Grieg Seafood — Annual Report 2014

Apr 30, 2015

Grieg Seafood skal være et ledende oppdrettsselskap

ÅRSRAPPORT 2014

INNHOLD

Nøkkeltall	3
Brev fra CEO	4
Grieg Seafood Rogaland (NO)	5
Grieg Seafood Finnmark (NO)	6
Grieg Seafood Hjaltland (UK)	7
Grieg Seafood BC (CAN)	8
Ocean Quality	9
Investor	10
Styrets beretning	11
Bærekraftsrapport	17
Eierstyring og ledelse	35

KONSERN

Resultatregnskap	42
Balanse	43
Kontantstrømoppstilling	45
Endring i egenkapital	46
Noter	47

MORSELSKAP

Resultatregnskap	97
Balanse	98
Kontantstrømoppstilling	99
Endring i egenkapital	99
Noter	100

Revisjonsberetning 118

NØKKELTALL 2014

Finansielle nøkkeltall	2014	2013	2012	2011
ROCE *	10 %	12 %	-6 %	7 %
EK %	44,07 %	43,32 %	37,18 %	40,50 %
NIBD **	1 604	1 445	1 530	1 444
EPS ***	1,3	3,9	-1,33	-1,11
NIBD / EBITDA	3,3	3,0	-51,3	4,2

* Return on capital employed

** Net interest bearing debt

*** Earnings per share

GRIEG S E A F O O D 2 0 1 4 3

BREV FRA LEDELSEN

ØKT PRODUKSJONSPOTENSIAL OG STERK POSISJON FOR VIDERE VEKST

2014 har vært et begivenhetsrikt og utfordrende år for Grieg Seafood. Lakseprisene har vært høye gjennom store deler av året, men ble redusert noe på grunn av generell volatilitet og begrensninger i det russiske markedet mot slutten av året. På oppdrettsanleggene har våre medarbeidere håndtert utfordringer knyttet til vinterstormer, varm sommer med høye sjøtemperaturer og lav tilvekst, samt forskjellig sykdom. Resultatet er noe nedsatt produksjon ved anleggene i Rogaland og på Shetland, og BC har iverksatt en vellykket snuoperasjon som har gitt økt biologisk stabilitet. Selskapet er i gang med solide tiltak som imøtegår utfordringene for de svakeste lokalitetene. Nye lisenser og uutnyttet produksjonspotensial på eksisterende lisenser utgjør grunnlag for videre vekst i 2015.

Alle som driver med lakseoppdrett, vet at hver dag bringer nye utfordringer. Bransjen er utsatt for betydelig usikkerhet knyttet til biologisk produksjon, endringer i laksepris, politiske handelshindringer, samt finansiell risiko som endringer i renter og valutakurser. For Grieg Seafood handler det om å legge realistiske planer for å kontrollere risiko og unngå de største overraskelsene. Våre medarbeidere arbeider kontinuerlig og målrettet for å opprettholde en normalsituasjon der fisken er sunn, spiser godt og holder seg på plass i merden. Gode planer og rutiner er selve grunnlaget for å lykkes med denne innsatsen og å bevare en stabil og trygg plattform for vår produksjon. I 2014 gjennomførte Grieg Seafood en refinansiering som gir et godt grunnlag for videre vekst. Selskapet har også styrket egenkapitalen gjennom året.

Grieg Seafood har som mål å bli den beste aktøren i våre fire regioner. Ved å gjøre tingene godt nok første gang og tilpasse oss til skiftende omstendigheter, skal våre medarbeidere kunne si til deres naboer, venner og familie at de er stolte av å jobbe i bransjens beste virksomhet i regionen. Kulturen som vi dyrker, fokuserer på stadige forbedringer og å fremheve dem som foreslår og iverksetter forbedringene. Gjennom å dele kunnskapen med andre i regionen og på tvers av hele konsernet, reduserer vi risikoen for negative overraskelser og øker samtidig sjansene for å lykkes både regionalt og globalt. Når vi lykkes, vet vi at resultatet kommer mange mennesker til gode. Oppdrettsfisk regnes som den mest lovende næringsressursen for verdens økende befolkning. En ønsket og nødvendig økning i produksjonen av laks vil avhenge av at vi kan øke produksjonen samtidig som vi ikke øker den negative påvirkningen på miljø og fauna. Når vi klarer dette, bidrar Grieg Seafoods medarbeidere til å skape verdier for verdenssamfunnet.

2015 skal bli et godt år for Grieg Seafood. Vi skal fullføre en rekke igangværende prosjekter, blant annet en ny IT-plattform for å øke samhandlingen mellom lokaliteter, selskaper og regioner, skape grunnlag for benchmarking av våre resultater og vise fram det beste ved vår virksomhet. Vi skal også optimalisere forholdet mellom produksjon av settefisk og fisk i sjø, noe som vil føre til at alle regioner oppnår en tilstrekkelig smoltforsyningsgrad. Vi skal ta i bruk ny teknologi og nye sjølokaliteter, og vi skal oppgradere kapasiteten med fire nye konsesjoner i Finnmark, samt en ny

KONSTITUERT ADM DIR ATLE HARALD SANDTORV

lokalitet i Skottland. Med etableringen av Ocean Quality i det amerikanske markedet fra og med 2015 dekker salgsselskapet nå alle våre fire regioner.

Grieg Seafoods viktigste mål er å forbedre konsesjonsutnyttelse og å redusere kostnader gjennom kontinuerlig forbedring av våre biologiske presentasjoner. Den strategiske prioriteringen framover er fortsatt å øke produksjonen på eksisterende lisenser i Norge, i tillegg til å fullføre den lovende snuoperasjonen på Shetland og BC. De langsiktige markedsforholdene er på vår side – styrken i etterspørselen er ikke bare et spørsmål om laksepris, men snarere en konsekvens av økt tilgjengelighet i stadig flere markeder, nye produkter som gjør tilberedning enklere, og sist men ikke minst at laks er både velsmakende og sunn mat. På tilbudssiden ser vi nå økte leveranser fra Chile, men på lengre sikt blir det stadig vanskeligere å se at tilbudsveksten kan møte veksten i etterspørsel.

Vi skal arbeide med mange spennende prosjekter sammen, og vi skal fortsette med å vise at Grieg Seafood er en god plass å jobbe.

GRIEG SEAFOOD ROGALAND AS

Grieg Seafood Rogaland (GSFR) driver oppdrett av laks i Rogaland på 20 produksjonslisenser og to smoltlisenser. Selskapet har 137 ansatte i regionen.

GSFR har aktivitet innenfor hele verdikjeden til lakseoppdrett, fra rognproduksjon til ferdig slaktet laks. Vår virksomhet er lokalisert i seks forskjellige kommuner i Rogaland og vi bidrar med betydelig lokal verdiskapning.

Hovedfokuset vårt er matfiskproduksjon, der den største verdiskapningen er. Vi har sterkt fokus på fiskevelferd og bærekraftig utvikling.

137 ansatte - 20 oppdrettsanlegg

Slaktevolum (GWE)

ROGALAND	2014	2013	2012	2011	2010
Slaktevolum i tonn	12 778	15 088	19 247	15 986	12 839
Salgsinntekt TNOK	572 550	640 600	558 300	547 700	476 100
EBIT TNOK	77 835	144 800	50 800	104 200	131 000
EBIT /kg GWE	6,10	9,60	2,64	6,52	10,2

GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS

Offentlige myndigheter setter strenge krav til lakseoppdrett i et av verdens vakreste naturområder. Grieg Seafood Finnmark AS (GSFF) tror på at respekt for miljøet og omgivelsene er nøkkelen til å lykkes med å skape verdier for selskapet og lokalsamfunnet. GSFF driver lakseoppdrett på 28 oppdrettslisenser.

I 2014 ble GSFF tildelt fire grønne lisenser. Dette er et grunnlag for god vekst i regionen. Selskapet består av administrasjon, en avdeling for vedlikehold og et produksjonsanlegg, samt oppdrettsvirksomhet. Selskapet sysselsetter 190 mennesker og bidrar dermed vesentlig til å skape verdier og arbeidsplasser i Finnmark, både direkte og gjennom underleverandører. GSFF har virksomhet i fem kommuner i Finnmark, og i Nordkapp driver selskapet verdens nordligste fiskeoppdrettsanlegg.

I løpet av de siste årene har GSFF bygget opp betydelig kapasitet til å klekke ut yngel, med spesielt fokus på produksjon av storsmolt, noe som bidrar til å optimalisere selskapets produksjon. Fisken blir hovedsakelig eksportert til markeder i Det fjerne østen og EU.

Produksjonskapasiteten er 33 000 tonn sløyd vekt.

Slaktevolum (GWE)

FINNMARK	2014	2013	2012	2011	2010
Slaktevolum i tonn	26 470	23 076	20 080	16 143	20 705
Salgsinntekt TNOK	975 291	870 100	519 800	499 900	733 300
EBIT TNOK	205 934	216 800	-17 700	55 500	216 200
EBIT /kg GWE	7,80	9,39	-0,88	3,44	10,44

GRIEG SEAFOOD HJALTLAND UK LTD

Grieg Seafoods virksomhet på Shetland drives på 39 lisenser fordelt på fem områder. Dette gjør selskapet til den største lakseprodusenten på Shetland med sine 222 ansatte.

Slakting gjøres av Lerwick Fish Traders Ltd., et heleid datterselskap av Grieg Seafood Hjaltland (GSFH). Lerwick Fish Traders Ltd. er en av de største pakke- og foredlingsbedriftene for laks på Shetland. Om lag 70 % av lakseproduksjonen leveres som rund fisk, og resten som ulike filetkvaliteter. Hovedvekten av fisken blir solgt på markeder i Storbritannia, men også Europa, Asia og Nord-Amerika er viktige markeder.

GSFH har et eget settefiskanlegg under bygging, som skal stå ferdig i løpet av 2015. Hjaltland vil med dette sikre selvforsyning av smolt.

Produksjonskapasiteten er 23 000 tonn sløyd fisk.

222 ansatte - 39 oppdrettsanlegg

Slaktevolum (GWE)

SHETLAND	2014	2013	2012	2011	2010
Slaktevolum i tonn	19 231	13 158	17 097	14 717	16 988
Salgsinntekt TNOK	852 455	567 400	538 100	511 900	660 300
EBIT TNOK	81 087	27 300	-83 700	5 900	178 600
EBIT /kg GWE	4,20	2,07	-4,89	0,4	10,51

GRIEG SEAFOOD BC LTD

Grieg Seafood etablerte virksomhet i British Columbia i 2001 og driver lakseoppdrett på vest- og østsiden av Vancouver Island. Oppdrettsvirksomheten er lokalisert til Esperanza Inlet, Nootka Sound, Clio Channel, Okisollo Channel og Sunshine Coast.

Selskapet har for tiden 21 oppdrettslisenser og et landbasert klekkeanlegg som ligger i Gold River. Produksjonskapasiteten på alle lisenser er om lag 20 000 tonn sløyd fisk.

De canadiske opprettsanleggene har utviklet en premium kvalitet på laks – Skuna Bay Salmon – anerkjent hos fine diningspisesteder i Nord-Amerika for sitt fokus på detaljer og kvalitet. Vår nærhet til markedene i USA, Canada og Asia gjør det mulig å tilby fersk fisk til våre kunder, med lavere transportkostnader og bedre kvalitet enn våre europeiske og chilenske konkurrenter. Grieg Seafood BC Ltd. tilstreber ansvarlig drift og vil oppfylle eller overoppfylle alle offentlige krav og reguleringer.

Grieg Seafood BC Ltd. (GSF BC) er det første lakseoppdrettsselskapet i Nord-Amerika som formidler laks fra oppdrettsanlegg med uavhengig tilsyn fra sertifiseringsprogrammet Best Aquaculture Practises. GSF BC har også hatt tilsyn og blitt godkjent av programmet for ansvarlig utnyttelse av naturressurser, Aquarium of the Pacific´s Seafood for the Future.

Antall ansatte i 2014 var 88.

Slaktevolum (GWE)

BC	2014	2013	2012	2011	2010
Slaktevolum i tonn	6 257	6 739	13 576	13 236	13 682
Salgsinntekt TNOK	277 757	330 700	438 400	491 300	554 300
EBIT TNOK	-47 810	17 500	-32 200	38 000	69 200
EBIT /kg GWE	-7,60	-1,15	-2,37	2,87	5,05

88 ansatte, 21 oppdrettsanlegg

OCEAN QUALITY AS

Ocean Quality AS (OQ) er det norske salgsselskapet til Grieg Seafood ASA (60 %) og Bremnes Fryseri AS (40 %). Selskapet ble etablert høsten 2010 og har hovedkontor i Bergen. Ved utgangen av 2013 hadde selskapet 20 ansatte, hvorav 14 menn og seks kvinner.

Hovedmålet til selskapet er å bli markedets foretrukne og tiltrodde leverandør av sjømat. Salgsorganisasjonen jobber etter en høy standard for leveranse av distribusjonstjenester til OQs kunder over hele verden.

Kvaliteten på produktene og vår kundeservice fokuserer på følgende:

• Ferske og sunne produkter med ønskelig næringsinnhold
• Kundekrav, pålitelighet og helårsleveranser
• Full sporbarhet og fokus på matsikkerhet for ferdige produkter og råvarer
• Streng kvalitetskontroll og bærekraftig utnyttelse av råvarer
• Fiskehelse og hensyn til miljøet

Se oceanquality.no

OCEAN QUALITY	2014	2013	2012	2011
Omsetning MNOK	3559	2 990	2 206	1 956
EBIT MNOK	30,8	24,1	52,4	31,3
Driftsmargin	0,9%	0,8 %	2,4 %	1,60 %

INVESTOR

Største aksjonærer i Grieg Seafood ASA pr 31.12.2014

• GRIEG HOLDINGS AS
• DNB NOR BANK ASA
• NORDEA BANK NORGE ASA
• KONTRARI AS
• YSTHOLMEN AS
• OM HOLDING AS
• GRIEG SEAFOOD ASA
• STATE STREET BANK AND TRUST CO.
• SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB
• DNB NOR SMB

Analytikere som følger GSF-aksjen

• NORDEA MARKETS
• DNB NOR MARKETS
• HANDELSBANKEN
• ENSKILDA
• RS PARETO SECURITIES
• FIRST SECURITIES
• CARNEGIE ASA
• ABG SUNNDAL COLLIER
• FONDSFINANS
• SPAREBANK 1 MARKETS

Kursutvikling 2012-2014

STYRETS ÅRSBERETNING 2014

KONSERNETS VIRKSOMHET OG LOKALISERING

Grieg Seafood ASA ("Selskapet") er morselskapet i Grieg Seafood Konsern ("Konsernet"). Konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med bærekraftig oppdrett av laks og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Konsernet er en av verdens største fiskeoppdrettere av laks, og har en årlig produksjonskapasitet på rundt 90 000 tonn sløyd vekt ved full kapasitetsutnyttelse. Konsernet har 100 konsesjoner og lisenser for lakseoppdrett og 5 konsesjoner for smoltproduksjon. Konsernet skal være en ledende aktør innen akvakultur. Den forretningsmessige utviklingen av Konsernet baserer seg på lønnsom vekst og bærekraftig bruk av naturen, samt å være en foretrukket leverandør til utvalgte kunder.

Konsernet har virksomhet i Finnmark og Rogaland i Norge, i British Columbia i Canada (BC) og på Shetland (UK). Hovedkontoret er lokalisert i Bergen.

Selskapet har vært notert på Oslo Børs siden juni 2007.

HOVEDPUNKTER FOR 2014

• 2014 har vært preget av et sterkt marked med høye priser gjennom året, men stopp av handel med Russland har ført til en lavere pris mot slutten av året enn det en kunne forvente.
• Produksjon av stillehavslaks avvikles og fokus rettes mot produksjon av atlantisk laks.
• Produksjonen i Grieg Seafood BC har vært spesielt god sammenlignet med 2013. Utviklingen ved årets slutt er nå i tråd med planen for normalisert drift og kostnadsnivå i løpet av 2015.
• Det arbeides systematisk med å redusere kostnadsnivået gjennom forbedret bærekraftig drift og økt kapasitetsutnyttelse
• Grieg Seafood Finnmark har fått tildelt 4 grønne konsesjoner.
• Salg av aksjene i SalmoBreed AS.

REDEGJØRELSE FOR KONSERNREGNSKAP

Konsernregnskapet er avlagt i henhold til internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS).

RESULTAT

Salgsinntektene ble 2 665 MNOK i 2014 for Konsernet, en økning på 11% sammenlignet med året før. Totalt ble det slaktet 64 736 tonn gw, en økning på 6 675 tonn fra 2013, som tilsvarer en økning på 12%. 2014 var preget av lav tilbudsvekst og gode priser gjennom hele året. Som en konsekvens av Russland sitt importforbud av norsk laks ble prisene mot slutten av året lavere enn forventet. Høyere økt produksjon fra Chile har også påvirket tilbudsveksten og prisene i slutten av året. Det lave slaktevolumet i BC som følge av furunkuloseutbruddet i 2012 har påvirket driftsresultatet negativt.

Driftsresultatet før endring i verdijustering av biologiske eiendeler ble 341 MNOK, sammenlignet med 348 MNOK i 2013. Driftsresultatet inkluderer gevinst på salg av aksjer med 63,8 MNOK, hvorav gevinst fra salg av SalmoBreed utgjør 60,3 MNOK. Driftsmarginen før verdijustering av biologiske eiendeler ble 12,8% i 2014 mot 14,5% i 2013. Ebit pr kilo ble på 5,3 mot 6,0 i 2013. Reduksjonen i driftsresultatet sammenlignet med 2013 skyldes noe lavere oppnådde priser gjennom året enn sammenlignet med 2013 og høyere kost på slaktet fisk. Produksjonskostnaden er fortsatt høy i 2014. Fôrprisene har økt i 2014 som følge av utviklingen i råvareprisene og svekket norsk krone ved slutten av året. Fôrprisene er sensitive for både marine og vegetabilske råvarepriser, som varierer med sesongmessige fangst- og produksjonsforhold. Behandlingskostnader mot lus og beredskap for å håndtere og redusere konsekvensen til AGD (Amoebic Gill Disease) medfører fortsatt høy produksjonskostnad både for Norge og UK.

Driftsresultatet etter verdijustering av biologiske eiendeler var 214 MNOK mot 616 MNOK i 2013. Netto finanskostnader var -56 MNOK mot -73 MNOK i 2013. Rentekostnadene er lavere enn i 2013 på grunn av positiv endring i rentesatsen, selv om netto rentebærende gjeld er høyere. I 2013 hadde Konsernet waiver fra de opprinnelige lånevilkårene på den pantsikrede gjelden frem til tredje kvartal 2013. Dette medførte en økt margin. Konsernet har vært godt innenfor de opprinnelige lånevilkårene i hele 2014, noe som har gitt lavere renter. Konsernet hadde positiv netto urealisert agioinntekt i 2014 på 46 MNOK mot 26 MNOK i 2013 som følge av kortsiktig utlån i GBP og CAD.

Skattekostnad for året var 23 MNOK mot 114 MNOK i 2013. Den lave effektive skattesatsen på 14,2% for 2014 er på grunn av store permanente forskjeller på grunn av gevinst ved salg av aksjer. Hensyntar man skattefrie inntekter fra salg av aksjer, er den reelle effektive skattesats 23,5%. Effektiv skattesats for 2013 var på 20,9%. Konsernet er kommet i skatteposisjon og det er avsatt 51 MNOK ved utgangen av 2014 (1,5 MNOK for 2013) til betalbar skatt relatert til norsk del.

Konsernets årsresultat etter skatt i 2014 var 138 MNOK mot 431 MNOK i 2013.

GRIEG SEAFOOD ASA

Morselskapets årsregnskap er avlagt i henhold til norske regnskapsprinsipper (NGAAP).

Selskapet oppnådde et driftsresultat for 2014 på -36 MNOK (-32 MNOK). Økning i negativt resultat skyldes blant annet utløsning av opsjoner i løpet av 2014 til en høyere kost enn avsatt på grunn av økt aksjekurs ved utløsning. Selskapet har lån til døtre i utenlandsk valuta, som har gitt en positiv urealisert agio på netto 121 MNOK i 2014, mot 66 MNOK i 2013. Det er i 2014 inntektsført konsernbidrag på 34 MNOK (88 MNOK), som bidrar til det positive finansresultatet sammen med valutainntekten.

Morselskapets resultat etter skatt for året var 59 MNOK mot et resultat på 90 MNOK i 2013.

SEGMENTENE

Rogaland

Driftsresultat før verdijustering ble 77 MNOK, som tilsvarer 6,1 NOK/kg. Tilsvarende for 2013 var 145 MNOK (9,6 NOK/kg). Svekkelsen i resultatet skyldes lavere slaktevolum enn i 2013, på 2 310 tonn. Det meste av slaktingen i Rogaland var i første halvdel av året. Uttakskosten er høy på grunn av utslakting fra lokaliteter som hadde PD (Pancreas Disease) i 2013 og AGD (Amoebic Gill Disease). Slaktevolumet ble også påvirket av nye tilfeller av PD i 2014, som medførte høy unormal dødelighet. Konsekvensen ble 4 000 tonn lavere slaktevolum i 2014 enn planlagt. PD har også medført lavere produksjon i sjø. Det har også vært uvanlig høye sjøtemperaturer med negativ påvirkning på tilveksten i sommer. En underliggende kostnadsøkning, spesielt på fôr og behandlings- og beredskapskostnader for å redusere PD, AGD og andre biologiske utfordringer, medfører en økt produksjonskostnad. Rogaland benytter seg av leppefisk mot lus, noe som har vist seg å være effektivt. Det er betydelige kostnader som har påløpt, men som har gitt gode resultater i form av lavt lusenivå.

Finnmark

Driftsresultat før verdijustering ble 206 MNOK, som tilsvarer 7,8 NOK/kg. Tilsvarende for 2013 var 218, MNOK (9,4 NOK/ kg). Den siste generasjonen av ørret i Finnmark ble slaktet ut i første kvartal 2014 på eksternt slakteri på grunn av manglende eksportgodkjenning til Russland. Det medførte høyere slaktekostnad. Etter dette produserer Finnmark kun atlantisk laks. Finnmark har hatt problemer med kjønnsmodning spesielt i tredje kvartal, som medførte nedklassifisering og svakere prisoppnåelse i fjerde kvartal. Interne rutiner vil bli korrigert for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden. Finnmark hadde en rømming fra en lokalitet på totalt 11 100 fisk. Det ble igangsatt gjenfangst for å redusere biologiske utfordringer mest mulig. GSF jobber kontinuerlig for å forbedre interne rutiner for å unngå at denne type avvik skal skje igjen. Produksjonen i sjø har vært tilfredsstillende gjennom hele året, med unntak på noen få lokaliteter med IPN (Infectious Pancreatic Necrosis).

Finnmark er tildelt 4 grønne konsesjoner i 2014.

Roy-Tore Rikardsen tiltrådte i juli 2014 som ny regiondirektør som etterfølger av Håkon Volden som gikk av på samme tidspunkt. Rikardsen har 15 års erfaring fra oppdrettsnæringen, de 6 siste som produksjonssjef sjø hos Lerøy Aurora i Troms.

BC

Driftsresultat før verdijustering ble -48 MNOK, som tilsvarer -7,8 NOK/kg, mot tilsvarende i 2013 på -8 MNOK (-1,2 NOK/kg). Det negative resultatet skuldes lavt slaktevolum på 6 257 tonn, som er en reduksjon på 482 tonn fra året før. I sommer medførte algeoppblomstring i ett av produksjonsområdene til økt unormal dødelighet, som resulterte i 500 tonn lavere slaktevolum enn planlagt og økt nedskrivningskost på grunn av dødeligheten.

BC har hatt produksjon av stillehavslaks hvor tilbudet har vært

høyt og som har ført til svake priser og et vanskelig marked. Stillehavslaksen har vært frosset inn. Det er i 2014 totalt nedskrevet 22 MNOK på fryselageret mot 8 MNOK i 2013. Produksjonen av stillehavslaks avvikles i BC og det vil fra fjerde kvartal 2015 kun slaktes atlantisk laks. Andelen av stillehavslaks i 2014 var (33%), mens den fra 2015 vil være vesentlig lavere (6%). Med dagens høye priser på atlantisk laks, påvirker stillehavslaks lønnsomheten negativt.

Det er iverksatt omfattende tiltak på settefiskanlegget i BC, som har gitt forbedring av drift og biosikkerhet på anlegget. Tiltakene ble iverksatt i primo 2013 og produksjonen i 2014 har vært stabil med unntak av ett utbrudd av furunkulose i januar 2014, som medførte at smolt ble destruert og bygningen ble brakklagt. Grieg Seafood BC iverksatte avtaler om eksterne smoltleveranser for å sikre tilstrekkelig backup på smolt for å unngå negative produksjonskonsekvenser ved nye sykdomstilfeller på settefiskanlegget. Dette medfører en større smoltkostnad enn normalt og behov for å destruere og skrive ned backup-smolt. Som resultat av backup-systemet på smoltleveranser har Grieg Seafood fått satt ut det antall smolt som var planlagt og forventer fortsatt et slaktevolum på rundt 13 000 tonn i 2015.

Shetland

Driftsresultat før verdijustering på Shetland ble 81 MNOK, som tilsvarer 4,2 NOK/kg. Tilsvarende for 2013 var resultatet 27 MNOK (2,1NOK/kg). Den positive resultatøkningen skyldes hovedsakelig økt slaktevolum med 6 073 tonn fra 2013 (46%). Ocean Quality UK Ltd ble etablert i andre kvartal 2014 og overtok salg av all fisk for Shetland, som også har bidratt til økte marginer for regionen.

Snuoperasjonen på Shetland som ble iverksatt primo 2013 har gitt vesentlig forbedring både resultatmessig og i den biologiske situasjonen. Lakselusnivåene er vesentlig redusert, men det er fortsatt en utfordring. For å klare å holde lusenivået på et tilfredsstillende nivå har det medført høye behandlingskostnader. Det har ikke vært tegn til AGD på noen av lokalitetene i 2014. Sel er fortsatt en stor utfordring, samt gjelleproblemer, som har medført høy unormal dødelighet og høye nedskrivningskostnader gjennom året. Kostnadsnivået på Shetland er fortsatt høyt. Det arbeides aktivt med forbedringstiltak for å øke produksjonen og redusere kostnadene på Shetland fremover.

Ferdigstillelsen av det nye settefiskanlegget går mot slutten og den første leveransen av smolt er planlagt våren 2015.

Ocean Quality Konsern

Ocean Quality AS er salgsselskapet som er eid av Grieg Seafood ASA (60%) og Bremnes Fryseri AS (40%). Selskapet ble etablert i 2010 og har hovedkontor i Bergen. Fra andre kvartal 2014 ble Ocean Quality UK Ltd etablert som et 100% eid datterselskap av Ocean Quality AS. Ocean Quality er en felleskontrollert virksomhet som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i Konsernet. Ocean Quality selger all fisk for Bremnes Fryseri AS og for Grieg Seafood Norge og UK. Konsernet hadde 30 ansatte, hvorav 22 menn og 8 kvinner.

Driftsresultatet i Ocean Quality Konsern ble på 13 MNOK mot 8 MNOK for 2013. Omsetningen for 2014 var på 3 564 MNOK mot 2 990 MNOK i 2013. Volatile markedspriser har ført til vanskeligere og mer variable inntjeningsforhold for salgsleddet mot slutten av året. I tillegg har importforbud av norsk laks til Russland ført til at større volum har blitt re-allokert til andre markeder og at prisene ble lavere enn forventet i siste kvartal 2014. Et større volum fra Chile enn forventet har også medført noe lavere priser enn i 2013, men generelt har etterspørselen vært god i 2014.

Ocean Quality Konsern sin egenkapital pr. 31. desember 2014 var på 40 MNOK (26 MNOK).

FORSKNING OG UTVIKLING

Grieg Seafood avsetter og benytter midler til forskning og videreutvikling hvert år. Dette skjer gjennom ulike aktiviteter; alt fra aktiv deltagelse i styringsgrupper i nasjonale forskningsprosjekt til lokale test- og utprøvingsprosjekter i regionene. Disse aktivitetene har fokus på å finne løsninger på biologiske og tekniske utfordringer på kort og/eller lang sikt, som igjen er med på å effektivisere daglig drift i anleggene våre. Konsernet arbeider med mange ulike prosjekter, alt fra forbedring av fiskehelse og velferd, effektiv drift av store enheter, fôringskontroll og optimalisering av settefiskproduksjon i store resirkuleringsanlegg.

BALANSE

Bokført verdi av Konsernets aktiva var 5 042 MNOK pr. 31. desember 2014, sammenlignet med 4 591 MNOK ved utgangen av 2013. Av dette utgjorde goodwill 109 MNOK og lisenser

1 066 MNOK. Investeringer i varige driftsmidler er hovedsakelig relatert til investeringer i settefiskanlegg på Shetland og vedlikeholdsinvesteringer. Virkelig verdijustering av biomassen var positiv som følge av at forventede fremtidige salgspriser vil overstige påløpte produksjonskostnader.

Konsernets egenkapital var 2 222 MNOK pr. 31. desember 2014. Tilsvarende tall ved utgangen av 2013 var 1 989 MNOK. Egenkapitalandelen var ved utgangen av året 44%, mot 43% for 2013. Positiv inntjening i 2014 bidrar til økt soliditet.

FINANSIERING

Konsernets netto rentebærende gjeld ble økt fra 1 445 MNOK til 1 604 MNOK ved utgangen av 2014. Dette er en økning på 159 MNOK. Konsernets kredittfasiliteter ble refinansiert i juni 2014 i et banksyndikat bestående av Nordea og Danske Bank. Det nye syndikatlånet er 5-årig og består av et terminlån på 900 MNOK med 10 års avdragsprofil, samt en revolverkreditt på 600 MNOK. Samtidig med opptrekk av det nye syndikatet ble det gamle syndikatlånet nedbetalt med totalt 1 025 MNOK i 2014. Ved etablering av det nye syndikatlånet ble terminlån etablert med 900 MNOK. Revolverkreditten er trukket opp med 200 MNOK ved utgangen av årsslutt. Ytterligere trekkrettigheter utgjør 400 MNOK. Revolverkreditten i det nye syndikatet er klassifisert som langsiktig, da det ikke er betingelser om å fornye revolverkreditten hvert år. Det nye terminlånet er nedbetalt med 45 MNOK i 2014. Obligasjonslånet på 400 MNOK forfaller i sin helhet i desember 2015. Det er påbegynt et arbeid med å fornye obligasjonslånet. Konsernet benytter seg hovedsakelig av leasing ved investering i nye fôrflåter og annet operativt utstyr. Konsernet har en leasingramme på 350 MNOK, hvorav 290 MNOK er trukket opp. Konsernet har vært innenfor alle lånevilkårene i 2014.

KONTANTSTRØM

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ble redusert med 160 MNOK til 157 MNOK i 2014 fra 317 MNOK i 2013. Økning i arbeidskapitalen er relatert til biomasseoppbygging og økte utestående fordringer, samt positiv inntjening på driften i 2014. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2014 var -234 MNOK mot -147 MNOK i 2013. Investeringsutbetalinger relatert til anleggsmidler utgjorde 312 MNOK. I 2013 var tilsvarende beløp 164 MNOK. Netto kontantstrøm fra finansiering var 52 MNOK mot -249 MNOK i 2013. Det har vært netto opptrekk av gjeld som nevnt under finansiering, som gir en positiv kontantstrøm fra finansiering i 2014 sammenlignet med 2013, hvor det ble gjennomført netto nedbetaling. For 2014 ble det en netto endring i kontantekvivalenter på -25 MNOK. Disponibel kontantbeholdning var 144 MNOK pr. 31. desember 2014.

GRIEG SEAFOOD ASA

Morselskapet hadde en netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 106 MNOK mot 141 MNOK i 2013. Kontantstrøm fra investeringsaktivitet er negativ med 121 MNOK mot positiv 52 MNOK i 2013. Det har vært en nettoutbetaling av konsernfordringer i 2014. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er -8 MNOK (-265 MNOK). I 2014 har det vært trukket opp ny langsiktig gjeld og det opprinnelige rentebærende lånet har blitt nedbetalt. For 2014 ble det en nettoendring i kontantekvivalenter på -22 MNOK.

Disponibel kontantbeholdning var 96 MNOK pr. 31. desember 2014.

FORTSATT DRIFT

For 2014 oppnådde Konsernet et årsresultat på 138 MNOK etter skatt. Alle lånevilkår har vært oppfylt gjennom hele 2014 og Konsernet har betjent sin gjeld i henhold til finansieringsavtaler. Det utarbeides prognoser for de neste 3 årene, som viser en positiv og god kontantstrøm basert på konservative forutsetninger for lakseprisen.

Styret mener at regnskapet gir et riktig bilde av Konsernets eiendeler og gjeld, finansielle posisjon og finansielle resultater. Basert på ovenstående redegjørelse for Konsernets resultat og stilling bekrefter styret i samsvar med norsk regnskapslov at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede.

DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT I GRIEG SEAFOOD ASA

Selskapets utbyttestrategi er et årlig utbytte på rundt 25% av resultat før biomassejusteringer, etter skatt. På grunn av sviktende resultater og oppbygging av arbeidskapital, er det ikke utbetalt utbytte siden 2011. Styret vil foreslå et utbytte på NOK 0,50 pr aksje tilsvarende omlag 25% av resultatet for 2014. Styret vil be generalforsamlingen om å videreføre fullmakten fra 2014.

Morselskapet Grieg Seafood ASA hadde et årsoverskudd for 2014 på 59 MNOK. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at Selskapets overskudd disponeres således:

Avsatt til utbytte (NOK 0,5 pr aksje) 55 MNOK Overført til opptjent egenkapital 4 MNOK Total disponert 59 MNOK

RISIKO OG RISIKOSTYRING

Konsernet er utsatt for risiko knyttet til flere forhold; som biologisk produksjon, endringer i laksepris, politisk risiko for handelshindringer, samt finansiell risiko som endringer i renter, valutakurser og likviditet.

Konsernets internkontroll og risikosituasjon er under kontinuerlig observasjon og forbedring. Arbeid for å redusere ulike risiko¬elementer har høy prioritet.

Ledelsen har etablert et rammeverk for å styre og eliminere mest mulig av den risikoen som kan hindre at en når sine mål. Vi viser til dokumentet om prinsipper for eierstyring og selskapsledelse for Grieg Seafood ASA for mer utfyllende informasjon.

FINANSIELL RISIKO

Konsernet driver innenfor en bransje som har høy volatilitet, som fører til økt finansiell risiko. 2014 har vært et stramt finansielt marked, som det også var i 2013, basert på at finansinstitusjoner har økte krav fra eksterne myndigheter for å tilfredsstille sine egne krav til soliditet og likviditet. Dette har medført mindre fri likviditet tilgjengelig i markedet og kravene til låntaker har økt. Finansiell og kontraktsmessig sikring vurderes løpende, i kombinasjon med driftsmessige tiltak. Ledelsen utarbeider rullerende likviditetsprognoser som går over tre år. Det tas her inn konservative lakseprisforutsetninger, og man beregner likviditetsbehovet med dette som utgangspunkt. Det er denne prognosen som ligger til grunn for behov for finansieringsramme. Med den finansieringen som Konsernet har ved årsskiftet, vurderes nivået på denne risikoen å være tilfredsstillende. Obligasjonslånet skal refinansieres i løpet av 2015 og administrasjonen har påbegynt arbeidet med å få på plass nytt lån innen første halvår 2015. Det er alltid en markedsrisiko tilknyttet en slik plassering.

Den nye langsiktige finansieringen inkluderer en revolverkreditt på totalt 600 MNOK. Den er fleksibel, da man kan trekke opp innenfor 1 måned eller lengre periode, avhengig av Konsernets behov for likviditet. I 2014 har man trukket opp innenfor en 3-månedersperiode, som tilsvarer samme periode som renteswapavtalene er inngått for. En nærmere omtale av enkelte kategorier følger nedenfor.

