Leroy Seafood Group — Annual Report 2020

Apr 30, 2021

2020

MED EN HELINTEGRERT VERDIKJEDE FOR SJØMAT, OVER 60 SELSKAPER OG NÆR 5000 ANSATTE ER DET AVGJØRENDE AT VI JOBBER SAMMEN SOM «ONE LERØY» FOR Å NÅ VÅRT FELLES MÅL OM Å SKAPE VERDENS MEST EFFEKTIVE OG BÆREKRAFTIGE VERDIKJEDE FOR SJØMAT." "

Årsrapport 2020 3–4

– Henning Beltestad

Konsernleder Lerøy Seafood Group

Om konsernet

• 8-11 Historikk
• 14-15 Viktige hendelser
• 16-17 Verdier for fremtiden
• 18-19 Konsernlederen har ordet
• 20-21 Lokal forankring globalt perspektiv
• 22-23 Fra hav og fjord til bord
• 24-25 Prosjektarbeid
• 26-27 Prioriterte oppgaver
• 28-37 Nøkkeltall: Finans, Samfunn og Miljø

Eierstyring og selskapsledelse

• 38-47 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 48-49 Presentasjon av styret 50-51 Styrets erklæring om lønn
• og annen godtgjørelse
• 52-57 Styret om Lerøy sitt strategiske rammeverk

Finansiell Informasjon

• 62-83 Styrets beretning
• 84-165 Årsregnskap for konsernet 2020
• 166-186 Årsregnskap morselskapet for 2020
• 187-187 Erklæring fra styret og daglig leder
• 188-192 Revisors beretning

ESG informasjon

• 196-197 Verdikjedeanalyse bærekraft
• 198-199 Samfunnsregnskap
• 200-201 Miljøregnskap
• 202-202 Vesentlighetsanalyse
• 204-217 Global Reporting Initiative (GRI) tabell 2020
• 218-219 Revisors erklæring
• 222-223 Adresser

Innhold

Finansiell kalender 2021

Kvartalsrapport Q1: 20 mai 2021 Halvårsrapport 19 august 2021 Kvartalsrapport Q3: 11 november 2021 Kvartalsrapport Q4: 17 februar .2022 Ordinær generalforsamling: 26 mai 2021

MENNESKER ER KONSERNETS VIKTIGSTE RESSURS." "

Om konsernet

• 08-11 Historikk
• 14-15 Viktige hendelser
• 16-17 Verdier for fremtiden
• 18-19 Konsernlederen har ordet
• 20-21 Lokal forankring globalt perspektiv
• 22-23 Fra hav og fjord til bord
• 24-25 Prioriterte oppgaver
• 26-35 Nøkkeltall: Finans, Samfunn og Miljø

Historikk

Lerøy Seafood Group kan spore sine aktiviteter tilbake til slutten av 1800-tallet , da fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen slepte fisk i fiskekister etter robåten sin fra Lerøy til fisketorget i Bergen, en rotur på mellom seks og tolv timer, alt etter vind- og strømforhold, for å starte med salg av levende fisk.

Aktivitetene til Ole Mikkel Lerøen utviklet seg til å omfatte detaljutsalg i Bergen, omsetning av levende skalldyr og en gryende eksportforretning. I 1939 etablerte to av hans ansatte, Hallvard Lerøy sr. og Elias Fjeldstad, grossisten og sjømateksportøren Hallvard Lerøy AS. Dette selskapet investerte så videre i mottak for pelagisk fisk, mottak for hvitfisk og også i havbruk. Dessverre førte svake resultater og tynn kapitalisering til at selskapet på tidlig 1990-tall avviklet eller solgte disse aktivitetene igjen for å sikre hovedaktiviteten, grossist- og eksportvirksomhet. I 1994 gjennomførte selskapet sin siste kriseemisjon og startet arbeidet med å reetablere en sunn forretning. Den gangen ble egenkapitalen verdsatt til 20 millioner kroner før emisjonen på fem millioner kroner.

Endret strategi

Vekstmulighetene innenfor havbruk og økte kundekrav, gjorde at konsernets forretningsidé og strategi ble radikalt endret. Frem til 1997 var konsernet et familieeid selskap, men i 1997 ble det for første gang gjennomført en rettet emisjon mot finansielle investorer hvor formålet var å utvikle konsernet gjennom hele verdikjeden. Dette var starten på det som senere ble en rekke store investeringer innen havbruksnæringen. I 1999 ble selskapet minoritetsaksjonær i det som den gangen var Hydrotech-Gruppen AS. Sommeren 2001 ble Norskott Havbruk AS etablert med det formål å kjøpe Golden Sea Products, dagens Scottish Sea Farms Ltd, i Storbritannia.

Lerøy har unike utviklingsmuligheter. Hvis vi utvikler oss selv, utvikler vi Lerøy!"

Karol Czaplis Arbeidende formann filet Lerøy Midt

Kapitaltilgang og kompetanse

I juni 2002 ble konsernet notert ved Oslo Børs. Børsnoteringen sikret konsernet tilgang til kapitalmarkedet og derved strategisk finansiell handlefrihet. God kapitaltilgang har, sammen med kompetanse, vært kritiske faktorer for å utvikle konsernet fra å være en grossist/sjømateksportør til å bli et globalt helintegrert sjømatkonsern slik vi kjenner det i dag.

I overgangen til årtusenskiftet var store deler av havbruksnæringen sterkt underkapitalisert, preget av manglende risikostyring og kortsiktig tenkning. Lerøy Seafood Group var i en god posisjon da vi i august 2003 kjøpte det som den gangen het Nye Midnor AS, og som i dag utgjør brorparten av dagens Lerøy Midt AS. Konsernet kjøpte opp Lerøy Aurora AS i 2005, Fossen AS og resterende aksjer i Hydrotech-Gruppen AS i 2006, Lerøy Vest i 2007 gjennom fusjon og tok majoritetsposisjonen i Sjøtroll Havbruk AS i 2010. Oppkjøp og deling av Villa Organic ble gjennomført i 2014. Forannevnte selskaper, en del mindre oppkjøp, dyktig lokal ledelse og organisk vekst, har utviklet Lerøy Seafood Group til å bli en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret.

Satset på bearbeiding

Konsernet har løpende investert betydelig innenfor segmentet VAP, Salg og Distribusjon. Investeringer i videreforedling har gitt større handlingsrom når det gjelder salg av egenprodusert laks og ørret, samt skapt større produktbredde og tilgang til nye markeder.

Satsingen startet for alvor i 2002 gjennom investering i røkerikapasitet i Sverige (Lerøy Smøgen). I 2005 ble det investert i et anlegg for bearbeiding av hvitfisk på Bulandet (Bulandet Fiskeindustri) for å gi enda større produktbredde. I 2006 utvidet konsernet anlegget for høyforedling av ørret og laks på Osterøy (Lerøy Fossen). Konsernets erverv av 50,1 % av aksjene i det nederlandske sjømatselskapet Rode Beheer BV Group ble gjennomført i 2012, og de resterende 49,9 % ble ervervet i 2016. Etter dette har konsernet utvidet kapasiteten ytterligere ved samtlige eksisterende anlegg. Lerøy Seafood Center Urk i Nederland (byggestart 2017) er en fabrikk som ble bygget med fokus på svært høy grad av automatisering, og en rekke teknologiske innovasjoner, i produksjon av røkte og ferskpakkede produkter, og er en av de mest moderne fabrikker for denne type produkter i Europa. Dessverre er rammevilkår for industriutvikling i Norge blitt stadig forverret. Dette har medført økende utflytting av produksjon fra Norge til lavkostland, men Lerøy Seafood Group har investert betydelig beløp langs norske kysten for å motvirke denne trenden, gjennom investeringer der automatisering ofte er viktig. Dette er synliggjort blant annet i den nye toppmoderne fabrikken på Jøsnøya på Hitra.

Når nye markeder

Ambisjonen om å øke etterspørselen etter sjømat gjennom nye produkter til stadig nye markeder har alltid vært drivkraften bak konsernets satsing i segmentet VAP, Salg

Ved å jobbe med topp-moderne teknologi, og energieffektive løsninger, viser vi at vi hele tiden ønsker å bli bedre." "

Bart Geuchies

Plant Manager, Lerøy Seafood Netherlands og Distribusjon . Segmentet omsetter ikke bare egenprodusert laks og ørret samt hvitfisk, men har en betydelig aktivitet i samarbeid med tredjepart. Dette sikrer konsernet en stor produktbredde innenfor sjømatkategorien. I senere år har konsernet investert betydelig i fabrikkkapasitet for å kunne være med på å drive «revolusjonen» innen distribusjon av fersk sjømat. Disse investeringene går under betegnelsen «fish-cuts» og er bearbeidingsenheter der nærhet til konsument er helt sentralt. Distribusjon av fersk sjømat krever kvalitet i alle ledd, fleksibilitet, kontinuitet i leveranser og høy servicegrad. Konsernet har i dag en rekke «fish-cuts» i store deler av Europa. Leroy Processing Spain har vist en spennende utvikling innenfor «ready-to-eat meals» og sushi. Selskapet har de siste fem årene bygget fabrikker i Madrid, Barcelona, Valencia, Alicante og på Gran Canaria. I løpet av våren 2021 åpner den første fabrikken i Italia i Porto Viro, sør for Venezia. Konsernet selger i dag sjømat til mer enn 80 markeder over hele verden.

Innovatør innen sjømat

Helt siden starten har konsernet vært en pioner innenfor en rekke områder i norsk, og senere internasjonal sjømatnæring. Søkelyset har primært vært rettet mot utvikling av markeder for sjømat, og svært ofte har konsernet vært først ute i nye markeder, eller først ute med å kommersialisere nye fiskearter. Det er et viktig mål for konsernet å være en innovatør innen sjømat, gjerne i samarbeid med sluttkunden. Dette gjelder ikke bare innenfor produktutvikling, men også på områder som utvikling av effektiv logistikk og distribusjon. Pionerånden er fortsatt høyst levende i konsernet.

Villfangst og hvitfiskindustri

2017 vil bli husket som et av de viktigste årene i selskapets lange historie. Gjennom oppkjøpet av 100 % av aksjene i trålrederiet Havfisk ASA (nå Lerøy Havfisk ASA) og 100 % av aksjene i Norway Seafoods AS (nå Lerøy Norway Seafoods AS) høsten 2016, startet konsernet en ny og spennende reise. I 2017 ble hvitfisk integrert i konsernets veletablerte verdikjede. Siden den gang er det fortløpende gjennomført investeringer både i nye, moderne trålere og i industrianleggene. Lerøy Seafood Group er nå et helintegrert selskap med kontroll på hele verdikjeden innen alt av sjømatprodukter fra hav til konsument.

Bærekraftig sjømatprodusent

Lerøy Seafood Group arbeider kontinuerlig med bærekraft i alle ledd av verdikjeden. Vi har fokus på alle de ulike områdene knyttet opp mot bærekraft:

• Miljø

• Samfunn

• Økonomi

Lerøy Seafood Group

Også i 2020 har vi fortsatt vårt evigvarende fokus på å forbedre oss innenfor disse områdene.

Innenfor miljømessige bærekraft er det gjennomført en rekke prosjekt slik som elektrifisering av fòrflåter og båter, reduksjon av matsvinn og plast, prosjekt knyttet til fiskevelferd og fiskehelse, lus, sertifiseringer, redusert avskoging knyttet til fôrråvarer.

Innenfor samfunnsmessig bærekraft pågår også en rekke initiativ slik som lederopplæring av våre ansatte og medarbeiderundersøkelse. Vi har også pågående prosjekt knyttet til leverandøroppfølging, ringvirkningsanalyser og ulike samarbeidsplattformer med lokalmiljø og andre interessenter.

I forhold til økonomisk bærekraft har vi i 2020, i et krevende pandemi år, igjen vist at konsernets forretningmodell er økonomisk bærekraftig. Med sjømatens sterke posisjon i markedet, og med den unike kompetansen organisasjonen innehar, er vi godt rustet selv for slike utfordringer.

Lerøy Seafood Group er ved inngangen til 2021 i en unik posisjon til fortsatt bærekraftig vekst og utvikling.

Verdier for fremtiden

Våre medarbeidere er konsernets viktigste ressurs. Hver eneste dag, året rundt, leverer våre ansatte sjømat tilsvarende fem millioner måltider til over 80 land. Sammen sørger vi for at sunn og god kvalitetssjømat når ut til kunder og konsumenter over hele verden, og at vi kan utnytte ressursene i havet på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Vi er stolte av samspillet vi får til gjennom våre medarbeidere i hele vår verdikjede, sammen med våre samarbeidspartnere, og av vårt bidrag til samfunnet.

Lerøy opererer i en global næring, i kontinuerlig utvikling, preget av knallhard konkurranse. Vi er takknemlige over å ha så mange dyktige, fleksible og lærevillige mennesker med oss på laget for å nå vår visjon, våre mål, og for å forsterke "One Lerøy"-kulturen fremover.

Inntjeningen siste fem år i Lerøy har i et historisk perspektiv vært god. Samtidig vet vi at vi har et stort forbedringspotensiale. Det å være et helintegrert sjømatselskap gir unike muligheter til å påvirke utviklingen av verdikjeden og produktkategoriene i samarbeid med sentrale sluttkunder over hele verden. Selskapets fremtidige utvikling er bestemt av vår evne til å oppnå løpende forbedringer, økt effektivitet, innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger gjennom hele verdikjeden. For å opprettholde vår konkurransekraft i en global konkurranseutsatt næring, må vi jobbe knallhardt for å utvikle vår virksomhet, alltid med våre kunder i tankene, og med våre verdier som vårt solide fundament. I 2017 startet vi jobben med å utvikle et system for kontinuerlig forbedringsarbeid tilpasset for vår virksomhet – Lerøy Way. Dette ble satt i gang etter at vi landet tidenes beste resultat, og er våre prinsipper for hvordan vi forbedrer oss sammen som et selskap – One Lerøy.

globale leverandøren av bærekraftig kvalitetsjømat

Handle i dag gjør en forskjell i morgen

UNIQUE ALONE STRONGER TOGETHER One Lerøy

Ved å standardisere og jobbe tettere sammen som One Lerøy, vil konsernet i større grad utnytte strategier og muligheter pa tvers. Det vil gi mer effektiv drift i verdikjeden, flere synergier, bedre kompetansedeling og øke den langsiktige verdiskapningen.

Sammen skal vi lage verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.

Selskapets verdigrunnlag.

Lerøy Seafood Group sitt verdigrunnlag om å være ærlig, åpen, ansvarlig og skapende bygger på konsernets visjon om å skape verdens ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat.

Det er viktig at alle ansatte er kjent med verdiene til konsernet og hva disse innebærer. Verdiene er derfor oversatt til lokalt språk i alle land der vi har aktivitet, og er tilgjengeliggjort for alle ansatte både på web, intranett og i brosjyrer. Vi er opptatt av at verdiene våre skal danne grunnlaget i alt vi gjør. I 2020 lanserte vi derfor Lerøy lederstandard som er bygget på konsernverdiene. I tillegg måler vi hvordan vi lever verdiene gjennom en årlig medarbeiderundersøkelse for alle selskapene i konsernet.

VISJON, KVALITET OG BÆREKRAFT

Trygg, bærekraftig kvalitetssjømat

Ærlig Åpen Ansvarlig Skapende

Lerøy Seafood Group Årsrapport 2020 17–18

Et godt resultat i et krevende år

Koronapandemien med nedstenginger og store endringer i markede ne, gjorde 2020 til en reell stresstest for Lerøys verdikjede. Den bestod testen og vel så det. Takket være våre ansatte, våre kunder og våre leverandører har vi levert godt i 2020.

Sterkere sammen

Alt ble snudd på hodet i mars i fjor, både i Norge og ute i våre markeder, verden rundt. Det var usikkerhet knyttet til vareflyt, mulige restriksjoner på transport og hvordan vi kunne opprettholde produksjonen. Denne typen utfordringer løste seg relativt raskt.

Godt rustet for endringer

Som matprodusent er Lerøy en aktør med en samfunnskritisk funksjon, og Lerøy har status som en samfunnskritisk virksomhet. Gjennom godt arbeid av våre ansatte, godt samarbeid med Sjømat Norge og norske myndigheter, falt det meste på plass etter hvert. Verdens befolkning trenger mat selv om vi er rammet av en pandemi.

Hotell, restaurant og cateringmarkedet stoppet omtrent helt opp, mens vi fikk en økning i dagligvare. Flere har lært seg å tilberede og spise sjømat hjemme. Med vår verdikjede og våre kompetente ansatte i hele konsernet, var vi godt rustet til å vri produksjonen i takt med endringene i markedet, og er enda bedre posisjonert nå enn for et år siden.

Investeringer i inn- og utland

Lerøy har gjennomført store investeringer de siste årene, både i verdikjeden for havbruk og i villfangst. Til tross for pandemien, har vi fortsatt med det i 2020. I februar døpte vi vår nyeste og toppmoderne tråler, «Kongsfjord». Bare en drøy måned etter nedstengingen i Norge, startet vi utvidelse av RAS-anlegget i Lerøy Midt. I fjor høst sto RAS-anlegget for Lerøy Aurora ferdig. "

Vi har åpnet vår femte fabrikk i Spania og nytt seafood center i Madrid står ferdig i vår. I disse dager åpner vi vårt eget produksjons- og distribusjonsanlegg i Italia, og vi har offentliggjort planer om nytt RAS-anlegg i Lerøy Sjøtroll.

Effektiv og bærekraftig verdikjede

Lerøys visjon er å ha verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Det målet skal nås i tett og godt samarbeid med våre leverandører og kunder. Derfor lanserte vi vår egen tredje parts serti fiserte laks, Lerøy Salmon™, som garanterer høy standard. I 2020 har vi kommet på markedet med økologisk laks og ASC-serti fisert ørret. Vi har også, sammen med kundene våre, utviklet sporingsteknologi som gir konsumenter i Frankrike og Belgia, hele produktets reise fra egg til butikkhyllen.

Lerøy leverer noe hele verden trenger, og vil trenge mer av. Sjømat er sunt, godt og har lavt klimaavtrykk. Vi vil hele tiden strekke oss lenger for å bli enda bedre, og det gjør vi gjennom å bygge en effektiv, moderne og bærekraftig verdikjede.

Det at vi kontrollerer hele verdikjeden gjør at vi lettere kan identi fisere hvor og hvordan vi kan leve opp til FNs bærekraftmål på beste måte. Derfor har vi nå bestemt at vi skal kutte drastisk i vårt klimafotavtrykk (målt i CO2e) frem mot 2030. Vi har innført et svært krevende vitenskapsbasert mål for å kunne nå 1,5-graders målet satt i Parisavtalen og vil arbeide målrettet gjennom hele verdikjeden for å nå dette.

Vi er allerede godt i gang med 2021. Takket være våre ansatte, våre leverandører og ikke minst våre kunder, og med en verdikjede for fremtiden, har vi i Lerøy sterk fremtidstro. Som det heter i vårt slagord: One Lerøy. Unique alone - Stronger together.

Våre ansatte har med stor innsats, lojalitet og kompetanse bidratt til at vi har kommet oss gjennom 2020 på en så god måte som vi har. Jeg er stolt av dem."

Henning Beltestad Konsernleder Lerøy Seafood Group

Lerøy Seafood Group Årsrapport 2020 19–20

Lokal forankring, globalt perspektiv Hver eneste dag bidrar våre 4 912 ansatte med norsk sjømat

LERØY AURORA

tilsvarende fem millioner måltider til over 80 markeder.

Hovedkontoret ligger i Bergen, men vi driver med fangst og havbruk langs hele kysten av Norge. Lerøy eier 10 trålere og får jevnlig leveranse fra mer enn 600 kystfartøy. Daglig leverer disse hvitfisk til mottak for prosessering og pakking, mens brønnbåter sørger for å frakte laks og ørret fra våre anlegg i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet til pakkeri for videre bearbeiding.

Samtidig som vi har fabrikker som produserer og pakker i Norge, har vi produksjon og distribusjon i Sverige, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Fiskerbonden som rodde til fisketorget i Bergen for å selge levende fisk på slutten av 1800-tallet, ante nok lite om at det var starten på eventyret som 120 1,8 milliarder måltider i året.

I dag er Lerøy et verdensledende sjømatselskap og restauranter, kantiner og hoteller over store deler

Fra hav og fjord til bord

Lerøy er aktiv i alle deler av produksjonen av laks og ørret, fangst og prosessering av hvit fisk og skalldyr. Det innebærer at Lerøy i tillegg til å drive fiskeri og havbruk, pakker og foredler fisk ved fabrikkene, samt distribuerer tusenvis av ulike sjømatprodukter til butikker, restauranter, kantiner og hoteller – i over 80 ulike land verden over.

En viktig del av Lerøy Seafood Group sin strategi er å være en helintegrert leverandør av selskapets hovedprodukter. Virksomheten utøves gjennom en rekke datterselskaper i Norge og internasjonalt.

Konsernet rapporterer i tre segmenter

• Villfangst

• Havbruk

• VAP, Salg og Distribusjon

Villfangst

Segmentet Villfangst består av virksomheter som ble kjøpt opp i 2016. Da ble Lerøy Seafood Group eneeier i Hav fisk AS og Norway Seafoods Group AS. Dette er virksomheter med betydelig aktivitet knyttet til fangst og bearbeiding av hvit fisk i Norge. Lerøy Hav fisk har i dag ti trålere, mens Lerøy Norway Seafoods driver fabrikker i Berlevåg, Båtsfjord, Forsøl, Kjøllefjord, Melbu, Stamsund, Sørvær og Tromvik.

Havbruk

I segment Havbruk ligger konsernets produksjon av laks, ørret og rense fisk frem til og med slakt. Konsernet har tre helintegrerte verdikjeder for produksjonen av laks og ørret i henholdsvis Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Konsernets virksomheter i dette segmentet, Lerøy Aurora (Nord), Lerøy Midt (Midt) og Lerøy Sjøtroll (Vest) er betydelige arbeidsgivere langs norskekysten og skal være synlige og deltakende aktører i alle regioner de opererer i.

VAP, Salg og Distribusjon

Innen segmentet VAP, Salg og Distribusjon har Lerøy et globalt nedslagsfelt. Selskapet driver salg, markeds- og produktutvikling, distribusjon og enkel foredling av konsernets eget råstoff, men også i stor grad av råstoff fra samarbeidspartnere og et nettverk av leverandører. Lerøy Seafood Group har grossister, fabrikker og « fish-cuts» i en rekke ulike markeder rundt om i verden.

Segmentet VAP, Salg og Distribusjon driver foredling av hovedsakelig laks og ørret, men også av andre arter. Fabrikkene våre ligger på Osterøy utenfor Bergen, i Smøgen i Sverige, i Finland, Nederland, Spania, Frankrike, Portugal, Italia og i Tyrkia. Produktene blir i stadig økende grad solgt til et globalt marked.

Jeg er stolt over å være en del av et internasjonalt selskap som Lerøy Seafood, som leverer sunn og bærekraftig sjømat." "

Ruben Geerts

Retail Specialist, Lerøy Seafood Netherlands

Prioriterte oppgaver

Konsernets verdier åpen, ærlig, ansvarlig og skapende skal være grunnlaget for våre daglige operasjoner, men også i den evigvarende strategiske forretningsutviklingen som kreves for å nå vår visjon om å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig kvalitetssjømat. Selskapet skal derfor fortsette å ha spesielt fokus på følgende områder:

Kundefokus

Lerøy er kundeorientert og lykkes når selskapets kunder lykkes. Vi skal fokusere på vekst i nye og eksisterende markeder basert på fremtidsrettede og innovative løsninger, og allianser som sikrer lønnsomhet og økt markedsandel. Selskapet skal være blant de ledende innen produktutvikling for å sikre kundetilfredshet og dermed lønnsomhet.

Effektiv og skapende verdikjede og allianser

Verdier skapes i verdikjeder og foretak i verdikjeder som danner nettverk og konkurransedyktige prosesser for sine kunder. Lerøy søker å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Dette må skje gjennom kontinuerlig utvikling av prosesser og forbedring av konsernets kjernevirksomhet, men også ved å videreutvikle langsiktige og forpliktende allianser på leverandør- og kundesiden.

Bærekraft

Lerøy skal utvikles i et evighetsperspektiv. Det forutsetter et høyt bærekraftsfokus hos styret, ledelse og ansatte. Gjennom kontinuerlige forbedring av våre prosesser og klimakutt gjennom hele verdikjeden skal vi jobbe videre mot å nå vår visjon om å bli den mest lønnsomme leverandør av bærekraftig kvalitetsjømat.

Attraktiv arbeidsgiver

Vi skal være en ledende aktør i en global næring der endringer i rammevilkårene krever dynamiske, lærevillige og fleksible medarbeidere. Vi ønsker å tiltrekke, beholde og utvikle våre dyktige ansatte ved å legge til rette for formelle og uformelle læringsarenaer, samt oppfordre til økt intern mobilitet ved å utforske interne karrieremuligheter.

Lederrollen i Lerøy

Å være leder i Lerøy er en tillitserklæring som innebærer et betydelig ansvar. Alle ledere skal representere konsernets verdier og fremstå som gode ambassadører for Lerøy. Vi har tillit til at våre ledere går foran med et godt eksempel og etterlever Lerøys lederstandard som bygger på konsernets verdier: ærlig, åpen, ansvarlig og skapende.

Strategisk forretningsutvikling

Konsernet har historisk gjort betydelige oppkjøp og hovedfokus i kommende år vil være videreutvikling og optimalisering av dagens organisasjon. Strategisk forretningsutvikling vil også i fremtiden være avgjørende for videreutvikling av konsernet.

Risikostyring

Vi skal videreutvikle driftssystemer for avdekking av risiko for å unngå misforhold mellom kommersiell risiko og krav til lønnsomhet. Konsernets risikoprofil og strategier for verdiskaping skal være avstemt med konsernets disponible ressurser.

Kontinuerlig forbedring

Gjennom kontinuerlig forbedring av våre prosesser og verdikjede er vi i stadig utvikling. Vår suksess vil avgjøres av og synliggjøres i vår evne til å skape merverdi for kunden. Våre resultater er målbare i stabilitet i drift og råvaretilgang, samt i økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Vi skal fortsette å ha fokus på rett kvalitet, matvaresikkerhet, sporbarhet og servicegrad. Pionerånden og innovasjonen skal fortsette å utvikle seg i Lerøy.

Henning Beltestad Konsernleder Lerøy Seafood Group

Konserndirektør Havbruk Lerøy Seafood Group

Siren Grønhaug Konserndirektør HR Lerøy Seafood Group

Ivar Wulff Konserndirektør Salg og distribusjon Lerøy Seafood Group

Nøkkeltall finans

Resultat per aksje*) Soliditet

2018 2019 2020 60% 59% 58%

Foreslått ubytte i forhold til resultat

*) Resultat per aksje før verdijusteringer er et alternativt resultatmål hvor tallene er justert for regnskapsmessig verdijustering knyttet til biologiske eiendeler. Justeringen er etter skatt. I justeringen er også konsernets andel av slike justeringer fra tilknyttede selskaper (etter skatt) inkludert.

Nøkkeltall samfunn

Innkjøp foretatt av våre norske selskap fra norske leverandører i 2020 (fakturert i 2020) Skatter Verdiskaping

Beløp i milliarder kroner

kommuner

Vi hadde egen aktivitet i ca. 60 norske kommuner.

15,1 milliarder

Vi kjøpte varer og tjenester for 15,1 milliarder kroner eks. interne kjøp fra mer enn 300 norske kommuner.

610,6 millioner

Våre ansatte bidro med skatteinntekter til ulike kommuner til en verdi av 610,6 millioner kroner.

Lerøy Seafood Group Årsrapport 2020 31–32

Nøkkeltall samfunn forts.

Sykefravær

Nøkkeltall miljø

Nøkkeltall miljø forts.

FFDR laks

(Bruk av industrifisk til mel/olje)

	2020	2019	2018
FFDRm	0,4	0,37	0,49
FFDRo	1,76	2,09	1,49

Overlevelse laks og ørret i sjø

Klimaregnskap CO2e 2020

CO2e-utslippene for fisk er generelt lave. Sammenlignet med andre typer proteiner vi spiser, ligger fisk blant proteiner med lavest fotavtrykk.

Scope	Havbruk	Villfangst	VAP, Salg og Distribusjon	Lerøy Seafood Group
Scope 1, tonn CO2e	18 461	107 501	1 830	127 792
Scope 2, tonn CO2e	5 496	1 048	3 393	9 937
Totalt, tonn CO2e	23 957	108 549	5 222	137 729

Havbruk

VAP, Salg og Distribusjon

02

Eierstyring og selskapsledelse

• 38-47 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
• 48-49 Presentasjon av styret
• 50-51 Styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse
• 52-57 Styret om Lerøy sitt strategiske rammeverk

VI ER OPPTATT AV Å SKAPE ET INKLUDERENDE OG ENGASJERENDE ARBEIDSMILJØ." "

Mellomtittel nivå 1: Volte Semibold 9/10,5 Mellomtittel nivå 2: Volte Semibold 9/10,5 Mellomtittel nivå 3: Volte Medium 8/10,5 Mellomtittel nivå 4: Volte Regular Italic 8/10,5

Brødtekst: Volte Light 8/10,5

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

I dette kapittelet vil styret i Lerøy Seafood Group beskrive konsernets eierstyring og selskapsledelse. Styret er av den oppfatning at en god og tydelig eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å opprettholde og styrke tilliten til selskapet, og bidra til størst mulig verdiskaping over tid.

Konsernets eierstyring og selskapsledelse er basert på Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) oppdaterte anbefaling av 17. oktober 2018, se også www. nues.no. Anbefalingen fra NUES følger aksje-, regnskaps-, børs- og verdipapirhandelslovgivningen, samt børsregler i kraft per 1. oktober 2018. NUES har i tillegg anbefalinger og veiledninger som dels utdyper og dels går lenger enn lovgivningen. Dette kapittelet er strukturert på samme måte som anbefalingen, og alle punktene i anbefalingen er tatt med. Eventuelle avvik er kommentert.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Styret i LSG legger vekt på at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse med en tydelig rollefordeling mellom aksjonærer, styret og den daglige ledelsen. Lerøy Seafood Group ASA har som målsetting at alle ledd i konsernets verdikjede skal driftes og videreutvikles etter konsernets strategi om langsiktig og bærekraftig verdiskaping over tid for aksjonærer, ansatte, kunder, leverandører og samfunnet for øvrig.

Selskapets verdigrunnlag

Lerøy Seafood Group sitt verdigrunnlag - ærlig, åpen, ansvarlig og skapende - bygger på konsernets visjon om å skape verdens ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat. Konsernets kjernevirksomhet er en vertikalt integrert verdikjede for produksjon av laks og ørret, fangst av hvitfisk, videreforedling av sjømat, innkjøp, salg og markedsføring av sjømat, distribusjon av sjømat, produktutvikling og utvikling av strategiske markeder. Konsernet legger vekt på kvalitet og bærekraft i alle ledd i verdikjeden, for på den måten sikre at vi lykkes i å nå målet. "

2. Virksomhet

I henhold til Lerøy Seafood Groups vedtekter er selskapets formål som følger: Fiskeri, havbruk, foredling, salg og distribusjon innen sjømatnæringen med tilknyttet industri og tilstøtende virksomhet. Slik virksomhet kan drives enten direkte eller gjennom deltakelse i andre selskaper med tilsvarende eller liknende formål, samt alt hva hermed står i forbindelse. Vedtektene for morselskapet reflekterer totaliteten i konsernets verdikjede og kjernevirksomhet. Konsernets mål og hovedstrategier fremgår samlet sett i konsernets årsrapport (se www.lersoyseafood. com/investor), og kan oppsummeres som følger:

«Konsernets kjernevirksomhet er produksjon av laks og ørret, fangst av hvitfisk, videreforedling, produktutvikling, markedsføring, salg og distribusjon av sjømat».

Styret har en klar målsetning om at virksomheten skal skape verdier for sine aksjonærer, ansatte og andre interessenter. Sammen med konsernets ledelse utarbeides det mål på kort og lang sikt, samt strategier som reflekterer selskapets risikoprofil.

Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i Lerøy Seafood Group ASA

Konsernet er seg bevisst sitt ansvar for etikk, samfunn og miljø. I tillegg til konsernets felles verdier har Lerøy Seafood Group ASA utarbeidet et sett med etiske retningslinjer for ansatte i konsernet med det formål å etablere felles prinsipper og regler som skal gjelde for alle ansatte i Lerøy Seafood

Konsernets kjernevirksomhet er produksjon av laks og ørret, fangst av hvitfisk, videreforedling, produktutvikling, markedsføring, salg og distribusjon av sjømat."

Group ASA, dets datterselskaper og samarbeidspartnere. Konsernets etiske retningslinjer for adferd reflekterer de verdiene konsernet står for, og gir de ansatte og samarbeidspartnere veiledning i hvilke prinsipper de skal følge når det gjelder menneskerettigheter, forretningspraksis, habilitet, interessekonflikter, politisk aktivitet, representasjon, informasjonsbehandling, taushetsplikt, forhold til kolleger, samarbeidspartnere, korrupsjon, varsling, smøring m.m. Hver enkelt ansatt har ansvar for å følge de etiske retningslinjene. For å hjelpe de ansatte med å fatte riktige beslutninger har konsernet utarbeidet en etikktest.

Lerøy Seafood Group har som en generell regel at konsernet, med alle sine samarbeidspartnere, skal følge de respektive landenes lovgivning samt bedriftens egne/Lerøy Seafood Groups kvalitetssystemer og rutiner. Som en hovedregel skal de strengeste kravene etterleves. Selskapets ledelse har ansvar for at reglene etterleves.

Selskapet har fokus på de ansattes rettigheter både i forhold til arbeidsforhold og miljø på arbeidsplassen. Alle ansatte skal ha ordnede forhold som innebærer egen kontrakt, riktig lønn, tilstrekkelig opplæring, oppfølging gjennom arbeidsforholdet og fri rett til organisering. Selskapet har fokus på like rettigheter for kvinner og menn og har de siste årene hatt en økning av antall kvinner ansatt i konsernet.

Konsernets målsetting er å bidra positivt og konstruktivt ved å påvirke arbeidet for menneskerettigheter, barnearbeid, arbeiderrettigheter og miljøvern – både i eget konsern, overfor våre leverandører og underleverandører, samt overfor andre handelspartnere. Selskapets etiske retningslinjer inngår i avtaler med konsernets leverandører og underleverandører.

Konsernet har tilrettelagt for anonym varsling gjennom tredje parts selskap dersom de ansatte ønsker å varsle om kritikkverdige forhold. Dersom avvik oppstår, skal det iverksettes tiltak for utbedring av forholdene. Et eget varslingsutvalg er nedsatt på tvers av konsernet, som behandler saker og iverksetter nødvendige tiltak.

Som en del av konsernets integrerte rapportering inneholder årsrapporten en oversikt over fokusområder, måleindikatorer og mål innen miljø, samfunnsmessig og økonomisk bærekraft.

3. Selskapskapital og utbytte Utbyttepolitikk

Styret i Lerøy Seafood Group legger vekt på at selskapet har en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Utbyttet bør vise en utvikling sett i forhold til selskapets soliditet, vekst og resultatutvikling.

"Lerøy sin målsetting er at alle ledd i verdikjeden skal driftes og videreutvikles i retning langsiktig verdiskapning for aksjonærer, ansatte, kunder, leverandører og samfunnet forøvrig. "

Selskapets utbyttepolitikk tilsier at ordinært utbytte over tid skal ligge mellom 30 og 40 % av resultat etter skatt. Det må imidlertid hele tiden sikres at konsernet har tilfredsstillende finansiell beredskap til å kunne gjennomføre eventuelle nye lønnsomme investeringer. Målet er at den økonomiske verdiskapingen over tid skal skje mer gjennom kursstigning enn gjennom utdelt utbytte. Styret er av den oppfatning at tidligere års utbytteutdeling gjenspeiler konsernets utbyttepolitikk (ref. note 20).

Utbytte til utbetaling i 2021

Styret har foreslått et utbytte til utbetaling i 2021 på NOK 2,00 per aksje. I 2020, med bakgrunn i usikkerhet knyttet til restriksjoner relatert til Covid-19, foreslo styret til generalforsamling et utbytte til utbetaling i 2020 på NOK 1,50 per aksje og i tillegg at styret ble gitt en fullmakt til å betale et tilleggsutbytte på inntil NOK 0,8 per aksje innen utgangen av 2020. Generalforsamlingen vedtok dette forslaget, og et utbytte på NOK 1,50 per aksje ble utbetalt i juni 2020. Styret valgte å ikke benytte tilleggsfullmakten på NOK 0,8 per aksje, men kommuniserte at forslaget om utbetaling av utbytte i 2021 ville komme til å reflektere dette. Utbetaling av utbytte vedtas på selskapets ordinære generalforsamling.

Egenkapital og finansielle mål

Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital på 17 632 769 millioner kroner per 31.12.20. Det tilsvarer en egenkapitalandel på 58,5 %. Antall utestående aksjer i selskapet per 31.12.19 er 595 773 680. Alle aksjer gir samme rett i selskapet. Konsernet hadde 297 760 egne aksjer per 31.12.20.

Løpende strukturelle endringer i den globale næringen som selskapet opererer i, kombinert med næringens naturlige sykliske karakter, krever at selskapet til enhver tid må ha tilfredsstillende finansiell beredskap. Dette forutsetter et godt forhold til selskapets aksjonærer og egenkapitalmarkedene. Selskapet har alltid lagt stor vekt på å ha stor grad av tillit hos sine finansielle partnere og derved tilgang til nødvendig lånekapital på gode vilkår. Styret og konsernledelsens finansielle mål reflekteres gjennom et etablert soliditetskrav og et avkastningskrav. Soliditetskravet tilsier at konsernets egenkapitalandel over tid ikke skal være under 30 %. Konsernets inntjening skal over tid generere en årlig avkastning på konsernets gjennomsnittlige sysselsatte kapital på 18 % før skatt.

Fullmakter gitt til styret

Styrets fullmakter er gitt i henhold til allmennaksjeloven, jf. særlig lovens kapittel 9 og 10.

Fullmakt til erverv av egne aksjer

Styret fikk ved ordinær generalforsamling 12.05.00 for første gang fullmakt til erverv av egne aksjer. Fullmakten ble senest fornyet ved ordinær generalforsamling den 27.05.20 og gjelder for erverv av inntil 50 000 000 aksjer i en periode på 18 måneder fra vedtakstidspunktet.

Det er styrets oppfatning at styret fortsatt bør ha anledning til å kjøpe egne aksjer. Det vil også i fremtiden kunne oppstå situasjoner hvor styret ser at markedets prising av selskapets aksjer ikke gjenspeiler selskapets underliggende substansverdier, selskapet har god egenkapital og likviditet og styret vurderer investering i egne aksjer som attraktivt. Kjøp av egne aksjer vil i en slik situasjon kunne bedre avkastningen for selskapets investorer samtidig som aksjemarkedet generelt vurderer kjøp av egne aksjer som positivt ut fra den signaleffekten dette gir vedrørende ledelsens tro på selskapets fremtidsutsikter. Videre mener styret at en beholdning av egne aksjer vil gi styret større handlefrihet i forbindelse med fremtidig vekst gjennom fremtidige oppkjøp, fusjoner og etablering av samarbeidsformer.

Endelig vil kjøp av egne aksjer kunne benyttes i forbindelse med en eventuell etablering av aksjesparingsprogram for ansatte i selskapet og dets datterselskaper.

Fullmakten vil derfor bli foreslått fornyet ved ordinær generalforsamling 26.05.21.

Eierstyring og selskapsledelse Redgjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Likebehandling av selskapets aksjonærer og transaksjoner med nærstående.

Lerøy Seafood Group ASA legger vekt på korrekt og åpen informasjon til aksjonærer, potensielle aksjonærer og andre interessenter.

Ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskap og aksjonær, aksjonærens morselskap, styremedlem, ledende ansatte eller nærstående av disse.

Dersom nevnte transaksjoner forekommer, blir de dokumentert og utført etter prinsippet om armlengdes avstand. Selskapet har retningslinjer for å sikre at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret dersom de har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. I tilfeller hvor et selskap som et styremedlem har tilknytning til, gjør arbeid for styret i Lerøy Seafood Group ASA, behandles spørsmålet om uavhengighet særskilt i styret.

5. Fri omsettelighet

Fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer ved rettede emisjoner mot eksterne investorer, ansatte og

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 5 000 000 ved å utstede inntil 50 000 000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA hver pålydende NOK 0,10 gjennom en eller flere rettede emisjoner mot selskapets aksjonærer og/ eller mot eksterne investorer. Denne typen fullmakt ble første gang gitt ved ordinær generalforsamling 04.05.99 og senest fornyet ved ordinær generalforsamling 27.05.20. Styret benyttet seg av denne fullmakten den 02.06.2016 og gjennomførte en rettet emisjon bestående av 5 000 000 nye aksjer pålydende NOK 1,0 og salg av 300 000 egne

Gjennom 2020

økte antall

"

aksjonærer i

Lerøy Seafood

Group fra 10 520

aksjer. Styret finner det hensiktsmessig at tilsvarende styrefullmakt videreføres, herunder styrets adgang til å kunne fravike aksjonærenes fortrinnsrett. Det forventes fortsatt strukturendring og internasjonalisering i selskapets bransje. Lerøy Seafood Group ASA vil følgelig fortløpende vurdere organisk vekst, mulige aksjesparingsprogram for ansatte, mulige oppkjøps- og fusjonsalternativer, samt mulige allianser som kan gi grunnlaget for videre lønnsom vekst, både for å kapitalisere på de verdier som er skapt

til 15 227."

Styrefullmakten vil bidra til at selskapet får den nødvendige finansielle handlefrihet til å hurtig kunne fremskaffe de(n) nødvendige likviditet og / eller oppgjørsaksjer som styret finner nødvendig for å kunne sikre videre lønnsom vekst. Det vil derfor bli foreslått å etablere en ny tilsvarende fullmakt i ordinær generalforsamling den 26.05.21. Styrets fullmakter har gyldighetstid utover ett år og er ikke avgrenset til nærmere definerte formål slik det er anbefalt av NUES. Dette er hovedsakelig av operasjonelle årsaker, men også for å synliggjøre at selskapet er ekspansivt og anser aksjen som et mulig oppgjørsmiddel. Hensikten med denne praksisen er å sikre selskapet best mulig strategisk forretningsutvikling. Selskapet har imidlertid praktisert årlig fornying av fullmaktene

4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner

Selskapet har bare én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme i selskapets generalforsamling. Aksjonærrettigheter er regulert i allmennaksjeloven, jf. særlig allmennaksjelovens kapittel 4. Lerøy Seafood Groups vedtekter og avtaler sikrer

samt posisjonere seg for videre verdiskapning.

ved ordinær generalforsamling.

alle aksjonærer likebehandling.

med nærstående

enkeltaksjonærer i Lerøy Seafood Group ASA .

I henhold til selskapets vedtekter er det ingen omsetningsbegrensninger på Lerøy Seafood Groups aksjer.

6. Generalforsamling

Lerøy Seafood Group gjennomfører ordinær generalforsamling hvert år innen utgangen av mai. Innkallingen til og gjennomføringen av den ordinære generalforsamlingen har en etablert praksis som Lerøy Seafood Group ASA har fulgt i mange år.

Innkalling til og gjennomføring av ordinær generalforsamling

Lerøy Seafood Group ASA avholdt ordinær generalforsamling ved selskapets hovedkontor på Lanternen, Thormøhlensgate 51 B i Bergen den 27.05.20. Innkalling med forslag til dagsorden, møteseddel og fullmaktsskjema ble sendt til alle aksjonærer med registrert adresse tre uker før generalforsamlingen. Innkallingen var utformet i henhold til kravene i allmennaksjeloven og generalforsamlingsforskriften vedrørende innhold i og tilgjengeliggjøring av saksdokumenter. I henhold til selskapets vedtekter ble alle dokumenter som skulle behandles på generalforsamlingen, gjort tilgjengelige på selskapets nettsider, www.leroyseafood.com. Dette ble gjort tre uker før generalforsamlingen skulle avholdes.

Saksdokumentene var utførlige og presise nok til at aksjonærene kunne ta stilling til alle sakene som skulle behandles. Gitt usikkerhet rundt Covid-19, ble det oppfordret til å bruke fullmaktsskjema og ikke møte til generalforsamling. Det ble bedt om påmelding til generalforsamlingen innen 22.05.21 klokken 16.00. Styret og møteleder hadde før utsendelse av innkalling kvalitetssikret rutinene for påmelding og stemmegivning samt fullmaktsskjema for å møte og avgi stemme for andre aksjonærer.

På generalforsamlingen var styret representert ved styrets leder samt konsernleder og andre medlemmer av ledelsen. Etter avtale med valgkomiteens leder la styrelederen frem komiteens innstilling.

En uavhengig møteledelse i generalforsamlingen sikres ved at generalforsamlingen velger møteleder og en person til å medundertegne protokollen.

Deltakelse uten tilstedeværelse

Allmennaksjeloven og generalforsamlingsforskriften åpner for flere fremgangsmåter for at aksjonærer kan delta og stemme på generalforsamlingen uten å være til stede. Lerøy Seafood Group har i sin innkalling til generalforsamling lagt til rette for at aksjonærer kan stemme ved bruk av fullmakt. Fullmakten er utformet slik at det stemmes over hver enkelt sak som blir behandlet, og hver enkelt kandidat som skal velges. Selskapet har rutiner som sikrer kontroll og oversikt over deltakelse og stemmegivning. Selskapet offentliggjør signert protokoll umiddelbart etter avholdt generalforsamling.

I 2020 ble det ikke avholdt ekstraordinære generalforsamlinger.

I generalforsamlingen er styret normalt representert ved styrets leder, som også representerer majoritetseieren i LSG. Siden fysisk fremmøte fra øvrige aksjonærer er svært begrenset, har det ikke vært ansett som nødvendig at alle styremedlemmene deltar på generalforsamlingen.

7. Valgkomité

I henhold til selskapets vedtekter § 5, andre avsnitt, skal selskapet ha en valgkomité som består av tre medlemmer som velges av generalforsamlingen for en periode på to år. Selskapets valgkomité skal utarbeide forslag til aksjonærvalgt styresammensetning og gi innstilling til generalforsamlingen om valg av styre.

Valgkomiteens medlemmer er Helge Møgster (leder), Benedicte Schilbred Fasmer og Aksel Linchausen. Selskapet har ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for valgkomiteen, men valgkomiteens sammensetning er slik at hensynet til aksjonærfellesskapet er ivaretatt ved at flertallet i komiteen er uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte, samt at selskapets vedtekter også angir de ytre rammene for komiteens arbeid.

Valgkomiteen foreslår honorar til styrets medlemmer. Generalforsamlingen beslutter honorar til medlemmer i selskapets styre og valgkomité.

Informasjon om hvem som er medlemmer av valgkomiteen, er gjort tilgjengelig på www.leroyseafood.com. Det er lagt til rette for at valgkomiteen har kontakt med aksjonærer, styremedlemmer og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater, og for at aksjonærene kan foreslå kandidater overfor komiteen.

Valgkomiteens begrunnede innstilling inngår i saksdokumentene til generalforsamlingen, som gjøres tilgjengelige innen 21-dagersfristen for innkalling til generalforsamling.

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret i Lerøy Seafood Group ASA skal, med sin sentrale plassering mellom eiere og ledelse, utgjøre det kollegiet som ivaretar aksjonærfellesskapets interesser parallelt med selskapets behov for strategisk styring, driftsmessig kontroll og mangfold. Styrets funksjon og fokus vil alltid variere noe, avhengig av selskapsinterne forhold, samt av utviklingen i eksterne rammebetingelser.

Lerøy-konsernets utvikling fra å være et familieeid selskap til å bli et børsnotert allmennaksjeselskap har vært preget av eiernes sterke bevissthet om hvilket styre selskapet har behov for. Flertallet av styrets medlemmer i Lerøy-konsernet har siden tidlig på 1990-tallet vært uavhengige av konsernets

ledelse dette også for å sikre styrets evne til å utfordre konsernets ledelse. Med bakgrunn i blant annet styrets sammensetning (størrelse, uavhengighet til hovedeiere og ledelse m.m.) har en til nå, med unntak av det lovpålagte kravet til revisjonsutvalg, ikke sett behovet for såkalte styrekomiteer.

Etter allmennaksjeloven kan daglig leder ikke være styremedlem. NUES er også tydelig i sin anbefaling om at verken daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet bør være styremedlemmer. I Lerøy Seafood Group ASA er verken konsernleder eller andre ledende ansatte medlemmer av selskapets styre.

Valgperiode og tjenestetid

Både styrets leder og øvrige styremedlemmer velges for to år om gangen. Valgkomiteen sender sin innstilling til generalforsamlingen, som velger styrets leder og øvrige styremedlemmer.

Konsernets struktur med selvstendige enheter i ulike regioner ledes gjennom konsernledelsens deltakelse i selskapenes styrende organer. De ansatte bidrar til en god driftsutvikling med sin representasjon også i datterselskapenes styrer. Styret har ikke valgt nestleder. Styrets leder har til dags dato ikke hatt fravær. Ved et eventuelt fravær vil styret organisere ledelsen av møtet på en tilfredsstillende måte.

Oppfordring til styrets medlemmer om å eie aksjer i selskapet

De fleste av styremedlemmene i Lerøy Seafood Group ASA eier aksjer i selskapet, direkte eller indirekte.

9. Styrets arbeid

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det innebærer blant annet å følge opp den daglige ledelsen og selskapets virksomhet. Styrets forvaltningsansvar innebærer blant annet å følge opp virksomhetens organisering og økonomiske utvikling, samt føre tilsyn med at det gjennomføres effektiv og troverdig kontroll av den totale virksomheten, inkludert dens formuesforvaltning og regnskaper. Hensikten er å sikre en kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av selskapet.

Informasjon om styrets sammensetning

Medlemmer	Valgt inn i styret	På valg	Antall styremøter 2020
Helge Singelstad (leder)	2009	2022	10/10
Britt Kathrine Drivenes	2008	2022	10/10
Arne Møgster	2009	2022	10/10
Didrik Munch*	2012	2021	10/10
Karoline Møgster	2017	2021	10/10
Siri Lill Mannes*)	2018	2021	9/10
Hans Petter Vestre*) (ansattes representant)	1995	2021	10/10

*) Er uavhengig av selskapets største aksjonær

Eierstyring og selskapsledelse Redgjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Styret har gjennom flere år, også i sine ti møter i 2020, hatt særlig fokus på sammenhengen mellom operasjonell drift og strategisk forretningsutvikling. Styret arbeider målrettet sammen med selskapets ledelse for at konsernet skal bli et mest mulig bærekraftig, lønnsomt, helintegrert og internasjonalt sjømatkonsern. Dette arbeidet har vært gjennomført i henhold til det som over lang tid har vært kommunisert til omverdenen. Styrets arbeid reflekterer strategien, og resultatet av arbeidet reflekteres gjennom administrasjonens gjennomføring. Selv om arbeidet med selskapets strategiske utvikling er en kontinuerlig prosess i styrets arbeid, gjennomføres det også egne strategisamlinger. Dette ble også gjort i 2020.

Instruks for styret og den daglige ledelsen

Det er utarbeidet instruks for styrets arbeid. Rammene for daglig leders arbeid ligger i egen instruks i tillegg til at de fastsettes gjennom en tett dialog med selskapets styreleder.

Uavhengig behandling av saker av vesentlig karakter hvor styreleder, styremedlemmer eller ledede ansatte er aktivt engasjert.

Styrets leder eller øvrige styremedlemmer behandler ikke saker som har særlig betydning for egen del eller nærståendes personlige interesser. Slike saker ledes av de øvrige styremedlemmene. Det samme gjelder hvor konsernleder eller andre ledende ansatte har personlig interesse. I 2020 har det blitt gjennomført en sak av en slik karakter.

Styreutvalg Revisjonsutvalg

I henhold til allmennaksjeloven

§ 6-41 (1) har børsnoterte selskaper plikt til å etablere et revisjonsutvalg som skal være et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. Revisjonsutvalget i Lerøy Seafood Group ASA består av Britt Kathrine Drivenes og Didrik Munch (leder). Revisjonsutvalget rapporterer til styrets leder. Revisjonsutvalget forestår kvalitetssikring av intern kontroll og finansiell rapportering. I tillegg har det ansvaret for styrets dialog med og oppfølging av ekstern revisor. Revisor følger opp sitt arbeid i brevs form til administrasjon og styre gjennom revisjonsutvalget. Selskapet har ikke et såkalt kompensasjonsutvalg.

Styreevaluering

Selskapets eiere har i flere år ivaretatt behovet for ulik kompetanse, kontinuitet, fornyelse og endringer i selskapets aksjonærstruktur gjennom styrets sammensetning. Selskapets interessenter vil alltid være tjent med at styrets sammensetning endres med utgangspunkt i de kravene og forventningene som stilles til konsernet. Styrets evaluering av seg selv og konsernets ledelse er en prosess som naturlig nok må ses i sammenheng med konsernets utvikling. Styret har til nå ikke laget rapporter om styrets evaluering av eget arbeid. Dette er en bevisst prioritering og må sees i sammenheng med innholdet i øvrige redegjørelser i selskapets kommunikasjon med omverdenen. For øvrig vil ekstern vurdering av styrets arbeid trolig også i fremtiden være mest avgjørende.

10. Internkontroll og risikostyring

Konsernets aktiviteter er ulike, avhengig av hvor i verdikjeden en befinner seg, og krever ulike former for oppfølging og styring. Gode interne styringssystemer er en vesentlig suksessfaktor, som stadig må utvikles for å tilpasses skiftende forhold. Konsernets regionale oppbygging med selvstendige enheter, også når det gjelder korttidsrapportering, gir god kontroll og sterkt fokus. Internkontrollen bygger på daglige og ukentlige rapporter som oppsummeres i månedsrapporter tilpasset det enkelte selskapet, samt på konsernnivå. Det er lagt vekt på å utvikle en enhetlig rapporteringsrutine og enhetlige formater, slik at man sikrer korrekt rapportering i alle enheter og opp til et aggregert nivå.

Som en konsekvens av at Lerøy Seafood Group er et internasjonalt sjømatkonsern med desentralisert virksomhet og betydelig biologisk produksjon, er selskapet eksponert for en rekke risikoforhold. Styret er derfor opptatt av at konsernet til enhver tid har iverksatt nødvendige tiltak for å styre risiko, avgrense enkeltrisikoer og holde det samlede risikobildet innenfor akseptable grenser. Her vises til kapittel Risikostyring som viser hvordan konsernet håndterer ulike risiko selskapet eksponeres for, under styrets beretning.

Styrets gjennomgang

En vesentlig del av styrets arbeid er å sikre at selskapets ledelse kjenner og forstår konsernets risikoområder, og at risikoen styres gjennom hensiktsmessig internkontroll. Vurderinger og evalueringer av både ledelsens og styrets forståelse av risiko og internkontroll foretas løpende. Revisjonsutvalget spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Beskrivelse av hovedelementene i risikostyring og internkontroll knyttet til finansiell rapportering

Internkontrollen i konsernet bygger på rammeverket fra «Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions» (COSO) og omfatter kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon samt oppfølging. Hovedhensikten med COSO-rammeverket er å identifisere, evaluere og håndtere virksomhetens risiko på en effektiv og hensiktsmessig måte. Innholdet i de ulike elementene beskrives nedenfor.

Kontrollmiljø

Kjernen i virksomheten er medarbeidernes individuelle egenskaper, etiske verdier og kompetanse i tillegg til miljøet de arbeider i.

Retningslinjer for finansiell rapportering

Konsernregnskapssjef gir, på vegne av finansdirektør, retningslinjer til enheter i konsernet. Disse retningslinjene stiller krav til både innhold i og prosess for finansiell rapportering.

Organisering og ansvar

Konsernregnskapssjef rapporterer til finansdirektør og har ansvar for fagområder som finansiell rapportering, budsjett og internkontroll over finansiell rapportering i konsernet. Lederne for rapporterende enheter har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering. Enhetene har ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset sin organisasjon og virksomhet. Ledelsen i enhetene skal sørge for å implementere hensiktsmessig og effektiv internkontroll og har ansvaret for å etterleve kravene.

Revisjonsutvalget skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og kontrollere at konsernets internkontroll og risikostyringssystemer fungerer effektivt. Revisjonsutvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon.

Årsregnskaper for alle selskaper i konsernet revideres av ekstern revisor, innenfor rammene fastsatt i internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll.

Risikovurdering

Konsernregnskapssjef og finansdirektør identifiserer, vurderer og overvåker risiko for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporterende enheter.

Kontrollaktiviteter

Rapporterende enheter har ansvar for å iverksette tilstrekkelige kontrollhandlinger for å forebygge feil i den finansielle rapporteringen.

Det er etablert prosesser og kontrolltiltak som skal sørge for kvalitetssikring av finansiell rapportering. Tiltakene omfatter fullmakter, arbeidsdeling, avstemminger/ dokumentasjon, IT-kontroller, analyser, ledelsesgjennomganger og styrerepresentasjon i datterselskaper.

Konsernregnskapssjef gir retningslinjer for finansiell rapportering til enheter i konsernet. Konsernregnskapssjef påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, fastsatte regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.

Konsernregnskapssjef og finansdirektør vurderer løpende konsernselskapenes og forretningsområdenes finansielle rapportering. Det foretas analyser mot tidligere perioder, mellom ulike enheter og mot andre selskaper i bransjen.

Gjennomgang i konsernledelsen

Konsernledelsen har jevnlige møter der blant annet månedlig finansiell rapportering, herunder utvikling i resultat- og balansestørrelser, gjennomgås.

Behandling i revisjonsutvalget, styret og generalforsamlingen

Revisjonsutvalget og styret gjennomgår kvartalsvis finansiell rapportering for konsernet. I sine gjennomganger har revisjonsutvalget diskusjoner med ledelsen og ekstern revisor. Minst én gang i året har styret møte med ekstern revisor uten at administrasjonen er til stede.

Styret behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av generalforsamlingen.

Eierstyring og selskapsledelse Redgjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Informasjon og kommunikasjon

Konsernet legger vekt på korrekt og åpen informasjon til aksjonærer, potensielle aksjonærer og andre interessenter. Punkt 13, «Informasjon og kommunikasjon», inneholder mer detaljert om informasjon og kommunikasjon.

Oppfølging rapporterende enheter

De ansvarlige for rapporterende enheter skal sørge for hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med krav og har ansvaret for å etterleve disse.

