Nekkar — Annual Report 2013

Apr 30, 2014

Innhold

Aksjonærinformasjon	2
Styret	4
Årsberetning 2013	6
Eierstyring og selskapsledelse	16
Årsregnskap TTS Group	24
Årsregnskap TTS Group ASA	87
Revisors beretning	114
Erklæring	116
Selskaper i TTS Group	117

Hamburg. TTS NMF, som ligger ved innløpet til elven Este i Hamburg, Tyskland, er en verdensledende leverandør av tungløft-kraner.

Aksjonærinformasjon

UTVIKLING I MARKEDSVERDI (I NOK)

1.1.2013 - 31.12.2013

Gjennomsnitt per handledag

KURSUTVIKLING

Dato	Pris (i NOK)
Tegningskurs ved emisjonen	23.00
1995-05-03 Åpningskurs	26.50
1995-12-31	25.24
1996-12-31	29.26
1997-12-31	29.26
1998-12-31	10.97
1999-12-31	10.24
2000-12-31	17.92
2001-12-31	12.44
2002-12-31	5.67
2003-12-31	7.56
2004-12-31	14.13
2005-12-31	23.43
2006-12-31	52.90
2007-12-31	73.32
2008-12-31	12.47
2009-12-31	5.70
2010-12-31	7.60
2011-12-31	9.47
2012-12-31	9.40
2013-12-31	6.21

20 STØRSTE AKSJONÆRER *

	Aksjonær	Aksjer	%	Land
1	RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29 %	NOR
2	SKEIE TECHNOLOGY AS	8 929 879	10,31 %	NOR
3	LESK AS	5 306 058	6,13 %	NOR
4	STISK AS	5 306 058	6,13 %	NOR
5	SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	4 903 935	5,66 %	FIN
6	BARRUS CAPITAL AS	3 455 000	3,99 %	NOR
7	SKAGEN VEKST	3 222 553	3,72 %	NOR
8	SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS	2 531 263	2,92 %	NOR
9	HOLBERG NORGE VERDIPAPIRFONDET	2 241 870	2,59 %	NOR
	10 TAMAFE HOLDING AS	2 160 735	2,49 %	NOR
	11 ODIN MARITIM	2 158 443	2,49 %	NOR
	12 HOLBERG NORDEN VERDIPAPIRFONDET	2 000 000	2,31 %	NOR
	13 MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04 %	NOR
	14 UBS AG, LONDON BRANCH	1 741 489	2,01 %	GBR
	15 ITLUTION AS	1 475 261	1,70 %	NOR
	16 PIMA AS	1 450 084	1,67 %	NOR
	17 SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN	1 228 294	1,42 %	SWE
	18 JP MORGAN CHASE BANK, NA	1 218 907	1,41 %	SWE
	19 VERDIPAPIRFONDET DNB SMB	1 137 164	1,31 %	NOR
	20 SKEIE CONSULTANTS AS	953 033	1,10 %	NOR
	Totalt, 20 største aksjonærer	64 702 130	74,69 %
	Andre	21 903 530	25,31 %
	Total	86 605 660	100 %

*) Per 23. april 2014

FINANSKALENDER

Styret

TRYM SKEIE STYRELEDER

Skeie (f. 1968) er en av hovedgrunnleggerne av Skagerak Venture Capital AS (SVC), hvor han er partner og innehar flere styreformanns- og styremedlemsverv i ulike porteføljeselskaper. Skeie har tidligere vært porteføljeforvalter hos Kistefos Venture Capital og stålkonstruktør i Hydralift. Skeie er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH), og sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole (NTH).

Skeie har vært styreleder i TTS Group ASA siden november 2009.

BJARNE SKEIE STYREMEDLEM

Skeie (f. 1945) har med utgangspunkt som ingeniør en karriere som gründer, industriutvikler og investor i offshore-, utstyrs- og riggindustrien. Dette innbefatter etablering av Maritime Hydraulics AS (1970), samt kjøp og restrukturering av en rekke selskaper som ble fusjonert og notert på Oslo Børs som Skeie Group (1986/87).

Skeie var styreleder i TTS Group ASA (tidligere TTS Marine ASA) i tidsrommet 2002-2003 og har vært styremedlem siden 2008.

JAN MAGNE GALÅEN STYREMEDLEM

Galåen (f. 1972) er porteføljeforvalter i Rasmussengruppen. Han er utdannet sivilingeniør fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og har videreutdanning innen økonomi fra Handelshøyskolen BI. Han har jobbet i First Securities og som analytiker i Fearnley Fonds. Galåen har også erfaring fra industriselskaper som Aker Maritime og Hydro Aluminium Maritime. Rasmussengruppen AS, hvor Galåen er ansatt, er en av TTS Groups hovedeiere.

Galåen har vært styremedlem i TTS Group ASA siden 2011.

ANNE BREIVE STYREMEDLEM

Breive (f. 1965), er CFO i Trelleborg Offshore AS. Hun er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har en MBA grad fra Glasgow University. Hun har hatt ulike lederstillinger i Norske Skog og Statnett, før hun ble CFO i Løvenskiold-Vækerø AS.

Breive har vært styremedlem i TTS Group ASA siden 2005.

TORIL EIDESVIK STYREMEDLEM

Eidesvik (f. 1968) er konsernsjef i EMS Seven Seas ASA. Hun er utdannet Cand. Jur. fra Universitet i Oslo, og har videreutdanning i økonomi fra Handelshøyskolen BI. Eidesvik var adm. dir. i Green Reefers ASA fra 2008 til 2012 (arbeidende styreleder 2006-2008) og daglig leder i Actinor Shipping ASA fra 2003 til 2006. Eidesvik har hatt ulike stillinger som arbeidende styremedlem og advokat fra 1994 til 2002. Hun har bred styreerfaring, bl.a. fra Solstad Offshore ASA, hvor hun har vært medlem siden 2005.

Eidesvik har vært styremedlem i TTS Group ASA siden 2013.

MONA LUCILLE TELLNES HALVORSEN STYREMEDLEM, ANSATTVALGT

Halvorsen (f. 1970) er Sales Manager i TTS Offshore Handling Equipment AS i Bergen. Hun har hatt flere ulike stillinger i TTS-selskaper, bl.a. som Vice President HR & HSE og Sales Manager for Produksjonssystemer. Halvorsen er utdannet Høyskoleingeniør i produksjonsteknikk fra Høgskolen i Bergen med videreutdanning innen kvalitetssikring og prosjektstyring.

Halvorsen har vært ansattvalgt styremedlem i TTS Group ASA siden 2012.

OLE HENRIK ASKVIK STYREMEDLEM, ANSATTVALGT

Askvik (f. 1971) er Vice President Spare Parts ved TTS Marine AS i Kristiansand. Han var tidligere Vice president of Services og har arbeidet ved Hydralift and IUM Shipmanagement. Askvik har studier i Teknisk Eksport fra Høgskolen i Agder.

Askvik har vært ansattvalgt styremedlem i TTS Group ASA siden 2012.

Styret i TTS Group (venstre til høyre): Første rad: Ole Henrik Askvik, Mona Halvorsen, Andre rad: Anne Breive, Trym Skeie, Toril Eidesvik, Tredje rad: Bjarne Skeie, Jan Magne Galåen.

Årsberetning 2013

2013 var et utfordrende år for TTS Group. Til tross for en økning i etterspørselen på våre viktigste markeder og en positiv vekst i gruppens driftsinntekter ble driftsresultatene betydelig verre enn forventet. EBITDA for året ble et underskudd på 130 mill. kr, sammenlignet med et overskudd på 157 mill. kr i 2012.

Konsernets omsetning økte med 14 % til 2 693 mill. kr i 2013. Offshore & Heavy Lift-divisjonen fikk en omsetningsøkning på 296 mill. kr, delvis på grunn av oppkjøp av det tyske tungløftkranselskapet Neuenfelder Maschinenfabrik GmbH (nåværende TTS NMF) i august 2012. Omsetningen i Port & Logisticsog Services-divisjonene økte også i 2013. Likevel ble denne veksten delvis motvirket av en lavere omsetning på ca 200 mill. kr i Marine-divisjonen på grunn av endringer i joint venture-strukturen i Kina, som vil bli fullført i 2014.

De svake driftstallene skyldes hovedsakelig kostnadsoverskridelser på leveranser av avanserte kraner til offshore-fartøyer, lave marginer på en rekke andre offshore-prosjekter og betydelige tap på leveranser av dekksutstyr til store lystfartøyer. I tillegg ble restruktureringen av virksomheten med tungløftutstyr i Tyskland (nåværende TTS NMF) mer utfordrende enn ventet grunnet et svakt marked. Nedskrivninger av varelager fikk også en betydelig negativ innvirkning på konsernets driftsresultater. Leveranser av lasthåndteringsutstyr til bilskip og andre spesialiserte skip bidro derimot positivt til TTS' inntjening.

TTS Groups nettoresultat for 2013 ble et underskudd på 204 mill. kr, en reduksjon fra et overskudd på 454 mill. kr i 2012, der resultatene var sterkt påvirket av salg av boreutstyrsvirksomheten til Cameron International Corp. Resultatet i 2013 inkluderer en gevinst på 23 mill. kr som var en del av en avtale i forbindelse med salget til Cameron om regulering av kjøpesummen basert på oppnådd fremtidig omsetning.

Generalforsamlingen 10. juni 2013 godkjente styrets forslag til utbytte på kr 1,00 per aksje, som totalt utgjør 86,5 mill. kr. Netto rentebærende gjeld utgjorde 92 mill. kr ved slutten av 2013, og egenkapitalen utgjorde 25,5 %, en nedgang fra 36,3 % året før.

I november 2013 utnevnte styret Björn Andersson som ny fungerende konsernsjef. Björn Andersson ble permanent ansatt som CEO i mars 2014.

Etter utskiftingen av CEO har det blitt iverksatt en rekke tiltak for å gjenopprette lønnsomheten og konkurranseevnen i alle divisjoner og forretningsenheter i TTS Group. Det har blitt innført en ny strategi som fokuserer på kunder og markedsandeler. Videre er driftsorientering, utvidelse av produktporteføljer og et bredere tjenestetilbud sentrale elementer fremover. Den strategiske endringen støttes av organisasjonsendringer for å oppnå eierskap til viktige kunder i hele konsernet og effektivisere produktutvikling og anskaffelser.

Styret er ikke tilfreds med driften i TTS Group i 2013, men er overbevist om at den operasjonelle omstillingen som har funnet sted fremover vil påvirke lønnsomheten positivt. TTS er i posisjon til å dra nytte av oppgangen i flere segmenter og spesielt til å utnytte den sterke tilstedeværelsen og partnerskapene i Kina og Korea. Denne regionen er ventet å dominere marine-, offshore-skips- og riggmarkedene i de kommende år. TTS skal være i stand til å utnytte sin sterke produksjons- og kostnadsplattform.

Global handelsutvikling og utviklingen i oljepris, kombinert med nybyggpriser i industrien er viktige faktorer som påvirker kjernemarkedene til TTS Group. Etter flere svake år bedret markedsutviklingen seg på de fleste av konsernets marine virksomhetsområder i 2013. Kontrahering av bulkskip, LNG-tankere og spesialskip som bilskip har vært høy og forventes å holde seg høy. Kontraheringen av offshore-skip har også vært høy i noen år. Imidlertid må man forvente en nedgang i sistnevnte marked.

I resten av denne beretningen henviser alle tall til videreført virksomhet med mindre noe annet er oppgitt.

Mål og strategi

TTS Groups hovedmål er å konstruere, utvikle og levere løsninger for håndteringsutstyr og tjenester med høy kvalitet til skips- og offshore-bransjene. TTS tar sikte på å støtte kundenes produktivitet og verdiskaping med hjelp av et dedikert fokus på produktkvalitet og utførelse, kundeorienterte tjenester og en innovativ tilnærming til å utnytte ny teknologi. Det er viktig for konsernet å være blant de tre beste aktørene, for å bli betraktet som en mulig leverandør til så mange relevante prosjekter som mulig. Det er derfor vår ambisjon å være på produsentlisten på alle markedene der konsernet driver virksomhet.

I den kommende femårsperioden vil organisk vekst ha fokus i konsernets strategi. Våre umiddelbare prioriteringer er å fortsette å jobbe for kundenes tillit og forbedre resultater med hjelp av intern effektivisering og erobring av ytterligere markedsandeler på prioriterte områder.

For å lykkes vil TTS fokusere spesielt på følgende områder:

• Implementering av et forretningsforbedringsprogram, under navnet Momentum.
• Standardisering av prinsipper for engineering og komponenter, gjennomføring av en konsernovergripende innkjøpsstruktur og utvidelse av produktporteføljen.
• Utvikling av en sterkere global tilstedeværelse.
• Dra ytterligere nytte av konsernets sterke markedsposisjon gjennom det kinesiske samarbeidet i Kina og andre deler av Asia.

Drift og divisjon

TTS Group er et internasjonalt konsern med datterselskaper i 13 land: Brasil, Kina, Finland, Tyskland, Hellas, Italia, Korea, Norge, Polen, Singapore, Sverige, USA og Vietnam.

TTS' virksomhet ble i 2013 administrert via fire divisjoner: Marine-divisjonen, Offshore & Heavy Liftdivisjonen, Port & Logistics-divisjonen og Servicesdivisjonen. I februar 2014 ble det besluttet å fusjonere Port & Logistics – konsernets minste divisjon, som

representerer ca. 9 % av totalomsetningen – med Marine-divisjonen. Sammenslåingen av Port & Logistics med lasthåndteringskompetansen og markedsnettverk til Marine-divisjonen gir en mer helhetlig tilnærming overfor kunder innenfor cruise, fergelinjer og havneoperasjoner.

MARINE-DIVISJONEN

Marine-divisjonen leverer et bredt utvalg av lasthåndterings- og dekksutstyrsløsninger. Viktige produkter er kraner, vinsjer, sidedører og lukedeksler og tilpassede RoRo-løsninger og andre løsninger til bilskip, cruiseskip og spesialskip. Etter fusjonen av Port & Logistics- med Marine-divisjonen tilbyr den også et bredt utvalg løsninger for last, material- og passasjerhåndtering til havner og terminaler, med spesialfokus på cruise, passasjergangveier og Ro-Ro-ramper. TTS har et konkurransefortrinn ved å kunne tilpasse komplette løsninger som dekker både onshore- og skipskrav.

Divisjonen opererer globalt fra sine hovedbaser i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Kina og Sør-Korea. TTS' to joint ventures i Kina er organisert som en del av Marine-divisjonen. TTS Group eier 50 % av TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. og TTS Bohai Machinery Co. Ltd., som er partner med hhv. China State Shipbuilding Corporation (CSSC) og Dalian Shipbuilding Industry Co. (DSIC). Dessuten har TTS Hua Hai Ships Equipment en 40 % eierandel i Jiangnan TTS (Nantong) Ships Equipment Co. Ltd., som produserer lukedeksler.

OFFSHORE & HEAVY LIFT-DIVISJONEN

Offshore & Heavy Lift-divisjonen leverer alle typer kraner til offshore-skip, boreskip og rigger, med særlig vekt på AHC-kraner, så vel som tungløftkraner utviklet av TTS.

Divisjonen opererer fra hovedbaser i Norge, Tyskland og Kina.

SERVICES-DIVISJONEN

Etableringen av en egen Services-divisjon i 2013 representerte en viktig utvikling bort fra et enhetssentrert oppsett til et globalt servicenettverk med felles systemer som tilbyr ettersalg og tjenester for hele TTS.

Denne typen konsernstruktur gir en enhetlig kvalitet til alle tjenestetilbudene til selskapet. Det er planlagt flere tiltak i 2014, fra reaktiv, ad hoc-støtte til proaktive løsninger og livssyklusserviceprogrammer.

Hovedbasene til disse operasjonene er i Norge, Tyskland, Korea og Kina, og nye kontorer er under etablering i USA og Brasil for å støtte TTS' offensiv i offshore-markedet.

TTS Group

Morselskapet i konsernet, TTS Group ASA, har sitt kontor i Bergen og har vært notert på Oslo Børs siden 1995.

Konsernet driver over hele verden og hadde 1100 ansatte ved utgangen av 2013. Ytterligere 165 personer er midlertidig ansatt.

Ansatte i TTS Group, geografisk fordeling

Gjennomgang av årsregnskapet

TTS Group ASA presenterer sitt årsregnskap iht. den norske regnskapslovens § 3-9 Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), som vedtatt av EU.

TTS gjennomførte en endring i ett av regnskapsprinsippene i 2013. Fra 1. januar 2013 reflekteres aktuarmessig gevinst og tap i «andre inntekter og kostnader» som en del av gjennomføringen av den reviderte IAS 19. Se Note 5 for tilleggsinformasjon som gjelder prinsippendringen.

Årsresultat for 2013

Hele året
2013	2012
2 693	2 370
-130	157
-164	110
-37	-66
-201	44
-227	37
-204	455

Den samlede omsetningen i 2013 var 2 693 mill. kr, som representerte en økning på 14 % i forhold til 2012. Omsetningsøkningen skyldtes hovedsakelig høyere aktivitet i Services- og Offshore & Heavy Lift-divisjonene. Denne veksten er delvis motvirket av en lavere omsetning på ca 200 mill. kr. i Marine-divisjonen på grunn av endringer i joint venture-strukturen i Kina, som vil bli fullført i 2014.

De økte volumene ble imidlertid motvirket av økte driftskostnader og lav utnyttelse i deler av TTS' virksomhet. EBITDA for 2013 ble et underskudd på 130 mill. kr, en reduksjon fra et overskudd på 157 mill. kr i 2012. Nedgangen i driftsresultatet skyldtes hovedsakelig kostnadsoverskridelser og lave marginer på offshore-prosjekter og svakere marginer i deler av Marine-divisjonen.

På grunn av redusert gjeld ble TTS Groups finanskostnader betydelig redusert i forhold til 2012.

Salget av borevirksomheten i 2012 førte til en opptjent gevinst på 23 mill. kr i 2013. Styret bemerker at det er et potensial for videre gevinster fra salg av borevirksomheten i form av opptjente, omsetningsavhengige gevinster og tilbakeholdte beløp i 2014 og opptjente gevinster i 2015.

KONSOLIDERT FINANSREGNSKAP FOR KONSERNET

Sum eiendeler i slutten av 2013 var 2 225 mill. kr, en nedgang på 126 mill. kr fra 2012. Reduksjonen kan tilskrives en reduksjon i brutto arbeidskapital. Likevel er netto arbeidskapital noe høy hovedsakelig på grunn av utsettelse av en rekke tungløftprosjekter.

Betaling av utbytte og økt netto arbeidskapital har ført til en økning i netto rentebærende gjeld på 189 mill. kr., til 92 mill. kr. i 2013.

På slutten av tredje kvartal i 2013 var TTS Group i brudd med et av lånevilkårene for 12-måneders rullerende EBITDA. Man klarte likevel å unngå reklassifiseringskrav for gjelden fordi TTS innhentet godkjenning fra bankene for vilkåret om 12-måneders rullerende EBITDA for perioden 3. kvartal 2013 til og med 2. kvartal 2014.

I januar 2014 ble TTS informert om at Sigma Drilling avsluttet sin kontrakt med STX Offshore and Shipbuilding Company Ltd (STX) i Korea. TTS har en eierandel i Sigma Drilling med en totalinvestering på 29 mill. kr. Det vesentlige av den første investeringen gjelder en kontantbetaling til verftet som har blitt garantert av tilbakebetalingsgarantien og dermed blir ikke eksponert i like stor grad for den økonomiske situasjonen i STX.

Etter denne kunngjøringen avsluttet TTS også kontrakten som gjelder kranlevering til STX, og har krevd STX for erstatning for utført arbeid og andre kostnader som TTS har i forbindelse med gjennomføring av kontrakten. TTS har utført et vesentlig arbeid knyttet til kranpakken, og verdien avhenger av det økonomiske forliket med STX.

Finansielle anleggsaktiva var 133 mill. kr i slutten av 2013, sammenlignet med 164 mill. kr i slutten av 2012. Eiendelene består av TTS Groups investeringer i Sigma Drilling og joint ventures i Kina.

Totalt balanseført fremførbart underskudd ble 58 mill. kr i slutten av 2013.

Regnskapsvalutaen i TTS er NOK (norske kroner). Siden en betydelig del av både inntekter og utgifter er uttrykt i utenlandsk valuta, kan varierende valutakurser ha en viss innvirkning på konsernets driftsresultater. TTS gjør derfor tiltak for å redusere sin eksponering for valutasvingninger ved bruk av sikringsinstrumenter. Det vises for øvrig til Regnskapsprinsippene avsnitt 3.1.a.

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS), som vedtatt av EU. Styret bekrefter at regnskapene gir et reelt bilde av selskapets økonomiske stilling per 31. desember 2013. Styret er ikke kjent med eventuelle urapporterte hendelser etter balansedagen 31. desember 2013 som kan være av vesentlig betydning for TTS Group eller årsregnskapet for 2013. Se Note 30, Senere hendelser for å få mer informasjon.

I slutten av 2013 hadde TTS Group ASA en aksjekapital på 9 526 623 kr fordelt på 86 605 660 aksjer, hver pålydende 0,11 kr. Selskapet eier 144 400 egne aksjer.

KONTANTSTRØM

TTS Group hadde en negativ netto kontantstrøm på 127 mill. kr i 2013. Kontantstrømmen fra driften var negativ med 138 mill. kr., noe som hovedsakelig skyldtes prosjekter innen offshore og tungløft der forsinkelser forårsaket en oppbygging av arbeidskapital som representerer den største forskjellen mellom den negative EBITDA på 130 og den negative kontantstrømmen fra driften.

Netto kontantstrøm fra investeringer i 2013 var positiv med 14 mill. kr. Hovedfaktorene som påvirket kontantstrømmen fra investeringer, var utbytte på 40 mill. kr fra joint ventures og en ekstra omsetningsbasert opptjening på MNOK 23 som stammer fra salget av borevirksomheten i 2012. Investeringer i anleggsmidler i 2013 utgjorde 49 mill. kr.

I 2013 har TTS Group tatt opp 115 mill. kr i gjeld og betalt nettorenter på gjeld med 32 mill. kr.

På slutten av 2013 har TTS en nominell netto rentebærende gjeld på 92 mill. kr og ubrukte tilgjengelige kredittrettigheter på 259 mill. kr i tillegg til en kontantbeholdning på 156 mill. kr.

TTS betalte utbytte med 86 mill. kr til aksjonærene i 2013.

FORSKNING OG UTVIKLING

Totalt balanseførte investeringer i FoU i 2013 var 2,7 mill. kr, hovedsakelig knyttet til utvikling av kraner til boreskip.

ORDRERESERVE

Ordrereserven på slutten av 2013 utgjorde 2 971 mill. kr, en økning på 2 783 mill. kr fra slutten av 2012. Tallet inkluderer 50 % av ordrereserven i TTS' joint ventures i Kina.

Det meste av økningen i ordreinngangen gjelder bilskip, offshore-kraner og løfteløsninger til skip, men ordreinngangen i joint ventures økte også i 2013.

FORTSATT DRIFT

Per 31. desember 2013 var TTS' egenkapitalandel 25,5 %, en nedgang fra 36,3 % året før. Netto rentebærende gjeld utgjorde 92 mill. kr, uttrykt med den nominelle verdien av den konvertible obligasjonen. I samsvar med § 3-3 i den norske regnskapsloven bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av fortsatt drift, og at kravene til fortsatt drift er oppfylt.

Forretningsområder

TTS Groups regnskaper omfatter tre separate virksomhetsområder: Marine-divisjonen, Offshore & Heavy Lift-divisjonen and Services-divisjonen. Den tidligere fjerde divisjonen, Port & Logistics, ble slått sammen med Marine-divisjonen i februar 2014.

MARINE-DIVISJONEN

	Hele året
MNOK	2013	2012
Omsetning	1 264	1 302
EBITDA	-0,2	122.3
EBITDA margin (%)	0,0	9,4
Ordrereserve*	2 125	1 700

Marine-divisjonen inkluderer den tidligere Port &

Logistics-divisjonen.

*) Ordrereserven omfatter 50 % av joint ventures og NMF fra 20 august 2012.

Totalomsetningen i Marine-divisjonen var generelt på høyde med 2012. Lavere aktivitet innen dekksutstyr ble stort sett motvirket av økt etterspørsel etter TTS' løsninger for skipsløfteutstyr og bilskip. Denne veksten er delvis motvirket av en lavere omsetning på ca 200 mill. kr. i Marine-divisjonen på grunn av endringer i joint venture-strukturen i Kina, som vil bli fullført i 2014.

EBITDA ble redusert sammenlignet med 2012, noe som hovedsakelig skyldes lavere inntjening i joint ventures og dekksutstyrsvirksomheten hvor tap knyttet til yacht-prosjekter forklarer det svake resultatet. På den positive siden økte ordrereserven betydelig i 2013.

Marine-divisjonen opplevde positive markedstrender i 2013. Kontrahering i bulksektoren nådde nivåer markedet ikke har opplevd siden 2008, og markedet for LNG-tankere ble betydelig forbedret. Markedet for spesialskip var sterkt, med økt etterspørsel etter bil- og lastebilskip (PCTC-er), som er spesielt viktig for TTS Group på grunn av sin sterke posisjon i bilskipsmarkedet. Markedet for havne- og terminalløsninger, som betjenes av TTS' havne- og logistikkvirksomhet, bedret seg noe i 2013.

De fleste av Marine-divisjonens markeder bedret seg i 2013. De største ordrene var knyttet til bilskip, et segment der TTS har etablert sterke og varige forbindelser med flere av de største aktørene, og skipsløfteutstyr, der TTS vant milepælkontrakter for sine løsninger både i Vietnam og Brasil.

OFFSHORE & HEAVY LIFT-DIVISJONEN

	Hele året
MNOK	2013	2012
Omsetning	982	686
EBITDA	-148,4	26,6
EBITDA margin (%)	-15,1	3,9
Ordrereserve	846	1 083

Omsetningen økte betydelig i Offshore & Heavy Liftdivisjonen i 2013, noe som delvis skyldtes oppkjøp av tungløftkranselskapet TTS NMF i august 2012.

Dårlige marginer og betydelige forsinkelser på en rekke prosjekter, i tillegg til lavere aktiviteter enn forventet innen tungløftkranvirksomheten, bidro til det betydelige tapet i 2013. EBITDA-tapet utgjorde 148 mill. kr. Divisjonen hadde imidlertid et viktig gjennombrudd i rigg- og boreskipsegmentet, og styret mener at så lenge de pågående forbedrings¬programmene oppnår tilfredsstillende resultater, anses divisjonens potensial som godt. Styrets vedtak om å etablere TTS' første fullskala produksjonssted for offshore-kraner – på TTS Marine i Shanghai i umiddelbar nærhet til det viktige markedet i Det fjerne Østen – underbygger denne oppfatningen.

Aktivitetene i offshore-markedet var generelt høy i 2013, selv om etterspørselen falt noe på slutten av året. Markedet for offshore-kraner forventes mer blandet i 2014 enn i 2013. Ordrereserven i divisjonen ble betydelig redusert i 2013, noe som hovedsakelig skyldtes et tregt marked for tungløftkraner.

SERVICES-DIVISJONEN

	Hele året
MNOK	2013	2012
Omsetning	46	382
EBITDA	43,0	24,3
EBITDA margin (%)	9,7	6,4

Services-divisjonens omsetningsøkning i 2013 på 16 % kan delvis forklares med oppkjøpet av TTS NMF i august 2012, men høyere aktivitet i offshoresegmentene bidro også positivt.Driftsresultatet økte med 76 %.

Generelt holdt tjenestemarkedet seg ganske flatt gjennom året, hvor lave fraktrater negativt påvirket reservedelssalget.

Risikofaktorer og risikostyring

TTS Group er utsatt for ulike risikofaktorer. Risikofaktorene har blitt kategorisert i tre ulike typer: a) markedsrisiko, som gjelder mulige endringer i etterspørsel eller pris pga. f.eks. markedssvingninger og makroøkonomiske faktorer, b) finansiell risiko, som er knyttet til valutarisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og lignende risikofaktorer, og c) driftsrisiko, som representerer risikofaktorer for utilfredsstillende gjennomføring av prosjekter, både teknisk og kommersielt.

Styret vurderer driftsrapporter fra ledelsen hver måned. I tillegg til den kontinuerlige risikodempingen gjennomfører styret og ledelsen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med store investeringer og kontraktsinngåelser. Spesifikke risikoområder eller prosjekter overvåkes kontinuerlig.

MARKEDSRISIKO

Det finnes en rekke risikofaktorer knyttet til markedsutviklingen for TTS' produkter og tjenester. TTS overvåker disse risikofaktorene gjennom sitt omfattende salgsnettverk, gjennom en rekke forespørsler og ved å overvåke relevant, tilgjengelig informasjon om trender, f.eks. antall kontraherte skip, utnyttelsesindikatorer for skipsverft, utvikling i befraktningsmarkedet, investeringstrender og oljeprisutviklingen.

Kontrahering av nye skip – både handelsskip og spesialskip – representerer den viktigste markedsrisikofaktoren for TTS Group. Kontraheringsnivået påvirker både det totale forretningsvolumet og marginene for TTS' hovedprodukter og løsninger i betydelig grad. Tjenester og ettersalg påvirkes i større grad av utviklingen i fraktrater, lovendringer og den generelle utviklingen for tilbud og etterspørsel i marinemarkedene.

I begynnelsen av 2014 har TTS Group sikret seg sunne ordrereserver for mesteparten av virksomhetene. Planlagte leveranser av hoveddelen av de nåværende kontraktsforpliktelsene ligger mellom tre måneder og to år frem i tid. Likevel indikerer usikkerheten i verdensøkonomien, oljeprisen og kredittmarkedene risiko knyttet til avbestilling eller utsettelse av ordrer.

FINANSIELL RISIKO

TTS er eksponert for risikofaktorer som gjelder kreditt, likviditet og valuta, og bruker en aktiv tilnærming til risikostyring i finansmarkedet. Målet med konsernets finansstrategi er å være tilstrekkelig motstandsdyktige til å tåle ugunstige forhold i lengre tid.

Kredittrisiko representerer potensielle økonomiske tap som skyldes kontraktspartneres manglende evne til å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Utviklingen i verdensøkonomien generelt og i den marine virksomheten spesielt har hittil kun ført til

beskjedne tap på kundefordringer. Likevel har TTS Group, i samsvar med oppfatningen om at det finnes en betydelig kredittrisiko, iverksatt tiltak for å begrense risikoen ved å begrense kreditten og evaluere den finansielle bæreevnen til kontraktspartnere. TTS arbeider kontinuerlig for å begrense eksponeringen for kredittrisiko.

TTS har soliditetskrav for både egenkapitalandel og 12 måneders rullerende EBITDA knyttet til sine lån hos Nordea og DNB. I tredje kvartal mottok TTS et unntak (waiver) for 12 måneders rullerende EBITDA relatert til perioden fram til og med andre kvartal 2014. Egenkapitalandelen, inkludert nominell verdi av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån var 29,1 %. Kravet er 27,5 %. Den finansielle utviklingen i konsernet har medført økt risiko for brudd på lånebetingelsene.

Likviditetsrisiko er risikoen for at TTS ikke evner å oppfylle sine kortsiktige økonomiske forpliktelser og oppfylle dem etter hvert som de forfaller. For å redusere denne risikoen har TTS opprettet konsernkonto system som omfatter de fleste virksomhetene i konsernet. Formålet er å optimere konsernets kontantstrøm, og ordningen omfatter også konsernets kassakreditter/trekkrettigheter. Samlet kan denne likviditetsreserven styre kontantstrømmen optimalt på konsernnivå.

Hver måned utarbeider TTS Group en 12-måneders kontantstrømprognose for å forutsi likviditetsbehovene. Den 31. desember 2013 hadde TTS Group utnyttet 74 mill. kr av de samlede kassakredittene/ trekkrettighetene på 300 mill. kr.

Når det gjelder valutarisiko, er det TTS' policy å sikre alle betydelige valutaeksponeringer.