VALUTARISIKO

Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har Konsernet sin største eksponering mot CAD og GBP. Hovedstrategien er å redusere valutarisiko gjennom finansiering av virksomheten i lokal valuta. Alle langsiktige lån til datterselskapene fra mor er i lokal valuta. Langsiktige lån til datterselskapene blir betraktet som nettoinvestering, da lånene ikke skal tilbakebetales til mor. Datterselskapene vil ha behov for langsiktig finansiering i all fremtid. Valutaeffekt av nettoinvestering inngår i utvidet resultat (OCI) i Konsernet.

Inntektene for den norske del er NOK og valutarisikoen er overført til salgsselskapet. Det samme gjelder for UK. For BC er inntekten i USD. For å redusere valutarisiko mellom USD og CAD blir det inngått valutakontrakter for å sikre volatiliteten. Ved årsskiftet er det inngått kontrakter med varighet til juni 2015. Valutasituasjonen blir løpende vurdert mot volatiliteten i valutaene. Den gjenværende nettoeksponeringen overvåkes regelmessig. Vi viser til note 3 for nærmere informasjon.

RENTERISIKO

Konsernet er eksponert mot renterisiko gjennom sine låneaktiviteter. Konsernet er utsatt for varierende rentenivåer i finansieringen av virksomhetene i alle regioner.

Eksisterende lån er i hovedsak inngått med flytende rente. Det er imidlertid inngått egne fastrentekontrakter for å redusere renterisikoen. Konsernet har en policy om at en viss prosent av Konsernets rentebærende gjeld skal være sikret via renteswapavtaler. En gitt andel vil være flytende, mens en for resterende andel vil vurdere å gå inn og ut av sikringer.

LIKVIDITETSRISIKO

Selskapets egenkapitalandel har styrket seg i 2014. Rentebærende gjeld er økt fra 2013, som følge av høye investeringer i 2014 og oppbygging av biomasse. Ledelsen overvåker Konsernets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og bankinnskudd, samt kontantekvivalenter basert på forventede kontantstrømmer. Dette blir utført på konsernnivå i samarbeid med driftsselskapene. Ledelsen og styret arbeider mot å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet mot finansielle og operasjonelle utfordringer. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har Konsernet som målsetning å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen. Det ble gjennomført refinansiering i juni 2014, som har gitt Konsernet vesentlig økt fleksibilitet og finansierer Konsernets vekstplaner.

OPERASJONELL RISIKO

Håndteringen av den operasjonelle risiko har vært akseptabelt 2014, men styret ser at det er viktig å ha fokus på ytterligere forbedringer på den biologiske utvikling. Det ble iverksatt snuoperasjonen i 2013 på Shetland, som har gitt positiv utvikling i 2014. Sel og lus er fortsatt en utfordring på Shetland. Rutiner for håndtering av lus er iverksatt og er under kontinuerlig oppfølging. Det har ikke vært noen tilfeller av AGD i 2014. BC hadde et uhell med furunkuloseutbrudd i januar 2014, men etter det har produksjonen i settefiskanlegget gått svært bra. Utfordringen i BC er lavt oksygennivå i sjø med oppblomstring av alger, som har medført stor dødelighet i BC på sensommeren. Produksjonen i BC har ellers vært god. For Rogaland har det vært høye sjøtemperaturer som har medført lav tilvekst og utbrudd av PD, med påfølgende stor dødelighet. Finnmark har hatt god produksjon i løpet av året med unntak av kjønnsmodning, som medførte reduksjon i kvalitet. Policy for Konsernet er at det er nulltoleranse for rømning. Det har vært tre rømninger i Finnmark i 2014. Det er satt fokus på opplæring av ansatte for å få bedre biologisk kunnskap og interne rutiner.

For ytterligere omtale av finansielle risikoer (valuta, renter, kreditt og likviditet), henvises til note 3 i konsernregnskapet.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

Konsernets viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. I 2013 gjennomførte Konsernet en vurdering for å tydeliggjøre prioriterte områder for bærekraft, som er fulgt opp videre i 2014. Prioriteringen skal sikre at vår innsats svarer til våre viktigste interessenters forventninger til oss, og samtidig er ressurseffektivt med tanke på vår strategi og langsiktige verdiskapning. Prioriteringen har også hensyntatt våre langsiktige forpliktelser gjennom Global Salmon Initiative. En fullstendig redegjørelse for Konsernets tilnærming, innsats, resultater og ambisjoner knyttet til prioriterte bærekraftsområder er tilgjengelig i Samfunnsansvars- og bærekraftsrapporten. Konsernets prioriterte bærekraftsområder som redegjøres for i rapporten er delt inn i hovedområder; ytre miljø, arbeidsmiljø og sosiale forhold. Innenfor ytre miljø er det fiskehelse, lus og rømming som er fokusområdene. Innenfor de myke faktorene er det HMS og arbeidsmiljø. Sosiale forhold er delt i tre hovedområder; kvalitet og matsikkerhet, ringvirkninger i lokalsamfunn og anti-korrupsjon.

MEDARBEIDERE

Av Konsernets 651ansatte ved utgangen av 2014 var 341 i Norge, 222 på Shetland og 88 i Canada. Styret vil gi honnør til de ansatte for godt arbeid i året som er tilbakelagt.

Konsernet har overvekt av mannlige ledere og medarbeidere. Totalt er 523 menn og 128 kvinner ansatt i Konsernet. Medarbeiderpolicyen er å legge forholdene til rette for å beholde og tiltrekke seg kvalifiserte medarbeidere av begge kjønn.

At Konsernet er et internasjonalt konsern, gjenspeiles også i det faktum at 36 ulike nasjonaliteter har ansettelse i Konsernet. Det er totalt 173 ansatte med opprinnelse fra annen nasjonalitet enn det landet man arbeider i. Det aksepteres ingen diskriminering relatert til kjønn, religion, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonshemning eller på andre områder. Målet er å drive virksomheten basert på likhet og respekt. Med tanke på menneskerettigheter og likebehandling er vi ikke utsatt for betydelig risiko. Det jobbes fokusert for å sikre likebehandling og unngå diskriminering.

Korttidssykefravær for konsernet var 3,57% og langtidssykefravær 2,0%. For nærmere informasjon, se Samfunnsansvars- og bærekraftsrapporten under avsnitt om medarbeideres helse, sikkerhet og arbeidsmiljø.

All forvaltning av menneskelige ressurser blir håndtert lokalt i henhold til lokale regler og instrukser, og i samsvar med interne retningslinjer for Konsernet. Arbeidsmiljøet i Konsernet vurderes tilfredsstillende, samtidig som det arbeides aktivt for å redusere sykefravær og skader.

GRIEG SEAFOOD ASA

Morselskapet hadde 14 ansatte på hovedkontoret i Bergen, hvorav fem menn og en kvinne i ledende stilling. Korttidssykefravær i morselskapet var 0,84% og langtidssykefravær 0,0%. Det ble ikke registrert skader/ulykker i Selskapet i 2014. Selskapet forurenser ikke det ytre miljø.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Grieg Seafood ASAs virksomhet utøves i henhold til norsk lovgivning og reguleringer for godt eierskap og selskapsledelse (NUES anbefaling). Selskapet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskrifter, samt norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det samme gjelder alle andre selskaper tilhørende Konsernets kontrollsfære. Prinsippdokumentet som er vedlagt styrets årsberetning gjelder derfor så langt det rekker for alle selskaper innenfor Konsernet.

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER

Vi erklærer etter beste viten at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2014 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Konsernet og Konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Selskapet og Konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer Selskapet og Konsernet står overfor.

UTVIKLINGEN ETTER ÅRSSKIFTET

Ved inngangen til 2015 var prisnivået relativt høyt, men i første kvartal har det vær stor volatilitet i prisene. Dette skyldes delvis MTB-utslakting i forbindelse med at det ble gitt midlertidig økt MTB for næringen i Norge, som går ut første kvartal 2015. Videre har det så langt vært en relativt mild vinter i Norge, noe som også har bidratt til økt produksjon. Bortfallet av det russiske markedet påvirker fortsatt prisen negativt. Denne effekten vil avta fremover. Den totale tilbudsveksten som forventes i 2015 er fortsatt lavere enn historisk etterspørselsvekst. En fortsatt svak kronekurs forventes også å bidra til høyere priser i Europa og i USA. Men volatiliteten i valutamarkedene er fortsatt høy.

Ocean Quality utvider sin virksomhet til også å gjelde salg av Grieg Seafood sin fisk i BC. Dette er iverksatt fra og med 2015. Ocean Quality North America Inc. er eid 100% av Ocean Quality AS.

Den biologiske situasjonen var vært god i starten av 2015. Dette gjelder spesielt for BC og Finnmark. Dårlig vær på Shetland har ført til noen tapte fôringsdager.

FREMTIDSUTSIKTER

Oppdrettsbransjen er svært volatil og det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold. Effekten av importforbud til Russland ble en større effekt ved utgangen av året med lavere priser enn forventet i fjerde kvartal Resultatet er at større volum fortsatt må relokeres til Europa og Asia. Russland sin svake økonomi har endret forbrukermønsteret, som på sikt kan gi større usikkerhet for det europeiske markedet på tilbudsveksten. Det chilenske volumet har økt mer enn forventet og de har kommet raskere tilbake med et høyt volum. Samtidig er det bedre økonomi for den enkelte forbruker i USA, som kan gi høyere etterspørsel etter laks. Den totale tilbudsveksten som forventes i 2015 er fortsatt lavere enn historisk etterspørselsvekst. Vi ser en positiv endring av den enkelte forbrukers spisevaner, som går til å være mer rettet mot fersk fisk enn andre matvarer, og som på lang sikt kan gi en vedvarende høyere etterspørsel.

Grieg Seafood forventer et slaktevolum i 2015 på 72 000 tonn i henhold til eksisterende produksjons¬planer. Dette er en økning på 7 264 tonn (11,2%) fra 2014. BC vil da være tilbake med et normalisert slaktevolum på rundt 13 000 tonn. Produksjonen i BC har vært svært bra i 2014, noe som vil gi lavere kostnader på produksjon i sjø i 2015. På Shetland og i Finnmark vil slaktevolumet gå noe ned i 2015. Dette har sammenheng med tilpasning til sone- og lokalitetsstrukturene i disse regionene, og vil føre til noe høyere kost i 2015. Slaktevolumet for de to regionene forventes å øke igjen i 2016. For Rogaland er det planlagt økt volum i 2015.

Grieg Seafood Finnmark sin tildeling av 4 grønne konsesjoner legger grunnlaget for betydelig vekst i denne regionen.

Grieg Seafood besluttet i 2014 å avvikle produksjon av stillehavslaks i BC, og fokusere virksomheten rundt produksjon av atlantisk laks i samtlige regioner.

Grieg Seafood har et uutnyttet produksjonspotensial i eksisterende

lisenser, i tillegg til den vekst som potensielt ligger i nye lisenser, herunder ved tildeling av grønne lisenser. Grieg Seafoods viktigste mål er å forbedre konsesjonsutnyttelse, samt redusere kostnader gjennom kontinuerlig forbedring av de biologiske prestasjoner. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av interne rutiner og opplæring av ansatte. Hovedfokus fremover er fortsatt å øke produksjonen på eksisterende lisenser i Norge, i tillegg til å fullføre snuoperasjonene på Shetland og BC.

Andreas Kvame er ansatt som ny CEO og vil begynne senest 1. juni 2015. Han har lang erfaring fra ledelse av større operative enheter i oppdrettsnæringen.

Bergen, 23. mars 2015 STYRET I GRIEG SEAFOOD ASA

2014 BÆREKRAFTSRAPPORT

HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD

For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø.

Fiskeoppdretteres viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet.

Fiskeoppdrett er basert på forvaltning av felles naturressurser. God forvaltning av disse ressursene er av høy interesse for våre interessenter og essensielt for vår egen lønnsomhet. Det tydeligste eksemplet på dette er fiskebiologi – og driftsutfordringer som sykdom lakselus og rømming som er viktig med tanke på det lokale økosystemet, samt for produktkvalitet, behandlingskostnader og svinn.

For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig for oss at lakseoppdrett bidrar til å skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor laks produseres og foredles, både med tanke på miljøpåvirkning og med tanke på samfunnsmessige ringvirkninger.

Vi er et aktivt medlem av Global Salmon Initiative (GSI). GSI er en gruppe på 17 selskaper, som representerer omkring 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på lokalsamfunnet forbedres.

GSI-initiativet forplikter oss til flere ambisiøse mål:

• Minimere miljøpåvirkningen
• Sikre bærekraftig fór
• Forbedre vår påvirkning på samfunn og lokalmiljø
• Støtte økonomisk vekst og stabilitet
• Produsere et sunt og næringsrikt produkt på en bærekraftig måte

I 2014 har vi, i samarbeid med de andre GSI-medlemmene, fortsatt arbeidet med å utvikle initiativets fokus. Dette har blant annet skjedd gjennom jevnlige møter mellom de administrerende direktørene i medlemsbedriftene. En prioritet i disse møtene har vært å utvikle felles måleindikatorer og tilnærminger knyttet til åpenhet og kommunikasjon.

Global Salmon Initiative (GSI)

GSI er en gruppe på 17 selskaper, som representerer over 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på samfunnet forbedres.

FAO forventer at verdens befolkning øker til 9 milliarder innen 2025

Behovet for protein forventes å øke med 70% på verdensbasis

Opprettsfisk kan sørge for daglig tilgang på mat for mer enn 500 millioner mennesker innen 2050

VÅRE PRIORITETER

Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige.

Grieg Seafood har identifisert og definert våre viktigeste satsingsområder for bærekraft. Våre prioriterte bærekraftaspekt skal sikre at vårt arbeid med bærekraft fokuseres rundt områder som er av høy viktighet for våre nøkkelinteressenter og i tillegg er viktig for vår måloppnåelse og evne til langsiktig verdiskaping. Prioriteringen har også hensyntatt de langsiktige forpliktelsene GSI-medlemskap innebærer.

Vår vesentlighetsvurdering

Identifiseringen og prioriteringen av vesentlige bærekraftaspekt ble gjennomført i henhold til retningslinjene utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI) G4. En tverrfaglig gruppe inkludert representanter fra ledergruppen har vært involvert i utarbeidelsen og forankringen av dette arbeidet.

Vurderingen, som ble gjennomført i 2013 og oppdatert for å hensynta GSI i 2014, tok utgangspunkt i en kartlegging av hvilke forventninger våre interessenter har til oss. De identifiserte bærekraftaspektene ble deretter rangert med tanke på viktighet for hver enkelt interessentgruppe, og en vurdering av potensiell risiko og muligheter knyttet til vår måloppnåelse og evne til langsiktig verdiskaping. Matrisen viser bærekraftaspektene som ble identifisert i vesentlighetsanalysen, og tydeliggjør våre prioriteringer. Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Denne rapporten beskriver vår tilnærming til å håndtere vesentlige bærekraftaspekt. For hvert vesentlige bærekraftaspekt beskrives våre hovedprinsipper, innsats, resultater og fremtidige mål og ambisjoner. Våre prioriterte bærekraftaspekt er:

• Matvaretrygghet og kvalitet
• Fiskehelse
• Lusebekjempelse
• Rømmingskontroll
• Ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø
• Anti-korrupsjon og integritet
• Ringvirkninger i lokalsamfunn
• Åpenhet og interessentdialog (denne delen)

Vesentlighetsanalyse for bærekraft

Åpenhet og interessentdialog i 2014

Vi jobber for å utvikle vår kommunikasjon slik at den til enhver tid møter informasjonsbehovet til våre interessenter. Dette fokuset henger også sammen med våre verdier; åpenhet, respekt og ambisjon. Vi er i dialog med våre interessenter gjennom ulike tiltak og tilnærminger. Figuren nedenfor gir en oversikt over noen av disse, og oppsummeringen under fremhever hvilke aspekter interessentene har vært mest opptatt av i dialogen med oss.

Eiere

Vi har en kontinuerlig dialog med eiere om strategi og resultater. Dette inkluderer regelmessige møter med styret. Eierne våre er opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risikofaktorer som lus, rømming og andre aspekter relatert til å holde fisk i live og ved god helse.

Investorer og kapitalforvaltere

Vi jobber også for å ha en kontinuerlig og åpen dialog med potensielle investorer og kapitalforvaltere blant annet gjennom denne årsrapporten, kvartalsvise presentasjoner og egne møter med potensielle investorer.

På samme måte som våre eksisterende eiere er disse opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risiko som dødelighet, lus og rømming. Noen investorer sier også at de anser håndtering av disse spørsmålene som en viktig indikator for vår evne til fremtidig verdiskaping.

Nasjonale og internasjonale myndigheter

Vi har tro på åpen dialog med myndigheter i de landene vi opererer i og bidrar med synspunkter om områder som er viktige for oss. Vi ønsker også å møte alle forespørsler om møter og dialog.

Nasjonale myndigheter har til nå satt spesielt fokus på utfordringer knyttet til biologi og langsiktig verdiskaping.

Lokale myndigheter og lokalsamfunn

Vår virksomhet er avhengig av aksept fra lokale myndigheter og lokalsamfunn. Dialog med lokalsamfunn foregår hovedsakelig med lokale interessentgrupper. I BC har vi et særskilt fokus på dialog med representanter for den lokale urbefolkningen. I disse områdene jobber vi derfor med First Nations for å sikre at problemstillinger knyttet til urbefolkning håndteres på en god måte.

Lokalsamfunnene er ofte opptatt av lokal aktivitet og sysselsetting, men også påvirkning på felles naturressurser og landskapet.

Kunder

Vi jobber for å forstå og møte våre kunders forventninger. Dette baseres ofte på direkte tilbakemeldinger eller undersøkelser.

Våre kunder er spesielt opptatt av matvaretrygghet og kvalitet, gjerne gjennom tydelig sertifisering og tilnærming med tanke på miljøpåvirkning.

Medarbeidere

Vi jobber for å forstå våre medarbeideres ønsker og forventinger, og ønsker å fokusere på opplæring og utvikling. Vi har flere initiativer knyttet til opplæring og utvikling, blant annet samarbeid med skoler, lærlingeordninger og tiltak for at våre ansatte skal få videreutvikle kompetanse og ferdigheter innen sine spesialfelt. Vi er også i dialog med fagorganisasjoner som representerer våre medarbeidere. I 2014 samlet vi i tillegg vår globale ledergruppe for å diskutere hva som bør prege Grieg Seafoods kultur.

Våre medarbeidere er spesielt opptatt av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Interesseorganisasjoner

Det er mange ulike interesseorganisasjoner og vi konsentrerer vår oppmerksomhet om de organisasjonene som konstruktivt søker forbedringer i næringen. Dette inkluderer blant annet flere miljøvernorganisasjoner. Som en del av vårt bidrag til utviklingen av GSI og ASC-standarden, har vi deltatt i en arbeidsgruppe som arbeider med problemstillinger knyttet til bærekraftig fôr. Dette arbeidet har inkludert dialog med en rekke interessenter, blant annet interesseorganisasjoner, som ble invitert til å dele sine synspunkter og forventninger rundt temaet.

Interesseorganisasjonene er spesielt opptatt av vår påvirkning på økosystemet rundt våre operasjoner, bærekraftig fôr og matvaretrygghet.

Leverandører

Vi jobber kontinuerlig med leverandører for å sikre at disse jobber i henhold til våre krav til bærekraft. Dette gjelder spesielt for våre leverandører av fôr og bemanningsselskaper. I dette samarbeidet har vi spesielt fokus på at leverandørene følger krav knyttet til likebehandling.

Leverandører er opptatt av at vi operer med integritet og setter tydelige, men realistiske krav, samt å arbeide for å bedre fisk-in-fisk-ut forholdet.

MATVARETRYGGHET OG KVALITET

Det er ingen spor av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige rusmidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grensen.

Hvorfor er det viktig for oss

Produksjon av høykvalitets og trygg mat er vår viktigste oppgave. Matvaretrygghet og kvalitet er svært viktig for kundene våre. Laks- og ørretprodusenter må derfor kunne kontrollere kvaliteten på fisken fra egg til marked. Fravær av uønskede mikroorganismer og spor av kjemikalier og medisiner er en forutsetning for å kunne tilby kunden trygg mat.

Våre hovedprinsipper

Vi etterstreber å alltid levere produkter som lever opp til våre kunders høye forventinger om kvalitet. Dette krever full sporbarhet og streng kvalitetskontroll i alle ledd av produksjonsprosessen. For å skape trygghet rundt våre tilnærminger skal det være fokus på tydelig og åpen kommunikasjon om våre arbeidsmetoder og standarder.

Vår innsats og resultater i 2014

Trygg mat av høy kvalitet må inneholde optimale næringsverdier og være fri for fremmedstoffer og sykdomsfremkallende elementer. Vi er underlagt et EU-pålagt overvåkingsprogram for oppdrettsfisk basert på EU Direktiv 96/23 EC. Her overvåkes det at vi holder oss under de anbefalte maksimumsgrenser for helseskadelige reststoffer i mat. Siden overvåkingen startet i 1998, har nivået av reststoffer ligget betydelig under de anbefalte maksimumsgrenseverdier for alle som har deltatt i overvåkingen.Norsk institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) gjennomfører overvåkningen på vegne av Mattilsynet. I 2013 konkluderte NIFES i rapporten «Oppdrettsfisk er trygg mat» med at:

«Det er ingen spor av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige rusmidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grensen.»

I desember 2014 kom den Norske Vitenskapskomiteen

for Mattrygghet (VKM) med en konklusjon som opphevet en uttalelse de selv hadde gjort basert på en tilsvarende vurdering i 2006, og konkluderte;

«Oppdrettsfisk har mindre reststoffer enn villfisk» og at «det er ikke lenger noen grunn til å tro at fertile kvinner og jenter bør begrense sitt forbruk av fet fisk fra et helseperspektiv»

For å produsere trygg mat med høy kvalitet har Grieg Seafood innført standarder som overskrider myndighetenes omfattende krav til kvalitetskontroll og sporbarhet. Dette har vi blant annet gjort gjennom sertifisering av vår produksjonsstyring. Grieg Seafood Rogaland er sertifisert etter den omfattende Global G.A.P-standarden. På Shetland er Global G.A.P-arbeidet nesten ferdig, og vi har som mål å sertifisere dette anlegget i midten av 2015. I Finnmark er vi i ferd med å forberede sertifisering i henhold til Global G.A.P, og i BC er vi sertifisert i henhold til BAP, som er tilsvarende Global G.A.P. Disse standardene dekker hele verdikjeden og håndheves gjennom årlige revisjoner og uanmeldte inspeksjoner. Vi har også startet arbeidet med å sertifisere i henhold til Aquaculture Stewardship Council (ASC), på to steder i Finnmark, og er i ferd med å velge hvilke steder som skal sertifiseres i BC. Ved siden av Global G.A.P opererer Grieg Seafood etter standarder som; The British Retail Consortium, The Soil Association, Freedom Food, The Organic Food Federation, Protected Geographic Federation, SSPO, og Friend of the Sea.

Salgsselskapet vårt, Ocean Quality, er sertifisert etter standardene Global G.A.P., Chain of Custody, og ASC Chain of Custody.

Vi har et kontinuerlig fokus på forebyggende tiltak i produksjonsfasen, dette innebærer blant annet at vi sikrer en høy hygienisk standard. Vi jobber for å sikre god hygiene på båt, anlegg og prosessanlegg, blant annet gjennom å bygge kompetanse og bevissthet blant våre ansatte. Produksjonen følges også kontinuerlig opp av Mattilsynet. Et eksempel på dette er at prosessanleggets HACCP-system er kontrollert og godkjent av dem.

Innkjøp

• Kvalitetskriterier for fór • Sporbarhet gjennom "Fishtalk"
• Oppdrett
• Forebyggende helsetiltak og behandling
• Sporbarhet gjennom "Fishtalk"
• GLOBAL G. A. P. sertifisering

Produksjonssyringsprogrammet «Fishtalk» sikrer oss dokumentasjon på full sporbarhet fra innlegg av rogn til fisken er slaktet. Dette gir også full oversikt over alt fôr som er benyttet og eventuelle behandlinger fisken har hatt.

I 2014 har GSF opprettet en teknisk gruppe for kvalitet som skal se på utfordringer knyttet til hygiene på våre prosessanlegg. Mikrobiologi er hovedfokus for denne gruppen, spesielt Listeria monocytogenes. Vi har også etablert månedlig rapportering for alle regioner.

Andre tiltak i 2014 inkluderer at daglige rapporter er tilgjengeliggjort for ledergruppen. Dette inkluderer informasjon om slaktet fisk, graderingsprosent, grunner for nedgraderinger i kvalitet, kjernetemperatur og overvåking av lakselusnivåer. På Shetland har vi omorganisert slakteriet for å sikre at minimum utblødningstid oppnås, og introdusert nye systemer for veiing av fisken med moderne programvare som sørger for fleksibilitet i etikettdesign, og øker kassens tetthet til 30g / l. Dette ble gjort for å minimere antall kasseødeleggelser og førte i tillegg til daglige kvalitetskontroller av kassene.

Våre ambisjoner og mål

Vår tekniske gruppe for kvalitets vil fortsette arbeidet med å standardisere vår tilnærming til kvalitetsstyring for å sikre at vi benytter beste praksis, samt muliggjøre kunnskapsdeling og samarbeid. Som en del av dette vil vi arbeide for å utvikle felles tilnærminger til overvåking og virksomhetsstyring.

Slakteri

• Forebyggende hygiene og kvalitetstiltak
• Sporbarhet gjennom "Fishtalk" og Maritech

Salg & distribusjon Kunde

• Risikovurderinger og forebyggende tiltak • Standarder for
• transport og oppbevaring
• ASC Chain og Custody • Kommunikasjon om
• tilnærming • GLOBAL G. A. P. sertifisering
• Systemer for å registrere og følge opp tilbakemeldinger fra kunder
• Godkjente HACCPsystem
• Mattilsynet overvåker reststoffer i fisken
• GLOBAL G. A. P. sertifisering

Global G.A.P.

er en frivillig internasjonal standard som omfatter god praksis for matproduksjon over hele verden, både innen landbruk og akvakultur. Feltene standarden tar for seg er matvaretrygghet, dyrevelferd, bærekraft, arbeidsforhold og sporbarhet.

Fishtalk

er et produksjonsstyringssystem med mange moduler. Grieg Seafood benytter Fishtalk til å registrere og rapportere sentrale og løpende produksjonsparametre fra rogn til slakting. Det legges også inn definerte måltall gjennom hele prosessen.

Maritech

er et datafangst system spesielt tilpasset slakteri- og salgsprosessen

Aquaculture Stewardship Council (ASC)

ASC ble stiftet I 2010 av WWF og IDH for å etablere globale standarder for bærekraftig sjømat produksjon. ASCstandardene setter krav til prosesser og grenseverdier for å minimere negative miljø- og sosiale effekter fra opprett. GSI medlemmer har forpliktet seg til å jobbe mot ASC innen 2020.

FISKEHELSE

Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse g jennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk.

Hvorfor det er viktig for oss?

Fiskehelse er viktig for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse. God fiskehelse betyr at flest mulig fisk har det bra, vokser normalt og overlever gjennom hele livssyklusen. Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse gjennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetningene for å holde seg frisk. Høy dødelighet har også stor negativ påvirkning på lønnsomhet.

Våre hovedprinsipper:

Vi skal ha en systematisk og langsiktig tilnærming for å oppnå god tilvekst og høy slaktekvalitet. Grunnlaget legges ved å sikre robust fiskehelse. Dette skal blant annet innebære at det utarbeides helhetlige fiskehelseplaner for hver region. Planene skal dekke smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier, og være regionstilpassede. Fiskehelseplanene skal revideres ved behov og minimum en gang i året. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid og åpenhet med andre aktører.

Vår innsats og resultater i 2014

Vi jobber hver dag for å sikre at vi holder fisken frisk og i live. Forebyggende fiskehelsetiltak er avgjørende for suksess. Disse tiltakene inkluderer fiskehelseprogram, som i hovedsak består i å øke fiskens robusthet og evne til å takle stress og ytre påvirkninger, og dermed også redusere behovet for medisinske behandlinger. Andre forebyggende tiltak inkluderer for eksempel; besøksordrer, bruk av desinfeksjonsmidler og desinfiserende fotbad, rutiner for fjerning av død fisk og ekstern lagring. Vi isolerer for eksempel også anlegg ved å forby transport mellom anlegg uten at båten er desinfisert. Vi har også innført PCR-screening for tidligere oppdagelse av eventuelle parasitter, virus og bakterier.

Et annet viktig forebyggende tiltak er etablering av forvaltningsavtaler for å opprettholde beste praksis med andre aktører i det samme området.

Vi arbeider systematisk med overvåking av helsetilstanden

på alle våre lokaliteter. I 2014 har vi levert resultater som viser at vi har kommet nærmere å oppfylle vår forpliktelse til å forbedre virksomhetsstyring knyttet til fiskehelse i hele konsernet. Vi har innført ukentlig rapportering på indikatorer som dødelighet, og daglige rapporter er tilgjengeliggjort for ledelsen i alle regioner. I 2014 har vi også nådd vårt mål om å rapportere dødelighet på en måte som gjør at vi kan sammenligne våre resultater med andre aktører. Dette gjøres ved å rapportere i henhold til måleindikatoren GSI har definert for dødelighet. En viktig del av overvåkingsarbeidet er også de myndighetspålagte fiskehelsekontrollene på alle våre lokasjoner. Dette inkluderer månedlig rapportering på fiskehelse, som blant annet omfatter registreringer av ytre skader, eventuelle diagnoser og dødelighet. Overvåkning er også tilpasset til de ulike regionene. I Rogaland utføres det eksempelvis gjellekontroller for påvisning av AGD to ganger hver uke i utsatte perioder.

Figur 1: 12 måneders rullerende dødelighet beregnet som ett tall for 2014 (januar til desember) kalkulert den 31/12.2014 *

*Dødelighet defineres som: Totalt antall dødsfall i sjø siste 12 måneder – totalt antall forkastet fisk grunnet sykdom eller lignende som ikke inkluderes i slakteantallet / (endelig antall fisk i sjø forrige måned + totalt antall dødsfall i sjøen siste 12 måneder + totalt antall slaktet fisk siste 12 måneder + totalt antall forkastet fisk (grunnet sykdom eller lignende som ikke inkluderes i slakteantallet)) X 100

Verdikjede for fiskehelse

Innkjøp

• Kvalitetsfôr
• Helsefórprogram
• Medsiner og vaksiner

Oppdrett

• Helhetlige fiskehelseplaner per region
• Smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier
• Månedlige
• fiskehelsekontroller
• Lokalt samarbeid • Registeringer i "Fishtalk"

Figur 1 viser en oversikt over dødeligheten i hver region. I 2013 ble dødelighet rapportert som død biomasse per biomasse produsert. Fra 2014 rapporterer vi dette i form av individ i tråd med hvordan GSI har blitt enig om å rapportere dette. Grieg Seafood har mål om dødelighet på under 7%. I 2014 oppnådde vi dette målet for atlantisk laks i BC, selv om vi har vært utsatt for utfordringer knyttet til rovdyr, alger og Tenacibaulum. Det har også vært en positiv utvikling i de andre regionene, selv om våre ambisjoner dessverre ikke er nådd. Dødsårsakene har i hovedsak vært knyttet til skader fra sel, smoltkvalitet og gjelleutfordringer på Shetland, sykdommene PD og CMS i Rogaland, og IPN, Yersinia ruckeri og Tenacibaculum-utbrudd i Finnmark.

Noen av tiltakene for å bekjempe sykdom og fremme fiskehelse innebærer medisinsk behandling. Tabell 1 viser

Tabell 1. Antibiotikabruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse)

ANTIBIOTIKA	GSF BC	GSF F	GSF R	GSF UK
gram/tonn	256	0,23	0,00	0,16

en oversikt over regional bruk av antibiotika. Selv om vi tar sikte på å unngå bruk av antibiotika, er det noen sykdommer som må behandles på denne måten, blant annet av hensyn til fiskens velferd. I 2014 har forbruket av antibiotika vært lavt. Et unntak er BC, selv om forbruket der er kraftig redusert i forhold til 2013. Vi arbeider nå med å legge konkrete planer for å redusere disse nivåene ytterligere i 2015. I Finnmark har vi brukt antibiotika i forbindelse med et Tenacibaculum-utbrudd. På Shetland ble vi nødt til å bruke antibiotika da vi mottok en smolt leveranse som var smittet med furunkulose. I begge disse tilfellene var antibiotikabehandlingene vellykkede. Rogaland har ikke hatt noen antibiotikabehandlinger i 2014.

Våre ambisjoner og mål

Vårt mål er å holde den gjennomsnittlige dødeligheten for konsernet til maksimalt 7%. For å nå dette målet vil vi gjøre nødvendige investeringer i områder som har høy dødelighet, og sørge for at vi lærer av intern og ekstern beste praksis for å holde fisken i live. Dette vil bli gjort gjennom vår nyetablerte tekniske gruppe for fiskehelse. Denne gruppen vil utvikle felles retningslinjer, samt sette klare mål og tilhørende realistiske og detaljerte planer for hvordan vi skal nå disse målene. Et viktig fokus vil være å redusere antibiotikabruken i Grieg Seafood Canada. Fiskehelsegruppen rapporterer direkte til den globale ledergruppen i konsernet.

LUSEBEKJEMPELSE

Kort sagt er håndtering av lakselus avg jørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen

Hvorfor er det viktig for oss

Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet potensialet for negativ innvirkning på villaksbestanden samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og høye nivåer medfører lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst av næringen. Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen.

Våre hovedprinsipper

Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier for lakselus i alle oppdrettsanlegg i Norge. Vi skal også jobbe for å overholde den samme standarden i de andre landene vi opererer. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutvikling gjennom kontinuerlig overvåking og respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd samt å unngå resistens. Vi vil derfor om mulig prioritere ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører.

Vår innsats og resultater

En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkningen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus hver uke ved sjøtemperaturer over 4° Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4° Celsius telles lakselus annen hver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. På grunn av mindre press med hensyn til lakselus i BC, har vi en tilpasset rutine der. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tilpassede tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer, samt følsomhetstesting av lakseluspopulasjonene før behandling startes.

I 2014 har vi samlet en interregional teknisk gruppe for å diskutere beste praksis for å styre og overvåke lusenivåene. Denne gruppen vil fortsette å møtes jevnlig i 2015.

Begrenset og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandlingen, slik at vi unngår resistensutvikling mot tilgjengelige behandlingsmidler. Vi har derfor lagt vekt på å "rullere" bruken av kjemiske midler, samt å aktivt ta i bruk leppefisk. Grieg Seafood i Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. De naturlige forholdene ligger dessverre ikke til rette for tradisjonell bruk av leppefisk i de andre regionene, men vi har de siste tre årene jobbet med prosjekter for å prøve å utvikle bruken av rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Shetland. Resultatene er lovende, men det er fortsatt noen utfordringer som må løses før rognkjeks er en effektiv metode for å holde lusene av laksen. Vi ser også på bruk av flere alternative ikke-kjemiske behandlinger.Det finnes noen teknologiske tiltak som kan innføres som en del av lakselusbekjempelsen. I Finnmark og Shetland bruker vi for eksempel luseskjørt. Vi samarbeider med andre aktører i regionene der vi opererer for å holde lusenivåene lave.

Figur 2 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region av Grieg Seafood. Grieg Seafood har definert 0,5 kjønnsmodne hunnlus som en grenseverdi for gjennomføring av tiltak i hver region. Dette er strengere enn de nasjonale retningslinjene i Storbritannia og Canada. Lakselus er fortsatt vår største utfordring, men i tre av fire regioner har vi klart å holde lusenivået relativt konstant sammenlignet med 2013. Utfordringene knyttet til lakselus økte dessverre for Grieg Seafood Shetland i 2014. Dette ble delvis forårsaket av at vi hadde storfisk, samt gjelleproblemer på noen av lokasjonene som medførte at fisken på enkelte

Verdikjede for lusebekjempelse

Innkjøp

Oppdrett

• Avlusningsmiddel
• Forebyggende tiltak • Kontinuerlig overvåking av nivåer
• Balansering av kjemisk og ikkekjemisk behandling • Registeringer og oppfølging i
• "Fishtalk"

lokaliteter ikke tålte avlusingsbehandling. I Grieg Seafood BC står vi fortsatt overfor utfordringer knyttet til å håndtere lakselusnivåene i de periodene hvor villaks kommer inn mot kysten og opp i elvene og de tar med seg lakselus.

