansielle instrumenter, omtalt i seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle instrumenter Klimarisiko og muligheter Aluminium er anerkjent som en forutsetning for overgang fra fossil energi og andre aktiviteter som medfører utslipp av klimagasser, noe som selskaper, stater og samfunnet generelt er forpliktet til, blant annet gjennom Paris-avtalen. Produksjon av aluminium er imidlertid ressurskrevende, og krever betydelige mengder energi. Produksjonsprosessen som sådan medfører også direkte utslipp av CO 2 . Hydro er godt posisjonert for å trekke fordeler av overgangen til netto null klimagassutslipp. Hydro har vesentlig lavere klimagassutslipp enn gjennomsnittet for aluminiumprodusenter, og gjennomsnittlig karbonintensitet for Hydros aluminiumsproduksjon er under målene for både 2030 og 2035 satt av International Aluminium Institute for at aluminiumsindustrien skal være innenfor 1,5-graders scenariet. Karbonfotavtrykket er i stor grad avhengig av energikilene som benyttes for metallproduksjonen. Hydros fotavtrykk er knyttet til at hoveddelen av våre anlegg for produksjon av primæraluminium benytter elektrisk kraft fra fornybare kilder. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg På kort sikt forventer Hydro å dra fordel av økt etterspørsel etter lavkarbon aluminium ettersom våre kunder har som mål å avkarbonisere sine verdikjeder. Etterspørselen etter lavkarbon aluminium ventes å øke raskere enn samlet etterspørsel etter aluminium. Hydro er imidlertid fortsatt eksponert for vesentlig overgangsrisiko for å oppnå netto nullutslipp innen 2050, herunder teknologirisiko, regulatorisk risiko og markedsrisiko. Tilstrekkelig fornybar energi må være tilgjengelig på våre produksjonssteder til en pris som muliggjør produksjon av aluminium og aluminiumoksid, resirkulering av aluminium og produksjon av aluminiumprodukter. Siden markedene for aluminium og aluminiumoksid er globale, påvirker relativ konkuranse mellom land og regioner hvilke produksjonssteder som vil være konkurransedyktige i framtiden. Hydro forventer å være tjent med globalt samordnede initiativer som priser CO2 -utslipp, og/eller regulatoriske eller markedsbaserte initiativer som oppmuntrer til bruk av lavutslippsenergi, på lenger sikt nullutslippsenergi. Hydro vil også ha fordel av regulatoriske initiativer som gjør utslippsfri eller lavutslipps-energi tilgjengelig i tilstrekkelige mengder på steder der våre eksisterende produksjonsanlegg ligger til priser som er konkurransedyktige i forhold til andre regioner i verden der tilsvarende produkter produseres. Tilsvarende vil Hydro ha en ulempe dersom vesentlige karbonavgifter ilegges utslipp i land eller regioner der Hydro har produksjon samtidig som slike avgifter ikke ilegges i konkurrerende regioner. Vesentlig knapphet på utslippsfri energi i områder der Hydro har produksjonsanlegg vil også representere en ulempe. Ny teknologi for produksjon av aluminium må også utvikles. Hydro har som mål å utvikle ny, utslippsfri teknologi for bruk i nye produksjonsanlegg for aluminium, omtalt som HalZero. For å oppnå nær utslippsfri produksjon og bevare verdien av våre eksisterende smelteverk vurderes karbonfangst- løsninger. For at Hydro skal bevare den strategiske fordelen av lavere karbonavtrykk er det viktig å utvikle teknologi som kan benyttes på eksisterende produksjonsanlegg til en forsvarlig pris. Tilsvarende problemstillinger er til stede i andre deler av verdikjeden. Utslipp fra produksjon av aluminium og produksjon og bruk av energi representerer hoveddelen av vårt utslipp av drivhusgasser og har derfor størst påvirkning på om Hydro når sine mål og samtidig bevarer verdien av eksisterende produksjonsanlegg. Samtidig kan etterspørselen etter lavkarbon aluminium øke som følge av at aluminium erstatter stål, kobber eller andre metaller i slike sektorer som produksjon av fornybar energi, varmevekslere, transport, bygg og anlegg. Motsatt kan etterspørsel etter aluminium reduseres dersom vi ikke lykkes med å avkarbonisere vår verdikjede i samsvar med veikartet for teknologiutvikling for netto nullutslipp av klimagasser i 2050. Hvis vi ikke lykkes med å utvikle og implementere HalZero eller annen elektrolyseteknologi mens konkurrerende bransjer lykkes i å avkarbonisere sine verdikjeder kan det resultere i redusert etterspørsel etter aluminium til fordel for stål eller andre metaller. Tilsvarende risiko er tilstede dersom vi ikke lykkes med karbonfangst på eksisterende produksjonsanlegg, noe som kan påvirke verdien av smelteverk og aluminaraffineriet. Hydros produksjon av energi er utelukkende fornybar, hovedsakelig vannkraft i Norge. Hydro har også eierinteresser i produksjon av kraft fra sol og vind, for tiden hovedsakelig i samarbeid med andre og med hoveddelen av disse prosjektene i utviklings- eller oppstartsfase. Disse eiendelene vil ha fordel av strammere rammer for CO 2 -utslipp, mens utformingen av begrensninger kan påvirke konkuransekraften for enkeltanlegg. Vesentlige regnskapsprinsipper Beskrivelsen av Hydros regnskapsprinsipper som omfatter presentasjon og konsolidering, gjelder for regnskapet for 2024 inkludert sammenligningstall. Regnskapsprinsippene for postene i regnskapet er omtalt i notene som spesifiserer eller omtaler disse forholdene. Resultatregnskap og utvidet resultatregnskap Hydro har valgt å presentere et separat resultatregnskap og et utvidet resultatregnskap i motsetning til en kombinert oppstilling. Hydro har også valgt å presentere kostnader etter art, som anses som en vanlig presentasjonsmåte gjennom Hydros verdikjede. Hydro presenterer en delsum for Resultat før finansposter og skatt. Dette måltallet benyttes også som et resultatmål for segmentene. Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden inngår i denne delsummen fordi en vesentlig del av slike investeringer er driftsmessig integrert i Hydros virksomheter. Resultatet fra slike investeringer styres som del av Hydros forretningsvirksomheter med vesentlige transaksjoner mellom majoriteten av disse virksomhetene og Hydro. Avkastning på andre investeringer er ikke så nært tilknyttet Hydros forretningsvirksomhet, og klassifiseres som finansinntekter for å reflektere hvordan disse styres. Gevinster og tap knyttet til avhending av anleggsmidler er presentert netto. Det samme gjelder for utgifter knyttet til avsetninger som dekkes av tredjepart. Forsikringsoppgjør og offentlige tilskudd rapporteres likevel brutto. Kontantstrømoppstilling Hydro benytter den indirekte metoden for å presentere kontantstrøm fra driften. Mottatte renter og utbytter og betalte renter inngår i kontantstrøm fra driften. Betalt utbytte inngår i kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 1.2 Måling av virkelig verdi Hydro måler visse eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi for innregning i regnskapet eller tilleggsopplysninger. Gjentatt virkelig verdi-måling benyttes primært for finansielle instrumenter, se seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle instrumenter . Virkelig verdi benyttes også for transaksjoner som kjøp av virksomhet, salg med oppgjør i annet enn penger og visse andre transaksjoner som ikke forekommer jevnlig. Virkelig verdi estimeres ved bruk av informasjon som i varierende grad er observerbar. Noen poster måles basert på noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser (nivå 1-verdsettelser). Andre poster verdsettes på grunnlag av modeller som benytter observerbare priser (nivå 2-verdsettelser), mens noen poster verdsettes utfra skjønnsmessige vurderinger som bare i begrenset eller ingen grad benytter observerbare markedsdata (nivå 3-verdsettelser). Finansielle instrumenter Estimert virkelig verdi på Hydros finansielle instrumenter er basert på markedspriser og verdsettelsesmetoder. Verdsettelsene har som mål å inkludere relevante faktorer som markedsaktører ville vurdere ved prissetting, og benytte anerkjente økonomiske metoder til å prise finansielle instrumenter. Referanser til lite likvide markeder vurderes nøye for å etablere relevante og sammenlignbare data. Ekstrapolering og andre anerkjente verdsettelsesteknikker benyttes i perioder med få eller ingen transaksjoner, som for langsiktige råvarekontrakter i markeder med få observasjoner utover en kort eller mellomlang periode, og for kontrakter med variabilitet eller betingelser som ikke finnes i observerbare markeder. Hydros estimerte kredittpåslag for tilsvarende forpliktelser blir benyttet i verdsettelsen av finansielle instrumenter hvor Hydro har en netto forpliktelse. Hydro fastsetter relevant diskonteringsfaktor og kredittpåslag for finansielle eiendeler både på individuell og porteføljebasis. Egenkapitalinstrumenter Virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer er beregnet ved bruk av anerkjente verdsettelsesteknikker, hovedsakelig kontantstrømbaserte verdsettelsesteknikker som benytter vesentlige ikke-observerbare data. Dersom det observeres transaksjoner i disse instrumentene, vurderes transaksjonsprisen for å fastslå om den representerer tilsvarende rettigheter som de som inngår i instrumentet eid av Hydro, og dermed kan benyttes som referanse ved verdsettelse. For eierandeler som har tilknyttede kjøpsretter eller -forpliktelser knyttet til selskapets produkter eller andre spesifikke klausuler, verdsettes egenkapitalinstrumentene inkludert slike klausuler. Virkelig verdi for børsnoterte aksjer og andre aksjer som handles regelmessig fastsettes til noterte priser på balansedag. Gjeldsinstrumenter Virkelig verdi for gjeldsinstrumenter som ikke er børsnotert beregnes primært ved hjelp av kontantstrømbaserte verdsettelsesteknikker som benytter kontraktsfestede kontantstrømmer der det er relevant, og diskonteringsrenter som reflekterer vår vurdering av kredittrisko og andre risikoelementer knyttet til instrumentet. Virkelig verdi for børsnoterte instrumenter fastsettes til noterte priser på balansedag. Derivater Virkelig verdi av finansielle derivater med valuta eller renter som underliggende er estimert som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte noterte rentekurver og valutakurser på balansedag. For derivater som omfatter en periode utover den likvide delen av priskurven benyttes ekstrapoleringsteknikker som benytter ikke-observerbare data. Virkelig verdi av finansielle derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende estimeres ved bruk av verdsettelsesteknikker som beskrevet for egenkapitalinstrumenter som en vesentlig variabel i en opsjonsprisingsmodell som også benytter andre variabler. Disse er i varierende grad observerbare. Virkelig verdi av råvarederivater måles som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte forwardkurver og valutakurser på balansedag. Estimater fra meglere og ekstrapoleringsteknikker benyttes for ikke-noterte produkter og perioder for å oppnå en mest mulig relevant forwardkurve. For kraftkontrakter knyttet til spesielle produksjonsanlegg inngår variabilitet i produksjonsprofiler og priser i verdsettelsesmodellene. I tillegg benyttes korrelasjonsteknikker mellom råvarer når dette er vurdert relevant. Opsjoner verdsettes ved å benytte opsjonsprisingsmodeller. Kredittpåslag benyttes hvor effekten vurderes å være betydelig. Markeder vurderes for å avgjøre om de er aktive for relevante instrumenter. Valuta- og rentemarkeder vurderes som likvide for perioden som benyttes som referanse, og dermed benyttet uten justeringer. For aluminiumkontrakter som prises basert på noterte priser på London Metal Exchange (LME) anses likviditeten som god for de første årene, med færre transaksjoner for lengre kontrakter. For kraftkontrakter som prises basert på noterte priser på kraftbørsen Nasdaq OMX anses likviditeten som god for de første to årene. For lenger perioder er det færre transaksjoner og høyere usikkerhet. Tilsvarende vurderinger gjøres for andre markeder som benyttes som prisreferanser. For mindre likvide perioder justeres observerte data for avvikende observasjoner, og ekstrapoleringsteknikker benyttes. Innebygde derivater Hydro måler utskilte innebygde forward -kontrakter til virkelig verdi ved å sammenligne forwardkurven på det utskilte elementet ved kontraktsinngåelse mot forwardkurven på balansedato. Forwardkurver etableres som omtalt under Derivater. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 1.3 Viktige hendelser Følgende vesentlige hendelser har påvirket Hydro i 2024 eller forventes å påvirke Hydro i 202 5: Økonomisk vekst var fortsatt svak gjennom 2024 i de fleste av Hydros markeder, mens råvarepriser økte for nøkkelprodukter som aluminium og aluminiumoksid. Etterspørselen etter aluminium sank imidlertid ytterligere, med varierende utvikling mellom markedssegmenter og regioner. Hydro har redusert produksjonen ved flere anlegg for å tilpasse seg etterspørselen , og gjennomfører planlagte investeringer. I november 2024 annonserte Hydro at batterimaterialer og grønn hydrogen ikke lenger vil være strategiske vekstområder for Hydro, og at det ikke vil bli tilført mer kapital til disse forretningsaktivitetene. Etter denne beslutningen har Hydro gjennomgått verdien på sine investeringer innenfor batterivirksomheten, og gjennomført nedskrivninger i noen tilknyttede foretak der det er usikkert om selskapene vil være i stand til å utvikle tidligfase-aktivitetene til lønnsomme virksomheter uten fortsatt kapitaltilførsel fra Hydro og, for noen av virksomhetene, andre eiere. I juni 2024 ble avtalen med Macquarie Asset Management om kjøp av 49,9 prosent av Hydros selskap for fornybar energi, Hydro Rein, gjennomført. Den avtalte beslutningsstrukturen gir Hydro og Macquarie Asset Management felles kontroll over Hydro Rein. Som følge av dette ble eiendeler og forpliktelser i Hydro Rein rapportert separat som Eiendeler holdt for salg og Forplikelser i avhendelsesgruppe i balansen per 31. desember 2023. Fra juni 2024 rapporteres virksomheten i Hydro Rein etter egenkapitalmetoden. I desember 2023 solgte Hydro 30 prosent av det brasilianske aluminiumoksid-raffineriet Alunorte, inkludert rett til kjøp av en proposjonal andel av produsert aluminiumoksid, til Glencore. Hydros reduserte andel av produsert aluminiumoksid fra Alunorte har påvirket mengde aluminiumoksid tilgjengelig for salg til eksterne kunder, og kost for innkjøpt aluminiumoksid for å levere under enkelte salgskontrakter gjennom 2024 og 2025. Note 1.4 Informasjon om segmentene og geografisk fordeling Hydro benytter IFRS 8 Driftssegmenter for å identifisere operative segmenter og gi informasjon om segmentene. Standarden krever at Hydro identifiserer segmenter i samsvar med organisering og rapporteringsstruktur som benyttes av ledelsen. Operative segmenter er deler av en virksomhet som vurderes regelmessig av foretakets øverste beslutningstaker med hensyn til oppnådde resultater og fordeling av ressurser. Hydros øverste beslutningstaker er konsernsjefen. Finansiell informasjon skal rapporteres slik den benyttes av konsernsjefen. Hydros operative segmenter representerer forretningsområder som styres separat og betjener forskjellige markeder med ulike produkter, eller adskilte deler av virksomheten som følges opp og rapporteres til Hydros øverste beslutningstaker. Hydros rapporterbare segmenter er forretningsområdene Hydro Bauxite & Alumina, Hydro Aluminium Metal, Hydro Extrusions, Hydro Energy og i tillegg aktivitetene i Hydro Metal Markets som følges opp sammen med Hydro Aluminium Metal. Hydro Bauxite & Alumina har aktiviteter innenfor drift av bauksittgruver, produksjon av aluminiumoksid og tilknyttet kommersiell virksomhet, hovedsakelig salg av aluminiumoksid. Innkjøpt og egenprodusert aluminiumoksid benyttes både internt til produksjon av aluminium og selges til eksterne kunder , som inkluderer andre aksjonærer i raffineriet Alunorte. Hydro Energy driver Hydros kraftstasjoner i Norge og den kommersielle virksomheten i kraftmarkedet, krafthandel i Brasil, i tillegg til å skaffe energi til Hydros internasjonale aktiviteter. Energy er også ansvarlig for Hydros initiativer innenfor hydrogen som styres av Hydro Havrand og initiativer knyttet til batterier , med redusert oppmerksomhet innenfor begge områder fra november 2024. Hydros aktiviteter innenfor ny fornybar energi som vind og solkraft som drives i Hydro Rein, inngår også i Energy. Hydro Reins aktiviteter inngår i en felleskontrollert virksomhet eid 50,1 prosent, regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra juni 2024, og var rapportert som eiendeler holdt for salg frem til avtalen om å etablere dette som felleskontrollert virksomhet ble gjennomført i juni 2024. Hydro Aluminium Metal omfatter produksjon av primæraluminium og støperivirksomhet. Hovedproduktene er pressbolt, støpelegeringer, valseblokker og standard ingot. Hydro Metal Markets er ansvarlig for alt salg av metall fra primærverkene i Aluminium Metal, har driftsansvar for separate resirkuleringsverk, og er ansvarlig for begrensede volumer av fysisk og finansiell metallhandel. Aluminium som produseres i Aluminium Metal og Metal Markets benyttes både internt til produksjon av ekstruderte produkter og selges til eksterne kunder. Hydro Extrusions leverer produkter innenfor ekstruderte profiler, byggsystemer og presisjonstrukne rør, og driver flere resirkuleringsverk, både integrert med ekstruderingsvirksomheter og separate verk. Hydro Extrusions har virksomhet i om lag 40 land. Produktene leveres for bruk i blant annet bygg og anlegg, bilindustri og varme og ventilasjon. Øvrige aktiviteter består av Industriforsikring, interne serviceenheter og enkelte andre virksomheter. Ikke- allokerte konsernaktiviteter inngår i Øvrige aktiviteter. Informasjon om segmentene Hydro benytter to mål for segmentets resultat, Resultat før finansposter og skatt - EBIT, og EBITDA. EBIT er definert på samme måte som for konsernet, hensyntatt prinsippene for måling av visse transaksjoner og kontrakter mellom segmentene som er omtalt nedenfor. Hydro definerer EBITDA som EBIT med tillegg for avskrivninger, nedskrivning av materielle og immaterielle anleggsmidler med fradrag for mottatte Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg investeringstilskudd. Hydros definisjon av EBITDA kan være forskjellig fra andre foretaks definisjon. De to målene viser resultat med og uten kostnader knyttet til tidligere perioders investeringer i produksjonskapasitet og andre varige driftsmidler og er å anse som komplementære . Hydro styrer langsiktig gjeld og skatter på konsernnivå. Resultat før skatt og årsresultat presenteres derfor bare for konsernet samlet. Salg og overføringer mellom segmentene prises til vårt estimat for markedspriser på avtaletidspunktet og kan dekke flere år. Salg av aluminium fra Aluminium Metal til Metal Markets for videresalg av støperiprodukter til interne og eksterne kunder, prises til gjennomsnittspris i måneden før levering, som reflekterer produktmarkedets dominerende prisingspraksis. Salg av aluminiumoksid fra Bauxite & Alumina til Aluminium Metal til bruk i aluminiumsproduksjonen prises med referanse til en aluminiumoksid spotpris-indeks, med en måneds forsinkelse før leveranse. For en andel på omlag 25 prosent av det forventede forbruket blir det avtalt fastpris 2-3 år før levering for å tilpasse prisingen til effekten av derivater som benyttes til å styre risikoen i aluminiumpriser og valutakurser for de nærmeste tre årene, kalt Integrated hedge program . Fra 2025 har denne delen av interne aluminiumoksid -priser også en referanse til prisen for kaustisk soda som er en betydelig innsatsfaktor ved produksjon av aluminaoksid. Elektrisitetspriser blir avtalt for lengre perioder med kontrakter opp til 25 års varighet. Premier for lavere karbonavtrykk ble introdusert i prisingen av aluminium i 2023, med økning i 2024 i samsvar med vår prisingsstrategi overfor kunder. Fra 2024 ble det også introdusert premie for redusert karbonavtrykk for aluminiumoksid. Overføring av virksomhet eller varige driftsmidler mellom Hydros segmenter gjennomføres til balanseførte verdier. Øvrige aktiviteter og elimineringer inkluderer aktiviteter som ikke inngår i Hydros operative segmenter i tillegg til ufordelte inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler. De operative segmentenes regnskapsprinsipper er i samsvar med regnskapsprinsippene for konsernet. Følgende unntak gjelder for transaksjoner mellom segmenter: ● Visse interne råvarekontrakter tilfredsstiller definisjonen av derivat i IFRS 9 Finansielle instrumenter eller har innebygde derivater som skal skilles ut og regnskapsføres til virkelig verdi etter IFRS 9. Hydro har valgt å anse disse kontraktene som kjøp av råvarer eller salg av egenproduksjon og regnskapsfører disse kontraktene som løpende kjøps- eller salgskontrakter. ● Enkelte interne kontrakter kan tilfredsstille definisjonen av leasing. Segmentrapporteringen reflekterer likevel den allokeringen av eiendeler som følger av de interne ansvarsforholdene fastsatt av Hydros ledelse, og ingen interne leasingavtaler er identifisert. På de følgende sidene finnes informasjon om Hydros operative segmenter. Salg til eksterne kunder Salg til interne kunder Andel resultat i selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden Beløp i millioner kroner 2024 2023 2024 2023 2024 2023 Hydro Bauxite & Alumina 37 611 23 069 16 608 12 452 (153) - Hydro Energy 3 690 4 564 6 899 6 993 (1 413) (293) Hydro Aluminium Metal 15 331 12 649 40 155 45 726 1 020 733 Hydro Metal Markets 71 942 70 690 9 449 10 625 (3) - Hydro Extrusions 75 046 82 635 87 10 - 5 Øvrige aktiviteter og elimineringer 15 13 (73 197) (75 806) 32 47 Sum 203 636 193 619 - - (516) 492 Av- og nedskrivninger 1) Resultat før finansposter og skatt (EBIT) 2) EBITDA Beløp i millioner kroner 2024 2023 2024 2023 2024 2023 Hydro Bauxite & Alumina 2 938 6 614 7 911 (5 222) 10 849 1 392 Hydro Energy 232 196 2 886 2 406 3 118 2 602 Hydro Aluminium Metal 2 862 3 353 6 963 9 125 9 733 12 386 Hydro Metal Markets 698 368 750 835 1 443 1 198 Hydro Extrusions 3 320 3 171 532 3 206 3 836 6 359 Øvrige aktiviteter og elimineringer 120 113 (2 556) (758) (2 436) (645) Sum 10 170 13 815 16 487 9 592 26 543 23 291 Anleggsmidler Totale eiendeler 3) 4) Investeringer 5) Beløp i millioner kroner 2024 2023 2024 2023 2024 2023 Hydro Bauxite & Alumina 29 147 32 246 42 452 41 868 4 322 8 345 Hydro Energy 16 883 13 377 19 386 20 529 5 973 3 351 Hydro Aluminium Metal 39 866 36 117 64 122 58 856 5 401 4 413 Hydro Metal Markets 7 883 7 075 22 639 19 550 1 138 4 451 Hydro Extrusions 30 713 28 041 50 875 47 076 4 125 5 011 Øvrige aktiviteter og elimineringer 7 254 5 907 7 897 18 583 75 78 Sum 131 747 122 764 207 371 206 462 21 034 25 647 1) Beløpet inkluderer nedskrivninger, se note 2.5 Nedskrivning av anleggsmidler. 2) Summen av EBIT for segmentene er det samme som Resultat før finansposter og skatt (EBIT) for konsernet. Finansinntekter og finanskostnader tilordnes ikke segmentene. Det er ingen avstemmingsposter mellom segmentenes EBIT og Hydros EBIT. Det presenteres derfor ikke en særskilt avstemming. 3) Totale eiendeler omfatter ikke kontoer i konsernkontoordninger og fordringer knyttet til konsernbidrag. 4) I 2023 inkluderer totale eiendeler i Hydro Energi 3.685 millioner kroner klassifisert som eiendeler holdt for salg. 5) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og lansiktige lån til og investeringer i selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Kun investeringer i videreført virksomhet er inkludert. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Beløp i millioner kroner EBIT Av- og nedskrivninger Investerings- tilskudd EBITDA EBIT - EBITDA 2024 Hydro Bauxite & Alumina 7 911 2 938 - 10 849 Hydro Energy 2 886 232 - 3 118 Hydro Aluminium Metal 6 963 2 862 (92) 9 733 Hydro Metal Markets 750 698 (6) 1 443 Hydro Extrusions 532 3 320 (16) 3 836 Øvrige aktiviteter og elimineringer (2 556) 120 - (2 436) Total 16 487 10 170 (114) 26 543 Beløp i millioner kroner EBIT Av- og nedskrivninger Investerings- tilskudd EBITDA EBIT - EBITDA 2023 Hydro Bauxite & Alumina (5 222) 6 614 - 1 392 Hydro Energy 2 406 196 - 2 602 Hydro Aluminium Metal 9 125 3 353 (93) 12 386 Hydro Metal Markets 835 368 (5) 1 198 Hydro Extrusions 3 206 3 171 (19) 6 359 Øvrige aktiviteter og elimineringer (758) 113 - (645) Total 9 592 13 815 (116) 23 291 Spesifikasjon av eiendeler, anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Anleggsmidler inkluderer selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, bygninger, maskiner og inventar (balanseført verdi) og finansielle anleggsmidler. Driftsinntektene er spesifisert basert på kundens lokalisering. Driftsinntekter Anleggsmidler Investeringer 1) Beløp i millioner kroner 2024 2023 2024 2023 2024 2023 Norge 7 831 7 363 41 632 32 555 8 514 3 694 Tyskland 20 121 21 038 3 949 4 005 242 834 Frankrike 8 129 9 042 2 471 2 332 229 222 Polen 8 103 7 316 3 541 3 413 320 2 587 Spania 7 996 7 787 1 297 1 172 403 64 Italia 6 147 5 972 690 632 114 124 Sverige 3 858 4 149 740 1 735 150 617 Østerrike 3 605 4 060 772 786 44 339 Tsjekkia 2 443 2 425 2 2 1 2 Belgia 2 363 1 970 771 780 80 92 Nederland 2 206 2 414 801 796 51 217 Portugal 1 851 1 935 158 136 26 22 Danmark 1 383 1 434 1 095 805 410 125 Slovenia 939 1 173 - - - - Finland 915 891 3 4 1 3 Slovakia 883 881 389 381 53 76 Ungarn 684 1 079 3 038 2 212 953 1 185 Øvrige EU 2 383 1 780 181 235 28 34 Sum EU 74 009 75 346 19 899 19 424 3 105 6 544 Storbritannia 6 467 5 063 970 927 62 126 Sveits 15 771 8 461 155 81 146 11 Tyrkia 2 526 3 358 4 2 2 2 Øvrige Europa 675 498 - - - - Sum Europa 107 278 100 090 62 661 52 990 11 829 10 377 1) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og lansiktige lån til og investeringer i selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Kun investeringer i videreført virksomhet er inkludert. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Driftsinntekter Anleggsmidler Investeringer 1) Beløp i millioner kroner 2024 2023 2024 2023 2024 2023 USA 41 457 44 088 14 307 12 449 1 867 3 015 Canada 8 324 6 943 2 908 2 237 551 413 Brasil 9 768 10 407 35 835 40 961 6 543 11 440 Mexico 2 584 2 917 192 207 18 46 Øvrige Amerika 516 575 55 30 16 28 Japan 7 069 5 955 2 4 - - Kina 5 551 5 746 979 938 95 208 Bahrain 3 233 2 527 419 422 2 12 Singapore 2 546 1 602 15 11 7 11 Sør-Korea 2 297 2 054 - - - - Hong Kong 1 651 343 - - - - Forente arabiske emirater 1 520 482 - - - - India 1 598 1 632 20 12 6 2 Thailand 1 426 1 030 - - - - Qatar 1 162 2 277 14 169 12 448 - - Taiwan 1 094 884 - - - - Øvrige Asia 1 965 1 588 1 - - - Australia og New Zealand 1 373 1 449 183 56 99 97 Afrika 1 224 1 032 - - - - Sum utenfor Europa 96 357 93 530 69 086 69 774 9 206 15 270 Sum 203 636 193 619 131 747 122 764 21 034 25 647 1) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og lansiktige lån til og investeringer i selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Kun investeringer i videreført virksomhet er inkludert. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 1.5 Viktige datterselskaper og endringer i konsernet Regnskapsprinsipper Konsolidering Konsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og datterselskaper, som er selskaper hvor Hydro har mulighet til å avgjøre finansielle og operative beslutninger (kontroll). Kontroll oppnås normalt ved å eie, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. Hydro eier mer enn 50 prosent av stemmene i nær alle datterselskaper. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet Hydro oppnår kontroll, til kontroll ikke lenger foreligger. Transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet samt internfortjeneste knyttet til slike transaksjoner er eliminert. Ikke-kontrollerende eierinteresser Ikke-kontrollerende eierinteresser representerer eierandeler i datterselskaper som eies av andre enn Hydro. Ikke-kontrollerende eierinteresser presenteres som en egen klasse av konsernets egenkapital i samsvar med IFRS 10 Konsernregnskap. Ikke-kontrollerende eieres andel av resultatet beregnes ut fra eierandel eller annen metode dersom det følger av kontrakt. Transaksjoner mellom ikke-kontrollerende eiere og konsernet Salg og kjøp av eierinteresser og kapitalinnskudd som ikke resulterer i at Hydro oppnår eller mister kontroll over et datterselskap, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner i samsvar med IFRS 10. Det regnskapsføres ikke gevinster, tap eller verdiendring for eiendeler, forpliktelser eller goodwill som følge av slike transaksjoner. Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta Datterselskaper som har en annen funksjonell valuta enn norske kroner regnes om til norske kroner for konsolideringsformål. Eiendeler og forpliktelser, inkludert investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og goodwill, omregnes til dagskurs, mens resultatregnskap og kontantstrømoppstilling regnes om til månedlig gjennomsnittskurs. Goodwill innregnes i den eller de dominerende valutaer i den oppkjøpte virksomheten. Omregningsdifferanser rapporteres i Øvrige resultatelementer og inngår i Omregningsdifferanse i Annen egenkapital ikke resultatført i konsernets egenkapital. Ved salg av et datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet inngår akkumulerte omregningseffekter knyttet til foretaket i beregningen av gevinst eller tap. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger. Vederlaget utgjør summen av virkelig verdi på oppkjøpsdagen av eiendeler som ytes som vederlag, overtatte forpliktelser og gjeld pådratt i transaksjonen, samt egenkapitalinstrumenter som Hydro utsteder som vederlag for kontroll i det kjøpte foretaket. Virkelig verdi av Hydros eierandeler i det oppkjøpte foretaket før oppkjøpet inngår i vederlaget, og gevinst eller tap inngår i Andre inntekter, netto, på kjøpstidspunktet. Det oppkjøpte selskapets eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser innregnes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke-kontrollerende eierinteresser. Goodwill balanseføres dersom vederlaget overstiger netto identifiserte eiendeler. Ikke-kontrollerende eierinteresser måles ved etablering til de ikke-kontrollerende eiernes andel av virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser slik de er regnskapsført (delvis goodwill, se note 2.3 Goodwill). Ikke-kontrollerende eierinteresser justeres i senere perioder for andel av endringer i egenkapital etter oppkjøpsdag. Eiendeler holdt for salg og Resultat fra virksomhet under avhendelse Eiendeler holdt for salg rapporteres separat i samsvar med IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og virksomhet under avhendelse, forutsatt at det er høy sannsynlighet for at eiendelene vil bli solgt innen ett år, herunder at ledelsen har tatt beslutning om salg. Eiendeler holdt for salg avskrives ikke, men vurderes til det laveste av balanseført verdi og salgsverdi etter fradrag for salgskostnader. Tidligere års balanser reklassifiseres ikke. Uvesentlige eiendelsgrupper reklassifiseres ikke. Virksomhet under avhendelse er en del av Hydro som holdes for salg eller er avhendet. En virksomhet under avhendelse representerer en separat og vesentlig virksomhet eller geografisk område. Kontantstrømmer, resultat av virksomheten og eventuell gevinst eller tap fra salg rapporteres separat som Resultat fra virksomhet under avhendelse. Eiendeler holdt for salg, tilknyttet gjeld, inntekter og kostnader i virksomheter under avhendelse inngår ikke i spesifikasjoner som presenteres i notene med mindre annet framgår av den enkelte note. Vesentlige vurderinger av om en enhet er et kontrollert datterselskap eller ikke Kontroll avledes av rettigheter. Hoveddelen av Hydros datterselskaper er kontrollert gjennom eierskap av alle, eller et klart flertall av, stemmeberettigede aksjer. For noen selskaper vurderes kontroll gjennom en forståelse av rettigheter som følger av en kombinasjon av stemmeberettighede aksjer eid av Hydro og andre aksjeeiere, og avtaler som påvirker hvordan forretningsbeslutninger tas, hovedsaklig i form av aksjonæravtaler. Hydro har ingen vesentlige datterselskap hvor Hydro ikke eier flertallet av stemmeberettigede aksjer. I enkelte datterselskap har ikke-kontrollerende eierinteresser betydeling innflytelse på beslutninger gjennom en kombinasjon av vesentlige eierinteresser, men ikke flertall, og krav om bekreftende stemme i aksjonæravtaler. For alle disse datterselskapene har Hydro analysert beslutningsprosessen og konkludert med at Hydros rettigheter er tilstrekkelige til å styre aktivitetene som er viktigst for enhetenes avkastning, noe som støtter konklusjonen om at enhetene er datterselskaper. Vurderingen knyttet til de mer vesentlige av slike datterselskaper er omtalt nedenfor. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger Kjøp av virksomhet regnskapsføres til estimert virkelig verdi av vederlag, eiendeler og forpliktelser, og eventuelt overskytende vederlag inngår i goodwill. Når Hydro har en eierandel i den kjøpte virksomheten før konserndannelsen verdsettes denne til estimert virkelig verdi på tidspunktet for konserndannelse, og resulterer i gevinst eller tap. I de virksomhetene Hydro driver kan virkelig verdi på enkelteiendeler og forpliktelser sjelden observeres i aktive markeder. Estimater for virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og eierandeler i virksomheter krever bruk av verdsettelsesteknikker. Det inngår mange forutsetninger i slike verdsettelser, som dermed er usikre. Kvaliteten på estimater for virkelig verdi kan påvirke fremtidige perioders avskrivninger av kjøpte eiendeler og vurderingen av mulige nedskrivninger av eiendeler og/eller goodwill i framtidige perioder. Datterselskaper med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser Hydro består av rundt 140 selskaper i om lag 40 land. De fleste datterselskapene, herunder de store operative enhetene i Norge, er 100 prosent eid, direkte eller indirekte, av Norsk Hydro ASA. En liste over vesentlige Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg datterselskaper inngår i note 7 Aksjer i datterselskaper til regnskapet for morselskapet Norsk Hydro ASA senere i denne rapporten. Det er restriksjoner i mulighetene for å overføre utbytte ut fra rapportert resultat og/eller egenkapital i de fleste land der vi har virksomhet. I noen land, inkludert Brasil, er det også restriksjoner som begrenser mulighetene for å innlemme datterselskapenes bankinnskudd i konsernets felles likviditetsstyring. Det er ikke-kontrollerende eierinteresser i noen av datterselskapene. De viktigste omtales nedenfor. Alunorte Ved utgangen av 2024 eier Hydro 62 prosent av aksjene i det brasilianske aluminiumoksidraffineriet Alumina do Norte do Brasil S.A. (Alunorte), som inngår i Hydro Bauxite & Alumina. Ikke-kontrollerende eiere har betydelig innflytelse på visse beslutninger i selskapet, herunder drifts- og investeringsbudsjetter . Ikke- kontrollerende eierinteresser i Alunorte utgjorde 2.367 millioner kroner per 31. desember 2024 og 2.620 millioner kroner per 31. desember 2023. Kontanter i selskapet er ikke tilgjengelig for konsernet gjennom felles likviditetsstyring. Utbytte må godkjennes av aksjonærene sammen. Gjeldende aksjonæravtale tilsier at utbytte skal utbetales i den grad det er tillatt etter lokal selskapsrett. Selskapet produserer aluminiumoksid som selges til aksjonærene i samme forhold som eierskapet til en pris som fastsettes ut fra gjeldende aluminiumoksidpris. I desember 2023 solgte Hydro 30 prosent av aksjene i Alunorte til Glencore og reduserte eierandelen til 62 prosent. Alunorte er fortsatt et konsolidert datterselskap etter transaksjonen. Ingen eiendeler eller forpliktelser i Alunorte var gjenstand for ny måling, og det er ikke innregnet gevinst eller tap som følge av transaksjonen. Albras Hydro eier 51 prosent av aksjene i det brasilianske aluminiumverket Alumínio Brasileiro S.A. (Albras), som inngår i Hydro Aluminium Metal. Den ikke-kontrollerende eieren har betydelig innflytelse på visse beslutninger i selskapet, herunder drifts- og investeringsbudsjetter. Ikke-kontrollerende eierinteresser i Albras utgjorde 2.354 millioner kroner per 31. desember 2024 og 2.918 millioner kroner per 31. desember 2023. Kontanter i selskapet er ikke tilgjengelig for konsernet gjennom felles likviditetsstyring. Utbytte må godkjennes av aksjonærene sammen. Gjeldende aksjonæravtale tilsier at utbytte skal utbetales i den grad det er tillatt etter lokal selskapsrett. Selskapet produserer standard ingot som selges til aksjonærene eller de foretakene eierne utpeker, i samme forhold som eierskapet til en pris som fastsettes ut fra gjeldende aluminiumpris på London Metal Exchange. Slovalco Hydro eier 55 prosent av det samlede antall aksjer og 60 prosent av stemmene i det slovakiske aluminiumverket Slovalco a.s., som inngår i Hydro Aluminium Metal. Den ikke-kontrollerende eieren har vesentlig innflytelse på visse beslutninger i selskapet, herunder drifts- og investeringsbudsjetter. Anlegget er tidligere nedskrevet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i Slovalco utgjorde 1.223 millioner kroner per 31. desember 2024 og 1.060 millioner kroner per 31. desember 2023. Kontanter i selskapet er ikke tilgjengelig for konsernet gjennom felles likviditetsstyring. Utbytte må godkjennes av aksjonærene sammen. Gjeldende aksjonæravtale tilsier at utbytte skal utbetales i den grad det er tillatt etter lokal selskapsrett. Selskapet produserer støperiprodukter og anoder. Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for Alunorte og Albras, slik de inngår i konsernregnskapet. Justeringer til virkelig verdi fra Hydros kjøp av selskapene inngår. Interne mellomværender med andre Hydro-selskaper inngår, og intern gevinst eller tap ved kjøp eller salg av varer eller driftsmidler fra konsernselskaper er ikke eliminert i tallene slik de vises nedenfor. Alunorte Albras Beløp i millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Driftsinntekter 29 827 22 073 12 125 11 834 Resultat før finansposter og skatt 6 767 (4 932) (1 348) (820) Årets resultat 1 598 (4 677) (1 860) (585) Øvrige resultatelementer (1 574) 903 (1 123) 690 Totalresultat 24 (3 774) (2 983) 105 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter 5 724 (513) (381) 617 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitieter (2 263) (5 528) (1 495) (1 515) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (1 806) 5 454 1 849 1 394 Kontanter og bankinnskudd 2 616 961 743 769 Andre omløpsmidler 4 552 4 481 3 724 3 331 Anleggsmidler 19 041 22 422 7 214 7 540 Kortsiktig gjeld (8 762) (8 759) (4 081) (3 632) Langsiktig gjeld (9 905) (12 212) (2 754) (2 048) Egenkapital henført til Hydros aksjonærer (4 692) (4 281) (2 589) (3 039) Ikke-kontrollerende eierinteresser (2 850) (2 612) (2 257) (2 921) Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av årets resultat 601 (383) (904) (287) Utbytte betalt til ikke-kontrollerende eierinteresser - - - - Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Eiendeler holdt for salg I oktober 2023 inngikk Hydro en avtale med Macquarie Asset Management om å selge 49,9 prosent av Hydros selskap for fornybar energi, Hydro Rein. Hydro eier 50,1 prosent av selskapet, og Hydro Rein er etablert som felleskontrollert virksomhet ut fra beslutningsstrukturen i selskapet. Avtalen ble gjennomført 24. juni 2024. Bruttoverdien av Hydros eierandel ble verdsatt til 3,8 milliarder kroner, som medførte en brutto gevinst på 570 millioner kroner. I tråd med Hydros regnskapsprinsipper, ble den relative andelen av Hydros eierandel eliminert som urealisert geinvst. Innregnet gevinst utgjorde 321 millioner kroner, inkludert resirkulering av omregningseffekter tidligere innregnet i Øvrige resultatelementer på 36 millioner kroner. Gevinsten er inkludert i Andre inntekter, netto, og er inkludert i Hydro Energi. Lån fra Hydro til Hydro Rein på 1,8 milliarder kroner ble tilbakebetalt som del av transaksjonen. Eiendeler holdt for salg Beløp i millioner kroner Noter 2024 2023 Omløpsmidler - 263 Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden 3.1 - 3 089 Andre anleggsmidler - 333 Eiendeler holdt for salg - 3 685 Forpliktelser i avhendingsgruppe - (141) Annen egenkapital ikke resultatført knyttet til eiendeler holdt for salg - 28 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 2 Varige driftsmidler Note 2.1 Bygninger, maskiner, inventar og lignende Regnskapsprinsipper for bygninger, maskiner, inventar og lignende Bygninger, maskiner, inventar o.l. balanseføres til kostpris. Driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger. Balanseført verdi omfatter også nåverdien av estimert fjerningsforpliktelse på tidspunktet forpliktelsen oppstår og balanseføres. Hydro benytter kostmetoden for bygninger, maskiner, inventar o.l. Balanseført vedlikehold Utgifter til periodisk vedlikehold og reparasjoner av produksjonsutstyr balanseføres i samsvar med IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr når periodisk vedlikehold utføres med intervall på mer enn ett år. Utgifter til vedlikehold med kortere intervall blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser aktiveres, og erstattet eiendel kostnadsføres. Fjerning av overdekningsmateriale ved gruvevirksomhet (stripping cost) Utgifter til fjerning av løsmasser over minerallaget, som påløper i produksjonsfasen for gruvevirksomheten, fordeles mellom kost for varelager og kost for gruven. Fjerningsutgifter tilordnes gruven som en komponent i den grad de representerer vesentlig forbedret tilgang til mineraler. Fjerningsutgifter omfatter fjerning av vegetasjon og graving av dagbrudd for utvinning av mineraler. Aktiverte renter Renter som knytter seg til anlegg under oppføring eller andre kvalifiserende eiendeler blir aktivert som en del av kostprisen i samsvar med IAS 23 Låneutgifter. Valutagevinster og -tap knyttet til Hydros lån i utenlandsk valuta blir ikke balanseført. Hydros Bygninger, maskiner, inventar og lignende Hoveddelen av Hydros bygninger, maskiner, inventar og lignende består av produksjonsrelaterte maskiner og bygninger fordelt på Hydros mer enn 100 operasjonelle driftsanlegg. Bygninger, maskiner, inventar og lignende inkluderer leieavtaler, se note 2.6 Leieavtaler . Beløp i millioner kroner Bygninger og tomter Maskiner og utstyr Anlegg under oppføring Sum Anskaffelseskost 31. desember 2022 33 598 90 082 8 296 131 976 Tilgang 1 333 5 234 11 688 18 255 Tilgang ved foretaksintegrasjon 922 1 110 57 2 089 Avgang (429) (4 209) (3) (4 641) Overføringer 1 744 4 427 (6 170) - Eiendeler klassifisert som holdt for salg (3) (11) (94) (109) Omregningsdifferanser 1 464 4 610 342 6 416 31. desember 2023 38 628 101 242 14 116 153 986 Tilgang 817 1 976 11 737 14 531 Tilgang ved foretaksintegrasjon 7 103 94 204 Avgang (383) (2 805) 4 (3 183) Salg av selskap (80) (62) (2) (144) Overføringer 2 135 9 188 (11 323) - Endringer i eiendeler holdt for salg (5) - (21) (27) Omregningsdifferanser (330) (2 107) (377) (2 815) 31. desember 2024 40 789 107 536 14 227 162 552 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger 31. desember 2022 (16 415) (52 854) (51) (69 319) Avskrivninger (1 528) (7 352) - (8 880) Nedskrivninger (367) (1 488) (349) (2 204) Avgang 396 4 053 24 4 473 Overføringer (13) (16) 30 - Eiendeler klassifisert som holdt for salg 1 1 - 2 Omregningsdifferanser (651) (2 434) 4 (3 081) 31. desember 2023 (18 576) (60 087) (342) (79 005) Avskrivninger (1 594) (7 958) - (9 552) Nedskrivninger - (25) (14) (39) Avgang 284 2 533 - 2 817 Salg av selskap 38 71 - 109 Overføringer (29) (237) 265 - Endringer i eiendeler holdt for salg - 3 14 17 Omregningsdifferanser 160 858 19 1 038 31. desember 2024 (19 717) (64 841) (57) (84 615) Balanseført verdi 31. desember 2023 20 052 41 155 13 774 74 981 31. desember 2024 21 072 42 695 14 170 77 937 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 2.2 Immaterielle eiendeler Regnskapsprinsipper for immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til kost på anskaffelsestidspunktet. Ved kjøp av virksomhet identifiseres og balanseføres immaterielle eiendeler som er knyttet til kontrakter eller juridiske rettigheter og rettigheter som kan skilles fra den kjøpte virksomheten, adskilt fra goodwill. Utslippskvoter Myndighetstildelte og kjøpte utslippskvoter for CO 2 som forventes benyttet til å dekke Hydros forpliktelser knyttet til utslipp regnskapsføres som immateriell eiendel til kostpris. Kvotene avskrives ikke, men vurderes for nedskrivning. Ved utslipp ut over eide kvoter avsettes det for forpliktelse til å kjøpe kvoter. Eventuelt salg av kvoter regnskapsføres på salgstidspunktet. Kvoter som kjøpes med sikte på videre salg (trading) klassifiseres og måles som varelager. Forskning og utvikling Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Utgifter til utvikling balanseføres som immaterielle eiendeler til kost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 Immaterielle eiendeler er oppfylt, herunder sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler og at anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. I den grad utviklingsutgifter bidrar direkte til utviklingen av et varig driftsmiddel, blir utviklingsutgiftene aktivert som en del av anleggsmiddelet hvis alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Utgifter som oppstår tidlig i prosjektfasen, så vel som vedlikeholdsutgifter blir kostnadsført når de oppstår. Utforskning av mineralressurser Utgifter til utforsking av mineralressurser kostnadsføres når de påløper. Kjøpte leterettigheter balanseføres og henføres til relevante områder. Et område representerer en enhet som kan utnyttes gjennom felles infrastruktur og kan omfatte flere lisenser. Mineralrettigheter overføres til utviklingsutgifter for gruven når utvikling starter. Avskrivning av mineralretter starter etter overføring når utvinning av ressursene starter. Leterettigheter beholdes som immaterielle eiendeler i balansen til utvikling besluttes eller en beslutning om ikke å utvikle området tas. Vesentlige vurderinger i regnskapsføringen av forskning og utvikling Ved vurdering av om aktiviteter skal regnskapsføres som forskningsutgifter eller balanseføres som utviklingskostnader, benyttes betydelige skjønn i å vurdere de tekniske forutsetningene for å fullføre den immaterielle eiendelen og hvordan den immaterielle eiendelen med sannsynlighet vil generere framtidige økonomiske fordeler. Hydros immaterielle eiendeler Hydros immaterielle eiendeler utgjør i hovedsak ressurser som supplerer de fysiske eiendelene. Vannfallsrettigheter er grunnleggende for produksjon av vannkraft. En vesentlig del av Hydros vannfallsrettigheter har blitt tildelt fra myndighetene mens en mindre del er kjøpt og dermed balanseført. En vesentlig del av kjøpte vannfallsrettigheter har ikke tidsbegrenset levetid, og avskrives derfor ikke. Mineralrettigheter utgjør rettigheter i områder som ennå ikke er utbygd knyttet til Hydros gruvevirksomhet i Brasil. Teknologi omfatter teknologi identifisert i oppkjøp og internt utviklet teknologi. Andre immaterielle eiendeler omfatter hovedsakelig kunderelasjoner og andre immaterielle eiendeler identifisert i oppkjøp, i tillegg til utslippskvoter som forventes å bli benyttes til å dekke Hydros utslipp av CO 2 . Se note 10.2 Forskning og utvikling for informasjon om kostnadsførte utgifter til forskning. Beløp i millioner kroner Immaterielle eiendeler under utvikling Mineral- og vannfalls- rettigheter Program- vare Tekn- ologi Kjøpte innkjøps- kontrakter Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost 31. desember 2022 67 999 1 230 2 162 874 2 096 7 427 Tilgang 77 1 29 - - 164 271 Tilgang ved foretaksintegrasjon 16 - 28 17 - 1 104 1 165 Avgang - - (2) - - (73) (76) Overføringer (70) 5 65 - - - - Eiendeler klassifisert som holdt for salg (8) - (4) - - - (12) Omregningsdifferanser 2 73 59 114 88 76 413 31. desember 2023 85 1 079 1 404 2 293 962 3 367 9 190 Tilgang 69 12 5 - - 123 210 Tilgang ved foretaksintegrasjon - - - 35 - 78 113 Avgang (0) (122) (85) - (842) (103) (1 152 ) Overføringer (72) - 44 3 - 25 - Endring i eiendeler klassifisert som holdt for salg (2) - - - - - (2) Omregningsdifferanser - (101) 12 91 (118) 244 129 31. desember 2024 80 868 1 381 2 421 2 3 734 8 487 Akkumulerte av - og nedskrivninger 31. desember 2022 - (152) (907) (1 087) (729) (830) (3 705 ) Avskrivninger 1) - (4) (99) (206) (74) (205) (588) Avgang - - 10 - - 6 16 Eiendeler klassifisert som holdt for salg - - 1 - - - 1 Omregningsdifferanser - (17) (45) (50) (72) (32) (217) 31. desember 2023 - (173) (1 041) (1 343) (875) (1 061) (4 493 ) Avskrivninger 1) - (4) (92) (216) (81) (267) (660) Avgang - 122 86 - 842 (8) 1 042 Overføringer - - 2 (2) - - - Omregningsdifferanser - 17 (2) (75) 114 (93) (38) 31. desember 2024 - (38) (1 046) (1 635) - (1 430) (4 149 ) Balanseført verdi 31. desember 2023 85 906 364 950 86 2 306 4 697 31. desember 2024 80 830 336 786 2 2 305 4 338 1) Avskrivningen på en kjøpskontrakt er inkludert i linjen Råvarer og energikostnader i resultatregnskapet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 2.3 Goodwill Regnskapsprinsipper for goodwill Goodwill innregnes som en del av en virksomhetssammenslutning. Goodwill måles enten som merpris ut over Hydros andel av virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser (delvis goodwill) eller som virkelig verdi av oppkjøpt virksomhet ut over virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser (full goodwill). Valget gjøres for hver transaksjon. Hydro har benyttet delvis goodwill-metoden for alle virksomhetssammenslutninger som er gjennomført fram til 31. desember 2024. Goodwill avskrives ikke, men vurderes for eventuell nedskrivning ved indikasjoner på verdifall, og minst en gang per år i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill tilordnes de kontantgenererende enhetene (CGU) eller grupper av CGUer som forventes å nyte godt av synergiene fra oppkjøpet og som følges opp av ledelsen. Nedskrivning relatert til goodwill kan ikke reverseres. Kost og akkumulerte nedskrivninger fraregnes når goodwill er fullt nedskrevet. Hydros goodwill Goodwill tilordnet Hydro Extrusions ble innregnet i oppkjøpet av Sapa AS i 2017. Goodwill tilordnet Hydro Metal Markets ble innregnet i oppkjøp gjennomført for mer enn 20 år siden. Goodwill tilordnet Hydro Bauxite & Alumina ble fullt nedskrevet i 2023 og kan ikke reverseres. Beløp i millioner kroner Hydro Extrusions Hydro Bauxite & Alumina Hydro Metal Markets Annet Sum Anskaffelseskost 31. desember 2022 4 315 1 963 453 - 6 730 Omregningsdifferanser 169 197 16 - 381 31. desember 2023 4 484 2 159 469 - 7 112 Tilgang ved foretaksintegrasjon - - - 16 16 Fraregning av fullt nedskrevet Goodwill - (2 190) - - (2 190) Omregningsdifferanser 424 31 49 - 504 31. desember 2024 4 908 - 518 16 5 441 Akkumulerte nedskrivninger 31. desember 2022 (1 173) - - - (1 173) Nedskrivninger - (2 220) - - (2 220) Omregningsdifferanser (29) 60 - - 32 31. desember 2023 (1 202) (2 159) - - (3 361) Fraregning av fullt nedskrevet Goodwill - 2 190 - - 2 190 Omregningsdifferanser (142) (31) - - (173) 31. desember 2024 (1 343) - - - (1 343) Balanseført verdi 31. desember 2023 3 282 - 469 - 3 751 31. desember 2024 3 564 - 518 16 4 098 Note 2.4 Avskrivninger Regnskapsprinsipper for avskrivninger Avskrivninger foretas på lineær basis over eiendelens forventede levetid, og starter når eiendelen er tilgjengelig for bruk. Gruver og gruveinstallasjoner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden over påviste og sannsynlige reserver. Driftsmidler og immaterielle eiendeler med en levetid som ikke er tidsbegrenset avskrives ikke. Forventet levetid er som følger: ● Maskiner og utstyr, opprinnelig kost 4-30 år, for kraftstasjoner opp til 75 år ● Maskiner og utstyr, balanseført vedlikehold 1-15 år ● Bygninger 20-50 år ● Immaterielle eiendeler med avgrenset levetid 3-10 år, for rettigheter til vannkraftproduksjon opp til 50 år Komponenter av en eiendel som har en levetid som er vesentlig forskjellig fra hovedeiendelen, og en kostpris som er vesentlig i forhold til den totale eiendelen, avskrives separat. Hydro vurderer estimater for restverdier og levetid ved hvert årsskifte. Eventuelle endringer regnskapsføres prospektivt over eiendelens gjenværende levetid. Vesentlige vurderinger i regnskapsføring av avskrivninger Det kreves betydelig skjønn i vurdering av levetid for eiendeler som benyttes av Hydro. Økonomisk levetid kan være kortere enn gjenværende teknisk levetid. Gjenværende levetid påvirkes av teknologiutvikling, herunder når ny teknologi med lavere utslipp eller nullutslipp blir tilgjengelig, og når slik ny teknologi medfører at eksisterende eiendeler ikke vil bli benyttet. Vår vurdering er at ny teknologi ikke vil påvirke konkurransedyktigheten av Hydros eiendeler før etter 2030, når vi venter at lavutslippsteknologi vil bli tilgjengelig i industriell skala. Fysisk klimarisiko, som endring i værmønstre og alvorlighet av regn, vind, flom og andre hendelser, kan påvirke forventet levetid. Hydro har ikke identifisert vesentlige eiendeler som forventes å ha vesentlig kortere levetid som følge av klimarisiko. Spesifikasjon av avskrivninger per klasse av eiendeler Beløp i millioner kroner 2024 2023 Bygninger 1 594 1 528 Maskiner og utstyr 7 958 7 352 Immaterielle eiendeler 580 514 Avskrivninger 10 131 9 394 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 2.5 Nedskrivning av anleggsmidler Regnskapsprinsipper for nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for mulig verdifall årlig, og ved indikasjoner på verdifall. Hydro har valgt å gjennomføre årlige tester for verdifall i fjerde kvartal. Leterettigheter for ikke utbygde mineralressurser vurderes for nedskrivninger etter IFRS 6 Leting etter og evaluering av mineralressurser. Når en eiendel eller kontantgenererende enhet (CGU) testes for verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp som det høyeste av CGU-ens markedsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Balanseført verdi er ikke gjenvinnbar dersom den overstiger beregnet gjenvinnbart beløp, overskytende beløp innregnes som nedskrivning. Nedskrivninger reverseres dersom verdien av en nedskrevet eiendel øker i senere perioder, men nedskrivning av goodwill reverseres ikke. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av nedskrivning av varige driftsmidler IAS 36 krever at Hydro vurderer forhold som kan medføre at en eiendel eller en CGU faller i verdi. Identifikasjon av CGU er skjønnsmessig, herunder vurdering av for hvilke produkter det finnes aktive markeder og i hvilken grad kontantstrømmer er gjensidig avhengige. For Hydro er en CGU enten det enkelte anlegg, en gruppe av anlegg som utgjør en samlet verdikjede der det ikke foreligger uavhengige priser for mellomprodukter, en gruppe av anlegg som styres samlet for å betjene et felles marked, eller en gruppe av eiendeler der andre forhold tilsier at det er betydelig avhengighet i kontantstrømmene. Vurdering av mulige indikatorer som kan medføre at en CGU har tapt verdi omfatter makroøkonomiske faktorer som påvirker priser, tilbud og etterspørsel, vesentlige endringer i Hydros planlagte bruk av eiendeler og ventede endringer i teknologi, reguleringer eller andre rammebetingelser. Alle disse endringene kan påvirke kombinasjonen av produktpriser, priser for råmaterialer og energi som igjen endrer produksjonsmarginen som er tilgjengelig for å dekke balanseført verdi av nettoeiendelen i en CGU. Ventede eller mulige endringer i klima og miljø, i tillegg til regulatoriske endringer som svar på slike miljøendringer, påvirker vurdering av økonomisk verdi og gjenværende levetid for eiendeler. Slike risikoer vurderes på samme måte som usikre markedspriser for innsatsfaktorer og produkter, og påvirker estimerte kontantstrømmer som benyttes i nedskrivningstester. Det foreligger sjelden direkte observerbare markedspriser for Hydros eiendeler. Markedspriser kan likevel estimeres basert på observerte transaksjoner for lignende eiendeler, Hydros modeller som benyttes ved vurdering av transaksjoner for samme type eiendel eller annen relevant informasjon. Beregning av bruksverdi er en diskontert kontantstrømberegning som forutsetter fortsatt bruk av eiendelen i nåværende tilstand, uten at eventuelle forbedrings- eller ekspansjonsmuligheter utnyttes, og som hensyntar visse virksomhetsspesifikke synergier og andre relevante posisjoner. Beregning av gjenvinnbart beløp inkluderer ledelsens estimater for svært usikre forhold, som råvarepriser og hvordan disse påvirker marked og priser for ferdigvarer, utvikling i etterspørsel, inflasjon, driftskostnader, skattesystemer og rettssystemer. Vi benytter interne forretningsplaner, noterte priser, eksterne markeds- og industrianalyser og egne estimater for råvarepriser og produksjonsmarginer, valutakurser, diskonteringsrenter og andre relevante faktorer. Hydros langsiktige forutsetninger for nøkkelpriser og kurser, som prisen på aluminium, aluminiumoksid og viktige energibærere, makroøkonomisk utvikling og visse andre faktorer som er viktige for våre produksjonsanlegg er viktige forutsetninger i analysen. Disse forutsetningene reflekterer megatrender som grønn omstilling og Hydros syn på relative fordeler for våre produkter sammenlignet med alternative materialer, utviklingen i priser og kostnader, vekstforventninger og andre relevante faktorer. Disse planleggingsforutsetningene er konsistente med Hydros strategi og arbeidet for å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius som uttrykt i Paris-avtalen. Våre forutsetninger er ett sett av mulige finansielle effekter av oppnåelse av dette målet. Andre alternative løsninger kan være mer eller mindre fordelaktige for Hydros virksomheter. Detaljerte kontantstrømestimater for netto kontantstrøm utarbeides for fem til ti år med framskrivninger deretter. Estimatene hensyntar vårt syn på konjunkturer. Noen vedlikeholdsinvesteringer er modellert basert på forventet levetid for den enkelte eiendelen. Hydro benytter ikke en generell vekstfaktor for volumer som inngår i nedskrivningstester, men kontantstrømmer økes normalt med forventet inflasjon, og i lavkonjunkturer vurderes det om markedet vil vokse, helt eller delvis, til tidligere observerte volumer. Estimerte kontantstrømmer diskonteres med en nominell risikojustert rente spesifikk for den aktuelle forretningsaktiviteten og landet. Usikkerhet i utviklingen i verdensøkonomien, inflasjons- og rentenivå, samt konkurransedyktigheten til Hydros produkter påvirker etterspørsel og priser for hydros nøkkelprodukter og innsatsfaktorer, hvor forutsetninger er tatt inn i estimerte kontantstrømmer for eiendeler og CGUs som testes for nedskrivning. Nedskrivningstester i 2024 og 2023 CGU-er med krav om årlig test og CGU-er med nedskrivningsindikatorer er testet for mulig verdifall. Gjenvinnbart beløp er beregnet som bruksverdi og, hvor relevant, virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Den høyeste av disse verdiene er sammenlignet med balanseført verdi for CGU-en. Bruksverdi er beregnet ut fra ledelsens estimater og reflekterer Hydros forretningsplanprosess. Diskonteringsrenter beregnes som veid gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) for en lignende virksomhet i det samme forretningsmiljøet på konjunkturnøytral basis, og benytter 10-års statsobligasjonsrenter, risikopremier for egenkapitalinstrumenter beregnet ut fra markeder i USA, kredittpåslag og landrisiko. Estimert beta revurderes periodisk og hensyntar observert beta for Hydro-aksjen målt mot forskjellige markedsindekser , analyse av sammenlignbare selskaper og eksterne vurderinger. Kredittpåslag baseres på observerte påslag på Hydros gjeld, mens landrisiko er basert på påslag som publiseres av det svenske kredittbyrået EKN. Etter skatt -renter konverteres til før skatt renter ved bruk av nominelle skattesatser i de aktuelle landene. For Hydros virksomheter benyttes nominelle diskonteringsrenter i intervallet 8,5 til 11 prosent (2023: 9,0 til 16,5 prosent) før skatt. De høyeste satsene for 2024 er benyttet for eiendeler innenfor Precision Tubing i Extrusions, i 2023 var de høyeste satsene knyttet til virksomheter i Brasil som ikke ble testet for nedskrivning i 2024. De lavere satsene benyttes for eiendeler i Extrusions i Europa. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro har resultatført følgende nedskrivninger i 2024 og 2023: Beløp i millioner kroner 2024 2023 Spesifikasjon per klasse av anleggsmidler Nedskrivninger Bygninger, maskiner og utstyr 39 2 201 Goodwill - 2 220 Sum nedskrivninger av anleggsmidler 39 4 421 Spesifikasjon per segment Nedskrivninger Hydro Bauxite & Alumina - 3 773 Hydro Aluminium Metal - 625 Hydro Extrusions 22 23 Hydro Energi 17 - Sum nedskrivninger av anleggsmidler 39 4 421 Goodwill er tilordnet en CGU, eller en gruppe av CGU-er, som vist i tabellen nedenfor: Beløp i millioner kroner 2024 2023 Extrusion North America (Hydro Extrusions) 1 840 1 646 Extrusion Europe (Hydro Extrusions) 925 881 Building Systems (Hydro Extrusions) 620 589 Precision Tubing (Hydro Extrusions) 179 165 Recycling (Hydro Metal Markets) 518 469 Annet 16 - Sum goodwill 4 098 3 751 Årlige pliktige nedskrivningstester Hydro Extrusions Goodwill i Hydro Extrusions er tilordnet fire grupper av CGU-er som reflekterer hvordan virksomheten styres for å betjene relevante markeder. Følgende grupper av CGU-er er identifisert: Extrusion Nord-Amerika omfatter produksjonsanlegg, markedsføring og produktutvikling i USA og Canada. Virksomheten består av 21 produksjonsanlegg, innregnede immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros kjøp av virksomheten. Extrusion Europa omfatter produksjonsanlegg, markedsføring og produktutvikling i Europa, hovedsakelig i EU. Virksomheten består av 33 produksjonsanlegg, innregnede immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros kjøp av virksomheten. Byggsystemer omfatter produksjonsanlegg, produktlagre, markedsføring og produktutvikling, hovedsakelig i Europa, og salgskontorer som dekker et større geografisk område. Virksomheten er til stede på 59 steder i 26 land. Eiendelene består av et begrenset antall produksjonsanlegg, flere produktlagre av forskjellig størrelse og kompleksitet, tre varemerker, andre immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros kjøp av virksomheten. Precision Tubing omfatter produksjonsanlegg, markedsføring og produktutvikling på fire kontinenter. Virksomheten har 10 produksjonsanlegg i Sør-Amerika, Asia, Europa og Nord-Amerika, innregnede immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros kjøp av virksomheten. Nedskrivningstestene for de fire gruppene av CGU-er beskrevet over er kontantstrømmodeller uttrykt i nominelle beløp, hvor det benyttes kontantstrømestimater for de første fem årene basert på interne forretningsplaner som er godkjent av ledelsen. Marginer, volumer og investeringer anses å være sterkt korrelert siden marginer over metallverdi oppnås gjennom å produsere mer komplekse produkter som krever høyere kostnader og/eller dyrere utstyr. Vi har derfor ikke vurdert utvikling i margin, kost og volum sepa rat. Kontantstrømmer er vurdert som terminalverdier etter beregningsperioden på fem år, framskrevet med nullvekst. Nøkkelforutsetninger er utvikling i årlig netto kontantstrøm, som består av volum og kostnadsutvikling i relevante markedssegmenter, i tillegg til diskonteringsrente. De viktigste forutsetningene og sensitiviteter vises i tabellen nedenfor. Sensitivitetene representerer stress- tester, som identifiserer den endringen i en forutsetning som ville medføre at gjenvinnbart beløp er likt balanseført verdi mens alle andre forutsetninger er beholdt uendret. Endringen er forutsatt for hele perioden, inkludert terminalverdien. Reduksjonen i årlig kontantstrøm representerer ikke rimelig sannsynlige scenarier etter Hydros syn, siden endringer i markedet som medfører vesentlig redusert kontantstrøm for enkeltanlegg eller hele forretningsenheten forventes å bli motvirket med tiltak for å redusere kostnader, herunder salg eller stenging av produksjonslinjer eller produksjonsanlegg, på samme måte som kostnadsreduksjoner som pågår. Beløp i millioner kroner Extrusion North America Extrusion Europe Building Systems Precision Tubing Balanseført verdi goodwill 1 840 925 620 179 Balanseført verdi andre eiendeler 9 384 9 477 2 844 2 640 Balanseført verdi CGU 11 224 10 402 3 464 2 818 Gjenvinnbart beløp 14 908 18 536 9 452 4 321 Gjenvinnbart beløp ut over balanseført verdi 33 % 78 % 173 % 53 % Nøkkelforutsetninger: Vekst i i terminalverdi 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Diskonteringsrente 10,50 % 8,50 % 8,50 % 11,00 % Sensitiviteter: Diskonteringsrente - % endring 25% 68% 155% 49% Diskonteringsrente - prosentpoeng 13,1 % 14,2 % 21,7 % 16,4 % Årlig reduksjon i netto kontantstrøm 23% 43% 63% 35% Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Andre pliktige tester For Hydro Metal Markets er nedskrivningstesten basert på godkjente forretningsplaner for det neste året, og ledelsens beste estimat for kontantstrømmer for de neste fire årene fremskrevet til et 15 års estimat, og viser en bruksverdi som vesentlig overstiger balanseført verdi. Hydro har også immaterielle eiendeler med ubestemt levetid knyttet til kraftverket Vigeland, med en balanseført verdi på 139 millioner kroner. Denne CGU-en er testet for nedskrivning gjennom beregning av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Verdien er fastsatt ut fra observerte transaksjoner for kraftverk i Norden. Gjenvinnbart beløp, estimert som salgsverdi etter skatt, er betydelig høyere enn balanseført verdi. Andre nedskrivningstester Hydro Aluminium Metal I løpet av 2023 ble aluminiumverket Tomago i Australia nedskrevet med 625 millioner kroner grunnet usikkerhet rundt fremtidige kraftpriser etter at inngåtte kraftkontrakter utløper i 2028. Hydro Bauxite & Alumina I løpet av 2023 ble den kontantstrømgenererende enheten nedskrevet med 3,8 milliarder kroner som følge av at den årlige nedskrivningstesten resulterte i et gjenvinnbart beløp som var lavere enn bokført verdi. I 2024 har det vært en vesentlig økning i salgsprisen for aluminiumoksid, som følge av driftsavbrudd hos andre raffinerier, noe som har hatt positiv effekt på årets lønnsomhet i Alunorte, og en positiv effekt er også ventet for 2025. Prisøkningen er forårsaket av kortsiktige tilbudssjokk og markedet er ventet å returnere til tilsvarende markedsforhold som forventet i nedskrivningstesten i 2023. Den kortsiktige prisøkningen er derfor ikke ansett som en indikator for reversering av nedskrivning. Note 2.6 Leieavtaler Regnskapsprinsipper for leieavtaler Ved inngåelse av kontrakter vurderer Hydro om kontrakten er eller inneholder en leieavtale. Leieavtaler med en løpetid på mindre enn 12 måneder balanseføres ikke. Videre er avtaler som omfatter eiendeler med lav verdi, hovedsakelig eiendeler som PC-er, kontorutstyr og lignende, utelatt fra regnskapsføring som leieavtaler i samsvar med de praktiske forenklingsreglene. Ved måling av leieavtaler inkluderer Hydro faste leiebetalinger for leieforlengelser der Hydro har en forlengelsesopsjon som det er tilnærmet sikkert at vil bli benyttet. Som en praktisk forenkling er tjenestekomponenter som inngår i leieavtaler ikke skilt ut for de fleste eiendelsklasser. For produksjonslokaler og transportmidler, herunder fartøy for transport av varer, utgjør tjenestekomponenten en vesentlig andel av avtalen, og skilles ut. Variable leiebeløp, herunder tjenester knyttet til leide eiendeler som i sin helhet er variable, er innregnet som driftskostnader i de periodene de påløper. Bruksretteiendeler inngår i varige driftsmidler, se note 2.1 Bygninger, maskiner, inventar og lignende . Leieforpliktelser inngår i gjeld, se note 7.4 Kortsiktige og langsiktige lån . Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av leieavtaler Det kreves skjønnsmessige vurderinger for å avgjøre om en servicekontrakt overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel, og dermed er, eller inneholder, en leieavtale. Selv om Hydro har et begrenset antall slike avtaler, eksisterer det i noen avtaler med tjenesteleverandører av vedlikehold, transport og med enkelte underleverandører av driftstjenester. Ved vurdering av hvorvidt slike avtaler er leieavtaler, vurderer Hydro både benyttet andel av leverandørens kapasitet for relevante eiendeler i tillegg til hvordan beslutninger tas. Skjønn blir også benyttet når det skal vurderes om en opsjon vil bli utøvd med rimelig sikkerhet. I slike tilfeller vurderer Hydro faktorer som grad av operasjonell integrasjon og avhengighet, i tillegg til tidligere praksis for fornyelse av opsjoner. For enkelte kontrakter hvor alle, eller tilnærmet alle, produserte produkter kjøpes av Hydro uten eller med begrensede faste betalinger, kan kontrakten vurderes som en leieavtale med kun variable betalinger. Hydro har for tiden ingen slike avtaler av vesentlig betydning. Hydros leieavtaler Hydro bruker leieavtaler hovedsakelig i tilfeller hvor leiekontrakter gir operasjonelle fordeler eller fleksibilitet sammenlignet med å eie eiendelene. Leie av tomter og bygninger benyttes for varehus, kontorer, samt ved midlertidige behov, eller hvor tomter og/eller bygninger ikke er tilgjengelig for kjøp. Dette er tilfelle i enkelte land, og ved samlokalisering med enkelte andre virksomheter, for eksempel i havneområder. Hydro har videre en leieavtale for sitt hovedkontor i Oslo, og andre kontorsteder hvor lokasjonen er uavhengig av produksjonsanlegg. Produksjonsutstyr leies hvis tilgang til spesifikke eiendeler er kombinert med vesentlige tjenester, for eksempel ved sjøtransport operert av tilbyder/utleier. Driftstjenester i kombinasjon med leie av eiendeler blir også benyttet for tjenester som vedlikehold, anleggsvirksomhet og andre tjenester som ikke er en del av kjernevirksomheten. Leieavtaler benyttes også i enkelte tilfeller for utstyr driftet av Hydro, ofte under kontrakter med betydelig kortere varighet enn eiendelens levetid. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro fastsetter implisitt rente ved å innhente rentesatser fra ulike eksterne finansieringskilder, og justerer for valuta og varighet for å reflektere vilkårene i leieavtalen. Bruksrettseiendeler Beløp i millioner kroner Maskiner og utstyr Bygninger og tomter Sum 31. desember 2022 1 641 1 081 2 722 Avskrivninger og nedskrivninger (969) (309) (1 278) Tilgang 2 240 225 2 465 Avgang (9) (9) (19) Tilgang ved foretaksintegrasjon 12 23 35 Omregningsdifferanser 199 45 244 Eiendeler klassifisert som holdt for salg - (3) - 31. desember 2023 3 114 1 053 4 167 Avskrivninger og nedskrivninger (1 041) (360) (1 401) Tilgang 746 378 1 124 Avgang (20) (69) (89) Salg av selskap - (6) (7) Omregningsdifferanser (204) 56 (148) 31. desember 2024 2 595 1 052 3 648 Samlede utgående kontantstrømmer for leieavtaler i 2024 var 2,215 millioner kroner (2023: 1,970 millioner kroner). Rentekostnader relatert til leasing kostnadsført i 2024 utgjorde 414 millioner kroner (202 3: 440 millioner kroner). Leieavtaler kostnadsført i perioden utgjør 372 millioner kroner (2023: 357 millioner kroner) og relaterer seg til kortsiktige leieavtaler, leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller leieavtaler med variable betalinger. Hydro har et begrenset antall leiekontrakter som ikke er regnskapsført som bruksrettseiendel og leieforpliktelse i balansen fordi de er leieavtaler med løpetid på mindre enn 12 måneder eller omfatter eiendeler med lav verdi. Framtidig minsteleie under uoppsigelige leieavtaler utgjør 79 millioner kroner (2023: 125 millioner kroner). Note 2.7 Andre anleggsmidler Andre anleggsmidler inkluderer finansielle instrumenter, se note 8.2 Finansielle instrumenter . Beløp i millioner kroner 2024 2023 Derivater 606 684 Langsiktig sikkerhet for forpliktelser 256 638 Aksjer og andre egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader 773 955 Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet 848 88 Inntektsskatt, merverdi - og andre omsetningsavgifter 2 765 3 344 Lån til ansatte 9 9 Andre fordringer 713 672 Andre anleggsmidler 5 971 6 389 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 3 – Investeringer i andre foretak Note 3.1 Investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper Regnskapsprinsipper for investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet En felleskontrollert ordning er et selskap, en eiendel eller drift som er gjenstand for kontraktsfestet felles kontroll. Spesielle stemmerettsregler kan gi deltakerne beslutningsmyndighet ut over det som følger av forholdsmessig eierandel. Dette kan være i form av rett til bestemt styrerepresentasjon, vetorett for viktige beslutninger eller krav om kvalifisert flertall for viktige beslutninger, som medfører felles kontroll ved nåværende eiersituasjon. Felleskontrollert virksomhet er felleskontrollert ordning som representerer rettigheter i ordningens netto eiendeler i motsetning til rettigheter til eiendeler og ansvar for forpliktelser i ordningen. Et tilknyttet selskap er en investering der Hydro har evne til å utøve betydelig innflytelse, som er evne til å delta i beslutninger om finansielle og operasjonelle forhold i selskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når Hydro eier mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital, med mindre det foreligger andre forhold som påvirker Hydros innflytelse. Hydro regnskapsfører eierandeler i tilknyttede selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden regnskapsføres investeringen til Hydros andel av egenkapitalen i selskapet, inkludert eventuelle merverdier og goodwill fra oppkjøpet. Hydros andel av resultatet, inkludert avskrivning på merverdier og eventuelle nedskrivninger, inngår i Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, mens andel av Øvrige resultatelementer inngår i Øvrige resultatelementer for Hydro. Hydros andel av urealiserte gevinster fra transaksjoner med tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, herunder overføring av virksomhet, er eliminert. Regnskapsprinsippene for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet kan avvike fra Hydros regnskapsprinsipper. Hydro justerer for forskjeller i innregnings- og måleprinsipper før eierandelen tas inn etter egenkapitalmetoden. Hydro vurderer eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet for nedskrivning dersom det er indikasjoner på verdifall. Investeringen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp, beregnet som det høyeste av virkelig verdi etter fradrag for salgskostnader, eller bruksverdi, er lavere enn Hydros balanseførte verdi for eierandelen. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Hydro har eierinteresser i ett tilknyttet selskap som er deltakerlignet der resultatet blir skattepliktig for eierne, ikke for selskapet selv. Hydro avsetter for utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller i det tilknyttede selskapet som er forventet å reversere i overskuelig framtid, eller når tidspunktet for reversering ikke kontrolleres av Hydro. Det avsettes ikke for utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller. Lån til tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet måles etter reglene i IFRS 9 Finansielle instrumenter. Lån der kontraktfestede kontantstrømmer består av kun tilbakebetaling av hovedstol og rentebetaling på fastsatte tidspunkter måles til amortisert kost, med avsetning for eventuelle forventede kredittap. Andre lån måles til virkelig verdi. Lån og fordringer til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet presenteres sammen med sammenlignbare lån til ikke -nærstående parter. Inntekter og kostnader knyttet til lån inngår i finansinntekter og finanskostnader. Investeringer i felleskontrollert drift og eiendeler i sameie Felleskontrollert drift er ordninger der eierne har kontraktsfestet felles kontroll, og har direkte eierskap til eiendelene som benyttes eller har direkte nytte av eiendelene, og har et direkte ansvar for forpliktelser i den felleskontrollerte ordningen. Felleskontrollert drift kan være basert på den juridiske formen eller andre forhold som resulterer i direkte nytte av eiendelene og ansvar for forpliktelser. Eiendeler i sameie er eiendeler der Hydro og andre eiere har direkte eierskap i enkelteiendeler, men der det ikke foreligger felles kontroll. Hydro har ett tilfelle av eiendeler i sameie, som er en eierandel på 20 prosent i aluminiumsverket Alouette i Canada. Hydro regnskapsfører sin relative del av eiendeler, forpliktelser, eventuelle inntekter og kostnader i felleskontrollert drift og eiendeler i sameie linje for linje i regnskapet (bruttometoden). Vesentlige vurderinger i regnskapsføringen av ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper Hydro har flere felles ordninger og aktiviteter med andre foretak. Når vi vurderer om slike ordninger er under felles kontroll legger vi vekt på det juridiske rammeverket og avtalegrunnlaget for ordningen eller aktiviteten i sammenheng med hvilke beslutninger som vesentlig påvirker avkastning av virksomheten som drives. Ordninger som eies på 50/50 basis og/eller der alle vesentlige beslutninger krever enstemmighet blant eierne utgjør hoveddelen av våre felles ordninger. De fleste av våre felles ordninger er felles produksjonsanlegg som produserer metall eller andre produkter til Hydros verdikjede. Hydro vurderer om felleskontrollerte ordninger er felleskontrollert drift hvor Hydro har direkte nytte av eiendelene og direkte eller indirekte ansvar for forpliktelsene, eller felleskontrollert virksomhet hvor vi har en interesse i nettoeiendelene. Ved denne vurderingen legger vi vekt på juridisk form og kontraktsbestemte rammer for samarbeidet. Hydro har både samarbeidsordninger som er vurdert å være felleskontrollert virksomhet, og samarbeidsordninger som er vurdert å være felleskontrollert drift. Enkelte investeringer har komplisert struktur på eierskap og stemmerettigheter. Ved vurdering av Hydros innflytelse er flere elementer vurder t, inkludert styrerepresentasjon, innflytelse over relevante forretningsaktiviteter gjennom forretningsprosesser og driftsbudsjett, valg av ledelse, samt innflytelse over utbytter. Noen av våre tilknyttede selskap er eid av flere aksjonærer i Hydro, inkludert flere enn ett rapporteringssegment. Vurdering en av hvorvidt Hydro har betydelig innflytelse er basert på investeringen som en helhet sett fra konsernets perspektiv, mens investeringer som eies gjennom tilknyttede foretak eller felleskontrollerte virksomheter er ikke hensyntatt da Hydro ikke har kontroll over disse aksjonærene. Egenkapitalmetoden er benyttet for Hydros totale investering hvis Hydro fastsetter at det foreligger betydelig innflytelse. Hydros felleskontrollerte driftsordninger Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg To av våre felleskontrollerte driftsordninger drives i en juridisk form som gir direkte tilgang til eiendeler og ansvar for forpliktelser. Det er Tomago, et aluminiumverk i Australia, og Skafså Kraftverk ANS, et kraftverk i Norge. Hydros tidligere felles driftsordning Aluminium & Chemie Rotterdam B.V., Aluchemie, en anodeprodusent i Nederland, ble lagt ned mot slutten av 2021. Tomago og Aluchemie inngår i Hydro Aluminium Metal, mens Skafså Kraftverk ANS inngår i Hydro Energy. Hydros felleskontrollert virksomheter Følgende felleskontrollerte virksomhet anses som vesentlig for Hydro: Qatar Aluminium Limited (Qatalum) ligger i Qatar og består av et aluminiumsmelteverk med en produksjonskapasitet på omlag 600.000 tonn flytende metall og tilhørende kraftverk. Qatalum eies av Hydro og Qatar Aluminium Manufacturing Company Q.P.S.C. (50 prosent hver). Qatar Energy, tidligere Qatar Petroleum, kontrollerer Qatar Aluminium Manufacturing Company, som er børsnotert på Qatar Stock Exchange. Qatalum har en avtale om 10 års skattefrihet fra oppstart av produksjonen. Denne skattefrihetsperioden utløp i 2020. Det har i lang tid vært usikkerhet knyttet til hvilken skattesats som skal gjelde for Qatalum etter utløp av skattefrihetsperioden. Det har vært Hydros oppfatning at den generelle skattesatsen, som for tiden er 10 prosent, skal gjelde for Qatalum etter den skattefrie perioden. Partnerne i den felleskontrollerte virksomheten har imidlertid ikke vært i stand til å bli enige om en felles tolkning av den gjeldende skattelovgivningen, og da Qatalum leverte sin skattemelding for 2020 den 30. juni 2021, la de til grunn en skattesats på 35%. Hydro har iverksatt andre prosesser for å ivareta sine finansielle interesser i denne saken. Hydro har inngått avtaler med Qatalum, hvor Hydro forplikter seg til å levere en fast mengde aluminiumoksid samt til å kjøpe all metallproduksjon fra Qatalum til markedsbaserte priser. Kjøp av metall fra Qatalum utgjorde 18.637 millioner kroner i 2024 og 17.675 millioner kroner i 2023. Hydros leverandørgjeld til Qatalum utgjorde henholdsvis 1.854 millioner kroner og 1.609 millioner kroner ved utgangen av 2024 og 2023. Salg fra Hydro til Qatalum utgjorde 2.815 millioner kroner i 2024 og 2.472 millioner kroner i 2023, hovedsakelig aluminiumoksid. Hydros fordringer utgjorde henholdsvis 0 og 69 millioner kroner ved utgangen av 2024 og 2023. Qatalum inngår i Hydro Aluminium Metal. Hydro Rein er en leverandør av fornybar energiløsninger til industrien med hovedkontor i Norge. Den felleskontrollerte virksomheten består av en portefølje av eiendeler i Brasil, Danmark og Sverige, samt prosjekter knyttet til energiløsninger. Porteføljen av eiendeler som Hydro Rein er engasjert i har signert langsiktige kraftkjøpsavtaler for totalt 5,3 TWh årlig. Dette inkluderer avtaler med Hydros aluminaraffineri Alunorte, aluminiumsverket Albras og bauksittgruven Paragominas. Hydro eier 50,1 prosent og Macquarie 49,9 prosent i den felleskontrollerte virksomheten etablert i 2024. Leveranser under de nevnte avtalene vil påbegynnes de kommende årene. I 2023 var tilknyttede selskap i Hydro Rein presentert som Eiendeler holdt for salg. Hydro Rein er del av Hydro Energy. Hydros tilknyttede selskaper Følgende tilknyttede selskap anses som vesentlig for Hydro: Lyse Kraft DA , en kraftprodusent med hovedkontor i Stavanger, drifter flere kraftverk i Sørvest -Norge og har eierandeler i to andre deleide selskaper i regionen. Hydro eier 25,6 prosent av selskapet, mens Lyse AS har en kontrollerende eierandel på 74,4 prosent. Lyse Kraft DAs årlige produksjon beløper seg til rundt 9,5 TWh per år, som er overført eierne i tråd med eierandel. Eierne er ansvarlig for å betale alle kostnadene i partnerskapet, både driftskostnader og fremtidige investeringer, som for Hydro beløp seg til en kostnad på 135 millioner kroner og tilhørende leverandørgjeld på 0 millioner kroner for 2024. Hydro bruker og selger den mottatte kraften i samsvar med sine operative behov for kraft. Hydro er operatør for kraftverkene og blir kompensert for alle kostnader som oppstår i den forbindelse. Salg av tjenester fra Hydro utgjorde 433 millioner kroner og tilhørende kundefordring utgjorde 54 millioner kroner. Balanseført utsatt skatteforpliktelse i Hydros konsoliderte regnskap var 1.188 millioner kroner 31. desember 2024 og 1.185 millioner kroner 31. desember 2023, som knytter seg til midlertidige forskjeller hvor Hydro ikke kontrollerer tidspunkt for reversering. Lyse Kraft DA er en del av Hydro Energy. Nøkkelinformasjon for vesentlige investeringer Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for den felleskontrollerte virksomheten Qatalum for 2024 og 2023. Informasjonen er vist på samme grunnlag som er benyttet for måling i konsernregnskapet. Virkelig verdi- justeringer ved Hydros innskudd av eiendeler og virksomhet til selskapet inngår. Interne kontrakter og mellomværender inngår, og interne gevinster eller tap i varelager eller varige driftsmidler er ikke eliminert i beløpene nedenfor. Alle beløp er for den felleskontrollerte virksomheten på 100 prosent basis. Alle beløp i balansene er ved utgangen av årene 2024 og 2023. Qatalum Beløp i millioner kroner 2024 2023 Driftsinntekter 19 491 18 327 Av- og nedskrivninger 2 649 2 624 Resultat før finansposter og skatt 4 016 3 000 Finansinntekter (-kostnader), netto 1) (703) (665) Skatter (1 136) (884) Årets resultat 2 170 1 450 Øvrige resultatelementer 2 972 626 Totalresultat 5 142 2 076 Kontanter og bankinnskudd 2 499 4 378 Andre omløpsmidler 7 228 5 992 Anleggsmidler 31 959 30 094 Kortsiktig finansiell gjeld 911 584 Langsiktig finansiell gjeld 9 402 13 373 Andre forpliktelser 3 182 1 638 Netto eiendeler 28 192 24 870 Hydros andel av netto eiendeler 14 095 12 435 Akkumulert eliminert interngevinst i varelager 73 13 Balanseført verdi av Hydros egenkapitalinteresse 14 169 12 448 1) Finansinntekter (-kostnader), netto inkluderer rentekostnader for Qatalum med 824 millioner kroner og 848 millioner kroner for henholdsvis 2024 og 2023. Enheten Batteries i Hydro Energy er ikke lenger et område for strategisk vekst for Hydro. Bokførte verdier som ikke er forventet å bli gjenvunnet er nedskrevet. I 2024 har Hydro levert tjenester til øvrige tilknyttede og felleskontrollerte foretak for 7 millioner kroner. Tilhørende kundefordringer beløper seg til 0 millioner kroner. Langsiktig lån til øvrige tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter beløper seg til 59 millioner kroner. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Tabellen under gir en oppsummering av endringer i bokført verdi for Hydros investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper. Beløp i millioner kroner Qatalum Hydro Rein Andre FKV Lyse Kraft DA Tilknyttede selskap Sum 31. desember 2022 12 438 - 363 6 842 1 578 21 222 Hydros andel av årets resultat 725 - (105) (62) (34) 524 Omregningsdifferanser og annet i OCI 313 - - - 23 336 Endring i eliminert interngevinst i varelager, nedstrøms transaksjoner (38) - - - (38) Utbytte (1 038) - (6) - - (1 044) Selskaper anskaffet/(solgt), netto - - 11 - (4) 7 Eiendeler klassifisert som holdt for salg - - - - (3 089) (3 089) Kapitalinnskudd - - 428 103 2 809 3 341 31. desember 2023 12 448 - 679 6 866 1 234 21 228 Hydros andel av årets resultat 1 118 (333) (150) (78) (415) 142 Hydros nedskrivninger av investeringer - - (581) - (77) (658) Omregningsdifferanser og annet i OCI 1 486 107 (2) - 1 1 592 Endring i eliminert interngevinst i varelager 60 - - - - 60 Utbytte (910) - - - - (910) Selskaper anskaffet - 3 325 - - 772 4 097 Avgang - - (26) - (716) (742) Endring i Eiendeler holdt for salg - - - - 57 57 Kapitalinnskudd - - 108 113 - 221 31. desember 2024 14 169 3 099 28 6 901 857 25 054 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 4 Usikre eiendeler og forpliktelser Note 4.1 Usikre eiendeler og forpliktelser Regnskapsprinsipper for usikre forpliktelser som medfører avsetninger eller betingede forpliktelser Avsetninger for forpliktelser regnskapsføres når Hydro har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at Hydro må gjøre opp forpliktelsen. Usikre utfall måles som forventningsverdien av rimelig sannsynlige utfall. Avsetningene er beregnet ut fra dagens regler og standarder for tiltak. Avsetningen måles som nåverdien av estimerte kontantstrømmer som vil være nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen. Estimerte kontantstrømmer diskonteres med en risikofri rente, normalt en statsobligasjonsrente med tilsvarende løpetid som gjenværende periode til forventet oppgjør. En betinget forpliktelse er en mulig plikt knyttet til en tidligere hendelse hvor eventuelt oppgjør avhenger av om usikre framtidige hendelser inntreffer eller ikke, eller en forpliktelse hvor utbetaling ikke er sannsynlig. Betingede forpliktelser innregnes ikke, men det opplyses om vesentlige betingede forpliktelser med mindre betalinger er svært usannsynlig. Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler Estimert verdi av forpliktelser til fjerning og opprydning balanseføres i den perioden den påløper i samsvar med IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Forpliktelsen inkluderer nåverdien av forventede utgifter til opprydning og tilbakeføring av industri- og gruveområder, og riving og fjerning av bygninger og andre eiendeler der slike forpliktelser foreligger. Kontantstrømmer estimeres ut fra kjente forplikelser og forventet kostnadsnivå framskrevet med inflasjon til tidspunktet for forventet fjerning, og diskontert med en risikofri rente. Fjerningsforpliktelsen regnskapsføres når eiendelen er klar for bruk, eller på det senere tidspunktet forpliktelsen oppstår. Fjerningsutgifter balanseføres som del av eiendelens anskaffelseskost og avskrives over forventet levetid. Endring i nåverdien av forpliktelsen som følge av renteelementet i nåverdiberegningen resultatføres og inngår i Finanskostnader. Andre endringer i fjerningsforpliktelsen innregnes når de identifiseres. Økningen eller reduksjonen i forpliktelsen innregnes som en økning eller reduksjon av verdien av eiendelen, med mindre eiendelen ikke lenger er i bruk. Endringer i forpliktelser knyttet til utrangerte eiendeler innregnes som driftskostnader i perioden. Forpliktelser som er betinget av en framtidig hendelse (tidspunkt eller metode for fjerning), regnskapsføres når forpliktelsen kan estimeres. Utgifter til avvikling og avhendelse Hydro avsetter for direkte utgifter til avvikling og/eller avhendelse av en aktivitet når det foreligger en forpliktelse som følge av at det er vedtatt og kommunisert en plan som angir hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres og hvem som vil bli berørt. Nedbemanningskostnader avsettes når nedbemanningsplanen er kommunisert til de berørte ansatte eller deres representanter. Usikre eiendeler Eiendeler der det er mindre enn tilnærmet sikkert at eiendelen eksisterer eller at Hydro kan kontrollere eiendelen, er usikre eiendeler. Usikre eiendeler regnskapsføres ikke. Usikkerhet i kontantstrømmer for oppgjør av finansielle eiendeler eller forpliktelser inngår i målingen av slike instrumenter og er ikke omtalt her. Se omtale i seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle instrumenter for informasjon om variabilitet i finansielle instrumenter, herunder derivater. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av usikre og betingede eiendeler og forpliktelser Vurdering av usikre og betingede forpliktelser og betingede eiendeler forutsetter at ledelsen vurderer sannsynligheten for utbetaling, og i tilfelle, tidspunkt for og hvilket beløp eller størrelsesorden av utgifter slike forhold kan resultere i. Slike estimater kan avvike fra det endelige utfallet ut fra at tolkning av lover og regler, og vurdering av faktum kan endres. Skjønnsutøvelsen faller hovedsakelig i to kategorier; om en forpliktelse eksisterer, og beløpsfesting av en mulig forpliktelse. Om en forpliktelse eksisterer eller ikke er en juridisk og/eller faktumbasert vurdering. Måling av en mulig forpliktelse er mer krevende ved krav om tiltak for å rette opp påstått skade enn for krav om utbetaling av erstatning. I situasjoner der det hevdes at Hydro ikke etterlever lover og regler kan myndigheter, organisasjoner og andre hevde at Hydro er ansvarlig for kompenserende tiltak og økonomisk kompensasjon. Lovhjemler og kostnadsanslag for slike krav kan være vanskelig å vurdere. Hydros industri- og gruvevirksomhet omfattes av omfattende miljølovgivning og -reguleringer, herunder krav til fjerning og opprydning når virksomheten avsluttes. Omfanget av forurensning på og utenfor industriområdene, tilgjengelige opprydningsmetoder og hvilke krav relevante miljømyndigheter vil stille, er usikre. Den langvarige bruken av slike områder, samfunnets økte oppmerksomhet på konsekvenser av forurensning og generell lavere samfunnsaksept for forurensning over tid påvirker innholdet i juridiske standarder og forpliktelser for selskaper som utøver slik aktivitet. I tillegg bidrar endringer i tilgjengelige opprydningsmetoder og krav og usikkerhet om framtidig kostnadsnivå for tiltak som skal gjennomføres år eller tiår fram i tid til usikkerheten i vurdering og måling av slike forpliktelser. Estimater for utgifter til opprydnings- og stengeaktiviteter som forventes langt inn i framtiden er mer usikre enn utgifter for aktiviteter som er planlagt nært i tid. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til slike estimater. Regulering av indirekte skatter er kompleks i mange land og mellom land. Grunnlaget for slike avgifter kan avvike fra faktiske transaksjonspriser. Skattemyndigheter kan utfordre Hydros beregning av skatter, avgifter og skattefordringer i tidligere perioder. Slike prosesser kan medføre endringer i tidligere perioders driftskostnader eller finanskostnader, som vil innregnes i senere perioder. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Avsetninger 2024 2023 Beløp i millioner kroner Kortsiktig Langsiktig Sum Kortsiktig Langsiktig Sum Miljøopprydding og fjerningsforpliktelser 1 223 3 487 4 710 1 144 4 168 5 312 Ytelser til ansatte 1 540 561 2 100 1 613 513 2 126 Indirekte skatter og avgifter 103 455 558 65 242 307 Rasjonalisering og nedlegging 216 56 272 236 65 301 Annet 523 644 1 167 942 879 1 821 Sum avsetninger 3 605 5 203 8 807 4 000 5 867 9 867 Tabellen nedenfor angir endringer i avsetninger i 2024. Beløp i millioner kroner Miljø og fjerning Ansatteytelser Indirekte skatter og avgifter Rasjonali- sering og nedlegging Annet Sum Spesifikasjon av endringer i avsetninger 31. desember 2023 5 312 2 126 307 301 1 821 9 867 Tilgang 300 1 825 559 268 493 3 445 Avsetninger brukt i løpet av året (585) (1 390) (43) (298) (957) (3 273) Avsetninger reversert i løpet av året (48) (533) (229) (12) (154) (977) Effekt av endring rentesats (382) - - - (15) (398) Effekt av diskontering 278 8 6 - 93 386 Endring i eiendeler klassifisert som holdt for salg - 14 - - - 14 Omregningsdifferanser (164) 49 (42) 14 (113) (257) 31. desember 2024 4 710 2 100 558 272 1 167 8 807 1) International Council on Mining and Metals 2) Principles for Responsible Investment 3) UN Environment Programme Avsetninger for miljøopprydding og fjerningsforpliktelser er knyttet til produksjonsanlegg i drift og anlegg som er stengt. Forpliktelsene gjelder opprydning og tilbakeføring av industrieiendommer og gruveområder, deponering av forurenset materiale og andre tiltak. Hydro har avsetninger for riving av bygg og installasjoner bare der det foreligger juridisk eller kontraktmessig forpliktelse, eller et vedtak om å rive det relevante anlegget. Dette gjelder få anlegg. For mange av våre produksjonsanlegg, spesielt anlegg der produksjonen forventes å fortsette på ubestemt tid er utgifter til tiltak vanskelig å fastsette. Det presise behovet for utbedringer, metoder, tidspunkt og kostnad har ennå ikke blitt planlagt og er derfor usikkert. Avsetningen representerer nåverdien av forventede betalinger på de framtidige tidspunkt tiltakene forventes å skje. Tidspunkt og kost for slike tiltak avhenger av framtidige forretningsbeslutninger og myndighetsbeslutninger og -tillatelser i de land og områder vi driver virksomhet. Avsetningene er beregnet ut fra dagens regler og standarder for tiltak. Hydro implementerer det frivilleg rammeverket Global Industry Standard on Tailings Management (GISTM), utgitt av ICMM 1 , PRI 2 og UNEP 3 , og vurderer kontinuerlig i hvilken grad implementeringen vil medføre ytterligere tiltak og utgifter. Det er foreløpig ikke identifisert vesentlige tilleggsforpliktelser. Hoveddelen av avsetningene gjelder følgende steder og problemstillinger. For Hydro Bauxite & Aluminas gruvevirksomhet i Brasil er vi i henhold til lokal lovgivning forpliktet til å tilbakeføre gruveområder og gruvedeponier, herunder skogplanting på områdene, og overvåkning og vedlikehold av områdene etter stengning. For Hydro Bauxite & Aluminas aluminiumoksidraffineri i Brasil har vi basert på myndighetsgodkjente planer forpliktelser til å tilbakeføre deponier for bauksittavfall, herunder overvåkning av nivå på forurensning og øvrige forhold etter at tiltak er gjennomført. Noen slike tiltak gjennomføres integrert med løpende deponering av bauksittavfall som oppstår ved produksjon av aluminiumoksid. For Hydro Aluminium Metall har vi forpliktelser for forsvarlig avhendelse av katodeavfall fra elektrolyseceller ved omforing. Videre har Hydro avsatt for tiltak i Hydro Extrusions knyttet til stengte anlegg, både anlegg som tidligere har vært drevet som ledd i virksomheten og andre anlegg, og for noen anlegg i drift. Hydro har også ansvar for tiltak ved visse stengte industrianlegg, hovedsakelig i Tyskland og Norge, som inngår i Øvrige aktiviteter. De viktigste av disse anleggene er i Schwandorf i Tyskland, og Grenlandsområdet i Norge. Prosjekt for utbedring av Gunneklevfjorden i Grenland ble igangsatt i 2023, og gjennomføres i henhold til godkjente prosjektplaner. For mange av disse tiltakene foreligger det ikke standard utbedringsmetoder, og utgiftene til tiltak er derfor usikre. Hydro har også avsetninger knyttet til enkelte miljøforpliktelser ved de norske verkene. Avsetningen omfatter også fjerning av forurenset katodemateriale og annet prosessavfall i alle smelteverk som er i drift, tiltak for noen deponier, fjerning og deponering av begrensede mengder forurensede masser, og i tillegg, tilbakeføring av visse leide landområder. Det er også avsatt for forpliktelser knyttet til norske kraftkonsesjoner der kraftverkene hjemfaller til den norske stat. Godtgjørelser til ansatte inkluderer avsetninger for kortsiktige bonusutbetalinger og kortsiktige og langsiktige avsetninger for bonusutbetalinger basert på antall ansettelsesår. Disse jubileumsordningene finnes hovedsakelig i Europa. Ytelsene utbetales etter 10 til 50 års ansettelse eller ved opphør av ansettelsesforholdet. Indirekte skatter og avgifter inkluderer avsetning for skatter og avgifter som ikke er basert på virksomhetens skattbare resultat, slik som merverdiavgift, toll og eiendomsskatt. Avsetning for indirekte skatter gjelder i hovedsak virksomhet i Brasil. Avsetning til rasjonalisering og nedleggelser inkluderer avsetninger for nedleggelse av visse produksjonssteder i Hydro Extrusions og nedbemanninger for å redusere kostnadsnivået som svar på utfordrende markedsforhold. Avsetningen inkluderer også kostnader knyttet til stengingen av Hydros felleskontrollerte driftsordning, Aluchemie. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Annet inkluderer forsikringsavsetninger knyttet til forsikringsavtaler som Industriforsikring AS har med eksterne parter, inkludert tilknyttede selskaper og ordninger under felles kontroll, avsetninger for juridiske og andre tvister, tilskudd til samfunnsutvikling og andre bindende donasjoner og avsetninger knyttet til avtaleklausuler ved salg av virksomhet. Hydro har inngått avtaler med lokalmyndigheter og delstatsmyndigheter i Pará, Brasil, som forplikter Hydro til å bedre driftssikkerhet og til å yte bistand til lokalsamfunn nær Hydros anlegg, samt for tiltak og investeringer knyttet til samfunnsutvikling i Pará. I 2023 ble det gjort avsetninger knyttet til TerPaz (lokale kommunsesentre) i Brasil. Hydro har forpliktet seg til å bygge samfunnssentre for å fremme muligheter innen kultur, utdannning, økonomi og menneskerettigheter. I 2024 er det gjort avsetning er for å støtte lokalsamfunn langs rørledningen mellom gruven i Paragominas og aluminaraffineriet i Alunorte knyttet til infrastruktur, produksjonsfasiltiteter og kompetansebygging. Betingede forpliktelser og betingede eiendeler Hydro er eller kan komme til å bli part i forskjellige juridiske og skattemessige saker som følge av den ordinære forretningsdriften. Der Hydro vurderer en forpliktelse som mulig, dvs. ikke sannsynlig, men heller ikke svært usannsynlig, gis det opplysninge r nedenfor. Hydro er involvert i et betydelig antall skattesaker knyttet til forskjellige typer av skatt og avgift. Hydros selskaper i Brasil har en omfattende portefølje av skattesaker der skattemyndighetene har utfordret behandlingen. Hoveddelen av sakene gjelder indirekte skatt. Tvistene omfatter saker i det administrative og rettslige tvistesystemet, og har forskjellig bakgrunn og tapsrisiko. Omtvistede beløp knyttet til kjente saker utgjør om lag 4,1 milliarder kroner, hvorav om lag 3,5 milliarder kroner er vurdert som mulige forpliktelser. En betydelig del av disse beløpene er omfattet av refusjonsrettigheter fra kjøp av virksomhet. Endelig avgjørelse av disse sakene forventes først om flere år, og er svært usikker. Nye saker kan tas opp av myndighetene ut fra skatterapportering som ennå ikke er gjennomgått av relevante myndigheter, eller ut fra endret tolkning av skatteregler. Hydro har gjort avsetninger for individuelle saker med en tapsrisiko som er vurdert å være høyere enn 50 prosent. Avsetninger for indirekte skatter inngår i avsetninger omtalt ovenfor, mens avsetninger for inntektsskatt inngår i Betalbar skatt. Hydro har miljøforpliktelser knyttet til flere områder og problemstillinger. Hydro kan bli holdt ansvarlig for miljøtiltak der selskapet ikke har erkjent ansvar for å gjøre tiltak og det derfor ikke er det gjort avsetning for forventet utgift. For noen forurensede områder er det ennå ikke kjent om tiltak vil bli påkrevd. Dette kan påvirkes av grad og tempo i naturlig forbedring av tilstanden, og utvikling i hva miljømyndigheter anser som rimelige tiltak. For noen områder kan også det nøyaktige omfanget av forurensning være ukjent. Områder der miljøvurderinger har konkludert med akseptabel risiko følges ikke nødvendigvis opp med detaljerte prøver av grunn og vann. Forpliktelser for historisk forurensning av industritomter og omliggende områder ut over de områdene det er gjort avsetninger for, kan bli identifisert og ansett som Hydros ansvar i framtiden, både for områder vi fortsatt eier, og områder vi tidligere har eid og/eller benyttet. Utgifter til tiltak for ytterligere forurensede områder er usikker. Myndigheter og organisasjoner har innledet flere rettsprosesser der det er fremmet krav om både kompenserende tiltak og økonomisk kompensasjon knyttet til hendelsen ved Alunorte. Argumentasjonen, kostberegninger og juridisk grunnlag for disse kravene er fortsatt svært usikre. Det kan fremdeles fremmes ytterligere krav. Det er ennå ikke mulig å beregne et pålitelig anslag for omfanget av mulige økonomiske forpliktelser knyttet til slike framsatte og mulige framtidige krav siden det er stor usikkerhet knyttet til hvilke fysiske og øvrige, herunder ikke -økonomiske, tap som kreves erstattet og omfanget av og utgifter til utbedringstiltak. Det er videre ikke mulig å anslå når slike krav vil bli avgjort, og når eventuelle utbetalinger vil finne sted. Hydro er også eksponert for betydelig garanti- og produktansvar, både som følge av kontraktsbetingelser og som følge av forpliktelser etter bakgrunnsrett. Produktansvar og garantiansvar kan medføre betydelige kostnader, blant annet avhengig av bruksområdet til solgte produkter. Videre oppstår tidvis tvister om hvorvidt manglende levering av varer i henhold til kontrakt skyldes force majeure, både for Hydros leveranser og rettigheter til leveranse. Slike tvister kan omfatte betydelige beløp og utfall kan være vanskelig å vurdere. Hydro har risiko for rettssaker knyttet til kontrakter og andre forhold, herunder knyttet til kjøps- og salgskontrakter, garantier og risiko for krav ved salg av virksomhet. Når en utbetaling er sannsynlig, gjøres det avsetning for forpliktelsen. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 5 – Inntekter og kostnader Note 5.1 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder Regnskapsprinsipper for inntektsføring Hydro regnskapsfører inntekter i samsvar med IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder. IFRS 15 krever at vi, for hver kontrakt med en kunde, identifiserer leveringsforpliktelser, fastsetter transaksjonsprisen, tilordner transaksjonsprisen til leveringsforpliktelser dersom kontrakten omfatter mer enn én leveringsforpliktelse, avgjør om driftsinntekter skal innregnes over tid eller på et tidspunkt, og innregner driftsinntekter på tidspunktet for, eller over perioden for, oppfyllelse av leveringsforpliktelsen. En leveringsforpliktelse oppfylles på det tidspunkt eller over den perioden som kunden oppnår kontroll med den leverte varen eller tjenesten. Inntekter for salg av fysiske varer innregnes når kontroll med varen overføres til kunden, normalt ved levering. En kontrakt for salg av elektrisk kraft anses som én leveringsforpliktelse og innregnes når kraft leveres til kunde gjennom relevant nett. Handel med råvarederivater og handel med råvarer over børs eller annen likvid markedsplass, herunder når slike instrumenter benyttes til risikostyring, og handel med råvarederivater og kjøp og salg av råvarer med samme motpart som er avtalt i sammenheng, rapporteres netto slik at kun marginen på handlene inngår i driftsinntekter. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av inntekter Den viktigste skjønnsmessige vurderingen for Hydro i anvendelsen av IFRS 15 er hvilke kontrakter som kvalifiserer for innregning over tid, og hvilke kontrakter som skal innregnes på et tidspunkt; ved levering til kunde. Hydros viktigste leveringsforpliktelser kan beskrives som følger: ● Salg av produkter som produseres uavhengig av kundeordre ● Salg av produkter som produseres etter ordre ● Salg av produkter som produseres etter kundens spesifikasjon og ordre ● Salg av elektrisk kraft For produkter som ikke produseres etter kundens spesifikasjon er leveringsforpliktelsen enten det individuelle produktet, den samlede leveransen, eller en avtalt mengde som leveres i flere leveranser. Kontrakter som omfatter et fast, forpliktet volum for levering til en fast pris eller en pris som kan fastsettes gjennom referanser til markedsobservasjoner eller annet, er relevant for denne vurderingen. Leveringsperioden for slike kontrakter kan strekke seg over noen få uker, eller opptil ett år. Noen få kontrakter strekker seg over mer enn ett år. Priser fastsettes ofte som en kombinasjon av faste elementer og markedsreferanser, for eksempel aluminiumprisen notert på London Metal Exchange eller en annen markedsreferanse, før, eller på tidspunktet for, levering. Driftsinntekter fra kontrakter for produkter som ikke er produsert etter kundens spesifikasjon innregnes på tidspunktet for levering til kunde. Slike kontrakter utgjør hoveddelen av salget i segmentene Hydro Bauxite & Alumina, Hydro Aluminium Metal og Hydro Metal Markets, og i tillegg en vesentlig del av salget i Hydro Extrusions. Noen av disse kontraktene omfatter frakt, som anses som en separat tjeneste etter IFRS 15. Vederlag for frakttjenesten skilles ut og innregnes over fraktperioden. For produkter produsert etter kundens spesifikasjon og ordre har vi vurdert om det ferdige produktet har en alternativ bruk for Hydro, og om Hydro på ethvert tidspunkt har en håndhevbar rett til betaling for utførte ytelser. For kontrakter som tilfredsstiller begge disse kriteriene skal inntekter innregnes over perioden fra start av produksjon av det spesialiserte produktet til ferdigstillelse av levering til kunden. For Hydros produkter vil alternativ bruk av kundedesignede produkter i de fleste tilfeller være som grunnlag for å produsere andre produkter. Spesialprodukter kan normalt ikke selges uendret. Vi har vurdert om Hydro har en håndhevbar rett til betaling for ytelser utført på et gitt tidspunkt, inkludert en rimelig margin, gjennom produksjonsperioden. Denne vurderingen gjelder hovedsakelig salg i segmentet Hydro Extrusions. Vurderingen gjelder hovedsakelig hvilken kompensasjon Hydro vil være berettiget til dersom en bindende ordre kanselleres eller endres av kunden. Vår vurdering er at for tilnærmet alle kontrakter har Hydro ikke håndhevbar rett til betaling som angitt i IFRS 15. Inntekt fra slike kontrakter innregnes derfor på et bestemt tidspunkt. Siden vurderingen er avhengig av både juridisk vurdering av et stort antall kontrakter i mange land, og av forståelsen av hva som utgjør en håndhevbar rett til betaling etter IFRS 15 kan vi komme til en annen konklusjon i framtiden for noen av kontraktene eller for nye kontrakter for lignende produkter eller kundesegmenter som inngås i framtiden. Også for disse kontraktene er prisene fastsatt på leveringstidspunktet. Betalings- og garantibetingelser Betalingsbetingelser for produkter varierer mellom kundesegmenter og region. Hoveddelen av avtalene medfører betaling 30 til 90 dager fra levering, med kredittid opp til 210 dager i noen markeder. Hydros garantiforpliktelser varierer med produkt og forretningssegment. Generelt garanterer Hydro at produktet er i samsvar med spesifikasjon og tilbyr reparasjon, erstatningsprodukt eller refusjon av kjøpesum for produkter som er i brudd med spesifikasjonene. Garantiansvaret er begrenset i tid, for de fleste produkter i inntil 12 måneder. Individuelle kontrakter kan medføre at Hydro gir mer omfattende garantier, herunder at Hydro tar ansvar også for visse følgeskader. Dette gjelder hovedsakelig mer komplekse produkter som visse deler til bilindustrien. Garantiforpliktelser er for noen produkter påvirket av lovkrav som kan utvide garantiperioden. Øvrig informasjon Salg av elektrisk kraft, som i hovedsak omfatter salg fra segmentet Hydro Energy, innregnes når kraft leveres til kunde gjennom relevant nett. Salg av kraft fra andre segmenter representerer salg av volumer kjøpt på leveringskontrakter som overstiger periodens behov for kraft til eget forbruk. Overskudd oppstår i tilknytning til periodiske vedlikeholdsstanser og delvise nedstengninger. Salg av kraft omfatter også salg av konsesjonskraft, en legal forpliktelse til å levere en andel av kraft produsert i Norge til lokale myndigheter til en redusert pris. Inntekter fra salg av konsesjonskraft utgjorde 65 millioner kroner i 2024 og 59 millioner kroner i 2023. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Realisert og urealisert endring i virkelig verdi av råvarederivater presenteres også som del av driftsinntekter. Disse beløpene måles til virkelig verdi i samsvar med IFRS 9 Finansielle instrumenter. Instrumentene er hovedsakelig aluminium- og kraftkontrakter som benyttes for risikostyringsformål. Verdiendringene inngår i Andre inntekter i tabellen nedenfor. Hydros driftsinntekter fordelt på segment og kundens lokalisering framgår av note 1.4 Informasjon om segmentene og geografisk fordeling . Hydro hadde følgende driftsinntekter fordelt på de viktigste produktgruppene: Beløp i millioner kroner 2024 2023 Standard ingots 1) 20 042 21 716 Pressbolt 30 632 30 691 Støpelegeringer 21 757 16 214 Valseblokker 8 165 7 471 Andre støperiprodukter 6 918 5 872 Extruderte profiler 56 173 62 469 Byggsystemer 10 979 11 383 Presisjonstrukne rør 5 213 5 711 Aluminiumoksid 36 664 21 601 Kraft 3 126 4 089 Andre varer og tjenester 2) 4 439 5 214 Sum driftsinntekter fra kontrakter med kunder 204 108 192 430 Andre driftsinntekter 3) (473) 1 189 Sum driftsinntekter 203 636 193 619 1) Standard ingots er solgt i segmentene Hydro Metal Markets og Hydro Aluminium Metal 2) Inkluderer salg av tjenester for resirkulering av kundeskrap, allokerte inntekter fra frakt, salg av driftstjenester til vannkraftverk og salg av bauksitt. 3) Andre driftsinntekter omfatter realiserte og urealiserte verdiendringer for derivater, inkludert aluminiumskontrakter benyttet for risikostyring, med tap på 813 millioner kroner i 2024 og gevinst på 466 millioner kroner i 2023. I tillegg, inkluderer andre driftsinntekter realiserte effekter fra sikringsbokføring med gevinst på 531 millioner kroner i 2024, og gevinst på 723 millioner kroner i 2023. Note 5.2 Andre inntekter Regnskapsprinsipper for Andre inntekter, netto Inntekter fra andre kilder enn ordinær produksjon og salgsvirksomhet er klassifisert som Andre inntekter, netto. Dette omfatter gevinster og tap fra avhendelse av driftsmidler og immaterielle eiendeler, investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper, offentlige tilskudd, forsikringserstatninger og inntekter fra utleie. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd innregnes i samsvar med IAS 20 Regnskapsføring av offentlige tilskudd og opplysninger om offentlig støtte. Tilskudd innregnes når det er rimelig sikkerhet for at Hydro vil tilfredsstille relevante betingelser og for at tilskuddet vil bli mottatt. Tilskuddet innregnes i Annen langsiktig gjeld til den tilknyttede aktiviteten er gjennomført eller utgiftene er kostnadsført. Investeringstilskudd inntektsføres over avskrivningsperioden for tilknyttede eiendeler. Alle tilskudd innregnes i Andre inntekter, netto. Investeringstilskudd inngår i Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av offentlige tilskudd Offentlige tilskudd styres i varierende grad av objektivt målbare betingelser. For noen tilskudd, som CO 2 kompensasjon i Norge, er rammeverket fastsatt i forskrift mens støtteintensitet besluttes politisk som en del av statsbudsjettet for utbetalingsåret. Dette fastsettes normalt før utgangen av opptjeningsåret. Videre er Hydros andel av kompensasjonsbeløpet avhengig av produksjonsnivået for alle kompensasjons- berettigede foretak, inkludert Hydro. Hydro estimerer hvilket tilskudd som vil bli tildelt for delårsperioder og året som helhet med oppdateringer når ny informasjon blir kjent. Tilsvarende mekanismer eksisterer for andre tilskudd. For noen er beløpet ikke kjent før utgangen av opptjeningsåret. Ingen av disse tilskuddsprogrammene er vesentlige for Hydro i 2024 eller 2023. Kompensasjon som mottas i annet enn kontanter, og krav på framtidig kompensasjon, kan være vanskelig å vurdere med hensyn til både tidspunkt og verdi for innregning. Kompensasjon innregnes som hovedregel når det er tilnærmet sikkert at en kompensasjon vil bli mottatt, og bygger normalt på en erkjent plikt for den skyldige part eller et krav bekreftet rettslig eller på annen relevant måte. For krav i form av fordring på en fremtidig betaling med ikke fastsatt beløp innregnes kravet til estimert virkelig verdi. Se note 1.2 Måling av virkelig verdi for informasjon om hvordan slike krav verdsettes. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Beløp i millioner kroner 2024 2023 Gevinst ved salg av driftsmidler og immaterielle eiendeler 133 106 Netto gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1) 378 (2) Offentlige tilskudd 2) 3 686 3 672 Annet 3) 1 346 376 Andre inntekter, netto 5 543 4 152 1) Inkluderer gevinst på Hydros reduserte eierandel I Hydro Rein med NOK 321 millioner. 2) Offentlige tilskudd inkluderer CO2-kompensasjon og investeringstilskudd knyttet til Hydros pilotprosjekt på Karmøy. 3) Andre inntekter inkluderer refusjon av avgift betalt knyttet til den avhendede Rolling virksomheten og reduksjon av avsetning for salgskostnader med NOK 225 millioner, i tillegg til kompensasjon for avslutning av kraftavtale. CO 2 -kompensasjonsordning i Norge Hydro er berettiget til å søke om kompensasjon for indirekte kostnader knyttet til utslipp av CO 2 . Kompensasjonsordningen i Norge for perioden 2021 til 2030 ble endret i 2024. Den endrede forskriften gjelder perioden 2024 til 2030. De viktigste endringene sammenlignet med forskriften for perioden 2021 til 2023 er en beløpsbegrensning for myndighetenes kostnad til ordningen som helhet, og et krav om at et beløp tilsvarnende 40 prosent av mottatt kompensasjon skal benyttes til tiltak med formål om å redusere CO 2 utslipp og/eller å bedre energieffektivitet. Tilleggsbetingelsen kan oppfylles over flere år innenfor perioden fram til 2034. Søknad om, og utbetaling av, kompensasjon for 2024 vil bli gjort gjennom de første fire måneden av 2025, som er året etter forbruk av støtteberettiget elektrisitet. Kompensasjonsnivået fastsettes gjennom Stortingets vedtak av statsbudsjettet for utbetalingsåret. Hydro opptjener kompensasjon gjennom forbruk av elektrisitet til å produsere aluminium. Endelig kompensasjon godkjennes og utbetales i det påfølgende året. Hydro innregner estimat for berettiget CO 2 kompensasjon ut fra fastsatt forskrift og forventet kompensasjonsnivå, knyttet til forbrukt energi. Forventet CO 2 -kompensasjon påvirker kost for produserte varer. For 2023 innregnet Hydro forventet, ikke godkjent CO 2 -kompensasjon med om lag 2.900 millioner kroner for aluminium produsert i 2023, hvorav 212 millioner kroner var betinget av godkjennelse i revidert statsbudsjett i 2024. I tillegg innregnet Hydro om lag 115 millioner kroner i CO 2- kompensasjon knyttet til aluminium produsert og solgt i 2022. For 2024 innregnet Hydro forventet, ikke godkjent CO 2 -kompensasjon med 3.220 millioner kroner for aluminium produsert i 2024. I tillegg innregnet Hydro 32 millioner kroner for aluminium produsert og solgt i 2023 da kompensasjonen ble godkjent og utbetalt. Et beløp tilsvarende 1.288 millioner kroner av kompensasjonsbeløpet innregnet for 2024 er betinget av at Hydro gjennomfører tiltak for å redusere CO 2 utslipp og/eller bedre energieffektivitet. Hydro estimerer at gjennomførte tiltak i 2024 til en kost på om lag 35 prosent av det betingede beløpet vil bli godkjent som oppfyllelse av betingelsen. Overskytende beløp vil bli benyttet til tiltak i framtidige år. Hydros planlagte og initierte tiltak overstiger betydelig CO 2 -kompensasjon innregnet for 2024, og dekker beløpet som forventes mottatt for hele perioden 2024 til 2030. Siden framtidige tiltak ikke er tilordnet internt godkjente prosjekter og direktoratets praksis for godkjennelse av tiltak ennå ikke er etablert vil det bli vurert minst årlig om Hydro venter å fullt ut oppfylle betingelsene. Kompensasjon for avslutning av kraftavtale En leverandør av vindkraft, Markbygden Ett AB, sluttet å levere kraft til Hydro i februar 2023. Selskapet har blitt restrukturert i løpet av 2024. Som en del av restruktureringsplanen har Hydro inngått avtale om erstatning for den langsiktige kraftavtalen (PPA) med selskapet. Hydro har i avtalen et krav på kompensasjon på inntil 248 millioner euro. Kompensasjonen er betinget av verdien av fremtidig salg av vindparken, og har derfor betydelig usikkerhet i verdsettelsen. Kravet er inntektsført til en estimert virkelig verdi på 770 millioner kroner. Note 5.3 Råvarer og energikostnader Beløp i millioner kroner 2024 2023 Råvarer og produksjonsrelaterte kostnader 128 634 122 261 Endring varer i arbeid og ferdigvarer 715 1 277 Råvarer og energikostnader 129 349 123 538 Effekten av råvarederivater er inkludert i Råvarer og produksjonsrelaterte kostnader. Se note 8.3 Derivater og sikringsbokføring . Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 6 Spesifikasjon av elementer i driftskapital Note 6.1 Varebeholdninger Regnskapsprinsipper for varebeholdninger Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter "først inn-først ut" (FIFO)-prinsippet, og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet med fradrag for beregnede utgifter til ferdigstillelse og salg. Kostpris for varelager er direkte materialer, direkte lønn, samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer, eller anskaffelseskost for innkjøpte varer. Utgifter for unormalt lav kapasitetsutnyttelse, feilproduksjon og frakt behandles som periodekostnad. Varelageret nedskrives når kostpris ikke er gjenvinnbar, og reverseres i senere perioder dersom en økning i gjenvinnbart beløp kan dokumenteres. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Aluminium standard ingot 2 375 1 957 Støperiprodukter 5 749 5 608 Tilvirkede varer 3 397 3 028 Aluminiumoksid 2 900 1 936 Aluminiumskrap 2 208 1 445 Varer i arbeid 3 483 3 430 Andre råvarer 4 960 5 145 Reservedeler 3 115 2 899 Varebeholdninger 28 187 25 449 Råvarer inkluderer innkjøpte råvarer som bauksitt, kaustisk soda, olje, kull og andre innsatsfaktorer som benyttes i produksjonen. Aluminiumoksid og aluminium som skal benyttes i Hydros produksjon av andre produkter inngår ikke i råvarer. Alle beløp er netto etter nedskrivninger. Note 6.2 Fordringer Regnskapsprinsipper for kundefordringer Kundefordringer regnskapsføres til transaksjonspris når de oppstår. Fordringer måles til amortisert kost, og vurderes løpende for mulig verdifall. Enkeltfordringer vurderes for nedskrivning basert på indikasjoner på at kunden har betalingsvansker og ledelsens skjønn. Porteføljer av kundefordringer der forventede tap er mer enn ubetydelig, reduseres for forventede tap. Tidsverdien er normalt ikke vesentlig, kundefordringer regnskapsføres derfor normalt til pålydende verdi, men diskonteres dersom effekten er vesentlig. Hydros forretningsmodell for hoveddelen av kundefordringene er å holde fordringene for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer. For noen porteføljer benyttes factoring. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av fordringer I noen land, herunder Brasil, oppstår betydelige skattefordringer som kan avregnes mot framtidige beregnede avgifter eller inntektsskatt. Kontantoppgjør vil være betinget av en rekke forhold, blant annet tilgjengeligheten av likvide midler hos skattemyndighetene, løpende tilbakebetalinger kan derfor ikke påregnes. Verdien av slike fordringer vil være avhengig av i hvilken grad framtidige skatter og avgifter forventes å påløpe. Endringer i økonomiske rammevilkår og skatteregler kan endre verdsettelsen av slike fordringer. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Kundefordringer 20 854 16 797 Tilgode merverdi - og andre omsetningsavgifter 2 017 2 287 Andre kortsiktige fordringer 6 097 6 735 Avsetning for tap på fordringer (458) (415) Fordringer 28 510 25 404 Av totale kundefordringer ved utgangen av 2024 hadde om lag 10 prosent forfalt, størstedelen innen 30 dager. Hydro Extrusions og Hydro Metal Markets segmentene har majoriteten av forfalte fordringer. Note 6.3 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Beløp i millioner kroner 2024 2023 Leverandørgjeld 19 690 18 680 Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift 3 892 3 966 Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld 3 394 3 586 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 26 976 26 232 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 2 Seksjon 7 – Kapitalstyring og likviditetsstyring Note 7.1 Kapitalstyring Hydros overordnede mål for kapitalstyring er å maksimere verdiskapning over tid, og samtidig opprettholde en sterk finansiell stilling, en "investment grade" kredittvurdering og god likviditet. I 2024 var netto kontantstrøm tilført fra driften tilstrekkelig til å dekke netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter. Kredittrating For å sikre tilgang til attraktive betingelser i kapitalmarkedene og holde ved like den finansielle soliditeten, har Hydro satt som mål å opprettholde "investment grade" kredittrating fra de ledende ratingselskapene, S&P Global (nåværende rating BBB, stabile utsikter) og Moody's (nåværende rating Baa2, stabile utsikter). Hydros nøkkeltall for finansiell soliditet er beskrevet nedenfor. Finansiering og likviditet Hydro styrer sin finansiering på konsernnivå for å sikre konsernets løpende operasjonelle og langsiktige kapitalbehov. Hydro har en ambisjon om å benytte nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder som primære kilder for ekstern langsiktig finansiering. Per 31. desember 2024 hadde Hydro 15,0 milliarder kroner i kontanter og bankinnskudd. I tillegg hadde Hydro 0,4 milliarder kroner i tidsinnskudd klassifisert som verdipapirer. Disse instrumentene styres som en del av Hydros likviditetsstyring med mål om å optimalisere avkastningen på likvide eiendeler. Slike posisjoner har forfall mindre enn 12 måneder fram i tid. Tidsinnskudd er normalt tilgjengelig etter kortere tid, noe som kan kreve bankens godkjennelse og avbruddskostnader. Hydro har en syndikert, rullerende kredittfasilitet på 1.600 millioner US-dollar med forfall i desember 2026, med en 1.500 millioner US-dollar swingline sub-fasilitet til å dekke kortsiktige likviditetsbehov. Ytterligere en syndikert, rullerende kredittfasilitet på 1.000 millioner US-dollar for å dekke mulige kortsiktige likviditetsbehov forfaller i februar 2026. Ved årsslutt 2024 var fasilitetene ikke trukket. Hydro har i tillegg tilgang til kortsiktige kredittfasiliteter som sikrer kortsiktig tilleggslikviditet. Finansiering av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Normalt yter morselskapet, Norsk Hydro ASA, lån og egenkapital til heleide datterselskaper for finansiering av kapitalbehov. All finansiering skjer på forretningsmessige vilkår. I den grad Hydro yter lån til deleide datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet, er Hydros policy å finansiere disse i overensstemmelse med eierandel og på like betingelser med de øvrige eierne. Prosjektfinansiering benyttes i særskilte tilfeller med hovedmål å redusere risiko, hensyntatt forhold til partnere og andre relevante faktorer. Handelsfinansieringsprodukter som faktoring og leverandørfinansiering benyttes i en viss grad av datterselskaper, i hovedsak for å redusere risiko i spesifikke handelsforhold eller markeder. Hydro har interne retningslinjer som begrenser bruken av slike instrumenter til de tilfellene hvor de har en kommersiell verdi, siden slike instrumenter ikke skal benyttes som kilde til finansiering. Hydro har satt en totalramme for slike arrangementer, inkludert enhver form for salg av kundefordringer. Denne rammen er for tiden 5,5 milliarder kroner, men var ikke fullt utnyttet ved utløpet av 2024. Aksjonæravkastning Langsiktig avkastning til aksjonærene skal reflektere verdiskapingen i Hydro, og består av utbytte og kursutvikling. Hydro har som mål å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning sammenlignet med alternative investeringer i tilsvarende selskaper. Hydros ambisjon er å betale minst 50 prosent av årets underliggende resultat fra videreført virksomhet henført til Hydros aksjonærer i ordinært utbytte over konjunktursyklusen . Årlig minimumsbeløp er 1,25 kroner per aksje. Utbytte for det enkelte år er basert på årets resultater, Hydros mål for kapitalstruktur, forventet fremtidig inntjening og kontantstrøm, fremtidige investeringsmuligheter og utsiktene i verdensmarkedene. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinært utbytte kan benyttes som supplement til ordinært utbytte. Hydros måltall for kapitalstyring Hydros ledelse benytter forholdet mellom Justert netto gjeld og underliggende EBITDA for å bedømme konsernets finansielle soliditet og evne til å absorbere volatiliteten i de ulike markedene. Hydros målsetning over konjunktursyklusen er å opprettholde et forhold mellom gjennomsnittlig Justert netto gjeld og Justert EBITDA under 2, støttet av et mål for Justert netto gjeld på om lag 25 milliarder kroner . Ved et årsskifte vil Justert netto gjeld normalt være vesentlig lavere i påvente av kommende utbyttebetaling. Hydro vurderer løpende om kapitalstrukturen er hensiktsmessig og tar hensyn til dette ved vurdering av utdeling til aksjonærene. Netto gjeld er definert som kontanter og bankinnskudd pluss verdipapirer og kontantbetalt sikkerhetsstillelse for langsiktige forpliktelser, minus kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld. Justert netto gjeld ekskluderer posisjoner som ikke anses å være tilgjengelige for betjening av gjeld, og inkluderer andre forpliktelser som vurderes å være av gjeldslignende karakter. Hydro anser definisjonen av Netto gjeld som relevant for verdsettelse, mens Justert netto gjeld anses mer relevant for å vurdere Hydros finansielle stilling på balansedagen. Tabellene nedenfor viser beregningen av Netto gjeld, Justert netto gjeld og Justert netto gjeld i forhold til EBITDA. 2 Se seksjonen om Alternative resultatmål lenger bak i denne rapporten for mer informasjon. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Justert netto gjeld Beløp i millioner kroner Des 31 2024 Sept 30 2024 Jun 30 2024 Mars 31 2024 Des 31 2023 Sept 30 2023 Jun 30 2023 Mars 31 2023 Kontanter og bankinnskudd 15 049 18 875 18 886 19 622 24 618 19 105 22 453 30 873 Verdipapirer 1) 3 467 3 928 3 760 4 968 2 641 2 101 1 158 2 696 Kortsiktig gjeld (11 601) (13 935) (16 249) (8 169) (7 111) (5 764) (5 271) (5 899) Langsiktige lån (23 147) (23 864) (22 867) (30 996) (28 978) (29 944) (29 756) (29 615) Kontanter stilt som sikkerhet for langsiktige forpliktelser 256 249 228 682 638 660 122 195 Netto gjeld (15 976) (14 747) (16 243) (13 893) (8 191) (13 843) (11 294) (1 749) Sikkerhet for kortsiktige og langsiktige forpliktelser 2) (2 162) (2 588) (2 410) (1 911) (1 610) (1 642) (209) (1 892) Kontanter og bankinnskudd og verdipapirer i Hydros forsikringsselskap Industriforsikring 3) (1 214) (1 280) (1 221) (1 233) (1 142) (1 107) (1 090) (1 073) Netto pensjonsforpliktelse til virkelig verdi, etter fradrag for forventet skattefordel 4) 310 (346) (69) 32 (884) 333 828 (116) Kortsiktige og langsiktige avsetninger etter fradrag for forventet skattefordel, og andre forpliktelser 5) (5 025) (6 025) (6 191) (5 641) (6 344) (4 133) (4 125) (3 671) Justert netto gjeld i eiendeler holdt for salg og forpliktelser i avhendingsgrupper 6) - - - 158 149 - - - Justert netto gjeld (24 066) (24 985) (26 133) (22 488) (18 022) (20 391) (15 890) (8 501) 1) Hydros retningslinjer for innskudd i banker er at perioden ikke skal overstige 12 måneder. Innskudd i banker med forfallstidpunkt tre måneder eller lenger fra innskuddstidspunktet inngår i Investeringsaktiviteter og er klassifisert som Verdipapirer. 2) Kontanter stilt som sikkerhet, i hovedsak for derivater som benyttes til risikostyring. 3) Kontanter, bankinnskudd og verdipapirer i Industriforsikring AS forventes ikke å være tilgjengelig for å betjene eller tilbakebetale Hydros framtidige gjeld, og inngår derfor ikke i måltallet Justert netto gjeld. 4) Forventet skatteforpliktelse knyttet til pensjonsforpliktelsene utgjorde 579 millioner kroner og 325 millioner kroner for henholdsvis 2024 og 2023. 5) Består av Hydros kort- og langsiktige avsetninger for fjerningsforpliktelser redusert med forventet skattefordel estimert til 30 prosent, og andre langsiktige finansielle forpliktelser. 6) Justert netto gjeld i Hydro Rein som inngår i eiendeler holdt for salg. Gjennomsnittlig Justert netto gjeld / justert EBITDA Beløp i millioner kroner, unntatt forholdstall 2024 2023 Gjennomsnittlig Justert netto gjeld (24 418) (15 701) Justert EBITDA 26 318 22 258 Gjennomsnittlig Justert netto gjeld / justert EBITDA 0,93 0,71 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 7.2 Kontanter og bankinnskudd Regnskapsprinsipper for kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd regnskapsføres til pålydende verdi, og inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Hydro regnskapsfører innbetalinger når beløpet er tilgjengelig på Hydros bankkonto. Tilsvarende regnskapsføres utbetalinger når betalingen er initiert av Hydro og beløpet ikke lenger er tilgjengelig. Likviditetsstyring Hydro styrer likviditet og finansiering på konsernnivå for å sikre konsernets operasjonelle kapitalbehov. Hydro benytter kontotømming (cash pools) i flere valutaer, hvor heleide selskaper deltar i den grad dette tillates av de ulike landenes reguleringer. Kontotømming gjør det mulig å motregne posisjoner innenfor Hydro-konsernet, reduserer behovet for ekstern finansiering og muliggjør sentralisert styring av den aggregerte posisjonen i morselskapet. Ved utgangen av 2024 var 5,6 milliarder kroner av Hydros kontantbeholdning på 15.0 milliarder kroner utenfor disse konsernordningene, hovedsakelig i Brasil. Note 7.3 Verdipapirer Beløp i millioner kroner 2024 2023 Aksjer 376 357 Obligasjoner 752 733 Tidsinnskudd 1) 448 586 Innskudd stilt som sikkerhet og annet 1 891 965 Verdipapirer 3 467 2 641 1) Innskudd i banker med forfallstidspunkt tre måneder eller lenger fra innskuddstidspunkt. Kortsiktige bankinnskudd er vanligvis tilgjengelige på kort varsel. Note 7.4 Kort- og langsiktige lån Beløp i millioner kroner 2024 2023 Banklån og kassekreditter 11 954 Kortsiktig andel av langsiktig gjeld 11 591 6 156 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 11 601 7 111 Beløp i millioner kroner 2024 2023 Usikrede lån 30 069 30 018 Leieavtaler 4 669 5 117 Sum 34 738 35 134 Fradrag for første års avdrag (11 591) (6 156) Sum langsiktige lån 23 147 28 978 Størstedelen av Hydros langsiktige gjeld er tatt opp av morselskapet. Det er ingen finansielle covenants knyttet til disse lånene. Noen lån tatt opp av deleide datterselskaper har finansielle covenants som del av lånevilkårene. Langsiktige lån per 31. desember 2024 inkluderer fem obligasjonslån i norske kroner notert på Oslo Børs (Euronext Oslo), samt to obligasjonslån i euro notert på the Irish Stock Exchange (Euronext Dublin). Markedsverdien av obligasjonene er om lag den samme som amortisert kost, som er bokført verdi per 31. desember 2024. Informasjon om tilbakebetalingsplan for langsiktig gjeld vises i note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring under Likviditetsrisiko. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter Beløp i millioner kroner Langsiktige lån Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld Annet Sum forpliktelser fra finansierings- aktiviteter 31. desember 2022 26 029 6 746 45 32 819 Kontantstrømmer 8 368 (9 270) 2 (900) Endringer uten kontanteffekt: Netto endring i første års avdrag (8 430) 8 430 - - Nye leieavtaler 2 457 - - 2 457 Kansellerte leieavtaler (34) - - (34) Nye finansielle forpliktelser for investeringer og finansieringsaktiviteter uten kontantstrømeffekt - - 2 323 2 323 Foretaksintegrasjon 24 832 - 856 Amortiseringer og øvrige 27 (1) (6) 21 Omregningsdifferanser 537 374 (81) 830 31. desember 2023 28 978 7 111 2 284 38 372 Kontantstrømmer 4 125 (8 636) (1 718) (6 229) Endringer uten kontanteffekt: Netto endring i første års avdrag (13 951) 13 951 - - Nye leieavtaler 1 123 - - 1 123 Kansellerte leieavtaler (98) - - (98) Foretaksintegrasjon 73 40 - 113 Salg av virksomheter (3) (3) 421 415 Låneforlengelse 349 (349) - - Amortiseringer og øvrige 38 - - 38 Omregningsdifferanser 2 513 (512) 184 2 185 31. desember 2024 23 147 11 601 1 171 35 920 Note 7.5 Finansinntekter og -kostnader Regnskapsprinsipper Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til det enkelte foretakets funksjonelle valuta med transaksjonsdagens kurs. Pengeposter med pålydende i utenlandsk valuta regnes om til funksjonell valuta med kursen på balansedagen. Kursgevinster og -tap inngår i Finanskostnader. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Renteinntekter (amortisert kost) 1 542 1 267 Utbytte og gevinst (tap) på verdipapirer, netto 59 35 Renter og andre finansinntekter 1 601 1 302 Valutagevinst (tap), netto (5 646) (2 084) Rentekostnader (amortisert kost) (2 734) (2 054) Renteeffekt av diskontering (460) (280) Øvrige (386) 71 Renter og andre finanskostnader (3 580) (2 264) Finansinntekter (-kostnader), netto (7 625) (3 046) Renteeffekt av diskontering gjelder pensjonseiendeler og -forpliktelser, fjerningsforpliktelser og andre forpliktelser målt som nåverdien av fremtidige forventede utbetalinger. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 7.6 Egenkapital Aksjekapital Antall aksjer Ordinære aksjer utstedt Egne aksjer Ordinære aksjer utestående 31. desember 2022 2 068 998 276 (26 593 403) 2 042 404 873 Egne aksjer solgt til ansatte 1 355 525 1 355 525 Egne aksjer anskaffet (22 191 847) (22 191 847) Aksjer slettet (27 789 655) 18 268 564 (9 521 091) 31. desember 2023 2 041 208 621 (29 161 161) 2 012 047 460 Egne aksjer solgt til ansatte 1 014 373 1 014 373 Egne aksjer anskaffet (25 317 621) (25 317 621) Aksjer slettet (32 192 623) 21 163 019 (11 029 604) 31. desember 2024 2 009 015 998 (32 301 390) 1 976 714 608 Norsk Hydro ASAs aksjekapital per 31. desember 2024 var 2.205.899.566 kroner og besto av 2.009.015.998 utstedte ordinære aksjer pålydende 1,098 per aksje, fullt innbetalt. Aksjekapital per 31. desember 2023 var 2.241.247.066 kroner og besto av 2.041.208.621 utstedte ordinære aksjer pålydende 1,098 kroner per aksje, fullt innbetalt. Alle aksjene har like rettigheter og er fritt omsettelige. Egne aksjer 10. mai 2023 ga generalforsamlingen fullmakt for tilbakekjøp av aksjer til kurser mellom 20 og 150 kroner per aksje, med formål å slette aksjene. Fullmakten gjaldt til 30. juni 2024. Til sammen kunne inntil 100 millioner aksjer slettes, inkludert innløsning av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet, slik at departementets eierandel på 34,26 prosent forblir uendret. Til sammen ble 21.163.019 aksjer kjøpt tilbake gjennom dette programmet, til en kostnad inkludert transaksjonskostnader på 1.320 millioner kroner. Slettingen av disse aksjene, innløsing av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet samt avslutning av programmet ble godkjent av Generalforsamlingen 7. mai 2024. 25. juni 2024 ble alle aksjer kjøpt gjennom tilbakekjøpsprogrammet slettet. I tillegg ble 11.029.604 aksjer, som representerte Nærings- og fiskeridepartementets relative eierandel, innløst og slettet mot et vederlag på 681 millioner kroner. 7. mai 2024 ga generalforsamlingen fullmakt til et tilsvarende program for tilbakekjøp av aksjer til kurser mellom 20 og 150 kroner per aksje. De tilbakekjøpte aksjene skal slettes ved en kapitalnedsettelse. Fullmakten gjelder til 30. juni 2025. Til sammen kan inntil 100 millioner aksjer bli slettet , inkludert aksjer som skal innløses for å holde Nærings - og fiskeridepartementets eierandel uendret. Til sammen er det kjøpt 18.218.885 aksjer gjennom tilbakekjøpsprogrammet i 2024. Tilbakekjøp et av aksjer gjenom dette programet ble avsluttet 7. januar 2025. Den gjenværende beholdningen på 14.082.505 egne aksjer kan, i henhold til vedtak i generalforsamlingen da disse aksjene ble kjøpt, brukes som vederlag i forbindelse med forretningstransaksjoner eller aksjeordninger for ansatte og tillitsvalgte. Beholdningen av egne aksjer 31. desember 2024 utgjorde 1.667 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner var aksjekapital og 1.632 millioner kroner var opptjent egenkapital. Endring i annen egenkapital ikke resultatført Tabellen spesifiserer endringer i annen egenkapital ikke resultatført i 2024 og 2023. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Annen egenkapital som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet: Estimatavvik pensjoner 1. januar 2 676 3 481 Årets estimatavvik pensjoner 1 341 (989) Reklassifisert til Opptjent egenkapital ved salg av datterselskap 3 - Utsatt skatteeffekt (293) 184 31. desember 3 727 2 676 Urealisert gevinst (tap) på finansielle eiendeleler målt til FVOCI 1. januar 414 (740) Årets urealiserte gevinst (tap) på finansielle eiendeler målt til FVOCI (404) (135) Avhendelse av egenkapitalinstrumenter målt til FVOCI (141) 1 288 31. desember (132) 414 Annen egenkapital ikke resultatført i tilknyttede selskaper/felleskontrollert virksomhet som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet 1. januar - - Reklassifisert til Opptjent egenkapital ved salg av datterselskap (1) - 31. desember (1) - Annen egenkapital som skal reklassifiseres til resultatregnskapet: Omregningsdifferanser 1. januar 2 444 (2 690) Årets omregningsdifferanser 2 130 7 542 Reklassifisert til Årets resultat ved avhendelse av utenlandsk datterselskap (51) (4) Reklassifisert til Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ved avhendelse av utenlandsk datterselskap (38) - Reallokering av egenkapital ved salg av aksjer til ikke-kontrollerende eierinteresser - (2 405) 31. desember 4 485 2 444 Sikring av framtidige kontantstrømmer - Se note 8.3 Derivater og sikringsbokføring 1. januar 612 340 Årets gevinst (-tap) i Øvrige resultatelementer (1 667) 1 120 Reklassifisering av sikringsgevinst (-tap) til Årets resultat (531) (723) Skattekostnad 758 (125) 31. desember (828) 612 Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 1. januar 2 6 Årets gevinst (tap) i Øvrige resultatelementer (9) (3) Omregningsdifferanser reklassifisert til Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ved avhendelse av utenlandsk datterselskap 38 - 31. desember 31 2 Sum annen egenkapital ikke resultatført henført til Hydros aksjonærer per 31. desember 11 854 9 559 Sum annen egenkapital ikke resultatført henført til ikke-kontrollerende eierinteresser per 31. desember (4 572) (3 411) Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Resultat per aksje Resultat per aksje, basis og utvannet, beregnes på grunnlag av årets resultat henført til morselskapets aksjonærer og vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer for hvert år. Det foreligger ingen vesentlige utvannende effekter. Vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer brukt i beregningen av resultat per aksje, basis og utvannet, var 1.997.800.202 for 2024 og 2.029.080.722 for 2023. Hydros utestående stiftersertifikater og tegningssertifikater gir eierne rett til å delta i enhver aksjekapitalutvidelse, med mindre kapitalutvidelsen gjennomføres for å tildele aksjer til tredjepart som vederlag for overføring av eiendeler til Hydro. Disse sertifikatene representerer utvannende elementer for beregning av resultat per aksje. Note 7.7 Utbytte Styret i Hydro foreslår et utbytte per aksje i forbindelse med godkjennelse av årsresultatet i februar. Generalforsamlingen behandler forslaget, normalt i mai, og utbyttet utbetales deretter til aksjonærene. Utbytte utbetales vanligvis en gang i kalenderåret, normalt i mai. For aksjonærer utenfor Norge blir kildeskatt trukket fra utbetaling i henhold til gjeldende norsk skattelovgivning. For regnskapsåret 2024 har styret foreslått et utbytte på 2,25 kroner per aksje som skal utbetales i mai 2025. Generalforsamlingen vil behandle forslaget 9. mai 2025. Hvis godkjent representerer dette et samlet utbytte på om lag 4.448 millioner kroner. I henhold til IFRS er ikke det foreslåtte utbyttet for regnskapsåret 2024 balanseført som en forpliktelse i regnskapet for 2024. Utbytte vedtatt og utbetalt for foregående regnskapsår i 2024 og 2023 er som følger: Utbetalt i 2024 som gjelder 2023 Utbetalt i 2023 som gjelder 2022 Utbytte utbetalt per aksje, kroner 2,50 5,65 Totalt utbetalt utbytte, millioner kroner 5 015 11 501 Dato foreslått 13. februar 2024 13. februar 2023 Dato godkjent 7. mai 2024 10. mai 2023 Utbetalingsdato 21. mai 2024 23. mai 2023 Utbytte til ikke-kontrollerende aksjonærer i Hydros datterselskaper rapporteres som utbytte i Endring i egenkapital for konsernet. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle instrumenter Note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring Hydro er eksponert for markedsrisiko knyttet til priser på produkter som produseres og selges, og til innsatsfaktorer som kjøpes og brukes, i tillegg til valutarisiko. Risikoen kan være forskjellig på kort og lang sikt. Kortsiktig risiko er i stor grad knyttet til global og regional markedsvolatilitet. På lengre sikt påvirkes risiko også av megatrender som det grønne skiftet og relativ konkurranseposisjon for land og regioner. Hydros produkter, både aluminium og fornybar energi, er viktige for det grønne skiftet. Hydro har CO 2 intensitet betydelig under gjennomsnittet for aluminiumprodusenter. Ettersom aluminiumprodukter med lavere utslipp oppnår høyere pris enn generiske metallpriser mener vi at Hydro har en konkurransefordel, se også omtale i note 1.1 Rapporteringsenhet, presentasjon, regnskapsprinsipper, estimater og skjønn . For å beholde og videreutvikle denne fordelen må vi lykkes i planlagte tiltak for ytterligere å redusere CO 2 intensiteten i produktene gjennom for eksempel å utvikle ny teknologi og å anskaffe tilstrekkelig fornybar energi. Fortsatt preferanse for aluminium med lavt CO 2 -utslipp i markedet vil være en fordel for Hydro. Endringer i rammebetingelser som global eller regional karbonpris vil påvirke konkurransebildet. Avhengig av hvordan en slik prismekanisme utformes og hvor den etableres kan Hydro ha fordel av en slik endring, mens det også er en risiko for at noen av Hydros anlegg vil få en kostnadsulempe i en overgangsperiode. Prisrisiko på kort og mellomlang sikt styres ut fra marginer mellom salgspriser og kostpris for råmaterialer og energi. Marginrisiko styres delvis på segmentnivå, delvis for konsernet som helhet. Hydros overordnede strategi for å sikre seg mot svingninger i markedet, er å opprettholde en sterk likviditet og finansiell stilling, og en kredittverdighet på investment grade-nivå. I tillegg benyttes en kombinasjon av finansielle og fysiske kontrakter, herunder derivater, til å styre marginrisiko. Hydros salgskontrakter dekker i hovedsak perioder opp til ett år, med tillegg av rammeavtaler som kan dekke flere år. Priser fastsettes normalt med referanse til observerbare markedspriser eller faste, forhandlede priser som fastsettes inntil ett år før levering. Råvarer kjøpes med priser fastsatt for perioder som varierer fra noen få måneder opp til tre år. Noen viktige varer, som bauksitt og aluminiumoksid, kjøpes på langsiktige kontrakter med prisreferanser til observerbare markedspriser for tilsvarende eller relaterte produkter. Energi, hovedsakelig elektrisitet for bruk til aluminiumproduksjon, kjøpes på langsiktige kontrakter med varighet opp til 20 år, hovedsakelig med faste priser. Energi for andre produksjonsanlegg, herunder naturgass, fyringsolje og kull, kjøpes på kontrakter der priser fastsettes for kortere intervaller. Hydro sikrer tilgang til de fleste viktige innsatsfaktorer for minst fire måneder, for mange råmaterialer lengre perioder. Prisrisiko for råvarer og energi styres hovedsakelig gjennom prisfastsettelse i relevante kontrakter, derivater benyttes i noen grad i tillegg der det anses hensiktsmessig. Hovedformålet er å styre risiko knyttet til volatilitet i markedet for perioder opp til fire år. Hydro er også eksponert for risiko knyttet til tilgjengelighet av råvarer. Disse risikoene styres gjennom overvåkning av økonomisk og operasjonell risiko hos nøkkelleverandører, for å redusere risikoen for manglende leveranser til drift og viktige prosjekter, og ved å opprettholde dialog med sentrale kontraktsmotparter. Priser for solgte produkter, råmaterialer og energi fastsettes i forskjellige valutaer som eksponerer Hydro for valutarisiko. Der produksjonsmarginer er utsatt for vesentlig valutarisiko og slike risikoer ikke går mot hverandre mellom enheter innenfor konsernet benyttes valutaderivater i en viss utstrekning for å motvirke uønsket risiko. Eksponering for risiko knyttet til råvarepriser Aluminium Regionale markedsplasser for aluminium i form av standard ingot finnes flere steder. London Metal Exchange (LME) er den viktigst e for Hydro, og benyttes som referansemarked i mange kontrakter, både ved salg og kjøp av produkter og for derivater. Hydro produserer og resirkulerer aluminium, som delvis selges i form av støperiprodukter, og delvis benyttes i bearbeidede aluminiumprodukter i Hydro Extrusions . Hydro kjøper også aluminium for bruk i Extrusions , støperier og for resirkulering. Hydro kjøper og selger også et begrenset volum av tilsvarende produkter for å optimalisere kapasitetsutnyttelsen , redusere logistikk- kostnader, og å styrke Hydros markedsposisjon. Hydro deltar også i handel innenfor stramme volum- og risikogrenser. Kortsiktig prisrisiko for aluminium er knyttet til tidsforskjeller i prising av kjøp av aluminium for bruk i produksjon av bearbeidede produkter eller for videresalg, i forhold til salgsavtaler. Hydro inngår futures- kontrakter på LME, hovedsakelig med en løpetid på en til tre måneder for å redusere risikoen knyttet til kortsiktige svingninger i metallprisen. Hovedformålet er å oppnå en gjennomsnittlig LME aluminiumpris på aluminiumproduksjonen og styre prisiriko for aluminium i Hydro Extrusions og andre deler av porteføljen. I tillegg søker Hydro å motvirke risikoen i prisingsmønsteret for salg av bearbeidede produkter, kjøp av aluminium for resirkulering og kjøp av tredjeparts-produkter (back-to-back hedging). Disse risikostyringsaktivitetene følges opp som en portefølje, og derivatposisjoner inngås basert på Hydros nettoeksponering. Langsiktig prisrisiko for aluminium styres med formål om å oppnå en rimelig produksjonsmargin målt som forskjellen mellom prisen for aluminium og prisen for innsatsfaktorene aluminiumoksid, bek, petroleumkoks, anoder og energi. Prisene for råvarer og energi er i begrenset grad bundet til eller korrelert med prisen for aluminium. Hydro inngår derivatkontrakter i form av forward-salg av aluminium med LME eller banker for å sikre prisen på deler av den planlagte aluminiumproduksjonen som en del av sikring av marginer for perioder opp til om lag tre år i kombinasjon med at priser for deler av råvarer fastsettes gjennom avtalte priser eller derivater når det anses hensiktsmessig ut fra enten markedsforholdene eller for å sikre kontantstrømmen til enkeltprosjekter. Hydros salg av primærmetall og støperiprodukter inkluderer en premie over markedsprisen for aluminium notert på LME. Nivået på disse premiene varierer avhengig av fysisk tilbud og etterspørsel og har regionale og produktspesifikke variasjoner. Det er begrenset mulighet for å sikre framtidige produktpremier for andre produkter enn standard ingot, som det finnes et forward -marked for. Hydro har tidvis inngått kontrakter for standard ingot-premier for å redusere risiko i kundekontrakter. Bauksitt og aluminiumoksid Hydros produksjon av aluminiumoksid overstiger normalt forbruket gjennom produksjon av aluminium. I tillegg har Hydro langsiktige kontrakter med tredjeparter om kjøp av aluminiumoksid. Hoveddelen av kontrakter for kjøp og salg av aluminiumoksid er priset med referanse til aluminiumoksid spot prisindeks, mens enkelte langsiktige kontrakter har referanse til aluminiumprisen på LME. Priser for aluminium og aluminiumoksid har historisk vært korrelert over lenger perioder, men prisutviklingen kan være svært forskjellig på kort sikt. Forward -markedet for aluminiumoksid anses å ha begrenset likviditet. Hydro er produsent og forbruker av bauksitt. Hydros forbruk av bauksitt er sikret gjennom langsiktige kontrakter i tillegg til egen produksjon. Kjøpskontraktene har priser indeksert til LME aluminiumpris og til aluminiumoksid spotpris-utvikling med en viss tidsforsinkelse. Energi Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro er en stor forbruker av energi i flere land. Energi forbrukes i form av elektrisitet, naturgass, fyringsolje og kull, med elektrisitet som den viktigste energibæreren. Hydro er også en betydelig produsent av elektrisitet i Norge. Hydros behov for kraft dekkes primært gjennom langsiktige kjøpskontrakter med kraftleverandører, herunder prosjektselskaper med en begrenset produksjonsportefølje, og gjennom Hydros egen produksjon. Energiproduksjon og -priser er i økende grad volatile, som følge av økt innslag av fornybar energi fra sol og vind der tilgjengelig volum varierer med værforholdene, som følge av tiltak for å redusere CO 2 -utslipp gjennom markedsmekanismer som kvotehandel og andre regulatoriske tiltak, og som følge av energiknapphet i Europa som følge av geopolitisk usikkerhet . Overgangen til null netto utslipp av drivhusgasser skaper både muligheter og risiko for Hydro, se omtale i note 1.1 Rapporteringsenhet, presentasjon, regnskapsprinsipper, estimater og skjønn . Hydros egen produksjon er påvirket av hydrologiske forhold som kan variere mye, og der produksjonen over korte perioder styres for å tilpasses fysiske behov og markedspriser. Netto kraftposisjon i Norge blir balansert gjennom kjøp og salg i det nordiske kraftmarkedet på timesbasis. Hydro er engasjert i utviklingsprosjekter for fornybar energi, hovedsakelig sol og vindkraft i Brasil og Skandinavia. Hoveddelen av disse prosjektene er gjennom den felleskontrollerte virksomheten Hydro Rein. Hydro benytter også fossil energi, hovedsakelig kull i aluminiumoksid -raffineriet Alunorte, og naturgass for støperier og andre industrielle prosesser. For å styre risiko for svingninger i pris og produksjonsvolum, benytter Hydro hovedsakelig fysiske kontrakter til fast pris eller med relevante prisreferanser, for noen kontrakter til aluminiumpris. Fossile energibærere kjøpes i hovedsak på kontrakter med en løpetid opp til fire år, eller kontrakter med priser knyttet til observerbare markedspriser. I tillegg til fysiske kjøpskontrakter benyttes finansielle derivater som futures, terminkontrakter og opsjoner. Hydro deltar også i handel innenfor stramme volum- og risikogrenser. Eksponering for valutarisiko Salgsprisene på Hydros oppstrømsprodukter, bauksitt, aluminiumoksid og aluminium, er hovedsakelig fastsatt i US-dollar. Salgsp risene på midt-og nedstrømsprodukter er hovedsakelig fastsatt i US-dollar og euro. Videre er prisene på de viktigste råvarene Hydro bruker i sine produksjonsprosesser notert i US-dollar i internasjonale råvaremarkeder, mens kraft hovedsakelig er priset i euro i Europa, inkludert i Norge. Hydro har også betydelige lokale kostnader knyttet til produksjon, distribusjon og markedsføring av produkter i flere forskjellige valutaer, hovedsakelig norske kroner, brasilianske real, euro og US-dollar. Hydros viktigste valutarisiko er dermed knyttet til verdiendringer i US-dollar og euro, og forholdet mellom disse valutaene og de valutaene betydelige kostnader oppstår i. I tillegg påvirkes Hydros resultat og egenkapital av effekten av appresiering og depresiering av lokal funksjonell valuta og norske kroner , som er konsernets presentasjonsvaluta. For å avdempe noe av effekten av valutarisikoen benytter Hydro tidvis valutabytteavtaler og valutaterminkontrakter og har langsiktig gjeld i valuta som reflekterer operasjonell risiko. Valutarisiko i fordringer, leverandørgjeld og lån Kortsiktige fordringer og forpliktelser er ofte fastsatt i andre valutaer enn den enkelte enhets funksjonelle valuta, hovedsakelig US-dollar og euro. Lån og bankinnskudd er ofte fastsatt i valutaer som bidrar til å redusere den totale valutaeksponeringen . Det meste av valutaeksponering for finansiering finnes i morselskapet i Norge og i deleide datterselskaper, hovedsakelig i Brasil. Innebygde valutaderivater i ikke-finansielle vertskontrakter, inkludert elektrisitetskontrakter priset i euro i Norge, inneholder en valutaeksponering der endringer i virkelig verdi av derivatet innregnes separat. Eksponering for renterisiko Hydro er hovedsakelig eksponert for renteendringer som et resultat av finansiering av forretningsdriften med gjeld og styring av likviditeten i ulike valutaer. Hydros finansielle instrumenter er også eksponert for endringer i rentenivå i tilknytning til verdivurdering. Mens bankinnskudd opptjener kortsiktige renter, vil obligasjonslånene betale en blanding av flytende kortsiktige renter og langsiktige faste renter. Strategien er å holde en blanding av flytende og fast renteeksponering på gjelden. Finansielle instrumenter og avsetninger er også eksponert for renteendringer i forbindelse med verdsettelse og diskontering av posisjoner til nåverdi. Ekponering for kredittrisiko Hydro styrer sin kredittrisiko ved å sette kredittgrenser og etablere oppfølgingssystemer og oppgjørsrutiner for å overvåke eksponering og tidsriktig oppgjør av fordringer og kontrakter. Kredittrisiko er ytterligere begrenset gjennom bruk av kredittforsikring, og i noen markeder, salg av fordringer til banker. Forskuddsbetaling eller garantier kreves dersom eksponeringen overstiger kredittgrensene for motparten. Hydro følger også opp økonomiske resultater hos kritiske kontraktsparter for å redusere både operasjonell og finansiell risiko. Kredittrisiko begrenses også gjennom en diversifisert kundebase, både med hensyn til bransje og geografisk område. For ytterligere å redusere kredittrisikoen benyttes nettingavtaler, garantier og kredittforsikring. Kredittrisiko for finansielle derivater er normalt begrenset til en nettoeksponering. Hydro fastsetter beløpsgrenser for eksponering knyttet til kortsiktige fordringer, innskudd og andre forhold for den enkelte finansinstitusjon. Kredittrisiko ved handel med råvarederivater begrenses ved at handelen foregår ved råvarebørser som London Metal Exchange, Nasdaq OMX, og banker. Marginavtaler benyttes også. Hydro anser kredittrisikoen for handel med råvarederivater og finansielle posisjoner som moderat. Eksponering for likviditetsrisiko Volatile valutakurser og priser i tillegg til fluktuasjoner i forretningsvolum og lagernivåer kan medføre betydelige svingninger i Hydros beholdning av betalingsmidler og lånebehov. Likviditetsrisiko fra marginbetalinger på derivater varierer med posisjonene som er tatt. Langsiktige posisjoner tilknyttet strategisk risikohåndtering er i hovedsak dekket av CSA (credit facilities), mens kort siktig operasjonell risikohåndtering og spekulasjon er eksponert for likviditetsrisiko. Risikoen styres samlet for å balansere råvareprisrisiko og likviditetsrisiko . Kortsiktige likviditetsbehov er styrt ved å trekke på kontantbeholdning og eksisterende kredittfasiliteter. Langsiktige finansieringsbehov dekkes i hovedsak gjennom å utstede langsiktige obligasjoner, bankgjeld , og eventuelt gjennom innhenting av ny egenkapital i tilgjengelige markeder som beskrevet i note 7.1 Kapitalstyring . Noen leverandører kan benytte seg av leverandørkjedefinansiering (supply chain finance facilities) som kan gi leverandøren fordel av Hydros kredittprofil. Bruken av slike produkter er begrenset, og forlenger ikke Hydros kredittid utover ordinære betingelser. Videre har alle andre finansielle forpliktelser, som leverandørgjeld, med unntak av derivater, forfallsdato innen ett år fra balansedato. Hydros kontraktsfestede og kommersielle forpliktelser til fremtidige betalinger er presentert i tabellen under: Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Beløp i millioner kroner Langsiktig gjeld inkl. renter 1) Ubetingede kjøpsforpliktelser 2) Kontrakts- forpliktelser Kortsiktige og langsiktige avsetninger 3) Sum forpliktelser, udiskontert 2025 13 382 53 684 3 372 3 605 74 042 2026 9 713 43 456 101 1 401 54 670 2027 5 005 42 099 2 601 47 708 2028 5 315 40 512 1 477 46 305 2029 4 850 38 325 - 396 43 570 Deretter 1 287 205 071 - 3 635 209 992 Sum 39 552 423 147 3 476 10 114 476 288 1) Se note 7.4 Kortsiktige og langsiktige lån. 2) Ubetingede kjøpsforplikelser inkluderer også lansiktige kontrakter med tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. 3) Se note 4.1 Usikre eiendeler og forpliktelser. Hydro har langsiktige kontraktsforpliktelser for kjøp av aluminium, råvarer, elektrisk kraft og transport. De fremtidige faste, uoppsigelige kjøpsforpliktelsene pr. 31. desember 2024 er vist i tabellen nedenfor: Beløp i millioner kroner Bauksitt, aluminiumoksid og aluminium Energirelatert Annet Sum 2025 35 692 10 159 7 833 53 684 2026 29 291 10 477 3 688 43 456 2027 28 828 10 718 2 553 42 099 2028 28 201 10 357 1 955 40 512 2029 27 928 9 196 1 201 38 325 Deretter 122 268 76 935 5 868 205 071 Sum 272 209 127 841 23 097 423 147 Forpliktelser relatert til kontrakter som helt eller delvis er knyttet opp mot LME eller andre markedspriser, er basert på spotpris på balansedagen. Tabellen under spesifiserer Hydros betalingsforpliktelser knyttet til investeringer: Beløp i millioner kroner Sum Kontraktsforpliktelser for anskaffelse og oppføring av varige driftsmidler 3 471 Øvrige godkjente fremtidige investeringer i varige driftsmidler 5 035 Kapitalforpliktelser i forbindelse med deltakelse i joint ventures - Kontraktsforpliktelser for andre fremtidige investeringer 5 Sum 8 511 Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjekter som er formelt godkjent av styret eller ledelsen. De generelle investeringsbudsjettene er ikke inkludert i disse beløpene. Nedenfor presenteres en oversikt over forventede brutto kontantstrømmer fra derivater regnskapsført som forpliktelser og eiendeler. Mange av disse forpliktelsene og eiendelene vil bli utlignet av kontantstrømmer fra kontrakter som ikke regnskapsføres som derivater. Risiko for betydelige marginbetalinger eller andre utbetalinger knyttet til derivathandel styres innenfor volumgrenser, value-at-risk og motpartsgrenser for aktuell forretningsaktivitet. Forventet brutto kontantstrøm fra derivater regnskapsført som henholdsvis finansielle forpliktelser og finansielle eiendeler ved utgangen av året: 2024 2023 Beløp i millioner kroner Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Eiendeler 2024 (2 866) 3 786 2025 (2 478) 339 (1 896) 1 608 2026 (1 204) 206 (92) 29 2027 (113) 44 (80) 74 Deretter (383) 529 (247) 406 Sum (4 178) 1 118 (5 181) 5 903 Kontantstrømmene ovenfor er i stor grad omfattet av nettingavtaler som vil redusere Hydros eksponering betydelig. For ytterligere informasjon om kontrakter som regnskapsføres til virkelig verdi, se note 8.3 Derivater og sikringsbokføring . Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 8.2 Finansielle instrumenter Regnskapsprinsipper for finansielle instrumenter Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler representerer en kontraktsfestet rett for Hydro til å motta kontanter eller andre finansielle eiendeler i framtiden. Finansielle eiendeler omfatter finansielle derivater, råvarederivater, fordringer og egenkapitalinstrumenter i tillegg til finansielle instrumenter som benyttes i kontantstrømsikring. Finansielle eiendeler innregnes i samsvar med IFRS 9 Finansielle instrumenter. Ved førstegangs innregning klassifiseres finansielle eiendeler som målt til amortisert kost, til virkelig verdi over øvrige resultatelementer (FVOCI) eller til virkelig verdi over resultatet (FVTPL). Klassifisering følger av kontraktsbetingelser, forretningsmodellen, og for visse instrumenter av foretakets valg. Finansielle eiendeler fraregnes når rettigheten til å motta kontanter fra eiendelen har utløpt, eller når Hydro har overført eiendelen til andre. Kundefordringer Kundefordringer regnskapsføres til transaksjonspris når de oppstår. Fordringer måles til amortisert kost, og vurderes løpende for mulig verdifall. Enkeltfordringer vurderes for nedskrivning basert på indikasjoner på at kunden har betalingsvansker og ledelsens skjønn. Porteføljer av kundefordringer der forventede tap er mer enn ubetydelig, reduseres for forventede tap. Tidsverdien er normalt ikke vesentlig, men kundefordringer kan i noen tilfeller diskonteres dersom effekten er vesentlig. Hydros forretningsmodell for hoveddelen av kundefordringene er å holde fordringene for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer. For noen porteføljer benyttes factoring. Gjeldsinstrumenter Andre gjeldsinstrumenter enn kundefordringer omfatter bankinnskudd og alle andre pengeposter med en løpetid ut over tre måneder fra anskaffelse, investeringer i gjeldsinstrumenter, og visse andre fordringer. Slike instrumenter måles til amortisert kost med unntak av instrumenter der kontantstrømmene ikke er kontraktfestet eller som omfatter andre elementer enn rente og tilbakebetaling, og som derfor skal måles til FVTPL. Kortsiktige gjeldsinstrumenter inngår i Verdipapirer. Langsiktige gjeldsinstrumenter inngår i Andre anleggsmidler. Egenkapitalinstrumenter Hydros portefølje av egenkapitalinstrumenter som holdes for omsetningsformål klassifiseres som FVTPL, og inngår i Verdipapirer. Andre egenkapitalinstrumenter som ikke konsolideres eller regnskapsføres etter egenkapitalmetoden klassifiseres som enten FVOCI eller FVTPL etter valg for hver investering. Hydro klassifiserer investeringer som har et strategisk eller operasjonelt formål, slik som å oppnå tilgang til råvarer eller annet samarbeid, hovedsakelig som FVOCI, siden Hydro mener denne klassifiseringen er mer relevant. Utbytte fra slike investeringer inngår i Finansinntekter. Ved salg av slike instrumenter vil gevinst eller tap ikke resultatføres, men akkumulerte verdiendringer reklassifiseres fra Annen egenkapital ikke resultatført til Opptjent egenkapital. Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser representerer en kontraktsfestet plikt for Hydro til å betale kontanter i framtiden, og klassifiseres som enten kortsiktige eller langsiktige forpliktelser. Finansielle forpliktelser omfatter finansielle derivater, råvarederivater og andre finansielle forpliktelser i tillegg til finansielle instrumenter som benyttes i kontantstrømsikring. Finansielle forpliktelser, med unntak for derivater, regnskapsføres på det tidspunkt de oppstår til virkelig verdi inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader, og måles til amortisert kost. Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen har opphørt gjennom betaling, når Hydro har igangsatt en irreversibel betalingsprosess eller når Hydro har overført slike forpliktelser til andre med bindende virkning. Derivater Derivater regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet med mindre instrumentet er utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring og kriteriene for dette er tilfredsstilt. Derivater, inkludert sikringsinstrumenter og innebygde derivater, med forventede kontantstrømmer mindre enn et år fra balansedagen, og derivater som holdes for handelsformål, klassifiseres som kortsiktige. Instrumenter med forventede kontantstrømmer mer enn 12 måneder fra balansedagen klassifiseres som kort- og langsiktige i samsvar med forventet tidspunkt for kontantstrømmene. Derivater presenteres brutto til virkelig verdi i balansen, med unntak av kontrakter der Hydro har intensjon og mulighet til å gjøre opp to eller flere kontrakter netto. Nettooppgjør foreligger bare dersom kontraktene har sammenfallende kontantstrømmer. Fysiske kontrakter for råvarer som lett kan gjøres om til kontanter vurderes på porteføljebasis. Porteføljer defineres ut fra forretningsformål, interne mandater og internt ansvar. Hvis en kontraktsportefølje inneholder samme type kontrakter som gjøres opp finansielt, eller varer som leveres i henhold til kontraktene ikke er ment for Hydros eget bruk, verdsettes hele kontraktsporteføljen til virkelig verdi og klassifiseres som derivater. Råvarederivater med fysisk levering som inngås med sikte på å motta eller levere varer for Hydros eget behov for innkjøpte varer, bruk av varer eller for videresalg, og som fortsatt forventes å benyttes på denne måten (eget bruk) regnskapsføres ikke til virkelig verdi. Kraftkjøpsavtaler vurderes nøye. Hydro kjøper store mengder kraft. Majoriteten kjøpes på kontrakter med fast volum der samme mendge kraft leveres og mottas hver time gjennom kontraktsperioden. Disse kontraktene er godt tilpasset Hydros behov ved produksjonsanleggene som drives døgnkontinuerlig gjennom hele året uten avbruddsperioder, som aluminiumverkene. Noen kontrakter er for kraftproduksjon fra sol- eller vindkraft. For slike kilder der produsert mengde varierer med værforhold og andre forhold utenfor produsentens kontroll er kontrakter for en andel av faktisk produksjon vanligere. Hydro har slike avtaler for energikjøp til aluminiumverkene i Norge. For dette formålet absorberes variasjonen i kjøpt kraft i kombinasjon med Hydros vannkraftproduksjon som eies og styres av Hydro. Kjøpt kraft anses å være for eget bruk så lenge Hydros faktiske kraftkonsum overstiger kjøpt kraft. Netto salg i spotmarkedet som balanserer kraftoverskudd anses å være fra Hydros egen kraftproduksjon. Hydro anser det nordiske kraftmarkedet som et integrert marked. Kraft kjøpt på et punkt i nettet anses som fysisk mottatt og benyttet til eget bruk selv om kraft for bruk mottas fra et annet punkt i det integrerte nettet og transporteres mellom disse punktene av nettoperatøren. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Kjøpskontrakter anses normalt som primærkilden for bruk. Egenproduksjon av slike råvarer, eksempelvis elektrisk kraft, aluminiumoksid og primæraluminium, anses å være tilgjengelig for bruk eller salg etter Hydros valg med mindre det foreligger bruksrestriksjoner i konsesjonsbetingelsene. Kontrakter som er betinget av visse forutsetninger, som bygging av et planlagt produksjonsanlegg, må vurderes for å fastslå når forholdene i avtalen utgjør en forpliktelse, og avtalen dermed potensielt anses som en kontrakt innenfor IFRS 9. Hydro anser normalt ikke kontrakter som et derivat etter IFRS 9 dersom de avhenger av produksjon i et spesifikt anlegg som ikke eksisterer og som det ikke er tatt noen endelig byggebeslutning for. Råvarederivater verdsettes til markedsverdi. Verdien av derivater regnskapsføres som eiendeler eller gjeld. Verdsettelsesmodellene hensyntar usikkerhet og variabilitet i volumene som skal leveres eller mottas der dette ikke er fastsatt i kontrakt. Gevinster og tap som følge av endringer i markedsverdi inngår i driftsinntekter og/eller råvarekost. Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Valutagevinster eller valutatap inngår i Finanskostnader. Renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler (swaps) presenteres netto og periodiseres over kontraktenes løpetid. Regnskapsmessig sikring benyttes når spesifikke sikringskriterier er oppfylt, herunder dokumentasjon av sikringsforholdet. Endring i markedsverdi for disse sikringsinstrumentene blir helt eller delvis oppveid av motsvarende verdiendringer eller endringer i kontantstrømmene til de underliggende sikrede eksponeringene. Tap og gevinster på sikringsinstrumentet i kontantstrømsikringer blir ført i Øvrige resultatelementer og inngår i Annen egenkapital ikke resultatført inntil de underliggende transaksjonene blir resultatført. Dersom en sikret transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres umiddelbart alle beløp som er midlertidig ført i Annen egenkapital ikke resultatført knyttet til den aktuelle transaksjonen. Alle beløp knyttet til ineffektivitet i sikringsforhold blir løpende resultatført. Innebygde derivater skilles ut og regnskapsføres som et separat finansielt instrument dersom de økonomiske kjennetegnene og risikoer i det innebygde derivatet ikke er nært tilknyttet tilsvarende risikoer i vertskontrakten, et separat instrument med tilsvarende betingelser som det innebygde derivatet ville kvalifisere som et derivat, og vertskontrakten ikke regnskapsføres til virkelig verdi. Innebygde derivater klassifiseres basert på underliggende risiko både i resultatregnskapet og balansen. Finansielle instrumenter og kontrakter regnskapsført som finansielle instrumenter, er inkludert i flere regnskapslinjer i balansen og klassifisert i kategorier for regnskapsmessig behandling. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av finansielle instrumenter For å vurdere om råvarekontrakter skal anses som finansielle instrumenter til virkelig verdi vurderes ulike markeder, Hydros bruk av slike kontrakter og historisk og planlagt bruk av produkter som leveres i henhold til slike kontrakter. Forhold som vurderes inkluderer produksjonsvolum, salgsvolum og behov for råmaterialer og energi i perioden som omfattes av kontrakten. Vurdering av om innebygde derivater skal skilles ut for separat verdsettelse inkluderer vurdering av priskorrelasjoner og vanlige prisingsmekanismer for forskjellige produkter og markeder. Når markedspriser ikke kan observeres direkte gjennom prisnoteringer, estimeres virkelig verdi ved hjelp av verdsettelsesmodeller som bygger på interne estimater i tillegg til observert markedsinformasjon som forward-priskurver, avkastningskurver og rentesatser. Markedsstabiliteten påvirker påliteligheten av observerte priser og annen markedsinformasjon, og volatile markeder øker behovet for skjønnsmessige vurderinger ved fastsettelse av hvilke markedspriser som skal inngå i verdsettelser. Markedsvolatiliteten påvirker størrelsen på endringer i estimert virkelig verdi, som kan bli betydelig spesielt for langsiktige kontrakter. Historisk har priser i finansielle markeder og råvaremarkeder vært svært volatile. Spesifikasjonen nedenfor inneholder regnskapslinjer som inneholder finansielle instrumenter. Informasjonen er klassifisert og målt i samsvar med IFRS 9. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Beløp i millioner kroner Derivater til FVTPL 1) Derivater utpekt som sikrings- instrumenter Gjelds- instrument til amortisert kost Finansielle instrumenter til FVTPL 2) Egenkapital- instrumenter til FVOCI 1) Finansielle forpliktelser til amortisert kost Ikke- finansielle eiendeler og forpliktelser 3) Sum 2024 Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd - - 15 049 - - - - 15 049 Verdipapirer - - 2 341 1 126 - - - 3 467 Fordringer - - 24 269 - - - 4 241 28 510 Andre finansielle omløpsmidler 268 - - - - - 144 412 Anleggsmidler Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden - - - - - - 25 054 25 054 Andre anleggsmidler 606 - 979 848 773 - 2 766 5 972 Kortsiktig gjeld Banklån og annen rentebærende gjeld - - - - - 11 601 - 11 601 Leverandørgjeld og annen gjeld - - - - - 14 078 12 898 26 976 Andre finansielle forpliktelser 2 302 555 - - - 366 100 3 323 Langsiktig gjeld Langsiktige lån - - - - - 23 147 - 23 147 Andre finansielle forpliktelser 4 300 691 - 1 036 - 136 - 6 163 2023 Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd - - 24 618 - - - - 24 618 Verdipapirer - - 1 551 1 090 - - - 2 641 Fordringer - - 20 077 - - - 5 327 25 404 Andre finansielle omløpsmidler 890 825 - - - - 185 1 900 Anleggsmidler Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden - - - - - - 21 228 21 228 Andre anleggsmidler 574 110 1 319 88 955 - 3 343 6 389 Kortsiktig gjeld Banklån og annen rentebærende gjeld - - - - - 7 111 - 7 111 Leverandørgjeld og annen gjeld - - - - - 12 513 13 719 26 232 Andre finansielle forpliktelser 1 424 2 - 817 - 484 - 2 727 Langsiktig gjeld Langsiktige lån - - - - - 28 978 - 28 978 Andre finansielle forpliktelser 2 932 - - 1 062 - 51 - 4 045 1) FVTPL er finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet. FVOCI er finansielle instrumenter til virkelig verdi over øvrige resultatelementer. 2) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) er instrumenter som etter IFRS 9 skal regnskapsføres til FVTPL. 3) Inkluderer poster som er utenfor scope av IFRS 7, som investeringer bokført etter egenkapitalmetoden, med unntak av lån til slike foretak. Finansielle eiendeler, klassifisert som omløpsmidler og anleggsmidler, representerer Hydros maksimale kredittrisiko på balansedagen. Sikkerhetsstillelser og margininnskudd kreves for noen finansielle forpliktelser, hovedsakelig finansielle derivater. Slike sikkerhetsstillelser gjøres i form av kontantinnskudd, og inngår i Verdipapirer og Andre anleggsmidler. Per 31. desember 2024 utgjorde kortsiktige depositum 1,9 milliarderer kroner, mens langsiktige depositum var 257 millioner kroner. Tilsvarende tall per 31. desember 2023 var henholdsvis 1 milliard kroner og 638 millioner kroner. Nedskrivning av fordringer omtales i note 6.2 Fordringer . Ingen andre finansielle eiendeler er nedskrevet som følge av kredittkvalitet. Gevinster og tap Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Realiserte og urealiserte gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter og kontrakter regnskapsført som finansielle instrumenter, inngår i resultatregnskapet i flere regnskapslinjer. Nedenfor presenteres en oppstilling over effekter av finansielle instrumenter i Hydro: Derivater til FVTPL Beløp i millioner kroner Derivater utpekt som sikrings- instrumenter Gjelds- instrument til amortisert kost Finansielle instrumenter til FVTPL Egenkapital- instrumenter til FVOCI Finansielle forpliktelser til amortisert kost Ikke- finansielle eiendeler og forpliktelser Sum 1) 2024 Linje i resultatregnskapet Driftsinntekter 1 014 (531) - - - - - 483 Råvarer og energikostnader (196) - - - - - - (196) Finansinntekter - - - (60) - - - (60) Finanskostnader (57) - - - - - - (57) Valutaeffekter 2 309 - - - - - - 2 309 Gevinst/tap i Øvrige resultatelementer Regnskapsført i Øvrige resultatelementer (før skatt) 403 403 Reklassifisert til resultat fra Annen egenkapital ikke resultatført (før skatt) 2023 Linje i resultatregnskapet Driftsinntekter (566) (723) - - - - - (1 289) Råvarer og energikostnader 236 - - - - - - 236 Finansinntekter 55 - - (93) - - - (38) Finanskostnader (13) - - - - - - (13) Valutaeffekter 2 203 - - - - - - 2 203 Gevinst/tap i Øvrige resultatelementer Regnskapsført i Øvrige resultatelementer (før skatt) 135 135 Reklassifisert til resultat fra Annen egenkapital ikke resultatført (før skatt) 1) Beløp angir sum av gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter for hver regnskapslinje i resultatregnskapet. Valutaeffekter, med unntak av valutaderivater, er ikke inkludert ovenfor. Negative tall er gevinst. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Sensitivitetsanalyse I samsvar med IFRS har Hydro valgt å utarbeide informasjon om markedsrisiko og potensiell eksponering for hypotetiske tap knyttet til bruk av finansielle derivater, andre finansielle instrumenter og råvarederivater gjennom sensitivitetsberegninger. Sensitivitetsanalysen i tabellen nedenfor viser hypotetiske gevinster/tap i virkelige verdier som resultat av en 10 prosents økning i kurser eller priser, uten endringer i porteføljene som eksisterte i Hydros videreførte virksomhet per 31. desember 2024 og 31. desember 2023. Virkningene som vises nedenfor er i hovedsak også representative for en 10 prosents reduksjon i priser eller kurser, med motsatt fortegn. Kun effekter som vil bli innregnet i resultatregnskapet eller i egenkapitalen som et resultat av endringer i kurser eller priser er inkludert. Alle endringer er før skatt. Gevinst (tap) fra 10 prosent økning i Valutakurser Råvarepriser Beløp i millioner kroner Virkelig verdi per 31. desember 1) USD EUR Andre Aluminium Andre Renter Annet 2024 Finansielle derivater 2) (3 713) (510) (2 123) - - - 101 - Andre finansielle instrumenter 3) (5 752) (939) (359) 136 - - 7 38 Råvarederivater 4) (2 015) (24) (187) - (3 619) 152 10 - Finansielle instrumenter til FVOCI 5) (473) (1 342) - 1 - - 25 5 2023 Finansielle derivater 2) (2 015) (305) (1 924) - - - 85 - Andre finansielle instrumenter 3) (2 288) (224) (389) 149 - - 7 36 Råvarederivater 4) (877) (37) (156) 19 (2 556) 115 11 3 Finansielle instrumenter til FVOCI 5) 1 902 (895) - 1 - - 2 65 1) Endringer i virkelig verdi grunnet prisendringer er beregnet basert på prisingsformler for visse derivater, Black-Scholes/Turnbull-Wakerman modeller for opsjoner og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer for andre finansielle instrumenter og derivater. Diskonteringsrenter egnet for de forskjellige finansielle instrumenter er benyttet. 2) Inkluderer valutaterminkontrakter og innebygde valutaderivater. 3) Inkluderer kontanter og bankinnskudd, investeringer i verdipapirer, banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld og langsiktige lån. Kundefordringer og leverandørgjeld er også inkludert. 4) Inkluderer alle kontrakter med råvarer som underliggende, både finansielle og fysiske kontrakter, herunder LME-kontrakter og kontrakter med NASDAQ Nordic Power, som er regnskapsført til virkelig verdi. 5) Inkluderer instrumenter benyttet i kontantstrømsikring. Sensitivitetsanalysen over representerer kun sensitiviteter for instrumentene som inngikk i porteføljen på balansedato. Relaterte utlignende fysiske posisjoner, kontrakter og forventede transaksjoner er ikke reflektert. Beregningene inkluderer ikke justeringer for potensielle korrelasjoner mellom risikoeksponeringskategoriene, slik som effekten av endringer i valutakurs på råvarepriser. Omtalen ovenfor gjelder Hydros risikostyringsprinsipper, og beregnede effekter i sensitivitetsanalysen er basert på posisjoner per 31. desember. Faktiske resultater kan avvike vesentlig fra antakelsene grunnet utvikling i globale markeder og Hydros posisjoner. Metoder og prinsipper benyttet av Hydro for å analysere risikofaktorer som omtalt over, bør ikke benyttes som antakelser om framtidige hendelser, gevinster eller tap. Under følger en oversikt over finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved målingen. Noen poster måles basert på noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser (nivå 1 informasjon). Andre poster verdsettes på grunnlag av modeller som benytter observerbare priser (nivå 2 informasjon), mens noen poster verdsettes utfra skjønnsmessige vurderinger som bare i begrenset eller ingen grad benytter markedsdata (nivå 3 informasjon). Bilaterale kontrakter med referanser til observerbare priser er ansett å være nivå 2 informasjon. Nivået i dette virkelig verdi-hierarkiet vurderes ut fra det laveste nivået for informasjon som kan ha en betydelig påvirkning på målingen Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Beløp i millioner kroner 2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler Råvarederivater 713 177 306 231 1 247 346 561 339 Valutaderivater 1 - 1 - 48 - 48 - Derivater utpekt som sikringsinstrumenter - - - - 935 - 935 - Finansielle eiendeler til FVTPL 1 974 398 737 839 1 178 370 733 74 Finansielle eiendeler til FVOCI 773 - - 773 955 - - 955 Annet 159 - 159 - 169 - 169 - Sum 3 621 574 1 204 1 843 4 532 717 2 447 1 368 Gjeld Råvarederivater (2 729) (368) (1 523) (837) (2 124) (488) (812) (824) Valutaderivater (3 873) - (3 873) - (2 232) - (2 232) - Andre finansielle forpliktelser (1 035) - - (1 035) (1 879) - - (1 879) Derivater utpekt som sikringsinstrumenter (1 246) - (1 246) - (2) - (2) - Sum (8 884) (368) (6 643) (1 873) (6 237) (488) (3 046) (2 703) Gevinst eller tap knyttet til nivå 3 råvarederivater inngår i Råvarer og energikostnader i resultatregnskapet. Endring i verdi av innebygde derivater er presentert som gevinst eller tap i perioden. Endringer i virkelig verdi for sikringsinstrumenter inngår i Øvrige resultatelementer. Mottatt utbytte for egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader inngår i Finansinntekter. Eksponering mot nivå 3 råvarederivater er redusert og sensitivitetene knyttet til disse råvarederivatene er uvesentlige per 31. desember 2024. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 8.3 Derivater og sikringsbokføring Prinsipper for klassifisering av innebygde derivater Innebygde derivater klassifiseres ut fra den underliggende i kontraktsklausulene som representerer separerbare innebygde derivater i tabellen under. Der det er flere innebygde derivater i den samme vertskontrakten, gjøres disse derivatene opp netto, og de presenteres derfor samlet med et nettobeløp i balansen. Endringer i virkelig verdi på råvarekontrakter er inkludert i driftsinntekter eller råvarer og energikostnader ut fra klassifisering av instrumentets underliggende risiko for innebygde derivater, og formålet med instrumentet for frittstående derivater. Valutaderivater, både frittstående og innebygde derivater, klassifiseres som finanskostnad. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av innebygde derivater Noen kontrakter for fysisk levering av varer inneholder prislinker som påvirker kontantstrømmer på en annen måte enn det den underliggende råvare eller annet produkt i kontrakten skulle tilsi. Slike innebygde derivater som ikke har nær sammenheng med produktet i vertskontrakten blir regnskapsmessig skilt ut og bokført til virkelig verdi. Hvilke prislinker som har nær sammenheng med vertskontrakten er en skjønnsmessig vurdering basert på vanlige prisingsmekanismer og markedsutvikling over tid. Hydro har skilt ut valuta- og aluminiumlinker fra ulike kontrakter, hovedsakelig energikontrakter. Råvarederivater Følgende råvarederivater, inkludert innebygde derivater, var balanseført til virkelig verdi per 31. desember 2024 og 2023. Sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring inngår ikke. Hydros risikostyring, herunder bruk av derivater, omtales i note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring . Markedsverdien for derivater i tabellen nedenfor inkluderer tradisjonelle derivater som futures, forwards og bytteavtaler, markedsverdi på fysiske kontrakter regnskapsført til virkelig verdi, og innebygde derivater. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Eiendeler Elektrisitetskontrakter 394 425 Aluminium futures, forwards og opsjoner 309 756 Andre 11 66 Sum 714 1 247 Gjeld Elektrisitetskontrakter (725) (699) Aluminium futures, forwards og opsjoner (1 925) (1 165) Andre (79) (260) Sum (2 729) (2 124) Sikringsbokføring – kontantstrømsikring Hydro har i et begrenset omfang regnskapsført risikostyringsprogrammer som kontantstrømsikring. Gevinster og tap på sikringsderivatene regnskapsføres i Øvrige resultatelementer og inngår i Annen egenkapital ikke resultatført som sikring. Effektene blir reklassifisert til driftsinntekter eller kostnader når det tilhørende sikrede salget eller forbruket resultatføres. Hydro har videreført sikringsprogramme t for valuta knyttet til Alunorte og Albras i Brasil, for å sikre valutakursen mellom brasilianske real og US-dollar. Per 31. desember 2024 har selskapene solgt 1.040 millioner US-dollar for 2025-202 6 til en gjennomsnittskurs på 5,52 brasilianske real mot US-dollar. Ingen resultatført ineffektivitet ble identifisert og innregnet i 2024 eller 2023. Tabellen nedenfor viser aggregerte tall for Hydros kontantstrømsikringer for 2024 og 2023. Beløp i millioner kroner 2025 2024 2023 Forventet reklassifisert til resultat i løpet av året (millioner kroner) (555) 826 264 Reklassifisert til resultat fra annen egenkapital ikke resultatført (millioner kroner) 1) 531 723 1) Avviker fra forventet reklassifisering grunnet endringer i markedspriser gjennom året. Negative tall er tap. Sikringsinstrumenter balanseført til virkelig verdi utgjorde en forpliktelse på 1,247 millioner kroner per 31. desember 2024 og en eiendel på 934 millioner kroner per 31. desember 2023. Hydro gjennomfører valutahandel for å redusere valutaeksponeringen på råvareposisjonene. Effekten fra slik risikostyring inngår i Finanskostnader. For etter skatt-bevegelser i Hydros egenkapital knyttet til kontantstrømsikring, se note 7.6 Egenkapital . Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Markedsverdi på finansielle og råvarebaserte derivater Markedsverdi av derivater som valuta -forwards og bytteavtaler er basert på oppgitte markedspriser. Markedsverdi av aluminium- og elektrisitets -futures/forwards og opsjoner er basert på oppgitte priser fra henholdsvis London Metal Exchange og NASDAQ Nordic Power/EEX (European Energy Exchange). Markedsverdi av andre ikke børsnoterte råvareinstrumenter er basert på noterte markedspriser, estimater fra meglere og andre egnede verdsettelsesteknikker. Der langsiktige kontrakter for levering av råvarer blir regnskapsført til virkelig verdi i henhold til kravene i IFRS 9 blir markedsverdien beregnet basert på noterte markedspriser, og forutsetninger om prisbaner eller marginer når markedspriser ikke er tilgjengelig. Der volumer, leveringsprofil eller andre elementer er usikkert eller betinget av variabler utenfor partenes kontroll benyttes ledelsens beste estimat for utfallet og mulig utfallsrom for slike variabler i verdsettelsen. Hydro hensyntar kredittrisiko i verdsettelsen av posisjoner når det er nødvendig. For ytterligere informasjon om virkelig verdi, se note 1.2 Måling av virkelig verdi . Se note 8.2 Finansielle instrumenter for en spesifikasjon av grupperingen av derivatposisjoner i henhold til et virkelig verdi-hierarki. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 9 Nærstående parter og godtgjørelse Note 9.1 Nærstående parter Per 31. desember 2024 eide den norske stat 34, 8 prosent av utestående aksjer (2023: 34,8 prosent) i Hydro gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg eide Folketrygdfondet 1) , som forvalter Statens pensjonsfond Norge, 7,0 prosent av utestående aksjer (2023: 6,3 prosent). Det er ingen spesielle stemmerettsregler knyttet til aksjer som eies av den norske stat. Hydro mener at den norske stats eierskap i Hydro representerer betydelig innflytelse, og at staten derfor er en nærstående part. Hydros tilbakekjøpsprogram, vedtatt på den ekstraordinære generalforsamlingen i september 2023 hadde som forutsetning for tilbakekjøp og senere sletting av aksjer at programmet ikke skulle endre departementets eierandel på 34,26 prosent av utstedte aksjer. Innløsning av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet ble gjennomført til samme priser og betingelser som for tilbakekjøp via Oslo Børs. Tilbakekjøpsprogrammet vedtatt på den ordinære generalforsamlingen i mai 2024 har også som forutsetning for tilbakekjøp og senere sletting av aksjer at programmet ikke endrer departementets eierandel på 34,26 prosent av utstedte aksjer. Innløsning av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet vil bli gjennomført til samme priser og betingelser som for tilbakekjøp via Oslo Børs. Den norske stat har eierinteresser i et betydelig antall selskaper. Eierskapet i 69 selskaper forvaltes av departementene og omfattes av offentlig informasjon om statens eierskap fra Nærings - og fiskeridepartementet 2) . Vi har ikke vurdert hvilke av disse selskapene staten kontrollerer. Hydro gjør forretningstransaksjoner med flere av disse selskapene, herunder kjøp av elektrisk kraft fra Statkraft og kjøp av banktjenester fra DNB. Generelt gjennomføres transaksjoner uavhengig av statens mulige kontroll med foretakene. En vesentlig del av Hydros pensjonsordninger administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Alle ansatte som leder og driver pensjonskassen er ansatt i Norsk Hydro ASA. Lønn og andre ytelser til disse personene refunderes av pensjonskassen månedlig, og utgjorde 12 millioner kroner i både 2024 og 2023. I tillegg benytter pensjonskassen lokaler i Hydros hovedkontor. Kontorkostnader, inkludert oppvarming og administrative tjenester, er belastet med 1 million kroner i både 2024 og 2023. Pensjonskassen yter tjenester til Hydro for administrasjon av driftspensjoner med 6 millioner kroner i 2024 og 5 millioner kroner i 2023. Pensjonskassen eier enkelte kontor lokaler som leies av Hydro. Gjeldende leieavtale ble inngått i 2015 som en delvis videreføring av leieavtalen fra 2006, og priset basert på observerte markedspriser for tilsvarende lokaler på avtaletidspunktet i 2006. Hydro har betalt leie på 94 millioner kroner og 86 millioner kroner for 2024 og 2023. Gjeldende leieperiode utløper i februar 2027. Hydro og Hydros pensjonskasse har i 2023 inngått en ny kontrakt som omfatter lokaler i det samme kontorkomplekset for en tiårsperiode fra 2026 med oppsjoner på to ytterligere femårs-perioder. Hydro har også solgt elektrisitet til pensjonskassen for å dekke operative behov i de samme kontorlokalene for et samlet beløp på 5 millioner kroner i 2024 og 8 millioner kroner i 2023. Per 31. desember 202 4 utgjorde Hydros fordringer på Norsk Hydros Pensjonskasse 2 millioner kroner og Hydros gjeld til Norsk Hydros Pensjonskasse 34 millioner kroner, i sin helhet betalt tidlig i 2025. Hydros vesentlige investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper; og transaksjoner med disse, framgår av note 3.1 Investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper . Hydros forhold til partnere i felleskontrollert virksomhet er normalt begrenset til felles virksomhet innenfor et begrenset område. Hydro vurderer partnerne i slike avtaler som konkurrenter i andre forretningstransaksjoner, og ser ikke på disse som nærstående parter. Selskaper som er tilknyttede foretak eller felleskontrollerte foretak av Hydros felleskontrollerte foretak Hydro Rein anses også som nærstående parter av Hydro. Hydro har transaksjoner med noen av disse foretakene. Dette gjelder hovedsakelig kjøp av elektrisk kraft etter langsiktige kraftkontrakter. De fleste kontraktene er priset til fast pris med inflasjonsjustering. Kjøp i henhold til disse kontraktene vil starte i 2025 for vindprosjektet Stor-Skälsjön i Nord-Sverige og sol- og vindprosjekter i Brasil. I 2024 er noen kraftvolumer kjøpt på spot-betingelser til gjeldende markedspriser i de aktuelle markedene. Hydro Rein leverte også konstruksjonstjenester til Stor- Skälsjön prosjektet for 101 millioner kroner i perioden før Hydro solgte den kontrollerende eierinteressen i Hydro Rein i juni 2024. 1) Aksjeeierskap som rapportert fra Verdipapirhandelsentralen (VPS) per 31. desember 2024 og 2023. En aksjeeiers registrerte beholdning kan variere som følge av utlån av aksjer. 2) I henhold til informasjon på www.regjeringen.no , Eierskap. Noen av styremedlemmene eller deres nære familiemedlemmer har styreverv eller lederposisjoner i andre foretak. I tillegg har noen av medlemmene i Hydros konsernledelse eller deres nære familiemedlemmer styreverv i andre foretak. Hydro har transaksjoner med noen av disse foretakene, men er ikke kjent med transaksjoner hvor slike forhold har påvirket transaksjonen. Enkelte nære familiemedlemmer av Hydros ledelse er ansatt i stillinger i Hydro som ikke inngår i selskapets ledelse. Transaksjoner med nærstående parter er gjennomført til armlengdes betingelser. Godtgjørelse til ledende ansatte framgår av tabellen nedenfor. Medlemmer av Hydros konsernledelse og styre i 2024 og 2023 og deres individuelle godtgjørelse rapporteres i Norsk Hydro ASA Report on executive remuneration 2024 . Beløp i tusen kroner 2024 2023 Lønn utbetalt 52 754 52 484 Andre kortsiktige ytelser 18 803 18 226 Pensjon 13 540 9 650 Langtidsinsentiv 10 350 13 692 Totalt konsernledelsen 95 447 94 052 Honorar styret 7 370 6 780 Sum 102 817 100 832 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 9.2 Godtgjørelse til ansatte Regnskapsprinsipper for godtgjørelse til ansatte Aksjebasert godtgjørelse Hydro regnskapsfører aksjebasert godtgjørelse i samsvar med IFRS 2 Aksjebasert betaling. Aksjebasert godtgjørelse måles til virkelig verdi, og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Aksjeordninger kostnadsføres inkludert arbeidsgiveravgift. Alle endringer i virkelig verdi av forpliktelsen resultatføres i perioden. Lønn Kortsiktig godtgjørelse til ansatte som lønn, arbeidsgiveravgift, betalt ferie og årlige bonusavtaler kostnadsføres i den perioden den ansatte yter sine tjenester til Hydro gjennom arbeid. Ansattes aksjespareordning Hydro har etablert en subsidiert aksjespareordning for ansatte i Norge. Aksjespareordningen er knyttet til hvorvidt aksjekursen (justert for utbytte) øker med minst 12 prosent eller ikke i løpet av måleperioden. Ansatte som kommer inn under ordningen tilbys å kjøpe aksjer med en rabatt på 50 prosent for en verdi på 15.000 kroner eller 30.000 kroner, avhengig av oppnådd aksjonæravkastning. Detaljer knyttet til aksjespareordningen er vist i tabellen nedenfor. Periode for prestasjonsmåling 2024 2023 2022 Prestasjonsmål nådd <12% <12% ≥12% Ansattes tilbudte rabatt, kroner 7 500 7 500 15 000 Lønnskostnad relatert til ansattes aksjespareordning 2024 2023 Aksjepris ved tildeling, kroner 71,14 81,94 Antall aksjer utstedt per ansatt 265 388 Sum antall aksjer utstedt til ansatte 898 615 1 277 684 Lønnskostnad relatert til ordningen, i tusen kroner 38 551 55 349 Lønn og lønnsavhengige kostnader Gjennomsnittlig antall ansatte i Hydro var 32.257 i 2024 og 32.580 i 2023. Ved utgangen av 2024 hadde Hydro 32.031 ansatte, sammenlignet med 32.724 ansatte ved utgangen av 2023. Ansatte i felleskontrollert drift inngår ikke. Spesifikasjon av lønn og lønnsavhengige kostnader, inkludert andel fra felleskontrollert drift, fremgår nedenfor. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Lønn 20 899 20 254 Arbeidsgiveravgift 3 101 3 065 Andre ytelser 1 782 1 483 Pensjonskostnader (note 9.3) 1 164 1 130 Sum 26 946 25 931 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 9.3 Pensjon Regnskapsprinsipper for pensjon Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte. Kostnadene med å tilby pensjon i en ytelsesordning beregnes for hver ordning som nåverdien av påløpte ytelser (projected unit credit- metoden). Effekt av endringer i ytelsesordninger resultatføres umiddelbart. Rentekomponenten i periodens kostnad inngår i Finanskostnader. Gevinster og tap ved ny måling inngår i Øvrige resultatelementer. Tilskudd til innskuddsordninger kostnadsføres når de påløper. Flerforetaks ytelsesordning der tilgjengelig informasjon ikke er tilstrekkelig til å regnskapsføre ordningen som ytelsesordning, regnskapsføres som om den var innskuddsordning. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av pensjon Måling av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse for ytelsesordninger krever en rekke forutsetninger og estimater som kan ha betydelig effekt på innregnede beløp, herunder diskonteringsrenter, dødelighet, og framtidige reguleringer av pensjonsytelser og lønnsnivå Pensjon i Hydro Hydro tilbyr pensjonsordninger til en betydelig andel av de ansatte. Pensjonsordninger og ytelsesnivå varierer mellom selskaper og land. I de senere årene har det vært et skifte fra tradisjonelle sluttlønnsbaserte ytelsesordninger til innskudds- og innskuddsbaserte ordninger. Mange ytelsesordninger har blitt lukket for nye medlemmer, og i enkelte ytelsesordninger er større grupper ansatte overført til innskuddsbaserte ordninger. Det er likevel et synkende antall ansatte som fortsetter å opptjene rettigheter i ytelsesbaserte ordninger. Pensjonskostnad 2024 2023 Beløp i millioner kroner Norge Andre Sum Norge Andre Sum Ytelsesordninger 68 64 132 71 66 137 Innskuddsordninger 285 509 794 257 488 745 Flerforetaksordninger 64 - 64 60 - 60 Førtidspensjoner og øvrige 39 44 83 52 53 105 Arbeidsgiveravgift 63 28 91 52 30 82 Pensjonskostnad 519 645 1 164 493 637 1 130 Rentekostnader (-inntekter) (100) 114 14 (110) 101 (9) Estimatavvik i øvrige resultatelementer (1 484) 143 (1 341) 528 461 989 Netto beregnet pensjonsforpliktelse 2024 2023 Beløp i millioner kroner Norge Andre Sum Norge Andre Sum Beregnet pensjonsforpliktelse største ordninger (12 130) (6 526) (18 657) (12 706) (6 309) (19 016) Pensjonsmidler 17 075 3 649 20 724 16 078 3 556 19 634 Refusjonsrettigheter 261 - 261 280 - 280 Forpliktelse andre ordninger (54) (695) (749) (53) (714) (767) Arbeidsgiveravgift (666) (24) (690) (680) (10) (689) Netto pensjonseiendel (- forpliktelse) 4 485 (3 596) 889 2 919 (3 478) (558) Forskuddsbetalt pensjon 9 867 248 10 115 8 416 248 8 664 Påløpte pensjonsforpliktelser (5 382) (3 844) (9 226) (5 497) (3 725) (9 222) Netto balanseført 4 485 (3 596) 889 2 919 (3 478) (558) Andre ordninger inkluderer noen mindre pensjonsordninger i ulike land og selskaper. Ordningene kan være både fonderte og ufonderte. Ingen av ordningene er vesentlige, verken enkeltvis eller samlet. Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (DBO) 2024 2023 Beløp i millioner kroner Norge Andre Sum Norge Andre Sum Pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse (12 706) (6 309) (19 016) (11 556) (5 814) (17 370) Årets pensjonsopptjening (63) (30) (93) (70) (35) (105) Rentekostnad (408) (265) (673) (359) (269) (627) Aktuarmessig gevinst (tap) demografiske forutsetninger - 7 7 - 78 78 Aktuarmessig gevinst (tap) økonomiske forutsetninger 454 205 659 (817) (146) (963) Erfaringsavvik (112) (72) (184) (558) (133) (691) Pensjonsutbetalinger 737 423 1 160 704 432 1 136 Førtidspensjoner (33) - (33) (77) - (77) Reklassifisert til Eiendeler holdt for salg - - - 26 - 26 Omregningsdifferanser - (484) (484) - (422) (422) Beregnet pensjonsforpliktelse ved utgangen av året (12 130) (6 526) (18 657) (12 706) (6 309) (19 016) Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Endring i pensjonsmidler 2024 2023 Beløp i millioner kroner Norge Andre Sum Norge Andre Sum Pensjonsmidler til markedsverdi ved årets begynnelse 16 078 3 556 19 634 15 142 3 497 18 639 Renteinntekt 521 177 698 479 194 673 Avkastning utover renteinntekt 1 127 (277) 850 897 (265) 632 Tilskudd fra selskapet 74 37 111 23 71 94 Midler utbetalt til selskapet (250) - (250) - - - Pensjonsutbetalinger (475) (215) (690) (463) (222) (685) Omregningsdifferanser - 372 372 - 281 281 Pensjonsmidler til markedsverdi ved utgangen av året 17 075 3 649 20 724 16 078 3 556 19 634 Analyse av beregnet pensjonsforpliktelse 2024 2023 Beløp i millioner kroner Norge Andre Sum Norge Andre Sum Aktive medlemmer (1 710) (852) (2 562) (1 977) (780) (2 757) Medlemmer med hvilende rettigheter (875) (1 532) (2 407) (898) (1 472) (2 370) Pensjonister (9 546) (4 142) (13 688) (9 831) (4 058) (13 889) Beregnet pensjonsforpliktelse (12 130) (6 526) (18 657) (12 706) (6 309) (19 016) Veid gjennomsnittlig varighet (år) 10,6 11,3 Utbetalinger til innskuddsordninger og fonderte ytelsesordninger, pensjonsutbetalinger fra ufonderte pensjonsordninger samt tilhørende arbeidsgiveravgift utgjør om lag 1.700 millioner kroner for 2024 og om lag 1.550 millioner kroner for 2023. Kontantutbetalingene forventes å øke langs samme trendmønster i 2025. Midler utbetalt til selskapet i form av utbytte fra Norsk Hydros Pensjonskasse til Norsk Hydro ASA på 250 millioner kroner reduserte netto utbetalinger til om lag 1.450 millioner kroner for 2024. De største pensjonsordningene tilbys i Norge og er beskrevet nærmere nedenfor. Norge Hydro har lukket de største ytelsesbaserte ordningene, og flertallet av de ansatte er nå dekket av innskuddsbaserte pensjonsordninger. Ytelsesordningene er både fonderte og ufonderte. Den største fonderte ordningen administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Ytelser fra Hydros pensjonsordninger supplerer ytelser fra Folketrygden. Hydro er tilknyttet LO-NHO ordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Ordningen gir en livslang tilleggspensjon for de fleste ansatte. Ordningen finansieres ved premie fra bedriftene som deltar og bidrag fra staten. Pensjonsordningen er en ytelsesordning med begrenset fondering og hvor pensjonsmidlene ikke kontoføres per selskap. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon fra administrator av ordningen til at medlemsbedriftene kan beregne sin proporsjonale andel av ordningen og regnskapsføre den som en ytelsesordning. Hydro regnskapsfører derfor ordningen som en innskuddsordning. Premien inngår i flerforetaksordninger. Vesentlige aktuarmessige forutsetninger for norske ytelsesordninger inkluderer: Pensjon- forpliktelse Pensjons- kostnad Pensjons- forpliktelse Pensjons- kostnad Forutsetninger 2024 2024 2023 2023 Diskonteringsrente 3,90 % 3,30 % 3,30 % 3,20 % Forventet pensjonsregulering 2,75% 2,50% 2,50% 1,75% Dødelighetsgrunnlag K2013 K2013 K2013 K2013 Diskonteringsrenten er beregnet ut fra renter på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt i Norge. Siden markedet for obligasjoner med fortrinnsrett har utviklet seg både i størrelse og likviditet vurderer vi dette markedet som tilstrekkelig dypt til å være et referansemarked når vi fastsetter diskonteringsrenten for Hydros pensjonsforpliktelser i Norge. Sensitivitetsanalysene vist nedenfor er beregnet for de største norske ordningene og illustrerer virkningen av å endre en av forutsetningene uten å endre de andre. Eventuell korrelasjon mellom forutsetningene er ikke hensyntatt. Sensitivitet redusert (økt) pensjonsforpliktelse ved årsslutt Beløp i millioner kroner, unntatt prosent 2024 2024 Økt diskonteringsrente 0,5% poeng 5,1% 617 Økt pensjonsregulering 0,5% poeng (5,4%) (652) Ett år lengre levetid (4,6%) (553) Fordeling av pensjonsmidler investert gjennom Norsk Hydros Pensjonskasse ved utgangen av 202 4 og 2023 var som følger: Beløp i millioner kroner, unntatt prosent 2024 2024 2023 2023 Kontanter og kontantekvivalenter 2,8% 467 3,6% 565 Egenkapitalinstrumenter Norge 16,9% 2 861 18,5% 2 941 Egenkapitalinstrumenter andre land 23,5% 3 976 21,5% 3 412 Gjeldsinstrumenter 24,9% 4 201 25,1% 3 985 Investeringsfond 14,5% 2 441 14,1% 2 241 Fast eiendom 17,4% 2 939 17,2% 2 731 Sum 100,0% 16 886 100,0% 15 875 Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Fast eiendom er forretningseiendommer i Oslo-området. En del av eiendommene er leid av Hydro og benyttes i virksomheten. Investeringsfond er hovedsakelig private equity fond som investerer i unoterte selskaper innenfor ulike bransjer i Europa, USA og Asia, og i infrastrukturfond som investerer i Europa (EØS, Sveits og Storbritannia). Egenkapitalinstrumenter er investeringer i børsnoterte selskaper i Norge og globalt som eies gjennom fond. Gjeldsinstrumenter er hovedsakelig obligasjoner med løpetid inntil 10 år og med "investment grade" kredittrating. Andre Andre omfatter Hydros pensjonsytelser utenfor Norge. De fleste berørte ansatte dekkes av innskuddsordninger. Ytelsesordninger knytter seg i stor grad til Tyskland, Storbritannia og USA. I Tyskland er Hydros hovedordninger ufonderte, mens de større ytelsesordningene i Storbritannia og USA er finansiert og administrert via uavhengige stiftelser. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Seksjon 10 – Øvrig informasjon Note 10.1 Inntektsskatt Regnskapsprinsipper for inntektsskatt Betalbar skatt beregnes ut fra skattbart resultat for året, som ikke omfatter inntekter og kostnader som periodiseres til andre perioder skattemessig enn regnskapsmessig. I tillegg er enkelte inntekter og kostnader ikke del av skattegrunnlaget. Hydros avsetning for betalbar skatt er beregnet med skattesatser som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Beregning av utsatt skatt er basert på gjeldsmetoden i henhold til IAS 12 Inntektsskatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel klassifiseres som henholdsvis anleggsmiddel og langsiktig forpliktelse, og beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser. For elementer som regnskapsføres som eiendeler og forpliktelser ved førstegangs innregning, som for eksempel fjerningsforpliktelser eller leieavtaler, vurderes midlertidige forskjeller knyttet til eiendelen og tilhørende forpliktelse i sammenheng. Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres derfor knyttet til endringer i midlertidige forskjeller for slike elementer. Utsatt skatt knyttet til urealisert internfortjeneste periodiseres med kjøpers skattesats. Det vurderes ved hver balansedato om utsatt skattefordel kan utnyttes, og beløp som det er sannsynlig at kan utnyttes balanseføres. Utsatt skatt i resultatregnskapet representerer endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel i balansen gjennom året, med unntak av endringer i utsatt skatt som inngår i Øvrige resultatelementer, eller oppstår som følge av kjøp eller salg av virksomhet. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er i hovedsak vedtatt. Usikre skatteposisjoner regnskapsføres basert på ledelsens forventninger om utfallet. Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar skatt mot skattefordeler innenfor samme skattesystem og konsernet forventer å gjennomføre nettooppgjør. Det avsettes ikke for utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datterselskaper når tidspunktet for reversering av den midlertidige forskjellen kontrolleres av Hydro, og reversering ikke forventes i overskuelig framtid. Dette er tilfelle for majoriteten av Hydros datterselskaper. Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av inntektsskatt Hydro er involvert i et betydelig antall skattesaker knyttet til forskjellige typer av skatt og avgift. Hydros omfattende internasjonale virksomhet eksponerer oss for flere skatteregimer og hvordan de samvirker. Vi ser at skattemyndigheter utfordrer overføringspriser mellom selskaper og land i økende grad. Selv om Hydro for tiden ikke har vesentlige skattesaker knyttet til overføringspriser gjør den lange verdikjeden med et stort antall interne transaksjoner og forretningsvirksomhet som omfatter flere skatteregimer at Hydro er eksponert for slike saker. Dette gjelder både for gjennomførte og framtidige transaksjoner. Verdsettelse av utsatt skattefordel avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes skattbar inntekt i framtiden, herunder planlagte transaksjoner og om det er hensiktsmessige skatteplanleggingsmodeller tilgjengelig. Alle disse forholdene er usikre. Økonomiske forhold kan endres og medføre at konklusjonen endres i framtidige perioder. Skattemyndigheter i de forskjellige land kan utfordre Hydros beregning av betalbar skatt i tidligere perioder. Slike prosesser kan medføre endringer i tidligere perioders betalbare skatt, og dermed påvirke skattekostnaden i den perioden endringer gjennomføres, i tillegg til renter og bøter. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Beløp i millioner kroner 2024 2023 Resultat før skatt 8 862 6 546 Betalbar skattekostnad 4 771 4 790 Utsatt skattekostnad (-inntekt) (948) (1 048) Årets skattekostnad (-inntekt) 3 822 3 742 Utsatt skattekostnad (-inntekt) Beløp i millioner kroner 2024 2023 Endring i midlertidige forskjeller (1 612) (1 011) Endring i utsatt skattefordel av fremførbare underskudd (404) (968) Effekt av skattesatsendringer - (40) Netto endring i ikke balanseført utsatt skattefordel 603 912 Utsatt skatteeffekt ført mot Øvrige resultatelementer 466 59 Utsatt skattekostnad (-inntekt) (948) (1 048) Avstemming av skattekostnad mot norsk nominell skattesats Beløp i millioner kroner 2024 2023 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 1) 1 950 1 440 Særskatt kraftverk 2) 1 289 1 514 Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 120 (98) Skattesatsforskjeller i utlandet 3) 237 (336) Ikke balanseført utsatt skattefordel og utløpt fremførbart underskudd 3) 597 615 Skatteffekt av nedskrivninger goodwill - 479 Justeringer vedrørende tidligere år 4) (248) (4) Andre skatteeffekter (122) 130 Skattekostnad (-inntekt) 3 822 3 742 1) Norsk nominell skattesats er 22 prosent. Tabellen er basert på denne skattesatsen. 2) Inntekt fra kraftverk i Norge beskattes med en særskatt som beregnes som en prosentsats av skattbar inntekt med visse justeringer. Den effektive skattesatsen er 45 prosent. Denne særskatten kommer i tillegg til normal selskapsbeskatning. 3) Utsatt skattefordel for tap i noen datterselskaper, hovedsakelig i Brasil, Spania og Tyskland, innregnes ikke i sin helhet. Ikke innregnet utsatt skattefordel har i 2024 økt i disse landene. I 2023 ble den ikke-innregnede delen økt i Brasil, men redusert i Spania og Tyskland. Et beløp tilsvarende 22 prosent av tapet inngår i linjen Ikke balanseført utsatt skattefordel, mens forskjellen mellom enhetens skattesats og 22 prosent inngår i linjen Skattesatsforskjeller i utlandet. 4) Justering vedrørende tidligere år inneholder i 2024, inntektsføring av forventede tilbakebetalinger i forbindelse med tidligere års skattesaker på 108 millioner kroner i Spania og 48 millioner kroner i Polen. Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler og utsatt skatt Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse Beløp i millioner kroner 2024 2024 2023 2023 Varelagervurdering 1 272 (338) 566 (284) Periodiserte kostnader 2 056 (215) 2 381 (194) Driftsmidler 10 250 (13 903) 9 695 (13 874) Immaterielle eiendeler 838 (1 628) 1 054 (1 903) Pensjoner 1 592 (2 171) 1 638 (1 963) Derivater 1 898 (215) 971 (689) Øvrige 1 714 (3 458) 1 682 (2 834) Fremførbare underskudd 7 492 7 571 Sum 27 112 (21 929) 25 558 (21 741) Herav ikke balanseført utsatt skattefordel (5 711) (5 479) Brutto utsatt skattefordel (utsatt skatteforpliktelse) 21 401 (21 929) 20 079 (21 741) Netto utsatt skattefordel (utsatt skatteforpliktelse) (528) (1 662) Avstemming mot balansen Utsatt skattefordel 4 233 3 055 Utsatt skatteforpliktelse 4 761 4 717 Netto utsatt skattefordel (utsatt skatteforpliktelse) (528) (1 662) Balanseføring av netto utsatt skattefordel er basert på forventning om skattepliktig inntekt i fremtiden. Ved utgangen av 2024 hadde Hydro skattemessig fremførbare underskudd på 24.296 millioner kroner, hovedsakelig i Brasil, Spania, Australia og Tyskland . 23.008 millioner kroner av underskuddene er uten tidsbegrensing. Det meste av de fremførbare underskuddene med utløpstidspunkt utløper etter 2029. Det er balanseført utsatt skattefordel for omlag 30 prosent av de fremførbare underskuddene. Total balanseført skattefordel er 4.233 millioner kroner, hovedsakelig i Brasil, Norge, Tyskland, Polen og Spania. Balanseføring av skattefordelene er basert på individuelle vurderinger av forventet utnyttelse for det skattepliktige selskapet eller skattegruppen. For virksomheten i Brasil er det ingen skattekonsoliderings- muligheter, og heller ikke mulig å overføre skattepliktig over - eller underskudd, hvilket påvirker mulighetene for å utnytte fremførbare underskudd. Lovregulering om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (Pillar Two income tax) er vedtatt eller i hovedsak vedtatt i flere land der Hydro har virksomhet. Bestemmelsene har effekt for Hydro fra 1. januar 2024. Hydro har vurdert potensiell effekt av slik suppleringsskatt. Vurderingen av mulig fremtidig suppleringsskatt er gjennomført ut fra siste skatterapportering og land-for- land-rapportering til skattemyndighetene, i tillegg til Hydros konsernregnskap. Vår vurdering er at effektiv skattesats slik den beregnes etter suppleringsskatt -reglene i de fleste land er over 15 prosent. Det er et begrenset antall land der begrensningen i overgangsreglene ikke gjelder, og der skattesatsen er nær 15 prosent. Hydro har estimert og kostnadsført 24 millioner kroner for forventet suppleringsskatt i disse landene i 2024, som er inkludert i linjen andre skatteeffekter i avstemmingen av skattekostnaden. IFRS har et pliktig unntak for innregning av utsatt skatt og tilhørende opplysninger etter IAS 12 for Base Erosion and Profit Shifting (BEBS) Pillar Two model rules. Hydro anvender dette unntaket. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 10.2 Forskning og utvikling Regnskapsprinsipper for forskning og utvikling Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Utgifter til utvikling balanseføres som immaterielle eiendeler til kost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 Immaterielle eiendeler er oppfylt, herunder sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler og at anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Se note 2.2 Immaterielle eiendeler for videre informasjon. Forskning og utvikling i 2024 og 2023 Hydro utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter gjennom forskningssentr e i forretningsområdene. Kostnadsførte forsknings- og utviklingsutgifter utgjorde 980 millioner kroner i 2024 og 786 millioner kroner i 2023. Storparten av kostnadsførte forsknings- og utviklingsutgifter knytter seg til interne forsknings - og applikasjonsutviklings-organisasjoner, mens øvrige kostnader består av aktiviteter utført av eksterne institusjoner. Offentlig støtte som er mottatt på grunnlag av disse prosjektene er inntektsført som andre inntekter, og er ikke trukket fra i beløpene nevnt ovenfor. Hydro utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter for å oppfylle sine strategiske ambisjoner, herunder å oppnå bærekraftsambisjonene. Hydro har forpliktet seg til å oppnå netto nullutslipp i form av scope 1 og 2 innen 2050 og forventer å ha iverksatt initiativer for å redusere egne karbonutslipp med 30 prosent innen 2030. For å oppnå dette må ny teknologi som muliggjør produkter og prosesser med netto nullutslipp utvikles. Forsknings- og utviklingsaktiviteter for å oppnå dette er igangsatt, og omfatter aktiviteter i forskjellige deler av Hydros verdikjede. Aluminiumoksid Bauksittrester er restmateriale fra raffineringsprosessen av bauksitt til alumina ved Alunorte -raffineriet. Hydro og Senai Institute of Innovation in Mineral technologies (ISI-TM) har videreført partnerskap et for å utvikle metoder og prosesser for gjenbruk av bauksittrester, herunder industriell anvendelse og utvinning av andre mineraler fra restene, samt muligheter for å benytte restene som jordforbedringsmidler for lokalt jordbruk. Produksjon av primæraluminium Hydro arbeider med flere muligheter for å utvikle teknologi for nær nullutslipp aluminium. For å sikre verdien av eksisterende primæraluminiumsanlegg, utvikler Hydro løsninger for karbonfangst og -lagring som kan tilpasses eksisterende anlegg. Hydro planlegger å teste den mest lovende teknologien i pilotanlegg, inkludert pilotanlegg i industriell skala innen 2030. I tillegg har Hydro og Rio Tinto avtalt å samarbeide om å utvikle karbonfangst-teknologi for elektrolyseprosessen. Begge vil også videreføre egne initiativ for dekarbonisering. En annen teknologi som er hensiktsmessig for nye aluminiumsanlegg er Hydros egen HalZero teknologi. Denne teknologien omdanner aluminiumoksid til aluminiumklorid før elektrolysen, i en prosess hvor klor og karbon holdes i en lukket sirkel, noe som medfører en prosess helt uten karbonutslipp. I løpet av noen år har Hydro arbeidet med en løsning i laboratorie format. I slutten av 2023 ble bygging av et HalZero testanlegg besluttet, noe som tar prosjektet fra testing i laboratorieformat til småskala industriell testing, med første metall planlagt i 2025. Resirkulering av aluminium Resirkulering av 100 prosent brukt (post-consumer) skrap ved å benytte nullutslipp energikilder, som grønt hydrogen, er den raskeste veien til å produsere netto null aluminium. I 2024 besluttet Hydro å videreføre prosjektet med en tre-års pilot for grønt hydrogen ved resirkuleringsanlegget ved Hydro Høyanger. I piloten vil Hydro delvis erstatte naturgass i én av ovnene for omsmelt, og utvikle løsninger og teknologi med et globalt potensial. Hydro har patentert sorteringsteknologi for aluminium, og arbeider jevnlig med forbedringer og videreutvikling av teknologien og prosessene, herunder sorteringsteknologi for brukt metallskrap. Hydro arbeider mot å ta ibruk teknologi uten karbonutslipp for støp eriene i resirkulerings- og primæranleggene for å oppnå netto nullutslipp, inkludert bygging av en pilot for å teste grønt hydrogen i en av ovnene for omsmelting. I tillegg vil Hydro teste plasma-teknologi, som vil muliggjøre elektrifisering og dekarbonisering av prosessen for omsmelting i støperiene, ved bruk av samme fornybare kraft som driver Hydros smelteverk. Extrusion Hydro Extrusions har utviklingsprosjekt i tett samarbeid med kundene hvor det benyttes vitenskapelig material- og modelleringskompetanse for tilbudte løsninger. Mange prosjekter har som mål å forbedre utforming og bruk av produktene, redusere karbonavtrykket, i utvalgte markeder som bil- og byggeindustrien, og fornybar energi . Teknologien og produksjonsprosessene forbedres også jevnlig gjennom utviklingsprosjekter som involverer forsknings- og utviklingssenter, sammen med produksjonsanleggene. Note 10.3 Informasjon om kontantstrømoppstillingen Kontante inn- og utbetalinger inkludert i kontantstrøm fra driften Beløp i millioner kroner 2024 2023 Betalte skatter 4 719 7 177 Betalte renter 2 661 1 959 Mottatte renter 1 542 1 267 Investeringer uten kontantstrømeffekt knyttet til fjerningsutgifter utgjør negative 327 millioner kroner i 2024, sammenlignet med positive 727 millioner kroner i 2023. Investeringer uten kontantstrømeffekt knyttet til leieavtaler utgjør 1.123 millioner kroner i 2024 og 2.457 millioner kroner i 2023. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 10.4 Revisjonshonorar KPMG er konsernrevisor for Norsk Hydro ASA. Tabellen nedenfor viser honorarer til de valgte revisorene for 2024 og 2023. Rapporterte tall for alle kategorier tilsvarer årets kostnadsførte honorarer. Beløp i millioner kroner Revisjons- honorar 1) Revisjons- relaterte tjenester 2 ) Øvrige tjenester Skatte- messige tjenester Sum 2024 Norge 14 4 - - 18 Utenfor Norge 48 1 - 4 53 Sum 62 6 - 4 72 2023 Norge 14 3 3 - 20 Utenfor Norge 42 1 1 3 47 Sum 56 3 4 3 67 1) Revisjonshonorar på 62 millioner kroner (2023: 56 millioner kroner) reflekterer revisjonshonorar til KPMG på 57 millioner kroner (2023: 50 millioner kroner). 2) Honorar for revisjonsrelaterte tjenester på 6 millioner kroner i 2024 var honorar til KPMG inkludert attestasjon relatert til Hydro’s bærekraftsrapportering som tidligere lå under Øvrige tjenester. Note 10.5 Endringer i regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder Endringer i regnskapsprinsipper Hydro har ikke implementert noen nye regnskapsstandarder eller av andre grunner gjort endringer i regnskapsprinsipper i 2024. Nye regnskapsstandarder IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap I FRS 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. IFRS 18 gjelder for rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. IFRS 18 introduserer nye krav for presentasjon av linjer og delsummer i resultatregnskap, og følger en struktur med fem kategorier som er drift, investering, finansiering, skatt og avhendet virksomhet. Selv om innregning og måling av inntekter og kostnader i resultatregnekspet ikke vil endres, vil ny, pliktig presentasjon av regnskapslinjer medføre endringer i delsummer i forhold til den strukturen som nå presenteres. Delsummen Resultat før finansposter og skatt vil ikke bli presentert som en delsum i resultatregnskapet etter IFRS 18. Den pliktige delsummen Driftsresultat vil bli presentert. Denne delsummen vil inneholde visse valutagevinster og -tap som ikke er knyttet til finansiering av konsernet, mens andel resultat i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden vil bli presentert i Investeringskategorien . IFRS 18 inneholder i tillegg mer veiledning for hvordan innformasjon aggregeres i finansregnskapet, relevant både for hovedoppstillingene og for noter. Standarden krever også at delsummen driftsresultat er startpunktet for beregning av kontantstrømmer fra drift i en kontantstrømoppstilling etter den indirekte metoden. Videre fastsettes pliktig klassifisering av mottatte renter og utbytte som investeringsaktiviteter og klassifisering av betalte renter som finansieringsaktiviteter. IFRS 18 inneholder også definisjon av, og opplysningskrav for ledelsesdefinerte resultatmål (Management- defined Performance Measures, MPM-er), et sett av finansielle måltall som er delvis overlappende med alternative resultatmål (APMs) som nå opplyses om og avstemmes utenfor finansregnskapet. Hydro har startet prosessen med å vurdere hvordan IFRS 18 vil påvirke rapporteringen, med vekt på struktur for resultatregnskap og kontantstrøm. Dette omfatter hvordan informasjon klassifiseres og grupperes i resultatregnskapet. I forbindelse med implementeringen av IFRS 18 vil Hydro også vurdere visse andre prinsipper for presentasjon av finansiell informasjon, herunder om presentasjon av offentlige tilskudd, som nå presenteres brutto i Andre inntekter . Hydro vurderer også hvilke MPM -er som skal presenteres i framtiden, og hvordan de skal defineres. Endringer i IFRS 9 Finansielle instrumenter for naturavhengige elektrisitetskontrakter IFRS 9 ble endret i desember 2024, og introduserer endret regulering av regnskapsføring for elektrisitetskontrakter inngått og fortsatt holdt, med formål om eget bruk, når kontraktene overfører volumrisiko fra selger til kjøper. Endringen gjelder regnskapsperioder som starter 1. januar 2026 eller senere. Hydro har startet vurderingen av hvordan endringene vil påvirke regnskapsføring av kraftkontrakter. Vår foreløpige vurderinger er at få av Hydros eksisterende kraftkontrakter vil bli påvirket av endringen. Endringen kan imidlertid medføre endringer i regnskapsføringen av framtidige kraftkontrakter siden det vil være mindre sannsynlig at en portefølje av kontrakter for kjøp av kraft som inneholder slike kontrakter vil bli regnskapsført til virkelig verdi etter endringen i IFRS 9. Ingen av de øvrige regnskapsstandardene eller endringene i regnskapsstandarder som er utgitt, men enda ikke effektive forventes å ha betydelig påvirkning på Hydros finansielle rapportering. Videre forventes ingen av de nylig utgitte agendabeslutningene fra fortolkningsorganet IFRS Interpretations Committee å medføre behov for endringer av betydning i Hydros regnskapsprinsipper eller praktisering av disse. Innhold Konsernregnskap 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Årsregnskap Norsk Hydro ASA Årsregnskap 209 Resultatregnskap 209 Utvidet resultatregnskap 210 Balanse 211 Kontantstrømoppstilling 212 Noter til årsregnskap 213 Note 1 Regnskapsprinsipper 213 Note 2 Pensjoner 214 Note 3 Godtgjørelse til konsernledelsen og lønn og lønnsavhengige kostnader 215 Note 4 Varige driftsmidler og immaterielle eiendelser 215 Note 5 Finansinntekter og -kostnader 215 Note 6 Inntektsskatt 216 Note 7 Eierinteresser i datterselskaper 216 Note 8 Informasjon om nærstående parter 218 Note 9 Spesifikasjon av balanseposter 218 Note 10 Finansielle instrumenter 218 Note 11 Garantier 218 Note 12 Langsiktige lån 219 Note 13 Antall aksjer, aksjeeiere og egenkapitalavstemming 219 Note 14 Driftsinntekter 219 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Årsregnskap Norsk Hydro ASA Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Noter 2024 2023 Driftsinntekter 14 89 165 Sum driftsinntekter 89 165 Lønn og lønnsavhengige kostnader 2, 3 824 739 Avskrivninger 4 93 89 Andre driftskostnader 8 2 100 1 934 Kostnader viderefakturert til datterselskaper 8 (2 022) (1 913) Sum driftskostnader 996 849 Driftsresultat (907) (684) Finansinntekter, netto 5 13 781 15 898 Resultat før skatt 12 874 15 214 Inntektsskatt 6 (83) (150) Årets resultat 12 792 15 064 Anvendelse Avsatt til utbytte 4 448 5 030 Annen egenkapital 8 344 10 034 Sum disponeringer 12 792 15 064 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Utvidet resultatregnskap Beløp i millioner kroner Noter 2024 2023 Årets resultat 12 792 15 064 Øvrige resultatelementer Øvrige resultatelementer som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet Estimatavvik pensjoner, netto etter skatt 2 649 (6) Øvrige resultatelementer 649 (6) Totalresultat 13 13 441 15 058 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Balanse Beløp i millioner kroner, 31. desember Noter 2024 2023 Eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4 641 518 Aksjer i datterselskaper 7 57 052 57 052 Fordringer på datterselskaper 8, 10 15 250 15 360 Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 2, 9 7 347 6 636 Finansielle anleggsmidler 79 648 79 049 Fordringer på datterselskaper 8 11 431 7 592 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 299 252 Andre finansielle investeringer - 500 Kontanter og bankinnskudd 9 448 19 340 Omløpsmidler 21 178 27 684 Sum eiendeler 101 468 107 250 Beløp i millioner kroner, 31. desember Noter 2024 2023 Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Aksjekapital 13 2 206 2 241 Egne aksjer 13 (35) (32) Overkurs 13 28 987 28 987 Annen innskutt egenkapital 13 332 295 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 13 25 229 18 187 Egne aksjer 13 (1 632) (1 349) Egenkapital 13 55 087 48 330 Avsetning for forpliktelser 2, 9 4 261 3 909 Langsiktig lån 12 11 363 16 879 Gjeld til datterselskaper 10 - 4 Annen langsiktig gjeld 11 363 16 883 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 5 991 1 066 Avsatt utbytte 4 448 5 030 Gjeld til datterselskaper 8, 10 19 265 31 046 Annen kortsiktig gjeld 1 054 987 Kortsiktig gjeld 30 757 38 129 Sum egenkapital og gjeld 101 468 107 250 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Kontantstrømoppstilling Beløp i millioner kroner 2024 2023 Årets resultat 12 792 15 064 Avskrivninger 93 89 Valutatap, netto 136 1 176 Endringer i fordringer og forpliktelser, og øvrige poster 1 037 (2 243) Netto kontantstrøm tilført fra driften 14 058 14 086 Kjøp av kortsiktige investeringer (2 500) (500) Salg av kortsiktige investeringer 3 000 750 Netto kjøp av andre investeringer (150) (6) Netto kontantstrøm tilført fra investeringsaktiviteter 350 244 Betalt utbytte (5 015) (11 501) Tilbakekjøp av aksjer (2 272) (2 157) Utstedelse av aksjer 31 49 Andre finansieringsaktiviteter, netto (17 717) (2 956) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (24 973) (16 565) Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd 673 (195) Netto endring i kontanter og bankinnskudd (9 892) (2 430) Kontanter og bankinnskudd 1. januar 19 340 21 770 Kontanter og bankinnskudd 31. desember 9 448 19 340 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for Norsk Hydro ASA er utarbeidet i henhold til regnskapsloven og forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (forenklet IFRS). Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Endelig utfall kan avvike fra estimatene. Renter benyttet i forbindelse med nåverdiberegninger er avrundet til nærmeste 10 basispunkter for pensjonsforpliktelser, til nærmeste 25 basispunkter for andre ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser. Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen som følge av avrundinger. Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er regnskapsført etter kostmetoden. Mottatt konsernbidrag er inkludert i utbytte fra datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper regnskapsføres i det året utbyttet foreslås av datterselskapet i den utstrekning Norsk Hydro ASA kan kontrollere utdelingsbeslutningen gjennom sitt eierskap. Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall. Dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres nedskrivningen. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Norsk Hydro ASA regnskapsfører pensjonsordninger etter IAS 19 Ytelser til ansatte. Se note 9.3 Pensjoner til konsernregnskapet for beskrivelse av regnskapsprinsipper. Utenlandsk valuta Selskapets funksjonelle valuta er norske kroner. Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn norske kroner er resultatført som Finansinntekter, netto. Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Verdipapirer Verdipapirer klassifisert som omløpsmidler omfatter bankinnskudd og alle andre plasseringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse, samt børsnoterte verdipapirer som eies for handelsformål og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres sammen med annen avkastning og vises under Finansinntekter, netto. Avkastning på investeringer resultatføres når den er opptjent. Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger. Anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall i henhold til IAS 36 Verdifall på eiendeler. Nedskrivning gjennomføres dersom balanseført verdi overstiger det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi for eiendelen eller gruppen av eiendeler. Eiendelen skrives ned med den beregnede forskjellen. Dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres nedskrivningen. Leieavtaler Leide eiendeler regnskapsføres som bruksrettseiendel i samsvar med IFRS 16 Leieavtaler. Kontraktsmessige faste leiebetalinger regnskapsføres som leieforpliktelse. Ved måling av leieavtaler inkluderes faste leiebetalinger for leieforlengelser der Norsk Hydro ASA har en forlengelsesopsjon som det er rimelig sikkert at vil bli benyttet. Som en praktisk forenkling skilles ikke tjenestekomponenter som inngår i leieavtaler ut. Avtaler som omfatter eiendeler med lav verdi, hovedsakelig eiendeler som PC-er, kontorutstyr og lignende, balanseføres ikke. Bruksrettseiendeler inngår i Varige driftsmidler, og leieforpliktelser inngår i Langsiktige lån. Se note 2.6 Leievataler til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet i henhold til IAS 38 Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid, og testes for nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. Derivater Terminkontrakter og opsjoner for kjøp og salg av valuta og renter balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten Finansinntekter, netto. Norsk Hydro ASA benytter muligheten i forskriften til ikke å regnskapsføre innebygde derivater og kontrakter som vanligvis regnskapsføres som derivater fordi de omfatter produkter som lett kan omgjøres til kontanter og som ikke er til eget bruk til virkelig verdi, når slike kontrakter er med et datterselskap. Slike kontraktsbetingelser skilles derfor ikke fra vertskontrakten. Lån og annen finansiell gjeld Lån og annen finansiell gjeld inkluderer utstedt obligasjonsgjeld, banklån og lignende forpliktelser. Lån måles til amortisert kost. Avsetninger Avsetninger for forpliktelser regnskapsføres når Norsk Hydro ASA har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at selskapet må gjøre opp forpliktelsen. Det gjøres avsetning dersom forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig pålitelighet, inkludert vurdering av risiko og usikkerhet. Avsetningen måles som nåverdien av estimerte kontantstrømmer som vil være nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen. Usikre utfall måles som forventningsverdien av rimelig sannsynlige utfall. Betingede forpliktelser og garantier Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen. Betingede forpliktelser regnskapsføres når det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli betalbar og beløpet kan beregnes. Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Aksjebasert godtgjørelse Norsk Hydro ASA benytter IFRS 2 Aksjebasert betaling. Se note 9.2 Godtgjørelse til ansatte til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Risikostyring For informasjon om finansiell markedsrisiko for Norsk Hydro ASA, se note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring i noter til konsernregnskapet. Skatt Utsatt skatt er beregnet etter IAS 12 Inntektsskatt. Ifølge IAS 12 beregnes utsatt skatt/utsatt skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Utsatt skatt på estimatavvik for pensjonsforpliktelser regnskapsføres i utvidet resultat. Skatteeffekten av egenkapitaltransaksjoner, med unntak for utdelinger, behandles som en del av egenkapitaltransaksjonen og påvirker ikke skattekostnaden. Årets resultateffekt fremkommer som andre endringer i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er vedtatt. Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern ble vedtatt i januar 2024. Loven innfører Pillar 2 regler som krever at Norsk Hydro ASA betaler suppleringsskatt i Norge dersom datterselskaper betaler mindre enn minimumsskatten som er definert i OECD/G20-rammeverket for Base Erosion and Profit Shifting (BEBS). Lovgivningen vil gjelde fra 1. januar 2024. Hydro forventer ingen eller begrensede skattebetalinger som følge av denne lovgivningen. IFRS har et nylig innført pliktig unntak for innregning av utsatt skatt og tilhørende opplysninger etter IAS 12 for BEPS-reglene. Hydro anvender dette unntaket. Note 2 Pensjoner De fleste ansatte i Norsk Hydro ASA dekkes av en innskuddspensjonsordning. Norsk Hydro ASA har lukket de største ytelsesordningene. Ytelsesordningene er fondert for rettigheter opptjent på lønn opp til 12G, der G er Folketrygdens grunnbeløp, og ufondert for rettigheter ut over 12G og for ytelser som følger av tidligpensjonering. Pensjonsordningene oppfyller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjonsordning. Norsk Hydro ASA er tilknyttet LO-NHO ordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Ordningen gir en livslang tilleggspensjon for de fleste ansatte. Ordningen finansieres ved premie fra bedriftene som deltar og bidrag fra staten. Pensjonsordningen er en ytelsesordning med begrenset fondering og hvor pensjonsmidlene ikke kontoføres per selskap. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon fra ordningsadministrator til at medlemsbedriftene kan beregne sin proporsjonale andel av ordningen og regnskapsføre den som en ytelsesordning. Hydro regnskapsfører derfor ordningen som en innskuddsordning. Premien inngår i flerforetaksordninger. Pensjonskostnad Beløp i millioner kroner 2024 2023 Ytelsesordninger 20 18 Innskuddsordninger 43 38 Flerforetaksordninger 7 6 Førtidspensjoner og øvrige - (2) Arbeidsgiveravgift 9 7 Pensjonskostnad 79 68 Rentekostnader (-inntekter) (126) (118) Estimatavvik i øvrige resultatelementer (832) 10 Netto beregnet pensjonsforpliktelse Beløp i millioner kroner 2024 2023 Beregnet pensjonsforpliktelse største ordninger (4 659) (4 899) Pensjonsmidler 9 356 8 753 Refusjonsrettigheter 261 280 Forpliktelse andre ordninger (1) (1) Arbeidsgiveravgift (329) (340) Netto pensjonsmidler 4 628 3 793 Forskuddsbetalt pensjon 7 290 6 547 Påløpte pensjonsforpliktelser (2 662) (2 754) Netto balanseført 4 628 3 793 Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (DBO) Beløp i millioner kroner 2024 2023 Pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse (4 899) (4 676) Årets pensjonsopptjening (18) (17) Rentekostnader (156) (139) Aktuarmessig gevinst (tap) økonomiske forutsetninger 159 (299) Erfaringsavvik (89) (244) Pensjonsutbetalinger 322 318 Førtidspensjon - (3) Frikjøp fra pensjonsforpliktelse 22 162 Beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året (4 659) (4 899) Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Endring i pensjonsmidler Beløp i millioner kroner 2024 2023 Pensjonsmidler ved årets begynnelse 8 753 8 260 Renteinntekt 283 259 Avkastning utover renteinntekt 760 541 Midler utbetalt til selskapet (250) - Pensjonsutbetalinger (183) (184) Frikjøp fra pensjonsforpliktelse (8) (124) Pensjonsmidler til markedsverdi på slutten av året 9 356 8 753 Analyse av nåverdien av beregnet pensjonsforpliktelse Beløp i millioner kroner 2024 2023 Aktive medlemmer (604) (594) Medlemmer med oppsatte rettigheter (474) (495) Pensjonister (3 581) (3 810) Beregnet pensjonsforpliktelse (4 659) (4 899) Pensjons- forpliktelse Pensjons- kostnad Pensjons- forpliktelse Pensjons- kostnad 2024 2024 2023 2023 Forutsetninger Diskonteringsrente 3,90 % 3,30 % 3,30 % 3,20 % Forventet pensjonsregulering 2,75 % 2,50 % 2,50 % 1,75 % Dødelighetsgrunnlag K2013 K2013 K2013 K2013 Se note 9.3 Pensjon i noter til konsernregnskapet for informasjon om sensitivitet. Note 3 Godtgjørelser til konsernledelsen og lønn og lønnsavhengige kostnader Se Norsk Hydro ASA Lederlønnsrapport 2024 for informasjon om konsernledelsens og styrets godtgjørelse. Kostnader for enkelte medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i datterselskaper belastes Norsk Hydro ASA for tjenester som medlem av konsernledelsen. Se konsernregnskapets note 9.2 Godtgjørelse til ansatte for informasjon om ansattes aksjespareordning. I Norsk Hydro ASA var gjennomsnittlig antall ansatte 374 i 202 4 mot 357 personer i 2023. Per 31. desember 2024 og 2023 var antall ansatte henholdsvis 384 og 368 personer. Norsk Hydro ASA har gitt lån til Hydro -ansatte i Norge med 7 millioner kroner per 31. desember 2024, bestående av lån uten sikkerhet knyttet til aksjespareordningen for ansatte. Lønn og lønnsavhengige kostnader er vist i tabellen nedenfor. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Lønn og lønnsavhengige kostnader: Lønn 636 578 Arbeidsgiveravgift 106 93 Andre ytelser 3 - Pensjonskostnader (note 2) 79 68 Sum 824 739 Note 4 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Leieavtaler kostnadsført i perioden utgjør 18 millioner kroner og relaterer seg til kortsiktige leieavtaler, leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller leieavtaler med variable betalinger. Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Sum Beløp i millioner kroner Anskaffelseskost 31. desember 2023 872 162 1 034 Tilgang 201 17 218 Avgang (5) - (5) Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger 31. desember 2024 (504) (102) (606) Balanseført verdi 31. desember 2024 565 77 641 Årets avskrivninger (79) (14) (93) Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av programvare. Note 5 Finansinntekter og -kostnader Beløp i millioner kroner 2024 2023 Utbytte på aksjer i datterselskaper 13 753 17 080 Renter fra konsernselskaper 1 452 1 195 Andre renteinntekter 647 578 Renter til konsernselskaper (1 271) (1 090) Andre rentekostnader (778) (803) Valutagevinst (tap), netto (136) (1 176) Øvrige, netto 114 114 Finansinntekter (-kostnader), netto 13 781 15 898 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 6 Inntektsskatt Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skattefordel (-forpliktelse): Midlertidige forskjeller Skatteeffekt Beløp i millioner kroner 2024 2023 Kortsiktige poster 42 44 Langsiktige fordringer på datterselskaper (589) (468) Pensjoner 1) (1 018) (834) Langsiktig lån 442 337 Andre langsiktige poster (138) (80) Utsatt skattefordel (-forpliktelse) (1 261) (1 001) 1) Inkluderer (183) millioner kroner og 2 millioner kroner i utsatt skatteeffekt ført rett mot egenkapitalen i henholdsvis 2024 og 2023. Negative midlertidige forskjeller og positive midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Avstemming av skattekostnad Beløp i millioner kroner 2024 2023 Ordinært resultat før skatt 12 874 15 214 Forventet innteksskatt etter nominell skattesats 2 832 3 347 Aksjeutbytte (2 784) (3 124) Permanente forskjeller og annet, netto 34 (73) Skattekostnad (-inntekt) 83 150 Inntektsskatt består av Betalbar inntektsskatt 10 46 Endring i utsatt skatt 73 104 Skattekostnad (-inntekt) 83 150 Se note 10.1 Inntektsskatt i konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Betalbar skatt utgjorde 19 millioner kroner per 31. desember 2024 og 64 millioner kroner per 31. desember 2023. I tillegg har Nosk Hydro ASA bokført en skattefordring på 116 millioner kroner per 31. desember 2024 som gjelder et positivt vedtak i forbindelse med en tidligere års skattesak. Beløpet inngår i Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler. Note 7 Eierinteresser i datterselskaper Følgende aksjer i datterselskaper eies direkte av Norsk Hydro ASA: Selskapets navn Land Sted Eierandel til Norsk Hydro ASA (i prosent) Balanseført verdi (millioner kroner) Hydro Aluminium AS Norge Oslo 100 51 293 Hydro Energi AS Norge Oslo 100 5 643 Hydro Aluminium Deutschland GmbH 1) Tyskland Grevenbroich 25 92 Industriforsikring AS Norge Oslo 100 20 Hydro Kapitalforvaltning AS Norge Oslo 100 4 Sum 57 052 1) Selskapet eies 74,96 prosent av Hydro Aluminium AS, og 25,04 prosent av Norsk Hydro ASA. Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor, eier aksjer i andre selskaper. I tillegg til direkte eide datterselskaper som nevnt ovenfor, har Norsk Hydro ASA følgende datterselskaper med vesentlige aktiviteter. Salgskontorer, selskaper som hovedsakelig har funksjon som holdingselskaper, og sovende selskaper i tillegg til selskaper som eier mindre operasjonelle virksomheter inngår ikke i listen nedenfor. En fullstendig liste over datterselskaper finnes i land-for-land-rapporten og på www.hydro.com. Selskapene er angitt etter det forretningsområdet som styrer hoveddelen av selskapets virksomhet. Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Selskapets navn Land Eierandel Hydro Bauxite & Alumina ALUNORTE - Alumina do Norte do Brasil S.A. Brasil 62 % Mineração Paragominas S.A. Brasil 100 % Hydro Aluminium Metal Hydro Aluminium Australia Pty Limited Australia 100 % ALBRAS - Alumínio Brasileiro S.A. Brasil 51 % Sør-Norge Aluminium AS Norge 100 % Slovalco a.s. Slovakia 55 % Hydro Metal Markets Extrusion Services Sarl Frankrike 100 % Hydro Aluminium Gießerei Rackwitz GmbH Tyskland 100 % Alumetal Group Hungary Kft Ungarn 100 % Hydro Aluminium Clervaux S.A. Luxembourg 100 % Alumetal Poland Sp. z o.o Polen 100 % Hydro Aluminium Iberia S.A.U Spania 100 % Hydro Aluminium Deeside Ltd. Storbritannia 100 % Hydro Aluminium Metals USA, LLC USA 100 % Hydro Extrusions Hydro Extrusion Nenzing GmbH Østerrike 100 % Hydro Building Systems Belgium NV Belgia 100 % Hydro Extrusion Lichtervelde NV Belgia 100 % Hydro Extrusion Raeren SA Belgia 100 % Hydro Extrusion Brasil S.A. Brasil 100 % Hydro Extrusion Canada Inc. Canada 100 % Hydro Aluminium Fabrication (Taicang) Co. Ltd Kina 100 % Hydro Precision Tubing (Suzhou) Co. Ltd. Kina 100 % Hydro Extrusion Denmark A/S Danmark 100 % Hydro Precision Tubing Tønder A/S Danmark 100 % Hydro Building Systems France Sarl Frankrike 100 % Hydro Extrusion Albi SAS Frankrike 100 % Hydro Extrusion Lucé/Chateauroux SAS Frankrike 100 % Hydro Extrusion Puget SAS Frankrike 100 % Hydro Building Systems Germany GmbH Tyskland 100 % Hydro Extrusion Deutschland GmbH Tyskland 100 % Hydro Extrusion Offenburg GmbH Tyskland 100 % Hydro Building Systems Extrusion GmbH Tyskland 100 % Hydro Extrusion Lüdenscheid GmbH Tyskland 100 % Hydro Extrusion Hungary Kft Ungarn 100 % Hydro Building Systems Italy S.p.a. Italia 100 % Hydro Extrusion Italy S.r.l. Italia 100 % Hydro Building Systems Atessa S.r.l. Italia 100 % Hydro Extrusion Netherlands B.V. Nederland 100 % Hydro Extrusion Norway AS Norge 100 % Hydro Extrusion Poland Sp. z.o.o Polen 100 % Hydro Aluminium Extrusion Portugal HAEP S.A. Portugal 100 % Hydro Extrusion Slovakia a.s. Slovakia 100 % Hydro Building Systems Spain S.L.U. Spania 100 % Hydro Extrusion Spain S.A.U. Spania 100 % Hydro Extrusion Sweden AB Sverige 100 % Hydro Aluminium UK Ltd. Storbritannia 100 % Hydro Building Systems UK Ltd. Storbritannia 100 % Hydro Extrusion Portland Inc USA 100 % Hydro Extrusion USA LLC USA 100 % Hydro Precision Tubing Monterrey LLC USA 100 % Hydro Precision Tubing USA LLC USA 100 % Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 8 Informasjon om nærstående parter Norsk Hydro ASA har ansatt nøkkelpersoner i ledelsen, herunder majoriteten av konsernledelsen og sentrale staber som administrerer og sikrer kvaliteten i nøkkelprosesser som forretningsplanlegging og resultatoppfølging, finansiell rapportering og betalingstjenester, IT infrastruktur, policy og sikkerhet, HR- prosesser, juridisk rammeverk og styring, og andre konsernprosesser. Utgifter til ansatte og innkjøpte varer og tjenester viderebelastes til datterselskaper i den utstrekning datterselskapene anses å ha nytte av disse prosessene. Belastninger for slike konsernkostnader beregnes ut fra de faktiske utgiftene og anses derfor som dekning av kostnader i motsetning til inntekter fra kontrakter med kunder. Utgifter knyttet til å betjene Hydros aksjonærer belastes ikke til datterselskapene. Samlet viderebelastning for konsernprosesser utgjorde 834 millioner kroner for 202 4 og 1.013 millioner kroner for 2023. Norsk Hydro ASA er også ansvarlig for fellestjenester i Norge som tilbyr tjenester innenfor regnskap, HR og IS/IT-tjenester. Disse tjenestene belastes ut fra bruk, til priser som reflekterer faktiske utgifter til å yte tjenestene i motsetning til avtalte priser og anses derfor som dekning av kostnader i motsetning til inntekter fra kontrakter med kunder. Samlede belastninger for fellestjenester som er beregnet ut fra påløpte kostnader utgjorde 1.189 millioner kroner for 2024 og 899 millioner kroner for 2023. Fordringer knyttet til konsernkostnader og fellestjenester utgjorde 255 millioner kroner per 31. desember 2024 og 118 millioner kroner per 31. desember 202 3. Norsk Hydro ASA eier kraftanlegget på Notodden. Anlegget styres av datterselskapet Hydro Energi AS som kjøper all kraft som produseres i henhold til en langsiktig avtale til fast pris inngått i 2019. Totalt vederlag for salg av kraft var 69 millioner kroner i 2024 og 145 millioner kroner i 2023. Norsk Hydro ASA administrerer konsernkontoordningene for konsernet. I tillegg yter Norsk Hydro ASA lån til datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak til markedsmessige betingelser inkludert en margin som skal dekke administrasjon og risiko. Kort - og langsiktige fordringer på datterselskaper og kortsiktig gjeld til datterselskaper som framgår av balansen er i hovedsak knyttet til dette. I tillegg omfattes enkelte derivater som framgår av note 10 Finansielle instrumenter og fordringer knyttet til interne belastninger. Se note 5 Finansinntekter og -kostnader for informasjon om renter til og fra konsernselskaper. For informasjon om transaksjoner med ansatte og ledelse, se note 3 Godtgjørelser til konsernledelsen, lønn og lønnsavhengige kostnader , og Norsk Hydro ASA Report on executive remuneration 2024 . Se konsernregnskapets note 9.1 Nærstående parter for nærmere beskrivelse av nærstående parter og typen av forhold til disse. Note 11 Garantier viser garantiansvar gitt på vegne av datterselskaper. Godtgjørelse til revisor for ordinær revisjon utgjorde 6 millioner kroner for både 2024 og 2023. Honorar for øvrige tjenester utgjorde 3 millioner kroner i 2024 og 4 millioner kroner i 2023 . Note 9 Spesifikasjon av balanseposter Beløp i millioner kroner 2024 2023 Verdipapirer 10 10 Forskuddsbetalt pensjon 7 290 6 547 Andre anleggsmidler 46 80 Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 7 347 6 636 Påløpte pensjonsforpliktelser 2 662 2 754 Utsatt skatt 1 261 1 001 Andre langsiktige forpliktelser 337 154 Sum forpliktelser 4 261 3 909 Note 10 Finansielle instrumenter Norsk Hydro ASA tilbyr valutaderivater til datterselskaper som benytter slike instrumenter til sin risikostyring. Kontraktene regnskapsføres til beregnet markedsverdi, som fastsettes ved at kontraktenes kontantstrømmer beregnes ut fra valutakurs på balanse dagen, og diskonteres til beregnet nåverdi. Ved utgangen av 2024 og 2023 var verdien av utestående valutaterminkontrakter til datterselskaper som følger: Beløp i millioner kroner 2024 2023 Valuta terminkontrakter, kortsiktige 8 (17) Valuta terminkontrakter, langsiktige - - Sum valuta terminkontrakter 8 (17) Kontraktene representerer eksponering hovedsakelig mot euro og US-dollar. I tillegg er det inngått kontrakter på mindre beløp med eksponering i britiske pund, svenske kroner og danske kroner. De lengste kontraktene utløper i 2025. Note 11 Garantier Som ledd i den løpende drift av selskapet har Norsk Hydro ASA gitt forskjellige former for garantier, kontraktsgarantier, lånegarantier og andre betalingsgarantier. Kommersielle garantier er i sin helhet garantier på vegne av datterselskaper. Beløp i millioner kroner 2024 2023 Kommersielle garantier 3 073 2 464 Sum ikke balanseførte garantier 3 073 2 464 Innhold Årsregnskap Norsk Hydro ASA 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Note 12 Langsiktige lån Beløp i millioner kroner 2024 2023 NOK 7 742 8 739 EUR 9 453 8 989 Sum usikrede lån 17 195 17 728 Leieavtaler 159 217 Utestående lån 17 354 17 944 Fradrag for første års avdrag (5 991) (1 066) Sum langsiktige lån 11 363 16 879 Langsiktige lån per 31. desember 2024 som forfaller etter 2029 utgjorde 1.000 millioner kroner. Se note 7.4 Kort- og langsiktige lån i noter til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. For en beskrivelse av Hydros policy for finansiering og likviditet, se note 7.1 Kapitalstyring i noter til konsernregnskapet. Note 13 Antall aksjer, aksjeeiere og egenkapitalavstemming Norsk Hydro ASAs aksjekapital per 31. desember 2024 var på 2.205.899.566 kroner fordelt på 2.009.015.998 ordinære aksjer pålydende kroner 1,098. Per 31. desember 2024 hadde Norsk Hydro ASA 32.301.390 egne aksjer med en total anskaffelseskost på 1.667 millioner kroner. Se Endringer i egenkapital for konsernet og note 7.6 Egenkapital for ytterligere informasjon. Tabellen viser aksjeeiere som har en prosent eller mer av selskapets totalt 2.009.015.998 utestående aksjer per 31. desember 2024, i henhold til Verdipapirsentralens opplysninger. Navn Antall aksjer Nærings- og Fiskeridepartementet 688 314 558 Folketrygdfondet 139 375 344 State Street Bank and Trust Comp 1) 51 885 896 Citibank, N.A. 1) 50 589 355 State Street Bank and Trust Comp 1) 31 420 555 State Street Bank and Trust Comp 1) 31 306 152 JP Morgan Chase Bank, N.A., London 1) 28 614 519 State Street Bank and Trust Comp 1) 27 533 728 J.P. Morgan SE 1) 23 108 742 JP Morgan Chase Bank, N.A., London 1) 22 547 090 Clearstream Banking S.A. 1) 21 309 528 1) Klientkonti eller lignende. Endringer i egenkapital Beløp i millioner kroner Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital 31. desember 2023 31 492 16 838 48 330 Totalresultat - 13 441 13 441 Avsatt utbytte i 2023 ikke utbetalt i 2024 - 15 15 Avsatt utbytte - (4 448) (4 448) Egne aksjer 1) (2) (2 249) (2 251) 31. desember 2024 31 490 23 597 55 087 1) For detaljer om bevegelser i egne aksjer, se Endringer i egenkapital for konsernet samt note 7.6 Egenkapital Note 14 Driftsinntekter Driftsinntekter i Norsk Hydro ASA omfatter inntekter ved salg av varer og tjenester til datterselskaper, hovedsakelig salg av energi produsert ved morselskapets kraftverk til datterselskapet Hydro Energi AS. I tillegg inngår tilskudd til forsknings- og utviklingsaktiviteter. Innhold Erklæring fra styret og konsernsjefen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Erklæring fra styret og konsernsjefen i Norsk Hydro ASA Norsk Hydro ASA (morselskapet ) hadde et resultat etter skatt på NOK 12 792 millioner i 2024 sammenliknet med 15 064 millioner i 202 3. Hydros styre foreslår å utbetale et utbytte på 2,25 kroner per aksje for 2024, til godkjenning av generalforsamlingen 9. mai 2025. Forslaget til utbytte reflekterer selskapets langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer et forutsigbart utbytte. Hydros utbyttepolitikk gir uttrykk for vår ambisjon om å øke avkastningen til aksjonærene over forretningssyklusen. Utbyttepolitikken er å utbetale minst 50 prosent av justert resultat etter skatt over forretningssyklusen, med 1,25 kroner per aksje som minimumsnivå. I henhold til regnskapslovens paragra f 2-2 (8), bekrefter styret at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Oslo, 13. februar 2025 Rune Bjerke Styreleder Kristin F. Kragseth Nestleder Margunn Sundve Styremedlem Arve Baade Styremedlem Marianne Wiinholt Styremedlem Torleif Sand Styremedlem Espen Gundersen Styremedlem Peter Kukielski Styremedlem Bjørn Petter Moxnes Styremedlem Phillip Graham New Styremedlem Jane Toogood Styremedlem Eivind Kallevik Konsernsjef Innhold Erklæring fra styret og konsernsjefen 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg De delene av Hydros integrerte årsrapport for 2024 som er oppgitt i listen under utgjør styrets årsberetning Lovreferanse Innhold Referanse til kapitler Side Regnskapsloven Rskl. 2-2 (1) Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer. Brev til interessenter Om Hydro Vår virksomhet 5-7 11-12 11-30 Rskl. 2-2 (2), (3), (4) Oversikt over utviklingen og resultatet av selskapets virksomhet og stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor, herunder informasjon om forsknings- og utviklingsaktiviteter. Våre resultater Risikostyring Klimaendringer 31-37 48-65 78-86 Rskl. 2-2 (5) En redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere selskapets framtidige utvikling, inkludert om resultatet for året er i samsvar med tidligere angitte resultatmål og forventet utvikling og begrunne eventuelle avvik. Brev til interessenter Strategisk retning mot 2030 Våre resultater 5-7 19-20 31-37 Rskl. 2-2 (6) Opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Håndtering av usikkerhet Økonomiske eksponeringer Risikostyring 26 37 48-65 Rskl. 2-2 (7) Opplysninger om sentrale immaterielle ressurser, og hvilken måte foretakets forretningsmodell grunleggende er avhegngige av slike ressurser, og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskapning for virksomheten. Brev til interessenter Strategisk retning mot 2030 Bærekraft 5-7 19-20 71-142 Rskl. 2-2 (8) Informasjon om forutsetningen om fortsatt drift. Erklæring fra styret og konsernsjefen 220 Rskl. 2-2 (9) Forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Resultatregnskap Norsk Hydro ASA 208 Rskl. 2-2 (10) Opplysninger om arbeidsmiljøet, en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet og særskilt om skader, ulykker og sykefravær. Egne arbeidstakere 117-124 Rskl. 2-2 (11) Opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dets innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. Vår virksomhet Risikostyring Bærekraft 11-30 48-65 71-142 Rskl. 2-2 (12) Opplysninger om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og konsernsjefen for deres mulige ansvar overfor selskapet og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse – seksjon 9 274 Rskl. 2-2 (13) Aksjonærinformasjon: En beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Ikke aktuelt - Rskl. 2-2 (13) Aksjonærinformasjon: En beskrivelsce av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansatteaksjeordninger når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen. Ikke aktuelt - Rskl. 2-2 (13) Aksjonærinformasjon: Avtaler mellom aksjonærer selskapet er kjent med, som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer. Ikke aktuelt - Rskl. 2-2 (13) Aksjonærinformasjon: Vesentlige avtaler selskapet er part i, hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsesbud samt en redegjørelse for vilkårene. Ikke aktuelt - Rskl. 2-9 Redegjørelse om foretaksstyring. Eierstyring og selskapsledelse Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse 39-69 271-276 CSRD Redegjørelse om samfunnsansvar. Bærekraft 71-142 Rskl. 2-10 Rapportering om betalinger til myndigheter mv. (land -for-land-rapportering) . Land-for-land-rapportering 261-270 Likestilling- og diskrimineringsloven § 26a Redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling, likelønn og mangfold og hva selskapet gjør for å oppfylle kravene. Egne arbeidstakere 117-124 Allmennaksjeloven § 6-16 a og b Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Lederlønnsrapport (Report on executive remuneration) Hydro.com Britisk og australsk lovgivning om moderne slaveri (UK Modern Slavery Act 2015 Australia Modern Slavery Act 2018) Åpenhetsloven (Norwegian Transparency Act 2021) informasjon om tiltak som er tatt for å sikre at moderne slaveri ikke finner sted i Hydros virksomhet eller leverandørkjede. Bærekraft Egne arbeidstakere Arbeidstakere i verdikjeden Berørte lokalsamfunn 117-124 125-130 131-136 Vedlegg 228 Alternative resultatmål 233 Tilleggsnoter til bærekraftsrapporten 261 Land-for-land rapportering 271 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse (NUES) 277 Opplysninger i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven 279 Produksjonskapasitet og -volum 282 FNs bærekraftsmålindeks 284 Forutsetninger i veikart for lønnsomhet i Hydro 2030 Innhold Alternative resultatmål 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Alternative resultatmål Alternative resultatmål, det vil si finansielle måltall som ikke er definert eller angitt i relevant regelverk for rapportering av historisk finansiell informasjon, benyttes av Hydro for å kunne gi supplerende informasjon ved å ekskludere poster som, etter Hydros vurdering, ikke gir en god indikasjon på periodisk driftsresultat eller kontantstrøm, eller bør vurderes i en annen sammenheng enn klassifisering etter sin art. Finansielle alternative resultatmål er ment å gi bedre sammenlignbarhet av resultater og kontantstrømmer fra periode til periode, og det er Hydros erfaring at disse ofte blir brukt av analytikere, investorer og andre aktører. Hydro benytter disse resultatmålene internt i arbeidet med resultatforbedringer ved å sette langsiktige finansielle mål og som grunnlag for prestasjonsbasert lønn. Hydros alternative resultatmål er justerte IFRS begreper som er definert, beregnet og benyttet på en konsekvent og transparent måte over tid og, der det er relevant, på tvers av forretningsområdene og i konsernet totalt. Operasjonelle mål som, men ikke begrenset til, volumer, pris per tonn, produksjonskostnader og forbedringsprogrammer er ikke definert som finansielle alternative resultatmål i Hydro. For å gi en bedre forståelse av selskapets underliggende økonomiske resultater for den aktuelle perioden, fokuserer Hydro på underliggende EBITDA i beskrivelsen av periodiske underliggende finansielle og operasjonelle resultater og likviditet for forretningsområdene og for konsernet totalt, mens effekter ekskludert fra underliggende EBITDA, EBIT og periodiske resultater omtales særskilt. Finansielle alternative resultatmål må ikke anses som en erstatning for rapporterte resultater i henhold til IFRS. Alternative resultatmål er underlagt Hydros etablerte interne kontrollrutiner. Hydro's finansielle alternative resultatmål EBIT : Resultat før finansposter og skatt. Justert EBIT : EBIT +/- poster ekskludert fra justert EBIT som beskrevet nedenfor. EBITDA: EBIT + avskrivninger og nedskrivninger, justert for investeringstilskudd. Justert EBITDA : EBITDA +/- poster ekskludert fra justert EBITDA som beskrevet nedenfor. Justert resultat fra videreført virksomhet: Resultat fra videreført virksomhet +/- poster ekskludert fra justert resultat som beskrevet nedenfor. Justert resultat per aksje fra videreført virksomhet: Justert resultat fra videreført virksomhet henført til Hydros aksjonærer delt på vektet gjennomsnitt av utestående ordinære aksjer (jfr. note 7.6 til konsernregnskapet). Investeringer: Tilgang til bygninger, maskiner, inventar og lignende (investeringer), langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, langsiktige utlån og investeringer i selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Netto gjeld: Kort- og langsiktig rentebærende gjeld justert for Hydros likviditetsposisjoner Justert netto gjeld: Netto gjeld justert for likviditet som anses utilgjengelig for betjening av gjeld, pensjonsforpliktelser og andre gjeldslignende forpliktelser. Justert netto gjeld på justert EBITDA: Justert netto gjeld/justert EBITDA. (Justert) RoaCE (avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital) er definert som (justert) resultat etter skatt for de foregående 12 måneder delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital for de fire siste kvartalene. (Justert) Resultat etter skatt er definert som (justert) Resultat før finansposter og skatt minus Justert skattekostnad. Siden RoaCE representerer avkastningen til aksjonærer og obligasjonseiere før betaling av utbytte og renter, ekskluderer justert skattekostnad skatteeffekter av poster rapportert som Finansinntekter (kostnader) og skatteeffekt av elementer ekskludert fra underliggende resultat. Sysselsatt kapital er definert som Egenkapital, inkludert ikke-kontrollernde eierinteresser pluss langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld minus Kontanter og kontantekvivalenter og Kortsiktige investeringer. Kontanteffektive investeringer: Kjøp av bygninger, maskiner, inventar og utstyr pluss Kjøp av andre langsiktige investeringer, justert for elementer som ikke anses å ha kontanteffekt. Kontanteffekt fra endring i driftskapital: Endring i Fordringer pluss/minus endringer i Varebeholdninger pluss/minus endringer i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld som rapportert i kontantstrømoppstillingen. Fri kontantstrøm: Netto kontantstrøm tilført fra driften minus Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter, justert for Kjøp av kortsiktige investeringer , Salg av kortsiktige investeringer og netto kontantstrøm fra kort- og langsiktige sikkerhetsstillelser. Justeringer til EBIT, EBITDA, resultat og resultat per aksje Hydro har definert to kategorier av poster som justeres for i resultater i alle forretningsområder, i deleide selskaper og på konsernnivå. En kategori er midlertidige effekter som er definert som urealiserte endringer i markedsverdi av visse derivater. Ved realisering inngår totaleffekten av endringer i markedsverdi siden anskaffelsestidspunktet i justert EBITDA og justert EBIT. Endringer i markedsverdi av handelsporteføljene er inkludert i justerte resultater. Den andre kategorien omfatter vesentlige poster som ikke er direkte knyttet til periodens virksomhet, som større rasjonaliserings- og nedstengingskostnader, større nedskrivninger på bygninger, maskiner, inventar og lignende, effekter av salg av virksomhet og driftsmidler, samt andre vesentlige poster av spesiell karakter, og realiserte resultater av valutaderivater som er benyttet for risikostyring. Vesentlighet er definert som poster med en verdi over 20 millioner kroner. Alle poster som justerer resultater reflekterer en reversering av transaksjoner bokført i inneværende periode, unntatt valutaderivater. Deleide selskaper har implementert tilsvarende justeringer. Urealiserte derivateffekter på LME-relaterte kontrakter inkluderer urealiserte gevinster og tap på kontrakter verdsatt til markedsverdi som brukes til operasjonell sikring av forventede fremtidige kjøps- og salgstransaksjoner, både fast -pris kontrakter med kunder og leverandører og transaksjoner der prisen enda ikke er fastsatt. Inkluderer også eliminering av endringer i virkelig verdi av visse interne fysiske aluminiumkontrakter. Urealiserte derivateffekter på kraft - og råvarekontrakter inkluderer urealisert gevinst og tap på innebygde derivater i råvare- og kraftkontrakter til bruk i Hydros egen produksjon og på fysiske og finansielle kraftkontrakter brukt til styring av prisrisiko og volumendringer. Urealiserte verdiendringer for kraftkontrakter som er inngått i en forretningsmodell med formål om både å styre hydrologisk risiko i egen produksjon av vannkraft, variasjoner i kraftbehov i nye forretningsaktiviteter i Hydro, og å bidra til utbygging av nye prosjekter for produksjon av fornybar energi justeres også for. Justeringen omfatter også eliminering av endringer i virkelig verdi av innebygde derivater i visse interne kraftkontrakter. Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader inkluderer kostnader knyttet til større prosjekter og som anses å ikke reflektere periodens resultat i de enkelte anlegg eller virksomhet. Slike kostnader inkluderer sluttvederlag, demontering og riving av installasjoner og bygninger, oppryddings aktiviteter som overstiger juridiske forpliktelser etc. Kostnader knyttet til regelmessige og kontinuerlige forbedringstiltak inngår i de underliggende resultatene. Vesentlige bidrag til lokalsamfunn i Brasil gjelder avsetninger for TAC- og TC-avtalene som ble inngått med myndighetene i Parà og Ministèrio Pùblico i 2018, senere justeringer av estimerte kostnader og visse lignende avtaler . Bidrag gitt som del av Hydros sosiale programmer i områder der vi har virksomet, herunder store enkeltdonasjoner som annonseres og avsettes for samlet, anses som nært tilknyttet driften, og inngår derfor i justerte resultater. Andre effekter inkluderer forsikringsoppgjør som dekker skade på eiendeler, forlik, etc. Forsikringsoppgjør som dekker tapt inntekt i samme eller tidligere perioder er inkludert i justerte resultater. Pensjon inkluderer effekter av endringer i pensjonsplaner og tilhørende avkortning og oppgjør. Transaksjonsrelaterte effekter reflekterer (gevinst) tap ved salg av virksomhet og/eller individuelle større eiendeler, netto (gevinst) tap ved revurdering av verdi av tidligere eide aksjer i forbindelse med oppkjøp, kostnad i forbindelse med lagerverdiendringer relatert til slike transaksjoner, i tillegg til oppkjøpskostnader . Innhold Alternative resultatmål 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Poster justert i selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden reflekterer Hydros andel av elementer justert i underliggende resultat i Qatalum, og er basert på Hydros definisjoner, inkludert både midlertidige effekter og vesentlige elementer som ikke anses å være en del av underliggende resultater for perioden. Nedskrivninger (bygninger, maskiner, inventar og lignende, og immaterielle eiendeler) omfatter betydelige nedskrivninger av eiendeler eller grupper av eiendeler til estimert gjenvinnbart beløp ved et identifisert verdifall. Gevinst ved reversering av nedskrivninger er tilsvarende ekskludert fra underliggende resultater. Realisert (gevinst) tap på valutainstrumenter for risikostyring representerer valutaderivater som inngås og styres for å motvirke valutarisiko i produktmargin, det vil si forskjellen mellom salgsprisene for produkter som aluminium eller aluminiumoksid i forhold til pris for råmaterialer og energi som benyttes i produksjonen. Realiserte innebygde valutaderivater i visse kraftkontrakter i Norge inngått i euro justeres også for. Slike valutaeffekter er klassifisert som valutagevinster og -tap som inngår i finanskostnader i resultatregnskapet, og inngår i justert EBITDA og justert EBIT. Netto valuta (gevinst) tap: Realiserte og urealiserte gevinster og tap på kundefordringer og leverandørgjeld i utenlandsk valuta, lån og innskudd, innebygde valutaderivater i enkelte kraftkontrakter, kjøps - og salgskontrakter av valuta til sikring av netto fremtidige kontantstrømmer fra driften, salgskontrakter og driftskapital, med unntak av realiserte valutaeffekter på instrumenter benyttet for risikostyring som omtalt over. Beregnet skatteeffekt: For å kunne presentere underliggende årsresultat på sammenlignbar basis med underliggende driftsresultat, er underliggende skatt justert for forventet skattepliktig effekt av elementer ekskludert fra underliggende resultat før skatt. Andre justeringer til resultat fra videreført virksomhet inkluderer andre større finansielle og skattemessige effekter som ikke anses å være en del av underliggende resultat for perioden Innhold Alternative resultatmål 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Justeringer av EBITDA og EBIT per segment og for Øvrige aktiviteter og elimineringer 1) Millioner kroner 2024 2023 Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter (15) - Urealiserte derivateffekter råmaterialkontrakter (167) 412 Samfunnsbidrag Brasil 2) - 25 Nedskrivninger investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 3) 132 - Hydro Bauksitt & Alumina (50) 437 Urealiserte derivateffekter kraftkontrakter 66 401 (Gevinst) / tap på salg 4) (321) - Nedskrivninger investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 5) 896 - Transaksjonstilknyttede effekter 6) (35) - Netto valuta- (gevinst) / tap 7) (20) (20) Andre effekter 8) (164) 164 Hydro Energy 422 544 Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter 836 (1 667) Urealiserte derivateffekterkraftkontrakter 16 103 (Gevinst) / tap på salg (60) - Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader 9) 55 - Nedskrivninger investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 10) 52 - Netto valuta- (gevinst) / tap 7) (322) (320) Andre effekter 11) (642) - Hydro Aluminium Metal (65) (1 884) Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter (131) 215 Transaksjonsrelaterte effekter 12) - 120 Andre effekter 13) (137) - Hydro Metal Markets (269) 335 Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter (109) (34) Urealiserte derivateffekter kraftkontrakter (5) (28) Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader 14) 352 265 (Gevinst) / tap på salg og andre transaksjonstilknyttede effekter 15) (9) 25 Andre effekter 16) - (107) Hydro Extrusions 228 121 Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter 17) (1) (43) (Gevinst)/tap på salg (14) (25) Netto valuta- (gevinst) / tap 7) (252) (543) Andre effekter 18) (225) 26 Øvrige aktiviteter og elimineringer (492) (585) Justeringer av EBITDA (225) (1 033) Nedskrivninger Hydro Bauksitt & Alumina 19) - 3 773 Hydro Aluminium Metal 20) - 628 Hydro Extrusions 21) 22 23 Justeringer av EBIT (202) 3 391 1) Negative tall indikerer reversering av rapportert gevinst og positive tall indikerer reversering av rapportert tap. 2) Bidrag til lokalsamfunn inkluderer avsetninger i forbindelse med avtaler (TAC og TC) inngått i 2018 med myndighetene i Parà og Ministèrio Pùblico, med senere justeringer av estimerte kostnader, og lignende avtaler som ikke anses som del av ordinær virksomhet. 3) Nedskrivninger i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som driver virksomhet innenfor fornybar energi i Brasil. 4) Gevinst ved salg av Rein, som fra 24. juni 2024 er en felleskontrollert virksomhet. 5) Nedskrivninger i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i Batterier og Rein. Nedskrivninger i Rein i 2024 gjelder selskaper som driver virksomhet innenfor fornybar energi i Brasil. 6) Gevinst på Hydrovolt regnskapsført etter egenkapitalmetoden ved overgang til konsolidert datterselskap i august 2024. 7) Realisert valutagevinst og -tap fra risikostyringskontrakter og innebygde valutaderivater i kraft- og råmaterialpriser. 8) Andre effekter i Energy inkluderer avsetning til potensielle prosjektrelaterte kostnader i forbindelse med visse lovkrav, avsatt i 2023 og reversert i 2024. 9) Rasjonaliserings- og nedstengingskostnader i Hydro Aluminium Metal gjelder Aluchemie. 10) Nedskrivninger i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som driver virksomhet innenfor fornybar energi i Brasil. 11) Andel av kompensasjon for kansellering av en kontrakt for kjøp av vindkraft fra produsenten Markbygden i Nord-Sverige ut over direkte kostnader som påløp i tilknytning til kontrakstavslutningen. Innregnet verdi på 770 millioner kroner utgjør estimert virkelig verdi av kravet. 12) Transaksjonsrelaterte effekter i Hydro Metal Markets inkluderer oppkjøpskostnader for Alumetal, og realisasjon av revaluert varebeholdning med lavere margin i tredje kvartal 2023. 13) Andre effekter i Hydro Metal Markets inkluderer refundert toll i tilknytning til den avhendede Rolling-virksomheten. 14) Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader inkluderer avsetninger for kostnader knyttet til reduksjon i overkapasitet og nedstenginger i Hydro Extrusions. 15) Salg av produksjonsanlegg i Hydro Extrusions, inkludert justeringer av salgspris, og oppkjøpskostnader. 16) Andre effekter i Hydro Extrusions gjelder en skatterelatert tvist avgjort i 2023 for kostnader påløpt før Hydros kjøp av de omfattede virksomhetene. 17) Urealiserte derivateffekter knyttet til kraftkontrakter og LME-relaterte kontrakter er resultat av eliminering av endringer i verdi av innebygde derivater. 18) Andre effekter i 2024 gjelder refundert toll i tilknytning til den avhendede Rolling-virksomheten, og en redusert avsetning for salgskostnader. Andre effekter i 2023 gjelder miljøavsetninger knyttet til stengte anlegg i Norge og Tyskland. 19) Nedskrivning i Hydro Bauksitt & Alumina gjelder nedskrivning av goodwill og bygninger, maskiner, inventar og lignende i de operasjonelle driftsanleggene. 20) Nedskrivning i Hydro Aluminium Metal reflekterer nedskrivning av Hydros eierandel i aluminiumverket Tomago i Australia. 21) Nedskrivning inkluderer nedskrivninger av forskjellige anlegg og eiendeler i Hydro Extrusions. Innhold Alternative resultatmål 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Justeringer av EBITDA Millioner kroner 2024 2023 EBIT 16 487 9 592 Avskrivninger og nedskrivninger 10 170 13 815 Investeringstilskudd (114) (116) EBITDA 26 543 23 291 Justeringer av EBITDA (225) (1 033) Justert EBITDA 26 318 22 258 Justert resultat per aksje Millioner kroner 2024 2023 Årets resultat 5 040 2 804 Justeringer av årets resultat 1) 2) 4 238 5 031 Justert resultat 9 278 7 835 Justert resultat henført til ikke-kontrollerende eiere 285 (799) Justert resultat henført til Hydros aksjonærer 8 993 8 634 Antall aksjer 1 998 2 029 Justert resultat per aksje 4,50 4,26 1) Se Andre nøkkeltall og justeringer av EBIT i seksjonen Finansielle resultater 2) Justering av årets resultat består av justering av EBIT spesifisert over, nedskrivning av et lån til Vianode med 375 millioner kroner, og realiserte og urealiserte valutaeffekter. Beløpene er etter skatt, som for de fleste elementene er beregnet med en standard skattesats på 30 prosent. Justert netto gjeld og justert netto gjeld på justert EBITDA Hydros kapitalstyring er beskrevet i Note 7.1 Kapitalstyring i Årsregnskapet, herunder avstemminger og sammenlignbar informasjon. Justert RoaCE Hydro benytter justert RoaCE for å følge opp resultat og lønnsomhet for konsernet samlet og for de enkelte forretningsområdene, både i absolutte tall og relativt fra periode til periode. Ledelsen vurderer dette resultatmålet til å gi en bedre forståelse av avkastning på investeringer over tid i hver av de kapitalintensive virksomhetene, og for oppnådd resultat fra forretningsområdene. Justert RoaCE beregnes som (justert) EBIT etter skatt delt på gjennomsnittlig Sysselsatt kapital for de respektive periodene. EBIT etter skatt Rapportert Justert Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Resultat før finansposter og skatt (EBIT) 16 487 9 592 16 284 12 983 Justert skattekostnad 1) (6 110) (4 656) (5 884) (4 475) EBIT etter skatt 10 377 4 937 10 400 8 508 Sysselsatt kapital Millioner kroner Des 31 2024 Sep 30 2024 Jun 30 2024 Mar 31 2024 Des 31 2023 Sep 30 2023 Jun 30 2023 Mar 31 2023 Omløpsmidler 2) 57 109 56 224 54 849 55 609 52 753 55 761 59 091 59 869 Bygninger, maskiner, inventar og lignende 77 937 75 391 74 448 77 334 74 981 74 367 72 985 67 827 Andre anleggsmidler 3) 53 553 52 088 53 042 50 787 47 145 53 266 52 697 49 935 Kortsiktig gjeld 4) (37 810) (35 605) (34 898) (34 599) (36 781) (35 954) (35 123) (36 443) Langsiktig gjeld 4) (27 361) (27 851) (27 357) (27 490) (26 267) (25 850) (26 516) (25 079) Eiendeler holdt for salg - - - 4 131 3 685 - - - Forpliktelser i avhendelsesgruppe - - - (129) (141) - - - Sysselsatt kapital 123 428 120 246 120 085 125 642 115 374 121 591 123 135 116 108 Rapportert Justert Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (RoaCE) 2024 2023 2024 2023 Hydro 8,5% 4,1% 8,5% 7,1% 1) Justert skattekostnad er beregnet basert på rapportert og underliggende skattekostnad justert for skatt på finansielle poster. 2) Eksklusive kontanter og bankinnskudd, samt verdipapirer. 3) Eksklusive langsiktige innskudd stilt som sikkerhet for strategiske og operasjonelle sikringsinstrumenter. 4) Eksklusive banklån og annen rentebærende gjeld. Innhold Alternative resultatmål 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 5 år gjennomsnittlig justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital Hydro har gitt en 5-års gjennomsnittlig justert RoaCE for å reflektere justert RoaCE for en lengre periode enn årlige observasjoner. Justert RoaCE for 2020, 2021 og 2022 fremkommer i Alternative resultatmål- seksjonene i årsrapportene. Avstemmingene for årene 2022 og 2021 er tilgjengelig i årsrapporten for 2022. Avstemmingen for 2020 er tilgjengelig i årsrapporten for 2020. 5 år gjennomsnittlig justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital 2024 2023 2022 2021 2020 5 år gjennomsnitt Justert RoaCE 8,5 % 7,1 % 22,2 % 18,6 % 3,7 % 12,0 % Kontanteffektive investeringer Kontanteffektive investeringer er et mål på kontanter brukt til investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l., og andre langsiktige investeringer som rapportert i kontantstrømoppstillingen for konsernet. Hydro bruker dette måltallet for å optimalisere kapitalallokering. Tallene reflekterer videreførte virksomheter. Millioner kroner 2024 2023 Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (13 555) (13 638) Andre langsiktige investeringer (1 622) (7 535) Sum (15 177) (21 173) Mottatte investeringstilskudd 99 105 Kontanteffektive investeringer (videreførte virksomheter) (15 078) (21 068) Kontanteffekt fra endring i driftskapitalposter Hydro bruker dette måltallet for å overvåke og følge opp kontantgenerering og finansielle resultater . Hydro følger opp endringer i driftskapital-elementer hovedsakelig ut fra kontanteffekter av endringene, siden endringer i balanseverdier i stor grad er påvirket av omregning fra utenlandsk valuta uten kontanteffekt. Tallene reflekterer videreførte virksomheter. Millioner kroner 2024 2023 Endring i Fordringer 1) (1 768) 1 017 Endring i Varebeholdninger 1) (2 263) 7 155 Endring i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 1) (162) (1 293) Kontanteffekt fra endring i driftskapitalposter (videreførte virksomheter) (4 193) 6 879 1) Se Kontantstrømoppstilling for konsernet i Årsregnskapet. Fri kontantstrøm Fri kontantstrøm er et måltall for netto kontantstrøm etter investeringsaktiviteter. Hydro bruker dette måltallet i oppfølgingen av finansielle resultater. Hydro bruker finansielle derivater til risikostyring, og definisjonen av fri kontantstrøm ekskluderer derfor virkningen fra endringer i innskudd stilt som sikkerhet. I tillegg er det gjort en justering for kontanteffekten fra netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer, ettersom disse er relatert til likviditetsstyring og ikke reflekterer den underliggende kontantgenereringen fra driftsaktiviteter. Hydro mener dette er en bedre illustrasjon av den underliggende kontantgenereringen i konsernet. Verdiene inkluderer kun videreførte virksomheter. Millioner kroner 2024 2023 Netto kontantstrøm tilført fra driften 1) 15 356 22 220 Justert for endringer i innskudd stilt som sikkerhet 2) 588 (1 617) Justert for salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer, netto 3) (33) 39 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter 1) (12 916) (20 759) Justert for kjøp av kortsiktige investeringer 1) 3 148 659 Justert for salg av kortsiktige investeringer 1) (3 299) (753) Fri kontantstrøm 2 844 (211) 1) Se Kontantstrømoppstilling for konsernet i Årsregnskapet. 2) Innskudd stilt som sikkerhet gitt som kontanter, hovedsaklig knyttet til strategiske og operasjonelle sikringsinstrumenter (se justert netto gjeld). 3) Verdipapirer brukt til likviditetsstyring, tilgjengelig på kort varsel. Endringer i disse midlene reflekterer ikke underliggende kontantgenerering fra driftsaktiviteter. Innhold Alternative resultatmål 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Tilleggsnoter til bærekraftsrapporten Informasjon om miljømessige forhold Klimaendringer 234 Note E1.4 Totale klimagassutslipp 234 Note E1.5 Totale klimagassutslipp per type klimagass 235 Note E1.6 Energiforbruk 236 Note E1.7 Energy intensity 236 Forurensning 237 Note E2.4 Utslipp til luft og vann 237 Note E2.5 Indirekte ikke-klimagassutslipp knyttet til elektrisitetforbruk. 238 Note E2.6 Stoffer som gir grunn til bekymring (SoC / SVHC) 238 Vann 239 Note E3.2 Vannuttak 239 Note E3.3 Vanninteraksjon i områder der vannforsyningen er under press 329 Biologisk mangfold og økosystemer 240 Note 4.3 Virksomhet i nærheten av verneområder 240 Note 4.4 Fotavtrykk og arealbruk i aluminiumsverdikjeden 241 Note 4.5 Fotavtrykk og arealbruk i Hydro Energi 241 Note 4.6 Arealbruk per land 242 Note 4.7 Overjord flyttet i Paragominas 243 Ressursbruk og sirkulærøkonomi 244 Note 5.4 Utgående materialstrømmer – avfall etter komposisjon 244 Informasjon om sosiale forhold E gne arbeidstakere 245 Note S1.4 Opplæring og utvikling 245 Note S1.5 Kollektive forhandlinger og sosial dialog 245 Note S1.6 Kjønn og godtgjørelse i Norge 246 Note S1.7 Mangfold i ledelsen 246 Note S1.8 Lokal representasjon 247 Note S1.9 Mangfold og inkludering i norske datterselskap 247 Informasjon om forretningsetikk Forretningsetikk 249 Note G1.3 Opplæring i etterlvelse 249 Note G1.4 Inntektsskatt 249 Note G1.5 Sertifiseringer 250 Note G1.6 PArtnerskap og forpliktelser 251 Note G1.7 ICMM Performance Expectations 252 Annen informasjon Innholdsindeks for ESRS-rapporteringskrav 253 Liste over datapunkter knyttet til andre EU-regelverk 256 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E1 Tilleggsnoter om klimaendringer E1.4 Totale klimagassutslipp i konsolidert virksomhet Rapporteringsprinsipper Følgende utslipp er beregnet for Hydros konsoliderte virksomhet i henhold til ESRS E1-6. De rapporterte utslippene inkluderer Scope 1 og 2 GHG-utslipp på 100 prosent basis for fullt konsoliderte enheter, og på en egenkapitalbasis for Hydros joint operation, Toma go. Scope 1 og lokasjonsbaserte Scope 2 GHG-utslipp for de ikke -kontrollerte smelteverkene Alouette og Qatalum er inkludert i de rapporterte Scope 3 kategori 15 -utslippene, på en egenkapitalbasis. Hydros andel av GHG-utslipp fra det naturgassfyrte kraftverket ved Qatalum er inkludert i Scope 2-utslippene . Hydro har operasjonell kontroll over eiendeler knyttet til to ikke-konsoliderte fellesordninger: kraftverkene til vannkraftprodusenten Lyse Kraft DA og Tonstad vindpark. Totale ikke-konsoliderte klimagassutslipp fra disse ordningene utgjorde 110 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2024. For 2024 rapporterer Hydro også scope 2-utslipp i henhold til markedsbasert tilnærming i tråd med kravene i ESRS. Hydro har grønne kraftkjøpsavtaler (PPAer) som dekker strømforbruket i Norge og noen av ekstruderingsanleggene i Europa og Nord -Amerika. Noen av Hydros ekstruderingsanlegg har også installert solcellepaneler og vindmøller på stedet. PPAene i Norge dekker 100 prosent av strømforbruket i Norge, og omtrent 60 prosent dekkes av en intern PPA med Hydro Energy hvor energiattributtsertifikatene kanselleres. Resten av energiforbruket i Norge dekkes av grønne PPAer, men energiattributtsertifikatene (EAC) kanselleres ikke av energileverandøren. For Hydro-anlegg som ikke har installert fornybar energiproduksjon på stedet eller ikke har en kraftkjøpsavtale med EACer, brukes restblandingsutslippsfaktorer for å beregne scope 2-utslipp i henhold til markedsbasert tilnærming. De anvendte restblandingsutslippsfaktorene er enten fra AiB, NORSUS, Green-ethe Australian Government eller IEA. For Hydro-anlegg med fornybar elektrisitetsproduksjon på stedet settes utslippsfaktoren for elektrisitet til null, og for anlegg med en grønn PPA hvor EACene kanselleres, brukes utslippsfaktorene angitt i PPAene, eller settes til null hvis ikke definert. Tabellen inkluderer konsoliderte brutto markedsbaserte scope 2-utslipp, som anerkjenner grønne PPAer som dokumentasjon. På egenkapitalbasis vil dette tilsvare 2,75 millioner tonn CO 2 e. Hvis residualfaktorer brukes for kontrakter uten EACer, vil scope 2-utslippene tilsvare 5,66 millioner tonn CO 2 e. Hydro mener at bruk av restblandingsfaktorer gir et feilaktig bilde av markedsbaserte scope 2- utslipp. Tilbakeskuende Milepæler og mål 1) 2) Alle tall I millioner tonn CO 2 e 2018 2023 2024 % N / N-1 2025 2030 2050 Årlig % mål / basisår Scope 1 klimagassutslipp Totale Scope 1 klimagassutslipp 6,09 6,82 6,36 93 % 10% reduk- sjon 30% reduk- sjon Netto- null Prosent av Scope 1 klimagassutslipp fra regulerte ordninger for klimakvotehandel (%) 24 % 25 % Scope 2 klimagassutslipp Totale lokasjonsbaserte Scope 2 klimagassutslipp 2,31 1,59 1,56 98 % 10% reduk- sjon 30% reduk- sjon Netto- null Totale markedsbaserte Scope 2 klimagassutslipp 6,61 Vesentlige Scope 3 klimagassutslipp Totale indirekte (Scope 3) klimagassutslipp 24,06 16,38 15,35 94 % 30% reduk- sjon 1 Kjøpte varer og tjenester 18,60 10,99 10,06 3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert I Scope 1 eller Scope 2) 0,86 0,84 0,76 4 Oppstrøms transport og distribusjon 0,31 0,26 0,26 9 Nedstrøms transport og distribusjon 0,06 0,06 0,05 10 Bearbeiding av solgte produkter 1,40 1,40 1,40 15 Investeringer 2,83 2,83 2,82 Totale klimagassutslipp Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 32,46 24,8 23,3 94 % Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 28,3 1) Reduksjonsmål for Scope 1 og 2-utslipp viser til Hydros strategiske målsetting for summen av Scope 1- og Scope 2-utslipp, og viser ikke til utslipp på konsolidert basis iht. ESRS-definisjonene. Se Note E1.1 for mer informasjon. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro rapporterer ikke en beregning av årlige reduksjonsmål basert på Hydros mellomlange og langsiktige mål. Dette skyldes at årlige utslipp varierer avhengig av eksterne forhold som etterspørselsdrevne variasjoner i produksjonsvolumer, og at omberegninger av basisutslipp etter porteføljeendringer også vil endre beregningen av slike årlige mål. E1.5 Totale klimagassutslipp per type klimagass Rapporteringsprinsipper Fordeling av rapporterte direkte klimagassutslipp i konsoliderte aktiviteter, etter type klimagass. Tallene rapporteres i CO 2 -ekvivalenter for hver type klimagass. GRI-referanse: GRI 305-5 (2016). Direkte klimautslipp per klimagasstype – konsoliderte aktiviteter Millioner tonn CO 2 e 2024 2023 2022 2021 2020 CO 2 6,10 6,54 6,84 7,28 6,63 PFC (perfluorocarbon) 0,12 0,12 0,15 0,28 0,21 Andre klimagasser 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Total 6,22 6,66 7,00 7,57 6,84 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E1.6 Energiforbruk Rapporteringsprinsipper Totalt energiforbruk i Hydros konsoliderte aktiviteter, rapportert etter energibærer. Energiforbruk inkluderer energi generert av Hydro-operasjoner samt kjøpt energi. Energibruk inkluderer energitap i vannkraftverk. Andre rapporterte energikilder inkludere r oppvarming, kjøling og damp generert i Hydro- operasjoner samt kjøpt damp og varme i forretningsområdet Extrusions. GRI-referanse: GRI Standarder 302-1 (2016). Energiforbruk per energibærer – konsoliderte aktiviteter Megawatt timer (MWh) 2024 2023 2022 2021 2020 Kull 2 937 008 3 179 541 3 719 862 3 627 597 3 880 638 Elektrisitet 18 836 925 18 275 543 21 763 317 21 536 416 15 388 929 Diesel 465 521 616 393 513 675 435 030 385 464 Bensin 299 468 424 494 310 Varme 36 126 46 552 50 389 53 585 44 524 Tungolje 4 121 769 7 602 343 7 240 639 8 041 564 6 580 532 Fyringsolje 717 659 653 865 6 800 Naturgass 6 651 089 3 503 332 3 545 356 3 792 200 3 496 749 Flytende naturgass 299 242 301 411 302 591 308 444 318 866 Andre hydrokarboner 6 753 6 917 6 814 6 542 - Totalt energiforbruk 33 355 447 33 533 158 37 143 719 37 802 739 30 102 811 All Hydros energiforbruk er knyttet til aktiviteter i sektorer som er klassifisert som høy påvirkning på klima (gruvedrift, produksjon, elektrisitet). I et normalt år driver Hydro 13,7 TWh fornybar elektrisitetsproduksjon i det nordiske markedet. Justert for eierandel tilsvarer dette en egenproduksjon på 9,4 TWh, som utgjør omtrent 70 prosent av det totale elektrisitetsforbruket i 2024. Reduksjonen i totalt energiforbruk i 2024 skyldes lavere energiforbruk ved de norske smelteverkene. Alle heleide smelteverk, seks omsmeltere og 19 ekstruderingsanlegg er også sertifisert i henhold til ISO 50001 energistyringssystem, som representerer 66 prosent av Hydros totale strømforbruk. Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket i Hydros konsoliderte aktiviteter er estimert til 41,2 prosent i 2024. Forbruket av fornybar energi er estimert basert på totalt energiforbruk etter energibærer og data om landspesifikk energimiks i strømnettet fra International Energy Agency (IEA) oppdatert i 2023. Elektrisitet fra biobrensel, avfall, vannkraft, geotermisk energi, solenergi, vindkraft og tidevann anses som fornybar. Rundt 3 prosent av energiforbruket kommer fra kjernekraft basert på lan dspesifikk gridmiks. E1.7 Energiintensitet Rapporteringsprinsipper Energiforbruket ved aluminaraffinering på Alunorte beregnes basert på totalt energiforbruk ved Alunorte delt på total aluminaproduksjon. Energiforbruket i Hydros konsoliderte smelteverk beregnes basert på direkte strømforbruk i elektrolyseprosessen per kg aluminium. Energiforbruket basert på nettoinntekter beregnes basert på totalt energiforbruk i Hydros konsoliderte aktiviteter, delt på totale inntekter som rapportert i Hydros konsoliderte resultatregnskap. GRI-referanse: GRI Standarder 302-3 (2016). Energiintensitet 2024 2023 2022 2021 2020 MWh per tonn alumina 2,20 2,21 2,21 2,10 2,13 MWh per tonn aluminium 14,13 14,03 13,88 14,00 14,07 Totalt energiforbruk i 2024 var 578,9 MWh per million NOK omsetning. Energiforbruk basert på nettoinntekter er et ESRS-rapporteringskrav, men ikke et operasjonelt mål for Hydro, da verdien vil variere avhengig av markedspriser. Verdien beregnes basert på totalt energiforbruk og nettoinntekter fra konsoliderte aktiviteter, siden Hydro-gruppen er klassifisert som operasjon i en sektor med høy klimaeffekt, selv om en betydelig del av de totale inntektene er knyttet til aktiviteter i sektorer med lav klimaeffekt, som fornybar energi. Se Note 1.4 til det konsoliderte regnskapet for informasjon om inntekter etter segment. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E2 Tilleggsnoter til forurensning E2.4 Andre klimagasser Rapporteringsprinsipper Totalt rapporterte utslipp av andre gasser enn klimagasser i Hydros konsoliderte aktiviteter. Utslipp til luft overvåkes forskjellig avhengig av utslippets art og kilde. Som et minimum vil et anleggs miljøtillatelser diktere overvåkningssteder, hyppighet og metodikk samt juridiske rapporteringskrav. Hvis det er behov for ytterligere utslippsdata utover lovkravene, inkluderes disse også i et anleggs overvåkningsplan. Utslippene rapportert nedenfor omfatter forurensninger utsendt fra steder som overskrider grensene oppført i vedlegg II til EU E-PRTR. Rapporterte tall er basert på kontinuerlig overvåking, periodisk måling, lokasjonsspesifikke utslippsfaktorer, generiske utslippsfaktorer eller en annen form for estimater. I 2024 har Hydro oppdatert de generiske utslippsfaktorene for andre utslipp enn klimagassutslipp fra forbrenning av fossil energi. Utslippsfaktorene for ikke-klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning er basert på siste faktorer som er publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB), sist oppdatert i 2023, med unntak av sot som er basert på Tier I-faktorene fra EMEP/EEA air pollutant inventory guidebook 2023. Utslippsfaktorer for mobil forbrenning er basert på Tier II-faktorene fra EMEP/EEA air pollutant inventory guidebook 2023. Der hvor fabrikker har utviklet spesifikke utslippsfaktorer basert på egne oppnådde resultater, brukes disse istedet for Hydros generiske utslippsfaktorer. Se også Appendix for ytterlige re data knyttet til utslipp. Totale utslipp av PAH -relaterte forurensninger inkluderer ikke data fra Albras, vårt joint venture- smelteverk i Barcarena, Brasil. Under brasiliansk lovgivning er det ikke et lovkrav for Albras å måle denne gruppen av utslipp, så dataene eksisterer ikke. Hydro vil arbeide med å lukke dette datagapet i 2025. GRI-referanse: GRI-standardene 305-7 (2016). Utslipp til luft Metrisk tonn 2024 Svoveldioksid (SO2) 14 770 Nitrogenoksid (NOx) 3 832 Partikler / svevestøv (PM10) 2 745 Ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC) 116 Antracen 0,06 Naftalen 1,97 Fluor og uorganiske forbindelser (HF) 428 Klor og uorganiske forbindelser (som HCl) 35 Dioksiner og furaner (PCDD og PCDF) 0,009 Arsen og forbindelser (som As) 0,15 Krom og forbindelser (som Cr) 0,89 Kobber og forbindelser (som Cu) 0,11 Kvikksølv og forbindelser (som Hg) 0,49 Nikkel og forbindelser (som Ni) 4,36 Utslipp til vann Metrisk tonn 2024 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 1) 0,14 Naftalen 0,50 Fluoranten 0,08 Benzo(g,h,i)perylen 0,02 Fluorider (som total F) 214 Arsen og forbindelser (som As) 0,03 Krom og forbindelser (som Cr) 0,38 Kobber og forbindelser (som Cu) 0,15 Nikkel og forbindelser (som Ni) 0,16 Sink og forbindelser (som Zn) 0,31 1) PAH-utslipp inkluderer ikke utslipp fra Albras Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E2.5 Indirekte ikke-klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk Rapporteringsprinsipper I 2024 har Hydro utviklet utslippsfaktorer for å beregne indirekte ikke-klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk, lignende tilnærmingen som brukes for å beregne scope 2 klimagassutslipp. Beregningene er basert på data om landspesifikk energimiks fra International Energy Agency (IEA) og utslippsfaktorer fra EMEP/EEA air pollutant inventory guidebook 2023. Rapporteringen er knyttet til Hydros medlemskap i Alliance for Clean Air og ble utviklet i samarbeid med Stockholm Environment Institute. Total non -GHG emissions from electricity consumption (tonnes) 2024 2023 Black Carbon 119,1 121,8 Carbon monoxide (CO) 899,7 920,8 NM VOC 70,0 71,7 Nitrogen oxide (NOx) 2 945,6 3 022,9 Particulate Matter (PM10) 719,1 736,2 Particulate Matter (PM2.5) 592,9 606,8 Sulphur dioxide (SO2) 6 326,0 6 512,1 E2.6 Stoffer som gir grunn til bekymring (SoC / SVHC) Rapporteringsprinsipper Den totale mengden stoffer av bekymring (SoC) og stoffer av svært høy bekymring (SVHC) som genereres eller anskaffes og brukes i Hydros produksjonsaktiviteter. Det er betydelig usikkerhet i de rapporterte dataene. Hydros interaksjon med SoC og SVHC er hovedsakelig som en del av blandinger, som maling og løsemidler brukt i overflatebehandling av ekstruderte aluminiumprofiler, bek brukt til anodeproduksjon og kryolittbad brukt i primæraluminium. Stoffer rapporteres som summen av blandinger som inneholder SoC og SVHC, etter hovedfareklasser, basert på mengden av blandingene som ble brukt i rapporteringsåret. Data om innhold per blanding er ikke tilgjengelig på et konsolidert nivå, og mange stoffer er klassifisert i flere fareklasser . Summen av stoffene rapportert etter fareklasse, nedenfor, gjenspeiler derfor ikke summen av blandinger som inneholder stoffer som genereres eller brukes i produksjonsaktiviteter. Stoffer brukt i ikke-produksjonsaktiviteter, som konstruksjon, vedlikehold og reparasjon, forskning og laboratorium, og andre stoffer brukt i mengder under ett tonn per år, er ikke inkludert. . Substances of concern / very high concern Hazard class Tonnes SoC Tonnes SVHC Carcinogenicity categories 1 and 2 83 264 78 599 Chronic hazard to the aquatic environment categories 1 to 4 33 303 Endocrine disruption for human health 27 27 Endocrine disruption for the environment 34 0 Germ cell mutagenicity categories 1 and 2 78 723 27 Persistent, Mobile and Toxic or Very Persistent and Very Mobile 4 Persistent, bioaccumulative and toxic or very persistent, very bioaccumulative properties 78 553 78 535 Reproductive toxicity categories 1 and 2 84 322 53 Respiratory sensitisation category 1 109 Skin sensitisation category 1 82 351 Specific target organ toxicity, repeated exposure categories 1 and 2 23 876 Specific target organ toxicity, single exposure categories 1 and 2 47 Negatively affects the re-use and recycling of materials in the product 115 308 Det meste av de rapporterte blandinge ne som inneholder SoC og SVHC er anskaffe t for bruk i Hydro. Majoriteten av de rapporterte blandinger brukes til anodisering, maling, pulverlakkering og annen overflatebehandling av ekstruderte aluminiumprofiler, anodeproduksjon eller produksjon av primæraluminium. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E3 Tilleggsnoter til vannressurser E3.2 Vannuttak Rapporteringsprinsipper Totalt vannuttak etter land og vanninteraksjon i Hydros konsoliderte aktiviteter. Alle operasjoner knyttet til aluminiumverdikjeden opprettholder en vannbalanse, i tråd med regulatoriske krav og minimumskravene til offentliggjøring diktert av ICMMs Water 2021 Water Reporting: Good practice guide. Dette inkluderer volum av uttak (etter kvalitet og kilde), utslipp (etter kvalitet og destinasjon), forbruk (etter type) og prosentandelen av det operasjonelle vannbehovet som dekkes av vann gjenbruk og/eller resirkulering, hvis aktuelt. Metoder for å beregne disse verdiene er stedsspesifikke. Der operasjonelle steder mottar vannforsyningen fra tredjeparter, som kommunal vanninfrastruktur, er mengdene basert på fakturerte volumer gjennom året. I operasjoner som håndterer sin egen vannuttak og utslipp, kan dataene måles direkte ved bruk av strømningsmålere, eller beregnes ut fra pumpekapasitet og driftstider. Hydro har tilfeller av "Annet håndtert vann" (dvs. vann som må håndteres aktivt, men som ikke går inn i det operasjonelle vannsystemet som brukes til å dekke det operasjonelle vannbehovet), så denne parameteren er ikke inkludert i vår konsoliderte rapportering. Vi overvåker vannbruk i bygging og utvikling av nye energiprosjekter, inkludert vann til byggeprosesser og menneskelig forbruk. Vannforbruket i Hydro Reins prosjekter er ikke vesentlig i volum sammenlignet med forbruket i andre aktiviteter. Alt vannbruk i bygging og utvikling av nye energiprosjekter leveres av tredjeparter. GRI referanse: GRI Standards 303-3, 303-4 og 303-5 (2018). Totalt vannuttak, etter land Millioner m 3 2024 2023 2022 2021 2020 Norge 216,3 212,6 218,0 216,1 224,8 Brasil 1) 59,4 63,4 62,0 67,1 54,5 USA 3,4 3,9 4,5 4,8 4,3 Resten av verden 3,4 3,8 4,2 4,7 3,9 Totalt vannuttak 282,5 283,7 288,7 292,8 287,5 1) Inkluderer 15,5 millioner m3 regnvann som behandles og slippes ut. Dette tallet varierer med nedbørsmengden. E3.3 Vanninteraksjon i områder der vannforsyningen er under press Vanninteraksjon i områder der vannforsyningen er under press Millioner m 3 Høy kvalitet Lav kvalitet 2024 2023 2022 2021 2020 Antall steder 34 34 34 34 34 Vannuttak, etter kilde Uttak av Overflatevann - 0,1 0,1 - - - - - Elv, bekk, innsjø - - - - - - - - Oppsamling av regnvann - 0,1 0,1 - - - - Grunnvann - 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 - Sjøvann - - - - - - - Tredjepartsforsyning - 1,0 1,0 1,3 1,4 1,4 1,2 Totalt vannuttak, etter kilde - 1,2 1,2 1,4 1,5 1,5 1,3 Vannutslipp, etter destinasjon Overflatevann - - - 0,1 0,1 0,1 0,1 Grunnvann - - - - - - - Sjøvann - - - - - - - Tredjepartsforsyning 0,7 0,1 0,8 1,0 1,0 1,1 0,9 Totalt vannutslipp 0,7 0,2 0,9 1,0 1,1 1,1 1,0 Totalt vannforbruk - 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,3 Total gjenbruk/resirkulering av vann - - - - - - - Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E4 Tilleggsnoter til biologisk mangfold og økosystemer E4.3 Virksomhet i nærheten av verneområder Rapporteringsprinsipper Tabellen oppsummerer konsoliderte Hydro -eiendeler innen verdikjeden for aluminium, som er lokalisert i eller nær biologisk sensitive områder, slik de er definert av ESRS (dvs. lovbeskyttede områder, nøkkelområder for biologisk mangfold og UNESCOs verdensarvsteder). Avstanden som brukes for å definere om en eiendel ligger nær et biologisk sensitivt område, avhenger av den primære aktiviteten som utføres av eiendelen, og er oppgitt i tabellen under kolonnen merket «nærhetsområdet» Tabellen inkluderer kun eiendeler som er knyttet til aktiviteter som potensielt kan ha en innvirkning på biologisk sensitive områder. Operasjoner knyttet til aktiviteter med svært lav sannsynlighet for å påvirke biologisk sensitive områder er utelatt fra listen. Av de nevnte eiendelene er bauxittgruven i Paragominas den eneste eiendelen som med sikkerhet har en påvirkning på et biologisk sensitivt område, ettersom den overlapper med et nøkkelområde for biologisk mangfold kalt Rio Capim. GRI-referanse: GRI-standardene 304-1 (2016). Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydros aktivitet i nærheten av områder med sensitivt biologisk mangfold Anleggsnavn Land Forretnings- område Hoved- aktivitet Eier- andel Nærhets område, avstand (km) Nærhets område (Km 2 ) Juridisk beskytt et område KBA Unesco WHS Paragominas Brasil Bauxite & Alumina Gruvedrift 100 30 187,53 1 1 - Alunorte Brasil Bauxite & Alumina Rafinering 62 20 45,28 2 1 - Albras Brasil Aluminium Metal Smelteverk 51 20 1,88 2 1 - Ardal Norge Aluminium Metal Smelteverk 100 20 0,33 6 - - Hoyanger Norge Aluminium Metal Smelteverk 100 20 0,14 8 - - Husnes Norge Aluminium Metal Smelteverk 100 20 0,36 39 - - Karmoy Norge Aluminium Metal Smelteverk 100 20 2,26 24 - - Qatalum Qatar Aluminium Metal Smelteverk 50 20 1,79 1 - - Slovalco Slovakia Aluminium Metal Smelteverk 55 20 0,64 67 - - Sunndal Norge Aluminium Metal Smelteverk 100 20 0,7 16 1 - Atessa Buildex Italia Extrusions Resirkulering 100 10 0,07 10 1 - Avintes Portugal Extrusions Resirkulering 100 10 0,02 3 - - Delhi USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,2 9 - - Drunen Nederland Extrusions Resirkulering 100 10 0,11 9 2 - Feltre Italia Extrusions Resirkulering 100 10 0,07 16 3 1 Ghlin Belgia Extrusions Resirkulering 100 10 0,26 22 1 - Itu Brasil Extrusions Resirkulering 100 10 0,09 2 - - Ludenscheid EE Tyskland Extrusions Resirkulering 100 10 0,11 78 - - Monett USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,09 1 - - Navarra Spania Extrusions Resirkulering 100 10 0,08 9 1 - Phoenix USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,04 - 1 - Puget Frankrike Extrusions Resirkulering 100 10 0,05 11 1 - Spanish Fork USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,11 7 - - St Augustine USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,63 6 - - The Dalles Cast USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,1 7 - - Tibshelf Storbritannia Extrusions Resirkulering 100 10 0,04 31 1 - Toronto Canada Extrusions Resirkulering 100 10 0,01 2 - - Utinga Brasil Extrusions Resirkulering 100 10 0,08 4 - - Vetlanda EE Sverige Extrusions Resirkulering 100 10 0,16 33 - - Yankton USA Extrusions Resirkulering 100 10 0,09 10 1 - Alumetal Gorcyze Polen Metal Markets Resirkulering 100 10 0,06 10 4 - Alumetal Kety Polen Metal Markets Resirkulering 100 10 0,04 5 1 - Alumetal Komaron Ungarn Metal Markets Resirkulering 100 10 0,11 25 3 - Alumetal Nowa Sol Polen Metal Markets Resirkulering 100 10 0,11 9 1 - Azuqueca Spania Metal Markets Resirkulering 100 10 0,09 4 1 - Cassopolis USA Metal Markets Resirkulering 100 10 0,4 4 - - Clervaux Luxemburg Metal Markets Resirkulering 100 10 0,05 51 6 - Deeside Storbritannia Metal Markets Resirkulering 100 10 0,05 19 - - Henderson USA Metal Markets Resirkulering 100 10 0,07 4 - - Luce MM Frankrike Metal Markets Resirkulering 100 10 0,09 1 - - Rackwitz MM Tyskland Metal Markets Resirkulering 100 10 0,08 19 2 - Hydros vannkraftoperasjoner i nærhet til områder med sensitivt biologisk mangfold Anleggsnavn Juridisk beskyttet område Overlapp med juridisk beskyttet område (ha) KBA UNESCO WHS RSK 8 21 894 - - Fortun 4 19 200 - - Tyin and Holsbru 3 18 017 - - Stavanger 10 16 928 - - Telemark 11 105 253 1 - Vigelandfoss - - - - Tabellen viser en oversikt over Hydros vannkraftoperasjoner som ligger i eller nær områder med sensitivt biologisk mangfold, slik de er definert av ESRS (dvs. lovlig beskyttede områder, nøkkelområder for biologisk mangfold og UNESCOs verdensarvsteder). Nærhet til områder med sensitivt biologisk mangfold ble definert som antallet lovlig beskyttede områder, KBAs og UNESCO verdensarvsteder som krysset det definerte påvirkningsområdet for de enkelte vannkraftoperasjonene. Drift i nærhet til disse områdene betyr ikke at driften har en negativ innvirkning på de biologiske mangfoldsverdiene som disse klassifiseringene ble tildelt for, og i mange av disse tilfellene er operasjonen eldre enn etableringen av klassifiseringen. Vind- og solkraftoperasjoner i nærhet til områder med sensitivt biologisk mangfold Anleggsnavn Juridisk beskyttet område Overlapp med juridisk beskyttet område (ha) KBA UNESCO WHS Stor-Skalsjön 30 - - - Ventos de São Zacarias 1 790 - - Mendubim - - - - Boa Sorte 2 - - - Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E4.4 Fotavtrykk og arealbruk i aluminiumsverdikjeden Rapporteringsprinsipper Tabellen oppsummerer arealet som er okkupert av konsoliderte Hydro -eiendeler innen verdikjeden for aluminium, etter aktivitet og primær naturtype i landskapet der eiendelene er lokalisert. Naturtypen er klassifisert i henhold til UNEP-WCMC's globale kart over terrestriske naturtyper. Angitt areal representerer den totale eiendomsflaten til eiendelene, som kan være større enn det faktiske fotavtrykket til infrastrukturen og inkludere ikke-operasjonelle landområder. GRI-referanse: GRI-standardene 304-1 (2016). Verdikjedefotavtrykk per aktivitet Hektar Gruvedrift Rafineri Smelte- verk Ekstrud- ering 1) Fabrikkerin g Resirkuleri ng Total Skog - subtropisk-tropisk fuktig lavland 18 753 4 528 188 10 - 17 23 496 Skog - Temperert - - 347 235 18 302 902 Ørken - Varm - - 179 - 1 4 184 Skog - Boreal - - 117 - - - 117 Krattskog - Temperert - - - 61 1 33 95 Gressland - Temperert - - - 15 - 39 54 Savanne - Tørr - - - 11 - - 11 Krattskog - subtropisk -tropisk tørr - - - 8 - - 8 Fotavtrykk 18 753 4 528 831 340 21 395 24 868 1) Ekstrudering inkluderer noen resirkuleringsaktiviteter E4.5 Fotavtrykk og arealbruk i Hydro Energi Rapporteringsprinsipper Vannkraft Per i dag finnes det ingen enhetlig definisjon av arealbruk og arealbruksendring for energisektoren i Norge, og vi har derfor gjort noen antakelser som kan endres i årene som kommer, basert på standardisering. I Hydros rapportering skilles det mellom det direkte fotavtrykket og det indirekte påvirkningsområdet for vannkraftoperasjonene. Dataene tar ikke hensyn til eierandeler. Følgende områder har blitt estimert og akkumulert for å etablere en tilnærming til det direkte fotavtrykket for våre vannkraftoperasjoner: • Overflatearealet av reservoarer som brukes til kraftproduksjon (reservoarer regulert av Hydro), basert på HRV (høyeste regulerte vannstand). • Overflatearealet av deponihauger, som er områder forstyrret på grunn av bygge- eller vedlikeholdsaktiviteter. • Vannløp nedstrøms for kraftverk (estimert ned til mottakersjø/ fjord). Det indirekte påvirkningsområdet for våre vannkraftoperasjoner er definert som en tilnærming til nedbørfeltet som gir vann til hvert kraftsystem. Følgende antakelser er gjort: • Det totale nedbørfeltet er kombinasjonen av nedbørfeltet for alle inntakspunktene for vannkraftstasjonene i hvert kraftsystem. • Nedbørfeltet for inntakspunktene er hentet ved hjelp av NEVINA-nettstedet. • I de tilfellene hvor inntakspunktet er i reservoaret, brukes det laveste punktet i reservoaret (det punktet som er nærmest demningen/utløpspunktet fra demningen) for å bestemme nedbørfeltet for det punktet. • For hver enkelt vannkraftsystem slås alle mindre nedbørsfeltsammen for å skape ett enkelt nedbørsfelt. Denne tilnærmingen representerer det maksimale overflatearealet som antas å være indirekte påvirket av Hydros egne vannkraftoperasjoner, men vil ofte overlappe med driften av andre vannkraftprodusenter. Vind- og solkraft Område påvirket av driften defineres som det totale overflatearealet som er endret/forvaltet av selskapet. Per i dag finnes det ingen felles tilnærming for å estimere arealbruk eller arealbruksendring for energisektoren i Norge, og vi har derfor gjort noen antakelser som kan endres i årene som kommer, basert på standardisering. Hydro skiller mellom det direkte fotavtrykket og det indirekte påvirkningsområdet for selskapets operasjoner i rapporteringen. Dataen tar ikke hensyn til eierandeler. For vind- og solprosjekter er det direkte fotavtrykket basert på landområdet som er omgjort for bygging av prosjektet. Det direkte fotavtrykket estimert under prosjektutvikling og bygging av vind- og solparker kan endres under faktisk drift. Det indirekte påvirkningsområdet for vind- og solprosjekter er definert som prosjektområdet (direkte fotavtrykk) pluss en buffer-sone på henholdsvis 10 km og 5 km. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Fotavtrykk vannkraftproduksjon Røldal- Suldal (RSK) Sogn: Fortun Sogn: Tyin/Holsbru Stavanger Telemark (incl. Svelgfoss) Vigelands- foss Totalt Eierandel 25,6% 100 % 100 % 25,6% 100 % 100 % Direkte fotavtrykk 5 383 2 281 4 308 4 997 8 183 15 25 167 - Reservoarer 5 208 2 038 4 164 4 766 8 125 15 1) 24 316 - Deponi 17 78 27 38 24 - 184 - Elver (nedstrøms) 158 165 117 193 34 - 667 Tilknyttet nedbørsfelt 52 811 37 764 37 886 64 910 161 805 217 355 393 Totalt påvirkningsområde 52 969 37 929 38 003 65 103 161 839 217 356 060 Infrastruktur - Antall dammer 45 23 21 50 10 4 - Tunneler (km) 78 69 49 62 34 - - Kanaler (km) 5 - 2 - 2 - - Overføringslinjer (km) 152 94 30 172 589 7 1) Basert på reservoarets overflate Fotavtrykk for vind- og solenergiprosjekter 1) Boa Sorte, Brasil Mendubim, Brasil Stor- Skälsjön, Sverige Tonstad 2) , Norge Ventos de São Zacarias, Brasil Eierandel 3) 30,0 % 30,0 % 25,0 % 0,0 % 44,9 % Fotavtrykk (km 2 ) Direkte fotavtrykk 8,8 9,9 3,4 4,0 9,5 Påvirkningsområde solkraft (5km buffer zone) 373,4 219,1 - - - Påvirkningsområde vindkraft (10km buffer zone) - - 730,5 217,0 1 783,2 1) Boa Sorte and Mendubim er solenergianlegg. Ventos de São Zacarias, Stor-Skälsjön og Tonstad er vindkraftanlegg. Disse anleggene er under Hydro Reins ansvar. Stor-Skälsjön er fortsatt under utbygging. 2) Eierandel av Tonstad er 0 prosent, men Hydro er operatør. 3) Rein sin eierandel E4.6 Arealbruk per land Rapporteringsprinsipper Tabell en oppsummerer arealet som brukes av konsoliderte Hydro-eiendeler, innen verdikjeden for aluminium, sortert etter aktivitet og land. Angitt areal representerer den totale eiendomsflaten til eiendelene, som kan være større enn det faktiske fotavtrykket til infrastrukturen og inkludere ikke- operasjonelle landområder. Arealbruk per land, per aktivitet Land/aktivitet Gruvedrift (bauksitt) Rafineri Smelter Extrusion Fabrikkering Resirkulering Total Brasil 18 753 4 528 188 10 - 17 23 497 Norge - - 383 5 - - 389 USA - - - 56 10 211 278 Qatar - - 179 - - - 179 Slovakia - - 64 10 - - 73 Frankrike - - - 55 - 13 69 Tyskland - - 18 24 - 19 61 Belgia - - - 23 - 26 49 Polen - - - 20 7 21 48 Spania - - - 17 - 17 34 Ungarn - - - 21 - 11 32 Italia - - - 17 - 14 31 Sverige - - - 8 2 16 26 Storbritannia - - - 8 3 9 20 Nederland - - - 8 - 11 19 Canada - - - 13 - 1 14 Danmark - - - 13 - - 13 Mexico - - - 11 - - 11 Kina - - - 10 - - 10 Østerrike - - - 7 - - 7 Luxemburg - - - - - 5 5 Argentina - - - 4 - - 4 Portugal - - - - - 2 2 Totalt 18 753 4 528 832 340 22 393 24 868 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E4.7 Overjord flyttet i Paragominas Rapporteringsprinsipper Totalt volum (i tonn) av overjord flyttet i gruven innenfor konsoliderte virksomheter. GRI-referanse: GRI-standardene G4-MM3. Hydro bruker dagbruddsgruver i Paragominas, en teknikk som unngår at det dannes et stort lager av overjord. All overjord som flyttes for gruveformål, brukes til å rekonstruere topografien til det bruddet som tidligere ble utvunnet, før rehabilitering av de utvunnede områdene. En del av overjorden (lateritten) brukes også til asfaltering av veier. Den sterile jorden er ubehandlet og har ingen farlige egenskaper. Potensialet for utvasking på grunn av fjerning av overjord er ubetydelig. Et program for forvaltning av vannressurser er på plass for å redusere slamdannelse fra platåområdene. Flyttet overjord Millioner tonn 2024 2023 2022 2021 2020 Flyttet overjord 82 87 82 79 67 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E5 Tilleggsnoter til Ressursbruk og sirkulærøkonomi E5.4 Utgående materialstrømmer – Avfall Rapporteringsprinsipper Avfall generert av Hydros konsoliderte aktiviteter, rapportert etter sammensetning og etter avfallskategori og behandling . Avfall måles og rapporteres i henhold til en harmonisert kategorisering i Hydro, basert på fellesnavnene på viktige avfallsstrømmer som er relevante for virksomheten vår (f,eks, bauksittrester, SPL, kaustisk soda). Dette tilrettelegger for aggregering av data på konsernnivå, og unngår bruk av flere avfallskoder for samme avfallskategori . GRI-referanse: GRI-standardene 306-3, 306-4 og 306-5 (2020). Avfall etter sammensetning 1 000 tonn Avfall omdirigert fra avfallsbehandling Avfall sendt til avfallsbehandling 2024 2023 2022 2021 2020 Anoderester 167 11 178 163 197 208 157 Slagg (dross) 126 0 126 131 87 94 81 Flyge- og bunnaske 0 39 39 43 49 38 26 SPL 13 14 27 41 71 73 50 Brukt kaustisk soda 22 1 24 26 33 34 30 Annet avfall 193 130 323 311 268 268 257 Totalt avfall 521 195 717 715 705 715 601 Avgangsmasse og bauksittrester 1000 tonn 1) 2024 2023 2022 2021 2020 Avgangsmasse 4 874 4 521 4 451 4 239 3 345 Avgangsmasse til Plateau 4 010 3 396 2 943 - - Avgangsmasse til Valley 865 1 125 1 508 4 239 3 345 Bauksittrester 5 554 5 571 5 303 5 384 4 827 1) På tørr basis Avgangsmassen i Paragominas lagres i dedikerte anlegg der partiklene setter seg. Paragominas er Hydros eneste konsoliderte gruve. I lagringsanlegget for avleiringer på Plateau gjennomgår avleiringene en tørkesyklus som kan ta ca, 30 eller 60 dager, henholdsvis i den tørre sesongen og regnsesongen. Etter tørkeprosessen har materialet et faststoffinnhold på minst 60 prosent, og blir deretter gravd ut og deponert tilbake i gruveområdene . Denne metoden er det Hydro omtaler som “Tørr etterfylling” (Tailings Dry Backfill). I 2024, ble 4,80 millioner kubikkmeter tørket materiale gjenvunnet og returnert til gruveområdene. Netto volumendring i avgangsmasse til lagringfasilitetene i Plateau Millioner m3 2024 2023 2022 2021 2020 Avgangsmasse lagret ved begynnelsen av rapporteringsåret 3,66 5,22 6,00 3,73 4,08 Avgangsmasse til deponi i løpet av rapporteringsåret 4,18 3,54 3,07 3,67 2,66 Utgravd avgangsmasse for tørr etterfylling i løpet av rapporteringsåret 4,80 5,10 3,84 1,40 3,02 Avgangsmasse lagret ved utgangen av rapporteringsåret 3,04 3,66 5,22 6,00 3,73 Netto endring i avgangsmassevolum lagret i rapporteringsåret -0,62 -1,56 -0,78 2,27 2,27 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S1 Tilleggsnoter til egne arbeidstakere S1.4 Opplæring og utvikling Rapporteringsprinsipper Opplærings- og utviklingsstatistikk er basert på opplæring som er fullført og registrert av Hydro-ansatte i Hydros personalsystemer. Opplærings -, utdannings - og karriereutviklingsaktiviteter som ikke registreres av den enkelte ansatte, samt opplæringsaktiviteter på arbeidsplassen, registreres ikke i de rapporterte parameterne. Instruktørledede kurs som gjennomføres lokalt er ikke alltid registrert, og er dermed ikke inkludert i de rapporterte målingene. Måleverdiene inkluderer både obligatorisk og frivillig opplæring. Se også note G1.3 spesifikt, om compliance -relatert opplæring, særskilt. Opplæring og utvikling 2024 2023 2022 Opplæringstimer gjennomført av Hydros ansatte 223 798 262 647 217 958 Fullførte kurs 154 315 15 323 16 680 av menn 105 799 11 211 av kvinner 48 480 4 112 Gj.snitt timer opplæring per deltaker 1,5 17,1 13,1 Gj.snitt timer opplæring per ansatt 6,6 8,2 6,8 Gj.snitt timer opplæring per ansatt, menn 6,4 8,0 7,1 Gj.snitt timer opplæring per ansatt, kvinner 7,4 8,7 5,7 Opplæringstiltak kan variere fra år til år basert på virksomhetens behov og initiativer. I 2024 har Hydro investert i opplæring av hele organisasjonen, med fokus på nøkkelferdigheter som trengs for å levere på selskapets strategiske mål. De mest gjennomførte opplæringsprogrammene i 2024 var innen bærekraft, kunstig intelligens og digital kompetanse. Digital kompetanse for alle ansatte vil fortsette å være et prioritert opplæringsområde i 2025. I samarbeid med Oxford og MIT gjennomførte Hydro også to lederutdanningsprogrammer for et utvalgt antall deltakere: "Leading sustainable organizations" (Oxford) og "AI Implications for Business Strategy" (MIT). Disse programmene hadde svært høy gjennomførings- grad og fikk svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Hydro brukte mer enn 13 millioner NOK på eksterne opplæringsressurser i 2024. S1.5 Kollektive forhandlinger og sosial dialog Rapporteringsprinsipper Data om kollektive forhandlinger og sosial dialog er basert på lokale HR-data. Hydro estimerer at 67 prosent av den globale arbeidsstokken er dekket av tariffavtaler eller andre kollektive avtaler, men lokale HR-data kan være ufullstendige i noen land ettersom informasjon om individuelle ansettelsesavtaler og deltakelse i arbeidstakerforeninger kan være sensitive . Informasjonen som er rapportert i tabellen under omfatter alle ansatte i land som representerer mer enn ti prosent av Hydros ansatte, og er presentert i tabellene som kreves av ESRS. Kollektive forhandlinger Sosial dialog Dekningsgrad Ansatte (EØS) Ansatte (utenfor EØS) Ansattrepresentanter (kun EØS) 0-19% 20-39% 40-59% Nordamerika (Canada, Mexico, USA) 60-79% 80-100% Norge Søramerika (Brasil) Norge Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S1.6 Kjønn og godtgjørelse i Norge Rapporteringsprinsipper Kjønnsfordelingen per stillingsnivå er basert på antall ansatte per stillingsnivå i Norge som har mottatt lønn i løpet av 2023. Sum antal ansatte vil derfor avvike fra antall ansatte per årsslutt, som rapportert andre steder i rapporten. Hydro analyserer lønn ved å ta hensyn til flere faktorer, inkludert stillingsnivå. Stillingsnivåene 1 til 3 dekker vanligvis operatører, nivåene 5 og 6 krever høyere utdanning, f.eks. bachelor eller master med typisk 1-5 års erfaring. Nivåene 6 og 7 er jobber som krever omfattende erfaring innen sitt fagområde, og nivåene 8 og 9 dekker de mest senior spesialist- og lederstillingene. Data om kjønnsrelaterte lønnsforskjeller er basert på lokale lønnssystemer, og gjennomsnittlig lønn per kjønn per stillingsnivå er beregnet med utgangspunkt i utbetalt lønn per ansatt, i løpet av 2023. Lønnsforskjellene som er rapportert her er basert på krav til rapportering i Likestillings - og antidiskrimineringsloven, og avviker fra dataen for Norge i note S1.6, som er basert på medianlønn per kjønn på hvert stillingsnivå, beregnet med utgangspunkt i nominell lønn ved slutten av året. GRI-reference: GRI Standards 405-2 (2016). Kjønnsandel 2023 Kvinners lønn sammenlignet med menn Stillingsnivå Andel kvinner Andel menn Head count Årslønn Total kompensasjon Nivå 1 31 % 69 % 298 99 % 96 % Nivå 2 19 % 81 % 1 739 97 % 93 % Nivå 3 27 % 73 % 151 102 % 92 % Nivå 4-5 27 % 73 % 1 069 104 % 98 % Nivå 6-7 29 % 71 % 628 98 % 95 % Nivå 8-9 37 % 64 % 144 97 % 93 % Sum 24 % 76 % 4 029 106 % 101 % S1.7 Mangfold i ledelsen Rapporteringsprinsipper Mangfoldsdata for styret og konsernledelsen for Norsk Hydro ASA telles ved årsslutt. Mangfold i ledelsen rapporteres for nivå 0, 1, 2 og 3. Nivå 0 henviser til konsernsjefen, nivå 1 henviser til konsernledelsen, nivå 2 henviser til personer som rapporterer til konsernledelsen, og nivå 3 henviser til personer som rapporterer til nivå 2. GRI-reference: GRI Standards 405-1 (2016). Antall personer Prosent av total Kjønnsfordeling 2024 2023 2022 2021 2020 2024 2023 2022 2021 2020 Styret, kvinner 1) 4 4 4 4 4 36 % 36 % 36 % 40 % 40 % Styret, menn 7 7 7 6 6 64 % 64 % 64 % 60 % 60 % Konsernledelsen, kvinner 5 4 4 4 4 56 % 40 % 40 % 44 % 40 % Konsernledelsen, menn 4 6 6 5 6 44 % 60 % 60 % 56 % 60 % Ledere, nivå 0-2 29 35 % 37 % 37 % 35 % 31 % Ledere, nivå 0-3 179 38 % 36 % 35 % 36 % 32 % 1) Med tre kvinner blant de sju aksjonærvalgte representantene, én kvinne blant de fire ansatterepresentantene i styret, tilfredsstiller Hydro det lovfestede kravet til kjønnsbalanse. Antall personer Prosent av totalen Ikke-norske i ledelsen 2024 2023 2022 2021 2020 2024 2023 2022 2021 2020 Board of Directors, women 2 2 2 1 1 18 % 18 % 18 % 10 % 10 % Board of Directors, men 2 2 2 2 2 18 % 18 % 18 % 20 % 20 % Executive Leadership Team, women - - - 1 - - - - 10 % - Executive Leadership Team, men 1 1 1 1 1 11 % 10 % 10 % 10 % 10 % Management, levels 0-2 27 32 % 29 % 29 % 34 % 43 % Management, levels 0-3 212 45 % 44 % 44 % 41 % 53 % I tillegg til gruppene ovenfor overvåker Hydro også kjønnsfordelingen på tvers av flere stillingskategorier. I lederstillinger for kvinner, hvor minst én person rapporterer direkte til dem, har Hydro et mål om 25 prosent innen 2025. Vi overvåker også kvinner i kontorstillinger. For denne gruppen inkluderer dataene ledere på nivå 0, 1, 2, 3, 4 og 5. Hydro har satt et mål på 35 % innen 2025 i denne kategorien. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S1.8 Lokal representasjon Rapporteringsprinsipper Lokal representasjon i toppledelsen for steder med betydelig virksomhet. Toppledelse er definert som ledelsesgruppen ved hvert anlegg (anleggsledere og de som rapporterer til dem) i tillegg til forretningsområdets ledelsesteam. Lokal er definert på landsnivå for Norge og på delstatsnivå for Brasil. GRI-reference: GRI standards 202-2 (2016). Andel av ledelsen ansatt fra lokalsamfunnet 2024 2023 2022 2021 2020 Norge Produksjonsanlegg i Norge 98 % 100 % 94 % 88 % 98 % Lederteamet i Aluminium Metal 88 % 91 % 80 % 80 % 80 % Lederteamet i Extrusions 29 % 50 % 43 % 14 % 29 % Brasil Paragominas, Pará 15 % 14 % 0 % 15 % 9 % Barcarena, Pará 27 % 25 % 9 % 17 % 22 % Lederteamet I Bauxite & Alumina 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % S1.9 Mangfold og inkludering for norske datterselskap er Rapporteringsprinsipper Denne noten inneholder kvantitativ informasjon som kreves etter likestillings - og diskrimineringsloven for følgende datterselskaper: Hydro Aluminium AS, Hycast AS, Sør-Norge Aluminium, Hydro Energi AS, Hydro Extruded Solutions AS, Hydro Extrusion Norway AS. En beskrivelse av selskapets tilnærming og arbeid knyttet til mangfold og inkludering i Hydro, aktivitetene som gjennomføres for å identifisere og analysere risiko for diskriminering, finnes i Hydros medarbeiderstrategi og avsnittet Opplysninger i henhold til likestillings - og diskrimineringsloven. Hydro rapporterte om likelønn og ufrivillig deltid annethvert år, i henhold til likestillings - og diskrimineringsloven. Deltidsansatte arbeider vanligvis heltid. Muligheten til å arbeide deltid regnes som et gode som det må søkes spesielt om. I 2023 undersøkte Hydro om det var tilfeller av ufrivillig deltidsarbeid i den norske virksomheten. Gjennomgangen bekreftet at alle deltidsansatte hadde søkt om redusert arbeidstid. I desember 2023 inngikk Hydro avtale om en global foreldrepermisjonspolicy for alle ansatte. Den globale foreldrepermisjonspolicyen setter en minimumsstandard på 4 måneders permisjon med full lønn for den primære omsorgspersonen og én måneds permisjon med full lønn for den sekundære omsorgspersonen. Den globale foreldrepermisjonspolicyen vil bli rullet ut i 2024, men der lokal standard allerede har en mer fordelaktig ordning, vil dette overstyre den globale planen. Lokale avvik fra den globale planen kan også forekomme hvis dette kreves av lokal lov og/eller forskrifter som gjelder i jurisdiksjonen. I vår medarbeiderundersøkelse registrerer vi oppfatninger om sunn balanse mellom arbeid og fritid, og har funnet stressnivå som en viktig indikator for et bærekraftig arbeidsmiljø. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Monitor-resultater for norske datterselskaper 2024 Engasjementsi ndeksen (EEI) Psykososial risikoindeks (PRI) Integritetskultur indeks (ICI) Inkluderingsind eks Alle Hydro-ansatte i Norge 73 % 74 % 74 % 72 % Kvinner 78 % 75 % 78 % 75 % Menn 71 % 73 % 73 % 71 % Hydro Aluminium AS 70 % 71 % 71 % 69 % Kvinner 74 % 73 % 74 % 72 % Menn 70 % 71 % 70 % 68 % Hycast AS 71 % 73 % 70 % 73 % Kvinner 80 % 76 % 70 % 84 % Menn 69 % 73 % 70 % 71 % Sør-Norge Aluminium 67 % 68 % 68 % 65 % Kvinner 67 % 69 % 68 % 65 % Menn 66 % 67 % 67 % 65 % Hydro Energy AS 84 % 82 % 86 % 85 % Kvinner 90 % 81 % 87 % 86 % Menn 82 % 82 % 86 % 84 % Hydro Extruded Solutions AS 83 % 81 % 87 % 82 % Kvinner 82 % 80 % 84 % 74 % Menn 83 % 81 % 88 % 84 % Hydro Extrusion Norway AS 71 % 80 % 77 % 75 % Kvinner 70 % 73 % 68 % 68 % Menn 71 % 82 % 80 % 77 % Oppsummert statistikk 2024 – norske enheter Antall ansatte Foreldrepermi sjon i uker * Fast ansatte på deltid Midlertidig ansatte på deltid Fast Midlertidig Alle Hydro-ansatte i Norge 3 981 877 16 38 530 Kvinner 25 % 39 % 19 39 % 45 % Menn 75 % 61 % 8 61 % 55 % Hydro Aluminium AS 2 534 685 13 21 407 Kvinner 20 % 38 % 16 43 % 44 % Menn 80 % 62 % 7 57 % 56 % Hycast AS 67 4 12 - 1 Kvinner 19 % 50 % 12 - 100 % Menn 81 % 50 % - - - Sør-Norge Aluminium AS 378 146 19 6 100 Kvinner 22 % 44 % 22 33 % 51 % Menn 78 % 56 % 6 67 % 49 % Hydro Energy AS 358 16 15 4 8 Kvinner 30 % 13 % 22 - 13 % Menn 70 % 88 % 11 100 % 88 % Hydro Extruded Solutions AS 47 2 1 2 Kvinner 28 % 50 % - 50 % Menn 72 % 50 % 100 % 50 % Hydro Extrusion Norway AS 99 7 1 - Kvinner 21 % 29 % - - Menn 79 % 71 % 100 % - * Snitt antall uker per person, basert på antall personer som har tatt foreldrepermisjon i 2024. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg G1 Tilleggsnoter til forretningsetikk G1.3 Opplæring i etterlevelse Rapporteringsprinsipper Opplæring i etterlevelse omfatter e-læringskurs og klasseromsopplæring knyttet til samsvar og forretningsførsel. Opplæring i etterlevelse rapporteres basert på fullførte opplæringsmoduler. En ansatt kan fullføre flere e-læringsmoduler relatert til samme emne og/eller delta på både klasseromsopplæring og e-læringskurs om samme emne. Se Note S1.4 i vedlegget for informasjon om annen obligatorisk og frivillig opplæring i Hydro. Kurs i etterlevelse 2024 2023 2022 2021 Fullførte opplæringsmoduler, etter tema Anti-korrupsjon 3 839 6 697 20 495 6 470 Etiske retningslinjer (Code of Conduct) 19 532 4 615 19 232 7 990 Generell integritet 1 075 1 509 994 317 Konkurranse 1 146 1 372 1 743 1 207 Menneskerettigheter 4 935 3 599 1 881 182 Personvern 20 074 9 916 9 385 9 110 Handelssanksjoner 223 795 1 869 239 Markedsreguleringer 392 710 917 194 Totalt antall fullførte moduler 51 216 29 213 56 516 25 709 I 2024 hadde Hydro selskapsomfattende kampanjer om den reviderte etiske retningslinjen og om databeskyttelse, og i 2022 hadde Hydro e-læringskampanjer om antikorrupsjon og flere kampanjer kategorisert under "etiske retningslinjer" som et risikoområde. Dette forklarer de relativt høye tallene for disse temaene. G1.4 Inntektsskatt Rapporteringsprinsipper Gjeldende inntektsskatt for Hydros konsoliderte aktiviteter og steder med betydelig virksomhet er basert på Hydros regnskap. Se note 10.1 Inntektsskatt til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Løpende inntektsskatt 1) Millioner NOK 2024 2023 2022 2021 2020 Norge 3 108 3 371 3 678 1 990 709 Østerrike 16 43 62 55 33 Belgia 7 33 60 14 5 Danmark 2 (1) - 30 36 Frankrike 36 80 130 161 112 Tyskland 13 3 (69) 81 12 Ungarn 67 78 62 72 41 Italia 38 42 32 14 4 Luxembourg 5 39 119 34 14 Nederland 61 81 50 30 19 Polen (29) 8 54 57 48 Portugal 20 28 19 17 11 Slovakia 12 81 644 114 17 Spania (84) 40 62 44 21 Sverige 26 68 (11) 57 89 Øvrige EU 3 2 3 3 3 Sum EU 190 626 1 217 782 466 Sveits 114 87 14 6 9 Øvrige Europa (5) 2 49 8 - Sum Europa 3 406 4 086 4 959 2 786 1 184 USA 65 307 424 53 154 Canada 170 141 296 384 92 Brasil 993 136 1 145 1 238 540 Asia 114 75 69 80 36 Andre 21 45 (1) 23 13 Sum utenfor Europa 1 364 704 1 933 1 779 835 Sum 4 771 4 790 6 891 4 565 2 019 1) Inkluderer felleskontrollert drift som er inkludert i Hydros regnskap på linjebasis. Se note 3.1 til konsernregnskapet for mer informasjon om felleskontrollerte virksomheter. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg G1.5 Sertifiseringer Rapporteringsprinsipper I henhold til Hydros retningslinjer skal alle driftssteder overholde, men ikke nødvendigvis være sertifisert i henhold til, ISO 9001, ISO 14001 og ISO 45001. Sertifisering i henhold til disse standardene er et desentralisert ansvar basert på identifiserte forretningsbehov. OHSAS 18001 er utgått, og er erstattet av ISO 45001. Selskapets kraftverk i Norge er i samsvar med ISO 14001 standardene og opererer i henhold til disse standardene, men er ikke sertifisert. I tillegg må kraftverkene overholde kravene gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), det vil si konsesjoner for drift samt miljø-, tredjepartssikkerhet, sikkerhet og beredskapsforskrifter. Tabellen nedenfor viser fordelingen av sertifisering av de andre driftsstedene i Hydro. I tillegg til de nevnte ISO-standardene er flere anlegg også sertifisert i henhold til forskjellige bransje- og kundespesifikke standarder. Eksempler på slike sertifiseringer er IATF 16949 for bilindustrien og Aluminium Stewardship Initiative (ASI). Andel av relevante driftssteder sertifisert ISO 9001 ISO 14001 ISO 45001 ASI Kvalifisert 100 98 94 96 Sertifisert 89 96 80 80 Prosent sertifisert 89 % 98 % 85 % 83 % IATF 16949 er helt i tråd med strukturen og kravene i ISO 9001, og kreves av kunder som produserer servicedeler eller deler til bilproduksjon. Av våre anlegg som leverer til bilindustrien, er 92 prosent sertifisert i henhold til IATF 16949. Alle heleide smelteverk, seks omsmeltere og 19 ekstruderingsanlegg er også sertifisert i henhold til ISO 50001 energistyringssystem, som representerer 66 prosent av Hydros totale strømforbruk. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg G1.6 Partnerskap og forpliktelser Rapporteringsprinsipper Informasjon om Hydros viktigste partnerskap og forpliktelser. ASI Aluminium Stewardship Initiative (ASI) er en global, ideell standardsettings - og sertifiseringsorganisasjon med flere interessenter. ASI arbeider for ansvarlig produksjon, innkjøp og forvaltning av aluminium i henhold til en tilnærming gjennom hele verdikjeden. Hydro er aktivt medlem av Aluminium Stewardship Initiative. ASIs oppgave er å anerkjenne og samarbeide om ansvarlig produksjon, innkjøp og forvaltning av aluminium. Hydro har vært involvert i alle stadier av interessentinvolveringen for å utviklinge ASI-standarden. Hydro har deltatt i utviklingen av ASIs sertifiseringsprogram. Tredjepartssertifiseringsplattformen ble lansert i desember 2017. Frem til utgivelsen av denne rapporten er 80 produksjonsanlegg sertifisert i henhold til ASI Performance Standard, som dekker Hydros verdikjede fra bauksittgruvedrift til ferdige produkter. Hydro har også sertifisert flere anlegg i henhold til sporbarhetsstandarden, og leverte det første ASI-sertifiserte metallet til en kunde i juli 2019. Hydros GRI-indeks gir en oversikt over hvordan Hydro rapporterer om ASIs 11 prinsipper og underliggende kriterier. Kartleggingen av ASI-prinsippene i GRI-indeksen er inkludert i den eksterne revisorens konsistenskontroll av Hydros GRI-indeks. Det globale rapporteringsinitiativet og GRI standard ene Hydro bruker GRI-standardene for frivillig rapportering av bærekraftig utvikling. GRI samarbeider med FNs miljøprogram og FNs Global Compact. Hydro har rapportert i henhold til GRI siden 2003. Selskapet mener at rapporteringen er i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper i alle vesentlige henseende, som definert i GRIs universelle standarder (2021). Hydros GRI Content Index 2023 finnes på Hydro.com/GRI . Bærekraftsrapporteringens etterlevelse av GRI-standardene er underlagt begrenset kontroll av Hydros eksterne revisorer, KPMG. Kontrollen, som beskrevet i den uavhengige revisors assurance-rapport, konkluderer med at rapporten er presentert, i alle vesentlige henseende, i samsvar med GRI-standardene. ICMM Hydro er medlem av International Council on Mining and Metals, og rapporterer i henhold til ICMM -kravene. Dette inkluderer Hydros rapportering i samsvar med GRI-standardene, se delen om GRI ovenfor. Rapporteringen er også utarbeidet i tråd med kravene i ICMMs 10 prinsipper og posisjonserklæringer for konsernet. I tillegg har Hydro oppdatert en egenvurdering av oppfyllelsen av ytelsesforventningene for Hydro Paragominas, Alunorte og Albras, alle i Brasil, og Hydros fem heleide produksjonsanlegg for primæraluminium i Norge, se Note G1.6. FNs Global Compact og fremdriftsrapportering Hydro støtter prinsippene i FNs Global Compact. Menneskerettigheter, internasjonale arbeidsstandarder, arbeid mot korrupsjon og miljøhensyn er grunnleggende for selskapets tilnærming til samfunnsansvar. Hydro har spilt en aktiv rolle i Global Compact siden initiativet ble dannet. Hydros engasjement er uttrykt av styrets leder og konsernsjefen i brev til interessenter. Hydros fremdriftsrapport i forhold til de 10 Global Compact-prinsippene er tilgjengelig på Global Compacts nettsider. Informasjonen i Hydros årsrapport 2023 er avstemt med informasjonen i Hydro s fremdriftsrapport 2023 av revisor. Se Hydro.com for mer informasjon. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (heretter UNGP) ble godkjent av FNs menneskerettighetsråd i juni 2011. De har gitt en klar, global forståelse av statlige plikter og selskapets ansvar for menneskerettigheter. UNGP uttrykker at uansett hvor og hvordan et selskap driver virksomhet, må det avstå fra å krenke menneskerettighetene. Bedrifter forventes å være fullt klar over sin innvirkning på menneskerettighetene, iverksette konkrete tiltak for å håndtere dem og iverksette tiltak for å redusere negativ innvirkning i fremtiden. Bedrifter forventes også å kommunisere eventuelle påvirkninger eller risikoer for påvirkninger, og tiltak for å redusere dem. Hydro er forpliktet til åpenhet, blant annet gjennom denne årsrapporten. Hydro rapporterer om overholdelse av UNGP i GRI-indeksen . Dette er også inkludert i den eksterne revisorens konsistenskontroll av Hydros GRI-indeks. Hydro rapporterer også i henhold til relevante lover som er basert på UNGP, inkludert den norske åpenhetsloven av 2021, UK Modern Slavery Act 2015 og Australia Modern Slavery Act 2018. De mest fremtredende og prioriterte menneskerettighetsspørsmålene rapporteres i kapittelet om menneskerettigheter. FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å skape bærekraftig utvikling på verdensbasis. Disse målene oppfordrer næringslivet uttrykkelig til å bruke kreativitet og innovasjon for å finne gode løsninger, og ber myndighetene om å oppmuntre til rapportering om arbeidet som gjøres for å nå disse målene. Hydro har innvirkning på alle de 17 utviklingsmålene, men noen mer enn andre. For en vurdering av hvordan Hydros aktiviteter påvirker hvert av de 17 bærekraftsmålene, se SDG-indeksen. Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg G1.7 ICMM Performance Expectations Rapporteringsprinsipper Gjennom sitt medlemskap i International Council on Mining and Metals (ICMM) er Hydro forpliktet til å overholde ICMMs ytelsesforventninger . Hydro har gjort en egenevaluering av oppfyllelsen av ICMMs ytelsesforventninger for Hydro Paragominas, Alunorte og Albras, alle i Brasil, og Hydros fem heleide primæraluminiumproduksjo nsanlegg i Norge. Alle relevante operasjoner er sertifisert i henhold til ASI Performance og Chain of Custody-standardene. ICMM-indikatorer som er i samsvar med ASI-indikatorer anses, ifølge ICMM -metodikken, som eksternt validert. Gjenværende indikatorer har vært gjenstand for en egenevaluering mot disse ytelsesindikatorene. ICMM -egenevalueringen i sin helhet har blitt gjennomgått av Hydros eksterne revisor KPMG som en del av den eksterne attestasjonen gitt over Hydros bærekraftsrapport i årsrapporten for 2024. Se KPMGs attestasjonsrapport for mer informasjon. Sted Aktivitet Eierforhold ASI- sertifiserte indikatorer Selvevaluerte indikatorer, validert av KPMG Ikke relevante indikatorer Sum Kommentar Fullt oppfylt Delvis oppfylt Paragominas Bauksittgruvedrift 100% 23 13 0 2 36 Alunorte Aluminaraffinering 62% 23 13 0 2 36 Albras Produksjon av primæraluminium 51% 23 9 2 4 32 Albras oppfyller delvis ytelsesforventning 6.2. I 2024 har Albras gjennomført en risikovurdering for vannressurser, med hensyn til aspektene ved vannuttak og utslipp fra behandlingssystemet. De neste trinnene, planlagt for 2025, består av å utdype vår kunnskap om vannløpene i studieområdet. Ytelsesforventning 6.5 er også delvis oppfylt. Enheten offentliggjør årlig sitt energiforbruk og sine GHG-utslipp, som er uavhengig verifisert og validert. I-REC-sertifiseringen for bruk av fornybar energi ble oppnådd i 2023, og energiforbruket overvåkes månedlig. I tillegg inkluderer Albras' strategiske planlegging for 2024 energiytelse som en nøkkelindikator, som følges opp månedlig gjennom sitt styringssystem. Husnes Produksjon av primæraluminium 100% 23 11 0 4 34 Høyanger Produksjon av primæraluminium 100% 23 11 0 4 34 Karmøy Produksjon av primæraluminium 100% 23 11 0 4 34 Sunndal Produksjon av primæraluminium 100% 23 11 0 4 34 Årdal Produksjon av primæraluminium 100% 23 11 0 4 34 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Innholdsfortegnelse for ESRS rapporteringskrav ESRS 2 General disclosures BP-1 General basis for preparation of sustainability statement Generell informasjon: Prinsipper for bærekraftsrapportering BP-2 Disclosures in relation to specific circumstances Generell informasjon: Prinsipper for bærekraftsrapportering ; Endringer i rapporteringen og rapporteringsfeil i tidligere rapporter ; Lovpålagt rapportering og rapporterings-standarder ; Innarbeiding av ESRS-krav ved henvisning GOV-1 The role of the administrative, management and supervisory bodies Selskapsledelse: Styret; Medarbeider- og kompensasjonsutvalg ; Revisjonsutvalg ; Konsernsjef og konsernledelsen (ELT) GOV-2 Information provided to and sustainability matters addressed by the undertaking's administrative, management and supervisory bodies Selskapsledelse: Styret; Konsernsjef og konsernledelsen (ELT) GOV-3 Integration of sustainability -related performance in incentive schemes Generell informasjon: Innarbeiding av ESRS-krav ved henvisning GOV-4 Statement on due diligence Generell informasjon: Aktsomhetsvurderinger for bærekraft SBM-1 Risk management and internal controls over sustainability reporting Generell informasjon: Risikostyring og intern kontroll over bærekraftsrapporteringen SBM-2 Strategy, business model and value chain Vår virksomhet: Om Hydro; Hydros viktigste innsatsfaktorer og resultater; Forretningsområder; Egne arbeidstakere: Note S1.1; Konsernregnskap : Note 1.4 SBM-3 Interests and view of stakeholders Generell informasjon: Interessenters synspunkter og perspektiv; Vesentlighetsvurdering; Selskapsledelse: Styret; Konsernsjef og konsernledelsen (ELT) IRO-1 Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model Generell informasjon: Vesentlighetsvurdering; Endringer i rapporteringen og rapporteringsfeil i tidligere rapporter IRO-2 Description of the process to identify and assess material impacts, risks and opportunities Generell informasjon: Vesentlighetsvurdering (tabell) E1 Climate change E1-1 Transition plan climate change mitigation Klimaendringer: Strategi og overgangsplan; Net-zero Hydro; Emission reduction activities; Addressing climate risks and opportunities; EU Taxonomy E1-2 Policies related to climate change mitigation and adaptation Klimaendringer: Strategi og overgangsplan E1-3 Actions and resources in relation to climate change policies Klimaendringer: Netto null Hydro; Utslippsreduserende aktiviteter; E1-4 Targets related to climate change mitigation and adaptation Klimaendringer: Mål og ambisjoner ; Strategi og overgangsplan; Netto null Hydro; Utslippsreduserende aktiviteter; Grønnere anskaffelser og scope 3 utslipp ; Håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter; Note E1.1 E1-5 Energy consumption Vedlegg : Note E1.6; Note E1.7 E1-6 Gross Scopes 1, 2, 3 and Total GHG emissions Klimaendringer: Note E1.1; Note E1,2; Note E1.3; Vedlegg: Note E1.4; Note E1.5 E1-8 Internal carbon pricing Klimaendringer: Håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter; Vedlegg: Note E1.4 E2 Pollution E2-1 Policies related to pollution Forurensning: Vår tilnærming E2-2 Actions and resources related to pollution Forurensning: Vår tilnærming E2-3 Targets related to pollution Forurensning: Mål og tiltak for å redusere forurensningsrisiko E2-4 Pollution of air, water and soil Forurensning: Note E2.1 E2-5 Substances of concern and substances of very high concern Vedlegg: Note E2.6 E3 Water E3-1 Policies related to water and marine resources Vann: Vår tilnærming E3-2 Actions and resources related to water and marine resources Vann: Vår tilnærming E3-3 Targets related to water and marine resources Ingen gruppefelles mål for vann E3-4 Water consumption Vann: Vår tilnærming; Note E3.1 E3-4 Water consumption Vann: Vår tilnærming; Note E3.1 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E4 Biodiversity and ecosystems E4-2 Transition plan and consideration of biodiversity and ecosystems in strategy and business mode Biologisk mangfold og økosystemer: Integrering av natur i Hydros strategi og forretningsmodell E4-3 Policies related to biodiversity and ecosystems Biologisk mangfold og økosystemer: Vår tilnærming ; Identifiserte påvirkninger E4-4 Actions and resources related to biodiversity and ecosystems Biologisk mangfold og økosystemer: Vår tilnærming ; Tiltak for å redusere og kompensere for gruvedriftens påvirkning på biologisk mangfold; Tiltak for å minimere påvirkningen av vannkraftvirksomheten E4-5 Targets related to biodiversity and ecosystems Biologisk mangfold og økosystemer: Identifiserte påvirkninger ; Aluminiumsverdikjeden ; Integrering av natur i Hydros strategi og forretningsmodell ; Tiltak for å redusere og kompensere for gruvedriftens påvirkning på biologisk mangfold; Tiltak for å minimere påvirkningen i utviklingen av vind- og solkraft E5 Resource use and circular economy E5-1 Policies related to resource use and circular economy Ressursbruk og sirkulærøkonomi: Vår tilnærming E5-2 Actions and resources related to resource use and circular economy Ressursbruk og sirkulærøkonomi: Øke resirkulering av aluminium og utvikle sirkulære løsninger; Avfallshåndtering E5-3 Targets related to resource use and circular economy Ressursbruk og sirkulærøkonomi: Øke resirkulering av aluminium og utvikle sirkulære løsninger; Avfallshåndtering ( Annet avfall og biprodukter) E5-4 Resource inflows Ressursbruk og sirkulærøkonomi: Vår tilnærming ; Note E5.1 E5-5 Resource outflows Ressursbruk og sirkulærøkonomi: Øke resirkulering av aluminium og utvikle sirkulære løsninger; Note E5.1; E5.2; E5.3 S1 Own workforce S1-1 Policies related to own workforce Egne arbeidstakere: Vår tilnærming ; Viktige menneskerettighetsrisikoer knyttet til egen arbeidsstyrke ; Helse og sikkerhet; Diversity; inclusion; and belonging S1-2 Process for engaging with own workforce and workers' representatives about impacts Egne arbeidstakere: Helse og sikkerhet ; Mangfold, inkludering og tilhørighet (DIB); Samarbeid med fagforeninger og tillitsvalgte; Rettferdig omstilling S1-3 Process to remediate negative impacts and channels for own workforce to raise concerns Egne arbeidstakere: Helse og sikkerhet ; Mangfold, inkludering og tilhørighet (DIB); Forretningsetikk: Vår tilnærming S1-4 Taking action on material impacts on own workforce, and approaches to mitigating material risks and pursuing material opportunities related to own workforce, and effectiveness of those actions Egne arbeidstakere: Helse og sikkerhet ; Hydros personalstrategi ; Mangfold, inkludering og tilhørighet (DIB); Godtgjørelse; Levelønn; Labor rights; Rettferdig omstilling; Sikkerhet og beredskap S1-5 Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities Egne arbeidstakere: Helse og sikkerhet ; Hydros personalstrategi ; Mangfold, inkludering og tilhørighet (DIB); Godtgjørelse; Levelønn; Arbeidstakerrettigheter ; Rettferdig omstilling ; Sikkerhet og beredskap S1-6 Characteristics of the undertaking’s employees Egne arbeidstakere: Note S1.1 S1-8 Collective bargaining coverage and social dialogue Egne arbeidstakere: Samarbeid med fagforeninger og tillitsvalgte; Vedlegg : Note S1.5 S1-9 Diversity metrics Egne arbeidstakere: Note S1.2 S1-10 Adequate wages Egne arbeidstakere: Levelønn S1-11 Social protection Egne arbeidstakere: Godtgjørelse ; Arbeidstakerrettigheter S1-13 Training and skills development metrics Egne arbeidstakere: Hydros personalstrategi; Vedlegg : Note S1.4 S1-14 Health and safety metrics Egne arbeidstakere: Helse og sikkerhet; Note S1.3 S1-15 Work-life balance metrics Egne arbeidstakere: Godtgjørelse; Note S1.2 S1-16 Compensation metrics (pay gap and total compensation) Egne arbeidstakere: Godtgjørelse S1-17 Incidents, complaints and severe human rights impacts Egne arbeidstakere: Arbeidstakerrettigheter; Forretningsetikk: Note G1.1 S2 Workers in the value chain S2-1 Policies related to value chain workers Arbeidstakere i verdikjeden: Vår tilnærming ; Klare forventninger ; Funn og påvirkninger S2-2 Processes for engaging with value chain workers about impacts Arbeidstakere i verdikjeden : Vår tilnærming; Støtte og utvikling ; Opplysninger knyttet til spesifikke land; Note S2.1; Note S2.2; Egne arbeidstakere: Samarbeid med fagforeninger og tillitsvalgte S2-3 Processes to remediate negative impacts and channels for value chain workers to raise concerns Arbeidstakere i verdikjeden: Opplysninger knyttet til spesifikke land; Forretningsetikk: Vår tilnærming ; S2-4 Taking action on material impacts on value chain workers, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to value chain workers, and effectiveness of those action Arbeidstakere i verdikjeden: Vår tilnærming ; Vurdering av leverandører og forretningspartnere ; Funn og påvirkninger ; Opplysninger knyttet til spesifikke land S2-5 Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities Arbeidstakere i verdikjeden: Vår tilnærming; Note S2.2 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S3 Affected communities S3-1 Policies related to affected communities Berørte lokalsamfunn: Policy-forpliktelser ; Involvering av interessenter ; Potensielle og faktiske negative påvirkninger; Forretningsetikk: Note G1.1 S3-2 Processes for engaging with affected communities about impacts Berørte lokalsamfunn: Policy-forpliktelser ; Involvering av interessenter ; Berørte lokalsamfunn i egen virksomhet ; Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjeden; Forretningsetikk: Note G1.1 S3-3 Processes to remediate negative impacts and channels for affected communities to raise concerns Berørte lokalsamfunn: Potensielle og faktiske negative påvirkninger ; Berørte lokalsamfunn i egen virksomhet ; Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjeden ; Berørte lokalsamfunn i Nord-Brasil S3-4 Taking action on material impacts on affected communities, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to affected communities, and effectiveness of those actions Berørte lokalsamfunn: Vår tilnærming ; Potensielle og faktiske negative påvirkninger ; Berørte lokalsamfunn i egen virksomhet; Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjeden ; Robuste lokalsamfunn i en verden i endring ; Ferdigheter og arbeidsplasser for framtidens lavkarbonøkonomi; Note S3.1; Note S3.2; Forretningsetikk: Note G1.1 S3-5 Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities Berørte lokalsamfunn: Involvering av interessenter ; Potensielle og faktiske negative påvirkninger ; Berørte lokalsamfunn i egen virksomhet; Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjeden; Note S3.1; Note S3.2; Forretningsetikk: Note G1.1 G1 Business conduct G1-1 Corporate culture and Business conduct policies and corporate culture Forretningsetikk: Vår tilnærming ; Antikorrupsjon; Manglende overholdelse av standarder for forretningsetikk; Personvern og cybersikkerhet G1-2 Management of relationships with suppliers Forretningsetikk: Management of relationships with suppliers G1-3 Prevention and detection of corruption and bribery Forretningsetikk: Vår tilnærming ; Antikorrupsjon; Kurs i etterlevelse ; Manglende overholdelse av standarder for forretningsetikk; Vedlegg: Note G1.3; Selskapsledelse: Styret; Konsernsjef og konsernledelsen (ELT) G1-4 Confirmed incidents of corruption or bribery Forretningsetikk: Note G1.1 Vedlegg: Note G1.3 G1-5 Political influence and lobbying activities Forretningsetikk: Samfunnskontakt og lobbyvirksomhet G1-6 Payment practices Forretningsetikk: Håndering av leverandørrelasjoner Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Liste med datapunkter knyttet til andre EU-regelverk Referencer for andre regelverk: SFDR = Sustainable Finance Disclosure Regulations; P3 = EBA Pillar 4 disclosure requirements; BRR = Climate Benchmark Standards Regulation; EUCL = EU Climate Law. DR Disclosure requirement Referanse andre regelverk Materiality Annual report reference ESRS 2 GOV-1 21 d Board's gender diversity ratio SFDR Material Corporate governance: Board of Directors ESRS 2 GOV-1 21 e Percentage of independent board members SFDR Material Corporate governance: Board of Directors ESRS 2 GOV-4 30; 32 Disclosure of mapping of information provided in sustainability statement about due diligence process SFDR Material General information: Sustainability due diligence ESRS 2 SBM-1 40 d i Undertaking is active in fossil fuel (coal, oil and gas) sector SFDR Not material N/A ESRS 2 SBM-1 40 d ii Undertaking is active in chemicals production SFDR Not material N/A ESRS 2 SBM-1 40 d ii Revenue from chemicals production SFDR Not material N/A ESRS 2 SBM-1 40 d iii Undertaking is active in controversial weapons SFDR Not material N/A ESRS 2 SBM-1 40 d iii Revenue from controversial weapons SFDR Not material N/A ESRS 2 SBM-1 40 d iv Undertaking is active in cultivation and production of tobacco SFDR Not material N/A ESRS 2 SBM-1 40 d iv Revenue from cultivation and production of tobacco SFDR Not material N/A E1 E1-1 14 Disclosure of transition plan for climate change mitigation EUCL Material Climate change: Strategy and transition plan and Net-Zero Hydro E1 E1-1 16 g Undertaking is excluded from EU Paris-aligned Benchmarks P3, BRR Not material N/A E1 E1-4 34 a + 34 b Absolute value of total Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Percentage of total Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year) SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Intensity value of total Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Absolute value of Scope 1 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Percentage of Scope 1 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year) SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Intensity value of Scope 1 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Absolute value of location-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Percentage of location-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year) SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Intensity value of location-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Absolute value of market-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Not material N/A E1 E1-4 34 a + 34 b Percentage of market-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year) SFDR, P3, BRR Not material N/A E1 E1-4 34 a + 34 b Intensity value of market-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Not material N/A E1 E1-4 34 a + 34 b Absolute value of Scope 3 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Percentage of Scope 3 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year) SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-4 34 a + 34 b Intensity value of Scope 3 Greenhouse gas emissions reduction SFDR, P3, BRR Material Climate change: Targets and ambitions E1 E1-5 37 Total energy consumption related to own operations SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 37 a Total energy consumption from fossil sources SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 37 b Total energy consumption from nuclear sources SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 37 c Total energy consumption from renewable sources SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 37 c i Fuel consumption from renewable sources SFDR Not material N/A E1 E1-5 37 c ii Consumption of purchased or acquired electricity, heat, steam, and cooling from renewable sources SFDR Not material N/A E1 E1-5 37 c iii Consumption of self-generated non -fuel renewable energy SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 38 a Fuel consumption from coal and coal products SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 38 b Fuel consumption from crude oil and petroleum products SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 38 c Fuel consumption from natural gas SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 38 d Fuel consumption from other fossil sources SFDR Material Appendix: Note E1.6 Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E1 E1-5 38 e Consumption of purchased or acquired electricity, heat, steam, or cooling from fossil sources SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 40 Energy intensity from activities in high climate impact sectors (total energy consumption per net revenue) SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 