Gjensidige Forsikring ASA

Annual Report • Feb 14, 2025

ÅRSRAPPORT 2024

{Gjensidige Forsikring}

OM DENNE RAPPORTEN

Årsrapporten for 2024 består av en beskrivelse av Gjensidiges virksomhet, en bærekraftsrapport, og regnskap. Bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), med hjemmel i regnskapsloven §§ 2-3 og 2-4.

Regnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og opplysningskrav som følge av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak.

I årsrapporten kan du lese hvordan vi arbeider for å skape verdi på kort og lang sikt for våre kunder, eiere, ansatte, leverandører og samfunnet for øvrig, og hvordan bærekraft er integrert i vår virksomhet.

Alle krav til styrets årsberetning er dekket i årsrapporten. Ved eventuelle avvik mellom norsk og engelsk utgave er det den norske versjonen av årsrapporten som gjelder.

Rapporten blir bare publisert digitalt, og er tilgjengelig på nettsiden vår; gjensidige.com.

INNHOLD

DEL 1-4 ÅRSBERETNING: ÅRSREGNSKAP:

Del 1 INTRODUKSJON

Tiden går, Gjensidige består	4
Året som gikk	5
Nøkkeltall og alternative resultatmål	8
Styreleder og konsernsjefs hilsen	11
God virksomhetsstyring	14
Styret	15
Konsernledelsen	16

Del 2 SELSKAPET

Kundetilfredshet - vårt kundeløfte	19
Misjon, visjon og verdier	20
Mål for verdiskaping	21
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Gjensidiges strategi	26
Nye og fremvoksende risikoer	32
Forsikringssegmentene våre	33
Ansvarlige investeringer	41
Vårt engasjement for eiere og långivere	44

Del 3 BÆREKRAFTSRAPPORT

Om bærekraftsrapporten	47
Vesentlige bærekraftstemaer	48
Generelle opplysninger	49
Artikkel 8 EUs Taksonomi	75
Klimaendringer	89
Ressursbruk og sirkulærøkonomi	110
Egen arbeidsstyrke	117
Arbeidstakere i verdikjeden	129
Forbrukere og sluttbrukere	138
Forretningsskikk	146
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet	156

Del 4

RESULTATGJENNOMGANG

Økonomisk resultat	160
Fremtidsutsikter	175
Styrets og daglig leders signatur	176

Del 5 REGNSKAP

Regnskap Gjensidige Forsikring konsern	178
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA	263
Erklæring fra styret og daglig leder	311
Revisors beretning	312

TIDEN GÅR, GJENSIDIGE BESTÅR

{Introduksjon}

Uforutsette hendelser, gledelige overraskelser, store ønsker som går i oppfyllelse, og små drømmer som brister. Uansett hva livet byr på, er Gjensidiges viktigste rolle å skape trygghet for kundene våre, gjøre dem så godt forberedt som mulig på alle sider ved tilværelsen, og hjelpe dem når ting ikke går etter planen. Det er dette vi er til for. Sånn har det alltid vært. Men alt annet er i konstant og rask endring.

I tiden som kommer skal vi bli enda bedre på det vi kan best, og skape trygghet for stadig flere. Vi skal kombinere den nyeste teknologien med alt vi allerede vet om mennesker og omgivelsene våre. Da kan vi utnytte ressursene våre maksimalt, få enda mer kunnskap om alt som kan og vil skje, vokse i Norden, gi enda bedre kundeopplevelser – og bidra til et mer bærekraftig samfunn.

ÅRET SOM GIKK

NYE PRODUKTER SKAPER ØKT VERDI

I 2024 lanserte vi boligalarm som integrert del av husforsikring. Alarmen varsler om brann og vannskade, og eventuelt innbrudd, og er koblet til en døgnovervåket alarmtjeneste. Vi lanserte også en cyber-forsikring for små og mellomstore bedrifter i Norge, og en kombinert innbo-, reise- og ulykkesforsikring for unge kunder i Danmark.

BEST PÅ KUNDESERVICE

Gjensidiges kundesenter ble i januar 2024 kåret til «årets call-senter 2023» av ANFO Awards i Norge. Både salgsresultater, arbeidsmiljø, teknologi og kompetanseutvikling ble løftet frem av juryen. Gjensidige vant også prisen for Norges beste kundeservice innen forsikring i en kåring utført av Norsk kundeserviceindeks. Dette er en pris som baseres på undersøkelser av kunders faktiske opplevelser med sine selskaper.

MTIDEN GÅR, GJENSIDIGE BESTÅR

NYTT LIV TIL GAMMELT SLAGORD

Tiden går, Gjensidige består, ble lansert som slagord på 1930-tallet, men fra årtusenskiftet ble det ikke lenger brukt aktivt i markedsføringen vår. Likevel er det fortsatt et av Norges mest kjente slagord, og i 2024 hentet vi det frem igjen. I en tid da verden er mer utrygg enn på lenge føltes det riktig å vise at Gjensidige er en trygghetsleverandør som «alltid» har vært der.

KUNDEUTBYTTE

Våre kunder fikk utbetalt et kundeutbytte på 2,5 milliarder kroner i 2024. Hvert år siden Gjensidige ble børsnotert i 2010 har vår største eier, Gjensidigestiftelsen, videreformidlet ordinært aksjeutbytte til kundene. Totalt har kundene mottatt nær 30 milliarder kroner i kundeutbytte siden børsnoteringen.

AI-ANALYTIKER

I 2024 ble det utviklet en rekke verktøy og løsninger basert på kunstig intelligens. Gjensidiges AI-analytiker Eglev kan hente informasjon fra selskapets datavarehus, og dermed gjøre den lettere tilgjengelig for alle selskapets ansatte. Eglev er et gammelt, norsk navn, som betyr «Jeg lever», og illustrerer at verktøyet imiterer en levende analytiker.

ÅRET SOM GIKK

ANERKJENNELSE FOR BÆREKRAFTARBEIDET

Vi fikk flere anerkjennelser for vårt arbeid med bærekraft i løpet av året. Vi beholdt vår trippel A-rating fra MSCI, vi var Norges nest mest bærekraftige forsikringsselskap i Sustainable Brand Index, i Norsk bærekraftbarometer fra BI kom vi på 12. plass uavhengig av bransje, og fikk den høyeste plasseringen av alle selskaper i den norske finanssektoren, og ifølge Position Green var vi ett av bare to selskaper i Skandinavia som fikk toppvurderingen A+ for vår bærekraftrapportering.

SALG AV VIRKSOMHET I BALTIKUM

I juli annonserte vi at vårt datterselskap ADB Baltikum selges til ERGO International AG, og at vi dermed trekker oss ut av det baltiske forsikringsmarkedet. Bakgrunnen for salget er at Gjensidige vil konsentrere innsatsen om å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Salget vil bli fullført når alle myndighetsgodkjenninger er på plass.

ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER

Gjensidige ble kåret til den mest attraktive arbeidsgiveren i den norske forsikringsbransjen innen økonomi, jus og IT både blant studenter og blant yrkesaktive med høyere utdanning. Begge undersøkelsene har nær 10.000 respondenter, og regnes som en viktig indikator på evne til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

PENSAM FORSIKRING FUSJONERT INN I GJENSIDIGE

I 2023 kjøpte Gjensidige PenSam forsikring i Danmark, og inngikk samtidig et strategisk samarbeid med PenSam om å levere forsikringer til deres nær 500.000 medlemmer. Høsten 2024 ble selskapet fusjonert inn i Gjensidige, og alle kundene vil etter hvert bli flyttet til Gjensidiges kjernesystem.

NY LEDER FOR GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING

Lisa S. Legallais overtok som administrerende direktør for datterselskapet Gjensidige Pensjonsforsikring i september. Hun overtok etter Torstein Ingebretsen, som hadde ledet selskapet i 12 år.

EGENKAPITALAVKASTNING 22,7 %

SIDEOVERSKRIFT

Gjensidige årsrapport / Årsberetning

22,7

Gjensidige årsrapport 7

NØKKELTALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL

FORSIKRINGSINNTEKTER SKADEFORSIKRING NOK mrd

COMBINED RATIO SKADEFORSIKRING1

Prosent

MARKEDSVERDI PÅ OSLO BØRS 31.12 NOK mrd

FORSIKRINGSRESULTAT SKADEFORSIKRING1 NOK mrd

RESULTAT ETTER SKATT VIDEREFØRT VIRKSOMHET NOK mrd

EGENKAPITALAVKASTNING1

Prosent

SOLVENSMARGIN2

Prosent

• 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet på www.gjensidige.com/rapportering.
• 2 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav, delt på solvenskapitalkravet. Basert på godkjent partiell internmodell.

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 8

INTRODUKSJON

TOTALAVKASTNING1

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Nordisk skadeforsikring 2	Gjensidige Forsikring 2024
---------------------------	-------------------------------

900 TOTALAVKASTNING1	SISTE ÅR	SISTE TO ÅR	FRA NOTERING 10.12.2010
800 Gjensidige Forsikring	13,1 %	15,8 %	735,1 %
Nordisk skadeforsikring 2 700	11,9 %	11,2 %	601,4 %

UTBYTTE PER AKSJE 500	BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT	UTDELING AV OVERSKUDDSKAPITAL
20243 400	9,00	1,00
2023 300	8,75
2022	8,25
200 2021	7,70
100 2020	7,40	6,40

• Utbytte reinvestert
• Likevektet gjennomsnitt i lokal valuta for Tryg, Sampo og Alm. Brand
• Foreslått utbytte for 2024 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2025

H2 TOC SUBHEADING FORSIKRINGSRESULTAT

SIDEOVERSKRIFT

Forsikringsresultatet i 2024 ble 5,4 milliarder kroner.

Styreleder og konsernsjefs hilsen

Gisele Marchand, styreleder i Gjensidige Forsikring ASA og Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige Forsikring ASA.

Vi skaper trygghet i en krevende tid

I 2024 ble forsikringsbransjen preget av sterk skadeinflasjon og økt skadefrekvens, særlig i Norge. Gjensidige gjennomførte kraftfulle tiltak for å håndtere denne utviklingen. Vi skapte trygghet og gode opplevelser for kundene og leverte solid lønnsomhet til våre eiere.

Krig i Europa og flere andre deler av verden, klimaendringer og høye levekostnader er blant faktorene som skapte usikkerhet og en opplevelse av utrygghet for våre kunder i 2024. Samfunnsoppdraget vårt er skape trygghet og forutsigbarhet gjennom å bære risiko for kundene våre, og sikre dem mot økonomiske tap. I 2024 hentet vi frem et gammelt slagord som er svært godt kjent i Norge – Tiden går, Gjensidige består – for å understreke at Gjensidige tilbyr trygghet i en tid der mange opplever frykt og usikkerhet.

Vi er blant de tre største skadeforsikringsselskapene i Norden, som er vårt kjernemarked, og i dette området har vi stor vilje til å bære risiko for kundene. Vi tilbyr de fleste forsikringer forbrukere, bedrifter og offentlige virksomheter trenger, og slik oppnår vi en bred portefølje med god risikospredning.

Vi prioriterer å gi et godt tilbud til privatmarkedet og små og mellomstore bedrifter, hvor produktene er relativt standardisert og etterspørselen stabil. Vi distribuerer i hovedsak gjennom digitale og fysiske kanaler hvor vi har direkte kontakt med kundene, men også gjennom partnere der det er

hensiktsmessig. Uavhengig av distribusjonsløsning søker vi alltid direkte kundedialog for å kunne skape trygghet og videreutvikle kunderelasjoner.

Mennesker i sentrum

I alt har vi omtrent 1,7 millioner skadeforsikringskunder i Norge, Danmark og Sverige. I løpet av 2024 håndterte vi over 600.000 skadesaker, fordelt på motor, eiendom, reise, personskader, ansvar og annet. En stadig større andel av skadebehandlingen foregår automatisk, ved hjelp av algoritmer bygget inn i vårt kjernesystem. Dette er mulig takket være et langsiktig arbeid med forenkling og strukturering av skademeldinger, som gjør det mulig for kundene å registrere skader digitalt, enten med mobiltelefon eller PC. Automatisert skadebehandling gjør at kundene får raskere svar på sine skadesaker, og vår erfaring er at oppgjørene dermed blir nøyaktige og riktige. Vi måler systematisk hvor fornøyd kundene er med skadebehandlingen, og kundetilfredsheten var også i 2024 på et meget høyt nivå, 77 på en skala til 100.

Det mest konkrete beviset på at kundene er fornøyde med oss er at de fortsetter å være kunder. I Norge var 91 prosent av våre kunder ved inngangen av året fortsatt kunder ved utgangen av året. Det ser vi som en stor anerkjennelse. Utenfor Norge var tilsvarende tall 84 prosent, og vi arbeider aktivt for å øke kundebevaringen i disse markedene.

Målet vårt er å tilby gode opplevelser for kundene i de kanalene hvor de foretrekker å treffe oss. Vi har kundesentre med svært kompetente rådgivere som jevnlig rangeres veldig høyt. Kundesenteret vårt for privatmarkedet ble i 2024 kåret til «Årets call-senter 2023» av ANFO Awards i Norge. Samtidig ser vi at stadig flere kunder, særlig i privatmarkedet, foretrekker digitale selvbetjeningsløsninger. I løpet av året fortsatte vi å forbedre kundebetjeningen både i kundesentre og digitale flater, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens.

Mot slutten av 2024 tok vi neste skritt i retning agilitet, og implementerte agil organisering i alle deler av selskapet hvor det er hensiktsmessig. Vi er overbevist om at en agil organisasjon vil hjelpe oss å respondere enda bedre på stadig raskere endringer i teknologi, kundeadferd og markedsforhold. Utgangspunktet for omleggingen er å styrke kundeorienteringen ytterligere. Agilitet er

like mye en kulturendring som en omorganisering, og vi er forberedt på at det vil ta tid før vi fullt ut høster gevinstene av den nye måten å jobbe på.

Gjensidigeskolen gjennomførte et stort antall kurs og utdanningsprogrammer gjennom året, slik at våre medarbeidere fikk utviklet sin kompetanse. Alle rådgivere går gjennom et omfattende sertifiseringsprogram for å kunne møte kundene på en strukturert måte. Våre råd og anbefalinger tar alltid utgangspunkt i kundenes situasjon og behov.

Vi arrangerte en rekke webinarer om helse og trivsel på jobb, og i 2024 var det særlig oppmerksomhet om kvinnehelse. Vi hadde en rekke aktiviteter gjennom året for å styrke vår inkluderende bedriftskultur. Som ledd i dette markerte vi Verdensdagen for psykisk helse, kvinnedagen og Pride.

Medarbeidernes engasjement måles jevnlig for å fange opp utfordringer som vi må ta tak i. Dette er beskrevet nærmere i Bærekraftsrapporten.

Verden påvirker oss, og vi påvirker den

Selv om vi ikke opplevde betydelige naturkatastrofer i våre markeder i 2024 hadde vi en uvanlig streng vinter, særlig i Norge, som forårsaket mange skader. Vi legger til grunn at været vil bli mer uforutsigbart i tiårene som kommer, som følge av klimaendringer. Konsekvensen vil være hyppigere forekomst av styrtregn, flom og storm, og hyppigere veksling mellom kulde og mildvær. Vi har satt klimaendringer og behov for skadeforebyggende klimatilpasning på dagsorden, både alene og i samarbeid med blant andre Finans Norge. Vi er medlem i Skift – klimalederne, som er et løsningsorientert nettverk for klimabevisste selskaper i Norge. Vi samarbeider også med forskningsinstitusjoner for å innhente mer kunnskap om hvordan et villere og våtere vær påvirker oss og våre kunder. Dette skaper et godt underlag for å peke på gode løsninger som bidrar til skadeforebygging og økt trygghet.

Vi fortsatte å utvikle vårt klimaregnskap for skadebehandling, som gir oss nyttig informasjon om hvordan vi kan redusere klimautslipp knyttet til vår erstatning av skader. Vi ser betydelige muligheter for mer sirkulære reparasjoner, som kan redusere bruk av nye materialer, avfall og klimautslipp.

Stadig flere av forsikringsproduktene våre er bærekraftige i henhold til EUs taksonomi, og i løpet av 2024 vi inngikk vi samarbeid med flere aktører som har utviklet innovative løsninger for skadeforebygging.

Gjensidige Pensjonsforsikrings bærekraftige investeringsprofil fortsatte å tiltrekke seg mange kunder. Arbeidet med å redusere klimaavtrykket i konsernets investeringsporteføljer fortsatte med full kraft, i henhold til målet om netto nullutslipp innen 2050.

Vår nordiske strategi

Vår konsernstrategi, som er beskrevet i et eget kapittel i årsrapporten, er bygget rundt vår misjon om å «sikre liv, helse og verdier». Det har vi gjort i over 200 år med utgangspunkt i vår visjon om å «kjenne kunden best og bry oss mest». Vår overordnede ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Dette skal vi oppnå gjennom fortsatt vekst drevet av sterk kundeorientering og ved å lede an og skape trygghet på stadig nye måter. Strategien har tre tydelige pilarer : Vi skal ha sterk kundeorientering gjennom hele kundereisen. Vi skal være best på skadeforsikring. Og vi skal være en attraktiv alliansepartner for aktører som kan bidra til at vi når ut til enda flere kunder.

I 2024 avtalte vi å selge vår virksomhet i Baltikum til ERGO International. Transaksjonen vil frigjøre ressurser til å satse enda sterkere på vårt hjemmemarked, som er Norden. Samtidig er vi trygge på at skadeforsikringsvirksomheten i Baltikum får en god eier som har evne og vilje til å satse videre i det baltiske markedet.

Størrelse innebærer muligheter for skalafordeler, ikke minst når det gjelder teknologi, infrastruktur og kompetanse. Vi vil derfor søke ytterligere vekst i det nordiske forsikringsmarkedet, med utgangspunkt i vår kostnadseffektive og integrerte forretningsmodell.

God lønnsomhet tross økende skadekostnader

Vi opplevde god lønnsomhet i 2024, med en egenkapitalavkastning på 22,7 prosent. Vi leverte på alle våre finansielle mål, med unntak av Combined ratio, som ble preget av høye skadekostnader for motorvogn, som følge av en økning i skadefrekvens, høyere reparasjonskostnader og en økning i andelen kostbare skader.

Blant årsakene til økt frekvens er at nyere biler er lengre, bredere og tyngre enn eldre, og at de har større motoreffekt. Dette bidrar både til hyppigere og mer kostbare skader. En annen faktor er at moderne biler er konstruert på en måte som gir betydelig høyere reparasjonskostnader, blant annet på grunn av et stort innslag av elektronikk og kostbare komponenter. Inflasjon, som delvis har sin årsak i en svakere norsk krone, har også bidratt til økning i reparasjonskostnadene.

Vi engasjerer oss for å redusere skadefrekvensen, ved å opplyse kunder både i egne kanaler og gjennom media, og ved å justere vilkårene i forsikringsavtaler. Det er likevel åpenbart at høyere erstatningskostnader må møtes med prisøkninger. Prisendringene må være mest mulig målrettede for å treffe kunder med høy skaderisiko og for å unngå uønsket kundeavgang. Dette arbeidet pågikk med full kraft gjennom hele 2024. Premieveksten tok seg kraftig opp som følge av prisendringene, og vi forventer at prisjusteringene vil ha gradvis økende effekt på lønnsomheten.

Skadekostnadene for eiendomsforsikring er i sin natur mer volatile, og avhenger blant annet av tilfeldige variasjoner i vær og temperatur. Den langsiktige trenden er likevel at vannskader som følge av flom og styrtregn øker. Også på dette området har det derfor vært behov for prisjusteringer, samtidig som vi engasjerer oss for å gjøre samfunnet mer robust mot konsekvensene av klimaendringer. Vi fornyet våre gjenforsikringsavtaler og sikret oss den kapasiteten vi behøver uten endring i egenregning.

Vi overvåker utviklingen i skadeutvikling og inflasjon tett. Vi er trygge på Gjensidiges evne til å levere solid inntjening og utbyttevekst over tid. Alle de finansielle målene for 2025 og 2026 opprettholdes.

Solid utbytte

Også i 2024 leverte vi et solid utbytte til våre eiere, i tråd med vår utbyttepolitikk. Dette kom også våre kunder til gode, takket være Gjensidigestiftelsens ordning med kundeutbytte. Styret foreslår et utbytte på 10,00 kroner for regnskapsåret 2024, fordelt på 9,00 kroner basert på resultatet for 2024 og 1,00 krone som utdeling av overskuddskapital, som vil bli utbetalt i 2025.

Vi vil takke alle medarbeidere for innsatsen i et år som var preget av mange skader og betydelige endringer i organisasjonen. Evnen til å omfavne endring for å kunne tilby kundene trygghet i skiftende tider har sikret oss vekst gjennom mer enn 200 år. Ved utgangen av 2024 kan vi trygt si at «Tiden går, Gjensidige består».

GISELE MARCHAND Styreleder

GEIR HOLMGREN Konsernsjef

God virksomhetsstyring

Vi er avhengig av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Helhetlig risikoforståelse med klare roller og ansvar er essensielt i vår selskapsstyring.

Styringsstrukturen er nærmere beskrevet i vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på gjensidige.com, i note 3 til regnskapet, og i pilar 3-rapporten. Vår likestillingsredegjørelse er tilgjengelig på våre nettsider.

I bærekraftsrapporten har vi beskrevet roller og ansvar for hvert vesentlige bærekraftstema, hvilke styrende dokumenter som er relevante, og hvem som har ansvar for oppfølging av etterlevelse.

Våre etiske regler skal sikre at alle medarbeidere opptrer på en måte som ivaretar tilliten til selskapet. Alle aktiviteter i Gjensidige skal tåle dagens lys.

Godtgjørelse til ledende ansatte er knyttet til verdiskaping over tid, reflekterer ansvar og kompetanse, og er forankret i målbare forhold. Dette er beskrevet nærmere i godtgjørelsesrapporten

som er tilgjengelig på gjensidige.com.

Vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse bygger på anbefalingen fra NUES – Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Den er publisert som eget dokument på gjensidige.com.

Gjensidiges styringsstruktur

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Den har en uavhengig valgkomité som foreslår medlemmer til styret.

Styret har det overordnede ansvaret for at konsernet forvaltes forsvarlig, inkludert ansvar for strategi, økonomi, miljø, og sosiale forhold, og at lover og regler etterleves. I dette inngår å sikre at risikostyring og internkontroll er hensiktsmessig organisert, dokumentert og rapportert.

Styret

Styret i Gjensidige har ti medlemmer, hvorav syv er valgt av aksjeeierne og tre er valgt av og blant selskapets ansatte.

De aksjeeiervalgte styremedlemmene velges for ett år av gangen av generalforsamlingen, etter innstilling fra nominasjonskomiteen.

Styrets sammensetning er i henhold til vedtektenes krav til styrets sammensetning, med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografisk tilhørighet.

Ansatterepresentantene velges for to år av gangen.

Styrets medlemmer har kompetanse innen finans, forsikring, jus, teknologi, digitale virksomheter, innovasjon, internasjonal forretningsvirksomhet, offentlig sektor og ledelse. De har hatt ledende stillinger i selskaper med virksomhet i alle land der Gjensidige har virksomhet. De har også variert kompetanse innen bærekraft og har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar.

Styremedlemmenes bakgrunn og kompetanse er nærmere beskrevet på gjensidige.com.

Deres eierskap av aksjer i Gjensidige fremgår i note 20.

STYRET

Gisele Marchand Styreleder

Ellen Kristin Enger Styremedlem

Eivind Elnan Styremedlem

Vibeke Krag Styremedlem

Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem

Tor Magne Lønnum Styremedlem

Hilde Merete Nafstad Styremedlem

Ruben Pettersen Styremedlem

Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem

Gunnar Robert Sellæg Styremedlem

KONSERN-LEDELSEN

Konsernledelsen består av ni medlemmer med variert fagbakgrunn og lang arbeidserfaring fra både Gjensidige og andre selskaper i og utenfor forsikringsnæringen. Med unntak av konsernsjefen representerer medlemmene av konsernledelsen enten et virksomhetsområde eller et stabsområde.

Konsernledelsens bakgrunn og kompetanse er nærmere beskrevet på gjensidige.com.

Deres eierskap av aksjer i Gjensidige fremgår i note 20.

Geir Holmgren Konsernsjef

Jostein Almdal Konserndirektør, Finance

Catharina Hellerud Chief Risk Officer

Lars G. Bjerklund Konserndirektør, Commercial

Vivi Kofoed Konserndirektør, Skade

René Fløystøl Konserndirektør, Privat

Berit Nilsen Konserndirektør, Analyse, produkt og pris

Siri Langangen Konserndirektør, People & Communication

Sverre Johan Rostoft Konserndirektør, Teknologi & innsikt

Del 2 Selskapet

DETTE ER GJENSIDIGE

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 17

DETTE ER OSS

Vi tilbyr de fleste forsikringer folk trenger for å være trygge når de er hjemme, på jobb, i bilen, på reise og andre steder. Vi forsikrer nesten alle slags bedrifter, og skreddersyr løsninger for deres behov.

Kundetilfredshet - vårt kundeløfte

Kundeorientering er helt sentralt i Gjensidige, og preger alle ledd i organisasjonen. Vi skal levere de beste kundeopplevelsene og løsningene for en tryggere fremtid. Ekte kundeorientering forutsetter en innarbeidet og helhetlig kultur for blant annet rådgivning, salg, skadehåndtering, produkt-, tjeneste- og systemutvikling. Dette tar tid å opparbeide, og er vanskelig å kopiere.

Slik jobber vi med kundetilfredshet

Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og være relevante i kundenes liv. Mulige konsekvenser av klima- og miljøutfordringer, demografiske endringer og endrede helsebehov er eksempler på områder vi utforsker.

Gode kundeopplevelser har over tid skapt en sterk tillit til merkevaren Gjensidige. Vår ambisjon er å skape de beste kundeopplevelsene i vår bransje. Dette kaller vi Gjensidigeopplevelsen, som reflekterer visjonen og vår sterke kundeorienterte kultur. Vi jobber alltid for å levere de beste løsningene og opplevelsene i alle kontaktpunkter med kundene. De skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør det enkelt for dem, og hjelper dem.

Vi har svært fornøyde kunder og høy kundelojalitet, spesielt i Norge, der vi har det sterkeste omdømmet i finansnæringen og et av de sterkeste uansett bransje.

Vi gjennomfører løpende målinger av selskapet og våre kunderådgivere, og forbedringstiltak iverksettes på basis av tilbakemeldinger fra kundene. Vi har definert tydelige mål for kundetilfredshet.

Måloppnåelsen påvirker bonus til ledende ansatte og kollektiv bonus til alle medarbeidere.

Fremover vil vi arbeide med tiltak for ytterligere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Brukervennlige løsninger har blitt en stadig viktigere forutsetning for å levere gode kundeopplevelser. Både private og næringslivskunder foretrekker i økende grad å kjøpe forsikring og melde skader digitalt.

Vi videreutvikler hele tiden kontaktpunktene mellom oss og kundene slik at det oppleves enkelt og problemfritt å få ordnet store og små oppgaver.

Analyse av kundedata og allianser med andre aktører vil være sentrale virkemidler for å utvikle markedsledende løsninger for en enklere og tryggere fremtid.

Gjennom ny teknologi og nye partnerskap skal vi utvikle stadig bedre løsninger som mer aktivt forebygger skadesituasjoner. Vi ser dette som attraktive og sterke verdiforslag. Skadeforebygging er bra for økonomi, klima og miljø, og helse. Likevel vil skader inntreffe, og vi skal da gjøre som vi alltid har gjort: ikke bare erstatte kundenes økonomiske tap, men også gjøre det på en bærekraftig måte, og med minst mulig bryderi for kunden.

Kundeutbytte – en unik fordel for skadeforsikringskundene våre i Norge

Hvert år siden Gjensidige ble notert på Oslo Børs har skadeforsikringskundene i Norge mottatt kundeutbytte. I årenes løp har de mottatt omtrent 30 milliarder kroner. Som andel av kundenes årlige forsikringspremie har kundeutbyttet variert mellom 11 og 16 prosent. Ordningen med kundeutbytte har sin bakgrunn i at Gjensidige ble opprettet som et kundeeid selskap. Kundenes interesser blir i dag videreført av Gjensidigestiftelsen, som er den største aksjeeieren i Gjensidige.

Misjon, visjon og verdier

MISJONEN VÅR

Vi skal sikre liv, helse og verdier.

VISJONEN VÅR

Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest.

POSISJONEN VÅR

Gjensidige er forsikringsselskapet som leder an og skaper trygghet på stadig nye måter.

KJERNEVERDIENE VÅRE

SKAP TRYGGHET

Trygghet skapes gjennom å gi rom for å feile, å vise tillit, åpenhet, og at vi lytter, ser og støtter hverandre. Trygghet lar oss utfordre, og tar oss videre. I trygge rammer mobiliserer vi mot.

TENK NYTT

Nytenkning starter med nysgjerrighet og vilje til å gjøre oss bedre, i stort og smått. Del egne tanker og ideer og ta aktiv del i andres. Nye tanker gir læring, skaper dynamikk, utfordrer oss og fører oss fremover.

TA SATS

Ta sats handler om å våge. Vis handlekraft og gjennomfør med stil. Ta sats! Slik møter vi fremtiden offensivt.

Mål for verdiskaping

Styret har fastsatt finansielle mål og bærekraftsmål som skal sikre at vi oppfyller våre forpliktelser overfor våre interessenter. Målene skal også bidra til at vi lever opp til vår misjon, visjon og posisjon.

FINANSIELLE MÅL

	2025	2026
Combined ratio	< 84 %	< 82 %
Kostnadsandel	< 14 %	~ 13 %
Egenkapitalavkastning	> 22 %	> 24 %
Solvensmargin	140–190 %	140–190 %
Forsikringsresultat		Konsern: > 7,5 milliarder NOK Danmark: > 750 millioner DKK

OPERASJONELLE MÅL

For å sikre oppnåelse av de finansielle målene har ledelsen vedtatt operasjonelle mål.

		2026
Kundetilfredshet (KTI) (Konsern1)		> 78
Kundebevaring:	Norge Utenfor Norge	> 90 % > 85 %
Digital distribusjonsindeks (Konsern1)		+ 5–10 % årlig
Salgseffektivitet (Privat)		+ 25 %
Digitale skademeldinger (Konsern1)		> 85 %
Automatisert skadebehandling (Norge)		> 70 %

1 Eksklusive Baltikum

Bærekraftsmål

Tryggere samfunn

80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.

Engasjerte ansatte: >8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).

Bærekraftige erstatninger

35 prosent reduksjon i klimautslipp knyttet til erstatninger innen 2025, og 55 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030, sammenlignet med 2019.

Alle leverandører skal signere Supplier Code of Conduct.

Ansvarlige investeringer

Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.

Alle eksterne forvaltere skal signere UN PRI.

Operasjonelle mål frem mot 2026

KUNDETILFREDSHET (KTI):

Mål konsern1: over 78

Kundetilfredshetsindeksen måler hvor godt vi lykkes med å være et kundevennlig og kundeorientert selskap. KTI over 78 er et ambisiøst mål som kan oppnås gjennom blant annet fremragende kundebehandling og gode produkt- og tjenestetilbud.

KUNDEBEVARING:

Mål Norge: over 90 prosent Mål utenfor Norge: over 85 prosent

Kundebevaring er et mål på hvor godt vi lykkes med vår kundeorientering, og kan bedres gjennom å oppnå høy KTI, produktbredde, sterk merkevare og lignende.

Kundebevaring bidrar til god kundeøkonomi og effektiv distribusjon av forsikringsprodukter.

Kundeorientering Effektive og bærekraftige prosesser

DIGITAL DISTRIBUSJONSINDEKS:

Mål konsern1: 5-10 prosent årlig vekst

Vi skal møte kundene i de kanaler kundene foretrekker å møte oss. Kontakt med kunder på digitale flater utgjør en stadig større andel av distribusjon og service, og ventes å øke fremover. Den digitale distribusjonsindeksen viser utviklingen i digitalt salg, digital service i Norge, og antall digitale kunder. Den måler hvor godt vi lykkes med å få kundene til å bruke digitale tjenester.

SALGSEFFEKTIVITET

Mål konsern: 25 prosent økning

Digitale salgsløsninger og datadrevne støtteverktøy for våre rådgivere gjør det lettere for kundene å kjøpe forsikringer som dekker deres behov. Dermed reduseres kostnadene knyttet til salg sett i forhold til inntektene salget genererer. Dette støtter også målet om høy kundetilfredshet.

DIGITALE SKADEMELDINGER OG AUTOMATISERT SKADEBEHANDLING:

Mål konsern1: over 85 prosent (digitale skademeldinger) Mål Norge: over 70 prosent (automatisert skadebehandling)

Bidrar til gode kundeopplevelser og dermed høy KTI og kundebevaring, og kostnadseffektivitet. Forutsetter standardisering, digitale skadeskjemaer og algoritmer i vårt kjernesystem.

Bærekraftsmål er beskrevet i Bærekraftsrapporten.

1 Eksklusive Baltikum

H2 TOC SUBHEADING UTBYTTE 5,0 MILLIARDER KRONER

SIDEOVERSKRIFT

Styret foreslår å betale et utbytte på 10 kroner per aksje, fordelt på 9 kroner basert på resultatet for 2024 og 1 krone som utdeling av overskuddskapital, som blir 5 milliarder kroner til sammen.

Gjensidiges forretningsmodell

Gjensidige skaper verdier ved å bære risiko for kundene, og erstatte skader som oppstår. En av våre sentrale kjernekompetanser er derfor å vurdere risiko. Gjennom hele vår historie har det vært naturlig for oss å ha et sterkt engasjement for skadeforebygging, og vi gir råd til kundene og samfunnet for øvrig om hvordan skader kan unngås eller begrenses.

Figuren viser kjerneprosessene i vår virksomhet.

Vår virksomhet drives innenfor rammene av vår strategi, våre etiske prinsipper og solid etterlevelse av lover og regler i de samfunn vi har virksomhet. Vi utfører i all hovedsak alle kjerneprosesser selv. Bærekraft er integrert i strategien og i kjerneprosessene. Vår forretningsmodell kan beskrives gjennom følgende fem kjerneprosesser, i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI):

RISIKOVURDERING OG -STYRING

Vi må forstå hvilken risiko vi påtar oss, og fastsette riktig pris for å dekke fremtidige erstatninger for skader som kan og vil oppstå. Vi må også ha tilstrekkelig kapital til å kunne dekke våre forpliktelser. Derfor er risikovurdering en kjernekompetanse i skadeforsikring. Vi bruker denne kompetansen til å gi kunder og samfunnet for øvrig råd om skadeforebygging.

PRODUKTER OG TJENESTER

Vi utvikler og tilbyr forsikringer som dekker kundenes behov for trygghet, og utvikler tilknyttede tjenester blant annet for skadeforebygging og skadehåndtering. Vi skiller overordnet mellom ting- og ansvarsforsikringer, ofte kalt skadeforsikringer, og personforsikringer. En tingforsikring erstatter det økonomiske tapet kunden lider dersom en forsikret gjenstand blir skadet eller går tapt. Erstatningen kan enten skje ved at en skadet gjenstand blir reparert eller erstattet med en tilsvarende gjenstand, eller ved at kunden får utbetalt en erstatningssum. Ansvarsforsikringer erstatter erstatningspliktige skader kunden forvolder overfor andre. De største produktgruppene i ting- og ansvar-kategorien er forsikringer for henholdsvis motorvogn og eiendom. Personforsikringer erstatter kundens eller etterlattes økonomiske tap ved ulykker, sykdom eller død.

Eksempler på slike forsikringer er livsforsikring, uføreforsikring og behandlingsforsikring.

DISTRIBUSJON OG SALG

Våre kundesentre står for mesteparten av distribusjonen vår, men vi selger også gjennom partnere, agenter og meglere. Alle våre selgere og rådgivere har solid opplæring og er sertifisert i henhold til bransjestandarder. Vi har en innarbeidet kultur for dyp kundeorientering, og søker langsiktige kundeforhold.

SKADEBEHANDLING

Våre kunder skal få riktige erstatningsoppgjør raskest mulig etter at en skade har inntruffet. Vi benytter i økende grad automatiserte prosesser for å oppnå raske og presise oppgjør, og våre erfarne og kompetente skademedarbeidere håndterer komplekse saker. Vi fører regnskap over klimautslipp fra skadebehandlingen, og arbeider systematisk med sirkulære løsninger som kan redusere utslippene.

ANSVARLIGE INVESTERINGER

Vi forvalter store kapitalverdier som skal sikre at vi til enhver tid kan møte våre forpliktelser overfor kundene og andre interessenter. Kapitalen forvaltes med lav risiko, og med så høy avkastning som risikoprofilen tillater. Vi følger internasjonalt anerkjente prinsipper for ansvarlige investeringer, og porteføljene skal ha netto nullutslipp innen 2050.

Innsatsfaktorer

Gjensidige er en kunnskapsbedrift og våre innsatsfaktorer er i hovedsak kompetent arbeidskraft, teknologi, data og kapital. Våre ansatte er vår viktigste ressurs, og den viktigste kilden til virksomhetens verdiskapning. Mange av våre ansatte er spesialister innen sitt felt, og vi har etablerte rutiner for å redusere sårbarheten ved denne nøkkelkompetanse blant annet ved å jobbe aktivt med duplisering av kunnskap og etterfølgerplanlegging. Gjennom vår mer enn 200 år lange historie har vi bygget dyp kompetanse innen alle våre kjerneprosesser, og vi har opparbeidet et av Norges mest kjente merkenavn uavhengig av bransje. Utenfor Norge er merkenavnet i en utfordrerposisjon.

Verdiene vi skaper

Vi skaper trygghet for kundene, og gjennom kunnskapsdeling bidrar vi til trygghet for hele samfunnet. Vi tilbyr kompetansearbeidsplasser med høye krav til, og gode muligheter for, faglig utvikling for våre ansatte, og rom for en god balanse mellom jobb og fritid. Gjennom skatter og avgifter bidrar vi til finansieringen av samfunnet, og vi har som mål å levere en konkurransedyktig avkastning til våre eiere.

Gjensidiges strategi

Gjensidiges konsernstrategi er bygget rundt vår misjon om å «sikre liv, helse og verdier». Det har vi gjort i over 200 år med utgangspunkt i vår visjon om å «kjenne kunden best og bry oss mest».

Vår overordnede ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Dette skal vi oppnå gjennom fortsatt lønnsom vekst drevet

- av tre strategiske fokusområder: Sterk kundeorientering i hele verdikjeden.

• Være best på skadeforsikring. Være en attraktiv alliansepartner i større økosystemer.

VIKTIGE TRENDER

Regulatoriske endringer; digitalisering og teknologisk utvikling; strukturelle, makroøkonomiske endringer; klima- og miljøendringer; og demografiske endringer skaper utfordringer og muligheter for forsikringsbransjen som vi må forstå og ha strategisk beredskap for.

MAKROØKONOMI

Internasjonale konflikter, klimaendringer og økt tendens til proteksjonisme ser ut til å lede til strukturelle endringer i internasjonale handelsmønstre. Dette kan føre til redusert økonomisk vekst og et mer volatilt inflasjons- og rentebilde. Dette påvirker også rammebetingelser for lønnsomhet og kundenes betalingsevne og -vilje.

Trygghet, forutsigbarhet og tilgjengelighet, som er i kjernen av vårt verdiforslag, blir enda mer relevant i et slikt landskap.

DEMOGRAFIENDRINGER

Eldrebølgen utfordrer den skandinaviske velferdsmodellen. En stadig større andel av befolkningen blir eldre og pleietrengende, mens andelen i arbeidsfør alder, som skal finansiere velferdsstaten, blir stadig lavere. Befolkningens helsebehov blir også mer komplekse på grunn av aldrende befolkning og medisinske fremskritt. I lys av disse trendene blir det en sentral samfunnsoppgave å motvirke utenforskap og mental uhelse i hele befolkningen.

En annen demografisk endring vi er oppmerksomme på er at yngre generasjoner kan ha lavere kundelojalitet enn eldre.

DIGITALISERING OG TEKNO-LOGISK UTVIKLING

Teknologiutvikling og fortsatt digitalisering av samfunnet vil endre markedsstrukturer, både når det gjelder hvordan forsikring distribueres og når det gjelder konkurransebildet ellers. Utvikling innen AI-teknologi og avansert analyse skaper nye muligheter for effektivisering og styrkede verdiforslag. Evne til å samle, analysere og bruke nye og eksisterende data blir viktig for å sikre konkurransefortrinn. Kundene forventer at data som er tilgjengelig (og der samtykke er gitt) brukes for å gi råd og tilpasse løsninger som er tilpasset kunden og deres behov.

KLIMA- OG NATURRISIKO

Økende frekvens av værhendelser, økt oppmerksomhet rundt konsekvenser av klimaendringer og tap av natur skaper behov for mer bærekraftige forsikringsløsninger.

Klimatilpasning og skadeforebygging er viktige oppgaver der samfunnet har forventninger og stiller krav til forsikringsbransjen.

REGULATORISKE KRAV

Lovkrav og forordninger vil påvirke bransjen i tiden fremover, særlig når det gjelder IT-sikkerhet, kunstig intelligens, personvern og bærekraft (klima, miljø, arbeidstakerrettigheter, helse, mangfold med mer).

Kommende regulatoriske krav kan medføre økte kostnader og kompleksitet, men også utgjøre strategiske muligheter.

Norden som attraktivt hjemmemarked #1

Vi har definert Norden som vårt geografiske hjemmemarked. Vi ser fortsatt attraktive langsiktige vekstmuligheter i dette markedet, hvor vi fortsatt vil søke vekst innen skadeforsikring, som er vår kjernevirksomhet.

De nordiske skadeforsikringsmarkedene er blant de mest velutviklede, lønnsomme og digitaliserte i Europa. Det høye velstandsnivået i Norden medfører at innbyggerne har store verdier som skal forsikres. Det totale skadeforsikringsmarkedet i Norden utgjør omtrent 350 milliarder kroner i premievolum.

I alle de nordiske landene har kundene høy lojalitet til skadeforsikringsselskaper med innarbeidede merkenavn og sterke partnerstrukturer. Høy grad av direktedistribusjon og effektiv drift i integrerte verdikjeder gir relativt lavere kostnadsandeler enn i de fleste andre europeiske land. Markedet i Norden kjennetegnes også av høy digital modenhet. Nordiske forsikringsselskaper er ledende på digitalisering og automatisering av kundereiser, sammenlignet med det globale forsikringsmarkedet. Derfor er ytterligere forbedringer avhengig av nytenkning og innovasjon, og vi jobber kontinuerlig med digitaliseringsagendaen for å møte kundenes behov for sømløse kundereiser. Dette gjør at kundeorientering og tillit er spesielt viktig.

Det nordiske forsikringsmarkedet har de siste årene gjennomgått en konsolidering, der de største selskapene har styrket sin lokale og nordiske posisjon. I hvert land har de fem største aktørene mellom 60 og 85 prosent av markedet. Konsolideringen er drevet av et ønske om skalafordeler. Størrelse blir stadig viktigere for å lykkes i forsikringsbransjen. Blant drivkreftene er økt regulatorisk kompleksitet, økende behov for å kunne investere i teknologi og strategiske formål, behovet for å tiltrekke og beholde den beste kompetansen, samt økt diversifisering og posisjonering for å være en foretrukken alliansepartner. Vi forventer stadig økende fokus på effektivitet og lønnsomhet i bransjen fremover, der evne til å kapitalisere på størrelse og god drift, understøttet av skala blir et konkurransefortrinn. Presset på effektivisering og kostnadsdisiplin styrkes ytterligere for å skape resultatvekst hos de ledende selskapene.

De fleste store aktørene i Norden er selskaper som har skadeforsikring som kjernevirksomhet, og de opererer i stor grad med integrerte verdikjeder. Den samme utviklingen har vi sett blant flere større aktører ellers i Europa, som har gjort tydelige grep for å strømlinjeforme skadeforsikringsporteføljene i sine hjemmemarkeder. Blant de mindre selskapene i bransjen er det banker og livsforsikringsselskaper som har skadeforsikring som et tilleggsområde.

For privatkunder er de største produktene motorforsikring, boligforsikring og risikobaserte personforsikringer. Den skandinaviske velferdsmodellen gir alle innbyggere tilgang til offentlige helsetjenester og et bredt spekter av trygdeordninger. Private personforsikringer fungerer derfor som et supplement til de offentlige ordningene. Reise, fritidsbåt og verdigjenstander har også et betydelig volum.

Også i næringslivsmarkedet er bygningsforsikring og motorforsikring de største produktene, i tillegg til yrkesskade- og gruppelivsforsikring for ansatte. Næringslivskunder etterspør også en rekke forsikringer spesielt tilpasset deres virksomhet.

Kartet viser Gjensidiges posisjon i de ulike markedene, regnet etter markedsandeler til selskaper som er med i offisiell statistikk. Vi har ikke forsikringsvirksomhet i Finland, men vi har veihjelp-virksomhet gjennom REDGO.

Årlig vekst i totalmarked (lokal valuta)

8 #4

Vår nordiske posisjon

Vi er overbevist om at det er en styrke å ha fotfeste på tvers av markeder, og at dette gir muligheter for vekst og skalafordeler. Dette kan bli særlig viktig innen mobilitet, der markedsbredde kan være viktig for å inngå i strategiske allianser. Skalafordeler gir også muligheter for å skape effektive prosesser, mer kostnadseffektivt kunne tilfredsstille lovpålagte krav og ikke minst tiltrekke, utvikle og bevare talenter.

Gjensidige har en sterk posisjon i det norske markedet, med en merkevare i særstilling. Den norske posisjonen forsterkes gjennom kundeutbyttemodellen, som bidrar til økt attraktivitet og kundelojalitet. I det danske markedet er vi en veletablert aktør, med en markedsposisjon som gir mulighet for lønnsom organisk vekst. I Sverige er vår markedsandel lavere, og vi har en utfordrerposisjon til de store og etablerte aktørene.Vi har etablert konsernfunksjoner som leverer tjenester på tvers av land, slik at vi oppnår stordriftsfordeler. I tillegg har vi organisert segmentene Privat og Commercial på tvers av Norge og Danmark. Deling av beste praksis mellom virksomhetene i de ulike landene gir også synergieffekter. Vi har startet implementering av et nytt, felles kjernesystem i Danmark som vil åpne for ytterligere synergier. Gjennom å samordne de enkelte forretningsenhetene skaper vi operasjonelle og finansielle synergier og på den måten øker verdien av hver enkelt enhet, samt for selskapet som helhet.

Gjensidiges forretningsmodell kjennetegnes av integrert verdikjede og direkte kunderelasjon. Vi er blant de beste i verden innen prising, direkte salg og skadeoppgjør, med potensial for økt skala gjennom deling av beste praksis utenfor Norge. I tillegg har vi utstrakt distribusjons- og merkevaresamarbeid, spesielt gjennom organisasjonsavtaler, bilforhandlere og bank.

Våre strategiske prioriteringer

Gjensidiges strategi har vært og vil fortsatt være å bevare og styrke det tette forholdet til kundene gjennom sterk kundeorientering og direkte kundedialog. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å teste, lære og utvikle nye produkter, løsninger og forretningsmodeller tilpasset kundene og deres behov for trygghet, enkelhet og bærekraftige løsninger.

For å lykkes med ambisjonen om å være ledende i Norden og skape verdier i det lange løp, mener vi at skala, størrelse og nordisk tilstedeværelse blir enda viktigere i årene fremover. Samtidig må vi opprettholde og videreutvikle vår unike posisjon og relasjon til kundene.

Ambisjonen tydeliggjøres av de tre strategiske fokusområdene som beskriver hva vi skal lykkes med i kommende strategiperiode, og definerer Gjensidiges konkurransefortrinn.

KUNDEORIENTERING GJENNOM HELE KUNDEREISEN

Kjernen i Gjensidiges over 200 år lange suksesshistorie er at vi alltid har stilt opp og spilt en viktig rolle i kundenes liv. I en tid preget av usikkerhet er forutsigbarhet og trygghet det viktigste vi kan gi våre kunder. Vi er til stede her og nå samtidig som vi hele tiden har et øye for fremtiden.

Gjennom kundeorientering ivaretar vi kundeperspektivet og tenker helhetlig på kundenes dialog med Gjensidige. Vi skal være det enkleste selskapet for kundene å bruke og forholde seg til gjennom hele kundereisen. Dette innebærer at vi i alle deler av kundereisen skal se etter og identifisere muligheter for å forenkle kundenes opplevelse av kundeforholdet. Vi skal være i forkant, og kjenne kundene og forstå deres behov og bruke vår innsikt til å utvikle nye produkter og tjenester som skaper trygghet. Ved å tenke helhetlig og

Samlet markedsandel topp 5 aktører

bærekraftig hjelper vi kundene med å unngå skade, vi skaper insentiver til å ta bærekraftige valg, og bidrar til å løse deres utfordringer.

Gjennom digitalisering styrker vi selvbetjente løsninger, og sikrer en god balanse mellom fysisk og digital interaksjon. Vi skal være best i skadeøyeblikket, og ha løsninger, prosesser og strukturer som sammenlignet med konkurrentene gjør at vi hjelper raskere og er enklere å forholde seg til.

BEST PÅ SKADEFORSIKRING

Skal Gjensidige lykkes med å være ledende i Norden må vi være best på det som er vår kjernevirksomhet: skadeforsikring. Et sterkt fokus på vår kjernevirksomhet er viktig for å skape felles retning og styrke synergier på tvers i konsernet. Å realisere det fulle potensialet mellom Norge og Danmark ved å bygge og utnytte beste praksis mellom land og segmentene er høyt prioritert. Vi må fortsatt investere og utvikle vår kjernevirksomhet med sikte på bedre verdiforslag til kundene våre, økt effektivitet og god lønnsomhet. Effektivitet sikres gjennom små og store tiltak, som for eksempel automatiserte og analytisk drevne prosesser. Lønnsomhet oppnås gjennom effektive prosesser og gjennom å være proaktiv i å forstå og fastsette riktig pris på risikoen som vi skal hjelpe kundene å forsikre og forebygge. Kundeorientering, effektiv drift og analysedrevne forretningsprosesser skal understøttes av en moderne, sikker og kostnadseffektiv teknologiplattform.

Vi er anerkjent for å ha markedsledende kapabiliteter innen merkevare, prising, omnikanaldistribusjon og skadeoppgjør. Dette har gitt oss et solid konkurransefortrinn i Norge, og beste praksis blir over tid delt på tvers av våre ulike segmenter og land. Vi skal fortsette å jobbe proaktivt med å forutse og forstå endringer i markedet for å videreutvikle verdikjeden vår.

ATTRAKTIV ALLIANSEPARTNER I STØRRE ØKOSYSTEM

Gjensidige skal være en foretrukken samarbeidspartner for å sikre at vi er godt posisjonert for trender og utvikling i forsikringsbransjen. Gjennom godt omdømme, solid lønnsomhet og vilje til utvikling skal vi tiltrekke oss de beste allianse- og samarbeidspartnerne. Innenfor vår eksisterende driftsmodell og vår kjernevirksomhet skal vi være det enkleste selskapet for partnere å samarbeide med.

Vi er fremoverlente og forstår og mobiliserer for nye forretnings- og distribusjonsmodeller. Innenfor kundebehovsområdene bil, bolig og helse vil det kunne utvikles nye forretningsmodeller og økosystemer, og det kan oppstå endringer i verdikjeder. Å være en attraktiv alliansepartner handler derfor om å sikre at Gjensidige er godt posisjonert for en slik utvikling.

Merkevare bygget på tillit

Gjensidige er et kundeorientert selskap, tuftet på ærlig kommunikasjon, tillit og fellesskap med kundene. Vi skaper lønnsom vekst gjennom samarbeid internt og eksternt til det beste for kundene, miljøet og fremtiden. Kundene ønsker en trygg og enkel hverdag, og det leverer vi gjennom brukervennlige og effektive løsninger tilpasset deres behov. Vår sterke merkevare, godt synlige markedskommunikasjon og solide kompetanse gir oss grunnlag for å jobbe aktivt med å sikre en tryggere og mer bærekraftig fremtid. Tilliten til Gjensidige-merkevaren står sterkt og er vanskelig å kopiere. Merkevaren skal videreutvikles i alle land hvor vi har virksomhet, og vi skal forsvare vår posisjon som nummer 1 i Norge.