I Rogaland har en kombinasjon av leppefisk og 100% rene nøter bidratt til å opprettholde et lavt lusenivå. God forvaltning av leppefisk har også vært viktig i dette arbeidet. Dette har blant annet inkludert gode gjemmesteder og fôring av leppefisk i perioder med lite lus.

I 2014 har vi også styrket overvåkingen av lakselusnivåene gjennom månedlig rapportering og evalueringer på globalt ledergruppenivå.

Figur 3 og figur 4 til høyre, viser mengden av aktive substanser som benyttes henholdsvis i badebehandling og i behandling gjennom fôr. Som vist i figur 2 hadde Finnmark det laveste lakselusnivået i 2014, men har samtidig brukt den største mengden av aktive substanser i forhold til produksjonsnivået. Dette skyldes flere forhold. En årsak er at leppefisk ikke er tilgjengelig i Finnmark, i motsetning til Rogaland. I tillegg ble vi i Finnmark tvunget til å gjennomføre enkelte «doble» behandlinger da den første behandlingen ikke ga ønskede resultater. Videre har det en konsekvens å alternere på bruken av virkestoff, spesielt ved bruk av kitin hemmerne til stor fisk som i Finnmark. I Shetland og Rogaland har behandlingene begrenset seg til fôr som inneholder lusebehandling til liten fisk, og dermed også mindre virkestoff enn i Finnmark.

På Shetland er det et misforhold mellom lakselusnivåene og bruken av virkestoff. Grunnen til dette er at Shetland hovedsakelig har satset på bruk av hydrogenperoksyd (H2O2). H2O2 er et naturlig forekommende, men kraftfullt, oksidasjonsmiddel som brytes ned til H2O (vann) and O2 (oksygen) når det brukes i vann.

Våre ambisjoner og mål

Vi har satt oss som mål å ikke ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet. I Norge er målet enda lavere. For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus og samtidig å unngå resistens skal vi i tiden fremover fortsette å gjøre nødvendige investeringer for å implementere

Figur 3: Aktive substanser benyttet i badebehandling: mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE).

Figur 4: * Aktive substanser benyttet g jennom fôr: mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE).

de mest effektive behandlingsmetodene. I dette arbeidet vil vi ha et fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Vi har justert våre planer for å håndtere lakselusnivåer, og vil ha et særlig fokus på å styre nivåene i Shetland. Også med tanke på luseutfordringen vil vi jobbe for å sikre felles måleindikatorer og mål som er sammenlignbare i alle deler av konsernet og med bransjen for øvrig.

Vi jobber med å få godkjent flere behandlinger og har startet prosessen med en testsøknad for et nytt produkt i BC. Vi ser også på muligheten for å bruke ulike mekaniske/termiske metoder.

RØMMINGSKONTROLL

Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming.

Hvorfor er det viktig for oss

Rømming er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet mulig negativ påvirkning på ville fiskebestander og spesielt villaksen og sjøørreten. Rømming kan påvirke bransjens omdømme og rammebetingelsene for fremtidig vekst, samtidig som det utgjør et tap for selskapet.

Våre hovedprinsipper

Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. For å tilrettelegge best mulig for dette arbeidet skal vi sikre høy teknisk stand på anlegg gjennom langsiktige investeringer og nødvendige ressurser. På merdkanten skal vi fortsette å jobbe kontinuerlig med rutiner og med å bygge relevant kompetanse og kapasitet.

Vår innsats og resultater

Norske myndigheter setter strenge krav til oppdrettere for å unngå rømming. Vi jobber kontinuerlig for å møte disse kravene. Rømningskontroll blir ytterligere forsterket gjennom kravene i Global G.A.P og i ASC-standarden som vi flere steder jobber mot å nå. I 2014 har vi fortsatt å utvikle våre produksjonsforutsetninger slik at vi unngår rømming og oppfyller økte krav fra myndighetene. På Shetland har vi kontinuerlig utskifting av utstyr når dette er nødvendig for å sikre at anleggene oppfyller de relevante standardene. I Finnmark har vi etablert nye landbaserte anlegg for produksjon av større smolt. Dette gir økt forutsigbarhet og kontroll innenfor merdene. Vi har også fortsatt arbeidet med å forbedre anleggskontroll og opplæring av medarbeidere som jobber med notposer for å unngå rømming. Det utføres faste inspeksjoner av at fartøy, fortøyninger og anlegg er i henhold til relevante forskrifter. Det utføres også tilleggskontroller etter perioder med utfordrende værforhold.

Vi jobber for at ansatte som et minimum skal ha gjennomført rømmingskurs hvert andre år. Nyansatte får også opplæring om risikoanalyse og prosedyrer med driftsleder i løpet av første uke, og gjennomfører ikke arbeidsoperasjoner alene før en har tilegnet seg nødvendig kompetanse. I 2014 hadde vi en alvorlig hendelse på Teistholmen i Rogaland. Hendelsen oppstod da deler av anlegget var nær ved å havarere under en kraftig storm. Store ressurser ble satt inn for å beskytte fisken og unngå rømming i tett dialog med Mattilsynet.

Som vist i tabell 2 har vi dessverre hatt tre rømmingshendelser i Finnmark i 2014. Av disse var to betydelige, en i ferskvann og en i sjø. Hendelsen i ferskvann ble forårsaket av rutinesvikt ved manglende dobbeltsikring. Det jobbes med å forbedre rutiner og sikre tilstrekkelig opplæring av alt personell for å unngå muligheten for gjentakelse. Den alvorlige hendelsen i sjø skyldtes et hull i en not som ble oppdaget ved levering av slaktefisk. Den siste rømmingshendelsen skjedde i forbindelse med avlusing og tørking av noten. Det ble funnet et lite hull i noten og gjenfangstprosedyrer ble umiddelbart satt i gang. Dette resulterte i gjenfangst av to fisk.

Verdikjede for rømmingskontroll

Innkjøp

Oppdrett

• Investeringer i anlegg og teknologi
• Forebyggende tiltak
• Regelmessige kontroller • Opplæring og bevissthet blant ansatte
• Storsmolt
• Registreringer i "Fishtalk"

	Antall rømmingshendelser og
	antall fisk rømt (netto etter
GSF enhet	fanget fisk)
Rogaland	0
Shetland	0
Finnmark	3 episoder, 26 946 fisk rømt
BC	0

Tabell 2: Antall rømmingshendelser og antall fisk rømt (netto etter fangst av fisk)

Våre ambisjoner og mål

Målet vårt er null tilfeller av rømming, og null rømt fisk. Et viktig middel for å oppnå dette er å til en hver tid sikre NYTEKstandard på anleggene. I tiden fremover skal vi fortsette å fokusere på forebyggende prosjekter, og som en del av dette sikre en systematisk tilnærming til rapportering av nesten hendelser og hendelser. Som med andre fokusområder vil vi arbeide for å lære av intern og ekstern beste praksis og sørge for at vi gjør nødvendige investeringer.

MEDARBEIDERES HELSE, SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ

Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg

Hvorfor er det viktig for oss

Det er vårt ansvar å sikre at våre medarbeidere er trygge og tilfredse på jobb. Samtidig er våre medarbeideres motivasjon også en grunnleggende faktor i å sikre produktivitet og lojalitet, og for å tiltrekke oss nye medarbeidere. I tillegg til våre fulltidsansatte i administrasjonen, på merdkanten og på prosessanleggene, har vi også ansvar for å følge opp leverandører og deltidsansatte som bidrar til produksjon og transport. Blant disse leverandørene kan det være risiko for uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Vi jobber derfor systematisk for å sikre vår virksomhet mot slike leverandører.

Våre hovedprinsipper

Sikring av ansattes helse og sikkerhet krever en god sikkerhetskultur, inkludert retningslinjer, prosedyrer og prosesser som virkemidler for å hindre og håndtere arbeidsrelaterte skader, sykdom, ulykker og dødsfall. Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg. Den overordnede HMS-målsetting er å unngå skader på mennesker, miljø og materiell. Vår null-filosofi kan best beskrives som; ulykker er ikke noe som skjer, men noe som forårsakes. Alle ulykker kan dermed forebygges. Vi skal derfor jobbe for en god sikkerhetskultur der den enkelte medarbeider har personlig risiko- og konsekvensforståelse.

Gode arbeidsforhold og alle arbeidstakerrettigheter skal være ivaretatt iht. internasjonale og nasjonale konvensjoner. Vi skal også jobbe for at dette gjelder innleid arbeidskraft og leverandører. Spesielt skal vi jobbe systematisk for å unngå sosial dumping knyttet til vår produksjon. Vi skal kontinuerlig jobbe for å identifisere forbedringsområder og iverksette relevante tiltak, og prioritere ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak utover de lovpålagte oppgavene.

Vår innsats og resultater

Grieg Seafood skal være en arbeidsplass der de ansatte kan trives og utvikle seg. Grieg Seafood har i hele 2014 jobbet kontinuerlig for å forbedre våre ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi arbeider i henhold til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær og ulykker som har forårsaket personskade.

Grieg Seafood er opptatt av å sikre god opplæring og oppfølging av våre nyansatte. Formålet er å sikre at arbeidstaker:

• Blir kjent med de retningslinjer, prosedyrer m.m. som gjelder for den stillingen arbeidstakeren er ansatt i
• Integreres i bedriften på en god måte
• Følges opp i forhold til de oppgavene vedkommende skal utføre slik at både oppfølgingen og eventuelle avvik fra det som forventes kan dokumenteres

Når vi ansetter noen, har vi klare forventninger til jobben vår nye arbeidstaker skal gjøre. Vi har forventinger om målrettethet, effektivitet, kvalitet, faglig leveranse og at personen blir en del av arbeidskulturen hos oss. Vår nye arbeidstaker har forventninger om å kunne bidra hurtigst mulig, men også om et meningsfylt arbeid med gode kolleger hvor relasjoner utvikles. Noen er opptatte av karriere og kunnskapsutvikling. Enkelte vil ha mye og andre lite ansvar, noen vil ha delegerte oppgaver, og andre mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag, osv. Alle ønsker seg gode ledere som veileder og tilrettelegger for utvikling.

Vi jobber også systematisk med oppfølging av bemanningsselskaper for å sikre at selskapets innleide ansatte ikke utsettes for sosial dumping gjennom arbeidskontrakter som ikke ivaretar relevante arbeidstakerrettigheter og krav til gode arbeidsforhold.

Tabell 3: Indikatorer for helse og sikkerhet i 2014

GSF enhet	Dødsfall	Antall skader som har medført fravær (LTI)*	Sykefravær	Langtids sykefravær
Rogaland	0	1	3,15	1,95
Shetland	0	1	3,19	0,4
Finnmark	0	4	5,87	4,51
BC	0	0	0,56	0,9
ASA	0	0	0,84	0

* Antall arbeidsskader og arbeidsrelaterte, inkludert dødsfall, som fører til uegnethet for arbeid og fravær fra neste virkedag eller arbeidsskift

Tabell 3 gir en oversikt over våre resultater med hensyn til helse og sikkerhet. Disse er rapportert i henhold til GSIs retningslinjer for å sikre sammenlignbarhet med andre i bransjen. Dette bidrar positivt til arbeidet med å nå målet som ble satt i fjor om å utarbeide en felles tilnærming til rapportering på sykefravær på tvers av konsernet. Vi har i 2014 gjort en målrettet innsats for å redusere sykefraværet i de regionene der dette historisk har vært høyt. Finnmark har hatt et høyt sykefravær i 2014, men har klart å redusere dette betraktelig, selv om fraværet fortsatt er høyest i konsernet. Reduksjonen skyldes i stor grad arbeidet med å skape en mer positiv arbeidskultur. Tilsvarende har den nye regionsjefen på Shetland fokusert på å skape et mer åpent og positivt arbeidsmiljø. Videre har vi på Shetland nå fått på plass en bedre helse og sikkerhetspolicy. Opplæring av ansatte på alle nivåer har også blitt foretatt i 2014. I Rogaland har vi gjennomført årlige internrevisjoner med fokus på HMS relaterte aspekter. Selskapets anleggsledere og linjelederne deltar på lederutviklingskurs. Videre er en HMSleder ansatt for å øke HMS-bevisstheten og videreutvikle rutiner. I Rogaland og Finnmark har vi også gjennomført medarbeiderundersøkelser i løpet av sommeren som en del av selskapets ledelsesverktøy. Dette er erfaringer som vi ønsker å lære av i resten av konsernet.

På konsernnivå har vi samlet den globale ledergruppen for å diskutere hvordan vi skal jobbe sammen og hvordan våre ledere bør oppføre seg.

Våre ambisjoner og mål

Vi har en ambisjon om null skader og ulykker. Vi skal derfor fortsette å jobbe for å oppnå bedre bevissthet og rutiner i tiden fremover. Et viktig mål for 2015 er å redusere sykefravær i hele selskapet.

I 2015 vil vi jobbe for å bygge en Grieg Seafood kultur som vektlegger tydelighet og tilbakemeldinger, både gode og dårlige. Vi tror at dette vil være viktig med tanke på trivsel, sykefravær og for å trygge sikkerheten. Vi har også som mål å utvikle våre ledere, og å sikre at våre ledere får de tilbakemeldingene de trenger for å forbedre sine prestasjoner.

ANTI-KORRUPSJON OG INTEGRITET

Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål.

Hvorfor det er viktig for oss?

Integritet i alle virksomhetens ledd og aktiviteter bidrar til å sikre oss mot driftsforstyrrelser, sanksjoner og omdømmetap, og bidrar dermed til å beskytte virksomhetens verdiskaping til fordel for ulike interessentgrupper. Arbeidet med antikorrupsjon og integritet er også grunnleggende for å leve i tråd med våre verdier om åpenhet og respekt.

Innenfor regeletterlevelse har vi særlig oppmerksomhet rettet mot regelverk for vår industri, samt antikorrupsjonsregelverk, konkurranserett og arbeidstakerrettigheter. Vi mener disse områdene er av kritisk betydning for å styrke vår næring generelt og beskytte vår virksomhet spesielt.

Våre hovedprinsipper

Vår virksomhet skal baseres på alminnelige/strenge normer for etikk og etterlevelse av relevant regelverk. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Vi skal ha interne kontrollrutiner for å beskytte både virksomheten og medarbeidere mot misligheter og brudd på lover og regler, og vi styrker virksomhetens forsvarsverk gjennom målrettet opplæring og kontroll. Vårt eksterne varslingsmottak og tydelige prosedyrer for oppfølging av varslinger er et viktig element i vårt forsvarsverk.

Vår innsats og resultater

For å fremme integritet, arbeider vi løpende med at våre hovedprinsipper skal bevare sin aktualitet med tanke på vårt risikobilde, og at disse prinsippene i størst mulig grad etterleves. Med integritet forstår vi ikke bare etterlevelse av lover og regelverk, men også løpende bevissthet om hvilken effekt våre strategier, aktiviteter og resultater har på våre omgivelser og interessenter. Vi tilstreber løpende, intern dialog mellom kolleger, ledere og interessenter for at våre valg og beslutninger skal være velbegrunnet og forstått.

I 2014 oppdaterte vi våre etiske retningslinjer basert på en risikovurdering. Disse er gjort tilgjengelig for alle ansatte via vårt intranett. Vi har også etablert en ekstern varslingsfunksjon, der alle ansatte kan rapportere eventuelle problemer knyttet til etterlevelse av våre egne etiske retningslinjer og/eller relevante lover og forskrifter.

I 2014 har vi også gjennomført tiltak for å redusere risikoen for interessekonflikter. Et eksempel på et slikt tiltak har vært å sikre at relevante medarbeidere og ledelsen på hver lokasjon rapporterer eventuelle relasjoner som kan påvirke deres habilitet og uavhengighet. Dette kan eksempelvis omfatte eierskap i, eller nære relasjoner med, en av våre leverandører.

Som det fremgår av tabell 4 hadde vi ingen tilfeller av brudd på relevant lovgivning i 2014:

GSF enhet	Tilfeller av avvik	Bøter ilagt (i USD)
Rogaland	0	0
Shetland	0	0
Finnmark	0	0
BC	0	0

Våre ambisjoner og mål

Vi skal kontinuerlig jobbe for at våre regelverk og policydokumenter setter fokus på våre viktigste risikoområder. Vi opprettholder vår ambisjon om å sikre at vi etterlever både interne og eksterne krav gjennom helhetlig opplæring, ledelse og måling. Et viktig element i dette arbeidet omfatter å øke informasjonsstrømmen om kritikkverdige forhold og andre forbedringsmuligheter. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. I 2015 vil vi arbeide for å øke bevisstheten rundt våre etiske retningslinjer, samt vår eksterne instans knyttet til varslinger og prosedyrer for oppfølging.

RINGVIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET

I BC jobber vi for å lytte og svare på bekymringene til urfolk som lever i våre lokalsamfunn, og vi er derfor også en bidragsyter til First Nations-initiativet.

Hvorfor det er viktig for oss?

Grieg Seafood kan påvirke lokalsamfunnene vi opererer i både positivt og negativt, samtidig er vi avhengig av velfungerende lokalsamfunn, og av gode forhold til våre naboer og vertskommuner. Positive ringvirkninger kan bidra til spredt bosetning, opprettholdelse og etablering av nye arbeidsplasser, utvikling av infrastruktur og inntekter til fellesskapet gjennom skatt. Negative ringvirkninger kan potensielt være økt aktivitet og redusert trafikksikkerhet på lokale veier, støy og lukt fra oppdrett og foredling, samt uønsket aktivitet rundt rekreasjonsområder/ fritidsboliger.

Våre hovedprinsipper

I 2014 har Grieg Seafood opprettholdt eksisterende initiativ for å skape positive ringvirkninger i våre lokalsamfunn. Vår økonomiske ringvirkning i våre lokalsamfunn har flere kanaler, og inkluderer lokale arbeidsplasser i Grieg Seafood, innkjøp fra lokale leverandører, og støtte til lokale formål. Tabell 5 under gir et innblikk i vår økonomiske påvirkning.

Tabell 5: Ringvirkninger i lokalsamfunn (tall i NOK)

GSF enhet	Lokal sponsing	Lokale innkjøp	Total
Rogaland	597 370	33 699 999	34 297 369
Shetland	620 599	151 214 098	151 834 697
Finnmark	1 195 612	139 524 675	140 720 287
BC	461 926	407 772 390	408 234 316

Et særlig fokus hos våre norske lokasjoner er å arbeide med skoler og elever for å skape bevissthet om mulighetene for en karriere innen fiskeoppdrett. I Rogaland har vi etablert et opplæringsopplegg sammen med videregående skoler i fylket. Grieg Seafood Rogaland har vært lærlingsbedrift i svært mange år og har positive erfaringer med dette. Ved å bidra som lærlingsbedrift kan vi bidra til lokal sysselsetting og opprettholdelse av kunnskapen i nærmiljøet. Lærlingordningen kan være en inngangsport til senere arbeidsmuligheter. I Rogaland blir våre produksjonsanlegg besøkt av skoler og barnehager flere ganger i året. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. I Finnmark har vi også et samarbeid med Nordkapp maritime tekniske skole for å øke rekrutteringen til næringen, gjennom å arbeide med studentene underveis i studiet. I Finnmark er vi også aktive mot barn- og ungdomsskolene i regionen. Vi organiserer blant annet havbruksdager for 8. klassinger på skoler i Alta og Loppa for å lære elevene om fiskeoppdrett om hvordan det er å jobbe med dette. Vi er også en av hovedsponsorene for "Håp i havet". Dette er et forum som bringer sammen studenter, forskere, politikere og næringsliv for å diskutere mulighetene knyttet til fiske og havbruk i Norge.

I BC jobber vi for å lytte og svare på bekymringene til urfolk som lever i våre lokalsamfunn, og vi er derfor også en bidragsyter til First Nations initiativet.

I 2014 har vi også forsøkt å skape positive lokale ringvirkninger ved å opprettholde vårt fokus på å støtte lokale idrettslag og andre kulturelle organisasjoner med fokus på barn og unge. Tilskudd til gode formål i de lokalsamfunnene vi opererer i er også et viktig bidrag til å sikre positive ringvirkninger der vi opererer. Hver region gir tilskudd til formål relatert til barn og ungdoms fritidsaktiviteter, primært knyttet til idrett og kulturtilbud. I Rogaland, for eksempel, er vi hovedsamarbeidspartner til Griegløpet under Tomatfestivalen på Finnøy hvert år.

Våre ambisjoner og mål

I tiden fremover vil vi fortsette å støtte barne- og ungdomsaktiviteter. Vi vil også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming til hvordan vi sikrer en positiv påvirkning og gode relasjoner til våre lokalsamfunn.

Grieg Foundation

Gjennom å være en del av Grieg Gruppen bidrar vi også med 25 % av et eventuelt utbytte til stiftelsen Grieg Foundation gjennom vår eier Grieg Holdings AS. Dette utbyttet går til internasjonale og nasjonale formål som blant annet SOSbarnebyer, Haukeland sykehus, kunst og kultur med mer.

Grieg Foundations bistand er i hovedsak rettet mot:

• Medisinsk forskning og helse prosjekter generelt
• Musikk eller andre kulturelle formål
• Sport og utdanning

PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

1. INTRODUKSJON

1.1 REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Konsernets eierstyring og selskapsledelse er basert på Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sin anbefaling av 30. oktober 2014. Grieg Seafood Konsern har oppdatert eksisterende regler og definerte verdier i henhold til endringene i NUES 2014.

2. VIRKSOMHET

2.1 GRIEG SEAFOOD ASA

Selskapet er morselskapet i et konsern hvor selskaper som inngår i Konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med sjømat og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Selskapets formål er å drive produksjon og salg av sjømat, samt virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette, herunder å investere i selskaper som driver produksjon og salg av sjømat, samt annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med tilsvarende selskaper.

Selskapet er stiftet og registrert i Norge og må overholde norsk lov, herunder selskapsrettslige og verdipapirrettslige lover og forskrifter.

2.2 GRIEG SEAFOOD ASAS VISJON OG OVERORDNEDE MÅL

Konsernet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskrifter, samt norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det samme gjelder alle andre selskaper tilhørende Konsernets kontrollsfære. Dette prinsippdokumentet gjelder derfor så langt det rekker for alle selskaper innenfor Konsernet.

Konsernets kjerneverdier er å være åpen, respektfull og ambisiøs.

Konsernet skal ledes etter følgende prinsipper:

• Vi skal være åpne og ærlige.
• Vi skal bli bedre for hver dag.
• Vi gjør det vi sier.
• Vi er positive og entusiastiske.
• Vi bryr oss.

Konsernet har forpliktet seg til bærekraftig bruk av naturressursene og til å utvikle organisasjonen med god etisk standard. På disse områdene er det vedtatt mål og detaljerte planer for gjennomføring av tiltak.

Fiskeoppdretteren har det totale ansvar for fiskens velferd og for at den til enhver tid kan oppholde seg i sitt naturlige miljø med optimale forhold. Konsernet velger lokaliteter med så dypt vann som mulig og med god vanngjennomstrømning.

Konsernet har utarbeidet en egen helseplan som fastsetter hvordan alle operasjoner i produksjonen skal foregå. Fisken blir systematisk sjekket av veterinær. Konsernet legger stor vekt på forebyggende arbeid og rask reaksjon dersom sykdom eller lokal forurensing skulle oppstå. Dette er viktig både for å ivareta miljø og fiskehelse, men også for å sikre kvalitet og lønnsomhet i produksjonen. Arbeidet skjer i henhold til Konsernets egen helseplan. Det er iverksatt tiltak for å hindre rømming av oppdrettsfisk. Målet er å drive virksomheten slik at den ikke påfører miljøet permanent skade.

Som bruker av naturressurser som rent vann og fôr fra villfisk har Konsernet et ansvar som går utover egen virksomhet. Konsernet stiller krav til våre fôrleverandører om at fôr skal være basert på bære-kraftige forekomster av råvarer til fôret.

Fra og med 2013 er det utarbeidet egen bærekrafts rapport hvor det er pekt ut 8 områder som er Grieg Seafood sine høyeste prioriterte områder for bærekraft og samfunnsansvar. Prioriteringene ble gjennomført i henhold til retningslinjer utarbeidet av GSI(Global Reporting Initiative) som Grieg Seafood er medlem av.

2.3 LEDELSE AV SELSKAPET

Kontrollen og ledelsen av Selskapet er delt mellom aksjonærene, representert gjennom generalforsamlingen, styret og administrerende direktør, og utøves i samsvar med gjeldende aksjelovgivning.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

3. KONSERNETS EGENKAPITAL OG UTBYTTEPOLITIKK

3.1 EGENKAPITAL

Konsernet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig i forhold til Konsernets sykliske virksomhet. Styret har som mål at egenkapitalen skal alltid være i henhold til gjeldende lånevilkårene.

3.2 UTBYTTE

Konsernets mål er å yte en konkurransedyktig avkastning på investert kapital til aksjonærene gjennom utdeling av utbytte og øking i aksjeprisen, som er minst på samme nivå som andre selskaper med sammenlignbar risiko. Fremtidig utbytte vil være avhengig av Konsernets fremtidige inntjening, finansielle situasjon og kontantstrøm. Styret mener at utbytte som utdeles bør vise en utvikling som står i forhold til veksten i Konsernets resultater, samtidig som det tas hensyn til sunn og optimal egenkapital, så vel som adekvate finansielle ressurser for å legge til rette for fremtidig vekst og investeringer, og ønsket om å minimere kapitalkostnader. Styret anser det som naturlig at utbytte over en periode på flere år i gjennomsnitt utgjør 25-35% av Selskapets resultat etter skatt justert for resultateffekten av biomassejusteringer.

3.3 STYREFULLMAKT

Styret vil be generalforsmalingen om å gi en generell fullmakt til å dele ut utbytte frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Ett utbytte vil være basert på konsernets til enhver tid gjeldende policy i henhold til punkt 3.2. Utbytte skal deles ut på grunnlag av det siste årsregnskapet som er godkjent innenfor de rammer som følger av allmennaksjelovens regler. Styret fastsetter fra hvilke dato selskapets aksjer handles eks utbytte.

Styret har en generell fullmakt til å beslutte forhøyelse av Selskapets aksjekapital ved nytegning av aksjer med til sammen NOK 44 664 800, fordelt på inntil 11 162 200 aksjer hver pålydende NOK 4.

Fullmakten gjelder frem til 30. juni 2015 og erstatter fullmakt gitt av generalforsamlingen 11. juni. 2014.

Styret har en generell fullmakt til å erverve egne aksjer i selskapet i samsvar med bestemmelsene i allmennaksjelovens kap. 9 til et samlet pålydende av inntil NOK 44 664 800. Selskapet skal minst betale NOK 4 per aksje og ikke mer enn NOK 40 per aksje ved erverv av egne aksjer.

Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling, dog senest 30. juni 2015.

Selskapet vil følge anbefalingen ved nye forslag til styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelser og erverv av egne aksjer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

4.1 AKSJEKLASSE

Selskapet har bare én aksjeklasse, hvor alle aksjene har samme rettigheter. Antall utestående aksjer i Selskapet pr. 31.12.2014 er 111 662 000.

4.2 EGNE AKSJER

Dersom Selskapet skal handle egne aksjer, skal anbefalingene følges.

Selskapet har 1 250 000 egne aksjer pr. 31.12.2014.

4.3 GODKJENNELSE AV AVTALER MED AKSJONÆRER OG ANDRE NÆRSTÅENDE PARTER

Alle transaksjoner som ikke er uvesentlige mellom Selskapet og en aksjonær, et styremedlem eller en ledende ansatt (eller deres nærstående), skal underlegges verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Hvis vederlaget overskrider en tjuedel av Selskapets aksjekapital, skal slike transaksjoner godkjennes av aksjonærene i generalforsamlingen, i den grad det kreves etter Asal § 3-8.

Styremedlemmer og ledende ansatte skal informere styret dersom de har vesentlig interesse i en transaksjon som Selskapet er part i.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

4.4 KAPITALFORHØYELSER

Ved eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett skal anbefalingene følges.

5. AKSJENES OMSETTELIGHET

Selskapets aksjer er fritt omsettelige.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

6. GENERALFORSAMLING

Aksjonærene representerer øverste beslutningsorgan i Selskapet gjennom generalforsamlingen.

Ordinær generalforsamling i Selskapet vil bli holdt hvert år innen utgangen av juni. I ordinær generalforsamling skal årsregnskap, årsrapport og utbytte vedtas, i tillegg til øvrige beslutninger som kreves under gjeldende lover og forskrifter.

Styret kan innkalle til ekstraordinær generalforsamling på et hvilket som helst tidspunkt styret finner det nødvendig eller når slike møter kreves av gjeldende lover eller forskrifter. Selskapets revisor og enhver aksjonær eller gruppe av aksjonærer som representerer mer enn 5 % av Selskapets aksjekapital kan kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling.

Styret innkaller til generalforsamling minst 21 dager før møtet. Innkallingen og dokumentene som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er på samme tidspunkt tilgjengelig på Selskapets hjemmeside. Det samme gjelder valgkomiteens innstilling. Aksjonærer som ikke kan delta, kan stemme ved fullmektig. Fullmaktsskjema med mulighet for å markere stemmegivning for hver enkelt sak vil bli vedlagt innkallingen og det vil også være mulig å gi fullmakt til styrets leder eller Selskapets administrerende direktør.

Selskapet vil offentliggjøre generalforsamlingsprotokoller på sine hjemmesider og vil også gjøre disse tilgjengelig for inspeksjon ved Selskapets forretningskontorer.

Styret skal ikke ta kontakt med Selskapets aksjonærer utenfor generalforsamlingen på en måte som kan forskjellsbehandle aksjonærene på en urimelig måte eller som kan være i strid med gjeldende lover eller forskrifter.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

7. VALGKOMITÉ

Generalforsamlingen besluttet 13. februar 2009 å etablere valgkomité. Denne er beskrevet i vedtektenes §8. Generalforsamlingen fastsatte samtidig en instruks for valgkomiteen.

Nåværende valgkomité ble valgt på ordinær generalforsamling 11. juni 2014 og består av Marianne Johnsen (leder), Helge Nielsen og Tone Østensen. Minst 2/3 av medlemmene av valgkomiteen skal være uavhengig styret og kan ikke være medlem av styret. Administrerende direktør kan ikke være medlem av valgkomiteen. Valgkomiteen skal ha møter med styremedlemmene, administrerende direktør og relevante aksjeeiere.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

8. SAMMENSETNING

8.1 ANTALL STYREMEDLEMMER

Styret har etter vedtektene inntil 7 medlemmer.

8.2 VALGPERIODE

Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen og velges av generalforsamlingen.

8.3 UAVHENGIGE STYREMEDLEMMER

Styrets medlemmer presenteres i årsrapporten og på Selskapets hjemmeside. Her fremkommer medlemmenes kompetanse, forhold til hovedaksjonærer, samt en beskrivelse av hvem som anses som uavhengige. Oversikt over deltakelse på styremøtene er ikke inntatt i årsrapporten. Oversikt over styremedlemmenes eie av aksjer i Selskapet fremgår av relevant note i årsrapporten. Selskapet har ikke bedriftsforsamling. Selskapet har ikke andre avvik fra anbefalingene.

Anbefalingenes krav til antallet uavhengige styremedlemmer etterleves.

9. STYRET

9.1 OPPGAVER OG PLAN

Selskapet skal ledes av et effektivt styre som har kollektivt ansvar for Selskapets suksess. Styret representerer og står til ansvar overfor Selskapets aksjonærer.

Styret fastsetter hvert år en plan for styrets arbeid.

Styrets plikter omfatter utarbeidelse av Konsernets strategi og tilsyn med at den vedtatte strategien iverksettes, effektiv overvåkning av administrerende direktør, kontroll og overvåkning av Konsernets finansielle situasjon, internkontroll og Selskapets ansvar overfor og kommunikasjon til aksjonærene.

Styret skal iverksette de undersøkelser som styret til enhver tid finner nødvendig for å utføre styrets oppgaver. Styret skal også iverksette slike undersøkelser som kreves av ett eller flere styremedlemmer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

9.2 INSTRUKS

Styret har fastsatt en instruks for styret og Selskapets administrative ledelse ("Ledelsen") som inneholder mer detaljerte bestemmelser om styrets oppgaver, møter, administrerende direktørs arbeidsoppgaver vis á vis styret, møteplan for styret, deltakelse, protokollasjoner, taushetsplikt og konfidensialitet.

Rollene til henholdsvis Styret og administrerende direktør er atskilt og det er en klar fordeling av ansvaret mellom disse. Det er utarbeidet en egen instruks for administrerende direktør. Han har ansvaret for Selskapets ledende ansatte. Styret viser særlig til varsomhet i saker som gjelder finansiell rapportering og godtgjørelse til ledende ansatte.

I saker av betydning og hvor styrets leder er eller har vært aktiv engasjert, skal styrets nestleder lede diskusjoner i styret.

Instruks for Styret og Ledelsen er sist revidert av styret 4. april 2011.

9.3 ÅRLIG EVALUERING

Styret vil årlig, i forbindelse med det første styremøtet i hvert kalenderår, evaluere sitt arbeid i det foregående året.

9.4 REVISJONSUTVALG

Styret har opprettet et underutvalg på minimum 2 og maksimum 3 som velges blant styrets medlemmer, og har fastsatt et mandat for utvalget.

Utvalget bistår styret i arbeidet med å oppfylle styrets tilsynsansvar ved å overvåke og kontrollere den finansielle rapporteringsprosessen, systemer for internkontroll og finansiell risikostyring, ekstern revisjon og prosedyrer for å sikre at Selskapet oppfyller lover og bestemmelser, samt egne fastsatte retningslinjer.

9.5 KOMPENSASJONSUTVALG

Styret har etablert et underutvalg på minst 2 medlemmer. Utvalget skal føre drøftelser med konsernsjef om de økonomiske betingelsene for denne. Utvalget skal gi innstilling til styret om alle forhold som gjelder de økonomiske betingelser for konsernsjef.

Utvalget skal også holde seg orientert om og foreslå retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte i Konsernet. I tillegg er utvalget rådende organ for konsernsjef i forhold til kompensasjonsordninger som omfatter alle ansatte i betydelig grad, herunder Konsernets bonussystem og pensjonsordning. Personalpolitiske saker av uvanlig art eller saker som antas å innebære særlig stor eller merrisiko, bør forelegges utvalget.

Utvalgets sammensetning vurderes årlig.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

10. INTERNKONTROLL OG RISIKOSTYRING

Med internkontroll menes hva Konsernet gjennom organisering av virksomheten og rutiner gjør for å sikre sine og kundenes verdier, og ved forsvarlig drift og nå fastsatte mål. Måloppnåelse forutsetter også systematisk strategiarbeid og planlegging, identifisering av risikoforhold, valg av risikoprofil, samt etablering og gjennomføring av kontrolltiltak for å sikre at målene nås.

Internkontroll er en kontinuerlig prosess som er iverksatt og overvåket av Selskapets styre, ledelse og øvrige ansatte. Internkontrollen utformes for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelse innen følgende områder:

• Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift.
• Pålitelig intern og ekstern rapportering.
• Overholdelse av lover og regler, samt interne retningslinjer.

Selskapet har etablert et rammeverk for å styre og eliminere mest mulig av den risikoen som kan hindre at en når sine mål. Her er Selskapets policy for risikostyring beskrevet sammen med alle styrende prosesser innenfor finansområdet. Det pågår en risikovurdering av de vesentligste prosessene knyttet til transaksjonsprosessene. Beskrivelsene av transaksjonsprosessene er under utarbeidelse for hver region, hvor målene er å tydeliggjøre viktige nøkkelkontroller og etablering av disse. Dette innebærer at alle prosessene vurderes i forhold til sannsynligheten for at et avvik kan oppstå, og hvor stor den økonomiske konsekvensen vil være som følge av et eventuelt avvik. Ved å implementere kontroller i de enkelte regionene søkes det å redusere sannsynligheten for at det oppstår avvik som har høy økonomisk konsekvens.

Som en del av internkontrollsystemet er det utarbeidet en fullmaktsmatrise som er koblet mot organiseringen av Konsernet.

Konsernets kjerneverdier, eksterne retningslinjer og samfunnsansvar utgjør det ytre rammeverket for den interne kontrollen. Konsernet er desentralisert, og betydelig ansvar og myndighet er derfor delegert til de regionale driftsenhetene. Risikostyringen og internkontrollen er utformet for å ta hensyn til dette. Revisjonsutvalget informerer styret etter hvert møte.

