Nekkar — Annual Report 2014

Apr 29, 2015

Aksjonærinformasjon

UTVIKLING I MARKEDSVERDI (I NOK)

AKSJEKURSUTVIKLING

Dato	Endring i aksjeantall	Pris (NOK)	Utbytte pr aksje (NOK)	Resultat pr aksje	Egenkapital pr aksje	Antall aksjer ('000)	Markeds verdi (MNOK)
	Offentlig tegning ved børsintroduksjon	46,00	-	-	-	1 911	88
03.05.95	Åpningskurs børs	53,00	-	-	-	1 911	101
31.12.95	Aksjesplitt 1:2	25,24	-	0,05	14,68	3 822	96
31.12.96	Rettet emisjon	29,26	-	-2,64	12,50	4 292	126
31.12.97	Rettet emisjon	29,26	-	4,46	11,90	5 146	151
31.12.98	Rettet emisjon	10,97	-	0,02	11,98	5 361	59
31.12.99	Rettet emisjon	10,24	-	0,97	13,81	5 861	60
31.12.00	Rettet emisjon	17,92	-	-0,27	15,31	6 873	123
31.12.01	Rettet emisjon	12,44	-	0,60	15,05	6 988	87
31.12.02	Rettet emisjon	5,67	-	0,83	15,64	14 846	84
31.12.03	Rettet emisjon	7,56	-	0,04	15,07	14 846	112
31.12.04	Rettet emisjon	14,13	-	0,70	17,05	16 315	231
31.12.05	Rettet emisjon	23,43	-	2,19	19,63	20 116	471
31.12.06	Rettet emisjon	52,90	-	2,92	26,58	22 493	1 190
31.12.07	Rettet emisjon	73,32	1,00	3,07	36,27	25 738	1 887
31.12.08	Rettet emisjon	12,47	1,25	1,41	38,18	25 908	323
31.12.09	Offentlig emisjon NOK 6,00 pr aksje	5,70	-	-5,72	13,78	67 908	387
31.12.10	Rettet emisjon, NOK 6,00 pr aksje	7,60	-	-2,76	10,76	74 631	567
31.12.11	Konvertert obligasjonslån NOK 9,28 pr aksje	9,47	-	0,30	11,10	75 691	717
31.12.12	Konvertert obligasjonslån NOK 9,28 pr aksje	9,40	5,77	5,47	9,89	86 606	814
31.12.13		6,21	1,00	-2,36	6,54	86 606	538
31.12.14		4,75	-	0,21	7,05	86 606	411

20 STØRSTE AKSJONÆRER*)

Aksjonær	Aksjer	%	Land
RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29 %	NOR
SKEIE TECHNOLOGY AS	8 929 879	10,31 %	NOR
LESK AS	5 306 058	6,13 %	NOR
STISK AS	5 306 058	6,13 %	NOR
SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS	4 203 361	4,85 %	NOR
BARRUS CAPITAL AS	3 465 005	4,00 %	NOR
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	3 204 552	3,70 %	FIN
SKAGEN VEKST	3 055 946	3,53 %	NOR
HOLBERG NORGE	2 166 816	2,50 %	NOR
TAMAFE HOLDING AS	2 160 735	2,49 %	NOR
ODIN MARITIM	2 158 443	2,49 %	NOR
HOLBERG NORDEN	1 980 000	2,25 %	NOR
PIMA AS	1 942 566	2,24 %	NOR
MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04 %	NOR
UBS AG, LONDON BRANCH	1 741 489	2,01 %	GBR
ITLUTION AS	1 475 261	1,70 %	NOR
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN	1 422 766	1,64 %	SWE
SKEIE CONSULTANTS AS	1 253 033	1,45 %	NOR
VERDIPAPIRFONDET DNB SMB	834 180	0,96 %	NOR
EUROCLEAR BANK S.A./N.V. ('BA*)	747 854	0,86 %	BEL
Totalt, 20 største aksjonærer	64 606 106	74,57 %
Øvrige	21 999 554	25,43 %
Totalt	86 605 660 100,00 %

*) per 15. april 2015

1.1.2014 - 31.12.2014

Gjennomsnitt per handelsdag

FINANSKALENDER

Årsberetning 2014

2014 var først og fremst et år preget av den omfattende snuoperasjonen TTS Group ASA har vært inne i de siste årene. Etter et kraftig fall i lønnsomheten og svake resultater i 2013, forbedret driften seg betraktelig i siste del av 2014. Isolert sett er de økonomiske resultatene fortsatt langt fra tilfredsstillende, men etter fire kvartaler på rad med forbedrede tall, finner styret grunn til å tro at selskapet har satt riktig kurs og er i ferd med å bygge et solid fundament for fremtidig lønnsom vekst.

Driftsresultatet før skatter og avskrivninger (EBITDA) ble 105 mill. kr, en forbedring på 235 mill. sammenlignet med 2013. Justert for en engangseffekt på 101 mill. knyttet til endrete pensjonsforpliktelser i konsernets norske selskaper, økte EBITDA like fullt med 134 mill. fra 2013.

Konsernets samlede driftsinntekter var 2 454 mill., ned 9 % sammenlignet med 2013. Nedgangen gjenspeiler i hovedsak redusert nybyggingsaktivitet innenfor lasteskipssegmentet ved sørkoreanske verft og det faktum at oppgangen i markedet for marine tungløftkraner ikke har kommet så raskt som forventet. Inntektene i TTS Groups felleseide selskaper i Kina har økt betydelig, men inngår ikke i det konsoliderte konsernregnskapet.

Kraftig fall i oljeprisen i andre halvår 2014 har også medført betydelig lavere ordreinngang og redusert aktivitetsnivå for konsernets virksomhet innenfor offshoresegmentet.

Samtidig opplevde TTS tidenes høyeste omsetning for servicevirksomheten og økte både omsetningen og markedsandelene i bilskipsmarkedet.

Konsernets resultat før skatt i 2014 var 23 mill., en forbedring på 224 mill. sammenlignet med 2013. Samlet ordrereserve, som inkluderer 50 % av ordrereserven i de felleskontrollerte selskapene i Kina, vokste betydelig; fra 2 971 mill. ved utgangen av 2013 til 3 627 mill. i 2014. Oppgangen kan i hovedsak tilskrives den sterke ordreinngangen i de felleseide kinesiske selskapene.

TTS tok omfattende grep i 2014 for å redusere både direkte og indirekte kostnader gjennom forbedring av arbeidsflyt- og prosesser, etablering av mer kostnadseffektive verdikjeder og utnyttelse av synergier på tvers av konsernet. Det ble også tatt tunge, men helt nødvendige beslutninger om nedbemanning på grunn av lavere aktivitet og stor usikkerhet i offshoremarkedet.

Også en rekke andre viktige tiltak av organisatorisk og strategisk karakter ble iverksatt i 2014. For å komme nærmere sluttbrukerne i et svært viktig marked, ble det besluttet å flytte hovedkontoret for dekksutstyrsvirksomheten fra Tyskland til Sør-Korea. Videre styrket TTS ytterligere sitt allerede solide fotfeste i Kina gjennom opprettelsen av et nytt 50/50-eid selskap – TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co. Ltd. – i Sør-Kina. Det nye selskapet forventes å bidra til en enda sterkere posisjon for TTS i det kinesiske markedet for marine tungløftkraner.

I tiden som kommer vil TTS prioritere enda høyere å utnytte fordelene ved å kombinere førsteklasses europeisk design og ingeniørkompetanse med en asiatisk produksjons- og kostnadsbase.

TTS Group gjorde viktige fremskritt i 2014 gjennom implementering av en ny markedsstrategi med et klart potensial for å øke både markedsandelene og verdien per inngått kontrakt. Den nye tilnærmingen til markedet innebærer at fokus dreies fra salg av enkeltprodukter til markedsføring av komplette utstyrspakker for viktige skipstyper og systemløsninger for nøkkelkunder. Konsernet har etablert en global struktur av Key Account Managers for å dyrke gode, langsiktige relasjoner til de viktigste aktørene innenfor marine- og offshoresektoren.

Samtidig som styret erkjenner at TTS Group fortsatt befinner seg midt i en omfattende og krevende snuoperasjon, er vi trygge på at innsatsen i 2014 vil

styrke konsernets konkurransekraft i det østasiatiske markedet, hvor det meste av nybyggingsvirksomheten vil finne sted de kommende årene.

Mål og strategi

TTS Groups hovedformål er å designe, utvikle og levere lastehåndterings- og tilgangssystemer og tilhørende tjenester av høy kvalitet til den globale marine- og offshore-industrien. TTS vil skape merverdier og øke effektiviteten for kundene gjennom et dedikert fokus på kvalitet, effektiv prosjektgjennomføring og kundeorienterte tjenester kombinert med en innovativ tilnærming til bruk av ny teknologi.

TTS har en langsiktig målsetting om å øke omsetningen til 6 milliarder kroner innen 2020 og etablere konsernet som en foretrukken system- og tjenesteleverandør, anerkjent i markedet for innovative løsninger og sterk kundeorientering. TTS Group følger i hovedsak en organisk vekststrategi basert på økt salgsverdi per kontrakt og vekst i konsernets markedsandeler.

Viktige delmål omfatter:

• Å alltid bli betraktet som potensiell leverandør til nye og pågående prosjekter og oppnå en markedsandel på minst 30 % innenfor våre sentrale satsingsområder.
• Å tilby en produktteknologi som er blant topp tre i alle segmenter der vi konkurrerer.
• Å levere komplette serviceløsninger for de viktigste skipstypene innenfor våre markedssegmenter.
• Å etablere et lønnsomhetsnivå som er på linje med bransjesnittet.

For å nå disse målene, fokuserer TTS Group på følgende strategiske hovedlinjer:

• Å dra ytterligere veksler på konsernets sterke markedsposisjon og kostbase i Kina; inkludert videreutvikling av det strategiske partnerskapet med de store statseide skipsbyggerne og økt produksjonssamarbeid med kinesiske partnere.
• Overgang fra produktfokus til fokus på skipstyper; herunder utvidelse av produktporteføljen og fokus

på komplette løsninger og tjenester for viktige skipstyper innenfor våre satsingsområder.

• Å bygge en sterk Key Account Manager-struktur for å ivareta nøkkelkunders behov og ligge i forkant av deres utfordringer.
• Ytterligere styrking av tilbudet innenfor vedlikehold og reparasjon gjennom utrulling av nye servicestasjoner med strategisk beliggenhet i forhold til viktige havner og offshorebaser. Dyrke langsiktige kunderelasjoner ved å tilby serviceintervallavtaler og andre tjenester skreddersydd for å dekke fartøyenes servicebehov gjennom hele levetiden.
• Fortsatt fokus på kostnadsreduksjon gjennom interne effektiviseringsprogrammer, strukturelle endringer i sourcing og arbeidsflyt og etablering av integrerte, kostnadseffektive verdikjeder for hele konsernet.

Drift og divisjon

TTS Group driver en verdensomspennende virksomhet med datterselskaper i 13 land: Brasil, Kina, Finland, Tyskland, Hellas, Italia, Norge, Polen, Singapore, Sør-Korea, Sverige, USA og Vietnam.

TTS implementerte en ny konsernstruktur i 2014 og har nå organisert virksomheten i seks forretningsenheter. De tre enhetene, RoRo/Cruise/ Navy, Container/Bulk/Tank og Multipurpose/General Cargo er rettet mot de viktigste shippingsegmentene, mens Offshore-enheten fokuserer på offshorefartøy og riggmarkedet. Forretningsenheten Shipyard Solutions leverer skipsheiser og transfersystemer, mens Services-enheten tilbyr et bredt spekter av vedlikeholds- og reparasjonstjenester for hele TTS' produktportefølje.

RORO/CRUISE/NAVY

Forretningsenheten RoRo/Cruise/Navy leverer komplette lastehåndteringsløsninger for RoRo-skip, bilskip, cruiseskip, passasjerferger og marinefartøy samt systemer for passasjertilgang og logistikkløsninger for terminaler. Produktporteføljen omfatter interne og eksterne ramper, deksler og dører, hydrauliske og elektriske drivsystemer, heisbare dekk, landganger og linkspansystemer samt løsninger for automatisk fortøyning.

Før TTS omstrukturerte virksomheten i november 2014, rapporterte enheten som del av den tidligere Marinedivisjonen.

CONTAINER/BULK/TANK

Container/Bulk/Tank-enheten leverer komplette lastehåndteringsløsninger for containerskip, tankskip og bulkskip. Produktspekteret omfatter vinsjer, daviter, kraner og lukedeksler.

To av TTS' felleseide selskaper i Kina er del av denne forretningsenheten. TTS eier 50 % av TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. sammen med partneren China State Shipbuilding Corporation (CSSC) og 50 % av TTS Bohai Machinery Co. Ltd. med Dalian Shipbuilding Industry Company (DISC). I tillegg har TTS Hua Hai Ships Equipment en eierandel på 40 % i Jiangnan (Nantong) TTS Ships Equipment Co. Ltd.

Før omstruktureringen rapporterte enheten som del av den tidligere Marinedivisjonen.

OFFSHORE

Forretningsenheten Offshore tilbyr håndteringssystemer for den offshorebaserte delen av energibransjen og den tilknyttede service- og leverandørnæringen. Enheten leverer håndteringsutstyr for offshore konstruksjons- og supplyvirksomhet, for boreskip, rigger, bolig- og service-enheter, samt spesialutstyr for tungløft og såkalte utility ships. Produktspekteret spenner fra offshorekraner og AHC-kraner til fortøyningsvinsjer, interne og eksterne lukedeksler og porter.

Før omstruktureringen rapporterte enheten som del av den tidligere Offshore & Heavy Lift-divisjonen.

MULTIPURPOSE/GENERAL CARGO

Multipurpose/General Cargo-enheten leverer håndteringssystemer for multipurpose-skip (ev: flerbruksskip), tunggodsskip og lasteskip med særskilte behov knyttet til håndtering av spesiallast eller gjennomføring av særlig utfordrende prosjekter. Produktporteføljen inkluderer tungløftkraner, sideportanlegg, lukedeksler og fortøyningsvinsjer.

I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH, et datterselskap av TTS Group, og South China Marine Machinery Co. Ltd., som eies av China State Shipbuilding Corporation (CSSC) et nytt 50/50-eid selskap i Kina. Det nye selskapet, TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co. Ltd., vil levere tungløftkraner både innenfor marine- og offshoresegmentet til et voksende marked i Øst-Asia. Etableringen markerer et nytt og viktig skritt i utviklingen av det strategiske partnerskapet mellom TTS og CSSC.

Før omstruktureringen rapporterte enheten som del av den tidligere Offshore & Heavy Lift-divisjonen.

SHIPYARD SOLUTIONS

Forretningsenheten Shipyard Solutions tilbyr skipsheiser og transfersystemer så vel som komplette produksjonslinjer for skipsverft og andre relevante virksomheter. Produktporteføljen omfatter også transliftere og såkalte multiwheelers.

Før omstruktureringen rapporterte enheten som del av den tidligere Marinedivisjonen.

SERVICES

Services-enheten tilbyr verdensomspennende vedlikeholds- og reparasjonstjenester for hele spekteret av TTS' produkter, inkludert reservedeler, serviceintervallavtaler og livstidsløsninger for service, vedlikehold og reparasjon. TTS styrket sin globale tilstedeværelse i servicemarkedet i 2014 ved å etablere nye servicestasjoner i Houston og Lafayette, USA, og Rio de Janeiro, Brasil.

Enheten tilsvarer TTS' tidligere Service-divisjon og rapporterte tidligere som sådan.

TTS Group

Morselskapet i konsernet, TTS Group ASA, er lokalisert i Bergen og notert på Oslo Børs med tickerkode TTS.

Konsernet driver en internasjonal virksomhet og hadde 1053 ansatte ved utgangen av 2014, i tillegg til 116 på midlertidige kontrakter. I løpet av 2014 foretok TTS stabsreduksjoner i de europeiske høykostlandene og oppbygging av virksomhet i Kina og Sør-Korea, helt i tråd med konsernets strategi om å styrke aktiviteten i det svært viktige østasiatiske markedet.

GEOGRAFISK FORDELING AV TTS-ANSATTE

Gjennomgang av årsregnskapet

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	2 454	2 693
EBITDA*	105	-130
Driftsresultat	61	-164
Netto finansposter	-38	-37
Overskudd/underskudd før skatt	23	-201
Nettoresultat fra løpende virksomhet	-22	-227
Totalt nettoresultat inkludert avhendet	18	-204

* Tallet for 2014 inkluderer en engangseffekt knyttet til endrede pensjonsforpliktelser i konsernets norske selskaper. Effekten utgjør 101 mill. kr.

Konsernets samlede omsetning i 2014 var 2 454 mill. kroner, en nedgang på 9 % sammenlignet med 2013. De viktigste årsakene til inntektsreduksjonen er lavere aktivitet på sørkoreanske verft på grunn av fall i etterspørselen etter visse typer lasteskip, et tregt marked for tungløftkraner og generelt lavere aktivitet innenfor offshoremarkedet, samt virkningen av at mer aktivitet gjennomføres i joint venture selskapene, hvor bare nettoeffekten av virksomheten reflekteres i konsernregnskapet.

Effekten av reduserte volumer ble imidlertid motvirket av lavere driftskostnader og reduserte tap på prosjekter sammenlignet med 2013. EBITDA for 2014 ble 105 mill.; opp fra et tap på 130 mill. året før. Endrede pensjonsforpliktelser i konsernets norske selskaper hadde en positiv EBITDA-effekt på 101 mill., mens de resterende 134 mill. av økningen forklares av forbedrede marginer i samtlige forretningsenheter.

I særlig grad bidrar forretningsenheten Services positivt til 2014-resultatet, mens lav kapasitetsutnyttelse i Container/Bulk/Tank, Multipurpose/General Cargo og Offshore – samt svak gjennomføring av enkelte store prosjekter – fører til at totalresultatet fortsatt ikke er tilfredsstillende.

På grunn av økt rentebærende gjeld og waiver fees betalt til bankforbindelsene, økte TTS Groups finanskostnader sammenlignet med året før. Dette ble imidlertid i stor grad oppveid av positive valutaeffekter, slik at netto finansposter endte på nivå med 2013. Salget av borevirksomheten som ble gjennomført i 2012, resulterte i utbetaling av en ekstra earn-out i 2013. Ingen slik utbetaling ble foretatt i 2014. Basert på foreliggende informasjon er investeringen i Sigma Drilling AS verdsatt til kr 1 per 31.12.2014. Styret mener at det er betydelig oppside knyttet til pågående forhandlinger mellom Sigma Drilling og STX vedrørende kansellert kontrakt.

KONSOLIDERT FINANSREGNSKAP FOR KONSERNET

Samlede eiendeler ved utgangen av 2014 var 2 340 mill., en økning på 79 mill. fra 2013. Endringen skyldes i hovedsak økte fordringer og pågående arbeid. Netto arbeidskapital har økt med ca. 165 mill. i løpet av 2014 og er negativ med 35 mill.

Økt netto arbeidskapital har medført en økning på 170 mill. i netto rentebærende gjeld, som ved utgangen av 2014 utgjorde 262 mill. Ved utgangen av 4. kvartal 2014, hadde TTS Group trukket 100 mill. av totalt 100 mill. tilgjengelig i en treårig lånefasilitet etablert gjennom en bankavtale i desember 2012. I tillegg har konsernet trukket 123 mill. av en kredittfasilitet på totalt 300 mill.

I 4. kvartal 2014 reforhandlet TTS vilkårene knyttet til både egenkapitalandel og 12 måneders rullerende EBITDA i låneavtalene med Nordea og DNB. Det henvises ellers til avsnittet Risikofaktorer og risikostyring/Finansiell risiko for ytterligere informasjon.

Eksisterende låneavtaler og garantirammer hos Nordea og DNB har ordinært utløp i 4. kvartal 2015. Konsernets banklån på 100 mill. har derfor blitt klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen per 31. desember 2014.

De ble ikke foretatt noen konverteringer i det usikrede konvertible obligasjonslånet i 2014.

Finansielle anleggsmidler utgjorde 103 mill. ved utgangen av 2014, sammenlignet med 133 mill. ved utgangen av 2013. eiendelene består av TTS Groups investeringer i Sigma Drilling AS og i felleseide selskaper i Kina.

Netto utsatt skattefordel var lik 0 ved utgangen av 2014, bestående av brutto utsatt skattefordel på 31 mill. og brutto utsatt skatt på 31 mill.

Regnskapsvalutaen i TTS er NOK (norske kroner). Siden en vesentlig del av både inntekter og kostnader er i utenlandsk valuta, kan valutasvingninger ha innvirkning på konsernets resultater. TTS benytter derfor sikringsinstrumenter for å redusere eksponeringen mot valutasvingninger. For ytterligere informasjon henvises det til Regnskapsprinsipper, seksjon 3.1a.

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Styret bekrefter at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2014. Styret er ikke kjent med at det har inntrådt hendelser etter balansedagen 31. desember 2014 som kan være av vesentlig betydning for TTS Group eller for bedømmelsen av regnskapet.

Se note 30, hendelser etter balansedagen, for mer informasjon.

Ved utgangen av 2014 hadde TTS Group ASA en aksjekapital på 9 526 623 kroner fordelt på 86 605 66 aksjer pålydende 0,11 kroner hver. Selskapet eier 112 882 egne aksjer.

KONTANTSTRØM

TTS Group hadde en negativ netto kontantstrøm på 21 mill. i 2014. Kontantstrømmen fra driften var negativ med 150 mill., noe som i hovedsak skyldes tap på offshoreprosjekter og oppbygging av arbeidskapital innen RoRo/Cruise/Navy. Dette representerer hovedforskjellen mellom den negative kontantstrømmen fra driften og positiv EBITDA på 105 mill.; justert for endrede pensjonsforpliktelser som ikke påvirker kontantstrømmen.

Netto kontantstrøm fra investeringer i 2014 var på 27 mill. De viktigste faktorene som påvirker kontantstrøm fra investeringer var utbytte på 4 mill. fra felleseide selskaper, utbytte på 23 mill. fra Sigma Drilling samt ytterligere 40 mill. som stammer fra salg av borevirksomheten i 2012. Investeringer i anleggsmidler beløp seg til 46 mill. i 2014.

I løpet av 2014 har TTS Group tatt opp ytterligere 115 mill. i gjeld og betalt netto gjeldsrenter på 33 mill. Ved utgangen av 2014 hadde TTS en nominell netto rentebærende gjeld på 255 mill. og ubrukte tilgjengelige kredittfasiliteter på 177 mill., i tillegg til en kontantbeholdning på 131 mill.

TTS Group betalte ikke utbytte til sine aksjonærer i 2014.

FORSKNING OG UTVIKLING

Totale balanseførte investeringer i FoU beløp seg i 2014 til 0 kroner (mot 2,7 mill. i 2013, hovedsakelig relatert til utvikling av offshorekraner). Konsernet har betydelige utviklingsaktiviteter gjennom utførte prosjekter som belastes over løpende drift.

ORDRERESERVE

Ordrereserven utgjorde 3 627 mill. ved utgangen av 2014, opp fra 2 971 mill. ved utgangen av 2013. Tallet inkluderer 50 % av ordrereservene i TTS' felleseide selskaper i Kina. Økningen i ordrereserven er i hovedsak knyttet til ordreinngangen i de felleseide selskapene.

FORTSATT DRIFT

TTS' egenkapitalandel per 31. desember 2014 var 25,3 %, mot 25,5 % foregående år. Netto rentebærende gjeld inkludert den nominelle verdien av det konvertible obligasjonslånet, utgjorde 263 mill.

Konsernet tilstreber til enhver tid en finansiell posisjon med tilstrekkelige bankinnskudd eller kredittfasiliteter til å finansiere drift og investeringer gjennom året i samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet har garantirammer og trekkfasiliteter med Nordea og DNB med ordinært utløp i 4. kvartal 2015 og har iverksatt en prosess for å forberede fornyelse av disse fasilitetene. TTS Groups obligasjonslån utløper i 1. kvartal 2016. Konsernet forventer ikke problemer med å fornye låneavtalene eller med å forhandle frem alternative finansieringsordninger innen utløpet av gjeldende avtaler.

Styret bekrefter i samsvar med regnskapslovens § 3-3 at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift.

Forretningsområder

TTS Group rapporterer virksomheten innenfor seks separate forretningsenheter: RoRo/Cruise/Navy, Container/Bulk/Tank, Offshore, Multipurpose/General Cargo, Shipyard Solutions og Services.

RORO/CRUISE/NAVY (RCN)

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	599	562
EBITDA	77	53
EBITDA margin (%)	12.9	9.4
Ordrereserve	854	762

Resultatet i 2014 gjenspeiler RCN-enhetens sterke posisjon i et bilskipmarked preget av høy aktivitet. Den økte etterspørselen de siste to-tre årene skyldes både behovet for fornyelse i en flåte der mange skip nærmer seg slutten av sin forventede levetid og de nye mulighetene utløst av utvidelsen av Panamakanalen. TTS har lykkes med å utnytte på en positiv måte sine sterke og langvarige relasjoner til flere sentrale aktører i denne svært spesialiserte nisjen.

Enhetens totale omsetning i 2014 var 599 mill., opp fra 562 mill. året før. Enheten bokførte et solid resultat med en EBITDA på 77 mill. Ordrereserven peker mot fortsatt høy aktivitet innenfor de viktigste markedssegmentene og økte fra 762 mill. ved utgangen av 2013 til 854 mill. i 2014.

Velprøvde løsninger og gjentatte ordrer fra krevende kunder i bilskipsmarkedet sikrer et godt grunnlag for fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i enheten de kommende kvartalene. I 2014 sikret TTS seg også en rekke kontrakter på leveranser til cruiseskip, inkludert skrogdører og elektriske drivsystemer til de første store cruiseskipene som blir utstyrt med helelektriske dørsystemer.

CONTAINER/BULK/TANK (CBT)

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	422	535
EBITDA	-5	-71
EBITDA margin (%)	-1.1	-13.2
Ordrereserve	1 687	1 056

Selv om forretningsenheten viser stor fremgang sammenlignet med 2013, er de økonomiske resultatene fortsatt langt fra tilfredsstillende. Omsetningen ble redusert fra 535 mill. i 2013 til 422 mill. i 2014, noe som reflekterer krevende markedsforhold forårsaket av lave fraktrater i visse segmenter og generelt lavere aktivitet ved sørkoreanske skipsverft.

Enheten bokførte et EBITDA-tap på 5 mill. i 2014, noe som like fullt er en betydelig forbedring sammenlignet med et tap på 71 mill. i 2013. TTS' felleseide selskaper i Kina gir et positivt EBITDA-bidrag på 14 mill. TTS har initiert tiltak for å forbedre resultatene i TTS Bohai.

Sterk konkurranse og svak prisutvikling i markedet for dekksutstyr skaper utfordringer for enhetens langsiktige lønnsomhet. TTS har derfor besluttet å flytte enhetens hovedkvarter fra Bremen, Tyskland, til Busan, Sør-Korea, noe som også gir bedre muligheter for å betjene verdensmarkedet utenfor Kina. Flytteprosessen, som har medført nedbemanning i Tyskland, vil bli fullført innen utgangen av 2015. Restruktureringskostnader i forbindelse med flyttingen hadde en negativ EBITDA-effekt på 13 mill. i 2014, men TTS forventer at omorganiseringen på sikt vil bidra til en mer bærekraftig og konkurransedyktig virksomhet i fremtiden.

Ordrereserven, som inkluderer 50 % av ordrereserven i de felleseide selskapene i Kina, økte fra 1 056 mill. i 2013 til 1 687 mill. ved utgangen av 2014. Økningen er hovedsakelig drevet av sterk ordreinngang i de felleseide selskapene, som betjener det viktige kinesiske markedet. De felleseide selskapene har solide markedsposisjoner i Kina med markedsandeler på over 50 % for produktkategorier som lukedeksler og slangehåndteringskraner. Markedsandelene for vinsjer og lastekraner vokste også, og det er verdt å merke seg at totalomsetningen i TTS' felleseide kinesiske selskaper lå på rundt én milliard kroner i 2014.

OFFSHORE

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	572	608
EBITDA	-50	-114
EBITDA margin (%)	-8,7	-18,7
Ordrereserve	254	539

Til tross for resultatforbedring sammenlignet med 2013, er dessverre Offshore-enhetens resultat i 2014 fortsatt påvirket av betydelige kostnadsoverskridelser på en rekke prosjekter.

Forretningsenheten hadde en omsetning på 572 mill., en liten nedgang fra året før. EBITDA ble minus 50 mill., betydelig opp fra et EBITDA-tap på 114 mill. i 2013. Endringer i pensjonsforpliktelsene i TTS' norske virksomheter har en positiv engangseffekt på EBITDA på 37 mill.

Ordrereserven falt kraftig fra 539 mill. i 2013 til 254 mill. i 2014, noe som reflekterer de generelt vanskelige markedsforholdene i offshoresektoren. Usikkerhet knyttet til oljeprisutviklingen innebærer en svært forsiktig holdning til investeringer i nye skip eller rigger.

TTS har iverksatt omfattende kostnadsreduserende tiltak for å tilpasse kapasiteten til svikten i markedet. Etter en betydelig restrukturering i 2014, er det foretatt nye nedskaleringer i 2015 for å matche virksomhetens kapasitet med den foreliggende ordrereserven og de rådende markedsforholdene. Tiltakene innbefatter sammenslåing av de to norske selskapene TTS Offshore Handling Equipment AS og TTS Ships Equipment AS. Basert på markedets respons på TTS' leveranser og påliteligheten av TTS' svært avanserte offshorekraner, anses det likevel at offshoresegmentet har et positivt langsiktig potensial for TTS.

MULTIPURPOSE/GENERAL CARGO (MPGC)

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	138	374
EBITDA	-32	-35
EBITDA margin (%)	-23.2	-9.2
Ordrereserve	562	307

Omsetningen i forretningsenheten MPGC falt kraftig, fra 374 mill. i 2013 til 138 mill. i 2014, en utvikling som gjenspeiler det utfordrende markedet i segmentet de siste par årene. EBITDA for 2014 er fremdeles påvirket av restruktureringskostnader i Tyskland og lav kapasitetsutnyttelse i enheten.

Den sterke ordreinngangen i 2014 indikerer imidlertid at markedet for tungløftkraner er i bedring. Ordrereserven vokste fra 307 mill. ved utgangen av 2013 til 562 mill. i 2014.

Kostnadskuttene som ble igangsatt i 2013 har lagt grunnlaget for fremtidig lønnsomhet i enheten, som har et solid omdømme i markedet og er i posisjon til å kapitalisere på den forventede markedsveksten. I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH og South China Marine Machinery Co. Ltd. – kontrollert av det ledende statlige selskapet China State Shipbuilding Company (CSSC) – et nytt felleseid selskap innenfor

tungløftsegmentet. Etableringen er et nytt og viktig skritt i utviklingen av det strategiske partnerskapet mellom TTS Group og CSSC og vil styrke TTS' posisjon i det kinesiske markedet.

SHIPYARD SOLUTIONS

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	192	168
EBITDA	32	18
EBITDA margin (%)	16.9	10.5
Ordrereserve	271	308

2014-tallene er et uttrykk for Shipyard Solutionsenhetens sterke posisjon i et marked av moderat størrelse for skipsheiser og transfersystemer. Omsetningen ble 192 mill., en økning på 24 mill. sammenlignet med 2013. En engangseffekt knyttet til endrede pensjonsforpliktelser bidro til at EBITDA økte fra 18 mill. i 2013 til 32 mill. i 2014. Den underliggende driften var på linje med 2013.

Ordrereserven ble noe redusert i forhold til 2013, men gir fortsatt et godt grunnlag for de kommende kvartalene. Fremtidig etterspørsel avhenger i stor grad av skipsverftenes behov for å ta i bruk mer effektive produksjonslinjer, og så langt er det få eller ingen tegn på at verftsindustriens sterke fokus på omstilling og produktivitetsvekst vil avta.

SERVICES

	Hele året
MNOK	2014	2013
Omsetning	530	446
EBITDA	96	43
EBITDA margin (%)	18.2	9.7

Services-enheten leverte solid i 2014 med en EBITDAmargin som nærmer seg TTS Groups langsiktige lønnsomhetsmål. Forretningsenhetens opplevde all-time-high både når det gjelder omsetning og EBITDA.

Samlede inntekter var 530 mill., en økning på 19 % sammenlignet med 2013. EBITDA for 2014 var 96 mill., en forbedring på 53 mill. fra året før. Justert for den positive engangseffekten på 37 mill. knyttet til endrede pensjonsforpliktelser, viser EBITDA en lønnsomhetsforbedring på 37 % i forhold til 2013.

TTS har gjennomført grundige analyser av skipstrafikken på de største havnene og offshorebasene i verden for å kartlegge hvor det er hyppigst anløp av fartøyer med TTS-utstyr. Basert på disse analysene, rulles det ut nye servicestasjoner for å sikre et best mulig servicetilbud til konsernets viktigste kunder. I 2014 ble det etablert nye serviceoperasjoner

i Houston og Lafayette i USA og i Rio de Janeiro i Brasil.

Aktiviteten i servicesegmentet gir et godt grunnlag for omsetningsvekst og økt lønnsomhet for TTS. Samtidig preges også deler av servicemarkedet av at det fortsatt er lave rater i visse deler av fraktmarkedet.

Risikofaktorer og risikostyring

TTS Group er eksponert for ulike risikoer av markedsmessig, finansiell og operasjonell art.

Styret går igjennom og vurderer driftsrapporter fra konsernledelsen på månedlig basis, og i tillegg til løpende risikoreduserende tiltak, gjennomfører styre og ledelse spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer og kontraktsinngåelser. Særlige risikoområder og utfordrende prosjekter overvåkes kontinuerlig.

MARKEDSRISIKO

TTS er eksponert for en rekke risikoer relatert til markedsutviklingen for konsernets produkter og tjenester. TTS overvåker løpende disse risikoene gjennom sitt omfattende salgsnettverk, gjennom en rekke undersøkelser og ved å overvåke tilgjengelig informasjon om relevante og viktige trender som f. eks. antall kontraherte skip, utnyttelsesindikatorer for skipsverft, utviklingen i befraktningsmarkedet, investeringstrender og oljeprisutviklingen.

Kontraheringen av nye skip – både lasteskip og spesialskip – representerer den viktigste markedsrisikofaktoren for TTS Group. Kontraheringsnivået påvirker både det totale forretningsvolumet og marginene for TTS' hovedprodukter og løsninger i betydelig grad. Serviceprodukter og ettersalg påvirkes i større grad av utviklingen i fraktrater, lovendringer og den generelle utviklingen for tilbud og etterspørsel i de marine markedene.

