Nidaros Sparebank

Annual Report • Feb 28, 2020

ÅRSRAPPO Årsrapport 2019

Nidaros Sparebank

Side 1 av 66

Innholdsfortegnelse

INVESTORINFORMASJON 3
EGENKAPITALBEVIS 3 BØRSNOTERING 3 UTBYTTEPOLICY 3 STYRETS BERETNING FOR 20195
OM VIRKSOMHETEN 5 OM KLÆBU KOMMUNE OG KOMMUNE SAMMENSLÅING 5 NAVNE- OG PROFILBYTTE 5 HOVEDPUNKTER PER 31.12.2019 6 UTVIKLING SISTE 5 ÅR 7 8
STRATEGI, FORRETNINGSIDE OG VERDIER 10 SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT 10 KLIMA OG MILJØ 11 ØKONOMISKE FORHOLD FOR 2019 11 STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI 13 LOKALBANKALLIANSEN 13

Side 2 av 66

SKANDINAVISK DATACENTRAL AS 14
EIKA BOLIGKREDITT AS 14
RESULTAT OG DISPONERING AV OVERSKUDD 15
BALANSE16
VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG
RISIKOSTYRING 17
STYRETS ARBEID20
ORGANISASJON, ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING.20
UTSIKTER FREMOVER22
ÅRSREGNSKAP 2019	23
NØKKELTALL 23
RESULTAT24
EIENDELER25
GJELD OG EGENKAPITAL 26
KONTANTSTRØM 27
NOTER	28
REVISJONSBERETNING	65

Investorinformasjon

EGENKAPITALBEVIS

Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Bankens eierandelskapital er 111,7 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 318 eiere.

Banken gjennomførte en emisjon i 2. kvartal 2019, som ble overtegnet med over 20 prosent. Det ble utstedt nye egenkapitalbevis til en verdi av 45 millioner kroner.

Egenkapitalemisjonen var et viktig instrument i ønske om videre utvikling av banken og ytterligere utlånsvekst i Trondheimsregionen. Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.

BØRSNOTERING

I forlengelsen av emisjonen har banken notert egenkapitalbeviset på Merkur Market på Oslo Børs. Dette vil potensielt gi økt interesse fra nye eiere og økt likviditet for egenkapitalbeviset. Børsnoteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB-ME. Noteringen på Merkur Market har så langt gitt økt likviditet i papiret og bedret kursutvikling for bankens egenkapitalbevis.

UTBYTTEPOLICY

Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.

Styret skal avgjøre om det er grunnlag for å utbetale utbytte og fremme forslag om utbyttets størrelse for forstanderskapet som vedtar utbyttet. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen i samsvar med egenkapitalbeviseiernes andel av bankens egenkapital. Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens soliditet og hva som er forenlig med god forretningsskikk. Utbytte skal alltid være innenfor vedtatte lovverk.

Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning står styret fritt til å disponere utjevningsfondet for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.

Det gis ikke noen form for forsikringer om at utbytte blir fastsatt for bestemte år. Det gis heller ikke noen forsikringer om at fastsatt utbytte blir i henhold til utbytteforholdet i første avsnitt. Banken legger vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig med mindre banken gjennomfører emisjon.

Det er for 2019 foreslått en kontantandel på 80 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 5,51 kr pr egenkapitalbevis (5,72 kr pr egenkapitalbevis), og det avsettes 1,6 millioner kroner til utjevningsfond (1,0 millioner kroner). Samlet avkastning til egenkapital-beviseierne blir 7,8 millioner kroner / 6,8 prosent pro anno (3,6 millioner kroner/ 5,1 prosent pro anno i snitt).

Historisk utvikling i egenkapitalbeviskapitalen i Nidaros Sparebank:

ÅR	TYPE ENDRING	TEGNINGSKURS	ANTALL	PÅLYDENDE	EGENKAPITALBEVISKAPITAL
2015	Grunnfonds emisjon	105	300.000	100	30.000.000
2017	Fortrinnsrettet emisjon	105	400.000	100	40.000.000
2019	Fortrinnsrettet emisjon	105	428.571	100	42.857.100
SUM					112.857.100

Kursutvikling NISB-ME

Pr. 31. desember 2019 var kursen på NISB-ME kr. 112. Ligningsverdi er kr. 84 pr. egenkapitalbevis. Ligningsverdien egenkapitalbevis fastsettes til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jfr sktl § 4-12 femte ledd.

Nøkkeltall og oversikt over 20 største eiere av egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank pr. 31.12.2019:

Nøkkeltall egenkapitalbevis	2019	2018
Eierbrøk	27,27 %	20,32 %
Resultat per EK bevis	6,88	7,15
Bokført EK per EK bevis	102	103
Utbytte per EK bevis	5,51	5,72
20 største egenkapitalbeviseiere	Antall EK-bevis	Eierandel
A. R. Holding AS	112.869	10,0 %
Berit Wullum	54.736	4,9 %
Per Wullum	54.736	4,9 %
Shelter AS	43.000	3,8 %
Pento Holding AS	41.424	3,7 %
Lord Eiendom AS	34.285	3,0 %
Ole Dragsten Invest AS	28.486	2,5 %
Lars Høyem	27.840	2,5 %
J. S. Holding AS	24.324	2,2 %
Forset Grus AS	21.900	1,9 %
Niklaus Haugrønning	21.500	1,9 %
Arne Julius Maske	20.968	1,9 %
Heimdal Granitt og Betong AS	20.800	1,8 %
Ingeniørfirmaet Roffu AS	20.000	1,8 %
Petronella AS	20.000	1,8 %
Trondheim Kontorutvikling Holding AS	20.686	1,8 %
E. Aarnes Holding AS	19.800	1,8 %
Vier AS	19.515	1,7 %
Investitude AS	14.173	1,3 %
Personellservice Trøndelag	14.173	1,3 %
Sum 20 største eiere	635.215	56,3 %
Øvrige	493.356	43,7 %
Sum totalt	1.128.571	100,0 %

Styrets beretning for 2019

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være tilstede. I årsberetningen er tall for 2018 angitt i parentes.

OM VIRKSOMHETEN

Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim.

Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2019 på 3.941 millioner kroner (3.647 millioner kroner) en økning på 293 millioner kroner/8 prosent (377 millioner kroner/12 prosent). Det ble utført 23,2 (23,7) årsverk gjennom året (1,1 av disse på renhold og vaktmester).

Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2019 på henholdsvis 29 prosent (27 prosent) og 71 prosent (73 prosent). Bankens kunder hadde ved utgangen av året i tillegg 713 millioner kroner (759 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK). I sum er 23,85 prosent (25,0 prosent) av bankens boliglån overført til EBK. Bankens forretningskapital er 4.657 millioner kroner (4.407 millioner kroner).

OM KLÆBU KOMMUNE OG KOMMUNE-SAMMENSLÅING

Det ble i løpet av 2016 holdt folkeavstemming om sammenslåing med Trondheim kommune som en del av den pågående kommunereformen. Resultatet var meget positivt, og sammenslåingen ble effektiv fra 01.01.2020.

Sammenslåingen forventes å være positiv i forhold til bedrifter og innbyggere i gamle Klæbu kommune relatert til verdiutvikling på eiendom, mulighet for flere arbeidsplasser og økt aktivitetsnivå generelt sett over tid.

NAVNE- OG PROFILBYTTE

1. mars 2019 endret banken navn fra Klæbu Sparebank til Nidaros Sparebank.

Den pågående prosessen med å gjøre Klæbu til en bydel i Trondheim satte naturligvis i gang strategiske prosesser i banken. Banken ville gjennom sammenslåingen få Trondheim som hjemkommune (som alle andre i tidligere Klæbu) og nesten hele kundemassen vil ha Trondheim som hjemkommune. Det var vesentlig å være i forkant av sammenslåingen for å kunne benytte oss av de muligheter som etter hvert vil oppstå. Vi vil være den eneste lokalbanken i Trondheim med byen som hovedsete.

En utredning rundt mulig navne- og profilbytte ble startet våren 2018. Denne omfattet bl.a. annet sterk involvering av ansatte i flere runder og en spørreundersøkelse ble i tillegg sendt ut til alle bankens kunder over 18 år.

Syretesten kom under bankens emisjon i første kvartal, hvor mulige deltakere som hadde signert en konfidensialitetsavtale ble informert om at banken ville ta en sterkere Trondheimsprofil. Dette ble særdeles godt mottatt, og ble av mange investorer fremhevet som avgjørende for å tegne seg i emisjonen.

Navneendringen ble gjennomført i mars. I sum oppleves navne- og profilendringen som positiv og fremtidsrettet.

HOVEDPUNKTER PER 31.12.2019

UTVIKLING SISTE 5 ÅR

Resultat etter skatt i hele tusen

Kostnader/inntekter

Egenkapitalavkastning etter skatt

Utbytte til egenkapitalbeviseiere i hele tusen

Netto rentemargin

Nidaros Sparebank

Side 7 av 67

Forvaltningskapital i millioner kroner

Styret i Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Cand.jur, ledererfaring fra offentlig og privat virksomhet. Spisskompetanse innenfor ledelse, eiendomsutvikling

og eiendomsjus. Driver eget rådgivningsfirma innen eiendomsutvikling og investerer i eiendomsprosjekter. Har flere styreverv.

Leif Lihaug

Siv.ing fra NTH 1997. Har vært ansatt i forskjellige datafirma i perioden 1978 til 2006 og har hatt stillinger som selger, salgssjef og daglig leder. Vært med på etablering og som medeier i flere datafirma. Har også erfaring fra aksjehandel og private equity samt vært daglig leder i TrønderEnergi Marked.

Gøril Forbord Jobber som teknologi-direktør i Trønderenergi. Har i nærmere ti år jobbet med kommersialisering av teknologi i og rundt innovasjonsmiljøet på NTNU, blant annet som leder for Technoport. Gøril er utdannet Master of Science ved NTNU.

Per Hangerhagen

Nidaros Sparebank

Utdannet fra Høyskolen i Sør-Trøndelag. Jobberfaring som salgssjef i legemiddelselskapet Pfizer (2000-2006), ass varehussjef i IKEA 2006- 2011 og varehussjef i IKEA (2011-2016). Er i dag administrerende direktør i Byggmaker Nord AS.

Side 8 av 67

Johan Petter Mæhre Valgt av og blant ansatte. Har jobbet som forsikringsrådgiver i If forsikring, før han startet som fagansvarlig på forsikring i Nidaros Sparebank i 2010. Hovedtillitsvalgt og ansattevalgt i styret siden 2016. Utdannet MSc i Organisasjon og Ledelse fra NTNU. Han har også en Bachelor i markeds-kommunikasjon fra BI, samt sertifisert lege-middelkonsulent fra Høgskolen i Oslo.

Ledergruppen

Bjørn A. Riise Adm. banksjef

Ansatt i Nidaros Sparebank i 2001. Kom fra stillingen som direktør consulting i Merkantildata ASA. Tidligere har han bl.a. jobbet som adm.dir i Eika-Gruppen AS. Han har over 20 års erfaring som leder og snart 30 års erfaring fra bank og bank-eide virksomheter. Utdannet EDBingeniør ved Trondheim Ingeniørhøgskole og Foretaksøkonom ved Trondheim Økonomiske Høgskole.

Bård Einar Brenne Kredittsjef og banksjefs stedfortreder

Ansvarlig for antihvitvask. Ansatt i Nidaros Sparebank i 2007. Bård Einar har tidligere jobbet innenfor kredittområdet i bla Selbu Sparebank og Aasen Sparebank. Han har til sammen 26 års erfaring fra bank og finans. Utdannet diplomøkonom ved Trondheim Økonomiske Høgskole.

Mariann K. Bjørgen Økonomisjef/CFO

Ansvar for avdeling forretningsstøtte, som innbefatter likviditet og funding, økonomi, IT, HR og marked. Ansatt i Nidaros Sparebank i 2016. Kommer fra stilling som seksjonsleder for Investering og Eierskap for eiendomsvirksomheten i Siva SF, hvor hun var ansatt fra 2011 til 2016. Har tidligere jobbet som rådgiver i Soknedal Sparebank (2005-2011). Utdannet ved Handelshøgskolen i Trondheim (MSc).

Torleif Lia Compliance ansvarlig og controller

Ansatt i Nidaros Sparebank i 2013. Tidligere har han blant annet jobbet som økonomisjef i Nidar AS. Han har 11 års erfaring fra bank. Utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø og Høyere avdeling på Norges Handelshøgskole (NHH).

Nidaros Sparebank

Side 9 av 67

Vibeke T. Bøgseth Leder PM

Har ansvaret for alle kredittrådgivere og kunderådgivere som jobber mot det private markedet. Ansatt i Nidaros Sparebank i 2010. Kom fra stillingen kreditt-rådgiver i Fokus Bank/ Danske Bank. Har 17 års erfaring fra bank. Utdannet ved Trondheim Økonomiske Høgskole.

Turi G. Johnsen Leder BM

Ansvar for bedriftsmarkedsavdelingen. Ansatt i Nidaros Sparebank siden 2004. Turi har tidligere jobbet som ansvarlig for boliglånsporteføljen i Bærum kommune og periodevis leder av Boligkontoret i Bærum. Hun har 22 års erfaring fra bank. Herunder jobbet som rådgiver i DNB, Storebrand og Sparebank1 SMN. Utdannet Bedriftsøkonom ved Handelshøyskolen BI.

STRATEGI, FORRETNINGSIDE OG VERDIER

Bankens forretningside er å:

Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder.

Den posisjonen banken ønsker å ta er formulert som

Bevisst arbeid mot den delen av privat- og SMBmarkedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment.

Bankens verdier er

Engasjert

Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.

Dyktig

Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlente og opptatt av ny teknologi.

Tett på

Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.

Banken vil i tiden fremover ha fullt fokus på samarbeidet i Lokalbankalliansen (LBA).

Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og har som mål at banken skal ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.

Det er styrets oppfatning at hovedtiltakene er realisert, og som en del av ny strategi arbeides det også med nye hovedtiltak. Fortsatt vekst, spesielt på privatmarkedet, ytterligere gevinstrealisering, bedret forhold kostnader/inntekter, økt egenkapitalavkastning og økt fokus på bærekraftig virksomhet er noe av hovedinnholdet i ny strategi og hovedtiltak.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

Det er kommet langt sterkere forventninger fra samfunnet og myndigheter i forhold til bank/finans i løpet av 2019. Banken har startet tilpasningen, og det forventes at det kommer langt flere krav i 2020 og utover som vi må tilpasse oss.