Revisor utarbeider en årlig gjennomgang av internkontrollen benyttet til finansiell rapportering. Revisors gjennomgang presenteres for revisjonsutvalget.

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på Konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter i noen grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen er utarbeidet på konsernnivå. Konsernet identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med Konsernets operasjonelle enheter. Styret har etablert skriftlige prinsipper for risikostyring knyttet til valutarisiko, renterisiko og bruk av finansielle instrumenter.

Styret har fastsatt rutiner for rapportering i Konsernet:

• Ved inngangen til et nytt år vedtar styret et budsjett for dette året. Avvik i forhold til dette budsjettet rapporteres månedlig.
• Det utarbeides prognoser som går tre år frem i tid. Disse prognosene oppdateres hver måned.
• Hver region leverer hver måned en rapport som inneholder gitte KPI'er. De viktigste KPI'ene er EBIT/kg, fôrfaktor, produksjon, produksjonskost, slaktevolum, slaktekost og fiskehelse. Det gjøres analyser i forhold til budsjett og KPI'er. Alle regionene oppsummeres i en rapport som presenteres for styret.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Forslag til godtgjørelse til styremedlemmer fastsettes av valgkomiteen. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke knyttet til Selskapets resultat. I 2014 valgte administrerende direktør å trekke seg fra sin stilling i oktober 2014. I den forbindelse har styreformann hatt en rolle som arbeidende styreformann. Det har ikke vært økt godtgjørelse til styreformann. Ingen av de øvrige Styrets medlemmer har særskilte oppgaver for Selskapet utover tillitsvervet. Godtgjørelsen skal fremgå av Selskapets og Konsernets årsregnskap.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

12.1 LEDENDE ANSATTE

Konsernledelsen består av konsernsjef og finansdirektør. Konsernet har en utvidet ledergruppe som består av 10 personer. Dette er konsernsjef, driftsdirektør, finansdirektør, konsernregnskapssjef, fire regionledere (leder for oppdrettsvirksomheten i Rogaland, Finnmark, Shetland, British Columbia), ansvarlig for fôr/næring og ansvarlig for biologi.

Retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Konsernet har som formål å kunne tiltrekke medarbeidere med den kompetansen som trengs samtidig som man skal kunne beholde nøkkelpersonell. Retningslinjene skal dessuten motivere medarbeiderne til å arbeide langsiktig for å nå Konsernets mål.

Fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til Konsernets ledende ansatte er derfor basert på følgende retningslinjer:

• Lønn og annen godtgjørelse skal være konkurransedyktig og motiverende både for hver enkel leder og for alle i ledergruppen.
• Lønn og annen godtgjørelse skal være knyttet opp mot den verdiskapning som Selskapet genererer for aksjonærene.
• Prinsippene for lønn og annen godtgjørelse skal være enkle og forståelige både for ansatte, for aksjonærene og for allmennheten.
• Prinsippene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse skal dessuten være tilstrekkelig fleksibel til at det kan gjøres justeringer for den enkelte basert på oppnådde resultater og dennes bidrag til Konsernets utvikling.

Lønn til ledergruppen består av en fast og en variabel del. I bonusordningen som er gjeldende kan variabel lønn under ordningen maksimalt utgjøre 5 måneders lønn. Informasjon om innholdet i bonusordningen er hvert år inntatt i Konsernets lederlønnserklæring, og fremgår av Konsernets årsrapport, note 8.

Selskapets styre vedtok utdeling av kontantopsjoner basert på generalforsamlingens vedtak for rammen av opsjonsprogrammet. Siste godkjennelse av generalforsamlingen var 11. juni 2014. Styrets tildeling har vært godkjente 20. april 2007, 6. mai 2009, 27. mars 2012, 22. mars 2013 og 17. desember 2013. Konsernsjef, finansdirektør, driftsdirektør og de fire regionlederne er inkludert i opsjonsprogrammet. Opsjonsavtalene er inngått innenfor rammene av generalforsamlingens vedtak. Protokoll fra denne generalforsamlingen er tilgjengelig på Selskapets hjemmeside.

Dette er fulgt opp med et fastsatt program for syntetiske opsjoner. Opsjonsavtaler med medlemmene av ledergruppen er inngått innenfor rammen av vedtak som er fattet.

Kompensasjon for konsernsjef fastsettes av styret i styremøte. Fastsettelse av lønn for de øvrige medlemmer av ledergruppen fastsettes av konsernsjef. Konsernsjef skal drøfte sitt forslag til kompensasjon med styrets leder før kompensasjonen fastsettes.

Generelle ordninger for tildeling av variable ytelser, herunder bonus og opsjonsordninger fastsettes av styret. Ordninger som innebærer tildeling av aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner, andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utvikling av aksjekurs, fastsettes av Selskapets generalforsamling.

Selskapet har ingen avvik fra anbefalingen.

12.2 SLUTTVEDERLAG

Konsernsjefen er berettiget til 18 måneders etterlønn etter oppsigelse eller endringer i posisjons- eller ansettelsesforhold og 12 måneders lønn under sykdom. Det er også etablert en etterlønnsavtale for finansdriektør og driftsdirektør med 12 måneders etterlønn etter oppsigelse.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

13.1 FINANSIELL INFORMASJON

Selskapet skal til enhver tid gi sine aksjonærer, Oslo Børs og finansmarkedet generelt (gjennom Oslo Børs' informasjonssystem) rettidig og presis informasjon. Styret skal sikre at kvartalsrapportene fra Selskapet gir et riktig og fullstendig bilde av Konsernets finansielle og forretningsmessige stilling, samt om Konsernets operasjonelle og strategiske målsetninger nås. Den finansielle rapporteringen skal også inneholde Konsernets realistiske forventninger til forretningsog resultatutvikling.

Selskapet offentliggjør all informasjon på sin egen hjemmeside og ved pressemeldinger. Kvartalsrapporter, årsrapporter og pressemeldinger legges fortløpende ut på Selskapets hjemmeside i samsvar med Selskapets finansielle kalender.

Selskapet skal opprettholde en åpen og aktiv policy for investorrelasjoner, og skal gi regelmessige presentasjoner i forbindelse med årlige og foreløpige resultater.

13.2 INFORMASJON TIL AKSJONÆRER

Styret skal sørge for at det gis informasjon om vesentlige opplysninger av betydning for aksjonærene og aksjemarkedets vurdering av Selskapet, dets aktiviteter og resultater, og at slik informasjon gjøres offentlig tilgjengelig uten unødig forsinkelse. Offentliggjøringen skal skje på en pålitelig og fyllest-gjørende måte og ved bruk av informasjonskanaler som sikrer at alle har lik adgang til informasjon.

All informasjon skal gis både på norsk og engelsk. Selskapet har rutiner som skal ivareta dette. Styrets leder skal sørge for at aksjonærenes synspunkt kommuniseres til hele styret.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

14. SELSKAPSOVERTAKELSE 14.1 KONTROLLSKIFTE OG OPPKJØP

Selskapet har ikke etablert noen mekanismer som kan hindre eller avskrekke oppkjøpstilbud, med mindre dette har vært besluttet av generalforsamlingen med to tredjedelers flertall (av avgitte stemmer og representert aksjekapital). Styret vil ikke benytte styrefullmakt for å hindre et oppkjøps-tilbud uten generalforsamlingens godkjennelse etter at tilbudet er kjent. Dersom det fremsettes oppkjøpstilbud, skal ledelsen og styret påse at alle aksjonærer like behandles. Styret innhenter verdivurdering fra en kompetent uavhengig part og en anbefaling til aksjonærene om tilbudet bør aksepteres eller ikke. Eventuelt ulikt syn blant styrets medlemmer skal fremgå av uttalelse til oppkjøpstilbudet.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

15. REVISOR

Styret via revisjonsutvalget arbeider for å ha et nært og åpent samarbeid med Selskapets revisor. Revisjonsutvalget innhenter årlig bekreftelse for at revisor oppfyller revisorlovens krav til uavhengighet – og objektivitet

Revisors plan for revisjonsarbeidet legges frem for revisjonsutvalget en gang hvert år. Revisjonsutvalget vurderer her særlig om revisor i tilstrekkelig grad utøver en tilfredsstillende kontrollfunksjon.

Både Selskapets Ledelse og revisor forholder seg til retningslinjer gitt av Finanstilsynet vedrørende muligheten for å benytte revisor som rådgiver.

Revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet. Revisjonskomiteen har i tillegg møte med revisor minst en gang hvert år for å gjennomgå revisors rapport om revisors syn på Konsernets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Styret avholder dessuten hvert år møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra ledelsen er til stede.

Revisor deltar på møte med revisjonsutvalget ved behandling av relevante saker. Revisors godtgjørelse fremgår av relevant note i årsrapporten som viser godtgjørelsen fordelt på revisjon og andre tjenester.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

Bergen, 23. mars 2015

STYRET I GRIEG SEAFOOD ASA

KONSERNREGNSKAP GRIEG SEAFOOD ASA

Konsolidert resultatregnskap

Beløp i NOK 1 000	Note	2014	2013
Salgsinntekter	7	2 665 284	2 404 215
Andre inntekter	7	9 943	20 827
Andre gevinster/tap	7,13	63 815	0
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	13	10 002	5 645
Varekostnader	19	-1 153 526	-968 978
Lønns- og personalkostnader	9, 10	-339 592	-302 223
Andre driftskostnader	9, 27,28	-774 460	-675 156
Driftsresultat før avskrivninger og verdijustering av biologiske eiendeler		481 466	484 330
Avskrivninger varige driftsmidler	17	-135 387	-133 468
Avskrivninger konsesjoner og andre immaterielle eiendeler	16	-5 222	-2 569
Driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler		340 857	348 293
Verdijustering biologiske eiendeler	19	-127 108	267 450
Driftsresultat		213 749	615 743
Andel resultat fra tilknyttede selskaper	13	2 865	2 244
Finansinntekter	12	50 758	33 381
Finanskostnader	12	-106 480	-106 437
Netto finansposter		-55 722	-73 056
Resultat før skattekostnad		160 892	544 930
Skattekostnad Årsresultat	22	-22 806 138 086	-113 945 430 985
Resultat tilgjengelig for aksjonærene i morselskapet		138 086	430 985
Resultat per aksje (NOK) Resultat per aksje – utvannet (NOK)	14 14	1,25 1,25	3,90 3,90
Konsolidert totalresultat Beløp i NOK 1 000
Årsresultat		138 086	430 985
Poster uten skatteeffekt ved realisering som senere reverseres i resultatet:
Valutaomregningsdifferanser datterselskaper		37 644	12 614
Verdiendring av eiendeler tilgjengelig for salg	15	26	28
Sum		37 670	12 642
Poster med skatteffekt ved realisering som senere reverseres i resultatet:
Valutaeffekt av nettoinvestering	3	78 912	43 424
Skatteeffekt		-21 306	-11 724
Netto effekt		57 606	31 700
Utvidet resultat etter skatt		95 276	44 342
Årets totalresultat		233 362	475 327
Totalresultat tilordnet aksjonærene i morselskapet		233 362	475 327

Konsolidert balanse

Beløp i NOK 1 000

Eiendeler	Note	2014	2013
Goodwill	16	108 708	107 310
Konsesjoner	16	1 066 184	994 066
Andre immaterielle eiendeler	16	11 517	4 545
Varige driftsmidler	17	1 424 562	1 204 207
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	13	41 937	41 190
Lån til tilknyttede selskaper	30	67	1 020
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	15	1 518	1 392
Andre langsiktige fordringer		0	255
Sum anleggsmidler		2 654 493	2 353 986
Varelager	19	88 250	74 015
Biologiske eiendeler	19	1 844 097	1 766 332
Kundefordringer	3, 20	254 043	177 814
Andre kortsiktige fordringer	21	57 287	54 015
Derivater og andre finansielle instrumenter	3, 11	0	518
Kontanter og kontantekvivalenter	3,18	144 003	163 913
Sum omløpsmidler		2 387 679	2 236 607
Sum eiendeler		5 042 172	4 590 593

Egenkapital og gjeld	Note	2014	2013
Aksjekapital	23	446 648	446 648
Egne aksjer	23	-5 000	-5 000
Annen egenkapital - ikke resultatført		93 095	-2 181
Opptjent egenkapital		1 687 176	1 549 090
Sum egenkapital		2 221 919	1 988 557
Utsatte skatteforpliktelser	22	559 542	557 350
Pensjonsforpliktelser	25	198	610
Kontantopsjoner	10	2 334	0
Lån	24	958 828	850 646
Annen langsiktig gjeld	24	23 640	24 056
Forpliktelser finansielle leiekontrakter	24,28	236 430	170 251
Sum langsiktig gjeld		1 780 972	1 602 913
Kortsiktige lånefasiliteter	3, 24	0	425 000
Kortsiktig del av langsiktige lån	24	487 664	111 060
Kortsiktig del av forpliktelser finansielle leiekontrakter	24,28	53 231	46 149
Kontantopsjoner	10	929	9 567
Leverandørgjeld	3	300 521	317 753
Betalbar skatt	22	50 645	1 471
Skyldig lønn og offentlige avgifter		13 013	21 731
Derivater og andre finansielle instrumenter	3, 11	23 475	11 631
Annen kortsiktig gjeld	26	109 803	54 761
Sum kortsiktig gjeld		1 039 281	999 123
Sum gjeld		2 820 253	2 602 036
Sum egenkapital og gjeld		5 042 172	4 590 593

Bergen, 23. mars 2015

Konsolidert kontantstrømoppstilling

Beløp i NOK 1 000	Note	2014	2013
Driftresultat		213 749	615 743
Betalte skatter for perioden	22	-1 470	5 361
Verdijustering biologiske eiendeler	19	127 108	-267 450
Ordinære avskrivninger	16, 17	140 609	136 037
(Gevinst/)Tap ved salg av varige driftsmidler		-478	1 939
Resultatandel fra selskaper regnsk.ført etter EK-metoden	13	-10 002	-5 645
Endring i varelager og biologiske eiendeler ex. fair value		-217 365	-195 575
Endring i kundefordringer og andre fordringer		-76 227	-53 158
Endring i leverandørgjeld		-17 231	71 634
Endring i andre tidsavgrensningsposter		69 944	8 596
Endring i netto pensjons- og opsjonsforpliktelser		-7 645	-200
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		157 177	317 282
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	13	6 245	-
Mottatt utbytte	12, 13	474	16 397
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	17	-303 482	-161 453
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler	16	-8 294	-2 508
Nedbetaling/ tilgang i andre langsiktige fordringer		47	777
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-233 564	-146 787
(-Nedbetaling/) Opptrekk i kortsiktig rentebærende gjeld		-425 000	-75 000
Opptrekk langsiktig rentebærende gjeld		1 090 677	-
Opptrekk leasinggjeld		103 135	34 482
Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld og leasing		-649 750	-121 822
Andre finansposter		13 080	7 203
Betalte renter		-80 418	-93 486
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		51 724	-248 623
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		-24 663	-78 128
Kontanter og kontantekvivalenter 01.01		163 913	239 885
Valutaomregning kontanter og kontantekvivalenter		4 754	2 157
Kontanter og kontantekvivalenter 31.12		144 003	163 913

Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital

Beløp i NOK 1 000	Note	Aksjekapital	Egne aksjer	Annen egenkapital - ikke resultatført	Opptjent egen kapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2012		446 648	-5 000	-46 523	1 118 105	1 513 230
Årsresultat 2013					430 985	430 985
Valutaomregningsdifferanser Netto investering Verdiendring aksjer holdt for salg	15			12 614 31 700 28		12 614 31 700 28
Utvidet resultat		0	0	44 342	0	44 342
Totalresultat for 2013		0	0	44 342	430 985	475 327
Sum egenkapital tilordnet aksjonærene for 2013		0	0	0	0	0
Sum endring i egenkapital for 2013		0	0	44 342	430 985	475 327
Egenkapital 31.12.2013		446 648	-5 000	-2 181	1 549 090	1 988 557
Årsresultat 2014					138 086	138 086
Valutaomregningsdifferanser Netto investering Verdiendring aksjer holdt for salg	15			37 644 57 606 26		37 644 57 606 26
Utvidet resultat		0	0	95 276	0	95 276
Totalresultat for 2014		0	0	95 276	138 086	233 362
Sum egenkapital tilordnet aksjonærene for 2014		0	0	0	0	0
Sum endring i egenkapital for 2014		0	0	95 276	138 086	233 362
Egenkapital 31.12.2014		446 648	-5 000	93 095	1 687 176	2 221 919

Balanseført verdi på linjen "Egne aksjer" er lik pålydende av morselskapets beholdning av egne aksjer.

Spesifikasjon av opptjent egenkapital	Effekt av aksjebasert avlønning	Erverv av egne aksjer *)	Årets resultat - utdelt utbytte	Total
Balanseført verdi 31.12.2012	1 094	-13 036	1 130 047	1 118 105
Endringer i 2013	0	0	430 985	430 985
Endringer i 2014	0	0	138 086	138 086
Balanseført verdi 31.12.2014	1 094	-13 036	1 699 118	1 687 176

Spesifikasjon av annen egenkapital - ikke resultatført	Aksjer holdt for salg	Netto investering	Valuta omregning	Total
Balanseført verdi 31.12.2012	683	-13 934	-33 272	-46 523
Endringer i 2013	28	31 700	12 614	44 342
Endringer i 2014	26	57 606	37 644	95 276
Balanseført verdi 31.12.2014	737	75 372	16 986	93 095
*) Beløpet klassifisert under "Erverv av egne aksjer" er kostpris ut over pålydende. Se også note 23.
Balanseført verdi 31.12.2013	763	132 978	54 630	188 371

*) Beløpet klassifisert under "Erverv av egne aksjer" er kostpris ut over pålydende. Se også note 23.

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Grieg Seafood ASA er et integrert norsk sjømatselskap med virksomhet innenfor lakseoppdrett og videreforedling. Selskapet er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i C. Sundtsgt. 17/19, Bergen. Grieg Seafood ASA ble notert på Oslo Børs 21. juni 2007. Virksomheten i selskapet drives i Norge, Storbritannia og Canada. Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd med sine datterselskaper er alle hjemmehørende i Storbritannia. Grieg Seafood BC Ltd er hjemmehørende i Canada. De øvrige selskapene er hjemmehørende i Norge. Alle datterselskapene er eid 100%.

Ocean Quality AS er salgsvirksomheten for Grieg Seafood ASA i Norge. Selskapet er et felleskontrollert selskap, med 60% eierandel. Se note 13 og 31 for mer informasjon om Ocean Quality AS.

Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 23.03.2015. I det videre vil "Konsern" bli benyttet for å omtale informasjon relatert til Grieg Seafood ASA-konsernet, mens "Selskapet" blir brukt for å omtale morselskapet.

Alle beløp er angitt i tusen NOK med mindre annet er spesifisert.

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

Rammeverk for regnskapsavleggelsen

Konsernregnskapet til Grieg Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kostprinsippet med følgende modifikasjoner: biologiske eiendeler, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

A) NYE OG ENDREDE STANDARDER IMPLEMENTERT I 2014

Fra 1. januar 2014 er følgende standarder tatt i bruk, som påvirker regnskapet i større grad:

IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede I de tilfeller hvor dette er vanskelig.

IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to ulike slag: Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres.

B) NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM ENNÅ IKKE ER TATT I BRUK

En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger er pliktige for fremtidige årsregnskap. Blant de som konsernet har valgt å ikke tidliganvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor.

IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser

samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli 2014. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsregnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. Egenkapitalinstrumenter skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi over resultatet. Foretaket kan velge å presentere verdiendringene over utvidet

resultat, men valget er bindende, og ved senere salg kan ikke gevinst/tap reklassifiseres over resultatet. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat. IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon kreves fortsatt. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2018, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9.

IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Standarden fordrer en inndeling av kundekontrakten i de enkelte ytelsesplikter. En ytelsesplikt kan være en vare eller en tjeneste. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2017, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 15.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

Konsolideringsprinsipper

(A) DATTERSELSKAPER

Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.

Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikkekontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.

Utgifter knyttet til oppkjøp kostnadsføres når de påløper.

Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med

resultatføring av verdiendringen.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld.

Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

(B) ENDRING I EIERINTERESSER I DATTERSELSKAPER UTEN TAP AV KONTROLL

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

C) AVHENDING AV DATTERSELSKAPER

Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.

(D) TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Resultatandel henført til tilknyttede selskap som er nært knyttet til konsernets drift og således inngår i verdikjeden til konsernet, er klassifisert på egen linje som inngår i konsernets driftsresultat.

Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på

enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Regnskapene til tilknyttede selskaper omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen i på egen linje sammen med regnskapslinjen "Andel resultat i tilknyttede selskaper".

Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper, regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.

(E) FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Grieg Seafood ASA har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden.

Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.

Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

Omregning av utenlandsk valuta

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK, som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets

slutt til kursen på balansedagen, resultatføres.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (i) balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen, (ii) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen),

(iii) omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat.

Ved salg av utenlandsk virksomhet nullstilles den tilhørende akkumulerte omregningsdifferansen, som i tidligere perioder er blitt regnskapsført i utvidet resultat. Akkumulert omregningsdifferense henført til den solgte virksomheten reverseres dermed i utvidet resultat. Dermed beregnes gevinst/ tap ved salget på grunnlag av null i omregningsdifferense. Denne gevinst-/tapsberegningen inngår i ordinært årsresultat Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

Varige driftsmidler

Tomter, bygninger og utstyr vurderes til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.

Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiften pådras.

Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

• Bygninger/ fast eiendom 10 50 år
• Prod.anlegg/flåter/landstrøm 5 30 år
• Nøter/mærder/fortøyninger 5 25 år
• Andre driftsmidler 3 35 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler som oppstår internt i konsernet balanseføres ikke. Goodwill og konsesjoner med ubegrenset økonomisk levetid vurderes årlig for verdifall. Testing av behov for nedskrivning utføres hyppigere dersom det foreligger indikasjoner

på verdifall. Konsesjoner som avskrives vurderes kun for verdifall dersom det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi.

Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost, med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.

Konsesjoner

Oppdrettskonsesjoner som har varig levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall, eller hyppigere når det foreligger indikatorer på at eiendelens balanseførte verdi kan ha blitt redusert.

Konsernet vurderer følgende konsesjoner til å ha varig levetid:

• Konsesjoner tildelt med tidsubegrenset levetid, og der foretaket ikke har andre kontraktuelle begrensninger knyttet til anvendelse av konsesjonen.
• Konsesjoner tildelt med tidsbegrenset levetid, men der fornyelse fra konsesjonsholders side kan skje uten betydelige utgifter. Ved vurderingen av hva som anses som fornyelse uten betydelige utgifter legger konsernet vekt på følgende:
• Den aktuelle konsesjonen har tidligere blitt fornyet
• Bransjepraksis viser at denne typen konsesjoner alltid fornyes i angjeldende land.
• Fornyelse er ikke betinget av forhold utenfor foretakets kontroll, men bygger på overholdelse av generelle konsesjonsvilkår.
• Kostnader knyttet til løpende bruk av konsesjoner, samt kostnader knyttet til fornyelse, er lave i forhold til de fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen.

Konsesjoner som har begrenset utnyttbar levetid avskrives over den aktuelle tidsperioden. Dette gjelder vannrettigheter knyttet til settefiskvirksomhet og noen spesifikke matfiskkonsesjoner

Andre immaterielle eiendeler

Kjøpt kundeportefølje og programvarelisenser aktiveres til kostpris og avskrives over beregnet levetid. Kundeporteføljen aktiveres til historisk kostpris på kjøpsdato. Avskrivningene beregnes lineært over eiendelens beregnede levetid, som følger:

• Kundeportefølje 6 år

• Programvare 3 - 10 år

Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

Finansielle eiendeler/forpliktelser

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse og revurderer klassifiseringen kun i hvis det er vesentlige endringer ved hver rapporteringsdato.

A) LÅN OG FORDRINGER

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som andre fordringer i balansen.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av lån og fordringer. Objektive indikatorer er for eksempel:

• kontraktsbrudd, som utsettelser og mangler ved betalinger, - sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering.

Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.

B) FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi. Verdiendringen inngår i konsolidert totalresultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investering i verdipapirer. Renter på verdipapirer tilgjengelig for salg beregnet etter effektiv rente-metoden føres over resultatet. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet når konsernets rett til utbytte er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskonterte kontantstrømmer og opsjonsmodeller.

Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.

Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse

rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet – målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger – ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives nedenfor.

C) FINANSIELLE EIENDELER/FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET, INKLUSIV DERIVATER OG SIKRING

Finansielle eiendeler holdt for handelsformål balanseføres til virkelig verdi, hvor verdiendringen føres over resultatet.

Konsernet anvender ikke sikringsbokføring etter IAS 39. Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres netto under finansinntekter/ finanskostnader. Dette gjelder også derivater som er inngått ut fra sikringsintensjon.

Eiendeler/forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler/langsiktig forpliktelse.

Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av ført inn- først ut metoden (FIFU). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

Biologiske eiendeler

For selskap som anvender IFRS er regnskapsmessig behandling av levende fisk regulert av IAS 41, Landbruk. IAS 41 består av et hierarki av metoder for regnskapsmessig måling. Hovedprinsippet er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi. Modellen som Konsernet benytter deler fisken inn i tre vektkategorier og legger til grunn følgende:

• i) Fisk under 1 kg balanseføres til akkumulert kost. Her er beste estimatet for virkelig verdi antatt å være akkumulert kost.
• ii) For fisk mellom 1 og 4 kg innregnes en forholdsmessig andel av forventet fortjeneste.
• iii) Fisk over 4 kilo (slaktemoden fisk) blir verdsatt til netto salgsverdi beregnet med basis i at fisken ble slaktet/solgt på balansedagen.

Dersom forventet salgsverdi er under forventet kost, vil dette innebære en negativ verdijustering av biologiske eiendeler og innregnes 100%. Ved fastsettelse av faktisk akkumulert kost ved den enkelte matfisklokalitet blir direkte kostnader (f.eks. fòr) allokert til den aktuelle lokalitet. Indirekte kostnader allokeres mellom lokaliteter ut fra fordelingsnøkler. Ved ekstraordinær dødelighet/svinn foretas nedskrivning av kost. Dette gjelder ved utover forventet normal dødelighet/svinn. Finanskostnader allokeres ikke til kost.

Salgsprisene for slaktemoden fisk er basert på spot priser, mens pris for fisk mellom 1 til 4 kg er basert på forward-priser og/ eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for perioden fisken forventes å bli slaktet.

Prisen/netto salgsverdi justeres for kvalitetsforskjeller (superior, ordinær, prod.), samt frakt og salgskommisjoner. Videre fratrekkes estimerte slaktekostnader. Volumet justeres for sløyesvinn, siden prisen måles for sløyd vekt.

Endring i virkelig verdi av biologiske eiendeler resultatføres. Verdijusteringen presenteres på en egen linje; "Verdijustering biologiske eiendeler".

Kundefordringer

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Kundefordringer med betaling innenfor normale vilkår balanseføres til nominell verdi. Dersom betalingstiden er lenger, foretas en nåverdiberegning/nediskontering av kundefordringene. Avsetning for tap regnskaps føres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering, utsettelser og mangler ved betalinger, anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Avsetningen resultatføres under andre driftskostnader.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

Aksjekapital

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Lån

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lån finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

Utsatt skatt

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel motregnes mot utsatt skatt i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Ytelser til ansatte

PENSJONSFORPLIKTELSER

Alle ansatte inngår i Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Premien kostnadsføres løpende over drift. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie.

Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP). Konsernets økonomiske ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i pensjonsberegningene. AFP-ordningen følger reglene for offentlig sektor, og begge selskapene er medlem av LO/ NHO-ordningen. Beregningen av pensjonsutbetaling er basert på standard forutsetninger relatert til dødelighet og sykdom, i tillegg til faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Den gamle AFP-ordningen er opphørt, og tidligere balanseført forpliktelse er derfor tilbakeført i 2010. Det gjelder ikke den andelen av forpliktelsen som er knyttet til de som allerede har tatt ut pensjon etter den gamle ordningen. Ved opphøret av den gamle AFP-ordningen har LO/NHO pålagt medlemsbedriftene å dekke opp underfinansiering av den gamle ordningen. Foretak som har vært medlem av LO/NHO må gjøre en avsetning for underdekningen, som skal innbetales over en 5-årsperiode.

Kontantbasert avlønning

Selskapet har en aksjebasert avlønningsplan med oppgjør i kontanter.

Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsførers som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte (for eksempel mål for lønnsomhet eller salgsvekst). Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot gjeld. Black & Scholes opsjonsprisingsmodell er benyttet ved

verdsettelse. Selskapets forpliktelse er bokført som langsiktig forpliktelse hvis siste mulig innløsningsdag er mer enn ett år.

Transaksjoner under felles kontroll

Ved kjøp av virksomhet under felles kontroll har konsernet valgt å anvende IFRS 3 som regnskapsstandard. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves.

Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang.

Overskuddsdeling og bonusplaner

Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse.

Avsetninger

Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:

• det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;
• det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser, og
• forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Avsetning for restruktureringskostnader omfatter

termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikt for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

Inntektsføring

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet. Inntekt resultatføres når den kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene vil tilflyte foretaket, dvs. når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og risiko/kontroll er gått over til kunden.

Renteinntekter

Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats.

Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekt fra investeringer som behandles etter kostmetoden eller tilgjengelig for salg, resultatføres når rett til å motta betaling oppstår. Utbytte fra selskaper som er behandlet etter egenkapitalmetoden resultatføres ikke. Utbytte føres her til reduksjon i balanseført verdi av investeringen.

Leieavtaler

FINANSIELLE LEIEAVTALER

Leiekontrakter som beskrevet i IFRIC 4, vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.

Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentesats i de ulike periodene på balanseført leieforpliktelse. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen langsiktig gjeld. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad gjennom leieperioden på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført forpliktelser i hver periode. Varige driftsmidler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler avskrives over den forventede levetid eller leieperioden dersom denne er kortere.

OPERASJONELLE LEIEAVTALER

Leieavtaler som beskrevet i IFRIC 4, der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

Utbytte til selskapets aksjonærer

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

Lånekostnader

Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre lånekostnader kostnadsføres.

Betingede eiendeler og forpliktelser

Betingede forpliktelser er definert som:

• (i) mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• (ii) forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket
• (iii) forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte.

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet, bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.

Kontantstrømoppstilling

Konsernets kontantstrøm utarbeides etter den indirekte metode, og viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investerings-aktiviteter.

Resultat pr. aksje

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

ī ı I
I I
t I
I
ı
ı
l

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulik type finansiell risiko; markedsrisiko (inkudert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig ve rdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på Konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter i noen grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen er utarbeidet på konsernnivå. Konsernet identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med Konsernets operasjonelle enheter. Styret har etablert skriftlige prinsipper for risikostyring knyttet til valutarisiko, renterisiko og bruk av Konsernets finansielle instrumenter.

54 Å R S R A P P O R T 2 0 1 4 KONSERN Note 3 Finansiell risikostyring MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til CAD, USD, GBP og EUR. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler, samt forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. Sikringsbokføring er ikke lagt til grunn for valutaterminkontrakter og andre derivater. Verdiendring på terminkontraktene/øvrige derivater har dermed påvirkning på resultatet, siden disse regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, jf beskrivelse i regnskapsprinsippene.

		2014			2013
	Valuta	NOK	Andel %	Valuta	NOK	Andel %
Driftsinntekter
NOK	-	1 608 462	59 %	-	1 524 833	63 %
CAD	1 271	7 136	0 %	182	1 038	0 %
USD	43 259	268 358	10 %	55 925	328 612	14 %
GBP	81 980	855 085	31 %	60 650	570 559	24 %
Sum (inkl. salgsinntekter, andre inntekter, gevinst/tap)		2 739 041	100 %		2 425 042	100 %
Kundefordringer
NOK	-	46 214	18 %	-	38 497	22 %
CAD	620	3 974	2 %	231	1 320	1 %
USD	5 002	37 188	15 %	1 815	11 031	6 %
EUR	-	-	0 %	223	1 871	1 %
GBP	14 415	166 667	66 %	12 442	125 095	70 %
Sum		254 043	100 %		177 814	100 %
Kontanter og kontantekvivalenter
NOK	-	104 205	72 %		126 309	77 %
CAD	1 637	10 490	7 %	675	3 859	2 %
USD	1 859	13 822	10 %	2 870	17 450	11 %
EUR	-	-	0 %	261	2 627	2 %
GBP	1 338	15 482	11 %	1 359	13 659	8 %
JPY	5	4	0 %	62	4	0 %
Annen valuta	-	-	0 %	5	5	0 %
Sum		144 003	100 %		163 913	100 %

Leverandørgjeld
NOK	-	156 167	52 %	-	171 685	54 %
CAD	7 491	48 017	16 %	5 867	33 535	11 %
USD	48	356	0 %	229	1 390	0 %
GBP	8 295	95 981	32 %	11 056	111 143	35 %
Sum		300 521	100 %		317 753	100 %
Lån, ansvarlig lån, finansiell leasing og kassekreditt
NOK		1 682 949	96 %		1 544 707	95 %
CAD	-	-	0 %	1 265	7 231	0 %
GBP	6 568	76 844	4 %	7 485	75 244	5 %
Sum		1 759 793	100 %		1 627 182	100 %
Valutarisiko oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta. For å styre valutarisiko knyttet til fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler, samt forpliktelser, inngår enheter i Konsernet valutaterminkontrakter. Som beskrevet i avsnittet før tabellen ovenfor, Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Valutaeksponering fra Konsernets Salg utført av den norske enheten faktureres i NOK. Salg utført av selskapene i Canada skjer i USD, mens funksjonell valuta er forretas det ikke regnskapsmessig sikringsbokføring av disse terminkontraktene. funksjonell valuta er også GBP.					CAD. Salg utført av selskapene i UK skjer i GBP, og
nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet har tidligere vært styrt vesentlig gjennom låneopptak i den relevante utenlandske va			lutaen.
Konsernets banklån er nå i NOK. Bakgrunnen for dette er et ønske om at den finansielle rammens størrelse ikke skulle påvirkes av valutasvingninger, da alle banklån i syndikatet måles i NOK.
Morselskapet har foretatt kortsiktig og langsiktig finansiering av datterselskapene. Finansieringen er foretatt i datterselskapenes funksjonelle valuta. All langsiktig finansiering er i realiteten å regne som egenkapitalfinansiering i datterselskapene, da det ikke skal tilbakebetales til mor. Valutagevinst/valutatap i morselskapet knyttet til disse langsiktige fordringene utgjør posten "valutaeffekt av nettoinvestering" i konsolidert totalresultat. Tallmessige effekter for 2014 og 2013 fremkommer nedenfor.
Valutaeffekt fra nettoinvestering til datterselskapene er:		2014	2013

Ved en valutastyrking av NOK på 10% mot USD, CAD, GBP og EUR på balansedagen 31.12.2014, kan følgende effekter forventes på resultat etter skatt i TNOK:

Skatteeffekt -21 306 -11 724

Valutaendring

Nettoeffekt bokført mot egenkapital

10% endring mot	USD	EUR	GBP	CAD
Pengeposter - netto effekt på resultat etter skatt	72	-1	13 668	14 587

Motsatt effekt vil oppnås dersom NOK svekker seg med 10%

Valutaterminkontrakter klassifiseres til virkelig verdi over resultatet og henholdsvis som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres som finanskostnader eller finansinntekter.

Valutaterminkontrakter pr. 31.12.2014:

Valutaterminkontrakter
eller finansinntekter.						Valutaterminkontrakter klassifiseres til virkelig verdi over resultatet og henholdsvis som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres som finanskostnader
	Tabellene under viser Konsernets valutakontrakter pr. 31.12.2013 og 31.12.2014:
Valutaterminkontrakter pr. 31.12.2014:
Solgt	Beløp	Kjøpt	Beløp	Sikringskurs	Markedskurs	Forfallsintervall *)	Markedsverdi i 31.12.2014 TNOK
	14 700	CAD	16 655	1,1326	1,1612	27.02.15 - 29.06.15	-2 695
							-2 695
Valutaterminkontrakter pr. 31.12.2013:							Markedsverdi i
							TNOK
	Beløp	Kjøpt	Beløp	Sikringskurs	Markedskurs	Forfallsintervall *)	31.12.2013
	3 850	CAD	4 090	1,0621	1,0664	30.01 - 27.06.2014	-96
	1 158	EUR	860	1,3460	1,4717	25.03 - 25.06.2014	614

*) Forfall er oppgitt i intervall der det foreligger flere kontrakter.

