Kitron

ÅRSRAPPORT 2009

“哈，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，你是个小伙子，

INNHOLD

Dette er Kitron 2
Årsberetning 5
Konsernets årsregnskap og noter 12
Morselskapets årsregnskap og noter 51
Revisjonsberetning 67
Ledelseserklæring 68
Eierstyring og selskapsledelse 69
Vedtekter 75
Aksje- og aksjeeierforhold 76
Styre og ledelse 78
Adresser 80

"Kvalitet er et viktig konkurransefortrinn i forhold til kunder og leverandører."

DETTE ER KITRON

Kitron er et av Skandinavias ledende selskap innen kontraktsproduksjon, og har fabrikker i Norge, Sverige og Litauen. Kitrons forretningsmodell er å tilby utvikling, produksjon og andre tjenester til industrielle kunder.

Kitron er ledende innen tjenester knyttet til komplekse produksjonsprosesser som krever nisjeekspertise. Kitron har valgt å fokusere sine salgs- og markedsføringsaktiviteter i fire markedssegmenter; Data/Telekom, Forsvar/Offshore, Medisinsk utstyr og Industri.

Omsetningen er jevnt fordelt mellom disse segmentene, noe som fører til at Kitron står godt rustet til å håndtere skiftende etterspørsel i de ulike segmentene.

Kitron har gode relasjoner til store internasjonale selskaper som har sitt innkjøpssted i det skandinaviske markedet. Fordi det er viktig for kundene i Kitrons markedssegmenter å ha nærhet til leverandøren stammer mer enn 90% av Kitrons omsetning fra kunder med innkjøpssted i enten Norge eller Sverige.

FLEKSIBEL TOTALLEVERANDØR

Kitrons tjenester spanner fra utvikling og design, via industrialisering, anskaffelser og logistikk, til produksjon, redesign og oppgradering av produkter for å forlenge deres levetid i markedet. Kitron tilstreber så nær sømløs integrasjon som mulig med kunder og leverandører.

Kitron arbeider for å øke sin konkurransekraft ytterligere ved å utvide tjenestespekteret i de delene av verdikjeden som krever høy kompetanse. Konsernet arbeider løpende med å optimalisere anskaffelsesfunksjonen, produktmiksen og logistikken for å redusere kostnadene.

KVALITETSSIKRING

Kitron måler kvalitet i alle prosesser. Kundetilfredsheten har økt ved å ha fokus på "riktig første gang" i alle prosesser noe som også reduserer kvalitetskostnadene. Dette er den viktigste driveren for kvalitetsforbedring. Kvalitet er et viktig konkurransefortrinn i forhold til kunder og leverandører.

GLOBALE ANSKAFFELSER

Kitrons datterselskap Kitron Sourcing AS er ansvarlig for anskaffelser for hele gruppen, og består av dedikerte spesialister innenfor hver varegruppe som arbeider direkte med nøye utvalgte produsenter og distributører. Som et resultat av kontinuerlig global overvåking av markedet, er Kitron i stand til å utnytte mulighetene, og forhandle frem de beste prisene i tillegg til å sikre trygge leveranser av komponenter.

ANSATTE PER 31. DESEMBER 2009. Geografisk fordeling

OMSETNING PER SEGMENT I 2009. Omsetning i NOK millioner

DETTE ER KITRON – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

"Kitron har vedtatt en strategi hvor fokus er
nordeuropeiske EMS

VISJON OG VERDIER

Visjon

Våre løsninger gir suksess

Verdier

Pålitelige, kreative, involverende og positive

Kitrons kunder er ofte markedsledere i sitt segment. Kitron gjør kundene i stand til å opprettholde sin posisjon i markedet, og til å videreutvikle virksomheten. Verdiene er viktige redskap for å nå visjonen.

STRATEGI

Kitron har vedtatt en strategi hvor fokus er lønnsom vekst innenfor det nordiske og nordeuropeiske EMS (Electronic Manufacturing Services)-markedet for industrielle kunder. Videre har Kitron planer om å utvide virksomheten internasjonalt for å øke konkurranseevnen og følge sine eksisterende kunder ut. For å oppfylle denne strategien arbeider Kitron langs tre viktige dimensjoner.

Lønnsom organisk vekst i eksisterende markeder

Kitron fortsetter å ta markedsandeler i sitt nåværende hjemmemarked ved å bygge videre på sin kjernekompetanse og konkurransefortrinn. I tillegg har Kitron fokus på å forbedre lønnsomheten gjennom globale anskaffelsesprosesser, økt produksjonseffektivitet og overføring av produksjon til lavkostland. Innenfor alle disse områdene er det pågående prosjekter og klare mål. En viktig del av denne strategien er å etablere en ny produksjonsenhet i Kina.

Markedsekspansjon utenfor Norden

Tyskland, Kina/Asia og USA er store markeder der Kitron ser gode muligheter for å tilby sine tjenester gjennom etablering av virksomhet i nærhet til kundene og deres sluttmarkeder. På dette stadiet har Kitron besluttet å gå inn i det tyske og kinesisk/asiatiske markedet. Utviklingen av det tyske markedet skjer med basis i lokal kompetanse innen prototype- og småkalaproduksjon og salg, samt med produksjonsstøtte fra Kitrons enheter i blant annet Litauen og senere Kina.

Operasjonelle forbedringer og organisasjonsutvikling

De ansatte i Kitron og deres kompetanse er sentrale faktorer for å oppfylle selskapets strategi. Ved å bygge på selskapets kjerneverdier økes organisasjonens konkurransekraft ved at produktiviteten, kvaliteten, omstillingsevnen og lønnsomhetsorienteringen skjerpes. Kitron investerer i fornyelse av produksjonsanleggene og optimale informasjonssystemer for å gi de ansatte den beste forutsetningen for å lykkes.

KITRONS HISTORIE

Kitron har sin opprinnelse i bedriftene Statronic og Elektrisk Bureau, som begge ble etablert i Arendal i 1960-årene. På 1980-tallet ble navnet Kitron etablert, og Kitrons forretningsidé ble endret til kontraktsproduksjon av elektronikk. Forretningsideen har senere blitt utvidet til å inkludere hele verdikjeden rundt produksjon og sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter som inneholder elektronikk, inkl. utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, vedlikehold/reparasjon og redesign. Kitron ble børsnotert i 1997.

For å styrke sin markedsposisjon og kompetanse har konsernet gjennomført flere oppkjøp og fusjoner, hvorav den viktigste var fusjonen mellom Sonec ASA og Kitron ASA i 2000. Kitron består i dag av virksomheter som har sitt utspring fra Ericsson, Kongsberg Gruppen, Siemens, Nera og Tandberg Data i Norge, samt Bofors og Saab i Sverige. Kitron kjøpte UAB Kitron i Litauen i 2001, som på den tiden kun hadde 7 ansatte, og UAB Kitron Elsis, Litauen, i 2007. Samme år opprettet Kitron et innkjøpskontor i Ningbo, Kina. I juni 2009 solgte Kitron datterselskapet Kitron Microelectronics AS på Røros. På slutten av 2009 ble etableringen av Kitron Kina samt oppkjøpet av et lite tysk EMS-selskap børsmeldt.

lønnsom vekst innenfor det (Electronic Manufacturing Services)-markedet

Årsberetning 2009:

TILPASSET MARKEDET OG POSISJONERT FOR VEKST

2009 har vært et utfordrende år på grunn av økonomiske nedgangstider. Fallende etterspørsel og reduksjon i kundenes lagerbeholdninger har ført til lavere aktivitet og lønnsomhet. Kitrons omsetning i 2009 var 1 730,7 millioner kroner, som er en nedgang på 18,1 prosent sammenlignet med 2008. Til tross for lavere omsetning har Kitron klart å beholde lønnsomheten ved å sette i verk tiltak for å redusere kostnadsbasen i selskapet i begynnelsen av året. Antall ansatte i Kitron er redusert med 23,8 prosent i løpet av året. EBIT ble 64,0 millioner kroner, som er 60,2 prosent lavere enn rekordåret 2008. Kitron har klart å forbedre konkurranseevnen gjennom resesjonen og står nå godt rustet for lønnsom vekst etter hvert som markedet bedrer seg.

VIRKSOMHETEN

Kitrons forretningsmodell er å tilby produksjon og sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter som inneholder elektronikk, inkl. utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, vedlikehold/reparasjon og redesign. For kunden betyr dette økt fleksibilitet, reduserte kostnader og økt trygghet for effektiv produksjon, konkuransedyktig pris og leveringsdyktighet.

Den voksende konkurransen blant produkteierne fører til at produksjonseffektivitet og kostnadsreduksjoner får stor oppmerksomhet. En økende andel av produkteierne ønsker nå å konsentrere seg om egen kjernekompetanse og overføre ansvaret for en større del av verdikjeden til spesialiserte EMS-selskaper som Kitron. I og med at geografisk nærhet spiller en avgjørende rolle i kundens valg av leverandør gir Kitrons tilstedeværelse nær sine kunder, men med tilgang til lavkost-produksjon, selskapet et fortrinn i markedet.

Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige, Litauen, Tyskland og Kina. Alle enhetene har høyt kvalifiserte medarbeidere og er sertifisert i henhold til internasjonale kvalitetsstandarder for den aktivitet som drives.

MARKEDSSEGMENTER

Kitron er ledende innen tjenester knyttet til komplekse produksjonsprosesser som krever nisjeekspertise. Kitron har derfor valgt å fokusere sine salgs og markedsføringsaktiviteter i fire markedssegmenter; Data/Telekom, Forsvar/Offshore, Medisinsk utstyr og Industri.

Data/Telekom

I Data/Telekom-segmentet falt driftsinntektene med 19,2 prosent til 437,4 millioner kroner i 2009 (541,3 millioner kroner). Dette tilsvarte 25,3 prosent av konsernets omsetning (25,6 prosent). Utviklingen er stabil og bedres langsomt.

Forsvar/Offshore

I Forsvar/Offshore-segmentet falt driftsinntektene med 10,3 prosent fra 698,8 millioner kroner i 2008 til 626,7 millioner i 2009. Segmentet stod for 36,2 prosent (33,1 prosent) av konsernets totale driftsinntekter. Den gode utviklingen i forsvarsdelen av segmentet ventes å fortsette i 2010. Offshore-delen har vært negativt påvirket av oljeprisutviklingen og en bedring forventes i andre halvdel av 2010.

Medisinsk utstyr

Driftsinntektene innenfor segmentet for Medisinsk utstyr falt med 3,6 prosent til 416,2 millioner kroner i 2009 (431,9 millioner kroner), tilsvarende 24,0 prosent av konsernets driftsinntekter (20,4 prosent). Dette har vært det mest stabile segmentet under resesjonen, og vi er optimistiske med tanke på utviklingen i 2010.

Industri

Industrisegmentet, spesielt i Sverige, ble kraftig påvirket av nedgangstidene og omsetningen falt med 43,2 prosent til 250,4 millioner kroner (440,5 millioner kroner). Segmentet utgjorde 14,5 prosent av konsernets driftsinntekter (20,9 prosent). Segmentet har nå stabilisert seg og markedet bedrer seg sakte men sikkert. Vi er derfor forsiktige optimister i forhold til 2010.

DETTE ER KITRON – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

VIKTIGE HENDELSER I 2009

Tilpasning av kapasiteten til lavere etterspørsel

I første kvartal 2009 offentliggjorde Kitron en plan for å redusere antall ansatte med 25 prosent til om lag 1100 årsverk innen utgangen av 2009. Dette ble gjort for å effektivisere driften og tilpasse kapasiteten til en lavere etterspørsel. Gjennomføringen av tiltakene har vært vellykket og sørget for at Kitron opprettholdt lønnsomheten til tross for vanskelige markedsforhold. Kitron hadde ikke restruktureringskostnader av betydning som følge av tiltakene, men opplevde en nedgang i produktivitet og lavere marginer, spesielt i andre og tredje kvartal.

Salg av Kitron Microelectronics AS

I juni 2009 offentliggjorde Kitron salget av mikroelektronikkvirksomheten på Røros til noen av de ansatte og Norbit AS. Kitron Microelectronics AS har om lag 50 ansatte og hadde en omsetning på ca 128 millioner kroner i 2008. Salget ble sluttført ved utgangen av juni 2009 og regnskapsført som avviklet virksomhet. Regnskapene med sammenligningstall er omarbeidet i samsvar med IFRS.

Markedsutvidelser

Kitron har også gjennomført strategiske tiltak for å utvide markedsdekningen og ytterligere forbedre konkurranseevnen. I Tyskland har Kitron kjøpt et mindre EMS-selskap (ca 15 ansatte) for å få innpass på det tyske markedet. Aksjekjøpsavtalen forventes å bli sluttført i mars 2010. Det tyske selskapet vil stå for prototype- og småskalaproduksjon i tillegg til salgs- og markedsføringsaktiviteter. I Kina er Kitron i ferd med å etablere en ny produksjonsenhet for å utvide markedsmulighetene og for å etablere nok en lavkost-enhet. Planlagt produksjonsstart er i andre halvdel av 2010.

Salg av utviklingsavdelingen

For ytterligere å konsolidere driften har Kitron besluttet å selge utviklingsavdelingen og i stedet inngå en strategisk samarbeidsavtale med et spesialisert utviklingsselskap. Samtidig øker Kitron fokuset på industrialisering, test og prototype-produksjon. Målet er å forbedre det helhetlige tilbudet til kundene ved å kombinere Kitrons styrke med et større utviklingsmiljø. I regnskapet er utviklingsavdelingen oppført som avviklet virksomhet inntil et salg er gjennomført.

REGNSKAPET

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Kitron ASAs og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Konsernregnskapet er presentert i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).

Resultat

Driftsinntektene for 2009 utgjorde 1 730,7 millioner kroner mot 2 112,5 millioner kroner i 2008, tilsvarende en reduksjon på 18,1 prosent. Inntektsfallet skyldes resesjonen og generelle markedsforhold. Kitron har ikke tapt viktige kunder til konkurrenter.

"Kitron har også gjennomført strategiske tiltak for å utvide markedsdekningen og ytterligere forbedre konkurranseevnen."

Ordrereserven på slutten av 2009 var på 795,8 millioner kroner mot 971,2 millioner kroner i 2008. Kitron regner inn faste ordre og fire måneders kundeprognose i ordrereserven mens rammeavtaler og liknende holdes utenfor. Selv om ordrereserven er lavere sammenlignet med samme tid i fjor har det vært en positiv utvikling kvartal for kvartal. Denne utviklingen forventes å fortsette i 2010.

Bruttomarginen i 2009 var 37,7 prosent, litt lavere enn i 2008 (37,9 prosent). Bruttomarginen var gjennomgående stabil per produktkategori. Kitron søker å opprettholde eller bedre bruttomarginen gjennom internasjonalt innkjøp av materiell og andre driftsforbedringer. Overføring av produksjon til lavkostland har imidlertid ofte en negativ virkning på bruttomarginen da materialandelen øker i forhold til arbeidskraftandelen. Nettomarginen vil imidlertid normalt øke.

Antall årsverk ble redusert med 24 prosent fra 1 472 ved utgangen av 2008 til 1 121 ved utgangen av 2009. Konsernets lønnskostnader falt med 6,4 prosent fra 476,0 millioner kroner i 2008 til 445,8 millioner kroner i 2009. Nedbemanningen er fordelt på alle produksjonsenhetene. Lønnskostnadenes andel av inntektene har økt fra 22,5 prosent i 2008 til 25,8 prosent i 2009. Økningen kan delvis forklares med produktivitetstap på grunn av nedbemanningen, og delvis med en lavere topplinje.

Kitron driver oppdragsbasert utvikling, industrialisering og produksjon for sine kunder. I enkelte tilfeller kan Kitron bære en del av kostnadene for selve utviklingen. Dette vil være aktuelt i de tilfeller hvor prosjektet gir påregnelig avkastning gjennom lønnsom produksjon for kunden i neste fase. Slike utgifter aktiveres og avskrives over produksjonsperioden. Kitron har ingen forskningsaktiviteter. Utvikling i egen regi er begrenset og i all hovedsak knyttet til å skape og gjennomføre produktivitetsøkende, kompetansehevende og kvalitetsforbedrende tiltak. Kostnadene til slike aktiviteter utgiftsføres når de påløper.

Konsernets netto finanskostnad hadde en svak økning fra 17,1 millioner kroner i 2008 til 20,5 millioner kroner i 2009. Dette kan forklares med en gevinst (5,0 millioner kroner i 2008) og tap (4,6 millioner kroner i 2009) på konserninterne lån. Netto finansielle kostnader på tredjeparts lån og factoring ble redusert fra 24,2 millioner kroner i 2008 til 15,3 millioner kroner i 2009. Likviditeten har vært god, og gjennomsnittlig bruk av kassekreditt har vært lav.

Kitrons resultat før skatt i 2009 utgjorde 43,4 millioner kroner, mot 143,7 millioner kroner i 2008. Virksomhetene i Norge og Sverige har betydelige fremførbare underskudd. Kitron har balanseført all utsatt skattefordel knyttet til framførbare underskudd.

Konsernets årsresultat utgjorde 8,2 millioner kroner (214,3 millioner kroner). Dette utgjør 0,05 kroner i resultat per aksje (1,24 kroner per aksje). Utvannet resultat per aksje er identisk med resultat per aksje.

ÅRSBERETNING - KITRON ÅRSRAPPORT 2009

"Selskapets rutiner for risikostyring tilstreber å minimere potensielt negative effekter som følge av selskapets finansielle disposisjoner."

Kontantstrøm

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjorde 93,8 millioner kroner i 2009 (85,0 millioner kroner). Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra driften skyldes en kraftig reduksjon i arbeidskapital og avskrivninger. Den svake utviklingen i topplinjen og aktiv styring av balansen har ført til en reduksjon av arbeidskapitalen.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter beløp seg til -24,0 millioner kroner i 2009 (-76,3 millioner kroner). Investeringene har vært holdt på et minimum på grunn av stor usikkerhet i markedet i 2009.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde -14,8 millioner kroner (-5,1 millioner kroner). Kitron benytter normalt finansiell leasing for investeringer som egner seg for dette. Leasingforpliktelsen regnskapsføres derfor som gjeld. På grunn av det lave investeringsnivået i 2009 har nedbetaling av leasinggjeld vært høyere enn opptak av ny leasinggjeld.

Balanse og likviditet

Totalbalansen per 31. desember 2009 utgjorde 982,2 millioner kroner (1 250,2 millioner kroner). Egenkapitalen var 450,4 millioner kroner per samme tidspunkt (480,4 millioner kroner) og egenkapitalandelen var på 45,9 prosent (38,4 prosent).

Varelageret ble redusert med 70,1 millioner kroner i løpet av 2009 og utgjorde ved årsskiftet 256,3 millioner kroner (326,4 millioner kroner). Omløpshastigheten på varelageret gikk ned fra 5,1 til 4,3 på grunn av forskyvning i tid mellom reduksjonen i driftsinntektene i andre og tredje kvartal og den forholdsmessige reduksjonen i varelageret som skjedde senere på året. Ved utgangen av 2009 utgjorde kundefordringene 337,9 millioner kroner (503,8 millioner kroner). Kundefordringer forfalt til betaling er lave og tap på fordringer er ubetydelige i løpet av 2009.

Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 233,0 millioner kroner per 31. desember 2009 (373,1 millioner kroner). Gjelden er i hovedsak knyttet til factoring og finansiell leasing.

Likvide midler utgjorde 105,2 millioner kroner ved utgangen av 2009 (99,0 millioner kroner). Av dette var 18,4 millioner kroner (19,6 millioner kroner) bundne midler. Likviditeten er god.

Fortsatt drift

Det er ingen hendelser hittil i 2010 som påvirker resultatet for 2009 eller vurderingen av selskapets eiendeler og gjeld ved utgangen av 2009. Styret bekrefter at betingelsene for fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med denne forutsetningen.

MORSELSKAPETS ÅRSRESULTAT OG DISPONERING

Kitron ASA hadde et negativt årsresultat i 2009 på 9 766 000 kroner. (94 267 000 kroner). Styret foreslår at årets resultat benyttes som følger:

Overført fra annen
egenkapital: 9 766 000,-
Total disponering (9 766 000,-)

Fri egenkapital i morselskapet beløper seg til 27,3 millioner kroner.

FINANSIELL MARKEDSRISIKO

Konsernets virksomhet medfører finansielle risiko. Selskapets rutiner for risikostyring tilstreber å minimere potensielt negative effekter som følge av selskapets finansielle disposisjoner.

Konsernet påvirkes av valutakursendringer ved at en betydelig andel av konsernets varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Samtidig kjøpes råmaterialer inn i utenlandsk valuta, samt at de utenlandske enheters driftskostnader påløper i enhetenes lokale valuta. Regnskapsført valutagevinst og tap gjelder bare effekten i perioden en valutabasert eiendel er balanseført. Norske og svenske kroner utgjør en større andel av inntektene enn kostnadene. Imidlertid er inntekter og kostnader i fremmed valuta for en stor del balansert, slik at netto valutarisiko blir liten. Konsernet har ikke vesentlige valutasikringsordninger utover avtaler med kunder som gir Kitron anledning til å justere salgspris når faktisk valutakurs på innkjøp av råmaterialer avviker vesentlig fra avtalt basiskurs. En effektiv valutasikring av inntektsstrømmen på lang sikt ville være svært komplisert og relativt kostbar å gjennomføre.

Selskapet er utsatt for prisrisiko både ved at råmaterialer følger internasjonale markedspriser på elektronikk- og mekanikkomponenter, samt at selskapets varer og tjenester er utsatt for prispress.

Hovedtyngden av selskapets kundemasse er kredittforsikret i forbindelse med selskapets factoringavtale. Selskapet bærer derfor kredittrisiko kun for kunder som ikke er kredittforsikret. Historisk har Kitron erfart små tap på fordringer.

Kitrons gjeld er i hovedsak kortsiktig og basert på factoringfinansiering av kundefordringer. Dette medfører at svingninger i omsetning slår ut i selskapets likviditet. Konsernet har trekkfasiliteter som dekker inn forventede likviditetssvingninger gjennom året.

Konsernets rentebærende gjeld belastes med markedsbasert rente. Kitron har ikke renteinstrumenter. Konsernet har ikke rentebærende eiendeler av betydning.

Styret anser konsernets likviditet som tilfredsstillende. Imidlertid er en svært liten andel av fremmedkapitalen langsiktig. Dette har ikke vært til hinder for selskapets utvikling og forretningsmuligheter i 2009.

ÅRSBERETNING - KITRON ÅRSRAPPORT 2009

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Ved utgangen av 2009 hadde konsernet totalt 1 194 ansatte som utførte 1 121 årsverk. Tallene inkluderer midlertidig ansatte og er ikke redusert for sykmeldte. De ansattes kompetanse og produktivitet utgjør et stort aktivum og konkurransefortrinn for Kitron.

Det har ikke vært alvorlige arbeidsulykker eller yrkesskader blant ansatte i 2009. Sykefraværet i Kitron økte fra 5,1 prosent i 2008 til 5,5 prosent i 2009, på grunn av en for høy sykefraværsprosent ved fabrikken i Norge. For å bidra til et bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær har Kitrons norske bedrifter inngått avtale med de ansatte og myndighetene om å være en Inkluderende Arbeidsliv (IA) bedrift. Arbeidet knyttet til forpliktelsene i avtalen vil fortsette i tiden fremover. Styret anser arbeidsmiljøet som godt og har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak.

Kitron forurenser ikke det ytre miljøet i nevneverdig grad. Flere av konsernets produksjonsenheter er miljøsertifisert i henhold til NS ISO 14000-serien. I 2009 ble Kitron AS en FN-klimapartner.

LIKESTILLING

Kitrons grunnholdning er at mennesker med ulik bakgrunn, uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn, religion og alder skal ha like muligheter til arbeid og karriereutvikling i Kitron. I fabrikkdelen av virksomheten har Kitron tradisjonelt hatt flest kvinnelige arbeidstakere. Kvinner representerte 51 prosent av antall årsverk i Kitron i 2009. Av 800 årsverk som arbeidet direkte i produksjonen utgjorde kvinner 58 prosent, mens kvinner utførte 33,3 prosent av 322 årsverk i indirekte funksjoner.

Kitron tar samfunnsansvar på alvor. I tillegg til å sikre at arbeidet utføres trygt innebærer dette respekt for organisasjonsfrihet, nulltoleranse for tvangsarbeid, barnearbeid og arbeidsrelatert diskriminering.

For ansatte som arbeider direkte i produksjonen i de norske og svenske selskapene utgjorde gjennomsnittlig lønn (fastlønn + skifttillegg) til kvinner om lag 90 prosent av gjennomsnittlig lønn til menn. En stor andel av de ansatte i denne kategorien er fagorganiserte, og lønninger fastsettes med basis i tariffavtaler. Tariffene er knyttet til kompetanse og ansiennitet. Tariffene kan variere mellom de ulike datterselskaper, men skiller ikke på kjønn.

Indirekte funksjoner omfatter ansatte i ledelse, stab og øvrige støttefunksjoner. I dag er det et klart flertall av mannlige ansatte i konsernledelsen og ledelsen for de enkelte virksomhetene. I konsernledelsen er det i dag kun menn. Det foreligger ikke kjønnsmessige forskjeller når det gjelder arbeidstidsordninger. Det er ingen diskriminerende forhold ved utformingen av arbeidsplassene.

Styret tilfredsstiller allmennaksjelovens krav til representasjon av begge kjønn.

"Kitron jobber med flere forbedringsprogrammer som bør gi et positivt bidrag i 2010."

KOMPETANSE

Kitron fortsatte å fokusere på kompetanseutvikling i 2009. Opplæring og utvikling er et satsingsområde i konsernet. Det meste av basisopplæringen på områder som teknisk kompetanse, kvalitet, sikkerhet og produksjon blir utført lokalt på hver enhet, og er en kombinasjon av klasseromsundervisning og jobbtrening. Fokuset for konsernopplæringen i 2009 har vært ledelse, salg- og markedsføring og produksjonseffektivisering. I 2009 ble det brukt ca 2300 timer, og om lag 85 ansatte deltok i det sentrale opplæringsprogrammet.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Styret i Kitron har vedtatt prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som skal sikre interessene til selskapets eiere, ansatte og øvrige interessenter. Formålet med prinsippene og tilhørende regler og rutiner er å skape økt forutsigbarhet og gjennomsiktighet, og dermed redusere usikkerheten forbundet med virksomheten. Kitron søker å ha rutiner som er i samsvar med norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er presentert i årsrapporten.

FREMTIDSUTSIKTER

Kitrons hovedmarkeder er Norge og Sverige, men de fleste av Kitrons kunder selger sine produkter internasjonalt. I løpet av 2009 har Kitron opplevd en lavere etterspørsel i tråd med den generelle utviklingen i markedet. I løpet av høsten har det imidlertid vært flere positive signaler og alle markedssegmenter viser nå en stabil eller positiv utvikling. Det er forventet at denne utviklingen fortsetter i 2010.

Vesentlige kapasitetstilpasninger har blitt gjennomført dels som følge av synkende etterspørsel, og dels som følge av Kitrons arbeid med effektivitetsforbedringer. Kapasitetsjusteringene og andre tiltak for å redusere kostnadene har ført til en reduksjon i kostnadsbasen for 2009 på 70 millioner kroner. På årsbasis blir reduksjonen om lag 130 millioner kroner. Som annonsert i første kvartal 2010 er det behov for ytterligere kapasitetsjusteringer i Kitron AB i Karlskoga. Restruktureringskostnadene blir bokført i 2010. Etter at tiltakene er gjennomført er Kitron forberedt på å dra nytte av et bedre marked, samt å forbedre lønnsomheten.

Kitron jobber med flere forbedringsprogrammer som bør gi et positivt bidrag i 2010. Fokuset på produksjonseffektivitet fortsetter, og kostnadseffektivt innkjøp av materiell er fortsatt et prioritert område. Kitron har også investert i et nytt ERP-system som blir tatt i bruk i 2010. Systemet skal effektivisere interne støtteprosesser i selskapet. Etableringen av en produksjonsenhet i Kina vil åpne opp nye markedsmuligheter og gjøre Kitron mer konkurransedyktig. Kjøpet av et mindre EMS-selskap i Tyskland er et annet viktig strategisk tiltak for å utvide markedsdekningen og øke salget.

Styret legger vekt på at alle vurderinger nødvendigvis innebærer et element av usikkerhet.

Oslo, 11. mars 2010

Nerijus Dagliis Styreleder

Arne Solberg Nestleder

May Britt Gundersen Ansattevalgt styremedlem

Geir Vedøy, Ansattevalgt styremedlem

Jørgen Bredesen Konsernsjef

Elena Antimova

Liv Johansen Ansattevalgt styremedlem

Tomas Kucinskas

Lisbeth Gustafsson

ÅRSBERETNING - KITRON ÅRSRAPPORT 2009

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER

KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Videreført virksomhet:
Driftsinntekter
Salgsinntekter	5	1 730 690	2 112 526
Driftskostnader
Varekostnad		1 077 374	1 312 592
Lønnskostnad		445 754	476 035
Avskrivninger og nedskrivninger	19, 20	33 031	33 252
Annen driftskostnad	6, 7, 8	110 568	129 855
Sum driftskostnader		1 666 728	1 951 735
Driftsresultat		63 962	160 791
Finansinntekter- og kostnader
Netto finansposter	21	(20 547)	(17 059)
Resultat før skattekostnad		43 415	143 733
Skattekostnad	22	1 543	(76 286)
Årsresultat fra videreført virksomhet		41 872	220 019
Virksomhet under avhendelse:
Årsresultat fra virksomhet under avhendelse	13	(33 704)	(5 706)
Årsresultat		8 167	214 312
Tilordnet
Aksjeeiere		8 167	214 312
Resultat per aksje fra videreført virksomhet og virksomhet under avhendelse som er tilordnet selskapets aksjeeiere.
Beløp i tusen kroner
Resultat pr aksje
Fra videreført virksomhet	23	0.24	1.27
Fra virksomhet under avhendelse	23	(0.19)	(0.03)
		0.05	1.24
Utvannet resultat pr aksje
Fra videreført virksomhet	23	0.24	1.27
Fra virksomhet under avhendelse	23	(0.19)	(0.03)
		0.05	1.24

Noter på side 16 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet.

UTVIDET KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Årsresultat		8 167	214 312
Utvidet resultat:
Omregningsdifferanser og andre endringer		(38 160)	19 089
Utvidet resultat		(38 160)	19 089
Totalt utvidet resultat for året		(29 993)	233 401
Tilordnet
Aksjeeiere		(29 993)	233 401

Noter på side 16 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet.

KONSOLIDERT BALANSE PR 31. DESEMBER
Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Eiendeler
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler	7,8	39 177	25 714
Varige driftsmidler	6	131 411	188 970
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	9	9	36
Utsatt skattefordel	18	98 981	106 304
Andre fordringer	10	4 884	-
Sum anleggsmidler		274 462	321 024
Omløpsmidler
Varer	11	256 288	326 381
Kundefordringer og andre fordringer	10,27	337 859	503 827
Kontanter og kontantekvivalenter	12	105 238	98 970
Sum omløpsmidler		699 384	929 178
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	13	8 316	-
Sum eiendeler		982 162	1 250 202

(TABELLEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE)

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

(TABELLEN FORTSETTER) KONSOLIDERT BALANSE PR 31. DESEMBER

Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Egenkapital tilordnet selskapets aksjeeiere
Aksjekapital og overkurs	14	629 020	629 020
Annen egenkapital ikke resultatført		(25 867)	12 293
Opptjent egenkapital		(152 748)	(160 915)
Sum egenkapital		450 406	480 398
Gjeld
Langsiktig gjeld
Lån	17	12 802	29 139
Pensjonsforpliktelser	19	21 326	21 164
Sum langsiktig gjeld		34 128	50 303
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	16, 27	271 406	372 286
Betalbar skatt	22	226	3 218
Lån	17	220 159	343 998
Sum kortsiktig gjeld		491 791	719 502
Forpliktelser klassifisert som holdt for salg	13	5 836	-
Sum gjeld		531 756	769 805
Sum egenkapital og gjeld		982 162	1 250 202

Noter på side 16 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet.

Oslo, 11. mars 2010

Nerjus Dagila
Styreleder

Arne Solberg
Nestleder

Mye Britt Gundersen
Ansattevalgt styremedlem

Geir Vedøy
Ansattevalgt styremedlem

Jørgen Bredesen
Konsernsjef

Elena Antimova

Liv Johansen
Ansattevalgt styremedlemer

Thomas Kucinskas

Lisbeth Gustafsson

ENDRINGER I KONSERNES EGENKAPITAL

Beløp i tusen kroner
Tilfaller selskapets aksjeeiere

	Aksjekapital og overkurs	Omregningsdifferanser ikke resultatført	Annen egenkapital ikke resultatført	Opptjent egenkapital	Sum
Egenkapital 1. januar 2008	629 020	(2 477)	(4 319)	(375 227)	246 997
Omregningsdifferanser		19 089			19 089
Årsresultat				214 312	214 312
Egenkapital 31. desember 2008	629 020	16 612	(4 319)	(160 915)	480 398
Egenkapital 1. januar 2009	629 020	16 612	(4 319)	(160 915)	480 398
Omregningsdifferanser		(38 160)			(38 160)
Årsresultat				8 167	8 167
Egenkapital 31. desember 2009	629 020	(21 548)	(4 319)	(152 748)	450 406

Noter på side 16 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet.

KONSERNES KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrøm fra driften	25	104 001	105 887
Renter mottatt		1 715	216
Renter betalt		(9 164)	(18 647)
Skatter		(2 773)	(2 426)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		93 779	85 030
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler	6, 8, 13	(27 576)	(76 278)
Salg av varige driftsmidler		3 535
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		(24 041)	(76 278)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Avdrag på gjeld	13	(4 792)	(5 107)
Utbetalt utbytte		(10 000)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		(14 792)	(5 107)
Endring i kontanter og bankkreditt		54 946	3 645
Kontanter og bankkreditt 1. januar		31 808	28 164
Kontanter og bankkreditt 31. desember	12	86 754	31 809

Noter på side 16 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet.

KONSERNES ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Kitron ASA og dets datterselskaper (konsernet) er en av Skandinavias ledende virksomheter innenfor utvikling, industrialisering og produksjon av elektronikk for data/telekom-, forsvar/marine- og medisin- og industrisegmentet. Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige, Litauen og Kina. Kitron ASA har sitt hovedkontor på Billingstad utenfor Oslo i Norge og er notert på Oslo Børs. Hovedkontorets adresse er: Olav Brunborgs vei 4, 1396 Billingstad. Konsernregnskapet er behandlet og godkjent av selskapets styre den 11. mars 2010.

NOTE 2 SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

Basisprinsipper

Konsernregnskapet for Kitron ASA er avlagt isamsvar med «International Financial Reporting Standards» (IFRS) som er fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med historisk kost prinsippet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger

(a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet

Konsernet har i 2009 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer:

IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje.
IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert): Den reviderte standarden krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises transaksjoner med eiere og inntekts- og kostnadsposter for seg, begge fordelt per egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje.
IFRS 2 Share-based Payment (endret) er knyttet til innvinningsbetingelser og kanselleringer. Endringen klargjør at innvinningsbetingelsene er begrenset til tjeneste- og prestasjonsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke innvinningsbetingelser, men skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på regnskapet.
Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler med oppstartstidspunkt 1. januar 2009 eller senere blir balanseført som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Dette følger av endringen i IAS 23 Borrowing Costs. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på resultat per aksje.

(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse

I årsregnskapet for 2010 og/eller senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av disse.

IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners: Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som "holdt for utdeling" når de er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.
IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert): Etter revidert standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll

opphører skal enhver gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres.

IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Konsernet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller kun til andel av nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal resultatføres. Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar 2010.
IAS 38 Intangible Assets (endret). Standarden er endret for å presisere regnskapsføringen av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutninger som er tett knyttet til øvrige eiendeler eller som gjelder flere immaterielle eiendeler som er nært knyttet sammen. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på regnskapet.
IFRS 5 Measurement of non-current assets (or disposal group) classified as held-for-sale (endret). Endringen presiserer krav til tilleggsopplysninger knyttet til anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg eller avviklet virksomhet. Standarden presiserer også at de generelle kravene i IAS 1 fortsatt gjelder, spesielt punkt 15 (dekkende fremstilling) og punkt 125 (kilder til estimeringsusikkerhet). Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.
IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i aksjer.
IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions. Endringen innarbeider tidligere IFRIC 8 og IFRIC 11. Det gis i tillegg noe utvidet veiledning for klassifisering av konsernutbetalinger som ikke var dekket av IFRIC 11. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.
IFRS 9, Financial Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2013) erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. Måling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte finansielle eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen til selskapets forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og renter på utestående beløp. Konsernet og morselskapet er ikke ferdig med å vurdere effektene av IFRS 9.
IAS 24 Related Party Disclosures (revidert) (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2011). Endringen medfører lettelser i informasjonskravene knyttet til transaksjoner med offentlige nærstående parter. Endringen forventes ikke å ha effekt på de noteopplysningene som konsernet eller morselskapet skal gi fremover.
IAS 32 Financial instruments: Presentation (endring) (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. februar 2010). Endringen innebærer at tegningsrettigheter i emisjoner hvor tegningsrettighet tildeles alle eksisterende eiere i forhold til hvor mye de eier før emisjonen og hvor tegningskursen er et fast beløp i valuta skal klassifiseres som egenkapital. Endringen forventes ikke å ha effekt på regnskapene til konsernet eller morselskapet.
IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers (gjelder for eiendeler overført fra kunder på eller etter 1. juli 2009, godkjent av EU for overføringer i årsregnskap som starter på eller etter 1. november 2009). IFRIC 18 krever at et selskap som mottar en eiendel fra en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en eiendel i rammeverket og i tilfelle balanseføre eiendelen til virkelig verdi. Inntektsføringen skal skje i samsvar med IAS 18. Fortolkningen forventes ikke å ha en vesentlig effekt på regnskapet til konsernet eller morselskapet.
IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. juli 2010). IFRIC 19 klargjør den regnskapsmessige behandlingen når en reforhandling medfører at utestående forpliktelser konverteres helt eller delvis til egenkapitalinstrumenter. IFRIC 19 krever at det skal beregnes en gevinst eller tap ved reforhandlingen. Fortolkningen forventes ikke å ha en vesentlig effekt på regnskapet til konsernet eller morselskapet.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterselskaper

Konsernregnskapet omfatter morselskapet Kitron ASA og alle dets datterselskaper. Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag for kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealisert tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper har blitt endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Transaksjoner og minoritetsinteresser

Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser oppstår goodwill. Goodwillen vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes.