Nidaros Sparebank vil også involvere seg mer i lokal bærekraft fra 2020 og fremover, og bl.a. sette vår gavevirksomhet, engasjement i ulike fellesfora og vår sponsorvirksomhet inn i en sammenheng relatert til utvidet bærekraft.

Som sparebank er vi godt kjent med mange av de krav og forventninger som nå kommer til alle aktører, det har vært en del av vår virksomhet lenge. Nedenfor gjengis utdrag fra noen av de retningslinjer og rammer som allerede er gjort gjeldende:

Etiske retningslinjer

• Ansatte skal ikke ta imot gaver/fordeler eller andre ytelser som er egnet til å påvirke behandling eller avgjørelser.
• Ansatte skal ikke ta del i noen form for korrupsjon, og ikke la beslutninger, handlinger eller unnlatelser bli påvirket av utilbørlig press, bestikkelser eller "smøring" fra parter med egeninteresser.
• Ansatte skal ikke drive egenhandel i verdipapirer eller egenkapitalbevis i strid med bankens retningslinjer for ansattes egenhandel.

Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraftig virksomhet

• Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og lån. Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Bankens interessenter har forventninger til at banken utøver sin rolle som en ansvarlig samfunnsaktør.
• Bankens retningslinjer for samfunnsansvar omhandler hvordan virksomheten påvirker

mennesker, samfunn og miljø. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet.

• forventninger til at banken utøver sin rolle som en ansvarlig samfunnsaktør.
• Bankens retningslinjer for samfunnsansvar omhandler hvordan virksomheten påvirker Det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger. Valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø. Banken skal ha høy etisk bevissthet, og bankens etiske retningslinjer skal være kjent for alle ansatte.
• Banken skal opptre ansvarlig med tanke på klima og miljø, og bruke miljøvennlige produkter.
• Banken skal bekjempe økonomisk kriminalitet på bakgrunn av risikovurderinger og oppfølging av antihvitvaskområdet, mistenkelige transaksjoner og mulige svindelsaker.
• Banken skal bidra aktivt til lokalsamfunnet. Den vil ta initiativ til og støtte lokale bærekraftige tiltak som skaper vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Dette gir banken grunnlag for videre utvikling og inntjening.
• Gjennom årlig gaveutdeling skal banken bidra positivt til lokalsamfunnet.
• Markedsføringen og rådgivning av salg av produkter og tjenester skal skje på en etisk måte, med basis i saklig og korrekt informasjon, i samsvar med gjeldende lover og regler. Priser for de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig i bankens nettsider og i bankens lokaler.
• Det skal aldri finne sted diskriminering av kunder på grunn av alder, kjønn, rase, religion, nasjonalitet, sivil status eller andre lignende forhold.
• Banken skal møte kundene med respekt og vennlighet, og finne gode løsninger som både tjener kunden og banken.
• Banken skal i sin kredittgivning ta hensyn til formålet med kreditten, og om kunden driver en ansvarsfull virksomhet. Dette innebærer blant annet at varer og tjenester produseres på en bærekraftig måte, om kunden respekterer

grunnleggende menneskerettigheter og om kunden forurenser miljøet. Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke bedriftenes bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring.

KLIMA OG MILJØ

Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Som for tidligere år, har banken beregnet det samlede CO2-utslipp fra virksomheten. Nidaros Sparebank hadde i 2019 et klimagassutslipp på 37,5 tonn (29,8 tonn) CO2-ekvivalenter (tCO2e). (Dette er en økning på 7,7 tCO2e, tilsvarende 25,8 prosent i 2019 sammenlignet med 2018. Energiforbruk per areal har økt med 30,2 prosent og totalt energiforbruk har økt tilsvarende. Det er også en økning i utslipp per årsverk, mens utslipp per mill. NOK omsetning er redusert med 3,2 prosent.

Bankens utslipp er beregnet av Cemasys.com AS.

Strømforbruk og ansattes reiser er det som utgjør den største delen av bankens forurensning. Reiser forsøkes holdt til et minimum, og der det er hensiktsmessig deltas det via telefon eller videomøter som et alternativ til fysiske reiser. Banken kjøper klimakvoter for å kompensere for utslippene.

ØKONOMISKE FORHOLD FOR 2019

Økonomien har gjennom 2019 vært preget av høy og økende internasjonal uro. Handelskrig mellom USA og Kina, økt konfliktnivå i Midtøsten, store strukturelle utfordringer for tradisjonell industri i Europa og usikkerhet knyttet til Brexit har satt sitt preg på året. I en ellers urolig verden har norsk økonomi greid seg relativt godt. Drevet av en sterk investeringsvekst i oljesektoren, men også sterk vekst i bedriftsinvesteringene kan veksten i fastlandsøkonomien komme på om lag 2,6 prosent, og en sysselsettingsvekst på 1,8 prosent.

Global utvikling

Usikkerhetene i verdensøkonomien som preget 2018 har forsterket seg inn i 2019. På 18 måneder har gjennomsnittstollen på amerikansk import fra Kina økt kraftig, og Kina har på sin side svart opp med tilsvarende mottiltak. Dette har bidratt til at global handel falt med 1 prosent siste 12 måneder. Større usikkerhet og uforutsigbarhet har redusert bedriftstilliten og investeringslysten på bred front, og færre investeringer fører i sin tur til å dempe produksjonspotensialet i økonomien. Det er grunn til å anta at disse usikkerhetene vil vedvare framover, og bidra til en fortsatt svak utvikling i global økonomi.

Avkjølingen av verdensøkonomien har på nytt blitt møtt med pengepolitiske lettelser over hele verden, og den gradvise normaliseringen av sentralbankenes rentesetting har snudd fra heving til nye kutt.

Ved utgangen av november hadde 20 av 38 utvalgte land lavere styringsrente enn 6 måneder tidligere. Kraftig pengepolitisk stimulans har bidratt til at det økonomiske omslaget ikke er blitt enda kraftigere, men det videre handlingsrommet for sentralbankene er betydelig begrenset.

På tross av økt internasjonal uro og at man fortsatt er i den lengste vedvarende oppgangskonjunkturen i USAs historie, fortsetter amerikansk økonomi en god utvikling gjennom 2019. Utviklingen i USA er drevet av god vekst i husholdningenes konsum. Dette henger sammen med et sterkt og vedvarende oppsving i arbeidsmarkedet gjennom de siste ti årene. Sysselsettingsveksten har imidlertid avtatt noe, men ledigheten er ved utgangen av året fortsatt så lavt som 3,5 prosent. Handelsuroen treffer også industrisektoren i USA, og gjennom 2019 har sysselsettingsveksten i industrien vært langt lavere enn tidligere, og veksten i industriproduksjonene er falt tilbake.

Etter en lang rekke økninger i styringsrenten fra den amerikanske sentralbanken, har dempende inflasjonsutsikter og økt økonomisk uro bidratt til at sentralbankrenten er satt ned tre ganger gjennom 2019, til 1,75 prosent.

I eurosonen har den svake aktivitetsutviklingen fra 2018 fortsatt også i 2019, med blant annet store utfordringer for europeisk industri. Økt proteksjonisme og Brexit skaper økt usikkerhet, og også europeisk eksport til USA blir møtt med økt toll. Tysk industriproduksjon var i oktober 2019, 6,2 prosent lavere enn ett år tidligere, og produksjonen av biler og transportmidler har falt med nesten 15 prosent. Dette gjør at Europas sterkeste økonomi liger an til en årlig BNP vekst på svake 0,3 prosent. Arbeidsledigheten i eurosonen er om lag 7,5 prosent, og inflasjonen ligger på om lag 1,1-1,2 prosent.

Den Europeiske sentralbanken har videreført sin aktivt stimulerende pengepolitikk, og lanserte høsten 2019 en ny stimulanspakke, med rentekutt og nye sentralbankkjøp av verdipapirer. Det varsles både fra ECB og andre sentralbanker at finanspolitikken må ta støtte ansvar for å stimulere økonomisk vekst.

Det finanspolitiske handlingsrommet er imidlertid begrenset da mange av landene fortsatt er preget av høy gjeld, mens land med finanspolitiske muskler er uvillige til budsjettunderskudd.

Norsk økonomi

Hovedbildet er at det fortsatt går relativt godt i norsk økonomi gjennom 2019, og følger den oppgangskonjunkturen som har vedvart de siste tre år. Fastlands-BNP har vokst raskere en trend gjennom hele 2019, og ligger an til en årlig vekst på 2,6 prosent. Sysselsettingsveksten tiltok gjennom både 2018 og inn i 2019, selv om utviklingen har avtatt noe mot slutten av 2019. I Fastlands-Norge økte sysselsettingen med 32500 personer fra fjerde kvartal 2018 til tredje kvartal 2019, tilsvarende en vekst på 1,7 prosent. Arbeidsledigheten (AKU) ser ut til å ha flatet ut på 3,6 prosent, mens den NAV registrerte tall for helt ledige er 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

Olje- og gassinvesteringene er anslått å øke med 14 prosent i 2019, og er en sterk driver til veksten. På tross av fallende verdenshandel har norsk eksport holdt seg godt oppe gjennom 2019. Eksporten av fisk har økt mye, og er ved utgangen av 2019 på et rekordhøyt nivå. De videre vekstutsiktene i norsk økonomi er imidlertid dempet. Indikatorer peker mot lavere vekst i investeringer, produksjon og eksport framover.

Husholdningenes forbruk har vokst relativt svakt gjennom 2019, og er med en vekst på 1,6 prosent

klart svakere enn aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien for øvrig. Ifølge Finans Norges forventningsbarometer er husholdningenes framtidsutsikter noe lavere, primært grunnet lavere tro på landets økonomi. Husholdningenes sparelyst er økende, og forventningene til egen økonomi er noe styrket.

Dette kan henge sammen med Norges Banks varsel om en flat utvikling i styringsrenten framover etter at denne ble hevet til 1,5 i september.

Etter mange år med sterk vekst i boligprisene har vi siden 2017 sett en moderat og stabil vekst i boligmarkedet. Ved slutten av året var tolvmånedersveksten i snitt 2,5 prosent, svakt over konsumprisveksten. Aktiviteten i boligmarkedet er fortsatt svært høy. Samlet sett indikerer dette et relativt stabilt og balansert boligmarked.

Norske myndigheter har fulgt opp de siste par års utvikling med en noe mindre ekspansiv finanspolitikk. Etter flere år med sterk vekst i bruken av oljepenger over statsbudsjettet, er det riktig å møte utfordringene i norsk økonomi og de statsfinansielle utfordringer som ligger foran oss, med en strammere pengepolitikk. I 2019 anslås det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 7,8 prosent, og med et budsjett for 2020 som anslås svakt innstrammende.

Lokal økonomi

Hjemmemarkedet til banken er i all hovedsak innenfor Trondheim kommune. Dette er et område av landet som tradisjonelt ikke har de store opp- og nedturer. Det er videre et område med et sterkt offentlig arbeidsmarked, og med private aktører som primært er rettet mot handel, bygg og anlegg m.v. Utdanningsnivået for befolkningen er også relativt høyt. Mengden av teknologibedrifter er fortsatt lav i forhold til at man er hjemby for NTNU, men vi ser en gradvis bedring.

Boligprisene har steget forholdvis mye over mange år, men viste i 2019 tegn til å roe seg ned. Og uansett er prisutviklingen langt unna det mer opphetede markedet vi ser rundt Oslo. Omsetningstiden for boliger var omtrent som i 2018, og vesentlig lenger enn i en del foregående år.

STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI

For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper i forhold til store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.

En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap og organisasjoner som Bits, VIPPS, Sparebankforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) m.fl. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS som har vært bankens viktigste samarbeidspartner de siste årene. Dette er i ferd med å endre seg, etter at banken i 2018 sa opp sin samarbeidsavtale med Eika Gruppen AS. Overgangen til nye samarbeidspartnere for ulike produkter og tjenester er i full gang og forventes å være ferdigstilt senest i Q4/2021.

LOKALBANKALLIANSEN

1. januar 2018 sa Nidaros Sparebank sammen med 10 andre lokalbanker opp sine avtaler med Eika Gruppen AS og dets datterselskaper. De fleste av avtalene har tre års oppsigelsestid. Dette medfører at avtalene, f.eks. hva angår dataleveranser, opphører 31.12.2021.

Hovedbegrunnelsen for oppsigelsene var et ønske om å påvirke Eika Alliansen til å gjøre en strategisk retningsendring. Det ble skissert tre målbilder, en banksentrisk IT-utvikling, et betydelig lavere kostnadsnivå og en allianse hvor bankene har lik innflytelse og interesselikhet. Ønsket strategisk retningsendring i Eika Alliansen har ikke lyktes.

Vi har derfor etablert vår egen allianse; LokalbankAlliansen (LBA). De 10 bankene som i dag utgjør LBA er Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Nidaros Sparebank har undertegnet en samarbeidsavtale med de øvrige bankene i LBA.

Side 13 av 67

LBA har etablert et alliansebyggingsprogram med 5 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter. Vi forbereder og legger til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 1. januar 2022 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive ITløsninger. Ved inngangen til 2020 kan vi konstatere at vi er i rute.

I løpet av 2019 har vi fått brev fra Eika Gruppen AS som sier at LBA-bankene ikke vil kunne bruke Eika Gruppen AS sine tjenesteleveranser fra 01.01.2022. Samtidig ønsker de å være tilbydere av finansielle produkter via våre banker også etter 01.01.2022.

Eikas produktselskaper vil etter dette bli vurdert på linje med andre aktuelle leverandører av slike produkter. Det er primært produkter som pt leveres av Eika forsikring AS, Eika Kredittbank AS og Eika Kapitalforvaltning AS som vil bli tatt opp til en forretningsmessig vurdering.

LBA skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til sitt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LBA vil arbeide for et økt samarbeide innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeide med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.

LBAs verktøy for å realisere alliansens strategi er selskapet LokalbankSamarbeidet (LB Samarbeidet AS). Dette selskapet ble etablert høsten 2019 og har hovedkontor i Trondheim. Selskapet har ved inngangen til 2020 egne ansatte og innleide ressurser som til sammen utgjør 3,5 årsverk.

SKANDINAVISK DATACENTRAL AS

Skandinavisk Datacentral AS (SDC) er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av rundt 120 nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Både Eika Gruppen AS og den enkelte bank i gruppen er direkte eiere i selskapet – inklusive Nidaros Sparebank. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres herfra.

SDC leverer og drifter bankløsninger for mer enn 120 banker med 715 avdelinger og over 8.000 ansatte. Disse bankene har igjen over 2,5 millioner kunder med mer enn 6,5 millioner konti til sammen.