Teknologi som bærebjelke

Teknologi har en særskilt viktig rolle i ambisjonen om å bli ledende i Norden og lykkes med de tre fokusområdene. Vi skal være bransjeledende på teknologi, og være i førersetet innen data og analyse. Dette innebærer å styrke vår evne til å sikre og optimalisere vår eksisterende teknologiplattform og investere i ny teknologi og kompetanse. Dette er avgjørende for å kunne hente ut potensialet i tilgang til data og teknologi, som for eksempel kunstig intelligens. Det er et betydelig effektiviseringspotensial knyttet til bruk av kunstig intelligens, for eksempel når det gjelder datakilder, dataprosessering, regulatoriske krav og infrastruktur.

Engasjerte medarbeidere

I et marked preget av stadig høyere tempo, konkurranse og usikkerhet er det avgjørende at vi som organisasjon står samlet og trekker i samme retning, for å nå vår ambisjon om å være ledende i Norden. Vi skal være ett Gjensidige, og vi verdsetter vårt fellesskap og verdigrunnlag på tvers av land, og henter innsikt og erfaring der det er hensiktsmessig. Vi har tillit til hverandre, og deler kunnskap og jobber sammen mot et felles mål.

Som organisasjon skal vi klare å møte endrede behov og krav, håndtere utfordringer effektivt, samtidig som vi tar modige valg og får ting gjort. Vi er også åpne for nye ideer og løsninger og tilpasser oss nye måter å jobbe på.

Vi er ambisiøse og har alltid mennesket i sentrum. Det avspeiler seg i hvem vi er, hvor vi kommer fra og i vår ambisjon om å bli ledende i Norden. Å tiltrekke og beholde en mangfoldig og kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for å kunne speile

kundene våre og gi de beste kundeopplevelsene. Hos oss er det trygge rammer på jobb, gode utviklings- og læringsmuligheter og rom til å være den man er.

Bærekraft

Gjensidige har gjennom hele sin historie tatt et samfunnsansvar. Dette er et ansvar som er tuftet på vår rolle som et av Nordens største forsikringsselskap, hvor vi har hjulpet kundene våre med skadeforebyggende råd, og vært der når skaden har oppstått. Dette innebærer blant annet å stille krav til bærekraftige leveranser fra våre leverandører i skadehåndteringen. For oss er bærekraft en integrert del av forretningsmodellen.

Fremover skal Gjensidige ivareta samfunnsansvaret gjennom å bidra til et bærekraftig samfunn, enten det skjer gjennom vår forsikrings- eller investeringsvirksomhet. Følgende temaer er særlig viktige i vårt bærekraftsarbeid; klimautslipp og klimatilpasning av våre produkter, sirkulærøkonomi, og hvordan vi skal sikre at vi bygger kompetanse på risiko relatert til det grønne skiftet, slik at vi kan bidra med å avlaste risiko.

Vi definerer bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål. Det betyr at Gjensidiges aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi. Gjensidiges bærekraftsarbeid har fokus på fire områder: tryggere samfunn, bærekraftige erstatninger og ansvarlige investeringer, og orden i egen virksomhet. Ambisjoner og handlingsplaner skal underbygge vår omstillingsplan frem mot 2050.

Bærekraftsarbeidet vårt er beskrevet nærmere i Bærekraftsrapporten.

Strukturell vekst

Gjensidige skal ha en proaktiv og disiplinert tilnærming til strukturelle vekstmuligheter gjennom oppkjøp, fusjoner og strategiske allianser. Overgripende ligger konsernets vekstmatrise fast: økt skala innen skadeforsikring i Norden og bredde innen finanssektoren i Norge. Vi vil prioritere strukturell vekst i nordisk skadeforsikring for å lykkes med vår nordiske ambisjon. Samtidig skal vi utvikle faglige, strategiske allianser med aktører som kan gi ytterligere innsikt i nye trygghetsrelaterte behov, endring i kundeadferd og nye teknologiske muligheter.

Kapitalstrategi

Vår kapitalstrategi skal understøtte vår attraktive utbyttepolitikk og bidra til å sikre høye og stabile nominelle utbytter på regelmessig basis. Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Vi skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning og utbyttepolitikk.

Alle datterselskaper vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene så langt som mulig vil bli holdt i morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet kan benytte seg av alle former for kapital tilhørende kapitalgruppe 1 og 2, inkludert ansvarlige lån på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte, og innenfor de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter.

Muligheter og trusler

Muligheter og trusler er beskrevet i Bærekraftsrapporten for alle vesentlige bærekraftstemaer.

Nye og fremvoksende risikoer

Risikolandskapet er komplekst og i kontinuerlig endring. Nye og fremvoksende risikoer utvikler seg typisk over tid, gjerne som følge av endringer i klima, politiske og samfunnsmessige forhold og teknologisk utvikling.

Hovedformålet med analysen er å identifisere og overvåke slike mulige risikoer, og konsekvenser disse vil kunne ha for selskapet. Dermed kan nødvendige tiltak og tilpasninger settes i verk på et tidlig stadium. Eksempler på fremvoksende risikoer som kan påvirke oss er klimaendringer, cybertrusler, økt bruk av digital valuta, og nanoteknologi.

Vi har etablert en helhetlig tilnærming til fremvoksende risikoer som en del av rammeverket for risikostyring.

Vi identifiserer og analyserer et bredt spekter av nye og fremvoksende risikoer og vurderer mulig påvirkning på selskapet. Risikoer vi vurderer som vesentlige og/eller hvor vi har begrenset kunnskapsgrunnlag blir prioritert og analysert i mer detalj.

FREMVOKSENDE RISIKOER VI HAR ANALYSERT:

TEKNOLOGI

• Cyber-trusler
• Nanoteknologi
• Autonome maskiner
• Digital valuta
• Kvanteprosessering
• Bortfall av kritisk infrastruktur

MILJØ

• Plast og mikroplast
• Fysisk risiko (klima)
• Genteknologi
• Ressursmangel
• Biologisk mangfold

SOSIAL/KUNDEADFERD

• Overgangsrisiko (klima)
• Delingsøkonomi
• Mental helse
• Sosioøkonomiske ulikheter

ØKONOMISK/POLITISK/ REGULATORISK

• Forstyrrelse i forsyningskjede
• Kollektive søksmål
• Gjeldsøkning i samfunnet
• Geopolitiske konflikter

segmentene våre

Gjensidige Forsikring ASA er morselskap i Gjensidige konsernet, og har hovedkontor i Oslo, Norge. Selskapet har skadeforsikringsvirksomhet i Norge, Danmark og Sverige, i tillegg til pensjonsvirksomhet i Norge.

Skadeforsikringsvirksomheten omfatter både ting- og personforsikringer. Den norske skadeforsikringsvirksomheten omfatter også livsforsikringer som er rene risikoforsikringer av opp til ett års varighet, i hovedsak gruppelivsforsikringer.

Virksomheten utenfor Norge drives i hovedsak gjennom filialer.

Virksomheten er organisert i fire operasjonelle segmenter:

• Skadeforsikring Privat (Norge og Danmark)
• Skadeforsikring Commercial (Norge og Danmark)
• Skadeforsikring Sverige
• Pensjon

I tillegg inngår vår skadeforsikringsvirksomhet i Baltikum, som er avtalt solgt til ERGO International og rapporteres som avviklet virksomhet.

Skadeforsikring Privat Norge

Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringer og -tjenester til privatpersoner i Norge, og håndterer salg og kundeservice.

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

Skadeforsikring Privat Danmark

Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringer og -tjenester til privatpersoner i Danmark, og håndterer salg og kundeservice.

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. ² I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse.

Skadeforsikring Commercial Norge

Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge. I tillegg tilbys pensjon i det norske markedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

Skadeforsikring Commercial Danmark

Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Danmark. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

² I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse.

Skadeforsikring Sverige

Tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Segmentets forsikringsinntekter er omtrent 50/50 fordelt mellom de to markedene.

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering

Pensjon

Tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder i Norge. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene.

Øvrig virksomhet

Vår øvrige virksomhet består av REDGO, som driver bilberging i Norge, Sverige, Finland og Baltikum; og Flyt, som driver administrasjon av bompengeinnkreving i Norge.

Disse virksomhetene er organisert i datterselskapet Gjensidige Mobility Group.

Antall oppdrag REDGO 370 000

Antall bombrikker fra Flyt:

1 100 000

Ansvarlige investeringer

Vi forvalter omtrent 150 milliarder kroner på vegne av oss selv og våre kunder. Kunder og andre interessenter forventer i økende grad at de virksomheter vi investerer i tar hensyn til klima og miljø, sosiale forhold, og har god selskapsstyring. Det samme gjelder samfunnets forventninger til at store selskaper bidrar med kapital for å lykkes med det grønne skiftet.

Med vår investeringshorisont er forståelse for sammenhenger mellom bærekraftig utvikling, risiko og avkastning en viktig forutsetning for å lykkes. Vi mener at selskaper som tar hensyn til bærekraft har bedre utsikter for fremtidig lønnsomhet, ved at de håndterer risiko og forstår utviklingen i markedet bedre enn aktører som ikke tar slike hensyn.

• Kapitalforvaltningen baseres på FNs 10 Global Compact-prinsipper, som gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø og bekjempelse av korrupsjon. Dette er nedfelt i vår policy for ansvarlige investeringer.
• Vi har signert UN Principles for Responsible Investments (UN PRI) som en forpliktelse til å opptre i henhold til våre interessenters beste i et langsiktig perspektiv. Gjennom vår støtte anerkjenner vi bærekrafttematikkens viktige rolle.
• Vi støtter Parisavtalen. Basert på FNs Klimapanels rapporter vurderer vi det som nødvendig å ha en strategi om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen

2050 for å nå avtalens mål. Gjennom vår kommittering til SBTi har vi forpliktet oss til å gjøre dette i henhold til best tilgjengelig vitenskap. Vi har høsten 2024 meldt inn våre klimamål til validering av SBTi. • Vi har signert The Carbon Disclosure Project (CDP) som Investor Signatory, for å forbedre selskapers rapportering av klimapåvirkning og strategier og tiltak for reduksjon av klimautslipp.

• Vi er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF) og støtter arbeidet med å utvikle og fremme bærekraftige investeringer som fagfelt i Norge, samt dele erfaringer og kunnskap på tvers av det norske finansmiljøet.

Konsernets investeringsdirektør har ansvar for utøvelse av policy for ansvarlige investeringer. Analyser fra eksterne kilder som Sustainalytics, Etikkrådet med flere danner grunnlaget for vurdering av dialog med selskaper og eventuell eksklusjon fra Gjensidiges investeringsunivers. I tilfeller hvor selskaper viser alvorlige eller systematiske brudd på Gjensidiges etiske retningslinjer, og ikke viser tilstrekkelig vilje til å endre adferd, vurderer vi hvilke muligheter vi har til å påvirke selskapet til å allikevel endre atferd, og i ytterste konsekvens ekskludere. Investeringsdirektøren avgjør i hvert enkelt tilfelle om bruddet er så grovt at eksisterende investeringer skal avvikles.

Det inngås kun avtaler med eksterne forvaltere som har tilfredsstillende retningslinjer og historikk innen ansvarlige investeringer. Dette er et svært viktig tema når nye eksterne forvaltere skal engasjeres.

En betydelig del av våre investeringer gjennomføres i samarbeid med våre eksterne forvaltere. Dette kan gi større innflytelse på underliggende selskaper enn hva Gjensidige klarer direkte. Dialogen gjør forvalterne oppmerksomme på vårt syn, og medfører i noen tilfeller at forvalterne får ny informasjon om sine investeringer. Dette kan de benytte aktivt i sine vurderinger av de aktuelle investeringene, og i dialog med selskapene på vegne av alle investorene i fondet. Ytterligere detaljer om eksklusjonsprosess- og kriterier finnes i policy for ansvarlige investeringer, som er tilgjengelig på www.gjensidige.com.

Policyen for ansvarlige investeringer pålegger kapitalforvaltningen å analysere ESG-relaterte problemstillinger, herunder klimarisiko, i forbindelse med alle beslutninger. Vi har basert oss på anbefalinger fra UN PRI ved utvikling av policyer og rutiner, og har i oppfølgingen av vår strategi for netto nullutslipp benyttet oss av anerkjente vitenskapelige metoder, slik som SBTi sine anbefalinger. Les mer om hvordan vi arbeider med klimarisiko i Bærekraftsrapporten, kapittelet «Klimaendringer».

Vi har beskrevet våre rutiner for påvirkning og eksklusjon relatert til sosiale forhold i kapittelet «Arbeidstakere i verdikjeden». Samme rutine gjelder også for oppfølging av selskapsstyringsforhold som eksempelvis avdekking av brudd på krav til anti-korrupsjonskravene våre.

Hvordan vi jobber med å påvirke selskapene vi investerer i

I vårt arbeid med å påvirke de selskapene vi har investert i ble 10 vedtatt ekskludert fra Gjensidiges investeringsportefølje i 2024, mot 12 selskaper i 2023. 7 tidligere ekskluderte selskaper ble tatt ut av eksklusjonslisten i 2024, mot 6 i 2023. Selskapene som er tatt ut av listen har endret adferd eller solgt virksomhet etter press fra investorer, myndigheter og andre interessenter. I tillegg til dette er 5 selskaper tatt ut av listen siden de dekkes gjennom eksklusjon av andre selskaper på listen. Ved utgangen av 2024 var 165 selskaper ekskludert, mot 167 ved inngangen til året.

I 2024 ble 7 eksterne forvaltere kontaktet angående 36 selskaper i deres porteføljer som befant seg på listen over selskaper som er ekskludert eller til observasjon. Tilsvarende var det 8 eksterne forvaltere som ble kontaktet om 44 selskaper i 2023. Dialogen har ved flere tilfeller ført til bevisstgjøring rundt ulike problemstillinger hos våre eksterne forvaltere, som har påvirket deres dialog med selskapene.

EKSKLUSJONER PER ÅRSAK1	ENHET	2022	2023	2024
• Arbeidsliv	Antall	5	5	5
• Korrupsjon	Antall	8	8	9
• Menneskerettigheter	Antall	83	88	89
• Miljø	Antall	29	29	30
• Kontroversielle våpen	Antall	47	44	37
Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen	Antall	161	167	165

1 Selskaper kan være utelukket av mer enn en årsak

ØVRIGE NØKKELTALL	ENHET	2022	2023	2024
Eksterne forvaltere som har signert UN PRI	Prosent	99	99	99
Eksterne forvaltere benyttet med selskap på Gjensidiges eksklusjonsliste	Antall/ andel fulgt opp	7/100 %	8/100 %	7/100 %
Andel kvinner som investerer i spareprodukter (GPF)	Prosent	47	47	47

For mer informasjon om hvordan vi følger opp og påvirker ansatte i verdikjeden, se kapittelet «Arbeidstakere i verdikjeden». Les også om hvordan vi jobber for å forhindre forebygge og forhindre korrupsjon i kapittelet «Forretningsskikk».

KLIMARISIKO

Våre finansierte klimagassutslipp er presentert i kapittelet «Klimaendringer». Finansiell klimarisiko beskriver hvordan klimaendringer kan medføre endringer i finansielle verdier. Vi etablerte karbonrapportering for investeringsporteføljen i skadeforsikring i 2021, og for pensjonsprofiler, enkeltfond, kollektiv- og selskapsporteføljen i 2022, som er basisår for investeringer. Fondene og profilene vi tilbyr kundene våre har krav til bærekraftsmerking. Dokumentasjon på bærekraftrisiko og karbonrisiko er tilgjengelig på våre nettsider.

Investeringer i Gjensidige skadeforsikring

Formålet med investeringsporteføljen er primært å sikre våre forsikringstekniske forpliktelser, bidra til at konsernet når sitt mål for avkastning på egenkapitalen og bidra til konsernets mål om netto nullutslipp innen 2050. Vi tar begrenset risiko i vår kapitalforvaltning. Investeringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av investeringsmidler fra pensjonssegmentet. Store deler av forvaltningen settes ut til eksterne forvaltere, mens konsernets investeringsfunksjon konsentrerer seg om aktiva-allokering, risikostyring og forvalterseleksjon.

PORTEFØLJENE DELES I:

• En sikringsportefølje som skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og er investert i rentebærende instrumenter med en løpetid som er tilpasset de forsikringstekniske avsetningene.
• En fri portefølje som består av ulike aktiva. Aktiva-allokeringen i denne porteføljen må sees i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, og konsernets løpende risikoappetitt.

Eksponeringen mot olje- og gassrelatert virksomhet har blitt vesentlig redusert over tid, og er ved slutten av året cirka 12 prosent. I kategorien kraftforsyning har Gjensidige hovedsakelig investert i obligasjoner i norske vannkraftverk. Vi vurderer overgangsrisikoen for disse til å være betydelig lavere enn for

andre deler av kraftforsyningssektoren. Disse betraktningene bekreftes også av tidligere gjennomførte scenarioanalysene som viser at norske vannkraftprodusenter vil få høyere verdi ved økt overgangsrisiko.

Se kapittelet «Klimaendringer» for oversikt over utslipp i investeringsporteføljen.

INVESTERINGSPORTEFØLJE PER 31.12.2024

62,4 milliarder kroner

Sikringsportefølje Friportefølje

Rentebærende verdipapirer Børsnoterte aksjer Private equity Eiendom Annet

Investeringer i Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF)

GPF forvalter kundemidler på vegne av sine kunder. Hovedproduktene er kollektiv tjenestepensjon som er innskuddsbaserte ordninger med tilknyttede risikodekninger, forvaltning av pensjonskapitalbevis og fripoliser, individuell pensjonssparing (unit linked) og individuell uførepensjon. Total forvaltningskapital per 31.12.2024 er 87,1 milliarder kroner, mot 69,3 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

PORTEFØLJENE DELES I:

• Kollektivporteføljen som skal sikre de forsikringstekniske forpliktelsene hvor GPF har den finansielle risikoen.
• Investeringsvalgporteføljen der kundene har den finansielle risikoen.
• Selskapsporteføljen som består av selskapets egenkapital og ansvarlig lån.

Formålet med forvaltningen er å oppnå konkurransedyktig avkastning for pensjonsprofilene som inngår i investeringsvalgporteføljen, og oppfylle forpliktelsene overfor kundene i kollektivporteføljen.

GPF bruker kun eksternt forvaltede fond i allokeringen i investeringsvalgporteføljen, men tar selv alle beslutninger som angår strategi, aktivaklasser, porteføljekonstruksjon, forvalterseleksjon og risikostyring. Produktene GPF tilbyr skal primært være egnet til pensjonssparing, og ellers være tilpasset kundenes behov og preferanser når det gjelder innhold, kvalitet, risiko, forventet avkastning, pris og bærekraft. GPF skal støtte opp under konsernets bærekraftsmål og følger konsernets policy for ansvarlige investeringer og bærekraft. Investeringsavdelingen i GPF samarbeider med konsernets investeringsavdeling.

Forvalterseleksjonen for kundeporteføljene gjøres etter en omfattende selekteringsprosess av konsernets investeringsavdeling etter oppdrag fra, og i samarbeid med GPF. For alle eksterne forvaltere settes det krav til at de skal ha en klar policy for ansvarlige investeringer, som skal være integrert i prosessene deres. Alle fondene som inngår i kundeporteføljene og kollektiv- og selskapsporteføljene blir hvert kvartal screenet mot Gjensidiges eksklusjonsliste. Oppfølging av forvalterne følger de interne retningslinjene i Gjensidige. For forvaltere som kun blir brukt i GPFs kundeporteføljer og ikke i Gjensidiges egne porteføljer, er det GPF som følger opp eventuelle brudd på eksklusjonslisten med forvalteren.

Eiendomseksponeringen til GPF er forvaltet gjennom Malling og Co Eiendomsfond AS. Fondet har en bærekraftsstrategi som innebærer å redusere karbonavtrykk og forbruk av energi og vann; øke sorteringsgraden; og BREEAM IN use-sertifisere alle aktive eiendommer.

I 2022 lanserte GPF nye pensjonsprofiler med bærekraftige investeringer som formål. Profilene skal finansiere selskaper som bidrar til å nå miljømål eller sosiale mål, og som samtidig ikke er til vesentlig skade for disse målene. I tillegg kreves det at virksomheter det investeres i følger god styringspraksis. Profilene består av fond som rapporterer i henhold til artikkel 9 etter lovverket fra EU (SFDR). GPF valgte å gjøre profilene tilgjengelige som valg for alle ansatte hos bedriftskunder, uten ekstra kostnad, for å legge til rette for at kapitalen kan flyttes i en mer bærekraftig retning. Det har bidratt til at profilene har tiltrukket seg relativt mye kapital på kort tid. Ved utgangen av 2024 utgjorde kapitalen i disse profilene 1,6 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 2,5 prosent av kapitalen vi har i innskuddsprofiler. Til sammenligning var 868 millioner kroner investert per utgangen av 2023.

Se kapittelet «Klimaendringer» for oversikt over utslipp i investeringsporteføljen.

KUNDEPORTEFØLJE PER 31.12.2024

Investeringsvalgportefølje Kollektivportefølje

Vårt engasjement for eiere og långivere

Vi skal legge til rette for at finansmarkedsaktørene har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for verdivurdering av konsernet gjennom samtidig tilgang til lik, korrekt, tydelig og relevant informasjon til enhver tid. Informasjonen skal være konsistent og balansert. Som hovedregel offentliggjør vi ikke konkret guiding for fremtidige finansielle resultater.

Vi gjennomfører hvert kvartal møter med investorer og analytikere for å diskutere resultatene og forretningsdriften. I disse møtene deltar som hovedregel en investorkontakt fra Gjensidige, eventuelt sammen med konsernsjef og/eller finansdirektør eller annen relevant direktør.

Avkastning på Gjensidigeaksjen

Gjensidigeaksjen ga en totalavkastning til aksjeeierne på 13,1 prosent i 2024. Oslo Børs (OSEBX-indeksen) hadde en totalavkastning på 9,1 prosent i samme periode. I perioden siden børsnotering i desember 2010 har Gjensidigeaksjen gitt en totalavkastning på 735 prosent.

Gjennomsnittlig daglig omsetningsvolum over Oslo Børs var om lag 298 000 aksjer i 2024. I tillegg omsettes et betydelig antall aksjer på markedsplasser utenfor Oslo Børs.

Gjensidigeaksjen ble tatt opp på Oslo Børs' OBX-indeks fra og med 23. september 2024 da handelsvolumet i aksjen i måleperioden mars 2024–september 2024 var blant de 25 høyeste på Oslo Børs.

TOTALAVKASTNING OG HANDELSVOLUM I 2024

Handelsvolum Gjensidige Oslo Børs (OSEBX)

FINANSIELL KALENDER 2025

20. mars 2025 Generalforsamling

29. april 2025 Publisering av resultat for 1. kvartal

15. juli 2025 Publisering av resultat for 2. kvartal

22. oktober 2025 Publisering av resultat for 3. kvartal

Utbytte og utbyttepolitikk

Vi har en aksjonærvennlig kapital- og utbyttepolitikk, og Gjensidigeaksjen er og skal være en utbytteaksje.

Vi har som mål å utbetale høye og stabile nominelle utbytter til aksjonærene, med en utbyttegrad på minst 80 prosent av resultat etter skatt over tid.

Ved fastsettelse av størrelsen på utbyttet vil vi ta hensyn til forventet fremtidig kapitalbehov. Vi vil i tillegg over tid utbetale overskuddskapital.

Styret har foreslått et utbytte basert på overskuddet for 2024 på 5 milliarder kroner, eller 10 kroner per aksje. Av dette er 4,5 milliarder (9 kroner per aksje) utbytte basert på resultatet for 2024 (et regulært utbytte), og 500 millioner kroner (1 krone per aksje) er utdeling av overskuddskapital. Det regulære utbyttet tilsvarer en utdelingsgrad på 88 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets totalresultat i Gjensidige Forsikring ASA.

Utbyttet for regnskapsåret 2024 vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2025. Det vedtatte utbyttet utbetales til de som er registrert som aksjeeiere på datoen for generalforsamlingen. Gjensidigeaksjen handles eks utbytte 21. mars 2025, oppgjørsdato er 24. mars 2025 og utbyttet utbetales 28. mars 2025.

Gjensidigestiftelsens andel av utbyttet basert på overskuddet for 2024 utgjør 2,8 milliarder kroner. Ifølge stiftelsens vedtekter skal utbytte knyttet til årets resultat videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Kundeutbyttet vedtas av stiftelsens generalforsamling i andre kvartal 2025.

Eierforhold

Ved utgangen av 2024 hadde Gjensidige omtrent 38 000 aksjeeiere. Gjensidigestiftelsen skal ha et ledende og langsiktig eierskap i Gjensidige og bidra til å sikre eiermessig stabilitet og forutsigbarhet. Ifølge eierpolitikken er målet en eierbrøk høyere enn 60/40 over tid, men Gjensidigestiftelsen har samtidig en uttalt vilje til å vurdere redusert eierbrøk ved eventuelle oppkjøp eller kapitalutvidelser som er i samsvar med Gjensidiges overordnede strategi.

HØYT OG STABILT UTBYTTE OVER TID

UTBYTTE PER AKSJE	BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT	UTDELING AV OVERSKUDDS KAPITAL
20241	9,00	1,00
2023	8,75
2022	8,25
2021	7,70
2020	7,40	6,40

¹ Foreslått utbytte for 2024 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2025.

BÆREKRAFTS-RAPPORT

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 46

Om bærekraftsrapporten

I bærekraftsrapporten kan du lese hvordan vi arbeider for å skape verdi på kort og lang sikt for våre kunder, eiere, ansatte, leverandører og samfunnet for øvrig, og hvordan bærekraft er integrert i vår virksomhet.

Vesentlige bærekraftstemaer

Temaene som er uthevet er vurdert som vesentlige for Gjensidige, basert på den doble vesentlighetsanalysen.

OVERGRIPENDE STANDARDER	EMNESPESIFIKKE STANDARDER
GENERELLE OPPLYSNINGER	MILJØINFORMASJON	SOSIALE FORHOLD	STYRINGSMESSIGE FORHOLD
ESRS 1 Generelle krav	ESRS E1 Klimaendringer	ESRS S1 Egen arbeidsstyrke	ESRS G1 Forretningsskikk
ESRS 2 Generelle opplysninger	ESRS E2 Forurensning	ESRS S2 Arbeidstakere i verdikjeden
	ESRS E3 Vann og marine ressurser	ESRS S3 Berørte samfunn
	ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemer	ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere
	ESRS E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi

OPPLYSNINGER

Gjennom 2024 har styret behandlet kvartalsvise bærekraftsrapporter med fokus på status for måloppnåelse, effekt og nye tiltak. Styret har bred kompetanse på bærekraft, og har gjennomført kurs og sertifiseringer. Vi har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse som har blitt behandlet i styrets underutvalg gjennom året.

50/50

kjønnsbalanse i styret

3/10

styremedlemmer representerer ansatte

Tiltak i dag Effekt i fremtiden

Grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten

Omfanget av konsolideringen for bærekraftsrapporten er i samsvar med konsolidert regnskap for Gjensidige Forsikring konsern. For vårt baltiske datterforetak ADB Gjensidige har vi lagt til grunn at vi har operasjonell kontroll slik at dette er inkludert i bærekraftsrapporten, selv om det i finansregnskapet presenteres som avviklet virksomhet.

I tillegg til egen virksomhet omfatter også bærekraftsrapporten oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter. Vi har gjennomført en verdikjedeanalyse som beskriver egne aktiviteter, oppstrøms- og

nedstrømsaktiviteter. Dette er beskrevet nærmere i avsnittet «Strategi, forretningsmodell og verdikjede».

I våre vurderinger av oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter har vi så langt mulig benyttet samme mål og metoder som i vår operasjonelle og finansielle oppfølging. Hvert år evaluerer vi om vi kan forbedre våre prosesser for å innhente relevante data i verdikjeden og forbedre vår rapportering. I 2024 har vi delt våre erfaringer med Science Based Target initiativ (SBTi), Finans Norge og andre forsikringsselskaper i både Norden og Europa. For klimavurderinger har vi benyttet DEFRA-konverteringskoder for å konvertere materialforbruk til klimagassutslipp.

I vårt arbeid er det særlig estimater på klimautslipp frem mot 2050 som er krevende. Videre ser vi at forventning til grønn brøk (GUR) med å presisere klimaelementer i prisingen uten definisjon av hva klima er kan gi risiko for at brøker ikke blir sammenlignbare. Se våre vurderinger i kapitlene «Klimaendringer» og «Artikkel 8 EUs taksonomi». Det er ingen vesentlige endringer i forutsetninger for utarbeidelse av årets bærekraftsrapport sammenlignet med fjoråret, med unntak av at vi har lagt til grunn SBTis Near Term target, og inkludert scope 3 i våre estimater for finansierte klimagassutslipp gjennom våre investeringer.

Vår definisjon av kort sikt (<1 år), mellomlang sikt (1-5 år) og lang sikt (>5 år) er i tråd med kravene

i ESRS, unntatt for klimarisiko. Vi har videreført vårt mangeårige arbeid med klimarisiko, og har valgt å bruke samme tidslinje som tidligere. For klimarisikovurderingene er kort sikt (0-3 år), mellomlang sikt (3-10 år) og lang sikt (over 10 år). De identifiserte klimarisikoer og -muligheter vurderes minst årlig, og inngår i ORSA-prosessen vår. Vurderingene er basert på når de forventes å materialisere seg (kortsiktig, mellomlang eller langsiktig), og er både en kvalitativ og, når mulig, kvantitativ vurdering av konsekvenser.

Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle

Risikoutvalget, Revisjonsutvalget og Organisasjons- og godtgjørelsesutvalget består av medlemmer fra styret.

Styrelederen har bred kompetanse innen bærekraftig utvikling i flere sektorer, og har gjennomført flere kurs og sertifiseringer innen bærekraft. Flere av medlemmene i styret har gjennomført Gjensidiges bærekraftskurs i 2022 og 2023. Mange av styremedlemmene har i tillegg gjennomført andre kurs, og har erfaring med bærekraftsarbeid gjennom styrearbeid i andre selskaper. Vi mener styret har tilstrekkelig kompetanse innen bærekraft.

SAMMENSETTING AV STYRET	ENHET	2024	2023
Styremedlemmer	Antall	10	10
Styremedlemmer med ledelsesansvar	Antall	3	3
Styremedlemmer uten ledelsesansvar	Antall	7	7
Representasjon av ansatte i styret	Antall	3	3
Nasjonaliteter representert i styret	Antall	2	2
Kjønnsbalanse i styret (menn/kvinner)	Prosent	50/50	60/40
Uavhengige1 styremedlemmer uten ledelsesansvar	Prosent	100	100

1 Definisjon av uavhengige styremedlemmer er i tråd med ESRS-standarden. Uavhengighet betyr at styremedlemmene ikke har direkte eller indirekte forbindelser til selskapet som kan påvirke deres evne til å ta objektive beslutninger.

VALGKOMITEEN

Har ansvar for at styret har nødvendig kompetanse og erfaring.

STYRET

Vedtar bærekraftsmål (forvaltningsansvar), følger opp status på tiltak og effekt (tilsynsansvar), og har ansvar for alt som behandles i underutvalgene.

RISIKOUTVALGET

Gjennomgår forslag til bærekraftsmål, behandler identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter, og skal påse at risikoappetitten inkluderer bærekraftstemaer og risikoeksponering.

REVISJONSUTVALGET

Gjennomgår kvartalsvis bærekraftsrapport, internkontroll over ikke-finansiell rapportering, fastsetter vesentlighetsgrense og gjennomgår dobbel vesentlighetsanalyse. Utvalget forankrer prosess for behandling av årsrapporten, herunder bærekraftsrapporten, og forbehandler rapporten før beslutning i styret.

ORGANISASJONS- OG GODTGJØRELSESUTVALGET

Forbereder målkortet til konsernsjefen, hvor operasjonaliseringen av flere bærekraftstema skjer og måles. Utvalget skal gi råd i saker om godtgjørelse og årlig drøfte med konsernsjef prinsipper og konkrete rammer for fastsettelse av godtgjørelse til øvrige ledende personer.

KONSERNSJEF

Ansvarlig for å levere på målene som er satt av styret, og setter bærekraftsmål nedover i organisasjonen gjennom målkortene til konserndirektørene.

KONSERNDIREKTØRER OG LEDERE FOR DATTERSELSKAPER

Implementerer delmål og handlingsplaner for å levere på bærekraftsmålene.

BÆREKRAFTSRÅDET

Tverrfaglig team som følger opp tiltak og effekt for hele konsernet for å sikre måloppnåelse. Gir innspill til konsernledelsen og styret ved avdekkede dilemmaer, eller risiko for manglende måloppnåelse.

Figuren viser administrasjons-, ledelses-, og kontrollorganenes rolle og et utvalg av de mest relevante måtene bærekraftstemaer følges opp på.

Behandling av bærekraftsforhold

Alle påvirkninger, risikoer og muligheter er inkludert i konsernets risikostyringssystem, og følges opp som del av etablert rapportering til konsernledelsen og styret. Det er etablert risiko-kontrollere i alle segmenter og stabsområder, som har ansvar for å oppdatere status på identifiserte risikoer. Dette rapporteres til avdeling for Konsernrisiko, som overvåker det totale risikobildet, inkludert vesentlige bærekraftsrisikoer.

Bærekraftsdirektør har ansvar for å rapportere status på måloppnåelse til konsernledelsen og styret.

Bærekraftstemaene har vært diskutert og behandlet i styret. Styret har mottatt en kvartalsrapport på bærekraft som oppsummerer status og måloppnåelse for følgende temaer:

• Skadeforebygging og klimatilpasning av produkter
• Status på klimautslipp og arbeidet med sirkulærøkonomi
• Ansattforhold, herunder utvikling i engasjement, kompetanse, turnover og sykefravær
• Oppfølging av etikk, korrupsjon og bestikkelser, anti-hvitvasking, informasjonssikkerhet, kunstig intelligens og personvern
• Gjennomgått og behandlet den doble vesentlighetsanalysen, samt identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter
• Vedtatt bærekraftstemaer i konsernets risikoappetitt
• Behandlet bærekraftstemaer i konsernstrategien

Bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger

Godtgjørelsesrapporten ble godkjent på generalforsamlingen 20. mars 2024, og er tilgjengelig på gjensidige.com

Godtgjørelsesordningen skal knyttes til oppnåelse av konsernets uttrykte strategiske og økonomiske mål og verdigrunnlag, hvor både kvantitative og kvalitative målsettinger inngår i vurderingen av godtgjørelse. Målekriteriene skal fremme ønsket bedriftskultur og langsiktig verdiskaping. Ordningen skal bidra til å fremme og gi insentiver til god risikostyring og bærekraftig verdiskaping, og motvirke for høy risikotaking og interessekonflikter.

Ytelseskriteriene for variabel godtgjørelse for konsernsjefen og konsernledelsen fordeler seg på tre ytelseskriterier med tilhørende KPI-er.

De vesentlige bærekraftstemaene som klimaendringer, ressursbruk og sirkulærøkonomi inngår i del C, herunder status på de styrevedtatte klimamål for egen virksomhet, skadebehandling og investeringer. Bærekraftstemaene under sosiale forhold inngår i del A og B, God forretningsskikk inngår i del B.

Styret vurderer måloppnåelse for Performance Agreement del A, B og C for året, og måloppnåelse blir lagt til grunn for tildeling av variabel godtgjørelse til ledelsen.

BESKRIVELSE AV YTELSESKRITERIER	BESKRIVELSE AV KPI	RELATIV VEKTING AV YTELSESKRITERIER
Performance Agreement del A: Kjernevirksomhet	Kundeforhold Finansiell operasjonalisering Strategiske prosjekter	50 %
Performance Agreement del B: Medarbeidere, ledere og organisasjon	Medarbeidertilfredshet Ledelse og organisasjon Kultur Kompetanse	20 %
Performance Agreement del C Fremtidig verdiskaping og bærekraft	M&A aktiviteter Strukturert vekst Bærekraft måloppnåelse	30 %

Erklæring om aktsomhetsvurdering

Gjensidige har forpliktet seg til å respektere internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter i egen virksomhet og i verdikjedene våre. Vi har signert internasjonalt anerkjente retningslinjer for å understreke vår forpliktelse.

Vi påser at våre egne ansatte, og ansatte i verdikjeden oppfyller disse rettighetene og etterlever våre krav, og har implementert prosesser for å identifisere, forhindre, redusere og adressere våre miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) påvirkninger. I vårt arbeid med å begrense mulige negative påvirkninger som følge av vår virksomhet har vi etablert nulltoleranse for korrupsjon, herunder bestikkelser, smøring og gaver som kan påvirke beslutninger.

Det er særlig fokus på å forebygge korrupsjon, bestikkelser, hvitvasking, brudd på personvern og konkurransehemmende praksis. Vi skal kjennetegnes av høy etisk standard, og eierstyring og selskapsledelse i samsvar med beste praksis. Våre etiske regler skal etterleves av alle ansatte, og vi har etablert varslingskanaler for rapportering og oppfølging av hendelser. ESG-risiko (bærekraftsrisiko) er integrert i Gjensidiges rammeverk for risikostyring.

Vi har flere policyer som gir føringer for ivaretakelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, etiske retningslinjer og som setter rammer vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger.

KJERNEELEMENTER I AKTSOMHETSVURDERINGER	BESKRIVELSE I BÆREKRAFTSRAPPORTEN
a) Integrering av aktsomhetsvurderinger i selskapsstyring, strategi og forretningsmodell	Tillit fra våre interessenter er helt avgjørende for Gjensidiges forretningsmodell og strategi. Det er etablert oppfølgingsrutiner som påser at arbeidstaker og menneskerettigheter etterleves for egne ansatte, og ansatte i verdikjeden. Vi har implementert prosesser for å identifisere, forhindre, redusere og adressere våre miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG)-påvirkninger. Vårt 2. linjeforsvar ved Compliance gjennomfører en risikobasert kontroll for å sikre at vi, så langt mulig, begrenser mulige negative påvirkninger som følge av vår virksomhet. Vi har etablert nulltoleranse for korrupsjon, herunder bestikkelser, smøring og gaver som kan påvirke beslutninger i egen virksomhet, og i verdikjeden.
b) Samarbeid med aktuelle interessenter i alle deler av aktsomhetsvurderingene	Gjennom dialog med våre interessenter avklarer vi våre krav og forventninger. Gjensidiges rammeverk skal sikre nødvendige undersøkelser og kontroll med våre leverandører og selskaper vi investerer i for å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i egen virksomhet og i vår verdikjede. Eksterne aktører og arbeidstakere i vår verdikjede kan varsle direkte til oss om kritikkverdige forhold. Dette er beskrevet nærmere i kapitlene «Egen arbeidsstyrke», «Arbeidstakere i verdikjeden», «Forretningsskikk» og «Ansvarlige investeringer».
c) Identifisere og vurdere resultat av analysen	Gjensidige gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å analysere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for arbeidstakerne i leverandørkjedene, og hos øvrige forretningspartnere. Arbeidet prioriteres med utgangspunkt i risiko og vesentlighet. Vi undersøker nærmere leverandører som vi anser å representere en risiko for brudd med slike rettigheter og plikter. Risikovurderingsprosessen er beskrevet i kapitlene «Egen arbeidsstyrke», «Arbeidstakere i verdikjeden», samt i egen rapport «Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger», som er tilgjengelig på våre nettsider.
d) Tiltak for å redusere mulige negative konsekvenser	Tiltak for å redusere mulige negative konsekvenser er beskrevet i bærekraftsrapporten: • Dialog med de største leverandørene, kundene og de selskap vi har investert i fremgår av kapittelet «Arbeidstakere i verdikjeden» • Dialog med egne ansatte er beskrevet i «Egen arbeidsstyrke»
e) Oppfølging av effekt av tiltak og kommunisere resultatet av innsatsen	Gjensidige har et fåtall leverandører med tilhørighet utenfor vårt virksomhetsområde. Tiltak som gjøres for å følge opp disse leverandørene er ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger. I tillegg til dette gjennomføres aktsomhetsvurderinger av utvalgte leverandører, også jf. den norske åpenhetsloven. Vi følger også opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Oppfølgingen skjer kvartalsvis, ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Resultat av våre aktsomhetsvurderinger er beskrevet per vesentlig bærekraftstema, i «Egen arbeidsstyrke», «Ar beidstakere i verdikjeden» og «Forbrukere og sluttbrukere». Våre rutiner for eksklusjon av investeringer fremgår av kapittelet «Ansvarlige investeringer». Se våre redegjørelser for aktsomhetsvurderinger som er tilgjengelig på våre nettsider.

Risikostyring og internkontroll i bærekraftsrapportering

For å sikre fullstendighet, gyldighet og riktighet i både kvartals- og årsrapportering av bærekraftstemaer er det etablert internkontroll tilsvarende som for finansiell rapportering.

Vi har utarbeidet en instruks til de som skal rapportere status på bærekraftstemaene med beskrivelse av hva som skal rapporteres, hvilke rutiner som skal etterleves, herunder at gjennomførte kontroller skal dokumenteres og være etterprøvbare. Ansvarlige for rapportering skal signere på at de har mottatt og forstått instruksen.

Det er etablert både overordnede analytiske kontroller og stikkprøvekontroller som skal bidra til at eventuelle feil avdekkes og korrigeres.

Risiko for feil i bærekraftsrapportering er inkludert i Konsernrisiko (2. linje) sin oppfølging av operasjonelle risikoer, og er innarbeidet i vår konsernovergripende risikostyringsprosess. Miljøog klimaendringer påvirker risikovurderinger og prising av forsikring, og det gjøres fortløpende vurderinger av effekter av ekstremvær og endring i risikoeksponering, basert på historiske erfaringer, ekspertvurderinger og fremtidsprognoser. I investeringsvirksomheten er det etablert en egen risikostyringsprosess for å ivareta netto nullutslipp innen 2050.

Bærekraftsrisikoer inkludert klimarisiko identifiseres til dels i de respektive risikostyringsprosessene, hvor vi har en bottom-up-tilnærming. Vi har også en årlig top-down risikovurderingsprosess. Identifiserte risikoer blir analysert og evaluert kvalitativt. Hvis den kvalitative analysen viser at risikoen kan være betydelig, igangsettes ytterligere analyser. Der det er mulig, er disse kvantitative, som scenarioanalyse av investeringsporteføljen eller analyse av skadeinflasjon på grunn av økning i skader. Beskrivelse av de enkelte bærekraftsrisikoene og tiltak fremgår per vesentlig bærekraftstema i bærekraftsrapporten.

Hvert kvartal gjennomgås utkast til bærekraftsrapport av Bærekraftsrådet for å sikre riktig rapportering til ledelsen og styret.

Bærekraftsrapport med både kvalitativ og kvantitativ informasjon som KPI-er som viser status på måloppnåelse gjennomgås kvartalsvis, og minst en gang per år gjennomgås internkontroll for bærekraftsrapportering av Revisjonsutvalget.

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Samfunnsansvar har vært sentralt gjennom hele Gjensidiges historie, som en naturlig konsekvens av vår rolle som et ledende forsikringsselskap. Å gi kundene økonomisk trygghet og hjelpe dem å unngå at skader oppstår, har gått hånd i hånd.

Misjon, visjon og posisjon er våre langsiktige ambisjoner som setter retning for hva vi ønsker å oppnå i et lengre perspektiv. Kundeorientering gjennom hele kundereisen, best på skadeforsikring og attraktiv alliansepartner er våre strategiske fokusområder som skaper tydelighet og fokus på hva vi må lykkes med. Teknologi, effektive kjerneprosesser og kompetanse og kultur er ferdigheter Gjensidige trenger for å levere på de to ovennevnte.

KUNDEORIENTERING GJENNOM HELE KUNDEREISEN

Kundeorientering gjennom hele kundereisen handler om å ivareta kundeperspektivet og tenke helhetlig på kundens dialog med Gjensidige. Dette betyr at vi skal være i forkant, og kjenne kundene og forstå deres behov. Skadeforebygging er sentralt i vår kundeorientering og vi er opptatt av å dele vår kunnskap og innsikt så våre kunder kan gjennomføre tiltak som reduserer skaderisiko. Vi er også opptatt av å legge til rette for klimatilpasning, både gjennom insentiver i våre produkter, og gjennom å bidra i forskningsprosjekter og å dele data med det offentlige. En oversikt over produkter, markeder og kundegrupper, og antall ansatte,

fremgår i kapitlene «Gjensidiges strategi» og «Forsikringssegmentene våre».

Les mer i kapittelet Forbrukere og sluttbrukere (S4)

BEST PÅ SKADEFORSIKRING

Vi skal sikre gode og effektive prosesser fra prisog produktutvikling, til salg, service og skadebehandling. Vi samarbeider med lokale leverandører slik at vi erstatter skader til det beste for kunden, miljøet og lokalsamfunnet. Fremover skal vi ivareta samfunnsansvaret gjennom å bidra til et bærekraftig samfunn, både gjennom vår forsikrings- og investeringsvirksomhet.

Les mer i kapitlene Forbrukere og sluttbrukere (S4) Arbeidstakere i verdikjeden (S2) Klimaendringer (E1)

Ressursbruk og sirkulær økonomi (E5)

Teknologi

Teknologi har en særskilt viktig rolle i ambisjonen om å bli ledende i Norden og lykkes med de tre fokusområdene, gjennom å sikre en robust plattform for effektiv drift og sikker utvikling.

Les mer i kapittelet Forretningsskikk (G1)

Kompetanse og kultur

Å tiltrekke og beholde en mangfoldig og kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for å kunne være relevante og gi de beste kundeopplevelsene.

Les mer i kapittelet Egen arbeidsstyrke (S1)

Sektoreksponering

	FORSIKRINGSINNTEKTER NÆRINGSLIV (NACE)1	FORDELING
A	Jordbruk, skogbruk og fiske	14,4 %
L	Omsetning og drift av fast eiendom	12,5 %
F	Bygge- og anleggsvirksomhet	10,1 %
G	Varehandel, reparasjon av motorvogner	7,7 %
C	Industri	7,0 %
O	Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning	6,2 %
H	Transport og lagring	5,2 %
S	Annen tjenesteyting	4,8 %
N	Forretningsmessig tjenesteyting	4,6 %
M	Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	4,4 %
-1	Ikke kjent	4,0 %
B	Bergverksdrift og utvinning	3,1 %
D	Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning	2,8 %
K	Finansierings- og forsikringsvirksomhet	2,8 %
J	Informasjon og kommunikasjon	2,4 %
R	Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter	2,0 %
T	Lønnet arbeid i private husholdninger	1,8 %
Q	Helse- og sosialtjenester	1,5 %
E	Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet	1,1 %
I	Overnattings- og serveringsvirksomhet	1,0 %
P	Undervisning	0,6 %
U	Internasjonale organisasjoner og organer	0,0 %
	TOTALT	100 %

TOTALT	100,0 %	TOTALT	100,0 %
Ikke klassifisert	1,5 %	Ikke klassifisert	1 %
- herav stat/statsgarantert/overnasjonal	13,4 %	Eiendom	3 %
Offentlig forvaltning	24,1 %	Forsyning	3 %
Eiendomsdrift	12,1 %	Materialer	4 %
Finansielle foretak	47,8 %	Energi	5 %
Transport, shipping og offshore	1,2 %	Forbruksvarer	7 %
Tjenesteytende virksomhet	3,3 %	Kommunikasjon	7 %
Bygg og anleggsvirksomhet	0,1 %	Syklisk konsumvarer	7 %
Kraft og forsyning	7,0 %	Helse	8 %
Industri	2,5 %	Industri	13 %
Olje og gass	0,4 %	Teknologi	14 %
Jordbruk, skogbruk og fiske	0,1 %	Finans	28 %
INVESTERINGSPORTEFØLJEN GJENSIDIGE FORSIKRING (NACE)	EKSPONERING	GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING (GICS)	EKSPONERING

ESRS-INNDELING GJENSIDIGE FORSIKRING	EKSPONERING	ESRS-INNDELING GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING	EKSPONERING
Fossilt brensel	0,4 %	Fossilt brensel	2,8 %
Dyrking og produksjon av tobakk	0,0 %	Dyrking og produksjon av tobakk	0,0 %
Kontroversielle våpen	0,0 %	Kontroversielle våpen	0,1 %
Kjemikalieproduksjon	0,3 %	Kjemikalieproduksjon	0,5 %
Annet	97,8 %	Annet	95,6 %
Ikke klassifisert	1,5 %	Ikke klassifisert	1,0 %
TOTALT	100,0 %	TOTALT	100,0 %

¹ Forsikringsinntekter fra norske og danske næringslivskunder per 31. desember 2024.

Forretningsmodell og verdikjede

For oss er bærekraft en integrert del av forret ningsmodellen. Vi definerer bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål. Det betyr at våre aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosi ale forhold, god selskapsstyring og økonomi.

Forsikring er en viktig del av velferdssamfunnet, og fundamentet for et sunt finansielt system. Derfor blir vi påvirket av at forsikring er strengt regulert, med krav til kapitaldekning og ivare takelse av kundenes behov. Gjensidiges forret ningsmodell følger FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI).

Gjensidige kan påvirke samfunnet positivt og ska pe verdier ved å forstå samfunnets og kundenes behov for trygghet og forutsigbarhet. Gjennom løpende dialog med våre interessenter passer vi på at vi forstår deres behov på kort, mellomlang og lang sikt. På den måten kan vi tilpasse oss og utvikle oss.

VÅRE EGNE AKTIVITETER

Risikostyring og underwriting

Vi bidrar til økt økonomisk trygghet ved å gjen nomføre risikovurderinger og med det gi et riktig grunnlag for pris på våre forsikringer. Med vår lange historie og store kundebase har vi en om fattende erfaringshistorikk for beregning av risiko og priser. I tillegg har vi gjennomført klimascena rio-analyser som gir oss mulighet til å beregne

priser basert på fremadskuende scenarier, og ikke bare historisk statistikk. Risikoanalyser baseres både på store datamengder, kompetente ansatte og systemverdier.

Vi kan også påvirke næringslivskunders forhold til spesielle risikoer ved at våre forsikringsspe sialister gjennomfører befaringer og gir råd om risikoreduserende tiltak.

Gjensidige har en kundespesifikk risikovurdering. På den måten kan vi gi kundene råd om risikoredu serende tiltak og bidra til at skader ikke inntreffer. Skader er i seg selv miljøbelastende, ettersom det går med ressurser til å reparere eller erstatte det som er ødelagt. Derfor har vi et sterkt fokus på skadeforebyggende arbeid, og bidrar med dette til færre skader og mindre belastning på miljøet.

Produkt- og tjenesteutvikling

Vi påvirker samfunnet og kundene ved å tilby et bredt utvalg av forsikringer til både privat personer og bedrifter. Dette gir kundene bred beskyttelse mot økonomisk tap ved ulike skader. Vi legger stor vekt på at forsikringene skal være enkle å forstå for kundene, gi god beskyttelse mot relevante skader, og ha et dekningsomfang og en pris som er tilpasset kundenes risikoprofil.

Så langt det er mulig skal vi også bidra til redusert ressursbruk. I dette arbeidet innfører vi stadig mer automatisering og standardisering, slik at vi kan oppdatere priser raskere, og vurdere risiko bedre enn tidligere.

VÅRE OPPSTRØMSAKTIVITETER

Skadebehandling

Vi påvirker kundenes økonomi ved at de får riktig erstatning så raskt som mulig. Vi hjelper og veileder kunder når uhellet er ute, og legger til rette for at det skal være enkelt å melde skader, både digitalt og manuelt. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre skadebehandlingen, slik at kundenes behov for informasjon, hjelp og erstatninger blir ivaretatt på best mulig måte.

