AI Terminal
Instabank
Annual Report • Mar 16, 2023
3636_10-k_2023-03-16_d881c5a3-ee38-49fe-a9f7-3e4e5e54e56d.pdf
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
INSTABANK ASA
Årsrapport 2022
| Styrets Årsberetning 2022 for Instabank ASA 2 | |
|---|---|
| RESULTATREGNSKAP11 | |
| BALANSE12 | |
| KONTANTSTRØMOPPSTILLING13 | |
| OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL14 | |
| NOTER 15 | |
| Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER15 | |
| Note 2: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER19 | |
| Note 3: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER19 | |
| Note 4: RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER TIL VIRKELIG VERDI 28 | |
| Note 5: FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI29 | |
| Note 6: VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER29 | |
| Note 7: LEIEFORPLIKTELSER 30 | |
| Note 8: ANDRE EIENDELER OG ANNEN GJELD30 | |
| Note 9: LIKVIDITETSRISIKO31 | |
| Note 10: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTEINSTRUMENTER 32 | |
| Note 11: SKATT34 | |
| Note 12: EVIGVARENDE FONDSOBLIGASJON OG ANSVARLIG LÅN35 | |
| Note 13: AKSJONÆRER 36 | |
| Note 14: KAPITALDEKNING 38 | |
| Note 15: SPESIFIKASJON AV RENTER OG PROVISJONER 39 | |
| Note 16: NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG FINANSIELLE INSTRUMENTER39 | |
| Note 17: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTAEKSPONERING40 | |
| Note 18: LØNN, LÅN / SIKKERHETSSTILLELSER OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.M41 | |
| Note 19: AKSJEOPSJONSPROGRAM44 | |
| Note 20: ADMINISTRASJONSKOSTNADER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER45 | |
| Note 21: RESULTAT PER AKSJE 45 | |
| Note 22: HENDELSER ETTER BALANSEDAG 45 |
Styrets Årsberetning 2022 for Instabank ASA
Om Instabank ASA
Instabank er en norsk digital bank med kontor på Skøyen i Oslo. Banken startet sin virksomhet for litt over seks år siden i september 2016. Bankens visjon er å skape smarte bank- og betalingstjenester for å forenkle bruken av banktjenester og salgsfinansiering for både privatpersoner og bedriftskunder. Instabank har utlåns- og innskuddsprodukter i Norge, Finland, Sverige og Tyskland. Virksomheten i utlandet drives som grensekryssende virksomhet.
Bankens produkter og tjenester distribueres i all hovedsak via bankens direktekanal (www.instabank.no), 26 agenter og retailpartnere (som Skeidar og Coop) innen salgsfinansiering.
Instabank er medlem av Bankenes Sikringsfond som sikrer alle innskudd inntil 2 MNOK i Norge og 0,1 MEUR i Sverige, Finland og Tyskland.
Banken er i hovedsak eid av norske investorer. Ved utgangen av 2022 var Kistefos AS bankens største aksjonær med en eierandel på 25,0 %. Det var ingen andre enkeltaksjonærer som eide mere enn 10 % av selskapet.
Instabank hadde ved utgangen av året 41 heltid- og 12 deltidsansatte, som til sammen utgjorde 46 årsverk. Instabank har forretningskontor i Drammensveien 175 i Oslo.
Instabank er notert på Euronext Growth på Oslo Børs under tickeren «INSTA»
Utvikling i 2022
Store deler av 2022 var preget av oppkjøpsforsøket fra Lunar Bank A/S som påvirket bankens mulighet til å gjennomføre planlagte aktiviteter. Instabank-teamet klarte likevel å levere en bra netto utlånsvekst på 842 MNOK og et resultat e. skatt på 82,2 MNOK. Den gode utviklingen er et resultat av en dyktig og motivert organisasjon som kontinuerlig jobber med å forbedre og å utvikle virksomheten, effektiv drift, distribusjon og et produkttilbud som møter kundenes behov. Boliglån utgjorde 38 % av bankens totale utlån 31.12.22 og det kan dermed fastslås at målet om å bli en bank med en diversifisert utlånsportefølje med lavere kredittrisiko, langt på vei er nådd. I et marked der veksten i usikrede lån i Norge har vært utfordrende til tilfredsstillende marginer, har Instabank lykkes med å vokse på nye produktområder som boliglånsproduktet som leverte en vekst på 750 MNOK i netto utlån i 2022. Mens de tradisjonelle forbrukslånsproduktene har hatt fallende marginer de siste par årene, bidrar boliglån med den sterkeste egenkapitalavkastningen blant Instabanks produkter med en attraktiv avkastning i forhold til risiko, og tap på utlån godt under 1 %.
Boliglånsproduktet har vist seg å representere en attraktiv og enkel løsning for de som ønsker å refinansiere usikrede lån og som eier bolig. Vi tilbyr dem en løsning der de utnytter verdien av boligen sin til å oppnå lavere rente og dermed økt disponibel inntekt. Instabank tilbyr både første og andre prioritets boliglån basert på hva som er til det beste for kunden. For kunder med fullt utnyttet boliglånsramme hos hovedbanken på 60 %, er refinansiering av usikret gjeld i et andreprioritetslån hos Instabank ofte den beste løsningen.
Instabank opplevde økende etterspørsel etter lån uten sikkerhet i det finske markedet i 2022, og leverte en vekst i netto utlån på 346 MNOK.
I Norge har banken en bred produktportefølje av usikrede lån og kreditter med tradisjonelle forbrukslån, kredittkort og salgsfinansering. Usikrede lån og kreditter i Norge ble redusert med 214 MNOK i 2022. Utviklingen ble drevet av en reduksjon i forbrukslån, mens kredittkortvolumet økte. Bankens satsing på salgsfinansiering og betalingsteknologi ble styrket i 2022 med levering av markedsledende løsninger for finansiering og betaling i butikk, med Skeidar og Obs Bygg og Coop Byggmix som de viktigste partnerne.
ESG (Environment, Social & Governance) - og bærekraftshensyn har i økende grad blitt viktig for kunder og andre interessenter. Se avsnittet om «Samfunnsansvar» under for en oversikt over Instabanks arbeid med dette i 2022 og hva vi ønsker å legge vekt på fremover.
Siste halvdel av 2022 var preget av økende styrings- og markedsrenter som på kort sikt påvirket marginene til banken negativt da bankens økning av kundenes utlånsrenter kommer etter økte fundingkostnader som følge av den lovpålagte varslingstiden på 6 uker ved renteendringer i kundens disfavør. Banken oppnådde i 2022 netto renteinntekter på 319,7 MNOK mot 281,4 MNOK i 2021. Dette tilsvarer en økning på 38,3 MNOK eller 14 %, og skyldes i hovedsak utlånsvekst redusert for rentemarginen som er en overgangseffekt for banken når markedsrentene stiger. Netto provisjonsinntekter var 36,8 MNOK mot 36,6 MNOK i 2021. Netto verdiendring på verdipapirer og gevinst og tap på valuta var 1 MNOK mot 2 MNOK i 2021. Den sterke økningen i markedsrenter vi opplevde særlig i 3. kvartal ga i den perioden en negativ avkastning på bankens plasseringer i verdipapir- og pengemarkedsfond. Totale inntekter var 357,6 MNOK, en økning på 37,6 MNOK eller 12 % fra 2021.
Driftskostnader i 2022 var 154,0 MNOK mot 126,9 MNOK. Personalkostnadene økte med 5,2 MNOK og administrasjonskostnadene økte 21,5 MNOK fra året før. Økningen i administrasjonskostnader skyldtes primært kostnader forbundet med Lunar oppkjøpsforsøk og økte markedsføringskostnader.
Tap på utlån var 100,2 MNOK, eller 2,3 % av gjennomsnittlig brutto utlån, fra 80,9 MNOK eller 2,4% i 2021. Tapene har vært positivt påvirket av en økende andel boliglån. For usikrede lån opplevde vi økte tap fra et historisk lavt nivå i 2021 som følge av at kundene hadde en økning i disponibel inntekt under pandemien.
Resultat etter skatt var 82,2 MNOK i 2022, mot 83,4 MNOK i 2021, som for 2022 tilsvarer en egenkapitalavkastning på 12,4 % og en fortjeneste på 0,25 NOK pr. aksje.
Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 5 799 MNOK, som tilsvarer en økning på 967 MNOK fra utgangen av 2021.
Brutto utlån til kunder økte med 853 MNOK i 2022 til 4 818 MNOK, hvorav brutto lån med pantesikkerhet i bolig økte med 754 MNOK til 1 758 MNOK. Balanseførte agentprovisjoner var 129 MNOK, og balanseførte etableringsgebyrer var -73 MNOK. Nedskrivninger for forventede kredittap utgjorde 200 MNOK. Netto utlån til kunder var dermed 4 674 MNOK ved utgangen av 2022, mot 3 832 MNOK utgangen av 2021.
Likviditetsbeholdningen utgjorde 1.059 MNOK ved utgangen av året, hvorav bankinnskudd utgjorde 191MNOK og rentebærende verdipapirer utgjorde 868 MNOK. Innskudd fra kunder var 4.852 MNOK som er en økning på 805 MNOK fra utgangen av 2021. Innskuddsdekningen var 104 % mot 106 % ved utgangen av 2021.
Sum egenkapital utgjorde 786 MNOK som er en økning på 120 MNOK fra utgangen av 2021. Endringer i egenkapital utgjøres av disponering av årets resultat på 82,2 MNOK, endringer i opsjoner på 2,3 MNOK, utstedelse av et fondsobligasjonslån på 40 MNOK og renter på fondsobligasjonslånene, klassifisert som egenkapital, på -4,4 MNOK. Bokført egenkapital pr. aksje var 2,15 NOK ved utgangen av 2022 mot 1,88 NOK pr. 31.12.21
Banken hadde ved utgangen av 2022 en ren kjernekapitaldekning på 19,8 % og en total kapitaldekning på 24,9 %, mot regulatoriske minimumskrav på henholdsvis 17,4 % og 20,9 %.
Fremtidig utvikling
Banken er ved inngangen til 2023 godt posisjonert med tilstedeværelse i tre markeder, og et diversifisert produktutvalg som gir banken mulighet til å øke utlånene i de markedene og produktene der det til enhver tid er mest attraktivt. Instabank vil i 2023 fortsatte å legge vekt på å være en bærekraftig og ansvarlig samfunnsaktør, fortsette å levere attraktive produkter som er til beste for våre kunder og våre partnere, og å sørge for fortsatt vekst i avkastningen til våre aksjonærer.
To og et halvt år etter lansering har boliglånsproduktet bekreftet at det representerer et attraktivt produkt i markedet med lav risiko sammenlignet med bankens øvrige produkter, og en attraktiv avkastning på kapitalen. Instabank forventer at boliglån vil fortsette å være den viktigste driveren for fortsatt vekst i utlån for Instabank også i 2023. I løpet av året vil det i banken gjøres flere nye satsninger som kredittkort i Finland, enkle låneprodukter innen bedriftsmarkedet i Norge med fokus på SMB, forbedringer av salgsfinansieringsløsninger og ikke minst vil utviklingsarbeidet i forbindelse med satsning på kredittkort i Tyskland bli igangsatt.
Instabank vil fortsette å utvikle kundeopplevelsen og bringe vår kompetanse innen paytech til selskaper som ønsker å være innovative, og digitalisere sine forretningsmodeller. Som ledetråd for bankens produtvikling ligger ideen om å levere praktiske finansielle hverdagsprodukter for B2C og B2B kunder med god avkastning. Banken forventer som resultat av dette å styrke sin markedsposisjon gjennom året som en foretrukket bankpartner.
Med en solid kapital- og likviditetssituasjon, en fleksibel og skalerbar forretningsmodell på tvers av tre markeder (snart fire når kredittkort lanseres i Tyskland), en økende andel av boliglån og en lav NPL-andel, er Instabank motstandsdyktig mot endrede markedsforhold.
Finansdepartementet har besluttet å øke motsyklisk kapitalbuffer fra 2,0 % til 2,5 % pr 31. mars 2023. Instabank har ved inngangen til 2023 en sterk likviditets- og kapitalsituasjon som gir et godt grunnlag for økt vekst i utlån. Banken forventer forbedret lønnsomhet for 2023 som et resultat av utlånsvekst, en skalerbar operasjonell modell samt fortsatt fokus på lønnsomhet og god kostnadskontroll.
Det presiseres at det normalt er usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold.
Samfunnsansvar
I dag forventes det i økende grad at selskaper bidrar til en bærekraftig fremtidsutvikling. Nasjonale og internasjonale krav og forventninger legger føringer for selskapers aktiviteter, og «business as usual» er ikke lenger akseptert – eller tilstrekkelig. Overgripende initiativer slik som EUs handlingsplan for bærekraftig finans og the European Green Deal står sentralt i utviklingen, i tillegg til at nasjonale tilsynsmyndigheter er opptatt av dette.
Instabank opplever atsentrale interessenter ønsker å forstå hvordan banken tar ansvar og arbeider med ESG og bærekraft, og at regelverket rundt ESG og bærekraft er i sterk utvikling. I 2022 kom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, en lov som trådte i kraft 1. januar 2023 og som fra dette tidspunktet inkorporerte offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen i norsk rett. I 2022 trådte også åpenhetsloven i kraft, en lov om virksomheters plikt til åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken vil utarbeide en åpenhetsrapport som redegjør for bankens aktsomhetsvurderinger og samfunnsansvar, og publisere denne på bankens nettside innen 30. juni hvert år. Banken har benyttet 2022 på forberedelser og forståelse av hvordan det omfattende regelverket vil påvirke banken, og hvordan banken best kan løse de nye kravene og forventningene somstilles til finanssektoren. Tematikken har for alvor kommet på bankens agenda, og banken vil i 2023 sette i gang flere initiativer på området. Spesielt vil Instabank sørge for at ESG integreres i bankens sentrale styringsdokumenter og prosesser, og at arbeidet med ESG kan følges opp gjennom tydelige målsettinger. Identifisering av sentrale ESG-relaterte risikoer vil stå sentralt, med spesiell vekt på å forstå hvordan klimarisiko (fysisk- og overgangsrisiko) påvirker bankens risikobilde. Instabank vil videre arbeide med å integrere holdninger til ESG og ESG-risiko i bankens kredittprosesser (strategi, policy, beslutninger, overvåkning, m.m).
Våre fire kjerneverdier, Nyskapende, Åpen, Kompetent og Handlekraftig, er alle viktige verdier i bankens arbeid med samfunnsansvar. Under fremstilles eksempler på hvordan verdiene våre har blitt omgjort til praksis:
Nyskapende. Instabank tar i bruk ny teknologi for å utvikle løsninger som forenkler forbrukernes bankhverdag – og bidrar til at de ikke kommer inn i en situasjon med en uhåndterlig økonomi.
Åpen. Instabank jobber for å øke tilgjengeligheten og tydeliggjøre informasjon til kundene om bankens produkter og tjenester. Bankens åpningstider ble også utvidet i 2022 - kundene skal kunne komme i kontakt med oss når de har behov og tid.
Kompetent og handlekraftig. Instabank setter sin ære i å gi gode råd – og å være blant de mest forsiktige bankene når det kommer til tilbud av usikrede lån. Dersom det er tvil om at kunden har tilstrekkelig betjeningsevne skal kunden få avslag på kreditt.