I begynnelsen av 2015 har TTS Group sikret seg sunne ordrereserver for det meste av virksomhetene i marin sektor. I de nåværende kontraktsforpliktelsene ligger planlagte leveranser i hovedsak mellom tre måneder og to år frem i tid. I offshoresektoren har oljeprisfallet medført en betydelig nedgang i etterspørselen etter nytt utstyr, noe som har resultert i en signifikant reduksjon av ordrereserven for TTS' Offshore-enhet. Selv om det er tatt grep for å nedjustere kapasiteten i tråd med de rådende markedsutsiktene, har markedsrisikoen på dette området økt betydelig mot slutten av 2014. Usikkerhet knyttet til den generelle utviklingen i verdensøkonomien, oljeprisen og kredittmarkedene

innebærer en viss risiko for avbestilling eller utsettelse av ordrer for samtlige forretningsenheter i TTS.

FINANSIELL RISIKO

TTS er eksponert for kreditt-, likviditets- og valutarelaterte risikoer og har en aktiv tilnærming til risikostyring i finansmarkedet. Målsettingen med konsernets finansstrategi er å være tilstrekkelig robust til å tåle ugunstige forhold over lengre tid.

Kredittrisiko representerer potensielle økonomiske TTS er eksponert for kreditt-, likviditets- og valutarelaterte risikoer og har en aktiv tilnærming til risikostyring i finansmarkedet. Målsettingen med konsernets finansstrategi er å være tilstrekkelig robust til å tåle ugunstige forhold over lengre tid.

Kredittrisiko representerer potensielle økonomiske tap som skyldes kontraktpartneres eventuelle manglende evne til å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Utviklingen i verdensøkonomien generelt og i den marine industrien spesielt har så langt kun ført til beskjedne tap på kundefordringer. Ut fra en oppfatning av at det likevel eksisterer en betydelig kredittrisiko, har TTS Group iverksatt tiltak for å begrense denne gjennom en restriktiv holdning til kreditt og ved å evaluere den finansielle bæreevnen til kontraktspartnere. TTS arbeider kontinuerlig for å redusere sin eksponering mot kredittrisiko.

Lånebetingelsene vedrørende både egenkapitalandel og 12 måneders rullerende EBITDA knyttet til gjeldsfasilitetene hos Nordea og DNB har vært reforhandlet i 4. kvartal 2014. De nye soliditetskravene vedrørende egenkapital krever en egenkapitalandel på 20,0 % til enhver tid. Den nominelle verdien av gjenværende obligasjonsgjeld skal inngå i grunnlaget for beregningen.

Bankene har gitt waivers fra opprinnelige lånebetingelser knyttet til 12 måneders rullerende NIBD/EBITDA frem til 4. kvartal 2015 og anvender i stedet et gradvis økende EBITDA-krav for perioden fra 4. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015.

(MNOK)	Q4-14		Q1-15 Q2-15 Q3-15
EBITDA covenant
accumulated	≥ 31	≥ 31	≥ 53	≥ 80

Lånefasiliteter og garantirammer hos Nordea og DNB har ordinært utløp i 4. kvartal 2015. TTS Groups banklån på 100 mill. er derfor klassifisert som kortsiktig gjeld i den rapporterte balansen per 31. desember. TTS har initiert en prosess for å forberede fornyelse av lånefasiliteter og obligasjonslån i god tid før det ordinære utløpet av eksisterende bankfasiliteter i 4. kvartal 2015 og av den utestående delen av obligasjonslånet i 1. kvartal 2016.

Likviditetsrisiko er risikoen for at TTS kan være ute av stand til å møte kortsiktige økonomiske krav fordringer og oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. For å redusere denne risikoen, har TTS en felles kontoordning som inkluderer de fleste av selskapene i konsernet. Formålet er å optimalisere konsernets kontantstrøm, og ordningen omfatter også konsernets kassekreditter/trekkrettigheter. I sum muliggjør dette systemet optimal kontroll med kontantstrømmen på konsernnivå.

Hver måned utarbeider TTS Group en 12-måneders kontantstrømprognose for å ha best mulig oversikt over fremtidige likviditetsbehov. Per 31. desember 2014 hadde TTS Group benyttet 123 mill. av samlede trekkrettigheter på 300 mill.

For å redusere eksponeringen mot valutarisiko, er TTS' policy å sikre alle vesentlige valutakontrakter. Valutasikring gjøres for kontrakter (bindende tilsagn) for kjøp eller salg i andre valutaer enn det som er den funksjonelle valutaen for TTS-enheten som inngår kontrakten. Disse sikringskontraktene kvalifiserer som sikring av bindende tilsagn i henhold til IAS39. Videre er TTS Group eksponert for valutaeffekter av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter.

Uvanlig høy uro i valutamarkedet i siste kvartal 2014 har ført til betydelig netto negativ markedsverdi for sikringsinstrumenter ved utgangen av 2014. Økt usikkerhet knyttet til valuta forventes å påvirke den totale eksponeringen akseptert av bankene for kassakreditt, ramme for bankgaranti og valutaeksponering.

OPERASJONELL RISIKO

TTS Groups leveranser utføres og organiseres hovedsakelig i form av prosjekter. Den operasjonelle risikoen i prosjektene er i stor grad knyttet til utilfredsstillende prosjektledelse, sviktende kalkulasjoner eller utilstrekkelig teknisk gjennomføring.

I anbudsfasen gjennomgår prosjektene grundige risikovurderinger for å identifisere og redusere potensielle tekniske og kommersielle risikofaktorer. Dessuten utføres evalueringer av prosjektene for å avdekke eventuelle andre risikoområder og vurdere hvilket beredskapsnivå som kreves.

I 2013 var TTS involvert i en rekke prosjekter der det viste seg at risikovurderingene var utilstrekkelige og ufullstendige, og flere av disse prosjektene har pågått også i 2014. Tiltak er iverksatt for å sikre at alle prosjekter blir tilfredsstillende vurdert både før kontraktsinngåelse og under gjennomføring. Blant disse tiltakene er styrking av prosjektlederkompetansen, og strengere evaluering

av selve tilbudsprosessen, der alle vesentlige risikoer vurderes grundig før et bindende bud fremsettes til potensielle kunder. Evalueringsprosessen omfatter blant annet at konsernledelsen gjennomgår alle tilbud over 25 mill. kr. og styret alle tilbud over 100 mill. kr.

TTS vil fortsatt fokusere på stadig forbedring av sine verktøy for risikoovervåking, risikovurdering og prosjektstyring. Det er iverksatt tiltak for å sikre at alle selskaper i konsernet regelmessig vurderer fremdrift og relevante tiltak for risikostyring under prosjektgjennomføring.

Samfunnsansvar

For TTS er måten vi opptrer på like viktig som kvaliteten på det vi leverer. TTS Group har en sterk vilje til å drive virksomheten på en etisk forsvarlig måte og ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling for både investorer, kunder, ansatte og de samfunnene våre selskaper er del av. Våre retningslinjer for samfunnsansvar omfatter Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet (KHMS), forretningsetikk, respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og tiltak mot korrupsjon.

TTS dyrker en bedriftskultur preget av kjerneverdiene integritet; åpenhet og ærlighet; lojalitet og initiativ. Dette gir grobunn for at selskapet kan utøve sitt samfunnsansvar på en god måte.

Konsernet har selskaper i 13 land verden over og opererer i svært ulike kulturelle kontekster. Samtidig som vi alltid er opptatt av å respektere den lokale kulturen der vi har etablert oss, legger vi stor vekt på at de høyeste standarder for etisk adferd og god forretningskultur skal gjelde for hele TTS.

TTS understreker betydningen av å overholde lover og regler på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå samt å utøve virksomheten i samsvar med alle bestemmelser som regulerer vår industri. TTS har også forpliktet seg til å iverksette tiltak utover obligatoriske minstebestemmelser for å ta samfunnsansvar og bidra til å fremme god forretningsskikk og høye internasjonale bransjestandarder. TTS jobber kontinuerlig for å sikre at ingen menneskerettigheter blir brutt i forbindelse med konsernets virksomhet og gir alle ansatte gode muligheter til å utøve sine rettigheter som arbeidstakere.

Å skape et arbeidsmiljø der ansatte kan trives og utvikle seg både profesjonelt og personlig, er høyt prioritert hos TTS. Konsernet støtter de ansattes muligheter til å organisere seg i fagforeninger og bidrar til gjennomføring av årlige, internasjonale møter for alle ansattrepresentanter. TTS ønsker også å

være en tydelig talsmann for like rettigheter for alle ansatte, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming, religion eller politisk orientering.

Gjennom 15 år har TTS Group bygd sitt omdømme rundt de fundamentale verdiene og budskapene som er nedfelt i heftet «The Spirit of TTS». Heftet presenterer blant annet selskapets visjon og overordnede strategi, kjerneverdiene som ligger til grunn for TTS' måte å drive virksomheten på, samt etiske og andre retningslinjer for ledelse og ansatte.

TTS har nulltoleranse for korrupsjon og oppfordrer sine ansatte om å blåse i fløyta ved mistanke om overtredelser.

Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet (KHMS)

Styret er overbevist om at en proaktiv KHMS-policy er en forutsetning for å lykkes med utviklingen av en langsiktig bærekraftig og lønnsom virksomhet – til beste for kunder, ansatte og aksjonærer. TTS Group inngår derfor aldri kompromisser når det gjelder kvalitet og sikkerhet.

De ansattes sikkerhet og miljøhensyn har høyeste prioritet i alt vi foretar oss, og TTS dyrker en bedriftskultur der vi gjør vårt ytterste for å beskytte mennesker, miljø og materielle verdier, forebygge ulykker og unngå feil som forringer kvaliteten på våre leveranser.

TTS Group består av en rekke selskaper av ulik størrelse, som operer i ulike forretningssegmenter og utøver sin virksomhet under ulike jurisdiksjoner. Over tid har dette medført at det til en viss grad har utviklet seg divergerende HMS-standarder innen konsernet; en utvikling styret finner det viktig å motvirke gjennom en konsekvent HMS-politikk på konsernnivå. Nye rapporteringsrutiner i HMS-sammenheng ble innført i 2013 for å lette etterlevelsen av felles HMS-normer i hele konsernet, og HR-avdelingen har lagt stor vekt på å følge opp dette arbeidet i 2014.

TTS ser også positivt på den generelle internasjonale tendensen i retning av strengere HMS-krav fra et økende antall kunder. Dette er en utvikling som vil bidra til en mer rettferdig konkurranse i bransjen basert på kvalitet, erfaring, effektivitet og teknologi og som ikke oppfordrer til å gå på akkord med kravene til sikkerhet og miljøvennlig fremferd.

En egen arbeidsgruppe for HR og HMS ble etablert i 2013 med mandat til å bidra til økt kvalitet og mer effektive prosesser i konsernets HR- og HMS-arbeid. Gruppen fortsatte sitt arbeid med uforminsket styrke i 2014, med særlig fokus på

grunnleggende personaladministrasjon, rekruttering, kompetanseutvikling og medarbeiderutvikling. Andre viktige satsingsområder i 2014 har vært å redusere risikoene forbundet med arbeid i høyden og fallende gjenstander, samt innføring av «sikker-jobb-analyser».

Alle ansatte er ansvarlige for å bidra positivt til helse, miljø og trivsel både for seg selv og for sine kolleger. Samtidig har ledere på alle nivåer et særlig ansvar for risikoovervåking og iverksettelse av risikoreduserende tiltak, samt for å bidra til løpende forbedring av konsernets HMS-prosesser og kvalitetsstyring.

Overholdelse av strenge KHMS-standarder er også et viktig kriterium for TTS i forbindelse med valg av samarbeidspartnere og underleverandører. I 2014 har oppfølging av stålprodusenter og leverandører til TTS' felleskontrollerte virksomheter i Kina hatt høy prioritet.

I april 2014 etablerte TTS en Quality Management Group (QMG) på konsernnivå; ansvarlig for å etablere, implementere og håndheve felles kvalitetsparametere i hele konsernet. QMGs formål er å sikre at alle forretningsenheter driver sine virksomheter og gjennomfører sine leveranser i samsvar med kundenes forventninger, med ISO 9001-standarder og med det generelt høye kvalitetsnivået som er fastsatt av TTS Group.

For å skape et felles grunnlag for konsernets fremtidige utvikling og en felles forståelse av selskapets overordnede målsettinger, oppfordrer TTS aktivt til utveksling av synspunkter mellom konsernsjefen, ledelsen og de tillitsvalgte. Konsernsjefen har årlig møter med ansattrepresentantene der ledelsespolicy, forretningsplaner og mer detaljerte tema er gjenstand for åpen diskusjon.

MILJØHENSYN

For TTS Group er det viktig å minimere eventuelle negative miljøeffekter av virksomheten. Våre hovedaktiviteter knyttet til design, ingeniørvirksomhet og salg har svært begrenset innvirkning på det ytre miljø. TTS utfører også serviceoppdrag samt montering og testing av utstyr som innebærer svært begrenset bruk av kjemikalier som er potensielt skadelige for mennesker eller miljø. På våre viktigste produksjonsanlegg i Tyskland, Sør-Korea og Kina, drives et kontinuerlig arbeid for å sikre at virksomheten oppfyller alle gjeldende miljøkrav.

Produktene TTS leverer er i all hovedsak elektrisk eller hydraulisk og representerer en svært begrenset risiko for miljøforurensning. Konsernets virksomhet er ikke regulert av noen form for konsesjoner eller spesielle regulatoriske forordninger.

Våre kjernemarkeder er den marine og offshorerelaterte industrien. Skipsfart anses generelt for å være blant de mest miljøvennlige transportmetodene som finnes, men vi kan likevel ikke lukke øynene for det faktum at sjøtransport setter et vesentlig karbonavtrykk og er en kilde til forurensning. Derfor legger vi stor vekt på å utvikle lastehåndteringsløsninger og systemer for passasjertilgang som bidrar til økt energieffektivitet, redusert drivstofforbruk og reduserte klimautslipp. Helelektriske dørsystemer for cruiseskip og ny teknologi for miljøvennlig resirkulering av skip er blant våre bidrag til en grønnere skipsfart.

Det er også verdt å merke seg at TTS jevnlig har bidratt som rådgiver for nasjonale og internasjonale programmer og tiltak rettet mot å utvikle mer miljøvennlige og effektive transportmidler og lastehåndtering.

Medarbeidere og organisasjon

Etter å ha blitt utnevnt til fungerende konsernsjef i november 2013, ble Björn Andersson permanent ansatt som konsernsjef for TTS Group i mars 2014. Styret har stor tiltro til Anderssons evne til å gjennomføre TTS' forbedringsprogrammer og nye markedsstrategi på en måte som vil skape langsiktige verdier for selskapets aksjonærer.

I juni 2014 overtok Henrik Solberg-Johansen som ny finansdirektør etter Arild Apelthun. Etter reorganiseringen av virksomheten i 2014, har også de ulike forretningsenhetene i TTS fått nye konserndirektører.

RoRo/Cruise/Navy: konserndirektør Per Croner. Container/Bulk/Tank: Konserndirektør Edgar Bethmann. Offshore: Konserndirektør Arve Tjønn Rinde. Multipurpose/General Cargo: Konserndirektør Ralf Ressel, fra 1 April 2015 erstattet av Arve Tjønn Rinde. Shipyards Solutions: Konserndirektør Björn Andersson. Services: Konserndirektør Stefan Gleuel.

TTS Group hadde 1053 ansatte ved utgangen av 2014, tillegg til en innleid stab på 116. For å tilpasse arbeidsstyrken til de rådende markedsforholdene, var nedskalering en nødvendighet i enkelte segmenter i 2014. Alle nedbemanninger ble gjennomført i samsvar med gjeldende regler og i samarbeid med de ansattes representanter. TTS tilbød rådgivning til alle som måtte gå for å bistå i prosessen med å finne nytt arbeid utenfor TTS.

Dyktige og dedikerte medarbeidere er TTS Groups viktigste suksessfaktor, og styret ønsker å takke alle ansatte for deres bidrag til selskapets krevende snuoperasjon i 2014.

I 2014 fant det sted 29 hendelser i TTS som resulterte i behov for medisinsk behandling; en økning fra 13 i 2013. Styret ser med bekymring på denne økningen og har bedt ledelsen kartlegge årsaksforholdene og ta de nødvendige forholdsregler for å sikre en lavere hendelsesfrekvens i 2015.

Det rapporterte sykefraværet var 2,6 % i 2014, sammenlignet med 3,0 % året før. Den såkalte LTI-indeksen (Lost Time Incident Rate) – som angir tapt arbeidstid per million arbeidstimer på grunn av uønskede hendelser – var 13,0 i 2014; opp fra 8,4 i 2013, 11,4 i 2012 og 12,4 i 2011. Styret forutsetter at TTS setter fokus på nødvendige tiltak for at LTI-raten skal stabilisere seg på et lavere nivå.

TTS Group arbeider kontinuerlig for å sikre et sunt og inspirerende arbeidsmiljø for alle ansatte. Som et internasjonalt konsern med virksomheter innenfor svært ulike kulturelle kontekster, har TTS investert betydelige ressurser i å skape gode og nære relasjoner mellom ledere og medarbeidere på tvers av landegrensene. TTS søker å skape grobunn for en felles bedriftskultur basert på konsernets kjerneverdier i alle forretningsenheter og datterselskaper.

LIKE MULIGHETER

TTS ønsker å fremme et arbeidsmiljø preget av likestilling, likebehandling og like muligheter for alle uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Det er en viktig målsetting at alle ansatte opplever rike og like muligheter for faglig og personlig utvikling.

Hovedparten av TTS' arbeidsstyrke består av ingeniører, som representerer et yrke der kvinner tradisjonelt har vært underrepresentert. At det er utfordrende å rekruttere kvinner til dette fagområdet, gjenspeiles også hos TTS. Kvinner utgjorde 20 % av arbeidsstyrken i 2014, sammenlignet med 21 % året før. For å styrke kvinners muligheter til å gjøre karriere i TTS-systemet, er det iverksatt tiltak for å styrke kvinneandelen på ledelseskursene konsernet gjennomfører. Kvinneandelen på disse arrangementene økte fra 15 % i 2013 til 30 % i 2014.

Av de ni personene i TTS' utvidede konsernledelse, er to kvinner. Tre av de seks medlemmene i TTS Group ASAs styre er kvinner; to aksjonærvalgte og en valgt av de ansatte.

I samsvar med loven som forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), forsøker TTS å utforme arbeidsplassene og bruke planløsninger som forbedrer tilgjengeligheten for alle. Det er også selskapets policy å gjøre tilpasninger for å imøtekomme behovene til ansatte med nedsatt syn eller hørsel.

STYRETS SAMMENSETNING

Trym Skeie er leder for styret i TTS Group ASA, som i tillegg besto av følgende styremedlemmer ved utgangen av 2014: Bjarne Skeie, Marianne Sandal, Toril Eidesvik, Anita Kråkenes og Jan-Magnar Grøtte.

På generalforsamlingen i juni 2014, overtok Marianne Sandal som styremedlem etter Anne Breive. Anita Kråkenes og Jan-Magnar Grøtte overtok i juli 2014 som ansattevalgte styremdlemmer etter Mona L. Tellnes Halvorsen og Ole Henrik Askvik. I desember 2014 fratrådte Jan Magne Galåen som styremedlem etter å ha akseptert en stilling i Carnegie Investment Banking som ikke var forenlig med å ha styreverv i børsnoterte selskaper. Galåen vil ikke bli erstattet før den ordinære generalforsamlingen i juni 2015.

REVISOR

KPMG ble gjenvalgt som revisor for TTS Group ASA for 2014.

Styrets erklæring om eierstyring og selskapsledelse

Styret i TTS Group forholder seg til anerkjente prinsipper for Eierstyring og selskapsledelse og bruker aktivt retningslinjene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). En mer detaljert redegjørelse for gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er avgitt i en egen seksjon for Corporate Governance i årsrapporten. Relevante vedtak fra selskapets generalforsamling er tilgjengelig på konsernets hjemmeside: www.ttsgroup.com.

AKSJONÆRSTRUKTUR OG -BEGRENSNINGER

Aksjene i TTS Group ASA omsettes fritt på Oslo Børs, der selskapet er notert med tickerkode TTS. Alle aksjer identifiseres med eierens navn. Som reflektert i selskapets vedtekter, er det ingen begrensninger på stemmerett eller overføring av eierskap til aksjer, og det foreligger heller ingen aktive mekanismer innrettet mot å forebygge oppkjøp. TTS Group ASA har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen. Det foreligger ingen spesifikke bestemmelser om representasjon – individuelt eller i fellesskap – for aksjer eid av ansatte i TTS.

Enkelte av avtalene selskapet har inngått med finansinstitusjoner er betinget av at TTS Group ASA er notert på Oslo Børs.

KAPITALSTRUKTUR OG FINANSIELLE FORHOLD I MORSELSKAPET TTS GROUP ASA

Konsernets totale egenkapital ved utgangen av 2014 var 610 mill. kr., hvorav 159 mill. var bundet egenkapital og 451 mill. annen egenkapital.

Morselskapet TTS Group ASA rapporterer et netto tap for 2014 på 106 mill. og et driftsunderskudd på 15 mill. Hovedårsaken til det negative nettoresultatet er nedskriving av aksjer i datterselskaper.

Ved utgangen av 2014 var egenkapitalen i TTS Group ASA 469 mill., hvorav 159 mill. var bundet egenkapital og 310 mill. annen egenkapital.

På grunn av konsernets svake økonomiske resultater, vil styret ikke foreslå at det utbetales utbytte til aksjonærene for regnskapsåret 2014. Årets nettoresultat foreslås overført til annen egenkapital.

Fremtidsutsikter

TTS Group ASA står fortsatt midt oppe i en omfattende omstillingsprosess, men gjorde viktige fremskritt på en rekke områder i 2014. De økonomiske resultatene forbedret seg betraktelig i løpet av året, og styret deler administrasjonens oppfatning av at pågående omstillingsprosess skal gjenopprette en lønnsomhet på nivå med bransjesnittet. Viktigst er selvsagt de strategiske beslutninger som ble iverksatt i 2014 for å legge grunnlaget for en langsiktig bærekraftig forretningsdrift.

På bakgrunn av størrelsen på ordrereserven innen den marine delen av TTS' virksomhet, inntar styret en forsiktig optimistisk holdning til 2015. Den sykliske nedturen i offshoresektoren er imidlertid utfordrende, og det er vanskelig å forutsi hvordan markedet vil utvikle seg fremover. TTS er forberedt på at Offshoreenheten vil møte et annet markedssentiment og måtte leve med en annen risikoprofil enn konsernets øvrige virksomheter i tiden som kommer. Når offshore holdes utenfor, forventes en beskjeden økning i omsetning og marginer for TTS i 2015 og marginer som nærmer seg bransjesnittet i 2016.

Markedsutsiktene i det marine markedet er generelt positive og preget av forventninger om økt global vekst i sjøtransport. TTS Group er like fullt eksponert mot ulike delmarkeder der fremtidsutsiktene varierer noe fra segment til segment.

Det forventes et fortsatt sterkt marked for bilskip, samtidig som cruisemarkedet ventes å ta seg ytterligere opp på grunn av en raskt voksende passasjerbase, i Asia i særdeleshet. Samlede globale investeringer knyttet til sjøforsvarsformål virker også å være for oppadgående.

Overkapasitet og lave fraktrater er fortsatt et usikkerhetsmoment når det gjelder nybyggingstakten for visse typer lasteskip, kanskje særlig for tørrbulkskip, mens det er tegn til positiv utvikling særlig i det kinesiske markedet for containerskip og tankskip. Det globale markedet for LNG-skip ser for øyeblikket svært lovende ut. I den andre store skipsbyggingsnasjonen i segmentet, Sør-Korea, er markedsutsiktene mer utfordrende.

Markedet for tungløftkraner til flerbruksskip og generelle lasteskip har tatt seg opp i 2014, og styret ser det som rimelig å anta at denne trenden fortsatt vil styrke seg. De generelle utsiktene for servicemarkedet er stabile, selv om lave charterrater og fraktrater fortsatt skaper en viss usikkerhet i enkelte shippingsegmenter. Styret er også av den oppfatning at den strategien TTS Group nå legger til grunn for servicevirksomheten, med etablering av en nye servicestasjoner i knutepunkter for internasjonal skipsfart og offshorevirksomhet, vil bidra til økte markedsandeler, ikke minst i tilknytning til vedlikehold og reparasjoner av utstyr TTS selv har produsert. Offshorevirksomheten forventes å forbli utfordrende

Trym Skeie Styrets leder

Bjarne Skeie Styremedlem fremover, men her vil konsernet foreta de nødvendige kostnadsreduserende tiltak.

TTS Group har iverksatt en ny markedsstrategi basert på å tilby komplette lastehåndteringsløsninger og tilgangssystemer for viktige skipstyper til nøkkelkunder innenfor konsernets satsingsområder. Strategien innebærer utvidelse av produktspekteret og tjenestetilbudet og et tydelig fokus på salg av omfattende utstyrspakker. Denne tilnærmingen har et klart potensial for å øke salgsinntektene og redusere salgskostnadene for TTS og samtidig øke effektiviteten for redere og skipsverft. Det er også styrets oppfatning at TTS er godt posisjonert for å kapitalisere ytterligere på sin langvarige tilstedeværelse og solide produksjonskapasitet i det kinesiske markedet.

For å sikre best mulig rammer for fremtidig vekst for TTS Group ASA og mest mulig effektivt dra veksler på det grunnlaget som allerede er lagt, har styret besluttet å iverksette en strategisk prosess for å utrede på bredt grunnlag mulighetene for oppkjøp eller inngåelse av partnerskap som kompletterer TTS' produkter og markedsposisjon.

Bergen, 15. april 2015 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik Styremedlem

Jan-Magnar Grøtte Styremedlem

Bj¨örn Andersson Adm. direktør

Marianne Sandal Styremedlem

Anita Kråkenes Styremedlem

Eierstyring og selskapsledelse

TTS Group ASA (TTS) følger den norske anbefalingen for eierstyring, datert 30. oktober 2014, som retningslinje for sitt arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt av styret i TTS Group ASA:

1. Redegjøring for eierstyring og selskapsledelse

Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport.

«The Spirit of TTS» er å finne på selskapets hjemmeside, www.ttsgroup.com. Dette heftet beskriver: 1) Visjon og strategi, 2) Bedriftskultur og verdigrunnlag, 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer.

Som et globalt selskap med aktiviteter i 13 land er det et kontinuerlig fokus på våre kjerneaktiviteter og bedriftskultur. Gjennom en prosess som har involvert samtlige selskaper og divisjoner, har vi diskutert og etablert vårt verdigrunnlag, som er: integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet og bidra til samarbeid og fremgang for alle i gruppen.

Gjennom et klart definert verdigrunnlag ønsker TTS å bidra til samfunnsutvikling i de landene vi er representert. Mye av virksomheten i TTS er basert på samarbeid på tvers av land og kulturer. TTS tar samfunnsansvar blant annet gjennom å skape en økt forståelse for kulturelle forskjeller og bidra til økt toleranse.

TTS har, gjennom samarbeid med ekstern ekspertise, gjennomført kulturseminarer i samarbeid med ekstern ekspertise for å fremme økt kulturforståese, og har utviklet vår egen "kulturelle håndbok". TTS har også sponset kinesiske kulturarrangementer i Norge og norske kulturelle aktiviteter i Kina.

2. Virksomhet

TTS Group ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. I § 3 er virksomhetens formål definert:

«Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet til skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert relaterte virksomheter og deltakelse i eller oppkjøp av andre forretningsenheter.»

3. Selskapskapital og utbytte

EGENKAPITAL

Totalkapital per 31. desember 2014 var 2 411 MNOK, med en egenkapital på 610 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 25.3 prosent. Selskapets soliditet vurderes kontinuerlig i l forhold til selskapets mål, strategi og risikoprofil.

I 2011 tok TTS opp et ansvarlig, konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. I løpet av 2011, 2012, 2013 og 2014 har 105 MNOK blitt konvertert til 10 464 876 aksjer. Innløsingsprisen har blitt justert for å reflektere aksjeutbytte og tilbakebetaling av kapital.

I 2012 solgte TTS Energy AS, - TTS' forretningsmessige boreutstyrsvirksomhet - for 270 MUSD, med en fortjeneste på 420 MNOK. Tillegget for earn out beløper seg til 39 MNOK i 2014.

AKSJONÆRPOLITIKK

Det er TTS sin målsetning at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene, i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån.

Generalforsamlingen fastsetter det årlige utbyttet basert på forslag fra styret.

Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær generalforsamling, 8. juni, at det ikke betales utbytte for regnskapsåret 2014.

STRATEGI FOR VIDERE VEKST

TTS har siden 1996 gjennomført en rekke vellykkede oppkjøp, og har etablert en ledende posisjon innen sine segmenter i markedet for offshore og maritimt håndteringsutstyr. TTS har skapt en sterk produktportefølje og markedsposisjon i sine kjernemarkeder innen shipping, og forbedret effektivitet for våre kunder er vår høyeste prioritet. TTS har et sterkt fokus på systemutvikling og produkter og løsninger som øker effektiviteten for våre sluttbrukere. TTS tror på salg av "løsningspakker" som en nøkkel for å drive bedriften framover. Organisasjonen har blitt reformert fra en produktorientert til en leveranseorientert struktur. Økt integrasjon og automatisering av styringssystemer på skip for å redusere laste- og lossetid er et fokusområde for skipseiere. TTS Group sin strategi er å tette hullene i produktporteføljen og å utvide sitt tjenestespekter mot kundene for å kunne levere flere komplette pakker. Dette vil posisjonere TTS for høyere ordreverdi per skip, og sette TTS i stand til å øke sin markedsposisjon i våre kjernemarkeder som eksempelvis Kina og Korea.

TTS har som målsetning å utvide virksomheten signifikant i løpet av de kommende 5 årene. For å posisjonere TTS Group for en slik vekst har styret besluttet å kjøre en strategisk prosess med det formål å identifisere en eller flere partnere som kan bidra til at TTS når sine langsiktige målsetninger. Styret i TTS Group har engasjert Pareto Securities AS som sin finansielle rådgiver med assistanse gjennom den strategiske prosessen.

FULLMAKTER TIL STYRET

• Den 5. juni 2014 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 8 600 000 aksjer mot kontantinnskudd eller

mot vederlag i annet enn penger, inkludert fusjon knyttet til oppkjøp av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig fram til ordinær generalforsamling 30. juni 2015. Ingen aksjer har blitt utstedt på bakgrunn av denne fullmakten per 15. april 2015.

• Den 10. juni 2013 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 600 000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Denne fullmakten er gyldig inntil 10. juni 2015. Til sammen 530 000 aksjer har blitt utstedt i form av opsjoner med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1. kvartal 2014, tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2014, samt 1. kvartal 2015, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 5. juni 2014 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 600 000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Denne fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2016. Til sammen 575 000 aksjer har blitt utstedt i form av opsjoner med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1. kvartal 2015, tilsvarende maksimalt 50% av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2015, samt 1. kvartal 2016, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 5. juni 2014 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 800 000 egne aksjer til fordel for selskapets ansatte. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2015. Per 15. april 2015 var fullmakten ubenyttet.
• Den 5. juni 2014 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe inntil 6 000 000 egne aksjer med den hensikt å slette disse. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2014. Per 15. april 2015 var fullmakten ubenyttet.

• Den 5. juni 2014 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake en del av det ansvarlige, konvertible usikrede obligasjonslånet 2011/2016 opp til totalt 150 000 000 NOK. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2014. Per 15. april 2015 var fullmakten ubenyttet.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående parter AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER

Aksjekapitalen per 31. desember 2014 var på 9 536 623 NOK, fordelt på 86 605 660 aksjer à 0,11 NOK. Selskapet har kun én aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er oppført i Oslo Børs sitt Match-utvalg med ticker TTS. Hver aksje gir én stemme. En liste over selskapets 20 største aksjonærer er å finne på selskapets nettside.

En liste over selskapets 20 største aksjonærer er å finne på selskapets nettside.

EGNE AKSJER

Egne aksjer kjøpes på Oslo Børs. Per 15. april 2015 var beholdning av egne aksjer på 112 882.

STYRET OG KONSERNLEDELSEN

Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behandles som nærstående til TTS, og benytter Oslo Børs for handel med aksjer i TTS.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør selskapet ha retningslinjer som sikrer at nærstående melder fra dersom de innehar noe materiale med direkte eller indirekte relasjon til noen transaksjoner som er gjort av selskapet. entered into by the company. Med utgangspunkt i dagens styre og konsernledelse har selskapet ikke funnet dette nødvendig.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse anbefales det at begrunnelsen for en eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett ved emisjon begrunnes i børsmelding. I den grad dette blir aktuelt vil TTS begrunne en slik fravikelse.

NÆRSTÅENDE SELSKAP

I TTS-konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående selskaper, med transaksjoner som vist i note 10.

5. Fri omsettelighet

Som det fremgår av selskapets vedtekter, som er å finne på selskapets hjemmeside, er det ikke vedtektsfestet noen form for begrensninger på omsetningen av aksjer i TTS.

6. Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen av juni. Ordinær generalforsamling for 2014 vil avholdes 8. juni 2015 i henhold til finanskalenderen for 2015.

Innkalling til generalforsamlingen, inkludert agenda og valgkomiteens innstilling, sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling avholdes, og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside senest tre uker før generalforsamlingen.

Saksdokumentene skal være utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles på møtet. Aksjonærer som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. Fullmaktsformularer blir utstedt til hver aksjonær. Fullmaktsformularet gjør det mulig for aksjonæren å sørge for enkeltstående stemmeinstrukser for hver sak, og for hver av kandidatene som står på valg. Påmeldingsfristen settes til dagen før generalforsamlingen avholdes.

Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede på generalforsamlingen, i tillegg andre styremedlemmer når dette passer. Ved få deltakere velges normalt styreleder som møteleder.

På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. Av samme grunn har man heller ikke funnet det nødvendig å etablere rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen. Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette, blir tiltak vurdert fra generalforsamling til generalforsamling.

Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.

7. Valgkomité

I TTS er valgkomitè vedtektsfestet. I henhold til ordinær generalforsamling 5. juni 2014 ble følgende valgkomitè valgt:

NAVN	STATUS	STILLING
Petter Sandtorv	Ikke på valg	Administrerende Direktør, FLU AS
Anders Nome Lepsø Valgt		CFO Westfal-Larsen Mannagement AS
Bjørn Olafsson	Ikke på valg	Konsulent

Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson er valgt til leder.

Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår i ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har kunnskap om TTS og dets aksjonærer, slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt.

Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer hvor komiteens innstilling begrunnes. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør lederen av valgkomiteen velges av generalforsamlingen og fastsette nærmere retningslinjer for valgkomiteens arbeid. TTS vurderer det mest hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og dermed også valg av leder. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens honorar.