Skadebehandlingen er en sentral del av arbeidet med å redusere miljøbelastningen. Der det er mulig arbeider vi for å fremme gjenbruk av materialer og bidra til sirkulærøkonomi. Vi måler klimautslipp som følge av våre leverandørers bruk av materialer og arbeid ved reparasjon av skader. Vi har satt mål for reduksjon av klimautslipp i skadebehandlingen, og vil samarbeide med våre

leverandører for å redusere avfall og materialforbruk ytterligere.

Vi påvirker til redusert avfall og materialforbruk gjennom vår policy for innkjøp som gjelder hele konsernet. Vi stiller krav om bærekraftige leveranser fra våre leverandører og samarbeidspartnere, og dette følges opp i dialog mellom våre ansatte

og leverandørene. Alle våre leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar. Gjennom denne erklæringen forplikter de seg til å etterleve våre krav til miljø, sosialt ansvar og styring og kontroll. Vi har løpende dialog med våre leverandører for å bidra til at de velger reparasjonsmetoder som har mindre miljøpåvirkning, og samtidig at de har gode arbeidsforhold for sine ansatte.

VÅRE NEDSTRØMSAKTIVITETER

Distribusjon og salg

I dialog med kundene, som betjenes gjennom en kombinasjon av telefon, digitale kanaler og kontor, kan vi påvirke hvilke produkter de bør ha for å være riktig forsikret. I møte med kundene bidrar vi også til skadereduserende tiltak. Alle våre kunderådgivere må være sertifisert, og gjennomføre grunnopplæring og oppdatering gjennom vår egen Gjensidigeskole. Digitale løsninger utgjør en stadig større andel av distribusjonen, men kundene

foretrekker fortsatt i stor grad en kombinasjon av digital selvbetjening, telefonkontakt og fysiske

møteplasser. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle distribusjonsløsningene, slik at vi kan møte kundene på den måten som passer dem best.

ANSVARLIGE INVESTERINGER

Vi forvalter en betydelig kapital som følge av at kundene betaler forsikringspremie på forskudd og at vi har et pensjonsforetak i Norge. Denne kapitalen forvalter vi for å sikre at vi til enhver tid har midler til å håndtere våre forpliktelser overfor kundene og at vi når vårt mål for avkastning på egenkapitalen. Allokeringsvurderinger gjøres basert på markedssyn og avkastningskarakteristikk. Alle investeringer vurderes for vesentlig bærekraftsrisiko og konsernmål, som netto nullutslipp innen 2050, samt at leverandører av kapitalforvaltning oppfyller våre prinsipper og har gode prosesser for vurdering av bærekraft.

Kapitalforvaltningen i Gjensidige følges opp etter blant annet FNs ti Global Compact-prinsipper, og skal etterleve UN PRI – FNs prinsipper for ansvarlige investeringer. Aktiv dialog med forvaltere, og ekskluderinger, er virkemidler for å påvirke etterlevelse av policy for ansvarlige investeringer og at selskaper som ikke driver ansvarlig ikke får finansiering fra oss.

PROSESS FOR ANSVARLIGE INVESTERINGER:

DOBBEL VESENTLIGHETS-ANALYSE

Interessentdialog

Gjensidige har virksomhet i syv ulike land, er et av de største selskapene på Oslo Børs, og har mange viktige interessenter. Med interessent mener vi de som påvirker eller blir påvirket av selskapet. Dialog med interessentene er viktig når man skal gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse, da det gir verdifull innsikt i hvilke temaer de opp fatter som vesentlige for oss. En samlet oversikt over interessentenes interesser er lagt frem for risikoutvalget, revisjonsutvalget og styret. Alle temaene som har kommet opp er vurdert i den doble vesentlighetsanalysen og resultatet av analysen er presentert for styret. De vesentlige temaene som har kommet ut av analysen er tatt hensyn til i konsernstrategien.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet sammen med de emnespesifikke opplysningene. Deres samspill med strategi og forretningsmodell er beskrevet i avsnittet «Strategi, forretningsmodell og verdikjede».

Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlig påvirkninger, risikoer og muligheter

Gjensidige har gjennomført en dobbelt vesentlig hetsanalyse for å identifisere faktisk og potensiell negativ og positiv påvirkning på klima, natur og sosiale forhold, samt finansielle risikoer og muligheter. Den doble vesentlighetsanalysen er en prosess som danner grunnlag hvor hvilke temaer vi skal rapportere på og jobbe strukturert med. Analysen er ikke begrenset til Gjensidiges egne aktiviteter, men inkluderer nøkkelaktivite tene i forretningsmodellen vår, som betyr at vi i tillegg må ta med vår verdikjede (oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter).

For finansiell påvirkning har vi brukt samme vesent lighetsgrense som for finansiell rapportering som ble fastsatt av Revisjonsutvalget våren 2024.

DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE:

Prosess og metode

Prosessen med å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse startet våren 2024. Bærekraftsavdelingen har hatt ansvar for prosessen med god hjelp og ekspertise fra Konsernrisiko og Konsernregnskap.

STEG 1: KARTLEGG GJENSIDIGES FORRETNINGSAKTIVI-TETER, VERDIKJEDE OG INTERESSENTER

For å identifisere og kartlegge interessenter har vi stilt oss spørsmålene:

• Hvilke grupper i samfunnet blir påvirket av Gjensidiges forretningsaktiviteter?
• Hvilke aktører i samfunnet kan påvirke Gjensidige?

Vi har vurdert påvirkningen til de som er knyttet til Gjensidiges egen virksomhet, oppstrøms og nedstrøms verdikjede (inkludert de som blir påvirket gjennom våre produkter og tjenester, og gjennom forretningsforbindelser). Se oversikt over Gjensidiges verdikjede beskrevet i avsnittet «Strategi, forretningsmodell og verdikjede». Forretningsrelasjoner er inkludert i Gjensidiges verdikjede (egen virksomhet, oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter) og er ikke begrenset til direkte kontraktsforhold.

Vi har benyttet følgende metoder for å få innsikt i hvilke bærekraftstemaer som interessentene opplever som viktige:

• Intervjuer: Intervju av ansatte som egen

interessent, samt som representanter for våre interessentgrupper.

• Eksterne kilder: Kundeundersøkelser, globale megatrender, markedsrapporter, ESG-ratinger og nettsider som kartlegger vesentlige bærekraftstemaer for forsikringsbransjen (SASB).
• Interne kilder: Gjensidiges konsernstrategi, fjorårets doble vesentlighetsanalyse, innspill fra aktsomhetsvurderinger, bærekraftsrisikoer og emerging risks.

I tillegg har vi systematisk og organisert dialog med våre viktigste interessenter gjennom året. Synspunktene fra interessentene har blitt tatt med inn i den doble vesentlighetsanalysen.

Alle temaene fra interessentene er gruppert og kategorisert og koblet direkte opp med ESRS standardene. I tillegg er kunstig intelligens og informasjonssikkerhet definert som selskapsspesifikke undertemaer. I tabellen under har vi oppsummert hvordan dette arbeidet er organisert og systematisert gjennom året.

VÅRE VIKTIGSTE INTERESSENTER	HVORFOR DE ER VIKTIG FOR OSS	INTERESSENTDIALOG GJENNOM ÅRET	HVORDAN VI FØLGER OPP GJENNOM ÅRET
Ansatte	For å nå våre ambisjoner er vi avhengige av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte med riktig kompetanse.	• Medarbeiderundersøkelse og oppfølging av ledere med utfordringer • HMS-undersøkelse • Utviklingssamtaler • Arbeidsmiljøutvalget • Ansattrepresentanter i styret • Utvalg for rettferdig lønnsfastsettelse • Mangfolds- og inkluderingsutvalg • Intervju med ansatte • Daglig dialog	• HMS-undersøkelse (årlig) • Medarbeidersamtale/utviklingssamtaler • Lederstøtte fra HR • Kurs og kompetanseheving • Utvalg for rettferdig lønnsfastsettelse • Mangfolds- og inkluderingsutvalg • Arbeidsmiljøutvalget • Ansattrepresentanter i styret
Kunder	Vi kommuniserer med våre kunder daglig og er avhengig av å være relevante i deres liv, slik at de ønsker å kjøpe våre produkter og tjenester, samt lar oss forvalte deres pensjon. Dialog med våre kunder om produktene og tjenestene vi tilbyr er viktig for å nå vår ambisjon om å bli det mest kundeorienterte skadeforsikringsselskapet i Norden.	• Kundekommunikasjon og kundemøter • Konferanser og seminarer • Kundeundersøkelser (privat- og næringslivskunder) • Webinarer • Offentlige markedsundersøkelser • Kundetester ved vesentlige endringer eller ved etablering av nye produkter og tjenester	• KTI-undersøkelse (kundetilfredshetsundersøkelse) • Kundeundersøkelser • Kundemøter • Kundetester
Leverandører	Godt samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå våre mål om fornøyde kunder, redusert materialforbruk og reduserte GHG utslipp.	• Samhandlingsmøter og jevnlig leverandøroppfølging	• Samhandlingsmøter månedlig/kvartalsvis/halvårlig • Leverandørundersøkelser • Følger opp via EcoVadis
Eiere og långivere	Både eiere og långivere har stilt kapital til rådighet for virksomheten, og har rettigheter som påvirker styringen av selskapet.	• Resultatfremleggelser • Generalforsamling • Dialog og møter med investorer og analytikere • Deltagelse på investorkonferanser • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag • Webinarer • Dialog med ESG ratingbyråer	• Kvartalsrapporter og årsrapport • Børs- og pressemeldinger • Generalforsamling • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag • Webinarer
Samfunnet for øvrig	Forsikring er et viktig samfunnsgode og vesentlig for å sikre økonomisk stabilitet og trygghet. Det er krav til konsesjon for å få drive forsikring, og en rekke regulatoriske krav som må etterleves.	• Dialog med media • Dialog med utdanningsinstitusjoner • Dialog med Finans Norge og øvrige interesseorganisasjoner • Samhandling med SKIFT – Klimalederne, og andre næringslivsaktører • Dialog med Finanstilsynet og andre tilsynsmyndigheter • Konferanser og seminarer • Sosiale medier • Nyhetsbrev	• Synlige i media • Følger med på omdømmekåringer og merkevareundersøkelser, og gir innspill til disse • Sitter i faggrupper i Finans Norge • Analyserer markedskampanjer, rapporter som underlag til forbedringer
Naturen	Naturen er en «silent stakeholder» som ikke direkte kan representere sine interesser. Vi er likevel helt avhengig av naturen for at vi skal kunne leve gode liv. Derfor ser vi på naturen som en viktig interessent.	• Oppfølging av leverandører på metodevalg ved reparasjoner • Oppfølging og ekskludering av forvaltere som bryter med våre retningslinjer • WWF Biodiversity Risk Filter • GEOAsset • ENCORE – system for å kartlegge og vekte naturmessig eksponering og påvirkning fra virksomheten	• Fører klima- og naturregnskap • Stiller krav til leverandører og eksterne forvaltere • Analyser for å forstå vår eksponering og påvirkning

STEG 2: IDENTIFISER, ANALYSER OG VURDER PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Ut fra verdikjeden og de kartlagte forretningsak tivitetene identifiseres påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor alle ESRS temaer og ned på laveste nivå i ESRS temainndelingen («del-un deremner»-nivå). For vurderingen av påvirkning, risiko og muligheter trekkes det på informasjon fra andre detaljerte analyser der det er relevant. Eksempler på grunnlag for analyser og vurderin ger av påvirkning, risiko og muligheter:

• Aktsomhetsvurderinger (Åpenhetsloven)
• Operasjonell risikovurdering, inkludert årlig scenarioanalyse av operasjonell risiko
• Gjensidiges klimarisikoregister og gjennomførte klimascenarioanalyser innenfor skadeforsikring og investeringsområdet
• Kartlegging av investeringsporteføljens påvirkninger og avhengigheter av natur gjennom ENCORE (GF ASA)
• Selskapsspesifikke/industrispesifikke temaer utover ESRS (SASB Industry agnostic/specific)
• Konkurrentanalyser

For å vurdere vesentlig påvirkning og finansiell på virkning, og den gjensidige avhengigheten mellom disse dimensjonene, har vi tatt utgangspunkt i ett sett med vurderingskriterier for påvirkninger, og ett for risikoer og muligheter. Finansielle konse kvenser av blant annet værrelaterte hendelser har alltid vært et viktig element i prisingsmodeller og i vår kapitalstyring. Vi har gjennomført analyser av klima- og naturrisiko for å forstå både risikoer og muligheter som påvirker vesentlige områder i konsernet. Gjensidige er direkte eksponert både i forsikringsporteføljen og investeringsporteføl jen, samt i vår verdikjede for skadebehandling. Ansatte og kundetilfredshet har vært sentralt i konsernets strategi og konsernet har hatt ambisi øse mål og tett oppfølging for å sikre måloppnåel -

se. Videre er etterlevelse av strenge krav til etikk, personvern, informasjonssikkerhet helt sentralt i etablert oppfølging og rapportering. Vurderings kriteriene er basert på metodikken i ESRS 1, 3. Double materiality as the basis for sustainability disclosures og beskrives nærmere nedenfor. Finansielle risikoer og muligheter, samt vår vurde ring av avhengigheter er beskrevet per vesentlig bærekraftstema i denne rapporten.

Vurderingskriterier for påvirkninger

For å vurdere om et bærekraftstema er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv har vi vurdert om Gjensidiges påvirkning er faktisk eller potensiell, negativ eller positiv, på mennesker eller miljø på kort, mellomlang og lang sikt. Videre har vi for hver identifisert påvirkning vurdert skala, omfang, reverserbarhet og sannsynlighet, på kort, mellom lang og lang sikt. Se Tabell 1 og Tabell 2.

Det står ikke spesifikt i ESRS-ene hvordan vurderingen skal gjøres i praksis. Vi har valgt en metodikk der vi multipliserer faktorene med hverandre (se Tabell 3). Valgt vurderingsmetodikk fører også til at negative påvirkninger på natur blir mer vesentlige enn positive påvirkninger. Ne gativ påvirkning på natur kan gi følgeeffekter for menneskerettigheter, og Gjensidige vurderer det derfor ikke som nødvendig med videre tilpasning av vurderingsmetodikken.

En påvirkning med samlet poengscore på 9 eller høyere vurderes som vesentlig (se Tabell 4). Begrunnelsen for denne grensen er at om to av faktorene (skala, omfang, reverserbarhet) vurde res som 3 eller høyere, og den tredje faktoren er 2 eller høyere, så skal påvirkningen være vesentlig dersom sannsynligheten er 50 prosent eller høy ere. Hvis dette er tilfelle, er påvirkningen enten signifikant eller kritisk.

Tabell 1. Vurderingsskala for vesentlig påvirkning på klima, natur og sosiale forhold

POENG	SKALA HVOR ALVORLIG ER PÅVIRKNINGEN?	OMFANG HVOR UTBREDT ER PÅVIRKNINGEN?	REVERSERBARHET KAN DET KORRIGERES ELLER HAR DET IRREVERSIBLE EFFEKTER?	SANNSYNLIGHET HVOR SANNSYNLIG ER DET AT PÅVIRKNINGEN SKJER?
5	Absolutt/veldig høy	Global/total	Ikke reverserbar	Veldig sannsynlig
4	Høy	Utbredt (verdikjede)	Svært vanskelig å reversere, eller langvarig	Sannsynlig
3	Medium	Medium (Gjensidige)	Vanskelig å reversere, eller mellomlang sikt	Mulig
2	Lav	Konsentrert (Gjensidige)	Med innsats (tid og kostnad)	Lite sannsynlig
1	Minimal/veldig lav	Begrenset	Relativt enkelt å reversere/ kortsiktig	Svært lite sannsynlig
0	Ingen	Ingen	Veldig enkelt å reversere

Tabell 2.

Vurderingsskala tidsperspektiv

TIDSPERSPEKTIV

Kort sikt	<1 år	De første betydelige konsekvensene / virkningene forventes innen 1 år
Mellomlang sikt	1-5 år	De første betydelige konsekvensene / virkningene forventes innen 2-5 år
Lang sikt	>5 år	De første betydelige konsekvensene / virkningene forventes etter mer enn 5 år

FORKLARING SANNSYNLIGHET

Veldig sannsynlig:

Det er meget god grunn til å forvente - over 90 % sannsynlighet

Sannsynlig:

Det er grunn til å forvente - mellom 60-90 % sannsynlighet

Mulig:

Det er like sannsynlig som usannsynlig - mellom 40-60 % sannsynlighet

Lite sannsynlig:

Det er liten grunn til å forvente - mellom 10-40 % sannsynlighet

Svært lite sannsynlig:

Det er svært liten grunn til å forvente - under 10 % sannsynlighet

Beregningsregler for vesentlig påvirkning

Tabell 3.

Tabell 4.

Vesentlighetsnivå. En påvirkning som er signifikant eller kritisk vurderes som vesentlig

BEREGNINGSREGLER (VURDERINGSMETODIKK)		VESENTLIGHETSNIVÅ SCORE
Potensiell negativ påvirkning	Skala x Omfang x Reverserbarhet x Sannsynlighet	Kritisk	>13
Faktisk negativ påvirkning	Skala x Omfang x Reverserbarhet	Signifikant	9 til <13
Potensiell positiv påvirkning	Skala x Omfang x Sannsynlighet Skala x Omfang	Viktig	6 til <9
		Informativ	3 til <6
Faktisk positiv påvirkning		Minimal	0 til <3

VURDERINGSKRITERIER FOR RISIKOER OG MULIGHETER (FINANSIELL PÅVIRKNING)

Finansiell påvirkning har vi vurdert ut ifra hvor vesentlig temaet er i et finansielt eller omdømmemessig perspektiv. En risiko eller mulighet med samlet poengscore på 9 eller høyere, vurderes som vesentlig. Begrunnelsen for denne grensen er at risikoer og muligheter som har en signifikant eller kritisk konsekvens skal komme opp som vesentlige dersom det er 50 prosent eller høyere sannsynlighet for at de inntreffer.

Risikoer og muligheter prioriteres etter samme vurderingskriterier som øvrige risikoer. For operasjonelle risikoer er det den operasjonelle risikovurderingsmatrisen med skala for sannsynlighet og konsekvens som legges til grunn. Her vurderes konsekvenskategoriene finansiell, regulatorisk, omdømme, og liv og helse.

Tabell 5.

Vurderingsskala finansiell vesentlighet (for vurdering av risikoer og muligheter)

KONSEKVENS SCORE		SAMLET VESENTLIGHETSGRENSER FOR FINANSIELL RAPPORTERING 400 MNOK	SANNSYNLIGHET
Veldig høy	>23	• Temaer som treffer over 50 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer over 15 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på over 10 % • Potensiell årlig reduksjon i inntekter på over 10 % • Veldig høy negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Veldig høy negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS	Veldig sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente - over 90 % sannsynlighet
Høy	18-23	• Temaer som treffer områder som utgjør 35-50 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer 10-15 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på 6-10 % • Høy negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Høy negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS	Sannsynlig: Det er grunn til å forvente - mellom 60- 90 % sannsynlighet
Medium	12-17	• Temaer som treffer områder som utgjør 20-35 % av inntekter- eller erstatningskostnader • Temaer som treffer 5-10 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på mellom 3 og 6 % • Medium negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Medium negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS	Mulig: Det er like sannsynlig som usannsynlig - mellom 40-60 % sannsynlighet
Lav	6-11	• Temaer som treffer områder som utgjør 5-20 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer 3-5 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på mellom 0,5 og 3 % • Lav negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Lav negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS	Lite sannsynlig: Det er liten grunn å forvente - mellom 10- 40 % sannsynlighet
Veldig lav	0-5	• Temaer som treffer områder som utgjør under 5 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer under 3 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på under 0,5 % • Veldig lav negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Veldig lav negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS	Svært lite sannsynlig: Det er svært liten grunn til å forvente - under 10 % sannsynlighet

2

Tabell 6.

Beregningsregler for finansiell påvirkning (risikoer og muligheter)

BEREGNINGSREGLER (VURDERINGSMETODIKK)
Finansiell påvirkning		Finansiell konsekvens x sannsynlighet
Tabell 7. Vurderingsskala tidsperspektiv.
TIDSPERSPEKTIV
Kort sikt	<1 år	De første betydelige konsekvensene / virknin gene forventes innen 1 år
Mellomlang sikt	1-5 år	De første betydelige konsekvensene / virknin gene forventes innen 2-5 år
Lang sikt	>5 år	De første betydelige konsekvensene / virknin

Tabell 8.

Vesentlighetsnivå, en risiko eller en mulighet som er signifikant eller kritisk vurderes som vesentlig.

gene forventes etter mer enn 5 år

VESENTLIGHETSNIVÅ

Kritisk	>13
Signifikant	9 til <13
Viktig	6 til <9
Informativ	3 til <6
Minimal	0 til <3

STEG 3: SAMMENSTILL VESENTLIGE TEMAER

I dette steget lages en sammenstilling av påvirkninger, risikoer og muligheter per ESRS-tema og ned på det laveste nivået i ESRS-tema-inndelingen («del-underemner»). Innenfor hvert tema trekkes påvirkningen og risikoen eller muligheten med det høyeste vesentlighetsnivået frem. Alle temaer med en påvirkning, risiko eller mulighet med et vesentlighetsnivå signifikant eller kritisk vurderes som vesentlige temaer. De vesentlige temaene (på overordnet ESRS temanivå) sammenstilles i en vesentlighetsmatrise.

STEG 4: KONTROLLER FULLSTENDIGHET AV VESENTLIGE TEMAER (INTERESSENTANALYSE OG EKSTERNE KILDER)

Fullstendigheten av vesentlige temaer kontrolleres opp mot temaer som blitt trukket frem som viktige av interessenter eller gjennom andre eksterne kilder. Hvis utvalget av vesentlige temaer ikke vurderes som fullstendighet, legges relevante nye temaer til, og eventuelle nye påvirkninger, risikoer og muligheter identifiseres, analyseres og vurderes.

STEG 5: INTEGRER RESULTATENE I RAPPOR-TERING, STRATEGIARBEID OG RELEVANTE RISIKOSTYRINGSPROSESSER

Resultatet fra dobbel vesentlighetsanalyse gjennomgås og forankres med konsernledelsen og konsernets revisjonsutvalg/risikoutvalg. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (både på kort, mellomlang og lang sikt) skal hensyntas i strategiprosessen og håndteres videre i relevant risikostyringsprosess som en operasjonell risiko, finansiell risiko, forsikringsrisiko eller strategisk/ forretningsmessig risiko.

Endringer fra foregående rapporteringsperiode

Det ble gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i 2023, som ble presentert i årsrapporten for 2023. Vi tok da utgangspunkt i de temaene som interessentene våre spilte inn som viktige for dem, og gjorde en kobling for å se om temaene samsvarte med emnene i ESRS. De vesentlige temaene ble vurdert ut fra hvordan vi kan påvirke klima, natur og sosiale forhold, og hvordan vi blir finansielt påvirket av klima, natur og sosiale forhold. Resultatet fra vesentlighetsanalysen ble 15 vesentlige temaer.

I årets prosess har vi tatt utgangspunkt i de emnespesifikke standardene, og vurdert om det er temaer basert på interessentdialogen som ikke er dekket av disse emnene. Det har gjort at vi har tilnærmet oss emnene i standarden og redusert antall under-emner vi løfter frem. Antall vesentlige bærekraftstemaer (emner) ble derfor redusert fra 15 i 2023 til 6 i 2024. Vi har samtidig flere under-emner per tema i år enn vi hadde i fjor. Vi har også fått opp tydeligere terskelverdier for vurdering av finansiell påvirkning, og satt en tydelig vesentlighetsgrense. Ved å fokusere på de overordnede rapporteringskravene (ESRSene) mener vi at vi fokuserer bedre på hvor vi kan gjøre en forskjell. Ved å jobbe strukturert med de bærekraftstemaene våre interessenter er opptatt av får vi også viktig innsikt til strategiarbeidet, og videre til vår prioritering av vesentlige tiltak.

Årets doble vesentlighetsvurdering er basert på en vurdering av 106 påvirkninger, 107 risikoer og 15 muligheter. De temaene som ikke har blitt vurdert som vesentlige for Gjensidige blir satt på en liste som vi overvåker gjennom året. Dette for å sikre at vi hvert år vurderer om det er noen risikoer, muligheter eller påvirkninger som ikke er vesentlige på kort sikt, men som kan komme til å bli det på mellomlang eller lang sikt, etter hvert som mer kunnskap og innsikt opparbeide gjennom året.

VÅR DOBLE VESENTLIGHETSANALYSE FOR 2024

Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av vår bærekraftsrapport

Beslutningen om hvilke opplysningskrav som skal offentliggjøres er basert på EFRAG IG 3 List of ESRS datapoints. Vi har koblet resultatet av vår doble vesentlighetsanalyse opp mot opplysningskravene i standarden. På den måten har vi kommet frem til hvilke vesentlige opplysninger som skal offentliggjøres med hensyn til de påvirkningene, risikoene og mulighetene som er vurdert som vesentlige. Se tabellene under for oversikt over opplysningskravene som er oppfylt og datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning.

FØLGENDE TEMAER BLE VURDERT SOM IKKE VESENTLIGE:

E2 Forurensning	Som finansiell institusjon forårsaker Gjensidige liten eller ingen forurens ning. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i.
E3 Vann og marine ressurser	Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad vann og marine ressurser. Gjensidige forsikrer fiskeoppdrettsnæringen. Forsikrin ger til denne næringen utgjør 3 prosent av totale forsikringsinntekter, og vurderes ikke som vesentlig. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i.
E4 Biologisk mang fold og økosystemer	Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad bio diversitet og økosystemer. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i.
S3 Berørte samfun	Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten grad samfunnets øko nomiske, sosiale, sivile og politiske rettigheter eller særskilte rettigheter for urbefolkning. Vår påvirkning må sees i sammenheng med vår vesentlig påvirkning på S1 Egen arbeidsstyrke, S2 Arbeidstakere i verdikjeden og S4 Forbrukere og sluttbrukere.

	ESRS 2 GENERELLE OPPLYSNINGER	SIDE
BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten	s. 50
BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	s. 50
GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	s. 51
GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene	s. 51
GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	s. 52
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	s. 53
GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	s. 54-58; s. 33-401
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	s. 60
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	s. 60
IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	s. 60-67
IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport	s. 68-71

¹ Noen opplysninger som er foreskrevet i opplysningskrav SBM-1 er innarbeidet ved henvisning til kapittelet "Selskapet".

ESRS E1 KLIMAENDRINGER		SIDE		ESRS E5 RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI	SIDE
ESRS 2 GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	s. 52	ESRS 2 IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentli ge påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi	s. 60-67
E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	s. 90-94	E5-1	Strategier for ressursbruk og sirkulær økonomi	s. 112
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	s. 60; s. 95	E5-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	s. 113-114
ESRS 2 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	s. 60-67	E5-3	Mål knyttet til sirkulær økonomi	s. 115
E1-2	Strategier for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	s. 99-100	E5-4	Inngående ressurser	s. 116
E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer	s. 101-102	E5-6	Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer og mulig heter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Vi har valgt å benytte oss av muligheten for innfasing av
E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	s. 103-104			opplysningskravet.
E1-5	Energiforbruk og energimiks	s. 104
E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimag assutslipp	s. 105
E1-7	Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter	s. 109
E1-9	Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter	Vi har valgt å benytte oss av muligheten for innfasing av opplysningskravet.

ESRS S1 EGEN ARBEIDSSTYRKE SIDE			ESRS S2 ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN	SIDE
ESRS 2 SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	s. 60	ESRS 2 SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	s. 60
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	s. 60; s. 118	ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	s. 60; s.118
S1-1	Strategier i forbindelse med egen arbeidsstyrke	s. 119	S2-1	Strategier for arbeidstakere i verdikjeden	s. 131-132
S1-2	Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkning	s. 120	S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger	s. 133
S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	s. 121	S2-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	s. 134
S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyr ke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	s. 122-123	S2-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstake re i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	s. 135-136
S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	s. 124	S2-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal hånd teres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	s. 137
S1-6	Opplysninger om foretakets ansatte	s. 125
S1-7	Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt	s. 125
S1-9	Mangfoldsparameter	s. 125
S1-13	Parameter for opplæring og kompetanseutvikling	s. 127
S1-14	Parameter for arbeidsmiljø	s. 127
S1-15	Parameter for balanse mellom arbeid og fritid	s. 128
S1-16	Parameter for godtgjørelse (lønnsforskjell og samlet godtgjørelse)	s. 128

ESRS S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE SIDE			ESRS G1 FORRETNINGSSKIKK	SIDE
ESRS 2 SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	s. 60	ESRS 2 GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	s. 51
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres sam spill med strategi og forretningsmodell	s. 60; s. 139	ESRS 2 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentli ge påvirkninger, risikoer og muligheter	s. 60-67
S4-1	Strategier for forbrukere og sluttbrukere	s. 140	G1-1	Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur	s. 148-149
S4-2	Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkningerr	s. 141	G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	s. 151-152
S4-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	s. 142
S4-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbruke re og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene	s. 143-144
S4-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal hånd teres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	s. 145

Datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning

I tabellen nedenfor vises de datapunktene i ESRS 2 og den emnespesifikke ESRS-standarden som stammer fra annen EU-lovgivning.

OPPLYSNINGS KRAV	DATA PUNKT	BESKRIVELSE	SFDR	PILAR 3	REFERANSE-VERDI FORORDNINGEN	KLIMA FORORDNINGEN
ESRS 2 GOV-1	21 d)	Kjønnsfordeling i styret	s. 51		s. 51
ESRS 2 GOV-1	21 e)	Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige	s. 51		s. 51
ESRS 2 GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	s. 53
ESRS 2 SBM-1	40 d) i)	Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel	s. 55	s. 55	s. 55
ESRS 2 SBM-1	40 d) ii)	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon	s. 55		s. 55
ESRS 2 SBM-1	40 d) iii)	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen	Ikke vesentlig		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 d) iv)	Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk			s. 55
ESRS E1-1	14	Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050				s. 90-94
ESRS E1-1	16 g)	Foretak utelukket fra EU referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen		s. 90	s. 90
ESRS E1-4	34	Mål for reduksjon av klimagassutslipp	s. 103	s. 103	s. 103
ESRS E1-5	37	Energiforbruk og energimiks	s. 104
ESRS E1-5	38	Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)	s. 104
ESRS E1-5	40-43	Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	Ikke vesentlig
ESRS E1-6	44	Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	s. 105	s. 105	s. 105
ESRS E1-6	53-55	Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp	s. 106	s. 106	s. 106
ESRS E1-7	56	Opptak av klimagasser og karbonkreditter				s. 109
ESRS E1-9	66	Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer			Vesentlig (innfasing)
ESRS E1-9	66 a)	Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko		Vesentlig (innfasing)
ESRS E1-9	66 c)	Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko	Vesentlig (innfasing)
ESRS E1-9	67 c)	Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser		Vesentlig (innfasing)

OPPLYSNINGS KRAV	DATA PUNKT	BESKRIVELSE	SFDR	PILAR 3	REFERANSE-VERDI FORORDNINGEN	KLIMA FORORDNINGEN
ESRS E1-9	69	Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter			Vesentlig (innfasing)
ESRS E2-4	28	Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord	Ikke vesentlig
ESRS E3-1	9	Vann og marine ressurser	Ikke vesentlig
ESRS E3-1	13	Særskilt strategi	Ikke vesentlig
ESRS E3-1	14	Bærekraftige havområder	Ikke vesentlig
ESRS E3-4	28 c)	Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen	Ikke vesentlig
ESRS E3-4	29	Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet	Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM 3 E4	16 a) i)	Aktiviteter med negativ påvirkning på områder som er følsomme for biologisk mangfold	Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM 3 E4	16 b)	Vesentlige negative påvirkninger med hensyn til forringelse av land, ørkenspredning eller jordforsegling	Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM 3 E4	16 c)	Aktiviteter som berører truede arter	Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 b)	Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -strategier	Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 c)	Bærekraftige metoder eller strategier for havområder	Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 d)	Strategi for å håndtere avskoging	Ikke vesentlig
ESRS E5-5	37 d)	Ikke-gjenvunnet avfall	Ikke vesentlig
ESRS E5-5	39	Farlig avfall og radioaktivt avfall	Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM 3 S1	14 f)	Risiko for tilfeller av tvangsarbeid	Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 S1	14 g)	Risiko for tilfeller av barnearbeid	Ikke vesentlig
ESRS S1-1	20	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter	s. 119
ESRS S1-1	21	Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8			s. 119
ESRS S1-1	22	Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel	Ikke vesentlig
ESRS S1-1	23	Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike	s. 119

OPPLYSNINGS KRAV	DATA PUNKT	BESKRIVELSE	SFDR	PILAR 3	REFERANSE-VERDI FORORDNINGEN	KLIMA FORORDNINGEN
ESRS S1-3	32 c)	Klagebehandlingsordninger	s. 121
ESRS S1-14	88 b) og c)	Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens	s. 127		s. 127
ESRS S1-14	88 e)	Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom	s. 127
ESRS S1-16	97 a)	Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene	s. 128		s. 128
ESRS S1-16	97 b)	For høy lønnsandel til administrerende direktør	s. 128
ESRS S1-17	103 a)	Tilfeller av forskjellsbehandling	Ikke vesentlig
ESRS S1-17	104 a)	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	Ikke vesentlig		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 S2	11 b)	Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden	Ikke vesentlig
ESRS S2-1	17	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter	s. 119
ESRS S2-1	18	Strategier for arbeidstakere i verdikjeden	s. 131
ESRS S2-1	19	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	Ikke vesentlig		Ikke vesentlig
ESRS S2-1	19	Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8	s. 119; s. 131		s. 119; s. 131
ESRS S2-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrømsverdikjede	Ikke vesentlig
ESRS S3-1	16	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskrettigheter	s. 119
ESRS S3-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer	Ikke vesentlig		Ikke vesentlig
ESRS S3-4	36	Menneskrettighetsspørsmål- og hendelser	Ikke vesentlig
ESRS S4-1	16	Strategier for forbrukere og sluttbrukere	s. 140
ESRS S4-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	Ikke vesentlig		Ikke vesentlig
ESRS S4-4	35	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	Ikke vesentlig
ESRS G1-1	10 b)	FNs konvensjon mot korrupsjon	s. 148
ESRS G1-1	10 d)	Vern av varslere	s. 150
ESRS G1-4	24 a)	Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	s. 155		s. 155
ESRS G1-4	24 b)	Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	s. 151

ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI

EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem for vurdering av bærekraft i finans og økonomi.

EUs taksonomi

Vår oppfølging av EUs taksonomi

Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomiforordning (Regulation (EU) 2020/852) i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og stiller krav til taksonomirapportering fra og med regnskapsåret 2023. Dette er tredje år Gjensidige rapporterer på taksonomiarbeidet. Som skadeforsikringsselskap er vi forpliktet til å rapportere andel av våre forsikringsinntekter som er kvalifisert og tilpasset taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring, det vil si taksonomibrøk for skadeforsikring (Green Underwriting Ratio, forkortet GUR). I tillegg er vi forpliktet til å rapportere andelen av våre investeringer som er kvalifisert og tilpasset taksonomiens kriterier for bærekraftige økonomiske aktiviteter (Green Investment Ratio, forkortet GIR).

Grunnlag for utarbeidelse av vår taksonomi-rapport skadeforsikring

Gjensidige legger til grunn gjeldende lovgivning, og veiledning knyttet til EUs taksonomi som foreligger ved årsavslutningen for 2024. Som følge av dette har vi fra 2024 endret vår tilnærming, med hensyn til vår formelle rapportering på taksonomien, på linje med en felles forståelse i den norske skadeforsikringsbransjen. Vi har lagt til grunn EU-kommisjonens utfyllende notat med forklaringer og supplerende fortolkninger av taksonomikriteriene for skadeforsikring (third Commission Notice), inkludert EU-kommisjonens FAQ'er og kommisjonsnotater. Vi har etter beste skjønn foretatt avveininger og foretatt vår forståelse av regelverket. Taksonomiforordningen er fortsatt i en tidlig fase av implementering, og supplerende fortolkninger og forklaringer av lovverket blir fortsatt publisert av EU-kommisjonen. På denne bakgrunn har vi hele tiden vært transparente på våre vurderinger.

Vår rapportering av EUs taksonomibrøk for skadeforsikring (GUR) for 2024 er utarbeidet i tråd med den oppdaterte anbefalingen fra EU om at det kun er klimaelementet i forsikringsinntektene som skal tas med i teller («aligned»), redusert med forsikringsinntektene fra selskaper som er vurdert å ha vesentlig negativ påvirkning (Do No Significant Harm). I nevner inkluderes totale forsikringsinntekter. Denne anbefalingen kommer på bakgrunn av EU-kommisjonens utfyllende notat med forklaringer og supplerende fortolkninger av taksonomikriteriene for skadeforsikring (third Commission Notice).

Vi har etablert en metodikk for taksonomitilpasning av våre produkter som bygger på de fem kriteriene for skadeforsikring i EUs taksonomi. Det er gjennom å dokumentere at vi oppfyller disse kriteriene at vi kan si at produktene er tilpasset («aligned»). I vår oppdaterte tilnærming for GUR rapportering, har vi estimert klimaelementet i forsikringsinntektene ved å bruke langtids klimaskadeandel for de taksonomitilpassede eiendomsproduktene. Der vi dekker klimaelementet, men ikke har tilstrekkelig data til å utføre lignende analyse, har vi valgt å ikke inkludere beløpet i GUR. Vi har gjort tilsvarende vurdering av klimaelementet i forsikringsinntektene for å trekke ut DNSH fra teller. DNSH er forsikringsinntekter fra selskaper som driver utvinning, lagring eller transport av fossil energi. Klimaestimatet i teller (både «aligned» og DNSH) er beheftet med usikkerhet og kan endres ved endring i metode.

Klimarelaterte forsikringsinntekter som tilfredsstiller taksonomikravene – forsikringsinntekter fra selskaper som er vurdert å ha vesentlig negativ påvirkning

Totale forsikringsinntekter skadeforsikring

MNOK 1 667 - MNOK 19 = 4 % MNOK 38 359

Frivillig rapportering operasjonell klimatilpasningsbrøk

Vi har siden 2021 hatt et styrevedtatt operasjonelt mål om at 80 prosent av de forsikringsinntektene som kan kvalifisere i henhold til EUs taksonomi, skal være tilpasset innen utgangen av 2026.

Gjennom vårt operasjonelle mål vil vi vise et mer helhetlig bilde av våre forsikringsdekninger, fordi klimarisiko treffer bredt, og vi har i stor grad produkter som inkluderer et bredt spekter av klimarelevante risikoer. Vi selger i stor grad standardprodukter med bredt dekningsspekter og/eller «all risk». Dette betyr at kundene ikke aktivt må velge dekninger selv, som kan være mer vanlig i andre markeder enn det nordiske. Derfor har vi valgt å ta med hele forsikringsinntekten på de produktene som er tilpasset i teller («aligned»). I nevner har vi de totale forsikringsinntektene som kan kvalifisere i henhold til EUs taksonomi («eligible»). Vår operasjonelle brøk viser et helhetlig bilde av hvor stor andel av forsikringsinntektene som har inkludert insentiver for våre kunder, slik at de skal motiveres til å gjennomføre klimatilpasningstiltak. Derfor er «eligible» høyere i operasjonell brøk enn i tabellen nedenfor hvor vi har presentert «eligible» som 0.

Vi vil fortsette vårt klimatilpasningsarbeid for å kunne tilby relevante klimatilpasningstiltak gjennom våre forsikringsprodukter, og dermed bidra til et mer klimarobust samfunn. På denne bakgrunn opererer vi derfor med to KPI'er knyttet til EUs taksonomikriterier for bærekraftig skadeforsikring: Den offisielle GUR som er den brøk som er beskrevet over, i tillegg til vår operasjonelle brøk som vi beskriver her. Ved utløpet av rapporteringsåret 2024 har vi

tilpasset syv forsikringsprodukter til å oppfylle EU-taksonomiens tekniske kriterier for skadeforsikring. Dette betyr blant annet at disse produktene sikrer at kundene er forsikret mot relevante klimarelaterte skader, og at de blir oppfordret til å klimatilpasse sine eiendeler for å redusere skaderisiko. Samtidig jobber vi gjennom de tilpassede produktene med å finne mer robuste måter å gjenoppbygge på, slik at gjentagende skader skal unngås. Vi deler også relevant data med myndigheter, slik at vi bidrar til klimatilpasning på samfunnsnivå, samt bedre skadeforebygging.

Forsikringsinntekter fra klimatilpassede produkter – DNSH

Totale forsikringsinntekter som kan tilpasses i henhold til EUs taksonomi ("eligible")

MNOK 13 257 - MNOK 75 = 53 % MNOK 25 007

TAKSONOMIRAPPORT

Gjensidiges tredje rapport jf. Delegert Kommisjonsforordning (EU) 2023/2486 av 27. juni 2023. ANNEX X Mal for KPI for forsikringsvirksomheten for skadeforsikrings- og gjenforsikringsforetak.

Mal: KPI for forsikringsvirksomheten for skadeforsikrings- og gjenforsikringsforetak.

Sum (A.1 + A.2 + B) 38 359 100 100

		VESENTLIG BIDRAG TIL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER		DNSH (PRINSIPPET OM IKKE Å GJØRE BETYDELIG SKADE)
Økonomiske aktiviteter (1)	Fo rsi kr ing sin 20 nt 24 ek (3 te r, )	fo rsi kr ing sin 20 An nt 24 de ek (4 te l a r, v )	fo rsi kr ing sin 20 An nt 23 de ek (5 te l a r, v )	kli ma Be en gr dr en ing sn ing er (6 av )	ha vr es su Va rse nn r ( - o 7) g	Si rk ulæ r ø ko no m i (8 )	Fo ru re ns nin g ( 9)	og Bio øk log os isk ys te m me an gf (1 old 0)	Mi ns te ga ra nt ier (1 1)
	VALUTA: MNOK	%	%	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N	J/N
A.1. Skadeforsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet knyttet til taksonomiforenlige aktiviteter (miljømessig bærekraftige)	1 667	4	4	J					J
A.1.1. Hvorav gjenforsikret	1 667	4	4	J					J
A.1.2. Hvorav som stammer fra gjenforsikringsvirksomhet
A.1.2.1 Hvorav gjenforsikret (gjen gjenforsikring)
A.2. Skadeforsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet knyttet til aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)	0	0	0
B. Skadeforsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	36 692	96	96

Forsikringsinntekter i kolonne (3) skal rapporteres som forsikringsinntekter eller eventuelt omsetning som knytter seg til skadeforsikringseller gjenforsikringsvirksomhet.

Opplysningene i kolonne (4) skal rapporteres fra og med år 2024.

Skadeforsikring og gjenforsikring kan bare oppfylle kravene i forordning (EU) 2020/852 dersom aktiviteten muliggjør tilpasning til klimaendringer.

For 2024 rapporterer Gjensidige EUs taksonomibrøk for skadeforsikring (GUR) i tråd med den oppdaterte anbefalingen fra EU som beskrevet innledningsvis. Vi har omregnet 2023-tallene i henhold til ny beregningsmetode. Videre har vi satt «eligible» til 0 i A2 i tabellen, på bakgrunn av at vi ikke har identifisert klimaelementet i forsikringspremien for disse produktene. For 2023 rapporterte vi 24 prosent tilpasset, 60 prosent kvalifiserte, men ikke tilpasset og 15 prosent som ikke omfattet forsikringsinntekter. På bakgrunn av endret beregningsmetode er tilsvarende tall omregnet til henholdsvis 4 prosent, 0 prosent og 96 prosent.

Vårt arbeid med klimatilpasningstiltak i forsikringer

I vårt arbeid med å tilpasse forsikringer til taksonomiens tekniske kriterier har vi først identifisert hvilke produkter som omfattes*. Vi har gjennomgått produktene i henhold til EU-taksonomiens kriterier som vi har utarbeidet vår klimatilpasningsmetodikk på, og har dokumentert at vi tilfredsstiller kravene for 7 produkter. Disse er vurdert som «tilpasset» (aligned), og inngår med klimaelementet fra forsikringsinntekter i GUR, redusert med forsikringsinntektene fra aktiviteter relatert til utvinning og transport av fossil energi (Do No Significant Harm (DNSH)). For å estimere SH har vi benyttet NACE-kodene industri, transport og lagring, samt bergverksdrift relatert til de tilpassede produktene.

*) Kapittel 10.1 i forordningens vedlegg 2 lister opp hvilke produktkategorier som skal inkluderes. Det er fem kriterier som skal oppfylles i tillegg til at alle forsikringsinntekter relatert til utvinning og transport av fossil energi skal trekkes ut (DNSH).

VI BENYTTER EN FREMADSKUENDE MODELLERING AV KLIMARISIKO SOM GRUNNLAG FOR PRISING

I samarbeid med Norsk Regnesentral har vi gjennomført analyser der skadedata kombineres med værdata og klimafremskrivninger for å kunne legge bedre grunnlag for fastsettelse av riktig pris. I 2021 finansierte vi et vitenskapelig arbeid ved Norsk Regnesentral knyttet til nedbør, som bygger på disse analysene. Dette resulterte i en artikkel som ble publisert i Journal of the Royal Statistical Society våren 2023. Vi ønsker å

videreutvikle bruken av slike scenarier og analyser for å oppnå et best mulig grunnlag for prisfastsettelse. I 2022 ble en tilsvarende analyse av danske forhold gjennomført av Norsk Regnesentral. Denne analysen inkluderte både nedbør og storm.

I 2023 fikk vi også utarbeidet en analyse av hvilke norske kommuner som blir mest påvirket av klimaendringene. Dette er viktig innsikt som vi benytter i vårt arbeid med klimatilpasning fremover.

VÅRE FORSIKRINGER INNEHOLDER INSENTIVER FOR SKADEFOREBYGGENDE TILTAK

For forsikringer knyttet til næringsbygg, borettslag og sameier tilbyr vi inntil 10 prosent avslag på pris knyttet til risiko for vannskader for kunder som sertifiserer sine bygg i henhold til BRE-EAM-NOR (nye bygg) eller BREEAM-NOR In Use (eksisterende bygg) med poeng for klimarisikotilpasning.

For privatbolig- og innboforsikringen er det innført mulighet for rabatt dersom boligen tilfredsstiller bestemte krav til klimarisikotilpasning. I tillegg forplikter vi oss til å spre kunnskap om klimarisikotilpasning, og informere kundene om hvordan de kan gjøre bærekraftige valg.

For motor privat har vi lansert en kostnadsfri punkteringsdekning som gir fritak for bonustap ved eventuell skade. Dekkene må oppfylle Gjensidiges krav til tilstand og mønsterdybde, og dekksjekk skal være utført hos en profesjonell aktør. Med dette tiltaket blir kjøring med gode dekk premiert, da dette reduserer risikoen for ulykker.

Vi anser at klimaendringer vil føre til mer ustabile værforhold som vil øke ulykkesrisikoen, og at det dermed er et viktig tilpasningstiltak å tilrettelegge for bruk av bedre bildekk. Vi har ambisjon om å tilby flere skadereduserende produkter og tjenester fremover. Vi skal særlig jobbe med tiltak som reduserer klimarelaterte skader, da det er dette taksonomien stiller krav til.

VI UTVIKLER INNOVATIVE FORSIKRINGS-DEKNINGER SOM TILFREDSSTILLER KRAV TIL KLIMATILPASNING

Våre taksonomitilpassede forsikringsprodukter gir kundene dekning for relevant klimarelatert risiko. Eksempler på dette kan være skader som følge av flom, storm eller skade som skyldes overflatevann etter styrtregn. Vilkårene på de taksonomitilpassende produktene inneholder ikke vesentlige unntak for klimarelatert skade. I tillegg til å dekke fysiske klimarelaterte skader på det objektet som er forsikret, dekker vilkårene også risikooverføringsløsninger i forbindelse med skade. Eksempel på dette er dekning av husleietap som følge av skade.

VI HAR SYSTEMER FOR Å DELE DATA OG KUNNSKAP MED DET OFFENTLIGE

Vi deler skadedata og kunnskap om konsekvenser av klimaendringer med norske myndigheter i samarbeid med Finans Norge. Vi deler også skadedata med danske og svenske myndigheter etter forespørsel, særlig knyttet til eiendom. Vi vil imøtekomme forespørsler om eventuell ytterligere deling av skadedata, i tråd med taksonomiens

spesifikasjoner. Dette omfatter også data knyttet til klimarelaterte skader på næringsbygg, som del av vår taksonomitilpasning av denne forsikringen.

VI HAR LANG TRADISJON FOR Å HA DE HØYESTE STANDARDER FOR SKADEOPPGJØR

Vi håndterer de aller fleste skademeldinger selv, og setter vår ære i å gi rask og god hjelp. Cirka 80 prosent av skadene meldes digitalt. Vi har et beredskapsapparat som sikrer at kundene får nødvendig hjelp i katastrofesituasjoner. Vi støtter gjenbruk og sirkulærøkonomi, som er et av EU-taksonomiens miljømål.

DO NO SIGNIFICANT HARM-KRITERIET (DNSH)

Oppfyllelse av de ovenstående kriteriene for bærekraftig skadeforsikring legger grunnlag for at vi kan bidra vesentlig til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi. I tillegg må produkter som skal være i samsvar med taksonomikriteriene også sjekkes med hensyn til det såkalte Do No Significant Harm-kriteriet (DNSH). DNSH omfatter økonomiske aktiviteter som ikke er i samsvar med taksonomiens krav til bærekraftig økonomisk aktivitet. For skadeforsikring er dette knyttet til miljømål 1 – redusere og forebygge klimagassutslipp, og omfatter forsikring av utvinning, lagring, transport og videreforedling av fossile drivstoffer. Vi har benyttet NACE-koder fra det norske foretaksregisteret som utgangspunkt for å identifisere disse aktivitetene i vår portefølje.

Forsikringsinntekter som kan knyttes til DNSH

etter en slik gjennomgang må trekkes fra de aktivitetene som faller inn under taksonomikriteriet. Forsikringsinntekter fra slik forsikring regnes derfor som ikke-bærekraftige.

Sosiale minstekrav

En aktivitet må også oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold for å være i samsvar med taksonomikriteriene. Gjensidige er forpliktet av de minimumskravene som settes gjennom internasjonal og nasjonal lovgivning for å sikre ivaretakelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter. I tillegg stiller vi krav til våre leverandører og samarbeidspartnere om at de minimum følger FNs 10 Global Compact-prinsipper, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter. Dette er nedfelt i våre styrende dokumenter, og følges opp av ansvarlige avdelinger i selskapet, og er nærmere beskrevet i kapittelet Arbeidstakere i vår verdikjede (S2).

I tråd med den norske åpenhetsloven rapporterer vi om dette årlig gjennom vår Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger. Våre taksonomitilpassede forsikringer er derfor også omfattet av de undersøkelser vi gjør av relevante leverandører og samarbeidspartnere for å sikre oppfyllelse av de sosiale minimumskravene. Våre krav er nedfelt i våre styrende dokumenter for bærekraft, innkjøp og underwriting – som angir retningslinjer for å risikovurdere og stille eventuelle krav til våre kunder. De styrende dokumentene og våre retningslinjer fastsetter prinsipper og krav til hvordan vi skal hensynta sosiale forhold, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter til arbeidstakere i verdikjeden vår, og virksomhetsstyring i alle våre aktiviteter. Policyen viser til de 10 FN Global Compact-prinsippene, FNs menneskerettighetskonvensjon, ILOs grunnleggende standarder for menneske- og arbeidstakerrettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Disse retningslinjene utgjør en viktig ramme for å identifisere og avbøte hendelser og tiltak.

Våre styrende dokumenter og retningslinjer omfatter:

Korrupsjon og bestikkelser: Gjensidige skal motarbeide korrupsjon i alle former, inkludert utpressing og bestikkelser.

Skatt: Kravene til våre leverandører og kunder spesifiserer ikke eksplisitt skattepraksis, men det er implisitt at virksomheten skal følge god forretningsetikk og overholde lover og regler, som inkluderer skatteoverholdelse.

Rettferdig konkurranse: Våre krav understreker viktigheten av uavhengighet og upartiskhet i anskaffelsesprosesser, noe som fremmer rettferdig konkurranse. Det er også krav om at alle anskaffelser skal være basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

Det er ikke avdekket brudd i henhold til dette knyttet til våre taksonomi-tilpassede produkter.