41 Total energy consumption from activities in high climate impact sectors SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 42 High climate impact sectors used to determine energy intensity SFDR Material Appendix: Note E1.6 E1 E1-5 43 Disclosure of reconciliation to relevant line item or notes in financial statements of net revenue from activities in high climate impact sectors SFDR Material Appendix: Note E1.7 E1 E1-6 48 a Gross Scope 1 greenhouse gas emissions SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 48 b Percentage of Scope 1 GHG emissions from regulated emission trading schemes SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 49 a, 52 a Gross location-based Scope 2 greenhouse gas emissions SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 49 b, 52 b Gross market-based Scope 2 greenhouse gas emissions SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 51 Gross Scope 3 greenhouse gas emissions SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 44, 52 a Total GHG emissions location based SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 44, 52 b Total GHG emissions market based SFDR, P3, BRR Material Climate change Notes E1.4 E1 E1-6 53 GHG emissions intensity, location-based (total GHG emissions per net revenue) SFDR, P3, BRR Material Climate change Note E1.3 E1 E1-6 53 GHG emissions intensity, market-based (total GHG emissions per net revenue) SFDR, P3, BRR Material Climate change Note E1.3 E1 E1-6 55 Disclosure of reconciliation to financial statements of net revenue used for calculation of GHG emissions intensity SFDR, P3, BRR Material Climate change Note E1.3 E1 E1-7 56 a Disclosure of GHG removals and storage resulting from projects developed in own operations or contributed to in upstream and downstream value chain EUCL Not material No such projects E1 E1-7 56b Disclosure of GHG emission reductions or removals from climate change mitigation projects outside value chain financed or to be financed through any purchase of carbon credits EUCL Not material No use of credits E1 E1-9 66 a Assets at material physical risk before considering climate change adaptation actions P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 66 a Assets at acute material physical risk before considering climate change adaptation actions P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 66 a Assets at chronic material physical risk before considering climate change adaptation actions P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 66 a Percentage of assets at material physical risk before considering climate change adaptation actions P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 66 c Disclosure of location of significant assets at material physical risk P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 AR 70 c i Disclosure of location of its significant assets at material physical risk (disaggregated by NUTS codes) P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 67 c Total carrying amount of real estate assets by energy efficiency classes P3 Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 69 a Expected cost savings from climate change mitigation actions BRR Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 69 a Expected cost savings from climate change adaptation actions BRR Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 69 b Potential market size of low-carbon products and services or adaptation solutions to which undertaking has or may have access BRR Material N/A - Phasing in requirement E1 E1-9 69 b Expected changes to net revenue from low-carbon products and services or adaptation solutions to which undertaking has or may have access BRR Material N/A - Phasing in requirement E2 E2-4 28 a Emissions to air by pollutant SFDR Material Appendix: Note E2.4 Non-GHG emissions E2 E2-4 28 a Emissions to water by pollutant [+ by sectors/Geographical Area/Type of source/Site location] SFDR Material Appendix: Note E2.4 Non-GHG emissions E2 E2-4 28 a Emissions to soil by pollutant [+ by sectors/Geographical Area/Type of source/Site location] SFDR Not material N/A E3 E3-1 11 Policies to manage its material impacts, risks and opportunities related to water and marine resources [see ESRS 2 MDR-P] SFDR Material Water: Our approach E3 E3-1 13 Disclosure of reasons for not having adopted policies in areas of high-water stress SFDR Material Water: Our approach E3 E3-1 13 Disclosure of timeframe in which policies in areas of high-water stress will be adopted SFDR Not material N/A E3 E3-1 14 Policies or practices related to sustainable oceans and seas have been adopted SFDR Not material N/A E3 E3-4 28 c Total water recycled and reused SFDR Material Water: Note E3.1 E3 E3-4 29 Water intensity ratio SFDR Material Water: Note E3.1 E4 E4.SBM-3 16 a i Disclosure of activities negatively affecting biodiversity sensitive areas SFDR Material Biodiversity and ecosystems: Drivers of nature loss; Identified impact s Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg E4 E4.SBM-3 16 b Material negative impacts with regards to land degradation, desertification or soil sealing have been identified SFDR Material Biodiversity and ecosystems: identified impact; first paragraph E4 E4.SBM-3 16 c Own operations affect threatened species SFDR Material Biodiversity: Note E4.2; Appendix: Note 4.3 E4 E4-2 24 b Sustainable land or agriculture practices or policies have been adopted SFDR Not material No agriculture activities in Hydro E4 E4-2 24 c Sustainable oceans or seas practices or policies have been adopted SFDR Not material No sea-based activities in Hydro E4 E4-2 24 d Policies to address deforestation have been adopted SFDR Material Biodiversity and ecosystems: Our approach; Actions to mitigate and compensate for mining impacts on biodiversity E5 E5-5 37 d Non-recycled waste SFDR Material Resource use and circular economy: Note E5.3 E5 E5-5 37 d Percentage of non-recycled waste SFDR Material Resource use and circular economy: Note E5.3 E5 E5-5 39 Total amount of hazardous waste SFDR Material Resource use and circular economy: Note E5.3 E5 E5-5 39 Total amount of radioactive waste SFDR Not material No radioactive waste generated S1 S1.SBM-3 14 f i Information about type of operations at significant risk of incidents of forced labour or compulsory labour SFDR Material Own workforce: Salient human rights in own workforce S1 S1.SBM-3 14 f ii Information about countries or geographic areas with operations considered at significant risk of incidents of forced labour or compulsory labour SFDR Material Own workforce: Salient human rights in own workforce S1 S1.SBM-3 14 g i Information about type of operations at significant risk of incidents of child labour SFDR Material Own workforce: Salient human rights in own workforce S1 S1.SBM-3 14 g ii Information about countries or geographic areas with operations considered at significant risk of incidents of child labour SFDR Material Own workforce: Salient human rights in own workforce S1 S1-1 20 Description of relevant human rights policy commitments relevant to own workforce SFDR Material Own workforce: Our approach S1 S1-1 20a Disclosure of general approach in relation to respect for human rights including labour rights, of people in its own workforce SFDR Material Own workforce: Our approach; Salient human rights in own workforce S1 S1-1 20b Disclosure of general approach in relation to engagement with people in its own workforce SFDR Material Own workforce: Our approach S1 S1-1 20c Disclosure of general approach in relation to measures to provide and (or) enable remedy for human rights impacts SFDR Material Own workforce: Occupational health and safety; Diversity, inclusion, and belonging S1 S1-1 21 Disclosure of whether and how policies are aligned with relevant internationally recognised instruments SFDR Material Own workforce: Our approach; Salient human rights in own workforce S1 S1-1 22 Policies explicitly address trafficking in human beings, forced labour or compulsory labour and child labour SFDR Material Own workforce: Our approach; Salient human rights in own workforce S1 S1-1 23 Workplace accident prevention policy or management system is in place SFDR Material Own workforce: Occupational health and safety S1 S1-3 32 c Grievance or complaints handling mechanisms related to employee matters exist SFDR Material Own workforce: Diversity, inclusion, and belonging S1 S1-16 97 a Gender pay gap SFDR, BRR Material Own workforce: Reward S1 S1-16 97 b Annual total remuneration ratio SFDR Material Own workforce: Reward S1 S1-17 103 a Number of incidents of discrimination [table] SFDR Material Business conduct: Note G1.1 S1 S1-17 104 a Number of severe human rights issues and incidents connected to own workforce SFDR, BRR Material Own workforce: Note S1.3; Business conduct: Note G1.1 S1 S1-17 104 a Number of severe human rights issues and incidents connected to own workforce that are cases of non respect of UN Guiding Principles and OECD Guidelines for Multinational Enterprises SFDR, BRR Not material Business conduct: Note G1.1 S1 S1-17 104 a No severe human rights issues and incidents connected to own workforce have occurred SFDR, BRR Not material Business conduct: Note G1.1 S2 S2.SBM-3 11 b Disclosure of geographies or commodities for which there is significant risk of child labour, or of forced or compulsory labour, among workers in undertaking’s value chain SFDR Material Workers in the value chain: Salient human rights risks affecting workers in the value chain; Findings and impacts S2 S2-1 17 Description of relevant human rights policy commitments relevant to value chain workers SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 17a Disclosure of general approach in relation to respect for human rights relevant to value chain workers SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 17b Disclosure of general approach in relation to engagement with value chain workers SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 17 c Disclosure of general approach in relation to measures to provide and (or) enable remedy for human rights impacts SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 18 Policies explicitly address trafficking in human beings, forced labour or compulsory labour and child labour SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 18 Undertaking has supplier code of conduct SFDR Material Workers in the value chain: Our approach Innhold Tilleggsnoter til bærekraft 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg S2 S2-1 AR 15 Provisions in supplier codes of conudct are fully in line with applicable ILO standards SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 19 Disclosure of whether and how policies are aligned with relevant internationally recognised instruments SFDR Material Workers in the value chain: Our approach S2 S2-1 19 Disclosure of extent and indication of nature of cases of non-respect of the UN Guiding Principles on Business and Human Rights, ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work or OECD Guidelines for Multinational Enterprises that involve value chain workers SFDR, BRR Material Workers in the value chain: Findings and impacts S2 S2-4 36 Disclosure of severe human rights issues and incidents connected to upstream and downstream value chain SFDR Material Workers in the value chain: Findings and impacts; Disclosures related to specific countries S3 S3-1 16 Description of relevant human rights policy commitments relevant to affected communities SFDR Material Affected communities: Policy commitments S3 S3-1 16 a Disclosure of general approach in relation to respect for human rights of communities, and indigenous peoples specifically SFDR Material Affected communities: Policy commitments S3 S3-1 16 b Disclosure of general approach in relation to engagement with affected communities SFDR Material Affected communities: Stakeholder engagement S3 S3-1 16 c Disclosure of general approach in relation to measures to provide and (or) enable remedy for human rights impacts SFDR Material Affected communities: Policy commitments S3 S3-1 17 Disclosure of whether and how policies are aligned with relevant internationally recognised instruments SFDR Material Affected communities: Policy commitments S3 S3-1 17 Disclosure of extent and indication of nature of cases of non-respect of the UN Guiding Principles on Business and Human Rights, ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work or OECD Guidelines for Multinational Enterprises that involve affe cted communities SFDR, BRR Material Affected communities: Potential and actual adverse impacts; Business conduct: Note G1.1 S3 S3-4 36 Disclosure of severe human rights issues and incidents connected to affected communities SFDR Material Affected communities: Potential and actual adverse impacts; Business conduct: Note G1.1 G1 G1-1 10 b No policies on anti -corruption or anti -bribery consistent with United Nations Convention against Corruption are in place SFDR Material Business conduct: Anti-corruption G1 G1-1 10 d No policies on protection of whistle-blowers are in place SFDR Not material N/A G1 G1-4 24 a Number of convictions for violation of anti -corruption and anti- bribery laws SFDR Not material No such cases reported. See Business conduct: Note G1.2 G1 G1-4 24 a Amount of fines for violation of anti -corruption and anti- bribery laws SFDR Not material No such cases reported. See Business conduct: Note G1.2 Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Land for land-rapporten er godkjent av styret, og inkludert i styrets ansvarserklæring. Skatt Land-for-land rapportering Hydros land-for-land-rapportering er utviklet i samsvar med kravene i regnskapsloven §3-3d og verdipapirhandelloven §5-5a gjeldende fra 2014, og oppdatert i 2017, og erstatter vår tidligere rapportering vedr. utbetalinger til vertsmyndigheter i henhold til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Vår rapportering inkluderer, og går utover, EITI -kravene. I henhold til regnskapsloven skal land-for-land rapportering være på prosjektnivå, og utbetalinger skal rapporteres per offentlig myndighet. Etter en grundig evaluering har vi definert «prosjekt» som juridisk enhet i rapporten, og «offentlig myndighet» som de tre føderale nivåene; tilstand(er); og kommune(-er). Rapporteringskravene gjelder Hydro som norsk børsnotert selskap med lete- og utvinningsaktiviteter. For øyeblikket inkluderer dette Hydros konsoliderte virksomhet i Brasil, gjennom lete- og utvinningsaktiviteter i Paragominas i delstaten Pará. På frivillig basis, og i samsvar med vår EITI-rapportering siden 2005, tar vi også med aluminaraffineriet Alunorte. Alumina raffineres fra bauksitt, og er det kommersielle produktet fra Hydros forretningsområde Bauksitt & Alumina. Hydros smelteverk for primæraluminium, Albras, er også tett knyttet til utvinningen av råvarer i Pará. For å illustrere skattebidraget fra Hydros verdikjede i Pará, er Albras inkludert på frivillig grunnlag i land-for-land- rapporten. I tillegg vil Hydro frivillig rapportere om skattebidrag som ikke er dekket av kravene i land-for- land-rapporten. For å følge norsk lovgivning om land -for-land-rapportering, kreves det også at Hydro rapporterer informasjon på selskapsnivå også for øvrige juridiske enheter, nærmere bestemt hvor de er registrert, antall ansatte og renter som betales til andre juridiske enheter i Hydro i andre jurisdiksjoner. Det er også krav om å gi en kort beskrivelse av hver juridisk enhet i form av aktiviteter, inntekter, resultat før skatt, påløpt og betalt skatt i rapporteringsåret, og akkumulert fortjeneste. Se Hydros GRI-indeks for ytterligere rapportering i henhold til skattestandarden GRI 207, på Hydro.com/gri . Global skattepolitikk Hydro er forpliktet til å opptre som en ansvarlig samfunnsborger globalt, med skatteoverholdelse og planlegging som er profesjonelt administrert, transparent og i tråd med legitime forretningsmål. Hydros globale skattepolitikk setter rammen for skatteforvaltning og -styring i konsernet, og oppdateres årlig for å tilfredsstille regulatoriske endringer i dialog med eksterne interessenter. De siste oppdateringene i 2024 ble godkjent av Hydros styre i mai 2024 og er publisert på Hydro.com . Hydro er forpliktet til åpenhet og nøyaktighet i sin skatteforvaltning og er basert på prinsippet om at rettferdige skatter skal betales der den økonomiske verdien genereres. Mer informasjon om skatterelatert rapportering er inkludert i Note G1.4 inntektsskatt og kapittelet om risikostyring . Beskatning av vannkraftproduksjon i Norge Overskudd fra Hydros vannkraftproduksjon i Norge er gjenstand for ordinær inntektsskatt på 22 prosent for inntektsåret 2024. For skatteformål er inntektene basert på realiserte priser. Demninger, tuneller og kraftverk blir for skatteformål avskrevet lineært over 67 år, mens maskiner og generatorer avskrives over 40 år. Slike varige driftsmidler blir imidlertid avskrevet over konsesjonsperioden dersom denne er kortere. Anlegg for overføring og distribusjon og annet elektroteknisk utstyr avskrives med 5 prosent årlige saldoavskrivninger. Det kreves en naturressursskatt på 13 kroner per MWh for produksjon av vannkraft. Denne skatten kommer i sin helhet til fradrag i ordinær inntektsskatt I tillegg pålegges en spesiell grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon i Norge. For inntektsåret 2024 er den effektive skattesatsen 45 prosent, uendret fra 2023. Alle nyinvesteringer og oppgraderings- /vedlikeholdskostnader kan kostnadsføres/uttas fra grunnlaget for grunnrenteskatten. Marginal skattesats for 2024 er 67 prosent, uendret fra 2023. Beskatning i Brasil Betalinger til myndigheter per prosjekt og per myndighet (Lete- og utvinningsaktiviteter, aluminiumsraffinering og aluminiumsproduksjon ) i 2024 er presentert i første tabell under. Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Betalinger til myndigheter per prosjekt og myndighetsnivå (lete - og utvinningsaktiviteter, aluminaraffinering og aluminiumproduksjon) i 2024 Utvinningsrelaterte aktiviteter (alle i Brasil) 1) Skatter og avgifter 2) Royalty Lisens- avgifter 3) Infrastruktur, kontraktsbasert 4) Infrastruktur, frivillig 4) Investeringer Inntekter 5) Produksjon volum Totale kostnader 5)6) NOK million NOK million NOK million NOK million NOK million NOK million NOK million 1 000 mt NOK million Mineracao Paragominas SA, totalt 163 122 1 48 7 1 903 4 240 10 506 4 076 Føderalt 99 12 1 - - - - - - Pará State 64 37 - - - - - - - Paragominas kommune - 73 - - - - - - - Norsk Hydro Brasil Ltda, totalt 6 - - - 0 55 10 - 5 Føderalt 6 - - - - - - - - Rio de Janeiro State - - - - - - - - - São Paulo kommune - - - - - - - - - Alunorte - Alumina do Norte do Brasil SA, totalt 795 - - 111 4 2 263 29 827 5 973 22 932 Føderalt 778 - - - - - - - - Pará State 17 - - - - - - - - Barcarena kommune - - - - - - - - - Albras - Alumínio Brasileiro SA, totalt 2 - - 55 0 1 917 12 125 344 13 514 Føderalt - - - - - - - - - Pará State 2 - - - - - - - - Barcarena kommune - - - - - - - - - Totalt 7) 966 122 1 214 12 6 137 46 202 16 822 40 527 1) I 2024 hadde ikke Hydros utvinningsvirksomhet følgende typer betalinger til vertsmyndighetene: - rettigheter til produksjon - utbytte - signatur, funn og produksjonsbonuser - aksjer, aksjer eller andre eierrettigheter 2) Skatter og avgifter (inntekt, overskudd og produksjon) unntatt skatter og avgifter på forbruk som for eksempel moms, forskuddsskatt på vegne av ansatte, omsetningsavgift. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med den videre land-for-land-rapporten. 3) Lisens-, leasing- eller tilgangsavgifter eller andre betalinger for lisenser eller provisjoner 4) Betalinger på forbedret infrastruktur, enten kontraktsmessig basert på lete- eller driftslisenser, eller frivillige er basert på Hydros rapportering om sosiale investeringer, se note S1.3 til bærekraftsrapporten. 5) Inkludert kraftinnkjøp og -salg 6) Kostnadene hos Alunorte inkluderer kjøp av bauxitt fra Paragominas. Kostnader hos Albras inkluderer kjøp av alumina fra Alunorte. 7) Kun tall der en total er presentert kan konsolideres. Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg I delstaten Pará er Hydro gjenstand for et skatteregime som tar sikte på å forhindre akkumulering av bokført ICMS-kreditt, og reduserer netto betalbar ICMS. I Hydros virksomhet genereres inntekter i form av ICMS- avgift til Pará når vi kjøper elektrisitet (Albras), diesel, brenselolje, og LNG, på salg av produkter til kunder med beliggenhet utenfor delstaten. I 2015 innvilget delstaten Pará en fornyelse av regimet med utsettelse av ICMS (merverdiavgift) for Paragominas, Alunorte og Albras. Dette regimet betinger at Hydro følger flere vilkår, som alle er knyttet til vertikalisering av verdikjeden for aluminium i delstaten Pará, og krav om at Hydro bidrar til utvikling av regionen og legger til rette for bærekraftig vekst i delstaten. Mer informasjon om utsatt ICMS, se kapittelet om risikostyring, risiko nummer 12 om vesentlige endringer i beskatning. PIS/COFINS er to sosiale avgifter som beregnes på grunnlag av bruttoinntekt, i de fleste tilfeller med en sats på 9,25 prosent. Hydros konsernselskaper i Brasil belastes med en ikke-kumulativ avgift som likner på merverdiavgift. I likhet med ICMS, er eksporttransaksjoner ikke gjenstand for denne avgiften. Som følge av dette akkumulerer brasilianske eksportører, som Alunorte, kreditt som enten kan refunderes eller utliknes mot gjeld knyttet til andre statlige avgifter. Oversikten inkluderer Hydro enheter i delstaten of Pará. Andre skatter betalt til myndigheter i Brasil 1) Utvinningsrelaterte aktiviteter ICMS PIS COFINS IPTU Totalt NOK million NOK million NOK million NOK million NOK million Mineracao Paragominas SA, totalt 73 2 5 0,5 81 Føderalt - 2 5 - 7 Pará State 73 - - - 73 Paragominas kommune - - - 0,5 1 Norsk Hydro Brasil Ltda, totalt 1 2 9 0 12 Føderalt - 2 9 - 11 Rio de Janeiro State 1 - - - 1 São Paulo kommune - - - 0 0 Alunorte - Alumina do Norte do Brasil SA, totalt 571 2 10 201 784 Føderalt - 2 10 - 12 Pará State 571 - - - 571 Barcarena kommune - - - 201 201 Albras - Alumínio Brasileiro SA, totalt 421 2 9 41 473 Føderalt - 2 9 - 11 Pará State 421 - - - 421 Barcarena kommune - - - 41 41 Total 1 066 8 33 243 1 350 1) Motregnede skatteposisjoner er ikke inkludert Andre skatteytelser til myndighetene i Brasil Det brasilianske skattesystemet er komplisert og ustabilt. I tillegg til de direkte skattene på inntekt, overskudd og produksjon, som er rapportert over, har Brasil flere indirekte skatter og avgifter som kreves inn på statlig og regionalt nivå, samt andre skatter som kreves inn på kommunalt nivå. For Hydro er det tre relevante indirekte skattemekanismer som ikke er dekket av kravene til land-for-land- rapporten, dvs. ICMS og PIS/COFINS. ICMS er en brasiliansk avgift på salg av varer, transport og enkelte andre tjenester. ICMS skal etter intensjonen være en ikke-kumulativ avgift, noe som betyr at salg genererer ICMS-debet hos selger og at kjøp genererer ICMS-kreditt hos kjøper. Ettersom eksporttransaksjoner er fritatt for ICMS, og ikke genererer debetbeløp for ICMS, vil imidlertid eksportører akkumulere ICMS-kreditt som ikke kan utlignes av andre skatter og avgifter. Siden ICMS er en avgift på innsatsvarer, inngår nettobeløpet i andre kostnader i Hydros resultatregnskap og ikke i skatter. Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Ytterligere land-for-land-informasjon for alle konsoliderte juridiske enheter Det norske kravet om land-for-land -rapportering i regnskapsloven og i forskrift om land-for-land-rapportering krever at det skal oppgis visse opplysninger på konsernnivå knyttet til juridiske enheter, som angitt i tabellen under. Hydros datterselskaper har både en ekstern inntekt som stammer fra salg til Hydros sluttkunder, og en intern inntekt som stam mer fra salg til andre Hydro -enheter. I tabellen under oppgis begge inntektsstrømmene, mens i Hydros konsoliderte årsregnskap blir alle interne transaksjoner eliminert for å komme frem til Hydros driftsinntekter. Summen av de ulike postene for Hydros datterselskaper vil derfor ikke stemme med de respektive tallene i konsernregnskapet. For å presentere en totalsum i land-for-land-rapporten som kan sammenliknes med Hydros konsoliderte årsregnskap, har vi tatt med konsernelimineringer. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, elimineringer av interne inntekter og kostnader, interne fordringer og gjeldsposter, utdelt overskudd, som utbytte innenfor konsernet, goodwill og merverdi som ikke kan henføres til individuelle juridiske enheter, opptjent egenkapital allokert til ikke- kontrollerende eierinteresser og alle felleskontrollerte virksomheter. Eiendeler og gjeld i datterselskaper som er kjøpt opp, er målt til virkelig verdi i Hydros regnskap. Denne verdijusteringen, som ofte omtales som merverdi, representerer forskjellen mellom den virkelige verdien på selskapet, som Hydro har betalt, og den bokførte verdien på eiendeler og gjeld på det aktuelle kjøpstidspunktet. Denne overskytende verdien reflekteres ikke i datterselskapenes lokale lovpålagte rapportering. På grunn av dette er rapporterte tall i Hydros land-for-land-rapport ikke nødvendigvis sammenlignbare med enhetens lokale lovpålagte årsrapportering. Oppkjøpte enheter inkluderes fra oppkjøpstidspunktet. På grunn av avrundingsprinsipper kan tall i en eller flere kolonner nødvendigvis ikke summeres til totalen i kolonnen. Denne informasjonen er en del av ekstern revisors beretning. Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Ytterligere land- for land informasjon for datterselskaper 1) Jurisdiksjon Juridisk enhet Beskrivelse av datterselskapets aktiviteter Eierskap 31.12 Antall faste ansatte 31.12 2) Antall midlertidige ansatte 31.12 2) Renter betalt til juridiske enheter i Hydro I annen jurisdiksjon, 1000 NOK Drifts- inntekter, NOK million 3) Inntekt før skatt, NOK million 4) Inntekts- skatt i regnskaps- året, NOK million 5) Inntektsskatt betalt i regnskaps- året, NOK million 6) Opptjent egenkapital (akkumulert fortjeneste), NOK million 7) Argentina Hydro Extrusion Argentina SA Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 105 - 2 407 325 (5) (7) 28 26 Hydro Building Systems France SARL (Branch) Produksjon av byggesystemer 100 % - - - - - - - (1) Argentina Totalt 105 - 2 407 325 (5) (7) 28 25 Australia Hydro Aluminium Australia Pty. Limited 8) Holdingselskap 100 % - - - 2 008 311 70 - 369 Hydro Aluminium Kurri Kurri Pty. Limited Eiendomsforvaltning 100 % 3 - - 3 89 (74) - (2 121) Australia Totalt 3 - - 2 011 400 (4) - (1 752) Østerrike Hydro Building Systems Austria GmbH Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 45 - 10 388 10 2 3 71 Hydro Extrusion Nenzing GmbH Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 423 1 484 2 161 52 12 - 554 Hydro Holding Austria GmbH Holdingselskap 100 % - - 28 - 30 - 42 239 Østerrike Totalt 468 1 522 2 549 92 14 45 864 Bahrain Hydro Building Systems Middle East WLL Produksjon av byggesystemer 100 % 88 - - 619 37 (7) - (69) Bahrain Totalt 88 - - 619 37 (7) - (69) Belgia Norsk Hydro EU Sprl Myndighetskontakt 100 % 3 - - - - - - 2 Hydro Extrusion Lichtervelde NV Ekstruderingsproduksjon og omsmelting 100 % 219 - 980 2 231 (29) (5) 40 278 Hydro Allease NV Virksomhetsstyring 100 % - - - - (2) (1) - 205 Hydro Building Systems Belgium NV Produksjon av byggesystemer 100 % 143 2 3 347 486 (31) (1) - (409) Hydro Extrusion Eupen SA Produksjon av pressformer 100 % 43 2 375 93 5 5 - (46) Hydro Extrusion Raeren S.A. Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 210 6 450 902 1 1 9 72 Belgia Totalt 618 10 5 152 3 712 (56) - 49 101 Bosnia-Herzegovina Hueck Service d.o.o. Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 17 - - - - - - 1 Bosnia-Herzegovina Totalt 17 - - - - - - 1 Brasil ALBRAS - Alumínio Brasileiro SA Produksjon av primæraluminium 51 % 1 390 116 - 12 125 (2 225) (428) 5 1 457 ALUNORTE - Alumina do Norte do Brasil S.A. Aluminaraffineri 62 % 2 196 177 - 29 827 2 649 1 038 449 (3 733) Hydro Alumina Holdings Ltda Holdingselskap 100 % - - - 118 119 37 33 76 Atlas Alumínio SA Holdingselskap 100 % - - - 537 165 56 57 674 CAP - Companhia de Alumina do Pará SA Planlagt aluminaraffineri 100 % - - - - (31) - - (610) Hydro Extrusion Brasil S.A. Produksjon av ekstrudering og presisjonsrør 100 % 813 35 15 828 2 252 54 32 10 (235) Mineração Paragominas SA Bauksittutvinning 100 % 1 670 130 83 658 4 240 15 113 108 2 254 Norsk Hydro Brasil Ltda. Holdingselskap 100 % 446 42 - 10 4 6 3 (510) Norsk Hydro Energia Ltda. Krafthandel og energitjenester 100 % 20 3 993 3 269 (3) (2) 5 51 Hydro Enrein Ltda. Krafthandel og energitjenester 100 % - - - (2) 8 17 2 (8) Hydro Rein Brasil Soluções Renováveis Ltda 9) Fornybar energi - - - - (6) (27) (12) - - Brasil Totalt 6 535 503 100 479 52 370 726 857 670 (585) Canada Hydro Aluminium Canada & Co. Ltd. 10) Holdingselskap 100 % - - 2 557 3 646 460 138 44 1 661 Hydro Aluminium Canada Inc. Holdingselskap 100 % 2 - - - - - - 30 Hydro Extrusion Canada Inc. Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 552 8 15 2 994 177 41 33 767 Hydro REIN Energy Solutions Canada Ltd. Fornybar energi - - - - - (2) - - - Canada Totalt 554 8 2 572 6 641 635 179 77 2 458 Kina og Hong Kong Hydro Aluminium Beijing Ltd. Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 8 - - 3 321 106 27 19 142 Hydro Building Systems (Beijing) Co. Ltd. Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 18 - - 128 4 - - (131) Hydro Aluminium Fabrication (Taicang) Ltd Produksjon av aluminiumsrør 100 % - - - 1 014 195 53 46 430 Hydro Precision Tubing (Suzhou) Co. Ltd. Produksjon av aluminiumsrør 100 % 810 4 - 1 527 2 4 15 150 Sapa Extrusion (Jiangyin) Co. Ltd. Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % - - - - - - - (31) Hycast Technology Shanghai Co., Ltd FoU 100 % 3 - - 33 2 - - - Kina og Hong Kong Totalt 839 4 - 6 023 309 83 80 561 Kroatia Hydro Building Systems Croatia d.o.o. Produksjon av byggesystemer 100 % 12 - 21 - - - - 2 Kroatia Totalt 12 - 21 - - - - 2 Tjekkiske republikk Hydro Building Systems Czechia sro Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 5 - - - - - - 6 Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Tjekkiske republikk Totalt 5 - - - - - - 6 Danmark Hydro Extrusion Denmark A/S Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 260 4 9 533 1 595 10 2 - 400 Hydro Holding Denmark A/S Holdingselskap 100 % - - 5 - 20 (4) (7) 1 738 Hydro Precision Tubing Tønder A/S Produksjon av aluminiumsrør 100 % 415 19 5 004 1 773 (25) (4) - 541 Hydro Rein Solar Holding DK 1 ApS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Rein Solar BidCo DK 1 ApS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Rein Solar General Partner DK 1 ApS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Rein Solar 1 K/S 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - (1) - - - Hydro Rein Solar Holding DK 2 ApS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Rein Solar BidCo DK 2 ApS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Rein Solar General Partner DK 2 ApS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Rein Solar 2 K/S 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Danmark Totalt 675 23 14 542 3 368 5 (6) (7) 2 679 Estland Hydro Extrusion Baltics AS Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 9 - 46 91 7 1 - 26 Estland Totalt 9 - 46 91 7 1 - 26 Finland Hydro Extrusion Finland Oy Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 9 - - 118 6 1 1 28 Finland Totalt 9 - - 118 6 1 1 28 Frankrike Extrusion Services S.a.r.l Resirkulering 100 % 50 - - 1 059 30 5 - 292 Hydro Building Systems France Sarl Produksjon av byggesystemer 100 % 965 44 - 3 886 219 60 4 711 Hydro Extrusion Albi SAS Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 231 7 - 1 084 44 15 4 108 Hydro Extrusion Lucé/Châteauroux SAS Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 269 10 7 345 864 (142) (6) 1 (241) Hydro Extrusion Puget SAS Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 139 10 448 740 (53) 9 1 (24) Hydro Holding France SAS Holdingselskap 100 % 3 - - - 250 (54) - (414) Hydro Tool Center SAS Leverandør av verktøy- og reservedel-tjenester 100 % 4 - 769 48 - - - 5 Hydro Shared Services France Støttetjenester 100 % 10 - - - 1 - - 6 Hydrovolt France SAS Batteries - - - - (2) - - (2) Frankrike Totalt 1 671 71 8 562 7 681 347 30 10 439 Tyskland Hydro Extrusion Deutschland GmbH Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 407 39 - 1 818 (93) (1) - 129 Hydro Building Systems Extrusion GmbH Produksjon av byggesystemer 100 % 115 6 - 830 39 - - (1) Hydro Extrusion Offenburg GmbH Produksjon av ekstruderte komponenter 100 % 252 - - 929 40 (3) - 100 Hydro Extrusion Lüdenscheid GmbH Holdingselskap 100 % 201 3 - 734 (138) (5) 7 (218) Hydro Building Systems Germany GmbH Produksjon av byggesystemer 100 % 324 15 2 776 1 644 (52) - - 151 Eugen Notter GmbH Produksjon av byggesystemer 100 % 26 1 - 34 1 - (1) 35 Eduard Hueck GmbH & Co. KG Moderselskap 100 % - - - 13 80 13 2 216 Hydro Aluminium Deutschland GmbH Holdingselskap 100 % 80 1 - (1) 944 177 30 3 781 Hueck Geschäftsführungsgesellschaft mbH Moderselskap 100 % - - - - - - - 7 Hydro REIN Energy Solutions Germany Gmbh 9) Fornybar energi - - - - - (13) - (1) - Hydro Holding Offenburg GmbH Holdingselskap 100 % 47 - - 29 (42) (76) (11) 485 Hydro Building Systems Lüdenscheid GmbH Moderselskap 100 % 169 4 - 809 (57) - - (230) Hydro Building Systems Coating GmbH Produksjon av byggesystemer 100 % 87 4 - 104 (3) (1) - 30 Hydro Aluminium Gießerei Rackwitz GmbH Resirkulering 100 % 89 5 - 1 518 (111) 10 - 110 Hydro Aluminium High Purity GmbH Høyraffinert aluminiumproduksjon 100 % 62 4 - 395 (39) (6) - 73 VAW-Innwerk Unterstützungs -Gesellschaft GmbH Pensjonskassen 80 % - - - - (268) (112) - 35 Hydro Aluminium Recycling Deutschland GmbH Resirkulering 100 % 25 5 - 345 (46) - - 102 Tyskland Totalt 1 884 87 2 776 9 201 242 (5) 27 4 804 Hellas Hydro Building Systems A.E. Under avvikling / Under oppsigelse 100 % - - - - 1 - - (46) Hellas Totalt - - - - 1 - - (46) Ungarn Hydro Extrusion Hungary Kft Produksjon av ekstruderte komponenter og støttetjenester 100 % 1 675 20 47 235 2 514 (122) 51 62 130 Alumetal Group Hungary Kft Resirkulering 100 % 99 - 680 870 (126) (2) 2 79 Ungarn Totalt 1 774 20 47 915 3 384 (248) 49 64 209 India Hydro BS India Private Limited Støttetjenester og produksjon av byggesystemer 100 % 254 10 - 150 35 - 1 12 India Totalt 254 10 - 150 35 - 1 12 Italia Hydro Aluminium Metal Products S.r.l. Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 2 - - 5 1 - - 24 Hydro Building Systems Italy S.P.A. Produksjon av byggesystemer 100 % 189 3 - 1 084 113 14 6 (134) Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro Extrusion Italy S.r.l. Produksjon av ekstruserte komponenter 100 % 243 11 - 1 682 17 20 (1) 165 Hydro Building Systems Atessa s.r.l. Produksjon av byggesystemer 100 % 154 6 - 1 205 53 10 3 242 Italia Totalt 588 20 - 3 976 185 45 8 297 Japan Hydro Aluminium Japan KK Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 5 - - 207 22 7 3 86 Japan Totalt 5 - - 207 22 7 3 86 Litauen Hydro Building Systems Lithuania UAB Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 10 - - - 2 - - 36 Hydro Extrusion Lithuania UAB 11) Produksjon av ekstruserte komponenter - - - - 29 1 - - - Litauen Totalt 10 - - 29 3 1 - 36 Luxembourg Hydro Aluminium Clervaux S.A. Resirkulering 100 % 65 - - 1 827 21 5 8 234 Luxembourg Totalt 65 - - 1 827 21 5 8 234 Mexico Hydro Precision Tubing Monterrey S. de R.L. de C.V. Produksjon av aluminiumsrør 100 % 190 - 5 182 23 8 12 116 Hydro Precision Tubing Reynosa S. de R.L. de C.V. Produksjon av ekstruserte komponenter og aluminiumsrør 100 % 303 10 2 951 205 14 2 5 67 Mexico Totalt 493 10 2 956 387 37 11 17 183 Marokko Hydro Building Systems France Sarl (Branch) Produksjon av byggesystemer 100 % - - - - - - - (7) Marokko Totalt - - - - - - - (7) Nederland Hydro Aluminium Brasil Investment B.V. Holdingselskap 100 % - - - - - - - (251) Hydro Albras B.V. Holdingselskap 100 % - - 23 - (1) - - - Enerein Holding BV Holdingselskap 100 % - - - - - - - - Hydro REIN Feijão Solar Holding B.V. 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Norsk Hydro Holland B.V. Holdingselskap 100 % 9 - 22 31 2 932 35 90 6 176 Hydro Aluminium Qatalum Holding B.V. Holdingselskap 100 % - - - - 923 2 - 1 651 Hydro REIN Feijão Holding B.V 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - 13 3 - - Hydro REIN Irupé Holding B.V. 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro REIN Netherlands B.V. 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - (2) - - - Hydro Aluminium Investment B.V. Holdingselskap 100 % - - - - - - - - Hydro Rein Vista Alegre Holding B.V. 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Paragominas B.V. Holdingselskap 100 % - - - - - - - - Hydro Extrusion Netherlands B.V. Holdingselskap 100 % 565 23 - 3 005 80 18 - 1 097 Hydro Building Systems Netherlands B.V. Produksjon av byggesystemer 100 % 8 - - - 9 2 - 17 Hydro Aluminium Netherlands B.V. Holdingselskap 100 % - - - - 93 - - 486 Hydro Aluminium Pará B.V. Holdingselskap 100 % - - - - - - - 482 Hydro REIN Boa Sorte Holding B.V. 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - 4 1 - - Nederland Totalt 582 23 45 3 037 4 051 61 89 9 658 Norge Hycast AS FoU 100 % 67 4 - 503 58 12 18 249 Hydro Aluminium AS Produksjon av primæraluminium 100 % 2 534 684 637 837 65 747 13 959 1 810 1 509 29 558 Hydro Energi AS Vannkraftproduksjon 100 % 358 16 18 964 10 060 1 838 1 189 1 477 8 659 Hydro Energi Anode AS Batteri 100 % - - - - (10) - - (10) Hydrovolt AS Batteri 68 % 71 - - 21 (51) 53 - (353) Hydro Energi Invest AS Holdingselskap 100 % - - 2 703 - (1 323) (99) - (1 344) Hydro Extruded Solutions AS Holdingselskap 100 % 47 2 428 921 - 1 730 88 57 (590) Hydro Extrusion Norway AS Produksjon av ekstrudering 100 % 99 7 - 489 8 4 6 85 Hydro Kapitalforvaltning AS Holdingselskap 100 % 4 - - 15 - - - 2 Hydro Vigelands Brug AS Høyraffinert aluminiumproduksjon 100 % 35 3 3 713 144 12 - - 151 Hydro REIN AS 9) Overført til Hydro REIN JV 50 % - 2 (2) - 32 - Hydro REIN Holding AS Holdingselskap 100 % - - 44 126 74 36 - (35) Industriforsikring AS Forsikring 100 % 4 1 - 209 (62) (32) 29 895 Norsk Hydro ASA Moderselskap 100 % 384 14 - 76 12 874 83 59 26 950 Hydro REIN Invest AS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - 98 17 4 - - Hydro Rein Norway Holding AS Fornybar energi 100 % - - - - (20) (3) 1 (1) Hydro REIN Energy Solutions AS 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - 3 (22) (3) - - Svelgfos AS Krafthandel og energitjenester 100 % - - - - - - - 1 Sør-Norge Aluminium AS Produksjon av primæraluminium 100 % 378 146 72 516 4 567 727 159 206 3 415 Hydro HAVRAND AS Hydrogen 100 % - - 2 17 (33) (7) - - Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Norge Totalt 3 981 877 1 164 700 82 205 29 775 3 292 3 393 67 632 Oman Hydro Building Systems Middle East (FZC) LLC Produksjon av byggesystemer 99 % - - - - 1 - - 27 Oman Totalt - - - - 1 - - 27 Polen Hydro Building Systems Poland Sp. z o.o. Produksjon av ekstrudering 100 % 42 - - 38 (8) 1 1 (13) Hydro Extrusion Poland Sp. z o.o. Produksjon av ekstrudering 100 % 1 398 1 4 3 126 (64) (39) (59) 1 264 Alumetal Poland Sp. z o. Resirkulering 100 % 424 - 1 085 4 259 (21) (96) 8 1 525 Alumetal S.A Resirkulering 100 % 63 - 6 47 75 (14) - 1 639 T+S Sp. z o.o. Resirkulering 100 % 3 - 34 10 1 - - 18 Polen Totalt 1 930 1 1 129 7 481 (17) (149) (50) 4 434 Portugal Hydro Aluminium Extrusion Portugal HAEP S.A. Produksjon av ekstrudering 100 % 103 23 - 626 (25) (5) - 143 Hydro Building Systems Portugal (HBSPT) SA Produksjon av byggesystemer 100 % 65 - - 309 42 18 10 100 Portugal Totalt 168 23 - 935 17 12 10 243 Serbia Hydro Building Systems Beograd d.o.o. Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 3 - - - - - - - Serbia Totalt 3 - - - - - - - Singapore Hydro Aluminium Asia Pte. Ltd. Trading 100 % 20 - 51 14 482 149 16 7 494 Hydro Holding Singapore Pte. Ltd. Holdingselskap 100 % 22 - 4 58 (13) - - (373) Singapore Totalt 42 - 55 14 540 136 16 7 121 Slovakia Hydro Extrusion Slovakia a.s. Produksjon av ekstrudering 100 % 370 1 - 852 (21) (4) (5) 42 Slovalco a.s. Resirkulering 55 % 184 - - 1 139 76 11 (2) 208 ZSNP DA, s.r.o. Transport 55 % - - - 2 1 - - 1 Slovakia Totalt 554 1 - 1 993 56 8 (6) 251 Sør Afrika Technal Systems South Africa (Pty) Ltd. Under avvikling / Under oppsigelse 100 % - - - - - - (14) Sør Afrika Totalt - - - - - - - (14) Spania Hydro Aluminium Iberia S.A.U Resirkulering 100 % 80 1 - 1 545 38 (5) (25) 1 050 Hydro Building Systems Spain S.L.U. Produksjon av byggesystemer 100 % 274 1 - 886 9 (10) 1 9 Hydro Extrusion Spain S.A.U. Produksjon av ekstrudering 100 % 346 10 - 1 740 58 178 (3) 917 Hydro REIN Energy Solution Spain 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro Torija S.L.U Resirkulering 100 % - - - - - - - 72 Spania Totalt 700 12 - 4 172 104 163 (27) 2 047 Sverige Hydro Building Systems Sweden AB Produksjon av byggesystemer 100 % 119 - 49 761 52 1 - 15 Hydro Extruded Solutions AB Holdingselskap og FoU 100 % 7 - 2 690 3 675 25 49 3 144 Hydro Extrusion Sweden AB Produksjon av ekstrudering 100 % 832 5 - 2 993 10 5 - (459) Hydro Rein Energy Services AB 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - 1 (1) - - - Hydro REIN Solar Holding AB 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro REIN Solar 1 AB 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - (4) - - - Hydro REIN Solar 2 AB 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - - - - - Hydro REIN Sweden AB 9) Overført til Hydro REIN JV - - - - - (4) - - - Sverige Totalt 958 5 2 739 3 758 727 31 49 2 701 Sveits Hydro Aluminium International SA Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 16 1 1 391 31 558 668 97 105 788 Hydro Building Systems Switzerland AG Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 44 3 - 468 82 15 19 107 Sveits Totalt 60 4 1 391 32 026 750 112 124 895 Tyrkia Hydro Yapi Sistem Sanayi VE Ticaret AS Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 24 - 857 59 (9) (2) - (3) Tyrkia Totalt 24 - 857 59 (9) (2) - (3) Forente Arabiske Emirater Hydro Building Systems Middle East FZE Salgs- og markedsføringsselskap 100 % - - - 81 1 - - 1 Forente Arabiske Emirater Totalt - - - 81 1 - - 1 Storbritannia Hydro Aluminium Deeside Ltd. Resirkulering 100 % 57 1 - 1 331 32 8 - 569 Hydro Building Systems UK Ltd. Produksjon av byggesystemer 100 % 114 1 387 605 2 (3) - 302 Hydro Components UK Ltd. Inaktivt 100 % - - - - - - - - Hydro Aluminium UK Ltd. Produksjon av ekstrudering 100 % 597 1 772 1 821 (329) (26) - (74) Hydro Holdings UK Ltd. Holdingselskap 100 % 1 - - 1 1 - - 79 Hueck UK Ltd. Salgs- og markedsføringsselskap 100 % - - 170 - (3) (1) - 2 Storbritannia Totalt 769 3 1 329 3 758 (297) (22) - 879 Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg USA EMC Ashtabula Inc Inaktivt 100 % - - - - 2 (1) - (3 176) EMC Metals Inc Inaktivt 100 % - - - - (26) 1 - 1 014 Hydro Aluminium Metals USA, LLC Resirkulering og salg 100 % 100 - - 8 331 (4) 103 - (1 066) Hydro Building Systems North America LLC Salgs- og markedsføringsselskap 100 % 2 - - 36 (2) - - (46) Hydro Extrusion Portland Inc. Produksjon av ekstrudering 100 % 273 - - 1 578 (13) (27) - (334) Hydro Extrusion USA LLC Produksjon av ekstrudering 100 % 4 812 13 - 24 695 119 (193) 1 1 729 Hydro Holding North America Inc. Holdingselskap 100 % - - 30 239 - 145 94 46 3 922 Norsk Hydro USA LLC Myndighetskontakt 100 % - - - - - - - - Hydro Precision Tubing Louisville Inc. Inaktivt 100 % - - - - (1) - - (280) Hydro Precision Tubing Monterrey LLC Produksjon av aluminiumsrør 100 % - - - 685 47 (5) - 610 Hydro Precision Tubing USA LLC Produksjon av aluminiumsrør 100 % 392 - - 1 898 48 4 - (588) USA Totalt 5 579 13 30 239 37 223 315 (24) 47 1 787 Sum elimineringer, ikke-kontrollerte eierinteresser, goodwill og merverdier ikke tilhørende spesifikke juridiske enheter (92 300) (29 609) (929) - (56 113) Total virksomheter under felles kontroll - 55 (1) - 14 611 Totalt alle land 32 031 1 729 1 390 434 203 636 8 862 3 822 4 719 59 749 1) En utvidet tabell som dekker GRI 207 skatterapproteringskrav finnes på www.hydro.com. 2) Antall ansatte er basert på den juridiske enheten hver ansatt er ansatt i. Dette kan avvike fra antall ansatte etter arbeidsland, som er rapportert i Noter om egen arbeidsstyrke. Tallene er per 31. desember 2024. 3) Inntekter består av eksterne og interne inntekter fra salg av produkter og tjenester, og realiserte og urealiserte resultater fra derivater knyttet til salg av produkter. Eliminering av salg til andre Hydro-selskaper presenteres på samlet basis i «Elimineringer». Inntektene i denne rapporten tilsvarer inntektene i Hydros konsernregnskap. Betalinger inkluderer oppgjør av skatteforpliktelser med skattefradrag generert fra andre betalinger til føderale myndigheter. 4) For sammensetning av resultat før skatt vises det til konsernresultatregnskap og tilhørende noter. 5) For en beskrivelse og sammensetningen av inntektsskatt vises det til konsoliderte resultatregnskap og tilhørende noter. 6) Innbetalt inntektsskatt representerer faktiske utbetalinger i løpet av året uavhengig av hvilket år skatten gjelder. I noen skatteregimer, inkludert Brasil, inkluderer skattebetalinger oppgjør av skatteforpliktelser med skattefradrag generert fra andre betalinger til føderale myndigheter. 7) Opptjent overskudd består av akkumulerte gevinster og tap, fratrukket utdelt overskudd sett fra den juridiske enhetens synspunkt. Tilbakeholdt overskudd som eksisterer i selskapene på tidspunktet for Hydros oppkjøp trekkes fra i «Elimineringer». I tillegg består «Elimineringer» av urealiserte gevinster i transaksjoner mellom Hydro-selskaper. 8) Hydro Aluminium Australia Pty Ltd eier Hydros eierandel i smelterverket Tomago, en felleskontrollert driftsordning. 9) Hydro Rein ble solgt 24. juni 2024 og etablert som Hydro Rein JV fra samme dato. 10) Hydro Aluminium Canada & Co. Ltd. brukes til å rapportere Hydro-delen av virksomheten for Aluminerie Alouette Inc, et joint venture. 11) Hydro Extrusion Lithuania UAB ble solgt 28. mars 2024. Innhold Land-for-land rapportering 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Seslskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Enhetsbeskrivelser I tabellen over er det en kort beskrivelse av de viktigste aktivitetene i hvert selskap. Noen av enhetene kan også ha noen av aktivitetene som er listet opp under. Kort beskrivelse Hovedaktivitet Aluminaraffinering Raffinering av bauksitt til alumina. Hydro driver aluminaraffineriet Alunorte Bauksittutvinning Utvinning av bauksitt, råmaterialet for aluminiumproduksjon. Hydro har kun en konsoliderte bauksittgruve Produksjon av byggesystemer Produksjon av byggesystemer der alumnium inngår Økonomistyring og ledelse Koordinering og organisering av Hydros forretningsvirksomhet Produksjon av pressformer Produksjon for pressformer for ekstrudering av aluminiumprofiler Inaktiv Hydro-virksomhet uten forretningsvirksomhet i rapporteringsperioden Produksjon av ekstruderte komponenter Videre bearbeiding av ekstruderte komponenter Høyraffinert aluminiumproduksjon Aluminiumproduksjon med renhet på minimum 99,99 prosent Holdingselskap Holding & Finansiering. Eier aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter. Administrative -, ledelses- eller støttetjenester Vannkraftproduksjon Produksjon og drift av vannkraft Hydrogen Utvikling av hydrogen basert på fornybar energi Under avvikling / Under oppsigelse Drift under avvikling eller oppsigelse Forsikring Egen forsikringsvirksomhet Morselskap Selskap som har en kontrollerende eierandel i et annet selskap Pensjonskasse Ansattes pensjonskasse Krafthandel Handel av kraftinstrumenter og energitjenester Produksjon av aluminiumrør Produksjon av ekstruderte aluminiumsrør, flerportsrør og sveisede rør Primæraluminiumproduksjon Inkluderer en eller flere primæraluminiumfabrikker, og kan inkludere stløperi, anodeproduksjon, og/eller FoU-aktiviteter. Myndighetskontakt Hydros kontorer for myndighetskontakt i Brüssel og USA Eiendomsforvaltning Forvaltning og utvikling av eiendom. Eier av land og infrastruktur Resirkulering Anlegg for omsmelting av standard ingot, prosess skrap og/eller brukt skrap Fornybar energi Planlagte og pågående produksjoner av fornybar energi FoU Forsknings- og utviklingsaktiviteter Salgs- og markedsføringsselskap Salg, markedsføring og distribusjonskontor Støttetjenester Administrative og andre støttetjenester Leverandør av verktøy- og reservedel -tjenester Leverandør av verktøy- og reservedel -tjenester, i tillegg til administrativ støtte Tradingselskap Salg, markedsføring og distribusjon av støperiprodukter Transport Transport av råmaterialer på togskinner Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Dette kapittelet gir en detaljert redegjørelse for hvordan Norsk Hydro ASA (“Hydro” eller “selskapet”) følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (“anbefalingen”) datert 14. oktober 2021 (“NUES- rapporten” eller “Rapporten”). Informasjon som Hydro må oppgi i henhold til regnskapslovens paragraf 3-3b er også inkludert. Styret i Hydro (“Styret”) støtter prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen dekker 15 temaer, som alle er inkludert i denne rapporten, og beskriver Hydros etterlevelse av anbefalingen. Aksjeeier og andre interessenter bes merke seg at selv om rapporten tar sikte på å gi en oversikt over hvordan selskapet har organisert sin eierstyring og selskapsledelse, kan rapporten henvise til mer detaljert informasjon andre steder i den integrerte årsrapporten eller på selskapets nettsted. Relevante referanser er inkludert gjennomgående og etter behov. Mer utfyllende informasjon finnes på selskapets nettsider . Avvik fra anbefalingen Etterlevelse av anbefalingen er basert på et “følg eller forklar” -prinsipp. Dette innebærer at selskapet må redegjøre for eventuelle avvik fra anbefalingen, og forklare hvilke alternative løsninger selskapet har valgt. Dette inkluderer å forklare hvilken alternativ løsning bedriften har valgt. Etter Styrets beste skjønn har selskapet tre avvik fra anbefalingen. Dette inkluderer ett avvik fra punkt 6, ett fra punkt 8 og ett fra punkt 14. Alle disse avvikene forklares nedenfor og under relevant punkt i denne rapporten. Punkt 6. Generalforsamlingen Hydro har ett avvik fra dette punktet : “Påse at styret ... er til stede i generalforsamlingen”: Hele styret har normalt ikke vært tilstede på generalforsamlingen. Sakene som har vært til behandling på generalforsamlingen har tidligere ikke gjort dette nødvendig. Styrets leder er alltid detagende for å presentere årsrapporten og besvare eventuelle spørsmål fra aksjeeierne. Alle Styrets medlemmer oppfordres til å delta på selskapets generalforsamling, enten fysisk eller elektronisk. Punkt 8. Styret, sammensetning og uavhengighet Hydro har ett avvik fra dette punktet: Generalforsamlingen skal velge styrelederen. Det fremgår imidlertid av Allmennaksjeloven § 6-1(2) at styret alltid skal velge sin leder hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Styret velger styreleder for inntil to år av gangen. Punkt 14. Selskapsovertakelse: Hydro har ett avvik fra dette punktet: “ Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. ” Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtakelsesbud. Bakgrunnen for dette er at den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 34, 26 prosent av aksjene i Hydro (per 31.12.2024) og Nærings- og fiskeridepartementet har gjennom Eierskapsmeldingen (Stortingsmelding nr. 6 (2022-2023)) gitt uttrykk for langsiktig eierskap i selskapet med formål om å beholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge, jfr. Eierskapsmeldingen (Stortingsmelding nr. 6 (2022-2023) s. 44. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Hydro følger den nyeste utgaven av norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, datert 14. oktober 2021. Hydro følger internasjonal beste praksis ved utarbeidelse av konstituerende dokumenter og globale direktiver, og Styret fører aktivt og jevnlig tilsyn med temaet eierstyring og selskapsledelse. Styret mener det er en klar sammenheng mellom god eierstyring og selskapsledelse og det å skape langsiktige aksjonærverdier. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltning av selskapet, og skal føre tilsyn med selskapets daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Styret mener at god eierstyring og selskapsledelse er av avgjørende betydning for størst mulig verdiskaping over tid, til beste for Hydros ansatte, aksjeeiere og andre interessenter, og er opptatt av å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse i hele konsernet. Styret godkjente denne redegjørelsen på styremøtet 13. februar 2025 gjennom signering av den integrerte årsrapporten. 2. Hydros virksomhet Hydro er et globalt aluminiumselskap med produksjon, salgs- og handelsvirksomhet i hele verdikjeden fra bauksitt, alumina og energi til produksjon av primæraluminium, ekstruderte produkter, og resirkulering. Med base i Norge, har selskapet om lag 32 000 ansatte involvert i aktiviteter i 40 land på alle kontinenter. En detaljert beskrivelse av Hydros virksomhet finnes i seksjonen «Hydros virksomhet» i den integrerte årsrapporten. Selskapets formål, uttrykt i paragraf 2 i vedtektene, er å drive industri, handel og transport, og å utnytte energi og råstofforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med dette formålet. Hydro ønsker å skape verdier ved å ta en ledende rolle i det grønne skiftet. Med dette som utgangspunkt arbeider selskapet for å styrke lokale relasjoner, lokalsamfunn og samarbeidspartnere gjennom opplæring og medbestemmelse. Hydro har som mål å ivareta sikkerheten for våre ansatte og ha et skadefritt arbeidsmiljø. Selskapets forretningsaktiviteter kan også drives ved deltakelse i eller samarbeid med andre selskaper. Styret er ansvarlig for selskapets verdiskaping, og fastsetter og fører tilsyn med selskapets mål, strategier og risikoprofiler. Disse evalueres minst årlig. Styrets strategiske planlegging og beslutninger danner grunnlag for at selskapets ledelse kan forberede og gjennomføre investeringer og strukturelle tiltak. Styret fører også tilsyn for at Hydro har formålstjenlige globale direktiver for risikostyring, HMS, personalledelse, samfunnsansvar og menneskerettigheter. Bærekraft, inkludert miljø og klimaendringer, samfunnsansvar, mangfold, helse, sikkerhet og arbeidsmiljø og etterlevelse er integrert i konsernets risikostyrings- og strategiprosesser, og står sentralt i Styrets vurderinger og beslutningstaking i løpet av året. Tilnærmingen er nærmere omtalt i konsernets integrerte årsrapport der det er aktuelt, og det henvises til bærekraftsrapporten. Se Hydros vedtekter på selskapets nettside 3. Selskapskapital og utbytte Hydros selskapskapital er etter Styrets oppfatning tilpasset konsernets mål, strategi og risikoprofil. Hydros utbyttepolitikk gir uttrykk for selskapets ambisjon om å øke avkastningen til aksjonærene over forretningssyklusen. Utbyttepolitikken er å utbetale minst 50 prosent av justert resultat etter skatt over forretningssyklusen, med 1,25 kroner per aksje som minimumsnivå. Hydro tar sikte på en justert netto gjeld på rundt 25 milliarder kroner over forretningssyklusen. Utbyttepolitikken i kombinasjon med kapitalstrukturmålet er etter styrets oppfatning klar og forutsigbar. Se også note 7.1 til årsregnskapet for mer informasjon om kapitalforvaltning og kontantforvaltning. Utbytte per aksje foreslås av Styret, basert på Hydros utbyttepolitikk, og godkjennes av generalforsamlingen. I 2024 foreslo Styret overfor generalforsamlingen 7. mai 2024 utdeling av et kontantutbytte på 2,5 kr per aksje, og dette ble godkjent av generalforsamlingen. I tråd med gjeldende lovgivning kan Styret få fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Hydro-aksjer i markedet eller Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg øke aksjekapitalen. Mandat som gis til Styret for å øke selskapets aksjekapital eller kjøpe tilbake egne aksjer har normalt et definert formål, i tråd med gjeldende lovgivning, og varigheten for slike fullmakter er normalt frem til dato for neste årlige generalforsamling. Fullmakt til å kjøpe tilbake selskapets egne aksjer ble gitt til Styret av selskapets årlige generalforsamling 7. mai 2024. Fullmakten ble gitt i samsvar med gjeldende lover og regler, og den er også registrert i Foretaksregisteret. Fullmakten som ble gitt av generalforsamlingen innebærer at Styret kan erverve aksjer i Norsk Hydro ASA med pålydende verdi på inntil 109 800 000 kroner i markedet og fra Nærings- og fiskeridepartementet, fordelt på inntil 100 000 000 aksjer. Aksjene vil bli gjenstand for påfølgende sletting. Det er en forutsetning for alle tilbakekjøp og påfølgende sletting av aksjer at Nærings- og fiskeridepartementets eierandel på 34,26 prosent ikke endres som følge av nevnte tilbakekjøp og sletting av aksjer. Ervervede aksjer er gjenstand for betingelser som til enhver tid er fastsatt av Styret. Minste og høyeste beløp som kan betales per aksje skal være henholdsvis 20 og 150 kroner. Fullmakten gitt av generalforsamlingen er gyldig fra 7. mai 2024 til generalforsamlingen i 2025, men senest 30. juni 2025. På selskapets generalforsamling i mai 2025 vil selskapets aksjeeiere få en redegjørelse for innholdet i den gjeldende fullmakten og status i tilbakekjøpsprogrammet. Transaksjoner som foretas som del av eksisterende tilbakekjøpsprogram gjennomføres på Oslo Børs, med løpende kunngjøring via børsmeldinger og på selskapets nettsider. Se også NUES punkt 4 om Likebehandling av Aksjeeier. Innkalling, vedlegg og protokoll fra generalforsamlingen finnes på Hydros nettside . Referanser: Les mer om Hydros selskapskapital og utbyttepolitikk i kapittelet Aksjonærinformasjon. 4. Likebehandling av aksjeeiere Hydro har én aksjeklasse. Alle aksjene har de samme rettighetene. Transaksjoner i egne aksjer foretas vanligvis på børs. Tilbakekjøp av egne aksjer gjøres til gjeldende kurs i markedet. Transaksjoner som gjennomføres som del av det eksisterende tilbakjøpsprogrammet, basert på fullmakt gitt til Styret fra generalforsamlingen 7. mai 2024, gjennomføres på Oslo Børs, med løpende kunngjøringer via børsmeldinger og på selskapets nettsider. Innløsning av aksjer fra den norske stat utføres til samme prisvilkår som for tilbakekjøp som utføres via børsen. Hydro gjennomfører tilbakekjøpene via et eksternt bankmandat og i samsvar med EUs markedsmisbruksforordning (EU Market Abuse Regulation, EU 596/2014 (MAR). 