Tilknyttede selskaper

Konsernet har ingen felles kontrollerte- eller tilknyttede selskaper.

SEGMENTRAPPORTERING

Et virksomhetsområde er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografisk marked en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innefor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av

slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs
omregningsdifferanser føres direkte i genkapitalen og spesifiseres separat
Goodwill og merverdier oppstått fra oppkjøp av et utenlandsk selskap behandles som eiendeler og gjeld og omregnes til balansedagens kurs

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler omfatter i hovedsak bygninger og tomter, maskiner, utstyr og inventar. Varige driftsmidler inkluderer også leide bygninger, maskiner og utstyr hvor leieforholdet er vurdert til å være en finansieringsmetode (finansiell leasing). Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over forventet økonomisk levetid som er:

Bygninger: 20-33 år
Maskiner og driftsløsøre: 3-10 år

Tomter avskrives ikke. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Løpende vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres som driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives

i takt med disse. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Eiendeler som anses å ha en udefinerbar økonomisk levetid og som ikke er gjenstand for avskrivninger testes årlig for eventuelle verdifall. Varige driftsmidler som er gjenstand for avskrivning testes for verdifall i de tilfeller hvor det inntreffer forhold som indikerer et verdifall. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Ved vurdering av verdifall grupperes varige driftsmidlene på det laveste nivå der det er mulig å skulle ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes muligheten for reversering av tidligere nedskrivninger av driftsmidlene.

IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på anskaffelsestidspunktet. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivninger på goodwill reverseres ikke. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, bli denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av slike som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetsområde i hvert land de opererer.

Maskinvare og software

Kostnader knyttet til anskaffelse av nytt ERP-system balanseføres inntil systemet er implementert og tatt i bruk.

FINANSIELLE EIENDELER

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier basert på hensikten med anskaffelsen: Lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Ledelsen revurderer klassifiseringen av finansielle eiendeler ved hver rapporteringsdato

Eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Siden selskapet investringer i aksjer for 2008 og 2009 kun inneholder poster i små foretak som ikke omsettes i effektivt marked er disse postene vurdert til historisk kostpris hensyntatt nedskrivninger.

Lån og fordringer

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatt betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Lån og fordringer klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 mnd etter balansedagen. Ved forfall etter 12 mnd etter balansedagen klassifiseres lån og fordringer som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen.

VARER

Varer består av innkjøpte råvarer, varer i arbeid og ferdigvarer. Varer er vurdert til gjennomsnittlig anskaffelseskost. Anskaffelseskost for varer i arbeid er direkte materialkostnad og lønnskostnad med tillegg for indirekte kostnader (basert på normal kapasitet).

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser.

Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente. Endringer i avsetningen resultatføres som annen driftskostnad. En vesentlig del av kundefordringene er kreditsikret som del av selskapets factoringordning.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, innestående på ordinære bankkonti og innestående på kassekredittkonti. Trekk på kassekredittkonti er inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL

Aksjekapital omfatter antall aksjer multiplisert med pålydende verdi og er klassifisert som egenkapital. Utgifter som kan knyttes direkte til utstedelsen av nye aksjer eller opsjoner (med fradrag av skatt) føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

UTSATT SKATT

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dog, dersom utsatt skatt oppstår ved ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det all vesentligste er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og de midlertidige forskjellene kan fratrekkes denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskap, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterlige bidrag hvis enheten ikke har midler til å betale alle ansatt ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er innskuddsplan og er typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke balanseførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten tilsvarende en 10-årig norsk statsobligasjon med durasjonspåslag tilnærmet som gir en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse beregnet av aktuar tillegges balanseført forpliktelse. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidssperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.

Aksjebasert avlønning

Virkelig verdi av tildelte aksjeopsjoner vurderes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres i perioden fra tildelingstidspunktet til innløsningstidspunktet. Kostnaden omfatter også arbeidsgiveravgift. Forpliktelser knyttet til opsjoner med kontantoppgjør («share appreciation rights») måles til virkelig verdi på balansedagen. Forpliktelsen måles ved hver balansedato inntil den gjøres opp. Eventuell endring i virkelig verdi resultatføres i perioden.

Bonusordninger

Enkelte ledende ansatte har bonusavtaler knyttet til oppnåelse av fastsatte mål for virksomheten (budsjetter og aktiviteter). Det bokføres forpliktelser (avsetning) og kostnader (lønn) for bonus i tråd med selskapets kontraktsmessige forpliktelser.

Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for forpliktelser når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse på basis av tidligere hendelser eller vedtak, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelser som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

OFFENTLIGE TILSKUDD

Offentlige tilskudd, herunder ikke-monetære tilskudd til virkelig verdi, innregnes kun når det foreligger rimelig sikkerhet for at foretaket vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Tilskuddene bokføres som kostnadsreduksjoner i resultatregnskapet.

INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.

Salg av varer

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

Salg av tjenester

Salg av tjenester omfatter utviklingsoppdrag og tjenester tilknyttet industrialisering. Tjenesteleveranser er delvis prosjektbaserte og delvis timebaserte. Inntektsføring av prosjektbaserte tjenester skjer i den perioden tjenesten utføres, basert på fullføringsgrad av det aktuelle prosjektet. Fullføringsgrad fastsettes ved å måle tjenester ytet i forhold til til totalt avtalte tjenesteytelser. Timebaserte ytelser inntektsføres i den perioden ytelsen skjer.

Renteinntekter

Renteinntekter fra bankinnskudd resultatføres i den perioden renten er opptjent.

LEASING

Leasingavtaler hvor en vesentlig del av risikoen tilknyttet driftsmidlet ligger hos utleier er klassifisert som operasjonell leasing. Betalinger tilknyttet operasjonell leasing resultatføres på lineær basis over leasingperiodens varighet.

Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelige verdi og minsteleiens nåverdi.

Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler som er finansielt leaset blir avskrevet over den korteste perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid.

UTBYTTEUTDELINGER

Eventuelle utbytteutdelinger til selskapets aksjeeiere bokføres i selskapets balanse som gjeld i den perioden hvor utbytteutdelingene vedtas av selskapets aksjeeiere.

NOTE 3 FINANSIELL RISIKO

Selskapet eksponeres gjennom sin virksomhet for en rekke finansielle risiko. Selskapets overordnede rutiner for risikostyring fokuserer på uforutsigbarheten i finansmarkedene og tilstreber å minimere potensielle negative effekter som følge av selskapets finansielle disposisjoner.

MARKEDSRISIKO

Valutarisiko: Konsernet er eksponert for valutakursendringer ved at en betydelig andel av konsernets varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Samtidig kjøpes råmaterialer inn i utenlandsk valuta, samt at de utenlandske enheters driftskostnader påløper i enhetenes lokale valuta. For å redusere valutakursrisikoen, innbefatter selskapets standardkontrakter, valutaklausuler som gir selskapet anledning til å justere salgspris når faktisk valutakurs på innkjøp av råmaterialer avviker vesentlig fra avtalt basiskurs. Konsernet har ikke etablert andre vesentlige valutasikringsordninger utover standardkontraktene med kunder. De vesentligste utenlandske valutaene utgjøres av SEK, LTL, EURO og USD. Selskapet har betydelige investeringer i utenlandske virksomheter hvor netto eiendeler er utsatt for valutarisiko i forbindelse med omregning fra SEK og LTL.

Dersom NOK i forhold til USD var 1,0 prosent svakere/sterkere per 31. desember 2009 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et høyere/lavere resultat etter skatt på 0,1 millioner kroner (2008: 0,3 millioner kroner). Endringen skyldes hovedsakelig valutagevinst/-tap i forbindelse med omregning av bankinnskudd, kundefordringer og gjeldsposter.

Dersom NOK i forhold til EURO var 1,0 prosent svakere/sterkere per 31. desember 2009 og alle andre variabler

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

var konstante ville dette føre til et høyere/lavere resultat etter skatt på 0,2 millioner kroner (2008: 0,5 millioner kroner). Endringen skyldes hovedsakelig valutagevinst/-tap i forbindelse med omregning av bankinnskudd, kundefordringer og gjeldsposter.

Prisrisiko: Selskapet er utsatt for prisrisiko både ved at råmaterialer følger internasjonale markedspriser på elektronikk- og mekanikkomponenter, samt at selskapets varer og tjenester er utsatt for prispress. Det er etablert rutiner for innkjøp som omfatter egen sourcingorganisasjon som fremforhandler konsernavtaler. Gjennom en slik sentralisering av innkjøpsfunksjonen oppnår Kitron forbedrede materialpriser.

Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen som tilgjengelig for salg. Konsernet har imidlertid ubetydelige aksjeinvesteringer og har ikke iverksatt spesifikke tiltak for å redusere denne risikoen.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er knyttet til kontanter og kontantekvivalenter, innskudd i banker og fordringer. Hovedtyngden av selskapets kundemasse er kredittforsikret i forbindelse med selskapets

factoringavtale. Selskapet bærer derfor kredittrisiko kun for kunder som ikke er kredittsikret. Selskapet har rutiner for å sikre at uforsikret kredittsalg kun finner sted til kredittverdige kunder.

LIKVIDITETSRISIKO

Kitrons finansiering er i hovedsak kortsiktig og basert på factoringfinansiering av kundefordringer. Dette innebærer at svingninger i omsetning slår ut i selskapets likviditet. I tillegg har selskapet etablert trekkfasiliteter i banker som motvirker likviditetssvingninger knyttet til omsetningen.

RENTERISIKO

Konsernets renterisiko er i hovedsak knyttet til kortsiktige lån (factoringgjeld og trekk på kassekreditt). Kun en mindre andel av gjelden utgjøres av langsiktig lån (leasinggjeld).

Konsernets lån er i all hovedsak med flytende rente som medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende relevante markedsrente (tre måneder interbank NIBOR, STIBOR, LIBOR eller VILIBOR) + avtalt rentemargin). Det vil ikke oppstå gevinst/tap på balanseposter dersom rentenivået øker eller minsker. Dersom rentenivået hadde vært 1,0

prosentpoeng høyere/lavere for lån i NOR per 31. desember 2009 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat på 1,4 millioner kroner (2008: 2,0 millioner kroner). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1,0 prosentpoeng høyere/lavere for lån i utenlandsk valuta, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på 0,9 millioner kroner (2008: 1,7 millioner kroner). For konsernets operative enheter skjer fremmedfinansiering i funksjonell valuta. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Selskapet har ikke rentebærende eiendeler av betydning, slik at selskapets inntekter og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er ikke i vesentlig grad utsatt for endringer i markedsrente.

RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å oppnå en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjeeierne, tilbakebetale kapital til aksjeeierne, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle lån inklusive renter, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunkt i kontrakten.

FINANSIELL RISIKO
Beløp i tusen kroner
Forfallstidspunkt for gjeld inklusive renter:	Innen ett år	Mellom ett og to år	Mellom to og fem år	Mer enn fem år
31 desember 2009
Kassekreditt	-	-	-	-
Leasing gjeld	13 612	10 124	3 738	-
Factoring gjeld	221 689	-	-	-
Sum lån	235 301	10 124	3 738	-
31 desember 2008
Kassekreditt	50 687
Leasing gjeld	13 026	23 799	7 704
Factoring gjeld	304 539
Sum lån	368 252	23 799	7 704	-

NOTE 4 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/ forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

ESTIMERT VERDI PÅ GOODWILL

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er beregnet med utgangspunkt i nåverdiberegninger av forventede årlige kontantstrømmer. Dette innebærer bruk av estimater med hensyn til kontantstrømmene og valg av rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmene. En reduksjon av estimatet på dekningsbidraget med 10 prosent eller en økning av rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmer på 10 prosent ville ikke medført ytterligere nedskrivning av goodwill.

PENSJONER

Nåverdien av pensjonsforpliktelsene avhenger av flere ulike faktorer som er bestemt av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Forutsetningene som benyttes ved beregning av netto pensjonskostnad (inntekt) inkluderer diskonteringsrenten. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene. Konsernet bestemmer egnet diskonteringsrente ved utgangen av hvert år. Dette er renten som skal brukes til å beregne nåverdien av fremtidige estimerte utgående kontantstrømmer som kreves for å gjøre opp pensjonsforpliktelsene. Ved fastsettelse av egnet diskonteringsrente, ser konsernet hen til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet som er utstedt i den valuta pensjonen blir utbetalt i, og som har forfall tilnærmet likt den relaterte pensjonsforpliktelsen. En del andre pensjonsforutsetninger er delvis basert på markedsbetingelser. Tilleggsinformasjon er gitt i note 19.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 5 SALGSINNTEKTER OG VIRKSOMHETSOMRÅDER

Kitron tilbyr varer og tjenester innenfor utvikling, industrialisering og produksjon til elektronikk- industrien i ulike geografiske områder og til ulike markedssegmenter.

Primært rapporteringsformat - virksomhetsområder

Fra 2008 er konsernets virksomhet gruppert i kun ett virksomhetsområde: Electronic Manufacturing Services (EMS). Aktivitetene i Microelectronicsenheten i Jönköping har for en stor del blitt en del av EMS-virksomheten, og rapporteres ikke lenger som eget virksomhetsområde.

FORDELING PER VIRKSOMHETSOMRÅDE
Beløp i tusen kroner	Electronic Manufacturing Services		Andre og elimineringer
	2009	2008	2009	2008
Salgsinntekter	1 842 433	2 242 914	(111 743)	(130 388)
Andre driftskostnader	1 741 801	2 044 085	(108 104)	(125 602)
Av- og nedskrivninger	31 858	31 448	1 173	1 804
Driftsresultat	68 774	167 381	(4 812)	(6 590)
Eiendeler	953 200	1 220 798	28 962	29 404
Gjeld	704 546	1 035 743	(172 790)	(265 939)
Investeringer	25 650	78 972	1 926	4 198

Eiendeler og gjeld er bokførte beløp i regnskapene til de selskapene som inngår i virksomhetsområdene. Transaksjoner og mellomværender innenfor hvert virksomhetsområde er eliminert.

FORDELING AV SALG PR. MARKEDSSEGMENT
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Data/Telekom	437 433	541 295
Forsvar/Marine	626 662	698 775
Medisinsk utstyr	416 193	431 876
Industri	250 402	440 580
Sum salgsinntekter	1 730 690	2 112 526

Sekundært rapporteringsformat - Geografisk fordeling

GEOGRAFISK FORDELING AV SALGSINNTEKTER:
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Norge	1 038 335	981 026
Sverige	595 298	963 000
Europa for øvrig	48 160	76 700
USA	46 976	60 600
Andre	1 921	31 200
Sum	1 730 690	2 112 526
GEOGRAFISK FORDELING AV EIENDELER OG INVESTERINGER
---	---	---
Beløp i tusen kroner	Norge
	2009	2008
Eiendeler	615 951	757 100
Investeringer	22 370	41 135

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER OG AVSKRIVNINGER

VARIGE DRIFTSMIDLER OG AVSKRIVNINGER
Beløp i tusen kroner	Maskiner, driftsløsøre	Bygninger og tomter	Sum
Per 1. januar 2008
Anskaffelseskost	607 792	68 550	676 342
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger	(491 512)	(40 485)	(531 997)
Regnskapsmessig bokført verdi	116 281	28 064	144 345
Regnskapsåret 2008
Inngående balanse	116 281	28 064	144 345
Omregningsdifferanser	5 443	2 970	8 413
Tilganger	66 492	16 679	83 171
Avganger	(6 893)	-	(6 893)
Avskrivninger	(36 832)	(3 233)	(40 065)
Utgående balanse	144 490	44 480	188 970
Per 31. desember 2008
Anskaffelseskost	672 834	88 198	761 032
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger	(528 344)	(43 719)	(572 063)
Regnskapsmessig bokført verdi	144 490	44 480	188 970
Regnskapsåret 2009
Inngående balanse	144 490	44 480	188 970
Omregningsdifferanser	(6 571)	(5 894)	(12 466)
Tilganger	12 731	-	12 731
Avganger avhendet virksomhet og holdt for salg	(19 120)	(5 673)	(24 793)
Avskrivninger	(30 222)	(2 810)	(33 031)
Utgående balanse	101 309	30 103	131 411
Per 31. desember 2009
Anskaffelseskost	613 186	68 535	681 720
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger	(511 877)	(38 432)	(550 309)
Regnskapsmessig bokført verdi	101 309	30 103	131 411

Regnskapsmessig bokført verdi inkluderer bokført verdi av driftsmidler som regnskapsmessig er behandlet som finansiell leasing se note 17. Maskiner/driftsløsøre og bygninger/tomter er per 31. desember pantsatt med hhv. 94,3 millioner og 6,2 millioner (2008: 102,8 millioner og 12,8 millioner) se note 17. Avganger i 2009 relaterer seg i hovedsak til salget av Kitron Microelectronics AS.

NOTE 7 GOODWILL

IMMATERIELLE EIENDELER
Beløp i tusen kroner	Goodwill
Per 1. Januar 2008
Anskaffelseskost	29 346
Regnskapsmessig bokført verdi	3 832
Regnskapsmessig bokført verdi	25 514
Regnskapsåret 2008
Inngående balanse	25 514
Tilganger	200
Utgående balanse	25 714
Per 31. desember 2008
Anskaffelseskost	29 546
Akkumulerte nedskrivninger	3 832
Regnskapsmessig bokført verdi	25 714
Regnskapsåret 2009
Inngående balanse	25 714
Avganger avhendet virksomhet og holdt for salg	(1 382)
Utgående balanse	24 332
Per 31. desember 2009
Anskaffelseskost	28 164
Akkumulerte nedskrivninger	3 832
Regnskapsmessig bokført verdi	24 332

Selskapets kontantstrømgenererende enhet er identifisert per land. Avganger i 2009 relaterer seg i hovedsak til salget av Kitron Microelectronics AS.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

FORDELING AV BOKFØRT VERDI AV IMMATERIELLE EIENDELER PER LAND
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Norge	715	2 097
Sverige	3 555	3 555
Litauen	20 062	20 062
Sum	24 332	25 714

Gjenvinnbart beløp for en kontantsrømgenererende enhet er basert på beregning av bruksverdi. Forutsetning om kontantstrøm er basert på finansbudsjetter godkjent av selskapets ledelse. Det er i beregningene lagt til grunn forusetninger om vekst som samsvarer med bransjens forventninger om vekst i EMS-markedet i årene fremover. Beregningene er gjort i utgangspunkt i kontantstrømmer for de nærmeste fem år og en diskonteringsrente på 15 prosent.