DRIFTSRISIKO

TTS Groups leveranser utføres og organiseres hovedsakelig i form av prosjekter. Driftsrisikoen i prosjekter er hovedsakelig knyttet til utilfredsstillende prosjektledelse, feil kalkulasjoner eller utilstrekkelig teknisk gjennomføring av prosjektene.

I anbudsfasen gjennomgår prosjektene grundige risikovurderinger for å identifisere og redusere potensielle tekniske og kommersielle risikofaktorer som er involvert. Dessuten utføres evalueringer av prosjektene for å beregne eventuelle andre risikoområder og beredskapsnivået som kreves. TTS opplevde i 2013 en rekke prosjekter der risikovurderingen var utilfredsstillende og utilstrekkelig. Tiltak er iverksatt for å sikre at alle prosjekter blir tilfredsstillende vurdert både før kontraktsinngåelse og under gjennomføringen av prosjektet. Risiko knyttet til beregning av prosjektkostnader vurderes basert på tekniske produktspesifikasjoner. Slike risikofaktorer blir derfor naturligvis vanskeligere å vurdere for nye produkter.

TTS vil fortsette å fokusere på å forbedre sine risikoovervåkings- og vurderingsverktøy samt prosjektstyringsverktøy. Det er iverksatt tiltak for å sikre at alle selskapene i konsernet gjennomgår fremdrift og risikoreduksjonstiltak regelmessig under prosjektgjennomføringen.

Samfunnsansvar

I TTS er vi opptatt av å drive forretninger på en etisk og ansvarlig måte. Selskapets samfunnsansvar omfatter KHMS, forretningsetikk, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og anti-korrupsjonspolicyer. Vi tar sikte på en bærekraftig utvikling for alle interessenter – økonomisk, sosialt og miljømessig.

I TTS støttes selskapets samfunnsansvar av en bedriftskultur med kjerneverdiene integritet, åpenhet og ærlighet, lojalitet og initiativ. TTS har virksomheter i 13 land og opererer i svært ulike kulturelle kontekster. Selv om vi er opptatt av å respektere lokal kultur, sørger vi alltid for å etterleve de høyeste standardene for etisk og forretningsmessig atferd.

TTS legger vekt på å etterleve lovgivningen på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og utfører virksomheten vår i samsvar med alle bestemmelser som regulerer våre aktiviteter. Vi sørger for at ingen menneskerettigheter blir krenket i forbindelse med aktivitetene våre og tilrettelegger våre ansattes muligheter til å utøve sine lovbestemte rettigheter.

Det har også høy prioritet i TTS å tilrettelegge et arbeidsmiljø der ansatte kan trives og utvikle seg som mennesker og fagfolk. Vi støtter våre ansattes muligheter til å organisere seg gjennom bransje- og fagforeninger og tilrettelegger årlige globale møter blant ansattes representanter. TTS er også en sterk forkjemper for like rettigheter for alle ansatte, uavhengig av kjønn, seksuell legning, funksjonshemming, etnisk bakgrunn, religion eller politisk orientering.

I snart 15 år har vi bygget opp konsernets omdømme rundt de solide og varige grunnleggende holdningene i konsernet, «The Spirit of TTS». «The Spirit of TTS» inneholder:

• TTS' visjon og strategi
• Bedriftskultur
• Ledelse
• Etiske retningslinjer

«The Spirit of TTS» genererer et sett med kjerneverdier for TTS-konsernet:

• Kundefokusert tjenester
• Fokus på kvalitet og faglig dyktighet
• Respekt for andre
• Alltid å iverksette positive og effektive handlinger

Disse kjerneverdiene vil fortsette å bygge opp forholdet vårt til alle våre interessenter.

TTS-konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og oppfordrer sine ansatte til å si fra ved den minste mistanke om overtredelser.

Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet (KHMS)

Det er viktig for TTS Group å gjennomføre virksomheten på en sikker og pålitelig måte uten at det oppstår skader på mennesker eller miljø. Vi bestreber oss også på å unngå skader eller tap på materielle verdier og på å unngå feil og avvik som kan påvirke kvaliteten på våre leveranser. Vi støtter en bedriftskultur preget av sterk daglig etterlevelse av høye KHMS-standarder, og vi mener at slike hensyn er grunnleggende for å oppnå gode resultater for kunder, aksjonærer og ansatte.

Selv om alle ansatte er ansvarlige for å bidra til både sin egen og sine kollegers helse og sikkerhet, har ledere et særlig ansvar for å overvåke og redusere risiko. Vi arbeider systematisk for å forbedre våre ledelsessystemer og KHMS-resultater. Overholdelse av strenge KHMS-tiltak er også et viktig kriterium for TTS når vi velger underleverandører.

I 2013 ble en rekke viktige tiltak iverksatt for å styrke TTS' KHMS-arbeid. En HR- og HMS-arbeidsgruppe ble etablert på konsernnivå med et mandat om å bidra til økt effektivitet og kvalitet innen HR- og HMS-prosesser. Nye HMS-rapporteringsrutiner ble gjennomført på konsernnivå for å lette etterlevelse av felles HMS-tiltak i hele konsernet.

Vi har også gjennomført vår første spørreundersøkelse blant medarbeiderne våre. Denne omfattet alle virksomhetene til TTS i 13 land og nådde ut til over 1000 ansatte på fem språk med en svarprosent på 79. Spørreundersøkelsen viste gode resultater for TTS når det gjelder ansattes engasjement og lojalitet og ga også nyttig informasjon for å vurdere flere HMS-tiltak.

Ledelsens policy, forretningsplaner og ledelse- og forretningstiltak er fullt ut diskutert på et årlig tillitsvalgt- og ledermøte holdt av konsernsjefen i TTS Group. En utveksling av synspunkter mellom konsernsjefen og de ulike ansatte-representantene er også oppmuntret, slik som å skape en felles basis for konsernets fremtidige utvikling.

MILJØET

TTS har et sterkt fokus på å sørge for at konsernets virksomhet påvirker det fysiske miljøet minimalt. Ved våre produksjonsanlegg i Tyskland, Sør-Korea og Kina har vi iverksatt tiltak for å sørge for at virksomheten drives i samsvar med strenge miljøstandarder.

TTS Groups kjernemarkeder er den maritime og offshore-relaterte industrien. Sjøtransport anses generelt å være blant de mest miljøvennlige transportmetodene. Likevel må vi erkjenne at sjøtransport også er en viktig forurensningskilde. Vi legger derfor vekt på å utvikle materialhåndteringsløsninger rettet mot effektivisering og på den måten spare drivstoff og redusere utslipp.

Det er også verdt å merke seg at TTS jevnlig har bidratt som rådgiver for nasjonale og internasjonale programmer og tiltak rettet mot å utvikle mer miljøvennlige og effektive metoder for transport og lasthåndtering.

Medarbeidere og organisasjon

ORGANISASJON OG MILJØ

I november ble styret og Johannes D. Neteland enige om å avslutte hans engasjement som konserndirektør i TTS Group.

Björn Andersson ble utnevnt som fungerende konsernsjef, som ble gjort permanent i mars 2014. Styret har stor tillit til Anderssons evne til å gjennomføre viktige forbedringsprogrammer og lede TTS mot å oppfylle sitt fulle potensial som en ledende, fullskala leverandør av utstyrsløsninger og tjenester til de maritime bransjene.

To av divisjonene fikk også nye toppledere i 2013. Stefan Gleuel ble utnevnt til Executive Vice President i den nye Services-divisjonen, mens Geir Storaas ble ny Executive Vice President i Offshore & Heavy Lift-divisjon.

TTS Group hadde 1100 ansatte ved utgangen av 2013. I tillegg hadde konsernet 165 midlertidig ansatte. De kompetente og engasjerte medarbeiderne i TTS er konsernets viktigste suksessfaktor, og styret ønsker derfor å takke alle ansatte for deres bidrag til selskapets virksomhet i 2013.

TTS opplevde 13 arbeidsplasshendelser som førte til behov for medisinsk behandling i 2013, men ingen dødsfall, ingen tilfeller med hel eller delvis permanent funksjonshemming og ingen alvorlige personskader.

Rapportert sykefravær var 3 % i 2013, en økning på 0,5 % fra 2012. Hendelser som medførte tapt arbeidstid per million arbeidstimer (LTI-grad), var 8,4 i 2013, en nedgang fra henholdsvis 11,4 i 2012 og 12,4 i 2011. Denne trenden tyder på at TTS' sterke fokus på risikobevissthet og reduksjon har hatt en positiv virkning, og styret håper at LTI-graden vil stabilisere seg på enda lavere nivåer.

TTS Group arbeider kontinuerlig for å sikre et sunt og motiverende arbeidsmiljø for sine ansatte. Som et internasjonalt konsern med virksomhet i svært forskjellige kulturelle sammenhenger har TTS investert betydelige ressurser i å etablere grenseoverskridende forbindelser mellom ledere og ansatte. I alle konsernets divisjoner og datterselskaper gjør man sitt ytterste for å skape en felles bedriftskultur basert på kjerneverdiene integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ.

TTS' aktiviteter er hovedsakelig knyttet til konstruksjon, utvikling og salg – aktiviteter med svært begrenset påvirkning av det ytre miljøet. TTS utfører også tjenester og støtteaktiviteter, f.eks. montering og testing av utstyr, basert på svært begrenset bruk av kjemikalier som kan være skadelige for menneskers helse eller miljøet.

Produktene som TTS leverer, blir hovedsakelig drevet elektro-hydraulisk, som vil si at de representerer en svært begrenset risiko for forurensning. TTS Groups virksomhet er ikke regulert av lisenser eller tillatelser fra det offentlige.

LIKE MULIGHETER

TTS fremmer et arbeidsmiljø som tilbyr likestilling, lik behandling og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Det er et viktig mål at alle ansatte skal oppleve like muligheter når det gjelder faglig og personlig utvikling.

Ingeniører utgjør hoveddelen av TTS' arbeidsstyrke og representerer et yrke der kvinner tradisjonelt er underrepresentert. Utfordringen med å tiltrekke kvinner til dette området gjenspeiles i TTS, der kvinner utgjør 21 % av arbeidsstyrken.

Av konsernledelsens åtte medlemmer er det to kvinner. Tre av styremedlemmene i TTS Group ASA er kvinner, to valgt av aksjonærene og ett av de ansatte.

Ifølge loven som forbyr diskriminering basert på funksjonshemming (den norske lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)), har TTS gjort en innsats for å finne operasjoner og implementere kontorplanløsninger som forbedrer

tilgjengeligheten for alle. Det er også konsernets policy å foreta rimelige arrangementer på arbeidsplassen for å dekke behovene til ansatte med nedsatt syn eller hørsel.

STYRET

Trym Skeie er styreleder i TTS Group ASA. I tillegg til styreleder besto styret ved utgangen av 2013 av Bjarne Skeie, Jan Magne Galåen, Anne Breive, Toril Eidesvik, Mona Halvorsen og Ole Henrik Askvik.

Sammensetningen av styret ble endret i 2013. På generalforsamlingen avholdt i juni 2013 fratrådte Kjerstin Fyllingen og ble erstattet av Toril Eidesvik. Jan Magne Galåen ble gjenvalgt for en toårsperiode.

REVISOR

KPMG AS ble gjenvalgt som revisor for TTS Group ASA for 2013.

Styreerklæring om eierstyring og selskapsledelse

TTS Groups styre følger standardene for god eierstyring og selskapsledelse og bruker den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse aktivt som en retningslinje. En mer detaljert redegjørelse for de aktuelle prinsippene for eierstyring og selskapsledelse gis som et separat avsnitt om Eierstyring og selskapsledelse i årsberetningen. Relevante vedtak fra generalforsamlingen kan finnes på konsernets nettsted, www.ttsgroup.com.

AKSJONÆRSTRUKTUR OG BEGRENSNINGER

Aksjene i TTS Group ASA er børsnotert på Oslo Børs, der selskapet omsettes under ticker-koden TTS. Alle aksjer identifiseres med eierens navn. Som reflektert

i selskapets vedtekter er det ingen begrensninger i stemmerett eller overføring av eierskap til aksjer, og det finnes heller ikke noen mekanismer for å forebygge oppkjøp. TTS Group ASA har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen. Det er ingen bestemt andel – verken individuelt eller i fellesskap – for aksjer eid av ansatte i TTS.

Enkelte av avtalene som selskapet har inngått med finansinstitusjoner, er betinget av at TTS Group ASA er notert på Oslo Børs.

KAPITALSTRUKTUR OG DEN ØKONOMISKE STILLINGEN TIL MORSELSKAPET TTS GROUP ASA

Konsernets totale egenkapital ved utgangen av 2013 var 567 mill. kr, hvorav 159 mill. kr var bundet egenkapital og 408 mill. kr annen egenkapital.

Morselskapet, TTS Group ASA, innberettet et nettooverskudd for 2013 på 97 mill. kr og et driftsunderskudd på 28 mill. kr. Hovedårsaken til det positive resultatet var utbytter fra datterselskaper og ekstra resultatavhengig opptjening knyttet til salg av borevirksomheten, som delvis ble motvirket av nedskrivning av aksjeverdien i datterselskaper.

Egenkapitalen i TTS Group ASA var ved utgangen av 2013, 573 mill. kr. Av dette var 159 mill. kr bundet egenkapital og 415 mill. kr annen egenkapital.

På generalforsamlingen i juni 2013 ble styrets forslag til utbytte på 1 kr per aksje godkjent.

På grunn av konsernets dårlige økonomiske resultater foreslår styret at det ikke utbetales utbytte for 2013. Årets resultat foreslås overført til annen egenkapital.

Fremtidsutsikter

Året 2013 kom med klare tegn på at finansiering ville bli lettere i hele verftsindustrien. Sjøbasert handel vokste og forventes å fortsette veksten, noe som har positiv effekt for etterspørselen etter handelsskip og fremtidige forretningsmuligheter for TTS' Marine-divisjon.

Energietterspørselen øker, og på lang sikt forventes offshoreleting og produksjon å utvikle seg positivt holde seg på et høyt nivå, selv om utsiktene for 2014 synes være noe utfordrende. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til den generelle globale økonomiske utviklingen, likevel er det styrets oppfatning at når de pågående omstillingsprogrammene for virksomheten gjennomføres på en vellykket måte i TTS, vil konsernet være godt posisjonert til å utnytte de aktuelle trendene i markedet.

Gjennom sin sterke posisjon og sitt langvarige partnerskap i Kina har TTS etablert et godt grunnlag for å utvide produkttilbudet både i Kina og Sør-Korea, de to største skipsbyggingslandene i verden.

Innenfor offshore- og tungløftmarkedene ser styret et uutnyttet potensial for TTS, spesielt dersom konsernet lykkes med sitt strategiske initiativ mot rigg- og boreskipmarkedet. Markedsutsiktene for TTS' brede portefølje innen tungløftutstyr er bedret mot slutten av 2013. I tillegg forventer styret å se positive virkninger av TTS' innsats med å bygge opp et bedre tjenestetilbud med en sterk global tilstedeværelse.

Det globale tjenestemarkedet forventes å bedres i 2014. Likevel har styret grunn til å tro at de strukturelle endringene i TTS' tjenestestrategi vil føre til en økende aktivitet for konsernets tjenestetilbud i 2014.

Trym Skeie Styreleder

Bjarne Skeie Styremedlem

Ole Henrik Askvik Styremedlem

Bergen, 23. april 2014 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik

Styremedlem

Jan Magne Galåen Styremedlem

Mona Lucille Tellnes Halvorsen Styremedlem

Anne Breive Styremedlem

Björn Andersson Konserndirektør

Eierstyring og selskapsledelse

TTS Group ASA (TTS) anvender den norske anbefaling for eierstyring, datert 23. oktober 2012, som retningslinje for sitt arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt av styret i TTS Group ASA:

1. Redegjøring for eierstyring og selskapsledelse

Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport.

«The Spirit of TTS» er å finne på selskapets hjemmeside, www.ttsgroup.com. Dette heftet beskriver: 1) Visjon og strategi, 2) Bedriftskultur og verdigrunnlag, 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer.

Som et globalt konsern med aktiviteter i 13 land er det kontinuerlig fokus på våre kjerneverdier og vår bedriftskultur. Gjennom en prosess som har involvert samtlige selskaper og divisjoner, har vi diskutert og etablert vårt verdigrunnlag, som er: integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet og bidra til samarbeid og fremgang for alle i gruppen.

Gjennom et klart verdigrunnlag ønsker TTS å bidra til samfunnsutvikling. Mye av virksomheten i TTS er basert på samarbeid på tvers av land og kulturer. TTS tar samfunnsansvar blant annet gjennom å skape en økt forståelse for kulturelle forskjeller og bidra til økt toleranse.

TTS har, gjennom samarbeid med ekstern ekspertise, gjennomført kulturseminarer på tvers av landegrensene for å fremme økt kulturforståelse, og utviklet vår egen «kulturelle håndbok». I denne sammenhengen har TTS også sponset kinesiske kulturarrangementer i Norge og norske kulturelle aktiviteter i Kina.

2. Virksomhet

TTS Group ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. I § 3 er virksomhetens formål definert:

«Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet til skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert relaterte virksomheter og deltakelse i eller oppkjøp av andre forretningsenheter.»

3. Selskapskapital og utbytte

EGENKAPITAL

Totalkapital per 31. desember 2013 var 2 225 MNOK, med en egenkapital på 567 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 26 prosent. Selskapets soliditet vurderes kontinuerlig i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil.

I januar 2011 tok selskapet opp et ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. I løpet av 2011, 2012 og 2013 har 105 MNOK blitt konvertert til 10 464 876 aksjer. Innløsningsprisen har blitt justert for å reflektere ekstraordinært aksjeutbytte og tilbakebetaling av kapital.

I 2012 solgte TTS Energy AS – TTS' boreutstyrsvirksomhet – for 270 MUSD, med en fortjeneste på 420 MNOK. Tillegget for earn out i 2013 beløper seg til 23 MNOK.

AKSJONÆRPOLITIKK

Det er TTS sin målsetning at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene, i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån.

Generalforsamlingen fastsetter det årlige utbyttet basert på forslag fra styret.

Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær generalforsamling, 5. juni 2014, at det ikke utbetales utbytte for regnskapsåret 2013.

STRATEGI FOR YTTERLIGERE VEKST

TTS har siden 1996 gjennomført en rekke vellykkede oppkjøp, og har etablert en ledende posisjon innen sine segmenter av markedet for offshore og maritimt håndteringsutstyr. Med sin bredde i produkter og med sitt gode ry er TTS i dag vel posisjonert for å ta en høyere markedsandel innen maritime og offshore markeder.

TTS har i dag fokus på lønnsomhet med sikte på å bedre lønnsomheten generelt, spesielt innen offshoresegmentet. For å oppnå dette er det blitt lansert en rekke strategiske initiativ som skal sikre at konkurranseevnen til TTS produkter styrkes.

Den langsiktige strategien for TTS er uendret og TTS har som mål at virksomheten skal vokse vesentlig i løpet av de neste fem årene.

Imidlertid ser TTS et potensial for organisk vekst innen alle sine segmenter og har som mål å opprettholde eller bli en av de tre største produsentene innenfor alle segmenter hvor TTS er til stede.

FULLMAKTER TIL STYRET

• Den 10. juni 2013 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 8 600 000 aksjer mot kontantinnskudd eller mot vederlag i annet enn penger, inkludert fusjon knyttet til oppkjøp av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig fram til ordinær generalforsamling 5. juni 2014. Ingen aksjer har blitt utstedt på grunnlag av denne fullmakten per 23. april 2014.
• Den 10. juni 2013 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 600 000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Denne fullmakten er gyldig inntil 10. juni 2015. Til sammen 530 000 aksjer har blitt utstedt i form av opsjoner med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1. kvartal 2014, tilsvarende maksimalt 50

prosent av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2014, samt 1. kvartal 2015, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.

• Den 31. mai 2012 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 500 000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 31. mai 2015. Til sammen 360 000 aksjer er tildelt i form av opsjoner, med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1. kvartal 2013, tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2013, samt 1. kvartal 2014, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 10. juni 2013 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 800 000 egne aksjer til fordel for selskapets ansatte. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2013. Per 23. april 2014 var fullmakten ubenyttet.
• Den 10. juni 2013 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe inntil 6 000 000 egne aksjer med den hensikt å slette disse. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2014. Per 23. april 2014 var fullmakten ubenyttet.
• Den 10. juni 2013 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake en del av det ansvarlig konvertible usikrede obligasjonslånet 2011/2016 opp til totalt 150 000 000 NOK. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2014. Per 23. april 2014 var fullmakten ubenyttet.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående parter

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER

Aksjekapitalen per 31. desember 2013 var på 9 526 623 NOK, fordelt på 86 605 660 aksjer à 0,11 NOK. Selskapet har kun én aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er oppført i Oslo Børs sitt Match-utvalg med ticker TTS. Hver aksje gir

én stemme. En liste over selskapets 20 største aksjonærer er å finne på selskapets nettside.

EGNE AKSJER

Egne aksjer kjøpes på Oslo Børs. Per 23. april 2013 var beholdning av egne aksjer på 144 400.

STYRET OG KONSERNLEDELSEN

Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behandles som nærstående til TTS, og benytter Oslo Børs for handel av aksjer i TTS.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør selskapet ha retningslinjer som sikrer at nærstående melder fra om vesentlige nærstående transaksjoner. Med utgangspunkt i dagens styre og konsernledelse har selskapet ikke funnet dette nødvendig.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse anbefales det at begrunnelsen for en eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett ved emisjon begrunnes i børsmelding. I den grad dette blir aktuelt vil TTS begrunne en slik fravikelse.

NÆRSTÅENDE SELSKAP

I TTS-konsernet behandles joint venture-selskapene som joint ventures med transaksjoner som vist i note 10.

5. Fri omsettelighet

Som det fremgår av selskapets vedtekter som er å finne på selskapets hjemmeside er det ikke vedtektsfestet noen form for begrensninger på omsetningen av aksjer i TTS.

6. Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen av juni. Ordinær generalforsamling for 2013 vil avholdes 5. juni 2014 i henhold til finanskalenderen for 2014.

Innkalling til generalforsamlingen, inkludert agenda og valgkomiteens innstilling, sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling avholdes, og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside senest tre uker før generalforsamlingen. Saksdokumentene skal være utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.

Aksjeeiere som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. Det blir sendt ut fullmaktsformular som hver enkelt kan fylle ut og sende til administrasjonen. I fullmaktsformularet blir det gitt mulighet til å stemme på hver enkelt

sak. Påmeldingsfristen settes til dagen før generalforsamlingen avholdes.

Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede på generalforsamlingen, i tillegg andre styremedlemmer når dette passer. Generalforsamlingen velger møteleder; normalt blir dette styreleder.

På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. Av samme grunn har man heller ikke funnet det nødvendig å etablere rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen. Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette, blir tiltak vurdert fra generalforsamling til generalforsamling.

Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.

7. Valgkomité

I TTS er valgkomité vedtektsfestet. I henhold til ordinær generalforsamling 10. juni 2013 ble følgende valgkomité valgt:

NAVN	STATUS	STILLING
Petter Sandtorv	Valgt	Formueforvalter, Skagenfondene
Bjørn Sjaastad	Ikke på valg	Konsulent
Bjørn Olafsson	Gjenvalgt	Konsulent

Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson er valgt til leder.

Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår i ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har kunnskap om TTS og dets aksjonærer, slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt.

Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer hvor komiteens innstilling begrunnes.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør lederen av valgkomiteen velges av generalforsamlingen og fastsette nærmere retningslinjer for valgkomiteens arbeid. TTS vurderer det mest hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og dermed også valg av leder. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens honorar.

Komiteens medlemmer samt andre praktiske opplysninger som tidsfrist for å melde kandidater og kontaktinformasjon finnes på selskapets hjemmeside.

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Da TTS Group ASA har færre enn 200 ansatte, inkluderer styringsmodellen ikke bedriftsforsamling. Det er to ansattevalgte representanter i konsernstyret i TTS Group ASA.

På ordinær generalforsamling 10. juni 2013 ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer:

NAVN	STATUS	STILLING
Trym Skeie	Ikke på valg	Styreleder, Skagerak Kapital
Anne Breive	Ikke på valg	CFO Trelleborg Offshore AS
Toril Eidesvik	Valgt	CEO, EMS Seven Seas ASA
Bjarne Skeie	Ikke på valg	Skeie Technology AS
Jan Magne Galåen	Gjenvalgt	Manager, Rasmussengruppen

I henhold til ordinært valg av to ansattebvalgte representanter til styret i TTS Group ASA, ble det foretatt følgende valg i september 2012:

NAVN	STATUS	STILLING
Mona Halvorsen	TTS Offshore Handling Styremedlem
Ole Henrik Askvik TTS Marine		Styremedlem

Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV for styremedlemmene fremgår av årsrapporten.

Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge, både direkte og indirekte, store aksjonærer i selskapet. Jan Magne Galåen er ansatt i Rasmussengruppen AS, som også er en stor aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik at en ivaretar aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den utfyllende kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes.

Styreformann Trym Skeie eier 2 160 735 aksjer i TTS Group ASA gjennom Tamafe Holding AS, der han eier alle aksjene. I tillegg eier Trym Skeie 323 140 aksjer og konvertible lån med en pålydende verdi på 4 MNOK som kan konverteres til 804 828 aksjer.

Styremedlem Bjarne Skeie eier 12 414 175 aksjer i TTS Group ASA gjennom Skeie Technology, Skeie Consultants og Skeie Capital Investments. I tillegg eier Bjarne Skeie, gjennom Skeie Consultants, komvertible lån med en pålydende verdi på 6 MNOK som kan konverteres til 1 207 243 aksjer.

Mona Halvorsen eier 1 774 aksjer og Ole Henrik Askvik eier 2 032 aksjer. De øvrige styremedlemmene eier ikke aksjer i TTS Group ASA. Ingen i styret har opsjoner. Deltagelsen på styremøtene har vært god.

Det er utarbeidet en prosedyre som skal følges for ledende ansatte og styret i tilknytning til kjøp og salg av TTS-aksjer.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør styreleder velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret selv styreleder.

9. Styrets arbeid

Styret baserer sitt arbeid på etablerte prosedyrer som skisserer deres ansvarsområder både kollektivt og individuelt.

Styret har åtte faste møter hvert år, og det blir fastsatt en årlig plan for møtene. I tillegg avholdes ekstra møter etter behov. Det ble avholdt 16 styremøter i 2013.

I november besluttet styret å erstattte Johannes D. Neteland med Björn Andersson som Konsernsjef.

Arbeidet i styret har vært fokusert på strategi for forretninger, kontroll og risiko knyttet til virksomheten, i tillegg til de kvartalsvise møtene for å gjennomgå de økonomiske resultatene. Styret forholder seg til reglene om inhabilitet iht. Allmennaksjeloven § 6-27.

Konsernet har vedtektsfestet bruk av valgkomité. I tillegg har styret i TTS Group ASA opprettet en revisjonskomité:

REVISJONSKOMITÉ

Toril Eidesvik (Leder) Anne Breive Jan Magne Galåen

Sammensetningen av revisjonskomiteen er basert på anbefaling om kvalifikasjon og uavhengighet, som beskrevet i NUES. I henhold til generalforsamlingens valg av styre etterfølges Kjerstin Fyllingen av Toril Eidesvik, både i styre og som leder av revisjonskomiteen.

Styret har p.t. ikke en kompensasjonskomité. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere hatt en kompensasjonskomité. Det er ingen andre komiteer i styret. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere hatt nestleder.

Styret gjennomfører årlig en evaluering av styrearbeidet.

10. Risikostyring og intern kontroll

TTS har omorganisert sin virksomhet i løpet av 2013. I november 2013 besluttet styret å erstatte konsernsjefen og utnevnte Björn Andersson. Etter utnevnelsen omorganiserte TTS ledelsen og stillingen COO ble fjernet.

Etter tapene i deler av TTS, har den interne kontrollen blitt styrket ved å utvide den månedlige driftsgjennomgangen. I tillegg er internkontrollen styrket ved å øke bemanningen for konsernets controller-funksjon.

Det er utarbeidet prosedyrer og systemer som ivaretar enhetlig rapportering. Ledelsen utarbeider månedlige resultatrapporter som oversendes og gjennomgås av styremedlemmene. I tillegg utarbeides kvartalsvis økonomirapporter som blir gjennomgått i de kvartalsvise styremøtene.

Gjennom et pågående risikostyringstiltak gjennomfører styret og ledelsen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer og inngåelse av kontrakter. Dessuten diskuterer styret og ledelsen budsjett og strategi som del av en årlig prosess for å identifisere muligheter og trusler for gruppen.

Styret foretar en grundig gjennomgang av selskapets finansielle status i årsberetningen. Der beskrives også hovedelementene i HMS- og risikoaspektene og igjennom dette også fokus på samfunnsansvar generelt.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har heller ingen opsjonsordning.

Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, blir normalt ikke tildelt særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel skulle bli det, er dette underlagt godkjenning av styret. Det var ingen slike oppgaver i 2013.

Forslag fra valgkomité til styregodtgjørelse finnes i innkalling til ordinær generalforsamling 5. juni 2014.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret. Retningslinjene presenterer på årlig generalforsamling.

Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurransedyktige og motiverende, men ikke på et markedsledende nivå. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål.

Retningslinjene er vist i note 4. I henhold til noten er en del av godtgjørelsen aksjeopsjoner. Aksjeopsjoner til ledende ansatte (ref. pkt. 3, avsnittet Fullmakter til styret) omfatter konsernledelsen. Utøvelse av aksjeopsjoner er avhengig av aksjekursen på Oslo Børs. Det er for tiden utstedt 890 000 opsjoner til konsernledelsen i henhold til pkt. 3.

12

FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PER 23. APRIL 2014

Navn	Stilling	Antall opsjoner som kan utøves inntil 31.05.2014 Innløsningskurs		Antall opsjoner som kan utøves inntil 10.06.2015 Innløsningskurs		Total
Björn Andersson	Konsernsjef	0	9,83	70 000	6,42	70 000
Arild Apelthun	Finansdirektør	60 000	9,83	60 000	6,42	120 000
Ivar K. Hanson	EVP, Marine	60 000	9,83	60 000	6,42	120 000
Geir Storaas	EVP, Offshore & Heavy Lift	0	9,83	50 000	6,42	50 000
Stefan Gleuel	EVP, Service	0	9,83	50 000	6,42	50 000
Miao Reinlund	Kommunikasjonsdirektør	60 000	9,83	60 000	6,42	120 000
Nina Seter	Personaldirektør	0	9,83	60 000	6,42	60 000
	Totalt antall opsjoner til ledende ansatte	180 000		410 000		590 000

I tillegg er det utsted 240 000 opsjoner til tidligere konsernsjef Johannes D. Neteland og 60 000 opsjoner til Lennart Svensson, tidligere leder for divisjonen Port & Logistics. I begge tilfeller forfaller opsjonene ved utgangen av mai 2014.

13. Informasjon og kommunikasjon

Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og kommunikasjonshåndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor generalforsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon er basert på gjennomsiktighet, og tar hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet.

Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Eventuelt forslag til utbytte presenteres i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til generalforsamling.

Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemmeside samtidig som den sendes aksjonærene (med unntak av innkalling til ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6).

14. Selskapsovertakelse

Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av selskapets aksjer.

Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan TTS vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk anbefaling til Eierstyring og selskapsledelse vil ha en normativ funksjon.

15. Revisor

Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet, og ett av møtene behandler selskapets interne kontroll. Revisor gjennomgår plan for revisjon med revisjonskomiteen hvor spesifikke områder blir gjennomgått. Revisor er til stede på styremøter etter behov. Revisor er alltid tilstede på styremøtet som godkjenner årsregnskapet. Administrasjonen er ikke tilstede under møtet mellom revisor og styret.

Godtgjørelse til revisor, med fordeling mellom revisjon og andre tjenester, er vist i note 4. Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det nødvendig med ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

Gdansk.

TTS Poland ble etablert i 2013. Selskapet, som ligger nær flyplassen i Gdansk, leverer design for alle typer utstyr.