Taksonomirapportering – investeringer

Taksonomiomfattede eiendeler («eligible») knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål, og som har potensial til å bli definert som taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforenlige eiendeler («aligned») knytter seg til økonomiske aktiviteter som oppfyller taksonomiens miljømål. Finansinstitusjoners obligatoriske taksonomiopplysninger skal kun baseres på informasjon rapportert av foretak/ utstedere. Vi har benyttet oss av rapporterte data tilgjengelig på rapporteringstidspunktet som vi innhenter fra Bloomberg for dette formålet. For finansielle motparter angir tallgrunnlaget ikke et vektet snitt mellom ulike KPIer (GAR/GIR/GUR) i foretak som har virksomhet hvor flere aktiviteter er dekket. For disse er hovedvirksomhetens KPI benyttet som beste estimat. Gitt antallet motparter/eksponeringer er tredjepartsleveranser av data strengt nødvendig fremfor å innhente informasjonen direkte fra selskapene vi er investert i. For ikke-finansielle foretak har vi benyttet omsetningsbaserte nøkkeltall for økonomiske aktiviteter der ikke annet er spesifisert. Totale eiendeler inkluderer konsernets samlede kapital under forvaltning, inkludert kundemidler i innskuddspensjonsprodukter, men ikke eiendeler som er å betrakte som porteføljeforvaltningstjenester for andre finansielle institusjoner. Eksponering mot offentlige enheter (stater, sentralbanker, overnasjonale enheter, kommuner og

fylkeskommuner) er holdt utenfor både teller og nevner i beregningene. Ellers er konsernets totale investeringer inkludert i nevneren.

For å vurdere om selskaper er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) (artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU) har vi basert oss på en vurdering gjort av Bloomberg for hvilke selskaper som er rapporteringspliktige i EU/ EØS basert på størrelse, børsnotering og antall ansatte. For å identifisere offentlige enheter og skille mellom finansielle og ikke-finansielle foretak har vi basert oss på en kombinasjon av CIC, NACE og annen sektorinformasjon på enhetsnivå. Det er ikke gjennomført konkrete handlinger for å vurdere Do No Significant Harm-prinsippene (DNSH) utover det som er hensyntatt i selskapenes egen rapportering. For en mindre andel av de taksonomiforenlige eiendelene («aligned») har vi ikke tilstrekkelig informasjon til å spesifisere hvilket av miljømålene investeringen oppfyller.

Det forventes vesentlig bedret rapporteringsgrunnlag over tid. Det er ikke utarbeidet nye sammenligningstall for fjoråret som følge av endret og utvidet grunnlag fra Bloomberg. Vi vurderer at vår eksponering mot kjernekraft og kraftproduksjon ved naturgass er begrenset, men rapporterer allikevel på Anneks XII i EUs Disclosures Delegated Act.

Obligatorisk rapportering Investeringer
		ANDEL AV TOTALE EIENDELER/AKTIVA %			EKSPONERING (MILLIONER KRONER)
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede ("eligible") økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:	Omsetning:	13,8 %	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede ("eligible") økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak:	Omsetning:	16 859,1
	Investeringsutgifter:	12,2 %		Investeringsutgifter:	14 911,3
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets	Dekningsgrad:	100,0 %		Omsetning:	3 616,6
investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige ("aligned") økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:	Investeringsutgifter:	3,1 %	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige ("aligned") økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for	Investeringsutgifter:	3 794,3
Prosentandel av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller gjenforsikringsforetakenes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enheter.	Dekningsgrad:	89,6 %	investeringer i foretak: Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter.	Dekning:	122 285,3

Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en

Prosentandelen derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en		-0,1 %	Derivatenes verdi i pengebeløp		-127,4
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Ikke-finansielle foretak:	8,3 %	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU:	Ikke-finansielle foretak:	10 201,9
	Finansielle foretak:	6,9 %		Finansielle foretak:	8 454,7

	ANDEL AV TOTALE EIENDELER/AKTIVA		EKSPONERING (MILLIONER KRONER)
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Ikke-finansielle foretak:	31,5 %	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU:	Ikke-finansielle foretak:	38 485,4
	Finansielle foretak:	10,1 %		Finansielle foretak:	12 306,7
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Ikke-finansielle foretak:	15,6 %	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU:	Ikke-finansielle foretak:	19 103,9
	Finansielle foretak:	23,9 %		Finansielle foretak:	29 229,7
Andelen eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:		3,8 %	Verdien av eksponeringer mot andre motparter og eiendeler:		4 630,5
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige ("aligned") økonomiske aktiviteter		1,8 %	Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige ("aligned") økonomiske aktiviteter		2 253,0
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:		86,2 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien:		105 426,1
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien ("eligible"), men som ikke er taksonomiforenlige ("aligned"), i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:		10,8 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige:		13 242,6

ANDEL AV TOTALE EIENDELER/AKTIVA EKSPONERING (MILLIONER KRONER)

Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en

Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Ikke-finansielle foretak:			Ikke-finansielle foretak:
	Omsetning:	1,9 %	Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot	Omsetning:	2 372,7
	Investeringsutgifter:	2,4 %		Investeringsutgifter:	2 902,1
	Finansielle foretak:		finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU:	Finansielle foretak:
	Omsetning:	1,0 %		Omsetning:	1 243,8
	Investeringsutgifter:	0,7 %		Investeringsutgifter:	892,2
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter:	Omsetning:	1,8 %	Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter:	Omsetning:	2 253,0
	Investeringsutgifter:	1,7 %		Investeringsutgifter:	2 059,4
Andelen taksonomiforenlige ("aligned") eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Omsetning:	0,0 %	Verdien av taksonomiforenlige ("aligned") eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Omsetning:	0,0
	Investeringsutgifter:	0,0 %		Investeringsutgifter:	0,0

Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål

Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive:

		TOTAL	OMSTILLINGSAKTIVITETER	MULIGGJØRENDE AKTIVITETER
(1) Begrensning av klimaendringer	Omsetning:	0,9 %	0,4 %	0,6 %
	Investeringsutgifter:	1,2 %	0,4 %	0,8 %
(2) Tilpasning til klimaendringer	Omsetning:	0,0 %	IA	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0 %	IA	0,0 %
(3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Omsetning:	0,0 %	IA	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0 %	IA	0,0 %
(4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Omsetning:	0,0 %	IA	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0 %	IA	0,0 %
(5) Forebygging og begrensning av forurensning	Omsetning:	0,0 %	IA	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0 %	IA	0,0 %
(6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Omsetning:	0,0 %	IA	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0 %	IA	0,0 %

MAL 1 KJERNEENERGI- OG FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER

KJERNEENERGIRELATERTE AKTIVITETER
1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	JA/NEI	JA
2. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	JA/NEI	JA
3. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	JA/NEI	JA
FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER
4. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA/NEI	JA
5. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA/NEI	JA
6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA/NEI	JA

MAL 2 TAKSONOMIFORENLIGE ØKONOMISKE AKTIVITETER (NEVNER)

ØKONOMISKE AKTIVITETER	ANDEL (OPPLYSNINGENE SKAL FREMLEGGES SOM PENGEBELØP OG I PROSENT)
		(Begrensning av klima-endringer + Tilpasning til klimaendringer)		Begrensning av klimaendringer		Tilpasning til klimaendringer
		Beløp	%	Beløp	%	Beløp	%
1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
2. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	1,1	0,0 %	1,1	0,0 %
	Investeringsutgifter:	2,7	0,0 %	2,7	0,0 %	0,0	0,0 %
3. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	8,2	0,0 %	8,2	0,0 %
	Investeringsutgifter:	4,4	0,0 %	4,4	0,0 %	0,0	0,0 %
4. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,4	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
5. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I	Omsetning:	0,1	0,0 %	0,1	0,0 %
og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,7	0,0 %	0,7	0,0 %	0,0	0,0 %
6. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I	Omsetning:	0,1	0,0 %	0,1	0,0 %
og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
7. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	3 606,9	2,9 %
	Investeringsutgifter:	3 786,1	3,1 %
	Omsetning:	122 285,3	100,0 %
8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	122 285,3	100,0 %

MAL 3 TAKSONOMIFORENLIGE ØKONOMISKE AKTIVITETER (TELLER)

ØKONOMISKE AKTIVITETER		ANDEL (OPPLYSNINGENE SKAL FREMLEGGES SOM PENGEBELØP OG I PROSENT)
		(Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer)			Begrensning av klimaendringer		Tilpasning til klimaendringer
		Beløp	%	Beløp	%	Beløp	%
1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
2. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	1,1	0,0 %	1,1	0,0 %
	Investeringsutgifter:	2,7	0,1 %	2,7	0,1 %	0,0	0,0 %
3. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	8,2	0,2 %	8,2	0,2 %
	Investeringsutgifter:	4,4	0,1 %	4,4	0,1 %	0,0	0,0 %
4. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,4	0,0 %	0,4	0,0 %	0,0	0,0 %
5. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I	Omsetning:	0,1	0,0 %	0,1	0,0 %
og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,7	0,0 %	0,7	0,0 %	0,0	0,0 %
6. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I	Omsetning:	0,1	0,0 %	0,1	0,0 %
og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
7. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6	Omsetning:	3 606,9	99,7 %
over, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	3 786,1	99,8 %
	Omsetning:	3 616,6	100,0 %
8. Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	3 794,3 F7 og F8	100,0 %

MAL 4 ØKONOMISKE AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN, MEN SOM IKKE ER TAKSONOMIFORENLIGE

ØKONOMISKE AKTIVITETER	ANDEL (OPPLYSNINGENE SKAL FREMLEGGES SOM PENGEBELØP OG I PROSENT)
		(Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer)			Begrensning av klimaendringer		Tilpasning til klimaendringer
		Beløp	%	Beløp	%	Beløp	%
1. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
2. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,1	0,0 %	0,1	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %	0,0	0,0 %
3. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	0,4	0,0 %	0,4	0,0 %
	Investeringsutgifter:	0,5	0,0 %	0,5	0,0 %	0,0	0,0 %
4. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	38,7	0,3 %	38,7	0,3 %
	Investeringsutgifter:	10,7	0,1 %	10,7	0,1 %	0,0	0,0 %
5. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er	Omsetning:	5,5	0,0 %	5,5	0,0 %
taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	1,2	0,0 %	1,2	0,0 %	0,0	0,0 %
6. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er	Omsetning:	0,2	0,0 %	0,2	0,0 %
taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,2	0,0 %	0,2	0,0 %	0,0	0,0 %
7. Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, og som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Omsetning:	10 631,6	80,3 %	10 123,8	76,4 %	507,8	3,8 %
	Investeringsutgifter:	9 844,8	88,6 %	9 157,9	82,4 %	686,9	6,2 %
8. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke	Omsetning:	13 242,6	100,0 %
er taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	11 117,0	100,0 %

MAL 5 ØKONOMISKE AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

ØKONOMISKE AKTIVITETER		Beløp	%
1. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av	Omsetning:	0,3	0,0 %
taksonomien i samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,6	0,0 %
2. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av	Omsetning:	2,3	0,0 %
taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,3	0,0 %
3. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av	Omsetning:	4,0	0,0 %
taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	7,9	0,0 %
4. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av	Omsetning:	0,2	0,0 %
taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,2	0,0 %
5. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av	Omsetning:	0,1	0,0 %
taksonomien i samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,2	0,0 %
6. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av	Omsetning:	0,0	0,0 %
taksonomien i samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	0,6	0,0 %
7. Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og	Omsetning:	105 419,3	100,0 %
som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Investeringsutgifter:	107 364,1	100,0 %
8. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien,	Omsetning:	105 426,1	100,0 %
i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren»	Investeringsutgifter:	107 374,0	100,0 %

ENDRINGER

Skadeforsikrings viktigste rolle er å bidra til å avlaste økonomisk risiko. Klimaendringer bidrar til økt klima- og naturrisiko som har betydning for våre interessenter og deres behov for forsikringer. Klimaendringer vil påvirke samfunnet og økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet, men i ulik grad for de enkelte forsikringene og risikotypene.

Gjensidige er opptatt av å forstå konsekvenser av klimaendringer for våre kunder og samfunnet, for å bidra til viktige klimatilpasningstiltak, samt å kunne prise risikoen riktig. Selv om vi har et begrenset klimaavtrykk i egen virksomhet, har vi en betydelig påvirkning gjennom forsikringsvirksomheten og våre investeringer. I forsikringsvirksomheten kan vi påvirke klimautslipp gjennom hvilke virksomheter som vi forsikrer, påvirke og hjelpe våre kunder med å tilpasse seg endret vær (fysisk klimarisiko). Vi kan også bidra med kunnskap om klimatilpasningstiltak for å begrense skader. Når skadene oppstår, kan vi påvirke valg av reparasjonsmetoder og bidra til redusert ressursforbruk og sirkulærøkonomi. Vi kan også påvirke overgangen til nullutslippssamfunnet gjennom våre investeringer.

75 %

reduksjon i klimautslipp fra scope 1, 2 og 3 (kategori 6) egen virksomhet fra 2019

41 %

reduksjon i klimaintensitet fra skadebehandling fra 2019

7,3

i utslippsintensitet (WACI) for konsernets investeringsporteføljer

Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer

I Gjensidige har vi forpliktet oss til å nå netto nullutslipp innen 2050 for egen virksomhet, skadebehandling og investeringsporteføljene. Med netto nullutslipp mener vi å redusere alle klimautslipp mot null, men der resterende utslipp som med framtidige teknologier fortsatt ikke kan fjernes, kompenseres for gjennom tiltak for karbonfjerning- og lagring. Omstillingsplanen vår er en videreføring av de styrevedtatte klimamålene som ble lansert i 2021 og gjennomgått og bekreftet i 2024. Gjensidiges omstillingsplan er delt inn i tre hovedfokusområder, med utslippsreduksjoner som understøtter en begrensning av den globale oppvarmingen til 1,5 °C i samsvar med Parisavtalen. Vi har etablert metodikk som skal sikre vitenskapsbasert tilnærming til målene og oppfølging av status på tiltak og effekter gjennomføres kvartalsvis. Finansielle konsekvenser av klimaendringer er også hensyntatt i solvensvurderingsprosessen (ORSA), og scenario-testing.

Konsernets strategi er spisset mot kjernevirksomheten, der kundeorientering og best på skadeforsikring er to hovedpilarer. Høsten 2024 sendte vi inn målene til validering i henhold til SBTis Near Term-rammeverk for finansinstitusjoner. Aktivitetene for egen virksomhet, skadebehandling og investeringer skal tilpasses netto nullutslipp innen 2050. For egen virksomhet og skadebehandling er vårt referanseår 2019. For investeringsporteføljene er vårt referanseår 2022.

Vår omstillingsplan er basert på vår forretningsmodell som skadeforsikringsselskap i Norden,

samt livsforsikring i Norge og bilredningsaktivitet som utføres i datterselskapet Gjensidige Mobility Group, under merkenavnet REDGO. Klimaendringer vil påvirke risiko for skader på liv, helse og verdier som følge av endret vær, temperatur på land og i sjøen, samt nye helserisikoer. Konsekvens av klimaendringer er også en av hovedtrendene som er inkludert i konsernets strategi. Skadeforsikrings hovedprinsipp er at skader som er «plutselig og uforutsett» er forsikringsbare. Derfor er det viktig at vi bidrar med vår kunnskap og innsikt for å forebygge skader, samtidig som at vi påvirker til redusert klimautslipp i egen virksomhet, påvirker våre kunder og leverandører, samt hvilke selskaper vi investerer i.

Vi har gjennomført scenarioanalyser for å forstå klimaendringer på kort, mellomlang og lang sikt, og hvilke konsekvenser det får. I vårt arbeid med omstillingsplan har vi sett på hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å bidra til reduserte klimautslipp, samt klimatilpasningstiltak.

Vår strategi for å levere på klimamålene vil i første omgang omfatte vår egen virksomhet (scope 1 og 2), og våre investeringsporteføljer (scope 3). I tillegg har vi valgt å ha et frivillig mål for klimatilpasning av våre produkter og utslippsmål for vår skadebehandling. I vårt arbeid med å følge opp denne forpliktelsen må vi både forsterke allerede igangsatte tiltak og utvikle nye løsninger.

Vi har ikke fastsatt mål for forsikrede utslipp, men har ambisjon om å gjøre det i 2025. Det foreligger ikke en formelt godkjent metode hos SBTi for å beregne slike utslipp enda. Dette følger vi med på og har spilt inn våre erfaringer gjennom en pilot i 2024. Vårt styrevedtatte mål for klimatilpasning av forsikringsprodukter er særlig viktig ut fra et sosialt perspektiv ved å sørge for økonomisk trygghet og at eiendeler vil være forsikringsbare i fremtiden. Les mer om dette i avsnittet «Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer».

OMSTILLINGSPLAN VEDTATT AV STYRET OG KONSERNLEDELSEN

Omstillingsplanen er en integrert del av Gjensidiges selskapsstyring med tydelig ansvarsområder og roller for styret, konsernledelsen og ansatte. Styret har vedtatt konsernets overordnede strategi og bærekraftsmål som omstillingsplanen bygger på. Styret og konsernledelsen vil være involvert i utviklingen, revidering og oppdatering av mål underveis og i selve implementeringen. De vil følge opp fremdrift på omstillingsplanen gjennom etablert kvartalsvis rapportering for å sikre at tiltak integreres i virksomhetens aktiviteter. Status på klimaomstillingen har vært behandlet i styret i 2024.

AVHENGIGHETER OG USIKKERHET

Det vil være krevende å redusere alle relevante klimagassutslipp til netto null, og vi er forberedt på å møte utfordringer og dilemmaer i den videre prosessen. Dette gjelder både hvordan vi skal balansere hensynet til avkastning fra våre investeringer og samtidig stimulere til løsninger for lavog nullutslippsløsninger, og forebygge og utbedre skader med lavest mulig klima- og naturavtrykk. Vi erkjenner at SBTi-rammeverket, og andre relevante rammeverk vil gjennomgå ytterligere utvikling og stille oss overfor nye krav og utfordringer, men også by på mange muligheter. Dette vil innebære at klima- og naturrisiko vil bli sett mer i sammenheng, og øke behovet for god innsikt og gode avveininger.

Veien til målet er basert på de forutsetninger vi er i stand til å ta i dag. Det er betydelig usikkerhet i tallene, men de indikerer hvilke hovedtiltak som skal bidra til at vi når målene. I egen virksomhet kan vi påvirke økt elektrifisering av bilparken, men det er usikkert når teknologien er robust nok for våre redningsbiler. Vi kjøper opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar energi i vår virksomhet. I skadebehandling er vår metode basert på frekvensskader, så utvikling i både antall og reparasjonsmetoder påvirker klimautslippene for skader. Vår investeringsportefølje skal styres mot de selskap som har klimamål som understøtter vår ambisjon om netto nullutslipp innen 2050.

Konkretisering av tiltak vi har gjennomført, og nye planlagte tiltak, må sees i sammenheng med det som er beskrevet i avsnittet «Tiltak knyttet til klimaendringer» og «Nøkkeltall knyttet til begrensning av klimaendringer».

HISTORISK UTVIKLING EGEN VIRKSOMHET

Avkarboniseringstiltak egen virksomhet

Utslippene i scope 1 og scope 2 skal reduseres med 90 prosent innen utgangen av 2030. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier, og restutslippene skal klimakompenseres. Dette følger vi opp kvartalsvis, og rapporterer status til styret hvert kvartal som del av vår bærekraftsrapportering.

TILTAK VI HAR GJORT OG EFFEKTEN DET HAR GITT:

• Vi har endret våre regler for firmabiler som innebærer at klimautslipp ikke kan være høyere enn 130 gram per kilometer, og alle nye firmabiler i Norge skal være elektriske. Dette har bidratt til at vi har redusert utslippene fra 2019 med 6 prosent. I tallene inngår økning som følge av nyinnkjøpte bergingsbiler i GMG/ REDGO. Uten dem hadde utslippene vært halvert.
• Vi kjøper opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar elektrisitet. Dette har bidratt til at vi har redusert klimautslippene med 4 261 tonn og 91 prosent siden 2019.
• Vi har minimert behovet for reiseaktivitet

ved å tilrettelegge for gode muligheter for hjemmekontor og tatt i bruk våre godt utbygde videokonferansefasiliteter ved alle lokasjoner. Dette har bidratt til at vi har redusert klimautslippene fra 2019 med 1 030 tonn og 55 prosent.

VI SKAL NÅ MÅLET OM NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 I EGEN VIRKSOMHET VED:

• At alle våre firmabiler og REDGO sine egeneide/leasede bergingsbiler, så langt teknologisk mulig, skal være elektriske.
• At vi skal fortsette arbeidet med å redusere vår energibruk, vurdere ytterligere energieffektiviseringstiltak på våre kontorer og sikre at kjøp av elektrisitet skal være fornybart ved bruk av opprinnelsesgarantier.
• Vi har forpliktet oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier for å sikre at vårt elektrisitetsforbruk er fornybart.
• At alle restutslipp skal kompenseres med klimakvoter, fortrinnsvis i kombinasjon med karbonfjerning og sosiale forhold.

Scope 1 Scope 2 Scope 3

AVKARBONISERINGSTILTAK EGEN VIRKSOMHET

Utslipp Scope 1: Overgang til ny teknologi og elektriske biler Scope 2: Energieffektiviseringstiltak Scope 2: Kjøp av opprinnelsesgaranti Klimakompensasjon

Avkarboniseringstiltak skadebehandling

Utslippene fra skadebehandling skal reduseres med 55 prosent innen utgangen av 2030, målt i intensitet. Dette følger vi opp kvartalsvis som del av vår bærekraftsrapportering til styret. Vår modell for estimering av klimautslipp knyttet til frekvensskader på motor og eiendom fremgår i kapittelet «Ressursforbruk og sirkulærøkonomi». Modellen gir et beste estimat på klimautslipp i skadebehandlingen ved at vi tar utgangspunkt i medgåtte materialer og avfall, som så konverteres til klimautslipp. Dette er vår metode som er sammenlignbar over tid, men lar seg ikke lett sammenligne med andre inntil vi får et felles metodeverk for skadeforsikring.

TILTAK VI HAR GJORT OG EFFEKTEN DET HAR GITT:

• Vi har redusert våre klimautslipp med 861 tonn siden 2019, og redusert intensiteten med 41 prosent, som er 11 prosent bedre enn målet for 2024. Tallene inkluderer ikke Baltikum.
• Til tross for at vi har forbedret vår kommunikasjon med kundene, og gir konkrete skadeforebyggende råd og økt prisene, har antall frekvensskader økt siden 2019. Estimert effekt er cirka 25 prosent flere frekvensskader for motorvogn, som påvirker vårt klimaregnskap negativt i absolutte tall. • Vi har stilt krav til, og samarbeidet med, våre leverandører, for å øke andelen likeverdige bildeler, og identifiserer nye reparasjonsmetoder. Dette har bidratt til at vi har økt reparasjonsandelen for karosseri. Effekten er estimert til å ha redusert klimautslippene med cirka 900 tonn CO2-ekvivalenter. • Effekt av forbedret fossilt utslipp i anvendte konverteringsfaktorer utgjør en reduksjon på cirka 5 000 tonn CO2-ekvivalenter.

HISTORISK UTVIKLING SKADEBEHANDLING

Klimagassutslipp Intensitet

VI SKAL NÅ MÅLET OM NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 I SKADEBEHANDLINGEN VED:

• Å gjennomføre flere skadeforebyggende tiltak der det gir størst effekt, og bidra til å redusere antall frekvensskader. Herunder se på muligheter for å gi kundene nye insentiver til å gjennomføre effektive tiltak. Effekten er estimert til å redusere klimautslipp med cirka 6 000 – 10 000 tonn.
• Å samarbeide med leverandører for å øke reparasjonsgraden og ta i bruk ny teknologi for nye reparasjonsmetoder blir veldig viktig. Vi tror også at vi her vil kunne se endringer i kundeadferd, samt en viktig omdømmeeffekt som følge av at vi påvirker til mindre forbruk i samfunnet. Effekten er estimert til å redusere klimautslipp med ca. 8 000 - 10 000 tonn.
• Vi mener at det er rimelig å forvente både strengere reguleringer og endringer i kundepreferanser frem mot 2050 knyttet

til økt bruk av likeverdige bildeler, og øke ombruk av bygningsmaterialer. Økt fokus på viktigheten av å bevare natur og koblingen mot forbrukssamfunnet mener vi også vil bidra til at vi når våre klimamål. Effekten er estimert til en reduksjon i klimautslipp på cirka 4 000 – 8 000 tonn.

Konverteringsfaktorene vi benytter i klimaregnskapet vårt forteller hvor mye fossil energi som blir brukt til å produsere ulike materialer som benyttes i reparasjoner. Simuleringer vi har gjort viser at utviklingen i samfunnet og strengere reguleringer, med økt bruk av fornybar energi i produksjon av materialer, er avgjørende for at vi også skal nå våre mål. Dette resulterer i forbedrede konverteringsfaktorer som vil gi lavere klimagassutslipp. Vi legger til grunn at dette vil gi oss ytterligere klimagassreduksjoner også i fremtiden. Effekten er estimert til å redusere klimautslipp med cirka 10 000 – 15 000 tonn.

AVKARBONISERINGSTILTAK SKADEBEHANDLING

Utslipp Ombruk av likeverdige deler Skadeforebygging Økt reparasjonsandel Utvikling i konverteringsfaktorer

Avkarboniseringstiltak investeringsporteføljene

Vi skal tilpasse våre investeringsporteføljer til globale netto nullutslipp innen 2050. Det innebærer at alle selskaper i investeringsporteføljen forventes å sette utslippsreduksjonsmål. Porteføljens tilpasning måles ved fremoverskuende faktorer og vektes etter hvert selskaps tilpasning etter selskapets bidrag til porteføljens finansierte utslipp. I 2021 vedtok vi et internt rammeverk for oppfølging av porteføljens tilpasning over tid. Rammeverket bygger på metoder utviklet av SBTi og har som mål at 100 prosent av porteføljens finansierte utslipp skal være omfattet av troverdige utslippsreduksjonsplaner eller ha oppnådd tilstrekkelig utslippsreduksjon innen 2030. Det vil ikke være hensiktsmessig å ha en helt lineær reduksjon i utslipp over tid. Vi har derfor fastsatt en korridor som gir oss mulighet for nødvendige men begrensede avvik fra en hypotetisk, lineær utslippsbane.

Vi forpliktet oss til SBTi i 2022 og har i 2024 meldt inn et kortsiktig mål til validering. Det innmeldte målet følger SBTis Near Term-rammeverk i versjon 2.0 og inneholder et utslippsvektet Portfolio Coverage-mål for aksje- og renteinvesteringer der vi inkluderer utslipp i scope 1,2 og 3. Eiendomsinvesteringer er dekket av et utslippsintensitetsmål etter Sectoral Decarbonization Approach. I en tid fremover vil vi ha både et internt rammeverk for netto nullutslipp og et SBTi-mål. Begge bygger på samme metoder, men det interne rammeverket inneholder noe større fleksibilitet. Vi forventer at det interne rammeverket vil være en ledende indikator på det kommende SBTi-målet.

TILTAK VI HAR GJORT OG EFFEKTEN DET HAR GITT:

• Vi har i 2024 deltatt i to pilotprosjekter i regi av SBTi. Det første prosjektet gjaldt oppdateringen av Near Term-rammeverket fra versjon 1.1 til 2.0 og ble arrangert i januar. Det

andre ble arrangert i august til oktober og gjaldt utkastet til Net Zero-rammeverket i versjon 0.1. Vi ga i begge prosjektene tilbakemeldinger til SBTi på problemstillinger knyttet til endringer og den praktiske gjennomførbarheten. For Gjensidige reduserer dette risikoen for at kommende SBTi-rammeverk ikke hensyntar særegenheter ved vår forretningsmodell. • I november sendte vi inn et mål for

investeringer til SBTi. Målet følger samme metoder som vi har basert det interne rammeverket på. På sikt vil dette øke sammenlignbarheten mellom Gjensidiges mål og andre finansinstitusjoners mål.

VI SKAL NÅ MÅLET OM NETTO NULLUTSLIPP I INVESTERINGSPORTEFØLJENE VED:

• Porteføljeallokering som skal sikre at vi er innenfor styringsbanen i henhold til vår metodikk om investeringer i selskaper som har vitenskapsbaserte mål.
• Dialog med forvaltere og selskaper.
• Bidrags- og scenarioanalyser ved vesentlige endringer i allokering.

Operasjonelle kostnader og kapitalkostnader knyttet til omstillingsplanen

Vi jobber med å analysere konsekvenser av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i alle deler av vår virksomhet som skal bidra til at vi både tilpasser produkter, priser risikoen riktig, gjør opp skader på en god måte for kunde og klima, og også i ORSA prosessen for å sikre kapitaldekningskrav. Vi har signert flere initiativer, og betaler for lisenser for å få tilgang til nødvendig data for å kunne estimere klimautslipp i egen virksomhet, i skadebehandling, forsikrede utslipp og investeringsporteføljen. Kjøp av klimakvoter for å oppnå netto nullutslipp i egen

virksomhet vil også være en operasjonell kostnad. I vårt estimat på operasjonelle kostnader inngår disse elementene med cirka 10 millioner kroner.

Gjensidige er en kompetansebedrift som ikke produserer fysiske produkter. Vi har i liten grad driftsmidler som skal fases ut, unntatt for bilredningsaktiviteten i REDGO. Dagens marked for

elektriske redningsbiler er ikke modent. Vi følger den teknologiske utviklingen og tilpasser oss så langt mulig med tilgjengelige mindre elektriske redningsbiler som kan hjelpe kunden på ulykkesstedet. Den største andelen av redning skjer i franchisevirksomheten. Vi har ikke estimater på kapitalkostnaden knyttet til overgang til nullutslipps redningsbiler.

TILPASNINGSGRAD VEKTET ETTER FINANSIERTE UTSLIPP I SCOPE 1 + 2

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til begrensning av, og tilpasning til klimaendringer. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell».

Påvirkninger

Gjensidige har en faktisk negativ påvirkning på klima og miljø ved at våre aktiviteter bidrar til både direkte og indirekte utslipp av klimagasser.

Vi kan påvirke til reduserte klimautslipp i egen virksomhet ved å bruke firmabiler med lavt klimautslipp, gjennomføre energisparingstiltak, kjøpe fornybar energi til drift av våre lokaler, og påvirke reisevirksomhet til våre ansatte. Vi kan også påvirke hvilke selskaper vi ønsker å investere i og hva vi forsikrer.

Vi kan også legge til rette for at våre kunder kan investere sine pensjonsmidler bærekraftig.

Videre kan vi påvirke til et tryggere samfunn gjennom skadeforebygging, og påvirke hvordan vi gjenoppbygger skader på en mer klima- og miljøvennlig måte gjennom blant annet materialvalg og ved å legge til rette for økt reparasjon og mindre bruk av nye materialer. Ved å samarbeide med norske og internasjonale aktører kan vi bidra til å standardisere metoder, skape bedre sammenlignbarhet og mer åpenhet i hvilke tiltak som gir effekt.

Vi har et ansvar for å forstå klimarisiko, sørge for at risikoen reflekteres i produktpriser, påvirke myndigheter til å forebygge skader og sikre at objekter blir forsikringsbare i fremtiden. Gjennom å klimatilpasse våre produkter og tjenester har vi en faktisk positiv påvirkning og kan redusere omfanget av klimarelaterte skader. Det kan vi gjøre gjennom å gi konkrete skadeforebyggende råd og bidra til tilpasningstiltak, som vil gjøre våre kunder og samfunnet mer robust mot konsekvenser av klimaendringer. Vi kan også påvirke myndighetene ved å dele data og kunnskap for å bidra til bedre samfunnsplanlegging, og at særlig værutsatte områder ikke blir utbygget.

Risikoer

Klimaendringer har ulike økonomiske konsekvenser avhengig av tidshorisonten. På kort sikt vil klimaendringer gi økt fysisk klimarisiko gjennom hyppighet av ekstremvær som flom og styrtregn. På mellomlang sikt ser vi en risiko for å kunne hjelpe kundene raskt nok som følge av kapasitetsutfordringer hos våre leverandører ved ekstremværhendelser. På lang sikt ser vi en økende overgangsrisiko for sekundære effekter av fysisk klimarisiko som fører til økt volatilitet i frekvensskader for både ting- og helseforsikringer. Dette vil kunne gi økt volatilitet i vår økonomiske resultater.

Den største finansielle klimarisikoen for investe-

ringsporteføljene antas å komme i overgangen til et lavutslippssamfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av våre investeringer. Dette er vurdert som en klimarelatert omstillingsrisiko.

Gjensidige er avhengig av riktig prising av risiko for å sikre lønnsomhet på produkter. En endring i styrke og frekvensen av værhendelser som skiller seg fra historisk statistikk gjør prising vanskelig og skaper en risiko for feilprising. Denne klimarelaterte risikoen anses å være knyttet til både fysisk risiko og omstillingsrisiko.

For at vi skal lykkes med klimatilpasning er vi avhengige av god kommunikasjon med våre kunder. Det er viktig at distribusjonsleddet har kunnskap om effektive klimatilpasningstiltak for å kunne gi kundene riktige råd. Det er en risiko for at vi ikke gir de riktige rådene som kan påvirke vår skadefrekvens.

Muligheter

Gjensidige ser en mulighet til å bidra til å begrense klimautslipp gjennom å inkludere konkrete skadeforebyggende tiltak i prising av risiko, og andre insentivordninger til kunder som gjennomfører slike tiltak. Dette kan gi økt kundetilfredshet, reduserte erstatningsutbetalinger og reduserte klimagassutslipp.

Vi ser også en mulighet i å tiltrekke og beholde kunder og med det sikre forsikringsinntekter

ved å ha en tydelig vitenskapsbasert strategi for klimautslippskutt i hele verdikjeden.

En tydelig klimastrategi for våre investeringer kan bidra til redusert overgangsrisiko i våre finansielle investeringer, og med det redusere finansiell risiko. Analyse og innsikt kan gi investeringsmuligheter i fremvoksende industrier, og mulighet til å være en aktiv bidragsyter til omstilling gjennom dialog med forvaltere og selskaper i porteføljen.

Vi kan tilby pensjonsprofiler som legger til rette for at våre kunder kan spare sin pensjon i fond som har som har bærekraftig investering som formål. Dette kan bidra til økt kundetilfredshet som gjør at vi kan beholde kunder og inntekter fra pensjonsforsikring.

Gjensidige har mulighet til å bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn ved å bygge kompetanse på ny teknologi og nye risikooverføringsløsninger slik at vi forstår klimarisiko og kan bidra til at selskaper som utvikler bærekraftige løsninger får tilgang på forsikring. I dette ligger også muligheten til å tilby nye forsikringsprodukter og dekninger. Denne muligheten kan også bli en risiko dersom vi ikke forstår risikoen ved nye løsninger godt nok.

ANALYSE AV KLIMASCENARIOER

Gjensidige benytter kvalitative og kvantitative scenarioanalyser for å vurdere motstandsdyktigheten til vår forretningsmodell og strategi under ulike klimascenarioer. Scenarioene til IPCC og Network of Central Banks and Supervisors for Greening the Financial System (NGFS) benyttes som et samlende grunnlag for å vurdere risikoen i forsikrings- og investeringsporteføljer. I scenarioanalysene benyttes hovedsakelig to klimascenarioer; «Mislykket overgang» og «Netto-null 2050».

Scenarioet «Mislykket overgang» er basert på NGFS Current Policy scenario og IPCC SSP5-8.5. Scenarioet forutsetter at ingen ny klimapolitikk implementeres. Kortsiktige politiske prioriteringer gjør at de nasjonale klimamålene ikke nås og at nye utslippsbegrensende tiltak ikke blir gjennomført. Utslippene vokser frem til 2080, noe som fører til omtrent 3 °C oppvarming og alvorlig fysisk risiko. Dette inkluderer irreversible endringer som høyere havnivåstigning. Dette scenarioet fører til høy fysisk klimarisiko og benyttes for å analysere fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen.

Scenarioet «Netto-null 2050» er basert på NGFS Net Zero scenario. Dette scenarioet antar at ambisiøs klimapolitikk blir introdusert umiddelbart. Kostnadene knyttet til overgangen blir betydelige. Bruk av olje til transport fases raskt ut, mens nedgang i fossil-andelen for energiforsyning og industri er mer variabel. Scenarioet forutsetter beskjeden bruk av CO2-fangst og lagring. CO2-utslipp når i dette scenarioet netto null rundt 2050, hvilket resulterer i omtrent 50 % sannsynlighet for at global oppvarming begrenses til under 1,5°C ved slutten av århundret (med ingen eller begrenset overskridelse av 1,5°C i tidligere år). Scenarioet innebærer høy overgangsrisiko og benyttes for å analysere overgangsrisiko i investeringsporteføljene.

Klima- og naturrisiko og -muligheter er vurdert ut fra de tre kategoriene fysisk, overgangs- og ansvarsrisiko, og de påvirker alle risikotyper i Gjensidige. Gjensidige vurderer klimarisiko på kort sikt (0–3 år), mellomlang sikt (3–10 år) og lang sikt (over 10 år). Ved identifiseringen av Gjensidiges klimarisikoer så har vi vurdert kronisk og akutt klimarisiko innen kategoriene værrelatert, vindrelatert, vannrelatert og fast masse relatert (f.eks. jordskred). Innenfor overgangsrisiko er risikoer innenfor kategoriene regulatorisk, teknologi, marked og omdømme vurdert. Identifiserte klimarisikoer og -muligheter dokumenteres i Gjensidiges klimarisikoregister og vurderes minst årlig basert på når de forventes å materialisere seg samt på en kvalitativ (og når mulig kvantitativ) vurdering av konsekvenser.

Risikomatrisen viser de største klimarisikoene som Gjensidige står overfor under scenarioet «Netto-null 2050». X-akselen viser tidshorisont mens Y-akselen viser konsekvens. Akutt klimarisiko er representert ved de mørkeblå punktene i matrisen mens kronisk fysisk risiko er representert ved lyseblå punkter. Overgangsrisikoer er representert ved oransje punkter i matrisen mens ansvarsrisiko er brune punkter.

For overgangsrisikoen som treffer investeringsporteføljen (M6, M3 og M5) samt fysisk risiko som treffer forsikringsporteføljen (I2) er det i tillegg gjennomført kvantitative scenarioanalyser. Disse omtales nærmere i avsnittene "Klimarisiko i forsikringsvirksomheten" og "Klimarisiko i investeringsvirksomheten".

SCENARIO FREM TIL 2100 – NORSK REGNESENTRAL KLIMARISIKO I FORSIKRINGSVIRKSOMHETEN

Norsk Regnesentral har sett spesifikt på prediksjoner av vannskader som skyldes ytre påvirkninger. Naturskader slik de er definert i lov om naturskade er ikke med, da prising og fordeling av dette er regulert særskilt.

• Skadeprediksjoner fra klimamodelldata frem mot 2100 viser overordnet at totale utbetalinger vil øke over det meste av landet. Noen fylker vil oppleve en jevn stigning gjennom hele perioden, mens andre får en relativt flat eller negativ utvikling frem til rundt 2050, for så å øke.
• For Norge sett under ett ventes skadeutviklingen å være ganske stabil frem til 2050, før den ventes å øke med 40 prosent mot 2100.
• I de tidligere fylkene Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder ventes en økning i totale utbetalinger på rundt 50 prosent mot slutten av dette århundret.
• For de tidligere fylkene Østfold, Akershus og Sogn og Fjordane viser prediksjonene en økning på 70 prosent i samme periode.
• Det gjennomføres nå en tilsvarende kartlegging i Danmark.
• Innsiktene fra prosjektet blir benyttet videre i forskning og kunnskapsutvikling. Det er blant annet utarbeidet en vitenskapelig artikkel som i 2023 vil bli publisert i Journal of the Royal Statistical Society. Modellene som benyttes i prosjektet blir også sett på som relevante for andre europeiske land.

Fysisk klimarisiko for eiendeler som er balanseført som firmabiler og kontorlokaler er vurdert å være lav. Våre analyser av investeringsporteføljen viser også lav kronisk og akutt risiko på kort, mellomlang og lang sikt.

Fysisk klimarisiko vurderes å være viktigst for forsikringsporteføljen vår. Klima- og værrelaterte skader utgjør i dag en begrenset del av våre samlede erstatninger hvis en ser naturskader (Norge) per år sammenlignet med totale erstatningskostnader. Se tabell nedenfor.

Norsk Regnesentral har utført flere scenarioanalyser, på oppdrag av og i samarbeid med Gjensidige, om virkninger av vannskader på skadefrekvensen under RCP4.5 og RCP8.5. Resultatene viser lav risiko på kort sikt og noe høyere på lang sikt (under RCP4.5 og RCP8.5). Selv om man ser visse effekter på kort sikt innenfor visse skadetyper, ventes det at endringene vil skje gradvis og med størst effekt fra 2050. Generelt er våre markeder blant de geografiske områdene som antas å bli minst påvirket av klimaendringer.

Med økt kunnskap vil trolig befolkning, næringsliv og myndigheter gjøre tilpasninger for å unngå eller redusere risiko. Vi har også etablert klimatilpasningsinsentiver i en stor andel av våre produkter. Dette er beskrevet i kapitlet «Artikkel 8 EUs taksonomi».

FYSISKE NATURSKADER (FINANSIELLE KONSEKVENSER AV VÆRHENDELSER)	ENHET	2024	2023
Naturskader ihht. Markedsandel fra Norsk Naturskadepool	MNOK	382	1197
• Storm	MNOK	273	158
• Stormflo	MNOK	9	2
• Flom	MNOK	92	616
• Skred	MNOK	9	421
• Jordskjelv	MNOK	0	0

Overgangsrisiko for våre balanseførte eiendeler i egen virksomhet er vurdert som begrenset, da vi allerede er godt i gang med å innføre elektriske firmabiler og kjøp av elektrisitet fra fornybare energikilder.

I forsikringsporteføljen er det på kort sikt vurdert at politisk risiko har størst konsekvens. På mel lomlang sikt er vår vurdering at det er økt politisk risiko for landbrukssegmentet som følge av muli ge endringer i reguleringer. På mellomlang sikt er økt markedsrisiko knyttet til økte kostnader for skadeserstatninger som følge av økte råvarepri ser, som må prises inn i forsikringene.

Overgangsrisiko ventes å være viktigst i inves teringsporteføljen, men i dag har vi begrenset eksponering mot de bransjene som ventes å være mest utsatt. Vi har siden 2020 gjennomført flere analyser av vår investeringsportefølje for å forstå klimarisikoen bedre.

Analysene tar først og fremst for seg overgangs risiko. Hensikten med scenarioanalysene er å forbedre forståelsen av klimarisikoen ved ekspo nering mot sektorer og teknologier som påvirkes av klimaendringer og klimatiltak. Vi har i perioden 2020-2022 benyttet PACTA-verktøyet fra 2°C Investing Initiative for investeringsporteføljene for både forsikringsvirksomheten og pensjons virksomheten. Vi har tidligere også gjennomført en egen scenarioanalyse og stresstest av inves teringsporteføljen for forsikringsvirksomheten med klimascenarioer basert på Network for Greening of the Financial System (NGFS).

Resultatene tyder på at overgangsrisikoen er be grenset, men negativ for porteføljen som helhet. Den begrensede risikoen skyldes at porteføljen i stor grad er eksponert mot sikre obligasjoner i sektorer som i liten grad blir truffet direkte av

klimatiltak, som for eksempel finanssektoren. Analysene indikerer også at risikoen er skjev fordelt på tvers av sektorer. Enkelte sektorer vil med høy sannsynlighet bli kraftig negativt påvirket av overgangsrisiko, og vi vil fokusere på et utvalg av disse sektorene i håndteringen av overgangsrisiko.

Fysisk risiko for Gjensidiges investeringer gjelder hovedsakelig eiendom. Eksponeringen mot ei endom ble vesentlig redusert ved salget av Oslo Areal i 2022, men vi har fortsatt en vesentlig eksponering til eiendom gjennomeiendomsin vesteringer i Malling & Co Eiendomsfond samt andre verdipapirer. Denne eksponeringen ansees som veldiversifisert og innebærer ingen betyde lig konsentrert risiko utover systematisk risiko.

Disse vurderingene innehar en betydelig grad av usikkerhet. Fremover vil vurderingene av finan sielle risikoer forbedres gjennom bedre data på klimagassutslipp og videre bruk av scenarioanaly ser. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle metoder og strategier for å vurdere og redusere den finansielle klimarisikoen i porteføljen.

ROBUSTHETSANALYSE

Vi gjennomfører hvert år to stresscenarioer for å teste soliditeten med hensyn til klimarisiko over kommende planperiode, som er neste fem år. Dette gjøres som en del av egenvurderingen av risiko og solvens (ORSA, Own Risk and Solvency Assessment).

Det ene stresscenariet undersøker effekten av økte erstatninger for produkter utsatt for klima endringer (fysisk risiko) under scenarioet «Mis lykket overgang». Årets analyse viser en negativ påvirkning på solvensmarginen sammenlignet med base case. Effektene slår inn fra 2025, men pristiltak reverserer utviklingen, og solvensmargi nen stiger igjen i perioden 2026-2028. Solvens -

marginen etter den godkjente internmodellen er innenfor målsonen gjennom hele planperioden.

Det andre stresscenariet undersøker hvordan et brått skifte til en grønn økonomi vil påvirke Gjensidiges soliditet. Stresscenariet er utformet i tråd med mål for netto nullutslipp i 2050 under scenarioet «Netto-null 2050». Årets analyse viser at tilgjengelig kapital er lavere enn i base case, men gir liten påvirkning på kapitalkrav. Også for dette scenariet er solvensmarginen etter den godkjente internmodellen innenfor målsonen gjennom hele planperioden.

For å håndtere klimarisiko i forsikrings- og inves teringsporteføljen har vi iverksatt en rekke tiltak knyttet til klimatilpasning, reduksjon av klima gassutslipp, prising av klimarisiko og sirkulære løsninger. Dette er generelt lite kapitalintensive tiltak. I tillegg er de forsikringsprodukter som er mest utsatt for fysisk klimarisiko bygget på ettårskontrakter hvor prisen fastsettes ut fra et risikoperspektiv. Dette gir fleksibilitet, også i et mellomlangt og langt tidsperspektiv.

Analysen viser at Gjensidige har tilstrekkelig kapital og evne til å håndtere klimarelaterte risikoer. Samlet vurderes det at Gjensidiges for retningsmodell og strategi er motstandsdyktig under ulike klimascenarioer.

Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Gjensidige har flere policyer i forbindelse med begrensning av og tilpasning til klimaendringer som gjelder for egen virksomhet, og i verdikjedene for kunder, leverandører og investeringer.

Policy for forsikringsrisiko

Gjensidige har en egen policy for forsikringsrisiko som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak. Policyen er vedtatt av styret og konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å følge opp policyen i organisasjonen. Konserndirektør for Analyse, Produkt og Pris har ansvar for å følge opp at policyen er i tråd med konsernets risikoappetitt, og overvåke lønnsomhetsstyringen av alle produkter.

Formålet med policyen er å beskrive de mest sentrale kravene som samlet sett skal sikre at konsernet har god styring av forsikringsrisiko. Den beskriver blant annet at Gjensidige kan forsikre all lovlig og forsikringsmessig risiko i de forsikringsklasser konsernets selskaper har konsesjon for, innenfor rammene av risikoappetitten som styret vedtar og øvrige rammer i denne policyen. Unntatt fra risikoappetitten er utvinning av gass, olje og kull (brun energi). Med utvinning menes produksjon av brun energi, inkludert raffinering og fremstilling av sekundære fossile energiprodukter (dekningsområder som eiendom, driftstap og ansvar). Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er blant annet personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy, samt aktiviteter lengre ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/detaljhandel og underliggende leverandørindustri.

Policy for ansvarlige investeringer

Gjensidige har en egen policy for ansvarlige investeringer som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, som er vedtatt av konsernsjefen. Chief Financial Officer har det overordnede ansvaret, mens Chief Investment Officer har forvaltningsansvaret i organisasjonen.

Formålet med policyen er å sikre at investeringene våre hensyntar målet om å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning, samtidig som etiske og miljømessige prinsipper respekteres til det beste for våre interessenter og omdømme. Det inkluderer konsernets mål om å oppnå netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050, i tråd med SBTis rammeverk for finansinstitusjoner.

Klimautslipp har fått ekstra oppmerksomhet i utformingen av vår policy for ansvarlige investeringer. Selskaper som har aktiviteter og strategier som ikke etterlever Parisavtalen må vurderes ekskludert hvis ikke andre påvirkningsaktiviteter når frem. Det skal ikke gjennomføres investeringer i selskaper som står på vår observasjonsliste, og effekten av påvirkning skal kontinuerlig vurderes.

Policy for anskaffelser

Gjensidige har en egen policy for anskaffelser som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen og forvaltes av direktør for konserninnkjøp.

Formålet med policyen er å stille krav og definere roller og ansvar for anskaffelsesprosessen i Gjensidige. Vi ber alle leverandører om å signere på Egenerklæring om samfunnsansvar (Code of Conduct). Slik forpliktes våre leverandører til minimum å etterleve FNs Global Compact-prinsipper, herunder:

• Prinsipp 7: Virksomheter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, og
• Prinsipp 8: ta initiativ til å fremme økt miljøansvar, og
• Prinsipp 9: oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi.

Policy for bærekraft

Gjensidige har en egen policy for bærekraft som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, som er vedtatt av konsernsjefen. Bærekraftsdirektøren har det overordnede ansvaret for å følge opp policy en i organisasjonen.

Formålet med policyen er å fastsette prinsip per for hvordan vi skal hensynta blant annet klima og miljø i alle aktiviteter i egen virksom het og i verdikjeden.

I policyen fremgår det at Gjensidige skal ha minst mulig negativ innvirkning på det ytre miljø. Vår virksomhet skal basere seg på FNs Global Compacts føre-var-prinsipp for beskyttelse av miljøet, anvende miljø styringssystemer og være miljøsertifisert som Miljøfyrtårn (ISO 14001). Så langt som mulig skal vi bruke fornybar energi i vår drift og kjøpe opprinnelsesgarantier for å sikre at konsernets energikilder er fornybare.

Videre fremgår det at Gjensidiges strate giske mål er å redusere klimautslipp i hele vår verdikjede i henhold til Parisavtalen, og vitenskapelige mål om å begrense globa le klimautslipp til 1,5 grader. Vi skal også identifisere og benytte tiltak som minimerer negative klima- og miljøpåvirkninger, samtidig som vi bidrar til å styrke miljøtiltak der det er aktuelt i vår virksomhet.

Vi skal bidra til klimatilpasning og tilpasse våre produkter i tråd med EUs taksonomi for skadeforsikring og bidra til å redusere naturri siko og begrense forbruk av naturressurser.

Policy for Own Risk and Solvency Assessment (ORSA)

Gjensidige har en egen policy for ORSA som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, som er vedtatt av konsernsje fen. Chief Risk Officer har det overordnede ansvaret, mens leder for Kapitalstyring har forvaltningsansvaret i organisasjonen.

Formålet med policyen er å definere de overordnede målene, rollene og innholdet i prosessen for egen risiko- og soliditetsvurde ring (ORSA-prosessen).

ORSA-prosessen innebærer blant annet å vurdere og rapportere risikoprofilen, over våke nøkkelrisikoindikatorer mot godkjente risikotoleransegrenser, vurdere alle risikoer i Gjensidiges risikounivers, herunder markeds risiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko og strategisk risiko. Bærekraftrisikoer og frem voksende risikoer vurderes som en integrert del av disse risikoene. Videre skal risikosty ringssystem, internkontroll kapitalbehov og overskuddskapital vurderes. Dette inkluderer kapitalanslag, stresstester, sensitivitetsanaly ser og kapitalberedskapsplan.

Policyen beskriver også at ved vurdering av klimaeksponering må minst to scenarioer brukes for å identifisere betydelige klimarisi koer: et scenario med temperaturøkning over 2°C, og et scenario med temperaturøkning under 2°C. Vi gjennomfører også omvendte stresstester og andre relevante analyser en gang i året.