Informasjon om komiteens medlemmer, samt informasjon om aksjonærers rett til å melde kandidater til valgkomiteen finnes på selskapets hjemmeside.

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Da TTS Group ASA har færre enn 200 ansatte, inkluderer ikke styringsmodellen bedriftsforsamling. Det er to ansattevalgte representanter i konsernstyret i TTS Group ASA.

På ordinær generalforsamling 5. juni 2014 ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer:

NAVN	STATUS	STILLING
Trym Skeie	Gjenvalgt	Styreleder, Skagerak Kapital
Marianne Sandal	Valgt	VP Road User Charging, Q Free ASA
Toril Eidesvik	Ikke på valg	CEO, EMS Seven Seas ASA
Bjarne Skeie	Gjenvalgt	Skeie Technology AS
Jan Magne Galåen	Ikke på valg	Manager, Rasmussengruppen

Styremedlem Jan Magne Galåen avsluttet sitt styreverv hos TTS Group ASA ved tiltredelse i ny stilling hos Carnegie Investment Banking fra januar 2015. I sin nye stilling tillates ikke Galåen å inneha styreverv i noterte selskaper.

I henhold til ordinært valg av to ansattevalgte representanter til styret i TTS Group ASA, ble det foretatt følgende valg i juli 2014:

STATUS	STILLING
TTS Ships Equipment AS	Styremedlem
TTS Marine AS	Styremedlem

Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV for styremedlemmene fremgår av årsrapporten.

Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge, både direkte og indirekte, store aksjonærer i selskapet. Jan Magne Galåen var ansatt i Rasmussengruppen AS, som også er en stor aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik at en ivaretar aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den utfyllende kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes.

Styreleder Trym Skeie eier 2 733 875 aksjer og konvertible lån med en pålydende verdi på 4 MNOK som kan konverteres til 804 828 aksjer i TTS Group ASA. Aksjene og lånene holdes av Tamafae Holding AS og Skeie Alpha Invest AS hvor han selv holder alle stemmeberettigede aksjer.

Styremedlem Bjarne Skeie eier 14 386 273 aksjer og konvertible lån med en pålydende verdi på 6 MNOK som kan koverteres til 1 207 243 aksjer i TTS Group ASA. Aksjene og lånene holdes av Skeie Teknologi, Skeie Consultants og Skeie Capital Investments.

Toril Eidesvik eier 50 000 aksjer, Jan Magnar Grøtte 10 080 aksjer og Anita Kråkenes 2000 aksjer. De øvrige styremedlemmene innehar ikke noen aksjer i TTS Group ASA. Ingen av styremedlemmene har opsjoner.

Det er utarbeidet en prosedyre som skal følges for ledende ansatte og styret i tilknytning til kjøp og salg av TTS-aksjer.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør styreleder velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret selv styreleder.

9. Styrets arbeid

Styret baserer sitt arbeid på etablerte prosedyrer som skisserer deres ansvarsområder både kollektivt og individuelt.

Styret utarbeider en plan for sitt virke, med spesielt fokus på målsetninger, strategi og implementering. Styret har åtte faste møter hvert år. I tillegg avholdes ekstra møter ved behov. Det ble avholdt 20 styremøter i 2014. Deltakelsen på styremøtene har vært på over 90%.

Björn Andersson ble utnevnt som fungerende CEO for TTS Group i november 2013. I mars 2014 utnevnte styret ham til CEO for selskapet.

Styret utarbeider instrukser bådet for eget arbeid og for konsernledelsen, med særskilt fokus på tildeling av tydelige interne ansvarsområder og oppgaver. Arbeidet i styret har i 2014/2015 vært fokusert på forretningsstrategi, kontroll og risiko knyttet til virksomheten. I tillegg til de kvartalsvise møtene for å gjennomgå de økonomiske resultatene blir det også utført månedlige oppdateringer på driften.

Styret forholder seg til reglene om inhabilitet iht. Allmennaksjeloven § 6-27.

TTS Group har vedtektsfestet bruk av valgkomité.

Styret i TTS Group ASA har opprettet en egen revisjonskomité:

REVISJONSKOMITÉ

Toril Eidesvik (leder) Anne Breive (til 5. juni 2014) Marianne Sandal (fra 5. juni 2014) Jan Magne Galåen (til 11. desember 2014)

Sammensetningen av revisjonskomiteen er basert på anbefaling om kvalifikasjon og uavhengighet, som beskrevet i NUES.

Styret har p.t. ikke en kompensasjonskomité. Dette vurderes årlig. Det er ingen andre komiteer i styret. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig.

Styret gjennomfører årlig en evaluering av styrearbeidet og dets kompetanse.

10. Risikostyring og intern kontroll

Styret fokuserer på intern kontroll og systemer for risikostyring i selskapet. Etter tapene i deler av TTS i de to siste kvartalene i 2013, og første kvartal 2014, har den interne kontrollen blitt styrket gjennom en utviding av den månedlige driftsgjennomgangen. I tillegg har internkontrollen blitt styrket gjennom økt bemanning i selskapets controllerfunksjoner. Etablerte systemer er tilstrekkelige i forhold til omfang og form på selskapets aktiviteter. Internkontrollen og tilhørende systemer ivaretar også selskapets kjerneverdier, etiske retningslinjer og retningslinjer for sosialt ansvar (CSR).

Det utarbeides prosedyrer og systemer som opprettholder enhetlig rapportering. Ledelsen utarbeider månedlige resultatrapporter som tildeles og gjennomgåes av styrets medlemmer. I tillegg utarbeides mer utførlige kvartalsvis finansrapporter som gjennomgåes på de kvartalsvise styremøtene.

Gjennom et pågående risikostyringstiltak gjennomfører styret og ledelsen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer og inngåelse av kontrakter.

Som en del av de årlige budsjett- og strategiprosessene utfører styret og ledelsen en årlig gjennomgang for å diskutere og identifisere eksterne og interne muligheter og trusler for virksomheten.

I tillegg foretar styret en grundig gjennomgang av selskapets finansielle status i årsberetningen. Der beskrives også hovedelementene i HMS- og risikoaspektene.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har heller ingen opsjonsordning.

Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, blir normalt ikke tildelt særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel skulle bli det, er dette underlagt godkjenning av styret. Det var ingen slike oppgaver i 2014.

Forslag fra valgkomité til styregodtgjørelse finnes i innkalling til ordinær generalforsamling 4. juni 2015.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret. Retningslinjene presenterer på årlig generalforsamling.

Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurransedyktige og motiverende, men ikke på et markedsledende nivå. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål.

12

FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PER 15. APRIL 2015

Navn	Stilling	Antall opsjoner som kan utøves	inntil 31.05.2014 Innløsningskurs	Antall opsjoner som kan utøves inntil 10.06.2015 Innløsningskurs		Total
Björn Andersson	CEO & President	70 000	6.42	75 000	6.15	145 000
Henrik Solberg-Johansen CFO		0	6.42	12 500	6.15	12 500
Stefan Gleuel	EVP, Services	50 000	6.42	50 000	6.15	100 000
Edgar Bethmann	EVP CBT	0	6.42	12 500	6.15	12 500
Per Croner	EVP RCN	0	6.42	12 500	6.15	12 500
Ralf Ressel	EVP MPGC	0	6.42	12 500	6.15	12 500
	Totalt antall opsjoner til ledende ansatte	120 000		175 000		295 000

Retningslinjene er vist i note 4. I henhold til noten er en del av godtgjørelsen aksjeopsjoner. Utøvelse av aksjeopsjoner er avhengig av aksjekursen på Oslo Børs. Det er for tiden utstedt 295 000 opsjoner til konsernledelsen i henhold til de to utstedelsene til styret som er omtalt i pkt. 3.

13. Informasjon og kommunikasjon

Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og kommunikasjonshåndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor generalforsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon er basert på gjennomsiktighet, og tar hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet.

Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Eventuelt forslag til utbytte presenteres i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til generalforsamling.

Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemmeside samtidig som den sendes aksjonærene (med unntak av innkalling til ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6).

14. Selskapsovertakelse

Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av selskapets aksjer.

Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan TTS vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk anbefaling til Eierstyring og selskapsledelse vil ha en normativ funksjon.

15. Revisor

Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet, og ett av møtene behandler selskapets interne kontroll. Revisor gjennomgår plan for revisjon med revisjonskomiteen hvor spesifikke områder blir gjennomgått.

Revisor er til stede på styremøter etter behov. Revisor er alltid tilstede på styremøtet som godkjenner årsregnskapet. Styrets medlemmer har en gjennomgang med revisor uten at konsernledelsen er til stede på minst ett styremøte i året.

Godtgjørelse til revisor, med fordeling mellom revisjon og andre tjenester, er vist i note 4. Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det nødvendig med ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

Godtgjørelse til revisor, med fordeling mellom revisjon og andre tjenester, er vist i note 4. Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det nødvendig med ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV TOTALRESULTAT 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(BELØP I NOK 1.000) Noter IFRS 2014 IFRS 2013 Videreført virksomhet DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 2, 21 2 453 658 2 693 167 Sum driftsinntekter 1 2 453 658 2 693 167 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 3, 21 1 419 801 1 911 696 Lønnskostnader m.m. 4, 5 726 395 683 424 Avskrivning på varige driftsmidler 6, 7 40 093 33 814 Andre avskrivninger/nedskrivninger 7 3 673 - Annen driftskostnad 4, 20 206 156 228 124 Tap på fordringer 10 417 12 171 Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet 10 -14 325 -11 964 Sum driftskostnader 2 392 209 2 857 265 Driftsresultat 61 449 -164 098 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt 24 11 756 7 903 Annen finansinntekt 24 4 699 6 202 Annen rentekostnad 24 -42 304 -27 629 Annen finanskostnad 24 -12 339 -23 259 Resultat av finansposter -38 188 -36 783 Resultat før skattekostnad 1 23 261 -200 881 Skattekostnad 18 -45 079 -26 482 Årets resultat fra videreført virksomhet -21 819 -227 363 Avhendet virksomhet Årets resultat etter skatt for avhendet virksomhet 28 39 562 22 945 Årets resultat 17 743 -204 418 ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2014 2013 Poster som ikke senere reklassifiseres til resultat Estimatavvik pensjoner 5 -30 700 -10 220 Poster som senere kan reklassifiseres til resultat Omregningsdifferanser valuta 25 55 289 71 398 Andre inntekter og kostnader i perioden 24 589 61 178 Totalresultat i perioden 42 332 -143 240 Fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet 17 -0,25 -2,63 Fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet 17 0,46 0,27 Utvannet fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet 17 -0,25 -2,63 Utvannet fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet 17 0,46 0,27

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EIENDELER (BELØP I NOK 1.000)

	Noter	IFRS 2014	IFRS 2013
Anleggsmidler
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skatt	18	31 152	57 748
Forskning og utvikling	7	34 853	46 746
Konsesjoner, patenter og lignende	7	3 720	4 579
Andre immaterielle eiendeler	7	30 602	26 368
Goodwill	7	563 208	538 119
Sum immaterielle eiendeler		663 535	673 559
VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter m.m.	6, 13	20 232	16 053
Bygninger	6, 13	13 482	13 808
Maskiner og transportmidler	6	53 618	47 206
Inventar og utstyr	6, 13	73 565	58 984
Sum varige driftsmidler		160 897	136 050
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	1, 10, 21	102 582	104 002
Aktiva for salg	8	-	28 686
Sum finansielle anleggsmidler		102 582	132 688
Sum anleggsmidler		927 014	942 297
Omløpsmidler
Varer	3, 13	189 264	200 801
Sum varer		189 264	200 801
FORDRINGER
Kundefordringer	11, 13, 21	326 747	316 395
Andre fordringer	11, 13	96 634	58 814
Opptjent, ikke fakturert produksjon	2, 13	609 475	470 763
Derivater	22	38 340	25 179
Forskudd til leverandører	2, 13	93 399	54 804
Sum fordringer		1 164 597	925 955
Bankinnskudd og kontanter	14	130 602	155 571
Sum omløpsmidler		1 484 462	1 282 328
Sum eiendeler	1	2 411 477	2 224 626

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EGENKAPITAL OG GJELD (BELØP I NOK 1.000)

Egenkapital
EGENKAPITAL
16 Aksjekapital 9 527	9 527
Egne aksjer 16 -12	-16
Overkursfond 149 378	149 378
Annen egenkapital 451 470	407 781
Sum egenkapital 610 362	566 670
Gjeld
AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
Pensjonsforpliktelse 5 -	74 683
Utsatt skatt 18 31 336	30 929
Sum avsetninger for forpliktelser 31 336	105 612
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 12, 14, 15 88 143	81 182
Gjeld til kredittinstitusjoner 12, 13, 14 0	103 000
Sum annen langsiktig gjeld 88 143	184 182
KORTIKTIG GJELD
Obligasjonslån -	-
Gjeld til kredittinstitusjoner 12, 13, 14 297 764	49 257
Leverandørgjeld 21 258 469	298 698
Betalbar skatt 18 935	6 272
Skyldige offentlige avgifter 30 967	31 186
2 Forskudd fra kunde 233 520	281 489
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører 2 81 284	173 414
Derivater 22 237 319	28 494
Annen kortsiktig gjeld 19, 23 541 377	499 352
Sum kortsiktig gjeld 1 681 636	1 368 162
Sum gjeld og avsetning for forpliktelser 1 1 801 115	1 657 956
Sum egenkapital og gjeld 2 411 477	2 224 626

Trym Skeie Styrets leder

Bjarne Skeie Styremedlem

Bergen, 15. april 2015 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik

Styremedlem

Jan-Magnar Grøtte Styremedlem

Bj¨örn Andersson Adm. direktør

Marianne Sandal Styremedlem

Anita Kråkenes Styremedlem

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(BELØP I NOK 1.000)

					Annen	Sum
	Note	Aksjekapital		Egne aksjer Overkursfond	egenkapital	egenkapital
Egenkapital 01.01.2013		9 526	-32	149 378	635 703	794 575
Årets resultat					-204 418	-204 418
Andre inntekter og kostnader	5, 25				61 178	61 178
Totalresultat		-	-	-	-143 240	-143 240
Egne aksjer (salg)	16	-	17	-	483	500
Opsjonsplaner	16	-	-	-	1 296	1 296
Utbytte (NOK 1 per aksje)	16	-	-	-	-86 461	-86 461
Egenkapital 31.12.2013		9 526	-16	149 378	407 781	566 670
Egenkapital 1.1.2014		9 526	-16	149 378	407 781	566 670
Årets resultat					17 743	17 743
Andre inntekter og kostnader	5, 25				24 589	24 589
Totalresultat		-	-	-	42 332	42 332
Egne aksjer (salg)	16	-	4	-	149	153
Opsjonsplaner	16	-	-	-	1 207	1 207
Egenkapital 31.12.2014		9 526	-12	149 378	451 469	610 362

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(BELØP I NOK 1.000)

	2014	2013
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt videreført virksomhet	23 261	-200 881
Resultat før skatt avhendet virksomhet	39 562	22 945
Resultat før skatt	62 823	-177 936
Justeringer for å avstemme resultat før skatt med netto kontantstrømmer
Avskrivninger	40 093	33 814
Nedskrivninger immaterielle eiendlerer/goodwill	-	-
Rentekostnader	42 304	27 629
Renteinntekter	-11 756	-7 903
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet	-14 325	-11 964
Gervinst fra salg av datterselskaper	-39 562	-22 945
Opsjoner	1 207	1 296
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning	-74 684	1 583
Varer, kunder og leverandører	-200 906	-137 050
Andre tidsavgrensningsposter	56 460	160 407
Mottatte renter	11 756	7 903
Betalt skatt	-23 414	-12 757
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-150 005	-137 923
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp datterselskaper	-1 087	-11 732
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	-	-
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-50 690	-35 751
Utbetaling ved egen utvikling	1 506	-2 050
Utbytte fra felleskontrollert virksomhet	14 326	40 856
Innbetalinger ved salg av datterselskaper	39 562	22 945
Endringer i netto investering avhendet virksomhet	-	-
Investering i aksjer	23 300	-
Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter	26 917	14 267
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld	134 659	115 007
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld	-	-
Netto endring i kassekreditt	-	-
Utbytte	-	-86 461
Betalte renter	-32 727	-32 209
Salg / (kjøp) egne aksjer	153	500
Utbetaling ved kapitalnedsettelse	-	-
Innbetaling av egenkapital	-	-
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	102 085	-3 164
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	-21 003	-126 819
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	155 571	227 666
Valutagevinster / tap kontanter og kontantekvivalenter	-3 966	54 724
Beholding av kontanter og kontantekvivalenter videreført virksomhet	130 602	155 571
Tilgjengelig kontanter og kontantekvivalenter ved begynnelse av perioden:	130 602	155 571
Tilgjengelig kontanter og kontantekvivalenter:
Bankinnskudd	130 602	155 571
Unyttet kassekredittfasilitet	176 800	258 830
Total tilgjengelige kontanter og kontantekvivalenter ved slutten av perioden	307 402	414 401

Regnskapsprinsipper

TTS GROUP

1. Generell informasjon

1.1 RAPPORTERENDE ENHET

TTS Group ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge. Selskapet er notert på Oslo Børs hvor selskapets aksjer blir handlet. Selskapet er registrert med hovedkontor og adresse i Folke Bernadottes vei 38, Fyllingsdalen, Bergen. TTS-gruppen har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Singapore, Korea, Hellas, Brasil og Vietnam.

TTS Konsern er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr og service for skip innen marine og offshore industri, havner og offshoreinstallasjoner. Konsernets virksomhet omfatter primært design, montering og testing av utstyr. Selve produksjonen, med unntak av visse komponenter, foregår i et globalt nettverk av underleverandører. Fra og med 4. kvartal 2014 besluttet styret i konsernet å endre strukturen i styring og rapportering for å reflektere endringen i markedsfokus fra produktforsyning til skipstypeløsning. TTS rapporterte på seks segmenter i 2014: RCN (RoRo/Cruise/Navy), CBT (Container/Bulk/ Tank), MPGC (Multipurpose/General Cargo), Offshore (Offshore), Shipyard Solution og Service. TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor sine markedssegmenter. Ytterligere informasjon om konsernets hovedaktivitetsområder er beskrevet i note 1. Informasjon om konsernets morselskap er presentert i note 16 og 21.

1.2 GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet for TTS Group ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) basert på standarder fastsatt av EU. Standarder og tolkninger for årsoppgjør som begynner etter 1. januar 2015 er ikke implementert.

Det konsoliderte regnskapet for konsernet og som ble avsluttet 31. desember 2014, ble vedtatt av styret 15. april 2015.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Aksjer tilgjengelig for salg og finansielle derivater er regnskapsført og vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever at ledelsen må utøve skjønn og bruke estimater og forutsetninger basert på konsernets prinsipper og som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den

perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Områder som i høy grad inneholder skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er nærmere beskrevet i regnskapsprinsippenes punkt 4.

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er konsernets rapporteringsvaluta. All finansiell informasjon er presentert og avrundet til nærmeste hele tusen, unntatt når annet er angitt.

2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives konsernets regnskapsprinsipper og som er konsistent benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet og ved delrapporteringer gjennom året. Prinsippene er gjennomgående innarbeidet i selskaper som er konsolidert.

2.1 BASISPRINSIPPER a) Nye regnskapsstandarder

Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer som har vært relevant for konsernet, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.

Konsernet anvendte, for første gang i 2013, enkelte standarder og endringer som krever omarbeidelse av tidligere avlagte regnskap. Dette inkluderer IAS19 Ytelser til ansatte (revidert), IFRS13 Måling av virkelig verdi og IAS1 Presentasjon av finansregnskap.

Flere andre endringer gjelder for første gang i 2014. Imidlertid har ikke disse endringene effekt på det konsoliderte finansregnskapet for konsernet eller på de sammendratte perioderegnskapene for konsernet. Innhold og effekt av de nye standardene er oppsummert nedenfor:

Nye standarder, endringer og fortolkninger benyttet av konsernet i regnskapsåret 2014

Følgende standarder har blitt benyttet av konsernet for første gang for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

IFRS 10 Konsernregnskap

IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som omhandler regnskapsføring av konsernregnskapet og SIC-12 Konsolidering – foretak for særskilte formål.

IFRS 10 etablerer en enkelt kontrollmodell som gjelder for alle enheter, inkludert foretak for særskilte formål. Endringene i IFRS 10 vil kreve at ledelsen må utøve betydelig skjønn ved å avgjøre hvilke selskaper som er kontrollert og sådan er pliktig til å bli konsolidert med morselskap, sammenlignet med kravene i IAS 27. I henhold til IFRS 10, kontrollerer investor et foretak som det er invester i, når investoren er eksponert for eller har rettigheter til variable avkastning fra sitt engasjement i foretaket som det er investert i, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket som det er investert i. IFRS 10 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere. Den nye standarden hadde ikke noen effekt på konsernregnskapet eller konsolideringsstruktur.

IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger

Denne standarden erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet og SIC-13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fastsetter prinsipper for finansiell rapportering og fjerner muligheten til å gjøre rede for felleskontrollert ordning ved hjelp av forholdsmessig konsolidering. Alle enheter som oppfyller definisjonen av en felleskontrollert ordning skal regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Innenfor EU / EØS-området, benyttes IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger for regnskapsår som begynner 1. januar 2014 eller senere.

TTS Group har benyttet egenkapitalmetoden for investeringene i felleskontrollert virksomhet før endringen i IFRS 11. Således har endringene ikke hatt innvirkning på konsernregnskapet.

IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak

IFRS 12 skal anvendes for foretak som har interesse i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper og strukturerte enheter. IFRS 12 erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. Dette medfører flere nye opplysningskrav. IFRS 12 gjelder med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2014 eller senere.

Utover nye opplysningskrav vil endringen ikke ha noe innvirkning på konsernregnskapet.

IAS 27 Separat finansregnskap

Som en konsekvens av den nye standarden IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak, har IASB endret IAS 27. IAS27 omhandler

nå bare regnskapsføring i separate finansregnskap. Tittelen til standarden er endret tilsvarende.

IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet

Som en konsekvens av de nye standardene IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak, har IAS28 Investeringer i tilknyttede foretak endret navn til IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet, og beskriver anvendelsen av egenkapitalmetoden på felleskontrollert virksomhet i tillegg til tilknyttede foretak.

IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon

IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon er endret for å klargjøre meningen av "for inneværende har en juridisk håndhevbar rett til å motregne de innregnede beløpene" og bruken av motregningskriteriene i IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon på avregningssystemer (slik som clearing house systemer) som anvender brutto oppgjørsmekanismer som ikke er samtidige. Endringen vil ikke ha noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IAS 36 Verdifall på eiendeler

IAS 36 Verdifall på eiendeler er endret for å kreve informasjon om gjenvinnbart beløp for nedskrevne eiendeler hvis beløpet er basert på virkelig verdi minus salgskostnader. Disse endringene er gitt for at opplysningskravene i IAS 36 Verdifall på eiendeler skal være på linje med IASBs opprinnelige intensjon da endringer i IAS 36 Verdifall på eiendeler ble gjort som et resultat av IFRS 13 Måling av virkelig verdi

Endringen har ikke noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IAS 39 Finansielle instrumenter – Innregning og måling

Endring i IAS 39 vedrørende endring i krav for å avslutte sikringsbokføring når et derivat som er bestemt som sikringsinstrument er fornyet for å kunne gjøres opp med en sentral motpart som følge av lov eller forskrift, når gitte kriterier er tilfredsstilt er hensyntatt. TTS konsernet anvender godkjente tillegg til IAS 39 uten at dette har hatt vesentlig effekt i konsernregnskapet.

IFRIC 21

IFRIC 'Avgifter' omhandler regnskapsføring av en forpliktelse til å betale en avgift dersom denne forpliktelsen er innenfor virkeområdet for IAS 37 'Avsetninger'. Fortolkningen omhandler hva en forpliktende hendelse er som gir opphav til å betale an avgift og når en forpliktelse bør anerkjennes.

Øvrige standarder, endringer og fortolkninger som er trådt i kraft for regnskapsåret som begynner 1. januar 2014 eller senere er vil ikke ha noe vesentlig effekt for konsernet.

Nye standarder, endringer og fortolkninger publisert i 2014 som ennå ikke anvendes av TTS Group:

En rekke nye standarder og endringer i standarder og fortolkninger som gjelder for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2015 er ikke anvendt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.

Konsernet har valgt å ikke benytte mulighet for tidlig anvendelse. Implementeringsdatoene oppgitt er de siste et selskap hvis regnskapsår er identisk med det kalenderåret kan anvende de nye/endrede/tillegg til standarder og fortolkninger. Ingen av disse forventes å ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet, med unntak av følgende angitt nedenfor:

IFRS 9 Finansielle instrumenter

IFRS 9 omhandler klassifisering, måling og presentasjon av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Den endelige versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli 2014. Den erstatter veiledning gitt i IAS 39 som omhandler klassifisering og måling av finansielle instrumenter.

IFRS 9 forenkler målemodellen for finansielle instrumenter og angir tre primære målekategorier for finansielle eiendeler: nedskriving, virkelig verdi over OCI og virkelig verdi over resultatet. Grunnlaget for klassifisering er avhengig av selskapets forretningsmodell og de kontraktsmessige kontantstrømkarakteristikker av den finansielle eiendelen. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal føres til virkelig verdi over resultatet men kan utpekes som målt til virkelig verdi med verdiendringen over OCI uten reklassifisering av verdiendringen til resultatet ved salg eller annen overhendelser. Det er kommet en ny forventet kredittap modell som erstatter faktisk tap modellen som ble benyttet i IAS 39. For finansielle forpliktelser var det ingen endring i klassifisering eller måling med unntak av endring i egen kredittrisiko over OCI for forpliktelser utpekt til virkelig verdi over resultatet. IFRS 9 reduserer kravene til sikringsbokføring bør fjerne krav om sikringseffektivitet på 80-125 %. Økonomisk sammenheng mellom sikringsobjekt og sikringsinstrument er påkrevd samt at 'hedged ratio' må tilsvare den ledelsen faktisk benytter for risikostyringsformål. Samtidsdokumentasjon er fremdeles påkrevd, men er noe endret i forhold til det som var kravene under IAS 39.

Standarden gjelder med virkning for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2018 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Konsernet har ikke evaluert effekter av endring i IFRS 9.

IFRS 15 Inntekt fra kundekontrakter

IFRS 15 omfatter inntektsføring og reetablerer prinsipper for hvordan rapportering av nyttig informasjon for brukere av regnskapet vedrørende art, beløp, periodisering og usikkerhet knyttet til inntekt og kontantstrøm som knytter seg til virksomhetens kundekontrakter. Inntektsføring kan som hovedregel innregnes etter hvert som leveringsforpliktelsene oppfylles ved at juridisk og økonomisk kontroll over varen og tjenesten overføres til kunden. Standarden erstatter IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter med tilhørende fortolkninger. Ikrafttredelsesdato er 1. januar 2017. Tidlig anvendelse er tillatt.

Gruppen vurderer virkningen av IFRS 15 både knyttet til inntektsføring og innvirkning for kontrakter. Endringen i kontrolldefinisjonen i IFRS 15 forventes å utsette inntektsføring på prosjekter der produktstandardisering har blitt effektivt innlemmet i leveransestrukturen. Kontrolldefinisjonen i IFRS 15 forventes også å utsette inntektsføring på prosjekter hvor etablert kontraktsvilkår setter grenser for nivå for kansellerings gebyr/profitt-kompensasjon.

Der er ingen øvrige IFRS eller IFRIC fortolkninger som ikke er tatt i bruk som forventes å ha en vesentlig innvirkning på konsernregnskapet.

b) Klassifikasjon kortsiktig versus langsiktig

Konsernet presenterer eiendeler og forpliktelser i Oppstilling av finansiell stilling basert på klassifikasjon kortsiktig/langsiktig. En eiendel er kortsiktig når den er forventet å bli realisert eller er det er intensjon å selge eller forbruke den i det normale varekretsløpet, eies primært for handel, er forventet å bli realisert innenfor 12 måneder fra balansedagen eller er kontanter eller kontantekvivalenter dersom det ikke er begrensninger på å bytte disse eller benyttet dem til å gjøre opp en forpliktelse innenfor 12 måneder etter balansedagen. Alle andre eiendeler er klassifisert som langsiktige. En forpliktelse er kortsiktig når den er forventet å bli gjort opp i det normale varekretsløpet, eies primært for handel, forfaller innenfor 12 måneder fra balansedagen eller det ikke er en ubetinget rett til å utsette oppgjør av forpliktelse i minst 12 måneder etter balansedagen. Konsernet klassifiserer alle andre forpliktelser som langsiktige. Utsatt skatt og skattefordel er klassifisert som langsiktig gjeld og eiendeler.

c) Måling til virkelig verdi

Konsernet måler finansielle instrumenter slik som derivater til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er den prisen som ville blitt mottatt ved å selge en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en normal

transaksjon mellom markedsaktører på balansedagen. Målingen av virkelig verdi er basert på forutsetningen om at transaksjonen for å selge eiendelen eller overføre forpliktelsen finner sted enten i primærmarkedet for eiendelen eller forpliktelsen, eller hvis et primærmarked ikke finnes, i det mest fordelaktige markedet for eiendelen eller forpliktelsen. Virkelig verdi på en eiendel eller forpliktelse er målt ved å benytte de forutsetningene som markedsaktører ville bruke ved fastsettelse av pris på eiendelen eller forpliktelsen, under forutsetning av at markedsaktørene handler i samsvar med sin beste interesse.

Måling av virkelig verdi av ikke finansielle eiendeler tar hensyn til markedsaktørenes evne til å generere økonomiske fordeler gjennom å bruke eiendelen til sitt høyeste og beste bruksområde eller gjennom å selge det til en annen markedsaktør som vil bruke eiendelen til sitt høyeste og beste bruksområde.

Konsernet bruker verdsettelsesteknikker som er hensiktsmessige etter forholdene, og som det er tilgjengelig tilstrekkelige data for til å måle virkelig verdi, ved å maksimere bruk av observerbar informasjon og minimere bruk av ikke observerbar informasjon. Alle eiendeler og forpliktelser som det beregnes virkelig verdi for eller som virkelig verdi opplyses for er kategorisert innenfor virkelig-verdi-hierarkiet, som er beskrevet som følger basert på det laveste nivå av informasjon som er vesentlig for beregningen av virkelig verdi:

• Nivå 1 Noterte (ikke justerte) markedspriser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser
• Nivå 2 Verdsettelsesteknikker som er basert på informasjon på laveste nivå som er direkte og indirekte observerbar
• Nivå 3 Verdsettelsesteknikker som er basert på informasjon på laveste nivå som ikke er observerbar

For noteopplysninger har Konsernet fastsatt kategorier av eiendeler og forpliktelser basert på egenskaper og risikoer ved eiendelen eller forpliktelsen og nivået i verdsettelseshierarkiet som beskrevet ovenfor – ref- note 8.

2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER a) Datterselskaper

Det konsoliderte regnskapet består av regnskapet for konsernet og dets datterselskaper per 31. desember 2014.

Konsernregnskapet inkluderer TTS Group ASA og dets datterselskaper og selskaper som TTS Group ASA har kontroll over. Datterselskaper er alle enheter der konsernet har kontroll over enhetens finansielle og operasjonelle strategi. Kontroll oppnås når Gruppen er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sin involvering med selskapet og har evne til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over selskapet. Ved vurdering av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Kontroll kan også oppnås der konsernet eier mindre enn 50 % av de stemmeberettigede aksjene gjennom avtale eller ved at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets egenkapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Endring av eierbrøk i et datterselskap, uten at det samtidig foreligger endring av kontroll, behandles som en egenkapitaltransaksjon.

Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper med virksomhet (se punkt 2.7). Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke kontrollerende eierinteresser. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet.

Goodwill testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen. Se punkt 2.7.

Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet, se punkt 2.7.

I tilfeller hvor endring i eierandel i et datterselskap medfører tap av kontroll, gjennomføres ny måling av datterselskapet basert på virkelig verdi. Eiendeler og gjeldsposter knyttet til datterselskapet fraregnes konsernets verdier fra det tidspunkt kontrollen er overført. Forskjeller mellom virkelig verdi og bokført verdi henføres som tap eller gevinst i resultatregnskapet. Gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller tap innregnes som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader (OCI) resultatføres eller føres direkte mot annen egenkapital – avhengig av postenes art.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapene for datterselskapene er utarbeidet for samme regnskapsperiode som morselskapet. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

b) Felleskontrollert virksomhet

Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger), se punkt 2.7.

Konsernets andel av over- eller underskudd fra felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av andre inntekter og kostnader og ikkeresultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser.

Siden aktiviteten i de felleskontrollerte virksomhetene er nært relatert til Gruppens aktivitet, er Gruppens andel av resultat fra felleskontrollert virksomhet klassifisert som en del av driftsresultatet, og representerer resultat etter skatt og minoritetsinteresser i datterselskaper av den felleskontrollerte virksomheten.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen.

Regnskapene for felleskontrollerte virksomheter er utarbeidet for samme regnskapsperiode som konsernet for øvrig. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

2.3 SEGMENTINFORMASJON

For styringsformål er konserner organisert i segmenter basert på produkter og tjenester. Styret følger opp driftsresultatene i segmentene for å styre ressurser og måle prestasjoner. Prestasjoner i segmentene vurderes basert på driftsresultater og måles konsistent med resultatene i det konsoliderte regnskapet. Imidlertid styres konsernets finansiering (inklusiv finanskostnader og finansinntekter) på konsernnivå, og er ikke fordelt til driftssegmentene.

Konsernet hadde seks driftssegmenter i 2014. Dette er RCN (RoRo/ Cruise/ Navy), CBT (Container/ Bulk/Tank), MPGC (MultiPurpose/General Cargo), Offshore (Offshore), Shipyard Solutions og Services. Sammenligningstall fra tidligere år er endret for å reflektere endringen i segmentstruktur – ref note1.

2.4 OMREGNING AV UTENLANDS VALUTA

a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet, TTS Group ASA.

b) Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta på transaksjonstidspunktet.

c) Konsernselskaper

Ved konsolidering omregnes eiendeler og forpliktelser i utenlandske enheter til NOK til sluttkurs på balansedagen, og resultatregnskap omregnes til transaksjonskurser. Omregningsdifferansene som oppstår ved omregning innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved salg av en utenlandsk enhet, blir andelen av andre inntekter og kostnader relatert til denne enheten resultatført.

Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

2.5 EIENDOM, BYGG OG UTSTYR

Eiendom, bygg og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte nedskrivninger ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.

Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger	25-50 år
Maskiner/transportmidler	3-5 år
Inventar/kontorutstyr	5-10 år
Datautstyr	3-5 år

Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av indikatorer. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdier revurderes på balansedagen og justeres hvis nødvendig.