Konsernnivå

Konsernregnskapssjef og finansdirektør gjennomgår enhetenes og konsernets finansielle rapportering og vurderer eventuelle feil, mangler og forbedringsbehov.

Ekstern revisor

Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen av foregående regnskapsår, særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Styret

Styret ved revisjonsutvalget fører tilsyn med prosessen for finansiell rapportering.

11. Godtgjørelse til styret

Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Styrets aksjonærvalgte medlemmer har ikke opsjoner. Hvis selskaper som styremedlemmer har tilknytning til gjør arbeid for selskapets styre, behandles spørsmålet om uavhengighet særskilt i styret. Godtgjørelse til styrets leder og øvrige styremedlemmer foreslås av valgkomiteen og vedtas av generalforsamlingen. I generalforsamlingen 27.05.20 ble det vedtatt at årlig godtgjørelse til styret skal være følgende:

Styrets leder NOK 400.000

Øvrige styremedlemmer NOK 250.000

Det utbetales imidlertid ikke godtgjørelse til styreleder i form av innberetningspliktig styrehonorar. Lerøy Seafood Group ASA faktureres for denne tjenesten samt konsulenthonorar i forbindelse med rollen som arbeidende styreleder fra konsernspissen Laco AS, hvor styreleder er ansatt. Styreleders tilleggsoppgaver er grunnet i hans inngående kjennskap til både konsernet og bransjen.

Merarbeid som medlemmer av styrets underutvalg utfører, foreslås kompensert særskilt i tillegg til styrehonorarenes grunnsatser med NOK 50 000 per år.

Årlig godtgjørelse til valgkomiteens medlemmer utgjør NOK 35 000 per medlem.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Dette punktet tas opp i kapittelet med styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.

Generalforsamlingen skal godkjenne styrets retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter reglene i asal § 6-16 a og tilhørende forskrifter

44–45

Eierstyring og selskapsledelse Redgjørelse for eierstyring og selskapsledelse

13. Informasjon og kommunikasjon

Lerøy Seafood Group ASA legger vekt på korrekt og åpen informasjon til aksjonærer, potensielle aksjonærer og andre interessenter. Tidsriktig, relevant, konsistent og samtidig informasjon skal danne grunnlag for alle interessenters vurdering av selskapets aksjeverdi. Selskapets viktigste medium for informasjonsdistribusjon er Oslo Børs' meldingssystem, men selskapet vil også holde presentasjoner for investorer og analytikere. Lerøy Seafood Group informerer sine aksjonærer gjennom årsberetning, kvartalsrapporter samt presentasjoner når det er hensiktsmessig. Ellers blir det sendt ut pressemeldinger ved viktige hendelser i markeder hvor selskapet opererer, og om andre forhold som måtte være relevante.

Lerøy Seafood Group ASA publiserer årlig selskapets finansielle kalender, som viser datoene for kvartalspresentasjonene, samt datoen for årets generalforsamling. Dato for utbetaling av utbytte besluttes på selskapets ordinære generalforsamling.

Selskapets hjemmeside leroyseafood.com oppdateres fortløpende med informasjon som sendes aksjonærene. Det er ikke utarbeidet særskilte retningslinjer for selskapets kontakt med aksjonærer utenfor generalforsamlingen. Det skyldes at dagens innarbeidede praktisering av dette forholdet anses å fungere godt.

14. Selskapsovertakelse

Lerøy Seafood Group ASA har ingen begrensninger i vedtektene vedrørende selskapsovertakelse. Aksjene i Lerøy Seafood Group ASA ble fra 03.06.02 notert på hovedlisten til Oslo Børs og er fritt omsettelige innenfor det som følger av norsk lovgivning. Selskapet har bare én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme i selskapets generalforsamling. Dersom det blir fremsatt et overtakelsestilbud mot selskapet, vil styret gi en uttalelse om tilbudet før tilbudsperiodens utløp. I styrets uttalelse vil det også gis en anbefaling om hvorvidt aksjonærene bør akseptere tilbudet. Styret vil legge vekt på at aksjonærene skal likebehandles, og at virksomheten ikke forstyrres unødig.

15. Revisor Revisjon – årlig plan

Lerøy Seafood Group ASA har i en årrekke engasjert PwC som konsernrevisor. Selskapets revisor arbeider etter en revisjonsplan som i forkant gjennomgås med revisjonsutvalget og administrasjonen. Revisor og revisjonsutvalget gjennomgår årlig selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Styret er kjent med hovedtrekkene i de tjenestene selskapets administrasjon kjøper fra revisor.

Behandling av årsregnskapet

Revisor avholder møter med revisjonsutvalget og administrasjonen etter interimsrevisjonen og i forbindelse med selskapets fremlegging av delårsrapport for fjerde kvartal. Revisor deltar på styremøtet der årsregnskapet godkjennes, og avholder i den forbindelse også et møte med styret uten at administrasjonen er til stede. Revisor gjennomgår da eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Det har til dags dato ikke forekommet forhold som har medført slik uenighet.

Revisor – andre tjenester

Revisor gir en skriftlig bekreftelse av uavhengighet til revisjonsutvalget, og opplyser skriftlig overfor revisjonsutvalget hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert. Revisjonsselskapet er også av betydelig størrelse, i tillegg til at de praktiserer intern rotasjon. Dermed er kravet til uavhengighet godt ivaretatt.

Revisor er for øvrig tilgjengelig for spørsmål og kommentarer til årsregnskapet og andre forhold om styret ønsker det.

Revisors godtgjørelse

Fakturerte honorar fra revisor fremkommer i egen note i årsregnskapet. På selskapets ordinære generalforsamling gis det også orientering om revisors godtgjørelse.

Særskilte retningslinjer for administrasjonens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon er under utarbeidelse. Inntil disse er klare, holder revisjonsutvalget seg fortløpende orientert om hovedtrekkene i de tjenestene selskapets administrasjon kjøper fra revisor.

LEDERE I LERØY REPRESENTERER KONSERNETS VERDIER OG ER AMBASSADØRER FOR SELSKAPET UTAD." "

Konsernet legger vekt på korrekt og åpen informasjon til aksjonærer, potensielle aksjonærer og andre interessenter. Informasjonen skal være tidsriktig, relevant, konsistent og samtidig.

Presentasjon av styret

Styrets leder, Helge Singelstad (1963)

ble valgt inn i konsernets styre ved ekstraordinær generalforsamling den 26.11.09. Helge Singelstad er utdannet dataingeniør, siviløkonom fra NHH og har i tillegg grunnfag i juss fra Universitet i Bergen. Helge Singelstad har tidligere vært både konsernleder, visekonsernleder og finansdirektør i Lerøy Seafood Group ASA. Han har derfor inngående kjennskap til konsernet og bransjen. Helge Singelstad er også styreleder i Austevoll Seafood ASA og styrets nestleder i DOF ASA. Han er administrerende direktør i Laco AS. Laco AS er majoritetseier i Austevoll Seafood ASA. Helge Singelstad har ingen aksjer eller opsjoner i Lerøy Seafood Group ASA per 31.12.20, men eier indirekte aksjer i selskapet som aksjonær i Austevoll Seafood ASA.

Styremedlem Britt Kathrine Drivenes (1963) ble valgt inn i selskapets styre ved ordinær generalforsamling 20.05.08. Drivenes er utdannet Bachelor of Business Administration fra BI og har en Master of Business Administration i strategisk ledelse fra NHH. Drivenes er finansdirektør i Austevoll Seafood ASA og har i tillegg en rekke styreverv i ulike selskaper. Britt Kathrine Drivenes eier indirekte aksjer i Lerøy Seafood Group ASA som aksjonær i Austevoll Seafood ASA.

Styremedlem Siri Lill Mannes (1970)

ble valgt inn i selskapets styre ved ordinær generalforsamling den 23.05.2018. Mannes har hovedfag i historie, mellomfag i russisk, grunnfag i russo-sovjetiske studier. Utover dette har hun forsvarets russiskkurs (befalsskole) og studier i statsvitenskap i Georgia, USA (ettårig stipend fra Rotary). Siri Lill Mannes har lang bakgrunn som journalist, programleder og gründer. Mannes startet i TV2 da kanalen ble åpnet i 1992. Siden 2010 har hun ledet kommunikasjonsselskapet SpeakLab AS, der hun også er partner og gründer. Siri Lill Mannes eier ingen aksjer i selskapet per 31.12.2020.

Styremedlem Karoline Møgster (1980)

ble valgt inn i selskapets styre ved ordinær generalforsamling den 23.05.2017. Karoline Møgster er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen (Candidata juris) og har en master i regnskap og revisjon fra NHH (MRR). Hun har erfaring som advokat fra Advokatfirmaet Thommessen AS, og arbeider nå som advokat for Møgster Gruppen. Hun er styremedlem i Laco AS, og har styreerfaring fra DOF ASA og andre selskaper i DOF-konsernet. Som aksjonær i Laco AS eier Karoline Møgster indirekte aksjer i Lerøy Seafood Group ASA.

Styremedlem Hans Petter Vestre (1966) ble valgt som ansattes representant ved ordinær generalforsamling den 24.04.95. Vestre er utdannet fiskeri-kandidat fra Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Vestre ble ansatt i Hallvard Lerøy AS som salgsleder i 1992. Vestre arbeider i dag som teamleder i Lerøy Seafood AS. Hans Petter Vestre eier 1 200 aksjer i selskapet per 31.12.2020.

Styremedlem Didrik Munch (1956)

ble valgt inn i selskapets styre ved ordinær generalforsamling 23.05.2012. Munch er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen og politiutdannet ved Statens Politiskole i Oslo. Munch har hatt diverse stillinger i politiet (1977–1986). Fra 1986 til 1997 arbeidet han innen finans, primært i DNB-systemet, og var de siste årene medlem av konsernledelsen i DNB som divisjonsdirektør for bedriftskundedivisjonen. Fra 1997 til 2008 var Munch adm. dir. i Bergens Tidende AS, fra 2008 til 2018 var han konsernsjef i Schibsted Norge AS (tidligere Media Norge AS) og er i dag selvstendig næringsdrivende. Munch har hatt en rekke verv som både styreleder og styremedlem. Han er nå styreleder i Storebrand ASA, Solstrand Fjordhotell Holding AS og NWT Media AS, samt styremedlem i Grieg Maritime Group AS. Didrik Munch eier ingen aksjer i selskapet per 31.12.2020.

Styremedlem Arne Møgster (1975)

har vært styremedlem siden ordinær generalforsamling 26.05.09. Arne Møgster er utdannet Bachelor of Business Administration og MSc in International Shipping. Arne Møgster er konsernleder i Austevoll Seafood ASA og har en rekke styreverv i ulike selskaper. Som aksjonær i Laco AS eier Arne Møgster indirekte aksjer i Lerøy Seafood Group ASA.

Styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse

Forrige års retningslinjer er blitt gjennomført av selskapet. Disse er vedlagt her. For det kommende regnskapsåret, 2021, vil nye retningslinjer bli foreslått til generalforsamlingen i mai 2021.

Retningslinjene er veiledende for styret med unntak av punktene knyttet til opsjoner og andre ytelser basert på aksjer eller utvikling av aksjekurs i konsernet, som er bindende.

Hovedprinsipper for selskapets lønnspolitikk

Konsernets utvikling er nært knyttet til konsernets evne til å rekruttere og holde på ledende ansatte. Konsernet bruker ulike modeller for avlønning av ledende ansatte. Ledende ansatte avlønnes etter markedsmessige betingelser. Godtgjørelse varierer over tid når det gjelder både nivå og metodikk. I tillegg til årslønn, bruker konsernet resultatavhengig bonus, som kan utgjøre inntil en årslønn, engangsutbetalinger, såkalte «sign on fees», permisjons- ordninger, videreutdanningsmuligheter samt opsjonsavtaler. Konsernet har for tiden ikke opsjons- program. Konsernet har kollektive pensjonsordninger.

Styret ved styrets leder har til nå naturlig nok gjennomført det praktiske i forbindelse med inngåelse av avtale med konsernleder. Godtgjørelse til andre medlemmer av konsernledelsen fastsettes av konsernsjef i samråd med styrets leder.

Godtgjørelsen vurderes årlig, men med et langsiktig perspektiv, jf. ønsket om kontinuitet.

Prinsipper for ytelser som kan gis i tillegg til basislønn Utgangspunkt: basislønn

Lederlønnen skal være konkurranse dyktig. Lerøy Seafood Group ASA skal tiltrekke seg og beholde de mest attraktive lederne.

Basislønnen skal normalt være hovedelementet i ledernes lønn. Det gjelder ingen særskilte rammer for det samlede nivået for ledernes ytelser.

Tilleggsytelser: Bonusordning

Lederlønnen skal være motiverende, og lønnen skal være slik sammensatt at den motiverer til ekstra innsats for stadig forbedring av virksomheten og selskapets resultater. Konsernet bruker en resultatavhengig bonusordning som kan utgjøre inntil én årslønn.

Opsjoner

Konsernet har for tiden ikke opsjonsprogram.

Pensjonsordninger

Alle selskaper i konsernet tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Konsernet praktiserer i dag bare innskuddsbaserte pensjonsordninger. Ledende ansatte i konsernet er medlemmer av selskapets kollektive pensjonsordninger.

Etterlønnsordninger

Konsernet begrenser bruken av såkalt etterlønn, men det har vært benyttet i enkelte tilfeller, dog begrenset til to års lønn. Etterlønn kan for alle involverte parter være et godt alternativ i enkelte sammenhenger.

Naturalytelser

Lederne vil normalt tildeles naturalytelser som er vanlige for tilsvarende stillinger. Det gjelder ingen særskilte begrensninger for hva slags naturalytelser som kan avtales.

Andre ytelser

Selskapets ansatte har i forbindelse med offentlige emisjoner, første gang i 1998, fått retten til å tegne et begrenset antall aksjer til rabattert pris (20 %).

Prosedyre for fastsettelse av lederlønn Innledning

Når det gjelder godtgjørelsen til de enkelte ledende ansatte, vises det til note i regnskapet.

Fastsettelse av lønn til konsernleder

Kompensasjon til konsernleder fastsettes årlig av styreleder etter fullmakt fra styret.

Fastsettelse av lønn til konsernledergruppen

Kompensasjon til de enkelte medlemmene av konsernledergruppen fastsettes av konsernleder i samråd med styrets leder. Styret skal orienteres om lønnsfastsettelsen i etterkant av fastsettelsen.

Fastsettelse av insentivordninger

Generelle ordninger for tildeling av variable ytelser, herunder bonusordninger, fastsettes av styret. Konsernleder tildeler insentivordninger og andre ytelser til konsernets ledelse innenfor rammene av de ordningene som styret har fastsatt.

Styrets godtgjørelse

Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Styrets medlemmer har ikke opsjoner. Godtgjørelse til styret fastsettes årlig av ordinær generalforsamling.

Fastsettelse av lederlønn i andre selskaper i konsernet

Andre selskaper i Lerøy Seafood Group-konsernet skal følge hovedprinsippene for konsernets lederlønnspolitikk slik disse er beskrevet under første punkt.

Lerøy skal tiltrekke seg og beholde de mest attraktive " lederne."

Bergen, 23. april 2020 Styret i Lerøy Seafood Group ASA

Arne Møgster

Styremedlem

Britt Kathrine Drivenes

Styremedlem

Karoline Møgster Styremedlem

Siri Lill Mannes Styremedlem

Helge Singelstad Styrets leder

Didrik Munch Styremedlem

Hans Petter Vestre Styremedlem

Styret om Lerøy sitt strategiske rammeverk

Lerøy sitt strategiske rammeverk

Våre verdier åpen, ærlig, ansvarlig og skapende skal ligge i bunn for våre valg og handlinger. Lerøy har et svært høyt kundefokus, og vi lykkes når våre kunder lykkes. Vi skal bidra til våre kunders suksess med bærekraftig vekst og en integrert, effektiv og skapende verdikjede. Skal vi lykkes i å levere det, vil vi trenge tilgang til mennesker og organisasjon (kunnskap) og kapital. Vårt mål for de kommende 3-5år er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. I det følgende er elementene i vårt strategiske rammeverk nærmere beskrevet.

Det ultimate mål: Vi lykkes når vår kunder lykkes

Skal vi nå vår visjon må vi fortsette å utvikle oss til en preferert leverandør av sjømat på et globalt nivå. Kundene våre ønsker vekst, samt å ta markedsandeler gjennom å tilby konkurransedyktige løsninger med hensyn til kost og kvalitet, innovasjon, sikkerhet for leveranser og matvaretrygghet. Vi må forstå våre kunders ønsker, og vår verdikjede må bygges på konkurransedyktige prosesser som sikrer at kunden lykkes. Tilbakemeldinger fra kunden er en mulighet til å bli bedre.

Strategisk mål/objektiv: En effektiv og bærekraftig verdikjede

Sjømatnæringen er en global næring med en lang historie, men kjennetegnes fortsatt ved svært fragmenterte og komplekse verdikjeder, som til dels er uforenelig med kundenes og sluttkonsumentenes krav til eksempelvis matvaretrygghet, sporbarhet, bærekraft, stabilitet og effektivitet.

Derfor har Lerøy vektlagt å vokse gjennom å sikre tilgang på råvarer med mulighet for sporbarhet og kontroll. Lerøy sin verdikjede representerer en stor produktbredde samt gir muligheter til å utvikle aktiviteter og produkter som øker konsumentens tilfredshet og betalingsvilje, som igjen fører til at våre kunder tar markedsandeler.

Lerøy mener verdier skapes i verdikjeder, og foretak i verdikjeder, som danner nettverk og konkurransedyktige prosesser for sine kunder. Lerøy sitt mål er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Dette må skje gjennom utvikling av langsiktige kunderelasjoner og en dyp forståelse for kundens behov; kontinuerlig forbedring av prosessene i konsernets egen verdikjede; og utvikling av forpliktende allianser på leverandørsiden.

I tillegg til kundens suksess, viser tabellen under viktige KPI'er for konsernet i å nå målet om verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede. Grunnprinsippene i metoden for å nå målene er å løpende arbeide mot best mulig vareflyt til kunden og best mulig informasjonsflyt fra kunden, gjennom kontinuerlig forbedring. Dette fordrer en desentralisert organisasjon som lykkes med å løse problemene der de oppstår, men samtidig et konsern som lykkes med å få informasjonsflyten fra kunde tilbake til verdikjeden slik at man vet hvilke problemer man skal løse. Problemløsingen skal være faktabasert.

Strategisk mål/objektiv: Bærekraftig vekst

Våre kunder ønsker vekst, og vår visjon fordrer vekst. Lerøy sin vekst har vært, og skal fortsatt være, bærekraftig. Bærekraftig er definert utfra et helhetsbegrep som inkluderer økonomisk-, miljømessig- og sosial bærekraft. Alle disse områder er avgjørende for eksistens og konkurransekraft.

Sosial bærekraft er en forutsetning for samfunnets støtte, og konkurransedyktig tilgang på konsernets viktigste ressurs - menneskene. Miljømessig bærekraft er en forutsetning for det evighetsperspektiv konsernets aktivitet drives i. Økonomisk bærekraft er en forutsetning for tilgang til kapital. Disse kravene og forventningene er ikke nye, og Lerøy har hatt fokus på dem historisk, men i de senere år er kravene fra de ulike interessenter i større grad sammenfallende. Det akselerer utviklingen, og Lerøy er godt posisjonert.

Historisk har Lerøy sin vekst vært bærekraftig, det skal den være også fremover. Konsernet har utviklet en rekke KPIer innen de ulike områdene knyttet til bærekraft og vil fokusere på disse framover.

Lerøy vil fortsette sin organiske vekst gjennom oppkjøp, utvikling av allianser og partnerskap og være en aktiv deltager i konsolideringen av sjømatbransjen.

Skal konsernet lykkes i å nå sin visjon og utvikle verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede er det avhengig av tilgang på kunnskap (mennesker, organisasjon og metode) og kapital.

Forutsetning for å nå mål: Mennesker og organisasjon

Menneskene i Lerøy er konsernets viktigste ressurs. Lerøy skal være en anerkjent og attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg ansatte med riktig kompetanse, der vi lykkes i å bygge en organisasjon hvor ansatte trives og i felleskap løser våre kunders behov. Lerøy har en tydelig HR-strategi som fokuserer på å rekruttere, beholde og utvikle våre ansatte.

Lerøy skal ha fokus på å styrke lederrollen i konsernet. Lederkulturen skal være preget av involvering og samarbeid, med en forventning om at den enkelte leder tar ansvar for å hente frem det beste i sine medarbeidere for å sikre kontinuerlig utvikling. Samspillet mellom menneskene i Lerøy og samarbeidspartnere skal bidra til å skape den mest

Styret om Lerøy strategiske rammeverk

effektive og innovative verdikjeden for sjømat. Vår konkurransekraft er avhengig av at vi fortsetter å utvikle organisasjonen i alle ledd i konsernets verdikjede.

For å sikre et godt samspill gjennom verdikjeden er det viktig å skape og utvikle en læringsvillig og endringsvillig organisasjon. Lerøy har en styringsmodell med betydelig lokal beslutningsmyndighet. Desentralisert styring forutsetter at organisasjonen ivrer etter ny kunnskap i sin søken etter varige konkurransefortrinn, samtidig som man deler beste praksiser på tvers av verdikjeden.

Forutsetning for å nå mål: Kapital

Tillit i kapitalmarkedene og tilgang til kapital har vært og er en forutsetning for konsernets eksistens og vekst. Konsernets soliditet og finansieringsstruktur skal være tilpasset konsernets virksomhet og rammevilkår.

Konsernet opererer i en næring som historisk har vært preget av stor syklikalitet, og konsernet skal ha en kapitalisering og forretningsmodell som reflekterer dette. Denne syklikalitet kan være krevende, men har gitt, og vil gi store muligheter også i fremtiden. Konsernets balanse vil derfor typisk være svært sterk i gode tider, mens det er villighet til å bruke balansen til oppkjøp, helst i krevende tider.

Ved oppkjøp er det avgjørende å ha et syn på utviklingen i sjømatmarkedene, herunder kundenes krav og forventninger til fremtidig utvikling, samt inngående kunnskap til det man kjøper. Konsernet har i sin vekst gjort et en rekke oppkjøp, og konsernet skal også i fortsettelsen ha kunnskapen som kreves for å gjennomføre dette med en fornuftig risikoprofil og god avkastning.

Konsernets inntjening skal over tid generere en årlig avkastning på konsernets gjennomsnittlige sysselsatte kapital på 18 % før skatt.

En effektiv verdikjede som skaper innovasjon vil være synlig i form av

En effektiv verdikjede
- en verdikjede som er økonomisk, klima og miljømessig bærekraftig
- en verdikjede som leverer rett kvalitet, sporbarhet og matvaresikkherhet med rett servicegrad

• en verdikjede som har en god basestabilitet i drift og råvaretilgang

• fleksible løsninger

Innovasjon

• en verdikjede som tar markedsandeler fra konkurrenter

• en organisasjon av kreative og nysgjerrige mennesker som løpende utvikler konsernet videre

• en verdikjede som av kundene oppleves å ligge forran konkurrentene i evnen til å utvikle bærekraftige løsninger som gir merverdi

• en verdikjede som lykkes i å beholde pioneer-ånden og kundefokuset som historien til Lerøy er tuftet på

Økonomisk bærekraft

• Inntjening skal over tid generere en årlig avkastning på konsernets sysselsatte kapital på 18 % før skatt.
• Vi skal ha et syn på syklusene i markedene konsernet opererer i, forstå konsernets viktigste risikoer og sikre en kapitalstruktur som håndterer trusler, men som også sikrer at vi kan utnytte muligheter.

Bærekraftig vekst

Klima og miljømessig bærekraft

• Konsernet har definerte fokusområder, måleindikatorer og mål. Se status og detaljert detaljert oversikt i ESG delen bak i rapporten og i vårt bærekraftsbibliotek på www.leroyseafood.com.

– Konsernet arbeider med fornybare ressurser, alle valg i løpende drift og vekstmål skal gjøres fra et bærekraftig perspektiv, gjerne målt etter FN sine aktuelle bærekraftskriterier.

Samfunnsmessig bærekraft

• Lerøy skal være et trygt sted å arbeide og ha kontinuerlig fokus på HMS i alle ledd.
• Lerøy skal tilby ordnede arbeidsforhold til alle ansatte og sikre at samarbeidspartnere gjør det samme.
• Lerøy skal betale lik lønn for likt arbeid og sikre god opplæring i alle ledd.
• Lerøy sin desentraliserte konsernmodell innebærer at konsernet er lokalt, men med et globalt perspektiv. Konsernets virksomhet skal skape ringvirkninger der det har aktivitet.

Eierstyring og selskapsledelse

Lerøy sin historie viser strategien i praksis

I dag er Lerøy Seafood Group ASA et helintegrert selskap som kontrollerer hele verdikjeden fra egg eller fangst til ferdig produkt levert til forbruker, noe som er en forutsetning for å kunne bygge verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.

Slik har det ikke alltid vært, men Lerøy har vært svært konsistent i sin strategi. De siste 20 årene har Lerøy utviklet seg fra å være en familiedrevet norsk grossist/eksportør, til å bli en helintegrert internasjonal sjømatleverandør. Denne veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital etter at selskapet ble børsnotert i juni 2002.

Gjennom oppkjøp, utvikling av allianser og leverandørforhold har konsernet utviklet en sterk ressursbase. Denne tilgangen på råvarer sammen med utvikling av nedstrømsvirksomhet har gjort det mulig å utvikle stadig mer strategiske kunderelasjoner gjennom konsernets evne til å møte krav fra kunden.

Denne utviklingen har kun vært mulig gjennom tilgang til risikokapital som viser at Lerøy har tillit hos de ulike aktørene i kapitalmarkedene. Denne tilliten har vært, og er, en forutsetning for Lerøy sin vekst og utvikling. Oppkjøp har vært en viktig del av strategien, og fortsatt vurderes oppkjøpsmuligheter løpende. Kjøpet av Villa Organic i 2013 var det siste store kjøpet i rødfisk. Konsernets største oppkjøp i historien ble gjort i 2016 gjennom kjøpet av Lerøy Havfisk og Lerøy Norway Seafoods. Nedstrøms har konsernet gjort både start-ups og oppkjøp og har i dag betydelig prosesseringskapasitet nær konsument.

Lerøy Seafood Group ASA

Vesentlige tilknyttede selskap

Havbruk				Bearbeiding, salg og distribusjon
Norskott Havbruk AS			Seistar Holding AS	Seafood Danmark A/S

Fokusområder 2020

Lerøy arbeider kontinuerlig med å utvikle egen verdikjede fra råvare til sluttprodukt. Lerøy rapporterer i tre segment.

Segment Villfanget fisk – fokus er effektivisering av verdikjeden

Konsernets hvitfiskaktivitet består av et fangstledd og en landindustri som er tett knyttet sammen. Se gjerne en mer detaljert beskrivelse i virksomhetsredegjørelsen på www. leroyseafood.com.

Fangstleddet drives i dag effektivt. Fra tidvis svak lønnsomhet historisk, har det de senere år vært mulig å investere i fornyelse og utvikling av flåten. De nye skipene, som Nordtind (levert i 2018) og Kongsfjord (levert i 2020), er effektive i det tradisjonelle fiskeri og har økt effektivitet i fangst av reker gjennom bruk av trippeltrål. Fartøyet, Kongsfjord er utviklet innen fangsthåndtering er en videreutvikling av designet av Nordtind og er utviklet innen fangsthåndtering for å sikre optimal kvalitet og utnyttelse av hele fisken. Kongsfjord løfter fangstens kvalitet ytterligere og inneholder flere nyvinninger som bringer Lerøy videre i søken etter økt kundetilfredshet. De nye skipene innehar bedre driftssystemer som medvirker til reduksjon i CO2 og NOx -utslipp, samtidig som fremtiden vil sette enda strengere krav på disse områdene. Konsernet følger utviklingen av fremdriftssystem tett.

Norsk landindustri for hvitfisk har i en lang periode slitt med dårlig lønnsomhet. Rammevilkårene i landindustrien er utfordrende, delvis drevet av sterkt sesongpreget tilgang på råstoff, og delvis av politiske regulative rammevilkår som gjør det utfordrende å allokere større volum til industrielle enheter, hindrer spesialisering og investeringer i automasjon. Det ligger et omfattende arbeid i å bedre lønnsomheten i denne industrien, konsernets strategi er sentrert rundt tre akser.

A. Hva skal vi lage hvor?

Hvordan kan vi legge til rette for ny, og helst helårlig aktivitet, eller i første omgang med mål om redusert sesongvariasjon sammenlignet med historisk driftsmodell? Det er flere momenter som vil bidra, men mer spesialisering vil muliggjøre investeringer og økt lønnsomhet. Eksempler på gjennomførte investeringer er en ny produksjonslinje for koking og pakking av kongekrabbe i Kjøllefjord, saltfiskproduksjon i Rypefjord, oppstart av ny fiskemat- og filetfabrikk i Stamsund samt betydelige utbedringer i anlegget i Melbu. I tillegg er det gjort en rekke investeringer og utbedringer i mindre anlegg.

2020 var et krevende år med mange anlegg i oppstart samt at markedet var særs utfordrende. Starten av 2021 viser tydelige tegn til bedring.

Oppsummert er det overordnede målet for landindustrien på hvitfisk å ha en mer sesonguavhengig produksjon, mer standardisert filetproduksjon basert på ferskt råstoff i sesong, og innfryst råstoff utenfor fangstsesongene. Mer stabil råstofftilgang inn i industrifabrikkene øker produktiviteten og gir bedre vareflyt til de markedsnære fabrikkene.

B. Stabilisering, kontinuerlige og stegvise forbedringer

Den andre aksen er systematisk arbeid med å bedre driften gjennom kontinuerlige og stegvise justeringer i hver fabrikk, samt bedre vareflyten mellom de ulike fabrikkene i verdikjeden. For å drive dette arbeidet, og tilsvarende arbeid i andre deler av verdikjeden, har konsernet utviklet et forretningssystem - Lerøy Way. Dette er en viktig del av konsernets verktøykasse for å sikre at vi utvikler produksjonsmetoder som gir best mulig samspill mellom menneskene i produksjonen, økt utnyttelse av maskiner og bedre råstoffanvendelse.

Implementeringen av Lerøy Way startet i Melbu og Stamsund i 2018 og utrullingen av systemet har fortsatt i øvrig landindustri i 2020. Starten av 2020 viste tydelige forbedringer i en del anlegg, men påvirkning i markedet fra Covid-19 gav negative effekter. Arbeidet med implementeringen av Lerøy Way er et nøysommelig og tidkrevende aktivitet, men det bidrar gradvis til økt lønnsomhet, medarbeidertilfredshet og sikkerhet. Arbeidet vil fortsette med uforminsket styrke i 2021.

C. En mer effektiv verdikjede for hvitfisk

Det arbeides løpende med å binde hvitfiskvirksomheten stadig tettere sammen med Lerøys voksende nedstrømsvirksomheter. Det investeres også i utskiftning av maskiner og støttesystemer til ny og mer moderne produksjonsteknologi samtidig som bygningsmassen gradvis oppgraderes for å gjøre konsernet til en enda mer konkurransedyktig kjøper av hvitfisk fra kystflåten. Sist, men ikke minst, investeres det i kompetanseheving og produktutvikling.

Segment Havbruk – fokus på vekst og kostnadsreduksjoner per produsert kilo laks og ørret

Frem til og med 2019 har konsernets høstede slaktevolum av laks og ørret vært rimelig stabilt siden 2012, drevet av manglende ny lisenskapasitet og utfordringer for Lerøy og bransjen til å tilpasse seg nye politiske luseforskrifter fra 2013. Konsernet har et stort potensiale i å øke utnyttelsen av egne konsesjoner. Styret konstaterer at manglende vekst, dårlig utnyttelse av konsesjoner og tilhørende kostnadsvekst er hovedutfordringen for konsernets havbruksvirksomhet. Takket være kompetente medarbeidere og ny teknologi har konsernet de siste årene gjennomført, dels pågående, store investeringer som vil gi en vesentlig økning av konsernets postsmoltkapasitet. Investering i nye smoltanlegg, bygget på RAS-teknologi (resirkuleringsanlegg), hvor smolten også holdes noe lengre i anlegget enn i tradisjonelle smoltanlegg, innebærer at en får en større smolt som er mer robust før den settes i sjø. Styret og ledelsen mener investeringene vil gi vekst, skalere kostnadsbasen, og flytte konsernets produksjon nedover på kostnadskurven.

Investeringer i RAS teknologi startet i stor skala i konsernet i 2012, og det er blitt utviklet betydelig kompetanse og kapasitet i denne type produksjon. I 2020 ble siste trinn av utbyggingen i Laksefjord (Region Nord) ferdigstilt. Steg to i Belsvik (Lerøy Midt) er siste steg i smoltinvesteringsprogramet som ble initiert før 2016 (Region Midt) er ferdigstilt. Med disse investeringer har konsernet etter hvert et betydelig erfaringsgrunnlag med RAS-teknologi, men understreker at dette fortsatt er til dels ny teknologi som fordrer nye driftsmønstre og er forbundet med risiko. Likefult er det tilfredsstillende å se at disse investeringene, sammen med en lang rekke andre tiltak, gjorde at produksjonen i sjø i 2020, i volum, er det høyeste i konsernets historie. Konsernets ambisjon om fortsatt økt utnyttelse av konsesjonskapasitet står fast, og konsernet forventer en økning i produksjon i årene som kommer.

Foruten utvikling av eksisterende virksomhet, gir høy avkastning over tid insentiv til investeringer i nye teknologier og regioner. Lerøy har valgt å ikke gjøre investeringer i nye regioner, av den grunn at disse typisk er høyest på kostnadskurven og at konsernets vurdering har vært at avkastningen i postsmolt investeringer er større. Når det gjelder nye teknologier som landbasert produksjon av laks og offshore havbruk, så har konsernet et aktivt forhold til dette.

Investeringer i RAS-anlegg i segment Havbruk

År ferdig	Anlegg	Kapasitet (årlig kapasitet tonn)
Gjennomførte investeringer i RAS for smolt
2012	Belsvik	1 100
2014	Aurora steg 1	1 100
2019	Kjærelva	4 200
2019	Aurora steg 2	1 600
2020	Aurora steg 3	1 500
Sum gjennomførte investeringer		9 500
Pågående
2021/22	Belsvik steg 2	4 800
Under planlegging
Mulig 2023	Årskog	omlag 6 000
Sum pågående og planlagte investeringe		10 400

Styret om Lerøy strategiske rammeverk

Eierstyring og selskapsledelse

RAS-teknologien, som konsernet har investert både kunnskap og kapital i senere år, er den samme som benyttes i landbasert mat fiskproduksjon. For å utvikle denne kunnskapen videre er konsernet i sluttfasen med å vurdere en ytterligere utbygging på Fitjar, i kapasitet som til postsmolt men også kan nyttes til testproduksjon av landbasert mat fisk. Konsernet har som ambisjon å være i posisjon til å kunne gjøre investeringer i landbasert teknologi i sluttmarkeder, skulle denne teknologi vise seg å vinne frem.

Lerøy jobber også med ulike konsepter for lukket produksjon i sjø, herunder vårt eget konsept, Pipefarm.

Innenfor offshore produksjon av laks jobber konsernet med ulike konsept i tett samarbeid med potensielle leverandører, og derigjennom å bygge kunnskap innenfor dette fagfeltet.

Segment Bearbeiding, salg og distribusjon – en effektiv verdikjede som driver innovasjon

Som detaljert beskrevet i «Virksomhetsredgjørelse», se www.leroyseafood.com, selger Lerøy sjømat i de fleste kategorier i stadig flere globale markeder. Gjennom de siste ti årene har det vært et spesielt fokus på å utvikle en mer effektiv verdikjede for distribusjon av sjømat ved å bygge en rekke distribusjonssentre i flere sentrale sjømatmarkeder. Sentrene sikres råstoff gjennom lokal «sourcing» og råstoff i form av filet som er produsert ved konsernets anlegg i Norge. Markedsnære anlegg gir mulighet for høy servicegrad, utstrakt interaksjon og innovasjon med kunder i de spesifikke markedene. Gradvis bygges det også opp kapasitet for sushi og såkalte «ready to eat meals».

I 2020 har det vært betydelige endringer i hvor sluttkonsument kjøper mat. Kanaler innen HoReCa (Hotell Restaurant Catering) har sett betydelig reduksjon av salg, mens salget gjennom dagligvare har økt. Konsernets posisjon mot dagligvare i viktige markeder i Europa har vært svært fordelaktig, og 2020 har igjen vist verdien av å ha langsiktige kunderelasjoner.

Konsernet har senere år tatt en rekke valg relatert til bærekraft, og som et eksempel på dette ble i starten av 2021 «Lerøy Salmon™»-serti fisering lansert. Dette er en serti fisering der hele verdikjeden revideres av tredjepart. Laks med denne serti fiseringen har høyere Omega 3-innhold enn norsk industristandard, null bruk av antibiotika, null rømming og full sporbarhet. Dette er et eksempel på hvorfor Lerøy mener at en integrert verdikjede er svært godt egnet til å møte konsumentens fremtidige krav.

I starten av 2021 har Lerøy en unik råvaretilgang gjennom egen havbruksaktivitet, fangst og kjøp fra tredjepart. Råvaretilgangen i kombinasjon med prosesseringsanleggene i Norge og globalt markedsnære fabrikker representerer en sterk plattform for videre forretningsmessig utvikling med strategiske kunder. Det forventes at konsernets investeringer i denne delen av verdikjeden skal gi økt aktivitet, en mer robust forretningsmodell og bedret inntjening. I 2021 vil konsernet ta ytterligere steg for å bevege seg mot visjonen om å bli den mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.

Konsern - viktige fokusområder

Lerøy skal fortsatt ha en desentralisert struktur. For å sikre mest mulig effektiv vare flyt mot kunde og informasjons flyt fra kunde iverksettes likefullt sentrale initiativ. Noen av disse er:

HR-strategi 2020-2025

Lerøy som arbeidsgiver har et ansvar for å utvikle og beholde de menneskelige ressursene i organisasjonen, samt tiltrekke og ansette medarbeidere med riktig kompetanse for å løse fremtidens utfordringer. Konsernets HR-strategi for 2020- 2025 skal støtte opp om Lerøys visjon og verdier, og legge til rette for en lærende og dynamisk organisasjon som er rustet til å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig kvalitetssjømat.

Strategiske prioriteringer innenfor HR handler om valg som beveger mennesker og organisasjon i riktig retning mot overordnede strategiske forretningsmål. HR-strategien skal støtte opp under ambisjonen om «One Lerøy» og har med grunnlag i dette valgt fem strategiske fokusområder: for HR, attraktiv arbeidsgiver, lederskap og lederutvikling, medarbeiderutvikling, organisasjonsutvikling samt standardisering og digitale verktøy.

I 2020 er det initiert omfattende lederutviklingsprogrammer på ulike nivå, der ansatte fra ulike deler av virksomheten møtes og blir kjent med hva det innebærer å være leder i Lerøy. Dette er blitt svært godt mottatt i organisasjonen og arbeidet vil fortsette i 2021.

«Lerøy Way»

Gjennom de siste fire år har konsernet utviklet et «forretningssystem», eller prinsipper for hvordan vi forbedrer oss sammen. Lerøy har fornøyde kunder som det ultimate målet. Basert på konsernets verdier, de finerte grunnprinsipp, og metoder innenfor mennesker, maskiner/teknologi og prosesser er Lerøy Way en verktøykasse for å sikre kontinuerlig forbedring. Lerøy Way, er implementert i en rekke av konsernets virksomheter, spesielt i fabrikkvirksomhet, der empiri viser at metodikken virker. Implementeringen fortsetter i 2021, også i konsernets havbruksvirksomhet.

VI FREMMER VEKST VED Å KOMBINERE UNGE OG ERFARNE " MEDARBEIDERE."

Finansiell informasjon

62-83 Styrets beretning 84-165 Årsregnskap for konsernet 2020 166-186Årsregnskap morselskapet for 2020 187-187 Erklæring fra styret og daglig leder 188-192 Revisors beretning

STYRETS BERETNING

verdier

Ærlig, Åpen, Ansvarlig og Skapende

visjon

Å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat

Styrets beretning

Finansielle forhold

Lerøy Seafood Group har i dag en fullt vertikalt integrert verdikjede innen både rødfisk og hvitfisk, og er det ledende norske sjømatselskapet, og derigjennom et av verdens ledende sjømatselskaper. Det er konsernets klare ambisjon å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.

Konsernets inntjening i 2020 var svakere enn i 2019. Den viktigste årsaken til det er lavere prisoppnåelse på konsernets produkter, som følge av etterspørselseffekter knyttet til restriksjoner relatert til den globale Covid-19-pandemien. Driftsresultat før biomassejusteringer falt fra 2 734 millioner i 2019 til 1 950 millioner i 2020. Tross betydelig lavere prisoppnåelse falt omsetningen med kun 2 % fra 2019 til 2020, noe som vitner om en sterk underliggende aktivitet.

Tilknyttede selskaper representerer en vesentlig verdi for konsernet, noe som synliggjøres gjennom at resultat før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler fra tilknyttede selskaper var 161 millioner kroner i 2020. Tilsvarende resultat i 2019 var 198 millioner kroner. Konsernets netto finansposter utgjorde i 2020 minus 241 millioner kroner, mot minus 215 millioner kroner i 2019.

Resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble i 2020 på 1 869 millioner kroner, mot 2 718 millioner kroner i 2019. Resultat per aksje, før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og minoriteter, var NOK 2,46 per aksje i 2020, sammenlignet med NOK 3,48 per aksje i 2019. Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen i 2021 vedtar et utbytte på kroner 2,0 per aksje.

Konsernet har en utbyttepolitikk på at 30-40 % av inntjening skal utbetales som utbytte, men foreslått utbytte historisk vitner også om et stabilt og økende utbytte over tid. Forslaget om utbytte til generalforsamlingen i 2021 må sees i lys av tidligere kommunikasjon rundt utbyttebetaling i 2020. Generalforsamlingen i 2020 vedtok et utbytte på NOK 1,5 per aksje, og gav styret en fullmakt til å ytterligere utbetale NOK 0,8 per aksje. Styret benyttet ikke denne fullmakten.

Avkastningen på konsernets sysselsatte kapital før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler var i 2020 på 10,5 %, mot 15,5 % i 2019.

Konsernet er solid, med en regnskapsmessig egenkapital på 17 633 millioner kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 58,5 %. For året 2020 er kontantstrømmen fra drift MNOK 2 367, sammenlignet med MNOK 2 859 i samme periode i 2019. Kontantstrømmen i 2020 er påvirket av at konsernet har bygget en betydelig biomasse i sjø. Ved utgangen av året er varelageret i volum i sjø ca 7 % høyere enn på samme tidspunkt i 2019. I 2020 økte netto rentebærende gjeld fra MNOK 2 641 ved utløpet av 2019 til MNOK 3 521 ved utløpet av 2020.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter for år 2020 ble MNOK -1.354 mot MNOK -876 i 2019. Merk at bruksrettseiendeler ikke inngår i kontantstrøm fra investeringseffekter da de ikke gir noen innledende kontanteffekt. Samlet investering i egne, og leasede varige driftsmidler fra kreditt-institusjoner, utgjorde i 2020 MNOK 1.833, sammenlignet med MNOK 1.460 i samme periode i 2019. Større enkeltinvesteringer i 2020 inkluderer en ny tråler i Villfangstsegmentet (overtatt fra verft i første kvartal 2020) og utbygging av storsmoltanlegg i Lerøy Midt og Lerøy Aurora. I 2020 har konsernet investert MNOK 183 i immaterielle eiendeler, sammenlignet med MNOK 2 i 2019. Det alt vesentligste av dette er relatert til kjøp av lisenskapasitet i havbruk fra den norske stat.

I år 2020 har konsernet utbetalt MNOK 925 i utbytte, hvorav MNOK 893 er fra morselskapet til aksjonærer i Lerøy Seafood Group ASA. Tilsvarende tall for år 2019 var henholdsvis MNOK 1.273 og MNOK 1.191.

Konsernet har en tilfredsstillende finansiell stilling som underbygger konsernets ambisjon om å beholde posisjonen som det ledende norske sjømatselskapet, og dermed også fortsatt være et av de globalt ledende sjømatselskapene i årene som kommer.

Totalbalansen er på 30 163 millioner kroner per 31.12.20, mot 30 189 millioner kroner per 31.12.19. Konsernet har de siste tjue årene tuftet sin vekst på finansiell fleksibilitet. Styret mener slik finansiell fleksibilitet er en viktig faktor for å kunne skape videre lønnsom organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp, etablere allianser og videreføre selskapets utbyttepolitikk. Konsernets tilfredsstillende finansielle stilling underbygger ambisjonen om å beholde posisjonen som det ledende norske sjømatselskapet og dermed fortsatt være ett av de globale ledende sjømatselskapene i årene som kommer.

Konsernet rapporterer i henhold til de internasjonale regnskapsreglene kjent under betegnelsen IFRS.

Utvikling avkastning sysselsatt kapital og resultat før skatt og verdijusteirng av fisk i sjø

Segment Villfangst

I oktober 2016 oppnådde Lerøy Seafood Group 100 % eierskap i Havfisk ASA (Lerøy Havfisk) og Norway Seafoods Group AS. Som følge av transaksjonen ble begge selskapene konsolidert i Lerøy Seafood Group fra 1. september 2016. Disse virksomhetene utgjør segmentet Villfangst. Norway Seafoods Group AS har senere skiftet navn til Lerøy Norway Seafoods AS (LNWS), og Havfisk ASA har skiftet navn til Lerøy Havfisk AS.

Det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. Lerøy Havfisk fikk, som planlagt, levert den nye tråleren «Kongsfjord» i februar 2020 og hadde deretter gjennom 2020 ti trålere i drift. Erfaringene med «Kongsfjord» er gode. Fangstvolumet i Lerøy Havfisk i 2020 var omlag 68 000 tonn, som er en økning fra om lag 62 000 tonn i 2019. Økningen skyldes høyere kvoter.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk. LNWS er Norges største kjøper av hvitfisk fra tredjepart, herunder fra kystflåten. Symbiosen, eller den gjensidige avhengigheten av hverandre, er avgjørende viktig. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i flere tiår vært svært krevende.

Ringvirkningene av Covid-19 har vært negative både for produsent og kunde. Etterspørselen i markedene for ferske og konvensjonelle produkter ble vesentlig negativt påvirket gjennom året . For året 2020 har segmentet bidratt med en EBIT på MNOK 205, sammenlignet med MNOK 293 i 2019.

Det er iverksatt en rekke tiltak til forbedring , og styret forventer en økning i inntjening i dette segmentet i årene som kommer.

Segment Havbruk

Segment Havbruk er lokalisert i tre havbruksregioner i Norge. De tre regionene er Lerøy Aurora i Troms og Finnmark, Lerøy Midt på Nordmøre og i Trøndelag, og Lerøy Sjøtroll i Vestland.

Også i 2020 er inntjeningen påvirket av noen uforutsette hendelser, herunder utfordringer med vintersår i Lerøy Aurora, men like fullt har produksjon i sjø vist vesentlig forbedring i 2020 sammenlignet med tidligere år. I 2020 ble det slaktet 171 tusen tonn laks og ørret, noe som er en økning fra 158 tusen tonn i 2019. I tillegg økte beholdningen av laks og ørret i sjø fra 111 tusen tonn ved utløpet i 2019 til 119 tusen tonn ved utløpet av 2020. Dette utgjør en netto tilvekst på 7 % i forhold til beholdningen ved utgangen av 2019.

Økningen i produksjon bidrar vesentlig til en fallende trend i uttakskostnaden gjennom 2020, men for året 2020 er fortsatt uttakskostnad høyere for konsernets havbruksvirksomheter enn i 2019. Det er forventet at videre vekst i produksjon vil gi et fall i uttakskostnaden gjennom 2021.

Prisene for atlantisk laks og ørret ble gjennom 2020 vesentlig påvirket av negative etterspørselseffekter drevet av restriksjoner knyttet til den globale Covid-19-pandemien. I sum ble prisoppnåelsen for laks og ørret i 2020 redusert med om lag 4 kroner per kilo. Kontraktsandelen for laks for konsernets havbruksvirksomhet var 33 %. Av slaktet volum i havbruk var 16 % ørret, og prisoppnåelse på ørret var om lag NOK 9 per kilo lavere enn for laks.

I sum gav disse effektene en EBIT før verdijustering fra havbruk i 2020 på NOK 1 381 millioner, sammenlignet med NOK 2 065 millioner i 2019. Slaktet volum økte med 8 %, men EBIT/kg før biomassejustering i havbruk er redusert fra NOK 13,1 i 2019 til NOK 8,1 i 2020.

Som beskrevet i utsiktene fremover har konsernet de siste årene investert betydelig i postsmoltaktivitet, og forventer at disse investeringer, sammen med øvrige forbedringstiltak, bidra til økt slaktevolum i årene fremover.

Segment VAP, Salg og Distribusjon

Lerøy Seafood Group skal, gjennom sin helintegrerte og effektive verdikjede på laks, ørret, hvitfisk og andre arter, kunne tilby produkter som er best mulig tilpasset konsumentenes preferanser. Nærhet til sentrale markeder og kunnskap om kundens behov er derfor avgjørende for at konsernet skal kunne utvikle etterspørselen etter konsernets hovedprodukter. Fra Norge distribuerer Lerøy over 70 forskjellige sjømatprodukter til over 80 ulike markeder i løpet av et kalenderår. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke markedsspesifikke sjømatprodukter i sine respektive lokalmarkeder der Lerøy har virksomhet. Lerøy Seafood Group sin verdikjede skal videreutvikles med mål om å tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.

I 2020 har markedene for sjømat vært negativt påvirket av Covid-19-pandemien. Dette gav seg først utslag i markeder i Asia, men utviklet seg gjennom første kvartal 2020 og inn i andre kvartal til å bli et globalt anliggende. Covid-19 pandemien har påvirket etterspørselsmønsteret. En større del av konsumet har beveget seg mot dagligvaremarkedet, mens HoReCa segmentet i mange sentrale markeder, i lengre perioder, nærmest har stengt ned. Covid-19-pandemien har også påvirket logistikk til oversjøiske markeder spesielt, med reduksjon i fraktkapasitet og følgende kostnadsøkninger i perioden.

Hovedfokus i segment, VAP, Salg og Distribusjon i 2020, har vært å holde verdikjeden åpen. Gjennom andre kvartal viste viktige markeder betydelig grad av forbedring som følge av at forsyningskjeden har tilpasset seg konsumentenes endrede handelsmønster med langt mer vekt på dagligvare, men også at noen HoReCa segment ble gradvis åpnet. Ved inngangen til tredje kvartal var etterspørselssituasjonen vesentlig forbedret sett i forhold til situasjonen midt i andre kvartal. Inn i fjerde kvartal erfarte vi igjen en betydelig økning i restriksjoner i viktige markeder og dette har påvirket etterspørselen betydelig. Samtidig er det positivt å kunne slå fast at etterspørselen er så sterk som den er og at verdikjeden er svært tilpasningsdyktig. Det gir grunn til optimisme når pandemien er slått tilbake og restriksjonene en gang blir løftet.

Utvikling omsetning og EBIT Villfangst

Utvikling omsetning og EBIT Havbruk

Utvikling omsetning og EBIT Bearbeiding, salg og distribusjon

Tross betydelig lavere prisoppnåelse for viktige arter, hadde segmentet i 2020 en omsetning som kun var 3 % lavere enn i 2019. Det vitner om en underliggende høy aktivitet. Konsernet har siste år satt i verk betydelige forbedringsinitiativ i flere av enhetene i segmentet, herunder tilrettelagt for bedre samhandling gjennom konsernets verdikjede. Styret mener at det er betydelig potensiale for økt inntjening i dette segmentet. I 2020 ble driftsresultatet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler MNOK 475, noe som er på nivå med MNOK 480 i 2019.

Tilknyttede selskap

Tilknyttede selskap representerer vesentlige verdier for konsernet. De viktigste enhetene er Norskott Havbruk AS (50,0 %), Seistar Holding AS (50,0 %) og Seafood Danmark (33,3 %).

Norskott Havbruk AS eier Scottish Seafarms Ltd som er en av de største havbruksaktørene i UK. Scottish Seafarms slaktet i 2020 24 000 tonn laks, som var en reduksjon fra 26 000 tonn laks i 2019. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler økte fra 292 millioner kroner i 2019 til 308 millioner kroner i 2020. Selskapets nye RAS-anlegg for produksjon av smolt ble ferdigstilt høsten 2019, og forventes å være en vesentlig bidragsyter til økt produksjon i årene som kommer. Forventet slaktet volum 2021, er 36 000 tonn sløyd vekt.

Brønnbåtrederiet Seistar Holding AS er en viktig leverandør av tjenester til både Lerøy og andre havbruksaktører, primært i Vestland. I 2019 ble konsernets driftsresultat positivt påvirket av at Seistar gjennom sitt flåtefornyingsprogram avhendet et eldre fartøy med NOK 82 millioner gevinst. Driftsresultatet i 2020 var NOK 52 millioner sammenlignet med 116 millioner i 2019.

Seafood Danmark er et dansk selskap der konsernet per i dag eier en tredjedel, men hvor det er inngått avtaler som gir Lerøy rett og plikt å kjøpe resterende utestående aksjer. Også i 2020 har utviklingen vært god, og forventningen i dag er at Lerøy vil bli kontrollerende eier i 2021.

Styrets beretning

Utvikling slaktevolum per region

Region	2015 GWT	2016 GWT	2017 GWT	2018 GWT	2019 GWT		2020 GWT 2021E GWT
Lerøy Aurora AS	29 200	30 000	39 200	36 800	32 800	35 000	47 000
Lerøy Midt AS	71 400	52 200	64 500	66 500	64 800	67 900	70 000
Lerøy Sjøtroll	57 100	68 000	54 000	58 800	60 600	68 000	75 000
Total Norway	157 700	150 200	157 700	162 100	158 200	171 000	192 000
Norskott Havbruk (Storbritannia)*)	13 500	14 000	15 500	13 700	12 900	12 000	18 000
Total	171 200	164 200	173 200	175 800	171 100	182 900	210 000

*) LSGs andel av aksjer, ikke konsolidert

Vi har over 2 500 solcellepaneler på den nye fabrikken vår, og dermed bidrar vår måte å produsere " på til en bærekraftig verden."

Meindert Jan de Boer Operational Manager Lerøy Seafood Netherlands

Lerøy Seafood Group Årsrapport 2020 66–67

Kartet viser hvor vi har nedstrømsaktiviteter/distribusjonssentre for sjømat (i sentrale sjømatmarkeder).

Effektiv bærekraft

VI UTVIKLER VERDENS MEST EFFEKTIVE OG BÆREKRAFTIGE VERDIKJEDE FOR SJØMAT

Kunde

I HVER ENESTE DEL AV VERDIKJEDEN, HELT FRA PRODUKSJON AV ROGN OG SMOLT VIA HAVBRUK TIL PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV PRODUKTER, JOBBER VI FOR Å VÆRE SÅ BÆREKRAFTIG SOM MULIG. SLIK SIKRER VI EFFEKTIVITET, KVALITET OG MATSIKKERHET I ALLE LEDD, SLIK DU KAN SPISE TRYGG OG GOD SJØMAT.

Risikostyring

God risikostyring er avgjørende viktig for at konsernet skal kunne bevege seg mot visjonen om å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig kvalitetssjømat. Vår evne til å forstå våre risiki er avgjørende både for å forebygge, men også for å være i posisjon til å kunne skape nye muligheter og innovative løsninger.

Risikostyring er en integrert del av vår virksomhetsstyring, og foregår på ulike nivå i konsernet. Grundig risikoanalyse som inkluderer beskrivelser av strategisk (S), finansiell (F) og operasjonell (O) risiko danner grunnlaget for vårt strategiske arbeid.