Tiltak knyttet til klimaendringer

Begrense klimautslipp i egen virksomhet

TILTAK I 2024

Miljøfyrtårn-sertifiseringen for hovedkontoret og et av kontorene til Gjensidige Mobility Group (GMG) ble fornyet. Dette innebærer blant annet at vi stiller miljøkrav til våre leverandører, at vi har tiltak for å redusere energi- og vannforbruk, og at vi reduserer klimagassutslipp forbundet med vår egen virksomhet. I tillegg innebærer det at vi arbeider med å minimere avfall, sikre at vi sorterer avfallet, og at vi reduserer reisevirksomhet som fører til klimagassutslipp.

PLANLAGTE NYE TILTAK

Fremover skal vi jobbe for at alle våre firmabiler og REDGO sine egeneide bergingsbiler skal være elektriske.

Vi skal gjennomføre ytterligere energieffektiviseringstiltak på våre kontorer og sikre at kjøp av elektrisitet skal være fornybart ved bruk av opprinnelsesgarantier. Kjøp av fjernvarme som ikke er fornybar skal vi klimakompensere med klimakvoter.

Vi skal vurdere behovet for å endre på vår reisepolicy for å redusere antall flyreiser og oppfordre ansatte til å kun reise med fly dersom det er nødvendig.

For å sikre at vi belaster miljøet så lite som mulig

skal alle våre åtte norske kontorer med over 30 medarbeidere være sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I tillegg skal vårt hovedkontor i Danmark fortsatt være sølvsertifisert i henhold til DGNB av Green Building Council Denmark.

Begrense klimautslipp i skadebehandling

TILTAK I 2024

Vi har etablert et pilotprosjekt der vi gir et utvalg kunder mulighet til å gi en bekreftelse på at de ønsker størst mulig bruk av likeverdige deler ved reparasjon av kjøretøy.

Vi har etablert et partnerskap med teknologiselskapet Fell Tech, som har utviklet et system for kontroll av vannlekkasjer, med sikte på reduserte vannskader. Så langt har vi nådd ut til cirka 7 000 kunder.

Vi har lansert et pilotprosjekt med Pro Inspection i Danmark. Prosjektet går ut på å ta i bruk droner i termografisk skanning av solcellepaneler for å redusere risiko for brann.

Vi har fått på plass et nytt system for værvarsling i Sverige basert på SMHIs værmelding for ekstremvær som storm, styrtregn, snø og lignende, og dette er en viktig del av våre skadeforebyggende tiltak i Sverige.

Vi har lansert et pilotprosjekt i Danmark for sikker lading av litiumbatterier, for å gjøre kunder, spesielt i offentlig sektor, oppmerksomme på brannrisiko og personlig risiko. Slike batterier brukes for eksempel i elsykler, scootere, verktøy for håndverkere, og hjelpemidler i eldreomsorgen. Flere kommuner har tatt imot våre anbefalinger, og nå skaleres prosjektet også opp til å omfatte borettslag.

Vi har inngått samarbeid med CarBucks i Danmark for å stimulere til at småskader som riper, bulker og sprekker kan repareres på to timer i stedet for å skifte ut med nye deler.

PLANLAGTE NYE TILTAK

Vi vil gjennomføre flere skadeforebyggende tiltak med en analytisk tilnærming for å redusere antall frekvensskader. Herunder vil vi se på muligheter for å gi kundene insentiver til å gjennomføre slike tiltak.

Vi vil samarbeide med leverandører for å øke reparasjonsgraden og ta i bruk ny teknologi og nye reparasjonsmetoder.

Vi vil fremme økt ombruk/gjenbruk i skadereparasjoner. Dette er et sentralt tiltak for å redusere materialforbruk knyttet til hovedproduktene motor og eiendom. Vi samarbeider med leverandører for å øke gjenbruksgraden.

Forbedre kommunikasjonen med kundene slik at de forstår at ombruk og gjenbruk ikke vil gå på

bekostning av kvaliteten og sikkerheten ved reparasjon.

Begrense klimautslipp i investeringporteføljene

TILTAK I 2024

Vi har deltatt i to pilotprosjekter i regi av SBTi. Ett prosjekt gjaldt oppdatering av rammeverket for kortsiktige mål (Near Term) og et annet gjaldt utkastet til netto nullutslipp-rammeverket. SBTi-rammeverket for kortsiktige mål for finansinstitusjoner har som mål å støtte deres innsats for å møte klimaendringer ved å tilby ressurser for vitenskapsbasert målsetting. Rammeverket inkluderer målsettingsmetoder, kriterier, målsettingsverktøy og et forklarende dokument.

Vi har meldt inn et Near Term-mål til SBTi. Det innmeldte målet følger versjon 2.0 av SBTis rammeverk, som ble publisert i etterkant av prosjektet vi var deltakere i. Målet avventer godkjenning fra SBTi.

Vi har etablert pensjonsprofiler med bærekraftige investeringer som formål. Profilene skal finansiere selskaper som bidrar til å nå miljømål eller sosiale mål, og som samtidige ikke er til vesentlig skade for disse målene. I tillegg kreves det at virksomheter det investeres i følger god styringspraksis. Profilene består av fond som rapporterer i henhold til artikkel 9 etter lovverket fra EU (SFDR). Det vil si at følger de strengeste rapporteringskravene for bærekraft og alle direkte

investeringer i fondene skal være i bærekraftige selskaper. Profilene ble etablert høsten 2022 og per 31.12.2024 utgjorde kapitalen i disse profilene 1,6 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 2,5 % av kapitalen vi har i innskuddsprofiler. Vi har gjort profilene automatisk tilgjengelig for alle ansatte hos alle våre bedriftskunder, uten ekstra kostnad, for å gi alle mulighet til å velge et bærekraftig investeringsalternativ.

PLANLAGTE NYE TILTAK FREMOVER

Fremover vil vi gjennomføre flere tiltak for å nå målet om netto nullutslipp i investeringsporteføljene. Som beskrevet i avsnittet «Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer» vil vi jobbe med porteføljeallokering, dialog med forvaltere og selskaper og gjennomføre bidrags- og scenarioanalyser ved vesentlige endringer i allokering.

Begrense klimautslipp i forsikringsporteføljen

Indirekte utslipp fra forsikringsporteføljen omhandler vår andel av muliggjorte utslipp fra forsikringskundene våre ved at vi tilbyr forsikring. Forsikrede utslipp vil inngå i vårt scope 3. Det er ikke fastsatt en metodikk for å estimere forsikrede utslipp i SBTi. I 2023 endret vi vår policy for underwriting, slik at vi fremover ikke vil forsikre utvinning av kull, olje eller gass. Med utvinning menes produksjon av fossil energi, inkludert raffinering og fremstilling av sekundære, fossile energiprodukter. Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy samt aktiviteter lengre ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/detaljhandel og underliggende leverandørindustri.

TILTAK I 2024

I påvente av at SBTi etablerer rammeverk for forsikrede utslipp, har vi gjort en første analyse av utslipp med utgangspunkt i en veiledning fra the Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Veiledningen er utarbeidet av finansnæringen selv, er anbefalt av Finans Norge, og i utbredt bruk i bransjen. Analysen av utslipp fra forsikringsporteføljen består av to deler:

• Næringsliv utslipp fra scope 1, 2 og 3 fra bedriftskunder.
• Privat utslipp fra scope 1 og 2 på motor fra privatkunder.

SBTi lanserte også et forslag til rammeverk for investeringer og forsikring (Financial Institutions Net-Zero Standard, FINZ) til konsultasjon sommeren 2024. Som eneste nordiske forsikringsselskap sa vi ja til å delta i et pilotprosjekt i regi av SBTi for å teste rammeverket i praksis og sette vitenskapsbaserte klimamål for 2030, 2040 og 2050. Dette videreutviklet analysen vi hadde gjort av utslipp i porteføljen med utgangspunkt i PCAF. Det foreslås blant annet en ny segmentering av porteføljen der man blant annet skiller mellom store og mindre bedriftskunder, der vi som forsikringsselskap har høy versus lav grad av påvirkning, og på sektorer med høye versus lave klimautslipp.

Formålet med å delta i pilotprosjektet var å dele vår innsikt og erfaringer for å påvirke og dermed bidra til at vi får et godt internasjonalt felles rammeverk. Vi fikk gode tilbakemeldinger på våre innspill og vurderinger. Endelig versjon av rammeverket FINZ vil lanseres av SBTi i løpet av første halvår 2025.

PLANLAGTE NYE TILTAK FREMOVER

Vi vil overvåke utviklingen av rammeverket for å fastsette mål for forsikrede utslipp og fullføre vårt kartleggingsarbeid slik at styret kan vedta mål også for forsikrede utslipp.

Arbeidet med vitenskapsbaserte klimamål gir også muligheter. Vi vil sikre dialog og samarbeid med store kunder, og bransjen, for å bidra til å etablere beste praksis. Flere av våre store kunder har selv forpliktet seg til vitenskapsbaserte klimamål, og det gir et godt utgangspunkt.

Vi vil også benytte anledningen til å bygge kompetanse på nye områder, inkludert ny teknologi, som er avgjørende for det grønne skiftet. Vår rolle er å forstå risiko og prise den riktig.

Klimatilpasningstiltak i våre produkter

TILTAK I 2024

I 2024 har vi tilpasset forsikringsvilkår for ni forsikringsprodukter, noe som betyr at vi har inkludert insentiver som skal bidra til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi.

Vi har inngått en avtale med Mitigrate som har spesialisert seg på klimatilpasningstiltak for eiendommer ved å bruke sofistikert teknologi til å simulere hvilke tiltak som gir størst effekt. Deres verktøy bidrar til å finne skreddersydde løsninger for den enkelte kunde. Vi skal tilby dette verktøyet til våre kunder, og vår ambisjon er å redusere risiko for skader og bidra til at eiendommer blir forsikringsbare også i fremtiden. Vi forventer en skadeforebyggende effekt av at våre kunder tar i bruk Mitigrates løsninger, i tillegg til at boliger som blir reparert etter skade vil ha redusert risiko for ny tilsvarende skade.

Effekten er inkludert som et element i vår skadeforebygging i simulering av effekter og reduserte klimautslipp frem mot 2050.

Vi bygger videre på vårt samarbeid med Norsk Regnesentral, og har gjennomført en ny analyse for å se på konsekvenser av styrtregn. Dette er viktig innsikt i vårt arbeid med å hjelpe de kundene som har størst eksponering, men også viktig for å sikre riktig pris på risiko.

Vi har bidratt med kompetanse og skadestatistikk i flere forskningsprosjekter.

Gjensidige holdt for første gang to faglige debatter på "Klimafolkemødet" i Danmark: "Grønt bryggeri - hvem er med?" og "Vejret raser - hvem betaler?". Formålet med debattene var å vise at Gjensidige skal bidra til å finne løsninger på utfordringene klimaendringene skaper og de utfordringene som per nå hindrer den grønne omstillingen.

PLANLAGTE NYE TILTAK FREMOVER

Fremover vil vi fortsette å klimatilpasse våre forsikringsprodukter i tråd med kriteriene i EUs taksonomi, for å bidra til at våre kunder og samfunnet blir mer klimarobust.

Vi vil fortsette å dele vår kunnskap og data med myndighetene og i de forskningprosjektene vi følger tett. Dette for å bidra til bedre samfunnsplanlegging og at det ikke blir bygget i særlig værutsatte områder.

Vi vil videreføre vårt samarbeid med bransjeorganisasjoner om klimatilpasningstiltak som gir høy samfunnsverdi.

Overvåke nye teknologier og ta i bruk løsninger som vil være relevante for å klimatilpasse produktene våre.

Mål knyttet til tilpasning av produkter for å hensynta klimaendringer

Vårt styrevedtatte, operasjonelle mål fra 2021 er at 80 prosent av våre forsikringsinntekter skal være tilpasset kriteriene for skadeforsikring i EUs taksonomi innen 2026. Over brøkstreken har vi for operasjonelt formål inkludert alle forsikringsinntekter fra de forsikringsprodukter som oppfyller EU-taksonomiens fem kriterier for bærekraftig skadeforsikring. Vi har også vurdert om produktene har vesentlig skade på andre miljømål, og sosiale minstekrav. Under brøkstreken har vi lagt inn de totale forsikringsinntektene for alle produkter som kan bli tilpasset etter EUs taksonomikrav («eligible»). Dette er beskrevet nærmere i kapittelet «Artikkel 8 EUs taksonomi».

	Milepæler og målår og målår
MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP	Basisår 2019	2030	2035	2040	2045	2050
Klimagassutslipp (markedsbasert)	46 645	28 625	20 366	14 257	9 586	4 536
Klimagassutslipp scope 1 (tCO2)	463	238	131	66	33	16
Klimagassutslipp scope 2 lokasjonsbasert (tCO2)	752
Klimagassutslipp scope 2 markedsbasert (tCO2)	4 660	365	313	269	231	198
Klimagassutslipp scope 3 skadebehandling (tCO2)	41 522	28 022	19 922	13 922	9 322	4 322

MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP	Milepæler og målår
BASERT PÅ AVKARBONISERINGSTILTAK	Basisår 2019	2030	2035	2040	2045	2050
Klimagassutslipp (markedsbasert)	46 645	28 625	20 366	14 257	9 586	4 536
Mål for reduksjon av klimagassutslipp i prosent - Scope 1 og scope 2		90%	90%	90%	90%	90%
Klimagassutslipp scope 1 (tCO2)	463	238	131	66	33	16
Tiltak 1: Overgang til ny teknologi og elektiske biler		225	107	65	33	17
Klimagassutslipp scope 2 (tCO2)	4 660	365	313	269	231	198
Tiltak 1: Energieffektivistering i våre leide lokaler fjernvarme		277	274	240	211	185
Tiltak 2: Kjøp opprinnelsesgarantier for fornybar energi		3 415	3 251	3 101	2 969	2 847
Klimagassutslipp scope 3 Skadebehandling (tCO2)1	41 522	28 022	19 922	13 922	9 322	4 322
Mål for reduksjon av klimagassutslipp i prosent - Scope 3		55%	69%	78%	85%	89%
Tiltak 1: Ombruk av likeverdige deler		3 000	800	800	400	400
Tiltak 2: Redusert frekvensskader		4 500	1 300	1 200	1 200	600
Tiltak 3: Økt reparasjonsandel med begrenset materialforbruk og avfall		1 000	2 000	2 000	2 000	3 000
Tiltak 4: Utvikling i konserteringsfaktorer		5 000	4 000	2 000	1 000	1 000

¹ Scope 3 Skadebehandling består av deler av kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester og kategori 5 Avfall generert i drift. Vi har ikke satt mål for andre administrative innkjøp.

MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP BASERT PÅ AVKARBONISERINGSTILTAK - INTENSITETSVERDI1	Milepæler og målår
	Basisår 2019	2030	2035	2040	2045	2050
Intensitetsverdi scope 3 - Skadebehandling (eks. Baltikum)	1,7	0,8	0,5	0,4	0,3	0,2

¹ Vi har kun satt intensitetsmål for skadebehandling (scope 3, deler av kategori 1 og deler av kategori 5)

Mål knyttet til begrensning av klimaendringer

Styret har vedtatt utslippsmål som understøtter Parisavtalens 1,5° gradersmål og netto nullutslipp innen 2050.

Målene kan oppsummeres som følger:

• Egen virksomhet (scope 1 og scope 2): Utslippene fra egen virksomhet skal reduseres med 90 prosent innen 2030, med 2019 som basisår. Restutslipp skal klimakompenseres.
• Skadebehandling (scope 3, kategori 1 og 5): Utslippene fra skadebehandling skal reduseres med 55 prosent innen 2050, målt i intensitet, med 2019 som basisår.
• Investeringsporteføljene: (scope 3, kategori 15): Vi skal tilpasse våre investeringsporteføljer til globale netto nullutslipp innen 2050.

I vårt arbeid med omstillingsplanen har vi avstemt vurderingene mot de finansielle målene som er satt i ORSA-prosessen, samt underlaget som lå til grunn for det som ble lovet på kapitalmarkedsdagen i 2023. Det er etablert et godt samarbeid mellom kapitalstyring, avdelingen for bærekraft og 2. linjen ved Risikostyring for å sikre at de samme forutsetninger legges til grunn på tvers av konsernet.

Energiforbruk og energimiks

Vi jobber systematisk med å begrense vårt forbruk av energi, både fjernvarme der det er aktuelt og kjøp av elektrisitet. Alle lokaler leies, og ved vurdering av nye lokasjoner prioriterer vi klimaog miljøhensyn. Vårt hovedkontor i Schweigaardsgate 21 er BREEAM NOR Excellent-sertifisert. Gjennom vår forpliktelse som miljøfyrtårnbedrift foretar vi månedlige energioppfølginger sammen med gårdeier. Hensikten er å identifisere energilekkasjer og gjøre eventuelle avbøtende tiltak som oppgradering til LED-belysning, justere innetemperatur, oppgradere ventilasjonsanlegg og effektivisere vår arealbruk.

ENERGIFORBRUK OG ENERGIMIKS (MWH)	2023	2024
Samlet energiforbruk	9 380 083	10 275 293
Samlet energiforbruk fra fossile kilder	1 893 217	2 439 362
Samlet energiforbruk fra kjernefysiske kilder	0	0
Samlet energiforbruk fra fornybare kilder;	7.486.866	7.835.931
• Brenselforbruk fra fornybare kilder	0	0
• Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder	7.486.866	7.835.931
• Forbruk av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel	0	0

Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2 og 3 og samlede klimagassutslipp

Beregning av klimagassutslipp er basert på tilgjengelige konverteringskoder hentet fra DEFRA (2024), mens for elektrisitet brukes NVE. Utenfor Norge hentes lokasjonsbaserte elektrisitetsfaktorer fra IEA og markedsbaserte elektrisitetsfaktorer fra AIB.

Vi har inkludert alle selskaper vi har operasjonell kontroll over per utgangen av 2024. Vi har valgt å synliggjøre de totale klimagassutslippene med og uten ADB Gjensidige.

		RETROSPEKTIV			MILEPÆLER OG MÅLÅR
SAMLET KLIMAGASSUTSLIPP (TCO2)	2019	2023	2024	ENDRING I %	2030	2040	2050	ÅRLIG % MÅL/BASISÅR
Samlet klimagassutslipp (lokasjonsbasert)	63 907	528 977	501 660	-5%
Samlet klimagassutslipp (markedsbasert)	67 815	528 674	501 408	-5%
Klimagassutslipp innenfor scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1	463	319	434	36 %	238	66	16
Klimagassutslipp innenfor scope 2
Brutto lokasjonsbasert klimagassutslipp innenfor scope 2	752	643	690	7 %
Brutto markedsbasert klimagassutslipp innenfor scope 2	4 660	340	438	29%	365	269	198
Vesentlig klimagassutslipp innenfor scope 3
Samlet brutto indirekte klimagassutslipp innenfor scope 3	62 692	528 015	500 536	-5%
1. Innkjøpte varer og tjenester (administrative kjøp)	14 264	18 986	23 568	24%
1. Innkjøp av varer og tjenester (skadebehandling)	41 066	35 297	40 205	14%	28 022	13 922	4 322	7%
2. Kapitalvarer	975	5 211	3 326	-36%
3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert i scope 1 eller 2)	94	303	351	16%
5. Avfall generert i drift	456	448	345	-23%
6. Tjenestesreiser	2 043	841	913	9%
7. Ansattes pendling	2 674	2 438	2 741	12%
14. Franchiser	1 119	4 069	5 779	42%
15. Investeringer1	IA1	460 423	423 308	-8%

1 Kategori 15 Investeringer har basisår i 2022 og gjelder scope 1 og scope 2. Verdien i 2022 var 451 919 tonn CO2e.

Scope 3 er ikke inkludert i disse tallene, men utgjør 2 948 282 tonn CO2e i 2024. For mer utfyllende informasjon om

utslippsintensitet og finansierte utslipp se tabell "Nøkkeltall knyttet til ansvarlige investeringer". Vi skal tilpasse våre investeringsporteføljer til globale netto nullutslipp innen 2050.

KLIMAGASSINTENSITET BASERT PÅ NETTOINNTEKTER	2023	2024	ENDRING I %
Samlet klimagassutslipp (lokasjonsbasert) basert på forsikringsinntekter	15,1	12,9	-14 %
Samlet klimagassutslipp (markedsbasert) basert på forsikringsinntekter	15,1	12,9	-14 %
Intensitetsverdi scope 1 og scope 2 - Egen virksomhet (ink. Baltikum)1	0,1	0,2	30 %
Intensitetsverdi scope 1 og scope 2 - Egen virksomhet (eks. Baltikum)1	0,2	0,2	29 %
Intensitetsverdi scope 3 - Skadebehandling (ink. Baltikum)2	1,0	1,0	-2 %
Intensitetsverdi scope 3 - Skadebehandling (eks. Baltikum)2	1,0	1,0	1 %
Intensitetsverdi scope 3 - Investeringer (Gjensidige Forsikring ASA)3	5,2	4,6	-12 %
Intensitetsverdi scope 3 - Investeringer (Gjensidige Pensjonsforsikring AS)3	10,0	9,0	-10 %
Forsikringsinntekter, MNOK	35.031	38.883	11 %
Forsikringsinntekter Skadeforsikring (ink. Baltikum), MNOK	36.207	40.208	11 %
Forsikringsinntekter Skadeforsikring (eks. Baltikum), MNOK	34.568	38.359	11 %

¹ Intensitetsverdi for scope 1 og scope 2 - Egen virksomhet er basert på utslipp i scope 1 og 2 (markedsbasert) over antall årsverk.

² Intensitetsverdi for scope 3 Skadebehandlin er bsert på forsikringsinntekter Skadeforsikring inkl. og eks. Baltikum.

³ Intensitetsverdi scope 3 Investeringer er basert på tonn CO2e per MNOK i salgsinntekter. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI).

Begrunnelse og forutsetninger i klimaregnskapet

SCOPE 1

Basert på kjørte kilometer for egeneide og leasede biler.

SCOPE 2

Basert på faktisk energiforbruk, både elektrisitet og fjernvarme. Opprinnelsesgarantier er kjøpt for elektrisitetsforbruket i konsernet.

SCOPE 3

1. Innkjøpte produkter og tjenester

Basert på kjøp av varer og tjenester i skadebehandlingen. Se forklaring på metode i egen faktaboks. For beskrivelse av vår modell og metode. Vi vil i 2025 få klimautslippstall for våre administrative kjøp.

2. Innkjøpte kapitalvarer

Basert på kjøpt inventar og utstyr. Vi har ikke estimert utslipp knyttet til fysiske lokaler.

3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter

Beregnet basert på forbruk av diesel og bensin i scope 1 og energiforbruk i scope 2.

4. Transport og distribusjon (oppstrøms)

Vi har ikke beregnet totale klimautslipp knyttet til transport for reparasjon av eiendomsskader. Dette vil bli evaluert i 2025.

Vi har tatt med redningstjenesten for motorvogn gjennom datterselskapet GMG/REDGO. Det inngår i egne utslipp scope 1 og scope 3, kategori 14, franchise.

5. Avfall

Avfall fra egen virksomhet er inkludert (men minimalt). Avfall fra skadebehandlingen er vurdert som vesentlig da vi kan påvirke og redusere avfall ved valg av reparasjonsmetode etter skade. Se forklaring på metode i faktaboks.

6. Forretningsreiser

Ansattes flyreiser er basert på portalen Berg Hansen. Kilometergodtgjørelse, tog, taxi, buss er ikke inkludert, men noe vi vil se nærmere på i 2025.

7. Ansattes pendling

Vi har estimert ansattes reiser til og fra jobb. Estimatet baserer seg på at 50 % av alle ansatte reiser minst 2 mil, 4 dager i uken med buss og 50 % av alle ansatte kjører 2 mil 4 dager i uken.

Andel med el-biler er basert på offentlig tilgjengelig statistikk over andel el-biler per land.

8. Leide lokaler og utstyr

Energiforbruk til oppvarming, kjøling og kjøpt elektrisitet til våre kontorlokaler er inkludert i scope 2. I GHG-protokollen er det valgfritt å ta med beregnet klimautslipp relatert til oppføring av og vedlikehold av leide lokaler (livssyklus for bygg). Vi har ikke beregnet livssyklusestimat i vårt klimaregnskap.

9. Transport og distribusjon (nedstrøms)

Vi har estimat på kjørte kilometer for å reparere frekvensskader på eiendom. Vi vil beregne dette som del av kategori 4. Ut fra foreløpige estimater mener er dette uvesentlig. Transport knyttet til motorvogn for GMG/REDGO er inkludert i scope 1 og scope 3, kategori 14.

10. Fordeling av solgte produkter

Ikke aktuelt da vår distribusjon i multikanal er dekket gjennom våre nettsider og kontorer som er inkludert i de andre kategoriene.

11. Bruk av solgte produkter

Ikke aktuelt da vi ikke selger fysiske produkter og har inkludert klimautslipp relatert til erstatninger i kategori 1 og 5.

12. Avhending av solgte produkter

Ikke aktuelt da vi ikke selger fysiske produkter og derfor ikke har noe avfall. Vi har inkludert behandling av avfall fra skadebehandlingen som en del av kategori 1 og 5.

13. Utleide lokaler og utstyr

Ikke aktuelt da vi ikke fremleier lokaler eller utstyr.

14. Franchise

Basert på estimerte klimautslipp for redningskjøring via REDGO som er organisert gjennom franchisedrift. Inkludert i vårt klimaregnskap siden oppkjøpet i 2022.

15. Investeringer

Se forklaring på neste side.

Modell for beregning av materialforbruk i erstatninger

Under kategori 1 og 5 har vi estimert klimagassutslipp basert på vår modell for materialbruk og avfall for frekvensskader relatert til hovedproduktene Motor og Eiendom. Modellene benyttes til å konvertere materialforbruk per skade til CO2-ekvivalenter. Materialforbruket beregnes basert på en representativ reparasjon innen henholdsvis kjøretøy, og vann og brannskader på bygg. Totalt materialforbruk (per materialtype) fremkommer ved å multiplisere med antall skader. CO2-ekvivalenter beregnes ved bruk av konverteringsfaktorer (DEFRA) for de ulike materialtypene. Tilsvarende gjøres for avfall fra skade/reparasjon. Vi har definert dette som en viktig oppstrømsaktivitet, og følger GHG-protokollens struktur for rapportering av kjøp av varer og tjenester, samt avfall. DEFRA konverteringskoder er vårt beste estimat på GHG utslippene.

Vår skadebehandling er komplekse prosesser hos mange leverandører og samarbeidspartnere. Beregningen av det totale materialforbruket gir ikke et eksakt bilde, men ut fra en vesentlighetsvurdering gir dette etter vårt skjønn et beste estimat på dagens forbruk. Kontantoppgjør er holdt utenfor estimatene, unntatt for totalskadde biler, hvor vi har lagt til grunn TFF sin nasjonale oversikt over gjenanskaffelse av biler. Materialforbruket er beregnet i tonn per materialtype. Modellene for materialforbruk evalueres årlig, for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på materialforbruk ved erstatninger. Evaluering er gjennomført i 2024 og det er kun mindre endringer i materialforbruket.

Vi rapporterer i 2024 på klimagassutslipp for 98 prosent av investeringsporteføljen eksklusive kontanter, derivater og aktiva der vi i dag ikke har data eller metode for å måle utslipp. Utslipp i scope 1, 2 og 3 i underliggende selskaper i investeringsporteføljen for skadeforsikring inngår i Gjensidiges klimagassutslipp i scope 3.

Vi rapporterer klimagassutslipp for både aksjeog obligasjonsporteføljen for alle investeringer på selskapsnivå. For enkelte selskaper er dataene av god kvalitet, med tredjepartsverifisering på både utslipp og finansielle verdier. For andre selskaper mangler vi deler av den nødvendige informasjonen, og har estimert utslipp basert på investert beløp, inntekter, selskapsstørrelse, næringssektor og geografisk lokasjon. Vi forventer at en forbedring i datakvalitet fremover vil kunne påvirke våre rapporterte porteføljeutslipp. Datakvaliteten målt etter PCAF sine kriterier på skalaen 1–5 er 2,92 mot 2,86 for skadeforsikringsporteføljen i i 2024. Nedgangen i datakvalitet skyldes primært lavere eksponering mot aktivaklasser som aksjer, der vi tidligere år har hatt høy datakvalitet.

For scope 1 og 2 har Gjensidige Forsikrings portefølje av børsnoterte aksjer en vektet gjennomsnittlig karbonintensitet (WACI) på 7,8 (9,4) (sammenlignbar indeks) og selskapsobligasjonsporteføljen en WACI på 4,5 (27,2) (sammenlignbar indeks) basert på rapporterte data og S&P-estimater. Gjennomsnittlig WACI på tvers av porteføljene er 4,6. Dette tilsier hvor mange tonn CO2-ekvivalenter selskapene slipper ut per million NOK de har i inntekter.

Den vektede gjennomsnittlige karbonintensiteten (WACI) for scope 1 og 2 i Gjensidige Pensjonsforsikrings portefølje er totalt på 9,0 for 2024. Resultatet er basert på rapporterte data og S&P estimater. For aksjeporteføljen er WACI på 8,3 (9,4) (sammenlignbar indeks). Indeksen refererer her til en global aksjeindeks. For pensjonsprofilene er imidlertid opptil 20 prosent av aksjeporteføljen investert i det norske aksjemarkedet, som er mer karbonintensivt enn den globale indeksen. WACI for selskapsobligasjonsporteføljen er på 11,1 (27,2) (sammenlignbar indeks). Datakvaliteten målt etter PCAF var på 2,55 for Gjensidige Pensjonsforsikring i 2024.

I år har vi inkludert oppstrøms- og nedstrøms scope 3-utslipp for majoriteten av selskapene i porteføljen med tilbakevirkende kraft for tidligere år. Metoder for beregning av scope 3-utslipp blant selskapene i porteføljen er fortsatt på et tidlig stadium, og beregningene benyttes primært for å forstå om utslippene primært skjer i selskapets drift eller verdikjede. I snitt estimerer vi at ca. 20% av totale utslipp kommer fra selskapenes drift og energiforbruk, mens 80 prosent kommer fra selskapenes verdikjeder. I vårt kommende SBTi-mål vil vi vurdere viktigheten av hvert selskap etter selskapets andel av porteføljens finansierte utslipp i scope 1, 2 og 3.

NØKKELTALL KNYTTET TIL ANSVARLIGE INVESTERINGER

UTSLIPPSINTENSITET1,2	ENHET	2022	2023	2024
Konsernets investeringsporteføljer	WACI3	10	7,8	7,3
Gjensidige Forsikring ASA	WACI	6,7	5,2	4,6
• Aksjer	WACI (mot indeks)3	13,2 (7,2)	5,6 (11,2)	7,8 (9,4)
• Selskapsobligasjoner	WACI (mot indeks)	6,2 (26,1)	5,2 (18,2)	4,5 (27,2)
• Stats- og kommuneobligasjoner	Intensitet4	16,5	16,8	15,6
• PCAF datakvalitetsscore	Skala 1-55	3,25	2,86	2,92
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	WACI	14	10	9
• Aksjer	WACI (mot indeks)	17,6 (17,2)	9,8 (11,2)	8,3 (9,4)
• Selskapsobligasjoner	WACI (mot indeks)	10,0 (24,1)	10,3 (18,2)	11,1 (27,2)
• Eiendom	Intensitet8	2,74	2,54	2,68
• PCAF datakvalitetsscore	Skala 1-5	2,85	2,53	2,55
TOTALE FINANSIERTE UTSLIPP6	ENHET	2022	2023	2024
Konsernets investeringsporteføljer - scope 1, 2 og 3	Tonn CO2e	4 285 085	3 122 480	3 371 699
Konsernets investeringsporteføljer - scope 1 og 2	Tonn CO2e	451 919	460 423	423 417
• Gjensidige Forsikring ASA7	Tonn CO2e	151 084	145 563	124 633
• Gjensidige Pensjonsforsikring AS7	Tonn CO2e	300 835	314 860	298 784
Konsernets investeringsporteføljer - scope 3	Tonn CO2e	3 833 166	2 662 057	2 948 282
• Gjensidige Forsikring ASA7	Tonn CO2e	810 728	803 092	668 940
• Gjensidige Pensjonsforsikring AS7	Tonn CO2e	3 022 438	1 858 965	2 279 342

¹ Tallene benyttet er per 30. september

• 2 Scope 1 og scope 2 fra alle investeringer, utenom kontanter og derivater
• 3 Tonn CO2e per MNOK i salgsinntekter. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI)

4 Tonn CO2e (produksjon eks. LUCF) per NOK 1 mill. PPP-justert BNP 5 Skalaen: 1 er best, 5 er dårligst 6 Utslipp vil variere med forvaltningskapital 7 Aksjer, obligasjoner og eiendom

8 Kg CO2e/år/kvadratmeter

Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter

Restutslipp vi ikke klarer å kutte i egen virksomhet har vi siden 2019 kompensert gjennom å støtte prosjekter for utslippskutt som også tar sosialt ansvar. Vi erkjenner at det blir vanskelig å kutte absolutt alle utslipp fra egen virksomhet for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050. Derfor vil vi fortsette å kompensere kjente restutslipp med karbonkreditter frem mot 2050, fortrinnsvis i prosjekter som reduserer utslipp, som ser på karbonfjerning- og lagring, og som dekker sosiale forhold.

I 2023 gjennomførte vi en grundig gjennomgang av ulike alternativer til klimagassreduserende prosjekter og prosjekter for karbonfangst- og lagring. Vi har kjøpt ekstern bistand for å sikre dokumentasjon på kvaliteten av prosjektene, samt å redusere korrupsjonsrisiko. Vi gjennomførte også en evaluering i 2024, og har konkludert med at vi i år vil støtte WADI by CIC and CEMAsys (Gold Standard VER) etter råd fra vår eksterne rådgiver. Prosjektet skal tilveiebringe trygt drikkevann og redusere klimagassutslipp ved å erstatte koking av vann med en ren og bærekraftige desinfeksjonsmetode.

I tillegg ønsker vi å bidra til finansiering av nye løsninger innen karbonfjerning- og lagring i skog og jordsmonn. Vi har derfor videreført avtaler med Fossagrim (ISO-14064-2) og Down to Earth (Carbon Standards International, CSI). Gjennom disse prosjektene bidrar vi til å ta klimagasser ut av atmosfæren, samtidig som vi bidrar til bevaring av skog som ellers ikke ville ha blitt vernet, og til at matjord får tilført mer næring gjennom biokull. Med dette ønsker vi også å bidra til naturbaserte løsninger som kan være viktige i vårt arbeid for å redusere naturrisiko, i tillegg til klimarisiko. Karbonfjerning er også en løsning som pekes ut som viktig for å nå netto nullutslipp i tråd med SBTis anbefalinger.

Prosjektene er i henholdsvis Norge og India, derfor har vi ingen andel fra prosjekter i EU. Karbonkredittene kjøpes for faktiske utslipp i inneværende år og ikke for fremtidige utslipp.

Prosjekter for opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter

KARBONKREDITTER ANNULLERT I RAPPORTERINGSPERIODEN (TCO2)	2023	2024
Andel fra opptaksprosjekter: Fossagrim og Down to Earth	111	135
Andel fra opptaksprosjekter (%)	9 %	8 %
Andel fra reduksjonsprosjekter: WADI by CIC and CEMAsys	1 189	1 630
Andel fra reduksjonsprosjekter (%)	91 %	92 %
Anerkjent kvalitetsstandard 1: Gold Standard VER	1 189	1 630
Anerkjent kvalitetsstandard 1 (%)	91 %	92 %
Anerkjent kvalitetsstandard 2: ISO-14064-2	100	100
Anerkjent kvalitetsstandard 2 (%)	8 %	6 %
Anerkjent kvalitetsstandard 3: Carbon Standard International (CSI)	11	35
Anerkjent kvalitetsstandard 3 (%)	1 %	2 %
Andel fra prosjekter i EU	0	0
Andel fra prosjekter i EU (%)	0 %	0 %
Andel av karbonkreditter som anses som tilsvarende justeringer	0	0
Andel av karbonkreditter som anses som tilsvarende justeringer (%)	0 %	0 %
Samlet (tCO2)	1 300	1 765
Samlet karbonkreditter som etter planen vil bli annullert i fremtiden (tCO2)	0	0

OG SIRKULÆR-ØKONOMI

I vår skadebehandling kjøper vi inn betydelige mengder med ulike varer og tjenester for å erstatte skader. Derfor kan vi ved å se på våre verdikjeder finne løsninger som bidrar til mindre ressursbruk. Det er en nær sammenheng mellom våre tiltak for å redusere klimagassutslipp og våre tiltak for økt sirkulærøkonomi. Vi er også opptatt av å forstå de finansielle konsekvenser av naturtap og naturrisiko.

16 212

22 918 19 %

tonn materialer fra skadebehandling

tonn avfall fra skadebehandling reparasjonsandel på karosseri i Norge

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Reparasjon og gjenbruk av materialer er et av de høyest prioriterte områdene fremover. Dette ivaretar EUs mål om å redusere naturrisiko ved å begrense avfall og støtte en sirkulærøkonomi. Det betyr at vi også kan redusere kostnader knyttet til erstatningsoppgjør med avfallsdeponering, samt benytte ombruksvarer ved reparasjoner. Økt ombruk kan stimulere næringsutvikling, i tillegg til å bidra til reduksjon av klimautslipp og miljøpåvirkning i skadebehandlingen. Derfor har vi flere pilotprosjekter som tester ut nye metoder for mer reparasjon og gjenbruk av deler i alle land vi har aktivitet.

Ressursbruk og sirkulærøkonomi må sees i sammenheng med det vi har beskrevet i kapittelet «Klimaendringer».

Ressursbruk og sirkulærøkonomi gjelder for Gjensidiges egne aktiviteter, gjennom kunder og leverandørene vi bruker i skadebehandling, og gjennom selskapene vi investerer i. Som et minimum stiller vi krav til etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper til. Det gjelder føre-var-prinsippet for miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvar, og å oppmuntre til utvikling og ta i bruk ny teknologi for å redusere naturavtrykket.

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter for ressursbruk og sirkulærøkonomi som vi vil beskrive nærmere i det følgende.

Påvirkninger

Gjensidige har en faktisk positiv påvirkning gjennom å bidra til mindre ressursbruk og mer sirkulære løsninger i vår oppstrøms skadebehandling. Vi kan gjøre tilpasninger i forsikringsvilkår og stille krav til leverandører om gjenbruk av materialer særlig for eiendoms- og motorforsikringer.

Vi kan likevel ha en faktisk negativ påvirkning gjennom å utforme forsikringsvilkår som motiverer til reparasjoner som ikke er strengt nødvendige eller som understøtter at kunden skal få erstattet sin skadete enhet med noe helt nytt. Dette kan bidra til økt ressursbruk.

Vi har også en negativ påvirkning gjennom vår skadebehandling ved at vi genererer avfall som følge av at vi tilbyr reparasjon for kunder som melder et skadeoppgjør.

Muligheter

Gjensidige kan spille en viktig rolle i å fremme sirkulære løsninger og bidra til økt gjenbruk og ombruk av ressurser gjennom blant annet:

• Å bygge lojalitet og motivere våre kunder med ulike insentiver for de som ønsker å ta mer klima- og miljøvennlige valg, og med det sikre forsikringsinntekter.
• Bidra til at leverandører vi samarbeider med reduserer sitt materialforbruk og avfall, og med det redusere våre erstatningskostnader.
• Bidra til at det etableres markedsplasser for brukte materialer som bidrar til redusert avfall og øker ombruk av materialer, og dermed reduserer våre erstatningskostnader.

Basert på ovennevnte påvirkninger og muligheter har vi konkludert med at følgende undertemaer er vesentlig for Gjensidige:

• Inngående ressurser, herunder ressursbruk
• Avfall

Policyer for ressursbruk og sirkulærøkonomi

Policy for bærekraft

Gjensidige har en egen policy for bærekraft som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for Analyse, produkt og pris eier policyen og konsernets bærekraftsavdeling følger opp etterlevelse.

Formålet med policyen er å fastsette prinsipper for hvordan vi skal hensynta mulig negativ påvirkning på ytre miljø i verdikjeden. Vi skal bidra til å redusere naturrisiko gjennom mål og tiltak som begrenser bruk av materialer og reduserer avfall. Et viktig tiltak er å stimulere til ombruk i så stor grad som mulig, og sikre at ressurser som benyttes er fornybare.

Vi stiller som et minimumskrav etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper for beskyttelse av miljøet og krav til størst mulig reparasjonsandel, gjenbruk av likeverdige deler i erstatninger, partiell reparasjon ved skade på eiendom, og stiller strenge krav til at avfall skal resirkuleres. Vi følger opp resultatet av innsatsen i dialog med våre leverandører.

Policy for anskaffelser

Gjensidige har en egen konsernpolicy for anskaffelser som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen og forvaltes av avdeling for konserninnkjøp.

Formålet med policyen er å stille krav, og definere roller og ansvar for å sikre en effektiv anskaffelsesprosess i Gjensidige. Alle leverandører må signere på en egenerklæring om samfunnsansvar (Supplier Code og Conduct) som ligger tilgjengelig på våre hjemmesider. Slik forpliktes våre leverandører til minimum å etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper hvorav prinsippene om miljø er følgende:

• Virksomheter skal støtte en føre-vartilnærming til miljøutfordringer, og
• Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar, og
• Oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi

Tiltak i forbindelse med ressursbruk og sirkulærøkonomi

Materialforbruk og klimautslipp er tett koblet sammen. Derfor har vi utarbeidet et materialregnskap knyttet til våre erstatningsoppgjør for å kunne følge med på utviklingen i både forbruk og klimautslipp. Dette brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger og vurdere ulike initiativer for å bidra til mer sirkulærøkonomi gjennom eksempelvis økt grad av reparasjoner, gjenbruk, reduksjon av avfall og ulike tiltak for å redusere transportkostnader, og mer klima- og miljøvennlig gjenoppbygging etter skade.

MODELL FOR MATERIALREGNSKAP FOR RESSURSBRUK I SKADEBEHANDLING

For å beregne materialforbruk i komplekse prosesser hos mange leverandører og samarbeidspartnere har vi laget modeller basert på de vanligste skadene. Det er utarbeidet modeller for tre typer skader, som skal danne grunnlag for normalisert resultat i materialregnskapet. Beregning av det totale materialforbruket gir ikke et eksakt bilde, men ut fra en vesentlighetsvudering gir dette etter vårt skjønn et beste estimat på dagens ressursbruk. Kontantoppgjør holdes med noen unntak utenfor modellen vår da vi ikke har kontroll på hva kundene velger å bruke oppgjøret på.

Vi har kartlagt bruken av blant annet stål, aluminium, plast, gips og tre ved reparasjon av motorkjøretøyer og bygninger. Ved økt grad av reparasjon og bruk av likeverdige deler skal vi bidra til redusert avfall og tap av natur. Vi stiller strenge krav til våre leverandører om håndtering av avfall, tiltak som sikrer størst mulig resirkulering av materialer, og tiltak som forhindrer forurensning. Avfall knyttet til erstatninger forårsaker relativt beskjedne klimautslipp, men avfallsmengden i seg selv er betydelig. I de land vi har virksomhet er det lagt til rette for ansvarlig håndtering og gjenvinning i offentlige avfallsordninger som også skal ivareta avfallshierarkiet. Kondemnerte biler selges til profesjonelle aktører som demonterer og videreselger deler og materialer som stål og aluminium, som så brukes som innsatsfaktorer til nye produkter.

Vi samarbeider også med våre leverandører i form av kompetansedeling og pilotprosjekter for å finne løsninger sammen.

Materialforbruk frekvensskader motor

Forutsetningene som er lagt til grunn for denne gjennomsnittsberegningen av materialforbruk er med utgangspunkt i bilmerke og modell med høy markedsandel, og frekvensskader. Referanseskaden er estimert i skadetakseringssystemet DBS som driftes av Bilskadekontoret som er en del av Finans Norge Forsikringsdrift, og viser faktisk bruk av materialer for motorvogner. Egne vurderinger av frekvensskader er gjennomført i Danmark, Sverige og Baltikum. Følgende materialer inngår i klimaregnskap for skade:

• Glass
• Stål
• Aluminium
• Plast
• Batterier
• Gjenbruk av bildeler ut fra estimat
• Bruk av nye bildeler genererer tilsvarende mengde avfall som kan resirkuleres
• For avfall etter kondemnasjoner er det lagt til grunn resirkulering av materialer som glass, aluminium og stål.

Erstatning av biler etter kondemnasjoner gjennomføres med kontantoppgjør. For å få et teoretisk riktig materialforbruk for Gjensidige har vi forutsatt, med utgangspunkt i det offentlige systemet for registrering (TFF), at 22 prosent av kondemnerte biler erstattes med nye biler (28 prosent i 2019).

Materialforbruk frekvensskader eiendom

Forutsetninger som er lagt til grunn er gjennomsnittsberegning av materialforbruk og avfall generert for frekvensskader som brann- og vannskader:

Brann:

• Bytte av gulv og vegger
• Vask og maling av overflater
• Elektronikk
• Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer

Vann:

• Kjøkkeninnredning med glatte fronter
• Parkett på gulv
• Reparasjon som følge av at vann har rent ned i etasjeskille
• Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer

Materialer som inngår i klimaregnskap for skade er blant annet:

• Tre
• Gips
• Isolasjon
• Maling
• Plast
• Elektronikk

TILTAK PÅ MOTOR

For å stimulere til økt bruk av likeverdige deler overtar Gjensidige garantiansvaret for brukte bildeler som er benyttet ved reparasjoner. Vi garanterer også for eventuelle følgeskader som måtte oppstå på grunn av den aktuelle delen. I tillegg har vi en reparasjonsgaranti som varer i åtte år når reparasjonen utføres på et verksted vi har avtale med. I de fleste tilfeller vil kunden derfor ha en bedre garantidekning etter reparasjon enn før.

Vi har også endret oppgjørsprosessen for å sikre at kondemnerte biler selges til demontering, og med det bidrar vi til at flere brukte deler kommer på markedet. Vi stiller reparasjonsgaranti som følger bilen, ikke forsikringen. Det gjør det også enklere for verkstedene å benytte brukte deler i skadeoppgjøret.

Vi har økt grensen for når en bil vurderes som totalskadet fra skader som tilsvarer 60 prosent av bilens verdi til 80 prosent. Dette er et tiltak som forlenger levetiden for biler, og bidrar til mindre ressursbruk.

For motorforsikring er også reparasjon og ombruk av elbilbatterier et tema som blir stadig viktigere, både når det gjelder miljøkonsekvenser og kostnader. Elbilbatteriene har høy verdi, og inneholder viktige materialer som vi bør tilstrebe å bruke

lengst mulig til sitt opprinnelige formål. Hvis vi forutsetter at alt annet holder seg stabilt, så antar vi at klimaavtrykket fra elbilbatterier øker fra cirka 3 prosent av vårt totale klimaregnskap for bil i dag, til 13 prosent om 10 år. Derfor trenger vi mer miljøvennlig batteriproduksjon og økt levetid for batterier. Gjennom vårt takstapparat har vi erfart at det ofte er mulig å finne og benytte likeverdige batterier. Det er derfor viktig med tiltak for å øke kunnskapen om elbilbatterier, og bidra til at det blir mer lønnsomt å gjenbruke dem.

Effekt av våre tiltak fremgår av tabellen nedenfor, i avsnitt «Inngående ressurser», samt i kapittelet «Klimaendringer».

TILTAK PÅ EIENDOM

Vi kan som forsikringsselskap bidra til mer ombruk i byggenæringen, både gjennom å levere brukte byggevarer fra demontering i forbindelse med skadeoppgjør, og ved å benytte ombruksvarer til gjenoppbygging der det er aktuelt. Samtidig er det en utfordring å få bedre tilgang til brukte materialer, og behov for nye løsninger for å utnytte ressursene bedre. Gjensidige har derfor siden 2022, sammen med andre selskaper innen blant annet byggenæringen, samarbeidet med Sirkulær Ressurssentral AS (SRS) i Oslo. SRS skal legge til rette for etablering av et fungerende marked for brukte byggevarer i stor skala, med mål om å etablere Europas største ombrukssentral (ombygg. no) med et rikt utvalg av brukte byggevarer.

Vi har i mange år testet ut forskjellige typer sensorteknologi for å redusere risiko for uhell og skader. For eksempel gjelder dette sensorer som måler temperatur i el-skap og dermed forebygger brann. Videre utvikling og bruk av sensorteknologi er også et viktig bidrag både for å forebygge skader og til å fremskaffe flere data om faktisk bruk og produktegenskaper. Dette kan igjen bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og mindre materialbruk.

Effekt av våre tiltak fremgår av tabellen nedenfor, i avsnitt «Inngående ressurser», samt i «Klimaendringer».

Samarbeid med næringslivsaktører

Sirkulærøkonomi står høyt på agendaen i norsk næringsliv og vi er involvert i arbeidsgrupper som jobber med tematikken både gjennom Finans Norge og Norges Handelsorganisasjon (NHO).

Vi samarbeider med flere næringslivsaktører gjennom Skift (Næringslivets klimaledere) hvor vi har kartlagt barrierer og drivere for å stimulere til mer sirkulære forretningsmodeller, og forbedrede rammebetingelser for dette. Vi har sammen med andre Skift-medlemmer oversendt innspill

om rammebetingelser og virkemidler til norske myndigheter, ved Nærings- og fiskeridepartementet.

I tillegg samarbeider vi aktivt med oppstartsselskaper for å fremme åpen innovasjon og styrke egen innovasjonsevne gjennom Startuplab. I samarbeidet med Startuplab ønsker vi å finne selskaper som kan hjelpe oss med sirkulære løsninger.

Mål knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi

Det finnes ingen lovpålagte krav til ressursbruk og sirkulærøkonomi for skadeforsikring. Vi har likevel fastsatt frivillige mål, som må ses i sammenheng med målet om å redusere klimautslipp i skadebehandlingen med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030. I tillegg kommuniserte vi et mål på kapitalmarkedsdagen november 2023, om å redusere erstatningskostnader med 800 millioner kroner frem mot 2028.

Dette gjelder reduksjon i inngående ressurser. Våre tiltak henger tett sammen med avfallshierarkiet:

• 1. Unngå skader (lage mindre avfall)
• 1. Reparasjonsmetoder og teknologi for å redusere materialforbruk (Avfallsreduksjon)
• 1. Gjenbruk og ombruk så langt det lar seg gjøre kontra kjøpe nye materialer (Gjenbruk)
• 1. Demontere og rive så materialer kan tas vare på og gjenbrukes (Gjenbruk)

Når vi ikke kan følge noen av de ovennevnte punktene vil vi havne lengre ned i avfallshierarkiet og må benytte nye materialer i reparasjoner. De materialene som ikke kan gjenbrukes mer går til materialgjenvinning.

GJENBRUK AV LIKEVERDIGE BILDELER	ENHET	2019	2023	2024
Norge	Prosent	1 %	2 %	3 %
Sverige	Prosent	13 %	11 %	9 %
Danmark	Prosent	3 %	4 %	5 %
Litauen (Baltikum)	Prosent	-	41 %	41 %

REPARASJONSANDEL KAROSSERI	ENHET	2019	2023	2024
Norge	Prosent	19 %	19 %	19 %
Sverige	Prosent	19 %	19 %	19 %
Danmark	Prosent	-	-	23 %
Litauen (Baltikum)	Prosent	-	15 %	13 %

Inngående ressurser Avfall

Utvikling i materialforbruk må ses i sammenheng med antall frekvensskader. Det totale materialforbruket har økt fra 12 685 tonn i 2019 til 16 212 tonn i 2024. Det tilsvarer en økning på 28 prosent, som utgjør 3 526 tonn. Det er særlig materialer som gipsplater, kjemikalier, tre og glass som har hatt den største prosentvise endringen fra 2019.

