Annual Report • Mar 4, 2021
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Nidaros Sparebank
| INVESTORINFORMASJON 1 |
|
|---|---|
| EGENKAPITALBEVIS1 | |
| UTBYTTE1 | |
| NØKKELTALL 3 | |
| STYRETS BERETNING FOR 20205 | |
| GENERELT 5 | |
| OM VIRKSOMHETEN5 | |
| HOVEDPUNKTER PER 31.12.2020 6 | |
| UTVIKLING SISTE 5 ÅR7 | |
| STRATEGI, FORRETNINGSIDE OG VERDIER10 | |
| BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR10 | |
| ØKONOMISKE UTSIKTER 202113 | |
| STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI14 | |
| RESULTAT OG DISPONERING AV OVERSKUDD16 | |
| BALANSE 18 | |
| VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG RISIKOSTYRING19 | |
| STYRETS ARBEID22 | |
| ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ22 | |
| UTSIKTER FREMOVER 23 | |
| ÅRSREGNSKAP 2020 | 24 |
| RESULTAT 24 | |
| BALANSE – EIENDELER25 | |
| BALANSE – GJELD OG EGENKAPITAL 26 | |
| KONTANTSTRØMOPPSTILLING – DIREKTE METODE 27 | |
| EGENKAPITALOPPSTILLING 28 | |
| NOTER | 29 |
| STYRETS ERKLÆRING | 72 |
Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 333 eiere.
Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.
Egenkapitalbeviset er notert på Merkur Market på Oslo Børs. Noteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB.
Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.
Styret skal avgjøre om det er grunnlag for å utbetale utbytte og fremme forslag om utbyttets størrelse for forstanderskapet som vedtar utbyttet. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen i samsvar med egenkapitalbeviseiernes andel av bankens egenkapital. Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens soliditet og hva som er forenlig med god forretningsskikk. Utbytte skal alltid være innenfor vedtatte lovverk.
Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning står styret fritt til å disponere utjevningsfondet for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.
Det gis ikke noen form for forsikringer om at utbytte blir fastsatt for bestemte år. Det gis heller ikke noen forsikringer om at fastsatt utbytte blir i henhold til utbytteforholdet i første avsnitt. Banken legger vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig med mindre banken gjennomfører emisjon.
Det er for 2020 foreslått en kontantandel på 80 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 5,37 kr pr egenkapitalbevis (5,51 kr pr egenkapitalbevis), og det avsettes 0,6 millioner kroner til utjevningsfond (1,6 millioner kroner).
Finanstilsynet kan, dersom hensyn til bankens soliditet tilsier det, gi pålegg om å ikke dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret, jamfør finansforetaksloven § 10-6 fjerde ledd. Banken har en god kapitaldekning per 31.12.2020, og det er foretatt stresstest for å simulere på bankens soliditet som følge av årets utbytteutbetaling.
Side 1 av 75
| ÅR | TYPE ENDRING |
TEGNINGSKURS | ANTALL | PÅLYDENDE | EGENKAPITALBEVISKAPITAL |
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | Grunnfonds emisjon |
105 | 300.000 | 100 | 30.000.000 |
| 2017 | Fortrinnsrettet emisjon |
105 | 400.000 | 100 | 40.000.000 |
| 2019 | Fortrinnsrettet emisjon |
105 | 428.571 | 100 | 42.857.100 |
| SUM | 112.857.100 |
Pr. 31. desember 2020 var kursen på NISB kr. 96. Ligningsverdi er kr. 63 pr. egenkapitalbevis. Ligningsverdien egenkapitalbevis fastsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jfr sktl § 4-12 femte ledd.
| 31.12.2020 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| PENTO HOLDING AS | 41 424 | 3,67 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| INVESTITUDE AS | 13 888 | 1,23 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| Sum 20 største | 628.930 | 55,73 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 499 641 | 44,27 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1.128.571 | 100,00 % |
| Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter | 57,9 % | 53,8 % |
| Kostnader i % av inntekter justert for VP | 61,3 % | 56,8 % |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | 1,8 % | 5,2 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eskl. VP) | 17,2 % | 17,4 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | -0,1 % | 0,5 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 2,5 % | 2,4 % |
| Netto rentemargin hittil i år | 1,8 % | 2,0 % |
| EK-avkastning etter beregnet skatt - Annualisert | 6,2 % | 8,0 % |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 25,49 % | 28,77 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 22,34 % | 23,85 % |
| Innskuddsdekning | 83,62 % | 82,39 % |
| Soliditet | ||
| Kapitaldekning | 24,32 % | 23,77 % |
| Kjernekapitaldekning | 21,94 % | 21,35 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 20,04 % | 19,41 % |
| Ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe | 18,95 % | 17,69 % |
| Leverage ratio | 10,85 % | 10,80 % |
| Likviditet | ||
| LCR | 153 | 239 |
| NSFR | 129 | 124 |
Nøkkeltallet reflekterer hvor effektivt banken drives. Tap og gevinster på valuta og finansielle instrumenter kan svinge mye fra år til år og banken mener at man ved beregne nøkkeltallet uten disse inntektene kan sammenligne bedre utviklingen i effektivitet over tid enn når inntekter fra valuta og verdipapirer inkluderes.
Kostnadsprosenten reflekterer bankens evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse. Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.
Kostnadsveksten siste 12 mnd tilsvarer bankens totale driftskostnader siste 12 måneder sammenlignet med foregående 12 månedersperiode. Nøkkeltallet vil følgelig reflektere endringen i bankens kostnadsnivå.
Nøkkeltallet viser avkastningen på egenkapitalen, og gir eierne av egenkapitalen informasjon om avkastningen på midlene de har skutt inn. Nøkkeltallet gir også et godt mål på hvor effektivt egenkapitalen brukes og hvor godt banken drives. Egenkapitalavkastningen (totalresultat) beregnes ved å dividere totalresultatet med gjennomsnittlig egenkapital siste året. I kvartalsrapportene er nøkkeltallet annualisert.
Nøkkeltallet angir andelen av totale inntekter som ikke knytter seg til bankens kjernevirksomhet. Tap og gevinster på valuta og finansielle instrumenter kan svinge mye fra år til år og banken mener at man ved beregne nøkkeltallet uten disse inntektene kan bedre sammenligne utviklingen over tid enn når inntekter fra valuta og verdipapirer inkluderes. Nøkkeltallet beregnes ved å dividere andre inntekter på totale inntekter for perioden.
Innskuddsmargin viser det underliggende kostnadsnivået knyttet til finansiering av bankens utlånsvirksomhet. Ved å vise innskuddsmarginen i forhold til 3 måneders NIBOR kan man se kostnadene knyttet til innskuddsfinansiering i forhold til rentenivået i markedet, og det gjør det mulig å sammenligne innskuddsmargin over tid og mellom banker. Innskudd er den største finansieringskilden til banken og nivået på innskuddsmarginen er en indikator på bankens lønnsomhet over tid.
Innskuddsmargin er definert som differansen mellom 3 måneders NIBOR og rentekostnader på innskudd til kunder i forhold til gjennomsnittlig innskuddsvolum for perioden. Gjennomsnittlig innskuddsvolum er definert som månedlig gjennomsnitt av balanseverdiene.
Utlånsmargin viser den underliggende lønnsomheten i bankens utlånsaktivitet. Ved å vise utlånsmarginen i forhold til 3 måneders NIBOR kan man se inntektsevnen i forhold til rentenivået i markedet, og det gjør det mulig å sammenligne utlånsmarginer over tid og mellom banker. Utlånsrenten er den viktigste inntektskilden til banken og nivået på utlånsmargin er en indikator på bankens lønnsomhet over tid.
Utlånsmargin er definert som renteinntekter fra utlån i forhold til gjennomsnittlig utlånsvolum fratrukket 3 måneders NIBOR for perioden. Gjennomsnittlig utlånsvolum er regnet som et månedlig gjennomsnitt av balanseverdier.
Kundemargin er et nyttig mål for å vise den underliggende lønnsomheten i bankens drift. Utlånsrente og innskuddsrente er de primære kildene for hhv. bankens inntekter og kostnader. Nøkkeltallet gir leseren mulighet til å vurdere lønnsomheten i bankens netto eksponering mot kunder.
Kundemargin er definert som differansen mellom bankens utlåns- og innskuddsmargin (se definisjonene over).
Nøkkeltallet angir banken/konsernets eksponering mot bedriftsmarkedet i forhold til totale utlån på balansen og gir leseren innsikt i fordeling av utlånsporteføljen til banken/konsernets to hovedsegmenter, herunder person- og bedriftsmarkedet. Nøkkeltallet er beregnet som sum utlån på balansen til bedriftsmarkedet dividert på totale utlån på balansen.
Banken kan styre om utlån plassers i egen balanse eller om de benytter Eika Boligkreditt AS (EBK). Lån som inngår i bankes låneportefølje i EBK formidles og forvaltes av banken. For å ha et riktigere bilde av hvilke lån banken formidler har banken valgt å vise bankens portefølje i EBK i sine nøkkeltall. Nøkkeltallet angir andelen av totale utlån som banken forvalter som er i balansen til EBK.
Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet viser andelen av bankens utlånsvirksomhet som finansieres av innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån.
Banken er i likhet med hele det norske samfunn preget av Covid 19-pandemien som fører til stor usikkerhet både her hjemme og i resten av verden. Som følge av pandemien har banken foretatt ekstra tapsavsetninger på utlånsporteføljen med 5,2 millioner kroner.
Avkastning på verdipapirer falt kraftig etter 12. mars, men hentet seg raskt inn igjen i løpet av 2. kvartal. Likevel ble resultateffekten på verdipapirene 0,7 millioner kroner lavere i 2020 sammenlignet med 2019.
Banken har som andre foretatt betydelige nedjusteringer av kunderenter på utlån og innskudd i 2020. Dette har påvirket rentenetto negativt gjennom året, spesielt i 2. kvartal. Den negative effekten ble likevel ikke så stor som først antatt, og selv om årets resultat er 3,2 millioner kroner svakere enn 2019 så er vi godt fornøyd.
Bankens kunder har klart seg bedre enn forventet gjennom dette året med pandemi og mye usikkerhet, og våre dyktige ansatte har stått på og vært engasjerte og tett på kundene til tross for at de har arbeidet store deler av året på hjemmekontor.
Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim.
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2020 på 4.159 millioner kroner (3.941 millioner kroner), en økning på 218 millioner kroner/ 6 prosent (293 millioner kroner/8 prosent). Det ble utført 22,3 (23,2) årsverk gjennom året (1,1 av disse på renhold og vaktmester).
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2020 på henholdsvis 25 prosent (29 prosent) og 75 prosent (71 prosent). Bankens kunder hadde ved utgangen av året i tillegg 696 millioner kroner (713 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK). I sum er 22,3 prosent (23,9 prosent) av bankens boliglån overført til EBK. Bankens forretningskapital er 4.855 millioner kroner (4.407 millioner kroner).
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være til stede. I årsberetningen er tall for 2019 angitt i parentes.
Egenkapitalavkastning
Kostnader / inntekter
Utbytte til egenkapitalbeviseiere i hele tusen
Side 7 av 72
Driver eget rådgivningsfirma innen eiendomsutvikling og investerer i eiendomsprosjekter. Cand.jur, ledererfaring fra offentlig og privat virksomhet. Spiss-kompetanse innenfor ledelse, eiendomsutvikling og eiendomsjus. Har flere styreverv.
Siv.ing fra NTH 1997. Har vært ansatt i forskjellige datafirma i perioden 1978 til 2006 og har hatt stillinger som selger, salgssjef og daglig leder. Vært med på etablering og som medeier i flere datafirma. Har også erfaring fra aksjehandel og private equity samt vært daglig leder i TrønderEnergi Marked.
Jobber som teknologi-direktør i Trønderenergi.
Har i nærmere ti år jobbet med kommersiali-sering av teknologi i og rundt innovasjonsmiljøet på NTNU, blant annet som leder for Technoport. Gøril er utdannet Master of Science ved NTNU.
Administrerende direktør i Byggmaker Nord AS. Utdannet fra Høyskolen i Sør-Trøndelag. Jobberfaring som salgssjef i legemiddel-selskapet Pfizer (2000-2006), ass varehussjef i IKEA 2006-2011 og varehussjef i IKEA (2011-2016).
Valgt av og blant ansatte. Startet i jobben som autorisert finansiell rådgiver i Nidaros Sparebank i 2015. Ansatt i samme stilling i Danske Bank fra 2010-2015 og som mediekonsulent i Norsk Avisdrift fra 2005-2010. Hovedtillitsvalgt og ansattevalgt i styret siden 2020, vara siden 2016. Er utdannet MSc i økonomi og administrasjon fra Handels-høgskolen i Trondheim.
Adm. banksjef
Ansatt i Nidaros Sparebank i 2001. Kom fra stillingen som direktør consulting i Merkantildata ASA. Tidligere har han bl.a. jobbet som adm.dir i Eika-Gruppen AS. Han har over 20 års erfaring som leder og snart 30 års erfaring fra bank og bank-eide virksomheter. Utdannet EDB-ingeniør ved Trondheim Ingeniør-høgskole og Foretaksøkonom ved Handelshøgskolen i Trondheim
Kredittsjef og banksjefs stedfortreder
Ansvarlig for antihvitvask. Ansatt i Nidaros Sparebank i 2007. Bård Einar har tidligere jobbet innenfor kredittområdet i bla Selbu Sparebank og Aasen Sparebank. Han har til sammen 27 års erfaring fra bank og finans. Utdannet diplomøkonom ved Handelshøgskolen i Trondheim.
Risk manager
Ansatt i Nidaros Sparebank i 2013. Tidligere har han blant annet jobbet som økonomisjef i Nidar AS. Han har 13 års erfaring fra bank. Utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø og Høyere avdeling på Norges Handelshøgskole.
Ansvar for bedriftsmarkeds-avdelingen. Ansatt i Nidaros Sparebank siden 2004. Turi har tidligere jobbet som ansvarlig for boliglånsporteføljen i Bærum kommune og periodevis leder av Boligkontoret i Bærum. Hun har 23 års erfaring fra bank. Herunder jobbet som rådgiver i DNB, Storebrand og Sparebank1 SMN. Utdannet Bedriftsøkonom ved Handelshøyskolen BI.
Ansvar for avdeling forretningsstøtte, som innbefatter likviditet og funding, økonomi, IT, HR og marked. Ansatt i Nidaros Sparebank i 2016. Kommer fra stilling som seksjonsleder i eiendomsvirksomheten i Siva SF. Tidligere rådgiver i Soknedal Sparebank (2005-2011). Utdannet ved Handelshøgskolen i Trondheim (MSc).
Compliance Manager
Ansatt i august 2020 som compliance manager i 50 % stilling. Har de siste 10 årene jobbet med ekstern- og internrevisjon av bank. Utdannelse fra Høgskolen i Molde og NHH hvor han har gjennomført høyere avdeling og høyere revisorstudium.
Vibeke T. Bøgseth Leder PM
Har ansvaret for alle kredittrådgivere og kunderådgivere som jobber mot det private markedet. Ansatt i Nidaros Sparebank i 2010. Kom fra stillingen kredittrådgiver i Fokus Bank/ Danske Bank. Har 18 års erfaring fra bank. Utdannet ved Handelshøgskolen i Trondheim.
Bankens forretningside er å:
Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder.
Den posisjonen banken ønsker å ta er formulert som
Bevisst arbeid mot den delen av privat- og SMBmarkedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment.
Bankens verdier er
Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.
Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlente og opptatt av ny teknologi.
Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.
Banken vil i tiden fremover ha fullt fokus på samarbeidet i LOKALBANK.
Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og har som mål at banken skal ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.
Det er styrets oppfatning at hovedtiltakene er realisert, og som en del av ny strategi arbeides det også med nye hovedtiltak. Fortsatt vekst, spesielt på privatmarkedet, ytterligere gevinstrealisering, bedret forhold kostnader/inntekter, økt egenkapitalavkastning og økt fokus på bærekraftig virksomhet er noe av hovedinnholdet i ny strategi og hovedtiltak.
I det meste av verden er bærekraft på agendaen mer enn noen gang, så også både i bankvesenet generelt og i egen bank. Det er fortsatt uklart hvordan dette vil påvirke oss samlet sett, men vi vet at det vil bli stilt strenge krav til alle norske banker bl.a. rundt klassifisering av utlån og verdipapirer i henhold til nye prinsipper.