Sentrale risikofaktorer

Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene i Lerøy

Risiko	Type	Beskrivelse	Potensielle konsekvenser	Risikoreduserende tiltak
Tilgang til human kapital	S+F+O	Konsernet er avhengig av tilgang på kunnskap og kapital for å kunne tilby konkurransedyktige løsninger til våre kunder	Dersom vi ikke lykkes i å ansette, beholde og utvikle våre ansatte, vil vi ikke være konkurranse dyktige over tid	Implementering av HR-strategi for å støtte prosessene rundt ansettelse, samt beholde og utvikle de ansatte
				Måling av de ansattes tilfredshet gjennom årlig medarbeiderundersøkelse
				Etablering og gjennomføring av omfattende lederutviklings program
HMS	O	Sikkerhet først. Konsernet er avhengig av trygge arbeidsforhold for de ansatte, slik at	Økt skadeomfang med personskade og i ytterste konsekvens med dødelig utfall	Høyt fokus på opplæring, veiledning, fadderordning og etterlevelse av prosedyrer
		arbeidsoperasjoner kan gjennomføres uten fare.		Kontinuerlig vurdering og analyse av HMS- målinger
		Dette har høyeste prioritet		HMS-gjennomgang integrert i løpende driftsoppfølging
				Lederutvikling
Finansiell risiko	F	Konsernet er avhengig av tilgang på både kunnskap og kapital for å kunne drive vår aktivitet	Dersom tilliten til konsernet i finansmarkeder faller bort, vil det ikke være mulig for konsernet å finansiere hverken ny eller	Konsernets omfattende rutiner og prosesser for risikohåndtering er sentral for å minimere finansiell risiko
			eksisterende aktivitet	Løpende, etterrettelig rapporering og informasjon om konsernets utvikling er viktig for å opprettholde og bygge tillit
Endring i flytende rentebetingelser	F Selskapet har gjeld som er knyttet til flytende rentebetingelser		Selskapet er delvis finansiert med lån som har flytende rente og kan føre	Bruk av ulike fastrente instrument, samt lån i ulike valutaer
			med seg økte rentekostnader	Dialog med långiver og oversikt over rentebanen til sentralbanken
				En sterk balanse som er satt sammen for å kunne håndtere variasjon i renter og markedsforhold
Kredittrisiko	F+O	Salget er ikke fullført før kunden har betalt	Deler av Lerøy sin aktivitet gir svært lav margin	Gode rutiner rundt salg, herunder kundegodkjenning og kredittrutiner, er avgjørende for å minimere kredittrisiko
			God kontroll på kreditt risiko er avgjørende for lønnsomhet	Tett samarbeid med ulike kredittforsikringsforetak og bruk av ulike verktøy for å minimere risiko relatert til kreditt
				Det foretas kredittvurdering av alle nye kunder

Risiko	Type	Beskrivelse	Potensielle konsekvenser	Risikoreduserende tiltak
Likviditetsrisiko	F+O	Konsernet er eksponert i en næring med høy volatilitet, som påvirker inntjening og likviditet.	Dårlig eller mangelfull likviditet	Skarpt fokus og høy kompetanse om ulike marked vi opererer i
		Eksempler, men ikke en utfyllende liste, er:		God kundedialog
		Svingninger i prisene på		Tett oppfølging av kredittrisiko
		laks, ørret og hvitfisk		Produksjonskontroll
		Svinginger i produksjon og slaktevolum		Produksjonsplanlegging og allokering av volum
		Endringer av fôr pris. Fôrkostnader påvirkes av		Tett dialog med fòrselskap
		prisutviklingen på marine råvarer og landbruks produkter		En balanse som er tilpasset aktivitetene vi driver
Valutarisiko	F	Konsernets aktivitet er internasjonal og vil være påvirket av endringer i valutakurser	Endringer i valutakurser kan vesentlig endre konsernets konkurranse kraft og inntjening	Konsernet har tydelige rutiner for å minimere valutarisiko rundt salgsaktiviteter
		Selskapet er utsatt for fluktuasjoner i valutakurser På lang sikt er denne		Valutaderivater sammen med opptrekk/innskudd på flervalutakonti benyttes for i størst mulig grad å fjerne valutarisikoen på utestående kundefordringer, inngåtte
		risiko utfordrende å sikre seg mot		salgskontrakter samt pågående kontraktsforhandlinger
				Konsernets langsiktige gjeld er i all hovedsak i norske kroner
Markedsrisiko	O	Konsernets resultat er sterkt knyttet til utviklingen av markedene for sjømat. Særlig prisen for atlantisk laks, ørret og torsk er viktig	Prisdannelsen skjer i balansen mellom tilbud og etterspørsel. Store ubalanser vil ha betydelig innvirkning på konsernets inntjening	Aktivt arbeid for å øke etterspørselen etter hovedproduktene gjennom innovative, bærekraftige og konkurransedyktige løsninger til sluttkonsument i tett samarbeid med strategiske
			Covid-19-pandemien er et eksempel på en slik	kunder Dette øker etterspørsel over tid
			betydelig endring av etterspørsel. Også i fremtiden vil konsernets inntjening bli påvirket av utvikling i både tilbud og etterspørsel	En gitt andel av omsetningen som kontraktsalg
			En reduksjon i pris vil også redusere verdien i stående biomasse
Kunderisiko	O	Konsernet er avhengig av kunder for å få solgt sine produkter	Lerøy skaper verdier gjennom våre kunder, og kunder er avgjørende for vår verdiskapning	Konsernet arbeider aktivt med kartlegging av potensielle kunder og investerer svært langsiktig for å bygge relasjoner der verdier for begge parter skapes over tid
				Konsernet har og skal ha et bredt kundespekter for å minimere risiko til enkeltkunder

Finansiell informasjon Styrets beretning

Risiko	Type	Beskrivelse	Potensielle konsekvenser	Risikoreduserende tiltak
Konkurranse og ny teknologi	S+O	Sjømatnæringen er internasjonal Konkurransen er global, og næringen er svært dynamisk	En forutsetning for Lerøys eksistens er at vi over tid er de som lykkes best i å løse våre kunders problem Konkurransekraft er en eksistensiell forutsetning for konsernet	Lerøy arbeider strukturert og kontinuerlig med å levere de beste, de mest effektive, bærekraftige og innovative løsningene for våre kunder Lerøy arbeider med implementering av vårt business-system «Lerøy Way», for å sikre at vi kontinuerlig lykkes i å løse våre kunders problemer på en effektiv måte Vi arbeider strukturert med teknologi for å ha oversikt over, være med på utviklingen av, og være i posisjon til å kunne utnytte ny teknologi når den er tilgjengelig
Miljømessig bærekraft	S	Konsernet er avhengig av at ulike interessenter, også i fremtiden, vurderer konsernets virksomhet og løsninger som miljømessig bærekraftig	Kun de bedrifter som er både miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraftige vil være konkurransedyktig i fremtiden	Forstå, måle og lage planer og strategier for å ytterligere bedre miljømessig bærekraft Danne allianser, inngå nye og styrke eksisterende FoU partnerskap Finansiere grønne og bære kraftige innovasjonsprosjekter/ forskning og satse på bærekraftige og innovative teknologier som er et sentralt element ved omstilling til et lavutslippssamfunn
Handelshindringer	O	Sjømatnæringen er internasjonal. Konsernets aktivitet på råstoffsiden er i hovedsak i Norge, og Norge er en betydelig eksportør av sjømat	Handelshindringer har vært og vil være en betydelig risiko for næringen Handelshindringer har historisk, og vil i fremtiden kunne påvirke etter spørselen og derigjennom prisdannelsen for konsernets produkt	Gjennom å selge til et stort antall markeder reduserer konsernet sin avhengighet og risiko til enkeltmarkeder
Politisk risiko	O	Konsernet har betydelig eierskap til lisenser til havbruk i Norge og Storbritannia, og kvoter til villfangst i Norge	Endringer i rammevilkår, herunder også manglende forutsigbarhet vil kunne umuliggjøre langsiktige investeringer og svekke næringens og konsernets konkurransekraft over tid	Lerøy er og ønsker å være en tydelig bidragsyter i de samfunn vi opererer i Tilrettelegging for kunnskap om vår næring og aktivitet, og langsiktighet i konsernets investeringer og valg, er forutsetning for gjensidig forståelse av hva som kreves for å lykkes i en global, konkurranse utsatt næring

Risiko	Type	Beskrivelse	Potensielle konsekvenser	Risikoreduserende tiltak
IT-sikkerhetsrisiko	O+S	Sårbar IT-infrastruktur, digitale avhengigheter og ikke tilfredsstillende cybersikkerhet i kombinasjon med komplekse og ukjente problemstillinger	Potensielle trusler mot selskapets økonomi, omdømme, tyveri av forretningskritisk informasjon	Fokus på forebyggende IT-sikkerhetsarbeid Strengt regime for sikkerhetsoppdatering Kontinuerlig overvåking av bestemte deler av IKT-systemer Detaljerte planer om hvordan selskapet skal handle under og etter et cyberangrep Opplæring og informasjonskampanjer
Endring i konsumentens preferanser	O	Konsumentpreferanser kan endres raskt og etterspørselen etter våre produkter kan bli redusert, som f.eks. ved en vegetar/ vegantrend	Forbrukerne velger produkter som er utenfor vårt sortiment, noe som vil få konsekvenser for lønnsomheten	Forutse, identifisere og møte endring i forbrukerpreferansene Tilpasse produkt til forbrukernes preferanser Innovasjon: Oppdatere og fornye produktsortimentet Sikre bærekraft og redusere omdømmerisiko knyttet til f.eks. fiskevelferd
Matvaretrygghet, produktkvalitet, kundetilfredshet	O	Konsernet selger sjømat til konsumenter. Sjømaten må være trygg for konsumenter å spise	Konsernet er avhengig av full tillit til matvare trygghet for å kunne selge produkter. Slik tillit er en forutsetning for etterspørsel etter konsernets produkt, og lønnsomhet Svikt i matvaretrygghet samt produktkvalitet vil kunne gi negative ringvirkninger og lavere kundetilfredshet. Tilsvarende vil også negative publikasjoner kunne påvirke kundetilfredshet	Konsernet har omfattende prosesser og rutiner for å sikre og verifisere matvaretrygghet og matvaretrygghetskultur Ved å benytte merkevaren Lerøy på forpakninger, formidler konsernet et fokus på kvalitet og matvaretrygghet gjennom hele verdikjeden Hyppig testing og kvalitetsverifisering for å bekrefte at produktene holder ønsket kvalitet Sette krav til leverandører om kvalitet på råvarer/ innsatsfaktorer som inngår i våre produkter
Sporbarhet	O	Konsernet må ha full sporbarhet på egne produkter for å sikre troverdighet, tillit og matvaretrygghet	Uten sporbarhet vil konsernet miste oversikt og bryte med regulative krav	Bygge videre på interne krav, gjennomføre revisjoner og videreutvikle konsernets elektroniske sporbarhets system Fishtrack (nettbasert sporingssystem) med utvidede sporingsløsninger mot kundene (blockchain el.l.)
Krav om fullstendig produktinformasjon	S	EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi satser på produktmerking, og vil i tiden fremover bli enda viktigere	Det kan komme krav om merking på sluttproduktet av CO2-avtrykk gjennom hele verdikjeden, slik at kunden kan se produktets livsløpsavtrykk	Tett oppfølging av reglement også satt utenfor Norge Bruke kravet som en mulighet til å vise hvor bærekraftig våre produkter er gjennom hele verdikjeden Generelt jobbe for å økt bærekraft i alle våre produkter

Finansiell informasjon Styrets beretning

Risiko	Type	Beskrivelse	Potensielle konsekvenser	Risikoreduserende tiltak
Krav om sertifisering	S + O	Konsumentene verdsetter sertifiserte produkter og dagligvarekjeder o.l. ønsker sertifisering i større grad	Tap av markedsandeler om Lerøy ikke kan tilby sertifiseringer som er ønsket, eller kommer til å bli ønsket Kundene vil velge andre produkter med riktig	Være ledende på eksisterende og potensielle nye sertifiseringer Sette strenge krav til egen produksjon og verifisere den med egen sertifisering/krav (STP 86 Salmo Salar)
			sertifisering
Bærekraftig omstilling	S + O +F	Usikkerheter rundt en vellykket strategi for å nå bærekraftig omstilling til lavutslippssamfunn	Ikke mulig å oppnå nødvendige kutt i klimagassutslipp	Detaljert bærekraftstrategi med konkrete ambisjoner, mål og tiltak
			Selskapet klarer ikke å tilfredsstille investeringskrav	Kontinuerlig, beslutnings relevant, og sammenlignbar bærekraftrapportering
			Selskapet kvalifiserer ikke til betingelsene bankene gir gjennom grønne lån	Strategisk satsing på innovative og bærekraftige løsninger
Produksjonsteknologi	O	Havbruk foregår i relativt åpne farvann hvor man av	Ødeleggelse av utstyr med påfølgende risiko for	Anlegg sertifisert etter NS 9415
		miljø- og fiskehelsehensyn oppnår de beste oppdretts betingelsene. Dette stiller	rømming av fisk Sykdomsrisiko for fisk i	God kvalitet på smolt, vaksinasjoner, godt dyrehold og valg av gode lokaliteter
		store krav til både ansatte og utstyr som kontinuerlig er utsatt for sterke naturkrefter	intensive kulturer	Fokus på fiskefòr
Begrensninger for produksjon i åpne	O + S	Norske myndigheter sin havbruksmelding i 2021	Krav om lukkede merder vil innebære betydelige	Tett dialog med myndigheter
merder		indikerer et ønske om mer lukket merdteknologi i Norge	investeringer Vil kunne gjøre landbasert	Testing og dokumentering av bunnforhold og andre miljømessige forhold rundt
		Generelt sterkere fokus på redusert miljøpåvirkning	oppdrett mer attraktivt Restriksjoner på	merdene for å tydeliggjøre ingen/lav påvirkning på miljøet
		rundt merdene	lokasjoner, terskelfjord, forbud, avstand fra	Teknologiutvikling
		Canada har innført forbud mot åpne merder i enkelte områder	elveutløp osv	Legge strategi og plan for landbasert smolt/post-smolt anlegg og/eller lukket/ semilukket anlegg
Endring i tillatt biomasse/ konsesjonsvilkår	O	Trafikklysordningen kan redusere maksimal tillatt biomasse i bestemte	Redusert biomasse vil føre til lavere produksjon og svekket resultat	Høyt operasjonelt fokus på å drive innenfor myndighets pålagte rammevilkår
		geografiske (utsatte) områder		Tett dialog med myndigheter
				Testing og dokumentering av bunnforhold og andre miljømessige forhold rundt merdene for å tydeliggjøre ingen/lav påvirkning på miljøet
				Fortsette strategien på landbasert smolt/postsmolt anlegg for å redusere sjøtiden fisken står i merdene

Risiko	Type	Beskrivelse	Potensielle konsekvenser	Risikoreduserende tiltak
Lus, rømminger og sykdommer	O	Myndigheter har satt øvre grenser for antall fiskelus per fisk Sykdom, lus og rømninger kan innebære store kostnader for selskapet	Brudd på grenseverdiene for lus vil kunne føre til sanksjoner fra myndighetene Om lus og annen sykdom ikke raskt blir bekjempet kan det bli dyre nødvendige behandlinger, redusert fiskevelferd og økte kostnader	Tydelig, og kontinuerlig utviklet lusestrategi Forbedring av overvåkning (gjennom FoU) for å raskere oppdage lus, sykdom og rømminger
Krav om lav/nullutslipp fra servicefartøy	O	Regjeringens klimaplan 2021-2030 stiller krav til lav- eller nullutslipp fra servicefartøy i havbruksnæringen og vil bli trinnvis innført fra 2024	Utskifting av servicefartøy til batteri-/hydrogendrevet fartøy	Følge utviklingen tett for å kunne skifte fra fossile brensler til bedre alternativ Innkjøp av nye fartøy skal tilfredsstille krav om lav-/ nullutslipp
Naturkatastrofer	O	Ekstremvær og andre naturskader vil kunne skade materiell, biomasse og fartøy	Ikke forsikret materiell, biomasse og fartøy vil påføre selskapet signifikante finansielle tap	Risikojustert forsikring og anskaffelse av solide merder, fartøy og annet material Nødplan for å redusere konsekvensene
Strengere krav til bunntråling	O	Enkelte interessorganisajoner kan være kritiske til bunntråling	Selskap som driver med bunntråling, kan få "skylden" for ødelagte korallrev og andre skader langs norskekysten Drift kan begrenses eller stoppes	Økt FoU virksomhet Kompetanseutvikling
"Spøkelsesfiske" og tapt utstyr/plast i havet	O	Garn, liner, kroker og annet fiskeutstyr går tapt under fiske Utstyret er laget av syntetisk materiale og har langvarig levetid, og fortsetter å fiske i mange år etter. Dette kalles spøkelsesfiske	Kan skade fiskebestander Kan føre til negativ publisitet og svekke selskapets omdømme	Gode rutiner og prosesser for å unngå tap av fiskeutstyr Aktivt søk i gjenninhenting av fiskeredskap og annet utstyr Dette representerer også redusert forbruk, og vil til enhver tid være inkludert som en del av selskapets handlingsplan for redusert plastforbruk (forutsatt at fiskeredskap, tau, osv. inneholder plast og plastkomponenter)
Nytt regelverk, etterlevelse av lover og regler	O	Brudd på lover og regler, inkl. etiske retningslinjer Implementering av nytt regelverk	Sanksjoner, straff, negativ innvirkning på selskapet og inntjening	Kontinuerlig opplæring, informasjonskampanjer Tett kontakt mot lovgivende organ Overvåking, kontroll og revisjon

Strukturelle forhold

Konsernet skal gjennom sin aktivitet skape varige verdier. Det stilles derfor strenge krav til risikostyring og evne til langsiktighet i utviklingen av bærekraftige strategiske forretningsprosesser.

Gjennom organisk vekst og en serie oppkjøp siden børsnotering av selskapet, 3. juni 2002, er konsernet i dag en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret. Oppkjøpene av Havfisk ASA og Norway Seafood Group AS i 2016 gjør konsernet til Norges største aktør, og en betydelig global aktør, innen hvitfisk. I senere år har konsernet videreutviklet og styrket sin stilling som en sentral aktør for distribusjon av sjømat i Norge og andre store internasjonale markeder. Konsernet har en aktiv rolle i utviklingen av verdikjeden for sjømat, med et stadig større globalt nedslagsfelt. Konsernets mål på mellomlangsikt er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Tillitsfull dialog, samarbeid med strategiske kunder og fokus på effektivitet i egen verdikjede gjør det mulig å skape løsninger som er både kostnadseffektive og innovative for sluttkunden.

Lerøy Seafood Group sin investering i norsk hvitfisksektor er gjort i et industrielt evighetsperspektiv. Industrianleggene er basert på, og avhengig av, råstoff levert både fra egne trålere og kjøp fra kystflåten. Symbiosen mellom landindustri og kystflåten er sterk og representerer en stor gjensidig avhengighet. Hensiktsmessige rammevilkår, herunder forutsigbarhet, er helt avgjørende for at vi som industriell aktør kan lykkes med å ta vårt ansvar. Hvitfisksektoren er preget av sesongmessige svingninger og et enormt kapitalbehov. Vi er av den klare oppfatning at skal vi bygge en bærekraftig industri, herunder skape attraktive arbeidsplasser, så kreves det hensiktsmessige rammevilkår, investeringsevne, produktutvikling og global markedsadgang. Samarbeidet med offentlig forvaltning har vært godt i den krevende pandemien vi har opplevd i 2020, der det har vært høyt fokus på å finne gode løsninger. Vi håper samarbeidet kan videreutvikles slik at det kan legges til rette for å skape sysselsetting og verdier i tiårene som kommer. Vi ønsker dialog, og forutsetter at eventuelle fremtidige justeringer i rammevilkår blir tuftet på kunnskap og innsikt, slik at en ikke på feil grunnlag unødig svekker driftsgrunnlag.

Konsernet har de senere årene investert betydelig i anlegg for produksjon av smolt, dette for å sikre konsernets globale konkurransekraft i et langsiktig perspektiv. Investeringene synliggjør ikke bare kapitalbehovet, men også kunnskapsnivået som kreves i den avanserte matproduksjonen som utøves. For å kunne lykkes trenger Lerøy og dets kolleger kunnskap, kapital, marked og globalt konkurransedyktige rammevilkår.

Styret mener at konsernets mangeårige satsning på vertikal integrasjon, alliansebygging, utvikling av kvalitetsprodukter, nye markeder, kvalitetssikring av verdikjeden og merkevarebygging vil bidra til ytterligere verdiskaping i tiden framover. Konsernet vil videreføre sitt arbeid for varig verdiskaping gjennom strategisk forretningsutvikling, effektivisering av drift og utvikling av våre ansatte. Dette arbeidet skal gi vekst, og med utgangspunkt i kundens ønsker, sikre kontinuitet i leveranser, kvalitet og kostnadseffektivitet med rom for økt lønnsomhet. Effektivisering av drift i alle ledd er en kontinuerlig prosess som bidrar til å styrke konsernets konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Konsernets finansielle stilling er meget god, og styret legger vekt på at konsernet, gjennom sin virksomhet, opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Den sterke balansen og løpende inntjening underbygger konsernets klare ambisjon om fortsatt å være en ledende aktør i nasjonale og globale verdiskapende strukturendringer i sjømatnæringen. Lerøy Seafood Group vil fortsatt selektivt vurdere mulige investerings– og fusjonsalternativer samt allianser som kan styrke grunnlaget for videre lønnsom vekst og varig verdiskapning. Dette gjelder investeringsmuligheter så vel oppstrøms som nedstrøms. Konsernet skal videreføre sin vekststrategi, synliggjort i årets vekst, og den videre annonserte organiske veksten i årene som kommer. Dette innebærer at konsernet må stadig utvikle og forbedre sine prestasjoner i alle forretningsområder gjennom hele verdikjeden.

Selskapets børsnotering sørger for en markedsplass for selskapets aksjer, god fremtidig tilgang på risikokapital samt muligheter for bruk av selskapets aksjer som oppgjørsmiddel ved eventuelle fremtidige oppkjøp/fusjoner.

Aksjonærinformasjon

Selskapet hadde 15 227 aksjonærer per 31.12.20, mot 10 520 aksjonærer per 31.12.19. Austevoll Seafood ASA er selskapets hovedaksjonær og eier 313 942 810 aksjer. Det tilsvarer en eierandel på 52,7 %. Selskapets 20 største aksjonærer eier totalt 74,3 % av aksjene i selskapet per 31.12.2020. LSG eier totalt 297 760 (0,05 %) egne aksjer.

Aksjekursen til Lerøy Seafood Group ASA har variert mellom NOK 45 og NOK 64 i 2020. Ved inngangen til 2020 var kursen NOK 58,30 og ved utgangen av året var kursen NOK 60,56. Selskapets ordinære generalforsamling planlegges avholdt 26.05.2021. Styret vil foreslå at utbyttet til utbetaling i 2021 settes til kroner 2,0 per aksje.

Ansatte

Morselskapet Lerøy Seafood Group ASA har hovedkontor i Bergen. Konsernet hadde i 2020 4 912 ansatte, fordelt med 3 120 menn og 1 792 kvinner. Av disse er 1 345 utenfor Norge. I 2020 er kvinneandelen på 36,5 %, noe som er en liten økning fra året før.

Uavhengig av ønsket om likestilling mellom kjønnene har konsernet gjennom rekrutteringspolitikk og avlønningssystemer alltid lagt vekt på at det er den enkeltes kompetanse, innsats og ansvar som er avgjørende. Videre ønsker selskapet til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver der det er mulig.

Selskapet er en aktør i en global næring der stadige endringer i rammevilkårene krever dynamiske, lærevillige og fleksible medarbeidere.

Kvartalsvis prisutvikling uke 1-2008 til uke 9-2021, fersk atlantisk laks FCA Oslo (Superior kvalitet)

Lerøy Seafood Group vs. Oslo Seafood Index og OSEBX i 2020

2020 var et spesielt krevende år, der restriksjoner knyttet til Covid-19-pandemien, krevde enorme endringer i arbeidshverdagen til konsernets medarbeidere. Med bakgrunn i konsernets posisjon i matvarekjeden er Lerøy Seafood Group de finert som en samfunnskritisk virksomhet i Norge. Konsernets medarbeidere har gjennom gode systemer, god innsats og stor endringsvilje lykkes i å holde verdikjeden åpen.

Spesielle situasjoner krever ekstraordinær innsats, og man får testet hva som bor i en organisasjon. Styret er stolt over konsernets ansatte, og vil berømme medarbeiderne for stor innsats, kreativitet og endringsvilje i 2020. Det har vært et krevende år for alle involverte.

Helse, miljø og sikkerhet

Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse, samt tiltak som ivaretar alle medarbeidere sin sikkerhet. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader. Det er registrert et samlet sykefravær på 6,51 % i 2020. Det er en økning fra 5,2 % i 2019, men utviklingen må sees i lys av Covid-19-pandemien som har preget store deler av 2020. Sykefraværet er fordelt på 3,81 % langtidsfravær og 2,69 % korttidsfravær. Styret er tilfreds med at konsernet, sammen med de tillitsvalgte, arbeider aktivt og systematisk med å holde sykefraværet lavt. Organisasjonene i de enkelte datterselskapene er i stadig utvikling for å sikre at nye utfordringer og endringer i rammebetingelser kan håndteres. Arbeidsmiljøet og samarbeidsforholdene er gode.

Den 6. februar 2021, skjedde det som ikke skal skje. I datterselskapet Lerøy Norway Seafoods AS, i fabrikken i Stamsund, omkom en ansatt under arbeid. En svært tragisk og ulykkelig hendelse som vil prege konsernet lenge.

Lerøy Seafood Group har etter hendelsen bistått, og vil bistå, politi og øvrige offentlige instanser for å finne årsaken til denne tragiske hendelsen.

Våre tanker går til den omkomne sine nærmeste og kollegaer.

Ytre miljø og klima

Arbeidet med utvikling av en effektiv verdikjede for sjømat helt ut til sluttkunde, har gitt Lerøy en tett interaksjon med sluttkunder. Denne interaksjonen har alltid vært viktig, men med et stadig økende fokus på bærekraft opplever konsernet at denne interaksjonen er viktigere enn noen gang.

2020 representerer et tydelig skifte i mange markeder, der generelle krav til bærekraft er blitt enda viktigere for konsumentens valg. Dette er en utvikling av trender konsernet har posisjonert seg for over lang tid. Lerøy sin vertikalt integrerte verdikjede gir en unik mulighet til å synliggjøre bærekraft som et konkurransefortrinn. Økt fokus på bærekraft, i kombinasjon med konsernets evighets-perspektiv, styrker Lerøy sin holdning til at det har vært riktig å ha et fokus på miljø og klima.

Lerøy mener at forbrukernes økte fokus på bærekraft representerer en betydelig mulighet for Lerøy, sjømatbransjen og Norge. Norsk havbruk sin matproduksjon er miljø og klimamessig globalt konkurransedyktig og dermed en del av "løsningen" i å brødfø verdens økende befolkning i fremtiden. Det påhviler i den sammenheng, både næringsaktører, og politiske myndigheter, et stort ansvar å utnytte disse mulighetene. Det krever at fornuften og kunnskapen

råder i årene som kommer, og ikke minst at riktig informasjon blir formidlet til forbruker.

Konsernets drift er basert på ressurser som produseres i ferskvann og i havet. Dersom klimaendringer, uavhengig av årsak, vesentlig skulle påvirke produksjon/fangst av fisk langs den norske kystlinje og i det nordlige Atlanterhavet, vil det kunne påvirke konsernets drift og inntjening. Konsernets produksjon i sjø skjer i områder der temperatur og strømforhold kan endres, men så lenge Golfstrømmen ikke endres, er det trolig at norskekysten vil være godt egnet for produksjon av sjømat også i tiårene som kommer. Ser vi på konsernets fangst av hvitfisk, er det mulig at endring i havtemperaturene kan medføre endringer i fangstvolumene av de arter som Lerøy Havfisk tufter sin virksomhet på.

Fokus på miljø og klima vil bli særdeles viktig framover og Lerøy vil bidra til å kutte i klimautslippene ved å ta ansvar for egne utslipp gjennom hele verdikjeden. Lerøy har derfor satt ambisiøse vitenskapsbaserte klimamål. Konsernet skal redusere sine klimautslipp størrelsesorden 46 % i forhold til basisåret 2019 innen 2030. Lerøy har tatt nødvendige steg for å imøtegå økte krav til rapportering på klimagassutslipp i årene som kommer og jobber også aktivt for at våre kunder skal kunne nå sine målsetninger på området.

CO2-avgifter vil påvirke alle former for matproduksjon i årene som kommer. Konsernet har installert batteri- og hybriddrift på sin siste tråler, men per i dag er ikke teknologi for fossilfritt fremdriftssystem, til store skip, tilstrekkelig utviklet til å representere et alternativ. Konsernet følger nøye med på utviklingen og deltar i ulike samarbeidsprosjekt på området.

Konsernets produksjon av atlantisk laks og ørret er noe så sjeldent som en finansielt, miljø og klimamessig globalt konkurransedyktig matproduksjon. Det er derfor svært gledelig å konstatere at dette ikke bare er målt etter FN sine bærekraftskriterier, men at dette i fjor, igjen, også ble bekreftet gjennom en internasjonal bærekraftsundersøkelse gjennomført av CollerFairr.

All produksjon av mat medfører «fotavtrykk». Konsernets produksjon er imidlertid miljø og klimamessig bærekraftig og globalt konkurransedyktig, noe det er viktig at vi ikke glemmer i vår iver etter å bli bedre. Konsernet skal, uavhengig av næringens gode posisjon, arbeide aktivt for å redusere «fotavtrykket» fra konsernets aktiviteter.

Konsernets virksomhet er nært knyttet til de naturgitte forholdene i norske og internasjonale ferskvannskilder og havområder. Tilgang til rent vann og rent hav er en forutsetning for konsernets drift. «Fotavtrykket» ved våre lokaliteter følges opp med løpende undersøkelser, såkalte MOM-undersøkelser. Styret og ledelsen mener at driften i 2020 er klima og miljømessig bærekraftig og gjennomføres med konkurransedyktige «fotavtrykk». Dette underbygges ikke bare i konsernets omfattende bærekraftsrapportering, som er tilgjengelig i konsernets bærekraftsbibliotek på www. leroyseafood.com, men også i flere nasjonale og internasjonale rapporter som omhandler havbruk og fiskeri. Konsernet drives i et evighetsperspektiv, foretar investeringer for å minimere sin påvirkning på det ytre miljøet, og det arbeides

kontinuerlig for å opprettholde gode miljøholdninger hos ledelse og ansatte.

Resultat og disponeringer i Lerøy Seafood Group ASA

Selskapets og konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Lerøy Seafood Group ASA hadde i 2020 et årsresultat etter skatt på 569 millioner kroner, mot et sammenlignbart årsresultat på 1 695 millioner kroner i 2019. Styret vil foreslå følgende disponering av årsresultatet for 2020 (NOK 1 000):

• Til utbytte avsettes kroner 2,0 per aksje, dette utgjør kroner 1 191 547

• Fra annen egenkapital: 622 981

• Total disponert: 568 567

Konsernets morselskap er solid, med en regnskapsmessig egenkapitalandel på 85,2 %. Morselskapet har en tilfredsstillende finansiering og likviditet, som samsvarer med konsernets strategi og driftsplaner.

Markedsforhold og utsiktene fremover

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig påvirket av ringvirkninger av Covid-19 pandemien. Starten av 2021 er også betydelig påvirket av negative etterspørselseffekter av restriksjoner knyttet til Covid-19-pandemien, men det underliggende markedet er sterkt der store volum selges gjennom dagligvare. Det er ikke mulig for ledelsen og styret å si noe presist om hverken varigheten eller følgende av pandemien, men opplever at den volumveksten som er i dagligvaremarkedet gir grunn til optimisme. Det synes som om sjømat stadig bedrer sin posisjon hos forbrukerne, vi er derfor optimister med tanke på den underliggende fremtidige utviklingen for sjømat.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser de senere årene.. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk havbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er anlegget i Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasse produksjon på om lag 4 000 tonn. I fjerde kvartal 2020 har Lerøy Aurora ferdigstilt siste byggetrinn, og anlegget forventes å være fullt utnyttet i løpet av 2021. I Lerøy Midt går steg to i utbyggingen av Belsvikanlegget i henhold til planene. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil gi om lag 5 000 tonn biomasseproduksjon. Konsernets investeringer i forbedret smoltproduksjon og postsmoltproduksjon, vil sammen med en rekke andre tiltak, underbygge konsernets ambisjon om videre volumvekst og økt bedret konkurransekraft gjennom lavere produksjons-kostnader.

Konsernets betydelige investeringer i postsmolt anlegg, har, foruten å øke konsernets årlige slaktevolum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS–teknologi. Dette er langt på vei den samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land. Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videreutbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre moduler. Første og andre modul er videre økning i konsernets produksjon av postsmolt. Siste modul vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse. Lokasjonen, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på Vestlandet, vil kunne gi gode samspilleffekter mellom sjø og land. Denne læringen vil eventuelt, om ønskelig, alternativt kunne nyttes til realisering av landbaserte prosjekt i andre regioner. Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de tre første modulene vil ha et kostnadsestimat på om lag NOK 1 milliard. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10 000 GWT. Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023.

Konsernets produksjon i sjø i 2020 har vist betydelig bedring. Slaktet volum er økt fra 158 tusen tonn i 2019 til 171 tusen tonn i 2020. Videre er stående biomasse økt fra 111 tusen tonn ved utgangen av 2019 til 119 tusen tonn ved utgangen av 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn. Investeringer som gjennomføres, og ytterligere forbedringstiltak, vil gi ytterligere vekst i årene som kommer.

Det er konsernets klare ambisjon at denne veksten, sammen med øvrige forbedringstiltak, vil redusere konsernets uttakskostnad for laks og ørret gjennom 2021 og fremover.

Innen Hvitfisk har onsernet de senere årene gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er ytterligere bedring av kvaliteten på fisken satt som viktig kriterie. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst.

Hvitfiskindustrien, herunder også landindustrien, er betydelig negativt påvirket av etterspørselseffekter av Codid-19 pandemien i 2020. Det er, naturlig nok, ikke mulig for konsernet å vite varigheten av restriksjonene, men Lerøy sin langsiktige plan er ikke endret. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengige ortsetter, dette, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener vi gradvis vil gi resultater.

Som nyansatt mellomleder med erfaring fra annen industri er det gøy å møte en organisasjon så mottakelig for innspill for hele tiden å sikre valg av de beste løsningene."

Håkon Stensen Teknisk leder Lerøy Sjøtroll

"

Da lasteskipet «Wilson Parnu» fikk motorstans sørvest for Telavåg på Sotra utenfor Bergen, i stummende mørk novembernatt og grov sjø, tro mannskapet på «Nordtind» til og bidro sterkt i redningsaksjonen. Innsatsen til skipper Frank Bye og resten av mannskapet på Lerøy Havfisktråleren ble betegnet som «fantastisk», «heroisk» og «stort sjømannskap» av Hovedredningssentralen.

Styrets beretning

For 2021 er konsernets torskekvote økt med 17 %, hyse økt med 22 %, seikvotene nord for 62 grader økt med 17 %, og seikvotene i sør redusert med 43 %.

Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima- og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania og Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. Ledelsen og styret mener at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.

Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er økonomisk, klima- og miljømessig bærekraftig. Ledelsen og styret forventer fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Ledelsen og styret har ikke kompetanse til å vurdere hvor langvarig Covid-19 situasjonen vil være, men mener det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til historiske nivå og vokse videre derfra.

Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling er vesentlig større enn normalt, men forventningen, per i dag, er at inntjeningen også i første halvår 2021 vil bli negativt påvirket av Covid-19 restriksjoner. Samtidig er styrets vurdering at konsernets underliggende utvikling er god og at Lerøy er godt posisjonert for et løft i lønnsomheten i kommende år.

Styret og konsernledelsen vil igjen rette en stor takk til alle konsernets ansatte for deres store innsats så langt gjennom Covid-19-pandemien.

Didrik Munch Styremedlem

Hans Petter Vestre Styremedlem

Tematittel 82–83

Bergen, 14. april 2021

Arne Møgster Styremedlem

Styret i Lerøy Seafood Group ASA

Britt Kathrine Drivenes Styremedlem

Siri Lill Mannes Styremedlem

Karoline Møgster Styremedlem

Årsregnskap for konsernet 2020

Nøkkeltall

(Alle tall i NOK 1.000)

	2020	2019
LSG børskurs på årets siste handledag	60,56	58,30
Utbetalt utbytte per aksje i perioden	1,50	2,00
Foreslått utbytte per aksje, utbetales påfølgende år	2,00	1,50
Kontantstrøm fra drift, per aksje	3,97	4,80
Netto rentebærende gjeld	3.520.768	2.641.431
Egenkapitalandel	58,5 %	58,8 %
Høstet volum (GWT) laks og ørret	170.849	158.178
Fangstvolum i tonn (HOG)	68.419	62.497
Driftsinntekter	19.959.652	20.426.902
Hoved- og nøkkeltall før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) før verdijusteringer	3.108.795	3.746.276
Driftsresultat (EBIT) før verdijusteringer	1.949.655	2.734.235
Resultat før skatt (PTP) før verdijusteringer	1.869.301	2.717.911
Driftsmargin før verdijusteringer	9,8 %	13,4 %
Resultatmargin før verdijusteringer (før skatt)	9,4 %	13,3 %
ROCE (annualisert) før verdijusteringer	10,5 %	15,5 %
Resultat per aksje før verdijusteringer	2,46	3,48
EBIT/kg før verdijusteringer	11,4	17,3
EBIT/kg eksklusive Villfangst, før verdijusteringer	10,2	15,5
Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
Verdijusteringer knyttet til konsernets biologiske eiendeler (før skatt)	-826.751	-333.703
Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i tilknyttede selskaper (etter skatt)	-55.666	-18.726
Hoved- og nøkkeltall etter verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)	2.280.492	3.412.573
Driftsresultat (EBIT)	1.122.903	2.400.532
Resultat før skatt (PTP)	986.884	2.365.482
Driftsmargin	5,6 %	11,8 %
Resultatmargin (før skatt)	4,9 %	11,6 %
ROCE	5,9 %	12,9 %
Resultat per aksje	1,33	3,12

90 Oppstilling av endringer i egenkapital

Konsernregnskapet består av 85 Nøkkeltall 86 Resultatregnskap

• 91 Oppstilling av kontantstrømmer
• 92 Noter til konsernregnskap

87 Oppstilling av totalresultat 88 Oppstilling av finansiell stilling

Noteoversikt konsernregnskap

92	Note 1	Regnskapsprinsipper
103	Note 2	Alternative resultatmål
105	Note 3	Viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger
109	Note 4	Konsoliderte selskaper i konsernet og inndeling i driftssegmenter
111	Note 5	Driftssegmenter og segmentinformasjon
116	Note 6	Virksomhetssammenslutninger og transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
117	Note 7	Immaterielle eiendeler
124	Note 8	Leieavtaler
127	Note 9	Varige driftsmidler
128	Note 10	Aksjer i tilknyttede selskaper og andre investeringer
132	Note 11	Biologiske eiendeler
137	Note 12	Andre varer
138	Note 13	Fordringer
141	Note 14	Finansielle instrumenter
146	Note 15	Gjeld, pantstillelse og garantiansvar
151	Note 16	Pensjoner
152	Note 17	Skatt
154	Note 18	Annen kortsiktig gjeld
155	Note 19	Resultat per aksje
156		Note 20 Utbytte per aksje
157	Note 21	Aksjekapital og aksjonærinformasjon
159	Note 22	Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.
161	Note 23	Poster som er slått sammen i regnskapet
162	Note 24	Omregningsdifferanser
163	Note 25	Nærstående parter
165	Note 26	Hendelser etter balansedagen

165 Note 27 Pågående rettslige prosesser mv.

Resultatregnskap

(Alle tall i NOK 1.000) (periode 1.1–31.12)

Lerøy Sefood Group (Konsern)	Noter	2020	2019
Driftsinntekter og driftskostnader
Driftsinntekter	5/25	19.959.652	20.426.902
Andre gevinster og tap	5	6.569	27.245
Varekjøp	25	11.344.160	11.289.347
Beholdningsendring biologiske eiendeler til selvkost, råvarer og ferdigvarer	23	-237.156	-106.155
Lønn og andre personalkostnader	16/22	3.072.129	2.933.409
Andre driftskostnader	22	2.678.293	2.591.271
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler		3.108.795	3.746.276
Avskrivinger på immaterielle eiendeler	7	31.921	31.802
Avskrivinger på bruksretteiendeler	8	458.202	426.654
Avskrivinger på varige driftsmidler	9	667.466	553.585
Nedskrivninger	7	1.551	0
Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler		1.949.655	2.734.235
Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler	11	-826.751	-333.703
Driftsresultat		1.122.903	2.400.532
Tilknyttet virksomhet og netto finans
Inntekter fra tilknyttede selskaper	5/10	105.359	179.749
Netto finansposter	23	-241.378	-214.799
Resultat før skattekostnad		986.884	2.365.482
Sum skattekostnad	17	-196.674	-495.743
Årsresultat		790.209	1.869.739
Herav kontrollerende eierinteressers andel		794.335	1.857.172
Herav ikke-kontrollerende eierinteressers andel		-4.126	12.567
Resultat per aksje	19	1,33	3,12
Utvannet resultat per aksje	19	1,33	3,12

Oppstilling av totalresultat

(Alle tall i NOK 1.000) (periode 1.1–31.12)

Lerøy Sefood Group (Konsern)	Noter	2020	2019
Årets resultat		790.209	1.869.739
Estimatavvik for pensjoner (inkludert tilknyttede selskaper)	10/16	0	-793
Omregningsdifferanser som i perioden er omklassifisert til resultat	24	-5	15
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet senere		-5	-778
Omregningsdifferanser knyttet til datterselskaper	24	35.088	-12.819
Omregningsdifferanser fra tilknyttede selskaper	10/24	9.583	24.559
Verdiendring på finansielle instrumenter (kontantstrømsikring)	14	-34.429	25.711
Verdiendringer fra tilknyttede selskaper	10	-4.947	-3.530
Poster som senere kan bli omklassifisert til resultatet		5.295	33.921
Årets utvidede resultat		5.290	33.143
Totalresultat		795.500	1.902.882
Herav kontrollerende eierinteressers andel		799.625	1.890.315
Herav ikke-kontrollerende eierinteressers andel		-4.126	12.567

Postene i totalresultatet er etter skatt.

Note 1–27 er en integrert del av konsernregnskapet.

Oppstilling av finansiell stilling

(Alle tall i NOK 1.000)

Lerøy Sefood Group (Konsern)	Noter	31.12.20	31.12.19
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	17	18.110	2.932
Immaterielle eiendeler	7	8.307.280	8.150.610
Bruksretteiendeler	8/15	2.429.037	2.378.102
Varige driftsmidler	9/15	6.797.080	6.230.105
Aksjer i tilknyttede selskaper	5/10/15	1.055.463	950.017
Andre investeringer	10/14	15.917	13.825
Langsiktige fordringer	13	79.287	71.233
Sum anleggsmidler		18.702.174	17.796.824
Omløpsmidler
Biologiske eiendeler	11/15	4.913.512	5.574.921
Andre varer	12/15	1.094.571	1.031.155
Kundefordringer	13/14/15	1.867.505	2.244.348
Andre kortsiktige fordringer	13/14/15	618.928	511.131
Kontanter og kontantekvivalenter	14/15	2.966.409	3.031.052
Sum omløpsmidler		11.460.925	12.392.607
Sum eiendeler		30.163.099	30.189.431

Note 1–27 er en integrert del av konsernregnskapet.

Lerøy Sefood Group (Konsern)	Noter	31.12.20	31.12.19
Egenkapital
Aksjekapital	21	59.577	59.577
Egne aksjer	21	-30	-30
Overkurs		4.778.346	4.778.346
Sum innskutt egenkapital		4.837.893	4.837.893
Opptjent egenkapital		11.919.158	12.012.739
Ikke-kontrollerende eierinteresser		875.718	912.674
Sum egenkapital		17.632.769	17.763.305
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	16	2.670	2.689
Utsatt skatt	17	2.320.370	2.474.530
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	8/15	1.041.812	838.270
Leieforpliktelser ovenfor andre enn kredittinstitusjoner	8/15	858.164	1.041.322
Lån fra kredittinstitusjoner	15	3.992.432	3.628.044
Lån fra andre	15	1.246	1.449
Andre langsiktige forpliktelser	14/15	34.176	30.857
Sum langsiktig gjeld		8.250.871	8.017.161
Kortsiktig gjeld
Kortsiktig del av langsiktig gjeld	15	837.138	816.679
Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter	15	815.120	585.128
Leverandørgjeld	14	1.194.471	1.554.071
Skyldige offentlige avgifter mv.		252.629	279.333
Betalbar skatt	17	349.562	448.813
Annen kortsiktig gjeld	14/15/18	830.540	724.941
Sum kortsiktig gjeld		4.279.459	4.408.965
Sum gjeld		12.530.330	12.426.126
Sum egenkapital og gjeld		30.163.099	30.189.431

Note 1–27 er en integrert del av konsernregnskapet.

Bergen, 14. april 2021 Styret i Lerøy Seafood Group ASA

Helge Singelstad Karoline Møgster Arne Møgster Didrik Munch

Styrets leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Britt Kathrine Drivenes Siri Lill Mannes Hans Petter Vestre Henning Beltestad

Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Konsernleder Lerøy Seafood Group ASA

Oppstilling av endringer i egenkapital

(Alle tall i NOK 1.000)

					Kontant strøm			Total
Lerøy Sefood Group (Konsern)	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Omregnings differanser	sikrings reserve	Annen opptjent EK	IKE*	egen kapital
Egenkapital per 01.01.2019	59.577	-30	4.778.346	83.771	-44.742	11.275.967		981.401 17.134.291
Årsresultat 2019					0	1.857.172	12.567	1.869.739
Årets utvidede resultat				11.755	25.711	-4.323	0	33.143
Totalresultat 2019	0	0	0	11.755	25.711	1.852.849	12.567	1.902.882
Transaksjoner med eierne
Utdelt utbytte						-1.191.547	-81.295	-1.272.842
Utbytte på egne aksjer						596		596
Utløsing av ikke-kontrollerende eierinteresser						-1.620		-1.620
Sum transaksjoner med eierne	0	0	0	0	0	-1.192.572	-81.295	-1.273.867
Egenkapital per 31.12.19	59.577	-30	4.778.346	95.526	-19.031	11.936.244		912.673 17.763.305
Årsresultat 2020					0	794.335	-4.126	790.209
Årets utvidede resultat				44.666	-34.380	-4.995	0	5.290
Totalresultat 2020	0	0	0	44.666	-34.380	789.340	-4.126	795.500
Transaksjoner med eierne
Utdelt utbytte						-893.661	-31.118	-924.779
Utbytte på egne aksjer						447		447
Utløsing av ikke-kontrollerende eierinteresser						7	-1.711	-1.704
Estimatavvik tidligere år				-1.515	1.515	0	0	0
Sum transaksjoner med eierne	0	0	0	-1.515	1.515	-893.207	-32.829	-926.036
Egenkapital per 31.12.20	59.577	-30	4.778.346	138.677	-51.896	11.832.377		875.719 17.632.769

*) Ikke-kontrollerende eierinteresser. Øvrige komponenter i egenkapitalen tilordnes morselskapets aksjonærer.

Egne aksjer

Lerøy Seafood Group ASA eier 297 760 egne aksjer av en total beholdning på 595 773 680 aksjer. Andel egne aksjer tilsvarer 0,05 %. Kostpris på egne aksjer er i oppstillingen ovenfor splittet i to komponenter, hvor pålydende verdi på egne aksjer inngår i gruppen for egne aksjer under innskutt egenkapital (–30 TNOK), og hvor betalt vederlag utover pålydende verdi på egne aksjer (–2 389 TNOK) inngår i gruppen for annen opptjent egenkapital. Gjennomsnittlig kostpris på egne aksjer utgjør kr 8,12 per aksje.

Oppstilling av kontantstrømmer

(Alle tall i NOK 1.000) (periode 1.1–31.12)

Lerøy Sefood Group (Konsern)	Noter	2020	2019
Kontantstrømmer fra drift
Resultat før skattekostnad		986.883	2.365.482
Periodens betalte skatt		-452.693	-690.520
Andre gevinster og tap		-6.570	-27.245
Avskrivninger		1.157.590	1.012.041
Nedskrivninger	7	1.551	0
Resultateffekt for tilknyttet selskap	10	-105.358	-179.749
Endring i verdijustering knyttet til biologiske eiendeler	11	826.751	332.946
Endring i varelager / biologiske eiendeler	11/23	-255.243	-101.136
Endring i kundefordringer	13	376.843	-91.933
Endring i leverandørgjeld		-359.600	67.952
Endring i netto pensjonsforpliktelse	16	-20	-877
Poster klassifisert som finansieringsaktiviteter	23	241.378	214.799
Endring i andre tidsavgrensingsposter		-44.661	-43.080
Netto kontantstrøm fra drift		2.366.851	2.858.680
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	8	10.892	238.012
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	8	-1.194.622	-1.430.998
Innbetalinger knyttet til bruksretteiendeler	8	1.260	12.292
Innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler	7	0	13.495
Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler	7	-182.787	-15.799
Innbetalinger ved salg av aksjer i tilknyttede selskaper og andre foretak	10	0	2.763
Utbetalinger ved kjøp av aksjer i tilknyttede selskap og andre foretak	10	-27.086	-439
Innbetalinger av utbytte fra tilknyttede selskaper og andre foretak	10	28.752	266.452
Utbetalinger ved kjøp av konsernselskap og utløsing av minoriteter	6	-1.516	0
Innbetalinger knyttet til renteinntekter	23	25.550	37.550
Inn-/utbetalinger på andre lånefordringer (kortsiktige/langsiktige)		-14.656	642
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-1.354.214	-876.029
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Netto inn- og utbetalinger knyttet til kortsiktige kreditter	15	229.994	143.958
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld	15	1.657.920	120.674
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld	15	-1.786.414	-725.812
Utbetalinger knyttet til rente- og finanskostnader	23	-254.450	-254.328
Utbetalinger av utbytte (netto etter utbytte på egne aksjer)	20	-924.332	-1.272.246
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter		-1.077.281	-1.987.753
Netto kontantstrømmer for perioden		-64.643	-5.102
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse		3.031.052	3.036.154
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt		2.966.408	3.031.052
Denne består av Bankinnskudd mv.		2.966.408	3.031.052
Herav bundne midler		157.865	132.277
Ubenyttede trekkrettigheter		3.459.502	3.610.461

NOTE 1 Regnskapsprinsipper

Her presenteres regnskapsprinsipper og noter for konsernet Lerøy Seafood Group ASA. Regnskapsprinsipper og noter for Lerøy Seafood Group ASA (morselskap) presenteres separat etter konsernnotene. Dette skillet skyldes at konsernets regnskap avlegges i henhold til IFRS (International Financial Reporting Standards), mens morselskapets regnskap avlegges etter god regnskapsskikk i Norge.

Lerøy Seafood Group ASA er hjemmehørende i Norge og er notert på Oslo Børs. Foretakets konsernregnskap for regnskapsåret 2020 omfatter foretaket og dets datterselskaper (sammen referert til som "konsernet") og konsernets andel i tilknyttede selskaper. Lerøy Seafood Group ASA er et datterselskap av Austevoll Seafood ASA (52,69 % eid), som videre er eid 55,55 % av Laco AS.

Årsregnskapet ble avlagt av styret 14. april 2021.

(A) Erklæring om at finansregnskapet er i overensstemmelse med IFRS

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. Regnskapet er avlagt basert på alle pliktige regnskapsstandarder (IFRS).

(B) Grunnlag for regnskapsutarbeidelsen

Regnskapet er presentert i norske kroner, avrundet til nærmeste hele tusen. Det er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av at følgende eiendeler og forpliktelser er balanseført til virkelig verdi: biologiske eiendeler, tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler og finansielle derivater.

Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger, utarbeider estimater og tar hensyn til forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og tilhørende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som anses som rimelige, forholdene tatt i betraktning. Disse beregningene danner grunnlaget for vurdering av balanseført verdi for eiendeler og forpliktelser som ikke kommer klart frem av andre kilder. Faktisk resultat kan avvike fra disse estimatene.

Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår, dersom de kun gjelder denne perioden. Dersom endringer også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

Vurderinger ledelsen har gjort ved anvendelsen av IFRSstandardene som har betydelig effekt på finansregnskap og estimater, med betydelig risiko for vesentlige justeringer i det neste regnskapsåret, er redegjort for i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger.

Regnskapsprinsippene som fremkommer nedenfor, er anvendt konsistent for alle periodene som presenteres i konsernregnskapet.

Konsernregnskapet utarbeides etter IFRS, mens de norske datterselskapenes regnskaper utarbeides etter god regnskapsskikk i Norge. De utenlandske datterselskapenes regnskaper utarbeides etter aksepterte regnskapsprinsipper for det enkelte land. Regnskapsprinsipper for datterselskaper er endret der det er nødvendig for å sikre konsistens med prinsipper benyttet i konsernet (IFRS).

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

(C) Konsolideringsprinsipper Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet, og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører. Transaksjoner, mellomværender samt urealiserte gevinster eller tap mellom selskap i konsernet elimineres.

Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt, måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Den del av kostpris som ikke kan tillegges spesifikke eiendeler, representerer goodwill. Oppkjøp foretatt før 01.01.2004 er ikke korrigert som følge av overgang til IFRS (benyttet valgadgang). Ved trinnvist oppkjøp vil konsernets eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Verdiendringen resultatføres under regnskapslinjen for andre gevinster og tap.

IFRS 10 og IFRS 3 bygger hovedsakelig på enhetssynet ved måling av eiendeler og forpliktelser i forbindelse med oppkjøp hvor kontroll etableres. Unntaket er goodwill, hvor det er en valgadgang per oppkjøp mellom å innregne kun kontrollerende eiers andel eller 100 %.

For samtlige oppkjøp etter 2009 er det valgt virkelig verdi ved måling av ikke-kontrollerende interesser på oppkjøpstidspunktet. Det innebærer at goodwill innregnes også for ikke-kontrollerende eieres andel.

Selskapene som inngår i konsernet, er angitt i egen note om konsoliderte selskaper i konsernet.

Ikke-kontrollerende eierinteresser

Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet etter skatt vises som egen linje etter konsernets årsresultat. Ikkekontrollerende eierinteressers andel av egenkapitalen vises som egen linje under konsernets egenkapital. Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikkekontrollerende eierinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen.

(D) Driftsinntekter

Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når kontroll over varen eller tjenesten er overført til kjøper. Kontroll er på generell basis overført når varen eller tjenesten er levert til kunden i henhold til de avtalte kontraktsvilkår, og det er ved dette tidspunktet salget inntektsføres.

Forventede volumrabatter reduserer driftsinntekten og avsettes for løpende ved ethvert salg hvor dette er avtalt og presenteres som annen kortsiktig gjeld. Driftsinntektene er også fratrukket avgifter.

Inntekten reduseres med forventede kvalitetsavvik og returer basert på erfaringstall og konkret informasjon knyttet til de respektive leveransene. Konsernet leverer i stor grad ferskvarer, og returer vil derfor som regel være kjent kort tid etter at kunden har oppnådd kontroll over varen.

(E) Segmentrapportering

Driftssegmenter rapporteres på et mer aggregert nivå enn ved intern rapportering til konsernledelsen som følge av like økonomiske karakteristika som organisasjonsform og forretningsmessig risiko. Driftssegmentene til konsernet består av virksomhetsområdene: (1) Villfangst, (2) Havbruk og (3) Bearbeiding, Salg og Distribusjon. Sistnevnte segment omtales også som VAP, Salg og Distribusjon (VAPS&D eller VAPS&D), hvor VAP står for «value added processing». ". Noten om konsoliderte selskaper og inndeling i driftssegmenter gir en fullstendig beskrivelse av hvilke selskaper som inngår i de ulike segmentene, både direkte og gjennom indirekte eierskap.

Villfangst rapporteres som et driftssegment. Enheten består av de to underkonsernene Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafoods AS. Lerøy Havfisk-konsernet, som eier konsesjonene, er pålagt såkalt industriplikt i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive stedene. Lerøy Havfisk har leid ut disse anleggene til Lerøy Norway Seafoods AS. Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Men dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Lerøy Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte stedene. Lerøy Seafood Group oppfatter derfor at de to selskapene, inkludert datterselskaper, er så vesentlig integrert med hverandre at de må vurderes som et felles driftssegment.

Havbruk rapporteres som et hovedsegment, men med tre separate driftssegmenter. Dette er (1) Region Nord, som omfatter Lerøy Aurora AS konsern, (2) Region Midt, som omfatter kun Lerøy Midt AS, og (3) Region Vest (også kalt Lerøy Sjøtroll), som omfatter Lerøy Vest AS, Sjøtroll Havbruk AS, Lerøy Kjærelva AS, Norsk Oppdrettsservice AS og Lerøy Ocean Harvest AS. Disse enhetene opererer i samme bransje og har de samme kundene, lik forretningsrisiko og like prosesser. Det eneste som skiller dem, er geografi. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig å slå disse sammen til ett driftssegment.

Bearbeiding, Salg og Distribusjon er det tredje hovedsegmentet. Dette hovedsegmentet består av flere individuelle selskaper. Likhetstrekk som felles bransje, forretningsrisiko og ensartede prosesser gjør at disse er slått sammen til ett driftssegment. De norske enhetene er: Lerøy Seafood AS, Lerøy Fossen AS, Lerøy Bulandet AS, Lerøy Sjømatgruppen AS, Lerøy Alfheim AS, Lerøy Trondheim AS, Lerøy Delico AS konsern, Lerøy Nord AS, Laks- & Vildtcentralen AS, Sjømathuset AS, Lerøy Quality Group AS og Lerøy & Strudshavn AS. De utenlandske enhetene er: Rode Beheer BV konsern, Lerøy Sverige AB konsern, SAS Lerøy Seafood France konsern, Lerøy Seafood USA Inc, Lerøy Processing Spain S.L, Lerøy Portugal Lda, Lerøy Finland OY, Lerøy Turkey, Lerøy Germany Gmbh og Leroy Seafood Italy Srl.

Lerøy Seafood Group ASA og Preline Fishfarming System AS er ikke allokert til noen av segmentene.

(F) Valuta

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er funksjonell valuta for morselskapet og de norske datterselskapene. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagevinster og tap relatert til varekjøp og varesalg blir presentert som en del av regnskapslinjen for varekjøp. Se også punkt (V) om derivater, herunder valutaterminkontrakter, som benyttes for å styre valutarisiko.

(G) Immaterielle eiendeler Goodwill

Goodwill representerer den restverdien som ikke kan fordeles på andre eiendeler eller gjeld ved kjøp av virksomhet. Goodwill ved kjøp av datterselskaper er inkludert i immaterielle eiendeler, mens goodwill ved kjøp av tilknyttede selskaper er inkludert i posten for aksjer i tilknyttede selskaper. Goodwill blir ved hvert oppkjøp eller kjøp av eiendel fordelt på kontantgenererende enheter (KGE). Goodwill avskrives ikke (etter 1.1.2004), men testes årlig for verdifall og balanseføres til kostpris fratrukket akkumulerte nedskrivninger. Utsatt skatt i forbindelse med konsesjoner er ført mot goodwill. Nedskrivingsbehov av goodwill vurderes per KGE.

Konsesjoner/rettigheter

Konsernets konsesjoner kan deles inn i to hovedgrupper: (1) konsesjoner knyttet til havbruk og (2) konsesjoner knyttet til villfangst (fiskerettigheter). I tillegg har konsernet enkelte andre immaterielle rettigheter.

Konsesjoner knyttet til havbruksvirksomheten avskrives ikke. Konsesjoner balanseføres til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes årlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inngår i dette virksomhetsområdet, med henblikk på både type, antall og volum, er gitt i note om immaterielle eiendeler. Nærmere redegjørelse som støtter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under punkt (X) til slutt i beskrivelsen av regnskapsprinsipper.

Fiskerettighetene (konsesjonene) vurderes til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall. Konsesjonene består av grunnkvoter uten tidsbegrensning og strukturkvoter med en tidsbegrensning på hhv. 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38, fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet, er identifiserbar og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge stortingsmelding nr. 21 (2006–2007) (Strukturpolitikk for fiskeflåten) vil strukturkvotene med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter gis i noten om immaterielle eiendeler.

Mesteparten av øvrige immaterielle eiendeler består av vannrettigheter innenfor havbruk (smoltproduksjon). Det skilles mellom tidsbegrensede vannrettigheter som avskrives over rettighetenes levetid, og tidsubegrensede vannrettigheter som ikke avskrives, men som testes årlig for verdifall. Øvrige immaterielle eiendeler består av rettigheter som avskrives over levetiden (kontraktsperioden).