NOTE 8 ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER

ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER
Beløp i tusen kroner	Maskinvare og software
Regnskapsåret 2009
Inngående balanse	-
Tilganger	14 845
Utgående balanse	14 845
Per 31. desember 2009
Anskaffelseskost	14 845
Akkumulerte nedskrivninger	-
Regskapsmessig bokført verdi	14 845

Kostnadene vedrører nytt ERP-system og balanseføres inntil systemet er implementert og tatt i bruk.

NOTE 9 FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG

INVESTERING I AKSJER
Konsern	Forretnings kontor	Eierandel	Stemmeandel	Kostpris	Bokført verdi
Selskapets navn
Let's train AS	Oslo	20%	20%	150	1
Elektronikcentrum i Karlskoga AB	Karlskoga	10%	10%	8	8
Sum				158	9

NOTE 10 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Kundefordringer	255 447	399 550
Avsetninger for verdifall i fordringer	(1 482)	(5 986)
Kundefordringer – netto	253 965	393 564
Fordringer på nærstående parter (Note 27)	50 a670	42 791
Opptjent ikke fakturert inntekt	2 696	5 296
Forskuddsbetalte kostnader	6 054	7 724
Andre fordringer	29 358	54 453
Sum	342 743	503 827
Fratrukket langsiktige poster	4 884	-
Kortsiktige poster	337 859	503 827
Langsiktige fordringer er ikke rentebærende langsiktige fordringer. Samtlige langsiktige fordringer forfaller innen fem år fra balansedato.
Virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer er som følger:
Kundefordringer – netto	253 852	393 564
Fordringer på nærstående parter (Note 27)	50 670	42 791
Opptjent ikke fakturert inntekt	2 696	5 296
Sum	307 218	441 651

For kortsiktige fordringer er balanseført verdi tilnærmet lik virkelig verdi.

Pr 31. desember 2009 var kundefordringer på 254,0 millioner kroner (2008: 393,6 millioner kroner) i sin helhet eksisterende.

Pr. 31. desember 2009 var kundefordringer på 35,8 millioner kroner (2008: 44,2 millioner kroner) forfalt, men ikke nedskrevet.

Disse relaterer seg til uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet.

Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger:
Inntil 3 måneder	35 036	42 787
3 til 6 måneder	774	1 452
Sum	35 810	44 239

(TABELLEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE)

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

(TABELL FORTSATT) KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Pr. 31. desember 2009 var kundefordringer på 1,6 millioner kroner (2008: 6,7 millioner kroner) nedskrevet. Størrelsen på avsetningen var 1,5 millioner kroner pr. 31 desember 2009 (2008: 6,0 millioner kroner).
Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger:
Inntil 3 måneder	667	1 424
3 til 6 måneder	131	390
Over 6 måneder	844	4 859
Sum	1 642	6 673
Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer og andre fordringer pr valuta:
EUR	37 751	94 556
USD	11 723	27 410
LTL	9 673	13 699
SEK	90 328	138 320
NOK	193 268	229 841
Sum	342 743	503 827
Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger:
Avsetning per. 1. januar	3 989	4 400
Avsetning for nedskrivning av fordringer	45	2 978
Fordringer som er avskrevne for tap i løpet av året	(2 552)	(1 392)
Avsetning per 31. desember	1 482	5 986

Avsetningen pr. 1. januar 2009 er uten avviklet virksomhet. Nedskrivningen og reversering av nedskrivning av kundefordringer er inkludert i annen driftskostnad i resultatregnskapet. Beløp ført mot avsetningskontoen er avskrevet når det ikke er noen forventning om å inndrive ytterligere kontanter.

Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av kundefordringer angitt ovenfor. Konsernet har ingen pant som sikkerhet.

Årets resultatføringer fra nedskrivninger utgjør NOK 0,1 millioner (2008: 3,0 millioner kroner).

Det er ikke spesiell konsentrasjon av kundefordringer som medfører unormal kredittrisiko. Kundefordringer og andre fordringer er per 31. desember 2009 pantsatt med 316,4 millioner kroner (2008: 503,8 millioner kroner), se note 17.

NOTE 11 VARER

VARER	2009	2008
Råvarer og innkjøpte halvfabrikata	180 743	208 577
Varer under tilvirkning	56 730	88 948
Ferdigvarer	18 815	28 856
Sum varer	256 288	326 381

Årets resultatføringer fra nedskrivninger utgjør 1,9 millioner (2008: 4,8 millioner). Varelageret er per 31. desember 2009 pantsatt med 208,4 millioner (2008: NOK 258,8 millioner). Se note 17

NOTE 12 KONTANTER, KONTANTEKVIVALENTER OG BANKKREDITT

KONTANTER, KONTANTEKVIVALENTER OG BANKKREDITT
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Kontanter og kontantekvivalenter	105 238	98 970
I kontantstrømanalysen omfatter kontanter kontantekvivalenter og bankkreditt følgende:
Kontanter og kontantekvivalenter	105 238	98 970
Trekk på kassekreditten	-	(47 593)
Bundne bankinnskudd	(18 483)	(19 569)
Sum	86 754	31 809
Trekkrettigheter i bank 31. desember	73 000	126 540
Netto trekk på kassekreditten 31. desember	-	47 593
Bundne bankinnskudd 31. desember
Sikkerhet for skattetrekskmidler	195	1 649
Sikkerhet for factoringfordringer	10 491	10 335
Sikkerhet for husleiegaranti	7 797	7 585
Sum	18 483	19 569

Kitron ASA har etablert en konsernkontoavtale med selskapets hovedbankforbindelser. Ordningen omfatter Kitron ASA og norske og svenske datterselskaper.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

32
88

NOTE 13 EIENDELER KLASIFISERT SOM HOLDT FOR SALG OG VIRKSOMHET UNDER AVHENDELSE

EIENDELER KLASIFISERT SOM HOLDT FOR SALG OG VIRKSOMHET UNDER AVHENDELSE
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Resultat
Driftsinntekter	52 106	164 479
Driftskostnader	(68 430)	(166 144)
Resultat før skatt	(16 324)	(1 665)
Skattekostnad	-	140
Resultat etter skatt	(16 324)	(1 525)
Tap før skatt fra salg av avviklet virksomhet	(17 380)	(4 181)
Resultat for perioden fra avviklet virksomhet	(33 704)	(5 706)

(TABELLEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE)

SALG AV UTVIKLINGSAVDELINGEN

For ytterligere å konsolidere driften har Kitron besluttet å selge utviklingsavdelingen og i stedet inngå en strategisk samarbeidsavtale med et spesialisert utviklingsselskap. I regnskapet er utviklingsavdelingen oppført som avviklet virksomhet inntil et salg er gjennomført. Eiendeler og gjeld holdt for salg er reklassifisert til bokført verdi ved årsslutt. Dette er eiendeler og gjeld som vil bli overført ved et salg. Salget er ikke forventet å ha en vesetlig effekt på resultatet eller kontantstrømmen.

(TABELLEN FORTSETTER) EIENDELER KLASIFISERT SOM HOLDT FOR SALG OG VIRKSOMHET UNDER AVHENDELSE
Beløp i tusen kroner	2009
Balanse
Eiendeler
Immaterielle eiendeler	(187)
Varige driftsmidler	(503)
Sum anleggsmidler	(690)
Kundefordringer og andre fordringer	(7 626)
Sum omløpsmidler	(7 626)
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	8 316
Egenkapital og gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	(4 069)
Lån	(1 767)
Sum kortsiktig gjeld	(5 836)
Forpliktelser klassifisert som holdt for salg	5 836
Kontantstrømsanalyse
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	(462)
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(606)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(1 527)
Netto kontantstrøm fra avviklet virksomhet	(2 595)
Kontanter og bankkreditt inngående balanse	20
Kontanter og bankkreditt utgående balanse	(2 575)

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 14 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS
Beløp i tusen kroner	Antall aksjer (i tusen)	Ordinære aksjer	Overkurs	Sum
Per 1. januar 2008	172 962	172 962	456 058	629 020
Endring 2008				-
Per 31. desember 2008	172 962	172 962	456 058	629 020
Endring 2009				-
Per 31. desember 2009	172 962	172 962	456 058	629 020

AKSJER OG AKSJEEIERINFORMASJON

Selskapets aksjekapital per 31. desember 2009 består av 172.961.625 aksjer á kr. 1,-. Hver aksje har én stemme.

FULLMAKTER

Forhøyelse av aksjekapitalen

Ordinær generalforsamling 7. mai 2009 ga styret fullmakt til å gjennomføre en eller flere aksjekapitalutvidelser begrenset til 10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 7. mai 2009. Samlet økning av aksjekapitalen kan utgjøre opp til 17 296 162,50 kroner. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2010, men ikke lenger enn til 30. juni 2010. Fullmakten kan benyttes til kjøp av eller fusjon med andre selskaper eller virksomheter eller til å innhente kapital. Fullmakten var ikke benyttet per 31. desember 2009.

Egne aksjer

Ordinær generalforsamling 7. mai 2009 ga styret fullmakt til å erverve egne aksjer for samlet pålydende verdi på inntil 17 296 162,50 kroner, som tilsvarte 10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 7. mai 2009. Ved aksjekjøp i henhold til fullmakten skal selskapet for hver aksje minst betale 1,00 kroner og maksimalt markedskurs på den dagen tilbudet blir framsatt, dog slik at pris per aksje ikke skal overskride 25,00 kroner per aksje. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2010 men ikke lenger enn til 30. juni 2010. Fullmakten var ikke benyttet per 31. desember 2009.

Det var 3.159 aksjeeiere per 31. desember 2009.

De 20 største aksjeeiere i Kitron ASA per 31. desember 2009 var som følger:

AKSJEEIERE
	Antall	Andel
AB DnB NORD Bankas 1)	51 840 000	29.97%
Kongsberg Gruppen ASA	33 439 153	19.33%
ING Luxembourg SA 2)	29 172 000	16.87%
AB SEB Bankas 1)	12 448 038	7.20%
MP Pensjon	10 792 537	6.24%
AS Bemacs	2 085 000	1.21%
SES AS	2 000 000	1.16%
AS Swedbank clients	1 693 078	0.98%
Verdipapirfondet NORDEA SMB	1 277 984	0.74%
Helge Hareland	900 000	0.52%
Petter Torgersen	636 000	0.37%
Bjørn Håheim	593 637	0.34%
Malvin Sigbjørn Skjønhaug	395 685	0.23%
Tor Fredrik Dahl	350 000	0.20%
Vestvik Preservering A/S	350 000	0.20%
Hustadlitt AS	300 000	0.17%
Robert Wikerøy	290 000	0.17%
Stein-Arne Stangeland	253 824	0.15%
AVA AS	250 000	0.14%
Klakegg Invest AS	250 000	0.14%
Sum 20 største aksjeeiere	149 316 936	86.33%
Sum øvrige	23 644 689	13.67%
Sum utestående aksjer	172 961 625	100.00%

UAB Hermis Capital eier 64.288.038 shares (37,17 prosent) i Kitron ASA
Amber Trust II eier 29.172.000 aksjer (16,87 prosent) i Kitron ASA

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 15 AKSJER OG TEGNINGSRETTER, STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE

Det er per 31. desember 2009 ingen utestående tegningsretter.

Følgende styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen har aksjer i selskapet per 31. Desember:

STYRE
Antall aksjer		2009	2008
Nerijus Dagilis, chairman	(1)	-	-
Arne Solberg, deputy chairman	(2)	-	-
Elena Anfimova, board member	(3)	-	-
KONSERNLEDELSE
---	---	---	---
Antall aksjer		2009	2008
Jørgen Bredesen CEO		150 000	150 000
Jan Liholt vice president		107 660	107 660
Bengt Enbom vice president		10 000	10 000
Johannes Lind vice president		30 000	30 000

(1) Nerijus Dagilis er styreleder i UAB Hermis Capital. UAB Hermis Capital eier 64.288.038 aksjer (37,17 prosent) i Kitron ASA
(2) Arne Solberg er finansdirektør i Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Gruppen ASA eier 33.439.153 aksjer (19,33 prosent) i Kitron ASA
(3) Elena Anfimova er Assistant Portfolio Manager i Firebird Management LLC, et New York basert hedge fond.
Firebird Management LLC er partner i Amber Trust II som eier 29.172.000 aksjer (16,87 prosent) i Kitron ASA.

NOTE 16 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD

LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Leverandørgjeld	165 046	237 761
Offentlige avgifter	36 114	39 870
Gjeld til nærstående parter (note 27)	2 734	8 099
Påløpte kostnader	67 512	86 556
Sum	271 406	372 286

NOTE 17 LÅN

LÅN
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Langsiktige lån
Leasing	12 802	29 139
Sum	12 802	29 139
Kortsiktige lån
Kassekreditt	-	47 593
Factoring	208 159	285 952
Leasing	12 000	10 453
Sum	220 159	343 998
Sum lån	232 961	373 137
FORFALL FOR LANGSIKTIGE LÅN ER SOM FØLGER:
---	---	---
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Mellom 1 og 2 år	9 292	21 905
Mellom 2 og 5 år	3 510	7 234
Sum	12 802	29 139
EFFEKTIV RENTE PÅ BALANSEDAGEN VAR SOM FØLGER:
---	---	---
	2009
	NOK	Annet
Andre lån	2.65 - 4.40%	1.15 - 3.40%

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

BOKFØRT VERDI OG VIRKELIG VERDI PÅ LANGSIKTIGE LÅN ER SOM FØLGER:

Beløp i tusen kroner	Bokført verdi		Virkelig verdi
	2009	2008	2009	2008
Leasing	12 802	29 139	11 656	26 272
Sum	12 802	29 139	11 656	26 272

Virkelig verdi tar utgangspunkt i diskontert kontantstrøm med en diskonteringssats på 7,0 prosent (2008: 8,0 prosent). For kortsiktige lån er balanseført verdi tilnærmet lik virkelig verdi.

BALANSEFØRT VERDI AV KONSERNETS LÅN I ULIKE VALUTAER ER SOM FØLGER:

Beløp i tusen kroner	2009	2008
NOK	142 373	203 666
SEK	70 534	85 274
LTL	4 870	40 220
EUR	14 601	41 588
USD	583	2 389
Sum	232 961	373 137

Til selskapets finansiering er det knyttet betingelser blant annet til selskapets egenkapital og inntjening. Selskapet tilfredstiller alle covenants per 31. desember 2009. Lån inkluderer sikrede forpliktelser (banklån og andre sikrede lån) på totalt 233,0 millioner (2008: 373,1 millioner).

PANTSTILLELSER

Beløp i tusen kroner	2009	2008
Pantesikret gjeld	232 961	373 138
Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet:
Bygninger og tomter	6 157	12 777
Maskiner og utstyr	94 268	102 817
Fordringer	316 379	503 827
Varelager	208 417	285 820
Sum	625 221	905 241

Pantesikret gjeld i konsernregnskapet inkluderer leasinggjeld knyttet til driftsmidler som regnskapsmessig er behandlet som finansiell leasing. Bokført verdi på disse driftsmidlene inngår i bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet. Av pantesikret gjeld i konsernregnskapet utgjør forpliktelsen knyttet til balanseført leasing NOK 22.6 millioner pr. 31. desember 2009 (2008: NOK 39,6 millioner).

Betingelser i form av salgspant er for øvrig knyttet til leveranser fra Kitron vareleverandører.

Konsernets balanseførte fordringer er stillet som sikkerhet (factoringpant) for forpliktelser overfor DnB NOR Finans.

Konsernets bankforbindelser har per 31. desember 2009 stillet garantier for leieforpliktelser og skyldig skattetrekksmidler med henholdsvis NOK 16.9 millioner og NOK 12.4 millioner totalt for konsernet.

FINANSIELLE LEASINGAVTALER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Maskiner og driftsløsøre
Bokført verdi 31. Desember	31 118	57 129
Avskrivning	8 559	10 253
Nominell leie	24 447	46 545
Nåverdi av fremtidig leie	21 660	41 600
Gjenværende leieperiode	1-5 år	1-5 år
Spesifikasjon av estimert leiebetaling med forfall i løpet av:
Nominell leie	<1 år
9 451	14 781
	1-2 år
8 044	12 580
	2-5 år
6 952	19 184
Nåverdi av fremtidig leie	<1 år
8 902	14 076
	1-2 år
7 177	11 224
	2-5 år
5 581	16 300

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 18 UTSATT SKATT

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet.

BEVEGELSENE PÅ UTSATT SKATTEKONTO ER SOM FØLGER:
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Inngående balanse	106 304	25 000
Omregningsdifferanser	(2 786)	-
Resultatregnskap	(1 554)	83 107
Ny måling av utsatt skatt som følge av endring av skattesats	-	(1 803)
Utsatt skatt ved avhendet virksomhet	(2 983)	-
Utgående balanse	98 981	106 304

Endringer i utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime)

UTSATT SKATT:
Beløp i tusen kroner	Gevinst og tapskonto	Finansiell leasing	Sum
Per 1. januar 2008	931	160	1 091
Resultat i perioden	(361)	836	475
Omregningsdifferanser	-	-	-
Per 31. desember 2008	570	996	1 566
Resultat i perioden	26	(838)	(812)
Omregningsdifferanser	-	-	-
Per 31. desember 2009	596	158	754

UTSATT SKATTEFORDEL:
Beløp i tusen kroner	Avsetning og omløpsmidler	Driftsmidler og goodwill	Fremførbare underskudd	Pensjon	Sum
Per 1. januar 2008	4 320	14 853	110 047	6 123	135 343
Resultatført i perioden	1 095	(2 238)	(25 725)	(197)	(27 065)
Omregningsdifferanser	-	-	1 395	-	1 395
Endret skattesats	-	-	(1 803)		(1 803)
Per 31. desember 2008	5 415	12 615	83 914	5 926	107 870
Resultatført i perioden	209	(2 380)	(3 223)	45	(5 349)
Omregningsdifferanser	-	-	(2 786)	-	(2 786)
Endret skattesats	-	-	-	-	-
Per 31. desember 2009	5 624	10 235	77 905	5 971	99 735

Utsatt skattefordel er balanseført i den grad det er tilstrekkelig sannsynlig at konsernet kan anvende denne fordelen mot fremtidige perioder. Disse antagelsene er basert på skattemessig overskudd (før utnyttelsen av fremførbart underskudd) foregående år og konsernets budsjetter for kommende år. Konsernet har ikke utsatt skattefordel som ikke er balanseført. Det er ingen begrensning på retten til å fremføre skattemessige underskudd.

NOTE 19 PENSJONSFORPLIKTELSER

Ansatte i de norske Kitron-selskapene omfattes av pensjonsordninger som gir rett til fremtidige pensjonsytelser i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Pensjonsordningene omfatter innskuddsordninger for de norske og svenske enhetene, samt AFP-ordning for enkelte ansatte i Norge. I tillegg omfatter pensjonsforpliktelsene nedenfor også livsvarig ytelse til en tidligere konserndirektør.

Samtlige ordninger er ikke fondsbaserte.

Selskapet er forpliktet til å ha pensjonsordning i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning tilfredsstiller disse kravene.

