Annual Report • Mar 7, 2019
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Klæbu Sparebank
Foto: Haarberg Photo
| STYRETS BERETNING FOR 2018 3 | |
|---|---|
| HOVEDPUNKTER PER 31.12.2018 3 | |
| OM VIRKSOMHETEN 3 | |
| OM KLÆBU KOMMUNE OG KOMMUNESAMMENSLÅING 4 | |
| STRATEGI, FORRETNINGSIDE, VERDIER MV. 4 | |
| ØKONOMISKE FORHOLD FOR 2018 5 | |
| RESULTAT OG DISPONERING AV OVERSKUDD 10 | |
| SOLIDITET 12 | |
| MISLIGHOLD, TAPSAVSETNINGER OG TAPSVURDERINGER 12 | |
| BALANSE 12 | |
| VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG RISIKOSTYRING 14 | |
| ORGANISASJON, ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING 18 | |
| KLIMA OG MILJØ 19 | |
| UTSIKTER FREMOVER 20 | |
| ÅRSREGNSKAP FOR 2018 21 | |
| NOTER 26 | |
| REVISJONSBERETNING 52 |
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være tilstede. I årsberetningen er tall for 2017 angitt i parentes.
Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu kommune og et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim kommune (et kvarters kjøretur fra bankens hovedkontor). Banken fylte 160 år i 4. kvartal 2018, og jubileumsåret vil bli brukt på ulike vis for å profilere banken, dens virksomhet og historie. Med Trondheim som hjemmemarked er det gode muligheter fremover.
Klæbu kommune er for alle praktiske formål å betrakte som en forstad til Trondheim, sør og øst for byen, hvor ca. 70 prosent av innbyggerne har arbeidsplass innenfor dagens Trondheim kommunes grenser. Av historiske årsaker er også kommunen svært næringsfattig, slik at bankens næringslivskunder i all hovedsak er etablert i Trondheim kommune og betjenes fra avdelingen på Heimdal. Følgelig anser vi det også slik at banken i hovedsak er eksponert for og i arbeids-, bolig- og bedriftsmarkedet i Trondheim. En betydelig andel av bankens ansatte er også bosatt i dagens Trondheim kommune. Det er vedtatt sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune pr 01.01.2020, slik at dagens kundemasse i all hovedsak vil være innenfor Trondheim kommune fra 2020.
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2018 på 3.647 millioner kroner (3.270 millioner kroner) en økning på 377 millioner kroner/12 prosent (340 millioner kroner/12 prosent). Det ble utført 23,7 (23,3) årsverk gjennom året (1,1 av disse på renhold og vaktmester).
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2018 på henholdsvis 27 prosent (30 prosent) og 73 prosent (70 prosent). Bankens kunder hadde ved utgangen av året i tillegg 759 millioner kroner (773 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK). I sum er 25 prosent (28,0 prosent) av bankens boliglån overført til EBK. Bankens forretningskapital er 4.404 millioner kroner.
Det ble i løpet av 2016 holdt folkeavstemming om sammenslåing med Trondheim kommune som en del av den pågående kommunereformen. Resultatet var overveldende positivt, og sammenslåingen forventes å være effektiv fra 01.01.2020. Sammenslåingen vil ikke øke antall innbyggere i Trondheim med mer enn ca. 6.000, mens arealet i Trondheim kommune vil utvides med over 50 prosent.
Sammenslåingen forventes å være betydelig positiv i forhold til bedrifter og innbyggere i kommunen relatert til verdiutvikling på eiendom, mulighet for flere arbeidsplasser og økt aktivitetsnivå generelt sett over tid.
Banken vil formelt få forretningsadresse i Trondheim som et resultat av kommunesammenslåingen, og Klæbu vil bli den absolutt minste bydelen i Trondheim i folketall og den absolutt største i areal. Den pågående prosessen med å gjøre Klæbu til en bydel i Trondheim har naturligvis også satt i gang en del strategiske prosesser i vår bank. Det er vesentlig at vi er i forkant av kommunesammenslåingen og benytter oss av de muligheter som etter hvert vil oppstå. Vi vil være den eneste lokalbanken i Trondheim med byen som hovedsete.
Bankens forretningside er å: «Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder».
Den posisjonen banken ønsker å ta er formulert som «Bevisst arbeid mot den delen av privat- og SMBmarkedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment.»
I 2018 har det vært arbeidet med analyse og tilpasning relatert til at Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune om under 1 år. Klæbu utgjør under 3 prosent av antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen, og vil i folketall bli den absolutt minste bydelen i nye Trondheim kommune. For banken er det er vesentlig å finne en ny profil og posisjon som er rettet mot det samlede hjemmemarkedet i sin nye hjemkommune, i det ligger det mange muligheter i årene som kommer. Arbeidet med verdier, profil og posisjon er ferdigstilt. Ny profil lanseres i løpet av første halvår 2019, mens banken allerede arbeider etter disse nye verdiene:
Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt tilstede i lokalmiljøet.
Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlente og opptatt av ny teknologi.
Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.
Som en del av dette har det også være naturlig å jobbe med en del andre strategiske forhold, og resten av den nye strategien ferdigstilles i andre kvartal 2019.
Bankens gjeldende strategi for perioden 2017-2019 har følgende hovedpunkter:
Det er styrets oppfatning at hovedtiltakene er realisert, og som en del av ny strategi arbeides det også med nye hovedtiltak. Fortsatt vekst, ytterligere gevinstrealisering, bedret forhold kostnader/inntekter og økt EK-avkastning er noe av hovedinnholdet i ny strategi og hovedtiltak.
Etter et positivt 2017 for verdensøkonomien bød i 2018 på avtagende vekst gjennom året og økt usikkerhet om den fremtidige utviklingen. Hos Norges handelspartnere ble den økonomiske veksten noe redusert, blant annet som følge av mindre positive impulser fra penge- og finanspolitikken. Økt proteksjonisme og den uavklarte situasjonen rundt Brexit har vært noen av faktorene som har bidratt til å øke usikkerheten om utsiktene fremover.
I USA fortsatte veksten å ta seg opp i fjor. Arbeidsledigheten ble ytterligere redusert fra et lavt nivå historisk sett, inflasjonen fikk feste på et høyere nivå enn tidligere, og lønnsveksten tiltok noe. Fremgangen har særlig vært understøttet av en ekspansiv finanspolitikk. Som følge av den høye aktiviteten i amerikansk økonomi hevet derimot den amerikanske sentralbanken (FED) styringsrenten ved fire anledninger, til intervallet 2,25 - 2,5 prosent. Med det har FED hevet renten ni ganger fra bunnivået som ble holdt uendret fra 2008 til 2015. I tillegg til et høyere rentenivå strammer FED inn gjennom å nedskalere balansen som økte betydelig i etterkant av finanskrisen grunnet verdipapirkjøpsprogrammet. Dette gjøres ved å ikke fullt ut reinvestere de månedlige innbetalingene som følge av renter og forfall på verdipapirbeholdningen.
I eurosonen har veksten tatt seg opp etter at de svært ekspansive pengepolitiske tiltakene omsider fikk effekt. I 2018 avtok imidlertid veksten noe igjen. Gjennom året har det særlig vært betydelig usikkerhet knyttet til Storbritannias utmeldelse av EU og budsjettsituasjonen i Italia. Vedrørende førstnevnte var det ved utgangen av året ikke endelig avklart om man vil få på plass en avtale innen fristen, og aktuelle alternativer omfattet fortsatt ny folkeavstemming, forlengelse av fristen for uttredelse mv. I Italia ønsket regjeringen å øke budsjettunderskuddet for å stimulere til økonomisk vekst, men møtte motbør hos EU-kommisjonen som følge av landets eksisterende gjeldsbyrde. Mot slutten av året ble det oppnådd enighet etter at underskuddet ble tatt ned fra 2,4 prosent til 2,04 prosent.
På høsten annonserte den europeiske sentralbanken (ECB) at verdipapirkjøpsprogrammet gikk mot slutten. Kjøpene ble halvert fra EUR 30 mrd. til EUR 15 milliarder kroner per måned etter september og programmet ble avsluttet ved utgangen av året. I motsetning til FED vil ECB fortsette å reinvestere renter og forfall fullt ut, hvilket betyr at sentralbankens stimulans opprettholdes. Styringsrenten vil ifølge ECB endres tidligst høsten 2019.
BNP-veksten i de fremvoksende økonomiene endte ifølge IMF trolig på 4,7 prosent i 2018, uendret fra året før. Vekstnivået er godt over takten i de utviklede økonomiene, men det er store variasjoner mellom landene. Gjennom året har usikkerheten rundt global handel økt, etter at særlig USA har inntatt en mer proteksjonistisk holdning. «Handelskrigen» har i stor grad omhandlet USA og Kina som begge innførte økt importtoll i løpet av året. Til tross for at det ble inngått en avtale om «våpenhvile» mellom Donald Trump og Xi Jinping mot slutten av året kan det ikke utelukkes en fullskala handelskonflikt, hvilket vil gi et negativt bidrag til global handel og aktivitet.
Norsk fastlandsøkonomi opplevde videre oppgang i 2018. BNP-veksten for Fastlands-Norge endte ifølge Norges Bank trolig på 2,4 prosent, en oppgang på fire tideler fra 2017. Året startet noe bedre enn det sluttet, etter at andre halvår blant annet ble preget av redusert jordbruksproduksjon etter en tørr sommer, lavere oljepris og svakere vekstutsikter.
I arbeidsmarkedet bedret situasjonen seg ytterligere gjennom fjoråret. Sysselsettingen økte og arbeidsledigheten ble ytterligere redusert. Inflasjonen steg betydelig, særlig som følge av økte elektrisitetspriser. Foretaksinvesteringene økte også i fjor, og Norges Banks regionale nettverk ga uttrykk for god vekst i produksjonen og positive vekstutsikter. For første gang siden oljeprisfallet i 2014 bidro investeringer innen petroleum positivt, mens boliginvesteringene ble redusert etter en periode med solid vekst. Veksten i boligpriser har utviklet seg moderat gjennom året. Gjeldsveksten i husholdningene ble redusert, men oversteg samlet sett veksten i inntekt. Dermed steg gjeldsbelastningen i husholdningen videre.
Økt aktivitet i norsk økonomi, kapasitetsutnyttelse nær normalt nivå og inflasjon rundt målet var sentrale årsaker til at hovedstyret i Norges Bank besluttet å heve styringsrenten fra 0,50 prosent til 0,75 prosent i september. Dette var den første rentehevingen siden 2011. Hovedstyret har gitt uttrykk for en gradvis renteoppgang fremover, men at man ønsker å gå varsomt frem i rentesettingen etter en lang periode med lave renter.
På den pengepolitiske siden ble også inflasjonsmålet redusert fra 2,5 prosent til 2,0 prosent. Endringen ble gjort på bakgrunn av en forventning om redusert innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi sammenlignet med foregående år, og innebærer at Norge nå har samme inflasjonsmål som de fleste andre sammenlignbare land.
For første gang på flere år bidro finanspolitikken i en kontraktiv retning i fjor. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, økte til om lag 221 milliarder kroner. Endringen innebar en negativ budsjettimpuls inn i økonomien på 0,1 prosent, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge (7,4 prosent samlet sett). I forhold til kapitalen i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) utgjorde underskuddet 2,6 prosent i 2018, fire tideler lavere enn handlingsregelen.
For en liten aktør som Klæbu Sparebank, er det flere smådriftsulemper i forhold til store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap og organisasjoner som Bits, VIPPS, Sparebankforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) m.fl. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS som har vært bankens viktigste samarbeidspartner de siste årene.
Etter en lengre prosess meldte Klæbu Sparebank til børsen i januar 2018 at banken sammen med 10 andre sparebanker 1 vil tre ut av Eika Gruppen AS. Dette medfører at avtalene, f.eks. hva angår dataleveranser, opphører 31.12.2021.