Banken har startet arbeidet, og bærekraft er på dagsorden i både ledelse og styre. Banken jobber med å forberede egen organisasjon gjennom kompetanseheving og arbeid med klima- og annen ESG-risiko i våre porteføljer.
Det er ventet at kravene til risikovurdering, rutiner og rapportering på bærekraftområdet vil skjerpes i årene fremover, blant annet gjennom innføring av EUs taksonomi, innføring og revidering av NFDR og økt vekt på bærekraft i kapitalkravsregelverk og tilsynspraksis.
Vi antar at bankens fremtidige arbeid med bærekraft først og fremt vil være fokusert langs 5 delområder av bankens virksomheter:
Nedenfor gjengis utdrag fra noen av bankens retningslinjer og rammer som allerede er gjort gjeldende:
Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke bedriftenes egen bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring.
Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av både fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Bærekraft (ESG) og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BMengasjementer.
I kredittsaker skal det for alle BM-kunder vurderes både om kundens betjeningsevne og sikkerhetens verdi er utsatt for risiko som følge av endringer i klima og økt fokus på bærekraft. En separat vurdering av dette området i kredittsaken er nødvendig, siden denne form for risiko ikke, eller i liten grad, inngår som grunnlag i beregning av kundens risikoklasse. Det skal gjøres en vurdering av kundens bransje, panteobjekter samt leverandører og kunder. For kunder som tilhører spesielt bransjer som er ekstra utsatt i forhold til klima og bærekraft, kreves det en grundigere vurdering. Kundens egen vurdering av sin klimarisiko og sitt forhold til bærekraft skal også beskrives i kredittsaken. For kunder som ikke i tilstrekkelig grad har tatt på alvor klima og risiko knyttet til bærekraft, skal det vurderes å iverksette en tiltaksplan som kunden må forplikte seg til.
Banken har i sin policy for markedsrisiko lagt vekt på at banken i størst mulig grad skal etterstrebe å gjøre investeringer i selskaper som støtter FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter. Banken skal benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Det gjelder også for bankens leverandører av finansielle investeringer, som bankens beholdning av papirer for likviditetsformål.
Banken har inngått avtale med SpareBank1 Kapitalforvaltning AS om forvaltning av verdipapirer, herunder bankens LCR-portefølje og deler av øvrig overskuddslikviditet. Avtalen sikrer at banken gis mulighet til god kontroll og oppfølging, og at forvaltningsselskapet har innført arbeidsdeling og kontrollsystemer som tilfredsstiller bankens krav til dette. Som en del av SMNkonsernet og Sparebank 1 gruppen, er Sparebank1 Kapitalforvaltning del av et omfattende ESG-arbeid (Environmental, Social and Governance). Konsernet følger FNs bærekraftsmål og har sluttet seg til FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift.
Valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø.
Banken skal opptre ansvarlig med tanke på klima og miljø, og bruke miljøvennlige produkter.
Banken bidrar til bærekraft gjennom tildeling av gavemidler og sponsorater. Utdeling av gaver har lenge vært en viktig del av Nidaros Sparebanks aktiviteter. Banken har gjennom mange år hatt et sterkt samfunnsengasjement, særlig knyttet til sitt lokalmiljø. Gavetildelingen skal bidra til likhet for alle, og fremme økt fysisk aktivitet, bedre psykisk helse og miljøbevissthet. Målgruppen er primært barn og unge, samt mindre ressurssterke grupper. Gavetildelingene skal skje på et fritt og uavhengig grunnlag, og gis ikke til politiske og religiøse organisasjoner, miljøskadelige formål, eller prosjekter som virker diskriminerende med hensyn til kjønn, etnisitet eller nasjonalitet.
Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Banken beregner hvert år det samlede CO2-utslipp fra virksomheten. Nidaros Sparebank hadde i 2020 et klimagassutslipp på 17,4 tonn (37,5 tonn) CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en reduksjon på 20,1 tCO2e, tilsvarende 53,7 prosent i 2020 sammen-lignet med 2019. Dette er hovedsakelig knyttet til en betraktelig reduksjon i antall flyreiser. Energiforbruk per areal har økt med 2,2 prosent og totalt energiforbruk har økt tilsvarende. Derimot har det vært en reduksjon i utslipp per årsverk, samt utslipp per mill. NOK omsetning, med reduksjoner på henholdsvis 57,7 prosent og 53,6 prosent.
Bankens utslipp er beregnet av Cemasys.com AS.
Strømforbruk og ansattes reiser er det som utgjør den største delen av bankens forurensning. I 2020 er utslipp fra flyreiser og kilometergodtgjørelse redusert med henholdsvis 74 prosent og 77 prosent fra 2019 som en effekt av Covid 19. Reiser forsøkes også ellers holdt til et minimum, og der det er hensiktsmessig deltas det via telefon eller videomøter som et alternativ til fysiske reiser.
Banken er opptatt av å ha en god fordeling mellom kjønn ved ansettelser og i bankens styrende organer. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.2020 er det 26 ansatte i banken, og av disse er 54 prosent kvinner og 46 prosent menn. Av de 26 ansatte er 5 ansatte deltidsansatt imellom 40 – 90 prosent stilling. Ledergruppen består av 43 prosent kvinner. Styret består av 60 prosent kvinner. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Banken har i 2020 vedtatt å delta i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) sitt rammeverk for grønn obligasjonsfinansiering. KfS har utarbeidet et grønt rammeverk for finansiering av lån i den enkelte sparebank knyttet til boliger, næringsbygg, fornybar energi, elektriske transportmidler og tiltak innen energieffektivisering. Banken deltar med 50 millioner kroner til finansiering av grønne leiligheter, med emisjonsdato 03.02.2021. KfS sitt grønne rammeverk har blitt godkjent av
Systainalytics og vurdert til å være «credible and impactful» og i tråd med Green Bond Principles 2018.
Banken har i 2020 inngått avtale om sertifisering som Miljøfyrtårn i løpet av 2021. Miljøfyrtårn er et tredjeparts sertifiseringssystem som ligger under «Stiftelsen Miljøfyrtårn». Kriterier for bank og finans er blant annet at virksomheten skal ha en
klima- og miljøpolicy innenfor: Kredittgiving, finansiering, obligasjoner, spareprodukter/ plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler.
Banken har i 2020 utdelt gaver gjennom gavetildeling og sponsor/samarbeidsavtaler, med til sammen 2,2 mill. kroner til allmennyttige formål innenfor idrett, kultur og kunnskapsbygging. Avtalene skal bidra til økt aktivitet og engasjement i nærmiljøet. Banken har samarbeidsavtaler med Kirkens Bymisjon og MOT Norge som understøtter bankens arbeid med bærekraft.
Norsk økonomi ble truffet av et dobbelt sjokk i mars 2020 da landet ble stengt ned i bekjempelsen av koronapandemien, og fallet i oljeprisen som følge av lavere global etterspørsel. Landet har vært gjennom en av de største nedgangskonjunkturene siden andre verdenskrig, med rekordhøy arbeidsledighet og et brått fall i verdiskapingen. Samlet sett har norsk økonomi klart seg relativt bra sammenlignet med øvrige vestlige land. Norges Bank ser for seg et betydelig oppsving i 2021 etter hvert som vaksineringsprogrammet rulles ut og de statlige restriksjonene trekkes tilbake.
Koronapandemien og dens konsekvenser har vært den dominerende faktoren i verdensøkonomien i snart ett år. Den andre bølgen av viruset har i høst ført til nye strenge restriksjoner, og satte en brems på den globale gjeninnhentingen. Flere vaksinasjonsprogrammer har blitt godkjent i USA og i EU, og det rettes stor innsats mot en rask utrulling. Det er imidlertid usikkerhet forbundet med tempoet for utrullingen, vaksinenes varighet og mutasjoner av viruset. Det medfører at det kan ta tid før den globale økonomien bedres betydelig og kommer tilbake til BNP-nivåer før krisen.
For å bekjempe den økonomiske nedturen har det blitt igangsatt massive penge- og finanspolitiske tiltak. Dette har bidratt til å redusere risikoen for enda flere konkurser, tap av arbeidsplasser og finansiell uro.
På verdensbasis har husholdningenes sparing økt betydelig gjennom krisen, som følge av stimulansepakker og begrensede muligheter til konsum ved nedstenging av samfunnet. Det er dermed ventet en rask økning i konsumet etter hvert som økonomiene åpner og usikkerheten reduseres.
I det korte bildet har de statlige restriksjonene i bekjempelsen av viruset en nedkjølende effekt på norsk økonomi. Samtidig ble det gjennom fjoråret iverksatt en rekke kraftfulle tiltak for å stimulere økonomien. Norges Bank hadde tidligere økt styringsrenten fra 0,5 prosent til 1,5 prosent, noe som ga mer potensiale for kraftfulle tiltak gjennom ordinær pengepolitikk. I 2020 ble styringsrenten senket i tre omganger, ned til rekordlave 0 prosent.
I tillegg til en rekordlav styringsrente har også finanspolitikken blitt innrettet svært ekspansivt. Tiltak som for eksempel innføringen av kompensasjonsordningen har bidratt til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet forventes å ende på 392,5 milliarder kroner, tilsvarende 12,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endringen målt mot 2019 (budsjettimpulsen) indikerer en ekspansiv effekt på 4,5 prosent. For 2021 er det forventet at budsjettet skal bidra med en kontraktiv impuls inn i norsk økonomi.
Norsk Fastlands-BNP falt med om lag 3,4 prosent i 2020. Norges Bank ser for seg en økning på 3,7 prosent i 2021 og 3,1 prosent i 2022. Sentralbanken knytter sine prognoser for en rask innhenting med økt konsum i husholdningene, økte boliginvesteringer og offentlig etterspørsel. Derimot trekker petroleumsinvesteringer og foretaksinvesteringer ned utviklingen i verdiskaping i 2021. Norges Bank viser videre til at den underliggende inflasjonen er over målet, men at styrkingen av kronen og utsikter til lav lønnsvekst vil bidra til at prisveksten avtar fremover. Boligmarkedet opplevde gjennom fjoråret en sterk prisvekst, godt hjulpet av det lave
rentenivået. Norges Bank har uttalt at en lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Utviklingen i boligmarkedet og husholdningenes gjeldsbelastning vil dermed isolert sett kunne bidra til et høyere rentenivå etter hvert.
Norges Bank har kommunisert at styringsrenten vil bli liggende på dagens nivå en god stund fremover, og har i rentebanen signalisert at renten vil øke gradvis fra første halvår 2022. Samtidig vises det til at størrelsen på tilbakeslaget i økonomien og vesentlig usikkerhet rundt veien videre tilsier at styringsrenten vil holdes på dagens nivå helt til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.
Hjemmemarkedet til banken er i all hovedsak innenfor Trondheim kommune. Dette er et område av landet som tradisjonelt ikke har de store oppog nedturer. Det er videre et område med et sterkt offentlig arbeidsmarked, og med private aktører som primært er rettet mot handel, bygg og anlegg m.v. Utdanningsnivået for befolkningen er også relativt høyt. Mengden av teknologibedrifter er fortsatt lav tatt i betraktning av at man er hjemby for NTNU, men vi ser en gradvis bedring.
Boligprisene har steget forholdvis mye over mange år og steg i 2020 med 7,6 prosent. Boligprisveksten fremstår fremdeles som høy, men noe under prisveksten for Norge som var 8,7 prosent. Veksten må ses i sammenheng med at Norges Bank i mai 2020 satte styringsrenten til null.
For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper sammenlignet med store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap og organisasjoner som Bits, VIPPS, Sparebankforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) m.fl. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS som har vært bankens viktigste samarbeidspartner de siste årene. Dette er i ferd med å endre seg, etter at banken i 2018 sa opp sin samarbeidsavtale med Eika Gruppen AS. Overgangen til nye samarbeidspartnere for ulike produkter og tjenester er i full gang og forventes å være ferdigstilt senest i Q4/2021.
Hovedbegrunnelsen for oppsigelsen var et ønske om å påvirke Eika Alliansen til å gjøre en strategisk retningsendring. Vi skisserte tre målbilder, en banksentrisk IT-utvikling, et betydelig lavere kostnadsnivå og en allianse hvor bankene har lik innflytelse og interesselikhet. Det lyktes ikke med å få til en slik strategisk retningsendring i Eika Alliansen.
Vi har derfor etablert vårt eget samarbeid; LOKALBANK. De 10 bankene som i dag utgjør samarbeidet er Nidaros Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.
Vi har undertegnet en samarbeidsavtale med de øvrige bankene i LOKALBANK og etablert et selskap, LB Selskapet AS, som skal realisere LOKALBANK´s strategi. LB Selskapet AS har sitt hovedkontor i Trondheim og er under oppbygging for å ivareta støtte- og fellesfunksjoner for bankene.
LOKALBANK´s samarbeidsprogram har 5 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter. Vi forbereder og legger til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 1. januar 2022 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive
IT-løsninger. Ved inngangen til 2021 kan vi konstatere at vi er i rute.
LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til sitt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeide innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeide med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.
Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur for en direkteløsning fra 1. januar 2022.
Skandinavisk Datacentral AS (SDC) er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av rundt 120 nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Både Eika Gruppen AS og den enkelte bank i gruppen er direkte eiere i selskapet – inklusive Nidaros Sparebank. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC.
SDC leverer og drifter bankløsninger for mer enn 120 banker med 715 avdelinger og over 8.000 ansatte. Disse bankene har igjen over 2,5 millioner kunder med mer enn 6,5 millioner konti til sammen.
Banken har ved utløpet av 2020 en eierandel på 0,84 prosent (0,86 prosent) i Eika Boligkreditt AS (EBK). Bokført verdi på eierposten i EBK er 44,1 millioner kroner (47,5 millioner kroner). EBK er med dette bankens absolutt største finansielle investering. Det må sees i sammenheng med at utlån og likviditet er en del av kjernedriften i banken, slik at dette er balanseposter som banken alternativt måtte ha holdt egenkapital for selv (da måtte banken også ha skaffet innskudd og lagt ut obligasjonslån for å finansiere dette).
Bidraget fra EBK er normalt langt mer enn egenkapitalavkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening. Banken mottok 4,7 millioner kroner (4,1 millioner kroner) i provisjon fra EBK i 2020.
Som en del av vurderingen av hvor mye lån som skal finansieres i boligkreditt gjøres det årlig beregninger på sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse (Loan To Value, LTV). Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2020 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 43 prosent (46 prosent).
Avtalene med EBK er sagt opp av EBK med virkning fra 1.1.2022.
De 10 bankene i LOKALBANK har inngått avtale med bankene som eier Verd boligkreditt AS om et samarbeid på like vilkår ved eierskap i boligkredittselskapet. Verd Boligkreditt AS vil med dette over tid doble sin balanse og vil framstå som et endra bedre og mer geografisk diversifisert selskap enn før vår inntreden. Dette vil bidra til at selskapet vil kunne oppnå enda bedre innlånsbetingelser og derigjennom bedre vilkår til bankenes kunder innenfor 1. prioritets pantelån.
Se også avsnitt om Likviditetsrisiko.
Nidaros Sparebank og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har signert avtale om distribusjon for Frende Forsikring fra 01.01.2022 og framtidig eierskap i morselskapet Frende Holding AS.
Bankene har i dag en distribusjonsavtale med Eika Forsikring AS. Denne avtalen løper til 31.12.2021.
Avtalen som nå er signert betyr at de ti bankene i LOKALBANK blir framtidige distributører og eiere i Frende.
Banken hadde tidligere distribusjonsavtale med De Lage Landen Finans som gjelder leasing, og Eika Kredittbank vedrørende smålån. Vi har nå inngått avtale med Brage Finans AS om leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet.
Avtalen med Eika Kapitalforvaltning AS er sagt opp med virkning fra 1. januar 2022. Vi er i sluttfasen i valg av leverandør fra oppsigelsen med Eika trer i kraft.
Ordinært resultat etter skatt ble 27,7 millioner kroner (30,9 millioner kroner) - en reduksjon på 3,2 millioner (7,3 millioner) kroner eller -10 prosent (+31) prosent fra året før. Endringen forklares av lavere rentenetto, lavere avkastning på verdipapirer og økte tapsavsetninger knyttet til Covid 19.
Banken har i 2020 inntektsført verdiendringer på aksjer med til sammen 12 millioner kroner over utvidet resultat. Verdiendringen er i all hovedsak knyttet til bankens beholdning av aksjer i Eika Gruppen AS. Utvidet resultat etter verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter er 39,6 millioner kroner.