(H) Varige driftsmidler og bruksretteiendeler

Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 bestått av både egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opphørt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balanseføres. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt å vise varige driftsmidler og bruksretteiendeler på separate regnskapslinjer. På implementeringstidspunktet ble alle tidligere balanseførte leieavtaler (finansiell lease) overført fra gruppen varige driftsmidler til den nye gruppen bruksretteiendeler. I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balanseført.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivningene knyttet til varige driftsmidler er fordelt lineært over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til:

> Tomter	Varig verdi
> Bygg og annen fast eiendom	20–25 år
> Maskiner og anlegg	5-15 år
> Skip	25 år
> Inventar, utstyr og annet løsøre	2,5–5 år

Bruksrett-eiendeler

Konsernet implementerte IFRS 16 fra 01.01.2019. Den modifiserte retrospektive metode ble benyttet ved implementering, som innebærer at historiske sammenligningstall ikke ble endret. Leieforpliktelsen knyttet til leieavtaler som tidligere ble klassifisert som operasjonell leasing under IAS 17 ble etter IFRS 16 målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene, diskontert med konsernets marginale lånerente per 01.01.19. Opsjoner tas høyde for når de med rimelig sikkerhet vil utøves. Den tilhørende bruksretteiendelen er på implementeringsdato balanseført til lik verdi som leieforpliktelsen, justert for forskuddsbetalte leiebetalinger og påløpte kostnader. Bruksretteiendelen blir avskrevet lineært fra leiestart og frem til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019). Akkumulerte avskrivinger på balanseførte leide driftsmidler på implementerings-tidspunktet (avskrivinger etter IAS 17) ble ikke videreført inn i den nye gruppen bruksretteiendeler.

Konsernet leier brønnbåter på time charter-kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebeløpet består både av leie av brønnbåt, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebeløpet som gjelder leie av brønnbåt som balanseføres som leieforpliktelse og tilhørende brukstretteiendel. Leiebeløpet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsføres direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebeløpet fordeles på de ulike komponentene basert på den relative «stand-alone» prisen.

Konsernet har valgt å bruke innregningsunntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode på tolv måneder eller mindre er ikke balanseført, men kostnadsført direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50. Betalt leiekostnad på ikke balanseførte leieavtaler er vist i note om leieavtaler.

Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksrett-eiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kredittinstitusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende på gjeldssiden, og i definisjonen av netto rentebærende gjeld. Se note om alternative resultatmål for nærmere beskrivelse.

(I) Biologiske eiendeler, tapskontrakter og dødelighetskostnader

De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i hovedsak laks og ørret, og i alle stadier av livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles den inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe 1, rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, går den over i gruppe 2, fisk i sjø (matfisk). I gruppen fisk i sjø inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig fisk i sjø (matfisk).

I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt begrenset, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.

Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig måte. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet under gjeldende markedsforhold.

For rogn, yngel og settefisk samt rensefisk anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har relativt lav vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av konsernets biologiske eiendeler målt i både volum og verdi. Dersom det i fremtiden skjer endringer som gjør at smolten som produseres, blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres. For fisk i sjø (matfisk) beregnes virkelig verdi ved hjelp av en kontantstrømbasert nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. Hva angår prinsippet om høyeste og beste bruk, anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. For omregningsfaktor fra sløyd vekt til levende vekt vises det til note om biologiske eiendeler. Per 31.12 gir dette en levende vekt på 4,65 kg for laks og 4,76 kg for ørret. Fisk som har en levende vekt lik dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten, klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår optimal slaktevekt, og deretter slakte og selge den. Tidspunktet for slakting som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).

Den kontantstrømbasert nåverdimodellen er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjenesten, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstilling, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke fradrag for salgsutgifter, siden disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.

Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For ikkeslakteklar fisk gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til frem til optimal slaktevekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Noten om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger inneholder mer detaljert informasjon om diskonteringen samt sensitivitetsanalyse.

Når det gjelder forventet biomasse (volum), er denne basert på faktisk antall individer i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet vekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

Når det gjelder pris, tas det utgangspunkt i forward-priser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3–6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forwardpriser) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Men historisk sett har ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forward-prisene for laks benyttes derfor

som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forward-prisen for den måneden som fisken forventes slaktet i, benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen som er oppgitt hos Fish Pool, justert for eksportørtillegg og clearing-kostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes i resultatet og inngår i linjen for verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøpsog salgskontrakter for fisk på Fish Pool som regnskapsførers som verdi-sikring.

Fish Pool-kontrakter benyttes ikke i særlig stor grad av konsernet som prissikringsinstrument. Dette skyldes at omsetningen av slike kontrakter hos Fish Pool fremdeles er begrenset, og volumene er lave. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i oppstillingen av finansiell stilling (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer, og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool som regnskapsførers som kontantstrøm-sikring, føres over utvidet resultat (OCI). Regnskapsmessig behandling av Fish Pool kontrakter er vist i note om finansielle instrumenter.

Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil justeringen i forhold til virkelig verdi av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen som er lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for produktene. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter, ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres, har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper, beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i oppstilling av finansiell stilling. Avsetningen er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk, er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring i varelager, mens normal dødelighet anses som en del av tilvirkningskostnaden. Bokført verdi på biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsippet for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal, innebærer utøving av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5 % av inngående antall fisk ved lokaliteten, anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Noten om biologiske eiendeler inneholder en nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og hendelser som har medført unormal dødelighet.

(J) Varelager

Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt salgsverdi fratrukket salgskostnader. Egentilvirkning av ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskostnad. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans.

(K) Fordringer/Leverandørgjeld

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i oppstilling over finansiell stilling til pålydende etter fradrag for avsetning for forventet fremtidige kredittap. Konsernet måler forventet fremtidig kredittap ved å beregne hele livsløpets forventede kredittap for alle kundefordringer. Lån og fordringer klassifiseres som kortsiktig gjeld eller omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter datoen for oppstilling av finansiell stilling. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler eller langsiktig gjeld. Fordringer og leverandørgjeld i utenlandsk valuta omregnes til kursen på dato for oppstilling av finansiell stilling.

(L) Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, normalt 20–50 % av stemmeberettiget kapital. Felleskontrollert virksomhet er investeringer i selskaper hvor konsernet sammen med andre har bestemmende innflytelse. Samarbeidet er basert på en kontraktsmessig avtale som regulerer sentrale samarbeidsforhold. Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På

oppkjøpstidspunktet balanseføres investeringen til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultat etter skatt, samt avskrivning/nedskrivning på eventuelle merverdier, resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen sammen med andel av ikke-resultatførte egenkapitalendringer, herunder utbytte. I resultatregnskapet vises resultatandelene under finansposter, mens eiendelene i balansen vises under finansielle anleggsmidler. Konsernets andel av urealisert internfortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og de aktuelle selskapene elimineres. Regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskapene / felleskontrollert virksomhet er harmonisert med konsernets regnskapsprinsipper (IFRS).

(M) Betalingsmidler

Betalingsmidler består av kontanter og bankinnskudd, og verdsettes til kursen på dato for oppstilling av finansiell stilling. Det er opplyst om bundne midler i kontantstrømoppstillingen.

(N) Pensjoner

Konsernet har hovedsakelig innskuddsplaner, men også noen få gjenværende ytelsesplaner som er lukket. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser basert på periodiske aktuarberegninger

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Vanligvis er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av én eller flere faktorer, for eksempel alder, antall år i selskapet og lønn.

Den bokførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på dato for oppstilling av finansiell stilling minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke-resultatførte estimatavvik og ikke-resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i samme valuta som ytelsene vil bli betalt, og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. I land hvor det ikke er et likvid marked for langsiktige obligasjoner utstedt av selskaper med høy kredittverdighet, benyttes markedsrenten på statsobligasjoner.

(O) Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % (eller det enkelte lands skattesats) på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode og innenfor samme skatteregime, er utlignet og nettoført.

Det er beregnet utsatt skatt på differansen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av konsesjoner. For konsesjoner ervervet før 01.01.2004 er utsatt skatt ført mot egenkapitalen. For konsesjoner ervervet ved virksomhetskjøp etter 01.01.2004 inngår utsatt skatt i goodwill. Utsatt skatt er beregnet med nominell skattesats.

(P) Rentebærende lån og kreditter

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente, og eventuell differanse mellom anskaffelseskost og innløsningsverdi innregnes over låneperioden ved å bruke effektiv rentemetode. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.

(Q) Utbytte

Utbytte regnskapsføres når det er vedtatt av generalforsamlingen. Se også note om utbytte per aksje.

(R) Avsetninger og andre forpliktelser

En avsetning innregnes i oppstilling av finansiell stilling når konsernet har en eksisterende rettslig forpliktelse eller underforstått plikt som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at det vil kreve en strøm av økonomiske ressurser fra foretaket for å innfri forpliktelsen. Dersom effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risiko spesifikt knyttet til forpliktelsen.

(S) Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres kjøpesummen inklusive direkte henførbare kostnader som endring i egenkapitalen. Egne aksjer presenteres som en reduksjon i egenkapitalen.

(T) Kontantstrømoppstilling

Konsernets kontantstrømoppstilling viser konsernets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kjøp av datterselskaper er behandlet som en investeringsaktivitet for konsernet og vises separat med fradrag for kontantbeholdning i det selskapet som er ervervet. Oppstillingen viser de enkelte aktivitetenes virkning på beholdning av betalingsmidler. For kontantstrømmer i utenlandsk valuta er det benyttet gjennomsnittskurs i

kontantstrømoppstillingen. I den grad endringer i balansestørrelser mellom regnskapsårene ikke samsvarer med tilsvarende størrelser i kontantstrømoppstillingen, er dette som følge av omregningsdifferanse knyttet til kursendringer.

(U) Finansiell risikostyring

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko inkludert valutarisiko, renterisiko, prisrisiko, likviditetsrisiko, og kredittrisiko. Under beskrives konsernets finansielle risiko i større detalj og hvordan konsernet styrer finansiell risiko samt også ved flere tilfeller sikrer finansiell risiko gjennom kjøp og salg av derivater.

Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Konsernet reduserer valutarisiko knyttet til konsernets utestående kundefordringer i utenlandsk valuta samt bindende leveringskontrakter i utenlandsk valuta gjennom kjøp og salg av valutaterminkontrakter. Dette er regnskapsmessig behandlet som verdisikring, hvor sikringsobjektene primært består av bindende leveringskontrakter i utenlandsk valuta, netto valutainnskudd og netto kundefordringer i utenlandsk valuta. Bokført verdi av sikringsobjektene justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko. Valutaterminkontrakter er da sikringsinstrumentene og balanseføres også til virkelig verdi på balansedagen. Verdiendring på sikringsobjektene og sikringsinstrumentene føres over resultatet. Oversikt over effekten av valutaterminkontrakter gis i note om finansielle instrumenter.

Renterisiko

Konsernets langsiktige gjeld er i utgangspunktet basert på avtaler om flytende rente, og man er således eksponert for risiko for endring av markedsrenten. Konsernet benytter imidlertid langsiktige rentebytteavtaler for å redusere den flytende renterisikoen for en del av konsernets langsiktige gjeld. Gjennom rentebytteavtalene mottar konsernet flytende rente og betaler en fast rente. Dette er regnskapsmessig behandlet som kontantstrømsikring. Den delen av verdiendringen som kvalifiserer for sikring, dvs den effektive delen av verdiendringen, føres over utvidet resultat. En oversikt over effekten av rentebytteavtaler gis i note om finansielle instrumenter.

Prisrisiko

Konsernets resultat er i stor grad knyttet til utviklingen i verdens hvitfisk-, lakse- og ørretpriser. For å redusere risikoen knyttet til prissvingninger, sikres en varierende andel av omsetningen gjennom finansielle kjøps- og salgskontrakter for laks (Fish Pool-kontrakter). Verdiendring av kontraktene resultatføres på regnskapslinjen for verdijusteringer av biologiske eiendeler. En oversikt over effekten av finansielle kjøps- og salgskontrakter gis i note om finansielle instrumenter.

Konsernet er også eksponert for svingninger i bunkerspriser. Denne risikoen reduseres gjennom inngåelse av kjøpskontrakter for bukers (bunkersderivater). Den delen av verdiendringen som kvalifiserer for kontantstrømsikring, dvs den effektive delen av verdiendringen, føres over utvidet resultat. En oversikt over effekten av bunkersderivater gis i note om finansielle instrumenter.

Likviditetsrisiko

Kontantstrømprognoser blir satt opp i de ulike driftsenhetene i konsernet, og aggregeres av konsernets finansavdeling. Finansavdelingen overvåker prognoser over konsernets likviditetskrav for å sikre at konsernet har tilstrekkelige kontantekvivalenter til å oppfylle driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede forpliktende lånefasiliteter til alle tider, slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser på noen av konsernets lån. Slike prognoser tar hensyn til konsernets planlagte låneopptak, overholdelse av lånebetingelser, overholdelse av interne mål for tall i oppstilling av finansiell stilling og, hvis relevant, gjeldende eksterne regulatoriske eller juridiske krav.

Overskudd av kontanter i konsernselskaper, ut over det som utgjør nødvendig arbeidskapital, overføres årlig til morselskapet gjennom konsernbidrag og utbytte. Konsernets finansfunksjon plasserer overskudd av kontanter hovedsakelig som bankinnskudd til særvilkår med hensiktsmessig forfall for å gi tilstrekkelig sikkerhet og fleksibilitet med tanke på selskapets vekststrategi samt utbyttepolitikk. Opplysninger om kontanter og kontantekvivalenter som konsernet har som likviditetsbuffer for å håndtere likviditetsrisikoen, gis i oppstilling av kontantstrømmer.

Tabellen i noten om gjeld, pantstillelse og garantiansvar spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, og derivatforpliktelser med nettooppgjør, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifiseringen er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivatforpliktelser er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

Kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utestående fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer på kreditt, har konsernet etablert rutiner med det formål at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert på blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overvåkes løpende. Videre er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90 % av pålydende. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko.

V) Derivater og sikringsbokføring

Selskapet søker å sikre seg mot svingninger i henholdsvis valutamarkedet, rentemarkedet og råvareprismarkedet ved hjelp av derivater, henholdsvis valutaterminkontrakter, rentebytteavtaler samt bunkersderivater.

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfellet, typen av sikring. Derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter, føres til virkelig verdi over resultatet.

Virkelig verdi av derivatene er vist i note om finansielle instrumenter. Derivatene, målt til virkelig verdi, klassifiseres som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder, og som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder.

Ved inngåelse av et sikringsforhold, dokumenterer konsernet det økonomiske forholdet mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet, inkludert forventet sikringseffektivitet. Konsernet dokumenterer videre sin risikostyring og strategi i tilknytning til transaksjoner som sikrer risiko.

Endringer i virkelig verdi på derivater som kvalifiserer for virkelig verdisikring, føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi av de tilhørende sikrede eiendelene eller forpliktelsene. Virkelig verdi-sikring benytter konsernet til sikring av valuta, herunder netto kundefordringer i utenlandsk valuta, netto innskudd på valutakonti og inngåtte leveringskontrakter i utenlandsk valuta. Valutagevinster og tap blir presentert som del av regnskapslinjen for varekjøp.

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen, omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Konsernet benytter kontantstrømsikring knyttet til rentebytteavtaler og bunkersderivater. Gevinster og tap resultatføres under finansposter dersom sikringsforholdet opphører.

(W) Kapitalforvaltning

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Løpende strukturelle endringer i den globale næringen som selskapet opererer i, sammenholdt med næringens sykliske natur, krever at selskapet til enhver tid har tilfredsstillende finansiell beredskap. Dette forutsetter et godt forhold til selskapets aksjonærer og egenkapitalmarkedene. Konsernet har alltid lagt stor vekt på å ha høy grad av tillit hos sine finansielle partnere og derved tilgang til nødvendig lånekapital til gode vilkår.

Konsernets finansielle mål reflekteres gjennom et etablert soliditetskrav og et avkastningskrav. Soliditetskravet tilsier at konsernets egenkapitalandel, definert som egenkapital / totale eiendeler, over tid ikke skal være under 30 %. Opplysninger om konsernets egenkapital fremkommer oppstilling av finansiell stilling. Konsernets inntjening skal over tid generere en årlig avkastning på konsernets gjennomsnittlige sysselsatte kapital på 18 % før skatt.

Selskapets utbyttepolitikk tilsier at ordinært utbytte over tid skal ligge mellom 30 og 40 % av resultatet etter skatt. Det må imidlertid hele tiden sikres at konsernet har tilfredsstillende finansiell beredskap som sikrer eventuelle nye lønnsomme investeringer. Over tid skal den økonomiske verdiskapingen skje mer gjennom kursstigning enn gjennom utdelt utbytte. Se note om utbytte per aksje for å få mer informasjon.

(X) Ubestemt utnyttbar levetid (ingen avskrivning) på konsesjoner

Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger i tilfeller der konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes i stedet for verdifall minst én gang i året. For nedskrivningstest vises det til note for immaterielle eiendeler.

Konsesjonsregimet i Norge

Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelser for akvakultur (konsesjoner). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig, og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er underlagt det samme regelverket (dagens akvakulturlov med forskrifter) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.

Akvakulturtillatelsen gir LSG-konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.

Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker.

Hovedvilkår ved konsesjonstypen

Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt MTB (maksimalt tillatt biomasse). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaveren av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til å

ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet har, gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:

Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (Region Nord) har maksimalt tillatt biomasse (MTB) tidligere vært på 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017, ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har fått navnet «trafikklyssystemet». Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for å regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksnæring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsområder. Med en varighet på to år om gangen, blir produksjonsområdene klassifisert i fargene rødt, gult eller grønt, basert på gitte kriterier. I røde områder reduseres kapasiteten. I gule områder blir det ingen endring. I grønne områder åpnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt aktørene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt på auksjon. Aktørene står fritt til å velge om de vil kjøpe tilbudt vekst eller ikke. Se note om immaterielle eiendeler, under konsesjoner, for nærmere informasjon om årets endringer.

Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene, i hovedsak miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi- og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å dele kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.

Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.

Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU-aktiviteten.

Slaktemerdkonsesjoner (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakteri for laks og ørret.

Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.

Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelsen. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / en gitt biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk pr år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart, foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.

Varighet og fornyelse

Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.

I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004–2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut fra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.

Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.

Det er ingen tidsbegrensning angitt i LSGs vilkår for matfiskog settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.

Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode, er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses som gyldige etter akvakulturloven med mindre disse trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.

Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner, er disse tidsbegrenset, og de gjelder i utgangspunktet så lenge prosjektet pågår. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FoU-konsesjoner som drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer, kan søkes forlenget for en ny treårsperiode etter endt prosjekt.

Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av LSGs verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og

ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis.

Konsesjonene for slaktemerd gis for ti år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad, forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad, forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Regler knyttet til råderett: overføring, leie, flytting mv.

Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.

Kostnader knyttet til konsesjoner

I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.

Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det tolv tusen kroner per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.

Vurdering av økonomisk levetid

Lovverket, samt allmenn oppfatning og praksis i bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoU-konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er således ikke aktuelt. Dersom det er aktivert kostnader knyttet til anskaffelsen av slike konsesjoner, vil anskaffelseskostnadene bli avskrevet over den økonomiske levetiden.

Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner

Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over:

• (1) ingen tidsbegrensning på konsesjonene
• (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene

(3) høy terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge)

I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.

Basert på dette er økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90.

Stamfiskkonsesjoner

Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.8.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: "Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging."

IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for LSGs vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:

a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger på forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. å oppfylle konsesjonsvilkår og sende søknad om fornyelse ved utløpet av 15-årsperioden. Hovedvilkåret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil også i fremtiden være en integrert del av LSGs verdikjede, og kravet vil således være oppfylt.

b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilkår.

c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige økonomiske fordelene som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen.

Visningskonsesjoner

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.

Undervisningskonsesjoner

Konsernets undervisningskonsesjoner er med ett unntak gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.

(Y) Nye og endrede regnskapsstandarder Nye standarder innført i 2020

IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2020, som det har vært obligatoriske å ta i bruk inneværende regnskapsår.

Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er implementert

Konsernet har ikke valgt tidlig-anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har vært publisert før datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har vært obligatorisk å anvende for 2020. De nye standardene og fortolkningene forventes å ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet, hverken for inneværende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner.

NOTE 2 Alternative resultatmål

(Alle tall i NOK 1.000)

Lerøy Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår i driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS, vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IAS 37) og finansielle Fish Pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:

Driftsresultat før verdijusteringer

Driftsresultat før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger

Driftsresultat 1.122.903
	2.400.532
- Virkelig verdijusteringer 826.751	333.703
= Driftsresultat før verdijusteringer 1.949.655	2.734.235

Verdijusteringer består av

1. Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø

2. Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk*)

3. Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)

4. Endring verdijustering på Fish Pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks), som ikke føres som sikring**)

*) For denne gruppen er historisk kost beste estimat på virkelig verdi.

**) I 2020 er alle verdiendringer på urealiserte Fish Pool kontrakter ført over OCI (kontantstrømsikring).

Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer.

Driftsresultat før avskrivinger og verdijusteringer Driftsresultat før avskrivinger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).

	2020	2019
Driftsresultat	1.122.903	2.400.532
- Avskrivinger (immaterielle eiendeler, bruksrett eiendeler og varige driftsmidler)	667.466	553.585
= Driftsresultat før avskrivinger	1.790.369	2.954.117
- Virkelig verdijusteringer	826.751	333.703
= Driftsresultat før avskrivinger og verdijusteringer	2.617.120	3.287.820

NOTE 2 forts. Alternative resultatmål

(Alle tall i NOK 1.000)

Resultat før skatt og verdijusteringer

Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper (TS) ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:

	2020	2019
Resultat før skatt	986.884	2.365.482
- Virkelig verdijusteringer	826.751	333.703
- Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS *)	55.666	18.726
= Resultat før skatt og verdijusteringer	1.869.301	2.717.911

*) Se note om tilknyttede selskaper for detaljer.

Netto rentebærende gjeld (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leie forpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:

	31.12.20	31.12.19
Lån fra kredittinstitusjoner *)	4.389.042	4.027.759
+ Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner *)	1.280.249	1.056.654
+ Andre langsiktige lån *)	2.765	2.943
+ Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter	815.120	585.128
- Betalingsmidler	-2.966.409	-3.031.052
= Netto rentebærende gjeld (NIBD) **)	3.520.768	2.641.433

*) Både langsiktig og kortsiktig del.

**) Se note om gjeld, pantstillelser og garantier for oversikt over periodens bevegelser.

NOTE 3 Viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger

(Alle tall i NOK 1.000)

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inkludert forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimatene som følger av dette, vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

(A) Verdijustering av biologiske eiendeler

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. Mer detaljert informasjon om prinsippene som er benyttet, står i egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.

Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, og av disse er mange ikke-observerbare. Forutsetningene kan deles inn i fire ulike grupper: (1) pris, (2) kostnad, (3) volum og (4) diskonteringssats. Tall for de viktigste parameterne er oppgitt i noten om biologiske eiendeler.

For fisk som er slakteklar på balansedagen, er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar, er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.

(1) Pris

En viktig forutsetning i verdsettelsen, for både den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tar man utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks med 3–6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå optimal vekt for slakting. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår optimal vekt for slakting, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer, gjøres det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportørmargin og clearing-kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), for transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret samt for eventuell annen prispremie, for eksempel økologisk laks eller ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing-kostnad er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transportkostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.

(2) Kostnad

For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.

(3) Volum

Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktet volum kan derfor avvike fra forventet slaktet volum enten som følge av endringer i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, for eksempel massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smoltantallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre spesifikke forhold på balansedagen tilsier at fisken må tas ut før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til fisken når slakteklar vekt, er anslått å være 0,5 % til 1,25 % av inngående antall fisk per måned, avhengig av region. For omregningsfaktor fra slaktet vekt til levende vekt vises det til note om biologiske eiendeler.

(4) Diskontering

Hver gang det slaktes og selges fisk, oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tilordnes alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smoltutsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på

NOTE 3 forts. Viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger

(Alle tall i NOK 1.000)

estimatet av virkelig verdi. Diskonterings-satsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) risikojustering, (2) konsesjonsleie og (3) tidsverdi.

4.1. Risikojustering

Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor å foreta en alternativ plassering. Jo lenger frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at det skjer noe som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.

4.2. Hypotetisk konsesjonsleie

Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, måtte man legge til grunn at kjøperen har konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette hadde vært mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastningen til egne konsesjoner, eller eventuelt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner, er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).

4.3. Tidsverdi

Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper ville krevd å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten anses likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.

4.4. Vurdering av diskonteringsats

Det er benyttet en månedlig diskonteringssats på 5 % per måned i 2020, det samme som i 2019. I sensitivitetsanalysen nedenfor er det vist hvordan en endring i diskonteringssats ville påvirket verdien på fisk i sjø. Diskonteringssatsen vurderes periodisk.

Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventede fremtidige marginer et sentralt parameter. Forwardprisen på laks har direkte betydning på forventet fremtidig margin. Prisnivået på atlantisk laks og ørret ligger på et lavere nivå ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019. Normalt øker prisnivået mot slutten av året, og spesielt inn i desember. Denne forventede prisveksten uteble i slutten av 2020. Det legges det til grunn at et uventet lavere prisnivå på måletidspunktet ikke vil føre til en umiddelbar reduksjon i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sjøen, men heller en gradvis reduksjon i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner må antas at det er forhåndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger å stå i sjø frem til slakt. Tidspunktet for når den uventede prisforskjellen oppstod, har derfor betydning. Siden det var først ved årets utgang det lave prisnivået ble oppfattes som uventet, holdes diskonterningssatsen uendret per 31.12.2020.

I praksis betyr dette at prissvekkelsen fører til en tilsvarende reduksjon i virkelig verdi på fisk i sjø, uten at deler av effekten allokeres til virkelig verdi på konsesjoner. Dersom det lavere prisnivået skulle etablere seg i 2021, vil deler av verdifallet allokeres til virkelig verdi på konsesjoner, gjennom en reduksjon i diskonteringssats i 2021. En reduksjon i virkelig verdi på konsesjoner vil imidlertid normalt ikke påvirke regnskapet siden konsesjoner ikke er innregnet i balansen til virkelig verdi. Denne tilnærmingen bidrar til å hindre at volatiliteten i virkelig verdi på biologiske eiendeler flates ut ved at effekten av uventede prisendringer rundt måletidspunktet allokeres til andre eiendeler i balansen som ikke måles til virkelig verdi.

Sensitivitetsanalyse for virkelig verdi av fisk i sjø

Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentrale for verdsettelsen:

(1) vektet snittpris (2) forventet optimal slaktevekt (3) månedlig diskonteringsrente (4) estimert antall fisk

Tabellene på neste side viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av fisk i sjø ved endring i disse parameterne:

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt

					Forventet optimal slaktevekt per fisk i kg gwe
			3,5	3,8	4,0	4,3	4,5
					Endring i forventet vekt per kg gwe
			-0,50	-0,25	-	0,25	0,50
	44,4	-5,00	3.252.974	3.545.135	3.854.165	4.170.154	4.486.805
	47,4	-2,00	3.630.731	3.942.542	4.272.534	4.610.082	4.948.347
	48,4	-1,00	3.756.650	4.075.011	4.411.991	4.756.724	5.102.194
	49,4	-	3.882.568	4.207.480	4.551.447	4.903.367	5.256.042
Snittpris per kg (kr)	50,4	1,00	4.008.487	4.339.949	4.690.903	5.050.010	5.409.889
	51,4	2,00	4.134.406	4.472.418	4.830.360	5.196.653	5.563.737
	54,4	5,00	4.512.163	4.869.825	5.248.729	5.636.581	6.025.279

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats

	48,4		-1,00	3.756.650	4.075.011	4.411.991	4.756.724	5.102.194
	49,4		-	3.882.568	4.207.480	4.551.447	4.903.367	5.256.042
	50,4		1,00	4.008.487	4.339.949	4.690.903	5.050.010	5.409.889
Snittpris per kg (kr)	51,4	Endring i pris per kg	2,00	4.134.406	4.472.418	4.830.360	5.196.653	5.563.737
	54,4		5,00	4.512.163	4.869.825	5.248.729	5.636.581	6.025.279
				og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og ved			etter justering for slaktekosnad, pakkekostnad fraktkostnad til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.
				Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats
						Månedlig diskonteringsrente (%)
				3,0 %	4,0 %	5,0 %	6,0 %	7,0 %
						Endring i månedlig diskonteringsrente (%)
				-2,0 %	-1,0 %	0,0 %	1,0 %	2,0 %
	44,4		-5,00	4.401.396	4.113.965	3.854.165	3.618.745	3.404.888
	47,4		-2,00	4.888.042	4.564.637	4.272.534	4.008.034	3.767.939
	48,4		-1,00	5.050.257	4.714.862	4.411.991	4.137.797	3.888.955
	49,4		-	5.212.472	4.865.086	4.551.447	4.267.560	4.009.972
	50,4		1,00	5.374.687	5.015.310	4.690.903	4.397.324	4.130.989
	51,4		2,00	5.536.902	5.165.535	4.830.360	4.527.087	4.252.006
Snittpris per kg (kr)	54,4	Endring i pris per kg	5,00	6.023.548	5.616.207	5.248.729	4.916.376	4.615.057

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på hhv. +/– 1% og +/– 2 % (100 og 200 punkter).

NOTE 3 forts. Viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger

(Alle tall i NOK 1.000)

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning

				Antall fisk i beholdning (millioner fisk)
			52,8	54,4	55,5	56,6	58,3
					Antall fisk i beholdning (millioner fisk)
			-5 %	-2 %	0 %	2 %	5 %
	44,4	-5,00	3.547.696	3.731.577	3.854.165	3.976.753	4.160.635
	47,4	-2,00	3.945.146	4.141.579	4.272.534	4.403.490	4.599.923
	48,4	-1,00	4.077.630	4.278.246	4.411.991	4.545.735	4.746.352
	49,4	-	4.210.113	4.414.913	4.551.447	4.687.981	4.892.781
Snittpris per kg (kr)	50,4	1,00	4.342.597	4.551.581	4.690.903	4.830.226	5.039.210
	51,4	2,00	4.475.080	4.688.248	4.830.360	4.972.471	5.185.639
	54,4	5,00	4.872.531	5.098.249	5.248.729	5.399.208	5.624.927

Sensitivitetsanalyse av antall fisk i beholdning og benyttet diskonteringssats

	48,4		-1,00	4.077.630	4.278.246	4.411.991	4.545.735	4.746.352
	49,4		-	4.210.113	4.414.913	4.551.447	4.687.981	4.892.781
	50,4		1,00	4.342.597	4.551.581	4.690.903	4.830.226	5.039.210
Snittpris per kg (kr)	51,4	Endring i pris per kg	2,00	4.475.080	4.688.248	4.830.360	4.972.471	5.185.639
	54,4		5,00	4.872.531	5.098.249	5.248.729	5.399.208	5.624.927
				avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For		lokaliteter med fisk i beholdning.	+/– 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige
				Sensitivitetsanalyse av antall fisk i beholdning og benyttet diskonteringssats
						Månedlig diskonteringsrente (%)
				3,0 %	4,0 %	5,0 %	6,0 %	7,0 %
						Endring i månedlig diskonteringsrente (%)
				-2,0 %	-1,0 %	0,0 %	1,0 %	2,0 %
	52,8		-5 %	4.814.017	4.496.756	4.210.113	3.950.480	3.714.734
	54,4		-2 %	5.053.090	4.717.754	4.414.913	4.140.728	3.891.877
	55,0		-1 %	5.132.781	4.791.420	4.483.180	4.204.144	3.950.925
	55,5		-	5.212.472	4.865.086	4.551.447	4.267.560	4.009.972
	56,1		1 %	5.292.163	4.938.752	4.619.714	4.330.977	4.069.020
	56,6		2 %	5.371.854	5.012.418	4.687.981	4.394.393	4.128.068
Antall fisk i beholdning (millioner stk)	58,3	Endring i antall fisk	5 %	5.610.927	5.233.416	4.892.781	4.584.641	4.305.210

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene månedlig diskonteringsrente og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For den månedlige diskonteringsrenten er

det simulert med en absolutt endring på hhv +/- 1% og +/- 2 % (100 og 200 punkter). For antall fisk i beholdning er det simulert med endring på +/- 1% , +/- 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.

(B) Estimert verdifall på goodwill og andre immaterielle eiendeler

Konsernet gjennomfører tester for å vurdere verdifall på goodwill og andre immaterielle eiendeler, jf. note om immaterielle eiendeler. Testene er basert på forventninger om fremtidig inntjening for konsernet som kontantgenererende enhet, samt på hvilke synergier som kan utnyttes i konsernet. Negative endringer i markedsforhold vil kunne medføre reduksjon i fremtidige inntjeningsestimater, og således kunne utløse et nedskrivningsbehov.

NOTE 4 Konsoliderte selskaper i konsernet og inndeling i driftssegmenter

(Alle tall i NOK 1.000)

Oppstillingen nedenfor viser hvilke selskaper som inngår i det konsoliderte konsernregnskapet, og hvordan disse er allokert til virksomhetsområder og driftssegmenter. I tillegg vises det endringer i eierforhold gjennom året. Noten om datterselskaper i Lerøy Seafood Group ASAs selskapsregnskap inneholder ytterligere informasjon, blant annet bokførte verdier.

Selskap	Eier	Land	Forretningssted	Anskaf felsesår	Andel 01.01	Andel 31.12
Villfangst
Havfisk Stamsund AS	Lerøy Havfisk AS	Norge	Vestvågøy	2016	100 %	100 %
Havfisk Melbu AS	Lerøy Havfisk AS	Norge	Hadsel	2016	100 %	100 %
Nordland Havfiske AS	Havfisk Stamsund AS	Norge	Vestvågøy	2016	53 %	53 %
Nordland Havfiske AS	Havfisk Melbu AS	Norge	Vestvågøy	2016	47 %	47 %
Havfisk Finnmark AS	Lerøy Havfisk AS	Norge	Hammerfest	2016	100 %	100 %
Havfisk Båtsfjord AS	Havfisk Finnmark AS	Norge	Båtsfjord	2016	100 %	100 %
Havfisk Nordkyn AS	Havfisk Finnmark AS	Norge	Lebesby	2016	100 %	100 %
Finnmark Havfiske AS	Havfisk Finnmark AS	Norge	Hammerfest	2016	78 %	78 %
Finnmark Havfiske AS	Havfisk Båtsfjord AS	Norge	Hammerfest	2016	13 %	13 %
Finnmark Havfiske AS	Havfisk Nordkyn AS	Norge	Hammerfest	2016	6 %	6 %
Hammerfest Industrifiske AS	Havfisk Finnmark AS	Norge	Hammerfest	2016	60 %	60 %
Havfisk Management AS	Havfisk Finnmark AS	Norge	Hammerfest	2016	100 %	100 %
Lerøy Havfisk AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Ålesund	2016	100 %	100 %
Melbu Fryselager AS	Lerøy Norway Seafoods AS	Norge	Hadsel	2016	100 %	100 %
Lerøy Norway Seafoods AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Båtsfjord	2016	100 %	100 %
Sørvær Kystfiskeinvest AS	Lerøy Norway Seafoods AS	Norge	Hasvik	2016	51 %	51 %
SAS Norway Seafoods	Lerøy Norway Seafoods AS	Frankrike		2016	100 %	100 %
Havbruk
Lerøy Aurora AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Tromsø	2005	100 %	100 %
Lerøy Laksefjord AS	Lerøy Aurora AS	Norge	Lebesby	2005	100 %	100 %
Senja Akvakultursenter AS	Lerøy Aurora AS	Norge	Tromsø	2015	100 %	100 %
Lerøy Midt AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Hitra	2003	100 %	100 %
Lerøy Vest AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Austevoll	2007	100 %	100 %
Sjøtroll Havbruk AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Austevoll	2010	51 %	51 %
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS	Lerøy Vest AS	Norge	Austevoll	2017	50 %	50 %
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS	Sjøtroll Havbruk AS	Norge	Austevoll	2017	50 %	50 %
Norsk Oppdrettsservice AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Flekkefjord	2015	51 %	51 %
Lerøy Ocean Harvest AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Bergen	2018	100 %	100 %

NOTE 4 forts. Konsoliderte selskaper i konsernet og inndeling i driftssegmenter

(Alle tall i NOK 1.000)

				Anskaf	Andel	Andel
Selskap	Eier	Land	Forretningssted	felsesår	01.01	31.12
Bearbeiding (VAP), salg og distribusjon
Lerøy Bulandet AS **)	Lerøy Seafood AS	Norge	Askvoll	2005	79 %	83 %	1)
Laks- & Vildtcentralen AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Oslo	2018	100 %	100 %
Leroy Seafood USA Inc	Lerøy Seafood AS	USA	Nord Carolina	2016	100 %	100 %
Leroy Culinair B.V.	Rode Retail B.V.	Nederland	Urk	2012	100 %	100 %
Leroy Seafood Italy SRL	Lerøy Seafood Group ASA	Italia	Porto Viro	2019	100 %	100 %
Leroy Germany GmbH	Rode Beheer B.V.	Tyskland	Witten	2015	50 %	100 %	2)
Leroy Germany GmbH	Lerøy Seafood AS	Tyskland	Witten	2016	50 %	0 %	2)
Lerøy & Strudshavn AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Bergen	1927 *)	100 %	100 %
Lerøy Alfheim AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Bergen	2005	100 %	100 %
Lerøy Seafood AB	Lerøy Sverige AB	Sverige	Göteborg	2001	100 %	100 %
Lerøy Delico AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Stavanger	2006	100 %	100 %
Lerøy Finland OY	Lerøy Seafood Group ASA	Finland	Turku	2011	100 %	100 %
Lerøy Fossen AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Bergen	2006	100 %	100 %
Lerøy Nord AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Tromsø	2015	51 %	51 %
Lerøy Nordhav AB	Lerøy Sverige AB	Sverige	Lomma	2001	100 %	0 %	4)
Lerøy Portugal Lda	Lerøy Seafood Group ASA	Portugal	Lisboa	2005	100 %	100 %
Lerøy Processing Spain SL	Lerøy Seafood Group ASA	Spania	Madrid	2012	100 %	100 %
Leroy Processing Canarias SL	Lerøy Processing Spain SL	Spania	Kanariøyene	2020	0 %	100 %	3)
Lerøy Quality Group AS	Lerøy Seafood AS	Norge	Bergen	2006	100 %	100 %
Lerøy Seafood AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Bergen	1939 *)	100 %	100 %
Lerøy Sjømatgruppen AS	Laks- & Vildtcentralen AS	Norge	Bergen	2006	25 %	25 %
Lerøy Sjømatgruppen AS	Lerøy Delico AS	Norge	Bergen	2006	18 %	18 %
Lerøy Sjømatgruppen AS	Lerøy Alfheim AS	Norge	Bergen	2006	24 %	24 %
Lerøy Sjømatgruppen AS	Lerøy Trondheim AS	Norge	Bergen	2006	8 %	8 %
Lerøy Sjømatgruppen AS	Lerøy Nord AS	Norge	Bergen	2015	3 %	3 %
Lerøy Smøgen Seafood AB	Lerøy Sverige AB	Sverige	Smøgen	2002	100 %	100 %
Lerøy Stockholm AB	Lerøy Sverige AB	Sverige	Stokholm	2001	100 %	0 %	4)
Lerøy Sverige AB	Lerøy Seafood Group ASA	Sverige	Göteborg	2001	100 %	100 %
Lerøy Trondheim AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Trondheim	2006	100 %	100 %
Lerøy Turkey	Lerøy Seafood Group ASA	Tyrkia	Istanbul	2015	100 %	100 %
Rode Beheer B.V.	Lerøy Seafood Group ASA	Nederland	Urk	2012	100 %	100 %
Rode Retail B.V.	Rode Beheer B.V.	Nederland	Urk	2012	100 %	100 %
Rode Vaestgoed B.V.	Rode Beheer B.V.	Nederland	Urk	2012	100 %	100 %
Rode Vis B.V.	Rode Beheer B.V.	Nederland	Urk	2012	100 %	100 %
Rode Vis International AS	Rode Beheer B.V.	Norge	Bergen	2012	100 %	100 %
Royal Frozen Seafood B.V.	Rode Beheer B.V.	Nederland	Urk	2012	100 %	100 %
SAS Eurosalmon	SAS Lerøy Seafood France	Frankrike	St. Jean d'Ardières 2008		100 %	100 %
SAS Fishcut	SAS Lerøy Seafood France	Frankrike	St. Laurent Blangy 2008		100 %	100 %
SAS Lerøy Seafood France	Lerøy Seafood AS	Frankrike	Boulogne	2008	100 %	100 %
Sirevaag AS	Lerøy Delico AS	Norge	Hå	2006	100 %	100 %
Sjømathuset AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Oslo	2006	100 %	100 %

Ikke allokert

Lerøy Seafood Group ASA	Se note om aksjonærinformasjon		Bergen	1995
Preline Fishfarming Sys. AS	Lerøy Seafood Group ASA	Norge	Skien	2015	96 %	96 %

Merknad om endring 1) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser 2) Endret eierskap innad i konsernet

3) Etablering av nytt selskap

4) Fusjon mellom konsernselskap

*) Stiftelsesdato. Selskapene var en del av "den gamle Lerøy -gruppen" før Lerøy Seafood Group ASA ble stiftet i 1995. **) Selskapet har i 2020 skiftet navn fra Bulandet Fiskeindustri AS til Lerøy Bulandet AS.

Finansiell informasjon Årsregnskap for konsernet 2020

NOTE 5

Driftsinntekter og segmentinformasjon

(Alle tall i NOK 1.000)

Driftsinntekter	2020	2019
Salg av varer og tjenester	19.944.210	20.386.404
Erstatninger	107	99
Andre driftsinntekter	15.335	40.399
Sum driftsinntekter	19.959.652	20.426.902
Andre gevinster og tap	2020	2019
Gevinst/tap ifm. realisasjon av varige driftsmidler	6.569	14.245
Gevinst/tap ifm. realisasjon av immaterielle eiendeler	0	13.000
Sum andre gevinster og tap	6.569	27.245

Driftssegmenter

Konsernet har følgende hovedsegmenter: (1) Villfangst (2) Havbruk (3) Bearbeiding, salg og distribusjon ( VAPS&D)

Lerøy Seafood Group ASA og Preline Fishfarming System AS er ikke allokert til noen av segmentene, og er inkludert i "ASA/andre/eliminering". Med unntak av segmentet Havbruk utgjør hvert hovedsegment også et driftssegment. Havbruk er delt inn i tre driftssegmenter:

(A) Region Nord (Lerøy Aurora) (B) Region Midt (Lerøy Midt) (C) Region Vest (Lerøy Sjøtroll)

Det vises til note om konsoliderte konsernselskaper og inndeling i driftssegmenter, som gir en komplett oversikt over hvilke selskaper som tilhører hvert driftssegment. En nærmere beskrivelse av aggregering av driftssegmenter gis i prinsippnoten.

NOTE 5 forts. Driftsinntekter og segmentinformasjon

(Alle tall i NOK 1.000)

				Eliminering/
2019	Villfangst	Havbruk	VAPS&D	ikke allokert	Sum
Eksterne driftsinntekter	875.033	363.832	19.188.037	0	20.426.902
Interne driftsinntekter	1.669.068	8.695.988	200.083	-10.565.139	0
Sum driftsinntekter	2.544.101	9.059.820	19.388.120	-10.565.139	20.426.902
Andre gevinster og tap	13.000	12.037	2.591	-382	27.245
Driftskostnader	2.263.804	7.006.877	18.910.844	-10.461.613	17.719.912
Driftsresultat før verdijusteringer	293.297	2.064.980	479.867	-103.908	2.734.235
Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler (note 11)	0	-349.342	15.639	0	-333.703
Driftsresultat	293.297	1.715.638	495.506	-103.908	2.400.532
Inntekt fra tilknyttede selskaper	3.022	159.850	16.877	0	179.749
Netto finansposter	-46.254	-137.015	-37.141	5.611	-214.799
Resultat før skatt	250.065	1.738.473	475.242	-98.297	2.365.482
Skattekostnad					-495.743
Årsresultat					1.869.739
Driftsmargin før verdijusteringer	11,5 %	22,8 %	2,5 %	1,0 %	13,4 %
Fangstvolum (HOG) i tonn	62.496				62.496
Produsert volum (GWT) laks og ørret		158.178			158.178
EBIT *)/kg produsert volum laks og ørret	1,9	13,1	3,0	-0,7	17,3
EBIT**) villfangst / fangstvolum i kg	4,7			-0,1	4,5
EBIT *) øvrige segment /kg laks og ørret		13,1	3,0	-0,6	15,5
Eiendeler eksklusiv tilknyttede selskaper	6.249.283	16.848.625	4.968.992	1.172.514	29.239.414
Tilknyttede selskaper	21.339	800.138	128.540	0	950.017
Sum eiendeler	6.270.622	17.648.763	5.097.532	1.172.514	30.189.431
Sum gjeld	2.856.865	9.049.175	3.264.645	-2.744.557	12.426.128
NIBD	848.545	3.687.884	-55.421	-1.839.577	2.641.431
Sum investeringer, netto ***)	304.631	1.019.155	106.811	28.911	1.459.508
Avskrivinger på immaterielle eiendeler	28.400	1.020	2.381	0	31.801
Avskrivinger på bruksretteiendeler fra kredittinstitusjoner	17.565	193.566	13.881	0	225.011
Avskrivinger på varige driftsmidler	113.003	351.325	87.868	1.390	553.585
Sum avskrivinger eksklusiv bruksretteiendeler leid fra andre	158.967	545.911	104.129	1.390	810.398
Avskrivinger på bruksretteiendeler leid fra andre	3.743	161.639	28.317	7.944	201.643
Sum avskrivinger	162.710	707.550	132.446	9.334	1.012.041

*) Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler

**) Hensyntatt lagerendring og tilhørende eliminering av interfortjeneste

***) Investeringene består av netto tilgang (1) varige driftsmidler, (2) immaterielle eiendeler og (3) bruksretteiendeler leid fra kredittinstitusjoner Med netto tilgang menes brutto tilgang minus mottatt vederlag for solgte driftsmidler.

Bruksretteiendeler leid fra andre enn kredittinstitusjoner ansees ikke som investeringer, og er defor ikke inkludert.

2020	Villfangst	Havbruk	VAPS&D	Eliminering / ikke allokert	Sum
Eksterne driftsinntekter	981.991	356.643	18.621.003	15	19.959.652
Interne driftsinntekter	1.592.066	8.732.491	265.216	-10.589.773	0
Sum driftsinntekter	2.574.057	9.089.134	18.886.219	-10.589.758	19.959.652
Andre gevinster og tap	5.302	607	659	0	6.569
Driftskostnader	2.374.381	7.708.256	18.411.408	-10.477.479	18.016.566
Driftsresultat før verdijusteringer	204.978	1.381.485	475.470	-112.279	1.949.655
Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler (note 11)	0	-826.751	0	0	-826.751
Driftsresultat	204.978	554.734	475.470	-112.279	1.122.903
Inntekt fra tilknyttede selskaper	2.175	71.041	32.142	0	105.359
Netto finansposter	-38.569	-136.894	-42.888	-23.027	-241.378
Resultat før skatt	168.585	488.881	464.724	-135.306	986.884
Skattekostnad					-196.674
Årsresultat					790.209
Driftsmargin før verdijusteringer	8,0 %	15,2 %	2,5 %	1,1 %	9,8 %
Fangstvolum (HOG) i tonn	68.419				68.419
Produsert volum (GWT) laks og ørret		170.849			170.849
EBIT *)/kg produsert volum laks og ørret	1,2	8,1	2,8	-0,7	11,4
EBIT**) villfangst / fangstvolum i kg	3,0			0,1	3,1
EBIT*) øvrige segment /kg laks og ørret		8,1	2,8	-0,7	10,2
Eiendeler (eksklusiv tilknyttede selskaper)	6.493.514	16.315.354	5.009.798	1.288.970	29.107.636
Tilknyttede selskaper	22.616	889.888	142.959	0	1.055.463
Sum eiendeler	6.516.130	17.205.242	5.152.757	1.288.970	30.163.099
Sum gjeld	3.050.330	8.474.125	3.234.774	-2.228.899	12.530.330
NIBD	1.104.387	4.197.332	13.841	-1.794.792	3.520.768
Sum investeringer, netto ***)	426.423	1.127.839	264.215	14.719	1.833.196
Avskrivinger på immaterielle eiendeler	28.400	983	2.538	0	31.920
Avskrivinger på bruksretteiendeler fra kredittinstitusjoner	17.632	204.682	14.875	69	237.257
Avskrivinger på varige driftsmidler	143.955	419.666	102.025	1.820	667.466
Sum avskrivinger eksklusiv bruksretteiendeler leid fra andre	189.986	625.331	119.438	1.889	936.644
Avskrivinger på bruksretteiendeler leid fra andre	3.284	182.233	27.483	7.944	220.945
					1.157.589
Sum avskrivinger	193.270	807.564	146.921	9.834

*) Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler

**) Hensyntatt lagerendring og tilhørende eliminering av interfortjeneste

***) Investeringene består av netto tilgang (1) varige driftsmidler, (2) immaterielle eiendeler og (3) bruksretteiendeler leid fra kredittinstitusjoner Med netto tilgang menes brutto tilgang minus mottatt vederlag for solgte driftsmidler.

Bruksretteiendeler leid fra andre enn kredittinstitusjoner ansees ikke som investeringer, og er defor ikke inkludert.

NOTE 5 forts. Driftsinntekter og segmentinformasjon

(Alle tall i NOK 1.000)

Nærmere informasjon om driftssegmentene under Havbruk

2019	Region Nord (Lerøy Aurora)	Region Midt (Lerøy Midt)	Region Vest (Lerøy Sjøtroll)	Eliminering (internt salg og fortjeneste)	Sum Havbruk
Eksterne driftsinntekter	282.180	44.009	37.642		363.832
Interne driftsinntekter	1.851.613	3.752.494	3.195.671	-103.789	8.695.988
Sum driftsinntekter	2.133.793	3.796.503	3.233.313	-103.789	9.059.820
Andre gevinster og tap	172	9.951	1.914	0	12.037
Driftskostnader	1.431.571	2.872.643	2.810.425	-107.763	7.006.876
Driftsresultat før verdijusteringer	702.394	933.811	424.802	3.973	2.064.980
Volum laks (GWT)*)	32.758	64.786	31.156		128.699
Volum ørret (GWT)			29.479		29.479
Volum totalt	32.758	64.786	60.635		158.178
Driftsresultat per kg **) (EBIT/kg)	21,4	14,4	7,0	0,0	13,1

2020	Region Nord (Lerøy Aurora)	Region Midt (Lerøy Midt)	Region Vest (Lerøy Sjøtroll)	Eliminering (internt salg og fortjeneste)	Sum Havbruk
Eksterne driftsinntekter	265.572	53.964	37.108	0	356.643
Interne driftsinntekter	1.711.155	3.679.933	3.416.603	-75.201	8.732.491
Sum driftsinntekter	1.976.727	3.733.897	3.453.711	-75.201	9.089.134
Andre gevinster og tap	-777	329	1.055	0	607
Driftskostnader	1.541.874	2.945.896	3.295.483	-74.997	7.708.256
Driftsresultat før verdijusteringer	434.076	788.330	159.283	-204	1.381.485
Volum laks (GWT)*)	34.986	67.906	39.949		142.841
Volum ørret (GWT)			28.007		28.007
Volum totalt	34.986	67.906	67.957		170.849
Driftsresultat per kg **) (EBIT/kg)	12,4	11,6	2,3	-0,0	8,1

*) GWT = slaktet vekt målt i tonn.

**) Før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.

Informasjon om produktområde

Driftsinntekter i NOK fordelt på produkt

Driftsinntekter	2020	%	2019	%
Hel laks	7.626.623	38,2	7.809.266	38,2
Bearbeidet laks	5.028.634	25,2	4.698.506	23,0
Hvitfisk	3.364.016	16,9	3.521.372	17,2
Ørret	1.894.768	9,5	1.820.936	8,9
Skalldyr	867.367	4,3	1.124.252	5,5
Pelagisk	83.354	0,4	96.054	0,5
Annet	1.094.892	5,5	1.356.518	6,6
Sum driftsinntekter	19.959.652	100,0	20.426.902	100,0

Informasjon om valuta

Driftsinntekter i NOK fordelt på produkt

Driftsinntekter	2020	%	2019	%
NOK	4.610.800	23,1	6.887.150	33,7
SEK	1.521.865	7,6	1.287.310	6,3
GBP	200.239	1,0	491.796	2,4
EUR	9.139.666	45,8	7.491.644	36,7
USD	3.333.440	16,7	3.087.950	15,1
JPY	897.849	4,5	877.109	4,3
Annen valuta	255.795	1,3	303.944	1,5
Sum driftsinntekter	19.959.652	100,0	20.426.902	100,0

Salg i utenlandsk valuta fra norske konsernselskaper skjer i utgangspunktet til tilnærmet transaksjonskurs (ukeskurser). Kontraktssalg er gjennomgående sikret og salget korrigeres for effekten av gjennomførte valutasikringer. Salg fra

utenlandske konsernselskaper i utenlandsk valuta omregnes i utgangspunktet til NOK basert på akkumulert månedlig gjennomsnittskurs i regnskapsperioden. Vesentlige enkelttransaksjoner omregnes likevel til transaksjonskurs.

Informasjon om geografiske områder

Omsetning er allokert på geografisk område basert på kundens hjemland. Eiendeler og investeringsutgifter er allokert basert på hvor eiendelene befinner seg.

Driftsinntekter	2020	%	2019	%
EU	10.227.787	51,2	11.243.349	55,0
Norge	3.996.937	20,0	3.845.273	18,8
Asia	3.322.732	16,6	3.291.352	16,1
USA og Canada	851.006	4,3	1.007.012	4,9
Resten av Europa	1.396.749	7,0	849.347	4,2
Andre	164.441	0,8	190.570	0,9
Sum driftsinntekter	19.959.652	100,0	20.426.902	100,0

Eiendeler	2020	%	2019	%
Norge *)	28.103.881	93,2	28.263.382	93,6
EU	1.940.382	6,4	1.774.742	5,9
Andre land	118.836	0,4	151.307	0,5
Sum eiendeler	30.163.099	100,0	30.189.431	100,0

*) Det vesentlige av kundefordringene i datterselskapet Lerøy Seafood AS er mot utenlandske kunder. Per 31.12.2020 utgjorde dette NOK 872.597 av totalt NOK 1.010.065 (NOK 1.010.634 av totalt NOK 1.134.254 på samme tid i fjor). Kundefordringene er i all hovedsak dekket av kredittforsikring.

Netto investeringsutgifter	2020	%	2019	%
Norge	1.606.210	87,6	1.373.480	94,1
EU	225.910	12,3	85.952	5,9
Andre land	1.076	0,1	76	0,0
Sum investeringsutgifter	1.833.196	100,0	1.459.508	100,0

NOTE 6 Virksomhetssammenslutninger og transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser

(Alle tall i NOK 1.000)

Virksomhetssammenslutninger og transaksjoner med ikkekontrollerende eierinteresser i 2020

Det har ikke vært noen virksomhetssammenslutninger i 2020. Konsernet ervervet ytterligere 4,4 % av aksjene i datterselskapet Lerøy Bulandet AS gjennom transaksjoner med ikke-kontrolleredne eierinteresser. Det ble betalt NOK 1.523 for aksjene.

Virksomhetssammenslutninger i 2021 (hendelser etter balansedagen)

Konsernet økte sin eierandel i det tilknyttede selskapet Dragøy Grossist AS den 1. januar 2021, fra 34% til 51%. Selskapet er etter transaksjonen et datterselskap av Lerøy Nord AS. Selskapet vil bli konsolidert fra 01.01.2021.

Det forventes at konsernet i mai 2021 vil få de nødvendige godkjenninger fra konkurransemyndlighetene til å erverve en aksjepost i det tilknyttede selskapet Seafood Danmark A/S som bringer eierandelen opp fra 33,33 % til over 50 %. Seafood Danmark A/S vil etter transaksjonen bli et datterselskap av Lerøy Seafood group ASA. Seafood Danmark AS med datterselskaper vil bli innkonsolidert fra kontrolltidspunktet.

NOTE 7

Immaterielle eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

Avstemming av balanseført verdi, bruttoverdier og levetid

			Andre
2019	Goodwill	Konsesjoner	rettigheter	Sum
Per 1. januar
Anskaffelseskost	2.218.430	5.984.638	73.113	8.276.181
Akkumulerte avskrivninger		-66.265	-43.840	-110.105
Balanseført verdi 01.01.	2.218.430	5.918.373	29.273	8.166.076
Årets bevegelser
Balanseført verdi 01.01.	2.218.430	5.918.372	29.273	8.166.075
Omregningsdifferanse	-2.160	0	-58	-2.218
Tilgang fra virksomhetssammenslutning	3.251	0	0	3.251
Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler		15.753	45	15.798
Reklassifisering (til bruksretteiendel)			-495	-495
Årets avskrivninger		-28.400	-3.402	-31.802
Balanseført verdi 31.12.	2.219.521	5.905.725	25.363	8.150.609
Per 31. desember
Anskaffelseskost	2.219.521	6.000.390	72.599	8.292.510
Akkumulerte avskrivninger		-94.664	-47.236	-141.900
Balanseført verdi 31.12.	2.219.521	5.905.726	25.363	8.150.610
Eiendeler med ubegrenset levetid	2.219.521	5.586.327	2.100	7.807.948
Eiendeler med begrenset levetid		319.399	23.263	342.662
Balanseført verdi 31.12.	2.219.521	5.905.726	25.363	8.150.610
2020	Goodwill	Konsesjoner	Andre rettigheter	Sum
Årets bevegelser
Balanseført verdi 01.01.	2.219.521	5.905.726	25.363	8.150.610
Omregningsdifferanse	7.212	0	143	7.355
Tilgang fra virksomhetssammenslutning*)	-37	0	0	-37
Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler		179.940	2.884	182.824
Reklassifisering (til bruksretteiendel)			0	0
Årets avskrivninger		-28.400	-3.521	-31.921
Årets nedskrivinger **)	-1.551			-1.551
Balanseført verdi 31.12.	2.225.145	6.057.266	24.869	8.307.280
Per 31. desember
Anskaffelseskost	2.225.145	6.180.330	73.280	8.478.755
Akkumulerte avskrivninger		-123.064	-48.411	-171.475
Balanseført verdi 31.12.	2.225.145	6.057.266	24.869	8.307.280
Eiendeler med ubegrenset levetid	2.225.145	5.766.267	2.100	7.993.512
Eiendeler med begrenset levetid		291.000	22.769	313.769
Balanseført verdi 31.12.	2.225.145	6.057.266	24.869	8.307.280

*) Estimatavvik fra i fjor

**) TNOK -1.551 gjelder nedskriving av deler av ervervet goodwill i 2019 ifm kjøp av Goda Salatprodukter AB

NOTE 7 forts. Immaterielle eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

Spesifikasjon av immaterielle eiendeler per oppkjøp, fordelt på segment

31.12.2019	Region	Oppkjøpsår/ ervervsår			Goodwill Konsesjoner		Andre rettigheter		Sum
Villfangst
Lerøy Havfisk AS		2016			3.600.800	5)			3.600.800
Lerøy Norway Seafoods AS		2017		2.646			100		2.746
Sum				2.646	3.600.800		100		3.603.546
Havbruk
Lerøy Midt AS konsern	Midt	2003, 2006	1)	956.509	644.100				1.600.609
Lerøy Vest AS	Vest	2007		535.001	507.718		14.562	3)	1.057.281
Sjøtroll Havbruk AS	Vest	2010		205.954	673.513				879.467
Lerøy Aurora AS konsern	Nord	2005, 2014	2)	134.567	398.891		2.000		535.458
Norsk Oppdrettsservice AS	Vest	2015		13.295	40.000				53.295
Sum				1.845.326	2.264.222		16.562		4.126.110
Bearbeiding, salg og distribusjon (samlet)			4)	371.550	0		8.701	3)	380.251
Lerøy Seafood Group ASA		2017-2019			40.704	6)			40.704
Totalt				2.219.521	5.905.726		25.363		8.150.610
31.12.2020	Region	Oppkjøpsår/ ervervsår			Goodwill Konsesjoner		Andre rettigheter		Sum
Villfangst
Lerøy Havfisk AS		2016			3.572.400	5)			3.572.400
Lerøy Norway Seafoods AS		2017		2.646			100		2.746
Sum				2.646	3.572.400		100		3.575.146
Havbruk
Lerøy Midt AS	Midt	2003, 2006	1)	956.509	700.260				1.656.769
Lerøy Vest AS	Vest	2007		535.001	507.718		13.579	3)	1.056.298
Sjøtroll Havbruk AS	Vest	2010		205.954	673.513				879.467
Lerøy Aurora AS konsern	Nord	2005, 2014	2)	134.567	508.572		2.000		645.139
Norsk Oppdrettsservice AS	Vest	2015		13.295	40.000				53.295
Sum				1.845.326	2.430.063		15.579		4.290.968
Bearbeiding, salg og distribusjon (samlet)			4)	377.175	0		9.189	3)	386.365
Lerøy Seafood Group ASA		2017-2020			54.803	6)			54.803
Totalt				2.225.147	6.057.265		24.869		8.307.280

1) Består av Lerøy Midnor-oppkjøpet fra 2003 og Lerøy Hydrotech-oppkjøpet fra 2006. Selskapene er fusjonert. I tillegg er det kjøpt økt volum i 2020.

2) Består av Lerøy Aurora-oppkjøpet fra 2005, Villa-oppkjøpet fra 2014, samt kjøp av økt volum i 2017, 2018 og 2020

3) Rettigheter som har bestemt utnyttbar levetid, og som er gjenstand for avskrivning.

4) Endring i goodwill gjelder hovedsakelig omregningsdifferanser (valutakursdifferanse knyttet til omregning av utenlandsk virksomhet), iht. IAS 21.

5) Deler av konsesjonsverdien har bestemt utnyttbar levetid og avskrives. Gjelder konsesjoner i Lerøy Havfisk AS.

6) Gjelder initielle kostnader knyttet til utviklingskonsesjoner under tildeling til LSG ASA, og som skal drives av Lerøy Vest AS.

Konsesjoner

Konsesjoner i segmentet Havbruk

Bokført verdi på konsesjoner som benyttes innenfor havbruk, utgjør NOK 2 484 865 inkludert aktiverte kostnader knyttet til FoU konsesjon i Lerøy Seafood Group ASA. Nedenfor gis en oversikt over de konsesjonene som konsernet eier ved utgangen av regnskapsåret, fordelt på ulike typer, antall og volum. Oversikten er basert på registrerte opplysninger i Akvakulturregisteret.

			Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk		Lerøy Midt		Lerøy Aurora		Sum konsern
Matfisk-konsesjoner		Antall	Volum (GWT)	Antall	Volum (GWT)	Antall	Volum (GWT)	Antall	Volum (GWT)
Endringer i 2020
Status per 01.01		57	44.980	53	41.340	25	24.898	135	111.218
Midlertidig nedtrekk i PO 4 og 5			-967		-374		0		-1.341
Kjøpt vekst på 1 % til fastpris (i PO 6, 11 og 13)			0		351		249		600
Kjøpt vekst på auksjon (i PO 13)							355		355
Status per 31.12		57	44.013	53	41.317	25	25.502	135	110.832
Matfisk-konsesjoner 31.12 per produksjonsområde (PO)
PO 3	Gult	37	28.860					37	28.860
PO 4	Rødt	20	15.153					20	15.153
PO 5	Rødt			8	5.866			8	5.866
PO 6	Grønt			45	35.451			45	35.451
PO 11	Grønt					17	16.962	17	16.962
PO 13	Grønt					8	8.540	8	8.540
Status per 31.12		57	44.013	53	41.317	25	25.502	135	110.832

Fargene relaterer seg til trafikklyssystemet. En nærmere beskrivelse av trafikklyssystemet er gitt i prinsippnoten under konsesjoner. Rødt område: Midlertidig nedtrekk på 6 %, som tilsvarer en reduksjon på 1342 tonn. Fargen vil bli vurdert på nytt neste gang i 2022. Hvis fargen endrer seg, vil man få volumet tilbake.

Gult område: Ingen endringer i volum. Fargen vil bli vurdert på nytt neste gang i 2022.

Grønt område: Område åpnet for vekst. Konsernet kjøpte all vekst som ble tilbudt til fastpris. Tilbudt vekst var 1 %, som utgjorde 600 tonn. Kostpris for økt kapasitet til fastpris utgjorde NOK 95.160. I tillegg kjøpte konsernet 355 tonn på auksjon. Kostpris for volum kjøpt på auksjon utgjorde NOK 70.681. Fargen vil bli vurdert på nytt neste gang i 2022.

			Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk		Lerøy Midt		Lerøy Aurora		Sum konsern
Laks og ørret-konsesjoner per 31.12		Antall	Volum (GWT)	Antall	Volum (GWT)	Antall	Volum (GWT)	Antall	Volum (GWT)
Matfiskkonsesjoner		57	44.013	53	41.317	25	25.502	135	110.832
Ventemerdkonsesjoner		1	780	1	780	2	1.800	5	4.140
FoU-konsesjoner	1)			3	2.340	1	780	4	3.120
Grønne konsesjoner		1	780					1	780
Visningskonsesjoner		1	780	1	780	1	780	3	2.340
Undervisningskonsesjoner	2)	1	780	1	780	1	390	3	1.950
Stamfiskkonsesjoner	3)	2	1.560	2	1.560	1	780	5	3.900
Totalt antall og volum		63	48.693	61	47.557	31	30.032	156	127.062

1) FoU-konsesjonene er tidsbegrenset med en varighet på 3 år, fra tidspunket FoU prosjektet starter opp. Konsesjonene har ingen anskaffelseskost, og avskrives derfor ikke. FoU konsesjonen oppgitt for Lerøy Aurora er tildelt Akvaplan Niva (ekstern part), men driftes av Lerøy Aurora. De 3 FoU-konsesjonene oppgitt for Lerøy Midt er knyttet til et bestemt prosjekt som ble avsluttet i mars 2021, og opphørte derfor fra og med april 2021.

2) Undervisningskonsesjonene ansees som tidsbegrenset med en varighet på 10 år. Konsesjonene har ingen anskaffelseskost, og avskrives derfor ikke. Undervisningskonsesjonen oppgitt for Lerøy Aurora er tildelt Troms- og Finnmark Fylkeskommune (ekstern part), men driftes av Lerøy Aurora.

3) Stamfiskkonsesjonen oppgitt for Lerøy Aurora eies av Lerøy Midt AS, men driftes av Lerøy Aurora.

En nærmere begrunnelse for at havbrukskonsesjoner anses å ha ubestemt utnyttbar levetid, og at de dermed ikke er gjenstand for avskrivning, står i prinsippnoten (X).

NOTE 7 forts. Immaterielle eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

		Norsk Oppdretts service		Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk		Lerøy Midt		Lerøy Aurora		Sum konsern
Øvrige havbrukskonsesjoner	Antall	Volum (millioner individer)	Antall	Volum (millioner individer)	Antall	Volum (millioner individer)	Antall	Volum (millioner individer)	Antall	Volum (millioner individer)
Settefisk			14	41,9	7	27,5	1	11,5	22	80,9
Rensefisk	2	4,0	1	2,5	2	5,0	1	2,5	6	14,0
Totalt	2	4,0	15	44,4	9	32,5	2	14,0	28	94,9

I tillegg har konsernet konsesjoner for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Konsesjonene tillater dyrking av tilsammen 743 dekar. I tillegg drifter konsernet tarekonsesjoner for Ocean Forrest AS, som har et samlet areal på 150 dekar. Ytterligere en tarekonsesjon på 120 dekar er under behandling. Konsesjonene er i utgangspunktet ikke tidsbegrenset. Konsernet har også konsesjoner for dyrking av alger til konsum, registrert på Lerøy Vest AS i Akvakulturregisteret. Konsesjonene er tildelt etter søknad, og har ingen kostpris.

En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad samt i Nordsjøen deler av året. Tilsvarende gir en reke- og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reker og vassild. I 2020 (2019) var det tillatt å ha inntil fire (fire) kvoteenheter per fartøy, inklusiv fartøyets egen kvote. Kvantumet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet, blir hvert år fastsatt av Næring- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygruppene dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte "retildelinger". En torskekonsesjon tilsvarte ved utgangen av 2020 (2019) en rett til å fiske et årlig volum på 1196 (1109) tonn med torsk, 474 (430) tonn med hyse og 440 (380) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildeleringer, for 2020 (2019) er dette en endring på +8 % (-10 %) på torsk, +10 % (+2 %) på hyse og +16 % (-26 %) på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/ retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene har ingen kvantumsbegrensninger.

For å øke lønnsomheten innen fiskeri samt redusere antall fartøy i drift har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøyene som avgir sine kvoter, tas ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote, og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvoter for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet, avhengig av hvilken ordning som gjaldt da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to

Konsesjoner i segmentet Villfangst

Konsesjoner (kvoter) knyttet til villfangst	Bokført verdi på oppkjøps tidspunkt	Tillagt merverdi ifm. kjøpspris allokering	Akkumulert avskriving fra og med kjøpstidspunkt	Bokført verdi per 31.12
Grunnkvoter torsk, reke og vassild	339.806	2.941.594		3.281.400
Strukturkvoter torsketrål	414.064		-123.064	291.000
Totalt	753.870	2.941.594	-123.064	3.572.400

Industrifiske AS.

Segmentet Villfangst består av de to underkonsernene Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafoods AS. Lerøy Havfisk AS er et trålrederi som driver med villfangst. Lerøy Norway Seafoods AS driver med mottak og bearbeiding av villfanget hvitfisk.

Konsesjonene i dette segmentet eies av underkonsernet Lerøy Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene hører til i, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot, er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenheten. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dagene, hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Lerøy Havfisk er også pålagt såkalt "industriplikt" (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive stedene. Lerøy Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Lerøy Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte stedene.

Lerøy Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter-datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvotene som er gitt før 2007, har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007, har 20 års varighet.

Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv. 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.

Lerøy Havfisk AS, og i begrenset grad Lerøy Norway Seafoods AS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Lerøy Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier må være aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelsesforskriften krever i slike tilfeller at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning av Lerøy Seafood Group ASAs erverv av aksjemajoriteten i Lerøy Havfisk AS i 2016 ble gitt basert på Lerøy Seafood Group ASAs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Lerøy Havfisk AS, Lerøy Seafood Group ASA og Austevoll Seafood ASA ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at Lerøy Seafood Group ASA blir eier av mindre enn 60 % av aksjene i Lerøy Havfisk AS, eller at Austevoll Seafood ASA blir eier av mindre enn 50 % av aksjene i Lerøy Seafood Group ASA. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55 % av aksjene i Austevoll Seafood ASA. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Lerøy Havfisk AS, Lerøy Seafood Group ASA og Austevoll Seafood ASA plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Lerøy Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine.

Rettigheter

I tillegg til goodwill og konsesjoner består immaterielle eiendeler også av andre rettigheter.

Rettighetene består av følgende undergrupper i hvert segment:

	Avskrivings periode	Villfangst	Havbruk	VAP, Salg og Distribusjon	Sum
Tidsubegrensede rettigheter	ingen avskriving
Vannrettigheter		0	2.000		2.000
Andre rettigheter		100			100
Sum		100	2.000	0	2.100
Akkumulert anskaffelseskost		100	2.000	0	2.100
Tidsbegrensede rettigheter	Lineær
Vannrettigheter	25 år		13.579		13.579
Leveringskontrakter	10 år			4.250	4.250
Andre rettigheter (software etc)	3 - 5 år			4.939	4.939
Sum		0	13.579	9.189	22.769
Akkumulert anskaffelseskost		0	44.973	28.307	73.280
Akkumulert avskrivning		0	-31.394	-17.017	-48.411
Sum rettigheter		100	15.579	9.189	24.869

NOTE 7 forts. Immaterielle eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

Kontantgenererende enheter (KGE)

Goodwill, konsesjoner og rettigheter blir ved hvert oppkjøp eller kjøp av eiendel fordelt på kontantgenererende enheter (KGE). Hver juridisk enhet i konsernet utgjør i utgangspunktet en kontantgenererende enhet (KGE). Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men skal testes for verdifall minst én gang i året og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Ledelsen vurderer balanseført verdi av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid per KGE minst én gang i året, og hyppigere dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. Bruksverdi benyttes i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp.

I tabellen under fremkommer det hvordan goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid er fordelt på KGE-er.

Havbruk

Test av verdifall for goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid er for hver KGE i segmentet oppsummert nedenfor.

I Region Nord er Lerøy Aurora AS-konsernet definert som en KGE. Konsernet drives som en enhet. Den kontantgenererende enheten benevnes som "Lerøy Aurora".

Region Midt består nå av kun ett selskap, Lerøy Midt AS, som er definert som en KGE. Denne kontantgenererende enheten benevnes som "Lerøy Midt".

I Region Vest er de fem enhetene Lerøy Vest AS, Sjøtroll Havbruk AS, Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS, Norsk Oppdrettsservice AS og Lerøy Ocean Harvest AS slått sammen til én KGE. De to vesentligste selskapene, Lerøy Vest AS og Sjøtroll Havbruk AS, drives etter en samdriftsavtale fra 2014, som innebærer at selskapene har felles ledelse og i praksis drives som en enhet. I tillegg er rensefiskselskapet Norsk Oppdrettsservice AS, smoltproduksjonsselskapet Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS og forsknings- og utviklingsselskapet Lerøy Ocean Harvest AS inkludert i den samme kontantgenererende enheten med begrunnelse i at dette er små selskaper som for alle praktiske formål selger sine varer og tjenester internt innad i den samme kontantgenererende enheten, samtidig som ledelsen hovedsaklig er felles.

Villfangst

I underkonsernet Lerøy Havfisk AS er hver enkelt båt med tilhørende kvote definert som en kontantgenererende enhet. Lerøy Seafood Group ser likevel på de to underkonsernene Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafoods AS som en felles kontantgenererende enhet. Dette begrunnes for det første med at kvoter flyttes mellom båter gjennom såkalte "retildelinger". For det andre er de to underkonsernene gjensidig avhengige av hverandre på grunn av den ovennevnte industriplikten. I tillegg påvirker tilbudsplikten avhengigheten mellom de to enhetene. På bakgrunn av dette vurderes de to underkonsernene som en felles kontantgenererende enhet.

Bearbeiding, salg og distribusjon

For at konsernet skal lykkes i å være førstevalget til de største og mest velansette kundene er det viktig å være nærmest mulig sluttkunden. Dette for å kunne tilby de ferskeste produktene, pakking og emballasje tilpasset lokale behov og etterspørsel, samt å kunne utvikle sjømatkategorien videre lokalt sammen med kunden. Konsernet har derfor i tillegg til lokale salgskontorer også etablert lokale fish-cut enheter i sluttmarkedene. Her blir spesialisert videreforedling foretatt i tråd med kundes ønsker. Fish-cut enhetene er en integrert del av konsernets verdikjede, og et viktig verktøy for å kunne drive mest mulig effektivt salg globalt. Av forenklings- og vesentlighetshensyn er test av verdifall for goodwill utført og oppsummert for segmentet sett under ett, med unntak av det utenlandske selskapet Rode Beheer BV (konsern), som på grunn av sin størrelse er presentert separat.

Bokført verdi av immaterielle eiendeler per KGE	Goodwill	Konsesjoner		Rettigheter		Sum
Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafoods AS	2.646	3.572.400	2)	100		3.575.146
Havbruk - Region Nord	134.567	508.572		2.000		645.139
Havbruk - Region Midt	956.509	700.260		-		1.656.769
Havbruk - Region Vest	754.250	1.221.231		13.579	1)	1.989.060
Rode Beheer B.V. (konsern)	148.553	-		-		148.553
Øvrige bearbeiding, salg og distribusjon-selskaper	228.623	-		9.189	1)	237.812
Lerøy Seafood Group ASA	-	54.803	3)			54.803
Sum	2.225.147	6.057.265		24.869		8.307.280
Bokført verdi på immaterielle eiendeler som avskrives						313.769
Bokført verdi på immaterielle eiendeler som ikke avskrives, og som testes for verdifall						7.993.512
Sum						8.307.280

1) Rettigheter som har bestemt utnyttbar levetid, og som er gjenstand for avskrivning.

2) Strukturkvotene som inngår i konsesjonsverdien, har bestemt utnyttbar levetid, og er gjenstand for avskrivning.

3) Aktiverte kostnader knyttet til utviklingskonsesjoner under tildeling

forventet fremtidig fangstvolum per art, forventede fremtidige

Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Fra 2012 og frem til i dag har det vært tilnærmet ingen vekst. Modellen antar derfor tilnærmet null vekst i volum, noe som er en svært konservativ forutsetning på lengre sikt. Det er sannsynlig at en så lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter. KGE-ene innenfor segmentet Havbruk har en kritisk verdi i intervallet 19–30 %. For Havbruk kreves det en EBIT i terminalleddet fra kr –0,3 til kr 1,9 per kg. Dette er langt innenfor det som historisk sett er oppnådd. Ledelsen har også utført tester av sensitivitet knyttet til pris, kostnad og volum. Ved benyttet WACC og beste estimat for terminalleddet viser testene at verdien er robust også for

For segmentet VAP samt Salg og distribusjon forsvares de bokførte verdiene nesten fullt ut av estimerte resultater for de neste 5 årene. Dvs. at bokførte verdier for dette segmentet ikke er kritisk avhengige av forutsetninger knyttet til

priser per art, samt avkastningskravet.

endringer i disse parameterne.

terminalleddet.

Testing av mulig verdifall

Testing av verdifall for kontantgenererende enheter er basert på estimert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per kontantgenererende enhet. Nåverdien er beregnet ut fra diskonterte kontantstrømmer de neste fem årene. Analysen bygger på budsjett for kommende år samt på estimerte resultater for de fire årene deretter. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet med Gordons formel.

Test av verdifall gav ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2020. Ledelsens beregninger viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger om fremtiden.

Kritisk verdi for avkastningskravet på totalkapitalen før skatt er samlet sett mellom 7,4 % og 30,2 %.

Den kontantgenererende enheten (KGE) Villfangst, som ble kjøpt opp i 2016, er den enheten som har lavest kritisk verdi, og som trekker intervallet noe ned. Dette skyldes at forutsetningene som lå til grunn på oppkjøpstidspunktet, ikke har endret seg av betydning på tidspunktet for testing av mulig verdifall. De viktigste forutsetningene i testen er

Nøkkelforutsetninger og sensitivitetsberegninger

Nøkkelforutsetninger	2020	2019
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	6,67 %	7,63 %
Diskonteringsrente (WACC) etter skatt	6,05 %	6,80 %
Nominell vekstrate	1% - 2%	1% - 2%

Den bokførte verdien som testes nedenfor, er den delen av balanseført verdi som ikke er gjenstand for avskrivning.

Sensitivitetsanalyse per KGE	Bokført verdi som testes	Kritisk verdi i terminal-leddet (v/benyttet WACC)		Kritisk WACC	Benyttet WACC
Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafoods AS	3.284.146	7,8 %	6)	7,4 %	6,7 %
Region Nord	645.139	-0,3	4)	30,2 %	6,7 %
Region Midt	1.656.769	1,0	4)	23,6 %	6,7 %
Region Vest	1.975.481	1,9	4)	18,6 %	6,7 %
Sum	4.277.388	1,0	4)	23,2 %	6,7 %
Lerøy Seafood Group ASA	54.803	1,9	4,5)	18,6 %	6,7 %
Rode Beheer B.V. (konsern)	148.553	2,1 %	6)	8,6 %	6,7 %
Øvrig VAPS&D	228.623	0,0 %	6)	28,8 %	6,7 %
Sum	377.175	0,1 %	6)	22,7 %	6,7 %
Totalt	7.993.512				6,7 %

4) For Havbruk er terminalverdi et kronebeløp beregnet ut fra EBIT/kg etter eksplisitt periode (dvs i terminalleddet) som gir en samlet bruksverdi lik balanseført verdi.

5) Utviklingskonsesjonene under tildeling til Lerøy Seafood Group ASA skal drives av Lerøy Vest AS. Derfor er parameterne for region Vest benyttet.

6) For Villfangst og VAPSD segmentene er terminalleddet en prosentsats beregnet ut fra den resultatmarginen, etter eksplisitt periode (dvs i terminalleddet), som gir en samlet bruksverdi lik balanseført verdi.

NOTE 8 Leieavtaler

(Alle tall i NOK 1.000)

Konsernet tok i bruk IFRS 16 Leieavtaler fra 01.01.2019. Den nye standarden som erstattet IAS 17 medførte at nærmest alle leieavtaler skal balanseføres, siden skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler, for leietaker, er opphørt. Etter IFRS 16 innregnes eiendelelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet.

Konsernet benyttet den modifiserte retrospektive metode ved implementering 01.01.2019. Dette innebærer at verdien på leie-forpliktelsen og bruksretten er like store på iverksettelsestidspunktet. De nye bruksretteiendelene og leieforpliktelsene er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Dersom leieavtalens implisitte lånerente kommer klart frem av avtalen, er denne benytttet. For øvrige leieavtaler er leiebetalingene diskontert med konsernets implisitte lånerente, som er estimert til 4 %. Rentesatsen er vurdert å være representativ for alle leieavtalene i konsernet, fordi de fleste er i NOK, og konsernet stort sett benytter de samme kredittinstitusjonene hvor betingelene er relativt like. For leieavtaler som tidligere var klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, ble bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019).

Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. Eventuelle forlengelses-opsjoner, som med rimelig sikkerhet vil bli utøvd, er inkludert.

Leiebetalingene fordeles på en avdragsdel og en rentedel. Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av

leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet).

I oppstilling av finansiell stilling har konsernet valgt å presentere bruksretteiendelene på egen linje. Leieforpliktelsene er fordelt i en langsiktig del og i en kortsiktig del. I tillegg er leieforpliktelsene fordelt mellom (1) leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner og (2) leieforpliktelser ovenfor andre. Kun leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner inngår i beregningen av det alternative resultatmålet netto rentebærende gjeld (NIBD). Nærmere begrunnelse for denne inndelingen er gitt i noten om alternative resultatmål. Den langsiktige delen av leieforpliktelsene er vist på egne linjer i oppstilling av finansiell stilling. Den kortsiktige delen av leieforpliktelsene inngår i første års avdrag på langsiktig gjeld, også vist på egen linje i oppstilling av finansiell stilling. Kortsiktig del av langsiktig gjeld er spesifisert nærmere i note om langsiktig gjeld. Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres i netto finanskostnader. Denne er nærmere spesifisert i noten om sammenslåtte poster i regnskapet.

I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.

I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) og kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel innenfor finansieringsaktiviteter. Transaksjonen knyttet til inngåelse av nye leieavtaler har ingen innledende kontanteffekt.

Bruksrett-eiendeler Bruksretteiendeler fordelt på notegrupper og avtalepartner

						Herav fra
2019	Tomter	Bygg	Båter	Anlegg, maskiner, inventar, utstyr osv.	Sum bruksrett eiendeler	Kreditt institusjoner	Andre
Per 1. januar 2019
Implementeringseffekt fra IFRS 16 (operasjonell leasing etter IAS 17)	49.807	529.034	705.290	125.944	1.410.075	87.463	1.322.612
Reklassifisert fra varige driftsmidler (finansiell leasing etter IAS 17)		15.257		1.007.822	1.023.079	1.009.255	13.824
Balanseført verdi 01.01.	49.807	544.291	705.290	1.133.766	2.433.154	1.096.718	1.336.436
Regnskapsåret 2019
Balanseført verdi 01.01.	49.807	544.291	705.290	1.133.766	2.433.154	1.096.718	1.336.436
Omregningsdifferanser		-739		-357	-1.096	-365	-731
Tilgang nye bruksretteiendeler		651	107.826	276.510	384.987	276.510	108.477
Avgang				-12.290	-12.290	-12.291	1
Årets avskrivninger	-3.899	-56.698	-141.046	-225.011	-426.654	-225.011	-201.643
Balanseført verdi 31.12.	45.908	487.505	672.071	1.172.618	2.378.102	1.135.561	1.242.541
Per 31. desember 2019
Anskaffelseskost *)	49.807	544.271	813.117	1.397.584	2.804.779	1.360.526	1.444.253
Akkumulerte avskrivninger *)	-3.899	-56.767	-141.046	-224.966	-426.678	-224.965	-201.713
Balanseført verdi 31.12.	45.908	487.505	672.071	1.172.618	2.378.102	1.135.561	1.242.541
Herav beheftet med pant					1.135.561	1.135.561	0

						Herav fra
2020	Tomter	Bygg	Båter	Anlegg, maskiner, inventar, utstyr osv.	Sum bruksrett eiendeler	Kreditt institusjoner	Andre
Regnskapsåret 2020
Balanseført verdi 01.01	45.908	487.505	672.071	1.172.618	2.378.102	1.135.561	1.242.541
Reklassifisering	-1.798	1.796		2	0	18.759	-18.759
Omregningsdifferanser		3.016		1.125	4.141	1.215	2.926
Tilgang nye bruksretteiendeler		105.312	26.229	374.772	506.313	467.940	38.373
Avgang				-1.317	-1.317	-1.317
Årets avskrivninger	-3.838	-55.525	-141.746	-257.094	-458.202	-237.257	-220.945
Balanseført verdi 31.12.	40.272	542.103	556.555	1.290.106	2.429.037	1.384.901	1.044.136
Per 31. desember 2020
Anskaffelseskost *)	47.991	655.099	839.346	1.771.958	3.314.394	1.845.663	1.468.731
Akkumulerte avskrivninger *)	-7.719	-112.996	-282.792	-481.852	-885.358	-460.762	-424.596
Balanseført verdi 31.12.	40.272	542.103	556.555	1.290.106	2.429.037	1.384.901	1.044.136
Herav beheftet med pant					1.384.901	1.384.901	0

*) Inkludert omregningsdifferanser

NOTE 8 forts. Leieavtaler

(Alle tall i NOK 1.000)

Leieforpliktelser

Leieforpliktelser fordelt i forhold til hvilken gruppe leieavtalen tilhører

	Sum		Herav til kredittinstitusjoner			Herav til andre utleiere
2019	Balanseførte leie forpliktelser	Sum	Kortsiktig del	Langsiktig del	Sum	Kortsiktig del	Langsiktig del
Per 1. januar 2019
Leieforpliktelser 01.01.2019 før IFRS 16 implementering	940.718	926.893	185.048	741.845	13.825	700	13.125
IFRS 16 implementeringseffekt 01.01.2019	1.410.075	87.474			1.322.601
Balanseført verdi 01.01.	2.350.793	1.014.367			1.336.426
Regnskapsåret 2019
Balanseført verdi 01.01.	2.350.793	1.014.367			1.336.426
Omregningsdifferanser	-1.024	-374			-650
Ny leasinggjeld	384.987	276.510			108.477
Avdrag leasinggjeld	-439.692	-233.849			-205.843
Balanseført verdi 31.12.	2.295.064	1.056.654	218.384	838.271	1.238.410	197.088	1.041.322

	Sum	Herav til kredittinstitusjoner			Herav til andre utleiere
2020	Balanseførte leie forpliktelser	Sum	Kortsiktig del	Langsiktig del	Sum	Kortsiktig del	Langsiktig del
Regnskapsåret 2020
Balanseført verdi 01.01.	2.295.064	1.056.654	218.384	838.271	1.238.410	197.088	1.041.322
Langsiktig gjeld fra i fjor som blir
kortsiktig i år	0	0	176.445	-176.445	0	183.481	-183.481
Omregningsdifferanser	4.090	1.072	0	1.072	3.018	0	3.018
Ny leasinggjeld	506.313	467.941	89.026	378.915	38.372	41.068	-2.696
Avdrag leasinggjeld	-466.484	-245.418	-245.418	0	-221.066	-221.066	0
Balanseført verdi 31.12.	2.338.983	1.280.250	238.437	1.041.813	1.058.734	200.571	858.163

For forfallsstruktur på avdrag og renter vises det til note 15.

Faktisk betalte leiekostnader			2020			2019
	Regnskaps messig behandling	Sum betalt leie	Til kreditt institusjoner	Til andre utleiere	Sum betalt leie	Til kreditt institusjoner	Til andre utleiere
Betalte leiekostnader på ikke-balanseførte avtaler	Driftskostnad	24.403	2.521	21.882	250	0	250
Betalte avdrag	Gjeldsreduksjon	466.484	245.418	221.066	439.692	233.849	205.843
Betalte rentekostnader	Finanskostnad	77.365	30.060	47.305	80.925	31.540	49.385
Utgående kontantstrøm knyttet til leieavtaler		568.252	277.999	290.253	520.867	265.389	255.478
Betalte leiekostnader på ikke-balanseførte avtaler omfatter
Leie på avtaler unntatt ihht innregnings unntaket for kortsiktige avtaler		17.866	0	17.866	15.050	0	15.050
Leie på avtaler unntatt ihht innregningsunntaket for eiendeler med lav verdi		4.482	2.521	1.961	4.200	2.000	2.200
Utgifter knytte til variabel leie, ikke inkludert i balanseføringen		2.055	0	2.055	0	0	0
Inntekter fra fremleie		0	0	0	0	0	0
Gevinst / tap fra salg-og-tilbakeleie-avtaler		0	0	0	0	0	0
Sum		24.403	2.521	21.882	19.250	2.000	17.250

Betalte avdrag, både til kredittinstitusjoner og til andre, inngår i utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld under finansieringsaktiviteter i kontantstrømanalysen. Se note 15 for avstemming.

NOTE 9 Varige driftsmidler

(Alle tall i NOK 1.000)

2019	Forskudd til leveran dører	Prosjekter under arbeid	Tomter	Bygg	Skip (fiskebåter)	Maskiner, inventar, utstyr osv.	Sum
Per 1. januar 2019
Anskaffelseskost	111.743	541.821	218.641	2.207.916	1.398.027	5.889.939	10.368.087
Akkumulerte avskrivninger			0	-433.560	-127.638	-3.163.489	-3.724.687
Akkumulerte nedskrivninger			0	-15.791	0	-20.661	-36.452
Balanseført verdi 01.01	111.743	541.821	218.641	1.758.565	1.270.389	2.705.789	6.606.948
Regnskapsåret 2019
Balanseført verdi 01.01.	111.743	541.821	218.641	1.758.565	1.270.389	2.705.789	6.606.948
Reklassifisert til bruksretteiendeler (IFRS 16)				-15.257		-1.007.822	-1.023.079
Reklassifisering mellom notegrupper				350.000		-350.000	0
Fordeling av ferdigstilte prosjekter i arbeid		-541.821	25.000	400.000		116.821	0
Omregningsdifferanser	-7	-244	-420	-4.172		-2.818	-7.660
Tilgang kjøpte driftsmidler	22.676	206.076	18.381	895.934	63.036	224.895	1.430.998
Avgang	-227		-2.720	-15.658	0	-204.912	-223.517
Årets avskrivninger			0	-357.305	-89.723	-106.557	-553.585
Balanseført verdi 31.12.	134.185	205.832	258.882	3.012.107	1.243.702	1.375.396	6.230.105
Per 31. desember 2019
Anskaffelseskost	134.185	205.832	258.882	3.793.075	1.461.064	3.446.759	9.299.797
Akkumulerte avskrivninger			0	-765.182	-217.362	-2.050.701	-3.033.245
Akkumulerte nedskrivninger			0	-15.786	0	-20.661	-36.447
Balanseført verdi 31.12.	134.185	205.832	258.882	3.012.107	1.243.702	1.375.397	6.230.105
Kapitaliserte renter i løpet av året	0	0	0	0	0	0	0
2020	Forskudd til leveran dører	Prosjekter under arbeid	Tomter	Bygg	Skip (fiskebåter)	Maskiner, inventar, utstyr osv.	Sum
Regnskapsåret 2020
Balanseført verdi 01.01.	134.185	205.832	258.882	3.012.107	1.243.702	1.375.397	6.230.105
Fordeling av ferdigstilte prosjekter
i arbeid Omregningsdifferanser	-134.072 13	-185.964 2.022	3.000 3.058	169.079 30.077	133.977	13.980 8.917	0 44.087
Tilgang kjøpte driftsmidler	1.827	312.671	23.327	149.387	358.404	349.004	1.194.622
Avgang			-750	-304	-2.308	-905	-4.267
Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.	1.953	334.561	0 287.518	-255.521 3.104.825	-106.686 1.627.090	-305.260 1.441.134	-667.466 6.797.080
Per 31. desember 2020
Anskaffelseskost	1.953	334.561	287.518	4.138.829	1.951.138	3.838.772	10.552.770
Akkumulerte avskrivninger			0	-1.018.166	-324.048	-2.376.977	-3.719.191
Akkumulerte nedskrivninger			0	-15.838	0	-20.661	-36.499
Balanseført verdi 31.12.	1.953	334.561	287.518	3.104.825	1.627.090	1.441.134	6.797.080
Kapitaliserte renter i løpet av året	0	0	0	0	0	0	0

Eiendomsretten til driftsmidler hvor det er betalt forskudd til leverandører, overføres til konsernet på overleveringstidspunktet Eiendomsretten til prosjekter under arbeid overføres til konsernet i takt med ferdigstillelsen.

Opplysninger om forventet utnyttbar levetid for varige driftsmidler står i avsnitt (H) i note om regnskapsprinsipper.

Opplysninger om pantstillelse av varige driftsmidler finnes i note om gjeld og pantstillelse.

Leasede driftsmidler er fra og med 01.01.2019 inkludert i den nye gruppen "bruksretteiendeler". Se note om leieavtaler.

NOTE 10 Aksjer i tilknyttede selskaper og andre investeringer

(Alle tall i NOK 1.000)

Aksjer i tilknyttede selskaper

Klassifisering av tilknyttede selskaper

Oppstillingen nedenfor viser hvilke selskaper som inngår blant tilknyttede selskaper, og hvordan disse er allokert til driftssegmenter. I tillegg vises endringer i eierforhold gjennom året. Bokført verdi er i henhold til egenkapitalmetoden.

		Drifts		Forretnings	Eier-/ stemme andel	Eier-/ stemme andel	Bokført verdi
Selskap	Eier i LSG (konsern)	segment	Land	sted	01.01	31.12	per 31.12
Vesentlige tilknyttede selskaper
Norskott Havbruk AS – konsern	Lerøy Seafood Group ASA	Havbruk	Norge	Bergen	50 %	50 %	682.503
Seistar Holding AS – konsern	Lerøy Seafood Group ASA	Havbruk	Norge	Austevoll	50 %	50 %	197.789
Seafood Danmark A/S - konsern	Lerøy Seafood Group ASA	VAPS&D		Danmark Hirtshals	33 %	33 %	139.476
Sum							1.019.768
Øvrige tilknyttede selskaper
Nesset Kystfiske AS	Sørvær Kystfiskeinvest AS	Villfangst Norge		Hasvik	34 %	34 %	852
Holmen Fiske AS	Sørvær Kystfiskeinvest AS	Villfangst Norge		Hasvik	34 %	34 %	9.705
Sørøya Isanlegg AS	Lerøy Norway Seafoods AS Villfangst Norge			Hasvik	39 %	39 %	513
Båtsfjord Bedriftshelsetjeneste AS Lerøy Norway Seafoods AS Villfangst Norge				Båtsfjord	28 %	28 %	133
Båtsfjord Laboratorium AS	Lerøy Norway Seafoods AS Villfangst Norge			Båtsfjord	34 %	34 %	289
Itub AS	Lerøy Norway Seafoods AS Villfangst Norge			Ålesund	22 %	22 %	5.325
Finnmark Kystfiske AS	Lerøy Havfisk AS	Villfangst Norge		Hammerfest	48 %	48 %	2.981
Vestvågøy Kystrederi AS	Lerøy Havfisk AS	Villfangst Norge		Vestvågøy	50 %	50 %	2.818
Ocean Forest	Lerøy Seafood Group ASA	Havbruk	Norge	Bergen	50 %	50 %	131
Kirkenes Processing AS	Lerøy Aurora AS	Havbruk	Norge	Kirkenes	50 %	50 %	0
Romsdal Processing AS	Lerøy Aurora AS	Havbruk	Norge	Midsund	44 %	44 %	7.066
Norway Salmon AS	Lerøy Midt AS	Havbruk	Norge	Rørvik	50 %	50 %	436
Sporbarhet AS	Lerøy Seafood Group ASA	Havbruk	Norge	Trondheim	22 %	27 %	1.964
Dragøy Grossist AS	Lerøy Nord AS	VAPS&D	Norge	Tromsø	34 %	34 %	2.089
Silvervåg AS	Sirevaag AS	VAPS&D	Norge	Karmøy	49 %	49 %	0
Vågen Fiskeriselskap AS	Sirevaag AS	VAPS&D	Norge	Hå	50 %	50 %	895
The Seafood Innovation Cluster AS Lerøy Seafood Group ASA		VAPS&D	Norge	Bergen	20 %	20 %	498
Sum							35.695

Bokført verdi på tilknyttede selskaper 1.055.463

VAPS&D er en forkortelse for Bearbeiding (VAP), salg og distribusjon.

Bokført verdi på tilknyttede selskaper og inntekt fra tilknyttede selskaper

	Seafood Danmark A/S konsern	Seistar Holding AS konsern	Norskott Havbruk AS konsern	Andre tilknyttede selskaper	Sum tilknyttede selskaper
Anskaffelsesår	2017	2015	2001
2019
Bokført verdi på tilknyttede selskaper 01.01	112.395	108.309	761.339	33.514	1.015.556
Årets tilgang	0	0	0	135	135
Årets avgang	0	0	0	-1	-1
Andel av årets resultat	18.716	54.500	106.492	41	179.749
Utbytte	-6.423	-6.000	-252.900	-1.129	-266.452
Omregningsdifferanser *)	-849	0	25.408	0	24.559
Andre endringer over egenkapital	0	0	-3.530	0	-3.530
Bokført verdi på tilknyttede selskaper 31.12	123.838	156.809	636.809	32.560	950.016
Anskaffelseskost	77.170	61.500	163.273
Inntekter fra tilknyttede selskaper
Andel av årets resultat	18.716	54.500	106.492	41	179.749
Gevinst (+) / tap(-) ved avgang	0	0	0	0	0
Inntekter fra tilknyttede selskaper (TS)	18.716	54.500	106.492	41	179.749
Verdijustering biologiske eiendeler (etter skatt) inkludert i årets resultatandel			-18.726		-18.726
Inntekter fra TS før verdijusteringer
på biologiske eiendeler	18.716	54.500	125.218	41	198.475
2020
Bokført verdi på tilknyttede selskaper 01.01	123.838	156.809	636.809	32.560	950.016
Årets tilgang		25.000			25.000
Årets avgang					0
Andel av årets resultat	31.662	18.980	48.986	5.732	105.359
Utbytte	-23.950	-3.000	0	-2.598	-29.548
Omregningsdifferanser *)	9.219		264		9.483
Andre endringer over egenkapital	-1.293		-3.555		-4.848
Bokført verdi på tilknyttede selskaper 31.12	139.476	197.789	682.503	35.694	1.055.463
Anskaffelseskost	77.170	86.500	163.273
Inntekter fra tilknyttede selskaper
Andel av årets resultat	31.662	18.980	48.986	5.732	105.359
Gevinst (+) / tap(-) ved avgang	0	0	0	0	0
Inntekter fra tilknyttede selskaper	31.662	18.980	48.986	5.732	105.359
Verdijustering biologiske eiendeler (etter skatt) inkludert i årets resultatandel			-55.666		-55.666
Inntekter fra tilknyttede selskaper, før verdijusteringer	31.662	18.980	104.652	5.732	161.025

*) Valutaeffekt gjelder omregningsdifferanse av (1) underkonsernet Scottish Seafarms, eid av Norskott Havbruk AS, hvor funksjonell valuta og rapporteringsvaluta er GBP, og omregningsdifferanse av (2) Seafood Danmark A/S konsern, hvor funksjonell valuta og rapporteringsvaluta er DKK.

NOTE 10 forts. Aksjer i tilknyttede selskaper og andre investeringer

(Alle tall i NOK 1.000)

Øvrig informasjon om vesentlige tilknyttede selskaper

Informasjon om tilknyttede selskapers datterselskaper

		Drifts		Eierandel	Eierandel
Selskap	Eier (tilknyttet selskap)	segment	Land	01.01	31.12
Scottish Seafarms Ltd	Norskott Havbruk AS	Havbruk	Skottland	100 %	100 %
Ettrick Trout Ltd	Scottish Seafarms Ltd	Havbruk	Skottland	100 %	100 %
Orkney Sea Farms Ltd	Ettrick Trout Ltd	Havbruk	Skottland	100 %	100 %
Brødrene Schlie`s Fiskeeksport A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
Scanfish A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
Thorfisk A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
Lerøy Schlie A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
Tip Top Fiskeindustri A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
Nigra Fiskeoppdrett A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
P. Tabbel & Co A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	100 %	100 %
Wannebo International A/S	Seafood Danmark A/S	VAPS&D	Danmark	50,2 %	50,2 %
Mowi Star AS	Seistar Holding AS	Havbruk	Norge	100 %	100 %
Seivåg Shipping AS	Seistar Holding AS	Havbruk	Norge	100 %	100 %
Seigrunn AS	Seistar Holding AS	Havbruk	Norge	100 %	100 %

Informasjon om finansielle tall (100 %)

Regnskapstallene for de tilknyttede selskapene, slik de fremkommer nedenfor, er omarbeidet etter IFRS-prinsipper. Årets tall basert på foreløpige regnskaper, siden endelige regnskaper ennå ikke er fastsatt.

	Seafood Danmark A/S Seistar Holding AS konsern konsern				Norskott Havbruk AS konsern
Konsoliderte tall per	2020	2019	2020	2019	2020	2019
Omsetning	1.685.253	1.732.991	201.312	180.236	1.698.652	1.799.311
Andre gevinster (+) og tap (-)	0	0	0	82.497	0	0
Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler	101.873	87.202	51.649	115.780	308.411	291.942
Driftsresultat	101.873	87.202	51.649	115.780	165.676	243.927
Resultat før skatt	98.156	81.590	37.455	108.160	143.219	228.776
Årsresultat	86.621	63.591	36.500	107.584	97.970	212.984
Poster over utvidet resultat	-3.880	0	0	0	-7.111	-7.060
Anleggsmidler	398.025	375.884	750.380	515.609	1.664.679	1.598.027
Omløpsmidler	413.948	350.353	67.619	171.931	1.283.686	1.048.123
Sum eiendeler	811.973	726.237	817.999	687.539	2.948.365	2.646.150
Langsiktig gjeld	89.178	99.650	435.696	379.952	902.069	1.011.663
Kortsiktig gjeld	297.660	240.656	28.673	35.808	681.291	360.869
Sum gjeld	386.837	340.306	464.369	415.760	1.583.360	1.372.532
Netto rentebærende gjeld	214.910	150.957	385.887	227.336	1.079.027	1.021.283
Egenkapital	425.135	385.931	353.630	271.779	1.365.005	1.273.618

Informasjon om biologiske eiendeler i tilknyttede selskaper

Norskott Havbruk AS konsern har havbruksvirksomhet i Skottland, og har derfor biologiske eiendeler i balansen.

Nøkkeltall knyttet til beholdning av fisk i sjø for Norskott Havbruk AS konsern er som følger:

Opplysninger om fisk i sjø og slaktet volum i perioden, oppgitt i tonn	2020		2019
Eierandel	100 %	50 %	100 %	50 %
Total mengde fisk i sjø (LWT) som inngår i beholdning	24.403	12.202	13.087	6.544
Total mengde fisk som er slaktet og solgt i perioden (GWT)	23.968	11.984	25.866	12.933
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i balansen	2020		2019
Eierandel	100 %	50 %	100 %	50 %
Verdijustering i balansen per 01.01	129.226	64.613	177.241	88.621
Verdijustering av biologiske eiendeler (fisk i sjø) over resultat	-142.735	-71.367	-48.015	-24.008
Verdijustering i balansen per 31.12	-13.509	-6.754	129.226	64.613
Kostpris på fisk i sjø 31.12	1.009.447	504.724	602.718	301.359
Kostpris på rogn, yngel og smolt 31.12.	71.087	35.543	79.999	39.999
Balanseført verdi på biologiske eiendeler 31.12	1.067.025	533.513	811.942	405.971

Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i resultatet	2020		2019
Eierandel	100 %	50 %	100 %	50 %
Resultateffekt av verdijustering før skatt	-142.735	-71.367	-48.015	-24.008
Skattekostnad før effekt av endret skattesats	31.402	15.701	10.563	5.282
Effekt av endret skattesats (endring i balanseført utsatt skatt)	0	0	0	0
Resultateffekt av verdijustering etter skatt *)	-111.333	-55.666	-37.452	-18.726
*) Alternative resultatmål som viser "før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler", er justert med dette tallet.
Skattesats for inneværende periode (til beregning av årets skattekostnad)	22 %	22 %	22 %	22 %
Skattesats for neste periode (til beregning av utsatt skatt)	22 %	22 %	22 %	22 %

Andre investeringer

Andre aksjer per 31.12.2020	Eier -/stemme-andel	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Diverse mindre aksje og andelsposter	Uvesentlig	15.917	15.917	15.917
Sum		15.917	15.917	15.917

Av vesentlighetshensyn er kostpris benyttet som beste estimat på virkelig verdi.

NOTE 11 Biologiske eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.

Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For ikkeslakteklar fisk gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (I) inneholder en nærmere beskrivelse.

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salgsog kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balanseført ved inngangen til året. For kontrakter inngått fra og med 2019 er effektiv del av verdiendringen ført over utvidet resultat (OCI), som følge av kontantstrømsikring.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil justeringen i forhold til virkelig verdi av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres det en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool-kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, behandles kontraktene som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer, og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Resultatført verdijustering knyttet til biologiske eiendeler består av	2020	2019
Endring i verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø)	-853.236	-374.799
Endring i verdi på tapskontrakter	26.485	25.457
Endring i verdi på Fish Pool kontrakter	0	15.638
Sum	-826.751	-333.703

Det fremkommer nedenfor hvilken balansepost og regnskapslinje verdijusteringene ovenfor påvirker:

Avstemming balanseført verdi på verdijustering på biologiske eiendeler	2020	2019
Verdijustering på biologiske eiendeler per 01.01	1.172.782	1.547.580
Endring i verdijustering på fisk i sjø	-853.236	-374.799
Verdijustering på biologiske eiendeler per 31.12	319.546	1.172.782

Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen biologiske eiendeler. Balanselinjen er nærmere spesifisert nedenfor.

Avstemming av balanseført verdi på tapsbringende kontrakter	2020	2019
Tapskontrakter per 01.01	-26.517	-51.974
Endring i virkelig verdi på tapsbringende kontrakter inkludert i verdijusteringer	26.485	25.457
Tapskontrakter per 31.12	-32	-26.517

Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen annen kortsiktig gjeld

Avstemming av balanseført verdi på Fish Pool kontrakter ført over resultat	2020	2019
Fish Pool kontrakter per 01.01	0	-15.633
Endring i virkelig verdi på Fish Pool kontrakter som er resultatført	0	15.638
Omregningsdifferanse - ført over utvidet resultat (OCI)	0	-5
Fish Pool kontrakter per 31.12	0	0

Fish Pool kontrakter er et finansielt instrument. Virkelig verdi på inngåtte Fish Pool kontrakter som føres over OCI fremkommer i noten om finansielle instrumenter.

Resultatført verdijustering knyttet til biologiske eiendeler består av	2020	2019
Fisk i sjø til historisk kost *)	4.231.901	4.058.953
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost *)	362.065	343.187
Sum biologiske eiendeler før verdijustering	4.593.966	4.402.140
Verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø)	319.546	1.172.782
Sum biologiske eiendeler per 31.12	4.913.512	5.574.922
Fisk i sjø til virkelig verdi	4.551.447	5.231.735
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi	362.065	343.187
Sum biologiske eiendeler per 31.12	4.913.512	5.574.922

*) Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet.

	Rogn, yngel, smolt og	Fisk i sjø (laks og	Justering ift. virkelig	Sum biologiske
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i resultatet	rensefisk*)	ørret)*)	verdi	eiendeler
Biologiske eiendeler 01.01.2019	270.234	3.746.633	1.547.580	5.564.447
Endringer i 2019
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	676.814	6.226.933		6.903.746
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-603.861			-603.861
Reduksjon som følge av slakting (laks og ørret)		-5.726.934		-5.726.934
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet		-187.674		-187.674
Reduksjon som følge av rømming		-3		-3
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)			-374.799	-374.799
Biologiske eiendeler 31.12.2019	343.187	4.058.953	1.172.782	5.574.921
Endringer i 2020
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	839.709	6.522.938		7.362.647
Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp)				0
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-820.831			-820.831
Reduksjon som følge av slakting (laks og ørret)		-6.088.900		-6.088.900
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet		-261.058		-261.058
Reduksjon som følge av rømming		-31		-31
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)			-853.236	-853.236
Biologiske eiendeler 31.12.2020	362.065	4.231.901	319.546	4.913.512

*) Balanseført verdi før justering i forhold til virkelig verdi (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet).

Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:

Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø	2020	2019
Levende vekt på fisk i sjø per 01.01 (tonn)	111.263	110.105
Endringer gjennom året
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	221.358	207.971
Reduksjon som følge av slakting i LWT	-200.935	-190.495
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	-12.277	-16.319
Reduksjon som følge av rømming	-2	0
Levende vekt på fisk i sjø per 31.12 (tonn)	119.407	111.263

NOTE 11 forts. Biologiske eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

Høstet volum i GWT	2020	2019
Laks	142.841	128.699
Ørret	28.007	29.479
Samlet volum	170.849	158.178

Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:

Grupper av biologiske eiendeler (LWT)	2020	2019
Inndeling etter levende vekt
Fisk i sjø, 0–1 kg	10.348	11.664
Fisk i sjø, 1–2 kg	14.726	9.969
Fisk i sjø, 2–3 kg	36.427	17.499
Fisk i sjø, 3–4 kg	31.108	37.749
Fisk i sjø: Laks 4–4,65 kg, ørret 4-4,8 kg	18.996	18.064
Fisk i sjø: Laks > 4,65 kg, ørret > 4,8 kg (slakteklar fisk)	7.802	16.318
Fisk i sjø, total mengde laks og ørret	119.407	111.263
Inndeling etter art og hovedgruppe
Slakteklar fisk	7.802	16.318
Laks (2020: fisk med levende vekt > 4,65 kg. 2019: > 4,8 kg)	7.802	16.318
Ørret (2020: fisk med levende vekt > 4,8 kg. 2019: > 4,8 kg)	0	0
Ikke-slakteklar fisk (fisk med levende vekt < 4,8 kg)	111.605	94.945
Laks (2020: fisk med levende vekt < 4,65 kg. 2019: < 4,8 kg)	97.943	78.175
Ørret (2020: fisk med levende vekt < 4,8 kg. 2019: < 4,8 kg)	13.662	16.770
Samlet volum av fisk i sjø (LWT):	119.407	111.263
Laks	105.745	94.493
Ørret	13.662	16.770
Antall individer
Antall individer, alle grupper (i 1.000)	55.527	55.055

Benyttede parametere for beregning av virkelig verdi Pris-parametere

		Eksportør	Clearing	Netto
2019 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward-pris *)	tillegg	kostnad	forward-pris
1. kvartal 2020	66,10	-0,75	-0,185	65,17
2. kvartal 2020	66,90	-0,75	-0,185	65,97
3. kvartal 2020	55,00	-0,75	-0,185	54,07
4. kvartal 2020	56,40	-0,75	-0,185	55,47
1. kvartal 2021	59,35	-0,75	-0,185	58,42
2. kvartal 2021	59,65	-0,75	-0,185	58,72

*) Kvartalsvis forward-pris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30. desember 2019.

Forward-pris *)	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward-pris
			49,40
			55,83
53,67	-0,75	-0,185	52,73
55,83	-0,75	-0,185	54,90
60,30	-0,75	-0,185	59,37
63,40	-0,75	-0,185	62,47
	50,33 56,77	-0,75 -0,75	-0,185 -0,185

*) Kvartalsvis forward-pris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 31. desember 2020.

Det justeres også for	2020	2019
Prispremium (+/-) for ørret	-6,00	-3,00
Prispremium (+/-) for økologisk laks	30,00	0,00
Reduksjon for kvalitetsavvik laks	-0,79	-0,79
Reduksjon for kvalitetsavvik ørret	-1,68	-1,68
Reduksjon for størrelsesavvik laks	-0,21	-0,18
Reduksjon for størrelsesavvik ørret	-0,80	-0,80

I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (slaktekostnader) samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo.

Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, og den inngår i kontantstrømberegningen i forbindelse med vurderingen av virkelig verdi. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger, benyttes det en beregnet gjennomsnittlig nettopris for alle størrelser. Denne beregnes ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet på samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet vekt på innhøstingstidspunktet.

Andre parametere	2020	2019
Beregnet gjennomsnittlig nettopris, alle størrelser (kr/kg), etter fradrag for slakte- og fraktkostnader	49,4	53,3
Forventet dødelighet i forhold til antall individer per måned i Region Nord	0,50 %	0,50 %
Forventet dødelighet i forhold til antall individer per måned i Region Midt	0,67 %	0,67 %
Forventet dødelighet i forhold til antall individer per måned i Region Vest	1,25 %	1,25 %
Benyttet faktor for sløyesvinn for laks	14 %	16 %
Benyttet faktor for sløyesvinn for ørret	16 %	16 %
Grense for når laks i sjø ansees som slakteklar (levende vekt)	4,65 kg	4,76 kg
Grense for når ørret i sjø ansees som slakteklar (levende vekt)	4,76 kg	4,76 kg
Diskonteringssats (månedlig)	5 %	5 %

NOTE 11 forts. Biologiske eiendeler

(Alle tall i NOK 1.000)

Beskrivelse av vesentlige kostnadsposter med opphav i en hendelse, sykdom eller annet knyttet til biologiske eiendeler

Rømming i 2020

Konsernet ser på all rømming som alvorlig og har som mål at rømming ikke skal forekomme. Rømming kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell rømming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av rømmingens størrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har rømt. I 2020 har ikke konsernet opplevd rømming av økonomisk betydning. Totalt rømte kun 208 individ, av en beholdning på 56 millioner individ. Rømmingen er fordelt på sju mindre hendelser. Hendelsene er nærmere beskrevet i konsernets bærekraftsrapport, tilgjengelig på www.leroyseafood.com.

Hendelsesbasert dødelighet

Konsernet har som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5 % av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler (I).

Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2020 har dødeligheten vært dominert av ettervirkninger fra behandling mot lus.

Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall lusebehandlinger og dødelighet forbundet med disse, har fortsatt den positive utviklingen i 2021.

NOTE 12

Andre varer

(Alle tall i NOK 1.000)

Andre varer består av	2020	2019
Fôr, emballasje, hjelpematerialer og råvarer	454.597	419.983
Ferdigvarer / varer for salg	655.527	624.996
Nedskrivning for ukurans	-15.553	-13.824
Sum andre varer	1.094.571	1.031.155
Beholdningsendring biologiske eiendeler til selvkost, råvarer og ferdigvarer	2020	2019
Biologiske eiendeler til selvkost:	4.593.966	4.402.140
Sum andre varer	1.094.571	1.031.155
Sum varer som vurderes til selvkost	5.688.537	5.433.295
Beholdning 01.01	5.433.295	5.332.159
Beholdning 31.12	5.688.537	5.433.295
Endring	255.243	101.136
Positiv beholdningsendring representerer en kostnadsreduksjon
Negativ beholdningsendring representerer en kostnadsøkning
Beholdningsendring inkludert i omregningsdifferanser knyttet til datterselskaper - over OCI	18.087	-5.019
Beholdningsendring - over resultat	237.156	106.155

NOTE 13 Fordringer

(Alle tall i NOK 1.000)

Fordringer

Fordringer per 31.12	Klassifisering	2020	2019
Langsiktige fordringer	Langsiktig	79.287	71.233
Kundefordringer	Kortsiktig	1.867.505	2.244.348
Andre fordringer	Kortsiktig	618.928	511.131
Sum		2.565.720	2.826.712

Langsiktige fordringer

Langsiktige fordringer per 31.12	2020	2019
Lån til tilknyttede selskaper (nærstående parter)	17.475	19.905
Lån til ansatte, inkludert daglig leder	5.146	3.309
Lån til kystfiskere	34.747	30.477
Lån til andre	280	0
Finansielle instrumenter med positiv virkelig verdi, langsiktige	0	6.602
Depositum	21.419	5.847
Andre fordringer og periodiseringer	220	5.093
Sum	79.287	71.233
Langsiktige fordringer per 31.12. fordelt på valuta	2020	2019
NOK	72.653	67.501
EUR	6.615	3.710
Annen valuta	19	22
Sum	79.287	71.233

Kundefordringer

Bokført verdi på kundefordringer per 31.12	2020	2019
Pålydende	1.891.192	2.261.329
Avsatt til tap	-23.688	-16.982
Sum kundefordringer	1.867.505	2.244.347

Konsernets salg faktureres normalt til avtalt transaksjonspris ved levering av varene. Normal kredittid er 30-60 dager. Konsernet benytter tredjeparter til å distribuere varer til kundene og bærer selv de kostnadene som oppstår i den forbindelse. Kundene betaler for dette gjennom avtalt transaksjonspris

Konsernets kundefordringer er i hovedsak dekket av kredittforsikring. Egenandelen på tap på kredittforsikrede kundefordringer utgjør 10 %.