Utvikling i avfall henger sammen med utvikling i antall totalskadde biler. Det totale avfallet har økt fra 20 307 tonn i 2019 til 22 918 i 2024. Det tilsvarer en økning på 13 prosent som utgjør 2 611 tonn. Det er særlig avfall knyttet til gips, tre, glass og batterier som har hatt den største prosentvise endringen fra 2019.

MATERIALFORBRUK FRA SKADEBEHANDLING	ENHET	2019	2023	2024
Materialforbruk total	Tonn	12 685	14 112	16 212
Aluminium	Tonn	1 661	1 664	2 048
Stål	Tonn	1 970	1 576	1 798
Elektronikk	Tonn	260	259	329
Gipsplater	Tonn	251	1 002	1 194
Kjemikalier	Tonn	62	105	120
Tre	Tonn	4 728	6 073	6 827
Plast	Tonn	2 480	1 807	2 137
Maling	Tonn	862	1 014	1 148
Glass	Tonn	346	525	552
Batteri	Tonn	66	86	60

AVFALL FRA SKADEBEHANDLING		ENHET	2019	2023	2024
Avfall total	Avfallsbehandling	Tonn	20 307	19 258	22 918
Aluminium	Resirkulering	Tonn	3 183	2 910	3 591
Elektronikk	Resirkulering	Tonn	343	223	251
Gips	Resirkulering	Tonn	844	1 236	1 452
Stål	Resirkulering	Tonn	6 487	5 552	6 782
Tre	Varmegjenvinning	Tonn	5 244	5 973	6 835
Plast	Resirkulering	Tonn	3 473	2 484	3 006
Glass	Resirkulering	Tonn	497	589	660
Batteri	Resirkulering	Tonn	235	290	341

EGEN ARBEIDSSTYRKE

Våre ansatte er vår viktigste ressurs. For å nå våre ambisjoner er vi avhengig av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte. Vi er opptatt av å legge til rette for et godt og utviklende samarbeid i hele organisasjonen. Slik skaper vi kultur for læring, og blir en attraktiv arbeidsplass. Dette er avgjørende for å forstå og møte kundenes behov i dag og i fremtiden.

4 621

43 %

8,9

samlet antall årsverk (FTE)

kvinneandel blant alle ledere og 51% kvinner blant alle ansatte

i score på "Selvbestemmelse" (av total score på 10)

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Egen arbeidsstyrke omfatter ansatte og ikke-ansatte, og er de som blir påvirket av Gjensidige. Ansatte er definert som de som har signert en arbeidskontrakt med Gjensidige. Ikke-ansatte er for eksempel innleide konsulenter og arbeidstakere som er engasjert gjennom bemanningsbyrå. Vi har valgt å benytte oss av muligheten for innfasing av opplysningskravet som gjelder ikke-ansatte. Med unntak av tabellen over antall ikke-ansatte vil rapporten fokusere på Gjensidiges egne ansatte.

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter for egen arbeidsstyrke som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene og vår strategi og forretningsmodell er beskrevet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell».

Påvirkninger

Vi har en faktisk positiv påvirkning på den ansattes balanse mellom arbeid og fritid ved å tilby fleksible arbeidsordninger, understreke viktigheten av, og oppfordre til en god balanse, og ikke minst gjennom å bry oss om ansatte som mennesker og ikke bare som arbeidstakere.

Selv om de fleste i Gjensidige jobber på et kontor og ikke er utsatt for HMS-risikoer i vesentlig grad, kan vår virksomhet ha en negativ påvirkning på ansatte gjennom psykososiale forhold, lokaler/ arbeidsplass, kontorarbeid/skjermarbeid og ved befaring på skadesteder.

Vi har en faktisk positiv påvirkning på at alle ansatte skal oppleve trygghet for å være den man er. I dette ligger at alle skal gis samme muligheter uavhengig av kjønn, alder, legning, etnisitet, religion, funksjonsnivå og lignende.

Risikoer

Hvis vi ikke prioriterer ansattes engasjement og kompetanseutvikling vil det være en risiko for at vi ikke klarer å tiltrekke og beholde kritisk kompetanse, noe som kan føre til tapte inntekter, redusert effektivitet og økte kostnader. Uten mangfold og kompetanse kan vi risikere å ikke kunne tilby relevante produkter og tjenester for våre kunder, og med det tape kunder.

Høy inflasjon, høye rentekostnader og sterkt press i arbeidsmarkedet medfører forventninger til lønnsvekst blant de ansatte. Det er viktig å holde fokus på likestilling og rettferdig lønn i denne situasjonen for ikke å miste et godt omdømme,

medarbeidere og talenter.

Hvis vi ikke tar HMS på alvor kan det gi økt sykefravær, arbeidsrelaterte skader og ulykker og påvirke turnover. Dette kan ha store negative konsekvenser for den ansatte det måtte gjelde, omdømmekonsekvenser og økte driftskostnader.

Muligheter

Vi ønsker et bredt spekter av ulike bakgrunner og erfaringer blant våre ansatte, slik at vi speiler mangfoldet i samfunnet. Å jobbe strukturert med mangfold kan gi økt produktivitet, innovasjon, bedre beslutningsprosesser, økt medarbeidertilfredshet og lavere turnover.

Vi har fokus på å øke mangfoldet, inkludert kvinneandelen i leder- og spesialiststillinger.

Gjennom strategisk bemanningsplanlegging kan vi jobbe strukturert med å tiltrekke ny kompetanse, og beholde og utvikle medarbeidere for å sikre fremtidig kompetansebehov. Dette kan være avgjørende for at vi skal nå våre finansielle målsetninger.

Vi ser også muligheter i å være en attraktiv

arbeidsgiver gjennom å jobbe for en trygg og inkluderende bedriftskultur.

Basert på ovennevnte påvirkninger, risikoer og muligheter har vi konkludert på at følgende undertemaer knyttet til egen arbeidsstyrke er vesentlig for Gjensidige:

• Tilstrekkelig lønn
• Balanse mellom arbeid og fritid
• Helse og sikkerhet
• Opplæring og kompetanseutvikling
• Mangfold
• Personvern

Den videre rapporteringen avgrenses til å omtale ovennevnte temaer, med unntak av temaet «Personvern» som dekkes i kapittelet «Forretningsskikk».

Policyer for egen arbeidsstyrke

Menneske- og arbeidstakerrettigheter er integrert i Gjensidiges styrings- og kontrollsystem og forplikter hele konsernet og alle ansatte, på tvers av alle enheter og land der vi har virksomhet. I vårt styrings- og kontrollsystem og gjennom våre policyer legger vi de 10 prinsippene fra FNs Global Compact, som vi har signert, til grunn. Vi har også innlemmet FNs menneskerettighetskonvensjon og ILOs grunnleggende standarder for menneske- og arbeidstakerrettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv som retningsgivende for våre styrende dokumenter. Vi har videre signert FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Målet med UN PSI og UN PRI er å sikre at bærekraft, herunder menneskerettigheter, blir integrert i daglig drift i egen virksomhet.

Gjensidige har policyer knyttet til de vesentlige temaene for våre ansatte, med unntak av en konkret policy for balanse mellom arbeid og fritid eller helse og sikkerhet. For disse temaene har vi en egen personalhåndbok og HMS-håndbok. REDGO har en egen personalhåndbok og HMS-håndbok. Disse beskriver forhold knyttet til lønn, ferie, permisjon og andre rettigheter, helse, miljø og sikkerhet for ansatte. I tillegg har vi et Employer Branding-konsept som fokuserer på å tilrettelegge for en god balanse mellom arbeid og privatliv gjennom fleksible arbeidsordninger.

Policy for virksomhetsstyring

Gjensidige har en egen policy for virksomhetsstyring som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av styret. Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å følge opp policyen i organisasjonen.

Formålet med policyen er å sikre at ansatte ivaretar sitt ansvar og sine oppgaver. Policyen har et eget avsnitt som retter seg mot tilstrekkelig lønn og opplæring og kompetanseutvikling.

Gjensidige skal følge en lærings- og utviklingsmodell der kompetanseutviklingen skjer ved praktisering av daglige oppgaver, fra organisert undervisning og trening. Alle ansatte i kundefront må sertifiseres.

Vår lønnspolicy er å tilby ansatte konkurransedyktige, men ikke lønnsledende lønnsvilkår. Lønnsveksten er basert på sentrale forhandlinger og lokale drøftelser med fagforeninger. Vi har et minimumsnivå for lønn som justeres årlig. Fast grunnlønn skal være hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som består av forsikringsordninger, pensjon og naturalytelser, og eventuelt variabel godtgjørelse. Variabel godtgjørelse kan benyttes for å belønne prestasjoner som er avtalt, eller som overgår

forventninger, og skal baseres på både kvalitative og kvantitative mål. Etterlevelse av eksternt og internt regelverk, herunder foretakets etiske regler og verdigrunnlag, er en forutsetning for utbetaling. Alle faste ansatte har mulighet til å delta i Gjensidiges aksjesparingsprogram.

For medlemmer av konsernledelsen er det etablert en variabel godtgjørelse som er resultatavhengig uten å være risikodrivende, ved at 50 prosent utbetales i form av en aksjeordning over tre år.

Gjensidige er opptatt av at det ikke skal foregå noen form for diskriminering i lønnsbetingelsene, og at det skal være lik lønn for like arbeidsoppgaver som utføres av personer med like kvalifikasjoner og erfaring.

Policy for inkludering, mangfold og tilhørighet

Gjensidige har en egen policy for inkludering, mangfold og tilhørighet som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak. Konserndirektøren for People & Communication har det overordnede ansvaret for dette i organisasjonen.

Formålet med policyen er å gi rammer for arbeidet med å tiltrekke, avdekke, utvikle og inkludere et bredt mangfold blant våre ansatte. Vårt arbeid med mangfold skal handle om å benytte hverandres ulikheter. I dette ligger at vi anerkjenner ansattes kunnskap, kompetanser og styrker uavhengig av mulige diskrimineringsgrunnlag som kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse. En bedriftskultur som består av mangfold, inkludering og tilhørighet skal gjøre Gjensidige til en mer attraktiv og ansvarlig arbeidsgiver.

Policyen inkluderer ikke spesifikke strategier for å motvirke forskjellsbehandling og diskriminering. Dette vil vi fokusere på i 2025.

Rutiner for kontakt om påvirkning

Gjensidige ønsker en organisasjonskultur som skal skape engasjement og arbeidsglede, hvor vi utvikler ansatte med et ønske om at de skal oppleve mestring og kontinuerlig utvikling. Vi mener at gode medarbeidersamtaler er et viktig verktøy for god systematisk medarbeiderutvikling. Ledere har ansvar for å gjennomføre årlige medarbeidersamtaler med sine ansatte, og formålet med samtalen er å beholde og utvikle våre ansatte gjennom meningsfylte mål og relevante utviklingsplaner. People-avdelingen har det overordnede ansvaret for å sørge for at leder gjennomfører medarbeidersamtaler.

I tillegg til den årlige medarbeidersamtalen skal ledere ha jevnlige oppfølgingssamtaler med sine ansatte gjennom hele året. Frekvens på oppfølgingssamtalene avtales etter behov mellom leder og medarbeider.

I Gjensidige gjennomfører vi en anonym kvartalsvis engasjementsmåling (MyVoice), som gir et godt grunnlag for å forstå hvordan medarbeidere opplever sin arbeidssituasjon. Sammen med den årlige medarbeidersamtalen og jevnlige oppfølgingssamtaler, brukes engasjementsmålingen som et operativt lederverktøy for å få innsikt i våre medarbeideres arbeidssituasjon og engasjement, slik at det ved behov kan settes inn tiltak.

Vi gjennomfører også en årlig HMS-undersøkelse. People-avdelingen har ansvar for å følge opp resultatene fra MyVoice og HMS-undersøkelsen.

Gjensidige har et strukturert samarbeid med tillitsvalgte, med regelmessige møter mellom tillitsvalgte og konsernledelsen. Gjensidige anerkjenner ILO (International Labour Organization) og OECDs overordnede konvensjoner, og støtter deres arbeid for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter.

Alle ansatte har full frihet til å organisere seg i fagforeninger, og fagforeningene har fri tilgang til å rekruttere medlemmer blant våre ansatte. Foretaket støtter organisasjonsfrihet og anerkjenner viktigheten av at ansatte organiserer seg for å ivareta egne rettigheter.

Samarbeidet mellom foretakets ledelse og ansattes fagforeninger er ryddig og godt, og har en innarbeidet struktur med regelmessige møter. De tillitsvalgte og bedriftens ledelse skal sammen gjøre sitt beste for å skape og bevare et godt samarbeid innen bedriften, søke å fjerne eventuelle friksjonsområder, og medvirke til at arbeidsreglement, avtaler, tariffer og lover i forbindelse med disse blir overholdt.

En stor andel av våre ansatte er omfattet av kollektive lønnsavtaler som fremforhandles mellom fagforeninger og foretaket.

Medarbeiderne i konsernet har ifølge norsk lov rett til å være representert i selskapets styrende organer. De ansattes representanter velges av og blant medarbeiderne. I forbindelse med omstillinger har foretakets ledelse tett dialog med ansattes tillitsvalgte.

Hvert år gjennomføres fire Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og fire Samarbeidsutvalg (SU). Arbeidsmiljøutvalg er et lovpålagt utvalg med hensikt å forbedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og skal medvirke til å skape og videreutvikle et godt samarbeid innen bedriften. Det skal arbeide for å stimulere de ansattes interesser for bedriftens arbeidsoppgaver, økonomi og driftsresultat. Videre skal det påse at bedriftens rekrutterings- og opplæringspolitikk reflekterer de kunnskaps- og kompetansekrav som fremtidig drift antas å ville innebære. I SU drøftes også påtenkte endringer i virksomheten av vesentlig karakter og påtenkte tiltak som angår sysselsetting og arbeidsforhold for større grupper ansatte. De tillitsvalgte deltar i

behandlingen av ansettelser og i den årlige lokale lønnsprosessen. Foretaket inviterer til jevnlige uformelle møter med tillitsvalgte, som også har møteplasser med aktuelle medlemmer av konsernledelsen. Det er fastsatt regler for hvilke prosesser og beslutninger ansattes tillitsvalgte skal involveres i. Ansattes tillitsvalgte lønnes av foretaket.

Det er i tråd med Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet nedsatt et mangfoldsog likestillingsutvalg med likt antall representanter fra arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Utvalget har de siste årene hatt særlig fokus på arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Møter blir avholdt ved behov.

Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning

Vi har følgende prosesser for å ivareta negativ påvirkning på ansatte, og kanaler hvor ansatte kan varsle og si ifra om forhold de er opptatt av:

Varslingskanal

I Gjensidige skal det være en lav terskel for å vars le om forhold man opplever som uheldige, og alle har plikt til å varsle om forhold som er straffbare, eller der liv eller helse er i fare. Derfor oppfordrer vi medarbeidere til å henvende seg til sin leder, People-avdelingen, HMS-ansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud. Vi har en etikkpostkasse i alle land for varsling av kritikkverdige forhold og forhold knyttet til etikk. People-avdelingen følger opp varsler som kommer inn i denne kanalen. Vi har også en varslingskanal hvor man kan varsle om hendelser som truer våre ansattes sikkerhet eller velvære. Etikkpostkassen og varslingskanalen er tilgjengelig på vårt intranett og på Gjensidige.no. Vår interne utrederavdeling håndterer disse med høyeste prioritet. Vi har klare retningslinjer for å håndtere slike hendelser og sørger for en rask og effektiv håndtering. Vi tilbyr støtte til ansatte og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre et trygt arbeidsmiljø.

Varslingskanalen legger til rette for å varsle anonymt, og for å kommunisere med anonyme varslere. Det gjør at varslingskanalen blir trygg og effektiv, slik at terskelen for å varsle blir lavere. Antall varsler i varslingskanalen økte i 2024, og vi mener dette var en effekt av at det ble enklere og tryggere å varsle.

HMS

I tråd med handlingsplanen for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet gjennomfører vi årlig en HMS-undersøkelse som danner grunnlag for

HMS-risikovurdering med etterfølgende tiltak. Undersøkelsen berører også medarbeidernes opplevelse av å bli utsatt for trusler, uønsket seksuell oppmerksomhet og mobbing, eller at kollegaer bli utsatt for dette. I tillegg gjennom føres det årlige uavhengige HMS-revisjoner for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp. Vi har en egen HMS-ansvarlig som følger opp at undersøkelsen blir sendt ut, og at resultater følges opp og tiltak iverksettes.

REDGO har et eget avviks- og rapporteringssys tem hvor de via en app på mobiltelefonen kan registrere ulykker og nestenulykker. Et varsel vil da gå rett til den ansattes leder og til HMS-an svarlig i REDGO.

Vi mener at effekten av våre tiltak er et godt ar beidsmiljø, og at dette dokumenteres av nøkkel tall i tabeller senere i kapittelet.

Engasjementsundersøkelse

Fire ganger i året får alle ansatte mulighet til å si sin mening om hvordan det er å jobbe i Gjensi dige. Undersøkelsen sendes ut på e-post. Alle som svarer er anonyme, og det er ikke mulig å identifisere avsenderen. Det er et bredt utvalg av spørsmål i flere kategorier, alt fra nivået av meningsfrihet, støtte fra ledelsen til utvikling. Le dere har ansvar for å gjennomgå resultatene med sine avdelinger og iverksette tiltak. Det iverkset tes tiltak for å forsterke forhold som er bra, og for å forbedre forhold som ikke er tilfredsstillende. Scorer man under et gitt nivå, blir avdelingen fulgt opp av sin respektive HR Business Partner.

Vi mener at effekten av våre tiltak er et høyt engasjement, og at dette dokumenteres av nøkkeltall i tabeller senere i kapittelet.

Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter

Tilstrekkelig lønn

I alle våre markeder har de siste årene vært preget av relativt høy prisvekst, høyt rentenivå og lav arbeidsledighet. For å sikre en fornuftig lønnsutvikling som motvirker avgangsrisiko har vi følgende tiltak:

• Strukturerte lønnsprosesser som sikrer at Gjensidige kan tilby sine ansatte en konkurransedyktig lønn. Vi har egne prosedyrer for lønnsøkning til ansatte som tar ut foreldrepermisjon, for å hindre at de taper i lønnsutviklingen.
• Ansatte som pålegges å jobbe utover avtalt arbeidstid får overtidsgodtgjørelse. Det er også mulighet for å opparbeide seg plusstid som kan avspaseres på et senere tidspunkt.
• God opplæring av ledere bidrar til ryddige prosesser.

Balanse mellom arbeid og fritid

«Hos Gjensidige er det rom for å utvikle seg på jobb, og utfolde seg etter jobb» er vårt medarbeiderløfte. Det er et dualitetskonsept som handler om å se hele mennesket, og som setter fokus på mulighetene du har på og utenfor jobb. Målet er å tilrettelegge for økt engasjement, motivasjon og medarbeidertilfredshet, og redusere turnover. Vi vet blant annet at generasjonen som nå kommer inn i arbeidslivet er mer opptatt av psykisk helse, balanse mellom arbeid og fritid, og fleksibilitet. I tillegg har vi følgende tiltak:

• Lederhåndboken pålegger ledere å ta hensyn til livsfasen den enkelte medarbeider befinner seg i, og tilrettelegge ut fra dette.
• De fleste av våre ansatte har ordinær

arbeidstid, men det jobbes skiftarbeid på kundesentrene og i REDGO. Her legges det opp til individuelle tilpasninger så langt det lar seg gjøre. • Vi har en sommertidsordning som innebærer at ansatte i Norge som ikke jobber

• skiftarbeid har noe kortere arbeidstid i perioden mai-september. Gjennomsnittlig arbeidstid er på 36,75 timer.
• I Gjensidige Danmark har vi senior-deltid og barne-deltid som blant annet innebærer at man kan velge kortere arbeidstid med lavere lønn, uten å tape pensjonsopptjening. Vi tilbyr også ekstra fridager for seniorer.
• Alle ansatte har i tillegg til lovpålagt/avtalebestemt ferie noen administrative fridager i alle land.
• For å redusere reisevirksomhet har vi tiltak som «blandet læring». Det innebærer at man kan ta del i kompetanseutvikling i en kombinasjon av fysisk oppmøte og digital undervisning, slik at flere kan delta uavhengig av for eksempel familiesituasjon. • Vi har utarbeidet gode samtalemaler lederne våre kan benytte i dialog med medarbeidere i forbindelse med graviditet, foreldrepermisjon og ved sykefravær.
• Vi gjennomfører årlig flere sosiale arrangementer hvor ansatte kan delta etter arbeidstid.

Helse og sikkerhet

Alle ledere med personalansvar har ansvar for å følge opp resultatene fra HMS-undersøkelsen og presentere dem for avdelingen, i samarbeid med verneombudet. Gjennom tiltakene i handlingsplanen bidrar også alle ledere med å sette mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og truende adferd på agendaen i avdelingsmøter, hvor også tilhørende retningslinjer blir gjennomgått. Ledere har ansvar for å sikre at alle medarbeidere kjenner foretakets håndbøker, som inkluderer etikk, arbeidsreglement og beskrivelser for ulike HR-prosesser, inkludert varslingsrutiner.

Vi har følgende tiltak:

• Det gjennomføres årlig HMSrevisjoner for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp.
• Vi jobber med ergonomisk tilrettelegging, oppfølging av sykefravær, og tilbud om psykologhjelp som skal sikre de ansattes trivsel og helse.
• Vi har tradisjon for å markere verdensdagen for psykisk helse med blant annet internkommunikasjon om temaet og ulike webinarer.
• Vi tilbyr årlig influensavaksine til ansatte, og har aktive bedriftsidrettslag som arrangerer aktiviteter og arrangementer og gode treningsfasiliteter på flere av våre kontorer.

Den største HMS-risikoen i Gjensidige er psykososiale forhold forbundet med omstillingsprosesser. Slike prosesser må være forretningsmessig velfundert, ivareta de menneskelige behov og gjennomføres innenfor de rettslige rammer som lov og avtaler setter. De som berøres av omstilling skal ivaretas på best mulig måte. Dette gjelder alt fra beslutning, informasjon, å finne alternative stillinger internt, samt tilby bistand fra eksterne rådgivere til å finne nye jobber for de som blir overtallige. People involverer og samhandler med tillitsvalgte gjennom hele prosessen. Med

en grundig og profesjonell prosess kan negative følger av endringer begrenses.

Opplæring og kompetanseutvikling

Gjensidige er en kompetansebedrift som er avhengig av rett kompetanse til rett tid. Kampen om å beholde og tiltrekke kritisk kompetanse er stor på flere fagområder. Vi har en rekke tiltak for å beholde og tiltrekke ny kompetanse, både gjennom digitale kanaler og aktiviteter hos relevante utdanningsinstitusjoner:

• Vi har fokus på å bygge en sterk læringskultur gjennom muligheter for intern mobilitet for ansatte. Det å tilby og tilrettelegge for intern mobilitet skal gi erfaring på tvers av områder og utvikling av kompetanse det er vanskelig å rekruttere.
• Vi oppfordrer våre ansatte til å søke på stillinger som er utlyst i konsernet.
• Vi har interne og eksterne kurstilbud. Gjensidige har etablert Gjensidigeskolen med mål om å utvikle en unik ledelses- og kompetansekultur som skal gi konsernet et konkurransefortrinn. Vi har et strategisk samarbeid med Handelshøyskolen Bl og Norges Handelshøyskole (NHH).
• Vi har etablert ulike programmer som tar sikte på å synliggjøre ulike karriereveier for ansatte, samtidig som vi dekker selskapets behov for kritisk og nødvendig kompetanse. Dette er hovedsakelig innen forsikringsfaget og teknologi, hvor vi gjennomfører utdanningsprogrammer med ekstern opplæring og praksis.
• Vi har et internt mentorprogram som bidrar til

å bygge kompetanse, ledelse og ønsket kultur gjennom bruk av rollemodeller. Deltakerne er utvalgte talenter som ønsker en fag- eller ledelseskarriere internt, og mentorene er erfarne ledere eller fagspesialister. Programmene skal bidra til erfaringsutveksling, deling av beste praksis og nettverksbygging på tvers av divisjoner og land.

• Vi har opplæring knyttet til ulike roller og stillingskategorier med tilhørende sertifiseringer.
• Vi er til stede på over 30 ulike arrangementer i løpet av året.
• Vi har en internshipordning der studenter jobber i 20 prosent stilling gjennom et helt studieår for å få relevant arbeidspraksis. I 2024 hadde vi 15 interns i ulike avdelinger i konsernet.
• Vi arrangerte «Gjensidigedagen», der 60 studenter fikk mulighet til å bli bedre kjent med oss.
• Andre kull med graduates i IT og analyse startet i 2024, totalt 7 personer fordelt på forskjellige forretningsområder. Målet med programmet er å tiltrekke og utvikle attraktiv og nødvendig kompetanse. Programmet går over ett år, og bidrar til å profilere oss som en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som det bidrar til nyskapning og nettverksbygging på tvers i organisasjonen.
• I Danmark hadde vi gjennom året flere enn

130 studentmedhjelpere som jobbet mellom 50 og 100 timer i måneden hos oss. I 2024 arrangerte vi en felles samling for disse, hvor målet var å gi studentene mulighet til å bygge nettverk og få innsikt i hvilke karrieremuligheter som finnes etter studiene. Disse ordningene gir studentene nyttig erfaring, og de fungerer som ambassadører for oss på sine studiesteder. Noen av kandidatene får også tilbud om fast ansettelse.

Mangfold

Arbeidet med å tiltrekke, avdekke, utvikle og inkludere et bredt mangfold blant våre medarbeidere har høy prioritet. Vi har følgende tiltak:

• Vi deltar i initiativet "Kvinner i Finans Charter". Like muligheter for alle er viktig for oss. Gjennom «Kvinner i Finans Charter» har vi forpliktet oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse på leder- og spesialiststillinger. Måloppnåelsen er koblet til den variable godtgjørelsen til ledere.
• Vi har signert «Diversity Charter Denmark» og støtter deres visjon om å øke mangfoldet i dansk næringsliv.
• Vi er partner i ODA-nettverket, som jobber for økt kvinneandel og mangfold innen teknologi.
• Vi deltar i et LHBT+ nettverk.
• Vi samarbeider med Seema, som er Nordens ledende kompetansemiljø for
• mangfoldsledelse, for å styrke forståelsen av mangfoldsledelse som konkurransefortrinn.
• Vi har gjennom året gjennomført webinarer for våre ansatte med fokus på mangfold.

Gjensidige har nulltoleranse for enhver form for diskriminering. Vi måler og følger opp ulikheter og følger også dette spesifikt opp i rekruttering og i lønnsprosesser.

Vi har følgende tiltak:

• Ved ansettelser foretar vi en grundig gjennomgang av nødvendige kompetanser (både faglige og personlige) som trengs for å fylle stillingen, og vurderer hvordan vi kan sikre riktig søkermasse med fokus på mangfold og team-sammensetning.
• Ved rekruttering har vi erstattet ordinære søknadsbrev med stillingsspesifikke screening-spørsmål, og innførte konsekvent kompetansebaserte andregangsintervjuer. Dette ser vi på som et viktig bidrag til at alle gis like muligheter til å presentere egen kompetanse og motivasjon for stillingen.
• For at manglende språkkunnskaper ikke skal stå i veien for en ansettelse av kvalifiserte kandidater tilbyr vi norskkurs.
• Vi har utarbeidet en sjekkliste til bruk ved ulike arrangementer med mål om at alle skal kjenne seg inkludert.
• Vi har utarbeidet opplæring om fordommer og stereotypier. I forbindelse med ramadan

ble det lagt ut generell informasjon på interne kommunikasjonsflater, hvor vi minnet ledere på viktigheten av å lytte til medarbeideres behov for eventuell tilrettelegging. Vi har også publisert en flerreligiøs høytidskalender, ordlisten «Skeiv fra A–Å» og forslag til relevante podkaster.

Vi tror at systematisk arbeid med mangfold kan gi muligheter. En følelse av inkludering og tilhørighet kan ha en direkte positiv effekt på ansattes engasjement. Vi har følgende tiltak:

• Vi har målinger av for eksempel kjønnsbalansen i ledergrupper, medarbeiderundersøkelser og omdømme- og kundeundersøkelser som styringsverktøy for å kunne måle og jobbe systematisk med mangfold.
• Vi vil jobbe systematisk med å øke kvinneandelen i leder- og spesialiststillinger, og i større grad fremheve det brede spennet av ulike fagbakgrunner i Gjensidige slik at vi speiler samfunnet i alle typer fagbakgrunner våre ansatte har.

Mål knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter

Fastsatte mål gjelder følgende enheter i konsernet: Gjensidige Forsikring ASA, Gjensidige Business Services AB, Gjensidige Pensjonsforsikring AS og Gjensidige Mobility Group AS.

Tilstrekkelig lønn

Mål: Minstelønn skal følge tariffavtalene i næringen.

Fremgang: Ingen lønninger ligger under avtalt minstelønn i tariffavtalene for 2024.

Balanse mellom arbeid og fritid

Mål: Alle medarbeidere skal ha en god balanse mellom arbeid og fritid. Dette følger vi med på gjennom scoring i medarbeiderundersøkelsen under kategorien «Selvbestemmelse».

Fremgang: Scoren var på 8,9 i desember 2024, en økning på 0,1 poeng fra samme periode i fjor.

Helse og sikkerhet

Mål: Vi skal ikke ha et sykefravær på over 3 prosent.

Fremgang: Vi har ved utgangen av året et sykefravær for Norge, Sverige og Danmark på 4,8 prosent, en økning på 0,6 prosentpoeng fra samme periode i fjor.

Opplæring og kompetanseutvikling

Mål: 100 prosent gjennomføring av obligatoriske kurs relatert til IT-sikkerhet og hvitvasking, og lignende.

Fremgang: Av obligatoriske kurs som er distribuert til ansatte i 2024 har 88 prosent gjennomført. Det jobbes kontinuerlig med å øke gjennomføringsgraden for å nå målet.

Mangfold

Mål: Kjønnsbalanse med minimum 40 prosent av begge kjønn for alle leder- og spesialiststillinger, i Norge, Sverige og Danmark.

Fremgang: Vi har ved utgangen av året en kvinneandel blant ledere på 42,6 prosent, som er en økning på 0,4 prosentpoeng fra samme periode i fjor. For spesialiststillinger er kvinneandelen blant spesialiststillinger 35,3 prosent, som er en økning på 1,5 prosentpoeng fra samme periode i fjor.

Nøkkeltall knyttet til egen arbeidsstyrke

FORETAKETS ANSATTE

Vi har en relativt jevn kjønnsbalanse i Gjensidige. Gjensidige har ansatte i flere land, med hovedvekten av ansatte i Norge og Danmark.

I løpet av året har 469 medarbeidere sluttet i Gjensidige, hvilket utgjør 10,3 prosent av arbeidsstyrken.

			Samlet antall	4 838	4 709
			Finland	70	71
			Baltikum	723	725
Samlet antall	4 838	4 709	Sverige	323	354
Kvinner	2 470	2 404	Danmark	1 204	1 120
Menn	2 368	2 305	Norge	2 518	2 439
ANSATTE ETTER KJØNN	2024	2023	ANSATTE ETTER LAND	2024	2023

ANSATTE ETTER AVTALETYPE (ÅRSVERK)	2024			2023
	KVINNER	MENN	SAMLET	KVINNER	MENN	SAMLET
Fast ansatte	2 260	2 238	4 497	2 221	2 191	4 411
Midlertidig ansatte	44	18	62	31	19	50
Ansatte uten garantert arbeidstid	36	25	62	42	35	76
Samlet antall	2 340	2 281	4 621	2 293	2 244	4 537

FORETAKETS ANSATTE

Antall ansatte er basert på ansatte som er registrert i de enkelte foretakenes HRsystemer ved utgangen av året. Antallet inkluderer faste og midlertidige ansatte.

Turnover er beregnet ut fra antall fast ansatte som har sluttet gjennom året, uavhengig av årsak, sett i forhold til gjennomsnittlig antall fast ansatte gjennom året.

ÅRSVERK

Antall årsverk beregnes ved å summere antall arbeidstimer for hel- og deltidsansatte, og dele på standard antall arbeidstimer for en hel stilling. I Gjensidige er standard arbeidstid 36,75 timer per uke (40 timer vinter/35 timer sommer). Antallet inkluderer faste og midlertidige ansatte, samt ansatte uten garantert arbeidstid.

Antall årsverk tilsvarer antall årsverk i note 7 i konsernregnskapet.

ARBEIDSTAKERE SOM IKKE ER ANSATT

Majoriteten av ikke-ansatte arbeidstakere er i Gjensidige Forsikring ASA, Norge og Danmark. Dette er blant annet konsulenter som er innleid i forbindelse med arbeidsoppgaver av midlertidig karakter, ofte i tilknytning til teknologi og IT, samt ulike prosjekter av begrenset varighet.

PERSONER I EGEN ARBEIDSSTYRKE SOM IKKE ER ANSATT	2024	2023
Selvstendig næringsdrivende	460	527
Arbeidskrafttjenester	280	282

Samlet antall 740 809

MANGFOLD

Tallene er ikke direkte sammenlignbare med ovennevnte mål om minimum 40 prosent av begge kjønn i alle lederstillinger. Konsernets mål omfatter lederstillinger på alle nivåer, mens dette nøkkeltallet er begrenset til kjønnsfordeling i toppledelsen

KJØNNSFORDELING ANSATTE I TOPPLEDELSEN	2024	2023
Kvinner	58	63
Prosentandel av kvinner i toppledelsen	36 %	38 %
Menn	102	104
Prosentandel av menn i toppledelsen	64 %	62 %
Samlet antall	160	167

ANSATTE ETTER ALDERSGRUPPE	2024	2023
Under 30 år	841	803
Prosentandel under 30 år	17 %	17 %
Mellom 30 og 50 år	2 517	2 457
Prosentandel mellom 30 og 50 år	52 %	52 %
Over 50 år	1 480	1 449
Prosentandel over 50 år	31 %	31 %

ARBEIDSTAKERE SOM IKKE ER ANSATT

Antall arbeidstakere som ikke er ansatt er basert på registrerte vikarer ved utgangen av året.

MANGFOLD

For Gjensidige Forsikring ASA defineres toppledelsen som konsernsjefen, konsernledelsen og ledere som rapporterer direkte til konsernledelsen. For datterforetak defineres toppledelsen som foretakets daglige leder og ledere som rapporterer direkte til daglig leder.

OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING

	2024		2023
PARAMETRE FOR OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING	KVINNE	MANN	ALLE	KVINNE	MANN	ALLE
Prosentandel av ansatte som deltok i regelmessige evalueringer av resultater og karriereutvikling	85 %	87 %	86 %	96 %	96 %	96 %
Gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt	15	10	13	9	8	8

HELSE OG SIKKERHET

PARAMETRE FOR HELSE OG SIKKERHET	2024	2023
Prosentandel av egen arbeidsstyrke som er omfattet av foretakets arbeidsmiljøsystem på grunnlag av lovfestede krav og/eller anerkjente standarder eller retningslinjer	100 %	100 %
Antall arbeidsrelaterte ulykker	21	19
Ulykkesfrekvens	0,4 %	0,4 %
Antall tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse	0	2
Antall tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall som følge av arbeidsrelaterte ulykker, arbeidsrelatert dårlig helse og dødsfall som følge av dårlig helse	116	6

Antall tapte dager har økt med 110 dager i 2024. Økningen skyldes i all hovedsak arbeidsrelaterte ulykker som fall og løfteskader. Ulykkene tas på største alvor og følges opp som en del av vårt HMS-arbeid. Tiltak iverksettes for å forhindre at tilsvarende ulykker skjer i fremtiden og de aktuelle ansatte følges opp. Det har ikke vært dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader eller dårlig helse, hverken for egen arbeidsstyrke eller for andre arbeidstakere som arbeider i Gjensidiges lokasjoner.

BALANSE MELLOM ARBEID OG FRITID

PROSENTANDEL AV ANSATTE SOM TOK FAMILIERELATERT PERMISJON	2024	2023
Kvinne	10 %	10 %
Mann	7 %	7 %
Samlet antall	9 %	8 %

GODTGJØRELSE (LØNNSFORSKJELL OG SAMLET GODTGJØRELSE)

LØNNSFORSKJELL OG SAMLET GODTGJØRING	2024	2023
Lønnsforskjellen mellom kjønnene i prosent	-15,4 %	-17,1 %
Årlig samlet godtgjøringsgrad for den høyest betalte personen i forhold til medianverdien av årlig samlet godtgjøring for alle ansatte	10,1	8,5

Lønnsgapet mellom kvinner og menn viser en positiv utvikling siden i fjor og er på nivå med lønnsgapet i finansbransjen generelt. Hovedårsaken til lønnsgapet skyldes blant annet at det er fremdeles er flere menn enn kvinner i toppledelsen, noe som bidrar til å trekke gjennomsnittslønnen til menn opp.

Arbeidet med å sikre lik lønn for likt arbeid er viktig for oss. Vi har kartlagt hvorfor det i enkelte grupper er ulikheter i lønn, og forskjellene er i hovedsak knyttet til ulikheter i erfaring, utdannelse og hvor vanskelig det er å rekruttere til stillingene. Vi vil fortsette med analyser av dette materialet for å sikre at vi ikke har diskriminerende elementer i lønnspolitikken vår. Se likestillingsredegjørelsen for mer informasjon hvis ønskelig.

BALANSE MELLOM ARBEID OG FRITID

Alle ansatte i Gjensidige har i henhold til nasjonal rett og/eller kollektivavtaler rett til familierelatert permisjon. Slik permisjon omfatter fødselspermisjon, pappapermisjon, foreldrepermisjon og omsorgspermisjon.

GODTGJØRELSE (LØNNSFORSKJELL OG SAMLET GODTGJØRELSE)

Årlig samlet godtgjørelsesgrad for den høyest betalte personen i forhold til medianverdien av årlig samlet godtgjørelse for alle ansatte, beregnes ved å dele lønnen til den høyest betalte personen i hele konsernet på et vektet gjennomsnitt av medianen av lønnen minus den høyeste lønnen, til samtlige ansatte i hele konsernet.

ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN

I våre markeder er krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter godt forankret i lover og regler. Samtidig er det avgjørende at Gjensidige og andre selskaper følger opp etterlevelse av disse kravene. Vi kan påvirke våre kunder, leverandører og selskaper vi investerer i slik at ansatte i verdikjeden har gode og trygge arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å ta sosialt ansvar og respektere internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter i all vår virksomhet, og påse at hele verdikjeden (leverandører, samarbeidspartnere og investeringsobjekter) oppfyller disse rettighetene og etterlever våre krav.

79

98 %

leverandører fulgt opp på bærekraft gjennom EcoVadis av våre eksterne forvaltere har signert UN PRI

96

selskaper er ekskludert fra våre investeringsporteføljer som følge av brudd på arbeidstakerog menneskerettigheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Gjensidige har en vesentlig påvirkning på arbeidstakere i verdikjeden. Det gjelder arbeidstakere hos de leverandørene vi kjøper inn varer og tjenester fra (både skadeinnkjøp og administrative innkjøp), arbeidstakere som utfører utkontrakterte tjenester på vegne av Gjensidige, arbeidstakere i de selskapene vi investerer i, og arbeidstakere hos våre samarbeidspartnere.

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» under avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell».

Påvirkninger

Gjensidiges forsikringsvirksomhet kjøper inn varer og tjenester for flere milliarder kroner årlig. Volumet gir oss muligheter til, og ansvar for, å sikre at de vi kjøper varer og tjenester fra har gode og trygge arbeidsforhold.

Gjensidige har et stort apparat med leverandører og eksterne takstkonsulenter som vi har rammeavtaler med og kan gjennom disse bidra til å påvirke til gode arbeidsforhold.

Vi har en positiv påvirkning på opplæring

og kompetanseutvikling av arbeidstakere i verdikjeden gjennom god samhandling og kompetansebygging.

Vi kan bidra til kompetanseutvikling hos våre leverandører gjennom å arrangere fagdager, samlinger og webinarer. Det kan være innen temaer som kunde, prosess, kvalitet, erstatningskostnad og bærekraft.

Gjensidige kan ha en potensiell negativ påvirkning ved at vi kjøper inn varer og tjenester av leverandører som ikke tilbyr sine ansatte tilfredsstillende arbeidsvilkår. Vi kjøper inn store volum hvert år fra bransjer som kan være utsatt for dette (bemanning og renhold, bygg og anlegg, bil- og verkstedsbransjen). Det gjelder særlig følgende forhold:

• Vi kan kjøpe inn varer og tjenester fra leverandører som ikke tilbyr sine ansatte sikre arbeidsvilkår som arbeidskontrakt og fast ansettelse. • Arbeidstid skal være regulert i kontrakt, men vi kan risikere å kjøpe tjenester fra leverandører som utnytter ansatte og ikke overholder regulert arbeidstid.

Vi har en stor påvirkningskraft overfor leverandører og kan forhandle frem gode avtaler. Det kan medføre lavere marginer hos leverandører som kan føre til lavere lønninger av sine ansatte og

sosial dumping. I tillegg kan vi kjøpe tjenester fra leverandører som ikke overholder bestemmelser for likelønn og hvor det forekommer kjønnsdiskriminering.

Vi kan kjøpe inn tjenester av leverandører som ikke overholder krav til dialog mellom partene i arbeidslivet. Dette kan særlig gjelde i høyrisikoland (India og Israel) hvor graden av respekt for arbeidstakerrettigheter er lav.

Retten til fagorganisering skal være regulert i kontrakt, men vi kan kjøpe inn tjenester fra leverandører som ikke overholder arbeidstakers rett til fagorganisering og rett til tarifforhandlinger.

Leverandører kan føle seg presset til å levere på krav som kan føre til at de ikke prioriterer å følge bestemmelser for arbeidstid og hviletid. Det kan føre til at ansatte i verdikjeden jobber utover det som er regulert i arbeidskontrakten som kan gi økt sykefravær og mistrivsel.

Våre krav til priser og leveranser kan medføre lavere marginer hos leverandører slik at de tar snarveier som kan gå på bekostning av HMS-arbeid.

Risikoer

Leverandører eller forretningspartnere til Gjensidige kan knyttes til saker hvor arbeidstakere er diskriminert basert på kjønn og/eller at kvinner og menn lønnes ulikt for likt arbeid. Dette kan føre til

omdømmetap og tap av kunder.

Gjensidige har leverandører i land der voldelige angrep på demonstrerende arbeidere har forekommet. Disse leverandørene opererer imidlertid i bransjer hvor risiko for vold anses som liten. Det er ikke avdekket noen faktiske hendelser eller brudd i Gjensidiges verdikjede.

Basert på ovennevnte påvirkninger og risikoer har vi konkludert med at følgende undertemaer knyttet til arbeidstakere i verdikjeden er vesentlige for Gjensidige:

• Trygg ansettelse
• Arbeidstid
• Tilstrekkelig lønn
• Dialog mellom partene i arbeidslivet
• Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg
• Kollektive forhandlinger
• Balanse mellom arbeid og fritid
• Helse og sikkerhet
• Likestilling mellom kvinner og menn, og likelønn for arbeid av samme verdi
• Opplæring og kompetanseutvikling
• Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen
• Personvern

Den videre rapporteringen vil avgrenses til å omtale ovennevnte temaer. Temaet «personvern» vil dekkes i kapittelet «Forretningsskikk».

Policyer for arbeidstakere i verdikjeden

Som beskrevet under avsnittet «Egen arbeidsstyrke» har Gjensidige signert en rekke internasjonale anerkjente retningslinjer om menneskeog arbeidstakerrettigheter. Disse gjelder også for ansatte i verdikjeden.

Gjensidige har flere policyer som gir føringer for ivaretakelse av rettigheter til arbeidstakere i vår verdikjede.

Policy for bærekraft

Policy for bærekraft gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for Analyse, Produkt og Pris eier policyen og konsernets bærekraftsavdeling følger opp etterlevelse.

Policyen fastsetter prinsipper og retningslinjer for hvordan vi skal hensynta sosiale forhold, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter til arbeidstakere i verdikjeden vår, og virksomhetsstyring i alle våre aktiviteter.

Policyen viser til de 10 FN Global Compact-prinsippene, FNs menneskerettighetskonvensjon, ILOs grunnleggende standarder for menneskeog arbeidstakerrettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv,

FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Disse skal følges for å sikre at menneske- og arbeidstakerrettigheter overholdes i hele konsernet og i vår verdikjede. Policyen utgjør en viktig ramme for å identifisere og avbøte hendelser og tiltak mot de påvirkningene og risikoene vi har beskrevet innledningsvis i dette kapitlet.

Policy for etiske regler

Gjensidiges etiske regler gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskap, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for People & Communication eier policyen, og direktør for arbeidsgiveransvar har ansvar for å følge opp etterlevelse.

Etiske regler skal sikre en god bedriftskultur, riktig atferd og positivt omdømme. Vi er avhengig av at kundene og aksjeeierne våre, myndighetene og samfunnet ellers har tillit til oss. For å oppnå det, må alt vi gjør være preget av profesjonalitet, dyktighet og høy etisk standard. Reglene forplikter også alle ansatte til å bidra til at menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas i hele vår verdikjede.

Policy for innkjøp

Gjensidige har en egen policy for innkjøp som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen og direktør for konserninnkjøp har ansvar for å følge opp etterlevelse.

Formålet med policyen er å stille krav, samt definere roller og ansvar for anskaffelsesprosessen i Gjensidige. Overholdelse av disse kravene skal sikre at Gjensidige er en profesjonell og uavhengig deltaker i leverandørmarkedene, samt at Gjensidige gjennomfører hensiktsmessige vurderinger av risiko knyttet til overholdelse av menneskerettigheter som beskrevet i FNs Global Compact-prinsipper og arbeidsrettigheter (ILO) i samsvar med åpenhetsloven.

Vi krever at alle leverandører signerer på Egenerklæring om samfunnsansvar (Supplier Code of Conduct) som er tilgjengelig på våre hjemmesider. Slik forpliktes våre leverandører til minimum å etterleve de 10 FN Global Compact-prinsippene.

Gjennom sin egenerklæring bekrefter leverandørene at de skal:

• Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneske- og arbeidstakerrettigheter etterleves, og at de stiller tilsvarende krav til sine underleverandører av varer og tjenester. • Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-varprinsippet etterleves og at miljøteknologi er implementert så langt det er mulig.
• Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon.

Selskaper som leverer varer og tjenester ved erstatning av skadede bygninger i Norge må være kvalifisert i Startbank. Startbank er et leverandørregister som benyttes av innkjøpere innen bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom. Her må leverandøren beskrive og dokumentere hvordan de jobber med blant annet HMS, lønns- og arbeidsforhold og hvordan forsikringsordninger de har for sine ansatte. For andre innkjøpskategorier gjennomfører vår interne innkjøpsorganisasjon tilsvarende kontroll. Dette sikrer at kvalifiserte leverandører er seriøse, og at konkurranse skjer på like vilkår.

Policy for ansvarlige investeringer

Gjensidige har en egen policy for ansvarlige investeringer som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen basert på prinsipper fastsatt av styret.

Formålet med policyen er å sikre at investeringene våre hensyntar målet om å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning, samtidig som etiske og miljømessige prinsipper respekteres til det beste for våre interessenter. Kapitalforvaltningen baserer seg på de 10 FN Global Compact-prinsippene, OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette for å sikre at minimumskrav til menneske- og arbeidstakerrettigheter overholdes. Dersom vi avdekker vesentlige brudd på disse prinsippene som ikke håndteres på en tillitvekkende måte vil det resultere i at selskapet blir ekskludert fra Gjensidiges investeringer.

Policyen for ansvarlige investeringer pålegger kapitalforvaltningen å analysere bærekraftrelaterte problemstillinger, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter, i forbindelse med alle beslutninger. Vi har basert oss på anbefalinger

fra UN PRI ved utvikling av policyer og rutiner for arbeidet med ansvarlige investeringer generelt.

Rutiner for kontakt om påvirkning

Gjensidige har et rammeverk som skal sikre nødvendige undersøkelser og kontroll med våre leverandører og selskaper vi investerer i for å ivareta arbeidstakernes rettigheter i verdikjeden. Dette innebærer også rutiner for å håndtere varsler fra arbeidstakere i verdikjeden som kan varsle direkte til oss om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass.

Hvis noen har mistanke om eller opplever brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, kan de varsle gjennom vår eksterne varslingskanal (por tal.mittvarsel.no), som er åpen for alle eksterne interessenter, også ansatte i vår verdikjede. Alle varsler blir gjennomgått med full konfidensialitet for varsleren. Vi treffer tiltak så fort som mulig i de tilfeller der det er nødvendig.

Vi gjennomfører leverandørbesøk, møter med lokale fagforeninger, myndigheter og organisa sjoner for å etablere samarbeid om ulike tiltak, for å få til forbedringer i arbeidsforholdene hos leverandører. For skadeinnkjøp gjennomføres regelmessige kontakt- og oppfølgingsmøter med leverandører der arbeidstakernes situasjon er et sentralt tema.

For våre investeringer og kapitalforvaltning søker vi å bidra bredt til ivaretakelse av menneskeret tigheter gjennom ansvarlige investeringer, som en oppfølging av vår forpliktelse til UN PRI og FNs Global Compact-prinsipper. Vi følger opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis, enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke til endring, vil eksklusjon være et viktig virkemiddel.

Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning

Varslingskanal

Som beskrevet ovenfor er Gjensidiges eksterne varslingskanal åpen for alle eksterne interessenter, også ansatte i vår verdikjede. Slik kan ansatte i vår verdikjede anonymt varsle om kritikkverdige forhold ved Gjensidige, eller rapportere en operasjonell hendelse. Alle varsler blir gjennomgått i full konfidensialitet, og vi treffer tiltak så fort som mulig i de tilfeller det er nødvendig. Det er vår avdeling for utredning som mottar varslene, og igangsetter oppfølging – eventuelt gjennom andre, berørte avdelinger. Gjensidiges varslingskanal er kjent i vår verdikjede, og vi bruker varsler og tips til å gjennomgå og forbedre tiltak rettet mot vår verdikjede og våre leverandører. Vi beskriver også vår varslingskanal ved inngåelse av avtaler med leverandører, og i vår oppfølgende kontakt med leverandører, slik at deres arbeidstakere skal være kjent med denne.

Oppfølging av leverandører gjennom portaler

Vi følger opp våre viktigste leverandørers etterlevelse av sine egenerklæringer om samfunnsansvar gjennom portalen EcoVadis. EcoVadis har et system der selskaper legger inn informasjon om sine styringssystemer, med oppfølging av sine verdikjeder og arbeidstakere. Selskaper mottar en vurdering på grunnlag av dette med en tilhørende score og konkrete forslag til forbedringer. I Gjensidige er det avdeling for konserninnkjøp som har ansvar for å sjekke selskaper i vår verdikjede gjennom EcoVadis, formidle til selskaper vår forventning om at de legger inn informasjon i portalen, og følge opp våre leverandørers etterlevelse gjennom rapportering til portalen.

Vi påvirker leverandørene til minimum å ha en score som innebærer å ha gode styringssystemer for oppfølging av menneske- og arbeidstakerrettigheter i sine verdikjeder.

Vi går i dialog med leverandører som har behov for å utbedre svakheter. Dette omfatter også ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter og arbeidsforhold, herunder arbeidstakernes medvirkning og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Vi ser på manglende etterlevelse av våre krav som avtalebrudd.

Oppfølging av leverandører og forvaltere gjennom dialog og kvalitetskontroll

En stor andel av våre skaderelaterte innkjøp reguleres gjennom rammeavtaler, som gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvalitetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og

miljømessig ansvar, herunder arbeidstakerrettigheter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter. Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger, og undersøker nærmere leverandører som vi anser å representere en risiko for brudd med slike rettigheter og plikter. Ved å være proaktiv kan vi påvirke og bidra til et mer ansvarlig næringsliv.

Vi følger også opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel.

Vi følger opp de utvalgte leverandørene jevnlig. I tillegg vil vi gjennomføre ytterligere analyser av utvalgte områder. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre våre systemer og rutiner for overvåkning av leverandørenes håndtering av menneske- og arbeidstakerrettigheter. Vi søker også samarbeid med andre selskaper for å bidra til å styrke vårt felles ansvar for arbeidstaker- og menneskerettigheter, samt finne frem til stadig mer effektive tiltak og verktøy for å avdekke brudd og utbedre disse.