Sum inntekter er 94,7 millioner kroner (100,3 millioner kroner) og er redusert med 5,6 millioner kroner (økt med 15 millioner kroner) siden i fjor. Dette er primært et resultat av lavere rentemargin gjennom året. Netto rente- og provisjonsinntekter er 4,4 millioner kroner lavere i 2020 sammenlignet med 2019 (økt med 13,7 millioner kroner) og endte på 74,2 millioner kroner.
Sum driftskostnader ble 55 millioner kroner (54 millioner kroner). Økning i driftskostnader på 1 million kroner skyldes hovedsakelig IT-kostnader til SDC (som betales i DKK) grunnet lav norsk kronekurs.
Banken hadde en del år en kostnadsprosent godt over styrets langsiktige mål. Årsaken er primært en svak inntektsutvikling/pressede marginer. Banken har likevel arbeidet hardt med kostnadskontroll de siste årene. Kostnader/inntekter forbedret seg vesentlig fra 2018 til 2019, ned 6,2 prosent poeng til 53,8 prosent (60 prosent). På grunn av lavere inntekter i 2020 har kostnads-prosenten økt med 3,9 prosent til 57,9 prosent.
I et lengre perspektiv er det ønskelig å få denne faktoren under 50 prosent.
Basert på erklæring av pandemi og betydelige smitteverntiltak, førte både vi og de fleste andre banker betydelige avsetninger til mulige tap i både 1. og 2. kvartal. Dette var ikke basert på observert mislighold eller tap, men på en forventning om at pandemi og smittevern kom til å medføre sterkt økte tap.
Tidlig i Covid 19 - fasen var det en periode med usikkerhet fra flere kunder som av forsiktighetshensyn ønsket avdragsfrihet og ble innvilget dette. Fra sommeren 2020 har det vist seg at omfanget av kunder som har fått utfordringer som følge av Covid 19 er lavt. En kombinasjon av generelle støttetiltak, økte bevilgninger og andre forordninger fra det offentlige førte etter hvert til at ikke mange bedrifter og arbeidstakere opplevde vesentlige negative økonomiske effekter. Svært mange privatpersoner opplevde i tillegg bedret økonomi.
Vi har få/ingen kunder i de mest utsatte bransjer (reiseliv, kultur, hotell, restaurant, luftfart m.v.) og de vi har (primært restaurantbransjen) er meget solide aktører. Vi har derfor ikke opplevd tap eller mislighold relatert til disse bransjene i år.
I sum er faktiske tap lavere enn på mange år, og i all hovedsak er det som er ført på tap avsetninger til eventuelle fremtidige tap.
Fra 01.01.2020 har banken rapportert tap etter IFRS 9. Årets tap på utlån er 5,4 millioner kroner (4,4 millioner kroner), tilsvarende 0,17 prosent av brutto utlån. Det er ikke forventninger til vesentlige økninger i tap de nærmeste årene.
Tap på utlån er i hovedsak relatert til tapsavsetninger for eventuelle fremtidige tap knyttet til Covid 19. For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til note 2 og note 11.
Krisen i finansmarkedet førte til et raskt og brutalt fall for de aller fleste verdipapir. Vi har en betydelig beholdning som likviditetsreserve, og den er
plassert i det som oppfattes som «sikre» investeringer. Fallet var likevel meget stort i løpet av noen dager (f.eks. for obligasjoner utstedt av kommuner). Vi bokførte derfor en midlertidig nedskrivning på 8,4 millioner kroner ved utløpet av mars. I og med at plasseringene var i papirer som ikke var ansett som tapsbringende, ble vi sittende helt rolig i våre posisjoner. Returen var også meget rask, og i løpet av 2. kvartal var de negative verdiendringene hentet inn med 8,2 millioner kroner.
I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen AS). Utbytte fra aksjer for 2020 ble 4,3 (3,3 millioner kroner) hvorav Eika Gruppen AS med 2,6 (2,6) millioner kroner og EBK med 0,9 (0,3) millioner kroner er de største postene.
Overskudd etter skatt for 2020 er 27,7 millioner (30,9 millioner). Etter korrigering for rentekostnader på hybridkapitalen og endring i fond for urealiserte gevinster, utgjør overskuddet til disponering 24,4 millioner.
| Gavefond: | 4 millioner (3 millioner) |
|---|---|
| Utbytte: | 6,1 millioner (6,2 millioner) |
| Utjevningsfond: | 0,6 millioner (1,6 millioner) |
| Sparebankens fond: 13,7 millioner (20,2millioner) |
Bankens egenkapital øker fra 422 millioner kroner til 513 millioner kroner i løpet av 2020. Dette kommer av årets resultat som er disponert til gavefond, utjevningsfond, sparebankens fond og fond for urealiserte gevinster samt fondsobligasjonskapital på 40 millioner kroner som etter IFRS9 er definert som egenkapital (se også note 38).
Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2020 er 421 millioner kroner (401 millioner kroner).
Bankens kjernekapital er ved utgangen av 2020 er 461 millioner kroner (441 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 511 millioner kroner (491 millioner kroner).
Banken har i mange år arbeidet med kredittkvalitet, og dette har resultert i lavt mislighold.
Tap på utlån de siste tre årene har vært på omtrent 0,15-0,20 prosent av utlånsvolum, men sett i snitt over de siste 5-6 årene har banken hatt lavere tap på utlån.
Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.
Avsetningen på kredittforringede engasjementer (steg 3) på utlån er 2,9 millioner kroner (individuelle nedskrivninger i 2019; 7,7 millioner kroner), og skyldes i hovedsak nedskrivninger på ett gruppert næringsengasjement.
Tapsavsetninger i steg 1 og 2 (gruppevise avsetninger i 2019) er økt med 2 millioner kroner (økt med 1,3 millioner kroner) og er på 10,1 millioner kroner (8,1 millioner kroner). Inkludert i disse avsetningene er ekstraordinære avsetninger knyttet til Covid 19 på 5,2 millioner kroner.
Også i 2020 har mislighold over 90 dager vært lavt gjennom året. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivinger var pr 31.12.2020 på 11 tusen kroner (1,4 millioner kroner). Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra de meget lave nivåene de siste årene, men forventer ikke mislighold på et betydelig nivå.
Det er en klar tendens til at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken.
Forvaltningskapitalen er per 31.12.20 på 4.159 millioner kroner (3.941 millioner kroner), dette er en økning på 218 millioner kroner og 6 prosent (293 millioner kroner og 8 prosent.)
Innskudd fra kunder endte i 2020 på 2.715 millioner kroner (2.632 millioner kroner), en økning på 83 millioner kroner. Økningen over året ble på 3 prosent (6 prosent.) Innskudd fra privatmarkedet utgjør 62 prosent av totale innskudd.
Banken har opplevd god etterspørsel etter utlån til privatmarkedet i deler av 2020, og hadde samlet sett en vekst på 141 millioner kroner. Det ble en dupp i etterspørselen og volumutviklingen i starten av pandemien, men etter hvert kom veksten tilbake. Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2.419 millioner kroner (2.278 millioner kroner).
| Periode | Utlånsvekst PM (eks. EBK) | |
|---|---|---|
| 1. | kvartal | +53 mnok |
| 2. | kvartal | +51 mnok |
| 3. | kvartal | +42 mnok |
| 4. | kvartal | -5 mnok |
Samtidig reduseres bankens brutto utlån til personmarkedet finansiert i EBK med 17 millioner kroner (redusert med 46 millioner kroner) fra 713 millioner kroner til 696 millioner kroner.
Økning i brutto utlån på privatmarkedet inklusiv EBK er 124 millioner kroner / 4 prosent (106 millioner kroner / 3 prosent) siste år. Dette er under den veksten i utlån som var planlagt for året, men må sees i sammenheng med en til tider spesiell konkurransesituasjon innenfor personmarkedet.
Banken har i 2020 som i 2019 lagt vekt på å betjene eksisterende kunder, på å utvikle en mer diversifisert portefølje og på å redusere konsentrasjonsrisiko.
Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) er på 827 millioner kroner (917 millioner kroner), redusert med 89 millioner kroner (økt med 87 millioner kroner). Det er et mål for banken å holde den gjennomsnittlige årlige utlånsveksten på bedriftsmarkedet under 6 prosent i tiden fremover (vekst utover dette gir økte kapitalkrav til banker fra Finanstilsynet).
Nedgangen i 2020 skyldes primært oppstart av færre nye prosjekter etter hvert som pandemien utviklet seg. Det ble iverksatt større tiltak internt fra 4. kvartal av for å få tilbake veksten på bedriftsmarkedet. Disse skal være ferdige i 1. kvartal 2021, og vi har planer om å få tilbake veksten på BM i 2021.
Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.2020 på 751 millioner kroner (758 millioner kroner) inklusive påløpte, ikke forfalte renter.
Durasjon på bankens obligasjonsgjeld er forbedret gjennom året, gjennom utstedelse av nye lån med lang løpetid og tilbakekjøp av lån med kort gjenværende løpetid.
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis iverksatt en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor anti-hvitvask (AHV) og implementering av IFRS9.
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring. Banken har egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren nedenfor. Dette gjelder bankens kreditt, markeds- og likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er beskrevet i et eget policydokument, som også må ses i sammenheng med de øvrige risikotypene. Banken har ikke etablert egne policydokumenter for risiko knyttet til strategiske beslutninger, forretningsmessige forhold og bankens omdømme. Denne risikoen er likevel hensyntatt ved vurdering av bankens kapitalbehov i ICAAP1 . Gjennom ICAAP vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapital-dekningskravet.
Nedenfor redegjøres for noen av de viktigste risikoområdene i banken:
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold:
Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende.
Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv.
Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.
Per 31.12.20 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy risikoklasse på 2 prosent (4 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 19 prosent (18 prosent).
I 2020 har styret spesielt vært opptatt av konsekvensene av Covid 19 på utlånsporteføljen. Ved årsslutt kan vi ikke se at kredittindikatorene for utlånsporteføljen har forverret seg betydelig, men banken tar, gjennom beregninger av fremtidige kredittap, høyde for at utlånstapene kan øke som følge av en langvarig pandemi.
Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Bankens kredittrisiko anses som middels.
Banken har pr. definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Bankens markedsrisiko vurderes som lav.
1 Internal Capital Adequacy Assessment Process
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder. I 2020 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.
Boligkredittfinansiering er en viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har i dag organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS.
Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år. Forretningsmodellen er annerledes enn den man har i Eika Gruppen AS. I EBK er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres.
Avtalene med EBK er sagt opp av EBK med virkning fra 1.1.2022. Bankene i LOKALBANK har derfor inngått en avtale med eierne av Verd Boligkreditt AS om et samarbeid som gir bankene tilgang til OMF-finansiering (finansiering til bankene mot obligasjoner med fortrinnsrett).
LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.20 er LCR 153 prosent (239 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.20. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 15 prosent av forvaltningskapitalen.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for
Banken er eksponert mot 1 stort konsolidert engasjement [1] . Engasjementet står for 3,6 prosent av brutto utlån. På samme tidspunkt i fjor var banken eksponert for 3 store engasjement på til sammen 9 prosent av bankens utlån.
Engasjement er hovedsakelig eksponert innenfor næringseiendom og eiendomsutvikling og består av flere separate virksomheter innenfor bransjene.
Banken ønsker å ha et begrenset omfang av store næringskunder.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til næringseiendom den største bransjen. Utlån til eiendomsdrift og tjenesteyting er 485 millioner kroner, og tilsvarer 15 prosent av bankens utlån (532 millioner kroner og 17 prosent av bankens utlån). Banken forventer å være eksponert mot denne bransjen i årene framover omtrent på samme nivå som i dag, men har som langsiktig mål å redusere konsentrasjonsrisikoen knyttet til næringseiendom.
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad.
Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner.
Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.
Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for konsentrasjonsrisiko.
Etter styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i banken. Konsentrasjonsrisiko og markedsrisiko er de områdene med høyest pilar 2 tillegg. I tillegg er risikovurderinger knyttet til uttreden av Eika Gruppen AS sentralt.
Banken har mottatt vedtak om pilar 2-krav fra Finanstilsynet. Banken skal på konsolidert nivå ha et pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav som utgjør 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget for pilar 1, dog minimum 64,5 millioner kroner.
Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,4 prosent. Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.
[1] Store engasjement er definert som konsoliderte engasjement som er større enn 10 prosent av ansvarlig kapital.
Styret har avholdt 14 styremøter i 2020, i tillegg til strategisamling og 4 møter pr. e-post. Møtene skjer etter fast årsplan.
I 2020 har styret lagt ekstra stor vekt på arbeidet med antihvitvask og risikostyring gjennom året. Bærekraft er også høyt på agendaen, og var et av temaene under årets strategisamling. Styret har viet prosessene rundt Eika Gruppen AS og LOKALBANK betydelig oppmerksomhet. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet., herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen. I tillegg har det vært fokus på likviditet og operasjonell risiko.
Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene.
Fellesmøte mellom revisor og styret for 2020 er avholdt i desember 2020. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.
Det er i løpet av 2020 utført 22,3 årsverk i banken.
I løpet av 2020 har banken ansatt 3 rådgivere på BM og PM, og compliance manager i 50 % stilling. En rådgiver har sluttet i løpet av året. Ved utgangen av 2020 var det 23,9 årsverk (21,8 årsverk) i aktivitet (inklusive 1,1 i renhold og vaktmester).
Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Bedriftshelsetjenesten leverer også en egen årsrapport. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.
Sykefraværet har samlet sett vært på 1,06 prosent (2,3 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2020.
Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til når pandemien og de negative effektene relatert til den i stor grad er over. Det er en generell forventning til at en avslutning av smitteverntiltak vil være meget positivt både for psykologien og mange bransjer og arbeidstagere. Et slikt oppsving vil være bra for mange av våre kunder, og for banken selv.
Vi antar at Norges Bank etter hvert vil starte å sette opp renten igjen. Ikke til «gamle høyder» pre 2008, men etter hvert kanskje med både 1 og 2 prosentpoeng. Vi antar dette vil være bra både for den samlede økonomien og for bankens inntjening. Banken vil få bedre avkastning på sin frie egenkapital og det vil bli mulig å eliminere det negative bidraget man pt har fra brukskonti og betalingsformidling pga for lav margin på innskudd.
Sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK, vil banken fortsette arbeidet med uttreden av Eika Gruppen AS.
Det arbeides kontinuerlig med å øke bankens inntekter. Styret anser det som mest realistisk at dette vil komme som følge av økt volum i 2021. Og det er spesielt målsatt økt vekst innenfor personmarkedet. Det gjøres også tiltak for å sikre nye prosjekter og kunder for å bedre volumet innenfor bedriftsmarkedet.
Banken har tatt ut store produktivitetsgevinster de siste årene. I tillegg vil det bli økt ressursbruk på stadig skjerpede formelle og regulatoriske krav og forventninger til det å drive bank. Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til disse krav og forventninger, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken.