Hovedbegrunnelsen for oppsigelsen var et ønske om å påvirke Eika Alliansen til å gjøre en strategisk retningsendring. Vi så og ser en utvikling hvor finanskonsernet står i sentrum. En konsekvens av dette er at de lokale sparebankene gradvis utvikles til salgskontorer for de produkter finanskonsernet leverer. Dette påvirker valg av IT-strategi med massiv satsning på mobilapper som tilbyr finanskonsernets produkter og et forhøyet kostnadsnivå til utvikling og drift av disse og andre ITløsninger. Dette fokuset på finanskonsernet, det eskalerende kostnadsnivået og det faktum at kostnadene relativt sett belastes de mindre bankene i større grad enn de store kan ikke fortsette. Det er et behov for å endre styringsmodell og å skille banksamarbeidet fra finanskonsernet. Alle viktige beslutninger i alliansen kan i dag i realiteten fattes av de 15 største bankene. Loqal 2020 er av den oppfatning at en allianse må bestå av banker som har interesselikhet og som har tilnærmet lik mulighet til å påvirke innholdet i og omfanget av samarbeidet.
Loqal 2020 har skissert tre målbilder. Det er ønskelig med en endring av IT-strategi med større fokus på bankenes kjernedrift, en betydelig reduksjon av kostnadsnivået i handlingsplan og grunnpakke og en endring av styringsmodell hvor banksamarbeidet skilles ut fra finanskonsernet og styres av en egen organisasjon hvor avgjørelsesmyndigheten ikke domineres av noen få banker. Dette vil kunne bidra til at tilliten mellom bankene i Alliansen og mellom bankene og administrasjonen kan bedres.
De 10 bankene som i dag utgjør Loqal 2020 er Klæbu Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord 2 , Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.
Dette samarbeidet har det siste året arbeidet med hovedmålet om å få til en strategisk retningsendring i Eika Alliansen, i tillegg til å arbeide med konkrete alternative leverandører dersom hovedmålet ikke lar seg nå. Det foreligger i dag alternativer så vel hva angår finansielle produkter, dataløsninger og andre leveranser som i dag ikke tilbys gjennom Eika-samarbeidet. Flere banker viser interesse for Loqal 2020 sine alternativer.
Ny styringsmodell i Eika Alliansen skal besluttes på generalforsamlingen i Eika Gruppen AS våren 2019. Beslutningen fattes med simpelt flertall. Etter utkjøpet av OBOS-aksjene kan en gruppe med større banker i Eika Gruppen AS bestemme hvilken styringsmodell som velges.
Loqal 2020-bankene representerer 11,4 % av eierskapet i Eika Gruppen AS. Leveranseavtaler med dataleverandøren SDC utløper 31.12.2021. Oppsigelsene gjelder ikke bankenes direkte eierskap i og bruk av Eika Boligkreditt AS.
1 Samarbeidsprosjektet bestående av disse 11 bankene kalles Loqal 2020.
2 Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank har i løpet av året fusjonert og heter nå Sparebank 68° Nord
Eika Gruppen AS eies av 68 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributør av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på over én million kunder. I februar 2019 er det inngått en avtale med OBOS om at 15 av bankene i Eika Gruppen AS kjøper OBOS sine aksjer. Andre banker kan kjøpe deler av dette på forkjøpsrett.
Det er en økende tendens til strukturelle endringer hos eierbankene (flere fusjoner mellom bankene) og som en konsekvens av det blir det færre og større «Eika-banker» fremover og færre banker i antall å dele kostnadene på.
Eika Gruppens datterselskaper leverer finansielle produkter til bankene og deres kunder:
Banksjef Bjørn Riise er styreleder i Trondheim Aktiv Eiendomsmegling AS fra desember 2016, og selskapet eies p.t. sammen med 9 andre Eika-banker i Trøndelag. Dette selskapet er franchisetaker i Aktiv Eiendomsmegling AS.
Gjennom Eika-alliansen får banken levert fellestjenester innen primært IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Eika Gruppen AS er største aksjonær i Skandinavisk Date Center A/S (SDC) som leverer hoveddelen av bankens IT-systemer og Eika Gruppen AS utøver et tett samarbeid med SDC innen drift og utvikling. Bankene er i tillegg selv eiere i SDC, og hoveddelen av bankens IT tjenester levers direkte fra SDC.
Eika Gruppen AS leverer også nye digitale løsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. De driver også et servicesenter for alle bankene og produktselskapene på Gjøvik.
Klæbu Sparebank benytter p.t. ulike selskaper og kompetansemiljøer innenfor Eika Gruppen AS til å levere ulike driftstjenester:
Etter en anbudskonkurranse sammen med de andre bankene i «Loqal2020» ble forvaltningen av bankens likviditetsportefølje satt bort til en annen leverandør enn Eika Kapitalforvaltning AS fra sommeren av. Banken oppnådde nesten en halvering av forvaltningskostnadene basert på dette.
SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av rundt 120 nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Både Eika Gruppen AS og den enkelte bank i gruppen er direkte eiere i selskapet – inklusive Klæbu Sparebank. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres herfra.
SDC leverer og drifter bankløsninger for mer enn 120 banker med mer enn 700 avdelinger og over 9.000 ansatte. Disse bankene har igjen over 3,5 millioner kunder med mer enn 9,5 millioner konti til sammen.
Klæbu Sparebank sammen med de øvrige 10 bankene i Loqal 2020 er av den oppfatning at fremtidig systemutvikling generelt sett bør skje sammen med andre banker og bankkonstellasjoner – herunder SDC – og langt mindre innad i Eika Gruppen AS og bare for dens eierbanker.
Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen AS samt OBOS. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år. Forretningsmodellen er imidlertid svært annerledes enn den man har i Eika Gruppen AS. I EBK er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning, mens utbyttekravet er satt meget lavt. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres. Organiseringen og samarbeidet oppleves som godt tilpasset hensikten og fremtiden.
Avtalene med EBK er ikke sagt opp gjennom initiativet Loqal 2020 – oppsigelsen gjelder kun Eika Gruppen AS med datterselskaper. Man skal ikke se bort fra at det kan skje endringer i bruken av EBK i tiden fremover basert på oppsigelsen i Eika Gruppen AS, men i så fall finnes det flere andre alternativer. Banker må i utgangspunktet sikre seg tilgang på denne type finansiering. Og for banker av vår størrelse må det skje gjennom samarbeid med andre banker.
Vi har ved utløpet av 2018 en eierandel på 1,06 prosent (0,92 prosent) i EBK. Bokført verdi på eierposten i EBK er 46millioner kroner (42 millioner kroner). EBK er med dette bankens absolutt største finansielle investering. Det må sees i sammenheng med at utlån og likviditet er en del av kjernedriften i banken, slik at dette er balanseposter som banken alternativt måtte ha holdt egenkapital for selv. (da måtte banken også ha skaffet innskudd og lagt ut obligasjonslån for å finansiere dette).
Bidraget fra EBK er normalt langt mer enn egenkapitalavkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening. Banken mottok 4,68 millioner kroner (3,84 millioner kroner) i provisjon fra EBK i 2018. Oppgangen skyldes noe bedrede utlånsmarginer i personmarkedet.
Som en del av vurderingen av hvor mye lån som skal finansieres i boligkreditt gjøres det årlig beregninger på sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse (Loan To Value, forkortet LTV). Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2018 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 44 prosent (45 prosent).
Resultat etter skatt ble 23,67 millioner kroner (20,35 millioner kroner) -en økning på 3,32 millioner (4,48 millioner) kroner eller 16,3 prosent (28,2) prosent fra året før. Økt rentenetto i kroner er den største årsaken til forbedret resultat. Det er betydelige endringer i noen av de underliggende resultatpostene fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om nedenfor. Generelt sett er overskuddsøkningen i hovedsak et resultat av betydelig økt forretningsvolum gjennom året og en viss økning i de samlede marginer.
Selv om Klæbu er en egen kommune, er den i praksis en del av arbeids- og boligmarkedet i Trondheim. Videre har vi langt flere PM-kunder i Trondheim enn i Klæbu og det aller meste av våre bedriftskunder er i dagens Trondheim. Dette igjen betyr i praksis at vi opplever meget sterk konkurranse fra andre banker og finansinstitusjoner i alle segmenter og alle områder av vårt marked. I praksis er banken en ren bybank konkurransemessig (for kunder, ansatte, produkter, vilkår m.v.).
I motsetning til siste del av 2016 og 2017 under ett, så vi fallende marginer gjennom det meste av 2018. Dette mer enn motvirkes av betydelig økning i utlånene gjennom året. På slutten av 2018 endret Norges bank styringsrenten og konkurransebildet endret seg noe i tillegg. Det gjør at banken går ut av 2018 med en rentemargin godt over snittet av 2018. Bankens inntjening er sterkt påvirket av utviklingen i rentemargin. Bankens forretningskapital passerte 4,4 milliarder kroner i løpet av 2018. På et slikt volum utgjør en tenkt marginøkning på 10 basispunkter (0,10 prosent) 4,4 millioner kroner i økt overskudd på årsbasis.
Sum inntekter er 85,4 millioner kroner (83,6 millioner kroner) og er økt med 1,8 millioner kroner (økt med 14,7 millioner kroner) siden i fjor, de største endringene skyldes:
Sum driftskostnader ble 51,2 millioner kroner (52,1 millioner kroner). Reduksjon i driftskostnader på 0,9 millioner kroner skyldes i hovedsak følgende:
Banken har de siste årene hatt en kostnadsprosent godt over styrets langsiktige mål. Analyser viser at det primært har skyldtes en svak inntektsutvikling/ pressede marginer. Vi har likevel arbeidet hardt med kostnadskontroll de siste årene. Med økt volum, moderat kostnadsvekst og økt inntjening er kostnadsprosenten betydelig forbedret gjennom året. Kostnader/inntekter forbedret seg vesentlig fra 2016 til 2017, ned 6,9 prosent poeng til 66,3 prosent (73,2 prosent). For 2018 ble dette forholdstallet 60 prosent inklusive verdipapirer.
Styret har som målsetning at denne faktoren skal ytterligere ned i årene som kommer, første delmål er å komme under 60 prosent. I et lengre perspektiv tror vi denne faktoren må ned mot 50 prosent og antakeligvis lavere.
Årets tap på utlån, som er 4,8 millioner kroner, er på samme nivå som fjoråret. Det er imidlertid ikke forventninger om at tap de kommende årene skal ligge på dette nivået. I hovedsak utgjøres årets tap på utlån av følgende:
Tap på utlån er i hovedsak relatert til 2 ulike næringslivsengasjement. For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til note 2.
Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er til stede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd etter skatt på 23,7 millioner kroner (20,4 millioner kroner), foreslås 2,0 millioner kroner (1 millioner kroner) avsatt til gavefondet; 4,0 millioner kroner (3,1 millioner kroner) utbetales som utbytte; 1,0 millioner kroner (0,5 millioner kroner) avsettes til utjevningsfond og 16,7 millioner kroner (15,7 millioner kroner) tillegges sparebankens fond.
Det foreslås at eierne av egenkapitalbevis får det meste av sin del utbetalt, for å underbygge at egenkapitalbevisene i banken er å anse som utbyttepapir. En utdelingsgrad på 80 prosent er i det øvre sjiktet i forhold til andre banker som har utstedt egenkapitalbevis.
En del av bankens overskuddslikviditet har vært plassert i rentebærende papirer. Verdistigning i slike fond føres som inntekt på denne resultatlinjen. For 2018 utgjorde det 1,5 millioner kroner.
I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen AS). Utbytte fra aksjer for 2018 ble 2,6 (2,9 millioner kroner) hvorav Eika Gruppen AS med 1,9 (1,6) millioner kroner og EBK med 0,4 (0,9) millioner kroner er de største postene.