Nidaros Sparebank sammen med de øvrige 10 bankene i Lokalbankalliansen er av den oppfatning at fremtidig systemutvikling generelt sett bør skje sammen med andre banker og bankkonstellasjoner – herunder SDC – og langt mindre innad i Eika Gruppen AS. Det har vært arbeidet intensivt med dette fra 2019 av.

EIKA BOLIGKREDITT AS

Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap som er direkte eid av 64 lokalbanker i Eika Alliansen. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år. Forretningsmodellen er imidlertid svært annerledes enn den man har i Eika Gruppen AS. I EBK er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres. Organiseringen og samarbeidet oppleves som godt tilpasset hensikten og fremtiden.

Banken har ved utløpet av 2019 en eierandel på 0,86 prosent (1,06 prosent) i EBK. Bokført verdi på eierposten i EBK er 47,5 millioner kroner (45 millioner kroner). EBK er med dette bankens absolutt største finansielle investering. Det må sees i sammenheng med at utlån og likviditet er en del av kjernedriften i banken, slik at dette er balanseposter som banken alternativt måtte ha holdt egenkapital for selv (da måtte banken også ha skaffet innskudd og lagt ut obligasjonslån for å finansiere dette).

Avtalene med EBK er ikke sagt opp gjennom initiativet LBA – oppsigelsen gjelder kun Eika Gruppen AS med datterselskaper. Man skal ikke se bort fra at det kan skje endringer i bruken av EBK i tiden fremover basert på oppsigelsen i Eika Gruppen AS. I så fall finnes det flere andre alternativer. Banker må i utgangspunktet sikre seg tilgang på denne type finansiering. Og for banker av vår størrelse må det skje gjennom samarbeid med andre banker.

Bidraget fra EBK er normalt langt mer enn egenkapitalavkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening. Banken mottok 4,1 millioner kroner (4,68 millioner kroner) i

Side 14 av 67

provisjon fra EBK i 2019. Nedgangen skyldes lavere volum overført til EBK.

Som en del av vurderingen av hvor mye lån som skal finansieres i boligkreditt gjøres det årlig beregninger på sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse (Loan To Value, LTV). Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2019 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 46 prosent (44 prosent).

RESULTAT OG DISPONERING AV OVERSKUDD

Resultat etter skatt ble 30,9 millioner kroner (23,7 millioner kroner) - en økning på 7,3 millioner (3,3 millioner) kroner eller 31 prosent (16) prosent fra året før. Økt rentenetto og noe økt utlånsvolum er de viktigste årsaker til forbedret resultat.

Utfyllende opplysninger om årets endringer i inntekter og kostnader

Sum inntekter er 100 millioner kroner (85 millioner kroner) og er økt med 15 millioner kroner (1,8 millioner kroner) siden i fjor. Dette er primært et resultat av økt rentemargin gjennom året, dels et resultat av volumøkning. Netto rente- og provisjonsinntekter økte med 13,7 millioner kroner (4 millioner kroner) fra 64,8 millioner kroner til 78,5 millioner kroner.

Sum driftskostnader ble 53,9 millioner kroner (51,2 millioner kroner). Økning i driftskostnader på 2,6 millioner kroner skyldes hovedsakelig engangskostnader knyttet til profilendring, navneendring og notering på Merkur Market, samt økte lønns- og pensjonskostnader. Kostnaden til SDC (som betales i DKK) lav norsk kronekurs.

Banken hadde en del år en kostnadsprosent godt over styrets langsiktige mål. Årsaken er primært en svak inntektsutvikling/ pressede marginer. Banken har likevel arbeidet hardt med kostnadskontroll de siste årene. Med økt volum, moderat kostnadsvekst og økt inntjening er kostnadsprosenten betydelig forbedret gjennom året. Kostnader/inntekter

Side 15 av 67

forbedret seg vesentlig fra 2018 til 2019, ned 6,2 prosent poeng til 53,8 prosent (60 prosent).

I et lengre perspektiv er det ønskelig å få denne faktoren under 50 prosent.

Tap på utlån

Årets tap på utlån, som er 4,4 millioner kroner, er på samme nivå som fjoråret (4,8 millioner kroner). Det er ikke forventninger til vesentlige økninger i tap de nærmeste årene. I hovedsak utgjøres årets tap på utlån av følgende:

• Individuelle nedskrivninger på utlån med 3,3 millioner kroner
• Nedskrivninger på grupper av utlån med 1,3 millioner kroner
• Inngang på tidligere perioders konstaterte tap med 0,2 millioner kroner

Tap på utlån er i hovedsak relatert til 2 næringslivsengasjement. For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til note 2.

Fra 01.01.2020 skal banken rapportere tap etter IFRS 9, og overgangseffekten for gruppenedskrivningene er vist i note 25 (overgangsnoten).

Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer

En del av bankens overskuddslikviditet har vært plassert i rentebærende papirer. Verdistigning i slike fond føres som inntekt på denne resultatlinjen. For 2019 utgjorde det 2,5 millioner kroner.

I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen AS). Utbytte fra aksjer for 2019 ble 3,3 (2,6 millioner kroner) hvorav Eika Gruppen AS med 2,6 (1,9) millioner kroner og EBK med 0,3 (0,4) millioner kroner er de største postene.

På grunn av regler om avkortning i forhold til egenkapital, har banken ikke lenger et ønske eller policy om å eie verdipapirer i andre finansinstitusjoner. Derfor er finansielle produkter som egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlige lån i andre banker i hovedsak solgt ut de senere år. Unntakene er primært eierskapene i Eika

Gruppen AS og EBK. Eierskapet i EBK må sees i sammenheng med at dette er å anse som kjernedrift, mens eierskapet i store deler av Eika Gruppen AS må sees som et resultat av gruppens ønske om å eie egne selskaper innenfor primært forsikring og kredittbank fremfor å kjøpe slike produkter fra andre. Og at det innad i Eika Gruppen AS er vesentlig bedre betalt å være eier enn å være distributør.

Disponering av overskudd

Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er til stede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd etter skatt på 30,9 millioner kroner (23,7 millioner kroner), foreslås 3,0 millioner kroner (2 millioner kroner) avsatt til gavefondet; 6,2 millioner kroner (4,0 millioner kroner) utbetales som utbytte; 1,6 millioner kroner (1,0 millioner kroner) avsettes til utjevningsfond og 20,2 millioner kroner (16,7 millioner kroner) tillegges sparebankens fond.

Soliditet

Det er i all hovedsak årsoppgjørsdisposisjoner (endringer i gavefond, utjevningsfond og sparebankens fond) og årets emisjon som får bankens egenkapital til å øke fra 353,6 millioner kroner til 421,8 millioner kroner.

Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2019 er 401 millioner kroner (326 millioner kroner).

Bankens kjernekapital er ved utgangen av 2019 er 441 millioner kroner (366 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 491 millioner kroner (416 millioner kroner).

Mislighold, tapsavsetninger og tapsvurderinger

Banken har i mange år arbeidet med kredittkvalitet, og dette har resultert i lavt mislighold.

Tap på utlån de siste tre årene har vært på omtrent 0,15-0,20 prosent av utlånsvolum, men sett i snitt over de siste 5-6 årene har banken hatt lavere tap på utlån.

Side 16 av 67

Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.

Individuelle tapsavsetninger på utlån er 7,7 millioner kroner (4,4 millioner kroner), og skyldes i hovedsak nedskrivninger på ett gruppert næringsengasjement.

Gruppeavsetninger er økt med 1,3 millioner kroner (redusert med 0,2 millioner kroner) og er på 8,1 millioner kroner (6,8 millioner kroner).

Også i 2019 har mislighold over 90 dager vært lavt gjennom året. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivinger var pr 31.12.2019 på 1,4 millioner kroner (4,8 millioner kroner). Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra de meget lave nivåene de siste årene, men forventer ikke mislighold på et betydelig nivå.

Det er en klar tendens til at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken.

BALANSE

Forvaltningskapitalen er per 31.12.2019 på 3.941 millioner kroner (3.647 millioner kroner), dette er en økning på 293 millioner kroner og 8 prosent (377 millioner kroner og 12 prosent.)

Innskudd

Innskudd fra kunder endte i 2019 på 2.632 millioner kroner (2.475 millioner kroner), en økning på 157 millioner kroner. Økningen over året ble på 6 prosent (14 prosent.) Innskudd fra privatmarkedet utgjør 61 prosent av totale innskudd.

Utlån – privatmarkedet

Banken har opplevd god etterspørsel etter utlån til privatmarkedet i hele 2019, og hadde en vekst på 65 millioner kroner. Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2.276 millioner kroner (2.211 millioner kroner).

Vi så i 2019 en tendens til at enkelte banker «holdt igjen» 1-2 renteøkninger til utvalgte utlånskunder i en periode, før rentene ble satt opp. Dette førte til at vi i perioder hadde usedvanlig stor avgang av kunder, basert på pris og spesielle avtaler. I andre kvartal var dette ikke påfallende, Balanseendringene i samlede utlån svingte svært mye pr kvartal, mens den underliggende aktiviteten med nye lån /nye kunder var god.

Periode	Utlånsvekst PM (eks. EBK)
1. kvartal	- 42 mnok
2. kvartal	+98 mnok
3. kvartal	-12 mnok
4. kvartal	+21 mnok

Samtidig reduseres bankens brutto utlån til personmarkedet finansiert i EBK med 46 millioner kroner (redusert med 14 millioner kroner) fra 759 millioner kroner til 713 millioner kroner.

Økning i brutto utlån inklusiv EBK er 106 millioner kroner / 3 prosent (243 millioner kroner / 9 prosent) siste år. Dette er godt under den veksten i utlån som var planlagt for året, men må sees i sammenheng med en til tider spesiell konkurransesituasjon innenfor personmarkedet.

Utlån – bedriftsmarkedet

Banken har i 2019 som i 2018 lagt vekt på å betjene eksisterende kunder, på å utvikle en mer diversifisert portefølje og på å redusere konsentrasjonsrisiko. Det har vært muligheter for en langt større vekst enn det banken har valgt å ta.

Brutto utlån til bedriftsmarkedet er på 911 millioner kroner (823 millioner kroner), økt med 87 millioner kroner (økt med 12 millioner kroner). Det er et mål for banken å holde den gjennomsnittlige årlige utlånsveksten på bedriftsmarkedet under 6 prosent i tiden fremover (vekst utover dette gir økte kapitalkrav til banker fra Finanstilsynet).

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.2019 på 755 millioner kroner (700 millioner kroner).

VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG RISIKOSTYRING

Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis implementert en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor anti-hvitvask (AHV), det nye personvernregelverket (GDPR) og vurderinger knyttet til SREP¹ .

Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring. Banken har egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren nedenfor. Dette gjelder bankens kreditt, markeds- og likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er beskrevet i et eget policydokument, som også må ses i sammenheng med de øvrige risikotypene. Banken har ikke etablert egne policydokumenter for risiko knyttet til strategiske beslutninger, forretningsmessige forhold og bankens omdømme. Denne risikoen er likevel hensyntatt ved vurdering av bankens kapitalbehov i ICAAP² . Gjennom ICAAP

2 Internal Capital Adequacy Assessment Process

Side 17 av 67 1 Supervisory Review Evaluation Process

vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.

Nedenfor redegjøres for noen av de viktigste risikoområdene i banken:

Kredittrisiko

Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold:

Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende.

Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv.

Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.

Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.

Per 31.12.19 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy risikoklasse på 4 prosent (3 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 19 prosent (19 prosent).

I 2019 har styret spesielt vært opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom og store engasjement.

Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko.

Bankens kredittrisiko anses som middels.

Markedsrisiko

Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.

Bankens markedsrisiko vurderes som lav.

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder.

I 2019 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.

Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.

Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.

Side 18 av 67

Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.

I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.

Boligkredittfinansiering er en viktig finansieringskilde for banker. Gjennom slike selskap finansierer banker boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Nidaros Sparebank har i dag organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS.

LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.19 er LCR 239 prosent (248 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.19. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 15 prosent av forvaltningskapitalen.

Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.

Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for

• geografisk konsentrasjonsrisiko
• konsentrasjonsrisiko knyttet til bransje
• konsentrasjonsrisiko knyttet til store kundeengasjement

Banken er eksponert mot 3 store konsoliderte engasjement [1]. Disse store næringskundene står for 6 prosent av bankens totale utlån. På samme

Side 19 av 67

tidspunkt i fjor var banken eksponert for 5 store engasjement på til sammen 9 prosent av bankens utlån.

Alle store engasjement er hovedsakelig innenfor næringseiendom, men består av noe ulike typer virksomheter innenfor denne bransjen.

Banken har fortsatt høyt fokus på å redusere konsentrasjonsrisikoen mot store næringskunder.

En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til næringseiendom den største bransjen. Utlån til «Finans, eiendom og tjenester» er 18 prosent av bankens utlån som er på samme nivå som i fjor. Banken forventer å være eksponert mot denne bransjen i årene framover omtrent på samme nivå som i dag, men har som langsiktig mål å redusere konsentrasjonsrisikoen knyttet til næringseiendom.

Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad.

Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.

Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner.

Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.

Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for konsentrasjonsrisiko.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.

Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.

^[1] Store engasjement er definert som konsoliderte engasjement som er større enn 10 prosent av ansvarlig kapital.

Resultatet av bankens ICAAP

Etter styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i banken. Konsentrasjonsrisiko og markedsrisiko er de områdene med høyest pilar 2 tillegg. I tillegg er risikovurderinger knyttet til uttreden av Eika Gruppen AS sentralt.

Banken har mottatt vedtak om pilar 2-krav fra Finanstilsynet. Banken skal på konsolidert nivå ha et pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav som utgjør 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget for pilar 1, dog minimum 64,5 millioner kroner.

Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,0 prosent. For å sikre fremtidig vekst og oppnåelse av langsiktig kapitalmål, har banken gjennomført en emisjon på 45 millioner kroner i 2019. Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter.

Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.

STYRETS ARBEID

Styret har avholdt 11 styremøter i 2019, i tillegg til strategisamling og 6 møter pr. e-post. Møtene skjer etter fast årsplan.

I 2019 har styret lagt ekstra stor vekt på arbeidet med antihvitvask og risikostyring gjennom året. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet., herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen. I tillegg har det vært fokus på likviditet og operasjonell risiko. Styret har også viet prosessene rundt Eika Gruppen AS og Loqal 2020/LBA betydelig oppmerksomhet.

Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.

Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene.

Fellesmøte mellom revisor og styret for 2019 er avholdt i januar 2020. Styret vil karakterisere

samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.

Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.

ORGANISASJON, ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING

Det er i løpet av 2019 utført 23,2 årsverk i banken.