Finansnæringen er i betydelig grad integrert i samfunnsøkonomien, og har et stort ansvar for bærekraftig utvikling. Styret er opptatt av at banken driver forretning som ikke kommer i konflikt med prinsippene om bærekraftig utvikling, og vil i tiden fremover ha stort fokus på tiltak som støtter dette.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått
Klæbu, 31. desember 2020 / 4. mars 2021 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord styrets leder styrets nestleder styremedlem
Per Hangerhagen Hege Skaufel Bjørn Riise styremedlem ansattevalgt styremedlem banksjef
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Noter | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost | 106.991 | 123.882 | |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 7.152 | 6.785 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 40.008 | 52.182 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | Note 18 | 74.134 | 78.486 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 17.402 | 17.714 | |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2.258 | 1.751 | |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 4.285 | 3.318 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 866 | 1.531 | |
| Andre driftsinntekter | 276 | 514 | |
| Netto andre driftsinntekter | 20.569 | 21.326 | |
| Lønn og andre personalkostnader | Note 20 | 26.052 | 26.351 |
| Andre driftskostnader | Note 21 | 27.484 | 25.962 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 1.356 | 1.585 | |
| Sum driftskostnader | 54.891 | 53.898 | |
| Resultat før tap | 39.813 | 45.913 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | 5.352 | 4.427 | |
| Resultat før skatt | 34.460 | 41.486 | |
| Skattekostnad | Note 23 | 6.813 | 10.551 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 27.647 | 30.935 | |
| Utvidet resultat - Tall i tusen kroner | |||
| Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat | 11.998 | - | |
| Skatt | |||
| Sum poster som ikke vil bli klassisifert over resultatet | 11.998 | - | |
| Verdiendring utlån til virkelig verdi | - | - | |
| Verdiendring rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | - | - | |
| Verdiendring rentebærende verdipapirer over utvidet resultat | - | - | |
| Skatt | - | - | |
| Sum poster som vil bli klassisifert over resultatet | - | - | |
| Sum utvidet resultat | 11.998 | - | |
| Totalresultat | 39.645 | 30.935 | |
| Totalresultat per egenkapitalbevis | 9,12 | 6,90 | |
| Resultat etter skatt per egenkapitalbevis | 6,20 | 6,90 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvilvalenter | 3.751 | 10.767 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 209.332 | 103.188 | |
| Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi | - | - | |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | Note 7 | 3.233.367 | 3.178.958 |
| Rentebærende verdipapirer | Note 26 | 597.754 | 418.744 |
| Finansielle derivater | - | - | |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | Note 27-28 | 92.334 | 204.820 |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak | - | - | |
| Eierinteresser i konsernselskaper | 6.328 | 6.912 | |
| Immaterielle eiendeler | - | - | |
| Varige driftsmiddler | Note 31 | 7.140 | 8.396 |
| Andre eiendeler | Note 32 | 9.223 | 9.115 |
| Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg | - | - | |
| Sum eiendeler | 4.159.229 | 3.940.900 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | Note 33 | 116.226 | 11.566 |
| Innskudd fra kunder | Note 34 | 2.714.604 | 2.632.298 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | Note 35 | 751.388 | 758.063 |
| Finansielle derivater | - | - | |
| Annen gjeld | Note 36 | 6.907 | 26.577 |
| Pensjonsforpliktelser | Note 36 | - | - |
| Betalbar skatt | Note 23 | 7.343 | - |
| Utsatt skatt | Note 23 | - | - |
| Andre avsetninger | 179 | - | |
| Ansvarlig lånekapital | Note 35 | 50.080 | 50.093 |
| Fondsobligasjonskapital | Note 37 | - | 40.548 |
| Sum gjeld | 3.646.725 | 3.519.146 | |
| Eierandelskapital | Note 38 | 112.857 | 112.857 |
| - Egne aksjer/egenkapitalbevis | -936 | -1.167 | |
| Overkursfond | - | - | |
| Kompensasjonsfond | - | - | |
| Fondsobligasjonskapital | Note 37 | 40.000 | - |
| Annen innskutt egenkapital | - | - | |
| Sum innskutt egenkapital | 151.922 | 111.690 | |
| Fond for vurderingsforskjeller | - | - | |
| Fond for urealiserte gevinster | 30.103 | - | |
| Sparebankens fond | 308.152 | 296.446 | |
| Gavefond | 12.981 | 10.211 | |
| Utjevningsfond | 3.285 | 3.408 | |
| Annen egenkapital | 6.062 | - | |
| Kundeutbytte | - | - | |
| Sum opptjent egenkapital | 360.582 | 310.065 | |
| Sum egenkapital | 512.504 | 421.754 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 4.159.229 | 3.940.900 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | Note 7 | 695.871 | 712.829 |
| Garantiansvar | Note 40 | 11.959 | 13.941 |
| Garantier til Eika Boligkreditt | Note 40 | 6.959 | 10.279 |
Klæbu, 31. desember 2020 / 4. mars 2021 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord styrets leder styrets nestleder styremedlem
Per Hangerhagen Hege Skaufel Bjørn Riise styremedlem ansattevalgt styremedlem banksjef
| Tall i tusen kroner | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -59.761 | -152.341 |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 105.236 | 118.539 |
| Overtatte eiendeler | - | - |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 82.306 | 158.683 |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -23.984 | -29.911 |
| Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | 104.659 | -123 |
| Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | 935 | 1.948 |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | -178.326 | -144.820 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 7.195 | 6.040 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 15.143 | 15.963 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | 138.480 | -25.432 |
| Utbetalinger til drift | -54.321 | -51.033 |
| Betalt skatt | -11.770 | -7.460 |
| Utbetalte gaver | -6.165 | -1.347 |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 119.627 | -111.291 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -100 | - |
| Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | - | - |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -3.493 | -5.491 |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 4.165 | 4.759 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 4.285 | 3.318 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | 4.857 | 2.586 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -6.675 | 55.000 |
| Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | - | - |
| Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | - | - |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -13.451 | -16.714 |
| Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner | - | 10.060 |
| Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner | - | - |
| Renter på gjeld til kredittinstitusjonar | - | - |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | -14 | - |
| Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån | - | - |
| Utbetaling ved forfall ansvarlig lån | - | - |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -1.796 | -4.217 |
| Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital | - | - |
| Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | - | - |
| Renter på fondsobligasjon | -2.190 | - |
| Kjøp og salg av egne aksjer | - | - |
| Utbetalinger fra gavefond | -1.230 | - |
| Emisjon av egenkapitalbevis | - | 42.896 |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | - | -3.950 |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | -25.356 | 83.075 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | 99.128 | -25.630 |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 113.955 | 139.586 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 213.083 | 113.956 |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: | ||
| Kontanter og kontantekvilvalenter | 3.751 | 10.767 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 209.332 | 103.188 |
| Likviditetsbeholdning | 213.083 | 113.955 |
| Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Egenkapital bevis |
Egne egenkapital bevis |
Hybrid kapital |
Sparebankens fond |
Utjevnings fond |
Utbytte | Gavefond | Fond for vurderings forskjeller |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen opptjent egenkapital |
Sum egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2019 | 112.857 | -1.167 | - | 296.446 | 3.408 | - | 10.211 | - | - | - | 421.754 |
| Overgang til IFRS | - - |
40.000 | -1.996 | -749 | - | - | 17.036 | - | 54.291 | ||
| Egenkapital 01.01.2020 | 112.857 | -1.167 | 40.000 | 294.451 | 2.658 | - | 10.211 | - | 17.036 | - | 476.045 |
| Resultat etter skatt | - - |
2.190 | 13.701 | 624 | - | 4.000 | - | 1.070 | 6.062 | 27.647 | |
| Verdiendring aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat | - - |
- | - | - | - | - | - | 11.998 | - | 11.998 | |
| Totalresultat 31.12.2020 | - - |
2.190 | 13.701 | 624 | - | 4.000 | - | 13.067 | 6.062 | 39.644 | |
| Transaksjoner med eierne | - - |
- | - | - | - | - | - | - - |
- | ||
| Utbetalt utbytte/gaver | - - |
- | - | - | - | -1.230 | - | - - |
-1.230 | ||
| Utbetalte renter hybridkapital | - - |
-2.190 | - | - | - | - | - | - - |
-2.190 | ||
| Endring egne egenkapitalbevis | - 232 |
- | - | - | - | - | - | - - |
232 | ||
| Egenkapital 31.12.2020 | 112.857 | -936 | 40.000 | 308.152 | 3.283 | - | 12.981 | - | 30.103 | 6.062 | 512.502 |
| Egenkapital 31.12.2018 | 70.000 | -1.207 | - | 276.230 | 1.854 | - | 6.772 | - | - | - | 353.648 |
| Resultat etter skatt | - - |
- | 20.216 | 1.554 | 6.165 | 3.000 | - | - - |
30.935 | ||
| Totalresultat 31.12.2019 | 70.000 | -1.207 | - | 296.446 | 3.408 | 6.165 | 9.772 | - | - | - | 30.935 |
| Utbetalt utbytte/gaver | - - |
- | - | - | -6.165 | -1.347 | - | - - |
-7.512 | ||
| Egenkapitalemisjon | 42.857 | - | - | - | - | - | - | - | - - |
42.857 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | - 4 0 |
- | - | - | - | - | - | - - |
40 | ||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | - - |
- | - | - | - | 1.786 | - | - - |
1.786 | ||
| Egenkapital 31.12.2019 | 112.857 | -1.167 | - | 296.446 | 3.408 | - | 10.211 | - | - | - | 421.754 |
Se også Overgangsnote til IFRS – note 42.
| Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper… 30 |
|---|
| Note 2 - Kredittrisiko… 37 |
| Note 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger… 41 |
| NOTE 4 - Kapitaldekning… 42 |
| NOTE 5 - Risikostyring… 43 |
| NOTE 7 - Fordeling av utlån 46 |
| NOTE 9 - Forfalte og tapsutsatte lån 47 |
| NOTE 10 - Eksponering på utlån 47 |
| NOTE 12 - Store engasjement… 50 |
| NOTE 13 - Sensitivitet 50 |
| NOTE 14 - Likviditetsrisiko 51 |
| NOTE 15 - Valutarisiko 52 |
| NOTE 16 - Kursrisiko 52 |
| NOTE 17 - Renterisiko 52 |
| NOTE 19 - Andre inntekter 54 |
| NOTE 21 - Andre driftskostnader 56 |
| NOTE 23 - Skatter 58 |
| NOTE 26 - Sertifikater og obligasjoner 61 |
| NOTE 27 - Aksjer, egenkapitalbevis og fond til virkelig verdi over resultatet… 62 |
| NOTE 28 - Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat… 63 |
| NOTE 29 - Finansielle derivat 63 |
| NOTE 30 - Tilknyttet selskap 63 |
| NOTE 31 - Varige driftsmidler 64 |
| NOTE 32 - Andre eiendeler 64 |
| NOTE 34 - Innskudd fra kunder 65 |
| NOTE 35 - Verdipapirgjeld 65 |
| NOTE 36 - Annen Gjeld og pensjon 66 |
| NOTE 37 - Fondsobligasjonskapital 66 |
| NOTE 42 - Overgangsnoter til IFRS 71 |
Regnskapet for 2020 ble godkjent av styret 04.03.2021.
Fra 2020 avlegger banken regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Banken har valgt å ikke omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2.
Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2020. Se note 42 for åpningsbalanse og effekter av overgang til nytt regnskapsspråk.
Sammenligningstallene for 2019 er ikke omarbeidet. Tilhørende regnskapsprinsipper for 2019 er gjengitt avslutningsvis i denne noten.
I samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.
I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
Nidaros Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har ett datterselskap, jf. note 22:
• Agdenes Fyr AS, org.nr. 986 203 672
I forbindelse med implementeringen av IFRS i samsvar med årsregnskapsforskriften for banker har Nidaros Sparebank evaluert eksisterende konsolideringsprinsipper. Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av de nevnte datterselskaper ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank.
Investering i datterselskap måles til kost i samsvar med IAS 27 punkt 10.
IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.
Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
Nidaros Sparebank beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.
Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.:
Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor opsjonen til å klassifisere disse utlånene til virkelig verdi med verdiendring over resultat for å unngå et regnskapsmessig misforhold på disse utlånene. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt (EBK) som har belåningsgrad under 60 %.
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.
12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.
For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.
For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.
Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet.
I tråd med Finanstilsynets anbefaling overføres alle engasjementer som er misligholdt i henhold til den nye mislighetsdefinisjonen til steg 3. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.
Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.
Immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
Goodwill: Oppstår ved kjøp av virksomhet og er forskjellen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper vil være inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere kontantstrømmer.
Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.
Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Fra 2021 vil banken følge prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer.
Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Regnskapet inkluderer bankens andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg
av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.
Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFPordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.
Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. når begge betingelsene i a) og b) er oppfylt:
a) Instrumentet inneholder ingen kontraktsmessig plikt til å:
1) Et ikke-derivat som ikke inneholder noen kontraktsmessige forpliktelser for utstederen til å levere et variabelt antall av utsteders egne egenkapitalinstrumenter, eller
2) Et derivat som bare vil bli gjort opp av utstederen ved et bytte av et fast kontantbeløp eller en annen finansiell eiendel mot et fast antall av utsteders egne egenkapitalinstrumenter.
Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.
Her gjengis de vesentligste regnskapsprinsipper fra 2019, som er forskjellige fra årets prinsipper. For øvrig vises det til årsregnskapet for 2019.
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Banken har pr. 31.12.2019 ingen rentebytteavtaler.
Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig).
Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler, og er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. For beregning av virkelig verdi benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger fastsettes verdien til kostpris. Det benyttes priser notert i markedet eller antatt salgspris. Bankens pengemarkedsfond oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank, og måles til virkelig verdi.
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene ved etablering av det enkelte utlån og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til Eika Boligkreditt AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens utlånsportefølje av lån som ikke er individuelt vurdert for nedskrivning. Det nye risikoklassifiseringssystemet er grunnlag for gruppenedskrivninger. Prosentvise tap i den enkelte risikoklasse er basert på historiske tap i Eika-bankene. Nedskrivninger foretas på person- og næringsengasjement som i overensstemmelse med Finanstilsynets forskrifter er identifisert som tapsutsatte. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på lån til personmarkedet og lån til bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.
Regnskapsføringen av pensjonskostnader følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning. Bankens avtaler tilfredsstiller krav i lov om OTP. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premieinnbetaling.
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel per 31.12.2019 er beregnet med 25 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt / utsatt skattefordel beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over- /underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån, samt egenkapitaltilførsel ved emisjon av egenkapitalbevis.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
Tidlig i Covid 19-krisen var det betydelig usikkerhet knyttet til norsk økonomi generelt og bankens utlånsportefølje spesielt. Banken gjennomførte en stresstest av utlånstap og fulgte indikatorer på kredittkvalitet tett. Så langt i pandemien har vi ikke sett vesentlige effekter på forringet kredittkvalitet på hverken bedrifts- eller privatmarkedet. Bankens opplevde tidlig en økning på privatkunder som ba om avdragsog eller renteutsettelse, men nivået er nå tilbake til et normalnivå. Bankens følger fortsatt utviklingen på bedriftsmarkedet, og særlig knyttet til bransjene serveringsvirksomhet og næringseiendom, tett.
Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 90 sammenhengende dager. En kundes engasjement vil også bli klassifisert som misligholdt dersom banken vurderer at kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at kundens finansielle forpliktelser overfor banken ikke vil bli oppfylt. I slike tilfeller vil kunden bli tapsmarkert og det blir gjennomført en individuell vurdering av nedskrivningsbehovet.
Fra og med 1.1.2021 innføres ny definisjon av mislighold, det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager. For kunder som har fått betalingslettelser (forbearance), er karensperioden 1 år.
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Personkunder
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.
Banken fikk i februar 2020 på plass en ny PD modell, beskrivelsen som følger dekker denne modellen. For detaljer rundt den gamle modellen og enderinger sammenlignet med den nye modellen, se tilsvarende informasjon om PD-modell fra prinsippnoten til årsregnskapet 2019 gjengitt avslutningsvis i denne noten.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.
Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak / husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel. For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller. Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.).
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.
For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.
Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. Forventninger til fremtiden er utledet av en makromodell der det hensyntas tre scenarioer – basis, oppside og nedside scenarioet – for forventet makroøkonomisk utvikling ett til fire år fram i tid. Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting: basis 70%, nedside 20% og oppside 10%. Deretter vektes 20% av endringene i makrokomponenten i endelige PD-estimat. Variablene arbeidsledighet, oljepris, husholdningers gjeldsgrad og bankenes utlånsrente inngår i modellen. Variablene er fordelt på fylker for personmarkedet og på bransjer for bedriftsmarkedet. Variablene og tilhørende vekting fastsettes av sjefsøkonom i Eika Gruppen.
De makroøkonomiske variablene er ikke uavhengige, noe som betyr at en endring i en variabel vil påvirke prognosen for enkelte av de andre variablene, det gir derfor begrenset informasjon å se på sensitiviteten til hver enkelt variabel.
I nedside scenarioet er hver variabel tilordnet en lavere forventning relativt til basis scenarioet og visa versa i oppside scenarioet. Tabellen nedenfor viser prognosen for de ulike variablene i alle tre scenarioer.
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
|---|---|---|---|---|
| Basis | ||||
| Arbeidsledighet (nivå) | 4,5 % | 4,3 % | 4,1 % | 4,1 % |
| Endring i husholdningenes gjeldsgrad | 1,0 % | 1,0 % | 1,0 % | 1,2 % |
| Bankenes utlånsrente (nivå) | 1,8 % | 1,8 % | 1,8 % | 1,8 % |
| Oljepris (USD pr. fat) | 43 | 46 | 48 | 48 |
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| Nedside | ||||
| Arbeidsledighet (nivå) | 5,0 % | 4,8 % | 4,6 % | 4,6 % |
| Endring i husholdningenes gjeldsgrad | -2,0 % | -2,0 % | 1,0 % | 0,7 % |
| Bankenes utlånsrente (nivå) | 0,6 % | 0,6 % | 0,6 % | 0,6 % |
| Oljepris (USD pr. fat) | 26 | 28 | 28 | 28 |
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| Oppside | ||||
| Arbeidsledighet (nivå) | 3,9 % | 3,7 % | 3,5 % | 3,5 % |
| Endring i husholdningenes gjeldsgrad | 0,9 % | 0,9 % | 1,0 % | 1,7 % |
| Bankenes utlånsrente (nivå) | 3,0 % | 3,0 % | 3,0 % | 3,0 % |
| Oljepris (USD pr. fat) | 63 | 66 | 68 | 68 |
Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse.
