Gyldendal

Annual Report • Mar 20, 2025

Årsrapport 2024

Om Gyldendal5
Nøkkeltall for konsernet 6
Konsernsjefen har ordet8
Gyldendals nobelprisvinnere 11
Gyldendals litterære priser 12
Årsberetning 14
Året 2024 15
Resultat og resultatanvendelse 18
Finansiell risiko 18
Operasjonell risiko 19
Sentrale immaterielle ressurser 19
Likestilling og ikke-diskriminering20
Aksjer og aksjonærer 20
Styre- og ledelsesansvarsforsikring 20
Hendelser etter balansedagen 21
Utsiktene for 202521
Gyldendal ASA 22
Bærekraft23
1. Generelle opplysninger (ESRS 2)23
ESRS Indeks40
2. Miljøinformasjon43
3. Sosiale forhold63
4. Styringsmessige forhold82
Erklæring fra styret og daglig leder89
Eierstyring og selskapsledelse90
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 90
2. Virksomhet 91
3. Selskapskapital og utbytte91
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående92
5. Aksjer og omsettelighet 92
6. Generalforsamling92
7. Valgkomité93
8. Styret, sammensetning og uavhengighet94
9. Styrets arbeid94
10. Risikostyring og intern kontroll96
11. Godtgjørelse til styret96
12. Godtgjørelse til ledende ansatte 97
13. Informasjon og kommunikasjon 97
14. Selskapsovertakelse 97
15. Revisor 97
Finansregnskap99
Konsernregnskap99

Konsolidert resultatregnskap og oppstilling over totalresultat 99
Oppstilling av konsernets finansielle stilling100
Oppstilling over endringer i egenkapital 102
Konsernets kontantstrøm 103
Note 1 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper104
Note 2 Konsernet Gyldendal ASA112
Note 3 Segmentinformasjon 112
Note 4 Inntekter fra kontrakter med kunder114
Note 5 Kjøp og avhendelse av virksomhet 115
Note 6 Investering i felleskontrollerte virksomheter 117
Note 7 Investeringer i tilknyttede selskap120
Note 8 Immaterielle eiendeler og goodwill121
Note 9 Varige driftsmidler124
Note 10 Leieavtaler 125
Note 11 Finansielle investeringer 127
Note 12 Varelager 127
Note 13 Kortsiktige fordringer 127
Note 14 Aksjekapital, overkurs og aksjonærer129
Note 15 Utbytte 130
Note 16 Resultat per aksje130
Note 17 Pensjoner og andre langsiktige ansattytelser 131
Note 18 Finansielle instrumenter132
Note 19 Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende personer mv136
Note 20 Skatt139
Note 21 Transaksjoner med nærstående parter 140
Note 22 Pantstillelser, garanti- og kausjonsansvar141
Note 23 Annen kortsiktig gjeld142
Note 24 Kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter 142
Note 25 Rente- og finansposter143
Note 26 Hendelser etter balansedagen 143
Vedlegg – Definisjoner og alternative resultatmål (APM) 144
Selskapsregnskap145
Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat145
Oppstilling av selskapets finansielle stilling146
Oppstilling over endringer i egenkapital 148
Selskapets kontantstrøm 148
Note 1 Regnskapsprinsipper 149
Note 2 Oversikt over datterselskaper154
Note 3 Investeringer i felleskontrollerte virksomheter155
Note 4 Immaterielle eiendeler 155
Note 5 Varige driftsmidler156
Note 6 Finansielle investeringer156
Note 7 Kortsiktige fordringer 157
Note 8 Aksjekapital, overkurs og aksjonærer 157
Note 9 Utbytte158

Note 10 Skatt159
Note 11 Kortsiktige lån og andre låneforhold160
Note 12 Finansielle instrumenter160
Note 13 Lønnskostnader, antall ansatte, ytelser til ledende personer mv. 163
Note 14 Pensjoner og andre langsiktige ansattytelser165
Note 15 Transaksjoner med nærstående parter 166
Note 16 Pantstillelser, garanti- og kausjonsansvar 167
Note 17 Inntekter fra datterselskap og felleskontrollert virksomhet168
Note 18 Hendelser etter balansedagen 168
Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse 169
Revisors beretning 171

Om Gyldendal

Gyldendal er Norges største bokkonsern, med virksomheter i alle ledd – fra forlag og innholdsproduksjon, til distribusjon, handel, markedsplasser og tjenester. I hundre år har vi skapt og formidlet historier som beveger, bygger kunnskap og former samfunnet.

Vårt mål er å få betydning for enda flere og styrke verdien av det vi gjør. Vi skaper positive endringer gjennom å spre leseglede, styrke det norske språket, fremme litteratur og læring, og utvikle distribusjon og handel som en sentral kraft i vår verdikjede. Slik tar vi en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og løfter et opplyst offentlig ordskifte basert på ytringsfrihet og meningsmangfold. Vi tilbyr innhold i ulike formater, tilpasser oss nye behov og møter lesere, lyttere, brukere og kunder der de er – fra bok- og netthandel til digitale plattformer og tjenester.

Vår visjon er å bidra til et mer opplyst, engasjerende og inkluderende samfunn. Fundamentet vårt er bygget på grunnleggende demokratiske verdier, derfor har også måten vi skaper resultater på stor betydning.

Gyldendal			FORLAGS III/I SENTRALEN
Gyldendal Rettsdata	Gyldendal Skolestudio	SALABY	FABEL団
>Bokklubben	tiden	: k KOLON FORLAG	*spartacus
	press	TOSK	DREYER

Nøkkeltall for konsernet

*Justert EBITDA inkluderer husleiekostnader som en driftskostnad slik regnskapsreglene var før implementeringen av IFRS 16.

Driftsinntektene i 2024 endte på 2 731 MNOK som er en vekst på 2 % mot året før. Gyldendal opplevde i 2023 en betydelig svekkelse i resultatene, og ved inngangen til 2024 ble det derfor iverksatt et kostnadsprogram. På tross av lav inntektsvekst bidrar en vellykket gjennomføring av programmet til bedrede resultater, og justert EBITDA ble 152 MNOK mot 99 MNOK i 2023 og EBIT gikk fra et underskudd på -14 MNOK til et overskudd på 59 MNOK. Lønnsomheten i konsernet er imidlertid fremdeles ikke på et tilfredsstillende nivå, og arbeidet med å tilpasse oss endringene i våre markeder vil fortsette i årene fremover.

**Gyldendals deleide selskaper Fabel Lyd AS og Bokklubben AS omsatte i 2024 for 249 MNOK. Gyldendals eierandel i selskapene er henholdsvis 50 % og 48,5 %. Deleide selskap behandles etter egenkapitalmetoden og inntektene er dermed ikke en del av driftsinntektene i konsernregnskapet.

«Omstilling og kostnadstilpasninger bidrar til bedret lønnsomhet i 2024»

Konsolidert regnskap Gyldendal ASA	2020	2021	2022	2023	2024
Driftsinntekter	2 344	2 521	2 678	2 686	2 731
Vekst	16%	8%	6%	0%	2%
EBITDA	330	292	328	266	335
Justert EBITDA*	188	145	172	99	152
EBIT	108	39	54	-14	59
CAPEX	-97	-136	-100	-97	-77
Egenkapital	898	958	926	897	930
Egenkapitalandel	41%	42%	39%	41%	41%

*Justert EBITDA inkluderer husleiekostnader som en driftskostnad slik regnskapsreglene var før implementeringen av IFRS 16.

Konsernsjefen har ordet

Gyldendal har styrket markedsposisjonene og forbedret lønnsomheten inn i 2025, hvor vi feirer 100 år siden hjemkjøpet av de norske gullalderdikterne fra Danmark og etableringen av Gyldendal Norsk Forlag i 1925.

Bokbransjen står i en gjennomgripende omstilling som følge av digitalisering. Kundene orienterer seg, handler og konsumerer på nye måter, som endrer etterspørselen av formater, sjangere og språk. Ny teknologi, som kunstig intelligens, vil forsterke disse trendene og fortsette å forandre hvordan historier og kunnskap skapes og formidles.

Vi forventer at dette vil bidra til ytterligere endringer i hva og hvordan vi skaper historier og kunnskap, men også konkurransesituasjonen i bransjen. Like fullt er lesing som kompetanse og aktivitet viktig for samfunnet, og tiden vi bruker på historier og kunnskap vil fortsette å vokse, selv om papirbokens verdikjeder blir mindre.

Endringene påvirker våre virksomheter ulikt, hvor noen vokser og andre blir mindre. I sum var inntektene på 2,7 milliarder i fjor, som tilsvarer en vekst på 2 % mot året før. I tillegg hadde våre deleide selskap Fabel og Bokklubben en samlet omsetning på 249 millioner i fjor. Vi erfarte et svekket salg av papirbøker til skolen, innen høyere utdanning og i allmennbokmarkedet. Samtidig fortsatte veksten i etterspørselen etter digitale læremidler, e-bøker og lydbøker.

Gyldendal hadde i fjor god vekst i inntektene fra digitale formater, kanaler og tjenester. Salget av norske papirbøker er fallende, samtidig ser vi et økt salg av engelske bøker fra våre butikker.

I undervisningsmarkedet har utviklingen de siste årene vært preget av fagfornyelsen som har gitt økt etterspørsel etter skolebøker og digitale læremidler. Regjeringen tilførte kommunene midler til innkjøp av skolebøker i løpet av fjoråret, men dette har ikke gitt utslag i bransjens salgsstatistikker hvor etterspørselen etter skolebøker fortsatt falt gjennom fjoråret. Samtidig pågår diskusjonen knyttet til skjermbruk og papirbokens rolle i undervisningen.

Vi ser med bekymring på undersøkelser som viser at barn og ungdoms leseforståelse er svekket de siste årene. I Gyldendal arbeider vi med å utvikle kombinasjoner av papirbøker og digitale læremidler som skal være tilpasset de behovene elever, lærere og skoleeiere har.

Den nye bokloven og bokforskriften trådte i kraft i 2024. Loven skal sikre lesere over hele landet et rikt tilbud av litteratur i alle formater og sørge for en sunn og forutsigbar forfatterøkonomi. Gjennom vårt medlemskap i Forleggerforeningen har vi bidratt til debatten rundt bokloven, med fokus på betydningen av fastprisordningen for bred tilgjengelighet av norske bøker. For Gyldendal er dette en sentral del av våre rammebetingelser, og vi er glade for et regelverk som kan styrke norsk språk og kultur, samtidig som det må tas hensyn til nye former for distribusjon og konsum av bøker.

I allmennbokmarkedet fortsetter endringene som bidrar til økt salg av lydbøker, salg via netthandel og av engelske bøker. Strømmingen av lydbøker nærmer seg dobbelt så stor som volumet av papirbøker som selges.

Gyldendal har en ledende posisjon i allmennbokmarkedet med Gyldendal Litteratur, imprintene Kolon og Tiden og de deleide Forente Forlag og Megafon. Vi kunne med stolthet notere oss at Pascal Engman ble den mest solgte forfatteren i Norge i fjor, hvor våre forlag generelt hadde solid gjennomslag på bestselgerlistene. Vi mottok også høythengende priser. Han Kang (Pax) fikk Nobelprisen i litteratur «for hennes intense poetiske prosa, som konfronterer historiens traumer og avslører menneskelig sårbarhet». Videre ble Kristine Rui Slettebakken og Nora Brech tildelt Bragebrisen for barne- og ungdomsbøker, Ingvild H. Rishøi og Laila Stien (Tiden) mottok Doblougprisen, Alexander Kielland Krag fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris, og tre av De Norske Kritikerprisene for 2024 gikk til Kyrre Andreassen, Thea Sellias Thorsen og Sigurd Hverven (Dreyers Forlag).

Innen vår lydproduksjon nærmer porteføljen seg 3000 lydbøker og øvrige lydproduksjoner. Podkasten «Pianisten» tok hjem seieren i kategorien Best European Audio Music Programme of the Year i den europeiske prisutdelingen Prix Europa.

ARK fortsatte å utvikle sin markedsposisjon som den største aktøren i bok- og netthandelen med butikker over hele landet, og et stadig bedre og større utvalg av bøker og andre varer i netthandelen. Lydtjenesten Fabel hadde solid vekst i fjor og befestet sin posisjon som en av de ledende norske lydboktjenestene.

Gyldendal er godt rustet til å møte den videre omstillingen i bransjen. Gjennom en landsdekkende fysisk infrastruktur, ledende digitale markedsplasser, plattformer og tjenester og kontakt med en stor andel av befolkningen digitalt får vi tilgang til innsikt, markeder, kompetanse og synergier. Dette legger til rette for at vi kan fortsette å utvikle nye formater, andre typer innhold, og nye måter å distribuere og selge på.

Viktige prioriteringer for oss fremover er derfor å fortsatt jobbe for lønnsom vekst ved å effektivisere, innovere og investere i markedene vi er en del av. Vi ønsker å bidra til bærekraftige forretningsmodeller som øker effektiviteten i verdikjedene, der vi legger til rette for en sunn sameksistens mellom bøker og digitale formater.

I år markeres et viktig skritt for Gyldendal med vår første rapportering i henhold til EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette er en naturlig utvidelse av vår forpliktelse til bærekraft, og selv om vi har gjort fremskritt innen området, erkjenner vi at vi fortsatt er i en modningsfase.

Jubileumsåret 2025 blir en anledning til å feire Gyldendals unike historie, en historie som er preget av litterær innovasjon og kulturelt lederskap i over hundre år. Det er en historie om å være pionerer i norsk litteratur, om å forme leseopplevelser og om å ha en dedikert tilnærming til kunnskapsformidling. Samtidig er det også en anledning til å se fremover. Gyldendal skal være en drivkraft i den norske bokbransjen og vi vil jobbe for å tilpasse oss nye behov hos lesere, lyttere og digitale brukere. Med fokus på leseglede, læring og innovasjon står vi godt rustet fremover.

Gjennom jubileumsåret vil vi ha en rekke arrangementer og aktiviteter for forfattere, samarbeidspartnere, medarbeidere og kunder. Vi ser frem til et innholdsrikt år der vi sammen skal glede oss over en stolt historie, men også se fremover mot en spennende fremtid med nye historier, ny kunnskap og berikende opplevelser.

Våre medarbeidere og forfattere har gjennom 100 år sørget for at Gyldendal er nordmenns vindu mot verden, at vi er frie til å skape og formidle, og tilpasser oss samfunnet og er relevante. Innsatsen som er lagt ned det siste året og resultatene som er skapt, viderefører denne tradisjonen.

Historien fortsetter!

Gyldendals nobelprisvinnere

Gyldendal har gjennom årene gitt ut bøker av en rekke nobelprisvinnere i litteratur, og er det forlagshuset i verden som har utgitt flest nobelprisvinnende forfattere. Listen strekker seg fra Bjørnstjerne Bjørnsons pris i 1903 til Han Kang i 2024. Til sammen har Gyldendals forlag utgitt 68 nobelprisvinnere:

Nobelprisvinnere
Han Kang**	2024	Wislawa Szymborska*	1996	Mikhail Sjolokhov*	1965	Ivan Bunin	1933
Annie Ernaux	2022	Kenzaburo Oe	1994	Jean-Paul Sartre**	1964	John Galsworthy	1932
Abdulrazak Gurnah	2021	Nadine Gordimer	1991	John Steinbeck	1962	Sinclair Lewis	1930
Peter Handke	2019	Camilo José Cela	1989	Boris Pasternak	1958	Thomas Mann	1929
Olga Tokarczuk	2018	Naguib Mahfouz**	1988	Albert Camus	1957	Grazia Deladda	1926
Bob Dylan	2016	Claude Simon	1985	Halldór Kiljan Laxness*	1955	George Bernard Shaw	1925
Alice Munro	2013	William Golding	1983	Ernest Hemingway	1954	Anatole France	1921
Mo Yan	2012	Gabriel García Márquez	1982	Winston Churchill	1953	Knut Hamsun	1920
Tomas Tranströmer	2011	Elias Canetti	1981	François Mauriac	1952	Henrik Pontoppidan	1917
Mario Vargas Llosa	2010	Isaac B. Singer	1978	Pär Lagerkvist	1951	Verner von Heidenstam	1916
Herta Müller*	2009	Eyvind Johnson	1974	Bertrand Russel	1950	Romain Rolland	1915
Doris Lessing	2007	Patrick White	1973	William Faulkner	1949	Rabindranath Tagore	1913
Orhan Pamuk	2006	Heinrich Böll	1972	T.S. Eliot	1948	Gerhart Hauptmann	1912
Elfriede Jelinek	2004	Pablo Neruda	1971	Hermann Hesse	1946	Selma Lagerlöf	1909
Imre Kertész**	2002	Aleksandr Solzjenitsyn*	1970	Johannes V. Jensen	1944	Rudyard Kiplin	1907
V.S. Naipaul	2001	Samuel Beckett	1969	Frans Eemil Sillanpaa	1939	Henryk Sienkiewcz	1905
Günter Grass	1999	Yasunari Kawabata	1968	Luigi Pirandello	1934	Bjørnstjerne Bjørnson	1903

* Tiden Norsk Forlag

**Pax Forlag

Gyldendals litterære priser

Gyldendalprisen er en videreføring av Gyldendals legat, som ble utdelt fra 1934 til 1995. Prisen tildeles et særlig betydelig forfatterskap, uavhengig av forlagstilknytning.

Gyldendalprisen
Hanne Ørstavik	2023	Ole Robert Sunde	2007
Espen Søbye	2021	Einar Økland	2006
Øyvind Berg	2019	Roy Jacobsen	2005
Tone Hødnebø	2017	Stein Mehren	2004
Liv Køltzow	2015	Inger Elisabeth Hansen	2003
Rune Christiansen	2014	Lars Amund Vaage	2002
Øyvind Rimbereid	2013	Cecilie Løveid	2001
Per Petterson	2012	Jan Erik Vold	2000
Karl Ove Knausgård	2011	Jon Fosse	1999
Vigdis Hjort	2010	Kjartan Fløgstad	1998
Tomas Espedal	2009	Bjørn Aamodt	1997
Paal-Helge Haugen	2008	Dag Solstad	1996

Sultprisen deles ut til «et eminent yngre forfatterskap» uten hensyn til forlagstilknytning. De to prisene har fra 2015 blitt utdelt annethvert år.

Sultprisen
Maria Navarro Skaranger	2022	Carl Frode Tiller	2008
Morten Langeland	2020	Kyrre Andreassen	2007
Maria Parr	2018	Steinar Opstad	2006
Johan Harstad	2016	Pedro Carmona-Alvarez	2005
Lars Petter Sveen	2015	Nils-Øivind Haagensen	2004
Alfred Fidjestøl	2014	Tone Hødnebø	2003
Erik Ingebritsen	2013	Trude Marstein	2002
Ingvild H. Rishøi	2012	Øyvind Rimbereid	2001
Gaute Heivoll	2011	Thure Erik Lund	2000
Ingrid Storholmen	2010	Hanne Ørstavik	1999
Gunnhild Øyehaug	2009	Jonny Halberg	1998

Årsberetning

De siste årene har samfunnet vært preget av historisk høy prisvekst, svak kronekurs og husholdninger som har blitt nødt til å strammere prioritere sine økonomiske midler. Dette har hatt stor påvirkning på Gyldendal. Lønnsomheten ble svekket og omstillingsarbeidet intensivert. Omstillingsarbeidet gir nå resultater og er en viktig årsak til at driftsresultatet (EBIT) til Gyldendal er forbedret med 73 millioner, fra minus 14 millioner i 2023 til et positivt driftsresultat på 59 millioner i 2024.

Gyldendals hovedmål er å skape og formidle verdier innenfor kultur- og kunnskapsfeltet. Gyldendals langsiktige utvikling av verdier måles gjennom det som skapes for leserne, kundene, forfatterne, medarbeiderne, eierne og offentligheten.

Det børsnoterte Gyldendal ASA er morselskap i konsernet. Her legges Gyldendals helhetlige strategi. Konsernets hovedkontor er Gyldendalhuset på Sehesteds plass i Oslo sentrum.

Gjennom våre heleide og deleide selskaper er vi til stede i flere ledd i verdikjeden i bokbransjen, fra idé til utarbeidelse av manus, markedsføring og distribusjon, til salg av bøker og innhold i ulike kanaler og tjenester.

Gyldendals legat deler ut en pris hvert år, vekselvis Gyldendalprisen og Sultprisen. Gyldendalprisen på 500 000 kroner deles ut til et etablert, eminent forfatterskap, Sultprisen på 250 000 kroner deles ut til

et yngre, eminent forfatterskap. Prisene gis uavhengig av forlagstilknytning. I 2024 gikk Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik.

ARKs barnebokpris tildeles årets beste barnebok. I juryen sitter over 10 000 femte-, sjette- og syvendetrinnselever fra skoler over hele landet. Vinner i 2024 ble Max Manus: en tegneserie om en av Norges største motstandshelter av Andreas K. Iversen.

Gyldendalstipendet er ment å gi nye litterære stemmer tid og økonomisk rom til å utvikle seg og er tiltenkt skrivende med minoritetserfaring. Stipendet er søknadsbasert og består av en total sum på inntil 200 000 kroner. Vinner i 2024 ble Amalia Sanchez Knotten.

Året 2024

Situasjonen i samfunnet med høy inflasjon, kostnadsvekst og strammere økonomi blant forbrukere, har de siste tre årene bidratt til svak inntektsvekst og lønnsomhet for Gyldendal. Vi har som følge av dette intensivert arbeidet med omstilling. Våre digitale tjenester og produkter har blitt tilpasset endret etterspørsel i markedene og samtidig har vi trappet opp arbeidet med å effektivisere våre verdikjeder og prosesser. Arbeidet gir nå resultater i form av inntektsvekst og lavere kostnader. Sammenlignet med 2023 er det økt vekst i ARK Bokhandel og Gyldendal Litteratur, mens inntektene i undervisningsmarkedet faller som forventet etter fagfornyelsen i grunnskolen. I sum gjør dette at konsernets driftsinntekter øker fra 2 686 MNOK i 2023 til 2 731 MNOK i 2024, en vekst på 2%. Sammenlignet med 2023 reduseres våre driftskostnader med 1%. Økte inntekter og reduserte kostnader bidrar til at driftsresultatet forbedres fra -14 MNOK i 2023 til 59 MNOK i 2024.

Innen forretningsområdet Forlag og innholdsproduksjon faller inntektene med 4% fra 834 MNOK i fjor til 801 MNOK i år. Utviklingen forklares i stor grad av nedgang i salget av papirbøker til skolene i etterkant av fagfornyelsen. I tillegg har salget av norske akademiske papirbøker i flere år hatt en fallende trend som følge av endrede læringsformer på universiteter og høgskoler. Utdanningsinstitusjonene bruker i økende grad engelske bøker i undervisningen og pensum settes sammen fra ulike kilder av artikler og kompendier fremfor enkeltbøker. Samtidig øker salget av brukte bøker. I 2024 tiltok nedgangen for boksalget, delvis også som følge av flere nedlagte bokhandlere på studiestedene. Den negative utviklingen fører dessverre også til at tilbudet av nye pensumbøker på norsk svekkes.

Gyldendal har nå en portefølje av 12 redaksjoner, som med ulike profiler og tilnærminger jobber med litteratur til allmennmarkedet. I tillegg til redaksjonene i Gyldendal Litteratur når vi ut til norske lesere gjennom Tiden, Kolon, Megafon, Press, Spartacus, Dreyer og Pax. Markedet for norske papirbøker hadde i 2024 en flat utvikling. Samtidig bidro tosifret vekst i salg av lydbøker til vekst i det samlede markedet. Gyldendal hadde i 2024 en inntektsvekst som var sterkere enn markedets og styrket med dette sin totale posisjon i markedet for norsk allmennlitteratur.

Sammenlignet med de foregående årene har våre Handels- og markedsplasser gjennom 2024 hatt en sterkere utvikling. Inntektene økte fra 1 934 MNOK i 2023 til 2 003 MNOK i 2024, en økning på 4%. For å møte endret etterspørsel i markedet har ARK Bokhandel tilpasset kampanjer og pristilbud, som i kombinasjon med økt trafikk på ARK.no og i våre butikker har bidratt til inntektsvekst. ARK har 155 butikker over hele landet som sammen med netthandel har mer enn 50 millioner besøk årlig, dette bidrar til at ARK er den største videreselgeren av bøker i Norge. Forlagssentralen bidrar til effektiv og presis distribusjon for en stor del av bransjen, inkludert ARKs butikker og forsendelser rett hjem til kundene. Ytterligere automatisering og effektivisering av driften ga i 2024 positive bidrag til ARK, Gyldendals forlag og et stort antall andre bokhandlere og forlag i Norge.

Forretningsområdet Tjenester og vekst utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder. Forretningsområdet hadde i 2024 inntekter på 146 MNOK mot 137 MNOK i 2023, en inntektsvekst på 6% som drives av økende etterspørsel etter våre digitale tjenester.

I løpet av 2024 har konsernet fortsatt å investere i forsknings- og utviklingsprosjekter som i all hovedsak er relatert til videreutvikling av våre digitale produkter og plattformer. Blant annet har Rettsdata gjennom året forbedret sitt produkt ytterligere, og Norsk Lovkommentar befester posisjonen som det eneste komplette kommentarverket til Norges lover.

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter endte på 348 MNOK i 2024, en økning på 139 MNOK fra 2023. Differansen mellom konsernets resultat før skatt på 19 MNOK og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter kan i all hovedsak tilskrives avskrivninger på 276 MNOK. Videre er netto innregnet underskudd fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper justert ut. Dette er effekter som ikke har noen direkte påvirkning på kontantstrømmene knyttet til operasjonelle aktiviteter. Netto utgående kontantstrøm til investeringsaktiviteter endte på 84 MNOK, en reduksjon fra året før på 28 MNOK. Endringen kommer hovedsakelig som følge av en reduksjon i investeringer i nye digitale satsinger på tvers av konsernets virksomheter. Netto negativ kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter endte på 211 MNOK i 2024, som er 49 MNOK mindre enn 2023, som i all hovedsak relaterer seg til refinansieringen i konsernet hvor langsiktig gjeld til kredittinstitusjon ble nedbetalt i 2023.

I generalforsamlingen i 2024 ble det besluttet å ikke utdele utbytte for regnskapsåret 2023. Ved utgangen av 2024 har Gyldendal en kontantbeholdning på 210 MNOK mot 155 MNOK i 2023, en økning på 55 MNOK.

Eiendeler økte med 113 MNOK fra 2 170 MNOK i 2023 til 2 283 MNOK i 2024. Den samlede gjelden økte med 80 MNOK, fra 1 273 MNOK i 2023 til 1 353 MNOK i 2024. Økningen skyldes i all hovedsak økning i forpliktelsen knyttet til finansiell leasing. Konsernets egenkapital øker med 33 MNOK i 2024, som kommer av et positivt resultat på 17 MNOK og andre egenkapitaleffekter over totalresultatet på 16 MNOK.

Resultat og resultatanvendelse

Etter styrets oppfatning gir denne beretningen, med de fremlagte resultatregnskapene og balansene med tilhørende noter, egenkapital- og kontantstrømoppstillinger, utfyllende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet.

Konsernet Gyldendal hadde i 2024 et positivt resultat etter skatt på 17 MNOK. Det er foreslått et utbytte på 8,1 MNOK, hvilket tilsvarer 3,50 kroner per aksje. Morselskapet Gyldendal ASA hadde i 2024 et negativt resultat etter skatt på 3 MNOK. Konsernet og morselskapet er i en god økonomisk og finansiell stilling.

I samsvar med regnskapslovens § 2-2 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2024 er utarbeidet under denne forutsetningen.

Finansiell risiko

Gyldendal er i liten grad direkte eksponert for endringer i valutakurser, fordi det vesentligste av selskapets inntekter og varekjøp er i norske kroner. Konsernet har likevel hatt noe økte varekostnader for varer kjøpt i utlandet, blant annet engelske bøker, andre varer enn bøker til bokhandel og for ITutstyr. Gyldendal har en finansplassering ved årsskiftet på totalt 78 MNOK som er knyttet til børsnoterte aksjer i Polaris Media ASA. Konsernet har ingen langsiktig gjeld, og er som følge av dette lite eksponert for endringer i rentenivået.

For forlagene utgjør bokhandelkjedene, Biblioteksentralen, strømmetjenestene og norske kommuner hovedtyngden av kundene. Risikoen for tap er redusert ved at det gjennom Den norske Forleggerforening utøves betalings- og kredittkontroll av bokhandelen. Samtlige bokhandlere må stille med bank- eller konserngaranti tilsvarende 30 % av kredittgrensen hos Forleggerforeningen. Hoveddelen av omsetningen i bokhandelsvirksomheten er kontant og lite eksponert for tap. For øvrige fordringer er det inngått samarbeid med inkassobyrå.

Gyldendal vurderer likviditeten som god. To tredjedeler av omsetningen i bokbransjen skjer normalt i siste halvår og likviditetsbelastningen har derfor store sesongmessige variasjoner. Løpende likviditetsbehov finansieres av kassekreditt. Konsernets likviditetsbeholdning var 210 MNOK (155 MNOK i 2023) ved årets slutt. Konsernet har hatt tilgang til opptil 285 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 140 MNOK. Per årsslutt hadde ett av datterselskapene opptrekk på 6 MNOK på kassekreditten. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2024 var på 41% (41% i 2023).

Gyldendal er bevisst på de potensielle økonomiske konsekvensene knyttet til bærekraft, som for eksempel klimaendringer, ressursknapphet og regulatoriske endringer. Disse faktorene kan påvirke vår evne til å opprettholde lønnsomhet og langsiktig bærekraftig vekst. Vi har derfor implementert flere tiltak for å identifisere, vurdere og håndtere bærekraftsrisiko. Les mer om dette under Bærekraft.

Operasjonell risiko

Som følge av den urolige geopolitiske situasjonen opplever Gyldendal et komplekst digitalt trusselbilde, med økt omfang av sofistikerte sikkerhetstrusler fra ulike aktører. Gyldendals arbeid med personvern og sikkerhet er derfor høyt prioritert. Vårt mål er å sikre at vi behandler informasjonsverdier på en ansvarlig måte og i henhold til gjeldende regelverk og forventninger hos våre kunder, brukere, leverandører og ansatte.

Gjennom 2024 har Gyldendal arbeidet målrettet med sikkerhetsforbedringer med særlig fokus på sikring av teknisk infrastruktur for våre skybaserte miljøer, i tillegg til internkontroll for å sikre etterlevelse av regelverk og interne rutiner. Investeringer i sikkerhet, teknologi og utvikling av våre virksomheter er sammen med effektivisering av driften avgjørende kilder til økt konkurransekraft.

Våre sikkerhetstiltak og opplæring for ansatte er tilpasset etter vår innsikt i kjente angrepsteknikker og metoder. Gyldendals arbeid med sikkerhet og personvern koordineres av et fagnettverk bestående av sikkerhets- og personvernansvarlige fra våre virksomheter som ledes av sikkerhetssjef og konsernjurist. Personvernombud er oppnevnt for konsern og alle heleide datterselskaper.

Gyldendal har omfattende tiltak på plass for å oppdage sårbarheter og dermed forhindre avvik. Vi gjennomfører løpende sikkerhetstesting av våre tjenester, systemer og infrastruktur, og har beredskapsplaner for å sikre håndtering og opprettholdelse av drift i tilfelle uforutsette hendelser. Gyldendal har også rapporteringsprosedyrer for håndtering av klager og personvernavvik. I 2024 rapporterte vi ett brudd innenfor personvernområdet til Datatilsynet, som avsluttet saken.

Pålitelighet og kvalitet er kjernen i det vi gjør, og ved å benytte ny teknologi som KI, er vi forpliktet til å sikre at implementering og eksperimentering følger våre verdier. Gyldendal har overordnede retningslinjer for ansvarlig bruk av KI med mål om å gi støtte på tvers av våre virksomheter og merkevarer.

For ytterligere informasjon, se under kapittel 3.3 Forbrukere og sluttbrukere (S4).

Sentrale immaterielle ressurser

Forlagsvirksomhet handler om å tilrettelegge for andres ytringer og sikre forvaltning av og verdiskapning gjennom andres åndsverk. Vår relasjon til forfattere og forvaltningen av forlagsrettighetene til åndsverket, er dermed helt sentral for vår verdiskapning.

Våre medarbeidere besitter unik kunnskap og kompetanse innenfor forlagsvirksomhet, bokhandel og distribusjon, og er en helt avgjørende ressurs for Gyldendal. Et godt og inkluderende arbeidsmiljø, med muligheter for opplæring og kompetanseutvikling, er høyt prioritert for å både beholde og tiltrekke oss nye medarbeidere.

Gyldendals egne merkevarer er viktige for å opprettholde og styrke vår posisjon i bokmarkedet. Vi investerer kontinuerlig i markedsføring og merkevarebygging for å øke vår synlighet og styrke vår tilstedeværelse i markedet.

Tillit og lojalitet hos våre brukere og sluttkunder er også avgjørende for vår verdiskaping. Vi fokuserer på å skape positive kunde- og brukeropplevelser gjennom blant annet god kundeservice, brukervennlige digitale tjenester, samt gode handleopplevelser i våre fysiske butikker.

Våre virksomheter er avhengige av sikre og effektive IT- og logistikksystemer. Vi jobber tett med våre viktigste leverandører og legger vekt på bærekraft og kvalitet i våre leverandørrelasjoner.

Likestilling og ikke-diskriminering

Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, samt å hindre diskriminering. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.

Arbeidet med likestilling og mangfold er innlemmet i Gyldendals drift og forretningsstrategi, og er en del av selskapets overordnede arbeid med bærekraft. For ytterligere informasjon, se under kapittel 3.1 Egen arbeidsstyrke (S1), samt våre likestillingsredegjørelser for konsernets juridiske enheter som er omfattet av aktivitets- og redegjørelsesplikten (Gyldendal Norsk Forlag, ARK Bokhandel og Forlagssentralen) på www.gyldendalasa.no.

Aksjer og aksjonærer

Gyldendal ASA hadde ved siste årsskifte 587 aksjonærer, mot 612 aksjonærer ved utgangen av 2023. Det ble omsatt 3 427 aksjer på Oslo Børs, sammenlignet med 4 304 aksjer i 2023. Gyldendal eier 45 109 egne aksjer, som utgjør 1,9 % av antall utestående aksjer per 31.12.24. Sett bort fra egne aksjer, hadde fire aksjonærer eierandeler på over én prosent ved utgangen av året, og de eide til sammen 92,7 % av aksjekapitalen. Én aksjonær eide mer enn 20 % av selskapets aksjer.

Styre- og ledelsesansvarsforsikring

Det er tegnet en forsikring som skal dekke styre- og ledelsesansvar. Forsikringen dekker samtlige styremedlemmer/varamedlemmer og administrerende direktører i morselskapet og alle heleide norske datterselskap, medlemmer av konsernledelsen og ansatte som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar. Videre dekker forsikringen også eierposter i styrene i de norske felleskontrollerte virksomhetene og tilknyttede selskap. Forsikringen dekker erstatningsansvar på tredjemannsperson, tings- eller formuesskade.

Hendelser etter balansedagen

Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.

Utsiktene for 2025

Gyldendal er et konsern som er representert i flere deler av bokbransjens verdikjede. Summen av at våre virksomheter drar nytte av etablerte posisjoner i kombinasjon med fortsatt fokus på omstilling og tilpasning av våre kostnader, bidrar til at vi har forventninger til vekst i inntektene og bedret lønnsomhet for 2025.

ARK er Norges største bokhandelkjede med et nettverk av fysiske butikker og nettbokhandel. I 2025 forventer vi bedret inntektsvekst og styrkede posisjoner som følge av flere målrettede tiltak for å skape bedre effekt av kampanjer, tilpasse distribusjonen, effektivisere innkjøp og redusere kostnader. Vi vil fortsette å dra nytte av vår netthandelsposisjon når kundene i økende grad orienterer seg i digitale kanaler for kjøp av både fysiske bøker, e-bøker og lydbøker.

I undervisningsmarkedet er vi forberedt på lavere salg av papirbøker i grunnskolen fordi skolene har fullført undervisningsreformen på alle skoletrinn. Som følge av dette er driftskostnadene gradvis redusert gjennom de siste to årene, og Gyldendal er godt posisjonert som landets største leverandør av både papirbøker og digitale læremidler i årene fremover. Rettsdata har gjennom 2024 fortsatt arbeidet med å skifte ut alle komponentene i dagens tjeneste med ny moderne teknologi, og befester posisjonen som den mest komplette rettskildetjenesten på markedet. Med dette legges grunnlaget for ytterligere å styrke posisjonen i markedet for rettskildetjenester. I allmennfeltet vil videre omstilling av våre virksomheter bidra til at Gyldendal styrker posisjonen som leverandør av allmennlitteratur uavhengig av format.

Resultatutviklingen i Gyldendal har vært for svak de siste årene og i løpet av 2024 har vi økt tempoet i pågående endringsprosesser med et sterkt fokus på å effektivisere våre tradisjonelle verdikjeder, eksempelvis produksjon og distribusjon av bøker. Som en del av dette er det gjennomført nedbemanninger og tilpasning av kostnadsbasen i flere av våre virksomheter. Konsernets finansielle utvikling gjennom 2024 bekrefter at omstillingsarbeidet er i rute og bidrar til positiv resultatutvikling, men arbeidet vil fortsette også i årene fremover.

Endringer i markedene knyttet til endret atferd og etterspørsel hos kundene vil spesielt kunne påvirke butikkdriften i ARK, men også våre forlagsvirksomheter. Samtidig forventer vi at kundenes bruk av digitale plattformer og tjenester vil fortsette å øke. Det bidrar til at nye aktører etablerer seg i våre markeder, noe som vil føre til økt konkurranse på flere områder.

For å møte utviklingen vil vi fortsette å styrke satsingen på redaksjonelt innhold, konsepter og digitale tjenester som engasjerer og forbedrer relasjonen til våre lesere og kunder. Gyldendal har et langsiktig perspektiv, en sterk finansiell posisjon og solide eiere. Vi mener å være godt rustet til å møte fremtidige endringer i kundeatferd og markeder, og gjennom dette skape videre lønnsom vekst.

Gyldendal ASA

Gyldendal ASA er morselskapet i konsernet. Selskapets driftsresultat forbedres med 5 MNOK, som i all hovedsak skyldes at kostnadene går ned fra 85 MNOK i 2023 til 78 MNOK i 2024 etter gjennomførte effektiviseringstiltak. Som følge av effektiviseringstiltakene er resultat etter skatt 7 MNOK bedre enn i 2023.

Eiendeler økte med 68 MNOK fra 843 MNOK i 2023 til 911 MNOK i 2024. Den samlede gjelden økte med 65 MNOK, fra 405 MNOK i 2023 til 470 MNOK i 2024. Selskapets egenkapital bedres med 3 MNOK MNOK i 2024, som følge av en positiv verdiutvikling på investeringen i Polaris Media ASA på 14 MNOK, avsetning til utbytte på 8 MNOK og et negativt resultat på 3 MNOK.

Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter endte på 34 MNOK i 2024, en økning på 110 MNOK fra 2023. Netto utgående kontantstrøm til investeringsaktiviteter endte på 37 MNOK, en nedgang fra året før på 5 MNOK. Endringen kommer hovedsakelig som følge av kapitalinnskudd ved etableringen av Forente Forlag i 2023. Netto positiv kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter endte på 54 MNOK i 2024, som er 6 MNOK høyere enn 2023, som er en effekt av at man ikke har betalt ut utbytte i 2024.

I generalforsamlingen i 2024 ble det besluttet å ikke utbetale utbytte. Det var totalt sett en økning i kontantbeholdningen i 2024 på 50 MNOK fra 2023. Ved utgangen av 2024 har Gyldendal ASA en kontantbeholdning på 257 MNOK.

Bærekraft

I denne seksjonen finner du Gyldendals rapport om bærekraft. Bærekraft er en naturlig del av Gyldendals samfunnsoppdrag og er direkte koblet til konsernets langsiktige verdiskapning. Vår visjon er å bidra til et mer opplyst, engasjerende og inkluderende samfunn. Derfor har måten vi skaper resultater på, stor betydning.

Seksjonen har en innledende del, med generell og overordnet informasjon. Deretter følger en rapport om Gyldendals fem vesentlige bærekraftsemner: klimaendringer (E1), egen arbeidsstyrke (S1), arbeidere i verdikjeden (S2), forbrukere og sluttbrukere (S4) og forretningsskikk (G1).

1. Generelle opplysninger (ESRS 2)

1.1 Grunnlag for utarbeidingen (BP)

Dette er Gyldendals første bærekraftsrapport utarbeidet i samsvar med kravene i EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD) og tilhørende rapporteringsstandarder (ESRS). Nye bestemmelser om bærekraftsrapportering i regnskapsloven trådte i kraft 1. november 2024. Gyldendal er som børsnotert foretak med over 500 ansatte omfattet av kravene fra og med regnskapsåret 2024.