Total 518

(ii) Prisrisiko

Konsernet er eksponert for svingninger i spotpriser for laks, som i stor grad er styrt av det globale tilbudet av laks. Effekten av prisendringer er redusert gjennom geografisk diversifisering, men på grunn av den lange produksjonssyklusen kan det være vanskelig å reagere raskt på globale trender i markedspriser. Laks er i stor utstrekning handlet til spotpris, og et økt globalt tilbud av laks kan føre til et fall i spotprisen. Konsernet har i 2014 hatt finansielle kontrakter på laksepris gjennom FishPoo l. Konseptet for de finansielle laksekontraktene er at kjøper og selger avtaler en pris og fast volum for en fremtidig levering. Konsernet har i 2014 inngått kontrakter med salgsselskapet Ocean Quality AS, som igjen har sikret kontrakt med kunder. Ved årskiftet var det inngått 1 445 tonn for 2015 fordelt jevnt utover året. Ledelsen vurderer løpende prismarkedet og muligheter for inngå priskontrakter. Pr 31.12.2013 hadde Konsernet inngått kontrakter for 2014 på 940 tonn.

(iii) Kontantstrøm og renterisiko

Ettersom Konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er Konsernets resultat og kontantstrømmer fra driftsaktiviteten i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for Konsernets kontantstrøm. Fastrentekontrakter brukes for å redusere denne risikoen. Lån med fastrente utgjør en uvesentlig del. Konsernet overvåker sin renteeksponering løpende. Konsernet beregner resultateffekter av en definert renteendring. For hver simulering brukes samme rentenivå for alle valutaer. Scenarioene kjøres kun for gjeldsforpliktelser som representerer en betydelig rentebærende posisjon.

Sensitivitetskalkulasjoner gir følgende forventede verdier: Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultatet før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 14,2 i 2014 og MNOK 14,2 i 2013 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld gjennom 2014 og 2013, og er ikke hensyntatt inngåtte renteswapkontrakter.

Renteswapavtaler

Formålet med Konsernets risikostyring er å ha oversikt over den finansielle risikoen som til enhver tid eksisterer, og foreta bedriftsøkonomiske sikringer som gjør at en har bedre tid til å tilpasse seg de endringer som skjer. Ut i fra dette formålet har Konsernet valgt å ta i bruk renteswapavtaler for å etablere en bedre stabilitet i Konsernets samlede rentekostnader knyttet til lån med flytende rente. Konsernet har valgt at en viss prosent av Konsernets rentebærende gjeld - som er inngått til flytende rente mot bank o.a - til enhver tid skal være fastrentesikret via renteswapavtaler. En gitt andel vil alltid være flytende, mens en for resterende andel vil vurdere å gå inn og ut av sikringer. Dette vurderes fortløpende ut fra markedssituasjonen.

Renteswapavtalene tar utgangspunkt i 2 og 4 år frem i tid, og man vurderer fortløpende om periodene skal rulleres.

Tabellen under viser Konsernets renteswapavtaler i TNOK, samt markedsverdi per 31.12.2013 og 31.12.2014:

2014

			Grunnlag	Kontrakts	Markedsverdi
Avtale	Hovedstol	Fast rente	flytende rente	varighet	inkludert
Betaler fastrente - mottar flytende	400 000	1,7	Nibor 3 mnd	31.10.19	-8 603
Betaler fastrente - mottar flytende	200 000	2,34	Nibor 3 mnd	16.08.16	-4 315
Betaler fastrente - mottar flytende	200 000	2,40	Nibor 3 mnd	17.10.16	-4 980
Total					-17 898
Avtale 2013	Hovedstol	Fast rente	flytende rente Grunnlag	Kontrakts varighet	Markedsverdi inkludert

Total -10 143 I likhet med valutaterminkontraktene er sikringsbokføring etter IAS 39 ikke lagt til grunn for renteswapavtalene. Verdiendring på renteswapavtalene har dermed påvirkning på resultatet, siden disse regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, jf beskrivelse i regnskapsprinsippene. Resultatført verdiendring (urealisert) klassifiseres som finansinntekt eller finanskostnad.

400 000 3,26 Nibor 3 mnd 21.07.14 -4 797 200 000 2,34 Nibor 3 mnd 16.08.16 -2 560 200 000 2,40 Nibor 3 mnd 17.10.16 -2 786

Betaler fastrente - mottar flytende Betaler fastrente - mottar flytende Betaler fastrente - mottar flytende

Virkelig verdi finansielle eiendeler:

Balanseført verdi pr 31.12 av derivater og andre finansielle instrumenter fremkommer nedenfor (TNOK). Balanseført verdi er lik virkelig verdi. Positiv verdi er klassifisert som eiendel, mens negativ verdi er klassifisert som gjeld i balansen.

-11 631 518 -23 475 0 Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi
-1 488 0 -2 882 0 Finansielle laksekontrakter
-10 143 0 -17 898 0 Renteswapavtaler (3 kontrakter på totalt MNOK 800 med forfall i 2016 og 2019)
0 518 -2 695 0 Valutaterminkontrakter
Kortsiktig gjeld Eiendeler gjeld Eiendeler
2013 Kortsiktig 2014

KREDITTRISIKO

Kundefordringer i Canada på MNOK 41,2 pr. 31.12.2014 (MNOK 12,4 pr. 31.12.2013) er på kunder med tilfredstillende betalingshistorikk. Kundefordringer i UK på MNOK 166,7 pr. 31.12.2014 (MNOK 125,1 pr. 31.12.2013) består i hovedsak av fordringer på Ocean Quality UK. Produksjonen i Norge selges i sin helhet til Ocean Quality AS, som videreformidler salg til eksterne kunder. Fra 01.04.2014 inkluderer dette også produksjonen i UK, der salget skjer til Ocean Quality AS sitt datterselskap i UK. Ocean Quality AS har som policy å sikre i all hovedsak sine kundefordringer gjennom kredittforsikring og bankgaranti.

Bokført beløp av finansielle eiendeler representerer den maksimale kreditteksponeringen. Den maksimale eksponeringen for kredit trisiko pr. 31.12.2014 var:

Beløp i hele tusen

	Note	2014	2013
Kundefordringer	20	254 043	177 814
Andre fordringer	21	57 287	54 015
Betalingsmidler	18	144 003	163 913
Sum		455 333	395 742

Andre fordringer er i hovedsak knyttet til forskuddsbetalinger og til gode merverdiavgift.

Beløp i hele tusen

Beløp i hele tusen
Aldersfordeling av kundefordringer	2014	2013
Ikke forfalt	158 298	118 598
Forfalt	95 745	61 738
- 0-3 måneder	78 787	55 364
- mer enn 3 måneder	7 574	3 035
- mer enn 1 år	9 384	3 339
Sum pålydende verdi kundefordringer	254 043	180 336
Endret avsetning for usikre kundefordringer	2014	2013
01.01.	2 522	1 982
Endret avsetning	-1 875	540

LIKVIDITETSRISIKO

Konsernet foretar en styring av likviditetsrisiko blant annet gjennom å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter, samt lukking av markedsposisjoner når dette vurderes hensiktsmessig. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har Konsernet som målsetning å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelig. Selskapets refinansierte sin finansieringsavtale med bank i juni 2014 og denne er nå basert på et pantelån på MNOK 900 og en flervaluta trekkfasilitet på MNOK 600, pr. 31.12.2014 er denne trukket opp til MNOK 200. Denne trekkfasiliteten er klassifisert som langsiktig gjeld, da den forfaller sammen med forfall på pantelånet i juni 2019. Obligasjonslånet forfaller i 2015, og selskapet arbeider med å refinansiere innen første halvår 2015. For ytterligere informasjon om finansieringsavtalen, se note 24.

Ledelsen overvåker Konsernets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet (se note 24), samt kontanter og kontantekvivalenter (note 18) basert på forventede kontantstrømmer. Dette blir vanligvis utført på konsernnivå i samarbeid med driftsselskapene.

Tabellen nedenfor spesifiserer Konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om nedbetalingsprofil på Konsernets langsiktige gjeld, se note 24.

31. desember 2014	< 3 mnd	3 mnd - 1 år	1-2 år	2-5 år	Over 5 år	Total
Avdrag langsiktig lån	2 904	464 761	91 464	667 363	24 485	1 250 977
Renter lån - flytende	15 486	45 329	23 806	46 617	0	131 238
Langsiktig trekkfasilitet	0	0	0	200 000	0	200 000
Renter kortsiktig lån - flytende	1 580	4 740	6 320	15 800	0	28 440
Finansielle leiekontrakter	13 936	40 347	51 606	110 174	73 598	289 661
Renter finansielle leiekontrakter	3 080	8 642	9 772	21 097	9 124	51 715
Leverandørgjeld	300 521	0	0	0	0	300 521
Totale forpliktelser	337 507	563 819	182 968	1 061 051	107 207	2 252 552
31. desember 2013	< 3 mnd	3 mnd - 1 år	1-2 år	2-5 år	Over 5 år	Total
Avdrag langsiktig lån	25 604	85 456	856 015	1 464	24 056	992 595
Renter lån - flytende	13 246	38 824	42 496	42	0	94 608
Kortsiktig trekkfasilitet	0	425 000	0	0	0	425 000
Renter kortsiktig lån - flytende	0	13 855	0	0	0	13 855
Finansielle leiekontrakter	9 999	36 150	38 961	80 206	51 084	216 400
Renter finansielle leiekontrakter	2 181	6 110	6 884	7 306	3 331	25 812
Leverandørgjeld	299 531	17 438	784	0	0	317 753
Totale forpliktelser	350 561	622 833	945 140	89 018	78 471	2 086 023

Kortsiktige forpliktelser knyttet til leverandørgjeld løses ved tilgjengelig likviditet, tilgjengelig opptrekksmulighet på kortsiktig trekkfasilitet, samt positive kontantstrømmer fra drift.

VURDERING AV VIRKELIG VERDI

(i) Finansielle instrumenter

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker (se note 12). Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen. Virkelig verdi av finansielle kontrakter på laksepris beregnes ved å benytte forwardpriser fra FishPool.

(ii) Kundefordringer og gjeld

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkel ige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser er vurdert å være tilnærmet bokført verdi, ettersom de fleste er gjenstand for flytende rentesats.

(iii) Varebeholding levende fisk

Fisk i sjø verdsettes til antatt virkelig verdi. Som følge av dette vil verdien av biologiske eiendeler sannsynligvis variere mer enn verdi av varelager som er basert på kost. Virkelig verdi varierer som følge av en rekke årsaker, inkludert volatilitet i prising av Atlanterhavslaks og faktorer relatert til produksjon, uforutsigbarhet i biologisk produksjon og endringer i sammensetningenav varebeholdningen. En sensitivitetsanalyse av prisene på laks pr 31.12.2014 og 31.12.2013 viser følgende effekt på Konsernets resultat etter skatt (MNOK). Ved en endring på -5 NOK pr kilo gir det en økt negativ verdiendring på grunn av forventet salgspris er under forventet kost og den negative verdien blir innregnet 100%. Dette gjelder kun for noen av lokalitetene for 2014 og 2013.

31. desember 2014

Prisreduksjon pr. kilo	NOK 1	NOK 2	NOK 5
Redusert resultat etter skatt	24 478	48 958	123 855
Prisøkning pr. kilo	NOK 1	NOK 2	NOK 5
Økt resultat etter skatt	24 474	48 541	120 729
31. desember 2013
Prisreduksjon pr. kilo	NOK 1	NOK 2	NOK 5
Redusert resultat etter skatt	25 434	50 955	127 412

KAPITALSTYRING

Prisøkning pr. kilo

Økt resultat etter skatt

Konsernet har som mål å sikre tilgang på kapital slik at Selskapet kan utvikles i henhold til sine vedtatte strategier. Dette innebærer at Grieg Seafood skal kunne fortsette å være en av de ledende aktørene innenfor sin bransje. Bransjen er historisk sett svært sensitiv for prissvingninger i markedet. På bakgrunn av dette vil resultatet kunne svinge betydelig fra år til år.

NOK 1 NOK 2 NOK 5

Det er derfor et mål for virksomheten å opprettholde en forsvarlig fri likviditet.

Styret anser det som naturlig at utbyttet over en periode på flere år i gjennomsnitt utgjør 25-30 % av Selskapets resultat etter skatt, justert for resultateffekten av biomassejusteringer. Et utbytte skal imidlertid alltid vurderes opp mot hensynet til en sunn og optimal egenkapital. Pr. 31.12.2014 hadde konsernet en netto rentebærende gjeld inkl. finansiell leasing på MNOK 1 604. Denne finansieringen kommer hovedsakelig fra banker, i tillegg til obligsjonslån som ble tatt opp i 2012. Størrelsen på gjelden og alternative finansieringsformer evalueres fortløpende.

Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger

Ledelsen må fastsette estimater og ta forutsetninger om fremtiden som påvirker både hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og rapporterte beløp for eiendeler, forpliktelser, betingede forpliktelser i balansen, samt inntekter og kostnader for regnskapsåret.

Estimater og underliggende forutsetninger gjennomgås og vurderes løpende, og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. De endelige resultatene kan avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i perioden estimatene endres.

Estimert verdifall på goodwill, konsesjoner og varige driftsmidler

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill og konsesjoner, i tråd med regnskapsprinsipper angitt i note 2. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater for forventede fremtidige kontantstrømmer fra den kontantgenererende enhet, samt anvendelse av egnet diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Forventninger om fremtidige kontantstrømmer vil variere over tid. Endringer i markedsforhold og forventede kontantstrømmer kan forårsake tap ved verdifall i fremtiden. Verdien av langsiktig vekst i etterspørsel, konkurransesituasjonen, styrken av produksjonslinken i verdikjeden, og dermed også forventningene om langsiktig profittmargin, er også av betydning. De ulike parameterene vil kunne ha ulik betydning for verdiene av konsesjonene over tid. Endring i disse avgjørende forutsetningene vil medføre tilhørende nedskrivninger, eller reverseringer av nedskrivinger av konsesjonsverdiene i samsvar med de regnskapsprinsipper som ble redegjort for i note 2. Se også note 16 for en nærmere redegjørelse av tester i forbindelse med verdifall.

Biologiske eiendeler

I samsvar med IAS 41 vurderer Konsernet levende fisk til virkelig verdi fratrukket salgskostnader. En felles bransjegruppe er blitt opprettet bestående av de største lakseoppdrettsselskapene i Norge. Formålet med gruppen har vært å enes om en felles modell for estimering av virkelig verdi på biomasse i henhold til IAS 41. Modellen legger til grunn at det beste estimatet på virkelig verdi for fisk "over 4 kilo (slaktemoden fisk)", er netto salgsverdi beregnet med basis i at fisken ble slaktet/solgt på balansedagen.

Dersom forventet salgsverdi er under forventet kost, vil dette innebære en negativ verdijustering av biologiske eiendeler. Salgsprisene for slaktemoden fisk er basert på spot-priser i de respektive markedene hvor gruppen har sin virksomhet. For slaktemoden fisk er markedspris beregnet som et gjennomsnitt av markedsprisene i uke 1 i 2015, som var fra 29.12.14. Uke 52 er ikke tatt med, da det var mange helligdager og lite slakt. Pris for fisk mellom 1 til 4 kg er basert på forwardpriser og/eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for perioden fisken forventes å bli slaktet. Disse markedsprisene fluktuerer signifikant gjennom fiskens vekstperiode.

Videre vil verdijustering av umoden fisk baseres på estimater for produksjonskost per kilo, forventede slaktekostnader, kvalitet og transportkostnader. Alle disse estimatene er beheftet med usikkerhet. Estimert inntekt eller tap ved rapporteringstidspunktet kan avvike vesentlig fra hva som blir endelig regnskapsført som inntekt eller tap ved salgstidspunktet. Urealisert verdijustering av biomasse har ingen betydning for kontantstrøm og påvirker ikke driftsresultatet før verdijustering av biomasse. Se note 3 for sensitivitetsanalyse og note 19 for informasjon om ekstraordinær dødelighet.

Note 5 Selskaper i Konsernet

Grieg Seafood ASA konsernet består av følgende selskaper pr 31.12.2014:

Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd med sine datterselskaper er alle hjemmehørende i Storbritannia. Grieg Seafood BC Ltd er hjemmehørende i Canada. De øvrige selskapene er hjemmehørende i Norge. Alle datterselskapene er eid 100%.

Ocean Quality AS er salgsvirksomheten for Grieg Seafood ASA i Norge. Selskapet er ett felleskontrollert selskap, med 60% eierandel. Se note 13 for mer informasjon om Ocean Quality AS.

Konsernstruktur

2 ٢
٤ 2
Ì
נ a
F
tø, ١
í D
ဖ

Konsernet har ikke foretatt oppkjøp i 2014 eller 2013.

Bokført verdi 31.12.2014 er relatert til oppkjøp i Konsernet før 2012.

2013-2014	Merverdi goodwill	immaterielle Merverdier eiendeler	Merverdier varige driftsmidler	biologiske Merverdi eiendeler	Utsatt skatt på merverdier	Bokført verdi av egenkapital på oppkjøpstids punkt	Anskaffelses-kost
Anskaffelseskost 31.12.2013	138 736	549 298	78 859	6 699	-183 277	571 219	1 155 552
Akk. avskrivninger pr 01.01.2013	-89 603	-9 358	-60 518	-6 699	25 328
Avskrivninger på merverdi i 2013		-545	-6 190		17 707
Avskrivninger på merverdi i 2014		0	-116		562
Akkumulerte avskrivninger 31.12.14	-89 603	-9 903	-66 824	-6 699	43 597
Bokført verdi 31.12.2014	49 133	539 395	12 035	0	-139 680
Avskrivningsperiode		0 - 6 år	3-15 år
Avskrivningsplan		lineær	lineær

ledelsen resultatene av produksjon i Rogaland - Norge, Finnmark - Norge, BC - Canada og Shetland - UK.
restruktureringskostnader, advokatkostnader ved oppkjøp og nedskriving av goodwill og immatrielle eiendeler når nedskrivingen er et resultatet av en isolert hendelse som antas å ikke ville gjenta Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på operasjonelt driftsresultat før verdijustering. Målemetoden ekskluderer effekten av engangskostnader, slik som seg. Videre ekskluderer målemetoden effekten av aksjeopsjoner som gjøres opp i aksjer, samt urealiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter.
Kolonnen "Andre/elimineringer" inneholder resultat fra aktiviteter utført av morselskapet og andre ikke-produksjonsrettede selskaper i Konsernet, samt elimineringer av konserninterne transaksjoner.
60% av Ocean Quality AS (se note 13 for mer informasjon). Norge vises derfor samlet i forhold til geografisk marked. Fra 2. kvartal 2014 overtok Ocean Quality LTD alt salg fra GSF UK. Ocean Quality Konsernets kunder er delt inn i ulike geografiske markeder. Alt salget fra Norge går gjennom Ocean Quality AS, som er et salgsselskap i samarbeid med Bremnes Fryseri AS. Grieg Seafood ASA eier LTD er et nystiftet selskap i 2014 som eies 100% av Ocean Quality AS i Norge. BC selger fra egen salgsavdeling og distributør.
Geografisk marked	UK	Norge	BC	Total 2014		Total 2013
EU	84 134	1 207 938		1 292 073	48 %	1 297 618	54 %
UK	735 104	24 670		759 773	29 %	316 930	13 %
USA	25 457	13 144	270 693	309 295	12 %	363 347	15 %
Canada	785	1 686	7 064	9 534	0,4 %	12 426	1 %
Russland	0	0		0	0 %	170 373	7 %
Asia	3 163	237 668		240 831	9 %	232 996	10 %

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå.

Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra geografi basert på lokalisering av eiendeler. Konsernet har bare ett produksjonssegment; produksjon av oppdrettslaks. Geografisk vurderer

	Norge		Norge		Canada		UK		Andre/
Geografiske segmenter	Rogaland		Finmark		BC		Shetland		elimineringer *)		Sum
	2014	2013	2014	2013	2014	2013	2014	2013	2014	2013	2014	2013
Salgsinntekter	572 550	640 584	975 291	870 081	277 757	330 682	852 455	567 432	-12 769	-4 564	2 665 284	2 404 215
Andre inntekter	1 430	10 305	7 137	7 972	-2 261	-1 032	2 629	3 127	1 008	455	9 943	20 827
Gevinst og tap v/salg av anleggsmidler	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Gevinst og tap v/salg av aksjer (se note 13)	0	0	3 489	0	0	0	0	0	60 326	0	63 815	0
Andel resultat fra FKV/TS	3 367	4 646	6 955	3 208	0	0	0	0	-320	-2 209	10 002	5 645
Driftskostnader før avskrivninger	-471 159	-483 367	-738 267	-617 875	-300 445	-312 183	-739 074	-508 889	-18 633	-21 743	-2 267 578	-1 944 057
Operasjonelt driftsresultat før avskrivninger	106 188	172 168	254 605	263 386	-24 949	17 467	116 010	61 670	29 612	-28 061	481 466	486 630
Avskrivninger	-28 353	-27 374	-48 671	-46 593	-22 861	-25 244	-34 923	-34 391	-5 801	-2 435	-140 609	-136 037
Operasjonelt driftsresultat før verdijustering	77 835	144 794	205 934	216 793	-47 810	-7 777	81 087	27 279	23 811	-30 496	340 857	350 593
Eiendeler (eksklusive tilknyttede selskaper)	1 074 770	937 404	1 363 728	1 491 531	829 963	535 055	1 690 186	1 495 420	41 588	89 993	5 000 235	4 549 403
Tilknyttede selskaper	5 272	6 430	9 326	10 480	0	0	0	0	27 339	24 280	41 937	41 190
Sum eiendeler Konsern	1 080 042	943 834	1 373 054	1 502 011	829 963	535 055	1 690 186	1 495 420	68 927	114 273	5 042 172	4 590 593
Gjeld	506 808	385 491	584 171	766 978	581 841	310 906	1 194 508	1 053 936	-47 074	84 725	2 820 253	2 602 036
Sum gjeld Konsern	506 808	385 491	584 171	766 978	581 841	310 906	1 194 508	1 053 936	-47 074	84 725	2 820 253	2 602 036

Segmentinformasjon formidlet til konsernledelsen for de rapporteringspliktige segmentene:

Operasjonelt driftsresultat for segmentene	2014	2013
Operasjonelt driftsresultat før verdijustering	340 857	350 593
Nedskrivning spesielle hendelser	0	-2 300
Verdijustering biologiske eiendeler	-127 108	267 450
Driftsresultat	213 749	615 743
Andel resultat fra TS (se note 13)	2 865	2 244
Netto finans (for spesifisering, se note 12)	-55 722	-73 056
Resultat før skatt	160 892	544 930
Beregnet skattekostnad	-22 806	-113 945
Årsresultat	138 086	430 985

*) Andre /elimineringer

Gevinster og tap ved salg av aksjer gjelder gevinst ved salg av aksjer i SalmoBreed AS og Isopro AS. (se note 13) Andre inntekter er hovedsakelig oppgjør av forsikringer og andre tjenester som ikke er direkte produksjonsrellatert. Morselskapet eier software og annet kontorutstyr og har ekstern leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Andre poster inneholder resultat fra aktiviteter utført av morselskapet og andre ikke-produksjonsrettede selskaper i Konsernet. Det er elimineringer av interne transaksjoner mellom datterselskapene og morselskapet og andre poster som tilhører morselskapet.

Note 8 Erklæring om fastsettelse av lønn og ytelser til ledende ansatte

Styrets retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser for nøkkelansatte.

I tråd med forskriftene til allmennaksjeloven har styret utarbeidet følgende erklæring om retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser for nøkkelansatte.

Grieg Seafood ASA sin avlønningspolitikk vil også fremover være basert på prinsippet om at Grieg Seafood skal tilby ansatte en kompensasjonspakke som er konkurransedyktig og i samsvar med lokale bransjestandarder. Der det anses formålstjenlig, kan denne inkludere insentivelementer, og grunnlønnen skal reflektere individuell ytelse.

Komponentene i avlønningen vil være fast grunnlønn og andre faste avlønningselementer. Sistnevnte kan bestå av firmabil eller bilgodtgjørelse, telefon og elektronisk kommunikasjon, aviser og lignende fordeler. CEO sluttet i sin stilling 17 oktober 2014. Oppsigelsesperioden går ut 30. april 2015. I denne perioden får CEO utbetalt ordinær lønn. I tillegg til deltakelse i Selskapets ordinære gruppelivsforsikring og innskuddspensjonsordning opp til 12G, har CEO en særskilt lønnskompensasjon for pensjonsytelser >12G. CEO er medlem av gruppelivsforsikring og pensjonsordning under oppsigelsesperioden. I henhold til ansettelsesavtalen er CEO berettiget til løpende 18 måneders etterlønn uten feriepenger og uten rett til pensjonsrettigheter fra oppsigelsesperioden er opphørt. Opphørsdato regnes som tidspunktet fra oppsigelsestidens utløp. Etterlønn avkortes med det beløp som arbeidstaker mottar fra tilsvarende stilling hos ny arbeidsgiver i etterlønnsperioden. Konstituert CEO (CFO) får et fast lønnstillegg per måned frem til styret bestemmer noe annet eller til ny CEO tiltrer. Ny CEO vil tiltre senest 1. juni 2015.

COO begynte 1. april 2014. COO og CFO er berettiget til 12 måneders etterlønn uten feriepenger etter oppsigelse eller endringer i ansettelsesforhold/posisjon. Etterlønnen kommer etter ordinær oppsigelsestid på 6 måneder.

Grieg Seafood har et årlig bonussystem som er basert på en kombinasjon av inntjening og kost. For konsernledergruppen er den årlige bonusen maksimert til 5 månedslønner.

En syntetisk opsjonsordning (heretter benevnt som kontantopsjon) for Selskapets ledergruppe ble innført som en videreføring av opsjonsordningen av 2007. Kontantopsjonsordningen stiller krav om deltakernes direkte aksjeeie gjennom hele perioden programmet gjelder. De opsjonsberettigede er forpliktet til å bruke 50% av netto gevinst av ordningen til kjøp av aksjer inntil aksjeeiet har nådd en verdi tilsvarende 50% av fast årslønn. Gevinsten ved kontantopsjonsordningen kan ikke overstige 12 månedslønner pr. opsjonstildeling. Utøvelseskursen blir tillagt 0,5% hver måned. En opsjon må utøves senest 24 måneder etter første utøvelsestidspunkt.

Kontantopsjonsordningen tilsvarer totalt 800 000 aksjer ved årsskifte etter utøvelse av 800 000 opsjoner og tildelt 300 000 opsjoner ved nyansettelse i 2014. For de siste opsjonene som er blitt tildelt i 2013 (600 000) og 2014 (300 000) er de opsjonsberettigede forpliktet å bruke 50% av netto gevinst av ordningen til kjøp av aksjer inntil aksjeeiet har nådd en verdi tilsvarende 100% av fast årslønn. Ellers gjelder de samme betingelsene som tidligere. Siste utøvelsestidspunktet for opsjoner som er blitt tildelt i 2014 er 12. juni 2017. I løpet av 2014 er 50 000 opsjoner utgått.

Avtroppende CEO har totalt 200 000 kontantopsjoner ved årsskiftet. Siste utøvelsestidspunktet for CEO er ultimo mai 2015 med 200 000 kontantopsjoner. Konstituert CEO/CFO og COO har 100 000 kontantopsjoner hver.

For informasjon om avlønning av konsernets ledelse, se note 9.

For mer informasjon om opsjon, se note 10.

Note 9 Lønn, honorar, antall ansatte osv.

	Note	2014	2013
Lønn		291 498	254 564
Arbeidsgiveravgift		19 327	17 226
Aksjeopsjoner til direktører og nøkkelpersoner (inkl arbeidsgiveravgift)	10	8 507	10 630
Pensjonskostnader	25	6 337	5 175
Andre personalkostnader		13 923	14 628
Sum		339 592	302 223

Gjennomsnittlig antall ansatte 657 626

Styrets retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser til nøkkelansatte er beskrevet i note 8.

Pr. 31.12.2014 var det ikke gitt lån til ansatte i Konsernet.

Akkumulerte kostnader knyttet til lønninger, pensjonsutgifter og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og til medlemmer av styret var i 2014:

Ytelser til ledende ansatte 2014 i NOK	Lønn	Bonus	Opptjent, ikke utbetalt *)	Opsjoner erklært gjennom året	Andre ytelser	Sum
Morten Vike (fratrådte som CEO 17.10.2014)	3 149	442	6 075	7 542	306	17 514
Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO)	1 779	248	119	0	144	2 290
Knut Utheim (COO fra 01.04.2014)	1 126	0	89	0	99	1 314
Sum ytelser inklusiv arbeidsgiveravgift						21 118
*) Opptjent, ikke utbetalte ytelser til tidligere CEO, se note 8
Styremedlemmer
Per Grieg jr. 1)					406	406
Terje Ramm - til 11.06.2014 2)					102	102
Wenche Kjølås 2)					246	246
Karin Bing Orgland 1) og 2)					236	236
Asbjørn Reinkind 1)					275	275
Ola Braanaas (fra 11.06.2014 1)					130	130
Sum ytelser inkludert arbeidsgiveravgift						1 395

Kostnadsføring av syntetiske opsjoner som ikke er erklært gjennom året inngår ikke i oppstillingen ovenfor.

1) Godtgjørelse for utført arbeid i kompensasjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Per Grieg jr. med TNOK 11, i utbetalingen til Asbjørn Reinkind med TNOK 11, i utbetalingen til Karin Bing Orgland med TNOK 6 og i utbetalingen til Ola Braanaas med TNOK 7.

2) Godtgjørelse for utført arbeid i revisjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Terje Ramm med TNOK 14, i utbetalingen til Wenche Kjølås med TNOK 34 og i utbetalingen til Karin Bing-Orgland med TNOK 19.

Beløpene er inkludert arbeidsgiveravgift.

Akkumulerte kostnader knyttet til lønninger, pensjonsutgifter og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og til medlemmer av styret var i 2013:

			Opptjent, ikke	Opsjoner erklært gjennom	Andre
Ytelser til ledende ansatte 2013 i NOK	Lønn	Bonus	utbetalt	året	ytelser	Sum
Morten Vike (CEO)	2 667	0	442	1 858	267	5 234
Atle Harald Sandtorv (CFO)	1 378	0	248	1 815	127	3 568
Sum ytelser inklusiv arbeidsgiveravgift						8 802
Styremedlemmer
Per Grieg jr. 1)					397	397
Terje Ramm 2)					241	241
Wenche Kjølås 2)					240	240
Ingelise Arntsen (til 12.06.2013)					83	83
Karin Bing Orgland (fra 12.06.2013)					130	130
Asbjørn Reinkind 1)					270	270
Sum ytelser inkludert arbeidsgiveravgift						1 361

Kostnadsføring av syntetiske opsjoner som ikke er erklært gjennom året inngår ikke i oppstillingen ovenfor.

1) Godtgjørelse for utført arbeid i kompensasjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Per Grieg jr. med TNOK 10, i utbetalingen til Asbjørn Reinkind med TNOK 11 og i utbetalingen til Karin Bing Orgland med TNOK 7.

2) Inkludert i utbetalingen til Terje Ramm og Wenche Kjølås er TNOK 29 utbetalt som godtgjørelse for utført arbeid for revisjonskomitèen.

Beløpene er inkludert arbeidsgiveravgift.

Spesifikasjon av godtgjørelse til revisor	2014	2013
Honorar revisjon
Konsernrevisor	1 850	1 730
Andre revisorer	798	1 063
Andre attestasjonstjenester
Konsernrevisor	210	119
Andre revisorer	0	0
Skatterådgivning
Konsernrevisor	280	235
Andre revisorer	238	166
Andre tjenester
Konsernrevisor	261	598
Andre revisorer	145	18
Sum konsernrevisor	2 601	2 682
Sum andre revisorer	1 181	1 247
Sum	3 782	3 929

ĺ
neinna
י הוא הוא הוא הוא הוא הוא הוא הוא הוא הוא Ò
א מו הוא ו
$\frac{1}{2}$
l l
i
$\overline{5}$
l Film
l
l ľ í
Ş
Vote 10

69 Å R S R A P P O R T 2 0 1 4 KONSERN Note 10 Egenkapital og kontantbasert avlønning (opsjoner) Selskapet har en opsjonsordning for ledergruppen og regiondirektørene. Opsjonenes utøvelseskurs er børskurs ved tildeling oppjustert med 0,5% pr. måned frem til utøvelsestidspunktet. Fra 2009 er det utstedt kontantbasert opsjonsordning til ledergruppen og regionsdirektørene. Opsjonene ble tildelt 06.05.2009 og forfaller 06.05.2013. Det ble tildelt 1 400 000 opsjoner i mars 2012 med siste forfall 24.05.2015. 600 000 opsjoner var tildelt 17.12.2013. Siste tildeling var i 2014, henholdsvis 1.4 og 14.7 med totalt 300 000 opsjoner. Siste forfallsdato er 12.6.2017. Det er 2 års forfall, med 50% utøvelse hvert år.

Ansatte som er blitt ansatt etter første tildeling av opsjoner er blitt tildelt opsjon ved ansettelse.

Black & Scholes opsjonsprisingsmodell er benyttet ved beregning av markedsverdi. Meglerforetak er benyttet for gjennomføring av beregningene.

Tabellen under viser endringer i utestående opsjoner i 2013 og 2014.

		Beholdning					Beholdning
		opsjoner	Tildelte	Utøvde	Avsluttede	Utgåtte	opsjoner	Herav kontant
Oversikt 2014	Type opsjon	31.12.2013	opsjoner	opsjoner	opsjoner	opsjoner	31.12.2014	opsjoner
Morten Vike (CEO)*	Kontantopsjon	600 000	-	400 000	-	-	200 000	200 000
Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO)	Kontantopsjon	100 000	-	-	-	-	100 000	100 000
Knut Utheim (COO)	Kontantopsjon	-	100 000	-	-	-	100 000	100 000
Øvrige	Kontantopsjon	750 000	200 000	400 000	100 000	50 000	400 000	400 000
Totalt		1 450 000	300 000	800 000	100 000	50 000	800 000	800 000

*) Morten Vike sluttet 17.10.14. Samtlige opsjoner kan innløses frem til og med den 31.05.2015.