En ansvarlig bankaktør
Instabank ønsker å være en ansvarlig samfunnsaktør og en positiv bidragsyter på flere områder. Det er viktig for oss å gi våre kunder de beste råd, uansett om det gjelder åpning av sparekonto eller søknad om lån. I kundeundersøkelser rapporterer majoriteten av våre kunder om en meget høy kundetilfredshet, samt at de opplever at de har mottatt god kunderådgivning og oppfølging.
Instabank jobber hardt for å forenkle våre kunders relasjon til banken gjennom enkel tilgang til informasjon og tjenester som gir dem god oversikt over deres økonomiske situasjon. Majoriteten av bankens lånekunder benytter lånet til å refinansiere dyre lån og kreditter, og opplever derfor en betydelig økonomisk besparelse og bedret oversikt over sine økonomiske forpliktelser gjennom sitt kundeforhold i Instabank.
I tiden fremover vil banken fokusere på å øke tilbudet av lån med pant i bolig, slik at flere kunder som har muligheten til det skal kunne forbedre betingelsene på sine lån.
Å motivere folk til å spare mener vi også er et viktig samfunnsansvar. Instabank tilbyr sparekonto i alle landene hvor banken har virksomhet, og er alltid tilgjengelige for kundene når det kommer til samtaler om hvordan de kan planlegge sparingen på en effektiv måte.
Instabank er medlem av Finansieringsselskapenes Forening og vi har stilt oss bak utviklingen av en felles bransjenorm som skal følges av bankene. Banken har hele tiden vært positiv til innføringen av et gjeldsregister og har tatt til orde for at dette bør utvides ytterligere. Sammen med bankens grundige vurdering av lånesøkernes økonomiske situasjon og betalingsevne har innføringen av gjeldsregisteret i 2019 ytterligere bidratt til å styrke banken som en ansvarlig aktør som ikke bidrar til en uønsket gjeldsutvikling i samfunnet.
Hvert år deltar banken og bankens ansatte på minst ett veldedige arrangement, og bidrar økonomisk til ett eller flere veldedige formål. I 2022 deltok alle bankens ansatte i et veldedig aktivitetsprogram som gikk ut på at banken donerte kr. 50,- per utført og registrert aktivitet over 30 minutter. Kom-i-formfor en god sak startet 15. februar, på den internasjonale barnekreftdagen, og varte utseptember. De ansatte registrerte over 4.000 aktiviteter som resulterte i en donasjon fra banken til Barnekreftforeningen på 200.000 NOK Det samme veldedighetsarrangementet blir gjentatt i 2023 med mål om å samle inn ytterligere 200.000 NOK til barnekreftforeningen.
Menneskerettigheter
Instabank respekterer og etterlever menneskerettighetene slik de er angitt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Instabank har inkorporert de mest relevante menneskerettighetene i ulike retningslinjer der det er naturlig. Rent overordnet inneholder bankens personalhåndbok bestemmelser som sikrer at de ansattes rettigheter eri tråd med FN's menneskerettighetserklæring og nasjonal lovgivning. Bankensretningslinjer for håndtering av personopplysninger, bankens retningslinjer for kredittgivning og bankens retningslinjer for håndtering av kundeklager er eksempler på retningslinjer som ivaretar respekt for kundenes integritet og konfidensialitet.
Arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering
Instabank har en personalpolitikk som sikrer ivaretakelse av alle de ansattes arbeidstakerrettigheterslik disse er beskrevet i ILO-konvensjonene om arbeideres rettigheter, samt nasjonal lovgivning.
Selskapet legger vekt på å fremme likestilling mellom kjønnene i alle funksjoner og roller. Virksomhetens personal- og ansettelsespolitikk er utformet med sikte på å hindre forskjellsbehandling mellom kjønnene. Instabank er opptatt av å gi like muligheter ved ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn, alder, eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.
Instabank hadde ved utgangen av 2022 40 heltid- og 10 deltidsansatte, som til sammen utgjorde ca. 44 årsverk. Av syv personer i ledergruppen var det seks menn og én kvinne. Styret i Instabank ASA bestod ved årsskiftet av syv representanter, hvorav seks er faste styremedlemmer og en er vara ansattrepresentant. Av de seks faste styremedlemmene var det to kvinner og fire menn. Totalt i banken er 64 % menn og 36 % kvinner.
Sykefraværet var på 0,5 % i 2022.
Miljøhensyn
Selv om banken påvirker det ytre miljøet i liten grad, grunnet en digital operasjonell plattform, er vi fortsatt en del av et økosystem og har mål å strekke oss etter.
Rent direkte påvirker banken det ytre miljøet gjennom bruk av energi, kjøp av andre varer og tjenester samt forbruk av papir. Reiseaktiviteten blant de ansatte i banken er liten.
Indirekte påvirker banken det ytre miljøet gjennom utlånsporteføljen. Instabank gir ikke lån til bedriftskunder, og banken har derfor i liten grad mulighet til å følge opp de miljømessige konsekvensene av kredittene som blir gitt. Instabank forsøker likevel å oppfordre kunder til å gjøre miljøbevisste valg, og vil i fremtiden vurdere om det er aktuelt for banken å tilby ulike grønne produkter som vil kunne ha positive konsekvenser for miljøet.
Klimarisiko, dvs. risiko for banken som knytter seg til fysiske klimaendringer eller overgangen til et lavutslippssamfunn, er noe som banken har gitt langt større oppmerksomhet i 2022. I 2023 vil banken se nærmere på hvordan denne typen risiko vil kunne påvirke bankens operasjoner og risikobilde, samt arbeide videre med å identifisere relevante ESG-risikoer.
Bekjempelse av korrupsjon
Banken har et meget bevisst forhold til risikoen for korrupsjon, både hos bankens ansatte og kunder.
Håndteringen av korrupsjonsrisiko hos ansatte håndteres blant annet gjennom bankens etiske retningslinjer, bankens rutiner for kredittgivning, retningslinjer for håndtering av interessekonflikter, retningslinjer for håndtering av innsideinformasjon og retningslinjer for egenhandel av aksjer.
Bankens håndtering av korrupsjonsrisiko hos bankens kunder håndteres gjennom rutine for kredittgivning og et omfattende system for å fange opp og rapportere til myndighetene ved mistanke om hvitvasking. Banken screener alle kunder mot FN- EU- og OFAC sine sanksjonslister, samt PEP, SIP og RCA listene til Dow Jones, både før kundeetablering og underveis i kundeforholdet.
Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var -154 MNOK som følge av at utlånsveksten var høyere enn innskuddsveksten i 2022 og endring i beholdningen av verdipapirer. Netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktiviteter var -6,9 MNOK. Dette skyldes investeringer i selskapets IT infrastruktur. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var 70,9 MNOK som følge utstedelse av nye ansvarlig lån og fondsobligasjonslån redusert for betalte renter for fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Totalt var netto kontantstrøm 90,0 MNOK i 2022.
Generelt om bankens risikostyring
Bankens direktør for Compliance & Risikostyring er ansvarlig for kontroll med bankens risikostyring og rapporterer både til administrerende direktør og til styrets risikoutvalg. Banken har et sterkt fokus på regeletterlevelse og risikostyring, og styrer virksomheten med utgangspunkt i styrets fastsatte retningslinjer for overordnet risikotoleranse, samt detaljerte retningslinjer og rutiner for håndtering av henholdsvis kredittrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, forretningsrisiko og risiko knyttet til mulige endringer i regulatoriske forhold og rammebetingelser.
Kredittrisiko
Styret i Instabank har vedtatt kredittpolitiske retningslinjer som skal sikre gode kredittvurderingsprosesser og bidra til å sikre en best mulig langsiktig avkastning på egenkapitalen. Styret har et risikoutvalg bestående av styreleder og ettstyremedlem med inngående kunnskap om regnskap og risikostyring. Det avholdes minst ett møte i risikoutvalget per kvartal.
Banken tilbyr lån til privatpersoner som gis etter en kredittvurdering som besluttes ved hjelp av automatiserte beslutningsstøttesystemer. Kredittbeslutningen for den enkelte lånesøknad baseres på en vurdering av tilgjengelig informasjon om søkeren. Det gjennomføres en kombinert prosess med bruk av søknadsscore og spesifikke kreditregler, som for eksempel inntekt, gjeldsgrad, alder og betjeningsevne. For boliglån utføres det alltid en manuell vurdering av saksbehandlere med spesialisering innen boliglån, og det gjennomføres rådgivningssamtale med kundene før innvilgelse av søknad og utbetaling av lån.
Banken forventer at tap på utlån målt i % av gjennomsnittlig utlån for 2023 vil være 2,2 % som representerer en positiv utvikling som vil være drevet av en fortsatt økende andel boliglån.
Likviditetsrisiko
Styret i Instabank har vedtatt retningslinjer for styring av likviditetsposisjonen som skal sikre at banken opprettholder en tilfredsstillende likviditet. Retningslinjene behandles av styret minimum en gang i året. Styret mottar jevnlig oppdateringer om likviditetsrisikoen.
Banken har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Banken styrer den daglige likviditetsposisjonen ved hjelp av oversikter som viser forventet kontantstrøm på kort sikt. Det foretas likviditetsstresstester for å avdekke risikoer. Bankens plasseringer består i all hovedsak av innskudd i andre finansinstitusjoner eller i rentebærende verdipapirer og verdipapirfond med god likviditet. Aktivasiden er finansiert med innskudd fra personmarkedet og egenkapital, samt ansvarlig lån og fondsobligasjoner.
Gjennom 2022 har likviditetsrisikoen vært vurdert som lav og LCR kravet er overholdt med god margin. Banken hadde en LCR på 307 % pr 31.12.2022, mot et krav på 100 %.
Operasjonell risiko
Styret har vedtatt retningslinjer for operasjonell risiko, risikorammer, oppfølgning og rapportering på området. Retningslinjene behandles minst engang i året av styret. Styret mottar rapportering om operasjonelle forhold og eventuelle planlagte tiltak hvert kvartal.
Banken tilbyr enkle og standardiserte produkter til personmarkedet som bidrar til å begrense den operasjonelle risikoen. Bankens driftskonsept er i stor grad basert på kjøp av tjenester fra eksterne leverandører. Avtalene inneholder klausuler om kvalitetsstandarder og følges løpende opp av banken i henhold til retningslinjer for utkontraktering.
Kompleksiteten i virksomheten har økt noe i 2022, særlig gjennom regulatoriske krav som banken må håndtere i sine automatiserte prosesser. Kravene som følger av GDPR, PSD2, det 5. hvitvaskingsdirektivet, CRR2, CRD5, IFRS9, gjeldsregister, utlånsforskriften m.m. bidrar til å øke kompleksiteten i bankens virksomhet. Banken driver grensekryssende virksomhet til Finland og Sverige med enkle utlån- og innskuddsprodukter. Banken tilbyr i tillegg sparekonto til tyske småsparere gjennom etsamarbeid med Raisin Bank. Grensekryssende virksomhet representerer en økt kompleksiteten i virksomheten, driften og produktene i de utenlandske markedene er i stor grad bygget på samme struktur og med de samme leverandørene som den norske virksomheten. Dette begrenser de operasjonelle utfordringene med å ha virksomhet i tre ulike land i betydelig grad. Det har ikke vært noen vesentlige operasjonelle utfordringer med den grensekryssende virksomheten i Finland, Sverige eller Tyskland i 2022.
Det er etablert systematisk oppfølging av operasjonell risiko og det var ingen vesentlige driftsforstyrrelser i 2022. I perioden september 2020 til juni 2021 ble det gjennomført et større prosjekt for kartlegging, kontroll og mitigering av operasjonell risiko i alle bankens sentrale operasjonelle prosesser. Prosjektet resulterte i økt innsikt og kontroll med bankens operasjonelle prosesser, hvilket igjen har bidratt til å redusere den operasjonelle risikoen i banken. Det oppdaterte rammeverket for håndtering av operasjonell risiko ble etablert i juni 2021, og etter at dette var blitt praktisert i 12 måneder og revidert av ekstern revisor godkjente Finanstilsynet at banken gikk over til å benytte sjablongmetoden for beregning av kapitalkrav i tilknytning til operasjonell risiko fra og med starten av 4. kvartal 2022.
Markeds- og valutarisiko
Det foreligger styrevedtatte retningslinjer for markedsrisiko, samt risikorammer og rutiner for rapportering. Retningslinjene behandles minst årlig av styret. Styret mottar jevnlig rapportering om utvikling i markedsrisikoen. Markedsrisiko følges løpende opp og bankens plasseringer utføres slik at markedsrisiko holdes lav. Styret vurderer renterisikoen i bankens likviditetsplasseringer til å være lav.
Banken har utlån og innskudd i NOK, EUR og SEK. Forskjellen mellom Innskudd og utlån i euro og SEK medfører at banken får en valutaeksponering. Denne valutaeksponeringen sikres gjennom kjøp av valutaterminer.
Banken tilbyr utelukkende produkter med fastsatte rentebetingelser og tilbyr ikke fastrenteprodukter. Rentebindingen i bankens produkter er dermed begrenset til varslingsfristen for renteendringer som er ufordelaktig for kunden. Det er etablert risikorammer for maksimal renterisiko basert på stresstesting for endring i renten.
Tvister
Banken foretar avsetninger på basis av individuelle vurderinger i de tilfeller hvor det foreligger tvister med underleverandører eller kunder om økonomiske forhold. Banken hadde ved utgangen av 2022 noen få tvister med enkelte lånekunder.
Styre- og ledelsesansvarsforsikring
Banken har tegnet Styre- og ledelsesansvarsforsikring for inntil MNOK 50 i forsikringsselskapet Riskpoint AS S.A. Forsikringen gjelder for medlemmer av styret, medlemmer av bankens ledergruppe eller andre ansatte i banken som er tildelt selvstendig ledelsesansvar. Forsikringen omfatter de forsikredes personlige erstatningsansvar for formueskade påført noen i egenskap av stilling eller verv, samt forsikringstakers rettslige erstatningsansvar for formueskade påført innehaver av verdipapirer utstedt av banken.
Disponering av årsresultatet
Årsresultatet for 2022 foreslås i sin helhet overført til annen egenkapital. Dette øker annen egenkapital med 82,2 MNOK.
Øvrige opplysninger
Styret er ikke kjent med hendelser etter 31.12.2022 av vesentlig betydning for årsresultatet. Styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede.