Ved utgangen av februar 2021 var 97,5 % av kundefordringenes pålydende innbetalt, mot 90,8 % på samme tid i fjor. Dette tilsvarer 98,7 % av bokført verdi, mot 91,5 % på samme tid i fjor.

Kundefordringer 31.12 – aldersfordelt	2020	2019
Ikke forfalte poster	1.559.717	1.975.161
Forfalt, 0 til 3 måneder Forfalt, 3 til 6 måneder	235.878 67.901	254.488 11.221
Forfalt, over 6 måneder	27.697	20.459
Sum	1.891.192	2.261.329
Kundefordringer 31.12 – tapsavsatt	2020	2019
Ikke forfalte poster	881	8.715
Forfalt, 0 til 3 måneder Forfalt, 3 til 6 måneder	3.901 2.298	2.998 298
Forfalt, over 6 måneder	16.607	4.972
Sum	23.688	16.982
Kundefordringer 31.12 – ikke tapsavsatt	2020	2019
Ikke forfalte poster Forfalt, 0 til 3 måneder	1.558.836 231.977	1.966.446 251.490
Forfalt, 3 til 6 måneder	65.603	10.923
Forfalt, over 6 måneder	11.090	15.488
Sum	1.867.505	2.244.347
Forventet kredittap gjennom livsløpet lagt til grunn for avsetning	2020	2019
Ikke forfalte poster	0,1 %	0,4 %
Forfalt, 0 til 3 måneder	1,7 %	1,2 %
Forfalt, 3 til 6 måneder	3,4 %	2,7 %
Forfalt, over 6 måneder	60,0 %	24,3 %
Sum	1,3 %	0,8 %
Endring i avsetning for tap på krav består av	2020	2019
Avsetning 01.01	16.982	28.962
Virksomhetssammenslutninger	0	0
Resultatført endring i avsetning for tap på krav	6.542	-12.004
Omregningsdifferanser	163	23
Avsetning 31.12	23.688	16.982
Netto tap inkludert i resultatet	2020	2019
Endring i avsetning tap på krav, etter konstatert tap	6.542	-12.004
Årets konstaterte tap	7.622	3.274
Innkommet på tidligere tapsførte poster	-2.137	-406
Sum kostnad (+) / kostnadsreduksjon (-)	12.027	-9.136
Inngår i andre driftskostnader
Kundefordringer i valuta, per 31.12	2020	2019
NOK	681.965	880.847
SEK	154.615	154.757
GBP	17.018	31.527
EUR	761.140	839.917
USD	184.950	262.515
JPY	28.984	32.847
Annen valuta	38.833	41.937
Sum	1.867.505	2.244.347

NOTE 13 forts. Fordringer

(Alle tall i NOK 1.000)

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Fordringer er bokført til markedskurs på balansedagen. Terminforretninger er benyttet for i størst mulig grad å fjerne valutarisikoen knyttet til utestående kundefordringer. Se note om finansielle instrumenter.

Andre kortsiktige fordringer

Andre fordringer har forfall innen ett år fra balansedagen, og er klassifisert som omløpsmidler.

Andre kortsiktige fordringer per 31.12	2020	2019
Merverdiavgift til gode	249.026	301.595
Finansielle instrumenter til virkelig verdi (se note 14)	110.616	104.519
Forskuddsbetalinger	101.862	41.470
Kortsiktige utlån og selgerkreditter	20.076	0
Annet	137.349	63.547
Sum	618.928	511.131

Siste del av forsikringsoppgjør etter brannen på smoltanlegg i Laksefjord i 2019, mottatt i 2021, er inkludert med NOK 37 millioner i gruppen "annet". Resten av beløpet i denne gruppen vedører hovedsakelig andre årsoppgjørsperiodiseringer.

Andre kortsiktige fordringer per 31.12. fordelt på valuta	2020	2019
NOK	579.044	479.768
SEK	13.724	6.427
EUR	15.544	18.465
Annen valuta	10.616	6.471
Sum	618.928	511.131

NOTE 14 Finansielle instrumenter

(Alle tall i NOK 1.000)

Finansielle instrumenter etter kategori

Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle intrumenter har blitt brukt for finansielle instrumenter i balansen:

	Til amortisert kost	Til virkelig verdi over resultatet	Til virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
31.12.2019
Eiendeler
Andre investeringer		13.825		13.825
Lån og andre langsiktige fordringer	71.233			71.233
Kundefordringer og andre fordringer *)	2.228.274	103.200	7.921	2.339.395
Kontanter og kontantekvivalenter	3.031.052			3.031.052
Sum	5.330.559	117.025	7.921	5.455.505
Forpliktelser
Langsiktige forpliktelser (rentebytteavtaler)			30.591	30.591
Lån (eksklusive leasing)	4.030.703			4.030.703
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	1.056.654			1.056.654
Kassekreditt og andre kortsiktige lån og kreditter	585.126			585.126
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	2.279.015			2.279.015
Sum	7.951.498	0	30.591	7.982.089
31.12.2020
Eiendeler
Andre langsiktige investeringer		15.917		15.917
Lån og andre langsiktige fordringer	79.287			79.287
Kundefordringer og andre kortsiktige lån og fordringer *)	2.126.791	110.616		2.237.407
Kontanter og kontantekvivalenter	2.966.408			2.966.408
Sum	5.172.486	126.533	0	5.299.019
Forpliktelser
Langsiktige forpliktelser (rentebytteavtaler) Lån (eksklusive leasing)	4.391.807		34.176	34.176 4.391.807
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	1.280.249			1.280.249
Kassekreditt og andre kortsiktige lån og kreditter	815.120			815.120
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	1.992.763		32.248	2.025.011
Sum	8.479.939	0	66.424	8.546.363

*) Kundefordringer og andre fordringer, ekskl. forskuddsbetalinger og offentlige avgifter til gode (som utgjør TNOK 249 026, jf note 13).

NOTE 14 forts. Finansielle instrumenter

(Alle tall i NOK 1.000)

eller forpliktelse.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi etter nivå

Tabellen under viser finansielle instrumenter per 31.12 til virkelig verdi (før skatt) etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel

Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1), enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen. Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger).

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
31.12.2019
Eiendeler
Finansielle instrumenter benyttet til sikring
– Valutaterminer (verdisikring) - virkelig verdi over resultatet		103.200
– Fish Pool kontrakter (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		757
– Bunkersderivater (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		562
– Rentebytteavtaler (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		6.602
Andre finansielle instrumenter
– Andre aksjer - virkelig verdi over resultatet			13.825
Sum	0	111.121	13.825
Forpliktelser
Finansielle instrumenter benyttet til sikring
– Rentebytteavtaler (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		30.591
Sum	0	30.591	0
31.12.2020
Eiendeler
Finansielle instrumenter benyttet til sikring
– Valutaterminer (verdisikring) - virkelig verdi over resultatet		110.616
Andre finansielle instrumenter
– Andre aksjer - virkelig verdi over resultatet			15.917
Sum	0	110.616	15.917
Forpliktelser
Finansielle instrumenter benyttet til sikring
– Fish Pool kontrakter (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		2.939
– Bunkersderivater (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		15.296
– Rentebytteavtaler (kontantstrømsikring) - virkelig verdi over utvidet resultat		48.189
Sum	0	66.424	0

Endring i virkelig verdi på finansielle instrumenter inkludert i fordringer og gjeld, og relaterte poster

Tabellen nedenfor viser regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter inkludert i fordringer og gjeld.

Hver type av finansielle instrumenter er forklart nærmere nedenfor tabellen.

	Verdi 01.01.2020	Til virkelig verdi over resultatet	Til virkelig verdi over utvidet resultat	Omregnings differanser	Verdi per 31.12.2020
Finansielle instrumenter inkludert i langsiktige fordringer
Rentebytte-avtaler	6.602		-6.602		0
Sum	6.602	0	-6.602	0	0
Finansielle instrumenter inkludert i andre kortsiktige fordringer
Valutaterminer - sikring av bokført sikringsobjekt	67.469	-29.155			38.314
Valutaterminer - sikring av ikke-bokført sikringsobjekt*)	35.731	36.571			72.302
Bunkersderivatker	562		-562		0
Fish Pool kontrakter	757		-805	48	0
Sum	104.519	7.416	-1.367	48	110.616
Finansielle instrumenter inkludert i andre langsiktige forpliktelser
Rentebytte-avtaler	-30.591		-3.584		-34.175
Sum	-30.591	0	-3.584	0	-34.175
Finansielle instrumenter inkludert i annen kortsiktig gjeld
Rentebytteavtalekontrakter	0		-14.014		-14.014
Bunkersderivatker	0		-15.296		-15.296
Fish Pool kontrakter	0		-2.939		-2.939
Sum	0	0	-32.248	0	-32.248
Sikrings-bokførte valutakursendringer på ikke-balanseførte sikringsobjekter, inkludert i annen kortsiktig gjeld *)
Valutaeffekt av ikke regnskapsførte bindenede tilsagn*)	-35.731	-36.571			-72.302
Sum	-35.731	-36.571	0	0	-72.302
Netto utlignet verdi før skatt	44.799	-29.155	-43.801	48	-28.109
Utsatt skatt fordel (-) / forpliktelse (+), finansielle instrumenter	-17.550	-1.632	9.373		-9.809
Utsatt skatt fordel (-) / forpliktelse (+),
sikringsobjekt inkludert ovenfor	7.861	8.046			15.906
Netto utlignet verdi etter skatt	35.110	-22.741	-34.429	48	-22.012
Endringer over OCI etter skatt, per type instrument
Endring knyttet til rentebytte-avtaler			-18.876
Endring knyttet til bunkers-derivater			-12.369
Endring knyttet til Fish Pool kontrakter			-3.183
Sum			-34.429

*) Denne posten er ikke et sikringsinstrument, men en valutaeffekt på et ikke-regnskapsført sikringsobjekt. Opplysning inkludert i note om annen kortsiktig gjeld.

NOTE 14 forts. Finansielle instrumenter

(Alle tall i NOK 1.000)

Valutaterminkontrakter

Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som påvirker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sjø som representerer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK. Omsetning fordelt på valuta er angitt i note om driftssegmenter og kundefordringer fordelt på valuta vises i note om fordringer.

Valutaterminkontrakter er inngått for å redusere valutarisiko knyttet til primært kundefordringer i utenlandsk valuta og inngåtte salgskontrakter (bindende tilsagn). Konsernet behandler derfor valutaterminkontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsførte bindende tilsagn og kundefordringer (virkelig verdi sikring).

Lerøy Seafood Group har per 31.12.2020 (2019) bokført valutaterminkontrakter til en beregnet positiv (positiv) virkelig verdi på NOK 110,6 (103,2) millioner. Valutaterminkontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer (andre kortsiktige fordringer). NOK 72,3 (35,8) millioner av den beregnede verdien på valutaterminkontraktene ved årets utgang er utlignet i resultatet mot den resultatførte valutaeffekten av ikke regnskapsførte bindende tilsagn, og balanseført som annen kortsiktig gjeld (annen kortsiktig gjeld).

Verdiendring på valutaterminkontrakter og tilhørende valutaeffekt av ikke-regnskapsførte bindende tilsagn er behandlet som agio klassifisert som varekostnad, ettersom sikringen relaterer seg til varekretsløpet.

Finansielle kjøps- og salgskontrakter på laks (Fish Poolkontrakter)

Lerøy Seafood Group har ved utgangen av 2020 noen få åpne kjøpskontrakter for laks (Fish Pool kontrakter) med en negativ virkelig verdi på tilsammen NOK 2,94 millioner. Tilsvarende verdi ved utgangen av 2019 var positiv med NOK 0,76 millioner.

Kontraktene har forfall innen ett år. Urealisert gevinst eller tap på Fish Pool kontraktene, som også representerer markedsverdi, har daglig oppgjør mot bankkonto. Egne bankkontoer med bundet innskudd og daglige avregninger, sikrer kontraktspartene fullstendig oppgjør på kontrakten.

Det benyttes sikringsbokføring for Fish Pool kontraktene. Virkelig verdi av Fish Pool-derivatene (brutto før skatt) balanseføres som et omløpsmiddel på regnskapslinjen "andre fordringer" hvis den er positiv, og som annnen kortsiktig

Ved årets utgang har konsernet følgende rentebytteavtaler Avtale fra 2011: NOK 500 000, startdato på avtaletidspunkt,

varighet 10 år, sluttdato 16.11.2021, rente 3,55 %, i LSG ASA Avtale fra 2012: NOK 500 000, startdato på avtaletidspunkt, varighet 10 år, sluttdato 16.01.2022, rente 3,29 %, i LSG ASA

gjeld hvis den er negativ. Den effektive delen av verdiendringen på derivatene føres over utvidet resultat (kontantstrømsikring). Brutto balanseført verdi er en skattemessig midlertidig forskjell. Endringen i utsatt skatt som følge av endringen i brutto balanseført verdi føres også over utvidet resultat, og inngår dermed ikke i årets skattekostnad i resultatregnskapet. På realisasjonstidspunktet føres effekten mot varekostnad.

I 2020 ble den negative verdiendringen (etter skatt) ført over utvidet resultat på NOK 3,18 millioner. Tilsvarende tall for 2019 var en negativ verdiendring på NOK 0,76 millioner.

Bunkersderivater

Lerøy Seafood Group har ved utgangen av 2020 åpne finansielle kjøpskontrakter for bunkers (bunkersderivater) med en negativ virkelig verdi på NOK 15,30 millioner. Ved utgangen av 2019 hadde konsernet kontrakter med en positiv virkelig verdi på NOK 0,56 millioner.

Normalt vil slike kontrakter ha forfall innen ett år. Virkelig verdi av bunkersderivatene (brutto eiendel) balanseføres som et omløpsmiddel på regnskapslinjen "andre fordringer" hvis den er positiv, og som annnen kortsiktig gjeld hvis den er negativ. Den effektive delen av verdiendringen på derivatene føres over utvidet resultat (kontantstrømsikring). Brutto balanseført verdi er en skattemessig midlertidig forskjell. Endringen i utsatt skatt som følge av endringen i brutto balanseført verdi føres også over utvidet resultat, og inngår dermed ikke i årets skattekostnad i resultatregnskapet. På realisasjonstidspunktet føres effekten mot bunkerskostnad, som inngår i andre driftskostnader.

I 2020 ble den negative verdiendringen (etter skatt) ført over utvidet resultat på NOK 12,37 millioner. Tilsvarende tall for 2019 var en positiv verdiendring på NOK 6,48 millioner.

Rentebytteavtaler

Virkelig verdi av rentebytteavtalene (brutto forpliktelse) er balanseført på regnskapslinjen "Andre forpliktelser" under langsiktig gjeld, med mindre den ervervede avtalen har en varighet på under ett år. I så fall inngår verdien på regnskapslinjen "Annen kortsiktig gjeld". Den effektive delen av verdiendringen på rentebytteavtalen føres over utvidet resultat (kontantstrøm-sikring).

Brutto balanseført forpliktelse er en skattemessig midlertidig forskjell. Endringen i utsatt skatt som følge av endringen i brutto balanseført verdi føres også over utvidet resultat, og inngår dermed ikke i årets skattekostnad i resultatregnskapet.

Avtale fra 2020: NOK 360.938, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438 %, i Lerøy Havfisk AS Avtale fra 2020: NOK 360 938, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440 %, i Lerøy Havfisk AS

Opprinnelig sikret beløp på hver på de to avtalene i Lerøy Havfisk AS var NOK 370.313. Sikret beløp avtar gjennom levetiden for å hensynta avdrag.

rentesatsen, forventninger om fremtidig flytende rente samt gjenstående lengde av avtalen, er de mest sentrale parametrene ved beregning av avtalens virkelig verdi.

Rentebetalingene knyttet til sikringsintrumentet (rentebytteavtalen) beregnes som forskjellen mellom fast og flytende rente multiplisert med avtalens nominelle verdi. Den faste Rentebetalingene knyttet til sikringsobjektet (de underliggende lånene) er beregnet som flytende rente pluss margin, multiplisert med lånets nominelle verdi.

	2020	2019
Nominell verdi på rentebytteavtaler
Nominelt beløp 01.01	1.647.000	1.647.000
Avtaler avsluttet gjennom året	-647.000	0
Inngåtte nye avtaler (2 avtaler à 370.313 TNOK)	740.625	0
Endring i avtalt beløp gjennom året	-18.750	0
Nominet beløp 31.12	1.721.875	1.647.000
Bokført verdi 01.01
Virkelig verdi på rentebytteavtaler per 01.01	-23.989	-49.611
Utsatt skattefordel knyttet til rentebytteavtaler 01.01	5.278	10.915
Nettoverdi etter skatt 01.01	-18.712	-38.697
Benyttet skattesats	22 %	22 %
Endringer gjennom året over utvidet resultat
Endring i virkelig verdi på rentebytteavtaler	-24.200	25.622
Endring i utsatt skatt knyttet til verdiendring på rentebytteavtaler	5.324	-5.637
Netto endringer ført over utvidet resultat (kontantstrømsikring)	-18.876	19.985
Benyttet skattesats	22 %	22 %
Bokført verdi 31.12
Virkelig verdi på rentebytteavtaler per 31.12	-48.189	-23.989
Utsatt skattefordel knyttet til rentebytteavtaler 31.12	10.602	5.278
Netto verdi etter skatt 31.12	-37.588	-18.712
Benyttet skattesats (etter endring)	22 %	22 %
Virkelig verdi på rentebytteavtaler per 31.12
Herav langsiktig forpliktelse	34.175	23.989
Herav kortsiktig forpliktelse, inkludert i annen kortsiktig gjeld	14.014	0

NOTE 15 Gjeld, pantstillelse og garantiansvar

(Alle tall i NOK 1.000)

Langsiktig gjeld

Selskapets gjeld er splittet på langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Betalinger som forfaller innen 12 måneder fra balansedagen er presentert som kortsiktig gjeld i balansen.

regnes som et alternativt resultatmål. Tallet består av de gjeldspostene som inngår som en del av konsenets finansiering i tillegg til egenkapitalen. Postene som inngår er spesifisert nedenfor. Begrepet er også nærmere beskrevet i noten om alternative resultatmål.

Både langsiktig og kortsiktig gjeld består av rentebærende gjeld og ikke-rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld

			2020			2019
	Inngår i rente bærende gjeld	Kortsiktig del	Langsiktig del	Sum	Kortsiktig del	Langsiktig del	Sum
Pensjonsforpliktelser		0	2.670	2.670	0	2.689	2.689
Utsatt skatt		0	2.317.256	2.317.256	0	2.474.530	2.474.530
Leieforpliktelser ovenfo r kredittinstitusjoner	Ja	238.437	1.041.812	1.280.249	218.384	838.270	1.056.654
Leieforpliktelser ovenfor andre enn kredittinstitusjoner		200.571	858.164	1.058.736	197.087	1.041.322	1.238.409
Lån fra kredittinstitusjoner	Ja	396.610	3.992.432	4.389.042	399.715	3.628.044	4.027.759
Lån fra andre	Ja	1.519	1.246	2.765	1.494	1.449	2.943
Andre langsiktige forpliktelser		0	34.176	34.176	0	30.857	30.857
Sum		837.138	8.247.757	9.084.894	816.679	8.017.161	8.833.840
Herav rentebærende gjeld		636.567	5.035.490	5.672.057	619.592	4.467.763	5.087.355

For nærmere beskrivelse av hva som ligger til grunn for inndelingen i rentebærende gjeld, se note om alternative resultatmål.

Leieforpliktelser er beskrevet nærmere i note om leieavtaler. Nedbetalingsplan for avdrag og renter inngår i oppstilling nedenfor.

Pensjonsforpliktelser er beskrevet nærmere i note om pensjonsforpliktelser.

Utsatt skatt ansees i sin helhet som langsiktig gjeld. Utsatt skatt er beskrevet nærmere i note om skatt.

Andre langsiktge forpliktelser gjelder rentebytteavtaler med negativ virkelig verdi, og med gjenværende varighet mer enn 12 måneder. Se note om finansielle instrumenter.

Lån fra kredittinstitusjoner er beskrevet nærmere nedenfor.

Lån fra andre er lån fra leverandører.

Rentebærende gjeld og netto-rentebærende gjeld (NIBD)

I oppstillingen nedenfor er også kortsiktig rentebærende gjeld inkludert. Samlet rentebærende gjeld består av både langsiktige og kortsiktige poster. Samlet rentebærende gjeld er spesifisert på valuta nedenfor. Bankinnskuddene er rentebærende. Netto-rentebærende gjeld (NIBD) fremkommer derfor som rentebærende gjeld minus bankinnskudd. Endringer i NIBD gjennom året er vist i oppstilling nedenfor.

		2020			2019
	Kortsiktig del	Langsiktig del	Sum	Kortsiktig del	Langsiktig del	Sum
Rentebærende gjeld 31.12
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	238.437	1.041.812	1.280.249	218.384	838.270	1.056.654
Lån fra kredittinstitusjoner	396.610	3.992.432	4.389.042	399.715	3.628.044	4.027.759
Lån fra andre	1.519	1.246	2.765	1.494	1.449	2.943
Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter	815.120	0	815.120	585.128	0	585.128
Sum	1.451.687	5.035.490	6.487.177	1.204.720	4.467.763	5.672.483
Rentebærende gjeld 31.12. spesifisert på valuta NOK			5.862.643			5.343.696
SEK			126.747			115.415
EUR			491.548			200.735
Annen valuta			6.239			12.637
Sum			6.487.177			5.672.483
Netto-rentebærende gjeld (NIBD) 31.12.
Rentebærende gjeld			6.487.177			5.672.483
Bankinnskudd (-)			-2.966.409			-3.031.052

	Eiendeler		Kortsiktig gjeld		Langsiktig gjeld (inkl. 1 års avdrag)
Avstemming endringer i NIBD per 31.12.	Bankinn skudd	Kasse kreditt	Kortsiktige kreditter	Lån fra kredittinst.	Leasing fra kredittinst.	Annen gjeld	Sum
NIBD per 01.01.2019	-3.036.154	441.168	0	4.197.457	940.718	3.223	2.546.412
Implementeringseffekt fra IFRS 16					73.640		73.640
Endring bankinnskudd	5.102						5.102
Kontantstrøm - inngående		128.297	15.661	120.674			264.632
Kontantstrøm - utgående				-285.855	-233.849	-267	-519.971
Virksomhetssammenslutning							0
Tilgang finansiell lease					276.510		276.510
Omregningsdifferanser				-2.538	-364	-13	-2.915
Agio på lån i utenlandsk valuta				-1.979			-1.979
Andre bevegelser uten kontanteffekt							0
NIBD per 31.12.2019	-3.031.052	569.465	15.661	4.027.759	1.056.654	2.943	2.641.431
Endring bankinnskudd	64.643						64.643
Kontantstrøm - inngående		198.154	31.840	1.657.920			1.887.914
Kontantstrøm - utgående				-1.319.643	-245.418	-287	-1.565.348
Virksomhetssammenslutning							0
Tilgang finansiell lease					467.941		467.941
Omregningsdifferanser				10.526	1.072	109	11.707
Agio på lån i utenlandsk valuta				12.480			12.480
Andre bevegelser uten kontanteffekt							0
NIBD per 31.12.2020	-2.966.409	767.619	47.501	4.389.042	1.280.249	2.765	3.520.768

NOTE 15 forts. Gjeld, pantstillelse og garantiansvar

(Alle tall i NOK 1.000)

Avstemming utgående kontantstrømmer, som spesifisert ovenfor, mot kontantstrømanalysen		2020
Utgående kontantstrømmer knyttet til rentebærende gjeld (jf tabell ovenfor)			-1.565.348	-519.971
Utgående kontantstrøm knyttet til avdrag på leieforpliktelser ovenfor andre (jf note 8)						-221.066	-205.841
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld (jf kontantstrømanalysen)						-1.786.414	-725.812
Forfallsstruktur og renterisiko m.v.
Detaljert forfallsstruktur for finansielle forpliktelser	2021	2022	2023	2024	2025	Senere	Sum
Avdrag på langsiktig rentebærende gjeld
Avdrag på lån fra kredittinstitusjoner m.m.	396.610	671.619	496.211	464.698	300.692		2.059.212 4.389.042
Avdrag på leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	238.437	215.011	276.248	224.578	128.538		197.437 1.280.249
Avdrag på annen langsiktig gjeld	1.519	308	265	255	262	156	2.765
Sum avdrag på langsiktig rentebærende gjeld	636.567	886.938	772.724	689.531		429.492 2.256.805 5.672.056
Avdrag på langsiktig ikke-rentebærende gjeld
Avdrag på leieforpliktelser ovenfor andre enn
kredittinstitusjoner	200.571	186.120	164.063	69.725	102.195		336.062 1.058.736
Renter på langsiktig gjeld
Renter på lån fra kredittinstitusjoner m.m.*) Renter på leieforpliktelser ovenfor	134.905	97.912	82.208	69.683	59.667	130.854	575.229
kredittinstitusjoner	29.869	24.036	17.717	11.275	6.733	9.474	99.104
Renter på leieforpliktelser ovenfor andre enn
kredittinstitusjoner	39.475	31.512	24.300	19.486	15.946	56.486	187.204
Renter på andre langsiktige lån	80	44	32	22	11	3	193
Sum estimerte renter på langsiktig gjeld per 31.12	204.329	153.504	124.258	100.466	82.356	196.817	861.729
*) Effekten av rentebytteavtaler er inkludert i beløpene
Andre kortsiktige finansielle forpliktelser
Kassekreditt	767.619						767.619
Andre kortsiktige kreditter og lån	47.501						47.501
Påløpte rentekostnader (annen kortsiktig gjeld)	17.119						17.119
Leverandørgjeld	1.194.471						1.194.471
Annen kortsiktig gjeld, ekskl. virkelig verdi på rentebytteavtaler*)	798.292						798.292
Sum andre kortsiktige finansielle forpliktelser 2.825.002		0	0	0	0		0 2.825.002
Sum	3.866.469	1.226.562	1.061.045	859.722	614.043		2.789.683 10.417.524
*) Virkelig verdi på rentebytteavtaler består i hovedsak av verdien på rentebetalingene knyttet til avtalen. Rentebetalingene er inkludert ovenfor i forfallsprofilen.
Garantier per 31.12						2020	2019

Sum	518.765	140.470
Garantier gitt til oppgjørssentraler (Råfiskelaget, VPS, Fish Pool)	2.100	80.000
Garantier gitt til myndighetene ifm skattetrekk	9.000	12.000
Garantier gitt til finansierings-institusjoner	506.000	30.000
Garantier gitt til leverandører	1.665	18.470

Garantier per 31.12	2020	2019
Garantier stilt for tredjeparts forpliktelser
Kausjonist-ansvar for tilknyttede selskapers bankgjeld	7.660	7.660
Kausjonist-ansvar for andre eksterne parters gjeld	1.520	1.520
Sum	9.180	9.180
Tilgjengelige midler 31.12.	2020	2019
Bankinnskudd		2.966.409 3.036.154
Ubenyttede trekkrettigheter for kontanter	3.459.502	3.610.461
Sum		6.425.911 6.646.615

Konsernets finansielle forpliktelser er klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivatforpliktelsen knyttet

til rentebytteavtaler definert som kontantstrømsikring er inkludert i beregnet rentekostnad på sikringsobjekt. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

Renterisiko knyttet til rentebærende gjeld	2020	2021	2022	2023	2024	2025	Senere
Rentebærende gjeld per 01.01			6.487.177 5.035.490	4.148.552	3.375.828		2.686.297 2.256.805
Avdragsprofil på rentebærende gjeld		-1.451.687	-886.938	-772.724	-689.531		-429.492 -2.256.805
Rentebærende gjeld per 31.12		6.487.177 5.035.490	4.148.552		3.375.828 2.686.297 2.256.805		0
Rentebærende gjeld 31.12 sikret med fastrente per 31.12
500 MNOK, til 16.11.2021	500.000	0	0	0	0	0	0
500 MNOK, til 16.01.2022	500.000	500.000	0	0	0	0	0
360,9 MNOK, 15.04.2020–15.04.2027	360.938	342.188	323.438	304.688	285.938	267.188	248.438
360,9 MNOK, 15.04.2020–15.04.2027	360.938	342.188	323.438	304.688	285.938	267.188	248.438
Sum sikret rentebærende gjeld	1.721.875	1.184.375	646.875	609.375	571.875	534.375	496.875
Sum usikret rentebærende gjeld	4.765.302	3.851.115		3.501.677 2.766.453	2.114.422	1.722.430	1.760.719
Sum rentebærende gjeld		6.487.177 5.035.490	4.148.552		3.375.828 2.686.297 2.256.805 2.257.594
Herav med flytende rente (%)	73 %	76 %	84 %	82 %	79 %	76 %	78 %
Risiko for renteendringer i forhold til utløpstidspunkt på eksisterende rentebytteavtale-avtaler						2020	2019
6 måneder eller mindre						0	0

Sum	1.721.875	1.647.000
Over 5 år	721.875	0
1-5 år	500.000	1.647.000
6-12 måneder	500.000	0

NOTE 15 forts. Gjeld, pantstillelse og garantiansvar

(Alle tall i NOK 1.000)

En økning (nedgang) i rentenivå på 1 % hadde medført økte (reduserte) rentekostnader med NOK 41,2 millioner for 2021. Gjennomsnittlig rentebærende gjeld i henhold til avdragsplanen ovenfor utgjør NOK 5.761 millioner, og er lagt til grunn for beregningen. Tabellen nedenfor viser risiko for renteendringer i forhold til utløpstidspunkt på eksisterende rentebytteavtaleavtaler:

Virkelig verdi, låneutgifter

Bokført verdi av langsiktig gjeld er tilnærmet lik virkelig verdi. Bokført verdi av langsiktig gjeld inkluderer negativ virkelig verdi på rentebytteavtaler (bokført på regnskapslinjen "Andre langsiktige forpliktelser"), jf. note om finansielle instrumenter. Det foreligger ingen vesentlige etableringsgebyrer som ikke er amortisert over lånets levetid.

Lånevilkår ("covenants")

Konsernets hovedlånevilkår ("covenant") er en egenkapitalandel på minst 30 % og netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA som ikke overstiger 5,0. Ved beregning av egenkapitalandelen justeres balansen for bankinnskudd og utsatt skatt knyttet til konsesjoner. I tillegg foreligger det soliditetskrav i noen datterselskaper som alle er 30 % eller lavere. Det foreligger også krav til såkalt "borrowing base" i Lerøy Midt AS, Lerøy Vest AS og Sjøtroll Havbruk AS for de kortsiktige trekkfasilitetene. Med dette menes at utnyttelsen på fasiliteten skal ligge innenfor en viss regnskapsmessig størrelse basert på en eller flere regnskapslinjer. For konsernet gjelder dette varelager, kundefordringer samt andre fordringer.

Ingen av selskapene i konsernet er kommet i brudd med lånevilkår ("covenants") i 2020.

Gjeld som er sikret ved pant og pantsatte eiendeler

Gjeld som er sikret ved pant	2020	2019
Pantelån fra kredittinstitusjoner m.m.	4.370.880	4.027.759
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	1.280.249	1.056.654
Andre langsiktige lån	0	2.943
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	767.619	569.465
Andre kortsiktige rentebærende lån og kreditter	47.501	15.661
Sum gjeld sikret ved pant 31.12	6.466.249	5.672.482
Pantsatte eiendeler	2020	2019
Kundefordringer / andre fordringer	1.425.061	834.423
Aksjer i tilknyttede selskaper (Norskott Havbruk AS)	615.422	636.809
Biologiske eiendeler / andre varer	5.359.998	6.323.378
Varige driftsmidler	6.354.994	5.552.426
Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner	1.373.602	1.135.561
Konsesjoner*)	1.190.802	937.200
Sum bokført verdi per 31.12	16.319.878	15.419.797

*) Pantsatte konsesjoner eies av Lerøy Midt AS og Lerøy Vest AS.

NOTE 16 Pensjoner

(Alle tall i NOK 1.000)

Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). Ordningene er i hovedsak etablert som innskuddsbaserte pensjonsordninger. De fleste ytelsesbaserte ordningene er avviklet ved årets utgang, og erstattet med innskuddsbaserte ordninger, med utstedelse av fripolise til medlemmene. De gjenværende forpliktelsene er beregnet ihht vanlige aktuarmessige forutsetninger. I tillegg har enkelte konsernselskaper noen få mindre usikrede ordninger som er finansiert over drift. Disse ordningene er vurdert som uvesentlige med tanke på ytterligere noteopplysninger. Informasjon om årets pensjonskostnad er også gitt i note om lønnskostnader mv.

Balanseført pensjonsforpliktelse (ytelsesbasert ordning)	2020
Nåverdi av fremtidig pensjonsforpliktelse	4.503	12.433
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	-1.833	-9.744
Netto pensjonsforpliktelse (ytelsesbasert ordning)	2.670	2.689
Endring i balanseført forpliktelse	2020	2019
Balanseført verdi 01.01.	2.689	3.556
Kostnader resultatført i året	244	360
Estimatavvik ført over utvidet resultat (før skatt)	0	1.016
Netto inn- og utbetalinger og betaling av pensjonspremie	-263	-2.243
Tilgang forpliktelse gjennom oppkjøp	0	0
Balanseført verdi 31.12. (ytelsesbasert ordning) 2.670
Samlet pensjonskostnad over resultatet	2020	2019
Netto pensjonskostnad fra innskuddsbasert ordning	103.765	120.059
Netto pensjonskostnad fra ytelsesbasert ordning	244	360
Sum pensjonskostnad over resultatet	104.009	120.419
Samlet pensjonskostnad over utvidet resultat	2020	2019
Netto pensjonskostnad (før skatt) fra ytelsesbasert ordning – utv. resultat	0	1.016
Sum pensjonskostnad over utvidet resultat	0	1.016

NOTE 17 Skatt

(Alle tall i NOK 1.000)

Skattekostnad	2020	2019
Betalbar skatt	355.789	461.042
Endring i utsatt skatt	-159.116	34.701
Sum skattekostnad	196.674	495.743

Kostnadsført betalbar skatt er høyre enn konsernets balanseførte betalbare skatt pr 31.12. Dette skyldes i all hovedsak at deler av årets betalbare skatt i utenlandske selskaper er forskuddsbetalt pr 31.12, samt justering på tidligere års betalbare skatt.

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen fremkommer som følger:

	2020	2019
Resultat før skattekostnad	986.884	2.365.482
Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats	215.075	523.244
22 % av netto permanente forskjeller o.a.	3.880	2.347
22 % av andel av resultat i tilknyttet selskap	-23.178	-39.545
Andre forskjeller	897	9.697
Skattekostnad	196.674	495.743
Effektiv skattesats	19,9 %	21,0 %
Endring i balanseført utsatt skatt	2020	2019
Balanseført verdi per 01.01	2.471.598	2.429.645
Skatteeffekter over totalresultatet (egenkapitalen)	-10.222	7.252
Resultatført endring	-159.116	34.701
Netto balanseført verdi 31.12	2.302.260	2.471.598
Balanseført utsatt skattefordel *)	-18.110	-2.932
Balanseført utsatt skatt	2.320.370	2.474.530

*) Negative midlertidige forskjeller som ikke kan utlignes mot positive midlertidige forskjeller. Netto fordel er oppgitt som et negativt tall.

Sum
2.464.298
52.029
7.252
2.523.579
-143.848
2.379.731

Utsatt skatt på eiendeler (–)	Fremførbart underskudd	Driftsmidler og leasing	Varer/biol. eiendeler	Fordringer	Andre forskjeller	Sum
01.01.2019	-17.258	-7.384	0	-5.574	-4.437	-34.653
Resultatført i perioden	-21.452	2252	0	2.912	-1.040	-17.328
31.12.2019	-38.710	-5.132	0	-2.662	-5.477	-51.981
Resultatført i perioden	-5.136	-3.020	0	-8.392	1.280	-15.268
Utsatt skatt på føringer over utvidet resultat	0	0	0	0	-9.373	-9.373
Omregningsdifferanser	0	0	0	0	-849	-849
31.12.2020	-43.846	-8.152	0	-11.054	-14.419	-77.471

Finansiell informasjon Årsregnskap for konsernet 2020

(Alle tall i NOK 1.000)

Utsatt skatt	2020	2019
Utsatt skatt på positive midlertidige forskjeller 31.12	2.379.731	2.523.579
Utsatt skatt på negative midlertidige forskjeller 31.12	-77.471	-51.981
Netto	2.302.260	2.471.598
Kortsiktige skatteposisjoner	1.066.032	1.211.075
Langsiktige skatteposisjoner	1.236.228	1.260.523
Sum	2.302.260	2.471.598

NOTE 18 Annen kortsiktig gjeld

(Alle tall i NOK 1.000)

Annen kortsiktig gjeld	2020	2019
Virkelig verdi på finansielle instrumenter med forfall innen ett år	32.248	0
Sikringsbokførte valutakursendringer på inngåtte salgskontrakter	72.302	35.731
Tapsbringende kontrakter knyttet til virkelig verdi-vurdering av biologiske eiendeler	32	26.517
Påløpt lønn og feriepenger	326.638	333.822
Påløpte rentekostnader	17.119	10.432
Påløpte kunderabatter	74.407	51.315
Avsetning for andre påløpte kostnader	269.952	191.425
Avsetninger for usikre forpliktelse og betingede utfall	35.123	0
Annen kortsiktig gjeld (forskudd fra kunder m.v.)	2.718	75.699
Sum annen kortsiktig gjeld	830.540	724.941

Påløpte kostnader omfatter blant annet frakt, reklamasjoner, behandlingskostnader, oppryddingskostnader, bonuser og andre påløpte drifts- og beholdningskostnader. Påløpt frakt er den størte enkeltposten, med NOK 55 millioner.

NOTE 19 Resultat per aksje

(Alle tall i NOK 1.000 ed unntak av resultat/utbytte per aksje)

Resultat per aksje	2020	2019
Årets resultat til LSGs aksjonærer (i NOK tusen)	794.335	1.857.172
Antall utstedte aksjer per 31.12 (i tusen)	595.774	595.774
Antall egne aksjer per 31.12 (i tusen)	-298	-298
Antall utestående aksjer per 31.12 (i tusen)	595.476	595.476
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (i tusen)	595.476	595.476
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer ved utvanning (i tusen)	595.476	595.476
Resultat per aksje	1,33	3,12
Utvannet resultat per aksje	1,33	3,12

Utbytte per aksje siden børsnotering

		Etter verdijusteringer	Før verdijusteringer *)
År	Andel resultat etter skatt til LSG aksjonærer	Resultat per aksje	Foreslått ubytte i forhold til resultat	Andel resultat etter skatt til LSG aksjonærer *	Resultat per aksje*)	Foreslått ubytte i forhold til resultat*)
2020	794.335	1,33	150 %	1.467.617	2,46	81 %
2019	1.857.172	3,12	48 %	2.073.426	3,48	43 %
2018	3.437.042	5,77	35 %	2.918.324	4,90	41 %
2017	1.749.494	2,94	51 %	2.919.657	4,90	31 %
2016	3.224.143	5,65	24 %	2.192.909	3,84	35 %
2015	1.179.718	2,16	56 %	1.057.767	1,94	62 %
2014	1.055.916	1,93	62 %	1.312.258	2,40	50 %
2013	1.733.352	3,18	31 %	1.152.700	2,11	47 %
2012	480.797	0,88	79 %	278.958	0,51	137 %
2011	382.705	0,70	100 %	825.625	1,51	46 %
2010	1.419.507	2,62	38 %	1.193.765	2,21	46 %
2009	729.488	1,36	51 %	685.940	1,28	55 %
2008	124.730	0,23	120 %	151.416	0,28	99 %
2007	277.014	0,57	35 %	279.611	0,58	34 %
2006	651.516	1,59	33 %	575.141	1,40	37 %
2005	319.312	0,87	22 %	248.443	0,67	29 %
2004	83.402	0,24	36 %	82.216	0,24	37 %
2003	30.518	0,12	68 %	30.518	0,12	68 %
2002	25.650	0,11	69 %	25.650	0,11	69 %
Sum	19.555.810	30,92	46 %	19.471.941	29,01	47 %

*) Resultat per aksje før verdijusteringer er et alternativt resultatmål hvor tallene er justert for regnskapsmessig verdijustering knyttet til biologiske eiendeler. Justeringen er etter skatt. I justeringen er også konsernets andel av slike justeringer fra tilknyttede selskaper (etter skatt) inkludert.

NOTE 20 Resultat per aksje

(Alle tall i NOK 1.000 ed unntak av resultat/utbytte per aksje)

Utbytte per aksje siden børsnotering

Utbetalt utbytte - utbetalt i inneværende regnskapsår Utbetalt utbytte i 2020, basert på resultatet fra 2019, var NOK 1,50 per aksje. Dette utgjorde tilsammen NOK 893 661.

Foreslått utbytte - til utbetaling i påfølgende regnskapsår Basert på resultatet for 2020 foreslås det et utbytte for inneværende år på NOK 2,00 per aksje, til utbetaling i 2021. Til sammen vil dette utgjøre NOK 1 191 547. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 24. mai 2021.

		Foreslått utbytte		Utbetalt utbytte
År	Antall utstedte aksjer 31.12 (tusen)	Foreslått utbytte per aksje	Foreslått utbytte til utbetaling neste år	Antall aksjer som utbyttet er fordelt på (i 1000)	Utbetalt utbytte per aksje	Faktisk utbetalt utbytte
2020	595.774	2,00	1.191.547	595.774	1,50	893.661
2019	595.774	1,50	893.661	595.774	2,00	1.191.547
2018	595.774	2,00	1.191.547	595.774	1,50	893.661
2017	595.774	1,50	893.661	595.774	1,30	774.506
2016	595.774	1,30	774.506	545.774	1,20	654.928
2015	545.774	1,20	654.928	545.774	1,20	654.928
2014	545.774	1,20	654.928	545.774	1,00	545.774
2013	545.774	1,00	545.774	545.774	0,70	382.042
2012	545.774	0,70	382.042	545.774	0,70	382.042
2011	545.774	0,70	382.042	545.774	1,00	545.774
2010	545.774	1,00	545.774	535.774	0,70	375.042
2009	535.774	0,70	375.042	535.774	0,28	150.017
2008	535.774	0,28	150.017	535.774	0,18	96.439
2007	535.774	0,18	96.439	535.774	0,40	214.309
2006	427.774	0,50	214.309	427.770	0,18	76.999
2005	393.774	0,18	70.879	378.848	0,08	30.308
2004	344.408	0,09	30.308	344.408	0,06	20.665
2003	344.408	0,06	20.664	294.408	0,06	17.664
2002	294.408	0,06	17.664	194.408	0,06	11.664
Sum		16,15	9.085.732		14,10	7.911.968

Sum akkumulert utbetalt utbytte pluss foreslått utbytte til utbetaling i 2021 16,10 9.103.515

NOTE 21 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

		Pålydende
Aksjekapitalen består av	Antall aksjer	per aksje	Bokført verdi
Aksjekapital 01.01.2020	595.773.680	0,10	59.577.368
Aksjekapital 31.12.2020	595.773.680	0,10	59.577.368

Lerøy Seafood Group ASA har 15 227 aksjonærer per 31.12.20. Tilsvarende tall ved utgangen av 2019 var 10 520. Alle aksjer gir like rettigheter i selskapet. Ved utgangen av regnskapsåret hadde konsernet 796 utenlandske aksjonærer. Tilsvarende tall ved utgangen av 2019 var 738. Utenlandske aksjonærer eide per 31.12.2020 totalt 144 245 745 aksjer, som tilsvarer en eierandel på 24,2 %. Tilsvarende tall ved utgangen av 2019 var 150 183 499 aksjer, tilsvarende en eierandel på 25,21 %.

	2020		2019
Oversikt over 20 største aksjonærer per 31.12	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA	313.942.810	52,69 %	313.942.810	52,69 %
FOLKETRYGDFONDET	35.413.842	5,94 %	30.450.319	5,11 %
State Street Bank and Trust Comp (OM80)	9.498.444	1,59 %	9.376.141	1,57 %
Banque Degroof Petercam Lux. SA	7.873.207	1,32 %	4.742.795	0,80 %
PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND	7.179.409	1,21 %	6.300.609	1,06 %
The Bank of New York Mellon SA/NV	6.932.098	1,16 %		0,00 %
FERD AS	6.811.248	1,14 %	4.231.710	0,71 %
State Street Bank and Trust Comp (OMNIBUS F, REF:OM06)	6.602.121	1,11 %	6.405.077	1,08 %
BNP PARIBAS SECURITIES SERVICES	6.361.787	1,07 %	4.634.202	0,78 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London (A/C Vanguard bbh lending account)	4.595.280	0,77 %	4.299.712	0,72 %
DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II.	4.398.211	0,74 %	4.997.559	0,84 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORGE	4.263.903	0,72 %	5.418.053	0,91 %
J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A.	3.910.086	0,66 %		0,00 %
CLEARSTREAM BANKING S.A.	3.838.554	0,64 %	4.811.190	0,81 %
The Bank of New York Mellon	3.816.291	0,64 %		0,00 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	3.644.123	0,61 %		0,00 %
SIX SIS AG	3.531.246	0,59 %		0,00 %
State Street Bank and Trust Comp	3.317.053	0,56 %	4.931.028	0,83 %
VERDIPAPIRFONDET DNB NORGE	3.122.534	0,52 %	5.267.052	0,88 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	3.115.240	0,52 %		0,00 %
ARCTIC FUNDS PLC			6.069.262	1,02 %
Pictet & Cie (Europe) S.A.			5.846.177	0,98 %
Euroclear Bank S.A./N.V.			4.552.067	0,76 %
State Street Bank and Trust Comp (OM01)			4.444.037	0,75 %
HANDELSBANKEN Nordiska Smabolag			4.139.000	0,69 %
HANDELSBANKEN NORDEN			4.138.000	0,69 %
Totalt 20 største aksjeeiere	442.167.487	74,22 %	438.996.800	73,69 %
Andre	153.606.193	25,78 %	156.776.880	26,31 %
Totalt	595.773.680	100,00 %	595.773.680	100,00 %

NOTE 21 forts. Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjer som eies av styrets medlemmer og nærstående av disse

og Karoline Møgsters eierinteresser skjer gjennom eierskap i konsernspissen Laco AS.

Styrets leder, Helge Singelstad, samt styremedlemmene Britt Kathrine Drivenes, Arne Møgster og Karoline Møgster, har indirekte eierinteresser i Lerøy Seafood Group ASA gjennom morselskapet Austevoll Seafood ASA. Arne Møgsters

Styremedlem (ansattes representant) Hans Petter Vestre

eier 1.200 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA ved utgangen av året, tilsvarende som på samme tid i fjor.

Aksjer som eies av konernledelsen og nærstående av disse

Navn	Stilling	2020	2019
Henning Beltestad	Konsernleder	42.200	20.000
Sjur Malm	Konserndirektør økonomi/finans	15.000	0
Siren Grønhaug	Konserndirektør HR	1.200
Sum		58.400	20.000

Konserdirektør salg og distribusjon (VAPS&D) Ivar Wulff har indirekte eierinteresser i Lerøy Seafood Group ASA gjennom morselskapet Austevoll Seafood ASA, hvor han eier 552 aksjer.

NOTE 22

Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

(Alle tall i NOK 1.000)

Lønnskostnader				2020	2019
Lønn				2.428.749	2.364.729
Arbeidsgiveravgift				212.182	218.092
Innleid personale				204.569	138.201
Pensjonskostnader (inkl. AGA)				104.009	120.419
Andre ytelser				35.934	29.551
Andre personalkostnader				86.686	62.417
Sum				3.072.129	2.933.409
Ansatte				2020	2019
Antall årsverk sysselsatt				4.293	4.693
Antall ansatte				4.912	4.693
Antall menn ansatt				3.120	3.035
Antall kvinner ansatt				1.792	1.658
Kvinneandel i forhold til antall ansatte				36,5 %	35,3 %
Ytelser til ledende ansatte i 2019	Lønn	Bonus	Pensjon	Annet	Sum
Konsernleder	3.042	3.000	166	11	6.219
Konserndirektør økonomi/finans	2.588	1.786	169	10	4.553
Konsendirektør Havbruk	2.523	1.518	164	135	4.340
Konserndirektør Villfangst	2.420	1.500	97	12	4.029
Konserndirektør VAPS&D *)	1.695	404	136	14	2.249
Konserndirektør HR *)	1.552	682	139	10	2.383

*) I 2019 ble konsernledergruppen utvidet med 2 personer, fra 01.02.2019 , konsernleder VAPS&D og konsernleder HR. Ytelsene er oppgitt fra og med måneden konsernlederen har tiltrådt sin funksjon, dvs 11 måneder.

Ytelser til ledende ansatte i 2020	Lønn	Bonus	Pensjon	Annet	Sum
Konsernleder	3.292	3.000	172	11	6.475
Konserndirektør økonomi/finans	2.644	1.964	176	10	4.794
Konsendirektør Havbruk	2.815	1.518	169	136	4.638
Konserndirektør Villfangst *)	2.317	2.000	107	11	4.435
Konserndirektør VAPS&D	1.637	1.000	170	24	2.831
Konserndirektør HR	1.455	1.000	173	22	2.650

*) Konserndirketør Villfangst, Webjørn Barstad, sluttet i konsernet den 30.11.2020. Stillingen opphøret fra samme dato. Ytelsene oppgitt for 2020 gjelder derfor kun 11 måneder av året.

Det utbetales ikke godtgjørelse til styreformann i form av innberetningspliktig honorar. Lerøy Seafood Group ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styreformannen er ansatt. Se også note om transaksjoner med nærstående parter. Godtgjørelse til øvrige styremedlemmer utgjorde NOK 1 245 i 2020 (likt fordelt). Honoraret utgjorde NOK 1.200 i 2019. Antall styremedlemmer er også uendret i forhold til samme tid i fjor.

Godtgjørelse til valgkomité er uendret i forhold til fjoråret, og utgjør NOK 105 i 2020. Tilsvarende som for styrehonorar er honoraret per medlem like stort.

Godtgjørelse til revisjonsutvalget utgjør NOK 100 i 2020. Honoraret i 2019 var også NOK 100. Honoraret per medlem like stort.

En beskrivelse av hovedprinsippene for selskapets lønnspolitikk er gitt i styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer.

NOTE 22 forts. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

(Alle tall i NOK 1.000)

Fullmakter gitt til styret

Styrets fullmakter er gitt i henhold til allmennaksjeloven, jf. særlig lovens kapittel 8, 9 og 10.

Styret fikk første gang ved ordinær generalforsamling 12.05.2000 fullmakt til erverv av egne aksjer. Fullmakten ble erstattet med en ny fullmakt ved ordinær generalforsamling 27.05.2020. Fullmakten gjelder i 18 måneder fra vedtakstidspunktet. Styret har fullmakt til å erverve inntil 50 millioner aksjer hver pålydende NOK 0,1. Minste beløp som skal betales for aksjene er NOK 1 per aksje, og høyeste beløp er NOK 100 per aksje. Fullmakten ble ikke benyttet i 2020. Fullmakten vil bli foreslått fornyet i ordinær generalforsamling 26.05.2021.

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 5 000 000 ved å utstede inntil 50 000 000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA hver pålydende NOK 0,1, gjennom én eller flere rettede emisjoner mot eksterne investorer, ansatte og enkelte aksjonærer. Denne typen fullmakt ble første gang gitt ved ordinær generalforsamling 04.05.1999 og senest fornyet ved ordinær generalforsamling 27.05.2020. Fullmakten gjelder i 24 måneder fra vedtakstidspunktet. Fullmakten ble ikke benyttet i 2020. Fullmakten vil bli foreslått fornyet i ordinær generalforsamling 26.05.2021.

Styrets fullmakter har gyldighetstid utover ett år og er ikke avgrenset til nærmere definerte formål slik NUES anbefaler. Dette er hovedsakelig av operasjonelle årsaker, men også for å synliggjøre at selskapet er ekspansivt, og at styret anser aksjen som et mulig oppgjørsmiddel. Denne praksisen er for å sikre selskapet best mulig strategisk forretningsutvikling. Selskapet har imidlertid praktisert årlig fornying av fullmaktene i ordinær generalforsamling.

Lån til ansatte

Det er ikke gitt lån til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Ingen enkeltlån/-sikkerhetsstillelsertil ansatte utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital.

Revisor

Konsernrevisor er PricewaterhouseCoopers AS. Honorarer til konsernrevisor inkluderer også Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS og andre PricewaterhouseCoopersselskaper i utlandet. Oppgitt revisjonshonorar til konsernrevisor er avtalt honorar for revisjon knyttet til regnskapsåret. Øvrige oppgitte honorarer gjelder mottatte tjenester i inneværende regnskapsår. Samlede honorarer i 2020 har vært som følger:

Honorarer til revisor	2020	2019
Revisjonshonorar til konsernrevisor	6.683	6.306
Revisjonshonorar til andre revisorer	1.375	1.392
Andre attestasjonstjenester ved konsernrevisor	747	1.233
Andre attestasjonstjenester ved andre revisorer	160	687
Teknisk bistand skatt ved konsernrevisor	983	754
Teknisk bistand skatt ved andre revisorer	83	37
Andre tjenester ved konsernrevisor	2.169	312
Andre tjenester ved andre revisorer	0	131
Totalt	12.200	10.852

Honorarer betalt for andre tjenester i 2020 omfatter andre attestasjonstjenester (revisjon på andre områder), juridisk og teknisk bistand i forbindelse med restrukturering, tjenester og rapportering.

knyttet til HR, samt tekniske tjenester knyttet til regnskap

NOTE 23

Poster som er slått sammen i regnskapet

(Alle tall i NOK 1.000)

Netto finansposter

Finansinntekter	2020	2019
Annen renteinntekt	25.550	37.550
Agiovinning*)	39.598	9.566
Inntekt på andre investeringer	3.978	8.231
Andre finansinntekter	3.264	6.099
Sum finansinntekter	72.390	61.446
Finanskostnader	2020	2019
Annen rentekostnad (spesifisert nedenfor)	235.704	238.475
Herav aktiverte rentekostnader	0	0
Agiotap*)	66.833	15.311
Annen finanskostnad	11.231	22.459
Sum finanskostnader	313.768	276.245
Netto finansposter	-241.378	-214.799

*) Valutagevinster og tap relatert til varekjøp og varesalg blir presentert som en del av regnskapslinjen "Varekjøp", da dette er driftsrelatert. Netto gevinst i 2020 utgjorde NOK 39,9 millioner. I 2019 utgjorde netto gevinst NOK 72,7 millioner.

Annen rentekostnad består av	2020	2019
Renter på langsiktige banklån	108.045	120.672
Renter på rentebytteavtaler	30.053	16.687
Renter på leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	30.060	31.540
Renter på leieforpliktelser ovenfor andre	47.305	49.385
Andre rentekostnader	20.241	20.191
Sum	235.704	238.475

NOTE 24 Omregningsdifferanser

(Alle tall i NOK 1.000)

Eiendeler og forpliktelser i utenlandsk virksomhet omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandsk virksomhet omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs for året. Omregningsdifferanser føres over utvidet resultat.

Ved avhendelse av utenlandsk virksomhet reverseres tilhørende akkumulerte omregningsdifferanser tilordnet morselskapets eiere over resultatregnskapet. Avhendelse av utenlandsk virksomhet kan skje enten ved helt eller delvis salg av datterselskap, felleskontrollert virksomhet eller tilknyttet selskap. Ved nedsalg av datterselskap uten tap av kontroll føres den relative andelen av omregningsdifferansen over til ikke-kontrollerende eierinteresser i egenkapitalen. Ved annet nedsalg uten tap av felles kontroll eller betydelig innflytelse skal den relative andelen av akkumulert omregningsdifferanse reverseres over resultatet.

	Tilordnet morselskapets aksjonærer	Ikke-kontrollerende eierinteresser	Sum
Omregningsdifferanser per 01.01.19	83.771	0	83.771
Omregningsdifferanser knyttet til datterselskaper	-12.819	0	-12.819
Omregningsdifferanser fra tilknyttede selskaper	24.559	0	24.559
Omregningsdifferanser som i perioden er omklassifisert til resultat	15	0	15
Omregningsdifferanser per 31.12.19	95.526	0	95.526
Omregningsdifferanser per 01.01.20	95.526	0	95.526
Omregningsdifferanser knyttet til datterselskaper	35.088	0	35.088
Omregningsdifferanser fra tilknyttede selskaper	9.583	0	9.583
Omregningsdifferanser som i perioden er omklassifisert til resultat	-5	0	-5
Reklassifisering til (+) / fra (-) kontantstrømsikringsreserve	-1.515	0	-1.515
Omregningsdifferanser per 31.12.20	138.677	0	138.677

NOTE 25 Nærstående parter

(Alle tall i NOK 1.000)

Lerøy Seafood Group ASA er et datterselskap av Austevoll Seafood ASA, som igjen er et datterselskap av Laco AS. Laco AS er selve konsernspissen. Transaksjoner og mellomværender med andre konsernselskaper i Laco AS-konsernet som ikke omfattes av Lerøy Seafood Group AS-konsernet, anses som transaksjoner og mellomværender med nærstående. Det samme gjelder for tilknyttede selskaper av disse.

Tilknyttede selskaper som eies av Lerøy Seafood Groupkonsernet, samt ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper, regnes også som nærstående parter.

I tillegg regnes eventuelle selskaper som eies av ansatte, og spesielt ledende ansatte, også som nærstående parter. Det er ikke identifisert transaksjoner av betydning med slike selskaper.