		Beholdning					Beholdning
		opsjoner	Tildelte	Utøvde	Avsluttede	Utgåtte	opsjoner	Herav kontant
Oversikt 2013	Type opsjon	31.12.2012	opsjoner	opsjoner	opsjoner	opsjoner	31.12.2013	opsjoner
Morten Vike (CEO)	Kontantopsjon	700 000	200 000	300 000	-	-	600 000	600 000
Atle Harald Sandtorv (CFO)	Kontantopsjon	280 000	100 000	280 000	-	-	100 000	100 000
Øvrige	Kontantopsjon	1 305 884	300 000	805 884	-	50 000	750 000	750 000
Totalt		2 285 884	600 000	1 385 884	-	50 000	1 450 000	1 450 000

	Utløpsdato: År	Utøvelseskurs NOK pr aksje			Utøvelseskurs NOK pr aksje pr		Opsjoner
Tildeling: År - mnd	- mnd	pr 31.12.2014		31.12.2013			2014	2013
2010 - 09	2014 - 09			18,39			-	50 000
2012 - 03	2014 - 03			7,53				400 000
2012 - 03	2015 - 03			7,53				400 000
2013 - 12	2016 - 06	23,55		22,22			250 000	300 000
2013 - 12	2017- 06	23,55		22,22			250 000	300 000
2014 - 04	2016 - 06	23,58					100 000	-
2014 - 04	2017 - 06	23,58					100 000
2014 - 07	2017 - 06	29,77					100 000	-
Totalt							800 000	1 450 000
							2014	2013
Kontantbaserte opsjoner tilgjengelig for utøvelse Vektet gjennomsnittlig utestående kontraktstid							250 000 23,48	850 000 8,17
		Børskurs	Beregnet opsjon verdi pr.	Beregnet total verdi v/tildeling	Total verdi av alle opsjoner	Endring i avsetning UB	Utløst opsjon	Akkumulert kostnad ført mot EK pr.	Bokført forpliktelse kontantopsjon
2014	Type opsjon	ved tildeling	v/tildeling	*)	pr 01.01.2014	IB *)	2014	31.12.2014	pr.31.12.2014
Morten Vike (CEO)**	EK-opsjon	13,20	3,74	1 123	1 122	-		1 122
Tidligere ansatte hvor opsjon er utgått	EK-opsjon	23,00	5,86	2 346	2 346	-		2 346
Øvrige	EK-opsjon	23,00	5,72	4 005	3 419	-		3 419
Morten Vike (CEO)**	Kontantopsjon	6,83	1,78	712	4 906	-4 906	6 610		0
Morten Vike (CEO)**	Kontantopsjon	22,22	3,94	788	29	900			929
Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO)	Kontantopsjon	22,22	3,94	394	14	477			491
Knut Utheim (COO)	Kontantopsjon	22,56	4,78	478	-	429			429
Øvrige opsjoner tildelt i 2010	Kontantopsjon	16,50	6,66	666	301	-301			0
Øvrige opsjoner tildelt i 2012	Kontantopsjon	6,83	1,78	1 424	4 277	-4 277	6 645		0
Øvrige opsjoner tildelt i 2013	Kontantopsjon	22,22	3,94	1 181	41	916			957
Øvrige opsjoner tildelt i 2014	Kontantopsjon	22,56	4,24	424	-	397			397
Øvrige opsjoner tildelt i 2014	Kontantopsjon	28,90	2,74	274	-	60			60
Totalt				13 815	16 455	-6 305	13 255	6 887	3 263
*) Beløpene er eksklusiv arbeidsgiveravgift.

2013	Type opsjon	Børskurs ved tildeling	Beregnet verdi pr. opsjon v/tildeling	Beregnet total verdi v/tildeling *)	Total verdi av alle opsjoner pr 01.01.2014	Endring i avsetning UB- IB *)	Utløst opsjon 2013	Akkumulert kostnad ført mot EK pr. 31.12.2013	Bokført kontantopsjon pr.31.12.2013 forpliktelse
Morten Vike (CEO)	EK-opsjon	13,20	3,74	1 123	1 122	0		1 122
Tidligere ansatte hvor opsjon er utgått	EK-opsjon	23,00	5,86	2 346	2 346	0		2 346
Øvrige	EK-opsjon	23,00	5,72	4 005	3 419	0		3 419
Morten Vike (CEO)	Kontantopsjon	7,83	3,81	1 143	1 310	-1 310	1 858
Morten Vike (CEO)	Kontantopsjon	6,83	1,78	712	1 717	3 189	-		4 906
Morten Vike (CEO)	Kontantopsjon	22,22	3,94	788		29	-		29
Atle Harald Sandtorv (CFO)	Kontantopsjon	10,76	3,40	680	209	-209	322
Atle Harald Sandtorv (CFO)	Kontantopsjon	6,83	1,78	356	866	-866	1 492		0
Atle Harald Sandtorv (CFO)	Kontantopsjon	22,22	3,94	394		14	-		14
Øvrige tildelt i 2007	Kontantopsjon	7,83	3,81	3 047	1 750	-1 750	2 478
Øvrige opsjoner tildelt i 2010	Kontantopsjon	16,50	6,66	666	102	199	-		301
Øvrige opsjoner tildelt i 2012	Kontantopsjon	6,83	1,78	1 424	3 313	963	3 760		4 277
Øvrige opsjoner tildelt i 2013	Kontantopsjon	22,22	3,94	1 181		41			41
Totalt				17 865	16 155	299	9 912	6 887	9 567
*) Beløpene er eksklusiv arbeidsgiveravgift.					2014	2013		Klassifisering i regnskapet
Periodisert kostnad fordeler seg slik:
Endring i avsetning					-	3 760		Andre avsetninger for forpliktelser
Utløste opsjoner i løpet av året					-	-		Lønn & sos. kostnader / bank
Total kostnad eks. arbeisgiveravgift					-	3 760
Arbeidsgiveravgift					1 557	419		Skyldig offentlige avgifter
Total kostnad inkl. arbeidsgiveravgift

Kostnaden for kontantbasert avlønning i 2014 er TNOK 8 507. Dette er resultatført som personalkostnad. Arbeidsgiveravgift avsettes løpende basert på virkelig verdi av opsjonene.

Det er bokført utestående opsjoner med rettigheter til kontantoppgjør per 31. desember 2014 med TNOK 3 263 hvorav TNOK 929 er klassifisert som kortsiktig da opsjonene forfaller i 2015. TNOK 2 334 er langsiktig forpliktelse pr. 31.12.2014. Utstedte opsjoner faller bort ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Estimater benyttet i beregningene ved tildeling av opsjoner

Forventet volatilitet (%) Risikofri rente (%)

Estimert kvalifiseringsperiode (år)

Estimert kvalifiseringsperiode av opsjonene er basert på historisk data, og vil ikke nødvendigvis representere indikasjoner på fremtiden. For å estimere volatilitet har ledelsen anvendt historisk volatilitet for sammenlignbare børsnoterte aktiviter.

Note 11 Finansielle instrumenter etter kategori

	Nivå	Utlån og fordringer	Eiendeler til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	Sum
Pr. 31. desember 2014
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Lån til tilknyttede selskaper	2/ 3	67			1 518	1 518 67
Kundefordringer Andre fordringer		254 043 57 287				254 043 57 287
Derivater Kontanter og kontantekvivalenter	2	144 003		0		0 144 003
Sum		455 400	0	0	1 518	456 918
	Nivå		Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Sum
Lån Forpliktelser finansielle leiekontrakter					1 470 132 289 661	1 470 132 289 661
Pensjonsforpliktelser og kontantopsjoner			3 461			3 461
Derivater	2			23 475		23 475
Leverandørgjeld			300 521			300 521
Sum		0	303 982	23 475	1 759 793	2 087 250
					Finansielle
			Eiendeler til virkelig	Derivater benyttet	eiendeler
	Nivå	Utlån og fordringer	verdi over resultatet	for sikringsformål	tilgjengelig for salg	Sum
Pr. 31. desember 2013
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	2/ 3				1 392	1 392
Lån til tilknyttede selskaper Kundefordringer		1 020 177 214				1 020 177 214
Andre fordringer		54 014				54 014
Derivater	2			518		518
Kontanter og kontantekvivalenter		163 913				163 913
Sum		396 161	0	518	1 392	398 071
	Nivå		Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet	Derivater benyttet for sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Sum

Lån				1 410 762	1 410 762
Forpliktelser finansielle leiekontrakter				216 400	216 400
Pensjonsforpliktelser og kontantopsjoner		10 177			10 177
Derivater	2		11 631		11 631
Leverandørgjeld		317 753			317 753
Sum		327 930	11 631	1 627 162	1 966 723

Som det fremgår av note 3, foretas det ikke sikringsbokføring av derivater (valutaterminer og rentebytteavtaler). Hensikten med disse derivatene er imidlertid å redusere Konsernets eksponering knyttet til endringer i flytende rente og valutakurs. Derivatene balanseføres til virkelig verdi pr 31.12, og verdiendringen resultatføres. Nærmere informasjon fremkommer i note 3.

Vurdering av virkelig verdi

Tabellen ovenfor viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

Nivå 1 - notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.

Nivå 2 - verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen.

Nivå 3 - verdsettelsen basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger).

Kredittverdighet i finansielle eiendeler

Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning vises ved intern klassifisering av historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser. Se også nærmere omtale av kredittrisiko i note 3.

	2014	2013
Kundefordringer
Motparter uten ekstern kredittvurdering
Gruppe 1 *)	189 584	3 180
Gruppe 2	64 459	172 310
Gruppe 3	0	2 324
Sum kundefordringer som ikke har vært gjenstand for nedskrivning	254 043	177 814
*) Fra 01.04.2014 har all produksjon på Shetland blitt solgt via Ocean Quality UK. Kundefordring mot Ocean Quality UK pr. 31.12.2014 er gruppert i gruppe 1 i oversikten.
Bankinnskudd
AAA	0	0
AA	144 003	163 913
A	0	0
Sum bankinnskudd	144 003	163 913
Lån til nærstående parter	2014	2013
Gruppe 1	0	0
Gruppe 2	67	1 020

Gruppe 3 0 0 Sum lån til nærstående parter 67 1 020

Gruppe 1 - nye kunder/nærstående parter (mindre enn 6 mnd).

Gruppe 2 - eksisterende kunder/nærstående parter (mer enn 6 mnd) som historisk ikke har brutt kredittbetingelser.

Gruppe 3 - eksisterende kunder/nærstående parter (mer enn 6 mnd) som historisk har hatt ett eller flere brudd på kredittbetingelser. Alle tilgodehavende har blitt betalt fullt ut etter bruddene.

Note 12 Finansinntekter og finanskostnader

	2014	2013
Renteinntekt fra tilknyttede selskaper	0	0
Andre renteinntekter	4 290	2 686
Utbytte	474	468
Endring urealisert gevinst/tap for valutaterminer og rentebytteavtaler	0	4 276
Netto valutagevinster	45 994	25 885
Andre finansinntekter	0	66
Sum finansinntekter	50 758	33 381
Rentekostnader banklån og leasing *)	89 076	89 729
Andre rentekostnader	631	8 443
Endring urealisert gevinst/tap for valutaterminer og rentebytteavtaler	10 968	0
Andre finanskostnader	5 805	8 265
Sum finanskostnader	106 480	106 437

*) Rentekostnader banklån og leasing inkluderer også realisert gevinst/tap knyttet til rentebytteavtalene.

Note 13 Investering i tilknyttede selskaper - Felleskontrollert virksomhet

Ocean Quality AS er en felleskontrollert virksomhet med Grieg Seafood ASA og Bremnes Fryseri AS som aksjonærer. Grieg Seafood ASA sin eierandel er 60%. Ocean Quality AS ble etablert mot slutten av 2010 med formål å samordne salgsinnsatsen til aksjonærene. Ocean Quality AS forestår markedsføring og distribusjon av laks og andre sjømatprodukter som eierne produserer i Norge, samt Grieg Seafood ASA sin produksjon i UK. I tillegg driver selskapet med noe handel med sjømatprodukter fra tredjeparter. Deltagelse i den felleskontrollerte virksomheten er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Det sentrale i klassifisering av investeringen som felleskontrollert virksomhet er at overskuddsfordeling ikke er basert på aksjonærenes eierandel, men kun i forhold til inntjening på eget slaktet volum. Videre har ikke Grieg Seafood ASA kontroll eller makt over beslutninger som i betydeling grad kan påvirke avkastningen for Ocean Quality totalt sett, kun for sitt eget volum levert. Samarbeidsavtale mellom partene er nedfelt i aksjonæravtale.

Tilknyttede selskaper og felles kontrollert selskap som er nært knyttet til Konsernets drift og inngår i verdikjeden til Konsernet, er klassifisert på egen linje i driftsresultatet.

2014	Eierandel	Balanseført verdi 01.01.2014	Andel av årsresultatet	Overføringer fra Selskapet (utbytte)	Endringer i perioden	Balanseført verdi 31.12.2014
Tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat
Bokn Sjøservice AS	50,0 %	6 431	-1 159			5 272
Finnmark Brønnbåtrederi AS	49,9 %	9 490	4 326	-4 491		9 325
SalmoBreed AS (Solgt 2014)	27,5 %	6 231	409		-6 640	-
Isopro AS (Solgt i 2014)	20,0 %	991	-		-991	-
Sum tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat		23 143	3 575	-4 491	-7 631	14 596
Felleskontrollert virksomhet klassifisert som drift
Ocean Quality AS	60,0 %	13 132	6 426	-	-	19 558
Sum felleskontrollert virksomhet hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat		13 132	6 426	-	-	19 558
Tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter drift
Salten Stamfisk AS	34,0 %	4 915	2 865			7 780
Sum tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter driftsresultat		4 915	2 865	-	-	7 780
Sum investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter		41 190	12 867	-4 491	-7 631	41 937
2013	Eierandel	Balanseført verdi 01.01.2013	Andel av årsresultatet	Overføringer fra selskapet (utbytte)	Endringer i perioden	Balanseført verdi 31.12.2013
Tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat
Bokn Sjøservice AS	50,0 %	6 284	147	-	-	6 431
Finnmark Brønnbåtrederi AS	49,9 %	7 924	1 566	-	-	9 490
SalmoBreed AS	27,5 %	6 011	220	-	-	6 231
Isopro AS	20,0 %	646	345	-	-	991
Sum tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat		20 865	2 277	-	-	23 143
Felleskontrollert virksomhet klassifisert som drift
Ocean Quality AS	60,0 %	25 693	3 368	-15 929	-	13 132
Sum felleskontrollert virksomhet hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat		25 693	3 368	-15 929	-	13 132

Salten Stamfisk AS 34,0 % 2 671 2 244 - 4 915 Sum tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter driftsresultat 2 671 2 244 - - 4 915 Sum investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter 49 231 7 889 -15 929 - 41 190 Tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter drift

regnskapsår som Konsernet. SalmoBreed AS og Isopro AS er solgt og ikke tatt med i oversikten. Sammenfattet foreløpig finansiell informasjon om de enkelte tilknyttede selskapene, basert på 100 %. Alle selskaper følger samme

			Sum
2014	Sum eiendeler 31.12.2013	Sum gjeld 31.12.2013	egenkapital 31.12.2013	Drifts-inntekter	Resultat før skatt
Bokn Sjøservice AS	14 409	3 839	10 570	-	-2 318
Finnmark Brønnbåtrederi AS	48 687	27 100	21 587	15 887	4 303
Salten Stamfisk AS	56 711	39 892	16 819	55 784	9 246
Ocean Quality AS	171 475	145 119	26 355	2 989 984	15 781

2013	Sum eiendeler 31.12.2013	Sum gjeld 31.12.2013	Sum egenkapital 31.12.2013	Drifts-inntekter	Resultat før skatt
Bokn Sjøservice AS	14 409	1 521	12 888	9 253	101
Finnmark Brønnbåtrederi AS	48 687	27 100	21 587	15 887	4 303
SalmoBreed AS	31 922	13 261	18 661	28 299	2 438
Isopro AS	27 533	21 938	5 595	49 622	2 390
Salten Stamfisk AS	56 711	39 892	16 819	55 784	9 246
Ocean Quality AS	171 475	145 119	26 355	2 989 984	15 781

	SalmoBreed
Salg av aksjer i tilknyttede selskaper	AS	Isopro AS	Sum
Salgssum etter omkostninger	66 966	4 480	71 446
Bokført verdi v/ salgstidspunktet	-6 640	-991	-7 631
Bokført gevinst	60 326	3 489	63 815

Alle aksjene ble solgt i 2014. Bokført gevinst i konserent er inkludert i andre gevinster/tap i resultatregnskapet.

Tilknyttet selskap - sammendratt finansiell informasjon

Alle tilknyttede selskapene er regnskapsført etter NGaap.

Regnskapene for 2014 er foreløpig tall, med unntak av Finnmark Brønnbåtrederi AS hvor regnskapet er godkjent av Generalforsamlingen.

(Tall i TNOK)	Bokn Sjøservice AS Finnmark Brønnbåtrederi				Salten Stamfisk AS
Sammendratt balansen	2 014	2 013	2 014	2 013	2 014	2 013
Anleggsmidler	8 186	9 113	36 270	38 099	20 115	19 649
Omløpsmidler	6 632	5 350	17 029	10 991	40 447	38 398
Sum eiendeler	14 818	14 463	53 299	49 090	60 562	58 047
Langsiktig gjeld	546	546	22 311	24 778	9 468	11 137
Kortsiktig gjeld	2 749	1 010	12 300	2 839	28 618	32 850
Egenkapital	11 523	12 907	18 689	21 473	22 476	14 060
Sammendratt resultatregnskap
Driftsinntekter	4 982	9 352	17 408	15 887	60 461	55 787
Driftskostnader	-7 302	-9 231	-10 283	-10 566	-49 393	-46 354
Driftsresultat	-2 319	121	7 125	5 321	11 068	9 433
Netto finanskostnader	1	18	-950	-1 147	-322	-1 089
Skatt	-	-19	41	-15	-2 617	-2 488
Åresresultat etter skatt	-2 318	121	6 215	4 160	8 130	5 856
Utbytte mottatt fra tilknyttet selskap	-	-	4 491	-	-	-

Felles kontrollert selskap - sammendratt finansiell informasjon

Ocean Quality AS Konsern regnskapsføres etter NGaap. For 2013 var ikke selskapet et konsern. Regnskapet for 2014 er et foreløpig utkast. Forskjellen mellom NGAAP og IFRS vurderes som uvesentlig.

		Ocean Quality
Sammendratt balansen	Konsern	AS
(Tall i TNOK)	2014	2013
Kortsiktige poster
Kontantekvivalenter	37 495	18 344
Andre omløpsmidler	271 804	152 710
Sum omløpsmidler	309 299	171 054
Finansielle forpliktelser	5 152	-
Andre kortsiktige forpl.(inkl. leverandørgjeld)	266 199	144 946
Sum kortsiktige poster	37 949	26 108
Langsiktige poster
Eiendeler	1 616	420
Finansielle forpliktelser	-	-
Annen gjeld	-	172
Sum langsiktig poster	1 616	248
Netto eiendeler	39 565	26 356
Sammendratt resultatregnskap	2 014	2 013
Salgsinntekter	3 564 545	2 989 984
Avskrivninger	-108	-228
Driftskostnader	-3 551 743	-2 981 406

Finansinntekter 13 815 14 247 Finanskostnader -8 369 -6 816 Resultat før skatt 18 140 15 781 Skatt -4 930 -4 467 Resultat 13 210 11 314

Totalresultat 13 210 11 314 Utbytte mottatt fra felleskontrollert virksomhet - 15 929

Utvidet resultat -

		GRIEG S E A F O O D											2 0 1 4 KONSERN									77
--	--	---------------------	--	--	--	--	--	--	--	--	--	--	-----------------	--	--	--	--	--	--	--	--	----

Note 14 Resultat per aksje og utbytte per aksje

Grunnlag for beregning av resultat per aksje	2014	2013
Årsresultat (majoritetsandel)	138 086	430 985
Antall aksjer pr. 01.01.	111 662 000	111 662 000
Effekt av egne aksjer (ref. note 23)	-1 250 000	-1 250 000
Antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året	110 412 000	110 412 000
Justering for effekt av aksjeopsjoner	0	0
Utvannet antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året	110 412 000	110 412 000
Resultat per aksje	1,25	3,90
Utvannet resultat per aksje	1,25	3,90
Foreslått utbytte per aksje	0,50	0

Note 15 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

2014	Virksomhets	Antall	Eier-/	Anskaffelses
Selskap	sted	aksjer	stemmeandel	kost	Virkelig verdi
DnBNOR Global Allokering	Oslo	3 039	<1%	317	417
Finnøy Næringspark AS	Finnøy	100	7,1 %	103	800
Blue Planet AS	Stavanger	1	2,6 %	50	50
Norsk Villaksforvaltning AS	Førde	5	15,2 %	50	50
Ryfylkelaks AS	Finnøy	450 000	32,7 %	125	125
Andre				76	76
Sum anleggsmidler				721	1 518

2013 Selskap	Virksomhets sted	Antall aksjer	Eier-/ stemmeandel	Anskaffelses kost	Virkelig verdi
DnBNOR Global Allokering	Oslo	3 039	<1%	317	391
Finnøy Næringspark AS	Finnøy	100	7,1 %	103	800
Blue Planet AS	Stavanger	1	2,6 %	50	50
Norsk Villaksforvaltning AS	Førde	5	15,2 %	50	50
Ryfylkelaks AS	Finnøy	250 000	25,0 %	25	25
Andre				76	76
Sum anleggsmidler				621	1 392

Avstemming av balanseført verdi	2014	2013
Pr. 01.01.	1 392	1 337
Verdiendring av aksjer til virkelig verdi (jf utvidet resultat)	26	28
Tilgang av aksjer	100	50
Salg av aksjer	0	-23
Pr. 31.12.	1 518	1 392
Herav klassifisert som anleggsmidler	1 518	1 392

Investering i finansielle eiendeler tilgjengelig for salg per valuta	2014	2013
NOK	1 518	1 392
Sum	1 518	1 392

Aksjene i Finnøy Næringspark AS er vurdert til virkelig verdi på TNOK 800 på bakgrunn av eksternt tilbud om kjøp av aksjeandel i selskapet.

Eierandel i andre aksjer er ubetydelig og reflekterer virkelig verdi.

Norsk Villaksforvaltning AS er en stiftelse stiftet i 2013 og Grieg Seafood ASA eier 15,2% av stiftelsen til anskaffelseskost TNOK 50.

Note 16 Immaterielle eiendeler

		Konsesjoner oppdrett	Konsesjoner oppdrett	Andre
2013	Goodwill	ubegrenset levetid	begrenset levetid	immaterielle eiendeler	Sum
Balanseført verdi 01.01.	0	0	0	0	0
Valutaomregningsdifferanser	2 202	17 098	452	550	20 302
Kjøp av immaterielle eiendeler	0	0	955	1 553	2 508
Solgte immaterielle eiendeler	0	0	0	0	0
Avskrivninger	0	0	-1 211	-1 358	-2 569
Valutaomregningsdifferanser
avskrivninger	0	0	32	0	32
Balanseført verdi 31.12.	2 202	17 098	228	745	20 273
Per 31.12.
Anskaffelseskost	196 913	972 599	44 845	17 545	1 231 902
Akkumulerte avskrivninger		0	-23 378	-13 000	-36 378
Akkumulerte nedskrivninger	-89 603				-89 603
Balanseført verdi 31.12.	107 310	972 599	21 467	4 545	1 105 921

		Konsesjoner oppdrett ubegrenset	Konsesjoner oppdrett begrenset	Andre immaterielle
2014	Goodwill	levetid	levetid	eiendeler	Sum
Balanseført verdi 01.01.	107 310	972 599	21 467	4 545	1 105 921
Valutaomregningsdifferanser	1 398	30 659	2 481	-463	34 075
Reklassifisering anleggsmidler	0	0	0	3 341	3 341
Kjøp av immaterielle eiendeler *)	0	40 000	188	8 106	48 294
Solgte immaterielle eiendeler	0	0	0	0	0
Avskrivninger	0	0	-1 210	-4 012	-5 222
Valutaomregningsdifferanser
avskrivninger	0	0	0	0	0
Balanseført verdi 31.12.	108 708	1 043 258	22 926	11 517	1 186 409
Per 31.12.
Anskaffelseskost	198 311	1 043 258	47 514	22 154	1 311 237
Akkumulerte avskrivninger		0	-24 588	-10 637	-35 225
Akkumulerte nedskrivninger	-89 603				-89 603
Balanseført verdi 31.12.	108 708	1 043 258	22 926	11 517	1 186 409

Konsesjonene er betalt i 2015. *) Kjøp av "konsesjoner oppdrett med ubegrenset levetid" gjelder kjøp av grønne konsesjoner i Finnmark (se også note 26)

"Andre immaterielle eiendeler" består i hovedsak av programvare.

Nedskrivningstest for goodwill og konsesjoner

Goodwill og konsesjoner er ikke nedskrevet i 2014 eller 2013. Goodwill og konsesjoner med ubegrenset økonomisk levetid er gjenstand for en årlig nedskrivningstest. Nedskrivningstester utføres oftere hvis det foreligger indikatorer på verdireduksjon. Konsesjoner med begrenset levetid testes for nedskrivning bare hvis det foreligger indikatorer på verdireduksjon. Estimert bruksverdi benyttes som grunnlag for beregning av gjenvinnbart beløp. Nedskrivning skjer når bokført verdi er høyere enn det gjenvinnbare beløpet.

Kontantgenererende enhet	Virksomhets sted	Bokført verdi av tilknyttet goodwill	Bokført verdi av konsesjoner	Sum
BC - Canada	Canada	10 178	157 448	167 626
Finnmark	Norge	0	299 700	299 700
Shetland - UK	UK	78 067	474 063	552 130
Rogaland (inkl. Erfjord Stamfisk)	Norge	20 463	134 973	155 436
Sum verdi		108 708	1 066 184	1 174 892

Goodwill er knyttet til oppkjøp av datterselskapene. Goodwill er allokert til Konsernets kontantgenererende enheter (CGU), identifisert i henhold til det segment de arbeider i. Det utføres en årlig nedskrivningstest av goodwill og konsesjoner. Gjenvinnbart beløp for en kontantstrømgenererende enhet er beregnet på bakgrunn av bruksverdi. Beregningene baseres på budsjettert fremtidig kontantstrøm før skatt, fra de respektive kontantstrømgenererende enhetene for en budsjettperiode på 3 år. Kontantstrøm utover 3-årsperioden er ekstrapolert ved bruk av den estimerte vekstraten beskrevet under. Den estimerte vekstraten harmonerer med forventet inflasjon.

Forutsetningene som er brukt i kalkulasjonene er som følger:

Enhet	BC - Canada	Finnmark	Shetland - UK	Rogaland
Budsjettperiode	3 år	3 år	3 år	3 år
Økning i inntekt i budsjettperioden	182 %	27 %	0 %	39 %
Ebitda-margin 1)	19% - 20%	17% - 27%	15% - 19%	26% - 28%
Ebitda-margin i terminalen	13 %	23 %	17 %	22 %
Slaktevolum vekst - tonn 2)	150 %	24 %	4 %	72 %
Avkastningskrav 3)	8,7 %	8,7 %	8,7 %	8,7 %
Vekstrate 4)	2,0 %	2,0 %	2,0 %	2,0 %

Som det fremkommer ovenfor er budsjettperioden/eksplisitt periode 3 år. Estimert økning i inntekt i budsjettperioden er dermed estimert inntektsøkning i 2017 sammenlignet med inntekten i 2014.

Estimert fremtidig prisnivå beregnes med utgangspunkt i Fish Pool sine anslag om den fremtidige pris og hensyntatt kvalitetsreduksjon og frakt.

Øvrige kommentarer/forklaringer knyttet til forutsetningene i nedskrivningstesten fremkommer nedenfor; historisk prisnivå og forwardmarkedet.

1) Budsjett EBITDA-margin. Marginen varierer i budsjettperioden. Dette skyldes blant annet variasjon i estimert produksjonsvolum.

2) Vekstraten i slaktevolum i budsjettperioden (nominell vekstrate). Over tid legges det til grunn tilsvarende vekst i produksjonsvolum.

3) Veid avkastningskrav til sysselsatt kapital før skatt. Kontantstrømprognosene er dermed også estimert før skatt.

4) Vektet gjennomsnittlig veksrate benyttet til å ekstrapolere kontantstrømmen utover budsjettperioden. I årene etter 2017 legges det til grunn at årlig reinvestering er lik årlig avskrivning.

EBITDA-margin i budsjett og terminalen:

Budsjettert EBITDA-margin er basert på tidligere resultater, forventet produksjonskost og forventninger om markedsutvikling. Det økte slaktevolumet er basert på en økning i utnyttelsen av eksisterende produksjonskapasitet, herunder på bakgrunn av ny smoltstrategi. I løpet av 2015 kan alle regionene produsere sin egen smolt. For BC og Rogaland er det lagt til grunn en vesentlig økning i slaktevolum i budsjettperioden. Det forventes at BC er i normal produksjon i 2015 etter at biologiske utfordringer på settefiskanlegget er blitt stabil og produksjonen i 2014 har vært normal på anlegget . Økt slaktevolum vil medvirke til økt inntjening i terminalen. Slaktevolum i terminalperioden forutsetter normal utnyttelse av dagens konsesjoner i de enkelte regionene. For Finnmark er slaktevolum forventet økt ved å endre i lokalitetstrukturen og således klare å utnytte konsesjonen bedre. Regionen er tildelt 4 grønne konsesjoner i 2014. Konsesjonsvolum for disse er delvis hensyntatt. For å igangsette produksjonen på de grønne konsesjonene må det gjennomføres ytterligere investeringer. Dette er hensyntatt. Forutsetninger i terminal tar utgangspunkt i budsjettet for 2017, men med noen korrigeringer for å hensynta EBIT/kg i benchmark og Konsernets egne historiske resultater. Benyttede diskonteringssatser er før skatt og gjenspeiler spesifikk risiko i forhold til relevante driftssegmenter.

Sensitivitetsanalyse

Bruksverdi er sensitiv for endringer i forutsetningene. De viktigste er avkastningskrav og Ebit pr kilo. Sensitivitetsanalysen omfatter hele perioden inklusiv terminalverdien. Konklusjonen av analysen er at det ikke er behov for nedskrivninger for noen av segmentene, med unntak av Shetland hvor det ut fra en isolert endring i forutsetninger med økning av 1,0%-poeng i avkastningskravet eller reduksjon Ebit pr. kilo (-1,-) NOK vil gi en nedskrivning på henholdsvis 122 MNOK og 159 MNOK.

Note 17 Varige driftsmidler

2013	Bygninger/ fast eiendom	Prod.anlegg/ flåter/landstrøm	Nøter/mærder/ fortøyninger	Andre driftsmidler	Sum
Balanseført verdi 01.01.	306 954	553 123	207 119	74 121	1 141 317
Valutaomregningsdifferanser	6 746	27 858	5 404	10	40 018
Kjøp av varige driftsmidler *)	16 686	79 846	51 961	12 960	161 453
Solgte varige driftsmidler	-452	-1 624	-297	-80	-2 453
Avskrivninger**)	-10 033	-65 872	-44 896	-12 665	-133 466
Valutaomregningsdifferanser avskrivninger	-202	-1 649	-811	0	-2 662
Balanseført verdi 31.12.	319 699	591 682	218 480	74 346	1 204 207
Pr 31.12.
Anskaffelseskost	465 654	1 084 005	593 901	164 217	2 307 777
Akkumulerte avskrivninger	-145 955	-492 323	-375 421	-89 871	-1 103 570
Balanseført verdi 31.12.	319 699	591 682	218 480	74 346	1 204 207
Balanseført verdi finansiell leiekontrakt inkludert over	765	156 710	65 811	37 109	260 395
Avskrivning finansiell leiekontrakt inkludert over	1	-3 785	-18 584	1 388	-20 980

2014	Bygninger/ fast eiendom	Prod.anlegg/ flåter/landstrøm	Nøter/mærder/ fortøyninger	Andre driftsmidler	Sum
Balanseført verdi 01.01.	319 699	591 682	218 480	74 346	1 204 207
Valutaomregningsdifferanser	14 635	40 326	12 340	520	67 821
Reklassifisering anleggsmidler	0	0	0	-3 341	-3 341
Kjøp av varige driftsmidler *)	41 235	125 709	114 521	22 017	303 482
Solgte varige driftsmidler	0	-1 159	-2 696	-1 912	-5 767
Avskrivninger	-12 994	-65 144	-43 921	-13 328	-135 387
Valutaomregningsdifferanser avskrivninger	-505	-3 982	-2 022	56	-6 453
Balanseført verdi 31.12.	362 070	687 432	296 702	78 358	1 424 562
Pr 31.12. Anskaffelseskost	525 140	1 267 492	712 675	178 330	2 683 637
Akkumulerte avskrivninger	-163 070	-580 060	-415 973	-99 972	-1 259 075
Balanseført verdi 31.12.	362 070	687 432	296 702	78 358	1 424 562
Balanseført verdi finansiell leiekontrakt inkludert over	1 317	190 980	102 337	41 231	335 865
Avskrivning finansiell leiekontrakt
inkludert over	-21	-25 085	-35 285	-5 280	-65 671
Herav balanseført verdi av tomter som

*) Kjøp av varige driftsmidler

Det er både i 2013 og 2014 gjennomført betydelige investeringer i blant annet smoltproduksjon for å redusere fremtidige produksjonskostnader. I tillegg omfatter investeringene generelle påkostningsinvesteringer.

**) Endring av avskrivningstid på varige driftsmidler

ikke er avskrivbare. 27 988

Det ble i løpet av 2013 gjennomført en vurdering av levetid på Konsernets varige driftsmidler. Justeringen av levetid til beste estimat er regnskapsført som en estimatendring over resultat. Netto effekt av ny vurdering økonomisk levetid medfører reduserte avskrivninger med ca. MNOK 40 pr. år. Da avskrivninger aktiveres på Konsernets beholdning biomasse, vil resultateffekt (før fair-value justering) av endret økonomisk levetid først få effekt etterhvert som biomassen slaktes ut.

Note 18 Kontanter og kontantekvivalenter

	2014	2013
Bundne bankinnskudd til ansattes skattetrekk	6 977	8 431
Bundne bankinnskudd knyttet til clearing-konto for finansielle priskontrakter*)	937	5 024
Andre kontanter og bankinnskudd	136 089	150 458
Sum	144 003	163 913

*) Bundne beløp er "base-" og "portofolio-"marginkrav relatert til finansielle laksepriskontrakter i den norske delen av Konsernet.

Konsernets eksponering for valuta- og renterisiko er omtalt i note 3.

Note 19 Biologiske eiendeler og annet varelager

		Tonn	NOK
	2014	2013	2014	2013
Biologiske eiendeler 01.01.	50 567	50 691	1 766 332	1 310 142
Valutaomregningsdifferanser	N/A	N/A	79 081	32 657
Økning som følge av kjøp av fisk	253	0	12 768	0
Økning som følge av produksjon	80 962	70 190	2 044 136	1 773 262
Reduksjon som følge av unormal dødelighet/svinn	-2 705	-2 845	-75 660	-73 636
Reduksjon som følge av salg	-77 819	-67 467	-1 865 835	-1 557 605
Verdijustering 01.01.	N/A	N/A	-398 011	-116 499
Verdijustering ifm virksomhetsovertakelse	N/A	N/A	N/A	N/A
Verdijustering 31.12.	N/A	N/A	281 285	398 011
Balanseført verdi biologiske eiendeler 31.12.	51 258	50 569	1 844 097	1 766 332
Resultatført verdijustering av biologiske eiendeler			-125 714	268 938
Gevinst & tap fra priskontrakter				-1 488
Resultatført verdijustering biologiske eiendeler inkl. virkelig verdi av prissikringskontrakter			-127 108	267 450

For selskaper som anvender IFRS er regnskapsmessig behandling av levende fisk regulert i IAS 41 Landbruk. Basisprinsippet er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi. Virkelig verdi av biologiske eiendeler (fisk i sjø) for fisk fra 1 - 4 kilo er basert på forwardpriser og/eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for perioden fisken forventes å bli slaktet. Prisen justeres i forhold til hvor langt den har kommet i vekstsyklusen. Prisen justeres for kvalitetsforskjeller (superior, ordinær og produksjon), samt logistikkostnader. Volumet justeres for sløyesvinn. Fisk i sjø med snittvekt over 4 kilo (moden fisk) blir verdsatt til netto salgsverdi, med basis i at fisken ble slaktet på balansedagen. Salgsprisene for slaktemoden fisk er basert på spot-priser. Det legges til grunn at beste estimat for virkelig verdi for fisk under 1 kilo er antatt å være akkumulert kost. Fisk < 1 kilo er inkludert i gruppen med smolt og stamfisk i tabellen. For nærmere informasjon se prinsippnoten.

Biologiske eiendeler status 31.12.14	Antall fisk (1 000)	Biomasse (tonn)	Påløpt produksjons kost	Verdi justering	Bokført verdi
Smolt/stamfisk/biomasse med rund vekt < 1 kg	28 912	4 600	310 939	0	310 939
Biomasse med rund vekt 1 - 4 kg	14 333	33 303	915 236	164 474	1 079 710
Biomasse med rund vekt > 4 kg	2 578	13 355	336 636	116 811	453 447
Sum	45 823	51 258	1 562 812	281 285	1 844 097

Biologiske eiendeler status 31.12.13	Antall fisk (1 000)	Biomasse (tonn)	Påløpt produksjons kost	Verdi justering	Bokført verdi
Smolt/stamfisk/biomasse med rund vekt < 1 kg	26 549	3 462	245 421	0	245 421
Biomasse med rund vekt 1 - 4 kg	13 078	29 330	757 026	111 846	868 873
Biomasse med rund vekt > 4 kg	3 685	17 774	365 873	286 165	652 038
Sum	43 312	50 565	1 368 319	398 011	1 766 332

	2014		2013
Unormalt høyt svinn/dødelighet	Tilvirknings kost	Virkelig verdi	Tilvirknings kost	Virkelig verdi
Rogaland	35 222	41 190	37 592	64 925
Finnmark	9 320	9 673	3 661	5 903
Shetland	30 525	43 396	31 916	42 766
BC	593	664	466	444
Sum	75 660	94 923	73 636	114 038

Note 20 Kundefordringer

	2014	2013
Kundefordringer nominell verdi	254 690	180 336
Avsetning for usikre fordringer	-647	-2 522
Kundefordringer 31.12.	254 043	177 814

Aldersfordeling av kundefordringene, samt Konsernets eksponering overfor kredittrisiko knyttet til utestående fordringer, vises i note 3.