PENSJONSFORPLIKTELSER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Balanseført forpliktelse:
Pensjonsytelser	21 326	21 164
Kostnad belastet resultatregnskapet (inkl i note 20):
Pensjonsytelser	3 536	3 356

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

PENSJONSYTELSER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Balanseført forpliktelser er fastsatt som følger:
Nåverdi av forpliktelse for ytelsesplaner i ikke fondsbaserte ordninger	(38 444)	(31 200)
Ikke resultatførte estimatavvik	17 118	10 036
Netto forpliktelse for ytelsesplaner i ikke fondsbaserte ordninger	(21 326)	(21 164)
Herav arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelse før estimatavvik	4 751	3 856
Netto pensjonsforpliktelse i balansen	(21 326)	(21 164)
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	1 931	1 556
Rentekostnad	1 127	1 356
Resultatførte estimatendringer og estimatavvik	478	445
Sum pensjonskostnader	3 536	3 356
Endringer i balanseført pensjonsforpliktelser:
Inngående balanse	21 164	21 938
Kostnad resultatført i året	3 536	3 356
Betaling av pensjonspremie	(3 374)	(4 130)
Utgående balanse	21 326	21 164
Forutsetninger benyttet ved beregning av pensjonsforpliktelser er som følger:
Diskonteringssats	4.00%	3.80%
Årlig lønnsvekst	3.75%	3.75%
Årlig regulering av pensjoner	3.75%	3.75%
Arbeidsgiveravgift - sats	14.10%	14.10%
Forventet uttakstilbøyelighet (AFP)	30-50%	30-50%
Forutsetninger om dødelighet er basert på publiserte statistikker i Norge	K2005	K2005
Antall ansatte i ytelsesbaserte ordninger	633	799

NOTE 20 LØNNSKOSTNAD

LØNNSKOSTNAD
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Lønninger	337 265	352 869
Arbeidsgiveravgift	70 497	68 493
Netto pensjonskostnader ytelsesplaner (note 19)	3 536	3 356
Pensjonskostnad tilskuddsplaner	12 480	12 731
Andre ytelser	21 976	38 587
Sum	445 754	476 035
Gjennomsnittlig antall årsverk	1 197	1 432
Gjennomsnittlig antall ansatte	1 269	1 449

NOTE 21 FINANSPOSTER

FINANSPOSTER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Rentekostnader	9 164	18 266
Andre finanskostnader	7 886	10 984
Renteinntekter	1 715	4 871
Valutatap	6 648	4 407
Valutagevinst	(1 436)	(11 727)
Netto valutatap	5 212	(7 320)
Netto finanskostnader	20 547	17 059

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 22 SKATT

SKATT	Beløp i tusen kroner	2009	2008
	Betalbar skatt	3 097	4 738
	Utsatt skatt (Note 18)	(1 554)	(81 304)
Sum		1 543	(76 286)

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløp som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

Ordinært resultat før skatt	43 415	143 733
Skatt beregnet med konsernets veide gjennomsnittlige skattesats	10 971	34 878
Ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader	846	331
Skattemessig tap hvor det ikke var balanseført utsatt skattefordel	-	(113 298)
Effekt av skatt på virksomhet under avhendelse/avhendet virksomhet	(10 274)	-
Ny måling av utsatt skatt som følge av endret skattesats	-	1 803
Skattekostnad	1 543	(76 286)

Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 25,3% (2008: 25,4%). Endringen skyldes endret resultat i konsernets datterselskaper. Skattesatsen er 28% i Norge, 26,3% i Sverige, 20,0% i Litauen og 33,0% i Kina.

Skattekostnad på poster i utvidet resultat:

Beløp i tusen kroner	2009			2008
	Før skatt	Skatte-kostnad	Etter skatt	Før skatt	Skatte-kostnad	Etter skatt
Omregningsdifferanser og andre endringer (38 160)	-	(38 160)		19 089	-	19 089

NOTE 23 RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet ved å dele årsresultatet tilordnet selskapets aksjeeier på et veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje er det samme.

RESULTAT PER AKSJE
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Årsresultat fra videreført virksomhet	41 872	220 019
Årsresultat fra virksomhet under avhendelse	(33 704)	(5 706)
Årsresultat	8 167	214 312
Tidsveiet antall aksjer inkl opsjoner (i tusen)	172 962	172 962

NOTE 24 UTBYTTE PER AKSJE

Utbetalt utbytte i 2009 var 10,0 millioner kroner (kroner 0,0578 per aksje) I 2008 ble det ikke utbetalt dividende. Det ikke foreslått utbytte for regnskapsåret 2009. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 6. mai 2010.

NOTE 25 KONTANTSTRØMMER FRA DRIFTEN

VIDEREFØRT VIRKSOMHET
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Ordinært resultat før skattekostnad	43 415	137 886
Avskrivninger	33 031	40 065
Endring i varelager	67 302	(60 124)
Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	162 536	(64 461)
Endring i factoring-gjeld	(75 600)	20 954
Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	(103 564)	(7 499)
Endring i pensjonsmidler/-forpliktelser	162	(771)
Endring i andre tidsavgrensningsposter	(41 367)	13 301
Endring bundne bankinnskudd	(1 999)	(185)
Netto finanskostnader	15 335	24 379
Valuta (gevinst)/tap fra driften	5 212	(7 320)
Kontantstrøm fra videreført virksomhet	104 463	111 593

(TABELLEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE)

KONSERNES ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

(TABELL FORTSATT) VIRKSOMHET UNDER AVHENDELSE

Beløp i tusen kroner	2009	2008
Resultat fra virksomhet under avhendelse	(33 704)	(5 706)
Avskrivninger	3 790	-
Endring i varelager	2 791	-
Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	3 432	-
Endring i factoring-gjeld	(2 193)	-
Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	2 684	-
Endring i andre tidsavgrensningsposter	4 445	-
Endring bundne bankinnskudd	(913)	-
Tap før skatt fra salg av aviklet virksomhet	17 380	-
Kontantstrøm fra videreført virksomhet	(462)	(5 706)
Kontantstrømmer fra driften	104 001	105 887

NOTE 26 ANDRE FORPLIKTELSER

OPERASJONELLE LEASINGAVTALER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Maskiner og driftsløsøre
Leie	3 924	5 606
Gjenværende leieperiode	1-4 år	1-5 år
Bygninger og tomter
Leie	21 507	20 584
Gjenværende leieperiode	1-6 år	1-8 år
Bygninger og tomter er lokalisert i Norge og Sverige.
Spesifikasjon av estimert leiebetaling med forfall i løpet av:
Nominell leie	1 år	27 480
	2-5 år	67 010
	> 5 år	13 246

For enkelte av leieavtalene vedrørende maskiner og driftsløsøre har selskapet i noen grad rett til utkjøp ved leieperiodens utløp. Utkjøpspris utgjør normalt markedspris på det aktuelle leieobjektet.

NOTE 27 NÆRSTÅENDE PARTER

NÆRSTÅENDE PARTER
Beløp i tusen kroner	2009	2008
i) Salg av varer og tjenester
Salg av varer (1)	214 977	219 659
ii) Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer (1)	3 609	3 018
iii) Godtgjørelse til ledende ansatte
Lønn og andre kortsiktige ytelser (2)	24 350	14 083
Sluttvederlag		476
Sum	24 350	14 559
iv) Balanseposter ved årsslutt som følge av kjøp og salg av varer og tjenester
Fordring på nærstående:
Aksjeeiere (1)	50 670	42 791
Sum	50 670	42 791
Gjeld til nærstående:
Ledende ansatte (3)	2 734	8 099
Sum	2 734	8 099

(1) Kongsberg Gruppen ASA eier 19,33% av aksjene i Kitron ASA. Kjøp og salg av varer og tjenester utgjøres i all hovedsak av transaksjoner med Kongsberg Gruppen ASA. Alle avtaler og transaksjoner mellom selskaper i Kitron-konsernet og Kongsberg Gruppen ASA med datterselskaper er gjort på kommersielle vilkår ut fra markedspris på varer og tjenester.

(2) Ledende ansatte utgjøres av konsernledelsen i Kitron ASA. Se tabellen nedenfor for nærmere beskrivelse av kompensasjon av ledende ansatte.

(3) Beløp per 31. desember 2009 utgjør avsatt bonus til konsernledelsen.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE, STYRET OG REVISOR
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Ytelser til styre:	1 322	1 165
styrets leder	360	275
styremedlemmer	962	890
Ytelser til revisor:
lovpålagt revisjon	1 392	1 757
revisjonsrelaterte tjenester	445	362
skatterelaterte tjenester	25	272
andre tjenester	158	170
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER I 2009
---	---	---
Beløp i tusen kroner	Funksjon	Periode
Navn
Jørgen Bredesen	CEO	01.01.09-31.12.09
Björn Wigström	CFO	01.01.09-31.12.09
Jan Liholt	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Gard Eliassen	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Jan Sigvardsen	Konserndirektør	01.01.09-31.10.09
Roger Hovland	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Bengt Enbom	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Johannes Lind	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Leif Tore Smedås	Konserndirektør	01.01.09-30.06.09
Mindaugas Sestokas	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Dag Songedal	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Sum
Sammenligningstall for 2008

(TABELLEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE)

(TABELL FORTSETTER) YTELSER TIL LEDENDE PERSONER I 2009

Beløp i tusen kroner	Funksjon	Periode	Basis lønn (A)	Annen godtgjørelse (C)	Sum lønn, bonus, godtgj. (A+B+C)
Navn
Nerijus Dagilis	Styrets leder	28.04.08-07.05.09	300	60	360
Arne Solberg	Styrets nestleder	28.04.08-07.05.09	100	22	122
Tomas Kucinskas	Styremedlem	28.04.08-07.05.09	100	75	175
Elena Anfimova	Styremedlem	28.04.08-07.05.09	100	50	150
Lisbeth Gustafsson	Styremedlem	28.04.08-07.05.09	100	70	170
Liv Esther Johansen	Ansattes repres.	28.04.08-07.05.09	100	25	125
Geir Vedøy	Ansattes repres.	28.04.08-07.05.09	100	10	110
Ståle Kroken	Ansattes repres.	28.04.08-07.05.09	100	10	110
Sum			1 000	322	1 322
Sammenligningstall for 2008			1 165		1 165

) Bonus opptjent i 2008 og utbetalt i 2009
*) Bonus opptjent i 2009. Bonusene vil bli utbetalt i 2010
Pensjonstilskudd inkluderer for de norske ansatte innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning.
For ansattvalgte styremedlemmer er kun styrehonorar oppgitt.

Erklæring om lønn m.v. til ledende ansatte

I tabellen ovenfor er det gitt opplysning om samtlig personer som omfattes av opplysningsplikten i noen del av året, mens den følgende erklæringen er begrenset til konsernsjefen og konserndirektørene. Konsernsjefen omfattes av de samme ordningene som konserndirektørene om ikke annet er angitt.

Den følgende omtalen presenterer lederlønnspolitikken slik den ble vedtatt av styret i Kitron ASA. Den bindende lederlønnspolitikken ble vedtatt av generalforsamlingen i Kitron ASA 7. mai 2009. Eventuelle endringer kan vedtas av generalforsamlingen 6. mai 2010.

Vedtatt lederlønnspolitikk for Kitron ASA er bindende for hele konsernet.

Veilendende lederlønnspolitikk

Avlønningen består av en fornuftig grunnlønn samt pensjonstilskudd pluss bonus som i hovedsak er knyttet til selskapets resultat. For konsernsjefen kan samlet bonus ikke utgjøre mer enn 125 prosent av grunnlønn. For konserndirektørene er samlet bonus begrenset til 100 prosent av grunnlønn. Kitron yter ikke andre vesentlige naturaliafordeler enn firmabilordning. Visse hjelpemidler for utførelse av stillingen representerer innberetningspliktige naturalytelser og inngår i beløpene i tabellen ovenfor.

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

Kitron oppfyller alle inngåtte ansettelsesavtaler. Fremtidige tilleggsavtaler til ansettelsesavtaler og nye ansettelsesavtaler vil være i tråd med disse retningslinjene.

Styret fastsetter konsernsjefens lønn og andre vilkår. Det er konsernsjefen som fastsetter lønn og andre vilkår for konserndirektørene innenfor de retningslinjer som styret har fastsatt.

Konsernledelsen er innmeldt i Kitrons generelle innskuddsbaserte pensjonsordning. Pensjonsalder i ordningen er 67 år. Pensjonsinnskuddet til konsernsjefen er på årsbasis seks prosent av grunnlønn, som er samordnet med tilskuddet gjennom den generelle ordningen. Konsernsjefens pensjonsalder er 65 år. Konsernsjefen kan under visse omstendigheter ha krav på opptil tolv måneders etterlønn. For øvrig er det ingen etterlønnsordning eller særskilt oppsigelsesvern ut over vanlig oppsigelsestid.

Bindende lederlønnspolitikk

Styret vedtok 22. mars 2007 å innføre et bonusprogram basert på aksjekursutviklingen. Den opprinnelige ordningen var begrenset til tre år der siste porsjon utløp i februar 2010. I mars 2009 besluttet styret å utvide programmet med et år til februar 2011. Bonus beregnes av eventuell faktisk økning i aksjekursen på opptil 1,5 millioner underliggende aksjer. En tredjedel (0,5 millioner underliggende aksjer) er forbeholdt konsernsjefen.

Incentivet består i en kontant bonus beregnet av eventuell faktisk økning i aksjekursen på et antall underliggende aksjer. Det utstedes ikke aksjer eller opsjoner. Deltakerne vil motta et bonusbeløp lik kursstigning på aksjen i perioden fra offentliggjøring av ett års foreløpig årsresultat til offentliggjøring av neste års årsresultat.

Eventuell utbetaling skjer i februar 2011 og betinger at mottakeren fortsatt er ansatt i Kitron i en stilling som deltar i programmet. Bonusenheter som fristilles når en medarbeider slutter, kan tildeles en annen, eventuelt nyansatt medarbeider.

Bonusprogrammet for 2010 til 2011 har en basispris lik gjennomsnittet av sluttkurser 4.-10. februar 2010, som var 3,17 kroner per aksje.

Eventuell gevinst for konsernsjef og konserndirektører inngår i bonusbegrensningen som er omtalt ovenfor. For andre mottakere kan eventuell årlig gevinst ikke utgjøre mer enn 50 prosent av grunnlønn.

faller fra ett kvartal til neste, vil det medføre tilbakeføring av kostnad. Kostnaden og forpliktelsen for ansatte i datterselskapene føres i de respektive datterselskapenes årsregnskap.

Programmet virker ikke utvannende, og det fører til at ledelsens interesser er sterkt sammenfallende med aksjeeierenes interesser.

Styret kan også i kommende regnskapsår vedta bonusprogrammer som er knyttet til kursen på Kitrons aksjer. Eventuelle nye bonusprogrammer skal være basert på samme prinsipper som gjeldende ordning, men slik at varighet kan variere. Samlet bonus som er knyttet til kursen på selskapets aksjer skal ikke overstige 50 prosent av grunnlønnen til de medarbeiderne som er omfattet av ordningen.

NOTE 28 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

desember signerte Kitron ASA en aksjekjøpsavtale om å kjøpe 100% av aksjene i Veru Electronic GmbH for 700.000,- EUR på gjeldfri basis. Gjennomføring av transaksjonen forutsetter at en avtale om gjeldsfinansiering oppnås. Målet er å sluttføre handelen tidlig i 2010 og gjøre Veru til et heleid tysk datterselskap av Kitron ASA.

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER

ÅRSREGNSKAP, KITRON ASA
Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Driftsinntekter
Salgsinntekt	2	42 534	36 055
Sum driftsinntekt		42 534	36 055
Driftskostnader
Lønnskostnader m.m.	3, 4, 13	25 254	23 157
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler	5, 6	2 872	2 911
Annen driftskostnad		23 561	21 327
Sum driftskostnad		51 687	47 395
Driftsresultat		(9 153)	(11 340)
Finansinntekter og finanskostnader
Renteinntekt fra foretak i samme konsern		4 286	3 360
Annen renteinntekt		465	1 697
Annen finansinntekt	19	27 022	76 501
Annen rentekostnad		(756)	(5 452)
Annen finanskostnad	19	(29 531)	(1 425)
Resultat av finansposter		1 486	74 681
Resultat før skattekostnad		(7 667)	63 341
Skattekostnad	8	2 099	(30 926)
Årsresultat		(9 766)	94 267

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

BALANSE PER 31.12. KITRON ASA
Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Eiendeler
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Andre immaterielle eiendeler	6	14 744
Utsatt skattefordel	8	47 823	49 922
Sum immaterielle eiendeler		62 567	49 922
Varige driftsmidler
Driftslosøre inventar o.a. utstyr	5, 16	6 438	7 383
Finansielle driftsmidler
Investeringer i datterselskap	9, 16	376 190	392 039
Lån til foretak i samme konsern	7, 14	15 515	35 742
Investeringer i aksjer og andeler			26
Andre langsiktige fordringer		3 129
Sum finansielle anleggsmidler		394 834	427 807
Sum anleggsmidler		463 839	485 112
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer	7, 16	33 362	99 706
Andre fordringer	7	95 547	10 430
Sum fordringer		128 909	110 136
Bankinnskudd kontanter o.l.	17	10 809	12 035
Sum omløpsmidler		139 718	122 171
Sum eiendeler		603 557	607 283

(TABELLEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE)

(TABELLEN FORTSETTER) BALANSE PER 31.12. KITRON ASA
Beløp i tusen kroner	note	2009	2008
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital (172 961 625 aksjer á kr 1 -)	10, 12	172 962	172 962
Overkursfond	10	242 827	242 827
Sum innskutt egenkapital		415 789	415 789
Annen egenkapital		75 078	84 844
Sum egenkapital		490 867	500 633
Gjeld
Langsiktig gjeld
Pensionsforpliktelser	4	7 045	7 185
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	16, 17	93 431	74 830
Leverandørgjeld		7 191	6 301
Utbytte		-	10 000
Annen kortsiktig gjeld	7	5 023	8 334
Sum kortsiktig gjeld		105 645	99 465
Sum gjeld		112 690	106 650
Sum egenkapital og gjeld		603 557	607 283

Oslo, 11. mars 2010

Nenjus Dagås
Styreleder

Arne Solberg
Nestleder

May Britt Gundersen
Ansattevalgt styremedlem

Geir Vedøy
Ansattevalgt styremedlem

Jørgen Bredesen
Konsernsjef

Elena Anfimova

Liv Johansen
Ansattevalgt styremedlemmer

Tomas Kucinskas

Lisbeth Gustafsson

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad	(7 667)	63 341
Tap ifm avhendet virksomhet	22 349	-
Gjeldsrestrukturering avhendet virksomhet	(6 500)	-
Ordinære avskrivninger	2 872	2 911
Endring i kundefordringer	66 344	(76 709)
Endring i leverandørgjeld	890	1 697
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger	(140)	(20)
Endring i andre tidsavgrensningsposter	(88 428)	5 290
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	(10 280)	(3 490)
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	(16 671)	(5 090)
Utbetalinger ved kjøp av datterselskap	-	(12 422)
Salg av aksjer	26	-
Innbetaling utlån	17 098	727
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	453	(16 785)
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Netto endring i kassakreditt	18 601	21 033
Innbetalinger av egenkapital	(10 000)	-
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter	8 601	21 033
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	(1 226)	758
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar	12 035	11 277
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember	10 809	12 035

NOTER TIL MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Alle beløp er i tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.

