Instabank

Annual Report • Mar 13, 2025

ÅRSRAPPORT 2024 Instabank ASA

STYRETS ÅRSBERETNING 2024 2
BÆREKRAFTSRAPPORT 2024 5
ÅRSREGNSKAP 202424
RESULTATREGNSKAP 24
BALANSE 25
KONTANTSTRØMOPPSTILLING26
OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL27
NOTER 28
Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER 28
Note 2: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER32
Note 3: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER 32
Note 4: RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER TIL VIRKELIG VERDI 45
Note 5: FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI45
Note 6: VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER46
Note 7: LEIEFORPLIKTELSER 46
Note 8: ANDRE EIENDELER OG ANNEN GJELD 47
Note 9: LIKVIDITETSRISIKO47
Note 10: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTEINSTRUMENTER 48
Note 11: SKATT 50
Note 12: EVIGVARENDE FONDSOBLIGASJON OG ANSVARLIG LÅN51
Note 13: AKSJONÆRER52
Note 14: KAPITALDEKNING 54
Note 15: SPESIFIKASJON AV RENTER OG PROVISJONER55
Note 16: NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG FINANSIELLE INSTRUMENTER .55
Note 17: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTAEKSPONERING56
Note 18: LØNN, LÅN / SIKKERHETSSTILLELSER OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.M58
Note 19: AKSJEOPSJONSPROGRAM61
Note 20: ADMINISTRASJONSKOSTNADER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER 62
Note 21: RESULTAT PER AKSJE OG NØKKELTALL63
Note 22: HENDELSER ETTER BALANSEDAG63

STYRETS ÅRSBERETNING 2024

Om Instabank ASA

Instabank - Nordens utfordrerbank - ble etablert som en heldigital bank høsten 2016. Alle vi som jobber i banken er dedikert til å forbedre bankopplevelsen for både bedrifts- og privatkunder. Vi tror på å utfordre etablerte normer og finne smidige løsninger der andre skaper kompleksitet. Vårt mål er å gjøre hverdagen litt lettere for våre kunder gjennom bedre produkter og bruk av ny teknologi i kombinasjon med personlig kontakt. På kort tid har vi derfor oppnådd en sterk posisjon i det nordiske markedet og er stolte av å ha over 100.000 kunder som har valgt oss for deres låneog innskuddsbehov i Norge, Finland, Sverige og Tyskland. Virksomheten i utlandet drives som grensekryssende virksomhet.

Instabank er medlem av Bankenes Sikringsfond som sikrer alle innskudd inntil 2 MNOK i Norge og 0,1 MEUR i Sverige, Finland og Tyskland.

Banken er i hovedsak eid av norske investorer. Ved utgangen av 2024 var Kistefos AS bankens største aksjonær med en eierandel på 24,9 %. Det var ingen andre enkeltaksjonærer som eide mer enn 10 % av selskapets aksjer.

Instabank hadde ved utgangen av året 52 heltidog 13 deltidsansatte, som til sammen utgjorde 56 årsverk. Instabank har forretningskontor i Drammensveien 175 i Oslo.

Instabank er en stolt sponsor av Norges Friidrettsforbund.

Instabank aksjen er tatt opp til handel på Euronext Growth på Oslo Børs under tickeren «INSTA».

Utvikling i 2024

Instabank fortsatte i 2024 utviklingen mot en mer diversifisert utlånsportefølje og forbedret driften av sine tre hovedsegmenter: boliglån, bedriftslån og usikrede lån til forbrukere. Fokuset var økt diversifisering og utlånsvekst for de mest lønnsomme segmentene, boliglån og bedriftslån. For usikrede lån til forbrukere reduserte banken risikoen i låneporteføljen ved å selge to porteføljer av misligholdte lån i henholdsvis Finland og Norge.

Dette resulterte i at usikrede lån til forbrukere for første gang ved utgangen av 2024 utgjorde under halvparten av totale utlån med en andel på 48 %, mot 59 % ved utgangen av 2023.

Fordeling brutto utlån 31.12.24:

Totale brutto utlån økte 415 MNOK i 2024 og nådde 6.689 MNOK ved utgangen av året. Utlånsveksten i 2024 ble negativt påvirket av en nedgang for usikrede lån til forbrukere på 472 MNOK og positivt påvirket av en utlånsvekst for boliglån på 494 MNOK og bedriftslån på 394 MNOK. Denne utviklingen var i tråd med bankens strategi om å prioritere vekst i de mest lønnsomme segmentene og økt diversifisering av låneporteføljen.

Bankens satsning på bedriftsmarkedet hadde sitt første hele driftsår i 2024 etter lanseringen i 2023. Utlånsporteføljen økte 394 MNOK til 462 MNOK ved utgangen av 2024. Vårt bedriftslån tilbud til små og mellomstore bedrifter (SMB) har blitt godt mottatt av markedet spesielt da SMB ofte sliter med å få oppmerksomhet fra tradisjonelle banker under kredittsøknadsprosessen. Våre kunder er etablerte bedrifter som har behov for vekstfinansering eller for å oppfylle kortsiktige finansieringsbehov. Vi gir dem dedikert oppmerksomhet i søknadsprosessen, noe som gjør den enklere og raskere sammenlignet med hvordan de opplever søknadsprosessen hos andre banker.

Boliglån fortsatte veksten i 2024 og nådde 3.018 MNOK ved utgangen av 2024, som representerer en økning på 494 MNOK fra året før. Boliglån utgjorde 45 % av totale utlån, opp fra 40 % et år tidligere.

Usikrede lån til forbrukere består av forbrukslån i Norge, Finland og Sverige, samt kredittkort og salgsfinansering i Norge. Den totale porteføljen av usikrede lån til forbrukere var 3.209 MNOK ved utgangen av 2024, en nedgang på 472 MNOK fra utgangen av 2023. Nedgangen kom primært som et resultat av salg av misligholdte lån i Norge og Sverige. Ved begge transaksjonene var driftsresultat positiv, noe som bekreftet verdsettelsen av misligholdte lån.

ESG (Environment, Social & Governance) - og bærekraftshensyn har i økende grad blitt viktig for kunder og andre interessenter. Banken har nedlagt betydelig innsats i 2024 for å integrere ESG og bærekraft i bankens prosesser, produkter og risikovurderinger. Banken har utvidet informasjonen og rapporteringen innen ESG og bærekraft på bankens egne nettside, og en bærekraftsrapport som er en egen del av bankens årsrapport.

Banken oppnådde i 2024 netto renteinntekter på 426,9 MNOK mot 372,9 MNOK i 2023. Dette tilsvarer en økning på 59,9 MNOK eller 14 %, og skyldes i hovedsak utlånsvekst. Netto provisjonsinntekter var 47,0 MNOK mot 43,7 MNOK i 2023. Netto verdiendring på verdipapirer og gevinst og tap på valuta var 18,4 MNOK mot 24,6 MNOK i 2023. Nedgangen skyldes tap på valutakontrakter som oppstår som et resultat av forskjellen i markedsrenter mellom NOK og EUR. Totale inntekter var 492 MNOK, en økning på hele 51 MNOK fra 2023.

Driftskostnader i 2024 utgjorde 206 MNOK mot 166 MNOK i 2023. Personalkostnadene økte med 17,9 MNOK som følge av flere ansatte og årlig lønnsøkning. Administrasjonskostnadene var 96,9 MNOK, opp 20,4 MNOK fra 2024. Økningen skyldes generelle inflasjonsdrevne prisøkninger fra leverandører, økte markedsføringskostnader knyttet til bedriftslån, samt forberedelser til lansering av kredittkort i Tyskland.

Tap på utlån var 157,3 MNOK, opp fra 143,7 MNOK i 2023. Økningen i tap skyldes vekst i utlån motvirket av porteføljesalg og endret produktsammensetting. Den underliggende tapsutviklingen har vært god da tap i % av gjennomsnittlig brutto utlån ble redusert fra 2,6 % i 2023 til 2,4 % i 2024. Dette er et resultat av at risikoen i porteføljen har blitt redusert ved at andel usikrede lån til forbrukere av totale utlån har blitt redusert og andelen lån til bolig og bedriftslån har økt. I tillegg reduserte banken risikoen i porteføljen ved salg av to porteføljer av usikrede lån i Norge og Finland.

Resultat etter skatt var 98,1 MNOK i 2024, mot 100,9 MNOK i 2023, som for 2024 tilsvarer en egenkapitalavkastning på 10,8 % og en fortjeneste på 0,26 NOK pr. aksje.

Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 8.008.454 MNOK, som tilsvarer en økning på 731 MNOK fra utgangen av 2023.

Brutto utlån til kunder utgjorde 6.689,3 MNOK ved utgangen av 2024. Balanseførte agentprovisjoner var 135,6 MNOK, og balanseførte etableringsgebyrer var -88,3 MNOK. Nedskrivninger for forventede kredittap utgjorde 236,4 MNOK. Netto utlån til kunder var dermed 6.500,2 MNOK ved utgangen av 2024, mot 5.993,5 MNOK ved utgangen av 2023.

Likviditetsbeholdningen utgjorde 1.440 MNOK ved utgangen av året, hvorav bankinnskudd utgjorde 438 MNOK og rentebærende verdipapirer utgjorde 1.002 MNOK. Innskudd fra kunder var 6.476 MNOK som er en økning på 619 MNOK fra utgangen av 2023. Innskuddsdekningen var 104 % mot 102 % ved utgangen av 2023.

Sum egenkapital utgjorde 1.041 MNOK som er en økning på 93 MNOK fra utgangen av 2023. Endringer i egenkapital utgjøres av årets resultat på 98,1 MNOK, endringer i opsjoner på 2,0 MNOK og renter på fondsobligasjonslånene, klassifisert som egenkapital, på -10,7 MNOK. Bokført egenkapital pr. aksje var 2,53 NOK ved utgangen av 2024 mot 2,29 NOK ved utgangen av 2023

Banken hadde ved utgangen av 2024 en ren kjernekapitaldekning på 19,4 % og en total kapitaldekning på 23,2 %, mot regulatoriske minimumskrav på henholdsvis 16,4 % og 19,9 %.

Fremtidig utvikling

Banken er ved inngangen til 2025 godt posisjonert med tilstedeværelse i Norge, Finland, Tyskland og Sverige, og et diversifisert produktutvalg som gir banken mulighet til å øke utlånene i de markedene og produktene der det til enhver tid er mest attraktivt. Instabank vil i 2025 fortsatt ha fokus på bærekraft og samfunnsansvar, fortsette å levere attraktive produkter som er til beste for våre kunder og våre partnere, og avkastning til våre aksjonærer.

Banken har i løpet av 2024 økt andelen bedriftslån og boliglån som representerer attraktiv lønnsomhet og risikonivå og vil fortsette denne utviklingen i 2025. Banken vil fortsatt tilby usikrede lån til forbrukere og vil lansere et kredittkortprodukt i Tyskland våren 2025.

Med en solid kapital- og likviditetssituasjon, en fleksibel og skalerbar forretningsmodell på tvers av fire geografiske markeder og en godt diversifisert utlånsportefølje så er Instabank motstandsdyktig mot endrede markedsforhold.

Banken forventer å ta betydelige steg i 2025 som et resultat av utlånsvekst, en skalerbar operasjonell modell og en motivert og kompetent organisasjon.

Instabanks styre har initiert prosessen med å søke om banklisens i Finland. Ved å søke om banklisens i Finland, vil Instabank kunne operere innenfor et europeisk regulatorisk rammeverk som fremmer et mer konkurranse- og vekstorientert bankmiljø. Finlands regulatoriske stabilitet og tilpasning til EU-bankstandarder gjør det til et attraktivt valg, og støtter Instabanks strategi om å skalere over europeiske markeder.

Søknadsprosessen forventes å ta omtrent ett år og banken vil i denne perioden løpende evaluere flyttingens implikasjoner og fordeler.

Det presiseres at det normalt er usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold.

Samfunnsansvar

I dag forventes det i økende grad at selskaper bidrar til en bærekraftig fremtidsutvikling. Nasjonale og internasjonale krav samt forventninger legger føringer for selskapers aktiviteter og initiativer slik som EUs handlingsplan for bærekraftig finans og «The European Green Deal» står sentralt i utviklingen, i tillegg til nasjonale tilsynsmyndigheters fokus på temaet.

Instabank tar arbeid med ESG, samfunnsansvar og bærekraft på alvor og har utarbeidet en egen bærekraftsrapport som beskriver bankens arbeid, planer og målsetninger innenfor ESG, samfunnsansvar og bærekraft. For mer informasjon om disse temaene, se bankens bærekraftsrapport for 2024 som er en del av bankens årsrapport.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 196,9 MNOK og netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktiviteter var -14,2 MNOK, noe som skyldes økte investeringer i selskapets IT infrastruktur. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var - 9,5 MNOK, som følge av betalte renter for fondsobligasjonslånene. Totalt var netto kontantstrøm 173,1 MNOK i 2024.

Generelt om bankens risikostyring

Banken har etablert uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Bankens direktør for Compliance & Risikostyring er ansvarlig for uavhengig kontroll med bankens risikostyring, samt etterlevelse av interne og eksterne krav og rapporterer både til administrerende direktør, til styret og styrets risikoutvalg. Banken har et sterkt fokus på regeletterlevelse og risikostyring, og styrer virksomheten med utgangspunkt i styrets fastsatte retningslinjer for overordnet risikotoleranse, samt detaljerte retningslinjer og rutiner for håndtering av henholdsvis kredittrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, forretningsrisiko, risiko knyttet til endringer i regulatoriske forhold og rammebetingelser og ESG risiko.

Kredittrisiko

Styret i Instabank har vedtatt retningslinjer for kredittgivning som sikrer gode kredittvurderingsprosesser og bidrar til å sikre en best mulig langsiktig avkastning på egenkapitalen.

Banken tilbyr lån til privatpersoner samt til små og mellomstore bedrifter. Kredittvurderingene er i noen tilfeller helt automatiserte og i andre tilfeller manuelle, men har hjelp av automatiserte beslutningsstøttesystemer. Kredittbeslutningen for den enkelte lånesøknad baseres på en vurdering av tilgjengelig informasjon om søkeren. Det gjennomføres en kombinert prosess med bruk av søknadsscore og spesifikke kreditregler, som for eksempel inntekt, gjeldsgrad, alder og betjeningsevne. For boliglån og lån til bedrifter utføres det alltid en manuell vurdering av saksbehandlere med spesialisering innen henholdsvis boliglån og bedriftsfinansiering, og det gjennomføres rådgivningssamtale med kundene før innvilgelse av søknad og utbetaling av lån.

Banken innhenter informasjon om energieffektivitet og sårbarhet for klimaendringer på alle boliger banken tar pant i. Banken stiller også spørsmål til alle bedriftene banken finansierer om hvordan bedriftene håndterer ESG og samfunnsansvar i sin virksomhet.

Likviditetsrisiko

Styret i Instabank har vedtatt retningslinjer for styring av likviditetsposisjonen som skal sikre at banken opprettholder en tilfredsstillende likviditet. Retningslinjene behandles av styret minimum en gang i året. Styret mottar jevnlig oppdateringer om likviditetsrisikoen.

Banken har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Banken styrer den daglige likviditetsposisjonen ved hjelp av oversikter som viser forventet kontantstrøm på kort sikt. Det foretas likviditetsstresstester for å avdekke risikoer. Bankens plasseringer består i all hovedsak av innskudd i andre finansinstitusjoner eller i rentebærende verdipapirer og verdipapirfond med god likviditet. Aktivasiden er finansiert med innskudd fra personmarkedet og egenkapital, samt ansvarlig lån og fondsobligasjoner.

Gjennom 2024 har likviditetsrisikoen vært vurdert som lav og LCR (Liquidity Coverage Ratio) kravet er overholdt med god margin. Banken hadde en total LCR på 329 % ved utgangen av året, mot et regulatorisk krav på 100 %. Bankens NSFR (Net Stable Funding Ratio) var 143 % mot et regulatorisk krav på 100 %.

Operasjonell risiko

Styret har vedtatt retningslinjer for operasjonell risiko, risikorammer, oppfølgning og rapportering på området. Retningslinjene behandles minst engang i året av styret. Styret mottar rapportering om operasjonelle forhold og eventuelle planlagte tiltak hvert kvartal.

Banken tilbyr enkle og standardiserte produkter til personmarkedet samt til små og mellomstore bedrifter, hvilket bidrar til å begrense den operasjonelle risikoen. Bankens driftskonsept er i stor grad basert på kjøp av tjenester fra eksterne leverandører. Avtalene inneholder klausuler om kvalitetsstandarder og følges løpende opp av banken i henhold til retningslinjer for utkontraktering.

Kravene som følger av GDPR, PSD2, det 5. hvitvaskingsdirektivet, CRR2, CRD5, IFRS9, gjeldsregister, utlånsforskriften m.m. bidrar til å øke kompleksiteten i bankens virksomhet. Banken driver grensekryssende virksomhet til Finland og Sverige med enkle utlån- og innskuddsprodukter. Banken tilbyr i tillegg sparekonto til tyske småsparere gjennom et samarbeid med Raisin Bank. Grensekryssende virksomhet representerer en økt kompleksitet i virksomheten, men driften og produktene i de utenlandske markedene er i stor grad bygget på samme struktur og med de samme leverandørene som den norske virksomheten. Dette begrenser de operasjonelle utfordringene med å ha virksomhet i tre ulike land i betydelig grad. Det har ikke vært noen vesentlige operasjonelle utfordringer med den grensekryssende virksomheten i Finland, Sverige eller Tyskland i 2024.

Det er etablert systematisk oppfølging av operasjonell risiko og det var ingen vesentlige driftsforstyrrelser i 2024.

Markeds- og valutarisiko

Det foreligger styrevedtatte retningslinjer for markedsrisiko, samt risikorammer og rutiner for rapportering. Retningslinjene behandles minst årlig av styret. Styret mottar jevnlig rapportering om utviklingen i markedsrisikoen. Markedsrisiko følges løpende opp og bankens plasseringer utføres slik at markedsrisiko holdes lav. Styret vurderer renterisikoen i bankens likviditetsplasseringer til å være lav.

Banken har utlån og innskudd i NOK, EUR og SEK. Forskjellen mellom Innskudd og utlån i euro og SEK medfører at banken får en valutaeksponering. Denne valutaeksponeringen sikres gjennom kjøp av valutaterminer.

Banken tilbyr utelukkende produkter med fastsatte rentebetingelser og tilbyr ikke fastrenteprodukter. Rentebindingen i bankens produkter er dermed begrenset til varslingsfristen for renteendringer som er ufordelaktig for kunden. Det er etablert risikorammer for maksimal renterisiko basert på stresstesting for endring i renten.

Tvister

Banken foretar avsetninger på basis av individuelle vurderinger i de tilfeller hvor det foreligger tvister med underleverandører eller kunder om økonomiske forhold. Banken hadde ved utgangen av 2024 noen få tvister med enkelte lånekunder uten vesentlig økonomisk betydning for banken.

Styre- og ledelsesansvarsforsikring

Banken har tegnet Styre- og ledelsesansvarsforsikring for inntil MNOK 50 i forsikringsselskapet Riskpoint AS. Forsikringen gjelder for medlemmer av styret, medlemmer av bankens ledergruppe og andre ansatte i banken som er tildelt selvstendig ledelsesansvar. Forsikringen omfatter de forsikredes personlige erstatningsansvar for formueskade påført noen i egenskap av stilling eller verv, samt forsikringstakers rettslige erstatningsansvar for formueskade påført innehaver av verdipapirer utstedt av banken.

Disponering av årets resultat og utbytte

Styret har vedtatt en utbyttestrategi som innebærer at kapital som ikke allokeres til vekst kan utbetales som utbytte til bankens aksjonærer. Ved fastsettelsen av utbyttets størrelse skal styret vurdere soliditet, fremtidig kapitalbehov, vekstmål og regulatoriske krav. Styret vil for 2024 foreslå et utbytte på 0,08 NOK pr. aksje, totalt 30,3 MNOK.

Årsresultatet for 2024 på 98,1 MNOK foreslås overført til annen egenkapital.

Øvrige opplysninger

Styret er ikke kjent med hendelser etter 31.12.2024 av vesentlig betydning for årsresultatet. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede.

Oslo 12.03.2025

Mona Cathrin Nylander Thomas Berntsen Gunn Ingemundsen

Styreleder Styremedlem Styremedlem

Odd Harald Hauge Siv Felling Galligani Anne Jørgensen Robert Berg Styremedlem Styremedlem Ansatterepresentant CEO

BÆREKRAFTSRAPPORT 2024

Forord fra CEO

Kjære aksjonærer, kunder og samarbeidspartnere, 2024 har vært et år preget av betydelige fremskritt og utfordringer innen bærekraft. I Instabank har vi fortsatt vår reise mot en mer bærekraftig fremtid, og vi er stolte av de tiltakene vi har iverksatt for å redusere vår miljøpåvirkning og fremme sosial ansvarlighet.