I slutten av 2018 ble bemanningen redusert med 1 årsverk gjennom naturlig avgang, og ytterligere ett årsverk redusert ved utgangen av 3. kvartal 2019. Ved utgangen av 2019 var det 21,8 årsverk i aktivitet (inklusive 1,1 i renhold og vaktmester). Kombinasjonen av redusert bemanning og utlånsvekst gir en god produktivitetsvekst gjennom året.

Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMSgjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Bedriftshelsetjenesten leverer også en egen årsrapport. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.

Sykefraværet har samlet sett vært på 2,3 (3,4 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2019.

Side 20 av 67

Nidaros Sparebank

Ledelse og organisering av banken

Det ble i løpet av 4. kvartal 2019 vedtatt endringer i bankens ledelse for å styrke bankens samlede evne til å nå sine mål. I dette omfatter bl.a. økt bemanning på bedriftsmarkedet, styrking av kredittsjefens rolle og økte ressurser på compliance.

Bedriftsmarkedet blir forsterket med ett årsverk i 1. kvartal 2020, og personmarkedet vil forsterkes med to årsverk tidlig i 2. halvår 2020

Det er utlyst en egen stilling som complianceansvarlig, som skal deles med en annen bank. Dette for å forsterke bankens arbeid med tilpasning til og etterfølgelse av lover, regler og forskrifter. Etter dette vil compliance ikke være en del av risk manager sitt ansvar.

Likestilling

Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.2019 er det 23 ansatte i banken, og av disse er 57 prosent kvinner og 43 prosent menn. Ledergruppen består av 50 prosent kvinner. Styret består av 40 prosent kvinner.

Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.

UTSIKTER FREMOVER

Det er i 2020 som for 2019 fortsatt betydelig usikkerhet i verdensøkonomien knyttet til presidentrollen i USA, Kinas nye rolle i verdensøkonomien, et utvidet gap mellom «eliten» og øvrige i mange land osv. Samtidig er oljeprisen for tiden på et – for Norge – levelig nivå, og på tross av mye usikkerhet har finansmarkedene og person- og bedriftsmarkedet klart seg godt siste år.

For 2020 har banken lagt til grunn at det makroøkonomisk blir et år «på det jevne», uten de store opp- eller nedturer. Men det forventes redusert vekst i Norge i forhold til 2019.

Fra 01.01.2020 endrer Finanstilsynet årsregnskapsforskriften for banker, finansinstitusjoner mv. slik at banken skal følge IFRS 9 -standarder i sitt regnskap. Endringene vil blant annet påvirke tapsvurderinger for utlånsporteføljen og finansielle instrumenter som skal føres til virkelig verdi. Det vises til generelle regnskapsprinsipper og note 25 for nærmere beskrivelse av konsekvenser av overgangen til IFRS.

Sammen med de øvrige bankene i LBA, vil banken fortsette arbeidet med uttreden av Eika Gruppen AS. Dette påvirker egenkapitalavkastningen noe negativt i 2020 og 2021, mens de mer langsiktige positive effektene er beregnet til å være vesentlig større.

Det arbeides kontinuerlig med å øke bankens inntekter. Styret anser det som mest realistisk at dette vil komme som følge av økt volum i 2020. Og det er spesielt målsatt økt vekst innenfor personmarkedet.

Banken har tatt ut store produktivitetsgevinster de siste årene. I tillegg er bemanningen redusert med flere årsverk. For 2020 er det budsjettert med en økning på 2 årsverk, primært for å sikre fremtidig kunde- og volumvekst. I tillegg vil det bli økt ressursbruk på stadig skjerpede formelle og regulatoriske krav og forventninger til det å drive bank.

Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til disse krav og forventninger, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken. For 2020 vil arbeidet med å styrke risikostyring og internkontroll fortsette gjennom ansettelse av en egen ressurs innenfor compliance.

Finansnæringen er i betydelig grad integrert i samfunnsøkonomien, og har et stort ansvar for bærekraftig utvikling. Styret er opptatt av at banken driver forretning som ikke kommer i konflikt med prinsippene om bærekraftig utvikling, og vil i tiden fremover ha stort fokus på tiltak som støtter dette.

Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.

Klæbu, 31. desember 2019 / 27. februar 2020 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord

Nidaros Sparebank Per Hangerhagen Johan Petter Mæhre Bjørn Riise

styrets leder styrets nestleder styremedlem

Side 22 av 67

styremedlem ansattevalgt styremedlem banksjef

Årsregnskap 2019

NØKKELTALL

Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert	2019	2018
Resultat
Kostnader i % av inntekter	53,76 %	60,0 %
Kostnader i % av inntekter justert for VP	56,76 %	63,0 %
Kostnadsvekst siste 12 mnd	5,19 %	-1,63 %
Egenkapitalavkastning*	8,00 %	6,67 %
Andre inntekter i % av totale inntekter (eskl. VP)	17,35 %	20,38 %
Innskuddsmargin hittil i år	0,45 %	0,16 %
Utlånsmargin hittil i år	2,37 %	2,42 %
Netto rentemargin hittil i år	2,02 %	1,85 %
Resultat etter skatt i % av FVK	0,81 %	0,67 %
Innskudd og Utlån
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen	28,58 %	27,13 %
Andel lån overført til EBK - kun PM	71,42 %	25,56 %
Innskuddsdekning	82,62 %	81,60 %
* EK-avkastning etter beregnet skatt - annualisert
Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert	2019	2018
Soliditet
Kapitaldekning	23,77 %	21,15 %
Kjernekapitaldekning	21,35 %	18,60 %
Ren kjernekapitaldekning	19,41 %	16,57 %
Ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe	17,69 %	15,26 %
Leverage ratio	10,80 %	9,75 %
Likviditet
LCR	239	248
NSFR	124	120

RESULTAT

Tall i tusen kroner	NOTE	2019	2018
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		2.009	1.316
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder		121.874	100.031
Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner		6.741	4.034
Andre renteinntekter og lignende inntekter		4 4	-
Sum renteinntekter og lignende inntekter		130.668	105.380
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner		6 0	1
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder		27.829	20.579
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer		17.916	14.492
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	7	4.298	3.830
Andre rentekostnader og lignende kostnader	8	2.078	1.687
Sum rentekostnader og lignende kostnader		52.182	40.588
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter		78.486	64.792
Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning		3.318	2.568
Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning		3.318	2.568
Garantiprovisjoner		354	381
Andre gebyr- og provisjonsinntekter		17.361	17.583
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	9	17.714	17.964
Andre gebyr og provisjonskostnader		1.751	2.435
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	9	1.751	2.435
Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp		(761)	(692)
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater		2.510 225	1.904 281
Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler	6	1.974	1.494
Driftsinntekter faste eiendommer		407	664
Andre driftsinntekter		106	387
Sum andre driftsinntekter		514	1.051
Netto andre driftsinntekter		21.769	20.642
Sum driftsinntekter		100.255	85.434
Lønn		17.913	18.302
Pensjoner	10	3.545	1.796
Sosiale kostnader		4.893	5.326
Administrasjonskostnader		14.698	12.344
Sum lønn og generelle administrasjonskostnader	11	41.049	37.768
Ordinære avskrivninger		1.585	1.725
Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	13	1.585	1.725
Driftskostnader faste eiendommer		948	804
Andre driftskostnader		10.316	10.940
Sum andre driftskostnader	14	11.265	11.744
Sum driftskostnader		53.898	51.237
Tap på utlån		4.427	4.832
Tap på garantier m.v.		-	-
Sum tap på utlån, garantier m.v.	2	4.427	4.832
Nedskriving/reversering av nedskrivning Gevinst/tap		(437) (6)	- 1.601
Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m.	6	-443	1.601
Resultat av ordinær drift før skatt		41.486	30.966
Skatt på ordinært resultat	1 5	10.551	7.292
Resultat for regnskapsåret		30.935	23.674
Til disposisjon		30.935	23.674
Overført til/fra sparebankens fond		20.216	16.723
Avsatt til utbytte		6.165	3.950
Overført til/fra gavefond		3.000	2.000
Overført til utjevningsfond Side 24 av 67 Sum overføringer og disponeringer	22	1.554 30.935	1.001 23.674

Nidaros Sparebank

EIENDELER

Tall i tusen kroner	NOTE	2019	2018
Kontanter og fordringer på sentralbanker	16	41.186	41.472
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist		72.770	98.114
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist		-	-
Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner		72.770	98.114
Kasse-/drifts- og brukskreditter		423.349	418.728
Byggelån		88.408	25.209
Nedbetalingslån		2.674.317	2.589.629
Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger	2	3.186.073	3.033.566
Individuelle nedskrivninger på utlån	2	(7.669)	(4.385)
Nedskrivninger på grupper av utlån	2	(8.138)	(6.829)
Sum netto utlån og fordringer på kunder		3.170.265	3.022.351
Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige		83.887	56.247
Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre		333.534	216.355
Sum sertifikater og obligasjoner	6	417.421	272.602
Aksjer, andeler og grunnfondsbevis		204.820	177.124
Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning	6	204.820	177.124
Eierinteresser i andre konsernselskaper	6	6.912	6.912
Sum eierinteresser i konsernselskaper	17, 18	6.912	6.912
Utsatt skattefordel	15	3.061	2.722
Sum immaterielle eiendeler		3.061	2.722
Maskiner, inventar og transportmidler		2.706	3.091
Bygninger og andre faste eiendommer		5.691	6.890
Andre varige driftsmidler Sum varige driftsmidler	13	- 8.396	- 9.981
Andre eiendeler		2.565	6.728
Sum andre eiendeler		2.565	6.728
Opptjente ikke mottatte inntekter		13.284	9.204
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader		220	393
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser		0	6 6
Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader		220	327
Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter		13.504	9.597
SUM EIENDELER		3.940.900	3.647.604

GJELD OG EGENKAPITAL

Tall i tusen kroner	Noter	2019	2018
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist		1.507	1.630
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist		10.060	-
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	19	11.566	1.630
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid		1.355.276	1.355.370
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid		1.277.019	1.120.027
Sum innskudd fra og gjeld til kunder	19	2.632.295	2.475.397
Obligasjonsgjeld		755.000	700.000
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	20	755.000	700.000
Annen gjeld		22.298	19.871
Sum annen gjeld	21	22.298	19.871
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter		7.986	7.058
Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån		90.000	90.000
Sum ansvarlig lånekapital	20	90.000	90.000
SUM GJELD		3.519.146	3.293.955
Egenkapitalbevis		112.857	70.000
Beholdning av egne aksjer/grunnfondsbevis		(1.167)	(1.207)
Sum innskutt egenkapital	22	111.690	68.793
Sparebankens fond		296.446	276.230
Gavefond		10.211	6.772
Utjevningsfond		3.408	1.854
Sum opptjent egenkapital	22	310.065	284.855
SUM EGENKAPITAL		421.754	353.649
SUM GJELD OG EGENKAPITAL		3.940.900	3.647.604
Poster utenom balansen
Garantiansvar	23	13.941	16.835
Garantier til Eika Boligkreditt	23	10.279	7.591

Klæbu, 31. desember 2019 / 27. februar 2020 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord

styrets leder styrets nestleder styremedlem

Nidaros Sparebank Per Hangerhagen Johan Petter Mæhre Bjørn Riise

Side 26 av 67

styremedlem ansattevalgt styremedlem banksjef

KONTANTSTRØM

Tall i tusen kroner	2019	2018
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(152.341)	(252.472)
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	118.539	97.808
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	158.683	353.762
Renteutbetalingar på innskudd frå kunder	(29.911)	(22.265)
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner	(123)	(190)
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner	1.948	1.316
Endring sertifikat og obligasjoner	(144.820)	(49.373)
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	6.040	3.861
Netto provisjonsinnbetalinger	15.963	15.529
Verdiendring på finansielle instrumenter og valuta	(536)	(410)
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	(24.896)	(53.378)
Utbetalinger til drift	(51.033)	(43.267)
Betalt skatt	(7.460)	(6.664)
Utbetalte gaver	(1.347)	(573)
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-111.292	43.682
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-	(213)
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	(5.491)	(7.414)
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	4.759	1.755
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	3.318	2.568
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	2.586	-3.304
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	55.000	(35.000)
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	(16.714)	(14.299)
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner	10.060	-
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån	-	40.180
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	(4.217)	(3.320)
Emisjon av egenkapitalbevis	42.896	(1.030)
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	(3.950)	(3.066)
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	83.075	-16.535
A + B + C Netto endring likvider i perioden	-25.631	23.843
Likviditetsbeholdning 1.1	139.586	115.744
Likviditetsbeholdning 31.12	113.955	139.586
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på Sentralbanken	41.186	41.472
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	72.770	98.114
Likviditetsbeholdning	113.955	139.586

Noter

FULD
GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER
NOTE 1 - RISIKOSTYRING
NOTE 2 - KREDITTRISIKO
NOTE 3 - KAPITALDEKNING
NOTE 4 - LIKVIDITETSRISIKO
NOTE 5 - RENTERISIKO
NOTE 6 - MARKEDSRISIKO
NOTE 7 -
RENTER OG LIGNENDE KOSTNADER PÅ ANSVARLIG LÅNEKAPITAL ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
NOTE 8 - ANDRE RENTEKOSTNADER ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
NOTE 9 -
PROVISJONSINNTEKTER OG PROVISJONSKOSTNADER
NOTE 10 - PENSJON
NOTE 11 -
LØNNS- OG ADMINISTRASJONKOSTNADER---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
NOTE 12 – LÅN OG YTELSER ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
NOTE 13 - VARIGE DRIFTSMIDLER
NOTE 14 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER
NOTE 15 - SKATT
NOTE 16 - KONTANTER OG INNSKUDD I NORGES BANK
NOTE 17 – OVERTATTE EIENDELER
NOTE 18 - EIERANDELER I DATTERSELSKAPER
NOTE 19 -
INNSKUDD FRA KUNDER OG GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER
NOTE 20 - GJELD OPPTATT VED UTSTEDELSE AV OBLIGASJONER INKL. ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONER
NOTE 21 - SPESIFIKASJON AV ANNEN GJELD
NOTE 22 - EGENKAPITAL
NOTE 23 - GARANTIANSVAR
NOTE 24 - EGENKAPITALBEVIS
NOTE 25 - OVERGANGSNOTE

GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

GENERELT

Bankens årsregnskap for 2019 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.

Bankens regnskap vil bli påvirket av endringer årsregnskapsforskriften fra 01.01.2020 med krav om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med IFRS. En beskrivelse av regnskapsprinsippene blir gitt i avsnittet «Overgang til IFRS fra 01.01.2020». Det henvises til note 25 – Overgangsnote som viser effekten av endringene i regnskapsprinsippene.