2.6 IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostanden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av- og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og –periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller –periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller som en del av kontantstrømgenererende enhet. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringer til bestemt levetid prospektivt.

Kunderelasjoner og kundeportefølje

Kunderelasjoner og kundeportefølje oppstår gjennom kontrakter med kunder. Kunderelasjoner og kundeportefølje anskaffet gjennom en virksomhetsoverdragelse balanseføres basert på tilordnet anskaffelseskost. Kunderelasjoner og kundeportefølje har begrenset utnyttbar levetid og avskrives etter lineær metode over forventet utnyttbar levetid (10 til 15 år).

Patenter, teknologi og utvikling

Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi avskrives etter lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).

Forskning og utvikling

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper. Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser.

Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn, direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader. Utviklingskostnader avskrives over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).

Utgifter knyttet til markedsutvikling og markedsundersøkelser kostnadsføres normalt løpende. Utviklingsutgifter som er direkte knyttet til eksterne prosjekter inngår som del av prosjektet, og kostnadsføres direkte. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

2.7 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG GOODWILL

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. Transaksjonsutgifter resultatføres i den periode kostnadene er påløpt og ytelsene er mottatt. Transaksjonskostnader er klassifisert som administrasjonskostnader.

Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og består av kontanter, utstedte aksjer i TTS Group ASA og betinget vederlag. Det betingede vederlaget er klassifisert som en

forpliktelse i henhold til IAS 39, og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet.

Merverdiallokeringen ved

virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet dersom merverdiallokeringen på oppkjøpstidspunktet var foreløpig. Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld. Valg av metode gjøres for hver enkelt virksomhetssammenslutning.

Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendring på tidligere eiendeler resultatføres.

Goodwill regnskapsføres til kost på anskaffelsestidspunktet, som beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennomført oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til tilhørende kontantstrømsgenererende enheter eller grupper av kontantstrømsgenererende enheter. Goodwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

2.8 FINANSIELLE EIENDELER

Et finansielt instrument er hvilken som helst kontrakt som gir en finansiell eiendel for en enhet og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for en annen enhet.

Finansielle eiendeler blir ved førstegangsinnregning klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer, hold til forfall instrumenter, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg eller som derivater klassifisert som sikringsinstrument. Alle finansielle eiendeler som ikke er til virkelig verdi over resultatet blir innregnet til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader knyttet til anskaffelsen av den finansielle eiendelen.

For senere måling, klassifiserer konsernet finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) utlån og fordringer

• b) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
• c) finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

a) Utlån og andre fordringer

Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler.

Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode er inkludert i finansinntekter i resultatregnskapet. Tap ved verdifall knyttet til utlån er inkludert i resultatregnskapet under finanskostnader, mens tap ved verdifall knyttet til andre fordringer er inkludert i resultatregnskapet under driftskostnader.

Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer.

b) Eiendeler tilgjengelig for salg (Investeringer i aksjer og andeler)

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikkederivate finansielle eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres som verdireguleringsreserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel ikke for tap ved verdifall, samt valutakursdifferanser på egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for salg. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatet.

c) Eiendeler til virkelig verdi over resultat Se pkt. 2.9.

2.9 DERIVATER OG SIKRING

I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt for signering av kontrakt. Det samme gjelder for underleveranser i utenlandsk valuta.

Virkelig verdisikring

Konsernet har finansielle derivater for å sikre seg mot valutarisiko. Ved førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi og er senere målt til virkelig verdi på balansedagen. Henførbare transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Konsernet inngår kun valutaterminkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdi sikring.

Konsernet bruker bare valuta forward kontrakter til virkelig verdi sikring av kontraktsfestede betalinger. Ved etablering av sikringsforholdet tilordnes sikringsinstrumentet formelt til den sikrede kontrakten og sikringsforholdet dokumenteres. Konsernet vurderer og dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene, både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende gjennom sikringsperioden.

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i Note 22. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktkostnader.

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert.

Derivater til virkelig verdi over resultat

Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene resultatføres som finanskostnader og finansinntekter.

2.10 LEASINGAVTALER Finansielle leieavtaler

Vurderingen av om en avtale er, eller inneholder, en leieavtale er basert på innholdet i avtalen på startdato, og om oppfyllelse av avtalen er avhengig av bruken av en spesifikk eiendel eller ordningen gir rett til å bruke

eiendelen, selv om retten ikke er uttrykkelig angitt i ordningen.

Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Etter førstegangsinnregning brukes samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende eiendel.

Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i leieforpliktelser slik at man oppnår en konstant rente på gjenværende balanseført forpliktelse. Finansieringskostnader er klassifisert under finanskostnader i resultatregnskapet.

Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid.

Operasjonelle leieavtaler

Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet, såfremt det ikke foreligger grunnlag for andre systematiske kostnadsperiodiseringer.

2.11 VARER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning, består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris med fratrekk eventuelle ferdigstillelseskostnader og estimerte salgskostnader.

Varer som overtas som følge av at prosjekter kanselleres, klassifiseres som varelager. Varelager som følge av kansellerte prosjekter verdsettes til det laveste av produksjonskost og virkelig verdi. Mottatte forskuddsbetalinger hvor det foreligger legal rett for tilbakehold henføres produksjonskostnad.

2.12 KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes

kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode, samt fratrukket avsetning for verdifall. Nedskrivning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Tap som oppstår som følge av nedskrivning av kundefordringer er resultatført under varekostnader eller andre driftskostnader. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs.

2.13 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld. Innskudd og trekk presenteres netto i de tilfeller der banken har kontraktsmessig rett til å motregne innskudd og forpliktelse.

2.14 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.15 FINANSIELLE FORPLIKTELSER

Konsernet klassifiserer finansielle forpliktelser ved førstegangsinnregning klassifisert som finansielle forpliktelser som ikke er derivater, lån og fordringer, leverandørgjeld, finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet og derivater klassifisert som sikringsinstrumenter.

Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetode.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.

Konsernet førstegangsinnregner obligasjonslån på utstedelsestidspunkt. Øvrige finansielle forpliktelser innregnes første gang ved dato for avtaleinngåelse.

Konvertible lån deles i to komponenter, en gjeldskomponent og en egenkapitalkomponent. Gjeldskomponenten innregnes basert på virkelig verdi av sammenlignbar gjeld som ikke inneholder konverteringsrett. Egenkapitalkomponenten innregnes som differansen mellom nominell verdi og virkelig verdi på gjeldskomponenten. Egenkapitalkomponenten innregnes i resultatregnskapet over lånets løpetid etter effektiv rentemetode.

Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige forpliktelsene er oppfylt eller kansellert.

2.16 LÅNEKOSTNAD

Generelle og spesifikke lånekostnader direkte knyttet til en anskaffelse eller produksjon av kvalifiserende eiendeler, det vil si eiendeler som det etter sin art har lang produksjonstid for å bli klar for sitt tiltenkte bruk eller salg, tillegges kostnaden for disse eiendelene frem til eiendelene i det vesentligste klar for sitt tiltenkte bruk eller salg.

Finansavkastning fra midlertidige invisteringer av spesifikke lån som avvente bruk på kvalifiserende eiendeler er trukket fra kapitaliserte lånekostnader. Alle andre lånekostnader innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper.

2.17 SKATT

Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med unntak for poster knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter som er innregnet direkte i egenkapitalen eller i andre inntekter og kostnader (OCI).

Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig inntekt eller tap for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år inngår i beløpet.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt:

• Førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen.

• Forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i den grad det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid, og
• Skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av goodwill.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel motregnes dersom det foreligger en rett til å motregne og den utsatte skatten er knyttet til samme skattesubjekt og samme skattejurisdiksjon. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Konsernet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad konsernet ikke anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

2.18 PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

a) Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskudd klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

En ytelsesplan er typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for hver ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent for utførte tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres for å beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, samt virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Diskonteringsraten for norske ordninger er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), se note 5 for ytterligere informasjon. For utenlandske ordninger er diskonteringsrenten basert på renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.

Estimatavvik som er knyttet til aktuarielle gevinster eller tap og avkastning på eiendeler i pensjonsplanen, føres i balansen med en motsvarende debet eller kredit i andre inntekter og kostnader (OCI) i den perioden estimatavvikene oppstår. Endringer i estimatavvik reklassifiseres ikke til resultatregnskapet i senere perioder.

Konsernet klassifiserer pensjonskostnad som lønnskostnad, og rentekostnad eller inntekt fra pensjonsordningen som finanskostnad eller inntekt i resultatregnskapet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

b) Ansatteopsjoner

Den ordinære generalforsamlingen har gitt ledelsen i konsernet opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes. Se for øvrig Note 16. Utvanningseffekten av utestående opsjoner reflekteres i beregningen av utvannet resultat per aksje. Ref note 17.

C) Konsernbonus

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus dersom konsernet har en legal eller reell forpliktelse og størrelsen på bonusen kan estimeres pålitelig. Hvorvidt bonus blir betalt, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år.

2.19 AVSETNINGER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. når: det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Garantiavsetning innregnes når underliggende produkter eller tjenester er solgt. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

2.20 INNTEKTSFØRING

Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, servicekontrakter og ettersalg.

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatt vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Inntekter fra salg av varer innregnes når det foreligger overbevisende dokumentasjon, vanligvis i form av signert salgsavtale, for at det vesentligste av risiko og fordeler ved å eie varen er overført til kjøper, det er sannsynlig at vederlaget vil inndrives, tilhørende kostnader og mulig retur av varer kan estimeres pålitelig, det er ingen involvering i varen som normalt forbindes med å eie, og inntekten kan måles pålitelig. Tidspunkt for overføring av risiko og fordeler varierer, avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt.

Driftsinntekter fra levering av tjenester innregnes i resultatet i samsvar med transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Hovedprinsipp for beregning av ferdigstillelse er å måle påløpte kostnader opp mot estimerte totalkostnader for prosjektet.

Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11 etter løpende avregningsmetode, se nærmere under punkt 2.20. Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Det vises for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og Note 13.

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp.

2.21 ANLEGGSKONTRAKTER

Inntekter og kostnader knyttet til langsiktige tilvirkningskontrakter resultatføres i takt med kontraktens fullføringsgrad. Fullføringsgrad beregnes med det prinsipp som vurderes å måle ferdigstillelsesgrad mest pålitelig. Avhengig av kontraktstype benyttes ulike prinsipper for beregning av ferdigstillelsesgrad. Hovedprinsippet benyttet i TTS er å måle påløpte kontraktkostnader mot estimerte totalkostnader for prosjektet. I enkelte tilfeller gir måling basert på påløpte kostnader et misvisende bilde av ferdigstillelsen av prosjektet. I disse tilfellene benyttes teknisk ferdigstillelse, da det er vurdert at dette gir en riktigere måling på grad av ferdigstillelse.

For kontrakter med usikkert utfall, der sluttresultat ikke kan måles pålitelig, blir kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsført. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Kontraktsinntekter i en gitt periode består av inntekter knyttet til periodens aktivitet og effekter av endringer i tidligere perioder.

Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktbeløp, samt endringsordre, omtvistede beløp og insentivbonuser, i den grad det er sannsynlig at inntekten realiseres og pålitelige estimater kan gjøres. Kontraktkostnader inkluderer alle kostnader som kan henføres til kontrakten og inkluderer både direkte kostnader knyttet til kontrakten og allokerte kostnader som kan henføres til kontraktaktiviteter. Kostnader som ikke kan henføres til kontraktaktiviteter kostnadsføres fortløpende. Anbudskostnader kostnadsføres når de påløper.

Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse innkjøpene/kostnadene vises som varelager, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.

Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpte

kostnader og fortjeneste (fratrukket resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke-fakturert inntekt. Dersom a-konto fakturert beløp overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under kortsiktig gjeld. Vurderingen gjøres for hver enkelt kontrakt på selskapsnivå. Det foretas ingen ytterligere nettohenføring på konsernnivå.

Ved terminerte kontrakter regnskapsføres tapet som en driftskostnad. I vurderingen av regnskapsmessig tap, hensyntas verdien av varelageret som TTS Group overtar eiendomsretten til.

2.22 TEST AV VARIG VERDIFALL PÅ EIENDELER Finansielle eiendeler

På rapporteringstidspunktet vurderes finansielle eiendeler som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over resultatet, med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel anses for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser som har inntrådt etter førstegangsinnregning av eiendelen (tapshendelse), som har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for en eiendel eller gruppe av eiendeler, og dette kan måles pålitelig.

Objektive indikasjoner på at finansielle eiendeler er utsatt for verdifall kan være mislighold hos debitor, endring av utestående krav på vilkår som konsernet ellers ikke ville akseptert, indikasjoner på at en skyldner eller utsteder vil gå konkurs eller opphør av et aktivt marked for verdipapiret. For egenkapitalinstrumenter vil det foreligge objektive indikasjoner for verdifall ved betydelig eller langvarig fall til under kostpris.

Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet og eiendelens balanseførte verdi reduseres ved bruk av en avsetningskonto.

Ikke-finansielle eiendeler

På rapporteringstidspunktet vurderes det om det er indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler. Er slike indikasjoner til stede, eller om årlig nedskrivningsvurdering er påkrevd for en eiendel, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt.

Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet (KGE)er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Gjenvinnbart beløp beregnes for en individuell eiendel hvis ikke eiendelen genererer kontantstrømmer som for en stor del er avhengig av kontantstrømmen fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. Når balanseført verdi av en eiendel eller KGE overstiger gjenvinnbart beløp, blir verdien nedskrevet til gjenvinnbart beløp.

Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Med test av verdifall som formål er eiendeler som ikke er testet individuelt gruppert i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). For goodwill fastsettes nedskrivning ved å vurdere gjenvinnbart beløp for hver KGE eller gruppe av KGE som goodwillbeløpet er tilordnet.

Nedskrivning av goodwill reverseres ikke i senere perioder. For andre eiendeler vurderes det på balansedagen om det er indikasjoner på at tap ved verdifall ikke lenger er til stede eller er redusert. Tap ved verdifall reverseres dersom estimatene i beregningen av det gjenvinnbare beløpet er endret. Reversering foretas kun inntil balanseført verdi tilsvarer verdien som ville vært balanseført, netto etter avskrivning, dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet.

2.23 KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.

2.24 RESULTAT PER AKSJE

Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne aksjer.

Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, justert for andel egne aksjer, for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner til ansatte og konverteringsrett knyttet til det konvertible ansvarlige obligasjonslånet utstedt av TTS Group ASA. Obligasjonseierne har en rett til å konvertere sin nominelle verdi av obligasjonslånet til aksjer i TTS Group ASA. Det

følger av avtalen knyttet til det konvertible ansvarlige obligasjonslånet hvilken konverteringskurs som skal benyttes og hvordan konverteringskursen skal endres.

2.25 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente metode.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode.

Valutagevinster og tap rapporteres som et nettobeløp.

2.26 EGENKAPITAL

Konvertible obligasjoner og tilsvarende gjeldsinstrumenter som inneholder både en egenkapitalandel og en gjeldsandel deles inn i de to komponentene som klassifiseres som henholdsvis gjeld eller egenkapital.

Ved endring av effektive betingelser knyttet til konvertibelt obligasjonslån, blir egenkapitalinstrumentet målt til bokført verdi av gjelden og reklassifiseringen medfører ingen resultatføring.

Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til en egenkapitaltransaksjon henføres direkte til egenkapital etter fradrag for utsatt skatt.

2.27 BETINGET GJELD OG EIENDELER

Betinget gjeld er ikke innregnet i konsernbalansen. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor det er svært usannsynlig at forpliktelsen kommer til oppgjør.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsoppgjøret, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.

2.28 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter utløp av rapporteringsperioden, knyttet til vesentlige vurderingsposter i konsernets finansielle stilling eller resultat allokeres til finansregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke har betydning for konsernets stilling eller resultat ved utløp av rapporteringsperioden, men som i sin art eller betydning anses som vesentlige presenteres i note, jfr. Note 30.

2.29 IKKE VIDEREFØRT VIRKSOMHET

Ikke videreført virksomhet er en del av konsernets virksomhet der kontantstrømmene klart kan adskilles fra resten av virksomheten i konsernet og som:

• representerer et vesentlig virksomhetsområde eller et geografisk område,
• er del av en samordnet plan for avhendelse av et vesentlig virksomhetsområde eller et geografis område, eller
• er et datterselskap kjøpt for videresalg

Klassifisering som ikke videreført virksomhet ved avhendelse eller når virksomheten oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som holdt for salg, hvis tidligere.

Når virksomhet klassifiseres som ikke videreført virksomhet omarbeides konsolidert oppstilling av totalresultat og konsolidert oppstilling av kontantstrømmer som om virksomheten hadde blitt avviklet ved starten av perioden.

3. Finansiell risikostyring

3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markeds-risiko (inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, og likviditetsrisiko.

Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for. Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer i aktiviteter og markedsbetingelser.

Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring.

Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielt negative effektene på konsernets finansielle resultater.

Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere risikoen knyttet til valutaeksponering.

Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater.

For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser, se Note 26.

MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor fastsatte rammer.

Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle forpliktelser for å styre markedsrisiko. Transaksjoner gjennomføres innenfor de retningslinjer som er fastsatt for konsernet. For å styre volatilitet i resultatet, anvendes sikringsbokføring der dette er mulig.

Se pkt 4a for videre beskrivelse av konsernets markedsrisiko.

a) Valutarisiko

Konsernets aktivitetsområde er internasjonalt og konsernet er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Konsernregnskapet er i stor grad påvirket av kursen på norske kroner målt mot SEK, USD, EUR, RMB og KRW. Konsernet søker å redusere eksponeringen for valutakursendringer ved å oppnå best mulig balanse mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valutaterminforretninger til akseptabel valutakurs. Valutarisiko er i all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold.

For å styre valutarisikoen knyttet til fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved forfall. Gjennomførte sikringsaktiviteter anses å tilfredsstille kravene til sikringsbokføring. Uvanlig høy uro i valutamarkedet i siste kvartal 2014 har ført til betydelig netto negativ markedsverdi for sikringsinstrumenter ved utgangen av 2014, se note 22. Nåværende bankavtaler med Nordea og DNB omtalt i avsnittet "likviditetsrisiko" nedenfor definerer ikke en maksimal valuta derivat eksponering akseptert av bankene. Økt usikkerhet knyttet til valuta forventes å påvirke den totale eksponeringen akseptert av bankene for kassakreditt, ramme for bankgaranti og valutaeksponering.

For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, holdes nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov.

Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Omregningsdifferanser er ytterligere omtalt i note 25.

Vesentlige valutakurser gjennom året:

	Spot		Gjennomsnittskurser			Spot
	kurser 31.12.2013	Q1	Q2	Q3	Q4	kurser 31.12.2014
SEK	0.9472	0.9426	0.9073	0.8995	0.9260	0.9597
EUR	8.3825	8.3471	8.2105	8.2818	8.5879	9.0365
USD	6.1332	6.0945	5.9852	6.2393	6.8772	7.4332
RMB	1.0049	0.9991	0.9606	1.0117	1.1185	1.1977
KRW		0.00576 0.00566 0.00580 0.00608 0.00632				0.00682

Sensitivitetsanalyse

En 10 % styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt 31.12.2013
31 Desember 2014	4 935	-3 304
31 Desember 2013	18 360	7 065

En 10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

En 10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt 31.12.2013
31 Desember 2014	38 831	7 902
31 Desember 2013	59 452	2 173

En 10 % svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

b) Renterisiko

Renterisiko er risiko for at virkelig verdi av kontantstrømmene knyttet til finansielle instrumenter endrer seg som følge av endring i markedsrenten. Konsernets eksponering til endring i markedsrenten knytter seg hovedsakelig til konsernets langsiktige rentebærende gjeld som er basert på flytende rente. Dette medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet er plassert som bankinnskudd. Eventuelle avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet utenfor bank skal besluttes av styret.

Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd, kassekreditt og langsiktig gjeld.

Senitivitetsanalyse av kontantstrøm for instrumenter med variabel rente

Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vil komme over resultatregnskapet, da konsernet ikke har sikringsinstrumenter knyttet til renter og som blir ført rett mot egenkapitalen.

Tabellen nedenfor viser sensitiviteten ved en rimelig renteendring knyttet til den delen av lån som blir påvirket av en slik endring. Forutsetter at øvrige variabler holdes konstante, vil konsernets resultat før skatt bli påvirket av endring i flytende rente som følger:

	Endring i rentenivå	Effekt på resul tat etter skatt	Effekt på egenkapital
2014	+/- 1%-points	1 752	1 752
2013	+/- 1%-points	617	617

Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom sine operasjonelle aktiviteter (hovedsakelig for kundefordringer) og gjennom sine aktiviteter og transaksjoner knyttet til finans, herunder innskudd i banker og finansinstitusjoner, derivater og andre finansielle instrumenter.

Kredittrisikoen håndteres på konsernnivå. Kredittrisikoen reduseres gjennom spredning på flere motparter. Det er etablert krav til motpartens kredittverdighet, og nye kunder skal kredittvurderes. Videre benytter konsernet i utstrakt grad Letter of Credits overfor kundene for ytterligere å redusere risiko for tap.

Konsernets kunder er i hovedsak lokalisert i Europa, inklusive Skandinavia, og Asia, herunder særskilt Kina. Konsernet foretar vurdering av kredittrisiko opp mot politisk struktur avhengig av økonomisk betydning for avtalene basert på vurderinger fra OECD og tilsvarende.

Maksimal risiko er knyttet til finansielle eiendeler som fremkommer i konsernets balanse. Detaljert informasjon er tilgjengelig i note 26.

Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet til dette anses minimal.

Motpart ved derivater er banker, og kredittrisikoen knyttet til disse anses ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd.

Uro i finansmarkedene i 2008 og 2009, og fortsatt betydelig usikkerhet i Eurosonen i 2010 til 2014 har økt kredittrisikoen. Som en respons innførte konsernet tiltak mot økt risiko gjennom tett oppfølging av kunder og leverandører. Kunder med betalingsanmerkninger, eller forsinkelser i delbetalinger overvåkes spesielt. Historisk sett har konsernet hatt lave tap på kundefordringer, men konstaterte i 2009 tap som oversteg MNOK 100 knyttet til konkurser. For 2010 ble det resultatført forventede og konstaterte tap på MNOK 21, og i perioden 2011 til 2014 var årlige tap mellom MNOK 10 og MNOK 13. Dette er en vesentlig reduksjon sammenlignet med 2009 og 2010, men konsernet vil fortsatt ha et rettet fokus knyttet til kundeovervåkning.

Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne kunder (inkludert fordring på JV-selskapene):

		Ikke
	Sum		forfalt 0-3 mnd 3-6 mnd > 6 mnd
31.12.2014		347 587 143 365 114 310		57 846	32 064
31.12.2013		316 395 137 654 126 532		24 537	27 672

For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling, er vurderingen, basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for verdifall. Disse relaterer seg til flere uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering er i stor grad basert på milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato.

Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader, samt midler til å betjene finansielle forpliktelser frem i tid.

De siste fem årene har TTS Group implementert ulike tiltak for å holde arbeidende kapital på et akseptabelt nivå. Tiltakene har vært vellykket. Prosedyrer og prosesser blir nå gjennomgått for å optimalisere strukturen for kontantstrøm i pågående og kommende prosjekter.

TTS Group ASA har etablert et konsernkontosystem som omfatter en betydelig andel av konsernets datterselskaper. Konsernkontosystemet bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det arbeides for å inkludere flere av de utenlandske datterselskapene i konsernkontosystemet innenfor nasjonale særlovsrammer.

Konsernets likviditetsutvikling følges løpende basert på jevnlige likviditetsprognoser fra alle enhetene i konsernet.

Gjennom opptak av konvertibelt ansvarlig lån i januar 2011 bedret konsernets sin likviditet. Lånefasiliteten på MNOK 200 ble fulltegnet i desember 2010, og utbetalt til konsernet i januar 2011. Av dette lånet ble totalt MNOK 105 konvertert til egenkapital i 2011 og 2012. Den resterende nominelle verdien av det konvertible ansvarlige lånet i 2014 er MNOK 95. Ved vurdering av egenkapitalbaserte lånebetingelser ovenfor Nordea og obligasjonslånseiere, vil nominell restverdi av det ansvarlige konvertible lånet anses som del av konsernets egenkapital. Se note 15 for ytterligere informasjon.

I desember 2012 signerte TTS Group ASA nye bankavtaler med Nordea og DNB. Totalt kredittfasilitet i den nye avtalen ble endret i 2014 til MNOK 1 040. Se note 13 for ytterligere informasjon.

TTS har per 31.12.2014 en ubenyttet kassekreditt på MNOK 177. Videre har konsernet tilgjengelig likviditet i form av bankinnskudd og andre trekkfasiliteter på totalt MNOK 130.

Konsernets strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmuligheter for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer gjennom året i samsvar med konsernets strategiplan. Gjeld og ramme for bankgarantier mot Nordea og DNB forfaller i 4. kvartal 2015. TTS Group har igangsatt arbeid med fornyelse av gjeld og ramme for bankgarantier som forfaller i 4. kvartal 2015 samt løpetiden på obligasjonslånet i 1. kvartal 2016. Konsernet ser det som sannsynlig at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene.

Overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til markedsbetingelser.

Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser:

2014	< 6 mnd	6-12 mnd	1-5 år	Mer enn 5år	Total
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld	-	-	95 345	-	95 345
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	1 500	185 122	-	-	186 622
Derivater (netto)	90 234	81 496	27 249	-	198 979
Leverandørgjeld og annen korts. gjeld	989 151	157 402	-	-	1 146 533
Sum finansielle forpliktelser	1 080 885	424 020 122 594		-	1 627 499
2013	< 6 mnd	6-12 mnd	1-5 år	Mer enn 5år	Total
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld
	-		- 198 345	-	198 345
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	1 500	47 757	-	-	49 257
Derivater (netto)	689	2 775	-148	-	3 315
Leverandørgjeld og annen korts. gjeld	1 017 960	185 452	-	-	1 200 411

GJENVÆRENDE PERIODE:

Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 14, 15, 19, 22, 24, 26 og 27.

OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell, teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår i alle konsernets virksomhetsområder.

Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføringen. Dette inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører for å sikre gjennomføringen av prosjektene.

Konsernets mål er å håndtere operasjonell risiko slik at man oppnår en balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets omdømme, og generell kostnadseffektivitet, og å unngå kontrollrutiner som begrenser initiativ og kreativitet.

Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller utformet for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på ulike områder.

3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.

Selskapets gearing per 31.12 er vist under:

		2013	2012
	Totale lån1)	393 109	247 602
-	Kontanter og kontantekvivalenter	130 602	155 571
=	Netto rentebærende gjeld	262 507	92 031
+	Egenkapital	610 362	566 670
=	Total	872 869	658 701
	Gjeldsgrad	30,1 %	14,0 %

1) Inkluderer nominell verdi av konvertibel obligasjon 3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å benytte "market-to-market" kurs på balansedagen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært neddiskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant informasjon for å sette det beste estimat på virkelig verdi på balansedagen. Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag for konstaterte eller estimerte tap på balansedagen.

Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte Black-Scholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs på måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet, vektet gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet utbytte, samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser tas ikke med i betraktningen ved beregning av virkelig verdi.

Virkelig verdi av kunderelasjoner og ordrereserve anskaffet i en virksomhetsoverdragelse beregnes ved diskontering av etter skatt kontantstrømmer for en gitt periode. Kontantstrømmene som benyttes er kontantstrøm som kan relateres spesifikt til den eiendelen som verdsettes.

Virkelig verdi av tegninger/teknologi anskaffet i en virksomhetsoverdragelse beregnes ved å benytte alternativ kostnadsmetode. Vurderingen er basert på verdien av kontantstrømmer en slipper å betale dersom en ikke eier, men leier tegninger/teknologi.

Virkelig verdi for andre immaterielle eiendeler verdsettes ved bruk av ordinære kontantstrømbaserte metoder. Kontantstrømmene er kontantstrømmer som forventes å oppstå fra bruk eller eventuelt salg av eiendelene.

4. Risiko knyttet til viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidige forhold og andre kilder til estimatusikkerhet på rapporteringsdagen, som medfører vesentlig risiko for vesentlig justering av balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste året, er beskrevet nedenfor. Konsernet har basert sine forutsetninger og estimater på informasjon som var tilgjengelig da konsernregnskapet ble laget. Eksisterende forhold og forutsetninger om fremtidig utvikling kan endres som følge av endring i markedsforhold eller andre forhold utenfor konsernets kontroll. Slike endringer blir reflektert i regnskapet gjennom endring av forutsetningene.

a) Markedsrisiko

TTS er eksponert for en rekke risikoer relatert til markedsutviklingen for konsernets produkter og tjenester. TTS overvåker løpende disse risikoene gjennom sitt omfattende salgsnettverk, gjennom en rekke undersøkelser og ved å overvåke tilgjengelig informasjon om relevante og viktige trender som f. eks. antall kontraherte skip, utnyttelsesindikatorer for skipsverft, utviklingen i befraktningsmarkedet, investeringstrender og oljeprisutviklingen.

Kontraheringen av nye skip – både handelsskip/ lasteskip og spesialskip – representerer den viktigste markedsrisikofaktoren for TTS Group. Kontraheringsnivået påvirker både det totale forretningsvolumet og marginene for TTS' hovedprodukter og løsninger i betydelig grad. Serviceprodukter og ettersalg påvirkes i større grad av utviklingen i fraktrater, lovendringer og den generelle utviklingen for tilbud og etterspørsel i de marine markedene.

I begynnelsen av 2015 har TTS Group sikret seg sunne ordrereserver for det meste av virksomhetene i marin sektor. I de nåværende kontraktsforpliktelsene ligger planlagte leveranser i hovedsak mellom tre måneder og to år frem i tid. I offshoresektoren har oljeprisfallet medført en betydelig nedgang i etterspørselen etter nytt utstyr, noe som har resultert i en signifikant reduksjon av ordrereserven for TTS' Offshore-enhet. Selv om det er tatt grep for å nedjustere kapasiteten i tråd med de rådende markedsutsiktene, har markedsrisikoen på dette området økt betydelig mot slutten av 2014. Usikkerhet knyttet til den generelle utviklingen i verdensøkonomien, oljeprisen og kredittmarkedene innebærer en viss risiko for avbestilling eller utsettelse av ordrer for samtlige forretningsenheter i TTS.

Innenfor RCN segmentet er markedet preget av høy aktivitet. Den økte etterspørselen de siste to-tre årene skyldes både behovet for fornyelse i en flåte der mange skip nærmer seg slutten av sin forventede levetid og de nye mulighetene utløst av utvidelsen av Panamakanalen. TTS har lykkes med å utnytte på en positiv måte sine sterke og langvarige relasjoner til flere sentrale aktører i denne svært spesialiserte nisjen. Velprøvde løsninger og gjentatte ordrer fra krevende kunder i bilskipsmarkedet sikrer et godt grunnlag for fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i enheten de kommende kvartalene. I 2014 sikret TTS seg også en rekke kontrakter for leveranser til cruiseskip, inkludert adkomstsystemer og elektriske driftssystemer til de første store cruiseskipene som blir utstyrt med helelektriske dørsystemer.

Innenfor CBT segmentet skaper sterk konkurranse og svak prisutvikling i markedet for dekksutstyr

utfordringer for enhetens langsiktige lønnsomhet. TTS har derfor besluttet å flytte enhetens hovedkvarter fra Bremen, Tyskland, til Busan, Sør-Korea, noe som også gir bedre muligheter for å betjene verdensmarkedet utenfor Kina. TTS forventer at omorganiseringen på sikt vil bidra til en mer bærekraftig og konkurransedyktig virksomhet.

Innenfor Offshore segmentet har TTS iverksatt omfattende kostnadsreduserende tiltak for å tilpasse kapasiteten til svikten i markedet. Etter en betydelig restrukturering i 2014, er det foretatt nye nedskaleringer i 2015 for å matche virksomhetens kapasitet med den foreliggende ordrereserven og de rådende markedsforholdene. Tiltakene innbefatter også sammenslåing av de to norske selskapene TTS Offshore Handling Equipment AS og TTS Ships Equipment AS. Basert på markedets respons på TTS' leveranser og påliteligheten av TTS' svært avanserte offshorekraner, anses at segmentet å ha et positivt langsiktig potensial.

Innenfor MPGC segmentet har de kostnadskuttene som ble igangsatt i 2013 lagt grunnlaget for fremtidig lønnsomhet. TTS NMF har et solid omdømme i markedet og er i posisjon til å kapitalisere på den forventede markedsveksten. I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH og South China Marine Machinery Co. Ltd. – kontrollert av det ledende statlige selskapet China State Shipbuilding Company (CSSC) – et nytt selskap innenfor tungløftsegmentet. Etableringen er et nytt og viktig skritt i utviklingen av det strategiske partnerskapet mellom TTS Group og CSSC og vil styrke TTS' posisjon i det kinesiske markedet.

Innenfor Shipyard Solutions segmentet er ordrereserven redusert gradvis i løpet av 2014, men gir fortsatt grunnlag for god virksomhet i de kommende kvartalene. Fremtidig etterspørsel avhenger i stor grad av skipsverftenes behov for å ta i bruk mer effektive produksjonslinjer, og så langt er det få eller ingen tegn på at verftsindustriens sterke fokus på omstilling og produktivitetsvekst vil avta.