På grunn av regler om avkortning i forhold til egenkapital, har banken ikke lenger et ønske eller policy om å eie verdipapirer i andre finansinstitusjoner. Derfor er finansielle produkter som egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlige lån i andre banker solgt ut de senere år. Unntakene er primært eierskapene i Eika Gruppen AS og EBK. Eierskapet i EBK må sees i sammenheng med at dette er å anse som kjernedrift, mens eierskapet i store deler av Eika Gruppen AS må sees som et resultat av gruppens ønske om å eie egne selskaper innenfor primært forsikring og kredittbank i stedet for å kjøpe slike produkter fra andre. Og at det er vesentlig og bedre betalt å være eier i enn å være distributør for Eika Gruppen AS.
Det er i all hovedsak årsoppgjørsdisposisjoner (endringer i gavefond, utjevningsfond og sparebankens fond) som får bankens egenkapital til å øke fra 335,5 millioner kroner til 353,6 millioner kroner.
Regelverket knyttet til kapitaldekning medfører at bankens rene kjernekapital øker vesentlig mindre enn økningen i bankens egenkapital. Fradraget for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner går opp med 9,4 millioner kroner (ned med 1,3 millioner) kroner fra 18,0 millioner kroner til 27,6 millioner kroner. Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2018 er 326 millioner kroner (317 millioner kroner).
Bankens kjernekapital er ved utgangen av 2018 366 millioner kroner (344 millioner kroner). Økningen skyldes opptak av fondsobligasjon. Bankens ansvarlige kapital er 416 millioner kroner (362,7 millioner kroner). Det skyldes dels økningene i kjernekapital og dels opptak av ansvarlig lån på 30 millioner kroner.
Banken har i mange år arbeidet med kredittkvalitet, og dette har resultert i lavt mislighold. Tap på utlån de siste to årene har vært på omtrent 0,15-0,20 prosent av utlånsvolum, men sett i snitt over de siste 5-6 årene har banken hatt lavere tap på utlån.
I 2017 så vi en økning av tapsavsetningene til et høyere nivå som vedvarte i 2018, men fortsatt innenfor det som regnes som normal drift. Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge lavere enn avsetningene for 2018.
Individuelle tapsavsetninger på utlån er 4,4 millioner kroner (7,0 millioner kroner), og skyldes i hovedsak nedskrivninger på to ulike næringsengasjement. Det er inntektsført 4,0 millioner på tidligere individuelle nedskrivinger, mens det er nye individuelle nedskrivninger på 1,3 millioner kroner. Samlet tapskostnad på individuelle nedskrivninger er 4,5 millioner kroner (7,0 millioner kroner). Gruppeavsetninger er redusert med 0,2 millioner kroner (opp med 0,6 millioner kroner) og er på 6,8 millioner kroner (7,0 millioner kroner).
Også i 2018 har mislighold over 90 dager vært lavt gjennom året. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivinger var pr 31.12.2018 på 4,8 (18,8 millioner kroner). Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra de meget lave nivåene de siste årene, men forventer ikke mislighold på et betydelig nivå. Det er en klar tendens til at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholdersine forpliktelser til banken.
Forvaltningskapitalen er per 31.12.2018 på 3.647 millioner kroner (3.270 millioner kroner), dette er en økning på 377 millioner kroner og 12 prosent (340 millioner kroner og 12 prosent.)
Innskudd fra kunder endte i 2018 på 2.475 millioner kroner (2.122 millioner kroner), en økning på 354 millioner kroner. Økningen over året ble på 14 prosent (1,5 prosent.)
Banken har opplevd god etterspørsel etter utlån til privatmarkedet i hele 2018, og hadde en vekst på 257 millioner kroner. Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2.211 millioner kroner (1.953 millioner kroner), som er en økning på 257 millioner kroner fra i fjor (311 millioner kroner).
Samtidig reduseres bankens brutto utlån til personmarkedet finansiert i EBK med 14 millioner kroner (økt med 69 millioner kroner) fra 773 millioner kroner til 759 millioner kroner.
Økning i brutto utlån inklusiv EBK er 243 millioner kroner / 9 prosent (379 millioner kroner/ 16 prosent) siste år.
Banken hadde betydelig vekst i bedriftsmarkedet i 2015, og har bevisst vært mer restriktiv i de påfølgende årene. Mengden og volumet av forespørsel (med i utgangspunktet mange gode prosjekter) har vært mange ganger det banken har kapasitet til både i forhold til ansvarlig vekst og kapasitet på innskudd og egenkapital. Banken har i 2018 lagt vekt på å betjene eksisterende kunder, på å utvikle en mer diversifisert portefølje, på å redusere konsentrasjonsrisiko og på rene kredittmessige forhold i valg av saker og prosjekter.
Brutto utlån til bedriftsmarkedet er på 823 millioner kroner (835 millioner kroner), redusert med 12 millioner kroner (økt med 57 millioner kroner). I forhold til utviklingen i 2015, har banken bevisst holdt igjen veksten på lån til bedriftsmarkedet i forhold til etterspørselen. Stor vekst på bedriftsmarkedet over mange år blir ikke sett på som et kvalitetstegn i en bankbalanse. I ett enkelt år kan vi dog tillate oss det. Basert på relativt nye regler for pilar 2-tillegg, er det et mål for banken å holde den årlige utlånsveksten på bedriftsmarkedet under 6 prosent i tiden fremover (vekst utover dette gir økte kapitalkrav til banker fra Finanstilsynet).
Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.2018 på 700 millioner kroner (735 millioner kroner).
Banken utstedte i oktober 2018 en evigvarende fondsobligasjon på 40 millioner kroner. Dette var dels en langsiktig økning og dels en forberedelse til innfrielse av en fondsobligasjon på 20 millioner kroner i desember 2018.
Banken utstedte i mars et ansvarlig lån på 30 millioner kroner, dette kommer i tillegg til et ansvarlig lån på 20 millioner kroner som banken utstedte i 2015.
Banken har utstedt egenkapitalbevis i to emisjoner. Bankens eierandelskapital er 70 millioner kroner fordelt på 700.000 egenkapitalbevis. Banken planlegger en ny emisjon i 2. kvartal 2019.
Egenkapitalemisjonen var et viktig instrument i ønske om videre utvikling av banken og ytterligere utlånsvekst i Trondheimsregionen. Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.
Det er foreslått et utbytte på 5,72 kr pr egenkapitalbevis for 2018 (4,38 kr pr egenkapitalbevis), og det avsettes 1,0 millioner kroner til utjevningsfond (0,5 millioner kroner). Samlet avkastning til egenkapitalbeviseierne blir 5,0 millioner kroner / 6,8 prosent pro anno (3,6 millioner kroner/ 5,1 prosent pro anno i snitt).
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis implementert en vesentlig forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor antihvitvask (AHV), det nye personvernregelverket (GDPR) og vurderinger knyttet til SREP3 .
3 Supervisory Review Evaluation Process
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring. Banken har egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren nedenfor. Dette gjelder bankens kreditt, markeds- og likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er beskrevet i et eget policydokument, som også må ses i sammenheng med de øvrige risikotypene. Banken har ikke etablert egne policydokumenter for risiko knyttet til strategiske beslutninger, forretningsmessige forhold og bankens omdømme. Denne risikoen er likevel hensyntatt ved vurdering av bankens kapitalbehov i ICAAP4 .
Gjennom ICAAP vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.
Nedenfor redegjøres for noen av de viktigste risikoområdene i banken:
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold. Det er verdt å merke seg at modellen ikke sier noe om risiko for tap ved mislighold, da den ikke hensyntar sikkerheter. Per 31.12.18 er andelen av utlånsporteføljen i høy risikoklasse på 7 prosent og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 19 prosent. Banken har hatt en positiv utvikling her over år.
I 2018 har styret spesielt vært opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom og store engasjement. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning
4 Internal Capital Adequacy Assessment Process
medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi i 2018 gjennomført tiltak som reduserer bankens konsentrasjonsrisiko.
Misligholdet og tapsutsatte engasjement har vært lavt gjennom hele året. Banken har hatt årlige tap på ca 5 millioner kroner de to siste årene som er noe høyere enn vårt tapsnivå tidligere år. Samtidig er det under hva man kan forvente av tap over tid i en bankportefølje. Lavere konsentrasjonsrisiko i BMporteføljen vil samtidig indirekte redusere kredittrisikoen.
Bankens kredittrisiko anses som lav.
Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Banken markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder.
I 2018 er det ikke registrert vesentlige saker som har medført kostnader for banken.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
LCR indikerer at banken har god likviditet og tilstrekkelig nivå på LCR, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Per 31.12.18 er LCR 248 prosent (370 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.18.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. For vår del er vi eksponert for geografisk, bransjemessig og størrelsesmessig konsentrasjonsrisiko. I stor grad et resultat av hvor banken og dens kunder er lokalisert-
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av den samlede utlånsporteføljen vil dette medføre en type konsentrasjonsrisiko. Banken er eksponert mot 5 store konsoliderte engasjementer5 (mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse store næringskundene står for 9 prosent av bankens totale utlån. (Hver av disse engasjementene består av ulike utlån til ulike typer virksomheter som i sum har en konsentrasjon på eiersiden. Det kan for eksempel være en entreprenør som både har boliger under oppføring, eier egne næringsbygg, har et eget entreprenørfirma og har hus og hytte finansiert i banken).
På samme tidspunkt i fjor var banken eksponert for 6 store engasjement på til sammen 11 prosent av bankens utlån. Banken har fortsatt høyt fokus på å redusere konsentrasjonsrisikoen mot store næringskunder ytterligere.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til «Finans, eiendom og tjenester» er 18 prosent av bankens utlån som er en reduksjon på 4 prosentpoeng fra 31.12.17. Banken arbeider over tid med å redusere konsentrasjonsrisikoen mot næringseiendom ytterligere.
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner. Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.
Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for konsentrasjonsrisiko.
Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
5 Store engasjement er definert som konsoliderte engasjement som er større enn 10 prosent av ansvarlig kapital.
Etter styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i banken. I 2018 har styret vurdert det slik at konsentrasjonsrisiko, kredittvekst og markedsrisiko er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til.
Banken fikk i 4. kvartal 2018 vedtak om pilar 2-krav fra Finanstilsynet. Banken skal på konsolidert nivå ha et pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav som utgjør 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget for pilar 1, minimum 64,5 millioner kroner.
Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,0 prosent. For å sikre fremtidig vekst og oppnåelse av langsiktig kapitalmål, vil banken utstede inntil 45 millioner kroner6 i nye egenkapitalbevis i 2018.
Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.
Styret har avholdt 12 styremøter i 2018. Møtene skjer etter fast årsplan.
I 2018 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre internkontroll og risikostyring. Som for tidligere år får kredittområdet spesielt stor oppmerksomhet. Herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen. I tillegg har det vært fokus på likviditet og operasjonell risiko. Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital. Styret har også viet prosessene rundt Eika Gruppen AS og Loqal 2020 betydelig oppmerksomhet.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som han gjennomgår i styremøtene.
Det ble i desember avholdt fellesmøte mellom revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.
Gjennom ordinære valg trådte 2 personer ut av bankens styre i mars 2018 (Trine Foosnæs og Egil Grendstad) mens Gøril Forbord og Per Hangerhagen kom inn som nye styremedlemmer. Styret retter en spesiell takk til de avtroppende styremedlemmer.
Det er i løpet av 2018 utført 23,7 årsverk i banken.
I slutten av året ble bemanningen redusert med 1 årsverk gjennom naturlig avgang. Ved utgangen av 2018 var det 23,7 årsverk i aktivitet. Kombinasjonen av redusert bemanning og utlånsvekst gir en god produktivitetsvekst gjennom året.
6 Forstanderskapet har vedtatt egenkapitalemisjon på inntil 45 millioner kroner 07. mars 2019.
Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMSgjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Bedriftshelsetjenesten leverer også en egen årsrapport. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.