I fjor gjennomførte vi vår første dobbel vesentlighetsanalyse (DVA), som har gitt oss dypere innsikt i de bærekraftige temaene som er mest relevante for vår virksomhet, samt muligheter for å bidra til positive endringer i samfunnet. Fremover vil Instabank bruke resultatene fra vesentlighetsanalysen som vår strategiske rettesnor i arbeidet med bærekraft.

Aktuelle regelverk

I år har vi tilpasset oss de nye kravene i regnskapsloven og verdipapirhandelloven, som trådte i kraft fra regnskapsåret 2024. Disse reglene, som er en del av EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), krever at store foretak, inkludert banker, rapporterer om bærekraftsrisiko og hvordan våre aktiviteter påvirker mennesker og miljø. Dette har ført til at vi har implementert mer omfattende rapporteringssystemer for å sikre at vi leverer pålitelig og sammenlignbar informasjon til våre interessenter.

Kommende regelverk

Vi forbereder oss også på fremtidige krav som vil tre i kraft de kommende årene. Blant annet vil den nye loven om bærekraftige produkter og verdikjeder, som trådte i kraft 1. juli 2024, stille strengere krav til økodesign og bærekraft i hele verdikjeden. Dette innebærer at vi må sikre at våre produkter og tjenester oppfyller høye standarder for miljømessig og sosial bærekraft, og at vi kontinuerlig forbedrer vår ressursutnyttelse og reduserer vårt klimaavtrykk.

Vår forpliktelse

Instabank er forpliktet til å være en pådriver for bærekraftig utvikling. Vi vil fortsette å investere i grønne prosjekter, fremme ansvarlig forretningspraksis og samarbeide med våre partnere for å oppnå våre bærekraftsmål. Vi tror på en fremtid der økonomisk vekst går hånd i hånd med miljømessig og sosial ansvarlighet.

Takk for deres støtte og tillit. Sammen kan vi skape en mer bærekraftig fremtid.

Med vennlig hilsen,

Robert Berg CEO, Instabank ASA

Om bærekraftsrapporten

Bærekraftsrapporten er en vesentlig del av årsrapporten til banken. Denne rapporten er vår måte på å kommunisere hvordan vi som bank jobber med ESG (Environmental, Social, Governance) og bærekraft, for å bidra til en bærekraftig utvikling og skape verdi for samfunnet. Vi legger vekt på åpenhet og ønsker å gi et tydelig bilde av våre bærekraftige initiativer og hvordan disse påvirker våre interessenter.

I rapporten deler vi innsikt om hvordan vi tilnærmer oss bærekraftige utfordringer og muligheter, med fokus på miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter ved vår virksomhet. Vi er opptatt av å fremme bærekraftige finansprodukter og -tjenester, samtidig som vi jobber for å minimere vår egen miljøpåvirkning. Denne rapporten er utformet til å svare opp kravene i Regnskapsloven \$3-3c. Rapporten er et ledd i Instabanks forberedelser til å rapportere på bærekraft i henhold til det nye Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS) i 2026.

Vi ønsker alltid å få til kontinuerlig forbedring og til å utvikle vår bærekraftstrategi i tråd med beste praksis innen banksektoren. Vi erkjenner viktigheten av å bidra til en bærekraftig fremtid, og er forpliktet til å integrere bærekraftige prinsipper i alle aspekter av vår virksomhet.

Ved spørsmål eller tilbakemelding på denne rapporten vennligst ta kontakt på ESG@instabank.no

Styring av bærekraft

Instabank er forpliktet til å integrere bærekraft og ESG-temaer tydelig inn i vår virksomhetsstrategi og daglige drift. Vår styringsstruktur for bærekraft sikrer ansvarlighet og transparens på alle nivåer i organisasjonen.

Ansvarsfordeling

Styret fastsetter bankens overordnede bærekraftstrategi og sikrer at våre operasjoner og forretningsbeslutninger reflekterer vårt engasjement for bærekraft. Styret har besluttet retningslinjer for bærekraftig bankdrift som er førende for hvordan banken skal integrere ESG i alle deler av virksomheten. Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for å implementere styrets bærekraftstrategi i bankens daglige virksomhet, mens direktøren for Compliance & Risikostyring overvåker og rapporterer om bankens etterlevelse av retningslinjer for bærekraft og risikorammer knyttet til ESG.

Støtte og opplæring

Ledergruppen støtter implementeringen av bærekraftige initiativer og fremmer beste praksis innenfor organisasjonen, med støtte fra en egen ESG-gruppe i banken. HRavdelingen spiller en nøkkelrolle i å kultivere en bærekraftskultur gjennom ansatteopplæring og engasjementsprogrammer.

Rapportering og transparens

Bærekraftsinitiativer og fremgang evalueres regelmessig, med kvartalsvis rapportering til styret om klimarisiko og etterlevelse av bærekraftstrategien. Instabank forplikter seg til åpenhet og vil publisere regelmessige oppdateringer om vår bærekraftsinnsats og utvikling i offentlig tilgjengelige rapporter. Gjennom disse tiltakene sikrer Instabank at bærekraft er en integrert del av vår virksomhet, til fordel for våre kunder, samfunnet og miljøet. Instabank publisert sin første bærekraftsrapport i 2023, og fra 2024 er bærekraftsrapporten en integrert del av Instabanks årsrapport.

FNs bærekraftsmål utgjør en viktig global agenda for å oppnå en bærekraftig utvikling. Med 17 mål og 169 delmål er dette rammeverket designet for å adressere de mest presserende utfordringene verden står overfor. Målene oppfordrer til samarbeid mellom ulike aktører, inkludert myndigheter og næringsliv, for å skape en helhetlig tilnærming til bærekraft.

I vår innsats for å bidra til disse målene, retter banken spesielt fokuset mot mål 5 (likestilling mellom kjønnene), mål 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), mål 13 (stoppe klimaendringene) og mål 17 (partnerskap for å nå målene). Vår nylige dobbel vesentlighetsanalyse bekrefter dette fokuset og gir oss verdifull innsikt i hvordan vi best kan bidra til at målene oppnås.

Bærekraftstrategi

Instabank anerkjenner banksektorens nøkkelrolle i det grønne skiftet, og betydningen av å integrere bærekraft og samfunnsansvar i både strategi og daglig drift. Dette sikrer at banken kan møte stadig økende krav og forventninger fra investorer, kunder og regulatoriske myndigheter.

Instabanks bærekraftstrategi er bygget på en helhetlig tilnærming der ESG-prinsipper innlemmes i alle aspekter av virksomheten, inkludert operasjonell drift og risikovurdering. For å konkretisere og utvikle strategien videre, benytter vi verktøy som dobbel vesentlighetsanalyse, som hjelper oss med å forstå de forventningene som våre interessenter har til oss og til å identifisere og prioritere de mest vesentlige bærekraftstemaene. Dette bruker vi som grunnlag for bankens arbeid med bærekraftstrategi- og rapportering.

Dobbel vesentlighetsanalyse (DVA)

For å oppfylle forventningene fra interessenter og regulatoriske krav gjennomførte Instabank i 2024 en dobbel vesentlighetsanalyse. Dette er en metode som identifiserer og vurderer både miljø- og samfunnsmessige påvirkninger, og finansielle risikoer eller muligheter for selskapet:

Vesentlig påvirkning

Vurderer alvorligheten av positive eller negative effekter på mennesker eller miljøet, inkludert gjennom verdikjeden (oppstrøms og nedstrøms).

Finansiell vesentlighet (risiko og muligheter)

Kartlegger hvordan bærekrafts relaterte forhold kan påvirke bankens finansielle stilling, resultater eller tilgang til kapital på kort, mellomlang og lang sikt.

Instabank har basert sin dobbel vesentlighetsanalyse på retningslinjene fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), selv om banken på dette tidspunktet ikke har tilfredsstilt alle kravene i CSRD. Fokus har vært på områder i egen virksomhet og verdikjede hvor tiltak kan ha størst innvirkning. Instabank forstår viktigheten av en grundig tilnærming, og har derfor vurdert både interne prosesser og eksterne faktorer for å sikre en omfattende evaluering. Som et resultat har analysen identifisert vesentlige temaer som har betydelig innvirkning på mennesker, miljø og langsiktig verdiskaping.

For å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse har Instabank fulgt en systematisk tilnærming, delt inn i flere faser, for å innhente den mest relevante informasjonen som kan identifisere de viktigste bærekraftstemaene for virksomheten. DVA-prosessen består av fire hovedtrinn:

• 1. Forretningsanalyse kartlegging av virksomheten
• 1. Kartlegging av eksterne reguleringer
• 1. Forståelse av interessenter og konkurrentanalyse
• 1. Analyse og prioritering av vesentlige bærekraftstemaer

Forretningsanalyse - kartlegging av virksomheten

Formålet med denne fasen er å legge grunnlaget for en forståelse av Instabanks aktiviteter og forretningsforbindelser, slik at et solid fundament for den dobbelte vesentlighetsanalysen kunne etableres. I denne fasen går Instabank gjennom egen virksomhet, ved å utføre en detaljert kartlegging av bankens forretningsplan, strategi og regnskap. Det ble også gjennomført en analyse av bankens aktiviteter, kunder, produkter og tjenester, samt deres geografiske plassering.

Kartlegging av eksterne reguleringer

Banksektoren i Europe og i Norge er strengt regulert og utviklingen av nye juridiske reguleringer og krav knyttet til ESG går svært fort. En analyse av nåværende og kommende reguleringer er avgjørende for å sikre at banken opererer i samsvar med gjeldende lover og krav, og sikre at banken er godt forberedt for kommende regulatoriske krav.

Forståelse av interessenter og konkurrentanalyse

I Instabank har vi et uttalt fokus på bærekraft og ansvarlig långivning. Vi bygger vår virksomhet på prinsippene om åpenhet, dialog og samarbeid, noe som gjenspeiles i hvordan vi engasjerer oss med våre nøkkelinteressenter. For å sikre at våre beslutninger og initiativer er i tråd med interessentenes behov og forventninger, har vi gjennomført en kartlegging både av hvilke interessenter vi har og hvilke ønsker og krav de har til oss. Hensikten med dette arbeidet er å få en helhetlig forståelse av interessentene og utvikle en målrettet engasjementsplan for det kommende året.

For å innhente relevant innsikt har vi benyttet en kombinasjon av dybdeintervjuer og spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene ble distribuert til både bedrifts- og personkunder, samt våre ansatte, mens intervjuene omfattet både interne og eksterne interessenter.

Oversikt over interessenter

Instabank har identifisert sine nøkkelinteressenter, og disse inkluderer blant annet kunder, ansatte, regulatorer, investorer, leverandører, lokalsamfunnet og media.

Kunder

Som en betydelig aktør innen finansiering for privatpersoner og bedrifter i Norge, setter vi våre kunders interesser i sentrum av vår virksomhet. Vi engasjerer oss med våre kunder gjennom regelmessige kundeundersøkelser, tilbakemeldinger og personlig kommunikasjon for å forstå kundenes behov og forventninger. Dette hjelper oss å utvikle mer bærekraftige finansielle produkter og tjenester som fremmer ansvarlig låneadferd og finansiell trygghet. Vi tilbyr våre kunder økonomisk rådgivning tilpasset kundenes behov, og for boliglånskunder som har økonomiske utfordringer, tilbyr vi gratis uavhengig økonomisk rådgivning som går langt utover det boliglånskunder kan få hos tradisjonelle banker. Banken bidrar på denne måten til å hjelpe sine kunder til en mer bærekraftig økonomisk hverdag.

Ansatte

Våre ansatte er vår største ressurs, og deres engasjement og velvære er avgjørende for vår suksess. Vi fremmer en inkluderende kultur hvor åpen dialog, kontinuerlig læring og profesjonell utvikling står sentralt. Gjennom regelmessige møter, interne undersøkelser og inkluderingsinitiativer sikrer vi at våre ansatte føler seg verdsatt og involvert i bankens bærekraftsarbeid. Banken kan vise til svært høy medarbeidertilfredshet og lavt sykefravær.

Myndigheter

I et strengt regulert finansmarked er et godt samarbeid med myndigheter essensielt. Vi forplikter oss til å overholde alle relevante lover og forskrifter og vi arbeider proaktivt med myndighetene for å bidra til utviklingen av en mer bærekraftig og ansvarlig finanssektor i Norge.

I Instabank er vi forpliktet til å fremme bærekraftige og ansvarlige forretningspraksiser. Gjennom aktivt og inkluderende stakeholder-engasjement, arbeider vi kontinuerlig for å skape langsiktige verdier for alle våre interessenter og for samfunnet som helhet.

Investorer

Vi vedlikeholder en transparent og åpen kommunikasjonslinje med våre investorer hvor vi regelmessig rapporterer om våre finansielle resultaters ytelse, samt våre fremskritt innen bærekraft og ansvarlig bankvirksomhet. Gjennom årsrapporter, bærekraftrapporter og investorpresentasjoner sikrer vi at våre investorer er godt informert om hvordan vi integrerer bærekraft i vår strategi og drift.

Leverandører

Vårt samarbeid med leverandører er grunnlagt på felles forpliktelser til bærekraft og etikk. Vi engasjerer oss med våre leverandører gjennom vurderinger og dialog for å sikre at deres praksiser reflekterer våre høye standarder for ansvarlighet og miljøhensyn. Dette omfatter alt fra innkjøpspolitikk til å fremme rettferdige arbeidsforhold.

Media

Vi anerkjenner medias rolle som en brobygger mellom banken og offentligheten. Gjennom åpen kommunikasjon med media sikrer vi at våre aktiviteter, initiativer og standpunkter blir korrekt formidlet til offentligheten.

Konkurrentanalyse

Som en del av vesentlighetsanalysen har Instabank gjennomført en konkurrentanalyse av nærliggende aktører i bransjen. Dette har gitt verdifull innsikt i hvordan konkurrenter vurderer påvirkningen på miljø og mennesker, samt hvilke risikoer og muligheter de identifiserer. Denne analysen har ikke bare bidratt til å styrke Instabanks egen forståelse av bransjen, men også hjulpet oss med å identifisere områder der Instabank kan differensiere seg.

Analyse og prioritering av vesentlige bærekraftstemaer

Instabank har gjennom datainnsamling og analyser identifisert 18 vesentlige bærekraftstemaer som er særlig relevante for bankens virksomhet. Av disse har 11 temaer påvirkning på både miljø og mennesker, og er finansielt vesentlig for banken.

For å identifisere de mest vesentlige temaer gjennomførte Instabank en workshop, hvor bankens ledelse evaluerte og prioriterte temaene ut fra kriterier knyttet til bankens aktiviteter og strategiske mål. Under workshopen ble følgende kriterier vurdert og rangert på en skala fra 1 til 5, hvor 5 indikerer høyest vesentlighet:

Påvirkning

• Sannsynlighet: Hvor stor er risikoen for at påvirkningen skjer?
• Skala: Hvor alvorlig er den negative virkningen, eller hvor gunstig er den positive?
• Omfang: Hvor utbredt er de positive eller negative effektene?
• Gjenopprettelighet: Kan skader gjenopprettes, og kan banken påvirke til det?

Finansiell vesentlighet (risiko og muligheter)

• Omfang: Hvor betydelig er de potensielle risikoene eller mulighetene?
• Sannsynlighet: Hvor sannsynlig er det at risikoene eller mulighetene inntreffer?

Denne analysen sikrer at Instabank retter oppmerksomheten mot de områdene hvor banken har størst påvirkning, samtidig som den identifiserer risikoer og muligheter for langsiktig verdiskaping.

Oversikt over Instabanks vesentlige bærekraftsteamer:

Som en heldigital bank har Instabank en begrenset direkte miljøpåvirkning. Derfor er klimagassutslipp (Scope 3) et vesentlig tema, da det omfatter indirekte utslipp knyttet til leverandører, ITinfrastruktur, reiser, utslipp fra utlånsporteføljen og digitale tjenester.

• Reduksjon av klimagassutslipp (Scope 3 utslipp)

God virksomhetsstyring er fundamentalt for Instabank, særlig med tanke på finansiell regulering og etisk forretningspraksis. Antihvitvasking, åpenhet og integritet i bankens operasjoner er avgjørende for å møte regulatoriske krav og opprettholde kundetillit.

• Etisk forretningspraksis
• Økonomisk kriminalitet (anti-hvitvasking)

Instabank har en betydelig sosial påvirkning, både internt på ansatte og eksternt på kunder og samfunnet. Ansvarlig utlånspraksis, personvern og etisk markedsføring er avgjørende for å bygge tillit og beskytte forbrukere, mens arbeid med ansattes velvære, mangfold og samfunnsengasjement bidrar til lavt sykefravær og en bærekraftig og inkluderende arbeidskultur.

• Ansattes velvære
• Opplæring og utvikling av ansatte
• Likestilling og mangfold
• Samfunnsengasjement
• Personvern
• Åpenhet
• Ansvarlig långivning/bankvirksomhet
• Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester

Instabanks arbeid med E, S og G – vesentlige temaer E - Environment

Instabank er en heldigital bank, men selv om vårt direkte miljøavtrykk er beskjedent, kan vårt indirekte utslipp være betydelig. Vårt engasjement i miljøsaken reflekterer en forståelse av at finansinstitusjoner spiller en nøkkelrolle i å finansiere overgangen til et mer bærekraftig og lavutslippssamfunn.

Reduksjon av klimagassutslipp (Scope 3 utslipp)

Scope 3-klimagassutslipp er indirekte utslipp som oppstår i hele verdikjeden, utenfor bankens egne operasjoner, og som ikke dekkes av Scope 1 og 2. Scope 3-utslipp skjer som følge av aktiviteter i bankens verdikjede.

Påvirkning, risiko og muligheter

Instabanks klimagassutslipp stammer i all hovedsak fra Scope 3-kategorier. I banksektoren er vanligvis størsteparten av utslippene indirekte; fra lån og finansielle produkter banker tilbyr. Hoveddelen av Instabanks utlånsportefølje er til privatkunder. Det er krevende for banker å rapportere på karbonutslipp fra privatpersoner i utlånsporteføljen fordi det mangler standardiserte metoder for å beregne individuelle utslipp, og dataene kan være vanskelige å innhente og verifisere. Instabank har ikke målt Scope 3-utslipp fra utlånsporteføljen i 2024, men med en økende bedriftsportefølje er det naturlig at disse utslippene vil måles i årene fremover. Andre bidrag til Scope 3-utslipp inkluderer ansattes

pendling, reiser, avfall og bruk av elektrisitet. Håndtering av finansierte utslipp er i økende grad anerkjent som avgjørende for å redusere miljøpåvirkningen og møte interessenters forventninger.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med klimaendringer

• ✓ Instabanks etiske retningslinjer
• ✓ Styrets retningslinjer for bærekraftig bankdrift

Hva gjør Instabank?

Som ledd i bankens miljøfyrtårnsertifisering har banken forpliktet seg til å kartlegge bankens klimaavtrykk, samt tilstrebe å holde klimaavtrykket på et lavt nivå.

• ✓ Utarbeidelse av årlig klimaregnskap (Scope 1, 2 og deler av 3) bidrar til utvikling der vi søker å forstå og redusere vårt klimaavtrykk på de områdene der dette er mulig.
• ✓ Banken tilbyr kredittkortet Instapay Mastercard som belønner kunder med en grønn rabatt på 5 % for miljøvennlige valg som elbillading og kollektivtransportbruk. Dette tiltaket er en del av vårt omfattende rabattprogram designet for økt oppmerksomhet og bevissthet rundt de små valgene vi kan gjøre for å redusere våre klimaavtrykk, og i håp om at dette skal stimulere kundene til å ta mer klimavennlige valg.