Transaksjoner og mellomværender med tilknyttede selskaper og andre identifiserte nærstående parter av Lerøy Seafood Group ASA-konsernet er som følger:

2019	Eies av	Omsetning	Vare- og tjenestekjøp	Fordringer	Gjeld
Transaksjoner med morselskap og dets nærstående parter
Laco AS	"Konsernspiss"	0	8.710	0	7.360
Fitjar Mekaniske Verksted AS	Laco AS (100 %)	0	26.050	0	4.552
Pelagia AS	Austevoll Seafood ASA (50%)	5.883	261	567	0
Austevoll Seafood ASA	Laco AS (55,55 %)	0	0	0	0
Hordafor AS	Pelagia AS (50 %)	97.582	38.653	18.987	6.885
Austevoll Laksepakkeri AS	Austevoll Seafood ASA (100 %)	1.911	158.116	328	22.861
Brødrene Birkeland Farming AS	Austevoll Seafood ASA (51,69 %)	0	0	0	0
	Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Brødrene Birkeland Farming AS (100 %)	0	33.863	0	0
	Transaksjoner med konsernets egne tilknyttede selskaper og IKE i datterselskaper
Norskott Havbruk AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	51	0	16	0
Scottish Seafarms	Norskott Havbruk AS (100 %)	1	174.867	0	-59
Seistar Holding AS konsern	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	974	139.251	1.124	8.232
Seafood Danmark AS konsern	Lerøy Seafood Group ASA (33,33 %)	39.544	209	2.536	159
Lerøy Sommarøy AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	0	6.939	0	0
Ocean Forrest AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	3.582	3.000	42	0
The Seafood Innovation Cluster	Lerøy Seafood Group ASA (20 %)	0	718	0	0
Norway Salmon AS	Lerøy Midt AS (20 %)	0	0	2.000	0
Romsdal Processing AS	Lerøy Aurora AS (44,4 %)	0	64.897	1.759	6.216
Kirkenes Processing AS	Lerøy Aurora AS (50 %)	10	17.297	7.587	3.612
Sørøya Isanlegg AS	Lerøy Norway Seafoods AS (44,7 %)	764	1.473	0	0
Holmen Fiske AS	Sørvær Kystfiskeinvest AS (34 %)	0	0	2.301	0
Vågen Fiskeriselskap AS	Sirevaag AS (49,9 %)	1.500	0	3.500	0
Itub AS	Lerøy Norway Seafoods AS (22,3 %)	0	5.879	0	86
Båtsfjord Laboratorium AS	Lerøy Norway Seafoods AS (33,5 %)	0	819	0	47
Dragøy Grossist AS	Lerøy Nord AS (34 %)	1.577	1.846	27	84
Finnmark Kystfiske AS	Havfisk AS (48 %)	0	0	8.500	0
IKE i datterselskaper		0	0	2.074	0
Sum transaksjoner og mellomværender med alle identifiserte nærstående parter	153.379	682.847	51.348	60.034

IKE er en forkortelse for "ikke-kontrollerende eierinteresser".

Mottatte utbytter fra tilknyttede selskaper fremkommer i note om tilknyttede selskaper

NOTE 25 forts. Nærstående parter

(Alle tall i NOK 1.000)

			Vare- og
2020	Eies av	Omsetning	tjenestekjøp	Fordringer	Gjeld
Transaksjoner med morselskap og dets nærstående parter
Laco AS	"Konsernspiss"	0	5.565	0	6.956
Fitjar Mekaniske Verksted AS	Laco AS (100 %)	15	19.342	0	1.916
Pelagia AS	Austevoll Seafood ASA (50%)	559	519	0	0
Austevoll Seafood ASA	Laco AS (55,55 %)	0	120	0	0
Hordafor AS	Pelagia AS (50 %)	40.577	17.281	11.416	864
Austevoll Laksepakkeri AS	Austevoll Seafood ASA (100 %)	1.563	179.223	226	20.587
Brødrene Birkeland Farming AS	Austevoll Seafood ASA (51,69 %)	0	0	0	0
	Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Brødrene Birkeland Farming AS (100 %)	134	0	0	0
	Transaksjoner med konsernets egne tilknyttede selskaper og IKE i datterselskaper
Norskott Havbruk AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	51	0	16	0
Scottish Seafarms	Norskott Havbruk AS (100 %)	0	113.794	0	10.750
Seistar Holding AS konsern	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	784	144.024	0	767
Seafood Danmark AS konsern	Lerøy Seafood Group ASA (33,33 %)	26.866	8.042	5.946	0
Sporbarhet AS	Lerøy Seafood Group ASA (27 %)	0	4.848	0	0
Ocean Forrest AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)	200	3.000	71	1.500
The Seafood Innovation Cluster	Lerøy Seafood Group ASA (20 %)	0	780	0	0
Finnmark Kystfiske AS	Havfisk AS (48 %)	0	0	8.500	0
Vestvågøy Kystrederi AS	Lerøy Havfisk AS (49,6%)	0	0	0	0
Sørøya Isanlegg AS	Lerøy Norway Seafoods AS (44,7 %)	407	1.187	1.200	0
Båtsfjord Laboratorium AS	Lerøy Norway Seafoods AS (33,5 %)	0	886	0	3
Båtsfjord Bedriftshelsetjeneste AS	Lerøy Norway Seafoods AS (28,2%)	0	43	0	0
Itub AS	Lerøy Norway Seafoods AS (22,3 %)	0	8.548	0	403
Nesset Kystfiske AS	Sørvær Kystfiskeinvest AS (34%)	0	0	560	0
Holmen Fiske AS	Sørvær Kystfiskeinvest AS (34 %)	0	0	1.715	0
Romsdal Processing AS	Lerøy Aurora AS (50 %)	0	80.926	20	10.408
Kirkenes Processing AS	Lerøy Aurora AS (50 %)	0	17.210	7.493	3.500
Norway Salmon AS	Lerøy Midt AS (20 %)	0	0	2.000	0
Dragøy Grossist AS	Lerøy Nord AS (34 %)	0	2.634	0	233
Vågen Fiskeriselskap AS	Sirevaag AS (49,9 %)	0	0	3.500	0
IKE i datterselskaper		0	0	0	284
Sum transaksjoner og mellomværender med alle identifiserte nærstående parter		71.156	607.971	42.664	58.170

IKE er en forkortelse for "ikke-kontrollerende eierinteresser". Mottatte utbytter fra tilknyttede selskaper fremkommer i note om tilknyttede selskaper

Lerøy Seafood Group (Lerøy Vest AS) leier brønnbåter av rederiet Seistar Holding. Leiekontraktene er behandlet etter IFRS 16, hvor leiekontrakter med varighet utover ett år er aktivert. Bokført verdi på bruksrett-eiendelene per 31.12 utgjør TNOK 265.483. Bokført verdi på leieforpliktelsen utgjør TNOK 276.672.Disse beløpene inngår ikke i tabellen ovenfor.

Avdrag og renter på balanseførte leieavtaler med Seistar Holding utgjorde TNOK 54.688, og inngår i varekjøpet i tabellen ovenfor. Leie knyttet til ikke balanseførte leieavtaler, på kortsiktig innleie av kapasitet, utgjorde TNOK 10.112 i 2020, og inngår i varekjøpet i tabellen ovenfor.

NOTE 26 Hendelser etter balansedagen

Avklaring på rettsak med havbruksselskaper mot staten

I 2017 ble det politisk vedtatt et nytt rammeverk for å regulere kapasitetsveksten i norsk havbruksnæring. I dette systemet ble kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsområder. Med en varighet på to år om gangen, blir produksjonsområdene klassifisert i fargene rødt, gult og grønt, basert på gitte kriterier. I røde områder reduseres kapasiteten med 6 %. I gule områder blir det ingen endring. I grønne områder åpnes det for vekst.

Produksjonsområde 4 ble farget rødt i 2020, og som en konsekvens av dette ble kapasiteten redusert med 6 %. 25 av havbruksselskapene som ble påvirket av vedtaket, herunder Lerøy Seafood Group ASA, saksøkte staten for å få kjent ugyldig statens vedtak om rød farge med påfølgende nedtrekk av produksjonen med 6 %. Den 17. mars 2021 falt dommen i saken. Havbruksselskapene tapte rettsaken mot staten, og vedtaket om midlertidig nedtrekk blir stående. Havbruksselskapene har anket avgjørelsen til høyere rettsinnstans, der behandling av saken ikke er startet.

Virksomhetssammenslutninger i 2021

Det vises til note om virksomhetssammenslutninger for informasjon om gjennomførte og forventede endringer i eierandeler i tilknyttede selskaper, som medfører at disse blir datterselskaper. Nye datterselskaper vil bli konsolidert fra kontrolltidspunktet.

NOTE 27 Pågående rettslige prosesser m.v.

Undersøkelser av konkurransemyndigheter

EUs konkurransemyndigheter ("Kommisjonen") innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene omfattet av saken. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. I den forbindelse har Lerøy Seafood USA, Inc., et datterdatterselskap av Lerøy Seafood Group ASA mottatt en stevning fra DOJ, med anmodning om informasjon. Det er uklart nøyaktig hva nevnte myndigheter mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. Lerøy Seafood Group ASA bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av sakene. Saksbehandlingen i denne typen saker er normalt på opptil flere år, og det er foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for de selskapene det gjelder.

I kjølvannet av EU-kommisjonens undersøkelser har blant andre Lerøy Seafood Group ASA og en rekke andre norskeide havbruksselskaper, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Det er fremmet flere til dels konkurrerende gruppesøksmål. Gruppesøksmålene er i en tidlig fase, og det er foreløpig for tidlig å si om disse sakene kan medføre rettslig forpliktende krav eller andre negative konsekvenser for de selskapene det gjelder.

Havbruksselskapene har anket avgjørelsen til høyere rettsinstans, der behandlingen av saken ikke er startet.

Konsernet er av den oppfatning at et eventuelt krav mot Lerøy Seafood Group vil være grunnløst, og har ikke foretatt avsetninger i regnskapet knyttet til disse prosessene.

Årsregnskap for morselskapet 2020

Resultatregnskap

Alle tall i NOK 1.000 (periode 1.1 - 31.12)

Lerøy Seafood Group ASA	Noter	2020	2019
Driftsinntekter og driftskostnader
Driftsinntekter	1	128.161	79.800
Lønn og andre personalkostnader	11	88.047	63.395
Tap ved avgang driftsmidler	4	0	133
Andre driftskostnader	4/11	155.825	113.983
Avskrivninger	4	1.889	1.390
Sum driftskostnader		245.761	178.901
Driftsresultat		-117.600	-99.101
Finansinntekter og kostnader
Inntekt på investering i datterselskap	3	936.826	2.003.085
Inntekt på investering i tilknyttede selskaper	3	26.950	265.323
Inntekt på investering i andre aksjer og andeler	3	3.695	7.632
Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi	9	1.299	24.869
Nedskrivning av finansielle eiendeler	5	-160.617	-151.036
Netto øvrige finansposter	12	5.312	7.817
Resultat før skattekostnad		695.865	2.058.589
Sum skattekostnad (-)	10	-127.298	-363.180
Årsresultat		568.567	1.695.409
Opplysninger om
Overført til/fra annen egenkapital	2	-622.981	801.748
Avsatt til utbytte	2	1.191.547	893.661

		Selskapsregnskap mor består av
167		Resultatregnskap
168		Balanse
170		Kontantstrømoppstilling
171		Noter til selskapsregnskap
		Noteoversikt selskapsregnskap
171	Note 1	Regnskapsprinsipper
172	Note 2	Endringer i egenkapital
173	Note 3	Transaksjoner og mellomværender med datterselskaper og tilknyttede selskaper
175	Note 4	Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

184 Note 11 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

176 Note 5 Aksjer i datterselskaper

179 Note 7 Andre fordringer

181 Note 9 Rentebytteavtaler

187 Note 13 Nærstående parter

182 Note 10 Skatt

178 Note 6 Aksjer i tilknyttede og andre selskaper

180 Note 8 Gjeld, pantstillelse og garantiansvar

185 Note 12 Poster som er slått sammen i regnskapet

Finansiell informasjon Årsregnskap for morselskapet 2020

Balanse

Alle tall i NOK 1.000

Lerøy Seafood Group ASA	Noter	31.12.20	31.12.19
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Konsesjoner	4	54.803	40.704
Utsatt skattefordel	10	0	0
Sum immaterielle eiendeler		54.803	40.704
Varige driftsmidler
Bygninger og tomter	4	1.562	1.562
Annet driftsløsøre	4	14.286	15.557
Sum varige driftsmidler		15.848	17.119
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskaper	5	7.747.848	7.641.331
Aksjer i tilknyttede selskaper	6	327.125	302.125
Aksjer i andre selskaper	6	12.086	10.037
Lån til datterselskaper	3	91.020	152.020
Andre langsiktige fordringer	7	10.255	0
Sum finansielle anleggsmidler		8.188.334	8.105.513
Sum anleggsmidler		8.258.985	8.163.336
Omløpsmidler
Fordringer
Fordringer på konsernselskaper	3	1.824.024	2.399.198
Andre fordringer	7	22.397	25.307
Sum fordringer		1.846.421	2.424.505
Bankinnskudd og kontanter		1.971.930	2.072.963
Sum omløpsmidler		3.818.351	4.497.468
Sum eiendeler		12.077.336	12.660.804

Lerøy Seafood Group ASA	Noter	31.12.20	31.12.19
Egenkapital
Aksjekapital	2	59.577	59.577
Egne aksjer	2	-30	-30
Overkurs	2	4.778.346	4.778.346
Annen innskutt egenkapital	2	104.572	104.572
Sum innskutt egenkapital		4.942.466	4.942.466
Annen egenkapital	2	5.346.896	5.969.432
Sum opptjent egenkapital		5.346.896	5.969.432
Sum egenkapital		10.289.363	10.911.897
Langsiktige forpliktelser
Utsatt skatt	10	5.176	1.244
Andre langsiktige forpliktelser	9	29.293	30.591
Sum langsiktige forpliktelser		34.470	31.835
LANGSIKTIG GJELD
Pantegjeld	8	189.095	248.344
Sum langsiktig gjeld		189.095	248.344
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld		25.039	25.832
Betalbar skatt	10	77.424	304.962
Skyldige offentlige avgifter		5.275	3.061
Avsatt til utbytte	2	1.191.547	893.661
Annen kortsiktig konserngjeld, inkl. konsernbidrag	3	242.022	222.509
Annen kortsiktig gjeld	8	23.102	18.704
Sum kortsiktig gjeld		1.564.409	1.468.728
Sum gjeld		1.787.974	1.748.907
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		12.077.336	12.660.804

Bergen, 14. april 2021 Styret i Lerøy Seafood Group ASA

Helge Singelstad Karoline Møgster Arne Møgster Didrik Munch Styrets leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Britt Kathrine Drivenes Siri Lill Mannes Hans Petter Vestre Henning Beltestad Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Konsernleder

Lerøy Seafood Group ASA

Kontantstrømoppstilling

Alle tall i NOK 1.000 (periode 01.01–31.12)

Lerøy Seafood Group ASA	2020	2019
Kontantstrømmer fra drift
Resultat før skattekostnad	695.865	2.058.589
Periodens betalte skatt	-305.004	-510.970
Avskrivninger	1.889	1.390
Nedskrivning finansielle anleggsmidler	160.617	151.036
Endring i kundefordringer	-11.497	-6.093
Endring i leverandørgjeld	-6.993	1.537
Effekt av valutakursendringer	12.479	-1.979
Poster klassifisert som investeringsaktiviteter	-1.009.726	-2.276.290
Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi	-1.298	-24.869
Øvrige poster klassifisert som finansieringsaktiviteter	-11.288	-5.837
Endring i andre tidsavgrensingsposter	70.853	-8.695
Netto kontantstrøm fra drift	-404.104	-622.049
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	-14.664	-28.911
Utbetalinger ved kjøp av konsernselskap / tilknyttet selskap	-25.000	-232
Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak	0	7.882
Innbetaling av fjorårets avsatte konsernbidrag / utbytte fra datterselskaper	1.469.682	2.827.445
Utbetaling av fjorårets avsatte konsernbidrag til datterselskaper	-5.412	-187.064
Innbetalinger av utbytte gjennom året fra tilknyttede selskaper	26.950	265.323
Inn-/utbetalinger på kortsiktige konsernlånefordringer	-245.632	-470.548
Inn-/utbetalinger på langsiktige konsernlånefordringer	61.000	-13.300
Inn-/utbetalinger på andre langsiktige lånefordringer	-10.255	0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	1.254.620	2.394.500
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld	-71.728	-70.052
Netto betalte renter og finanskostnader	13.394	8.265
Utbetaling av fjorårets avsatte utbytte	-893.661	-1.191.547
Innbetalt utbytte gjennom året på egne aksjer	447	596
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter	-951.548	-1.252.739
Netto kontantstrømmer for perioden	-101.032	519.712
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	2.072.963	1.553.251
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	1.971.930	2.072.963
Består av
Bankinnskudd mv.	1.971.930	2.072.963
Herav bundne midler	2.899	1.886
Ubenyttede trekkrettigheter	950.000	1.100.000
Tilleggsinformasjon	2020	2019
Netto kontantstrøm fra drift kan også oppsummeres som følger
Driftsresultat	-117.600	-99.101
Avskrivinger	1.889	1.390
Betalt skatt	-305.004	-510.970
Endring i arbeidskapital m.v.	16.611	-13.368
Netto kontantstrøm fra drift	-404.104	-622.049

NOTE 1 Regnskapsprinsipper

(A) Omtale av regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Alle tall i noteverket er oppført i NOK 1 000.

(B) Salgsinntekter

Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene knytter seg i det vesentligste til salg av fellestjenester til konsernet.

(C) Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler / langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til den laveste verdien av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

(D) Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

(E) Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til den laveste verdien av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

(F) Langsiktige plasseringer

Langsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som anleggsmidler) balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

(G) Tilknyttet selskap

Med tilknyttede selskaper menes selskaper der konsernet har en eierandel mellom 20 og 50 %, hvor investeringen er langvarig og av strategisk karakter. Tilknyttede selskaper er i selskapsregnskapet vurdert etter kostmetoden.

(H) Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler.

(I) Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført.

(J) Rentebytteavtaler (Derivater)

Selskapet søker å sikre seg mot svingninger i rentenivået ved hjelp av rentebytteavtaler. Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Selskapet benytter kontantstrømsikring ved regnskapsføring av rentebytteavtaler. Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som kvalifiserer som sikringsinstrumenter i en kontantstrømsikring, regnskapsføres mot egenkapitalen. Sikringsgevinster eller -tap som er ført mot egenkapitalen, omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive delen av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente, resultatføres under finansposter. Rentebytteavtalene regnes som derivater. Den virkelige verdien av et derivat klassifiseres som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder, og som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Selskapet legger til grunn verdiberegning foretatt av finansinstitusjon.

(K) Valuta

Regnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er funksjonell valuta. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Se også punkt (V) i konsernre gnskapet om derivater, her under valutaterminkontrakter, som benyttes for å styre valutarisiko.

NOTE 2 Endringer i egenkapital

(Alle tall i NOK 1.000)

				Annen innskutt	Annen	Total
2019	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	egenkapital	egenkapital
Egenkapital per 01.01.19	59.577	-30	4.778.346	104.572	5.167.088	10.109.553
Årets resultat til egenkapital					1.695.409	1.695.409
Mottatt utbytte på egne aksjer					596	596
Avgitt konsernbidrag til datterselskaper					-168.708	-168.708
Verdiendring på aksjer i datterselskaper som følge av konsernbidrag					168.708	168.708
Avsatt utbytte (kr 1,50 per aksje)					-893.661	-893.661
Egenkapital per 31.12.19	59.577	-30	4.778.346	104.572	5.969.432	10.911.897

				Annen innskutt	Annen	Total
2020	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	egenkapital	egenkapital
Egenkapital per 01.01.19	59.577	-30	4.778.346	104.572	5.969.432	10.911.897
Årets resultat til egenkapital					568.567	568.567
Mottatt utbytte på egne aksjer					447	447
Avgitt konsernbidrag til datterselskaper					-162.737	-162.737
Verdiendring på aksjer i datterselskaper som følge av konsernbidrag					162.737	162.737
Avsatt utbytte (kr 1,50 per aksje)					-1.191.547	-1.191.547
Egenkapital per 31.12.20	59.577	-30	4.778.346	104.572	5.346.897	10.289.362
Aksjekapital				Antall aksjer	Pålydende per aksje	Bokført verdi
Ordinære aksjer				595.773.680	0,10	59.577.368
Sum				595.773.680		59.577.368

Utbytte

Styret vil med bakgrunn i økt usikkerhet, som følge av Covid-19, i den globale økonomiske utviklingen, foreslå at den ordinære generalforsamlingen vedtar et utbytte på kroner 1,50. Styret vil videre be den ordinære generalforsamlingen om en fullmakt til å betale inntil kroner 0,80 per aksje i utbytte innen utgangen av inneværende år.

Antall aksjonærer

Lerøy Seafood Group ASA har 15.227 aksjonærer per 31.12.20. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

En oversikt over aksjekapital og de 20 største aksjonærene gis i note om aksjekapital og aksjonærinformasjon for konsernet.

Egne aksjer

Lerøy Seafood Group ASA eier på balansedagen 297.760 egne aksjer av en total beholdning på 595 773 680 aksjer. Andel egne aksjer tilsvarer 0,05 %. Kostpris på egne aksjer er i oppstillingen ovenfor splittet i to komponenter, hvor pålydende verdi på egne aksjer inngår i «Innskutt egenkapital» (NOK –30), og hvor betalt vederlag utover pålydende verdi på egne aksjer (NOK –2 389) inngår i «Annen egenkapital». Gjennomsnittlig kostpris på egne aksjer utgjør kr 8,12 per aksje.

NOTE 3

Transaksjoner og mellomværender med datter- og tilknyttede selskaper

(Alle tall i NOK 1.000)

Inntekt på investering i datterselskaper	2020	2019
Årets konsernbidrag fra datterselskaper	684.196	1.704.505
Utbytte fra datterselskaper	252.630	298.580
Gevinst ved avgang datterselskaper	0	0
Sum inntekt på investering i datterselskaper	936.826	2.003.085
Årets konsernbidrag fra datterselskaper består av	2020	2019
Lerøy Seafood AS	400.000	326.798
Lerøy Midt AS	273.560	840.387
Laks- & Vildtcentralen AS	10.636	0
Lerøy Aurora AS	0	533.403
Lerøy Delico AS	0	2.382
Lerøy Trondheim AS	0	1.535
Sum årets konsernbidrag fra datterselskaper	684.196	1.704.505
Årets utbytte fra datterselskaper består av	2020	2019
Mottatt utbytte fra Havfisk AS	200.000	200.000
Mottatt utbytte fra Sjøtroll Havbruk AS	24.438	76.368
Mottatt utbytte fra Laks- & Vildtcentralen AS	12.000	0
Mottatt utbytte fra Rode Beheer B.V.	11.210	17.280
Mottatt utbytte fra Norsk Oppdrettsservice AS	4.982	4.932
Sum mottatt utbytte fra datterselskaper	252.630	298.580
Inntekt fra tilknyttede selskaper	2020	2019
Mottatt utbytte fra Norskott Havbruk AS	0	252.900
Mottatt utbytte fra Seafood Danmark A/S	23.950	6.423
Mottatt utbytte fra Seistar Holding AS	3.000	6.000
Sum inntekt fra tilknyttede selskaper	26.950	265.323
Langsiktige lån til konsernselskaper	2020	2019
Lerøy Seafood Italy SLR	60.433	20.715
Lerøy Alfheim AS	17.604	19.850
Sjømathuset AS	8.060	9.858
Lerøy Turkey	4.923	1.112
Lerøy Processing Spain SL	0	100.484
Sum langsiktige konsernfordringer	91.020	152.020
Kortsiktige fordringer på konsernselskaper	2020	2019
Årets konsernbidrag fra datterselskaper	684.196	1.704.505
Øvrige kortsiktige konsernfordringer	1.139.828	694.693
Sum kortsiktige konsernfordringer	1.824.024	2.399.198

Årets konsernbidrag fra datterselskaper

Se oversikt over årets konsernbidrag fra datterselskaper ovenfor under «Inntekt på investering i datterselskaper».

NOTE 3 forts. Transaksjoner og mellomværender med datter- og tilknyttede selskaper

Lerøy Aurora AS 618.245 99.106
Lerøy Norway Seafoods AS 248.446 329.554
Lerøy Vest AS 192.335 187.912
Lerøy Sverige AB 48.797 42.725
Lerøy Fossen AS 17.142 25.150
Lerøy Midt AS 10.719 2.675
Sjøtroll Havbruk AS 1.545 1.188
Lerøy Seafood Italy SLR 850 0
Laks- & Vildtcentralen AS 625 1.125
Sjømathuset AS 319 0
Lerøy Nord AS 306 0
Lerøy Alfheim AS 253 0
Lerøy Trondheim AS 83 0
Lerøy Delico AS 66 0
Leroy Seafood USA Inc 53 0
Lerøy Sjømatgruppen AS 47 0
Lerøy Turkey 0 5.191
Lerøy Seafood AS 0 69
Sum øvrige konsernfordringer 1.139.828 694.693
Kortsiktig gjeld til konsernselskaper 2020 2019
Årets avgitte konsernbidrag 208.637 216.292
Øvrig kortsiktig gjeld til konsernselskaper 33.385 6.217
Sum kortsiktig gjeld til konsernselskaper 242.022 222.509
Årets avgitte konsernbidrag 2020 2019
Lerøy Norway Seafoods AS 199.656 192.520
Lerøy Alfheim AS 6.200 1.798
Lerøy Fossen AS 2.118 18.360
Lerøy Ocean Harvest AS 590 3.538
Lerøy Quality Group AS 36 38
Lerøy & Strudshavn AS 37 38 Sum årets avgitte konsernbidrag 208.637 216.292
Øvrig kortsiktig gjeld til konsernselskaper 2020 2019
Lerøy Seafood AS 32.945 4.577
Lerøy Vest AS 173 89
Lerøy Aurora AS (konsern) 124 124
Sjøtroll Havbruk AS 89 0
Lerøy Alfheim AS 28 137
Sjømathuset AS 25 5
Lerøy Midt AS 0 1.255
Lerøy Trondheim AS 0 22
Lerøy Delico AS 0 9
Sum øvrig kortsiktig gjeld til konsernselskaper 33.385 6.217

NOTE 4

Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og leieavtaler

(Alle tall i NOK 1.000)

Immaterielle eiendeler

2020	Utviklings konsesjoner
Aktiverte kostander i 2017	6.150
Aktiverte kostnader i 2018	18.801
Aktiverte kostnader i 2019	15.753
Aktiverte kostnader i 2020	14.099
Balanseført verdi per 31.12	54.803

Tilgang immaterielle eiendeler gjelder aktiverte kostnader knyttet til utviklingskonsesjoner basert på konseptet «Pipefarm». Prosjektet, og Lerøy Seafood Group ASA, er tildelt et volum på 1350 tonn. Selskapet er i prosess med endelig beslutning om hvorvidt tildelingen skal aksepteres og om prosjektet skal utvikles videre. Utviklingskonsesjonene er i tidsbegrenset i 5 år fra det tidspunktet tildelingen aksepteres, men vil kunne omgjøres til vanlig konsesjon etter at utviklingsperioden er over, mot en engangsbetaling på 10 millioner kroner per konsesjonsekvivalent (per 780 MTB). Avskriving vil først starte etter at tildelingsprosessen er ferdig.

Varige driftsmidler

2019	Balanseførte leieavtaler	Bygninger (leilighet)	Øvrig drifsløsøre	Sum
Anskaffelseskost 01.01	0	1.695	3.827	5.522
Tilgang	0	0	13.158	13.158
Avgang	0	-133	-38	-171
Anskaffelseskost 31.12	0	1.562	16.947	18.509
Akkumulerte avskrivinger 01.01	0	0	38	38
Årets avskrivninger	0	0	1.390	1.390
Avgang akkumulerte avskrivinger (-)	0	0	-38	-38
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	0	0	1.390	1.390
Balanseført verdi per 31.12	0	1.562	15.557	17.119
Levetid	2 år	Varig	3-5 år
Avskrivingsplan	Lineær	Ingen	Lineær
2020	Balanseførte leieavtaler	Bygninger (leilighet)	Øvrig drifsløsøre	Sum
Anskaffelseskost 01.01	0	1.562	16.947	18.509
Tilgang	121	0	498	619
Avgang	0	0	0	0
Anskaffelseskost 31.12	121	1.562	17.445	19.128
Akkumulerte avskrivinger 01.01	0	0	1.390	1.390
Årets avskrivninger	69	0	1.820	1.889
Avgang akkumulerte avskrivinger (-)	0	0	0	0
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	69	0	3.210	3.279
Balanseført verdi per 31.12	52	1.562	14.234	15.848
Levetid	2 år	Varig	3-5 år
Avskrivingsplan	Lineær	Ingen	Lineær

Leieavtaler

Balanseførte leieavtaler

Leasingavtaler med kredittinstitusjoner behandles som finansiell lease. Finansielle leieavtaler balanseføres, og avskrives over leieperioden. Balanseførte leieavtaler inngår blant varige driftsmidler og andre langsiktige forpliktelser.

Ikke-balanseførte leieavtaler

Leieavtaler inngått med andre enn kredittinstitusjoner behandles som operasjonelle leieavtaler. Leie knyttet til operasjonelle leieavtaler kostnadsføres løpende som leie gjennom leieperioden. Selskapet leier sitt hovedkontorbygg eksternt fra GC Rieber AS. Leieavtalen gjelder i 10 år, fra og med desember 2018, og har ytterligere 10 års opsjon. Årlig leie beløper seg til NOK 12 millioner.

NOTE 5 Aksjer i datterselskaper

(Alle tall i NOK 1.000)

Oversikt over endringer i selskaper og eierandeler

Spesifikasjon av selskap	Land	Forretnings sted	Anskaffelses tidspunkt	Andel 01.01	Tilgang (+)	Avgang (–)	Andel 31.12
Leroy Seafood Italy SRL	Italia	Porto Viro	2019	100,0 %			100,0 %
Lerøy Ocean Harvest AS	Norge	Bergen	2018	100,0 %			100,0 %
Laks- & Vildtcentralen AS	Norge	Oslo	2018	100,0 %			100,0 %
Lerøy Havfisk AS	Norge	Ålesund	2016	100,0 %			100,0 %
Lerøy Norway Seafoods AS	Norge	Oslo	2016	100,0 %			100,0 %
Lerøy Turkey	Tyrkia	Istanbul	2015	100,0 %			100,0 %
Preline Fishfarming Sys. AS	Norge	Skien	2015	95,9 %			95,9 %
Lerøy Nord AS	Norge	Tromsø	2015	51,0 %			51,0 %
Norsk Oppdrettsservice AS	Norge	Flekkefjord	2015	51,0 %			51,0 %
Lerøy Processing Spain SL	Spania	Madrid	2012	100,0 %			100,0 %
Rode Beheer B.V.	Nederland	Urk	2012	100,0 %			100,0 %
Lerøy Finland OY	Finland	Turku	2011	100,0 %			100,0 %
Sjøtroll Havbruk AS	Norge	Austevoll	2010	50,7 %			50,7 %
Lerøy Vest AS	Norge	Bergen	2007	100,0 %			100,0 %
Lerøy Fossen AS	Norge	Bergen	2006	100,0 %			100,0 %
Sjømathuset AS	Norge	Oslo	2006	100,0 %			100,0 %
Lerøy Delico AS	Norge	Stavanger	2006	100,0 %			100,0 %
Lerøy Trondheim AS	Norge	Trondheim	2006	100,0 %			100,0 %
Lerøy Alfheim AS	Norge	Bergen	2005	100,0 %			100,0 %
Lerøy Portugal Lda	Portugal	Lisboa	2005	100,0 %			100,0 %
Lerøy Aurora AS	Norge	Tromsø	2005	100,0 %			100,0 %
Lerøy Midt AS	Norge	Hitra	2003	100,0 %			100,0 %
Lerøy Sverige AB	Sverige	Göteborg	2001	100,0 %			100,0 %
Lerøy Seafood AS	Norge	Bergen	1939 *)	100,0 %			100,0 %
Lerøy & Strudshavn AS	Norge	Bergen	1927 *)	100,0 %			100,0 %

*) Stiftelsesdato. Selskapene var en del av «den gamle Lerøy -gruppen» før LSG ASA ble stiftet i 1995.

Oversikt over endringer i bokført verdi på aksjer i datterselskaper

Spesifikasjon av selskap	Bokført verdi i LSG ASA 01.01	Kjøp av nye selskaper	Endring i eierandeler i eksisterende selskaper	Aktiverte kjøps kostnader	Nyetablering og kapital forhøyelse	Verdiøkning fra konsern bidrag	Nedskriving (-)/ Reversert nedskriving (+)	Bokført verdi i LSG ASA 31.12
Lerøy Havfisk AS	3.090.920							3.090.920
Lerøy Vest AS	1.370.882							1.370.882
Lerøy Midt AS	1.135.230							1.135.230
Sjøtroll Havbruk AS	540.000							540.000
Lerøy Aurora AS	391.303							391.303
Rode Beheer B.V.	319.707							319.707
Lerøy Norway Seafoods AS	243.127					155.732	-136.137	262.721
Laks- & Vildtcentralen AS	115.000							115.000
Lerøy Sverige AB	80.349							80.349
Lerøy Fossen AS	74.188					1.652	-2.769	73.071
Lerøy Seafood AS	58.016					28		58.044
Lerøy Turkey	56.726						-11.073	45.653
Norsk Oppdrettsservice AS	25.000							25.000
Lerøy Delico AS	22.070							22.070
Lerøy Finland OY	20.581						542	21.123
Lerøy Processing Spain SL	20.151				104.397			124.548
Lerøy Trondheim AS	18.989						1.022	20.011
Preline Fishfarming Sys. AS	18.301						-1.479	16.822
Sjømathuset AS	13.925							13.925
Lerøy Alfheim AS	12.945					4.836	-4.869	12.912
Lerøy Portugal Lda	5.998						-5.997	1
Lerøy Ocean Harvest AS	5.470					460	-572	5.358
Lerøy Nord AS	2.206						840	3.046
Lerøy & Strudshavn AS	153					29	-29	153
Leroy Seafood Italy SRL	97						-96	1
Sum	7.641.331	0	0	0	104.397	162.737	-160.617	7.747.848

Aksjer i datterselskaper er bokført etter kostmetoden. En konsekvens av dette er at selskaper som har hatt svak økonomisk utvikling, og som har mottatt konsernbidrag eller kapitalinnskudd, får en høyere kostpris. Over tid kan dette resultere i at kostprisen (bokført verdi før nedskrivinger) blir høyere enn det den ville vært dersom egenkapitalmetoden hadde vært anvendt. Derfor er alle aksjer i datterselskaper med en høyere verdi enn det den ville ha vært dersom egenkapitalmetoden hadde vært benyttet, blitt nedskrevet. Nedskrivingene reverseres i en senere periode dersom forholdet som lå til grunn for nedskrivingen ikke lenger er til stede.

NOTE 6 Aksjer i tilknyttede selskaper og andre selskaper

(Alle tall i NOK 1.000)

Tilknyttet selskap	Forretningssted	Eier-/ stemme andel 01.01	Eier-/ stemme andel 31.12	Kostpris/ bokført verdi 01.01	Årets tilganger	Årets avganger	Kostpris/ bokført verdi 31.12
Norskott Havbruk AS	Bergen, Norge	50 %	50 %	163.273			163.273
Seistar Holding AS	Austevoll, Norge	50 %	50 %	61.500	25.000		86.500
Seafood Danmark A/S	Hirtshals, Danmark	33,33 %	33,33 %	77.170			77.170
Sporbarhet AS	Trondheim, Norge	22 %	27 %	135			135
Ocean Forest AS	Bergen, Norge	50 %	50 %	30			30
The Seafood Innovation Cluster AS Bergen, Norge		20 %	20 %	16			16
Sum				302.125	25.000	0	327.125

Ytterligere informasjon om tilknyttede selskaper, og verdi iht. egenkapitalmetoden, gis i note om tilknyttede selskaper i konsernregnskapet.

Andre aksjer	Kostpris/ bokført verdi 01.01	Årets tilganger	Årets avganger	Kostpris/ bokført verdi 31.12
Diverse mindre aksjeposter	10.037	2.049		12.086
Sum	10.037	2.049	0	12.086

Lerøy Seafood Group ASA har en samlet innskuddsforpliktelse på totalt 10 millioner kroner knyttet til investeringen i DnB Private Equity.

NOTE 7 Andre fordringer

(Alle tall i NOK 1.000)

Andre langsiktige fordringer	2020	2019
Består av
Lån til ansatte	1.588	0
Lån til andre	164	0
Andre langsiktige fordringer	8.503	0
Sum	10.255	0

Lån til ansatte og andre er fra 2020. Lån til ansatte gjelder en ansatt, og er i euro. Andre langsiktige fordringer består av depositum knyttet til leid kontrobygg. I 2019 var depositumet klassifisert under andre kortsiktige fordringer.

Andre kortsiktige fordringer	2020	2019
Består av
Lån til ansatte	0	0
Lån til andre	19.882	19.167
Andre kortsiktige fordringer	2.515	6.140
Sum	22.397	25.307

Lån til andre gjelder hovedsaklig lån til selskapet Infront-X AS, på NOK 19.715 inkludert påløpte renter (NOK 19 millioner i 2019). Lånet skulle opprinnelig vært betalt, men er forlenget med ett år. Låntaker er et utviklingsselskap innenfor programmering, som blant annet holder på å utvikle en software som Lerøy Seafood Group er interessert i. Lerøy Seafood Group vurderer selskapet som godt posisjonert for fremtidig inntjening. Verdien på lånet er derfor vurdert til å være i behold. Lånet er konvertibelt og kan helt eller delvis konverteres til aksjer på et senere tidspunkt.

NOTE 8 Gjeld, pantstillelse og garantiansvar

(Alle tall i NOK 1.000)

Langsiktig gjeld	2020	2019
Langsiktig rentebærende gjeld
Lån fra kredittinstitusjoner	189.095	248.344
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	53	0
Sum rentebærende gjeld 31.12	189.148	248.344
Bankinnskudd	1.971.929	2.072.963
Netto rentebærende gjeld 31.12	-1.782.781	-1.824.619
Avdragsprofil på langsiktig rentebærende gjeld
2020		70.492
2021	31.569	177.852
2022	31.516
2023	31.516
2024	31.516
2025	31.516
Senere	31.516
Sum	189.148	248.344

Lånevilkår («covenants»)

Lånevilkår («covenants») er en egenkapitalandel på minst 30 % og netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA som ikke overstiger 5,0 for konsernet (konsernregnskapet). Ved beregning av egenkapitalandelen justeres balansen for bankinnskudd og utsatt skatt knyttet til konsesjoner.

Pantstillelser og garantiavsvar mv.	2020	2019
Gjeld sikret ved pant
Lån fra kredittinstitusjoner	189.095	248.344
Leieforpliktelser ovenfor kredittinstitusjoner	53	0
Sum gjeld sikret ved pant 31.12	189.148	248.344
Pantsatte eiendeler
Aksjer i datterselskaper	859.707	859.707
Aksjer i tilknyttede selskaper	163.273	163.273
Leaset eiendel inkludert i driftsløsøre
Sum bokført verdi av pantsatte eiendeler 31.12	1.022.980	1.022.980
Garantier og kausjoner	32.100	32.100

Garanti- og kausjonsansvar

Lerøy Seafood Group ASA har stilt en garanti for Lerøy Aurora AS på NOK 30.000 ovenfor Innovasjon Norge. Lerøy Seafood Group ASA har også stilt en kausjon på NOK 2.100 knyttet til VPS/Nordea.

Andre forpliktelser

Lerøy Seafood Group ASA har inngått en 10 årig leieavtale for kontorbygg, som gjelder fra og med november 2018, med opsjon på ytterligere 10 år. Årlig minimumskostnad for leieforpliktelsen utgjør omlag NOK 12.000.

Bundne bankinnskudd

Av bankinnskudd utgjør NOK 2.899 bundne midler.

Annen kortsiktig gjeld	2020	2019
Betår av
Påløpt lønn og feriepenger	17.476	9.334
Påløpte rentekostnader	5.574	3.468
Annen kortsiktig gjeld	53	5.902
Sum	23.103	18.704

NOTE 9 Rentebytteavtaler

(Alle tall i NOK 1.000)

Lerøy Seafood Group ASA har to tiårige rentebytteavtaler hver med en nominell verdi på 500 millioner kroner. Avtalene ble inngått i 2011 og 2012.

Ved inngåelse av rentebytteavtalene (sikringsinstrumentene) var det en forventning om at den langsiktige bankgjelden (sikringsobjektet) ville være på nivå med eller større enn inngåtte rentebytteavtaler gjennom hele sikringsperioden på ti år. Sikringsbokføring (kontantstrømsikring) ble derfor valgt innledningsvis som prinsipp for bokføring. Som en konsekvens nedbetaling av lån i perioden, uten at lånene ble erstattet med nye, ble bankgjelden (sikringsobjektet) etterhvert betydelig lavere enn sikringsinstrumentet, og sikringsforholdet opphørte, først på den ene avtalen, og så på den andre avtalen. Fra og med 2018 er verdiendringene på begge rentebytteavtalene ført over resultatet under finansposter.

Rentebytteavtaler	Avtale 1	Avtale 2	Samlet
Nominelt beløp	500.000	500.000	1.000.000
Startdato	17.11.2011	17.01.2012
Sluttdato	16.11.2021	16.01.2022
Varighet	10 år	10 år
Avtalt rente / gjennomsnittlig rente	3,55 %	3,29 %	3,42 %
Bokført verdi 01.01.2019
Virkelig verdi på rentebytteavtaler per 01.01	-28.979	-26.481	-55.460
Utsatt skattefordel knyttet til rentebytteavtaler, 22 %	6.375	5.826	12.201
Netto verdi (negativ) etter skatt 01.01.	-22.604	-20.655	-43.259
Verdiendringer i 2019 over resultat
Verdiendring på rentebytteavtaler i 2019	13.071	11.798	24.869
Endring i utsatt skatt knyttet til verdiendring i perioden, 22 %	-2.876	-2.596	-5.471
Sum endringer ført over resultat	10.195	9.203	19.398
Bokført verdi 31.12.2019
Virkelig verdi på rentebytteavtaler per 31.12	-15.909	-14.682	-30.591
Utsatt skattefordel knyttet til rentebytteavtaler, 22 %	3.500	3.230	6.730
Netto verdi (negativ) etter skatt 31.12	-12.409	-11.452	-23.861
Kostnadsførte renter i 2019 knyttet til rentebytteavtaler
Flytende rente i perioden	7.239	7.289	14.528
Fast rente i perioden	17.750	16.450	34.200
Kostnad knyttet til rentebytteavtaler	10.511	9.161	19.672
Verdiendringer i 2020 over resultat
Verdiendring på rentebytteavtaler i 2020	1.895	-596	1.299
Endring i utsatt skatt knyttet til verdiendring i perioden, 22 %	-417	131	-286
Sum endringer ført over resultat	1.478	-465	1.013
Bokført verdi 31.12.2020
Virkelig verdi på rentebytteavtaler per 31.12	-14.014	-15.279	-29.293
Utsatt skattefordel knyttet til rentebytteavtaler, 22 %	3.083	3.361	6.444
Netto verdi (negativ) etter skatt 31.12	-10.931	-11.917	-22.848
Kostnadsførte renter i 2020 knyttet til rentebytteavtaler
Flytende rente i perioden	4.115	4.255	8.369
Fast rente i perioden	17.799	16.495	34.294
Kostnad knyttet til rentebytteavtaler	13.684	12.240	25.924

Oppgitt markedsverdi på rentebytteavtalene per 31.12 fra DNB er benyttet som virkelig verdi. Virkelig verdi består hovedsakelig av renteforskjellen mellom flytende rente og fastrente som skal betales frem til opphør.

NOTE 10 Skatt

(Alle tall i NOK 1.000)

Beregning av betalbar skattekostnad	2020	2019
Resultat før skatt	695.864	2.058.589
Permanente forskjeller	-122.658	-411.702
Endring i midlertidige forskjeller (over resultat)	-17.875	-44.402
Årets skattegrunnlag, før konsernbidrag	555.331	1.602.484
Skattesats, nominell	22 %	22 %
Betalbar skattekostnad	122.173	352.547
Skattemessig resultat og beregning av betalbar skatt	2020	2019
Årets skattegrunnlag, før konsernbidrag	555.331	1.602.484
Avgitt konsernbidrag med skattemessig effekt	-208.637	-216.292
Skattemessig resultat	346.694	1.386.192
Skattesats, nominell	22 %	22 %
Betalbar skatt på skattemessig resultat	76.273	304.962
Oversikt over midlertidige forskjeller	2020	2019
Midlertidige forskjeller hvor endringer går over resultat
Immaterielle eiendeler	54.803	40.704
Bygninger/driftsmidler	4.108	3.153
Finansielle instrumenter, totalt	-29.293	-30.591
Gevinst- og tapskonto	-6.090	-7.612
Sum midlertidige forskjeller 31.12, hvor endring går over resultat	23.529	5.654
Endring i midlertidige forskjeller som går over resultat	17.875	44.402
Permanente forskjeller	2020	2019
Utbytte (justert med 3 % inntektstillegg)	-281.473	-561.150
Øvrige permanente forskjeller	158.815	149.448
Sum permanente forskjeller	-122.658	-411.702
Betalbar skatt i balansen	2020	2019
Betalbar skattekostnad	122.173	352.547
Fradrag i betalbar skatt på avgitt konsernbidrag	-45.900	-47.584
Avsatt betalbar skatt ifm varsel om endret ligning 2018	1.151	0
Betalbar skatt i balansen	77.424	304.962
Oversikt over utsatt skatt	2020	2019
Sum midlertidige forskjeller	23.529	5.654
Nominell skattesats	22 %	22 %
Utsatt skatteforpliktelse (+) / fordel (–)	5.176	1.244

Årets skattekostnad består av	2020	2019
Betalbar skatt på årets resultat før effekt av avgitt konsernbidrag	122.173	352.547
Endring i utsatt skatt som går over resultat	3.932	9.768
Estimatavvik knyttet til tidligere år	1.193	865
Samlet skattekostnad	127.298	363.180
Effektiv skattesats	18,3 %	17,6 %
Avstemming av regnskapsmessig skattekostnad	2020	2019
22 % av resultat før skatt	153.090	452.889
22 % av permanente forskjeller	-26.985	-90.575
Estimatavvik knyttet til tidligere år	1.193	865
Regnskapsmessig skattekostnad	127.298	363.180
Estimatavvik betår av	2020	2019
For lite (+)/mye (-) avsatt betalbar skatt i fjor	42	865
Endring av tidligere års skatteoppgjør	1.151	0
Sum	1.193	865

NOTE 11 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

(Alle tall i NOK 1.000)

Lønnskostnader	2020	2019
Lønn, feriepenger og bonus	64.656	42.497
Arbeidsgiveravgift	7.501	5.836
Innleid personale, inkludert styreformann	10.106	10.275
Styrehonorar til øvrige medlemmer av styret	1.245	1.200
Pensjonskostnader*)	3.053	2.399
Andre ytelser / valgkomité	1.068	451
Andre personalkostnader mv.	418	737
Sum	88.047	63.395
*) Innskuddsbasert ordning.
Antall årsverk sysselsatt	43	30

Revisor

En spesifikasjon av ytelser til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA gis i note om lønnskostnader i konsernregnskapet. Styrets formann er innleid fra Laco. Fakturert styrehonorar for styrets formann er inkludert i innleid personale med tilsammen NOK 5,6 millioner i 2020 og NOK 5,9 millioner i 2019. Samlet konsulenthonorar betalt til Laco fremkommer i konsernnoten om transaksjoner med nærstående parter.

Fakturert honorar fra konsernrevisor PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS og andre PricewaterhouseCoopers-selskaper i utlandet har vært som følger:

	2020	2019
Revisjonshonorar, konsernrevisor	1.194	1.040
Andre tjenester, konsernrevisor	1.991	882
Sum	3.185	1.922

Honorarer betalt for andre tjenester i 2020 omfatter andre attestasjonstjenester (revisjon på andre områder), juridisk og teknisk bistand i forbindelse med restrukturering, tjenester knyttet til HR, samt tekniske tjenester knyttet til regnskap og rapportering.

Finansiell informasjon Årsregnskap for morselskapet 2020

NOTE 12

Poster som er slått sammen i regnskapet

(Alle tall i NOK 1.000)

Finansinntekter	2020	2019
Renteinntekter fra foretak i samme konsern	29.867	14.265
Andre renteinntekter	17.850	20.476
Agiovinning	39.598	9.566
Sum finansinntekter	87.315	44.307
Finanskostnader	2020	2019
Rentekostnad	30.788	25.098
Agiotap	45.574	5.395
Annen finanskostnad	5.641	5.997
Sum finanskostnader	82.003	36.490
Netto øvrige finansposter	5.312	7.817
Herav urealisert agiovinning (+) / agiotap (–) i perioden*)	-9.825	2.957

*) Gjelder langsiktig valutalån i euro.

NOTE 13 Transaksjoner med nærstående

(Alle tall i NOK 1.000)

Lerøy Seafood Group ASA er et datterselskap av Austevoll Seafood ASA, som igjen er et datterselskap av Laco AS. Laco AS er selve konsernspissen. Transaksjoner og mellomværender med andre konsernselskaper i Laco AS-konsernet som ikke omfattes av Lerøy Seafood Group AS-konsernet, anses som transaksjoner og mellomværender med nærstående. Det samme gjelder for tilknyttede selskaper av disse.

I tillegg regnes eventuelle selskaper som eies av ansatte, og spesielt ledende ansatte, også som nærstående parter. Det er ikke identifisert transaksjoner av betydning med slike selskaper.

Transaksjoner og mellomværender med tilknyttede selskaper og andre identifiserte nærstående parter av Lerøy Seafood Group ASA-konsernet er som følger:

Tilknyttede selskaper som eies av Lerøy Seafood Groupkonsernet, samt ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper, regnes også som nærstående parter.

			Vare- og
2019	Eies av	Omsetning	tjenestekjøp Fordringer		Gjeld
Transaksjoner med morselskap og dets nærstående parter
Laco AS	"Konsernspiss"		5.531
Austevoll Seafood ASA	Laco AS (55,55 %)
Austevoll Laksepakkeri AS	Austevoll Seafood ASA (100 %)		13
	Transaksjoner med konsernets egne tilknyttede selskaper og IKE i datterselskaper
Ocean Forrest AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)		4.500
The Seafood Innovation Cluster	Lerøy Seafood Group ASA (20 %)		704
	Sum transaksjoner og mellomværender med alle identifiserte nærstående parter	0	10.748	0	0

Mottatte utbytter fra tilknyttede selskaper fremkommer i note om tilknyttede selskaper i konsernregnskapet.

2020	Eies av	Omsetning	Vare- og tjenestekjøp Fordringer		Gjeld
Transaksjoner med morselskap og dets nærstående parter
Laco AS	"Konsernspiss"		5.565		6.956
Austevoll Seafood ASA	Laco AS (55,55 %)		120
Austevoll Laksepakkeri AS	Austevoll Seafood ASA (100 %)		1.289
	Transaksjoner med konsernets egne tilknyttede selskaper og IKE i datterselskaper
Sporbarhet AS	Lerøy Seafood Group ASA (27 %)		4.848
Ocean Forrest AS	Lerøy Seafood Group ASA (50 %)		3.000		1.500
The Seafood Innovation Cluster	Lerøy Seafood Group ASA (20 %)		724
	Sum transaksjoner og mellomværender med alle identifiserte nærstående parter	0	15.546	0	8.456

Mottatte utbytter fra tilknyttede selskaper fremkommer i note om tilknyttede selskaper i konsernregnskapet.

Erklæring fra styret og daglig leder

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2020 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer som selskapet og konsernet står overfor.

Bergen, 14. april 2021 Styret i Lerøy Seafood Group ASA

Helge Singelstad

Styrets leder

Arne Møgster Styremedlem

Britt Kathrine Drivenes Styremedlem

Didrik Munch Styremedlem

Karoline Møgster Styremedlem

Siri Lill Mannes Styremedlem

Hans Petter Vestre

Styremedlem

Til generalforsamlingen i Lerøy Seafood Group ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Lerøy Seafood Group ASAs årsregnskap, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av oppstilling av finansiell stilling per 31. desember 2020, resultatregnskap, oppstilling av totalresultat, oppstilling av endringer i egenkapital og oppstilling av kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening:

• er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter
• gir det medfølgende selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Lerøy Seafood Group ASA per 31. desember 2020 og av selskapets resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
• gir det medfølgende konsernregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet Lerøy Seafood Group ASA per 31. desember 2020 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2020. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Måling og verdsettelse av biologiske eiendeler inneholder omtrent samme kompleksitet og risiko som i fjor og har vært i fokus for vår revisjon også i år.

Uavhengig revisors beretning - Lerøy Seafood Group ASA

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Måling av biologiske eiendeler

Som beskrevet i årsregnskapet måler Lerøy Seafood Group ASA biologiske eiendeler til virkelig verdi i tråd med IAS 41. På balansedagen er den bokførte verdien av biologiske eiendeler MNOK 4 914, hvorav MNOK 4 594 er historisk kost og MNOK 320 er verdijustering.

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, settefisk, rensefisk, stamfisk og matfisk, og relaterer seg til segmentet Havbruk. Målt i bokførte verdier utgjør biologiske eiendeler nærmere 1/6 av balansen pr 31.12.2020.

Som en konsekvens av varelagerets natur og plassering, er det ikke praktisk gjennomførbart for revisor å være til stede for å gjennomføre fysiske varetellinger. Vi har derfor utført alternative revisjonshandlinger rettet mot varelagerets eksistens og tilstand. Konsernet har etablert gode kontrollprosedyrer rettet mot måling av antall individer og biomasse. Det knytter seg likevel en viss iboende risiko for avvik i denne målingen. Vi har derfor fokusert på måling av beholdningen av biologiske eiendeler (antall og biomasse) i revisjonen med hovedvekt på matfisk, som utgjør det vesentligste av konsernets biologiske eiendeler.

Konsernets biomassesystem viser antall individer, snittvekt og biomasse per lokasjon. Vi har avstemt periodens bevegelse i matfiskbeholdningen (i antall og biomasse) for havbruksenhetene. Bevegelsen i antall fisk er summen av utsatt antall, død fisk, annet svinn, og slaktet fisk, mens bevegelsen i biomasse er summen av utsatt biomasse, periodens netto tilvekst og slaktet biomasse. Vi fokuserte særlig på utsatt antall fisk og netto tilvekst i kg. Dette har størst betydning ved målingen pr balansedato.

Vi har gjennomgått konsernets rutiner knyttet til registrering av antall fisk ved utsett. For å forsikre oss om nøyaktigheten av antall fisk registrert i biomassesystemet har vi kontrollert et utvalg registrerte utsett fra produksjonssystemet mot antall fisk i henhold til underliggende dokumentasjon. Underliggende dokumentasjon kan her for eksempel være faktura fra settefiskleverandør, vaksinerapport eller brønnbåttelling. Vi har også testet og vurdert konsernets rutiner for løpende registrering av dødelighet.

Periodens tilvekst vil tilsvare fôrforbruket i perioden dividert med fôrfaktoren. Fôrforbruket er igjen nært forbundet med periodens fôrkjøp. For å vurdere periodens fôrforbruk og fôrkjøp har vi gjennomgått konsernets rutiner for avstemming av fôrlager, samt kontrollert et utvalg fôrkjøp gjennom året mot inngående faktura fra fôrleverandørene. Vi har videre vurdert akkumulert fôrfaktor i beholdningen opp mot vår forventning basert på historiske tall for den enkelte region. Der fôrfaktoren var vesentlig høyere eller lavere enn forventet innhentet vi ytterligere dokumentasjon og forklaringer. Vårt arbeid underbygde en konklusjon om at tilveksten var rimelig vurdert.

For å utfordre den historiske treffsikkerheten for konsernets biomasseestimater har vi gjennomgått periodens slakteavvik. Med slakteavvik mener vi forskjellen mellom faktisk slaktet biomasse (i kg og antall) og estimert biomasse i henhold til konsernets biomassesystemer. Vi har også gjennomgått slakteavvik etter balansedato for å vurdere riktigheten av slakteklar fisk pr 31.12.2020. Vi fant at avvikene totalt sett var begrenset og i tråd med forventning.

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap (2)

Uavhengig revisors beretning - Lerøy Seafood Group ASA

Verdsettelse av biologiske eiendeler

Svingningene i virkelig verdiestimat som eksempelvis oppstår grunnet endringer i markedspris kan ha vesentlig innvirkning på periodens driftsresultat. Lerøy Seafood Group ASA viser derfor effekten av verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på egen linje før driftsresultat.

Vi fokuserte på verdsettelse av biologiske eiendeler på grunn av beløpets størrelse, kompleksiteten og skjønnet involvert i beregningen, samt betydningen verdijusteringen har for årets resultat.

Se beskrivelsen av målingen og verdsettelsen av biologiske eiendeler i note 1 om regnskapsprinsipper del I, note 3 om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger, samt note 11 om biologiske eiendeler.

Vi kontrollerte konsernets oppbygging av beregningsmodell for verdsettelse ved å vurdere denne mot kriteriene i IAS 41 og IFRS 13 og fant ingen åpenbare avvik. Vi undersøkte videre om biomassen og antall fisk lagt til grunn i konsernets modell for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler stemte med konsernets biomassesystemer og kontrollerte at modellen gjorde matematiske beregninger slik den var tiltenkt.

Etter å ha forsikret oss om at disse grunnleggende elementene var på plass, vurderte vi hvorvidt forutsetningene konsernet hadde benyttet i modellen var rimelige. Dette gjorde vi ved å diskutere forutsetningene med konsernet og vurdere dem mot eksempelvis historiske resultater, tilgjengelige bransjedata og observerbare priser. Vi fant at forutsetningene var rimelige.

Vi forsikret oss om at opplysningene i notene på en rimelig måte ga uttrykk for verdsettelsesmetoden og at opplysningene var i henhold til kravene i regnskapsreglene.