Fremover vil vi videreutvikle rutiner for leverandørkontroll med indikatorer for arbeidstaker- og menneskerettigheter.

Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter

Administrative innkjøp

Administrative innkjøp inkluderer leie av kontorer, outsourcing av tjenester, kontorutstyr, reisetjenester og annet som er nødvendig for at våre ansatte skal kunne utføre arbeidet sitt. Denne typen leverandører er både lokale og internasjonale. Disse anskaffelsene har et betydelig omfang, og er derfor et viktig område å følge opp for Gjensidige.

Viktige tiltak knyttet til oppfølging av våre administrative innkjøp omfatter jevnlige statusmøter med våre leverandører. Viktige temaer er da blant annet oppfølging av sykefravær og oppfølging av vår plikt til å informere om og påse at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende – herunder også retten til å være organisert og tiltak for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, samt tiltak som sikrer likestilling og forebygger og hindrer vold og trakassering. Vi sikrer at leverandører har påkrevde godkjennelser og sertifiseringer. Det gjennomføres ytterligere undersøkelser for de to største leverandørene innen bemanning og renhold i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger.

Skaderelaterte innkjøp

Skaderelaterte innkjøp er innkjøp fra verksteder, håndverkere og andre som utfører reparasjoner eller på andre måter leverer erstatninger til våre kunder. Denne typen leverandører har i de fleste tilfeller nasjonal og lokal tilhørighet i de land vi

har vår virksomhet. Dette er en naturlig konsekvens av at reparasjoner må utføres der hvor skadene har oppstått. Vi bidrar derfor i betydelig grad til regional og lokal verdiskaping i alle land hvor vi har aktivitet.

For skaderelaterte innkjøp er rammeavtaler en viktig tilnærming. Rammeavtalene gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvalitetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljømessig ansvar, herunder arbeidstakerrettigheter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter. Gjennom oppfølging og kontroll fanger vi opp uheldige hendelser og praksis.

Som for våre administrative innkjøp er viktige tiltak knyttet til oppfølging gjennom jevnlige statusmøter med våre leverandører. Viktige temaer er blant annet oppfølging av sykefravær og oppfølging av vår plikt til å informere om og påse at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende – herunder også retten til å være organisert og tiltak for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, samt tiltak som sikrer likestilling og forebygger og hindrer vold og trakassering. Vi sikrer at leverandører har påkrevde godkjennelser og sertifiseringer.

Leverandører utenfor vårt virksomhetsområde

Gjensidige har et fåtall leverandører med tilhø-

righet utenfor vårt virksomhetsområde. Tiltak som gjøres for å følge opp disse leverandørene er ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger. Videre gjennomføres det jevnlige vurderinger av land og selskapsrisiko, samt leverandørkontroll hos utvalgte leverandører. Dette omfatter blant annet noen administrative innkjøpsavtaler som vi følger særskilt, blant annet gjennom å undersøke arbeidsbetingelser for ansatte hos leverandørene.

Aktsomhetsvurderinger knyttet til våre innkjøp og leverandører

Gjensidige gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å analysere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for arbeidstakere i leverandørkjedene, og hos øvrige forretningspartnere. Arbeidet prioriteres med utgangspunkt i risiko og vesentlighet, basert på følgende kriterier:

• Volum: Leverandører med høyt innkjøpsvolum.
• Land: Leverandører i høyrisikoland med tanke på brudd på menneske- og arbeidsrettigheter.
• Ekstern rating-score (for eksempel Sustainalytics, EcoVadis, eksklusjonsliste).
• Selskap med kjente hendelser knyttet til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Leverandører som fanges opp av ett eller flere av kriteriene vurderes nærmere for å avklare risikoen. Leverandører som anses å representere høy

risiko som følge av minst ett av disse kriteriene skal vurderes individuelt. Undersøkelser gjennomføres for å vurdere risiko for potensiell og faktisk negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Når dette avdekkes settes det inn avbøtende tiltak som skal redusere negativ påvirkning.

Andre risikoer for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan også forekomme, og skal inngå i vurderingen når det er relevant. Ytterligere undersøkelser vil hovedsakelig bestå i å innhente informasjon og dokumentasjon fra eksterne kilder og fra leverandøren selv. Relevante kontroller og undersøkelser kan være søk i åpne kilder (leverandørens nettsider, publikasjoner, egen redegjørelse), utfylt EcoVadis, informasjon fra leverandøroppfølging- og kontroll, og svar på utsendt spørreskjema for egenevaluering. Basert på resultatet av ytterligere undersøkelser må risiko knyttet til den spesifikke leverandøren vurderes, og det må eventuelt gjennomføres ytterligere tiltak.

Våre investeringer

Analyser fra eksterne kilder som Sustainalytics danner grunnlag for vurdering av dialog med selskaper og eventuell eksklusjon fra Gjensidiges investeringsunivers. I tilfeller hvor selskaper viser alvorlige eller systematiske brudd på Gjensidiges etiske retningslinjer – herunder arbeidstakeres rettigheter, og ikke viser tilstrekkelig vilje til å endre adferd, vurderer vi hvilke muligheter vi har til å påvirke selskapet til å endre atferd. I tilfeller

hvor vi mener å ha slike muligheter plasseres sel skapet på en observasjonsliste mens vi forsøker å påvirke til forbedring. I tilfeller hvor vi anser at vi ikke har muligheter til påvirkning, for eksempel som følge av begrenset eierandel, eller der vi ikke får tilfredsstillende respons på vår dialog, skal sel skaper føres på listen over ekskluderte selskaper.

Gjensidiges kapitalforvaltningsteam har ansvar for å sammenstille informasjon om selskaper som er i brudd med Gjensidiges policyer og retnings linjer. Investeringsdirektør og Chief Risk Officer beslutter endringer på eksklusjonslisten, basert på en innstilling fra disse medarbeiderne.

Når et selskap ekskluderes skal det umiddel bart selges ut av de porteføljene som forval tes internt. Om et ekskludert selskap inngår i eksternt forvaltede porteføljer innledes dialog med forvalter om eksklusjon og/eller oppfølging av selskapet. Forvaltere som ikke innen rimelig tid gir en tilfredsstillende forklaring eller viser vilje til å tilfredsstille Gjensidiges retningslinjer, vil ikke få nye investeringsmandater. Investeringsdirektø ren avgjør i hvert enkelt tilfelle om bruddet er så grovt at eksisterende investeringer skal avvikles. Det inngås kun avtaler med eksterne forvaltere som har tilfredsstillende retningslinjer og histo rikk innen ansvarlige investeringer. Dette er et svært viktig tema når nye eksterne forvaltere skal engasjeres.

Gjensidige anser det som svært viktig å ha et godt samarbeid med våre eksterne forvaltere, et tersom dette kan gi større innflytelse på underlig gende selskaper enn hva Gjensidige klarer direkte. Dialogen gjør forvalterne oppmerksomme på vårt syn, og medfører i noen tilfeller at forvalterne får ny informasjon om sine investeringer. Dette kan de benytte aktivt i sine vurderinger av de aktuelle investeringene, og i dialog med selskapene på vegne av alle investorene i fondet.

Mål knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter

Hovedmål for våre leverandører og investeringer er at de signerer på og etterlever FNs Global Compact-prinsipper. For våre leverandører er målet at alle leverandører har signert på dette. For 2024 var status at 95 prosent hadde signert. Videre er det et mål å følge opp leverandørene våre mer spesifikt på bærekraft, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter. I 2024 var status at vi hadde fulgt opp 79 av våre største leverandører. Leverandørene følges opp gjennom EcoVadis-plattformen. Leverandørene får tilbakemelding om forbedringsområder i dialog med våre innkjøpsansvarlige eller direkte fra EcoVadis-plattformen.

For våre investeringer er målet at 100 prosent av våre eksterne forvaltere signerer på etterlevelse av UN PRI innen 2025. I 2024 hadde 98 prosent gjort dette. Det gjøres løpende vurderinger og oppfølging av mulige brudd knyttet til arbeidstakere i verdikjeden, og de risikoer vi har beskrevet innledningsvis i dette kapitlet. Ved mulig brudd legges det opp til dialog, og hvis ikke dialog fører frem er eksklusjon en mulighet. I 2024 ble 5 av totalt 165 eksklusjoner knyttet til brudd på arbeidstakerrettigheter, mens 89 eksklusjoner gjaldt menneskerettigheter.

Vi følger kontinuerlig opp vår verdikjede og forholdene til arbeidstakerne i verdikjeden, ut fra de mål vi har satt. Gjennom et kontinuerlig fokus på regelverksutvikling og videreutvikling av verktøy for å følge opp verdikjeden, vil vi også justere mål og oppfølging. Dette inkluderer også å sette mål som kan styrke tiltak rettet mot arbeidstakerne i vår verdikjede. I tillegg til dette gjennomføres aktsomhetsvurderinger av utvalgte leverandører i tråd med den norske åpenhetsloven. Det gjennomføres overordnet aktsomhetsvurdering av leverandører og forretningspartnere. På denne bakgrunn velges leverandører ut for en grundigere undersøkelse. Som del av arbeidet blir det innhentet ytterligere informasjon om leverandørene.

FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE

Som forsikringsselskap er vårt viktigste samfunnsansvar å levere relevante produkter og skadeforebyggende tjenester som sikrer kundenes økonomiske trygghet. Vi har en viktig rolle i å sikre at kundene våre og deres eiendeler er forsikringsbare i dag og i fremtiden. Derfor må vi også forstå hvordan deres behov utvikler seg i takt med endret samfunnsutvikling, som blant annet alderssammensetting i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og klimaendringer. Det å være et av de største skadeforsikringsselskapene i Norden forplikter også til å ta sosialt ansvar. Dette gjelder både å dele skadedata for å bidra til et mer klimarobust samfunn, og å støtte forebyggende arbeid for psykisk og fysisk helse.

Nr. 1

91 %

Norges beste kundeservice i kategorien Forsikring (KSIndeks)

kundebevaring i Norge. 87 % kundebevaring utenfor Norge

millioner sidevisninger på skadeforebyggende råd (Godtforberedt.no)

4

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Med forbrukere og sluttbrukere mener vi alle som har kjøpt eller kan kjøpe et forsikringsprodukt av Gjensidige. Våre kunder er privatpersoner, bedrifter (inkludert selvstendig næringsdrivende, borettslag og sameier, lag og klubber) og landbruket.

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter», og deres samspill med strategi og forretningsmodell. Vi har ikke identifisert at enkelte kunder kan være utsatt for større risiko for skade

Påvirkninger

Vi har en faktisk positiv påvirkning gjennom å gi kundene tilgang til produkter og tjenester, og sikre at de har riktig forsikringsdekning. Dette jobber vi med produkt og tjenesteutvikling, salg, kundeservice og i skadeoppgjør. Gjennom å følge opp kundenes tilbakemeldinger i kundetilfredshetsmålinger og kontaktpunktmålinger på en strukturert måte, evner vi å justere og tilpasse vår informasjon til å møte kundenes behov og forventninger.

Det pågår en demografisk endring som innebærer at andelen eldre i befolkningen øker. Psykisk uhelse blant unge er et betydelig samfunnsproblem. Vi har en faktisk positiv påvirkning gjennom å tilby personforsikringer og tjenester som skal hjelpe kunder med både å forebygge og behandle psykiske utfordringer og fysiske skader.

Gjensidige tilbyr behandlingsforsikring som gir kundene rask behandling gjennom det private helsevesenet. Dette er et supplement til det offentlige helsevesenet, som står for det aller meste av sykehusbehandlingen i de landene hvor vi har virksomhet. Dette kan potensielt ha en negativ påvirkning gjennom å kunne bidra til overbehandling og ulikheter i samfunnet.

Gjensidige tilbyr forsikringer og pensjonssparing til alle, uten noen form for diskriminering utover risikobasert prisdifferensiering og risikobaserte avslag der det er relevant og lovlig.

Risikoer

Antall uføretrygdede øker, også blant unge. Dette har en høy samfunnskostnad, og for et forsikringsselskap vil denne utviklingen gi økt risiko for høyere erstatningsutbetalinger.

Muligheter

Ved å bruke vår innsikt og kunnskap vil vi tilby relevante produkter, informere om skadeforebyggende tiltak og skape lojalitet, og med det sikre våre forsikringsinntekter. Endrede behov som følge av alderssammensetning i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet gir nye forsikringsbehov og gode muligheter for å skape nye inntekter. Teknologisk utvikling gir oss også nye verktøy for å unngå og begrense skadeutgifter. Vi legger til rette for informasjon om våre produkter både digitalt og gjennom våre ansatte i kundefront. Attraktive pensjonsprofiler kan også gi mulighet for å tilby bredere verdiforslag til kunder, og med det bygge lojalitet.

For Gjensidige og samfunnet for øvrig er det ønskelig at flest mulig har tilgang til den tryggheten forsikring og pensjonsordning gir. Det er en viktig oppgave å bidra til at også sosialt sårbare grupper har mulighet og tilgang til forsikring og pensjonssparing. Vi ser en mulighet for å tenke enda større på hvordan vi kan legge til rette for at forsikringer og pensjon tilbys alle samfunnsgrupper, uten noen form for diskriminering.

Vi ser en mulighet i å tilpasse kundekommunikasjonen slik at vi når ut til grupper som mangler kunnskap om forsikring. Ved å utvikle kommunikasjonsstrategier som når flere kundegrupper kan vi utvide vår kundebase og sikre at flere får tilgang til våre forsikringsprodukter og -tjenester.

Basert på ovennevnte påvirkninger, risikoer og muligheter, har vi konkludert på at følgende undertemaer knyttet til kunder og sluttbrukere er vesentlig for Gjensidige:

• Tilgang til produkter og tjenester
• Tilgang til (kvalitets-)opplysninger
• Helse og sikkerhet
• Likebehandling
• Personvern

Den videre rapporteringen vil avgrenses til å omtale ovennevnte temaer, og temaet «Personvern» vil dekkes i kapittelet «Forretningsskikk».

Policyer for forbrukere og sluttbrukere

Som beskrevet under avsnittet «Egen arbeidsstyrke» har Gjensidige signert en rekke internasjonalt anerkjente retningslinjer om menneskeog arbeidstakerrettigheter. Eksempelvis gjelder vår bærekraftspolicy og minimum etterlevelse av FNs Globale Prinsipper også for våre forbrukere og sluttbrukere.

Policy for forsikringsrisiko

Gjensidige har en egen policy for forsikringsrisiko som inkluderer produktutvikling. Den gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av styret. Chief Compliance Officer har det overordnede ansvaret for å følge opp policyen i konsernet.

Policyen har som mål at Gjensidige skal tilby forsikringsprodukter i henhold til produktog prisstrategi, med tilhørende prosesser, samtidig som det sikres at vi har riktig sammensetning av porteføljen, god eksponeringskontroll og overholder gjeldende lovgivning og finansielle retningslinjer i de respektive land.

Policy for klagebehandling i selskapene og kundeombudet

Gjensidige har en egen policy for klagebehandling som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av konsernsjefen. Chief Compliance Officer har det overordnede ansvaret for å følge opp policyen i organisasjonen sammen med leder av Kundeombudet. Policyen er offentlig tilgjengelig på våre nettsider. Ved behov får kunder tilsendt informasjon om hvordan de fremmer en klage.

Policyen for klagebehandling har som mål å sikre en rettferdig, konsistent og kundeorientert behandling av klager. Den gjelder for formelle klager fra kunder eller andre som uttrykker misnøye med selskapets tjenester, produkter eller saksbehandling.

Kundeombudet, som er en uavhengig funksjon, og klageansvarlige i selskapene har klare roller og ansvar for å sikre at klager behandles korrekt og at erfaringer brukes til læring og forbedring. Klageprosessen skal være enkel, kostnadsfri og rask, med individuell og korrekt kommunikasjon. Klager registreres for å muliggjøre statistikk og analyse, og det rapporteres regelmessig til ledelsen og Finanstilsynet. Årlige kontroller utføres for å sikre etterlevelse av policyen.

Rutiner for kontakt om påvirkning

Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og tilby relevante produkter og tjenester.

Gode kundeopplevelser har over tid skapt en sterk tillit til merkevaren Gjensidige i Norge. Vår ambisjon er å skape de beste kundeopplevelsene i vår bransje. Dette kaller vi Gjensidigeopplevelsen, som reflekterer visjonen og vår sterke kundeorienterte kultur. Vi jobber alltid for å levere de beste løsningene og opplevelsene i alle kontaktpunkter vi har med kundene våre. De skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør det enkelt for dem, og hjelper dem. Dette har også vært førende prinsipp for kundedialog i året som har gått.

Vi gjennomfører løpende kundetilfredshetsmålinger, og forbedringstiltak iverksettes på basis av tilbakemeldinger fra kundene. Kundetilfredshetsmålinger sendes til kunden etter at de har vært i dialog med vårt kundesenter eller at en skadesak er ferdig behandlet. Vi har definert tydelige mål for kundetilfredshet. Måloppnåelsen påvirker bonus til ledende ansatte og kollektiv bonus til alle medarbeidere.

Fremover vil vi arbeide med nye tiltak for ytterli-

gere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Brukervennlige løsninger har blitt en stadig viktigere forutsetning for å levere gode kundeopplevelser. Både privat- og næringslivskunder foretrekker i økende grad å kjøpe forsikring og melde skader digitalt. Vi har ad-hoc dialog med utvalgte kunder for å få tilbakemelding på brukergrensesnittet i utvikling av nye hjemmesider, produkter og tjenester.

Vi videreutvikler hele tiden kontaktpunktene mellom oss og kundene slik at det oppleves enkelt og problemfritt å få ordnet store og små oppgaver. Analyse av kundedata og allianser med andre aktører vil være sentrale virkemidler for å utvikle markedsledende løsninger for en enklere og tryggere fremtid.

Gjennom ny teknologi og nye partnerskap skal vi utvikle stadig bedre løsninger som mer aktivt forebygger skadesituasjoner. Vi ser dette som attraktive og sterke verdiforslag. Skadeforebygging er bra for økonomi, klima og miljø, og helse. Når skader inntreffer skal vi ikke bare erstatte kundenes økonomiske tap, men også gjøre det på en bærekraftig måte, og med minst mulig bryderi for kundene.

Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning

Varslingskanal

I Gjensidige skal det være en lav terskel for å varsle om forhold man opplever som ubehagelige. Derfor har vi en ekstern varslingskanal på våre nettsider hvor kunder kan varsle om kritikkverdige forhold ved vår virksomhet. Kritikkverdige forhold inkluderer brudd på lover og regler, brudd på våre etiske retningslinjer eller brudd på andre etiske regler som er allment anerkjent i samfunnet. Et varsel må inneholde konkrete opplysninger som gjør det mulig for oss å forfølge saken. Alle henvendelser behandles av en uavhengig avdeling i konsernet, og informasjonen behandles som fortrolig og varsler kan velge å være anonym.

Klagebehandling

For å forbedre oss og ha de mest fornøyde kundene, trenger vi tilbakemelding fra kundene når deres opplevelse med oss ikke har vært som forventet. Det første steget er å gi oss en direkte tilbakemelding på telefon eller ved å logge inn på gjensidige.no.

For kunder som ønsker å klage har vi etablert en ordning som gir mulighet til å få behandlet klager på tre nivåer. Kunden kan selv velge nivå, men vi anbefaler denne fremgangsmåten:

Nivå 1: Kundens saksbehandler, som kan ordne opp i misforståelser og/eller rette feil.

Nivå 2: Kundeombudet, som er vår interne klagenemnd. Kundeombudet er bemannet med svært erfarne skadebehandlere som kan se på saken med nye øyne. Behandlingen i Kundeombudet er kostnadsfri.

• Nivå 3: Klage til Finansklagenemnda.
• Finansklagenemda er et bransjefelles klageorgan med representanter fra forbrukermyndigheter, finansnæringen og uavhengige eksperter. Sammensetningen sikrer at de uavhengige representantene avgjør utfallet i saker hvor representantene fra forbrukermyndighetene og finansnæringen står mot hverandre.
• Klager på naturskadeoppgjør Ved klage på et avslag eller et redusert erstatningsoppgjør, kan kunden klage til Klagenemda for naturskadesaker.
• Klage til EU-kommisjonens klageportal Kunder som er forbrukere med bopel i et annet EU-land kan klage til EU-kommisjonens nettbaserte klageportal (ODR).

Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter

Tilgang til (kvalitets)opplysninger

Den mest bærekraftige skaden er den som ikke inntreffer. Derfor jobber vi med å hjelpe og veilede kundene i skadeforebyggende tiltak. Vi gjør en grundig vurdering av mulige risikoreduserende tiltak ved inngåelse av nye kundeavtaler. Dette skal gi kundene riktig forsikring og en lavere pris på forsikringen ved at tilpasninger gjennomføres. Dette bidrar også til en portefølje med lav risiko. Vår egenutviklede Risk Management-rapport gir næringslivskunder tilbakemelding om hvilke utfordringer og forbedringsmuligheter de har. Risk Management-scoren skal være høy, og bidra til en bærekraftig kundeportefølje.

Over tid har vi bygget kunnskap om hvilke tiltak som gir størst skadeforebyggende effekt, og hvilke vi bør belønne med rabatter eller andre

fordeler. I 2024 har vi sendt ut informasjon til kunder som har en konkret skaderisiko for både å bevisstgjøre dem og gi dem muligheten til å gjøre forebyggende tiltak. Vi publiserer et stort antall skadeforebyggende artikler i vår nettportal og i nyhetsbrev til kundene.

Vi publiserte 239 artikler, som var svært populære, og vi nådde om lag 4 millioner sidevisninger i 2024. Vi bidrar også til mange artikler i media.

FØR SKADE ETTER SKADE

Gjennom en effektiv skadebehandling som blir stadig mer digitalisert og automatisert leverer vi raske og gode skadeoppgjør og frigjør ressurser til å jobbe med komplekse saker.

Fremover vil vi levere mer personlig tilpassede opplevelser og tilby løsninger for melding av skade basert på kundens behov, snarere enn type skade.

Vi vil lede og støtte kundene våre mer proaktivt gjennom skadebehandlingen, og skape en sømløs opplevelse for våre kunder – uavhengig av alle ulike parter som er involvert i et krav.

Vi vil gjøre det enkelt for kundene våre å få hjelp og informasjon når de trenger det. Vår lange

erfaring med tilrettelegging og bruk av data og teknologi for å øke effektivitet og automatisering gir oss et godt utgangspunkt for å bruke KI til å forbedre kundeopplevelsen. For eksempel vil vi automatisere skreddersydde råd og informasjon som er spesifikk for situasjonen, for å gjøre prosessen enklere og mindre stressende for kundene, og hjelpe dem med å unngå nye skader i fremtiden.

Vi følger også nøye med på kundenes tilbakemeldinger og justerer informasjonen vår for å møte deres behov og forventninger. Vårt mål er å overgå forventninger og gi kundene en positiv opplevelse hver gang de er i kontakt med oss.

Figuren illustrerer hvordan vi jobber for å sike at kundene våre har tilgang til produkter og tjenester.

Tilgang til produkter og tjenester

Vi arbeider for å gjøre produktbeskrivelser og forsikringsdokumenter enkle å forstå. Tydelig kommunikasjon gir kundene mulighet til å være godt informert om hva de kjøper, og bidrar til god forventningsstyring med hensyn til hvilke skader de vil få erstattet og hva de selv må gjøre for å unngå skader.

Vi tilbyr kjøpsløsninger både gjennom digitale flater og betjente kanaler. Produktspekteret består i hovedsak av basisforsikringer, med mulighet til å oppgradere til utvidede forsikringer for dem som føler behov for det. Både utvikling og salg av produkter skal ta utgangspunkt i kundenes behov. Kunder skal være sikre på at de får riktig informasjon enten de benytter seg av betjente eller selvbetjente kanaler.

Gjensidiges mål er at alle kunder skal være riktig forsikret. Gjennom god produktbredde og ulike dekningsgrader bidrar vi til å avverge forsikringsgap. Vi søker også å unngå at kunder er overforsikret gjennom overlappende dekninger. For å hjelpe kundene å navigere i sine forsikringsdekninger, har Gjensidige utviklet «Forsikringstallet» i Danmark. Ved å laste opp sine forsikringsdokumenter kan kundene få analysert sine forsikringsdekninger og en indikator på om de er over- eller underforsikret. Gjensidige veileder basert på utfallet av analysen, og hjelper kundene med å være riktig forsikret.

I Danmark har vi en online forsikringssjekk som gjør det mulig for kundene å sjekke om deres forsikringer hos oss passer deres aktuelle livssituasjon. Med denne tjenesten kan vi veilede kundene og gi anbefalinger til hvordan deres forsikringer kan optimeres.

Helse og sikkerhet

Vi legger til rette for at våre kunder skal kunne forebygge psykisk uhelse gjennom en rekke digitale tjenester. Dette kan for eksempel være selvhjelpsprogrammer og samtaler med psykolog for barn og foreldre. Her får de både råd, veiledning og hjelp. Disse tilbudene er tilgjengelig for over 450,000 kunder og det er økende bruk hos kunder som blir bevisst på dette og har et behov. I år har vi hatt over 2,000 konsultasjoner/gjennomførte selvhjelpsprogammer. De som gir tilbakemelding opplever en positiv effekt, men dette er et lite utvalg.

Vi tilbyr tjenesten «Tilbake på jobb» for bedriftskunder. Tjenesten er utviklet for å hjelpe ansatte med å komme raskere tilbake fra sykemelding. Vi opplever i dag begrenset interesse fra våre kunder, og har flere tiltak for å få denne tjenesten tatt i bruk.

Vi er medlem av Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA). Sammen med bygg- og anleggsbransjen søker vi å løse problemstillinger med ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeidsrelaterte sykdommer og selskapsstyring. Effekten er positivt omdømme og merkevarebygging ved at vi påvirker standard i bransjen.

Likebehandling

Vår prispolitikk skal ikke medføre urimelig forskjellsbehandling av kundene. Gjennom kontinuerlig utvikling av våre modeller og prosesser arbeider vi for å identifisere og redusere skjevheter i prisfastsettelse, som er en viktig faktor for å bygge langsiktig tillit og lojalitet hos våre kunder.

Sammen med bransjeorganisasjonen Finans Norge jobber vi for å utvikle løsninger som passer for grupper med spesielle utfordringer. I første omgang retter arbeidet seg mot tingforsikring, men personforsikringer er også på agendaen.

Nøkkeltall knyttet til forbrukere og sluttbrukere

For å sikre oppnåelse av målene som er fastsatt av styret har ledelsen vedtatt operasjonelle mål for kundeorientering, som presentert i tabellen. Vi har ikke rådført oss med kundene (forbrukere og sluttbrukere) i forbindelse med fastsettelse av mål

Kåringer fra 2024 viser at vi har svært fornøyde kunder i Norge:

NORSK KUNDEBAROMETER

Handelshøyskolen BI måler årlig kundetilfredshet og lojalitet blant norske kunder med forskningsprosjektet Norsk kundebarometer. For 5. året på rad viser undersøkelsen fra 2024 at Gjensidige har Norges mest fornøyde forsikringskunder.

NORSK KUNDESERVICEINDEKS (KSINDEKS)

Norges største kundeserviceundersøkelse. Den måler eksisterende kunders opplevelse av servicen som er blitt gitt av bedriftens kundesenter. I 2024 fikk vi prisen for Norges beste kundeservice i kategorien Forsikring.

IPSOS OMDØMMEKÅRING

IPSOS gjennomfører årlige profilundersøkelser om befolkningens holdninger til store norske bedrifter. Undersøkelsen for 2024 viser at Gjensidige for 22. år på rad har det beste omdømmet i finansbransjen.

NORSK BÆREKRAFTSBAROMETER

Forskningsprosjektet Norsk bærekraftsbarometer fra Handelshøyskolen BI måler årlig hvor bærekraftige norske bedrifter oppleves å være, sett fra kundenes ståsted. I 2024 viser undersøkelsen at Gjensidige oppfattes som mest bærekraftig i forsikringsbransjen.

KUNDEORIENTERING	ENHET	2024	2023	MÅL (INNEN 2026)
Kundetilfredshet (KTI)	Score (0-100)	77	78	> 78
Kundebevaring i Norge	Prosent	91	90	> 90 %
Kundebevaring utenfor Norge	Prosent	85	79	> 85 %
Digital distribusjonsindeks	Prosent	+10	+4	+ 5–10 % (årlig)
Digitale skademeldinger	Prosent	75	74	> 85 %
Automatisert skadebehandling i Norge	Prosent	62	59	> 70 %

Vi har ingen konkrete mål når det gjelder kundeklager, men følger opp alle klager. Kundeombudet har en økning i antall klager på 27 prosent fra 2023. Økningen skyldes blant annet en økning i antall skadesaker som påvirker antall klager. Antall klager varierer fra år til år, og for oss er hver klage en mulighet til å lære, for å forbedre vår kundebehandling.

KUNDEKLAGER	ENHET	2024	2023
Kundeklager	Antall	1 615	1 263
- Medhold for kunde i Kundeombudet	Prosent	45	29
- Medhold for kunde fra Finansklagenemda	Prosent	18	26

FORRETNINGS-SKIKK

Vi er avhengige av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Helhetlig risikoforståelse med klare policyer og retningslinjer er essensielt for å skape tillit.

4 256

95 % 0

ansatte har gjennomført kurs i etikk og anti-korrupsjon

leverandører har signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact)

bøter mottatt for konsernet

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 146

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger og en mulighet som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell».

Påvirkninger

Vi har en faktisk positiv påvirkning på bedriftskulturen gjennom å påvirke våre ansatte til å utvise godt skjønn, gjennomføre opplæring og følge opp etterlevelse av etiske krav.

Vi håndterer store mengder personopplysninger om våre ansatte og kunder, og kan ha en potensiell negativ påvirkning dersom vi ikke utviser forsiktighet.

Vi har en faktisk positiv påvirkning for å styrke nasjonal og internasjonal informasjonssikkerhet, gjennom medlemskap og informasjonsdeling i Nordic Financial CERT.

Ved bruk av kunstig intelligens (heretter kalt KI) kan vi potensielt ha en negativ påvirkning på forbruker og sluttbrukere gjennom for eksempel utilsiktet diskriminering av kundegrupper eller brudd på personvernreglene.

Muligheter

Forebygging av korrupsjon kan redusere våre skadeutbetalinger og gjøre at vi kan tilby forsikring til mer konkurransedyktig pris.

Basert på ovennevnte påvirkninger og mulighet har vi konkludert med at følgende undertemaer knyttet til forretningsskikk er vesentlige for Gjensidige:

• Bedriftskultur
• Korrupsjon og bestikkelser
• Personvern
• Informasjonssikkerhet
• Kunstig intelligens

Vi har identifisert to selskapsspesifikke undertemaer, «informasjonssikkerhet» og «kunstig

intelligens». Vi har samtidig valgt å beskrive temaet «personvern» i dette kapittelet, og det vil omhandle personvern for våre kunder, ansatte og leverandører da vi mener det henger tett sammen med hvordan vi jobber for å sikre god forretningsskikk. Vi har identifisert flere risikoer knyttet til forretningsskikk, men ingen ble vurdert som vesentlige da vi er omfattet av strenge reguleringer og har etablerte rammeverk i tråd med disse.

Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur

Etiske regler

Gjensidige har en egen policy for etiske regler som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskap, og som er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for People & Communication eier policyen og direktør for Arbeidsgiveransvar har forvaltningsansvaret.

Etiske regler ligger til grunn for å sikre en god bedriftskultur, riktig atferd og godt omdømme. Dette er grunnleggende forutsetninger for Gjensidiges virksomhet. Vi er avhengige av at kundene og aksjeeierne våre, myndighetene og samfunnet ellers har tillit til oss. For å oppnå det, må alt vi gjør være preget av profesjonalitet, dyktighet og høy etisk standard. Det gjelder både konsernets bedriftskultur, forretningsdrift og de ansattes handlemåte. Alle skal opptre med aktsomhet, redelighet og saklighet, og handle på en måte som ikke svekker tilliten til konsernet. Ledere har et særlig ansvar, og skal fremstå som gode forbilder.

Etiske regler for våre leverandører omfattes under leverandørens Egenerklæring om samfunnsansvar (Supplier Code of Conduct).

Instruks for gaver og relasjonsaktiviteter

Gjensidige har en egen instruks for håndtering av gaver og relasjonsaktiviteter med utgangspunkt i policy for håndtering av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon. Instruksen gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for People & Communication eier instruksen og direktør for Arbeidsgiveransvar har forvaltningsansvaret.

Gjensidige er opptatt av å skaffe og opprettholde gode relasjoner, men dette må aldri gå ut over vår troverdighet som aktør i markedet, verken som kunde eller leverandør, eller når det gjelder Gjensidiges samfunnsansvar.

Det er ikke anledning til å motta gaver til en verdi over 600 kroner. Uavhengig av gavens verdi skal den ikke tas imot dersom den kan svekke medarbeiderens habilitet eller uavhengighet. Alle gaver og relasjonsaktiviteter skal registreres i konsernets gave- og relasjonsregister.

Antikorrupsjonshåndbok

Gjensidige har utarbeidet en egen antikorrupsjonshåndbok med utgangspunkt i policy for håndtering av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon. Håndboken legger vekt på holdningsskapende arbeid og forebyggende aktiviteter. Den definerer hva korrupsjon er, med tilhørende eksempler, samt hvilke situasjoner man bør være ekstra på vakt overfor. Den legger stor vekt på å veilede til at alle gjør gode valg, og henviser til våre etiske regler som er tilgjengelig på våre nettsider. Den har definerte retningslinjer for ansatte, ledere og samarbeidspartnere og oppfordrer til å varsle ved mistanke om korrupsjonslignende forhold.

Policy for håndtering av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon

Gjensidige har en egen policy for håndtering av uregelmessigheter, misligheter og korrupsjon som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og som er vedtatt av konsernsjefen. Chief Risk Officer eier policyen og det er leder av Utredning Konsern som har forvaltningsansvaret.

Formålet med policyen er å fastlegge ansvar og prosedyrer for oppfølging og behandling av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon, samt sikre en etisk, objektiv, enhetlig og forsvarlig utredning av slike forhold i henhold til gjeldende lover og interne retningslinjer. Områder som har en forhøyet risiko for korrupsjon og bestikkelser er de som har kundekontakt, leverandørkontakt og partnerkontakt.

Policy for behandling av personopplysninger

Gjensidige har en egen policy for behandling av personopplysninger som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og er vedtatt av konsernsjefen. Chief Compliance Officer eier policyen og personvernombudet i Norge har forvaltningsansvaret.

Formålet med policyen er å fastsette detaljerte krav for behandling av personopplysninger, og sikre etterlevelse av gjeldende personvernregler. Personopplysninger skal kun behandles når det foreligger lovlig behandlingsgrunnlag. Det vanligste behandlingsgrunnlaget er at dette er nødvendig for å oppfylle en avtale med kunden eller en arbeidsavtale med den ansatte. For å behandle sensitive personopplysninger kreves det et særskilt grunnlag i tillegg til et behandlingsgrunnlag.

Policy for operasjonell risiko

Gjensidige har en egen policy for styring av operasjonell risiko hvor informasjonssikkerhet/informasjonssikkerhet er definert som en operasjonell risiko. Policyen gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper og er vedtatt av styret. Konsernsjefen eier policyen og har forvaltningsansvaret.

Styring av operasjonell risiko er en del av virksomhetens helhetlige risikostyring, og utgjør en integrert del av konsernets virksomhetsstyring som skal bidra til å sikre at konsernet når sine mål. Formålet med policyen er å fastsette krav og prinsipper for styring av operasjonell risiko, herunder for områder som representerer forhøyet operasjonell risiko, som informasjonssikkerhet.

Policy for informasjonssikkerhet og motstandsdyktighet

Gjensidige har en styrevedtatt policy for informasjonssikkerhet og prinsipper for motstandsdyktighet. Konsernsjefen har ansvaret for informasjonssikkerheten i Gjensidige. Konsernsikkerhet er en andrelinjefunksjon ledet av «Chief Security Officer», som støtter og bistår konsernsjefen i utøvelsen av dette ansvaret. Funksjonen er uavhengig i forhold til den daglige operative utøvelsen av sikkerhet i Gjensidige.

Formålet med policyen er å definere informasjonssikkerhet og prinsipper for motstandsdyktighet som en del av Gjensidiges rammeverk for risikostyring av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT). Målet er å beskytte Gjensidiges informasjonsverdier og sikre at risikostyringen knyttet til informasjonssikkerhet er av høy standard og i samsvar med gjeldende regelverk.

Policy for kunstig intelligens

Gjensidige har en egen policy for kunstig intelligens som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for Analyse, Produkt og Pris (APP) eier policyen og AI Risk Officer har forvaltningsansvaret.

Formålet med policyen er å fastsette overordnede krav og prinsipper for arbeidet med kunstig intelligens. Policyen skal bidra til å sikre at Gjensidige benytter kunstig intelligens på en tillitsfull og etisk måte, og at vi etterlever gjeldende interne og eksterne krav. Policyen bygger på prinsippene om proporsjonalitet, rettferdighet og ikke-diskriminering, transparens og forklarbarhet, menneskelig oppsyn, data governance og dokumentasjon, robusthet og ytelse.

Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter

Bedriftskultur

Gjensidige har en bedriftskultur som tufter på 200 års erfaring. Vår visjon, misjon og Gjensidigeopplevelsen er noe alle i bedriften er godt kjent med. Nyansatte får en god innføring i hva vi står for og hva vi skal være opptatt av i kundedialogen gjennom kurs i Gjensidigeskolen.

I tillegg har Gjensidige innført noen kjerneverdier som skal hjelpe oss å skape en felles identitet. Vi skal skape trygghet, tenke nytt og ta sats. Kjerneverdiene skal være en rettesnor for adferd, og være bærebjelker for bedriftskulturen vår. Kjerneverdiene følges opp gjennom den kvartalsvise engasjementundersøkelsen og gjennom interne kampanjer. Vi fremmer også våre verdier gjennom å invitere ansatte til webinarer med fokus på tematikk som for eksempel mangfold, inkludering og tilhørighet.

Gjensidige er forpliktet til å opprettholde et trygt og respektfullt arbeidsmiljø for alle ansatte. Vi tar sterkt avstand fra enhver form for trusler, trakassering eller vold, enten det skjer internt i organisasjonen eller i relasjon til kunder, leverandører eller andre tredjeparter. Dersom det oppstår hendelser som truer våre ansattes sikkerhet eller velvære, håndteres disse med høyeste prioritet. Selskapet har implementert klare retningslinjer for å håndtere slike hendelser og sørger for en rask og effektiv håndtering. Vi tilbyr støtte til ansatte og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre et trygt arbeidsmiljø for alle våre ansatte.

ETISK OG KUNDEVENNLIG FORRETNINGSDRIFT

Vi omfattes av lover og regler om god forbrukerbeskyttelse. Vi er opptatt av å ivareta forbrukernes interesser gjennom god informasjon og rådgivning til kunder, kompetanse hos våre medarbeidere, og god produktutvikling. Vi skal ha en kultur hvor hver enkelt medarbeider blir lært opp til å utvise godt skjønn. Verdiskapingen skal skje i samsvar med våre etiske retningslinjer. Disse fremgår av flere policydokumenter som er vedtatt av styret.

Vårt interne regelverk inneholder forbud mot interessekonflikter som kan hindre upartisk opptreden overfor kunder, leverandører, aksjeeiere eller andre forbindelser.

Risiko for lovbrudd og brudd med vårt etiske regelverk overvåkes som ledd i vårt internkontrollsystem. Styret har det overordnede ansvar for risikostyring og internkontroll, og konsernsjefen er ansvarlig for implementering. Våre viktigste risikoområder og den interne kontrollen gjennomgås årlig av styret. Risikostyring og internkontroll er beskrevet nærmere i note 3.

OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV ETTERLEVELSE AV ETISKE KRAV

• Vi følger opp at våre ansatte får god opplæring og etterlever våre etiske krav.
• I medarbeidersamtalen skal alle ansatte kommentere om de har opplevd etiske

dilemmaer og bekrefte til sin nærmeste leder at de er kjent med etiske regler.

• Alle nyansatte og nye ledere må gjennomføre kurs i etikk, antihvitvasking, anti-korrupsjon, personvern, informasjonssikkerhet, introduksjon til «AI governance og etikk» og bærekraft.
• Ansatte gjennomgår med jevne mellomrom oppfriskningskurs på ovennevnte områder.
• Status for etikk er inkludert i den halvårlige topplederoppfølgingen «People Review».
• Vi er tilsluttet Finansnæringens autorisasjonsordning (FinAut) hvor våre selgere/rådgivere må gjennom e-læringskurs i etikk og god skikk, kunnskapsprøver, etikkprøve og praktisk prøve. I den praktiske prøven skal kandidaten vise at de mestrer salg, rådgivning og god skikk i praksis.

Varslingskanal for kritikkverdige forhold

I Gjensidige skal det være en lav terskel for å varsle om forhold man opplever som uheldige. Vi har varslingskanaler i alle land hvor vi har virksomhet for varsling av uregelmessigheter, misligheter, korrupsjon, hvitvasking og lignende, hvor både våre egne ansatte og eksterne kan varsle om uønskede forhold. Varslingen kan gjøres anonymt. Alle har plikt til å varsle om forhold som er straffbare, eller der liv eller helse er i fare. En egen side på vårt intranett og gjensidige.no gir informasjon om hvordan dette kan gjøres.

Varsler som kommer til vår varslingskanal behandles av Intern utredning, og behandlingen følger klare rutiner. Dersom undersøkelser avdekker kritikkverdige forhold om egne ansatte, vil People overta saken og vurdere sanksjoner. Eventuell politianmeldelse av ansatte besluttes av konsernsjef. Relevante saker rapporteres til konsernets risikokomité og styret. Medarbeidere som varsler er beskyttet både av lov og bedriftens interne regelverk, og skal ikke utsettes for negative reaksjoner.

Etikkpostkasse

Ansatte kan alltid henvende seg og varsle til sin leder, People-partner, konserndirektør for People & Communication, HMS-ansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud. Vi har også en intern etikkpostkasse som er en uformell kanal ansatte kan bruke for å stille spørsmål eller drøfte problemstillinger med noen, eller varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Postkassen håndteres av People-avdelingen. Dersom en ønsker å være anonym må en imidlertid bruke varslingskanalen.

Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

Risikoen for korrupsjon vil i hovedsak knytte seg til vårt salg av forsikringer og investeringsrådgivning til næringsliv og offentlig sektor, inngåelse av avtaler, og innkjøp av varer og tjenester. Vår

definisjon av korrupsjon følger straffeloven.

Vårt interne regelverk fastslår at vi har nulltoleranse for korrupsjon og korrupsjonslignende forhold. I Gjensidige er det ikke anledning til å gi eller motta bestikkelser eller smøring. Reglene gjelder for ledere og medarbeidere på alle nivåer i selskapet, også i land som ikke omfattes av norsk

lov. Det er konkretisert regler for medarbeidere som har ansvar for relasjoner til kunder og leverandører. Gjensidige jobber aktivt mot korrupsjon og har et eget antikorrupsjonsprogram.

Vårt antikorrupsjonsprogram har tre hovedelementer

Programmet gir en grundig beskrivelse av hva som menes med korrupsjon, eksempler på adferd som er akseptabel eller uakseptabel, og oppgaver som skal bidra til refleksjon over vanskelige situasjoner. Alle ledere er ansvarlige for å etablere

rutiner og prosesser for å forebygge og avdekke uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon, innen sitt område. Avdeling for intern utredning skal søke å avdekke eventuell korrupsjon, og har ansvar for å utrede konkrete saker ved mistanke om utilbørlig adferd. Intern utredning skal også bidra til å etablere og utvikle rutiner og prosesser som kan forebygge og avdekke slike forhold. Programmet revideres årlig. Det gjennomføres en kvartalsvis rapportering av uregelmessigheter og misligheter til styret.

Regelverket er tilgjengelig på gjensidige.com, intranett og e-læringskurs. Dette omfatter også Gjensidiges anti-korrupsjonsmanual, som er offentlig tilgjengelig. Ledere skal bidra til at medarbeidere er kjent med

reglene. Formålet er å forebygge, og bidra til at aktiviteter som kan tenkes å bryte med regelverket stanses på et tidlig tidspunkt.

FOREBYGGENDE AKTIVITETER

• Definisjon av korrupsjon
• Etiske regler
• Gjensidigeskolen
• Fullmakter
• Risikokartlegging • Opplæring
• Dilemmatrening
• Anti-korrupsjonsfolder

KONTROLL OG AVDEKKING

• Indikatorer
• Rapportering
• Varslingskanal internt • Varslingskanal eksternt
• Revisjoner
• Intern utredning
• Compliance

OPPFØLGING OG REAKSJON

• Policy og instruks for håndtering av misligheter/korrupsjon
• Dynamisk program
• Årlig evaluering
• HR og konsernsjef beslutter

TILTAK FOR FOREBYGGING OG AVDEKKING AV KORRUPSJON OG BESTIKKELSER	ANSATTE I RISIKOUTSATTE AVDELINGER	LEDERE	PERSONER I ADMINISTRASJONS-, LEDELSES-, OG KONTROLLORGANER	ØVRIGE ANSATTE
Antall som har fått opplæring
Samlet antall	1 863	304	11	2 431
Samlet antall som har fått opplæring	1 628	303	10	2 238
Type opplæring og varighet
Databasert opplæring, timer per ansatt	1	1	1	1
Frekvens
Hvor ofte må opplæringen gjennomføres?	Årlig	Årlig	Årlig	Årlig
Emner i opplæringen
Definisjon av etikk og moral	X	X	X	X
Antikorrupsjon og ulike typer korrupsjon	X	X	X	X
Internt regelverk	X	X	X	X
Prinsipper og dilammatrening	X	X	X	X
Rutiner ved mistanke/avdekking	X	X	X	X

Anti-hvitvasking og terrorfinansiering

Vi er pålagt å ha en risikobasert tilnærming til anti-hvitvasking og terrorfinansiering til kunder basert på kundeforhold, type produkter og type transaksjoner. I praksis innebærer dette at vi foretar en risikovurdering i forbindelse med salg av forsikring til nye og eksisterende kunder, og ved utbetaling av erstatning. Risikovurderingen er helhetlig, og baseres på egenskaper ved kunden, kundeforholdet, produktet, transaksjonen og andre forhold som er relevante.

Medarbeidere som har kundekontakt får grundig opplæring i regelverket knyttet til anti-hvitvas king og rutiner for håndhevelse. Dette gjelder i alle deler av konsernet.

Alle kunder sjekkes regelmessig opp mot sank sjonslister og lister over politisk eksponerte personer. Kunder risikoklassifiseres og underleg ges kundetiltak ut fra nivå på hvilken risiko de representerer. Vi har klare retningslinjer for når vi skal iverksette kundetiltak, og hvordan dette skal håndteres. Dersom kundetiltaket ikke avklarer si tuasjonen, vil vi iverksette ytterligere undersøkel ser for å oppklare om transaksjonen kan gjennom føres eller ikke. Undersøkelsene gjennomføres av vår utredningsavdeling, som har medarbeidere med bakgrunn fra politiet og kompetanse og er faring innen etterforskning. I de tilfeller hvor det foreligger mistanke om hvitvasking eller terrorfi nansiering, og mistanken ikke er avklart gjennom forsterkede kundetiltak, melder vi saken som en mistenkelig transaksjon til Økokrim. Dersom mis tanke om hvitvasking eller terrorfinansiering ikke avklares, vil vi stoppe inngåelse av forsikring eller utbetaling av erstatning, i den grad loven tillater slike reaksjoner.

Et solid forsvarsverk mot hvitvasking er ikke bare

nødvendig fordi det er lovregulert. I forsikring vil hvitvasking ofte gå hånd i hånd med for sikringssvindel. I Gjensidige ser vi på kampen mot hvitvasking som en naturlig del av en god risiko seleksjon, etter prinsippet «kjenn din kunde». Anti-hvitvaskings-policyen er vedtatt av styret, og risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfi nansiering presenteres for styret og konsernledel sen en gang i året. Betydningen av arbeidet mot hvitvasking er tydelig kommunisert på alle nivåer i konsernet.

Personvern

Våre medarbeidere har lovpålagt taushetsplikt om alle forhold som angår kundene. Opplæring i personvern er obligatorisk for alle medarbeidere, og er også ledd i introduksjonsprogrammet for ny ansatte. Det er kun medarbeidere med tjenstlige behov som skal ha tilgang til personopplysninger. Vi skal ikke innhente andre personopplysninger enn de som er nødvendige for de spesifikke formålene de behandles for. Personopplysninger skal kun benyttes og lagres så lenge de er nød vendige for formålene, og skal deretter slettes, med mindre det foreligger særlige krav til lagring hjemlet i lov.

Det overordnede ansvaret for behandling av personopplysninger og internkontroll knyttet til dette er plassert hos de respektive konserndi rektører. Øvrige ledere har ansvar for å sikre at medarbeidere med tilgang til personopplysninger har nødvendig kompetanse og forutsetninger for å etterleve gjeldende personvernregler og våre interne retningslinjer for personvern.

Vi har flere personvernombud som har som hovedoppgave å informere og gi råd til selskapets ledelse om forpliktelsene vi har etter person vernlovgivningen, og til ansatte som behandler personopplysninger. Ombudene kontrollerer

overholdelsen av eksternt og internt regelverk og ivaretar kontakt med Datatilsynet. De har også dialog med kunder og ansatte som stiller spørsmål om behandling av personopplysninger.

Kunder og andre som Gjensidige behandler personopplysninger om, kan til enhver tid be om innsyn i opplysninger vi har lagret om dem. De kan kreve korrigering av opplysninger som ikke er korrekte. Vi kan avvise innsyn i særlige tilfeller etter en konkret vurdering, for eksempel i forbindelse med utredning av forsikringssvindel. Vår personvernerklæring er tilgjengelig på gjensidige. no, og beskriver hvordan vi håndterer personopplysninger.

Informasjonssikkerhet

Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. God informasjonssikkerhet er derfor sentralt for å sikre kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne.

Vi har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet etter prinsippene i ISO/ IEC27001/2 som regulerer krav til informasjonssikkerhet i Gjensidige. Sikkerhetskravene er publisert på konsernets intranettsider både på norsk og engelsk, og er tilgjengelig for alle ansatte. Avdeling for konsernsikkerhet koordinerer arbeidet med sikkerhetskultur og kriseberedskapsarbeidet. Avdelingen er organisert under Group Risk Management & Control.

Under Teknologi & Innsikt er IT-sikkerhet organisert som egen avdeling, med utøvende ansvar for alle tekniske sikkerhetstiltak, tilgangsstyring, og

sikkerhetsovervåkning av systemer og infrastruktur.

Vi har moderne sikkerhetsløsninger for å støtte fjernarbeid for alle ansatte. Infrastrukturen tillater kun pålogging fra enheter eid eller kontrollert av Gjensidige, og all aktivitet på vår infrastruktur overvåkes kontinuerlig av eksternt og internt sikkerhetssenter.

Alle tjenesteleverandører til Gjensidige må tilfredsstille våre krav til sikkerhet. Alle leverandørbesvarelser kontrolleres, og vi gjennomfører utvidet kontroll, inkludert inspeksjon hos forretningskritiske leverandører.

Gjensidige er aktivt medlem av Information Security Forum (ISF) og Nordic Financial CERT. Dette bidrar til at vi får oppdatert kompetanse og kapasitet til kontinuerlig å følge med på cyberrisiko generelt, og mot finansbransjen spesielt.

Kunstig intelligens

Gjensidige benytter KI for å effektivisere driften og arbeider med å utvikle KI-system for å forbedre løsninger ut til kunden og bedre kundeopplevelsen.

HVORDAN SIKRER VI RETTFERDIG BRUK AV KI?

Gjensidige har en arbeidsgruppe som skal sikre at Gjensidige etterlever relevant regelverk og tilsynsforventninger og at konsernet har god risikostyring ved utvikling og bruk av KI. Som et ledd i prosjektets arbeid har det også blitt ansatt en AI Risk Officer.