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV TOTALRESULTAT 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(BELØP I NOK 1.000)

			IFRS 2012
Videreført virksomhet	Noter	IFRS 2013	omarbeidet
DRIFTSINNTEKTER
Prosjektinntekter	2, 21	2 693 167	2 346 478
Annen driftsinntekt		-	23 428
Sum driftsinntekter	1	2 693 167	2 369 906
DRIFTSKOSTNADER
Varekostnader	3, 21	1 911 696	1 542 167
Lønnskostnader m.m.	4, 5	683 424	512 597
Avskrivning på varige driftsmidler	6, 7	33 814	24 387
Andre avskrivninger/nedskrivninger	7, 8	-	22 801
Annen driftskostnad	4, 20	228 124	207 517
Tap på fordringer		12 171	10 210
Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet (inntekt = -)	10	-11 964	-59 916
Sum driftskostnader		2 857 265	2 259 763
Driftsresultat		-164 098	110 144
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Annen renteinntekt	24	7 903	10 223
Annen finansinntekt	24	6 202	19 788
Annen rentekostnad	24	-27 629	-42 588
Annen finanskostnad	24	-23 259	-53 095
Resultat av finansposter		-36 783	-65 672
Resultat før skattekostnad	1	-200 881	44 472
Skattekostnad	18	-26 482	-7 939
Årets resultat fra videreført virksomhet		-227 363	36 533
Avhendet virksomhet
Årets resultat etter skatt for avhendet virksomhet	28	22 945	418 162
Årets resultat		-204 418	454 695
ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER		2013	2012
			omarbeidet
Poster som ikke senere reklassifiseres til resultat
Estimatavvik pensjoner	5	-10 220	-16 948
Poster som senere kan reklassifiseres til resultat
Omregningsdifferanser valuta	25	71 398	-21 294
Andre inntekter og kostnader i perioden		61 178	-38 242
Totalresultat i perioden		-143 240	416 453
Fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet	17	-2,63	0,44
Fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet	17	0,27	5,03
Utvannet fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet	17	-2,63	0,36
Utvannet fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet	17	0,27	4,09

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EIENDELER

(BELØP I NOK 1.000)

Noter IFRS 2013 IFRS 2012 omarbeidet Anleggsmidler IMMATERIELLE EIENDELER Utsatt skatt 18 57 748 67 825 137 524 Forskning og utvikling 46 746 49 711 274 843 7 Konsesjoner, patenter og lignende 4 579 5 832 10 702 7 Andre immaterielle eiendeler 7 26 368 25 180 3 315 Goodwill 7 538 119 471 150 827 184 Sum immaterielle eiendeler 673 560 619 698 1 253 567 VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter m.m. 6, 13 16 053 14 620 14 548 Bygninger 6, 13 13 808 17 767 19 792 Maskiner og transportmidler 6 47 820 35 913 9 407 Inventar og utstyr 6, 13 58 368 46 734 74 256 Sum varige driftsmidler 136 049 115 034 118 004 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i felleskontrollert virksomhet 1, 10, 21 104 002 134 988 169 723 Andre fordringer 5 28 686 - 222 Pensjonsfordring - - 145 Sum finansielle anleggsmidler 132 688 134 988 170 092 Sum anleggsmidler 942 297 898 616 1 541 663 Omløpsmidler Varer 3, 13 200 801 187 111 382 794 Sum varer 200 801 187 111 382 794 FORDRINGER Kundefordringer 11, 13 316 395 334 024 468 875 Andre fordringer 11, 13, 21 58 816 121 737 213 084 Opptjent, ikke fakturert produksjon 2, 13 470 763 504 574 317 756 Derivater 25 179 23 180 20 710 22 Forskudd til leverandører 2,13 54 804 53 437 146 426 Eiendeler holdt for salg 8 - 28 895 - Sum fordringer 925 957 1 065 847 1 166 851 Bankinnskudd og kontanter 14 155 571 227 666 434 750 Sum omløpsmidler 1 282 329 1 480 624 1 984 396 Sum eiendeler 1 2 224 626 2 350 345 3 526 060			IFRS 01.01.2012

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING

1 JANUAR - 31 DESEMBER

EGENKAPITAL OG GJELD (BELØP I NOK 1.000)

	Noter	IFRS 2013	IFRS 2012	01.01.2012 omarbeidet
Egenkapital
EGENKAPITAL
Aksjekapital	16	9 527	9 527	37 845
Egne aksjer	16	-16	-32	-18
Overkursfond	16	149 378	149 378	384 891
Annen egenkapital	16	407 781	697 322	368 719
Sum egenkapital		566 670	856 195	791 437
Gjeld
AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
Pensjonsforpliktelse	5	74 683	1 297	46 171
Utsatt skatt	18	30 929	31 411	26 464
Sum avsetninger for forpliktelser		105 612	32 708	72 635
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån	12, 14, 15	81 182	75 330	152 620
Gjeld til kredittinstitusjoner	12, 13, 14	103 000	6 000	35 363
Sum annen langsiktig gjeld		184 182	81 330	187 983
KORTIKTIG GJELD
Obligasjonslån		-	-	400 000
Gjeld til kredittinstitusjoner	12, 13, 14	49 257	29 587	355 385
Leverandørgjeld	21	298 698	245 363	339 615
Betalbar skatt	18	6 272	2 141	11 142
Skyldige offentlige avgifter		31 186	24 900	46 062
Forskudd fra kunde	2	281 489	501 181	616 516
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	2	173 414	62 365	98 843
Derivater	22	28 494	9 490	108 551
Annen kortsiktig gjeld	19, 23	499 352	505 085	497 892
Sum kortsiktig gjeld		1 368 162	1 380 112	2 474 006
Sum gjeld og avsetning for forpliktelser	1	1 657 956	1 494 150	2 734 624
Sum egenkapital og gjeld		2 224 626	2 350 345	3 526 060

Trym Skeie Styreleder

Bjarne Skeie Styremedlem

Ole Henrik Askvik Styremedlem

Bergen, 23. april 2014 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik

Styremedlem

Jan Magne Galåen Styremedlem

Mona Lucille Tellnes Halvorsen Styremedlem

Anne Breive

Styremedlem

Björn Andersson Konserndirektør

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(BELØP I NOK 1.000)

	Note	Aksjekapital		Egne aksjer Overkursfond	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2011		37 845	-18	384 891	417 665	840 383
Virkning av endring av regnskapsprinsipper
Virkning av IAS19(Revised) fra estimatavvik pensjoner	5	-	-	-	-48 946	-48 946
Egenkapital 1.1.2012		37 845	-18	384 891	368 719	791 437
Årets resultat		-	-	-	454 695	454 695
Andre inntekter og kostnader	5, 25	-	-	-	-38 242	-38 242
Totalresultat		-	-	-	416 453	416 453
Egne aksjer (kjøpt 259 190 aksjer)	16	-	-129	-	-4 348	-4 477
Emisjon (konvertibel gjeld)	16	5 232	-	91 923	-	97 155
Emisjon (opsjoner)	16	225	-	2 913	-	3 138
Emisjonskostnader	16	-	-	-349	-	-349
Egenkapitalandel utledet fra konvertibelt ansvarlig obligasjonslån	15	-	-	-	-12 935	-12 935
Utbytte (NOK 1,56 per aksje)	16	-	-	-	-134 646	-134 646
Opsjonsplaner	16	-	-	-	2 575	2 575
Kapitalnedsettelse (NOK 4,21 per aksje)	16	-33 776	115	-330 000	-115	-363 776
Egenkapital 31.12.2012		9 526	-32	149 378	635 703	794 575
Egenkapital 1.1.2013		9 526	-32	149 378	635 703	794 575
Årets resultat					-204 418	-204 418
Andre inntekter og kostnader	5, 25				61 178	61 178
Totalresultat		-	-	-	-143 240	-143 240
Egne aksjer (salg)	16	-	17	-	483	500
Opsjonsplaner	16	-	-	-	1 296	1 296
Utbytte (NOK 1 per aksje)	16	-	-	-	-86 461	-86 461
Egenkapital 31.12.2013		9 526	-16	149 378	407 781	566 670

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(BELØP I NOK 1.000)

		2012
	2013	omarbeidet
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt videreført virksomhet	-200 881	44 472
Resultat før skatt avhendet virksomhet	22 945	418 162
Resultat før skatt	-177 936	462 634
Justeringer for å avstemme resultat før skatt med netto kontantstrømmer
Avskrivninger	33 814	24 387
Nedskrivninger immaterielle eiendlerer/goodwill	-	22 801
Rentekostnader	27 629	42 588
Renteinntekter	-7 903	10 223
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet	-11 964	-59 916
Gervinst fra salg av datterselskaper	-22 945	-418 162
Opsjoner	1 296	1 422
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning	1 583	167
Varer, kunder og leverandører	-137 050	61 344
Andre tidsavgrensningsposter	160 407	-151 807
Mottatte renter	7 903	-10 223
Betalt skatt	-12 757	-19 154
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-137 922	-33 697
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp datterselskaper	-11 732	-144 300
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-35 751	-22 743
Utbetaling ved egen utvikling	-2 050	-3 772
Utbytte fra felleskontrollert virksomhet	40 856	47 712
Innbetalinger ved salg av datterselskaper	22 945	1 216 422
Investering i aksjer	-	-28 673
Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter	14 267	1 064 647
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld	115 007	-
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld	-	-852 071
Utbytte	-86 461	-134 646
Betalte renter	-32 209	-40 685
Salg / (kjøp) egne aksjer	500	-4 478
Utbetaling ved kapitalnedsettelse	-	-363 776
Innbetaling av egenkapital	-	99 944
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-3 164	-1 295 712
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	-126 819	-264 762
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	227 666	511 377
Valutagevinster / tap kontanter og kontantekvivalenter	54 724	-18 950
Beholding av kontanter og kontantekvivalenter videreført virksomhet	155 571	227 666
Beholdnings av kontanter og kontantekvivalenter videreført og avhendet virksomhet	155 571	227 666
Tilgjengelig kontanter og kontantekvivalenter:
Bankinnskudd	155 571	227 666
Unyttet kassekredittfasilitet	258 830	167 100
Total tilgjengelige kontanter og kontantekvivalenter ved slutten av perioden	414 401	394 766

Regnskapsprinsipper

TTS GROUP

1. Generell informasjon

1.1 RAPPORTERENDE ENHET

TTS Group ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge. Selskapet er notert på Oslo Børs hvor selskapets aksjer blir handlet. Selskapet er registrert med hovedkontor og adresse i Folke Bernadottes vei 38, Fyllingsdalen, Bergen. TTS-gruppen har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Singapore, Korea og Hellas, samt avdelingskontor i Vietnam.

TTS Konsern er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr for skip, havner og offshoreinstallasjoner. TTS rapporterer på fire segmenter i 2014: Marine, Offshore & Heavy Lift, Port & Logistics og Services. I februar 2014 besluttet styret å endre strukturen i styring og rapportering, noe som reduserer antallet segmenter til tre: Marine, Offshore & Heavy Lift og Services. TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor sine markedssegmenter. Ytterligere informasjon om konsernets hovedaktivitetsområder er beskrevet i note 1. Informasjon om konsernets ultimate morselskap er presentert i note 16 og 21.

1.2 GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet for TTS Group ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) basert på standarder fastsatt av EU. Standarder og tolkninger for årsoppgjør som begynner etter 1. januar 2013 er ikke implementert.

Det konsoliderte regnskapet for konsernet og som ble avsluttet 31. desember 2013, ble vedtatt av styret 23. april 2014.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Aksjer tilgjengelig for salg og finansielle derivater er regnskapsført og vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever at ledelsen må utøve skjønn og bruke estimater og forutsetninger basert på konsernets prinsipper og som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Områder som i høy grad inneholder skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige

for konsernregnskapet, er nærmere beskrevet i regnskapsprinsippenes punkt 4.

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er konsernets rapporteringsvaluta. All finansiell informasjon er presentert og avrundet til nærmeste hele tusen, unntatt når annet er angitt.

2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives konsernets regnskapsprinsipper som er konsistent benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet og ved delrapporteringer gjennom året. Prinsippene er gjennomgående innarbeidet i selskaper som er konsolidert.

2.1 BASISPRINSIPPER a) Nye regnskapsstandarder

Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer som har vært relevant for konsernet, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.

Konsernet anvendte for første gang enkelte standarder og endringer som krever omarbeidelse av tidligere avlagte regnskap. Dette inkluderer IAS19 Ytelser til ansatte (revidert), IFRS13 Måling av virkelig verdi og IAS1 Presentasjon av finansregnskap.

Flere andre endringer gjelder for første gang i 2013. Imidlertid har ikke disse endringene effekt på det konsoliderte finansregnskapet for konsernet eller på de sammendratte perioderegnskapene for konsernet. Innhold og effekt av de nye standardene er oppsummert nedenfor:

IFRS 13 Måling av virkelig verdi

IFRS 13 introduserer en felles vurderingsplattform og rammeverk for virkelig verdi vurderinger. IFRS 13 endrer ikke når en enhet skal benytte virkelig verdi, men gir retningslinjer for hvordan virkelig verdi skal måles under IFRS. IFRS 13 definerer virkelig verdi som en salgspris. Som et resultat av retningslinjene i IFRS 13, har konsernet revurdert sine prinsipper for måling av virkelig verdi. Anvendelse av IFRS 13 har ikke hatt vesentlig effekt på målingen av virkelig verdi i konsernet. Ytterligere tilleggsopplysninger er gitt der det er påkrevd i notene knyttet til de eiendeler og forpliktelser som er til virkelig verdi.

IAS 1 Presentation of Items of Other

Comprehensive Income – Amendments to IAS 1 Endringene i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap innebærer at postene i oppstillingen over andre

inntekter og kostnader (OCI) skal grupperes i to kategorier. Poster som kan bli reklassifisert til resultatet på et fremtidig tidspunkt (for eksempel netto gevinst ved sikring av nettoinvestering, omregningsdifferanser ved omregning av utenlandsk virksomhet til presentasjonsvaluta, netto endring i kontantstrømsikring og netto gevinst eller tap på finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg) skal presenteres separat fra poster som aldri vil bli reklassifisert (for eksempel, aktuariell gevinst og tap knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger). Endringene har kun betydning for presentasjon, og har ingen påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.

IAS 19 Ytelser til ansatte (Revidert 2011)

Gruppen anvendte IAS 19 (Revidert 2011) med tilbakevirkende kraft i regnskapsåret i samsvar med overgangsreglene i den reviderte standarden. Åpningsbalansen for den tidligste perioden som er presentert (1. januar 2012) og sammenlignbare tall har blitt omarbeidet tilsvarende. IAS 19 (Revidert 2011) endrer bl.a. regnskapsføringen for ytelsesplaner. Endringene som har hatt effekt på konsernet inkluderer følgende:

Estimatavvik blir ført under Totalresultatet. Som en del av tilpasningen til IAS 19 (Revidert 2011) har konsernet valgt å klassifisere renteelementene i pensjonskostnaden under finanskostnader i resultatoppstillingen. På grunn av endringene i regnskapsføringen av estimatavvik, er sammenligningstall omarbeidet for å vise endringen i prinsipp. Effekten av endringene er oppsummert i tabellen nedenfor:

Nye regnskapsstandarder og fortolkninger som er godkjent av EU, men p.t. ikke implementert;

Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner etter 1. januar 2013. Konsernet har valgt ikke å benytte muligheten for tidlig anvendelse. Virkning av implementering av standarder, endringer og fortolkninger, ut over det som er nevnt nedenfor, er til vurdering i konsernet. Med unntak av endrede standarder nevnt nedenfor forventes nye standarder ikke å få vesentlige effekter for konsernregnskapet.

IAS Ytelser til ansatte

Endringene gir en mulighet til å inkludere bidrag fra ansatte eller tredjeparter som en reduksjon i pensjonskostnaden i samme periode som de betales, hvis, og bare hvis de er knyttet utelukkende til den ansattes tjeneste I perioden.

Endringen er ennå ikke godkjent av EU. Endringen vil ikke ha noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IAS 27 Separat finansregnskap

Som en konsekvens av den nye standarden IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak, har IASB endret IAS 27. IAS27 omhandler nå bare regnskapsføring i separate finansregnskap. Tittelen til standarden er endret tilsvarende. Innenfor EU/EØS området trer endringene i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Endringen vil ikke ha noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

Konsolidert oppstilling av totalresultat	Repportert 2012	Endring	Omarbeidet 2012
Driftsresultat før avskrivninger	153 059	4 274	157 332
Periodens resultat videreført virksomhet	32 259	4 274	36 533
Resultat fra avhendet virksomhet	418 162	-	418 162
Netto resultat	450 421	4 274	454 695
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling	Repportert 2012	Endring	Omarbeidet 2012
Sum egenkapital	840 383	- 48 946	791 437
Avsetning for forpliktelser	- 2 771	48 946	46 175

Sum egenkapital og gjeld 2 526 060 - 3 526 060

IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet

Som en konsekvens av de nye standardene IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak, har IAS28 Investeringer i tilknyttede foretak endret navn til IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet, og beskriver anvendelsen av egenkapitalmetoden på felleskontrollert virksomhet i tillegg til tilknyttede foretak. Innenfor EU/EØS området trer endringene i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Endringen vil ikke ha noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon

IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon er endret for å klargjøre meningen av "for inneværende har en juridisk håndhevbar rett til å motregne de innregnede beløpene" og bruken av motregningskriteriene i IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon på avregningssystemer (slik som clearing house systemer) som anvender brutto oppgjørsmekanismer som ikke er samtidige. Endringene trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Endringen vil ikke ha noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IAS 36 Verdifall på eiendeler

IAS 36 Verdifall på eiendeler er endret for å kreve informasjon om gjenvinnbart beløp for nedskrevne eiendeler hvis beløpet er basert på virkelig verdi minus salgskostnader. Disse endringene er gitt for at opplysningskravene i IAS 36 Verdifall på eiendeler skal være på linje med IASBs opprinnelige intensjon da endringer i IAS 36 Verdifall på eiendeler ble gjort so et resultat av IFRS 13 Måling av virkelig verdi.

Endringene trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

IAS 39 Finansielle instrumenter – Innregning og måling

IAS 39 Finansielle instrumenter – Innregning og måling er endret for å lette kravene til å avslutte sikringsbokføring når et derivat som er bestemt som sikringsinstrument er fornyet for å kunne gjøres opp med en sentral motpart som følge av lov eller forskrift, når gitte kriterier er tilfredsstilt. Endringene trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Endringen vil ikke ha noen vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IFRS 9 Finansielle instrumenter

IFRS 9 reflekterer de to første fasene i IASBs arbeid med å erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter – Innregning og måling, som er klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser og sikringsbokføring. Tredje og siste fase av dette prosjektet vil adressere måling av amortisert kost og verdifall på finansielle eiendeler. Den obligatoriske ikrafttredelsesdatoen for IFRS 9 er fjernet for å sikre tilstrekkelig tid for enheter til å forberede seg til å anvende den nye standarden. IASB har besluttet at en ny dato skal fastsettes når hele IFRS9-prosjektet er nærmere ferdigstillelse.

Konsernet vil evaluere potensielle effekter av IFRS 9 så snart den endelige standarden er vedtatt.

IFRS 10 Konsernregnskap

IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap som omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12 Konsolidering – foretak med særskilt formål.

IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter inkludert foretak med avgrenset formål (SPE). Endringene som er introdusert i IFRS 10 fordrer at ledelsen utøver vesentlig grad av skjønn for å avgjøre hvilke enheter som kontrolleres av morforetaket, hvor alle enheter som kontrolleres skal konsolideres. I samsvar med IFRS 10, kontrollerer en investor en annen enhet når investoren har makt over investeringsobjektet; er utsatt for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet; og evne til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen.

Innenfor EU/EØS området trer IFRS 10 i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Konsernet har ikke gjennomført en fullstendig evaluering av effekten av endringene, men foreløpig vurdering indikerer at endringen ikke vil ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger

Denne standarden erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet, samt SIC-13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 tar bort adgangen til å innregne felleskontrollert virksomhet etter bruttometoden. Alle enheter som oppfyller definisjonen av felleskontrollert virksomhet må innregnes i samsvar med egenkapitalmetoden. Innenfor EU/EØS området trer IFRS 10 i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Siden TTS konsernet allerede benytter egenkapitalmetoden for investeringer i felleskontrollert virksomhet, vil endringene ikke ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.

IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak

IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoliderte strukturerte enheter. IFRS 12 erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke nye opplysningskrav. Innenfor EU/EØS området trer IFRS 10 i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

Ut over nye opplysningskrav, vil endringene ikke ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.

b) Klassifikasjon kortsiktig versus langsiktig

Konsernet presenterer eiendeler og forpliktelser i Oppstilling av finansiell stilling basert på klassifikasjon kortsiktig/langsiktig. En eiendel er kortsiktig når den er forventet å bli realisert eller er det er intensjon å selge eller forbruke den i det normale varekretsløpet, eies primært for handel, er forventet å bli realisert innenfor 12 måneder fra balansedagen eller er kontanter eller kontantekvivalenter dersom det ikke er begrensninger på å bytte disse eller benyttet dem til å gjøre opp en forpliktelse innenfor 12 måneder etter balansedagen. Alle andre eiendeler er klassifisert som langsiktige. En forpliktelse er kortsiktig når den er forventet å bli gjort opp i det normale varekretsløpet, eies primært for handel, forfaller innenfor 12 måneder fra balansedagen eller det ikke er en ubetinget rett til å utsette oppgjør av forpliktelse i minst 12 måneder etter balansedagen. Konsernet klassifiserer alle andre forpliktelser som langsiktige. Utsatt skatt og skattefordel er klassifisert som langsiktig gjeld og eiendeler.

c) Måling til virkelig verdi

Konsernet måler finansielle instrumenter slik som derivater til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er den prisen som ville blitt mottatt ved å selge en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en normal transaksjon mellom markedsaktører på balansedagen. Målingen av virkelig verdi er basert på forutsetningen om at transaksjonen for å selge eiendelen eller overføre forpliktelsen finner sted enten i primærmarkedet for eiendelen eller forpliktelsen, eller hvis et primærmarked ikke finnes, i det mest fordelaktige markedet for eiendelen eller forpliktelsen. Virkelig verdi på en eiendel eller forpliktelse er målt ved å benytte de forutsetningene som markedsaktører ville bruke ved fastsettelse av pris på eiendelen eller forpliktelsen,

under forutsetning av at markedsaktørene handler i samsvar med sin beste interesse.

Måling av virkelig verdi av ikke finansielle eiendeler tar hensyn til markedsaktørenes evne til å generere økonomiske fordeler gjennom å bruke eiendelen til sitt høyeste og beste bruksområde eller gjennom å selge det til en annen markedsaktør som vil bruke eiendelen til sitt høyeste og beste bruksområde.

Konsernet bruker verdsettelsesteknikker som er hensiktsmessige etter forholdene, og som det er tilgjengelig tilstrekkelige data for til å måle virkelig verdi, ved å maksimere bruk av observerbar informasjon og minimere bruk av ikke observerbar informasjon. Alle eiendeler og forpliktelser som det beregnes virkelig verdi for eller som virkelig verdi opplyses for er kategorisert innenfor virkelig-verdi-hierarkiet, som er beskrevet som følger basert på det laveste nivå av informasjon som er vesentlig for beregningen av virkelig verdi:

• Nivå 1 Noterte (ikke justerte) markedspriser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser
• Nivå 2 Verdsettelsesteknikker som er basert på informasjon på laveste nivå som er direkte og indirekte observerbar
• Nivå 3 Verdsettelsesteknikker som er basert på informasjon på laveste nivå som ikke er observerbar

For noteopplysninger har Konsernet fastsatt kategorier av eiendeler og forpliktelser basert på egenskaper og risikoer ved eiendelen eller forpliktelsen og nivået i verdsettelseshierarkiet som beskrevet ovenfor.

2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER a) Datterselskaper

Det konsoliderte regnskapet består av regnskapet for konsernet og dets datterselskaper per 31. desember 2013.

Konsernregnskapet inkluderer TTS Group ASA og dets datterselskaper og selskaper som TTS Group ASA har kontroll over. Datterselskaper er alle enheter der konsernet har kontroll over enhetens finansielle og operasjonelle strategi. Kontroll oppnås når Gruppen er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sin involvering med selskapet og har evne til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over selskapet. Ved vurdering av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Kontroll kan også oppnås der konsernet eier mindre enn 50 % av de stemmeberettigede aksjene gjennom avtale eller

ved at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets egenkapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Endring av eierbrøk i et datterselskap, uten at det samtidig foreligger endring av kontroll, behandles som en egenkapitaltransaksjon.

Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper med virksomhet (se punkt 2.7). Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke kontrollerende eierinteresser. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet.

Goodwill testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen. Se punkt 2.7.

Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet, se punkt 2.7.

I tilfeller hvor endring i eierandel i et datterselskap medfører tap av kontroll, gjennomføres ny måling av datterselskapet basert på virkelig verdi. Eiendeler og gjeldsposter knyttet til datterselskapet fraregnes konsernets verdier fra det tidspunkt kontrollen er overført. Forskjeller mellom virkelig verdi og bokført verdi henføres som tap eller gevinst i resultatregnskapet. Gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller tap innregnes som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader (OCI) resultatføres eller føres direkte mot annen egenkapital – avhengig av postenes art.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapene for datterselskapene er utarbeidet for samme regnskapsperiode som morselskapet. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres

når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

b) Felleskontrollert virksomhet

Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger), se punkt 2.7.

Konsernets andel av over- eller underskudd fra felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av andre inntekter og kostnader og ikkeresultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser.

Siden aktiviteten i de felleskontrollerte virksomhetene er nært relatert til konsernets aktivitet, er konsernets andel av resultat fra felleskontrollert virksomhet klassifisert som en del av driftsresultatet, og representerer resultat etter skatt og minoritetsinteresser i datterselskaper av den felleskontrollerte virksomheten.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen.

Regnskapene for felleskontrollerte virksomheter er utarbeidet for samme regnskapsperiode som konsernet for øvrig. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskapene endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

2.3 SEGMENTINFORMASJON

For styringsformål er konsernet organisert i segmenter basert på produkter og tjenester. Styret følger opp driftsresultatene i segmentene for å styre ressurser og måle prestasjoner. Prestasjoner i segmentene vurderes basert på driftsresultater og måles konsistent med resultatene i det konsoliderte regnskapet. Imidlertid styres konsernets finansiering (inklusiv finanskostnader og finansinntekter) på konsernnivå, og er ikke fordelt til driftssegmentene.

Konsernet hadde fire driftssegmenter i 2013. Dette er Marine, Port & Logistics, Offshore & Heavy Lift og Services. I februar 2014 besluttet styret å endre strukturen i styring og rapportering, noe som reduserer antallet segmenter til tre: Marine, Offshore & Heavy Lift og Services.

2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet, TTS Group ASA.

b) Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta på transaksjonstidspunktet.

c) Konsernselskaper

Ved konsolidering omregnes eiendeler og forpliktelser i utenlandske enheter til NOK til sluttkurs på balansedagen, og resultatregnskap omregnes til transaksjonskurser. Omregningsdifferansene som oppstår ved omregning innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved salg av en utenlandsk enhet, blir andelen av andre inntekter og kostnader relatert til denne enheten resultatført.

Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

2.5 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte nedskrivninger ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.

Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter lineær metode, slik at anleggsmidlenes

anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger	25-50 år
Maskiner/transportmidler	3-5 år
Inventar/kontorutstyr	5-10 år
Datautstyr	3-5 år

Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av indikatorer. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdier revurderes på balansedagen og justeres hvis nødvendig.

2.6 IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostanden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av- og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og –periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller –periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller som en del av kontantstrømgenererende enhet. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringer til bestemt levetid prospektivt.

Kunderelasjoner og kundeportefølje

Kunderelasjoner og kundeportefølje oppstår gjennom kontrakter med kunder. Kunderelasjoner og kundeportefølje anskaffet gjennom en virksomhetsoverdragelse balanseføres basert på tilordnet anskaffelseskost. Kunderelasjoner og kundeportefølje har begrenset utnyttbar levetid og avskrives etter lineær metode over forventet utnyttbar levetid (10 til 15 år).

Patenter, teknologi og utvikling

Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi avskrives etter lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).

Forskning og utvikling

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper. Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser.

Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn, direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader.

Utgifter knyttet til markedsutvikling og markedsundersøkelser kostnadsføres normalt løpende. Utviklingsutgifter som er direkte knyttet til eksterne prosjekter inngår som del av prosjektet, og kostnadsføres direkte. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

2.7 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG GOODWILL

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. Transaksjonsutgifter resultatføres i den periode kostnadene er påløpt og ytelsene er mottatt. Transaksjonskostnader er klassifisert som administrasjonskostnader.

Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og består av kontanter, utstedte aksjer i TTS Group ASA og betinget vederlag. Det betingede vederlaget er klassifisert som en forpliktelse i henhold til IAS 39, og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet.

Merverdiallokeringen ved

virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet dersom merverdiallokeringen på oppkjøpstidspunktet var foreløpig. Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld. Valg av metode gjøres for hver enkelt virksomhetssammenslutning.

Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendring på tidligere eiendeler resultatføres.

Goodwill regnskapsføres til kost på anskaffelsestidspunktet, som beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennomført oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til tilhørende kontantstrømsgenererende enheter eller grupper av kontantstrømsgenererende enheter. Goodwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

2.8 FINANSIELLE EIENDELER

Et finansielt instrument er hvilken som helst kontrakt som gir en finansiell eiendel for en enhet og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for en annen enhet.

Finansielle eiendeler blir ved førstegangsinnregning klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer, hold til forfall instrumenter, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg eller som derivater klassifisert som sikringsinstrument. Alle finansielle eiendeler som ikke er til virkelig verdi over resultatet blir innregnet til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader knyttet til anskaffelsen av den finansielle eiendelen.

For senere måling, klassifiserer konsernet finansielle eiendeler i følgende kategorier:

• a) utlån og fordringer
• b) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
• c) finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

a) Utlån og andre fordringer

Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler.

Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles lån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode er inkludert i finansinntekter i resultatregnskapet. Tap ved verdifall knyttet til utlån er inkludert i resultatregnskapet under finanskostnader, mens tap ved verdifall knyttet til andre fordringer er inkludert i resultatregnskapet under driftskostnader.

Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer.

b) Eiendeler tilgjengelig for salg (Investeringer i aksjer og andeler)

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikkederivate finansielle eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres som verdireguleringsreserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel ikke for tap ved verdifall, samt valutakursdifferanser på egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for salg. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatet.

c) Eiendeler til virkelig verdi over resultat Se pkt. 2.9.

2.9 DERIVATER OG SIKRING

I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt for signering av kontrakt. Det samme gjelder for underleveranser i utenlandsk valuta.

Virkelig verdisikring

Konsernet har finansielle derivater for å sikre seg mot valutarisiko. Ved førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi og er senere målt til virkelig verdi på balansedagen. Henførbare transaksjonsutgifter

innregnes i resultatet når de påløper. Konsernet inngår kun valutaterminkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdi sikring.

Konsernet bruker bare valuta forward kontrakter til virkelig verdi sikring av kontraktsfestede betalinger. Ved etablering av sikringsforholdet tilordnes sikringsinstrumentet formelt til den sikrede kontrakten og sikringsforholdet dokumenteres. Konsernet vurderer og dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene, både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende gjennom sikringsperioden.

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i Note 22. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktkostnader.

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert.

Derivater til virkelig verdi over resultat

Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene resultatføres som finanskostnader og finansinntekter.

2.10 LEASINGAVTALER Finansielle leieavtaler

Vurderingen av om en avtale er, eller inneholder, en leieavtale er basert på innholdet i avtalen på startdato, og om oppfyllelse av avtalen er avhengig av bruken av en spesifikk eiendel eller ordningen gir rett til å bruke eiendelen, selv om retten ikke er uttrykkelig angitt i ordningen.

Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Etter førstegangsinnregning brukes samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende eiendel.

Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i leieforpliktelser slik at man oppnår en konstant rente på gjenværende balanseført forpliktelse. Finansieringskostnader er klassifisert under finanskostnader i resultatregnskapet.

Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid.

Operasjonelle leieavtaler

Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet, såfremt det ikke foreligger grunnlag for andre systematiske kostnadsperiodiseringer.

2.11 VARER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning, består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris med fratrekk eventuelle ferdigstillelseskostnader og estimerte salgskostnader.

Varer som overtas som følge av at prosjekter kanselleres, klassifiseres som varelager. Varelager som følge av kansellerte prosjekter verdsettes til det laveste av produksjonskost og virkelig verdi. Mottatte forskuddsbetalinger hvor det foreligger legal rett for tilbakehold henføres produksjonskostnad.

2.12 KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode, samt fratrukket avsetning for verdifall. Nedskrivning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Tap som oppstår som følge av nedskrivning av kundefordringer er resultatført under varekostnader eller andre driftskostnader. Endringer i avsetningen

resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs.

2.13 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld. Innskudd og trekk presenteres netto i de tilfeller der banken har kontraktsmessig rett til å motregne innskudd og forpliktelse.

2.14 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.15 FINANSIELLE FORPLIKTELSER

Konsernet klassifiserer finansielle forpliktelser ved førstegangsinnregning klassifisert som finansielle forpliktelser som ikke er derivater, lån og fordringer, leverandørgjeld, finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet og derivater klassifisert som sikringsinstrumenter.

Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetode.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.

Konvertible lån deles i to komponenter, en gjeldskomponent og en egenkapitalkomponent. Gjeldskomponenten innregnes basert på virkelig verdi av sammenlignbar gjeld som ikke inneholder konverteringsrett. Egenkapitalkomponenten innregnes som differansen mellom nominell verdi og virkelig verdi på gjeldskomponenten. Egenkapitalkomponenten innregnes i resultatregnskapet over lånets løpetid etter effektiv rentemetode.

Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige forpliktelsene er oppfylt eller kansellert.

2.16 SKATT

Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med unntak for poster knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter som er innregnet direkte i egenkapitalen eller i andre inntekter og kostnader (OCI).

Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig inntekt eller tap for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år inngår i beløpet.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt:

• Førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen,
• Forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i den grad det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid, og
• Skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av goodwill

Utsatt skatt og utsatt skattefordel motregnes dersom det foreligger en rett til å motregne og den utsatte skatten er knyttet til samme skattesubjekt og samme skattejurisdiksjon. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Konsernet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad konsernet ikke anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

2.17 PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

a) Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskudd klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

En ytelsesplan er typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for hver ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent for utførte tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres for å beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, samt virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Diskonteringsraten for norske ordninger er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), se note 5 for ytterligere informasjon. For utenlandske ordninger er diskonteringsrenten basert på renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.

Estimatavvik som er knyttet til aktuarielle gevinster eller tap og avkastning på eiendeler i pensjonsplanen, føres i balansen med en motsvarende debet eller kredit i andre inntekter og kostnader (OCI) i den perioden estimatavvikene oppstår. Endringer i estimatavvik reklassifiseres ikke til resultatregnskapet i senere perioder.

Konsernet klassifiserer pensjonskostnad som lønnskostnad, og rentekostnad eller inntekt fra pensjonsordningen som finanskostnad eller inntekt i resultatregnskapet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

b) Ansatteopsjoner

Den ordinære generalforsamlingen har gitt ledelsen i konsernet opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes. Se for øvrig Note 16. Utvanningseffekten av utestående opsjoner reflekteres i beregningen av utvannet resultat per aksje. Ref note 17.

C) Konsernbonus

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus dersom konsernet har en legal eller reell forpliktelse og størrelsen på bonusen kan estimeres pålitelig. Hvorvidt bonus blir betalt, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år.

2.18 AVSETNINGER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Garantiavsetning innregnes når underliggende produkter eller tjenester er solgt. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

2.19 INNTEKTSFØRING

Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, servicekontrakter og ettersalg. Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatt vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Inntekter fra salg av varer innregnes når det foreligger overbevisende dokumentasjon, vanligvis i form av signert salgsavtale, for at det vesentligste av risiko og fordeler ved å eie varen er overført til kjøper, det er sannsynlig at vederlaget vil inndrives, tilhørende kostnader og mulig retur av varer kan estimeres pålitelig, det er ingen involvering i varen som normalt forbindes med å eie, og inntekten kan måles pålitelig. Tidspunkt for overføring av risiko og fordeler varierer, avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt.

Driftsinntekter fra levering av tjenester innregnes i resultatet i samsvar med transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Hovedprinsipp for beregning av ferdigstillelse er å måle påløpte kostnader opp mot estimerte totalkostnader for prosjektet.

Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11 etter løpende avregningsmetode, se nærmere under punkt 2.20. Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Det vises for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og Note 13.

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp.

2.20 ANLEGGSKONTRAKTER

Inntekter og kostnader knyttet til langsiktige tilvirkningskontrakter resultatføres i takt med kontraktens fullføringsgrad. Fullføringsgrad beregnes med det prinsipp som vurderes å måle ferdigstillelsesgrad mest pålitelig. Avhengig av kontraktstype benyttes ulike prinsipper for beregning av ferdigstillelsesgrad. Hovedprinsippet benyttet i TTS er å måle påløpte kontraktkostnader mot estimerte totalkostnader for prosjektet. I enkelte tilfeller gir måling basert på påløpte kostnader et misvisende bilde av ferdigstillelsen av prosjektet. I disse tilfellene benyttes teknisk ferdigstillelse, da det er vurdert at dette gir en riktigere måling på grad av ferdigstillelse.

For kontrakter med usikkert utfall, der sluttresultat ikke kan måles pålitelig, blir kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsført. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Kontraktsinntekter i en gitt

periode består av inntekter knyttet til periodens aktivitet og effekter av endringer i tidligere perioder.

Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktbeløp, samt endringsordre, omtvistede beløp og insentivbonuser, i den grad det er sannsynlig at inntekten realiseres og pålitelige estimater kan gjøres. Kontraktkostnader inkluderer alle kostnader som kan henføres til kontrakten og inkluderer både direkte kostnader knyttet til kontrakten og allokerte kostnader som kan henføres til kontraktaktiviteter. Kostnader som ikke kan henføres til kontraktaktiviteter kostnadsføres fortløpende. Anbudskostnader kostnadsføres når de påløper.

Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse innkjøpene/kostnadene vises som varelager, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.

Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpte kostnader og fortjeneste (fratrukket resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke-fakturert inntekt. Dersom a-konto fakturert beløp overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under kortsiktig gjeld. Vurderingen gjøres for hver enkelt kontrakt på selskapsnivå. Det foretas ingen ytterligere nettohenføring på konsernnivå.

Ved terminerte kontrakter regnskapsføres tapet som en driftskostnad. I vurderingen av regnskapsmessig tap, hensyntas verdien av varelageret som TTS Group overtar eiendomsretten til.

2.21 TEST AV VARIG VERDIFALL PÅ EIENDELER Finansielle eiendeler

På rapporteringstidspunktet vurderes finansielle eiendeler som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over resultatet, med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel anses for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser som har inntrådt etter førstegangsinnregning av eiendelen (tapshendelse), som har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for en eiendel eller gruppe av eiendeler, og dette kan måles pålitelig.

Objektive indikasjoner på at finansielle eiendeler er utsatt for verdifall kan være mislighold hos debitor, endring av utestående krav på vilkår som konsernet ellers ikke ville akseptert, indikasjoner på at en skyldner eller utsteder vil gå konkurs eller opphør av et aktivt marked for verdipapiret. For egenkapitalinstrumenter vil det foreligge objektive indikasjoner for verdifall ved betydelig eller langvarig fall til under kostpris.

Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet og eiendelens balanseførte verdi reduseres ved bruk av en avsetningskonto.

Ikke-finansielle eiendeler

På rapporteringstidspunktet vurderes det om det er indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler. Er slike indikasjoner til stede, eller om årlig nedskrivningsvurdering er påkrevd for en eiendel, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt.

Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet (KGE)er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Gjenvinnbart beløp beregnes for en individuell eiendel hvis ikke eiendelen genererer kontantstrømmer som for en stor del er avhengig av kontantstrømmen fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. Når balanseført verdi av en eiendel eller KGE overstiger gjenvinnbart beløp, blir verdien nedskrevet til gjenvinnbart beløp.

Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Med test av verdifall som formål er eiendeler som ikke er testet individuelt gruppert i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). For goodwill fastsettes nedskrivning ved å vurdere gjenvinnbart beløp for hver KGE eller gruppe av KGE som goodwillbeløpet er tilordnet.

Nedskrivning av goodwill reverseres ikke i senere perioder. For andre eiendeler vurderes det på balansedagen om det er indikasjoner på at tap ved verdifall ikke lenger er til stede eller er redusert. Tap ved verdifall reverseres dersom estimatene i beregningen av det gjenvinnbare beløpet er endret. Reversering foretas kun inntil balanseført verdi tilsvarer verdien som ville vært balanseført, netto etter avskrivning, dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet.

2.22 KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.

2.23 RESULTAT PER AKSJE

Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne aksjer.

Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, justert for andel egne aksjer, for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner til ansatte og konverteringsretter knyttet til det konvertible ansvarlige obligasjonslånet utstedt av TTS Group ASA. Obligasjonseierne har en rett til å konvertere sin nominelle verdi av obligasjonslånet til aksjer i TTS Group ASA. Det følger av avtalen knyttet til det konvertible ansvarlige obligasjonslånet hvilken konverteringskurs som skal benyttes og hvordan konverteringskursen skal endres.

2.24 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente metode.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode.

Valutagevinster og tap rapporteres som et nettobeløp.

2.25 EGENKAPITAL

Konvertible obligasjoner og tilsvarende gjeldsinstrumenter som inneholder både en egenkapitalandel og en gjeldsandel deles inn i de to komponentene som klassifiseres som henholdsvis gjeld eller egenkapital.

Ved endring av effektive betingelser knyttet til konvertibelt obligasjonslån, blir egenkapitalinstrumentet målt til bokført verdi av gjelden og reklassifiseringen medfører ingen resultatføring.

Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til en egenkapitaltransaksjon henføres direkte til egenkapital etter fradrag for utsatt skatt. Alle andre egenkapitalkomponenter er som oppgitt i

konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital.

2.26 BETINGET GJELD OG EIENDELER

Betinget gjeld er ikke innregnet i konsernbalansen. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor det er svært usannsynlig at forpliktelsen kommer til oppgjør.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsoppgjøret, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.

2.27 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter utløp av rapporteringsperioden, knyttet til vesentlige vurderingsposter i konsernets finansielle stilling eller resultat allokeres til finansregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke har betydning for konsernets stilling eller resultat ved utløp av rapporteringsperioden, men som i sin art eller betydning anses som vesentlige presenteres i note, jfr. Note 30.

2.28 IKKE VIDEREFØRT VIRKSOMHET

Ikke videreført virksomhet er en del av konsernets virksomhet der kontantstrømmene klart kan adskilles fra resten av virksomheten i konsernet og som:

• representerer et vesentlig virksomhetsområde eller et geografisk område,
• er del av en samordnet plan for avhendelse av et vesentlig virksomhetsområde eller et geografis område, eller
• er et datterselskap kjøpt for videresalg

Klassifisering som ikke videreført virksomhet ved avhendelse eller når virksomheten oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som holdt for salg, hvis tidligere.

Når virksomhet klassifiseres som ikke videreført virksomhet omarbeides konsolidert oppstilling av totalresultat og konsolidert oppstilling av kontantstrømmer som om virksomheten hadde blitt avviklet ved starten av perioden.

3. Finansiell risikostyring

3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markeds-risiko (inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, og likviditetsrisiko.

Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for.

Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer i aktiviteter og markedsbetingelser.

Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring.

Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielt negative effektene på konsernets finansielle resultater.

Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere risikoen knyttet til valutaeksponering.

Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater.

For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser, se Note 26.

MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor fastsatte rammer.

Konsernet er spesielt eksponert for endringer i prisen på stål. Konsernet overvåker utviklingen i stålprisene jevnlig.

Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle forpliktelser for å styre markedsrisiko. Transaksjoner gjennomføres innenfor de retningslinjer som er fastsatt for konsernet. For å styre volatilitet i resultatet, anvendes sikringsbokføring der dette er mulig.

Se årsberetningen for videre beskrivelse av konsernets markedsrisiko.

a) Valutarisiko

Konsernets aktivitetsområde er internasjonalt og konsernet er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Konsernregnskapet er i stor grad påvirket av kursen på norske kroner målt mot SEK, USD, EUR og RMB. Konsernet søker å redusere eksponeringen for valutakursendringer ved å oppnå best mulig balanse mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valutaterminforretninger til akseptabel

valutakurs. Valutarisiko er i all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold.

For å styre valutarisikoen knyttet til fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved forfall. Gjennomførte sikringsaktiviteter anses å tilfredsstille kravene til sikringsbokføring.

For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, holdes nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov.

Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Omregningsdifferanser er ytterligere omtalt i note 25.

Vesentlige valutakurser gjennom året:

	Gjennomsnittskurser	Spotkurser
	Q1	Q2	Q3	Q4	31.12.2013
SEK	0.8729	0.8891	0.9136	0.9307	0.9472
EUR	7.4236	7.6091	7.9302	8.2392	8.3825
USD	5.6174	5.5872	5.9933	6.0518	6.1332
RMB	0.9024	0.9468	0.9784	0.9934	1.0049

Sensitivitetsanalyse

En 10 % styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt 31.12.2013
31 Desember 2013	18 360	7 065
31 Desember 2012	22 520	202

En 10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

En 10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

Egenkapital	Resultat etter skatt 31.12.2013
59 452	2 173
39 996	2 561

En 10 % svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

b) Renterisiko

Renterisiko er risiko for at virkelig verdi av kontantstrømmene knyttet til finansielle instrumenter endrer seg som følge av endring i markedsrenten. Konsernets eksponering til endring i markedsrenten knytter seg hovedsakelig til konsernets langsiktige rentebærende gjeld som er basert på flytende rente. Dette medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet er plassert som bankinnskudd. Eventuelle avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet utenfor bank skal besluttes av styret.

Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd, kassekreditt og langsiktig gjeld.

Senitivitetsanalyse av kontantstrøm for instrumenter med variabel rente

Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vil komme over resultatregnskapet, da konsernet ikke har sikringsinstrumenter knyttet til renter og som blir ført rett mot egenkapitalen.

Tabellen nedenfor viser sensitiviteten ved en rimelig renteendring knyttet til den delen av lån som blir påvirket av en slik endring. Forutsetter at øvrige variabler holdes konstante, vil konsernets resultat før skatt bli påvirket av endring i flytende rente som følger:

	Endring i rentenivå	Effekt på resul tat etter skatt	Effekt på egenkapital
2013	+/- 1%-points	617	617
2012	+/- 1%-points	688	688

Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom sine operasjonelle aktiviteter (hovedsakelig for kundefordringer) og gjennom sine aktiviteter og transaksjoner knyttet til finans, herunder innskudd i banker og finansinstitusjoner, derivater og andre finansielle instrumenter.

Kredittrisikoen håndteres på konsernnivå. Kredittrisikoen reduseres gjennom spredning på flere motparter. Det er etablert krav til motpartens kredittverdighet, og nye kunder skal kredittvurderes. Videre benytter konsernet i utstrakt grad Letter of Credits overfor kundene for ytterligere å redusere risiko for tap.

Konsernets kunder er i hovedsak lokalisert i Europa, inklusive Skandinavia, og Asia, herunder særskilt Kina. Konsernet foretar vurdering av kredittrisiko opp mot politisk struktur avhengig av økonomisk betydning for avtalene basert på vurderinger fra OECD og tilsvarende.

Maksimal risiko er knyttet til finansielle eiendeler som fremkommer i konsernets balanse. Detaljert informasjon er tilgjengelig i note 26.

Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet til dette anses minimal.

Motpart ved derivater er banker, og kredittrisikoen knyttet til disse anses ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd.

Uro i finansmarkedene i 2008 og 2009, og fortsatt betydelig usikkerhet i Eurosonen i 2010 til 2013 har økt kredittrisikoen. Som en respons innførte konsernet tiltak mot økt risiko gjennom tett oppfølging av kunder og leverandører. Kunder med betalingsanmerkninger, eller forsinkelser i delbetalinger overvåkes spesielt. Historisk sett har konsernet hatt lave tap på kundefordringer, men konstaterte i 2009 tap som oversteg MNOK 100 knyttet til konkurser. For 2010 ble det resultatført forventede og konstaterte tap på MNOK 20,9, og i perioden 2011 til 2013 var årlige tap mellom MNOK 10 og MNOK 13. Dette er en vesentlig reduksjon sammenlignet med 2009 og 2010, men konsernet vil fortsatt ha et rettet fokus knyttet til kundeovervåkning.

Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne kunder (inkludert fordring på JV-selskapene):

		Ikke
	Sum		forfalt 0-3 mnd 3-6 mnd > 6 mnd
31.12.2013		316 395 137 654 126 532	24 537	27 672
31.12.2012		334 024 195 519 109 162	13 123	16 220

For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling, er vurderingen, basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for verdifall. Disse relaterer seg til flere uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering er i stor grad basert på milepælbasert

fremdrift i prosjektene. Grunnet forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato.

Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11. LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader, samt midler til å betjene finansielle forpliktelser frem i tid.

Høsten 2009 iverksatte konsernet tiltak med formål om å redusere arbeidskapitalen. Tiltak har vært videreført i påfølgende år og i 2012 og blant annet har man i konsernet videreført et prosjekt der man jobber for å optimalisere konsernets rutiner og prosesser for å redusere arbeidskapitalbehovet.

TTS Group ASA har etablert et konsernkontosystem som omfatter en betydelig andel av konsernets datterselskaper. Konsernkontosystemet bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det arbeides for å inkludere flere av de utenlandske datterselskapene i konsernkontosystemet innenfor nasjonale særlovsrammer.

Konsernets likviditetsutvikling følges løpende basert på jevnlige likviditetsprognoser fra alle enhetene i konsernet.

Gjennom opptak av konvertibelt ansvarlig lån i januar 2011 bedret konsernets sin likviditet. Lånefasiliteten på MNOK 200 ble fulltegnet i desember 2010, og utbetalt til konsernet i januar 2011. Av dette lånet ble totalt MNOK 105 konvertert til egenkapital i 2011 og 2012. Den resterende nominelle verdien av det konvertible ansvarlige lånet i 2013 er MNOK 95. Ved vurdering av egenkapitalbaserte lånebetingelser ovenfor Nordea og obligasjonslånseiere, vil nominell restverdi av det ansvarlige konvertible lånet anses som del av konsernets egenkapital.

I desember 2012 signerte TTS Group ASA nye bankavtaler med Nordea og DNB. Bankavtalene erstatter tidligere avtale fra desember 2011. De nye avtalene er justert til konsernets nye finansieringsbehov etter salget av boreutstyrsdivisjonene, Totale kredittfasiliteter i de nye avtalene beløper seg til MNOK 900. Se note 13 for videre informasjon.

TTS har per 31.12.2013 en ubenyttet kassekreditt på MNOK 226. Videre har konsernet tilgjengelig likviditet

i form av bankinnskudd og andre trekkfasiliteter på totalt MNOK 188.

Konsernets strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmuligheter for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer gjennom året i samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet ser det som sannsynlig at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene.

Overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til markedsbetingelser.

Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser:

Gjenværende periode: (Se tabell på andre side).

OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell, teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår i alle konsernets virksomhetsområder.

Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføringen. Dette inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører for å sikre gjennomføringen av prosjektene.

Konsernets mål er å håndtere operasjonell risiko slik at man oppnår en balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets omdømme, og generell kostnadseffektivitet, og å unngå kontrollrutiner som begrenser initiativ og kreativitet.

Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller utformet for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på ulike områder.

3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.

GJENVÆRENDE PERIODE:
2013	< 6 mnd	6-12 mnd	1-5 år	Mer enn 5år	Total
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld	-		- 198 345	-	198 345
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	1 500	47 757	-	-	49 257
Derivater (netto)	689	2 775	-148	-	3 315
Leverandørgjeld og annen korts. gjeld	1 062 960	227 452	-	-	1 290 411
Sum finansielle forpliktelser	1 065 149	277 984 198 197		-	1 541 328
2012	< 6 mnd	6-12 mnd	1-5 år	Mer enn 5år	Total
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld	-		- 129 954	-	129 954
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	1 500	27 109	-	-	28 609
Derivater (netto)	6 203	2 517	4 970	-	13 690
Leverandørgjeld og annen korts. gjeld	1 042 708	342 060	90 918	-	1 475 685

Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 14, 15, 19, 22, 24, 26 og 27.

Selskapets gearing per 31.12.2013 og 31.12.2012 er vist under:

		2013	2012
	Totale lån1)	247 602	130 932
-	Kontanter og kontantekvivalenter	155 571	227 666
=	Netto rentebærende gjeld	92 031	-96 734
+	Egenkapital	566 670	794 576
=	Total	658 701	697 842
	Gjeldsgrad	14,0 %	-13,9 %

1) Inkluderer nominell verdi av konvertibel obligasjon

3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å benytte markedskurs på balansedagen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært neddiskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant informasjon for å sette det beste estimat på virkelig verdi på balansedagen.

Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag for konstaterte eller estimerte tap på balansedagen.

Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte Black-Scholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs på måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet, vektet gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet utbytte, samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser tas ikke med i betraktningen ved beregning av virkelig verdi.

Virkelig verdi av kunderelasjoner og ordrereserve anskaffet i en virksomhetsoverdragelse beregnes ved diskontering av etter skatt kontantstrømmer for en gitt periode. Kontantstrømmene som benyttes er kontantstrøm som kan relateres spesifikt til den eiendelen som verdsettes.

Virkelig verdi av tegninger/teknologi anskaffet i en virksomhetsoverdragelse beregnes ved å benytte alternativ kostnadsmetode. Vurderingen er basert på verdien av kontantstrømmer en slipper å betale dersom en ikke eier, men leier tegninger/teknologi.

Virkelig verdi for andre immaterielle eiendeler verdsettes ved bruk av ordinære kontantstrømbaserte metoder. Kontantstrømmene er kontantstrømmer som forventes å oppstå fra bruk eller eventuelt salg av eiendelene.

4. Risiko knyttet til viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidige forhold og andre kilder til estimatusikkerhet på rapporteringsdagen, som medfører vesentlig risiko for vesentlig justering av balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste året, er beskrevet nedenfor. Konsernet har basert sine forutsetninger og estimater på informasjon som var tilgjengelig da konsernregnskapet ble laget. Eksisterende forhold og forutsetninger om fremtidig utvikling kan endres som følge av endring i markedsforhold eller andre forhold utenfor konsernets kontroll. Slike endringer blir reflektert i regnskapet gjennom endring av forutsetningene.

a) Risiko knyttet til vesentlig verdifall på goodwill og andre ikke finansielle eiendeler

Balanseført verdi for goodwill og andre immaterielle eiendeler med ikke definert levetid testes for nedskrivning årlig i samsvar med IAS 36. Alle ikke finansielle eiendeler testes for nedskrivning dersom det foreligger nedskrivningsindikatorer på rapporteringstidspunktet. Nedskrivning foretas dersom balanseført verdi av en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet (KGU) overstiger gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi. Markedsverdi minus salgskostnader estimeres basert på tilgjengelig informasjon om bindende salgstransaksjoner gjennomført på armlengdes avstand for tilsvarende eiendeler, eller observerbare markedspriser minus kostnader knyttet til avhendelse av eiendelen. Bruksverdi kalkuleres basert på en diskontert kontantstrøm modell. Kontantstrømmene er basert på budsjetter og planer for de neste tre årene og inkluderer ikke restruktureringsaktiviteter som konsernet ikke har forpliktet seg til eller vesentlige fremtidige investeringer som vil øke eiendelens ytelse. Gjenvinnbart beløp er følsomt for benyttet diskonteringsrente i modellen samt forventede fremtidige kontantstrømmer og vekstrate benyttet. Nøkkelforutsetningene benyttet for å estimere gjenvinnbart beløp for de ulike KGUene samt en sensitivitetsanalyse er beskrevet i note 7.

b) Risiko knyttet til vurdering av anleggskontrakter som inntektsføres etter metode for løpende avregning

Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter skjer i samsvar med løpende avregning metode etter krav og retningslinjer angitt i IAS 11. Vurdering av prosjektinntekter og prosjektkostnader er basert på et sett av estimater og vurderinger med betydelige iboende usikkerhet. Det er videre betydelig høyere

usikkerhet knyttet til utfallsrisiko og –muligheter i starten av et prosjekt, og ved prosjekt av høy teknisk vanskelighetsgrad. Løpende avregnings metode krever at konsernet utarbeider pålitelige estimater og prognoser knyttet til inntekter og kostnader for det enkelte prosjekt, i tillegg til fullføringsgrad ved periodeslutt. Inntektsestimater er basert på kontraktuelle verdier, og hvor eventuelle inntekter i valuta er sikret gjennom bruk av valutaterminkontrakter. Bruken av sikringsinstrumenter er nærmere opplyst i avsnitt 2.10, og regnskapsverdi knyttet til sikringskontrakter fremkommer i note 22. Estimerte prosjektkostnader er basert på en måling av kalkulert omfang og utvikling i kostnadsbilde for innsatsfaktorene. Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet vurderer sannsynlighet for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt tidligere estimerte marginer må kostnadsføres.

c) Risiko knyttet til vurdering av finansielle eiendeler og forpliktelser

Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 2.8, 2.9, 2.10, 2.12, 2.13, 2.15 og 2.16. Risiko knyttet til valuta, rente, kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Volatilitet i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapsmessige verdier i note 11, 12, 14, 15, 22, 24, og 26.

d) Risiko knyttet til garantiansvar

Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som referansepriser og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.18 og regnskapsmessige verdier i note 23.

e) Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser

Netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som bygger på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, fremtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på pensjonsmidler, avgangshyppighet samt demografiske forhold som uførhet og dødelighet. På grunn av kompleksiteten i verdsettelsen og langsiktigheten av forpliktelsen, vil endringer i

forutsetninger vil kunne ha betydelige effekter på den beregnede pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Alle forutsetninger revurderes på balansedagen. Diskonteringsrenten er basert på norske høykvalitets foretaksobligasjoner (OMF). Dødelighet er basert på offentlig tilgjengelige dødelighetstabeller. Pensjonskostnader og andre kompensasjonsytelser til ansatte er ytterligere omtalt i avsnitt 2.18, og regnskapsmessige verdier i note 5.

f) Risiko knyttet til virkelig verdi på aksjer

Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer er ytterligere omtalt i note 8.

g) Utsatt skattefordel

Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter seg til de norske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

• Konsernet har tilstrekkelig fremtidige skattepliktige inntekter som kan utlignes mot tidligere underskudd
• Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller
• Skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

h) Varelager

Vurdering av varelager er basert på estimater på fremtidig salgspris forutsatt normal virksomhet. Endringer i markedet kan påvirke verdsetting av varelageret. Se avsnitt 2.11 og bokførte verdier i note 3.

KONSOLIDERTE REGNSKAPER TTS GROUP NOTER1

Note 1 - Segmentinformasjon

(TALL I 1000 NOK)

PRIMÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - VIRKSOMHETSSEGMENTER

TTS Group er organisert i forretingsområder basert på sine produkter og tjenester, og gruppen har fem segmenter:

Marine:	Marine divisjon
Port & Logistic:	Port and logistics divisjon
Offshore & Heavy Lift:	Offshore & Heavy Lift divisjon
Services:	Services divisjon
Annet:	Morselskap og andre

Marine divisjon:

Marine divisjonen produserer dekksutstyr som bl.a. inkluderer dekksmaskineri, lukedeksler, lastekraner, lastetilgangsutstyr, sidelasteanlegg og utstyr for cruisskip.

Port and logistic divisjon:

Port and logistics divisjonen produserer havneutstyr som tunglastesystemer, produksjonslinjer på skipsverft og lastehånderingsutstyr.

Offshore & Heavy Lift divisjon:

Offshore & Heavy Lift divisjonen produserer kraner og vinsjer for rigger og offshore fartøy.

Services divisjon:

Services divisjonen tilbyr reservedeler, service og vedlikehold.

Segmentstrukturen ble endret fra 2012 to 2013, ved at deler av Marine divisjonen ble flyttet til Offshore & Heavy Lift divisjonen, samtidig som konsernets serviceaktiviteter ble skilt ut i et separat segment.

I februar 2014 besluttet konsernets styre å endre strukturen på styring og rapportering ved å flytte aktivitetene i Port & Logistics divisjonen til Marniedivisjonen. Dette reduserer antallet segmenter til tre: Marine, Offshore & Heavy Lift og Services.

Hvert segment styres separat og ledelsen overvåker driftsresultatene av forretningsområdene separat for det formål å ta beslutninger om ressursallokering og prestasjonsvurdering. Informasjon knyttet til divisjonene er vist nedenfor. Inntjeningen måles basert på segmentresultat før skatt, noe som gjenspeiles av interne ledelsesrapporter anvendt av administrerende direktør og styret.

Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment.

Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige.

2013:

	Hovedtall resultat
	Marine	Port	Offshore	Services	Annet	Total
Ekstern omsetning	1 030 272	234 149	982 413	446 110	224	2 693 167
Konsernintern omsetning	291 990	15 707	122 286	105 887	-	535 870
Konsernelimineringer	-291 990	-15 707	-122 286	-105 887	-	-535 870
Omsetning for konsernet	1 030 272	234 149	982 413	446 110	224	2 693 167
Inntekt felleskontrollert virksomhet	11 964	-	-	-	-	11 964
Driftsresultat før avskrivning	7 264	-7 434	-148 385	43 007	-24 736	-130 284
Nedskrivninger	6 987	3 214	19 452	3 506	655	33 814
Driftsresultat	276	-10 647	-167 837	39 501	-25 392	-164 098
Finansinntekt	12 424	628	172	154	727	14 105
Finanskostnad	7 061	184	11 271	7 473	24 899	50 888
Segmentresultat før skatt	5 639	-10 203	-178 936	32 182	-49 564	-200 881

2012 (OMARBEIDET TIL 2013 SEGMENTSTRUKTUR):

	Hovedtall resultat
	Marine	Port	Offshore	Services	Annet	Total
Ekstern omsetning	1 197 300	104 795	686 246	381 565		2 369 906
Konsernintern omsetning	259 793	3 076	141 999	86 672		491 540
Konsernelimineringer	-259 793	-3 076	-141 999	-86 672	-	-491 540
Omsetning for konsernet	1 197 300	104 795	686 246	381 565	-	2 369 906
Inntekt felleskontrollert virksomhet	59 916					59 916
Driftsresultat før avskrivning	132 966	-11 489	27 423	24 306	-15 874	157 332
Avskrivninger	4 731	3 382	12 361	3 831	82	24 387
Nedskrivninger		22 801				22 801
Driftsresultat	128 235	-37 672	14 898	20 475	-15 792	110 144
Finansinntekt	24 418	1 065	615	37	3 876	30 011
Finanskostnad	26 554	2 512	21 313	9 482	35 822	95 683
Segmentresultat før skatt	126 099	-39 119	-5 800	11 030	-47 738	44 472

2013:

	Segmentgjeld-og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter:
Marine	Port	Offshore	Services	Annet	Total
1 064 664	225 881	744 471	161 993	-76 385	2 120 624
104 002	-	-	-	-	104 002
1 168 666	225 881	744 471	161 993	-76 385	2 224 626
670 107	145 268	563 559	91 189	187 833	1 657 956
25 493	730	21 913	1 520	1 568	51 224

2012 (OMARBEIDET TIL 2013 SEGMENTSTRUKTUR):

		Segmentgjeld-og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter:
	Marine	Port	Offshore	Services	Annet	Total
Eiendeler	1 850 768	209 527	261 832	190 261	-297 031	2 215 357
Felleskontrollert virksomhet	134 988	-	-	-	-	134 988
Sum Segmenteiendeler	1 985 756	209 527	261 832	190 261	-297 031	2 350 345
Gjeld	1 404 979	103 904	205 602	89 544	-309 879	1 494 150
Årets Investeringsutgifter	11 430	2 709	9 679	801	2 392	27 011

INFORMASJON OM GEOGRAFISKE OMRÅDER

KONSERNETS AKTIVITETER FOREGÅR I HOVEDSAK I FØLGENDE OMRÅDER: Europa

Asia USA/Canada

Resten av verden

SALGSINNTEKTER (EKSTERNE):

	2013	2012
Europa	1 152 248	814 859
Asia	1 312 215	1 378 747
USA/Canada	51 111	99 704
Resten av verden	177 593	76 596
Sum salgsinntekter (eksterne)	2 693 167	2 369 906

Salg er fordelt basert på kundens hjemstat.