I tråd med Finanstilsynets anbefaling overføres alle engasjementer som er misligholdt i henhold til den nye mislighetsdefinisjonen til steg 3. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 2 klasser for hhv. misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement. Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Modellen inneholder ikke vurderinger basert på sikkerhetsverdier og kundens risikoklasse er derfor en sammensetning av eksterne og interne data som gir kunden en sannsynlighetsvurdering av fremtidig mislighold (PD-verdi). Systemet bygger på en sammensetning av data for kundeadferd (behaviour-modell), samt en modell for innhenting av generisk score. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.
| Risikoklasse | Sannsynlighet for mislighold fra |
Sannsynlighet for mislighold til |
|---|---|---|
| 1 | 0,00 % | 0,10 % |
| 2 | 0,10 % | 0,25 % |
| 3 | 0,25 % | 0,00 % |
| 4 | 0,50 % | 0,75 % |
| 5 | 0,75 % | 1,25 % |
| 6 | 1,25 % | 2,00 % |
| 7 | 2,00 % | 3,00 % |
| 8 | 3,00 % | 5,00 % |
| 9 | 5,00 % | 8,00 % |
| 10 | 8,00 % | 100,00 % |
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.
Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig, i henhold til kredittpolicy. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har dårlig betalingshistorikk.
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Se note 13 for sensitivitetsberegninger.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.
Se note 13 for sensitivitetsberegninger.
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren kjernekapitaldekning er 12,5 prosent og til kapitaldekning 16,0 prosent per 31.12.20. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for banken på 2,9 prosent, dog minimum 64,5 millioner kroner. Bankens langsiktige kapitalmål til ren kjernekapital er 16,4 prosent.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer.
Banken rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 0,52 % i Eika Gruppen AS og på 0,84 % i Eika Boligkreditt AS.
| Konsolidert kapitaldekning | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | inkl. andel samarb.gruppe | ||||
| Tall i tusen kroner | 2020 | 2019 | 2020 | ||
| Opptjent egenkapital | 308.152 | 296.446 | 263.240 | ||
| Overkursfond | - | - | 37.459 | ||
| Utjevningsfond | 3.285 | 3.408 | - | ||
| Annen egenkapital | - | - | 30.452 | ||
| Egenkapitalbevis | 111.922 | 111.690 | 123.297 | ||
| Gavefond | 12.981 | 10.211 | 12.981 | ||
| Fond for urealiserte gevinster | 30.103 | - | - | ||
| Sum egenkapital | 466.442 | 421.754 | 467.429 | ||
| Immaterielle eiendeler | - | - | -131 | ||
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -696 | - | -894 | ||
| Fradrag i ren kjernekapital | -44.733 | -21.237 | -5.436 | ||
| Ren kjernekapital | 421.012 | 400.518 | 460.969 | ||
| Fondsobligasjoner | 40.000 | 40.000 | 45.356 | ||
| Fradrag i kjernekapital | - | - | - | ||
| Sum kjernekapital | 461.012 | 440.518 | 506.324 | ||
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 50.000 | 50.000 | 56.750 | ||
| Fradrag i tilleggskapitalkapital | - | ||||
| Netto ansvarlig kapital | 511.012 | 490.518 | 563.074 | ||
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | |||||
| Stater | - | - | 19 | ||
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 21.060 | 16.823 | 29.688 | ||
| Offentlige eide foretak | - | - | - | ||
| Institusjoner | 95.084 | 20.158 | 113.210 | ||
| Foretak | 149.310 | 176.428 | 153.303 | ||
| Massemarked | - | - | 10.808 | ||
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 1.382.981 | 1.493.701 | 1.642.965 | ||
| Forfalte engasjementer | 10 | 1.472 | 315 | ||
| Høyrisiko-engasjementer | 149.312 | 485 | 149.312 | ||
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 14.159 | 15.502 | 20.502 | ||
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 11.957 | 14.554 | 11.957 | ||
| Andeler i verdipapirfond | - | 46.075 | 524 | ||
| Egenkapitalposisjoner | 54.728 | 52.587 | 49.111 | ||
| Øvrige engasjement | 47.043 | 57.538 | 48.435 | ||
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1.925.644 | 1.895.323 | 2.230.148 | ||
| CVA-tillegg | - | - | 18.361 | ||
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 175.245 | 168.303 | 183.809 | ||
| Sum beregningsgrunnlag | 2.100.890 | 2.063.626 | 2.432.317 | ||
| Kapitaldekning i % | 24,32 % | 23,77 % | 23,15 % | ||
| Kjernekapitaldekning | 21,94 % | 21,35 % | 20,82 % | ||
| Ren kjernekapitaldekning i % | 20,04 % | 19,41 % | 18,95 % | ||
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 10,85 % | 10,80 % | 9,66 % |
Nidaros Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel III-regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risiki. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt og forholdet mellom disse:
Som det kommer frem av figuren er banken eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede strategisk- og forretningsrisiko. Risiko vurderes etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikiområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.
Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.
Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Kredittrisiko er omhandlet i note 2.
Likviditetsrisiko er omhandlet i note 14.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet beredskapsplan innenfor IKT for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
Covid 19-pandemien medfører betydelig usikkerhet knyttet til forventede fremtidige tap og likviditetsutfordringer. Banken opprettet en beredskapsgruppe som skulle håndtere retningslinjer for håndtering av en smittesituasjon i banken samt en beredskapsgruppe som fulgte den spesielt kreditt-, likviditet og markedsrisikoen tett. Spesielt tidlig i krisen ble det gjort hyppige stresstester innenfor kreditt-, likviditetog markedsrisiko. Dagens modellverk for beregning av forventet tap tar ikke tilstrekkelig høyde for fremtidig forventet kredittap og banken har derfor benyttet vesentlig mer skjønn og gruppevis tilnærming i beregning av nedskrivninger på utlån.
| 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | ||||
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 2.378.721 | 25.543 | - | - | 2.404.264 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 472.765 | 162.393 | - | - | 635.158 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 65.579 | 137.407 | - | - | 202.985 |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | - | - | 3.958 | - | 3.958 |
| Sum brutto utlån | 2.917.065 | 325.343 | 3.958 | - | 3.246.365 |
| Nedskrivninger | -2.602 | -7.543 | -2.853 | - | -12.998 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2.914.462 | 317.800 | 1.105 | - | 3.233.367 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 2.240.820 | 1 | - | - | 2.240.820 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 113.211 | 20.768 | - | - | 133.979 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 10.645 | 33.466 | - | - | 44.111 |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | - | - | 11 | - | 11 |
| Sum brutto utlån | 2.364.676 | 54.235 | 11 | - | 2.418.921 |
| Nedskrivninger | -255 | -4.389 | - | - | -4.644 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2.364.421 | 49.846 | 11 | - | 2.414.277 |
| Pr. klasse finansielt instrument: | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Herav utlån til | ||||||
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån | ||
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 137.901 | 25.543 | - | - | 163.444 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 359.554 | 141.625 | - | - | 501.179 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 54.933 | 103.941 | - | - | 158.874 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | - | - | 3.947 | - | 3.947 | |
| Sum brutto utlån | 552.389 | 271.108 | 3.947 | - | 827.444 | |
| Nedskrivninger | -2.347 | -7.014 | -2.853 | - | -12.214 | |
| Sum utlån til bokført verdi | 550.042 | 264.094 | 1.094 | - | 815.230 | |
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet | ||||||
| Ubenyttede kreditter | ||||||
| og garantier til | ||||||
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum eksponering | |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 229.555 | 7.458 | - | - | 237.014 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 18.630 | 7.113 | - | - | 25.743 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 2.371 | 4.632 | - | - | 7.004 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 0 | 511 | - | - | 511 | |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 250.557 | 19.715 | - | - | 270.272 | |
| Nedskrivninger | -37 | -128 | - | - | -165 | |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 250.520 | 19.587 | - | - | 270.107 | |
| 2019 | ||||||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | |||||
| Ubenyttede | Maksimal | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Brutto utlån | kreditter | Garantier | Ind. nedskriv. | kreditteksp. | |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 1.919.456 | 186.241 11.401 | -1 | 2.117.099 | ||
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 996.182 | 57.235 10.856 | - | 1.064.273 | ||
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 257.332 | 5.115 | 1.813 | - | 264.260 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) Opptjente renter (ikke klassifisert) |
13.095 8.702 |
- - |
150 - |
-7.669 - |
20.914 8.702 |
|
| Total | 3.194.767 | 248.591 24.220 | -7.670 | 3.475.248 | ||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Brutto utlån | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. | Maksimal kreditteksp. |
|
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 1.883.559 | 176.144 | 10.429 | -1 | 2.070.131 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 304.669 | 3.155 | - | - | 307.824 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 85.916 | 2.539 | - | - | 88.455 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 1.384 | - | - | - | 1.384 | |
| Opptjente renter (ikke klassifisert) | 2.709 | - | - | |||
| 2.278.237 | - | 2.709 | ||||
| Total | 181.838 10.429 | -1 | 2.470.503 | |||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Brutto utlån | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. | Maksimal kreditteksp. |
|
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 35.897 | 10.097 | 972 | - | 46.966 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 691.513 | 54.080 10.856 | - | 756.449 | ||
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 171.416 | 2.576 | 1.813 | - | 175.805 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 11.711 | - | 150 | -7.669 | 19.530 | |
| Opptjente renter (ikke klassifisert) Total |
5.993 916.530 |
- | - 66.753 13.791 |
- -7.669 |
5.993 1.004.743 |
| Ubenyttede kreditter og garantier til |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum eksponering |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 229.555 | 7.458 | - | - | 237.014 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 18.630 | 7.113 | - | - | 25.743 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 2.371 | 4.632 | - | - | 7.004 |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 0 | 511 | - | - | 511 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 250.557 | 19.715 | - | - | 270.272 |
| Nedskrivninger | -37 | -128 | - | - | -165 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 250.520 | 19.587 | - | - | 270.107 |
| Ubenyttede | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Brutto utlån | kreditter Garantier |
Ind. nedskriv. | Maksimal kreditteksp. |
||
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 1.919.456 | 186.241 11.401 | -1 | 2.117.099 | ||
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 996.182 | 57.235 10.856 | - | 1.064.273 | ||
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 257.332 | 5.115 | 1.813 | - | 264.260 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 13.095 | - | 150 | -7.669 | 20.914 | |
| Opptjente renter (ikke klassifisert) | 8.702 | - | - | - | 8.702 | |
| Total | 3.194.767 | 248.591 24.220 | -7.670 | 3.475.248 |
| Pr. klasse finansielt instrument: | Brutto utlån | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. | Maksimal kreditteksp. |
|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 1.883.559 | 176.144 | 10.429 | -1 | 2.070.131 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 304.669 | 3.155 | - | - | 307.824 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 85.916 | 2.539 | - | - | 88.455 |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 1.384 | - | - | - | 1.384 |
| Opptjente renter (ikke klassifisert) | 2.709 | - | - | - | 2.709 |
| Total | 2.278.237 | 181.838 10.429 | -1 | 2.470.503 |
| Maksimal | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Brutto utlån | kreditter Garantier |
Ind. nedskriv. | kreditteksp. | ||
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 35.897 | 10.097 | 972 | - | 46.966 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 691.513 | 54.080 10.856 | - | 756.449 | ||
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 171.416 | 2.576 | 1.813 | - | 175.805 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 11.711 | - | 150 | -7.669 | 19.530 | |
| Opptjente renter (ikke klassifisert) | 5.993 | - | - | - | 5.993 | |
| Total | 916.530 | 66.753 13.791 | -7.669 | 1.004.743 |
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 406.691 | 423.349 |
| Byggelån | 53.716 | 88.408 |
| Nedbetalingslån | 2.785.958 | 2.683.010 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 3.246.365 | 3.194.766 |
| Avsetning steg 1 | -2.602 | - |
| Avsetning steg 2 | -7.543 | - |
| Avsetning steg 3 | -2.853 | - |
| Gruppe nedskrivninger | - | -8.138 |
| Individuelle nedskrivninger | - | -7.669 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 3.233.367 | 3.178.958 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 695.871 | 712.829 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 3.929.238 | 3.891.787 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2020 | 2019 |
| Trondheim* | 2.626.827 | 2.642.169 |
| Ande | 619.539 | 552.597 |
| Sum | 3.246.365 | 3.194.766 |
Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen. Banken har per 31.12.2020 4 mill. i nedskrevet engasjement som fortsatt inndrives. Inntekter fra denne aktiviteten vil føres som en reduksjon av nedskrivinger. Tilsvarende tall for 2019 var 11,7 mill.
| Brutto nedskrevne | Netto nedskrevne | |||
|---|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement Nedskrivning steg 3 |
engasjement | ||
| Personmarkedet | - | - | - | |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | - | - | - | |
| Industri | - | - | - | |
| Bygg, anlegg | - | - | - | |
| Varehandel | 4.016 | 2.853 | 1.163 | |
| Transport og lagring | - | - | - | |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | - | - | - | |
| Annen næring | - | - | - | |
| Sum | 4.016 | 2.853 | 1.163 |
| 2019 | |||
|---|---|---|---|
| Brutto nedskrevne | Individuelle | Netto nedskrevne | |
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | nedskrivninger | engasjement |
| Personmarkedet | 1.384 | - | 1.384 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | - | - | - |
| Industri | - | - | - |
| Bygg, anlegg | - | - | - |
| Varehandel | 11.653 | 7.669 | 3.984 |
| Transport og lagring | - | - | - |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | - | - | - |
| Annen næring | - | - | - |
| Sum | 13.037 | 7.669 | 5.368 |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Brutto misligholdte lån - over 90 dager | 11 | 1.384 |
| Nedskrivning steg 3 | - | - |
| Individuelle nedskrivninger | - | - |
| Netto misligholdte lån | 11 | 1.384 |
| Andre kredittforringede lån | 4.016 | 11.653 |
| Nedskrivning steg 3 | 2.853 | - |
| Individuelle nedskrivninger | - | 7.669 |
| Netto kredittforringede ikke misligholdte lån | 1.163 | 3.984 |
| Netto misligholdt og kredittforringede engasjement | 1.173 | 5.368 |
| 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Beløp | % | Beløp | % |
| Utlån med pant i bolig | - | 0,0 % | 1.384 | 25,8 % |
| Utlån med pant i annen sikkerhet | 1.163 | 99,1 % | 3.984 | 74,2 % |
| Utlån til offentlig sektor | - | 0,0 % | - | 0,0 % |
| Utlån uten sikkerhet | 11 | 0,9 % | - | 0,0 % |
| Ansvarlig lånekapital | - | 0,0 % | - | 0,0 % |
| Sum kredittforringede utlån | 1.173 | 100 % | 5.368 | 100 % |
Sikkerhetene er vurdert til markedsverdi, og er i all hovedsak sikkerhet i fast eiendom.