Salgsinntekter

Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunktet.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld i norske kroner med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Avsetninger neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler, eksklusiv utsatt skattefordel, består av goodwill. Balanseført goodwill relaterer seg til oppkjøpte virksomheter og produksjonsavtaler. Goodwill avskrives lineært over antatt økonomisk levetid.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.000. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.

Datterselskaper

Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er nedskrevet til virkelig verdi der virkelig verdi er lavere enn kostpris, og hvor verdifallet forventes ikke å være forbigående.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres i utgangspunktet på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. For mindre kundefordringer gjøres en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Pensjoner

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi og fratrekkes i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).

Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for sikrede (kollektive) pensjonsordninger, mens den er periodisert i samsvar med endring i pensjonsforpliktelsen for usikrede pensjoner.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres er oppført netto i balansen.

Skatt på avgitt konsernbidrag som føres som økt kostpris på aksjer i

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

andre selskaper, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (føringen skjer mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd and andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

NOTE 1 FINANSIELL MARKEDSRISIKO

Renterisiko

Selskapets rentebærende gjeld belastes med den til enhver tid gjeldende relevante markedsrente (3 måneder NIBOR + avtalt rentemargin): Det er ikke etablert renteinstrumenter i selskapet. Selskapet har ikke rentebærende eiendeler av betydning, slik at selskapets inntekter og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ikke i vesentlig grad er utsatt for endringer i markedsrenten.

Valutarisiko

Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko for selskapet. Det er ikke inngått avtaler som reduserer denne risikoen pr 31.12.2009.

Råvareprisrisiko

Med tanke på selskapets virksomhet er råvareprisrisikoen liten. Risiko for svingninger i råvarepriser sikres dog gjennom langsiktige avtaler om kjøp, samt inngåelse av strategiske avtaler med leverandører og andre aktører i markedet.

NOTE 2 SALGSINNTEKTER

Kitron tilbyr tjenester innenfor utvikling, industrialisering og produksjon til elektronikkindustrien i ulike geografiske områder og til ulike områder og til ulike markeds-segmenter. Med bakgrunn i at morselskapets inntekter ikke kan sies å være knyttet til vesentlig forskjellige segmenter, så er ikke salgsinntektene ytterligere delt opp i segmenter. Kitron ASA sitt virksomhetsområde er administrasjon av sine datterselskaper og inntekten består hovedsakelig av konsernavgifter.

GEOGRAFISK FORDELING AV SALGSINNTEKTER :
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Norge	25 138	22 223
Sverige	7 660	7 716
Litauen	9 605	6 050
Andre	131	66
Sum	42 534	36 055

NOTE 3 LØNNSKOSTNAD

LØNNSKOSTNAD
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Lønninger	19 964	16 883
Folketrygdavgift	2 894	1 716
Pensjonskostnader	693	574
Andre ytelser	1 703	3 984
Sum	25 254	23 157
Gjennomsnittlig antall ansatte	14	9

NOTE 4 PENSJONSKOSTNADER, PENSJONSMIDLER OG PENSJONSFORPLIKTELSER

De ansatte i Kitron ASA omfattes av ytelsesplaner i ikke fondsbaserte ordninger (AFP). Selskapet er forpliktet til å ha pensjonsordning henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning tilfredsstiller disse kravene.

USIKREDE YTELSER
Netto pensjonsforpliktelse kan spesifiseres som følger:
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Nåverdi av påløpte pensjonsforpliktelser	6 970	7 196
+/- ikke resultatført estimatavvik	75	(10)
Netto pensjonsforpliktelse / midler (-)	7 045	7 186
Herav arbeidsgiveravgift	870	889
Årets pensjonskostnad består av følgende::
+ Nåverdi av årets pensjonsopptjening	46	41
+ Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser	266	302
+ Amortisering av estimatavvik	(33)	(21)
Netto pensjonskostnad usikrede ordninger	279	322
Netto innbetalt til innskuddsbaserte ordninger	414	252
Netto pensjonskostnader inkl i note 3	693	574

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

FØLGENDE ØKONOMISKE OG AKTUARMESSIGE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:

Beløp i tusen kroner	2009	2008
Diskonteringsrente	4.00%	3.80%
Lønnsregulering	3.75%	3.75%
Pensjonsregulering	3.75%	3.75%
G-regulering	3.75%	3.75%
Arbeidsgiveravgift - sats	14.10%	14.10%
Forventet uttakstilbøyelighet (AFP)	30%	30%

NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER OG AVSKRIVNINGER

VARIGE DRIFTSMIDLER OG AVSKRIVNINGER
Beløp i tusen kroner	Maskiner, inventar og driftsløsøre
Anskaffelseskost 1.1.	29 520
Tilgang i året	1 926
Anskaffelseskost 31.12	31 446
Akkumulerte avskrivninger 01.01	22 137
Avskrivning i året	2 872
Akkumulerte avskrivninger 31.12	25 008
Bokført verdi 31.12	6 438
Økonomisk levetid	3 - 5 år
Avskrivningsplan	Linear

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

Driftsmiddel	Leieperiode	Årlig leie
Lokaler	>2011	765
Driftsløsøre	>2010	113
Transportmidler	>2010	481

Selskapet har opsjon på kjøp av leasede printere.

NOTE 6 ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER

ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER	Maksinvare og software
Anskaffelseskost 1.1
Tilgang i året
Anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte avskrivninger 31.12	14 744
14 744
Bokført verdi 31.12	14 744
Årets ordinære avskrivninger
Økonomisk levetid	7 år

Maskinvare og software (ERP-system) er under implementering og er ennå ikke tatt i bruk. Det er derfor ikke foretatt avskrivninger i 2009.

NOTE 7 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Kortsiktige fordringer	128 047	97 741
Kortsiktig gjeld	2 510	342
Lån til foretak i samme konsern	15 515	35 732

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 8 SKATTER

SKATTER	2009	2008
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt		-
Endring i utsatt skatt	2 099	(30 926)
Sum skattekostnad	2 099	(30 926)
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad	(7 668)	63 341
Permanente forskjeller *)	(3 060)	(70 381)
Endring i midlertidige forskjeller	(938)	425
Mottatt konsernbidrag	18 000	880
Endring underskudd til fremføring	(6 335)	5 735
Årets skattegrunnlag	-	-
Oversikt over midlertidige forskjeller:
Forderinger	1 190	84
Anleggsmidler	(7 511)	(7 484)
Pensjoner	(7 045)	(7 186)
Gevinst- og tapskonto	1 127	1 409
Sum	(12 239)	(13 177)
Underskudd til fremføring	(158 781)	(165 115)
3% inntektsføring av mottatt utbytte	224
Sum	(170 796)	(178 292)
Utsatt skattefordel (28%)	47 823	49 922
Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt:
28 % skatt av resultat før skatt	(2 147)	17 736
Permanente forskjeller (28%)	4 183	(19 707)
3% inntektsføring av mottatt utbytte	63
Effekt av ikke balanseført utsatt skattefordel		(28 955)
Beregnet skattekostnad	2 099	(30 926)
Effektiv skattesats **)	(27.4 %)	(48.8 %)

) Inkluderer: ikke fradragsberettige kostnader som f.eks. representasjon samt konsernbidrag og utbytte *) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt

NOTE 9 INVESTERING I DATTERSELSKAP

INVESTERING I DATTERSELSKAP
Beløp i tusen kroner	Forr.kontor	Eierandel	Stemmeandel	Egenkap. siste år	Resultat siste år	Bokført verdi
Kitron AS	Arendal	100%	100%	48 569	18 361	232 337
Kitron Sourcing AS	Oslo	100%	100%	11 664	240	11 400
Kitron AB	Karlskoga, Sweden	100%	100%	21 980	1 557	44 696
Kitron Microelectronics AB	Jönköping, Sweden	100%	100%	17 010	(3 497)	13 463
Kitron Flen AB	Flen, Sweden	100%	100%	6 576	(19)	31 332
Kitron Electromechanical (Ningbo) CO. Ltd	Ningbo, China	100%	100%	558	295	1 360
UAB Lumen Intellectus	Kaunas, Lithuania	100%	100%	1 258	792	12 421
UAB Kitron	Kaunas, Lithuania	100%	100%	84 316	11 567	29 180
Sum investering i datterselskap						376 190

NOTE 10 EGENKAPITAL

EGENKAPITAL
Beløp i tusen kroner	Aksjekapital	Overkursfond	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Pr. 31. desember 2008	172 962	242 827	84 844	500 633
Årets resultat	-		(9 766)	(9 766)
Pr 31. desember 2009	172 962	242 827	75 078	490 867

NOTE 11 AKSJER OG TEGNINGSRETTER LEDENDE ANSATTE

Det er per 31 desember 2009 ingen utestående tegningsretter.

Følgende styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen har aksjer i selskapet per 31. desember

STYRE		Antall aksjer 2009	Antall aksjer 2008
Nerijus Dagilis, chairman	(1)	-	-
Arne Solberg, deputy chairman	(2)	-	-
Elena Anfimova, board member	(3)	-	-

(TABLE CONTINUES NEXT PAGE)

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

KONSERNLEDELSE

	Antall aksjer 2009	Antall aksjer 2008
Jørgen Bredesen CEO	150 000	150 000
Jan Liholt vice president	107 660	107 660
Bengt Enbom vice president	10 000	10 000
Johannes Lind vice president	30 000	30 000

NOTE 12 AKSJER OG AKSJEEIERINFORMASJON

Selskapets aksjekapital per 31. desember 2009 består ab 172.961.625 aksjer á kr. 1,-.
Hver aksje har én stemme. Det var 3.159 aksjeeiere per 31. desember.
De 20 største aksjeeierne i Kitron ASA 31. desember 2009 var som følger:

SHAREHOLDER	NUMBER	PERCENTAGE
AB DnB NORD Bankas 1)	51 840 000	29.97%
Kongsberg Gruppen ASA	33 439 153	19.33%
ING Luxembourg SA 2)	29 172 000	16.87%
AB SEB Bankas 1)	12 448 038	7.20%
MP Pensjon	10 792 537	6.24%
AS Bemacs	2 085 000	1.21%
SES AS	2 000 000	1.16%
AS Swedbank clients	1 693 078	0.98%
Verdipapirfondet NORDEA SMB	1 277 984	0.74%
Helge Hareland	900 000	0.52%
Petter Torgersen	636 000	0.37%
Bjørn Håheim	593 637	0.34%
Malvin Sigbjørn Skjønhaug	395 685	0.23%
Tor Fredrik Dahl	350 000	0.20%
Vestvik Preservering A/S	350 000	0.20%
Hustadlitt AS	300 000	0.17%
Robert Wikerøy	290 000	0.17%
Stein-Arne Stangeland	253 824	0.15%
AVA AS	250 000	0.14%
Klakegg Invest AS	250 000	0.14%
Sum 20 største aksjeeiere	149 316 936	86.33%
Sum øvrige	23 644 689	13.67%
Sum utestående aksjer	172 961 625	100.00%

UAB Hermis Capital eier 64.288.038 shares (37,17 prosent) i Kitron ASA
Amber Trust II eier 29.172.000 aksjer (16,87 prosent) i Kitron ASA

FULLMAKTER

Forhøyelse av aksjekapitalen

Ordinær generalforsamling 7. mai 2009
ga styret fullmakt til å gjennomføre en eller
flere aksjekapitalutvidelser begrenset
til 10 prosent av Kitrons registrerte
aksjekapital per 7. mai 2009. Samlet
økning av aksjekapitalen kan utgjøre opp
til 17 296 162,50 kroner. Fullmakten
gjelder til ordinær generalforsamling
2010, men ikke lenger enn til 30. juni
2010. Fullmakten kan benyttes til kjøp
av eller fusjon med andre selskaper eller
virksomheter eller til å innhente kapital.
Fullmakten var ikke benyttet per 31.
desember 2009.

Egne aksjer

Ordinær generalforsamling 7. mai 2009
ga styret fullmakt til å erverve egne aksjer
for samlet pålydende verdi på inntil 17
296 162,50 kroner, som tilsvarte 10
prosent av Kitrons registrerte aksjekapital
per 7. mai 2009. Ved aksjekjøp i henhold
til fullmakten skal selskapet for hver aksje
minst betale 1,00 kroner og maksimalt
markedskurs på den dagen tilbudet
blir framsatt, dog slik at pris per aksje
ikke skal overskride 25,00 kroner per
aksje. Fullmakten gjelder til ordinær
generalforsamling 2010 men ikke lenger
enn til 30. juni 2010. Fullmakten var ikke
benyttet per 31. desember 2009.

NOTE 13 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG HONORAR TIL REVISOR

YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG HONORAR TIL REVISOR
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Ytelser til styre:	1 322	1 165
styrets leder	360	275
styremedlemmer	962	890
Ytelser til revisor:
lovpålagt revisjon	312	405
revisjonsrelaterte tjenester	324	362
skatterelaterte tjenester	25	138
andre tjenester	158	111
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER I 2009
---	---	---
Beløp i tusen kroner	Funksjon	Periode
Navn
Jørgen Bredesen	CEO	01.01.09-31.12.09
Björn Wigström	CFO	01.01.09-31.12.09
Jan Liholt	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Gard Eliassen	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Jan Sigvardsen	Konserndirektør	01.01.09-31.10.09
Roger Hovland	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Bengt Enbom	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Johannes Lind	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Leif Tore Smedås	Konserndirektør	01.01.09-30.06.09
Mindaugas Sestokas	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Dag Songedal	Konserndirektør	01.01.09-31.12.09
Sum
Sammenligningstall for 2008
Nerjus Dagilis	Styrets leder	28.04.08-07.05.09
Arne Solberg	Styrets nestleder	28.04.08-07.05.09
Tomas Kucinskas	Styremedlem	28.04.08-07.05.09
Elena Anfimova	Styremedlem	28.04.08-07.05.09
Lisbeth Gustafsson	Styremedlem	28.04.08-07.05.09
Liv Esther Johansen	Ansattes repres.	28.04.08-07.05.09
Geir Vedøy	Ansattes repres.	28.04.08-07.05.09
Ståle Kroken	Ansattes repres.	28.04.08-07.05.09
Sum
Sammenligningstall for 2008

) Bonus opptjent i 2008 og utbetalt i 2009. *) Bonus opptjent i 2009. Bonusene vil bli utbetalt i 2010.
Pensjonstilskudd inkluderer for de norske ansatte innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning.
For ansattvalgte styremedlemmer er kun styrehonorar oppgitt.

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER - KITRON ÅRSRAPPORT 2009

Erklæring om lønn m.v. til ledende ansatte

Vedtatt lederlønnspolitikk for Kitron ASA er bindende for hele konsernet.

Veilendende lederlønnspolitikk

Styret fastsetter konsernsjefens lønn og andre vilkår. Det er konsernsjefen som fastsetter lønn og andre vilkår for konserndirektørene innenfor de retningslinjer som styret har fastsatt.

Konsernledelsen er innmeldt i Kitrons generelle innskuddsbaserte pensjonsordning. Pensjonsalder i ordningen er 67 år. Pensionsinnskuddet til konsernsjefen er på årsbasis seks prosent av grunnlønn, som er samordnet med tilskuddet gjennom den generelle ordningen. Konsernsjefens pensjonsalder er 65 år. Konsernsjefen kan under visse omstendigheter ha krav på opptil tolv måneders etterlønn. For øvrig er det ingen etterlønnsordning eller særskilt oppsigelsesvern ut over vanlig oppsigelsestid.

Bindende lederlønnspolitikk

Bonusprogrammet for 2010 til 2011 har en basispris lik gjennomsnittet av sluttkurser 4.-10. februar 2010, som var 3,17 kroner per aksje.

I perioden fra tildeling til eventuell gevinst utbetales må selskapet avsette for forventet kostnad av programmet. I konsernets delårsregnskap kostnadsføres opptjent andel av virkelig verdi av tildelingen. Dersom verdien faller fra ett kvartal til neste, vil det medføre tilbakeføring av kostnad. Kostnaden og forpliktelsen for ansatte i datterselskapene føres i de respektive datterselskapenes årsregnskap.

Programmet virker ikke utvannende, og det fører til at ledelsens interesser er sterkt sammenfallende med aksjeeierenes interesser.

NOTE 14 FORDRINGER

Av lån til foretak i samme konsern pr. 31.desember 2009 på totalt TNOK 15.515 forfaller TNOK 15.515 senere enn ett år etter regnskapsårets slutt

Beløp i tusen kroner	2009	2008
Kitron AS		15 000
Kitron Microelectronics AS		2 346
UAB Lumen Intellectus	15 515	18 396
Sum	15 515	35 742

NOTE 15 OPPLYSNINGER OM LANGSIKTIG GJELD

Selskapet har ikke langsiktig gjeld per 31.12.2009. Til konsernets bankfinansiering er det knyttet betingelser til selskapets egenkapital og inntjening. Selskapet tilfredstiller alle covenants per 31. desember 2009.

NOTE 16 PANTSTILLELSER

PANTSTILLELSER	Beløp i tusen kroner	2009	2008
	Pantesikret gjeld	93 431	74 830
Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for gjeld og garantier:
	Maskiner og utstyr	6 438	7 383
	Investering i datterselskap	376 190	392 039
	Fordringer	147 553	145 878
Sum
		530 181	545 300

Selskapets bankforbindelser har pr. 31. desember 2009 stillet garantier på kr. 2,0 millioner for skyldige skattetrekksmidler i Kitron ASA.

MORSELSKAPETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

NOTE 17 LIKVIDE MIDLER

Kitron ASA har etablert en konsernkontoavtale med selskapets hovedbankforbindelser. Ordningen omfatter Kitron ASA og norske og svenske datterselskaper. Selskapet har et kontantdepot på NOK 10,5 millioner tilknyttet konsernets factoringavtale med DnB NOR Finans.

NOTE 18 NÆRSTÅENDE PARTER

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av selskapets egenkapital.