TOTALE EIENDELER:

	2013	2012
Europa	1 746 038	2 143 314
Asia	424 199	357 392
USA/Canada	9 576	9 589
Resten av verden	0	0
Sum eiendeler	2 179 813	2 510 295

Eiendeler er fordelt basert på geografisk plassering.

ANLEGGSMIDLER *)

	2013	2012
Europa	730 230	651 480
Asia	50 026	43 922
USA/Canada	290	401
Resten av verden	0	0
Sum anleggsmidler *)	780 546	695 803

*) Anleggsmidler med unntak av finansielle instrumenter, utsatt skattefordel, netto pensjonsmidler og eiendeler som følge av forsikringskontrakter.

Note 2 - Anleggskontrakter

(TALL I 1000 NOK)

	2013	2012
Kontraktsinntekter fra anleggskontrakter, videreført virksomhet	2 247 508	1 962 818
Inntekter fra servicekontrakter, videreført virksomhet	445 659	383 660
Totale kontraktsinntekter fra videreført virksomhet 1)	2 693 167	2 346 478
Inntekter fra anleggskontrakter og servicekontrakter, avhendet virksomhet 2)	-	558 717
Totale kontraktsinntekter fra videreført- og avhendet virksomhet 1)	2 693 167	2 905 195
Poster i balansen knyttet til anleggskontrakter
Omløpsmidler
Utført produksjon	812 319	774 420
Fakturert produksjon	341 556	269 846
Opptjent, ikke fakturert produksjon	470 763	504 574
Forskudd til leverandører	54 804	53 437
Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid	525 567	558 011
Kortsiktig gjeld
Utført produksjon	272 349	237 970
Fakturert produksjon	553 838	739 151
Forskudd fra kunder	-281 489	-501 181
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	-173 414	-62 365
Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid	-454 903	-563 546

1) Total driftsinntekter inkluderer inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter og inntekter fra servicekontrakter

2) Inntekter fra avhendet virksomhet for 2012 inkluderer inntekter fra Energy divisjonen frem til salgstidspunkt, 6 Juni 2012.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.21 og 4.

Note 3 - Varer

(TALL I 1000 NOK)

	2013	2012
Råvarer og usolgte ferdigvarer inkludert ukurans	243 376	202 152
Ukurans	-42 575	-15 041
Sum Ferdigvarer	200 801	187 111
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld	106 962	158 977

Råvarer som er tatt ut fra lager for bruk i pågående produksjon er presentert sammen med opptjent, ikke fakturert produksjon. Forbruk av råvarer, forbruksartikler, endring i ferdigvarer og endring i arbeid under utførelse inngår i regnskapsposten varekostnader, og utgjør MNOK 1 756 i 2013 (2012: MNOK 1 509)

Note 4 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(TALL I 1000 NOK)

Lønnskostnader	2013	2012
Lønn	535 754	405 964
Arbeidsgiveravgift	56 791	50 560
Pensjonskostnader ytelsesbasert	20 605	16 722
Pensjonskostnader innskuddsbasert	13 868	16 111
Andre ytelser	56 407	23 240
Sum lønnskostnader 1)	683 424	512 597
Antall ansatte pr 31.12.2013	1 100	970

Antall ansatte i konsernet økte med 130 personer fra 2012 til 2013.

Utbetalt godtgjørelse til styret1)	2013	2012
Trym Skeie	350	350
Bjarne Skeie	200	200
Anne Breive	240	280
Kjerstin Fyllingen	280	240
Jan Magne Galåen2)	240	240
Karen Torine Mørkestøl	-	100
Ole Henrik Askvik	75	-
Mona L. Tellnes Halvorsen	75	-
Jarle Dyrdal	-	100
Ingve Hjelmeseter	19	-
Dag Rune Mjelde	19	-
Total	1 498	1 510

1) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling.

For regnskapsåret 2013 er det rapportert samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2013. Det samme gjelder for valgkomiteen.

2) Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen.

Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2013 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet.

Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Se note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon for mer informasjon om opsjonsprogrammet.

Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca. 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra TTS Offshore Handling Equipment AS som dels har en lukket ytelsesbasert ordning, og dels en innskuddsbasert ordning. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt.

Oppsigelsestid for konsernsjef er 2 måneder, uten avtale om ytterligere sluttvederlag. For de andre medlemmene av konsernledelsen er oppsigelsestid 6 måneder, med sluttvederlag inntil 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN:

2013 (TALL I 1000 NOK)

		Grunn	Andre			Pensjons
Navn	Posisjon	lønn	ytelser		Bonus Opsjoner	kostnad
Johannes D. Neteland (til desember 2013)	President & CEO	2 032	160	1 839	280	935
Björn Andersson (fra desember 2013)	President & CEO	128	-	-	-	-
Arild Apelthun	CFO	1 614	14	465	280	131
Ivar K. Hanson	EVP, Marine	1 434	16	543	140	58
Geir Storaas (fra august 2013)	EVP, Offshore and Heavy Lift	583	7	-	-	29
Lennart Svensson	EVP, Port and Logistics	1 276	15	-	-	496
Stefan Gleuel (fra august 2013)	EVP, Services	876	-	-	-	-
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt		Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst	Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

Konsernsjef fra desember 2013 er ikke medlem av TTS Groups pensjonsplan eller andre pensjonsplaner betalt av selskaper i TTS konsernet.

Tidligere konsernsjef mottar ordinær lønn i oppsigelsesperioden til mai 2014. For samme periode forblir tidligere konsernsjef medlem av TTS Groups pensjonsplan. Etter utløp av oppsigelsesperioden vil tidligere konsernsjef i samsvar med ansettelseskontrakten motta sluttvederlag tilsvarende 18 måneders ordinær lønn.

Revisjonshonorar	2013	2012
Lovpålagt revisjon	4 755	3 185
Andre attestasjonstjenester	0	597
Skatterådgiving	413	412
Annen bistand	461	1 336
Sum	5 629	5 530

Note 5 - Pensjon

(TALL I 1000 NOK)

De norske selskapene i konsernet, unntatt TTS Offshore Handling Equipment AS, har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 243 personer pr 31.12.13, herunder 33 pensjonister. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap.

Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler. Alle pensjonsordninger utenfor Norge er av innskuddsbasert karakter og betalt innskudd er kostnadsført løpende. Innskudd betalt og kostnadsført i 2013 utgjør MNOK 13,9, som inkluderer betalt og kostnadsført knyttet til innskuddsbasert pensjon i TTS Offshore Handling Equipment AS.

Med virkning fra 01.01.2013 er endring i estimatavvik inkludert i andre inntekter og kostnader, ref IAS19 revised. Ved implementering av endringene i IAS19 har TTS konsernet valgt å klassifiere renteelementene av pensjonskostnaden under finansinntekter og -kostnader i oppstilling over inntekter og kostnader. Sammenligningstall for 2012 er omarbeidet for å reflektere endringene i prinsipp.

BALANSEFØRTE NETTO PENSJONSFORPLIKTELSER VEDR. SELSKAP KNYTTET TIL YTELSESORDNINGER BASERT PÅ FORUTSETNINGER PR 31.12. ER FASTSATT SOM FØLGER:

			2013			2012
		Sikret	Usikret 2)	Sum	Sikret	Usikret 2)	Sum
	Markedsverdi av pensjonsmidler	121 139	-	121 139	104 564	-	104 564
-	Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	-186 216	-425	-186 640	-159 311	-395	-159 706
+	Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik	-	-	-	-	-	-
-	Periodisert arbeidsgiveravgift1)	-9 176	-6	-9 182	-7 719	-56	-7 775
=	Netto pensjonsfordring-(+)/gjeld(-) etter arbeidsgiveravgift	-74 253	-431	-74 683	-62 466	-451	-62 917

1) Påløpt arbeidsgiveravgift er kalkulert basert på netto pensjonsforpliktelse pr 31/12. Påløpt arbeidsgiveravgift er klassifisert som pensjonsforpliktelse.

2) Usikret forpliktelse er knyttet til avsluttet ordning. Pensjonsordningen inkluderer tre pensjonister i alderen 62-67 år. Betalinger knyttet til denne ordningen opphører når medlemmene fyller 67 år.

NETTO PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER PÅ FØLGENDE MÅTE:

			2013			2012
		Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
	Nåverdi av årets pensjonsopptjening	15 915	-	15 915	13 630	-	13 630
+	Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	2 072	-	2 072	205	-	205
+	Administrasjonskostnader	328	-	328	946	-	946
+	Endring i arbeidsgiveravgift	2 290	-	2 290	1 941	-	1 941
=	Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader	20 605	-	20 605	16 722	-	16 722
	- herav resultatført som lønnskostnad	18 533		18 533	16 517		16 517
	- herav resultatført som rentekostnad	2 072		2 072	205		205

ENDRING I BALANSEFØRTE MIDLER:

		2013	2012
	Balanseført verdi 31.12. forrige år		2 775
	Virkning av overgang til IAS19R		-48 946
	Balanseført verdi 1.1.	-62 917	-46 171
-	Kostnad resultatført i året (se over)	-20 605	-16 722
	+/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	19 059	16 924
-	Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	-10 220	-16 948
=	Balanseført verdi 31.12.	-74 684	-62 917

ENDRING I ESTIMATAVVIK FØRT UNDER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER

	2013
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i diskonteringsrente	-7 334
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger	7 487
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i dødelighetsforutsetninger	8 328
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling forpliktelse	-1 170
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling eiendeler	1 825
Kostnader finansforvaltning	1 085
Total endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	10 220

FORDELING AV PENSJONSMIDLER UNDER FORVALTNING AV DNB LIVSFORSIKRING

	2013	2012
Aksjer	6,80 %	9,20 %
Alternative investeringer	3,50 %	0,00 %
Obligasjoner	17,00 %	15,60 %
Pengemarked	22,00 %	18,30 %
Hold til forfall obligasjoner	35,20 %	36,70 %
Fast eiendom	14,30 %	18,30 %
Annet	1,10 %	1,90 %

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN FOR BEREGNING AV PENSJONSFORPLIKTELSENE:

	Kostnader		Forpliktelser
	2013	2012	31.12.13	31.12.12
Diskonteringsrente	3,90 %	3,30 %	4,10 %	3,90 %
Avkastning på pensjonsmidler	4,00 %	4,80 %	4,10 %	4,00 %
Årlig lønnsvekst	3,50 %	4,00 %	3,75 %	3,50 %
Årlig G-regulering	3,25 %	3,75 %	3,50 %	3,25 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	3,25 %	3,75 %	3,50 %	3,25 %
Frivillig avgang	8,0-0,0 %	10,00 %	8,0-0,0 %	8,0-0,0 %
Uttakstilbøyelighet AFP	N/A	45,00 %	N/A	N/A
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %
Dødelighetstabell1)	K2013	K2005	K2013	K2005

Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på anbefalingene fra Norsk RegnskapsStiftelse. Benyttet diskonteringsrente er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på den sterke norske økonomien.

1) Dødelighetstabeller og uføretabeller er basert på beste estimat fra Finans Norge. I 2013 ble dødelighetstabellen endret fra K2005 til K2013, for å reflektere forventet økt levealder for norske ansatte i pensjonsplanen.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.

Note 6 - Varige driftsmidler

(TALL I 1000 NOK)

			Maskiner og	Inventar,
	Tomter	Bygninger	transportmidler	kontorutstyr, etc.	Sum
Pr 1.1.2012
Anskaffelseskost 01.01.	15 710	25 008	68 186	196 695	305 598
Akkumulerte avskrivninger 01.01.	-1 162	-10 069	-55 245	-121 119	-187 594
Balanseført verdi 1.1.2012	14 548	14 939	12 941	75 576	118 004
Regnskapsåret 2012
Balanseført verdi 1.1.	14 548	14 939	12 941	75 576	118 004
Omregningsdifferanser	72	-458	256	-918	-1 048
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	25 939	4 179	30 118
Tilgang i året	-	-	4 408	17 393	21 801
Avgang i året	-	-	-	-36 666	-36 666
Årets avskrivninger	-	-1 567	-4 097	-11 510	-17 174
Balanseført verdi 31.12.2012	14 620	12 914	39 447	48 054	115 034
Pr. 31.12.2012
Anskaffelseskost 31.12	15 782	20 729	61 694	100 342	198 546
Akkumulerte avskrivninger 31.12	-1 162	-7 816	-22 247	-52 288	-83 512
Balanseført verdi 31.12.2012	14 620	12 913	39 447	48 054	115 034
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.	14 620	12 913	39 447	48 054	115 034
Omregningsdifferanser	1 433	1 266	4 651	3 135	10 484
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	-	-	-
Tilgang i året	-	326	13 718	22 382	36 425
Avgang i året	-	-	-474	-320	-794
Årets avskrivninger	-	-698	-9 521	-14 882	-25 101
Balanseført verdi 31.12.2013	16 053	13 807	47 820	58 368	136 049
Pr. 31.12.2013
Anskaffelseskost 31.12.	17 215	22 198	70 835	108 964	219 211
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 162	-8 390	-23 014	-50 596	-83 162
Balanseført verdi 31.12.2013	16 053	13 808	47 820	58 368	136 049

Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13.

LEASING

TTSkonsernet har ingen leieavtaler klassifisert som finansiell leasing

Konsernet har inngått ulike operasjonelle leasingavtaler for fast eiendom, utstyr og kjøretøy. De fleste leasingavtalene inneholder en opsjon for forlengelse.

DE OPERASJONELLE LEIEAVTALENE UTGJØR:

					Sum fremtidige
	Leie 2013	Leie 2014	Leie 2015-2018	Leie 2018+	minimums leiebetalinger
Leie av fast eiendom	44 966	55 221	146 175	89 919	291 409
Leie av utstyr og kjøretøy	13 170	13 048	16 338	7 834	37 220
Sum	58 137	68 269	162 513	97 753	328 629

Note 7 - Immaterielle eiendeler

(TALL I 1000 NOK)

		Patenter,
	Kundeportefølje	lisenser, etc.	FoU	Goodwill1)	Sum
Pr. 1.1.2012
Anskaffelseskost 1.1.	6 117	27 959	338 675	960 115	1 332 866
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-2 426	-18 098	-63 369	-132 931	-216 824
Balanseført verdi 1.1.2012	3 691	9 861	275 306	827 184	1 116 042
Regnskapsåret 2012
Balanseført verdi 1.1.	3 691	9 861	275 306	827 184	1 116 042
Omregningsdifferanser	147	-64	-822	-2 783	-3 522
Tilgang i året		592	4 618	-	5 210
Oppkjøp av datterselskap	25 944	3 050	-	157 761	186 755
Avgang i året	-3 315	-7 534	-200 740	-511 012	-722 601
Nedskrivning	-	-	-22 801	-	-22 801
Årets avskrivninger	-911	-913	-5 387	-	-7 211
Balanseført verdi 31.12.2012	25 556	4 992	50 174	471 150	551 872
Pr. 31.12.2012
Anskaffelseskost 31.12	26 467	10 164	83 521	471 150	591 302
Akkumulerte avskrivninger 31.12	-911	-5 173	-33 347	-	-39 431
Balanseført verdi 31.12.2012	25 556	4 991	50 174	471 150	551 871
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.	25 556	4 991	50 174	471 150	551 871
Omregningsdifferanser	3 625	642	1 298	55 303	60 869
Tilgang i året - egenutviklet	57	334	2 742	-	3 133
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	-	11 666	11 666
Avgang i året	-	-	-	-	-
Årets avskrivninger	-2 870	-1 389	-7 469	-	-11 728
Balanseført verdi 31.12.2013	26 367	4 578	46 746	538 119	615 811
Pr. 31.12.2013
Anskaffelseskost 31.12.	29 318	6 397	58 642	538 119	632 475
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-2 950	-1 818	-11 896	-	-16 664
Balanseført verdi 31.12.2013	26 368	4 579	46 746	538 119	615 811

BALANSEFØRT VERDI FOU, PATENTER OG KONSESJONER PR 31.12 BESTÅR AV:

Utvikling Heave compensering VME	32 798
Utvikling offshore-kraner	5 415
Annet	13 112
Sum	51 325

For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kritieriene for balanseføring av utviklingskostnader er infridd.

1) Et sammendrag av allokering av Goodwill på segmentnivå er som følger:

2013	Port	Marine	Offshore & Heavy Lift	Services	Total
Sum	41 051	277 304	193 665	26 100	538 119
2012	Port	Marine	Offshore & Heavy Lift	Services	Total
Sum	36 062	239 842	169 146	26 100	471 150

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4.

Note 7 - Immaterielle eiendeler

(TALL I 1000 NOK) VURDERING AV NEDSKRIVINGSBEHOV FOR GOODWILL

TTS Group tester verdien av goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid årlig eller ved slutten av hver rapporteringsperiode dersom det foreligger indikasjoner på at balanseført verdi kan være høyere enn gjenvinnbart beløp. Ved utgangen av 2013 priser aksjekursen TTS gruppen lavere enn bokført verdi av egenkapitalen, noe som er en indikator på mulig nedskrivingsbehov for goodwill.

TTS Group har definert kontantstrømgenererende enheter på det laveste nivå som genererer kontantstrømmer som i stor grad er uavhengig av kontantsrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler.

En oppsummering av de viktigste forutsetningene for testen er vist nedenor, aggregert for de testede kontantstrømgenererende enhetene (KGE) innenfor hver divisjon.

		EBITDA Margin
KGE 1)	Goodwill 31.12.13 (MNOK)	Omsetning 2013	(MNOK) Oppnådd 2013 1)	Est. 2014 2)	>2014 2)	WACC 3)
Marine	303	1 292	7,2 %	8,3 %	8,3 %	12,2 %
Port & Logistics	41	144	-5,1 %	3,8 %	6,2 %	12,3 %
Offshore & Heavy Lift	194	771	-0,8 %	4,0 %	7,6 %	12,3 %
Total	538	2 208

1) Tabellen oppsummerer informasjon per segment for de KGE-ene som er testet for nedskrivning. KGE-er som ikke har allokert goodwill eller andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid er ikke inkludert i denne tabellen. Omsetning er inklusiv serviceomsetning 2) Vektet gjennomsnitt

3) Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad før skatt

Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi er basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

• Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer og behov for arbeidskapital. Estimat for 2014 er basert på styre godkjent budsjett for 2014. For årene 2015-2016 er estimat basert på strategitall godkjent av styret. Terminalverdi etter 2016 er basert på en vekst på 2,5%, som er konsistent med langsiktige makroøkonomiske forventninger fra Norges Bank.
• Forventede fremtidige salgsinntekter er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer av de ulike markedene de ulike selskapene og divisjonene opererer. Ytterligere omtale om markedsutvikling finnes i årsberetningen.
• Forventede fremtidige inntekter, kostnader og driftsresultater er basert på budsjetter og planer for hver KGE. og observerte marginer fra sammenlignbare selskaper. Kontantstrømsmodellen er, i samsvar med IAS36, basert på virksomheten i sin nåværende form (inkludert igangsatte og forpliktede endringer). Inntekter og motsvarende kostnader fra utvidelse av virksomheten er ikke inkludert i kontantstrømmene. Den positive utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum innenfor eksisterende virksomhet, men også at det forventes generelt høyere margin når markedene bedres.
• Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdimodellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt. Det er forutsatt samme avkastningskrav etter skatt (9,5%) for alle kontantstrømgenererende enheter, som igjen er basert på 3% risikofri rente, en risikopremie på 5%, en beta på 2 og en ytterligere risikopremie for mindre selskaper på 2%. Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte selskaper.

Basert på de ovennevnte forutsetningene, overstiger estimert bruksverdi balanseført verdi for hver KGU, noe som indikerer at det ikke er behov for nedskrivning av noen av KGU-ene. Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av iboende estimatusikkerhet med hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn følgende endringer:

• 10 % økning i WACC.
• 10 % reduksjon av EBITDA margin.

ENDRING GJENVINNBART BELØP:

	10% økning i WACC	10% reduksjon i EBITDA margin
Marine	-93 818	-226 927
Port & Logistics	-10 456	-24 070
Offshore & Heavy Lift	-40 388	-93 656
Total	-144 662	-344 653

Estimatene for gjenvinnbart beløp er basert på forutsetninger om fremtidig utvikling av flere faktorer. Den inboende usikkerheten i forutsetningene, inklusiv, men ikke begrenset til fremtidige salgsvolumer, fremtidige priser på solgte produkter, fremtidige priser på innsatsfaktorer , investeringer, arbeidskapital, valutakurser og renter (WACC), medfører en usikkerhet i estimatene. En sensitivitetsanalyse viser at endringer i forutsetninger i det området som er vist ovenfor ikke ville ha medført noen resultatført nedskrivning per 31.12.2013. Av de testede KGU-ene, har NMF lavest margin mellom balanseført verdi og beregnet bruksverdi. NMF ble anskaffet i 3. kvartal 2012, og resultatene i 2013 har vært lavere enn forventet. TTS Group forventer et forbedret fremtidig marked for tungløftkraner, og har reorganisert virksomheten i NMF. De oppdaterte planene forutsetter forbedrede resultater, og TTS Group har konkludert med at bruksverdi er MNOK 47 høyere enn balanseført verdi av goodwill på MNOK 316.

Note 8 - Investering i aksjer og andeler

(TALL I 1000 NOK)

	Eierandel	Anskaffelses-kost	Balanseført verdi
			2013	2012
Anleggsmidler
Shin Young Heavy Industry	13,4 %	222	-	222
Sigma Drilling AS 1)	16,1 %	28 673	28 673	28 673
Sum aksjer andre foretak		28 895	28 673	28 895

Andre investeringer i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg.

1) TTS Group ASA kjøpte 16,1% av aksjene i Sigma Drilling AS i november 2012. Investeringen var regnskapsført til virkelig verdi på dato for transaksjonen. Beste estimat for virkelig verdi per 31.12.2012 tilsvarer kostpris fra november 2012, se note 21 Nærstående parter. I januar 2014 har Sigma Drilling AS terminert en kontrakt med STX. Det endelige utfallet for Sigma Drilling er usikkert, med en begrenset negativ eksponering. Ref. kommentarer i note 29. Ettersom observerbare markedsdata ikke er tilgjengelige for Sigma aksjen (Nivå 3 i samsvar med IFRS13), er TTS Groups verdsettelse av Sigma gjort ved å bruke verdsettelsesteknikker. Verdsettelsen er basert på en scenarioanalyse hvor virkelig verdi er beregnet som et risikoveid gjennomsnitt av nåverdien av de potensielle utfallene. Verdsettelsen viser at virkelig verdi av aksjene i Sigma Drilling AS ikke er endret vesentlig gjennom året.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8 og 4.

Note 9 - Konsernselskaper

(TALL I 1000 NOK)

Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet til TTS Group:

TTS GROUP ASA:

			Eier-og stemme
Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	andel	Valuta	Aksjekapital
TTS Handling Systems AS	Drøbak, Norge	1994	100 %	NOK	950 000
Norlift AS	Bergen, Norge	1994	100 %	NOK	500 000
TTS Ships Equipment AS	Bergen, Norge	1996	100 %	NOK	2 500 000
TTS Marine AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	SEK	2 000 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	Shanghai, Kina	2002	100 %	RMB	200 000
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norge	2003	100 %	NOK	100 000
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norge	2007	100 %	NOK	500 000
TTS Marine AS	Bergen, Norge	2009	100 %	NOK	3 000 000
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	SGD	1 141 813
TTS Greece Ltd.	Pireus, Hellas	2009	100 %	EUR	200 000
TTS Marine Holding AB	Gøteborg, Sverige	2011	100 %	SEK	100 000
TTS Port & Logistics Holding AB	Gøteborg, Sverige	2011	100 %	SEK	100 000
TTS Offshore Handling Equipment AS	Bergen, Norge	2012	100 %	NOK	2 000 000
TTS NMF GmbH	Hamburg, Tyskland	2012	100 %	EUR	3 000 000
TTS Poland SP.Z.O.O.	Gdansk, Polen	2013	100 %	PLZ	250 000

Felleskontrollert virksomhet	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	Dalian, Kina	2005	50 %

Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden, se note 10

TTS MARINE AB HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel	Valuta	Aksjekapital
TTS Marine Inc.	Virginia, USA	1994	100 %	USD	190 000
TTS Marine GmbH	Bremen, Tyskland	1997	100 %	EUR	255 646
TTS Hua Hai AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	SEK	100 000
TTS Liftec Oy	Tampere, Finland	2004	100 %	EUR	76 500
TTS Port Equipment AB	Gøteborg, Sverige	2005	100 %	SEK	100 000
TTS Marine S.r.l	Genova, Italia	2006	100 %	EUR	10 400

Felleskontrollert virksomhet	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier- og stemmeandel
TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd	Shanghai, Kina	2002	50 %
Jiangsu TTS Hua Hai Ships Equipment co. Ltd	Jiangsu, kina	2007	50 %

Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden, se note 10.

TTS MARINE GMBH HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-og stemmeandel	Valuta	Aksjekapital
TTS Marine Ostrava s.r.o	Ostrava, Tsjekkia	2005	100 %	EUR	310 291
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd	Korea	2007	100 %	KRW	1 513 390 000
TTS Marine Equipment Ltd.	Dalian, Kina	2008	100 %	RMB	15 728 611

Note 10 - Investeringer i felleskontrollert virksomhet

(TALL I 1000 NOK)

Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

PR. 31.12 HAR KONSERNET HAR FØLGENDE INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET:

Selskap	Forretningskontor	Anskaffet år	Eierandel	Stemmeandel
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd	Shanghai, Kina	2002	50 %	50 %
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd	Jiangsu, Kina	2007	50 %	50 %
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	Dalian, Kina	2005	50 %	50 %

	TTS Bohai	TTS Hua Hai Ships Equipment, Shanghai
Andeler i felleskontrollert virksomhet	Machinery Co., Ltd	og Jiangsu	Sense Drillfab	Total
IB 1.1.2012	15 282	150 527	3 914	169 723
Salg	-	-	-3 914	-3 914
Reklassifisering 1)	-	-34 910	-	-34 910
Allokert resultatandel	869	59 047	-	59 916
Utbytte mottatt	-	-47 502	-	-47 502
Valutaeffekt	-994	-7 331	-	-8 325
UB 31.12.2012	15 157	119 831	-	134 988
IB 1.1.2013	15 157	119 831	-	134 988
Allokert resultatandel	1 053	10 911	-	11 964
Utbytte mottatt	-	-40 954		-40 954
Valutaeffekt	-224	-1 772	-	-1 996
UB 31.12.2013	15 986	88 016	-	104 002

TTS Group ASA har garantert for ekstern gjeld opp til MUSD 7,5. Bortsatt fra denne er det ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv.

1) I 2012 er det gjort en reklassifisering fra annen kortsiktig fordring til investering i felleskontrollert virksomhet knyttet til tidligere års forventede utbytter.

KONSERNETS ANDEL AV RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.2013:

	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat etter skatt
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	3 960	156 423	-	123 771	250 173	3 025
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd Shanghai og Jiangsu	60 511	520 140	-	312 152	483 206	36 338
Sum	64 471	676 563	-	435 923	733 378	39 363

KONSERNETS ANDEL AV RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.2012:

	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat etter skatt
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	4 089	171 318	-	145 091	304 677	1 658
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd Shanghai og Jiangsu	50 792	460 635	-	271 766	951 540	118 173
Sense Drillfab	-	-	-	-	-	-
Sum	54 881	631 952	-	416 857	1 256 217	119 831

Note 11 - Kundefordringer og andre fordringer

(TALL I 1000 NOK)

Kundefordringer	2013	2012
Kundefordringer	338 238	364 693
Avsetning for tap på krav	-21 843	-30 669
Kundefordringer netto	316 395	334 024
Kundefordringer per valuta	2013	2012
EUR	151 323	129 482
USD	70 967	100 393
NOK	105 794	121 514
Andre valutaer	10 154	13 304
Totalt	338 238	364 693

For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til note 26 samt pkt. 2.11, 3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper.

ANDRE FORDRINGER UNDER KORTSIKTIGE FORDRINGER:

	2013	2012
Merverdiavgift	21 685	29 492
Forskuddsbetalinger	4 355	13 425
Hold back amount	-	34 682
Andre fordringer	32 776	44 138
Andre kortsiktige fordringer	58 816	121 737

Note 12 - Lån og langsiktige forpliktelser

(TALL I 1000 NOK)

	Avdragsprofil og forfall
	Nominell verdi 31.12.2013	2014	2015	2016	2017	2018 og senere
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016	95 345	-	-	95 345		-
Andre lån	152 257		49 257 103 000	-	-	-
Sum lån inkl. første års avdrag langsiktig gjeld og kortsiktige lån	247 602	49 257	103 000	95 345	-	-
- kortsiktig gjeld og første års avdrag langsiktig gjeld	-49 257	-49 257	-	-	-	-
Total nominell verdi på langsiktig rentebærende gjeld	198 345	-	103 000	95 345	-	-
Forventede rentebetalinger		12 016	12 013	381	-	-

SPESIFIKASJON AV LÅN:

	Lånetype	Valuta	Nominell Rente	Forfall	Avdrags betingelser	Nominell verdi 2013	Nominell verdi 2012
TTS Group ASA
Norsk Tillitsmann ASA 2)	Konvertibelt	NOK	8,00 %	2016	ballong	95 345	95 345
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	2 per år	6 000	9 000
DNB	Pantelån		NOK Nibor + 2,35 %	2015	ballong	100 000
TTS Marine Ostrava s.r.o
Unicredit Bank	Pantelån	EUR	Euribor+ 1,275 %	2012	4 per år	-	367
TTS Marine Korea Ltd.
Kookmin Bank	Pantelån	KRW	3,70 %	2014	4 per år	2 881	2 904
TTS Marine Shanghai
DNB Bank AS Shanghai Branch	Pantelån	EUR	China Bank basis + 1,5 %	2013	ballong	1 220	978
DNB Bank AS Shanghai Branch	Pantelån	RMB	China Bank basis + 1,5 %	2013	ballong	22 360	18 192
DNB Bank AS Shanghai Branch	Pantelån	USD	China Bank basis + 1,5 %	2013	ballong	19 796	4 146
Total nominell verdi lån						247 602	130 932
Forskjell mellom nominell verdi og bokført verdi konvertibel gjeld, se note 15 Konvertibel gjeld						-14 163	-20 015
Netto bokført gjeld til kredittinstitusjoner						233 439	110 917

1) Gjeld eksklusiv kassekreditt trekk er TNOK 73 870 i TTS Group cash pool, total kontantbeholdning i banken er positiv, ref. note 13 og 14.

2) Ytterligere informasjon i tilknytning til konvertibelt ansvarlig obligasjonslån finnes i note 15. Bokført verdi av lånet pr 31.12.2013 er TNOK 81 182.

BALANSEFØRT VERDI AV KONSERNETS LANGSIKTIGE LÅN I ULIKE VALUTAER ER SOM FØLGER:

	2013	2012
NOK	201 345	104 345
EUR	1 220	1 345
USD	19 796	4 146
RMB	22 360	18 192
KRW	2 881	2 904
Sum	247 602	130 932

Se note 13 for mer informasjon vedr. pantstillelser avgitt for langsiktig gjeld

Se note 15 for mer informasjon knytt til konvertibelt obligasjonslån.