Oslo 16.03.2023
Mona Cathrin Nylander Thomas Berntsen Petter Ek Jacobsen
Styreleder Styremedlem Styremedlem
Odd Harald Hauge Siv Felling Galligani Farzad Jalily Robert Berg Styremedlem Styremedlem Ansatte representant CEO
RESULTATREGNSKAP
| Beløp i NOK tusen | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden | 1, 15 | 391 234 | 319 931 |
| Andre renteinntekter | 1 5 | 2 350 | 104 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 73 890 | 38 608 | |
| Netto renteinntekter | 319 694 | 281 427 | |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 1 5 | 46 017 | 44 535 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 1 5 | 9 213 | 7 977 |
| Netto provisjoner | 36 804 | 36 558 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 16, 17 | 1 086 | 2 007 |
| Sum inntekter | 357 584 | 319 992 | |
| Lønn og andre personalkostnader | 18, 19 | 55 498 | 50 324 |
| Administrasjonskostnader | 2 0 | 77 690 | 56 191 |
| Andre driftskostnader | 2 0 | 7 789 | 6 315 |
| Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 6 | 13 045 | 14 102 |
| Sum driftskostnader før nedskrivninger på utlån | 154 023 | 126 932 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. | 3 | 100 230 | 80 882 |
| Resultat før skatt | 103 331 | 112 177 | |
| Skatt på ordinært resultat | 1 1 | 21 091 | 28 726 |
| Resultat etter skatt | 82 240 | 83 451 | |
| Resultat pr aksje | 2 1 | 0,25 | 0,25 |
| Utvannet resultat pr aksje | 2 1 | 0,23 | 0,24 |
| Resultat etter skatt som prosent av forvaltningskapitalen pr. årskiftet | 1,4 % | 1,7 % |
UTVIDET RESULTATREGNSKAP
| Resultat for perioden | 82 240 | 83 451 |
|---|---|---|
| Totalresultat for periodien | 82 240 | 83 451 |
BALANSE
| Beløp i NOK tusen | Noter | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 2, 9, 10 | 191 254 | 281 279 |
| Utlån og fordringer på kunder | 3 | 4 674 030 | 3 832 071 |
| Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | 4, 5 | 867 806 | 679 759 |
| Finansielle derivater | 5 | 1 773 | 1 213 |
| Immaterielle eiendeler | 6 | 21 197 | 25 098 |
| Varige driftsmidler | 6, 7 | 3 645 | 5 909 |
| Andre eiendeler | 8 | 39 527 | 6 323 |
| Sum eiendeler | 5 799 233 | 4 831 653 | |
| Innskudd fra og andre innlån fra kunder | 9, 10 | 4 852 281 | 4 047 128 |
| Finansielle derivater | 5 | 543 | 338 |
| Annen gjeld | 8 | 38 335 | 29 785 |
| Forpliktelser ved periodeskatt | 1 1 | 25 065 | 29 338 |
| Forpliktelser ved utsatt skatt | 1 1 | 734 | 2 957 |
| Ansvarlig lånekapital | 12, 14 | 96 000 | 56 000 |
| Sum gjeld | 5 012 958 | 4 165 546 | |
| Aksjekapital | 13, 14 | 332 642 | 332 642 |
| Overkursfond | 1 4 | 178 192 | 178 192 |
| Evigvarende fondsobligasjon | 12, 14 | 80 900 | 40 900 |
| Annen egenkapital | 1 4 | 194 541 | 114 373 |
| Sum egenkapital | 786 275 | 666 107 | |
| Gjeld og egenkapital | 5 799 233 | 4 831 653 |
Oslo 16.03.2023
Mona Cathrin Nylander Thomas Berntsen Petter Ek Jacobsen
Styreleder Styremedlem Styremedlem
Odd Harald Hauge Siv Felling Galligani Farzad Jalily Robert Berg Styremedlem Styremedlem Ansatte representant CEO
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm vedrørende driften | ||
| Resultat før skattekostnad | 103 331 | 112 177 |
| Betalt skatt | -28 490 | -15 359 |
| Ordinære avskrivninger | 13 045 | 14 102 |
| Endring i nedskrivninger utlån ført over resultatet | 17 764 | 51 462 |
| Endring i finansielle derivater | -355 | 974 |
| Endring i brutto utlån til kunder | -859 723 | -1 047 082 |
| Endring i innskudd fra kunder | 805 153 | 743 130 |
| Endring i verdipapirer | -188 047 | 209 905 |
| Justering for urealisert endring i virkelig verdi av finansielle instrumenter | -696 | -2 665 |
| Endring i andre tidsavgrensninger | -18 364 | 23 754 |
| Tegningsrettprogram | 2 352 | 2 368 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -154 030 | 92 765 |
| Kontantstrømmer vedrørende investeringsaktivitet | ||
| Investering i varige driftsmidler | -107 | -65 |
| Investering i immaterielle eiendeler | -6 801 | -7 153 |
| Netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktiviteter | -6 908 | -7 218 |
| Kontantstrøm vedrørende finansieringsaktiviteter | ||
| Utstedelse av ansvarlig lånekapital | 40 000 | - |
| Utbetalte renter ansvarlig lån | -4 663 | -3 478 |
| Utstedelse av fondsobligasjon | 40 000 | - |
| Utbetalte renter fondsobligasjon | -4 424 | -3 390 |
| Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | 70 913 | -6 868 |
| Netto kontantstrøm for perioden | -90 025 | 78 678 |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse | 281 279 | 202 601 |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt | 191 254 | 281 279 |
OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL
| Annen | Fonds | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK tusen | Aksjekapital | Overkurs | egenkapital | obligasjon | Sum egenkapital |
| Egenkapital per 01.01.2021 | 332 642 | 178 192 | 31 944 | 40 900 | 583 678 |
| Resultat for perioden | 83 451 | 83 451 | |||
| Endringer i tegningsretter (note 19) | 2 368 | 2 368 | |||
| Betalte renter fondsobligasjon | -3 390 | -3 390 | |||
| Egenkapital per 31.12.2021 | 332 642 | 178 192 | 114 373 | 40 900 | 666 107 |
| Egenkapital per 01.01.2022 | 332 642 | 178 192 | 114 373 | 40 900 | 666 107 |
| Resultat for perioden | 82 240 | 82 240 | |||
| Endringer i tegningsretter (note 19) | 2 352 | 2 352 | |||
| Betalte renter fondsobligasjon | -4 424 | -4 424 | |||
| Evigvarende fondsobligasjon utstedt | 40 000 | 40 000 | |||
| Egenkapital per 31.12.2022 | 332 642 | 178 192 | 194 540 | 80 900 | 786 275 |
NOTER
Note 1: REGNSKAPSPRINSIPPER
Selskapsinformasjon
Instabank ASA er et norsk bank notert på markedsplassen Euronext Growth på Oslo Børs under tickeren INSTA. Banken tilbyr banktjenester i form av utlån, innskudd og betalingstjenester i Norge, Finland, Sverige og Tyskland. Virksomheten utenfor Norge drives som grensekryssende virksomhet fra bankens kontor i Drammensveien 175 på Skøyen i Oslo.
Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
Banken avlegger årsregnskap i samsvar med International Reporting Standards (IFRS) som er utgitt av IASB og godkjent av EU i tråd med § 1-4, 2. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Det er ikke benyttet andre unntak som forskriften gir mulighet for.
Generelle regnskapsprinsipper
Finansielle instrumenter
Regnskapsstandarden IFRS 9 "Finansielle instrumenter" omfatter klassifisering og verdsettelse, verdifall og sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og forpliktelser omfatter i hovedsak utlån og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til og fordringer på kunder, sertifikater og obligasjoner, andre fordringer, innskudd fra og gjeld til kunder, ansvarlig lånekapital og annen gjeld.
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler omfatter hovedsakelig utlån og verdipapirer med fast og variabel avkastning som sertifikater, obligasjoner og andre kortsiktige renteinstrumenter. I henhold til IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier. Målekategori bestemmes ved førstegangsinnregning av det finansielle instrumentet:
- (1) Virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
- (2) Virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat
- (3) Amortisert kost
Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi
Finansielle instrumenter til virkelig verdi plasseres i de ulike nivåene nedenfor basert på kvaliteten av markedsdata for den enkelte type instrument.
Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked
Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata, annet enn noterte priser. For derivater er virkelig verdi basert på verdsettelsesmetoder som bruker underliggende verdier som valutakurser
Nivå 3 Verdsettelse basert på ikke observerbare markedsdata når verdi ikke kan fastsettes i nivå 1 eller 2
Sertifikater og obligasjoner
Sertifikater og obligasjoner inngår i bankens likviditetsportefølje og vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Hensikten med likviditetsporteføljen er plassering av overskuddslikviditet. Verdipapirene inngår i et aktivt og likvid marked. Formålet er å kjøpe og selge for å optimalisere likviditetsporteføljen og de finansielle eiendelene klassifiseres og måles derfor til virkelig verdi over resultatet. Bankens obligasjoner og sertifikater klassifiseres som holdt for omsetning og måles til virkelig verdi over resultatet. Ved førstegangsinnregning måles denne kategorien til virkelig verdi. I etterfølgende perioder føres verdiendringer på porteføljen over resultatet på linjen «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler».
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Klassifisering og måling av Instabank sine finansielle eiendeler er avhengig av bankens forretningsmodell og eiendelens kontantstrøm. Bankens utlån gir rett til å motta kontantstrømmer som er utelukkende betaling av avdrag og renter på utestående hovedstol. Bankens forretningsmodell er å holde eiendeler for å inndrive kontraktsfestede
kontantstrømmer. Banken selger en andel av sine lån med vesentlig økning i kredittrisiko gjennom forward flow avtaler. Da dette er salg som følge av vesentlig økning i kredittrisiko vil forretningsmodellen fortsatt samsvare med en modell der utlån holdes for å motta kontrakts regulerte kontantstrømmer. Bankens utlån måles og klassifiseres derfor til amortisert kost.
Utlån og fordringer på kunder
Utlån beregnes ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Utlån vurderes etter første gangs balanseføring til amortisert kost. I amortisert kost inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. Banken fraregner et utlån fra balansen når rettighetene til kontantstrømmene opphører, normalt som følge av at kunden betaler renter og avdrag, men også gjennom salg av kredittforringende lån til tredjepart. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet.
Banken avsetter for forventet tap på eiendeler som måles til amortisert kost. Beregningen av forventede tap på utlån i henhold til IFRS 9 er basert på bankenstotale utlånsvolum inkludert kreditter. Modellen for verdifall består av en modell basert på endringer i kredittkvaliteten til de finansielle eiendelene, der eiendelene er fordelt på 3 forskjellige steg, avhengig av hvordan kredittrisiko endret seg siden aktiva ble først registrert i balansen. Steg 1 inkluderer eiendeler som ikke har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, steg 2 inkluderer eiendeler som har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, mens steg 3 inkluderer forfalte/misligholdte eiendeler.
Tapsavsetningene for eiendelene styres av hvilket steg de tilhører. I steg 1 foretas tapsavsetninger for forventede tap på utlån i løpet av de neste 12 månedene, mens steg 2 og 3 er gjenstand for avsetninger for forventede tap på utlån i løpet av hele gjenværende løpetid på eiendelen.
En nøkkelfaktor som påvirker størrelsen på forventede tap på utlån er reglene for overføring av eiendeler mellom steg 1 og 2. Banken bruker endring i levetid PD (sannsynlighet for mislighold) for å vurdere betydelige økning i risikoen, endringen vurderes av en kombinasjon av absolutte og relative endringer i levetid PD. I tillegg henføres alle kreditter som er mer enn 30 dager forsinket med betaling til steg 2, uavhengig av om det er en betydelig risikoøkning eller ikke.
Forventet tap på utlån i henhold til IFRS 9 beregnes ved; Sannsynlighet for mislighold (PD) multiplisert med eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med forventet tap ved mislighold (LGD). For eiendeler i steg 1 er beregningen basert på de neste 12 månedene, mens for steg 2 baseres beregningen på eiendelens estimerte levetid. Ved beregning av tap i henhold til IFRS 9, vil beregningene omfatte fremtidsrettet informasjon basert på makroøkonomiske utsikter. Banken har besluttet å basere de fremtidsrettede beregningene på makroøkonomiske modeller, som historisk har vist seg å korrelere godt med endringer i bankens tap, samt på estimert effekt av regulatoriske endringer. Det foreligger en vesentlig estimeringsusikkerhet for beregningen av forventet kredittap særlig når det gjelder fremtidsrettet informasjon som er grunnlaget for makrojustering av forventet kredittap samt sannsynlighet for mislighold. Det henvises til note for nærmere beskrivelse av de forutsetninger som ligger til grunn for beregningen av forventet kredittap.
Misligholdte lån
Kredittforringede lån og misligholdte lån følger samme definisjon og kriterier for Instabank. Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppsto. Engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte.
Konstaterte tap
Ved konkurs, akkord som er stadfestet, salg av fordringer eller ved rettskraftig dom bokfører banken engasjementer som er rammet av slike forhold som konstaterte tap. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Banken kostnadsfører også konstaterte tap på salg av misligholdte fordringer som er forskjellen mellom hovedstol og salgsverdi.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser, som hovedsakelig består av innskudd fra kunder og ansvarlige lån, innregnes ved første innregning til virkelig verdi med fradrag av eventuelle transaksjonskostnader ved etablering. I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost i henhold til effektiv rentemetode. Rentekostnader og lignende kostnader innregnes over resultatet.
Immaterielle eiendeler
Kjøp for implementering av kjernebankløsning balanseføres og klassifiseres som immateriell eiendel i de tilfeller det er sannsynlig at banken vil ha fremtidige økonomiske fordeler av eiendelen og den kan måles på en pålitelig måte. Utgifter vedrørende vedlikehold av programvare, systemer o.l. kostnadsføres fortløpende. Løpende gjennom året samt ved årsslutt vurderes et eventuelt behov for nedskrivning som en konsekvens av at verdi på forventede økonomiske fordeler er lavere enn den balanseførte verdien. Avskrivningene for året belaster årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid til den immaterielle eiendelen.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er oppført i regnskapet til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Avskrivningene for året belaster årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost fratrukket forventet restverdi og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid som driftsmiddelet har. medføre at driftsmiddelets verdi overgår den opprinnelige kostpris
Valuta
Inntekter og kostnader i valuta blir omregnet etter kursene på transaksjonstidspunktet til NOK. Fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter sluttkurs ved utgangen av regnskapsåret. De valutaposter banken innehar er hovedsakelig sikret med tilsvarende motposter enten i balansen eller gjennom sikringsposter utenfor balansen. Banken benytter ikke sikringsbokføring.
Skatt
Utsatt skatt og utsatt skattefordel
Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i tråd med er IAS 12 inntektsskatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet med 25 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdiene som finnes ved utgang av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført i balansen.
Skattekostnad
I resultatregnskapet omfattes både endring i utsatt skatt samt periodens betalbare skatt i posten skattekostnad. Ytterligere detaljer om skatt, se note 9.
Pensjonskostnad og – forpliktelser
Banken er underlagt lov om obligatorisk tjenestepensjon og har en ordning som tilfredsstiller lovkravene. Banken har en innskuddsbasert ordning som gjelder for samtlige ansatte. Innskudd til ordningen betales fortløpende, og det er derfor ingen avsetning til fremtidig pensjonsforpliktelse ved periodeslutt.
Periodisering inntekts- og kostnadsføring
Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i bankens balanse. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Forskuddsbetalte provisjonskostnader balanseføres som en del av brutto utlån og periodiseres over låneengasjementets forventede løpetid som en del av amortisert kost. Etableringsgebyrinntekter balanseføres som avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser og periodiseres over forventet løpetid på utlånet som en del av amortisert kost. Inntekten resultatføres som provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Forventet løpetid på et låneengasjementer er 36 måneder.
IFRS2 - Aksjebasert betaling
Virkelig verdi av utstedte tegningsretter for ansatte er regnskapsført som en kostnad knyttet til ansattgodtgjørelse meden tilsvarende økning i egenkapitalen.
Det totale beløpetsom skal kostnadsføres er bestemt ut ifra virkelig verdi av utstedte tegningsretter, og Black & Scholes modellen har blitt benyttet til beregningsgrunnlag Modellen har følgende innputt; tildelingsdato, spot pris, aksjepris, forventet levetid, forventet volatilitet, forventet utbytte og risikofri rente. Banken avsetter arbeidsgiveravgift knyttet til tegningsrettene. Det henvises til note 4 for ytterligere informasjon.
IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder
IFRS 15 etablerte en ny femtrinns modell som gjelder for inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder. Etter IFRS 15 er inntekter innregnet til det beløpet som reflekterer vederlaget som en bank forventer å ha rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. Imidlertid skal kontrakter med kunder som regnskapsføres etter reglene i IFRS 9, følge reglene i IFRS 9 siden de er eksplisitt holdt utenfor virkeområdet i IFRS 15.
IFRS 16 Leieavtaler
IFRS 16 krever at leietaker skal innregne bruksretteiendeler og leieforpliktelser for alle leieavtaler, med unntak for noen avtaler med leietid under ett år eller hvor underliggende eiendeler har lav verdi. I resultatregnskapet kostnadsføres avog nedskrivninger samt rentekostnader.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter består av bankinnskudd. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definertsom alle inn- og utbetalinger knyttet til utlånsog innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og immaterielle eiendeler. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstilling finnes i egen oppstilling i årsregnskapet.
Endringer i regnskapsprinsipper og klassifiseringer
Banken harsom hovedregel at dersom nye regnskapsprinsipper tasi bruk eller poster i regnskapet klassifiseres på annen måte omarbeides fjorårstallene for å gjøre regnskapene sammenlignbare.
Banken endret klassifiseringen av provisjon til agenter og etableringsgebyrer med virkning fra 2. kvartal 2021. Tidligere ble agentprovisjon og etableringsgebyr klassifisert som provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester. Fra 2. kvartal 2021 ble begge klassifisert som renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden.
Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Utarbeidelse av årsregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på bankens historiske erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Estimert forventet tap på utlån beregnes Basert på kombinasjoner av observerte hendelser, modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad (LGD) og eksponering på misligholdstidspunktet (EAD), oppdatert med siste tilgjengelige makroinformasjon. Dert benyttes makroøkonomiske modeller for hvert land for å generere scenarioer og kvantifisere effekten av scenarioene på tapsavsetningene.
Note 2: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Bankinnskudd | 191 254 | 281 279 |
| herav bundne midler: | ||
| Skattetrekk | 2 141 | 1 851 |
| Husleiedepositum | 1 032 | 1 030 |
| Depositumskonto terminkontrakter | 20 073 | 19 754 |
| Sum bundne midler | 23 246 | 22 635 |
Note 3: UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER
Banken har ingen garantier pr 31.12.2022
Brutto og netto utlån og fordringer på kunder
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 614 134 | 599 994 |
| Nedbetalingslån uten pantesikkerhet | 2 407 929 | 2 320 631 |
| Nedbetalingslån med pantesikkerhet i bolig | 1 758 131 | 1 003 649 |
| Balanseført agentprovisjoner | 129 360 | 104 218 |
| Fordringer på kunder | 38 173 | 41 526 |
| Etableringsgebyr | -73 118 | -55 132 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 4 874 609 | 4 014 886 |
| Nedskrivninger på utlån og fordringer på kunder | -200 579 | -182 815 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 4 674 030 | 3 832 071 |
Kreditteksponering
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 614 134 | 599 994 |
| Nedbetalingslån uten pantesikkerhet | 2 407 929 | 2 320 631 |
| Nedbetalingslån med pantesikkerhet i bolig | 1 758 131 | 1 003 649 |
| Fordringer på kunder | 38 173 | 41 526 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder eks agentprovisjon | 4 818 367 | 3 965 800 |
| Innvilget og tilbudte lån, ikke utbetalt per 31.12 inkl ubenyttede rammekreditter | 903 934 | 709 803 |
| Kreditteksponering | 5 722 301 | 4 675 603 |
Mislighold og tap
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Brutto misligholdte lån* | 366 475 | 307 111 |
| Nedskrivninger på misligholdte lån | -146 922 | -125 436 |
| Netto misligholdte lån | 219 553 | 181 675 |
*) Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppsto. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte.
Individuelle nedskrivninger på misligholdte lån i balansen (steg 3)
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Individuelle nedskrivninger ved inngangen til perioden | -125 436 | -72 407 |
| Endring i individuelle nedskrivninger i perioden (steg 3) | -21 486 | -53 029 |
| Individuelle nedskrivninger ved utgangen av perioden | -146 922 | -125 436 |
Nedskrivninger på grupper av utlån i balansen (steg 1 og 2)
| 2022 | 2021 |
|---|---|
| -57 379 | -58 946 |
| 3 722 | 1 567 |
| -53 657 | -57 379 |
| 2022 | 2021 |
| 5 252 | -234 |
| -34 420 | -54 980 |
| -71 062 | -25 669 |
| -100 230 | -80 882 |
Aldersfordeling av utlånsbalansen
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Ikke forfalte utlånsengasjementer | 3 597 043 | 3 082 109 |
| Forfalt engasjement inntil 30 dager | 663 461 | 433 659 |
| Forfalte engasjementer mellom 31-60 dager | 156 549 | 114 066 |
| Forfalte engasjementer mellom 61-90 dager | 34 838 | 28 855 |
| Forfalte engasjementer 91 dager + | 366 475 | 307 111 |
| Sum | 4 818 367 | 3 965 800 |
Aldersfordeling av utlånsbalansen i prosent av brutto utlån
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Ikke forfalte utlånsengasjementer | 74,7 % | 77,7 % |
| Forfalt engasjement inntil 30 dager | 13,8 % | 10,9 % |
| Forfalte engasjementer mellom 31-60 dager | 3,2 % | 2,9 % |
| Forfalte engasjementer mellom 61-90 dager | 0,7 % | 0,7 % |
| Forfalte engasjementer 91 dager + | 7,6 % | 7,7 % |
| Sum | 100,0 % | 100,0 % |
Kredittrisiko utlånsbalansen fordelt etter risikoklasser:
Utlånskunder klassifiseres med egen risikoklasse når lånesøknadene mottas. Inndelingen i risikoklasser er basert på adferdsscore og er vurdert ut ifra sannsynligheten for mislighold (PD). Linjen "ikke klassifisert" inneholder misligholdte engasjementer:
31.12.2022
| Risikoklasse | Antall | Balanse | Andel | Gj.snittlig PD |
|---|---|---|---|---|
| A 0 - 2,5 % | 5 402 | 243 096 | 5,0 % | 1,5 % |
| B 2,5 % - 5,0 % | 8 931 | 889 972 | 18,5 % | 4,0 % |
| C 5,0 % - 7,5 % | 2 239 | 774 503 | 16,1 % | 5,9 % |
| D 7,5 % - 10,0 % | 3 394 | 684 374 | 14,2 % | 8,3 % |
| E 10,0 % - 12,5 % | 4 518 | 680 312 | 14,1 % | 11,0 % |
| F 12,5 % - 15,0 % | 1 441 | 230 716 | 4,8 % | 14,4 % |
| G 15,0 % - 17,5 % | 129 | 60 035 | 1,2 % | 16,0 % |
| H 17,5 % - 20,0 % | 1 054 | 75 563 | 1,6 % | 18,6 % |
| I 20,0 % - 25,0 % | 1 226 | 144 001 | 3,0 % | 22,6 % |
| J 25,0 % - 30,0 % | 1 667 | 175 571 | 3,6 % | 28,6 % |
| K 30,0 % - 40,0 % | 921 | 171 694 | 3,6 % | 35,3 % |
| L 40,0 % - 50,0 % | 717 | 70 711 | 1,5 % | 43,3 % |
| M 50,0 % - 75,0 % | 1 622 | 250 379 | 5,2 % | 59,7 % |
| N 75,0 % - 100,0 % | 130 | 22 398 | 0,5 % | 80,1 % |
| Sum klassifisert | 33 391 | 4 473 327 | 92,8 % | |
| Ikke klassifisert | 3 275 | 345 040 | 7,2 % | 0,6 % |
| Sum | 36 666 | 4 818 367 | 100,0 % |
31.12.2021
| Risikoklasse | Antall | Balanse | Andel | gj.snittlig PD |
|---|---|---|---|---|
| A 0 - 2,5 % | 15 880 | 298 268 | 7,7 % | 1,2 % |
| B 2,5 % - 5,0 % | 9 039 | 811 397 | 19,0 % | 4,0 % |
| C 5,0 % - 7,5 % | 2 276 | 648 109 | 16,6 % | 5,8 % |
| D 7,5 % - 10,0 % | 3 239 | 484 517 | 12,4 % | 8,3 % |
| E 10,0 % - 12,5 % | 4 457 | 497 920 | 12,8 % | 11,0 % |
| F 12,5 % - 15,0 % | 1 385 | 162 664 | 4,2 % | 14,4 % |
| G 15,0 % - 17,5 % | 140 | 49 681 | 1,3 % | 16,0 % |
| H 17,5 % - 20,0 % | 1 032 | 71 579 | 1,8 % | 18,6 % |
| I 20,0 % - 25,0 % | 1 262 | 108 973 | 2,8 % | 22,4 % |
| J 25,0 % - 30,0 % | 1 640 | 163 893 | 4,2 % | 28,8 % |
| K 30,0 % - 40,0 % | 892 | 118 850 | 3,1 % | 35,3 % |
| L 40,0 % - 50,0 % | 732 | 53 478 | 1,4 % | 43,3 % |
| M 50,0 % - 75,0 % | 1 701 | 194 615 | 5,0 % | 60,0 % |
| N 75,0 % - 100,0 % | 128 | 14 247 | 0,4 % | 80,1 % |
| Sum klassifisert | 43 803 | 3 678 189 | 92,6 % | |
| Ikke klassifisert | 2 637 | 287 611 | 7,4 % | 0,0 % |
| Sum | 46 440 | 3 965 800 | 100,0 % |
Geografisk fordeling av utlån
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Agder | 139 914 | 132 221 |
| Innlandet | 220 390 | 194 773 |
| Møre og Romsdal | 121 134 | 122 677 |
| Nordland | 138 505 | 130 441 |
| Oslo | 360 228 | 275 483 |
| Rogaland | 243 942 | 236 398 |
| Trøndelag | 234 937 | 199 015 |
| Troms og Finnmark | 162 474 | 156 854 |
| Vestfold og Telemark | 263 602 | 204 819 |
| Vestland | 312 995 | 284 258 |
| Viken | 928 378 | 656 075 |
| Sum utlån Norge | 3 126 499 | 2 593 014 |
| Sverige | 91 070 | 131 405 |
| Finland | 1 600 798 | 1 241 381 |
| Sum brutto utlån | 4 818 367 | 3 965 800 |
Utlån og renteinntekter fordelt på produkter
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Pantelån | ||||
| med | ||||
| sikkerhet i | ||||
| Beløp i NOK tusen | bolig | Usikrede lån | Sum | |
| Brutto utlån | 1 767 040 | 3 107 569 | 4 874 609 | |
| Nedskrivninger på utlån: | ||||
| - Steg 1 | -2 149 | -24 605 | -26 754 | |
| - Steg 2 | -3 211 | -23 692 | -26 903 | |
| - Steg 3 | -4 760 | -142 162 | -146 922 | |
| Sum nedskrivninger på utlån | -10 120 | -190 459 | -200 579 | |
| Netto utlån | 1 756 920 | 2 917 110 | 4 674 030 | |
| Sikkerheter/LTV* | 63,3 % | - | ||
| Renteinntekter | 97 163 | 294 071 | 391 234 |
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Pantelån | |||
| med | |||
| sikkerhet i | |||
| Beløp i NOK tusen | bolig | Usikrede lån | Sum |
| Brutto utlån | 989 914 | 3 024 972 | 4 014 886 |
| Nedskrivninger på utlån: | |||
| - Steg 1 | -1 724 | -25 599 | -27 324 |
| - Steg 2 | -1 418 | -28 637 | -30 055 |
| - Steg 3 | -1 270 | -124 166 | -125 436 |
| Sum nedskrivninger på utlån | -4 412 | -178 403 | -182 815 |
| Netto utlån | 985 502 | 2 846 569 | 3 832 071 |
| Sikkerheter/LTV* | 64,1 % | - | |
| Renteinntekter | 42 862 | 277 070 | 319 931 |
*) Tilsvarer total belåningsgrad i panteobjektet, inkludert eventuelt engasjementer i ande banker
Sikkerhetsstillelse knyttet til kredittforringede engasjementer
| Type sikkerhet Fast eiendom |
|---|
| Type sikkerhet |
| Fast eiendom |
Banken har i all hovedsak en utlånsportefølje som er sikret med pant i fast eiendom. Der et engasjement er sikret med pant i fast eiendom er eiendomsverdien basert på en antatt markedsverdi på tidspunktet for siste vurdering av engasjementet. Antatt markedsverdi har sin bakgrunn i kjente omsetningsverdier, takster eller andre typer verdivurderinger.