| Over 1 t.o.m. 3 | Over 3 t.o.m. 6 | Over 6 t.o.m. 12 | Kredittforringede | Sikkerhet for | Sikkerhet for kredittforringede |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ikke forfalte lån | Under 1 mnd. | mnd | mnd. | mnd. | Over 1 år | Sum forfalte lån | lån | forfalte lån | lån | |
| 2020 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 2.382.856 | 36.030 | 24 | - | 11 | - | 36.065 | 11 | 76.520 | - |
| Bedriftsmarkedet | 777.230 | 50.214 | - | - - |
- | 50.214 | 3.947 | 90.484 | 1.493 | |
| Totalt | 3.160.086 | 86.244 | 24 | - | 11 | - | 86.279 | 3.958 | 167.004 | 1.493 |
| 2019 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 2.242.050 | 34.803 | - | - | 1.384 | - | 36.187 | - | 58.296 | - |
| Bedriftsmarkedet | 876.059 | 40.414 | - | 57 | - | - | 40.471 | - | 76.545 | - |
| Totalt | 3.118.109 | 75.217 | - | 57 | 1.384 | - | 76.658 | - | 134.841 | - |
| 2020 Tall i tusen kroner |
Brutto utlån | Ned- skriving steg 1 |
Ned- skriving steg 2 |
Ned- skriving steg 3 |
Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ned- skriving steg 1 |
Ned- skriving steg 2 |
Ned skriving steg 3 |
Maks kreditt eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 2.418.921 | -255 | -529 | - | 201.784 | 7.159 | -5 | -18 | - | 2.627.057 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 31.314 | -1 | 0 | - | 10.907 | - | - | - | - | 42.220 |
| Industri | 16.344 | -4 | -246 | - | 2.161 | - | - | -7 | - | 18.248 |
| Bygg, anlegg | 212.853 | -1.112 | -2.740 | - | 18.943 | 2.332 | -16 | -5 | - | 230.256 |
| Varehandel | 25.416 | -42 | -63 | -2.853 | 2.831 | 1.152 | - | -19 | - | 26.421 |
| Transport og lagring | 6.426 | -11 | -16 | - | 847 | 2.676 | 0 | -4 | - | 9.918 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 484.524 | -970 | -3.422 | - | 11.111 | 5.185 | -16 | -75 | - | 496.337 |
| Annen næring | 50.568 | -206 | -527 | - | 9.728 | 413 | - | - | 59.976 | |
| Sum | 3.246.365 | -2.602 | -7.543 | -2.853 | 258.312 | 18.918 | -37 | -128 | - | 3.510.433 |
| 2019 Tall i tusen kroner |
Brutto utlån | Ind. nedskriv. |
Ubenytt. kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. |
Maks kreditt eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 2.278.384 | - | 181.766 | 10.429 | - | 2.470.580 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 29.963 | - | 9.132 | - | - | 39.095 |
| Industri | 12.016 | - | 1.462 | - | - | 13.478 |
| Bygg, anlegg | 245.689 | - | 44.885 | 3.491 | - | 294.065 |
| Varehandel | 35.061 | -7.669 | 1.397 | 841 | - | 29.630 |
| Transport og lagring | 7.105 | - | 557 | 3.176 | - | 10.837 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 532.174 | - | 9.221 | 5.828 | - | 547.224 |
| Annen næring | 54.374 | - | 99 | 454 | - | 54.927 |
| Sum | 3.194.766 | -7.669 | 248.519 | 24.219 | - | 3.459.836 |
| Gruppenedskrivinger | -8.138 | |||||
| Total | 3.451.697 |
Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2020 | 223 | 824 | - | 1.047 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 23 | -459 | - | -436 |
| Overføringer til steg 2 | -1 | 29 | - | 28 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 158 | 132 | - | 291 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -38 | -118 | - | -156 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -110 | 120 | - | 10 |
| Andre justeringer | 0 | |||
| Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2020 | 255 | 529 | - | 784 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2020 | 2.135.437 | 141.062 | 1.737 | 2.278.237 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 80.309 | -77.901 | -1.726 | 682 |
| Overføringer til steg 2 | -4.634 | 4.850 | - | 216 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nye utlån utbetalt | 529.308 | 12.347 | - | 541.655 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -375.745 | -26.123 | - | -401.868 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2020 | 2.364.676 | 54.234 | 11 | 2.418.921 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2020 | 1.604 | 1.405 | 7.669 | 10.679 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 77 | -528 | - | -451 |
| Overføringer til steg 2 | -464 | 1.776 | - | 1.312 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 390 | 444 | - | 834 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -518 | -120 | 24 | -614 |
| Konstaterte tap | - | - | -4.603 | -4.603 |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -69 | 176 | -238 | -131 |
| Andre justeringer | 1.328 | 3.860 | - | 5.188 |
| Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2020 | 2.347 | 7.014 | 2.853 | 12.214 |
Andre justeringer gjelder ekstra tapsavsetninger knyttet til Covid 19.
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2020 | 798.214 | 106.367 | 11.949 | 916.530 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 43.538 | -40.888 | -182 | 2.468 |
| Overføringer til steg 2 | -154.029 | 140.007 | - | -14.022 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nye utlån utbetalt | 125.016 | 80.846 | - | 205.861 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -260.349 | -15.223 | -4.298 | -279.870 |
| Konstaterte tap | - | - | -3.523 | -3.523 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2020 | 552.389 | 271.109 | 3.947 | 827.444 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2020 | 134 | 329 | - | 463 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1 | -18 | - | -17 |
| Overføringer til steg 2 | -9 | 35 | - | 26 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | 0 |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 22 | 80 | - | 102 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -84 | -71 | - | -155 |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -27 | -228 | - | -255 |
| Andre justeringer | - | - | - | - |
| Nedskrivinger pr. 31.12.2020 | 36 | 128 | - | 165 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2020 | 260.880 | 11.661 | 270 | 272.811 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1.891 | -693 | -270 | 928 |
| Overføringer til steg 2 | -1.474 | 2.060 | - | 586 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 67.228 | 23.651 | - | 90.879 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -77.968 | -16.964 | - | -94.932 |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2020 | 250.557 | 19.715 | - | 270.272 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier | 2020 | 2019 | ||
| Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden | 7.669 | 4.385 | ||
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 1.679 | 3.284 | ||
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | - | - | ||
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder | -3.149 | - | ||
| Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet | -3.346 | - | ||
| Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden | 2.853 | 7.669 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Endring i perioden i steg 3 på utlån (individuelle nedskrivninger i 2019) | -5.041 | 3.284 |
| Endring i perioden i steg 3 på garantier (individuelle nedskrivninger i 2019) | - | - |
| Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2 (gruppevise nedskrivninger i 2019) | 5.790 | 1.309 |
| Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er | - | - |
| foretatt nedskrivinger i steg 3 (individuelle i 2019) | 4.603 | - |
| Konstaterte tap i perioden, der det ikke er | ||
| foretatt nedskrivninger i steg 3 (individuelle i 2019) | - | - |
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger | - | -166 |
| Tapskostnader i perioden | 5.352 | 4.427 |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer av netto ansvarlig kapital. Engasjementsbeløp før risikovekting og sikkerheter.
Pr. 31.12.2020 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 15 % (2019: 17 %) av brutto engasjement. Banken har ett konsolidert engasjement som blir rapportert som store engasjement, mer enn 10,00 % av ansvarlig kapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 14,42 % av ansvarlig kapital.
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 491.796 | 540.978 |
| Totalt brutto engasjement | 3.246.365 | 3.194.766 |
| i % brutto engasjement | 15,15 % | 16,93 % |
| Ansvarlig kapital | 511.012 | 490.518 |
| i % ansvarlig kapital | 96,24 % | 110,29 % |
| Største engasjement utgjør | 22,79 % | 20,62 % |
Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Scenarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default scenarioet, viser effekten ved en isolertstigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier Basis Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Scenario 5 Scenario 6 |
|
|---|---|
| Steg 1 -1.405.389 -2.344.842 -2.532.736 -2.533.547 -2.293.470 -2.845.174 |
-2.372.955 |
| Steg 2 -4.760.994 -3.735.057 -3.731.350 -4.111.599 -3.229.436 -4.828.892 |
-4.021.847 |
Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.
Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Av nøkkeltall per 31.12.20 kan nevnes:
I april 2020 tok banken opp et 12 mnd F-lån for å sikre tilgang til likviditet dersom det skulle bli en vesentlig negativ utvikling i fundingmarkedet. Bankens likviditet har imidlertid vært god i hele 2020 og banken har ikke hatt vesentlige uttak av innskudd eller utfordrende tilgang på markedsfunding under koronakrisen.
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | Uten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 3.751 | 3.751 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | - | - | - | - | - | 209.332 | 209.332 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 29.185 | 28.404 | 660.757 | 412.970 | 2.115.050 | -12.998 | 3.233.368 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 627 | - | - | 597.127 | - | - | 597.754 |
| Finansjelle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 115.025 | 115.025 |
| Sum eiendeler | 29.812 | 28.404 | 660.757 | 1.010.096 | 2.115.050 | 315.110 | 4.159.229 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 357 | 100.000 | - | - | - | 15.869 | 116.225 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | 90.179 | 34.278 | - | 2.590.146 | 2.714.604 |
| Obligasjonsgjeld | - | - | 10.017 | 575.968 | 165.403 | - | 751.388 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 14.428 | 14.428 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50.080 | - | - | 50.080 |
| Sum gjeld | 357 | 100.000 | 100.196 | 660.326 | 165.403 2.620.443 3.646.725 | ||
| Netto | 29.455 | -71.596 | 560.561 | 349.770 1.949.647 -2.305.333 | 512.504 |
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | Uten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvjvalenter | - | - | - | - | - | 10.767 | 10.767 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | - | - | - | - | - | 103.188 | 103.188 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 32.742 | 32.079 | 630.391 | 342.484 | 2.149.399 | -8.138 3.178.959 | |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | - | - | 16.053 | 402.691 | - | - | 418.744 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 229.243 | 229.243 |
| Sum eiendeler | 32.742 | 32.079 | 646.445 | 745.175 | 2.149.399 | 335.060 | 3.940.900 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 11.566 | 11.566 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | 414.738 | - | - | 2.217.560 | 2.632.298 |
| Obligasjonsgjeld | - | - | 55.116 | 702.947 | - | - | 758.063 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 26.577 | 26.577 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | 20.041 | 30.051 | - | - | 50.093 |
| Fondsobligasjonskapital | - | - | - | 40.548 | - | - | 40.548 |
| Sum gjeld | - | - | 489.895 | 773.547 | - | 2.255.703 | 3.519.145 |
| Netto | 32.742 | 32.079 | 156.550 | -28.371 2.149.399 -1.920.643 | 421.756 | ||
| 2020 | |||||||
| Avtalt løpetid for garantier og lånetilsagn | Uten | ||||||
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Garantier kunder | 154 | - | 1.075 | 1.103 | 1.567 | 8.060 | 11.959 |
| Garantier Eika Boligkreditt | - | - | - | - | 6.959 | - | 6.959 |
| Lånetilsagn | - | 9.000 | - | - | - | - | 9.000 |
| Sum | 154 | 9.000 | 1.075 | 1.103 | 8.526 | 8.060 | 27.918 |
Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.2020.
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 0,5 millioner kroner. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser kommer frem av tabellen nedenfor.
Uten rente-
eksponering Sum
Rentebinding 1 - 5 år
Rentebinding over 5 år
Tidspunkt fram til endring av rentevilkår Tall i tusen kroner Rentebinding 0 - 1 mnd. Rentebinding 1 - 3 mnd. Rentebinding 3 mnd. - 1år Kontanter og kontantekvivalenter - - - - - 3.751 3.751 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker - - - - - 209.332 209.332 Netto utlån til og fordringer på kunder 3.632 - 732.000 26.516 - 2.471.219 3.233.367
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 126.465 | 471.289 | - | - | - | - | 597.754 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 115.025 | 115.025 |
| Sum eiendeler | 130.097 | 471.289 | 732.000 | 26.516 | - | 2.799.327 | 4.159.229 |
| -herav i utanlandsk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 116.226 | 116.226 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | 2.225 | - | - | 2.712.379 | 2.714.604 |
| Obligasjonsgjeld | 365.704 | 385.684 | - | 751.388 | |||
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 14.428 | 14.428 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 50.080 | - | - | - | - | 50.080 |
| Sum gjeld | 365.704 | 435.764 | 2.225 | - | - | 2.843.033 | 3.646.726 |
| - herav i utanlansk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -235.607 | 35.525 | 729.775 | 26.516 | - | -43.706 | 512.503 |
| Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Uten rente | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | 0 - 1 mnd. | 1 - 3 mnd. | 3 mnd. - 1år | 1 - 5 år | over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 10.767 | 10.767 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | - | - | - | - | - | 103.188 | 103.188 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 529.936 | 1.622 | 18.853 | 2.628.547 | 3.178.958 | ||
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 175.494 | 238.244 | 5.005 | - | - | 418.744 | |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 229.243 | 229.243 |
| Sum eiendeler | 705.430 | 238.244 | 5.005 | 1.622 | 18.853 | 2.971.745 | 3.940.900 |
| -herav i utanlandsk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 11.566 | 11.566 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | 1.104.884 | 172.137 | - | - | 1.355.277 | 2.632.298 |
| Obligasjonsgjeld | 201.191 | 556.872 | - | - | - | - | 758.063 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 26.577 | 26.577 |
| Ansvarlig lånekapital | 50.093 | - | - | - | - | 50.093 | |
| Fondsobligasjonskapital | 40.548 | - | - | - | - | - | 40.548 |
| Sum gjeld | 241.739 | 1.711.849 | 172.137 | - | - | 1.393.420 | 3.519.145 |
| - herav i utanlansk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | 463.691 -1.473.605 | -167.132 | 1.622 | 18.853 | 1.578.325 | 421.755 |
| 2020 | 2019 | |||
|---|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 1.712 | 2.009 | ||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 57.238 | 121.874 | ||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi) | 48.041 | - | ||
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir (virkelig verdi) | 7.195 | 6.741 | ||
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | -43 | 44 | ||
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 114.143 | 130.668 | ||
| Gjenomsnittlig | Gjenomsnittlig | |||
| rentesats | rentesats | |||
| 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 778 | 60 | 0,96 % | 1,45 % |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 22.121 | 27.829 | 0,83 % | 1,08 % |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 13.451 | 17.916 | 1,77 % | 2,49 % |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 1.796 | 2.017 | 3,85 % | 4,03 % |
| Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital | - | 2.281 | 0,00 % | 5,63 % |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 1.864 | 2.078 | 12,92 % | 7,82 % |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 40.008 | 52.182 | ||
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 74.134 | 78.486 |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Garantiprovision | 315 | 354 |
| Formidlingsprovisjoner | 810 | 570 |
| Provisjoner fra Eika Boligkreditt | 4.708 | 4.081 |
| Betalingsformidling | 4.277 | 5.296 |
| Verdipapirforvaltning | 1.816 | 1.872 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 4.462 | 4.476 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 1.015 | 1.066 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 17.402 | 17.715 |
| Provisjonskostnader | ||
| 2020 | 2019 | |
| Transaksjonsavgifter og lignende | 1.151 | 1.070 |
| Betalingsformidling | 346 | 81 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 761 | 600 |
| Sum provisjonskostnader med mer | 2.258 | 1.751 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | ||
| 2020 | 2019 | |
| Netto gevinst/tap på utlån og fordringer | - | - |
| Netto gevinst/tap på sertifikat og obligasjoner | -721 | -761 |
| Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 1.488 | 2.067 |
| Netto gevinstt/tap på derivater | - | - |
| Netto gevinstt/tap på valuta | 99 | 225 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | 866 | 1.531 |
| Andre driftsinntekter | ||
| 2020 | 2019 | |
| Driftsinntekter faste eindommer | 326 | 407 |
| Andre driftsinntekter | -50 | 106 |
| Sum andre driftsinntekter | 276 | 513 |
| Utbytte | ||
| 2020 | 2019 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 4.285 | 3.318 |
| Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - |
| Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper | - | - |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 4.285 | 3.318 |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Lønn | 18.313 | 17.913 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 4.115 | 3.897 |
| Pensjoner | 2.992 | 3.545 |
| Sosiale kostnader | 632 | 996 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 26.052 | 26.351 |
| 2020 | 2019 | |
| Antall årsverk i banken pr. 31.12.2020 | 23,9 | 21,8 |
|---|---|---|
| Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret | 591 | 284 |
| 2020 | Pensjons | Lån og sikk. | ||
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | kostnad | still. |
| Bjørn Riise | 1.731 | - | 196 | 3.166 |
| 2020 | Pensjons | Lån og sikk. | ||
|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | kostnad | still. |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.352 | - | 200 | 1.545 |
| Mariann Krogstad Bjørgen, økonomisjef | 1.078 | - | 158 | 2.000 |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 692 | - | 97 | 1.554 |
| Thomas Ulset, compliance manager | 219 | - | 30 | - |
| Turi G. Johnsen, leder BM | 866 | - | 93 | 1.970 |
| Vibeke T. Bøgseth, leder PM | 970 | - | 127 | 2.000 |
| Samlede ytelser til ledende ansatte | 5.177 | - | 705 | 9.069 |
Torleif Lia har i 2020 hatt delt stilling med LOKALBANK (40 %) og Selbu Sparebank (20 %). Thomas Ulset er ansatt i 50 % stilling fra 01.08.2020. Han har delt stilling med Selbu Sparebank.
| 2020 | Ordinært | Tilleggs | Lån og sikk. |
|---|---|---|---|
| Styret | honorar | honorar | still. |
| Bente Haugrønning, styrets leder | 125 | - | - |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 85 | - | - |
| Øvrige styremedlemmer | 326 | - | 9.284 |
| Samlede ytelser til styret | 536 | - | 9.284 |
| 2019 | Pensjons | Lån og sikk. | ||
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | kostnad | still. |
| Bjørn Riise | 1.697 | 159 | 3.371 |
| 2019 | Pensjons | Lån og sikk. | ||
|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | kostnad | still. |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.324 | 153 | 1.703 | |
| Mariann Krogstad Bjørgen, økonomisjef | 999 | 101 | 2.003 | |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 1.073 | 127 | 1.619 | |
| Thomas Ulset, compliance manager | - | - | - | |
| Turi G. Johnsen, leder BM | 855 | 71 | 1.980 | |
| Vibeke T. Bøgseth, leder PM | 942 | 101 | 1.999 | |
| Samlede ytelser til ledende ansatte | 5.193 | - | 553 | 9.304 |
| 2019 | Ordinært | Tilleggs | Lån og sikk. |
|---|---|---|---|
| Styret | honorar | honorar | still. |
| Bente Haugrønning, styrets leder | 147 | 612 | |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 69 | 172 | |
| Øvrige styremedlemmer | 336 | 8.721 | |
| Samlede ytelser til styret | 552 | - | 9.505 |
Medlem i valgkomiteen får godgjørelse på kr 1500 pr. møte.