Se note 16 for mer informasjon vedrørende refinansiering av lån foretatt i 2012/2013

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.15, 3 og 4.

LÅNEBETINGELSER

Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB (ref. note 12 og 13)

KONSERNET HAR EN AVTALEFESTET KRAV TIL SOLIDITET OVENFOR NORDEA OG DNB SOM FØLGER:

TTS Group egenkapitalandel skal minst være 27,5 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter. Nordea og DNB har akseptert at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen. Egenkapitalandel dersom konvertibel innregnes som egenkapital pr 31.12.2013 er MNOK 647, som tilsvarer en egenkapital andel på 29.1%. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2013

TTS Group's soliditetskrav relatert til Netto rentebærende gjeld/EBITDA er maks 3,0 kalkulert på 12 måneders rullerende EBITDA. Ved utgangen av 3. kvartal 2013 var TTS i brudd med en av lånebetingelsene knyttet til 12 måneders rullerende EBITDA. I 4. kvartal mottok TTS unntak (waiver) fra bankene for vilkåret knyttet til 12 måneders rullerende EBITDA for perioden 3. kvartal 2013 til 2. kvartal 2014. I følge unntaktet må TTS være innenfor de opprinnelige soliditetskravene ved utgangen av 3. kvartal 2014, og må oppnå en EBITDA på MNOK 20 i løpet av 2. kvartal for ikke å være i brudd med lånebetingelsene.

Note 13 - Pantstillelser og garantier

(TALL I 1000 NOK)

Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB).

TTS GROUP ASA HAR FØLGENDE AVTALER:

	2013		2012
	Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
Konsernkonto1)	300 000	-73 870	200 000	-22 727
Trekkfasilitet, drift	100 000	100 000	100 000	-
Garantiramme for konsern	500 000	461 900	600 000	265 900

1) Saldo konsernkonto: 31.12.2013; MNOK -73,9, 31.12.2012; MNOK -22,7.

Per 31.12 deltar alle norske selskap (ref. note 9), samt TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet som TTS Group har inngått i samarbeid med Nordea.

Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

Den 6.12.2012 inngikk TTS Group ASA finansieringsavtale med Nordea. I tillegg etablerte TTS Group ASA en avtale med DNB den 21.12.2012. De nye avtalene erstatter tidligere kreditt- og obligasjonsfasiliteter. De nye fasilitetene er tilpasset gruppens finansieringsbehov etter salget av Energy divisjonen.

Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 900, og består av;

• MNOK 100, 3 års låne fasilitet
• MNOK 200, 3 års flervaluta låne fasilitet , endret til MNOK 300 i 2013
• MNOK 600, 3 års garantirammefasilitet , endret til MNOK 500 i 2013

Avtalen inneholder betingelser som gir begrensinger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening. Betingelsene er beskrevet i note 12.

Sikkerhetsstillelser og pantstillelser i den tidligere avtalen er slettet. Nye sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom, maskiner, utstyr, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.

FOR OVENNEVNTE AVTALER ER FØLGENDE EIENDELER STILLET SOM SIKKERHET OVENFOR NORDEA OG DNB:

Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:	2013	2012
Aksjer i TTS Marine AB	347 354	442 036
Kunde- / konsernfordringer	224 767	286 051
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon	106 962	158 977
Eiendommer	0	0
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	679 083	887 064

TTS GROUP ASA

TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på MNOK 6,0. Banken har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.

TTS MARINE AB

TTS Marine AB har per 31.12 trukket MSEK 145,1, (MNOK 154,4) i bankgarantier. Beløpet inngår i det totale garantitrekket i Nordea/ DNB på MNOK 461,9 i tabellen over. I tillegg har Marine AB bankgarantier i Danske Bank. Pr 31.12.2013 var det trukket MSEK 16,3 (MNOK 15,3) i bankgarantier. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MNOK 150.

TTS MARINE GMBH

TTS Marine Gmbh har per 31.12 trukket MEUR 5,4 (MNOK 45,2) i garantier. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea/DNB på MNOK 461,9 i tabell ovenfor.

NEUENFELDER MASCHINENFABRIK GMBH (NMF)

TTS NMF Gmbh har per 31.12 trukket MEUR 1,7 (MNOK 14,1) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea/DNB på MNOK 461,9 i tabell ovenfor.

TTS PORT EQUIPMENT AB

TTS Port Equipment AB har per 31.12 trukket MSEK 41,1, (MNOK 43,7) i bankgarantier. Beløpet inngår i det totale garantitrekket i Nordea/DNB på MNOK 461,9 i tabellen over. I tillegg har Port Equipment AB bankgarantier i Danske Bank. Pr 31.12.2013 var det trukket MSEK 0,5 (MNOK 0,5) i bankgarantier. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MNOK 50.

TTS LIFTEC OY

TTS Liftec Oy har per 31.12 trukket MEUR 0,15 (MNOK 1,2) i garantier hos Nordea/DNB. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea på MNOK 461,9 i tabell ovenfor.

TTS MARINE SHANGHAI CO. LTD.

Det er etablert separat kredittavtale i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. med DNB Bank - Shanghai Branch. Selskapet har pr 31.12 etablert en trekkfasilitet på MEUR 3,0 (MNOK 25,2), hvorav MEUR 1,9 (MNOK 16,2) er trukket per 31.12. Videre er det etablert en trekkfasilitet på MRMB 30 (MNOK 30,0) hvorav MRMB 22,4 (MNOK 22,4) er trukket opp pr 31.12. Ytterligere en trekkfasilitet på MUSD 1,0 (MNOK 6,1) er etablert, hvorav MUSD 0,7 (MNOK 4,4) var trukket per 31.12. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MEUR 3,0 (MNOK 27,6) og en på MUSD 1,0 (MNOK 6,1).

TTS MARINE KOREA CO. LTD

TTS Marine Korea har etablert særskilt låneengasjement på MKRW 500 (MNOK 2,9) med Kookmin Bank i Korea. Selskapet har også en driftskredittramme på MKRW 2 500 (MNOK 14,4), hvorav MKRW 500 (MNOK 2,9) var trukket opp pr 31.12. Banken har pant i selskapets bygninger, i tillegg er TTS Group ASA co-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til MKRW 3 478 (MNOK 20,0) per 31.12.

Note 14 - Netto rentebærende gjeld

(TALL I 1000 NOK)

	2013	2012
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12, ex. konsernkonto	229 441	250 393
Innskudd (+) /trekk (-) på konsernkonto-ordningen pr 31.12	-73 870	-22 727
Konvertibelt ansvarlig lån 1)	-95 345	-95 345
Annen langsiktig rentebærende gjeld	-103 000	-6 000
Annen kortsiktig rentebærende gjeld	-49 257	-29 587
Netto rentebærende gjeld	-92 031	96 734

1) Konvertibelt ansvarlig lån er oppført til nominell verdi. Tilleggsinformasjon knyttet til konvertibelt ansvarlig lån finnes i note 15.

For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser henvises det til note 13.

Note 15 - Konvertibel gjeld

(TALL I 1000 NOK)

I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8% p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016

Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;

i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA

ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer

iii. utbytte til eksisterende aksjonærer

iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer

Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011.

Endringer i konverteringskurs i 2012:

I ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12.2012 var konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.

Endringer i konverteringskurs i 2013:

Det har ikke vært noen konverteringer av gjeld i 2013

Den 10.06.2013 vedtok generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på det vedtatte utbyttet er konverteringskursen justert tilsvarende. Den justerte konverteringskursen per 31.12.2013 er NOK 4,97 per aksje.

TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca. NOK 7,455 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse.

Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.

	2013
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt	200 000
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011	-7 500
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2012 1)	-97 155
Nominell gjeld pr 31.12	95 345
Opptrekkskostnader	-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgsopsjon	-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011	1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012	17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011	9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012	1 900
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2013	5 851
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12	81 182

1) MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,2 ble konvertert i april, mai og juni 2012, mens MNOK 16,5 ble konvertert i juli og august 2012. Ingen konvertering ble foretatt i 4. kvartal 2012 eller i 2013.

	Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon
	2012	2013	2014	2015	2016
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi	-	-	-	-	95 345
Nominell rentekostnad	11 754	7 628	7 628	7 628	381
Kalkulert effektiv rentekostnad	13 654	13 479	14 589	15 910	827

VESENTLIGE OBLIGASJONSEIERE PR. 31.12.2013:

Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2% av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:

Obligasjonseier	Konverteringsretter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
MP Pensjon PK	8 048 290	7,61 %
Akershus fylkeskommune - pensjonskasse	4 024 145	3,80 %
Odin Maritim	1 307 847	1,24 %
Holberg Norden	1 276 660	1,21 %
Mertoun Capital AS	804 829	0,76 %
Skandinaviska Enskilda Banken	945 674	0,89 %
Verdipairfondet Eika Kombinasjon	402 414	0,38 %
Bjørn Bakkevig	402 414	0,38 %
Erik Penser FondKommission AB	382 294	0,36 %
Pima AS	221 328	0,21 %
Andre (14 obligasjonseiere)	1 368 209	1,29 %
Totalt	19 184 105	18,13 %

OBLIGASJONER ANSKAFFET AV VESENTLIGE AKSJONÆRER I 2014:

I perioden 01.01.2014-23.04.2014, har vesentlige aksjonærer i Gruppen anskaffet obligasjoner som gir følgende konverteringsretter:

Obligasjonseier	Konverteringsretter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
Skeie Consultants AS	1 207 243	1,14 %
Tamafe Holding AS	804 828	0,76 %

Note 16 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

(TALL I NOK)

Dato	Antall aksjer	Pålydende	Aksjekapital
31.12.13	86 605 660	0.11	9 526 623
31.12.12	86 605 660	0.11	9 526 623

Endringer i aksjekapital i 2012:

Ekstraordinær generalforsamling holdt i TTS Group ASA den 15.8.2012 besluttet å utbetale et utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet å sette ned selskapets kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene tilsvarende NOK 4,2147 per aksje. Kapitalnedsettelsen ble registrert den 25.10.2012. Endelig utbetaling medførte en reduksjon i selskapets aksjekapital på NOK 33 776 204 og en reduksjon i selskapets overkursfond med NOK 331 239 544. Ny pålydende per aksje, etter kapitalnedsettelsen, er NOK 0,11, ny aksjekapital etter kapitalnedsettelsen er NOK 9 526 623.

Endringer i aksjekapital i 2013: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2013.

FORESLÅTT OG BETALT UTBYTTE:

(NOK 1000)	2013	2012
Vedtatt og utbetalt gjennom året:
Utbytte til ordinære aksjer	86 461	134 646

Foreslått ordinært utbytte for 2013, til utbetaling i 2014, NOK 0 per aksje. Totalt foreslått utbytte for 2013, NOK 0.

Egne aksjer	Antall aksjer	Aksjekapital (NOK 1 000)
Egne aksjer per 01.01.2012	35 210	-17 605
Kjøp egne aksjer, juni 2012	111 261	-55 631
Kjøp egne aksjer, juli 2012	147 929	-73 965
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,50 per aksje)	294 400	-147 200
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,11 per aksje)	294 400	-32 384
Egne aksjer per 31.12.2012	294 400	-32 384
Salg egne aksjer mai 2013	150 000	-16 500
Egne aksjer per 31.12.2013	144 400	-15 884

Ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 800 000 egne aksjer for å dekke gruppens aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Fullmakten er gyldig til 30.06.2014.

Ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for å ha mulighet til utvanning. Fullmakten er gyldig til 30.06.2014.

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.2013, VAR :

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
Rasmussengruppen AS	11512506	13,29 %	13,29 %
Skeie Texhnology AS	8929879	10,31 %	10,31 %
Skandinaviska Enskilda Banken (nominee account)	5457111	6,30 %	6,30 %
Lesk AS	5306058	6,13 %	6,13 %
Stisk AS	5306058	6,13 %	6,13 %
Barrus Capital AS	3455000	3,99 %	3,99 %
Skagen Vekst Verdipapirfond	3222553	3,72 %	3,72 %
Skeie Capital Investemt AS	2531263	2,92 %	2,92 %
JP Morgan Chase Bank (nominee account)	2486047	2,87 %	2,87 %
Holberg Norge Verdipapirfond	2241870	2,59 %	2,59 %
Tamafe Holding AS	2160735	2,49 %	2,49 %
Odin Maritim Verdipapirfond	2048906	2,37 %	2,37 %
Holberg Norden Verdipapirfond	2000000	2,31 %	2,31 %
Mertoun Capital AS	1750000	2,02 %	2,02 %
Itlution AS	1475261	1,70 %	1,70 %
Pima AS	1173712	1,36 %	1,36 %
Verdipapirfondet DNB SMB	1137164	1,31 %	1,31 %
Skeie Consultants AS	953033	1,10 %	1,10 %
Glastad Invest AS	700000	0,81 %	0,81 %
Euroclear Bank S.A./N.V. (nomi nee account)	692117	0,80 %	0,80 %
Sum, 20 største aksjonærer	64 539 273	74,52 %	74,52 %
Sum andre	22 066 387	25,48 %	25,48 %
Sum	86 605 660	100,00 %	100,00 %

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE:

Styret	31.12.13	23.04.14	31.12.12
Trym Skeie 1)	2 483 875	2 483 875	2 483 875
Bjarne Skeie 2)	12 414 175	12 414 175	12 414 175
Ole Henrik Askvik	2 032	2 032	2 032
Mona Lucille Tellnes Halvorsen	1 774	1 774	1 774
Konsernledelsen
Ivar K. Hanson	182 422	182 422	152 422
Arild Apelthun	120 000	120 000	60 000

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding AS. Tamsafe Holding AS eier aksjer i Skeie Capital Investment AS.

2) Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS.

I ordinær generalforsamling den 31.05.2012 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 500 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2015. Totalt 300 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2013, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2013 og første kvartal i 2014, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2015. Totalt 530 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2014, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2014 og første kvartal i 2015, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 600 000 aksjer mot kontant betaling eller som tingsinnskudd, herunder i forbindelse med fusjon eller anskaffelse av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2014. Ingen aksjer har blitt utstedt basert på denne fullmakten per 23.04.2014.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe tilbake an andel av det konvertible ansvarlige lånet 2011/2016 inntil totalt NOK 150 000 000. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2014.

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER:

			Antall opsjoner		Antall opsjoner Kan
Navn	Stilling	Selskap	Kan utøves til 31.5.2014	Innløsnings kurs	utøves til 10.06.15	Innløsnings kurs	Totalt
Björn Andersson Konsernsjef		TTS Group ASA	-	9,83	70 000	6,42	70 000
Arild Apelthun	Finansdirektør	TTS Group ASA	60 000	9,83	60 000		6,42 120 000
Ivar K. Hanson	Divisjonsdirektør	TTS Group ASA	60 000	9,83	60 000		6,42 120 000
Geir Storaas	Divisjonsdirektør	TTS Group ASA	-	9,83	50 000	6,42	50 000
Stefan Gluel	Divisjonsdirektør	TTS Marine GmbH	-	9,83	50 000	6,42	50 000
Miao Reinlund	Kommunikasjonsdirektør TTS Group ASA		60 000	9,83	60 000		6,42 120 000
Nina Seter	Personaldirektør	TTS Group ASA	-	9,83	60000	6,42	60 000
	Sum antall opsjoner til ledende ansatte		180 000		410 000		590 000

I tillegg er 240 000 opsjoner utstedt til tidligere Konsernsjef Johannes D. Neteland og 60 000 opsjoner til tidligere Divisjonsdirektør Port & Logistics, Lennart Svensson. Disse opsjonene utløper i mai 2014.

Gjennom 2012 ble 300 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2010 utøvd fra konsernledelsen med en innløsningskurs på NOK 5,91. Videre ble 150 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2011 utøvd fra konsernledelsen i 2012 med en innløsningskurs på NOK 9,10.

Gjennom 2013 ble 150 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2011 utøvd fra konsernledelsen med en innløsningskurs på NOK 3,33.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2011 og 2012 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.

Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2012 og 2013 er henholdsvis 48 % og 52% volatilitet benyttet. For 2012 og 2013 er det benyttet en risikofri rente på henholdsvis 1,48% og 1,56%. For 2013 er det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 1,3 (2012 MNOK 1,4). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner.

KONVERTIBEL OBLIGASJON:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.01.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 % fast kupongrente, og med forfall den 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,71 per aksjer per 31.12.2013.

Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsamling den 15.8.2012 vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene. Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kreditorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje. Den 10.06.2013 besluttet generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på dette er konverteringskursen endret tilsvarende,og er NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013.

Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 29 % på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet av 2012 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter per 31.12.2012 utgjorde 16 697 898, og representerte en utvanningseffekt på 16 %. I 2013 ble et utbytte på MNOK 86,5 vedtatt, som øker antall aksjer som kan bli konvertert til 19 184 104 aksjer, som representerer en utvanningseffekt på 18%. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15.

Note 17 - Resultat pr aksje

(TALL I 1000 NOK)

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

	2013	2012
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra videreført virksomhet	-227 363	32 259
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra avhendet virksomhet	22 945	418 162
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer	86 406	83 107
Resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)	-2,63	0,39
Resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)	0,27	5,03

UTVANNET RESULTAT PER AKSJE

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag.

TTS Group ASA har et konvertibelt obligasjonslån, se note 15. Konverteringskursen per 31.12.2013 er NOK 4,97 per aksje. Gjenværende nominell verdi på konvertibelt obligasjonslån er MNOK 95 345, som tilsvarer 19 184 104 konverteringsretter per 31.12.2013 .

	2013	2012
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, videreført virksomhet	-227 363	36 533
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, avhendet virksomhet	22 945	418 162
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer fratrukket egne aksjer	86 406	83 107
Justeringer for aksjeopsjoner	80	633
Justering for tegningsretter knyttet til konvertibel obligasjon	-	18 523
Snitt antall aksjer benyttet for kalkulering av utvannet resultat pr.aksje	86 486	102 262
Utvannet resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)	-2,63	0,36
Utvannet resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)	0,27	4,09

AKSJESTRUKTUR:

	2013	2012
Utstedte aksjer	86 605 660	86 605 660
Egne aksjer	144 400	294 400
Ubenyttede aksjeopsjoner som kan gjøres opp ved nytegning	720 000	570 000
Konverteringsretter knyttet til ansvarlig konvertibelt obligasjonslån	19 184 105	16 697 898

KONVERTIBELT OBLIGASJONSLÅN:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.1.2011 godkjent opptrekk av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013. Ytterligere informasjon knyttet til lånet finnes i note 15.

Note 18 - Skatt

(TALL I 1000 NOK) SKATTEKOSTNAD:

	2013	2012
Betalbar skatt 1)	22 076	17 196
Ikke bokført utsatt skattefordel	255 918	8 903
Endring utsatt skatt	-251 512	-18 160
Skattekostnad i årets resultat	26 482	7 939

1) Betalbar skatt relateres til skattbare resultater i selskaper utenfor Norge som ikke kan utlignes mot underskudd til fremføring i norske selskaper.

AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD:

	2013	2012
Resultat før skattekostnad	-177 936	40 198
Forventet skattekostnad etter skattesats i Norge (28%)	-49 822	11 255
Justering utsatt skatt knyttet til tidligere perioder		373
Ikke innregnet utsatt skatt knyttet til skattemessige underskudd	76 668	8 903
Skatteeffekt på resultat fra felleskontrollert virksomhet	-3 350	-16 939
Skatteeffekt knyttet til endring i skattesats1)	-	-3 647
Permanente forskjeller	10 193	9 126
Skatt utenfor Norge, forskjellig fra 28 %	-7 207	-1 132
Skattekostnad i årets resultat	26 482	7 939

1) Skattesats i Sverige er satt ned til 22,0 % fra 26,3 % med effekt fra 1.1.2013. Reduksjon i skattesats har medført en reduksjon i skattekostnad for TTS på MNOK 3,6.

Utsatt skattefordeler og utsatt skatteforpliktelser er bokført netto dersom en har mulighet til å motregne skatteforpliktelse mot skattefordel og dersom den utsatte skatten er innenfor samme skattemyndigheter.

Utsatt skattefordel	2013	2012
Brutto utsatt skattefordel	352 529	112 493
- Ikke bokført utsatt skattefordel knyttet til underskudd	-294 781	-44 668
- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder	57 748	67 825
- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder	-	-
Sum balanseført utsatt skattefordel	57 748	67 825
Utsatt skatt:	2013	2012
Brutto utsatt skatteforpliktelse	30 929	31 411
- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder	30 929	31 411
- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder	-	-
Sum balanseført utsatt skatt	30 929	31 411
Netto utsatt skatt i konsernet (fordel = + / forpliktelse = -)	26 819	36 414

ENDRING I BALANSEFØRT UTSATT SKATT:

	2013	2012
Balanseført verdi 1.1	36 414	111 060
Resultatført i perioden	251 512	18 160
Ikke allokert utsatt skattefordel	-255 918	-8 903
Endring utsatt skatt knyttet til konvertibel obligasjon	1 775	5 030
Salg av Energy divisjonen		-79 509
Skatt merverdier ved oppkjøp		-8 607
Korrigering tidligere perioder og omregningsdifferanser valuta	-6 964	-817
Netto utsatt skatt i konsernet (fordel = + / forpliktelse = -)	26 819	36 414

ENDRING UTSATT SKATTEFORDEL OG UTSATT SKATT (UTEN NETTOFØRING INNEN SAMME SKATTEREGIME):

		1.1.2012 Endring 2012		31.12.2012 Endring 2013	31.12.2013
Utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)
Anleggsmidler	-12 019	-11 297	-23 316	23 991	22 312
Omløpsmidler	9 500	16 191	25 691	225	1 317
Andre midlertidige forskjeller/ avsatte forpliktelser	-11 935	-7 396	-19 331	1 823	-18 534
Regnskapsmessig nedskrivning underskudd til fremføring	-88 500	88 500	-		-
Ikke allokert utsatt skattfordel	-29 332	-9 531	-38 863	-255 918	-294 781
Skattemessig underskudd til fremføring	257 459	-155 201	102 258	218 509	320 767
Utsatt skatt relatert til konvertibel obligasjon	-11 611	5 574	-6 037	1 775	-4 262
Netto utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)	111 060	-74 646	36 414	-9 595	26 819

Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring er bokført i den utstrekning det er sannsynlig at skattefordelen kan utnyttes av skattemessige resultater i fremtiden. Ikke bokført utsatt skattefordel er i hovedsak knyttet til underskudd til fremføring i norske og tyske selskaper.

TTS forventer positive resultater som vil generer positive skattemessige resultater i fremtiden. Skattemessige resultater i fremtiden kan motregnes mot tidligere underskudd, som medfører en realisering av skattefordelen knyttet til tidligere skattemessige underskudd. En vurdering av reversering av utsatt skattefordel er utført i henhold til krav i IFRS. Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring som ikke forventes å bli utnyttet innen seks år er ikke bokført.

Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

• konsernet har skattbare resultater som kan motregnes mot tidligere underskudd

• konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller

• skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

BETALBAR SKATT I BALANSEN:

	2013	2012
Betalbar skatt	22 076	17 196
Forskuddsbetalt skatt	-15 804	-15 055
Sum betalbar skatt i balansen 31.12	6 272	2 141

BETALBAR SKATT PER OMRÅDE:

	2013	2012
Norge	23	224
Resten av Europa	16 589	14 515
Utenfor Europa	5 465	2 457
Sum	22 076	17 195

FREMFØRBARE UNDERSKUDD PER OMRÅDE 2013:

		Resten av
	Norge		Europa Utenfor Europa	Sum
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd	95 185	224 068	1 514	320 767
Utsatt skattefordel ikke balanseført	-70 713	-224 068	0	-294 781
Utsatt skattefordel balanseført	24 472	0	1 514	25 986

SPESIFIKASJON AV FORSKJELLER MELLOM RESULTAT FØR SKATT OG ÅRETS SKATTEGRUNNLAG:

	2013	2012
Resultat før skatt	-177 936	40 198
Permanente forskjeller	36 404	-27 931
Endring i midlertidige forskjeller	99 336	-5 393
Endring i underskudd til fremføring	138 552	58 265
Årets skattegrunnlag	96 355	65 139
Betalbar skatt	22 076	17 196
Effektiv skattesats	22,9 %	26,4 %

Note 19 - Annen kortsiktig gjeld

(TALL I 1000 NOK)

	2013	2012
Avsetning for overleverte prosjekter (se note 23)	205 940	233 484
Avsetning for garantiforpliktelser (se note 23)	56 634	45 242
Andre avsetninger til forpliktelser (se note 23)	38 459	10 624
Annen kortsiktig gjeld	198 318	215 735
Sum annen kortsiktig gjeld	499 352	505 085

Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato.

Note 20 - Annen driftskostnad

(TALL I 1000 NOK)

	2013	2012
Husleie, kostnader lokaler	59 197	46 746
EDB-kostnader	27 477	18 049
Markedsføring, reiser	45 740	37 145
Konsulenter og eksterne tjenester	38 435	28 696
Annet	57 275	76 880
Sum annen driftskostnad, videreført virksomhet	228 124	207 516

Note 21 - Nærstående parter

(TALL I 1000 NOK)

TTS Group ASA er morselskap. Selskapet har hovedkontor og er notert i Norge. Det har ikke vært andre transaksjoner mellom konsernet og aksjonærene med unntak av utbetaling av ekstraordinært utbytte og tilbakebetaling av kapital i 2012 og 2013.

Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollert virksomhet (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen er å anse som nærstående parter. Transaksjoner mellom interne enheter har blitt eliminert i konsolideringsprosessen.

Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Per 31.12.2013 er det ikke foretatt nedskrivninger på fordringer konsernet har til gode på nærstående parter. Vurdering om nedskrivning gjøres årlig basert på markedet generelt og finansiell stilling til nærstående part.

I forbindelse med salget av TTS Energy AS og boreutstyrsvirksomheten i 2012 ble TTS Offshore Handling Equipment AS etablert. Eiendeler og gjeld relatert til virksomheten knyttet til offshorekraner, som tidligere lå i TTS Energy AS, ble overført til TTS Offshore Handling Equipment AS. Alle eiendeler og all gjeld er videreført til bokførte verdier i konsernet. Salget hadde derfor hverken resultateffekt eller effekt på balansen i perioden.

Konsernet har et transaksjonsselskap, TTS Hua Hai AB, der deler av omsetningen fra felleskontrollert virksomhet til ikke nærstående parter har blitt registrert. Gjennom 2012 har en gått over til at omsetningen fra felleskontrollert virksomhet går direkte til ikke nærstående part. Overgangen har fortsatt i 2013 til alle pågående kontrakter er ferdigstilt. Omfanget av transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter vil reduseres vesentlig som en følge av denne omleggingen. Omleggingen medfører også en reduksjon i omsetningen registrert i konsernet. Det er ikke ventet andre virkninger for konsernet som følge av nevnte omlegging.

TTS Group ASA har investert MUSD 5 (MNOK 29) i Sigma Drilling AS (Sigma) i forbindelse med at Sigma kontraherer et boreskip ved STX Offshore and Shipbuilding Co. Ltd. i Korea. Skeie gruppen som kontrollerer ca. 30 % av aksjene i TTS Group ASA har separat investert i Sigma. Sigma Drilling AS og TTS Group har begge i januar 2014 kansellert kontrakten med STX. Ref. omtale i note 8 og 30.

KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER MED FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET	2013	2012
Salg til felleskontrollert virksomhet	15 114	8 853
Kjøp fra felleskontrollert virksomhet	46 560	116 966
BALANSEPOSTER SOM FØLGE AV KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:	2013	2012
Fordringer:
Fordringer på felleskontrollert virksomhet	45 576	28 901
Gjeld:
Gjeld til felleskontrollert virksomhet	47 515	214

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 16.

Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.

Note 22 - Derivater

(TALL I 1000 NOK)

	2013		2012
Virkelig verdi	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Valutaterminkontrakter - effektive sikringskontrakter	23 711	23 023	22 130	9 490
Valutaterminkontrakter - ineffektive sikringskontrakter	-	5 471	-	-
Opsjonskontrakter til virkelig verdi over resultatet	1 468	-	1 050	-
Valutakontrakter totalt	25 179	28 494	23 180	9 490

Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Forfall	Netto markedsverdi
Q1 2014	-90
Q2 2014	-599
Q3 2014	-3 795
Q4 2014	1 020
2015	202
2016 og senere	-54
Total	-3 315

Nominell verdi av valutakontrakter, originalvaluta

Beløp i valuta*1000)	Solgt	Kjøpt
NOK	141 655	738 119
USD	211 532	20 756
EUR	31 589	58 528
SEK	101 806	643 634
KRW	-	1 058 300

VALUTATERMINKONTRAKTER:

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31.12.2013 er MNOK 1 785 mot MNOK 1 595 i 2012.

Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. Verdien er satt til observerbare markedspriser, se note 26.

TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdisikring. I tillegg har konsernet sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat.

Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres.

Den inneffektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til TNOK 1 857 og er ført sammen med verdiendringen i derivatene.

Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører.

For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt. 2.10 og 3.1.

Note 23 - Avsetninger til forpliktelser

(TALL I 1000 NOK)

	Overleverte prosjekter 1)	Garantier	Øvrig	SUM
1.1.2012	186 816	83 145	15 483	285 444
Kjøp	19 488	4 380	-	23 868
Salg	-1 173	-21 609	-10 071	-32 853
Årets avsetninger	77 449	43 346	50 238	171 033
Benyttet i løpet av året	-46 362	-62 589	-44 605	-153 556
Omregningsdifferanser valuta	-2 734	-1 431	-421	-4 586
31.12.2012	233 484	45 242	10 624	289 350

	Overleverte prosjekter 1)	Garantier	Øvrig	SUM
1.1.2013	233 484	45 242	10 624	289 350
Årets avsetninger	53 196	21 384	58 578	133 159
Benyttet i løpet av året	-98 228	-15 120	-41 196	-154 545
Omregningsdifferanser valuta	17 488	5 128	10 453	33 069
31.12.13	205 940	56 634	38 459	301 034

Klassifikasjon i balansen	2013	2012
Presentert som annen kortsiktig gjeld, se note 19	301 034	289 350

1) Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.

Note 24 - Finansposter, herunder valutagevinst og -tap

(TALL I 1000 NOK)

2013	2012
7 903	10 223
-17 057	-26 511
-	-15 189
-13 479	-13 654
-10 409	-13 745
-3 741	-6 796
-36 783	-65 672

Netto annen finanskostnad består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonsomkostninger med bank.

Note 25 - Valutaendringers effekt på egenkapital

(TALL I 1000 NOK)

Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske virksomhetene.

Per 1.1.2012	(3 402)
Omregningsdifferanser 2012
Konsernselskap	(10 586)
Felleskontrollert virksomhet	(10 708)
Netto endring 2012	(21 294)
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2012	(24 696)
Omregningsdifferanser 2013
Konsernselskap	74 532
Felleskontrollert virksomhet	(3 134)
Pr. 31.12.2013	71 398
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2013	46 702

Note 26 - Finansiell risikostyring

(TALL I 1000 NOK)

Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.10, 2.12, 2.13, 2.14 og 2,16 Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3. Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene.

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER:

	2013
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt
Finansielle anleggsmidler
Aksjer holdt for salg				28 686	28 686
Andre fordringer					-
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer			316 335		316 335
Andre kortsiktige fordringer			60 284		60 284
Opptjent, ikke fakturert produksjon			470 763		470 763
Derivater 1)	1468	23 711			25 179
Forskudd til leverandører			54 804		54 804
Kontanter og kontantekvivalenter			155 571		155 571
Sum finansielle eiendeler	1 468	23 711	1 057 757	28 686	1 111 622

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER:

		2013
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser
Rentebærende langsiktig gjeld			184 182	184 182
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Første års avdrag på langsiktig gjeld			3 000	3 000
Rentebærende kortsiktig gjeld			46 257	46 257
Forskudd fra kunder			281 489	281 489
Kostnader anlegg u/utførelse			83 414	83 414
Derivater 1)	5 470	23 023		28 493
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld			840 979	840 979
Sum finansielle forpliktelser	5 470	23 023	1 439 321	1 467 814

1)Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:

Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte markedskurs på balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse. Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente.