Belåningsgrad engasjementer med pant i bolig
| Beløp i tusen NOK | ||
|---|---|---|
| Belåningsgrad | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| <50% | 261 715 | 130 355 |
| 50-60% | 220 659 | 102 566 |
| 60-70% | 231 715 | 155 388 |
| 70-80% | 496 447 | 311 974 |
| 80-90% | 546 304 | 300 371 |
| 90-100% | 1 289 | 2 995 |
| Sum | 1 758 131 | 1 003 649 |
Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2022 | 3 184 648 | 474 041 | 307 111 | 3 965 800 |
| Overføringer i 2022: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -194 696 | 188 693 | 0 | -6 003 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -104 981 | 0 | 105 189 | 208 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 132 341 | -148 621 | 0 | -16 280 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -89 363 | 83 856 | -5 507 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 851 | -857 | -6 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 2 186 428 | 197 689 | 45 752 | 2 429 869 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -1 275 748 | -144 039 | -180 875 | -1 600 662 |
| Endringer i valuta og andre endringer | 34 902 | 9 746 | 6 300 | 50 948 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2022 | 3 962 894 | 488 997 | 366 475 | 4 818 367 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2021 | 2 409 875 | 324 163 | 168 250 | 2 902 289 |
| Overføringer i 2021: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -223 409 | 209 028 | 0 | -14 382 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -84 198 | 0 | 83 430 | -767 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 58 522 | -70 291 | 0 | -11 769 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -68 211 | 64 685 | -3 526 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 1 730 | -1 816 | -86 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 1 963 258 | 175 580 | 37 013 | 2 175 851 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -882 362 | -90 138 | -54 555 | -1 027 055 |
| Endringer i valuta og andre endringer | -57 038 | -7 820 | 10 104 | -54 754 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2021 | 3 184 648 | 474 041 | 307 111 | 3 965 800 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2022 | 27 324 | 30 055 | 125 436 | 182 815 |
| Overføringer i 2022: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -2 447 | 10 660 | 0 | 8 213 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -1 779 | 0 | 30 894 | 29 116 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 1 789 | -7 978 | 0 | -6 189 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -8 517 | 30 830 | 22 314 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 2 5 | -651 | -625 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 13 342 | 9 033 | 11 185 | 33 560 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -12 356 | -7 258 | -53 976 | -73 589 |
| Endringer i valuta og andre endringer | 881 | 883 | 3 203 | 4 966 |
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2022 | 26 754 | 26 903 | 146 922 | 200 579 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2021 | 27 246 | 31 699 | 72 407 | 131 353 |
| Overføringer i 2021: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -3 482 | 12 944 | 0 | 9 461 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -1 504 | 0 | 24 787 | 23 283 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 1 102 | -5 828 | 0 | -4 726 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -7 154 | 21 694 | 14 539 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 115 | -568 | -453 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 13 212 | 9 794 | 8 805 | 31 812 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -8 606 | -10 600 | -13 673 | -32 880 |
| Endringer i valuta og andre endringer | -645 | -915 | 11 984 | 10 425 |
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2021 | 27 324 | 30 055 | 125 436 | 182 815 |
Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer, usikrede lån
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2022 | 2 271 084 | 394 404 | 298 057 | 2 963 545 |
| Overføringer i 2022: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -124 095 | 119 036 | 0 | -5 059 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -89 664 | 0 | 90 129 | 465 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 119 814 | -135 005 | 0 | -15 191 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -83 370 | 79 312 | -4 058 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 851 | -857 | -6 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 1 142 914 | 85 598 | 39 207 | 1 267 719 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -912 701 | -108 647 | -176 270 | -1 197 618 |
| Endringer i valuta og andre endringer | 35 600 | 9 746 | 5 091 | 50 438 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2022 | 2 442 953 | 282 614 | 334 670 | 3 060 236 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2021 | 2 251 511 | 318 707 | 168 003 | 2 738 221 |
| Overføringer i 2021: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -206 671 | 192 623 | 0 | -14 048 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -81 711 | 0 | 81 266 | -446 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 56 243 | -67 482 | 0 | -11 240 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -66 406 | 62 904 | -3 502 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 1 730 | -1 816 | -86 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 1 134 555 | 112 348 | 32 152 | 1 279 055 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -826 005 | -89 296 | -54 555 | -969 855 |
| Endringer i valuta og andre endringer | -56 838 | -7 820 | 10 104 | -54 555 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2021 | 2 271 083 | 394 404 | 298 057 | 2 963 544 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2022 | 25 600 | 28 637 | 124 166 | 178 403 |
| Overføringer i 2022: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -2 259 | 9 569 | 0 | 7 309 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -1 714 | 0 | 29 410 | 27 696 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 1 778 | -7 764 | 0 | -5 986 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -8 380 | 30 425 | 22 045 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 2 5 | -651 | -625 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 11 819 | 7 434 | 10 724 | 29 976 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -11 500 | -6 712 | -53 906 | -72 118 |
| Endringer i valuta og andre endringer | 881 | 883 | 1 994 | 3 758 |
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2022 | 24 605 | 23 692 | 142 162 | 190 459 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2021 | 26 874 | 31 611 | 72 161 | 130 646 |
| Overføringer i 2021: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -3 432 | 12 649 | 0 | 9 217 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -1 500 | 0 | 24 577 | 23 077 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 1 100 | -5 782 | 0 | -4 682 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -7 123 | 21 423 | 14 300 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 115 | -568 | -453 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 11 651 | 8 671 | 8 262 | 28 585 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -8 449 | -10 589 | -13 673 | -32 711 |
| Endringer i valuta og andre endringer | -645 | -915 | 11 984 | 10 425 |
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2021 | 25 600 | 28 637 | 124 166 | 178 403 |
Avstemming av brutto utlån til og fordringer på kunder eks balanseførte agentprovisjoner og etableringsgebyrer, sikrede lån
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2022 | 913 564 | 79 637 | 9 054 | 1 002 255 |
| Overføringer i 2022: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -70 601 | 69 656 | 0 | -944 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -15 317 | 0 | 15 060 | -257 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 12 527 | -13 616 | 0 | -1 089 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -5 993 | 4 544 | -1 449 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 1 043 514 | 112 091 | 6 545 | 1 162 149 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -363 047 | -35 392 | -4 605 | -403 044 |
| Endringer i valuta og andre endringer | -698 | 0 | 1 208 | 510 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2022 | 1 519 941 | 206 383 | 31 806 | 1 758 131 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2021 | 158 365 | 5 456 | 247 | 164 067 |
| Overføringer i 2021: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -16 739 | 16 405 | 0 | -334 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -2 486 | 0 | 2 165 | -321 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 2 279 | -2 809 | 0 | -530 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -1 805 | 1 781 | -24 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 828 703 | 63 232 | 4 861 | 896 796 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -56 358 | -842 | 0 | -57 200 |
| Endringer i valuta og andre endringer | -200 | 0 | 0 | -200 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2021 | 913 565 | 79 637 | 9 054 | 1 002 256 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2022 | 1 724 | 1 418 | 1 270 | 4 411 |
| Overføringer i 2022: | ||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -187 | 1 091 | 0 | 904 |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -65 | 0 | 1 484 | 1 419 |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 1 1 | -214 | 0 | -203 |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -137 | 405 | 268 |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 1 523 | 1 599 | 461 | 3 583 |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -856 | -546 | -70 | -1 472 |
| Endringer i valuta og andre endringer | 0 | 0 | 1 208 | 1 208 |
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2022 | 2 149 | 3 211 | 4 760 | 10 120 |
| Beløp i tusen NOK | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | SUM | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 01.01.2021 | 372 | 8 9 | 247 | 707 | |
| Overføringer i 2021: | |||||
| Overføring fra steg 1 til steg 2 | -50 | 295 | 0 | 245 | |
| Overføring fra steg 1 til steg 3 | -4 | 0 | 210 | 206 | |
| Overføring fra steg 2 til steg 1 | 2 | -45 | 0 | -44 | |
| Overføring fra steg 2 til steg 3 | 0 | -32 | 271 | 239 | |
| Overføring fra steg 3 til steg 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Overføring fra steg 3 til steg 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Nye utlån og fordringer på kunder | 1 561 | 1 123 | 543 | 3 227 | |
| Fraregnede utlån og fordringer på kunder | -157 | -12 | 0 | -168 | |
| Endringer i valuta og andre endringer | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Tapsnedskrivninger på utlån og fordringer på kunder pr. 31.12.2021 | 1 724 | 1 418 | 1 270 | 4 411 |
Forventet kredittap
Instabank følger IFRS9-rammeverket og metodikken som består av tre stadier ved beregning av forventet kreditttap (ECL). IFRS 9 skiller mellom 3 steg i utviklingen i utlånenes kredittrisiko; steg 1 viser ingen vesentlig økning i kredittrisiko, steg 2 viser vesentlig økning i kredittrisiko og steg 3 viser kredittforringede utlån. Beregningen av forventet kredittap baseres på kombinasjoner av observerte hendelser, modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad (LGD) og eksponering på misligholdstidspunktet (EAD). For utlån i steg 1 beregnes 12 måneders forventet kredittap, mens det for utlån i steg 2 og 3 beregnes forventet kredittap over utlånenes forventede levetid.
Vesentlig økning i Kredittrisiko
Steg 2 består av eksponering der kredittrisiko har økt vesentlig siden innvilgelse etter flere forskjellige kriterier, herunder tidlige observasjoner (30 - 90 dager), gjeldende historikk og økning i sannsynlighet for mislighold (PD) mellom innvilgelse og rapporteringsdato. Sistnevnte prediktive modell benytter historiske adferdsdata for å forutsi sannsynligheten for mislighold de neste 12 månedene, der mislighold defineres som mer enn 90 dager etter forfall. Lån som er misligholdt over 90 dager overføres fra steg 2 til steg 3. Tabellen nedenfor viser fastsatte grenser som definerer en vesentlig økning mellom PD ved innvilgelse og rapporteringsdatoen. Grenseverdiene for høy og lav risiko ved innvilgelse er henholdsvis 10%, 11% og 5% for Norge, Finland og Sverige.
| Sikrede | Usikrede lån | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Grense for vesentlig økning i PD | lån Norge | Norge | Finland | Sverige | ||
| Lav Risiko ved innvilgelse | 200 % | 300 % | 300 % | 300 % | ||
| Høy Risiko ved innvilgelse | 150 % | 150 % | 110 % | 110 % |
Makroøkonomiske betraktninger i ECL modellen
Instabank benytter en makroøkonomisk modell i kalkuleringen av ECL for hvert produkt og massemarked som inkluderer et pessimistisk, baseline og optimistisk scenario. De makroøkonomiske prognosene i scenarioene er basert på data fra Moody's Analytics Global Macroeconomic Model (GMM), som er en strukturell modell som produserer mer enn 16.000 sammenhengende makroøkonomiske tidsserier over 73 land og som reflekterer spesifikke økonomiske forhold. Utfallet fra GMM er et baseline scenario og 10 forskjellige standardiserte scenarioer over en 30-års tidshorisont som blir produsert kvartalsvis og oppdatert månedlig. Makroøkonomiske indikatorer som er forventet å korrelere med sannsynlighet for mislighold basert på økonomisk teori, er grunnlaget for å fastsette faktorene skjønnsmessig som blir benyttet til å justere ECL i forhold til scenarioene. Indikatorene som blir benyttet er "Brutto Nasjonalprodukt" (markedsprisrate, i mrd. 2012 USD), "Arbeidsledighetsrate" (arbeidskraftundersøkelse, i %), "Konsumprisindeks" (total indeks, 2010=100, 2015=100 og 1980=100 for henholdsvis Finland, Norge og Sverige), "Rente" (tre måneders pengemarkedsrente) og "Boligprisindeks" (nominell indeks, 2010 = 100).
| Pessimistisk scenario | Baseline scenario | Optimistisk scenario | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NORGE | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 | 31.12.28 | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 | 31.12.28 | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 31.12.28 | |
| Brutto Nasjonalprodukt | 591,8 | 570,3 | 589,4 | 637,1 | 597,6 | 603,9 | 616,5 | 660,9 | 600,5 | 612,1 | 623,6 | 668,2 |
| Arbeidsledighetsrate | 4,7 | 5,4 | 5,1 | 3,4 | 3,8 | 4,0 | 4,0 | 3,3 | 3,7 | 3,9 | 3,9 | 3,2 |
| Konsumprisindeks | 126,0 | 126,7 | 126,7 | 138,1 | 124,1 | 125,4 | 127,2 | 139,7 | 124,1 | 125,3 | 127,1 | 139,6 |
| Rente | 3,7 | 2,4 | 1,9 | 1,8 | 3,2 | 3,3 | 3,2 | 3,1 | 3,2 | 3,5 | 3,5 | 3,3 |
| Boligprisindeks | 173,4 | 157,4 | 156,6 | 202,1 | 174,0 | 170,0 | 170,6 | 208,8 | 174,1 | 170,5 | 171,6 | 212,3 |
| Pessimistisk scenario | Baseline scenario | Optimistisk scenario | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| FINLAND | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 | 31.12.28 | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 | 31.12.28 | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 31.12.28 | |
| Brutto Nasjonalprodukt | 284,1 | 271,3 | 280,4 | 297,1 | 287,8 | 293,2 | 297,6 | 311,4 | 290,8 | 297,8 | 300,9 | 314,6 |
| Arbeidsledighetsrate | 6,9 | 8,1 | 8,2 | 7,0 | 6,8 | 6,6 | 6,6 | 6,5 | 6,8 | 6,4 | 6,3 | 6,5 |
| Konsumprisindeks | 127,6 | 130,7 | 130,9 | 139,3 | 125,7 | 129,4 | 131,5 | 140,9 | 125,9 | 129,4 | 131,4 | 140,8 |
| Rente | 3,6 | 0,0 | 0,0 | 1,4 | 3,3 | 2,4 | 1,5 | 1,5 | 2,9 | 2,0 | 1,5 | 1,5 |
| Boligprisindeks | 112,9 | 105,3 | 105,0 | 120,6 | 115,1 | 114,8 | 114,9 | 132,0 | 116,1 | 119,7 | 120,3 | 138,5 |
| Pessimistisk scenario | Baseline scenario | Optimistisk scenario | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SVERIGE | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 | 31.12.28 | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 | 31.12.28 | 31.12.22 | 31.12.23 | 31.12.24 31.12.28 | |
| Brutto Nasjonalprodukt | 674,7 | 654,2 | 682,2 | 742,6 | 680,3 | 687,0 | 708,9 | 767,9 | 685,2 | 703,3 | 720,5 | 776,8 |
| Arbeidsledighetsrate | 4,7 | 5,4 | 5,1 | 3,4 | 3,8 | 4,0 | 4,0 | 3,3 | 3,7 | 3,9 | 3,9 | 3,2 |
| Konsumprisindeks | 383,8 | 395,3 | 400,7 | 421,7 | 382,4 | 394,0 | 400,9 | 429,4 | 382,3 | 393,7 | 400,9 | 433,0 |
| Rente | 3,2 | 0,8 | 0,7 | 2,6 | 3,1 | 2,6 | 2,5 | 2,7 | 2,8 | 2,3 | 2,5 | 2,7 |
| Boligprisindeks | 191,2 | 184,1 | 193,7 | 227,9 | 191,2 | 191,4 | 200,5 | 246,1 | 191,5 | 196,1 | 205,3 | 254,7 |
| Sikret | Usikret | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Factors pr. 31.12.2022 | Norge | Norge | Finland | Sverige | |
| Pessimistisk Scenario | 1,25 | 1,15 | 1,20 | 1,20 | |
| Baseline Scenario | 1,03 | 1,03 | 1,05 | 1,05 | |
| Optimistisk Scenario | 1,00 | 1,00 | 1,02 | 1,02 |
ECL sensitivitet mellom makroscenarioer
Vektingen av scenarioene er satt til [30 % pessimistisk - 40 % baseline - 30 % optimistisk] for de usikrede porteføljene og [10 % pessimistisk - 80 % baseline - 10 % optimistisk] for de sikrede porteføljene. Indikatorene fra scenarioene reflekterer sannsynligheten for at økonomien vil ha en utvikling som er bedre eller verre enn prognosene. For baseline scenarioet er sannsynligheten for at økonomien vil ha en utvikling som er bedre eller verre enn prognosene 50 % i begge tilfeller og er dermed det mest sannsynlige scenarioet. For det optimistiske scenariet er det 10 % sannsynlighet for at økonomien vil ha en utvikling som er bedre enn prognosene og 90 % sannsynlighet for at utviklingen vil bli verre og vice versa for det pessimistiske scenarioet.
| Beløp i NOK tusen | Sikret | Usikret | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2022 | Norge | Norge | Finland | Sverige | Sum | ||
| Pessimistisk scenario | 11 780 | 99 791 | 91 833 | 15 412 | 218 816 | ||
| Baseline scenario | 9 963 | 91 035 | 80 674 | 13 689 | 195 360 | ||
| Optimistisk scenario | 9 715 | 88 845 | 78 443 | 13 344 | 190 347 | ||
| Endelig ECL | 10 120 | 93 005 | 83 352 | 14 102 | 200 579 | ||
| Beløp i NOK tusen | Sikret | Usikret | |||||
| Per 31.12.2021 | Norge | Norge | Finland | Sverige | Sum | ||
| Pessimistisk scenario | 5 544 | 107 051 | 72 197 | 8 313 | 193 104 | ||
| Baseline scenario | 4 280 | 101 131 | 69 500 | 7 037 | 181 947 | ||
| Optimistisk scenario | 3 458 | 97 301 | 66 612 | 6 307 | 173 677 | ||
| Endelig ECL | 4 413 | 101 758 | 69 443 | 7 201 | 182 814 |
Forebearance hendelser flagges på avtaler hvor kunden i utgangspunktet har økonomiske utfordringer og har fått innvilget betalingslettelse for å unngå mislighold eller som fører til friskmelding fra mislighold. Avtaler med forebearance flyttes til steg 2, hvor forventet kredittap beregnes over lånets totale forventede levetid. Avtalene får i tillegg en karanteneperiode på 12 måneder i steg 2 fra tidspunktet hendelsen ble observert.
| Beløp i NOK tusen | Sikret | Usikret | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
| Forebearance | - | 12 169 | - | - | 7 924 | - | 20 093 |
| Beløp i NOK tusen | Sikret | Usikret | |||||
| Per 31.12.2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
| Forebearance | - | - | - | - | 138 636 | - | 138 636 |
Andelen eksponering som er flagget med forebearance utgjør per 31.12.2022 0,4 % av porteføljen og har et forventet kredittap på 1,62 %. Andelen eksponering som er flagget med forebearance utgjør per 31.12.2021 3,5 % av porteføljen og har et forventet kredittap på 3,64 %.
