Leroy Seafood Group — Earnings Release 2020

Feb 19, 2021

Lerøy Seafood Group ASA: Foreløpige finansielle tall 2020

Lerøy Seafood Group ASA: Foreløpige finansielle tall 2020

RESULTATER FJERDE KVARTAL OG ÅRET 2020

Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på MNOK 5.170 i fjerde kvartal

2020, sammenlignet med MNOK 5.239 i samme periode i 2019. Driftsresultat før

verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 441 i fjerde kvartal

2020, sammenlignet med MNOK 769 i fjerde kvartal 2019. Den globale pandemien

Covid-19 påvirker etterspørselen negativt og har gitt lavere priser både for

rødfisk og hvitfisk. Svakere prisoppnåelse er den viktigste årsaken til lavere

inntjening i fjerde kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal i fjor.

For året 2020 rapporterer konsernet en omsetning på MNOK 19.960, sammenlignet

med MNOK 20.427 i tilsvarende periode i fjor. Driftsresultatet før

verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i år 2020 ble MNOK 1.950,

sammenlignet med MNOK 2.734 i år 2019. Resultat før skatt og verdijusteringer

knyttet til biologiske eiendeler i år 2020 ble MNOK 1.869 sammenlignet med MNOK

2.718 i år 2019.

* Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for

sjømat som fyller kundenes langsiktige behov. En verdikjede som i tillegg

til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet,

servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige

løsninger. Vi opplever at vårt sterke og langsiktige kundefokus har gjort at

vi er kommet styrket ut av et krevende år, sier konsernleder Henning

Beltestad.

* Vi har senere år gjort betydelig investeringer i vår verdikjede både iform

av eiendeler, mennesker og metoden vi tilnærmer oss operasjonelle

forbedringer. Dette er et langsiktig arbeid, men ved inngangen til 2021

begynner vi å se effekter av tiltakene, og vi mener vi er godt posisjonert

for årene som kommer, forteller Beltestad.

SEGMENT VILLFANGST

Det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er

fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i

overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62? breddegrad, noe

som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også

flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway

Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine

trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.

Lerøy Havfisk fikk, som planlagt, levert den nye tråleren «Kongsfjord» i februar

2020 og hadde deretter gjennom 2020 ti trålere i drift. Erfaringene med

«Kongsfjord» er gode.

Som beskrevet i de siste kvartals rapportene, har etterspørselen etter sjømat

blitt negativt påvirket av restriksjoner som følge av Covid-19. Varigheten av

denne ekstraordinære situasjonen er vanskelig å forutse. Pandemien påvirker

prisoppnåelsen negativt.

Fangstvolumet i fjerde kvartal er 12 619 tonn mot 12 949 i samme periode i fjor.

I fjerde kvartal var fangstratene på hyse svake, men forøvrig har fisket vært

som forventet.

Sammenlignet med fjerde kvartal 2019 er prisene for torsk og hyse redusert med

henholdsvis 13 % og 17 %, mens prisene for sei er økt med 5%. Sjømaten blir

fortløpende solgt, men på et lavere prisnivå enn det man erfarte før

restriksjoner knyttet til Covid-19 satte inn. Sammenlignet med pristoppen i

første kvartal 2020 er prisene for torsk og hyse ned henholdsvis 18 % og 17 %.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk.

Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av

anleggene er leid av Lerøy Havfisk. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i lang

tid vært svært krevende. Alt annet like vil mer stabilitet og forutsigbarhet

være positivt for landindustrien. Ringvirkningene av Covid-19 har vært negative

både for produsent og kunde. Etterspørselen i markedene for ferske og

konvensjonelle produkter ble vesentlig negativt påvirket gjennom kvartalet.

* I sum bidro segmentet med en EBIT på MNOK -10 i fjerde kvartal 2020,

sammenlignet med MNOK 42 i samme periode i fjor. For året har segmentet

bidratt med en EBIT på MNOK 205, sammenlignet med MNOK 293 i samme periode i

fjor.

* Skreisesongen har akkurat startet, og vi får et svært høyt sesongmessig

tilbud i et utfordrende marked. Som en helårlig, norsk bearbeider av

hvitfisk opplever vi at vi har en god posisjon i en krevende tid, sier

konsernleder Henning Beltestad.

SEGMENT HAVBRUK

Segment Havbruk består av konsernets tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora

lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag

og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.

Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i Havbruk

ble MNOK 296 i fjerde kvartal 2020 sammenlignet med MNOK 597 i samme periode i

2019. I perioden har Havbruk slaktet 48 tusen tonn sammenlignet med 43 tusen

tonn i fjerde kvartal 2019.