Eiendeler innregnet til virkelig verdi	2013	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Aksjer holdt for salg	28 686	-	-	28 686
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold	23 711	-	23 711	-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold	1 468	-	1 468	-
Forpliktelser innregnet til virkelig verdi	2013	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold	23 023	-	23 023	-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold	5 470	-	5 470	-

	2012
Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt
	-	-	28 895	28 895
	-	-	-	-
	-	368 706	-	368 706
	-	87 055	-	87 055
	-	667 486	-	667 486
	23 180		-	23 180
	-	49 306	-	49 306
	-	227 666	-	227 666
	23 180	1 400 219	28 895	1 452 294

		2012
Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Totalt
	-	81 330	81 330
	-	3 000	3 000
	-	26 587	26 587
	-	454 589	454 589
	-	95 154	95 154
	9 490	-	9 490
	-	950 842	950 842
	9 490	1 611 502	1 620 992

Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer

Nivå1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)

Nivå 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Nivå 2	2012
-	28 895
22,130	22 130
1,050	1 050
Nivå 2	2012
9,490	9 490
-	-
	Nivå 1 - - - Nivå 1 - -

Note 27 - Oppkjøp

(TALL I 1000 NOK)

OPPKJØP I 2013

Kjøp av Jmarine

Den 09.08.2013 kjøpte TTS Group gjennom sitt datterselskap TTS Polen ZP.Z.O.O. 100% av virksomheten i JMarine, et unotert selskap basert i Gdansk i Polen. Virksomheten leverer tekniske design- og installasjonstjenester, hovedsakelig som en underleverandør til andre selskaper innenfor TTS konsernet.

Eiendeler kjøpt og forpliktelser pådratt

VIRKELIG VERDI AV IDENTIFISERBARE EIENDELER OG FORPLIKTELSER KJØPT FRA JMARINE PÅ OPPKJØPSTIDSPUNKTET VAR:

	Virkelig verdi innregnet påkjøpstidpunkt (09.08.2013)
Identifiserbare eiendeler og forpliktelser
Netto arbeidskapital	80
Sum netto identifiserbare eiendeler	80
Goodwill allokert (note 7)	11 719
Vederlag	11 799
Vederlag
Kontant vedlerlag	9 799
Betinget vederlag	2 000
Sum vederlag	11 799

Transaksjonkostnader er lave knyttet til oppkjøpet. TTS har i hovedsak benyttet interne ressurser, som er innregnet i resultatet når de er påløpt.

OPPKJØP I 2012

Kjøp av Neuenfelder Mascinenfabrik GmbH (NMF)

Den 20.8.2012 kjøpte TTS Group ASA 100 % av aksjene i Neuenfelder Mascinenfabrik. Selskapet er lokalisert i Hamburg, Tyskland. NMF leverer skipskraner innenfor offshore, super tungløft, tungløft, universalkraner og kraner for container og skipslast. Selskapet designer, utvikler og produserer egne kraner. Produktspekteret til NMF utfyller og forsterker TTS sin markedsposisjon innenfor markedet knyttet til marine og offshore kraner.

Eiendeler kjøpt og forpliktelser pådratt

VIRKELIG VERDI AV IDENTIFISERBARE EIENDELER OG FORPLIKTELSER I NMF PÅ OPPKJØPSTIDSPUNKTET VAR:

Virkelig verdi innregnet på kjøpstidspunkt (20.08.2012)

Eiendeler
Andre immaterielle eiendeler (note 7)	28 991
Maksiner og transportmidler (note 6)	25 939
Inventar, kontorutstyr, etc. (note 6)	4 179
Varelager	242 204
Kundefordringer	58 174
Andre kortsiktige eiendeler	25 785
Bankinnskudd	10 011
Sum identifiserbare eiendeler	395 283

Forpliktelser	Virkelig verdi innregnet på kjøpstidspunkt (20.08.2012)
Utsatt skatt	8 607
Langsiktig gjeld til nærstående parter (note 22)	69 454
Gjeld til kredittinstitusjoner	26 457
Andre forpliktelser	120 925
Leverandørgjeld	77 753
Forskuddsbetalinger fra kunder	183 363
Andre kortsiktige forpliktelser	8 084
Sum identifiserbare forpliktelser	494 643
Netto identifiserbare eiendeler til virkelig verdi	-99 360
Goodwill allokert (note 7)	157 761
Vederlag	58 401

Virkelig verdi av kundefordringer beløper seg til MNOK 58,2. Det er ikke foretatt nedskrivninger av kundefordringer og det forventes at utestående beløp vil bli betalt i sin helhet.

Det er før oppkjøpet gjor avsetinger for tap på kontrakter i arbeid i størrelsesorden MNOK 86,8.

Kostpris ikke allokert til identifiserbare eiendeler og forpliktelser er MNOK 157,8. Beløpet er klassifiert som goodwill. Goodwill er i hovdsak relatert til generell ekspertise og forventede synergier knyttet til utfylling og styrking av TTS sin markedsposisjon i etterkant av oppkjøpet. Innregnet goodwill er ikke fradragsberettiget i skattepliktig inntekt.

Kundeportefølje, ordrereserve og teknologi verdsatt til MNOK 28,6 er innregnet som immaterielle eiendeler, da disse klassifiserer for innregning som immaterielle eiendeler etter IAS 38. Se note 7 for mer informasjon knyttet til immaterielle eiendeler.

NMF har fra oppkjøpstidspunktet bidratt med driftsinntekter i 2012 på MNOK 254 (MEUR 34,5). Resultat før skatt fra NMF fra oppkjøpstidspuntket i 2012 er MNOK -7,1 (MEUR -1,0). Dersom oppkjøpet hadde funnet sted 1.1.2012 ville estimert omseting fra NMF vært MNOK 700 (MERU 95) og resultatbidrag før skatt vill vært MNOK -22 (MEUR -3) i 2012. I estimatet knyttet til omsetning og resultat fra 1.1.2012 er det antatt at vurderingen knyttet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet hadde vært de samme dersom oppkjøpsdatoen hadde vært 1.1.2012.

Vederlag	20.08.2012
Kontant vedlerlag	58 401
Betinget vederlag	-
Sum vederlag	58 401
Analyse av kontantstrøm knyttet til oppkjøpet.
Transaksjonskostnader	-1 018
Netto bank, kontanter i kjøpt virksomhet	10 011
Netto betalt for aksjer i NMF inkludert oppgjør av netto rentebærende gjeld	-154 312
Netto kontantstrøm knyttet til oppkjøpet	-145 319

Transaksjonkostnader er lave knyttet til oppkjøpet. TTS har i hovedsak benyttet interne ressurser. Eksterne kostnader ved oppkjøpet er MNOK 1,0 (se over). Både eksterne og interne oppkjøpskostnader er innregnet i resultatet når de er påløpt.

NMF var inkludert i konsernregnskapet til TTS første gang i tredje kvartal 2012. Virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøpet var da basert på midlertidige kalkuleringer basert på interne verdivurderinger. Som en følge av ny informasjon om forhold som forelå på oppkjøpstidspunktet har virkelig verdi knyttet til arbeid under utførelse blitt endret. Endringen medører en økning i goodwill allokert på MNOK 55.

Note 28 - Avhendet virksomhet

(TALL I 1000 NOK)

AVHENDET VIRKSOMHET I 2013

Konsernet avhendet ikke noen av sine aktiviteter i 2013.

I 2013, mottok konsernet første innbetaling av betinget vederlag fra salget av Energy divisjonen i 2012. Beløpet på TNOK 22 945 er inntektsført som netto resultat avhendet virksomhet i 2013.

Utfallet av de resterende to årenes betingede vederlag er usikkert, og ytterligere inntekt er ikke resultatført som en del av resultat for avhendet virksomhet ved utgangen av 2013.

AVHENDET VIRKSOMHET I 2012

TTS Group ASA sluttførte den 6.6.2012 salget av boreutstyrsvirksomheten, en del av Energy divisjonen, med tilhørende datterselskaper til Cameron International Corporation (NYSE: CAM) for MUSD 270 med tillegg av en treårig inntjeningsbasert vederlagsmodell. Offshore Handling (offshore kraner og vinsjer) som er den del av Energy divisjonen var ikke inkludert i salget.

Salget ble annonsert første gang 18.4.2012 og den 4.6.2012 ble et informasjonsdokument knyttet til salget av boreutstyrsvirksomheten godkjent av styret og offentliggjort. Foreløpig resultat knyttet til transaksjonene var på dette tidspunktet estimert til MNOK 300, som også ble rapportert i andre kvartal 2012. Den 27.9.2012 ble salget av boreutstyrsvirksomheten oppgjort, og endelig resultat fra salget ble endret til MNOK 420 før treårig inntjeningsbasert vederlagsmodell. Endring i resultat ble innregnet i tredje kvartal 2012. Oppgjøret hadde begrenset likviditetseffekt.

Som en følge av salget av boreutstyrsvirksomheten er konsolidert oppstilling av totalresultat og konsolidert oppstilling av kontantstrømmer for 2011 omregnet slik at de viser resultat og kontantstrøm som om salget hadde funnet sted før sammenligningsperioden.

Transaksjonen inkluderte 307 ansatte.

Resultat fra boreutstyrsvirksomheten er inkludert i resultat etter skatt fra avhendet virksomhet med følgende tall:

RESULTAT AVHENDET VIRKSOMHET:

(NOK 1000)	2012 (t.o.m. 6.6.2012)
Driftsinntekter (note 2)	558 717
Varekostnader (note 3)	353 602
Lønnskostnader m.m. (note 4 og 5)	158 731
Andre driftskostnader (note 4 og 21)	40 509
Justering konsernavgift	-6 134
Driftsresultat før avskrivning og nedskrivning (EBITDA)	12 009
Avskrivning / nedskrivning (note 6 og 7)	15 372
Driftsresultat (EBIT)	-3 363
Netto finansposter (note 25)	-9 035
Resultat før skatt	-12 398
Skattekostnad (note 19)	9 973
Resultat etter skatt	-2 425
Gevinst salg av boreutstyrsvirksomheten	420 587
Skatt på gevinst salg av boreutstyrsvirksomheten	-
Netto gevinst etter skatt	420 587
Resultat etter skatt avhendet virksomhet	(2 425)
Netto resultat fra avhendet virksomhet	418 162
Fortjeneste per aksje avhendet virksomhet (NOK per aksje)	5.03
Utvannet resultat per aksje avhendet virksomhet (NOK per aksje)	4.09

Note 29 - Betingede forpliktelser

Vanlige krav mot selskaper i konsernet reises regelmessig som en konsekvens av ordinær virksomhet. Disse kravene er en del av den ordinære virksomheten og generelt dekkes dette av avsetninger for garantier og avsetninger for overleverte prosjekter, se note 24. TTS har vurdert at det er avsett tilstrekkelig for dekning av krav som reises i forbindelse med ordinær drift.

TTS har terminert avtalen om kranleveranse med STX og er i pågående forhandlinger med STX for kompensasjon for utført arbeid og andre kostnader som TTS konsernet har hatt i forbindelse med gjennomføring av konstrakten. TTS har vesentlig varer i arbeid (lager) knyttet til kranpakken, og verdien avhenger av den komersielle løsningen med STX. TTS har investert i 16,1% av Sigma Drilling AS, som har foretatt en tilsvarende terminering sin kontrakt med STX. Ref. note 8 og 30.

TTS er ikke involvert i andre pågående tvister som er forventet å gi vesentlige forpliktelser for konsernet.

Note 30 - Hendelser etter balansedagen

Hendelser for TTS konsernet er som følger:

I januar 2014 ble TTS informert om at Sigma Drilling As har terminert sin kontrakt med STX Offshore and Shipbuilding Company Ltd. (STX) i Korea. TTS har eierinteresser i Sigma Drilling hvor totalt investert beløp utgjør MNOK 29. Hoveddelen av den opprinnelige investeringen er relatert til en innbetaling til verftet som er garantert, og som derfor ikke er eksponert mot den finansielle situasjonen i STX. Den resterende risikoen er i hovedsak knyttet til ytterligere kostnader pådratt av Sigma, redusert med potensiell ytterligere betalinger fra STX i forbindelse med kontraktsbrudd fra STX.

Etter denne kunngjøringen har TTS også terminert sin kontrakt om leveranse av kraner til STX, og er i løpende forhandlinger med STX om kompensasjon for utført arbeid og andre kostnader som TTS konsernet har hatt i forbindelse med gjennomføring av kontrakten. TTS har vesentlig varer i arbeid (lager) knyttet til kranpakken, og verdien avhenger av den kommersielle løsningen med STX.

NYE KONTRAKTER I PERIODEN 01.01.2014 - 23.04.2014

TTS Group ASA har gjennom sitt datterselskap TTS NMF GmbH i Hamburg, Tyskland, inngått en avtale om levering av to 85 t fagverksbom offshorekraner til Aserbajdsjan, med en samlet verdi på 55 millioner kroner.

TTS Group ASA har inngått en kontrakt gjennom sitt datterselskap TTS NMF GmbH i Hamburg, Tyskland. Kontrakten omfatter tre tungløftkraner, og har en verdi på NOK 27 millioner.

TTS Group ASA har gjennom sitt datterselskap TTS NMF GmbH i Hamburg, Tyskland, sikret seg en ny kontrakt med Keppel Singmarine Pte. Ltd i Singapore for levering av en 200 tonn "Leg Encircling" kran og en 50 tonn offshorekran til verftet Nakilat-Keppel Offshore & Marine i Qatar. Den samlede kontraktsverdien er ca. MNOK 50.

TTS Group ASA har gjennom sine datterselskap TTS Ships Equipment AS og TTS Marine GmbH inngått fire nye kontrakter, en om leveranse av sideportanlegg og tre kontrakter om leveranse av vinsjer. Total kontraktsverdi er NOK 110 millioner.

TTS Group ASA har, gjennom sitt datterselskap TTS Offshore Handling Equipment AS i Bergen, inngått kontrakt om leveranse av en subseakran. Kontraktsverdien er ca. NOK 35 millioner.

TTS Group ASA har gjennom sitt datterselskap TTS Marine AB i Sverige fått bekreftet leveranse av fire skipssett lastadkomst-utstyr til fire post-Panamax bilskip, med en samlet verdi på MNOK 209.

TTS Group ASA har gjennom sitt datterselskap TTS Marine Inc. signert en kontrakt for containerhåndteringsutstyr med Global Container Terminals i New Jersey, USA. Kontraktsverdien er ca NOK 65 millioner.

TTS GROUP ASA RESULTATREGNSKAP 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(TALL I NOK 1 000)

	Noter	NGAAP2013	NGAAP 2012
DRIFTSINNTEKTER
Konsernavgift fra TTS - døtre	15	33 221	24 090
Sum driftsinntekter		33 221	24 090
DRIFTSKOSTNADER
Lønnskostnader m.m.	1, 2	32 130	24 249
Avskrivning på varige driftsmidler	3	660	367
Annen driftskostnad	1, 14	28 926	16 289
Sum driftskostnader		61 716	40 905
Driftsresultat		-28 495	-16 815
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER
Resultat på investering i datterselskap	16	236 906	404 167
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	16	19 161	28 607
Annen renteinntekt	16	644	4 780
Annen finansinntekt	16	9 572	-
Rentekostnad fra foretak i samme konsern	16	-7 453	-5 416
Annen rentekostnad	16	-19 352	-39 866
Annen finanskostnad	16	-114 040	-23 329
Resultat av finansposter		125 438	368 943
Resultat før skattekostnad		96 943	352 128
Skatt	11	23	61
Årsresultat		96 920	352 067
Avsetning foreslått utbytte	10	-	-86 606
Disponering, overført til annen egenkapital		-96 920	-265 461

TTS GROUP ASA FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EIENDELER (TALL I NOK 1 000)

	Noter	NGAAP2013	NGAAP 2012
Anleggsmidler
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skattefordel	11	33 035	33 035
Sum immaterielle eiendeler		33 035	33 035
VARIGE DRIFTSMIDLER
Maskiner og transportmidler	3	571	166
Inventar og kontorutstyr	3	4 089	3 599
Sum varige driftsmidler		4 660	3 765
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investeringer i datterselskaper	5, 8	804 594	626 093
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	5	8 683	8 683
Lån til foretak i samme konsern	6, 8	61 522	204 201
Investeringer i aksjer og andeler	4	28 686	28 895
Sum finansielle anleggsmidler		903 485	867 872
Sum anleggsmidler		941 180	904 672
Omløpsmidler
FORDRINGER
Kundefordringer		-	34 682
Konserninterne kundefordringer	6, 8, 15	5 539	11 631
Andre fordringer felleskontrollert virksomhet	6, 15	-	4 167
Andre fordringer	6	3 363	11 635
Andre konserninterne fordringer	6, 8	34 895	40 907
Sum fordringer		43 797	103 022
Bankinnskudd, kontanter og lignende	12	-	3 147
Sum omløpsmidler		43 797	106 168
Sum eiendeler		984 977	1 010 841

TTS GROUP ASA FINANSIELL STILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

EGENKAPITAL OG GJELD (TALL I NOK 1 000)

	Noter	NGAAP2013	NGAAP 2012
Egenkapital
INNBETALT EGENKAPITAL
Aksjekapital	10	9 527	9 527
Egne aksjer	10	-16	-32
Overkursfond		149 378	149 377
Sum innskutt egenkapital		158 889	158 872
OPPTJENT EGENKAPITAL
Annen egenkapital		414 519	320 590
Sum opptjent egenkapital		414 519	320 590
Sum egenkapital		573 408	479 461
Gjeld
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelse	2	9 876	5 046
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån	7, 9	81 181	75 330
Gjeld til kredittinstitusjoner	7, 8	103 000	6 000
Sum annen langsiktig gjeld		194 057	86 376
KORTSIKTIG GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	7, 8	3 000	3 000
Kassekreditt	8, 12	73 870	22 727
Leverandørgjeld		4 679	3 098
Konsernintern leverandørgjeld	15	10 146	4 845
Skyldige offentlige avgifter		2 103	1 567
Avsatt til utbytte	10	-	86 606
Annen konsernintern gjeld	12	104 328	304 513
Annen kortsiktig gjeld	13	19 386	18 648
Sum kortsiktig gjeld		217 512	445 004
Sum gjeld		411 569	531 380
Sum egenkapital og gjeld		984 977	1 010 841

Trym Skeie Styreleder

Bjarne Skeie Styremedlem

Ole Henrik Askvik Styremedlem

Bergen, 23. april 2014 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik

Styremedlem

Jan Magne Galåen Styremedlem

Mona Lucille Tellnes Halvorsen Styremedlem

Anne Breive Styremedlem

Björn Andersson Konserndirektør

TTS GROUP ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(TALL I NOK 1 000)
	2013	2012
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt	96 943	352 128
Inntekt fra investeringer i datterselskaper	-236 906	-404 167
Betalt skatt	-23	-60
Avskrivning	660	367
Opsjonskostnad uten kontanteffekt	1 295	1 422
Nedskrivning aksjer	110 000
Netto rentekostnader	7 644	16 675
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning	-81	1 231
Endring i andre kortsiktige eiendeler og gjeld	-140 499	-1 850
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-160 966	-34 255
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler	209	-28 673
Utbetaling ved kjøp av datterselskaper	-	-130 318
Utbetaling kapitalinnskudd i datterselskaper	-280 000	-60 100
Innbetaling ved salg av datterselskaper	22 945	1 218 074
Innbetaling konsernbidrag fra datterselskaper	33 959	6 055
Utbytte fra datterselskap	180 000	-
Utbetaling ved investering i anleggsmidler	-1 555	-2 391
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld til datterselskaper	-	-30 180
Netto endring konsernkontoordning	142 679	175 850
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	98 237	1 148 317
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling ved nedbetaling av konvertibel obligasjon	3 950	-97 155
Innbetaling ved opptrekk av ny langsiktig og kortsiktig gjeld	97 000	-
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig og kortsiktig gjeld	-	-603 000
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld i avhendet virksomhet	-	-130 000
Netto endring i kassekreditt	51 143	22 727
Utbetaling av utbytte	-86 606	-134 646
Utbetaling av innbetalt kapital	-	-363 776
Utbetaling ved kjøp egne aksjer	499	-4 478
Kostnader knyttet til kapitalendringer	-	-349
Utbetaling renter	-5 599	-14 774
Innbetalinger av egenkapital	-	100 293
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	60 387	-1 225 158
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	-2 343	-111 096
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	3 146	114 242
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	803	3 146
Beholdning består av:
Bankinnskudd	803	3 147
Ubrukt kredittfasilitet	226 130	177 273

TTS GROUP ASA EGENKAPITALOPPSTILLING 1 JANUAR - 31 DESEMBER

(TALL I NOK 1 000)
		Aksjekapital Egne aksjer	Over kursfond	Annen EK	SUM
Egenkapital per 31.12.2011	37 845	-18	384 891	208 598	631 316
Virkning av endring av regnskapsprinsipper
Virkning av IAS19(Revised) fra estimatavvik pensjoner	-	-	-	-1 986	-1 986
Egenkapital per 1.1.2012	37 845	-18	384 891	206 612	629 330
Egne aksjer	-	-130	-	-4 348	-4 478
Emisjon	5 457	-	94 836	-	100 293
Emisjonskostnader	-	-	-349	-	-349
Opsjoner	-	-	-	2 575	2 575
Egenkapitalandel utledet fra konvertibelt ansvarlig obligasjonslån	-	-	-	-12 933	-12 933
Utbytte, betalt	-	-	-	-134 646	-134 646
Utbytte, avsatt	-	-	-	-86 606	-86 606
Tilbakebetaling av innbetalt egenkapital	-33 775	116	-330 001	116	-363 776
Endring i estimatavvik pensjonsplaner	-	-	-	-2 016	-2 016
Årets resultat	-	-	-	352 067	352 067
Egenkapital per 31.12.2012	9 527	-32	149 377	320 589	479 461
Equity as of 1.1.2013	9 527	-32	149 377	320 589	479 461
Egne aksjer		17		482	498
Opsjoner				1 295	1 295
Utbytte avsatt 2012, ikke utbetalt til egne aksjer				144	144
Utbytte, avsatt				-	-
Endring i estimatavvik pensjonsplaner				-4 911	-4 911
Årets resultat				96 920	96 920
Egenkapital per 31.12.2013	9 527	-15	149 377	414 519	573 407

Regnskapsprinsipper

TTS GROUP ASA

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.

DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP

Datterselskaper er vurdert etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskaper innregnes som finansinntekt, med unntak dersom utdeling fra datterselskaper overstiger opptjente resultater i eierperioden. Utdelinger som overstiger resultater i eierperioden regnes som tilbakebetaling av investert kapital og innregnes som reduksjon av investert beløp.

DRIFTSINNTEKTER

Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som tjenestene leveres.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom bokført verdi av varige driftsmidler overstiger gjenvinnbart beløp foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi eller netto salgsverdi. Fastsettelse

av bruksverdi gjøres ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelene.

PENSJONSKOSTNADER

Pensjonsordninger er ytelsesbasert. Ytelsesbasert pensjonsordning verdsettes til nåverdi av framtidige pensjonsforpliktelser fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Diskonteringsrenten er basert på høy kvalitets bedriftsobligasjoner (OMF). Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar. Endringer i forpliktelsen som skyldes estimatavvik påvirker den balanseførte forpliktelsen umiddelbart med en tilsvarende føring mot egenkapital i perioden.

Netto pensjonskostnad i perioden klassifiseres som lønnskostnad og som finanskostnad. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført.

Betalbar skatt og endring i utsatt skatt innregnes direkte i egenkapitalen i de tilfeller skatt relateres til egenkapitaltransaksjoner.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs.

Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet.

Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter

Ved årsskiftet er følgende omregningskurser benyttet:

8,3825
0,9472
6,0837
1,0049

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Opptrekk på kassekreditt klassifiseres som kortsiktig gjeld

BRUK AV ESTIMATER

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Gøteborg.

TTS Marine AB, som ligger i Gøteborg, er et "Centre of Excellence" for RoRo-utstyr.

TTS GROUP ASA Noter¹

Note 1 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(TALL I NOK 1 000)

LØNNSKOSTNADER:

2013	2012
25 030	16 671
3 426	2 882
2 636	3 532
1 037	1 164
32 130	24 249
16	12

GODTGJØRELSE TIL STYRET1):

	2013	2012
Trym Skeie	350	350
Bjarne Skeie	200	200
Anne Breive	240	280
Kjerstin Fyllingen	280	240
Jan Magne Galåen2)	240	240
Karen Torine Mørkestøl	-	100
Ole Henrik Askvik	75	-
Mona L. Tellnes Halvorsen	75	-
Jarle Dyrdal	-	100
Ingve Hjelmeseter	19	-
Dag Rune Mjelde	19	-
Total	1 498	1 410

1) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling.

For regnskapsåret 2012 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2012.

Det samme gjelder for valgkomitéen.

2) Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen.

Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2012 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet.

Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med

to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves.

Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra TTS Energy AS som dels har en lukket ytelsesbasert ordning, og dels en innskuddsbasert ordning. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt.

Oppsigelsestid for konsernsjef er 2 måneder, uten avtale om ytterligere sluttvederlag. For de andre medlemmene av konsernledelsen er oppsigelsestid 6 måneder, med sluttvederlag inntil 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN:

2013
Navn	Posisjon	Grunnlønn	Andre ytelser	Bonus	Opsjoner	Pensjons kostnad
Johannes D. Neteland (til des. 2013)	Konsernsjef	2 032	160	1 839	280	935
Björn Andersson (fra des. 2013)	Konsernsjef	128	-	-	-	-
Arild Apelthun	Finansdirektør	1 614	14	465	280	131
Ivar K. Hanson	Direktør marine	1 434	16	543	140	58
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.

Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt	Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst	Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

Konsernsjef fra desember 2013 er ikke medlem av TTS Groups pensjonsplan eller andre pensjonsplaner betalt av selskaper i TTS konsernet.

Tidligere konsernsjef mottar ordinær lønn i oppsigelsesperioden til mai 2014. For samme periode forblir tidligere konsernsjef medlem av TTS Groups pensjonsplan. Etter utløp av oppsigelsesperioden vil tidligere konsernsjef i samsvar med ansettelseskontrakten motta sluttvederlag tilsvarende 18 måneders ordinær lønn.

REVISJONSHONORAR:

	2013	2012
Lovpålagt revisjon	1 312	915
Andre attestasjonstjenester	-	564
Annen bistand	59	930
SUM	1 371	2 409

Note 2 - Pensjon

(TALL I NOK 1 000)

Selskapet er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene etter loven. De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 24 personer per 31.12, herunder 12 pensjonister.

BALANSEFØRTE NETTO PENSJONSFORPLIKTELSER ER FASTSATT BASERT PÅ FORUTSETNINGER PER 31.12.2013 OG UTGJØR:

		2013	2012
		Forsikret	Forsikret
	Markedsverdi av pensjonsmidler	28 133	25 863
-	Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	-36 796	-30 285
-	Periodisert arbeidsgiveravgift 1)	-1 213	-624
=	Netto pensjonsfordring-(+)/gjeld(-) etter arbeidsgiveravgift	-9 876	-5 046

1) Periodisert arbeidsgiveravgift er basert på netto forl\pliktelse ved årsslutt. Periodisert arbeidsgiveravgift er klassifisert som pensjonsforpliktelse.

NETTO PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER PÅ FØLGENDE MÅTE:

2013	2012
Forsikret	Forsikret
2 232	2 869
143	28
78	225
326	411
2 779	3 532
2 636	3 504
143	28

ENDRING I BALANSEFØRTE MIDLER:

		2013	2012
	Balanseført verdi 31.12. forrige år		186
	Virkning av overgang til IAS19R		-1 986
	Balanseført verdi 1.1.	-5 046	-1 800
-	Kostnad resultatført i året (se over)	-2 779	-3 532
+/-	Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	2 861	2 302
+/-	Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	-4 911	-2 016
=	Balanseført verdi 31.12.	-9 876	-5 046

ENDRING I ESTIMATAVVIK FØRT UNDER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER:

	2013
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i diskonteringsrente	-1 274
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger	1 328
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i dødelighetsforutsetninger	1 433
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling forpliktelse	2 840
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling eiendeler	375
Kostnader finansforvaltning	210
Total endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	4 911

FORDELING AV PENSJONSMIDLER UNDER FORVALTNING AV DNB LIVSFORSIKRING:

	2013	2012
Aksjer	6,80 %	9,20 %
Alternative investeringer	3,50 %	0,00 %
Obligasjoner	17,00 %	15,60 %
Pengemarked	22,00 %	18,30 %
Hold til forfall obligasjoner	35,20 %	36,70 %
Fast eiendom	14,30 %	18,30 %
Annet	1,10 %	1,90 %

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN FOR BEREGNING AV PENSJONSFORPLIKTELSENE:

	Kostnader		Forpliktelser
	2013	2012	31.12.13	31.12.12
Diskonteringsrente	3,90 %	3,30 %	4,10 %	3,90 %
Avkastning på pensjonsmidler	4,00 %	4,80 %	4,10 %	4,00 %
Årlig lønnsvekst	3,50 %	4,00 %	3,75 %	3,50 %
Årlig G-regulering	3,25 %	3,75 %	3,50 %	3,25 %
Årlig regulering av pens joner under utbetaling	3,25 %	3,75 %	3,50 %	3,25 %
Frivillig avgang	8,0-0,0 %	10,00 %	8,0-0,0 %	8,0-0,0 %
Uttakstilbøyelighet AFP	N/A	45,00 %	N/A	N/A
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %
Dødelighetstabell 1)	K2013	K2005	K2013	K2005

Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på anbefalingene fra Norsk RegnskapsStiftelse. Benyttet diskonteringsrente er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på den sterke norske økonomien.

1) Dødelighetstabeller og uføretabeller er basert på beste estimat fra Finans Norge. I 2013 ble dødelighetstabellen endret fra K2005 til K2013, for å reflektere forventet økt levealder for norske ansatte i pensjonsplanen.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.

Note 3 - Varige driftsmidler

(TALL I NOK 1 000)

	Maskiner/ transp.midler	Inventar/ kontorutst.	Sum
Balanseført verdi 31.12.2011	203	1 538	1 741
Regnskapsåret 2012
Balanseført verdi 1.1.	203	1 538	1 741
Tilgang i året	123	2 269	2 392
Avgang i året	-	-	-
Årets avskrivninger	-160	-207	-367
Balanseført verdi 31.12.2012	166	3 599	3 765
Per 31.12.2012
Anskaffelseskost 1.1.	1 071	4 040	5 111
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-905	-440	-1 345
Balanseført verdi 31.12.2012	166	3 599	3 765
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.	166	3 599	3 765
Tilgang i året	694	1 016	1 710
Avgang i året	-155	-	-155
Årets avskrivninger	-134	-525	-660
Balanseført verdi 31.12.2013	571	4 089	4 660
Pr. 31.12.2013
Anskaffelseskost 1.1.	1 610	5 055	6 665
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-1 039	-966	-2 005
Balanseført verdi 31.12.2013	571	4 089	4 660
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær
Avskrivningstid	5 år	3-10 år

Selskapet har ikke leieavtaler klassifisert som finansiell leie.

OPERASJONELLE LEIEAVTALER:

TTS Group ASA har inngått leieavtale for kontorlokaler. Leieavtalen er klassifisert som operasjonell leie. Årlig leiebetaling er MNOK 13,1. Deler av lokalene fremleies til datterselskaper. Netto mottatt leie fra datterselskaper er MNOK 11,9. Leieavtalen for kontorlokaler utløper i 2018. TTS Group ASA har opsjon på forlengelse (5+5 år) av avtalen til gjeldende markedspriser.

Note 4 - Aksjer i andre selskaper

(TALL I NOK 1 000)

	Eierandel	Anskaffelses-kost	Balanseført verdi
			2013	2012
Anleggsmidler
Shin Young Heavy Industry	13.4 %	222	-	222
Sigma Drilling AS 1)	16.1 %	28 673	28 673	28 673
Sum aksjer andre foretak		28 895	28 673	28 895

Andre investeringer er i sin helhet klassifisert som tilgjengelig for salg.