Services segmentet i TTS har gjennomført grundige analyser av skipstrafikken på de største havnene og offshorebasene i verden for å kartlegge hvor det er hyppigst anløp av fartøyer med TTS-utstyr. Basert på disse analysene, etableres det nye servicestasjoner for å sikre et best mulig servicetilbud til konsernets viktigste kunder. I 2014 ble det etablert nye serviceoperasjoner i Houston og Lafayette i USA og i Rio de Janeiro i Brasil. Den strukturelle kapasiteten i servicesegmentet gir et godt grunnlag for omsetningsvekst og økt lønnsomhet for TTS. Samtidig preges også deler av servicemarkedet av at det fortsatt er lave rater i visse deler av fraktmarkedet.

b) Risiko knyttet til vesentlig verdifall på goodwill og andre ikke finansielle eiendeler

Balanseført verdi for goodwill og andre immaterielle eiendeler med ikke definert levetid testes for nedskrivning årlig i samsvar med IAS 36. Alle ikke finansielle eiendeler testes for nedskrivning dersom det foreligger nedskrivningsindikatorer på rapporteringstidspunktet. Nedskrivning foretas dersom balanseført verdi av en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet (KGU) overstiger gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi. Markedsverdi minus salgskostnader estimeres basert på tilgjengelig informasjon om bindende salgstransaksjoner gjennomført på armlengdes avstand for tilsvarende eiendeler, eller observerbare markedspriser minus kostnader knyttet til avhendelse av eiendelen. Bruksverdi kalkuleres basert på en diskontert kontantstrøm modell. Kontantstrømmene er basert på budsjetter og planer for de neste tre årene og inkluderer ikke restruktureringsaktiviteter som konsernet ikke har forpliktet seg til eller vesentlige fremtidige investeringer som vil øke eiendelens ytelse. Gjenvinnbart beløp er følsomt for benyttet diskonteringsrente i modellen samt forventede fremtidige kontantstrømmer og vekstrate benyttet. Nøkkelforutsetningene benyttet for å estimere gjenvinnbart beløp for de ulike KGUene samt en sensitivitetsanalyse er beskrevet i note 7.

c) Risiko knyttet til vurdering av anleggskontrakter som inntektsføres etter metode for løpende avregning

Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter skjer i samsvar med løpende avregning metode etter krav og retningslinjer angitt i IAS 11. Vurdering av prosjektinntekter og prosjektkostnader er basert på et sett av estimater og vurderinger med betydelige iboende usikkerhet. Det er videre betydelig høyere usikkerhet knyttet til utfallsrisiko og –muligheter i starten av et prosjekt, og ved prosjekt av høy teknisk vanskelighetsgrad. Løpende avregnings metode krever at konsernet utarbeider pålitelige estimater og prognoser knyttet til inntekter og kostnader for det enkelte prosjekt, i tillegg til fullføringsgrad ved periodeslutt. Inntektsestimater er basert på kontraktuelle verdier, og hvor eventuelle inntekter i valuta er sikret gjennom bruk av valutaterminkontrakter. Bruken av sikringsinstrumenter er nærmere opplyst i avsnitt 2.10, og regnskapsverdi knyttet til sikringskontrakter fremkommer i note 22. Estimerte prosjektkostnader er basert på en måling av kalkulert omfang og utvikling i kostnadsbilde for innsatsfaktorene. Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet

vurderer sannsynlighet for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt tidligere estimerte marginer må kostnadsføres.

d) Risiko knyttet til vurdering av finansielle eiendeler og forpliktelser

Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 2.8, 2.9, 2.10, 2.12, 2.13, 2.15 og 2.17. Risiko knyttet til valuta, rente, kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens uro i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapsmessige verdier i note 11, 12, 14, 15, 22, 24, og 26.

e) Risiko knyttet til garantiansvar

Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som referansepriser og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.19 og regnskapsmessige verdier i note 23.

f) Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser

Netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som bygger på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, fremtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på pensjonsmidler, avgangshyppighet samt demografiske forhold som uførhet og dødelighet. På grunn av kompleksiteten i verdsettelsen og langsiktigheten av forpliktelsen, vil endringer i forutsetninger vil kunne ha betydelige effekter på den beregnede pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Alle forutsetninger revurderes på balansedagen. Diskonteringsrenten er basert på norske høy kvalitets foretaksobligasjoner (OMF). Dødelighet er basert på offentlig tilgjengelige dødelighetstabeller. I forbindelse med overgangen fra ytelsesbasert pensjonsordning ved utgangen av 2014 påvirket disse forutsetningene pensjonskostnaden for 2014 og 2013 sammen med netto pensjonsforpliktelse ved utgangen av 2013. Pensjonskostnader og andre kompensasjonsytelser til ansatte er ytterligere omtalt i avsnitt 2.18, og regnskapsmessige verdier i note 5.

g) Risiko knyttet til virkelig verdi på aksjer

Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer er ytterligere omtalt i note 8.

h) Utsatt skattefordel

• Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter seg til de norske og tyske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:
• Konsernet har tilstrekkelig fremtidige skattepliktige inntekter som kan utlignes mot tidligere underskudd
• Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller
• Skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

i) Varelager

Vurdering av varelager er basert på estimater på fremtidig salgspris forutsatt normal virksomhet. Endringer i markedet kan påvirke verdsetting av varelageret. Se avsnitt 2.11 og bokførte verdier i note 3.

KONSOLIDERTE REGNSKAPER TTS GROUP NOTER¹

Note 1 - Segmentinformasjon

(TALL I 1000 NOK)

PRIMÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - VIRKSOMHETSSEGMENTER

I løpet av 2014 har TTS Group endret markedsstrategi fra å være produktspesifikt til å være rettet mot skipstype. Fra 3. kvartal 2014 ble segmentrapporteringen endret. For ledelsesformål er Gruppen organisert i forretningssegmenter basert på sine produkter og tjenester, og har følgende segmenter:

RCN	RoRo/ Cruise/ Navy segment
CBT	Container/ Bulk/ Tank segment
MPGC	Multipurpose/ General Cargo segment
Offshore	Offshore segment
Shipyard Solutions	Shipyard Solutions segment
Services	Services segment
Øvrig:	Morselskapet og andre

RORO/ CRUISE/ NAVY SEGMENT:

RCN segmentet leverer komplette lastehåndteringsløsninger for bilskip, cruiseskip og marinefartøy, samt laste-, transport- og passasjersystemer til havner. Produktspekteret omfatter alle typer RoRo- utstyr, ramper, porter og sideporter, heisbare bildekk, gangways, linkspans og automatiske fortøynings- og landgangssystemer. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Marinedivisjonen.

CONTAINER/ BULK/ TANK SEGMENT:

CBT segmentet leverer komplette

lastehåndteringssystemer til containerskip, tankere og bulkskip. Produktspekteret omfatter 10-40 t vinsjer, 15-50 t kraner og spesialisert lukedekseldesign. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Marinedivisjonen.

MULTIPURPOSE/ GENERAL CARGO SEGMENT:

MPGC segmentet leverer løsninger til multipurposefartøy og lasteskip som krever spesialtilpassede driftsfunksjoner. Produktspekteret omfatter 40-900 t tungløftskraner, sidelastingssystemer, lukedeksler og fortøyningsvinsjer. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Offhore og Heavy Lift divisjonen.

OFFSHORE SEGMENT:

Offshore segmentet leverer alle typer kraner til offshorefartøy og offshoreinstallasjoner. Produktspekteret omfatter 15-50 t offshorekraner, 40-400 t bølgekompensasjons/AHC-kraner,

fortøyningsvinsjer, interne og eksterne lukedeksler og dører. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Offshore and Heavy Lift divisjonen.

SHIPYARD SOLUTIONS SEGMENT:

Shipyard Solution segmentet inkluderer løfte-og transportssystemer for skip, samt komplette produksjonslinjer til verftsindustrien. Produktspekterert omfatter shiplift system, shiptransfer system, multiwheelers og transliftere.

SERVICES SEGMENT:

Services segmentet omfatter service og ettersalg for alle segmenter innenfor TTS. Således kan TTS tilby service og salg til ettermarkedet på verdensbasis for hele spekteret av sine produkter.

Hvert segment styres separat og ledelsen overvåker driftsresultatene av forretningsområdene separat for det formål å ta beslutninger om ressursallokering og prestasjonsvurdering. Informasjon knyttet til divisjonene er vist nedenfor. Inntjeningen måles basert på segmentresultat før skatt, noe som gjenspeiles av interne ledelsesrapporter anvendt av administrerende direktør og styret.

Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige.

Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment.

2014:

	Hovedtall resultat
	RCN	CBT	MPGC	Offshore	Shipyard Solutions	Services	Other	Total
Ekstern omsetning	598 529	422 201	137 935	572 454	192 493	530 047	-	2 453 658
Konsernintern omsetning	58 270	284 921	50 852	123 123	13 804	102 546	34272	667 787
Konsernelimineringer	-58 270	-284 921	-50 852	-123 123	-13 804	-102 546	-34 272	-667 787
Omsetning for konsernet	598 529	422 201	137 935	572 454	192 493	530 047		- 2 453 658
Inntekt felleskontrollert virksomhet	-	14 325	-	-	-	-	-	14 325
Driftsresultat før avskrivning	77 281	-4 784	-31 950	-49 983	32 490	96 387	-14 225	105 215
Avskrivninger	5 161	9 664	10 185	12 373	1 774	3 985	625	43 766
Nedskrivninger	-	-	-	-	-	-	-	-
Driftsresultat	72 120	-14 449	-42 135	-62 356	30 716	92 401	-14 850	61 448
Finansinntekt	13 706	4 630	89	9 446	2 233	19 772	87 858	137 734
Finanskostnad	9 705	14 992	5 896	13 421	1 736	21 776	68 835	136 361
Segmentresultat før skatt	76 121	-24 812	-47 941	-66 331	31 214	90 396	4 173	62 822

2013 (OMARBEIDET TIL 2014 SEGMENTSTRUKTUR):

	Hovedtall resultat
	RCN	CBT	MPGC	Offshore	Shipyard Solutions	Services	Other	Total
Ekstern omsetning	561 728	534 645	374 218	608 195	168 047	446 110		224 2 693 167
Konsernintern omsetning	26 203	277 334	8 175	114 111	13 696	109 205	43 575	592 298
Konsernelimineringer	-26 203	-277 334	-8 175	-114 111	-13 696	-109 205	-43 575	-592 298
Omsetning for konsernet	561 728	534 645	374 218	608 195	168 047	446 110		224 2 693 167
Inntekt felleskontrollert virksomhet	-	11 964	-	-	-	-	-	11964
Driftsresultat før avskrivning	52 730	-70 597	-34 533	-113 863	17 705	43 007	-24 736	-130 286
Avskrivninger	2 856	4 912	9 135	10 333	2 418	3 506	655	33 814
Nedskrivninger	-	-	-	-	-	-	-	-
Driftsresultat	49 874	-75 509	-43 668	-124 196	15 288	39 501	-25 392	-164 098
Finansinntekt	7 386	4 792	119	-246	1 174	154	727	14 105
Finanskostnad	209	7 101	4 266	5 842	1 099	7 473	24 899	50 888
Segmentresultat før skatt	57 052	-77 818	-47 814	-130 284	15 362	32 182	-49 564	-200 881

2014:

	Segmentgjeld-og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter er:
	RCN	CBT	MPGC	Offshore	Shipyard Solutions	Services	Other	Total
Eiendeler	765 530	525 267	179 422	474 171	188 139	200 312		-23 946 2 308 895
Felleskontrollert virksomhet	-	102 582	-	-	-	-	-	102 582
Sum segmenteiendeler	765 530	627 849	179 422	474 171	188 139	200 312		-23 946 2 411 477
Gjeld	370 449	429 255	115 759	460 157	95 569	132 291		197 634 1 801 115
Årets Investeringsutgifter	3 589	4 907	1 605	254	-	3 320	-	13 676

2013 (OMARBEIDET TIL 2014 SEGMENTSTRUKTUR):

	Segmentgjeld-og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter er:
	RCN	CBT	MPGC	Offshore	Shipyard Solutions	Services	Other	Total
Eiendeler	673 562	497 948	249 718	472 278	141 510	161 993		-7 6384 2 120 624
Felleskontrollert virksomhet	-	104 002	-	-	-	-	-	104 002
Sum segmenteiendeler	673 562	601 949	249 718	472 278	141 510	161 993	-76 385	2 224 626
Gjeld	386 941	398 633	156 847	368 202	68 311	91 189		187 833 1 657 956
Årets Investeringsutgifter	7 648	17 845	8 765	13 148	730	1 520	1568	51 224

INFORMASJON OM GEOGRAFISKE OMRÅDER KONSERNETS AKTIVITETER FOREGÅR I HOVEDSAK I FØLGENDE OMRÅDER: Europa Asia USA/Canada Resten av verden

SALGSINNTEKTER (EKSTERNE):

Salgsinntekter (eksterne)	2014	2013
Europa	1 018 863	1 152 248
Asia	1 296 333	1 312 215
USA/Canada	116 137	51 111
Resten av verden	22 325	177 593
Sum salgsinntekter (eksterne)	2 453 658	2 693 167

Salg er fordelt basert på kundens hjemstat.

TOTALE EIENDELER:

	2014	2013
Europa	1 893 708	1 746 038
Asia	486 675	424 199
USA/Canada	31 094	9 576
Resten av verden	-	-
Sum eiendeler	2 411 477	2 179 813

Eiendeler er fordelt basert på geografisk plassering.

ANLEGGSMIDLER *)

	2014	2013
Europa	712 786	730 230
Asia	78 236	50 026
USA/Canada	2 253	290
Resten av verden	-	0
Sum anleggsmidler *)	793 280	780 546

*) Anleggsmidler med unntak av finansielle instrumenter, utsatt skattefordel, netto pensjonsmidler og eiendeler som følge av forsikringskontrakter.

Note 2 - Anleggskontrakter

(TALL I 1000 NOK)

	2014	2013
Kontraktsinntekter fra anleggskontrakter, videreført virksomhet	1 923 788	2 247 508
Inntekter fra servicekontrakter, videreført virksomhet	529 870	445 659
Totale kontraktsinntekter fra videreført virksomhet 1)	2 453 658	2 693 167
Inntekter fra anleggskontrakter og servicekontrakter, avhendet virksomhet	-	-
Totale kontraktsinntekter fra videreført- og avhendet virksomhet 1)	2 453 658	2 693 167
Poster i balansen knyttet til anleggskontrakter
Omløpsmidler
Utført produksjon	1 039 540	812 319
Fakturert produksjon	430 065	341 556
Opptjent, ikke fakturert produksjon	609 475	470 763
Forskudd til leverandører	93 399	54 804
Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid	702 874	525 567

Kortsiktig gjeld
Utført produksjon	315 320	272 349
Fakturert produksjon	548 840	553 838
Forskudd fra kunder	-233 520	-281 489
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	-81 284	-173 414
Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid	-314 804	-454 903

1) Totale kontraktsinntekter inkluderer inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter og inntekter fra servicekontrakter

Avsetning for tap på kontrakter resultatføres når disse er identifisert, see avsnitt 2.22 under Regnskapsprinsipper Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.22 og 4.

Note 3 - Varer

(TALL I 1000 NOK)

	2014	2013
Råvarer og usolgte ferdigvarer inkludert ukurans	225 947	243 376
Ukurans	-36 683	-42 575
Sum varelager	189 264	200 801
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld	84 990	106 962

Råvarer som er tatt ut fra lager for bruk i pågående produksjon er presentert sammen med opptjent, ikke fakturert produksjon. Forbruk av råvarer, forbruksartikler, endring i ferdigvarer og endring i arbeid under utførelse inngår i regnskapsposten varekostnader, og utgjør MNOK 1 357 i 2014 (2013: MNOK 1 756)

Note 4 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(TALL I 1000 NOK)

Lønnskostnader	2014	2013
Lønn	631 879	535 754
Arbeidsgiveravgift	60 638	56 791
Pensjonskostnader ytelsesbasert (Note 5)	-83 607	20 605
Pensjonskostnader innskuddsbasert (Note 5)	30 631	13 868
Andre ytelser	86 854	56 407
Sum lønnskostnader	726 395	683 425
Antall ansatte pr 31.12.2014	1 073	1 100

Antall ansatte i konsernet ble redusert med 27 personer fra 2013 til 2014.

Utbetalt godtgjørelse til styret1)	2014	2013
Trym Skeie	525	350
Toril Eidesvik	280	-
Bjarne Skeie	200	200
Anne Breive	240	240
Kjerstin Fyllingen	-	280
Jan Magne Galåen2)	240	240
Ole Henrik Askvik	100	75
Mona L. Tellnes Halvorsen	100	75
Ingve Hjelmeseter	-	19
Dag Rune Mjelde	-	19
Total	1 685	1 498

1) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling.

For regnskapsåret 2014 er det rapportert samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2014.

Det samme gjelder for valgkomiteen.

2) Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen.

Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Petter Sandtorv. Utbetalt kompensasjon i 2014 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet.

Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Se note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon for mer informasjon om opsjonsprogrammet.

Fra og med 30. desember 2014 har TTS Group ASA med norske datterselskaper endret sin pensjonsordning fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjonsordning. Endringer vil ha virkning for alle ansatte i de norske selskapene. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt.

Oppsigelsestid for konsernsjef er 2 måneder, uten avtale om ytterligere sluttvederlag. For de andre medlemmene av konsernledelsen er oppsigelsestid 6 måneder, med sluttvederlag inntil 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/ konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN:

2014

(TALL I 1000 NOK)

Navn	Posisjon	Grunn lønn	Andre ytelser		Bonus Opsjoner	Pensjons kostnad
Björn Andersson	President & CEO	2 961	10	-	32	-
Henrik Solberg-Johansen	CFO	1 327	22	-	5	207
Per Croner	EVP, Roro/ Cruise/ Navy	1 984	133	375	5	813
Edgar Bettman	EVP, Container/ Bulk/ Tank	1 869	-	221	5	-
Ralf Ressel	EVP, MultiPurpose/ General Cargo	1 551	-	368	5	-
Stefan Gleuel	EVP, Services	2 100	-	196	21	-
Arve T. Rinde (from December 2014)	EVP, Offshore	142	1	-	-	9
Arild Apelthun ( til September 2014)	CFO	1 471	14	-	205	151
Ivar K. Hanson (til august 2014)	EVP, Marine	2 123	26	-	205	82
Geir Storaas (til December 2014)	EVP, Offshore	1 379	18	150	21	69
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt	Bonus utbetalt for det relevante året

Opsjonsgevinst Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

Konsernsjef, Björn Andersson, er ikke medlem av TTS Groups pensjonsplan eller andre pensjonsplaner betalt av selskaper i TTS konsernet. Tidligere konsernsjef, Johannes Neteland, mottok ordinær lønn i oppsigelsesperioden frem til mai 2014. For samme periode var tidligere konsernsjef medlem av TTS Groups pensjonsplan.

Revisjonshonorar	2014	2013
Lovpålagt revisjon	4 750	4 755
Andre attestasjonstjenester	60	-
Skatterådgiving	664	413
Annen bistand	306	461
SUM	5 780	5 629

Note 5 - Pensjon

(TALL I 1000 NOK)

Fra og med 30.12.2014 har de norske selskapene i konsernet endret sine pensjonsordninger fra ytelsesbasert pensjonordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Endringen i pensjonsordning får virkning for alle ansatte og pensjonister, totalt 251 personer, inkludert 35 pensjonister.

Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler. Alle pensjonsordninger utenfor Norge er av innskuddsbasert karakter og betalt innskudd er kostnadsført løpende.

Med virkning fra 01.01.2013 er endring i estimatavvik inkludert i andre inntekter og kostnader, ref IAS19 revised. Ved implementering av endringene i IAS19 har TTS konsernet valgt å klassifiere renteelementene av pensjonskostnaden under finansinntekter og -kostnader i oppstilling over inntekter og kostnader.

TOTAL PENSJONSKOSTNAD:

		2014			2013
		Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
	Ytelsesbasert pensjonsordninger	-83 607	-	-83 607	20 605	-	20 605
+	Innskuddsbasert pensjonsordninger	30 631	-	30 631	13 900	-	13 900
=	Total pensjonskostnad	-52 977	-	-52 977	34 505	-	34 505
	- herav resultatført som lønnskostnad	-55 559		-55 559	32 433		32 433
	- herav resultatført som rentekostnad	2 583		2 583	2 072		2 072

BALANSEFØRTE NETTO PENSJONSFORPLIKTELSER VEDR. SELSKAP KNYTTET TIL YTELSESORDNINGER BASERT PÅ FORUTSETNINGER PR 31.12. ER FASTSATT SOM FØLGER:

			2014			2013
		Sikret	Usikret 2)	Sum	Sikret	Usikret 2)	Sum
	Markedsverdi av pensjonsmidler	-	-	-	121 139	-	121 139
-	Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	-	-	-	-186 216	-425	-186 640
+	Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik	-	-	-	-	-	-
-	Periodisert arbeidsgiveravgift1)	-	-	-	-9 176	-6	-9 182
=	Netto pensjonsfordring-(+)/gjeld(-) etter arbeidsgiveravgift	-	-	-	-74 253	-431	-74 683

1) Påløpt arbeidsgiveravgift er kalkulert basert på netto pensjonsforpliktelse pr 31/12. Påløpt arbeidsgiveravgift er klassifisert som pensjonsforpliktelse.

2) Usikret forpliktelse er knyttet til avsluttet ordning. Pensjonsordningen inkluderer tre pensjonister i alderen 62-67 år. Betalinger knyttet til denne ordningen opphører når medlemmene fyller 67 år.

NETTO PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER PÅ FØLGENDE MÅTE:

		2014		2013
		Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
	Nåverdi av årets pensjonsopptjening	12 631	-	12 631	15 915	-	15 915
+	Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	2 583	-	2 583	2 072	-	2 072
+	Administrasjonskostnader	339	-	339	328	-	328
+	Endring i arbeidsgiveravgift	1 829	-	1 829	2 290	-	2 290
+	Effekt fra endring av pensjonsplan inkl. arbeidsgiveravgift	-100 989	-	-100 989	-	-	-
=	Sum kostnad	-83 607	-	-83 607	20 605	-	20 605
	- herav resultatført som lønnskostnad	-86 190		-86 190	18 533		18 533
	- herav resultatført som rentekostnad	2 583		2 583	2 072		2 072

ENDRING I BALANSEFØRTE MIDLER:

		2014	2013
	Balanseført verdi 1.1.	-74 704	-62 917
-	Kostnad resultatført i året (se over)	83 607	-20 605
	+/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	23 345	19 059
-	Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	-30 713	-10 220
=	Balanseført verdi 31.12.	1 535	-74 684

ENDRING I ESTIMATAVVIK FØRT UNDER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER

	2014	2013
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i diskonteringsrente	94 319	-7 334
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger	-62 831	7 487
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i dødelighetsforutsetninger	-	8 328
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger	-	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling forpliktelse	-13 282	-1 170
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger eiendeler	2 300
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling eiendeler	9 120	1 825
Kostnader finansforvaltning	1 076	1 085
Total endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	30 700	10 220

FORDELING AV PENSJONSMIDLER UNDER FORVALTNING AV DNB LIVSFORSIKRING

	2014	2013
Aksjer	N/A	6,80 %
Alternative investeringer	N/A	3,50 %
Obligasjoner	N/A	17,00 %
Pengemarked	N/A	22,00 %
Hold til forfall obligasjoner	N/A	35,20 %
Fast eiendom	N/A	14,30 %
Annet	N/A	1,10 %

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN FOR BEREGNING AV PENSJONSFORPLIKTELSENE:

	Kostnader		Forpliktelser
	31.12.14	31.12.13	31.12.14	31.12.13
Diskonteringsrente	4,10 %	3,90 %	N/A	4,10 %
Avkastning på pensjonsmidler	4,10 %	4,00 %	N/A	4,10 %
Årlig lønnsvekst	3,75 %	3,50 %	N/A	3,75 %
Årlig G-regulering	3,50 %	3,25 %	N/A	3,50 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	3,50 %	3,25 %	N/A	3,50 %
Frivillig avgang	8,0-0,0%	8,0-0,0%	N/A	8,0-0,0%
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	N/A	14,10 %
Dødelighetstabell1)	K2013	K2013	N/A	K2013

Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på anbefalingene fra Norsk RegnskapsStiftelse. Benyttet diskonteringsrente er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på den sterke norske økonomien.

1) Dødelighetstabeller og uføretabeller er basert på beste estimat fra Finans Norge. I 2013 ble dødelighetstabellen endret fra K2005 til K2013, for å reflektere forventet økt levealder for norske ansatte i pensjonsplanen.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere beskrevet under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.

Note 6 - Varige driftsmidler

(TALL I 1000 NOK)

			Maskiner og	Inventar,
	Tomter	Bygninger	transportmidler	kontorutstyr, etc.	Sum
Pr 1.1.2013
Anskaffelseskost 01.01.	15 782	20 729	61 694	100 342	198 547
Akkumulerte avskrivninger 01.01.	-1 162	-7 816	-22 247	-52 288	-83 513
Balanseført verdi 1.1.2013	14 620	12 913	39 447	48 054	115 034
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.	14 620	12 913	39 447	48 054	115 034
Omregningsdifferanser	1 433	1 266	4 036	3 750	10 485
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	-	-	-
Tilgang i året	-	326	13 718	22 382	36 426
Avgang i året	-	-	-474	-320	-794
Årets avskrivninger	-	-698	-9 521	-14 882	-25 101
Balanseført verdi 31.12.2013	16 053	13 807	47 206	58 984	136 049

	Tomter	Bygninger	Maskiner og transportmidler	Inventar, kontorutstyr, etc.	Sum
Pr. 31.12.2013
Anskaffelseskost 31.12.	17 215	22 198	70 220	109 579	219 211
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 162	-8 390	-23 014	-50 596	-83 162
Balanseført verdi 31.12.2013	16 053	13 808	47 206	58 983	136 049
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.	16 053	13 808	47 206	58 983	136 049
Omregningsdifferanser	2 860	1 303	3 734	3 385	11 282
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	0	-	0
Tilgang i året	1 319	3 130	13 985	27 592	46 025
Avgang i året	-	-	-80	-329	-409
Årets avskrivninger	-	-4 759	-11 227	-16 066	-32 051
Balanseført verdi 31.12.2014	20 232	13 482	53 618	73 565	160 897
Pr. 31.12.2014
Anskaffelseskost 31.12.	21 394	26 962	80 723	127 778	256 858
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 162	-13 481	-27 105	-54 213	-95 960
Balanseført verdi 31.12.2014	20 232	13 482	53 618	73 565	160 897

Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13.

LEASING

TTS konsernet har ingen leieavtaler klassifisert som finansiell leasing.

Konsernet har inngått ulike operasjonelle leasingavtaler for fast eiendom, utstyr og kjøretøy. De fleste leasingavtalene inneholder en opsjon for forlengelse.

DE OPERASJONELLE LEIEAVTALENE UTGJØR:

	Leie 2014	Leie 2015	Leie 2016-2019	Leie 2019+	Sum fremtidige mini mums leiebetalinger
Leie av fast eiendom	54 544	51 273	132 924	81 162	265 360
Leie av utstyr og kjøretøy	10 414	11 513	20 693	8 511	40 717
Sum	64 958	62 786	153 617	89 673	306 077

Note 7 - Immaterielle eiendeler

(TALL I 1000 NOK)

		Patenter,
	Kundeportefølje	lisenser, etc.	FoU	Goodwill1)	Sum
Pr. 1.1.2013
Anskaffelseskost 1.1.	26 467	10 164	83 521	471 150	591 302
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-911	-5 173	-33 347	-	-39 431
Balanseført verdi 1.1.2013	25 556	4 991	50 174	471 150	551 871
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.	25 556	4 991	50 174	471 150	551 871
Omregningsdifferanser	3 625	642	1 298	55 303	60 869
Tilgang i året	57	334	2 742	-	3 133
Oppkjøp av datterselskap	-	-	-	11 666	11 666
Avgang i året	-	-	-	-	-
Nedskrivning	-2 870	-1 389	-7 469	-	-11 728
Årets avskrivninger	-	-	-	-	-
Balanseført verdi 31.12.2013	26 367	4 578	46 746	538 119	615 811

Pr. 31.12.2013
Anskaffelseskost 31.12.	29 318	6 397	58 642	538 119	632 475
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-2 950	-1 818	-11 896	-	-16 664
Balanseført verdi 31.12.2013	26 368	4 579	46 746	538 119	615 811
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.	26 368	4 579	46 746	538 119	615 811
Omregningsdifferanser	7 105	531	-	25 089	32 726
Tilgang i året	-	-	-	-	-
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	-	-	-
Avgang i året	-	-	-4 437	-	-4 437
Årets avskrivninger	-2 870	-1 389	-7 456	-	-11 715
Amortiseringer	-	-	-	-	-
Balanseført verdi 31.12.2014	30 602	3 720	34 853	563 208	632 384
Pr. 31.12.2014
Anskaffelseskost 31.12.	36 423	6 928	54 205	563 208	660 763
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-5 821	-3 207	-19 351	-	-28 379
Balanseført verdi 31.12.2014	30 602	3 720	34 853	563 208	632 384

BALANSEFØRT VERDI FOU, PATENTER OG KONSESJONER PR 31.12 BESTÅR AV:

29 575
4 882
4 117
38 574

For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kritieriene for balanseføring av utviklingskostnader er infridd.

1) Et sammendrag av allokering av Goodwill på segmentnivå er som følger:

CGU allokert til segment	Goodwill 31.12.14	Goodwill 31.12.13
RoRo/Cruise/ Navy	206	205
Container/Bulk/Tank	83	76
Shipyard Solutions	40	37
Offshore	13	13
MultiPurpose/ General Cargo	195	181
Services	26	26
Total	563	538

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4.

VURDERING AV NEDSKRIVINGSBEHOV FOR GOODWILL

TTS Group tester verdien av goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid årlig eller ved slutten av hver rapporteringsperiode dersom det foreligger indikasjoner på at balanseført verdi kan være høyere enn gjenvinnbart beløp. Ved utgangen av 2014 priser aksjekursen TTS gruppen lavere enn bokført verdi av egenkapitalen, noe som er en indikator på mulig nedskrivingsbehov for goodwill. TTS Group har definert kontantstrømgenererende enheter på det laveste nivå som genererer kontantstrømmer som i stor grad er uavhengig av kontantsrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. En oppsummering av de viktigste forutsetningene for testen er vist nedenor, aggregert for de testede kontantstrømgenererende enhetene (KGE) innenfor hver divisjon.

			EBITDA Margin
KGE 1)	Goodwill 31.12.2014 (MNOK)	Omsetning 2014 (MNOK)	Oppnådd 2014	Est. 2015 1)	>2016 1)	WACC 3)
RoRo/Cruise/ Navy	206	632	12,9 %	12,9 %	12,9 %	13,1 %
Container/Bulk/Tank	83	537	-1,0 %	3,8 %	5,0 %	13,1 %
Shipyard Solutions	40	57	7,7 %	6,1 %	8,0 %	13,1 %
Offshore 4)	13	196	-15,3 %	6,2 %	8,0 %	13,1 %
MultiPurpose/ General Cargo	195	299	-7,8 %	4,8 %	6,7 %	13,1 %
Services	26	187	11,1 %	10,1 %	15,0 %	13,1 %
Total	563	1 908

		EBITDA Margin
CGUs within segment	Goodwill 31.12.2013 (MNOK)	Omsetning 2013 (MNOK)	Oppnådd 2013	Est. 2014	>2015	WACC
RoRo/Cruise/ Navy	189	469	17,3 %	13,1 %	12,9 %	12,2 %
Container/Bulk/Tank	78	665	-0,7 %	4,8 %	4,8 %	12,3 %
Shipyard Solutions	41	144	-5,1 %	3,8 %	6,1 %	12,3 %
Offshore	13	241	9,0 %	7,8 %	8,0 %	12,3 %
MultiPurpose/ General Cargo	181	530	-5,2 %	2,0 %	8,0 %	12,3 %
Services	36	159	-1,2 %	7,8 %	8,6 %	12,3 %
Total	538	2 208

1) Tabellen oppsummerer informasjon per segment for de KGE-ene som er testet for nedskrivning. KGE-er som ikke har allokert goodwill eller andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid er ikke inkludert i denne tabellen. Omsetningen er inklusiv serviceomsetning. 2) Vektet gjennomsnitt.

3) Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad før skatt.

4) GW som er allokert til offshore divisionen er knyttet til selskapet TTS Ships Equipment AS. Selskapet har et overskudd før skatt i 2014 på MNOK 14. Legal prosess for å fusjonere selskapet inn i TTS Offshore Handling Equipment AS i løpet av 23015 er startet. Fusjonen kan medføre effekt for fremtidig CGU allokering.

Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi er basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

• Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer og behov for arbeidskapital. Estimat for 2015 er basert på styregodkjent budsjett for 2015. For årene 2016-2017 er estimat basert på strategitall godkjent av styret. Terminalverdi etter 2017 er basert på en vekst på 2,5%, som er konsistent med langsiktige makroøkonomiske forventninger fra Norges Bank.
• Forventede fremtidige salgsinntekter er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer av de ulike markedene de ulike selskapene og segmentene opererer. Ytterligere omtale av markedsutvikling finnes i prinsippnote 4a.
• Forventede fremtidige inntekter, kostnader og driftsresultater er basert på budsjetter og planer for hver KGE, og observerte marginer fra sammenlignbare selskaper. Kontantstrømsmodellen er, i samsvar med IAS, basert på virksomheten i sin nåværende form (inkludert igangsatte og forpliktede endringer). Inntekter og motsvarende kostnader fra utvidelse av virksomheten er ikke inkludert i kontantstrømmene. Den positive utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum innenfor eksisterende virksomhet, men også at det forventes generelt høyere margin når markedene bedres.
• Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdimodellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt. Det er forutsatt samme avkastningskrav etter skatt (9,5%) for alle kontantstrømgenererende enheter, som igjen er basert på 2,4% risikofri rente, en risikopremie på 5%, en beta på 1,9 og en ytterligere risikopremie for mindre selskaper på 2%. Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte selskaper.

Basert på de ovennevnte forutsetningene, overstiger estimert bruksverdi balanseført verdi for hver KGE, noe som indikerer at det ikke er behov for nedskrivning av noen av KGU-ene. Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av iboende estimatusikkerhet med hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn følgende endringer:

• 10 % økning i WACC.
• 10 % reduksjon av EBITDA margin.

ENDRING GJENVINNBART BELØP:

	Margin fra nedskrivningstest	10% økning i WACC	10% reduksjon i EBITDA margin
RoRo/Cruise/ Navy	610 000	-78 000	-94 000
Container/Bulk/Tank	360 000	-70 000	-80 000
Shipyard Solutions	80 000	-17 000	-20 000
Offshore	240 000	-30 000	-35 000
Multipurpose/ General Cargo	82 000	-53 000	-45 000
Services	219 000	-46 000	-37 000
Total	1 591 000	-294 000	-311 000

Estimatene for gjenvinnbart beløp er basert på forutsetninger om fremtidig utvikling av flere faktorer. Den inboende usikkerheten i forutsetningene, inklusiv, men ikke begrenset til fremtidige salgsvolumer, fremtidige priser på solgte produkter, fremtidige priser på innsatsfaktorer , investeringer, arbeidskapital, valutakurser og renter (WACC), medfører en usikkerhet i estimatene. En sensitivitetsanalyse viser at endringer i forutsetninger i det området som er vist ovenfor ikke ville ha medført noen resultatført nedskrivning per 31.12.2014.