NOTE 19 POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET

POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET
Beløp i tusen kroner	2009	2008
Annen finansinntekt	25 613	70 774
Agio	1 409	5 727
Sum finansinntekter	27 022	76 501
Finanskostnader
Annen finanskostnad	23 621	1 153
Disagio	5 910	272
Sum finanskostnader	29 531	1 425

PRICEWATERHOUSECOOPERS

PricewaterhouseCoopers AS
Postboks 748 Sentrum
NO-0106 Oslo
Telefon 02316
Telefaks 23 16 10 00

Til generalforsamlingen i Kitron ASA

Revisjonsberetning for 2009

Vi har revidert årsregnskapet for Kitron ASA for regnskapsåret 2009, som viser et underskudd på 9x 9 766 for morselskapet og et overskudd på 9x 8 167 for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Morselskapets regnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler og norsk god regnskapskikk. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at

selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med norsk god regnskapsskikk
konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets økonomiske stilling 31. desember 2009 og for resultatet og kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med norsk lov og god bokføringskikk
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Oslo, 11. mars 2010
PricewaterhouseCoopers AS

Herman Skibrek
Statsautorisert revisor

Ails Arendal Bergen Bodø Drammen Egersund Flose Fredrikstad Førde Gardermoen Got Hense Høntingen Høvsted Haugesund Kongsberg Kongsvinger Kristiansand Kristiansand Lyngseldal Mandal Mo i Røna Møde Mogsøv Måløy Namsov Oslo Sønderjydd Sogndal Stavanger Strøv Tromsø Trondheim Tønsberg Uteslevik Ålesund PricewaterhouseCoopers navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers organisasjonen Medlemmer av Den norske Revisorforening • Foreløbsregisteret: NO 067 009 715 • www.pwc.no

REVISJONSBERETNING – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

LEDELSESERKLÆRING

"Vi erklærer etter beste overbevisning at:

konsernregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at
årsregnskapet for morselskapet for 2009 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge.

og at

regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor."

Oslo, 11. mars 2010

Nenjus Daglis
Styreleder

Arne Solberg
Nestleder

Jørgen Bredesen
Konsernsjef

May Britt Gundersen
Ansattevalgt styremedlem

Geir Vedøy
Ansattevalgt styremedlem

Elena Anfimova

Liv Johansen
Ansattevalgt styremedlemer

Tomas Kucinskas

Lisbeth Gustafsson
Ansattevalgt styremedlem

“Det er Kitrons intensjon å utøve god selskapsstyring i tråd med gjeldende lover og regler, samt anbefalinger fra Oslo Børs, under det såkalte «følg eller forklar»-prinsippet.”

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Kitrons prinsipper for eierstyring og selskapsledelse klargjør rolledelingen mellom aksjeeiere, styret og konsernledelsen. I tillegg skal prinsippene bidra til å sikre interessene til aksjeeiere, ansatte og øvrige interessenter, som kunder og leverandører, og samfunnet som helhet. Hovedhensikten er å skape økt forutsigbarhet og innsyn, og derigjennom redusere usikkerheten knyttet til virksomheten.

Det er Kitrons intensjon å utøve god selskapsstyring i tråd med gjeldende lover og regler, samt anbefalinger fra Oslo Børs, under det såkalte «følg eller forklar»-prinsippet. Denne redegjørelsen er utarbeidet av styret i Kitron, og det er styrets hensikt å tilfredsstille kravene i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» datert 21. oktober 2009 (Anbefalingen).

VERDIGRUNNLAG OG ETISKE RETNINGSLINJER

Styret har fastsatt Kitrons formål og verdigrunlag, som er presentert i årsrapporten, og styret har utarbeidet og innført etiske retningslinjer som gjenspeiler disse verdiene.

VIRKSOMHET

Virksomhetens formål er definert i selskapets vedtekter:

Kitrons formål er produksjons- og utviklingsvirksomhet forbundet med elektronikk. Virksomheten inkluderer kjøp og salg av aksjer og selskaper i samme eller beslektede bransjer. Virksomheten kan også inkludere beslektede konsulentoppdrag og andre oppdrag forbundet med driften.

Selskapets hovedmål og hovedstrategier er presentert i årsrapporten. Det er styrets oppfatning at disse målene og strategiene er innenfor formålsparagrafen.

SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Morselskapets aksjekapital var på 173 millioner kroner per 31. desember 2009. På samme tidspunkt utgjorde konsernets egenkapital 450,3 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 45,9 prosent. Etter styrets oppfatning har selskapet tilstrekkelig egenkapital.

Eksisterende emisjonsfullmakter og fullmakt til kjøp av egne aksjer er presentert i årsrapporten i avsnittet om aksje- og aksjeeierforhold. Fullmaktene er utformet i tråd med Anbefalingen.

Kitrons utbyttepolicy innebærer en målsetting om å betale et utbytte på 30-50 prosent av årsresultatet, forutsatt at selskapets egenkapital og likviditet fortsatt er tilfredsstillende etter en eventuell utbytteutbetaling.

LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Aksjene er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen omsetningsrestriksjoner. Alle aksjer har lik stemmerett, og det er kun én aksjeklasse. Det ble ikke utstedt nye aksjer i 2009.

Kitron har utarbeidet et innsidereglement med retningslinjer og kontrollrutiner. Selskapets etiske retningslinjer pålegger styrets medlemmer og selskapets ledelse å gjøre styret kjent med eventuelle vesentlige direkte eller indirekte interesser i transaksjoner som vurderes eller gjennomføres av selskapet. Alle transaksjoner med nærstående er redegjort for i notene til årsregnskapet. Kitron har et langsiktig leverandørforhold til Kongsberg Gruppen ASA, som også er en betydelig aksjeeier i Kitron. Forholdet er basert på prinsippet om armlengdes avstand. Ved eventuelle transaksjoner med innsidere eller nærstående vil disse bli gjennomført i henhold til Anbefalingen.

GENERALFORSAMLING

Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Alle aksjeeiere har rett til å delta på generalforsamlingen så fremt de er oppført i aksjeeierregisteret senest den femte virkedagen før generalforsamlingen. Representanter fra styret, valgkomiteen og revisor er til stede. Innkalling med saksliste og utførlige saksdokumenter, inkludert valgkomiteens begrunnede innstilling, blir gjort tilgjengelig på selskapets nettsted minst 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Innkalling og agenda blir samtidig sendt til alle aksjeeiere. Av administrative årsaker må aksjeeiere gi beskjed om de ønsker å delta senest to dager før møtet.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

"Styret i Kitron skal være en konstruktiv og kvalifisert diskusjonspartner for konsernledelsen."

Generalforsamlingen behandler saker i henhold til norsk lov. Aksjeeiere som ikke kan delta personlig, kan stemme ved fullmakt, og fullmaktene kan inneholde stemmeinstruksjon for hver sak på agendaen. Aksjeeiere kan i tillegg avgi sin stemme skriftlig eller elektronisk inntil 2 dager før generalforsamlingen.

Generalforsamlingen åpnes av styrets leder. Normalt foreslår styret at styrets leder også leder generalforsamlingen. Dersom sakene som skal behandles i generalforsamlingen tilsier dette, vil styret foreslå en uavhengig møteleder.

Innkallinger og generalforsamlingsprotokoller publiseres i Oslo Børs' selskapsmeldingssystem (www.newsweb.no, ticker: KIT) og på Kitrons nettsted.

VALGKOMITÉ

Kitron har vedtektsfestet valgkomité. Valgkomiteen skal ha tre medlemmer, inkludert leder. Ved sammensetning av valgkomiteen skal hensynet til aksjeeierfellesskapets interesser ivaretas, i tillegg til medlemmenes uavhengighet i forhold til styret og ledende ansatte. Det er generalforsamlingen som velger leder for og medlemmer i valgkomiteen og fastsetter godtgjørelsen. Generalforsamlingen har vedtatt instruks for valgkomiteen som samsvarer med Anbefalingen. Medlemmene av valgkomiteen velges for en periode på to år. Av hensyn til kontinuitet er ett eller to medlemmer på valg hvert år.

Valgkomiteen skal foreslå og presentere for generalforsamlingen: Kandidater for valg til styret, styregodtgjørelse og nye medlemmer til valgkomiteen.

STYRETS SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET

Styret har etter vedtektene sju til elleve medlemmer, i henhold til generalforsamlingens nærmere vedtak. Den ordinære generalforsamlingen i 2007 vedtok at styret skulle ha åtte medlemmer. Det følger av reglene for ansattes representasjon at styret dermed består av fem aksjeeiervalgte medlemmer og tre medlemmer valgt av og blant de ansatte. Medlemmer velges for en periode på to år. Kitron har ikke bedriftsforsamling. Derfor velger styret selv sin leder blant styrets medlemmer.

Styrets sammensetning skal sikre at det effektivt og på eget initiativ kan ivareta de tilsynsoppgaver og strategiske funksjoner som tilligger styret. Videre er styret sammensatt slik at det skal kunne handle uavhengig av særinteresser. De tre største aksjeeierne, UAB Hermis Capital, Kongsberg Gruppen ASA og Amber Trust II er representert med ett styremedlem hver. Aksjeeierrepresentasjonen ble foreslått av valgkomiteen og enstemmig vedtatt av generalforsamlingen. Alle aksjeeiervalgte styremedlemmer er uavhengig av selskapets ansatte ledelse. Ytterligere informasjon om styremedlemmene er inntatt i årsrapporten og på selskapets nettsted.

STYRETS ARBEID

Styret har det overordnede ansvaret for å ivareta aksjeeiernes interesser. Videre er det styrets oppgave og ansvar å utøve den overordnede ledelse av selskapet, samt å føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet. Rolledelingen mellom styret og ledelsen er nedfelt i Kitrons styreinstruks. Styret har vedtatt en årsplan for sitt arbeid som omfatter møter med strategi og budsjett som hovedtema. Styret gjennomførte egenevaluering i februar 2010.

Styret i Kitron skal være en konstruktiv og kvalifisert diskusjonspartner for konsernledelsen. En av hovedoppgavene er å fastsette hensiktsmessige strategier for konsernet. I den sammenheng er det viktig at styret, i samarbeid med ledelsen, sikrer at strategiene gjennomføres, at resultatene måles og evalueres og strategiene utvikles på en hensiktsmessig måte. Kitron har etablert måleparametere som er knyttet til strategiene, og kan dermed måle sin resultatoppnåelse.

Styret mottar månedlig en finansiell resultatrapport fra administrasjonen. Den finansielle rapporteringen bygger på rapporter fra datterselskapene. Konsernets sentrale økonomistab kontrollerer, konsoliderer og bearbeider informasjonen og utarbeider konsernrapport for styret. Rapporten inneholder også relevante operative forhold. Konsernet har ikke egen internrevisjonsfunksjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom arbeidsdeling, retningslinjer og godkjenningsrutiner. Konsernets sentrale økonomistab har ansvar for etablering av retningslinjer og prinsipper. Konsernets finansielle transaksjoner ivaretas av konsernets sentrale økonomistab. De enkelte resultatenhetene er ansvarlige for det kommersielle innholdet i produksjonsavtaler. Det kommersielle innholdet i vesentlige innkjøpskontrakter ivaretas av konsernets sentrale innkjøpsorganisasjon.

Styret gjennomfører årlig evaluering av ledelsen og dens prestasjoner. Evalueringen inneholder også en vurdering av samarbeidet mellom styret og ledelsen. Resultatet fra evalueringene er et viktig element i belønnings- og incentivprogrammer. Belønnings- og incentivprogrammene er beskrevet i note til årsregnskapet.

STYRETS REVISJONSUTVALG

Fra 1. januar 2009 har styret opprettet et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget er oppnevnt av Kitron ASAs styre og er et underutvalg av styret. Utvalget skal på vegne av styret overvåke de finansielle rapporteringsprosessene for å sikre integritet av regnskapstallene. Utvalget skal også gå gjennom følgende: selskapets kontrollrutiner og risikostyringssystemer, ekstern revisjonsprosess med en anbefaling om valg av ekstern revisor, selskapets rutiner vedrørende overholdelse av lover og forskrifter som påvirker den finansielle rapporteringen og selskapets etiske retningslinjer.

Revisjonsutvalget har som oppgave å forberede saker for behandling i styret, å støtte styret i deres tilsynsoppgaver samt å sikre at selskapskravene i forbindelse med notering på børsen blir overholdt.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

Utvalget er sammensatt av to aksjeeiervalgte styremedlemmer og ett styremedlem fra de ansattevalgte. Eksternrevisor deltar normalt på møtene. I løpet av 2009 ble det avholdt fem møter i revisjonsutvalget.

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Kitrons forretningsmodell er å tilby produksjon og sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter som inneholder elektronikk, inkl. utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, vedlikehold/reparasjon og redesign. Etter styrets oppfatning foreligger det ingen uvanlige risikoer utover de som enhver aktør innenfor lett industriproduksjon er eksponert for.

EMS-produksjon er en konkurranseutsatt industri. Dette innebærer for det første en risiko knyttet til Kitrons evne til å tiltrekke seg og beholde kunder som er og forventes å bli fremgangsrike innen sine respektive bransjer. For det andre må produksjonen gi grunnlag for en sunn resultatmargin for Kitron. Konsernets kundeportefølje består av anerkjente selskaper som opererer innen ulike segmenter. Flere av konsernets kunder er verdensledende innen sine respektive områder. Det er Kitrons oppfatning at kundeporteføljen er robust og velbalansert. Kitrons tilbud til kundene omfatter fleksibilitet, kompetanse, kvalitet, nærhet og leveringsevne i hele verdikjeden. Gjennom vedvarende innsats for å tilfredsstille det kontinuerlige kravet om forbedring og kostnadseffektivitet, anser styret at det er mulig å forsvarer konkurransefortrinnene og har tillit til at selskapet er i stand til å opprettholde en levedyktig, ledende og tilpasningsdyktig virksomhet.

Kitron er organisert i klart atskilte fabrikker, og hver fabrikk er fullt ut ansvarlig for egne driftsinntekter, egen lønnsomhet og kapitalbinding. Denne strukturen skaper nærhet mellom ledelsen og driften, hvilket også fører til god oversikt og tilfredsstillende intern kontroll med virksomheten.

Kitrons kostnadsbase i produksjonen omfatter materialkostnader, personalkostnader og kostnader knyttet til investeringer i anlegg og maskiner. Materialkostnadene er i stor grad priset i utenlandsk valuta, med priser som er fastsatt i eller avledet fra globale råvare- og komponentmarkeder.

Personalkostnader og kostnader i forbindelse med investeringer i anlegg påløper i de respektive lokale valutaer, det vil si norske kroner, svenske kroner og litauiske litas. Investeringer i maskiner prises i hovedsak internasjonalt. Kitrons driftsinntekter oppstår hovedsakelig i norske og svenske kroner, men også i euro og amerikanske dollar. Det er etablert valutaklausuler og prisklausuler for råvarer i avtaler der det er hensiktsmessig. Selskapet anser denne valutasammensetningen som fornuftig balansert, og at en effektiv langsiktig kurssikringsstrategi for nettoresultatet ville vært ekstremt kompleks og kostbar å gjennomføre. Styrking av Kitrons lokale valutaer medfører en konkurransemessig fordel for konkurrenter som har sin kostnadsbase i utenlandsk valuta. Valutaeffekten vil kunne bli forsterket eller avdempet som følge av inflasjonsforskjeller.

“Etter styrets oppfatning foreligger det ingen uvanlige risikoer utover de som enhver aktør innenfor lett industriproduksjon er eksponert for.”

For å balansere den finansielle risikoen og aksjeeiernes interesser bør egenkapitalandelen være over 25 prosent. Kitrons egenkapitalandel var 45,9 prosent ved utløpet av 2009. Kitrons gjeld er i hovedsak kortsiktig. Egenkapitalandelen og likviditeten har bedret seg betraktelig de siste årene som følge av økt lønnsomhet og god kontantstrøm.

Kitron har ingen finansielle instrumenter utenfor balansen for sikring, egenkapital eller annen finansiering. Selskapet har konvensjonelle leasingavtaler som er rapportert i regnskapet.

Helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoene er begrenset og styres på en god måte. Kitrons ISO-kvalitetssystemer er sertifisert av sertifiseringsbyråer, og blir også inspisert og godkjent av flere av konsernets kunder.

Kitrons kunder er profesjonelle produkteiere som kjøper produksjon og relaterte tjenester fra konsernet. Kitron er ikke produkteier, og risikoen knyttet til produktansvar er derfor ubetydelig.

GODTGJØRELSE TIL STYRET

Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk samt Kitrons virksomhet. Godtgjørelsen er ikke knyttet til selskapets resultater eller aksjekurs.

Styremedlemmer kan påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Slike oppgaver, om noen, blir rapportert til et samlet styre og opplyst om i årsrapporten. Informasjon om hvert enkelt styremedlems godtgjørelse, samt eierinteresse i aksjer og rettigheter til aksjer er redegjort for i note til årsregnskapet.

GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Styret har vedtatt retningslinjer for konsernsjefens fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte. Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen skal fastsettes av styret i møte.

Kitron har ingen aksjeopsjonsordninger eller andre ordninger der ansatte mottar aksjer, men i 2009 godkjente styret en bonusordning for 2010 som er basert på aksjekursutviklingen. Bonusordningen er nærmere beskrevet i note til årsregnskapet.

Kitron rapporterer alle former for godtgjørelse til konsernsjefen og til hver av de ledende ansatte. Godtgjørelsen kan inneholde resultatbasert kontantbonus og eventuelt kontantbonus basert på aksjekursutviklingen. Det er redegjort for all godtgjørelse til konsernets ledende ansatte i egen note til årsregnskapet.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

"Kitron ønsker å ha en god med aksjeeiere og

KOMMUNIKASJON OG INVESTORRELASJONER

Kitron ønsker å ha en god kommunikasjon med aksjeeiere og øvrige interessenter. Informasjonspraksisen er basert på åpenhet og skal bidra til at Kitrons aksjeeiere og andre interessenter har mulighet for å vurdere selskapet og selskapets fremtidsutsikter realistisk. Det er etablert retningslinjer for å sikre flyt av relevant og pålitelig finansiell og annen informasjon. Selskapet tilstreber at alle aksjeeiere skal ha tilgang til lik informasjon.

All informasjon som sendes til aksjeeiere, publiseres på Kitrons nettsted (www.kitron.com) samtidig som det sendes til aksjeeierne. Videre blir all informasjon til markedet lagt ut på Kitrons nettsted etter at de er publisert i Oslo Børs' selskapsmeldingssystem (www.newsweb.no, ticker:KIT). Offentlige presentasjoner avholdes hvert kvartal i forbindelse med delårsrapportering. Presentasjonene sendes også over internett og er tilgjengelige på selskapets nettsted. Kitron presenterer årlig en finansiell kalender med datoer for viktige hendelser. Kitrons retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon samt retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenom generalforsamlingen er presentert i årsrapporten.

Kitron har etablert beredskapsplaner for informasjonshåndtering knyttet til hendelser og situasjoner som kan påvirke selskapets omdømme.

OVERTAKELSE

Det eksisterer ingen fullmakter eller andre forhold som har til hensikt å forhindre en eventuell overtakelse. Ved et eventuelt overtakelsestilbud vil likebehandling av alle aksjeeiere være det overordnede prinsippet for Kitrons styre. Skulle en slik situasjon oppstå, vil styret etterleve kravene i Anbefalingen.

REVISOR

PricewaterhouseCoopers AS (PwC) har vært selskapets revisor siden 2005. PwC har avgitt en skriftlig bekreftelse på at PwC løpende tilfredsstiller kravene til uavhengighet. Som en del av revisjonen for 2009 fremla PwC hovedtrekkene i revisjonsplanen for styret i Kitron. I tillegg deltok revisor i styremøtet som behandlet årsregnskapet.

Om ønskelig fra styrets eller revisors side, vil det bli holdt møter hvor verken konsernsjefen eller andre medlemmer av konsernledelsen er til stede. Ingen slike møter er avholdt i løpet av 2009.