Konsolidering

Nidaros Sparebank eier 100 prosent av datterselskapet Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Nidaros Sparebank. Verdien av investeringen i Agdenes Fyr er nedskrevet til laveste av virkelig verdi og kostpris.

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer

Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.

Inntektsføring/kostnadsføring

Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.

Finansskatt

Finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Skattesatsen er 5 prosent. Banken er finansskattepliktig.

UTLÅN – BESKRIVELSER OG DEFINISJONER

Vurdering av utlån

Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene ved etablering av det enkelte utlån og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.

Boliglån overført til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til Eika Boligkreditt AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.

Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt

Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.

Behandling av misligholdte engasjementer

Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.

Behandling av konstaterte tap

Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer

Side 29 av 67

Nidaros Sparebank

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.

Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån

Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens utlånsportefølje av lån som ikke er individuelt vurdert for nedskrivning. Det nye risikoklassifiseringssystemet er grunnlag for gruppenedskrivninger. Prosentvise tap i den enkelte risikoklasse er basert på historiske tap i Eika-bankene. Nedskrivninger foretas på person- og næringsengasjement som i overensstemmelse med Finanstilsynets forskrifter er identifisert som tapsutsatte. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.

Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån

Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på lån til personmarkedet og lån til bedriftsmarkedet.

Rapportering av misligholdte låneengasjement

Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.

OVERTATTE EIENDELER

Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi. Banken har pr. 31.12.2019 ingen overtatte eiendeler.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Renteinstrumenter utenfor balansen

Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Banken har pr. 31.12.2019 ingen rentebytteavtaler.

Verdipapirer

Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig).

Obligasjoner og sertifikater

Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler, og er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. For beregning av virkelig verdi benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger fastsettes verdien til kostpris. Det benyttes priser notert i markedet eller antatt salgspris. Bankens pengemarkedsfond oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank, og måles til virkelig verdi.

Aksjer og egenkapitalbevis

Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.

Investeringer i datterselskap

Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.

Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivninger til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Banken benytter følgende lineære avskrivningssatser:

Bygninger	30 år
Driftsmidler	3-10 år
Kunst	Avskrives ikke
Tomt	Avskrives ikke

Immaterielle eiendeler

Side 30 av 67

Nidaros Sparebank

Balanseførte immaterielle eiendeler kan gjelde anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNAD

Regnskapsføringen av pensjonskostnader følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning. Bankens avtaler tilfredsstiller krav i lov om OTP. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premieinnbetaling.

SKATT

Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel per 31.12.2019 er beregnet med 25 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt / utsatt skattefordel beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.

OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.19.

LANGSIKTIG GJELD

Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over- /underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån, samt egenkapitaltilførsel ved emisjon av egenkapitalbevis.

OVERGANG TIL IFRS FRA 01.01.2020

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Fra 2020 vil banken utarbeide første årsregnskap avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av bankens årsregnskap for 2020 og for utarbeidelsen av IFRS åpningsbalanse pr. 1. januar 2020 som er bankens overgangsdato for konvertering til IFRS. Se note 25 for åpningsbalanse og effekter av overgang til IFRS.

Sammenligningstallene for 2019 er ikke omarbeidet og er dermed i samsvar med NGAAP.

I samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken vil unnlate å gi følgende notekrav etter IFRS:

1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3.

2) IFRS 15.113-128

3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147.

SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER IHT. PRINSIPPER SOM GJELDER FRA 2020

Prinsipper for konsolidering og regnskapsmessig behandling av tilknyttede selskap

Konsolidering

Nidaros Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har ett datterselskap, jf. note 18:

• Agdenes Fyr AS, org.nr. 986 203 672

I forbindelse med implementeringen av IFRS i samsvar med årsregnskapsforskriften for banker har Nidaros Sparebank evaluert eksisterende konsolideringsprinsipper. Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Det er imidlertid antatt at datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av de nevnte datterselskaper ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank. Investering i datterselskap måles til kost i samsvar med IAS 27 punkt 10.

Tilknyttede selskaper

Nidaros Sparebank har ingen tilknyttede selskaper.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamling. Leieinntekter inntektsføres løpende, etter hvert som de opptjenes.

Finansielle instrumenter – innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter – klassifisering

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen:

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
• Virkelig verdi med verdiendring over resultatet

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

I forhold til klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler som er pengekrav klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt (EBK) som har belåningsgrad under 60 prosent.

Side 32 av 67

Nidaros Sparebank

Bankens forretningsmodell tilsier at det overføres boliglån som allerede er på bankens balanse til EBK. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til EBK til virkelig verdi over utvidet resultat.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål. Øvrige egenkapitalinstrumenter er regnskapsført til virkelig verdi over resultat.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektivrentemetode. Der hvor tidshorisonten for den finansielle forpliktelsens forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Måling

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder, fastsettes ved slutten av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter, uten fradrag for transaksjonskostnader. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter og ytterligere detaljer om målingen av disse oppgis i egen note i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet for 2020.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene beregnes etter instrumentets effektive rente. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.

Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten.

Måling av finansielle garantier

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat for vederlag ved eventuell innfrielse av garantien.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og fordringer på leieavtaler, omfattet.

Ved førstegangs balanseføring skal det avsettes for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende hele den forventede levetiden til eiendelen. Dersom det oppstår et kredittap skal renteinntekter innregnes basert på bokført beløp etter justering for tapsavsetning.

Nedskrivningsmodell i banken

Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). SDC har videre utviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte. Forventet kredittap (ECL) beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med opprinnelig effektiv rente.

Beskrivelse av PD modellen

PD-modellen i Eika estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i 90 dager sammenhengende, i tillegg til andre kvalitative indikatorer som tilsier at engasjementet har misligholdt, jf. kapitalkravsforskriften § 10-1.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler misligholdssannsynlighet for de neste 12 måneder (PD). Personkundemodellen skiller videre på kunder med og uten boliglån. Bedriftskundemodellen skiller mellom eiendomsselskap, begrenset personlig ansvar og ubegrenset personlig ansvar.

Betalingsadferd krever 6 måneder med historikk før den får påvirkning i modellen. Det betyr at nye kunder vil ha 6 måneder med kun ekstern modell før intern modell blir benyttet. Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD-liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på utvikling i PD siste 12 måneder.

Vesentlig økning i kredittrisiko

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. Banken har definert vesentlig økning i kredittrisiko som en økning fra opprinnelig PD ved første gangs innregning (PD ini) for ulike nivåer for at modellen skal fange opp relativ utvikling i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) mindre enn 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 %

og

PD liv > PD rest liv ini *2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) over eller lik 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 %

eller

PD liv > PD rest liv ini *2

Beregning av LGD

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder. Verdien av sikkerhetene er basert på estimert realisasjonsverdi.

EAD

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. Forventninger til fremtiden er utledet av en makromodell der det hensyntas tre scenarioer – base case, best case og worst case – for forventet makroøkonomisk utvikling ett til tre år fram i tid. Variablene arbeidsledighet, oljepris, boligpriser, husholdningers gjeld,

bankenes utlånsrente og kronekurs inngår i modellen. Variablene er fordelt på fylker for personmarkedet og på bransjer for bedriftsmarkedet. Vekting av scenarioene gjøres etter en ekspertvurdering.

	2020	2021	2022	2023
Base case
Arbeidsledighet (nivå)	3,8 %	3,8 %	3,9 %	3,9 %
Gjeld husholdning (endring)	5,0 %	5,0 %	5,0 %	5,0 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	4,1 %	4,0 %	4,2 %	4,6 %
Oljepris (USD pr. fat)	65	63	62	61
	2020	2021	2022	2023
Worst case
Arbeidsledighet (nivå)	5,1 %	6,2 %	6,3 %	6,0 %
Gjeld husholdning (endring)	0,0 %	0,0 %	0,0 %	5,0 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	7,2 %	5,5 %	4,7 %	4,1 %
Oljepris (USD pr. fat)	30	30	30	30
	2020	2021	2022	2023
Best case
Arbeidsledighet (nivå)	3,3 %	3,1 %	2,9 %	2,7 %
Gjeld husholdning (endring)	7,0 %	7,0 %	7,0 %	5,0 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	4,3 %	4,2 %	4,4 %	4,8 %
Oljepris (USD pr. fat)	80	80	80	80

Følgende makrovariabler er benyttet i de ulike scenarioene for åpningsbalansen pr. 01.01.2020:

Overtagelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Presentasjon av resultatposter knyttet finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi

Realiserte gevinster og tap, samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår. Gevinst, tap og verdiendringer på finansielle instrumenter klassifisert som virkelig verdi over utvidet resultat føres over utvidet resultat. Utbytte på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter føres over resultatet når bankens rett til utbytte er fastslått.

Sikringsbokføring

Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid. (Her må banker som skal benytte verdireguleringsmetode etter IAS 17 beskrive disse prinsippene.)

Side 35 av 67

Immaterielle eiendeler

Utvikling av programvare balanseføres og klassifiseres som immaterielle eiendeler dersom det er sannsynlig at de forventede, fremtidige verdier som kan henføres til eiendelen, vil tilflyte foretaket og at eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte. Ved utvikling av programvare utgiftsføres bruk av egne ressurser, forprosjektering, implementering og opplæring. Balanseført, egenutviklet programvare avskrives over anslått levetid.

Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i materielle og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Leieavtaler

En leieavtale klassifiseres som finansielle leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Banken følger prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil banken redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Pensjonsforpliktelser

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har en innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFPordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP-ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som løpende renter knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTE 1 – RISIKOSTYRING

Organisering

Nidaros Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel III-regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt og forholdet mellom disse:

Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko, strategisk- og omdømmerisiko. Risiko vurderes etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er omhandlet i note 2.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er omhandlet i note 4.

Markedsrisiko

Renterisiko er omhandlet i note 5 og annen markedsrisiko i note 6.

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet beredskapsplan innenfor IKT for å håndtere krisesituasjoner.

Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.

Forretningsrisiko

Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter.

Side 37 av 67

Nidaros Sparebank

NOTE 2 – KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• pant i fast eiendom
• registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• fordringer og varelager
• pant i bankinnskudd
• finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• kausjonister

Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.

RISIKOKLASSIFISERING

Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 2 klasser for hhv. misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement. Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Modellen inneholder ikke vurderinger basert på sikkerhetsverdier og kundens risikoklasse er derfor en sammensetning av eksterne og interne data som gir kunden en sannsynlighetsvurdering av fremtidig mislighold (PD-verdi). Systemet bygger på en sammensetning av data for kundeadferd (behaviour-modell), samt en modell for innhenting av generisk score.

MAKS KREDITTEKSPONERING - POTENSIELL EKSPONERING PÅ UTLÅN

Maksimal kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger.

2019		Ubenyttede			Maks
	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.	kreditteksp.
Lønnstakere o.l.	2.275.536	181.838	10.429	-	2.467.803
Utlandet			-	-	-
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	29.918	9.132	-	-	39.050
Industriproduksjon	11.968	1.462	-	-	13.431
Bygg og anlegg	239.726	44.885	3.491	-	288.102
Varehandel, hotell/restaurant	34.868	1.397	841	7.669	29.437
Transport, lagring	7.103	557	3.176	-	10.836
Finans, eiendom, tjenester	563.021	9.221	5.828	-	578.071
Sosial og privat tjenesteyting	23.932	9 9	454	-	24.486
Offentlig forvaltning	-	-	-	-	-
Sum	3.186.074	248.591	24.219	7.669	3.451.215

2018	Ubenyttede				Maks
	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.	kreditteksp.
Lønnstakere o.l.	2.207.085	192.809	7.741	1	2.407.634
Utlandet	3.419	252	-	-	3.670
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	14.276	6.634	-	-	20.910
Industriproduksjon	10.896	1.825	-	-	12.721
Bygg og anlegg	188.846	25.252	5.599	-	219.698
Varehandel, hotell/restaurant	33.305	2.960	1.727	3.384	34.608
Transport, lagring	7.371	511	3.026	-	10.908
Finans, eiendom, tjenester	534.705	8.606	5.837	1.000	548.149
Sosial og privat tjenesteyting	33.663	316	495	-	34.475
Offentlig forvaltning	-	-	-	-	-
Sum	3.033.566	239.164	24.426	4.385	3.292.772

RISIKOKLASSIFISERING

Personmarkedet

2019		Ubenyttede
	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.
Lav risiko, klasse 1-3	1.883.559	176.144	10.429	-
Middels risiko, klasse 4-7	304.669	3.155	-	-
Høy risiko, klasse 8-10	85.916	2.539	-	-
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12	1.384	-	-	-
Ikke klassifisert	7	-	-	-
Totalt	2.275.536	181.838	10.429	-

2018		Ubenyttede
	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.
Lav risiko, klasse 1-3	1.877.655	188.319	7.741	1
Middels risiko, klasse 4-7	253.981	2.530	-	-
Høy risiko, klasse 8-10	74.084	2.210	-	-
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12	4.774	-	-	-
Ikke klassifisert	10	-	-	-
Totalt	2.210.504	193.060	7.741	1

Resultatførte renter på lån som er nedskrevet	2019	2018
Resultatførte renter på lån som er nedskrevet	200	266

Bedriftsmarkedet

2019	Ubenyttede
	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.
Lav risiko, klasse 1-3	35.897	10.097	972	-
Middels risiko, klasse 4-7	691.513	54.080	10.856	-
Høy risiko, klasse 8-10	171.416	2.576	1.813	-
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12	11.711	-	150	7.669
Ikke klassifisert	2	-	-	-
Totalt	910.538	66.753	13.790	7.669

2018	Ubenyttede
	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.
Lav risiko, klasse 1-3	69.398	8.161	973	-
Middels risiko, klasse 4-7	580.058	29.130	11.006	-
Høy risiko, klasse 8-10	159.803	8.814	4.504	-
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12	13.803	-	203	4.385
Ikke klassifisert	-	-	-	-
Totalt	823.062	46.105	16.686	4.385

Side 39 av 67

Nidaros Sparebank

KONSENTRASJONSRISIKO. UTLÅN FORDELT PÅ SEKTOR OG GEOGRAFI

Dersom enkelte låntakere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 3 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse utlånene står for 6 prosent av bankens utlån.

En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 18 prosent av bankens utlån.

For å sikre diversifisering er det gitt rammer for eksponering i bransjer og store engasjement.