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.
Banken har i 2019, med virkning fra 2018, inngått en særskilt pensjonsavtale i DNB for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond ihht inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.
Avtalen innebærer at banksjefen har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år.
Banken har i 2020 kostnadsført 943 TNOK tilknyttet denne avtalen.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2020 utgjorde 590.667 kroner (inkl. utlån via Eika Boligkreditt AS). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Kjøp eksterne tjenester | 5.333 | 4.537 |
| EDB kostnader | 12.606 | 9.669 |
| Kostnader leide lokaler | 1.200 | 1.314 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 519 | 254 |
| Reiser | 348 | 1.022 |
| Markedsføring | 2.477 | 2.618 |
| Ekstern revisor | 1.809 | 1.331 |
| Andre driftskostnader | 3.193 | 5.218 |
| Sum andre driftskostnader | 27.484 | 25.963 |
| Honorar til ekstern revisor | 2020 | 2019 |
| Lovpålagt revisjon | 578 | 452 |
| Andre attestasjonstjenester | 356 | 159 |
| Sum honorar til ekstern revisor | 934 | 611 |
Banken har ett datterselskap, Agdenes Fyr AS, som banken eier 100 %.
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2020 er lånet på 8,99 millioner kroner.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.
I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Nidaros Sparebank.
| Kontor- | Selskaps- | Antall | Eier/stemmeTotal EK | Resultat | Bokført | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskapets navn | kommune kapital | aksjer | andel | 2019 | 2019 | Verdi | |
| Agdenes Fyr AS | Trondheim | 200.000 | 2.000 | 100 % | -845 | -643 | 6.328 |
| Betalbar inntektsskatt | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 34 460 | 41 486 |
| Permanente forskjeller | - 7 246 | - 813 |
| Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen | - 2 190 | - |
| Virkning av implementering IFRS 9 Endring i midlertidige forskjeller |
- 2 976 4 985 |
- 762 |
| Sum skattegrunnlag | 27.034 | 41.435 |
| Betalbar skatt | 6.758 | 10.359 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 7 306 | 10 359 |
| Formueskatt | 584 | 557 |
| Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen | - 547 | - |
| Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkaptalen 01.01.2020 | 744 | - |
| Årets endring utsatt skatt | - 1 246 | - 339 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | - 27 | - 26 |
| Årets skattekostnad | 6.813 | 10.551 |
| Resultat før skattekostnad | 34 460 | 41 486 |
| 25 % skatt av: | ||
| Resultat før skattekostnad | 8 615 | 10 372 |
| Formueskatt | 584 | 557 |
| Permanente forskjeller | - 1 811 | - 203 |
| Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen | - 547 | - |
| Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen | - | - |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | - 27 | - 26 |
| Andre poster | - | - 148 |
| Skattekostnad | 6.813 | 10.551 |
| Effektiv skattesats (%) | 20 % | 25 % |
| Endring balanseført utsatt skatt | ||
| Balanseført utsatt skatt 01.01 | 3 061 | 2 722 |
| Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkaptalen 01.01.2020 | 744 | - |
| Resultatført i perioden | 502 | 339 |
| Skatt på verdiendringer over utvidet resultat | - | - |
| Balanseført utsatt skatt 31.12 | 4.307 | 3.061 |
| Utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | - 11 281 | - 10 743 |
| Gevinst- og tapskonto | - 43 | - 54 |
| Avsetning til forpliktelser Rentebærende verdipapirer |
- 4 192 - 1 712 |
- - 1 446 |
| Sum utsatt skatt | -17.228 | -12.243 |
| Resultatført utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | - 134 | - 178 |
| Gevinst- og tapskonto | 3 | 4 |
| Avsetning til forpliktelser | - 1 048 | - |
| Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over resultat | - 67 | - 148 |
| Over- / underfinansiert pensjonsforpliktelse | - | - 17 |
| Sum endring utsatt skatt | -1.246 | -339 |
| Virkelig verdi | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
over utvidet resultat |
Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 3.751 | - | - | 3.751 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken | 209.332 | - | - | 209.332 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 3.233.367 | - | - | 3.233.367 |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning | - | 597.754 | - | 597.754 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | - | - | 98.662 | 98.662 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansielle eiendeler | 3.446.450 | 597.754 | 98.662 | 4.142.866 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 116.226 | - | - | 116.226 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2.714.604 | - | - | 2.714.604 |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 751.388 | - | - | 751.388 |
| Ansvarlig lånekapital | 50.080 | - | - | 50.080 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansiell gjeld | 3.632.297 | - | - | 3.632.297 |
| laveste verdi | Bokført til | |||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | prinsipp | kostpris | Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 10.767 | - | - | 10.767 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken | 103.188 | - | - | 103.188 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 3.178.958 | - | - | 3.178.958 |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning | - | 418.744 | - | 418.744 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | - | 211.732 | - | 211.732 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansielle eiendeler | 3.292.914 | 630.476 | - | 3.923.390 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 11.566 | - | - | 11.566 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2.632.298 | - | - | 2.632.298 |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 758.063 | - | - | 758.063 |
| Ansvarlig lånekapital | 50.093 | - | - | 50.093 |
| Fondsobligasjonskapital | 40.548 | - | - | 40.548 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansiell gjeld | 3.492.569 | - | - | 3.492.569 |
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.
I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet.
LOKALBANK har fått utarbeidet en objektiv verdivurdering av aksjene i Eika Gruppen AS. Bankens verdsettelse av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i KWCs verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt. Denne verdivurderingen, datert 11.02.2021, fastsatte underliggende verdi (kontrollverdi) på 100 % av aksjene i Eika til MNOK 7.186 noe som gir en underliggende verdi pr. aksje på ca. NOK 291 kroner. Bortfall av bankene i LOKALBANK og minoritets- og likviditetsjustering på 25%, gir en antatt omsetningsverdi på 218 kroner.
Den estimerte kontrollverdien og omsetningsverdien baserer seg på relevante verdsettelsesmetoder og er, ifølge KWC, en konservativ beregning. Verdien av et selskap vokser i takt med verdien som skapes, og prisen er en kombinasjon av fremtidig inntjening og avkastningskrav.
Med utgangspunkt i KWCs verdivurdering underbygger følgende momenter at dette er en realistisk tilnærming til virkelig verdi:
På bakgrunn ovennevnte vurderinger og med KWCs tilslutning ønsker Nidaros Sparebank å basere verdifastsettelsen på et prisintervall på 200 til 250 kroner, med midtpunkt på 225 kroner for aksjeposten i Eika gruppen pr. 31.12.2020.
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld | 2020 | 2019 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | ||
| Eiendeler bokført til amortisert kost | |||||
| Kontanter | 3 751 | 3 751 | 10 767 | 10 767 | |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 209 332 | 209 332 | 103 188 | 103 188 | |
| Utlån til kunder | 3 233 367 | 3 233 367 | 3 178 958 | 3 178 958 | |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 3.446.450 | 3.446.450 | 3.292.914 | 3.292.914 | |
| Gjeld bokført til amortisert kost | |||||
| Innskudd fra kunder | 2 714 604 | 2 714 604 | 2 632 298 | 2 632 298 | |
| Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer | 751 388 | 754 285 | 758 063 | 760 422 | |
| Ansvarlig lånekapital | 50 080 | 50 645 | 50 093 | 50 658 | |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 3.516.071 | 3.519.534 | 3.440.454 | 3.443.378 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||
|---|---|---|---|---|
| Verdsettings- | Verdsettings | |||
| Kvoterte | teknikk | teknikk | ||
| priser i | basert på | basert på ikke | ||
| aktive | observerbare | observerbare | ||
| 2020 | markeder | markedsdata | markedsdata | Total |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 597.754 | 597.754 | ||
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | 98.662 | 98.662 | ||
| Sum eiendeler | - | 597.754 | 98.662 | 696.416 |
| Virkelig verdi | Virkelig verdi | |||
| over | over | |||
| utvidet resultat | resultatet | |||
| Avstemming av nivå 3 | ||||
| Inngående balanse | 87.338 | - | ||
| Realisert gevinst resultatført | 40 | - | ||
| Urealisert gevinst og tap resultatført | - | - | ||
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 11.957 | - | ||
| Investering | 3.493 | - | ||
| Salg | -4.166 | - | ||
| Utgående balanse | 98.662 | - |
| 2020 Kursendring |
||||
|---|---|---|---|---|
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | - | - | - | - |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 78.929 | 88.795 | 108.528 | 118.394 |
| Sum eiendeler | 78.929 | 88.795 | 108.528 | 118.394 |
| 2019 Kursendring |
||||
|---|---|---|---|---|
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | - | - | - | - |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 69.870 | 78.604 | 96.071 | 104.805 |
| Sum eiendeler | 69.870 | 78.604 | 96.071 | 104.805 |
Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene blir nokført over egenkapitalen og vist i «totalresultatet» som «endring på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg». Realisert gevinst/tap ved salg av obligasjoner blir resultatført.
Banken har F-lån i Norges Bank på MNOK 100 som forfaller 02.04.2021. Deler av beholdningen av obligasjonsporteføljen er stillet som pant for F-lånet. Norges Bank krever sikkerhet i form av pant i verdipapirer og fondsandeler for F-lån til bankene. Samme portefølje av pant blir brukt som sikkerhet for alle lån. Norges Bank har ikke øremerket deler av sikkerheten for F-Lån, men beregner en låneverdi basert regelverket for pantsatte verdipapirer. Når banken tar opp F-lån reduseres lånerammen tilsvarende nominelt F-lån.
Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet).
| 2020 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 104.744 | 102.606 | 102.606 |
| Kommune / fylke | 79.989 | 80.244 | 80.244 |
| Bank og finans | 272.834 | 273.315 | 273.315 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 141.271 | 141.590 | 141.590 |
| Industri | - | - | - |
| Sum obligasjonsportefølje | 598.838 | 597.754 | 597.754 |
| Herav børsnoterte verdipapir | - | - | - |
| 2019 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 83.931 | 84.502 | 83.830 |
| Kommune / fylke | 79.683 | 78.624 | 79.103 |
| Institusjoner | 100.590 | 100.861 | 100.788 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 154.663 | 155.441 | 155.023 |
| Sum obligasjonsportefølje | 418.867 | 419.428 | 418.743 |
| Herav børsnoterte verdipapir | - | - | - |
| 2020 | 2019 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Sum sertifikat og obligasjoner (overført fra forrige tabell) | 598.838 | 597.754 | 418.867 | 418.743 | |||
| Aksjer | |||||||
| Eika Boligkreditt | 885.621.252 | - | - | 11.283.185 | 47.513 | 47.513 | |
| Spama AS | 916.148.690 | - | - | 50 | 5 | 5 | |
| Eika Gruppen AS | 979.319.568 | - | - | 129.774 | 6.126 | 6.126 | |
| Eiendomskreditt | 979.391.285 | - | - | 22.510 | 2.302 | 2.302 | |
| SDC AF 1993 H. A | - | - | 2.057 | 918 | 918 | ||
| Factoring Finans AS | - | - | 37 | 1.480 | 1.480 | ||
| Visa-C | - | - | 332 | 149 | 149 | ||
| Visa-A | - | - | 142 | 64 | 64 | ||
| Byneset Golfsent | - | - | 5 | 50 | - | ||
| Agdenes Fyr AS | 986.203.672 | - | - | 79.100 | 8.012 | 6.912 | |
| Eika VBB AS | 921 859 708 | - | - | 1.008 | 3.145 | 3.145 | |
| Trondheim Aktiv Eiendomsmegling | 913.124.790 | - | - | 130 | 1.300 | 1.300 | |
| Kredittforeningen for Sparebanker | 986.918.930 | - | - | 920 | 948 | 948 | |
| North Bridge | 992.073.861 | - | - | 8.083 | 391 | 323 | |
| Trøndelag Eiendom | 813.300.532 | - | - | 18.750 | 300 | - | |
| Lokalbankalliansen | 923.665.617 | - | - | 1.000 | 100 | 100 | |
| Sum aksjer | - | - | 72.803 | 71.285 | |||
| Egenkapitalbevis | |||||||
| Kvinesdal Sparebank | 937.894.805 | - | - | 8.472 | 847 | 762 | |
| Sum egenkapitalbevis | - | - | 847 | 762 | |||
| Aksje- og pengemarkedsfond | |||||||
| Pluss Likviditet II | - | - | 61.229 | 61.970 | 61.970 | ||
| Pluss Likviditet | - | - | 61.764 | 61.996 | 61.996 | ||
| Pluss Obligajon | - | - | 702 | 718 | 718 | ||
| Holberg Kreditt A | - | - | 133.713 | 15.000 | 15.000 | ||
| Sum aksje- og pengemarkedfond | - | - | 139.684 | 139.684 | |||
| Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | - | - | 213.334 | 211.731 | |||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 598.838 | 597.754 | 632.201 | 630.474 |
| 2020 | 2019 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte |
|
| Aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat | |||||||||
| Eika Boligkreditt | 885.621.252 | 10.309.761 | 43.414 | 44.126 | 874 | - | - - |
||
| Spama AS | 916.148.690 | 50 | 5 | 56 | 14 | - | - - |
||
| Eika Gruppen AS | 979.319.568 | 129.774 | 6.126 | 29.199 | 2.595 | - | - - |
||
| Eiendomskreditt | 979.391.285 | 22.510 | 2.302 | 2.741 | 125 | - | - - |
||
| SDC AF 1993 H. A | 2.000 | 893 | 1.101 | - | - | - - |
|||
| Factoring Finans AS | 991.446.508 | 227 | 4.473 | 3.973 | - | - | - - |
||
| Visa-C | 474 | 213 | 3.544 | - | - | - - |
|||
| Kvinesdal Sparebank | 937.894.805 | 8.472 | 847 | 804 | - | - | - - |
||
| Agdenes Fyr AS | 986.203.672 | 79.100 | 8.012 | 6.328 | - | - | - - |
||
| Eika VBB AS | 921.859.708 | 1.008 | 3.145 | 3.989 | - | - | - - |
||
| Trondheim Aktiv Eiendomsmegling | 913.124.790 | 630 | 1.800 | 630 | - | - | - - |
||
| Kredittforeningen for Sparebanker | 986.918.930 | 920 | 948 | 948 | - | - | - - |
||
| North Bridge | 992.073.861 | 8.083 | 391 | 297 | - | - | - - |
||
| Lokalbankalliansen | 923.665.617 | 1.000 | 100 | 100 | - | - | - - |
||
| VN Norge* | 821.083.052 | - | - | 738 | 676 | - | - - |
||
| VN Norge Forvaltning | 918.056.076 | 8 | - | 88 | - | - | - - |
||
| Sum aksjer tilgjengelig for salg | 72.668 | 98.662 | 4.285 | - - |
- |
*) Ved opprettelse av VN Norge fikk banken et meget høyt antall aksjer til en svært lav pålydende verdi. Bankens eierskap av VN Norge AS er 0,06707%
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 87.337 | - |
| Tilgang | 3.492 | - |
| Avgang | -4.165 | - |
| Utvidet resultat | 11.998 | - |
| Nedskriving | - | - |
| Netto urealisert gevinst ved verdiregulering | - | - |
| Balanseført verdi 31.12. | 98.662 | - |
Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.2020.