1) TTS Group ASA kjøpte 16.1 % av aksjene i Sigma Drilling AS i midten av november 2012. Investeringen var vurdert til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Beste estimat for virkelig verdi per 31.12.2013 avviker ikke vesentlig fra balanseført verdi.

Note 5 - Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet

(TALL I NOK 1 000)

INVESTERING I DATTERSELSKAPER, VURDERT TIL ANSKAFFELSESKOST:

Datterselskaper	Forretningskontor	Anskaffet	Eierandel	Stemme-andel	Valuta
TTS Handling Systems AS	Drøbak, Norway	1994	100 %	100 %	NOK
Norlift AS	Bergen, Norway	1994	100 %	100 %	NOK
TTS Ships Equipment AS	Bergen, Norway	1996	100 %	100 %	NOK
TTS Marine AB	Gothenburg, Sweden	2002	100 %	100 %	SEK
TTS Marine Shanghai Co Ltd	Shanghai, China	2002	100 %	100 %	RMB
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norway	2003	100 %	100 %	NOK
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norway	2007	100 %	100 %	NOK
TTS Marine AS	Bergen, Norway	2009	100 %	100 %	NOK
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	100 %	SGD
TTS Greece Ltd.	Pireus, Greece	2009	100 %	100 %	EUR
TTS Marine Holding AB	Gothenburg, Sweden	2011	100 %	100 %	SEK
TTS Port & Logistics Holding AB	Gothenburg, Sweden	2011	100 %	100 %	SEK
TTS Offshore Handling Equipment AS	Bergen, Norway	2012	100 %	100 %	NOK
TTS NMF GmbH	Hamburg, Germany	2012	100 %	100 %	EUR
TTS Poland SP.Z.O.O.	Gdansk, Polen	2013	100 %	100 %	PLZ
Sum

INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET, VURDERT TIL ANSKAFFELSESKOST:

Felleskontrollert virksomhet	Forretningskontor	Anskaffet	Eierandel	Stemme-andel	Valuta
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	Dalian, China	2005	50 %	50 %	RMB

Bortsett fra en garanti for ekstern gjeld på totalt MUSD 6, er det ingen bentingede forpliktelser knyttet til TTS Groups eierinteresse i felleskontrollert virksomhet.

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PER 31.12.2013:

	Anleggsmidler	Omløpsmidler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	3 960	156 423	-	123 771	250 173	3 025

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PER 31.12.2012:

	Anleggsmidler	Omløpsmidler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	4 089	171 318	-	145 091	304 677	1 658

Aksjekapital	Antall aksjer	Egenkapital 31.12	Resultat 2013	Anskaffelseskost	Bokført verdi 2013	Bokført verdi 2012
950 000	95 000	19 320	11 239	33 296	33 296	33 296
500 000	500	1 206	382	6 262	6 262	6 262
2 500 000	2 500	36 924	9 204	46 897	46 897	36 897
2 000 000	2 000	298 066	62 469	295 816	295 816	295 816
200 000	3 500	26 623	-4 193	4 705	4 705	4 705
100 000	1 000	-52	-	115	115	115
500 000	1 000	-1 567	-1 362	516	516	516
3 000 000	1 000	108 076	-17 287	201 020	201 020	51 020
1 141 813	1 141 813	6 060	2 460	5 064	5 064	5 064
200 000	2 000	2 508	297	1 812	1 812	1 812
100 000	1 000	95	-	86	86	86
100 000	1 000	88	1	86	86	86
2 000 000	100	61 417	-112 998	188 143	78 143	60 100
3 000 000	3 000	-105 864	-38 204	130 340	130 340	130 318
250 000	250	131	-205	436	436	-
				914 594	804 594	626 093

Aksjekapital	Antall aksjer	Egenkapital 31.12	Resultat 2013	Anskaffelseskost	Bokført verdi 2013	Bokført verdi 2012
22 000 000	2 200	36 613	3 025	8 683	8 683	8 683

Note 6 - Kundefordringer og andre fordringer

(TALL I NOK 1 000)

	2013	2012
Kundefordringer	-	34 682
Konserninterne kundefordringer	5 539	11 631
Kundefordringer felleskontrollert virksomhet	-	4 167
Andre konserninterne fordringer	34 895	40 907
Merverdiavgift	783	1 789
Andre fordringer, inkludert	2 580	9 845
forskuddsbetalinger
Kortsiktige fordringer	43 797	103 022
Fordringer med forfall senere enn ett år
Lån til foretak i samme konsern	61 522	204 201
Sum	61 522	204 201

Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer. Tiltak for å unngå forsinkelser i oppgjør av interne fordringer er iverksatt.

Note 7 - Langsiktig gjeld

(TALL I NOK 1 000)

	Avdragsprofil og forfall
	Nominell verdi 31.12.2013	2014	2015	2016		2017 2018 og senere
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016	95 345	-	-	95 345		-
Annen langsiktig gjeld	106 000	3 000	103 000		-	-
Sum nominell verdi langsiktig gjeld, inkludert	201 345	3 000	103 000	95 345	-	-
- første års avdrag langsiktig gjeld	-3 000	-3 000	-	-	-	-
Sum nominell verdi langsiktig gjeld	198 345	-	103 000	95 345	-	-
Forfall renter		12 016	12 013	381	-	-
første års avdrag

SPESIFIKASJON AV LÅN:

	Låntype	Valuta	Nominell Rente	Forfall	Avdrags betingelser	Nominell verdi 2013	Nominell verdi 2012
Norsk Tillitsmann ASA 2)	Konvertibelt	NOK	8,00 %	2016	ballong	95 345	95 345
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	halvårlig	6 000	9 000
DnB	Pantelån	NOK	Nibor + 2,35%	2015	ballong	100 000
Total 2)						201 345	104 345

1) Gjeld eksklusiv trekk på MNOK 73,9 i TTS Group cash pool, ettersom total kontantposisjon mot banken er positiv, ref. note 13 og 14

2) Se note 9 for utfyllende informasjon knyttet til konvertibel obligasjon. Bokført verdi per 31.12 er MNOK 81,2

Med unntak av det konvertible ansvarlige lånet, er virkelig verdi beregnet til tilnærmet lik bokført verdi da lånene er basert på markedsmessige vilkår og uten fast rente vilkår.

LÅNEBETINGELSER

Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB (ref. note 7 og 8)

KONSERNET HAR EN AVTALEFESTET KRAV TIL SOLIDITET OVENFOR NORDEA OG DNB SOM FØLGER:

TTS Group egenkapitalandel skal minst være 27,5 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter. Nordea og DNB har akseptert at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen. Egenkapitalandel dersom

konvertibel innregnes som egenkapital pr 31.12.2013 er MNOK 647, som tilsvarer en egenkapital andel på 29.1%. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2013

TTS Group's soliditetskrav relatert til Netto rentebærende gjeld/EBITDA er maks 3,0 kalkulert på 12 måneders rullerende EBITDA. Ved utgangen av 3. kvartal 2013 var TTS i brudd med en av lånebetingelsene knyttet til 12 måneders rullerende EBITDA. I 4. kvartal mottok TTS unntak (waiver) fra bankene for vilkåret knyttet til 12 måneders rullerende EBITDA for perioden 3. kvartal 2013 til 2. kvartal 2014. I følge unntaktet må TTS være innenfor de opprinnelige soliditetskravene i 4. kvartal 2014, og må oppnå en EBITDA på MNOK 20 i løpet av 2. kvartal for ikke å være i brudd med lånebetingelsene.

Note 8 - Pantstillelser og garantier

(TALL I NOK 1 000)

Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB)

TTS GROUP ASA HAR FØLGENDE KREDITTFASILITETER:

	2013		2012
	Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
Konsernkonto 1)	300 000	-73 870	200 000	-22 727
Trekkfasilitet, drift	100 000	100 000	100 000	-
Garantiramme for konsern	500 000	461 900	600 000	265 900

1) Saldo på TTS Group konsernkonto avtale; 31.12.2013; MNOK -73.9, 31.12.2012; MNOK -22,7.

Per 31.12.2013 deltar selskapene i Norge (ref note 5), samt TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB og TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet.

Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

Den 6.12.2012 inngikk TTS Group ASA finansieringsavtale med Nordea. I tillegg etablerte TTS Group ASA en avtale med DNB den 21.12.2012. De nye avtalene erstatter tidligere kreditt- og obligasjonsfasiliteter. De nye fasilitetene er tilpasset gruppens finansieringsbehov etter salget av Energy divisjonen.

Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 900, og består av;

• MNOK 100, 3 års låne fasilitet
• MNOK 200, 3 års flervaluta låne fasilitet , endret til MNOK 300 i 2013
• MNOK 600, 3 års garantirammefasilitet , endret til MNOK 500 i 2013

Avtalen inneholder betingelser som gir begrensinger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening. Betingelsene er beskrevet i note 7.

Sikkerhetsstillelser og pantstillelser i den tidligere avtalen er slettet. Nye sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom, maskiner, utstyr, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.

FOR OVENNEVNTE AVTALER ER FØLGENDE EIENDELER STILLET SOM SIKKERHET OVENFOR NORDEA OG DNB: EIENDELER STILT SOM SIKKERHET FOR PANTESIKRET GJELD:

	2013	2012
Aksjer i TTS Marine AB	295 816	295 816
Kunde- / konsernfordringer	224 767	286 051
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon	106 962	158 977
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	627 545	740 844

1) TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på MNOK 6,0. Innovasjon Norge har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.

Note 9 - Konvertibel gjeld

(TALL I NOK 1 000)

I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8% p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016.

Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;

• i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA
• ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
• iii. utbytte til eksisterende aksjonærer

iv. utstedelse av eller innvilgelse av aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer

Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011.

Endringer i konverteringskurs i 2012:

I ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12.2012 var konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.

Endringer i konverteringskurs i 2013:

Det har ikke vært noen konverteringer av gjeld i 2013

Den 10.06.2013 vedtok generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på det vedtatte utbyttet er konverteringskursen justert tilsvarende. Den justerte konverteringskursen per 31.12.2013 er NOK 4,97 per aksje.

TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca. NOK 7,455 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse.

Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.

	2013
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt	200 000
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011	-7 500
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2012 1)	-97 155
Nominell gjeld pr 31.12	95 345
Opptrekkskostnader	-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgsopsjon	-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011	1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012	17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011	9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012	1 900
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2013	5 851
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12	81 182

1) MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,2 ble konvertert i april, mai og juni 2012, og MNOK 16,5 ble konvertert i juli og august 2012. Ingen konvertering foretatt i 4. kvartal 2012 eller i 2013.

Noter⁹ 1O

	Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon
	2012	2013	2014	2015	2016
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi	-	-	-	-	95 345
Nominell rentekostnad	11 754	7 628	7 628	7 628	381
Kalkulert effektiv rentekostnad	13 654	13 479	14 589	15 910	827

VESENTLIGE OBLIGASJONSEIERE PR. 31.12.2013:

Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2 % av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:

Obligasjonseier	Konverterings-retter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
MP Pensjon PK	8 048 290	7,61 %
Akershus fylkeskommune - pensjonskasse	4 024 145	3,80 %
Odin Maritim	1 307 847	1,24 %
Holberg Norden	1 276 660	1,21 %
Mertoun Capital AS	804 829	0,76 %
Skandinaviska Enskilda Banken	945 674	0,89 %
Verdipairfondet Eika Kombinasjon	402 414	0,38 %
Bjørn Bakkevig	402 414	0,38 %
Erik Penser FondKommission AB	382 294	0,36 %
Pima AS	221 328	0,21 %
Other (14 bond holders)	1 368 209	1,29 %
Total	19 184 105	18,13 %

OBLIGASJONER ANSKAFFET AV VESENTLIGE AKSJONÆRER I 2014:

I perioden 01.01.2014-23.04.2014, har vesentlige aksjonærer i Gruppen anskaffet obligasjoner som gir følgende konverteringsretter:

Obligasjonseier	Konverterings-retter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
Skeie Consultants AS	1 207 243	1,14 %
Tamafe Holding AS	804 828	0,76 %

Note 10 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Dato	Antall aksjer	Pålydende	Aksjekapital
31.12.13	86 605 660	0.11	9 526 623
31.12.12	86 605 660	0.11	9 526 623

ENDRINGER I AKSJEKAPITAL I 2012:

Ekstraordinær generalforsamling holdt i TTS Group ASA den 15.8.2012 besluttet å utbetale et utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet å sette ned selskapets kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene tilsvarende NOK 4,2147 per aksje. Kapitalnedsettelsen ble registrert den 25.10.2012. Endelig utbetaling medførte en reduksjon i selskapets aksjekapital på NOK 33 776 204 og en reduksjon i selskapets overkursfond med NOK 331 239 544. Ny pålydende per aksje, etter kapitalnedsettelsen, er NOK 0,11, ny aksjekapital etter kapitalnedsettelsen er NOK 9 526 623.

ENDRINGER I AKSJEKAPITAL I 2013:

Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2013.

(TALL I NOK 1 000)

FORESLÅTT OG BETALT UTBYTTE:

	2013	2012
Vedtatt og utbetalt gjennom året:
Utbytte til ordinære aksjer	86 461	134 646
Foreslått ordinært utbytte for 2013, til utbetaling i 2014, NOK 0 per aksje
Totalt foreslått utbytte for 2013, NOK 0

EGNE AKSJER:

	Antall aksjer	Aksjekapital (NOK 1000)
Egne aksjer per 01.01.2012	35 210	-17 605
Kjøp egne aksjer, juni 2012	111 261	-55 630
Kjøp egne aksjer, juli 2012	147 929	-73 965
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,50 per aksje)	294 400	-147 200
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,11 per aksje)	294 400	-32 384
Egne aksjer per 31.12.2012	294 400	-32 384
Salg egne aksjer mai 2013	150 000	-16 500
Egne aksjer per 31.12.2013	144 400	-15 884

Ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 800 000 egne aksjer for å dekke gruppens aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Fullmakten er gyldig til 30.06.2014.

Ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for å ha mulighet til utvanning. Fullmakten er gyldig til 30.06.2014.

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.2013, VAR :

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
Rasmussengruppen AS	11512506	13,29 %	13,29 %
Skeie Technology AS	8929879	10,31 %	10,31 %
Skandinaviska Enskilda Banken (nominee account)	5457111	6,30 %	6,30 %
Lesk AS	5306058	6,13 %	6,13 %
Stisk AS	5306058	6,13 %	6,13 %
Barrus Capital AS	3455000	3,99 %	3,99 %
Skagen Vekst Verdipapirfond	3222553	3,72 %	3,72 %
Skeie Capital Investment AS	2531263	2,92 %	2,92 %
JP Morgan Chase Bank (nominee account)	2486047	2,87 %	2,87 %
Holberg Norge Verdipapirfond	2241870	2,59 %	2,59 %
Tamafe Holding AS	2160735	2,49 %	2,49 %
Odin Maritim Verdipapirfond	2048906	2,37 %	2,37 %
Holberg Norden Verdipapirfond	2000000	2,31 %	2,31 %
Mertoun Capital AS	1750000	2,02 %	2,02 %
Itlution AS	1475261	1,70 %	1,70 %
Pima AS	1173712	1,36 %	1,36 %
Verdipapirfondet DNB SMB	1137164	1,31 %	1,31 %
Skeie Consultants AS	953033	1,10 %	1,10 %
Glastad Invest AS	700000	0,81 %	0,81 %
Euroclear Bank S.A./N.V. (nominee account)	692117	0,80 %	0,80 %
Sum, 20 største aksjonærer	64 539 273	74,52 %	74,52 %
Sum andre	22 066 387	25,48 %	25,48 %
Sum	86 605 660	100,00 %	100,00 %

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE:

Styret	31.12.13	23.04.14	31.12.12
Trym Skeie 1)	2 483 875	2 483 875	2 483 875
Bjarne Skeie 2)	12 414 175	12 414 175	12 414 175
Ole Henrik Askvik	2 032	2 032	2 032
Mona Lucille Tellnes Halvorsen	1 774	1 774	1 774
Konsernledelsen
Ivar K. Hanson	182 422	182 422	152 422
Arild Apelthun	120 000	120 000	60 000

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding AS. Tamsafe Holding AS eier aksjer i Skeie Capital Investment AS.

2) Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS.

I ordinær generalforsamling den 31.05.2012 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 500 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2015. Totalt 300 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2013, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2013 og første kvartal i 2014, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2015. Totalt 530 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2014, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2014 og første kvartal i 2015, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 600 000 aksjer mot kontant betaling eller som tingsinnskudd, herunder i forbindelse med fusjon eller anskaffelse av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2014. Ingen aksjer har blitt utstedt basert på denne fullmakten per 23.04.2014.

I ordinær generalforsamling den 10.06.2013 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe tilbake an andel av det konvertible ansvarlige lånet 2011/2016 inntil totalt NOK 150 000 000. Fullmakten er gyldig frem til 05.06.2014.

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER:

Navn	Stilling	Selskap	Antall opsjon er kan utøves til 31.05.2014	Innløsnings kurs	Antall opsjon er kan utøves til 10.06.15	Innløsnings kurs	Totalt
Björn Andersson Konsernsjef		TTS Group ASA	-	9,83	70 000	6,42	70 000
Arild Apelthun	Finansdirektør	TTS Group ASA	60 000	9,83	60 000		6,42 120 000
Ivar K. Hanson	Divisjonsdirektør	TTS Group ASA	60 000	9,83	60 000		6,42 120 000
Geir Storaas	Divisjonsdirektør	TTS Group ASA	-	9,83	50 000	6,42	50 000
Stefan Gluel	Divisjonsdirektør	TTS Marine GmbH	-	9,83	50 000	6,42	50 000
Miao Reinlund	Kommunikasjonsdirektør TTS Group ASA		60 000	9,83	60 000		6,42 120 000
Nina Seter	Personaldirektør	TTS Group ASA	-	9,83	60 000	6,42	60 000
	Sum antall opsjoner til ledende ansatte		180 000		410 000		590 000

I tillegg er 240 000 opsjoner utstedt til tidligere Konsernsjef Johannes D. Neteland og 60 000 opsjoner til tidligere Divisjonsdirektør Port & Logistics, Lennart Svensson. Disse opsjonene utløper i mai 2014.

Gjennom 2012 ble 300 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2010 utøvd fra konsernledelsen med en innløsningskurs på NOK 5,91. Videre ble 150 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2011 utøvd fra konsernledelsen i 2012 med en innløsningskurs på NOK 9,10.

Gjennom 2013 ble 150 000 aksjeopsjoner som ble tildelt i 2011 utøvd fra konsernledelsen med en innløsningskurs på NOK 3,33.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2011 og 2012 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2012 og

2013 er henholdsvis 48 % og 52 % volatilitet benyttet. For 2012 og 2013 er det benyttet en risikofri rente på henholdsvis 1,48 % og 1,56 %. For 2013 er det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 1,3 (2012 MNOK 1,4). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner.

KONVERTIBEL OBLIGASJON:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.01.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 % fast kupong rente, og med forfall den 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,71 per aksjer per 31.12.2013.

Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsamling den 15.8.2012 vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene. Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kreditorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje. Den 10.06.2013 besluttet generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på dette er konverteringskursen endret tilsvarende,og er NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013.

Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 29 % på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet av 2012 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter per 31.12.2012 utgjorde 16 697 898, og representerte en utvanningseffekt på 16 %. I 2013 ble et utbytte på MNOK 86,5 vedtatt, som øker antall aksjer som kan bli konvertert til 19 184 104 aksjer, som representerer en utvanningseffekt på 18%. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15.

FØLGENDE SELSKAPER ER INKLUDERT I TTS GRUPPEN:

Selskap	Eier	Eierandel	Valuta	Aksjkapital	Antall aksjer
TTS Handling Systems AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	950 000	95 000
Norlift AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	500
TTS Ships Equipment AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	2 500 000	2 500
TTS Marine AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	2 000 000	2 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	TTS Group ASA	100 %	RMB	200 000	3 500
Hydralift Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	100 000	1 000
TTS Cranes Norway AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	1 000
TTS Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	3 000 000	1 000
TTS Singapore Pte. Ltd.	TTS Group ASA	100 %	SGD	1 141 813	1 141 813
TTS Greece Ltd.	TTS Group ASA	100 %	EUR	200 000	2 000
TTS Marine Holding AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Port & Logistics Holding AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Offshore Handling Equipment AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	2 000 000	100
TTS NMF GmbH	TTS Group ASA	100 %	EUR	3 000 000	3 000
TTS Polen SP.Z.O.O.	TTS Group ASA	100 %	PLZ	250 000	250
TTS Marine Inc.	TTS Marine AB	100 %	USD	190 000	1 900
TTS Marine GmbH	TTS Marine AB	100 %	EUR	255 646	5 000
TTS Hua Hai AB	TTS Marine AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Liftec Oy	TTS Marine AB	100 %	EUR	76 500	1 020
TTS Port Equipment AB	TTS Marine AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Marine S.r.l	TTS Marine AB	100 %	EUR	10 400	1 000
TTS Marine Ostrava s.r.o	TTS Marine GmbH	100 %	EUR	310 291	1 000
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd	TTS Marine GmbH	100 %	KRW	1 513 390 000	1 000
TTS Marine Equipment Ltd.	TTS Marine GmbH	100 %	RMB	15 728 611	1 000

Note 11 - Skatt

(TALL I NOK 1 000)

ENDRINGER I UTSATT SKATT:

		1.1.2012 Endringer 2012		31.12.2012 Endringer 2013	31.12.2013
Utsatt skatt
Anleggsmidler	705	-350	355	97	452
Pensjon	186	-478	-292	-2 374	-2 667
Kreditfradrag til fremføring	-6 182	-	-6 182	221	-5 961
Godtgjørelse til fremføring	-1 260	-	-1 260	45	-1 215
Konvertibel obligasjon	11 611	-5 574	6 037	-1 775	4 262
Underskudd til fremføring	-56 523	-5 171	-61 695	7 060	-54 635
Netto utsatt skatt (fordel = - / forpliktelse = +)	-51 463	-11 574	-63 037	3 275	-59 763
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring	18 400	6 544	24 944	-3 275	21 669
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til andre midlertidige forskjeller	5 058	-	5 058	-	5 058
Netto utsatt skatt bokført (fordel = - / forpliktelse = +)	-28 005	-5 029	-33 035	-	-33 035

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført hvis ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt.

SPESIFIKASJON AV FORSKJELLER MELLOM REGNSKAPSMESSIG RESULTAT FØR SKATT OG ÅRETS SKATTEGRUNNLAG:

	2013	2012
Resultat før skatt	96 943	352 128
Permanente forskjeller	102 597	4 408
Endring i midlertidige resultatforskjeller	14 196	669
Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet	-202 945	-382 547
Underskudd til fremføring	-10 791	25 343
Årets skattegrunnlag	0	0

SAMMENSETNING AV SKATTEKOSTNADEN:

	2013	2012
Betalbar skatt	-	-
Skatt betalt i utlandet	23	61
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd	3 584	7 283
Endring i utsatt skatt	-3 584	-7 283
Skattekostnad	23	61

FORKLARING TIL HVORFOR ÅRETS SKATTEKOSTNAD IKKE UTGJØR 28% AV RESULTAT FØR SKATT:

	2013	2012
28 % av resultat før skatt	27 144	98 596
Permanente forskjeller	28 727	1 234
Resultat i datter og felleskontrollert virksomhet	-59 478	-107 113
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd	3 607	7 283
Skatt betalt i utlandet	23	61
Beregnet skattekostnad	23	61

Note 12 - Betalingsmidler

(TALL I NOK 1 000)

	2013	2012
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.1)	803	3 147
Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12.	-73 870	-22 727

1) Bundne bankinnskudd pr 31.12. utgjør TNOK 206. Herav er TNOK 205 innestående på forskuddstrekkskonto. TTS Group ASA har bankgaranti for skattetrekk på TNOK 750.

TTS Group ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget kredittramme for konsernet på MNOK 300. Netto trukket på konsernkonto pr 31.12.2013 var MNOK 73,9, herav utgjør trukket fra TTS Group ASA MNOK 168,2. Trukket i TTS Group ASA som overstiger totalt trukket beløp er klassifisert som konsernmellomværende. Beløp klassifisert som konsernmellomværende er MNOK 94,3. For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser vises til beskrivelser i note 7, 8, 9 og 10.

Note 13 - Annen kortsiktig gjeld

(TALL I NOK 1 000)

	2013	2012
Avsatte feriepenger	1 624	1 308
Andre avsetninger for kostnader	17 762	17 340
Sum annen kortsiktig gjeld	19 386	18 648

Note 14 - Annen driftskostnad

(TALL I NOK 1 000)

	2013	2012
Husleie, kostnader lokaler	1 357	1 364
EDB-kostnader	1 206	921
Markedsføring, reiser	6 426	4 241
Eksterne tjenester	14 233	8 071
Annet	5 703	1 692
Sum annen driftskostnad	28 926	16 289

Note 15 - Nærstående parter

(TALL I NOK 1 000)

Alle underliggende datterselskaper (note 5), felleskontrollert virksomhet (note 5), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet.

Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.

	2013	2012
Salg til:
Datterselskap	33 221	24 090
Felleskontrollert virksomhet	-	-

BALANSEPOSTER RELATERT TIL KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:

	2013	2012
Fordringer på:
Datterselskap	5 539	11 631
Felleskontrollert virksomhet	-	4 167
Gjeld til:
Datterselskap	10 146	4 845
Felleskontrollert virksomhet	-	-

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 10.

Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.

Note 16 - Finansposter og valutagevinst/-tap

(TALL I NOK 1 000)

	2013	2012
Utbytte fra datterselskaper	180 000	30 000
Konsernbidrag fra datterselskaper	33 959	21 620
Gevinst salg datterselskaper	22 945	352 547
Renteinntekt fra konsernselskaper	19 161	28 607
Annen renteinntekt	644	4 780
Rentekostnad fra konsernselskaper	-7 453	-5 416
Rentekostnad fra finansinstitusjoner	-19 340	-39 866
Nedskrivning investering i datterselskaper	-110 000	-
Annen finanskostnad	-3 970	-19 148
Netto gevinst/tap på valuta	9 491	-4 181
Sum finansposter	125 438	368 943

VALUTAGEVINST/-TAP

Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger:

	2013	2012
Valutainntekt	12 819	20 191
Valutakostnad	-3 329	-24 372
Sum	9 491	-4 181

Valutainntekter og valutakostnader er presentert netto som annen finanskostnad.

Note 17 - Hendelser etter balansedagen

Ingen vesentlige hendelser for TTS Group ASA.

Hendelser vedrørende konsernet er kommentert i konsernets note 30.

	Offices in:
KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ("KPMG International"), a Swiss entity. Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening.	Oslo Aita Arendal Bergen B ndn Elverum Finnsnes Grimstad Hamar	Haugesund Knarvik Kristiansand Larvik Mo i Rana Molde Narvik Røros Sandefjord

ERKLÆRING FRA STYRETS MEDLEMMER OG DAGLIG LEDER

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2013, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet med gjeldende regnskapsstandarder/IFRS og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.

Trym Skeie Styreleder

Bjarne Skeie Styremedlem

Ole Henrik Askvik Styremedlem

Bergen, 23. april 2014 Styret i TTS Group ASA

Toril Eidesvik Styremedlem

Jan Magne Galåen Styremedlem

Mona Lucille Tellnes Halvorsen Styremedlem

Anne Breive Styremedlem

Björn Andersson Konserndirektør

Selskaper i TTS Group

KINA

TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd 18th floor, 3255 Zhou Jia Zui Road CN-200093 Shanghai Tel: +86 21 6539 8257 Fax: +86 21 6539 7400 info@tts-huahai.com

TTS Bohai Machinery

(Dalian) Co Ltd Beihai Industrial Park Sujia, Dalianwan Street Ganjingzi District CN-Dalian Tel: +86 411 8711 2670 Fax: +86 411 8711 2702 info@tts-bohai.com

TTS Marine (Shanghai) Co Ltd No.389 GaoDong No 2 Rd GaoDong Industrial Park Pudong CN-Shanghai 200137 Tel: +86 21 5848 5300 Fax: +86 21 5848 5311 office@tts-marine.cn

TTS Marine Equipment

(Dalian) Co Ltd Tuchengzi Cun Dalianwan Street Ganjingzi District CN-Dalian 116034 Tel: +86 411 8711 9663 Fax: +86 411 8711 9678 info@tts-me.cn

FINLAND

TTS Liftec Oy Sorkkalantie 394 33980 Pirkkala Tel: +358 3 3140 1400 Fax: +358 3 3140 1444 sales@tts-liftec.fi

TYSKLAND

TTS Marine GmbH Wachtstrasse 17–24 DE-28195 Bremen P.O. Box 104080 DE-28040 Bremen Tel: +49 421 52008-0 Fax: +49 421 52008-20 info@tts-marine.de

TTS NMF GmbH

Neuenfelder Fährdeich 120 21129 Hamburg Tel: +49 40 55 43 61 500 Fax: +49 40 55 43 61 900 info@nmf-crane.de

HELLAS

TTS Greece Ltd Akti Miaouli 81 18538 Piraeus Tel: +30 210 42 94 480 Fax: +30 210 42 93 933 info@ttsgreece.gr

ITALIA

TTS Marine s.r.l. Ponte Colombo IT-16126 Genova Tel: +39 010 24 81 205 Fax: +39 010 25 43 191 info@tts-marine.it

KOREA

TTS Marine Korea Co., Ltd. #26, Noksansandan 407-ro Gangseo-gu Busan, Korea (618-819) Tel: +82 51 979 5622 Fax: +82 51 979 5610 mail@tts-marine.co.kr

NORGE

TTS GROUP ASA Folke Bernadottes vei 38 Postboks 3577 Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 94 74 00 Fax: +47 55 94 74 01 info@tts-group.no

TTS Handling Systems AS

Holterkollveien 6 P.O. Box 49 NO-1441 Drøbak Tel: +47 64 90 79 10 Fax: +47 64 93 16 63 info@tts-hs.no

TTS Ships Equipment AS

Folke Bernadottesvei 38 P.O. Box 3517, Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 11 30 50 Fax: +47 55 11 30 60 info@tts-se.no

TTS Marine AS

Barstølveien 26 Servicebox 602 NO-4606 Kristiansand Tel: +47 38 04 95 00 Fax: +47 38 04 93 41 service.krs@tts-marine.no

TTS Offshore Handling

Equipment AS Folke Bernadottesvei 38 Servicebox 3566, Fyllingsdalen 5845 Bergen Tel. +47 55 34 84 00 Fax. +47 55 34 84 01 sales@tts-ohe.com

POLEN

TTS Poland sp. z o.o. Azymutalna 9 , 80 - 298 Gdansk Poland Tel: +48 58 760 30 40 Mob: +48 608 433 846 dorota.morka@tts-group.pl

SINGAPORE

TTS Singapore Ltd 16 Enterprise Road Enterprise 10 Singapore 627699 Tel: +65 68 67 90 70 Fax: +65 62 64 47 30 service@tts-singapore.com

SVERIGE

TTS Marine AB Kämpegatan 3 SE-411 04 Göteborg Tel: +46 31 725 79 00 Fax: +46 31 725 78 00 info@tts-se.se

TTS Port Equipment AB Kämpegatan 3 SE-411 04 Göteborg Tel: +46 31 725 79 00 Fax: +46 31 725 78 04

info@tts-port.se

USA

TTS Marine Inc 6555 North Powerline Road, Suite #410 Fort Lauderdale, FL 33309 Tel: +1 954 493 6405 Fax: +1 954 493 6409 info@tts-se.us

VIETNAM

TTS Vietnam 6th Floor, Harbour View Building No 4, Tran Phu Street Haiphong City, Vietnam Tel: +84 31 36 86 518 Fax: +84 31 36 86 516

Folke Bernadottesvei 38 PO Box 3577 Fyllingsdalen N-5845 Bergen Norway

Tel: +47 55 94 74 00 Fax: +47 55 94 74 01

www.ttsgroup.com