	2019		2018
Utlån fordelt på sektor	Beløp	%	Beløp	%
Jordbruk, skogbruk, fiske	29.918	0,9 %	14.276	0,5 %
Industriproduksjon	11.968	0,4 %	10.896	0,4 %
Bygg og anlegg	239.726	7,6 %	188.846	6,2 %
Varehandel, hotell/restaurant	34.868	1,1 %	33.305	1,1 %
Transport, lagring	7.103	0,2 %	7.371	0,2 %
Finans, eiendom, tjenester	563.021	17,8 %	534.705	17,7 %
Sosial og privat tjenesteyting	23.932	0,8 %	33.663	1,1 %
Offentlig forvaltning	-	0,0 %	-	0,0 %
Sum næring	910.538	28,7 %	823.062	27,2 %
Personkunder	2.275.536	71,8 %	2.210.504	73,1 %
Brutto utlån	3.186.074		3.033.566
Individuelle nedskrivninger	-7.669	-0,2 %	-4.385	-0,1 %
Gruppenedskrivninger	-8.138	-0,3 %	-6.829	-0,2 %
Netto utlån til kunder	3.170.266	100,0 %	3.022.352	100,0 %
Utlån formidlet via Eika Boligkreditt (EBK)	712.829		759.062
Totale utlån inkl. porteføljen i EBK	3.883.095		3.781.414

	2019		2018
Utlån fordelt geografisk	Beløp	%	Beløp	%
Trondheim	1.839.092	57,7 %	1.764.842	58,2 %
Klæbu	790.160	24,8 %	787.629	26,0 %
Andre	556.822	17,5 %	481.095	15,9 %
Brutto utlån	3.186.074	100,0 %	3.033.566	100,0 %

ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.								Sikkerhet
						Sum forfalte	stillelser for
2019	0 - 30 dg	31 - 90 dg		91 - 180 dg	180 - 360 dg	Over 360 dg	utlån	forfalte lån
Personmarked	34.803		-	-	1.384	-	36.187	58.296
Bedriftsmarked	40.414		-	57	-	-	40.471	76.545
Sum	75.217	-		57	1.384	-	76.658	134.841

								Sikkerhet
							Sum forfalte	stillelser for
2018	0 - 30 dg	31 - 90 dg		91 - 180 dg	180 - 360 dg	Over 360 dg	utlån	forfalte lån
Personmarked	24.234		39	4.771	-	-	29.044	69.481
Bedriftsmarked	42.417	-		-	-	-	42.417	72.317
Sum	66.651		39	4.771	-	-	71.461	141.798

MISLIGHOLD

2019	2018	2017	2016	2015
1.442	4.774	18.821	6	10
-	-1	-	-	-
1.442	4.773	18.821	6	10

Fordeling av misligholdte lån	2019	2018	2017
Personmarked	1.384	4.774	103
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	-	-	-
Industriproduksjon	-	-	-
Bygg og anlegg	-	-	-
Varehandel, hotell/restaurant	-	-	-
Transport, lagring	5 8	-	-
Finans, eiendom, tjenester	-	-	18.718
Sosial og privat tjenesteyting	-	-	-
Offentlig forvaltning	-	-	-
Misligholdte lån i alt	1.442	4.774	18.821

TAPSUTSATTE LÅN

Tapsutsatte lån	2019	2018	2017	2016	2015
Øvrige tapsutsatte lån i alt	11.653	13.500	20.656	5.446	252
Individuelle nedskrivninger	-7.668	-4.384	-7.028	-2.485	-187
Netto øvrige tapsutsatte lån i alt	3.985	9.116	13.628	2.961	65

TAP OG NEDSKRIVINGER

Fordeling av øvrige tapsutsatte lån	2019	2018	2017
Personmarked
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	-	-	-
Industriproduksjon	-	-	-
Bygg og anlegg	-	-	-
Varehandel, hotell/restaurant	11.653	9.399	15.120
Transport, lagring	-	-	-
Finans, eiendom, tjenester	-	4.101	-
Sosial og privat tjenesteyting	-	-	5.536
Offentlig forvaltning	-	-	-
Tapsutsatte lån i alt	11.653	13.500	20.656
Individuelle nedskrivninger på utlån		2019	2018
Individuelle nedskrivninger 01.01.		4.385	7.028
Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er		-	-4.005
foretatt individuell nedskrivning
Økte individuelle nedskrivninger i perioden		3.284	1.362
Nye individuelle nedskrivninger i perioden		-	-
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden		-	-
Individuelle nedskrivninger 31.12.		7.669	4.385

Individuelle nedskrivninger på utlån - fordelt på person/næring	2019	2018
Personmarked		1
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	-	-
Industriproduksjon	-	-
Bygg og anlegg	-	-
Varehandel, hotell/restaurant	7.669	3.084
Transport, lagring	-	-
Finans, eiendom, tjenester	-	1.300
Sosial og privat tjenesteyting	-	-
Offentlig forvaltning	-	-
Individuelle nedskrivninger på utlån i alt	7.669	4.385
Nedskrivninger på grupper av utlån	2019	2018
Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01.	6.829	7.005
Periodens nedskrivninger på grupper av utlån	1.309	-176
Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12.	8.138	6.829
Tapskostnader utlån/garantier	2019	2018
Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån	3.284	-2.643
Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier	-	-
Periodens endring i gruppeavsetninger	1.309	-176
Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er	-	7.656
foretatt individuelle nedskrivninger
Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er	-	-
foretatt individuelle nedskrivninger
Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	-166	-5
Periodens tapskostnader	4.427	4.832
Resultatførte renter på lån som er nedskrevet		2019

Resultatførte renter på lån som er nedskrevet 200

NOTE 3 – KAPITALDEKNING

Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren kjernekapitaldekning er 12,5 prosent og til kapitaldekning 16,0 prosent per 31.12.19. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for banken på 2,9 prosent, dog minimum 64,5 millioner kroner. Bankens langsiktige kapitalmål til ren kjernekapital er 16,0 prosent.

Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer:

• Fordringer på og fordringer garantert av staten har en risikovekt på 0 prosent.
• Fordringer på kredittforetak som har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett har en risikovekt på 10 prosent.
• Fordringer på og fordringer garantert av finansinstitusjoner har en risikovekt på 20 eller 50 prosent avhengig av offentlig rating. • Saks- og tapsgaranti knyttet til Eika Boligkreditt AS er klassifisert som pantesikkerhet i bolig med 35 prosent risikovekt og 100
• prosent konverteringsfaktor.
• Eiendelsposter med risikovekt 35 prosent er lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. • SMB-rabatt på 23, 81 prosent på næringsengasjement hvor omsetningen er lavere enn 50 mill. euro og engasjementet er lavere enn 1,5 mill. euro innføres 31.12.2019
• Øvrige eiendeler utover kontanter (0 prosent risikovekt) har risikovekt på 100 prosent.

Kapitaldekning

	2019	2018
Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital	111.690	68.793
Sparebankens fond	296.446	276.230
Gavefond	10.211	6.772
Utjevningsfond	3.408	1.854
Sum egenkapital	421.754	353.649
Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse	-	-66
Utsatt skatt	-	1 6
Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.	-21.237	-27.618
Sum ren kjernekapital	400.518	325.981
Fondsobligasjoner	40.000	40.000
Fradrag for overgangsregler for fondsobligasjoner	-	-
Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.	-	-
Sum kjernekapital	440.518	365.981
Ansvarlig lånekapital	50.000	50.000
Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.	-	-
Sum tilleggskapital	50.000	50.000
Netto ansvarlig kapital	490.518	415.981
	2019	2018
Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt)
Stater	-	-
Lokal regional myndighet	16.823	7.006
Offentlig eide foretak	-	-
Institusjoner	20.158	5.627
Foretak	176.428	187.949
Massemarked	-	-
Pantsikkerhet eiendom	1.493.701	1.438.845
Forfalte engasjementer	1.472	4.774
Høyrisiko engasjementer	485	14.172
Obligasjoner med fortrinnsrett	15.502	1.012
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	14.554	19.623
Andeler i verdipapirfond	46.075	28.295
Egenkapitalposisjoner	52.587	45.659
Øvrige engasjementer	57.538	65.222
CVA-tillegg	-	-
Ansvarlig kapital i andre finansinst.	-	-
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	1.895.323	1.818.184
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko	168.303	148.995
Sum beregningsgrunnlag	2.063.626	1.967.178
Kapitaldekning i %	23,77 %	21,15 %
Kjernekapitaldekning	21,35 %	18,60 %
Ren kjernekapitaldekning i %	19,41 %	16,57 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer (2,50 %)	51.591	49.179
Motsyklisk buffer (2,50 %)	51.591	39.344
Systemrisikobuffer (3,00 %)	61.909	59.015
Sum bufferkrav til ren kjernekapital	165.090	147.538
Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %)	92.863	88.523

Tilgjengelig ren kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav 142.564 89.920

Side 44 av 67

Konsolidering av samarbeidende grupper	2019	2018
Ren kjernekapital	419.449	351.626
Kjernekapital	465.268	399.201
Ansvarlig kapital	522.604	456.609
Beregningsgrunnlag	2.370.759	2.304.717
Kapitaldekning i %	22,04 %	19,81 %
Kjernekapitaldekning	19,63 %	17,32 %
Ren kjernekapitaldekning i %	17,69 %	15,26 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	9,17 %	8,23 %
I samarbeidende gruppe inngår bankens eierskap i Eika Gruppen AS (0,53 %) og Eika Boligkreditt AS (0,86 %)

Side 45 av 67

Nidaros Sparebank

NOTE 4 – LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.

Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.

Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Markedsverdien for bankens deponerte verdipapirer i Norges Bank er 313 millioner kroner.

Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.

Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 75 prosent. Innskuddsdekningen utgjør ved årets utgang 83 prosent.

I likviditetspolicyen er det etablert rammer for bl.a. LCR, innskuddsdekning, fundingforfall m.m. Enkelte rammer som for eksempel LCR og innskuddsdekning blir rapportert til styret hver måned, mens andre rammer blir rapportert til styret hvert kvartal.

Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.

Banken hadde LCR på 239 prosent per 31.12.2019. Lovkravet var 100 prosent.

Restløpetid for hovedpostene i balansen

I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mnd.

EIENDELER
	< 1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	U.løpetid	Sum
Kont./fordr.sentralbanker	-	-	-	-	-	41.186	41.186
Utl./fordr. til kredittinst.	-	-	-	-	-	72.770	72.770
Utlån til kunder	24.049	32.079	630.391	342.484	2.149.399	-8.138	3.170.265
Obligasjoner/sertifik.	-	-	16.026	401.395	-	-	417.421
Aksjer	-	-	-	-	-	211.732	211.732
Øvrige eiendeler	-	-	-	-	-	27.526	27.526
Sum eiendeler	24.049	32.079	646.418	743.879	2.149.399	345.075	3.940.900

GJELD OG EGENKAPITAL

	< 1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	U.løpetid	Sum
Gjeld til kredittinst.	-	-	-	-	-	11.566	11.566
Innskudd fra kunder	-	-	414.737	-	-	2.217.558	2.632.295
Obligasjonsgjeld	-	-	55.000	700.000	-	-	755.000
Fondsobligasjoner	-	-	-	40.000	-	-	40.000
Ansvarlig lån	-	-	20.000	30.000	-	-	50.000
Øvrig gjeld	-	-	-	-	-	30.284	30.284
Egenkapital	-	-	-	-	-	421.754	421.754
Sum gjeld og egenkapital	-	-	489.737	770.000	-	2.681.163	3.940.900

NOTE 5 - RENTERISIKO

Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.

Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 4 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 1,4 millioner kroner. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.

Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.

	EIENDELER

	< 1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	U.binding	Sum
Kont./fordr.sentralbanker	-	-	-	-	-	41.186	41.186
Utl./fordr. til kredittinst.	-	-	-	-	-	72.770	72.770
Utlån til kunder	529.936	-	-	1.622	18.853	2.619.854	3.170.265
Obligasjoner/sertifik.	174.537	237.884	5.000	-	-	-	417.421
Aksjer	-	-	-	-	-	211.732	211.732
Øvrige eiendeler	-	-	-	-	-	27.526	27.526
Sum eiendeler	704.473	237.884	5.000	1.622	18.853	2.973.068	3.940.900

GJELD OG EGENKAPITAL

	< 1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	U.binding	Sum
Gjeld til kredittinst.	-	-	-	-	-	11.566	11.566
Innskudd fra kunder	172.338	-	414.737	-	-	2.045.220	2.632.295
Obligasjonsgjeld	200.000	555.000	-	-	-	-	755.000
Fondsobligasjoner	40.000	-	-	-	-	-	40.000
Ansvarlig lån	-	50.000	-	-	-	-	50.000
Øvrig gjeld	-	-	-	-	-	30.284	30.284
Egenkapital	-	-	-	-	-	421.754	421.754
Sum gjeld og egenkapital	412.338	605.000	414.737	-	-	2.508.825	3.940.900

NOTE 6 - MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.

Banken benytter finansielle derivater i form av rentebytteavtaler (renteswapper) som sikringsinstrument. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår.

Strategiske plasseringer i anleggsaksjer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Banken har ikke investert i ansvarlig lån i andre foretak. Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31.12.2019.

Banken er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.

Banken har 19,6 millioner kroner i fastrenteutlån med vektet gjenværende rentebindingstid på 5,2 år. Fastrenteutlån utgjør 0,6 prosent av utlånsmassen.

Side 47 av 67

Nidaros Sparebank

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Banken ønsker i noen grad å ta markedsrisiko for å øke avkastningen ut over det som følger av denne likviditetsforvaltningen. Det er etablert interne retningslinjer for investeringer i sertifikater og obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, og det er bestemt maksimum eksponering pr. utsteder. Alle obligasjonene er regulert i forhold til 3 mnd. NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav.

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER		Markeds
	Nominell verdi	Anskaffelses kost	Bokført verdi	verdi
Utsteds av det offentlige
Lokale og regionale myndigheter
Børsnoterte	79.000	78.932	78.887	79.080
Ikke børsnoterte	5.000	5.000	5.000	5.000
Sum utstedt av det offentlige	84.000	83.932	83.887	84.080
Utstedt av andre
Stater og statsgaranterte
Børsnoterte	-	-	-	-
Ikke børsnoterte	75.000	79.683	78.408	78.408
Institusjoner
Børsnoterte	8.000	8.048	8.015	8.015
Ikke børsnoterte	92.000	92.542	92.489	92.562
Obligasjoner med fortrinnsrett
Børsnoterte	93.000	93.336	93.307	93.515
Ikke børsnoterte	61.000	61.327	61.316	61.525
Sum utstedt av andre	329.000	334.936	333.535	334.025
Sum sertifikater og obligasjoner	413.000	418.868	417.422	418.105

Avkastningen på obligasjonsporteføljen i 2019 var 2,13 prosent og fremkommer som avkastning i 2019 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning.

AKSJER

				Anskaffelses		Markeds
Omløp	Org.nr	Navn	Antall aksjer	kost	Bokført verdi	verdi
Ikke børsnotert
	937.894.805	Kvinesdal Sparebank	8.472	847	762	762
Sum ikke børsnotert			8.472	847	762	762
Sum omløpsaksjer			8.472	847	762	762

				Anskaffelses		Markeds
Anlegg			Antall aksjer	kost	Bokført verdi	verdi
Ikke børsnotert
	885.621.252	Eika Boligkreditt	11.283.185	47.513	47.513	46.950
	916.148.690	Spama AS	5 0	5	5	5 6
	979.319.568	Eika Gruppen AS	129.774	6.126	6.126	16.222
	979.391.285	Eiendomskreditt	22.510	2.302	2.302	2.741
		SDC AF 1993 H. A	2.057	918	918	1.048
		Factoring Finans AS	3 7	1.480	1.480	740
		Visa-C	332	149	149	2.191
		Visa-A	142	6 4	6 4	937
		Byneset Golfsent	5	5 0	-	-
	986.203.672	Agdenes Fyr AS	79.100	8.012	6.912	6.912
	921 859 708	Eika VBB AS	1.008	3.145	3.145	3.989
	913.124.790	Trondheim Aktiv Eiendomsmegling	130	1.300	1.300	650
	986.918.930	Kredittforeningen for Sparebanker	920	948	948	948
	992.073.861	North Bridge	8.083	391	323	297
	813.300.532	Trøndelag Eiendom	18.750	300	-	300
	923.665.617	Lokalbankalliansen	1.000	100	100	100

Sum ikke børsnoterte	11.547.083	72.803	71.285	84.081
Sum anleggsaksjer	11.547.083	72.803	71.285	84.081

Rente og aksjefond			Antall aksjer	Anskaffelses kost	Bokført verdi	Markeds verdi
Børsnotert
	983.900.232	Pluss Likviditet II	61.229	61.970	61.970	62.482
	975.973.301	Pluss Likviditet	61.764	61.996	61.996	62.559
	988.872.946	Pluss Obligajon	702	718	718	729
	997.642.589	Holberg Kreditt A	133.713	15.000	15.000	15.148
Sum børsnotert			257.408	139.684	139.684	140.918
Sum rente og aksjefond			257.408	139.684	139.684	140.918
Sum verdipapirer med variabel avkastning			11.812.963	213.334	211.731	225.761

Endringer i 2019	Anleggsaksjer
Inngående balanse	70.118
Tilgang 2019	5.491
Avgang 2019	-3.888
Nedskriving	-437
Utgående balanse	71.284

Banken mottok aksjer i VN Norge AS i forbindelse med at Visa Norge FLI ble konvertert til aksjeselskap. Aksjene ble bokført til null kroner i og med at banken fulgte kontinuitetsprinsippet i konverteringen. Aksjene har en virkelig verdi på kr. 1.213.627,15. Aksjene blir balanseført i 2020 i forbindelse med overgangen til IFRS og inngår i bankens åpningsbalanse pr. 01.01.2020. Banken har også eierskap i konvertible C-aksjer i Visa Inc., som Visa Norge Holding 1 AS forvalter på vegne av 104 banker i Norge. Virkelig verdi av bankens andel er kr. 145.544,65 og aksjeposten blir balanseført i 2020 ifm. overgangen til IFRS.

Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer	2019	2018
Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner
Kurstap ved omsetning av obligasjoner	-761	-692
Kursregulering obligasjoner
Netto gevinst/-tap obligasjoner	-761	-692
Kursgevinst ved oms. av aksjer og andeler	2.510	1.904
Kurstap ved oms. av aksjer og andeler
Kursregulering aksjer og andeler
Netto gevinst/-tap aksjer og andeler	2.510	1.904
Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta	225	281
Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer	1.974	1.494

FINANSIELLE DERIVATER

Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.2019.

NOTE 7 – RENTER OG LIGNENDE KOSTNADER PÅ ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

	2019	2018
Ansvarlig lånekapital	2281	1612
Fondsobligasjoner	2.017	2.218
Sum renter ol. kostnader på ansvarlig lånakapital	4.298	3.830

Betingelsene til den ansvarlige kapitalen per 31.12.19 er spesifisert i note 20.

NOTE 8 – ANDRE RENTEKOSTNADER

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har på innskudd i en bank.

	2019	2018
Avgift til Sikringsfondet	2.078	1.536
Andre kostnader	-	151
Sum andre rentekostnader	2.078	1.687

Side 50 av 67

Nidaros Sparebank

NOTE 9 – PROVISJONSINNTEKTER OG PROVISJONSKOSTNADER

Provisjonsinntekter	2019	2018
Garantiprovisjon	354	380
Formidlingsprovisjon	570	622
Betalingsformidling	5.296	4.897
Verdipapirforvaltning og -omsetning	1.872	1.863
Provisjon Eika Boligkreditt	4.081	4.675
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	4.476	4.132
Andre provisjons- og gebyrinntekter	1.066	1.395
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	17.715	17.964
Provisjonskostnader	2019	2018
Transaksjonsavgifter og lignende	1.070	1.501
Betalingsformidling, interbankgebyrer	81	93
Andre provisjonskostnader	600	841
Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester	1.751	2.435

NOTE 10 - PENSJON

Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.

Innskuddspensjon

Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2019 er det kostnadsført 1.780 TNOK i ordinær innskuddspensjon. Resterende 1.460 TNOK er knyttet til særskilt pensjonsavtale. Det henvises til note 12 for ytterligere opplysninger om denne avtale.

AFP

Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Siden det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponentene mellom de deltakende foretak i ordningen, innregnes ordningen som innskuddsordning, dvs ingen balanseført forpliktelse.

	2019	2018
Resultatført planendringseffekt/overgang til innskudd etc.	-	-
Egenandel AFP	305	225
Ytelsesbasert pensjon - kostnadsført premie	-	-
Innskuddsbasert ordning	3.240	1.656
Sum pensjonskostnader	3.545	1.881

NOTE 11 – LØNNS- OG ADMINISTRASJONKOSTNADER

	2019	2018
Lønn til ansatte	17.239	17.753
Honorar til styre og tillitsmenn	674	547
Pensjoner	3.545	1.796
Arbeidsgiveravgift	4.228	4.001
Kurs, velferd, øvrige personalutgifter	996	1.325
EDB-kostnader	7.669	6.658
Markedsføring	2.618	1.272
Reiser, opplæring etc	1.022	946
Rekvisita	254	152
Honorarer eksterne tjenester	2.385	2.895
Telefon, porto	419	423
Sum Lønn og generelle administrasjonskostnader	41.049	37.768
Antall ansatte pr 31.12.	2 3	2 5
Antall årsverk pr 31.12.	21,8	23,7
Gjennomsnittlig antall årsverk i året	23,2	23,7

NOTE 12 – LÅN OG YTELSER

	Lønn og	Pensjons-	Annen godt
	honorarer	ordning	gjørelse	Sum	Lån
Ledende ansatte
Bjørn Riise, banksjef	1.697	159	2 3	1.879	3.371
Bård Einar Brenne, kredittsjef	1.324	153	2 2	1.499	1.703
Mariann Krogstad Bjørgen, økonomisjef	999	101	2 6	1.126	2.003
Torleif Lia, controller/risk manager	1.073	127	2 5	1.225	1.619
Sum ledende ansatte	5.093	540	91	5.729	8.696
Styre
Bente Haugrønning, styrets leder	147	-	-	-	612
Leif Lihaug, styrets nestleder	6 9	-	-	-	172
Øvrige styremedlemmer	336	-	-	-	8.721
Samlede ytelser og lån til styret	552	-	-	-	9.505
Forstanderskap
Medlemmer og varamedlemmer	9 3	-	-	-	17.625
Samlede ytelser og lån til forstanderskapet	93	-	-	-	17.625

Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen

Avtale med banksjef

Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.

Banken har i 2019, med virkning fra 2018, inngått en særskilt pensjonsavtale i DNB for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond ihht inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.

Avtalen innebærer at banksjefen har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år.

Side 52 av 67

Nidaros Sparebank

Banken har i 2019 kostnadsført 1.460 TNOK tilknyttet denne avtalen.

Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2019 utgjorde 248.339 kroner (478.889 kroner). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.

Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.

NOTE 13 – VARIGE DRIFTSMIDLER

Bygninger	Driftsmidler	Kunst	Tomt	Sum
25.929	18.220	1.293	374	45.816
-	-	-	-	-
-	-	-	-	-
25.929	18.220	1.293	374	45.816
19.413	16.423	-	-	35.836
1.199	386	-	-	1.585
20.612	16.809	-	-	37.421
5.317	1.411	1.293	374	8.395

			areale m²	Herav utleid Balanseført verdi 31.12.2019
Fast eiendom	Eiendomstype	Areal m²
	Bankbygg	2.056	379	5.317
Sum				5.317

Leie av kontorlokale	Eiendomstype	Utløper	Areal m²	Leiekostnad
	Kontorlokale	30.09.2026	287	1.095

NOTE 14 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER

	2019	2018
Andre driftskostnader
Driftskostnader fast eiendom	948	804
Honorar ekstern revisor	610	937
Leie av lokaler	933	901
Andre kostnader leide lokaler	381	350
Maskiner, inventar og transportmidler	6 4	2 9
Eksterne tjenester	2.872	2.174
Forsikringer	151	190
Kostnader Eika Gruppen AS	4.249	4.798
Ordinære tap	6 2	-70
Andre driftskostnader	995	1.631
Sum andre driftskostnader	11.265	11.744
Spesifikasjon av revisjonshonorar:
Lovpålagt revisjon	452	613
Attestasjon	127	139
Skatterådgivning
Andre tjenester utenfor revisjon	3 2	185
Sum revisjonshonorar inkl. mva	610	937

NOTE 15 - SKATT
--------------------

Skattekostnaden består av:

• Betalbar skatt: 25 prosent av skattepliktig inntekt samt 0,15 prosent formueskatt
• Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige.

Andre skattebegrep:

• Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i:
• Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter
• Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

		2019	2018
Beregning av betalbar skatt
Resultat før skattekostnad		41.486	30.966
Permanente forskjeller		-813	-3.605
Endring midlertidige forskjeller		762	530
Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar skatt		41.435	27.891
Betalbar skatt på årets resultat, 25 %		10.359	6.973
Skattekostnad		2019	2018
Betalbar inntektsskatt for året		10.359	6.973
Endring utsatt skatt		-339	-270
For mye/lite avsatt skatt tidligere år		-26	6 8
Formuesskatt		557	521
Endring i utsatt skatt ført mot EK
Sum skattekostnad		10.551	7.291
Betalbar skatt fremkommer som følger:
Formuesskatt, inngår i andre driftskostnader		557	521
Inntektsskatt		10.372	6.980
Sum betalbar skatt		10.929	7.501
Oversikt over midlertidige forskjeller	Endring	2019	2018
Varige driftsmidler	-710	-10.743	-10.033
Over- / underfinansiert pensjonsforpliktelse	-66	-	6 6
Gevinst og tapskonto	1 4	-54	-68
Obligasjoner og andre verdipapirer	-592	-1.446	-854
Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel-	-1.354	-12.243	-10.889
Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+)	-339	-3.061	-2.722
Endring i skattesats
Sum bokført utsatt skattefordel		-3.061	-2.722
Avstemming fra nominell til faktisk skattesats		2019
25% skatt av resultat før skatt		10.372
25% skatt av permanente forskjeller		-203
For mye/lite avsatt skatt tidligere år		-26
Formuesskatt		557
Andre poster		-148
Skattekostnad i henhold til resultatregnskap		10.551

NOTE 16 - KONTANTER OG INNSKUDD I NORGES BANK

	2019	2018
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Kontanter i norske kroner	10.345	10.981
Kontanter i utenlandske valutasorter	422	273
Innskudd i Norges Bank	30.418	30.219
Sum kontanter og fordringer på sentralbanker	41.185	41.473

NOTE 17 – OVERTATTE EIENDELER

Banken har ingen overtatte eiendeler pr. 31.12.2019, heller ikke pr. 31.12.2018.

Side 55 av 67

NOTE 18 - EIERANDELER I DATTERSELSKAPER

	Kontor-	Selskaps-	Antall	Eier/stemme	Total EK	Resultat	Bokført
Selskapets navn	kommune	kapital	aksjer	andel	2018	2018	Verdi
Agdenes Fyr AS	Klæbu	200.000	2.000	100 %	-202	-666	6.912

Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2019 er lånet på 8,99 millioner kroner.

Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Nidaros Sparebank.

NOTE 19 – INNSKUDD FRA KUNDER OG GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

	2019		2018
Innskudd fra kunder	Beløp	%	Beløp	%
Lønnstakere og lignende	1.618.387	61,5 %	1.492.727	60,3 %
Utlandet	9.273	0,4 %	7.339	0,3 %
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	67.834	2,6 %	57.233	2,3 %
Industriproduksjon	6.592	0,3 %	52.399	2,1 %
Bygg og anlegg	94.798	3,6 %	72.866	2,9 %
Varehandel, hotell/restaurant	36.960	1,4 %	40.024	1,6 %
Transport, lagring	61.726	2,3 %	47.682	1,9 %
Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester	540.730	20,5 %	481.615	19,5 %
Sosial og privat tjenesteyting	195.758	7,4 %	188.293	7,6 %
Offentlig forvaltning	237	0,0 %	35.220	1,4 %
Sum innskudd	2.632.295	100 %	2.475.397	100 %
	2019		2018
Innskudd	Beløp	%	Beløp	%
Trondheim	1.164.539	44,2 %	1.102.508	44,5 %
Klæbu	682.296			28,6 %
		25,9 %	708.500
Andre	785.460	29,8 %	664.388	26,8 %
Sum innskudd	2.632.295	100 %	2.475.396	100 %
	2019		2018
Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12.	Beløp	%	Beløp	%
Gjeld til kredittinstitusjoner
Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist	1.507		1.630
Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist	10.060		-
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	11.566	1,45 %	1.630	0,01 %
Innskudd fra og gjeld til kunder
Uten avtalt løpetid	1.355.276		1.355.370

Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.