1.1.1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter (BP-1)

Bærekraftsrapporten er utarbeidet på konsolidert nivå i tråd med den finansielle rapporteringen hvor selskaper som Gyldendal eier mer enn 50 % av, er inkludert. For enkelte rapporteringspunkter kan selskaper være utelatt som følge av manglende data. Dette spesifiseres der hvor det er tilfellet.

Konsernets verdikjeder inngår i rapporteringen, begrenset til vesentlige oppstrøms og nedstrøms aktiviteter. For oversikt over konsernets verdikjede og hvilke aktiviteter som anses som vesentlige, se 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) og 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3).

1.1.2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter (BP-2)

Informasjon om relevante estimater, endringer i utarbeiding og presentasjon av bærekraftsopplysninger og eventuelle rapporteringsfeil i tidligere perioder omtales, hvis relevant, under de vesentlige emnespesifikke rapporteringene.

I tillegg til å følge strukturen i ESRS dekker denne rapporten også kravene i kapittel 2 i regnskapsloven knyttet til bærekraftsrapportering.

Datapunkter beskrevet i ESRS 1 Appendiks C som er kilde til innfasing år 1 for alle selskaper, er utelatt i rapporteringen for rapporteringsåret 2024.

1.2 Styring (GOV)

1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1)

Rollen til administrasjon, tilsynsorgan og styret knyttet til oppfølging av bærekraft er forankret gjennom krav og styringsdokumenter eid av styret og konsernledelsen. Dette gjelder blant annet instruks for styret og konsernsjef, retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer og policy for bærekraftig forretningspraksis.

Gyldendal jobber for å ha en bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, samfunn og miljø. Styret fastlegger Gyldendals overordnede målsettinger og strategi, som underbygger at verdier skapes på en måte hvor vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter tas hensyn til.

Styret i Gyldendal har overordnet myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Ved utgangen av 2024 besto styret av åtte medlemmer, hvorav to var representanter for de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen. Fordelingen mellom kjønnene i styret er 50 % kvinner og 50 % menn. Alle medlemmer av styret er ikke-utøvende medlemmer som er uavhengig av selskapets administrasjon.

Med innføringen av CSRD har det i rapporteringsperioden vært en prioritet å få på plass en tydeligere styringsmodell for når og hvordan styret involveres i konsernets bærekraftsarbeid og sikre at relevante forankrings- og beslutningspunkt innen bærekraftsområdet inntas i styrets årshjul. Fra 2025 vil styret

få en halvårlig rapportering av status knyttet til identifiserte mål og tiltak som skal bidra til å redusere negative påvirkninger, forsterke muligheter samt håndtere identifiserte bærekraftsrisikoer. Styrets arbeid vil også omfatte årlig behandling og beslutning av revidert dobbel vesentlighetsanalyse, samt evaluering og oppdatering av konsernets bærekraftsmål med tilhørende tiltak. Styret gjennomgår og beslutter også eventuelle årlige revideringer av styrende dokumentasjon på bærekraftsområdet. Behandling av spesifikke forhold innenfor vesentlige bærekraftsemner vil foretas av styret etter behov.

Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som et underutvalg av selskapets styre. Utvalget har som formål å være et saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon og vil særlig bistå styret i arbeidet med bærekraftsrapportering.

Styrets kompetanse tilknyttet bærekraftsrapportering er hovedsakelig ivaretatt gjennom de ulike medlemmenes erfaringer fra styrearbeid i andre selskaper, samt deltakelse på kurs hos relevante eksterne ekspertisemiljøer. Flere av styrets medlemmer har sittet over en lang periode og har underveis tilegnet seg relevant kompetanse fra bransjen med god innsikt i hvilke risikoer, muligheter og påvirkninger konsernet står overfor.

Konsernledelsen har det overordnede ansvaret for å lede og administrere selskapet i samsvar med mål, strategier og retningslinjer innenfor bærekraftsområdet. Gyldendals konsernstrategi legger rammene for virksomhetens strategi og handlingsplaner innenfor bærekraft, og virksomhetsledelsen i Gyldendals virksomheter er ansvarlig for å sikre at virksomhetens strategier og handlingsplaner gjenspeiler konsernets overordnede mål og ambisjoner på bærekraftområdet. Konsernets funksjonsområde for bærekraft er etablert som en viktig støttefunksjon for konsernets virksomheter og leder konsernets fagnettverk for bærekraft, der alle virksomheter i konsernets heleide selskaper er representert.

Konsernledelsen besto ved utgangen av 2024 av fem utøvende medlemmer, hvor fordelingen mellom kjønnene er 80 % menn og 20 % kvinner. Majoriteten av konsernledelsen har lang erfaring både fra bokbransjen og andre større børsnoterte norske virksomheter og innehar dermed grunnkompetanse som er nødvendig for å vurdere hvorvidt identifiserte risikoer, muligheter og påvirkninger knyttet til bærekraft bør anses som vesentlige for konsernet. Å bygge bredere kompetanse innenfor bærekraftsområdet er en prioritet for konsernledelsen i tråd med at samfunnets forventninger til bærekraftig forretningspraksis og tilhørende rapportering øker.

Styret og konsernledelsen har tilgang til eksterne ekspertise- og kompetansemiljøer som bistår konsernet i bærekraftsarbeidet, særskilt innen emnet klimaendringer, der innkjøp av konsulenttjenester har vært nødvendig i utarbeidelse av konsernets klimaregnskap.

1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2)

Konsernledelsen og styret har i rapporteringsperioden vært tett involvert i styring av konsernets arbeid med bærekraft og har løpende gjennom året fattet flere beslutninger som har bidratt til å forme retning for arbeidet. De viktigste beslutningene har vært knyttet til prioriterte bærekraftsemner for

rapportering i henhold til gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse med identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter, samt målsettinger innenfor disse prioriterte emnene, se 1.3 Strategi (SBM).

Styret og konsernledelse har gjennom rapporteringsperioden fått tilgang til all vesentlig dokumentasjon som er utarbeidet for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og forelagt mulighet til å diskutere og gi innspill til arbeidet underveis, før endelige beslutninger om hvilke bærekraftsemner som anses som vesentlige for Gyldendal, og hvordan disse skal følges opp.

1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3)

Klimarelaterte hensyn og måloppnåelse av reduksjon av klimagassutslipp (se 2.1.5 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-T, E1-4)) er ikke insentivert særskilt i konsernets insentivordninger, men vil indirekte være inkludert gjennom mål om effektivitet og kostnadsreduksjoner i verdikjedene. For å lykkes med våre klimamål vil kriteriene i insentivmodellene løpende vurderes, særskilt sett i sammenheng med 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1). Konsernet har ingen insentivordninger for styret.

1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4)

Gyldendals prinsipper for bærekraftig forretningspraksis er basert på FN- og ILO-konvensjoner og forankret i vår Policy for bærekraftig forretningspraksis samt Retningslinjer for leverandører. Vårt arbeid med å forebygge og avdekke risiko for forhold tilknyttet disse baserer seg på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, se figur under. Gyldendal redegjør årlig for sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven med frist innen 30. juni, redegjørelsen vil være offentlig tilgjengelig på våre nettsider Bærekraft | Gyldendal.

I arbeidet med aktsomhetsvurderinger har vi foreløpig prioritert menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i leverandørkjeden, se mer under 3.2 Arbeidere i verdikjeden (S2). Fremover vil arbeidet med aktsomhetsvurderinger innen miljø også prioriteres.

Figur: Aktsomhetsvurderingsprosess i Gyldendal

1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5)

Det er styrets ansvar å påse at konsernet har tilfredsstillende rutiner og systemer for risikostyring, samt å fastsette konsernets risikoprofil. Konserndirektør for økonomi og finans har det overordnede ansvaret for å utforme og fastsette policyer, retningslinjer og rutiner for risikostyring i konsernet. Videre har konsernledelsen ansvar for å gjennomgå vesentlige risikoer og forslag til håndteringen av disse og underrette styret om de vesentlige risikoene og handlingsplanene som foreligger.

Prosessen for risikostyring bygger på COSO Enterprise Risk Management. Prosessen er kontinuerlig og iterativ og har som mål å sikre at vi identifiserer, håndterer og rapporterer risiko på en standardisert og effektiv måte gjennom hele organisasjonen. I rapporteringsperioden har bærekraftsområdet i større grad blitt integrert i konsernets overordnede risikoprosess, og identifiserte risikoer via konsernets analyse av dobbel vesentlighet har blitt inkludert i det totale risikobildet.

Risikostyring er implementert i alle virksomhetene i konsernet, og det er en ambisjon at risikostyring i enda større grad skal bli en integrert del av virksomhetsledelsen, og bidra til at strategiske og operative mål nås ved å identifisere og håndtere risiko som selskapet står overfor i dag eller må forholde seg til i fremtiden. Det fokuseres primært på risiko, men også på å identifisere forretningsmessige muligheter.

Styret og konsernledelsen går gjennom konsernets viktigste risikoområder halvårlig, for å sikre at risikostyringen er hensiktsmessig og bidrar til at konsernet kan innfri sine mål og etterleve lover, forskrifter og interne retningslinjer, også innenfor bærekraftsområdet. Rapportering av risiko

innebærer en overordnet beskrivelse av risikoenes innhold og status på tiltak, samt vurderingene som er gjort knyttet til konsekvens og sannsynlighet og hvorvidt dette er endret siden forrige rapportering.

Internkontroll er en integrert del av virksomhetsstyringen. Styrende dokumenter i Gyldendal er en sentral del av internkontrollsystemet og består av konsernpolicyer og konsernstandarder som definerer krav til organisasjonen. Det jobbes aktivt for at bærekraft skal integreres fullt ut i vår strategi og forretningsdrift. Dette vil være et prioritert arbeid å forsterke i 2025.

1.3 Strategi (SBM)

1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)

Gyldendal ASA er Norges største bokkonsern, med virksomheter i flere deler av verdikjeden – fra forlag og innholdsproduksjon, til handel, markedsplasser, tjenester og distribusjon. Vår langsiktige utvikling av verdier måles gjennom det som skapes for leserne, kundene, forfatterne, medarbeiderne, eierne og offentligheten. Vi skaper positive endringer gjennom å spre leseglede, styrke det norske språket, fremme litteratur og læring, og utvikle distribusjon og handel som en sentral kraft i vår verdikjede. Slik tar vi en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og løfter et opplyst offentlig ordskifte basert på ytringsfrihet og meningsmangfold. Bærekraft er derfor både en del av vårt samfunnsoppdrag og en forutsetning for langsiktig verdiskapning. I konsernstrategien har vi definert en langsiktig ambisjon om at vi skal være ledende innen innovasjon og bærekraftige verdikjeder, og slik bidra til at samfunnet kan møte fremtidens utfordringer. Vi er i en utviklingsfase der vi jobber systematisk med å styrke vår kompetanse og våre prosesser og sikre robuste handlingsplaner i arbeidet.

Konsernet er organisert i tre ulike forretningsområder: Forlag og innholdsproduksjon, Handel og markedsplasser, samt Tjenester og vekst. Forlag og innholdsproduksjon består av forlag som produserer og utvikler kunnskap, historier og underholdning tilpasset ulike formater, kanaler og tjenester. Dette inkluderer et bredt spekter av innhold til barn og voksne i allmennmarkedet, samt til barnehage, grunnskole, videregående skole og student- og profesjonsmarkedet. Handel og markedsplasser består av handelskonsepter som markedsfører, distribuerer og selger innhold i ulike formater og andre varer. Forretningsområdet består av ARK Bokhandel og Forlagssentralen. Tjenester og vekst som forretningsområde utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder.

Formidling av pålitelig og kvalitetssikret innhold til våre kunder og brukere (S4) er Gyldendals kjernevirksomhet. Ved å fremme kritisk tenkning, utdannelse og bevaring av språk og kultur gjennom våre bøker og tjenester fremmer vi ytringsfrihet som en grunnleggende verdi. Samtidig bidrar vår produksjon og transport av bøker og andre varer, i tillegg til drift av digitale tjenester, til energiforbruk og klimagassutslipp (E1) og dermed negative påvirkninger på klimaet. Dette forsøker vi å redusere gjennom målrettet og systematisk arbeid.

Egne ansatte (S1), som innebærer 1 632 medarbeidere stasjonert i Norge, er viktig for oss, hvor spesielt kjønnsbalansen i våre virksomheter og ledergrupper påvirker våre medarbeideres opplevelse av likestilling. Vi har også en internasjonal leverandørkjede hvor det er potensiell risiko for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter (S2). Leverandørkjeden består av leverandører hvor trykkeritjenester, distribusjon og bøker og varer for videresalg utgjør hovedandelen, i tillegg til tjenester tilknyttet IT og markedsføring. Gyldendal søker å opptre som en ansvarlig og etisk aktør (G1) i bokbransjen og bidra til konkurranse og like vilkår for alle aktører.

Figur: Overordnet verdikjede med vesentlige positive og negative påvirkninger, samt risikoer.

I figuren over er verdikjeden til Gyldendal illustrert med hovedaktiviteter og berørte interessenter. Her vises positive og negative påvirkninger, samt risikoer fra bærekraftsemner som har fremkommet som mest vesentlige i vår doble vesentlighetsanalyse (E1, S1, S2, S4 og G1), samt hvilke aktiviteter og interessenter som blir berørt. Verdikjeden er en forenkling, og fremstillingen betyr ikke at vi ikke har positiv og/eller negativ påvirkning knyttet til andre bærekraftsemner. I beskrivelsen av vår verdikjede har vi tatt utgangspunkt i Gyldendals kjernevirksomheter, hvor vi har identifisert nøkkelaktiviteter som er avgjørende for vår drift og verdiskaping. Valget av ledd i verdikjeden reflekterer vår forståelse av hvordan våre virksomhetsaktiviteter påvirker og påvirkes av ulike bærekraftsemner, og er utarbeidet i samspill med bærekraftnettverket i konsernet.

I 2024 har vi arbeidet med en tydeligere forankring av bærekraft i Gyldendals konsernstrategi. Det er også utarbeidet og forankret konsernmål relatert til våre vesentlige emner.

Klimaendringer (E1)

Egen arbeidsstyrke (S1)

Arbeidere i verdikjeden (S2)

Forbrukere og sluttbrukere (S4)

Kortsiktige mål:

• Gyldendal skal redusere utslipp innen scope 1 og 2 med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.
• Gyldendal skal redusere utslipp innen scope 3 med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.

Langsiktige mål:

• Gyldendal skal redusere utslippene innen scope 1, 2 og 3 med 90 % innen 2050 fra basisåret 2023.
• Gyldendals skal fremme et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til lavt sykefravær.
• Gyldendal skal være en arbeidsplass som fremmer høyt medarbeiderengasjement og arbeidsglede.
• Gyldendals medarbeidere skal ikke oppleve diskriminering eller trakassering.
• Gyldendal skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes.
• Gyldendal skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter for arbeidere i verdikjeden ved å sikre etterlevelse av vår policy for bærekraftig forretningspraksis.
• Gyldendal skal sikre at arbeidet med aktsomhetsvurderinger hos virksomhetene er i tråd med rutine for aktsomhetsvurderinger.
• Gyldendal skal bidra til at dagens elever og studenter får kompetanse for morgendagens utfordringer.
• Gyldendal skal benytte data og innsikt til å utvikle de beste produktene og tjenestene i våre brukeres interesse og i henhold til gjeldende regelverk.
• Gyldendal skal være en sterk og prinsipiell stemme i ytringsfrihetsspørsmål.
• Gyldendal skal bidra til å fremme leselyst og leseglede.

1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2)

For at vi skal lykkes i å nå våre forretningsmål, er vi avhengige av tillit hos våre interessenter. Derfor er interessentdialog en viktig del av arbeidet med å identifisere og prioritere påvirkninger, risikoer og muligheter.

ESRS 1 deler interessenter i to hovedgrupper: berørte interessenter1 og brukere av bærekraftsrapporten2 . Vi definerer våre viktigste interessenter som berørte interessenter, og de er våre brukere og kunder, eiere, medarbeidere, forfattere og innholdsskapere, leverandører, myndigheter, offentligheten, og naturen som en stille interessent. Deres interesser og perspektiver er med på å påvirke hvilke bærekraftsemner som er ansett som vesentlige for Gyldendal.

Vi benytter oss blant annet av brukerundersøkelser, samarbeidsfora, kundetilbakemeldinger og direkte dialog for å sikre at vi forstår våre interessenters behov og forventninger. I 2024 ble det også gjennomført intervjuer med utvalgte interessenter som en del av arbeidet med vår interessentanalyse. Funnene fra interessentanalysen har vært gjennomgått og er behandlet i Gyldendals konsernledelse og i styret.

Resultatene fra interessentdialogen brukes aktivt til å sikre at våre tiltak er relevante og rettet mot de mest vesentlige områdene identifisert gjennom vår dialog. Mål og tiltak er nærmere beskrevet i de emnespesifikke kapitlene.

¹ Enkeltpersoner eller grupper hvis interesser påvirkes eller kan bli påvirket – positivt eller negativt – av foretakets aktiviteter og dets direkte og indirekte forretningsforbindelser i hele verdikjeden.

² Primærbrukere av generell finansiell rapportering (eksisterende og potensielle investorer, långivere og andre kreditorer, herunder kapitalforvaltere, kredittinstitusjoner og forsikringsforetak), samt andre brukere av bærekraftsrapporter.

Tabell: Oversikt over interessenter og viktigste interesseområder

Interessentgruppe	Møteplass for dialog	Interesseområder
Brukere og kunder i privat og offentlig sektor (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)	Kundekommunikasjon Kundearrangementer Kunde- og brukerundersøkelser	Kvalitet og tilgjengelighet Universell utforming Informasjonssikkerhet Personvern Mangfold og representasjon Etisk forretningsdrift Klimagassutslipp og miljøhensyn Arbeidere i verdikjeden
Eiere (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)	Styremøter Styreseminarer Revisjonsutvalg Generalforsamling	Virksomhets- og risikostyring Organisasjonsutvikling Verdiskapning og konkurransekraft Etisk forretningsførsel Bærekraftig forretningspraksis
Medarbeidere (berørte interessenter)	Medarbeiderdialog Konsernutvalg Bedriftsutvalg Arbeidsmiljøutvalg	Arbeidsforhold- og vilkår Arbeidstakerrettigheter Kompetanseutvikling Ytringsfrihet Klima og miljø Mangfold, likestilling og inkludering
Forfattere og innholdsskapere (berørte interessenter)	Samhandling i redaksjonelle prosesser Deltakelse i bransjeforeninger Dialog med Gyldendals forfatterklubb	Ytringsfrihet Støtte, tilgjengelighet og redaksjonell oppfølging Rettighetsforvaltning Kontraktsforhold Mangfold og representasjon Klimagassutslipp og miljøhensyn Etisk forretningsførsel
Leverandører av varer og tjenester (berørte interessenter)	Leverandørmøter Egenrapportering og oppfølgende dialog Leverandørbefaring	Aktsomhetsvurderinger Innkjøpspraksis Leverandørkrav og kontraktsforhold
Myndigheter (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)	Temaspesifikk møtevirksomhet Deltakelse i høringer og innspillsrunder Tilsendte undersøkelser	Leselyst og lærelyst Universell utforming Personvern og IT-sikkerhet Åpen og etisk forretningsførsel Konkurranseforhold Aktsomhetsvurderinger Klimagassutslipp og miljøhensyn Mangfold og inkludering
Offentligheten (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)	Deltakelse i bransjeorganisasjoner Dialog med sivilsamfunns-organisasjoner Dialog med næringslivsorganisasjoner Mediekontakt	Ytringsfrihet Leselyst og lærelyst Universell utforming Rammevilkår Klimaendringer og utslipp Sirkulær økonomi og ressursutnyttelse Vern av natur og bærekraftig skogsdrift Mangfold og inkludering Personvern og informasjonssikkerhet Åpenhet og tilgjengelighet
Naturen som en stille interessent (berørte interessenter)		Klimaendringer og utslipp Vern av natur og bærekraftig skogsbruk

1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)

Dobbel vesentlighetsanalyse er gjennomført i henhold til prosessen som er beskrevet i kapittel 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1). Figuren Gyldendals vesentlighetsmatrise viser oppsummert hvilke bærekraftsemner som er funnet vesentlige for rapporteringen. At emner ikke er funnet vesentlig for Gyldendals bærekraftsrapportering, betyr ikke at det ikke foreligger påvirkninger innen emnene som Gyldendal arbeider for å ivareta. To emner innen miljø, henholdsvis ESRS E4 (Biologisk mangfold og økosystemer) og ESRS E5 (Sirkulær økonomi), er definert tett opp til grensen for vesentlig for rapportering. ESRS E4 og ESRS E5 er vurdert opp mot avhengighet og satt til status «overvåkes», og vil være gjenstand for vurdering ved neste oppdatering av analysen.

Under følger en kort oppsummering av bakgrunnen for konklusjonen knyttet til ESRS-ene som ikke ble definert som vesentlige:

• For ESRS E4 (biologisk mangfold og økosystemer) ble det identifisert to potensielle negative påvirkninger knyttet til én lokasjon (Forlagssentralen) og bruk av papir som råvare. Kartlegging av biologisk mangfold tilknyttet lokasjonen til Forlagssentralen viste ingen behov for tiltak. Angående bruk av papir som råvare var 99 % av egenproduserte bøker i 2024 FSC-merket3 . Det ble i tillegg identifisert en overgangsrisiko knyttet til innføring av EUs avskogningsforordning (EUDR), hvor de finansielle effektene ble ansett som lave. Endringer i verdikjeder og/eller utviklingen innen EUDR vil potensielt bidra til endret status for rapportering på dette emnet i fremtiden, og emnet vil overvåkes.
• For ESRS E5 (sirkulær økonomi) ble det identifisert potensielle påvirkninger knyttet til makulatur og muligheter innen gjenbruk. Omfang og negativ effekt av makulatur er ikke stor nok til å slå ut som vesentlig, samtidig som negativ påvirkning kan gjenopprettes. Den antatte finansielle effekten av mulighetene er lav. Omfang og negativ effekt av annet avfall slår heller ikke ut som vesentlig. Endringer i regelverk knyttet til sirkulær økonomi kan påvirke vesentlighetsvurderingen for Gyldendal, og emnet vil overvåkes.
• For ESRS E2 (forurensning) vurderes bidrag til luftforurensing fra produksjon av bøker og transport som lavt; utslipp er primært knyttet til CO₂, som omfattes under ESRS E1.
• For ESRS E3 (vann og marine ressurser) er det ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet emnene som har vært gjenstand for vurdering. Standarden er knyttet til beskyttelse av vannressurser, akvatiske økosystemer og restaurering av ferskvannshabitater og marine habitater. Standarden anses på nåværende tidspunkt ikke som relevant for Gyldendal, da vi ikke har drift og/ eller vesentlige verdikjeder som berører vann og marine ressurser slik vi tolker at standarden tar høyde for.

³ Forest Stewardshop Council arbeider for å beskytte verdens skoger og takle dagens avskogings-, klima- og biologiske mangfoldsutfordringer.

• For ESRS S3 (berørte lokalsamfunn) er det ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet emnene som har vært gjenstand for vurdering. Standarden er knyttet til berørte lokalsamfunn og gjelder påvirkning på disse samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, deres sivile og politiske rettigheter og urfolks særlige rettigheter. Standarden anses ikke som relevant for Gyldendal da vi ikke har drift og/eller vesentlige verdikjeder som berører lokalsamfunn slik vi tolker standarden.

Vesentlighetsanalysen vil revideres årlig, og oppdateringer vil kunne endre resultatet av analysen for neste rapportering.

Figur: Gyldendals vesentlighetsmatrise

Under følger en oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter på underemnenivå. Det ble ikke identifisert noen muligheter som slo ut som finansielt vesentlige for Gyldendal. I hvert kapittel knyttet til de fem vesentlige bærekraftsemnene finnes mer detaljert informasjon om identifiserte påvirkninger og risikoer.

Tabell: Oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

E1 Klimaendringer
Underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Begrensning av klimaendringer	Faktisk negativ påvirkning: Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO2-utslipp.
Energi	Faktisk negativ påvirkning: Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO2-utslipp.
Energi	Faktisk negativ påvirkning: Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO2-utslipp.
Tilpasning til klimaendringer	Risiko: Risiko for at ARKs butikker og Forlagssentralen må holdes stengt på grunn av flom eller andre værrelaterte hendelser.
S1 Egen arbeidsstyrke
Underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Likebehandling og like muligheter for alle	Faktisk negativ påvirkning: Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse.
Arbeidsvilkår	Risiko: Manglende medvirkning fra arbeidstakere i endringsprosesser.
S2 Arbeidere i verdikjeden
Underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Arbeidsvilkår	Potensiell negativ påvirkning:
	Brudd på arbeidstakerrettigheter hos leverandører og underleverandører utenfor Europa/i høyrisikoland4
Arbeidsvilkår	Faktisk negativ påvirkning: Manglende HMS hos leverandører og/eller underleverandører
Arbeidsvilkår	Potensiell negativ påvirkning:
	Manglende former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon5 hos leverandører og samarbeidspartnere
S4 Forbrukere og sluttbrukere
Underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendals digitale produkter og tjenester ivaretar våre brukeres personvern
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere	Faktisk negativ påvirkning: Manglende mangfold i utgivelser og produkter kan bidra til opplevelse av utenforskap
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere	Risiko: Endrede rammebetingelser og håndhevelsen av disse kan medføre betydelig kostnadspåslag samt behovet for å forenkle tilbudet av multimediale læremidler
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Risiko: Endrede rammebetingelser innen personvern og informasjonssikkerhet kan medføre betydelig kostnadspåslag.
G1 Forretningsskikk
Underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Forretningsskikk	Risiko: Brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.
Forretningsskikk	Risiko: Tap av anbud ved ikke-tilfredsstillende miljøledelse og gjennomføringsevne.

Prosessen for å identifisere tiltak knyttet til vesentlige bærekraftsforhold følger Gyldendals styringsmodell, der hver enkelt virksomhet årlig evaluerer strategi, mål og tiltak, samt utarbeider egne

⁴ I henhold til Human Rights Index.

⁵ Fagorganisering og kollektive forhandlinger, eller der lovverket ikke tillater dette; andre former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon.

handlingsplaner for neste rapporteringsperiode. Strategier og handlingsplaner forankres og besluttes i det enkelte virksomhetsstyre, mens konsernstyret behandler og beslutter konsernets overordnede strategi, mål og tiltak. Alle måleindikatorer skal overvåkes årlig gjennom interne rapporteringsprosesser og evalueres av relevante virksomheter og avdelinger internt. Resultatene vil bli rapportert årlig til interessenter som en del av bærekraftsrapporteringen i henhold til CSRD. Eventuelle avvik følges opp gjennom fastsatte rutiner.

1.4 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1)

Gyldendals vesentlighetsanalyse er basert på prinsippet om dobbel vesentlighet, beskrevet i EFRAG IG 1: Materiality assessment implementation guidance og ESRS 1 kapittel 3. Dobbel vesentlighet innebærer at analysen vurderer to dimensjoner: påvirkningsvesentlighet (innenfra–ut) og finansiell vesentlighet (utenfra–inn). Et bærekraftsemne oppfyller kriteriet om dobbel vesentlighet dersom det er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv og/eller et finansielt perspektiv.

Et bærekraftsemne er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv når det gjelder Gyldendals vesentlige påvirkning på mennesker, samfunn eller miljø, enten direkte eller gjennom vår verdikjede. For forlagsvirksomheten, handel, lager og transporttjenester, analyserte vi hvert bærekraftsemne og identifiserte hvilke som potensielt kunne ha størst innvirkning eller bli mest påvirket av vår virksomhet. For å vurdere og prioritere emner og underemner analyserte vi alvorlighetsgraden av påvirkningen (skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) og sannsynligheten for at påvirkningen skal inntreffe.

Et bærekraftsemne er vesentlig fra et finansielt perspektiv dersom det utløser, eller sannsynligvis vil utløse, vesentlige økonomiske konsekvenser for virksomheten. Dette er tilfellet når et spørsmål om bærekraft genererer risikoer eller muligheter som har vesentlig innflytelse på Gyldendals utvikling, finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt. De to dimensjonene er ofte sammenvevd.

Den finansielle vesentligheten spiller en viktig rolle når vi skal vurdere hvilke bærekraftsemner som påvirker vår evne til å skape langsiktige verdier. Denne fastsettes ved bruk av både faglig skjønn og kvantitative terskler. De kvantitative tersklene er satt på bakgrunn av forventet innvirkning på konsernets resultat knyttet til hver enkelt risiko/mulighet på kort, mellomlang og lang sikt. Den økonomiske konsekvensen vurderes på en skala fra ingen (0) til katastrofal innvirkning (1), og sannsynlighet vurderes på en skala fra aldri (0) til garantert (1). Den økonomiske vesentlighetsvurderingen innebærer et betydelig skjønn, og det foreligger usikkerhet knyttet til den økonomiske virkningen på vesentlige temaer som er fremhevet i rapporten.

Resultatet fra arbeidet med å identifisere risikoer i prosessen har blitt integrert i konsernets risikoprosess, se 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5). I vår analyse har vi identifisert viktige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) hvor vi og våre interessenter mener det er relevant å vurdere vår innvirkning på mennesker og miljø. Vi har også sett på vår avhengighet av tilgang til naturressurser, menneskelige ressurser og samfunnsressurser. Interessenter er de som kan påvirke eller bli påvirket av vår virksomhet. For informasjon om våre viktigste interessenter, se 1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2).

I arbeidet med vesentlighetsanalysen har vi fulgt følgende prosess:

Steg 1: Forstå

Første del av prosessen startet med å forstå Gyldendals kontekst, verdikjede, interessentlandskap og det regulatoriske landskapet.

I arbeidet med å identifisere hva våre interessenter er særskilt opptatt av, har vi tatt utgangspunkt i data og innsikt vi allerede besitter i organisasjonen gjennom eksempelvis kundeundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og trendanalyser, samt supplert med kvalitative intervjuer med noen nøkkelinteressenter. Representanter fra virksomhetene i konsernet har også deltatt i ulike arbeidsmøter for å gi innspill til interessentkartleggingen.

Steg 2: Identifisere

I steg to ble det utarbeidet en «long-list» over mulige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) for Gyldendal basert på steg 1, hvor vi også tok hensyn til liste over bærekraftsforhold som er omfattet av emnespesifikke ESRS-standarder (ESRS 1 AR16).

Hver enkelt påvirkning ble klassifisert som enten positiv eller negativ, og som enten faktisk eller potensiell. Videre er det mange av påvirkningene som også kan gi en finansiell konsekvens for selskapet i form av risikoer eller muligheter.

Det ble også vurdert hvor i verdikjeden (oppstrøms, egen drift eller nedstrøms) påvirkninger, risikoer og muligheter finner sted, hvilken tidshorisont de er knyttet til, samt hvilke interessenter som er opptatt av dem.

Steg 3: Vurdere

Påvirkninger ble vurdert ut fra alvorlighetsgrad etter verdiene skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen, multiplisert med sannsynlighet. Faktiske påvirkninger ble ikke vurdert for sannsynlighet.

Vurderinger ble basert på eksisterende innsikt og kvalitative vurderinger. Medarbeidere i virksomhetene som er tettest på hvert av de respektive emnene bidro i vurderingene av alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Vurderingene av risiko og muligheter ble gjort ved å vurdere finansiell nedside/oppside etter satte terskelverdier, samt sannsynlighet.

Steg 4. Beslutte

I den siste fasen ble påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) knyttet opp mot ESRSenes bærekraftsemner, underemner og del-underemner. Emnene som ble definert som vesentlige enten fra et påvirkningsperspektiv eller fra et finansielt perspektiv, er illustrert aggregert på overordnet ESRS nivå, se tidligere figur over Gyldendals vesentlighetsmatrise.

Arbeidet med vesentlighetsanalysen har resultert i at vi har identifisert fem bærekraftsemner som vesentlige for Gyldendal å rapportere på:

• ESRS E1 Klimaendringer
• ESRS S1 Egen arbeidsstyrke
• ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden
• ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere
• ESRS G1 Forretningsskikk

1.4.2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport (IRO-2)

En komplett oversikt over rapporteringskrav med henvisning til hvor kravene er svart ut, foreligger i ESRS Indeks. Se også Vedlegg – Datapunkter fra annen EU-lovgivning (IRO-2). Tabellen under viser vesentlige emner, underemner og del-underemner for rapportering i 2024. Alle vesentlige opplysninger knyttet til disse temaene offentliggjøres i rapporten.

ESRS	Emne	Underemne	Del-underemne
2	Generelle opplysninger	Generelle opplysninger
E1	Klimaendringer	Tilpasning til klimaendringer
		Begrensning av klimaendringer
		Energi
S1	Egen arbeidsstyrke	Arbeidsvilkår	Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeiderens rett til informasjon, høring og deltakelse
		Likebehandling og like muligheter
			Mangfold
S2	Arbeidere i verdikjeden	Arbeidsvilkår	Arbeidstid
			Trygg ansettelse
			Lønn
			Arbeidsmiljø
			Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg
S4	Forbrukere og sluttbrukere	Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Tilgang på sikker/kvalitetsinformasjon
			Privatliv
		Personlig sikkerhet for forbrukere og/eller sluttbrukere
			Ytringsfrihet
		Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere
			Ikke-diskriminering
G1	Forretningsskikk	Bedriftskultur

Tabell: Vesentlige emner, underemner og del-underemner for 2024 rapportering

ESRS Indeks

Tabell: ESRS 2 – Generelle krav

ESRS	Rapporteringskrav	Definisjon	Henvisning til kapittel
2	BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter	1.1.1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter (BP-1)
2	BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	1.1.2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter (BP-2)
2	GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
2	GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene	1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2)
2	GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3)
2	GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering for bærekraft	1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4)
2	GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5)
2	SBM-1	Markedsposisjon, strategi, forretningsmodell(er) og verdikjede	1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)
2	SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2)
2	SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell(er)	1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
2	IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1)
2	IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport	1.4.2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport (IRO-2)

Tabell: ESRS E1 – Klimaendringer

ESRS	Rapporteringskrav	Definisjon	Henvisning til kapittel
E1	ESRS 2, GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3)
E1	E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1)
E1	ESRS 2, SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell(er)	2.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
E1	ESRS 2, IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
E1	E1-2 (MDR-P)	Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	2.1.3 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-P, E1-2)
E1	E1-3 (MDR-A)	Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer	2.1.4 Tiltak og ressurser (MDR-A, E1-3)
E1	E1-4 (MDR-T)	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)
E1	E1-5	Energiforbruk og energimiks	2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
E1	E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6)

Tabell: ESRS S1 – Egne ansatte

ESRS	Rapporteringskrav	Definisjon	Henvisning til kapittel
S1	ESRS 2, SBM-2	Interessentenes interesser og synspunkter	3.1.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2)
S1	ESRS 2, SMB-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	3.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres interaksjon med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)
S1	S1-1 (MDR-P)	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR P, S1-1)
S1	S1-2	Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	3.1.4 Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2)
S1	S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	3.1.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
S1	S1-4 (MDR-A)	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	3.1.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S1-4)
S1	S1-5 (MDR-T)	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	3.1.7 Målsettinger (MDR-T, S1-5)
S1	S1-6	Opplysninger om foretakets ansatte	3.1.8 Om egne ansatte
S1	S1-8	Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	3.1.8 Om egne ansatte
S1	S1-9	Mangfoldsindikatorer	3.1.8 Om egne ansatte
S1	S1-10	Tilstrekkelig lønn	3.1.8 Om egne ansatte
S1	S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	3.1.8 Om egne ansatte
S1	S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	3.1.8 Om egne ansatte

Tabell: ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden

ESRS	Rapporteringskrav	Definisjon	Henvisning til kapittel
S2	ESRS 2, SBM-2	Interessentenes interesser og synspunkter	3.2.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2)
S2	ESRS 2, SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	3.2.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)
S2	S2-1 (MDR-P)	Policyer for arbeidere i verdikjeden	3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1)
S2	S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger	3.2.4 Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger (S2-2)
S2	S2-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	3.2.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer (S2-3)
S2	S2-4 (MDR-A)	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	3.2.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S2-4)
S2	S2-5 (MDR-T)	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	3.2.7 Målsettinger (MDR-T, S2-5)

		Tabell: ESRS S4 – Forbrukere og sluttbrukere
--	--	----------------------------------------------	--

ESRS	Rapporteringskrav	Definisjon	Henvisning til kapittel
S4	ESRS 2, SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	3.3.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2)
S4	ESRS 2, SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	3.3.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)
S4	S4-1 (MDR-P)	Policyer for forbrukere og sluttbrukere	3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere (MDR-P, S4-1)
S4	S4-2	Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger	3.3.4 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger (S4-2)
S4	S4-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer	3.3.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer (S4-3)
S4	S4-4 (MDR-A)	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene	3.3.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S4-4)
S4	S4-5 (MDR-T)	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	3.3.7 Målsettinger (MDR-T, S4-5)

Tabell: ESRS G1 – Forretningsskikk

ESRS	Rapporteringskrav	Definisjon	Henvisning til kapittel
G1	ESRS 2, GOV-1	Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene	4.1.1 Rollen til administrasjon, tilsynsorgan og styret (GOV-1)
G1	ESRS 2, IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	4.1.2 Beskrivelse av prosessene for å fastsette og vurdere påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1)
G1	G1-1 (MDR-P)	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P)

2. Miljøinformasjon

2.1 Klimaendringer (E1)

Strategi

2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1)

I Gyldendal anerkjenner vi at vår drift og våre forretningsmodeller påvirker klimaet. I hele vår verdikjede, fra produksjon av varer og tjenester vi kjøper inn eller produserer selv, via transport til lager, butikker og kunder, samt drift av eiendom og butikker, er det tilhørende energiforbruk og klimagassutslipp. Vi anerkjenner derfor vårt ansvar for å bidra til å redusere utslipp frem mot 2050.

Det er ikke gjennomført en robusthetsanalyse av konsernstrategien mot 1,5 C°-målet i Parisavtalen eller etablert en detaljert omstillingsplan for konsernet som helhet. Gyldendal har siden 2022 arbeidet med å kartlegge CO2-utslipp og føre klimaregnskap for konsernet. I 2024 har vi definert mål i tråd med Science Based Targets initiative (SBTi) og deres føringer for vitenskapsbaserte mål (se kapittel 2.1.5 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-T, E1-4)). Videre har vi påbegynt arbeidet med å utarbeide en reduksjonsplan som skal inkludere alle deler av konsernet. Dette er et viktig skritt i arbeidet med å utarbeide en omstillingsplan frem mot 2050 som vi har en ambisjon om å ferdigstille i løpet av 2025.

Om integrering av klimarelaterte hensyn i godtgjørelser, se kapittel 1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3).

2.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)

I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble Gyldendals klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert, ref. kapittel 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3) og figur for overordnet verdikjede for Gyldendal med våre positive og negative påvirkninger, samt risikoer.

Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til klimaendringer, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det ble ikke identifisert noen muligheter som ga utslag i vesentlighet for Gyldendal.

Underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet	Hvor i verdikjede	Tidshorisont
Begrensning av klimaendringer	Faktisk negativ påvirkning: Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO2-utslipp.	Oppstrøms (globalt)	Kort, mellom og lang sikt
Energi	Faktisk negativ påvirkning: Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO2-utslipp.	Oppstrøms (globalt), nedstrøms (Norge)	Kort, mellom og lang sikt
Energi	Faktisk negativ påvirkning: Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO2-utslipp.	Oppstrøms (Europa, USA), nedstrøms (Norge)	Kort, mellom og lang sikt
Tilpasning til klimaendringer	Risiko: Risiko for at ARKs butikker og Forlagssentralen må holdes stengt på grunn av flom eller andre værrelaterte hendelser.	Egen drift (Norge)	Kort, mellom og lang sikt

Tabell: Vesentlig påvirkninger og risikoer knyttet til klimaendringer

ARK har vært utsatt for flere tilfeller av værrelaterte hendelser som har påvirket driften, og den økonomiske konsekvensen er erfaringsvis moderat. Gyldendal har ikke gjort en fullstendig gjennomgang av de forventede finansielle effektene av fysiske risikoer og overgangsrisikoer, men det ble gjort en vurdering av identifiserte risikoer i arbeidet med vesentlighetsanalysen.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

2.1.3 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-P, E1-2)

Det overordnede styringsdokumentet for reduksjon av klimagassutslipp er konsernets Policy for bærekraftig forretningspraksis, som fastsetter en kontinuerlig forpliktelse til å gjennomføre tiltak for å minimere klimagassutslipp. Denne forpliktelsen er operasjonalisert gjennom våre etiske retningslinjer for leverandører, som stiller krav til bærekraftige valg i leverandørkjeden og interne prosesser.

Tabell: Policyer knyttet til klimaendringer

Policy	Mål	Ansvar	Oppfølging
Policy for bærekraftig forretningspraksis (tilgjengelig eksternt på våre nettsider)	Beskriver forpliktelse til å minimere negativ miljøpåvirkning, inkludert reduksjon av klimagasser.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Retningslinjer for leverandører (tilgjengelig eksternt på våre nettsider)	Beskriver forpliktelse til å minimere negativ miljøpåvirkning, inkludert reduksjon av klimagasser.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.

Gyldendal har ikke egne retningslinjer for energieffektivisering, men Gyldendal Norsk Forlag og Forlagssentralen er sertifiserte Miljøfyrtårn-bedrifter som innebærer miljøledelse med kontinuerlig forbedring i fokus. Som en del av sertifiseringsarbeidet implementerer virksomhetene tiltak for energieffektivisering som reduserer energiforbruk og utslipp.

Retningslinjene og verktøyene vi har, er ment å gi en helhetlig tilnærming til å håndtere både påvirkninger og risikoer knyttet til klimaendringer, og legger grunnlaget for målrettede tiltak og forbedringer i hele konsernet. Gyldendal har ikke retningslinjer for tilpasning til klimaendringer eller utvikling av fornybar energi. I forbindelse med utarbeidelse av Gyldendals omstillingsplan frem mot 2050, vil styrende dokumenter gjennomgås for eventuelle oppdateringer.

2.1.4 Tiltak og ressurser (MDR-A, E1-3)

Tabell: Tiltak og ressurser for faktisk negative påvirkninger knyttet til klimaendringer

Faktisk negativ påvirkning	Tiltak	Status	Hvordan tiltak evalueres	Tidshorisont
Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO2-utslipp.	Kartlegging av leverandørers utslipp og reduksjonsmål	Pågår	Faktisk reduksjon i CO2-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 1 innkjøpte varer og tjenester	Løpende
	Opplagsstyring
Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO2-utslipp.	Kartlegging av transport-leverandørers utslipp og reduksjonsmål	Pågår	Faktisk reduksjon i CO2-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 4	Løpende
Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO2-utslipp.	Optimalisering av IT-infrastruktur som gir energi-effektivisering	Pågår	Faktisk reduksjon i bidrag til CO2-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 1 innkjøpte varer og tjenester	Løpende

Tabell: Tiltak og ressurser for risiko knyttet til klimaendringer

Risiko	Tiltak	Status	Hvordan tiltak evalueres	Tidshorisont
Risiko for at ARKs butikker og Forlagssentralen må holdes stengt på grunn av flom eller andre værrelaterte hendelser	Tydeliggjøring av risiko for klimaendringer i konsernets beredskapsplaner Beredskapstrening	Planlagt	-	Innen utgangen av 2025

Alle ovennevnte negative påvirkninger er relatert til oppstrøms verdikjede og knyttet til indirekte utslipp i Scope 3. I tillegg til ovennevnte tiltak, som alle er i oppstrøms verdikjede og faller inn under Scope 3, er det i 2024 gjennomført tiltak innenfor energieffektivisering og avfallsreduksjon. Det er i tillegg kjøpt opprinnelsesgaranti for å bidra til etterspørsel av fornybar energi.

Eksempler på energireduserende tiltak er utvidelse av overgang til LED, samt oppgradering av og rasjonell drift av klimaanlegg. Se kapittel 2.2 EU-taksonomien. Det er kjøpt inn opprinnelsesgaranti (energikilde vannkraft) i tråd med EUs fornybarhetsdirektiv, for all elektrisitet i heleide selskap og Forente Forlag i 2024. Kostnadene knyttet til dette er ikke av vesentlig størrelse.

Det er i 2024 ikke gjennomført konkrete tiltak for klimatilpassing.

For oppnådd reduksjon i klimagassutslipp, se 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1).

Mål og måleindikatorer

2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)

Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1), er det forankret mål på området. For å imøtekomme våre interessenters forventninger har vi valgt å sette oss

vitenskapsbaserte mål. I arbeidet med å definere Gyldendals kortsiktige og langsiktige reduksjonsmål for direkte utslipp fra egen drift (Scope 1), energiforbruk (Scope 2) og andre indirekte utslipp (Scope 3), har vi benyttet oss av offentlig tilgjengelige verktøy fra Science Based Targets initiative 6 . I arbeidet har vi fått bistand fra Cemasys, som er vår leverandør av klimaregnskap.

Tabell: Mål knyttet til klimaendringer

Mål	Måleindikator	Måloppnåelse 2024
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 1-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.	Årlig %vis endring (tonn CO2e)	-10 %
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 2-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.	Årlig %vis endring (tonn CO2e)	-30 %
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 3-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.	Årlig %vis endring (tonn CO2e)	-26 %
Langsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 1+2+3-utslippene med 90 % innen 2050 fra basisåret (2023).	Årlig %vis endring (tonn CO2e)	-26 %

2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)

Tabell: Energiforbruk og energimiks

Energiforbruk og energimiks	2023	2024
1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh)	0	0
2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh)	10	9
3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh)	0	0
4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh)	0	0
5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fossile kilder (MWh)	1 652	1 234
6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5)	1 662	1 243
Fossile kilders andel av samlet energiforbruk (%)	19%	15%
7) Forbruk av kjernefysiske kilder (MWh)	0	0
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder i samlet energiforbruk (%)	0	0
8) Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (som også om-fatter industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, bio-gass, fornybart hydrogen osv.) (MWh)	2	2
9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)	6 944	6 808
10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh)	0	0
11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8–10)	6 946	6 810
Fornybare kilders andel av samlet energiforbruk (%)	81%	85%
Samlet energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 6, 7 og 11)	8 608	8 053

For energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning, se tabell under. ARKs aktiviteter innen butikkhandel er definert som høyutslippssektor, deres energiforbruk og nettoinntekter er lagt til grunn for beregning.

Energiintensitet per nettoinntekt	2023	2024	% endring
Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning (MWh/MNOK)	2,6	2,4	-9%
Nettoinntekter fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning som brukes for å beregne energiintensitet	1 762	1 835	4%
Nettoinntekter (annet)	924	896	-3%
Nettoinntekter i alt (finansregnskap, MNOK)	2 686	2 731	2%

⁶ Verktøyene SBTi Corporate Near-Term Tool og SBTi Corporate Net-Zero Standard

2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)

Hensikten med klimaregnskapet er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp. I arbeidet med å sette Gyldendals reduksjonsmål (se 2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)) har vi valgt å sette 2023 som basisår. For at basisåret skal være så komplett som mulig er klimaregnskapet for 2023 justert i forhold til hva som er rapportert tidligere. Hvilke justeringer som er gjort per Scope, forklares i avsnittene under klimaregnskapet. I 2023 omfattet klimaregnskapet alle heleide virksomheter, dette er nå endret til virksomheter der Gyldendal har finansiell kontroll i tråd med den finansielle rapporteringen (eierandel på mer enn 50 %). Felleskontrollerte virksomheter med eierandel 50 % eller lavere hvor Gyldendal ikke har operasjonell kontroll er inkludert i Scope 3, under kategorien «investeringer».

Informasjonen som benyttes i klimaregnskapet, stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Metode lagt til grunn for innhenting av data er sammensatt av leverandørspesifikke data, enheter (kg/l/km) opp mot gitte faktorer fra tredjeparter som eksempelvis DEFRA7 og IEA8 , bransjesnitt og kostnadsbaserte 9 data. Klimaregnskapet er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG protokollen). GHG protokollen deler utslipp inn i Scope 1, Scope 2 og Scope 3:

• Scope 1 omfatter alle direkte utslippskilder som Gyldendal selv eier eller kontrollerer.
• Scope 2 omfatter indirekte utslipp fra kjøpt energi, som forbruk av fjernvarme fra lokale energikilder og forbruk av elektrisitet, synliggjort som lokasjonsbaserte utslipp i regnskapet.
• Scope 3 omfatter øvrige, indirekte utslipp fra Gyldendals verdikjede.

Majoriteten av Gyldendals utslipp (99 %) er indirekte utslipp i Scope 3. Under tabellen følger informasjon om utvikling, historiske endringer og justeringer, samt utslippsfaktorer.

⁷ Department for Environment, Food & Rural Affairs

⁸ International Energy Agency

⁹ Når leverandørspesifikke metoder, hybridmetoden eller gjennomsnittsdatametoden ikke er gjennomførbare på grunn av databegrensninger, kan selskaper benytte den gjennomsnittlige kostnadsbaserte metoden. Dette innebærer å samle inn data om den økonomiske verdien av kjøpte varer og tjenester og multiplisere dem med relevante kostnadsbaserte utslippsfaktorer. Kostnadsbaserte utslippsfaktorer i CEMAsys-databasen kommer hovedsakelig fra United States Environmental Protection Agencys (EPA) Supply Chain Greenhouse Gas Emissions Factors for US Industries and Commodities. Prisene er hentet fra Bureau of Economic Analysis (BEA).

Tabell: Gyldendals samlede klimagassutslipp oppdelt etter Scope 1 og 2 og vesentlig Scope 3

			Retrospektivt		Reduksjonsmål - Milepæler og målår
Alle utslippstall i tonn C02-ekvivalenter	Basisår 2023	2023	2024	%-vis utvikling 2023–2024	2025	2030	(2050)	Årlig %- mål/ basisår1)
Klimagassutslipp innenfor Scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1	2,9	2,9	2,6	-10%		42%		6%
Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra
regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%)	0	0	0	0
Klimagassutslipp innenfor Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope
2	196,4	196,4	137,6	-30%		42%		6%
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope
2	185,1	185,1	37,2	-80%
Vesentlige klimagassutslipp innenfor Scope 3
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor
Scope 3	27 121,9	27 121,9	20 068,6	-26%		42%		6%
1 Innkjøpte varer og tjenester	25 644,1	25 644,1	18 783,6	-27%
2 Investeringsvarer	675,4	675,4	645,5	-4%
3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av
Scope 1 eller 2)	46,7	46,7	50,5	8%
4 Oppstrøms transport og distribusjon	61,7	61,7	44,0	-29%
5 Avfall generert under drift	58,9	58,9	24,9	-58%
6 Forretningsreiser	525,7	525,7	424,8	-19%
7 Pendling for ansatte	107,1	107,1	93,7	-13%
15 Investeringer	2,4	2,4	1,5	-37%
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte)	27 321,2	27 321,2	20 208,8	-26%			90%	3%
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte)	27 310,0	27 310,0	20 108,4	-26%

1) Årlig %-mål/basisår viser til årlig prosentvis nedgang som er nødvendig for å oppnå mål i 2030/2050 målt fra basisåret 2023

Scope 1

Inkluderer utslipp fra dieselforbruket hos Forlagssentralen. Nedgang i utslipp skyldes i hovedsak nedgang i forbruk.

Historiske endringer og generelle justeringer

Utslippet fra diesel hos Forlagssentralen er for 2023 endret fra 0,5 tCO2e til 2,9 tCO2e fordi det er innhentet nye forbrukstall. Historiske tall i 2023 (224 liter diesel) er erstattet med nye oppdaterte forbrukstall (1 280 liter diesel).

Utslippsfaktor

Utslippsfaktoren for diesel har endret seg mellom årene 2023 og 2024 med -2,2 %. For å beregne GHG-utslipp har den nyeste versjonen av DEFRA GHG Conversion factors (2024) blitt brukt.

Scope 2

Inkluderer energiforbruk (elektrisitet og fjernvarme) i konsernet. Forbruket til Gyldendal i 2024 (lokasjonsbasert) utgjør 137,6 tCO2e, der fordelingen er 102,2 tCO2e i elektrisitet (-25,2 %), og 35,5 tCO2e i fjernvarme (-40,6 %). Det totale forbruket til Gyldendal i 2024 er 8042,3 MWh, som er en nedgang fra 8 595,8 MWh i 2023 (-6,9 %).

Historiske endringer og generelle justeringer

I 2024 er elektrisitetsforbruket til Forente Forlag og Megafon Forlag inkludert i Gyldendals Scope 2. I 2023 var dette plassert i Scope 3 kategori 15 Investeringer. I tillegg er årets klimaregnskap oppdatert med estimert elektrisitet for alle ARKs butikker. I årsrapporten for 2023 inkludererte Gyldendals utslipp elektrisitet fra 129 av butikkene til ARK, og historiske tall for 2023 er derfor oppdatert med nye estimater for alle 155 butikkene.

Utslippsfaktorer

Forbruket av fjernvarme har blitt redusert med 12,2 %, mens utslippene har gått ned med 40,6 %. Reduksjonen skyldes en oppdatering av utslippsfaktoren. Den tidligere generelle utslippsfaktoren for fjernvarme i Norge er erstattet med en lokasjonsbasert faktor spesifikk for Forlagssentralen, oppdatert for 2023 og 2024. Utslippsfaktorene er hentet fra Fjernkontrollen (2024) og viser en økning på 23,6 % for Oslo, mens Ski/Ås har en reduksjon på 36,6 %.

Utslipp fra Scope 2 kan beregnes ved bruk av lokasjonsbasert- eller markedsbasert metode, og begge skal i henhold til ESRS E1 oppgis i klimaregnskapet.

Ved lokasjonsbasert metode er utslippsfaktoren for elektrisitet basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon. Her benyttes en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Denne metoden reflekterer energimiksen innenfor det spesifikke forbruksområde og vurderer ikke kjøp av fornybar energi eller kreditter. For å beregne klimagassutslipp er siste 2024 versjon av NVE-faktorene brukt. Forbruket av elektrisitet er redusert fra 7 193,3 MWh til 6 811,2 MWh (-5,3 %).

Ved markedsbasert metode er beregningen av utslippsfaktor basert på kjøp av opprinnelsesgarantier. Gyldendals hovedkontor, Forlagssentralen, ARK, og Forente Forlag kjøper opprinnelsesgarantier for innkjøpt elektrisitet. Megafon Forlag har ikke kjøpt opprinnelsesgarantier for 2024. Utslipp fra Scope 2 ved bruk av markedsbasert metode har en reduksjon på 80 %. På elektrisitetsforbruket er reduksjonen 98 %.

Scope 3

Under følger en oversikt over vesentlige, og ikke vesentlige, Scope 3 kategorier for Gyldendal. I klimaregnskapet for 2024 er flere Scope 3 kategorier inkludert i forhold til tidligere, og 2023 tall er dermed endret sammenlignet med tidligere rapportering. Nedgang i Scope 3 skjer i flere kategorier og årsak til vesentlige reduksjoner er kommentert under.

1. Innkjøpte varer og tjenester er den største utslippskilden i Scope 3 (93 % av totale utslipp). I kategorien er det en betydelig reduksjon (-27%) mellom 2024 og 2023, som i all hovedsak handler om vesentlige endringer i EPA-utslippsfaktorene. Innenfor denne kategorien utgjør de kostnadsbaserte kategoriene Eiendom og Leker, dukker & spill, over halvparten av utslippene (10 384 tCo2). Det er viktig å påpeke at endringene i utslippsfaktorene medfører reduksjoner i klimaregnskapet som ikke er

direkte sammenfallende med reduksjon i innkjøp. Ved bruk av kostnadsbaserte utslippsfaktorer vil økonomiske forhold som valutakurser, inflasjon og prisnivå fra år til år kunne føre til endringer i kostnadsbaserte faktorer, noe som igjen resulterer i variasjoner i utslippsberegningene. I tillegg kan endringer i metodikk, for eksempel justeringer av globale oppvarmingspotensialer (GWP) eller oppdatering av GHG-data, bidra til ytterligere variasjoner i utslippsfaktorene.

2. Investeringsvarer inkluderer utslipp knyttet til investeringer i maskiner, IT-utstyr, verktøy og kontorog butikkinnredning.

3. Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av Scope 1 eller 2) omfatter oppstrømsutslipp fra elektrisitet og fjernvarmeproduksjon som ikke allerede er inkludert i Scope 1 og 2.

4. Oppstrøms transport og distribusjon omfatter data basert på leverandørspesifikke tall oppgitt i kgCO2e. Reduksjon knyttet til denne kategorien skyldes i hovedsak bytte av leverandør med bedre elektrifisert bilpark.

5. Avfall generert under drift omfatter utslipp fra egengenerert avfall og inkluderer papp, papir, plast, metall, tre, EE-avfall og matavfall. Utslippsreduksjonen skyldes både reduksjoner i avfallsmengdene og en justering av utslippsfaktorene i 2024 ¹¹[Block footnote omitted]. Eksempelvis er treavfall redusert fra 89 577 kg til 48 574 kg, som i hovedsak skyldes at Forlaggsentralen sørger for gjenvinning av paller i stedet for at de sendes til destruksjon. For denne fraksjonen har avfallsmengden gått ned med 46 %, men utslippene er redusert med 84 %, grunnet omtalte justering i utslippsfaktor.

6. Forretningsreiser omfatter utslipp knyttet til flyreiser, hotellovernattinger og tog, utgjør den største andelen (130,9 tCO2e). Utslipp relatert til reisevirksomhet utenfor bestillinger via reisebyrå er estimert med kostnadsbaserte utslippsfaktorer.

7. Pendling for ansatte omfatter utslipp knyttet til ansattes reise per km til og fra jobb, inkludert bil, kollektivtransport og el-sykler. 2023-estimater, justert for antall ansatte, ble brukt som grunnlag for 2024-rapporteringen.

1. Oppstrøms leasede eiendeler: Gyldendal har ingen leasede aktiviteter oppstrøms, derfor ikke vesentlig.

9. Nedstrøms transport inkluderer ikke kunders reiser til og fra ARKs butikker, da vi har liten tilgang på data og liten påvirkningsmulighet på kunders valg av fremkomstmiddel til bokhandel.

10. Bearbeiding av solgte produkter: Plasting av bøker i nedstrøms verdikjede tilhørende Gyldendal Norsk Forlag anses ikke som vesentlig på et konsernnivå.

11. Bruk av solgte produkter: Utelatt da vi mangler valide og strukturerte data.

12. Behandling av kasserte solgte produkter: Definert som ikke vesentlig da informasjon om eksempelvis forbrukeres avhending av fysiske bøker ikke er tilgjengelig.

13. Nedstrøms leasede eiendeler: Gyldendal har ingen leasede aktiviteter nedstrøms, derfor ikke vesentlig.

14. Franchise: Gyldendal driver ikke franchise, derfor ikke vesentlig.

15. Investeringer omfatter utslipp relatert til elektrisitetsforbruk og drivstoffbruk i felleskontrollerte selskaper.

Historiske endringer og generelle justeringer

1. Innkjøpte varer og tjenester: I 2024 har vi inkludert alle innkjøp vi gjør av varer og tjenester, samt justert 2023-tallene slik at disse også omfatter helheten. Det er i tillegg gjort enkelte historiske endringer i kategorien som følge av oppdaterte estimater, blant annet basert på høyere kvalitet i datagrunnlag fra leverandører. Utslippene i Scope 3 er dermed vesentlig høyere enn rapportert i 2023. Dette skyldes både at det er lagt inn mer data, men også at en stor del av denne dataen er lagt inn med kostnadsbasert metode. Denne metoden benytter mer konservative og generelle bakenforliggende utslippsfaktorer som gir høyere utslippsresultat enn ved leverandørspesifikke data.

2. Investeringsvarer: I klimaregnskapet for 2023 var ikke kapitalvarer inkludert. Det er innhentet data og rapportert på dette for året 2023 og 2024.

3. Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av Scope 1 eller 2): Inkluderer nå forbruk fra Megafon Forlag og Forente Forlag. Nye estimater for ARKs butikker har også medført at de historiske tallene er oppdatert.

4. Oppstrøms transport og distribusjonstjenester: Historiske tall for 2023 er blitt erstattet med nye tall fra leverandør.

5. Avfall generert under drift: Historiske tall for deler av 2023 EE-avfall er erstattet med mer valid estimat.

6. Forretningsreiser: Historiske tall for 2023 er erstattet med nye tall fra leverandør. Resterende reiser kostnadsført utenom reisebyrået er innhentet for året 2023 og 2024 og rapportert med en kostnadsbasert utslippsfaktor.

7. Pendling for ansatte: Pendlerundersøkelse og svar fra 2023 er brukt som grunnlag for å rapportere på året 2024, justert for endring i antall ansatte.

15. Investeringer: Megafon og Forente forlag er flyttet fra Scope 3 kategori 15 til Scope 2.

Utslippsfaktorer

1. Innkjøpte varer og tjenester: Bruken av kostnadsbaserte utslippsfaktorer har økt i 2023 og 2024 for å sikre full dekning av Gyldendalkonsernets innkjøp. 37 utslippsfaktorer fra EPA (2024) er brukt i 2024 og 2023. Disse utslippsfaktorene er generelle og kan variere mye fra år til år.

2. Investeringsvarer: Det er benyttet fem utslippsfaktorer fra EPA (2024).

3. Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av Scope 1 eller 2): På grunn av en inaktiv og deaktivert utslippsfaktor i 2024, er ny utslippsfaktor valgt. Nye utslipp fra Megafon og Forente Forlag Scope 2 i 2024, pluss justering av data fra ARK-butikkene i både 2023 og 2024, gjør at kalkuleringen er justert fra tidligere rapportert kWh. I tillegg er rapportert tall for 2023 på diesel i Scope 1 justert. Dette resulterer i et utslipp på 46,7 tCO2e i 2023 og 50,5 tCO2e i 2024, som er en økning på 8 %.

4. Oppstrøms transport og distribusjonstjenester: Ingen nye utslippsfaktorer for denne kategorien.

5. Avfall generert under drift: Ingen nye utslippsfaktorer for denne kategorien. Men som tidligere nevnt, er det foretatt justeringer i utslippsfaktorer fra DEFRA som bidrar reduksjon i denne kategorien.

6. Forretningsreiser: I tidligere år er det rapportert reiser i hovedsakelig km eller antall overnattingsnetter. Nytt for i år er kostnadsbasert utslippsfaktor for alle reiser gjennomført utenom reisebyrå. Utslippsfaktoren er basert på EPA og tar ikke for seg flyreiser, men kan brukes for bokførte utslippsposter tilknyttet reising.

7. Pendling for ansatte: Ingen nye utslippsfaktorer for denne kategorien.

15. Investeringer: Ingen nye utslippsfaktorer for denne kategorien.

Tabellen under viser det totale utslippet fra klimaregnskapet per MNOK. I henhold til ESRS E1 skal nettoinntekt benyttes for å beregne faktoren. Nettoinntekt er ikke definert i ESRS eller i regnskapsdirektivet, IFRS. I dette klimaregnskapet legges det derfor til grunn driftsinntekter iht. konsernregnskapet. Driftsinntektene var 2 686 MNOK i 2023 og 2 731 MNOK i 2024. Se kapittel Konsernregnskap.

Tabell: Klimagassintensitet basert på driftsinntekter

Klimagassutslipp per driftsinntekter	2023	2024	%-vis endring
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) per driftsinntekter (tCO2-e/MNOK)	10,2	7,4	-27%
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) per driftsinntekter (tCO2-e/MNOK)	10,2	7,4	-28%

2.2 EU-taksonomien

Gyldendal har innført EUs taksonomirapportering i henhold til EU-forordning 2020/852. Som et ikkefinansielt foretak rapporterer Gyldendal i henhold til artikkel 8. Gyldendal har vurdert hvilke aktiviteter i konsernet som er omfattet av taksonomien. Vurderingen bygger på gjeldende lover og regler, samt den veiledning og informasjon som på nåværende tidspunkt er tilgjengelig. Endringer i de faktiske omstendigheter og det regulatoriske landskapet, spesielt med tanke på endringer av lover og regler, fremtidig lovgivning, veiledning og ny informasjon, kan føre til en annen vurdering av våre økonomiske aktiviteter i framtiden. Konsernet har vurdert sine økonomiske aktiviteter opp mot de aktivitetene som er definert i EU-taksonomien.

Identifisering av aktiviteter

Konsernets virksomhet er kategorisert i ulike økonomiske aktivitetsområder. Gyldendals økonomiske aktiviteter omfatter i hovedsak utgivelse av bøker (analoge og digitale), digitale læremidler, distribusjon og butikk- og netthandel med bøker og andre varer. Konsernet eier og drifter også to bygg – dette er aktiviteter som ikke er ansett som en del av kjernevirksomheten til konsernet. Vi har vurdert taksonomiaktivitetene opp imot våre aktivitetsområder og vurdert hvilke aktiviteter som faller innenfor taksonomien. Der det har vært usikkerhet, har vi konferert med eksterne eksperter.

I 2024 har vi kun avdekket aktiviteter innenfor eiendomsdrift som taksonomiomfattede. Følgende aktiviteter i Gyldendal innenfor eiendom er vurdert å være taksonomiomfattede:

• 7.3. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr
• 7.4. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer i bygninger (og parkeringsplasser tilknyttet bygninger)
• 7.5. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse
• 7.7 Anskaffelse og eierskap i bygninger

2.2.1 Vurdering av tekniske kriterier

Konsernets eiendomsvirksomhet består av Gyldendal sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus. Eierskap og drift av eiendom er aktiviteter som ikke er ansett som en del av kjernevirksomheten til konsernet. Vi har strukturert våre hovedaktiviteter opp mot relevante taksonomiaktiviteter, og gjort en vurdering av hvorvidt de ulike screeningkriteriene for vesentlig bidrag og prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade («DNSH») er oppfylt eller ikke. Der det har vært usikkerhet i vurderingene, har det blitt konferert med eksterne eksperter, samt sett til lignende selskaps rapporteringer. For kriteriene rundt sosiale minimumskrav har vi gjort vurderingen på et konsolidert nivå. Gyldendal har identifisert fire taksonomiomfattende aktiviteter. I det følgende vil vi beskrive aktivitetene og tilhørende vurdering opp imot «vesentlig bidrag» og «ikke gjøre betydelig skade» (DNSH). I 2023 var taksonomiregelverket nytt for Gyldendal, og det komplekse lovverket førte til at det ble gjort noen feilvurderinger av de rapporterte aktivitetene. Dette er i 2024 rettet opp, og det

vil forekomme avvik mellom rapporterte tall for 2023 i år opp imot hva som ble rapportert i 2023-årsrapporten.

7.3. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr

Gyldendal har kostnader knyttet til vedlikehold av ventilasjonsanlegget, installasjon av varmegjenvinnere, samt installasjon av energieffektive lyskilder som for eksempel LED-lyspærer og armatur.

Vesentlig bidrag knyttet til miljømålet begrensning av klimaendringer krever at komponentene som benyttes har en energieffektivitet i klasse A eller B. De komponentene Gyldendal har benyttet knyttet til denne aktiviteten, er kategorisert i energiklasse C-E og oppfyller dermed ikke kriteriet knyttet til vesentlig bidrag for miljømålet begrensning av klimaendringer.

For å oppfylle kriteriene for vesentlig bidrag knyttet til miljømålet tilpasninger til klimaendringer må virksomheten ha implementert fysiske og ikke-fysiske løsninger som i vesentlig grad reduserer de viktigste fysiske klimarisikoene knyttet til aktiviteten. Gyldendal har ikke innført konkrete analyser eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene og oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag for dette miljømålet.

Ut ifra dette vurderer vi at aktivitetene Gyldendal har innenfor Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr, er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

7.4. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer i bygninger (og parkeringsplasser tilknyttet bygninger)

Gyldendal har 32 ladestasjoner på parkeringsplassen knyttet til logistikkanlegget i Snipetjernveien på Langhus. I 2023 og 2024 har det vært noe kostnader knyttet til vedlikehold, bytte og reparasjoner av disse ladestasjonene. Gyldendals aktiviteter knyttet til dette vurderes å oppfylle kriteriene for vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer. Vi har ikke utført risikoanalyser som er i tråd med det som kreves av kriteriet for å ikke gjøre betydelig skade (DNSH), og vi kan dermed ikke bekrefte at vår aktivitet ikke vil gjøre betydelig skade på de 6 miljømålene.

For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetshetsanalyser, se 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1), eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag.

Gyldendal vurderer at aktivitetene innenfor installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer i bygninger er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

7.5. Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse

De to siste årene har Gyldendal gjennomført vedlikehold og reparasjon av kontrollsystemer for energistyringssystemene og lysstyringssystemene. Videre er det utført vedlikehold og reparasjon av fasadeelementer med solskjerming.

Ved en gjennomgang av de tekniske screeningkriteriene oppfyller aktivitetene kriteriene knyttet til vesentlig bidrag innenfor miljømålet begrensning av klimaendringer. Ved en vurdering av kriteriene knytte til å ikke gjøre skade på de 6 miljømålene konkluderer vi med at vi ikke har utført risikoanalyser som er i tråd med det som kreves av kriteriet for å ikke gjøre betydelig skade (DNSH), og vi kan dermed ikke bekrefte at vår aktivitet ikke vil gjøre betydelig skade på de 6 miljømålene.

For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetsanalyser, se 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1), eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag.

Gyldendal vurderer at aktivitetene innenfor installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

7.7 Anskaffelse og eierskap i bygninger

Gyldendalkonsernet eier sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus.

Aktiviteter som er gjennomført i 2023 og 2024 knyttet til eierskap i bygninger, har i hovedsak vært maling av fasade og oppussing av et rom, samt mindre vedlikeholdsarbeid rundt om i lokalene. Disse aktivitetene ble i rapportert innenfor taksonomiaktiviteten 7.2. Renovering av eksisterende bygninger og ble vurdert som taksonomiomfattede innenfor dette området i 2023. I 2024, etter en grundig gjennomgang av aktiviteten, konkluderer vi med at det utførte arbeidet ikke oppfyller kriteriene for bærekraftig renovering av eksisterende bygninger. Vi vurderer derfor at disse aktivitetene er mer relatert til vedlikehold enn til fullverdige renoveringsarbeider, og dermed faller inn under aktivitet 7.7.

I kriteriene for vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer er det et krav at bygninger som er bygget før 31. desember 2020, skal ha minst et energisertifikat (EPC) klasse A. Alternativt må bygningen være innenfor de 15 % beste i den nasjonale eller regionale bygningsmassen uttrykt som operasjonelt primærenergibehov (PED) og vist ved passende dokumentasjon, som minst sammenligner ytelsen til den relevante eiendelen med ytelsen til den nasjonale eller regionale bygningsmassen som er bygget før 31. desember 2020, og som minst skiller mellom boliger og andre bygninger. Vi har ikke en energimerkeordning i Norge som er i samsvar med EUs krav til en slik ordning. Vi må derfor vurdere opp imot kriteriet om å være blant de 15 % beste i den nasjonale/ regionale bygningsmassen. Vi har heller ingen offisiell statistikk som kan legges til grunn for nevnte rangering av de mest energieffektive byggene i landet eller regionen. Men vi har sett til Kommunal- og distriktsdepartementets veiledning om energirammer for nesten nullenergibygg og primærenergibehov. Her finner vi at en nesten nullenergibygning har en kWh per kvm på 76 for kontorbygninger og 113 for «Lett industri/verksted», som er den kategorien som det kan se ut til at logistikkanlegget faller innenfor. Vi har estimert kwh/kvm for de to bygningene og ser at vi for begge bygningene ligger over disse nivåene. Videre er det også et krav at når bygningen er stor, skal den drives effektivt gjennom overvåkning og vurdering av energiytelse. Det jobbes mye med prosesser og rutiner rundt effektiv overvåkning og styring av energiytelse, men vi vurderer det slik at det må jobbes en del mer med dette fremover for at det skal bli så effektivt som det kreves iht. taksonomiforordningen. Vi konkluderer derfor med at vi ikke oppfyller kriteriene knyttet til vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer.

For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetsanalyser, se 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1), eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag. Dermed vurderer vi at aktivitetene Gyldendal har innenfor eierskap i bygninger, er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

2.2.2 Sosiale minimumskrav

Sosiale minimumskrav er etablert for å forhindre at bedrifter ikke fører til negative innvirkninger på menneske- og arbeidsrettigheter, korrupsjon eller manglende overholdelse av skatte- og konkurranselov.

Menneskerettigheter

Konsernet har etablert en rekke policyer på området se 1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4) og 3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1).

Skatt

Konsernet retter seg etter lovgivers intensjoner i gjeldende skattelov. Konsernet følger armlengdes avstands-prinsipp ved transaksjoner og har ikke kunstige og aggressive skattemodeller. Gyldendal har ikke datterselskaper med skattemessig tilhørighet utenfor Norge.

Korrupsjon

Gyldendal, inkludert alle ansatte, skal aldri tilby eller motta ulovlige eller urettmessige pengegaver eller andre godtgjørelser for å oppnå forretningsmessige eller private fordeler for egen del eller fordeler for kunder, agenter eller leverandører. Bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser er beskrevet i Gyldendals etiske retningslinjer under temaene Korrupsjon, Gaver, bevertning og reiser, Økonomisk integritet og Interessekonflikter.

Rettferdig konkurranse

Konsernet utfører sine aktiviteter på en måte som er i samsvar med alle gjeldende konkurranselover og -forskrifter. Det betyr å avstå fra å inngå eller utføre konkurransebegrensende avtaler. Her inngår regelmessig trening av ansatte og ledelse i lover og forskrifter som et viktig tiltak.

2.2.3 Måltall i henhold til taksonomien

Taksonomien rapporteres gjennom de tre KPIene omsetning, investeringer (CAPEX) og driftskostnader, hvor vi vurderer både hva som er taksonomiomfattet og hva som er taksonomiforenelig. For KPI-beregningen baserer omsetning, investeringer og driftskostnader seg på faktisk omsetning og utgifter basert på konsernets finansregnskap for 2024. Det er i årets rapportering ikke identifisert noen utgifter som knytter seg til muliggjørende aktiviteter eller Capex-plan. Det vil si investeringer gjort gjennom året for enten å muliggjøre at omfattede aktiviteter kan oppfylle kriteriene for å anses som miljømessig bærekraftige, eller for å utvide allerede miljømessig bærekraftige aktiviteter.

Omsetning: Samlet omsetning består av vare- og abonnementssalg gjennom digitale kanaler, distribusjon og butikksalg i ARK slik driftsinntekter er presentert i Note 3 Segmentinformasjon og Note 4 Inntekter fra kontrakter med kunder i konsernregnskapet. Disse aktivitetene omfattes ikke av taksonomiregelverket i 2024. Andre inntekter, som for eksempel gevinst ved salg av eiendeler, inngår ikke i definisjonen av dette måltallet. I 2023 og 2024 knytter ingen del av omsetningen seg til aktiviteter som er omfattet av taksonomien.

Konsernintern omsetning innenfor aktiviteten knyttet til eiendomsdrift utgjør 36 MNOK. Av dette har vi ikke avdekket noe av aktivitetene som vil gi en inntekter som er taksonomiforenelige iht. taksonomien.

Driftskostnader: Samlede driftskostnader består i henhold til taksonomiregelverket av direkte, ikkebalanseførte kostnader som er knyttet til forskning og utvikling, renovasjon av bygninger, kortsiktige og variable leiebetalinger, vedlikehold og reparasjoner og andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av driftsmidler som er nødvendig for å sikre at driftsmidlene fortsetter å fungere effektivt. Dette betyr at driftskostnadene for 2023 og 2024 består kun av en delmengde av driftskostnadene i resultatregnskapet, og ikke omfatter salgs- og administrasjonskostnader, avskrivninger og nedskrivninger. Av driftskostnader på 2 672 MNOK i resultatregnskapet til konsernet utgjør samlede driftskostnader i henhold til taksonomiregelverket kun 51 MNOK. I 2023 utgjorde driftskostnader i henhold til taksonomiregelverket 53 MNOK av totalt 2 700 MNOK.

Av de 51 MNOK som er omfattet av taksonomiregelverket er det videre kun 2,99 % av disse som er taksonomiomfattede, mot 3,01 % av 53 MNOK i 2023. Av dette har vi ikke avdekket noe av aktivitetene som vil gi en driftskostnad som er taksonomiforenelige iht. taksonomien.

Investeringer: Investeringer omfatter konsernets eiendeler innenfor tomter og bygninger, driftsløsøre og inventar, leieavtaler og immaterielle eiendeler (se note 8, 9 og 10). Dette inkluderer også tilganger fra virksomhetssammenslutninger. Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter, samt generelle investeringer i aksjer og andeler, er ikke inkludert i måltallet for investeringer. Investeringer

tilordnes de enkelte aktivitetene dersom de oppfyller de tekniske screeningkriteriene i taksonomien eller er knyttet til kjøp av produkter fra aktiviteter som oppfyller de tekniske kriteriene.

Av totale investeringer på 328 MNOK er 0,98 % taksonomiomfattet, mot 0,17 % i 2023. Av dette har vi ikke avdekket at noen av investeringene er taksonomiforenelige. Uten IFRS 16 har konsernet investeringer på 80 MNOK, hvorav 4,00 % er taksonomiomfattede.

Tabellene nedenfor vil oppsummere resultatene av vurderingene ovenfor. Som tidligere nevnt har nye vurderinger i 2024 medført en annen konklusjon på de aktivitetene som er utført i 2023, og tabellene nedenfor vil reflektere korrigerte 2023 tall.

Andel av omsetning fra produkter og tjenester tilknyttet Taksonomiforenlige aktiviteter – rapportering for 2024:
Regnskapsår 2024		2024					Kriterier for vesentlig bidrag				Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH) )
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode (2)	Omsetning (3)	Andel av drifts utgifter, år N ( 4)	Begrensning av klimaendringer (5)	Tilpasning til klimaendringer (6)	Vann (7)	Forurensning (8)	Sirkulær økonomi (9)	Biologisk mangfold (10)	Begrensning av klimaendring (11)	Tilpasning til klimaendring (12)	Vann (13)	Forurensing (14)	Sirkulær økonomi (15)	Biologisk mangfold (16)	Minstegarantier (17)	Taksonomiforenelig andel av omsetningen (A.1) eller andel av omsetning som er omfattet av taksonomien (A.2). 2023 (18)	Kategori muliggjørende aktivitet (19)	Kategori omstillings aktivitet (20)
		NOK	%	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	%	Muliggjørende	Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Omsetning for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)		0
Hvorav muliggjørende		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Hvorav omstilling		0
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
				EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljomessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)		0 0	0	0	0	0	0	0	0
A. Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		2 731 309	100%
TOTALT		2 731 309	100%

Andel av investeringsutgifter fra produkter og tjenester tilknyttet Taksonomiforenlige aktiviteter – rapportering for 2024:
Regnskapsår 2024		2024					Kriterier for vesentlig bidrag				Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH) )
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode (2)	Investerings utgifter (3)	Andel av investerings utgifter, 2024 (4)	Begrensning av klimaendringer (5)	Tilpasning til klimaendringer (6)	Vann (7)	Forurensning (8)	Sirkulær økonomi (9)	Biologisk mangfold (10)	Begrensning av klimaendring (11)	Tilpasning til klimaendring (12)	Vann (13)	Forurensing (14)	Sirkulær økonomi (15)	Biologisk mangfold (16)	Minstegarantier (17)	Taksonomiforenlig andel (A.1) eller andel som er omfattet av taksonomien (A.2) Investeringstutgifter, 2023 (18)	Kategori muliggjørende aktivitet (19)	Kategori omstillings aktivitet (20)
		NOK	%	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	%	Muliggjørende	Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Investeringsutgifter for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Hvorav muliggjørende		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Hvorav omstilling		0
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
				EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr	CCM 7.3	631 815	0,19%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								0,10%
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse	CCM 7.5	2 336 971	0,71%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								0.00%
Anskaffelse og eierskap av bygninger	CCM 7.7	236 244	0,07%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								0,07%
Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljomessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2) 3 205 030 0,98%			0,71%	0%	0%	0%	0%	0%								0,17%
A. Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)		3 205 030	0,98%	0,71%	0%	0%	0%	0%	0%								0,17%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Investeringsutgifter for aktiviteter

som ikke er omfattet av taksonomien 325 289 337 99,02% TOTALT 328 494 367 100,00%

TOTALT 52 663 039 100%

Andel av driftsutgifter fra produkter og tjenester tilknyttet Taksonomiforenlige aktiviteter – rapportering for 2024:
Regnskapsår 2024		2024					Kriterier for vesentlig bidrag				Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH) )
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode (2)	Drifts utgifter (3)	Andel av driftsutgifter, år N (4)	Begrensning av klimaendringer (5)	Tilpasning til klimaendringer (6)	Vann (7)	Forurensning (8)	Sirkulær økonomi (9)	Biologisk mangfold (10)	Begrensning av klimaendring (11)	Tilpasning til klimaendring (12)	Vann (13)	Forurensing (14)	Sirkulær økonomi (15)	Biologisk mangfold (16)	Minstegarantier (17)	Taksonomiforenlig andel (A.1) eller andel som er omfattet av taksonomien (A.2) Driftsutgifter, 2023	Kategori muliggjørende aktivitet (19)	Kategori omstillings aktivitet (20)
		NOK	%	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J,N, N/EL	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	%	Muliggjørende	Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Driftsutgifter for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Hvorav muliggjørende		0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Hvorav omstilling		0
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
				EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL	EL, N/EL
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr	CCM 7.3	903 692	1,72%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								2,01%
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer i bygninger (og parkeringsplasser tilknyttet bygningen)	CCM 7.4	15 000	0,03%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								0,06%
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers	CCM
energiytelse Anskaffelse og eierskap av	7.5 CCM	22 574	0,04%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								0,22%
bygninger	7.7	631 786	1,20%	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL								0,72%
Driftssutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljomessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)		1 573 052	2,99%	2,99%	0%	0%	0%	0%	0%								3,01%
A. Driftssutgifter for aktiviteter som er
omfattet av taksonomien (A.1+A.2)		1 573 052	2,99%	2,99%	0%	0%	0%	0%	0%								3,01%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Driftssutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		51 089 987	97,0 %

Tabell: Eksponering mot kjernekraft og fossil gass

Aktiviteter tilknyttet kjernekraft		Aktiviteter tilknyttet fossil gass
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	Nei	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	Nei	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	Nei	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei

3. Sosiale forhold

3.1 Egen arbeidsstyrke (S1)

Strategi

3.1.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2)

I Gyldendal jobber vi aktivt for å skape en inkluderende bedriftskultur. Vår egen arbeidsstyrke er helt avgjørende for at vi skal nå våre mål, og deres interesser og synspunkter skal tas hensyn til. Vårt engasjement for å møte hverandre med respekt, likeverd og et ønske om å gjøre hverandre gode, reflekterer vårt grunnleggende prinsipp om respekt for menneskerettigheter og fremmer et miljø hvor alle ansatte skal føle seg verdsatt og anerkjent.

Vi skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes, og ha nulltoleranse for enhver form for diskriminering. Dette kommer til uttrykk gjennom aktive tiltak for å hindre forskjellsbehandling.

Alle medarbeidere i Gyldendalkonsernet er sikret like muligheter til meningsfylt arbeid, opplæring og avansement, samt lik vurdering ved avlønning gjennom våre kollektive avtaler med arbeidsstyrken. Lønns- og arbeidsvilkår til medarbeiderne reguleres av til enhver tid gjeldende avtaleverk som virksomhetene omfattes av.

Konsernet har etablerte rutiner for å sikre likestilling og ikke-diskriminering i rekrutteringsprosesser. Vi tilstreber blant annet et nøytralt innhold i stillingsannonser og minst to representanter fra arbeidsgiver i intervjusituasjonen. Gyldendal er opptatt av å gi alle i konsernet like utviklingsmuligheter. Dette gjøres blant annet gjennom en rekke felles kompetanse- og utviklingstiltak, tett dialog mellom ledere og medarbeidere, utviklingssamtaler og utstrakt bruk av prosjekt- og teamarbeid. Når det gjelder tilrettelegging og mulighet for å kombinere familieliv og arbeid, har konsernet fleksible ordninger for medarbeiderne, og innfrir deres behov og ønsker så langt det er driftsmessig forsvarlig.

Våre regelmessige møter i virksomhetens arbeidsmiljøutvalg, som inkluderer administrerende direktør og hovedverneombud, samt vårt konsernutvalg, som består av konsernsjef, administrerende direktører, hovedtillitsvalgte og HR-ansvarlige fra hver virksomhet, er sentrale fora for å diskutere og ta opp saker knyttet til arbeidsforhold. Gjennom disse møtene legges det til rette for at strategier og tiltak ikke bare skal være i tråd med lovgivning og beste praksis, men også reflekterer de faktiske behovene og ønskene fra vår arbeidsstyrke.

Gyldendal har utarbeidet klare rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, med muligheter for både anonym varsling og direkte kommunikasjon med tillitspersoner. Dette understøtter en åpen kultur hvor ansattes stemmer kan høres og deres bekymringer tas på alvor.

3.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres interaksjon med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)

Gyldendal har en diversifisert arbeidsstyrke som opererer gjennom store deler av verdikjeden. Våre ansatte kan kategoriseres i to hovedgrupper:

• Fysisk arbeid: Medarbeidere som er engasjert i manuelt arbeid som krever fysisk innsats gjennom dagen, inkludert stående arbeid, gåing, løfting og plukking fra samlebånd. Dette arbeidet utføres primært i våre butikker og distribusjonsanlegg. 1.
• Kontoransatte: Denne gruppen ansatte utfører sine oppgaver i et kontormiljø, hvor arbeidet hovedsakelig er administrativt. 2.

Hoveddelen av arbeidsstyrken er faste ansatte. I tillegg har vi i konsernet en mindre andel midlertidige ansatte og ansatte uten garantert arbeidstid. Sistnevnte er tilknyttet vår største virksomhet ARK. Gyldendal benytter sjelden innleie og konsulenter og har dermed i liten grad ikke-ansatte arbeidere i egen arbeidsstyrke.

Ca. 75 % av arbeidsstyrken vår jobber i førstnevnte kategori med fysisk arbeid og har derfor større risiko for skade på arbeidsplassen enn den andre kategorien som arbeider på kontor. Det er størst risiko for arbeidsulykker i vår distribusjonsvirksomhet hvor ansatte håndterer store maskiner og trucker. Hovedvekten av våre ansatte jobber i butikk, hvor den største form for skade er belastningsskader. Andelen som jobber på kontor, er ikke spesielt utsatt for skader annet enn belastningsskader i overkropp grunnet stillesittende arbeid. Til tross for at det er risiko forbundet med arbeidsstyrken i gruppe 1, har vi kun identifisert den som potensiell, og ikke vesentlig. Våre HMSrutiner er strenge, og historisk sett har vi hatt få uhell både i distribusjonsanlegget og ute i butikk.

Ivaretakelse av sikkerheten til vår arbeidsstyrke er en absolutt prioritet. Etablerte HMS-prosedyrer, opplæring innen HMS og et sterkt verneombud er helt sentrale for forebygging og eventuell håndtering av arbeidsulykker.

I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble det identifisert en faktisk vesentlig negativ påvirkning relatert til egen arbeidsstyrke i verdikjeden knyttet til mangfold. Gyldendal bør etterstrebe mer mangfold generelt, men særlig kjønnsbalansen i våre virksomheter er ujevn, med overvekt av kvinner.

Den negative påvirkningen ved en slik ujevnhet er at vi ikke klarer å reflektere samfunnet når vi utvikler produkter og tjenester som skal passe for alle våre kunder. Med økt mangfold i egen arbeidsstyrke mener vi mulighetene er større for både økt kreativitet, ulike perspektiver og nytenkning som bidrar til bedre beslutninger, høyere medarbeidertilfredshet og et potensial for mer læring og utvikling av arbeidsstyrken. Summen av dette styrker vår konkurranseevne og gir økt kundeverdi.

En risiko er identifisert innenfor arbeidsforhold og organisasjonsfrihet: risiko for manglende medvirkning fra arbeidstakere i endringsprosesser. Risikoen er knyttet opp til høy endringstakt i konsernet, der det er sentralt å sikre gode endringsprosesser for å avhjelpe manglende gjennomføringsevne, tap av motivasjon og tap av medarbeidere som slutter.

I vesentlighetsanalysen ble det identifisert flere positive påvirkninger og muligheter, men ingen av disse ble vurdert som vesentlige. Det er ikke avdekket eventuelle risikoer og muligheter ved kjønnsujevnhet knyttet til bestemte grupper av personer, men snarere til hele arbeidsstyrken.

Gyldendal har foreløpig ikke identifisert vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke i omstruktureringen med arbeidet knyttet til reduksjon av CO2-utslipp eller klima og miljøarbeidet.

Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige negative påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til egen arbeidsstyrke, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn.

Tabell: Vesentlige negative påvirkninger knyttet til egen arbeidsstyrke

Underemne	Del-underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet	Tidshorisont
Likebehandling og like muligheter for alle	Mangfold	Faktisk negativ påvirkning: Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse (egen drift)	Kort, mellomlang sikt
Arbeidsvilkår	Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeidernes rett til informasjon, høring og deltakelse	Risiko: Manglende medvirkning fra arbeidstakere i endringsprosesser (egen drift)	Kort sikt

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)

Gyldendalkonsernet har etablert et sett av policyer og retningslinjer som understøtter vår evne til å identifisere, håndtere og styre påvirkninger, risiko og muligheter relatert til vår egen arbeidsstyrke. Vi utvikler og reviderer policyer og retningslinjer innen dette området med et klart mål om å respektere FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og dets konvensjoner, samt nasjonal lovgivning innen området. Dette gjenspeiles også i relevante policyer og retningslinjer for ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden 3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1), samt ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere 3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere (MDR-P, S4-1)

Tabell: Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke

Policy	Mål	Ansvar	Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere	Understøtter vårt mål om etisk forretningsdrift.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles årlig av styret.
Policy for mangfold og inkludering	Understøtter vårt arbeid med mangfold og inkludering i organisasjon, produkter og tjenester.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold	Understøtter en forutsigbar varslingsprosess, god håndtering av varsling og å redusere risikoen for gjengjeldelse.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.

Det er ikke avdekket vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor bestemte grupper innen egen arbeidsstyrke. Gjennom våre organisasjonsundersøkelser er det ingenting som utpeker seg vesentlig med hensyn til at enkelte marginaliserte grupper er særlig utsatt for påvirkninger i egen arbeidsstyrke.

3.1.4 Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2)

I Gyldendal har vi et godt etablert partssamarbeid, der vi som parter er enige om at et organisert arbeidsliv er avgjørende for et velfungerende partssamarbeid og reell medbestemmelse.

Hovedavtalen som er inngått mellom vår arbeidsgiverorganisasjon, Virke, og arbeidstakerorganisasjonen, Handel og Kontor, er utgangspunkt for særavtaler i Gyldendal. Der legger vi til rette for reell medbestemmelse for tillitsvalgte på alle nivåer ved å sikre gode samarbeidsordninger mellom fagforeningene og Gyldendal som arbeidsgiver. Partene er enige om at forholdet mellom ledelsen og medarbeidere skal være basert på tillit og gjensidig respekt. Se oversikt over møteplass for dialog med medarbeidere i 1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2).

Det er ikke utarbeidet avtaler med arbeidstakerrepresentanter når det gjelder egen arbeidsstyrkes arbeid med menneskerettigheter, men de etiske retningslinjene for medarbeidere omhandler forventninger til ivaretakelse av menneskerettigheter.

3.1.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)

Alle medarbeidere og innleide i Gyldendal har rett til å varsle om bekymringer eller kritikkverdige forhold i virksomheten som vedkommende har kjennskap til.

Gyldendal har utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, disse ligger lett synlig og tilgjengelig på vårt intranett, i tillegg til at de årlig blir tilsendt via e-post til hele arbeidsstyrken. Rutinen for varsling gjennomgås også på kurs for nye medarbeidere, samt at det er en del av den årlige utviklingssamtalen for våre medarbeidere.

Gyldendal har en egen varslingskanal hvor medarbeidere kan varsle om det de mener er kritikkverdige forhold, se nærmere beskrivelse under 4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P)

Arbeidsstyrken skal alltid ha mulighet til å uttrykke bekymringer, varsle eller klage på eventuelle personalmessige forhold, utenom varslingskanalen, til enten egen leder, HR-avdeling, tillitsvalgt eller verneombud i hver virksomhet. Informasjon om HR, tillitsvalgte og verneombud er lett tilgjengelig i vår personalhåndbok.

3.1.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S1-4)

Under følger en oversikt over tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og hvordan tiltak skal evalueres. Prosess for å identifisere tiltak er beskrevet i 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3). Kartlegging av risiko innenfor bærekraft følger Gyldendals risikoprosess, se 1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2).

Tabell: Tiltak og ressurser for faktiske negative påvirkninger knyttet til egen arbeidsstyrke

Faktisk negativ påvirkning	Tiltak/strategi	Status	Evaluering	Tidshorisont
Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse	Hensyn til mangfold skal vektlegges i rekrutteringsprosesser Opplæring og kompetanseutviklingstiltak innen mangfoldsledelse	Pågår	Organisasjonsundersøkelse (annethvert år) Personalstatistikk	Løpende

Tabell: Tiltak og ressurser for risiko knyttet til egen arbeidsstyrke

Risiko	Tiltak/strategi	Status	Evaluering	Tidshorisont
Manglende medvirkning fra arbeidstakere i endringsprosesser	Etablerte rutiner som følger tariffavtaler og gjeldende regelverk. Partsamarbeid.	Pågår	Organisasjonsundersøkelse (annethvert år)	Løpende
	Kompetanseutvikling i endringsledelse for ledere.

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og effektiviteten av de identifiserte tiltakene vil først bli rapportert på for 2025.

Mål og måleindikatorer

3.1.7 Målsettinger (MDR-T, S1-5)

Gyldendal arbeider systematisk for å integrere bærekraftsmål i alle deler av virksomheten, inkludert sosiale forhold. Våre målsettinger er utviklet for å sikre at vi ivaretar medarbeidernes trivsel og sikkerhet, og at vi aktivt fremmer mangfold, likestilling og inkludering. Dette er en del av vårt ansvar som arbeidsgiver og samfunnsaktør. Vi er bevisst vårt ansvar og jobber aktivt for at vår arbeidsplass skal ha en positiv påvirkning på vår arbeidsstyrke.

Målene nedenfor er satt med utgangspunkt i tidligere resultater fra organisasjonsundersøkelsen og statistikk på sykefravær.

Tabell: Mål knyttet til egen arbeidsstyrke

Mål	Måleindikator	Tidsramme for mål/evaluering
Gyldendal skal fremme et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til lavt	Sykefraværet i konsernet bør ikke overstige 6 %.	Kort og mellomlang sikt
sykefravær.		Evaluering innen hvert kalenderår
Gyldendal skal være en arbeidsplass som fremmer høyt medarbeiderengasjement og arbeidsglede.	Medarbeiderengasjement bør som et minimum være 74 poeng på en skala av 100 poeng (tilsvarer	Kort, mellomlang og lang sikt
	benchmark i organisasjonsundersøkelsen).	Evaluering annethvert år gjennom
		organisasjonsundersøkelse
Gyldendals medarbeidere skal ikke oppleve	Antall rapporterte tilfeller av diskriminering eller	Kort, mellom og lang sikt
diskriminering eller trakassering.	trakassering skal være 0.
		Eventuelle hendelser skal håndteres løpende, evaluering av mål og tiltak innen hvert kalenderår
Gyldendal skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes.	Medarbeideres svar på spørsmål i organisasjonsundersøkelsen om mangfold, likestilling	Kort, mellom og lang sikt
	og inkludering bør som et minimum være 80 poeng på	Evaluering annethvert år gjennom
	en skala av 100 poeng.	organisasjonsundersøkelse

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og måloppnåelse innenfor Egen arbeidsstyrke vil vi rapportere på for første gang for 2025.

3.1.8 Om egne ansatte

Egenskaper ved egne ansatte (S1-6)

Tabell: Informasjon om antall ansatte etter kjønn

Kjønn	Antall ansatte
Menn	319
Kvinner	1445
Totalt antall ansatte	1764

Tabell: Informasjon om antall ansatte etter kontraktstype, fordelt på kjønn

Kontraktstype	Menn	Kvinner	Totalt
Antall faste ansatte	270	1088	1358
Antall midlertidig ansatte	5	45	50
Antall ansatte uten garantert arbeidstid	44	312	356
Totalt antall ansatte	319	1445	1764

Antall ansatte er oppgitt som antall personer ved utgangen av rapporteringsperioden. For informasjon om antall årsverk, se Note 19 i konsernregnskapet.

Tabell: Antall sluttet og turnoverrate

Beskrivelse	2024
Antall faste ansatte som har sluttet gjennom året	222
Turnoverrate	13%

Turnoverrate er beregnet basert på antall faste ansatte som har sluttet gjennom året, sett opp mot gjennomsnittlig antall ansatte i perioden (definert som antall personer). Turnoverraten er høy i 2024 grunnet en planlagt omorganisering og nedbemanning som rammet stort sett alle virksomhetene. I tillegg har ARK alltid en andel faste ansatte på deltid som slutter og starter hvert år. Av de 222 faste ansatte som sluttet i løpet av 2024 var 143 butikkmedarbeidere i ARK.

Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet (S1-8)

Alle medarbeidere i Gyldendalkonsernet berøres av inngåtte kollektivavtaler i virksomhetene. Fagorganiserte og uorganiserte behandles likt.

Arbeidsmiljøutvalgene i Gyldendal dekker alle medarbeidere. Her er arbeidstakerrepresentanter involvert. I bedriftsklubbene og i forbindelse med kollektivforhandlinger er de organiserte representert.

Mangfoldsindikatorer (S1-9)

Gyldendals toppledergruppe, definert som konsernledelsen inkludert konsernsjefen, besto ved utgangen av 2024 av fire menn (80 %) og en kvinne (20 %).

Tabell: Aldersfordeling

Aldersintervall	Antall ansatte	% av totalt antall ansatte
Under 30 år	785	45%
Mellom 30 og 50 år	659	37%
Over 50 år	320	18%

Tabellen viser aldersfordelingen for alle ansatte i konsernet. Antall ansatte er oppgitt som antall personer ved utgangen av rapporteringsperioden.

Tilstrekkelig lønn (S1-10)

Alle ansatte mottar tilstrekkelig lønn i henhold til referanselønninger, dette avtales årlig i tariffoppgjøret.

Arbeidsmiljø

Følgende informasjon svarer ut kravene i regnskapsloven §2-2 tiende ledd.

Det ble i rapporteringsåret registrert 13 arbeidsrelaterte ulykker i konsernet. Ulykkene har mindre alvorlighetsgrad og har ikke medført langtidssykefravær.

Gyldendal hadde i 2024 et sykefravær på 6,7 %, mot 5,9 % i 2023. Forlagssentralen og ARK har et høyere sykefravær enn våre andre virksomheter på grunn av mer fysisk krevende arbeid.

Indikatorer for godtgjøring (S1-16)

Tabell: Indikatorer for godtgjøring

Beskrivelse	2024
Prosentvis forskjell i lønn mellom kjønnene	28%
Årlig samlet godtgjøringsgrad	9

Lønnsforskjellen mellom kjønnene er definert som forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom mannlige og kvinnelige ansatte, uttrykt i prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte. For beregning av forskjell i gjennomsnittlig lønn mellom kjønnene er timelønn for alle ansatte per 31.12. lagt til grunn. ARK er den virksomheten i konsernet med flest antall ansatte (1161) og det er også her kvinneandelen er høyest (89 %). ARK har i tillegg størst andel ansatte som jobber på tarifflønn, samt størst andel ansatte under 30 år. Dette påvirker forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kjønnene når man ser konsernet samlet under ett.

For å beregne årlig samlet godgjøringsgrad er samlet årlig godgjøring definert til å inkludere avtalt årslønn, utbetalt bonus og eventuell fast bilgodtgjørelse. Beregningen er basert på alle ansatte per 31.12. Nøkkeltallet viser forholdet mellom årlig samlet godtgjøring for den best betalte personen og medianverdien av årlig samlet godtgjøring for alle ansatte (ekskludert den høyest betalte personen). Nøkkeltallet påvirkes av at nesten 70 % av konsernets ansatte jobber i ARKs butikker med høy andel av tarifflønn og unge medarbeidere.

Hendelser og klager, samt påvirkninger knyttet til menneskerettigheter (S1-17)

I rapporteringsperioden har det ikke vært rapportert hendelser eller klager knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke. Det har heller ikke vært rapportert alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke hvor FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ikke er respektert.

Tabell: Diskriminering

Beskrivelse	2024
Det totale antallet tilfeller av diskriminering, inkludert trakassering, rapportert i perioden	0
Antall klager innsendt gjennom kanaler for varsling for egen arbeidsstyrke	1
Antall klager innsendt til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv	0
Sum av bøter, straff og erstatning som følge av hendelser knyttet til diskriminering og trakassering	0

Tabell: Alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter

Beskrivelse	2024
Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke (eksempelvis tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid)	0
Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke hvor FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ikke er respektert	0
Sum av bøter, straff og erstatning som følge av alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke	0

3.2 Arbeidere i verdikjeden (S2)

Strategi

3.2.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2)

Leverandører og arbeidere i Gyldendals verdikjede inkluderer leverandører av varer, tjenester, åndsverk og en kombinasjon av flere.

Innkjøp av Gyldendals egenproduserte bøker kommer i all hovedsak (over 98 %) fra trykkerier som ligger i Europa (Norge, Estland, Litauen, Latvia og Polen). Innkjøpte tjenester i forbindelse med Gyldendals lydproduksjon, digitale læremidler og Rettsdatas digitale produkter gjøres i hovedsak fra leverandører i Norge. Majoriteten av vareinnkjøpene til ARK gjøres fra merkevareleverandører og distributører som i hovedsak er lokalisert i Europa. I kartlegging11 av disse leverandørenes underleverandører oppgir 48 % å ha leverandører knyttet til ARKs verdikjeder i Kina, 22 % i Hongkong og 7 % i Vietnam. ARK har ingen egne merkevarer og har dermed liten direkte påvirkning på produksjonssteder. Majoriteten av innkjøpene til Forlagssentralen gjøres fra tjenesteleverandører.

¹¹ Data fra egenrapportering i 2023 fra 27 leverandører.

Gyldendals hovedkilde til synspunkter og tilbakemeldinger fra arbeidere i verdikjeden er gjennom dialog med leverandør i form av ledelsesmøter, kontrakt- og oppfølgingsmøter. Videre gjennomføres det egenrapportering og innhenting av sosiale revisjoner hos utvalgte leverandører, som en del av arbeidet med aktsomhetsvurderinger.

3.2.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)

I arbeidet med vesentlighetsanalysen har vi definert arbeidstakere i verdikjeden som to grupper: 1. arbeidere på trykkerier (leverandører til Gyldendal Norsk Forlag) og 2. arbeidere tilknyttet produksjon av varer ARK kjøper for videre salg. Sistnevnte gruppe er i majoritet arbeidere hos underleverandører. Begge grupper anses som arbeidstakere som arbeider for enheter (leverandører eller underleverandører) i oppstrøms verdikjede. I arbeidet med forståelsen for risiko for negativ påvirkning for nevnte arbeidere er det sett til tredjeparter som eksempelvis ITUC12 Global Rights Index 2024 som ser på en rekke arbeidstakerrettigheter og rangerer på landsnivå.

Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige negative påvirkninger som er identifisert knyttet til arbeidere i verdikjeden, hvor i verdikjeden de (potensielt) inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn.

Underemne	Del-underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet	Hvor i verdikjede	Tidshorisont
Arbeidsvilkår	Lønn Arbeidstid	Potensiell negativ påvirkning: Brudd på arbeidstakerrettigheter hos leverandører og underleverandører utenfor Europa/i høyrisikoland13	Oppstrøms	Kort, mellomlang og lang sikt
Arbeidsvilkår	Arbeidsmiljø	Faktisk negativ påvirkning: Manglende HMS hos leverandører og/eller underleverandører	Oppstrøms	Kort, mellomlang og lang sikt
Arbeidsvilkår	Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg	Potensiell negativ påvirkning: Manglende former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon14 hos leverandører og samarbeidspartnere	Oppstrøms	Kort, mellomlang og lang sikt

Tabell: Vesentlige negative påvirkninger knyttet til arbeidere i verdikjeden

De identifiserte potensielle påvirkningene kan forekomme hos begge grupper av arbeidstakere i verdikjeden og anses som systemiske.

Faktisk avvik på HMS er avdekket hos en leverandør til Gyldendal Norsk Forlag, i India, av leverandøren selv. Vi ser heller ikke bort ifra at avvik på HMS forekommer hos andre leverandører og underleverandører. I henhold til ILAB15 vil følgende produkter i ARKs sortiment produsert i Kina ha risiko for barne- og/eller tvangsarbeid: leker, bomull, tekstil og elektroniske produkter. I tillegg vil produkter til husdrift, som kaffe og kakao, samt profileringsartikler av bomull, inneha en risiko.

¹² The International Trade Union Confederation.

¹³ I henhold til Human Rights Index.

¹⁴ Fagorganisering og kollektive forhandlinger, eller der lovverket ikke tillater dette; andre former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon.

¹⁵ List of Goods Produced by Child Labor or Forced Labor | U.S. Department of Labor

Det er ikke identifisert vesentlige positive påvirkninger, risikoer eller muligheter relatert til arbeidstakere i verdikjeden.

Håndtering av påvirkninger, risiko og muligheter

3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1)

I Gyldendal er det etablert retningslinjer i form av styrende dokumenter som søker å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden.

Policy	Mål	Ansvar	Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere	Understøtter vårt mål om etisk forretningsdrift.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles årlig av styret.
Policy for bærekraftig forretningspraksis (tilgjengelig eksternt på våre nettsider)	Definerer krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter i verdikjeden. Understøtter ansvarlig innkjøpspraksis.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Retningslinjer for leverandører (tilgjengelig eksternt på våre nettsider)	Definerer krav til leverandørers arbeid med aktsomhetsvurderinger, samt etterlevelse av våre prinsipper for bærekraftig forretningspraksis.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Rutine for aktsomhetsvurderinger	Definerer arbeidsprosess, roller og ansvar.	Eies og besluttes av konsernledelsen.	Behandles minimum annethvert år i konsernledelsen.

Både policy for bærekraftig forretningspraksis og retningslinjer for leverandører inneholder prinsipper for bærekraftig forretningspraksis som tar utgangspunkt i grunnleggende konvensjoner, lovgiving og standarder som: Tvangsarbeid/slavearbeid (ILO konvensjon nr. 29 og 105), Fagorganisering og kollektive forhandlinger (ILO konvensjon nr. 87, 98, 135 og 154), Barnearbeid (FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjon nr. 138, 182 og 79, ILO anbefaling nr. 146), Diskriminering (ILO konvensjon nr. 100 og 111 og FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon), Brutal behandling (Menneskerettighetserklæringen/UDHR), Helse, miljø og sikkerhet (ILO konvensjon nr. 155 og anbefaling nr. 164), Lønn (ILO konvensjon nr. 131), Arbeidstid (ILO konvensjon nr. 1 og 14), Regulære ansettelser og Marginaliserte befolkningsgrupper. Prinsippene angir minimums- og ikke maksimumsstandarder. Lovgivningen på produksjonsstedet skal respekteres. Der hvor nasjonale lover og reguleringer dekker samme tema som disse retningslinjene, skal den høyeste standarden gjelde.

På oppfordring fra Gyldendal må leverandøren kunne dokumentere hvordan de selv, og eventuelt underleverandører, arbeider for å etterleve retningslinjene. Det kan gjøres ved oppfølgingssamtaler og/ eller kartlegging av arbeidsforholdene på produksjonssted. Dersom Gyldendal ønsker å kartlegge underleverandører med hensyn til etterlevelse av retningslinjene, plikter leverandøren å tillate en slik kartlegging og å oppgi navn og kontaktopplysninger på disse.

Menneskehandel adresseres ikke eksplisitt i noen av retningslinjene og vil vurderes ved neste revisjon av policy for bærekraftig forretningspraksis 2025.

3.2.4 Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger (S2-2)

Gyldendal har per i dag ingen rutiner for direkte kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om faktiske og potensielle påvirkninger på dem. Vår dialog med leverandører innenfor vareproduksjon skjer primært gjennom den respektive avtaleansvarlige i Gyldendal og leverandørens kontaktperson.

3.2.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer (S2-3)

Gjenoppretting er beskrevet i rutine for aktsomhetsvurderinger og i retningslinjer for leverandører: «Der leverandøren er ansvarlig for den negative påvirkningen/skaden, er leverandøren også ansvarlig for gjenoppretting.» Oppdages det brudd på retningslinjer, eksempelvis ved besøk på produksjonssted, skal dette meldes direkte ifra til virksomhetsleder og bærekraftsansvarlig. Ved behov for gjenoppretting vil vi samarbeide med leverandør og basert på gjenopprettingens art søke hjelp fra relevante ressurser (som for eksempel NGOer med spesialkompetanse på relevant tematikk) for å sikre innspill og informasjon fra en uavhengig tredjepart. Gyldendal har per i dag ingen varslingskanal for arbeidstakere i verdikjeden.

3.2.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S2-4)

I rapporteringsåret er det arbeidet videre med å vurdere overordnet risiko av leverandører hos virksomhetene hvor geografi for produksjon/hovedråvare og eventuell iboende risiko vurderes ved hjelp av blant annet Human Rights Risk Map og List of Goods Produced by Child Labor or Forced Labor. Hos enkelte leverandører er det innhentet revisjoner på underleverandørnivå som stikkprøver etter leverandørers egenrapportering på at disse gjennomføres. Det vil i 2025 arbeides med å systematisere arbeidet ytterligere, for blant annet å definere hvilke leverandører som skal følges opp med ytterligere egenrapportering og innhenting av mer informasjon på underleverandørnivå. I tillegg vil det for kommende periode arbeides med kunnskapsbygging for relevante medarbeidere med innkjøps- og kontraktsansvar for å sikre implementering av rutiner for aktsomhetsvurderinger. Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og effektiviteten av de identifiserte tiltakene vil først bli rapportert på for 2025.

Mål og måleindikatorer

3.2.7 Målsettinger (MDR-T, S2-5)

Gyldendal erkjenner at vår forretningspraksis kan ha potensiell negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Samtidig ser vi vårt potensial til å bidra til positiv utvikling i leverandørkjeden. Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) er det forankret mål på området.

Tabell: Mål knyttet til arbeidere i verdikjeden

Mål	Måleindikator	Tidsramme for mål/evaluering
Gyldendal skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter for arbeidere i verdikjeden ved å sikre etterlevelse av vår policy for bærekraftig forretningspraksis.	Gjennomført aktsomhetsvurdering av 70 % av våre 16 leverandører innen utgangen av 2027. viktigste	Kort og mellomlang sikt. Løpende evaluering, rapportering årlig.
Gyldendal skal sikre at arbeidet med aktsomhetsvurderinger hos virksomhetene er i tråd med rutinen for aktsomhetsvurderinger.	Gjennomførte kompetansetiltak.	Kort, mellomlang og lang sikt. Evaluering innen utgangen av hvert kalenderår.

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og måloppnåelse innenfor Arbeidere i verdikjeden vil vi rapportere på for første gang for 2025.

Vi har i rapporteringsperioden ikke involvert arbeidere i verdikjeden i prosessen med å definere konsernmål på området, men målene støtter opp under OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Vi vil vurdere involvering av arbeidere i verdikjeden når arbeidet med aktsomhetsvurderinger modnes ytterligere og ved eventuelle temaspesifikke mål i vår leverandørkjede.

3.3 Forbrukere og sluttbrukere (S4)

Strategi

3.3.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2)

For Gyldendal er tillit hos våre kunder og sluttbrukere helt avgjørende for vår verdiskapning, og et fundament for å opprettholde en sterk posisjon i markedet. Vi arbeider innen et bredt spekter av områder, inkludert litteratur, læremidler, juridiske tjenester, bokhandel, digital innholdsutvikling og distribusjon. Vårt arbeid spenner fra å formidle bøker og kunnskap til å utvikle digitale verktøy og løsninger som støtter læring, innsikt og rettssikkerhet. Vi forplikter oss til å levere høy kvalitet og sikre at våre produkter og tjenester er relevante, pålitelige og tilgjengelige.

En sentral avhengighet for Gyldendal er dermed det norske samfunnets generelle verdsetting av litteratur, kultur, kunnskap og utdanning. Vår virksomhet er direkte knyttet til tilgang på kvalitetsinnhold, ettersom vår kjernevirksomhet omfatter produksjon og distribusjon av blant annet litteratur og utdanningsmateriell. Vi er også avhengig av teknologisk infrastruktur for digitale tjenester, samt forbrukernes tillit til at deres personvern blir ivaretatt i våre digitale plattformer.

Disse avhengighetene påvirker ikke bare vår daglige drift, men også vår evne til å identifisere nye muligheter samt håndtere potensielle risikoer. Forståelsen av disse forholdene er derfor sentral i vår tilnærming til bærekraftig vekst og innovasjon.

Forbrukere og sluttbrukere for Gyldendal inkluderer et bredt spekter av ulike grupper, fra lesere og lyttere, elever, studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner, til brukere av våre digitale tjenester, kunder i netthandel og bokhandlere, samt kunder av vår distribusjonsvirksomhet.

¹⁶ Viktigste leverandører tar utgangspunkt i størrelse og risiko.

Gyldendal har gjennom arbeidet med interessentanalyse, som beskrevet i 1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2), kartlagt våre viktigste interessenter og deres interesseområder.

For forbrukere og sluttbrukere har vi en rekke aktiviteter for dialog for å forstå deres behov og forventninger til oss om hvordan vi ivaretar deres rettigheter. Dette inkluderer:

• Regelmessige kunde- og brukerundersøkelser som distribueres til brukere av våre tjenester og produkter.
• Kundene oppfordres til å gi tilbakemelding gjennom våre digitale plattformer, kundeservice og sosiale medier.
• I ARKs butikker kommer vi tett på kundene våre hver eneste handelsdag. Å skape gode handleopplevelser og lytte til kundenes behov er en helt sentral del av ARKs strategi.

Dette gir oss dypere innsikt i spesifikke behov, preferanser og utfordringer og brukes proaktivt for å identifisere trender, behov og områder for forbedring.

Vi samarbeider med relevante organisasjoner og interessegrupper som representerer forbrukere med spesifikke behov, for eksempel innen temaer som barn og leselyst, personvern og informasjonssikkerhet, samt universell utforming. Dette sikrer at vi får innspill fra et bredt spekter av interessenter.

Temaene våre kunder er opptatt av innen bærekraft er primært knyttet til:

• økt behov for å fremme leselyst og læring hos barn og unge
• økt forventning om tilgjengelighet og tilpasning for brukere med funksjonsvariasjoner
• et økende krav til informasjonssikkerhet og personvern
• forventning om en bærekraftig forretningspraksis
• etterspørsel etter produkter og innhold som representerer et bredt meningsmangfold

3.3.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)

I denne seksjonen bygger vi videre på funnene fra vår vesentlighetsanalyse som utført i henhold til kravene i ESRS 2. Tabellen oppsummerer hvilke vesentlige påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til Forbrukere og sluttbrukere, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Vi anser alle våre interessenter slik de er definert i 3.3.1 Interessentenes interesser og synspunkter (SBM-2) som direkte eller indirekte berørt.

Underemne	Del-underemne	Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet	Tidshorisont
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Tilgang på sikker-/ kvalitetsinformasjon	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet (nedstrøm)	Kort, mellomlang og lang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Tilgang på sikker-/ kvalitetsinformasjon	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet (nedstrøm).	Kort, mellomlang og lang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Privatliv	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendals digitale produkter og tjenester ivaretar våre brukeres personvern (nedstrøm).	Kort, mellomlang og lang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Ytringsfrihet	Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet (nedstrøm).	Kort, mellomlang og lang sikt
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere	Ikke-diskriminering	Faktisk negativ påvirkning: Manglende mangfold i utgivelser og produkter kan bidra til opplevelse av utenforskap (egen drift).	Kort og mellomlang sikt
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere	Ikke-diskriminering	Risiko: Endrede rammebetingelser og håndhevelsen av disse kan medføre betydelig kostnadspåslag samt behovet for å forenkle tilbudet av multimediale læremidler (egen drift/nedstrøm).	Kort, mellomlang og lang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Privatliv	Risiko: Endrede rammebetingelser innen personvern og informasjonssikkerhet kan medføre betydelig kostnadspåslag (nedstrøm).	Kort, mellomlang og lang sikt

Tabell: Vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til forbrukere og sluttbrukere

Innsikten fra vårt arbeid med vesentlighetsanalysen er integrert i Gyldendals strategiske prioriteringer og ligger til grunn for våre forretningsmodeller og innovasjonstiltak. Innsikten brukes blant annet til å:

• justere våre produkter og tjenester for å bedre møte kundenes behov
• identifisere og redusere risikoer som kan påvirke kundenes tillit
• tilpasse strategien for å fremme en mer inkluderende og mangfoldig produktportefølje
• sikre at våre digitale løsninger og tjenester oppfyller høye standarder for tilgjengelighet, sikkerhet og personvern

Mer informasjon om hvordan vi jobber med å forsterke positive påvirkninger, dempe negative påvirkninger og redusere risiko, er beskrevet under 3.3.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S4-4).

Håndtering av påvirkninger, risiko og muligheter

3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere (MDR-P, S4-1)

Gyldendalkonsernet har etablert et sett av policyer og retningslinjer som understøtter vår evne til å identifisere, håndtere og styre påvirkninger, risiko og muligheter i møte med forbrukere og sluttbrukere. Vi utvikler og reviderer policyer og retningslinjer med et klart mål om å respektere FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og dets konvensjoner, der særlig rettighetene til ytringsfrihet, personvern og sosial inkludering er relevant for våre forbrukere og sluttbrukere.

I rapporteringsåret er det ikke identifisert noen alvorlige brudd på menneskerettigheter knyttet til forbrukere og sluttbrukere i våre virksomheter.

Våre retningslinjer reflekterer interessentenes perspektiver, men det er ikke gjennomført direkte dialoger om de spesifikke policyene med forbrukere og sluttbrukere.

Gyldendals konsernpolicyer og retningslinjer er tilgjengeliggjort for våre medarbeidere i heleide virksomheter gjennom våre interne digitale kanaler. Implementering i deleide virksomheter der Gyldendal er majoritetseier er en prioritet i 2025.

Tabell: Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere

Policy	Mål	Ansvar	Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere	Understøtter vårt mål om etisk forretningsdrift.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles årlig av styret.
Policy for mangfold og inkludering	Understøtter vårt arbeid med mangfold og inkludering i organisasjon, produkter og tjenester.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Etisk rammeverk for utgivelser	Understøtter vårt arbeid med forlagsetikk.	Eies og besluttes av administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.	Behandles årlig av styret.
Policy for personvern	Understøtter vårt arbeid med ansvarlig og etisk bruk av data.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Policy for informasjonssikkerhet	Understøtter vårt arbeid med ansvarlig og sikker behandling av informasjonsverdier.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.

3.3.4 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger (S4-2)

I Gyldendal er vi opptatt av å sikre åpen og transparent kommunikasjon med våre forbrukere og sluttbrukere. Våre prosesser for kommunikasjon er utformet for å bygge tillit, fremme dialog og gi forbrukerne tilgang til relevant og pålitelig informasjon. Samtidig er aktiv og god dialog med våre forbrukere og sluttbrukere avgjørende for å forstå våre kunders behov og forventninger, særlig knyttet til Gyldendals påvirkninger, risikoer og muligheter, se 3.3.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller (SBM-3).

Flere av Gyldendals virksomheter har daglig kontakt med forbrukere og sluttbrukere, og vi legger til rette for løpende kommunikasjon gjennom våre egne kundeservicekanaler, sosiale medier og brukerevalueringer. Disse kanalene gir oss mulighet til å lytte til tilbakemeldinger og forstå forventningene til våre forbrukere. Informasjon om hvordan forbrukere og sluttbrukere kommer i kontakt med oss, er tilgjengeliggjort på våre nettsider, samt i flere av våre digitale tjenester og produkter.

Vi etterstreber at all relevant informasjon om våre produkter og tjenester er lett tilgjengelig gjennom våre nettsider, markedsføringsmateriell og produktinformasjon.

Gjennom vår årlige bærekraftrapportering gir vi innsikt i vår innsats for å redusere negativ påvirkning og fremme positive bidrag, inkludert tiltak som påvirker forbrukere og sluttbrukere.

Vi gjennomfører regelmessige undersøkelser blant forbrukere og sluttbrukere for å kartlegge deres behov og oppfatninger, og bruker denne innsikten aktivt til å forbedre våre produkter og tjenester. Hyppigheten av slike undersøkelser varierer gjennom året og avhenger av den enkelte virksomhets behov for dialog med forbrukere og sluttbrukere.

Forbrukere og sluttbrukere oppfordres til å gi tilbakemeldinger gjennom etablerte kanaler som våre kundeservicetjenester. Dette inkluderer forbrukeres og sluttbrukeres mulighet til å ta kontakt med Gyldendal for å utøve sine rettigheter etter personvernlovgivningen.

Ansvaret for at tilbakemeldinger eller klager fra forbrukere og sluttbrukere blir fulgt opp, og at tiltak blir evaluert, ligger hos øverste ledelse i den virksomheten klagen eller tilbakemeldingen gjelder. Dette skal bidra til at forbrukeres og sluttbrukeres opplevelse av våre produkter og tjenester og hvordan disse påvirker dem, blir integrert i virksomhetens strategier.

Gyldendal jobber også for å styrke rammebetingelsene som støtter et mangfoldig og bærekraftig bokmarked i Norge i tett samarbeid med bransjeorganisasjoner som Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Vårt felles engasjement er rettet mot å fremme leselyst, litteraturens samfunnsrolle og betydningen av bøker i utdanning, kultur og handel.

3.3.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer (S4-3)

Kvalitetssikring og sikkerhetsstandarder: Vi følger etablerte kvalitetskontrollprosesser og sikkerhetsstandarder for å sikre at alle våre produkter og tjenester er trygge og av høy kvalitet. Dette reduserer risikoen for negative opplevelser blant våre forbrukere.

Kanaler for kundetilbakemeldinger og bekymringer: Vi har etablert flere kanaler der kunder kan gi tilbakemeldinger eller varsle om problemer, se 3.3.4 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger (S4-2). Disse kanalene er opprettet av Gyldendal og sikrer at kundene enkelt kan nå oss, og at deres bekymringer blir hørt og håndtert.

Respons- og beredskapsteam: Når større uønskede hendelser opptrer, har vi egne prosesser for å iverksette beredskap. Beredskapsteamet skal raskt vurdere situasjonen og implementere nødvendige korrektive tiltak. Dette kan inkludere alt fra produktfeil, brudd på personvern og IT-utfordringer til andre uønskede hendelser. Gjennom året gjennomføres trening i beredskapssituasjoner i alle Gyldendals heleide virksomheter.

Overvåkning og kontinuerlig forbedring: Vi overvåker effekten av våre utbedringstiltak og bruker innsamlede data til å forbedre våre produkter og tjenester kontinuerlig. Dette sikrer at vi lærer av eventuelle feil og forbedrer kundeopplevelsen over tid. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos øverste ledelse i den enkelte virksomhet.

3.3.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S4-4)

Under følger en oversikt over tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og hvordan tiltak skal evalueres. Prosess for å identifisere tiltak er beskrevet i 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3). Kartlegging av risiko innenfor bærekraft følger Gyldendals risikoprosess, se 1.2.2 Informasjon gitt til og vurdert av styrende organer (GOV-2).

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og effektiviteten av de identifiserte tiltakene vil først bli rapportert på for 2025.

Tabell: Tiltak og ressurser for negative påvirkninger knyttet til forbrukere og sluttbrukere

Negativ påvirkning	Tiltak/strategi	Status	Evaluering	Tidshorisont
Manglende mangfold i utgivelser og produkter kan bidra til opplevelse av utenforskap.	Gyldendalstipendets siktemål er å bidra til å gjøre den norske litterære offentligheten mer representativ for samfunnet som helhet. Stipendet er tiltenkt skrivende med minoritetserfaring.	Pågår	Kvalitativ årlig vurdering gjøres av ledelse hos Gyldendal Litteratur.	Årlig
Manglende mangfold i utgivelser og produkter kan bidra til opplevelse av utenforskap.	Våre læremidler skal speile mangfoldet i norske klasserom, og bygger på Opplæringslovens formålsparagraf. Den redaksjonelle formidlingen skal bidra til at hver elev kan utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.	Pågår	Kvalitativ årlig vurdering gjøres av ledelse hos Gyldendal Norsk Forlag.	Løpende
Manglende mangfold i utgivelser og produkter kan bidra til opplevelse av utenforskap.	For å sikre at våre utgivelser er tilgjengelig for alle, jobber vi gjennomgående redaksjonelt, teknisk og designmessig med universell utforming. Vi gir ut flere læremidler med særskilt tilrettelegging, og bidrar til et tilbud for elevgrupper med ulike funksjonsvariasjoner.	Pågår	Løpende evaluering av ledelse hos Gyldendal Norsk Forlag.	Løpende

Tabell: Tiltak og ressurser for positive påvirkninger knyttet til forbrukere og sluttbrukere

Positiv påvirkning	Tiltak/strategi	Status	Evaluering	Tidshorisont
Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet.	Å sikre en bred portefølje, distribusjon og salg av bøker og innhold som dekker ulike perspektiver og samfunnsspørsmål, både analogt og digitalt, er en del av vår kjernevirksomhet.	Pågår	Overvåkning og analyse av salgsstatistikk og distribusjonsdata.	Løpende
Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet.	Regelmessig opplæring for redaktører i kritisk tenkning og kildekritikk.	Pågår	Kvalitativ vurdering av den enkelte utgivelse i respektive redaksjoner.	Løpende
Gyldendals digitale produkter og tjenester ivaretar våre brukeres personvern.	Regelmessig opplæring for ledere og medarbeidere i personvern og sikkerhet.	Pågår	Kvantitativ vurdering av antall medarbeidere som har gjennomført opplæring.	Løpende
Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet.	Tett oppfølging og støtte til forfattere, særlig der utgivelsen vil kunne bli oppfattet som kontroversiell.	Pågår	Kvalitativ vurdering av den enkelte utgivelse i respektive redaksjoner.	Løpende
Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet.	Intern opplæring i ytringsfrihet	Pågår	Systematiske tilbakemeldinger gjennom medarbeiderundersøkelser.	Løpende
Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet.	Samarbeid med utvalgte universiteter om temaer knyttet til ytringsfrihet.	Pågår	Årlig kvalitativ vurdering i samarbeid med utdanningsinstitusjonene.	Løpende

Tabell: Tiltak og ressurser for risiko knyttet til forbrukere og sluttbrukere

Risiko	Tiltak/strategi	Status	Evaluering	Tidshorisont
Endrede rammebetingelser og håndhevelsen av disse kan medføre betydelig kostnadspåslag samt behov for å forenkle tilbudet av multimediale læremidler.	Dialog med tilsyn og myndigheter for å sikre forståelse og etterlevelse av gjeldende regelverk. Kontinuerlig arbeid med etterlevelse av krav til universell utforming i våre digitale produkter, herunder kompetansehevende tiltak for relevante medarbeidere. Aktivt bidrag inn i arbeidet med å etablere en Norsk Standard rundt universell utforming for digitale læremidler.	Pågår	Kvalitativ årlig vurdering	Løpende gjennom 2025
Endrede rammebetingelser innen personvern og informasjonssikkerhet kan medføre betydelig kostnadspåslag.	Dialog med tilsyn og myndigheter for å sikre forståelse og etterlevelse av gjeldende regelverk. Internkontroll. Kontinuerlig arbeid med etterlevelse av krav til personvern og IT-sikkerhet i våre digitale produkter, herunder kompetansehevende tiltak for relevante medarbeidere.	Pågår	Kvantitativ årlig evaluering	Løpende gjennom 2025

Mål og måleindikatorer

3.3.7 Målsettinger (MDR-T, S4-5)

Gyldendal har som mål å bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling gjennom tiltak som styrker utdanning, ytringsfrihet og leselyst, samt gjennom ansvarlig håndtering av data. Disse målene er i tråd med kravene i CSRD, inkludert ESRS S4, som fokuserer på sosiale aspekter som samfunnsinnvirkning, forbrukerrettigheter og menneskerettigheter.

Tabell: Mål knyttet til forbrukere og sluttbrukere

Mål	Måleindikator	Tidsramme for mål/evaluering
Gyldendal skal bidra til at dagens elever og studenter får kompetanse for morgendagens utfordringer.	Kvantitativ årlig undersøkelse blant lærere på 1.–13. trinn.	Kort, mellomlang og lang sikt
		Evaluering innen utgangen av hvert kalenderår
Gyldendal skal være en sterk og prinsipiell stemme i ytringsfrihetsspørsmål.	Initiativer og bidrag som fremmer ytringsfrihet per år.	Kort, mellomlang og lang sikt
		Evaluering innen utgangen av hvert kalenderår
Gyldendal skal bidra til å fremme leselyst og leseglede.	Initiativer og bidrag som fremmer lesing per år.	Kort, mellomlang og lang sikt.
		Evaluering innen utgangen av hvert kalenderår
Gyldendal skal benytte data og innsikt til å utvikle de beste produktene og tjenestene i våre brukeres interesse og i	Ingen avvik rapportert til Forbrukertilsynet eller Markedsrådet.	Kort, mellomlang og lang sikt
henhold til gjeldende regelverk.		Løpende evaluering, rapportering årlig
	Ingen sanksjoner fra Datatilsynet i innmeldte saker.

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og måloppnåelse innenfor forbrukere og sluttbrukere vil vi rapportere på for første gang for 2025.

4. Styringsmessige forhold

4.1 Forretningsskikk (G1)

Styring

4.1.1 Rollen til administrasjon, tilsynsorgan og styret (GOV-1)

Gyldendals eierstyring og selskapsledelse bygger på konsernets publisistiske tradisjon og verdigrunnlag. Som omtalt i 1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1), angir Gyldendals styreinstruks styrets funksjon, oppgaver og ansvar, samt konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen er basert på en tilslutning til hovedprinsippene i den «Norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse» (NUES) fra oktober 2021 og kravene i allmennaksjeloven.

Styret fører tilsyn med den daglige ledelse og konsernets virksomhet for øvrig. Styret tilser at det er etablert tilfredsstillende regler og retningslinjer innen etikk, forretningsskikk og bærekraft for konsernets virksomhet, og at disse etterleves.

Ansvarlige for økonomi og regnskap, mennesker og organisasjon, personvern, sikkerhet og bærekraft rapporterer til konsernledelsen og styret. Disse funksjonene kontrollerer og vurderer risiko og etterlevelse til gjeldende krav til forretningsskikk på bakgrunn av rollenes mandat. Etterlevelse av krav til forretningsskikk vurderes blant annet gjennom kontrollaktiviteter, henvendelser vedrørende etiske problemstillinger fra organisasjonen, antall avvikssaker og varslingssaker, i tillegg til at spørsmål om forretningsskikk behandles i årlig utviklingssamtale.

Kompetansen til administrasjons-, styrings- og tilsynsorganer for forretningsskikk oppdateres og vedlikeholdes gjennom årlig vurdering av styringsdokumenter, rapportering og opplæring i organisasjonen. Styringsdokumentene for forretningsskikk vurderes årlig for revisjon. Konsernledelsen vurderer anbefalinger om endringer på styringsdokumentene, og eventuelle endringer besluttes av styret.

Håndtering av påvirkninger, risiko og muligheter

4.1.2 Beskrivelse av prosessene for å fastsette og vurdere påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1)

Gyldendals prosess for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i 1.4.1 Beskrivelse av prosess for å fastsette og vurdere påvirkninger, risikoer og muligheter.

Gyldendal fremmer etisk forretningsskikk ved at etterlevelsesfunksjonene forebygger og avdekker risiko relatert til etterlevelse av regelverk og interne styringsdokumenter. Risikovurderingsprosessen består av en vurdering av gjeldende relevant regelverk og forventninger fra våre eiere, iboende risiko knyttet til leverandører, risikoreduserende tiltak gjennomført av støttefunksjoner og en sammenstilling av risikobildet. Det gjennomføres også løpende risikovurderinger knyttet til enkeltsituasjoner i organisasjonen.

I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble det identifisert to risikoer knyttet til forretningsskikk og bedriftskultur. Tabellen under oppsummerer disse, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det er ikke identifisert noen vesentlige påvirkninger eller muligheter innenfor forretningsskikk.

Tabell: Vesentlige risiko knyttet til forretningsskikk

Underemne	Del-underemne	Påvirkning, risiko og mulighet	Verdikjede	Tidshorisont
Forretningsskikk	Bedriftskultur	Risiko for brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.	Egen drift, oppstrøms	Kort, mellomlang og lang sikt
Forretningsskikk	Bedriftskultur	Risiko for tap av anbud ved ikke-tilfredsstillende miljøledelse og gjennomføringsevne.	Egen drift	Kort, mellomlang og lang sikt

4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P)

Gyldendals retningslinjer for forretningsskikk består av etiske retningslinjer i Gyldendalkonsernet og konsernpolicyer for bærekraftig forretningspraksis, mangfold og inkludering, personvern og informasjonssikkerhet. Styringsdokumentene skaper trygghet rundt hva som er forventet adferd, blant annet ved å spesifisere hva som gjelder i hvilke situasjoner, og hvilke situasjoner Gyldendals medarbeidere skal være spesielt oppmerksomme på.

Tabell: Policyer knyttet til forretningsskikk

Policy	Mål	Ansvar	Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere	Understøtter vårt mål om etisk forretningsdrift.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles årlig av styret. Etiske retningslinjer ble revidert i 2024.
Policy for bærekraftig forretningspraksis	Definerer krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter i verdikjeden. Understøtter ansvarlig innkjøpspraksis.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Policy for mangfold og inkludering	Understøtter vårt arbeid med mangfold og inkludering i organisasjon, produkter og tjenester.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Policy for personvern	Understøtter vårt arbeid med ansvarlig og etisk bruk av data.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Policy for informasjonssikkerhet	Understøtter vårt arbeid med ansvarlig og sikker behandling av informasjonsverdier.	Eies og besluttes av styret. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.	Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.

Gjennom Gyldendals retningslinjer for forretningsskikk søker vi å opprettholde en sunn forretningskultur med et høyt nivå av integritet, som gir veiledning til alle ansatte om forventet adferd i Gyldendalkonsernet og ved samhandling med våre interessenter. Gyldendals retningslinjer for forretningsskikk fremmer den ønskede forretningskulturen ved å være en del av opplæring for ansatte, nyansattsamlinger og budskap fra ledelsen.

Våre lederprinsipper oppfordrer alle ledere til å gå foran som rollemodeller for å ivareta Gyldendals verdier og sikre etterlevelse av etablerte policyer og retningslinjer.

Konsernledelsen og ledelsen i Gyldendals virksomheter gjennomfører årlig obligatorisk dilemmatrening i etikk for å sikre at alle ledere har oppdatert kompetanse på Gyldendals etiske retningslinjer. Etiske retningslinjer er tema i årlige utviklingssamtaler i tillegg til at det er en del av Gyldendals program for nyansatte. For å sikre medarbeideres bevissthet og effektiv kommunikasjon av våre policyer og retningslinjer, har vi disse tilgjengelig på Gyldendals intranett.

Varsling

Gyldendal vektlegger en åpen ytringskultur. Forhold av ulovlig eller uetisk karakter kan være til skade både for den enkelte medarbeider og virksomheten. For å identifisere, rapportere og undersøke bekymringer om ulovlig adferd eller adferd i strid med våre etiske retningslinjer har Gyldendal retningslinjer for varsling, der ansatte og innleide primært oppfordres til å varsle via tjenestevei, alternativt via HR, verneombud og tillitsvalgt. Det er også mulighet for å varsle gjennom Gyldendals varslingstjeneste.

Varslingstjenesten driftes av et eksternt firma og legger til rette for en kryptert og anonym varslingskanal for alle ansatte og innleide i Gyldendal. Varslingstjenesten gjelder for varsling av kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven, og er tilgjengelig for medarbeidere på Gyldendals intranett. Eksterne interessenter har mulighet til å varsle Gyldendal gjennom kundeservice. Gyldendal setter også krav til sine leverandører om å ha system for håndtering av klager knyttet til forretningsskikk.

Det er et mål at varsler forsøkes løst på lavest mulig nivå. Retningslinjen for varsling sikrer at hendelser knyttet til forretningsskikk, herunder korrupsjon og bestikkelser, håndteres på en rask, uavhengig og objektiv måte. For å beskytte varslere mot gjengjeldelse der det er varslet i samsvar med gjeldende lov, har Gyldendal innarbeidet forbud mot enhver form for gjengjeldelse i våre etiske retningslinjer og vår varslingsrutine. Gyldendal kjenner ikke til tilfeller av gjengjeldelse.

Korrupsjon og bestikkelser

I vår organisasjon har enkelte funksjoner og avdelinger høyere risiko for korrupsjon og bestikkelser på grunn av deres involvering i økonomiske transaksjoner og kontakt med eksterne interessenter. Disse funksjonene inkluderer innkjøps- og anskaffelsesansvarlige, salg og markedsføring, økonomi og regnskap, ledelsen og styret.

4.1.4 Tiltak og ressurser (MDR-A)

Under følger en oversikt over tiltak for å håndtere vesentlige risikoer i forbindelse med forretningsskikk og hvordan tiltak skal evalueres. Prosessene for å identifisere tiltak følger Gyldendals strategiplan, se 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3). Kartlegging av risiko innenfor bærekraft følger Gyldendals risikoprosess, se 1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2).

Risiko	Tiltak/strategi	Status	Hvordan tiltak evalueres	Tidshorisont
Risiko for brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.	Opplæring og kompetansehevende tiltak.	Planlagt	Kvantitativ årlig vurdering	I løpet av 2025
Risiko for brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.	Minimum 90% av ansatte skal ha signert etiske retningslinjer	Planlagt	Kvantitativ årlig vurdering	I løpet av 2025
Risiko for brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.	Årlig gjennomføring av dilemmatrening for alle ledergrupper	Pågår	Kvantitativ årlig vurdering	I løpet av 2025
Risiko for brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.	Minimum 90 % av våre viktigste leverandører17 skal ha signert etiske retningslinjer for leverandører	Pågår	Kvantitativ årlig vurdering	Innen 2027
Risiko for brudd på etiske retningslinjer i egen drift eller hos leverandører.	Tydeliggjøre prosedyre for håndtering av varsler.	Planlagt	Kvalitativ årlig vurdering	I løpet av 2025
Risiko for tap av anbud ved ikke tilfredsstillende miljøledelse og gjennomføringsevne.	Miljøfyrtårnsertifisering av Forlagssentralen og Gyldendal Norsk Forlag.	Gjennomført	Årlig rapportering til Miljøfyrtårn	Ny rapportering i 2025

Tabell: Tiltak og ressurser knyttet til forretningsskikk

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og effektiviteten av de identifiserte tiltakene vil først bli rapportert på for 2025.

¹⁷ Viktigste leverandører tar utgangspunkt i størrelse og risiko.

Vedlegg – Datapunkter fra annen EU-lovgivning (IRO-2)

Tabell: Datapunkter fra annen EU-lovgivning

Rapporterings krav	Paragraf	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	For ordningen om referanse	EU Klima for ordningen	Henvisning til kapittel
					verdier
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	Kjønnsfordeling i styret	X		X		1.2.1 Administrasjons-, ledelses og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
ESRS 2 GOV-1	21 (e)	Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige			X		1.2.1 Administrasjons-, ledelses og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
ESRS 2 GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	X				1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4)
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel	X	X	X		Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon	X		X		Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen	X		X		Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv	Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk			X		Ikke relevant
ESRS E1-1	14	Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050				X	2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1)
ESRS E1-1	16 (g)	Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen		X	X		Ikke relevant
ESRS E1-4	34	Mål for reduksjon av klimagassutslipp	X	X	X		2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)
ESRS E1-5	38	Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)	X				2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
ESRS E1-5	37	Energiforbruk og energimiks	X				2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
ESRS E1-5	40-43	Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	X				2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
ESRS E1-6	44	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	X	X	X		2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)
ESRS E1-6	53-55	Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp	X	X	X		2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)
ESRS E1-7	56	Fjerning av klimagasser og klimakvoter				X	Ikke relevant
ESRS E1-9	66	Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer			X		Ikke relevant
ESRS E1-9	66 (a); 66 (c)	Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko; Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko		X			Ikke relevant
ESRS E1-9	67 (c)	Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser		X			Ikke relevant
ESRS E1-9	69	Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter			X		Ikke relevant
ESRS E2-4	28	Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord	X				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	9	Vann og marine ressurser	X				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	13	Særskilt policy	X				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	14	Bærekraftige havområder	X				Ikke vesentlig
ESRS E3-4	28 (c)	Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen	X				Ikke vesentlig
ESRS E3-4	29	Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet	X				Ikke vesentlig

Rapporterings krav	Paragraf	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	For ordningen om	EU Klima for ordningen	Henvisning til kapittel
					referanse verdier
ESRS 2 SBM-3 E4	16 (a) i		X				Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 E4	16 (b)		X				Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 E4	16 (c)		X				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (b)	Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -policy	X				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (c)	Bærekraftige metoder eller policyer for havområder	X				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (d)	Policyer for å håndtere avskoging	X				Ikke vesentlig
ESRS E5-5	37 (d)	Ikke-gjenvunnet avfall	X				Ikke vesentlig
ESRS E5-5	39	Farlig avfall og radioaktivt avfall	X				Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 S1	14 (f)	Risiko for tilfeller av tvangsarbeid	X				Ikke relevant
ESRS 2 SBM-3 S1	14 (g)	Risiko for tilfeller av barnearbeid	X				Ikke relevant
ESRS S1-1	20	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	X				3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-1	21	Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner			X		3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-1	22	Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel	X				3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-1	23	Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike	X				3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-3	32 (c)	Klagebehandlingsordninger	X				3.1.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
ESRS S1-14	88 (b) and (c)	Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens	X		X		3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-14	88 (e)	Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom	X				Innfasing, ikke svart ut
ESRS S1-16	97 (a)	Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene	X		X		3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-16	97 (b)	For høy lønnsandel til administrerende direktør	X				3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-17	103 (a)	Tilfeller av diskriminering	X				3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-17	104 (a)	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	X		X		Hendelser og klager, samt påvirkninger knyttet til menneskerettigheter (S1-17)
ESRS SBM-3 S2	11 (b)	Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden	X				3.2.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)
ESRS S2-1	17	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	X				3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1)
ESRS S2-1	18	Policyer for arbeidere i verdikjeden	X				3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1)
ESRS S2-1	19	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	X		X		3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1)
ESRS S2-1	19	Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner			X		3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1)
ESRS S2-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede	X				3.2.6 Tiltak og ressurser (MDR A, S2-4)

Årsrapport 2024 | Årsberetning

Rapporterings krav	Paragraf	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	For ordningen om referanse verdier	EU Klima for ordningen	Henvisning til kapittel
ESRS S3-1	16	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	X				Ikke vesentlig
ESRS S3-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer	X		X		Ikke vesentlig
ESRS S3-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	X				Ikke vesentlig
ESRS S4-1	16	Policyer for forbrukere og sluttbrukere	X				3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere (MDR P, S4-1)
ESRS S4-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer	X		X		3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere (MDR P, S4-1)
ESRS S4-4	35	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	X				3.3.6 Tiltak og ressurser (MDR A, S4-4)
ESRS G1-1	10 (b)	FNs konvensjon mot korrupsjon	X				Ikke vesentlig
ESRS G1-1	10 (d)	Vern av varslere	X				Ikke vesentlig
ESRS G1-4	24 (a)	Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	X		X		Ikke vesentlig
ESRS G1-4	24 (b)	Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	X				Ikke vesentlig

Erklæring fra styret og daglig leder

Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Gyldendal ASA per 31. desember 2024. Årsrapporten for konsernet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, og av norske tilleggskrav i verdipapirhandelloven. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med forenklet IFRS. Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er årsregnskapet for 2024 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2024.

Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning gir årsberetningen videre en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innvirkning på årsregnskapet samt de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode.

Årsberetningen inkluderer også Gyldendals bærekraftsrapport, som etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er i tråd med kravene i EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD), samt gir et fornuftig og balansert bilde av konsernets bærekraftsarbeid.

Oslo, 19. mars 2025

Eierstyring og selskapsledelse

Gyldendal har sluttet seg til hovedprinsippene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra 14. oktober 2021. For fullstendig oversikt over anbefalingen med kommentarer, se www.nues.no.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Gyldendal gir i dette dokumentet en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Nedenfor gjennomgås i detalj hvert enkelt punkt i den norske anbefalingen, og eventuelle avvik fra anbefalingen kommenteres per punkt. Overordnet følger selskapet hovedprinsippene i NUES.

Der hvor prinsippene ikke er fulgt, forklares og begrunnes avvikene spesifikt under hvert punkt, og det redegjøres for hvordan selskapet har innrettet seg. Styret i Gyldendal har et aktivt forhold til god eierstyring og selskapsledelse. Temaet god eierstyring og selskapsledelse er en integrert del av beslutningsprosessen i styrets behandling, og styret vurderer og diskuterer prinsippene årlig. Denne teksten er behandlet i et styremøte i selskapet.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

2. Virksomhet

Selskapets vedtektsbestemte virksomhet er «virksomhet i bokbransjen». For å understøtte verdiskapingen for aksjonærene arbeider styret kontinuerlig for å utarbeide klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Styret evaluerer mål, strategier og risikoprofil årlig.

Gyldendal er omfattet av åpenhetsloven, og fra og med rapporteringsåret 2024 også kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som er implementert i regnskapsloven § 2-3. Dette direktivet erstatter tidligere krav til rapportering under regnskapsloven § 3-3c og innebærer en betydelig utvidelse av rapporteringskravene knyttet til bærekraft.

Gjennom utarbeidelse av policyer, retningslinjer, standardkontrakter og interne rutiner har Gyldendal integrert hensynet til miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon i sin forretningsvirksomhet. I tråd med CSRD rapporterer vi nå på en strukturert måte om vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres sammenheng med konsernets strategi og forretningsmodeller. Vårt arbeid med miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling, ikkediskriminering, menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser er nærmere beskrevet i Styrets årsberetning under Bærekraft.

Relevante opplysninger om selskapets økonomi, organisasjon og vedtekter er tilgjengelig på www.gyldendalasa.no.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

3. Selskapskapital og utbytte

Styret påser at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.

Egenkapital

Selskapet har en aksjekapital på 23,5 MNOK. Gyldendalkonsernets egenkapital per 31.12.2024 var 930 MNOK, noe som gir en egenkapitalandel på 41%. Styret vurderer fortløpende selskapets egenkapitalgrad og soliditet i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil. Gyldendalkonsernet behandler utbytte på generalforsamlingen.

Fremmedkapital

Konsernet har hatt tilgang til opptil 285 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 140 MNOK Per årsslutt hadde ett av datterselskapene opptrekk på 6 MNOK på kassekreditten.

Utbytte

Det vil bli fremmet for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på 3,50 kroner per aksje, totalt 8,1 MNOK. Gyldendalkonsernets utbyttepolitikk er at man i snitt over tid skal gi ut 30 % av resultat etter skatt.

Emisjonsfullmakter

Selskapet har de senere år ikke hatt behov for egenkapitaltilførsel fra eierne. Styret har for tiden heller ingen fullmakter fra generalforsamlingen til å gjennomføre emisjoner.

Egne aksjer

Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer. Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling. Selskapet har fra tidligere en beholdning av egne aksjer (45 109 aksjer), og denne beholdningen har vært benyttet i forbindelse med tilbud til de ansatte om kjøp av aksjer med rabatt.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Selskapet har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme. Det foreligger ingen begrensning i stemmeretten. For mer utfyllende informasjon om aksjer og aksjonærforhold vises det til selskapets nettside, www.gyldendalasa.no og det som er sagt i årsregnskapets Note 14. Det er ikke gjennomført kapitalforhøyelser i selskapet i 2024.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

5. Aksjer og omsettelighet

Selskapet har én aksjeklasse. Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ikke noen omsetningsbegrensninger, og det foreligger dermed ingen begrensninger ved kjøp, salg eller eierskap.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

6. Generalforsamling

Innkalling

Selskapets ordinære generalforsamling blir hvert år normalt avholdt innen utløpet av juni måned. Innkallingen blir sendt ut minst tre uker før avholdelse av generalforsamlingen. Styret vil sørge for at innkallingen og saksdokumenter er tilgjengelige på selskapets nettside senest tre uker før

generalforsamlingen avholdes. Det legges vekt på at saksdokumentene er utførlige og presise, og inneholder den informasjon som er nødvendig for at aksjeeierne kan ta stilling til de sakene som følger av dagsordenen.

Deltakelse

Etter selskapets vedtekter kan det bestemmes at deltakelse på generalforsamlingen er betinget av påmelding. Gyldendal forholder seg til lovpålagte krav om påmeldingsfrister i henhold til allmennaksjeloven § 5-3. I de senere år har denne fristen vært satt så tett opp til møtedato som mulig. Påmeldingen gjøres skriftlig. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. For å gjøre det enklere å bruke fullmektig, er standard fullmaktsskjema vedlagt innkallingen. Representanter fra selskapet kan om ønskelig være fullmektig for aksjonærer som ikke har egen fullmektig.

Det gis mulighet til å stemme på hver enkelt kandidat til verv i styret og valgkomiteen. På generalforsamlingen deltar alltid styreleder, mens styrets øvrige medlemmer deltar etter behov. Fra administrasjonen deltar alltid konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans. På den ordinære generalforsamlingen i 2024 var 86 % av den samlede aksjekapitalen representert.

Dagsorden og gjennomføring

Dagsordenen fastsettes av styret og må dekke de hovedpunktene som er angitt i vedtektene § 6. Det følger av vedtektene § 6 tredje ledd at generalforsamlingen ledes av styrets leder.

Avvik fra anbefalingen: Ordningen etter vedtektene § 6 med at generalforsamlingen ledes av styrets leder, medfører at møteledelsen ikke er uavhengig av styret. Etter selskapets syn har denne ordningen fungert tilfredsstillende. De kandidatene selskapets valgkomité foreslår valgt inn som styremedlemmer, fremgår av innkallingen.

7. Valgkomité

Gyldendal har en vedtektsfestet valgkomité (vedtektene § 10). Komiteen består av fire medlemmer valgt av generalforsamlingen: Erik Must (leder), Trine Syvertsen, Helge Kaland og Mona Røsseland. Valgkomiteen er sammensatt med sikte på at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser skal bli ivaretatt, og sammensetningen oppfyller anbefalingens krav til uavhengighet av styret og øvrige ledende ansatte. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeierne, styremedlemmene og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Generalforsamlingen velger komiteens leder og medlemmer og har fastsatt nærmere retningslinjer for den. Generalforsamlingen fastsetter komiteens godtgjørelse. Komiteen har som oppgave å avgi begrunnede innstillinger til generalforsamlingen om valg av medlemmer til selskapets styre og valgkomité, samt honorarer for medlemmene av disse organene.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Gyldendal har ikke bedriftsforsamling. Aksjeeierne utøver den høyeste myndighet i konsernet gjennom generalforsamlingen. Ifølge vedtektene til Gyldendal ASA skal styret bestå av seks til ti medlemmer. Styret har i dag åtte medlemmer, hvorav to er representanter for de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen. Styremedlemmer og varamedlemmer velges for ett år av gangen. Styret har i dag følgende sammensetning: Trine Must (styrets leder), Thomas Jelle, Arild Nysæther, Siri Teigum, Stig Eide Sivertsen, Lisa Edvardsen Haugan, Anne Marie Tønnessen og Oddbjørn Snekkerbakken.

Når medlemmer innstilles til styret, vektlegges det at det samlede styret skal representere forretningsmessig, kulturell og samfunnsmessig kompetanse. Det legges også stor vekt på at styret skal fungere godt som et kollegialt organ, samt at styremedlemmene har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre sitt verv. De seks aksjonærvalgte styrerepresentantene i dagens styre kommer fra det private næringsliv og kultur. Det følger av vedtektene § 4 at styret selv velger sin leder. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er selvstendige og uavhengige av selskapets administrasjon. Gyldendals hovedaksjonær Must AS hadde per 31.12.2024 en eierandel på 85,88 %. I styret er hovedaksjonær representert ved styreleder Trine Must og styremedlem Arild Nysæther. Trine Must er medeier i Must AS og AS Fondal og eier således direkte og indirekte til sammen 2 031 948 aksjer.

Etter styrets syn er det positivt og verdiskapende at langsiktige aksjonærer er representert i styret. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet, og i Note 14 er det opplyst hvorvidt og i hvilken utstrekning styremedlemmene eier slike aksjer. Dagens styre består av 50 % kvinner og 50 % menn.

Avvik fra anbefalingen: Som det fremgår, konstituerer styret seg selv.

9. Styrets arbeid

Styret i Gyldendal har overordnet myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Hovedoppgavene består i å vedta konsernets strategi og mål, utføre nødvendige kontrollfunksjoner og sikre at konsernet er tilfredsstillende ledet og organisert. Det avholdes seks til ti styremøter i året. Det utarbeides på forhånd en oversikt over de sakene som skal behandles på styremøtene.

I forbindelse med utforming og vedtak av Gyldendals strategiplaner blir det gjennomført strategiseminarer. Styret arbeider kontinuerlig med mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Det foreligger en styreinstruks som omhandler styrets og konsernsjefens ansvar og oppgaver. Styreinstruksen er etter styrets syn tilstrekkelig klar med hensyn til intern ansvars- og oppgavefordeling. I selskapets styreinstruks er det blant annet nedfelt at styremedlemmer og ledende ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Ifølge styreinstruksen og aksjelovgivningen må ikke styremedlemmer eller konsernsjefen delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål hvis de direkte eller indirekte har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken, og styremedlemmene skal orientere

styret dersom slike interesser foreligger. Se Note 21 i årsregnskapet for ytterligere informasjon rundt avtaler og transaksjoner med nærstående.

Styret blir jevnlig orientert om konsernets virksomhet og økonomiske stilling. Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon, men styret mottar årlig en rapport fra ekstern revisor som omhandler risikoområder og interne kontrollrutiner.

Gyldendal har etablert et kompensasjonsutvalg. Fra styret deltar Trine Must (leder), Siri Teigum og Stig Eide Sivertsen. Kompensasjonsutvalget er et underutvalg av styret og fremmer innstilling overfor styret ved fastsettelse av konsernsjefens lønn og øvrige vilkår, og behandler prinsipper for fastsettelse av vilkår for øvrige ledende ansatte. Kompensasjonsutvalget har også årlig gjennomgang av pensjonsspørsmål.

Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som består av Stig Eide Sivertsen (leder) og Arild Nysæther. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret og skal virke som et saksforberedende organ for styret og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, bærekraftsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyringen. Revisjonsutvalget har fått flere oppgaver og plikter etter endringen i ASA-loven § 6-43. I løpet av 2024 ble det avholdt åtte møter i revisjonsutvalget. Revisor deltar etter behov. Utvalget har også hatt møter med revisor uten at administrasjonen var til stede. Styret og valgkomiteen gjennomfører årlig en evaluering av administrasjonens og styrets arbeid.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

10. Risikostyring og intern kontroll

Etter styrets syn har selskapet god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. I dette inngår også selskapets retningslinjer mv. for hvordan det integrerer hensyn til omverdenen i verdiskapingen. Gyldendalkonsernet har ikke egen internrevisjon.

Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom arbeids- og rutinebeskrivelser, arbeidsdeling, tilgangsstyring for IT-systemer, godkjennelsesrutiner samt avstemming og oppfølging. Regnskapsfunksjonen er organisert i et eget selskap for fellesfunksjoner. Det er tildelt ansvar for de enkelte datterselskapene hva gjelder etablering og oppfølging av rutiner, retningslinjer og prinsipper i de respektive selskapene. I tillegg er det i hver virksomhet etablert økonomiansvarlige som i det vesentlige arbeider med kontroll og oppfølging av daglig drift.

Styret foretar årlig en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og internkontroll, og mottar i tillegg en rapport fra revisor som omhandler dette. I 2024 ble risiko per forretningsområde og for konsernet vurdert halvårlig.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. For 2024 utgjorde den totale godtgjørelsen til styret 2,2 MNOK. Den ble fordelt med 423 TNOK til styrets leder, 281 TNOK til øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer og 211 TNOK hver til ansattrepresentanter i styret. Underutvalgsarbeid er totalt kompensert med 437 TNOK i 2024. Revisjonsutvalgets leder ble kompensert med 199 TNOK og kompensasjonsutvalgets leder med 51 TNOK. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til resultat, opsjonsprogram eller lignende.

Avvik fra anbefalingen: Styremedlem Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal ASA.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. I samsvar med reglene i allmennaksjeloven er disse retningslinjene blitt behandlet av generalforsamlingen i 2024, og det angis hvilke retningslinjer som er veiledende, og hvilke som er bindende for styret. Gyldendals retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer ligger publisert på selskapets nettside www.gyldendalasa.no. Alle elementer av godtgjørelse til ledende ansatte er også omtalt i årsrapporten, se Note 19. For øvrig er konsernsjefens lønn og annen godtgjørelse fastsatt i styremøte. Selskapet har ingen opsjonsordning for sine ledende ansatte, men har en ordning for prestasjonslønn som er begrenset oppad til 30 % av fastlønn. Ordningen er knyttet opp mot verdiskaping for aksjeeierne eller resultatutvikling for selskapet over tid.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

13. Informasjon og kommunikasjon

Informasjon fra Gyldendal skal gis til aksjeeierne på en likeverdig måte, og slik informasjon legges ut på selskapets nettside samtidig som den sendes aksjeeierne. Den faste rapporteringen består av årsog halvårsrapporter, samt meldinger til børs og medier.

Rapporter og meldinger er også tilgjengelige på Gyldendals nettside: www.gyldendalasa.no. Her blir også selskapets finanskalender offentliggjort.

Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke fastsatt egne retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamling. Slik aksjonærsammensetningen i selskapet er, har ikke styret sett behov for slike retningslinjer.

14. Selskapsovertakelse

Gyldendal har ingen forsvarsmekanismer mot mulige oppkjøpstilbud i sine vedtekter. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.

Avvik fra anbefalingen: Slik aksjonærsammensetningen i selskapet er, kan ikke styret se at det er behov for å fastsette detaljerte retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, ut over det som følger av relevant lovgivning.

15. Revisor

Revisors forhold til styret og revisjonsutvalget

Revisors forhold til styret er nærmere regulert i styreinstruksen. Styret sørger for at revisor gjennomgår hovedtrekkene i det planlagte revisjonsarbeidet med revisjonsutvalget i møte på våren og ved en skriftlig presentasjon for revisjonsutvalget. Styret har i forbindelse med årsregnskapet et eget

møte med revisor. På dette møtet gjennomgår revisor eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, sentrale forhold ved revisjonen, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det eventuelt har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Revisjonsutvalget og styret mottar årlig en rapport fra revisor som omhandler risikoområder og interne kontrollrutiner. I lys av dette drøfter revisjonsutvalget og styret eventuelle identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor deltar i møtet som behandler rapporten. Revisor gir årlig revisjonsutvalget og styret en skriftlig bekreftelse på at revisor oppfyller fastsatte uavhengighetskrav.

Revisors forhold til administrasjonen

Styret har laget retningslinjer for administrasjonens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

Finansregnskap

Konsernregnskap

Konsolidert resultatregnskap og oppstilling over totalresultat

	Note	2024	2023
Salgsinntekter	3, 4	2 731 309	2 686 338
Totale driftsinntekter		2 731 309	2 686 338
Varekostnader	12	1 124 870	1 115 041
Lønnskostnader	17, 19	810 134	810 133
	8, 9,
Avskrivninger og nedskrivninger	10	276 247	280 288
Andre driftskostnader	10, 19	460 879	494 718
Driftskostnader		2 672 130	2 700 179
Driftsresultat		59 180	(13 841)
Inntekt fra investering i felleskontollert virksomhet	6	(15 440)	(11 526)
Inntekt fra investering i tilknyttede selskaper	7	1 668	(110)
Renteinntekter	25	2 780	4 237
Rentekostnader	25	26 654	23 210
Andre finansinntekter	25	4 522	4 644
Andre finanskostnader	25	7 338	9 131
Netto finansposter		(40 462)	(35 096)
Resultat før skattekostnad		18 718	(48 937)
Skattekostnad	20	2 087	(4 096)
Periodens resultat		16 630	(44 841)
Tilordnet aksjonærene i morselskapet		25 498	(38 440)
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		(8 868)	(6 402)
Oppstilling av andre inntekter og kostnader
Årets resultat		16 630	(44 841)
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Estimatavvik pensjon etter skatt	17	2 284	(324)
Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultatet	11	14 123	9 531
Totalresultat		33 037	(35 635)
Tilordnet aksjonærene i morselskapet		41 905	(29 233)
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		(8 868)	(6 402)
Fortjeneste per aksje:
Ordinært	16	7,21	(19,44)
Utvannet	16	7,21	(19,44)

Oppstilling av konsernets finansielle stilling

Eiendeler	Note	2024	2023
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler	5, 8	133 403	139 323
Goodwill	5, 8	143 452	145 052
Sum immaterielle eiendeler		276 855	284 375
Bygninger og tomter	9, 22	334 381	342 944
Rett til bruk eiendeler	10	558 873	484 285
Inventar og driftsmidler	9	131 054	141 699
Varige driftsmidler		1 024 308	968 928
Aksjer og andeler i felleskontrollert virksomhet	6	15 461	2 576
Andeler i tilknyttede selskaper	7	7 235	5 567
Aksjer regnskapsført til virkelig verdi over totalresultatet	11	51	51
Finansielle anleggsmidler		22 747	8 194
Sum anleggsmidler		1 323 910	1 261 498
Omløpsmidler
Varer	12, 22	495 858	504 182
	13, 18,
Kundefordringer	22	90 622	106 546
Andre fordringer	13, 18	78 904	65 077
Derivater	18	0	423
Aksjer regnskapsført til virkelig verdi over totalresultatet	11	77 616	69 093
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	18, 24	216 210	163 647
Sum omløpsmidler		959 210	908 967
Sum eiendeler		2 283 121	2 170 465
Egenkapital og gjeld	Note	2024	2023
Aksjekapital (2 352 240 à kr. 10)	14	23 522	23 522
Egne aksjer	14	(451)	(451)
Annen egenkapital		899 671	857 765
Sum egenkapital tilordnet morselskapets eiere		922 742	880 837
Ikke-kontrollerende eierinteresser		7 431	16 299
Sum egenkapital		930 173	897 135
Langsiktige forpliktelser			0
Pensjonsforpliktelse	17	81 545	91 237
Utsatt skatteforpliktelse	20	10 024	11 099
Leieforpliktelser	10	407 049	338 808
Sum langsiktige forpliktelser		498 618	441 144
Kortsiktige forpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjon	18, 24	6 418	8 684
Leieforpliktelser - kortsiktig	10	156 176	138 663
Leverandørgjeld	18	194 926	193 177
Betalbar skatt	20	(604)	660
Skyldig offentlige avgifter		87 746	80 180
Kontraktsforpliktelse	4	195 856	198 638
	4, 18,
Annen kortsiktig gjeld	23	213 811	212 184
Sum kortsiktig gjeld		854 330	832 186
Totale forpliktelser Total egenkapital og gjeld		1 352 948 2 283 121	1 273 330 2 170 465

Oslo, 19. mars 2025

Oppstilling over endringer i egenkapital

	Aksjekapital	Egne aksjer	Egenkapital instrumenter til virkelig verdi over total resultatet	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital tilordnet mor selskapets eiere	Ikke kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital per 1.1.2023	23 522	(451)	49 428	853 720	926 220	0	926 220
Resultat for perioden	0	0	0	(38 440)	(38 440)	(6 402)	(44 841)
Poster i totalresultatet	0	0	9 531	(324)	9 207	0	9 207
Effekt av virksomhetssammenslutning	0	0	0	0	0	22 700	22 700
Utbetalt utbytte	0	0	0	(16 150)	(16 150)	0	(16 150)
Egenkapital per 31.12.2023	23 522	(451)	58 959	798 805	880 837	16 299	897 135
Egenkapital per 1.1.2024	23 522	(451)	58 959	798 805	880 837	16 299	897 135
Resultat for perioden	0	0	0	25 498	25 498	(8 868)	16 630
Poster i totalresultatet	0	0	14 123	2 284	16 407	0	16 407
Utbetalt utbytte	0	0	0	0	0	0	0
Egenkapital per 31.12.2024	23 522	(451)	73 083	826 587	922 742	7 431	930 173

Konsernets kontantstrøm

(Beløp i NOK tusen)

	Note	2024	2023
Kontantstrømmer fra drift
Resultat før skattekostnad		18 718	(48 937)
Periodens betalte skatt	20	(4 410)	(2 782)
(Gevinst)/tap ved salg driftsmidler		0	(25)
Avskrivninger og nedskrivninger	8,9,10	276 247	280 288
Resultat fra investering i felleskontr. virksomhet og tilkn. selskap	6,7	13 772	11 636
Poster klassifisert som investerings- eller finansaktiviteter		21 386	17 281
Endring i netto arbeidskapital
Endring varelager	12	8 324	(6 764)
Endring fordringer	13	2 096	(8 389)
Endring leverandørgjeld		1 749	(20 502)
Forskjell pensjonskostnad og betalt pensjon	17	(1 366)	(356)
Endring i andre tidsavgrensningsposter1)		11 801	(11 963)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		348 317	209 489
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	9	0	25
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og imm.eiendeler	8,9	(76 710)	(96 547)
Kontantstrøm fra kjøp av virksomhet	5	0	(4 810)
Investering i fondsandeler	11	0	(5 600)
Salg av fondsandeler	11	7 163	0
Investering i aksjer og andeler i felleskontrollert virksomhet	6	(21 350)	(7 000)
Lån og kapitalinnskudd fra ikke-kontrollerende eierinteresser		5 485	0
Mottatt utbytte og utdelinger FKV og TS	6	924	1 386
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		(84 488)	(112 546)
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt		(2 266)	8 684
Nedbetaling langsiktig finansiering	18	0	(82 500)
Betalte renter		(1 425)	(1 373)
Utbetalinger av utbytte	15	0	(16 150)
Nedbetaling leieforpliktelse etter IFRS 16	10	(185 126)	(150 890)
Renter på leieforpliktelse etter IFRS 16	10	(22 449)	(17 600)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		(211 266)	(259 828)
Beholdning av likvider i starten av perioden		163 647	326 533
Netto endring likvider		52 564	(162 885)
Beholdning av likvider ved utgangen av perioden2)	24	216 210	163 647

1)Endring i andre tidsavgrensningsposter inkluderer skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.

2) Konsernet har en løpende kredittfasilitet på 100 MNOK per 31.12. Ved årsslutt hadde konsernet ikke opptrekk på denne. Se note 22 for ytterligere informasjon

Note 1 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Generelt

Gyldendal ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Oslo. Foretaksnummer er 812 206 222. Gjennom våre heleide og deleide selskap er Gyldendal til stede i alle leddene i verdikjeden i bokbransjen, fra utarbeidelse av manus i forlagene, via distribusjon til salg av bøker og andre varer og strømmetjenester.

Årsregnskapet ble godkjent av styret i møte 19. mars 2025.

Hovedprinsippet

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU.

Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av følgende regnskapsposter som er regnskapsført til virkelig verdi:

• Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultat (Note 11)
• Derivater (Note 18)

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene som ble anvendt i forrige regnskapsår, bortsett fra en eventuell implementering av nye og reviderte regnskapsstandarder og fortolkninger som beskrevet under.

Nye standarder og endring i regnskapsprinsipper

Ingen av standardene eller fortolkningene som har tredd i kraft fra 1. januar 2024, har hatt vesentlig effekt på konsernregnskapet. Konsernet har ikke førtidig implementert noen standard, fortolkning eller endring som er utgitt, men ikke har tredd i kraft.

Vedtatte endringer med fremtidig ikrafttredelse

Det forventes at innføring av IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements vil ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet. Forventet ikrafttredelse er 1. januar 2027. Standarden erstatter IAS 1 og innfører tre hovedendringer. (i) Endrer presentasjonen i resultatoppstillingen. Inntekter og kostnader skal klassifiseres i kategorien drift, investering og finans, og det introduseres obligatoriske delsummer. (ii) Det inntas mer veiledning knytte til aggregering og disaggregering av regnskapsposter. (iii) Det innføres opplysningskrav knyttet til ledelsens resultatmål. Gyldendal vil i løpet av 2025 og 2026 se mer inngående på hvilke effekter standarden får og hvilke tilpasninger som må gjøres i konsernets prosesser og systemer.

Øvrige endringer i standarder, fortolkninger som er vedtatt av IASB, forventes ikke å ha vesentlig innvirkning av betydning på konsernregnskapet til Gyldendal ASA.

Presentasjonsvaluta

Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også den funksjonelle valutaen til alle selskaper i konsernet.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter Gyldendal ASA og datterselskaper, som er selskaper hvor Gyldendal har mulighet til å avgjøre finansielle og operative beslutninger (kontroll). Kontroll oppnås normalt ved å eie, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. Gyldendal eier mer enn 50 prosent av stemmene i alle datterselskaper. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet Gyldendal oppnår kontroll, til kontroll ikke lenger foreligger.

Oppkjøpsmetoden er brukt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, er konsolidert fra/til tidspunktet for gjennomføring av kjøpet/salget.

Transaksjoner og mellomværende mellom selskap i konsernet samt internfortjeneste knyttet til slike transaksjoner er eliminert.

Investeringer i felleskontrollert virksomhet

I konsernregnskapet brukes egenkapitalmetoden som prinsipp for investeringer i felleskontrollerte selskap og tilknyttede selskaper. Bruk av metoden fører til at regnskapsført verdi i balansen tilsvarer andelen av egenkapital i det felleskontrollerte og tilknyttede selskapet, korrigert for eventuelle gjenværende merverdier fra kjøpet og urealiserte interngevinster. Resultatandelen i resultatregnskapet baseres på andelen av resultatet etter skatt i det felleskontrollerte og tilknyttede selskapet, og korrigeres for eventuelle avskrivninger på merverdier og urealiserte gevinster. I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter.

Varelager

Varelager, inkludert varer i arbeid, er regnskapsført til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er vurdert som salgspris ved normal drift fratrukket utgifter ved ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Bearbeidet varelager inkluderer variable kostnader og faste kostnader som kan allokeres til varer basert på normal kapasitet. Kostnader er fastsatt ved bruk av glidende gjennomsnitt for varelageret i ARK.

Lydbøker og lydoriginaler vurderes på samme måte som trykte bøker og er klassifisert som varelager. Kostprisen periodiseres over antatte levetid, som regel 4 år.

Konsernet gjør en vurdering av varelager og avsetter til ukurans når kostpris ikke er gjenvinnbar, og reverseres i senere perioder dersom en økning i gjenvinnbart beløp kan dokumenteres. Konsernets varelager består i all hovedsak av bøker innenfor allmennmarkedet, undervisningsmarkedet, fagbøker og andre varer som spill, leker og kontormateriell. Ukuransavsetning er estimert basert på analyser av omløpshastighet, historisk salg og margin på solgte varer av ulik alderssammensetning innenfor de ulike kategoriene av varer.

Varige driftsmidler

Gyldendals bygninger består av eiendommen i Snipetjernsveien knyttet til Forlagssentralen på Langhus og hovedkontoret til Gyldendal i Sehesteds gate i Oslo. Maskiner og inventar knytter seg til logistikkanlegget til Forlagssentralen, hovedkontoret til Gyldendal, samt inventar og bygningsmessige tilpasninger i de over 150 butikkene til ARK.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperiode:

• Bygninger 15–40 år
• Driftsløsøre 3–14 år

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler som er kjøpt separat, måles ved førstegangsinnregning til kost innregnet som immateriell eiendel når konsernet har kontroll over eiendelen, fremtidige økonomiske fordeler er forventet å tilflyte konsernet og kostnaden kan måles pålitelig. For immaterielle eiendeler som inngår i en virksomhetssammenslutning, er kost målt til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.

Utgifter til egenutvikling av immaterielle eiendeler balanseføres til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 immaterielle eiendeler er oppfylt. I den grad utgiftene bidrar direkte til utviklingen av en immateriell eiendel blir de aktivert som en del av eiendelen hvis alle kriteriene for balanseføring er oppfylt. Utgifter som oppstår tidlig i prosjektfasen, så vel som vedlikeholdsutgifter blir kostnadsført når de oppstår.

Gyldendals immaterielle eiendeler består av goodwill identifisert ved oppkjøp. Samt egenutviklede produkter og digitale plattformer som for eksempel Skolestudio og netthandelsplattformen til ARK bokhandel. Videre er merkevare, kontrakter og rettigheter immaterielle eiendeler identifisert ved oppkjøp.

Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over utnyttbar levetid. Utnyttbar levetid og avskrivningsmetode for immaterielle eiendeler med bestemt levetid vurderes minst én gang i året. Lineære avskrivninger brukes for de fleste immaterielle eiendeler, da dette best reflekterer forbruket av eiendelene.

Software avskrives lineært over 3–5 år. Goodwill er vurdert til å ha ubestemt utnyttbar levetid, og avskrives således ikke. Merkevare avskrives over 20 år. Kontrakter avskrives lineært over 3 år, mens rettigheter avskrives over 3 til 10 år.

Leieavtaler

Leieavtaler med en løpetid som er mindre enn 12 måneder balanseføres ikke. Videre er avtaler som omfatter eiendeler med lav verdi, hovedsakelig eiendeler som kontorutstyr og lignende, utelatt fra regnskapsføring som leieavtaler i samsvar med de praktiske forenklingsreglene. For disse leieavtalene innregnes leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.

Leiebetalingene diskonteres ved bruk av leietakers marginale lånerente, da leieavtalens implisitte rente ikke er kjent.

Virksomhetssammenslutninger og goodwill

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper. Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forpliktelser for klassifisering og tilordning i samsvar med kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi i oppkjøpstidspunktet med mindre det fremkommer av IFRS 3 at andre måleregler skal benyttes. Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld alternativt til virkelig verdi. Valg av metode gjøres for hver enkelt virksomhetssammenslutning.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med oppkjøp allokeres goodwill til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen.

Nedskrivning av eiendeler

Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for mulig verdifall årlig, og ved indikasjoner på verdifall. Gyldendal har valgt å gjennomføre årlige tester for verdifall per 3. kvartal med oppdatering per årsslutt ved behov.

Når en eiendel eller kontantgenererende enhet (KGE) testes for verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp som det høyeste av KGE-ens markedsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Balanseført verdi er ikke gjenvinnbar dersom den overstiger beregnet gjenvinnbart beløp, overskytende beløp innregnes som nedskrivning. Nedskrivninger reverseres dersom verdien av en nedskrevet eiendel øker i senere perioder, men nedskrivning av goodwill reverseres ikke.

Inntekter fra kontrakter med kunder

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for varen eller tjenesten («transaksjonsprisen»).

Variabelt vederlag inkluderes i forventet transaksjonspris etter beste estimat når det er svært sannsynlig at en betydelig reversering ikke vil fremkomme i fremtidige perioder.

Salgsinntekter er presentert etter fradrag for rabatter, merverdiavgift og andre typer offentlige avgifter.

Konsernets omsetning består i hovedsak av inntekter fra salg av analoge og digitale produkter.

Inntekter fra salg av analoge produkter

Inntekter fra salg av bøker og andre produkter via bokhandler

Salg av varer i butikk er i all hovedsak kontantsalg og innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden. Inntekter fra salg av bøker og andre produkter via bokhandlerkjeden ARK innregnes til forventet transaksjonspris. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer, herunder returrett. For varer hvor det er etablert en forretningspraksis om å akseptere returnering/bytting av varer, blir det innregnet en returforpliktelse (inkludert i annen kortsiktig gjeld). Estimat for forventet retur beregnes basert på historisk erfaring.

Inntekter fra salg av bøker fra forlag

Inntekter på salg av analoge og digitale bøker innregnes og måles til forventet transaksjonspris på tidspunktet kontrollen over varen eller tjenesten er overført til kunden. For digitale bøker vurderes kontrollen overført til kunden når kunden får tilgang til boken. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer, herunder returrett. En vesentlig del av salget i forlagsvirksomheten er regulert av bokavtalen. Dette inkluderer også en returrett for en begrenset periode. Derfor er det innregnet en returforpliktelse (inkludert i annen kortsiktig gjeld). Erfaring fra historisk nivå, samt en skjønnsmessig justering på tittelnivå med utgangspunkt i bestselgerlistene i siste kvartal, er benyttet som grunnlag for estimatet av returen. Salg fra forlagsvirksomhet faktureres etterskuddsvis.

Inntekter fra salg av digitale produkter

Inntekter fra netthandelen

Salg av varer via netthandelen er i all hovedsak kontantsalg og innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden. Inntekter fra salg av bøker og andre produkter via netthandelen ARK.no innregnes til forventet transaksjonspris. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer, herunder returrett. For varer hvor det er etablert en forretningspraksis om å akseptere returnering/bytting av varer, blir det innregnet en returforpliktelse (inkludert i annen kortsiktig gjeld). Estimat for forventet retur beregnes basert på historisk erfaring.

Inntekter fra abonnementstjenester

Abonnementsinntekter er knyttet til tilgang på nettjenester. Kunden gis en rettighet til å bruke tjenesten for en bestemt periode. Transaksjonsprisen er fast, og faktureres forskuddsvis ved inngangen til abonnementsperioden. Inntektsføring foretas i takt med leveransen (over abonnementsperioden).

Ansattytelser

Pensjoner

Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte. Konsernet har ulike pensjonsordninger, både ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Konsernets forpliktelser knyttet til pensjonsordninger definert som ytelsesbaserte pensjonsplaner innregnes i oppstilling av finansiell stilling, og er nåverdien av fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent ved utgangen av rapporteringsperioden, fratrukket pensjonsmidler vurdert til virkelig verdi.

Konsernet innregner pensjonskostnader, som består av inneværende periodes opptjening, tidligere perioders opptjening og ikke-rutinemessige oppgjør, som lønn og personalkostnader i resultatregnskapet. Gevinster og tap ved avkortning eller ny måling av pensjonsordningen innregnes i oppstilling av totalresultat. Estimatendringer vil ikke bli reklassifisert til resultatregnskapet i en senere periode. Netto rentekostnader eller inntekter innregnes som en del av finanskostnader i resultatregnskapet.

Bidrag til innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres når de påløper. Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for en flerforetaksordning til å innregnes som en ytelsesplan, innregnes ordningen som en innskuddsbasert pensjonsordning.

Offentlige tilskudd/skattefunn

Offentlige tilskudd inkludert Skattefunn, regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet oppfyller betingelsene og at tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd til utgivelse av tidsskrifter, bøker og undervisningsinnhold bokføres som fradrag i den kostnad tilskuddet er ment å dekke. Tilskudd som mottas knyttet til balanseførte eiendeler, regnskapsføres som reduksjon av kostpris på eiendel.

Inntektsskatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/skattefordel. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, med unntak av:

• utsatt skatt knyttet til goodwill
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet da konsernet bestemmer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og da dette ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører utsatt skattefordel i den grad det er blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført mot inntekter eller kostnader i totalresultatet i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over totalresultatet.

Finansielle instrumenter

Et finansielt instrument er definert som enhver kontrakt som fører til en finansiell eiendel for ett foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak. Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser inkluderer: kundefordringer og andre fordringer, aksjeinvesteringer, kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter, lån (eksklusive finansielle leieavtaler), derivater og leverandørgjeld og annen gjeld eksklusive lovpålagte forpliktelser.

Kategoriseringen av de finansielle eiendelene og forpliktelsene for målingsformål gjøres basert på formålet med å holde eiendelen og karakteristika ved eiendelens kontraktsfestede kontantstrømmer, og besluttes på tidspunktet for førstegangsinnregning. Konsernet benytter ikke virkelig verdiopsjonen.

Konsernet har finansielle eiendeler klassifisert i følgende kategorier for målingsformål:

• finansielle eiendeler til amortisert kost, som omfatter finansielle eiendeler holdt for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer som utelukkende utgjør betaling av hovedstol og utestående renter på hovedstol, og
• egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultatet som omfatter egenkapitalinstrumenter som ikke holdes for omsetning og som ved førstegangsinnregning er ugjenkallelig valgt regnskapsført i denne kategorien

Konsernet har finansielle forpliktelser klassifisert i følgende kategorier:

• forpliktelser til amortisert kost består av forpliktelser som ikke faller inn under kategorien virkelig verdi over resultatet

De finansielle instrumentene innregnes i konsernets oppstilling av finansiell stilling når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser, gjennom innregning på transaksjonstidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres som et nettobeløp i oppstillingen av finansiell stilling når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til og intensjon om å gjøre opp kontraktene netto, ellers presenteres de finansielle eiendelene og forpliktelsene brutto.

Kundefordringer og andre fordringer

Kundefordringer og andre fordringer inkluderer kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Disse eiendelene er en del av kategorien finansielle eiendeler til amortisert kost. Kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement, måles ved førstegangsinnregning til transaksjonsprisen som definert i IFRS 15. Andre fordringer måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi, inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til effektiv rente-metoden. Eiendelene justeres for avsetning for forventet kredittap. Avsetninger for forventede kredittap regnskapsføres over resultatet og oppdateres hver rapporteringsperiode. Avsetninger for forventet kredittap beregnes ved å ta i betraktning historiske erfaringer for ulike kundegrupper og aldersfordelingen på disse kundegruppene.

Forfatterhonorar/royalty

Gyldendal Norsk Forlag er medlem av Den norske Forleggerforening og inngår avtaler med norske rettighetshavere etter betingelser fastsatt i normalkontrakter fremforhandlet med de norske rettighetshaverorganisasjonene. For utenlandske rettighetshavere forhandles avtaler for det enkelte verk som skal utgis. De fleste avtaler inneholder bestemmelser om ugjenkallelig forskudd (minstehonorar) og satser for salgsavhengig royalty. Opptjent royalty kostnadsføres i takt med salget. Opptjent royalty avregnes mot forskudd før ytterligere royalty kommer til utbetaling.

Bruk av estimat og forutsetninger i utarbeidelsen av årsregnskapet

Ved utarbeidelse av årsregnskapet har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger. Dette gjelder for eiendeler, gjeld, kostnader og tilleggsopplysninger knyttet til betingede forpliktelser.

Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater og forutsetninger er knyttet til følgende poster:

• Ukurans varelager (se Note 12)
• Nedskrivningsvurdering av goodwill (se Note 8)
• Leieperiode for leieavtaler med forlengelsesopsjoner og opsjoner om å si opp avtalen (se Note 10)

Kontantstrømoppstilling

Gyldendal benytter den indirekte modellen for presentasjon av kontantstrømoppstilling.

Note 2 Konsernet Gyldendal ASA

Selskapets konsernregnskap for regnskapsåret 2024 omfatter i tillegg til Gyldendal ASA følgende foretak:

Selskap	Eierandel 2024	Eierandel 2023	I konsernet fra	Betegnelse	Forretnings kontor
Direkte eiet:
Gyldendal Norsk Forlag AS	100%	100%	1925	DS	Oslo
ARK Bokhandel AS	100%	100%	1999	DS	Oslo
Forlagssentralen AS	100%	100%	1964	DS	Ski
Fabel Lyd AS	50%	50%	1994	FKV	Oslo
De norske Bokklubbene AS	48,5 %	48,5 %	1961	FKV	Oslo
Forente Forlag AS	50,1 %	50,1 %	2022	DS	Oslo
Forlagstjenester AS	100%	100%	2023	DS	Oslo
Megafon Forlag AS	60%	60%	2023	DS	Oslo
Direkte/indirekte eiet: Bokbasen AS1)	30%	30%	2007	TS	Oslo

1) Gyldendal ASA eier 15 %, ARK Bokhandel AS eier 5 % og Forlagssentralen AS eier 10 % av Bokbasen.

Note 3 Segmentinformasjon

(Beløp i NOK tusen)

Virksomhetsområdene, slik disse presenteres i årsrapporten, samsvarer med den rapporteringen som konsernledelsen styrer etter når de vurderer prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen anses å være konsernets øverste beslutningstaker. Ett eller flere segmenter er slått sammen dersom segmentene har like økonomiske kjennetegn og har likhetstrekk på følgende områder i) produktenes og tjenestens art, ii) produksjonsprosessens art, iii) produktene eller tjenestenes kundetype og kundekategori, iv) metodene for distribusjon av produktene eller tjenesteytingen og v)

regulatoriske rammebetingelser der dette er relevant. Det er i samtlige virksomhetsområder benyttet muligheten til å slå sammen flere segmenter da de vurderes å ha likhetstrekk på samtlige av områder nevnt over. Segmentinformasjonen fordeler salgsinntekter og driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på de forskjellige forretningsområdene.

Virksomhetsområder

Gjennom våre heleide og deleide selskap er Gyldendal til stede i flere ledd i verdikjeden i bokbransjen, fra utarbeidelse av manus i forlagene, via distribusjon til salg av bøker og andre varer og strømmetjenester.

Konsernledelsen styrte i 2024 forretningsvirksomheten ut fra virksomhetsområdene Forlag og innholdsproduksjon, Handel og markedsplasser og Tjenester og vekst.

Forlag og innholdsproduksjon består av flere forlag og redaksjoner som produserer og utvikler innhold tilpasset ulike formater og kanaler. Dette inkluderer et bredt spekter av innhold for allmennmarkedet, læremidler for barnehage, grunnskole, videregående, studentmarkedet og profesjonsmarkedet. Internt rapporteres forlagene som separate driftssegmenter, men presenteres eksternt som ett rapporteringssegment ut fra reglene om likeartede driftssegmenter.

Handel og markedsplasser består av ledende handelskonsepter som markedsfører, distribuerer og selger innhold i ulike formater og andre varer. Forretningsområdet består av ARK Bokhandel og Forlagssentralen. Internt rapporteres merkevarene som separate driftssegmenter, men presenteres eksternt som to rapporteringssegment, hvor da distribusjon skiller seg vesentlig ut fra de andre driftssegmentene som rapporteres samlet som «Handel» ut fra reglene om likeartede driftssegmenter.

Tjenester og vekst utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder.

Det som ikke er allokert til virksomhetsområdene presenteres som Øvrige og omfatter i hovedsak aktiviteter i morselskapet og datterselskapet Forlagstjenester AS.

Transaksjoner mellom virksomhetsområdene i konsernet gjennomføres basert på markedsmessige vilkår og i henhold til prinsippet om armlengdes avstand. Transaksjoner og elementer av internfortjeneste, mellom de ulike virksomhetsområdene er presentert i kolonnen Elimineringer.

Konsernet har utelukkende aktiviteter i Norge.

Eiendeler og forpliktelser blir ikke rapportert per virksomhetsområde til konsernledelsen.

Forlag og innholdsproduksjon	Handel og markedsplasser			Tjenester og vekst	Øvrige	Elimineringer
Totalt	Handel	Distribusjon	Totalt	Totalt	Totalt	Totalt	SUM
801 307	1 834 837	168 165	2 003 002	146 209	74 805	(294 015)	2 731 309
669 562	1 834 837	78 313	1 913 150	146 209	2 388	0	2 731 309
131 745	0	89 852	89 852	0	72 417	(294 014)	0
52 622	73 729	15 157	88 886	36 986	(27 465)	1 153	152 182
53 998	255 598	15 157	270 755	36 986	(27 465)	1 153	335 427
							276 247
							59 180
							(40 462)
							18 718

2023	Forlag og innholdsproduksjon Handel og markedsplasser				Tjenester og vekst	Øvrige	Elimineringer
Forretningssegment	Totalt	Handel	Distribusjon	Totalt	Totalt	Totalt	Totalt	SUM
Driftsinntekter	833 541	1 761 873	171 637	1 933 510	137 315	45 428	(263 456)	2 686 338
- Eksterne inntekter	703 104	1 761 873	66 749	1 828 623	137 315	570	0	2 669 612
- Interne inntekter	130 437	0	88 161	88 161	0	44 858	(263 456)	(0)
1) Justert EBITDA	43 834	36 613	14 844	51 457	26 773	(26 850)	3 379	98 593
EBITDA	43 834	204 513	14 844	219 356	26 773	(26 896)	3 379	266 446
Avskrivninger								280 288
Driftsresultat (EBIT)								(13 841)
Netto finansposter								(35 096)
Res. før skatt (EBT)								(48 937)

1) Justert EBITDA er EBITDA før implementering av IFRS 16. Se vedlegg om beskrivelse og avstemming av alternative resultatmål for mer informasjon.

Note 4 Inntekter fra kontrakter med kunder

(Beløp i NOK tusen)

Tabellen nedenfor viser driftsinntekter fra kontrakter med kunder fordelt på de viktigste inntektsstrømmene per segment som vist i Note 3. Konsernets abonnementer har typisk ett års varighet, og forskuddsbetales. Konsernet har ikke vesentlige uoppfylte leveringsforpliktelser ut over forskuddsbetalte abonnementsinntekter.

2024	Forlag og innholdsproduksjon	Handel og markedsplasser			Tjenester og vekst	Øvrige	Elimineringer
Forretningssegment	Totalt	Handel	Distribusjon	Totalt	Totalt	Totalt	Totalt	SUM
DRIFTSINNTEKTER	801 307	1 834 837	168 165	2 003 002	146 209	74 805	(294 015)	2 731 309
- Analog	545 772	1 355 353	168 165	1 523 518	0	74 805	(294 015)	1 850 081
- Digital	255 535	479 484	0	479 484	146 209	0	0	881 228

	Forlag og				Tjenester
2023	innholdsproduksjon		Handel og markedsplasser		og vekst	Øvrige	Elimineringer
Forretningssegment	Totalt	Handel	Distribusjon	Totalt	Totalt	Totalt	Totalt	SUM
DRIFTSINNTEKTER	833 541	1 761 873	171 637	1 933 510	137 315	45 428	(263 456)	2 686 338
- Analog	594 590	1 311 424	171 637	1 483 061	0	45 428	(263 456)	1 859 623
- Digital	238 951	450 449	0	450 449	137 315	0	0	826 715

Type varer/tjenester:

Analog; består i hovedsak av varesalg fra forlag, distribusjon og butikkene i ARK, herunder salg av bøker og andre varer til sluttbruker, grunnskole, videregående, høyere utdanning og profesjonsmarkedet. Salg av analoge tjenester er både kontantsalg og salg som faktureres etterskuddsvis og har i snitt 45 dagers betalingsvilkår.

Digital; består i hovedsak av varesalg via digitale kanaler og abonnementstjenester.

Varesalg fra digitale kanaler består i det alt vesentligste av kontantsalg, mens abonnementstjenester faktureres forskuddsvis med i snitt 30 dagers betalingsvilkår.

Kontraktsforpliktelser (forskuddsbetaling fra kunder / uopptjent inntekt)

	2024	2023
01.01.	198 638	197 480
31.12.	195 856	198 638
Endring	(2 781)	1 158
Endring %	-1%	1%

Driftsinntekter som inngikk i kontraktsforpliktelser 01.01

Kontraktsforpliktelser per 01.01. er i hovedsak inntektsført i påfølgende år. Det vil si at kontraktsforpliktelser 01.01.2024 i hovedsak er inntektsført i 2024. Konsernets abonnementer har typisk ett års varighet, og forskuddsbetales.

Returforpliktelse (annen kortsiktig gjeld)/Retureiendel (varelager)

	Retur forpliktelse 2024	Retur forpliktelse 2023	Retureiendel 2024	Retureiendel 2023
01.01.	6 257	6 028	2 078	2 078
31.12.	10 950	6 257	2 738	2 078
Endring	4 693	229	660	0
Endring %	75%	4%	32%	0%

Note 5 Kjøp og avhendelse av virksomhet

(Beløp i NOK tusen)

2024

Det er ikke kjøpt eller avhendet virksomhet i løpet av året.

2023

I løpet av første kvartal 2023 ble foretakssammenslutningen med Forente Forlag AS, Forlaget Press AS, Spartacus Forlag AS, Pax Forlag AS og Dreyers Forlag AS gjennomført. Forlaget Press AS og Spartacus AS ble innfusjonert i sin helhet inn i Forente Forlag AS, mens forlagsdriften i Pax Forlag AS og Dreyers Forlag AS ble utfisjonert (skilt ut) fra eksisterende selskap for deretter å bli innfusjonert i Forente Forlag AS.

Gyldendal ASA skjøt inn 22,5 MNOK i kontanter selskapet i Forente Forlag AS, som således var kjøpesummen for 50,1 % av aksjene. Kapitalinnskuddet ble gjennomført ved overføring 18. januar 2023. Forlagene Dreyer, Pax, Press og Spartacus hadde i 2022 totale driftsinntekter på 75 millioner, et driftsunderskudd på 11 millioner og omtrent 30 medarbeidere. Sammen kan Forente Forlag og Gyldendal styrke sin attraktivitet og konkurransekraft i et marked hvor konkurransen om tiden og oppmerksomheten til lesere og lyttere blir stadig større. Med dannelsen skal det legges til rette for at forlagene kan arbeide mer aktivt med hele bredden av sine kataloger i ulike formater og kanaler.

Eiendeler	Bokført verdi	Merverdier	Virkelig verdi
Rettigheter	3 443	(483)	2 960
Merkevare	0	7 575	7 575
Utsatt skattefordel	1 509	230	1 739
Inventar og driftsmidler	15		15
Finansielle anleggsmidler	264		264
Varebeholdning	31 566	(11 581)	19 984
Kundefordringer	2 448		2 448
Andre fordringer	24 727		24 727
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	(4 810)		(4 810)
Sum eiendeler	59 162	(4 259)	54 903
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld	6 978		6 978
Leverandørgjeld	6 066	(1 600)	4 466
Skyldige offentlige avgifter	1 725		1 725
Annen kortsiktig gjeld	11 438		11 438
Sum gjeld	26 207	(1 600)	24 607
Netto identifiserte eiendeler og gjeld	32 955	(5 859)	30 297
Kontantvederlag for 50,1 % av andelene1)			45 000
Goodwill			14 703

1) Gyldendal ASA skjøt inn 22,5 MNOK i kontanter selskapet i Forente Forlag AS, som således var kjøpesummen for 50,1 % av aksjene. Grosset opp til 100 % av aksjene tilsvarer dette et vederlag på 45 MNOK

I 2023 bidro Forente Forlag AS med 50 MNOK i inntekter og (6) MNOK på konsernets resultat

Note 6 Investering i felleskontrollerte virksomheter

(Beløp i NOK tusen)

Gyldendal ASA har følgende investeringer i felleskontrollerte selskaper:

Enhet	Eierandel 2024	Eierandel 2023	Kontorsted	Virksomhet
De norske Bokklubbene AS	48,5 %	48,5 %	Oslo	Bokklubb
Fabel Lyd AS	50%	50%	Oslo	Lydbok og strømmetjeneste

Alle selskaper er unoterte norske selskaper, og det foreligger ikke markedsbaserte verdier.

100 % av selskapenes regnskap (IFRS) viser som følger:

	De norske
2024	Bokklubbene	Fabel Lyd
Eiendeler
Anleggsmidler	7 921	23 925
Omløpsmidler, eksklusive bankinnskudd, kontanter	12 823	12 102
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	11 343	11 555
Gjeld
Kortsiktig gjeld	20 895	40 785
Langsiktig gjeld	8 195	0
Netto eiendeler	2 996	6 797
Resultat
Inntekter	82 677	166 126
Avskrivninger	(8 223)	(11 236)
Kostnader	(68 176)	(185 605)
Netto finans	342	(329)
Skatter	0	0
Netto resultat	6 619	(31 043)

	De norske
2023	Bokklubbene	Fabel Lyd
Eiendeler
Anleggsmidler	16 718	16 073
Omløpsmidler, eksklusive bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	19 108	41 329
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	25 090	9 334
Gjeld
Kortsiktig gjeld	24 363	60 596
Langsiktig gjeld	42 861	0
Netto eiendeler	(6 307)	6 140
Resultat
Inntekter	104 060	147 026
Avskrivninger	(6 362)	(7 902)
Kostnader	(101 902)	(173 084)
Netto finans	773	256
Skatter	(7 061)	0
Netto resultat	(10 492)	(33 704)

Det ble gjort korreksjoner i 2023-regnskapene til både Fabel Lyd AS og De norske Bokklubbene AS i perioden etter avleggelse av konsernregnskapet til Gyldendal ASA. 2023-tallene som vises i denne noten er endret til de offisielle regnskapene avlagt for selskapene, og avviker således fra tallene i note 6 som ble rapportert i årsrapporten for Gyldendal ASA i 2023.

Årsrapport 2024 | Finansregnskap

Felleskontrollert virksomhet:

2024

				Balanseført verdi	Estimatavvik pensjon ført		Korreksjon av fjoråret	Kapital	Balanseført verdi
Enhet	Kontorsted	Industri	Eierandel	01.01.	mot EK	Resultatandel	innregnet i EK	endringer	31.12.
De norske Bokklubbene AS	Oslo	Bokklubb	48,5 %	2 577	2 684	82	(2 710)	0	2 632
		Lydbok og
Fabel Lyd AS	Oslo	strømmetjeneste	50,0 %	0	0	(15 522)	0	28 350	12 828
Totalt				2 577	2 684	(15 440)	(2 710)	28 350	15 461

2023

Enhet	Kontorsted	Industri	Eierandel	Balanseført verdi 01.01.	Estimatavvik pensjon ført mot EK	Resultatandel	Fraregning ifm endret fra FKV til Datterselskap	Kapital endringer	Balanseført verdi 31.12.
De norske Bokklubbene AS	Oslo	Bokklubb Lydbok og	48,5 %	3 754	783	(1 960)	0	0	2 577
Fabel Lyd AS	Oslo	strømmetjeneste	50,0 %	9 566	0	(9 566)	0	0	0
Totalt				13 320	783	(11 526)	0	0	2 576

Note 7 Investeringer i tilknyttede selskap

(Beløp i NOK tusen)

Tilknyttede selskaper:

2024
Enhet	Kontorsted	Industri	Eierandel	Balanseført verdi 01.01.	Resultatandel	Balanseført verdi 31.12.
Bokbasen AS	Oslo	Tjenester	30%	5 567	1 668	7 235
Totalt				5 567	1 668	7 235
2023
				Balanseført verdi		Balanseført verdi
Enhet	Kontorsted	Industri	Eierandel	01.01.	Resultatandel	31.12.
Bokbasen AS	Oslo	Tjenester	30%	5 677	(110)	5 567
Totalt				5 677	(110)	5 567

Selskapet er et unotert selskap, og det foreligger ikke markedsbaserte verdier.

Det er i 2024 ikke gjennomført noen nedskrivninger av aksjer i tilknyttede selskap.

Sammenfattet finansiell informasjon om tilknyttet selskap per 31.12.:

Tallene som gjengis nedenfor, er 100 % av selskapets regnskap.

Bokbasen AS	1) 2024	20231)
Omsetning	44 989	41 808
Årsresultat	6 464	(368)
Eiendeler	30 220	22 339
Egenkapital	22 318	15 685
Gjeld	7 902	6 654
1) ureviderte tall

120

Note 8 Immaterielle eiendeler og goodwill

(Beløp i NOK tusen)

2024	Software	Merkevare og Rettigheter	Kundekontrakt	Sum	Goodwill1)	Totalsum
Anskaffelseskost:
01.01.	543 453	12 709	7 272	563 434	145 052	708 486
Tilgang – separat anskaffelse	47 782	0	0	47 782	0	47 782
Tilgang – virksomhetssammenslutninger	0	0	0	0	(1 600)	(1 600)
Skattefunn	(2 575)	0	0	(2 575)	0	(2 575)
31.12.	588 660	12 709	7 272	608 641	143 452	752 093
Akkumulerte av- og nedskrivninger
01.01.	415 923	4 310	3 878	424 112	0	424 112
Årets avskrivning	47 815	675	1 454	49 945	0	49 945
Årets nedskrivning	1 182			1 182	0	1 182
31.12.	464 920	4 985	5 333	475 238	0	475 238
Bokført verdi 31.12	123 740	7 724	1 939	133 403	143 452	276 855

1) Goodwill knyttet til Forente Forlag AS ble nedjustert med 1,6 MNOK grunnet feil i opprinnelig innregning.

2023	Software	Merkevare og Rettigheter	Kundekontrakt	Sum	Goodwill	Totalsum
Anskaffelseskost:
01.01.	495 017	2 181	7 272	504 470	128 749	633 219
Tilgang – separat anskaffelse	51 161	0	0	51 161	0	51 161
Tilgang – virksomhetssammenslutninger	0	10 528	0	10 528	16 304	26 831
Skattefunn	(2 725)	0	0	(2 725)	0	(2 725)
31.12.	543 453	12 709	7 272	563 434	145 052	708 486
Akkumulerte av- og nedskrivninger
01.01.	361 775	1 454	2 424	365 653	0	365 653
Årets avskrivning	48 248	2 856	1 454	52 559	0	52 559
Årets nedskrivning	5 900			5 900	0	5 900
31.12.	415 923	4 310	3 878	424 112	0	424 112
Bokført verdi 31.12	127 530	8 399	3 394	139 323	145 052	284 375

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid:

Software avskrives lineært over 3–5 år. Goodwill er vurdert til å ha ubestemt utnyttbar levetid, og avskrives således ikke. Merkevare avskrives over 20 år. Kontrakter avskrives lineært over 3 år, mens rettigheter avskrives over 3 til 10 år.

Immaterielle eiendeler og goodwill

Bokført goodwill i konsernet er knyttet til oppkjøp i forbindelse med etableringen av bokhandelkjeden ARK med 110,0 MNOK, oppkjøp i forbindelse med utvikling av Gyldendal Rettsdata med 18,0 MNOK og 14,7 MNOK i forbindelse med etableringen av Forente Forlag AS i 2023 (se Note 5 for ytterligere informasjon).

Software relaterer seg til både egentilvirkning av ny programvare og videreutvikling av eksisterende programvare/teknologi. Utgifter til forskning og utvikling innregnet som kostnad i konsernet utgjorde 6,9 MNOK i 2024 og 6,8 MNOK i 2023. Forsknings- og utviklingsarbeidet er relatert til utvikling av

digitale prosjekter og sikrer full utnyttelse av eksisterende digitale plattformer. Konsernet har mottatt skattefunn på 2,6 MNOK i 2024 og 2,7 MNOK i 2023 på digitale prosjekter innenfor eksperimentell utvikling.

Test av verdifall:

Gyldendal ASA gjennomfører årlig en nedskrivningstest for goodwill etter IAS 36.10. For immaterielle eiendeler med bestemt levetid gjøres det en årlig vurdering av om det foreligger indikasjoner på varig verdifall og kun testet dersom det foreligger indikatorer for verdifall.

Testene er i hovedsak gjennomført per tredje kvartal og oppdatert per årsslutt ved behov. Nedskrivningstestene er gjennomført ved at det er beregnet et gjenvinnbart beløp for hver av de kontantstrømgenererende enhetene, det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Bruksverdi er beregnet ut fra neddiskonterte kontantstrømmodeller. De estimerte kontantstrømmene er basert på Gyldendals økonomiske prognoser og strategiplaner over en periode på 5 år. Prognosene blir utarbeidet og godkjent av ledelsen og vurderes opp mot strategiske mål, historikk og andre faktorer. Nøkkelforutsetningene som Gyldendal benytter i sine beregninger av bruksverdier er EBITDA, vekstrater, driftsmessige investeringer og diskonteringsrente.

Diskonteringsrenten beregnes som veid gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) og det er benyttet en langsiktig risikofri rente per ultimo august 2024 med et risikopåslag (markedsrisikopremie) på 5 %. Det er videre benyttet en småbedriftspremie på 2,5 % som er i samsvar med tidligere år. Som følge av at selskapets aksjer er lite likvide, ble det ved fastsettelse av Beta benyttet et gjennomsnitt fra en peer group sammensetning som har likhetstrekk med Gyldendal. I test av verdifall er det benyttet en diskonteringsrente etter skatt på 9,84 % for alle kontantgenererende enheter.

Goodwill

Goodwill ervervet ved virksomhetssammenslutninger er allokert til individuelle kontantgenererende enheter.

ARK Bokhandel

I ARK bokhandel vurderer man at butikker i nærliggende geografisk område er én kontantgenererende enhet. Goodwill er allokert til de kontantgenerende enhetene.

Fremtidige kontantstrømmer er beregnet med basis i prognose for 2025, samt en forventet forsiktig vekst i EBITDA på 2 % hvert år i resterende periode (2026–2029). For terminalperioden er det lagt til grunn 0 % vekst. EBITDA er justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital.

Beregnet gjenvinnbart beløp i test av verdifall er klart høyere enn bokført verdi.

Gyldendal Rettsdata

Forretningsområdet Gyldendal Rettsdata er ansett som egen kontantstrømgenererende enhet.

Fremtidige kontantstrømmer er beregnet med basis i estimerte resultater som dekker en periode på fem år, justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital. Den årlige veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5, er noe mer forsiktig enn år 1–3. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 3 % i terminalleddet.

Beregnet gjenvinnbart beløp i test av verdifall er klart høyere enn bokført verdi.

Forente Forlag

Forente Forlag AS anses å være én kontantgenererende enhet som verdien av goodwill knytter seg til.

Planer og forutsatt vekst er basert på utviklingen i markedet.

Den årlige EBITDA på mellom 1 %– 5 %, og veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene, er relativt forsiktige. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 3 % i terminalleddet. Ut fra de forutsetningene og forventningene som er lagt til grunn både i oppkjøpscasene og videre planer, forsvarer virksomheten sine balanseførte verdier.

Sensitivitet

Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse på test av verdifall av goodwill knyttet til endring i diskonteringsrenten og kontantstrømmer. For goodwill knyttet til ARK Bokhandel og Gyldendal Rettsdata vil ikke rimelige endringer i nøkkelforutsetninger medføre behov for nedskrivning. For goodwill knyttet til Forente Forlag vil en endring utover -1,86 % i EBITDA eller +5,1 % i diskonteringsrenten medføre behov for nedskrivning.

Basert på resultatet av de gjennomførte test av verdifall foreligger det ikke grunnlag for nedskrivninger av goodwill.

Immaterielle eiendeler med bestemt levetid

Det foreligger ikke indikasjoner på verdifall for hoveddelen av Gyldendals immaterielle eiendeler med bestemt levetid. Men utviklingen i digitale tjenester tilknyttet utdanning har vært svakere enn forutsatt i 2024 og ledelsen besluttet i fjerde kvartal å omorganisere det digitale satsingsområdet for utdanning på bakgrunn av strategiske prioriteringer. Det ble således gjennomført en nedskrivningstest av den immaterielle eiendelen basert på de samme forutsetningene som ble lagt til grunn for testing av goodwill. Estimerte kontantstrømmer forsvarer ikke bokført verdi av den balanseførte eiendelen og verdien ble følgelig nedskrevet med 1,2 MNOK i 2024. Den var tidligere nedskrevet med 5,9 MNOK i 2023.

Note 9 Varige driftsmidler

(Beløp i NOK tusen)

	Maskiner og
2024	inventar	Anlegg under utførelse	Sum	Bygninger1)	Tomter1)	Totalsum
Anskaffelseskost:
01.01.	753 844	9 719	763 563	471 780	38 839	1 274 182
Tilgang – separat anskaffelse	25 655	5 625	31 280	994	0	32 274
Reklassifisering	9 719	(9 719)	0	0	0	0
Avgang	(211)	0	(211)	0	0	(211)
31.12.	789 007	5 625	794 632	472 774	38 839	1 306 245
Akkumulerte av- og nedskrivninger:
01.01.	621 863	0	621 863	167 674	0	789 536
Årets avskrivninger	41 714	0	41 714	9 557	0	51 271
31.12.	663 576	0	663 576	177 231	0	840 807
Bokført verdi 31.12	125 430	5 625	131 053	295 542	38 839	465 436

2023	Maskiner og inventar	Anlegg under utførelse	Sum	Bygninger1)	Tomter1)	Totalsum
Anskaffelseskost:
01.01.	715 529	0	715 529	471 689	38 839	1 226 056
Tilgang – separat anskaffelse	35 575	9 719	45 294	91	0	45 386
Tilgang – virksomhetssammenslutning	2 740	0	2 740	0	0	2 740
Avgang	0	0	0	0	0	0
31.12.	753 844	9 719	763 563	471 780	38 839	1 274 182
Akkumulerte av- og nedskrivninger:
01.01.	571 890	0	571 890	156 726	0	728 616
Årets avskrivninger	49 972	0	49 972	10 948	0	60 920
31.12.	621 863	0	621 863	167 674	0	789 536
Bokført verdi 31.12	131 981	9 719	141 699	304 105	38 839	484 644

1) Tomter og bygninger er stilt som sikkerhet for konsernets konsernkontoordning, se note 22

Maskiner og inventar avskrives i hovedsak over 3–14 år. Bygninger og bygningsmessig innredning avskrives over 15–40 år. Tomter avskrives ikke.

Note 10 Leieavtaler

(Beløp i NOK tusen)

Leiekontraktene i konsernet omfatter i all hovedsak husleiekontrakter i datterselskapet ARK Bokhandel AS.

Normal kontraktsperiode er 5–8 år med mulighet for utøvelse av opsjon for forlengelse av leieforholdet. Opsjonene gir mulighet for å forlenge kontraktsperioden med en eller flere perioder med en varslingsfrist på normalt 6–12 måneder før utløpet av inneværende kontraktsperiode. Opsjonene er basert på ordinær justering av leiebetalingene iht. konsumprisindeksen eller reforhandling etter markedsvilkår. Opsjonene er innregnet når utøvelse av opsjonen er rimelig sikkert.

De balanseførte leieavtalene avskrives over leietiden og presenteres sammen med konsernets øvrige avskrivninger. Renteeffekten av neddiskonteringen presenteres som finanspost.

Rett til bruk-eiendeler

2024	Total
Anskaffelseskost 01.01	1 227 227
Tilganger1)	248 438
Anskaffelseskost 31.12.	1 475 665
Avskrivninger	916 792
Sum eiendeler 31.12.	558 873
Årets avskrivning	173 850
2023	Total
Anskaffelseskost 01.01.	1 144 262
Tilganger1)	82 965
Anskaffelseskost 31.12.	1 227 227
Avskrivninger	742 942
Sum eiendeler 31.12.	484 285
Årets avskrivning	160 909

1)Tilganger inkluderer nye kontrakter og effekten fra reforhandlede kontrakter.

Leieforpliktelser

2024	Total
Inngående leieforpliktelser 01.01.	477 470
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	246 551
Betalte leieforpliktelser i perioden	(183 244)
Påløpte rentekostnader på leieforpliktelser	22 448
Sum leieforpliktelse 31.12.	563 224
Hvorav:
Kortsiktig forpliktelser < 1 år	156 176
Langsiktig leieforpliktelser > 1 år	407 048

2023	Total
Inngående leieforpliktelser 01.01.	545 799
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	82 661
Betalte leieforpliktelser i perioden	(168 590)
Påløpte rentekostnader på leieforpliktelser	17 600
Sum leieforpliktelse 31.12.	477 470
Hvorav:
Kortsiktig forpliktelser < 1 år	138 663
Langsiktig leieforpliktelser > 1 år	338 808

Oppsummering av resultatførte leiekostnader

2024	Totalt
Leiebetalinger relatert til leieavtaler med lav verdi (inkl. i andre driftskostnader)	1 556
Leiebetalinger relatert til omsetningsbasert leie (inkl. i andre driftskostnader)	33 655
Leiebetalinger relatert til felleskostnader (inkl. i andre driftskostnader)	33 288
Leiebetalinger relatert til annen variabel leie (inkl. i andre driftskostnader)	16 940
Totale resultatførte leiekostnader	85 439
2023	Totalt
Leiebetalinger relatert til leieavtaler med lav verdi (inkl. i andre driftskostnader)	1 103
Leiebetalinger relatert til omsetningsbasert leie (inkl. i andre driftskostnader)	30 141
Leiebetalinger relatert til felleskostnader (inkl. i andre driftskostnader)	31 197
Leiebetalinger relatert til annen variabel leie (inkl. i andre driftskostnader)	16 486
Totale resultatførte leiekostnader	78 928

Fremtidig leie knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler forfaller som følger:

	2024	2023
Forpliktelser innen 1 år	176 053	159 540
Forpliktelser 1 – 5 år	401 091	350 813
Forpliktelser etter 5 år	37 933	35 379
Sum	615 076	545 732

Note 11 Finansielle investeringer

(Beløp i NOK tusen)

Finansielle investeringer er klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader. For ytterligere informasjon rundt verdsettelseshierarkiet, se Note 18. Børsnoterte aksjer er verdsatt med referanse til børskursen på balansedagen.

		Balanseført verdi	Virkelig verdi
Finansielle omløpsmidler:	2024	2023	2024	2023
Børsnoterte aksjer	77 616	63 294	77 616	63 294
KLP Indeksfond	0	5 799	0	5 799
Sum	77 616	69 093	77 616	69 093

			Virkelig verdi		Endring
Børsnoterte aksjer består av:	Antall aksjer	Kostpris	2024	2023	2024	2023
Polaris Media ASA	924 000	4 340	77 616	63 294	14 322	9 332
Sum	924 000	4 340	77 616	63 294	14 322	9 332

Det ble i 2024 mottatt et utbytte på 1,0 MNOK, i 2023 utgjorde utbyttet 1,4 MNOK.

Note 12 Varelager

(Beløp i NOK tusen)

Varelager	2024	2023
Ferdigvarer til kostpris	607 405	625 611
Ukuransavsetning	(145 414)	(156 562)
Varer i arbeid, til kostpris	33 867	35 134
Sum varelager	495 858	504 182
Varekost	2024	2023
Periodens ord. varekostnad	1 077 715	1 055 700
Periodens resultatførte tap og nedskrivninger	47 155	59 341
Solgte varers kost	1 124 870	1 115 041

Note 13 Kortsiktige fordringer

(Beløp i NOK tusen)

Kundefordringer:

Konsernet:	2024	2023
Kundefordringer	93 727	110 020
Avsetning for tap på kundefordringer	(3 105)	(3 475)
Sum kundefordringer	90 622	106 546

Avsetning for tap på kundefordringer er skjønnsmessig vurdert basert på historisk tap og aldersfordeling.

Se også kommentar vedrørende kredittoppfølging fra Den norske Forleggerforening vedrørende bankgaranti for tap på kundefordringer i note 18.

Kundefordringene har følgende forfallsfordeling:

	Ikke		31–60	61–90	over 90
2024	forfalt	30 dager	dager	dager	dager	SUM
Kundefordringer	73 847	5 051	8 196	2 426	1 103	90 622
	Ikke		31–60	61–90	over 90
2023	forfalt	30 dager	dager	dager	dager	SUM
Kundefordringer	94 103	10 419	424	1 092	507	106 546
Bevegelse i avsetning for tap på kundefordringer					2024	2023
Per 01.01.					3 475	4 422
Avsetning for tap på kundefordringer					(370)	(947)
Per 31.12.					3 105	3 475
Andre fordringer					2024	2023
Fordringer ansatte					2 002	1 477
Forskuddsbetalte kostnader				37 846		50 659
Andre kortsiktige fordringer				39 056		12 940
Sum andre fordringer				78 904		65 077

Andre fordringer har følgende forfallsfordeling:

2024	Ikke forfalt	30 dager	31–60 dager	61–90 dager	over 90 dager	SUM
Andre fordringer	78 904	0	0	0	0	78 904
	Ikke		31–60	61–90	over 90
2023	forfalt	30 dager	dager	dager	dager	SUM
Andre fordringer	65 077	0	0	0	0	65 077

Note 14 Aksjekapital, overkurs og aksjonærer

Ordinære aksjer	2024	2023
Pålydende kr 10.	2 352 240	2 352 240
Sum antall aksjer	2 352 240	2 352 240

Pålydende per aksje er 10 kroner. Gyldendal har én aksjeklasse og alle aksjer har samme stemmerett.

Endringer i aksjekapital:

Endringer i aksjekapital:		Antall aksjer	Aksjekapital
Ordinære aksjer	2024 2023		2024	2023
01.01.	2 352 240	2 352 240	23 522 400	23 522 400
31.12.	2 352 240	2 352 240	23 522 400	23 522 400

		Antall aksjer	Aksjekapital
Egne aksjer	2024	2023	2024	2023
01.01.	45 109	45 109	451 090	451 090
31.12.	45 109	45 109	451 090	451 090

Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt per 31.12.

Totalt har Gyldendal ASA ved utgangen av året en samlet beholdning på 45 109 egne aksjer til en kostpris på 12 278 148 kroner.

På den ordinære generalforsamlingen i 2024 fikk styret fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 117 612 aksjer. Fullmakten gjelder for et avgrenset tidsrom og må utnyttes senest innen 30.06.2025.

Beregning av resultat per aksje og utvannet resultat per aksje er vist i Note 16.

Aksjonæroversikt

Hver aksje har én stemme.

Per 31.12	Antall aksjer	Andel i %
Must AS	2 020 146	85,9 %
Fr Falck Frås AS	100 000	4,3 %
Gyldendal ASA	45 109	1,9 %
Svanhild & Arne Musts Fond	32 317	1,4 %
Gunvor Jorunn Hammer Røed	27 315	1,2 %
Sum over 1 % eierandel	2 224 887	94,6 %
Sum øvrige	127 353	5,4 %
Totalt antall aksjer	2 352 240	100,0 %

Aksjer som eies direkte eller indirekte av styrets medlemmer og konsernsjef

Per 31.12.	Antall aksjer
Styrets medlemmer
Trine Must1)	2 031 948
Arild Nysæther	0
Lisa Edvardsen Haugan	0
Stig Eide Sivertsen	0
Siri Teigum	0
Thomas Jelle	0
Oddbjørn Snekkerbakken	0
Anne Marie Tønnessen	123
Konsernsjef
John Tørres Thuv	5 258
1) Trine Must er medeier i konsernets hovedaksjonær Must AS.

Note 15 Utbytte

Utbetalt utbytte

Det ble i 2024 besluttet å ikke utbetale utbytte for regnskapsåret 2023. I 2023 ble det utbetalt kr 7 per aksje for regnskapsåret 2022, totalt 16,2 MNOK.

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen

Det er for regnskapsåret 2024 foreslått et utbytte på kr 3,50 per aksje, totalt 8,1 MNOK.

Note 16 Resultat per aksje

(Beløp i NOK tusen)

Resultat per aksje er beregnet basert på vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer.

	2024	2023
Årets resultat	16 630	(44 841)
Årets resultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer	16 630	(44 841)
Årets resultat	16 630	(44 841)
Årets utvannede resultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer	16 630	(44 841)
Utstedte ordinære aksjer 01.01.	2 352 240	2 352 240
Gjennomsnittlig antall egne aksjer	(45 109)	(45 109)
Gjennomsnittlig vektet antall utestående aksjer 31.12. (note 14)	2 307 131	2 307 131
Resultat per aksje (i kroner)	7,21	(19,44)

Konsernet har ingen preferanseaksjer eller aksjebasert avlønning.

Note 17 Pensjoner og andre langsiktige ansattytelser

(Beløp i NOK tusen)

Pensjonsordningene som tilbys i konsernet, er i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Konsernet har både innskuddsbaserte- og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Innskuddsordningen omfatter 1767 aktive, mens ytelsesordningen omfatter 25 tidligere ansatte.

Konsernet har i tillegg usikrede forpliktelser som i all hovedsak relaterer seg til pensjonsforpliktelser til pensjonerte ledende ansatte. De usikrede forpliktelsene inkluderer også tidligpensjon til enkelte ansatte. Ordningen er avviklet og tilbys ikke lenger til nye ledere eller ansatte. De ansatte som av historiske årsaker har denne ordningen, er berettiget til alderspensjon som tilsvarer 70 % av pensjonsgrunnlaget ved tidlig fratredelse (mellom 65 år og 68 år). Konsernet har ingen sikrede pensjonsordninger. Tidligpensjonen betales i maksimalt 2 år.

Gyldendal hadde tidligere en ordning hvor ledende ansatte var berettiget til en driftsbasert tilleggspensjonsordning hvor Gyldendal på vegne av den ansatte sparte opp av 15 % av lønn over 12 G. Pensjonsbeholdningen ble det lagt til samme avkastning som valgt risikoprofil i foretakets ordinære innskuddsordning og ble utbetalt når den ansatte sluttet i Gyldendal. Denne ordningen ble i 2024 avviklet i sin helhet og opptjente midler ble utbetalt til medlemmene i desember.

Årets pensjonskostnad er beregnet som følger:	2024	2023
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	1 380	682
Rentekostnad på pensjonsforpliktelse	2 433	2 375
Netto pensjonskostnader på ytelsesplaner	3 813	3 057
Kostnader ved innskuddsplaner i Norge	22 762	23 676
Kostnader ved tilleggspensjonsordninger ledende ansatte	(8 824)	(241)
Årets totale pensjonskostnad innregnet resultatet	17 751	26 492
Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:	2024	2023
Endring brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.	82 362	82 151
Tilgang og avgang	0	0
Årets påløpte pensjonskostnad	1 380	682
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	2 433	2 375
Aktuariell gevinster/tap	238	1 419
Utbetaling pensjon	(4 919)	(4 266)
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	81 495	82 361
Endringer brutto pensjonsmidler:
Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01	0	0
Oppkjøp og salg	0	0
Avkastning på pensjonsmidler	0	0
Aktuariell gevinster/tap	0	0
Utbetaling av pensjoner	0	0
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12	0	0
Ikke innregnet pensjonsmidler (overfinansiert ordning)	0	0
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12	81 495	82 361

Balanseført pensjonsforpliktelse	2024	2023
Pensjonsforpliktelse 31.12. (usikrede)	81 495	82 361
Beregnet innskuddsforpliktelse ledende ansatte	51	8 875
Pensjonsforpliktelse 31.12.	81 545	91 237

«Innskuddsforpliktelsen» er lik de opptjente rettigheter i den driftsbaserte tilleggsordningen.

For andre ytelsesbaserte ordninger er følgende forutsetninger lagt til grunn ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse:

Pensjonsforutsetninger	2024	2023
Diskonteringsrente	3,90%	3,10%
Avkastning på pensjonsmidler	3,90%	3,10%
Lønnsvekst	4,00%	3,50%
Pensjonsregulering	3,75%/2,4%/0%	1,8%/3,25%/0%
Endring i grunnbeløp	3,75%	3,25%/3,5%
Innskuddsplan	2024	2023
Kostnadsført innskudd	22 762	23 676

Neste års premie forventes å være i tråd med årets premie for både innskudds- og ytelsesplanene.

Konsernet har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i det aller vesentligste alle ansatte rettigheter til en tilleggspensjon fra fylte 62 år og ut livet, i tillegg til andre pensjonsordninger. Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av finansieringen og den norske stat bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2024 var 2,7 % (2,6 % for 2023) av de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering, hvor pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for å beregne en forholdsmessig andel av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, er ikke tilgjengelig fra administrator av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.

Note 18 Finansielle instrumenter

(Beløp i NOK tusen)

Finansiell risiko

Gyldendal ASA har en solid finansiell struktur og en egenkapitalandel på 41% (41%).

Gyldendals risiko knyttet til finansielle instrumenter er relativt begrenset. Konsernet benytter seg ikke av finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjons- eller sikringsformål. De viktigste finansielle risikoene konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, renterisiko og likviditetsrisiko. Ledelsen har en løpende vurdering og oppfølging av disse risikoene.

Kredittrisiko

En stor del av Gyldendals inntekter er knyttet til abonnementsinntekter som faktureres forskuddsvis og kontantsalg som er forbundet med lav kredittrisiko. Det er kredittrisiko knyttet til salg av bøker fra forlagene til forhandlere, men dette vurderes også å ha lav kredittrisiko. Konsernet har begrenset kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga. likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.

Gyldendal Norsk Forlag er medlem av Forleggerforeningen som utfører felles kredittoppfølging av bokhandlene. Som en del av kredittoppfølgingen, ber Forleggerforeningen bokhandelen om å stille bankgaranti. Denne må være på plass før levering fra medlemsforlagene kan foregå. Bankgarantiens størrelse tilsvarer 30 % av kredittgrensen når sistnevnte er på over 600 TNOK eller 50 % av kredittgrensen når sistnevnte er på 550 TNOK eller mindre. Bankgarantien skal dekke eventuelle tap ved konkurs e.l.

Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom finansieringsaktiviteter og likviditetsstyring. Endring i markedsrentene påvirker virkelig verdi av eiendeler og gjeld. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet. Konsernet har flytende rente på konsernkontoordning.

Konsernet hadde en renteswap-avtale med en fastrente på 3,177 %, denne utløp 15.04.2024 og ble innfridd i sin helhet på det tidspunktet. Etter dette har ikke konsernet noen slike avtaler.

Likviditetsrisiko

Konsernet vektlegger finansiell fleksibilitet. En viktig del av dette er å minimere likviditetsrisiko ved å sikre tilgang til ulike finansieringskilder. Gyldendalkonsernets strategi er å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer de neste tre årene i samsvar med selskapets strategiplan for samme periode.

Konsernet har hatt tilgang til opptil 285 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 140 MNOK. Per årsslutt hadde ett av datterselskapene opptrekk på 6 MNOK på kassekreditten.

Følgende tabell viser en oversikt over bokført verdi per forfallsdato for konsernets finansielle forpliktelser:

Gjenværende periode:	Under 1 år	1-2 år	2-3 år	3-5 år	Mer enn 5 år
Per 31.12.2024
Gjeld til kredittinsitiusjon (note 22)	6 418	0	0	0	0
Leverandørgjeld	194 926	0	0	0	0
Annen kortsiktig gjeld	213 811	0	0	0	0
Per 31.12.2023
Leverandørgjeld	193 177	0	0	0	0
Annen kortsiktig gjeld	212 184	0	0	0	0

For forfallsdato knyttet til konsernets leieforpliktelser se Note 10.

Valutarisiko

Konsernets inntekter er i all hovedsak i NOK. Konsernet har moderat varekjøp i utenlandsk valuta, og sikres i begrenset omfang. Leverandørgjeld i utenlandsk valuta er således vurdert å gi konsernet begrenset valutarisiko.

Finansielle instrumenter etter kategori:

2024	Finansielle eiendeler til amortisert kost	Eiendeler til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet	Sum
Eiendeler
Aksjer (note 11)	0	0	0	77 667	77 667
Kundefordringer (note 13)	90 622	0	0	0	90 622
Andre fordringer (note 13)	41 058	0	0	0	41 058
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter
(note 24)	216 210	0	0	0	216 210
Sum	347 891	0	0	77 667	425 558

	Forpliktelser til virkelig verdi over	Derivater benyttet	Forpliktelser til
2024	resultatet	for sikringsformål	amortisert kost	Sum
Forpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjon (note 22)	0	0	6 418	6 418
Leverandørgjeld	0	0	194 926	194 926
Annen kortsiktig gjeld (note 23)	0	0	71 157	71 157
Sum	0	0	272 501	272 501

2023	Finansielle eiendeler til amortisert kost	Eiendeler til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet	Sum
Eiendeler
Aksjer (note 11)	0	0	0	69 144	69 144
Derivater	0	423	0	0	423
Kundefordringer (note 13)	106 546	0	0	0	106 546
Andre fordringer (note 13)	14 418	0	0	0	14 418
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter
(note 24)	163 647	0	0	0	163 647
Sum	284 610	423	0	69 145	354 178

2023	Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Forpliktelser til amortisert kost	Sum
Forpliktelser
Leverandørgjeld	0	0	193 177	193 177
Annen kortsiktig gjeld (note 23)	0	0	75 415	75 415
Sum	0	0	268 592	268 592

Prinsipper for beregning av virkelig verdi

Basert på karakteristika til de finansielle instrumentene som er innregnet i konsernregnskapet, er disse gruppert i klasser og kategorier som beskrevet under. Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.

Verdsettelseshierarki

Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.

Nivå 1: Kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.

Nivå 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1 som er observerbar for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).

Aksjer

Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt og er verdsatt i nivå 1. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder etter verdsettelsesnivå 3.

Lån (eksklusive finansielle leieavtaler)

Virkelig verdi av lån er basert på kvoterte priser der slike er tilgjengelige.

Kundefordringer og andre fordringer

For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer verdsettes på nivå 3 og er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.

Leverandørgjeld og annen gjeld eksklusive lovpålagte forpliktelser

For leverandørgjeld og annen gjeld er regnskapsført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi, og er således verdsatt på nivå 3. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter

Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi, og er således verdsatt på nivå 3.

Derivater

Virkelige verdier av renteswap-avtaler er estimert basert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved bruk av rentekurver, som tilsvarer verdsettelse på nivå 2.

Kapitalforvaltning

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at eiendelene forvaltes på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Konsernet vektlegger forsvarlig likviditet, risikospredning og inntjening, og tilpasser kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering.

Andre noteopplysninger

Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.

Note 19 Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende personer mv.

Konsernet:	2024	2023
Lønn	611 303	601 804
Arbeidsgiveravgift	103 425	101 922
Pensjonskostnad	33 294	37 808
Andre sosiale kostnader	62 112	68 600
Totale lønnskostnader	810 134	810 133

Antall årsverk ved årsslutt:	2024	2023
Morselskapet	15	20
Gyldendal Norsk Forlag AS	288	313
ARK Bokhandel AS	425	426
Forlagssentralen AS	74	83
Forlagstjenester AS	34	11
Megafon Forlag AS	3	1
Forente Forlag AS	27	27
Sum konsern	865	881

Ytelser til ledende ansatte

Medlemmer av konsernledelsen er definert som ledende ansatte.

	Antall aksjer	Lønn1)	Bonus2)	Annen godt gjørelse3)	Pensjon	Sum
John Tørres Thuv, Konsernsjef	5	4 149	0	186	930	5 265
Mads Peder Solem, Konserndirektør økonomi og finans		2 626	0	151	421	3 197
Karen Onsager Keiserud, Konserndirektør kommunikasjon, merkevarer og samfunnskontakt		2 465	0	196	281	2 942
Kjartan Dannatt, CTO		2 382	0	157	310	2 850
Arne Magnus, Administrerende direktør Gyldendal Norsk Forlag AS		2 768	0	157	459	3 384

1) Lønn inkluderer feriepenger

2) Reflekterer faktisk bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres under «lønn»

3) Inkluderer elementer som forsikring, bilgodtgjørelse og eventuelt andre goder

Hovedprinsippene for Gyldendals lederlønnspolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett.

Som en retningslinje skal det for ledende ansatte, kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn.

Prestasjonslønn til den enkelte leder vil være vektet og sammensatt av kriterier knyttet til selskapets totale utvikling og utvikling innen eget ansvarsområde. Styret må foreta skjønnsmessige vurderinger ved fastsettelse av prestasjonslønn for ledende ansatte. Prestasjonslønn er en bruttoordning hvor totalbeløpet inkluderer feriepenger og beløpet inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Konsernsjefen kan maksimalt oppnå 30 % av lønn i bonus. Konserndirektører kan maksimalt oppnå 25 % av lønn i bonus.

Styret fastsetter årlig kriteriene for prestasjonslønn som derfor vil være avhengig av måloppnåelse hvor det vil være like stor sannsynlighet for under- og overoppfyllelse av kriteriene.

Det er inngått og kan inngås avtaler om førtidspensjonering, normal avtale om pensjonsalder ved 70 år.

Det er ikke tildelt ledende ansatte aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet.

Det er per 31.12. ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til ledende ansatte, tillitsvalgte eller aksjeeiere.

Konsernet har ingen forpliktelser knyttet til vederlag ved fratredelse av ledende ansatte. For konsernsjef gjelder at dersom selskapet velger å bringe ansettelsen til opphør, er det avtalt 100 % lønnskompensasjon i inntil 12 måneder ut over oppsigelsestiden på 6 måneder. Se også retningslinjer for godtgjørelse til ledere og lederlønnserklæring på selskapets nettside, samt gyldendalasa.no.

Konsernet har etablert en obligatorisk tjenestepensjon for ansatte i selskapene som faller innenfor de lovpålagte kravene. Ordningen er en innskuddsordning. Årets netto pensjonskostnad er belastet lønn og sosiale kostnader. Se Note 17 (pensjoner).

Revisor

Kostnadsført honorar til revisor i konsernet utgjør 4 MNOK ekskl. mva.

Godtgjørelsen til revisor fordeles som følger:	2024	2023
Revisjonstjenester	3 196	2 441
Andre attestasjonstjenester	392	154
Andre tjenester utenfor revisjonen	306	439
Kostnadsført godtgjørelse til revisor	3 894	3 034

Note 20 Skatt

(Beløp i NOK tusen)

Årets skattekostnad	2024	2023
Resultatført skatt på ordinært resultat:
Betalbar skatt	2 649	3 945
Endring i utsatt skatteforpliktelse	(564)	(7 786)
Skatt ilagt tidligere år	0	0
Herav endring utsatt skatt over totalresultat1)	3	(254)
Skattekostnad ordinært resultat	2 087	(4 096)

1) Utsatt skatt over totalresultat er relatert til skatt på revurdering av pensjoner.

Skattepliktig inntekt:	2024	2023
Ordinært resultat før skatt	18 718	(48 937)
Endring i midlertidige forskjeller over totalresultat	2 174	(1 373)
Permanente forskjeller	31 126	15 267
Endring i midlertidige forskjeller	(39 976)	53 280
Endring i forskjeller aksjer og andre verdipapirer	0	(306)
Skattepliktig inntekt	12 042	17 931
Betalbar skatt i balansen:	2024	2023
Betalbar skatt på årets resultat	2 649	3 945
Skattefunn til gode	(2 575)	(2 725)
Refusjonsskatt utland	(677)	(560)
Sum betalbar skatt i balansen	(604)	660
Beregning av effektiv skattesats:	2024	2023
Beregnet skatt av resultat før skatt	4 118	(10 766)
Skatteeffekt av permanente forskjeller	6 848	3 359
Feil i skatt tidligere år	(8 771)	0
Andre effekter	(107)	3 312
Sum	2 087	(4 096)
Effektiv skattesats	11%	8%

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller:

Midlertidige forskjeller	2024	2023	Endring
Varige driftsmidler	184 511	177 660	(6 852)
Gevinst-/tapskonto	140	152	12
Pensjonspremie/-forpliktelse	(81 545)	(91 237)	(9 692)
Balanseførte leieavtaler	(27 691)	(21 030)	6 661
Varebeholdning	44 332	21 402	(22 931)
Returavsetning	(10 950)	(11 950)	(1 000)
Fordringer	(2 941)	(3 298)	(357)
Regnskapsmessige avsetninger	905	2 890	1 985
Underskudd til fremføring	(37 838)	(45 640)	(7 802)
Sum midlertidige forskjeller	68 924	28 948	(39 976)
Inngår ikke i beregningen av utsatt skatt	(23 359)	21 080	44 439
Aksjer, andeler og andre verdipapirer	0	423	423
Grunnlag utsatt skatt	45 565	50 451	4 886
Utsatt skatteforpliktelse/(skattefordel) (22 %)	10 024	11 099	1 075

Note 21 Transaksjoner med nærstående parter

(Beløp i NOK tusen)

Konsernets nærstående parter består av Gyldendal ASAs aksjonærer, medlemmer av styret og konsernledelsen, samt tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, jf. Note 6 og Note 7.

Transaksjoner med styremedlemmer

Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal ASA. Honoraret for disse oppdragene blir godkjent av styret.

Ingen av styrets øvrige aksjonærvalgte medlemmer har oppgaver for selskapet ut over styreverv i datterselskaper og verv i styrets underutvalg, og følgelig heller ingen godtgjørelse ut over honorar til disse vervene. Det har ikke vært andre transaksjoner med aksjonærer og styremedlemmer, eller deres nærstående.

Godtgjørelse til styret	2024	2023
Styrehonorar	2 538	2 458
Aksjer eid direkte og indirekte av styremedlemmer:	2024	2023
Antall ordinære aksjer	2 032 071	2 032 081

Transaksjoner med nærstående selskaper

Gyldendal ASA har investert i virksomheter for å tilføre komplementær kompetanse og verdi til verdikjeden fra forlag til forbruker, i tillegg til å spre risiko for konsernet. Type tjenester som blir anskaffet fra de nærstående selskapene er salg, lager og distribusjonshåndtering av bøker og andre varer til forhandlere og sluttkunder. Videre kjøpes det tjenester innen produksjon og utgivelse av lydbøker. Transaksjonene er gjennomført på vanlige markedsvilkår.

Konsernets transaksjoner med nærstående parter:	2024	2023
Salg av varer og tjenester
Salg av tjenester til felleskontrollerte virksomheter:	55 813	46 043
Sum salg av varer og tjenester	55 813	46 043
Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av tjenester fra felleskontrollerte virksomheter	0	30
Kjøp av tjenester fra nærstående til styret/ledelsen	465	9 108
Sum kjøp av varer og tjenester	465	9 138
Konsernets utestående med nærstående parter:	2024	2023
Fordringer
Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter	18 972	20 324
Sum fordringer på nærstående	18 972	20 324
Gjeld
Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter	0	730
Mellomværende med nærstående til styret/ledelsen	0	31
Sum gjeld til nærstående	0	761

Note 22 Pantstillelser, garanti- og kausjonsansvar

(Beløp i NOK tusen)

Konsernet har en konsernkontoordning hvor det er inngått en avtale om kassekreditt. Konsernet har hatt tilgang til opptil 285 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 140 MNOK. Per årsslutt hadde ett av datterselskapene opptrekk på 6 MNOK på kassekreditten. I 2023 reforhandlet konsernet kassekredittavtalen og det ble gjort en restrukturering av pantstillelsene, slik at det kun er pant i bygg og eiendom. Avtalen om kassekreditt inneholder krav om 30 % egenkapitalandel på konsolidert nivå som måles årlig. Konsernet har en egenkapitalandel på 41% per 31.12.

Gyldendal ASA har inngått avtale om selvskyldnerkausjon på 5 MNOK for sikring av kassekredittavtalen til Forente Forlag AS. Gyldendal ASA hefter solidarisk sammen de andre eierne i Forente Forlag AS for denne avtalen. Videre er det inngått en låneavtale med Forente Forlag om å stille en låneramme på 7,5 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov. Det er per 31.12. trukket opp 5 MNOK på denne rammen.

Gyldendal ASA har inngått en låneavtale med Fabel Lyd AS om å stille med en låneramme på 8 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov i selskapet frem til april 2026. Det er per 31.12. ikke gjort opptrekk på denne lånerammen.

Følgende bokførte eiendeler er stillet som pant for selskapets kassekreditt:

Pantstillelser	2024	2023
Bygg og tomt	121 927	125 439
Maskiner og anlegg	319	368
Varelager	23 847	24 495
Kundefordringer	5 687	11 787
Totalt	151 780	162 090

Morselskapet har følgende garantiansvar overfor sine datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter:

Garantiansvar datterselskap	2024	2023
Lokalleie1)	85 926	78 807
Bankgaranti lokalleie	10 953	10 953
Forleggerforeningen2)	73 400	73 400
Bankgaranti skattetrekk	38 000	38 000
Garantiansvar datterselskap	208 279	201 160

1) Garanti for lokalleie er relatert til husleiekontrakter i ARK Bokhandel AS og er således en garanti overfor gårdeiere. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS.

2) Garanti overfor Forleggerforeningen gjelder morselskapets garanti for ARK Bokhandel AS sine terminkjøp av varer fra distribusjonskanalene. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS.

Note 23 Annen kortsiktig gjeld

(Beløp i NOK tusen)

Annen kortsiktig gjeld	2024	2023
Gjeld til forfattere	71 157	75 415
Lønn og feriepenger	72 529	76 847
Diverse avsetninger	70 125	59 922
Totalt	213 811	212 184

Note 24 Kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter

(Beløp i NOK tusen)

Kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter består av følgende:

	2024	2023
Kontanter og bankinnskudd	216 210	163 647
Totalt	216 210	163 647

Note 25 Rente- og finansposter

(Beløp i NOK tusen)

	2024	2023
Inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap
Inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet	(15 440)	(11 526)
Inntekt fra investering i tilknyttede selskap	1 668	(110)
Sum inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap	(13 772)	(11 636)
Renteinntekter:
Renteinntekter fra finansielle institusjoner	1 838	2 623
Andre renteinntekter fra ikke-finansielle institusjoner	942	1 614
Sum renteinntekter	2 780	4 237
Rentekostnader:
Rentekostnader fra finansielle institusjoner	3 802	3 556
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	210	(992)
Andre rentekostnader fra ikke-finansielle institusjoner	193	3 011
Rentekostnader fra leieavtaler – IFRS 16	22 448	17 634
Sum rentekostnader	26 654	23 210
Andre finansinntekter:
Mottatte aksjeutbytter	924	1 386
Valutagevinster	2 074	2 990
Gevinst ved salg FKV	0	268
Annen finansinntekt	1 524	0
Sum andre finansinntekter	4 522	4 644
Andre finanskostnader:
Valutatap	2 688	5 467
Omkostninger	4 189	3 187
Annen finanskostnad	461	490
Sum andre finanskostnader	7 338	9 131
Netto finansposter	(40 462)	(35 096)

Note 26 Hendelser etter balansedagen

Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.

Vedlegg – Definisjoner og alternative resultatmål (APM)

Konsernet benytter alternative resultatmål i sin interne rapportering til styret. I det følgende defineres de alternative resultatmålene og det gis en avstemming mot regnskapet og sammenligningstall for forrige periode. Konsernet benytter alternative og justerte resultatmål løpende i sin interne rapportering da det bedre viser resultatet for konsernet ved normal drift.

Driftsinntekter fra heleide og deleide selskap

Driftsinntekter fra heleide og deleide selskap er summen av konsernets inntekter fra datterselskap og den relative andelen av inntektene fra felleskontrollerte virksomheter. Dette skiller seg fra inntektene i årsregnskapet da sistnevnte rapporteres etter egenkapitalmetoden. Egenkapitalmetoden innebærer at felleskontrollerte virksomheter presenteres som finanspost, hvor konsernets relative andel av resultatet fremkommer på egen regnskapslinje. Se Note 3 for avstemming. Internt rapporteres konsernets inntekter og EBITDA etter bruttometoden.

EBITDA

EBITDA er resultat før amortisering, avskrivning, netto finansposter og skatt.

Justert EBITDA

Justert EBITDA er korrigert for effekten fra implementeringen av regnskapsstandarden IFRS 16. For konsernet innebærer det at andre driftskostnader (leiekostnader) er økt med 183 MNOK (168 MNOK i 2023). Se Note 10 om IFRS 16 for ytterligere informasjon. EBITDA og justert EBITDA er avstemt i tabellen under.