Kostnadsført tap på fordringer fremkommer nedenfor:

	2014	2013
Endring tapsavsetning kundefordringer	1 875	540
Årets konstanterte tap	0	4
Innkommet på tidligere tapsavskrivninger	-404	-721
Kostnadsført tap på fordringer	1471	-177

Note 21 Andre kortsiktige fordringer

Andre kortsiktige fordringer	2014	2013
Merverdiavgift og lignende til gode	17 370	24 152
Forskuddsbetalte utgifter	29 278	24 075
Forsikringskrav	0	3 549
Andre kortsiktige fordringer	10 639	2 239
Andre kortsiktige fordringer 31.12.	57 287	54 015

Spesifikasjon av skattekostnad	2014	2013
Betalbar skatt Norge	50 645	1 471
Betalbar skatt utland	-	-
Betalbar skatt ikke avsatt i fjor	-	-3 003
Endring i utsatt skatt Norge	-33 584	108 945
mhet - herav ikke videreført virkso	-	-
Endring i utsatt skatt utland	5 745	6 532
Skattekostnad	22 806	113 945
ming av skatt m Avste
Resultat før skattekostnad	160 892	544 930
minelle skattesatser Skatter beregnet etter no	42 543	158 434
Kildeskatt	1 401	978
Endring i utsatte skatteforpliktelser	-	-31 189
mføring, ikke innregnet messige underskudd til fre Skatte	-1 168	2 040
Andre permanente forskjeller	-19 971	-16 319
Skattekostnad	22 806	113 945
Endring i bokført verdi av utsatt skatt
Balanseført verdi 01.01.	557 350	426 781
mregning Valutao	8 346	1 790
Skatteeffekt knyttet til valutaeffekt av nettoinvestering ført i utvidet resultat (jf note 3)	21 306	11 725
Andre effekter	376	1 569
Resultatført endring utsatt skatt i perioden	-27 836	115 486
Utsatte skatteforpliktelser på balansetidspunktet	559 542	557 350
msnittlig skattesats Vektet gjenno	% 14,17	% 20,91

Note 22 Skatt

Nominell skattesats i Norge er på 27%. Den nominelle skattesats for 2014 var i Canada 26% og på Shetland 20 %. På grunn av høye permanente forskjeller som skyldes salgsgevinst ved salg av aksjer i Norge er den gjennomsnittlige skattesats lavere enn nominell skattessats. For UK og BC er det underskudd som medfører en lavere nominell skattesats.

Tabellene under viser sammensetningen av utsatt skatt. Skatteeffekten på skattbare og fradragsberettigede midlertidige forskjeller vises separat. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er motregnet. Både den norske, canadiske og britiske delen av konsernet har en netto utsatt skatteposisjon. Utsatt skatt og utsatt skattefordel innenfor Norge, Canada og Storbritannia kan motregnes.

Utsatt skatt	Konsesjoner	Anleggs midler	Biologiske eiendeler	Fordringer	Varelager	Utsatt kapitalgevinst	Kortsiktig gjeld	Sum
2013
Inngående balanse 01.01	194 543	39 988	286 047	12 105	3 380	1 764	0	537 827
Resultatført i perioden	-17 709	-7 958	63 799	4 940	-1 346	-437	-	41 290
Valutaomregningsdifferanser	541	386	353	-	58	-	-	1 338
Andre effekter	-	-111	-	-	-	186	-	75
Effekt av foretaksintegrasjon	-	-	-	-	-	-	-	-
31.12.	177 375	32 306	350 199	17 045	2 092	1 513	0	580 531
2014
Resultatført i perioden	67	9 057	-49 847	23 166	679	-295	-	-17 173
Valutaomregningsdifferanser	7 107	1 008	7 953	-	292	-	-	16 361
Andre effekter	-	6	-	9	-	-10	-	5
Effekt av foretaksintegrasjon	-	-	-	-	-	-	-	-
31.12.	184 549	42 376	308 305	GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN 40 220	3 064	1 209	0	579 723

Utsatt skattefordel	Underskudd til fremføring	Anleggs midler	Pensjoner	Fordringer	Forpliktelser leasing	Skattefradrag	Andre forpliktelser	Sum
2013
Inngående balanse 01.01	-100 563	-794	0	-	-4 718	-6 156	1 184	-111 047
Resultatført i perioden	68 430	617	-	-	2 885	6	2 258	74 196
Omregningsdifferanser	754	-10	0	-	-70	-131	8	550
Andre effekter	13 119	-	-	-	-	-	-	13 119
Effekt av foretaksintegrasjon	-0	-	-	-	-	-	-	-
31.12.	-18 258	-187	0	-	-1 903	-6 281	3 450	-23 181
2014
Resultatført i perioden	-9 516	134	-	-	2 019	643	-3 951	-10 665
Omregningsdifferanser	-7 063	53	0	-	-115	-725	-164	-8 021
Andre effekter	21 822	-	-	-	-	-	-135	21 687
Effekt av foretaksintegrasjon	-0	-	-	-	-	-	-	-
31.12.	-13 016	-0	0	-	0	-6 364	-800	-20 181

	2014	2013
Netto utsatt skatt	559 542	557 347
All netto utsatt skatt er klassifisert som langsiktig gjeld.	559 542	557 347
Betalbar skatt er klassifisert som kortsiktig gjeld	50 645	1 471
Resultatført endring i netto utsatt skatt fremkommer som følger:
	2014	2013
Endring i utsatt skatt Norge	-33 584	108 945
Endring i utsatt skatt utland	5 745	6 532
GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Resultatført endring i netto utsatt skatt	-27 839	115 477
Resultatføring i perioden for posisjoner som gir utsatt skatt	-17 173	41 290
Resultatføring i perioden for posisjoner som gir utsatt skattefordel	-10 665	74 196
Resultatført endring i netto utsatt skatt	-27 839	115 486

Underskudd til fremføring

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd.

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd fordeler seg på følgende juridiksjoner	2014	2013
Norge	-	4 144
UK	-13 016	-14 530
Canada	-	-
	-13 016	-10 386

Det er ingen tidsbegrensning i fremføringsadgang i Norge og UK for fremførbart underskudd.

Note 23 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapital:

Per 31.desember 2014 er det 111 662 000 aksjer i selskapet til pålydende NOK 4 per aksje. Samtlige aksjer utstedt av selskapet er fullt innbetalt. Det er en aksjeklasse hvor alle aksjene har samme rettigheter. Selskapet kjøpte i juni 2011 1 250 000 stk. egne aksjer til NOK 14,40 per aksje.

Registreringsdato Type endring	Endring i aksjekapital (TNOK)	Pålydende (NOK) 4,00	Sum aksjekapital (TNOK) 446 648	Antall ordinære aksjer 111 662 000
Beholdning egne aksjer		4,00	-5 000	-1 250 000
31.12.2014			441 648	110 412 000
OVERSIKT OVER DE STØRSTE AKSJONÆRER I	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
GRIEG SEAFOOD ASA	31.12.14	31.12.14	31.12.13	31.12.13
GRIEG HOLDINGS AS	55 801 409	49,97 %	55 801 409	49,97 %
DNB NOR MARKETS	22 188 238	19,87 %	22 180 739	19,86 %
NORDEA BANK NORGE ASA	6 605 998	5,92 %	6 665 998	5,97 %
KONTRARI AS	6 559 309	5,87 %	4 317 592	3,87 %
YSTHOLMEN AS	2 928 197	2,62 %	3 868 197	3,46 %
OM HOLDING AS	2 610 000	2,34 %	2 610 000	2,34 %
STATE STREET BANK AND TRUST CO.	1 305 901	1,17 %	1 135 441	1,02 %
GRIEG SEAFOOD ASA	1 250 000	1,12 %	1 250 000	1,12 %
Sum største aksjonærer	99 249 052	88,88 %	97 829 376	88,00 %
Andre aksjonærer med eierandel under 1%	12 412 948	11,12 %	13 832 624	12,00 %
Sum aksjer	111 662 000	100,00 %	111 662 000	100,00 %
AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE
	31.12.2014	31.12.2014	31.12.2013	31.12.2013
Styret:
Per Grieg jr. *)	60 786 561	54,44 %	60 726 561	54,38 %
Wenche Kjølås (Jawendel AS)	7 000	0,00 %	7 000	0,00 %
Asbjørn Reinkind (Reinkind AS)	120 000	0,11 %	120 000	0,11 %
Karin Bing Orgland	-	0,00 %	-	0,00 %
Ola Braanaas	-	0,00 %	-	0,00 %
Konsern ledelsen:
Morten Vike (fratrådte som CEO 17.10.2014)	75 000	0,07 %	75 000	0,07 %
Atle Harald Sandtorv (konstituert CEO)	45 500	0,04 %	15 000	0,01 %
Knut Utheim (COO fra 01.04.2014)	0	0,00 %	0	0,00 %
* Aksjene eies av følgende selskaper som er kontrollert av Per Grieg jr. og nærstående.
Grieg Holdings AS	55 801 409	49,97 %	55 801 409	49,98 %
Grieg Shipping II AS	824 565	0,74 %	824 565	0,74 %
Ystholmen AS	2 928 197	2,62 %	3 868 197	3,46 %
Grieg Ltd AS	217 390	0,19 %	217 390	0,19 %
Kvasshøgdi AS	1 000 000	0,90 %	-	0,00 %
Per Grieg jr. privat	15 000	0,01 %	15 000	0,01 %
Sum aksjer	60 786 561	54,44 %	60 726 561	54,39 %

Note 24 Lån og finansiell leie

I juni 2014 ble konsernets bankgjeld refinansiert gjennom et banksyndikat bestående av Nordea og Danske Bank. Den nye finansieringsavtalen består av et pantelån på MNOK 900 og en langsiktig trekkfasilitet på MNOK 600. Konsernets rentebærende gjeld per 31. desember 2013 bestod av banklån, obligasjonslån og finansielle leieforpliktelser. Selskapets finansieringsavtale med bank var i 2013 basert på et pantelån på MNOK 656, og en flervaluta trekkfasilitet på MNOK 500. Denne trekkfasiliteten var klassifisert som kortsiktig gjeld, da den etter avtale ble rullert en gang i året, gitt at covenants-krav i låneavtale er overholdt/waiver var gitt. Se note 3 for ytterligere informasjon.

Selskapet tok i 2012 opp et usikret obligasjonslån på MNOK 400, dette skal innfris i sin helhet i 2015 og er pr. 31.12.2014 klassifisert som kortsiktig gjeld.

Pr 31.12.2014 oppfyller selskapet alle lånevilkår. Lånevilkårene i ny finansieringsavtale består av et krav til bokført egenkapital på 35%, en rullerende NIBD/EBITDA andel på 5,0 dersom bokført egenkapitalandelen er høyere enn 40% og 4,5 dersom bokført egenkapital andelen er mellom 35% og 40%. Lånevilkårene for obligasjonslånet har krav til bokført egenkapitalandel på minst 30%, en bokført egenkapital på minst 1 000 MNOK, arbeidskapital på minst MNOK 400 og likviditetsgrad høyere enn 1,3.

Langsiktig lån og forpliktelser finansielle leiekontrakter (rentebærende gjeld)	2014	2013
Gjeld til kredittinstitusjoner og obligasjonslån før amortiseringseffekt	766 465	857 479
Langsiktig trekkfasilitet **)	200 000	0
Forpliktelser finansielle leiekontrakter	236 430	170 251
Sum	1 202 895	1 027 730
Langsiktig ikke-rentebærende lån
Ansvarlig lån	22 795	22 598
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	845	1 458
Sum	23 640	24 056
Amortiseringseffekt av lån	-7 637	-6 833
Sum lån og forpliktelser finansielle leiekontrakter (langsiktig gjeld)	1 218 898	1 044 953
Kortsiktig rentebærende gjeld	2014	2013
Kortsiktige lånefasiliteter **)	0	425 000
Kortsiktig del av langsiktige lån	91 614	111 060
Obligasjonslån *)	400 000	0
Kortsiktig del av forpliktelser finansielle leiekontrakter	53 231	46 149
Sum kortsiktig rentebærende gjeld	544 845	582 209

*) Obligasjonslån forfaller i 2015 og er klassifisert som kortsiktig rentebærende gjeld i 2014

** ) Selskapet hadde i 2013 en total kortsiktig trekkfasilitet på MNOK 500. Pr. 31.12.2013 var denne trukket opp til MNOK 425. I ny finansieringsavtale inngått i juni 2014 inngår en langsiktig trekkfasilitet på MNOK 600. Pr. 31.12.2014 er denne trukket opp med MNOK 200.

Netto rentebærende gjeld	2014	2013
Sum langsiktig rentebærende gjeld, jf ovenfor	1 202 895	1 027 730
Sum kortsiktig rentebærende gjeld, jf ovenfor	544 845	582 209
Brutto rentebærende gjeld	1 747 740	1 609 939
Kontanter og kontantekvivalenter	144 003	163 913
Utlån til tilknyttede selskaper	0	1 020
Netto rentebærende gjeld	1 603 737	1 445 006

Avdragsprofil
langsiktig gjeld	2015	2016	2017	2018	Deretter	Sum
Ansvarlige lån	0	0	0	0	23 640	23 640
Lån	467 665	91 464	91 464	91 464	504 435	1 246 492
Langsiktig trekkfasilitet	0	0	0	0	200 000	200 000
Finansielle leiekontrakter	53 231	51 606	51 606	55 087	78 131	289 661
Sum	522 911	143 070	143 070	146 551	806 206	1 759 793

Gjeld sikret ved pant:	2014	2013
Gjeld til kredittinstitusjoner inkludert finansielle leiekontrakter	1 747 740	1 609 939
Eiendeler stilt som sikkerhet	2014	2013
Konsesjoner	1 066 184	994 066
Varige driftsmidler	1 424 562	1 204 207
Kundefordringer	254 043	177 814
Varelager og biologiske eiendeler	1 932 347	1 840 347
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	19 558	13 132
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	4 696 694	4 229 566

Pantstillelser omfatter også aksjer i datterselskaper. Bokført verdi av disse aksjene er NOK 0 i det konsoliderte regnskapet.

						2014	2013
Beskrivelse av gjeld	Valuta	Fast eller flytende rente	Effektiv rente	Slutt forfall (mnd/år)	Kortsiktig del	Langsiktig del	Kortsiktig del	Langsiktig del
Grieg Seafood ASA
Syndikatlån langsiktig	NOK	Flytende	Prisgrid	06/2019	90 000	757 363	100 800	454 400
Syndikatlån - trekkrettighet*)NOK		Flytende	Prisgrid	06/2019	0	200 000	425 000	0
Obliasjonslån	NOK	Flytende	Prisgrid	12/2015	396 050	0	0	393 168
Annet lån	NOK	Flytende	Prisgrid	10/2016	1 614	1 465	1 614	3 079
Grieg Seafood Hjaltland
SLAP	GBP	Flytende	0,0 %	12/2018		845		1 458
Eksportlån	GBP	Fast	3,20 %	04/2014	0	0	8 645	0
Forpliktelser finansielle leiekontrakter Ansvarlig lån					53 231	236 429 22 795	46 149	170 251 22 598
Sum					540 895	1 218 898	582 208	1 044 954
Balanseført verdi av konsernets lån pr. valuta:					31.12.14	NOK	GBP	CAD
Syndikatlån - langsiktig					847 363	847 363
Syndikatlån - trekkrettighet					200 000	200 000
Obligasjonslån					396 050	396 050
Andre lån					3 924	3 079	145
Finansielle leiekontrakter					289 661	236 457	4 598
Ansvarlig lån					22 795	-	1 970
Sum lån og finansielle leiekontrakter					1 759 793	1 682 949	6 713	-
						2 014	2 013

Gjennomsnittlig rente på lån og trekkrettighet Ved beregning av gjennomsnittlig rente på lån og trekkrettigheter er effekten av renteswap hensyntatt.

Balanseført verdi og virkelig verdi av lån:	Balanseført verdi		Virkelig verdi
	2014	2013	2014	2013
Lån (langsiktig og trekkrettighet)	1 047 363	980 200	1 047 363	841 714
Obligasjonslån	400 000	400 000	412 000	422 000
Sum	1 447 363	1 380 200	1 459 363	1 263 714

5,18 % 6,09 %

Balanseført verdi av andre lån er tilnærmet lik virkelig verdi.

Selskapet refinansierte sin bankgjeld i juni 2014. Det er ikke skjedd noen endring i margin fra dette tidspunkt og virkelig verdi beregning av lån pr. 31.12.2014 vil være lik bokført verdi. I selskapets beregnede virkelig verdi av lån pr 31.12.2013 ble det tatt utgangspunkt i et estimert påslag i rentemargin på 0,5% gitt refinansiering. Virkelig verdi av obligasjonslån pr 31.12.2013 og 31.12.2014 er basert på siste omsatt kurs ved handel i selskapets obligasjonslån i 2013 og 2014.

Note 25 Pensjonsforpliktelse

Selskapene i Norge har pensjonsavtale for alle ansatte etter reglene for obligatorisk tjenestepensjon fra 01.07.2009. Pensjonsordningen omfatter i alt 341 personer pr 31. desember 2014, og 327 personer for 2013. Pensjonsordningen er finansiert og administrert gjennom et forsikringsselskap. Storbritannia har fra 2014 innført pensjonsordning for alle ansatte - NEST-ordning. Bedriften betaler 1% og den ansatte betaler 1%. Dette vil øke de neste årene med 3% andel fra bedriften og 5% andel fra den ansatte. Den ansatte kan velge om en ønsker å være medlem av ordningen. Det er 212 personer som er med i ordningen.

Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for 248 av sine ansatte. Konsernets økonomiske ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i pensjonsberegningene under. Fra 2010 er den gamle AFP-ordningen avviklet og alle medlemmene er gått over til ny AFP-ordning. Det er ingen som har tatt ut pensjon etter gammel ordning. Selskaper som har vært medlem av LO/NHO-ordningen må gjøre en avsetning for underdekningen fra og med årsregnskapet for 2010.

Avsetning til underdekning for å avslutte AFP-ordning er pr 31.12.2014 kostnadsført i sin helhet da rest saldo på underdekningen er uvesentlig. Pr 31.12.2013 var det avsatt TNOK 323 som en del av pensjonsforpliktelsene i balansen.

Konsernet hadde èn pensjonsordning i 2014 og 2013. Kostnaden dekkes over driften med varighet på 5 år. Pensjonsavtalen er til tidligere ansatt. Pensjonsforpliktelsene står i balansen til virkelig verdi. Kostnaden for 2014, TNOK 91 og for 2013, TNOK 89, er ført som lønnskostnad i regnskapet. Pensjonsforpliktelsene vil betales av Selskapet når de forfaller. Økonomisk ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i Konsernets pensjonsberegning.

	2014	2013
Andre pensjoner til tidligere ansatte	198	287
Avsetning til underdekning av avsluttet AFP-ordning	0	323
Netto pensjonsforpliktelse 31.12.	198	610
Netto pensjonskostnader fremkommer som følger
Utbetalt driftspensjon i løpet av året	91	89
Endring avsetning til driftspensjon	-89	-86
Avsetning til underfinansiering av AFP-ordning LO/NHO-ordning	-323	-414
Premie til AFP-ordning LO/NHO-ordning	225	391
Premie til ny AFP-ordning	1 554	1 835
Premie til innskuddsbasert pensjonsordning	4 879	3 360
Årets netto pensjonskostnad	6 337	5 175
Endring i pensjonsforpliktelsen
Balanseført verdi 01.01.	610	1 110
Avsetning til underfinansiering av gammel AFP-ordning	-323	-414
Endring avsetning til driftspensjon	-89	-86
Balanseført verdi 31.12.	198	610

Note 26 Annen kortsiktig gjeld

Spesifisering av annen kortsiktig gjeld	2014	2013
Påløpte kostnader*)	69 578	53 912
Andre kortsiktige forpliktelser**)	40 225	849
Annen kortsiktig gjeld	109 803	54 761

*) Påløpte kostnader gjelder periodisering av driftskostnader, inklusiv påløpt forsikring.

**) Inkludert i andre kortsiktige forpliktelser er kjøp av "grønne konsesjoner" på TNOK 40 000,

der tilsagn ble endelig avklart ved årskiftet 2014.

Note 27 Andre driftskostnader

	2014	2013
Vedlikehold	161 500	110192
Strøm og drivstoff	51 205	37 071
Leiekostnader	35 697	30 704
Forsikring	30 535	25 842
Innkjøpte tjenester	37 361	86 245
IT-kostnader	16 592	13 520
Reisekostnader	8 422	6 920
Markedsføringskostnader	3 168	3 161
Øvrige driftskostnader	429 980	361 501
Sum andre driftskostnader	774 460	675 156

Inkludert i posten øvrige driftskostnader er emballasje, oksygen, kjemikalier, vaksine, transportkostnader, samt drivstoff.

er
vtal
a
e
Lei
8
ote 2
N

Operasjonelle leieavtaler - konsernselskap som leietaker:

Konsernet leier lokaler, kaianlegg, båtplasser o.l. med varighet på leieforholdene på mellom 5 og 10 år. Konsernet leier også diverse utstyr og maskiner på oppsigelige leieavtaler. Konsernet må skriftlig si opp disse kontraktene, dersom eventuell oppsigelse skal være gyldig.

m følger:
msbetalinger knyttet til leieavtaler er so
mu
mini
mlede
mtidige sa
Fre

m leie (operasjonelle leieavt.) mu mini mtidig Oversikt over fre	år	1-5 år	Senere	m Su
m leiebeløp mu Mini	15 120	33 748	58 700	107 568
%) msleie (diskonteringsrente 5 mu mini mtidig Nåverdi av fra	14 400	29 873	41 717	85 990
	% 105	% 113	% 141	% 125
			4 201	3 201
m er kostnadsført i løpet av året. Leiebeløp so			26 395	13 237
m er kostnadsført m leiebeløp so Su			26 395	13 237

Finansielle leieavtaler - datterselskap som leietaker:

Konsernet har inngått finansielle leieavtaler på utstyr som flåter, oppdrettsbåter, mæranlegg i tillegg til annet utstyr.

	m følger:
Leieperioden for denne type utstyr er i hovedsak 7 - 8 år.	msbetalinger knyttet til finansielle leieavtaler er so mu mini
	mlede mtidige sa Fre

mleie (finansielle leieavtaler) mu mini mtidig Oversikt over fre	år	1-5 år	Senere	m Su
msleie mu mini mtidig Fre	67 324	191 308	82 718	341 350
mtidige finanskostnader på finansielle leieavtaler Fre	11 723	30 869	9 097	51 689
Nåverdi av finansielle leieavtaler	55 601	160 439	73 621	289 661
m finansiell leasing Leide eiendeler bokført so			4 201	3 201
Bokført verdi av leide eiendeler (utstyr, båter)			335 865	260 395
Bokført verdi av leieforpliktelser			289 661	216 400

Note 29 Offentlig tilskudd/forpliktelser

Offentlige tilskudd:

Det er i 2013 og 2014 ikke innvilget eller mottatt nye offentlige tilskudd.

Betingede forpliktelser:

Konsernet har ingen betingede forpliktelser ved årskiftet.

Note 30 Nærstående parter

Beløp i NOK 1 000

					Mellomværende	Mellomværende
2014	Driftsinntekter	Driftskostnader	Finansinntekter	Finanskostnader	langsiktig	kortsiktig
Sum nærstående parter - i relasjon som aksjonær	0	4 560	0	0	0	-195
Sum nærstående parter - tilknyttet virksomhet	0	84 375	0	0	67	-3 187
Sum nærstående parter - felleskontr. virksomhet	2 120 708	0	0	7 328	0	169 324
Sum	2 120 708	88 935	0	7 328	67	165 942

2013	Driftsinntekter	Driftskostnader	Finansinntekter	Finanskostnader	Mellomværende langsiktig	Mellomværende kortsiktig
Sum nærstående parter - i relasjon som aksjonær	0	3 943	0	22	0	-177
Sum nærstående parter - tilknyttet virksomhet	0	77 169	0	0	1 020	-10 142
Sum nærstående parter - felleskontr. virksomhet	1 443 951	0	0	7 173	0	21 712
Sum	1 443 951	81 112	0	7 195	1 020	11 393

Konsernet kjøper tjenester fra selskaper som er i samme konsern som sin største aksjonær, Grieg Holdings AS.

Tjenestene inkluderer:

• Tjenester knyttet til IKT og andre tjenester som kantine, resepsjon etc. leveres av Grieg Group Resources AS. Tjenestene prises etter armlengdeprinsippet.

• Grieg Seafood ASA leier sine lokaler fra Grieg Gaarden AS. Leiebeløpet er priset etter armlengdeprinsippet.

Driftsinntekter fra felleskontrollerte virksomheter gjelder omsetning av fisk fra norske selskaper solgt via Ocean Quality AS, samt omsetning av fisk fra Grieg Seafood UK til Ocean Quality UK. Finanskostnader til felleskontrollerte selskaper er kostnader relatert til tidlig oppgjør av utestående fordringer mot Ocean Quality AS. Kostnaden er ment å dekke rentekostnader knyttet til Ocean Quality AS sin factoringavtale, og klassifiseres derfor som finanskostnad. Ocean Quality AS er et salgsselskap eid i fellesskap med Bremnes Fryseri AS. Se også informasjon i note 7 og 13.

Transaksjoner med andre nærstående parter i tilknyttede selskaper er kjøp av tjenester relatert til drift.

Styret og ledelsen er nærstående parter. Se note 10 om aksjeopsjoner og note 23 om aksjer kontrollert av styremedlemmer og ledelsen.

Note 31 Øvrig informasjon - regnskapskontroll fra Finanstilsynet

Grieg Seafood har fra høsten 2014 hatt dialog med Finanstilsynet hvor det stilles spørsmål om konsernets regnskapsføring av investering i Ocean Quality AS. Grieg Seafood sin vurdering er at Ocean Quality er et felleskontrollert selskap som skal regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Årsregnskapet for 2014 reflekterer dette, se også nærmere i note 13. På tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet har Grieg Seafood ikke mottatt noe vedtak fra Finanstilsynet. Gitt at vedtak fra Finanstilsynet blir at Grieg Seafood har kontroll over Ocean Quality i samsvar med IFRS 10, innebærer dette at Grieg Seafood må endre regnskapsføring av investeringen i Ocean Quality fra egenkapitalmetoden til konsolidering. Nedenfor fremkommer estimert effekt på Grieg Seafood konsernregnskap for 2014 gitt konsolidering av Ocean Quality. Omarbeidelsen under er estimert effekt basert på NGAAP regnskapstall for Ocean Quality. Eventuelle IFRS effekter er ikke fult ut vurdert.

Estimert effekt ved konsolidering av Ocean Quality AS Konsern

		GSF ASA Konsern
	GSF ASA	inkl. OQ	Estimert	Endring i
Resultat	Konsern	AS	endring	%
Salgsinntekter	2 665 284	4 109 606	1 444 322	35 %
EBITDA	481 466	487 841	6 375	1 %
EBIT	340 857	347 124	6 267	2 %
Årets resultat	138 086	145 016	6 930	5 %
Årsresultat tilordnes:
Aksjonærene i morselskapet	138 086	138 086	0	-2 %
Ikke-kontrollerende eierinteresser	0	6 930	6 930
Balanse
Anleggsmidler	2 654 493	2 636 551	-17 942
Omløpsmidler	2 387 679	2 527 654	139 976
Eiendeler	5 042 172	5 164 205	122 034	2 %
Egenkapital	2 221 919	2 221 919	0	0 %
Ikke-kontrollerende eierinteresser	0	20 007	20 007
Langsiktig gjeld	1 780 972	1 780 972	0
Kortsiktig gjeld	1 039 281	1 141 307	102 026	9 %
Sum EK og gjeld	5 042 172	5 164 205	122 034

Egenkapital andelen er estimert til 43% mot 44%. Estimert netto rentebærende gjeld blir 1 566 MNOK mot 1 604 MNOK.

Omsetningen øker som følge av omsetningen for salg av fisk for Bremnes Fryseri AS blir en del av GSF ASA Konsern og blir ikke eliminert. Det kun marginen til Bremnes Fryseri AS og salg av fisk fra eksterne partnere som påvirker resultatet.

Grieg Seafood ASA eier Ocean Quality AS med 60%, men andel resultat blir fordelt etter inntjeningen på slaktet volum. Ikke-kontrollerende eierinteresser vil reflektere Bremnes Fryseri AS sin andel av årets resultat fra Ocean Quality AS Konsern for 2014. GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN

Note 32 Hendelser etter balansedagen

Grieg Seafood Finnmark AS hadde en rømning fra settefiskanlegget i Adamselv i Lebesby kommune i 2014 med totalt 16.000 lakseyngel. Konsernets bærekraft rapport for 2014 omtaler forholdet nærmere. Selskapet kan risikere en mindre bot for dette forholdet. Det er ved avleggelse av regnskapet ikke mottatt noe krav. Konsernet er ikke kjent med noen juridiske tvisteforhold av betydning for bedømmelsen av konsernet. Det har forøvrig ikke inntruffet forhold etter balansedagen som er av vesentlig betydning for regnskapet for 2014 eller for bedømmelsen av konsernet forøvrig.

GRIEG SEAFOOD MORSELSKAP

Resultatregnskap

Note	2014	2013
	40 633	31 604
		31 604
		-33 236
		-2 434
		-27 737
		-63 407
		-31 803
		235 504
		-82 284
		153 220
		121 417
		-31 338
		90 079
		0
		90 079
	2,17 3,4 12,13 6,17 5,17 5,17 15	40 633 -36 756 -5 802 -34 062 -76 621 -35 988 210 805 -92 341 118 464 82 476 -23 312 59 163 55 206 3 957

Sum disponering 59 163 90 079

Balanse Beløp i NOK 1 000

Eiendeler	Note	31.12.2014	31.12.2013
Programvare	12	11 320	4 374
Varige driftsmidler	13, 18	3 908	7 871
Investering i datterselskap	10,18	1 220 980	1 220 980
Fordring konsernselskap	7,17,18	637 126	942 413
Investering i felleskontrollert virksomhet	10, 18	6 000	6 000
Lån til tilknyttet selskap		67	0
Investering i aksjer og andeler	11	590	568
Sum anleggsmidler		1 879 990	2 182 206
Kundefordringer	6,18	2 344	4 529
Fordring konsernselskaper	17,18	933 860	433 762
Andre kortsiktige fordringer	7	12 204	1 289
Bankinnskudd	8	95 969	117 991
Sum omløpsmidler		1 044 377	557 571
Sum eiendeler		2 924 367	2 739 777
Egenkapital og gjeld		31.12.2014	31.12.2013
Aksjekapital	14	446 648	446 648
Egne aksjer	14	-5 000	-5 000
Annen innskutt egenkapital		13 652	13 652
Annen opptjent egenkapital		859 753	855 773
Sum egenkapital		1 315 053	1 311 073
Utsatt skatt	15	25 747	3 821
Kontantbasert aksjeopsjoner	4	2 334	0
Sum avsetning for forpliktelser		28 082	3 821
Langsiktig lån	18	957 363	447 567
Obligasjonslån	18	0	400 000
Sum langsiktig gjeld		957 363	847 567
Kortsiktig lån	18	90 000	525 800
Obligasjonslån	18	396 050	0
Gjeld til konsernselskaper	17	40 446	12 643
Kontantbasert aksjeopsjoner	4	929	9 567
Avsatt til utbytte		55 206	0
Leverandørgjeld	17	4 931	2 051
Betalbar skatt	15	0	1 471
Skyldige offentlige avgifter		1 772	1 954
Annen kortsiktig gjeld	7,9	34 535	23 830
Sum kortsiktig gjeld		623 869	577 316
Sum gjeld		1 609 314	1 428 704
Sum egenkapital og gjeld		2 924 367	2 739 777

Bergen, 23.03.2015 Grieg Seafood ASA

Kontantstrømoppstilling

Beløp i NOK 1 000	Note	2014	2013
Resultat før skatt		82 476	121 416
Betalbar skatt	15	-1 471	0
Avskrivninger	12,13	5 802	2 434
Betalte renter		70 926	91 835
Endring i kundefordringer		2 185	204
Endring i leverandørgjeld		2 881	-479
Endring i andre tidsavgrensningsposter		-56 151	-74 849
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		106 648	140 561
Mottatt utbytte	5	28	0
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler	13	-678	-2 032
Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler	12	-8 107	-1 553
Utbetaling ved kjøp av aksjer og egenkapitalinstrumenter i andre selskaper		0	-50
Innbetaling av lån til konsernselskaper		359 570	99 045
Utbetaling på konsernfordringer		-471 770	-43 424
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-120 957	51 986
Endring kortsiktige kredittrekkfasiliteter		-425 000	-75 000
Utbetaling av langsiktig rentebærende gjeld	18	-600 200	-98 175
Innbetaling/utbetaling av lån til/ fra konsernselskaper		0	-157
Innbetaling langsiktig rentebærende gjeld		1 088 413	0
Betalte renter		-70 926	-91 835
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-7 713	-265 167
Netto endringer i kontantekvivalenter		-22 022	-72 620
Kontantekvivalenter per 01.01.		117 991	190 611
Kontantekvivalenter per 31.12		95 969	117 991

Endring i egenkapital

Beløp i NOK 1 000

		Annen innskutt	Annen opptjent	Sum
	Aksjekapital	egenkapital	egenkapital	egenkapital
Egenkapital 01.01.2013	441 648	13 652	765 666	1 220 966
Årsresultat 2013			90 079	90 079
Andre gevinster eller tap ført direkte til EK			28	28
Egenkapital 31.12.2013	441 648	13 652	855 773	1 311 073
Årsresultat 2014			59 163	59 163
Andre gevinster eller tap ført direkte til EK			22	22
Avsatt til utbytte			-55 206	-55 206
Egenkapital 31.12.2014	441 648	13 652	859 753	1 315 053

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.

Alle beløp er i NOK 1 000, med mindre annet er angitt.

Inntektsføring

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andel av salgsinntekter som er knyttet til fremtidige tjenester er balanseført som påløpt inntekt, og inntektsføres på tidspunkt for utførelse av tjenesten.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legges analoge kriterier til grunn.

Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall hvis regnskapsreglene krever det.

Nominelle beløp neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig.

Immaterielle eiendeler

Utgifter til immaterielle eiendeler balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger NOK 15.000. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.

Datterselskaper og felleskontrollert virksomhet

Datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig.

Konsernbidrag til datterselskap, med fradrag for skatt, føres som økt kostpris for aksjene.

Utbytte/konsernbidrag inntektsføres samme år som det avsettes i datterselskapet/ det felleskontrollerte selskapet. Når utbytte/ konsernbidrag vesentlig overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, anses den overskytende del som tilbakebetaling av investert kapital, og fratrekkes investeringens verdi i balansen. Mottatt konsernbidrag inntektsføres som annen finansinntekt.

Nedskrivning av anleggsmidler

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/ eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede (med unntak for nedskrivning av goodwill).

Kundefordringer og andre fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap estimeres basert på individuell basis for hver vesentlig fordring. For mindre fordringer gjøres i tillegg en generell avsetning for å dekke forventet tap.

Kortsiktige investeringer

Kortsiktige investeringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt.

Pensjoner

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Premien kostnadsføres løpende over drift. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie.