5. Personer som eier aksjer fem virkedager før generalforsamlingen, har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. Salg av aksjer til ansatte skjer med rabatt i forhold til markedsverdi. Se også punkt 6. Styrets kontakt med investorer går normalt gjennom ledelsen. Under spesielle omstendigheter kan Styret, representert ved styreleder, ha direkte dialog med investorer. Reguleringen av aksjeemisjoner og fortrinnsretter er beskrevet i selskapets vedtekter. Når det gjelder selskapets transaksjoner med tilknyttede parter kommer også IFRS (International Financial Reporting Standards) i tillegg til de obligatoriske kravene i Allmennaksjeloven §§3-9 and 3-10 flg. Se også punkt 9. Staten som eier Staten, representert ved Nærings - og fiskeridepartementet, eide 34,26 prosent av Hydros samlede utstedte aksjer per 31. desember 2024. Hydro har jevnlig møter med departementet. Temaer som diskuteres er blant annet Hydros økonomiske og strategiske utvikling, bærekraft og statens forventninger til resultater og avkastning på investeringer. Møtene gjennomføres på linje med det som er vanlig praksis mellom allmennaksjeselskaper og dets største aksjeeiere. Møtene gjennomføres i samsvar med krav som følger av selskapets vedtekter og gjeldende lovverk, ikke minst hva angår likebehandling av aksjeeiere. Som aksjeeier har staten som hovedregel ikke tilgang på mer informasjon enn det som er tilgjengelig for andre aksjeeiere. Hvis statlig deltakelse er nødvendig og regjeringen må søke godkjenning fra Stortinget), kan det være nødvendig å gi departementet “innsideinformasjon”, jf. EUs markedsmisbruksforordning (EU 596/2014). Hvorvidt dette er nødvendig, vil alltid bli nøye vurdert i hvert enkelt tilfelle. I slike tilfeller er staten gjenstand for de regler og forskrifter som gjelder for behandling av slik informasjon. Referanser: Les mer om de største aksjeeierne i kapittelet Aksjonærinformasjon og salg av Hydro-aksjer til ansatte i note 9.2 Godtgjørelse til ansatte til konsernregnskapet. Hydros regler for arbeidsetikk finnes på Hydro.com/principles , og Hydros vedtekter er tilgjengelig på Hydro.com/governance . Se også note 9.1 Nærstående parter til konsernregnskapet. 5. Fri omsettelighet Hydro-aksjen er fritt omsettelig, og det er ingen stemmerettsbegrensninger knyttet til aksjen. Den er blant de mest omsatte aksjene ved Oslo Børs og gjenstand for effektiv kursfastsettelse. Gjennom Nærings- og fiskeridepartementet eide den norske staten 34,26 prosent av aksjene i Hydro per 31. desember 2024, mens Folketrygdfondet eide 6,94 prosent. Aksjeeierskapet er basert på informasjon fra Verdipapirsentralen (VPS) per 31. desember 2024. En aksjeeiers registrerte beholdning kan variere som følge av utlån av aksjer. Referanser: Les mer om Hydros selskapskapital og utbyttepolitikk i kapittelet Aksjonærinformasjon. 6. Generalforsamling Generalforsamlingen, som alle aksjeeiere inviteres til, er selskapets øverste organ. Selskapets vedtekter vedtas av generalforsamlingen. Selskapets aksjeeiere utøver sin myndighet på generalforsamlingen. Personer som eier aksjer den femte virkedagen før generalforsamlingen, har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmakt. Generalforsamlingen velger aksjonærrepresentanter til styret og fastsetter godtgjørelse til styret, Videre velger den selskapets eksterne revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Den godkjenner også selskapets årsregnskap og årsberetning, herunder styrets foreslåtte utbytte. Generalforsamlingen velger også valgkomiteen og fastsetter deres godtgjørelse og behandler andre saker som er oppført i innkallingen til møtet. Aksjeeiere kan, minst fire uker før ordinær generalforsamling, skriftlig be om at forslag til vedtak legges fram for generalforsamlingen, eller at saker legges til dagsorden. Årlig Generalforsamling ble avholdt 7. mai 2024 som fysisk møte ved selskapets hovedkontorer på Vækerø i Oslo, med elektronisk stemmegiving og med mulighet for aksjeeierne til å delta digitalt. Til sammen var 79,09 prosent av den samlede aksjekapitalen representert. Innkallingen til generalforsamlingen med relevante vedlegg publiseres normalt på Hydro.com minst tre uker før generalforsamlingen avholdes, og sendes aksjeeierne og nominerte senest tre uker før generalforsamlingen avholdes. Innkallingen til generalforsamlingen gir informasjon om de prosedyrer aksjeeierne må følge for å kunne delta og stemme på generalforsamlingen. Innkallingen angir også: ● prosedyre for å møte ved fullmektig, herunder bruk av fullmaktsskjema Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg ● aksjeeieres rett til å fremme forslag til vedtak i saker som generalforsamlingen skal behandle ● link til internettsiden der innkallingen og andre saksdokumenter vil være tilgjengelig Følgende informasjon er tilgjengelig på hydro.com: ● informasjon om aksjeeieres rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen ● hvordan man skal komme med forslag til vedtak i saker som skal behandles av generalforsamlingen, alternativt merknader til saker der det ikke foreslås noe vedtak ● fullmaktsskjema Styrets mål er at vedtak og underlagsinformasjon som sendes ut, er tilstrekkelig detaljert, dekkende og konkret slik at aksjeeierne kan ta stilling til de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet beskjed om dette to virkedager før generalforsamlingen finner sted. jf. aksjeloven § 5-3. Aksjeeiere som ikke selv kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. Styret kan oppnevne en person som kan stemme for aksjeeierne som fullmektig, normalt styrets leder. Det er mulig å stemme elektronisk på forhånd Generalforsamlingen stemmer på hver enkelt av kandidatene som er foreslått til verv i selskapets styre og valgkomité. Fullmaktskjemaet for utnevnelse av fullmektig gi mulighet til separat stemmegivning i hver av sakene som skal behandles, og for kandidatene som er nominert til valg. Selskapets generalforsamling ledes av en uavhengig leder. På generalforsamlingen 7. mai 2024, ble møtet ledet av advokat Anne Lise Ellingsen Gryte fra advokatfirmaet Wiersholm. Styret anser Anne Lise Ellingsen Gryte som uavhengig av selskapet. Styrets leder, leder for valgkomiteen, konsernsjefen, konserndirektør for økonomi og finans og selskapets revisor deltar på alle generalforsamlinger. Alle styremedlemmer oppfordres til å delta på generalforsamlingen, enten fysisk eller digitalt. Protokoll fra generalforsamlingen publiseres via børsmeldinger og på Hydro.com/generalmeeting så snart som mulig etter møtet. Referanser: Les mer om generalforsamlingen på Hydro.com/investor. Avvik: Se første side i dette kapittelet. 7. Valgkomité Selskapet har en valgkomité. Medlemmene av komiteen, inkludert komiteens leder, skal velges av generalforsamlingen for inntil to år av gangen, jf. paragraf 5A i selskapets vedtekter. Valgkomiteens leder har det overordnede ansvaret for komiteens arbeid. Valgkomiteens hovedoppgave er å lage en innstilling til selskapets generalforsamling om valg av medlemmer til Styret og valgkomiteen, for å sikre best mulig grunnlag for de beslutningene generalforsamlingen skal ta. I tillegg kommer valgkomiteen med forslag til godtgjørelse for medlemmer og varamedlemmer i Styret samt valgkomiteen. Valgkomiteen består av minst tre og maksimalt fire medlemmer, som er aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Dersom komiteens leder fratrer som medlem av valgkomiteen i løpet av valgperioden, skal valgkomiteen velge en ny leder blant sine medlemmer for resten av den nye lederens valgperiode, jf. paragraf 5A i selskapets vedtekter. Retningslinjene for valgkomiteen er godkjent av generalforsamlingen, og fastsetter hvordan valg til valgkomiteen skal foregå, kriterier for hvem som kan velges, antall medlemmer, valgperiode for de medlemmene som velges osv. Retningslinjene for valgkomiteen er tilgjengelig på selskapets nettsider. Aksjeeier kan når som helst foreslå kandidater til valgkomiteen. For å komme i betraktning ved neste ordinære valg må forslaget være fremsatt innen utgangen av november året før valgåret. Valgkomiteens innstillinger inkluderer informasjon om kandidatenes bakgrunn og uavhengighet, og begrunner hvorfor den enkelte kandidat blir foreslått. Valgkomiteens innstillinger blir normalt sendt ut sammen med innkallingen til selskapets generalforsamling. Valgkomiteen sikrer at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser og selskapets krav til kompetanse, kapasitet og mangfold blir ivaretatt. Valgkomiteen tar også hensyn til relevante lovfestede krav vedrørende sammensetningen av selskapets styrende organer. I henhold til sitt mandat skal valgkomiteen være mottakelig for eksterne synspunkter, og sikre at alle frister for forslag på medlemmer til valgkomiteen og Styret blir kunngjort i god tid på forhånd på selskapets nettsider. I utførelsen av sitt arbeid holder valgkomiteen aktiv kontakt med aksjeeierne og gjør sitt beste for å sikre at komiteens innstillinger er forankret hos de største aksjeeierne. Aksjeeierne kan kontakte valgkomiteen via et elektronisk skjema som ligger på selskapets nettside. Valgkomiteen har jevnlige møter med medlemmer av Styret. Samtlige medlemmer av valgkomiteen er uavhengig av Hydros styre, konsernsjef og andre ledende ansatte. Som største aksjeeier er den norske stat representert i valgkomiteen ved Muriel Bjørseth Hansen fra Nærings -og fiskeridepartementet. Folketrygdfondet representeres av Karl Mathisen. Mer informasjon om sammensetningen av selskapets valgkomite er tilgjengelig på selskapets nettsider. Referanser: Informasjon om Hydros vedtekter, valgkomite og komiteens medlemmer finnes på Hydro.com/governance . Her kan du også legge inn nominasjoner elektronisk. 8. Styret: sammensetning og uavhengighet Detaljert informasjon om hvert styremedlem finnes i kapittelet om eierstyring og selskapsledelse . Alle styremedlemmer er etter Styrets beste skjønn uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I henhold til paragraf 5 i Hydros vedtekter skal Styret bestå av ni til tolv medlemmer. De aksjonærvalgte medlemmene av Styret velges av generalforsamlingen for inntil to år av gangen, jf. nevnte bestemmelse. De ansattvalgte medlemmene av Styret velges av og blant selskapets ansatte i Norge. Generalforsamlingen vedtar honorar til Styrets medlemmer og varamedlemmer. Valgkomiteen søker å sette sammen et styre som kan ivareta aksjonærenes interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det blir lagt vekt på at representantene skal utfylle hverandres ekspertise, og Styrets evne til å fungere som et kollegium. Per 31. desember 2024 hadde styret 11 medlemmer. Sju er valgt av generalforsamlingen, mens fire er valgt av og blant selskapets ansatte i Norge. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer velges for en periode på inntil to år. Alle aksjonærvalgte medlemmer er eksterne. Ingen ansattvalgte styremedlemmer er en del av selskapets ledelse. Ansattvalgte styremedlemmer har ingen tjenesteavtale med selskapet utenom arbeidskontraktene, men er underlagt sine forpliktelser som styremedlemmer Alle aksjonærvalgte medlemmer ble i 2024 ansett som uavhengige i henhold til norske krav. Alle styremedlemmer oppmuntres til å eie aksjer i selskapet. Styrets 11 medlemmer eide totalt 56 465 aksjer i Norsk Hydro ASA 31.12.2024. Hydro har ikke noe program for styremedlemmers kjøp av aksjer, med unntak av de ansattes representanter, som har rett til å kjøpe aksjer gjennom de ansattes aksjespareordning. Alle Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg 3 aksjetransaksjoner gjennomføres i samsvar med lov om verdipapirhandel og tilhørende forskrifter. På selskapets generalforsamling 10. mai 2022 vedtok generalforsamlingen å avvikle bedriftsforsamlingen. Mer informasjon om avviklingen av bedriftsforsamlingen finnes på hydro.com. Det fremgår av allmennaksjeloven paragraf 6-1(2) at Styret alltid skal velge sin leder hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Styret i Hydro følger dette lovkravet. Styret velger sin leder (og nestleder etter behov) for inntil to år av gangen. Referanser: En oversikt over medlemmene i styret og informasjon om medlemmenes uavhengighet finnes i redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse, og i Hydros vedtekter, som er tilgjengelig på Hydro.com . Avvik: Se første side i dette kapittelet. 9. Styrets arbeid Styret i Norsk Hydro ASA (“Styret”) er ansvarlig for selskapets verdiskaping, og fastsetter og fører tilsyn med selskapets mål, strategi og risikoprofil. Styret er opptatt av å sikre at vurderinger som gjelder bærekraft er nært knyttet til selskapets aktiviteter og verdiskaping. Styret fører videre tilsyn med at Hydro har formålstjenlige globale direktiver for blant annet risikostyring, HMS, personalledelse, samfunnsansvar og menneskerettigheter. Bærekraft, inkludert miljø- og klimaendringer, samfunnsansvar, mangfold, helse, sikkerhet og arbeidsmiljø og etterlevelse er integrert i konsernets risikostyrings - og strategiprosesser og står sentralt i Styrets vurderinger og beslutningstaking i løpet av året. Dette blir nærmere beskrevet i konsernets integrerte årsrapport der det er relevant. Styret har etablert prosedyrer for sitt eget arbeid. Disse fremgår av Styreinstruksen . Instruksen legger særlig vekt på en klar intern ansvars- og oppgavefordeling mellom Styret og konsernsjefen. Det fremgår av styreinstruksen at Styret representerer og står ansvarlig overfor alle aksjeeierne i selskapet. I henhold til allmennaksjeloven paragraf 6-12 og 6-13 har Styret det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, og skal føre tilsyn med selskapets daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Styret har en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Den består av tilbakevendende temaer som gjennomgang av strategi, forretningsplanlegging, risiko og tilsyn med etterlevelse av lover og regler, økonomisk rapportering, personalstrategi og planlegging av lederressurser, i tillegg til helse og sikkerhet og bærekraft, inkludert samfunnsansvar, klima og miljø. Styret følger nøye med på markedet og makroøkonomisk utvikling som er relevant for aluminiumindustrien. Hydro har siden 2001 hatt et revisjonsutvalg og medarbeider og kompensasjonsutvalg. Revisjonsutvalget består av 4 medlemmer, mens medarbeider- og kompensasjonsutvalget består av 3 medlemmer. De aksjonærvalgte medlemmene er alle uavhengig av selskapet. Etter Styrets oppfatning tilfredsstiller revisjonsutvalget de norske kravene til uavhengighet og kompetanse. Saker som skal behandles av Styret forberedes av konsernsjefen i samarbeid med Styrets leder. Styrets leder har et særlig ansvar for å sikre at Styrets arbeid utføres med høy kvalitet, er godt organisert og at det fungerer effektivt. Det legges vekt på å skape et styremiljø basert på åpen og konstruktiv dialog og diskusjon. Hydro holder en styreansvarsforsikring på vegne av styremedlemmene og konsernsjefen. Forsikringen dekker også ansatte som opptrer i en ledende rolle og inkluderer også kontrollerte datterselskaper. Forsikringen er utstedt av et anerkjent forsikringsselskap med en egnet/tilstrekkelig rating. I samsvar med styrets forretningsorden § 6 har styret opprettet et personal- og kompensasjonsutvalg og et revisjonsutvalg: Medarbeider- og kompensasjons utvalg Utvalget består av tre av styrets medlemmer. Utvalget skal bistå styret i å utøve sitt tilsynsansvar, med særlig vekt på saker som gjelder lønn og godtgjørelse til konsernsjefen og andre medlemmer av konsernledelsen, andre godtgjørelsessaker av prinsipiell betydning og strategiske personalprosesser i selskapet, særlig knyttet til planlegging av lederressurser, ledelse og talenter og mangfold og inkludering. Utvalget skal jevnlig vurdere om lønns- og godtgjørelsespakken til konsernsjefen og de andre medlemmene av konsernledelsen er hensiktsmessig og konkurransedyktig. Medlemmer: Rune Bjerke (leder), Kristin Fejerskov Kragseth og Arve Baade. Referanser: Mandatet for Medarbeider - og kompensasjonsutvalget er tilgjengelig på Hydro.com/governance Revisjonsutvalg Revisjonsutvalget består av fire av styrets medlemmer og oppfyller norske krav til uavhengighet og kompetanse. Revisjonsutvalget bistår styret i å utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar relatert til integriteten til selskapets regnskap, rapporteringsprosesser for finans og bærekraft, internkontroll, risikostyring og etterlevelsessystem. I tillegg fører utvalget tilsyn med ekstern revisors kvalifikasjoner, uavhengighet og arbeidsutførelse, og selskapets internrevisjonsfunksjon. Som en del av tilsynet med den eksterne revisorens uavhengighet og ytelse, opprettholder revisjonsutvalget en forhåndsgodkjenningspolicy som styrer den eksterne revisorens engasjement. Policyen styrer engasjement av Hydros primære eksterne revisor for revisjonstjenester og andre tjenester til Hydro eller andre enheter innenfor konsernet. I henhold til denne forhåndsgodkjenningspolicyen har revisjonsutvalget definert og forhåndsgodkjent underkategorier av revisjonstjenester og andre tjenester. Revisjonsutvalgets forhåndsgodkjenningspolicy består også av en årlig økonomisk ramme for følgende kategorier av tjenester: ● Revisjon ● Revisjonsrelatert ● Skatt ● Annet – tjenester som ikke er knyttet til revisjon eller skatt I henhold til policyen skal alle tjenester forhåndsgodkjennes. Rapporterte beløp for revisjon, revisjonsrelaterte tjenester, skatt og andre tjenester som ikke er relatert til revisjon er innenfor de økonomiske rammene som er etablert av revisjonsutvalget. For å sikre den interne revisjonsfunksjonens uavhengighet rapporterer revisjonssjefen til styret gjennom revisjonsutvalget og møter styret for godkjenning av revisjonsplanen og årsrapporten. Leder for etterlevelse (Chief Compliance Officer) har en stiplet rapporteringslinje til og jevnlige møter med revisjonsutvalget. Medlemmer: Marianne Wiinholt (leder), Philip Graham New , Espen Gundersen (fra mai 2024) og Bjørn Petter Moxnes. Interessekonflikter og inhabilitet Hydros etiske direktiv inneholder blant annet retningslinjer for hvordan eventuelle interessekonflikter skal håndteres. Reglene gjelder for alle styremedlemmer og ansatte i Hydro. Etter Styrets vurdering har det ikke vært transaksjoner av vesentlig karakter mellom konsernet og 3 Moxnes er ansatt i Hydro, og representerer de ansatte gjennom sentralt samarbeidsråd. Vi tror ikke at dette forholdet har noen vesentlig negativ innvirkning på revisjonsutvalgets evne til å opptre uavhengig eller tilfredsstille de andre kravene. Se informasjon om styret over når det gjelder egenevaluering. Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg dets aksjeeiere, styremedlemmer, konsernledelse eller tilknyttede parter i 2024, med unntak av de som er beskrevet under punkt 8.1. Hvis styreleder er eller har vært aktivt involvert i en sak, for eksempel i forhandlinger om fusjoner og oppkjøp osv., vil et annet styremedlem normalt lede diskusjonen i denne saken. Styreinstruksen omfatter også bestemmelser om at et styremedlem med sentral stilling i et selskap med konkurrerende aktiviteter ikke kan delta i diskusjonen eller beslutningen i saker der konkurransesensitive spørsmål blir behandlet. Videre følger det av instruksen at det enkelte styremedlem har plikt til hele tiden å vurdere om det er andre forhold som kan undergrave den generelle tilliten til hans eller hennes uavhengighet, og hvordan styret skal håndtere transaksjoner med tilknyttede parter. Styrets egenevaluering Styret gjennomfører en årlig egenevaluering av styrets arbeid og kompetanse samt samarbeidet med ledelsen, og en separat evaluering av styrets leder. I tillegg gjennomfører revisjonsutvalget en egenevaluering. Resultatene legges fram for valgkomiteen, som så vurderer Styrets sammensetning og kompetanse. Denne evalueringen blir normalt gjennomført og tilrettelagt av en ekstern aktør. Egenevalueringen i 2024 ble tilrettelagt av rådgivningsfirmaet Spencer Stuart. Referanser: Informasjon om Styret, dets underutvalg og styremedlemmenes kompetanse finnes i kapittelet om eierstyring og selskapsledelse i Hydros årsrapport. Styrets mandat er tilgjengelig på Hydro.com. 10. Internkontroll over finansiell rapportering og risikostyring Styret er ansvarlig for at selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring. Dette ansvaret utøves gjennom oppfølging og dypdykk i henhold til revisjonsutvalgets (BAC) årshjul, med gjennomgang av de viktigste risikoområdene i selskapets systemer for internkontroll og risikostyring. Hydros internkontrollsystem inkluderer alle Hydros konserndirektiver, inkludert selskapets etiske direktiv (Code of Conduct) og krav til HMS og samfunnsansvar. En nærmere beskrivelse av selskapets systemer for internkontroll og risikostyring er tilgjengelig på Hydro.com/governance . Leder for internrevisjonen (Chief Audit Executive) rapporterer direkte til styret, men er administrativt underlagt konserndirektør for økonomi og finans. Hydros interne revisjonsfunksjon er beskrevet i kapittelet Forretningsetikk. 10.1 Internkontroll over finansiell rapportering Hydros interne kontroll over finansiell rapportering (ICFR) er i tråd med COSO 2013 Internal Controls Integrated Framework, som består av fem sammenhengende komponenter og 17 relevante prinsipper som må være til stede og etterleves. De fem elementene er: Kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og overvåkingsaktiviteter. Hydros overordnede kontrollmiljø for finansiell rapportering styres av Hydros globale direktiver, og gjenspeiler tonen som er satt av styret og ledelsen. Dette inkluderer et felles sett med holdninger, etikk og verdier som deles av alle ansatte. Group Accounting and Reporting (GAR) har på vegne av CFO det styrende ansvaret for prosesser på tvers av Hydro knyttet til periodisk finansiell rapportering og ICFR. Hydros ICFR-rammeverk er primært utformet for å gi ledelsen og styret betryggende sikkerhet for utarbeidelse og riktig presentasjon av regnskapet. ICFR-rammeverket ivaretas gjennom en risikobasert og ovenfra og ned-tilnærming, som sikrer hensiktsmessig organisering av den finansielle rapporteringen og sikrer at Hydros aktiviteter, regnskaper og ledelse er gjenstand for forsvarlig kontroll. En risikovurdering av finansiell rapportering utføres årlig som en del av Hydros ICFR-årshjul. Denne er basert på identifiserte interne og eksterne faktorer som påvirker den finansielle rapporteringen, og resulterer i identifisering av Hydros finansielle rapporteringsrisikoer (HFRR) som rapporteres til CFO og styrets revisjonsutvalg. Risikovurderingen er dynamisk, og oppdateres kontinuerlig etter hvert som endringer i risikofaktorer identifiseres. Et sett med kontrollaktiviteter er utformet og implementert på flere nivåer i organisasjonen for å redusere risikoer i samsvar med HFRR. Kontrollen anses som effektiv når de identifiserte risikoene i HFRR- prosessen, håndteres og reduseres av én eller flere kontroller. Dette inkluderer implementerte kontroller relatert til IT og applikasjonskontroller (ITGC), kontroller på prosessnivå, gjennomgangskontroller og kontroller på enhetsnivå. Korrigerende tiltak iverksettes hvis risikoene ikke er fullstendig redusert, og slike korrigerende tiltak kan være implementering av nye kontroller, redesign av nåværende kontroller og/eller ekskludering av foreldede kontroller fra ICFR-rammeverket. Overvåking av hensiktsmessigheten av ICFR-kontrolldesign og operasjonell effektivitet skjer gjennom en kombinasjon av egenvurderinger, testing av kontroller i henhold til en global overvåkingsplan og evaluering av mangler identifisert gjennom den økonomiske rapporteringsprosessen. Hydros utvalg for regnskapsframlegging (disclosure committee) bistår konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans når det gjelder å sikre at Hydros offentlige rapportering og regnskapsframlegging er betryggende, nøyaktig og fullstendig og skjer til riktig tid. Utvalget er også en integrert del av Hydros kontrollfunksjoner og prosedyrer for informasjonsframlegging, og vurderer effektiviteten og identifiserer mangler og etterlevelse knyttet til Hydros ICFR-tiltak. Utvalget gir hvert kvartal et sammendrag av sine aktiviteter til styrets revisjonsutvalg. Gjennom rapporteringen fra utvalget for regnskapsframlegging tar revisjonsutvalget en aktiv rolle når det gjelder å sikre at ICFR-rammeverket fungerer. Styret har jevnlige møter med ekstern revisor uten at medlemmer av konsernledelsen er til stede. 10.2 Helhetlig risikostyring (ERM) En gjennomgang av Hydros største risikoer er beskrevet i kapittelet Risikostyring i Hydro. Mer informasjon om Hydros konserndirektiver er tilgjengelig på Hydro.com/principles . 11. Godtgjørelse til Styret De aksjonærvalgte medlemmene av Styret har ingen andre oppgaver for selskapet enn styrevervet. Godtgjørelsen til Styret fastsettes av generalforsamlingen, etter forslag fra valgkomiteen. Valgkomiteen angir godtgjørelsen med sikte på at den skal gjenspeile Styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk, samt selskapets kompleksitet og globale virksomhet, sammenholdt med det generelle styrehonorarnivået i Norge. Styret har ikke resultatavhengig godtgjørelse eller godtgjørelse basert på aksjer eller aksjeopsjoner. Referanser : Alle elementer av Styrets godtgjørelse er beskrevet i Rapport om godtgjørelse til ledende personer . Se også Hydros vedtekter. 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Styret har etablert en lønnspolitikk for lønn og godtgjørelse til konsernledelsen. I henhold til lønnspolitikken skal Hydro gi konsernledelsen en samlet godtgjørelse som er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og i samsvar med god bransjestandard lokalt. Der det er hensiktsmessig, bør lønnspakken også bestå av en resultatbasert andel. Resultatbaserte incentiver skal støtte Hydros forretningsstrategi og langsiktige interesser, og skal også bidra til å sikre at konsernet drives på en bærekraftig måte. Resultatbasert godtgjørelse for nye medlemmer av konsernledelsen har en øvre grense i samsvar med statlige retningslinjer for lønn og godtgjørelse til ledende personer. Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Selskapet har aksjebaserte langtidsincentiver, med en bindingsperiode på tre år. Hydro har ingen opsjonsordninger. Styrets retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer ble først godkjent av aksjeeierne på general- forsamlingen i 2021. Reviderte retningslinjer ble godkjent av generalforsamlingen 7. mai 2024. Retningslinjene er tilgjengelig på Hydros nettsider. Styrets rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2024 vil legges fram for generalforsamlingen i 2025 for rådgivende avstemming. Referanser: Hydros lønnspolitikk er tilgjengelig på Hydros nettsider. Alle elementer av godtgjørelse til ledende personer er beskrevet i Rapport om godtgjørelse til ledende personer . Aksjespareordningen for de ansatte er beskrevet i note 9.2 Godtgjørelse til ansatte. 13. Informasjon og kommunikasjon Hydros bedriftskultur er basert på prinsipper om åpenhet og respekt for andre. Vår evne til å drive effektivt, både i Norge og internasjonalt, krever konsekvent og profesjonell kommunikasjon. Vi følger derfor prinsippet om åpenhet, ærlighet og ansvarlighet når vi samhandler med våre interessenter. Hydro har etablert et globalt direktiv for regnskap og finansiell rapportering. Våre prinsipper for bærekraftsrapportering er presentert i delen Generell informasjon i bærekraftsrapporten. Vår tilnærming til rapportering er basert på åpenhet og hensyn til kravet om lik behandling av alle aktører i verdipapirmarkedet. Dette gjelder også kontakt med akskeeierne utenom generalforsamlingen. Aksjonærinformasjon er tilgjengelig på Hydro.com. Årsregnskap og årsberetning blir på forespørsel sendt gratis til aksjeeierne. Innkalling til generalforsamling blir sendt direkte til aksjeeiere og til nominee- kontoer som holder aksjer på vegne av en aksjonær med kjent adresse, med mindre de har gitt samtykke til å motta disse dokumentene elektronisk. All informasjon sendt til askjeeierne og nominee-kontoer blir gjort tilgjengelig på www.hydro.no (og hydro.com) når den distribueres. Presentasjon av kvartalsresultatene og generalforsamlingen sendes samtidig på nett-TV (webcast). All relevant informasjon sendes elektronisk til Oslo Børs for offentlig arkivering. Hydro har beredskapsplaner på relevante nivåer i organisasjonen. Det gjennomføres regelmessige øvelser for disse. Regler for hvem som kan snakke på vegne av selskapet er regulert gjennom Hydros etiske direktiv. Referanser: En finansiell kalender er tilgjengelig i denne rapporten og på Hydro.com/investor , hvor det også finnes mer informasjon om Hydro-aksjen og nettsendinger, inkludert viktig juridisk informasjon for aksjeeiere i Norsk Hydro ASA. “Vårt etiske ansvar - Hydros regler for arbeidsetikk” (Hydros Code of Conduct), er tilgjengelig på Hydro.com/principles . 14. Selskapsovertakelse Styret vil behandle overtakelsestilbud i samsvar med norsk lov og norske retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse. Det er ingen mekanismer for å hindre oppkjøpstilbud i selskapets vedtekter eller underliggende styrende dokumenter. Vi har heller ikke iverksatt tiltak for å begrense muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet. Se også punkt 5. Avvik: Se første side i dette kapittelet. 15. Revisor Ekstern revisor legger hvert år fram de viktigste punktene i planen for revisjon av Hydro for styrets revisjonsutvalg. Ekstern revisor deltar på alle møter i revisjonsutvalget. Referat fra disse møtene sendes til alle styremedlemmene. Denne praksisen er i samsvar med EUs revisjonsdirektiv. Hvert år presenterer revisor de viktigste elementene fra revisjonen, inkludert ukorrigert feilinformasjon og svakheter i selskapets internkontroll. Ekstern revisor har møter med Styret når selskapets årsregnskap skal godkjennes. På møtet gir revisor en oversikt over de viktigste elementene i revisjonen, identifiserte svakheter og forslag til forbedringer i Hydros internkontroll. Styret har møter med ekstern revisor uten at medlemmer av konsernledelsen er til stede. Hydro legger vekt på uavhengighet, og har klare retningslinjer for bruk av tjenester fra ekstern revisor, i samsvar med EUs revisjonsreform og IESBAs uavhengighetsregler. All bruk av tjenester fra ekstern revisor, inkludert tjenester utenom revisjon, er gjenstand for forhåndsgodkjenning som er definert av revisjonsutvalget. Prosessen for forhåndsgodkjenning av tjenester utenom revisjon sikrer at det ikke blir levert noen tjenester som er forbudt ved lov til Hydro eller Hydros kontrollerte datterselskaper. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en årlig skriftlig bekreftelse på uavhengighet, og et sammendrag av alle tjenester utenom revisjon som er levert til Hydro i løpet av året. Godtgjørelsen til revisor blir oppgitt i den integrerte årsrapporten, og fastsettes av generalforsamlingen. Det er en egen beslutningssak på generalforsamlingens dagsorden. I 2020 valgte generalforsamlingen å beholde KPMG som konsernets eksterne revisor etter en anbudsrunde. KPMG har vært revisor for Hydro siden 2010. Lead Audit Partner har vært en del av revisjonsteamet siden 2020. Oppdragsansvarlig revisor byttes hvert sjuende år. Referanser: Se note 10.4 Revisjonshonorar til konsernregnskapet Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Opplysninger i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven Det følgende kapittelet gir informasjon om status for mangfold og inkludering i Hydro, og aktivitetene som gjennomføres for å identifisere og analysere risikoen for diskriminering og for å iverksette tiltak for å forbedre vår mangfold, inkludering og tilhørighet (diversity, inclusion and belonging – DIB). Rapporteringen er i samsvar med kravene i norsk lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Rapporteringen og dens referanser er godkjent av styret. Hydros program for mangfold, inkludering og tilhørighet Hydro verdsetter mangfoldige perspektiver som essensielle for å levere på sin langsiktige strategiske agenda. Mangfold gjør det mulig for Hydro å tenke, tilnærme seg utfordringer og løse problemer på forskjellige måter. Hydro er forpliktet til å tilby like ansettelsesmuligheter og behandle alle ansatte rettferdig og med respekt, uavhengig av primære eller sekundære mangfoldskarakteristikker. Hydros ansatte og forretningsområder skal kun bruke meritter, kvalifikasjoner og andre profesjonelle kriterier som grunnlag for beslutninger knyttet til ansatte, som rekruttering, opplæring, prestasjon, belønning og forfremmelse. Hydro etterstreber å utvikle programmer og tiltak for å oppmuntre til en mangfoldig organisasjon basert på prinsippet om likeverdige muligheter. Hydro fø lger prinsippene om ikke- diskriminering og tolererer ikke noen form for trakassering eller mobbing på arbeidsplassen. Kartlegging og reduksjon av risiko knyttet til DIB Hydro bruker sine medarbeiderundersøkelser, Hydro Monitor og pulsundersøkelser, for å identifisere og overvåke risikoer knyttet til mangfold, inkludering og tilhørighet i Hydro. Hydro bruker også den interne klagemekanismen AlertLine for å vurdere risikoen for diskriminering og trakassering i organisasjonen og spore relevante medarbeiderdata fra sitt sentrale medarbeidersystem. Hydro Monitor gjør det også mulig for selskapet å vurdere medarbeiderengasjement og psykoso siale risikofaktorer på tvers av forskjellige demografiske grupper, inkludert kjønn, alder, rolle, minoritetsstatus og omsorgsbehov. Siden 2021 har Hydro målt inkludering gjennom sin inkluderingsindeks. Indeksen består av åtte spørsmål relatert til mangfold, inkludering og tilhørighet, hentet gjennom Hydro Monitor og pulsundersøkelsen. Inkluderingsindekspoengsummen utgjør en av administrerende direktørs KPI -er fra 2023, målt årlig som en forbedringsscore. Hydros DIB-policy uttrykker selskapets prinsipper og forpliktelse r til mangfold, inkludering og tilhørighet. Konsernledelsen er ansvarlig for å overvåke og drive DIB -agendaen på tvers av selskapet, og sikre ansvarlighet på høyeste nivå. Et globalt DIB-kjerneteam ledet av Hydros DIB-leder og støttet av en DIB-representant fra hvert forretningsområde har i oppgave å gjennomføre og fremme denne agendaen. For å modne Hydros arbeid med mangfold, inkludering og tilhørighet, implementerer selskapet kontinuerlig tiltak på alle nivåer i organisasjonen på tvers av sine strategiske pilarer. DIB er integrert i alle personalprosesser, inkludert rekruttering, onboarding og etterfølgerplanlegging, og er inkludert i alle Hydros globale medarbeider - og lederutviklingsprogrammer. Hydro feirer fem mangfoldsdager for å øke bevisstheten og forbedre inkluderingen: Den internasjonale kvinnedagen, Den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskriminering, Pride, Verdensdagen for psykisk helse og Den internasjonale dagen for personer med nedsatt funksjonsevne . Hver mangfoldsdag er sponset av et medlem av konsernledelsen. I tillegg er det etablert medarbeiderressursgrupper som Hydro Rainbow LGBTQI+-nettverket og kvinnenettverk, på tvers av ulike forretningsområder og hovedkontorer . DIB-resultater i 2024 ● Mangfolds-, inkluderings- og tilhørighetstrening fullført, og forpliktelsesbrev signert av Hydro Extrusions -teamet og i flere av forretningsområdenes lederteam. ● Forbedret inkluderings som KPI for konsernsjefen. Grunnlag for forbedring er 75 prosent, basert på Hydro-ansattes oppfatning av inkludering i Hydro Monitor-undersøkelsen for 2024. ● Videreføring av DIB-kjerneteamet som samarbeider på tvers av Hydro med sponsorer fra den øverste ledergruppen. ● Pågående prosess for å ivareta DIB med ulike resultatindikatorer for å måle forbedringer. ● Obligatorisk nettbasert DIB -trening gitt til alle nye ansatte. DIB som en del av Hydro Fundamentals -kurset og inkludert dybdelæringsveier og verkstedmateriale gitt til alle. ● Flere medarbeiderressursgrupper initiert og utviklet (f.eks. kvinnenettverk i mange forretningsområder, samt globalt for kvinner i operasjoner, mental helse, unge profesjonelle og LGBTQI+ Rainbow Network) . ● Fortsatt fokus på mental helse og velvære. Feiring av Verdensdagen for psykisk helse 2024 med mental helse og velvære som vår prioritet i alle forretningsområder - Courage to Care-workshops. ● Integrasjon av kompensasjonsdata i vårt sentrale medarbeidersystem . ● Globalt engasjement rundt de fem mangfoldsdagene . ● DIB som et strategisk fokusområde i Hydros nye People Strategy 2030. Mål og resultater Hydro har arbeidet systematisk for å øke kjønnsbalansen siden den første handlingsplanen for å fremme kvinnelige ansatte og ledere ble vedtatt i 1997. Samtidig som Hydro har hatt suksess med å forbedre kjønnsbalansen i stabsstillinger, gjenstår det utfordringer for operatør- og lederstillinger. Hydros mål for andelen kvinner i Hydro er 25 prosent innen 2025, inkludert faste og midlertidige ansatte. I 2024 oppnådde Hydro totalt 24 prosent kvinner. Se Note S1.9 for flere statistikker om norske ansatte. Andelen kvinner i Hydros styre var 36 prosent i 2024. Med tre kvinner blant de syv aksjonærvalgte medlemmene og én kvinne blant de fire ansatterepresentantene i styret, oppfyller Hydro de norske lovkravene om kvinnerepresentasjon. Andelen kvinner i Hydros øverste ledergruppe var 56 prosent i 2024. Se Note S1.7 for detaljer om kjønnsfordelingen i Hydros ledelse . Selv om kjønnsbalanse er en utfordring blant operatører på de fleste av Hydros operasjonelle steder, utgjør kvinner 52 prosent av arbeidsstyrken i Hydros konsernstaber og 45 prosent i Global Business Services. Hydro anerkjenner viktigheten av en god balanse mellom arbeid og andre aspekter av livet. For eksempel har Aluminium Metal, som er Hydros største forretningsområde i Norge, implementert prosedyrer for å sikre en forutsigbar arbeidsplan for operatører og muligheter for fleksible arbeidstider for ikke-operatøransatte . Muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innhold NUES 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Hydro søker å skape muligheter og bli en attraktiv arbeidsgiver for ansatte med funksjonsnedsettelser, på tvers av våre globale operasjoner. For å fremme et miljø og en kultur der mennesker med forskjellige fysiske, kognitive og mentale helseevner kan føle seg støttet og lykkes, har Hydro utviklet en global veiledning for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser. Hydro justerer kontinuerlig arbeidsforholdene slik at alle ansatte har de samme mulighetene på arbeidsplassen . Hydro er pålagt å ansette minst 5 prosent ansatte med funksjons- nedsettelser i Brasil. Ved utgangen av 2024 var 5 prosent av de ansatte i Paragominas personer med funksjonsnedsettelser, 5,1 prosent ved Alunorte og 5,1 prosent ved Albras. Hydro Extrusions- anleggene i Sør-Brasil oppfylte også sine lovkrav. Likelønn og godgjørelse I 2024 startet Hydro implementeringen av den globale belønningsstrategien, der Hydros filosofi beskriver selskapets holdning til belønning. Hydro mener at det er menneskene som driver selskapets suksess. Hydro anerkjenner at verdien selskapet skaper avhenger av innsatsen til hver enkelt. Selskapet er forpliktet til å skape en arbeidsplass som er rettferdig og likeverdig for alle, uavhengig av bakgrunn og personlige egenskaper . Hydro arbeider for å sikre rettferdig kompensasjon for arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn. Hydros globale belønningsprinsipper sier at alle ansatte skal motta total kompensasjon som er konkurransedyktig og i tråd med den lokale industristandarden. Kompensasjonen skal være helhetlig, prestasjonsorientert og transparent . Et globalt jobbarkitektur -rammeverk gjør det mulig for selskapet å kartlegge alle ansatte i Hydro på en konsistent måte. Hydros globale jobbarkitektur -rammeverk er bygget på Mercers internasjonale posisjonsevalueringssystem (IPE). Derfor består Hydros arkitektur av to hovedelementer: en jobbfamiliestruktur og en jobbnivåstruktur . Aktiviteter og kompetansekrav bestemmer hvilken familie en jobb tilhører, og det er jobben som en person har som kartlegges, ikke personen selv. Jobbene er kartlagt i familiestrukturen. Hydro kartlegger ansattes stillinger i en nivåstruktur basert på kompleksiteten i hver jobb. Jobbnivåstrukturen består av ni nivåer fra operatører, spesialister til ledere. Nivåene 1 til 3 dekker vanligvis operatører, nivåene 5 og 6 krever høyere utdanning, f.eks. bachelor eller master med typisk 1-5 års erfaring. Nivåene 6 og 7 er jobber som krever omfattende erfaring innen sitt ekspertiseområde, og nivåene 8 og 9 dekker senior spesialist- og lederstillinger. Forholdet mellom høyeste grunnlønn og median grunnlønn for alle faste ansatte globalt var 17,4 i 2024. Se godtgjørelsesrapporten for mer informasjon om høyest betalt lønn. Se også Note S1.6 for statistikk om lønnsgap for norske ansatte i henhold til den norske likestillings- og diskrimineringsloven . Velvære Hydro bryr seg om de ansattes helse og velvære, og tilbyr initiativer for å fremme fysisk og mental helse. De fleste av Hydros anlegg tilbyr velværeinitiativer, som varierer fra sunn mat, treningsmuligheter, vektkontroll, røykesluttkampanjer og balanse mellom arbeid og fritid. Flere anlegg har tilgang til en sosialarbeider eller rådgiver for å ta opp psykologisk helse og sikkerhet, og helse og velvære tas også opp på anleggets helse- og sikkerhetsdagsarrangementer. Etter en stresshåndteringspilot i 2022 har selskapet fortsatt med grundige stressrisikovurderinger, og det er utviklet en rekke verktøy for å støtte fremtidige stressrisikovurderinger, som e-læring for generell bevissthet og for ledere, lederkompetanseverktøy og retningslinjer. Hydro feiret også World Mental Health Day med en kampanje med fokus på velvære. Innhold Produksjonskapasitet og -volum 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Produksjonskapasitet og -volum Produksjonskapasitet Hydro Energy Kraftverksområde Kraftverk Hydro eierandel (TWh) 1) Hydro drift (TWh) Eierskap Nøkkelegenskaper Telemark Tinn: Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt, Mæl og Svelgfoss. Vennesla: Vigelandsfoss. 3,7 3,9 100 % eierskap, utenom Svelgfoss (70,22 % eierskap og 100 % operatør) Magasinbasert vannkraft, unntatt Vigelandsfoss som er elvekraftverk. Ingen tilbakeføring utenom for Frøystul 50 % 2044, Moflåt og Mæl 2049. Totalt nedslagsfelt 4 094 km2. Sogn Fortun: Skagen, Herva og Fivlemyr. Årdal: Tyin, Holsbru og Mannsberg 3,2 3,2 100 % eierskap Magasinbasert vannkraft. Konsesjonen utløper: Tyin 2051 og Fortun 2057. Totalt nedslagsfelt 803 km2. Røldal-Suldal Suldal 1, Suldal 2, Røldal, Novle, Kvanndal, Svandalsflona, Vasstøl, Middyr og Midtlæger 0,8 3,3 Eierskap gjennom Lyse Kraft DA Magasinbasert vannkraft. Ingen tilbakeføring etter Lyse Kraft DA-transaksjonen. Totalt nedslagsfelt 793 km2. Hydro eier 24.37 % av RSK DA. Stavanger Lyse plants: Lysebotn l, Lysebotn ll, Tjodan, Flørli, Maudal, Breiava, Oltedal, Oltesvik, Hjelmeland, Sviland, Hetland og Hauskje. Sira- Kvirna 7 anlegg og Ulla-Førre 4 anlegg 1,6 2,6 25.6 % eierskap gjennom Lyse Kraft DA Magasinbasert vannkraft. Ingen tilbakeføring. Lyse Kraft DA har deleierskap i Sira-Kvina (41 %) and Ulla-Førre (18 %). Skafså Åmdal, Osen, Skree og Gausbu 0,1 0 33 % eierskap Vannkraft. Ingen tilbakeføring. Tonstad Tonstad Vindmøllepark 0 0,7 Ingen eierskap Vindkraft. Operatørskap, kommersiell håndtering og PPA- opptak fra Hydro. Totalt 9,4 13,7 1) Normalkapasitet Innhold Produksjonskapasitet og -volum 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Produksjonskapasitet Hydro Aluminium Metal Fabrikk Land Ansatte (per 31. des) Elektrolysekapasitet (000 mt) 1) Støperikapasitet (000 mt) Hovedprodukter Nøkkelegenskaper Karmøy Norge 567 274 320 Ekstruderingsblokk, valsetråd To forvarmingslinjer. FoU-senter. Årdal Norge 555 203 300 Valseblokk, støperilegeringer Two forvarmingslinjer. Teknologi - og kompetansesenter. Betydelig anodeproduksjon. Sunndal Norge 669 428 525 Ekstruderingsblokk, valsetråd To forvarmingslinjer. FoU-senter for metallurgi og støping. Det største anlegget i Vest -Europa. Høyanger Norge 191 67 156 Valseblokk, Omsmeltet skrotingot En forvarmingslinjer, et omsmelteter anlegg Husnes Norge 378 199 220 ekstruderingsblokk, Hyforge To forvarmingslinjer Slovalco (55.3%) Slovakia 181 3) 175 2) (100% basis) 250 (100% basis) 75 (2023) 2) ,100 (2024) 2) Ekstruderingsblokker, støperilegeringer Joint venture med Penta (Slovakia). En forvarmingslinjer. Tomago (12.4%) Australia 1024 74 75 Standardblokk, ekstruderingsblokk Joint venture med RTA og GAF. Langsiktig kraftkontrakt som utløper i 2028. Største produsent i Australia. Tre forvarmingslinjer. Qatalum (50%) Qatar 1000 325 340 Ekstruderingsblokker, støperilegeringer Joint venture med Qatar Petroleum. 40 års gassforsyningskontrakt med utløp i 2049. Er et smelteverk i første kvartil på den globale kostnadskurven. Blant verdens smelteverk med lavest kostnader. To forvarmingslinjer. Alouette (20 %) Canada 1051 128 150 Standardblokk Joint venture med RTA, AMAG og IQ/Marubeni. Langsiktig kraftkontrakt med utløp i slutten av 2029. Er et smelteverk i første kvartil på den globale kostnadskurven. Største produsent i Nord-Amerika. To forvarmingslinjer. Albras (51 %) Brasil 1390 460 (100% basis) 460 (100% basis) Standardblokk, støperilegeringer, salg av flytende metall Datterselskap deleid med NAAC.Langsiktig kraftkontrakt med utløp i slutten av 2024. Største produsent i Sør- Amerika. Fire forvarmingslinjer. 1) Produksjons- og støperikapasitet for deleide selskaper representerer vår forholdsmessige andel. Slovalco og Albras er fullstendig konsolidert når det gjelder volumer og økonomiske resultater. 2) Elektrolyseproduksjonen ble redusert til 5 % av kapasiteten i august 2022. Fullstendig stenging i februar 2023. Støperiet forblir i drift, med lavere kapasitet på grunn av nedstegningen av elektrolyseproduksjonen. 3) Bemanning redusert som følge av nedstengningen. Innhold Produksjonskapasitet og -volum 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Primæraluminium og støperiproduksjon (kmt) Primæraluminium Støperiproduksjon Lokasjon 2024 2023 2024 2023 Albras Brasil 449 450 362 372 Karmøy Norge 206 208 190 189 Årdal Norge 198 192 226 207 Sunndal Norge 427 428 457 458 Høyanger Norge 67 67 93 92 Husnes Norge 154 150 158 159 Slovalco Slovakia - - 45 56 Tomago (12.4 %) Australia 73 73 72 73 Qatalum (50 %) Qatar 325 322 341 335 Alouette (20 %) Canada 126 127 126 126 Technology Norge 13 13 Total produksjon primæraluminium 2 038 2 030 2 070 2 067 For informasjon om flere produksjonsvolumer se note E5 – ressurser og sirkulærøkonomi Innhold FNs bærekrafts- mål indeks 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg FNs bærekraftsmål indeks Avskaffe fattigdom i alle dens former overalt Mål: 1.2, 1.4 og 1.5 Se kapitlene Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for informasjon om Hydros initiativer for å fremme levelønn for arbeidere i Hydro og i Hydros verdikjede. Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros støtte til lokale initiativer som muliggjør økonomisk utvikling, kompetanse- og jobbutvikling. Se Land for land-rapporteringen i vedlegget for mer informasjon om Hydros skattebidrag i ulike jurisdiksjoner. Avskaffe sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring og fremme bærekraftig landbruk Mål: 2.4 og 2.5 Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros støtte til lokale initiativer som muliggjør økonomisk utvikling, kompetanse- og jobbutvikling, inkludert prosjekter knyttet til landbruk. Se kapittelet Biologisk mangfold og økosystemer for informasjon om Hydros initiativer for å minimere negativ innvirkning på natur og biologisk mangfold Sikre et sunt liv og fremme velvære for alle i alle aldre Mål: 3.5 og 3.9 Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om Hydros initiativer for å fremme mental helse og velvære og for å håndtere risiko knyttet til smittsomme sykdommer. Se kapitlene Forurensning og Nedstengning og opprydding for mer informasjon om våre tiltak for å redusere forurensning som kan være en trussel mot folkehelsen. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning og fremme livslang læring for alle Mål: 4.4, 4.6 og 4.7 Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros støtte til lokale initiativer som muliggjør læring og kompetanseutvikling, inkludert våre opplærings- og kompetanseutviklingsmål. Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om vår medarbeiderstrategi og initiativ for å støtte læring og lederutvikling. Oppnå likestilling og styrke alle kvinner og jenter Mål: 5.1, 5.2 og 5.5 Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om vår medarbeiderstrategi, inkludert initiativer for å ivareta menneskerettigheter. fremme mangfold, inkludering og tilhørighet, fremme likestilling mellom kjønnene og kvinnelige ledere, og avskaffe diskriminering i alle former. Sikre tilgjengelighet og bærekraftig forvaltning av vann og sanitæranlegg for alle Mål: 6.3, 6.4 og 6.5 Se kapitlene Forurensning og Nedstengning og opprydding for informasjon om våre tiltak for å redusere forurensning og forurensning som kan ha negativ innvirkning på vannveier og vannkilder. Kapittelet Vannressurser inneholder også vår vannforbruksstatistikk og en beskrivelse av vår strategi for å fremme ansvarlig vannbruk og vannbrukseffektivitet samt tiltak for å gjenopprette og beskytte elver og vannveier i vår vannkraftvirksomhet. Sikre tilgang til rimelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energi for alle Mål: 7.2 og 7.3 Se kapittelet Hydros virksomhet for informasjon om Hydros fornybare kraftproduksjon og nye energiløsninger. Se kapittelet Klimaendringer for informasjon om våre initiativer og samarbeid som har som mål å øke andelen av fornybar energi i det totale strømforbruket i verdikjeden vår. Fremme bærekraftig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle Mål: 8.3, 8.4, 8.5, 8.6, 8.7 og 8.8 Se Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for informasjon om Hydros initiativer for å fremme levelønn, anstendig arbeid og beskyttelse av menneskerettighetene for arbeidere. Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om Hydros helse- og sikkerhetsinitiativer. Kapittelet Berørte lokalsamfunn inneholder informasjon om tiltak for å støtte lokal vekst og opplæring. Land-for-land rapporteringen i vedlegget gir transparent rapportering om vår skatte- og verdiskapning i ulike jurisdiksjoner. Se kapittelet Ressursbruk og sirkulær økonomi for informasjon om tiltak som bidrar til ressurseffektivitet i produksjon og frakobling av økonomisk vekst fra miljøforringelse. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme innovasjon Mål: 9.4 og 9.5 Kapitlene Klimaendringer og Ressursbruk og sirkulær økonomi inneholder informasjon om Hydros initiativer for å gjøre bransjen vår mer ressurseffektiv og miljøvennlig. Kapitlene Ressursbruk og sirkulær økonomi og Biologisk mangfold og økosystemer beskriver våre initiativer og samarbeid som har som mål å forbedre forskningen og utvikle mer effektive og miljøvennlige industrielle prosesser. Innhold FNs bærekrafts- mål indeks 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Redusere ulikhet i og mellom land Mål: 10.1, 10.2, 10.3 og 10.4 Se kapitlene Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for informasjon om Hydros initiativer for å fremme levelønn for arbeidere i Hydro og i selskapets verdikjede. Kapitlet Berørte lokalsamfunn beskriver også våre bidrag til sosioøkonomisk utvikling. Kapittelet Egen arbeidsstyrke beskriver vårt arbeid for å fremme inkludering, like muligheter og likestilling, og for å eliminere diskriminering. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige Mål: 11.5 Kapittelet Egen arbeidsstyrke beskriver Hydros arbeid for å fremme motstandskraft og forberede oss på nødssituasjoner og katastrofer. Kapittelet Nedstengning og opprydding beskriver Hydros arbeid for å forebygge katastrofer og bidra til offentlig sikkerhet, i forhold til håndtering av avfall som produseres av gruveprosessen eller bauksittrester som produseres av aluminaraffineringsprosessen. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre Mål: 12.2, 12.4, 12.5, 12.6 og 12.7 Se kapittelet Ressursbruk og sirkulær økonomi for informasjon om Hydros initiativer for å fremme gjenvinning og mer sirkulære løsninger i selskapets verdikjede og hvordan selskapet håndterer avfall. Se kapittelet Forurensning for informasjon om hvordan Hydro reduserer utslipp til luft, vann og jord. Kapittelet Arbeidstakere i verdikjeden beskriver Hydros fokus på bærekraft i selskapets innkjøpspraksis. Iverksette hastetiltak for å bekjempe klimaendringer og deres påvirkning Mål: 13.1, 13.2 og 13.3 Se kapittelet Klimaendringer for informasjon om Hydros strategi og initiativer for å redusere klimagassutslipp, selskapets forskning og initiativer for å utvikle teknologier som muliggjør reduksjoner av klimagassutslipp i Hydros verdikjede, og informasjon om hvordan Hydro arbeider for å evaluere og håndtere eksponering for klimaendringsrelaterte risikoer. Bevare og bruke hav, sjøer og marine ressurser for en bærekraftig utvikling Mål: 14.1 Se kapittelet Forurensning for informasjon om hvordan vi arbeider for å redusere utslipp til luft, vann og jord. Se kapittelet Nedstengning og opprydding for informasjon om hvordan vi håndterer påvirkningen av vår industrielle aktivitet og ressurser på havet og andre økosystemer. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer på land, forvalte skoger på en bærekraftig måte, bekjempe ørkendannelse og stanse og reversere forringelse av land og tap av biologisk mangfold Mål: 15.1, 15.2, 15.5 og 15.9 Se kapittelet Biologisk mangfold og økosystemer for informasjon om Hydros tiltak for gjenoppretting av land og skog og hvordan selskapet håndterer sin påvirkning på natur og biologisk mangfold. Se kapittelet Nedstengning og opprydding for informasjon om hvordan Hydro håndterer påvirkningen av selskapets industrielle aktivitet og ressurser på land, vann og relaterte økosystemer. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, gi tilgang til rettferdighet for alle og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer Mål: 16.1, 16.2, 16.3 og 16.5 Se kapitlene Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for informasjon om Hydros initiativer for å ivareta menneskerettigheter og redusere risikoen for misbruk, utnyttelse og diskriminering i Hydro og i selskapets verdikjede. Se kapittelet Forretningsførsel for informasjon om vår forpliktelse til etisk forretningspraksis, samsvar med gjeldende lover og forskrifter, inkludert antikorrupsjon. Styrke gjennomføringsmidlene og revitalisere det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling Mål: 17.1, 17.3, 17.14 og 17.17 Land-for-land rapporteringen i vedlegget gir transparent rapportering om vår skatte- og verdiskapning i ulike jurisdiksjoner. Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros støtte til lokale initiativer som muliggjør økonomisk utvikling, kompetanse- og jobbutvikling. Se kapittelet Forretningsførsel for informasjon om våre offentlige anliggender og lobbyvirksomhet, inkludert Hydros holdning til bærekraftsrelaterte temaer som karbonprising og energimarkeder, og våre forsknings- og utviklingspartnerskap Innhold Forutsetninger i veikart for lønnsomhet 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Forutsetninger i veikart for lønnsomhet i Hydro 2030 De indikative potensielle RoaCE- og EBITDA-scenariene for 2030 som er vist i avsnittet om Hydros lønnsomhetsveikart for 2030 i Våre ambisjoner, er basert på forenklede forutsetninger og en sensitivitetsanalyse basert på det finansielle resultatet per 3. kvartal 2024 for de siste tolv månedene, justert for markedspriser, valutakurser og andre kortsiktige effekter som påvirker periodens resultat. Den faktiske inntjeningen, kontantstrømmen og avkastningen vil påvirkes av andre faktorer som ikke er inkludert i scenariene, inkludert, men ikke begrenset til, produksjonsvolum, andre råvarepriser, marginutvikling nedstrøms, premier, inflasjon, andre valutakurser, avskrivninger, skatt, investeringer, rentekostnader, konkurrenters kostnadsposisjoner og annet. Det eksterne markedsscenariet er hovedsakelig basert på CRUs pris- og premieforutsetninger og S&P Globals valutakursforutsetninger, med visse justeringer. Disse forutsetningene er republisert under lisens fra CRU International Ltd. og S&P Global. Forutsetninger brukt i scenariene Q3 2024 LTM Gjennomsnitt for de siste 5 årene Forward, real 2024 Eksternt markedsscenario, real 2024 LME, USD/mt 2 300 2 260 2 370 2 690 Realized premium, USD/mt 370 430 420 570 PAX, USD/mt 400 340 400 360 Gas, USD/MMBtu 2,34 3,46 2,96 3,25 Caustic soda, USD/mt 390 430 370 420 Coal, USD/mt 90 140 120 130 Pitch, EUR/mt 900 870 850 1040 Pet coke, USD/mt 400 450 330 530 NO2, NOK/MWh 630 900 640 640 Nordic system, NOK/MWh 500 650 520 520 USDNOK 10,72 9,69 10,91 8,58 EURNOK 11,6 10,73 12,87 10,1 BRLNOK 2,08 1,9 1,91 1,56 Innhold Forutsetninger i veikart for lønnsomhet 1. Introduksjon 2. Virksomhet 3. Resultater 4. Selskapsstyring 5. Bærekraft 6. Økonomi 7. Vedlegg Forbehold Visse utsagn i denne kunngjøringen inneholder fremtidsrettet informasjon, inkludert, men ikke begrenset til, informasjon om (a) prognoser, anslag og estimater, (b) uttalelser fra Hydros ledelse om planer, mål og strategier, som planlagte utvidelser, investeringer, salg av virksomheter, nedskaleringer eller andre prosjekter, (c) målsettinger for produksjonsvolumer og kostnader, kapasitet eller produksjonstakt, oppstartskostnader, kostnadsreduksjoner og resultatmål, (d) ulike forventninger om fremtidige utviklinger i Hydros markeder, spesielt priser, tilbud og etterspørsel samt konkurransesituasjonen, (e) driftsresultater, (f) marginer, (g) vekstrater, (h) risikostyring, og (i) kvalifiserte uttalelser som "forventet", "planlagt", "målsatt", "foreslått", "tiltenkt" eller lignende. Selv om vi anser forventningene som reflekteres i slike fremtidsrettede utsagn som rimelige, er disse basert på en rekke forutsetninger og anslag som, på grunn av sin natur, innebærer risiko og usikkerhet. Ulike faktorer kan medføre at faktiske resultater avviker vesentlig fra de som er antydet i fremtidsrettede utsagn, eller påvirke i hvilken grad en bestemt prognose realiseres. Faktorer som kan føre til slike avvik inkluderer, men er ikke begrenset til: vår evne til fortsatt å reposisjonere og restrukturere våre oppstrøms - og nedstrømsvirksomheter; endringer i tilgjengelighet og kostnader for energi og råvarer; global tilbud og etterspørsel etter aluminium og aluminiumsprodukter; verdensøkonomisk vekst, inkludert inflasjonsrater og industriell produksjon; endringer i valutakurser og verdien av råvarekontrakter; trender i Hydros nøkkelmarkeder og konkurransesituasjonen; samt lovgivningsmessige, regulatoriske og politiske faktorer. Det kan ikke gis noen garanti for at slike forventninger vil vise seg å være korrekte. Hydro fraskriver seg ethvert ansvar for å oppdatere eller revidere fremtidsrettede utsagn, enten som følge av ny informasjon, fremtidige hendelser eller andre forhold. Norsk Hydro ASA NO-0240 Oslo Norge T +47 22 53 81 00 www.hydro.com © Hydro 2024 Hydro er et ledende aluminium- og energiselskap som bygger virksomheter og partnerskap for en mer bærekraftig fremtid. Vi utvikler bransjer som betyr noe for mennesker og samfunn.