I fjerde kvartal 2020 leverer Lerøy Aurora en EBIT/kg på NOK 11,1, Lerøy Midt på

NOK 3,4 og Lerøy Sjøtroll på NOK 4,5. I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra NOK

14,0 i fjerde kvartal 2019 til NOK 6,1 i fjerde kvartal 2020. Sammenlignet med

samme kvartal i fjor er kostnad per kilo noe redusert, men reduksjon i

prisoppnåelse i perioden er betydelig større.

* Vi har hatt en positiv utvikling i vår kostnad per kilo slaktet fisk i

2020, og fjerde kvartal bekrefter denne utviklingen, sier konsernleder

Henning Beltestad.

* Inn i 2021 forventer vi at senere års tiltak og investeringer skal gi en

betydelig vekst i volum, at dette vil skalere kostnadsbasen, og gi oss

lavere kostnader, fortsetter han.

SEGMENT VAP, SALG OG DISTRIBUSJON (VAPS&D)

Lerøy Seafood Group skal, gjennom sin helintegrerte og effektive verdikjede på

laks, ørret, hvitfisk og skalldyr kunne tilby produkter som er best mulig

tilpasset konsumentenes preferanser. Nærhet til sentrale markeder og kunnskap om

kundens behov er derfor avgjørende for at konsernet skal kunne utvikle

etterspørselen etter konsernets hovedprodukter. Fra Norge distribuerer Lerøy

over 70 forskjellige sjømatprodukter til over 80 ulike markeder i løpet av et

kalender år. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke

markedsspesifikke sjømatprodukter i sine respektive lokalmarkeder der Lerøy har

virksomhet. Lerøy Seafood Group sin verdikjede skal videreutvikles med mål om å

tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.

I 2020 har markedene for sjømat vært negativt påvirket av pandemien Covid-19.

Dette gav seg først utslag i markeder i Asia, men utviklet seg gjennom første

kvartal 2020 og inn i andre kvartal til å bli et globalt anliggende. Covid-19

har påvirket etterspørselsmønsteret. En større del av konsumet har beveget seg

mot dagligvaremarkedet, mens HoReCa segmentet i mange sentrale markeder, i

lengre perioder, nærmest har stengt ned. Covid-19 har også påvirket logistikk

til oversjøiske markeder spesielt, med reduksjon i fraktkapasitet og følgende

kostnadsøkninger i perioden.

Hovedfokus i segment VAPS&D har vært å holde verdikjeden åpen. Gjennom andre

kvartal viste viktige markeder betydelig grad av forbedring som følge av at

forsyningskjeden har tilpasset seg konsumentenes endrede handelsmønster med

langt mer vekt på dagligvare, men også at noen HoReCa segment ble gradvis åpnet.

Ved inngangen til tredje kvartal var etterspørselssituasjonen vesentlig

forbedret sett i forhold til situasjonen midt i andre kvartal.  Inn i fjerde

kvartal erfarte vi igjen en betydelig økning i restriksjoner i viktige markeder

og dette har påvirket etterspørselen betydelig. Samtidig er det positivt å kunne

slå fast at etterspørselen er så sterk som den er og at verdikjeden er svært

tilpasningsdyktig.  Det gir grunn til optimisme når pandemien er slått tilbake

og restriksjonene en gang blir løftet.

Tross betydelig lavere prisoppnåelse for viktige arter, hadde segmentet i fjerde

kvartal en omsetning som kun var 1 % lavere enn samme periode i 2019. Det vitner

om en underliggende høy aktivitet. Konsernet har siste år satt i verk betydelige

forbedringsinitiativ i flere av enhetene i segmentet, herunder tilrettelagt for

bedre samhandling gjennom konsernets verdikjede. Dette begynner å gi resultater

og  driftsresultatet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i

fjerde kvartal 2020 ble MNOK 176, noe som er en økning fra MNOK 162 i samme

kvartal i 2019.

* 2020 har vært et krevende år, der et viktig hovedfokus har vært å holde

verdikjeden åpen og sikre sluttkonsumenten sjømat. Vi opplever at vi gjennom

året har fått tydeliggjort verdien av konsernets langsiktge investeringer

nedstrøms, og vi mener vi er godt posisjonert for å bygge videre på dette i

årene som kommer, sier Henning Beltestad.

* Våre produkter er sunne og gode. Produksjonen er finansielt, klima og

miljømessig bærekraftig. Vi forventer fortsatt en god underliggende

etterspørselsvekst i årene som kommer, fortsetter han.

MARKEDSFORHOLD OG UTSIKTENE FREMOVER

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig

påvirket av ringvirkninger av pandemien Covid-19. Starten av 2021 er også

betydelig påvirket av negative etterspørselseffekter av restriksjoner knyttet

til Covid-19. Det er ikke mulig for ledelsen og styret å si noe presist om

hverken varigheten eller følgene av pandemien, men opplever at den volumveksten

som er i dagligvaremarkedet gir grunn til optimisme. Det synes som om sjømat

stadig bedrer sin posisjon hos forbrukerne og vi er derfor optimister med tanke

på den underliggende fremtidige utviklingen for sjømat.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global

produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med

en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til

produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse

insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i

industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon.

Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i

sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne

påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært

produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling,

investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets

verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling

av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og kompetanse

innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av

verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle

konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva ferdigstilt med en årlig

biomasse produksjon på om lag 4 000 tonn. I fjerde kvartal 2020 har Lerøy Aurora

ferdigstilt siste byggetrinn i en utbygging, og anlegget forventes å være fullt

utnyttet i løpet av 2021. I Lerøy Midt går utbyggingen av Belsvik-anlegget i

henhold til plan. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil

gi om lag 5 000 tonn biomasseproduksjon. Konsernets investeringer i forbedret

smoltproduksjon og postsmolt-produksjon, vil sammen med en rekke andre tiltak,

underbygge konsernets ambisjon om videre volumvekst og økt bedret

konkurransekraft gjennom lavere produksjonskostnader.

Konsernets betydelige investeringer i post-smolt anlegg, har, foruten å øke

konsernets årlige slakte-volum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende

eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS-teknologi. Dette er langt på vei den

samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land. Konsernet

er nå i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i

Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre steg.  Første og

andre steg er videre økning i konsernets  produksjon av postsmolt. Siste steg

vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan også bli brukt til å produsere laks

frem til slaktestørrelse. Lokasjonen, herunder koblingen til konsernets

havbruksvirksomhet på vestlandet, vil kunne gi gode samspill effekter mellom sjø

og land. Denne læringen vil eventuelt, om ønskelig, også kunne nyttes til

realisering av landbaserte prosjekt også i andre regioner. Utbyggingen vil skje

stegvis, men initielle estimat tilsier at de to første stegene vil ha et

kostnads estimat på om lag NOK 1 milliard. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig

økt produksjon i sjø på 8-10 000GWT. Byggingen er forventet å kunne

ferdigstilles i løpet av 2023.

Konsernets produksjon i sjø i 2020 har vist betydelig bedring. Slaktet volum er

økt fra omlag 158 tusen tonn i 2019 til 171 tusen tonn i 2020. Videre er stående

biomasse økt fra 111 tusen tonn ved utgangen av 2019 til 119 tusen tonn ved

utgangen av 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i

2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn.

Investeringer som gjennomføres, og ytterligere forbedringstiltak, vil gi

ytterligere vekst i årene som kommer.

Det er konsernets klare ambisjon at denne veksten, sammen med øvrige

forbedringstiltak, vil redusere konsernets uttakskostnad for laks og ørret i

2021 og fremover.

Innen hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I

flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy,

Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er også ytterligere bedring

av kvaliteten på fisken satt som viktig designkriterie. Konsumentenes

forventning og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og

konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes

gunst.

Hvitfisk industrien, herunder også landindustrien, er betydelig negativt

påvirket av etterspørselseffekter av Covid-19 i 2020. Det er, naturlig nok, ikke

mulig for konsernet å vite varigheten av restriksjonene, men Lerøy sin

langsiktige plan er ikke endret. Arbeidet og investeringene for å gjøre

fabrikkene mindre sesongavhengig fortsetter, sammen med strukturert og nitidig

forbedringsarbeid i hver enhet, mener vi arbeidet gradvis vil gi resultater.

For 2021 forventes en økning i konsernets torskekvote på 14 %, Hyse på 6 %, en

økning i seikvotene nord for 62 grader med 16 %, og en reduksjon i seikvotene

sør for 62 grader med 26 %. Endelig beslutning forventes i slutten av februar

Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat.

En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet,

tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og

miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt

industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania og

Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. Ledelsen

og styret mener at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og

utvikling av konsernets aktiviteter.

Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er finansielt, klima og

miljømessig bærekraftig. Ledelsen og styret forventer fortsatt en god

underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Ledelsen og styret har ikke

kompetanse til å vurdere hvor langvarig Covid-19 situasjonen vil være, men mener

det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til

historiske nivå og vokse videre derfra.

Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling

er vesentlig større enn normalt, men forventningen, per i dag, er at

inntjeningen også i første halvår 2021 vil bli negativt påvirket

etterspørselseffekter fra Covid-19 restriksjoner. Samtidig er styrets vurdering

at konsernets underliggende utvikling er god og at Lerøy er svært godt

posisjonert for et løft i lønnsomheten i kommende år.

Styret og konsernledelsen vil rette en stor takk til alle konsernets ansatte for

deres store innsats så langt gjennom Covid-19 pandemien.

Eventuelle spørsmål eller kommentarer kan rettes til konsernleder Henning

Beltestad eller konserndirektør økonomi og finans Sjur S. Malm.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12