Av de testede KGU-ene, har NMF lavest margin mellom balanseført verdi og beregnet bruksverdi. NMF ble anskaffet i 3. kvartal 2012, og resultatene i 2013 og 2014 har vært lavere enn forventet. TTS Group forventer et forbedret fremtidig marked for tungløftkraner, og har reorganisert virksomheten i NMF, herunder utvidet markedspotensialet i Kina etablert etter opprettelse av et nytt salgs og produksjonsselskap i Kina. Nybyggingsaktiviteten for KGU-en i Europa er bedret, og forventes over tid stabilisert på et høyerer aktivitetsnivå enn oppnådd i 2014. Gjennomførte kapasitettilpasninger i selskapet forventes også å danne grunnlag for bedret marginutvikling. Omsetningsnivå i 2017 for den europeiske nybbingsaktiviteten er forventet a havne på MNOK 320, og vise en 4,0% margin. Den nye salgs og produksjonsselskapet i Kina er etablert for å utvikle markedstilhørigheten i Kina. I tilknytning til at enheten er opprettet og direkte knyttet til utnyttelse av eksisterende kompetanse, kombinert med at sluttbruker for det leverte produkt ofte vil være de samme som tidligere anses kontantstrømmer fra enheten å inngå i dagens KGU. Det nye selskapet er forventet å danne grunnlag for en omsetning på ca MNOK 340 i 2017, og med 5,7% margin. KGU for NMF inkluderer også den del av selskapets service aktivitet som er direkte knyttet til leveransebase som historisk er opparbeidet fra NMF sin nybbingsaktivitet. Service omsetningen er forventet å vokse fra MNOK 91 i 2014 og til MNOK 136 i 2017. Det er samtidig forventet at mrofitt margin vil bli styrket fra 12,6% til 15,8%. Basert på forutsetninger som angitt har TTS Group konkludert med at bruksverdi er MNOK 82 høyere enn balanseført verdi av virksomheten på MNOK 361. Allokert goodwill til enheten er MNOK 195.

Omsetningen i forretningsenheten Multipurpose/General Cargo falt kraftig, fra 374 mill. i 2013 til 138 mill. i 2014, en utvikling som gjenspeiler det utfordrende markedet i segmentet de siste par årene. EBITDA for 2014 var på linje med foregående år og påvirkes både av restruktureringskostnader i Tyskland og lav kapasitetsutnyttelse i enheten. Den sterke ordreinngangen i 2014 indikerer imidlertid at markedet for tungløftkraner er i bedring. Ordrereserven vokste fra 307 mill. ved utgangen av 2013 til 562 mill. i 2014. Kostnadskuttene som ble igangsatt i 2013 har lagt grunnlaget for fremtidig lønnsomhet i enheten, som har et solid omdømme i markedet og er i posisjon til å kapitalisere på den forventede markedsveksten. I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH og South China Marine Machinery Co. Ltd. et nytt felleseid selskap innenfor tungløftsegmentet. Etableringen er et nytt og viktig skritt i utviklingen av det strategiske partnerskapet mellom TTS Group og CSSC og vil styrke TTS' posisjon i det kinesiske markedet.

Ved en kombinasjon av endringer i vesentlige forutsetninger kan konklusjon fra nedskrivningstest endres. Reduksjon av EBITDA på 10%, kombinert med en samtidig økning av WACC til 14,6% vil medføre at margin før nedskrivning endres fra MNOK 82 til MNOK 4. En reduksjon av EBITDA med 20%, og hvor WACC holdes uendret vil medføre behov for nedskrivning på MNOK 22. Faste strukturkostnader i KGE eneheten på kort og mellomlang sikt er betydelige. En reduksjon i omsetningsestimat kan få betydelige effekter på enhetens inntjeningsmargin."

Note 8 - Investering i aksjer og andeler

(TALL I 1000 NOK)

	Eierandel	Anskaffelses-kost	Balanseført verdi
			2014	2013
Anleggsmidler
Sigma Drilling AS 1)	16,1 %	28 673	-	28 673
Annet		2
Sum aksjer andre foretak		28 675	-	28 673

Andre investeringer i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg.

1) I etterkant av STX sin kansellering av Sigma Drilling AS sin nybyggingskontrakt, har Sigma Drilling i løpet av 3. kvartal foretatt en utbetaling av tilførte midler på MNOK 23,3. Sigma Drilling AS er i ferd med å vurdere deres fremtidige drifsstrategi. TTS Group har i 3. kvartal foretatt en nedskriving av sin investering i Sigma Drilling med MNOK 5,3. Balanseført verdi etter nedskrivning er NOK 1.

TTS er kjent med at det pågår forhandlinger mellom Sigma Drilling og STX om endelig oppgjør knyttet til kanselleringen av kontrakten, noe som kan gi et positivt utfall for eierne av Sigma Drilling.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8 og 4.

Note 9 - Konsernselskaper

Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet til TTS Group:

TTS GROUP ASA:

			Eier-og
Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	stemme-andel	Valuta	Aksjekapital
TTS Handling Systems AS	Drøbak, Norge	1994	100 %	NOK	950 000
Norlift AS	Bergen, Norge	1994	100 %	NOK	500 000
TTS Ships Equipment AS	Bergen, Norge	1996	100 %	NOK	2 500 000
TTS Marine AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	SEK	2 000 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	Shanghai, Kina	2002	100 %	RMB	200 000
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norge	2003	100 %	NOK	100 000
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norge	2007	100 %	NOK	500 000
TTS Marine AS	Bergen, Norge	2009	100 %	NOK	3 000 000
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	SGD	1 141 813
TTS Greece Ltd.	Pireus, Hellas	2009	100 %	EUR	200 000
TTS Marine Holding AB	Gøteborg, Sverige	2011	100 %	SEK	100 000
TTS Port & Logistics Holding AB	Gøteborg, Sverige	2011	100 %	SEK	100 000
TTS Offshore Handling Equipment AS	Bergen, Norge	2012	100 %	NOK	2 000 000
TTS NMF GmbH	Hamburg, Tyskland	2012	100 %	EUR	3 000 000
TTS Polen SP.Z.O.O	Polen	2013	100 %	PLZ	250 000

Felleskontrollert virksomhet	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	Dalian, Kina	2005	50 %
TTS Bohai Trading (Dalian) Co., Ltd	Dalian, China	2014	50 %

Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden. Se note 10.

TTS MARINE AB HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel	Valuta	Aksjekapital
TTS Marine Inc.	Virginia, USA	1994	100 %	USD	190 000
TTS Marine GmbH	Bremen, Tyskland	1997	100 %	EUR	255 646
TTS Hua Hai AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	SEK	100 000
TTS Liftec Oy	Tampere, Finland	2004	100 %	EUR	76 500
TTS Port Equipment AB	Gøteborg, Sverige	2005	100 %	SEK	100 000
TTS Marine S.r.l	Genova, Italia	2006	100 %	EUR	10 400
TTS Vietnam Co. Ltd	Haiphong, Vietnam	2014	100 %	VND	10 000

Felleskontrollert virksomhet	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier- og stemmeandel
TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd	Shanghai, Kina	2002	50 %
Shanghai TTS Hua Hai International Trade Co., Ltd	Shanghai, Kina	2012	50 %
Jiangsu TTS Hua Hai Ships Equipment co. Ltd	Jiangsu, kina	2007	50 %

Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden, se note 10.

TTS MARINE GMBH HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel	Valuta	Aksjekapital
TTS Marine Ostrava s.r.o	Ostrava, Tsjekkia	2005	100 %	EUR	310 291
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd	Korea	2007	100 %	KRW	1 513 390 000
TTS Marine Equipment Ltd.	Dalian, Kina	2008	100 %	RMB	15 728 611

.

TTS NEUENFELDER MASCHINENFABRIK GMBH HAR FØLGENE DATTERSELSKAP:

Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel	Valuta	Aksjekapital
TTS SCM Marine and Offshore Machinery Co.	Shenzhen, China	2014	50 %	RMB	32 000 000
Ltd 1)

1) Basert på aksjonæravtale anses selskapet å være ett datterselskap

TTS MARINE AS HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel	Valuta	Aksjekapital
TTS Brazil Services 1)	Rio de Janeiro, Brazil	2014	99 %	BRL	400 000

1) TTS Group ASA eier resterende 1 %.

Note 10 - Investeringer i felleskontrollert virksomhet

(TALL I 1000 NOK)

Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

PR. 31.12 HAR KONSERNET HAR FØLGENDE INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET:

Selskap	Forretnings kontor	Anskaffet år	Eierandel	Stemmeandel
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd	Shanghai, Kina	2002	50 %	50 %
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd	Jiangsu, Kina	2007	50 %	50 %
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	Dalian, Kina	2005	50 %	50 %

Andeler i felleskontrollert virksomhet	TTS Bohai Machinery Co., Ltd	TTS Hua Hai Ships Equipment, Shang hai og Jiangsu	Total
IB 1.1.2013	15 157	119 831	134 988
Allokert resultatandel	1 053	10 911	11 964
Utbytte mottatt	-	-40 954	-40 954
Valutaeffekt	-224	-1 772	-1 996
UB 31.12.2013	15 986	88 016	104 002

		TTS Hua Hai Ships
	TTS Bohai	Equipment, Shang
Andeler i felleskontrollert virksomhet	Machinery Co., Ltd	hai og Jiangsu	Total
IB 1.1.2014	15 986	88 016	104 002
Allokert resultatandel	1 942	12 384	14 326
Utbytte mottatt	-	-27 601	-27 601
Valutaeffekt	1 822	10 033	11 855
UB 31.12.2014	19 750	82 832	102 582

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHETS RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.2014:

	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat etter skatt
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	3 760	229 709	0	184 916	356 575	5 016
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Shanghai og Jiangsu	11 500	606 392	0	493 727	583 803	29 750
Sum	15 260	836 101	0	678 643	940 378	34 766

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHETS RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.2013:

	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat etter skatt
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	3 960	156 423	0	123 771	250 173	3 025
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Shanghai og Jiangsu	60 511	520 140	0	312 152	483 206	36 338
Sum	64 471	676 563	0	435 923	733 379	39 363

Note 11 - Kundefordringer og andre fordringer

(TALL I 1000 NOK)

Kundefordringer	2014	2013
Kundefordringer	347 587	338 238
Avsetning for tap på krav	-20 840	-21 843
Kundefordringer netto	326 747	316 395
Kundefordringer per valuta	2014	2013
EUR	116 638	151 323
USD	106 575	70 967
NOK	108 379	105 794
Annen valuta	15 995	10 154
Totalt	347 587	338 238

For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til note 26 samt pkt. 2.12, 3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper.

ANDRE FORDRINGER UNDER KORTSIKTIGE FORDRINGER:

	2014	2013
Merverdiavgift	20 031	21 685
Forskuddsbetalinger	10 683	4 355
Andre fordringer	65 921	32 776
Andre kortsiktige fordringer	96 634	58 816

Note 12 - Lån og langsiktige forpliktelser

(TALL I 1000 NOK)

Avdragsprofil og forfall
2019 og 2018 senere
- -
- -
- -
- -
- -
- -

SPESIFIKASJON AV LÅN:

	Lånetype	Valuta	Nominell Rente	Forfall	Avdrags betingelser	Nominell verdi 2014	Nominell verdi 2013
TTS Group ASA
Norsk Tillitsmann ASA 2)	Konvertibelt	NOK	8,00 %	2016	ballong	95 345	95 345
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	2 per år	3 000	6 000
DNB	Pantelån		NOK Nibor + 2,35 %	2015	ballong	100 000	100 000
TTS Marine Korea Ltd.
Kookmin Bank	Pantelån	KRW	3,82 %	2015	4 per år	16 200	0
Kookmin Bank	Pantelån	KRW	3,82 %	2015	4 per år	3 413	2 881
TTS Marine Shanghai
DNB Bank AS Shanghai Branch	Pantelån	EUR	EURIBOR + 2,0 %	2015	ballong	4 732	1 220
DNB Bank AS Shanghai Branch	Pantelån	RMB	PBOC base rate	2015	ballong	35 931	22 360
DNB Bank AS Shanghai Branch	Pantelån	USD	USDLIBOR + 1,5 %	2015	ballong	26 759	19 796
Total nominell verdi lån						285 380	247 602
Forskjell mellom nominell verdi og bokført verdi konvertibel gjeld, se note 15 Konvertibel gjeld						-7 202	-14 163
Netto bokført gjeld til kredittinstitusjoner						278 178	233 439

1) Gjeld eksklusiv kassekreditt trekk er TNOK 123 200 i TTS Group cash pool, total kontantbeholdning i banken er positiv, ref. note 13 og 14.

2) Ytterligere informasjon i tilknytning til konvertibelt ansvarlig obligasjonslån finnes i note 15. Bokført verdi av lånet pr 31.12.2013 er TNOK 88 143.

BALANSEFØRT VERDI AV KONSERNETS LANGSIKTIGE LÅN I ULIKE VALUTAER ER SOM FØLGER:

	2014	2013
NOK	198 345	201 345
EUR	4 730	1 220
USD	26 747	19 796
RMB	35 930	22 360
KRW	19 613	2 881
SUM	285 380	247 602

Se note 13 for mer informasjon vedr. pantstillelser avgitt for langsiktig gjeld.

Se note 15 for mer informasjon knytt til konvertibelt obligasjonslån.

Se note 16 for mer informasjon vedrørende refinansiering av lån foretatt i 2012/2013.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.15, 3 og 4.

LÅNEBETINGELSER

Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB (ref. note 12 og 13). Covenants for både EK andel og 12 måneders rullerende NIBD over EBITDA relatert til lånefaisiliteter i Nordea og DNB er blitt reforhandlet i Desember 2014, og det er gitt waiver inntil Q4-2015. TTS Group ASA må tilfredstille følgende covenants krav fra Nordea og DnB i perioden Q4-2014 til og med Q3-2015:

TTS Group egenkapitalandel skal minst være 20,0 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter. Nordea og DNB har aksepterer at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen. Egenkapitalandel dersom konvertibel innregnes som egenkapital pr 31.12.2014 er MNOK 698, som tilsvarer en egenkapital andel på 30,3 %. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2014. TTS Group's soliditetskrav relatert til Netto rentebærende gjeld/EBITDA er waived inntil Q4-2015. I perioden Q4-2014 og til og med Q3-2015 gjelder følgende EBITDA krav:

MNOK	Q4-14	Q1-15	Q2-15	Q3-15
EBITDA Covenant akkumulert	≥ 31	≥ 31	≥ 53	≥ 80

Note 13 - Pantstillelser og garantier

(TALL I 1000 NOK)

Kredittavtalen til TTS Group ASA er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB).

TTS GROUP ASA HAR FØLGENDE AVTALER:

	2014		2013
	Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
Konsernkonto1)	300 000	-123 248	300 000	-73 870
Trekkfasilitet, drift	100 000	100 000	100 000	100 000
Garantiramme for konsern	640 000	620 200	500 000	461 900

1) Saldo konsernkonto: 31.12.2014; MNOK -123,2, 31.12.2013; MNOK -73,9

Per 31.12 deltar alle norske selskap (ref. note 9), samt TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB, TTS Liftec OY, TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet som TTS Group har inngått i samarbeid med Nordea.

Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

Den 6.12.2012 inngikk TTS Group ASA finansieringsavtale med Nordea. I tillegg etablerte TTS Group ASA en avtale med DNB den 21.12.2012. De nye avtalene erstatter tidligere kreditt- og obligasjonsfasiliteter. De nye fasilitetene er tilpasset gruppens finansieringsbehov etter salget av Energy divisjonen. Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 1.040, og består av;

• MNOK 100, 3 års låne fasilitet
• MNOK 200, 3 års flervaluta låne fasilitet , endret til MNOK 300 i 2013
• MNOK 600, 3 års garantirammefasilitet , endret til MNOK 640 i 2014

Avtalen inneholder betingelser som gir begrensinger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening. Betingelsene er beskrevet i note 12.

Sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom, maskiner, utstyr, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.

FOR OVENNEVNTE AVTALER ER FØLGENDE EIENDELER STILLET SOM SIKKERHET OVENFOR NORDEA OG DNB:

Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:	2014	2013
Aksjer i TTS Marine AB	389 663	347 354
Kunde- / konsernfordringer	272 552	224 767
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon	84 990	106 962
Eiendommer	-	-
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	747 205	679 083

TTS GROUP ASA

TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på MNOK 3,0. Banken har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.

TTS MARINE AB

TTS Marine AB har per 31.12 trukket MSEK 23,6, (MNOK 226,6) i bankgarantier. Beløpet inngår i det totale garantitrekket i Nordea/DNB på MNOK 620,2 i tabellen over. I tillegg har Marine AB bankgarantier i Danske Bank. Pr 31.12.2014 var det trukket MSKE 2,4 (MNOK 2,5) i bankgarantier. Banken har morselskapsgaranti (generell borgen) fra TTS Group ASA.

TTS MARINE GMBH

TTS Marine Gmbh har per 31.12 trukket MEUR 5,4 (MNOK 48,9) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea/DNB på MNOK 620,2 i tabell ovenfor.

TTS NEUENFELDER MASCINENFABRIK GMBH (NMF)

TTS NMF Gmbh har per 31.12 trukket MEUR 4,7 (MNOK 42,6) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea/DNB på MNOK 620,2 i tabell ovenfor.

TTS PORT EQUIPMENT AB

TTS Port Equipment AB har per 31.12. trukket MSEK 34,0 (MNOK 32,7) i bankgarantier. Beløpet inngår i det totale garantitrekket i Nordea/DNB på MNOK 620,2 i tabellen over. I tillegg har Port Equipment AB bankgarantier i Danske Bank. Pr 31.12.2014 var det trukket MSEK 0,5 (MNOK 0,5) i bankgarantier. Banken har morselskapsgaranti (generell borgen) fra TTS Group ASA.

TTS LIFTEC OY

TTS Liftec Oy har per 31.12 trukket MEUR 0,12 (MNOK 1,0) i garantier hos Nordea/DNB. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea på MNOK 620,2 i tabell ovenfor.

TTS MARINE SHANGHAI CO. LTD.

Det er etablert separat kredittavtale i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. med DNB Bank - Shanghai Branch. Selskapet har pr 31.12 etablert en trekkfasilitet på MEUR 3,0 (MNOK 27,0), hvorav MEUR 3,1 (MNOK 27,9) er trukket per 31.12. Videre er det etablert en trekkfasilitet på MRMB 30 (MNOK 35,9) hvorav MRMB 30,0 (MNOK 35,9) er trukket opp pr 31.12. Ytterligere en trekkfasilitet på MUSD 1,0 (MNOK 7,4) er etablert, hvorav MUSD 0,7 (MNOK 5,4) var trukket per 31.12. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MEUR 3,0 (MNOK 27,0) og en på MUSD 1,0 (MNOK 7,4).

TTS MARINE KOREA

TTS Marine Korea har etablert særskilt låneengasjement på MKRW 500 (MNOK 3,4) med Kookmin Bank i Korea. Selskapet har også en driftskredittramme på MKRW 2 500 (MNOK 17,1), hvorav MKRW 2.375 (MNOK 16,2) var trukket opp pr 31.12. Banken har pant i selskapets bygninger, i tillegg er TTS Group ASA co-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til MKRW 3 441 (MNOK 23,5) per 31.12.

Note 14 - Netto rentebærende gjeld

(TALL I 1000 NOK)

	2014	2013
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12, ex. konsernkonto	130 602	229 441
Innskudd (+) /trekk (-) på konsernkonto-ordningen pr 31.12	-123 248	-73 870
Konvertibelt ansvarlig lån 1)	-95 345	-95 345
Annen langsiktig rentebærende gjeld	-	-103 000
Annen kortsiktig rentebærende gjeld	-297 764	-49 257
Netto rentebærende gjeld	-262 507	-92 031

1) Konvertibelt ansvarlig lån er oppført til nominell verdi. Tilleggsinformasjon knyttet til konvertibelt ansvarlig lån finnes i note 15.

For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser henvises det til note 13.

Note 15 - Konvertibel obligasjonsgjeld

(TALL I 1000 NOK)

I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8 % p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016

Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;

i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA

• ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
• iii. utbytte til eksisterende aksjonærer

iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer

Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011.

Endringer i konverteringskurs i 2012:

I ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12.2012 var konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.

Endringer i konverteringskurs i 2013:

Det har ikke vært noen konverteringer av gjeld i 2013

Den 10.06.2013 vedtok generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på det vedtatte utbyttet er konverteringskursen justert tilsvarende. Den justerte konverteringskursen per 31.12.2013 var NOK 4,97 per aksje.

Endring i konverteringskurs i 2014:

Det har ikke vært noe konvertering av gjeld eller justering av konverteringskursen i 2014. Per 31.12.2014 var justeringskursen NOK 4,97 per aksje.

TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca. NOK 7,455 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse.

Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.

	2014
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt	200 000
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011	-7 500
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2012 1)	-97 155
Nominell gjeld pr 31.12	95 345
Opptrekkskostnader	-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgsopsjon	-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011	1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012	17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011	9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012	1 900
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2013	5 851
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2014	6 961
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12	88 143

1) MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,2 ble konvertert i april, mai og juni 2012, mens MNOK 16,5 ble konvertert i juli og august 2012. Ingen konvertering ble foretatt i 4. kvartal 2012, i 2013 eller 2014.

	Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon
	2012	2013	2014	2015	2016
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi	95 345	0	0	0	-95 345
Nominell rentekostnad	11 754	7 628	7 628	7 628	381
Kalkulert effektiv rentekostnad	13 654	13 479	14 589	15 910	827

VESENTLIGE OBLIGASJONSEIERE PR. 31.12.2014:

Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2 % av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:

Obligasjonseier	Konverterings-retter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
MP PENSJON PK	6 036 217	5,71 %
HOME CAPITAL AS	2 434 608	2,30 %
ODIN MARITIM	1 307 847	1,24 %
HOLBERG NORDEN	1 276 660	1,21 %
BL CAPITAL I AS	1 207 243	1,14 %
SKEIE CONSULTANTS AS 1)	1 207 243	1,14 %
AKERSHUS FYLKESKOMM. PENSJONSKASSE	804 829	0,76 %
TAMAFE HOLDING AS 1)	804 829	0,76 %
MERTOUN CAPITAL AS	804 829	0,76 %
Erik Penser Bankaktiebolag AB	779 678	0,74 %
Other	2 520 121	2,38 %
Total	19 184 105	18,13 %

1) Obligasjoner eid av vesentlige aksjonærer.

Note 16 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

(TALL I NOK)

Dato	Antall aksjer	Pålydende	Aksjekapital
31.12.14	86 605 660	0.11	9 526 623
31.12.13	86 605 660	0.11	9 526 623

Endringer i aksjekapital i 2014: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2014.

Endringer i aksjekapital i 2013: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2013.

FORESLÅTT OG BETALT UTBYTTE:

(NOK 1000)	2014	2013
Vedtatt og utbetalt gjennom året:
Utbytte til ordinære aksjer	-	86 461

Foreslått ordinært utbytte for 2014, til utbetaling i 2015: NOK 0 per aksje. Totalt foreslått utbytte for 2013: NOK 0.

Egne aksjer	Antall aksjer	Aksjekapital (NOK 1 000)
Egne aksjer per 01.01.2013	294 400	-32 384
Salg egne aksjer mai 2013	150 000	-16 500
Egne aksjer per 31.12.2013	144 400	-155 884
Salg egne aksjer mai 2014	31 518	-3 467
Egne aksjer per 31.12.2014	112 882	-12 417

Ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 800 000 egne aksjer for å dekke gruppens aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Fullmakten er gyldig til 30.06.2015.

Ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for å ha mulighet til utvanning. Fullmakten er gyldig til 30.06.2015.

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.2014 VAR :

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29 %	13,29 %
SKEIE TECHNOLOGY AS	8 929 879	10,31 %	10,31 %
LESK AS	5 306 058	6,13 %	6,13 %
STISK AS	5 306 058	6,13 %	6,13 %
SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS	4 203 361	4,85 %	4,85 %
BARRUS CAPITAL AS	3 465 005	4,00 %	4,00 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	3 207 052	3,70 %	3,70 %
SKAGEN VEKST	3 055 946	3,53 %	3,53 %
HOLBERG NORGE	2 166 816	2,50 %	2,50 %
TAMAFE HOLDING AS	2 160 735	2,49 %	2,49 %
ODIN MARITIM	2 158 443	2,49 %	2,49 %
HOLBERG NORDEN	2 000 000	2,31 %	2,31 %
PIMA AS	1 816 078	2,10 %	2,10 %
MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04 %	2,04 %
UBS AG, LONDON BRANCH	1 741 489	2,01 %	2,01 %
ITLUTION AS	1 475 261	1,70 %	1,70 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN	1 473 111	1,70 %	1,70 %
SKEIE CONSULTANTS AS	1 253 033	1,45 %	1,45 %
VERDIPAPIRFONDET DNB SMB	1 050 000	1,21 %	1,21 %
EUROCLEAR BANK S.A./N.V. ('BA')	747 404	0,86 %	0,86 %
Sum, 20 største aksjonærer	64 797 833	74,82 %	74,82 %
Sum andre	21 807 827	25,18 %	25,18 %
Sum	86 605 660	100,00 %	100,00 %

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE:

	Antall aksjer
Styret	31.12.14	15.04.15	31.12.13	31.12.14	15.04.15	31.12.13
Trym Skeie 1)	2 733 875	2 733 875	2 483 875	-	-	-
Bjarne Skeie 2)	14 386 273	14 386 273	12 414 175	-	-	-
Toril Eidesvik 3)	50 000	50 000	0	-	-	-
Jan-Magnar Grøtte	10 080	10 080	10 080	12 500	12 500	-
Anita Kråkenes	2 000	2 000	0	-	-	-
Konsernledelse
Björn Andersson	75 000	75 000	0	145 000	145 000	-
Henrik Solberg-Johansen	50 000	50 000	0	12 500	12 500	-
Edgar Bethmann	20 000	20 000	20 000	12 500	12 500	-

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding AS og Skeie Alpha Invest.Tamsafe Holding AS eier aksjer i Skeie Capital Investment AS. 2) Bjarne Skeie eier 20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS.

3) Toril Eidesvik eier 100 % av aksjene og stemmeberettiget aksjer i Zahlahuset II AS.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 600 000 aksjer mot kontant betaling eller som tingsinnskudd, herunder i forbindelse med fusjon eller anskaffelse av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2015. Ingen aksjer har blitt utstedt basert på denne fullmakten per 15.04.2015.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe tilbake an andel av det konvertible ansvarlige lånet 2011/2016 inntil totalt NOK 150 000 000. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2015.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2015. Totalt 530 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2014, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2014 og første kvartal i 2015, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2016. Totalt 575 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2015, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2015 og første kvartal i 2016, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER:

			Antall opsjoner Kan utøves til	Innløs	Antall opsjoner Kan utøves til	Innløs
Navn	Stilling	Selskap	05.6.2016	ningskurs	05.6.2016	ningskurs	Totalt
Senior executives
Björn Andersson	Konsernsjef	TTS Group ASA	70 000	6,42	75 000	6,15	145 000
Henrik Solberg-Johansen	Finansdirektør	TTS Group ASA	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Miao Reinlund	Kommunikasjons direktør	TTS Group ASA	60 000	6,42	25 000	6,15	85 000
Geir Storaas	Konserndirektør	TTS Group ASA	50 000	6,42	50 000	6,15	100 000
Stefan Gluel	Konserndirektør	TTS Marine GmbH	50 000	6,42	50 000	6,15	100 000
Ralph Ressel	Konserndirektør	TTS NMF GmbH	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Per Croner	Konserndirektør	TTS Marine AB	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Edgar Bettmann	Konserndirektør	TTS Marine GmbH	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Andre ledende ansatte Ulike		Ulike	-	6,42	225 000	6,15	225 000
Sum antall opsjoner til ledende ansatte			230 000		475 000		705 000

Gjennom 2013 ble 150 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2011 utøvd fra konsernledelsen med en innløsningskurs på NOK 3,33.

I løpet av 2014 ble ingen aksjeopsjoner utøvd fra konsernledelsen.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2013 og 2014 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.

Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2013 og 2014 er henholdsvis 52 % og 48% volatilitet benyttet. For 2013 og 2014 er det benyttet en risikofri rente på henholdsvis 1,56% og 1,53%. For 2014 er det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 1,2 (2013 MNOK 1,3). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner.

KONVERTIBEL OBLIGASJON:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.01.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 % fast kupongrente, og med forfall den 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,97 per aksjer.

Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsamling den 15.8.2012 vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene. Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kreditorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje. Den 10.06.2013 besluttet generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på dette er konverteringskursen endret tilsvarende,og er NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013.

Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 29 % på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet av 2012 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter per 31.12.2012 utgjorde 16 697 898, og representerte en utvanningseffekt på 16 %. I 2013 ble et utbytte på MNOK 86,5 vedtatt, som øker antall aksjer som kan bli konvertert til 19 184 104 aksjer, som representerer en utvanningseffekt på 18%. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15. Det har ikke vært noe endring i utestående obligasjonsandeler eller konverteringskurs i 2014.

Note 17 - Resultat pr aksje

(TALL I 1000 NOK)

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

	2014	2013
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra videreført virksomhet	-21 819	-227 363
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra avhendet virksomhet	39 562	22 945
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer	86 443	86 406
Resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)	-0,25	-2,63
Resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)	0,46	0,27

UTVANNET RESULTAT PER AKSJE

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag.

TTS Group ASA har et konvertibelt obligasjonslån, se note 15. Konverteringskursen per 31.12.2014 er NOK 4,97 per aksje. Gjenværende nominell verdi på konvertibelt obligasjonslån er MNOK 95 345, som tilsvarer 19 184 104 konverteringsretter per 31.12.2014.

	2014	2013
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, videreført virksomhet	-21 819	-227 363
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, avhendet virksomhet	39 562	22 945
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer fratrukket egne aksjer	86 443	86 406
Justeringer for aksjeopsjoner	-	80
Justering for tegningsretter knyttet til konvertibel obligasjon	-	-
Snitt antall aksjer benyttet for kalkulering av utvannet resultat pr.aksje	86 443	86 486
Utvannet resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)	-0,25	-2,63
Utvannet resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)	0,46	0,27

AKSJESTRUKTUR:

	2014	2013
Utstedte aksjer	86 605 660	86 605 660
Egne aksjer	112 882	144 400
Ubenyttede aksjeopsjoner som kan gjøres opp ved nytegning	705 000	720 000
Konverteringsretter knyttet til ansvarlig konvertibelt obligasjonslån	19 184 105	19 184 105

KONVERTIBELT OBLIGASJONSLÅN:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.1.2011 godkjent opptrekk av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,97 per aksje per 31.12.2014. Ytterligere informasjon knyttet til lånet finnes i note 15.

Note 18 - Skatt

(TALL I 1000 NOK) SKATTEKOSTNAD:

	2014	2013
Betalbar skatt1)	17 893	22 076
Ikke bokført utsatt skattefordel	34 830	255 918
Endring utsatt skatt	-27 644	-251 512
Nedskrivning av utsatt skatt	20 000	-
Skattekostnad i årets resultat	45 079	26 482

1) Betalbar skatt relateres til skattbare resultater i selskaper utenfor Norge som ikke kan utlignes mot underskudd til fremføring i norske selskaper.

AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD:

	2014	2013
Resultat før skattekostnad	62 823	-177 936
Forventet skattekostnad etter skattesats i Norge (27%)	16 962	-49 822
Justering utsatt skatt knyttet til tidligere perioder	-	-
Ikke innregnet utsatt skatt knyttet til skattemessige underskudd	4 451	76 668
Skatteeffekt på resultat fra felleskontrollert virksomhet	-3 868	-3 350
Skatteeffekt knyttet til endring i skattesats1)	-	-
Permanente forskjeller	11 824	10 193
Skatt utenfor Norge, forskjellig fra 28 %	-4 290	-7 207
Nedskrivning av utsatt skatt	20 000	-
Skattekostnad i årets resultat	45 079	26 482

1) Skattesats i Sverige er satt ned til 22,0 % fra 26,3 % med effekt fra 1.1.2013. Reduksjon i skattesats har medført en reduksjon i skattekostnad for 2013 på MNOK 3,6.

Utsatt skattefordeler og utsatt skatteforpliktelser er bokført netto dersom en har mulighet til å motregne skatteforpliktelse mot skattefordel og dersom den utsatte skatten er innenfor samme skattemyndigheter.

Utsatt skattefordel	2014	2013
Brutto utsatt skattefordel1)	246 715	352 529
- Ikke bokført utsatt skattefordel knyttet til	-215 563	-294 781
underskudd i Norske og Tyske selskaper
- Nettoført utsatt skatt		-
- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder	31 152	57 748
- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skattefordel	31 152	57 748
Utsatt skatt:	2014	2013
Brutto utsatt skatteforpliktelse	-31 336	-30 929
- Nettoført utsatt skatt		-
- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder	-31 336	-30 929
- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skatt	-31 336	-30 929
Netto utsatt skatt i konsernet (fordel = + / forpliktelse = -)	-184	26 819

ENDRING I BALANSEFØRT UTSATT SKATT:

2 014	2 013
26 819	36 414
27 644	251 512
-34 830	-255 918
-20 000	-
-	1 775
-	-
183	-6 964
-184	26 819

ENDRING UTSATT SKATTEFORDEL OG UTSATT SKATT (UTEN NETTOFØRING INNEN SAMME SKATTEREGIME):

		1.1.2013 Endring 2013		31.12.2013 Endring 2014	31.12.2014
Utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)
Anleggsmidler	-1 679	23 991	22 312	-12 792	9 520
Omløpsmidler	1 092	225	1 317	-7 349	-6 032
Andre midlertidige forskjeller/ avsatte forpliktelser	-20 357	1 823	-18 534	3 710	-14 824
Regnskapsmessig nedskrivning underskudd til fremføring	-	-	-	-20 000	-20 000
Ikke allokert utsatt skattfordel	-38 863	-255 918	-294 781	79 218	-215 563
Skattemessig underskudd til fremføring	102 258	218 509	320 767	-74 052	246 715
Utsatt skatt relatert til konvertibel obligasjon	-6 037	1 775	-4 262	4 262	-
Netto utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)	36 414	-9 595	26 819	-27 003	-184

Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring er bokført i den utstrekning det er sannsynlig at skattefordelen kan utnyttes av skattemessige resultater i fremtiden. Ikke bokført utsatt skattefordel er i hovedsak knyttet til underskudd til fremføring i norske og tyske selskaper.

TTS forventer positive resultater som vil generer positive skattemessige resultater i fremtiden. Skattemessige resultater i fremtiden kan motregnes mot tidligere underskudd, som medfører en realisering av skattefordelen knyttet til tidligere skattemessige underskudd. En vurdering av reversering av utsatt skattefordel er utført i henhold til krav i IFRS. Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring som ikke forventes å bli utnyttet innen fire år er ikke bokført. Basert på vurderingen er utsatt skattefordel netto nedskrevet med MNOK 20 i 2014. I de norske selskapene er utsatt skattefordel nedskrvet med MNOK 42. For konsernets tyske datterselskaper er det foretatt innregning av utsatt skattefordel med MNOK 22.

Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

• konsernet har skattbare resultater som kan motregnes mot tidligere underskudd

• konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller

• skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

BETALBAR SKATT I BALANSEN:

	2014	2013
Betalbar skatt	17 893	22 076
Forskuddsbetalt skatt	-16 958	-15 804
Sum betalbar skatt i balansen 31.12	935	6 272

BETALBAR SKATT PER OMRÅDE:

	2014	2013
Norge	0	23
Resten av Europa	962	16 589
Utenfor Europa	-27	5 465
Total	935	22 076

FREMFØRBARE UNDERSKUDD PER OMRÅDE 2014:

	Norge	Resten av Europa	Resten av	Europa Utenfor Europa	Sum
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd	148 964	94 601	-	3 150	246 715
Utsatt skattefordel ikke balanseført	-142 962	-72 601	-	-	-215 563
Utsatt skattefordel balanseført	6 002	22 000	-	3 150	31 152
Utsatt skatt knyttet til skattemessig periodsering av resultat	-	7 961	23 375	-	31 336
Balanseført utsatt skatteforpliktelse	-	7 961	23 375	-	31 336

SPESIFIKASJON AV FORSKJELLER MELLOM RESULTAT FØR SKATT OG ÅRETS SKATTEGRUNNLAG:

2013
-177 936
36 404
99 336
138 552
96 355
22 076
22,9 %

Note 19 - Annen kortsiktig gjeld

(TALL I 1000 NOK)

2014	2013
144 629	205 940
42 185	56 634
112 835	38 459
241 728	198 319
541 377	499 352

Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato.

Note 20 - Annen driftskostnad

(TALL I 1000 NOK)

	2014	2013
Husleie, kostnader lokaler	61 517	59 197
IT-kostnader	25 996	27 477
Markedsføring, reiser	40 893	45 740
Konsulenter og eksterne tjenester	41 766	38 435
Annet	35 983	57 275
Sum annen driftskostnad, videreført virksomhet	206 156	228 124

Note 21 - Nærstående parter

(TALL I 1000 NOK)

TTS Group ASA er morselskap. Selskapet har hovedkontor og er notert i Norge.

Det har ikke vært andre transaksjoner mellom konsernet og aksjonærene med unntak av utbetaling av ekstraordinært utbytte og tilbakebetaling av kapital i 2014 og 2013.

Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollert virksomhet (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen er å anse som nærstående parter. Transaksjoner mellom interne enheter har blitt eliminert i konsolideringsprosessen.

Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Per 31.12.2014 er det ikke foretatt nedskrivninger på fordringer konsernet har til gode mot nærstående parter (2013: MNOK 0). Vurdering om nedskrivning gjøres årlig basert på markedet generelt og finansiell stilling til nærstående part.

Konsernet har et transaksjonsselskap, TTS Hua Hai AB, der deler av omsetningen fra felleskontrollert virksomhet til ikke nærstående parter har blitt registrert. Gjennom 2012 har en gått over til at omsetningen fra felleskontrollert virksomhet går direkte til ikke nærstående part. Overgangen har fortsatt i 2013 til alle pågående kontrakter er ferdigstilt. Omfanget av transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter vil reduseres vesentlig som en følge av denne omleggingen. Omleggingen medfører også en reduksjon i omsetningen registrert i konsernet. Det er ikke ventet andre virkninger for konsernet som følge av nevnte omlegging.

TRANSAKSJONER MED FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET:	2014	2013
Salg av varer og tjenester	30 652	15 144
Kjøp av varer og tjenester	29 601	47 487
BALANSEPOSTER SOM FØLGE AV KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:	2014	2013
Fordringer:
Fordringer mot felleskontrollert virksomhet	28 472	45 576
Gjeld:

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 16.

I tillegg til overnevnte transaksjoner og note 17 foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.

Note 22 - Derivater

(TALL I 1000 NOK)

	2014		2013
Virkelig verdi	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Valutaterminkontrakter - effektive sikringskontrakter	38 340	237 319	23 711	23 023
Valutaterminkontrakter - ineffektive sikringskontrakter	-	3 253	-	5 471
Opsjonskontrakter til virkelig verdi over resultatet	-	1 880	1 468	-
Valutakontrakter totalt	38 340	242 452	25 179	28 494

Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Forfall	Netto markedsverdi
Q1 2015	-40 605
Q2 2015	-49 629
Q3 2015	-52 362
Q4 2015	-29 134
2016	-25 769
2017 og senere	-1 480
Total	-198 979

Nominell verdi av valutakontrakter, originalvaluta

Beløp i valuta*1000)	Solgt	Kjøpt
NOK	383 364	551 415
USD	244 284	38 361
EUR	33 425	69 852
SEK	94 869	960 438
KRW	-	55 700

VALUTATERMINKONTRAKTER:

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31.12.2014 er MNOK 2 592 mot MNOK 1 785 i 2013.

Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. Verdien er satt til observerbare markedspriser, se note 26.

TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdisikring. I tillegg har konsernet sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat.

Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres.

Den innefektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til TNOK 3 253 og er ført sammen med verdiendringen i derivatene.

Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører.

For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt. 2.10 og 3.1.

Note 23 - Avsetninger til forpliktelser

(TALL I 1000 NOK)

	Overleverte prosjekter 1)	Garantier	Øvrig	SUM
1.1.2013	233 484	45 242	10 624	289 350
Årets avsetninger	53 196	21 384	58 578	133 159
Benyttet i løpet av året	-98 228	-15 120	-41 196	-154 545
Omregningsdifferanser valuta	17 488	5 128	10 453	33 069
31.12.2013	205 940	56 634	38 459	301 034
	Overleverte prosjekter 1)	Garantier	Øvrig	SUM
1.1.2014	205 940	56 634	38 459	301 033
Årets avsetninger	135 849	14 550	222 467	372 866
Benyttet i løpet av året	-200 971	-30 620	-154 130	-385 721
Omregningsdifferanser valuta	3 811	1 620	6 039	11 470
31.12.14	144 629	42 185	112 835	299 648
Klassifikasjon i balansen			2014	2013
Presentert som annen kortsiktig gjeld, se note 19			299 648	301 034

1) Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.

Note 24 - Finansposter, herunder valutagevinst og -tap

(TALL I 1000 NOK)

	2014	2013
Annen renteinntekt	11 756	7 903
Netto andre finansielle inntekter og kostnader	-7 640	-17 057
Effektiv rente på ansvarlig konvertibelt lån (se note 15)	-14 589	-13 479
Renter på gjeld til finansinstitusjoner og andre	-18 804	-10 409
Andre rentekostnader	-8 911	-3 741
Sum finansposter og valutatap/-gevinst	-38 188	-36 783

Netto andre finansielle inntekter og kostnader består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonsomkostninger med bank.

Note 25 - Valutaendringers effekt på egenkapital

(TALL I 1000 NOK)

Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske virksomhetene.

Per 1.1.2013	(24 696)
Omregningsdifferanser 2013
Konsernselskap	74 532
Felleskontrollert virksomhet	(3 134)
Netto endringer 2013	71 398
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2013	46 702
Omregningsdifferanser 2014
Konsernselskap	34 620
Felleskontrollert virksomhet	20 668
Netto endringer 2014	55 289
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2014	101 991

Note 26 - Finansiell risikostyring

(TALL I 1000 NOK)

Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.10, 2.12, 2.13, 2.14 og 2,16 Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3. Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene.

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER:

	2014
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt
Finansielle anleggsmidler:
Aksjer holdt for salg	-	-	-	-	-
Andre fordringer	-	-	-	-	-
Finansielle omløpsmidler:
Kundefordringer	-	-	326 747	-	326 747
Andre kortsiktige fordringer	-	-	96 634	-	96 634
Opptjent, ikke fakturert produksjon	-	-	609 475	-	609 475
Derivater 1)	-	38 340	-	-	38 340
Forskudd til leverandører	-	-	93 399	-	93 399
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	130 602	-	130 602
Sum finansielle eiendeler	-	38 340	1 256 857	-	1 295 197

	2013
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt
Finansielle anleggsmidler:
Aksjer holdt for salg	-	-	-	28 686	28 686
Andre fordringer	-	-	-	-	-
Finansielle omløpsmidler:
Kundefordringer	-	-	316 335	-	316 335
Andre kortsiktige fordringer	-	-	60 284	-	60 284
Opptjent, ikke fakturert produksjon	-	-	470 763	-	470 763
Derivater 1)	1 468	23 711	-	-	25 179
Forskudd til leverandører	-	-	54 804	-	54 804
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	155 571	-	155 571
Sum finansielle eiendeler	1 468	23 711	1 057 757	28 686	1 111 622

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER:

	2014
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser
Rentebærende langsiktig gjeld	-	-	88 143	88 143
				-
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Første års avdrag på langsiktig gjeld	-	-	-	-
Rentebærende kortsiktig gjeld	-	-	297 764	297 764
Forskudd fra kunder	-	-	233 520	233 520
Kostnader anlegg u/utførelse	-	-	81 284	81 284
Derivater 1)	1 880	235 439	-	237 319
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	-	-	831 748	831 748
Sum finansielle forpliktelser	1 880	235 439	1 532 459	1 769 778

	2013
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser
Rentebærende langsiktig gjeld	-	-	184 182	184 182
				-
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Første års avdrag på langsiktig gjeld	-	-	3 000	3 000
Rentebærende kortsiktig gjeld	-	-	46 257	46 257
Forskudd fra kunder	-	-	281 489	281 489
Kostnader anlegg u/utførelse	-	-	83 414	83 414
Derivater 1)	5 470	23 023	-	28 493
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	-	-	840 979	840 979
Sum finansielle forpliktelser	5 470	23 023	1 439 321	1 467 814

1)Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:

Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte markedskurs på balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse. Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente.

Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser).

Nivå 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input).

Eiendeler innregnet til virkelig verdi	2014	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	2013	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Aksjer holdt for salg	-	-	-	-	28 686	-	-	28 686
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold	38 340	-	38 340	-	23 711	-	23 711	-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold	-	-	-	-	1 468	-	1 468	-
Forpliktelser innregnet til virkelig verdi	2014	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	2013	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold	235 439	-	235 439	-	23 023	-	23 023	-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold	1 880	-	1 880	-	5 470	-	5 470	-

Note 27 - Oppkjøp

(TALL I 1000 NOK)

OPPKJØP OG ETABLERINGER I 2014

Det har ikke vært noe oppkjøp i 2014.

I september 2014 opprettet TTS Gruppen et heleid datterselskap, TTS Brasil Servicos Ltda, for å styrke servicedivisjonen i Brasil regionen. I oktober opprettet TTS Gruppen et heleid datterselskap, TTS Vietnam Ltd. Selskapet er opprettet for å støtte teknisk design som en tjenestetilbyder for de andre selskapene i konsernet. I desember opprettet TTS Gruppen et 50/50 eid selskap i Kina, TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co.Ltd. Selskapet er etablert som en del av konsernets strategi for å forbedre sin konkurransekraft innenfor MultiPurposeGeneralCargo segmentet.

OPPKJØP I 2013

Kjøp av Jmarine

Den 09.08.2013 kjøpte TTS Group gjennom sitt datterselskap TTS Polen ZP.Z.O.O. 100% av virksomheten i JMarine, et unotert selskap basert i Gdansk i Polen. Virksomheten leverer tekniske design- og installasjonstjenester, hovedsakelig som en underleverandør til andre selskaper innenfor TTS konsernet.

EIENDELER KJØPT OG FORPLIKTELSER PÅDRATT

VIRKELIG VERDI AV IDENTIFISERBARE EIENDELER OG FORPLIKTELSER KJØPT FRA JMARINE PÅ OPPKJØPSTIDSPUNKTET VAR:

	Virkelig verdi innregnet på kjøpstidspunktet (09.08.2013)
Identifiserbare eiendeler og forpliktelser
Netto arbeidskapital	80
Sum netto identifiserbare eiendeler	80
Goodwill allokert (note 7)	11 799
Vederlag	11 719
Vederlag	9.8.2013
Kontant vedlerlag	9 799
Betinget vederlag	2 000
Sum vederlag	11 799

Transaksjonkostnader er lave knyttet til oppkjøpet. TTS har i hovedsak benyttet interne ressurser, som er innregnet i resultatet når de er påløpt.

Note 28 - Avhendet virksomhet

(TALL I 1000 NOK)

AVHENDET VIRKSOMHET I 2014

Konsernet avhendet ikke noen av sine aktiviteter i 2014.

Konsernet har i 2014 ikke mottatt ytterligere betinget vederlag for salg av Energy divisjonen i 2012. Basert på kriteriene for betinget vederlag er det ikke resultatført ytterligere inntekt i 2014. Utfallet av resterende vederlagsperiode (07.2014 - 06.2015) er usikkert.

Konsernet har mottatt et restoppgjør på MUSD 7,0 i 3. kvartal 2014. Beløpet er inntektsført som netto resultat avhendet virksomhet i 2014.

Et restoppgjør på MUSD 1,2 er fremdeles ikke oppgjort ved utgangen av 2014. Beløpet er ikke inkludert i netto resultat for avhendet virksomhet i 2012, 2013 eller 2014. Restoppgjøret er en del av vederlaget på MUSD 270 for salget av Energy divisionen i 2012.

AVHENDET VIRKSOMHET I 2013

Konsernet avhendet ikke noen av sine aktiviteter i 2013. "I 2013, mottok konsernet første innbetaling av betinget vederlag fra salget av Energy divisjonen i 2012. Beløpet på TNOK 22 945 er inntektsført som netto resultat avhendet virksomhet i 2013.

Utfallet av de resterende to årenes betingede vederlag er usikkert, og ytterligere inntekt er ikke resultatført som en del av resultat for avhendet virksomhet ved utgangen av 2013.

Et restoppgjør på MUSD 7,5 er ikke oppgjort ved utgangen av 2013. Beløpet er ikke inkludert i netto resultat avhendet virksomhet i 2012 eller 2013. Restoppgjøret er en del av vederlaget på MUSD 270 for salget av Energy divisjonen i 2012.

Note 29 - Betingede forpliktelser

Vanlige krav mot selskaper i konsernet reises regelmessig som en konsekvens av ordinær virksomhet. Disse kravene er en del av den ordinære virksomheten og generelt dekkes dette av avsetninger for garantier og avsetninger for overleverte prosjekter, se note 24. TTS har vurdert at det er avsett tilstrekkelig for dekning av krav som reises i forbindelse med ordinær drift.

TTS er ikke involvert i andre pågående tvister som er forventet å gi vesentlige forpliktelser for konsernet.

Note 30 - Hendelser etter balansedagen

Hendelser for TTS konsernet er som følger:

TTS Group har en strategi for å øke sin produktportefølje og sitt tjenestetilbud. Salget av større kombinerte utstyrspakker og løsninger vil forbedre effektiviteten for både verft og rederier. Selskapet har derfor omorganisert sine forretningsenheter fra et produktfokus til et skipstype-fokus. Målet er å øke ordreverdien per skip og øke TTS 'markedsposisjon, både i Kina og internasjonalt.

For å posisjonere TTS Group for denne veksten har styret i TTS Group besluttet å gjennomføre en strategisk prosess for å utrede mulighetene for både oppkjøp og partnerskap.

Pareto Securities AS er engasjert som finansiell rådgiver i prosessen.

NYE KONTRAKTER I PERIODEN 01.01.2015 - 15.04.2015

TTS Group ASA har gjennom sitt datterselskap TTS Handling Systems AS i Drøbak sikret seg en ny kontrakt for levering av et 9000 tonn skipstransfer-system. Systemet brukes for å forflytte skip på land. Den totale kontraktsverdien er 23 millioner kroner. Skipstransfersystemet er en gjentakelsesordre fra Baku Shipyard i Aserbajdsjan. Verftet drives av Keppel Fels/Socar. Levering vil finne sted i november 2015.

TTS Group ASA har gjennom sitt datterselskap TTS Marine AB i Gøteborg signert en kontrakt for leveranse av lasteadkomst-utstyr til totalt tre bil-skip. Samlet ordreverdi er ca. 25 MNOK. De tre PCTC-skipene (Pure Car/Truck Carrier) er under bygging på et europeisk skipsverft. Leveransene fra TTS vil skje i løpet av 2016 og 2017. Den sterke posisjonen TTS de siste årene har utviklet som en foretrukken leverandør innen PCTC markedet, er ytterligere styrket gjennom denne kontrakten.

TTS Group ASA har gjennom sitt nye 50/50 selskap TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co., Ltd i Kina, inngått en strategisk viktig kontrakt for leveranse av marine utstyrspakker, bestående av tungløftkraner, lukedeksler og vinsjer til seks nye flerbruks tungløft-fartøy. Den totale ordreverdien for utstyrspakken til de seks skipene utgjør totalt ca. 270 MNOK. Kontrakten er signert med Shanghai Shipyard Co., Ltd., og er relatert til deres ordre for seks 28.000 DWT flerbruks tungløft-fartøy som blir bygget som en del av det pågående utvidelses-programmet av flåten til China Ocean Shipping Group Company (COSCO). Levering av det første skipet skal skje i mai 2016.

TTS Group ASA har gjennom sin forretningsenhet Offshore inngått tre nye avtaler om leveranse av offshore- og dekks-kraner. Samlet ordreverdi er ca. 105 MNOK.

Hovedkontrakten er med Triyards Marine Services Pte Ltd. i Singapore for leveranse av to bølgekompenserte (AHC) subsea-kraner for to skip bestilt av en indisk eier. Leveranse vil skje i 2. og 3. kvartal 2016.

De to andre avtalene er med skipsverft i henholdsvis Argentina og Norge. Det argentinske verftet har bestilt tre dekkskraner for et produkttankskip. Leveransen skal skje om ca. 10 måneder. Til norske Kleven Verft vil TTS levere dekkskraner til seks offshorefartøy som skal bygges for Maersk. Leveransetiden er 12 til 16 måneder. TTS har med dette befestet sin stilling innen markedssegmentet for mellomstore kraner.

TTS GROUP ASA RESULTATREGNSKAP 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(TALL I NOK 1 000)

	Noter	NGAAP 2014	NGAAP 2013
DRIFTSINNTEKTER
Konsernavgift fra TTS - døtre	15	34 272	33 221
Sum driftsinntekter		34 272	33 221
DRIFTSKOSTNADER
Lønnskostnader m.m.	1, 2	23 346	32 130
Avskrivning på varige driftsmidler	3	625	660
Annen driftskostnad	1, 14	25 150	28 926
Sum driftskostnader		49 121	61 716
Driftsresultat		-14 849	-28 495
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER
Resultat på investering i datterselskap	16	-	236 906
Inntekt fra investering i joint ventures	16	-	-
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	16	11 623	19 161
Annen renteinntekt	16	1 570	644
Annen finansiell inntekt	16	44 150	9 572
Rentekostnad fra foretak i samme konsern	16	-3 677	-7 453
Annen rentekostnad	16	-26 691	-19 352
Annen finanskostnad	16	-85 903	-114 040
Resultat av finansposter		-58 928	125 438
Resultat før skattekostnad		-73 777	96 943
Skatt	11	33 035	23
Årsresultat		-106 812	96 920
Disponering, overført til annen egenkapital		106 812	-96 920

TTS GROUP ASA FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EIENDELER (TALL I NOK 1 000)

	Noter	NGAAP 2014	NGAAP 2013
Anleggsmidler
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skattefordel	11	-	33 035
Sum immaterielle eiendeler		-	33 035
VARIGE DRIFTSMIDLER
Maskiner og transportmidler	3	170	571
Inventar og kontorutstyr	3	4 295	4 089
Sum varige driftsmidler		4 466	4 660
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investeringer i datterselskaper	5, 8	726 462	804 594
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	5	4 122	8 683
Lån til foretak i samme konsern	6, 8	59 730	61 522
Investeringer i aksjer og andeler	4	-	28 686
Pensjonsmidler	2	-	-
Sum finansielle anleggsmidler		790 314	903 485
Sum anleggsmidler		794 780	941 180
Omløpsmidler
FORDRINGER
Kundefordringer		-	-
Konserninterne kundefordringer	6, 8, 15	6 636	5 539
Andre fordringer	6, 15	-497	-
Andre fordringer	6	7 986	3 363
Andre konserninterne fordringer	6, 8	-	34 895
Sum fordringer		14 125	43 797
Bankinnskudd, kontanter og lignende	12	4 012	-
Sum omløpsmidler		18 137	43 797
Sum eiendeler		812 917	984 977

TTS GROUP ASA FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EGENKAPITAL OG GJELD (TALL I NOK 1 000)

	Noter	NGAAP 2014	NGAAP 2013
Egenkapital
INNBETALT EGENKAPITAL
Aksjekapital	10	9 527	9 527
Egne aksjer	10	-12	-16
Overkursfond		149 378	149 378
Sum innskutt egenkapital		158 893	158 889
OPPTJENT EGENKAPITAL
Annen egenkapital		310 054	414 519
Sum opptjent egenkapital		310 054	414 519
Sum egenkapital		468 947	573 408
Gjeld
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelse	2	-	9 876
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån	7, 9	88 143	81 181
Gjeld til kredittinstitusjoner	7, 8	-	103 000
Sum annen langsiktig gjeld		88 143	194 057
KORTSIKTIG GJELD
Obligasjonslån	7,8	-	-
Gjeld til kredittinstitusjoner	7, 8	103 000	3 000
Kassekreditt	8, 12	115 670	73 870
Leverandørgjeld		3 215	4 679
Konsernintern leverandørgjeld	15	9 327	10 146
Skyldige offentlige avgifter		1 828	2 103
Avsatt til utbytte	10	-	-
Annen konsernintern gjeld	12	1 446	104 328
Annen kortsiktig gjeld	13	21 341	19 386
Sum kortsiktig gjeld		255 827	217 512
Sum gjeld		343 970	411 569
Sum egenkapital og gjeld		812 917	984 977

Trym Skeie Styrets leder

Bjarne Skeie Styremedlem

Bergen, 15. april 2015 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik

Styremedlem

Jan-Magnar Grøtte Styremedlem

Bj¨örn Andersson Adm. direktør

Marianne Sandal Styremedlem

Anita Kråkenes Styremedlem

TTS GROUP ASA EGENKAPITALOPPSTILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

		Over		SUM
9 527	-32	149 377	320 589	479 461
9 527	-32	149 377	320 589	479 461
	17		482	498
			1 295	1 295
			144	144
			-	-
			-4 911	-4 911
			96 920	96 920
9 527	-16	149 377	414 519	573 408
9 527	-16	149 377	414 519	573 408
	4		149	153
			1 207	1 207
			993	993
			-106 814	-106 814
9 527	-12	149 377	310 054	468 947
		Aksjekapital Egne aksjer	kursfond	Annen EK

TTS GROUP ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(TALL I NOK 1 000)
	2014	2013
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt	-73 777	96 943
Inntekt fra investeringer i datterselskaper	-	-236 906
Betalt skatt	-	-23
Avskrivning	625	660
Opsjonskostnad uten kontanteffekt	1 207	1 295
Writedowns on shares and receivables	83 516	110 000
Netto rentekostnader	18 745	7 644
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning	-10 869	-81
Endring i andre kortsiktig aktive og gjeldsposter	-3 764	-140 499
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	15 683	-160 966
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler	23 300	209
Utbetaling ved kjøp av datterselskaper	-	-
Utbetaling kapitalinnskudd i datterselskaper	-	-280 000
Innbetaling ved salg av datterselskaper	39 562	22 945
Innbetaling konsernbidrag fra datterselskaper	-	33 959
Dividend from subsidiaries	-	180 000
Utbetaling ved investering i anleggsmidler	-	-1 555
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld til datterselskaper	-102 882	-
Netto endring konsernkontoordning	-	142 679
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-39 790	98 237
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling ved nedbetaling av konvertibel obligasjon	-	3 950
Innbetaling ved opptrekk av ny langsiktig og kortsiktig gjeld	-	97 000
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig og kortsiktig gjeld	-3 000	-
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld i avhendet virksomhet	-	-
Netto endring i kassekreditt	41 800	51 143
Utbetaling av utbytte	-	-
Utbetaling av innbetalt kapital	-	-86 606
Utbetaling ved kjøp egne aksjer	154	499
Kostnader knyttet til kapitalendringer	-	-
Utbetaling renter	-11 639	-5 599
Innbetalinger av egenkapital	-	-
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	27 315	60 387
Effects of exchange-rate fluctuations on cash and cash equivalents
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	3 208	-2 343
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	803	3 146
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	4 012	803
Beholdning består av:
Bankinnskudd	4 012	803
Ubrukt kredittfasilitet	176 800	226 130

Regnskapsprinsipper

TTS GROUP ASA

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.

DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP

Datterselskaper er vurdert etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskaper innregnes som finansinntekt, med unntak dersom utdeling fra datterselskaper overstiger opptjente resultater i eierperioden. Utdelinger som overstiger resultater i eierperioden regnes som tilbakebetaling av investert kapital og innregnes som reduksjon av investert beløp.

DRIFTSINNTEKTER

Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som tjenestene leveres.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom bokført verdi av varige driftsmidler overstiger gjenvinnbart beløp foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi eller netto salgsverdi. Fastsettelse

av bruksverdi gjøres ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelene.

PENSJONSKOSTNADER

Med virkning fra årsslutt 2014 har TTS Group ASA endret sin pensjonsordning fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjon.

Ved innskuddsbaserte ordninger tilsvarer årets kostnad det pensjonsinnskuddet som opptjenes av selskapets personell.

Ved ytelsesbasert pensjonsordning er kostnad basert på endring i nåverdi av framtidige pensjonsforpliktelser fratrukket kalkulert virkelig verdi av pensjonsmidler. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Diskonteringsrenten er basert på høy kvalitets bedriftsobligasjoner (OMF benyttes som grunnlag i Norge). Endringer i forpliktelsen som skyldes estimatavvik påvirker den balanseførte forpliktelsen umiddelbart med en tilsvarende føring mot egenkapital i perioden. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar.

Effekter av endring i pensjonsplan fra ytelsespensjon til innskuddspensjon følger en to stegs modell

• 1. Det gjennomføres en kalkulering av selskapets pensjonsforpliktelse for alle ansatte. Ytelsen beregnes som om det ikke er foretatt noen form for endring i pensjonsavtalen for fortidige, nåværende og fremtidige perioder. Pensjonsforpliktelsene diskonteres til virkelig verdi, og fratrekkes virkelig verdi av pensjonsmidlene. Beregningen benyttes for å estimere egenkapitaleffekter av endring i pensjonsplan som belastes direkte mot egenkapital.
• 1. Virkelig verdi av selskapets pensjonsmidler overføres som en individuell rettighet for den enkelte ansatte. Samtidig bortfaller selskapets beregnede pensjonsforpliktelse. Netto differanse mellom bortfalt forpliktelse og bortfalte pensjonsmidler presenteres som kostnadsreduksjon.

Netto pensjonskostnad i perioden klassifiseres som lønnskostnad og som finanskostnad. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført.

Betalbar skatt og endring i utsatt skatt innregnes direkte i egenkapitalen i de tilfeller skatt relateres til egenkapitaltransaksjoner.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs.

Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet.

Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter Ved årsskiftet er følgende omregningskurser benyttet:

EUR	9,0365
SEK	0,9597
USD	7,4332
CNY	1,1977

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Opptrekk på kassekreditt klassifiseres som kortsiktig gjeld

BRUK AV ESTIMATER

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

TTS GROUP ASA Noter¹

Note 1 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(TALL I NOK 1 000)

LØNNSKOSTNADER:

25 030
3 426
2 636
1 037
32 130
16

GODTGJØRELSE TIL STYRET1):

	2014	2013
Trym Skeie	525	350
Toril Eidesvik	280	-
Bjarne Skeie	200	200
Anne Breive	240	240
Kjerstin Fyllingen	-	280
Jan Magne Galåen2)	240	240
Ole Henrik Askvik	100	75
Mona L. Tellnes Halvorsen	100	75
Ingve Hjelmeseter	-	19
Dag Rune Mjelde	-	19
Total	1 685	1 498

1) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2014 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2014. Det samme gjelder for valgkomitéen.

2) Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen.

Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2014 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet.

Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves.

Fra og med 30. desember 2014 har TTS Group ASA med norske datterselskaper endret sin pensjonsordning fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjonsordning. Endringer vil ha virkning for alle ansatte i de norske selskapene. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt.

Oppsigelsestid for konsernsjef er 2 måneder, uten avtale om ytterligere sluttvederlag. For de andre medlemmene av konsernledelsen er oppsigelsestid 6 måneder, med sluttvederlag inntil 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN:

Bonus betalt Bonus utbetalt for det relevante året

Opsjonsgevinst Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

2014
Navn	Posisjon	Grunnlønn	Andre ytelser	Bonus	Opsjoner	Pensjons kostnad
Bjørn Andersson	Konsernsjef	2 961	10	-	32	-
Henrik Solberg-Johansen (fra juli 2014)	Finansdirektør	1 327	22	-	5	207
Arild Apelthun (til juni 2014)	Finansdirektør	1 471	14	-	205	151
Ivar K. Hanson (til sept 2014)	Konserndirektør	2 123	26	-	205	82
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.

REVISJONSHONORAR:

	2014	2013
Lovpålagt revisjon	1 351	1 312
Andre attestasjonstjenester	-	-
Annen bistand	94	59
SUM	1 445	1 371

Note 2 - Pensjon

(TALL I NOK 1 000)

Den 30.12.2014 gikk TTS Group ASA fra å ha ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Endringer får virkning for alle ansatte og pensjonister, totalt 25 personer inkludert 12 pensjonister.

BALANSEFØRTE NETTO PENSJONSFORPLIKTELSER ER FASTSATT BASERT PÅ FORUTSETNINGER PER 31.12.2014 OG UTGJØR:

		2014	2013
		Forsikret	Forsikret
	Markedsverdi av pensjonsmidler	-	28 133
-	Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	-	-36 796
-	Periodisert arbeidsgiveravgift	-	-1 213
=	Netto pensjonsfordring-(+)/gjeld(-) etter arbeidsgiveravgift	-	-9 876

1) Periodisert arbeidsgiveravgift er basert på netto forl\pliktelse ved årsslutt. Periodisert arbeidsgiveravgift er klassifisert som pensjonsforpliktelse.

NETTO PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER PÅ FØLGENDE MÅTE:

		2014	2013
		Forsikret	Forsikret
	Nåverdi av årets pensjonsopptjening	3 124	2 232
+	Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	100	143
+	Administrasjonskostnader	93	78
+	Endring i arbeidsgiveravgift	357	326
+	Effekt fra endring av pensjonsplan inkl. arbeidsgiveravgift	-10 407	-
=	Sum kostnad	-6 735	2 779
	- herav resultatført som lønnskostnad	-6 834	2 636
	- herav resultatført som rentekostnad	99	143

ENDRING I BALANSEFØRTE MIDLER:

		2014	2013
	Balanseført verdi 31.12. forrige år		-
	Virkning av overgang til IAS19R		-
	Balanseført verdi 1.1.	-9 876	-5 046
-	Kostnad resultatført i året (se over)	6 834	-2 779
+/-	Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	2 618	2 861
+/-	Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	993	-4 911
=	Balanseført verdi 31.12.	569	-9 876

ENDRING I ESTIMATAVVIK FØRT UNDER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER:

	2014	2013
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i diskonteringsrente	9 912	-1 274
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger	-5 983	1 328
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i dødelighetsforutsetninger	-	1 433
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger	-	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling forpliktelse	-9 388	2 840
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger eiendeler	441	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling eiendeler	5 753	375
Kostnader finansforvaltning	257	210
Total endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	993	4 911

FORDELING AV PENSJONSMIDLER UNDER FORVALTNING AV DNB LIVSFORSIKRING:

	2014	2013
Aksjer	N/A	6,80 %
Alternative investeringer	N/A	3,50 %
Obligasjoner	N/A	17,00 %
Pengemarked	N/A	22,00 %
Hold til forfall obligasjoner	N/A	35,20 %
Fast eiendom	N/A	14,30 %
Annet	N/A	1,10 %

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN FOR BEREGNING AV PENSJONSFORPLIKTELSENE:

	Kostnader		Forpliktelser
	2014	2013	31.12.14	31.12.13
Diskonteringsrente	4,10 %	3,90 %	N/A	4,10 %
Avkastning på pensjonsmidler	4,10 %	4,00 %	N/A	4,10 %
Årlig lønnsvekst	3,75 %	3,50 %	N/A	3,75 %
Årlig G-regulering	3,50 %	3,25 %	N/A	3,50 %
Årlig regulering av pens joner under utbetaling	3,50 %	3,25 %	N/A	3,50 %
Frivillig avgang	8,0-0,0%	8,0-0,0%	N/A	8,0-0,0%
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	N/A	14,10 %
Dødelighetstabell 1)	K2013	K2013	N/A	K2013

Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på anbefalingene fra Norsk RegnskapsStiftelse. Benyttet diskonteringsrente er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på den sterke norske økonomien.

1) Dødelighetstabeller og uføretabeller er basert på beste estimat fra Finans Norge. I 2013 ble dødelighetstabellen endret fra K2005 til K2013, for å reflektere forventet økt levealder for norske ansatte i pensjonsplanen.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper.

Note 3 - Varige driftsmidler

(TALL I NOK 1 000)

	Maskiner/ transp.midler	Inventar/ kontorutst.	Sum
Balanseført verdi 31.12.2012	166	3 599	3 765
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.	166	3 599	3 765
Tilgang i året	694	1 016	1 710
Avgang i året	-155	-	-155
Årets avskrivninger	-134	-525	-660
Balanseført verdi 31.12.2013	571	4 089	4 660
Per 31.12.2013
Anskaffelseskost 1.1.	1 610	5 055	6 665
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-1 039	-966	-2 005
Balanseført verdi 31.12.2013	571	4 089	4 660
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.	571	4 089	4 660
Tilgang i året	-	712	712
Avgang i året	-282	-	-282
Årets avskrivninger	-119	-506	-625
Balanseført verdi 31.12.2014	170	4 295	4 465
Pr. 31.12.2014
Anskaffelseskost 1.1.	500	5 732	6 232
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-329	-1 437	-1 766
Balanseført verdi 31.12.2014	170	4 295	4 465
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær
Avskrivningstid	5 år	3-10 år

Selskapet har ikke leieavtaler klassifisert som finansiell leie.

OPERASJONELLE LEIEAVTALER:

TTS Group ASA har inngått leieavtale for kontorlokaler. Leieavtalen er klassifisert som operasjonell leie. Årlig leiebetaling er MNOK 13,1. Deler av lokalene fremleies til datterselskaper. Netto mottatt leie fra datterselskaper er MNOK 11,9. Leieavtalen for kontorlokaler utløper i 2018. TTS Group ASA har opsjon på forlengelse (5+5 år) av avtalen til gjeldende markedspriser.

Note 4 - Aksjer i andre selskaper

(TALL I NOK 1 000)

	Eierandel	Anskaffelses-kost	Balanseført verdi
			2014	2013
Anleggsmidler
Shin Young Heavy Industry	13.4 %	222	-	-
Sigma Drilling AS 1)	16.1 %	28 673	-	28 673
Sum aksjer andre foretak		28 895	-	28 673

Andre investeringer er i sin helhet klassifisert som tilgjengelig for salg.