Klimaregnskap 2024:

	2024
Scope	Kategori	Forbruk	Utslippsfaktor	Utslipp	Forbruk	Utslippsfaktor	Utslipp
Scope 1				Tonn CO2			Tonn CO2
Sum				0			0
Scope 2			Kg CO2e/kWh	Tonn CO2		Kg CO2e/kWh	Tonn CO2
	Energiforbruk - Elektrisitet	132230 kWh	0.015	1,98	121 372 kWh	0,0468	5,68
	Energiforbruk – Fjernvarme Drivstoffforbruk i	22391 kWh	0.074	1.66	23 564 kWh	0,171	4,03
	virksomhetens kjøretøy - Elektrisitet	864 kWh	0.019	0.02	400 kWh	0,0468	0,02
Sum				1.67			9,73
Scope 3
	Forretningsreiser		CO2e/Reiser	Tonn CO2		CO2e/Reiser	Tonn CO2
	Fly	41 reiser	289	2.35	18 reiser	104	1,87
	Pendling		CO2e/Km			CO2e/Km
	Fossilbil	7150 km	0.3	2.145	5 060 km	0,3	1,52
	Elbil	58443 km	0.093	5.435	41 360 km	0,0945	3,91
	Kollektiv	477620 km	0.1	47.762	338 008 km	0,1	33,8
	Avfall		CO2e/Kg	Tonn CO2		CO2e/Kg	Tonn CO2
	Restavfall til ettersorteringsanlegg	1580 kg	0.042	0.066	1 118 kg	0,148	0,17
	Avfallsmengder
	Organisk avfall	333	0,015	0.005	236	0,015	0
	Papir, papp og kartong	340	0,061	0.021	241	0,061	0,01
	Plast	65	0.05	0.003	46	0,05	0
	EE avfall	70	0.068	0.005	50	0,068	0
Sum				57.79			41,29
Totale utslipp				61,45 CO2			51,02 CO2

S – Sosiale temaer

Instabank arbeider aktivt for å fremme sosiale forhold, helse, miljø og sikkerhet (HMS), likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter på tvers av virksomheten. Dette er en integrert del av bankens overordnede strategi, der bærekraft og samfunnsansvar (ESG) står sentralt. Gjennom sitt engasjement har Instabank identifisert de mest vesentlige sosiale temaene som påvirker både mennesker og banken finansielt. Temaene i avsnittene under representerer områder der Instabank har enten stor påvirkning eller der temaene kan være en finansiell risiko eller mulighet for banken. Flere av temaene representere både stor påvirkning og store finansielle effekter.

1. Ansattes velvære

I Instabank prioriterer vi et positivt og inkluderende arbeidsmiljø hvor ansatte trives og utvikler seg. Vi ivaretar arbeidstakerrettigheter i tråd med arbeidsmiljøloven og internasjonale standarder og vi gjennomfører regelmessige medarbeiderundersøkelser for å sikre høy trivsel og engasjement blant våre ansatte.

Påvirkning, risiko og muligheter

Instabank ser både en positiv påvirkning og en finansiell mulighet i å prioritere ansattes velvære. Ansattvelferd har blitt et stadig viktigere tema, noe tilbakemeldinger fra bankens ansatte bekrefter. Ved å sikre rettferdig lønn, trygge ansettelsesforhold, en god balanse mellom jobb og fritid samt støtte for mental og fysisk helse, bidrar Instabank til en bærekraftig, motivert og produktiv arbeidsstyrke. Dette styrker trivselen blant ansatte, men forbedrer også ansattes holdninger og operasjonell effektivitet, noe som igjen støtter bankens langsiktige suksess.

I tillegg representerer ansattes velvære en finansiell mulighet. En arbeidsplass med høy trivsel sikrer talentbevaring og øker effektiviteten. Høy ansatt-turnover og misnøye kan føre til betydelige kostnader, som økte rekrutteringsutgifter og redusert produktivitet. Ved å investere i ansattes velvære kan Instabank oppnå langsiktige økonomiske fordeler, inkludert sterkere ansattlojalitet, høyere moral og mer effektiv drift.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med ansattes velvære

✓ Instabanks HR Strategi

Hva gjør Instabank?

Instabank jobber aktivt for å skape et arbeidsmiljø der ansatte trives, føler seg verdsatt og er motiverte. For å sikre høy medarbeidertilfredshet legger Instabank vekt på god dialog med de ansatte. Dette gjøres blant annet gjennom jevnlige medarbeider undersøkelser, årlige medarbeidersamtaler og et lederskap som er tilgjengelig og lyttende. Arbeidsmiljøet i Instabank kjennetegnes av kort vei til ledelsen, lite hierarki og en kultur for åpen kommunikasjon. Det er en grunnleggende ambisjon å opprettholde et lavt sykefravær og ledere jobber tett med HR for å sikre god oppfølging av sykmeldte ansatte.

Trivsel på arbeidsplassen er en viktig prioritet. Instabank ønsker å skape en arbeidsplass der det er både gøy og meningsfullt å jobbe. Selskapet legger vekt på at humor og en god sosial kultur bidrar til å redusere stress og øke arbeidsgleden. For å styrke fellesskapet arrangeres det sosiale, sportslige og kulturelle aktiviteter som fremmer samhold og engasjement. Samtidig investerer Instabank i fleksible arbeidsordninger og en støttende HR-avdeling for å sikre en god balanse mellom jobb og privatliv.

2. Opplæring og utvikling av ansatte

Dette temaet handler om kontinuerlig opplæring og utvikling av de ansatte ved å tilby muligheter for profesjonell vekst og karriereutvikling. Banken investerer i kompetanseheving for å styrke ansattes engasjement og ansvar.

Påvirkning, risiko og muligheter

Instabank har en positiv påvirkning på sine ansatte ved å støtte deres kontinuerlige opplæring og utvikling. Banken tilbyr muligheter for profesjonell vekst og karriereutvikling, noe som både øker tilfredsheten, styrker bankens evne til å tilpasse seg endringer i markedet og bidrar til å opprettholde høy operasjonell kvalitet.

I tillegg ser Instabank en finansiell mulighet i å investere i de ansatte. Slik investering sikrer talentbevaring, kontinuitet og økt effektivitet. Ved å tilby opplæringsmuligheter kan Instabank forbedre ansattes ferdigheter, øke arbeidstilfredsheten og forbedre den samlede ytelsen, noe som bidrar til bankens langsiktige suksess.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med opplæring og utvikling av ansatte

✓ Instabanks HR Strategi

Hva gjør Instabank?

Instabank legger til rette for kontinuerlig faglig utvikling ved å tilby et bredt spekter av læringsmuligheter, inkludert kurs, sertifiseringer, workshops, og elæringsmoduler.. Karriereutvikling er en viktig prioritet i Instabank og banken legger til rette for interne opprykk og muligheter for samarbeid mellom avdelinger for å øke forståelsen av organisasjonen og styrke samarbeidet på tvers av team. I tillegg vurderes hospiteringsprogrammer der ansatte kan jobbe i andre avdelinger for kortere eller lengre perioder for å øke innsikt og tverrfaglig forståelse.

For å styrke både faglig og sosial utvikling gjennomføres det team- og avdelingssamlinger med faglig innhold minst to ganger i året, gjerne i samarbeid med andre avdelinger og utenfor kontoret. Instabank sørger også for at alle ansatte har nødvendig opplæring for å etterleve lover, forskrifter og interne krav, slik at banken til enhver tid opererer i tråd med gjeldende regelverk.

Gjennom disse tiltakene sikrer Instabank at ansatte har de beste forutsetningene for å prestere i sine roller, utvikle seg profesjonelt og bidra til en sterk, bærekraftig og innovativ organisasjon.

3. Likestilling og mangfold

Instabank fremmer like muligheter og strever etter å skape et inkluderende arbeidsmiljø uten diskriminering. Dette omfatter tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering eller funksjonsevne.

Påvirkning, risiko og muligheter

Likestilling og mangfold er et vesentlig tema der Instabank kan ha en positiv påvirkning. Banken mener mangfold, likestilling og inkludering er grunnlaget for en rettferdig og støttende arbeidsplass. Ved å forplikte seg til disse verdiene, styrkes organisasjonskulturen, innovasjonen fremmes gjennom mangfoldige perspektiver, og banken sikrer at den møter både samfunnets og lovgivningens krav. Ved å integrere disse prinsippene i bedriftskulturen, er Instabank bedre rustet til å tiltrekke og beholde talenter, samtidig som banken styrker sitt omdømme som en inkluderende arbeidsgiver.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med likestilling og mangfold

✓ Instabanks HR Strategi

Hva gjør Instabank?

Likestilling og mangfold er en naturlig del av bankens kultur og alle ansatte skal føle seg verdsatt og hørt. Ledere har et særskilt ansvar for å involvere sine medarbeidere, sikre at alle får en stemme og legge til rette for et miljø preget av samarbeid og respekt. Instabank vektlegger også kontinuerlig utvikling av sine ansatte gjennom regelmessig og konstruktiv tilbakemelding, noe som bidrar til et lærende og inkluderende arbeidsmiljø.

Gjennom disse tiltakene skaper Instabank en sterk organisasjonskultur der likestilling, mangfold og inkludering er mer enn bare verdier – de er en naturlig del av hvordan banken opererer og utvikler seg.

4. Samfunnsengasjement

For Instabank handler samfunnsengasjement om å bygge sterke relasjoner med lokale, nasjonale og internasjonale interessenter.

Påvirkning, risiko og muligheter

Gjennom sitt samfunnsengasjement kan Instabank ha en positiv påvirkning som bidrar til å støtte lokalsamfunn og mennesker over hele Norge. Aktiv deltakelse i samfunnsnyttige initiativer er en viktig del av bankens strategi for å bygge sterke relasjoner og styrke både merkevareomdømme og kundelojalitet. Gjennom systematiske medarbeider- og kundeundersøkelser har Instabank identifisert konkrete måter å utøve samfunnsansvar på, slik at innsatsen gir reell og varig verdi for samfunnet.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med samfunnsengasjement

✓ Instabanks ESG and Sustainability Commitment

Hva gjør Instabank?

Instabank støtter initiativer som gir reell og varig effekt, noe som reflekteres i bankens samarbeid med Barnekreftforeningen og sponsing av Friidrettsforbundet. Disse tiltakene understreker Instabanks ønske om å bidra til viktige samfunnsformål og fremme en positiv utvikling i både helse- og idrettssektoren.

BARNEKREFTFORENINGEN

Instabank startet veldedighetsinnsamlingsaksjonen «Kom i form for en god sak» på den internasjonale barnekreftdagen første gang den 15. februar i 2022 og i 2024 var det tredje året på rad de ansatte trente til inntekt for Barnekreftforeningen

I 2024 satte Instabank et ambisiøst mål om å samle inn 100 000 kr til Barnekreftforeningen gjennom fysisk aktivitet blant sine ansatte. For hver gjennomført treningsøkt – enten det var ski, løping, sykling, ballspill eller svømming – bidro banken med 25 kr. Engasjementet var stort, og takket være den imponerende innsatsen fra våre ansatte ble målet oppnådd. I tillegg til treningsinitiativet valgte Instabank å donere ytterligere 150 000 kr i forbindelse med TV-aksjonen 2024, hvor Barnekreftforeningen var mottaker. Totalt bidro Instabank med 250 000 kr til en svært viktig sak.

Dette initiativet har ikke bare styrket fellesskapet og helsen blant våre ansatte, men også vist hvordan små handlinger kan føre til betydelig støtte for barn og familier som trenger det mest. Vi er stolte av våre ansatte og deres engasjement for både egen helse og samfunnsansvar.

FRIIDRETTSFORBUNDET

Norsk friidrett har virkelig satt Norge på verdenskartet ved å gå til topps i øvelser vi tidligere ikke kunne forestille oss at nordmenn kunne dominere. Denne kulturen av suksess og grensesprenging er noe Instabank brenner for å lære mer om og ønsker å bidra til. Gjennom vårt tette samarbeid med Friidrettsforbundet, jobber vi målrettet for å skape gjensidig verdi og støtte opp under norsk friidretts nye gullalder. Med mange lovende utøvere på randen til internasjonalt gjennombrudd, ser vi en unik mulighet til å speile vår egen rolle som utfordrer i finansmarkedet ved å støtte disse talentene i deres jakt på å nå verdenseliten.

Vår støtte til topp idrettsutøvere innen Norges Friidrettsforbund reflekterer vår forpliktelse til samfunnsansvar. Ved å være en stolt bidragsgiver, erkjenner vi viktigheten av å investere i samfunnet og fremme en sunn og aktiv livsstil. Dette partnerskapet er en av de mange måtene Instabank bidrar til samfunnsansvar, ved å støtte en bevegelse som ikke bare oppnår idrettslige høydepunkter, men også inspirerer den neste generasjonen til å sette seg høye mål og arbeide hardt for å oppnå dem.

5. Personvern

I Instabank behandler vi nødvendige personopplysninger for å kunne tilby lån og innskuddskonto til våre kunder, samt for å kunne levere kundevennlige bankløsninger og brukeropplevelser. Personvern er helt avgjørende for å opprettholde kundetillit, samt beskytte bankens omdømme og konkurransekraft.

Påvirkning, risiko og muligheter

For Instabank kan datasikkerhets- og personvernbrudd ha negativ påvirkning og medføre alvorlige konsekvenser som eksempelvis regulatoriske bøter, juridisk ansvar og betydelig svekket kundetillit og omdømme. Instabank opererer som heldigital bank og det er derfor avgjørende å sikre robuste datasikkerhetstiltak for å opprettholde kundetillit og beskytte bankens omdømme. Banken har implementert avanserte sikkerhetsprotokoller og systemer for å beskytte personvernet og sikkerheten til sine kunder, forretningspartnere og leverandører.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med personvern

• ✓ Instabanks personvernerklæring (se nettsiden vår)
• ✓ Instabanks personvernregler (se nettsiden vår)
• ✓ Interne rutiner for sletting, anonymisering, kontroll og håndtering av personopplysninger

Hva gjør Instabank?

• ✓ Instabank har innført retningslinjer og rutiner for å sikre overholdelse av personopplysningsregelverket (General Data Protection Regulation, GDPR)
• ✓ Instabank har utnevnt dedikert personvernombud i banken

6. Åpenhet

For Instabank er åpenhet og transparens i kommunikasjonen med kunder og forretningsforbindelser et grunnleggende prinsipp. Med innføringen av åpenhetsloven i Norge er det et sterkere søkelys på åpenhet, spesielt når det gjelder menneskerettigheter. Selskaper, inkludert banker, forventes i økende grad å ha omfattende oversikt over risikoer og brudd, ikke bare innenfor sine egne operasjoner, men gjennom hele verdikjeden.

Påvirkning, risiko og muligheter

Manglende åpenhet i kundekommunikasjon og forretningsforbindelser kan i verste fall undergrave kundetillit og skade Instabanks omdømme. Dette kan føre til økte operasjonelle kostnader på grunn av behovet for krisehåndtering og avbøtende tiltak, samt redusert kundelojalitet.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med åpenhet

På dette området er Instabank forpliktet gjennom åpenhetsloven til å være i samsvar med følgende eksterne retningslinjer:

• ✓ FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
• ✓ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
• ✓ ILOs kjernekonvensjoner om arbeidsliv

Hva gjør Instabank?

Instabank har i 2024 gjennomført en aktsomhetsvurdering i henhold til bestemmelsene i åpenhetsloven. Vurderingen tar sikte på å identifisere og adressere risikoer knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold i bankens verdikjede. Resultatene fra denne vurderingen gir innsikt i områder hvor vi kan forbedre våre prosesser og tiltak for å sikre samsvar med både internasjonale standarder og våre egne etiske retningslinjer.

Bankens risikovurdering av leverandører og samarbeidspartnere vist at alle ble vurdert til å ha "svært lav" eller "lav risiko». Denne risikovurderingen krever ingen umiddelbare tiltak fra Instabank sin side, men vi har etablert strenge krav til leverandører og samarbeidspartnere, og følger opp med stikkprøver for å sikre etterlevelse. Banken forplikter seg til å opprettholde høye standarder for ansvarlig forretningspraksis, samtidig som den aktivt jobber for å sikre at menneskerettigheter opprettholdes i hele bankens verdikjede.

Videreutvikling av åpenhetsarbeidet

I forbindelse med bankens aktsomhetsvurderinger og rapportering etter åpenhetsloven for 2024, har Instabank avdekket flere viktige forbedringsområder. Disse er som følger

• videreutvikle den styregodkjente retningslinjen for bærekraftig bankdrift
• styrke etterlevelsen av menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv i anskaffelsesrutiner
• sørge for regelmessig offentlig rapportering om fremgang innen miljømål.

Bankens åpenhetsrapport for 2024 er tilgjengelig i sin helhet på www.instabank.no

7. Ansvarlig långivning/bankvirksomhet

Ansvarlig långivning/bankvirksomhet handler om å unngå å gi lån som kan sette kundene i en vanskelig økonomisk situasjon. Det innebærer også det å gi god informasjon til kunden om vilkårene for lånet og potensielle konsekvenser av mislighold. Som en bank med et tydelig samfunnsoppdrag tilbyr Instabank finansielle tjenester utover det tradisjonelle standardbanker tilbyr. Instabank ønsker å fremme finansiell inkludering og i større grad muliggjøre økonomisk deltakelse for individer gjennom tilpasset rådgivning, eksempelvis gjennom å refinansiere lån for kunden og derigjennom redusere kundens samlede lånekostnader.

Påvirkning, risiko og muligheter

Gjennom ansvarlig långivning reduserer Instabank ikke bare potensielle økonomiske risikoer, men bygger også tillit til sin kundebase. Denne forpliktelsen er forankret i bankens misjon om å tilby finansielle tjenester samtidig som høye standarder for integritet og kundebehandling opprettholdes.

Som tilbyder av bedriftslån til små og mellomstore bedrifter gjennom en smidig og effektiv låneprosess, sikrer Instabank finansiering til bedriftene når de trenger det mest. Ved å kombinere moderne teknologi med et sterkt kundefokus har Instabank en positiv samfunnspåvirkning som er med på å styrke næringslivet, skape arbeidsplasser og hjelpe bedrifter med å realisere sitt potensial.

Brudd på ansvarlig långivning vil kunne øke sannsynligheten for mislighold og økonomiske tap for banken. I verste fall vil det også kunne skade bankens omdømme og føre til tapt kundetillit, noe banken tar på høyeste alvor. Instabanks kredittvurderingsprosess skal sikre at lånet er tilpasset kundens tilbakebetalingsevne. Gjennom kundeforholdet er banken proaktiv i oppfølgingen av kundens innbetalinger og har effektive prosesser for å håndtere kunder med betalingsvansker for å avhjelpe i en vanskelig økonomisk situasjon.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med ansvarlig långivning/bankvirksomhet

• ✓ Eksterne regelverk som finansavtaleloven og utlånsforskriften setter konkrete føringer
• ✓ Gjeldsregisteret og inkassoregisteret gir riktig oversikt
• ✓ Styrets retningslinje for kredittgivning
• ✓ Kreditthåndbok med etablerte regler og prinsipper for ansvarlig långivning

Hva gjør Instabank?

• ✓ Instabank har samarbeid med Norsk familieøkonomi som gjennomfører uavhengig kunderådgivning til de av våre nye boliglånskunder som har økonomiske utfordringer. Banken har som mål at minimum 80 % av kundene innenfor kategoriene som kvalifiserer til rådgvining gjennomfører oppstartssamtalen med Norsk familieøkonomi.
• ✓ Kunderådgiverne har spesielt fokus på kunder som har økonomiske utfordringer og som vi har hjulpet i første fase av låneperioden. Dette for å være tett på kundene, både hvis økonomisk situasjon bedres og kunden kan få bedre vilkår andre steder, eller om det er snakk om forverring av økonomisk situasjon og kunden må følges tettere opp på grunn av betalingsvansker.
• ✓ Instabank har proaktiv oppfølging av kunder med betalingsvansker. Dette gjøres ved å kontakte kunder som har

overskredet forfallsdato med et bestemt antall dager, nettopp for å kunne komme i gang med tidlige tiltak for å avhjelp kunden og hindre mislighold.

✓ Alle rådgivere gjennomfører kredittrådgiverautorisasjon via Finansieringsforetakenes Forening, tillegg til opplæring via Spama.

8. Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester

Ansvarlig markedsføring innebærer at Instabank og agenter som formidler Instabanks produkter og tjenester gir et realistisk bilde av vilkår og betingelser og unngår villedende informasjon og følger gjeldende regelverk.

Påvirkning, risiko og muligheter

Instabank har identifisert to vesentlige temaer ved ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester. Det første er risikoen for negativ påvirkning gjennom mangel på ærlig og transparent kommunikasjon samt spredning av villedende informasjon. Åpen og korrekt markedsføring er avgjørende for å etablere og opprettholde kundetillit. Ved å opprettholde høye standarder for markedsføringspraksis styrker banken sitt omdømme, sikrer etterlevelse av reklamelovgivning og legger til rette for langsiktige kundeforhold.