Styret i Kitron har vedtatt retningslinjer for ledelsens bruk av revisor til andre formål enn pliktig revisjon. PwC har gitt styret en oversikt over alle tjenester som er levert til Kitron i løpet av regnskapsåret 2009. Godtgjørelse for revisjon og andre tjenester er spesifisert i note til årsregnskapet.

kommunikasjon øvrige interessenter.
75

VEDTEKTER

(sist endret 4. februar 2010)

§ 1
Selskapets navn er Kitron ASA. Selskapet er et allmennaksjeselskap.

§ 2
Selskapets forretningskontor skal ligge i Asker kommune.

§ 3
Kitrons formål er produksjons- og utviklingsvirksomhet forbundet med elektronikk. Virksomheten inkluderer kjøp og salg av aksjer og selskaper i samme eller beslektede bransjer. Virksomheten kan også inkludere beslektede konsulentoppdrag og andre oppdrag forbundet med driften.

§ 4
Selskapets aksjekapital er NOK 172 961 625,-, fordelt på 172 961 625 aksjer, hver pålydende NOK 1,-. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.

§ 5
Selskapets styre skal ha fra 7 til 11 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Styret velger selv sin leder. Selskapets firma tegnes av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura.

§ 6
Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Den ordinære generalforsamlingen skal:

Behandle og godkjenne årsberetning, resultatregnskap og balanse for siste år
Behandle og godkjenne anvendelsen av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balansen, samt utdeling av utbytte
Behandle andre saker som etter lov hører inn under generalforsamlingen.

Selskapet kan avholde generalforsamling i Oslo kommune.

§ 7
Kitron skal ha en valgkomité.
Valgkomiteen skal ha tre medlemmer inkludert leder. Medlemmene av valgkomiteen skal velges for en periode av to år.

Generalforsamlingen i Kitron skal velge lederen og medlemmene av valgkomiteen. Mandatet til valgkomiteen skal gis av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal også fastsette godtgjørelse til komiteen.

Valgkomiteen skal legge frem forslag til generalforsamlingen i følgende saker:
- Foreslå kandidater for valg til styret
- Foreslå godtgjørelse til styrets medlemmer

§ 8
Spørsmål som det ikke er truffet bestemmelse om i vedtektene, skal behandles etter regler i den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning.

§ 9
Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen trenger ikke sendes til aksjeeierne dersom dokumentene er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

§ 10
Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kan bare utøves når ervervet er innført i aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingen (registreringsdatoen).

§ 11
Aksjeeiere kan avgi sin stemme skriftlig eller elektronisk inntil 2 dager før generalforsamlingen. Styret fastsetter nærmere i innkallingen til generalforsamlingen hvordan slik stemmegivning skal gjennomføres.

VEDTEKTER - KITRON ÅRSRAPPORT 2009

AKSJE- OG AKSJEEIERINFORMASJON

AKSJEKAPITALEN

Det er en aksjeklasse i Kitron ASA (Kitron). Hver aksje har en stemme på selskapets generalforsamling. Aksjene er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen omsetningsrestriksjoner.

Per 31. desember 2009 var den registrerte aksjekapitalen i Kitron 172 961 625 kroner fordelt på 172 961 625 aksjer pålydende NOK 1,00 per aksje. Det var ingen utestående opsjoner eller tegningsretter i selskapet i 2009.

BØRSNOTERING

Selskapets aksjer er notert på Oslo Børs (ticker: KIT) i segmentet OB Match.

I løpet av 2009 har kursen endret seg fra 2,74 kroner til 3,76 kroner, tilsvarende en oppgang på 37,2 prosent. Hovedindeksen steg med 55,3 prosent i samme periode. Kursen har variert mellom 2,15 og 3,76 kroner. Selskapets markedsverdi var 650,3 millioner kroner ved utgangen av 2009. I løpet av året ble det totalt omsatt 33,4 millioner aksjer, tilsvarende en omløpshastighet på 19,3 prosent.

AKSJEEIERSTRUKTUR

Ved utgangen av 2009 hadde Kitron 3 159 aksjeeiere, mot 2 949 aksjeeiere ved utgangen av 2008. Ved utgangen av året hadde utenlandske aksjeeiere en samlet eierandel på 54,8 prosent av aksjene. Private equity-fondet Hermis Capital er største aksjeeier i selskapet og eide ved utgangen av 2009 36,9 prosent av aksjene i Kitron. Kongsberg Gruppen ASA er nest største aksjeeier i selskapet og eide per 31. desember 2009 19,3 prosent av aksjene i Kitron ASA. Kongsberg Gruppen ASA er også blant selskapets største kunder. En tredje betydelig aksjeeier er investeringsfondet Amber Trust II med 16,87 prosent av aksjene. Til sammen eide de 20 største aksjeeierne ved årsskiftet 86,3 prosent av selskapets aksjer.

FULLMAKTER

Forhøyelse av aksjekapitalen

Egne aksjer

Ordinær generalforsamling 7. mai 2009 ga styret fullmakt til å erverve egne aksjer for samlet pålydende verdi på inntil 17 296 162,50 kroner, som tilsvarte 10 prosent av

Kitrons registrerte aksjekapital per 7. mai 2009. Ved aksjekjøp i henhold til fullmakten skal selskapet for hver aksje minst betale 1,00 kroner og maksimalt markedskurs på den dagen tilbudet blir framsatt, dog slik at pris per aksje ikke skal overskride 25,00 kroner per aksje. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2010 men ikke lenger enn til 30. juni 2010. Fullmakten var ikke benyttet per 31. desember 2009.

UTBYTTEPOLICY

Kitron ASA har som policy å betale en utbytteandel på mellom 30 og 50 prosent av årets resultat, forutsatt at selskapets aksjekapital og likviditetssituasjon er forsvarlig etter at utbyttet er utbetalt.

INFORMASJON OG INVESTORKONTAKT

Kitron ønsker åpen kommunikasjon med aksjeeierne og andre interessenter. Aktører informeres gjennom meldinger til Oslo Børs og pressemeldinger. Kitrons nettsted www.kitron.com presenterer Kitrons virksomhet og finansielle forhold. Delårsregnskap legges frem på presentasjoner som er åpne for alle, samt at de er tilgjengelige (som 'webcast') på Kitrons nettsted www.kitron.com.

Kitron melder alle produksjonsordrer over 20 millioner kroner og utviklings- og andre tjenesteordrer over fem millioner kroner. Konsernet melder også om mindre ordrer dersom de har strategisk betydning eller er bemerkelsesverdige på annen måte.

Informasjonsvirksomheten og investorkontakt ivaretas av konsernledelsen, som også formidler direkte kontakt til styrets leder eller styremedlemmer.

AKJSEPRIS KITRON VS OSLO BØRS – 2009

AKSJE- OG AKSJEEIERFORHOLD – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

STYRE OG LEDELSE

STYRE

NERIJUS DAGILIS

Styreleder

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1974. I Kitrons styre fra 2005.

Styremedlem i UAB Hermis Capital, som han deltok i etableringen av. Tidligere var han investeringsanalytiker i Hermis bank. Master of Business Administration. Ved utgangen av 2009 kontrollerte UAB Hermis Capital 63 814 583 aksjer i Kitron ASA. Nerijus Dagilis deltok på 11 av 11 styremøter i 2009. Nerijus Dagilis er litauisk statsborger.

ARNE SOLBERG

Nestleder

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1953. I Kitrons styre fra 2000. Finansdirektør i Kongsberg Gruppen ASA. Variert erfaring fra ulike administrative stillinger innen økonomi og ledelse. Siviløkonom. Ved utgangen av 2009 eide Kongsberg Gruppen ASA 33 439 153 aksjer i Kitron ASA. Arne Solberg deltok på 8 av 11 styremøter i 2009. Arne Solberg er norsk statsborger.

ELENA ANFIMOVA

Styremedlem

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1975. I Kitrons styre fra 2007.

Assistant Portfolio Manager i Firebird Management LLC, et hedgefond med hovedkontor i New York. Tidligere var hun med på å etablere Ukrainian Business Library Ltd. Arbeidet som salgssjef i Internet Securities Inc., Ukraina. Wharton MBA. Firebird Management er partner i et joint venture selskap som ved utgangen av 2009 kontrollerte 29 172 000 aksjer i Kitron ASA. Elena Anfimova deltok på 9 av 11 styremøter i 2009. Elena Anfimova er ukrainsk statsborger.

LISBETH GUSTAFSSON

Styremedlem

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1947. I Kitrons styre fra 2007.

Bedriftsrådgiver innen ledelse og organisasjonsutvikling hos Executive Action Management. Variert erfaring innen salg og ledelse fra ulike bransjer, blant annet fire år som administrerende direktør i Digital Equipment AB.

Styremedlem i flere svenske selskaper. Sosionom og Master of Science.

Lisbeth Gustafsson deltok i 9 av 11 styremøter i 2009. Lisbeth Gustafsson er svensk statsborger.

LIV E. JOHANSEN

Styremedlem, valgt av og blant de ansatte

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1953. I Kitrons styre fra 2000.

Industriarbeider i Kitron AS. Fagbrev i elektronikkproduksjon. Liv E. Johansen deltok i 11 av 11 styremøter i 2009. Liv E Johansen er norsk statsborger.

MAY BRITT GUNDERSEN

Styremedlem, valgt av og blant de ansatte

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1949. I Kitrons styre fra 2009.

Senior planlegger hos Kitron AS i Arendal, der hun har vært ansatt siden 1976. May Britt Gundersen har deltatt i 4 av 4 styremøter siden hun ble valgt inn i styret i slutten av juni 2009. May Britt Gundersen er norsk statsborger.

TOMAS KUCINSKAS

Styremedlem

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1967. I Kitrons styre fra 2008. Styreleder i Carlsbergs tre datterselskaper i Litauen, Latvia og Estland. Variert erfaring fra ledelse innen bryggeribransjen. EMBA, Master of Physics. Tomas Kucinskas deltok i 7 av 11 styremøter i 2009. Tomas Kucinskas er litauisk statsborger.

GEIR VEDØY

Styremedlem, valgt av og blant de ansatte

Valgt for perioden 2009–2011

Født i 1966. I Kitrons styre fra 2007.

Prosjektleder hos Kitron AS i Arendal, der han har vært ansatt siden 1985 i forskjellige lederstillinger innen produksjon og test. Bachelor of Science, elektronikk. Geir Vedøy deltok i 11 av 11 styremøter i 2009. Geir Vedøy er norsk statsborger.

LEDELSE

JØRGEN BREDESEN

Konsernsjef

Født i 1956. I Kitron fra 2006. Variert erfaring innen markedsføring og ledelse av telekom og høyteknologi-selskaper. Studier innen økonomi og ledelse. Ved utgangen av 2009 eide Jørgen Bredesen 150 000 aksjer i Kitron ASA. For perioden 2007-2009 har Jørgen Bredesen mottatt 500 000 bonusenheter årlig knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Jørgen Bredesen er norsk statsborger.

GARD ELIASSEN

Sourcing direktør

Født i 1960. I Kitron fra 2006. Variert erfaring innen anskaffelser, hovedsakelig fra EMS- og teknologibedrifter som GE Healthcare. Bachelor of Science, Grønt belte i Six Sigma kvalitetssystem. For perioden 2007-2009 har Gard Eliassen mottatt 100 000 bonusenheter knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Gard Eliassen er norsk statsborger.

BENGT ENBOM

HR direktør

Født i 1961. I Kitron fra 2007. Variert erfaring innen HR-ledelse fra ulike bransjer. Bachelor of Science i HR. Ved utgangen av 2009 eide Bengt Enbom 10 000 aksjer i Kitron ASA. For perioden 2007-2009 har Bengt Enbom mottatt 75 000 bonusenheter knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Bengt Enbom er svensk statsborger.

ROGER HOVLAND

Salgs- og markedsdirektør

Født i 1965. I Kitron fra 2009. Bred erfaring fra markedsføring, strategi, internasjonal forretningsutvikling, verdikjede/forsyningsledelse og generell ledelse fra Shell, Norsk Hydro og Høegh Autoliners. Siviløkonom og Master i "international business". Roger Hovland fikk utdelt 25 000 bonusenheter i 2009 knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Hovland har ingen bonusenheter fra tidligere år. Roger Hovland er norsk statsborger.

JAN LIHOLT

Direktør forretningsutvikling

Født i 1954. I Kitron fra 2000. Variert erfaring innen produksjon og ledelse i produksjons- og utviklingsbedrifter. Bachelor of Science, elektronikk. Ved utgangen av 2009 eide Jan Liholt 107 660 aksjer i Kitron ASA. For perioden 2007-2009 har Jan Liholt mottatt 100 000 bonusenheter knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Jan Liholt er norsk statsborger.

JOHANNES LIND

Daglig leder Kitron Sverige

Født i 1972. I Kitron fra 2007. Variert erfaring innen innkjøp og logistikk fra EMS-bransjen og fra medisinsk teknisk bransje. Bachelorgrad i økonomi og ledelse. Ved utgangen av 2009 eide Johannes Lind 30 000 aksjer i Kitron ASA. For perioden 2007-2009 har Johannes Lind mottatt 100 000 bonusenheter knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Johannes Lind er svensk statsborger.

MINDAUGAS SESTOKAS

Administrerende direktør UAB Kitron

Født i 1971. I Kitron fra februar 2008. Variert erfaring innen salg og markedsføring fra bryggeribransjen og ledelse fra produksjonsbedrift i hvitevarebranjen. Master of Business Administration. For perioden 2008-2009 har Mindaugas Sestokas mottatt 80 000 bonusenheter knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Mindaugas Sestokas er litauisk statsborger.

DAG SONGEDAL

Administrerende direktør Kitron AS

Født i 1965. I Kitron fra 2008. Lang erfaring innen organisasjonsutvikling, økonomi, ledelse og fusjoner/oppkjøp (M&A). Statsautorisert revisor. Dag Songedal fikk utdelt 25 000 bonusenheter i 2009 knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Dag Songedal er norsk statsborger.

BJÖRN WIGSTRÖM

Økonomidirektør

Født i 1966. I Kitron fra 2008. Variert erfaring innen økonomi og ledelse fra ulike bransjer. Master of Business Administration. For perioden 2008-2009 har Björn Wigström mottatt 150 000 bonusenheter knyttet til verdiutviklingen av samme antall Kitron-aksjer. Björn Wigström er svensk statsborger.

STYRE OG LEDELSE – KITRON ÅRSRAPPORT 2009

ADRESSER

HOVEDKONTOR

Kitron ASA
Postboks 97
NO-1375 Billingstad, Norge
Besøksadresse:
Olav Brunborgs vei 4, plan 2
Tlf.: +47 66 10 00 00
Faks: +47 67 10 64 61

KINA

Kitron Electromechanical
(Ningbo) Co., Ltd
8 JinChuan Road
Nordic Industrial Park
Zhenhai Economic Development Zone,
Ningbo 315221
Zhejiang Province, P.R. of China
Tlf.: +86 574-8630 6713
Faks: +86 574 8630 6711

TYSKLAND

Kitron GmbH
Lessingstr. 24
DE-72663 Großbettlingen
Tel: +49 7022 4077 0
Fax: +49 7022 4077 25

LITAUEN

UAB Kitron, Taikos
Taikos prospekt 151
LT-52119, Kaunas
Tlf.: +370 37 40 93 30
Faks: +370 37 40 93 31

UAB Kitron, Užliedžiu
Plento g. 6
LT-54305 Užliedžiu
Tel.: +370 37 44 09 87
Fax: +370 37 47 37 97

NORGE

Kitron AS
Postboks 799
NO-4809 Arendal
Besøksadresse:
Tangen Allé 39
Tlf.: +47 37 07 13 00
Faks: +47 37 07 13 01

Kitron AS, Development
Postboks 34, Økern
NO-0508 Oslo
Besøksadresse:
Kabelgaten 4B, Økern Næringspark
Tlf.: +47 66 10 00 00
Faks: +47 21 60 06 51

Kitron Sourcing AS
Postboks 97
NO-1375 Billingstad
Besøksadresse:
Olav Brunborgs vei 4, plan 2
Tlf.: +47 66 10 00 00
Faks: +47 67 10 64 61

SVERIGE

Kitron AB
SE-691 80 Karlskoga
Besøksadresse:
Källmossvägen 5
Tlf.: +46 586 22 20 00
Faks: +46 586 22 22 80

Kitron Microelectronics AB
Postboks 1052
SE-551 10 Jönköping
Besøksadresse:
Bataljonsgatan 10
Tlf.: +46 36 290 21 00
Faks: +46 36 290 21 02

Your ambition. Our passion.

Kitron

Kitron ASA
P O Box 97
NO-1375 Billingstad, NORGE
T: 37 07 13 00
E: [email protected]
www.kitron.com

Design: www.tvers.no Foto: Arild de Lange Nilsen

AI assistant

Kitron — Annual Report 2009

3643_rns_2010-04-15_3152a190-fe30-4d4c-ae2e-35fa1e4c183e.pdf

ÅRSRAPPORT 2009

INNHOLD

DETTE ER KITRON

FLEKSIBEL TOTALLEVERANDØR

KVALITETSSIKRING

GLOBALE ANSKAFFELSER

VISJON OG VERDIER

Visjon

Verdier

STRATEGI

Lønnsom organisk vekst i eksisterende markeder

Markedsekspansjon utenfor Norden

Operasjonelle forbedringer og organisasjonsutvikling

KITRONS HISTORIE

TILPASSET MARKEDET OG POSISJONERT FOR VEKST

VIRKSOMHETEN

MARKEDSSEGMENTER

Data/Telekom

Forsvar/Offshore

Medisinsk utstyr

Industri

VIKTIGE HENDELSER I 2009

Tilpasning av kapasiteten til lavere etterspørsel

Salg av Kitron Microelectronics AS

Markedsutvidelser

Salg av utviklingsavdelingen

REGNSKAPET

Resultat

Kontantstrøm

Balanse og likviditet

Fortsatt drift

MORSELSKAPETS ÅRSRESULTAT OG DISPONERING

FINANSIELL MARKEDSRISIKO

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

LIKESTILLING

KOMPETANSE

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

FREMTIDSUTSIKTER

KONSERNETS ÅRSREGNSKAP OG NOTER

ENDRINGER I KONSERNES EGENKAPITAL

KONSERNES KONTANTSTRØMOPPSTILLING

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

NOTE 2 SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

Basisprinsipper

Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger

(a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet

(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterselskaper

Transaksjoner og minoritetsinteresser

Tilknyttede selskaper

SEGMENTRAPPORTERING

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Transaksjoner og balanseposter

Konsernselskaper

VARIGE DRIFTSMIDLER

IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Maskinvare og software

FINANSIELLE EIENDELER

Eiendeler tilgjengelig for salg

Lån og fordringer

VARER

KUNDEFORDRINGER

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

AKSJEKAPITAL

LÅN

UTSATT SKATT

PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

Pensjonsforpliktelser

Aksjebasert avlønning

Bonusordninger

Sluttvederlag

AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER

OFFENTLIGE TILSKUDD

Kitron Annual Report 2009