Konsernkonto ordning - innskudd og opptrekk

Grieg Seafod ASA opererer som en intern bank for datterselskapene. Grieg Seafood ASA står som lånetaker for det totale lånet hos kredittinstitusjonen og låner videre ut til konsernselskapene. Grieg Seafood ASA har konsernkonto (flerkonto) hvor det er Grieg Seafood ASA som er konsernkontoinnehaver og har den juridiske forpliktelsen mot kredittinstitusjonen. Innskudd og opptrekk blir bokført som konserninterne transaksjoner. Alle konsernselskapene er solidarisk ansvarlig ovenfor kredittinstitusjonen for det totale forpliktelse innenfor ordningen.

Utenlandsk valuta

Alle transaksjoner i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner på transaksjonstidspunktet.

Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs. Derivater er målt til virkelig verdi og verdiendringene er hensyntatt i resultatregnskapet.

Kontantbasert avlønning

Selskapet har en aksjebasert avlønningsplan med oppgjør i kontanter. Selskapets estimerte forpliktelse klassifiseres som langsiktig eller kortsiktig ut fra forventet oppgjørstidspunkt. Årets kostnad er ført via resultatet.

Derivater

VALUTATERMINKONTRAKTER

Realiserte poster føres via resultatet som finanspost. Virkelig verdi av kontraktene er beregnet basert på valutakurs på balansedagen for 2014.

Renteswapavtaler

Renteswapavtalene blir vurdert i henhold til laveste verdis prinsipp.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skatt på avgitt konsernbidrag som føres som økt kostpris på aksjer i andre selskaper, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

Note 2 Driftsinntekt

Beløp i NOK 1000

Annen driftsinntekt består av	2014	2013
Administrative tjenester - Grieg Seafood Konsern Andre driftsinntekter	37 534 3 099	29 244 2 360
Sum annen driftsinntekt, se note 17	40 633	31 604

Note 3 Lønn, honorar, antall ansatte osv.

Sum		36 756	33 236
Andre personalkostnader		828	664
Pensjonskostnader - innskuddsbaserte pensjonsordninger		1 508	811
Kontantopsjoner til direktører og nøkkelpersoner	4	6 951	10 211
Arbeidsgiveravgift		3 916	2 787
Lønn		23 553	18 763
Beløp i NOK 1000	Note	2014	2013

Gjennomsnittlig antall årsverk 14 14

Selskapet har en pensjonsordning, som omfatter alle ansatte pr. 31.12.2014. Pensjonsordningen er finansiert og administrert gjennom et forsikringsselskap.

Styrets retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser til ledergruppen er inkludert i konsernregnskapet.

Akkumulerte kostnader knyttet til lønninger, pensjonsutgifter og andre ytelser til CEO, CFO og til medlemmer av styret i 2014 var:

Ytelser til ledende ansatte 2014 i TNOK	Lønn	Bonus	Opptjent, ikke utbetalt*)	Opsjoner erklært gjennom året	Andre ytelser	Sum
Morten Vike (fratrådte som CEO 17.10.2014)	3 149	442	6 075	7 542	306	17 514
Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO)	1 777	248	119	0	144	2 288
Knut Utheim (COO fra 01.04.2014)	1 126	0	89	0	99	1 314
Sum ytelser inklusiv arbeidsgiveravgift						21 118

*) Beløpet består av opptjent, ikke utbetalte ytelser til tidligere CEO

Styremedlemmer

Sum ytelser inkludert arbeidsgiveravgift		1 395
Ola Braanaas - fra 11.06.2014 1)	130	130
Asbjørn Reinkind 1)	275	275
Karin Bing-Orgland 1) og 2)	236	236
Wenche Kjølås 2)	246	246
Terje Ramm - til 11.06.2014 2)	102	102
Per Grieg jr. 1)	406	406

1) Godtgjørelse for utført arbeid i kompensasjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Per Grieg jr. med NOK 11 409, i utbetalingen til Asbjørn Reinkind med NOK 11 409, i utbetalingen til Karin Bing-Orgland med NOK 5 705 og i utbetalingen til Ola Braanaas med NOK 6 655.

2) Godtgjørelse for utført arbeid i revisjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Terje Ramm med NOK 14 250, i utbetalingen til Wenche Kjølås med NOK 34 200 og i utbetalingen til Karin-Bing Orgland med NOK 18 999. Beløpene er inkludert arbeidsgiveravgift.

Akkumulerte kostnader knyttet til lønninger, pensjonsutgifter og andre ytelser til CEO, CFO og til medlemmer av styret i 2013 var:

			Opsjoner erklært gjennom	Andre
Ytelser til ledende ansatte 2013 i TNOK	Lønn	Bonus	året	ytelser	Sum
Morten Vike (CEO)	2 667	0	1 858	267	4 792
Atle Harald Sandtorv (CFO)	1 378	0	1 815	127	3 320
Sum ytelser inklusiv arbeidsgiveravgift					8 112

Styremedlemmer

Sum ytelser inkludert arbeidsgiveravgift		1 361
Karin Bing-Orgland	130	130
Asbjørn Reinkind 1)	270	270
Ingelise Arntsen	83	83
Wenche Kjølås 2)	240	240
Terje Ramm 2)	241	241
Per Grieg jr. 1)	397	397

1)Godtgjørelse for utført arbeid i kompensasjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Per Grieg jr. med NOK 9 516, i utbetalingen til Asbjørn Reinkind med NOK 11 410 og i utbetalingen til Karin Bing-Orgland med NOK 6 661.

2) Inkludert i utbetalingen til Terje Ramm og Wenche Kjølås er NOK 28 525 utbetalt som godtgjørelse for utført arbeid for revisjonskomitèen. Beløpene er inkludert arbeidsgiveravgift.

Spesifikasjon av godtgjørelse til revisor	2014	2013
Lovpålagt revisjon	1 059	879
Skatterådgivning	140	64
Andre attestasjonstjenester	8
Andre tjenester	25	116
Sum	1 232	1 059

							Herav kontant-	opsjoner	200 000	100 000	100 000	400 000	800 000
		stert med 0,5% pr. måned frem til utøvelsestidspunktet. Fra 2009				Beholdning	opsjoner	31.12.2014	200 000	100 000	100 000	400 000	800 000
								Utgåtte opsjoner	-	-		50 000	50 000
							Avsluttede	opsjoner	-	-		100 000	100 000
								Utøvde opsjoner	400 000			400 000	800 000
								Tildelte opsjoner			100 000	200 000	300 000
						Beholdning	opsjoner	31.12.2013	600 000	100 000	-	750 000	1 450 000
								Type opsjon	Kontantopsjon	Kontantopsjon	Kontantopsjon	Kontantopsjon
	Note 4 Kontantbasert avlønning (opsjoner)	er det utstedt kontantbasert opsjonsordning til ledergruppen og regionsdirektørene. Opsjonene ble tildelt 06.05.2009 og forfaller 06.05.2013. Det ble tildelt 1 400 000 opsjoner i mars 2012 med siste forfall 24.05.2015. 600 000 opsjoner var tildelt 17.12.2013. Siste tildeling var i 2014, henholdsvis 1.4 og 14.7 med totalt 300 000 opsjoner. Siste forfallsdato er 12.6.2017. Det er 2 års forfall, med Selskapet har en opsjonsordning for ledergruppen og regiondirektørene. Opsjonenes utøvelseskurs er børskurs ved tildeling oppju 50% utøvelse hvert år.	Ansatte som er blitt ansatt etter første tildeling av opsjoner er blitt tildelt opsjon ved ansettelse.	Black & Scholes opsjonsprisingsmodell er benyttet ved beregning av markedsverdi. Meglerforetak er benyttet for gjennomføring av beregningene.	Tabellen under viser endringer i utestående opsjoner i 2013 og 2014.			Oversikt 2014	Morten Vike (CEO)*	Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO)	Knut Utheim (COO)	Øvrige	Totalt
105		Å R S R A P P O R T			2 0 1 4 MORSELSKAP

*) Morten Vike sluttet 17.10.14. Samtlige opsjoner kan innløses frem til og med den 31.05.2015.

	Utløpsdato: År -	Utøvelseskurs NOK pr aksje pr	Utøvelseskurs NOK pr aksje pr	Opsjoner
Tildeling: År - mnd	mnd	31.12.2014	31.12.2013	2014	2013
2010 - 09	2014 - 09		18,39	-	50 000
2012 - 03	2014 - 03		7,53		400 000
2012 - 03	2015 - 03		7,53		400 000
2013 - 12	2016 - 06	23,55	22,22	250 000	300 000
2013 - 12	2017- 06	23,55	22,22	250 000	300 000
2014 - 04	2016 - 06	23,58		100 000	-
2014 - 04	2017 - 06	23,58		100 000
2014 - 07	2017 - 06	29,77		100 000	-
Totalt				800 000	1 450 000
				2014	2013
Kontantbaserte opsjoner tilgjengelig for utøvelse				250 000	850 000

Kontantbaserte opsjoner tilgjengelig for utøvelse Vektet gjennomsnittlig utestående kontraktstid

23,48 8,17

kontantopsjon 0 929 429 0 0 957 397 60 0 491 pr.31.12.2014 3 263 4 906 29 0 0 14 0 4 277 9 567 301 41 Andre avsetninger for forpliktelser Lønn & sos. kostnader / bank Klassifisering i regnskapet Skyldig offentlige avgifter Lønn & sos. kostnader EK pr. 31.12.2014 Akkumulert kostnad ført mot EK pr. 31.12.2013 1 122 2 346 3 419 1 122 2 346 3 419 6 887 6 887 Utløst opsjon Utløst opsjon 2014 2013 6 610 6 645 13 255 1 858 322 1 492 2 478 3 760 9 912 - - - - avsetning UB- IB Endring i avsetning UB- IB ) ) 0 0 0 2013 -4 906 900 477 429 -4 277 916 397 60 -6 305 -1 310 3 189 29 -209 -866 14 -1 750 199 963 299 299 9 912 419 10 630 -301 41 10 211 - - - alle opsjoner pr 01.01.2014 Total verdi av alle opsjoner pr 01.01.2014 2014 1 122 2 346 3 419 4 906 29 14 4 277 16 455 1 122 2 346 3 419 1 310 1 717 209 866 1 750 102 3 313 16 155 -6 305 13 255 1 557 8 507 301 41 6 951 - - - verdi v/tildeling ) Beregnet total verdi v/tildeling ) 1 123 2 346 4 005 712 788 394 478 666 1 424 424 274 13 815 1 123 2 346 4 005 1 143 712 788 680 356 394 3 047 666 1 424 17 865 1 181 1 181 pr. opsjon v/tildeling Beregnet verdi pr. opsjon v/tildeling 3,74 5,86 5,72 1,78 3,94 3,94 4,78 6,66 1,78 3,94 4,24 2,74 3,74 5,86 5,72 1,78 3,94 3,40 1,78 3,94 6,66 1,78 3,94 3,81 3,81 ) Morten Vike sluttet 17.10.14. Samtlige opsjoner kan innløses frem til og med den 31.05.2015. Børskurs ved Børskurs ved tildeling tildeling 13,20 23,00 23,00 6,83 22,22 22,22 22,56 16,50 6,83 22,22 22,56 28,90 13,20 23,00 23,00 7,83 6,83 22,22 10,76 6,83 22,22 7,83 16,50 6,83 22,22 Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Kontantopsjon Type opsjon Type opsjon EK-opsjon EK-opsjon EK-opsjon EK-opsjon EK-opsjon EK-opsjon ) Beløpene er eksklusiv arbeidsgiveravgift. ) Beløpene er eksklusiv arbeidsgiveravgift. Periodisert kostnad fordeler seg slik: Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO) Total kostnad inkl. arbeidsgiveravgift Total kostnad eks. arbeisgiveravgift Tidligere ansatte hvor opsjon er utgått Tidligere ansatte hvor opsjon er utgått Utløste opsjoner i løpet av året Øvrige opsjoner tildelt i 2010 Øvrige opsjoner tildelt i 2010 Øvrige opsjoner tildelt i 2013 Øvrige opsjoner tildelt i 2014 Øvrige opsjoner tildelt i 2014 Øvrige opsjoner tildelt i 2013 Øvrige opsjoner tildelt i 2012 Øvrige opsjoner tildelt i 2012 Atle Harald Sandtorv (CFO) Atle Harald Sandtorv (CFO) Atle Harald Sandtorv (CFO) Morten Vike (CEO) Morten Vike (CEO) Morten Vike (CEO) Øvrige tildelt i 2007 Knut Utheim (COO) Morten Vike (CEO) Morten Vike (CEO) Morten Vike (CEO) Morten Vike (CEO) Endring i avsetning Arbeidsgiveravgift Øvrige Øvrige 2014 Totalt 2013 Totalt		Beregnet verdi	Beregnet total	Total verdi av	Endring i	Akkumulert kostnad ført mot	forpliktelse Bokført
Bokført forpliktelse kontantopsjon pr.31.12.2013

Kostnaden for kontantbasert avlønning i 2014 er TNOK 8 507. Dette er resultatført som personalkostnad. Arbeidsgiveravgift avsettes løpende basert på virkelig verdi av opsjonene. Det er bokført utestående opsjoner med rettigheter til kontantoppgjør per 31. desember 2014 med TNOK 3 263 hvorav TNOK 929 er klassifisert som kortsiktig da opsjonene forfaller i 2015. TNOK 2 334 er langsiktig forpliktelse pr. 31.12.2014. Utstedte opsjoner faller bort ved avslutning av ansettelsesforholdet. Estimater benyttet i beregningene vil tildeling av opsjoner 48,73 Forventet volatilitet (%) Risikofri rente (%) Estimert kvalifiseringsperiode (år)

Estimert kvalifiseringsperiode av opsjonene er basert på historisk data, og vil ikke nødvendigvis representere indikasjoner på fremtiden. For å estimere volatilitet har ledelsen anvendt historisk volatilitet for sammenlignbare børsnoterte aktiviter.

G R I E G S E A F O O D 2 0 1 4 MORSELSKAP 106

1,61 2,99

Note 5 Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK 1000	2014	2013
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	51 104	66 986
Annen renteinntekt	2 086	2 861
Andre finansinntekt døtre	2 591	0
Konsernbidrag fra døtre	33 651	87 933
Utbytte	28	15 956
Netto agio/ disagio	121 346	65 532
Sum finansinntekter	210 805	235 504
Rentekostnader fra foretak i samme konsern	311	0
Rentekostnader lån	80 454	81 688
Andre rentekostnader	21	45
Urealisert verdiendring derivater, se note 9	10 968	3 764
Andre finanskostnader	587	551
Sum finanskostnader	92 341	86 048
Netto finansposter	118 464	153 220

Note 6 Kundefordringer

Beløp i NOK 1000	2014	2013
Kundefordringer til pålydende	2 344	5 434
Delkrederavsetning	0	-905
Balanseført verdi av kundefordringer 31.12	2 344	4 529
Endring i avsetning til tap på fordring	0	905
Innkommet på tidligere tapsførte fordringer	-404	0
Sum resultatførte tap på krav	-404	905

Grieg Seafood ASA har på vegne av sine datterselskaper, Grieg Seafood Finnmark AS og Grieg Seafood Rogaland AS, formidlet priskontrakter på laks. I forbindelse med at motpart i avtalen var under konkursbehandling ble det i 2012 avsatt til tap TNOK 905 relatert til priskontraktene. Konkursbehandlingen ble avsluttet i 2014 og Grieg Seafood ASA mottok TNOK 404 i endelig restoppgjør.

Note 7 Andre fordringer/annen kortsiktig gjeld

Beløp i NOK 1000

Andre kortsiktige fordringer	2014	2013
Forskuddsbetalte kostnader	814	738
Urealisert gevinst valutakontrakter	0	518
Til gode MVA	2 521	0
Depositum Nasdaq*)	8 771	0
Andre kortsiktige fordringer	98	33
Andre kortsiktige fordringer 31.12	12 204	1 289

*) Depositum Nasdaq er knyttet til løpende finansielle laksepriskontrakter. Grieg Seafood ASA inngår sikringskontrakter på vegne av Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS.

Annen kortsiktig gjeld	2014	2013
Påløpte renter	2 094	7 395
Andre påløpte kostnader	11 357	6 292
Urealisert tap renteswap avtaler	17 898	10 143
Urealisert tap valutakontrakter	2 696	0
Annen kortsiktig gjeld	490	0
Annen kortsiktig gjeld 31.12	34 535	23 830

Note 8 Bankinnskudd

Beløp i NOK 1000	2014	2013
Bundet til dekning av skattetrekk	1 079	898
Bundet konto Nasdaq (NOS Clearing i 2013)*)	937	5 024
Andre bankinnskudd	93 953	112 069
Sum	95 969	117 991

*) Bundne beløp er til finansielle laksepriskontrakter. Grieg Seafood ASA inngår sikringskontrakter på vegne av Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS.

Note 9 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i 1000 NOK	2014		2013
	Eiendeler	Kortsiktig gjeld	Eiendeler	Kortsiktig gjeld
Valutaterminkontrakter	0	-2 696	518	0
Renteswapavtaler (3 kontrakter på totalt MNOK 800 med forfall i 2016 og 2019)	0	-17 898	0	-10 143
Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi	0	-20 594	518	-10 143
Endring i virkelig verdi er ført som finans poster			2014	2013
Urealisert gevinst/tap på valutakontrakter			-3 213	4 276
Urealisert gevinst/tap på renteswap			-7 755	-8 040
Netto urealisert gevinst/tap på finansielle instrumenter			-10 968	-3 764

Note 10 Investeringer i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet

Beløp i NOK 1000

Datterselskap	Forretnings kontor land	Forretnings kontor sted	Eierandel/ stemmeandel	Egenkapital 31.12.2014	Resultat 2014	Balanseført verdi
Grieg Seafood Rogaland AS	Norge	Bergen	100 %	352 826	31 953	174 658
Grieg Seafood Canada AS	Norge	Bergen	100 %	68 453	-44	138 252
Grieg Seafood Finnmark AS	Norge	Alta	100 %	564 470	137 143	400 481
Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd	UK	Shetland	100 %	176 808	14 861	458 750
Erfjord Stamfisk AS	Norge	Suldal	100 %	130 490	76 369	48 839
Balanseført verdi av datterselskaper 31.12						1 220 980

Felleskontrollert virksomhet	Forretnings kontor	land	Forretnings kontor sted	Eierandel/ stemmeandel	Egenkapital 31.12.2014	Resultat 2014	Balanseført verdi
Ocean Quality AS (felleskontrollert virksomhet)	Norge		Bergen	60,00 %	39 565	13 210	6 000
Balanseført verdi 31.12							6 000

Note 11 Investeringer i aksjer

Beløp i NOK 1000

Investeringer i aksjer	Forretnings kontor land	Forretnings kontor sted	Eierandel/ stemmeandel	Antall aksjer/ andeler	Anskaffelsesk ost	Balanseført verdi
Finnøy Næringspark AS	Norge	Finnøy	7,14 %	100	103	103
DN Global Allokering	Norge	Oslo		3 038	630	413
Codfarmers ASA	Norge	Oslo	0,00 %	500	156	4
CO2 AS	Norge	Lindås	10,00 %	2	20	20
Norsk Villaksforvaltning	Norge	Førde	15,15 %	5	50	50
Balanseført verdi av aksjer 31.12						590

Note 12 Immaterielle eiendeler

2013	Programvare
Bokført verdi 01.01	3 636
Kjøp av immaterielle eiendeler	1 553
Avskrivninger	-815
Balanseverdi 31.12	4 374
Per 31.12.
Anskaffelseskost	9 442
Akkumulerte avskrivninger	-5 069
Balanseverdi 31.12	4 373
Økonomisk levetid/avskrivningsplan	3 år
2014	Programvare
Bokført verdi 01.01	4 373
Bokført verdi 01.01 reklassifiserte immaterielle eiendeler	3 341
Kjøp av immaterielle eiendeler	8 107
Avskrivninger	-4 501
Balanseverdi 31.12	11 320
Per 31.12.
Anskaffelseskost	21 957
Akkumulerte avskrivninger	-10 637
Balanseverdi 31.12	11 320
Økonomisk levetid/avskrivningsplan	3 - 10 år

Note 13 Varige driftsmidler

111 Å R S R A P P O R T 2 0 1 4 MORSELSKAP

	Inventar, løsøre
2013	m.m
Bokført verdi 01.01	7 459
Kjøp av varige driftsmidler	2 032
Avskrivninger	-1 620
Balanseverdi 31.12	7 871
Per 31.12.
Anskaffelseskost	14 407
Akkumulerte avskrivninger	-6 536
Balanseverdi 31.12	7 871
Økonomisk levetid/avskrivningsplan	3-5 år
	Inventar, løsøre
2014	m.m
Bokført verdi 01.01	7 871
Bokført verdi 01.01 reklassifiserte immaterielle eiendeler	-3 341
Kjøp av varige driftsmidler	678
Avskrivninger	-1 301
Balanseverdi 31.12	3 908
Per 31.12.
Anskaffelseskost	10 678
Akkumulerte avskrivninger	-6 770
Balanseverdi 31.12	3 908

Økonomisk levetid/avskrivningsplan 3-5 år

Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapital:

Per 31.desember 2014 er det 111 662 000 aksjer i selskapet til pålydende NOK 4 per aksje. Samtlige aksjer utstedt av selskapet er fullt innbetalt. Det er en aksjeklasse hvor alle aksjene har samme rettigheter . Selskapet kjøpte i juni 2011 1 250 000 stk. egne aksjer til NOK 14,40 per aksje.

		Endring i
		aksjekapital		Sum aksjekapital	Antall ordinære
Registreringsdato	Type endring	(TNOK)	Pålydende (NOK)	(TNOK)	aksjer
			4,00	446 648	111 662 000
	Beholdning egne aksjer		4,00	-5 000	-1 250 000
31.12.2014				441 648	110 412 000
	OVERSIKT OVER DE STØRSTE AKSJONÆRER I GRIEG	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
SEAFOOD ASA		31.12.14	31.12.14	31.12.13	31.12.13
GRIEG HOLDINGS AS		55 801 409	49,97 %	55 801 409	49,97 %
DNB NOR MARKETS		22 188 238	19,87 %	22 180 739	19,86 %
NORDEA BANK NORGE ASA		6 605 998	5,92 %	6 665 998	5,97 %
KONTRARI AS		6 559 309	5,87 %	4 317 592	3,87 %
YSTHOLMEN AS		2 928 197	2,62 %	3 868 197	3,46 %
OM HOLDING AS		2 610 000	2,34 %	2 610 000	2,34 %
STATE STREET BANK AND TRUST CO.		1 305 901	1,17 %	1 135 441	1,02 %
GRIEG SEAFOOD ASA		1 250 000	1,12 %	1 250 000	1,12 %
Sum største aksjonærer		99 249 052	88,88 %	98 264 738	88,00 %
Andre aksjonærer med eierandel under 1%		12 412 948	11,12 %	13 397 262	12,00 %
Sum aksjer		111 662 000	100,00 %	111 662 000	100,00 %
	AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE
		31.12.2014	31.12.2014	31.12.2013	31.12.2013
Styret:
Per Grieg jr. *)		60 786 561	54,44 %	60 726 561	54,38 %
Wenche Kjølås (Jawendel AS)		7 000	0,00 %	7 000	0,00 %
Asbjørn Reinkind (Reinkind AS)		120 000	0,11 %	120 000	0,11 %
Karin Bing Orgland		-	0,00 %	-	0,00 %
Ola Braanaas		-	0,00 %	-	0,00 %
Ledende ansatte:
Morten Vike (fratrådte som CEO 17.10.2014)		75 000	0,07 %	75 000	0,07 %
Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO)		45 500	0,04 %	15 000	0,01 %
	* Aksjene eies av følgende selskaper som er kontrollert av Per Grieg jr. og nærstående.

Grieg Holdings AS	55 801 409	49,97 %	55 801 409	49,98 %
Grieg Shipping II AS	824 565	0,74 %	824 565	0,74 %
Ystholmen AS	2 928 197	2,62 %	3 868 197	3,46 %
Grieg Ltd AS	217 390	0,19 %	217 390	0,19 %
Kvasshøgdi AS	1 000 000	0,90 %	-	0,00 %
Per Grieg jr. privat	15 000	0,01 %	15 000	0,01 %
Sum aksjer	60 786 561	54,44 %	60 726 561	54,39 %

Note 15 Skatter

Midlertidige forskjeller	Endring	2014	2013
Anleggsmidler	1 299	-233	1 066
Gevinst- og tapskonto	606	2 424	3 030
Langsiktig gjeld/amortisert kost	-4 754	11 587	6 833
Fordringer	-905	0	-905
Finansielle instrumenter	8 378	-17 907	-9 529
Omvurderingskonto langsiktige fordringer	-78 913	102 985	24 072
Kontantbasert opsjon	-6 920	-3 496	-10 416
Netto midlertidige forskjeller / Grunnlag for utsatt skatt i balansen	-81 210	95 360	14 151
Utsatt skattefordel 27% / 28%	-21 785	25 747	3 962
Endring utsatt skattefordel som følge av endret skattesats	-142	0	-142
Utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen	-21 927	25 747	3 821
Endring i utsatt skatt i balansen		-21 927	28 889
Endring i utsatt skatt i resultatregnskapet		-21 927	28 889
Årets skattekostnad på ordinært resultat fremkommer slik:
Grunnlag for betalbar skatt		2014	2013
Resultat før skattekostnad		82 476	121 417
Økt konsernbidrag fra tidligere år, bokført 2013		0	-1 537
Inntektsført konsernbidrag		-33 651	-86 396
Inntektsført aksjeutbytte		-28	-15 477
Andre permanente forskjeller		-1 241	-873
Grunnlag for årets skattekostnad		47 557	17 134
Endring i midlertidige forskjeller		-81 209	-24 557
Skattepliktig inntekt/underskudd		-33 651	-7 423
Mottatt konsernbidrag		33 651	86 396
Skattepliktig overskudd før anvendelse av fremførbart underskudd		0	78 974
Til fremføring (Anvendelse av fremførbart underskudd)		0	-73 722
Skattepliktig overskudd		0	5 252
Grunnlag for betalbar skatt		0	5 252
28% av grunnlag for betalbar skatt (i skattekostnaden)		0	1 471
Tilbakebetaling kildeskatt/endring i skatt 2013		-16	0
Skatteeffekt av utenlandsskatt ikke kreditert norsk skatt		1 401	978
Endring utsatt skattefordel		21 927	29 031
Endring utsatt skattefordel som følge av endret skattesats i 2013		0	-142
Sum skattekostnad på ordinært resultat		23 312	31 338
Avstemming av årets skattekostnad		Grunnlag	Grunnlag
Regnskapsmessig resultat før skattekostnad		82 476	121 417
Beregnet skatt 27% / 28%		22 269	33 997
Skattekostnad i resultatregnskapet		-23 312	31 338
Differanse		-1 043	2 660
Differansen består av følgende:
27% /28% av permanente forskjeller		335	-5 008
Endring i ubenyttet kreditfradrag / godtgjørelse på utbytte		-694	1 513
Skatteeffekt av utenlandsskatt ikke kreditert norsk skatt Endring i skatt/ skattefordel som følge av endret skattesats		1 401 0	978 -142
Sum forklart differanse		1 043	-2 660
Betalbar skatt i balansen		2014	2013
Betalbar skatt (27%/ 28% av grunnlag for betalbar skatt)		0	1 471
Betalbar skatt i balansen		0	1 471
Underskudd til fremføring		0	0

Note 16 Garantier, kausjon

Garantier

Pr. 31.12.2014 har GSF ASA en garantiforpliktelse, pålydende MNOK 190. Garantien er gitt i forbindelse med inngåtte leasingavtaler med SG Finans AS, for selskap i konsernet.

Kausjon

Grieg Seafood ASA er kausjonist overfor Grieg Seafood Finnmark AS, Grieg Seafood Rogaland AS og Erfjord Stamfisk AS i forbindelse med utvidet kredittid ved kjøp av fòr fra Skretting AS. Totalt kausjonsbeløp er MNOK 112, som løper frem til 30.05.2015

med n Note 17 Transaksjoner Beløp i NOK 1000	G ærstående	A E S G E RI	A D O O F	O M A S	K S L E S R	P A
2014	Driftsinntekter	Driftskostnader	inntekter Finans-	kostnader Finans-	konsernselskap kortsiktig Fordring	konsernselskap langsiktig Fordring	Kortsiktig fordring	konsernselskap kortsiktig Gjeld til
Grieg Seafood Rogaland AS	11 074		5 435		173 468		843
Grieg Seafood Finnmark AS	12 127	1 626	8 339		28 550		1 042
Grieg Seafood Canada AS	23		30		-872
Grieg Seafood BC Ltd	5 690		10 684		258 714	186 032	2	-2 686
Grieg Seafood UK	6 889		26 616		474 000	348 109	4
Erfjord Stamfisk AS	1 731			311			10	43 132
Urealisert agio - langsiktige utlån						102 985
Sum nærstående parter - konsernselskaper	37 534	1 626	51 104	311	933 860	637 126	1 901	40 446
Ocean Quality AS (Felleskontr. virksomhet)	3 099						146
Sum nærstående parter - felleskontr. virks.	3 099	0	0		0 0	0	146	0
Grieg Gaarden AS		1 957
Grieg Group Resources AS		2 603					297	-195
Sum nærstående parter - i relasjon aksjonær	0	4 560	0		0 0	0	297	-195
Sum	40 633	6 186	51 104	311	933 860	637 126	2 344	40 251

2013	Driftsinntekter	Driftskostnader	inntekter Finans	kostnader Finans-	konsernselskap kortsiktig Fordring	konsernselskap langsiktig Fordring	Kortsiktig fordring	konsernselskap kortsiktig Gjeld til
Grieg Seafood Rogaland AS	9 638		5 772			109 200		-12 546
Grieg Seafood Finnmark AS	9 601	2 012	21 396		14 703	275 000		-192
Grieg Seafood Canada AS	27		87		1 533	0
Grieg Seafood BC Ltd	2 539		10 260		22 970	186 032		96
Grieg Seafood UK	5 664		29 664		389 654	348 109
Erfjord Stamfisk AS	1 775		32 139		4 902
Urealisert agio - langsiktige utlån						24 072
Sum nærstående parter - konsernselskaper	29 244	2 012	66 986		433 762 0	942 413	0	-12 643
Ocean Quality AS (Felleskontr. virksomhet)	2 360						21 712	0
Sum nærstående parter - felleskontr. virks.	2 360	0	0		0		21 712	0
Grieg Gaarden KS		1 891		22
Grieg Group Resources AS		2 052						177
Sum nærstående parter - i relasjon aksjonær	0	3 942	0	22	0	0	0	177
Sum	31 604	5 955	66 986	22	433 762	942 413	21 712	-12 466
Selskapet har transaksjoner med selskaper som kontrolleres av Grieg Seafood ASAs største aksjonær, Grieg Holdings AS.
Tjenestene inkluderer:
- Tjenester knyttet til IKT og andre tjenester som kantine, resepsjon etc. leveres av Grieg Group Resources AS. Tjenestene prises etter armlengdeprinsippet. - Grieg Seafoood ASA leier sine lokaler fra Grieg Gaarden KS. Leiebeløpet er priset etter armlengdeprinsippet.
Morselskapet yter en rekke tjenester for datterselskapene. Dette dreier seg om administrative tjenester, samt tjenester relatert til morselskapets formidlling av langsiktige lån og kortsiktig trekkfasilitet. Renteinntekter beregnes etter armlengdeprinsippet.
Salg av tjenester til felleskontrolert virksomhet (Ocean Quality AS) gjelder administrative tjenester. Salg av tjenester skjer til armlengdes pris.
Grieg Seafood ASA inngår sikringskontrakter på vegne av Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS. Dette gjøres for å redusere eksponeringen disse selskapene har i forhold til lakseprisen. Avtalene

G R I E G S E A F O O D 2 0 1 4 MORSELSKAP 116

mot datterselskapene prises med bakgrunn av en "back to back" avtale.

Note 18 Netto rentebærende gjeld og pantstillelser

Beløp i NOK 1000

I juni 2014 ble selskapets bankgjeld refinansiert gjennom et banksyndikat bestående av Nordea og Danske Bank. Den nye finansieringsavtalen består av et pantelån på MNOK 900 og en langsiktig trekkfasilitet på MNOK 600. Selskapets rentebærende gjeld per 31. desember 2013 bestod av banklån og et usikret obligasjonslån. Selskapets finansieringsavtale med bank var i 2013 basert på et pantelån på MNOK 656, og en flervaluta trekkfasilitet på MNOK 500. Denne trekkfasiliteten var klassifisert som kortsiktig gjeld, da den etter avtale ble rullert en gang i året. Selskapet tok i 2012 opp et usikret obligasjonslån på MNOK 400, dette skal innfris i sin helhet i 2015 og er pr. 31.12.2014 klassifisert som kortsiktig gjeld.

Per 31.12.2014 oppfyller selskapet alle lånevilkår. Lånevilkårene i ny finansieringsavtale består av et krav til bokført egenkapital på 35%, en rullerende NIBD/EBITDA andel på 5,0 dersom bokført egenkapitalandelen er høyere enn 40% og 4,5 dersom bokført egenkapital andelen er mellom 35% og 40%. Lånevilkårene for obligasjonslånet har krav til bokført egenkapitalandel på minst 30%, en bokført egenkapital på minst 1 000 MNOK, arbeidskapital på minst MNOK 400 og likviditetsgrad høyere enn 1,3.

Amortiseringseffekt av lån	-7 637	-6 833
Langsiktig trekkrettighet *) Obligasjonslån	200 000 0	0 400 000
Langsiktig pantelån	765 000	454 400
Langsiktig gjeld	2014	2013

Sum rentebærende kortsiktig gjeld	486 050	525 800
Andel kortsiktig del av pantelån	90 000	100 800
Obligasjonslån	396 050	0
Kortsiktig trekkrettighet *)	0	425 000
Kortsiktig gjeld

*) Selskapet hadde i 2013 en total kortsiktig trekkfasilitet på MNOK 500, denne var trukket opp til MNOK 425 ved utgangen av året. I forbindelse med ny finansieringsavtale inngått i Juni 2014 er den kortsiktige trekkfasiliteten erstattet med en total langsiktig trekkfasilitet på MNOK 600. Ved utgangen av 2014 er denne trukket opp til MNOK 200.

Brutto rentebærende gjeld					1 443 413	1 380 200
Bankinnskudd					95 969	117 991
Lån til konsernselskap					1 527 854	1 277 824
Netto rentebærende gjeld					-180 410	-15 615
Forfallsstruktur langsiktig gjeld	2015	2016	2017	2018	Deretter	Sum
Pantelån	90 000	90 000	90 000	90 000	577 363	847 363
Langikstig trekkfasilitet *)					200 000	200 000
Obligasjonslån	396 050				0	396 050
Total	486 050	90 000	90 000	90 000	777 363	1 443 413

Gjeld sikret ved pant	2014	2013
Gjeld til finansinstitusjoner	1 055	980 200
Sum gjeld	1 055	980 200

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler

Aksjer i datterselskap	1 220 980	1 220 980
Aksjer i felleskontrollert virksomhet	6 000	6 000
Driftsmidler	3 908	7 871
Kundefordringer	2 344	4 529
Lån til konsernselskap	1 527 854	1 277 824
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	2 761 086	2 517 204

I tillegg har selskapets bankforbindelse pant i varige driftsmidler, konsesjoner, varelager og fordringer i datterselskaper.

				2014		2013
Type gjeld	Valuta	Rente	Forfall	Kortsiktig	Langsiktig	Kortsiktig	Langsiktig
Syndikat lån langsiktig	NOK	Flytende	06/2019	90 000	757 363	100 800	454 400
Syndikat lån trekkfasilitet	NOK	Flytende	06/2019		200 000	425 000	0
Obligasjonslån	NOK	Flytende	12/2015	396 050	0	0	393 167
Total				486 050	957 363	525 800	847 567
Gjennomsnittlig rente på lån i 2014

	31.12.14	NOK	CAD	GBP	USD
Syndikat lån langsiktig	847 363	847 363
Syndikat lån trekkrettighet	200 000	200 000
Obligasjonslån	396 050	396 050
Sum gjeld	1 443 413	1 443 413	0	0	0
	2014	2013
Gjennomsnittlig rente (hensyntatt effekt av renteswap)	5,18 %	6,09 %

Note 19 Hendelser etter balansedagen

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som har vesentlig påvirkning på regnskapet.