Instabank har også identifisert en finansiell risiko knyttet til villedende markedsføringspraksis. Slike praksiser kan medføre betydelige juridiske og økonomiske konsekvenser, inkludert bøter og regulatorisk gransking. For å unngå dette er det avgjørende å opprettholde en markedsføringsstrategi basert på åpenhet og integritet. Dette bidrar til å bevare kundelojalitet, redusere regulatorisk risiko og sikre bankens langsiktige finansielle stabilitet.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester

Instabank må forholde seg til regelverk som markedsføringsloven og finansavtaleforskriften for markedsføringen av våre produkter.

• ✓ Rutinebeskrivelse operasjonell risiko Markedsføring
• ✓ Rutine for bruk av finansagenter
• ✓ Markedsføringsloven
• ✓ Finansavtaleforskriften

Hva gjør Instabank?

For å sikre at all markedsføring følger gjeldende lover og retningslinjer, har banken etablert en egen rutine for utforming av markedsføringsmateriell og kontroll med etterlevelse av regelverket. Dette bidrar til at kommunikasjonen vår er tydelig, korrekt og i samsvar med gjeldende lovkrav.

I tillegg gjennomfører vi regelmessig oppfølging av markedsføringen til våre agenter. Denne oppfølgingen er forankret i en egen rutine hvor vi systematisk overvåker og dokumenterer at markedsføringspraksisen deres er i tråd med våre retningslinjer og lovkrav.

Gjennom disse tiltakene sikrer vi en ansvarlig og etterrettelig markedsføringspraksis, både internt og hos våre agenter.

G – Governance

I Instabank setter vi integritet og ansvarlighet fremst i alt vi gjør. Vi forstår viktigheten av å beskytte våre kunders interesser og opprettholde tilliten til finanssystemet, noe som er essensielt for å drive bankforretning på en bærekraftig og etisk måte. Gjennom opplæring sikrer vi at våre ansatte ikke bare er godt informerte, men også utrustet til å identifisere og håndtere risikoer. Dette skaper en kultur hvor etikk og ansvarlighet integrert i hverdagen, og bidrar til å styrke vår posisjon som en pålitelig partner for våre kunder.

1. Etisk forretningspraksis

Etisk forretningspraksis innebærer at alle ansatte kjenner til og følger bankens etiske retningslinjer, interne prosedyrer og eksterne lovkrav.

Påvirkning, risiko og muligheter:

Instabank har identifisert en potensiell negativ påvirkning knyttet til utilstrekkelig integritet, rettferdighet og etiske standarder i virksomheten. Manglende etterlevelse av disse prinsippene kan medføre betydelige omdømme- og juridiske risikoer for banken og det er derfor viktig at banken opprettholder de høyeste etiske standardene på alle nivåer i virksomheten.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med etisk forretningspraksis

• ✓ Etiske retningslinjer
• ✓ Rutine for varsling for kritikkverdige forhold på arbeidsplassen
• ✓ Styrets retningslinjer for håndtering av interessekonflikter
• ✓ Styrets retningslinjer for håndtering av innsideinformasjon

Hva gjør Instabank?

Instabank er forpliktet til etisk integritet og har etablert et solid rammeverk for å sikre ansvarlig og transparent drift. Banken har implementert omfattende policyer og prosedyrer, inkludert retningslinjer for håndtering av interessekonflikter, regler for innsideinformasjon, etiske standarder på arbeidsplassen og tiltak for beskyttelse av varslere.

Retningslinjene fungerer som en veiviser for ansvarlig adferd og sikrer at alle ansatte handler i tråd med høye etiske standarder. For ytterligere å styrke etikk og etterlevelse, oppfordrer banken til en åpen dialog og har etablert varslingsprosedyrer som legger til rette for både anonyme varslinger om kritikkverdig forhold og åpen kommunikasjon. Dette sikrer at banken får nødvendig informasjon om uansvarlig adferd, en rettferdig behandling av alle saker og bidrar til en kultur preget av tillit og ansvarlighet.

2. Økonomisk kriminalitet (antihvitvasking)

Økonomisk kriminalitet omfatter ulovlige handlinger med økonomisk vinning som hovedmotiv. I dagens samfunn utgjør dette en betydelig trussel for både privatpersoner og næringslivet, og kan skje gjennom bedrageri, korrupsjon, svindel og hvitvasking. Instabank tar denne utfordringen på alvor og har en proaktiv tilnærming for å beskytte både kundene sine og finanssystemet som helhet.

Påvirkning, risiko og muligheter:

Instabank har identifisert både en negativ påvirkning og en finansiell risiko knyttet til økonomisk kriminalitet (anti-hvitvasking).

Den negative påvirkningen er knyttet til mangel på tilfredsstillende rutiner og praksis for å forebygge økonomisk kriminalitet. For å forhindre dette, er det avgjørende at banken implementerer robuste anti-hvitvasking prosedyrer som beskytter mot finansielle forbrytelser og bevarer systemets integritet.

Den finansiell risiko knyttet til økonomisk kriminalitet er der utilstrekkelige prosedyrer kan føre til økte kostnader, kundefrustrasjon og ineffektivitet, særlig gjennom byrdefulle kontroller og mange falske positive transaksjoner. Utilstrekkelige prosedyrer kan også resultere i bøter eller sanksjoner fra myndighetene. Instabank må derfor kontinuerlig tilpasse sine anti-hvitvasking strategier for å balansere regulatorisk samsvar med en god kundeopplevelse, og sikre både sitt omdømme og operasjonelle effektivitet.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med økonomisk kriminalitet (anti-hvitvasking)

✓ Styrets retningslinje for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

Hva gjør Instabank?

Instabank jobber aktivt med å bekjempe økonomisk kriminalitet, gjennom en proaktiv tilnærming som går utover kun etterlevelse av regelverk. Banken har etablert et rammeverk for å sikre at nødvendige tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering implementeres og etterleves på alle nivåer i organisasjonen. Dette rammeverket inkluderer detaljerte rutiner for risikoklassifisering av kunder og løpende oppfølging av kundeforhold. Instabank benytter elektroniske verktøy og transaksjonsmonitorering for å oppdage mistenkelige aktiviteter, samt håndtere treff på sanksjonslister og andre relevante krav. Banken sørger for kontinuerlig opplæring av ansatte, og alle rutiner er dokumentert og tilgjengelige for medarbeidere. Løpende oppdatering av rutinene sikrer at bankens arbeid mot økonomisk kriminalitet er effektivt og i samsvar med gjeldende lovkrav, og dermed bidrar banken til å opprettholde et trygt og pålitelig finansielt miljø.

Søkelys på klimarisiko - Klimatilpasning i utlånsporteføljen og bedre bruk av Data

Instabank har som mål å styrke sitt arbeid med tilpasning til klimarisiko ved å bruke tilgjengelige klimadata for boliger banken har pant i. Banken har blant annet data om fysisk klimarisiko som flom, kvikkleire, snøskred og økning i havnivå som knytter seg til boligers beliggenhet. I tillegg til data om overgangsrisiko gjennom boligers energiklasse og energieffektivitet.

Med en raskt voksende bedriftsportefølje og fremtidige satsninger, vil banken gjennomføre en oppdatert dobbelt vesentlighetsanalyse om ett år for å vurdere om klimatilpasning er et vesentlig tema for banken i tiden fremover. Et eksempel kan være å integrere klimarisiko i beslutningstakingen på en måte som harmonerer med forretningsmodellen.

Veien videre: Veikart for 2025-2027

Instabank har satt en tydelig retning for sitt bærekraftsarbeid gjennom et veikart for perioden 2025–2027. Først og fremst vil banken fortsette å sikre en solid strategisk forankring hos styret og ledelsen, samtidig som avdelinger og nøkkelpersoner involveres i prosessen. Videre skal det defineres konkrete mål og tiltak for bærekrafts arbeidet, og det legges vekt på kompetanseheving i organisasjonen for å sikre nødvendig kunnskap og forståelse. For å støtte gjennomføringen av disse tiltakene vil Instabank organisere og tildele ressurser på en effektiv måte. I tillegg etableres det interne rutiner for underrapportering fra avdelingene, som et ledd i å styrke oppfølging og kontroll. Banken vil også holde seg oppdatert på norske og EU rapporteringskrav og til enhver tid sikrer samsvar med gjeldende krav.

Fase	Gjøremål
Strategi og datainnsamling	For å sikre en helhetlig og effektiv tilnærming til bærekraft, vil Instabank etablere et ESG-prosjektteam med representanter fra alle relevante avdelinger. Teamet vil ha ansvar for å definere klare mål, allokere nødvendige ressurser og sikre fremdrift i bankens bærekraftsarbeid.
	Et sentralt steg i prosessen er å få en grundig oversikt over de relevante kravene til bærekraftsrapportering i Norge og i EU. Basert på dette vil Instabank utvikle en innledende implementeringsplan som legger grunnlaget videre. Instabank vil til eksempel utvikle tiltak innen mangfold og inkludering, bærekraftige kredittilbud og andre initiativer som kan styrke bankens bærekrafts-profil.
	For å sikre effektiv implementering og oppfølging vil ESG-data integreres i eksisterende systemer, og det vil utvikles et dashboard for rapportering. Videre vil Instabank samle inn data om klimarisikoeksponering og Scope 3 karbonutslipp for å kunne ta informerte beslutninger og sikre transparens i bærekraftsrapporteringen.
Implementering	Instabank ønsker å integrere ESG i bankens drift og rapportering. Som en del av denne satsingen vil ESG-rapportering bli en naturlig del av den ordinære bedriftsrapporteringen.
	For å styrke sitt bærekraftsarbeid vil Instabank vurdere å lansere nye bærekraftige kredittprodukter. ESG-faktorer vil også bli mer integrert i kreditt- og innkrevingsprosesser for å sikre en mer ansvarlig tilnærming til finansiering. Videreutvikling av bankens retningslinjer vil inkludere ESG-risiko i anti hvitvaskingskontroller.
	Instabank vil automatisere ESG-datainnsamling og rapportering, samt integrere ESG-mål i ansattes evalueringer og insentivsystemer.
Bærekraftig utvikling	Instabank vil kontinuerlig gjennomgå og forbedre sine ESG-rapporteringssystemer basert på oppnådde resultater, for å sikre at rapporteringen er både effektiv og i tråd med relevante standarder.
	Videre vil Instabank fortsette å engasjere kundene sine i ESG-temaer og gi dem relevant informasjon om bærekraftige løsninger. Banken vil sørge for ESG rapporter som inkluderer viktig og relevant bærekraftsdata. For å støtte disse initiativene vil Instabank også utvide sin ESG-opplæringen for ansatte, slik at alle i organisasjonen er godt rustet til å bidra til bankens bærekraftsarbeid.

ÅRSREGNSKAP 2024

RESULTATREGNSKAP

Beløp i NOK tusen	Noter	2024	2023
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden	1, 15	686 833	556 225
Andre renteinntekter	1 5	35 516	21 330
Rentekostnader og lignende kostnader		295 495	204 694
Netto renteinntekter		426 855	372 861
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	1 5	52 428	54 304
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	1 5	5 463	10 629
Netto provisjoner		46 965	43 675
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	16, 17	18 360	24 546
Sum inntekter		492 179	441 083
Lønn og andre personalkostnader	18, 19	86 533	68 644
Administrasjonskostnader	2 0	96 932	76 556
Andre driftskostnader	2 0	9 949	8 475
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	6	13 002	12 440
Sum driftskostnader før nedskrivninger på utlån		206 416	166 114
Kredittap på utlån, garantier mv.	3	157 315	143 740
Resultat før skatt		128 448	131 229
Skatt på ordinært resultat	1 1	30 325	30 357
Resultat etter skatt		98 124	100 872
Resultat pr aksje	2 1	0,26	0,28
Utvannet resultat pr aksje	2 1	0,25	0,26

UTVIDET RESULTATREGNSKAP

Resultat for perioden	98 124	100 872
Totalresultat for periodien	98 124	100 872

BALANSE

Beløp i NOK tusen	Noter	31.12.24	31.12.23
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	2, 9, 10	438 305	264 224
Utlån og fordringer på kunder	3	6 500 203	5 993 508
Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi	4, 5	1 002 496	943 254
Aksjer		6 000	0
Finansielle derivater	5	2 326	1 273
Eiendeler ved utsatt skatt	1 1	0	1 883
Immaterielle eiendeler	6	30 668	26 923
		12 539	15 094
Varige driftsmidler	6, 7
Andre eiendeler	8	15 917	31 124
Sum eiendeler		8 008 454	7 277 283
Innskudd fra og andre innlån fra kunder	9, 10	6 746 553	6 126 572
Finansielle derivater	5	3 029	22 824
Annen gjeld	8	92 828	50 775
Forpliktelser ved periodeskatt	1 1	20 186	32 974
Forpliktelser ved utsatt skatt	1 1	8 256	0
Ansvarlig lånekapital	12, 14	96 000	96 000
Sum gjeld		6 966 852	6 329 145
Aksjekapital	13, 14	378 262	378 262
Overkursfond	1 4	200 430	200 430
Evigvarende fondsobligasjon	12, 14	85 000	80 900
Annen egenkapital	1 4	377 911	288 547
Sum egenkapital		1 041 603	948 139
Gjeld og egenkapital		8 008 454	7 277 283

Oslo 12.03.2025

Mona Cathrin Nylander Thomas Berntsen Gunn Ingemundsen

Styreleder Styremedlem Styremedlem

Odd Harald Hauge Siv Felling Galligani Anne Jørgensen Robert Berg Styremedlem Styremedlem Ansatterepresentant CEO

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad	128 448	131 229
Betalt skatt	-32 974	-25 065
Ordinære avskrivninger	13 002	12 440
Endring i nedskrivninger utlån ført over resultatet	-107 475	143 336
Endring i finansielle derivater	-20 848	22 781
Endring i brutto utlån til kunder	-399 220	-1 462 814
Endring i innskudd fra kunder	619 981	1 274 291
Endring i verdipapirer	-45 866	-60 572
Utbetalte renter ansvarlig lån	-11 349	-10 562
Justering for urealisert endring i virkelig verdi av finansielle instrumenter	-19 376	-14 877
Endring i andre tidsavgrensninger	72 527	23 625
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	196 851	33 812
Kontantstrømmer fra investeringsaktivitet
Investering i varige driftsmidler	-265	-824
Investering i immaterielle eiendeler	-13 927	-15 623
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-14 192	-16 447
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Betaling av leieforpliktelse	-2 887	-2 923
Endring i innskutt egenkapital	-	67 857
Utstedelse av ansvarlig lånekapital	-	-
Utstedelse av fondsobligasjon	20 000	25 000
Innbetaling av fondsobligasjon	-15 900	-25 000
Utbetalte renter (utbytte )fondsobligasjon	-10 745	-10 048
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter	-9 532	54 886
Netto kontantstrøm for perioden	173 127	72 251
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	242 401	170 149
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	415 528	242 401

OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL

			Annen	Fonds
Beløp i NOK tusen	Aksjekapital	Overkurs	egenkapital	obligasjon	Sum egenkapital
Egenkapital per 01.01.2023	332 642	178 192	194 540	80 900	786 275
Kapitalforhøyelse	45 619	22 238			67 857
Utstedt fondsobligasjon				25 000	25 000
Innfridd fondsobligasjon				-25 000	-25 000
Resultat for perioden			100 872		100 872
Endringer i tegningsretter (note 19)			3 182		3 182
Betalte renter fondsobligasjon			-10 048		-10 048
Egenkapital per 31.12.2023	378 262	200 430	288 547	80 900	948 139
Egenkapital per 01.01.2024	378 262	200 430	288 547	80 900	948 139
Utstedt fondsobligasjon				20 000	20 000
Innfridd fondsobligasjon				-15 900	-15 900
Resultat for perioden			98 124		98 124
Endringer i tegningsretter (note 19)			1 985		1 985
Betalte renter fondsobligasjon			-10 745		-10 745
Egenkapital per 31.12.2024	378 262	200 430	377 911	85 000	1 041 603

Styret vil for 2024 foreslå et utbytte på 0,08 NOK pr. aksje, totalt 30,3 MNOK, som vil bli bokført mot annen egenkapital ved utbetaling i 2025.

NOTER

Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER

Selskapsinformasjon

Instabank ASA er en norsk bank tatt opp til handel på markedsplassen Euronext Growth på Oslo Børs under tickeren INSTA. Banken tilbyr banktjenester i form av utlån, innskudd og betalingstjenester i Norge, Finland, Sverige og Tyskland. Virksomheten utenfor Norge drives som grensekryssende virksomhet fra bankens kontor i Drammensveien 175 på Skøyen i Oslo.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Banken avlegger årsregnskap i samsvar med IFRS Accounting Standards som er utgitt av IASB og godkjent av EU med mindre annet følger av Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Det er ikke benyttet andre unntak som forskriften gir mulighet for.

Generelle regnskapsprinsipper

Finansielle instrumenter

Regnskapsstandarden IFRS 9 "Finansielle instrumenter" omfatter klassifisering og verdsettelse, verdifall og sikringsbokføring.

Finansielle eiendeler og forpliktelser omfatter i hovedsak utlån og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til og fordringer på kunder, sertifikater og obligasjoner, andre fordringer, innskudd fra og gjeld til kunder, ansvarlig lånekapital og annen gjeld.

Finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler omfatter hovedsakelig utlån og verdipapirer med fast og variabel avkastning som sertifikater, obligasjoner og andre kortsiktige renteinstrumenter. I henhold til IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier. Målekategori bestemmes ved førstegangsinnregning av det finansielle instrumentet:

• (1) Virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
• (2) Virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat
• (3) Amortisert kost

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi

Finansielle instrumenter til virkelig verdi plasseres i de ulike nivåene nedenfor basert på kvaliteten av markedsdata for den enkelte type instrument.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata, annet enn noterte priser. For derivater er virkelig verdi basert på verdsettelsesmetoder som bruker underliggende verdier som valutakurser

Nivå 3 Verdsettelse basert på ikke observerbare markedsdata når verdi ikke kan fastsettes i nivå 1 eller 2

Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater og obligasjoner inngår i bankens likviditetsportefølje og er vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Hensikten med likviditetsporteføljen er plassering av overskuddslikviditet. Verdipapirene inngår i et aktivt og likvid marked. Formålet er å kjøpe og selge for å optimalisere likviditetsporteføljen og de finansielle eiendelene klassifiseres og måles derfor til virkelig verdi over resultatet. Ved førstegangsinnregning måles denne kategorien til virkelig verdi. I etterfølgende perioder føres verdiendringer på porteføljen over resultatet på linjen «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter».

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Klassifisering og måling av Instabank sine finansielle eiendeler er avhengig av bankens forretningsmodell og eiendelens kontantstrøm. Bankens utlån gir rett til å motta kontantstrømmer som er utelukkende betaling av avdrag og renter på utestående hovedstol. Bankens forretningsmodell er å holde eiendeler for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer. Bankens utlån måles og klassifiseres derfor til amortisert kost.

Utlån og fordringer på kunder

Utlån beregnes ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Utlån vurderes etter første gangs balanseføring til amortisert kost. I amortisert kost inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. Banken fraregner et utlån fra balansen når rettighetene til kontantstrømmene opphører, normalt som følge av at kunden betaler renter og avdrag, men også gjennom salg av kredittforringende lån til tredjepart. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet.

Banken avsetter for forventet tap på eiendeler som måles til amortisert kost. Beregningen av forventede tap på utlån i henhold til IFRS 9 er basert på bankens totale utlånsvolum inkludert kreditter. Modellen for verdifall består av en modell basert på endringer i kredittkvaliteten til de finansielle eiendelene, der eiendelene er fordelt på 3 forskjellige steg, avhengig av hvordan kredittrisiko endret seg siden aktiva ble først registrert i balansen. Steg 1 inkluderer eiendeler som ikke har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, steg 2 inkluderer eiendeler som har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, mens steg 3 inkluderer forfalte/misligholdte eiendeler.

Tapsavsetningene for eiendelene styres av hvilket steg de tilhører. I steg 1 foretas tapsavsetninger for forventede tap på utlån i løpet av de neste 12 månedene, mens steg 2 og 3 er gjenstand for avsetninger for forventede tap på utlån i løpet av hele gjenværende løpetid på eiendelen.

En nøkkelfaktor som påvirker størrelsen på forventede tap på utlån er reglene for overføring av eiendeler mellom steg 1 og 2. Banken bruker endring i levetid PD (sannsynlighet for mislighold) for å vurdere betydelige økning i risikoen, endringen vurderes av en kombinasjon av absolutte og relative endringer i levetid PD. I tillegg henføres alle kreditter som er mer enn 30 dager forsinket med betaling til steg 2, uavhengig av om det er en betydelig risikoøkning eller ikke.

Forventet tap på utlån i henhold til IFRS 9 beregnes ved; Sannsynlighet for mislighold (PD) multiplisert med eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med forventet tap ved mislighold (LGD). For eiendeler i steg 1 er beregningen basert på de neste 12 månedene, mens for steg 2 baseres beregningen på eiendelens estimerte levetid. Ved beregning av tap i henhold til IFRS 9, vil beregningene omfatte fremtidsrettet informasjon basert på makroøkonomiske utsikter. Det foreligger en vesentlig estimeringsusikkerhet for beregningen av forventet kredittap særlig når det gjelder fremtidsrettet informasjon som er grunnlaget for makrojustering av forventet kredittap samt sannsynlighet for mislighold. Det henvises til note for nærmere beskrivelse av de forutsetninger som ligger til grunn for beregningen av forventet kredittap.

Misligholdte lån

Kredittforringede lån og misligholdte lån følger samme definisjon og kriterier for Instabank. Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppsto. Engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte.

Konstaterte tap

Ved konkurs, akkord som er stadfestet, salg av fordringer eller ved rettskraftig dom bokfører banken engasjementer som er rammet av slike forhold som konstaterte tap. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Banken kostnadsfører også konstaterte tap på salg av misligholdte fordringer som er forskjellen mellom hovedstol og salgsverdi.

Side 30

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser, som hovedsakelig består av innskudd fra kunder og ansvarlige lån, innregnes ved første innregning til virkelig verdi med fradrag av eventuelle transaksjonskostnader ved etablering. I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost i henhold til effektiv rentemetode. Rentekostnader og lignende kostnader innregnes over resultatet.

Immaterielle eiendeler

Kjøp for implementering av kjernebankløsning balanseføres og klassifiseres som immateriell eiendel i de tilfeller det er sannsynlig at banken vil ha fremtidige økonomiske fordeler av eiendelen og den kan måles på en pålitelig måte. Utgifter vedrørende vedlikehold av programvare, systemer o.l. kostnadsføres fortløpende. Løpende gjennom året samt ved årsslutt vurderes et eventuelt behov for nedskrivning som en konsekvens av at verdi på forventede økonomiske fordeler er lavere enn den balanseførte verdien. Avskrivningene for året belaster årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid til den immaterielle eiendelen.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er oppført i regnskapet til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Avskrivningene for året belaster årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost fratrukket forventet restverdi og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid som driftsmiddelet har.

Valuta

Inntekter og kostnader i valuta blir omregnet etter kursene på transaksjonstidspunktet til NOK. Fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter sluttkurs ved utgangen av regnskapsåret. De valutaposter banken innehar er hovedsakelig sikret med tilsvarende motposter enten i balansen eller gjennom sikringsposter utenfor balansen. Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Skatt

Utsatt skatt og utsatt skattefordel

Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i tråd med er IAS 12 inntektsskatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet med 25 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdiene som finnes ved utgang av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført i balansen.

Skattekostnad

I resultatregnskapet omfattes både endring i utsatt skatt samt periodens betalbare skatt i posten skattekostnad. Ytterligere detaljer om skatt, se note 11.

Pensjonskostnad og – forpliktelser

Banken er underlagt lov om obligatorisk tjenestepensjon og har en ordning som tilfredsstiller lovkravene. Banken har en innskuddsbasert ordning som gjelder for samtlige ansatte. Innskudd til ordningen betales fortløpende, og det er derfor ingen avsetning til fremtidig pensjonsforpliktelse ved periodeslutt.

Periodisering inntekts- og kostnadsføring

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i bankens balanse. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Provisjonskostnader og etableringsgebyrinntekter balanseføres som en del av brutto utlån og periodiseres over låneengasjementets forventede løpetid som en del av amortisert kost. Både kostnad og inntekt resultatføres som renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden.

IFRS2 - Aksjebasert betaling

Virkelig verdi av utstedte tegningsretter for ansatte er regnskapsført som en kostnad knyttet til ansattgodtgjørelse meden tilsvarende økning i egenkapitalen.

Det totale beløpet som skal kostnadsføres er bestemt ut ifra virkelig verdi av utstedte tegningsretter, og Black & Scholes modellen har blitt benyttet til beregningsgrunnlag Modellen har følgende innputt; tildelingsdato, spot pris, aksjepris, forventet levetid, forventet volatilitet, forventet utbytte og risikofri rente. Banken avsetter arbeidsgiveravgift knyttet til tegningsrettene. Det henvises til note 4 for ytterligere informasjon.

IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder

IFRS 15 etablerte en ny femtrinns modell som gjelder for inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder. Etter IFRS 15 er inntekter innregnet til det beløpet som reflekterer vederlaget som en bank forventer å ha rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. Imidlertid skal kontrakter med kunder som regnskapsføres etter reglene i IFRS 9, følge reglene i IFRS 9 siden de er eksplisitt holdt utenfor virkeområdet i IFRS 15.

IFRS 16 Leieavtaler

IFRS 16 krever at leietaker skal innregne bruksretteiendeler og leieforpliktelser for alle leieavtaler, med unntak for noen avtaler med leietid under ett år eller hvor underliggende eiendeler har lav verdi. I resultatregnskapet kostnadsføres av- og nedskrivninger samt rentekostnader.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter består av bankinnskudd eksklusiv depositum. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og immaterielle eiendeler. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstilling finnes i egen oppstilling i årsregnskapet.

Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Utarbeidelse av årsregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på bankens historiske erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Estimert forventet tap på utlån beregnes basert på kombinasjoner av observerte hendelser, modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad (LGD) og eksponering på misligholdstidspunktet (EAD), oppdatert med siste tilgjengelige makroinformasjon.

Endringer i regnskapsprinsipper og klassifiseringer og vedtatte standarder

I 2024 er det foretatt endringer og reklassifisering i kontantstrømoppstillingen. Det er i hovedsak at Depositum er ikke inkludert som del av kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen. Dette utgjorde 22,8 MNOK per 31.12.2024 og 21,8 MNOK per 31.12.2023. Se note 2. Endringene i depositumene har påvirket kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter.

All betaling av renter er nå samlet som del av operasjonelle aktiviteter i henhold til IAS 7. Utbetaling av renter på ansvarlige lån er således reklassifisert fra finansieringsaktiviteter til operasjonelle aktiviteter med 11,3 MNOK i 2024 og 10,6 MNOK i 2023.

I 2023 ble tilgang av bruksrett lokaler vist som en kontantstrøm i investeringsaktiviteter med 13,2 MNOK. Dette var ikke faktiske kontantstrømmer, og er justert mot operasjonelle aktiviteter i sammenligningstallene for 2023.

Betaling av leieforpliktelser er reklassifisert fra operasjonelle aktiviteter til finansieringsaktiviteter med 2,9 MNOK i 2024 og 2023.

IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og gjelder fra 1. januar 2027, forutsatt EU godkjenning. Den nye standarden introduserer følgende viktige nye krav:

• Foretak er pålagt å klassifisere alle inntekter og kostnader i fem kategorier i resultatregnskapet, nemlig drift, investering, finansiering, avviklet virksomhet og inntektsskatt. Det skal også presenteres et driftsresultat som nå er definert i standarden. Resultat etter skatt endres ikke.
• Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) skal opplyses i en enkelt note i finansregnskapet.
• Det er gitt forbedret veiledning om hvordan informasjon skal grupperes i finansregnskapet.
• Det er også noen endringer i kontantstrømoppstillingen.

Banken har ennå ikke vurdert virkningen av den nye standarden.

Note 2: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Kontanter og kontantekvivalenter	412 598	239 938
Skattetrekk	2 930	2 463
Sum kontanter og kontantekvivalenter	415 528	242 401
Husleiedepositum	1 053	1 039
Depositumskonto terminkontrakter	21 725	20 784
Sum bankinnskudd	438 305	264 224

Note 3: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Banken har ingen garantier pr 31.12.2024.

Brutto og netto utlån og fordringer på kunder:

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Kasse-/drifts- og brukskreditter	734 792	722 007
Kasse-/drifts- og brukskreditter bedrifter	336 714	66 339
Nedbetalingslån bedrifter	125 295	2 043
Nedbetalingslån uten pantesikkerhet	2 468 678	2 907 844
Nedbetalingslån med pantesikkerhet i bolig	3 018 148	2 524 139
Fordringer på kunder	5 703	51 487
Balanseført agentprovisjoner	135 603	149 521
Etableringsgebyr	-88 291	-85 956
Brutto utlån til og fordringer på kunder	6 736 643	6 337 423
Nedskrivninger på utlån og fordringer på kunder	-236 440	-343 915
Netto utlån til og fordringer på kunder	6 500 203	5 993 508

Kreditteksponering:

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Kasse-/drifts- og brukskreditter	734 792	722 007
Kasse-/drifts- og brukskreditter bedrifter	336 714	66 339
Nedbetalingslån bedrifter	125 295	2 043
Nedbetalingslån uten pantesikkerhet	2 468 678	2 907 844
Nedbetalingslån med pantesikkerhet i bolig	3 018 148	2 524 139
Fordringer på kunder	5 703	51 487
Brutto utlån til og fordringer på kunder eks agentprovisjon	6 689 330	6 273 858
Ubenyttede rammekreditter per 31.12	1 105 858	1 046 622
Kreditteksponering	7 795 188	7 320 480

Mislighold og tap:

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Brutto misligholdte lån*	540 754	663 605
Nedskrivninger på misligholdte lån	-167 003	-277 168
Netto misligholdte lån	373 752	386 437

*) Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppsto. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte.

Spesifikasjon av tap på utlån i resultatregnskapet

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Endring i tapsavsetning - steg 1	2 536	-1 660
Endring i tapsavsetning - steg 2	-3 128	-9 374
Endring i tapsavsetning - steg 3	85 099	-127 354
Sum endring tapsavsetning	84 507	-138 389
Konstaterte tap i perioden	-241 822	-5 351
Tap på utlån i perioden	-157 315	-143 740

Banken solgte to porteføljer av misligholdte lån i 2024 på til sammen 480,6 MNOK. Konstaterte tap i tabellen inkluderer fraregning av solgte lån, fratrukket salgsprisen. Salgene medførte reversering av tapsavsetninger i steg 3. Salgene hadde en netto positiv effekt på tap på utlån på 9.8 MNOK.

Aldersfordeling av utlånsbalansen

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Ikke forfalte utlånsengasjementer	4 891 903	4 500 310
Forfalt engasjement inntil 30 dager	891 014	794 218
Forfalte engasjementer mellom 31-60 dager	322 679	263 108
Forfalte engasjementer mellom 61-90 dager	53 274	52 618
Forfalte engasjementer 91 dager +	530 461	663 605
Sum	6 689 330	6 273 858

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Ikke forfalte utlånsengasjementer	73,1 %	71,7 %
Forfalt engasjement inntil 30 dager	13,3 %	12,7 %
Forfalte engasjementer mellom 31-60 dager	4,8 %	4,2 %
Forfalte engasjementer mellom 61-90 dager	0,8 %	0,8 %
Forfalte engasjementer 91 dager +	7,9 %	10,6 %
Sum	100 %	100 %

Kredittrisiko utlånsbalansen fordelt etter risikoklasser:

Inndelingen i risikoklasser er basert på adferdsscore og er vurdert ut ifra sannsynligheten for mislighold (PD). Linjen "ikke klassifisert" inneholder misligholdte engasjementer:

31.12.2024		Usikrede lån til forbrukere		Lån med pant i bolig		Lån til bedrifter
Risikoklasse	Andel	Gj.snittlig PD	Andel	Gj.snittlig PD	Andel	Gj.snittlig PD
A 0 - 2,5 %	6.6 %	1.6 %	1.0 %	1.5 %	28.2 %	0.9 %
B 2,5 % - 5,0 %	22.0 %	3.7 %	67.9 %	8.0 %	16.3 %	3.7 %
C 5,0 % - 7,5 %	5.1 %	6.0 %	0.7 %	27.2 %	5.1 %	5.8 %
D 7,5 % - 10,0 %	8.6 %	7.8 %	1.4 %	31.3 %	27.6 %	9.3 %
E 10,0 % - 12,5 %	21.7 %	11.0 %	3.9 %	33.1 %	3.8 %	11.3 %
F 12,5 % - 15,0 %	4.8 %	14.4 %	1.1 %	22.7 %	1.8 %	13.7 %
G 15,0 % - 17,5 %	0.4 %	16.1 %	4.0 %	27.5 %	4.3 %	16.1 %
H 17,5 % - 20,0 %	1.7 %	18.6 %	0.1 %	36.0 %	1.7 %	19.0 %
I 20,0 % - 25,0 %	2.4 %	22.0 %	0.4 %	39.1 %	2.4 %	22.4 %
J 25,0 % - 30,0 %	5.0 %	29.2 %	0.7 %	41.8 %	0.6 %	27.4 %
K 30,0 % - 40,0 %	2.6 %	36.0 %	9.4 %	48.0 %	5.2 %	34.8 %
L 40,0 % - 50,0 %	1.3 %	43.4 %	3.4 %	50.1 %	0.0 %	0.0 %
M 50,0 % - 75,0 %	6.6 %	61.1 %	0.0 %	0.0 %	1.0 %	63.3 %
N 75,0 % - 100,0 %	1.2 %	79.9 %	0.0 %	0.0 %	0.9 %	96.9 %
Sum klassifisert	89.9 %		94.1 %		98.9 %
Ikke klassifisert	10.1 %	100.0 %	5.9 %	100.0 %	1.1 %	100.0 %
Sum	100 %		100 %		100 %

31.12.2023		Usikrede lån til forbrukere		Lån med pant i bolig		Lån til bedrifter
Risikoklasse	Andel	Gj.snittlig PD	Andel	Gj.snittlig PD	Andel	Gj.snittlig PD
A 0 - 2,5 %	5.7 %	1.5 %	0.8 %	1.5 %	4.5 %	1.5 %
B 2,5 % - 5,0 %	19.7 %	4.1 %	9.4 %	3.8 %	4.4 %	3.7 %
C 5,0 % - 7,5 %	5.3 %	5.9 %	29.4 %	5.5 %	6.7 %	5.9 %
D 7,5 % - 10,0 %	7.6 %	7.9 %	26.1 %	9.2 %	5.2 %	8.3 %
E 10,0 % - 12,5 %	20.5 %	11.0 %	3.2 %	10.7 %	45.7 %	10.5 %
F 12,5 % - 15,0 %	6.1 %	14.4 %	1.3 %	14.4 %	14.7 %	14.0 %
G 15,0 % - 17,5 %	0.5 %	16.6 %	2.1 %	15.7 %	9.3 %	16.8 %
H 17,5 % - 20,0 %	1.7 %	18.7 %	0.2 %	18.9 %	0.4 %	19.2 %
I 20,0 % - 25,0 %	2.2 %	22.1 %	3.1 %	23.0 %	4.0 %	24.1 %
J 25,0 % - 30,0 %	4.7 %	29.2 %	4.5 %	27.7 %	0.8 %	27.6 %
K 30,0 % - 40,0 %	3.3 %	36.3 %	4.3 %	35.8 %	4.3 %	36.4 %
L 40,0 % - 50,0 %	1.6 %	44.0 %	1.8 %	43.6 %	0.0 %	0.0 %
M 50,0 % - 75,0 %	5.5 %	61.1 %	8.8 %	62.2 %	0.0 %	0.0 %
N 75,0 % - 100,0 %	1.1 %	81.0 %	1.1 %	78.5 %	0.0 %	0.0 %
Sum klassifisert	85.5 %		96.1 %		100.0 %
Ikke klassifisert	14.5 %	100.0 %	3.9 %	100.0 %	0.0 %	0.0 %
Sum	100 %		100 %		100 %

Geografisk fordeling av utlån

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	Beløp i NOK tusen	31.12.2023
Oslo	662 873	Oslo	539 995
Rogaland	289 585	Rogaland	261 893
Møre og Romsdal	178 506	Møre og Romsdal	145 202
Nordland	156 173	Nordland	155 386
Østfold	368 458	Viken	1 360 542
Akershus	873 669	Innlandet	283 919
Buskerud	336 628	Vestfold og Telemark	418 746
Innlandet	330 762	Agder	184 298
Vestfold	334 686	Vestland	388 158
Telemark	180 138	Trøndelag	254 957
Agder	204 416	Troms og Finnmark	183 451
Vestland	414 327	Sum utlån Norge	4 176 546
Trøndelag	313 195	Sverige	84 871
Troms	116 198	Finland	2 012 441
Finnmark	60 978	Sum brutto utlån	6 273 858
Sum utlån Norge	4 820 592
Sverige	79 501
Finland	1 789 237
Sum brutto utlån	6 689 330

Beløp i NOK tusen	31.12.2023
Oslo	539 dat
Rogaland	261 893
Møre og Romsdal	145 202
Nordland	155 386
Viken	1 360 542
Innlandet	283 919
Vestfold og Telemark	418 746
Agder	184 298
Vestland	388 158
Trøndelag	254 957
Troms og Finnmark	183 451
Sum utlån Norge	4 176 546
Sverige	84 871
Finland	2 012 441
Sum brutto utlån	6 273 858

Utlån og nedskrivninger fordelt på produkter

		2024
	Pantelån med
	sikkerhet i	Utlån til
Beløp i NOK tusen	bolig	bedrifter	Usikrede lån	Sum
Brutto utlån	3 018 148	462 009	3 209 173	6 689 330
Nedskrivninger på utlån:
- Steg 1	-1 592	-4 997	-21 352	-27 940
- Steg 2	-4 117	-1 148	-36 232	-41 497
- Steg 3	-28 996	-1 415	-136 591	-167 003
Sum nedskrivninger på utlån	-34 704	-7 561	-194 175	-236 440
Netto utlån	2 983 443	454 448	3 014 998	6 452 890

Sikkerheter/LTV* 64,4 % - -

	2023
	Pantelån med
	sikkerhet i	Utlån til
Beløp i NOK tusen	bolig	bedrifter	Usikrede lån	Sum
Brutto utlån	2 524 139	68 382	3 681 338	6 273 858
Nedskrivninger på utlån:
- Steg 1	-957	-1 349	-27 271	-29 577
- Steg 2	-3 586	-58	-33 526	-37 170
- Steg 3	-11 772	-	-265 396	-277 168
Sum nedskrivninger på utlån	-16 314	-1 408	-326 193	-343 915
Netto utlån	2 507 824	66 974	3 355 145	5 929 943
Sikkerheter/LTV*	66,3 %	-	-

*) Tilsvarer total belåningsgrad i panteobjektet, inkludert eventuelt engasjementer i ande banker

Sikkerhetsstillelse knyttet til kredittforringede engasjementer

Beløp i tusen NOK
31.12.2024	Brutto beløp	Tapsavsetninger	Nettoverdi	Verdi sikkerheter	Type sikkerhet
Privatmarked	214 686	19 512	195 173	254 866	Fast eiendom
Totalt	214 686	19 512	195 173	254 866
31.12.2023	Brutto beløp	Tapsavsetninger	Nettoverdi	Verdi sikkerheter	Type sikkerhet
Privatmarked	99 262	8 950	90 311	139 272	Fast eiendom

For engasjementer som er sikret med pant i fast eiendom er eiendomsverdien basert på en antatt markedsverdi på tidspunktet for siste vurdering av engasjementet. Antatt markedsverdi har sin bakgrunn i kjente omsetningsverdier, takster eller andre typer verdivurderinger.

Totalt 99 262 8 950 90 311 139 272

Belåningsgrad engasjementer med pant i bolig

Belåningsgrad 31.12.2024 31.12.2023 <50% 381 137 296 343 50-60% 303 964 257 085 60-70% 426 497 345 703 70-80% 825 967 593 619 80-90% 963 905 893 132 90-100% 86 185 113 676 >100 % 30 492 24 580 Sum 3 018 148 2 524 139	Beløp i tusen NOK

Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	4 770 460	839 793	663 605	6 273 858
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-509 820	495 079	0	-14 742
Overføring fra steg 1 til steg 3	-178 416	0	178 837	421
Overføring fra steg 2 til steg 1	129 093	-149 420	0	-20 326
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-178 654	169 045	-9 609
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	1 466	-1 387	7 8
Nye utlån og fordringer på kunder	2 374 673	333 816	39 437	2 747 925
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-1 584 405	-244 120	-514 601	-2 343 126
Endringer i valuta og andre endringer	37 769	11 262	5 819	54 850
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	5 039 353	1 109 222	540 754	6 689 330
Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	3 962 894	488 997	366 475	4 818 367
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-389 815	376 175	0	-13 640
Overføring fra steg 1 til steg 3	-147 284	0	146 235	-1 049
Overføring fra steg 2 til steg 1	78 202	-88 727	0	-10 525
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-116 842	111 730	-5 112
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	2 503	-2 491	1 2
Nye utlån og fordringer på kunder	2 476 400	305 439	89 213	2 871 053
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-1 342 476	-139 644	-75 686	-1 557 806
Endringer i valuta og andre endringer	132 539	11 891	28 129	172 558

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	29 577	37 170	277 168	343 915
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-4 969	22 692	0	17 723
Overføring fra steg 1 til steg 3	-2 551	0	43 057	40 506
Overføring fra steg 2 til steg 1	1 404	-5 892	0	-4 488
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-10 590	40 011	29 420
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	115	-636	-521
Nye utlån og fordringer på kunder	11 124	8 074	7 427	26 626
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-6 981	-11 244	-198 502	-216 727
Endringer i valuta og andre endringer	336	1 172	-1 522	-14
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	27 940	41 497	167 003	236 440

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	26 754	26 903	146 922	200 579
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-3 706	17 804	0	14 098
Overføring fra steg 1 til steg 3	-2 187	0	42 049	39 862
Overføring fra steg 2 til steg 1	942	-4 383	0	-3 441
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-9 641	40 307	30 666
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	2	-44	-42
Nye utlån og fordringer på kunder	14 576	11 603	13 143	39 322
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-7 948	-6 231	13 126	-1 053
Endringer i valuta og andre endringer	1 146	1 113	21 665	23 924
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2023	29 577	37 170	277 168	343 915

Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer, usikrede lån

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	2 755 348	364 469	561 522	3 681 338
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-250 709	241 691	0	-9 018
Overføring fra steg 1 til steg 3	-131 229	0	131 887	658
Overføring fra steg 2 til steg 1	63 422	-72 754	0	-9 331
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-100 900	97 688	-3 212
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	1 466	-1 387	7 8
Nye utlån og fordringer på kunder	833 292	78 833	28 248	940 373
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-854 803	-103 371	-470 804	-1 428 978
Endringer i valuta og andre endringer	27 186	11 262	-1 183	37 265
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	2 442 508	420 696	345 970	3 209 173
Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	2 442 953	282 614	334 670	3 060 236
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-183 849	177 844	0	-6 005
Overføring fra steg 1 til steg 3	-120 599	0	119 592	-1 008
Overføring fra steg 2 til steg 1	48 600	-54 179	0	-5 579
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-100 614	97 303	-3 310
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	3 1	-46	-15
Nye utlån og fordringer på kunder	1 303 907	110 447	39 168	1 453 522
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-855 663	-63 565	-55 927	-975 154
Endringer i valuta og andre endringer	119 999	11 891	26 762	158 651

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	27 271	33 526	265 396	326 193
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-4 693	20 661	0	15 968
Overføring fra steg 1 til steg 3	-2 466	0	39 518	37 052
Overføring fra steg 2 til steg 1	1 311	-5 420	0	-4 110
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-9 874	33 179	23 305
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	115	-636	-521
Nye utlån og fordringer på kunder	6 081	6 066	6 909	19 057
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-6 607	-10 014	-199 251	-215 872
Endringer i valuta og andre endringer	455	1 173	-8 524	-6 897
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	21 352	36 232	136 591	194 175

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	24 605	23 692	142 162	190 459
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-3 139	16 422	0	13 283
Overføring fra steg 1 til steg 3	-2 127	0	39 249	37 122
Overføring fra steg 2 til steg 1	918	-3 956	0	-3 038
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-9 354	38 207	28 853
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	-12	-12
Nye utlån og fordringer på kunder	12 653	10 105	11 384	34 142
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-6 784	-4 496	14 108	2 827
Endringer i valuta og andre endringer	1 146	1 113	20 298	22 557
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2023	27 271	33 526	265 396	326 193

Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer, sikrede lån

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	1 949 833	472 222	102 084	2 524 138
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-255 162	248 600	0	-6 562
Overføring fra steg 1 til steg 3	-43 546	0	43 173	-372
Overføring fra steg 2 til steg 1	62 696	-73 875	0	-11 180
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-77 754	71 357	-6 397
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	0	0
Nye utlån og fordringer på kunder	1 149 744	248 033	9 921	1 407 697
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-715 262	-140 436	-43 797	-899 495
Endringer i valuta og andre endringer	3 657	0	6 662	10 319
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	2 151 960	676 788	189 399	3 018 148

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	1 519 941	206 383	31 806	1 758 131
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-205 966	198 331	0	-7 635
Overføring fra steg 1 til steg 3	-26 685	0	26 643	-41
Overføring fra steg 2 til steg 1	29 601	-34 547	0	-4 946
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-16 228	14 426	-1 802
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	2 472	-2 444	2 7
Nye utlån og fordringer på kunder	1 107 214	191 890	50 045	1 349 149
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-486 813	-76 079	-19 759	-582 651
Endringer i valuta og andre endringer	12 540	0	1 367	13 907
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2023	1 949 833	472 222	102 084	2 524 138

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	957	3 586	11 772	16 314
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-190	1 569	0	1 379
Overføring fra steg 1 til steg 3	-24	0	2 762	2 738
Overføring fra steg 2 til steg 1	5 8	-422	0	-364
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-716	6 831	6 115
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	0	0
Nye utlån og fordringer på kunder	832	1 321	220	2 374
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-41	-1 222	748	-514
Endringer i valuta og andre endringer	0	0	6 662	6 662
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	1 592	4 117	28 996	34 704

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	2 149	3 211	4 760	10 120
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-567	1 382	0	815
Overføring fra steg 1 til steg 3	-60	0	2 800	2 740
Overføring fra steg 2 til steg 1	2 4	-427	0	-402
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	-287	2 099	1 812
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	2	-32	-30
Nye utlån og fordringer på kunder	573	1 440	1 759	3 772
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-1 163	-1 735	-981	-3 880
Endringer i valuta og andre endringer	0	0	1 367	1 367
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2023	957	3 586	11 772	16 314

Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer, utlån til bedrifter

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	65 279	3 102	-	68 382
Overføringer i 2024:
Overføring fra steg 1 til steg 2	-3 949	4 788	0	838
Overføring fra steg 1 til steg 3	-3 641	0	3 777	136
Overføring fra steg 2 til steg 1	2 975	-2 790	0	185
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	0	0
Nye utlån og fordringer på kunder	391 637	6 950	1 268	399 856
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-14 341	-312	0	-14 653
Endringer i valuta og andre endringer	6 925	-0	340	7 266
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	444 886	11 738	5 385	462 009
Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	-	-	-	-
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	0	0	0	0
Overføring fra steg 1 til steg 3	0	0	0	0
Overføring fra steg 2 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	0	0
Nye utlån og fordringer på kunder	65 279	3 102	0	68 382
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	0	0	0	0
Endringer i valuta og andre endringer	0	0	0	0
Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2023	65 279	3 102	0	68 382

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2024	1 349	5 8	-	1 408
Overføringer i 2024:	0	0	0	0
Overføring fra steg 1 til steg 2	-85	461	0	376
Overføring fra steg 1 til steg 3	-62	0	777	716
Overføring fra steg 2 til steg 1	3 5	-50	0	-15
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	0	0
Nye utlån og fordringer på kunder	4 211	687	298	5 196
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	-333	-8	0	-341
Endringer i valuta og andre endringer	-118	-1	340	221
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2024	4 997	1 148	1 415	7 561

Beløp i tusen NOK	Steg 1	Steg 2	Steg 3	SUM
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2023	-	-	-	-
Overføringer i 2023:
Overføring fra steg 1 til steg 2	0	0	0	0
Overføring fra steg 1 til steg 3	0	0	0	0
Overføring fra steg 2 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 2 til steg 3	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 1	0	0	0	0
Overføring fra steg 3 til steg 2	0	0	0	0
Nye utlån og fordringer på kunder	1 349	5 8	0	1 408
Fraregnede utlån og fordringer på kunder	0	0	0	0
Endringer i valuta og andre endringer	0	0	0	0
Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2023	1 349	5 8	0	1 408

Forventet kredittap

Instabank følger IFRS9-rammeverket og metodikken som består av tre stadier ved beregning av forventet kreditttap (ECL). IFRS 9 skiller mellom 3 steg i utviklingen i utlånenes kredittrisiko; steg 1 viser ingen vesentlig økning i kredittrisiko, steg 2 viser vesentlig økning i kredittrisiko og steg 3 viser kredittforringede utlån. Beregningen av forventet kredittap baseres på kombinasjoner av observerte hendelser, modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad (LGD) og eksponering på misligholdstidspunktet (EAD). EAD (Exposure at default) er et modellestimat for å predikere forventet balanse på et eventuelt misligholds-tidspunkt. EAD modellen er basert på nåværende balanse og justert med en konverteringsfaktor for å hensynta fremtidige utvikling i balansen. ECL-beregning på ubenyttede rammekreditter er inkludert sammen med avsetning for tap på utlån som reduksjon av utlån i balansen. Modellen er basert på eksisterende data og revidert årlig. For utlån i steg 1 beregnes 12 måneders forventet kredittap, mens det for utlån i steg 2 og 3 beregnes forventet kredittap over utlånenes forventede levetid.

Vesentlig økning i Kredittrisiko

Steg 2 består av eksponering der kredittrisiko har økt vesentlig siden innvilgelse etter flere forskjellige kriterier, herunder tidlige observasjoner (30 - 90 dager), gjeldende historikk og økning i sannsynlighet for mislighold (PD) mellom innvilgelse og rapporteringsdato. Sistnevnte prediktive modell benytter historiske adferdsdata for å forutsi sannsynligheten for mislighold de neste 12 månedene. Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppsto. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte. Lån som er misligholdt overføres fra steg 2 til steg 3. Tabellen nedenfor viser fastsatte grenser som definerer en vesentlig økning mellom PD ved innvilgelse og rapporteringsdatoen. Grenseverdiene for høy og lav risiko ved innvilgelse er henholdsvis 4% for Norge usikret, 3% for Norge sikret og 7% for Sverige. I Finland er det tre grupper med grenseverdiene =5% til =12% for lav, middels og høy risiko ved innvilgelse. Grensenivåene ble oppdatert i 2024 grunnet ny adferdsmodell for pantelån, og en videre rekalibrering av undergruppene.

	Sikrede	Usikrede lån
Grense for vesentlig økning i PD	lån Norge	Norge	Finland	Sverige
Lav Risiko ved innvilgelse	400% og 6pp økning	650% og 15pp økning	450% og 15pp økning	500% og 23pp økning
Medium Risiko ved innvilgelse			350% og 20pp økning
Høy Risiko ved innvilgelse	300% og 8pp økning	400% og 28pp økning	250% og 25pp økning	275% og 30pp økning

Makroøkonomiske betraktninger i ECL modellen

Instabank gjør hvert kvartal en ekspertvurdering av hvordan makroøkonomiske effekter påvirker bankens tapsavsetninger. Ekspertvurderingen henter data fra Moody's Analytics Global Macroeconomic Model (GMM) og hensyntar indikatorer på Arbeidsledighetsrate" (arbeidskraftundersøkelse, i %), "Rente" (tre måneders pengemarkedsrente) og "Boligprisindeks" (nominell indeks, 2010 = 100). Disse indikatorene brukes som input for at Tapskommitteen skal fastsette en makrofaktor per produktområde som benyttes på de beregnede tapsavsetningene. Klimarisiko er ikke hensyntatt.

Disse indikatorene har vært benyttet som input til fastsettelsen av makrofaktor.

		Pessimistisk scenario		Baseline scenario		Optimistisk scenario
NORGE	31.12.25	31.12.26	31.12.27	31.12.25	31.12.26	31.12.27	31.12.25		31.12.26 31.12.27
Arbeidsledighetsrate	4,1	4,3	3,9	3,6	3,4	3,3	3,5	3,3	3,2
Rente	1,1	2,1	2,1	3,7	3,1	3,1	4,1	3,2	3,1
Boligprisindeks	170,9	181,4	194,5	184,8	196,6	210,7	187,8	201,4	215,7
		Pessimistisk scenario			Baseline scenario			Optimistisk scenario
FINLAND	31.12.25	31.12.26	31.12.27	31.12.25	31.12.26	31.12.27	31.12.25		31.12.26 31.12.27
Arbeidsledighetsrate	8,8	8,0	7,5	7,2	6,7	6,6	6,6	6,4	6,5
Rente	1,2	1,2	1,2	2,6	2,4	2,4	2,9	2,4	2,4
Boligprisindeks	95,7	98,2	102,9	100,6	102,8	106,1	101,8	103,9	107,2
		Pessimistisk scenario			Baseline scenario			Optimistisk scenario
SVERIGE	31.12.25	31.12.26	31.12.27	31.12.25	31.12.26	31.12.27	31.12.25		31.12.26 31.12.27
Arbeidsledighetsrate	9,2	8,3	7,5	7,6	7,1	6,9	7,4	7,0	6,9
Rente	0,6	1,6	1,6	2,4	2,5	2,5	2,7	2,5	2,5
Boligprisindeks	179,9	190,0	200,3	194,8	206,3	217,8	197,8	210,9	222,5

Den fastsatte makrofaktoren multipliseres så med beregnet tapsavsetning. Følgende makrofaktorer er benyttet på balansedato.

	Sikret	B2B		Usikret
Makrofaktorer per 31.12.2024	Norge	Norge	Norge	Finland	Sverige
Pessimistisk Scenario	1,201	1,161	1,161	1,233	1,288
Baseline Scenario	1,054	1,040	1,040	1,067	1,093
Optimistisk Scenario	1,031	1,012	1,012	1,032	1,088

ECL sensitivitet mellom makroscenarioer

Vektingen av scenarioene er satt til [30 % pessimistisk - 40 % baseline - 30 % optimistisk] for alle porteføljer. Indikatorene fra scenarioene reflekterer sannsynligheten for at økonomien vil ha en utvikling som er bedre eller verre enn prognosene. For baseline scenarioet er sannsynligheten for at økonomien vil ha en utvikling som er bedre eller verre enn prognosene 50 % i begge tilfeller og er dermed det mest sannsynlige scenarioet. For det optimistiske scenariet er det 10 % sannsynlighet for at økonomien vil ha en utvikling som er bedre enn prognosene og 90 % sannsynlighet for at utviklingen vil bli verre og vice versa for det pessimistiske scenarioet.

Beløp i NOK tusen	Sikret	B2B		Usikret
Per 31.12.2024	Norge	Norge	Norge	Finland	Sverige	Sum
Pessimistisk scenario	37 242	8 190	74 742	106 782	30 945	257 901
Baseline scenario	33 845	7 372	68 384	92 677	27 020	229 297
Optimistisk scenario	33 313	7 183	66 912	89 703	26 920	224 030
Endelig ECL	34 704	7 561	69 991	96 016	28 167	236 440
Beløp i NOK tusen	Sikret	B2B		Usikret
Per 31.12.2023	Norge	Norge	Norge	Finland	Sverige	Sum
Pessimistisk scenario	17 393	1 530	145 411	187 495	23 712	375 540
Baseline scenario	15 961	1 369	133 465	161 795	21 158	333 748
Optimistisk scenario	15 708	1 337	130 731	157 042	21 028	325 846
Endelig ECL	16 314	1 408	136 229	168 079	21 885	343 915

Forebearance hendelser flagges på avtaler hvor kunden i utgangspunktet har økonomiske utfordringer og har fått innvilget betalingslettelse for å unngå mislighold eller som fører til friskmelding fra mislighold. Avtaler med forebearance flyttes til steg 2, hvor forventet kredittap beregnes over lånets totale forventede levetid. Avtalene får i tillegg en karanteneperiode på 12 måneder i steg 2 fra tidspunktet hendelsen ble observert.

Beløp i NOK tusen		Sikret			Usikret
Per 31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum
Forebearance	-	88 431	-	-	19 011	-	107 442
Beløp i NOK tusen		Sikret			Usikret
Per 31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum
Forebearance	-	71 817	-	-	13 831	-	85 649

Andelen eksponering som er flagget med forebearance utgjør per 31.12.2024 1,5 % av porteføljen og har et forventet kredittap på 1,33 %. Andelen eksponering som er flagget med forebearance utgjør per 31.12.2023 1,4 % av porteføljen og har et forventet kredittap på 0,97 %.

Operasjonelle segmenter

Instabank kategoriserer utlånsporteføljen i tre segmenter: usikrede forbrukslån, boliglån i Norge og bedriftslån i Norge. Usikrede forbrukslån består av fem utlånsprodukter; kredittkort og salgsfinansiering i Norge og forbrukslån i Norge, Finland og Sverige. De tre segmentene representerer bankens fokus og er inkludert i rapporteringen til ledelsen og styret. Det er ingen vesentlig differensiering i løpende overvåking, styring og kontroll innenfor de ulike segmentene. Presentasjonen nedenfor er basert på intern finansiell rapportering. Segmentresultat viser inntekter og kostnader som er direkte henførbare til segmentene. Rentekostnader er beregnet basert på utlånsvolumet for det enkelte segment og bankens innskuddsrenter. Presentasjonen av segmentresultat er ikke inkludert i årsrapporten for 2023 men sammenligningstall for 2023 er presentert nedenfor.

2024:

	Usikrede lån	Lån med	Lån til
Beløp i NOK tusen	til forbrukere	pant i bolig	bedrifter	Ikke allokert	Totalt
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden	390 885	251 767	44 182	-	686 833
Andre renteinntekter				35 516	35 516
Rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader*	134 543	126 225	9 744	24 982	295 495
Netto renteinntekter	256 342	125 541	34 438	10 534	426 855
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	42 642	4 605	1 211	3 970	52 428
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	5 463	-	-	-	5 463
Netto provisjoner	37 180	4 605	1 211	3 970	46 965
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	-	-	-	18 360	18 360
Sum inntekter	293 521	130 146	35 649	32 864	492 179
Lønn og andre personalkostnader	5 478	10 786	3 952	66 316	86 533
Administrasjonskostnader	37 990	7 799	9 624	41 519	96 932
Andre driftskostnader	1 071	-	-	8 878	9 949
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	-	-	-	13 002	13 002
Sum driftskostnader før nedskrivninger på utlån	44 539	18 585	13 576	129 716	206 416
Kredittap på utlån, garantier mv.	132 513	18 489	6 313	-	157 315
Resultat før skatt	116 469	93 072	15 759	-96 852	128 448
Brutto utlån til kunder	3 209 173	3 018 148	462 009		6 689 330
				-
Nedskrivninger på utlån	-194 175	-34 704	-7 561	-	-236 440
Netto utlån til kunder	3 014 998	2 983 443	454 448	-	6 452 890

2023:

	Usikrede lån	Lån med	Lån til
Beløp i NOK tusen	til forbrukere	pant i bolig	bedrifter	Ikke allokert	Totalt
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden	372 463	180 491	3 271	-	556 225
Andre renteinntekter	-	-	-	21 330	21 330
Rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader*	99 128	78 711	695	26 161	204 694
Netto renteinntekter	273 335	101 781	2 576	-4 830	372 861
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	46 840	2 388	69	5 007	54 304
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	10 629	-	-	-	10 629
Netto provisjoner	36 211	2 388	69	5 007	43 675
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter				24 546	24 546
Sum inntekter	309 546	104 169	2 646	24 723	441 083
Lønn og andre personalkostnader	5 626	9 328	1 946	51 744	68 644
Administrasjonskostnader	37 636	7 675	2 175	29 070	76 556
Andre driftskostnader	1 239	-	-	7 236	8 475
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	-	-	-	12 440	12 440
Sum driftskostnader før nedskrivninger på utlån	44 501	17 004	4 121	100 489	166 114
Kredittap på utlån, garantier mv.	135 043	7 288	1 408	-	143 740
Resultat før skatt	130 002	79 877	-2 883	-75 766	131 229
Brutto utlån til kunder	3 681 338	2 524 138	68 382	-	6 273 858
Nedskrivninger på utlån	-326 193	-16 314	-1 408	-	-343 915
Netto utlån til kunder	3 355 145	2 507 824	66 974	-	5 929 943

Note 4: RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER TIL VIRKELIG VERDI

31.12.2024

Beløp i NOK tusen
	Risiko	Anskaffelses-	Balanseført	Markeds-
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning	vekt i %	kost	verdi	verdi
DNB Global Treasury	0 %	184 358	194 403	194 403
DNB Likviditet Kort	20 %	119 392	83 938	83 938
DNB OMF	10 %	209 634	209 171	209 171
EUR LCR portefølje	5 %	286 216	307 416	307 416
DNB Likviditet Institusjon	20 %	83 982	119 887	119 887
DNB European Covered Bonds	10 %	82 924	87 681	87 681
Sum		966 506	1 002 496	1 002 496