Note 4: RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER TIL VIRKELIG VERDI
Beløp i NOK tusen 31.12.2022:
| Risiko | Anskaffelses- | Balanseført | Markeds- | |
|---|---|---|---|---|
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | vekt i % | kost | verdi | verdi |
| Pengemarkedsfondet Pluss Kort Likviditet II | 27 % | 67 235 | 67 242 | 67 242 |
| DNB Global Treasury | 0 % | 250 975 | 252 738 | 252 738 |
| Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet | 28 % | 80 000 | 80 485 | 80 485 |
| DNB OMF | 10 % | 178 712 | 177 777 | 177 777 |
| EUR LCR portefølje | 4 % | 184 209 | 183 018 | 183 018 |
| DNB Likviditet Institusjon B | 20 % | 25 439 | 25 517 | 25 517 |
| DNB European Covered Bonds | 10 % | 82 452 | 81 028 | 81 028 |
| Sum | 869 023 | 867 806 | 867 806 |
31.12.2021:
| Risiko | Anskaffelses- | Balanseført | Markeds- | |
|---|---|---|---|---|
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | vekt i % | kost | verdi | verdi |
| Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet II | 25 % | 130 134 | 125 956 | 125 956 |
| DNB Global Treasury | 0 % | 32 299 | 31 028 | 31 028 |
| Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet | 25 % | 122 014 | 128 102 | 128 102 |
| SEK LCR Portefølje | 5 % | 18 697 | 18 347 | 18 347 |
| DNB OMF | 10 % | 75 550 | 75 486 | 75 486 |
| EUR LCR portefølje | 4 % | 123 493 | 119 285 | 119 285 |
| DNB Likviditet Institusjon | 20 % | 130 084 | 129 939 | 129 939 |
| DNB European Covered Bonds | 10 % | 52 452 | 51 616 | 51 616 |
| Sum | 684 723 | 679 759 | 679 759 |
Note 5: FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI
Finansielle instrumenter til virkelig verdi plasseres i de ulike nivåene nedenfor basert på kvaliteten av markedsdata for den enkelte type instrument.
Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked
Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata, annet enn noterte priser. For derivater er virkelig verdi basert på verdsettelsesmetoder som bruker underliggende verdier som valutakurser
Nivå 3: Verdsettelse basert på ikke observerbare markedsdata når verdi ikke kan fastsettes i nivå 1 eller 2
| Eiendeler: | ||
|---|---|---|
| (Beløp i NOK tusen) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Serfikater og obligasjoner - nivå 1 | 867 806 | 679 759 |
| Derivater - nivå 2 | 1 773 | 1 213 |
| Gjeld: | ||
| (Beløp i NOK tusen) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Derivater - nivå 2 | 543 | 338 |
Note 6: VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER
Varige driftsmidler:
2022
| Beløp i NOK tusen | Maskiner/ Inventar/ Transport |
Immaterielle eiendeler |
Bruksrett lokaler |
Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.22 | 2 166 | 63 450 | 10 524 | 76 140 |
| + Tilgang 2022 | 107 | 6 801 | - | 6 908 |
| - Avgang 2022 | - | - | - | - |
| Anskaffelseskost per 31.12.22 | 2 273 | 70 251 | 10 524 | 83 048 |
| Akk. av- og nedskrivninger 01.01.22 | -2 104 | -38 352 | -4 677 | -45 133 |
| Årets avskrivninger | -32 | -10 702 | -2 339 | -13 072 |
| Reverserte nedskrivninger | - | - | - | - |
| Balanseført verdi per 31.12.2 | 137 | 21 198 | 3 508 | 24 843 |
| Økonomisk levetid | 3 år | 5 år | 5 år |
| Beløp i NOK tusen | Maskiner/ Inventar/ Transport |
Immaterielle eiendeler |
Bruksrett lokaler |
Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.21 | 2 101 | 56 297 | 10 524 | 68 922 |
| + Tilgang 2021 | 65 | 7 153 | - | 7 218 |
| - Avgang 2021 | - | - | - | - |
| Anskaffelseskost per 31.12.21 | 2 166 | 63 450 | 10 524 | 76 140 |
| Akk. av- og nedskrivninger 01.01.21 | -1 873 | -26 819 | -2 339 | -31 031 |
| Årets avskrivninger | -231 | -11 533 | -2 339 | -14 102 |
| Reverserte nedskrivninger | - | - | - | - |
| Balanseført verdi per 31.12.21 | 62 | 25 098 | 5 847 | 31 007 |
| Økonomisk levetid | 3 år | 5 år | 5 år |
Note 7: LEIEFORPLIKTELSER
Banken har en bruksrett knyttet leie av kontorer i Drammensveien 175 i Oslo. Leieforpliktelsen er 3,8 MNOK og utløper 30.06.2024. Bruksretten er 3,5 MNOK og avskrives lineært. Instabank har brukt IFRS 16 ved hjelp av den modifiserte tilbakevirkende tilnærmingen, og derfor er ikke sammenligningstall blitt omarbeidet.
| Balanse | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Leieforpliktelse | 3 831 | 6 265 |
| Bruksrett | 3 508 | 5 847 |
| Resultatregnskap IFRS 16 | 2022 | 2021 |
| Avskrivninger | 2 339 | 2 339 |
| Renter | 133 | 207 |
| Sum | 2 471 | 2 546 |
Note 8: ANDRE EIENDELER OG ANNEN GJELD
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Øvrige fordringer | 39 527 | 6 323 |
| Andre eiendeler | 39 527 | 6 323 |
| Leverandørgjeld | 4 705 | 11 065 |
| Skyldige feriepenger | 3 813 | 3 392 |
| Offentlige avgifter | 5 484 | 4 067 |
| Andre påløpte kostnader | 24 333 | 11 261 |
| Sum annen gjeld | 38 335 | 29 785 |
Note 9: LIKVIDITETSRISIKO
Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at banken ikke er i stand til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisiko oppstår som følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Banken søker bevisst å redusere risiko ved å søke balanse mellom innskudd og utlån, samt ha tilstrekkelig frie likvide midler tilgjengelig.
Tabellen under viser restløpetidene på bankens balanse pr. 31.12.2022. Utlån til og fordringer på kunder, ansvarlig lån og fondsobligasjon inkluderer fremtidige renter i oppstillingen nedenfor, og avviker derfor fra balansen.
| 31.12.2022: | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK tusen | |||||||
| Inntil | Uten | ||||||
| Eiendeler | 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | restløpetid | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 191 254 | 191 254 | |||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 71 636 | 142 649 | 623 534 | 2 802 195 | 4 142 717 | 7 782 731 | |
| Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | 867 806 | 867 806 | |||||
| Finansielle derivater | 890 | 883 | 1 773 | ||||
| Eiendeler uten restløpetid | 64 370 | 64 370 | |||||
| Sum eiendeler | 72 526 | 143 532 | 623 534 | 2 802 195 | 4 142 717 | 1 123 430 | 8 907 934 |
| Inntil | Uten | ||||||
| Gjeld og egenkapital | 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | restløpetid | Totalt |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 4 852 281 | 4 852 281 | |||||
| Finansielle derivater | 479 | 6 4 | 543 | ||||
| Øvrig gjeld | 8 255 | 20 748 | 20 001 | 15 131 | 64 134 | ||
| Ansvarlig lån | 41 921 | 4 656 | 75 801 | 122 377 | |||
| Fondsobligasjon | 2 378 | 7 135 | 38 052 | 47 565 | 80 900 | 176 030 | |
| Egenkapital | 705 375 | 705 375 | |||||
| Sum gjeld og egenkapital | 8 733 | 65 111 | 31 792 | 113 852 | 47 565 | 5 653 687 | 5 920 740 |
Tabellen under viser restløpetidene på bankens balanse pr. 31.12.2021.
31.12.2021:
| Beløp i NOK tusen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Inntil | Uten | ||||||
| Eiendeler | 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | restløpetid | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 281 279 | 281 279 | |||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 64 216 | 127 866 | 558 516 | 2 446 001 | 2 291 304 | 5 487 903 | |
| Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | 679 759 | 679 759 | |||||
| Finansielle derivater | 535 | 433 | 245 | 1 213 | |||
| Eiendeler uten restløpetid | 37 331 | 37 331 | |||||
| Sum eiendeler | 64 751 | 128 299 | 558 762 | 2 446 001 | 2 291 304 | 998 368 | 6 487 485 |
| Inntil | Uten | ||||||
| Gjeld og egenkapital | 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | restløpetid | Totalt |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 4 047 128 | 4 047 128 | |||||
| Finansielle derivater | 117 | 140 | 8 0 | 338 | |||
| Øvrig gjeld | 11 704 | 3 713 | 33 378 | 13 285 | 62 080 | ||
| Ansvarlig lån | 936 | 2 808 | 59 648 | 63 392 | |||
| Fondsobligasjon | 1 023 | 3 070 | 16 373 | 20 466 | 40 900 | 81 832 | |
| Egenkapital | 625 207 | 625 207 | |||||
| Sum gjeld og egenkapital | 11 821 | 5 813 | 39 337 | 76 021 | 20 466 | 4 726 520 | 4 879 977 |
Note 10: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTEINSTRUMENTER
Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passiva poster. Banken vil da ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Total renterisiko, samt renterisiko knyttet til porteføljen av sertifikater og obligasjoner, blir regelmessig rapportert til styret. Banken skal ha en moderat risiko og risikoen har gjennom hele året ligget innenfor de rammer styret har vedtatt.
Tabellen under viser gjenstående tid til renteregulering for bankens balanse.
2022:
(Beløp i NOK tusen)
| Eiendeler | 1 måned | 2 måneder | 3 måneder | N/A | SUM |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kredittinstitusjoner | 191 254 | 191 254 | |||
| Utlån til kunder | 4 674 030 | 4 674 030 | |||
| Obligasjoner og - fondsplasseringer | 867 806 | 867 806 | |||
| Other intangible assets | 21 197 | 21 197 | |||
| Fixed assets | 3 645 | 3 645 | |||
| Derivates | 1 773 | 1 773 | |||
| Other receivables | 39 527 | 39 527 | |||
| Totale eiendeler | 191 254 | 4 674 030 | 867 806 | 66 143 | 5 799 233 |
| Gjeld | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra kunder | 4 852 281 | 4 852 281 | |||
| Hybrid og tilleggskapital | 176 900 | 176 900 | |||
| Annen gjeld | 64 677 | 64 677 | |||
| Innskudd egenkapital | 510 834 | 510 834 | |||
| Annen egenkapital | 194 541 | 194 541 | |||
| Total gjeld | - | 4 852 281 | 176 900 | 770 052 | 5 799 233 |
| Netto eksponering | -191 254 | 178 251 | -690 906 | 703 909 | 0 |
Sensitivitetsberegninger på resultatet (NII) ved renteendringer parallelt skift opp og ned med 200 bp for ett år
| Renterisiko 200bp parallellskift for ett år | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| NV risiko etter |
||||||
| Fixed rate period | 1 måned | 2 måneder | 3 måneder | NV Risk | 20 % buffer | justering |
| Durasjon (dager) | 7 | 6 0 | 9 0 | |||
| NIBOR | 3,04 % | 3,16 % | 3,26 % | |||
| Tid til forfall år) | 0,02 | 0,17 | 0,25 | |||
| Nåverdi (0 bp) | -191 143 | 177 329 | -685 387 | -699 201 | ||
| Nåverdi +200 bp | -191 072 | 176 762 | -682 108 | -696 417 | ||
| Differanse (Nåverdi +200bp - Nåverdi 0bp) | 7 1 | -567 | 3 279 | 2 784 | 557 | 3 341 |
| Nåverdi -200 bp | -191 216 | 177 908 | -688 747 | -702 054 | ||
| Differanse (Nåverdi -200bp - Nåverdi 0bp) | -73 | 580 | -3 360 | -2 853 | -571 | 3 423 |
Innskuddsforutsetninger: Varslingsfrist på 2 måneder ved endring til kundens ugunst.
2021:
(Beløp i NOK tusen)
| Eiendeler | 1 måned | 2 måneder | 3 måneder | N/A | SUM |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kredittinstitusjoner | 281 279 | 281 279 | |||
| Utlån til kunder | 3 832 071 | 3 832 071 | |||
| Obligasjoner og - fondsplasseringer | 679 759 | 679 759 | |||
| Immaterielle eiendeler | 25 098 | 25 098 | |||
| Utsatt skattefordel | 0 | 0 | |||
| Varige anleggsmidler | 5 909 | 5 909 | |||
| Andre eiendeler | 7 537 | 7 537 | |||
| Totale eiendeler | 281 279 | 3 832 071 | 679 759 | 38 544 | 4 831 653 |
| Gjeld | |||||
| Innskudd fra kunder | 4 047 128 | 4 047 128 | |||
| Hybrid og tilleggskapital | 96 900 | 96 900 | |||
| Annen gjeld | 62 418 | 62 418 | |||
| Innskudd egenkapital | 510 834 | 510 834 | |||
| Annen egenkapital | 114 373 | 114 373 | |||
| Total gjeld | - | 4 047 128 | 96 900 | 687 625 | 4 831 653 |
| Netto eksponering | -281 279 | 215 056 | -582 859 | 649 081 | -0 |
| Renterisiko 200bp parallellskift |
| NV risiko etter |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Fixed rate period | 1 måned | 2 måneder | 3 måneder | NV Risk | 20 % buffer | justering |
| Durasjon (dager) | 1 | 4 2 | 9 0 | |||
| NIBOR | 0,99 % | 1,18 % | 1,30 % | |||
| Tid til forfall år) | 0,00 | 0,12 | 0,25 | |||
| Nåverdi (0 bp) | -281 271 | 214 762 | -580 980 | -647 488 | ||
| Nåverdi +200 bp | -281 256 | 214 272 | -578 147 | -645 130 | ||
| Differanse (Nåverdi +200bp - Nåverdi 0bp) | 1 5 | -490 | 2 833 | 2 358 | 472 | 2 830 |
| Nåverdi -200 bp | -281 287 | 215 263 | -583 883 | -649 907 | ||
| Differanse (Nåverdi -200bp - Nåverdi 0bp) | -16 | 501 | -2 904 | -2 418 | -484 | 2 902 |
Note 11: SKATT
| Beløp i NOK tusen | ||
|---|---|---|
| Betalbar skatt | 2022 | 2021 |
| Resultat før skattekostnad | 103 331 | 112 177 |
| Permanente forskjeller: | ||
| - ikke fradragsberettigede kostnader | 171 | 221 |
| - Renteinntekt | - | - |
| - Emisjons-/stiftelseskostnader | - | - |
| - Skattefunn | - | - |
| - Verdiøkning av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi | -558 | - |
| - Tegningsrettprogram | 2 352 | 2 368 |
| - Implementeringseffekt IFRS 9 ført over egenkapital | - | - |
| - Renter fondsobligasjon ført mot EK | -4 424 | - |
| Endring midlertidige forskjeller | -614 | 2 586 |
| Endring fremførbart underskudd | - | - |
| Grunnlag for betalbar skatt | 100 259 | 117 352 |
| Betalbar skatt (25%) | 25 065 | 29 338 |
| Skattekostnad | ||
| Betalbar skatt på årets resultat | 25 065 | 29 338 |
| Endring utsatt skatt/skattefordel | -2 223 | -612 |
| Skatteeffekt implementeringseffekt IFRS 9 ført mot EK | - | - |
| Motregning årets underskudd mot betalt foregående år | - | - |
| For mye avsatt skatt tidligere år | -1 751 | |
| Årets skattekostnad i resultatregnskapet | 21 091 | 28 726 |
| Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultatet før skatt | ||
| 25% skatt av resultat før skatt | 25 833 | 28 044 |
| 25% av permanente forskjeller | -768 | 647 |
| Effekt av ikke balanseført utsatt skattefordel | - | 3 4 |
| For mye avsatt skatt tidligere år | - | - |
| Andre endringer | - | - |
| Beregnet skattekostnad | 25 065 | 28 726 |
| Utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | -158 | -322 |
| Andre midlertidige forskjeller | 907 | 457 |
| Rentebærende verdipapirer | 2 189 | 11 693 |
| Sum midlertidige forskjeller | 2 938 | 11 828 |
| Midlertidig forskjeller som ikke balanseføres | - | - |
| Grunnlag utsatt skatt/ utsatt skattefordel i balansen | 2 938 | 11 828 |
| Skattesats | 25 % | 25 % |
| Balanseført utsatt skatt | 734 | 2 957 |
Den utsatte skatten er balanseført med det nominelle beløpet.