Avstemming av alternative resultatmål mot regnskapet

Avstemming EBITDA	2024	2023	Endring
EBIT	59 180	(13 841)	73 021
Avskrivninger og nedskrivninger	276 247	280 288	-4 041
EBITDA	335 427	266 446	68 980
Justert EBITDA	2024	2023	Endring
EBITDA	335 427	266 446	68 980
Leiebetalinger etter IFRS 16	(183 244)	(167 853)	(15 391)
EBITDA uten IFRS 16 (justert EBITDA)	152 182	98 593	53 589
Inntekter fra heleide og deleide selskap	2024	2023	Endring
Inntekter i henhold til årsregnskapet (IFRS)	2 731 309	2 669 612	61 698
Inntekter fra deleide selskap	95 459	101 183	(5 724)
Inntekter fra heleide og deleide selskap	2 826 768	2 770 795	55 974

Selskapsregnskap

Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat

	Note	2024	2023
Salgsinntekter	15	35 807	37 213
Totale salgsinntekter		35 807	37 213
Varekostnader		796	1 452
Lønnskostnader	13	38 014	34 152
Avskrivninger	4,5	14 247	14 840
Andre driftskostnader	13	24 905	34 132
Driftskostnader		77 962	84 577
Netto driftsresultat		(42 155)	(47 363)
Inntekt fra investering i datterselskaper	17	53 029	53 959
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler	3	9 088	13 600
Renteinntekter		1 479	2 766
Andre finansinntekter		2 545	1 705
Rentekostnader		4 826	4 256
Andre finanskostnader		3 548	3 087
Netto finansposter		39 591	37 488
Resultat før skattekostnad		(2 564)	(9 876)
Skattekostnad	10	(879)	(636)
Årets resultat		(3 442)	(10 512)
Totalresultat
Årets resultat		(3 442)	(10 512)
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Estimatavvik pensjon etter skatt	14	(88)	(1 004)
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultat	6	14 123	9 531
Totalresultat		10 593	(1 984)

Oppstilling av selskapets finansielle stilling

Eiendeler	Note	2024	2023
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler	4	5 996	9 550
Utsatt skattefordel	10	16 738	17 592
Immaterielle eiendeler		22 734	27 142
Bygninger og tomter	5	121 927	125 439
Inventar og driftsmidler	5	5 155	7 446
Varige driftsmidler		127 082	132 886
Aksjer i datterselskap	2	287 888	285 383
Aksjer og andeler i FKV	3	65 449	46 187
Aksjer i andre selskaper	6	1 780	1 780
Lån til datterselskap	15	10 510	1 250
Finansielle anleggsmidler		365 626	334 599
Sum anleggsmidler		515 443	494 627
Omløpsmidler
Fordringer konsern	7,15	53 123	59 216
Derivater	12	0	423
Andre fordringer	7	7 903	13 315
Fordringer	12	61 027	72 953
Investeringer regnskapsført til virkelig verdi over totalresultat	6, 12	77 616	69 093
Bankinnskudd, kontanter og lignende		256 953	206 649
Sum omløpsmidler		395 595	348 695
Sum eiendeler		911 038	843 323
Egenkapital og gjeld	Note	2024	2023
Aksjekapital (2 352 240 à kr 10)	8	23 522	23 522
Egne aksjer	8	(451)	(451)
Annen egenkapital		417 847	415 329
Sum egenkapital		440 919	438 400
Langsiktige forpliktelser
Pensjonsforpliktelse	14	62 074	68 964
Sum langsiktige forpliktelser		62 074	68 964
Kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld	12	5 891	7 318
Skyldig offentlige avgifter		8 391	4 587
Avsatt utbytte	9	8 075	0
Annen kortsiktig gjeld	11,18	5 611	5 550
Annen kortsiktig gjeld konsern	11,15	380 079	318 503
Sum kortsiktige forpliktelser		408 046	335 958
Totale forpliktelser		470 120	404 922
Egenkapital og gjeld		911 038	843 323

Oslo, 19. mars 2025

Oppstilling over endringer i egenkapital

(Beløp i NOK tusen)

	Note	Aksjekapital	Egne aksjer	Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultatet	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital per 1.1.2023		23 522	(451)	49 621	367 693	440 385
Resultat for perioden					(10 512)	(10 512)
Poster i totalresultatet				9 531	(1 004)	8 528
Utbytte avsatt	9				0	0
Egenkapital per 31.12.2023		23 522	(451)	59 152	356 177	438 400
Egenkapital per 1.1.2024		23 522	(451)	59 152	356 177	438 400
Resultat for perioden					(3 442)	(3 442)
Poster i totalresultatet				14 123	(88)	14 036
Utbytte avsatt	9				(8 075)	(8 075)
Egenkapital per 31.12.2024		23 522	(451)	73 275	344 572	440 918

Selskapets kontantstrøm

	Note	2024	2023
Resultat før skattekostnad		(2 564)	(9 876)
Utbytte/konsernbidrag fra datter og deleide selskap	17	(53 029)	(53 959)
Ordinære avskrivninger	4,5	14 247	14 840
Endring fordringer		12 857	(7 923)
Endring leverandørgjeld		(1 427)	(545)
Nedskrivning aksjer	3	9 088	13 600
Forskjell pensjonskostnad og betalt pensjon	14	(979)	(1 238)
Poster klassifisert som invest. eller finansaktiviteter		(714)	(2 691)
Mottatt skattefunnmidler		0	2 099
Endring i varelager		0	609
Endring i andre tidsavgrensningsposter		56 157	(31 598)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		33 636	(76 680)
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	5	(3 930)	(2 599)
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler	4	(959)	(2 047)
Utbetaling av lån til FKV og datterselskap		(9 260)	(8 250)
Tilbakebetaling av lån til FKV og datterselskap		7 000	0
Utbetalinger ved investering i aksjer og andeler	2,6	(30 855)	(30 600)
Utbytte fra investering i aksjer og andeler		924	1 386
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		(37 081)	(42 111)
Renter fra renteswapavtale	12	(210)	999
Mottatt konsernbidrag og utbytte	17	53 959	62 854
Utbetalinger av utbytte	9	0	(16 150)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		53 750	47 703
Beholdning av likvider i starten av perioden		206 649	277 738
Netto endring i likvider		50 305	(71 089)
Beholdning av likvider ved utgangen av perioden		256 953	206 649

Note 1 Regnskapsprinsipper

Generelt

Gyldendal ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Oslo. Foretaksnummer er 812 206 222.

Hovedprinsippet

Årsregnskapet til morselskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008. Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Utbytte og konsernbidrag er regnskapsført etter god regnskapsskikk som et unntak fra IFRS.

Morselskapets regnskap legger til grunn prinsippene i et historisk kost-regnskap, med unntak av følgende regnskapspost:

• Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader.

Datterselskap, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttet selskap

Datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper bokføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført i selskapsregnskapet samme år som det er avsatt i givers regnskap.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, og kortsiktige, svært likvide investeringer som lett kan omgjøres i et kjent kontantbeløp og som har ubetydelig risiko for verdiendringer («kontantekvivalenter»).

Kundefordringer

Kundefordringer regnskapsføres til nominell verdi. Ved objektive bevis på verdifall tapsføres forskjellen mellom regnskapsført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer.

Anleggsmidler

Gyldendals bygninger består av hovedkontoret til Gyldendal i Sehesteds gate i Oslo. Driftsløsøre knytter seg til inventar og bygningsmessige tilpasninger.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperiode:

• Bygninger 20–40 år
• Driftsløsøre 3–14 år
• Tomter ikke avskrivbare

Bygg er dekomponert i tre grupper. Gruppe 1 avskrives over 40 år og består av grunnarbeider og råbygg. Gruppe 2 avskrives over 30 år og består av bygningsdeler som utvendig og innvendig ikkebærende vegger, vinduer og glass. Gruppe 3 avskrives over 14 år og består av innvendig overflatebehandling (maling, belegg osv.) samt alle tekniske anlegg. Generelle kostnader (riggkostnader, rivning, prosjektering, administrative kostnader og prisstigning) er fordelt proratarisk på de tre gruppene.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen som eies av selskapet; og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig.

Utgifter til egenutvikling av immaterielle eiendeler balanseføres til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 immaterielle eiendeler er oppfylt. I den grad utgiftene bidrar direkte til utviklingen av en immateriell eiendel blir de aktivert som en del av eiendelen hvis alle kriteriene for balanseføring er oppfylt. Utgifter som oppstår tidlig i prosjektfasen, så vel som vedlikeholdsutgifter blir kostnadsført når de oppstår.

Gyldendals immaterielle eiendeler består egenutviklede produkter og digitale plattformer.

Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over utnyttbar levetid. Utnyttbar levetid og avskrivningsmetode for immaterielle eiendeler med bestemt levetid vurderes minst én gang i året. Lineære avskrivninger brukes for de fleste immaterielle eiendeler, da dette best reflekterer forbruket av eiendelene.

Nedskrivning av eiendeler

Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for mulig verdifall årlig, og ved indikasjoner på verdifall. Gyldendal har valgt å gjennomføre årlige tester for verdifall per 3. kvartal med oppdatering per årsslutt ved behov.

Når en eiendel eller kontantgenererende enhet (KGE) testes for verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp som det høyeste av KGE-ens markedsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Balanseført verdi er ikke gjenvinnbar dersom den overstiger beregnet gjenvinnbart beløp, overskytende beløp innregnes som nedskrivning. Nedskrivninger reverseres dersom verdien av en nedskrevet eiendel øker i senere perioder, men nedskrivning av goodwill reverseres ikke.

Inntekter fra kontrakter med kunder

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en tjeneste er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva selskapet forventer å motta for varen eller tjenesten.

Majoriteten av inntektene i selskapet kommer fra avtalefestede husleiekontrakter med datterselskap. Inntekter er presentert fratrukket merverdiavgift.

Ansattytelser

Innskuddsplan

Etter omlegging av pensjonsplanene i 2004 og 2005 er de fleste av selskapets ansatte medlemmer av kollektive innskuddspensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon med tilhørende risikoforsikring uten rett til fripolise. Selskapenes innbetalinger blir resultatført i det året tilskuddet er ytt.

Ytelsesplan

Deler av selskapet tilbyr sine ansatte pensjoner som er definert som ytelsesplaner. Pensjonsmidler er vurdert av aktuarer hvert år. Pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden er fastsatt ved bruk av en lineær opptjeningsformel. En lineær opptjeningsformel fordeler opptjeningen av fremtidige pensjonsytelser lineært over opptjeningstiden, og betrakter opptjente pensjonsrettigheter til de ansatte i løpet av en periode som årets pensjonskostnad. Introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise), resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner er resultatført når dette skjer.

Pensjonsforpliktelsen er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av fremtidig kontantstrøm. Konsernet bruker OMF-renten som diskonteringsrente for pensjon. Ledelsen har vurdert at renten på disse obligasjonene tilfredsstiller kravene i IAS 19 for bruk som diskonteringsrente.

Selskapets rett til tilbakebetaling av noen eller alt av tidligere kostnader knyttet til å avslutte en ytelsesplan er resultatført når, og bare da, tilbakebetalingene er sikre. En egen eiendel er da oppført og målt til virkelig verdi.

Skattefunn

Skattefunn, regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet oppfyller betingelsene og at skattefunnet vil bli mottatt. Skattefunn knyttet til egenutviklede digitale tjenester bokføres som fradrag i den kostnad skattefunnet er ment å dekke. Skattefunn som mottas knyttet til balanseførte eiendeler, regnskapsføres som reduksjon av kostpris på eiendel.

Inntektsskatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/skattefordel. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

• utsatt skatt knyttet til goodwill
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet da konsernet bestemmer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og da dette ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre skattefordelen. På hver balansedato foretar selskapet en gjennomgang av ikke regnskapsført utsatt skattefordel og dets regnskapsførte verdi. Selskapet regnskapsfører utsatt skattefordel i den grad det er blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats i selskapet.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt og utsatt skatt/skattefordel er målt til skattesatsen som relaterer seg til opptjent, ikke distribuert egenkapital. Eventuelle skatteeffekter hensyntas når selskapet har pådratt seg en forpliktelse til å dele ut utbytte.

Betingede forpliktelser og eiendeler

Med betingede forpliktelser menes

• Mulige forpliktelser som følge av tidligere hendelser hvor forpliktelsens eksistens avhenger av fremtidige hendelser. i.
• ii. Forpliktelser som ikke er regnskapsført fordi det ikke er sannsynlig at den vil medføre utbetaling.
• iii. Forpliktelser som ikke kan måles med tilstrekkelig pålitelighet.

Det er opplyst om vesentlig betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet at en fordel vil tilflyte selskapet.

Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

Utsatt skattefordel

Utsatt skattefordel basert på fremførbare underskudd er balanseført i den grad forventede fremtidige inntekter til det aktuelle selskap, hensyntatt konsernbidragsmuligheter, på mellomlang sikt vil være tilstrekkelig til å utnytte disse underskuddene. Dette gjør det nødvendig å estimere den fremtidige inntekten til selskapet. Slike anslag kan endres over tid og forårsake endringer i balanseført verdi av utsatt skattefordel.

Investeringer i datterselskap og felleskontrollert virksomhet

Selskapet har betydelige balanseførte verdier knyttet til datterselskap og felleskontrollert virksomhet. Foreligger det indikasjoner på verdifall foretar ledelsen et formelt estimat på gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp vurderes til det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi (neddiskontert kontantstrøm). Fremtidige kontantstrømmer er beregnet med basis i estimerte resultater som dekker en periode på fem år, justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital. Prognosene og langtidsplanene blir utarbeidet og godkjent av ledelsen og vurderes opp mot strategiske mål, historikk og andre faktorer. Den årlige veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5, er noe mer forsiktig enn år 1–3. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 0–2 % i terminalleddet. Er gjenvinnbart beløp lavere enn balanseført verdi nedskrives balanseført verdi til gjenvinnbart beløp.

Nye standarder og endring i regnskapsprinsipper

Ingen av standardene eller fortolkningene som har tredd i kraft fra 1. januar 2024, har hatt vesentlig effekt på regnskapet. Selskapet har ikke førtidig implementert noen standard, fortolkning eller endring som er utgitt, men ikke har tredd i kraft.

Vedtatte endringer med fremtidig ikrafttredelse

Øvrige endringer i standarder, fortolkninger som er vedtatt av IASB, forventes ikke å ha vesentlig innvirkning av betydning på selskapsregnskapet til Gyldendal ASA.

Note 2 Oversikt over datterselskaper

(Beløp i NOK tusen)

2024
Selskap	Hovedkontor	Hovedvirksomhet	Eierandel	Stemmeandel	Egenkapital	Resultat	Bokført verdi
Gyldendal Norsk Forlag AS	Oslo	Forlag	100%	100%	251 834	69 846	78 252
ARK Bokhandel AS	Oslo	Bokhandel	100%	100%	398 658	6 498	182 070
Forente Forlag AS1)	Oslo	Forlag	50,1 %	50,1 %	8 622	(8 350)	25 065
Megafon Forlag AS1)	Oslo	Forlag	60%	60%	(1 811)	(1 671)	1 500
		Administrative
Forlagstjenester AS	Oslo	tjenester	100%	100%	1 453	326	1 000
Sum					658 756	66 649	287 887

1) Urevidert

2023

							Bokført
Selskap	Hovedkontor	Hovedvirksomhet	Eierandel	Stemmeandel	Egenkapital	Resultat	verdi
Gyldendal Norsk Forlag AS	Oslo	Forlag	100%	100%	239 041	43 713	78 252
ARK Bokhandel AS	Oslo	Bokhandel	100%	100%	371 690	(21 617)	182 070
Forente Forlag AS1)	Oslo	Forlag	50,1 %	50,1 %	40	0	22 560
Megafon Forlag AS2)	Oslo	Forlag	60%	60%	(163)	(1 687)	1 500
		Administrative
Forlagstjenester AS	Oslo	tjenester	100%	100%	1 142	147	1 000
Sum					611 749	20 556	285 382

Note 3 Investeringer i felleskontrollerte virksomheter

(Beløp i NOK tusen)

Gyldendal ASA har følgende investeringer i felleskontrollerte virksomheter:

2024
								Bokført
Enhet	Eierandel	Hovedkontor	Virksomhet	Nedskrivning	Egenkapitalandel	Resultatandel	Anskaffelseskost	verdi
Forlagssentralen
AS	50%	Oslo	Distribusjon		59 923	715	4 517	4 517
Fabel Lyd AS	50%	Oslo	Lydbok og strømmetjeneste		3 398	(15 522)	57 147	57 147
De norske Bokklubbene
AS1)	48,5 %	Oslo	Bokklubb	(9 088)	1 453	3 497	26 472	3 784
Totalt				(9 088)	64 775	(11 310)	88 137	65 449

1) Bokført verdi av Bokklubben er nedskrevet som følge av at Bokklubben har nedjustert sine forventninger til videre lønnsomhet i kommende perioder.

2023
Enhet	Eierandel	Hovedkontor	Virksomhet	Kapital forhøyelse	Egenakapitalandel	Resultatandel	Anskaffelseskost	Bokført verdi
Forlagssentralen
AS	50%	Oslo	Distribusjon		60 821	(291)	4 517	4 517
			Lydbok og
Fabel Lyd AS	50%	Oslo	strømmetjeneste		5 015	(14 907)	28 797	28 797
De norske
Bokklubbene AS	48,5 %	Oslo	Bokklubb	(13 600)	2 779	(1 960)	26 472	12 872
Totalt				(13 600)	68 615	(17 158)	59 787	46 187

Note 4 Immaterielle eiendeler

(Beløp i NOK tusen)

	Database	Totalt 2024	Totalt 2023
Kostpris
01.01.	21 208	21 208	19 161
Tilgang – separat anskaffelse	959	959	2 047
31.12.	22 167	22 167	21 208
Akkumulerte av- og nedskrivninger
01.01.	11 658	11 658	7 412
Årets avskrivning	4 513	4 513	4 246
31.12.	16 171	16 171	11 658
Bokført verdi	5 996	5 996	9 550

Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 3–5 år. Selskapet har i regnskapsåret drevet med utviklingsprosjekter. Prosjektene relaterer seg til både utvikling av ny programvare og videreutvikling av eksisterende teknologi og programvare.

Kostnader balanseføres i henhold til kriteriene for IAS 38 og verdivurderes årlig. Forventet samlet inntjening fra pågående utviklingsprosjekter motsvarer medgåtte samlede utgifter.

Note 5 Varige driftsmidler

(Beløp i NOK tusen)

	Maskiner og inventar	Bygninger	Tomter	Totalt 2024	Totalt 2023
Anskaffelseskost
01.01.	26 515	260 325	14 000	300 840	298 241
Tilgang – separat anskaffelse	2 936	994	0	3 930	2 599
31.12.	29 453	261 318	14 000	304 771	300 840
Akkumulert av- og nedskrivninger
01.01.	19 069	148 885	0	167 954	157 360
Årets avskrivninger	5 230	4 504	0	9 734	10 595
31.12.	24 299	153 389	0	177 689	167 954
Bokført verdi	5 155	107 927	14 000	127 082	132 886

Maskiner og inventar avskrives i hovedsak over 3–5 år. Bygninger og bygningsmessig innredning avskrives over 20–40 år. Tomter avskrives ikke. Se kommentar i prinsippnote.

Note 6 Finansielle investeringer

(Beløp i NOK tusen)

	Balanseført verdi
Finansielle anleggsmidler:	2024	2023
Aksjer i Bokbasen1)	1 780	1 780
Sum	1 780	1 780

1) Morselskapet eier 15 % av aksjene i Bokbasen, som behandles som tilknyttet selskap i konsernet.

		Balanseført verdi	Virkelig verdi
Finansielle omløpsmidler:	2024	2023	2024	2023
Børsnoterte aksjer	77 616	63 294	77 616	63 294
KLP Indeksfond	0	5 799	0	5 799
Sum	77 616	69 093	77 616	69 093

				Virkelig verdi	Endring
Børsnoterte aksjer består av:	Antall aksjer	Kostpris	2024	2023	2024	2023
Polaris Media ASA	924 000	4 340	77 616	63 294	14 322	9 332
Sum		4 340	77 616	63 294	14 322	9 332

Virkelig verdi av børsnoterte finansielle eiendeler er klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med referanse til børskursen på balansedagen. Investeringen i KLP Indeksfond ble realisert i 2024.

Note 7 Kortsiktige fordringer

(Beløp i NOK tusen)

Andre fordringer:					2024	2023
Fordring datterselskap					53 123	59 216
Derivater					0	423
Andre kortsiktige fordringer					7 903	14 565
Sum andre fordringer					61 027	74 203
	Ikke		31-60	61-90	over 90
Andre fordringer har følgende forfallsfordeling:	forfalt	30 dager	dager	dager	dager	SUM
Andre fordringer	61 027	0	0	0	0	61 027

Note 8 Aksjekapital, overkurs og aksjonærer

Ordinære aksjer	2024	2023
Pålydende kr 10.	2 352 240	2 352 240
Sum antall aksjer	2 352 240	2 352 240

Endringer i aksjekapital og overkurs	Antall aksjer		Aksjekapital	Overkurs
	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Ordinære aksjer
Utstedt og betalt 01.01.	2 352 240	2 352 240	23 522 400	23 522 400	0	0
31.12.	2 352 240	2 352 240	23 522 400	23 522 400	0	0
Egne aksjer
01.01.	45 109	45 109	451 090	451 090	0	0
Erverv/Avhendelse	0	0	0	0	0	0
31.12.	45 109	45 109	451 090	451 090	0	0

Ved utgangen av 2024 har Gyldendal ASA totalt 45 109 egne aksjer til en kostpris på 12 278 148 kroner.

På den ordinære generalforsamlingen i 2024 fikk styret fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 117 612 aksjer. Fullmakten gjelder for et avgrenset tidsrom og må utnyttes senest innen 30.06.2025.

Aksjonæroversikt

Hver aksje har én stemme.

Per 31.12	Antall aksjer	Andel i %
Must Holding AS	2 020 146	85,9 %
Falck Frås AS	100 000	4,3 %
Gyldendal ASA	45 109	1,9 %
Svanhild & Arne Musts Fond	32 317	1,4 %
Gunvor Jorunn Hammer Røed	27 315	1,2 %
Sum over 1 % eierandel	2 224 887	94,6 %
Sum øvrige	127 353	5,4 %
Totalt antall aksjer	2 352 240	100,0 %

Aksjer som eies direkte eller indirekte av styrets medlemmer og konsernsjef

Per 31.12	Antall aksjer
Styrets medlemmer
Thomas Jelle	0
Trine Must1)	2 031 948
Arild Nysæther	0
Anne Marie Tønnessen	123
Stig Eide Sivertsen	0
Siri Teigum	0
Lisa Edvardsen Haugan	0
Oddbjørn Snekkerbakken	0
Konsernsjef
John Tørres Thuv	5 258
1) Trine Must er medeier i konsernets hovedaksjonær Must AS

Note 9 Utbytte

Utbetalt utbytte

Det ble i 2024 besluttet å ikke utbetale utbytte for regnskapsåret 2023. I 2023 ble det utbetalt kr 7 per aksje for regnskapsåret 2022, totalt 16,2 MNOK.

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen

Det er for regnskapsåret 2024 foreslått et utbytte på kr 3,50 per aksje, totalt 8,1 MNOK.

Note 10 Skatt

(Beløp i NOK tusen)

Årets skattekostnad	2024	2023
Resultatført skatt på ordinært resultat:
Betalbar skatt	0	0
Endring i utsatt skattefordel	(854)	(353)
Skatt ført direkte mot utvidet resultat	(25)	(283)
Skattekostnad ordinært resultat	(879)	(636)
Skattepliktig inntekt:
Ordinært resultat før skatt	(2 564)	(9 876)
Endring i midlertidige forskjeller over totalresultat (IFRS)	(112)	(1 287)
Permanente forskjeller	6 980	12 768
Endring i midlertidige forskjeller	(4 304)	(1 299)
Endring forskjeller aksjer og andre verdipapirer	0	(306)
Skattepliktig inntekt	0	0
Betalbar skatt i balansen:
Betalbar skatt på årets resultat	0	0
Skattefunn til gode	0	0
Sum betalbar skatt i balansen	0	0
Beregning av effektiv skattesats:
Resultat før skatt	(2 564)	(9 876)
Beregnet skatt av resultat før skatt	564	2 173
Skatteeffekt av permanente forskjeller	(1 536)	(2 809)
Skatteeffekt på endring i forskjeller aksjer og andre verdipapirer	93	0
Sum	(879)	(636)
Effektiv skattesats	-34,3 %	6,4 %

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller:

Midlertidige forskjeller:	2024	2023	Endring
Varige driftsmidler	(17 341)	(15 303)	2 038
Gevinst- og tapskonto	110	137	27
Andre forskjeller	3 222	3 744	522
Pensjonspremie/-forpliktelse	(62 074)	(68 964)	(6 891)
Sum	(76 083)	(80 386)	(4 304)
Aksjer og andre verdipapirer	0	423	423
Grunnlag for beregning av utsatt skatt	(76 083)	(79 964)	(3 881)
Utsatt skattefordel (22 %)	(16 738)	(17 592)	(854)

Note 11 Kortsiktige lån og andre låneforhold

(Beløp i NOK tusen)

Kortsiktige lån og andre låneforhold består av trekk på kassekreditt.

Annen kortsiktig gjeld	2024	2023
Diverse avsetninger	5 611	5 550
Intern gjeld konsernkontosystem	380 079	318 503
Sum	385 689	324 053

Note 12 Finansielle instrumenter

(Beløp i NOK tusen)

Finansiell risiko

Gyldendals risiko knyttet til finansielle instrumenter er relativt begrenset. Selskapet benytter seg ikke av finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjons- eller sikringsformål. De viktigste finansielle risikoene selskapet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, renterisiko og likviditetsrisiko. Ledelsen har en løpende vurdering og oppfølging av disse risikoene.

Kredittrisiko

Selskapet har begrenset kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan ses på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen.

Selskapet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere, og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.

Selskapet har ikke garantert for tredjeparters gjeld med unntak av avtaler om felles kontrollert virksomhet. Selskapets andel av betingede forpliktelser som er oppstått sammen med andre deltakere i de felles kontrollerte virksomhetene og garantier og lignende for datterselskap, er omtalt i Note 16.

Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene i balansen. Selskapet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre omløpsmidler (se Note 7).

Renterisiko

Selskapet har flytende rente på konsernkontoordning. Selskapet har ingen øvrig ekstern langsiktig finansiering per 31.12.

Følgende tabell viser en oversikt over bokført verdi per forfallsdato for selskapets finansielle instrumenter som er utsatt for renterisiko:

Under 1 år	1-2 år	2-3 år	3-5 år	Mer enn 5 år
0	0	0	0	0
5 891	0	0	0	0
(423)	0	0	0	0
7 318	0	0	0	0

Likviditetsrisiko

Gyldendals strategi er å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer de neste tre årene i samsvar med selskapets strategiplan for samme periode.

Selskapet har via konsernkontoordning hatt tilgang til opptil 275 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 130 MNOK. Per årsslutt var det ikke opptrekk på kassekreditten.

Valutarisiko

Selskapets inntekter er i all hovedsak i NOK. Selskapet har moderat varekjøp i utenlandsk valuta. Leverandørgjeld i utenlandsk valuta er vurdert å gi selskapet begrenset valutarisiko. Selskapet hadde ingen terminkontrakter 31.12.2023 eller 31.12.2024.

Finansielle instrumenter etter kategori

	Finansielle eiendeler til	Eiendeler til virkelig verdi over	Derivater benyttet for	Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over
Per 31. desember 2024	amortisert kost	resultatet	sikringsformål	totalresultatet	Sum
Eiendeler
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	0	0	0	77 616	77 616
Kundefordringer og andre fordringer	61 027	0	0	0	61 027
Sum	61 027	0	0	77 616	138 643
		Forpliktelser til	Derivater
		virkelig verdi over	benyttet for	Andre finansielle
Per 31. desember 2024		resultatet	sikringsformål	forpliktelser	Sum
Forpliktelser
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		0	0	399 971	399 971
Sum		0	0	399 971	399 971

Per 31. desember 2023	Finansielle eiendeler til amortisert kost	Eiendeler til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet	Sum
Eiendeler
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	0	0	0	63 294	63 294
Derivater	0	423	0	0	423
Kundefordringer og andre fordringer	73 781	0	0	0	73 781
Sum	73 781	423	0	63 294	137 497
		Forpliktelser til virkelig verdi over	Derivater benyttet for	Andre finansielle
Per 31. desember 2023		resultatet	sikringsformål	forpliktelser	Sum
Forpliktelser
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		0	0	335 958	335 958
Sum		0	0	335 958	335 958

Prinsipper for beregning av virkelig verdi

Basert på karakteristika til de finansielle instrumentene som er innregnet i regnskapet, er disse gruppert i klasser og kategorier som beskrevet under. Estimerte virkelige verdier av selskapets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.

Verdsettelseshierarki

Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.

Nivå 1: Kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.

Nivå 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1 som er observerbar for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).

Aksjer

Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt og er verdsatt i nivå 1. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder etter verdsettelsesnivå 3.

Fordringer

Konsernfordringer og andre kortsiktige fordringer verdsettes på nivå 3 og er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.

Leverandørgjeld og annen gjeld eksklusive lovpålagte forpliktelser

For leverandørgjeld og annen gjeld er regnskapsført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi, og er således verdsatt på nivå 3. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter

Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi, og er således verdsatt på nivå 3.

Derivater

Virkelige verdier av renteswap-avtaler er estimert basert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved bruk av rentekurver, som tilsvarer verdsettelse på nivå 2. Renteswap-avtalen utgikk 30.04.2024.

Kapitalforvaltning

Hovedformålet for selskapets styring av kapitalstrukturen er å sikre at eiendelene forvaltes på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Selskapet vektlegger forsvarlig likviditet, risikospredning og inntjening, og tilpasser kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering.

Netto rentebærende gjeld er definert som rentebærende gjeld (kort og lang) minus kontanter.

Egenkapital omfatter majoritetens egenkapital, innskutt og opptjent.

Andre noteopplysninger

Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.

Note 13 Lønnskostnader, antall ansatte, ytelser til ledende personer mv.

	2024	2023
Lønn	24 328	20 159
Folketrygdavgift	6 861	6 884
Pensjonskostnad	3 949	4 159
Andre sosiale kostnader / innleid hjelp	2 875	2 950
Totale lønnskostnader	38 014	34 152
Antall årsverk:	15	20

	Antall aksjer	Lønn1)	Bonus2)	Annen godtgjørelse3)	Pensjon	Sum
John Tørres Thuv, Konsernsjef	5	4 149		186	930	5 265
Mads Peder Solem, Konserndirektør økonomi og finans		2 626		151	421	3 197
Karen Onsager Keiserud, Konserndirektør kommunikasjon, merkevarer og samfunnskontakt		2 465		196	281	2 942
Kjartan Dannatt, CTO		2 382		157	310	2 850

1) Lønn inkluderer feriepenger.

2) Reflekterer faktisk utbetalt bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres under «lønn».

3) Inkluderer elementer som forsikring, bilgodtgjørelse og eventuelt andre goder.

Hovedprinsippene for Gyldendals lederlønnspolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett. Se også retningslinjer for godtgjørelse til ledere og lederlønnserklæring på selskapets nettside www.gyldendalasa.no

Som en retningslinje skal det for ledende ansatte kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, men da begrenset til en avtalefestet prosent av grunnlønnen og knyttet til oppnåelse av spesifikke mål. Retningslinjer for tildeling og bonus til konsernsjef fastsettes av styret etter innstilling fra styrets kompensasjonskomité.

Det er ikke tildelt ledende ansatte aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet. Se Note 14 (Pensjoner).

Det er per 31.12. ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til ledende ansatte, tillitsvalgte eller aksjeeiere.

Selskapet har etablert en obligatorisk tjenestepensjon for ansatte i selskapet som faller innenfor de lovpålagte kravene. Ordningen er en innskuddsordning. Årets netto pensjonskostnad er belastet lønn og sosiale kostnader. Se Note 14 (Pensjoner).

Revisor

Kostnadsført honorar til revisor i 2024 i morselskapet utgjør 1,6 MNOK ekskl. mva.

Godtgjørelsen til revisor fordeles på følgende måte:		2023
Revisjonstjenester	1 232	694
Andre attestasjonstjenester	297	26
Andre tjenester utenfor revisjonen	69	78
Kostnadsført godtgjørelse til revisor	1 598	798

Note 14 Pensjoner og andre langsiktige ansattytelser

(Beløp i NOK tusen)

Gyldendal ASA har kollektive pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Selskapet har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Innskuddsordningen omfatter 15 aktive ansatte, mens ytelsesordningen omfatter 3 tidligere ansatte.

Selskapet har i tillegg usikrede forpliktelser som i all hovedsak relaterer seg til pensjonsforpliktelser til pensjonerte ledende ansatte. De usikrede forpliktelsene inkluderer også tidligpensjon til enkelte ansatte. Ordningen er avviklet og tilbys ikke lenger til nye ledere eller ansatte. De ansatte som av historiske årsaker har denne ordningen, er berettiget til alderspensjon som tilsvarer 70 % av pensjonsgrunnlaget ved tidlig fratredelse (mellom 65 år og 68 år). Konsernet har ingen sikrede pensjonsordninger. Tidligpensjonen betales i maksimalt 2 år.

Gyldendal hadde tidligere en ordning hvor ledende ansatte var berettiget til en driftsbasert tilleggspensjonsordning hvor Gyldendal på vegne av den ansatte sparte opp av 15 % av lønn over 12 G. Pensjonsbeholdningen ble det lagt til samme avkastning som valgt risikoprofil i foretakets ordinære innskuddsordning og ble utbetalt når den ansatte sluttet i Gyldendal. Denne ordningen ble i 2024 avviklet i sin helhet og opptjente midler ble utbetalt til medlemmene i desember.

Årets pensjonskostnad er beregnet som følger:	2024	2023
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	725	116
Netto finanskostnad	1 878	1 815
Sum	2 603	1 931
Årets estimatavvik – effekt i totalresultatet	112	1 287
Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:	2024	2023
Nåverdi av påløpte forpliktelser	62 074	62 765
Virkelig verdi av pensjonsmidler	0	0
Ikke innregnet pensjonsmidler (overfinansiert ordning)	0	0
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12.	62 074	62 765
Endringer i forpliktelsen:	2024	2023
Netto forpliktelse/midler 1.1.	62 765	62 700
Resultatført pensjonskostnad	2 603	1 931
Premiebetalinger/utbetalinger	(3 406)	(3 153)
Årets estimatavvik	112	1 287
Netto balanseført pensjonsforpliktelse/-midler 31.12.	62 074	62 765
Pensjonsforpliktelse 31.12.	62 074	62 765
Beregnet innskuddsforpliktelse direktører1)	0	6 200
Pensjonsforpliktelse 31.12	62 074	68 964

1) Ordningen knyttet til innskuddsforpliktelse til direktører er avviklet i 2024, se ytterligere omtale lenger ned i noten

Pensjonsforutsetninger:1)	2024	2023
Diskonteringsrente	3,90%	3,10%
Avkastning på pensjonsmidler	3,90%	3,10%
Lønnsvekst	4,00%	3,50%
Pensjonsregulering	3,75%	3,25%
Endring i grunnbeløp	3,75%	3,25%/3,5%
1) Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er disse forutsetninger lagt til grunn.
Innskuddsplan:	2024	2023
Kostnadsført innskudd	1 092	1 533

Neste års premie forventes å være i tråd med årets premie for både innskudds- og ytelsesplanene.

Selskapet har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i det aller vesentligste alle ansatte rettigheter til en tilleggspensjon fra fylte 62 år og ut livet, i tillegg til andre pensjonsordninger. Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av finansieringen og den norske stat bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2024 var 2,7 % (2,7 % for 2023) av de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering, hvor pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for å beregne en forholdsmessig andel av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, er ikke tilgjengelig fra administrator av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.

Note 15 Transaksjoner med nærstående parter

(Beløp i NOK tusen)

Selskapets nærstående parter består av Gyldendal ASAs aksjonærer, medlemmer av styret og konsernledelsen, samt tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, jf. note Note 2 og Note 3.

Transaksjoner med styremedlemmer

Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal ASA. Honoraret for disse oppdragene blir godkjent av styret.

Ingen av styrets øvrige aksjonærvalgte medlemmer har oppgaver for selskapet ut over styreverv i datterselskaper og verv i styrets underutvalg, og følgelig heller ingen godtgjørelse ut over honorar til disse vervene. Det har ikke vært andre transaksjoner med aksjonærer og styremedlemmer, eller deres nærstående.

Godtgjørelse til styret	2024	2023
Styrehonorar	2 538	2 458

Ytterligere opplysninger om ytelser til styret og utvalg finnes i under 11. Godtgjørelse til styret og 12. Godtgjørelse til ledende ansatte i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning.

Aksjer eid direkte og indirekte av styremedlemmer:	2024	2023
Antall ordinære aksjer	2 032 071	2 032 081

Transaksjoner med nærstående selskaper

Gyldendal ASA har investert i virksomheter for å tilføre komplementær kompetanse og verdi til verdikjeden fra forlag til forbruker, i tillegg til å spre risiko for konsernet. Type tjenester som blir anskaffet fra de nærstående selskapene er salg, lager og distribusjonshåndtering av bøker og andre varer til forhandlere og sluttkunder. Videre kjøpes det tjenester innen produksjon og utgivelse av lydbøker. Transaksjonene er gjennomført på vanlige markedsvilkår.

Selskapets transaksjoner med nærstående parter:	2024	2023
Salg av varer og tjenester
Husleie til datterselskap	35 562	36 694
Viderefakturering av tjenester til datterselskap1)	26 295	30 997
Sum salg av varer og tjenester	61 857	67 691
1) Viderefakturering av tjenester nettoføres mot lønnskostnader og vises ikke som salgsinntekt i resultatet.
Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av tjenester fra datterselskap	11 190	7 166
Kjøp av tjenester fra felleskontrollerte virksomheter	0	0
Kjøp av tjenester fra nærstående til styret/ledelsen	321	8 598
Sum kjøp av varer og tjenester	11 511	15 764
Selskapets utestående med nærstående parter:	2024	2023
Fordringer
Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter	0	7 000
Mellomværende med datterselskap	63 633	59 216
Sum fordringer på nærstående	63 633	66 216
Gjeld
Mellomværende med datterselskap	380 079	318 503
Mellomværende med nærstående til styret/ledelsen	0	31
Sum gjeld til nærstående	380 079	318 534

Note 16 Pantstillelser, garanti- og kausjonsansvar

(Beløp i NOK tusen)

Selskapet er med i en konsernkontoordning hvor det er inngått en avtale om kassekreditt. Selskapet har hatt tilgang til opptil 275 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 130 MNOK. Per årsslutt var det ikke opptrekk på kassekreditten. I 2023 reforhandlet konsernet kassekredittavtalen og det ble gjort en restrukturering av pantstillelsene, slik at det kun er pant i bygg og eiendom. Avtalen om kassekreditt inneholder krav om 30 % egenkapitalandel på konsolidert nivå som måles årlig, og første gang basert på årsregnskapet for 2023. Konsernet har en egenkapitalandel på 41% per 31.12.

Gyldendal ASA har inngått avtale om selvskyldnerkausjon på 5 MNOK for sikring av kassekredittavtalen til Forente Forlag AS. Gyldendal ASA hefter solidarisk sammen de andre eierne i Forente Forlag AS for denne avtalen. Videre er det inngått en låneavtale med Forente Forlag om å stille en låneramme på 7,5 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov. Det er per 31.12. trukket opp 5 MNOK på denne rammen.

Gyldendal ASA har inngått en låneavtale med Fabel Lyd AS om å stille med en låneramme på 8 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov i selskapet frem til april 2026. Det er per 31.12. ikke gjort opptrekk på denne lånerammen.

Følgende bokførte eiendeler er stillet som pant for selskapets kassekreditt:

Konsernet:	2024	2023
Bygg og tomt	121 927	125 439
Maskiner og anlegg	319	368
Varelager	23 847	24 495
Kundefordringer	5 687	11 787
Totalt	151 780	162 090

Morselskapet har følgende garantiansvar overfor sine datterselskaper:

Lokalleie1)	85 926	78 807
Forleggerforeningen2)	73 400	73 400
Bankgaranti husleie	10 953	10 953
Bankgaranti skattetrekk	38 000	38 000
Garantiansvar datterselskap	208 279	201 160

1) Morselskapsgaranti for lokaleleie er relatert til husleiekontrakter i ARK Bokhandel AS og er således en garanti

overfor gårdeiere. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS.

2) Garanti overfor Forleggerforeningen gjelder morselskapets garanti for ARK Bokhandel AS sine terminkjøp.

av varer fra distribusjonskanalene. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS.

Note 17 Inntekter fra datterselskap og felleskontrollert virksomhet

(Beløp i NOK tusen)

Inntekter fra datterselskap og felleskontrollert virksomhet	2024	2023
Konsernbidrag fra datterselskap	53 029	53 959
Sum	53 029	53 959

Note 18 Hendelser etter balansedagen

Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.

Til generalforsamlingen i Gyldendal ASA

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Gyldendal ASA («selskapet») inkludert i avsnitt Bærekraft i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1), og
• at opplysningene i underavsnitt 2.2 EU-taksonomien i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)– Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ("ISAE 3000 (revidert)") fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Ansvar for bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1) i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:

• forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,

• identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i underavsnitt 2.2 EU-taksonomien i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å

• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1).

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
  • o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
  • o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdere om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1).

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
  • o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll
  • o opparbeide oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess.
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,

• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,
• opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforodningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
• rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.

Oslo, 19. mars 2025 BDO AS

Håvard Mamelund statsautorisert revisor – bærekraftsrevisor

Til generalforsamlingen i Gyldendal ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet til Gyldendal ASA.

Årsregnskapet består av:

• Selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• Konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening:

• Oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• Gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og
• Gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Gyldendal ASAs revisor sammenhengende i over tjue år. Det ble sist gjennomført anbudskonkurranse høsten 2011.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Beskrivelse av forholdet	Revisjonen av forholdet
Verdsettelse varelager Konsernet har regnskapsført en varebeholdning på TNOK 495 858.	Vi har gjennomgått og opparbeidet oss forståelse av konsernets rutiner og internkontroll for å vurdere verdsettelse av varelager. Vi har også:
Varebeholdningen er regnskapsført til laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.	• Observert rullerende varetellinger og selv kontrollert et utvalg av fysiske beholdninger.
Fastsettelse av netto realisasjonsverdi for varelager innebærer bruk av estimater. For å vurdere behov for nedskrivning av	• Testet effektiviteten av relevante kontroller relatert til vareflyten, prisavvik og lagerverdier.
beholdningene har konsernet vurdert faktorer som omløpshastighet, historisk salg og margin på solgte varer av ulik alderssammensetning per varekategori.	• Foretatt en teknisk gjennomgang av konsernets modeller for beregning av verdien av ukurante varer og gjennomført samtaler med nøkkelpersoner som besitter kunnskap
Fordi beløpet er vurdert som vesentlig for	som ligger til grunn for vurderingene.
konsernet og er basert på ledelsens skjønnsmessige vurderinger, har dette vært et sentralt forhold ved revisjonen.	Vi har også vurdert nivået av omløp av bøker som vurderes som ukurante for å påse at dette underbygger avsetningen.
Vi viser også til omtale i note 1 og 12.

Annen informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for annen informasjon. Annen informasjon består av årsberetningen og annen informasjon i årsrapporten, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke annen informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese annen informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom annen informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i annen informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom annen informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Konklusjon om årsberetningen

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Gyldendal ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 5967007LIEEXZXHQPC18-2024-12-31-0-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger.

Oslo, 19. mars 2025 BDO AS

Håvard Mamelund statsautorisert revisor