31.12.2023

Beløp i NOK tusen
	Risiko	Anskaffelses-	Balanseført	Markeds-
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning	vekt i %	kost	verdi	verdi
DNB Global Treasury	0 %	252 705	257 067	257 067
DNB Likviditet Kort	20 %	50 476	50 547	50 547
DNB OMF	10 %	155 755	155 686	155 686
EUR LCR portefølje	5 %	272 640	282 932	282 932
DNB Likviditet Institusjon	20 %	113 110	113 508	113 508
DNB European Covered Bonds	10 %	82 452	83 514	83 514
Sum		927 139	943 254	943 254

Note 5: FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI

Finansielle instrumenter til virkelig verdi plasseres i de ulike nivåene nedenfor basert på kvaliteten av markedsdata for den enkelte type instrument.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked

• Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata, annet enn noterte priser. For derivater er virkelig verdi basert på verdsettelsesmetoder som bruker underliggende verdier som valutakurser
• Nivå 3: Verdsettelse basert på ikke observerbare markedsdata når verdi ikke kan fastsettes i nivå 1 eller 2

Eiendeler:
Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Serfikater og obligasjoner - nivå 1	1 002 496	943 254
Derivater - nivå 2	2 326	1 273
Aksjer - nivå 3	6 000	-
Gjeld:
Beløp i NOK tusen	31.12.2023	31.12.2023
Derivater - nivå 2	3 029	22 824

Note 6: VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

2024

Beløp i NOK tusen	Maskiner/ Inventar/ Transport	Immaterielle eiendeler	Bruksrett lokaler	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2024	3 096	85 875	23 691	112 662
+ Tilgang	265	13 927	-	14 192
- Avgang	-	-	-	-
Anskaffelseskost per 31.12.2024	3 361	99 802	23 691	126 854
Akk. av- og nedskrivninger 01.01.2024	-2 317	-58 951	-9 377	-70 645
Årets avskrivninger	-218	-10 182	-2 603	-13 002
Reverserte nedskrivninger	-	-	-	-
Balanseført verdi per 31.12.2024	827	30 669	11 711	43 207
Økonomisk levetid	3 år	5 år	4,5 år

2023

Beløp i NOK tusen	Maskiner/ Inventar/ Transport	Immaterielle eiendeler	Bruksrett lokaler	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2023	2 273	70 251	10 524	83 048
+ Tilgang	824	15 623	13 167	29 614
- Avgang	-	-	-	-
Anskaffelseskost per 31.12.2023	3 096	85 875	23 691	112 662
Akk. av- og nedskrivninger 01.01.2023	-2 136	-49 054	-7 016	-58 205
Årets avskrivninger	-181	-9 898	-2 361	-12 440
Reverserte nedskrivninger	-	-	-	-
Balanseført verdi per 31.12.2023	780	26 924	14 314	42 017
Økonomisk levetid	3 år	5 år	5,5 år

Note 7: LEIEFORPLIKTELSER

Banken har en bruksrett knyttet leie av kontorer i Drammensveien 175 i Oslo. Leieforpliktelsen er 12,0 MNOK og utløper 30.06.2029. Bruksretten er 11,7 MNOK og avskrives lineært.

Balanse:
Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Leieforpliktelse	11 979	14 187
Bruksrett	11 711	14 314
Resultatregnskap IFRS 16:
Beløp i NOK tusen	2024	2023
Avskrivninger	2 603	2 361
Renter	679	112
Sum	3 281	2 473

Note 8: ANDRE EIENDELER OG ANNEN GJELD

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Øvrige fordringer	15 917	31 124
Andre eiendeler	15 917	31 124
Leverandørgjeld	12 841	10 414
Skyldige feriepenger	5 412	4 421
Offentlige avgifter	9 150	6 477
Andre påløpte kostnader	65 425	29 462
Sum annen gjeld	92 828	50 775

Note 9: LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine løpende forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på aktiva som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsrisiko oppstår som følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert hovedsakelig gjennom innskudd og finansiering skal være tilstrekkelig diversifisert. Banken skal til enhver tid ha en likviditetsreserve som skal bestå av plasseringer av høy kvalitet

Tabellen under viser restløpetidene på bankens balanse pr. 31.12.2024. Utlån til og fordringer på kunder, ansvarlig lån og fondsobligasjon inkluderer fremtidige renter i oppstillingen nedenfor, og avviker derfor fra balansen.

31.12.2024

Beløp i NOK tusen

Inntil
1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	Totalt
412 598					412 598
89 139	177 721	789 741	3 348 524	6 345 950	10 751 076
1 002 496					1 002 496
6 000					6 000
613	1 492	221			2 326
1 510 846	179 213	789 962	3 348 524	6 345 950	12 174 496
Inntil
1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	Totalt
6 746 553					6 746 553
1 758	1 259	1 2			3 029
20 204	36 001	15 504			71 709
	18 851	7 055	47 034	102 321	175 261
6 768 514	56 111	22 572	47 034	102 321	6 996 551

31.12.2023

Beløp i NOK tusen

	Inntil
Eiendeler	1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	Totalt
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	239 938					264 224
Utlån til og fordringer på kunder	87 224	173 720	763 584	3 440 228	6 082 634	10 547 390
Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi	943 254					943 254
Finansielle derivater	688	585				1 273
Sum eiendeler	1 271 104	174 305	763 584	3 440 228	6 082 634	11 756 142
	Inntil
Gjeld	1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	Totalt
Innskudd fra og gjeld til kunder	6 126 572					6 126 572
Finansielle derivater	6 085	12 588	4 151			22 824
Øvrig gjeld	13 853	32 463	20 908			67 224
Ansvarlig lån		2 832	8 496	124 546		135 874
Sum gjeld	6 146 510	47 883	33 554	124 546	-	6 352 494

Note 10: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTEINSTRUMENTER

Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passiva poster. Banken vil da ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Total renterisiko, samt renterisiko knyttet til porteføljen av sertifikater og obligasjoner, blir regelmessig rapportert til styret. Banken skal ha en moderat risiko og risikoen har gjennom hele året ligget innenfor de rammer styret har vedtatt.

Tabellen under viser gjenstående tid til renteregulering for bankens balanse.

2024:

Beløp i NOK tusen
Eiendeler	1 måned	2 måneder	3 måneder	SUM
Utlån til kredittinstitusjoner	438 305			438 305
Utlån til kunder		6 500 203		6 500 203
Obligasjoner og - fondsplasseringer			1 002 496	1 002 496
Totale eiendeler	438 305	6 500 203	1 002 496	7 941 004
Gjeld
Innskudd fra kunder		6 746 553		6 746 553
Hybrid og tilleggskapital			181 000	181 000
Total gjeld	0	6 746 553	181 000	6 927 553
Netto eksponering	-438 305	246 350	-821 496	-1 013 451

Renterisiko 200bp parallellskift for ett år

Fastrente periode	1 måned	2 måneder	3 måneder	NV Risk	20 % buffer	NV risiko etter justering
Durasjon (dager)	7	6 0	9 0
NIBOR	4,55 %	4,64 %	4,68 %
Tid til forfall år)	0,02	0,17	0,25
Nåverdi (0 bp)	-437 926	244 495	-812 156	-1 005 588
Nåverdi +200 bp	-437 765	243 725	-808 323	-1 002 363
Differanse (Nåverdi +200bp - Nåverdi 0bp)	161	-770	3 834	3 225	645	3 870
Nåverdi -200 bp	-438 091	245 283	-816 083	-1 008 891
Differanse (Nåverdi -200bp - Nåverdi 0bp)	-165	788	-3 926	-3 303	-661	3 964

Innskuddsforutsetninger: Varslingsfrist på 2 måneder ved endring til kundens ugunst.

2023:
Beløp i NOK tusen
Eiendeler			1 måned	2 måneder	3 måneder	SUM
Utlån til kredittinstitusjoner			264 224			264 224
Utlån til kunder				5 993 508		5 993 508
Obligasjoner og - fondsplasseringer					943 254	943 254
Totale eiendeler			264 224	5 993 508	943 254	7 277 283
Gjeld
Innskudd fra kunder				6 126 572		6 126 572
Hybrid og tilleggskapital					176 900	176 900
Total gjeld			-	6 126 572	176 900	7 277 283
Netto eksponering			-264 224	133 064	-766 354	-
Sensitivitetsberegninger på resultatet (NII) ved renteendringer parallelt skift opp og ned med 200 bp for ett år
Renterisiko 200bp parallellskift for ett år
						NV risiko
						etter
Fastrente periode	1 måned	2 måneder	3 måneder	NV Risk	20 % buffer	justering
Durasjon (dager)	7	6 0	9 0
NIBOR	4,59 %	4,66 %	4,73 %

Differanse (Nåverdi -200bp - Nåverdi 0bp)	-99	425	-3 660	-3 334	-667	4 001
Nåverdi -200 bp	-264 093	132 483	-761 211	-892 821
Differanse (Nåverdi +200bp - Nåverdi 0bp)	9 7	-416	3 574	3 255	651	3 906
Nåverdi +200 bp	-263 897	131 642	-753 977	-886 232
Nåverdi (0 bp)	-263 994	132 058	-757 551	-889 487
Tid til forfall år)	0,02	0,17	0,25

Note 11: SKATT

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt	20 186	32 974
Endring utsatt skatt/skattefordel	10 139	-2 617
Sum skattekostnad	30 325	30 357
Beregning av årets grunnlag betalbar skatt fordeler seg på:
Resultat før skattekostnad	128 448	131 229
Permanente forskjeller:
Representasjon	595	2 0
Kontingenter	2 5	3 4
Opsjonsprogram	1 985	3 182
Renter fondsobligasjon	-10 745	-10 048
Finansielle instrumenter	717	-2 969
Ikke fradragsberettigete renter	180	-37
Ikke fradragsberettigete gaver	9 3	1 5
Sum permanente forskjeller:	-7 150	-9 802
Årets endring i midlertidige forskjeller	-40 555	10 469
Sum årets skattegrunnlag betalbar skatt	80 743	131 896
Sum betalbar skatt (25%)	20 186	32 974
Midlertidige forskjeller pr. 31.12:
Driftsmidler	-196	-205
Verdipapirer	34 189	14 096
Andre midlertidige forskjeller	-970	-21 424
Grunnlag utsatt skattefordel	33 023	-7 532
Skattesats	25 %	25 %
Utsatt skatt/skattefordel i balansen	8 256	-1 883
Betalbar skatt	20 186	32 974
Endring i utsatt skatt/skattefordel	10 139	-2 617
Endring i utsatt skatt/skattefordel pga endringer tidligere år	-	-
Skattekostnad i resultatet	30 325	30 357
Avstemming av skattekostnad:
Resultat før skatt	128 448	131 229
Beregnet skatt	32 112	32 807
Effekt av permanente forskjeller	-1 788	-2 451
Skattekostnad i henhold til resultatregnskapet	30 325	30 357

Den utsatte skatten er balanseført med det nominelle beløpet.

Note 12: EVIGVARENDE FONDSOBLIGASJON OG ANSVARLIG LÅN

Banken utstedte i 2019 et fondsobligasjonsinstrument pålydende på 15,9 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakebetale kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 9 %. Fondsobligasjonen ble tilbakebetalt i 2024.

Banken utstedte i 2022 et fondsobligasjonsinstrument pålydende på 40 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakebetale kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 8,5 %.

Banken utstedte i 2023 et fondsobligasjonsinstrument pålydende på 25 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakebetale kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 7,5 %.

Banken utstedte i 2024 et fondsobligasjonsinstrument pålydende på 20 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakebetale kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 6,75 %.

Banken utstedte i 2020 et ansvarlig obligasjonslån pålydende 16 millioner kroner. Instrumentet har forfall 04.04.2030. Renten som betales er 3 mnd. NIBOR + 7,5 %.

Banken utstedte i 2022 et ansvarlig obligasjonslån pålydende 40 millioner kroner. Instrumentet har forfall 25.02.2033. Renten som betales er 3 mnd. NIBOR + 7,0 %.

Banken utstedte i 2023 et ansvarlig obligasjonslån pålydende 40 millioner kroner. Instrumentet har forfall 09.06.2033. Renten som betales er 3 mnd. NIBOR + 6,75 %.

Beløp i NOK tusen
Obligasjoner bokført som gjeld	2024	renter
Ansvarlig lån	96 000	11 410
Sum fondsobligasjoner	96 000	11 410
Beløp i NOK tusen
Obligasjoner bokført som egenkapital	2024	renter
Evigvarende fondsobligasjon	85 000	10 745
Sum fondsobligasjoner	85 000	10 745
Beløp i NOK tusen
Obligasjoner bokført som gjeld	2023	renter
Ansvarlig lån	96 000	10 562
Sum fondsobligasjoner	96 000	10 562
Beløp i NOK tusen
Obligasjoner bokført som egenkapital	2023	renter
Evigvarende fondsobligasjon	80 900	10 048
Sum fondsobligasjoner	80 900	10 048

Fondsobligasjoner er instrumenter hvor banken har en ensidig rett til å ikke betale renter og avdrag til investorene. Som en konsekvens av disse betingelsen møter ikke instrumentet kravene for forpliktelse under IFRS og er presentert som en del av egenkapitalen i bankens balanse for 2023 og 2024.

Note 13: AKSJONÆRER

Aksjonærer pr. 31.12.2024

Navn	Stilling	Antall aksjer	Eierandel
KISTEFOS AS		94 268 606	24,9 %
HODNE INVEST AS		37 546 909	9,9 %
VELDE HOLDING AS		30 044 521	7,9 %
BIRKELUNDEN INVESTERINGSSELSKAP AS		20 758 140	5,5 %
BJELLA INVESTMENTS AS		13 112 021	3,5 %
APOLLO ASSET LIMITED		13 000 000	3,4 %
HJELLEGJERDE INVEST AS		10 193 220	2,7 %
TORSTEIN TVENGE		10 000 000	2,6 %
GOLDMAN SACHS BANK EUROPE SE		9 862 288	2,6 %
KRISTIAN FALNES AS		9 500 000	2,5 %
LEIKVOLLBAKKEN AS		8 500 000	2,2 %
MOROAND AS		8 500 000	2,2 %
ALTO HOLDING AS		6 100 000	1,6 %
NORDNET LIVSFORSIKRING AS		5 729 721	1,5 %
SONSINVEST AS	CEO	5 108 195	1,4 %
LEIRIN HOLDING AS	CCRO	4 333 333	1,1 %
CAHE FINANS AS		4 301 000	1,1 %
UCVO AS		3 335 786	0,9 %
KAARE BERNTSEN AS		3 184 713	0,8 %
NORLINK EIENDOM AS		2 191 415	0,6 %
Sum 20 største aksjonærer		299 569 868	79,2 %
Øvrige aksjonærer		78 691 644	20,8 %
Totalt		378 261 512	100,0 %

Aksjer eiet direkte eller indirekte av ledelse, styre og ansatte pr. 31.12.2024

Navn	Rolle	Antall	Eierandel
Robert Berg (Sonsinvest AS)	CEO	5 841 195	1,5 %
Eivind Sverdrup (Leirin Holding AS)	CCRO	4 448 833	1,2 %
Jørgen Rui	CMO	1 407 864	0,4 %
Farzad Jalily	CTO	1 000 000	0,3 %
Per Kristian Haug	CFO	154 935	0,0 %
Kjetil Andre Welde Knudsen	CRO	123 028	0,0 %
Anne Jørgensen	COO	99 625	0,0 %
Øvrige ansatte, ansattrepresentanter i styret er ikke inkludert		2 399 375	0,6 %
Sum ansatte		15 474 855	4,1 %
Mona Cathrin Nylander	Styreleder	241 082	0,1 %
Thomas Berntsen (Kaare Berntsen AS)	Styremedlem	3 184 713	0,8 %
Odd Harald Hauge (Barske Gleder AS)	Styremedlem	1 300 000	0,3 %
Siv Gallegani (Skyfri Vol2)	Styremedlem	753 405	0,2 %
Anne Jørgensen	Styrmedlem (ansatterepresentant)	99 625	0,0 %
Sum ansatte og styret		20 954 055	5,6 %

Opplysninger om tegningsretter

Det er totalt utstedt 21.676.800 frittstående tegningsretter. Hver tegningsrett gir rett til utstedelse av èn aksje. Tegningsrettene kan tidligst utøves 17.04.2026 og senest 17.04.2028. Ved utøvelse av tegningsrettene tegnes aksjene til kr. 1,65 per aksje. Tegningsrettene er knyttet til ansettelsesforholdet og bortfaller ved avslutning av arbeidsforholdet. Tegningsrettene som bortfaller ved ansattes oppsigelse, eller av andre årsaker, kan styret igjen disponere over og tildele til andre nøkkelpersoner i Selskapet. Dersom rettighetshaver ikke blir tilordnet de aksjer som vedkommende har rett til i henhold til sin avtale av årsaker som rettighetshaver ikke selv er skyld i, skal rettighetshaver ha rett til en kontant

kompensasjon fra selskapet tilsvarende rettighetshavers økonomiske tap ved at avtalen ikke er blitt fullbyrdet.

Ansatte	Antall	Andel
CEO - Robert Berg	7 746 800	35,21 %
CCRO - Eivind Sverdrup	4 440 000	20,18 %
CFO - Per Kristian Haug	1 550 000	7,05 %
CTO - Farzad Jalily	1 550 000	7,05 %
CRO - Kjetil Andre Welde Knudsen	1 550 000	7,05 %
COO - Anne Jørgensen	1 550 000	7,05 %
CMO - Jørgen Rui	1 550 000	7,05 %
Øvrige ansatte	1 740 000	7,91 %
Ikke tildelt	323 200	1,47 %
Sum	22 000 000	100,00 %

For øvrige opplysninger om tegningsrettene, henvises det til note 19.

Note 14: KAPITALDEKNING

Beløp i NOK tusen	31.12.2024	31.12.2023
Aksjekapital	378 262	378 262
Overkurs	200 430	200 430
Annen egenkapital	377 911	288 547
Utsatt skatt og øvrige immaterielle eiendeler	-34 094	-30 560
Ren kjernekapital	922 509	836 679
Annen godkjent kjernekapital	85 000	80 900
Kjernekapital	1 007 509	917 579
Tilleggskapital	96 000	96 000
Ansvarlig kapital	1 103 509	1 013 579
Beregningsgrunnlag:
Kredittrisiko:
Institusjoner	88 020	53 779
Foretak	344 001	50 249
Massemarked	2 150 115	2 348 747
Massemarked pant i fast eiendom	1 043 619	909 450
Forfalte engasjementer	364 172	380 747
Andeler i verdipapirfond	84 937	70 382
Øvrige eiendeler	36 782	47 491
Beregningsgrunnlag for kredittrisiko	4 111 646	3 860 845
Operasjonell risiko	645 423	559 889
CVA risiko	4 253	0
Samlet beregningsgrunnlag	4 761 322	4 420 734
Ren kjernekapital %	19,4 %	18,9 %
Kjernekapital %	21,2 %	20,8 %
Ansvarlig kapital %	23,2 %	22,9 %
Regulatoriske kapitalkrav
Ren kjernekapital	16,4 %	14,6 %
Kjernekaptal	17,9 %	17,3 %
Ansvarlig kapital	19,9 %	20,8 %
Uvektet kjernekapitalandel	12,4 %	12,5 %
LCR:
LCR Totalt	320,0 %	274,4 %
LCR NOK	361,6 %	323,3 %
LCR EUR	297,7 %	191,2 %

Note 15: SPESIFIKASJON AV RENTER OG PROVISJONER

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Renteinntekter utlån til kunder beregnet etter effektivrentemetoden	686 833	556 225
Renteinntekter utlån og fordringer på kredittinstitusjoner	35 516	21 330
Sum renteinntekter	722 350	577 555
Andre gebyrer og provisjonsinntekter
Formidlingsprovisjoner	2 883	5 694
Gebyrer og lignende	25 239	23 284
Provisjon ved salg av forsikringer på vegne av tredjepart	24 306	25 326
Sum andre gebyrer og provisjonsinntekter	52 428	54 304
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	5 463	10 629
Sum andre gebyrer og provisjonskostnader	5 463	10 629

Inntekt fordelt på geografi

2024

Beløp i NOK tusen	Norge	Finland	Sverige
Renteinntekter	470 424	209 438	6 971
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	42 000	10 225	203
Netto verdiendring valuta og verdipapirer	26 064	-7 801	9 6
Sum	538 488	211 863	7 270

2023

Beløp i NOK tusen	Norge	Finland	Sverige
Renteinntekter	339 139	209 682	7 404
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	35 286	18 732	286
Netto verdiendring valuta og verdipapirer	24 654	-549	442
Sum	399 078	227 865	8 132

Note 16: NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG FINANSIELLE INSTRUMENTER

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Netto gevinster på aksjer, andeler og verdipairer med variabel avkastning	26 177	25 241
Netto gevinster på valutakontrakter og valutaendringer	-7 818	-694
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	18 360	24 546

Note 17: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTAEKSPONERING

Styret har etablert retningslinjer for bankens investeringer i obligasjoner og verdipapirer, i tillegg til retningslinjer for håndtering av valutarisiko relatert til bankens utlåns- og innskuddsvirksomhet i EUR og SEK. Bankens eiendeler og gjeld i EUR og SEK utgjør en netto valutaeksponering som sikres ved hjelp av valutaterminer. Positive markedsverdi av valutaterminene blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld.