Note 12: EVIGVARENDE FONDSOBLIGASJON OG ANSVARLIG LÅN
Banken utstedte i 2018 et fondsobligasjonsinstrument pålydende på 25 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakekalle kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 7 %.
Banken utstedte ytterligere et fondsobligasjonsinstrument i 2019 pålydende på 15,9 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakekalle kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 9 %.
Banken utstedte ytterligere et fondsobligasjonsinstrument i 2022 pålydende på 40 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakekalle kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 8,5 %.
Banken utstedte i 2018 også et ansvarlig obligasjonslån pålydende på 40 millioner kroner. Instrumentet har forfall 28.03.28. Rentene som betales er 3 mnd. NIBOR + 5 %.
Banken utstedte ytterligere et ansvarlig obligasjonslån i 2020 pålydende 16 millioner kroner. Instrumentet har forfall 04.04.2030. Renten som betales er 3 mnd. NIBOR + 7,5%.
Banken utstedte ytterligere et ansvarlig obligasjonslån i 2022 pålydende 40 millioner kroner. Instrumentet har forfall 25.02.2033. Renten som betales er 3 mnd. NIBOR + 7,0 %.
| (Beløp i 1000) | ||
|---|---|---|
| Obligasjoner bokført som gjeld | 2022 | renter |
| Ansvarlig lån | 96 000 | 3 478 |
| Sum fondsobligasjoner | 96 000 | 3 478 |
| (Beløp i 1000) | ||
| Obligasjoner bokført som egenkapital | 2022 | renter |
| Evigvarende fondsobligasjon | 80 900 | 4 424 |
| Sum fondsobligasjoner | 80 900 | 4 424 |
| (Beløp i 1000) | ||
| Obligasjoner bokført som gjeld | 2021 | renter |
| Ansvarlig lån | 56 000 | 3 478 |
| Sum fondsobligasjoner | 56 000 | 3 478 |
| (Beløp i 1000) | ||
| Obligasjoner bokført som egenkapital | 2021 | renter |
| Evigvarende fondsobligasjon | 40 900 | 3 390 |
| Sum fondsobligasjoner | 40 900 | 3 390 |
Fondsobligasjoner er instrumenter hvor banken har en ensidig rett til å ikke betale renter og avdrag til investorene. Som en konsekvens av disse betingelsen møter ikke instrumentet kravene for forpliktelse under IFRS og er presentert som en del av egenkapitalen i bankens balanse for 2022.
Note 13: AKSJONÆRER
Aksjonærer pr. 31.12.2022
| Navn | Stilling | Antall aksjer | Eierandel |
|---|---|---|---|
| KISTEFOS AS | 83 126 568 | 25,0 % | |
| HODNE INVEST AS | 33 088 311 | 9,9 % | |
| VELDE HOLDING AS | 29 291 116 | 8,8 % | |
| BIRKELUNDEN INVESTERINGSSELSKAP AS | 18 305 911 | 5,5 % | |
| GOLDMAN SACHS BANK EUROPE SE | 13 447 151 | 4,0 % | |
| BJELLA INVESTMENTS AS | 13 112 021 | 3,9 % | |
| TORSTEIN TVENGE | 10 000 000 | 3,0 % | |
| HJELLEGJERDE INVEST AS | 9 161 000 | 2,8 % | |
| KRISTIAN FALNES AS | 8 900 000 | 2,7 % | |
| LEIKVOLLBAKKEN AS | 8 500 000 | 2,6 % | |
| MOROAND AS | 8 500 000 | 2,6 % | |
| SONSINVEST AS | CEO | 5 108 195 | 1,5 % |
| ALTO HOLDING AS | 5 000 000 | 1,5 % | |
| LEIRIN HOLDING AS | CCO | 4 333 333 | 1,3 % |
| BNP Paribas | 4 227 862 | 1,3 % | |
| Morgan Stanley & Co. Int. Plc. | 4 000 000 | 1,2 % | |
| CAHE FINANS AS | 3 501 000 | 1,1 % | |
| Apollo Asset Limited | 3 200 000 | 1,0 % | |
| BNP Paribas | 2 302 489 | 0,7 % | |
| BNP Paribas | 2 196 182 | 0,7 % | |
| Sum 20 største aksjonærer | 269 301 139 | 81,0 % | |
| Øvrige aksjonærer | 63 340 900 | 19,0 % | |
| Totalt | 332 642 039 | 100,0 % |
Aksjer eiet direkte eller indirekte av ledelse, styre og ansatte pr. 31.12.2022
| Navn | Rolle | Antall | Eierandel |
|---|---|---|---|
| Robert Berg (Sonsinvest AS) | CEO | 5 708 195 | 1,7 % |
| Eivind Sverdrup (Leirin Holding AS) | CCO | 4 448 833 | 1,3 % |
| Jørgen Rui | CTO | 1 407 864 | 0,4 % |
| Farzad Jalily | CMO | 814 417 | 0,2 % |
| Per Kristian Haug | CFO | 154 935 | 0,0 % |
| Kjetil Andre Welde Knudsen | CRO | 123 028 | 0,0 % |
| Anne Jørgensen | COO | 99 625 | 0,0 % |
| Øvrige ansatte, ansattrepresentanter i styret er ikke inkludert | 915 003 | 0,3 % | |
| Sum ansatte | 13 671 900 | 4,1 % | |
| Mona Cathrin Nylander | Styreleder | 50 000 | 0,0 % |
| Odd Harald Hauge (Barske Gleder AS) | Styremedlem | 1 300 000 | 0,4 % |
| Petter Ek Jacobsen | Styremedlem | 800 000 | 0,2 % |
| Farzad Jalily | Styrmedlem (ansatterepresentant) | 814 417 | 0,2 % |
| Henning Munkvold (Munkvold AS) | Styremedlem (vara ansatterepresentant) | 471 600 | 0,1 % |
| Sum ansatte og styret | 16 293 500 | 5,1 % |
Opplysninger om tegningsretter
Det er totalt utstedt 21 996 800 frittstående tegningsretter. Hver tegningsrett gir rett til utstedelse av èn aksje. Tegningsrettene kan tidligst utøves 19.12.2023 og senest 19.12.2025 Ved utøvelse av tegningsrettene tegnes aksjene til kr. 1,50 per aksje oppjustert med 5 % per år, første gang 19.12.2021. Tegningsrettene (både opptjente og ikkeopptjente) er knyttet til ansettelsesforholdet og skal bortfalle automatisk og uten ytterligere varsel dersom rettighetshaveren sier opp sin stilling, blir oppsagt med saklig grunn, eller fratrer ansettelsesforholdet ved sykdom eller død.
| Ansatte | Antall | Andel |
|---|---|---|
| CEO - Robert Berg | 7 746 800 | 35,21 % |
| CCO - Eivind Sverdrup | 4 440 000 | 20,18 % |
| CFO - Per Kristian Haug | 1 550 000 | 7,05 % |
| CTO - Farzad Jalily | 1 550 000 | 7,05 % |
| CRO - Kjetil Andre Welde Knudsen | 1 550 000 | 7,05 % |
| COO - Anne Jørgensen | 1 550 000 | 7,05 % |
| CMO - Jørgen Rui | 1 550 000 | 7,05 % |
| Øvrige ansatte | 2 060 000 | 9,36 % |
| Ikke tildelt | 3 200 | 0,01 % |
| Sum | 22 000 000 | 100,00 % |
Note 14: KAPITALDEKNING
| Beløp i NOK tusen | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| Aksjekapital | 332 642 | 332 642 |
| Overkurs | 178 192 | 178 192 |
| Annen egenkapital | 194 541 16 023 |
114 373 32 045 |
| Innfasing IFRS 9 | -22 065 | -25 777 |
| Utsatt skatt og øvrige immaterielle eiendeler Ren kjernekapital |
699 333 | 631 476 |
| Annen godkjent kjernekapital | 80 900 | 40 900 |
| Kjernekapital | 780 233 | 672 376 |
| Tilleggskapital | 96 000 | 56 000 |
| Ansvarlig kapital | 876 233 | 728 376 |
| Beregningsgrunnlag: | ||
| Kredittrisiko: | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 38 302 | 56 429 |
| Eksponering med sikkerhet i bolig | 629 980 | 372 790 |
| Massemarkedsengasjementer | 2 040 938 | 2 030 087 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 78 654 | 113 651 |
| Andre eiendeler | 44 945 | 13 446 |
| Forfalte engasjementer | 219 553 | 162 603 |
| Beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 3 052 373 | 2 749 005 |
| Operasjonell risiko | 470 911 | 516 502 |
| Samlet beregningsgrunnlag | 3 523 284 | 3 265 507 |
| Ren kjernekapital % | 19,8 % | 19,3 % |
| Kjernekapital % | 22,1 % | 20,6 % |
| Ansvarlig kapital % | 24,9 % | 22,3 % |
| Kapitaldekning uten overgangsregler for implementering av IFRS 9: | ||
| Ren kjernekapital % | 19,5 % | 18,5 % |
| Kjernekapital % | 21,8 % | 19,8 % |
| Ansvarlig kapital % | 24,5 % | 21,5 % |
| Regulatoriske kapitalkrav | ||
| Ren kjernekapital | 17,4 % | 16,8 % |
| Kjernekaptal | 18,9 % | 18,3 % |
| Ansvarlig kapital | 20,9 % | 20,3 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | 13,4 % | 13,9 % |
| LCR: | ||
| LCR Totalt | 306,8 % | 193,0 % |
| LCR NOK | ||
| 383,2 % | 135,6 % |
Note 15: SPESIFIKASJON AV RENTER OG PROVISJONER
| (Beløp i NOK tusen) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Renteinntekter utlån til kunder beregnet etter effektivrentemetoden | 391 234 | 319 931 |
| Renteinntekter utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 350 | 104 |
| Sum renteinntekter | 393 584 | 320 035 |
| Andre gebyrer og provisjonsinntekter | ||
| Formidlingsprovisjoner | 4 049 | 3 166 |
| Gebyrer og lignende | 19 630 | 18 127 |
| Provisjon ved salg av forsikringer på vegne av tredjepart | 22 339 | 23 242 |
| Sum andre gebyrer og provisjonsinntekter | 46 017 | 44 535 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 213 | 7 977 |
| Sum andre gebyrer og provisjonskostnader | 9 213 | 7 977 |
Inntekt fordelt på geografi
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| (Beløp i NOK tusen) | Norge | Finland | Sverige |
| Renteinntekter | 256 764 | 127 333 | 7 137 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 29 800 | 15 835 | 382 |
| Netto verdiendring valuta og verdipapirer | 416 | 1 271 | -601 |
| Sum | 286 979 | 144 439 | 6 918 |
| 2021 | |||
| (Beløp i NOK tusen) | Norge | Finland | Sverige |
| Renteinntekter | 207 710 | 102 919 | 9 302 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 31 697 | 12 400 | 438 |
| Netto verdiendring valuta og verdipapirer | 2 791 | -1 215 | 430 |
| Sum | 242 199 | 114 104 | 10 171 |
Note 16: NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG FINANSIELLE INSTRUMENTER
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Netto gevinster på aksjer, andeler og verdipairer med variabel avkastning | 696 | 2 665 |
| Netto gevinster på valutakontrakter og valutaendringer | 389 | -659 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler | 1 086 | 2 007 |
Note 17: MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTAEKSPONERING
Styret har etablert retningslinjer for bankens investeringer i obligasjoner og verdipapirer, i tillegg til retningslinjer for håndtering av valutarisiko relatert til bankens utlåns- og innskuddsvirksomhet i EUR og SEK. Bankens eiendeler og gjeld i EUR og SEK utgjør en netto valutaeksponering som sikres ved hjelp av valutaterminer. Positive markedsverdi av valutaterminene blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld.
| 31.12.2022: | ||
|---|---|---|
| Beløp i tusen | EUR | SEK |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 883 | 2 829 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 143 578 | 80 978 |
| Andre eiendeler | 17 407 | - |
| Sum eiendeler | 161 869 | 83 807 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 172 642 | 38 783 |
| Annen gjeld | 5 3 | 7 |
| Sum gjeld | 172 696 | 38 790 |
| Netto valutaposisjon | -10 827 | 45 017 |
| Netto derivater | -11 500 | 46 000 |
| Sum usikret valuta | 673 | -983 |
| Markedsrisiko knyttet til valutaposisjoner | ||
| Beløp i tusen | EUR | SEK |
| Resultateffekt ved 1% endring | -108 | 450 |
| 31.12.2021: | ||
| Beløp i tusen | EUR | SEK |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 941 | 3 302 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 116 848 | 126 590 |
| Andre eiendeler | 11 942 | 18 827 |
| Sum eiendeler | 130 730 | 148 720 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 132 505 | 88 192 |
| Annen gjeld | 3 1 | 7 |
| Sum gjeld | 132 536 | 88 198 |
| Netto valutaposisjon | -1 806 | 60 521 |
| Netto derivater | -3 100 | 59 900 |
| Sum usikret valuta | 1 294 | 621 |
| Markedsrisiko knyttet til valutaposisjoner | ||
| Beløp i tusen | EUR | SEK |
| Resultateffekt ved 1% endring | -18 | 605 |
Tabellen under viser de finansielle derivatenes nominelle verdier i tillegg til positive og negative markedsverdier.
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Nominell verdi | Markedsverdi | Nominell verdi | Markedsverdi | |
| Valutatermin EUR | -11 500 | 946 | -3 100 | 2 2 |
| Valutatermin SEK | 46 000 | 284 | 59 900 | 853 |
Note 18: LØNN, LÅN / SIKKERHETSSTILLELSER OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.M.