Sum innskudd fra og gjeld til kunder 2.632.295 1,08 % 2.475.397 0,93 %

NOTE 20 - GJELD OPPTATT VED UTSTEDELSE AV OBLIGASJONER INKL. ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONER

Utestående pr 31.12.2019	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	Bokført Verdi	Tilbakekjøpt	Nominell rente
Lånetype/ISIN
Obligasjonslån
NO0010737273	02.06.2015	02.06.2020	55.000	55.000		2,62 %
NO0010782287	18.01.2017	18.01.2021	100.000	100.000		2,79 %
NO0010791676	09.05.2017	09.11.2021	100.000	100.000		2,79 %
NO0010809247	31.10.2017	31.10.2022	100.000	100.000		2,82 %
NO0010811383	27.11.2017	27.05.2022	100.000	100.000		2,75 %
NO0010814718	02.02.2018	01.03.2023	100.000	100.000		2,76 %
NO0010850043	11.04.2019	11.02.2022	100.000	100.000		2,41 %
NO0010864945	03.10.2019	03.10.2024	100.000	100.000		2,57 %
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			755.000	755.000
Fondsobligasjon
NO0010833791	09.10.2018	09.11.2099*	40.000	40.000		5,94 %
			40.000	40.000
Ansvarlig lån
NO0010754237	16.12.2015	16.12.2025*	20.000	20.000		5,02 %
NO0010818313	15.03.2018	15.03.2028*	30.000	30.000		3,87 %
			30.000	50.000
* Papirene har calldato:	NO0010833791	09.10.2023
	NO0010754237	16.12.2020
	NO0010818313	15.03.2023

NOTE 21 - SPESIFIKASJON AV ANNEN GJELD

	2019	2018
Annen gjeld
Bankremisser	156	293
Betalingsformidling	2.968	5.202
Skyldige offentlige avgifter	211	241
Betalbar skatt	10.931	7.501
Skattetrekk	1.159	1.258
Leverandørgjeld	410	625
Avsatt utbytte	6.165	3.950
Annen gjeld ellers	297	801
Sum annen gjeld	22.297	19.871

NOTE 22 – EGENKAPITAL

	Innskutt
	egenkapital	Spb. fond	Gavefond	Utjevn.fond	Egenkapital
Egenkapital 01.01.2019	68.793	276.230	6.772	1.854	353.649
Egenkapitalemisjon	42.857				42.857
Egne EK-bevis	39				39
Økning gavefond i 2019			1.786		1.786
Utbetalte gaver			-1.347		-1.347
Årsoppgjørsdisposisjoner		20.216	3.000	1.554	24.770
Egenkapital 31.12.2019	111.690	296.446	10.211	3.408	421.754
				2019	2018
Overført fra Gavefond				3.000	2.000
Overført til Utjevningsfond				1.554	1.001
Overført til Sparebankens fond				20.216	16.723
Overført til utbytte				6.165	3.950
Sum				30.935	23.674

NOTE 23 – GARANTIANSVAR

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriterium at lånet er innenfor 60 prosent av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.19 lån for 713 millioner kroner hos EBK.

Garantibeløpet overfor EBK består av:

• 1. Tapsgaranti: Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 prosent av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 prosent av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 prosent av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 prosent i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres
• 1. Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.

Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 prosent av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBK's overskuddslikviditet være minst 6 prosent av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement).

Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMFmarkedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene.

Pr. 31.12.2019 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0.

	2019	2018
Garantiansvar
Betalingsgarantier	7.553	9.477
Kontraktsgarantier	6.388	7.358
Andre garantier	-	-
Samlet garantiansvar ovenfor kunder	13.941	16.835
Garanti ovenfor Eika Boligkreditt	10.279	7.591
Sum garantiansvar	24.220	24.426
Garanti til Bankenes Sikringsfond	-	-

			2019	2018
Garantier til Eika Boligkreditt AS
Total andel av garantiramme				-
Saksgaranti			3.024	-
Tapsgaranti			7.255	7.591
Samlet garantiansvar ovenfor Eika Boligkreditt AS			10.279	7.591
	2019		2018
Garantier fordelt geografisk	Beløp	%	Beløp	%
Trondheim	5.943	24,5 %	6.719	27,5 %
Klæbu	17.284	71,4 %	16.666	68,2 %
Andre	993	4,1 %	1.041	4,3 %
Sum garantier	24.220	100 %	24.426	100 %

Alle lån i EBK ligger innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset.

Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 prosent mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 7,1 millioner kroner.

Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål.

NOTE 24 – EGENKAPITALBEVIS

Nøkkeltall egenkapitalbevis	2019	2018
Eierbrøk	27,27 %	20,32 %
Resultat per EK bevis	6,88	7,15
Bokført EK per EK bevis	102	103
Utbytte per EK bevis	5,51	5,72
20 største egenkapitalbeviseiere	Antall EK-bevis	Eierandel
A. R. Holding AS	112.869	10,0 %
Berit Wullum	54.736	4,9 %
Per Wullum	54.736	4,9 %
Shelter AS	43.000	3,8 %
Pento Holding AS	41.424	3,7 %
Lord Eiendom AS	34.285	3,0 %
Ole Dragsten Invest AS	28.486	2,5 %
Lars Høyem	27.840	2,5 %
J. S. Holding AS	24.324	2,2 %
Forset Grus AS	21.900	1,9 %
Niklaus Haugrønning	21.500	1,9 %
Arne Julius Maske	20.968	1,9 %
Heimdal Granitt og Betong AS	20.800	1,8 %
Ingeniørfirmaet Roffu AS	20.000	1,8 %
Petronella AS	20.000	1,8 %
Trondheim Kontorutvikling Holding AS	20.686	1,8 %
E. Aarnes Holding AS	19.800	1,8 %
Vier AS	19.515	1,7 %
Investitude AS	14.173	1,3 %
Personellservice Trøndelag	14.173	1,3 %
Sum 20 største eiere	635.215	56,3 %
Øvrige	493.356	43,7 %
Sum totalt	1.128.571	100,0 %

Egenkapitalbevis ledende ansatte og styrende organer inkludert nærstående	Antall EK-bevis
Ledende ansatte
Bjørn Riise, banksjef	2.188
Bård Einar Brenne, kredittsjef	2.437
Mariann Krogstad Bjørgen	150
Torleif Lia, controller/risk manager	1.471
Sum ledende ansatte	6.246
Styre inkludert nærstående
Bente Haugrønning, leder	200
Leif Lihaug, nestleder	1.300
Per Hangerhagen	-
Gøril Forbord	-
Johan Petter Mæhre, ansattevalgt	120
Torill Eidhammer Sjøbakk, varamedlem	2.902
Hege Skaufel, varamedlem	181
Sum styre	4.703
Forstanderskap inkludert nærstående
Sjøbakk Marit	-
Bye Finn Harald	500
Arne Julius Maske	833
Forseth Gunn-Kristin	20.968
Solem Leif Reidar	-
Brøttem Claus A	800
Roan Olav	-
Bjønnes Paal Christian	-
Naalsund Grethe	6.610
Løvaas Per	41.424
Haugum Ole Arild	21.900
Wullum Berit	109.472
Asbjøn T. Braa	443
Eirik Ulseth	1.275
Johnsen Turi G.	201
Elisabeth Gisvold	162
Sum forstanderskap inkludert nærstående	204.588

NOTE 25 – OVERGANGSNOTE

OVERGANGSEFFEKTER PÅ FINANSIELLE EIENDELER

31.12.2019		01.01.2020
Finansielle eiendeler	Etter årsregnskapsforskriften		Etter IFRS 9
Kontanter og innskudd i Norges Bank	Amortisert kost	30.418	Amortisert kost	30.418
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner	Amortisert kost	72.770	Amortisert kost	72.770
Utlån til kunder	Amortisert kost	3.170.265	Amortisert kost	1.429.262
	Virkelig verdi over resultatet	-	Virkelig verdi over resultatet	-
		-	Virkelig verdi over utvidet resultat	1.729.325
Verdipapirer - rentepapirer	Laveste verdis prinsipp	417.421	Virkelig verdi over resultatet	418.105
Verdipapirer - egenkapitalinstrumenter	Laveste verdis prinsipp	211.732	Virkelig verdi over resultatet	141.215
			Virkelig verdi over utvidet resultat	87.038
Totalt		3.902.606		3.908.134

REKLASSIFISERING OG VERDIJUSTERINGER

	31.12.2019			01.01.2020
Amortisert kost	Etter årsregnskaps forskr.	Reklassi fisering	Verdi justeringer	Etter IFRS 9
Kontanter og innskudd i Norges Bank
Åpningsbalanse forskrift og sluttbalanse IFRS 9	30.418	-	-	30.418
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner
Åpningsbalanse forskrift	72.770	-	-	-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap	-	-	-	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	72.770
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	3.170.265	-	-	-
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet	-	-1.733.330	-	-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap	-	-	-3.519
Verdijustering: Uamortiserte gebyrinntekter	-	-	-4.154
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	1.429.262
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer*	-	-	-	-
Åpningsbalanse forskrift	417.421	-	-	-
Reklassifisert virkelig verdi over resultatet	-	-417.421	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter*
Åpningsbalanse forskrift	211.732	-	-	-
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet	-	-211.732	-	-
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat	-	-	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	-
Finansielle eiendeler til amortisert kost	3.902.606	-2.362.483	-7.673	1.532.451

	31.12.2019			01.01.2020
Amortisert kost	Etter årsregnskaps forskr.	Reklassi fisering	Verdi justeringer	Etter IFRS 9
Ubenyttede kreditter til kunder
Åpningsbalanse forskrift	248.519	-	-	-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap	-	-	-	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	248.519
Garantier til kunder
Åpningsbalanse forskrift	24.219	-	-	-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap	-	-	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	24.219
Finansielle forpliktelser til amortisert kost	272.738	-	-	272.738

Nedskrivning knyttet til garantier og ubenyttede kreditter er inkludert i utlån til kunder. Dette utgjør ca. 100.000.

	31.12.2019			01.01.2020
	Etter årsregnskaps	Reklassi	Verdi	Etter IFRS 9
Virkelig verdi over resultatet	forskr.	fisering	justeringer
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra amortisert kost	-	-	-	-
Verdijustering til virkelig verdi	-	-	-	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter (obligatorisk)
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra laveste verdis prinsipp	-	140.007	-	-
Verdijustering til virkelig verdi	-	-	1.207	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	141.215
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer (valgt)
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra amortisert kost	-	417.421	-	-
Verdijustering til virkelig verdi	-	-	684	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	418.105
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	-	557.429	1.891	559.320

	31.12.2019			01.01.2020
Virkelig verdi over utvidet resultat	Etter årsregnskaps forskr.	Reklassi fisering	Verdi justeringer	Etter IFRS 9
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat	-	1.733.330	-	-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap	-	-	-783	-
Verdijustering: Uamortiserte gebyrinntekter	-	-	-3.221	-
Sluttbalanse IFRS 9				1.729.325
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter (valgt)
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra kostpris	-	71.724	-	-
Verdijustering til virkelig verdi	-	-	15.314	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	87.038
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra amortisert kost	-	-	-	-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap	-	-	-	-
Sluttbalanse IFRS 9	-	-	-	-
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	-	1.805.054	11.310	1.816.363
Sum finansielle eiendeler	3.902.606	-	5.527	3.908.134
Sum finansielle forpliktelser	272.738	-	-	272.738

Side 63 av 67

Nidaros Sparebank

NEDSKRIVNINGER ETTER IFRS 9 OG UTLÅNSFORSKRIFTEN

	31.12.2019		01.01.2020 IFRS 9
	Utlåns- forskriften	Steg 1 12 mnd. tap	Steg 2 Livstid tap	Steg 3 Livstid tap	Totale nedskrivninger
Utlån til og fordringer på kunder	15.808	1.743	2.559	7.668	11.970
Sum nedskrivninger	15.808	1.743	2.559	7.668	11.970
Bokført som reduksjon av balanseposter	15.808	1.743	2.559	7.668	11.970

Nedskrivning knyttet til garantier og ubenyttede kreditter er inkludert i utlån til kunder. Dette utgjør ca. 100.000.

OVERGANGSEFFEKTER PÅ EGENKAPITALEN

Avstemming av overgangseffekter	Total egenkapital
Egenkapital 31.12.2019 iht. NGAAP	421.754
Verdiendring på innskudd i banker	-
Verdiendringer på utlån til kunder	2.878
Verdiendring: Uamortiserte gebyrinntekter	-5.531
Verdiendring på obligasjoner	513
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer og andeler)	16.521
Verdiendring på ubenyttede kredittrammer og garantier	-
Verdiendring på derivater	-
Klassifisering av hybridkapital som egenkapital	40.607
Verdiendring på eiendommer	-
Egenkapital 01.01.2020 iht. IFRS	476.743

EGENKAPITALOPPSTILLING

	Egenkapital	Egeneide egenkap.	Overkurs		Utjevnings	Spare		Fond for vurderings	Fond for urealiserte	Annen	Sum egen
	bevis	bevis		fond Fonds-obl.	fond	bankens fond Gave-fond		forskjeller	gevinster	egenkapital	kapital
Sum egenkapital 31.12.2019	112.857	-1.167	-	-	3.408	296.446	10.211	-	-	-	421.754
Sum egenkapital 01.01.2020	112.857	-1.167	-	-	3.408	296.446	10.211	-	-	-	421.754
Verdiendringer på utlån til kunder	-	-	-	-	785	2.093	-	-	-	-	2.878
Verdiendring: Uamortiserte gebyrinntekter	-	-	-	-	-1.509	-4.022	-	-	-	-	-5.531
Verdiendring på obligasjoner	-	-	-	-	-	-	-	-	513	-	513
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer og andeler)	-	-	-	-	-	-	-	-	16.521	-	16.521
Reklassifisering fondsobligasjon	-	-	-	40.607	-	-	-	-	-	-	40.607
Omarbeidet egenkapital 01.01.2020	112.857	-1.167	-	40.607	2.684	294.517	10.211	-	17.034	-	476.743

Revisjonsberetning

KPMG AS A Squeedar (608) List of the PRODE (81) (AN RPMS (41) (AP) (APMS (41) (41) (41) (41) (41) (41) (41) with KPMG Internations Cooperation (WPMG International ) a Swits only. Status (1999) 1999 (1999) : 1960 (11) 1998) 1999 (1998) 1998 (19) 1999) 1997)	ARA Alendal Serger BARA CONVENUE	Elvadelgalle Formation of the Market of Classic Career Property of Children Company Company Company Company Company Company Company Company Company Company Company Company Company Comments of Chination Comments of	Andre FFERMIA ANDRO Spen Hougesing: Sammynd Troodbare Quarter Soldmanimum Tatac Kristiantand Silayseday Library .	Store U Stagette TITAL

Side 65 av 67

-

-

Side 67 av 67