31.12.2024:
-------------	--

Beløp i NOK tusen	EUR	SEK
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	22 250	4 161
Netto utlån og fordringer på kunder	142 958	49 864
Andre eiendeler	26 063	-
Sum eiendeler	191 272	54 025
Innskudd fra og gjeld til kunder	262 511	11 288
Annen gjeld	-	-
Sum gjeld	262 511	11 288
Netto valutaposisjon	-71 239	42 737
Netto derivater	-63 500	42 000
Sum usikret valuta	-7 739	737
Markedsrisiko knyttet til valutaposisjoner
Beløp i NOK tusen	EUR	SEK
Resultateffekt ved 1% endring netto valutaposisjon	-712	427
Resultateffekt ved 1% endring derivater	-635	420
31.12.2023:
Beløp i NOK tusen	EUR	SEK
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	7 232	5 809
Netto utlån og fordringer på kunder	163 288	62 088
Andre eiendeler	25 171	-
Sum eiendeler	195 690	67 897
Innskudd fra og gjeld til kunder	235 651	16 532
Annen gjeld	-	-
Sum gjeld	235 651	16 532
Netto valutaposisjon	-39 960	51 365
Netto derivater	-38 500	50 000
Sum usikret valuta	-1 460	1 365
Markedsrisiko knyttet til valutaposisjoner

Beløp i NOK tusen	EUR	SEK
Resultateffekt ved 1% endring netto valutaposisjon	-400	514
Resultateffekt ved 1% endring derivater	-385	500

Tabellen under viser de finansielle derivatenes nominelle verdier i tillegg til positive og negative markedsverdier.

Valutaterminer i EUR	2024				2023
	Nominell verdi		Markedsverdi		Nominell verdi		Markedsverdi
Forfall	Kjøp	Salg	Kjøp	Salg	Kjøp	Salg	Kjøp	Salg
0 - 1 mnd	-18 500	-	-1 245	-	-9 500	1 000	-5 925	688
1 - 3 mnd	-38 500	-	512	-	-20 000	-	-12 570	-
3 - 12 mnd	-6 500	-	209	-	-10 000	-	-4 151	-
Sum EUR	-63 500	-	-524	-	-39 500	1 000	-22 646	688

2023
Nominell verdi		Markedsverdi
Kjøp	Salg	Kjøp	Salg
-9 500	1 000	-5 925	688
-20 000		-12 570
-10 000		-4 151
-39 500	1 000	-22 646	688

Valutaterminer i SEK	2024				2023
	Nominell verdi		Markedsverdi		Nominell verdi		Markedsverdi
Forfall	Kjøp	Salg	Kjøp	Salg	Kjøp	Salg	Kjøp	Salg
0 - 1 mnd	-	16 500	-	101	-	20 000	-	-159
1 - 3 mnd	-	25 500	-	-280	-	30 000	-	566
3 - 12 mnd	-	-	-	-	-	-	-	-
Sum SEK	-	42 000	-	-179	-	50 000	-	407

		2023
Markedsverdi		Nominell verdi		Markedsverdi

Note 18: LØNN, LÅN / SIKKERHETSSTILLELSER OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.M.

Lønnskostnader

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Lønninger	66 660	52 838
Arbeidsgiveravgift	9 726	7 515
Pensjonskostnader	4 040	3 224
Andre ytelser	6 106	5 067
Sum	86 533	68 644

Instabank hadde ved utgangen av 2024 52 fast ansatte og 13 deltidsansatte, til sammen 56 årsverk. Antall årsverk ved utgangen av 2023 var 51.

Pensjonsforpliktelser

I innskuddsordningen betaler banken innskudd til forsikringsselskapet og banken har ikke ytterligere forpliktelser etter at innskuddet er betalt. Innskuddene med tillegg til arbeidsgiveravgift blir regnskapsført som en personalkostnad. Bankens innskuddsordning tilfredsstiller lovens krav til obligatorisk tjenestepensjon. Det foreligger ingen særskilte pensjonsordninger for enkeltansatte eller ledelse.

Ytelser til ledende ansatte

2024

	Lønn og
	variabel	Annen	Verdi		Samlet	Lån og sikkerhets
Beløp i NOK tusen	godtgjørelse	godtgjørelse	tegningsretter*	Pensjon	godtgjørelse	stillelser
Ledende ansatte
CEO - Robert Berg	3 539	170	699	163	4 571	-
CFO - Per Kristian Haug	2 226	1 2	140	165	2 542	-
CCRO - Eivind Sverdrup	1 846	1 1	401	157	2 415	-
COO - Anne Jørgensen	1 747	8 6	140	169	2 142	-
CMO - Jørgen Rui	1 819	1 1	140	157	2 128	-
CTO - Farzad Jalily	1 799	2 6	140	164	2 130	6 296
CRO - Kjetil Knudsen	2 041	1 1	140	155	2 347	-
CCO - Robert Leinders-Krog	688	5	-	6 5	757	-
Sum	15 704	333	1 799	1 195	19 031	6 296

*) Kostnadsført beløp

2023

	Lønn og variabel godtgjørelse	Annen godtgjørelse	Verdi tegningsretter*	Pensjon	Samlet godtgjørelse	Lån og sikkerhets stillelser
Beløp i NOK tusen
Ledende ansatte
CEO - Robert Berg	3 223	168	1 121	146	4 658	-
CFO - Per Kristian Haug	2 045	1 0	224	148	2 427	-
CCRO - Eivind Sverdrup	1 693	1 0	642	138	2 484	-
COO - Anne Jørgensen	1 632	1 0	224	149	2 016	-
CMO - Jørgen Rui	1 668	1 0	224	139	2 041	-
CTO - Farzad Jalily	1 675	1 0	224	145	2 054	6 435
CRO - Kjetil Knudsen	1 907	1 0	224	140	2 281	-
Sum	13 844	229	2 884	1 006	17 962	6 435

*) Kostnadsført beløp

Informasjon om bankens godtgjørelsesordning

I finansforetaksloven og forskrift om finansforetak fremgår det at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, til ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse. Informasjonen i denne noten utgjør slik informasjon.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har fulgt følgende retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for regnskapsåret 2024:

Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Ledende ansatte i Instabank skal ha markedsmessig fastlønn og variable ytelser som gjenspeiler bankens resultatutvikling i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Bankens godtgjørelsesordninger skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, bidra til å unngå interessekonflikter og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.

Samlet godtgjørelse skal bidra til at banken tiltrekker seg og beholder ansatte med den kompetanse, egenskaper og erfaring som er nødvendig for at banken utvikles og potensialet til banken utnyttes på en optimal måte.

Grunnlønn

Ledende ansatte i Instabank skal ha en grunnlønn på et markedsmessig nivå i forhold til det ansvarsområde samt den erfaringen og kompetansen den enkelte ansatte har. Grunnlønnen skal være hovedelementet i de ledende ansattes avlønning og være tilstrekkelig til at variable ytelser kan unnlates helt der resultatutviklingen tilsier at bonus ikke er berettiget. Grunnlønnen vurderes individuelt én gang per år. Styret fastsetter administrerende direktørs fastlønn og administrerende direktør fastsetter de øvrige ledende ansattes fastlønn.

Som en del av sin grunnlønn har ledende ansatte naturalytelser som er normale for bransjen, det vil si telefon, bredbånd og én avis. Administrerende direktør har i tillegg en bilordning.

Ledende ansatte har en innskuddspensjonsordning og forsikringsordninger på nivå med øvrige norske banker, og som de øvrige ansatte i banken. Det er ikke etablert en egen pensjonsordning for ledende ansatte. Ingen ansatte har ytelsespensjon.

Opsjonsprogram

Ledelsen er tildelt opsjoner som kan utøves tidligst 17. april 2026 og senest 17. april 2028.

Bonus

Styret vedtok en finansiell bonus for 2024 til alle ansatte på 2,5 månedslønner. I tillegg er medlemmer av ledergruppen tildelt 1 ekstra månedslønn i bonus. Ansatte med særskilt uavhengig stilling er tildelt en tilleggsbonus på 0,5 månedslønner som skal anvendes til kjøp av aksjer i Instabank. Bankens bonusprogram er knyttet til bankens resultatoppnåelse. Dersom banken ikke oppnår et tilfredsstillende resultat, vil det normalt ikke ble utbetalt bonus. For 2024 ble det kostnadsført bonus på 7,1 MNOK, tilsvarende beløp for 2023 er 2,7 MNOK. Bonus til ledende ansatte utbetales kontant jfr. endringer i godtgjørelsesreglene i finansforetaksloven fra 1. januar 2023.

Etterlønnsordninger

Det var ingen etterlønnsordning i banken i 2024.

Retningslinjer for 2025

Styret vil følge de samme generelle retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i 2025 som i 2024.

Honorarer til styrende organer

2024:

			Samlet
Beløp i NOK tusen		Honorar	godtgjørelse
Cathrin Nylander	Styrets leder	360	360
Thomas Berntsen	Styremedlem	220	220
Siv Galligani	Styremedlem	255	255
Odd Harlad Hauge	Styremedlem	220	220
Gunn Ingemundsen	Styremedlem	255	255
Anne Jørgensen	Styremedlem (ansatt)	7 5	7 5
Johan Berg Fossen	Vara styremedlem (ansatt)	3 5	3 5
Alexander Farooq	Vara styremedlem	7 5	7 5
Kristian Falnes	Leder valgkomité	3 5	3 5
Kristian Fredrik Kværner Huseby	Medlem valgkomité	1 5	1 5
Farzad Jalily	Medled valgkomité (ansatt)	1 5	1 5
Sum		1 560	1 560

2023:

			Samlet
Beløp i NOK tusen		Honorar	godtgjørelse
Cathrin Nylander	Styrets leder	340	340
Thomas Berntsen	Styremedlem	200	200
Siv Galligani	Styremedlem	230	230
Odd Harlad Hauge	Styremedlem	200	200
Gunn Ingemundsen	Styremedlem	215	215
Farzad Jalily	Styremedlem (ansatt)	7 0	7 0
Henning Munkvold	Styremedlem (ansatt)	3 5	3 5
Alexander Farooq	Vara styremedlem	8 2	8 2
Kristian Falnes	Leder valgkomité	3 0	3 0
Nishant Fafalia	Medlem valgkomité	1 2	1 2
Henning Munkvold	Medled valgkomité (ansatt)	1 2	1 2
Sum		1 426	1 426

Note 19: AKSJEOPSJONSPROGRAM

Generalforsamlingen vedtok i 2024 å forlenge opsjonsprogrammet som ble vedtatt i 2020. Eksisterende opsjoner ble dermed kansellert og styret i Instabank tildelte 21 676 800 opsjoner til nøkkelansatte med innløsningskurs 1,65 kroner pr aksje i 2024. Hver opsjon gir rett til én aksje. Opsjonene kan utøves tidligst 17.04.2026 og senest 17.04.2028. Ved kanselleringen var hele det tidligere opsjonsprogrammet fult opptjent og all estimert virkelig verdi var kostnadsført, slik at eneste regnskapsmessige effekt var reversering av arbeidsgiveravgift som var avsatt som gjeld i balansen.

Fastsetting av opsjonsverdi på de tildelte opsjonene er gjort med utgangspunkt i Black & Scholes-Merton sin opsjonsprisingsmodell.

2024:

IFRS kostnad 2024	1 985 429
Arbeidsgiveravgift 2024	97 349

Tildelte instrumenter 2024

Instrument	Opsjon
Antall 31.12.2024 (intrumenter)	21 776 800
Antall 31.12.2024 (aksjer)	21 776 800
Levetid*	3,96
Innløsningskurs*	1,65
Aksjekurs*	1,77
Forventet levetid*	3,96
Volalilitet*	52,33 %
Rente*	3,82 %
Utbytte*	0 %
FV per instrument*	0,27

*Vektet gjennomsnittlig parameter ved tildeling av instrument

Utestående instrumenter ved årsslutt 2024

	Antall opsjoner	Vektet gjennomsnittlig innløsningkurs
Utestående opsjoner ved begynnelsen av perioden	21 776 800	1,65
Tildelte instrumenter 2024	21 776 800	1,65
Kansellerte opsjoner 2024	-21 776 800	1,65
Terminerte opsjoner 2024	-100 000	1,65
Utestående opsjoner ved slutten av perioden	21 676 800	1,65
Opsjoner som kan utøves ved slutten av perioden	-	-

2023:

IFRS kostnad 2023	3 182 268
Arbeidsgiveravgift 2023	-421 357

Tildelte instrumenter 2023

Ingen instrumenter er tildelt i løpet av 2023.

Utestående instrumenter ved årsslutt 2023

	Antall opsjoner	Vektet gjennomsnittlig innløsningkurs
Utestående opsjoner ved begynnelsen av perioden	21 996 800	1,65
Tildelte instrumenter 2023	-	-
Kansellerte opsjoner 2023	-220 000	1,65
Utestående opsjoner ved slutten av perioden	21 776 800	1,65
Opsjoner som kan utøves ved slutten av perioden	21 776 800	1,65

Note 20: ADMINISTRASJONSKOSTNADER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Beløp i NOK tusen

Administrasjonskostnader:	2024	2023
Markedsføringskostnader	21 617	13 244
IT kostnader	41 983	34 843
Kostnader advokat, konsulent, fremmedtjenester	9 700	6 934
Kostnader innleie/ vikarbyrå	-	-
Andre administrasjonskostnader	23 633	21 535
Sum administrasjonskostnader	96 932	76 556

Andre driftskostnader:	2024	2023
Revisjon	2 037	1 951
Andre driftskostnader	7 913	6 523
Sum andre driftskostnader	9 949	8 475

Revisjonshonorar

Det ble i 2024 kostnadsført kr 2.036.810 for revisjonskostnader inkl. MVA. Kostnaden er fordelt som følgende:

	Sum revisorkostnader (inkl. MVA)
Beløp i NOK	2024	2023
Lovpålagt revisjon	1 379 230	1 172 699
Andre attestasjonstjenester	534 264	378 750
Skatterådgivning	81 250	66 594
Annen rådgivning	42 066	333 418
Sum	2 036 810	1 951 461

Note 21: RESULTAT PER AKSJE OG NØKKELTALL

	2024	2023
Antall aksjer pr 1.1	378 261 512	332 642 039
Antall nyutstedte aksjer 24.05.2023	-	44 585 987
Antall nyutstedte aksjer 04.07.2023	-	1 033 486
Antall aksjer per 31.12	378 261 512	378 261 512
Resultat etter skatt	98 123 839	100 872 446
Ordinært resultat per aksje *	0,26	0,28
Antall aksjer og utestående opsjoner pr 31.12	399 938 312	400 038 312
Utvannet resultat per aksje og utestående opsjoner *	0,25	0,26
Resultat etter skatt som prosent av forvaltningskapitalen pr. årskiftet	1,2 %	1,4 %

*) Beregning for 2023 er oppdatert. Nyutstedte aksjer teller kun med fra utstedt dato.

Note 22: HENDELSER ETTER BALANSEDAG

Instabank mottok den 21. januar 2025 en oppdatert beslutning fra Finanstilsynet angående kapitalsammensettingen for Pilar 2-kravet. Tidligere måtte bankens Pilar 2-krav på 4,8 % dekkes fullt ut av 100 % ren kjernekapital (CET1). Under den reviderte beslutningen skal Pilar 2-kravet dekkes av minimum 56,25 % CET1-kapital og 75 % kjernekapital. Endringen er gjeldende fra dato for mottak av vedtaket og fikk dermed ikke konsekvens for bankens kapitalkrav pr. 31.12.2024.

Det er for øvrig ikke avdekket noen vesentlige hendelser etter balansedagen.

KPMG AS Sørkedalsveien 6 P.O. Box 7000 Majorstuen N-0306 Oslo

Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i Instabank ASA

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Instabank ASA som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, oppstilling av endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Instabank ASA sammenhengende i 9 år fra valget på generalforsamlingen den 1. januar 2016 for regnskapsåret 2016.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Oslo	Elverum
Alta	Finnsnes
Arendal	Hamar
Bergen	Haugesund
Bodø	Knarvik
İrammen	Krietiansan

1. Forventet kredittap på utlån

Det vises til note 1 Regnskapsprinsipper og note 3 Utlån til og fordringer på kunder og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Bankens samlede forventede kredittap på utlån som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 69,4 per 31.12.2024. Forventet kredittap på utlån som er kredittforringet utgjør MNOK 167 per 31.12.2024.	Vi har dannet oss en forståelse av bankens definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap samt vurdert om de er i tråd med standardens krav.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2 og 3). Banken anvender en modell for beregning av forventet kredittap i steg 1, 2 og 3. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • Sannsynlighet for mislighold (PD),	Vi har blant annet; • vurdert om bankenes validering av ECL modell er utført på en faglig forsvarlig måte, • vurdert og testet om bankens modell for beregning av forventede tap er i overenstemmelse med IFRS 9, • vurdert om ECL-modellens resultater er en god prediksjon på de erfarte tapene banken til slutt konstaterer, • testet fullstendighet og nøyaktighet av datagrunnlaget i ECL-modellen, • vurdert forventet levetids PD,
• Tap ved mislighold (LGD), • Eksponering ved mislighold (EAD), • Definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • Forventet kundemigrasjon, • Effekt av makroøkonomiske forventninger, • Vekting av ulike fremtidsrettede scenarioer.	• vurdert vekting av ulike scenarioer og sensitiviteten ved ulike vektinger, • etterkontrollert ECL-modellens matematiske nøyaktighet. I vårt arbeid med vurdering av valideringer og modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1, 2 og 3 har vi benyttet vår spesialist.
Banken har utviklet en egen modell for fastsettelse av PD, LGD og EAD og beregning av beregning av forventet kredittap (ECL).	For å utfordre ledelsens skjønnsmessige vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1, 2 og 3 har vi blant annet;
På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse, kompleksiteten i modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen.	• vurdert og testet ledelsens kontroll med modellens beregninger, • utført analyser av sentrale nøkkeltall, Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7.

2. IT-systemer og applikasjonskontroller

Det vises til note 20 Adminisrasjonskostnader og andre driftskostnader, samt styrets årsberetning, avsnitt operasjonell risiko.

Instabank ASA er avhengig av at IT I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som Banken benytter et standard kjernesystem levert forutsatt og understøtter viktige og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller styring og kontroll med IT-systemene er av hatt hovedfokus på tilgangsstyring. vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT Videre understøtter IT-systemene regulatorisk systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) som er sentralt for banken som fra uavhengig revisor for å vurdere om konsesjonspliktig virksomhet. tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning Systemet beregner blant annet rente på innlån for Instabank ASA. Vi har vurdert revisorens og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og kompetanse og objektivitet, og har gjennomgått bankens interne kontrollsystemer bygger på rapporten for å vurdere mulige avvik og systemgenererte rapporter. konsekvenser for vår revisjon. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og bankens virksomhet har vi identifisert dette oppfølging av uavhengig revisors rapport hos området som et sentralt forhold ved vår revisjon. tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.	Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Oslo, 12. mars 2025

KPMG AS

Anders Sjöström Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Sjöström, Nils Anders Partner

På vegne av: KPMG AS Serienummer: no_bankid:9578-5999-4-1408857 IP: 77.16.xxx.xxx 2025-03-12 20:52:59 UTC

Sjöström, Nils Anders

Statsautorisert revisor På vegne av: KPMG AS Serienummer: no_bankid:9578-5999-4-1408857 IP: 77.16.xxx.xxx 2025-03-12 20:52:59 UTC

Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet. All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering.

Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl ved bruk av et sertifikat og et tidsstempel fra en kvalifisert tillitstjenesteleverandør.

Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt

Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet .

Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos validator, https://penneo.com/validator, eller andre valideringsverktøy for digitale signaturer.