Øvrig informasjon

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og på tilbørlig måte opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Uavhengig revisors beretning - Lerøy Seafood Group ASA

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

(4)

Uavhengig revisors beretning - Lerøy Seafood Group ASA

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Bergen, 14. april 2021

PricewaterhouseCoopers AS

Hallvard Aarø Statsautorisert revisor

Lerøy Seafood Group Årsrapport 2020

VI ER TOPP MOTIVERTE FOR ALLE PROSJEKTER, OG ALLE BLIR SATT PRIS PÅ." "

ESG Informasjon

196-197 Verdikjedeanalyse bærekraft 198-199 Samfunnsregnskap 200-201 Miljøregnskap 202-202 Vesentlighetsanalyse 204-217 Global Reporting Initiative (GRI) tabell 2020 218-219 Revisors erklæring 222-223 Adresser

Sosialt

Lokal sysselsetting og kompetanse (antall ansatte 4912, antall årsverk 4292) Arbeidsmiljø og rettigheter Mangfold og antidiskriminering

Nøkkel Verdikjedeanalyse bærekraft

Vannforbruk: 86 698 937 liter Utslipp fra elektrisitet Utslipp fra flytende oksygen Fisketetthet/ dødelighet Arealbruk Utslipp fra transport av fôr og flytende oksygen Biologisk mangfold blir påvirket av fiskeolje og mel i fôr (fôrfaktor ca 1,2) Biologisk mangfold blir påvirket av soya og annet i fôr Klimautslipp fra fôrproduksjon (ca 82%, og totalt 870 754 tCo2e, (2020) Fiskevelferd inkl. rensefisk (2020)) Utslipp av kjemikalier (Vaskemidler, bunnstoff lusemidler, medisiner, mikroplast) Næringssalter, fiskeavfall/slam inkl. tap av fosfôr Påvirkning av villaks gjennom lus (0,16/fisk), sykdom (18,99 kg antibiotika) og rømninger (208 stk.) (2020)

(overlevelsesgrad 92,2% Uønsket fangst/død Overfiske Fossile brensler

Fôrspill

Helse og sikkerhet Arbeidsmiljø og rettigheter Lokal sysselsetting og kompetanse Mangfold og antidiskriminering

• Spøkelsesfiske
• Tapt utstyr og plast i havet

Trålere kan skade sårbart miljø på bunnen

107 501 tCO2e (2020)

Villfangst

Medium påvirkning Høy påvirkning

Lav påvirkning

Positiv påvirkning Potensiell påvirkning

Samfunnsregnskap

for perioden 1. januar til 31. desember

	2020	2019	2018
Ansatte
Ansatte totalt (antall)	4.912	4.693	4.617
Ansatte egne (antall)	4.366	4.217	4214
Ansatte innleid (antall)	546	576	403
Ansatte menn (antall)	3.120	3.035	2.982
Ansatte kvinner (antall)	1792	1.658	1.635
Antall ledere i konsernet med personalansvar	498	-	-
Andel kvinnelige ledere (%)	17,07	24,38	-
Andel manlige ledere (%)	82,93	70,63	-
Andel ansatte som har sluttet i selskapet perioden, turnover (%)	13,64	-	-
Andel kvinner som har sluttet (%)	41,64	-	-
Andel menn som har sluttet (%)	58,36	-	-
Andel ansatte under 30 år som har sluttet (%)	37,31	-	-
Andel ansatte mellom 30-50 år som har sluttet (%)	48,06	-	-
Andel ansatte over 50 år som har sluttet (%)	12,69	-	-
Andel som har gått av med pensjon (%)	2,39	-	-
Andel nyansatte (%)	15,64	-	-
Andel nyansatte kvinner (%)	34,77	-	-
Andel nyansatte menn (%)	65,23	-	-
Andel nyansatte under 30 år (%)	40,23	-	-
Andel nyansatte mellom 30-50 år (%)	40,23	-	-
Andel nyansatte over 50 år (%)	7,68	-	-
Andel ansatte forsikret ihht ulykker på arbeidsplassen (%)	100,00	100,00	100
Fagorganisert (antall)	1.635	-	-
Andel ansatte omfattet av tariffavtale (%)
Norge	73,00	77,00	-
Int.	61,00	54,3	-
Svargrad på medarbeiderundersøkelse fra GPTW, Great Place To Work (%)	86	82	-
Opplæring og videreutdanning
Ansatte som deltok i opplæringstiltak (antall)	4.485	3.489	-
Andel av opplæring med vekt på HMS (%)	12	-	-
Andel opplæring eksterne kurs (%)	62	-	-
Andel opplæring intern obligatorisk opplæring (%)	5	-	-
Andel opplæring i lokalt språk (%)	1	-	-
Andel annen opplæring (%)	21	-	-
Ansatte som har fått språkopplæring (antall)	100	135	-
Andel ansatte opplært i forretningsetikk (%)	100	100	100
Lærlinger (antall)	125	97	-
Trainee ( antall)	33	30	-
Internship (antall)	27	18	-
Fagbrev tatt i regi av arbeidsgiver (antall)	49	105	-

	2020	2019	2018
HMS
Sykefravær (%)	6,51	5,2	4,96
Kort tids sykefravær (%)	2,69	2,21	1,93
Langtidssykefravær (%)	3,81	2,98	3,02
LTI-H verdi (%)	17,23	12,2	16,15
Skader med fravær (antall)	129	84	90
Skader uten fravær (antall)	181	169	245
Uønsket hendelse, Nestenulykker (antall)	652	746	626
Uønsket hendelse, Sikkerhetsobservasjoner (antall)	2.555	2.309	1.839
Dødsulykker (antall)	0	0	0
Andel av selskap som har AMU utvalg hvor ansatte er representert (%) Risikovurdering gjennomført i forhold til fare for at de ansatte	56	-	-
skal få antibiotika resistens	Ja	Ja	Ja
Samfunnsansvar
Tilbakemeldinger fra interessenter, positive/negative, (antall)	27	14	5
Korrupsjons saker (antall)	0	0	0
Bøter (antall)	6	4	-
Varslingssaker (antall)	8	2	-
Revisjoner leverandør (antall)	22	11	17
Revisjoner internt (antall)*)	593	532	356
Ikke godkjente revisjoner (antall)	0	0	0
Tilbakekallelser av produkt (antall)	0	0	0
Andel fabrikker med spiseklare produkt, GFSI sertifisert (%)	59,00	54,00	46,00
Marked uten markedstilgang (antall)	1	1	1
Samlet skattebidrag (millioner NOK)	1.063	1.299	1.364,5
Innkjøp gjort i Norge, eks interntkjøp (milliarder NOK)	15,1	14,8	16,9
Leverandører i Norge (antall)	5.427	4.855	5.948
Kommuner i Norge kjøpt fra (antall)	304	258	306
Deltagelse i samarbeidsgrupper for aquakultur	Ja	Ja	Ja
Deltagelse i samarbeidsfora for fiskeri	Ja	Ja	Ja
Støtte til humanitære selskap	Ja	Ja	Ja

*) Revisjoner knyttet til ulike sertifiseringsordninger, etater og interne rutiner.

Miljøregnskap

for perioden 1. januar til 31. desember

	2020	2019	2018
Overlevelse
Overlevelse sjø (%)	92,2	93,4	93,9
Overlevelse land (%)	93,5	91,5	92,8
Antibiotika
Antibiotika brukt i sjø (kg aktivt virkestoff)
Florfenikol	18,99	0	0
Antibiotika brukt på land (kg aktivt virkestoff)
Oxilinsyre	0	0	7,4
Sykdom som har forårsaket dødelighet
Seks vesentlige dødelighetskategorier per år i sjø.:
Behandlinger (antall mill fisk/ biomasse tonn)	1.2/3 373	1.5/3 790	1.2/3 108
Behandling mot CMS (antall mill fisk/biomasse tonn)	1.1/4 543	1.2/4 848	0.5/1 474
Behandling mot PD (antall mill fisk/biomasse tonn)	-	0.2/686	0.3/778
Behandling mot HSMB (antall mill fisk/biomasse tonn)	-	0.2/621	-
Behandling mot bakterielle sår (antall mill fisk/biomasse tonn)	1.3/1 990	0.4/788	0.9/1 474
Behandling mot kjønnsmodning (antall mill fisk/biomasse tonn)	-	0.2/615	-
Mekanisk skade (antall mill fisk/biomasse tonn)	0.7/1 818	-	0.4/827
Sirkulasjonssvikt (antall mill fisk biomasse tonn)	0.6/1 678	-	0.3/804
Gjellebetennelse (antall mill fisk/biomasse tonn)	0.6/1 440	-	-
Lus
Snitt antall kjønnsmodne lus per fisk i LSG Havbruk (antall)	0,16	0,15	0,12
Antall merder behandlet mot lus (stk)	1.428	830	837
Mengde avlusningsmiddel benyttet via fòr (kg aktivt virkestoff)
Slice	23,3	30,4	4,6
Mengde avlusningsmiddel benyttet via bad (kg aktivt virkestoff)
Alphamax	0,64	0,18	0,51
Azasure	20,78	5,39	0
Salmosan	6,3	0,75	0
Hydrogenperoksyd	1.243.608	532.982	1.197.710

			2020				2019				2018
Snitt antall kjønnsmodne lus per fisk per selskap	Q1	Q2	Q3	Q4	Q1	Q2	Q3	Q4	Q1	Q2	Q3	Q4
Lerøy Aurora	0,12	0,07	0,06	0,19	0,05	0,07	0,08	0,11	0,10	0,04	0,03	0,08
Lerøy Midt	0,12	0,08	0,23	0,17	0,08	0,11	0,19	0,19	0,11	0,08	0,10	0,05
Lerøy Sjøtroll	0,17	0,16	0,32	0,21	0,22	0,13	0,24	0,24	0,19	0,10	0,17	0,18
LSG Havbruk	0,14	0,11	0,22	0,19	0,14	0,11	0,19	0,19	0,14	0,08	0,11	0,11

	2020	2019	2018
Antall fisk rømt (stk)	208	85	115
Gjennomsnittlig tetthet, per merd (kg/m3)	8,4	8,83	9,35
Gjennomsnittlig brakkleggingsperiode (antall dager)	138	140	138
Gjennomsnittlig MOM B score	1,37	1,55	1,32
Andel lokaliteter sertifisert på havbruk etter GlbalGap/ASC (%)	100	100	100
Andel lokaliteter som deltar i sonesammarbeid (%)	100	100	100
Fiskefòr
FFDRm, laks	0,39	0,37	0,49
FFDRo,laks	1,70	2,09	1,49
Andel marine råvarer/vegetabilske råvarer (%)	20/80	22/78	23/77
Andel Pro Terra sertifisert soya (%)	100	100	100
Andel sporbart soya gjennom verdikjeden (%)	100	100	100
Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet (%)	100	100	100
Total andel av sertifiserte råvarer (%)	40,85	40,25	-
Andel sertifiserte marine råvarer (%)	90,27	89,53	-
Villfangst
Andel sertifiserte marine arter fisket (%)	86	91	90
Vann
Vannforbruk produksjonsanlegg (liter)	86.698.937	91.353.323	-
Avfall
Matsvinn, økning i kg fisk til humant konsum, fabrikk	412321	-	-
Andel uorganisk avfall, gjenvunnet, gjenbrukt eller resirkulert (%)	51,19	58,18	-
Plastforbruk
Mengde plast innkjøpt (kg)	1.931.731	-	-
Klima
Scope 1 (tCO2e)	127.792	119.349	118.565
Scope 2 (tCO2e)	9.937	7.476	6.863
Scope 3 (tCO2e)	-	1.364.762	-
Transport
Andel transportert med bil (%)	69,25	68,46	78,24
Andel transportert med båt (%)	12,57	13,15	11,87
Andel transportert med fly (%)	8,53	9,52	9,58
Antall brudd på lover og regler knyttet til miljø	0	0	0

Vesentlighetsanalyse

I samsvar med GRI Standard gjennomførte Lerøy sin første vesentlighetsanalyse i 2016. Denne ble oppdatert i 2020. Analysen skal identifisere hvilke tema innen bærekraft som er de viktigste både fra selskapet og våre viktigste interessenters side.

Resultatet er basert på tilbakemeldinger fra våre eksterne og interne interessenter gjennom intervjuer, dialoger og møter, samt på tilbakemeldinger fra kunder, myndigheter, NGOer osv. Det har de siste årene vært en eksplosiv vekst i forhold til interesse for ulike områder knyttet til bærekraft - noe som også har påvirket resultatet i forhold til hvilke områder som er vesentlige for Lerøy å holde fokus på fremover. Resultatene fra vesentlighetsanalysen er delt inn i seks områder. Viktigheten knyttet til disse områdene vil variere for ulike interessenter. Se tabell for interessentdialog side 207.

I årets vesentlighetsanalyse har vi valgt, i forhold til vår rapportering for 2019, å endre noen av punktene det rapporteres på slik at de blir mer konkret innen de ulike vesentlighetsområdene. Det er ingen signifikante endringer i tabellen.

Ansatte/Empower our people Miljø/Protect our Ocean Klima/Improve our climate

Produkt/Improve our health Finans/Ensure earnings and returns Samfunn/Strengthen our communites

Global Reporting Initiative (GRI) tabell 2020

Bakgrunn

Lerøy Seafood Group har valgt å rapportere sitt arbeid knyttet til bærekraft ved å rapportere i henhold til det globale rapporteringsinitiativet GRI. GRI-standarden er den ledende standarden for bærekraftsrapportering og består av ulike prinsipper, veiledning og resultatindikatorer som kan brukes av selskap for å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Dette er en internasjonal standard som er mye benyttet i forhold til bærekraft og vil derfor være kjent blant mange av våre interessenter.

GRI-standardene er bygget opp hierarkisk med to hovedkomponenter:

• Universelle standarder
• Temaspesifikke standarder 2-serien: Økonomi
• 3-serien: Miljø
• 4-serien: Samfunn

Universelle standarder må overholdes, mens temaspesifikke standarder velges etter virksomhetens art og påvirkning. Virksomhetene kan velge mellom to ambisjonsnivåer hvorav Lerøy har valgt å rapportere i forhold til «Core» rapporteringspraksis. Dette medfører rapportering etter standardene hvor forhold som type virksomhet, vesentlighet, påvirkning og hvordan ledelsen styrer risikoen beskrives.

FNs 17 bærekraftsmål har løftet bærekraftig utvikling globalt særlig de siste årene. Lerøy jobber som mange andre næringsaktører aktivt med bærekraft og er medlem av UN Global Compact Norge.

Omfang

GRI rapporteringen innbefatter alle aktive selskap med tilhørende ansatte i konsernet.

Input

Informasjon knyttet til GRI-tabellen er hentet inn via våre ulike forretningssystem for rapportering av tall innen økonomi, samfunn og miljø. Dersom informasjon er hentet fra andre eksterne kilder er dette spesifisert.

Ekstern verifisering

GRI-tabellen er gjennomgått internt og er også forelagt revisjonsutvalg og styret i Lerøy Seafood Group. For å sikre at vi rapporterer det som er forventet i henhold til GRI standarden og at det vi rapporterer er korrekt har Lerøy engasjert et tredjepartsselskap for å gjennomgå og verifisere vår rapportering. Til denne gjennomgangen har vi engasjert PWC som er vårt uavhengige revisjonsselskap.

Et utvalg av våre indikatorer er i denne forbindelse verifisert. Dette utvalget omfatter følgende indikatorer:

• Sykefravær (%)

• Uønsket hendelse, Nesten ulykker (antall)

• Uønsket hendelse, Sikkerhetsobservasjoner (antall)

• LTI H verdi (%)

• Antall fisk rømt (stk)

• Snitt antall kjønnsmodne lus per fisk i LSG Havbruk (antall)

• Antibiotika brukt i sjø ( kg aktivt virkestoff)

• Mengde avlusningsmiddel benyttet via bad (kg aktivt virkestoff )

• Mengde avlusningsmiddel benyttet via fòr (kg aktivt virkestoff)

• Overlevelse i sjø (%)

• Gjenomsnittelig tetthet per merd i sjø (kg/m3)

• Andel sertifiserte marine arter fisket (%)

• Gjennomsnittelig MOM B score

• FFDRm, laks

• FFDRo, laks

• Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet (%)

• Klimaregnskap, Scope 1 og Scope 2

Ledelse

Lerøy sin visjon er: «Vi skal bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig kvalitetssjømat.» Ved å rapportere i henhold til GRI viser vi hvordan vi arbeider innen de tre områdene på bærekraft: økonomi, samfunn og miljø. Ved å sette konkrete mål innen disse ulike områdene blir vi stadig bedre og viser en tydelig retning i forhold til å nå våre mål og vår visjon.

Fokusområder med tilknytting til vesentlighetsanalysen

		OMRÅDE
Fokusområder	Kommentar	Styringsverktøy
MILJØ/ PROTECT OUR OCEAN
- Antall rømt fisk ( stk)	Påvirkning på villaksstammer er en mulig miljøpåvirkning fra vår operasjon. Vi har en 0-visjon, og høyt fokus på å minimere risiko for rømning	KPI Policy Prosedyrer Risikoanalyse Rapportering
- Antall merder behandlet mot lus (stk) - Snitt antall kjønnsmodne lus per fisk i LSG Havbruk (antall)	Påvirkning på villaks er definert som en mulig miljøpåvirkning fra vår operasjon, og der myndighetene har satt svært strenge krav til næringen. Lerøy har et omfattende rammeverk for reduksjon av påvirkning av lus	KPI Policy Prosedyrer Risikoanalyse Rapportering
- Gjennomsnittlig tetthet per merd, i sjø (kg/m3) - Overlevelse i sjø (%)	God fiskevelferd er er en forutsetning for god drift og lønnsomhet, og følges tett gjennom en rekke styringsverktøy	KPI Policy Prosedyrer Risikoanalyse Rapportering
- Antibiotika brukt i sjø (kg aktivt virkestoff) - Mengde avlusingsmiddel benyttet via bad (kg aktivt virkestoff) - Mengde avlusningmiddel benyttet via fôr (kg aktivt virkestoff)	Vi har et mål om å ikke benytte antibiotika, med mindre helt tydelige fiskehelseårsaker tilsier dette. Vi søker generelt å minimere medikamentbruk	KPI Policy Prosedyrer Risikoanalyse Rapportering
- Mengde plast innkjøpt (kg)	Plast i havet er et globalt problem. Vi lever av det som produseres i havet, og vi vil bidra til at en minimum av plast havner på avveie	KPI Policy Prosedyrer Rapportering
- Villfangst: Øke produksjonen av mel, olje og ensilasje - VAP, Salg og distribusjon: Redusere mengde gulvfisk samt mengde usolgt produkt	Lerøy sitt mål er å benytte hele fisken, og minimere matsvinn gjennom vår verdikjede	KPI Policy Prosedyrer Rapportering
- Gjennomsnittlig MOM B score - Gjennomsnittlig brakkleggings periode (antall dager) - Andel sertifiserte marine arter fisket (%)	Vi søker å minimere vår påvirkning av vår operasjon, og har en rekke KPI'er og polycier innenfor dette området	KPI Policy Prosedyrer Risikoanalyse Rapportering
KLIMA/ IMPROVE OUR CLIMATE
- Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet (%)	Vi søkere å minimere påvirkningen fra vår operasjon gjennom hele vår verdikjede. Herunder påvirkning fra fiskefôr	KPI Avtaler Partnerskap
- Vitenskapsbaserte mål: Reduksjon på 46 % innen 2030	Lerøy jobber med å kutte klimautslipp gjennom hele sin verdikjede også gjennom leverandørkjeden	SBT Policy Avtaler Partnerskap Rapportering
- Andel sertifiserte marine råvarer(%) - Total andel av sertifiserte råvarer (%) - FFDRm laks - FFDRo laks - Andel avskogingsfri	Lerøy jobber med å kutte klimautslipp spesielt i forhold til råvarer til fiskefôr. Arbeidet omfatter egne prosjekter samt ulike samarbeidsprosjekt	Policy Ulike samarbeidsprosjekt

soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet (%)

Fokusområder med tilknytting til vesentlighetsanalysen forts.

Fokusområder	Kommentar	Styringsverktøy
PRODUKT/ IMPROVE OUR HEALTH
- Måling av gjennomførte sporbarhetstester	En vertikalt integrert verdikjede er en viktig del av Lerøy sin strategi, der sporbarhet er en av de fordeler vi skal hente ut gjennom vår integrasjon	Policy Testing FOU virksomhet
- Tilbakekallelser av produkt (antall)	Matvaretrygghet har høyeste fokus i konsernet, og er en forut setning for den nødvendige tillit hos konsumentene. Gode rutiner for tilbakekallelser er endel av tiltakene for å sikre dette	Policy Testing FOU virksomhet Risikoanalyser
- Andel lokaliteter sertifisert på havbruk i henhold til ASC/ Global Gap (%) - Andel sertifiserte marine arter fisket (%) - Andel fabrikker GFSI sertifisert (%)	Lerøy har et høyt kundefokus, og er opptatt av å møte konsumentenes behov både idag og i fremtiden. Sertifiseringer er en viktig del av dette	KPI Policy Ulike sertifiseringsordninger
SAMFUNN/ STRENGHTEN OUR COMMUNITIES
- Revisjoner leverandør (antall) - Revisjoner internt (antall) - Ikke godkjente revisjoner (antall)	Lerøy er opptatt av avtrykket fra hele vår operasjon, herunder våre leverandører. Tett oppfølginger og samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå våre mål	Policy Avtaler Evaluering Revisjon
ANSATTE/ EMPOWER OUR PEOPLE
- Andel ansatte opplært i forretningsetikk (%)	Menneskerettighetene er viktig å overholde og vi har derfor utarbeidet et sett med etiske retningslinjer som alle våre ansatte og alle som jobber på våre anlegg må følge. I tillegg skal disse godkjennes og etterleves av våre leverandører og andre samarbeidspartnere	Policy Leverandøroppfølging Prosedyrer Interne rutiner
- Sykefravær (%) - Uønsket hendelse, Nestenulykke (antall) - Uønsket hendelse, Sikkerhetsobservasjoner (antall) - LTI - H verdi %	Helse , miljø og sikkerhet for alle som j obber i Lerøy har høy prioritet. Vi skal unngå skader og skal ha en arbeidsplass hvor det er rom for alle med et godt arbeidsmiljø	Policy Verdier Prosedyrer
- Korrupsjonssaker (antall)	Vi setter compliance høyt og skal til enhver tid overholde alle lover og regler. Dette gjelder for alle våre ansatte og for innleid personell som jobber for Lerøy	Policy Verdier Prosedyrer Etiske retningslinjer
FINANS/ ENSURE EARNINGS AND RETURNS
- ROCE % - Egenkapital andel % - Utbytte over tid %	Økonomisk bærekraft, og tilgang til kapital, er en forutsetning for vår drift, og blir løpende fulgt opp på alle nivå i konsernet	Policy Visjon Verdier Prosedyrer Etiske retningslinjer

Interessentdialog

Lerøy sine verdier er åpen, ærlig, ansvarlig og skapende. Det er derfor svært viktig for oss å ha en god og åpen dialog med alle våre interessenter. På denne måten får Lerøy kjennskap og kunnskap til hvilke områder våre interessenter er opptatt av og vi i Lerøy får formidlet hvordan vi jobber med de ulike områdene. Gjennom en jevn og god dialog jobber vi sammen om forbedringer innen enkeltområder og styrker også kompetansen i det enkelte selskap. Interessentdialog er viktig og er med på å løfte Lerøy videre på vår veg om å bli den mest bærekraftige leverandøren av kvalitetssjømat.

Lerøy gjennomførte en vesentlighetsanalyse i 2016, med tanke på selskapets rapportering i henhold til Det globale rapporteringsinitiativet (GRI) sin standard. Prosjektet omfattet intervjuer med eksterne og interne interessenter, og arbeidet i prosjektet har identifisert hvilke aspekter som er viktige for måloppnåelse i Lerøy, og samtidig hvilke aspekter interessentene er opptatt av.

Det har vært en eksplosjon de siste par årene i interessen fra ulike interessentgrupper spesielt med tanke på bærekraftsrapportering. Vi svarer ut spørsmål og deltar i dialoger flere ganger ukentlig med ulike interessentgrupper. Dette er en pågående prosess hvor dialog mot ulike interessentgrupper oppdateres kontinuerlig gjennom året. Det er derfor ikke gjennomført spesielle tiltak for å identifisere våre interessenter som en del av rapporteringen for 2020. Gjennom vår daglige virksomhet mener vi å ha god oversikt over hva våre viktigste interessenter er opptatt av.

Vår oversikt over interessenter er opprinnelig basert på gjennomgangen vi hadde i 2016 samt egen erfaring gjennom flere år, knyttet til ulike typer for dialog rettet mot interessenter. Dette kan være samarbeidsprosjekt, møter, konferanser, foredrag, dialog gjennom ulike medier, undersøkelser gjennomført av IPSOS på oppdrag fra Lerøy, revisjoner og på andre plattformer.

De ulike interessentene er valgt ut ifra hvilken påvirkning de har for vår virksomhet og ut ifra hvilken påvirkning Lerøy har på interessentene innen økonomi, samfunn og miljø. For å imøtegå de ulike interessentenes krav til rapportering har vi implementert indikatorer for de ulike områdene. Disse er vist til i GRI-tabellen.

Interessentgrupper	Indikator fokus i hovedsak	Samarbeidsplattform	År	Kvartal	Uke
Finansinstitusjoner	Inntjening Compliance Klima Bærekraft	Møter Seminar Kvartalspresentasjoner Anleggsbesøk Web Dialog	x x x x	x	x
Forsikringsselskap	Inntjening Compliance Klima Bærekraft	Møter Seminar Kvartalspresentasjoner Anleggsbesøk Web Dialog	x x x x	x	x
Aksjonærer Analytikere Investorer	Inntjening Compliance Klima Muligheter Risiko Omdømme Bærekraft Utbytte	Investorforum Konferanser Seminar Kvartalspresentasjoner Web Dialog	x x x x	x	x
Styret	Inntjening Compliance Klima Muligheter Risiko Omdømme Bærekraft Utbytte	Møter Seminar Samtaler Web	x x x		x
Ansatte	Bærekraft Inntjening Omdømme Arbeidsmiljø Utvikling	Intranett Web Nyhetsbrev Rapporter Møter E-learning	x x	x	x x x x
Myndigheter	Compliance Klima Bærekraft Sysselsetting Skatter og avgifter Matvaretrygghet Rammevilkår	Møter Presentasjoner Ulike fora Samarbeidsprosjekt Revisjoner Web	x x x x x	x	x

Interessentdialog forts. GRI tabell

Interessentgrupper	Indikator fokus i hovedsak	Samarbeidsplattform	År	Kvartal	Uke
Kunder	Produkt Matvaretrygghet	Dialog Møter	x		x x
	Bærekraft	Seminar	x
	Inntjening	Prosjektsamarbeid	x
	Kompetanse	Partnerskap	x
	Etikk	Web			x
	Produktkvalitet	Presentasjoner	x	x
	Sertifiseringer	Revisjoner	x
		Messer	x
		Besøk	x
Leverandører	Inntjening	Dialog			x
	Etikk	Møter			x
	Langsiktighet	Seminar	x
		Prosjektsamarbeid	x
		Parterforhold	x
		Web			x
		Prsentasjoner	x	x
		Revisjoner	x
		Besøk	x
NGOèr	Bærekraft	Dialog			x
		Møter	x
		Seminar	x
		Presentasjoner	x	x
		Samarbeidsprosjekt	x
		Web			x
		Besøk	x
Naboer	Lokale ringvirkninger	Dialog	x
	Sysselsetting	Møter	x
	Bærekraft	Kvartalpresentasjoner	x	x
	Bidrag til infrastruktur	Web			x
Lokale myndigheter	Lokale ringvirkninger	Dialog	x
	Sysselsetting	Møter	x
	Bærekraft	Presentasjoner		x
	Bidrag til infrastruktur Besøk	Web			x
	Rammevilkår

RAPPORTEN ER BLITT UTARBEIDET I HENHOLD TIL GRI STANDARDS: CORE OPTION

GRI 102: GENERELL INFORMASJON (2016)

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
	SELSKAPETS PROFIL
102-1	Navn på selskapet	Årsrapport s. 1
102-2	Merkevarer, produkter, tjenester og aktiviteter	Om oss Brands
102-3	Selskapets hovedkontor	Årsrapport s. 222-223
102-4	Land hvor selskapet opererer	Om oss Årsrapport s. 20-21
102-5	Selskapsform og eierstruktur	Årsrapport s. 38-47; 76-77
102-6	Markeder som betjenes	Om oss
102-7	Selskapets størrelse og omfang	Årsrapport s. 20-23; 196-197 Årsrapport s. 83-91 Årsrapport s. 62-67
102-8	Informasjon om ansatte og andre arbeidere	Årsrapport s. 198-199 Våre ansatte
102-9	Selskapets leverandørkjede	Bærekraftig verdikjede Leverandørstyring
102-10	Vesentlige endringer i organisasjonen og leverandørkjeden	Årsrapport s. 14-15; 18-19 Leverandørstyring
102-11	Tilnærming og bruk av «føre-var prinsippet»	Årsrapport s. 24-25; 70-75 Klima Eksterne initiativer	UN Global Compact (prinsipp nr. 7 - bruk av "føre-var prinsippet") som Lerøy har signert
102-12	Eksterne prinsipper og initiativ som støttes	Eksterne prinsipper og initiativ som støttes
102-13	Medlemskap i organisasjoner	Medlemskap i organisasjoner
STRATEGI
102-14	Erklæring fra selskapets øverste ledelse	Årsrapport s. 18-19
	ETIKK OG INTEGRITET
102-16	Verdier, prinsipper, standarder og normer	Årsrapport s. 16-17 Etiske retningslinjer
FORETAKSSTYRING
102-18	Foretaksstyring – struktur og sammensetning	Årsrapport s. 24-25; 38-47
INTERESSENTER
102-40	Oversikt over interessentgrupper	Årsrapport s. 206-208
102-41	Kollektive avtaler og lønnsforhandlinger	Årsrapport s. 198-199
102-42	Utvelgelse av interessentgrupper	Årsrapport s. 202-208
102-43	Interaksjon med interessentgrupper	Årsrapport s. 202-208
102-44	Temaer fremmet av interessentgrupper	Årsrapport s. 202-208

RAPPORTEN ER BLITT UTARBEIDET I HENHOLD TIL GRI STANDARDS: CORE OPTION

GRI 102: GENERELL INFORMASJON (2016)

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
	RAPPORTERINGSPRAKSIS
102-45	Selskaper og enheter inkludert i det finansielle regnskapet	Årsrapport s. 110-111
102-46	Prosess for å definere rapportens innhold og avgrensninger	Årsrapport s. 202-208	Rapporten representerer alle konsoliderte selskap med ansatte i konsernet
102-47	Oversikt over vesentlige tema	Årsrapport s. 202-208
102-48	Endringer i forhold til tidligere rapportert informasjon		Ingen endringer i forhold til tidligere rapportert informasjon
102-49	Endringer i avgrensninger og vesentlige tema fra tidligere rapport	Årsrapport s. 202-208	I 2020 rapporten har Lerøy gjennomført en omfatt-ende gjennomgang av sin GRI rapporteringspraksis og tatt nødvendige grep for å etablere rapporteringsrutiner som tilfredsstiller GRI-krav
102-50	Rapporteringsperiode	Årsrapport s. 1
102-51	Forrige rapport	Årsrapport 2019; Bærekraftsrapport Publiseringsdato 30.04.2020
102-52	Rapporteringssyklus	Årlig
102-53	Kontakt for spørsmål til rapporten Årsrapport s. 222-223
102-54	GRI Standards rapporteringsnivå (Core eller Comprehensive)	Årsrapport s. 208
102-55	GRI Indekstabell	Årsrapport s. 208-214
102-56	Ekstern attestasjon	Årsrapport s. s. 204; 218-219

GRI TEMASPESIFIKE STANDARDER

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
MILJØ
	FISKEHELSE OG VELFERD GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Policy fiskevelferd og fiskehelse Fiskehelse og Velferd Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Policy fiskevelferd og fiskehelse Fiskehelse og Velferd Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelses tilnærming Policy fiskevelferd og fiskehelse	Fiskehelse og Velferd Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Gjennomsnittlig tetthet, per merd, i sjø (kg/m3)	Tetthet Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Gjennomsnittlig tetthet per merd i sjø (kg/m3)
Lerøy indikator	Overlevelse i sjø (%)	Fiskehelse og Velferd Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: (1-12 months rolling mortality)*100. 12 months rolling mortality = (total #of mortalities in sea last 12 month - total # of culled fish due to illness or similar and not in harvest figures)/ (closing # of fish in sea+total#of mortalities in last 12 months +total#harvested fish in last 12 months+ total #of culled fish in sea)
LUS

GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)

103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Policy for kontroll med lakselus Lus KPI Lus Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Policy for kontroll med lakselus Lus KPI Lus Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Policy for kontroll med lakselus	Lus KPI Lus Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Antall merder behandlet mot lus (antall)	Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Totalt antall merder behandlet mot lus i 2020
Lerøy indikator	Snitt antall kjønnsmodne lus, per fisk i LSG Havbruk	Lus KPI Lus Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Gjennomsnitt av alle tellinger, av kjønnsmodne hunnlus per fisk, i alle selskap

103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Policy for bruk av antimikrobielle midler Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Policy for bruk av antimikrobielle midler Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Policy for bruk av	antimikrobielle midler Antibiotika Bruk av medisiner Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Antibiotika brukt i sjø (kg aktivt virkestoff)	Antibiotika Årsrapport s.200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Antibiotika brukt i sjø (kg aktivt virkestoff)
Lerøy indikator	Mengde avlusingsmiddel benyttet via bad (kg aktivt virkestoff)	Bruk av medisiner Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Mengde (kg) aktivt virkestoff avlusings-middel benyttet til avlusing av fisk gjennom badebehandling mot lus
Lerøy indikator	Mengde avlusingsmiddel benyttet via bad (kg aktivt virkestoff)	Bruk av medisiner Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Mengde (kg) aktivt virkestoff avlusings-middel benyttet i fiskefôr til fisk for behandling mot lus

GRI TEMASPESIFIKE STANDARDER

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
RØMMING	GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Policy Rømming KPI Rømming Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Policy Rømming KPI Rømming Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Policy Rømming	KPI Rømming Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Antall rømt fisk (stk)	Policy Rømming KPI Rømming Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Sum antall fisk rømt
MATSVINN	GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Policy for matsvinn 50/50-5 Matsvinn KPI Matsvinn Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Policy for matsvinn 50/50-5 Matsvinn KPI Matsvinn Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Policy for matsvinn	50/50-5 Matsvinn KPI Matsvinn Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Villfangst: Øke produksjon av mel, olje og ensilasje	50/50-5 Matsvinn KPI Matsvinn Årsrapport s. 200-201
Lerøy Indikator	VAP, Salg og Distribusjon: Redusere mengde gulvfisk, samt mengde usolgt produkt	50/50-5 Matsvinn KPI Matsvinns Årsrapport s. 200-201
	BIODIVERSITET -BUNNFORHOLD GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	KPI Biodiversitet Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	MOMB KPI Biodiversitet Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming MOMB	KPI Biodiversitet Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Gjennomsnittlig MOM B score	MOMB KPI Biodiversitet Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Snitt resultat MOM B prøver
Lerøy indikator	Gjennomsnittlig brakkleggingsperiode, alle lokaliteter (antall dager)	KPI Biodiversitet Årsrapport s.200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Snitt antall brakkleggingsdager
	BIODIVERSITET - ARTSMANGFOLD GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Fiskeri KPI sertifisering Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Fiskeri KPI sertifisering Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Fiskeri	KPI sertifisering Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Andel sertifiserte marine arter fisket (%)	KPI sertifisering Årsrapport s. 200-201	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Andel MSC sertifisert fisk fisket i 2020

Indikator Beskrivelse Besvarelse Kommentar Plast policy Årsrapport s. 202-208 Plast policy 50/50-5 Plast Årsrapport s. 202-208 Årsrapport s. 202-208

indikator KLIMA

Lerøy

GRI

PLAST

GRI TEMASPESIFIKE STANDARDER

103-1 Vesentlighetstema og dens avgrensninger

103-2 Ledelses tilnærming og dens komponenter

GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)

103-3 Evaluering av ledelsens tilnærming KPI Plast

Mengde plast innkjøpt (Kg) 50/50-5 Plast

AVSKOGING GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016) 103-1 Vesentlighetstema og dens avgrensninger KPI avskogning Krav råmateriale KPI råmaterial fiskefòr Årsrapport s. 202-208 103-2 Ledelses tilnærming og dens komponenter KPI avskogning Krav råmateriale KPI råmaterial fiskefòr Årsrapport s. 202-208 103-3 Evaluering av ledelsens tilnærming KPI avskogning Krav råmateriale KPI råmaterial fiskefòr Årsrapport s. 202-208 Lerøy indikator Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentratfra Brasil med sporbarhet(%) KPI avskogning Årsrapport s. 200-201 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet (%) av totalvolum soyaproteinkonsentrat kjøpt fra Brasil (%) RÅVARER FISKEFOR GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016) 103-1 Vesentlighetstema og dens avgrensninger Policy fiskefor Årsrapport s. 202-208 103-2 Ledelses tilnærming og dens komponenter Policy fiskeforr KPI råvarer fiskefòr Fiskefòr Årsrapport s. 202-208 103-3 Evaluering av ledelsens tilnærming Policy fiskeforr KPI råvarer fiskefòr Fiskefòr Årsrapport s. 202-208 Lerøy indikator Andel sertifiserte marine råvarer (%) Sertifiserte marine ingredienser Fiskefòr Årsrapport s.200-201 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Andel av marine råvarer benyttet i fòr i 2020 som er sertifisert etter en standard godkjent av IFFO Lerøy indikator Total andel av sertifiserte råvarer (%) Sertifiserte marine ingredienser Årsrapport s.200-201 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Total andel sertifiserte råvarer i fôr Lerøy indikator FFDRm, laks FFDR Salmon Årsrapport s.200-201 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: FFDRm= ( %fishmeal in feed from forage fisheries) * (eFCR)/24 Lerøy indikator FFDRo, laks FFDR Salmon Årsrapport s.200-201 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: FFDRo=( % fishoil in feed from forage fisheries) * (eFCR)/5,0 eller 7,0 avhengig av art Lerøy indikator Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet(%) KPI Avskogning Årsrapport s.200-201 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Andel avskogingsfri soyaproteinkonsentrat fra Brasil med sporbarhet (%) av totalvolum soyaproteinkonsentrat kjøpt fra Brasil

KPI Plast

KPI Plast

Årsrapport s. 200-201

ESG Informasjon

GRI TEMASPESIFIKE STANDARDER

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
	UTSLIPP AV KLIMAGASSER GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Policy for klima Utslipp 2020 Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Policy for klima Utslipp 2020 Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Policy for klima	Utslipp 2020 Klimasenarioanalyse Årsrapport s. 202-208
	GRI 305: Utslipp av klimagasser (2016)
305-1	Direkte utslipp (Scope 1)	Policy for klima Klima Utslipp 2020 Årsrapport s.35; 200-201
305-2	Indirekte utslipp (Scope 2)	Policy for klima Klima Utslipp 2020 Årsrapport s.35; 200-201
ANSATTE
	COMPLIANCE OG ETISKE RETNINGSLINJER GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Etikk og antikorrupsjon Etiske retningslinjer Varsling policy Policy menneskerettigheter Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Etikk og antikorrupsjon Etiske retningslinjer Varsling policy Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Etikk og antikorrupsjon	Mennesker Varsling policy Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Andel ansatte opplært I forretningsetikk (%)	Årsrapport s.198-199	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Antall ansatte som har fått opplæring i bruk av etiske retningslinjer
ANTIKORRUPSJON
103-1	GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016) Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Etikk og antikorrupsjon Etiske retningslinjer Varsling policy Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Etikk og antikorrupsjon Etiske retningslinjer Varsling policy Antikorrupsjon Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Etikk og antikorrupsjon	Etiske retningslinjer Varsling policy Antikorrupsjon Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Korrupsjonssaker (antall)	Årsrapport s. 198-199	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: Antall korrupsjonssaker registrert og behandlet
	GRI 205: Antikorrupsjon (2016)
205-3	Bekreftede korrupsjonssaker og handling/ tiltak iverksatt	Etikk og antikorrupsjon Årsrapport s. 198-199

HELSE, MILJØ- OG SIKKERHET (HMS) GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016) 103-1 Vesentlighetstema og dens HMS policy avgrensninger KPI HMS Årsrapport s. 202-208 103-2 Ledelses tilnærming og dens HMS policy komponenter KPI HMS Årsrapport s. 202-208 103-3 Evaluering av ledelsens tilnærming HMS policy KPI HMS Årsrapport s. 202-208 GRI: 403: Helse, miljø- og sikkerhet (HMS) (2018) 403-1 Helse, miljø- og sikkerhet HMS policy ledelsessystem KPI HMS 403-2 Fareidentifikasjon, risikovurdering HMS policy og etterforskning av hendelser KPI HMS 403-3 Bedriftshelsetjenester HMS policy KPI HMS 403-4 Arbeidstakeres deltagelse, HMS policy mulighet for å bli hørt og KPI HMS kommunikasjon vdr. HMS 403-5 Opplæring av arbeidstakere i HMS HMS policy KPI HMS 403-6 Helsefremmende arbeidsplass HMS policy KPI HMS 403-7 Forebygging og avbøting av HMS policy helse- og sikkerhetsmessige KPI HMS virkninger direkte knyttet til forretningsforhold 403-8 Arbeidstakere omfattet av et HMS policy ledelsessystem for helse, sikkerhet KPI HMS og miljø Lerøy Sykefravær (%) Årsrapport s.198-199 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: indikator Sykefraværsprosent - Antall sykefraværs-dager x 100/Antall mulige dagsverk Lerøy Uønsket hendelse, Nestenulykker Årsrapport s.198-199 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: indikator (antall) Sum av alle registrerte nestenulykker i Lerøy QMS (kvalitetsstyringssystem) Lerøy Uønsket hendelse, Årsrapport s.198-199 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: indikator sikkerhetsobservasjoner (antall) Sum av alle sikkerhets-observasjoner i Lerøy QMS (kvalitetsstyringssystem) Lerøy LTI-H verdi (%) Årsrapport s.198-199 Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall: indikator 1 000 000/ Totall antall arbeidstimer PRODUKT SPORING GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016) 103-1 Vesentlighetstema og dens Mattrygghetspolicy avgrensninger Mattrygghet KPI Sporbarhet Årsrapport s. 202-208 103-2 Ledelses tilnærming og dens Mattrygghetspolicy komponenter Mattrygghet Sporbarhet KPI Sporbarhet Årsrapport s. 202-208 103-3 Evaluering av ledelsens tilnærming Mattrygghetspolicy Mattrygghet Sporbarhet KPI Sporbarhet Årsrapport s. 202-208 Lerøy Andel gjennomførte Mattrygghet indikator sporbarhetstester Sporbarhet KPI Sporbarhet	GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
				Skadefrekvens H1/LTI = Antall skader med fravær x

ESG Informasjon

GRI TEMASPESIFIKE STANDARDER

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
	TILBAKEKALLELSER AV PRODUKT
	GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Mattrygghetspolicy Tilbakekalling
		KPI Tilbakekalling
		Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens	Mattrygghetspolicy
	komponenter	Tilbakekalling KPI Tilbakekalling
		Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Mattrygghetspolicy
		Tilbakekalling
		KPI Tilbakekalling Årsrapport s. 202-208
Lerøy	Tilbakekallelser av produkt (antall) Mattrygghetspolicy
indikator		Tilbakekalling
		Årsrapport s.198-199
SERTIFISERINGER
	GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Mattrygghetspolicy KPI sertifiseringer
		Interne revisjoner og
		Sertifiseringer
		Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Mattrygghetspolicy KPI sertifiseringer
		Interne revisjoner og
		Sertifiseringer
		Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Mattrygghetspolicy	KPI sertifiseringer
		Interne revisjoner og
		Sertifiseringer
		Årsrapport s. 202-208
Lerøy indikator	Andel lokaliteter sertifisert på havbruk i henhold til ASC/	KPI sertifiseringer Interne revisjoner og
	Global Gap	Sertifiseringer
		ASC og GlobalGAP
		Årsrapport s.200-201
Lerøy	Andel sertifiserte marine arter	Fiskeri	Definisjon for utarbeidelse av nøkkeltall:
indikator	fisket (%)	KPI sertifiseringer Årsrapport s.200-201	Andel MSC sertifisert fisk fisket i 2020
Lerøy	Andel presesseringsanlegg	Interne revisjoner og
indikator	med spiseklare produkt,	sertifiseringer
	GFSI sertifisert (%)	KPI sertifiseringer
		Våre sertifiseringer Årsrapport s.198-199
SAMFUNN
	LEVERANDØRSTYRING
	GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens	Bærekraftig verdikjede
	avgrensninger	Leverandørstyring
		Innkjøpspolicy Årsrapport s. 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens	Bærekraftig verdikjede
	komponenter	Leverandørstyring
		Innkjøpspolicy
		Årsrapport s. 202-208
103-3	Evaluering av ledelsens tilnærming Bærekraftig verdikjede	Leverandørstyring
		Innkjøpspolicy
		Årsrapport s. 198-199; 202-208
	GRI308: Miljømessig evaluering av leverandører (2016)

GRI TEMASPESIFIKE STANDARDER

GRI	Indikator Beskrivelse	Besvarelse	Kommentar
308-1	Evaluering av miljømessige kriterier på nye leverandører (%)	Bærekraftig verdikjede Leverandørstyring Innkjøpspolicy	Utelatelse: 308-1 informasjon for 2020 er ikke tilgjengelig. Lerøy skal ta i bruk nytt evalueringssystem i 2021
	GRI 414: Sosial evaluering av leverandører (2016)
414-1	Evaluering av sosiale kriterier på nye leverandører (%)	Bærekraftig verdikjede Leverandørstyring Innkjøpspolicy	Utelatelse: 414-1 informasjon for 2020 er ikke tilgjengelig. Lerøy skal ta i bruk nytt evalueringssystem i 2021
FINANS
	INNTJENING OG AVKASTNING TIL EIERE GRI Ledelses tilnærming til vesentlige forhold (2016)
103-1	Vesentlighetstema og dens avgrensninger	Årsrapport side 26-27; 54-59; 202-208
103-2	Ledelses tilnærming og dens komponenter	Årsrapport s. 62-67; 202-208
103-3	Evaluering av ledelses tilnærming Årsrapport s. 38-49; 202-208
Lerøy indikator	ROCE (%)	Årsrapport s. 26-27; 62-67
Lerøy indikator	Egenkapital andel (%)	Årsrapport s. 26-27; 62-67
Lerøy indikator	Utbytte over tid (%)	Årsrapport s. 26-27; 62-67
	GRI 201: Økonomisk prestasjon (2016)
201-1	Økonomisk verdiskapning og fordeling	Årsrapport s. 26-27; 28-29;62-67; 83-91; 110-115 Involvering av lokalsamfunn

Til Styret i Lerøy Seafood Group ASA

Uavhengig uttalelse vedrørende Lerøy Seafood Group ASA bærekraftsrapportering

Vi har blitt engasjert av Lerøy Seafood Group ASA for å undersøke om gruppens bærekraftsrapportering er i overensstemmelse med Global Reporting Initiative (GRI) Standard Core Option, og for å undersøke om utvalgte nøkkeltall for bærekraft er beregnet, estimert og rapportert i overensstemmelse med de definisjoner og forklaringer gitt i forbindelse med hvert nøkkeltall for bærekraft.

• Lerøy Seafood Group ASAs GRI Tabell for 2020 er en oversikt over de prinsipper, aspekter og indikatorer fra GRI retningslinjene som Lerøy Seafood Group ASA har brukt til å rapportere på bærekraft. Tabellen inneholder også en referanse til hvor vesentlig informasjon om bærekraft er rapportert i Årsrapporten for 2020 (Årsrapport 2020) eller på Lerøy Seafood ASAs hjemmeside. Vi har undersøkt om Lerøy Seafood Group ASA har utarbeidet en GRI Tabell for 2020 og om informasjonen er presentert i overensstemmelse med Standarder publisert av The Global Reporting Initiativ (www.globalreporting.org/standards) (Kriterier)
• Nøkkeltall for bærekraft er indikatorer som Lerøy Seafood Group måler og kontrollerer. Disse er inkludert i GRI Tabellen sammen med definisjoner og forklaringer på hvordan det er målt (kriterier). Vi har for utvalgte nøkkeltall for bærekraft undersøkt i hvilken grad disse er kalkulert, estimert og rapportert i henhold til gjeldende kriterier. Videre har vi på stikkprøvebasis testet informasjonen mot underlagsdata. Utvalgte nøkkeltall for bærekraft som er verifisert er presentert på side 204 GRI Tabell , avsnitt "Ekstern verifisering" i Årsrapporten for 2020.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for Lerøy Seafood Group ASAs Bærekraftsrapportering for 2020 og for at GRI Tabell for 2020 er utarbeidet i overensstemmelse med standarder utgitt av GRI. Ledelsen er også ansvarlig for nøkkeltall for bærekraft og for at disse er beregnet, estimert og rapportert i samsvar med de definisjoner som er gitt. Ansvaret omfatter å utforme, implementere og vedlikeholde en intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne ivareta utvikling og rapportering av GRI Tabell og sørger for riktig beregning, estimering og rapportering av nøkkeltall for bærekraft i Årsrapporten for 2020.

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av selskapet i overensstemmelse med lov og forskrift og Code of Ethics for Professional Accountants (IESBA Code) og med de etiske kravene som er relevante for vårt oppdrag, og vi har oppfylt våre etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene og IESBA Code. Vi anvender ISQC 1 [NORSK] – Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

PricewaterhouseCoopers AS, T: , org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om Lerøy Seafood Group ASAs bærekraftsrapportering basert på vårt arbeid. Vi har foretatt våre kontroller og avgir vår uttalelse i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag "ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon".

Vårt arbeid innebærer utførelse av handlinger for å innhente bevis for at Lerøy Seafood Group ASAs GRI Tabell 2020 og nøkkeltall for bærekraft er utarbeidet i overensstemmelse med GRI standard Core Option og de kriterier for rapportering og måling som er oppgitt i GRI Tabell 2020. De valgte handlingene avhenger av vårt skjønn, herunder vurderinger av risikoene for at bærekraftsrapporteringen som helhet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar vi hensyn til den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelsen av GRI Tabell 2020 og for de utvalgte nøkkelindikatorer på bærekraft. Formålet er å utforme kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av den interne kontrollen. Vår kontroll omfatter også en vurdering av om de anvendte kriteriene er hensiktsmessige og en vurdering av den samlede presentasjonen av GRI Tabell 2020 og de utvalgte nøkkelindikatorer på bærekraft.

Våre handlinger omfatter møter og intervjuer med representanter fra Lerøy Seafood Group ASA som er ansvarlige for de vesentlige områdene som dekkes av bærekraftsrapporteringen, evaluering av internkontroll og prosedyrer for rapportering av nøkkeltall for bærekraft, innhente og kontrollere relevant informasjon som underbygger beregning og estimering av de utvalgte nøkkeltall for bærekraft, evaluere fullstendigheten av utvalgte nøkkeltall for bærekraft og kontrollere om beregninger og estimater av de utvalgte nøkkeltall for bærekraft er nøyaktige.

Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er GRI Tabell 2020 i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med krav i Global Reporting initiative Standards Core Option.

Basert på de utførte handlingene og de innhentede bevisene, har vi ikke blitt oppmerksomme på noe som tilsier at beregning, estimering og rapportering av de utvalgte nøkkeltall for bærekraft presentert på side 204 i Årsrapporten for 2020 ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i overensstemmelse med de definisjoner og forklaringer gitt i tilknytning til de enkelte nøkkeltall for bærekraft presentert i GRI Tabellen.

Bergen, 26 april 2021 PricewaterhouseCoopers AS

Hanne Sælemyr Johansen Statsautorisert revisor

(2)

Adresser

Hovedkontor Bergen, Norge

Lerøy Seafood Group ASA Thormøhlens gate 51 B N - 5006 Bergen Telefon: +47 55 21 36 50 E-post: post@leroyseafood.com Org.nr.: 975 350 940

Head of ESG & Quality e-post/ e-mail: anne.hilde.midttveit@leroy.no

Villfangst og hvitfisk

Lerøy Havfisk AS Løvenvoldgata 11 N-6002 Ålesund Telefon: +47 70 11 86 00 E-post: post@havfisk.no

Lerøy Norway Seafoods AS

Buøyveien 7 N-8340 Stamsund Telefon: +47 76 06 20 00 E-post: firmapost@norwayseafoods.com

Havbruk

Lerøy Aurora AS Kystens Hus, Stortorget 1, Postboks 2123 N-9267 Tromsø Telefon: +47 77 60 93 00 E-post: post@leroyaurora.no

Lerøy Midt AS

Industriparken 31 N-7246 Sandstad Phone: + 47 72 46 50 00 E-mail: post@leroymidt.no

Lerøy Midt AS,

Dep. Kristiansund Hollendergata 11 N-6509 Kristiansund

Lerøy Vest AS / Sjøtroll Havbruk AS Skipavika 54

N- 5397 Bekkjarvik Telefon: +47 91 91 18 00 E-post: firmapost@sjotroll.no

Preline Fishfarming System AS

c/o Lerøy Seafood AS, Postboks 7600, N-5020 Bergen Telefon: +47 41 45 66 28 E-post: bbilberg@preline.no

VAP, Salg og Distribusjon

Bulandet Fiskeindustri AS Hellersøyvegen 88 N-6987 Bulandet Telefon: +47 57 73 30 30 E-post: bulandet.fiskeindustri@bufi.no

Lerøy Alfheim AS

Skuteviksboder 1–2 Postboks 7600 N-5020 Bergen Telefon: +47 55 30 39 00 E-post: firmapost@leroyalfheim.no

Lerøy Seafood AB - Gøteborg

Fiskhamnen 11, SE-41458 Gøteborg, Sverige Telefon: +46 31 85 75 00 E-post: info@leroy.se

Leroy Seafood AS China Office

Room 809, Kaixuan Mansion Building B 36 Deshengmenwai Street Xicheng District, Beijing 100088 China Mobil: +86 130 1110 5490 E-post: juliana.guyu@leroy.no

Lerøy Delico AS

Varabergmyra 2 N-4051 Sola Telefon: +47 51 71 89 00 E-post: post@leroydelico.no

Lerøy Finland Oy

Pajakatu 2 FI-20320 Turku, Finland Telefon: +358 2 434 9800 E-post: info@leroy.fi

Lerøy Fossen AS

Reigstadvegen 39 N- 5281 Valestrandsfossen Telefon: +47 56 19 32 30 E-post: post@leroyfossen.no

Leroy Japan K.K.

Shinagawa Grand Central Tower 5F 2-16-4 Konan, Minato-ku, Tokyo 108-0075, Japan Telefon: +81 3 6712 1672 E-post: info@leroy.co.jp

Lerøy Nord AS

c/o Lerøy Seafood AS P.O. Box 7600 N-5020 Bergen E-post: post@leroynord.no

Lerøy Portugal Lda.

Escritorio 11/12, Marl Lugar Di Ouintanilho, Pavilhao R-07 2670-838S. Juliao Do Tojal-Loures, Portugal Telefon: +351 210 988 550 E-post: geral@leroy.pt

Leroy Processing Spain

C/Sierra de Cazorla 18–20 Área Empresarial Andalucia 28320 Pinto, Madrid, Spain Telefon: +34 91 69 18 678 E-post: info@leroyps.es

Lerøy Seafood AS

Thormøhlens gate 51 B 5006 Bergen, Norge Telefon: +47 55 21 36 50 E-post: post@leroyseafood.com

Leroy Seafood USA, Inc.

1289 Fordham Blvd., Suite 406 Chapel Hill, NC 27514, USA Telefon: +1 919 967 1895 Mobil: +1 617 270 3400 E-post: scott.drake@leroy.no

Lerøy Sjømatgruppen AS

Postboks 7600 N- 5020 Bergen Telefon: +47 55 21 36 50 E-post: post@leroysjomatgruppen.no

Lerøy Smøgen Seafood AB

Smøgen, Sverige Telefon: +46 52 36 67 000

Stockholm, Sverige Telefon: +46 8 81 14 00 E-post: info@leroy.se

Postboks 24, SE-45625

E-post: smogenseafood@leroy.se

Lerøy Seafood AB - Stockholm Vindkraftsvägen 5, SE-135 70

Leroy Seafood Italy S.R.L Via del Gelso 110 Porto Viro 45014, Italy leroyseafooditaly@lamiapec.it + 47 915 35 545

Lerøy Trondheim AS

Pir 1 – Nr. 7 Hurtigrutekaien N-7010 Trondheim Telefon: +47 55 33 41 00 E-post: firmapost@leroytrondheim.no

Leröy Turkey

Su Urünleri San Tic A.S Atatürk Mah. Girne Cad. No. 33 34758 Atasehir, Istanbul, Turkey Telefon: +90 216 629 0685 E-post: umit.guvenc@leroy.com.tr

Rode Beheer BV

Schulpengat 10, P.O. Box 54 8320 AB Urk, Nederland Telefon: +31 52 76 85 357 E-post: info@rodevis.nl

SAS Eurosalmon

Zac Des Gouchoux est 127 Rue des Mures fr-69 220 St Jean D'ardieres, France Telefon: +33 47 40 77070 E-post: johann.duhoo@h-leroy.com

SAS Leroy Fish Cut

640 Allé Commios Zone Actiparc, 62223 Saint Laurent Blangy, France Telefon: +33 32 11 56907 E-post: johann.duhoo@h-leroy.com

SAS Leroy Seafood France

No.2&3 Rue Huret Lagache Terrasse Bat 1 F-62200 Boulogne Sur-Mer, France Telefon: +33 32 18 75958

Sjømathuset AS

Sven Oftedalsvei 10 N-0950 Oslo, Norge Telefon: +47 23 35 55 50 E-post: post.sjomathuset@leroy.no

Tilknyttede selskaper

Norskott Havbruk AS Postboks 7600 N-5020 Bergen Telefon: +47 55 21 36 50 E-post: morste@leroy.no

Seafood Danmark

Søren Nordbysvej 27-29 9850 Hirtshals, Denmark Telefon: +45 98 94 57 77 E-post: info@seafooddanmark.dk

Scottish Sea Farms Ltd.

Laurel House Laurel Hill Business Park Stirling FK7 9JQ, Scotland Telefon: +44 1786 445 521 E-post: emma.leyden@ scottishseafarms.com

Seistar Holding AS

Økland 12 N-5384 Torangsvåg Telefon: +47 55 08 45 00 E-post: br@seistar.no

E-post: johann.duhoo@h-leroy.com

Øystein KIakegg s. 42, 57 Christoffer Meyer s 60, 83 Illustrasjon: Redink April 2021

Lerøy Seafood Group ASA Thormøhlens gate 51 B

N - 5006 Bergen leroyseafood.com

Årsrapporten er trykket på miljøgodkjent papir

Lerøy Seafood Group ASA Thormøhlens gate 51 B N - 5006 Bergen

leroyseafood.com