Lønnskostnader
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lønninger | 42 192 | 39 106 |
| Arbeidsgiveravgift | 6 361 | 6 005 |
| Pensjonskostnader | 3 001 | 1 908 |
| Andre ytelser | 3 944 | 3 305 |
| Sum | 55 498 | 50 324 |
Instabank hadde ved utgangen av 2022 41 fast ansatte og 12 deltidsansatte, til sammen 46 årsverk. Antall årsverk ved utgangen av 2021 var 39,8.
Pensjonsforpliktelser
I innskuddsordningen betaler banken innskudd til forsikringsselskapet og banken har ikke ytterligere forpliktelser etter at innskuddet er betalt. Innskuddene med tillegg til arbeidsgiveravgift blir regnskapsført som en personalkostnad. Bankens innskuddsordning tilfredsstiller lovens krav til obligatorisk tjenestepensjon. Det foreligger ingen særskilte pensjonsordninger for enkeltansatte eller ledelse.
Ytelser til ledende ansatte
2022
| Lønn og | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| variabel | Annen | Verdi | Samlet | Lån og sikkerhets | ||
| Beløp i NOK tusen | godtgjørelse | godtgjørelse | tegningsretter | Pensjon | godtgjørelse | stillelser |
| Ledende ansatte | ||||||
| CEO - Robert Berg | 2 557 | 177 | 828 | 130 | 3 692 | - |
| CFO - Per Kristian Haug | 1 689 | 1 2 | 166 | 130 | 1 996 | - |
| CCO - Eivind Sverdrup | 1 395 | 1 3 | 475 | 124 | 2 007 | - |
| COO - Anne Jørgensen | 1 371 | 1 2 | 166 | 121 | 1 670 | - |
| CMO - Jørgen Rui | 1 395 | 1 2 | 166 | 124 | 1 697 | - |
| CTO - Farzad Jalily | 1 395 | 1 4 | 166 | 124 | 1 699 | 6 569 |
| CRO - Kjetil Knudsen | 1 596 | 1 2 | 166 | 130 | 1 904 | - |
| Sum | 11 398 | 253 | 2 131 | 883 | 14 665 | 6 569 |
2021
| Lønn og | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| variabel | Annen | Verdi | Samlet | Lån og sikkerhets | ||
| Beløp i NOK tusen | godtgjørelse | godtgjørelse | tegningsretter | Pensjon | godtgjørelse | stillelser |
| Ledende ansatte | ||||||
| CEO - Robert Berg | 2 594 | 144 | 852 | 7 6 | 3 666 | - |
| CFO - Per Kristian Haug | 1 799 | 1 0 | 147 | 7 6 | 2 031 | - |
| CCO - Eivind Sverdrup | 1 484 | 9 | 485 | 7 3 | 2 052 | - |
| COO - Anne Jørgensen | 1 459 | 9 | 147 | 7 2 | 1 686 | - |
| CMO - Jørgen Rui | 1 455 | 9 | 147 | 7 3 | 1 684 | - |
| CTO - Farzad Jalily | 1 484 | 9 | 147 | 8 6 | 1 726 | - |
| CRO - Kjetil Knudsen | 1 700 | 9 | 147 | 7 6 | 1 932 | - |
| Sum | 11 975 | 199 | 2 072 | 531 | 14 776 | - |
Informasjon om bankens godtgjørelsesordning
I finansforetaksloven og forskrift om finansforetak fremgår det at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, til ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse. Informasjonen i denne noten utgjør slik informasjon.
Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Styret har fulgt følgende retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for regnskapsåret 2022:
Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Ledende ansatte i Instabank skal ha markedsmessig fastlønn og variable ytelser som gjenspeiler bankens resultatutvikling i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Bankens godtgjørelsesordninger skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, bidra til å unngå interessekonflikter og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.
Samlet godtgjørelse skal bidra til at banken tiltrekker seg og beholder ansatte med den kompetanse, egenskaper og erfaring som er nødvendig for at banken utvikles og potensialet til banken utnyttes på en optimal måte.
Grunnlønn
Ledende ansatte i Instabank skal ha en grunnlønn på et markedsmessig nivå i forhold til det ansvarsområde samt den erfaringen og kompetansen den enkelte ansatte har. Grunnlønnen skal være hovedelementet i de ledende ansattes avlønning og være tilstrekkelig til at variable ytelser kan unnlates helt der resultatutviklingen tilsier at bonus ikke er berettiget. Grunnlønnen vurderes individuelt én gang per år. Styret fastsetter administrerende direktørs fastlønn og administrerende direktør fastsetter de øvrige ledende ansattes fastlønn.
Som en del av sin grunnlønn har ledende ansatte naturalytelser som er normale for bransjen, det vil si telefon, bredbånd og én avis. Administrerende direktør har i tillegg en bilordning.
Ledende ansatte har en innskuddspensjonsordning og forsikringsordninger på nivå med øvrige norske banker, og som de øvrige ansatte i banken. Det er ikke etablert en egen pensjonsordning for ledende ansatte. Ingen ansatte har ytelsespensjon.
Opsjonsprogram
Ledelsen er tildelt opsjoner som tidligst kan utøves i desember 2023 og som bortfaller i desember 2025.
Bonus
Styret vedtok en finansiell bonus for 2022 til alle ansatte på 1,5 månedslønner. Bankens bonusprogram er knyttet til bankens resultatoppnåelse. Dersom banken ikke oppnår et tilfredsstillende resultat, vil det normalt ikke ble utbetalt bonus. Bonus til ledende ansatte utbetales kontant jfr. endringer i godtgjørelsesreglene i finansforetaksloven fra 1. januar 2023.
Etterlønnsordninger
Det var ingen etterlønnsordning i banken i 2022.
Retningslinjer for 2023
Styret vil følge de samme generelle retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i 2023 som i 2022. For 2023 er det også som i 2022 fastsatt et moderat bonusprogram for de ansatte.
Honorarer til styret
2022
| Samlet | |||
|---|---|---|---|
| Honorar til styrende organer | Honorar | godtgjørelse | |
| Cathrin Nylander | Styrets leder | 325 | 325 |
| Thomas Berntsen | Styremedlem | 175 | 175 |
| Siv Galligani | Styremedlem | 200 | 200 |
| Petter Ek Jacobsen | Styremedlem | 175 | 175 |
| Odd Harlad Hauge | Styremedlem | 175 | 175 |
| Farzad Jalily | Styremedlem (ansatt) | 6 0 | 6 0 |
| Kristian Falnes | Leder valgkomité | 2 5 | 2 5 |
| Nishant Fafalia | Medlem valgkomité | 1 0 | 1 0 |
| Henning Munkvold | Medled valgkomité (ansatt) | 1 0 | 1 0 |
| Sum | 1 155 | 1 155 |
2021
| Samlet | |||
|---|---|---|---|
| Honorar til styrende organer | Honorar | godtgjørelse | |
| Cathrin Nylander | Styrets leder | 275 | 275 |
| Thomas Berntsen | Styremedlem | 150 | 150 |
| Siv Galligani | Styremedlem | 175 | 175 |
| Petter Ek Jacobsen | Styremedlem | 150 | 150 |
| Odd Harlad Hauge | Styremedlem | 150 | 150 |
| Henning Munkvold | Styremedlem (ansatt) | 5 0 | 5 0 |
| Jebanathan Sithamparanathan Varamedlem (ansatt) | 2 5 | 2 5 | |
| Kristian Falnes | Leder valgkomité | 2 0 | 2 0 |
| Nishant Fafalia | Medlem valgkomité | 8 | 8 |
| Farzad Jalily | Medlem valgkomité (ansatt) | 8 | 8 |
| Sum | 1 010 | 1 010 |
Note 19: AKSJEOPSJONSPROGRAM
Styret i Instabank tildelte 21 996 800 opsjoner til nøkkelansatte med innløsningskurs 1,50 kroner per aksje. Hver opsjon gir rett til én aksje. Opsjonene kan utøves tidligst 19.12.2023 og senest 19.12.2025.
Fastsetting av opsjonsverdi på de tildelte opsjonene er gjort med utgangspunkt i Black & Scholes-Merton sin opsjonsprisingsmodell.
Tegningsretter som ble tildelt etter godkjenning i ekstraordinær generalforsamling den 22.08.2016 er kansellert.
| IFRS kostnad 2022 | 2 351 769 |
|---|---|
| Arbeidsgiveravgift 2022 | 117 366 |
Tildelte instrumenter 2022
| Instrument | Opsjon |
|---|---|
| Antall 31.12.2022 (intrumenter) | 2 976 800 |
| Antall 31.12.2022 (aksjer) | 2 976 800 |
| Levetid* | 3,09 |
| Innløsningskurs* | 1,58 |
| Aksjekurs* | 1,57 |
| Forventet levetid* | 2,09 |
| Volalilitet* | 39,86 % |
| Rente* | 3,32 % |
| Utbytte* | 0 % |
| FV per instrument* | 0,39 |
| *Vektet gjennomsnittlig parameter ved tildeling av instrument |
Utestående instrumenter ved årsslutt 2022
| Antall opsjoner | Vektet gjennomsnittlig innløsningkurs |
|
|---|---|---|
| Utestående opsjoner ved begynnelsen av perioden | 19 620 000 | 1,50 |
| Tildelte instrumenter 2022 | 2 976 800 | 1,58 |
| Kansellerte opsjoner 2022 | -600 000 | 1,50 |
| Utestående opsjoner ved slutten av perioden | 21 996 800 | 1,51 |
| Opsjoner som kan utøves ved slutten av perioden | - | - |
| IFRS kostnad 2021 | 2 367 925 | |
| Arbeidsgiveravgift 2021 | 509 274 | |
| Tildelte instrumenter 2021 |
Ingen instrumenter er tildelt i løpet av 2021. Gjennomnittlig vektet aksjekurs i 2021 1,99
Utestående instrumenter ved årsslutt 2021
| Antall opsjoner | Vektet gjennomsnittlig innløsningkurs |
|
|---|---|---|
| Utestående opsjoner ved begynnelsen av perioden | 20 000 000 | 1,50 |
| Tildelte instrumenter 2021 | - | - |
| Kansellerte opsjoner 2021 | -380 000 | 1,50 |
| Utestående opsjoner ved slutten av perioden | 19 620 000 | 1,50 |
| Opsjoner som kan utøves ved slutten av perioden | - | - |
Note 20: ADMINISTRASJONSKOSTNADER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER
| (Beløp i NOK tusen) | ||
|---|---|---|
| Administrasjonskostnader: | 2022 | 2021 |
| Markedsføringskostnader | 17 843 | 7 329 |
| IT kostnader | 31 408 | 26 664 |
| Kostnader advokat, konsulent, fremmedtjenester | 10 288 | 6 110 |
| Kostnader innleie/ vikarbyrå | 318 | - |
| Andre administrasjonskostnader | 17 833 | 16 087 |
| Sum administrasjonskostnader | 77 690 | 56 191 |
| Andre driftskostnader: | 2 022 | 2 021 |
| Sum andre driftskostnader | 7 789 | 6 315 |
|---|---|---|
| Andre driftskostnader | 6 536 | 5 219 |
| Revisjon | 1 253 | 1 096 |
Revisjonshonorar
Det ble i 2022 kostnadsført kr 1 253 307 for revisjonskostnader inkl. MVA. Kostnaden er fordelt som følgende:
Revisjonshonorar
Det ble i 2022 kostnadsført kr 1.253.307 for revisjonskostnader inkl. MVA Kostnaden er fordelt som følgende:
| Sum revisorkostnader (inkl. MVA) | ||
|---|---|---|
| Beløp i NOK | 2022 | 2021 |
| Lovpålagt revisjon | 673 359 | 708 881 |
| Andre attestasjonstjenester | 246 875 | 235 000 |
| Annen rådgivning | 333 073 | 151 786 |
| Sum | 1 253 307 | 1 095 668 |
Note 21: RESULTAT PER AKSJE
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Antall aksjer pr 1.1 | 332 642 039 | 332 642 039 |
| Antall nyutstedte aksjer 2022 | - | - |
| Antall nyutstedte aksjer 2021 | - | - |
| Antall aksjer per 31.12 | 332 642 039 | 332 642 039 |
| Resultat etter skatt | 82 239 700 | 83 450 949 |
| Resultat per aksje | 0,25 | 0,25 |
| Antall aksjer og utestående opsjoner pr 31.12 | 354 638 839 | 352 262 039 |
| Resultat per aksje og utestående opsjoner | 0,23 | 0,24 |
Note 22: HENDELSER ETTER BALANSEDAG
Det er ikke avdekket noen vesentlige hendelser etter balansedagen.
KPMG AS Sørkedalsveien 6 P.O. Box 7000 Majorstuen N-0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Instabank ASA
Uavhengig revisors beretning
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Instabank ASA som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
- oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
- gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Instabank ASA sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen den 1. mars 2016 for regnskapsåret 2016.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
| slo | Elverum |
|---|---|
| la | Finnsnes |
| rendal | Hamar |
| ergen | Haugesund |
| odø | Knarvik |
| ۱۵۷۱۱۱۵۱۵۱۱ | Kriefignogn |
1. Forventet kredittap på utlån
Det vises til note 1 Regnskapsprinsipper, note 1 Regnskapsprinsipper, note 3 Utlån til og fordringer på kunder og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Bankens samlede forventede kredittap på utlån som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 54 per 31.12.2022. Forventet kredittap på utlån som er kredittforringet utgjør MNOK 147 per 31.12.2022. For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2 og 3). Banken anvender en modell for beregning av forventet kredittap i steg 1, 2 og 3. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • Sannsynlighet for mislighold (PD), • Tap ved mislighold (LGD), • Eksponering ved mislighold (EAD), • Definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • Forventet kundemigrasjon, • Effekt av makroøkonomiske forventninger, • Vekting av ulike fremtidsrettede scenarioer. Banken har utviklet en egen modell for fastsettelse av PD, LGD og EAD og beregning av beregning av forventet kredittap (ECL). På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse, kompleksiteten i modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen. |
Vi har dannet oss en forståelse av bankens definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap samt vurdert om de er i tråd med standardens krav. Vi har blant annet; • vurdert om bankenes validering av ECL modell er utført på en faglig forsvarlig måte, • vurdert og testet om bankens modell for beregning av forventede tap er i overenstemmelse med IFRS 9, • vurdert om ECL-modellens resultater er en god prediksjon på de erfarte tapene banken til slutt konstaterer, • testet fullstendighet og nøyaktighet av datagrunnlaget i ECL-modellen, • vurdert forventet levetids PD, • vurdert vekting av ulike scenarioer og sensitiviteten ved ulike vektinger, • etterkontrollert ECL-modellens matematiske nøyaktighet. I vårt arbeid med vurdering av valideringer og modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1, 2 og 3 har vi benyttet vår spesialist. For å utfordre ledelsens skjønnsmessige vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1, 2 og 3 har vi blant annet; • vurdert og testet ledelsens kontroll med modellens beregninger, • utført analyser av sentrale nøkkeltall, Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i |
| IFRS 7. |
2. IT-systemer og applikasjonskontroller
Det vises til note 6 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler og styrets årsberetning, avsnitt operasjonell risiko.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Instabank ASA er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for banken som konsesjonspliktig virksomhet. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Instabank ASA. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og har gjennomgått rapporten for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. |
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
- er konsistent med årsregnskapet og
- inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
- Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om samfunnsansvar.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
- identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
- opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
- evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
- konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.
- evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Oslo, 16. mars 2023 KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor