	0
	4
	5
	6
6
6
Styret……7
Ledergruppen7
SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT (ESG)	8
Regulatoriske forhold 9
Overordnet om bankens bærekraftsarbeid 10
Bærekraft i kunderelasjonen 13
Klima- og bærekraftsrisiko15
Mennesker og kompetanse 15
Samfunnsrollen 20
Selskapsstyring 21
	23
	25
	26
26
28
30
Fremtidig utvikling 31
31
	32
	33

	34
	35

	36
36
36
43
	47
49
51
	54
55
57
58
59
60
64
64
65
66
66
67
67
68
69
70
71
72
73
74
75
	76
76
76
77

77
77
77
78
79
79
80
81
81
83
85
86
88
93

Adm. banksjef: Jon Håvard Solum

Grong Sparebank tok i 2024 betydelige markedsandeler i vårt kjernemarked fra Levanger til Saltfjellet. Vi hadde ved årsskiftet en markedsandel innenfor privatmarkedet på ca. 10,5%, og mer enn hvert fjerde nye pant som ble etablert i dette markedsområdet i 2024 kom via Grong Sparebank.

Kundeveksten vår viser at de lokale sparebankene fortsatt har en viktig funksjon. De fremmer finansiell inkludering, bygger tillit gjennom personlig rådgivning, og har en nærhet til kundene som større banker sjelden tilbyr. Kundene velger oss fordi vi oppleves tilgjengelige, kompetente og har engasjerte medarbeidere som finner bærekraftige og kloke løsninger.

Samtidig er det viktig å balansere tradisjon med innovasjon. Vi må evne å investere i moderne teknologi samtidig som vi beholder nærheten til kundene. Gjennom Eika-Alliansen tar vi ut skalaeffekter og

stordriftsfordeler. Bankens behov for å utvikle nye digitale løsninger som både bidrar til gode kundeopplevelser, og som samtidig ivaretar kundenes sikkerhet samt et økende antall regulatoriske krav, er både krevende og kostnadsdrivende. Vi er svært tilfredse med de valgene og investeringer som er gjort i alliansen de siste årene, en standardisert IT-rigg mellom nesten 50 banker gir effekt.

Banken fikk i fjerde kvartal 2024 fastsatt et nytt pilar 2-krav som var noe lavere enn vårt tidligere krav. Dette, i kombinasjon med innføring av ny standardmetode for beregning av kapitalkrav, medfører en forbedring av bankens kjernekapitaldekning mot krav, og gir grunnlag for videreføring av bankens strategi om fortsatt høy organisk vekst.

Når andre banker trekker seg ut av regionen eller slår seg sammen med store nasjonale banker, åpner det seg nye markedsmuligheter for oss. I 2024 etablerte vi et nytt avdelingskontor på Verdal, lokalisert i nyoppussede lokaler i Nordgata 6 i sentrum. Med lokale ansatte og en kjent verdaling i spissen som avdelingsleder, har vi i løpet av året tatt imot mange nye kunder både fra Verdal og Levanger. I løpet av 2. kvartal 2025 vil banken åpne nytt kontor i Mo i Rana, som vil gi ytterligere vekstmuligheter. Her har vi i

tillegg inngått en samarbeidsavtale med Helgeland Boligbyggerlag, noe som vil gi deres 11.000 medlemmer tilgang på ekstra gode kundebetingelser.

Det er avgjørende å trives på jobb for å skape gode resultater. Vi arbeider aktivt for å skape et positivt og stimulerende arbeidsmiljø, samt å fremme arbeidsglede: Det er viktig å være en attraktiv arbeidsgiver, slik at vi kan beholde de dyktige medarbeiderne vi allerede har på laget og å tiltrekke oss ny relevant kompetanse.

Samfunnsansvar for en lokal sparebank handler i stor grad om å være en stabil aktør som skaper tillit, arbeidsplasser og langsiktig vekst og verdiskaping i regionen. I tillegg ligger det i vår natur å gi tilbake til samfunnet rundt oss. Grong Sparebank delte ut og har avsatt 6 millioner kroner til gaver og sponsorater i 2024. Det er det høyeste beløpet noen gang i bankens historie.

Dyktige ansatte, god tilgang på kapital, moderne digitale løsninger og gode kundebetingelser, gir oss både troen på og grunnlaget for å vokse videre. Derfor forventer jeg at også 2025 blir et godt år for Grong Sparebank.

Kostnadsindeks 50,28 % 46,01 % 40,23 % 52,88 % Kostnadsindeks eks VP 49,73 % 54,02 % 55,98 % 58,27 % Driftskostnader i GFK 1,57 % 1,71 % 1,55 % 1,51 % Egenkapitalavkastning 9,02 % 13,77 % 17,01 % 10,60 % Resultat etter skatt i GFK 1,06 % 1,61 % 1,96 % 1,13 % 2,31 % 2,35 % 1,97 % 1,73 % Rentenetto Balansetall (MNOK) Forvaltningskapital 10.931 10.051 8.981 7.911 Forvaltningskapital inkl. EBK 15.059 13.500 12.220 10.657 Brutto utlån 9.059 8.304 7.584 6.866 Lån overført til EBK 4.129 3.449 3.239 2.746 Brutto utlån inkl. EBK 13.188 11.753 10.823 9.612 Innskudd fra kunder 7.844 7.363 6.545 5.456 Innskuddsdekning 86,59 % 88,67 % 86,30 % 79,47 % Innskuddsdekning inkl EBK 59,48 % 62,65 % 60,48 % 56,77 % Vekst (YoY) Vekst forvaltningskapital 8,75 % 11,91 % 13,53 % 9,55 % Utlån egen balanse, br.utlån 9,09 % 9,49 % 10,47 % 12,02 % Overført lån til EBK 19,72 % 6,49 % 17,93 % 16,44 % Samlet utlånsvekst 12,21 % 8,59 % 12,60 % 13,25 % Innskuddsvekst 6,53 % 12,50 % 19,96 % 6,67 % Tap og mislighold Misligholdte over 90 dager 60.095 7.077 16.606 19.440 Misligholdte over 90 dager/br.utlån 0,66 % 0,09 % 0,22 % 0,28 % Misligholdte over 90 dager/br.utlån+EBK 0,46 % 0,06 % 0,15 % 0,20 % Øvrige kredittforringede engasjement 94.303 17.000 22.023 16.627 Øvrige kredittforringede engasjement/br.utlån 1,04 % 0,20 % 0,29 % 0,24 % Tap i prosent av br.utlån, annualisert 0,16 % 0,06 % 0,05 % -0,08 % Tap i prosent av br.utlån inkl. EBK, annualisert 0,11 % 0,04 % 0,04 % -0,06 % Soliditet Ren kjernekapital morbank 20,96 % 17,00 % 16,92 % 16,95 % Kjernekapital morbank 22,52 % 18,51 % 18,55 % 18,77 % Kapitaldekning morbank 24,94 % 21,90 % 20,76 % 21,25 % Ren kjernekapital konsolidert 16,87 % 17,90 % 17,59 % 16,38 % Kjernekapital konsolidert 18,49 % 19,40 % 19,25 % 18,14 % Kapitaldekning konsolidert 20,94 % 22,44 % 21,42 % 20,51 % Likviditet LCR 322 227 148 154 NSFR 134 136 130 136 Egenkapitalbevis Antall utstedte bevis 3.972.475 3.972.475 3.972.475 2.972.475 Egenkapitalbevisbrøk før utbyttedisp 45,80 % 47,69 % 49,87 % 45,15 % Resultat per egenkapitalbevis 11,96 18,04 21,99 12,73 Siste omsatte kurs 150 148 159 144	Lønnsomhet	202412	202312	202212	202112

Grong Sparebank er en selvstendig sparebank med tradisjoner tilbake til 1862. Banken har sitt hovedkontor i Grong, 5 mil øst for Namsos. I mange år har Grong Sparebank vært en viktig del av det vi kan kalle samfunnets blodårenett. I de første 140 årene i Grong og omegn, og i de siste årene i store deler av norddelen av Trøndelag, og i sørdelen på Helgeland i Nordland.

Banken har kontorer i Grong, Mosjøen, Namsos, Steinkjer, Verdal og Rørvik.

Grong Sparebank er et fullverdig finanshus som tilbyr tjenester innenfor lån, sparing og forsikring. I tillegg tilbyr banken eiendomsmeglertjenester gjennom Boli Eiendomsmegling AS, Aktiv Eiendomsmegling Helgeland og Aktiv Eiendomsmegling Trondheim.

Grong Sparebank er gjennom sitt eierskap i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt en del av Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 46 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Med mange bankkontorer over store deler av landet er alliansen til stede med rådgivere nært kundene. Dette er ikke minst viktig for næringslivets verdiskaping og arbeidsplassene i mange norske lokalsamfunn.

Eika Gruppens kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne, kostnadseffektiv og sikker

bankdrift gjennom gode og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser. Leveransene inkluderer en komplett plattform for bankinfrastruktur inkludert IT og betalingstjenester.

Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene økt tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon med kundene.

I 2024 fusjonerte Eika Forsikring med Fremtind Forsikring og Eika Kredittbank fusjonerte med Sparebank 1 Kreditt, som ble Kredittbanken ASA. Disse sammenslåingene styrker selskapenes konkurransekraft og bidrar til å styrke lokalbankene.

Utover disse leveransene gir Eika Gruppen alliansebankene tilgang til kompetanseutvikling med Eika Skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice og depottjenester med Eika Depotservice. I tillegg arbeider Eika Gruppen innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare, bærekraft og næringspolitikk for å ivareta lokalbankenes interesser også på disse områdene.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av drøyt 50 norske sparebanker. Eika Boligkreditts

hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får alliansebankene dermed tilgang på langsiktig og svært gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

Boli Eiendomsmegling AS er et eiendomsmeglerselskap og er samlokalisert med banken i Steinkjer, Namsos, Verdal og Rørvik. Selskapet er franchisetaker i Aktiv-kjeden.

Aktiv Eiendomsmegling Helgeland er et eiendomsmeglerselskap (juridisk navn: Solvang & Aanes AS) og er samlokalisert med banken i Mosjøen.

In-Vest AS er et investeringsselskap som har som formål å opprettholde, utvikle og styrke virksomheter innen industri og annen næringsvirksomhet i Indre Namdal-regionen.

STYRET

LEDERGRUPPEN

Samfunnsansvar og bærekraft (ESG)

Lokalbankens rolle som drivkraft for omstilling og utvikling for privatkunder, næringsliv og lokalsamfunn, vil fremover bli viktigere enn noen gang. Lokalbankenes rådgivningstilbud og nærhet til kundene gjør oss til nøkkelaktører i omstillingen av norske småbedrifter, og i å sikre ny aktivitet og arbeidsplasser når det som ikke er bærekraftig skal erstattes. Nærhet til kunden gir oss et godt utgangspunkt for å tilby relevante produkter og for å motivere kundene til adferdsendringer.

De fire kjerneverdiene tilgjengelig, ordentlig, dyktig og offensiv er alle knyttet til arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft. Det er likevel ordentlig som peker seg ut som den viktigste rettesnoren for Grong Sparebank sitt arbeid innenfor bærekraft.

Banken jobber med samfunnsansvar og bærekraft for å styrke konkurransekraften, redusere risiko, tiltrekke seg gode kunder, investorer og dyktige ansatte, samt bidra til å utvikle og påvirke regionen som banken er en del av. På den måten skal vi skape verdier på en ansvarlig og bærekraftig måte for alle interessenter.

I Grong Sparebank mener vi at bærekraft skal gi økt konkurransekraft for oss og for våre kunder. Ved å være dyktige, og ved å benytte ressurser på bærekraft skal vi ta en aktiv rolle lokalt og bidra til ansvarlig næringsutvikling og gode lokalsamfunn. Vi har utarbeidet en egen strategi for arbeidet med bærekraft i banken som er tuftet på forretningsstrategien

-

REGULATORISKE FORHOLD

De siste årene er det innført en del lovendringer som har betydning for bankens rapportering av bærekraftsrelevant informasjon.

oktober 2024 ble bærekraftsrapporteringsdirektivet innført i norsk rett og erstatter tidligere redegjørelse om samfunnsansvar i regnskapsloven §3-3C. Direktivet er tilpasset fra EUs taksonomi hvor CSRD er rapporteringsstandarden som skal benyttes.

Slik det så ut i 2024 skulle Grong Sparebank rapportere etter CSRD direktivet i 2027 for regnskapsåret 2026. Banken ønsker å være godt forberedt frem til rapportering og er derfor frivillig med i EIKA-prosjektet som forbereder bankene på rapportering. Prosjektet startet høsten 2023.

CSRD-direktivet er et omfattende rapporteringsdirektiv og det har vært signaler om at EU har jobbet med en forenkling av regelverket og en endring av terskelverdier. I slutten av februar 2025 lanserte EU Omnibuspakken. Dersom denne blir vedtatt i norsk rett vil det bety en utsettelse på minst to år for rapportering. Vi planlegger for usikkerhet, men bankens strategi på bærekraftsarbeidet står seg videre uavhengig av rapporteringstidspunkt og omfang. Banken er opptatt av å drive etter samme prinsipper med grønn kundedulting og gode planer på reduksjon av klima– og miljørisikoer. Bankens samfunnsrolle og signaler fra markedet vil fortsatt være viktige forretningsstrategier.

Som en del av vår forpliktelse til bærekraft deltar vi i Eika Alliansens felles prosjekt for å møte kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Gjennom dette prosjektet har vi allokert betydelige ressurser til å utvikle og implementere løsninger som muliggjør en strukturert og effektiv etterlevelse av de nye rapporteringskravene. Prosjektet, som inkluderer 24 banker, representerer et strategisk initiativ for å bygge kompetanse, dele erfaringer og skape felles systemer som styrker bærekraftsrapporteringen i hele alliansen.

Ved å igangsette arbeidet tidlig, allerede i 2023, har vi sikret en grundig tilnærming som inkluderer omfattende analyser av vesentlighet, samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner som NINA og CICERO, samt utarbeidelse av veikart for implementering av EUs Taksonomi. Denne innsatsen gjør det mulig for oss å forstå og håndtere vår påvirkning på klima, natur og samfunn på en meningsfull måte.

Vår tilnærming til CSRD er et eksempel på vårt engasjement for å skape langsiktig verdi for våre kunder og lokalsamfunn, samtidig som vi tar en lederrolle i å møte fremtidens krav til åpenhet og ansvarlighet. Vi ser på dette prosjektet som et bærekraftstiltak i seg selv, da den langsiktige tilnærmingen legger til rette for en helhetlig integrasjon av bærekraft i vår strategi, drift og rapportering. Grong Sparebank er en del av styringsgruppen i CSRDprosjektet og fungerer også som pilotbank i samarbeidet med NINA og CICERO, som omhandler hvordan bankene fremover skal arbeide effektivt med å analysere klima- og naturrisiko i sine porteføljer både på bedriftsmarkedet og personmarkedet.

Prosjektet vil bli justert i henhold til den nye Omnibuspakken fra EU.

Investorer og andre stiller også i økende grad krav til bankens bærekraftarbeid. Fremover regner vi med at spørsmål og krav fra markedsaktører i stor grad vil falle sammen med kravene i de nye EU-regelverkene.

Et tema det allerede er mye oppmerksomhet rundt og som mange norske banker allerede jobber med, er beregning av karbonutslipp i bankens utlån/balanse. Dette vil være en viktig del av bankens arbeid i 2025 og CSRD-prosjektet

startet dataleveranser mot slutten av 2024. Enkelte områder vil bli rapportert på i bankens klimaregnskap for 2024. Det forventes at datakvalitet og grunnlag er på plass i 2025 slik at banken kan rapportere mer detaljert på dette fremover.

OVERORDNET OM BANKENS BÆREKRAFTSARBEID

Bærekraft er en viktig del av bankens forretningsstrategi og er tema i både ledelse og styre. Dette gjelder både bankens eget bidrag til mer bærekraft, og hvordan banken jobber med klimarisiko og andre typer bærekraftrelatert risiko. Viktige punkter for å kunne forankre og gjennomføre dette er:

Banken har publisert viktige dokumenter på vår hjemmeside.
Banken rapporterer etter TCFD.
Banken har tilsluttet seg til Eika sin felles klimaambisjon og som en del av dette publiseres årlig klimaregnskap.
Bankens bærekraftsarbeid er sikret fremdrift gjennom Bærekraftskomiteen som møtes en gang pr. måned og består av representanter fra ledergruppen og fagområdene, risk, compliance, kreditt, økonomi, forretningsutvikling og HR.
En av bankens strategier er å være tett på Eika og en representant for banken er medlem av styringsgruppe for CSRD i Eika.

Bærekraftsarbeidet og rapporteringen tar utgangspunkt i en analyse av hvem og hva banken påvirker og påvirkes av. Banken gjennomførte i 2021 en påvirkningsanalyse som danner grunnlaget for strategi og målsettinger i bærekraftsarbeidet.

Påvirkningsanalysen viser at Grong Sparebank særlig bør fokusere på de tre bærekraftsparametrene:

Klima og medvirkning til klimaendringer via utslipp
Samfunnsrollen
Kunderådgiving og kundedulting

Bakgrunnen og diskusjonene rundt påvirkningsanalysen har dannet grunnlag for bankens bærekraftsstrategi om å være en ansvarlig bank. Banken har tidligere gjennomført en interessent- og vesentlighetsanalyse. Bankens målbilde for 2027 er: «Vi skal være en viktig rådgiver innen bærekraft i vårt markedsområde. Det er vårt kundeløfte og vårt samfunnsløfte. Vi skal ta ansvar for en bærekraftig, ansvarlig utvikling i lokalsamfunnet og vi skal hjelpe våre kunder til å ta gode valg»

I løpet av 2023 startet banken en rekke initiativer for å bidra til å kunne nå disse målene. Vi redegjør for hovedpunktene i disse initiativene videre i rapporten.

En dobbel vesentlighetsanalyse er et verktøy som hjelper selskaper med å identifisere og prioritere de mest relevante bærekraftstemaene for deres virksomhet. Denne analysen er spesielt viktig under EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som krever at selskaper gjennomfører en slik analyse for å sikre omfattende og nøyaktig bærekraftsrapportering.

En dobbel vesentlighetsanalyse består av to hovedkomponenter:

Påvirkningsvesentlighet: Dette aspektet vurderer hvordan selskapets aktiviteter påvirker miljøet, samfunnet og interessentene. Eksempler kan være selskapets klimagassutslipp, påvirkning på artsmangfold, eller sosiale forhold som arbeidsforhold og menneskerettigheter.

Finansiell vesentlighet: Dette aspektet vurderer hvordan eksterne faktorer påvirker selskapet økonomisk. Dette kan inkludere risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer, regulatoriske endringer, eller markedsforhold som kan påvirke selskapets økonomiske resultater.

Hvorfor er det viktig?

En dobbel vesentlighetsanalyse er viktig fordi den gir en helhetlig forståelse av både selskapets påvirkning på omverdenen og hvordan eksterne faktorer kan påvirke selskapet. Dette bidrar til å identifisere de mest kritiske bærekraftstemaene som selskapet bør fokusere på, og sikrer at rapporteringen er relevant og meningsfull for både interne og eksterne interessenter.

Hvordan gjennomføres en dobbel vesentlighetsanalyse?

Prosessen innebærer vanligvis følgende trinn:

1. Kartlegging av interessenter: Identifisere og engasjere relevante interessenter for å forstå deres perspektiver og bekymringer.
1. Identifikasjon av bærekraftstemaer: Bruke interessentanalysen til å bestemme hvilke bærekraftstemaer som er relevante for selskapets virksomhet og verdikjede.
1. Vurdering av vesentlighet: Evaluere både påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet for hvert tema.
1. Prioritering: Prioritere temaene basert på deres vesentlighet for selskapet og interessentene.
1. Rapportering: Integrere funnene i selskapets bærekraftsrapportering og strategi.

Banken startet arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse etter CSRD prinsippene, høsten 2023 i fellesprosjektet sammen med Eika. Som en del av fellesprosjektet fikk banken startet med punkt 1, 2 og 3 og har prioritert noen temaer som er felles for Eika bankene. I fellesskap er det plukket ut og startet arbeid med rapportering på ESRS E1, E4, S1, S4 ogG1 i tillegg til ESRS 1 og 2 som er generelle rapporteringskrav.

For at denne analysen skal kunne brukes i bankens strategiske arbeid må den forankres i hele organisasjonen. Banken har derfor planlagt å jobbe internt med en ny dobbel vesentlighetsanlyse som skal være ferdig i Q3 2025. Denne skal kunne danne grunnlaget for det videre strategiske arbeidet og sikre god forankring hos fagområder, ledergruppe og styret. I denne analysen kan det bli endringer av hvilke ESRS som er mest vesentlige for Grong Sparebank. Oppstart av prosjektet skjer i Q1 2025.

I juni 2024 vedtok Eika Banksamarbeid (EBS) en felles klimaambisjon for alle bankene i alliansen. Grong Sparebank har tilsluttet seg denne. Ambisjonen ble dannet som et svar på forventninger i markedet og nytt EU-direktiv på bærekraftsrapportering (CSRD). Den har som formål å posisjonere bankene i alliansen tydeligere overfor aktører i finansmarkedet, og gi bankene bedre tilrettelegging og støtte i arbeidet med klimaregnskap, mål og planer.

Netto nullutslipp for samtlige banker senest innen 2050.

Arbeidsmål:

1. Hver bank etablerer klimaregnskap med direkte utslipp og vesentlige kategorier for indirekte for årsregnskapet 2024.
1. Etablerer ytterligere delmål i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser, og tiltaksplaner for å nå delmålene innen utgangen av 2025.
1. Årlig revidere og oppdatere klimaregnskap, tiltakspakker og delmål i tråd med oppdatert klimaforskning.

Etablering av klimaregnskap, delmål og tiltaksplaner vil være nødvendige forutsetninger for at den enkelte bank og alliansen som helhet skal kunne måle og redusere utslipp. På kort sikt er det derfor naturlig med arbeidsmål som fokuserer på å få disse nødvendige verktøyene på plass.

For å sikre seg et godt og solid datagrunnlag har Grong Sparebank besluttet og ikke inkludere klimarapporten i årsrapporten for 2024. Dette på grunn av at tallgrunnlaget ikke var på plass i tilstrekkelig grad til å kunne ha valid data på plass. Bankens klimaregnskap og tiltaksplaner vil derfor bli publisert på bankens hjemmesider i løpet av Q2 2025.

BÆREKRAFT I KUNDERELASJONEN

Det viktigste bidraget de fleste banker kan gi til økt bærekraft, er å bidra til økt bærekraft hos kundene. Gjennom rådgivning og utforming av produkter, kan banken bidra til mer bærekraftig adferd, både hos privat- og bedriftskunder. I 2024 har Grong Sparebank hatt særlig fokus på:

Tydeligere implementering av bærekraftsrisiko i bankens kredittstrategi.
Deltatt aktivt i utviklingen av bærekraftsplan for ulike bransjer. Prosjektet var initiert av bank og ledet av Eika. Banken testet ut produktet på flere kunder og tok mot slutten av 2023 i bruk dette i kunderådgivingen. I 2024 har bankens rådgivere deltatt i flere rådgivingssamtaler med BM-kunder og flere kunder har nå laget sin egen plan for implementering av bærekraft i sin bedrift. Les mer om det her: https://www.grong-sparebank.no/bedrift/baerekraftsplan https://innhold.na-kreativ.no/grong-sparebank-presenterer/boligprosjekt-overhalla/
Banken har en strategi om å drive grønn «dulting» på våre kunder og har bærekraft på agendaen i kundesamtaler.

Banken har flere grønne låneprodukter som tilbys kunden. Det har imidlertid vært lite utvikling på området av flere årsaker. Man ser at spesielt dyrtid har en effekt på utviklingen. Grong Sparebank har vært opptatt av at grønne låneprodukter skal ha en reell effekt, heller enn å bidra til en grønnvasking. Ut fra dette hensynet har banken ikke sett hensikt i å utvikle flere grønne låneprodukter for privatmarkedet, men heller jobbe bedre i rådgivningen for å få mer fart på de produktene banken har.

Låneproduktene er laget i samsvar med Eika Boligkreditts rammeverk for grønne obligasjoner. Produktet tilbys de mest energieffektive privatboligene og legger energimerkeforordningen til grunn. Datagrunnlaget kommer fra energimerking.no og kunden kan selv gå inn for å energimerke sin egen bolig. Lån som er sikret i bolig med energimerke A eller B kvalifiserer til grønt boliglån. Banken har satt seg mål om at 30 % av bankens portefølje på PM skal bestå av lån med sikkerhet i grønn bolig i løpet av 2025.

Status på bankens portefølje:

Kriterium	Engasjement	Andel engasjement Antall lån		Andel lăn
Kriterium 1	2 427 629 419	17.92%	1 039	3.29 %
Kriterium2	183 471 220	1,35%	ਰੇਤ	0.30 %
lkke det. som grønn	10 935 638 876	80,73%	30 468	96,41 %
Totalt	13 546 739 515	100.00%	31 602	100.00 %

Grønt landbrukslån er låneproduktet banken tilbyr landbrukskunder med fokus på miljø og bærekraft, som ønsker å redusere utslipp, utføre energibesparende tiltak eller investere i ny miljøvennlig teknologi.

Vi ser et stort potensial i næringsbygg som vi tar inn i porteføljen innehar en energiklassifisering. For å få bedre oversikt over dette satte banken i gang flere prosjekter i 2024. Bankens BM rådgivere gjennomgikk kursing i energiklassifisering, slik at de kan rådgi kundene bedre på hvorfor energiklassifisering av næringsbyggene er viktig. En av grunnene til at mange næringsbygg ikke har dette på plass i dag er at det er kostbart å gjennomføre. Banken har på bakgrunn av dette satt av kr 100.000 som skal benyttes som tilskudd til bedrifter som gjennomfører energiklassifisering av sitt næringsbygg. Banken kommer også til å sette krav om energiklassifisering av næringsbygg fra Q2 2025.

Ved utgangen av Q4 2024 har 9,54% eiendommer i bankens BM portefølje et energimerke. 8% av disse har energiklasse A eller B. Banken har satt mål om at 15% av næringsbyggene i BM porteføljen skal inneha et energimerke innen 2026.

Grønt innskudd ble lansert i 2023. Dette er et produkt som utelukkende skal benyttes til finansiering av grønne lån, det vil si lån som tilfredsstiller kriterium 1 og 2:

Kriterium 1: Alle boliger bygget fom 2012. Gjelder også for boliger bygget fom 2009, dersom lånet ble opprettet før 01.01.2022 og boligen ikke er leilighet. Kriterium 2: Energikarakter A, B, C så lenge lånet er gitt før 2021, og energikarakter A eller B hvis lånet er gitt fom 2021.

Innskuddsvolumet ved utgangen av året var på 507 mill.

Banken gjennomførte fire fagsamlinger om bærekraft i løpet av 2024. Fagsamlingene ble gjennomført i samarbeid med Klimapartner Trøndelag og Miljøfyrtårnstiftelsen. Arrangementene fant sted i Overhalla, Rørvik, Steinkjer og Verdal og over 60 bedrifter deltok totalt. Målene med samlingene var bevisstgjøring rundt hvordan bedriftene kan sette i gang sitt arbeid med bærekraft og vise til metoder og verktøy som kan benyttes.

KLIMA- OG BÆREKRAFTSRISIKO

Klimaendringer og andre temaer knyttet til bærekraft gir opphav til risiko for banken og bankens kunder. Gjennom systematisk arbeid med å avdekke, forstå og styre risiko i kundeforholdene, styrer banken risikoen i egen portefølje, og kan samtidig bidra til økt risikoforståelse og mer bærekraftig adferd hos kundene.

Fysisk risiko

Grong Sparebank har liten direkte klimarelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom klimarisikoen til våre kunder og vår låneportefølje. På kort sikt anses den fysiske risikoen til banken å være begrenset. På lengre sikt kan det tenkes at panteverdier både på bolig og næringseiendommer kan bli redusert.

Overgangsrisiko

Bankens vesentlige områder på bedrift er landbruk, eiendom, samt bygg og anlegg. Næringsbygg utgjør en stor andel av porteføljen og innføring av det nye bygningsdirektivet kan gjøre disse byggene mindre lønnsomme og dermed øke bankens risiko. Kjøttproduksjon anses som den bransjen med størst overgangsrisiko. For banken generelt anses det som middels risiko med økte myndighetskrav og økende krav fra kunder.

Banken stiller spørsmål om ESG-risiko i alle nye BM-lånesaker, samt for alle engasjementer over kr 5 millioner i årlig gjennomgang. Kundens score på bærekraftsrisiko er en del av den totale risikovurderingen av et engasjement og beskrevet i bankens kredittstrategi.

Bankens største fokus på bedriftsmarkedet er:

Klimabesparende tiltak mot yrkesbygg.
Fokus på produktutvikling for bransjene landbruk, eiendom og bygg og anlegg.
Kunderådgivning for å kunne få bedrifter til å komme i gang med bærekraftarbeidet.

MENNESKER OG KOMPETANSE

Alle arbeidsgivere i Norge har en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å skape mer likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Virksomhetene skal iverksette tiltak og jobbe forebyggende for økt likestilling, selv om man ikke kjenner til at noen diskrimineres.

Kunnskap om bærekraft hos bankens ansatte er nøkkelen til godt bærekraftarbeid og rådgivning. I 2022 hadde FinAut bærekraft som et oppdateringstema for rådgivere som er autorisert i skadeforsikring og personforsikring. For alle kandidater som skal autoriseres, uavhengig av ordning, gjelder et kompetansekrav som dekker økt innsikt i

grunnleggende bærekraftstematikk, klimarisiko, ESG-kriterier og EUs arbeid med bærekraftig finans. Bankens ansatte og styret gjennomførte dette opplæringsløpet i 2022/2023. Alle nye ansatte gjennomfører dette kurset i onboardingsprosessen.

Andre aktiviteter som banken gjennomførte/deltok på i 2024 er:

Eikas bærekraftuke.
Bærekraftkurs for alle roller i banken.
Kurs om ESG-risiko for bankens ledere.
Fagsamlinger for BM og PM.
Leder for bærekraft gjennomfører utdanning i bærekraft og finans på NTNU.

Banken har to ressurser som arbeider med områdene bærekraft, HR og kommunikasjon.

Bærekraft handler også om bankens arbeid med egne ansatte. Bankens arbeid for å sikre likestilling og mangfold, og for å utvikle ansattes kompetanse er en del av bærekraftsarbeidet. Dette handler om å sikre like muligheter for alle, men også om at bankens evne til å spille en relevant rolle i samfunnet, som blir bedre når sammensetningen av de organene som fatter beslutninger gjenspeiler samfunnet banken er til for.

I en bransje som utvikles raskt er det også viktig å sikre ansattes mulighet til å oppdatere seg og opprettholde relevansen og verdien av egen arbeidskraft. Det er igjen viktig, både for den enkelte arbeidstaker, og for bankens evne til å ivareta sin rolle i fremtiden. Prosjekter i banken som bidrar til denne målsettingen er:

Utvikling av kompetanse og lønnspolitikk for banken.
Interne arrangementer. I 2024 hadde banken spesielt fokus på psykisk helse. I 2025 blir temaet kultur.
Likestilling og mangfold er en del av bankens retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft.
Banken skal utarbeide egne retningslinjer for likestilling og mangfold i løpet av 2025.

Grong Sparebank har 83 ansatte i organisasjonen. Av disse er 49 kvinner og 34 menn, hvilket utgjør 59% kvinner og 41% menn. Det er 8 midlertidige ansatte i organisasjonen, hvilket utgjør ca. 10%. Av disse 8 er 1 lærling, 2 på arbeidsmarkedstiltak, 1 vikariat og 4 prosjektstillinger. Det er ikke benyttet bemanningsbyrå for å løse bemanningsbehov i 2024. I deltidsstillinger inngår 3 kvinner og 2 menn, hvorav 0 jobber ufrivillig deltid. Fellestrekket med de som jobber deltid er at det er unge studenter som jobber ved siden av studiene.

Kjønnsbalanse i virksomhetsledelsen per desember 2024

Menn (stk)	Kvinner (stk)
3	1

Tar vi utgangspunkt i alle ledere med direkte personalansvar, ser fordelingen slik ut:

Menn (stk)	Kvinner (stk)
10	8

Lønnsbalanse

Kvinners medianlønn utgjør 78,8% av menns medianlønn i banken, mens kvinners gjennomsnittslønn utgjør 76% av menns gjennomsnittslønn i banken. Dette kan forklares ved at det er høy kvinneandel på avdelinger hvor gjennomsnittslønnen for hele avdelingen er lavere enn gjennomsnittslønnen i hele banken totalt.

AKTIVITETER / TILTAK	BESKRIVELSE
Kvinner i Finans Charter	Vi ønsker å øke andelen kvinner i ledende posisjoner og spesialistfunksjoner ved å skape mer bevissthet rundt rekruttering og kompetanseutvikling. Målet er minimum 40 prosent kvinner i ledende posisjoner.

Partnerskap i HR-nettverk	Gjennom deltakelse i ulike HR-nettverk, har Grong Sparebank fokus på å fremme likestilling i forbindelse med rekruttering, kompetanseutvikling og personalhåndtering.
Kompetanseprosjekt	Det er iverksatt et kompetanseprosjekt, hvor likelønnskartlegging og lønnspolitikk er satt i fokus, med mål om å forberede organisasjonen på likelønnsdirektivet.
Rett til full lønn under foreldrepermisjon	Sikre likelønn ved foreldrepermisjon. Ansatte i foreldrepermisjon i minimum 5 måneder gis ett økt lønnstrinn ved gjeninntredelse. Sikre at lønnsutviklingen ikke stagnerer som følge av foreldrepermisjon.
Ledersamlinger	18 fag- og personalledere har tatt del i personalledersamlinger med mål om utvikling av godt lederskap i organisasjonen.
Medarbeiderundersøkelse	Årlig undersøkelse for å ta tempen på kultur og Grong Sparebank som arbeidsgiver. Vi gjennomførte også for første gang i 2024 en pulsundersøkelse for å undersøke status i organisasjonen.
Kontinuerlig fokus på arbeidsgiverprofilering	Grong Sparebank har i mange ulike fora fokus på profilering av Grong Sparebank som en attraktiv og god arbeidsgiver. Gjennom deltakelse på en rekke utdanningsmesser og karrieredager, har vi fått synliggjort oss som arbeidsgiver, og fått viktige innspill på hva som er en attraktiv arbeidsplass for unge mennesker.
Pride-markering	I hele oktober markerte vi Pride, som tiltak for å fremheve viktigheten av mangfold og inkludering. Vi har deltatt på lokale Pride-aktiviteter sammen med våre samarbeidspartnere i våre markedsområder, i tillegg til at vi har hatt internt fokus på Pride i organisasjonen.
Kick Off	Vi har årlige kick off for de ansatte i banken, hvor tematiske satsninger og kulturbygging står på agendaen.
Grong Skole	Som en del av det interne kompetanseløftingsarbeidet, arrangerer vi intern kursdag for alle i organisasjonen 2 ganger i året. Denne kaller vi for Grong skole. Her har vi fokus på årets tematiske satsninger, samt andre aktuelle tema for kulturbygging i organisasjonen.
Varslingsrutiner	Banken har uavhengige varslingsrutiner som ble gjennomgått for alle ansatte i 2024. Gjennomgangen er en del av onboardingen slik at alle ansatte skal ha god kunnskap om hvordan man kan varsle om uønskede hendelser.

Menneskene er bankens viktige ressurs og banken har kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid. Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har høy etisk standard. Dette innebærer at de skal vise en adferd som oppfattes som

tillitsvekkende, ærlig og redelig. Banken innførte i 2023 en verdiplakat som sier noe om hvordan man skal være en god kollega og rådgiver. Onboardingen av nye ansatte har fokus på å gi en god innføring i bankens kultur og rutiner.

God styring i egen drift er viktig for å begrense bankens klimaavtrykk og annen negativ påvirkning. Banken ble miljøsertifisert i 2020 og ble re-sertifisert på nye kriterier innen bank og finans i starten av 2024. Banken har blant annet forbedret disse områdene i 2024:

Oppdatert rutine for miljøvennlige innkjøp og reiser.
Oppdatering av policy for utkontraktering.
Gjennomførte re-sertifisering på Miljøfyrtårn i 2024.
Banken har etiske retningslinjer og retningslinjer for interessekonflikter.

Anti-hvitvaskingsarbeid og arbeid med å avdekke kriminell aktivitet og svindel er et område banken har arbeidet mye med de siste årene og der banken har tatt et tydelig ansvar. Både når det gjelder utvikling av fagområdet og arbeid med avdekking av økonomisk kriminalitet og svindel har banken gode rutiner.

Med risiko for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd har banken et særskilt ansvar for å avdekke forhold der banken kan bli benyttet til slike formål. Risikoen omfatter konsekvensene for å bli utnyttet av kriminelle ved å bidra til legalisering av utbytte fra straffbare handlinger.

Områdene banken arbeider med er:

Regelmessig risikovurdering og implementering av tiltak med intensitet og omfang som er tilpasset bankens AHV-risiko og styrets risikotoleranse.
Sørge for god kultur og forståelse for fagområdet internt i bedriften.
Ha tilstrekkelig ressurser tilgjengelig internt.
Sikre god rådgiverkompetanse.
Sikre gode systemer og kontrollrutiner på området.
Alle ansatte og styret gjennomførte i 2024 intern opplæring på området.

I dag er det fem ansatte i banken som jobber i bankens ØKO-team. Avdelingen har i tillegg til AHV, ansvaret for bankens håndtering av svindelsaker og forebygging av svindel. Avdelingen jobber aktivt med forebygging og har gjennomført flere foredrag mot utsatte grupper. Dette er en viktig del av arbeidet.

SAMFUNNSROLLEN

Vår samfunnsrolle er knyttet direkte til bankens kjerneoppgaver; sparing, kreditt, forsikring, disponering av kapital/investeringer m.m. Hvis den finansielle infrastrukturen ikke fungerer, går samfunnet i stå. Samfunnsansvaret strekker seg imidlertid enda lenger enn dette. Kunder, ansatte, myndigheter og andre interessenter har forventninger om at kompetanse– og ressurssterke virksomheter som Grong Sparebank tar et større ansvar overfor samfunnet for øvrig. I tillegg til å bidra med gavemidler og sponsorater betyr også dette å ha gode samarbeid med lokale næringsforeninger, innovasjonsmiljøer og andre viktige fagområder som sikrer utvikling. I tillegg har banken stort fokus på å bidra med relevant kunnskap i skole– og utdanningssektoren. I 2024 har banken gjennomført flere foredrag og kurs i aktuelle temaer.

For bankens styre er det viktig å påpeke at bankens mulighet til å utøve et samfunnsansvar i første rekke ligger i en sunn og økonomisk lønnsom drift. Med dette i bunnen skal banken bidra aktivt i en positiv samfunnsutvikling og være en relevant meningsytrer.

Banken er en viktig kompetansearbeidsplass i vårt markedsområde som bidrar til å skape attraktive lokalsamfunn i distriktet.

Banken kan bidra til sunn utvikling av bærekraftsområdet gjennom tildeling av gavemidler og sponsorater. Det foreligger en egen strategi for begge områder og bærekraft er en del av kriteriene for tildeling. Det er også viktig for banken at disse sponsoratene blir benyttet både internt og eksternt til å kunne bidra til en endring. Et eksempel på dette er:

Namdalspridesponsoratet er en del av bankens strategi for å fremme mangfold og inkludering. Samarbeidet skal videre benyttes til å fremme gode møteplasser for lag og foreninger i markedsområdet som skal jobbe med dette temaet. Banken har i 2024 inngått flere samarbeid i markedsområdet som fokuserer på mangfold og inkludering.
Banken bidrar også i vårt opprinnelsesområde med betydelige gavemidler. Et godt prosjekt som kan nevnes er en gave til Snåsa IL skiskyting og Grong IL for å bidra til finansiering av ny skistue i det regionale anlegget på Grong Skisenter.

Banken har i 2024 tildelt gavemidler og sponsorater på ca. kr 3,8 mill.

SELSKAPSSTYRING

Grong Sparebank sin selskapsstyring følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt den passer for en sparebank. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet:

Et kompetent og uavhengig styre.
En organisasjonsstruktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll, herunder en effektiv risikostyring.
Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og et balansert forhold til øvrige interessegrupper.
Overholdelse av lover, regler og etiske standarder.
Medarbeidere som skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard.
En objektiv og uavhengig eksternrevisjon.
Innleid internrevisjon fra EY som sikrer en årlig evaluering av bankens internkontroll og risikostyring.
Åpen og god kommunikasjon med media, offentlige myndigheter, kunder og andre interessenter.

Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Grong Sparebanks generalforsamling består av 17 medlemmer fordelt på 5 innskytervalgte, 4 oppnevnte fra det offentlige, 4 blant egenkapitalbeviseierne, og 4 valgt av og blant bankens ansatte.

Generalforsamlingen oppnevner egen valgkomite som foreslår kandidater til styret. Komiteen skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år om gangen. Valgkomiteen skal ha representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Ansattes representant i valgkomiteen utpekes av og blant de ansatte.

Egenkapitalbeviseierene har en egen valgkomite som velger 4 representanter til bankens generalforsamling, samt velger et medlem til bankens valgkomite. Det avholdes et eget valgmøte blant egenkapitalbeviseierne.

Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Styret består av 7 medlemmer og 2 varamedlemmer. 5 medlemmer og 1 varamedlem velges av generalforsamlingen, og 2 medlemmer og 1 varamedlem velges av de ansatte. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatt en egen årsplan for styret. Styret foretar en årlig

egenevaluering av både arbeidsmåte og kompetanse.

Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom månedlige ledelsesrapporter og kvartalsvis regnskapsrapporter, og kvartalsvise risikorapporter. Styret har utarbeidet og vedtatt policydokumenter innenfor alle vesentlige risikoområder i banken, som inkluderer policy for virksomhets- og risikostyring, likviditetsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko.

Ut over styrehonorar og tapt arbeidsfortjeneste gis ingen godtgjørelse til styret.

Ved valg av medlemmer vurderes kompetanse, kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten. Styret har minimum 10 møter i året. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken og deres beholdning fremkommer i egen note.

Styret har et underutvalg på 3 styremedlemmer som utgjør bankens risiko- og revisjonsutvalg. Utvalget forbereder styrets oppfølging av regnskaps-

rapporteringsprosessen, og overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring. Videre har utvalget løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt at de vurderer og overvåker revisors uavhengighet.

Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret og revisjonsutvalget. Revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende.

Det er EY som leverer internrevisjonstjenestene i Grong Sparebank.

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet.

Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at adm. banksjef eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter

revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret

Bankens ledergruppe består ved årsslutt av adm. banksjef, banksjef økonomi og finans, banksjef personmarked og banksjef bedriftsmarked. Ledelsen i banken skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at ledelsen til enhver tid skal utvise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet.

Banken har en Risk Managerfunksjon, der de viktigste oppgavene er knyttet til risikostyring, risikoovervåking, rapportering og ICAAPprosessen. Risk Manager rapporterer til adm. banksjef, men kan også rapportere direkte til styret. Risk Manager har møterett i ledergruppen samt i både kredittkomite og øvrige fagkomiteer. Risikostyringsfunksjonen rapporterer kvartalsvis til bankens Risiko og Revisjonsutvalg, samt til styret.

Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Funksjonen vurderer foretakets prosedyrer,

rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen har også etablert retningslinjer og prosesser for å håndtere compliancerisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram

Godtgjørelsesordningene i Grong Sparebank er utformet i samsvar med finansforetaksloven. Retningslinjene for godtgjørelse blir årlig revidert av styret. Styret blir også forelagt en årlig rapport fra adm. banksjef med en gjennomgang av godtgjørelsesordningen. Ettersom banken har over 50 ansatte har banken et godgjørelsesutvalg - et samlet styre utgjør dette utvalget. Banken har ingen variabel godtgjørelse utover en generell bonusordning som omfatter alle ansatte. Ordningen kan ikke utgjøre over 1 månedslønn og er basert på generelle kriterier. Det er ikke incentiver i ordningen som gjør at det tas uakseptabel risiko for å maksimere egen godtgjørelse.

I forbindelse med innføring av åpenhetsloven har banken arbeidet inn ulike rutiner og policyer for innkjøp.

Banken utstedte egenkapitalbevis første gang i 2012. Det ble da utstedt totalt 500 000 egenkapitalbevis, med pålydende kr 100 per bevis. Banken har videre gjort emisjoner i 2015, 2016, 2017, 2019 og 2022 og totalt antall utstedte egenkapitalbevis er ved utgangen av 2024 3.972.475. Banken noterte egenkapitalbeviset på Merkur Market (nå Euronext Growth) 14.06.2017.

Nedenfor vises kursutviklingen i egenkapitalbeviset, med ticker GRONG i 2024. I 2024 ble det omsatt litt i overkant av 171.000 egenkapitalbevis. Dette er omtrent på samme nivå som 2023.

Grong Sparebank har inngått en likviditetsgarantiavtale med Norne Securities for bankens egenkapitalbevis. Formålet med avtalen er å øke likviditeten i bankens egenkapitalbevis og redusere spreaden (forskjell mellom kjøps- og salgskurs), og innebærer at megler ligger inne med kjøps- og salgstilbud.

Grong Sparebank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at egenkapitalbeviset framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument, som gir egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning, og vil prioritere høy andel kontantutbytte.

Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital. Ved fastsettelsen av størrelsen på kontantutbytte og gaver vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjon, stabilitet i utbytte samt bankens kjernekapitaldekning.

I henhold til vedtektene § 2-1 sjette ledd har ikke stiftere rett til utbytte.

Ved en eventuell avvikling av banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av egenkapitalbevis. Jf. Finansforetaksloven §10-20.

Grong Sparebank har en egenkapital per 31.12.2024 på kr 1.357.443.092,56. Av dette utgjør egenkapitalbeviskapitalen kr 397.247.500 fordelt på 3.972.475 egenkapitalbevis. Banken har et overkursfond på kr 5.100.160,06, og et utjevningsfond på kr 95.195.766,65. Det er foreslått et utbytte på kr 10,5 per egenkapitalbevis for regnskapsåret 2024. Disponert utbytte fremkommer under annen egenkapital, og utgjør per 31.12.2024 kr 41.710.987,50.

Navn	Beholdning	Andel
MOEN INDUSTRIER AS	261.426	6,58
VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS	243.289	6,12
KOSLI HOLDING AS	211.216	5,32
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	117.441	2,96
SVEIN HALVOR MOE	106.941	2,69
POV INVEST AS	99.689	2,51
SNOTA AS	93.570	2,36
HAUKENES AS	71.449	1,80
JARAS INVEST AS	70.410	1,77
Skive Invest AS	69.091	1,74
BC EIENDOM LEVANGER AS	68.493	1,72
GEO HOLDING AS	65.159	1,64
WILLIKSEN FORVALTNING AS	51.208	1,29
ARNE OKKENHAUG EFTF AS	50.250	1,26
JON HÅVARD SOLUM	47.553	1,20
HANS ARNFINN FORNES	46.940	1,18
TOR ARNE MOEN	40.010	1,01
CREDO EIENDOM AS	38.924	0,98
JANNIKE REYMERT	38.802	0,98
LUNKAN EIENDOM AS	36.433	0,92
SUM 20 STØRSTE EIERE	1.828.294	46,02

Lav markedsvekst, men kraftig kundevekst for Grong Sparebank

Banken hadde i 2024 en nettovekst på 1900 kunder. Dette er omtrent på samme nivå som i fjor. Utlånsveksten endte på 12,2 % og innskuddsveksten endte på 6,5 %. Markedsveksten målt ved K2-indikatoren (tolvmånedersvekst i publikums gjeld) var på 3,4 %. Dette betyr at banken tok betydelige markedsandeler i 2024.

Åpning av kontor på Verdal

I 2. kvartal åpnet banken nytt kontor på Verdal. Kontoret ble åpnet med tre bankrådgivere, en kunderådgiver på forsikring og to eiendomsmeglere. Med lokale ansatte og en kjent verdaling i spissen som avdelingsleder, har vi i løpet av året tatt imot mange nye kunder både fra Verdal og Levanger

Mo i Rana

Det ble i 2024 besluttet åpning av nytt kontor i Mo i Rana. De første ansettelsene er foretatt, og avdelingskontoret vil åpnes i løpet av 2. kvartal 2025. Dette vil gi banken ytterligere vekstmuligheter. Det er i tillegg inngått en samarbeidsavtale med Helgeland Boligbyggerlag, noe som vil gi deres 11.000 medlemmer tilgang på ekstra gode kundebetingelser.

Økt satsing på eiendomsmegling

Banken gjennomførte i 2024 to strategiske grep for å ta en enda større del av omsetningen av boliger i Trøndelag og på Helgeland. I første kvartal 2024 ervervet banken 100% av aksjen i Aktiv Helgeland. Selskapet er samlokalisert med banken i Mosjøen og har 3 ansatte.

Banken etablerte i 2024 selskapet Aktiv Eiendomsmegling Trondheim sammen med Orkla Sparebank. Bankene eier 50% hver av selskapet. Kontoret ligger på Sluppen i Trondheim og har 6 ansatte.

Økt kapasitet innenfor styring og kontroll

Banken har over tid bygget betydelige kapasiteter innenfor styring og kontroll. I løpet av 2024 er området antihvitvask og svindelhåndtering blitt styrket, det er etablert en ny enhet for kredittstyring med styrket bemanning og mer spisset kompetanse, rapportering og regnskapsområdet er tilført flere ressurser, og HR/kommunikasjon-området har fått en ny medarbeider.

Nytt Pilar 2-krav

I 4. kvartal fikk banken et nytt Pilar 2-krav gjeldende fra 31.12.2024, som skal tilsvare 1,9 % av beregningsgrunnlaget. 1,07 % av kravet skal dekkes med ren kjernekapital. Dette er en nedgang fra forrige krav på 2 %, og innebærer en egenkapitallettelse. Pilar 2-kravet fastsettes av Finanstilsynet og er et uttrykk for risikoer i banken som ikke fanges opp av Pilar 1, herunder blant annet styring og kontroll.

Grong Sparebank er en selvstendig sparebank, med tradisjoner tilbake til 1862. Banken har sitt hovedkontor i Grong, 5 mil øst for Namsos. Gjennom mange år har Grong Sparebank vært en viktig del av det vi kan kalle samfunnets blodårenett. I de første 140 årene i Grong og omegn, og i de siste årene i store deler av norddelen av Trøndelag, og i sørdelen på Helgeland i Nordland.

Banken har kontorer i Grong, Mosjøen, Namsos, Steinkjer, Verdal og Rørvik.

Norsk og internasjonal økonomi fortsetter å preges av geopolitisk uro og krig i Europa. Kronekursen har holdt seg svak gjennom året, men innenlands er det flere positive trekk i økonomien. 2024 ga en svak oppgang i BNP og styringsrenten holdt seg stabil mens inflasjonen dempet seg betydelig, samtidig som arbeidsledigheten økte noe. Det styrker prognosen for at rentetoppen er nådd for den nærmeste tiden.

² SSBs prognose pr. desember 2024.

BNP for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt i faste priser, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra SSB. Det er svakere enn normalt, men bedre enn året før som endte med en nedgang på 0,7 prosent.

Styringsrenten lå stabilt på 4,5 prosent, som er et høyt nivå, gjennom hele 2024. Året før ble renten satt opp seks ganger, fra 2,75 til 4,50 prosent. Hensikten har vært å få kontroll på den høye prisveksten som har preget økonomien både nasjonalt og blant våre handelspartnere de siste par årene. I 2024 endte inflasjonen på 3,1 prosent, over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Sentralbanken har signalisert rentenedgang i 2025, men i hvilken grad dette vil skje er usikkert.

Renteøkningene har ført til betydelig lavere gjeldsvekst hos både bedrifter og husholdninger. Tall fra SSB viser at 12-måneders kredittvekst til publikum har falt til 3,3 prosent ved utgangen av 2024. Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal viser at etterspørselen etter boliglån er om lag uendret, mens etterspørselen etter næringslån økte litt. Det ventes noe oppgang i etterspørsel etter boliglån blant førstegangskjøpere grunnet endringer i regelverket.

Norges Bank vurderer kredittilgangen som god. Dette må ses i lys av at norske banker er

³ SSB, tabell 07221

⁴ Regnskapsførte tap. Endelig

årsstatistikk ventes i mars

solide, likvide og har tilfredsstillende lønnsomhet.

I 2024 økte husholdningenes forbruk med 4,31 prosent, ifølge SSB. Gjennomsnittlig årslønnsvekst er ikke publisert av SSB per. 19. februar 2025¹ , men ifølge SSBs prognose for 2024 var årslønnsveksten 5,3 prosent. Sett i sammenheng med en inflasjon på 3,1 prosent gir det økt kjøpekraft for befolkningen totalt. Ifølge Finans Norges

Forventningsbarometer per fjerde kvartal 2024 øker forbrukernes forventninger marginalt, men er fremdeles på et historisk lavt nivå. De færreste forventer å gjøre store anskaffelser fremover. Husholdningens boliginvesteringer falt med 28 milliarder kroner i 2023. Det er det største fallet som er målt siden bankkrisen på 1980 og 1990-tallet. Også i nyboligmarkedet må vi tilbake til bankkrisen for å finne like svak utvikling som i 2023. Denne tendensen fortsatte i 2024, med et fall på ytterligere 19,8 prosent² .

Ifølge tall fra SSB³ økte prisene på brukte boliger med 4,8 prosent i 2024 på landsbasis. Bankene opplevde noe økning i tap på utlån i 2024, men nivået er fortsatt lavt med 0,14 prosent av gjennomsnittlig utlånsmasse etter årets tre første kvartaler⁴ .

Generelt påvirkes også næringseiendom av høyere renter. Sektoren så en bedring gjennom 2024 fra 2023, med høyere

¹ Ventes 5. mars 2025.

lønnsomhet og lavere renter i starten av året. Men Finanstilsynet fremhever at det fremdeles er høy gjeldsgrad i sektoren og press på betjeningsevnen5 .

Norske banker hadde samlet sett god utvikling gjennom 2024, med stabil soliditet og tilfredsstillende lønnsomhet i forhold til risiko, som er viktig for å kunne yte kreditt også i økonomiske nedgangstider6 .

Ved utgangen av 2024 var arbeidsledigheten (AKU) i Norge på 4,1 prosent, 0,4 prosentpoeng høyere enn ved årets inngang. Yrkesdeltagelsen falt 2,9 prosentpoeng til 69,9 prosent. Sysselsettingsveksten har vært sterk etter pandemien, men flatet ut mot slutten av 2023 og holdt seg jevn gjennom 2024. Antall ledige stillinger falt fra 109 000 ved utgangen av 2023 til 88 500 ved utgangen av 2024.

I 2024 holdt kronen seg mer stabil mot euro og amerikanske dollar enn den gjorde i 2023, men den holdt seg på det svake nivået fra de foregående årene. Eksportrelatert industri har tjent på svak kronekurs, mens andre næringer, som bygg og anlegg, har opplevd betydelig redusert aktivitet som følge av lavere etterspørsel og høyere priser. Økte petroleumsinvesteringer har ført til økt aktivitet innen oljerelatert

virksomhet.

Internasjonalt har den økonomiske utviklingen i Kina og USA vært god, men i vår viktigste handelspartner, EU, har veksten vært svært lav i 2024. I eurosonen vokste BNP med 0,4 prosent fra desember 2023 til desember 2024 og i Tyskland falt

⁵ Finansielt utsyn desember 2024, m.fl.

BNP med -0,1 prosent i samme periode7 .

Veksten i norsk økonomi i 2025 antas å ta seg noe opp sammenlignet med 2024. Analysemiljøene venter økt kjøpekraft og økte boligpriser gjennom året. Arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil, eller gå noe ned.

Den største usikkerheten knytter seg til de pågående geopolitiske spenningene, og en mulig toll- og handelskrig internasjonalt. President Trump har både truet med, og innført, høye tollsatser mot noen av USAs handelspartnere, inkludert EU. I tillegg har USA innført toll på all import av aluminium og stål til USA, som rammer alle produsenter av disse råvarene.

Under rentemøtet i januar 2025 besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, men signaliserte en nedgang i mars. Markedet er delt i synet på hvor hurtig renten skal ned, og hvor langt ned den skal.

Prisveksten ventes å fortsette å avta noe, samtidig som lønnsveksten ventes å overgå inflasjonen. Likevel er det fremdeles usikkerhet rundt den norske kronens verdi opp mot de store valutaene.

Ifølge statistikk fra Konkursregisteret, var det en jevn økning i antall konkurser gjennom året i Trøndelag, mens man på

6 Jfr. Finansielt Utsyn desember 2024 s. 21, Finanstilsynet.

Helgeland opplevde en liten nedgang i antall konkurser i 2024.

Andelen misligholdte lån over 90 dager gikk opp i 2024, spesielt i siste kvartal. Mislighold og tap er fortsatt på et lavt nivå, noe som tyder på at det lokale næringslivet klarer seg godt på tross av fortsatt høye renter og økt geopolitisk uro.

I likhet med i fjor er vi bekymret for utviklingen innen

landbrukssektoren. Betydelig økte investeringskostnader gir lavere vilje og evne til å gjennomføre generasjonsskifter på mange gårder. Det er imidlertid ingen signaler om vesentlig økt mislighold eller tap innenfor denne sektoren.

Arbeidsledigheten i vårt markedsområde er fortsatt på et lavt nivå. I Trøndelag økte arbeidsledigheten noe i løpet av 2024. Ved utgangen av november var det 4 350 helt ledige (1,7 prosent) og 930 arbeidssøkere i tiltak (0,4 prosent), noe som gir en bruttoledighet på 2,1 prosent. Trøndelag hadde den største veksten i ledighet i landet, men er fortsatt blant fylkene med lavest ledighet. Arbeidsledigheten i Nordland holdt seg stabil gjennom 2024, med en gjennomsnittlig ledighet på 1,6 prosent per måned. Ved utgangen av desember var det 1,7 prosent helt ledige arbeidssøkere.

Omsetningen av boliger i bankens kjernemarked har i 2024 variert både gjennom året, og mellom ulike kommuner/regioner. I sum er omsetningsvolumet litt lavere enn i 2023, mens prisene har holdt seg relativt stabile. Det var noe mindre etterspørsel etter fritidsboliger enn tidligere.

⁷ Eurostat pr. desember 2024.

Grong Sparebank oppnådde i 2024 et resultat før skatt på kr 147,5 mill. mot 187,6 mill. i 2023. Resultatet etter skatt ble kr 111,1 mill., mot kr 155,2 mill. i fjor. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør resultatet av ordinær drift etter skatt 1,06 % mot 1,61 % i 2023.

Egenkapitalavkastningen etter skatt ble på 9,02 % mot 13,77 % i fjor. Resultatet pr egenkapitalbevis etter skatt ble kr 11,96.

Resultatet fra finansielle investeringer (verdipapirer og utbytte) er redusert med kr 56,5 mill. i 2024. Reduksjonen er i hovedsak relatert til endringer i verdien av Eika-gruppen og Eika Boligkreditt. Justert for verdiendringer i finansielle eiendeler, så ble egenkapitalavkastningen i 2024 på 10,26 % mot 10,48 % i fjor.

Resultatet fra kjernedrift (resultat ekskludert verdipapirendringer og utbytte og tap) er forbedret med 26,1 mill. fra samme tid i fjor. Forbedringen kommer hovedsakelig av økte netto renteinntekter, som følge av økt utlånsvolum. I tillegg hadde banken høyere provisjonsinntekter.

Styret vurderer resultatet for Grong Sparebank i 2024 som godt.

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 240,8 mill., en økning på kr 14,4 mill. fra 2023. I prosent av

gjennomsnittlig kvartalsvis forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 2,31 % mot 2,35 % i fjor.

Banken hevet ikke utlånsrenten på boliglån like mye som økningen i styringsrenten i 4. kvartal 2023. Dette bidro til reduserte utlånsmarginer inn i 2024.

Netto provisjonsinntekter mv. ble på kr 89,5 mill. mot kr 77,8 mill. i 2023.

Provisjonsinntektene ble kr 90,9 mill. i 2024 mot 78,6 mill. i 2023. Hovedårsaken til endringen er høyere provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt og Eika Skadeforsikring.

Provisjonskostnadene ble på kr 2,6 mill. i 2024 mot kr 1,7 mill. i 2023.

Andre driftsinntekter endre på kr 1,2 mill. mot kr 0,9 mill. i 2023.

Utbytte fra verdipapirer ble kr 12,2 mill. i 2024 mot kr 18,1 mill. i 2023. Utbytte fra verdipapirer er i hovedsak knyttet til bankens eierskap i Eika Gruppen.

Banken oppnådde kr 15,8 mill. i netto verdireduksjon på finansielle instrumenter i 2024 mot en netto verdigevinst på kr 34,9 mill. i 2023. Årets verdiendringer skyldes hovedsakelig nedskrivninger av verdier i Eika (kr 6,1 mill.) og Eika Boligkreditt (kr 9,5 mill.).

Sum driftskostnader ble i 2024 kr 164,2 mill. mot kr 164,3 mill. i 2023.

Lønn og andre personalkostnader utgjorde kr 89,3 mill. i 2024 mot kr 76,3 mill. i 2023. Utvidelse av markedsområdet i både nordlig og sørlig retning, medfører flere ansatte. I tillegg har banken økt kapasiteten innenfor styring og kontroll.

Avskrivninger ble kr 11,2 mill. i 2024. mot 9,1 mill. i 2023. Foruten ordinær prisvekst, så er det inngått nye leieavtaler på Verdal og i Nærøysund.

Andre driftskostnader utgjorde 63,7 mill. i 2024 mot 78,9 mill. i 2023. I fjor ble det tatt store engangskostnader knyttet til konvertering til nytt kjernebankssystem. Korrigeres det for dette er driftskostnadene omtrent på samme nivå.

Banken fikk tap på utlån og garantier i 2024 på til sammen 14,9 mill. mot et tap på 5,1 mill. i 2023.

Andelen misligholdte lån over 90 dager har økt fra 0,09 % av brutto utlån i 2023 til 0,66 % i 2024.

Andre kredittforringede engasjement utgjorde 1,04 % målt mot brutto utlån. I fjor utgjorde andre kredittforringede engasjement 0,20 % av brutto utlån.

Bankens forvaltningskapital er per 31.12.24 kr 10.930,5 mill. mot kr 10.051,2 mill. per 31.12.23. Økningen i 2024 tilsvarer en vekst på 8,75 %. Forretningskapitalen er per 31.12.2024 kr 15.059 mill., en økning på 11,55 % siden utgangen av 2023.

Banken hadde i 2024 en total kredittvekst på 1.435 mill., tilsvarende 12,21 %. Brutto utlån inkl. EBK utgjorde per 31.12.24 kr 13.188 mill. mot kr 11.753 mill. per 31.12.23. 31,31 % av bankens totale utlånsvolum er ved utgangen av året overført til EBK.

Innskudd fra kunder økte i 2024 med kr 481 mill. og utgjorde ved årsskiftet kr 7.844 mill. Økningen tilsvarer en vekst på 6,53 %.

Banken hadde i 2024 en netto økning i obligasjonsgjeld på 299 mill.

Grong Sparebank eier 100 % av aksjene i Boli Eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsselskapet er samlokalisert med banken på Steinkjer, Namsos, Verdal og Rørvik, og betjener kunder i henholdsvis Namdalsregionen og Innherred fra disse kontorene. Selskapet hadde et resultat før skatt på kr -4,9 mill. i 2024.

Banken eier også 100 % av aksjene i Aktiv Eiendomsmegling AS (juridisk navn: Solvang & Aanes AS). Eiendomsmeglerselskapet er samlokalisert med banken i Mosjøen.

Selskapet hadde et resultat før skatt på kr -1,1 mill. i 2024.

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgivning på grunn av at kunde ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Dette er den risikoen som kan ha størst konsekvens, og er dermed den risikoen banken har mest fokus på.

Styret vurderer kvaliteten i utlånsporteføljen som god. Målt i brutto utlån inkl. EBK er utlånsporteføljen fordelt slik: (2023 tall i parentes).

Lav risiko:	70,5 % (70,8 %)
Middels risiko:	22,0 % (20,8 %)
Høy risiko:	6,4 % (8,1 %)

Misligholdt, tapsutsatt eller ikke klassifisert: 1,2 % (0,2 %)

Alle engasjement er innenfor bankens rammer for store engasjement, det er ingen engasjement som konsolidert utgjør over 10 % av bankens kjernekapital.

Fordelingen av bedriftsengasjementene etter bransjer er innenfor vedtatte rammer. Gjennomsnittlig misligholdssannsynlighet (PD) i både personmarkeds- og bedriftsmarkedsporteføljen viser en marginal nedgang i 2024. På totalnivå har gjennomsnittlig PD gått ned fra 1,03 % til 0,98 %.

Banken gjennomfører månedlig engasjementsoppfølging etter en rekke kriterier som indikerer økt risiko i det enkelte engasjement. Kundeansvarlig gjennomgår slike engasjement og setter og status forslag til plan for tiltak/oppfølging. Kredittkomiteen beslutter deretter tiltak i månedlig kredittkomitemøte.

Banken har i 2024 hatt stor kredittvekst og dette skyldes i hovedsak vekst i antall kunder. Kombinasjonen vekst og stadig endring i regulatoriske krav krever et kontinuerlig arbeid med forbedring av kredittprosessene i banken.

Banken er hovedsakelig eksponert for markedsrisiko gjennom svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser.

Banken har en vedtatt markedspolicy, med blant annet egne rammer for bransjer, ramme per utsteder, rating for enkeltpapir og maks gjennomsnittlig løpetid for bransjer. Den overordnede markedsrisikoen skal være lav.

Bankens obligasjonsportefølje består hovedsakelig av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), stat/statsgaranterte papirer med lav risikovekt, og kommunepapirer.

Grong Sparebank har i likhet med sammenlignbare banker lite valuta i sin balanse, og banken har heller ikke benyttet finansielle instrumenter som eksponerer banken for valutarisiko.

Renterisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklingen i markedet, og kan videre knyttes til rentebærende balanseposter. Banken har lav andel fastrentelån og fastrenteinnskudd i sin balanse. Durasjonen på obligasjonsporteføljen er lav, og følgelig mindre utsatt for renteendringer.

Styret er av den oppfatning at markedsrisikoen ved årsskiftet er lav og tilfredsstillende.

Styret har vedtatt at banken skal ha en lav likviditetsrisiko og styrer denne gjennom rammer for bankens balansestruktur, forfallsspredning, størrelse på

innskudd, og løpende likviditetsbeholdning.

Banken etterstreber å ha en høy innskuddsdekning for å redusere likviditetsrisikoen. Ved utgangen av året er innskuddsdekningen 86,59 %, mot 88,67 % ved utgangen av 2023.

En viktig del av likviditetsstyringen i banken er Eika Boligkreditt. Banken har til enhver tid en «likviditetsreserve» i form av at utlån kan overføres til EBK. Dette instrumentet kan også brukes i en generell krise, der banken kjøper OMF for et beløp som tilsvarer verdien av de overførte lånene. Banken får likviditet gjennom å stille OMF som sikkerhet for lån i Norges Bank.

Banken har en ubenyttet trekkramme på 225 mill. til å dekke kortsiktige svingninger i likviditeten.

Styret vurderer at likviditetsrisikoen i banken er lav.

Bankens egenkapital er per 31.12.24 kr 1.357,4 mill., hvorav kr 90 mill. er fondsobligasjonskapital. Banken har i tillegg ansvarlig lånekapital på 140,9 mill.

Per 31.12.2024 (31.12.2023) var konsolidert ren kjernekapitaldekning 16,87 % (17,90 %), konsolidert kjernekapitaldekning 18,49 % (19,40 %) og konsolidert kapitaldekning 20,94 % (22,44 %).

Styret har i bankens ICAAP-prosess satt følgende minimumskrav for bankens konsoliderte kapitaldekning:

Ren kjernekapitaldekning: 17,0 % Kjernekapitaldekning: 19,0 %

Kapitaldekning: 20,5 %

Aktsomhetsvurderinger Grong Sparebank er underlagt reglene i Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), herunder plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Redegjørelse publiseres på www.grong-sparebank.no

Kontantstrømoppstillingen viser at bankens likvider har økt med kr 59,0 mill. Likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter utgjør kr - 148,5 mill. Likviditetsendring fra investeringsaktiviteter utgjør kr - 27,9 mill. Likviditetsendring fra finansiering utgjør kr 235,3 mill.

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet, sammen med opplysningene i årsberetningen, en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av bankens virksomhet og dens stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det er ikke inntruffet vesentlige forhold fra regnskapsårets slutt til regnskapsgodkjennelse.

Resultatet er fordelt mellom sparebankens fond (54,20 %) og eierkapitalen (45,80 %) i henhold til deres relative andel av egenkapitalen.

Styret foreslår overfor bankens generalforsamling et kontantutbytte på kr 10,5 per

egenkapitalbevis. Til sammen blir det totale utbyttet på 41,71 mill. Dette gir en utbyttegrad på 68,42 %.

Årets resultat etter skatt på kr. 111.068.314,63 foreslås dermed disponert som følger:

Til kontantutbytte: kr 41.710.987,50

Til utjevningsfond: kr 19.249.910,73

Til gavefond: kr 4.000.000

Til sparebankens fond: kr 68.143.265,32

Til hybridkapitaleiere: kr 7.358.241,08

Fra fond for urealiserte gevinster: kr 29.394.090

Etter disponering av resultatet for 2024 er egenkapitalbevisbrøken 43,81 %.

Ved årsskiftet hadde banken 83 ansatte, tilsvarende 79,3 årsverk.

På samme tid i fjor var det 72 ansatte, 68,6 årsverk.

Det totale sykefraværet var i 2024 på 6,0 %. Av dette utgjorde korttidsfraværet 1,1 %. Det er ikke registrert personskader eller materielle skader i 2024.

Arbeidsmiljøet anses som bra, og det samme er forholdet mellom styret, ledelsen og tillitsvalgte.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres ansvar ovenfor foretaket og tredjeparter.

FREMTIDIG UTVIKLING

Banken legger til grunn at en ny og mer risikosensitiv standardmetode vil gjøres gjeldende i løpet av den nærmeste framtid. Ny standardmetode, vil gi likere konkurransevilkår mellom små og mellomstore banker og større banker.

I 4. kvartal 2024 fikk banken et nytt pilar 2-krav gjeldende fra 31.12.2024 tilsvarende 1,9 prosent av beregningsgrunnlaget, hvorav 1,07 prosent skal dekkes av ren kjernekapital. Det nye kravet er lavere enn eksisterende på 2 prosent

Et nytt pilar 2-krav i kombinasjon med en ny standardmetode vil medføre en betydelig forbedring av ren kjernekapitaldekning mot krav, og gi grunnlag for videreføring av eksisterende vekststrategi.

Etter en lang periode med svært lave tapstall, så øker tapene til et moderat nivå i 4. kvartal. Resultatførte tap i utlån for året samlet endte på 0,11 % målt mot brutto utlån inklusive utlån i Eika Boligkreditt. Endring i resultatførte tap kan i hovedsak tilskrives noen få engasjement som fremstår oversiktlige. Økningen i øvrige kredittforringende lån er i stor grad relatert til ett stort BMengasjement med UTP-markering per årsslutt. Misligholdet har økt noe gjennom året og er ved utgangen av året omtrent på bransjenivå.

Banken overvåker endringer i PDverdier (sannsynlighet for mislighold) jevnlig. Ved utgangen av året viser tallene en svak forbedring (lavere PD-verdier) både for personmarked- og bedriftsmarkedsporteføljen sammenlignet med inngangen av året. Andelen av kunder med avdragsfrihet har vært stabil gjennom 2024.

Kjerneinflasjonen i Norge falt gjennom 2024, men nedgangen bremset kraftig opp i slutten av året. Dette kan påvirke hvor mange rentekutt Norges Bank gjennomfører i 2025. Kronekursen er fortsatt svak, rentene i utlandet høyere enn forventet, boligprisene stiger kraftig i deler av landet, og i tillegg har usikkerheten i den globale økonomien økt på grunn av innføringen av tollsatser mellom USA og handelspartnere – alt dette gjør at vi tror det blir færre rentenedsettelser enn tidligere signalisert fra Norges Bank.

Banken har vokst godt over lang tid og er fortsatt organisasjonsmessig

rigget for videre vekst. Det har blitt bygget betydelig kapasitet innenfor styring og kontroll, slik at veksten kan holdes høyere enn markedet for øvrig. I løpet av 2. kvartal 2025 vil banken åpne nytt kontor i Mo i Rana, som vil gi ytterligere vekstmuligheter. Disse mulighetene forsterkes av at Handelsbanken samtidig trekker seg ut av Mo i Rana.

Styret vil til slutt takke alle kundene og bankens forretningsforbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken i 2024. Bankens styre takker også alle medarbeiderne i banken for meget god innsats og vel utført arbeid.

Styret er svært fornøyd med 2024 resultatet. Styret ser også at gode resultater er helt nødvendige for at banken skal kunne utvikle seg videre og fortsette å ta en viktigere og viktigere rolle i utviklingen av regionen.

Grong Sparebanks styre anbefaler generalforsamling at styrets framlagte beretning og regnskap for 2024 godkjennes som bankens regnskap for det 163. driftsåret.

Grong 19. mars 2025

Tove Heggdal Ingulfsvann Styreleder	Øyvind Kveli	Sigurd Flaat Liljefjell
Jo Morten Aunet	Marte Landsem	Espen Ledang
Camilla Nilsen Juliussen	Jon Håvard Solum Adm. banksjef

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Note	2024	2023
Renteinntekter målt til effektiv rentes metode		560.193	459.684
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		45.841	34.062
Rentekostnader og lignende kostnader		365.260	267.408
Netto renteinntekter	18	240.774	226.337
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		90.926	78.648
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		2.642	1.703
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		12.151	18.057
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		-15.772	34.881
Andre driftsinntekter		1.212	861
Netto andre driftsinntekter	19	85.875	130.746
Lønn og andre personalkostnader	20	89.294	76.255
Andre driftskostnader	21	63.720	78.912
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	30	11.219	9.144
Sum driftskostnader før kredittap		164.232	164.311
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	11	14.905	5.136
Resultat før skatt		147.511	187.635
Skattekostnad	23	36.443	32.420
Resultat av ordinær drift etter skatt		111.068	155.215

Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet		0	0
Sum poster som vil bli klassifisert over resultatet		0	0

Sum andre inntekter og kostnader		0	0

Totalresultat		111.068	155.215

Resultat etter skatt per egenkapitalbevis		11,96	18,04

Balanse - Eiendeler

Tall i tusen kroner	Note	2024	2023

Kontanter og kontantekvivalenter	24-25	79.869	82.321
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	24-25	273.895	212.419
Utlån til og fordringer på kunder	6-11, 24-25	9.025.905	8.284.229
Rentebærende verdipapirer	26	873.202	853.032
Finansielle derivater	28	0	0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	27	544.015	524.166
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	29	4.210	2.210
Eierinteresser i konsernselskaper	29	11.240	9.440
Immaterielle eiendeler	30	0	76
Varige driftsmidler	30	98.428	72.462
Utsatt skattefordel		1.370	270
Andre eiendeler	31	18.373	10.589
Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg		0	0
Sum eiendeler		10.930.506	10.051.213

Balanse - Gjeld og egenkapital

Tall i tusen kroner	Noter	2024	2023

Innlån fra kredittinstitusjoner	32	0	59
Innskudd og andre innlån fra kunder	33	7.844.387	7.363.327
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	34	1.410.090	1.111.044
Finansielle derivater	28	0	0
Annen gjeld	34,40	136.939	108.962
Pensjonsforpliktelser		0	0
Betalbar skatt	23	40.343	33.754
Utsatt skatt		0	0
Andre avsetninger		397	184
Ansvarlig lånekapital	34	140.909	158.156
Sum gjeld		9.573.063	8.775.485

Aksjekapital/Eierandelskapital	37	397.248	397.248
- Egne aksjer/egenkapitalbevis		0	0
Overkursfond		5.100	5.100
Kompensasjonsfond		0	0
Fondsobligasjonskapital	36,37	90.000	70.000
Annen innskutt egenkapital		0	0
Sum innskutt egenkapital		492.348	472.348

Fond for vurderingsforskjeller		0	0
Fond for urealiserte gevinster		90.016	119.410
Sparebankens fond		633.805	564.662
Gavefond		4.368	3.638
Utjevningsfond		95.196	75.946
Annen egenkapital		41.711	39.725
Kundeutbytte		0	0
Sum opptjent egenkapital		865.095	803.380

Sum egenkapital		1.357.443	1.275.728

Sum gjeld og egenkapital		10.930.506	10.051.213

Grong 19. mars 2025

Tove Heggdal Ingulfsvann Styreleder	Øyvind Kveli	Sigurd Flaat Liljefjell
Jo Morten Aunet	Marte Landsem	Espen Ledang
Camilla Nilsen Juliussen	Jon Håvard Solum Adm. banksjef

Morbank		Innskutt egenkapital		Opptjent egenkapital
Tall i tusen kroner	Egenkapitalbevis	Overkursfond	Fondsobligasjons kapital	Sparebankens fond	Utjevningsfond	Gavefond	Fond for urealiserte gevinster	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2023	397.248	5.100	70.000	564.662	75.946	3.638	119.410	39.725	1.275.728
Resultat av ordinær drift etter skatt			7.358	72.143	19.250		-29.394	41.711	111.068
Totalresultat 31.12.2024	0	0	7.358	72.143	19.250	0	-29.394	41.711	111.068
Utbetalt utbytte								-39.725	-39.725
Utbetaling av gaver (avsatt)				-3.000		730			-2.270
Utstedelse av ny hybridkapital			50.000						50.000
Renter på hybridkapital			-7.358						-7.358
Reduksjon fondsobligasjon (innfrielse)			-30.000						-30.000
Egenkapital 31.12.2024	397.248	5.100	90.000	633.805	95.196	4.368	90.016	41.711	1.357.443

Egenkapital 31.12.2022	397.248	5.100	70.000	500.865	91.447	1.743	94.859		1.161.261
Resultat av ordinær drift etter skatt			4.891	65.797	20.251		24.551	39.725	155.215
Totalresultat 31.12.2023	0	0	4.891	65.797	20.251	0	24.551	39.725	155.215
Utbetalt utbytte					-35.752				-35.752
Utbetaling av gaver (avsatt)				-2.000		1.895			-105
Renter på hybridkapital			-4.891						-4.891
Egenkapital 31.12.2023	397.248	5.100	70.000	564.662	75.946	3.638	119.410	39.725	1.275.728

Tall i tusen kroner	2024	2023

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-756.012	-721.705
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	547.859	448.000
Overtatte eiendeler
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	481.060	817.859
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-275.212	-198.297
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner	11.499	11.124
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	-18.678	-197.879
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	45.068	34.062
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-69.889	-55.480
Netto provisjonsinnbetalinger	88.284	76.945
Utbetalinger til drift	-170.070	-145.775
Betalt skatt	-32.354	-23.634
Utbetalte gaver		105

A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-148.445	45.326

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-1.856	-1.775
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler		757
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-38.146	-28.185
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	12.151	18.057
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	-27.851	-11.146

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	600.000	150.000
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	-300.000	-125.000

Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån		80.000
Utbetaling ansvarlig lån	-17.000	-18.000
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-9.664	-5.723
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital	50.000
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital	-30.000
Renter på fondsobligasjon	-7.358	-4.891
Kjøp og salg av egne aksjer
Utbetalinger fra gavefond	-2.270
Nedbetaling hovedstol IFRS16 leieforpliktelser	-8.665	-7.658
Emisjon av egenkapitalbevis		0
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-39.725	-35.752
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	235.318	32.976

A + B + C Netto endring likvider i perioden	59.022	67.156

Likviditetsbeholdning 1.1	294.740	227.584
Likviditetsbeholdning 31.12	353.762	294.740

Likviditetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og kontantekvivalenter	79.869	82.321
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	273.894	212.419
Likviditetsbeholdning	353.762	294.740

(alle tall i noter er i hele tusen hvis ikke annet er oppgitt)

Bankens årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapsprinsippene angitt nedenfor og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet. Se note 3 for mer detaljert beskrivelse av regnskapsmessige estimater.

Styret har avlagt regnskapet 19.03.2025, og behandles i generalforsamlingen 09.04.2025.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Banken avlegger årsregnskapet i samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b) i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av EU med mindre annet følger av forskriften. Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2024 og 2023.

I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

STANDARDER, ENDRINGER OG FORTOLKNINGER TIL EKSISTERENDE STANDARDER SOM IKKE ER TRÅDT I KRAFT OG HVOR FORETAKET IKKE HAR VALGT TIDLIG ANVENDELSE.

Det er ingen nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

KONSOLIDERING

Grong Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har tre datterselskap, jf. note 29:

Boli Eiendomsmegling AS, org.nr. 993 609 145
Aktiv Eiendomsmegling Helgeland (Solvang & Aanes AS), org.nr: 911 838 516
In-Vest As, org. nr. 979 199 104

Grong Sparebank sin vurdering er datterselskapene alene og sammen er uvesentlige og at unnlatelse av konsolidering av datterselskapene ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukerne sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Grong Sparebank.

Investering i datterselskap måles til virkelig verdi.

SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunktet utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen, med unntak av utbytte fra konsernselskap. Se prinsipp ovenfor.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunktet rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen:

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

Amortisert kost
Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av bankens forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente og fast rente er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 75 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og kun med uvesentlig volum. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente, så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløpet av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs vurdering og selve beregningen av forventet kredittap (ECL).

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

SIKRINGSBOKFØRING

Grong Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.

MOTREGNING

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

NEDSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

LEIEAVTALER

Leieavtaler med lav verdi (mindre enn 5 000 USD) og leieavtaler med en leieperiode på 12 måneder eller mindre vil ikke bli balanseført. Leieavtalene som faller inn under disse unntakene innregnes løpende som andre driftskostnader.

Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse. Leieperioden er beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Beregning av nåverdi av leieforpliktelse inkluderer elementer som fast leie justert for indeksreguleringer i leiekontraktene. Eventuelle opsjoner i leieavtalen og/eller utgifter forbundet med utkjøpsklausuler før endelig kontraktsutløp er medregnet i leieforpliktelsen dersom det er rimelig sikkert at opsjon eller klausul vil bli benyttet. Felleskostnader og andre variable leiebetalinger etc. vil ikke bli innregnet i leieforpliktelsen for husleiekontraktene og føres som driftskostnad. Diskonteringsrente for leieavtaler er fastsatt ved å anvende leietakers marginale lånerente, det vil si den rentesats banken måtte betale for å lånefinansiere, i en tilsvarende periode og med tilsvarende sikkerhet, de midler som er nødvendige for en eiendel av lignende verdi som bruksretteiendelen. Renten hensyntar både risikofri rente, kredittrisiko og leiespesifikt påslag, herunder sikkerhet/pant i leieavtalen. Renten vil tilpasses den faktiske leiekontraktens varighet, type eiendel etc.

Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksrettighetene er i balansen presentert som en del av «Varige driftsmidler», mens leieforpliktelsene presenteres som «annen gjeld» i balansen. Bruksrettigheter som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Investeringer i tilknyttede selskaper føres etter egenkapitalmetoden.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Pensjonskostnader- og forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2014 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJONER

Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen når begge betingelsene i a) og b) er oppfylt:

a) Instrumentet inneholder ingen kontraktsmessig plikt til å:

1) Levere kontanter eller en annen finansiell eiendel til et annet foretak, eller

2) Bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være ugunstige for utstederen.

b) Dersom instrumentet vil eller kan bli gjort opp i utstederens egne egenkapitalinstrumenter, må det være:

1) Et ikke-derivat som ikke inneholder noen kontraktsmessige forpliktelser for utstederen til å levere et variabelt antall av utsteders egne egenkapitalinstrumenter, eller

2) Et derivat som bare vil bli gjort opp av utstederen ved et bytte av et fast kontantbeløp eller en annen finansiell eiendel mot et fast antall av utsteders egne egenkapitalinstrumenter.

Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner som ikke er kontanter, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån, obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak uten oppsigelsestid.

SEGMENTRAPPORTERING

Banken opererer med ett driftssegment.

DEFINISJON AV MISLIGHOLD

Banken har fra og med 1.1.2021 implementert ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PMog BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
- o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
- o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay UTP).
Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Det er karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

Banken definerer kredittforringede engasjement (steg 3) etter IFRS 9 på samme måte som mislighold etter CRR.

EKSPONERING VED MISLIGHOLD (EAD)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelsen på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

TAP VED MISLIGHOLD (LGD)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

Kunder med sikkerhet i fast eiendom
Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

Kunder med sikkerhet
Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

SANNSYNLIGHET FOR MISLIGHOLD (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Når kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk er kortere enn en gitt tidshorisont, blir kun generisk modell benyttet. Når generisk modell medfører gjenpartsbrev til kunden (opplysninger om fysiske personer) og kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk er lengre enn en gitt tidshorisont blir kun adferdsmodell benyttet.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.

Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Dun & Bradstreet.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.

For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Med utgangspunkt i PD 12 mnd., beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

VESENTLIG ØKNING I KREDITTRISIKO (MIGRERING)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

FORVENTET KREDITTAP BASERT PÅ FORVENTNINGER TIL FREMTIDEN

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det benyttet makroprognoser fra SSB for de til enhver tid gjeldende makrovariablene (uavhengige variablene).

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra SSB. Ved vurdering av standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.

Tabellen viser makroprognoser for basis-scenariet.

	2024	2025	2026	2027
Arbeidsledighet	4,1	4,2	4,2	4,2
BNP Fastland	0,9	1,6	2,7	2,4
Pengemarkedsrente	4,6	3,7	3,3	3,2

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå PM. En faktor på 1,2 betyr at kundenes PD forventes å være 20 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,7 at PD forventes å være 70 % av dagens PD.

Ar	2025	2026	2027	2028	2029	2030-
Basis	1,0	0,9	0.9	0.9	0.9	0.9
Nedside	1 " /	1,5	1,5	1.3	1.1	0.9
Oppside	0.6	0.5	0.5	0.6	0.8	0.9
Vektet	1,1	1.0	1,0	1,0	0.9	0.9

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for bedriftsmarkedet.

Ar	2025	2026	2027	2028	2029	2030-
Basis	1,0	0.8	0.7	0.7	0.7	0.8
Nedside	2,1	1.6	1,4	1.2	1.0	0.8
Oppside	0.5	0.4	0.3	0.5	0.6	0.8
Vektet	1.2	0.9	0.8	0.8	0.8	0.8

NEDSKRIVNINGER I STEG 3

Banken gjennomgår bedriftsengasjement over en viss størrelse tertialvis. Alle rammekreditter til bedriftskunder blir gjennomgått årlig. Store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. I tråd med Finanstilsynets anbefaling overføres alle engasjementer som er misligholdt i henhold til den nye mislighetsdefinisjonen til steg 3. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidige kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.

Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager. For kunder som har fått betalingslettelser (forbearance), er karensperioden 1 år.

KREDITTRISIKO

Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til "off-balance" finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.

Klassifisering

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. Se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Risikoklasse	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
1	0,00 %	0,10 %
2	0,10 %	0,25 %
3	0,25 %	0,50 %
4	0,50 %	0,75 %
5	0,75 %	1,25 %
6	1,25 %	2,00 %
7	2,00 %	3,00 %
8	3,00 %	5,00 %
9	5,00 %	8,00 %
10	8,00 %	99,99 %
11 og 12	100 %	100%

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultatene, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier i bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER

Utarbeidelse av regnskap i overensstemmelse med generelt aksepterte regnskapsprinsipper krever at ledelsen i en del tilfeller tar forutsetninger og må anvende estimater og skjønnsmessige vurderinger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringer og forutsetninger om fremtidige hendelser som anses sannsynlige på balansetidspunktet. Det er knyttet usikkerhet til de forutsetningene og forventningene som ligger til grunn for anvendte estimater og skjønnsmessige vurderingene.

Nedskrivninger på utlån

For individuelt vurderte utlån i steg 3 og for grupper av utlån som er identifisert som usikre, foretas det en beregning for å fastslå en verdi på utlånet eller på grupper av utlån. Nedskrivningsvurderinger gjennomføres hvert kvartal.

Nedskrivninger i steg 1 og 2

Engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet inngår i beregning av statistiske nedskrivninger (IFRS 9 nedskrivninger) på utlån og garantier. Nedskrivning beregnes på grunnlag av utviklingen i kundenes risikoklassifisering samt tapserfaring for de respektive kundegrupper. Utover dette tillegges konjunktur- og markedsutvikling (makroforhold) som ennå ikke har fått effekt på det beregnede nedskrivningsbehovet på kundegrupper totalt. Den statistiske modellen for beregning av «Expected credit losses» (ECL) på engasjementene bygger på flere kritiske forutsetninger, herunder misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold, forventet levetid på engasjementene og makroutvikling.

		Morbank	Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe
Tall i tusen kroner	2024	2023	2024	2023
Opptjent egenkapital	633.648	561.662	641.479	393.591
Overkursfond	5.100	5.100	233.237	198.211
Utjevningsfond	95.063	75.946
Fond for urealisert gevinst	90.016	119.410	90.678	95.403
Annen egenkapital	0		454.402	446.258
Egenkapitalbevis	397.248	397.248	-	-
Gavefond	4.368	3.638	-	-
Sum egenkapital	1.225.442	1.163.003	1.419.796	1.133.463
Immaterielle eiendeler	-	-	-172.785	-1.586
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-1.433	-	-2.079	-1.995
Kontantstrømsikring			14.409	0
Fradrag i ren kjernekapital	-13.142	-375.682	-61.373	-23.038
Ren kjernekapital	1.210.868	787.321	1.197.968	1.106.844
Fondsobligasjoner	90.000	70.000	114.913	92.888
Fradrag i kjernekapital	-	-	-	-
Sum kjernekapital	1.300.868	857.321	1.312.881	1.199.732
Tilleggskapital - ansvarlig lån	140.000	157.000	173.554	187.830
Fradrag i tilleggskapitalkapital	-	-	-	-
Netto ansvarlig kapital	1.440.868	1.014.321	1.486.435	1.387.562

Eksponeringskategori (vektet verdi)
Stater	0	0
Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner)	53.501	47.363	85.689	89.261
Offentlige eide foretak	0	0
Institusjoner	12.883	8.055	50.086	46.031
Foretak	32.009	43.022	34.598	59.685
Massemarked	1.030.043	944.176	1.115.378	1.029.871
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom	3.020.139	2.612.649	4.349.151	3.744.633
Forfalte engasjementer	180.486	24.287	185.540	29.431
Høyrisiko-engasjementer	13.261	46.019	13.419	46.019
Obligasjoner med fortrinnsrett	74.101	38.748	50.419	68.427
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	54.779	44.045	54.779	44.045
Andeler i verdipapirfond	3.773	3.341	13.106	6.283
Egenkapitalposisjoner	534.297	145.577	270.984	240.291
Øvrige engasjement	137.134	111.470	162.331	130.794
CVA-tillegg	0	0	34.186	42.586
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	5.146.406	4.068.752	6.419.665	5.577.357
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	630.068	562.271	670.771	599.415
Kapitalkrav med utgangspunkt i faste kostnader			9.635	7.755
Sum beregningsgrunnlag	5.776.473	4.631.023	7.100.071	6.184.527
Kapitaldekning i %	24,94 %	21,90 %	20,94 %	22,44 %
Kjernekapitaldekning	22,52 %	18,51 %	18,49 %	19,40 %
Ren kjernekapitaldekning i %	20,96 %	17,00 %	16,87 %	17,90 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	11,19 %	8,61 %	8,52 %	8,39 %

Bankens samlede kapitalkrav (eks ledelsesbuffer) per 31.12.2024 er:

15,1 % ren kjernekapital
16,9 % kjernekapital
19,4 % ansvarlig kapital

Kravene består av:

Minstekrav pilar 1:

Ren kjernekapitaldekning 4,5 %

Kjernekapitaldekning 6 %

Ansvarlig kapitaldekning (kapitaldekning) 8 %

Samlet bufferkrav

Bevaringsbuffer 2,5 %

Systemrisikobuffer 4,5 %

Motsyklisk buffer 2,5 %

Pilar 2

Pilar 2 dekket av ren kjernekapital: 1,07 %

Pilar dekket av kjernekapital: 0,36 %

Pilar 2 dekket av ansvarlig kapital: 0,48 %

Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Banken valgte å etablere internrevisjon i 2015 via ekstern leverandør som et viktig ledd for å styrke bankens risikostyring og internkontroll.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall.

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som eventuelt oppstår gjennom derivater og valutakontrakter, innebærer også kredittrisiko.

LIKVIDITETSRISIKO

Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut fra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.

MARKEDSRISIKO

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

RENTERISIKO

Renterisiko oppstår som en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendring på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

FORRETNINGSRISIKO

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

COMPLIANCE RISIKO (etterlevelse)

Dette er risiko for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliancepolicy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

ESG RISIKO

Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Det er først og fremst relatert til utlån til bedriftsmarked at det er identifisert at banken er utsatt for klimarisiko. Dette er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko fra dagens situasjon til et lavutslippssamfunn. Derfor er vurdering av bærekraft og klimarisiko integrert i bankens kredittprosess. Da banken er lite eksponert mot blant annet olje og gassnæringen anses næringseiendom, bygg og anlegg samt landbruk å være de sektorene som har høyest iboende klimarisiko i bankens portefølje. Samtidig er det store muligheter for positiv påvirkning i disse bransjene.

KONSENTRASJONSRISIKO

Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at bank har en eksponering mot debitorer eller verdipapirer med liknende økonomiske egenskaper eller fra kunder som er involvert i sammenlignbare aktiviteter der disse likhetene kan gjøre at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine, eller at verdiene svinger i takt slik at hvis en kunde får problemer vil potensielt mange kunder få problemer på grunn av likheten.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold ved utlånsporteføljen:

• Store enkeltkunder

Enkelte bransjer (næringsgrupper med spesifikke utfordringer eller sykliske næringer)
Geografiske områder
Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks. avhengig av eiendomspriser)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko for individuell- og bransjerisiko.

2024

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån Steg 1 Steg 2 Steg 3
Pr. klasse finansielt instrument:				Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	5.842.440	569	0		5.843.010
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	2.064.195	275.054	0		2.339.249
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	171.522	551.130	0		722.652
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	154.167		154.167
Sum brutto utlån	8.078.157	826.754	154.167	0	9.059.078
Nedskrivninger	-4.162	-13.048	-15.963		-33.173
Sum utlån til balanseført verdi	8.073.995	813.706	138.204	0	9.025.905
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Personmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:				Herav utlån til
	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	4.624.635	569	0		4.625.205
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	792.817	138.809	0		931.626
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	97.823	182.074	0		279.897
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	32.508		32.508
Sum brutto utlån	5.515.276	321.452	32.508	0	5.869.235
Nedskrivninger	-1.404	-2.849	-2.465		-6.718
Sum utlån til bokført verdi	5.513.872	318.603	30.042	0	5.862.517

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarkedet
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån

Lav risiko (risikoklasse 1-3)	1.217.805	0	0		1.217.805
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.271.377	136.246	0		1.407.623
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	73.699	369.057	0		442.755
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	121.660		121.660
Sum brutto utlån	2.562.881	505.303	121.660	0	3.189.844
Nedskrivninger	-2.758	-10.199	-13.498	0	-26.455
Sum utlån til bokført verdi	2.560.123	495.103	108.162	0	3.163.388

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet

				Ubenyttede kreditter og garantier til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	322.606	866	0		323.472
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	57.424	9.744	0		67.167
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	3.033	13.123	0		16.157
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	230			230
Sum ubenyttede kreditter og garantier	383.063	23.733	230		0 407.027
Nedskrivninger	-122	-269	-6			-396
Netto ubenyttede kreditter og garantier	382.942	23.464	225		0 406.630

Ubenyttede kreditter og garantier

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

2023

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Brutto utlån

Pr. klasse finansielt instrument:				Herav utlån til
	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	5.460.680	21.049	0		5.481.729
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.627.126	280.931	0		1.908.057
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	274.138	615.458	0		889.596
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	920	23.777		24.696
Sum brutto utlån	7.361.944	918.358	23.777	0	8.304.079
Nedskrivninger	-4.665	-9.394	-5.791		-19.850
Sum utlån til balanseført verdi	7.357.279	908.964	17.985	0	8.284.229

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Personmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	4.392.168	15.509	0		4.407.677
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	665.053	187.777	0		852.830
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	63.100	178.340	0		241.440
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	7.609		7.609
Sum brutto utlån	5.120.322	381.625	7.609	0	5.509.556
Nedskrivninger	-1.464	-2.911	-1.501	0	-5.877
Sum utlån til bokført verdi	5.118.857	378.713	6.108	0	5.503.679

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarkedet
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	1.068.512	5.540	0		1.074.052
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	962.073	93.155	0		1.055.227
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	211.038	437.119	0		648.157
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	920	16.167		17.087
Sum brutto utlån	2.241.622	536.734	16.167	0	2.794.523
Nedskrivninger	-3.202	-6.483	-4.290		-13.974
Sum utlån til bokført verdi	2.238.421	530.251	11.877	0	2.780.549

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet	Ubenyttede kreditter og garantier
				Ubenyttede kreditter og garantier til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*		Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	309.109	0	0			309.109
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	77.139	2.955	0			80.095
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	9.274	12.435	0			21.709
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	355	300			655
Sum ubenyttede kreditter og garantier	395.522	15.745	300		0	411.567
Nedskrivninger	-195	-169	0		0	-364
Netto ubenyttede kreditter og garantier	395.327	15.576	300		0	411.203

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån fordelt på fordringstyper	2024	2023
Kasse-, drifts- og brukskreditter	481.707	469.913
Byggelån	68.141	130.482
Nedbetalingslån	8.509.230	7.703.684
Brutto utlån og fordringer på kunder	9.059.078	8.304.079
Nedskrivning steg 1	-4.162	-4.665
Nedskrivning steg 2	-13.048	-9.394
Nedskrivning steg 3	-15.963	-5.791
Netto utlån og fordringer på kunder	9.025.905	8.284.229
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	4.128.658	3.448.701
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	13.154.564	11.732.930

Brutto utlån fordelt på geografi	2024	2023
Trøndelag	6.539.870	6.119.574
Nordland	2.037.888	1.683.270
Annet	481.320	501.235
Sum	9.059.078	8.304.079

Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS innvilges av Eika Boligkreditt AS. Banken har mulighet til å overføre utlån innvilget av banken til Eika Boligkreditt AS, men dette er i første rekke et mulig krisetiltak i likviditetsstyringen. Ettersom slik overføring er forventet å skje svært sjeldent er alle boliglån regnskapsført til amortisert kost.

Utlån formidlet til Eika Boligkreditt er ikke regnskapsført i Grong Sparebank sin balanse, men Grong Sparebank betjener lånekundene på vegne av Eika Boligkreditt AS.

2024

Fordelt etter sektor/næring	Brutto kredittforringede engasjement	Nedskrivning steg 3	Netto nedskrevne engasjement
Personmarkedet	32.508	-2.465	30.042
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	21.514	-867	20.647
Industri og bergverk	0	0	0
Kraftforsyning	0	0	0
Bygg og anleggsvirksomhet	5.170	-642	4.528
Varehandel	400	-32	368
Transport	1	-1	1
Overnattings- og serveringsvirksomhet	0	-52	-52
Informasjon og kommunikasjon	0	0	0
Omsetning og drift av fast eiendom	80.093	-10.026	70.067
Tjenesteytende virksomhet	14.712	-1.885	12.828
Sum	154.398	-15.969	138.429

2023

	Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	7.609	-1.501	6.109
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	4.280	-335	3.945
Industri og bergverk	0	0	0
Kraftforsyning	0	0	0
Bygg og anleggsvirksomhet	0	0	0
Varehandel	-385	-1.564	-1.949
Transport	0	0	0
Overnattings- og serveringsvirksomhet	0	0	0
Informasjon og kommunikasjon	0	0	0
Omsetning og drift av fast eiendom	12.571	-2.391	10.181
Tjenesteytende virksomhet	0	0	0
Sum	24.077	-5.791	18.285

Kredittforringede engasjementer	2024	2023
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked	17.507	2.796
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked	42.588	4.280
Nedskrivning steg 3	-6.151	-1.568
Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk	53.943	5.508

Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet	15.001	4.813
Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet	79.302	12.187
Nedskrivning steg 3	-9.817	-4.223
Netto andre kredittforringede engasjementer	84.486	12.777

Netto kredittforringede engasjementer	138.429	18.285

Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter

	2024	2023
Tall i tusen kroner	Beløp	%	Beløp	%
Engasjementer med pant i bolig	60.779	39,4 %	10.221	42,5 %
Engasjementer med pant i annen sikkerhet	684	0,4 %	1.642	6,8 %
Engasjementer med pant i næringseiendom	91.489	59,3 %	12.571	52,2 %
Engasjementer uten sikkerhet	1.447	0,9 %	-358	-1,5 %
Ansvarlig lånekapital	0	0,0 %	0	0,0 %
Sum kredittforringede engasjementer	154.398	100 %	24.077	100 %

								Andre
			Over 1 t.o.m. 3	Over 3 t.o.m. 6	Over 6 t.o.m. 12		Sum forfalte	kredittforringede	Sikkerhet for forfalte	Sikkerhet for andre
	Ikke forfalte utlån Under 1 mnd.		mnd	mnd.	mnd.	Over 1 år	utlån	utlån	utlån > 90 dg.	kredittforringede utlån
2024
Privatmarkedet	5.844.229	3.602	2.551	9.468	4.650	4.735	25.006	15.001	16.277	13.597
Bedriftsmarkedet	3.106.629	29.759	10.868	18.137	21.034	3.417	83.215	79.302	37.769	74.135
Totalt	8.950.858	33.362	13.419	27.606	25.684	8.151	108.221	94.303	54.046	87.731


2023
Privatmarkedet	5.493.139	11.026	2.595	0	2.597	199	16.417	4.813	3.192	4.220
Bedriftsmarkedet	2.717.678	34.159	38.406	793	0	3.487	76.845	12.187	3.609	6.338
Totalt	8.210.817	45.184	41.001	793	2.597	3.686	93.262	17.000	6.801	10.557

Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen.

For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer:

For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner

Sikkerhet for forfalte og kredittforringede privatmarkedslån er i all hovedsak boligeiendom.

Sikkerhet for forfalte og kredittforringede bedriftsmarkedslån er i all hovedsak nærings- og landbrukseiendom.

2024

		Ned	Ned	Ned			Taps	Taps	Taps
Tall i tusen kroner	Brutto utlån	skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	Ubenyttede kreditter	Garantier	avsetning steg 1	avsetning steg 2	avsetning steg 3	Maks kreditt eksponering
Personmarkedet	5.869.234	-1.404	-2.849	-2.465	215.666	641	-22	-22	0	6.078.780
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	862.873	-628	-1.876	-867	58.110	363	-23	-35	0	917.917
Industri og bergverk	26.245	-11	-150	0	5.027	2.089	-9	-52	0	33.139
Kraftforsyvning	19.751	-58	0	0	0	120	0	-2	0	19.810
Bygg og anleggsvirksomhet	245.217	-193	-1.986	-637	37.497	9.418	-18	-47	-5	289.246
Varehandel	103.506	-64	-1.245	-31	27.944	4.848	-21	-45	-1	134.890
Transport	36.149	-8	-491	-1	4.640	7.271	-3	-40	0	47.516
Overnattings- og serveringsvirksomhet	34.689	-15	-131	-52	1.754	240	-1	0	0	36.485
Informasjon og kommunikasjon	3.179	-5	-3	0	0	0	0	0	0	3.170
Omsetning og drift av fast eiendom	1.678.602	-1.688	-3.686	-10.026	7.481	1.621	-23	-15	0	1.672.266
Tjenesteytende virksomhet	179.635	-87	-631	-1.885	21.520	775	-2	-11	0	199.315
Sum bedriftsmarkedet	3.189.844	-2.758	-10.199	-13.498	163.973	26.746	-100	-247	-6	3.353.755
Sum	9.059.078	-4.162	-13.048	-15.963	379.640	27.387	-122	-269	-6	9.432.535

2023

Tall i tusen kroner	Brutto utlån	Ned skriving steg 1	Ned skriving steg 2	Ned skriving steg 3	Ubenyttede kreditter	Garantier	Taps avsetning steg 1	Taps avsetning steg 2	Taps avsetning steg 3	Maks kreditt eksponering

Personmarkedet	5.509.556	-1.463	-2.911	-1.501	217.781	726	-22	-10	0	5.722.155
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	875.722	-814	-2.056	-335	45.603	363	-18	-13	0	918.452
Industri og bergverk	38.578	-49	-59	0	6.831	1.050	-9	-7	0	46.335
Kraftforsyvning	20.602	-9	-660	0	0	120	0	0	0	20.053
Bygg og anleggsvirksomhet	235.223	-240	-1.016	0	35.139	9.060	-33	-20	0	278.115
Varehandel	88.494	-118	-221	-1.564	25.932	5.130	-43	-85	0	117.525
Transport	38.636	-27	-50	0	4.525	7.050	-5	0	0	50.129
Overnattings- og serveringsvirksomhet	35.078	-23	-11	0	1.008	0	0	0	0	36.052
Informasjon og kommunikasjon	3.559	-2	-4	0	0	0	0	0	0	3.553
Omsetning og drift av fast eiendom	1.294.415	-1.821	-2.315	-2.391	43.127	0	-61	-35	0	1.330.919
Tjenesteytende virksomhet	164.216	-98	-91	0	7.261	860	-3	0	0	172.144
Sum bedriftsmarkedet	2.794.523	-3.202	-6.483	-4.290	169.427	23.634	-172	-160	0	2.973.277
Sum	8.304.079	-4.665	-9.394	-5.791	387.207	24.360	-195	-169	0	8.695.432

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	1.464	2.911	1.501	5.876
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	782	-772	-9	0
Overføringer til steg 2	-52	57	-5	0
Overføringer til steg 3	-4	-87	91	0
Netto endring	-993	1.024	424	455
Endringer som følge av nye eller økte utlån	436	269	658	1.363
Utlån som er fraregnet i perioden	-228	-552	-71	-852
Konstaterte tap	0	0	-124	-124
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0		0
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2024	1.404	2.849	2.465	6.718

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	5.120.322	381.625	7.613	5.509.560
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	165.619	-165.341	-278	0
Overføringer til steg 2	-158.955	159.096	-141	0
Overføringer til steg 3	-8.168	-7.200	15.368	0
Netto endring	-174.046	-10.342	-222	-184.609
Nye utlån utbetalt	1.897.833	55.551	10.364	1.963.748
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.327.329	-91.938	-73	-1.419.341
Konstaterte tap	0	0	-124	-124
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2024	5.515.276	321.452	32.508	5.869.235

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	3.202	6.483	4.290	13.975
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	1.904	-1.904	0	0
Overføringer til steg 2	-364	364	0	0
Overføringer til steg 3	-217	-1.112	1.328	0
Netto endring	-2.093	3.359	7.877	9.143
Endringer som følge av nye eller økte utlån	1.129	4.951	1.694	7.775
Utlån som er fraregnet i perioden	-804	-1.942	-696	-3.442
Konstaterte tap	0	0	-996	-996
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024	2.758	10.199	13.498	26.455

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	2.241.620	536.732	16.168	2.794.520
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	159.466	-159.466	0	0
Overføringer til steg 2	-141.936	141.936	0	0
Overføringer til steg 3	-46.224	-56.448	102.673	0
Netto endring	-83.685	-15.362	-2.443	-101.490
Nye utlån utbetalt	905.920	189.240	6.367	1.101.527
Utlån som er fraregnet i perioden	-472.280	-131.329	-109	-603.718
Konstaterte tap	0	0	-996	-996
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024	2.562.881	505.303	121.660	3.189.844
31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3

Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	195	169	0	364
Overføringer:
Overføringer til steg 1	14	-14	0	0
Overføringer til steg 2	-25	25	0	0
Overføringer til steg 3	-1	-2	3	0
Netto endring	-4	145	176	318
Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier	24	46	0	70
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-81	-101	-173	-355
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0		0
Nedskrivninger pr. 31.12.2024	122	269	6	397

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2024	395.522	15.745	300	411.567
Overføringer:
Overføringer til steg 1	3.299	-3.299	0	0
Overføringer til steg 2	-16.699	16.699	0	0
Overføringer til steg 3	-1.249	-155	1.404	0
Netto endring	15.444	-3.814	-1.173	10.456
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	76.495	6.550	0	83.044
Engasjement som er fraregnet i perioden	-89.748	-7.993	-300	-98.041
Brutto engasjement pr. 31.12.2024	383.063	23.733	230	407.027

Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier	31.12.2024	31.12.2023
Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	5.971	9.226
Økte individuelle nedskrivninger i perioden	2.190	807
Nye individuelle nedskrivninger i perioden	10.414	949
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder	-1.378	-476
Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet	-1.003	-4.535
Nedskrivninger steg 3 ved slutten av perioden	16.194	5.971

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	31.12.2024	31.12.2023
Endring i perioden i steg 3 på utlån	12.738	-3.328
Endring i perioden i steg 3 på garantier	6	-107
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	3.178	2.764
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er	-1.003	5.730
foretatt nedskrivninger i steg 3
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er	-116	619
foretatt nedskrivninger i steg 3
Endring i steg 1 og 2 kr.inst		-514
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivninger	101	-28
Tapskostnader i perioden	14.905	5.136

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	693	2.544	3.908	7.145
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	685	-608	-77	0
Overføringer til steg 2	-60	99	-40	0
Overføringer til steg 3	0	-48	48	0
Netto endring	-305	790	-17	468
Endringer som følge av nye eller økte utlån	622	718	261	1.602
Utlån som er fraregnet i perioden	-171	-585	-19	-776
Konstaterte tap	0	0	-2.563	-2.563
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2023	1.464	2.911	1.501	5.876

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2023	4.674.670	298.593	9.128	4.982.391
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	114.274	-112.071	-2.204	0
Overføringer til steg 2	-200.513	201.645	-1.132	0
Overføringer til steg 3	-1.895	-2.373	4.268	0
Netto endring	-179.211	-8.892	2.073	-186.029
Nye utlån utbetalt	1.911.929	111.794	1.493	2.025.216
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.198.934	-107.070	-3.451	-1.309.455
Konstaterte tap	0	0	-2.563	-2.563
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2023	5.120.322	381.625	7.613	5.509.560

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	2.261	5.798	5.211	13.270
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	1.675	-1.675	0	0
Overføringer til steg 2	-485	485	0	0
Overføringer til steg 3	-21	0	21	0
Netto endring	-1.201	1.538	2.848	3.185
Endringer som følge av nye eller økte utlån	1.466	1.112	0	2.577
Utlån som er fraregnet i perioden	-493	-771	-6	-1.270
Konstaterte tap	0	0	-3.784	-3.784
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	-3	0	-3
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	3.202	6.483	4.290	13.975

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2023	2.191.342	383.086	27.434	2.601.862
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	99.833	-99.833	0	0
Overføringer til steg 2	-232.097	232.097	0	0
Overføringer til steg 3	-3.877	0	3.877	0
Netto endring	-75.591	-3.403	-2.789	-81.783
Nye utlån utbetalt	713.725	81.636	2	795.363
Utlån som er fraregnet i perioden	-451.715	-56.851	-8.571	-517.137
Konstaterte tap	0	0	-3.784	-3.784
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	2.241.620	536.732	16.168	2.794.520

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	281	189	107	577
Overføringer:
Overføringer til steg 1	53	-53	0	0
Overføringer til steg 2	-10	10	0	0
Overføringer til steg 3	-12	0	12	0
Netto endring	-122	76	-192	-238
Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier	92	36	173	301
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-87	-90	-100	-276
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivninger pr. 31.12.2023	195	169	0	364

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2023	481.096	36.792	2.068	519.956
Overføringer:
Overføringer til steg 1	12.452	-12.452	0	0
Overføringer til steg 2	-15.024	15.024	0	0
Overføringer til steg 3	-1.910	0	1.910	0
Netto endring	-47.390	-10.147	-1.611	-59.149
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	102.515	7.252	0	109.767
Engasjement som er fraregnet i perioden	-136.217	-20.724	-2.067	-159.008
Brutto engasjement pr. 31.12.2023	395.522	15.745	300	411.567

Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier	31.12.2023	31.12.2022
Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	9.226	8.770
Økte individuelle nedskrivninger i perioden	807	615
Nye individuelle nedskrivninger i perioden	949	1.539
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder	-476	-1.023
Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet	-4.535	-676
Nedskrivninger steg 3 ved slutten av perioden	5.971	9.225

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	31.12.2023	31.12.2022
Endring i perioden i steg 3 på utlån	-3.328	628
Endring i perioden i steg 3 på garantier	-107	-172
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	2.764	2.910
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er	5.730	676
foretatt nedskrivninger i steg 3
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er	619	75
foretatt nedskrivninger i steg 3
Endring i steg 1 og 2 kr.inst	-514
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivninger	-28	-199
Tapskostnader i perioden	5.136	3.918

	2024	2023
10 største engasjement	551.490	561.737
Totalt brutto engasjement	9.466.105	8.715.646
i % brutto
engasjement	5,83 %	6,45 %

Kjernekapital	1.300.868	857.321
i % kjernekapital	42,39 %	65,52 %

Største engasjement utgjør	7,75 %	11,12 %

Per 31.12.2024 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i banken 5,83 % (2023: 6,45 %) av brutto engasjement.

Banken har ingen konsolidert engasjement som overstiger 10 % av kjernekapital.

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer.

2024
Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskrivninger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7	Scenario 8
Steg 1	4.242.437	3.554.020	3.422.886	4.288.227	4.080.280	7.422.433	7.266.323	1.981.749	5.365.144
Steg 2	13.179.250	16.112.748	13.833.933	14.648.287	12.152.564	19.154.778	17.434.170	9.855.526	15.477.880
2023
Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskrivninger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7	Scenario 8
Steg 1	4.339.590	3.610.569	3.709.179	4.633.642	4.052.017	6.504.543	7.530.801	2.083.988	5.191.366
Steg 2	9.761.597	9.216.854	8.965.000	10.384.080	8.875.261	13.735.593	13.733.596	6.452.205	11.297.018

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetninger for engasjementer i steg 1 og 2. Det er gjort justeringer utenfor de modellberegnede tapsavsetningene på enkeltkundenivå. Disse og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Oppstillingen viser forventet tap i trinn 1 og 2 for utlån til kunder, utlån til kredittinstitusjoner, garantier og ubenyttede rammer.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at scenarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid.

Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områdene eller bransjene, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Scenarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulerer hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for defaultscenarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolerte endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for defaultscenarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolerte endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100%

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet

Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelig tap ved realisasjon.

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser. Det er i hovedsak 2 ting som har innvirkning på likviditetsrisiko;

1) likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.

2) kredittverdighet: kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige elementer i ratingen er banken sin soliditet, likviditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet..

Banken har avtale om trekkrettighet på 225 mill. Denne er i liten grad benyttet i løpet av 2024.

2024

Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						På
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						79 869	79 869
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak						273 895	273 895
Netto utlån til og fordringer på kunder	63 964	24 646	52 704	288 418	8 596 172		9 025 905
Rentebærende verdipapirer	91 073	54 366	273 707	454 057			873 202
Aksjer						544 015	544 015
Øvrige eiendeler						133 620	133 620
Sum finansielle eiendeler	155.037	79.012	326.411	742.475	8.596.172	1.031.399	10.930.506

Innlån fra kredittinstitusjoner							0
Innskudd og andre innlån fra kunder	7 130 392	281 506	270 644	5 925	150 951	4 969	7 844 387
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			332 254	1 077 836			1 410 090
Øvrig gjeld						60 497	60 497
Ansvarlig lånekapital			60 783	80 126			140 909
Fondsobligasjonskapital som EK					91 018		91 018
Lånetilsagn						113 877	113 877
Leieforpliktelser	1 006	2 012	9 053	41 025	64 086		117 181
Sum forpliktelser	7.131.398	283.518	672.733	1.204.911	306.055	179.343	9.777.958

2023

Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						På
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						82 321	82 321
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak						212 419	212 419
Netto utlån til og fordringer på kunder	40 539	44 829	94 557	258 869	7 845 435		8 284 229
Rentebærende verdipapirer		151 014		702 019			853 032
Aksjer						524 166	524 166
Andre eiendeler						95 047	95 047
Sum finansielle eiendeler	40.539	195.843	94.557	960.887	7.845.435	913.953	10.051.214
Innlån fra kredittinstitusjoner						59	59
Innskudd og andre innlån fra kunder			61 648		1 065	7 300 613	7 363 327
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			300 000	805 000		6 044	1 111 044
Øvrig gjeld						43 201	43 201
Ansvarlig lånekapital			17 000	140 000		1 156	158 156
Fondsobligasjonskapital som EK					70 000		70 000
Lånetilsagn						255 353	255 353
Leieforpliktelser	849	1 697	7 637	34 166	56 830		101 178
Sum forpliktelser	849	1.697	386.285	979.166	127.895	7.606.426	9.102.317

Inntatt fondsobligasjon i 2023-tall.

Banken har ingen kontantbeholdning i valuta.

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

2024

Tidspunkt fram til endring av rentevilkår

	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tall i tusen kroner	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	0	0	0	0	0	79 869	79 869
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	0	0	0	0	0	273 895	273 895
Netto utlån til og fordringer på kunder	0	9 010 381	3 098	7 515	4 911	0	9 025 905
Obligasjoner, sertifikat og lignende	356 903	465 753	0	50 547	0	0	873 202
Finansielle derivater	0	0	0	0	0	0	0
Øvrige eiendeler	0	0	0	0	0	677 635	677 635
Sum eiendeler	356.903	9.476.134	3.098	58.062	4.911	1.031.399	10.930.506
-herav i utanlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0	0	0	0	0	0
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	7 418 409	27 157	398 822	0	0	7 844 388
Obligasjonsgjeld	156 565	1 253 525	0	0	0	0	1 410 090
Finansielle derivater	0	0	0	0	0	0	0
Øvrig gjeld	0	0	0	0	0	177 678	177 678
Ansvarlig lånekapital	60 783	80 126	0	0	0	0	140 909
Sum gjeld	217.348	8.752.060	27.157	398.822	0	177.678	9.573.064
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	139.555	724.074	-24.059	-340.760	4.911	853.721	1.357.442

2023

	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tall i tusen kroner	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						82 321	82 321
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker						212 419	212 419
Netto utlån til og fordringer på kunder	0	8 261 186	18 995	0	4 047	0	8 284 228
Obligasjoner, sertifikat og lignende	376 282	476 751	0	0	0	0	853 033
Finansielle derivater	0	0	0	0	0	0	0
Øvrige eiendeler	0	0	0	0	0	619 213	619 213
Sum eiendeler	376.282	8.737.937	18.995	0	4.047	913.953	10.051.214
-herav i utanlandsk valuta						0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner	59	0	0	0	0	0	59
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	7 300 424	3 805	58 020	1 078	0	7 363 327
Obligasjonsgjeld	308 299	802 745	0	0	0	0	1 111 044
Finansielle derivater	0	0	0	0	0	0	0
Øvrig gjeld	0	0	0	0	0	142 901	142 901
Ansvarlig lånekapital	77 996	80 160	0	0	0	0	158 156
Sum gjeld	386.354	8.183.329	3.805	58.020	1.078	142.901	8.775.487
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	-10.072	554.608	15.190	-58.020	2.969	771.052	1.275.727

	2024	2023
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak	12 334	11 684
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder	547 859	448 000
Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir	45 068	34 062
Øvrige renteinntekter og lignende inntekter	773	0
Sum renteinntekter og lignende inntekter	606.034	493.745

Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner	835	560
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	275 212	198 297
		55 480
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	9 664	5 724
Andre rentekostnader og lignende kostnader	9 660	7 348
Sum rentekostnader og lignende kostnader	365.260	267.408

Netto renteinntekter	240.774	226.337
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	69 889

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2024	2023
Garantiprovisjon	793	803
Verdipapirforvaltning	8 966	6 512
Betalingsformidling	18 428	22 553
Provisjoner fra Eika Boligkreditt	28 470	19 180
Formidlingsprovisjoner	2 310	1 847
Forsikringstjenester	31 328	27 444
Andre provisjons- og gebyrinntekter	631	310
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	90.926	78.648


Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2024	2023
Garantiprovisjon	0	0
Betalingsformidling	2 671	1 488
Andre gebyr- og provisjonskostnader	- 29	214
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2.642	1.703


Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	2024	2023
Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer	-364	-21
Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer	-1.492	429
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter	-14.497	33.630
Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater)	-198	0
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater	781	843
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	-15.772	34.881


Andre driftsinntekter	2024	2023
Leieinntekter faste eiendommer	-	-
Andre driftsinntekter	1 212	861
Sum andre driftsinntekter	1.212	861



Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter Utbytte av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	2024 12.151	2023 18.057
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	0	0
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	0	0
Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	12.151	18.057

Banken mottar provisjon for lån formidlet til Eika Boligkreditt AS.

Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter er utbytte. For 2024 er utbytte i all hovedsak knyttet til Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS.

	2024	2023
Lønn	64.756	54.652
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	13.206	10.933
Pensjoner	6.524	5.669
Sosiale kostnader	4.808	5.001
Sum lønn og andre personalkostnader	89.294	76.255

Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

I 2023 og 2024 var premiesatsen for AFP henholdsvis 2,6 % og 2,7 % av lønn mellom 1 og 7,1 G. For 2025 er premiesatsen 2,7 % av lønn mellom 1 og 7,1 G.

2024

Banksjef	Lønn m.v.	Andre ytelser	Opptjent bonus	Pensjons kostnad	Lån og sikk. still.
Adm. banksjef Jon Håvard Solum	2.285	129	85	211	1.846

2024

Ledende ansatte	Lønn m.v.	Andre ytelser	Opptjent bonus	Pensjons kostnad	Lån og sikk. still.
Banksjef økonomi og finans Johan Trapnes	1.268	59	58	144	3.482
Banksjef PM Kårhild Hallager Berg	1.286	101	59	149	20.300
Banksjef BM Stian Brekkvassmo	1.450	179	65	211	1.525

2024

Styret	Ordinært honorar	Tilleggs honorar	Lån og sikk. still.
Tove Heggdal Ingulfsvann	94		2.608
Øyvind Kveli	94		0
Camilla Nilsen Juliussen	0		2.008
Espen Ledang	94		0
Marte Landsem	94	20	0
Jo Morten Aunet	94	40	1.200
Sigurd Flaat Liljefjell	94	25	0
Asle Hasselvold	0		2.105
Audun Veium (01.01.24-03.04.24)	187	5	I/A
Marit Aspnes (01.01.24-03.04.24)	94		I/A

2023

Banksjef	Lønn m.v.	Andre ytelser	Opptjent bonus	Pensjons kostnad	Lån og sikk. still.
Adm. banksjef Jon Håvard Solum	2.195	137	88	212	2.024

2023

Ledende ansatte	Lønn m.v.	Andre ytelser	Opptjent bonus	Pensjons kostnad	Lån og sikk. still.
Banksjef økonomi og finans Johan Trapnes	1.165	27	57	137	3.569
Banksjef PM Kårhild Hallager Berg	1.172	58	57	145	20.842
Banksjef BM Odd Inge Myrvold	1.203	151	58	145	4.141
Leder kundeservice og digital Ann Jeanett Klinkenberg (-05.10.23)*	818	14	0	65	I/A
Banksjef BM Stian Brekkvassmo (30.10.23-)*	261	31	6	38	1.548

2023

Styret	Ordinært honorar	Tilleggs honorar	Lån og sikk. still.
Audun Veium	170	45	2.162
Øyvind Kveli	85		0
Tove Heggdal Ingulfsvann	0		494
Espen Ledang	85		0
Marte Landsem	85	40	0
Jo Morten Aune	85		1.200
Marit Aspnes (01.09.22)	46		1.200
Sigurd Flaat Liljefjell	60		0
Christoffer Kolås Petersen (16.03.22-31.08.22)	39	8	I/A
Renate Nilsen (01.01.23-14.03.23)	85		0

Medlem i valgkomiteen får godtgjørelse på kr 1500 pr. møte.

Det avsettes driftspensjon for adm. banksjef for lønn over 12 G. Per 31.12.2024 er det avsatt totalt kr 1,08 mill. inkl arbeidsgiveravgift og driftspensjon.

	2024	2023
Pensjonskostnader
Pensjonskostnad kollektiv ordning	5 179	4 531
Kostnader AFP	1 096	897
Andre pensjonskostnader	249	241
Sum pensjonskostnader	6.524	5.669

Antall årsverk i banken pr. 31.12.2024	79,3
Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret	834

Banken hadde ved årsskiftet 83 ansatte, som utfører 79,3 årsverk. I 2023 var det 72 ansatte, 68,6 årsverk.

Andre driftskostnader	2024	2023
Kjøp eksterne tjenester	13.845	9.932
IT kostnader	25.326	44.272
Kostnader leide lokaler	3.064	2.655
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	1.226	1.155
Kundemateriell	4.135	3.729
Reiser	1.388	669
Markedsføring	5.356	5.083
Ekstern revisor	1.901	806
Andre driftskostnader	7.479	10.611
Sum andre driftskostnader	63.720	78.912

Honorar til ekstern revisor	1.901	806
Lovpålagt revisjon	1.776	650
Andre attestasjonstjenester	124	156

	Datterselskaper		Tilknyttede selskaper
Lån	2024	2023	2024	2023
Lån utestående pr. 01.01	5.600	8.600	0	0
Lån innvilget i perioden	5.206	0	0	0
Tilbakebetaling	0	3.000	0	0
Ikke benyttet kreditt	2.794	5.000	0	0
Lån per 31.12 (inkl. kredittrammer)	13.600	10.600	0	0

Husleie	814	514	0	0
Renteinntekter	1.106	689	0	0
Mottatt utbytte /konsernbidrag	0	0	0	0
Innskudd
Innskudd per 01.01	30.200	64.400	3.200	2.800
Nye innskudd i perioden	23.027	0	631	400
Uttak		34.200	0	0
Innskudd per 31.12	53.227	30.200	3.831	3.200

Rentekostnader	1.612	2.258	155	103
Tildelt konsernbidrag	0	0	0	0

Morbankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret og generalforsamlingen:

Lån og garantier:	2024	2023
Samlet lån og garantier til styret inklusiv nærstående	4.713	2.656
Samlet lån og garantier generalforsamlingen	26.809	28.545
Samlet lån (inkludert trekk på kassekreditt) til ansatte	225.213	172.421
Sum lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte	256.735	203.622

Boli Eiendomsmegling AS er et eiendomsmeglingsselskap og er samlokalisert med banken i Steinkjer, Verdal, Namsos og Rørvik.

Lån (inklusive rammer) 12,6 mill., innskudd: 46,9 mill.

Banken viderefakturerer husleie til Boli i Steinkjer og Rørvik. I 2024 har banken viderefakturert 0,43 mill. på Steinkjer og 0,16 mill. på Rørvik.

IN-Vest AS er et investeringsselskap som har som formål å opprettholde, utvikle og styrke virksomheter innen industri og annen næringsvirksomhet i Indre Namdal-regionen.

Lån: 0, innskudd: 0,5 mill.

Namdal Investor AS

Lån: 0, innskudd: 0,8 mill.

Forsikring Helgeland AS

Lån: 0, innskudd: 3,1 mill.

Aktiv Eiendomsmegling Helgeland (Solvang & Aanes AS) er et eiendomsmeglingsselskap og er samlokalisert med banken i Mosjøen.

Lån: 1 mill., innskudd: 5,9 mill.

Se for øvrig note 29 om nærmere spesifikasjoner om datterselskap og tilknyttet selskap.

Betalbar inntektsskatt	2024	2023
Resultat før skattekostnad	147 511	187 635
Permanente forskjeller	7 875	- 52 009
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	- 7 358	- 4 891
Endring i midlertidige forskjeller	2 143	- 1 317
Sum skattegrunnlag	150.171	129.418

Betalbar skatt	37.543	32.356

Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	37 543	32 356
Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-	-
Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkapitalen 01.01.2018	-	-
Endring utsatt skatt over resultatet	- 1 100	1 275
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	-	- 1 211
Årets skattekostnad	36.443	32.420

Resultat før skattekostnad	147 511	187 635
25 % skatt av:
Resultat før skattekostnad	36 878	46 909
Permanente forskjeller	1 969	- 13 002
Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen	- 1 840	- 1 223
Endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller og finansielle instrumenter	536	947
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år		- 1 211
Skattekostnad	37.543	32.420
Effektiv skattesats (%)	25 %	17 %
Endring balanseført utsatt skatt
Balanseført utsatt skatt 01.01	- 270	- 1 545
Resultatført i perioden	- 1 100	1 275
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat	-	-
Balanseført utsatt skatt 31.12	-1.370	-270

Utsatt skatt
Driftsmidler	904	1 039
Pensjonsforpliktelse	-	-
Finansielle derivat	-	-
Fondsobligasjon til virkelig verdi	-	-
Avsetning til forpliktelser	- 804	- 403
Rentebærende verdipapir tilgjengelig for salg	- 1 470	- 906
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (ECL 12 mnd.)	-	-
Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat	-	-
Sum utsatt skatt	-1.370	-270

Resultatført utsatt skatt
Driftsmidler	56	- 286
Uopptjent inntekt	-	548
Gevinst og tapskonto	- 190	-
Aksjer og verdipapirer	- 564	946
Avsetning til forpliktelser	- 401	67
Sum endring utsatt skatt	-1.100	1.275

Permanente forskjeller består i hovedsak av verdireguleringer aksjer og obligasjoner samt utbytte og gevinst/tap på aksjer innenfor fritaksmetoden.

2024

		Virkelig verdi
Tall i tusen kroner	Amortisert kost	over resultatet	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	79.869		79.869
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	273.895		273.895
Utlån til og fordringer på kunder	9.025.905		9.025.905
Rentebærende verdipapirer		873.202	873.202
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		544.015	544.015
Finansielle derivater		0	0
Sum finansielle eiendeler	9.379.669	1.417.217	10.796.886
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	0		0
Innskudd og andre innlån fra kunder	7.844.387		7.844.387
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.410.090		1.410.090
Ansvarlig lånekapital	140.909		140.909
Finansielle derivater		0	0
Sum finansiell gjeld	9.395.385	0	9.395.385

2023

		Virkelig verdi
Tall i tusen kroner	Amortisert kost	over resultatet	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	82.321		82.321
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	212.419		212.419
Utlån til og fordringer på kunder	8.284.229		8.284.229
Rentebærende verdipapirer		853.032	853.032
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		524.166	524.166
Finansielle derivater			0
Sum finansielle eiendeler	8.578.968	1.377.198	9.956.167
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	59		59
Innskudd og andre innlån fra kunder	7.363.327		7.363.327
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.111.044		1.111.044
Ansvarlig lånekapital	158.156		158.156
Finansielle derivater		0	0
Sum finansiell gjeld	8.632.585	0	8.632.585

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld

til målt til amortisert kost	2024		2023
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter	79 869	79 869	82 321	82 321
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	273 895	273 895	212 419	212 419
Utlån til og fordringer på kunder	9 025 905	9 025 905	8 284 229	8 284 229
Finansielle derivater	0	0	0	0
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	9.379.668	9.379.668	8.578.968	8.578.968

Gjeld bokført til amortisert kost
Innlån fra kredittinstitusjoner	0	0	59	59
Innskudd og andre innlån fra kunder	7 844 387	7 844 387	7 363 327	7 363 327
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 410 090	0	1 111 044	0
Ansvarlig lånekapital	140 909	0	158 156	0
Finansielle derivater	0	0	0	0
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	9.395.385	7.844.387	8.632.585	7.363.386

Nivåfordeling finansielle instrumenter

	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2024	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		873.202	544.015	1.417.217
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader				0
Sum eiendeler	0	873.202	544.015	1.417.217
Alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost er klassifisert i nivå 2
			Virkelig verdi
			over andre
			inntekter og	Virkelig verdi
			kostnader	over resultatet
Avstemming av nivå 3
Inngående balanse			0	524.166
Realisert gevinst resultatført				0
Urealisert gevinst og tap resultatført				-13.724
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter				0
Investering				33.573
Salg				0
Utgående balanse			0	544.015

NIVÅ 1 NIVÅ 2 Verdsettings-	NIVÅ 3 Verdsettings
Kvoterte teknikk	teknikk
priser i basert på	basert på ikke
aktive observerbare	observerbare
2023 markeder markedsdata	markedsdata Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet 853.032	524.166 1.377.198
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	0
Sum eiendeler 0 853.032	524.166 1.377.198

Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader Virkelig verdi over resultatet

Avstemming av nivå 3
Inngående balanse		462.351
Realisert gevinst resultatført		9.401
Urealisert gevinst og tap resultatført		24.230
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter		0
Investering		59.880
Salg		-31.695
Utgående balanse	0	524.166

	2024
		Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet	435.212	489.614	598.417	652.818
Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	0	0	0	0
Sum eiendeler	435.212	489.614	598.417	652.818

	2023 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet	419.333	471.749	576.583	628.999
Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	0	0	0	0
Sum eiendeler	419.333	471.749	576.583	628.999

Virkelig verdimålinger og opplysninger klassifisert etter nivå

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser eller beregnede markedsverdier.

Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata.

2024	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Rentebærende verdipapirer
Stat / statsgaranterte	180.620	178.924	178.924
Kommune / fylke	315.653	318.046	318.046
Bank og finans	39.191	40.383	40.383
Obligasjoner med fortrinnsrett	334.142	335.849	335.849
Industri	0	0	0
Sum rentebærende verdipapirer	869.606	873.202	873.202
Herav børsnoterte verdipapir	691.537	692.645	692.645
2023	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Rentebærende verdipapirer
Stat / statsgaranterte	188.003	188.456	188.456
Kommune / fylke	234.634	236.817	236.817
Bank og finans	39.191	40.274	40.274
Obligasjoner med fortrinnsrett	385.033	387.485	387.485
Industri	0	0	0
Sum rentebærende verdipapirer	846.861	853.032	853.032

				2024			2023
	Orgnummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Eierandel Antall	Kostpris	Bokført verdi
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)				869.606	873.202		846.861	853.032
Aksjer
EBK AS	885621252 -		56.223.657	239.022	229.576 -	48.110.139	205.449	205.548
Eika Gruppen AS	979319568 -		867.266	153.024	259.313 -	867.266	153.024	265.383
Inam AS	986380906 -		206	249	290 -	206	249	290
Factoring Finans AS	991446508 -		25	1.000	375 -	25	1.000	375
Innovarena Eiendom AS	918020233 -		1.000	750	750 -	1.000	750	750
Innovarena AS	930088285 -		1.000	250	250 -	1.000	250	250
Eika VBB AS	921859708 -		2.614	9.794	13.142 -	2.614	9.794	13.142
VN Norge AS	821083052		1	0	847	1		739
VN Norge Forvaltning AS	918056076		3	0	14	3		22
-	-	-	-	-	-	- -	-
- Sum aksjer	-	-	-	- 404.090	- 504.556	- -	- 370.517	486.500
Egenkapitalbevis
Hegra Sparebank EK bevis	937903235		38.363	4.378	4.258	38.363	4.378	4.258
Sum egenkapitalbevis				4.378	4.258		4.378	4.258
Aksje- og pengemarkedsfond
DNB European Covered Bonds	991415610		22.805	20.744	16.744	20.805	20.744	15.944
DNB European OMF	915038646		18.562	18.499	18.456	17.532	16.745	17.464
Sum aksje- og pengemarkedsfond				39.243	35.200		37.490	33.408
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet				447.711	544.015		412.384	524.166
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet				1.317.317	1.417.217		1.259.245	1.377.198

Verdsetting av Eika Boligkreditt AS er foretatt med utgangspunktet i Eika Boligkreditt 3. kvartalsrapport, der verdien er satt som pris/bok = 1

Verdsetting av Eika Gruppen AS er foretatt med utgangspunkt i egen verdsettelsesmodell.

Banken benytter finansielle derivater i sikringsøyemed. Banken hadde imidlertid ikke noen finansielle derivat i 2023 eller 2024.

				Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	kostnad/+inntekt	balanse
Boli Eiendomsmegling AS *	993609145	920	100 %	-4.858	9.320
IN-Vest AS	979199104	60	100 %	-17	120
Solvang & Aanes AS *	911838516	100	100 %	-1.049	1.800
Namdal Investor AS	988422622	1.119	29 %	N/A	2.176
Forsikring Helgeland AS	913172817	340	34 %	N/A	34
Aktiv Eiendomsmegling Trondheim AS	930462179	10.000	50 %	N/A	2.000

Sum investering i konsernselskap og tilknyttet selskap 15.450

* Foreløpig resultat før skatt

2023

2024

				Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	kostnad/+inntekt	balanse
Boli Eiendomsmegling AS	993609145	920	100 %	-484	9.320
IN-Vest AS	979199104	60	100 %	-15	120
Namdal Investor AS	988422622	1.119	29 %	-48	2.176
Forsikring Helgeland AS	913172817	340	34 %	111	34
Sum investering i konsernselskap og tilknyttet selskap					11.650

N/A = ikke tilgjengelig enda

Morbank	Utstyr og transport midler	Bruksrett eiendeler	Goodwill	Sum

Kostpris pr. 01.01.2024	26.520	86.881	10.472	123.873
Tilgang	1.856	35.252		37.108
Avgang til kostpris				0
Utrangert til kostpris				0
Kostpris pr. 31.12.2024	28.376	122.133	10.472	160.981
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2024	23.001	29.080	10.472	62.553
Bokført verdi pr. 31.12.2024	5.375	93.053	0	98.428
Kostpris pr. 01.01.2023 Tilgang Avgang til kostpris Utrangert til kostpris Kostpris pr. 31.12.2023	25.473 1.756 1.228 -519 26.520	49.929 61.359 24.408 86.881	10.472 10.472	85.875 63.115 25.635 -519 123.873
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2023	22.129	18.809	10.396	51.334
Bokført verdi pr. 31.12.2023	4.391	68.071	76	72.538
Avskrivinger 2023 Avskrivinger 2024 Avskrivningsprosent / Levetid	22.129 23.001 2% - 33%	18.809 29.080 5% - 20%	10.396 10.472 5% - 20%	51.334 62.553

	2024	2023
Eiendeler ved utsatt skatt	1 370	270
Andre forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader	2 644	1 042
Andre eiendeler	15 729	9 547
Sum andre eiendeler	19.743	10.859

		Bokført verdi
Motpart	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
Øvrige innskudd				0	59
Sum innlån fra kredittinstitusjoner				0	59

Opptjent ikke forfalt renter på tidsinnskudd.

	2024	2023
Innskudd og andre innlån fra kunder	7.844.387	7.363.327
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	7.844.387	7.363.327

Innskuddsfordeling
Personkunder	5.386.162	5.320.413
Primærnæringer	214.389	173.357
Industri og bergverk	138.127	87.600
Kraftforsyning	2.896	619
Bygg og anleggsvirksomhet	271.672	204.312
Varehandel	122.429	108.395
Transport	80.330	61.736
Overnattings- og serveringsvirksomhet	66.132	41.383
Informasjon og kommunikasjon	15.233	13.180
Omsetning og drift av fast eiendom	370.005	383.320
Tjenesteytende virksomhet	1.177.011	969.012
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	7.844.387	7.363.327

			Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
Sertifikat- og obligasjonslån
NO0011093742	10.09.2021	10.03.2026	175.000	175.248	174.983	3m Nibor + 0,49 %
NO0013257543	14.06.2024	14.09.2027	150.000	150.227		3m Nibor + 0,60 %
NO0011079220	20.08.2021	05.04.2024	-		151.830	3m Nibor + 0,33 %
NO0011079238	20.08.2021	20.08.2026	150.000	150.524	150.308	3m Nibor + 0,56 %
NO0010892763	03.09.2020	03.09.2025	175.000	175.689	175.580	3m Nibor + 0,78 %
NO0010873961	23.01.2020	23.04.2025	155.000	156.565	156.468	3m Nibor + 0,69 %
NO0010869571	26.11.2019	26.11.2024	-		150.803	3m Nibor + 0,74 %
NO0013172122	01.03.2024	01.03.2029	150.000	150.519		3m Nibor + 1,06 %
NO0012838210	09.02.2023	09.02.2028	150.000	151.078	151.072	3m Nibor + 1,26 %
NO0013339796	20.09.2024	20.09.2028	100.000	100.091		3m Nibor + 0,74 %
NO0013339812	20.09.2024	20.09.2029	200.000	200.149		3m Nibor + 0,86 %

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.410.090 1.111.044

			Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0013102434	21.12.2023	21.03.2034	80.000	80.126	80.160	3m Nibor + 2,40 %
NO0010841836	26.01.2019	25.01.2029			17.222	3m Nibor + 2,30 %
NO0011097222	15.09.2021	15.10.2031	60.000	60.783	60.774	3m Nibor + 1,40 %
Sum ansvarlig lånekapital				140.909	158.156

Endringer i verdipapirgjeld i perioden	Balanse 31.12.2023	Emitert	Forfalte/ innløste	Andre endringer	Balanse 31.12.2024
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.111.044	600.000	300.000	-954	1.410.090
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.111.044	600.000	300.000	-954	1.410.090
Ansvarlig lånekapital	158.156	0	17.000	-247	140.909
Sum ansvarlig lånekapital	158.156	0	17.000	-247	140.909

	2024	2023
Annen gjeld
Påløpte kostnader lønn	13.351	10.146
Påløpt, ikke forfalte kostnader	3.694	5.940
Skattetrekk	2.824	2.274
Avsatt offentlige utgifter	3.994	3.035
Driftspensjon	905	701
Merverdiavgift	59	539
Leverandørgjeld	6.810	6.175
Øvrig gjeld	9.032	10.290
Leieforpliktelser IFRS 16*	96.268	69.861
Sum annen gjeld	136.939	108.962

	2024	2023
Avstemming av netto gjeld
Kontanter og kontantekvivalenter*	-79.869	-82.321
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	-273.895	-212.419
Innlån fra finansieringsaktiviteter	1.410.090	1.111.044
Leieforpliktelser	96.268	69.681
Netto gjeld	1.152.595	885.986

Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker	-353.763	-294.739
Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente)	1.506.358	1.180.725
Netto gjeld	1.152.595	885.986
*Endret fra årsrapport 2023

	Bokført verdi
		Første call
ISIN	Låneopptak	dato	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
NO0010852270	15.05.2019	15.05.2024	30.000	0	30.000	3m Nibor + 3,75 %
NO0011096547	15.09.2021	15.10.2026	40.000	40.000	40.000	3m Nibor + 2,70 %
NO0013168864	28.02.2024	28.05.2029	50.000	50.000	0	3m Nibor + 3,70 %
Fondsobligasjonskapital				90.000	70.000

Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	Balanse 31.12.2023	Emitert	Innløste	Andre endringer	Balanse 31.12.2024
Fondsobligasjonskapital	70.000	50.000	30.000	0	90.000
Sum fondsobligasjonskapital	70.000	50.000	30.000	0	90.000

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Calldato angir utsteders rett til førtidig innløsing av lån på angitte datoer.

Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

Eierandelsbrøk	2024	2023
EK-bevis	397.248	397.248
Overkursfond	5.100	5.100
Utjevningsfond	95.196	75.946
Sum eierandelskapital (A)	497.543	478.293
Sparebankens fond	629.805	561.662
Gavefond	8.368	6.638
Grunnfondskapital (B)	638.173	568.299
Fond for urealisert gevinst	90.016	119.410
Fond for vurderingsforskjeller
Fondsobligasjon	90.000	70.000
Avsatt utbytte	41.711	39.725
Sum egenkapital	1.357.443	1.275.728

Eiernandelsbrøk A/(A+B)	43,81 %	45,70 %

Utbytte
Avsatt utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	10,50	10,00
Samlet utbytte	41.711	39.725

Oppstillingen viser egenkapitalen etter foreslåtte disponeringer. Foreslått utbytte vil først avsettes på tidspunkt for vedtak i generalforsamling.

	2024	2023
Ledelse	Antall egenkapitalbevis	Antall egenkapitalbevis
Adm. banksjef Jon Håvard Solum	50.747	50.263
Banksjef økonomi og finans Johan Trapnes	4.176	3.692
Banksjef PM Kårhild H Berg	2.131	1.769
Banksjef BM Stian Brekkvassmo	7.207	6.967

Styret	Antall egenkapitalbevis	Antall egenkapitalbevis
Audun Veium	-	15.158
Camilla Nilsen Juliussen	601	-
Øyvind Kveli	1.050	566
Marte Landsem	719	235
Jo Morten Aunet	8.827	8.343
Espen Ledang	71.129	70.645
Marit Sveine Aspnes	NA	127
Tove Heggdal Ingulfsvann	0	0
Sigurd Flaat Liljefjell	479	235
Asle Hasselvold	0	-

Tall i tusen kroner	2024	2023
Resultat etter skatt	111.068	155.215
Renter på fondsobligasjon	-7.358	-4.891
Sum	103.710	150.324
Eierandelsbrøk	45,80 %	47,69 %
Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere	47.499	71.683
Vektet gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis	3.972.475	3.972.475
Resultat pr egenkapitalbevis	11,96	18,04

	2024	2023
Betalingsgarantier	18 225	19 046
Kontraktsgarantier	5 591	3 593
Andre garantier	3 570	1 720
Sum garantier overfor kunder	27.387	24.360
Garantier Eika Boligkreditt
Saksgaranti	86 824	42 973
Tapsgaranti	41 191	34 407
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	128.016	77.380

Sum garantier	155.403	101.740

	2024		2023
Garantier fordelt geografisk	Kr.	%	Kr.	%
Nordland	5.386	3,5 %	2.958	2,9 %
Trøndelag	21.956 14,1 %		20.857	20,5 %
Vestland	44	0,0 %	44	0,0 %
Viken	-	0,0 %	500	0,5 %
Eika Boligkreditt	128.016 82,4 %		77.380	76,1 %
Sum garantier	155.403	100 %	101.740	100 %

Garantiavtale med Eika Boligkreditt

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektets verdi. Banken har pr. 31.12.24 en utlånsportefølje på 4.129 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:

Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.

Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.

Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt

Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Avtalen forplikter eierbankene seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av EBK hvis likviditetssituasjonen i foretaket skulle tilsi at det er behov for det. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler. I løpet av 2024 er avtalen endret. I den reviderte avtalen er sekundærforpliktelsen fjernet og eierbankenes samlede primærforpliktelse begrenses slik at samlet utstedt beløp av OMF under NPA ikke kan utgjøre mer enn 20 prosent av det samlede beløpet av foretakets utstedte OMF.

I aksjonæravtalen til EBK reguleres blant annet at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette sikrer en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte banken skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.

		Maskiner
Bruksretteiendeler	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2024	84.383	2.497	0	86.880
Tilgang av bruksretteiendeler	33.646	1.606		35.253
Avhendinger				0
Overføringer og reklassifiseringer				0
Omregningsdifferanser				0
Anskaffelseskost 31.12.2024	118.029	4.103	0	122.132
				18.809
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2024 Avskrivninger i perioden	17.468 9.314	1.342 957	0	10.271
Nedskrivninger i perioden				0
Avhendinger				0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2024	26.782	2.298	0	29.080

Balanseført verdi 31.12.2024	91.247	1.805	0	93.053

Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær	Lineær

		Maskiner
Bruksretteiendeler	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2023	47.482	2.447		49.929
Tilgang av bruksretteiendeler	61.309	50		61.359
Avhendinger	-24.408			-24.408
Overføringer og reklassifiseringer				0 0
Omregningsdifferanser				86.880
Anskaffelseskost 31.12.2023	84.383	2.497	0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023	9.710	689	0	10.398
Avskrivninger i perioden	7.758	653		8.411
Nedskrivninger i perioden				0
Avhendinger				0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2023	17.468	1.342	0	18.809

Balanseført verdi 31.12.2023	66.915	1.155	0	68.071

Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær	Lineær

		Maskiner
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt 12.070
Mindre enn 1 år 1-2 år	11.517 11.312	554 468		11.780
2-3 år	10.290	374		10.664
3-4 år	9.559	280		9.840
4-5 år	8.537	205		8.741
Mer enn 5 år	63.925	161		64.086
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2024	115.139	2.042	0	117.181

		Maskiner
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Mindre enn 1 år	9.577	605		10.182
1-2 år	9.369	232		9.601
2-3 år	8.982	191		9.173
3-4 år	7.999	95		8.095
4-5 år	7.297			7.297
Mer enn 5 år	56.830			56.830
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2023	100.055	1.123	0	101.178

	Maskiner
Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2024	68.553	1.128	0	69.681
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	33.646	1.606		35.252
Betaling av hovedstol	-7.754	-911		-8.665
Betaling av renter	-2.915	-61		-2.976
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	2.915	61		2.976
Totale leieforpliktelser 31.12.2024	94.445	1.823	0	96.268

		Maskiner
Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2023	38.608	1.780		40.388
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	36.901	50		36.951
Betaling av hovedstol	-6.955	-703		-7.658
Betaling av renter	-1.976	-32		-2.008
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	1.976	32		2.008
Totale leieforpliktelser 31.12.2023	68.553	1.128	0	69.681

Beløp i resultatregnskapet	2024	2023
Rente på leieforpliktelser	2.976	2.008
Avskrivninger på bruksretteiendeler	10.271	8.411
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler	-	-
Kostnader til leie der underliggende eiendeler har lav verdi	-	-
Inntekter fra fremleie av bruksretteiendeler	841	727

Bruksrett eiendeler	Gjenstående leieperiode	diskonteringsrente	31.12.2023	Tilgang	Avgang	Avskrivning	31.12.2024
Leie lokaler Grong	13,0	3,00 %	55.962	12.164		4.428	63.698
Leie lokaler Namsos	1,8	1,50 %	3.203	132		1.177	2.158
Leie lokaler Mosjøen ny avtale 01.01.2024	9,1	5,70 %	0	5.208		521	4.687
Leie lokaler Rørvik	0,7	1,50 %	464	13		284	193
Leie lokaler Steinkjer	3,6	2,00 %	7.179	299		1.631	5.846
Leie lokaler Rørvik - ny avtale 2024	14,3	5,70 %	0	9.924		716	9.207
Leie lokaler Verdal	0,0	4,00 %	108	5		113	0
Leie lokaler Verdal - ny avtale 2024	9,3	6,00 %	0	5.901		443	5.458
Leasingavtaler	3,7	3,71 %	1.155	1.606		957	1.805
Bruksretteiendeler			68.071	35.253	0	10.271	93.053

Leieforpliktelser	31.12.2023	Tilgang	Avgang	Avskrivning	31.12.2024
Leie lokaler grong	57.327	12.164		3.522	65.969
Leie lokaler Namsos	3.269	132		1.184	2.217
Leie lokaler Mosjøen ny avtale 2024	0	5.208		401	4.807
Leie lokaler Rørvik	471	13		287	198
Leie lokaler Steinkjer	7.376	299		1.616	6.059
Leie lokaler Rørvik - ny avtale 2024	0	9.924		313	9.611
Leie lokaler Verdal	110	5		115	0
Leie Lokaler Verdal - ny avtale 2024	0	5.901		317	5.584
Leasingavtaler	1.128	1.606		911	1.823
Leieforpliktelser	69.681	35.253	0	8.665	96.268

Gjennomsnittlig diskonteringsrente på husleieavtaler er ca. 4,0 %.

Gjennomsnittlig diskonteringsrente på leie av maskiner/utstyr og kjøretøy er ca. 3,9 %.

Det har ikke etter balansedagen inntruffet hendelser av vesentlig betydning for det avlagte regnskapet.

Lønnsomhet

Kostnadsindeks: sum driftskostnader/(netto renteinntekter + netto andre driftsinntekter)

Kostnadsindeks eks VP (sum driftskostnader/(netto renteinntekter + netto andre driftsinntekter – utbytte – netto verdiendring og gevinst tap på valuta og finansielle instrumenter)

Driftskostnader i GFK: sum driftskostnader/gjennomsnittlig forvaltningskapital*

Egenkapitalavkastning: resultat etter skatt/gjennomsnittlig egenkapital**

Resultat etter skatt i GFK: resultat etter skatt/gjennomsnittlig forvaltningskapital

Rentenetto: netto renteinntekter/gjennomsnittlig forvaltningskapital*

*Gjennomsnittlig forvaltningskapital per 31.12.23, 31.03.24, 30.06.24, 30.09.24, 31.12.24

**Gjennomsnittlig egenkapital per 31.12.23, 31.03.24, 30.06.24, 30.09.24, 31.12.24

Balansetall (MNOK)

Forvaltningskapital: sum eiendeler eller sum gjeld + egenkapital

Forvaltningskapital inkl. EBK: se over + overførte utlån til Eika Boligkreditt

Brutto utlån: sum utlån før nedskrivninger

Innskuddsdekning: innskudd fra kunder/brutto utlån

Innskuddsdekning inkl. EBK: innskudd fra kunder/brutto utlån + overførte lån til Eika Boligkreditt

Vekst (YoY)

Prosentvis vekst i ulike balansestørrelser og overførte lån til Eika Boligkreditt mellom 31.12.23 og 31.12.24 for 2024.

Tap og mislighold

Misligholdte over 90 dager: sum misligholdte lån over 90 dager.

Misligholdte over 90 dager: sum misligholdte lån over 90 dager/brutto utlån per 31.12.24

Misligholdte over 90 dager + EBK: sum misligholdte lån over 90 dager/brutto utlån per 31.12.24 + overførte lån til Eika Boligkreditt

Øvrige kredittforringede engasjement: sum øvrige kredittforringede engasjement

Øvrige kredittforringede engasjement/br.utlån: sum øvrige kredittforringede engasjement/brutto utlån per 31.12.24

Tap i prosent av br.utlån: tap på utlån/gjennomsnittlig utlån*

*gjennomsnittlig utlån per 31.12.23, 31.03.24, 30.06.24, 30.09.24, 31.12.24

Egenkapitalbevis

Egenkapitalbevisbrøk før utbyttedisp: (innskutt egenkapital + utjevningsfond)/(sum egenkapital før disponeringer, men fratrukket resultat hittil i år)

Resultat per egenkapitalbevis: egenkapitalbevisbrøk* resultat hittil i år fratrukket disponeringer av fondsobligasjonsrenter/antall utstedte egenkapitalbevis

-

@ KPMG AS, a Norwegian linksd lability corrpary and a member film of the KPMG giobal organization of independent member - Only firms affiliated with KPMG International Linited, a private English company limited by guarantee. All rights reserved.	Alla Arenda	Elvorum - 01/19/2019 Hamat	Mo Rana Moldia Sandellord	I roll154 Trondholm Tyrast
Statseutofsarta revisorar - mediammer av Den norske Revisorforming	Sergers Boda	HAUDOBUIYo Knasrvik	228V80000 Shord	Libenirwik Alegurd
	Cleared Christian and Pro-	Кобанкования Светского

Beskrivelse av forholdet	Var revisjonsmessige tilnærming
Bankens samlede forventede kredittap på utlan	Vi har dannet oss en forståelse av bankens
og garantier som ikke er kredittforringet utgjør	definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
MNOK 17,6 per 31.12.2024, hvorav	innregning og måling av forventet kredittap for
bedriftsmarkedet utgjør MNOK 13,3. Forventet	bedriftsmarkedet.
kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 16,0 per	Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
31.12.2024, hvorav bedriftsmarkedet utgjør	betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
MNOK 13,5.	uavhengig revisor som har vurdert:
	· at beregningen av PD, LGD og EAD
For utlan og garantier krever IFRS 9 at banken	som inngår i ECL-modellen er korrekt,
beregner forventet kredittap for de neste 12	· at datagrunnlaget som benyttes i ECL-
måneder for lån som ikke har vesentlig økning i	modellen er korrekt, og
kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over	· at ECL-modellen beregner tap i
lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i	overenstemmelse med kravene i IFRS 9
kredittrisiko (trinn 2). Banken anvender modeller
for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2.	Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
Modellverket er komplekst og omfatter store	og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår
mengder data. Samtidig innebærer beregningen	spesialist på kredittmodeller, evaluert
at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til	resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å
følgende parametere;	vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår
definisjon av vesentlig økning i	revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for
kredittrisiko (SICR),	a pase at det ikke foreligger avvik i
sannsynlighet for mislighold (PD),	datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i
tap ved mislighold (LGD),	modellberegnet ECL.
eksponering ved mislighold (EAD),
· fastsetting og vekting av ulike	For å vurdere rimeligheten av ledelsens
forventede framtidsrettede	vurderinger lagt til grunn i beregningene av
makroøkonomiske scenarioer	forventet kredittap for steg 1 og 2 har vi blant annet:
For utlan og garantier hvor det er vesentlig	evaluert bankens benyttede definisjon
økning i kredittrisiko, og hvor det foreligger	av vesentlig økning i kredittrisiko og
indikasjoner på at engasjementet er	bankens vekting av ulike scenarioer
kredittforringet (trinn 3), foretar banken en	· vurdert modellberegnede forventede
individuell vurdering av forventet kredittap over	kredittap mot sammenlignbare banker
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av	og var kjennskap til bransjen.
forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra
ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens	Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
vurderinger er:	banken identifiserer og følger opp
	engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
· identifisering av kredittforringede	For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi
engasjementer,	vurdert rimeligheten av ledelsens estimater,
fastsettelsen av forventede framtidige kontantstrømmer, herunder estimert	samt evaluert størrelsen av forventede
verdi av underliggende sikkerheter.	kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier
	mot interne og eksterne verdsettelser.
På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån,	For å utfordre banken på om det er andre
iboende kredittrisiko, kompleksiteten i	engasjementer som skulle vært individuelt
modellberegningene og graden av ledelsens	tapsvurdert i trinn 3, har vi dannet vårt eget syn
skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi	på om det foreligger indikasjoner på
forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et	engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som
sentralt forhold ved revisjonen.	er kredittforringet, ved bruk av eksterne

kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon.
Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7.

Beskrivelse av forholdet	Var revisjonsmessige tilnærming
Grong Sparebank er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.	I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT
Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av	kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring.
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.	Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter.	har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Grong Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk
Systemet beregner blant annet rente på innskudd og utlån, og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte	rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon.
rapporter.	Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon.	kjernesystemet for å vurdere om: · utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og · at nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som foruts att.
	Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp.
	I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet vår spesialister innen IT-revisjon.

-

Kommunevalgte: Ola Lauve, Grong Johanna Kjerstina Seem, Grong Signar Berger, Inderøy

Reidar Rødli, Lierne

Valgt av ansatte:

Solveig Olea Flaat-Solberg, Grong

Tom Christian Nynes, Grong

Jonas Vie, Grong

Bodil Engum Steinkjer, Snåsa

Kundevalgte:
Odd Fuglum, Grong	Tove Heggdal Ingulfsvann, Lierne, leder
Stein Erik Granli, Grong	Øyvind Kveli, Lierne, nestleder
Hanna Blengsli Kværnø, Namsos	Marte Landsem, Namsos
Morten Fiskum, Grong	Espen Ledang, Namsos
Jon Strand, Grong	Jo Morten Aunet, Overhalla, valgt av ansatte
	Camilla Juliussen, Namsos, valgt av ansatte
Valgt av egenkapitalbeviseierne:	Asle Hasselvold, Grong, fast møtende varamedlem

Ivar Strand, Snåsa
Sigbjørn Vikan, Steinkjer	Jan Ståle Viken Flått, Overhalla, kundevalgt
Pål Okkenhaug, Overhalla	Pål Okkenhaug, Overhalla, valgt av EK-beviseierne
Per Otto Vollan, Namsskogan	Ola Lauve, Grong, kommunevalgt
	Solveig Ole Flaat-Solberg, Grong, ansattvalgt

	34
	35

	36
36
36
43
	47
49
51
	54
55
57
58
59
60
64
64
65
66
66
67
67
68
69
70
71
72
73
74
75
	76
76
76
77

	34
	35

	36
36
36
43
	47
49
51
	54
55
57
58
59
60
64
64
65
66
66
67
67
68
69
70
71
72
73
74
75
	76
76
76
77

AI Terminal

Grong Sparebank

3613_10-k_2025-03-31_1124d394-8c6e-438a-b2c5-3e6c9cd924c9.pdf

STYRET

LEDERGRUPPEN

Samfunnsansvar og bærekraft (ESG)

-

REGULATORISKE FORHOLD

OVERORDNET OM BANKENS BÆREKRAFTSARBEID

Hvorfor er det viktig?

Hvordan gjennomføres en dobbel vesentlighetsanalyse?

BÆREKRAFT I KUNDERELASJONEN

KLIMA- OG BÆREKRAFTSRISIKO

Fysisk risiko

Overgangsrisiko

MENNESKER OG KOMPETANSE

Kjønnsbalanse i virksomhetsledelsen per desember 2024

Lønnsbalanse

SAMFUNNSROLLEN

SELSKAPSSTYRING

Lav markedsvekst, men kraftig kundevekst for Grong Sparebank

Åpning av kontor på Verdal

Mo i Rana

Økt satsing på eiendomsmegling

Økt kapasitet innenfor styring og kontroll

Nytt Pilar 2-krav

innskudd, og løpende likviditetsbeholdning.

FREMTIDIG UTVIKLING

Grong 19. mars 2025

Balanse - Eiendeler

Balanse - Gjeld og egenkapital

Grong 19. mars 2025

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

STANDARDER, ENDRINGER OG FORTOLKNINGER TIL EKSISTERENDE STANDARDER SOM IKKE ER TRÅDT I KRAFT OG HVOR FORETAKET IKKE HAR VALGT TIDLIG ANVENDELSE.

KONSOLIDERING

SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

INNTEKTSFØRING

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

FINANSIELLE INSTRUMENTER KLASSIFISERING

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

OVERTAGELSE AV EIENDELER

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

SIKRINGSBOKFØRING

MOTREGNING

VALUTA

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

NEDSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

LEIEAVTALER

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

SKATT

PENSJONSFORPLIKTELSER

FONDSOBLIGASJONER

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

SEGMENTRAPPORTERING

DEFINISJON AV MISLIGHOLD

EKSPONERING VED MISLIGHOLD (EAD)

TAP VED MISLIGHOLD (LGD)

Personkunder

Bedriftskunder

SANNSYNLIGHET FOR MISLIGHOLD (PD)

VESENTLIG ØKNING I KREDITTRISIKO (MIGRERING)

FORVENTET KREDITTAP BASERT PÅ FORVENTNINGER TIL FREMTIDEN

NEDSKRIVNINGER I STEG 3

KREDITTRISIKO

Klassifisering

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedskrivninger på utlån

Nedskrivninger i steg 1 og 2

Samlet bufferkrav

Pilar 2

KREDITTRISIKO

LIKVIDITETSRISIKO

MARKEDSRISIKO

	34
	35

	36
36
36
43
	47
49
51
	54
55
57
58
59
60
64
64
65
66
66
67
67
68
69
70
71
72
73
74
75
	76
76
76
77