1) I etterkant av STX sin kansellering av Sigma Drilling AS sin nybyggingskontrakt, har Sigma Drilling i løpet av 3. kvartal foretatt en utbetaling av tilførte midler på MNOK 23,3. Sigma Drilling AS er i ferd med å vurdere deres fremtidige drifsstrategi. TTS Group har i 3. kvartal foretatt en nedskriving av sin investering i Sigma Drilling med MNOK 5,3. Balanseført verdi etter nedskrivning er NOK1.

TTS er kjent med at det pågår forhandlinger mellom Sigma Drilling og STX om endelig oppgjør knyttet til kanselleringen av kontrakten, noe som kan gi et positivt utfall for eierne av Sigma Drilling.

Note 5 - Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet

(TALL I NOK 1 000)

INVESTERING I DATTERSELSKAPER, VURDERT TIL ANSKAFFELSESKOST:

Datterselskaper	Forretningskontor	Anskaffet	Eierandel	Stemme-andel	Valuta
TTS Handling Systems AS	Drøbak, Norway	1994	100 %	100 %	NOK
Norlift AS	Bergen, Norway	1994	100 %	100 %	NOK
TTS Ships Equipment AS 3)	Bergen, Norway	1996	100 %	100 %	NOK
TTS Marine AB	Gothenburg, Sweden	2002	100 %	100 %	SEK
TTS Marine Shanghai Co Ltd	Shanghai, China	2002	100 %	100 %	RMB
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norway	2003	100 %	100 %	NOK
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norway	2007	100 %	100 %	NOK
TTS Marine AS	Bergen, Norway	2009	100 %	100 %	NOK
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	100 %	SGD
TTS Greece Ltd.	Pireus, Greece	2009	100 %	100 %	EUR
TTS Marine Holding AB	Gothenburg, Sweden	2011	100 %	100 %	SEK
TTS Port & Logistics Holding AB	Gothenburg, Sweden	2011	100 %	100 %	SEK
TTS Offshore Handling Equipment AS 1, 2, 3) Bergen, Norway		2012	100 %	100 %	NOK
TTS NMF GmbH	Hamburg, Germany	2012	100 %	100 %	EUR
TTS Polen SP.Z.O.O.	Gdansk, Polen	2013	100 %	100 %	PLZ
TTS Brazil Services 4)	Rio de Janeiro, Brazil	2014	100 %	100 %	BRL
Sum

1) Bokført verdi nedskrevet med TNOK 78 143 i 2014.

2) Egenkapital økt med MNOK 20 in januar 2015, og MNOK 25 in februar 2015.

3) Prosessen med å fusjonere TTS Ships Equipment AS og TTS Offshore Handling Equipment AS er igangsatt og forventes å ferdigstilles innen juni 2015.

Det fusjonerte selskapet vil få navnet TTS Offshore Solutions AS.

4) TTS Marine AS eier 99%, TTS Group ASA eier 1%.

INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET, VURDERT TIL ANSKAFFELSESKOST:

Felleskontrollert virksomhet	Forretningskontor	Anskaffet	Eierandel	Stemme-andel	Valuta
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	Dalian, China	2005	50 %	50 %	RMB
TTS Bohai Trading (Dalian) Co., Ltd	Dalian, China	2014	50 %	50 %	RMB

Bortsett fra en garanti for ekstern gjeld på totalt MUSD 6, er det ingen bentingede forpliktelser knyttet til TTS Groups eierinteresse i felleskontrollert virksomhet.

Aksjekapital	Antall aksjer	Egenkapital 31.12.2014	Resultat 2014	Anskaffelses-kost	Bokført verdi 2014	Bokført verdi 2013
950 000	95 000	22 156	23 473	33 296	33 296	33 296
500 000	500	1 560	394	6 262	6 262	6 262
2 500 000	2 500	52 370	13 806	46 897	46 897	46 897
2 000 000	2 000	366 786	120 093	295 816	295 816	295 816
200 000	3 500	-14 307	-39 186	4 705	4 705	4 705
100 000	1 000	-52	-	115	115	115
500 000	1 000	612	2 179	516	516	516
3 000 000	1 000	117 947	23 065	201 020	201 020	201 020
1 141 813	1 141 813	10 375	2 967	5 064	5 064	5 064
200 000	2 000	3 488	715	1 812	1 812	1 812
100 000	1 000	96	-	86	86	86
100 000	1 000	90	-	86	86	86
2 000 000	100	-21 283	-40 230	188 143	-	78 143
3 000 000	3 000	-150 202	-32 642	130 340	130 340	130 340
250 000	250	6 582	5 928	436	436	436
400 000	400	1 024	-96	12	12	0
		397 242	80 466	914 606	726 463	804 594

Aksjekapital	Antall aksjer	Egenkapital 31.12	Resultat 2013	Anskaffelseskost	Bokført verdi 2013	Bokført verdi 2012
22 000 000	2 200	48 553	5 058	8 683	4 122	8 683
200 000	200			-	-	-

Note 6 - Kundefordringer og andre fordringer

(TALL I NOK 1 000)

	2014	2013
Kundefordringer	-	-
Konserninterne kundefordringer	6 636	5 539
Kundefordringer felleskontrollert virksomhet	-497	-
Andre konserninterne fordringer	-	34 895
Merverdiavgift	660	783
Pensjonsmidler	569	-
Andre fordringer, inkludert	6 758	2 580
forskuddsbetalinger
Kortsiktige fordringer	14 125	43 797
Fordringer med forfall senere enn ett år
Lån til foretak i samme konsern	59 730	61 522
Sum	59 730	61 522

Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer. Tiltak for å unngå forsinkelser i oppgjør av interne fordringer er iverksatt.

Note 7 - Langsiktig gjeld

(TALL I NOK 1 000)

Avdragsprofil og forfall
Nominell verdi 31.12.2014	2015	2016	2017		2018 2019 og senere
95 345	-				-
186 622	186 622				-
281 967	186 622	95 345			-
		-			-
95 360	15	95 345			-
	13 387	381			-
		-186 607 -186 607		95 345 -	- - - - - - - - - - - -

SPESIFIKASJON AV LÅN:

	Låntype	Valuta	Nominell Rente	Forfall	Avdrags betingelser	Nominell verdi 2014	Nominell verdi 2013
Norsk Tillitsmann ASA 1) Konvertibelt		NOK	8,00 %	2016	ballong	95 345	95 345
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	halvårlig	3 000	6 000
DnB	Pantelån	NOK	Nibor + 2,85%	2015	ballong	100 000	100 000
Total 1)						198 345	201 345

1) Se note 9 for utfyllende informasjon knyttet til konvertibel obligasjon. Bokført verdi per 31.12.2014 er TNOK 88 143.

Med unntak av det konvertible ansvarlige lånet, er virkelig verdi beregnet til tilnærmet lik bokført verdi da lånene er basert på markedsmessige vilkår og uten fast rente vilkår.

LÅNEBETINGELSER

Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB (ref. note 7 og 8). Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB. Covenants for både EK andel og 12 måneders rullerende NIBD over EBITDA relatert til lånefasiliteter i Nordea og DNB er blitt reforhandlet i Desember 2014, og det er gitt waiver inntil Q4-2015. TTS Group ASA må tilfredstille følgende covenants krav fra Nordea og DnB i perioden Q4-2014 til og med Q3-2015:

TTS Group egenkapitalandel skal minst være 20,0 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter. Nordea og DNB har aksepterer at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen. Egenkapitalandel dersom

konvertibel innregnes som egenkapital pr 31.12.2014 er MNOK 698, som tilsvarer en egenkapital andel på 30,3 %. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2014.

TTS Groups soliditetskrav relatert til Netto rentebærende gjeld/EBITDA er waived frem til 4. kvartal 2014. I perioden Q4-2014 og til og med Q3-2013 gjelder følgende EBITDA krav:

MNOK	Q4-14	Q1-15	Q2-15	Q3-15
EBITDA covenant akkumulert	≥ 31	≥ 31	≥ 53	≥ 80

Note 8 - Pantstillelser og garantier

(TALL I NOK 1 000)

Kredittavtalen til TTS Group ASA er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB)

TTS GROUP ASA HAR FØLGENDE KREDITTFASILITETER:

		2013
Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
300 000	-123 200	300 000	-73 870
100 000	100 000	100 000	100 000
640 000	620 200	500 000	461 900
		2014

1) Saldo på TTS Group konsernkonto avtale; 31.12.2014; MNOK -123,2, 31.12.2013; MNOK -73,9.

Per 31.12.2014 deltar selskapene i Norge (ref note 5), samt TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB, Liftec OY,TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet.

Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

Den 6.12.2012 inngikk TTS Group ASA finansieringsavtale med Nordea. I tillegg etablerte TTS Group ASA en avtale med DNB den 21.12.2012. De nye avtalene erstatter tidligere kreditt- og obligasjonsfasiliteter. De nye fasilitetene er tilpasset gruppens finansieringsbehov etter salget av Energy divisjonen.

Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 1 040, og består av;

• MNOK 100, 3 års låne fasilitet, uendret i 2014
• MNOK 200, 3 års flervaluta låne fasilitet , endret til MNOK 300 i 2013
• MNOK 600, 3 års garantirammefasilitet , endret til MNOK 640 i 2014

Avtalen inneholder betingelser som gir begrensninger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening. Betingelsene er beskrevet i note 7.

Sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom, maskiner, utstyr, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.

FOR OVENNEVNTE AVTALER ER FØLGENDE EIENDELER STILLET SOM SIKKERHET OVENFOR NORDEA OG DNB:

EIENDELER STILT SOM SIKKERHET FOR PANTESIKRET GJELD:

	2014	2013
Aksjer i TTS Marine AB	295 816	295 816
Kunde- / konsernfordringer	272 552	224 767
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon	84 990	106 962
Eiendommer	-	-
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	653 358	627 545

TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på MNOK 3. Innovasjon Norge har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.

Note 9 - Konvertibel gjeld

(TALL I NOK 1 000)

I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8% p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016.

Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;

• i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA
• ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
• iii. utbytte til eksisterende aksjonærer
• iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer

Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011.

Endringer i konverteringskurs i 2012:

I ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12.2012 var konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.

Endringer i konverteringskurs i 2013:

Det har ikke vært noen konverteringer av gjeld i 2013

Den 10.06.2013 vedtok generalforsamlingen et yutbytte på NOK 1 per aksje. Basert på det vedtatte utbyttet er konverteringskursen justert tilsvarende. Den justerte konverteringskursen per 31.12.203 er NOK 4397 per aksje.

Endringer av konverteringskurs i 2014:

Det har ikke vært noe konverteringer av gjeld i 2014. Konverteringskurs er NOK 4,97 per aksje.

TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca. NOK 7,455 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse.

Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.

	2014
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt	200 000
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011	-7 500
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 20121)	-97 155
Nominell gjeld pr 31.12	95 345
Opptrekkskostnader	-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgs opsjon	-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011	1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012	17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011	9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012	1 900
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2013	5 851
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2014	6 961
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12	88 143

1) MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,155 ble konvertert i april, mai og juni 2012, og MNOK 16,5 ble konvertert i juli og august 2012. Ingen konvertering foretatt i 4. kvartal 2012, i 2013 eller 2014.

Noter⁹ 1O

	Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon
	2012	2013	2014	2015	2016
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi	95 345	-	-	-	-95 345
Nominell rentekostnad	11 754	7 628	7 628	7 628	381
Kalkulert effektiv rentekostnad	13 654	13 479	14 589	15 910	827

VESENTLIGE OBLIGASJONSEIERE PR. 31.12.2014:

Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2 % av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:

Obligasjonseier	Konverteringsretter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
MP PENSJON PK	6 036 217	5,71 %
HOME CAPITAL AS	2 434 608	2,30 %
ODIN MARITIM	1 307 847	1,24 %
HOLBERG NORDEN	1 276 660	1,21 %
BL CAPITAL I AS	1 207 243	1,14 %
SKEIE CONSULTANTS AS 1)	1 207 243	1,14 %
AKERSHUS FYLKESKOMM. PENSJONSKASSE	804 829	0,76 %
TAMAFE HOLDING AS 1)	804 829	0,76 %
MERTOUN CAPITAL AS	804 829	0,76 %
Erik Penser Bankaktiebolag AB	779 678	0,74 %
Other	2 520 121	2,38 %
Total	19 184 105	18,13 %

1) Obligasjoner eid av vesentlige aksjonærer.

Note 10 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Dato	Antall aksjer	Pålydende	Aksjekapital
31.12.14	86 605 660	0.11	9 526 623
31.12.13	86 605 660	0.11	9 526 623

Endringer i aksjekapital i 2013: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2013.

Endringer i aksjekapital 2014:

Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2014.

FORESLÅTT OG BETALT UTBYTTE: (TALL I NOK 1 000)

	2014	2013
Vedtatt og utbetalt gjennom året
Utbytte til ordinære aksjer	-	86 461

Foreslått ordinært utbytte for 2014, til utbetaling i 2015: NOK 0 per aksje. Totalt foreslått utbytte for 2014, NOK 0.

EGNE AKSJER:

	Antall aksjer	Aksjekapital (NOK 1 000)
Egne aksjer per 01.01.2013	294 400	-32 384
Salg egne aksjer mai 2013	150 000	-16 500
Egne aksjer per 31.12.2013	144 400	-15 884
Salg egne aksjer mai 2014	31 518	-3 467
Egne aksjer per 31.12.2014	112 882	-12 417

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 800 000 egne aksjer for å dekke gruppens aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Fullmakten er gyldig til 30.06.2015.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for å ha mulighet til utvanning. Fullmakten er gyldig til 30.06.2015.

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.2014, VAR :

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29 %	13,29 %
SKEIE TECHNOLOGY AS	8 929 879	10,31 %	10,31 %
LESK AS	5 306 058	6,13 %	6,13 %
STISK AS	5 306 058	6,13 %	6,13 %
SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS	4 203 361	4,85 %	4,85 %
BARRUS CAPITAL AS	3 465 005	4,00 %	4,00 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	3 207 052	3,70 %	3,70 %
SKAGEN VEKST	3 055 946	3,53 %	3,53 %
HOLBERG NORGE	2 166 816	2,50 %	2,50 %
TAMAFE HOLDING AS	2 160 735	2,49 %	2,49 %
ODIN MARITIM	2 158 443	2,49 %	2,49 %
HOLBERG NORDEN	2 000 000	2,31 %	2,31 %
PIMA AS	1 816 078	2,10 %	2,10 %
MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04 %	2,04 %
UBS AG, LONDON BRANCH	1 741 489	2,01 %	2,01 %
ITLUTION AS	1 475 261	1,70 %	1,70 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN	1 473 111	1,70 %	1,70 %
SKEIE CONSULTANTS AS	1 253 033	1,45 %	1,45 %
VERDIPAPIRFONDET DNB SMB	1 050 000	1,21 %	1,21 %
EUROCLEAR BANK S.A./N.V. ('BA')	747 404	0,86 %	0,86 %
Sum, 20 største aksjonærer	64 797 833	74,82 %	74,82 %
Andre	21 807 827	25,18 %	25,18 %
Sum	86 605 660	100,00 %	100,00 %

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE:

		Antall aksjer			Opsjoner
Styret	31.12.14	15.04.15	31.12.13	31.12.14	15.04.15	31.12.13
Trym Skeie 1)	2 733 875	2 733 875	2 483 875	-	-	-
Bjarne Skeie 2)	14 386 273	14 386 273	12 414 175	-	-	-
Toril Eidesvik 3)	50 000	50 000	0	-	-	-
Jan-Magnar Grøtte	10 080	10 080	10 080	12 500	12 500	-
Anita Kråkenes	2 000	2 000	0	-	-	-
Konsernledelse
Björn Andersson	75 000	75 000	0	145 000	145 000	-
Henrik Solberg-Johansen	50 000	50 000	0	12 500	12 500	-
Edgar Bethmann	20 000	20 000	20 000	12 500	12 500	-

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding AS og Skeie Alpha Invest.Tamsafe Holding AS eier aksjer i Skeie Capital Investment AS. 2) Bjarne Skeie eier 20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS.

3) Toril Eidesvik eier 100 % av aksjene og stemmeberettiget aksjer i Zahlahuset II AS.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 600 000 aksjer mot kontant betaling eller som tingsinnskudd, herunder i forbindelse med fusjon eller anskaffelse av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2015. Ingen aksjer har blitt utstedt basert på denne fullmakten per 15.04.2015.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe tilbake an andel av det konvertible ansvarlige lånet 2011/2016 inntil totalt NOK 150 000 000. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2015.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2015. Totalt 530 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2014, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2014 og første kvartal i 2015, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2016. Totalt 575 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2015, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2015 og første kvartal i 2016, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER:

			Antall opsjoner Kan utøves til	Innløs	Antall opsjoner Kan utøves til	Innløs
Navn	Stilling	Selskap	05.6.2016	ningskurs	05.6.2016	ningskurs	Totalt
Senior executives
Björn Andersson	Konsernsjef	TTS Group ASA	70 000	6,42	75 000	6,15	145 000
Henrik Solberg-Johansen	Finansdirektør	TTS Group ASA	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Miao Reinlund	Kommunikasjons direktør	TTS Group ASA	60 000	6,42	25 000	6,15	85 000
Geir Storaas	Konserndirektør	TTS Group ASA	50 000	6,42	50 000	6,15	100 000
Stefan Gluel	Konserndirektør	TTS Marine GmbH	50 000	6,42	50 000	6,15	100 000
Ralph Ressel	Konserndirektør	TTS NMF GmbH	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Per Croner	Konserndirektør	TTS Marine AB	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Edgar Bettmann	Konserndirektør	TTS Marine GmbH	-	6,42	12 500	6,15	12 500
Andre ledende ansatte Ulike		Ulike	-	6,42	225 000	6,15	225 000
Sum antall opsjoner til ledende ansatte			230 000		475 000		705 000

Gjennom 2013 ble 150 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2011 utøvd fra konsernledelsen med en innløsningskurs på NOK 3,33. I løpet av 2014 ble ingen aksjeopsjoner utøvd fra konsernledelsen.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2013 og 2014 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.

Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2013 og 2014 er henholdsvis 52 % og 48% volatilitet benyttet. For 2013 og 2014 er det benyttet en risikofri rente på henholdsvis 1,56% og 1,53%. For 2014 er det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 1,2 (2013 MNOK 1,3). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner.

KONVERTIBEL OBLIGASJON:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.01.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 % fast kupong rente, og med forfall den 18.01.2016. På gitt vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,71 per aksjer per 31.12.2013.

Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsamling den 15.8.2012 vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene. Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kreditorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje. Den 10.06.2013 besluttet generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på dette er konverteringskursen endret tilsvarende,og er NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013.

Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 28,87 % på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet av 2012 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter utgjør 16 697 898, og representerer en utvanningseffekt på 16 %. I 2013 ble et utbytte på MNOK 86,5 vedtatt, som øker antall aksjer som kan bli konvertert til 19 184 104 akser, som representerer en utvanningseffekt på 18%. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15. Det har ikke vært noe endring i utestående obligasjonsandeler eller konverteringskurs i 2014.

FØLGENDE SELSKAPER ER INKLUDERT I TTS GRUPPEN:

Selskap	Eier	Eierandel	Valuta	Aksjkapital	Antall aksjer
TTS Handling Systems AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	950 000	95 000
Norlift AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	500
TTS Ships Equipment AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	2 500 000	2 500
TTS Marine AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	2 000 000	2 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	TTS Group ASA	100 %	RMB	200 000	3 500
Hydralift Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	100 000	1 000
TTS Cranes Norway AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	1 000
TTS Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	3 000 000	1 000
TTS Singapore Pte. Ltd.	TTS Group ASA	100 %	SGD	1 141 813	1 141 813
TTS Greece Ltd.	TTS Group ASA	100 %	EUR	200 000	2 000
TTS Marine Holding AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Port & Logistics Holding AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Offshore Handling Equipment AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	2 000 000	100
TTS NMF GmbH	TTS Group ASA	100 %	EUR	3 000 000	3 000
TTS Marine Inc.	TTS Marine AB	100 %	USD	190 000	1 900
TTS Marine GmbH	TTS Marine AB	100 %	EUR	255 646	5 000
TTS Hua Hai AB	TTS Marine AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Liftec Oy	TTS Marine AB	100 %	EUR	76 500	1 020
TTS Port Equipment AB	TTS Marine AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Marine S.r.l	TTS Marine AB	100 %	EUR	10 400	1 000
TTS Polen SP.Z.O.O.	TTS Marine AB	100 %	PLZ	250 000	250
TTS Vietnam Co. Ltd	TTS Marine AB	100 %	VND	10 000	1000
TTS Brasil Services Ltda	TTS Marine AS	100 %	BRL	400 000	400
TTS Marine Ostrava s.r.o	TTS Marine GmbH	100 %	EUR	310 291	1 000
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd	TTS Marine GmbH	100 %	KRW	1 513 390 000	1 000
TTS Marine Equipment Ltd.	TTS Marine GmbH	100 %	RMB	15 728 611	1 000

Note 11 - Skatt

(TALL I NOK 1 000)

ENDRINGER I UTSATT SKATT:

	1.1.2013	Endring 2013	31.12.2013	Endring 2014	31.12.2014
Utsatt skatt
Anleggsmidler	355	97	452	99	551
Pensjon	-292	-2 374	-2 667	2 667	-
Kreditfradrag til fremføring	-6 182	221	-5 961	-4 869	-10 830
Godtgjørelse til fremføring	-1 260	45	-1 215	1 215	-
Konvertibel obligasjon	6 037	-1 775	4 262	-4 262	-
Underskudd til fremføring	-61 695	7 060	-54 635	-8 940	-63 575
Netto utsatt skatt (fordel = - / forpliktelse = +)	-63 037	3 275	-59 763	-14 090	-73 853
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring	24 944	-3 275	21 669	41 906	63 575
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til andre midlertidige forskjeller	5 058	-	5 058	5 220	10 278
Netto utsatt skatt bokført (fordel = - / forpliktelse = +)	-33 035	-	-33 035	-33 035	-

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført hvis ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende underskuddet mot fremtidig skattepliktig inntekt. Selskapets inntekter knyttet til utbytte fra datterselskaper, samt gevinst ved salg av aksjer i europeiske datterselskaper er omfattet av fritaksmodellen. Effekter av fritaksmodellen, kombinert med at norske datterselskaper etter omorganisering ikke forventes å ha vesentlige skattemessige overskudd er det besluttet å nedskrive utsatt skatt fordel i selskapet med MNOK 33 i 2014.

SPESIFIKASJON AV FORSKJELLER MELLOM REGNSKAPSMESSIG RESULTAT FØR SKATT OG ÅRETS SKATTEGRUNNLAG:

	2014	2013
Resultat før skatt	-73 777	96 943
Permanente forskjeller	7 377	102 597
Endring i midlertidige resultatforskjeller	-13 225	14 196
Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet	43 808	-202 945
Underskudd til fremføring	-	-10 791
Årets skattegrunnlag	-36 009	-
SAMMENSETNING AV SKATTEKOSTNADEN:

	2014	2013
Betalbar skatt	-	-
Skatt betalt i utlandet	-	23
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd	9 722	3 584
Endring i utsatt skatt	23 313	-3 584
Skattekostnad	33 035	23

FORKLARING TIL HVORFOR ÅRETS SKATTEKOSTNAD IKKE UTGJØR 27% AV RESULTAT FØR SKATT:

2014	2013
-19 920	27 144
1 992	28 727
-	-59 478
50 963	3 607
-	23
33 035	23

Note 12 - Betalingsmidler

(TALL I NOK 1 000)

	2014	2013
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.1)	4 013	803
Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12.	-115 670	-73 870

1) Bundne bankinnskudd pr 31.12.14 utgjør TNOK 207. Herav er TNOK 207 innestående på forskuddstrekkskonto. TTS Group ASA har bankgaranti for skattetrekk på TNOK 750.

TTS Group ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget kredittramme for konsernet på MNOK 300. Netto trukket på konsernets konsernkonto pr 31.12.2014 var MNOK 123,2, herav utgjør trukket fra TTS Group ASA MNOK 115,7. Trekk i TTS Group ASA som overstiger totalt trukket beløp er klassifisert som konsernmellomværende. Beløp klassifisert som konsernmellomværende er MNOK 115,7. For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser vises til beskrivelser i note 7 og 8.

Note 13 - Annen kortsiktig gjeld

(TALL I NOK 1 000)

	2014	2013
Avsatte feriepenger	1 567	1 624
Andre avsetninger for kostnader	19 774	17 762
Sum annen kortsiktig gjeld	21 341	19 386

Note 14 - Annen driftskostnad

(TALL I NOK 1 000)

	2014	2013
Husleie, kostnader lokaler	1 621	1 357
IT-kostnader	791	1 206
Markedsføring, reiser	7 327	6 426
Eksterne tjenester	14 923	14 233
Annet	488	5 703
Sum annen driftskostnad	25 150	28 926

Note 15 - Nærstående parter

(TALL I NOK 1 000)

Alle underliggende datterselskaper (note 5), felleskontrollert virksomhet (note 5), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet.

Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.

	2014	2013
Salg til:
Datterselskap	34 272	33 221
Felleskontrollert virksomhet	-	-
Varekostnad:
Datterselskap	-	-
Felleskontrollert virksomhet	-	-

BALANSEPOSTER RELATERT TIL KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:

2014	2013
6 636	5 539
-497	-
9 327	10 146
-	-

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 10.

Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.

Note 16 - Finansposter og valutagevinst/-tap

(TALL I NOK 1 000)

	2014	2013
Utbytte fra datterselskaper	-	180 000
Konsernbidrag fra datterselskaper	8 161	33 959
Gevinst salg datterselskaper	39 562	22 945
Renteinntekt fra konsernselskaper	3 653	19 161
Annen renteinntekt	1 570	644
Rentekostnad fra konsernselskaper	-3 677	-7 453
Rentekostnad fra finansinstitusjoner	-26 672	-19 340
Nedskrivning investering i datterselskaper	-78 143	-110 000
Annen finanskostnad	-7 781	-3 970
Netto gevinst/tap på valuta	4 397	9 491
Sum finansposter	-58 928	125 438

VALUTAGEVINST/-TAP

Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger:

	2014	2013
Valutainntekt	46 726	12 819
Valutakostnad	-42 329	-3 329
Sum	4 397	9 491

Valutainntekter og valutakostnader er presentert netto som annen finanskostnad.

Note 17 - Hendelser etter balansedagen

TTS Group harsom strategi å øke sin produktportefølje og tjenestetilbud. Salg av større utstyrspakker og løsninger vil forbedre effektiviteten for både verft og rederier. Selskapet har derfor omorganisert sine forretningssegmenter fra et fokus mot produkter til fokus mot skipstype. Målet er å øke ordreverdien per skip og forbedre TTS' markedsposisjon, både i Kina og internasjonalt.

For å posisjonere TTS Group for denne veksten har styret i TTS Group besluttet å kjøre en strategisk prosess for å utrede mulighetene for både oppkjøp og partnerskap.

Pareto Securities AS er engasjert som finansiell rådgiver.

Hendelser vedrørende TTS Group er oppsumert i konsernets note 30.

KPMG AS Telephone +47 04063

Postboks 4 Kristianborg Fax +47 55 32 71 20 Kanalveien 11 Internet www.kpmg.no N-5822 Bergen Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i TTS Group ASA

REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert årsregnskapet for TTS Group ASA, som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet består av oppstilling over finansiell stilling per 31. desember 2014, resultatregnskap og oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

	Offices in:
	Oslo	Haugesund
	Alta	Knarvik
	Arendal	Kristiansand
	Bergen	Larvik
KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent	Bodø	Mo i Rana
member firms affiliated with KPMG International Cooperative ("KPMG	Elverum	Molde
International"), a Swiss entity.	Finnsnes	Narvik
	Grimstad	Sandefjord
Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening.	Hamar	Sandnessjøen

Stavanger Stord Straume Tromsø Trondheim Tynset Tønsberg Ålesund

Revisors beretning 2014 TTS Group ASA

Konklusjon om selskapsregnskapet

Etter vår mening er morselskapets årsregnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til TTS Group ASA per 31. desember 2014 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Konklusjon om konsernregnskapet

Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet TTS Group ASA per 31. desember 2014 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om årsberetningen og redegjørelsene om eierstyring og selskapsledelse, samt samfunnsansvar

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og redegjørelsene om eierstyring og selskapsledelse, samt samfunnsansvar om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Bergen, 28. april 2015 KPMG AS

Knut Olav Karlsen Statsautorisert revisor

2

STYRET OG LEDELSENS ERKLÆRING

Styret, konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for TTS Group ASA, konsern og morselskap, per 31. desember 2014

Denne erklæringen er basert på rapporter, informasjon og uttalelser fra konsernets direktører og annen sentral administrasjon, vedrørende konsernets sentrale aktiviteter og andre forhold som for øvrig er av vesentlig betydning for å vurdere konsernets og morselskapets utvikling, stilling og resultat.

Etter vår beste overbevisning bekrefter vi at;

• årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav, og norsk regnskapsstandard som omhandler årsberetningen
• årsberetningen for konsernet og morselskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står ovenfor
• konsernregnskapet for TTS konsernet er utarbeidet i samsvar med IFRS og IFRIC standarder godkjent og implementert av EU, IFRS standarder utstedt av IASB i tillegg til supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven
• årsregnskapet for morselskapet TTS Group ASA for 2014 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norske regnskapsstandarder
• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et helhetlig og rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat pr 31. desember 2014

Trym Skeie Styrets leder

Bjarne Skeie Styremedlem

Bergen, 15. april 2015 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik

Styremedlem

Jan-Magnar Grøtte Styremedlem

Bj¨örn Andersson Adm. direktør

Marianne Sandal Styremedlem

Anita Kråkenes Styremedlem

Selskaper i TTS Group

BRASIL

TTS Service Brasil Ltda. Avenida Rio Branco 31 Salas 1408 – 1411 Centro Rio de Janeiro, RJ Tel: + 55 21 99121-1986 guy.duriau@tts-brazil.com

FINLAND

TTS Liftec Oy Sorkkalantie 394 33980 Pirkkala Tel: +358 3 3140 1400 Fax: +358 3 3140 1444 sales@tts-liftec.fi

KINA

TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd 18th floor, 3255 Zhou Jia Zui Road CN-200093 Shanghai Tel: +86 21 6539 8257 Fax: +86 21 6539 7400 info@tts-huahai.com

TTS Bohai Machinery (Dalian) Co Ltd

Beihai Industrial Park Sujia, Dalianwan Street Ganjingzi District CN-Dalian Tel: +86 411 8711 2670 Fax: +86 411 8711 2702 info@tts-bohai.com

TTS Marine (Shanghai) Co Ltd No.389 GaoDong No 2 Rd GaoDong Industrial Park Pudong CN-Shanghai 200137 Tel: +86 21 5848 5300 Fax: +86 21 5848 5311 office@tts-marine.cn

TTS Marine Equipment (Dalian) Co Ltd

Tuchengzi Cun Dalianwan Street Ganjingzi District CN-Dalian 116034 Tel: +86 411 8711 9663 Fax: +86 411 8711 9678 info@tts-me.cn

TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co., Ltd SCM factory, Long Xue Ave, Nan Sha District

Guang Zhou, China Tel: +86 2039 08 0616 Fax:- +86 2039 08 0689

TYSKLAND

TTS Marine GmbH An der Reeperbahn 6 DE-28217 Bremen. P.O. Box 10 40 80 DE-28040 Bremen, Germany TeL: + 49 421 52008-0 Fax: + 49 421 52008-20 info@tts-marine.de

TTS NMF GmbH Neuenfelder Fährdeich 120 DE-21129 Hamburg Tel: +49 40 55 43 61 500 Fax: +49 40 55 43 61 900 info@nmf-crane.de

ITALIA

TTS Marine s.r.l. Ponte Colombo IT-16126 Genova Tel: +39 010 24 81 205 Fax: +39 010 25 43 191 info@tts-marine.it

HELLAS

TTS Greece Ltd Akti Miaouli 81 18538 Piraeus Tel: +30 210 42 94 480 Fax: +30 210 42 93 933 info@ttsgreece.gr

KOREA

TTS Marine Korea Co., Ltd. #26, Noksansandan 407-ro Gangseo-gu Busan, Korea (618-819) Tel: +82 51 979 5622 Fax: +82 51 979 5610 mail@tts-marine.co.kr

Business Unit CBT Team: #1405, U-dong, Haeundae-gu, Busan, Korea(612-741) Tel: +82 51 979 5644

Service department: RM 1514, Marine Park, Marine City 2-ro 2, Haeundae-gu, Busan, Korea(612-824) Tel: +82 51 979 5631 service@tts-marine.co.kr

NORGE

TTS Group ASA Folke Bernadottes vei 38 Postboks 3577 Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 94 74 00 Fax: +47 55 94 74 01 info@tts-group.no

TTS Handling Systems AS

Holterkollveien 6 P.O. Box 49 NO-1441 Drøbak Tel: +47 64 90 79 10 Fax: +47 64 93 16 63 info@tts-hs.no

TTS Ships Equipment AS

Folke Bernadottesvei 38 P.O. Box 3517, Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 11 30 50 Fax: +47 55 11 30 60 info@tts-se.no

TTS Marine AS

Barstølveien 26 Servicebox 602 NO-4606 Kristiansand Tel: +47 38 04 95 00 Fax: +47 38 04 93 41 service.krs@tts-marine.no

TTS Offshore Handling

Equipment AS Folke Bernadottesvei 38 Servicebox 3566, Fyllingsdalen 5845 Bergen Tel. +47 55 34 84 00 Fax. +47 55 34 84 01 sales@tts-ohe.com

POLEN

TTS Poland sp. z o.o. Azymutalna 9 , 80 - 298 Gdansk Poland Tel: +48 58 760 30 40 Mob: +48 608 433 846 dorota.morka@tts-group.pl

SINGAPORE

TTS Singapore Ltd 16 Enterprise Road Enterprise 10 Singapore 627699 Tel: +65 68 67 90 70 Fax: +65 62 64 47 30 service@tts-singapore.com

SVERIGE

TTS Marine AB Kämpegatan 3 SE-411 04 Göteborg Tel: +46 31 725 79 00 Fax: +46 31 725 78 00 info@tts-se.se

USA

TTS Marine Inc 14730 Vickery Drive, Houston, TX 77032, USA Tel: +1 (281) 227 5999 Fax. +1 (281) 227 5998 service@tts-se.us

VIETNAM

TTS Vietnam 6th Floor, Harbour View Building No 4, Tran Phu Street Haiphong City, Vietnam Tel: +84 31 36 86 518 Fax: +84 31 36 86 516

TTS Group ASA PO Box 3577 Fyllingsdalen N-5845 Bergen Norway

Foto: Øystein Klakegg Shutterstock

Design: Neolab by Knowit

Trykkeri: Bodoni AS Bergen Norway