Banken har ingen tilknyttede selskaper pr. 31.12.2020.
| Fast eiendom | Driftsmidler | Kunst | Tomt | Immaterielle eiendeler |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris pr. 01.01.19 | 25.929 | 18.221 | 1.293 | 374 | - | 45.817 |
| Tilgang | - | - | - | - | - | - |
| Avgang til kostpris | - | - | - | - | - | - |
| Utrangeret til kostpris | - | - | - | - | - | - |
| Kostpris pr. 31.12.19 | 25.929 | 18.221 | - | - | - | 44.150 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.19 | 20.612 | 16.809 | - | - | - | 37.421 |
| Bokført verdi pr. 31.12.19 | 5.317 | 1.412 | 1.293 | 374 | - | 8.396 |
| Kostpris pr. 01.01.20 | 25.929 | 18.221 | 1.293 | 374 | - | 45.817 |
| Tilgang | - | 100 | - | - | - | 100 |
| Avgang til kostpris | - | - | - | - | - | - |
| Utrangert til kostpris | - | - | - | - | - | - |
| Kostpris pr. 31.12.20 | 25.929 | 18.321 | 1.293 | 374 | - | 45.917 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.20 | 21.634 | 17.143 | - | - | - | 38.777 |
| Bokført verdi pr. 31.12.20 | 4.295 | 1.178 | 1.293 | 374 | - | 7.140 |
| Akkumulerte avskrivninger 01.01.2019 | 19.413 | 16.423 | - | - | - | 35.836 |
| Akkumulerte avskrivinger 31.12.2019 | 20.612 | 16.809 | - | - | - | 37.421 |
| Akkumulerte avskrivinger 2020 | 21.634 | 17.143 | - | - | - | 38.777 |
| Avskrivingsprosent | 5% - 10% | 10 - 33 % |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Eiendeler ved utsatt skatt | 4.307 | 3.061 |
| Opptjente, ikke motatte inntekter | 3.004 | 3.267 |
| Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader | 291 | 220 |
| Overtatte eiendeler | - | - |
| Andre eiendeler | 1.620 | 2.566 |
| Sum forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke motatte inntekter | 9.223 | 9.115 |
| 2020 | Rente | 2019 | Rente | |
|---|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost | 15 869 | 0,96 % | 11 566 | 1,45 % |
| F-lån fra Norges Bank | 100 357 | 0,33 % | - | |
| Sum innlån fra kredittinstitusjonar | 116.226 | 11.566 |
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost | 2.714.604 | 2.632.298 |
| Sum innskudd kunder | 2.714.604 | 2.632.298 |
| Innskuddt fordelt på geografiske områder | ||
| Trondheim* | 1.918.733 | 1.846.838 |
| Andre | 795.870 | 785.460 |
| Innskuddsfordeling | ||
| Lønnstakere | 1.679.297 | 1.627.660 |
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 48.131 | 67.834 |
| Industri | 7.476 | 6.592 |
| Bygg, anlegg | 137.924 | 94.798 |
| Varehandel | 46.528 | 36.961 |
| Transport og lagring | 62.577 | 61.727 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 281.989 | 256.130 |
| Annen næring | 450.682 | 480.596 |
| Sum innskudd | 2.714.604 | 2.632.298 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2020 | 2019 | vilkår |
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010737273 | 02.06.2015 | 02.06.2020 | 5.000 | - | 55.116 | 3m Nibor + 0,78% |
| NO0010782287 | 18.01.2017 | 18.01.2021 | 63.000 | - | 100.574 | 3m Nibor + 1,00% |
| NO0010791676 | 09.05.2017 | 09.11.2021 | 10.000 | 10.017 | 100.402 | 3m Nibor + 0,94% |
| NO0010809247 | 31.10.2017 | 31.10.2022 | 100.000 | 100.292 | 100.529 | 3m Nibor + 0,97% |
| NO0010811383 | 27.11.2017 | 27.05.2022 | 100.000 | 100.156 | 100.260 | 3m Nibor + 0,90% |
| NO0010814718 | 02.02.2018 | 01.03.2023 | 100.000 | 100.142 | 100.230 | 3m Nibor + 0,92% |
| NO0010850043 | 11.04.2019 | 11.02.2022 | 100.000 | 100.180 | 100.335 | 3m Nibor + 0,56% |
| NO0010864945 | 03.10.2019 | 03.10.2024 | 100.000 | 100.136 | 100.618 | 3m Nibor + 0,78% |
| NO0010873466 | 20.01.2020 | 20.04.2026 | 100.000 | 100.233 | - | 3m Nibor + 0,87% |
| NO0010874217 | 31.01.2020 | 30.04.2025 | 100.000 | 65.170 | - | 3m Nibor + 0,75% |
| NO0010886211 | 19.06.2020 | 19.06.2024 | 75.000 | 75.061 | - | 3m Nibor + 1,05% |
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 751.388 | 758.063 | ||||
| Bokført verdi | Rente | |||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2020 | 2019 | vilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0010754237 | 42.354 | 46007 | 13.073 | - | 20.042 3 mnd. NIBOR + 3,20 % | |
| NO0010818313 | 15.03.2018 | 15.03.2028 | 30.000 | 30.034 | 30.052 3 mnd. NIBOR + 2,05 % | |
| NO0010891443 | 26.08.2020 | 26.08.2030 | 20.000 | 20.046 | - 3 mnd. NIBOR + 1,90 % | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 50.080 | 50.093 |
| Forfalte/ | Balanse | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | Balanse 31.12.2019 | Emitert | innløste | Andre endringer | 31.12.2020 |
| Obligasjonsgjeld | 758.063 | 240.000 | -245.000 | -1.675 | 751.388 |
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 758.063 | 240.000 | -245.000 | -1.675 | 751.388 |
| Ansvarlige lån | 50.093 | 20.000 | -20.000 | -13 | 50.080 |
| Sum ansvarlige lån | 50.093 | 20.000 | -20.000 | -13 | 50.080 |
Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.
Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2019 er det kostnadsført 1.780 TNOK i ordinær innskuddspensjon. Resterende 1.460 TNOK er knyttet til særskilt pensjonsavtale. Det henvises til note 12 for ytterligere opplysninger om denne avtale.
Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning.
Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. I 2020 har premiesatsen vært 2,5 %. Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1 og 7,1 G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Påløpte kostnader | 1.606 | 4.279 |
| Bankremisser | 246 | 156 |
| Skattetrekk | 1.270 | 1.159 |
| Øvrig gjeld | 3.785 | 14.521 |
| Avsatt til gaver | - | 6.165 |
| Avsatt til utbytte | - | 297 |
| Sum annen gjeld | 6.907 | 26.577 |
| 2020 | 2019 | |
| Pensjonsforpliktelser | ||
| Pensjonskostnad kollektiv ordning | 2.033 | 3.633 |
| Kostnader AFP inkl. arbeidsgiveravgift | 337 | 348 |
| Sum pensjonsforpliktelser | 2.370 | 3.981 |
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.
Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader , men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.
| Første | Bokført verdi | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Låneopptak | tilbakekallingsdato | Pålydende | Rentevilkår | 2020 | 2019 |
| NO0010833791 | 09.10.2018 | 09.10.2023 | 40.000 3m Nibor + 415 bp | 40.000 | 40.000 | |
| Fondsobligasjonskapital | 40.000 | 40.000 | ||||
| Balanse | ||||||
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | Balanse 31.12.2019 | Emitert | Innløste | 31.12.2020 | ||
| Fondsobligasjonskapital | 40.000 | - | - | 40.000 | ||
| Sum fondsobligasjonskapital | 40.000 | - | - | 40.000 |
Første tilbakekallingsdato er tidspunkt for utsteders rett til å førtidig innløse fondsobligasjonen.
Bankens eierandelskapital er 111,7 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 333 eiere. Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner.
| Eierandelsbrøk | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| EK-bevis | 111.922 | 111.690 |
| Overkursfond | - | - |
| Utjevningsfond | 3.285 | 3.408 |
| Sum eierandelskapital (A) | 115.206 | 115.098 |
| Sparebankens fond | 308.152 | 296.446 |
| Gavefond | 12.981 | 10.211 |
| Grunnfondskapital (B) | 321.133 | 306.657 |
| Fond for urealisert gevinst | 30.103 | - |
| Fond for vurderingsforskjeller | - | |
| Fondsobligasjon | 40.000 | - |
| Avsatt utbytte, gaver og konsernbidrag | 6.062 | - |
| Sum egenkapital | 512.505 | 421.754 |
| Eiernandelsbrøk A/(A+B) | 26,40 % | 27,29 % |
| Utbytte | ||
| Avsatt utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.) | 5,37 | 5,51 |
| Samlet utbytte | 6.062 | 6.215 |
| Navn | ||
|---|---|---|
| Beholdning | Eierandel | |
| A. R. HOLDING AS PER WULLUM |
112 869 55 736 |
10,00 % 4,94 % |
| BERIT WULLUM SHELTER AS |
54 736 | 4,85 % 3,81 % |
| 43 000 | 3,67 % | |
| PENTO HOLDING AS | 41 424 | |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS LARS HØYEM |
28 486 27 840 |
2,52 % 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| INVESTITUDE AS | 13 888 | 1,23 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| Sum 20 største | 628.930 | 55,73 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 499 641 | 44,27 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1.128.571 | 100,00 % |
| 31.12.2019 | ||
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | |
| BERIT WULLUM | 54 736 | |
| PER WULLUM | 54 736 | |
| SHELTER AS | 43 000 | |
| PENTO HOLDING AS | 41 424 | |
| 34 285 | ||
| LORD EIENDOM AS OLE DRAGSTEN INVEST AS |
28 486 | |
| 27 840 | ||
| 24 324 | ||
| 21 900 | ||
| 21 500 | ||
| 20 968 | ||
| 20 800 | ||
| 20 686 | ||
| LARS HØYEM J S HOLDING AS FORSET GRUS AS HAUGRØNNING ARNE-JULIUS MASKE HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING INGENIØRFIRMAET ROFFU AS |
20 000 | |
| 20 000 | ||
| 19 800 | ||
| PETRONELLA AS E AARNES HOLDING AS VIER AS |
19 515 | |
| 14 173 | ||
| 14 173 | ||
| INVESTITUDE AS PERSONELLSERVICE TRØNDELAG Sum 20 største Øvrige egenkapitalbeviseiere |
635.215 493 356 |
10,00 % 4,85 % 4,85 % 3,81 % 3,67 % 3,04 % 2,52 % 2,47 % 2,16 % 1,94 % 1,91 % 1,86 % 1,84 % 1,83 % 1,77 % 1,77 % 1,75 % 1,73 % 1,26 % 1,26 % 56,28 % 43,72 % |
| Navn | Beholdning | Eierandel |
|---|---|---|
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| PER WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| PENTO HOLDING AS | 41 424 | 3,67 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| INGENIØRFIRMAET ROFFU AS | 20 000 | 1,77 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| INVESTITUDE AS | 14 173 | 1,26 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| Sum 20 største | 635.215 | 56,28 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 493 356 | 43,72 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1.128.571 | 100,00 % |
| Tall i tusen kroner | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Resultat etter skatt | 27.647 | 30.935 |
| Renter på fondsobligasjon ført mot egenkapialen | -2.190 | - |
| Resultat som fordeles mellom eierandelskapital og grunnfondskapital | 25.457 | 30.935 |
| Eierbrøk disponering1 | 27,4 % | 25,1 % |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere | 6.978 | 7.769 |
| Veid gjennomsnitt av antall utstedt egenkapitalbevis | 1.126 | 1.126 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 6,20 | 6,90 |
1) Årets overskudd fordeles mellom etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Ved endringer i egenkapitalen i løpet av året, skal den nye egenkapitalen vektes ut fra gjenstående del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.20 lån for 696 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:
Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige prorata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.
I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
| 2020 | 2019 | |||
|---|---|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 7 095 | 7 553 | ||
| Kontraktsgarantier | 4 864 | 6 388 | ||
| Lånegarantier | - | - | ||
| Andre garantier | - | - | ||
| Sum garantier overfor kunder | 11.959 | 13.941 | ||
| Garantier Eika Boligkreditt | ||||
| Saksgaranti | - | 3 024 | ||
| Tapsgaranti | 6 959 | 7 255 | ||
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 6.959 | 10.279 | ||
| Sum garantier | 18.917 | 24.220 | ||
| 2020 | 2019 | |||
| Garantiar fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Trondheim | 18.040 | 95,4 % | 23.227 | 95,9 % |
| Andre | 878 | 4,6 % | 993 | 4,1 % |
| Sum garantier | 18.918 | 100 % | 24.220 | 100 % |
Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter i regnskapet.
Fra 1. januar 2020 utarbeides bankens regnskap i samsvar med IFRS, med de unntak og forenklinger som er regulert i årsregnskapsforskriften.
Effekten av overgangen fra tidligere anvendte prinsipper er oppsummert i tabellen nedenfor.
| Tall i tusen kroner | Skatt | Egenkapital1 Balanseført verdi | |
|---|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer til laveste verdis prinsipp | - | - | 418.744 |
| Verdiøkning virkelig verdi | -171 | 513 | 684 |
| Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | -171 | 513 | 419.428 |
| Aksjer og andeler klassifisert som omløpsmidler til laveste verdis prinsipp | - | - | 140.007 |
| Verdiøkning virkelig verdi | - | 1.207 | 1.207 |
| Aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | - | 1.207 | 141.215 |
| Aksjer og andeler inkl. aksjer i datterselskaper klassifisert som anleggsmidler til anskaffelseskost | - | - | 71.724 |
| Verdiøkning virkelig verdi | 15.316 | 15.316 | |
| Aksjer og andeler til virkelig verdi over utvidet resultat | - | 15.316 | 87.040 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 3.178.958 | ||
| Tilbakeføring tidligere inntektsførte gebyrinntekter | 1.820 | -5.459 | -7.279 |
| Tilbakeføring gruppevise nedskrivninger | -2.035 | 6.104 | 8.138 |
| Forventet kredittap steg 1 og 2 | 1.130 | -3.390 | -4.519 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 915 | -2.745 | 3.175.298 |
| Fondsobligasjonskapital klassifisert som gjeld (nominell verdi) | - | - | 40.000 |
| Omklassifisering til egenkapital | 40.000 | -40.000 | |
| Fondsobligasjonskapital klassifisert som gjeld (nominell verdi) | - | 40.000 | - |
| Fondsobligasjonskapital klassifisert som egenkapital (nominell verdi) | - | - | - |
| Omklassifisering fra gjeld | - | - | 40.000 |
| Fondsobligasjonskapital klassifisert som egenkapital (nominell verdi) | - | - | 40.000 |
| Sum effekt av overgang til IFRS | 744 | 54.291 | 13.547 |
1) Positive differanser mellom balanseført verdi og anskaffelseskost under hensyn til effekten av utsatt skatt overføres til fond for urealiserte gevinster. Øvrige poster er fordelt mellom sparebankens fond og utjevningsfondet etter eierbrøken 31. desember 2019.
I samsvar med årsregnskapsforskriften § 9-2 3. ledd har banken utsatt implementeringen av IFRS 16 Leieavtaler til 1. januar 2021. Sammenlignet med dagens prinsipper, medfører overgangen til IFRS 16 balanseføring av en bruksrett og en tilhørende leieforpliktelse for langsiktige leieavtaler som ikke har lav verdi. På overgangstidspunktet gjelder dette en leiekontrakt med en estimert nåverdi på MNOK 5,0. Nåverdien av bruksretten er beregnet gjennom bruk av bankens marginale lånerente i markedet. Overgangen til IFRS 16 medfører at leiekostnadene ikke lenger skal klassifiseres som driftskostnader. Bruksretten skal avskrives over gjenstående leieperiode og kostnadsføres sammen med en beregnet rentekostnad på leieforpliktelsen.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2020 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående.
Klæbu, 31. desember 2020 / 4. mars 2021 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord styrets leder styrets nestleder styremedlem
Per Hangerhagen Hege Skaufel Bjørn Riise styremedlem ansattevalgt styremedlem banksjef
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.