Medarbeidertilfredshet måles av eksterne rådgivere etter samme lest som for mange andre finansinstitusjoner. Sammenlignet med andre banker og med analyser av egne tall fra tidligere år, var det ingen vesentlige endringer fra 2017 til 2018. Sykefraværet har samlet sett vært på 3,4 prosent (2,3 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2018.
Det ble i 2016 gjennomført en del endringer for å få til en mer endringsorientert organisasjon, mens det i 2017 og 2018 ikke har vært gjennomført store endringer. Generelt sett legger banken mer vekt på evolusjon enn revolusjon i utviklingsarbeid.
Bård Einar Brenne er kredittsjef og banksjefs stedfortreder. Mariann K. Bjørgen har ansvar for forretningsstøtte, som innbefatter økonomi, IT, HR, marked og dagligbank. Torleif Lia er business controller, og rapporterer til banksjef som dette. Han er også risk manager og complianceansvarlig, og rapporterer direkte til styret. Vibeke T. Bøgseth har ansvar for personmarkedet, og Turi G. Johnsen for SMB (små og mellomstore bedrifter). Elisabeth Gisvold har ansvaret for bankens finansiering og likviditet, samt storkunder BM.
Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Som for tidligere år, har vi også beregnet det samlede CO2-utslipp fra vår virksomhet. Klæbu Sparebank hadde i 2018 et klimagassutslipp på 29,8 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en reduksjon på 8,1 tCO2e, tilsvarende 21,3 prosent sammenlignet med 2017. Energiforbruk per areal er redusert med 20,1 prosent og totalt energiforbruk er redusert med tilsvarende. Det er også en reduksjon i utslipp per årsverk og utslipp per millioner kroner omsetning. Bankens utslipp er beregnet av Cemasys.com AS.
Det er betydelig usikkerhet i verdensøkonomien knyttet til presidentrollen i USA, Kinas nye rolle i verdensøkonomien, et utvidet gap mellom «eliten» og øvrige i mange land osv. Samtidig er oljeprisen på et – for Norge – levelig nivå, og på tross av mye usikkerhet har finansmarkedene og person- og bedriftsmarkedet klart seg godt siste år. For 2019 har banken lagt til grunn at det makroøkonomisk blir et år «på det jevne», uten de store opp eller nedturer.
Banken har kjørt en stram kostnadsstyring og i tillegg tatt ut store produktivitetsgevinster de siste årene. I løpet av 2017 ble bemanningen redusert med 2 årsverk og i slutten av 2018 ble bemanningen redusert med ytterligere ett årsverk. Vesentlige reduksjoner av bemanning fremover anses som lite realistisk, da det er stadig økende formelle og regulatoriske krav og forventninger til det å drive bank.
Kostnadsveksten via Eika Gruppen AS har vært stor de siste årene, og ved utgangen av 2017 varslet Eika Gruppen AS at de ville holde kostnadene på samme nivå i 2018, men at vi måtte forvente ytterligere økninger igjen fra 2019. Etter at banken sa opp avtalene med Eika Gruppen AS sammen med 10 andre banker, ble det startet et innsparingsprogram som gjør at det for 2019 er estimert ca 0,7 millioner kroner lavere fakturering fra Eika i 2019. I tillegg er det inngått nye avtaler med NETS om meldingsdistribusjon mv. som potensielt innebærer rundt 0,5 millioner kroner i kostnadsreduksjoner.
Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til stadig mer kompliserte og krevende regulatoriske rammebetingelser, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken. I tillegg gjør økt kompleksitet og mer avanserte forretningsmodeller i seg selv at kravene til risikostyring og rapportering stadig skjerpes. For 2019 vil arbeidet med å styrke risikostyring og internkontroll fortsette.
Det arbeides kontinuerlig med å øke bankens inntekter. Styret anser det som mest realistisk at dette vil komme dels som følge av økt volum og dels som følge av en noe bedre kundemargin i 2019 sammenlignet med 2018.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Klæbu, 31. desember 2018 / 15. februar 2019 Styret for Klæbu Sparebank
Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord
Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Per Hangerhagen Johan Petter Mæhre Bjørn A. Riise
Styremedlem Ansattevalgt styremedlem Banksjef
| Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter | 60,0 % | 62,3 % |
| Kostnader i % av inntekter justert for VP | 63,0 % | 66,3 % |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | -1,6 % | 9,7 % |
| Egenkapitalavkastning* | 6,7 % | 6,6 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eskl. VP) | 20,4 % | 22,7 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | 0,16 % | 0,02 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 2,42 % | 2,53 % |
| Netto rentemargin hittil i år | 1,85 % | 1,93 % |
| Resultat etter skatt i % av FVK | 0,67 % | 0,65 % |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 27,1 % | 30,0 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 25,6 % | 28,4 % |
| Innskuddsdekning | 81,6 % | 76,1 % |
| * EK-avkastning etter beregnet skatt - annualisert | ||
| Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert | 2018 | 2017 |
| Soliditet | ||
| Kapitaldekning | 21,15 % | 16,72 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,60 % | 18,17 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 16,57 % | 19,10 % |
| Ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe | 15,26 % | |
| Leverage ratio | 9,75 % | 10,18 % |
| Likviditet | ||
| LCR | 248 | 374 |
| NSFR | 120 | 151 |
| Likviditetsindikator 1 | 112,79 | 108,82 |
| Likviditetsindikator 2 | 116,01 | 113,55 |
| Tall i tusen kroner | NOTE | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.316 | 658 | |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder | 100.031 | 90.034 | |
| Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner | 4.034 | 3.967 | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 105.380 | 94.659 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 1 | (3) | |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 20.579 | 19.472 | |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 14.492 | 10.726 | |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 7 | 3.830 | 2.420 |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 8 | 1.687 | 1.326 |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 40.588 | 33.941 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 64.792 | 60.718 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning | 2.568 | 2.849 | |
| Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 2.568 | 2.849 | |
| Garantiprovisjoner | 381 | 367 | |
| Andre gebyr- og provisjonsinntekter | 17.583 | 17.732 | |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 9 | 17.964 | 18.099 |
| Andre gebyr og provisjonskostnader | |||
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 | 2.435 2.435 |
1.911 1.911 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp | (692) | 335 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 1.904 | 1.561 | |
| Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater | 281 | 296 | |
| Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler | 6 | 1.494 | 2.192 |
| Driftsinntekter faste eiendommer | 664 | 559 | |
| Andre driftsinntekter | 387 | 1.091 | |
| Sum andre driftsinntekter | 1.051 | 1.650 | |
| Netto andre driftsinntekter | 20.642 | 22.879 | |
| Sum driftsinntekter | 85.434 | 83.597 | |
| Lønn | |||
| Pensjoner | 1 0 |
18.302 1.881 |
18.620 1.873 |
| Sosiale kostnader | 5.241 | 4.334 | |
| Administrasjonskostnader | 12.344 | 14.624 | |
| Sum lønn og generelle administrasjonskostnader | 1 1 |
37.768 | 39.451 |
| Ordinære avskrivninger | 1.725 | 1.563 | |
| Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 1 3 |
1.725 | 1.563 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 804 | 796 | |
| Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader |
10.940 | 10.278 | |
| 1 4 |
11.744 | 11.074 | |
| Sum driftskostnader | 51.237 | 52.089 | |
| Tap på utlån | 4.832 | 4.944 | |
| Tap på garantier m.v. | - | - | |
| Sum tap på utlån, garantier m.v. | 2 | 4.832 | 4.944 |
| Gevinst/tap | 6 | 1.601 | 9 |
| Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. | 1.601 | 9 | |
| Resultat av ordinær drift før skatt | 30.966 | 26.574 | |
| Skatt på ordinært resultat | 1 5 |
7.292 | 6.225 |
| Resultat for regnskapsåret | 23.674 | 20.348 | |
| Til disposisjon | 23.674 | 20.348 | |
| Overført til/fra sparebankens fond | 16.723 | 15.742 | |
| Avsatt til utbytte | 3.950 | 3.066 | |
| Overført til gavefond | 2.000 | 1.000 | |
| Overført til utjevningsfond | 1.001 | 541 | |
| Sum overføringer og disponeringer | 2 2 |
23.674 | 20.349 |
| Resultat pr. egenkapitalbevis | 2 4 |
7,15 | 5,15 |
| EIENDELER | |||
|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Noter | 2018 | 2017 |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 1 6 |
41.472 | 41.181 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 98.114 | 74.563 | |
| Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 98.114 | 74.563 | |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 418.728 | 419.012 | |
| Byggelån | 25.209 | 45.132 | |
| Nedbetalingslån | 2.589.629 | 2.324.600 | |
| Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger | 2 | 3.033.566 | 2.788.744 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 2 | (4.385) | (7.028) |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | 2 | (6.829) | (7.005) |
| Sum netto utlån og fordringer på kunder | 3.022.351 | 2.774.711 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige | 56.247 | 48.008 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre | 216.355 | 175.221 | |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 6 | 272.602 | 223.229 |
| Aksjer, andeler og grunnfondsbevis | 177.124 | 114.581 | |
| Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 6 | 177.124 | 114.581 |
| Eierinteresser i andre konsernselskaper | 6 | 6.912 | 6.912 |
| Sum eierinteresser i konsernselskaper | 17, 18 | 6.912 | 6.912 |
| Utsatt skattefordel | 1 5 |
2.722 | 2.452 |
| Sum immaterielle eiendeler | 2.722 | 2.452 | |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 3.091 | 2.210 | |
| Bygninger og andre faste eiendommer | 6.890 | 9.282 | |
| Sum varige driftsmidler | 1 3 |
9.981 | 11.492 |
| Andre eiendeler | 6.728 | 13.777 | |
| Sum andre eiendeler | 6.728 | 13.777 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 9.204 | 6.808 | |
| Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 393 | 442 | |
| Overfinansiering av pensjonsforpliktelser | 6 6 |
241 | |
| Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 327 | 201 | |
| Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter | 9.597 | 7.250 | |
| SUM EIENDELER | 3.647.604 | 3.270.148 | |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 1.630 | 1.820 | |
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 1 9 |
1.630 | 1.820 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 1.355.370 | 1.279.530 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 1.120.027 | 842.105 | |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 1 9 |
2.475.397 | 2.121.636 |
| Obligasjonsgjeld | 700.000 | 755.000 | |
| Egne ikke-amortiserte obligasjoner | - | (20.000) | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 0 |
700.000 | 735.000 |
| Annen gjeld | 19.871 | 19.844 | |
| Sum annen gjeld | 2 1 |
19.871 | 19.844 |
| Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 7.058 | 6.130 | |
| Pensjonsforpliktelser | 1 0 |
- | 372 |
| Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser | - | 372 | |
| Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån | 90.000 | 49.820 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 2 0 |
90.000 | 49.820 |
| SUM GJELD | 3.293.955 | 2.934.622 | |
| Egenkapitalbevis | 2 4 |
70.000 | 70.000 |
| Beholdning av egne egenkapitalbevis | (1.207) | (177) | |
| Sum innskutt egenkapital | 2 2 |
68.793 | 69.823 |
| Sparebankens fond | 276.230 | 259.506 | |
| Gavefond | 6.772 | 5.345 | |
| Utjevningsfond | 1.854 | 853 | |
| Sum opptjent egenkapital | 2 2 |
284.855 | 265.704 |
| SUM EGENKAPITAL | 353.649 | 335.528 | |
| SUM GJELD OG EGENKAPITAL | 3.647.604 | 3.270.149 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Garantiansvar Garantier til Eika Boligkreditt |
2 3 2 3 |
16.835 7.591 |
18.259 13.145 |
Bente Haugrønning Leif Lihaug Gøril Forbord
Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Per Hangerhagen Johan Petter Mæhre Bjørn A. Riise
Styremedlem Ansattevalgt styremedlem Banksjef
| Tall i tusen kroner | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Netto utbetaling av lån til kunder | (252.472) | (367.667) |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 97.808 | 90.034 |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 353.762 | 31.429 |
| Renteutbetalingar på innskudd frå kunder | (22.265) | (20.798) |
| Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | (190) | 326 |
| Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | 1.316 | 660 |
| Endring sertifikat og obligasjoner | (49.373) | 30.702 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 3.861 | 3.967 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 15.529 | 16.188 |
| Verdiendring på finansielle instrumenter og valuta | (410) | 631 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | (53.378) | 25.000 |
| Utbetalinger til drift | (43.267) | (60.733) |
| Betalt skatt | (6.664) | (6.603) |
| Utbetalte gaver | (573) | (250) |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 43.682 | -257.114 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | (213) | (1.289) |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | (7.414) | (4.675) |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 1.755 | 6.769 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 2.568 | 2.849 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -3.304 | 3.654 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | (35.000) | 249.698 |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | (14.299) | (10.726) |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | 40.180 | (622) |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | (3.320) | (2.420) |
| Emisjon av egenkapitalbevis | (1.030) | 39.823 |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | (3.066) | (1.818) |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | -16.535 | 273.936 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | 23.843 | 20.477 |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 115.744 | 95.268 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 139.586 | 115.744 |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: | ||
| Kontanter og fordringer på Sentralbanken | 41.472 | 41.181 |
| Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid | 98.114 | 74.563 |
| Likviditetsbeholdning | 139.586 | 115.744 |
| Generelle regnskapsprinsipper ……………………………………………………………………………………………… | 27 |
|---|---|
| Note 1 Risikostyring ………………………………………………………………………………………………………………. | 30 |
| Note 2 Kredittrisiko……………………………………………………………………………………………………………… | 31 |
| Note 3 Kapitaldekning …………………………………………………………………………………………………………. | 36 |
| Note 4 Likviditetsrisiko ………………………………………………………………………………………………… | 38 |
| Note 5 Renterisiko ………………………………………………………………………………………………………………… | 39 |
| Note 6 Markedsrisiko ……………………………………………………………………………………………………………. | 39 |
| Note 7 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital………………………………………………. | 42 |
| Note 8 Avgift til Bankenes Sikringsfond…………………………………………………………………………………. | 42 |
| Note 9 Provisjonsinntekter og provisjonskostnader………………………………………………………………. | 42 |
| Note 10 Pensjon …………………………………………………………………………………………………………………… | 43 |
| Note 11 Lønns- og administrasjonskostnader…………………………………………………………………………. | 43 |
| Note 12 Lån og ytelser ……………………………………………………………………………………………………………. | 44 |
| Note 13 Varige driftsmidler…………………………………………………………………………………………………… | 44 |
| Note 14 Andre driftskostnader……………………………………………………………………………………………… | 45 |
| Note 15 Skatt …………………………………………………………………………………………………………………………. | 45 |
| Note 16 Kontanter og innskudd i Norges Bank………………………………………………………………………… | 46 |
| Note 17 Overtatte eiendeler …………………………………………………………………………………………………. | 46 |
| Note 18 Eierandeler i datterselskaper …………………………………………………………………………………… | 47 |
| Note 19 Innskudd fra kunder og gjeld til kredittinstitusjoner.………………………………………………… | 47 |
| Note 20 Gjeld opptatt ved utstedelse av obligasjoner inklusiv ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner ………………………………………………………………………………………………………………… |
48 |
| Note 21 Spesifikasjon av annen gjeld……………………………………………………………………………………… | 48 |
| Note 22 Egenkapital……………………………………………………………………………………………………………… | 49 |
| Note 23 Garantiansvar……………………………………………………………………………………………………………. | 49 |
| Note 24 Egenkapitalbevis……………………………………………………………………………………………………… | 50 |
Bankens årsregnskap for 2018 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.
Bankens regnskap vil bli påvirket av endringer årsregnskapsforskriften fra 01.01.2020 med krav om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med IFRS. Dette medfører blant annet at nye tapsregler i IFRS 9 erstatter gjeldende tapsregler i utlånsforskriften.
Klæbu Sparebank eier 100 prosent av datterselskapet Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Skattesatsen er 5 prosent. Banken er finansskattepliktig.
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene ved etablering av det enkelte utlån og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til Eika Boligkreditt AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens utlånsportefølje av lån som ikke er individuelt vurdert for nedskrivning. Det nye risikoklassifiseringssystemet er grunnlag for gruppenedskrivninger. Prosentvise tap i den enkelte risikoklasse er basert på historiske tap i Eika-bankene. Nedskrivninger foretas på person- og næringsengasjement som i overensstemmelse med Finanstilsynets forskrifter er identifisert som tapsutsatte. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på lån til personmarkedet og lån til bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi. Banken har pr. 31.12.2018 ingen overtatte eiendeler.
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Banken har pr. 31.12.2018 ingen rentebytteavtaler.
Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig).
Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler, og er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. For beregning av virkelig verdi benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger fastsettes verdien til kostpris. Det benyttes priser notert i markedet eller antatt salgspris. Bankens pengemarkedsfond oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank, og måles til virkelig verdi.
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.
Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.
Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivninger til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Banken benytter følgende lineære avskrivningssatser:
| Bygninger | 30 år |
|---|---|
| Driftsmidler | 3-10 år |
| Kunst | Avskrives ikke |
| Tomt | Avskrives ikke |
Balanseførte immaterielle eiendeler kan gjelde anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.
Regnskapsføringen av pensjonskostnader følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning. Bankens avtaler tilfredsstiller krav i lov om OTP. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premieinnbetaling.
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel per 31.12.2018 er beregnet med 25 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt / utsatt skattefordel beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.18.
Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Klæbu Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel III-regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt og forholdet mellom disse:
Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko, strategisk- og omdømmerisiko. Risiko vurderes etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Kredittrisiko er omhandlet i note 2.
Likviditetsrisiko er omhandlet i note 4.
Renterisiko er omhandlet i note 5 og annen markedsrisiko i note 6.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet beredskapsplan innenfor IKT for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 2 klasser for hhv. misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement. Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Modellen inneholder
ikke vurderinger basert på sikkerhetsverdier og kundens risikoklasse er derfor en sammensetning av eksterne og interne data som gir kunden en sannsynlighetsvurdering av fremtidig mislighold (PD-verdi). Systemet bygger på en sammensetning av data for kundeadferd (behaviour-modell), samt en modell for innhenting av generisk score.
Maksimal kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger.
| 2018 | Ubenyttede | Ind. | Maks | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | kreditteksp. | |
| Lønnstakere o.l. | 2.207.085 | 192.809 | 7.741 | 1 | 2.407.633 |
| Utlandet | 3.419 | 252 | - | - | 3.670 |
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 14.276 | 6.634 | - | - | 20.910 |
| Industriproduksjon | 10.896 | 1.825 | - | - | 12.721 |
| Bygg og anlegg | 188.846 | 25.252 | 5.599 | - | 219.698 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 33.305 | 2.960 | 1.727 | 3.384 | 34.608 |
| Transport, lagring | 7.371 | 511 | 3.026 | - | 10.908 |
| Finans, eiendom, tjenester | 534.705 | 8.606 | 5.837 | 1.000 | 548.149 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 33.663 | 316 | 495 | - | 34.475 |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | - | - |
| Sum | 3.033.566 | 239.164 | 24.426 | 4.385 | 3.292.771 |
| 2017 | Ubenyttede | Ind. | Maks | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | kreditteksp. | |
| Lønnstakere o.l. | 1.950.244 | 199.823 | 13.295 | - | 2.163.362 |
| Utlandet | 3.220 | 259 | - | - | 3.479 |
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 27.176 | 6.921 | - | - | 34.096 |
| Industriproduksjon | 12.264 | 2.060 | 5 0 |
- | 14.374 |
| Bygg og anlegg | 110.762 | 23.667 | 6.152 | - | 140.581 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 32.656 | 3.931 | 2.107 | 3.023 | 35.671 |
| Transport, lagring | 8.325 | 769 | 3.286 | - | 12.380 |
| Finans, eiendom, tjenester | 599.969 | 9.075 | 6.332 | - | 615.376 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 44.129 | 257 | 182 | 4.005 | 40.563 |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | - | - |
| Sum | 2.788.744 | 246.762 | 31.404 | 7.028 | 3.059.882 |
| Personmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2018 | Ubenyttede | Ind. | ||
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 1.877.655 | 188.319 | 7.741 | 1 |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 253.981 | 2.530 | - | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 74.084 | 2.210 | - | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 4.774 | - | - | - |
| Ikke klassifisert | 1 0 |
- | - | - |
| Totalt | 2.210.504 | 193.060 | 7.741 | 1 |
| 2017 | Ubenyttede | Ind. | ||
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 1.567.904 | 194.406 | 13.295 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 277.503 | 4.972 | - | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 107.940 | 704 | - | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 103 | - | - | - |
| Ikke klassifisert | 1 3 |
- | - | - |
| Totalt | 1.953.464 | 200.082 | 13.295 | - |
| Resultatførte renter på lån som er nedskrevet | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Resultatførte renter på lån som er nedskrevet | 266 | 890 |
| Bedriftsmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2018 | Ubenyttede | Ind. | ||
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 69.398 | 8.161 | 973 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 580.058 | 29.130 | 11.006 | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 159.803 | 8.814 | 4.504 | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 13.803 | - | 203 | 4.385 |
| Ikke klassifisert | - | - | - | - |
| Totalt | 823.062 | 46.105 | 16.685 | 4.385 |
| 2017 | Ubenyttede | Ind. | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | ||
| Lav risiko, klasse 1-3 | 150.936 | 7.758 | 971 | - | |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 451.703 | 31.561 | 7.493 | - | |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 192.474 | 7.154 | 9.568 | - | |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 40.166 | 207 | 7 7 |
7.028 | |
| Ikke klassifisert | 3 | - | - | - | |
| Totalt | 835.281 | 46.679 | 18.109 | 7.028 |
Dersom enkelte låntakere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 5 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse utlånene står for 9 prosent av bankens utlån.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 18 prosent av bankens utlån.
For å sikre diversifisering er det gitt rammer for eksponering i bransjer og store engasjement.
| 2018 | 2017 | |||
|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt på sektor | Beløp | % | Beløp | % |
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 14.276 | 0,5 % | 27.176 | 1,0 % |
| Industriproduksjon | 10.896 | 0,4 % | 12.264 | 0,4 % |
| Bygg og anlegg | 188.846 | 6,2 % | 110.762 | 4,0 % |
| Varehandel, hotell/restaurant | 33.305 | 1,1 % | 32.656 | 1,2 % |
| Transport, lagring | 7.371 | 0,2 % | 8.325 | 0,3 % |
| Finans, eiendom, tjenester | 534.705 | 17,7 % | 599.969 | 21,6 % |
| Sosial og privat tjenesteyting | 33.663 | 1,1 % | 44.129 | 1,6 % |
| Sum næring | 823.062 | 27,2 % | 835.280 | 30,1 % |
| Personkunder | 2.210.504 | 73,1 % | 1.953.464 | 70,4 % |
| Brutto utlån | 3.033.566 | 2.788.744 | ||
| Individuelle nedskrivninger | -4.385 | -0,1 % | -7.028 | -0,3 % |
| Gruppenedskrivninger | -6.829 | -0,2 % | -7.005 | -0,3 % |
| Netto utlån til kunder | 3.022.352 | 100,0 % | 2.774.711 | 100,0 % |
| Utlån formidlet via Eika Boligkreditt (EBK) | 759.062 | 773.255 | ||
| Totale utlån inkl. porteføljen i EBK | 3.781.414 | 3.547.966 |
| 2018 | 2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % | |
| Trondheim | 1.764.842 | 58,2 % | 1.622.642 | 58,2 % | |
| Klæbu | 787.629 | 26,0 % | 747.336 | 26,8 % | |
| Andre | 481.095 | 15,9 % | 418.766 | 15,0 % | |
| Brutto utlån | 3.033.566 | 100 % | 2.788.744 | 100,0 % |
| 2018 | 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | Sum forfalte utlån |
Sikkerhet stillelser for forfalte lån |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarked | 24.234 | 3 9 |
4.771 | - | - | 29.044 | 69.481 |
| Bedriftsmarked | 42.417 | - | - | - | - | 42.417 | 72.317 |
| Sum | 66.651 | 3 9 |
4.771 | - | - | 71.461 | 141.798 |
| Sum forfalte | Sikkerhet stillelser for |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | utlån | forfalte lån |
| Personmarked | 45.283 | 6 | - | 103 | - | 45.392 | 87.322 |
| Bedriftsmarked | 65.292 | 4.598 | 18.717 | - | - | 88.607 | 82.770 |
| Sum | 110.575 | 4.604 | 18.717 | 103 | - | 134.000 | 170.092 |
| Misligholdte lån | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte lån i alt | 4.774 | 18.821 | 6 | 10 | 7 |
| Individuelle nedskrivninger | -1 | - | - | - | - |
| Netto misligholdte lån i alt | 4.773 | 18.821 | 6 | 10 | 7 |
| Fordeling av misligholdte lån | 2018 | 2017 | 2016 | ||
| Personmarked | 4.774 | 103 | 6 | ||
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - | - | ||
| Industriproduksjon | - | - | - | ||
| Bygg og anlegg | - | - | - | ||
| Varehandel, hotell/restaurant | - | - | - | ||
| Transport, lagring | - | - | - | ||
| Finans, eiendom, tjenester | - | 18.718 | - | ||
| Sosial og privat tjenesteyting | - | - | - | ||
| Offentlig forvaltning | - | - | - | ||
| Misligholdte lån i alt | 4.774 | 18.821 | 6 |
| Tapsutsatte lån | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige tapsutsatte lån i alt | 13.500 | 20.656 | 5.446 | 252 | 4.310 |
| Individuelle nedskrivninger | -4.384 | -7.028 | -2.485 | -187 | -1.914 |
| Netto øvrige tapsutsatte lån i alt | 9.116 | 13.628 | 2.961 | 65 | 2.396 |
| Fordeling av øvrige tapsutsatte lån | 2018 | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Personmarked | - | - | |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - | - |
| Industriproduksjon | - | - | - |
| Bygg og anlegg | - | - | 259 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 9.399 | 15.120 | - |
| Transport, lagring | - | - | - |
| Finans, eiendom, tjenester | 4.101 | - | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | - | 5.536 | 5.187 |
| Offentlig forvaltning | - | - | - |
| Tapsutsatte lån i alt | 13.500 | 20.656 | 5.446 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 2018 | 2017 | |
| Individuelle nedskrivninger 01.01. | 7.028 | 2.672 | |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | -4.005 | - | |
| foretatt individuell nedskrivning | - | - | |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 1.362 | 4.005 | |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | - | 351 | |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden | - | - |
Individuelle nedskrivninger 31.12. 4.385 7.028
| Individuelle nedskrivninger på utlån - fordelt på person/næring | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Personmarked | 1 | - |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - |
| Industriproduksjon | - | - |
| Bygg og anlegg | - | - |
| Varehandel, hotell/restaurant | 3.084 | 3.023 |
| Transport, lagring | - | - |
| Finans, eiendom, tjenester | 1.300 | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | - | 4.005 |
| Offentlig forvaltning | - | - |
| Individuelle nedskrivninger på utlån i alt | 4.385 | 7.028 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | 2018 | 2017 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. | 7.005 | 6.406 |
| Periodens nedskrivninger på grupper av utlån | -176 | 599 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. | 6.829 | 7.005 |
| Tapskostnader utlån/garantier | 2018 | 2017 |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån | -2.643 | 4.356 |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier | - | - |
| Periodens endring i gruppeavsetninger | -176 | 599 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger | 7.656 | - |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger | - | 3 1 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | -5 | -42 |
| Periodens tapskostnader | 4.832 | 4.944 |
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren kjernekapitaldekning er 12 prosent og til kapitaldekning 15,5 prosent per 31.12.18.
Banken har mottatt et pilar 2-krav på 2,9 prosent. Bankens langsiktige kapitalmål til ren kjernekapital er 16,0 prosent.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer:
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Innskutt egenkapital | 68.793 | 69.823 |
| Overkursfond | - | - |
| Sparebankens fond | 276.230 | 259.506 |
| Gavefond | 6.772 | 5.345 |
| Utjevningsfond | 1.854 | 853 |
| Sum egenkapital | 353.649 | 335.527 |
| Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse | -66 | -181 |
| Utsatt skatt | 1 6 |
- |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -27.618 | -17.986 |
| Sum ren kjernekapital | 325.981 | 317.361 |
| Fondsobligasjoner | 40.000 | 29.820 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | - | -2.248 |
| Sum kjernekapital | 365.981 | 344.933 |
| Ansvarlig lånekapital | 50.000 | 20.000 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | - | -2.248 |
| Sum tilleggskapital | 50.000 | 17.752 |
| Netto ansvarlig kapital | 415.981 | 362.685 |
| 2018 | 2017 | |
| Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt) | ||
| Stater | - | - |
| Lokal regional myndighet | 7.006 | 12.108 |
|---|---|---|
| Institusjoner | 5.627 | 11.374 |
| Foretak | 187.949 | 208.259 |
| Pantsikkerhet eiendom | 1.438.845 | 1.352.141 |
| Forfalte engasjementer | 4.774 | 28.238 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 14.172 | 12.057 |
| Høyrisiko-engasjementer | 1.012 | 1.012 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 19.623 | 14.913 |
| Andeler i verdipapirfond | 28.295 | 23.830 |
| Egenkapitalposisjoner | 45.659 | 43.084 |
| Øvrige engasjementer | 65.222 | 56.459 |
| CVA-tillegg | - | 436 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1.818.184 | 1.763.910 |
| Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko | 148.995 | 134.555 |
| Sum beregningsgrunnlag | 1.967.178 | 1.898.465 |
| Kapitaldekning i % | 21,15 % | 19,10 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,60 % | 18,17 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 16,57 % | 16,72 % |
| Bufferkrav | ||
| Bevaringsbuffer (2,50 %) | 49.179 | 44.098 |
| Motsyklisk buffer (2,00 %) | 39.344 | 37.969 |
| Systemrisikobuffer (3,00 %) | 59.015 | 56.954 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 147.538 | 139.021 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) | 88.523 | 85.431 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav | 89.920 | 92.909 |
| Konsolidering av samarbeidende grupper* | 2018 |
| Ren kjernekapital | 351.626 |
|---|---|
| Kjernekapital | 399.201 |
| Ansvarlig kapital | 456.609 |
| Beregningsgrunnlag | 2.304.717 |
| Kapitaldekning i % | 19,81 % |
| Kjernekapitaldekning | 17,32 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 15,26 % |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 8,23 % |
I samarbeidende gruppe inngår bankens eierskap i Eika Gruppen AS (0,53 %) og Eika Boligkreditt AS (1,00 %)
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.
Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Markedsverdien for bankens deponerte verdipapirer i Norges Bank er 130 millioner kroner.
Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.
Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 75 prosent. Innskuddsdekningen utgjør ved årets utgang 82 prosent.
I likviditetspolicyen er det etablert rammer for bl.a. LCR, innskuddsdekning, fundingforfall m.m. Enkelte rammer som for eksempel LCR og innskuddsdekning blir rapportert til styret hver måned, mens andre rammer blir rapportert til styret hvert kvartal.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Banken hadde LCR på 248 prosent per 31.12.2018. Lovkravet var 100 prosent.
I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mnd.
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.løpetid | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 41.472 | 41.472 |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 98.114 | 98.114 |
| Utlån til kunder | 38.241 | 36.519 | 590.206 | 315.699 | 2.041.687 | - | 3.022.352 |
| Obligasjoner/sertifik. | - | 10.004 | 31.959 | 220.639 | 10.000 | - | 272.602 |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 184.036 | 184.036 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 29.028 | 29.028 |
| Sum eiendeler | 38.241 | 46.523 | 622.165 | 536.338 | 2.051.687 | 352.651 | 3.647.605 |
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.løpetid | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | 1.630 | 1.630 | |||||
| Innskudd fra kunder | - | 15.187 | 101.426 | - | - | 2.358.784 | 2.475.397 |
| Obligasjonsgjeld | - | - | 100.000 | 600.000 | - | - | 700.000 |
| Fondsobligasjoner | - | - | - | 40.000 | - | - | 40.000 |
| Ansvarlig lån | - | - | - | 50.000 | - | - | 50.000 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 26.929 | 26.929 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 353.649 | 353.649 |
| Sum gjeld og egenkapital | - | 15.187 | 201.426 | 690.000 | - | 2.740.991 | 3.647.604 |
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 4 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 0,6 millioner kroner. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 41.472 | 41.472 |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 98.114 | 98.114 |
| Utlån til kunder | 461.809 | - | - | 1.725 | 18.854 | 2.539.963 | 3.022.351 |
| Obligasjoner/sertifik. | 104.646 | 167.956 | - | - | - | - | 272.602 |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 184.036 | 184.036 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 29.028 | 29.028 |
| Sum eiendeler | 566.455 | 167.956 | - | 1.725 | 18.854 | 2.892.614 | 3.647.604 |
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | 1.630 | 1.630 | |||||
| Innskudd fra kunder | 92.612 | - | 214.326 | - | - | 2.168.459 | 2.475.397 |
| Obligasjonsgjeld | 100.000 | 600.000 | - | - | - | - | 700.000 |
| Fondsobligasjoner | 40.000 | - | - | - | - | - | 40.000 |
| Ansvarlig lån | - | 50.000 | - | - | - | - | 50.000 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 26.929 | 26.929 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 353.649 | 353.649 |
| Sum gjeld og egenkapital | 232.612 | 650.000 | 214.326 | - | - | 2.550.666 | 3.647.604 |
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken benytter finansielle derivater i form av rentebytteavtaler (renteswapper) som sikringsinstrument. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår.
Strategiske plasseringer i anleggsaksjer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Banken har ikke investert i ansvarlig lån i andre foretak. Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31.12.2018.
Banken er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.
Banken har 20,5 millioner kroner i fastrenteutlån med vektet gjennomsnittlig rentebindingstid på 7,2 år. Fastrenteutlån utgjør 0,7 prosent av utlånsmassen.
Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Banken ønsker i noen grad å ta markedsrisiko for å øke avkastningen ut over det som følger av denne likviditetsforvaltningen. Det er etablert interne retningslinjer for investeringer i sertifikater og obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, og det er bestemt maksimum eksponering pr. utsteder. Alle obligasjonene er regulert i forhold til 3 mnd. NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav.
| SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER | Nominell verdi |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
|---|---|---|---|---|
| Utsteds av det offentlige | ||||
| Lokale og regionale myndigheter | ||||
| Børsnoterte | 35.000 | 34.947 | 34.943 | 34.964 |
| Ikke børsnoterte | ||||
| Sum utstedt av det offentlige | 35.000 | 34.947 | 34.943 | 34.964 |
| Utstedt av andre Stater og statsgaranterte |
||||
| Børsnoterte | - | - | - | - |
| Ikke børsnoterte | 65.000 | 68.722 | 68.089 | 68.089 |
| Institusjoner | ||||
| Børsnoterte | - | - | - | - |
| Ikke børsnoterte | 28.000 | 28.178 | 28.103 | 28.103 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | ||||
| Børsnoterte | 78.000 | 78.285 | 78.235 | 78.332 |
| Ikke børsnoterte | 63.000 | 63.324 | 63.232 | 63.275 |
| Sum utstedt av andre | 234.000 | 238.509 | 237.659 | 237.799 |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 269.000 | 273.456 | 272.602 | 272.763 |
Avkastningen på obligasjonsporteføljen i 2018 var 1,61 prosent og fremkommer som avkastning i 2018 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning.
| Omløp | Org.nr | Navn | Antall aksjer | Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ikke børsnotert | ||||||
| 937.894.805 | Kvinesdal Sparebank | 8.472 | 847 | 771 | 771 | |
| 937.896.581 | Hjelmeland Spb. | 11.200 | 1.232 | 1.112 | 1.112 | |
| Sum ikke børsnotert | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 1.883 | ||
| Sum omløpsaksjer | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 1.883 | ||
| Anlegg | Antall aksjer |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Ikke børsnotert | |||||
| 885621252 Eika Boligkreditt 916148690 Spama AS |
10.935.838 | 46.113 | 46.113 | 45.930 | |
| 5 0 |
5 | 5 | 5 | ||
| 979319568 Eika Gruppen AS | 128.687 | 5.988 | 5.988 | 18.660 | |
| 979391285 Eiendomskreditt | 22.510 | 2.302 | 2.302 | 2.269 | |
| SDC AF 1993 H. A | 2.286 | 1.021 | 1.021 | 1.169 | |
| 991446508 Factoring Finans AS | 3 7 |
1.480 | 1.480 | - | |
| Visa-C | 332 | 149 | 149 | 4.863 | |
| Visa-A | 142 | 6 4 |
6 4 |
163 | |
| 990029032 North Bridge Pro | 8.083 | 351 | 351 | 351 | |
| 986203672 Agdenes Fyr AS | 79.100 | 8.012 | 6.912 | 6.912 | |
| 913124790 Trondheim Aktiv Eiendomsmegling | 130 | 1.300 | 1.300 | - | |
| 986918930 Kredittforeningen for Sparebanker | 920 | 948 | 948 | 948 | |
| 920889298 Vipps AS | 902 | 2.726 | 2.726 | 3.570 | |
| 992073861 North Bridge | 8.083 | 391 | 323 | 323 | |
| 813300532 Trøndelag Eiendom | 18.750 | 300 | 300 | 300 | |
| 936600565 Conoptica AS | 1.488 | - | 112 | 112 | |
| 988106836 Klæbu Næringshage | 250 | 2 5 |
2 5 |
2 5 |
|
| Sum ikke børsnoterte | 11.207.588 | 71.174 | 70.118 | 85.600 | |
| Sum anleggsaksjer | 11.207.588 | 71.174 | 70.118 | 85.600 | |
| Rente og aksjefond | Antall aksjer |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Børsnotert | ||||||
| 988.872.946 | Pluss Obligasjon | 24.261 | 25.000 | 24.861 | 25.024 | |
| 983.900.232 | Pluss Likviditet II | 30.951 | 31.193 | 31.193 | 31.496 | |
| 975.973.301 | Pluss Likviditet | 56.000 | 55.982 | 55.982 | 56.474 | |
| Sum børsnotert | 111.212 | 112.175 | 112.036 | 112.994 | ||
| Sum rente og aksjefond | 111.212 | 112.175 | 112.036 | 112.994 | ||
| Sum verdipapirer med variabel avkastning | 11.338.472 | 185.428 | 184.037 | 200.477 | ||
| Endringer i 2018 | Anleggsaksjer |
|---|---|
| Inngående balanse | 62.858 |
| Tilgang 2018 | 10.139 |
| Avgang 2018 | -3.366 |
| Nedskriving | 487 |
| Utgående balanse | 70.118 |
| Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Netto gevinst/-tap obligasjoner | -692 | 335 |
| Netto gevinst/-tap aksjer og andeler | 1.904 | 1.561 |
| Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta | 281 | 296 |
| Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 1.494 | 2.192 |
| Gevinst/tap og nedskrivning på verdipapirer klassifisert som anleggsmidler | 2018 | 2017 |
| Gevinst ved tildeling av aksjer og fusjon - VBB AS | 1.584 | - |
| Gevinst ved omsetning av aksjer - andre | 17 | 9 |
| Netto gevinst/tap på aksjer klassifisert som anleggsmidler | 1.601 | 9 |
Banken hadde ingen finansielle derivater pr. 31.12.2018.
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Ansvarlig lånekapital | 1612 | 840 |
| Fondsobligasjoner | 2.218 | 1.580 |
| Sum renter ol. kostnader på ansvarlig lånekapital | 3.830 | 2.420 |
Betingelsene til den ansvarlige kapitalen per 31.12.18 er spesifisert i note 20.
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har på innskudd i en bank.
Innbetaling til Bankenes sikringsfond er beregnet på bakgrunn av et gjennomsnitt av innskudd og beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret før innbetalingsåret og første og andre kvartal i innbetalingsåret. I tillegg benyttes kjernekapitaldekning ved foregående årsskifte.
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Avgift til Sikringsfondet | 1.536 | 1.326 |
| Andre kostnader | 151 | - |
| Sum andre rentekostnader | 1.687 | 1.326 |
| Provisjonsinntekter | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Garantiprovisjon | 380 | 367 |
| Formidlingsprovisjon | 622 | 696 |
| Betalingsformidling | 4.897 | 5.463 |
| Verdipapirforvaltning og -omsetning | 1.863 | 1.925 |
| Provisjon Eika Boligkreditt | 4.675 | 3.842 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 4.132 | 4.232 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 1.395 | 1.574 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 17.964 | 18.099 |
| Provisjonskostnader | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Transaksjonsavgifter og lignende | 1.501 | 1.741 |
| Betalingsformidling, interbankgebyrer | 9 3 |
105 |
| Andre provisjonskostnader | 841 | 6 5 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester | 2.435 | 1.911 |
Banken har en innskuddsbasert pensjon.
Forpliktelser knyttet til avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Ordningen innebærer at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år.
Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Siden det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponentene mellom de deltakende foretak i ordningen, innregnes ordningen som innskuddsordning, dvs ingen balanseført forpliktelse.
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Virkelig verdi premie- og reservefond | - | 241 |
| Periodens netto pensjonskostnad / (inntekt) | - | 241 |
| 2018 | 2017 | |
| Nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser | - | 160 |
| Arbeidsgiveravgift | - | 2 3 |
| Netto pensjonsforpliktelse | - | -183 |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | -189 | |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl. aga | - | -372 |
| Totale pensjonsmidler i balansen | - | -131 |
| Egenandel AFP | 225 | 292 |
| Ytelsesbasert pensjon - kostnadsført premie | - | 2 5 |
| Innskuddsbasert ordning | 1.656 | 1.556 |
| Sum pensjonskostnader | 1.881 | 1.873 |
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Lønn til ansatte | 17.753 | 18.032 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 547 | 588 |
| Pensjoner | 1.796 | 1.873 |
| Arbeidsgiveravgift | 4.001 | 3.736 |
| Kurs, velferd, øvrige personalutgifter | 1.325 | 597 |
| EDB-kostnader | 6.658 | 6.681 |
| Markedsføring | 1.272 | 1.673 |
| Reiser, opplæring etc | 946 | 810 |
| Rekvisita | 152 | 151 |
| Honorarer eksterne tjenester | 2.895 | 4.869 |
| Telefon, porto | 423 | 441 |
| Sum Lønn og generelle administrasjonskostnader | 37.768 | 39.451 |
| Antall årsverk pr 31.12. | 23,7 | 23,5 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk i året | 23,7 | 23,3 |
| Lønn og | Pensjons- | Annen godt | |||
|---|---|---|---|---|---|
| honorarer | ordning | gjørelse | Sum | Lån | |
| Bjørn Riise, banksjef | 1.645 | 152 | 2 9 |
1.826 | 3.296 |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.194 | 156 | 3 4 |
1.384 | 1.383 |
| Mariann Krogstad Bjørgen, leder forretningsstøtte | 907 | 9 8 |
3 7 |
1.042 | 4.084 |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 1.033 | 126 | 2 8 |
1.187 | 1.673 |
| Sum ledende ansatte | 4.779 | 532 | 128 | 5.439 | 10.436 |
| Bente Haugrønning, styrets leder | 122 | - | - | 122 | 611 |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 6 1 |
- | - | 6 1 |
486 |
| Øvrige styremedlemmer | 311 | - | - | - | 6.282 |
| Samlede ytelser og lån til styret | 494 | - | - | 183 | 7.379 |
| Medlemmer og varamedlemmer | 5 4 |
- | - | 5 4 |
25.027 |
| Samlede ytelser og lån til forstanderskapet | 5 4 |
- | - | 5 4 |
25.027 |
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2018 utgjorde 478.889 kroner. Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
| Bygninger | Driftsmidler | Kunst | Tomt | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris 01.01.2018 | 25.883 | 18.053 | 1.293 | 374 | 45.603 |
| Tilgang | 4 6 |
167 | - | - | 213 |
| Avgang | - | - | - | - | - |
| Kostpris 31.12.2018 | 25.929 | 18.220 | 1.293 | 374 | 45.816 |
| Akkumulerte avskrivinger 01.01.2018 | 18.209 | 15.902 | - | - | 34.111 |
| Tilbakeførte avskrivninger på utrangerte driftsmidler | - | - | - | ||
| Ordinære avskrivinger | 1.204 | 521 | - | - | 1.725 |
| Akkumulerte avskrivinger 31.12.2018 | 19.413 | 16.423 | - | - | 35.836 |
| Bokført verdi 31.12.2018 | 6.516 | 1.797 | 1.293 | 374 | 9.980 |
| Herav utleid | Balanseført | ||||
| Fast eiendom | Eiendomstype | Areal m² | areale m² | verdi 31.12 | |
| Kontorlokale | 2.058 | 660 | 6.516 | ||
| Sum | 6.516 | ||||
| Leie av kontorlokale | Eiendomstype | Utløper | areal | Leiekostnad |
Sum 1.029
Kontorlokale 30.09.2026 287 1.029
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Driftskostnader fast eiendom | 804 | 796 |
| Honorar ekstern revisor | 937 | 798 |
| Leie av lokaler | 901 | 933 |
| Andre kostnader leide lokaler | 350 | 331 |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 2 9 |
1 8 |
| Eksterne tjenester | 2.174 | 831 |
| Forsikringer | 190 | 233 |
| Kostnader Eika Gruppen AS | 4.798 | 5.479 |
| Ordinære tap | -70 | 5 7 |
| Andre driftskostnader | 1.631 | 1.597 |
| Sum andre driftskostnader | 11.744 | 11.074 |
| Lovpålagt revisjon | 613 | 620 |
|---|---|---|
| Attestasjon | 139 | 132 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 185 | 122 |
| Sum revisjonshonorar inkl. mva | 937 | 874 |
Skattekostnaden består av:
Andre skattebegrep:
| 2018 | 2017 | ||
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 30.966 | 26.574 | |
| Permanente forskjeller | -3.605 | -3.402 | |
| Endring midlertidige forskjeller | 530 | 1.511 | |
| Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar skatt | 27.891 | 24.683 | |
| Betalbar skatt på årets resultat, 25 % | 6.973 | 6.171 | |
| Skattekostnad | 2018 | 2017 | |
| Betalbar inntektsskatt for året | 6.973 | 6.171 | |
| Endring utsatt skatt | -270 | -378 | |
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | 6 8 |
2 | |
| Formuesskatt | 521 | 430 | |
| Sum skattekostnad | 7.292 | 6.225 | |
| Betalbar skatt fremkommer som følger: | |||
| Formuesskatt | 521 | 430 | |
| Inntektsskatt | 6.980 | 6.171 | |
| Sum betalbar skatt | 7.501 | 6.601 | |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | Endring | 2018 | 2017 |
| Varige driftsmidler | -744 | -10.033 | -9.289 |
| Over- / underfinansiert pensjonsforpliktelse | 196 | 6 6 |
-130 |
| Gevinst og tapskonto | 1 7 |
-68 | -85 |
| Obligasjoner og andre verdipapirer | -549 | -854 | -305 |
| Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- | -1.080 | -10.889 | -9.809 |
| Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+) | -270 | -2.722 | -2.452 |
| Endring i skattesats | |||
| Sum bokført utsatt skattefordel | -2.722 | -2.452 | |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2018 | ||
| 25% skatt av resultat før skatt | 7.749 | ||
| 25% skatt av permanente forskjeller | -901 | ||
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | 6 1 |
||
| Formuesskatt | 521 | ||
| Andre poster | -138 | ||
| Skattekostnad i henhold til resultatregnskap | 7.292 |
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Kontanter i norske kroner | 10.981 | 13.408 |
| Kontanter i utenlandske valutasorter | 273 | 592 |
| Innskudd i Norges Bank | 30.219 | 27.181 |
| Sum kontanter og fordringer på sentralbanker | 41.473 | 41.181 |
Banken har ingen overtatte eiendeler pr. 31.12.2018, heller ikke pr. 31.12.2017.
| Kontor- | Selskaps- | Antall Eier/stemme | Total EK | Resultat | Bokført | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskapets navn | kommune | kapital | aksjer | andel | 2017 | 2017 | Verdi |
| Agdenes Fyr AS | Klæbu | 200.000 | 2.000 | 100 % | 464 | -869 | 6.912 |
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2018 er lånet på 8,97 millioner kroner.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
| 2018 | 2017 | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra kunder | Beløp | % | Beløp | % |
| Lønnstakere og lignende | 1.492.727 | 60,3 % | 1.336.436 | 63,0 % |
| Utlandet | 7.339 | 0,3 % | - | 0,0 % |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 57.233 | 2,3 % | 37.739 | 1,8 % |
| Industriproduksjon | 52.399 | 2,1 % | 33.242 | 1,6 % |
| Bygg og anlegg | 72.866 | 2,9 % | 58.525 | 2,8 % |
| Varehandel, hotell/restaurant | 40.024 | 1,6 % | 22.091 | 1,0 % |
| Transport, lagring | 47.682 | 1,9 % | 36.882 | 1,7 % |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 481.615 | 19,5 % | 395.796 | 18,7 % |
| Sosial og privat tjenesteyting | 188.293 | 7,6 % | 199.907 | 9,4 % |
| Offentlig forvaltning | 35.220 | 1,4 % | 1.016 | 0,0 % |
| Sum innskudd | 2.475.397 | 100 % | 2.121.636 | 100 % |
| 2018 | 2017 | |||
| Innskudd | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 1.102.508 | 44,5 % | 986.316 | 46,5 % |
| Klæbu | 708.500 | 28,6 % | 675.353 | 31,8 % |
| Andre | 664.388 | 26,8 % | 459.967 | 21,7 % |
| Sum innskudd | 2.475.396 | 100 % | 2.121.636 | 100 % |
| 2018 | 2017 | |||
|---|---|---|---|---|
| Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12. | Beløp | % | Beløp | % |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | ||||
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 1.630 | 1.820 | ||
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | - | - | ||
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 1.630 | 0,01 % | 1.820 | 0,01 % |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | ||||
| Uten avtalt løpetid | 1.355.370 | 1.279.530 | ||
| Med avtalt løpetid | 1.120.027 | 842.105 | ||
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 2.475.397 | 0,93 % | 2.121.636 | 0,89 % |
Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
| Utestående pr 31.12.2018 | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | Bokført Verdi | Tilbakekjøpt | Nominell rente | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | |||||||
| NO0010724669 | 25.11.2014 | 25.11.2019 | 100.000 | 100.000 | 1,86 % | ||
| NO0010737273 | 02.06.2015 | 02.06.2020 | 100.000 | 100.000 | 1,98 % | ||
| NO0010782287 | 18.01.2017 | 18.01.2021 | 100.000 | 100.000 | 2,08 % | ||
| NO0010791676 | 09.05.2017 | 09.11.2021 | 100.000 | 100.000 | 2,10 % | ||
| NO0010809247 | 31.10.2017 | 31.10.2022 | 100.000 | 100.000 | 2,11 % | ||
| NO0010811383 | 27.11.2017 | 27.05.2022 | 100.000 | 100.000 | 2,11 % | ||
| NO0010814718 | 02.02.2018 | 01.03.2023 | 100.000 | 100.000 | 2,12 % | ||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 700.000 | 700.000 |
NO0010833791 09.10.2018 09.11.2099 40.000 40.000 5,20 % 40.000 40.000 NO0010754237 16.12.2015 16.12.2025 20.000 20.000 - 4,49 % NO0010818313 15.03.2018 15.03.2028 30.000 30.000 - 3,34 % 50.000 50.000
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Bankremisser | 293 | 745 |
| Betalingsformidling | 5.202 | 5.045 |
| Skyldige offentlige avgifter | 241 | 241 |
| Betalbar skatt | 7.501 | 6.603 |
| Skattetrekk | 1.258 | 1.459 |
| Leverandørgjeld | 625 | 8 3 |
| Avsatt utbytte | 3.950 | 3.066 |
| Annen gjeld ellers | 801 | 2.602 |
| Sum annen gjeld | 19.871 | 19.844 |
| Innskutt | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| egenkapital | Spb. fond | Gavefond | Utjevn.fond | Egenkapital | |
| Egenkapital 01.01.2018 | 69.823 | 259.506 | 5.345 | 853 | 335.528 |
| Egne egenkapitalbevis | -1.030 | - | - | - | -1.030 |
| Utbetalte gaver | - | - | -573 | - | -573 |
| Årsoppgjørsdisposisjoner | - | 16.723 | 2.000 | 1.001 | 19.724 |
| Egenkapital 31.12.2018 | 68.793 | 276.229 | 6.772 | 1.854 | 353.649 |
| 2018 | 2017 | ||||
| Overført til Gavefond | 2.000 | 1.000 | |||
| Overført til Utjevningsfond | 1.001 | 541 | |||
| Overført til Sparebankens fond | 16.723 | 15.742 | |||
| Overført til utbytte | 3.950 | 3.066 | |||
| Sum | 23.674 | 20.349 |
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriterium at lånet er innenfor 60 prosent av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.18 lån for 759 millioner kroner hos EBK.
Garantibeløpet overfor EBK består av:
Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 prosent av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBK's overskuddslikviditet være minst 6 prosent av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene.
Pr. 31.12.2018 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0.
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Garantiansvar | ||
| Betalingsgarantier | 9.477 | 8.134 |
| Kontraktsgarantier | 7.358 | 10.125 |
| Andre garantier | - | - |
| Samlet garantiansvar ovenfor kunder | 16.835 | 18.259 |
| Garanti ovenfor Eika Boligkreditt | 7.591 | 13.145 |
| Sum garantiansvar | 24.426 | 31.404 |
| Garanti til Bankenes Sikringsfond | - | - |
| 2018 | 2017 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier til Eika Boligkreditt AS | ||||
| Total andel av garantiramme | - | - | ||
| Saksgaranti | - | 5.412 | ||
| Tapsgaranti | 7.591 | 7.733 | ||
| Samlet garantiansvar ovenfor Eika Boligkreditt AS | 7.591 | 13.145 | ||
| 2018 | 2017 | |||
| Garantier fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 6.719 | 27,5 % | 8.036 | 25,6 % |
| Klæbu | 16.666 | 68,2 % | 22.860 | 72,8 % |
| Andre | 1.041 | 4,3 % | 508 | 1,6 % |
| Sum garantier | 24.426 | 100,00 % | 31.404 | 100,00 % |
Alle lån i EBK ligger innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset.
Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 prosent mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 7,6 millioner kroner.
Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål.
| Nøkkeltall egenkapitalbevis | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Eierbrøk | 20,32 % | 20,98 % |
| Resultat per EK bevis | 7,15 | 5,15 |
| Bokført EK per EK bevis | 103 | 101 |
| Utbytte per EK bevis | 5,72 | 4,38 |
| 20 største egenkapitalbeviseiere | Antall EK-bevis | Eierandel |
| A. R. Holding AS | 70.000 | 10,0 % |
| Berit Wullum | 33.947 | 4,8 % |
| Per Wullum | 33.947 | 4,8 % |
| Pento Holding AS | 31.900 | 4,6 % |
| Ole Dragsten Invest AS | 28.486 | 4,1 % |
| Shelter AS | 26.700 | 3,8 % |
| J. S. Holding AS | 24.324 | 3,5 % |
| Forset Grus AS | 21.900 | 3,1 % |
| Arne Julius Maske | 20.968 | 3,0 % |
| Trondheim Kontorutvikling Holding AS | 20.686 | 3,0 % |
| Lars Høyem | 17.266 | 2,5 % |
| Ingeniørfirmaet Roffu AS | 15.000 | 2,1 % |
| Petronella AS | 10.000 | 1,4 % |
| Løvåstomta Invest AS | 9.800 | 1,4 % |
| Heimdal Granitt og Betong AS | 9.800 | 1,4 % |
| E. Aarnes Holding AS | 9.800 | 1,4 % |
| Vier AS | 9.515 | 1,4 % |
| Trond Erik Hofstad | 9.514 | 1,4 % |
| Marit Øvrelid | 9.513 | 1,4 % |
| Rune Wangen | 9.500 | 1,4 % |
| Sum 20 største eiere | 422.566 | 60,4 % |
| Øvrige | 277.434 | 39,6 % |
| Sum totalt | 700.000 | 100,0 % |
| Egenkapitalbevis ledende ansatte og styrende organer inkludert nærstående | Antall EK-bevis | |
| Bjørn Riise, banksjef | 1.334 | |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.937 | |
| Mariann Krogstad Bjørgen | 101 | |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 901 | |
| Sum ledende ansatte | 4.273 | |
| Bente Haugrønning, leder | 200 | |
| Leif Lihaug, nestleder | 1.300 | |
| Per Hangerhagen | - | |
| Gøril Forbord | - | |
| Johan Petter Mæhre, ansattevalgt | 101 | |
| Torill Eidhammer Sjøbakk, varamedlem | 1.800 | |
| Hege Skaufel, varamedlem | 101 | |
| Sum styre | 3.502 | |
| Sjøbakk Marit | - | |
| Bye Finn Harald | 500 | |
| Paasche Bjørn Erik | 833 | |
| Forseth Gunn-Kristin | - | |
| Solem Leif Reidar | - | |
| Brøttem Claus A | 800 | |
| Roan Olav | - | |
| Bjønnes Paal Christian | - | |
| Naalsund Grethe | 4.100 | |
| Løvaas Per | 31.900 | |
| Haugum Ole Arild | 21.900 | |
| Wullum Berit | 67.894 | |
| Asbjøn T. Braa | 443 | |
| Eirik Ulseth | 601 | |
| Johnsen Turi G. | 201 | |
| Elisabeth Gisvold Sum forstanderskap inkludert nærstående |
101 |
| HPMG AS: a Norwegian kinded labety company and maniper firm of the KPMG network of independent member firms affiliated AND THE REAL OLD. THE REPORT OF THE REPORT OF THE REPORT OF THE TWO TERMS OF wee 10PMG International Cooperative CKPMG International's a Swiss enthy |
Oslo: After |
Elverum Finnisnes |
Mo-+Rana Moide |
Stont. Straighte |
|---|---|---|---|---|
| 나오지 아니라 아이가 아니 눈에 다 보고 있는 것이네요? 어디 있어서 이 이 사람이 아니라 아니라 나오지 않는 것이 아니라 아니라 아이가 있어? Etalsaupriserta revisores : mediammer av Den nomilis Revisorforening. [1] 2010년 2010년 1월 20일 전 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 20일 10월 2 |
Ammitta Bergen Bodiz |
Homar Hinzakturid Knorvik |
Show n Sandehord: Sendhessien |
From ad- Tronightim Tunnel |
| Krittisnsand | Stavanger | Alessand |
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.