Vi har utarbeidet et obligatorisk opplæringskurs om KI til alle ansatte i Gjensidige. Dette kurset gir en introduksjon til KI-forordningen, EIOPAs prinsipper for styring og kontroll av KI, Gjensidiges retningslinjer for bruk av generativ KI og spesifikke verktøy som Microsoft Copilot (for web). Det gis også rolletilpasset opplæring til ansatte. Gjensidiges bruk av KI og styring og kontroll av KI var tema i et eget styreseminar.

Vi har en prosess og systemstøtte for å registrere KI-systemer, -modeller, -anvendelsestilfeller og konsekvensvurderinger. All utvikling og bruk av KI blir risikoklassifisert i henhold til KI-forordningen samt konsekvensvurdert i henhold til EIOPAs prinsipper for styring og kontroll av KI. Det iverksettes risikoreduserende tiltak dersom analysene viser at det identifiseres vesentlige potensielle konsekvenser eller risikoer for de som påvirkes av KI-systemet.

Styret mottar minst årlig en rapport om konsernets KI-systemer og -modeller som er klassifisert som høyrisiko og/eller kan ha store konsekvenser.

Vi deltar i AI Pact i forberedelsene til implementeringen av det nye europeiske lovverket KI-forordningen som skal sikre rettferdig og åpen bruk av kunstig intelligens. Som en del av AI Pact vil vi støtte og utveksle kunnskap med andre organisasjoner om hvordan vi best kan sikre etterlevelse av lovverket. Her får vi muligheten til å samarbeide med andre ledende organisasjoner og dele kunnskap som vil bidra til å forme fremtidens KI-landskap. Som en del av deltakelsen i AI Pact har vi skrevet under på løfter som blant annet innebærer å:

• Etablere en styringsstrategi for å fremme KI i organisasjonen vår og sikre at vi overholder KI-forordningen.

• Kartlegge KI-systemer som er utviklet eller brukt i områder som anses som høyrisiko i henhold til KI-forordningen.
• Øke bevisstheten og kompetansen om kunstig intelligens blant ansatte og samarbeidspartnerne våre, og gjennomføre grundige vurderinger av hvilke personer og grupper som kan bli påvirket av KI-systemer.

Gjensidige har vært med på å utarbeide Nordic Ethical AI Guidebook. Nordic Ethical AI Guidebook er primært rettet mot nordiske virksomheter og skal gi veiledning og inspirasjon til den enkelte organisasjons implementering av etisk og ansvarlig KI.

Nøkkeltall knyttet til forretningsskikk

FORHOLD SOM FØLGES OPP JEVNLIG	ENHET	2024	2023
Etikk og anti-korrupsjon
Innkomne varsler i varslingskanal (whistleblowing)	Antall	192	79
Meldte tilfeller av trakassering og diskriminering	Antall	15	4
Saker meldt til intern utredning	Antall	62	43
Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact)	Prosent	95	95
Bøter	TNOK	0	0
Eksterne bedragerier
Gjennomførte svik-kontroller	Antall	14 238	9750
Avsluttede saker Utredning, Norge	Antall	1 505	1 336
Anti-hvitvasking
Gjennomførte forsterkede kontroller	Antall	270	182
Saker meldt til Økokrim	Antall	34	30
Informasjonssikkerhet og personvern
Interne revisjoner fra IT-sikkerhet	Antall	5	4
Eksterne revisjoner fra Konsernsikkerhet	Antall	0	5
Brudd på personopplysninger meldt til tilsynsmyndighet	Antall	69	61

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 NO-0103 Oslo Norway

+47 23 27 90 00 www.deloitte.no

Til generalforsamlingen i Gjensidige Forsikring ASA

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet

KONKLUSJON MED MODERAT SIKKERHET

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Gjensidige Forsikring ASA («Selskapet») inkludert i Del 3 Bærekraftsrapport i årsberetningen, inkludert opplysninger innarbeidet ved henvisning, oppført i indeksen på side 68 («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 I regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen gitt i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet for generelle opplysninger, på sidene 59-67;
• at opplysningene i underavsnitt Artikkel

8 EUs Taksonomi i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).

Grunnlag for konklusjonen

Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)– «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon» ('' ISAE 3000 (revidert) fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Andre forhold

Sammenligningstallene som inngår I bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.

Ansvar for bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet for generelle opplysninger, på sidene 59-67, i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å::

• forstå konteksten der selskapets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, selskapets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler,

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

• ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i underavsnitt Artikkel 8 EUs Taksonomi i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige

tiltak fra selskapet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å

• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og

• utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet for generelle opplysninger, på sidene 59-67

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
• foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
• gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

for generelle opplysninger, på sidene 59-67.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av selskapets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten,
  • ved å opparbeide en forståelse av selskapets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
  • Opparbeidet oss en forståelse av selskapets risikovurderingsprosess.
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten
• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten
• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av utvalgte estimater og utvalgt fremtidsrettet informasjon
• opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten
• vurdert om informasjon om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
• rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.

Oslo, 14. februar 2025 Deloitte AS

EIVIND SKAUG statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor

(elektronisk signert)

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

ØKONOMISK RESULTAT

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 159

{Resultatgjennomgang}

Økonomisk resultat

Gjensidige oppnådde et resultat etter skatt på 5 181 millioner kroner i 2024. Sammen med resultatene fra investeringsporteføljene og pensjon bidro dette til en egenkapitalavkastning på 22,7 prosent. Gjensidige leverte på alle de årlige finansielle målene unntatt combined ratio. Konsernet vil fortsette å iverksette målrettede tiltak for å bedre lønnsomheten og levere på de finansielle målene for 2025 og 2026. Konsernets kapitalposisjon er sterk. Styret foreslår et samlet utbytte på 10,00 kroner per aksje, fordelt på et utbytte basert på resultatet for 2024 på 9,00 kroner per aksje og på 1,00 krone per aksje som utdeling av overskuddskapital.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

Gjensidige rapporterer konsolidert finansiell informasjon i henhold til internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS). I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

Utarbeidelsen av regnskapet og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer vurderinger, estimater og behov for å anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer. Usikkerheten i dette innebærer at faktiske tall kan avvike fra estimatene. Spesielt beregning av forsikringsforpliktelsene er beheftet med denne type usikkerhet.

Gjensidige Forsikring konsern fikk et årsresultat før skatt på 6 823,4 millioner kroner (5 504,3). Resultat fra skadeforsikringsvirksomheten, målt ved forsikringsresultatet, ble 5 386,6 millioner kroner (4 460,6), tilsvarende en combined ratio på 86,0 prosent (87,1).

Resultat etter skatt fra videreført virksomhet ble

5 180,7 millioner kroner (4 085,8).

Resultat per aksje ble 10,10 kroner (8,02).

Forsikringsresultatet fra skadeforsikringsvirksomheten økte med 20,8 prosent som følge av økte forsikringsinntekter og lavere kostnadsandel.

Skadeprosenten økte med 0,3 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av høyere underliggende frekvensskadeprosent og lavere avviklingsgevinster. Endringen i risikojustering og diskonteringseffekten bidro positivt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 1,0 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader på 577,1 millioner kroner i 2024 og 748,1 millioner kroner i 2023, økte skadeprosenten og den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,0 prosentpoeng. Forverringen var hovedsakelig drevet av Privat og Commercial i Norge, noe som reflekterer høyere skadekostnader for bilforsikring.

Forsikringsresultatet for perioden reflekterer også en positiv effekt fra endringen i risikojusteringen som ble regnskapsført i andre kvartal på 393,7 millioner kroner.

Kostnadsandelen ble redusert med 1,4 prosentpoeng, hovedsakelig som følge av engangskostnader regnskapsført i tredje kvartal 2023. Økte forsikringsinntekter bidro også positivt.

Pensjonssegmentet oppnådde et resultat før skatt på 403,0 millioner kroner (106,1), drevet av et forbedret forsikringsresultat, økning i netto finansinntekter og inntekter fra fondsvirksomheten.

Finansresultatet for perioden ble 2 458,3 millioner kroner (2 527,1), som tilsvarer en avkastning på forvaltningskapitalen på 3,9 prosent (4,2). Høy løpende avkastning og lavere kredittspreader, samt stigende aksjemarkeder ga positiv avkastning.

Andre poster utgjorde minus 544,0 millioner kroner (minus 542,2), noe som reflekterer et sterkere resultat for mobilitetstjenester, høyere rentekostnader på ansvarlige lån og økt amortisering av immaterielle eiendeler.

ADB Gjensidige ble rapportert som avviklet virksomhet fra juli 2024. Resultat fra avviklet virksomhet ble minus 41,6 millioner kroner (44,7), og nedgangen skyldes i hovedsak nedskrivning av goodwill. Nedskrivningen av goodwill på 123 millioner kroner er knyttet til avtalen om salg av ADB Gjensidige. Forsikringsresultatet fra avviklet virksomhet ble 53,1 millioner kroner (8,2), og reflekterer høyere forsikringsinntekter, forbedret skadeprosent og lavere kostnadsandel. Gjensidiges konsernregnskap er ikke belastet med kostnader til forskning og utvikling i 2024 eller 2023. Det er heller ikke aktivert slike utgifter i løpet av de to regnskapsårene.

Viktige hendelser i 2024

Gjensidiges stormmodell godkjent av Finanstilsynet

Stormmodellen er en del av Gjensidiges internmodell og tar hensyn til hvilke stormer Gjensidige er eksponert mot, herunder vindretning, vindhastigheter og eksponering. Den godkjente stormmodellen treffer mer nøyaktig og godkjenningen medførte at konsernets kapitalkrav i den godkjente partielle internmodell ble senket med 1,3 milliarder kroner.

BALANSE- OG KAPITALOPTIMALISERING

Gjensidige arbeider løpende med balanse- og kapitaloptimalisering for å sikre oppnåelse av konsernets finansielle mål kombinert med en effektiv kapitalstruktur og tilstrekkelig finansiell fleksibilitet.

I april 2024 ble det utbetalt et utbytte på 4 375 millioner kroner, tilsvarende 8,75 kroner per aksje knyttet til årsresultatet for 2023. Styret har basert på årsresultatet for 2024 foreslått et utbytte på 5 milliarder kroner (tilsvarende 10 kroner per aksje), hvorav 4,5 milliarder kroner (tilsvarende 9 kroner per aksje) som et regulært utbytte og 500 millioner kroner (tilsvarende 1 kroner per aksje) som utdeling av overskuddskapital. Det regulære utbyttet tilsvarer en utdelingsgrad på 88 prosent av konsernets resultat. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA.

Gjensidige utstedte ett Tier 1 lån i 2024 (i mars) på 800 millioner kroner. I tillegg ble det utstedt to nye Tier 2 lån i løpet av året på henholdsvis 800 millioner kroner (februar) og 900 millioner (oktober). Tier 1 lånet har en BBB rating og Tier 2 lånene har en BBB+ rating fra Standard & Poor's. Det ble også gjennomført tilbakekjøp (i februar) og innløsning (i august) av resterende del av et Tier 2 lån med utestående beløp på til sammen 504 millioner kroner. Ved utløpet av 2024 var gjenværende kapasitet til å utstede Tier 1-lån 1,2 til 1,5 milliarder kroner, og det var ingen gjenværende kapasitet for Tier 2-lån. Gjensidige har ingen ambisjon om å utnytte kapasiteten for Tier 1-lån fullt ut, men balanse- og kapitaloptimaliseringstiltak vurderes løpende.

STERKT OMDØMME, HØY KUNDETILFREDSHET OG LOJALITET

Gjensidige har et sterkt omdømme og varemerke i Norge. Ipsos har for 33. året på rad gjennomført en profilundersøkelse, som kartlegger befolkningens holdninger til store norske bedrifter. Gjensidige har nok en gang blitt kåret til å ha best omdømme i finansbransjen, en plassering vi har hatt i 22 år, og er på 14. plass totalt blant store norske bedrifter. I tillegg har Gjensidige mottatt verdifull og motiverende anerkjennelse som bekrefter at vårt arbeid anerkjennes av omverdenen. Norsk

kundebarometer viste at Gjensidiges kunder er de mest fornøyde forsikringskundene, og Gjensidige har oppnådd topprangering i BIs bærekraftsbarometer i forsikringsbransjen. Gjensidige fikk også prisen for Norges beste kundeservice i kategorien forsikring i Norges største kundeserviceundersøkelse utført av Norsk Kundeserviceindeks.

Målinger av kundetilfredshet viste at Gjensidiges kunder fortsatte å være svært fornøyde gjennom 2024. Kundetilfredsheten er høy og var ved utgangen av året 77 på en skala fra 1 til 100. En forklaring på de gode resultatene er at vi har vært svært tilgjengelige og levert god service gjennom året. I Gjensidige i Norge er kundelojaliteten høy, noe som bekrefter høy tilfredshet med våre tjenester. Rundt 93 prosent av premien i Privat stammer fra privatkunder som er medlem av et organisasjons- eller fordelsprogram. Disse kundene kjennetegnes av enda sterkere lojalitet enn gjennomsnittet. De mest lojale forsikringskundene er de med flest produkter.

VIDERE IMPLEMENTERING AV NYTT KJERNESYSTEM

Gjensidige utvikler et nytt kjernesystem – IDIT – for skadeforsikring. Med IDIT får vi en plattform som på sikt vil gi oss fleksibilitet når det skal utvikles nye produkter og tjenester for å gi bedre kundeopplevelser. Det nye kjernesystemet vil styrke vår lønnsomhet og konkurransekraft. Investeringen i det nye kjernesystemet forventes å håndteres innenfor det nåværende kostnadsandelsmålet.

Systemet ble tatt i bruk for privatprodukter i Danmark i 2023. Implementering for næringslivsprodukter vil skje gradvis fra 2025. Implementering i Sverige og Norge vil bli vurdert på et senere tidspunkt.

UNIK KUNDEUTBYTTEMODELL I NORGE

Ordningen med utbetaling av kundeutbytte fra Gjensidiges største eier, Gjensidigestiftelsen, er unik. Gjensidigestiftelsen har hvert år siden børsnoteringen av Gjensidige utbetalt kundeutbytte til skadeforsikringskundene i Norge basert

på innbetalt forsikringspremie. Kundene har i perioden mottatt et årlig beløp tilsvarende 11–16 prosent av premien. Vi måler kundenes kjennskap til kundeutbyttet løpende. I fjerde kvartal 2024 kjente 86 prosent av kundene til kundeutbyttemodellen, og 55 prosent oppga at modellen bidrar til at de i større grad vil fortsette kundeforholdet. Kjennskap til kundeutbytteordningen blant potensielle kunder var 45 prosent.

GODT SAMARBEID MED PARTNERE

Gjensidige har mange års erfaring med partneravtaler.

Distribusjon i samarbeid med partnere er en viktig del av vår forretningsmodell i alle geografiske områder og segmenter av konsernets virksomhet.

Partneravtalene er som hovedregel strukturert slik at kundedialogen forvaltes av Gjensidige direkte. Gjensidige jobber tett og godt med de strategiske samarbeidspartnerne, og god forvaltning av partneravtaler står sentralt også fremover. Gjensidige har avtaler med flere brannkasser, banker, eiendomsmeglere, leasingselskaper, organisasjoner og foreninger både i og utenfor Norge. I løpet av året har Gjensidige fornyet flere avtaler, blant annet med Den Norske Turistforeningen, og inngått en partneravtale med FOMO i Danmark. Avtalene bidrar til å styrke Gjensidiges posisjon som et ledende nordisk forsikringsselskap.

SALG AV GJENSIDIGES VIRKSOMHET I BALTIKUM

Gjensidige Forsikring inngikk en avtale om salg av datterselskapet ADB Gjensidige til ERGO International AG 25. juli 2024. Salget var et resultat av gjennomgang av konsernets strategi, og støtter ambisjonen om å skape et ledende nordisk skadeforsikringsselskap og forbedre lønnsomheten og veksten i Norden.

Prisen er avtalt til 80 millioner euro. Avtalen er betinget av blant annet regulatorisk godkjennelse og ventes å gjennomføres senest i begynnelsen av 2026.

Transaksjonen resulterte i et regnskapsført tap på 123 millioner kroner i tredje kvartal 2024. Det ventes at konsernets solvensgrad vil få en positiv effekt på omtrent 4 prosentpoeng ved gjennomføring av salget.

EGENKAPITAL OG KAPITALPOSISJON

Konsernets egenkapital beløp seg til 26 015,8 millioner kroner (24 235,0) ved utgangen av året. Egenkapitalavkastningen endte på 22,7 prosent (18,2) for året. Solvensmarginene ved utløpet av året ble:

• Godkjent partiell internmodell : 185 prosent
• Egen partiell internmodell: 208 prosent

Konsernet har en robust solvensposisjon, og Gjensidige har en A-rating fra Standard & Poor's.

IKKE BALANSEFØRTE FORPLIKTELSER

Som ledd i den løpende finansforvaltningen, er det inngått avtale om å plassere inntil 2 260,4 millioner kroner (1 316,1) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equityog eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen.

RESULTATUTVIKLING KONSERN	2024	2023
Millioner kroner
Resultat fra forsikringstjenester Privat	2 770,3	2 495,3
Resultat fra forsikringstjenester Commercial	3 461,8	3 543,5
Resultat fra forsikringstjenester Sverige	221,0	130,2
Resultat fra forsikringstjenester konsernsenter	-1 066,6	-1 708,4
Resultat fra forsikringstjenester skadeforsikring	5 386,6	4 460,6
Resultat før skattekostnad Pensjon	403,0	106,1
Finansresultat fra investeringsporteføljen	2 458,3	2 527,1
Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring	-1 087,8	-1 012,1
Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring	207,3	-35,3
Øvrige poster1	-544,0	-542,2
Periodens resultat før skattekostnad	6 823,4	5 504,3

1 Øvrige poster er forklart i note 8 Spesifisering av øvrige poster.

² Storskader over 30,0 millioner kroner belastes konsernsenter, mens erstatningskostnadene under 30,0 millioner kroner belastes segmentet der storskadene har skjedd. Segmentet Sverige har en egenregning på NOK 10 millioner. Storskader allokert til konsernsenter utgjorde 659,3 millioner kroner (915,2). Regnskapsposter knyttet til gjenforsikring er også inkludert. ³ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

⁴ Storskader = skadehendelse over 10,0 millioner kroner.

⁵ Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring =(Erstatningskostnader + gjenforsikringspremier + beløp utbetalt fra gjenforsikring + storskader, netto etter storskader, netto etter gjenforsikring - avviklingsgevinster/(-tap), netto etter gjenforsikring - risikojustering netto etter gjenforsikring)/forsikringsinntekter.

⁶ Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet.

NØKKELTALL SKADEFORSIKRING	2024	2023
Millioner kroner
Storskader, netto etter gjenforsikring 2, 3, 4	1 810,9	1 790,3
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 3	305,6	433,7
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 3	326,9	38,4
Diskonteringseffekt3	1 055,6	992,4
Forsikringsinntekter fra skadeforsikring	38 359,4	34 568,1
Endring i forsikringsinntekter fra skadeforsikring i lokal valuta	10,4 %	8,5 %
Skadeprosent, brutto 3	74,6 %	74,3 %
Netto gjenforsikringsandel 3	-0,9 %	-0,9 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 3	73,7 %	73,4 %
Kostnadsandel3	12,3 %	13,7 %
Combined ratio 3	86,0 %	87,1 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 3, 5	70,6 %	69,6 %
Solvensmargin6	184,9 %	165,5 %

KONTANTSTRØM

Gjensidige er hovedsakelig et forsikringskonsern, der investeringer er del av den operasjonelle kontantstrømmen og derfor i stor grad påvirket av strategiske beslutninger. Konsernet har en god evne til egenfinansiering av investeringer. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter består i hovedsak av innbetalinger i form av premier og inntekter fra mobilitetstjenester, netto inn-/ utbetalinger i forbindelse med salg og kjøp av verdi- papirer, i tillegg til utbetalinger i form av betalinger for inntrufne skader, utbetaling til drift og skatt.

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 4 231,7 millioner kroner (4 860,2) i 2024. Den positive kontantstrømmen kan forklares med at innbetalte premier overstiger konsernets utbetalinger.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger ved kjøp av datterselskaper og tilknyttede selskaper, eierbenyttet eiendom, samt anlegg og utstyr.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2024 var minus 447,6 millioner kroner (-1 028,9). Den negative kontantstrømmen skyldes primært kjøp og utvikling av programvare i tillegg til kapitalforhøyelser i konsernets tilknyttede selskaper.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger knyttet til ekstern lånefinansiering og utbetaling av utbytte til aksjeeierne. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2024 var negativ med 2 999,0 millioner kroner (- 4 080,1).

Den negative kontantstrømmen skyldes i hovedsak utbetaling av utbytte og netto betalinger ved utstedelse/innfrielse av fondsobligasjoner.

STERK VEKST I FORSIKRINGSINNTEKTER. COMBINED RATIO NEGATIVT PÅVIRKET AV HØYE SKADEKOSTNADER FOR MOTORFORSIK-RING I NORGE

Forsikringsinntekter fra skadeforsikring økte med 11.0 prosent i 2024. Combined ratio forbedret seg med 1,1 prosentpoeng fra 2023 til 86,0 prosent, drevet av en sterk drift og god fremgang i tiltakene for ytterligere å effektivisere salg- og skadebehandlingsprosesser. Høye skadekostnader for motorforsikring i Norge påvirket lønnsomheten og hindret Gjensidige i å oppnå Combined ratio målet på <84 prosent.

Kostnadsandelen for året ble 12,3 prosent.

Solvensmarginen ved utgangen av 2024 var 185 prosent, justert for det foreslåtte utbytte på 5 000,0 millioner kroner for regnskapsåret 2024, og gjenspeiler Gjensidiges solide kapitalposisjon.

Finansresultatet og resultatet fra pensjonsvirksomheten bidro til en egenkapitalavkastning på 22,7 prosent.

OPERASJONELLE MÅL

Operasjonelle mål er viktige for å støtte oppnåelse av strategiske prioriteringer og Gjensidiges finansielle mål. Mål for «Konsern» og «Utenfor Norge» inkluderer ikke Baltikum. Kundetilfredshet-scoren falt noe, hovedsakelig på grunn av en lavere score for Privat Norge. Vi vil fortsette å identifisere tiltak og ta grep for å opprettholde et godt tilbud til kundene og høy kundetilfredshet.

Kundebevaringen i Norge holdet seg på et høyt og stabilt nivå. Kundebevaring utenfor Norge falt litt, drevet av Commercial i Danmark. Privat i Danmark og Sverige viste forbedret kundebevaring.

Forbedringen i den digitale distribusjonsindeksen reflekterer en økning i alle komponentene i indeksen, med sterkest forbedring i digitalt salg. Salgseffektiviteten utvikler seg bra. Økningen i 2024 er resultat av forbedringsinitiativer i Norge og Danmark, inkludert overføring av beste praksis mellom landene. Forbedrede digitale kundeløsninger og styrket implementering av det nye kjernesystemet i Danmark samt organisatoriske tilpasninger er blant de viktigste driverne for forbedringen.

Digitale skademeldinger økte, drevet av Norge og Sverige.

Automatiserte skadesaker økte også.

FINANSIELLE MÅL	MÅLOPPNÅELSE 2024	MÅL 2024
Combined ratio 1	86,0 %	<84 %
Kostnadsandel 1	12,3 %	<14 %
Solvensmargin internmodell  2	185 %	140-190%
Egenkapitalavkastning etter skatt 1	22,7 %	>22%
Utbytte	Basert på resultatet kr 9,00 for 2024	Utbyttepolitikk
	Utdeling av kr 1,00 overskuddskapital

Kundetilfredshet (Konsern1) 77 > 78. Konsern Kundebevaring 91 % > 90 %. Norge 84 % > 85 %. Utenfor Norge Digitaliseringsindeks (Konsern1) +10% >+10 %. Konsern Salgseffektivitet (Privat) +13% +25 % Digitale skademeldinger (Konsern1) 75 % >85 %. Konsern Automatiserte skadesaker (Norge) 62 % > 70 prosent. Norge

OPERASJONELLE MÅL STATUS 2024 MÅL 2026

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet på www.gjensidige.com/rapportering.

² Solvensmargin, godkjent partiell internmodell: Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet.

SKADEFORSIKRING PRIVAT

Forsikringsresultatet økte med 11,0 prosent, hovedsakelig drevet av høyere forsikringsinntekter. Resultatet i Norge økte med 18,8 prosent. Resultatet i Danmark ble minus 198,8 millioner kroner (minus 4,3 millioner kroner). Vanskelige værforhold i første kvartal året før påvirket resultatene negativt i Norge og Danmark med en estimert effekt på skadekostnadene på 177,3 millioner kroner (60,0), hvorav 163,1 millioner kroner (60,0) i Norge og 14,2 millioner kroner (0) i Danmark.

Forsikringsinntektene økte med 10,5 prosent. I Norge økte forsikringsinntektene med 8,9 prosent, hovedsakelig drevet av prisøkning på alle hovedproduktlinjer. Volumene økte for eiendomsog reiseforsikring, mens antall biler gikk noe ned som følge av målrettede pristiltak. Kundebevaringsgraden forble høy. Forsikringsinntektene i Danmark økte med 16,5 prosent i lokal valuta, som følge av prisøkninger på alle hovedproduktene og volumvekst for betalingsbeskyttelse, ulykkes- og helse-, eiendoms- og bilforsikring. PenSam Forsikring bidro med 7,4 prosentpoeng til veksten i Danmark. Kundebevaringsgraden ble forbedret.

Skadeprosenten økte med 0,8 prosentpoeng, noe som gjenspeiler en høyere underliggende frekvensskadeprosent og større storskader. Økte avviklingsgevinster, høyere diskonteringseffekt

og endringer i risikojusteringer bidro positivt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 2,1 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte skadeprosenten med 1,1 prosentpoeng og den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 2,4 prosentpoeng.

I Norge økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,3 prosentpoeng. Justert for værrelaterte frekvensskader i både 2024 og 2023 økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,7 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av bilforsikring, og det reflekterer både økt skadefrekvens og snittskade. Lønnsomheten for ulykkes- og helseforsikring og reiseforsikring var også lavere enn i fjor. Lønnsomheten for eiendomsforsikring bedret seg.

I Danmark økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 5,0 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 4,7 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av bil- og ulykkes- og helseforsikring. Bilforsikring viste høyere snittskade. Lønnsomheten for eiendomsforsikring bedret seg. Lønnsomheten for reiseforsikring var uendret sammenlignet med 2023.

Kostnadsandelen forbedret seg med 0,8 prosentpoeng som følge av effektiviseringstiltak i Norge og kostnader regnskapsført i tredje kvartal i fjor etter fornyelse av en distribusjonsavtale i Danmark.

SKADEFORSIKRING PRIVAT	2024	2023
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	15 179,0	13 736,2
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste	-10 612,2	-9 716,8
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-2 059,5	-1 980,5
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 507,3	2 038,9
Gjenforsikringspremier	-183,2	-141,5
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	446,2	598
Resultat fra forsikringstjenester	2 770,3	2 495,3
Storskader, netto etter gjenforsikring1	188,7	91,4
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	364,9	73,6
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	13,4	10,1
Diskonteringseffekt	301,1	265,9
Skadeprosent, brutto1	69,9 %	70,7 %
Netto gjenforsikringsandel1	-1,7 %	-3,3 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	68,2 %	67,4 %
Kostnadsandel1	13,6 %	14,4 %
Combined ratio1	81,7 %	81,8 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1	69,4 %	67,4 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering

SKADEFORSIKRING PRIVAT NORGE	2024	2023
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	12 464,4	11 445,4
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste	-8 349,8	-8 008,2
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 442,8	-1 420,7
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 671,7	2 016,5
Gjenforsikringspremier	-122,0	-91,0
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	419,4	574,2
Resultat fra forsikringstjenester	2 969,2	2 499,6
Storskader, netto etter gjenforsikring1	181,4	74,5
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	515,8	113,2
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	21,1	5,8
Diskonteringseffekt	261,5	225,2
Skadeprosent, brutto1	67,0 %	70,0 %
Netto gjenforsikringsandel1	-2,4 %	-4,2 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	64,6 %	65,7 %
Kostnadsandel1	11,6 %	12,4 %
Combined ratio1	76,2 %	78,2 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	67,5 %	66,1 %
Kundebevaringsandel2	90,0 %	89,9 %

SKADEFORSIKRING PRIVAT NORGE	2024	2023	SKADEFORSIKRING PRIVAT DANMARK	2024	2023
Millioner kroner			Millioner kroner
Forsikringsinntekter	12 464,4	11 445,4	Forsikringsinntekter	2 714,6	2 290,8
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste	-8 349,8	-8 008,2	Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste	-2 262,3	-1 708,6
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 442,8	-1 420,7	Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-616,7	-559,8
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 671,7	2 016,5	Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	-164,4	22,4
Gjenforsikringspremier	-122,0	-91,0	Gjenforsikringspremier	-61,2	-50,5
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	419,4	574,2	Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	26,8	23,8
Resultat fra forsikringstjenester	2 969,2	2 499,6	Resultat fra forsikringstjenester	-198,8	-4,3
Storskader, netto etter gjenforsikring1	181,4	74,5	Storskader, netto etter gjenforsikring1	7,2	16,8
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	515,8	113,2	Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	-150,9	-39,6
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	21,1	5,8	Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1	-7,7	4,3
Diskonteringseffekt	261,5	225,2	Diskonteringseffekt	39,6	40,7
			Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK)1	1 740,4	1 494,0
Skadeprosent, brutto1	67,0 %	70,0 %
Netto gjenforsikringsandel1	-2,4 %	-4,2 %	Skadeprosent, brutto1	83,3%	74,6%
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	64,6 %	65,7 %	Netto gjenforsikringsandel1	1,3 %	1,2 %
Kostnadsandel1	11,6 %	12,4 %	Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	84,6 %	75,7 %
Combined ratio1	76,2 %	78,2 %	Kostnadsandel1	22,7 %	24,4 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	67,5 %	66,1 %	Combined ratio1	107,3 %	100,2 %
Kundebevaringsandel2	90,0 %	89,9 %	Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	78,5 %	73,5 %
1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et	2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved		Kundebevaringsandel2	83,7 %	81,7 %

eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før.

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL

Forsikringsresultatet gikk ned med 2,3 prosent, drevet av en høyere skadeprosent. Resultatet i Norge gikk ned med 2,9 prosent, mens resultatet i Danmark gikk ned med 2,6 prosent i lokal valuta. Vanskelige værforhold i første kvartal påvirket resultatet negativt, med en skadepåvirkning anslått til 166,6 millioner kroner (20,0), hvorav 137,6 millioner kroner (20,0) i Norge og 29,1 millioner kroner (0) i Danmark.

Forsikringsinntektene økte med 12,4 prosent. I Norge økte forsikringsinntektene med 10,8 prosent, hovedsakelig drevet av prisøkninger på alle produkter, solide fornyelser og noe volumvekst for motor. Kundebevaringsgraden forble høy. Forsikringsinntektene i Danmark økte med 13,9 prosent i lokal valuta, drevet av prisøkninger på alle hovedprodukter og økte volumer for eiendoms-, ulykkes- og helse-, ansvars- og reiseforsikring. Porteføljen fra Sønderjysk Forsikring bidro med 2,8 prosentpoeng til veksten. Kundelojaliteten var lavere på grunn av pristiltak.

Skadeprosenten økte med 2,3 prosentpoeng, drevet av høyere underliggende frekvensskadeprosent, større stortap og lavere avviklingsgevinster. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 1,1 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte skadeprosenten med 2,0 prosentpoeng og den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 0,9 prosentpoeng.

I Norge økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,6 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,5 prosentpoeng, drevet av bil- og ansvarsforsikring. Nedgangen i lønnsomhet for bilforsikring var drevet av høyere skadefrekvens og høyere snittskade. Eiendom og ulykke og helse viste bedret lønnsomhet, noe som reflekterer pristiltak.

Den underliggende frekvensskadeprosenten i Danmark bedret seg med 0,2 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 bedret den underliggende frekvensskadeprosenten seg med 0,4 prosentpoeng, drevet av bedret lønnsomhet for ulykke og helse. Motorforsikring viste lavere lønnsomhet på grunn av høyere skadefrekvens og snittskade. Reiseforsikring viste litt lavere lønnsomhet. Lønnsomheten for eiendomsforsikring var stabil.

Kostnadsandelen økte med 0,2 prosentpoeng.

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL	2024	2023
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	20 988,3	18 667,5
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste	-16 502,0	-14 057,7
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 893,4	-1 653,1
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 593,0	2 956,8
Gjenforsikringspremier	-769,0	-594,6
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	1 637,8	1 181,3
Resultat fra forsikringstjenester	3 461,8	3 543,5
Storskader, netto etter gjenforsikring1	922,9	753,8
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	170,3	324,5
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	-61,0	-61,0
Diskonteringseffekt	687,9	647,7
Skadeprosent, brutto1	78,6 %	75,3 %
Netto gjenforsikringsandel1	-4,1 %	-3,1 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	74,5 %	72,2 %
Kostnadsandel1	9,0 %	8,9 %
Combined ratio1	83,5 %	81,0 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	70,6 %	69,5 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.no/rapportering

Millioner kroner Millioner kroner Forsikringsinntekter 14 066,7 12 695,1 Forsikringsinntekter 6 921,6 5 972,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -11 556,4 -9 926,4 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -4 945,5 -4 131,3 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 132,1 -1 012,5 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -761,2 -640,6 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 1 378,2 1 756,1 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 1 214,8 1 200,6 Gjenforsikringspremier -545,4 -411,9 Gjenforsikringspremier -223,6 -182,7 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 1 582,5 1 143,8 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 55,3 37,5 Resultat fra forsikringstjenester 2 415,3 2 488,0 Resultat fra forsikringstjenester 1 046,5 1 055,4 Storskader, netto etter gjenforsikring1 787,5 727,1 Storskader, netto etter gjenforsikring1 135,5 26,7 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1 67,9 182,7 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1 102,4 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1 -30,3 -38,9 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1 -30,7 Diskonteringseffekt 429,1 376,8 Diskonteringseffekt 258,8 Skadeprosent, brutto1 82,2 % 78,2 % Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK)1 4 437,3 Netto gjenforsikringsandel1 -7,4 % -5,8 % Skadeprosent, brutto1 71,5 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1 74,8 % 72,4 % Netto gjenforsikringsandel1 2,4 % Kostnadsandel1 8,0 % 8,0 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1 73,9 % Combined ratio1 82,8 % 80,4 % Kostnadsandel1 11,0 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1 69,5 % 67,8 % Combined ratio1 84,9 % Kundebevaringsandel2 91,4 % 91,0 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1 73,0 %	SKADEFORSIKRING COMMERCIAL NORGE	2024	2023	SKADEFORSIKRING COMMERCIAL DANMARK	2024	2023
141,7 -22,1 270,8 3 896,1 69,2 % 2,4 % 71,6 % 10,7 % 82,3 % 73,2 %

Kundebevaringsandel2 86,0 % 87,7 % ¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før.

SKADEFORSIKRING SVERIGE

Forsikringsresultatet økte med 69,7 prosent, drevet av en forbedret skadeprosent, lavere driftskostnader og høyere forsikringsinntekter. Vanskelige værforhold i første kvartal påvirket resultatet negativt, med en innvirkning på motorskader anslått til 11,9 millioner kroner (0).

Forsikringsinntektene økte med 6,1 prosent, eller 3,7 prosent målt i lokal valuta, noe som gjenspeiler pris- og volumøkninger i både Commercial- og Privatporteføljen. Eiendoms- og helseforsikring i næringslivsporteføljen, privatporteføljen eiendoms- og betalingsbeskyttelsesforsikring, og motor i næringslivsporteføljen, var hoveddriverne bak veksten. Forsikringsinntektene for privat bilforsikring falt på grunn av pristiltak.

Kundebevaringsgraden var stabil.

Skadeprosenten bedret seg med 2,8 prosentpoeng, drevet av en forbedret underliggende frekvensskadeprosent og endring i risikojustering. Lavere avviklingsgevinster, lavere diskonteringseffekt og større stortap bidro negativt. Den underliggende frekvensskadeprosenten bedret seg med 5,3 prosentpoeng. Justert for værrelaterte motorskader i første kvartal 2024 forbedret den underliggende frekvensskadeprosenten seg med 5,9 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av bil- og eiendomsforsikring i begge porteføljer, og privat helseforsikring. Forbedringen reflekterer en forbedret risikoseleksjon og prisingstiltak. Privat betalingsforsikring og helse i næringslivsporteføljen viste lavere lønnsomhet.

Kostnadsandelen forbedret seg med 1,4 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av økte forsikringsinntekter og kostnadseffektiviseringstiltak.

SKADEFORSIKRING SVERIGE	2024	2023
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	1 996,7	1 882,3
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-1 504,2	-1 536,5
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-299,2	-308,2
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	193,3	37,6
Gjenforsikringspremier	-26,4	-19,7
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	54,1	112,4
Resultat fra forsikringstjenester	221,0	130,2
Storskader, netto etter gjenforsikring1	40,0	29,9
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	77,5	116,4
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	11,3	7,6
Diskonteringseffekt	66,6	78,8
Forsikringsinntekter i lokal valuta (SEK)1	1 962,1	1 891,7
Skadeprosent, brutto1	75,3 %	81,6 %
Netto gjenforsikringsandel1	-1,4 %	-4,9 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	73,9 %	76,7 %
Kostnadsandel1	15,0 %	16,4 %
Combined ratio1	88,9 %	93,1 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	76,4 %	81,7 %
Kundebevaringsandel2	79,3 %	79,0 %

1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.no/rapportering

² Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før

PENSJON

Resultat før skatt ble 403,0 millioner kroner (106,1), drevet av et forbedret forsikringsresultat, økning i netto finansinntekter og i inntekter fra fondsvirksomheten. Resultat før skatt justert for endring i den kontraktsregulerte tjenestemarginen ble 812,8 millioner kroner (370,5).

Forsikringsresultatet ble 71,7 millioner kroner (minus 67,6), noe som reflekterer justeringer for beste estimat for fremtidige forsikringsforpliktelser og overskuddsdeling i første kvartal, reduksjon av risikojusteringen i andre kvartal og høyere skadefrekvens for barnepensjonsforsikring i tredje kvartal. Styrkingen av avsetningene for barnepensjon og gjenforsikring i fjerde kvartal 2023 bidro også til forbedringen. Forsikringsresultatet utenom disse effektene var minus 48,7 millioner kroner (minus 6,1), og nedgangen reflekterer tap på kontrakter med forventet tap som regnskapsføres umiddelbart, mens lønnsomme kontrakter regnskapsføres gjennom den kontraktsregulerte tjenestemarginen over tid.

Forsikringsinntektene økte med 13,2 prosent, hovedsakelig på grunn av høyere forretningsvolum. Skadekostnadene gikk ned med 15,1 prosent som følge av reduksjonen i risikojusteringen i andre kvartal nevnt ovenfor. Driftskostnadene for forsikringer gikk ned med 4,4 prosent, hovedsakelig som følge av nedskrivningen av det nye kjernesystemet i tredje kvartal 2023.

Netto finansinntekter var 163,7 millioner kroner (60,7) som følge av høyere rentenivå i løpet av året.

Administrasjonsgebyrene økte med 12,8 prosent som følge av vekst i antall tjenestepensjonsmedlemmer på 12 817 til totalt 317 000. Forvaltningsinntektene økte med 19,1 prosent, drevet av en vekst i forvaltningskapitalen på 17,8 milliarder kroner til 87,1 milliarder kroner. Andre kostnader økte med 5,6 prosent, noe som reflekterer et høyere antall ansatte og høyere forretningsvolum som følge av veksten i tjenestepensjonsmedlemmer.

						¹ Bokført avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4)

• = Realisert avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4.
• ² Verdijustert avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Total avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4.

³ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i

• et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ⁴ Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet.

PENSJON	2024	2023
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	523,4	462,5
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste	-366,3	-431,2
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-124	-129,7
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	33,1	-98,4
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	38,6	30,8
Resultat fra forsikringstjenester	71,7	-67,6
Netto inntekter fra investeringer	270,3	306,7
Forsikringskostnad tidsverdi av penger	-384,5	-313,8
Endring i finansielle forutsetninger, Pensjon	277,9	67,7
Netto finansresultat	163,7	60,7
Administrasjonsinntekter	219,2	194,3
Forvaltningsinntekter	302,2	253,7
Andre kostnader	-353,7	-335,1
Netto resultat fra forvaltning med investeringsvalg	167,7	113
Resultat før skattekostnad	403,0	106,1
Resultat før skattekostnade justert for endring i kontraktsregulert tjenestemargin, netto etter gjenforsikring	812,8	370,5
Tjenestepensjonsmedlemmer	317 105	304 288
Kapital til forvaltning	87 116	69 348
- hvorav investeringsvalgporteføljen	76 608	59 770
Verdijustert avkastning fripoliseporteføljen (IFRS 4)2	4,0 %	1,2 %
Egenkapitalavkastning (IFRS 4)3	21,3 %	1,8 %
Solvensmargin4	142,2 %	129,7 %

FORVALTNING AV INVESTERINGSPORTEFØLJEN

Konsernets investeringsportefølje omfatter alle finansielle investeringer i konsernet, med unntak av pensjonssegmentet. Investeringsporteføljen består av to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje, og alle investeringer verdsettes til virkelig verdi. Sikringsporteføljen skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger, målt i tråd med solvenskrav. Den er investert i rentebæ rende instrumenter som durasjonsmessig og va lutamessig er tilpasset avsetningene. Hensikten med den frie porteføljen er å bidra til konsernets resultater. Investeringene består av ulike aktiva klasser, som reflekterer konsernets kapitalisering, risikokapasitet og risikoappetitt.

Resultater fra bruk av derivater for taktiske formål og risikostyringsformål er tilordnet de respektive aktivaklassene. Valutaeksponering knyttet til ren tebærende investeringer blir generelt sikret 100 prosent, med et tillatt avvik på +/- 10 prosent per valuta. Valutarisiko knyttet til aksjer kan sikres mellom 0 og 100 prosent.

SIKRINGSPORTEFØLJE

Sikringsporteføljen utgjorde 39,2 milliarder kroner (36,4). Porteføljen hadde en avkastning på 4,0 prosent (4,5). Verdipapirer uten offisiell kre dittvurdering utgjorde 7,3 milliarder kroner (6,1). Av disse var 6,0 prosent (9,4) utstedt av norske sparebanker, mens resten i hovedsak var utstedt av eiendomsselskaper, foretak og kommuner. Obligasjoner med kupong knyttet til utviklingen i de norske og danske konsumprisindeksene utgjor de 2,2 prosent (2,4) av sikringsporteføljen

FRI PORTEFØLJE

Den frie porteføljen utgjorde 23,2 milliarder kroner (24,3). Avkastningen var 3,8 prosent (3,8).

Rentebærende instrumenter

Rentebærende instrumenter i den frie porteføljen utgjorde 19,6 milliarder kroner (20,6), hvorav obligasjoner med kort varighet utgjorde 10,0 milliarder kroner (8,2). Resten av porteføljen ble investert i norske og internasjonale obligasjoner (investment grade og high yield). Ved utgangen av året var gjennomsnittlig durasjon og avkastning i porteføljen henholdsvis om lag 1,4 år (1,7) og 4,6 prosent (4,5). Verdipapirer uten offisiell kre dittvurdering utgjorde 5,7 milliarder kroner (4,3). Av disse var 6,6 prosent (12,9) utstedt av norske sparebanker, mens de resterende i hovedsak var utstedt av foretak og kommuner.

Aksjeportefølje

Samlet aksjebeholdning ved utgangen av året var 1,9 milliarder kroner (2,6), hvorav 1,0 milliarder kroner (1,5) var noterte aksjer og 1,0 milliarder kroner (1,1) private equity-fond (PE).

Eiendom

I årets siste kvartal investerte konsernet 1,1 mil liarder kroner i næringseiendom. Eksponeringen består av to eiendommer i Oslo.

Stat og annen offentlig sektor

RESULTATGJENNOMGANG

INVESTERINGSPORTEFØLJEN	RESULTAT
Millioner kroner	2024	2023
Sikringsporteføljen	1 534,8	1 619,8
Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring	-1 087,8	-1 012,1
Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring	207,3	-35,3
Netto finansresultat fra sikringsporteføljen	654,4	572,4
Friporteføljen	923,4	907,3
NETTO FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN	1 577,8	1 479,8

	RESULTAT		BALANSEFØRT VERDI 31.12
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Sikringsporteføljen
Rentebærende verdipapirer NOK	1 049,0	1 023,4	23 351,6	20 734,6
Rentebærende verdipapirer DKK	394,8	459,5	13 196,7	11 546,7
Rentebærende verdipapirer SEK	91	136,8	2 620,1	4 115,9
Sikringsporteføljen	1 534,8	1 619,8	39 168,4	36 397,1
Friporteføljen
Rentebærende verdipapirer – kort løpetid	386,9	309,6	9 987,6	8 196,4
Globale investment grade-obligasjoner	433,5	307,9	8 664,7	10 623,9
Globale high yield-obligasjoner	49,9	98,7	428,8	639,5
Andre obligasjoner	88,1	156,4	508,3	1 155,5
Børsnoterte aksjer1	147,2	156	975,7	1 492,4
Private equity-fond	15,5	41,9	966,9	1 118,0
Eiendom	11,1		1 125,5
Annet2	-208,8	-163,2	533,7	1 105,4
Friporteføljen	923,4	907,3	23 191,3	24 331,1
FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN3 YIELD OG DURASJON	2 458,3	2 527,1	62 359,7	60 728,2

¹ Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater.

2 Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og finansrelaterte kostnader.

3 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

YIELD OG DURASJON

	Yield (%) 31.12.2024	Durasjon (år) 31.12.2024
Sikringsporteføljen
Rentebærende verdipapirer NOK	4,9	2,2
Rentebærende verdipapirer DKK	2,3	4,2
Rentebærende verdipapirer SEK	3,3	3,4
Sikringsporteføljen	3,9	2,9
Friporteføljen	4,6	1,4
Forsikringsforpliktelser skadeforsikring		3,5

AVKASTNING

Prosent	2024	2023
Sikringsporteføljen
Rentebærende verdipapirer NOK	4,7	5,1
Rentebærende verdipapirer DKK	3,2	4
Rentebærende verdipapirer SEK	2,6	3,5
Sikringsporteføljen	4,0	4,5
Friporteføljen
Rentebærende verdipapirer – kort løpetid	4	3,5
Globale investment grade-obligasjoner	4,4	3,4
Globale high yield-obligasjoner	7,1	11
Andre obligasjoner	9,2	10,5
Børsnoterte aksjer1	12,4	9,3
Private equity-fond	1,5	3,5
Eiendom	1,0
Annet2	-36,7	-16,2
Friporteføljen	3,8	3,8
AVKASTNING PÅ INVESTERINGSPORTEFØLJEN3	3,9	4,2

• ¹ Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater.
• 2 Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og finansrelaterte kostnader.
• 3 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen.

STYREANSVARSFORSIKRING

Gjensidige Forsikring ASA har tegnet styrean svars- forsikring for konsernet og datterselskaper. Forsikringen dekker styrets og daglig leders retts lige personlige erstatningsansvar for økonomisk tap som forårsakes i utførelsen av deres verv i selskapet.

ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER/ REGULE - RING – SOLVENSPOSISJON

Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmo dell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen, og arbeider for å få Gjensidiges egen versjon av den partielle internmodellen godkjent.

I november 2024 ble modellering av stormrisiko godkjent av Finanstilsynet, noe som medførte en betydelig reduksjon i kapitalkravet. Det jobbes videre med å få godkjent egen modellert korrela sjon mellom markeds- og forsikringsrisiko, samt lavere kapitalkrav for både markedsrisiko og forsikringsrisiko.

DISPONERING AV RESULTAT FØR ANDRE INN - TEKTER OG KOSTNADER

Konsernets resultat utgjorde 5 180,7 millioner kroner (4 130,4). Styret har vedtatt en utbytte politikk som danner grunnlaget for det utbytte forslag som fremmes for generalforsamlingen.

Styret foreslår at det utbetales 5 000 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2024. Dette tilsvarer 10,0 kroner per aksje, hvorav 9.00 kroner per aksje er basert på resultatet for 2024 og 1,00 krone per aksje som utdeling av overskuddskapi tal. Det ordinære utbyttet tilsvarer en utdelingsgrad på 88 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA.

Gjensidiges kapitalisering tilpasses konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risiko appetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet parallelt med høy kapital- disiplin som understøtter konsernets mål for egenkapital avkastning.

Morselskapets resultat før andre inntekter og kostnader på 4 728,4 millioner kroner foreslås disponert som følger:

MILLIONER KRONER

Foreslått utbytte	5 000,0
Overført til/(fra) bundne fond	123,3
Overført til/(fra) annen opptjent egenkapital	-394,8
DISPONERT	4 728,4

Andre resultatkomponenter, som fremgår av resultatoppstillingen, inngår ikke i resultatdisponeringen.

Fremtidsutsikter

Finansielle mål

	2025	2026
Combined ratio	<84 %	<82 %
Kostnadsandel	<14 %	~13 %
Egenkapitalavkastning	>22 %	>24 %
Solvensmargin	140-190 %	140-190 %
Forsikringsresultat		Konsern >7,5 milliarder kroner Danmark >DKK 750 millioner

Dette er finansielle mål som ikke bør betraktes som veiledning for et bestemt kvartal eller år. Ekstraordinære forhold knyttet til vær, storskader og avviklingsgevinster eller -tap vil kunne bidra til en combined ratio som er over eller under målsatt årlig nivå.

Gjensidige skal hjelpe kundene med å sikre trygge og gode liv hjemme, sikre pensjon, liv og helse og være den foretrukne samarbeidspartneren for mobilitetsløsninger. Å være tilgjengelig for kundene våre når og hvor de forventer det, og sørge for at vi er relevante i alle kontaktpunkter med relevante produkter og tjenester, vil forbedre kundeopplevelsene, styrke lojaliteten og øke kjerneforsikringssalget og lønnsomheten ytterligere. Konsernet vil søke å fortsette å ha en optimal produktmiks med fokus på vekst i privatmarkedet og markedet for små og mellomstore bedrifter, og å selge gjennom en omnikanalmodell med preferanse for direkte kundedialog. Lønnsomhet vil bli prioritert fremfor vekst.

Gjensidiges ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Konsernet prioriterer å ytterligere styrke sin unike posisjon i Norge

og styrke lønnsomheten og veksten utenfor Norge. I tillegg vil konsernet legge vekt på å sikre fortsatt kapitaldisiplin, inkludert å levere attraktiv avkastning til aksjonærene. Bærekraftige valg og løsninger er grunnleggende forutsetninger for langsiktig verdiskaping. De tre viktigste prioriteringene innen bærekraft er å bidra til et tryggere samfunn, bærekraftig skadebehandling og ansvarlige investeringer.

Gjensidige har et sterkt fokus på konsernets kjernevirksomhet, skadeforsikring, for å skape en felles retning, legge til rette for synergier, frigjøre stordriftsfordeler og realisere synergier, spesielt i Norge og Danmark.

Konsernet vil fortsette å satse på lønnsom vekst, bygge videre på sin sterke posisjon i Norge, samtidig som det styrker sin tilstedeværelse utenfor

Norge, med særlig fokus på lønnsom vekst i Danmark. Konsernet vil også søke samarbeidende og strategiske partnerskap på tvers av våre geografier. Den organiske veksten ventes over tid å være i tråd med den nominelle BNP-veksten i Gjensidiges markedsområder i Norden.

Kontinuerlige investeringer i teknologi og data er nøkkelen til å redusere kostnader og oppnå økt funksjonalitet og fleksibilitet. Dette er nødvendig for å muliggjøre mer fleksibel partnerintegrasjon og produktmodularitet. Lansering av neste generasjons tariffer, CRM og investeringer i nytt kjernesystem og IT-infrastruktur er viktig for å lykkes med å bli et analysedrevet selskap. Dette vil gi bedre kundeopplevelser og mer effektiv drift og skape tilstrekkelig innovasjonskapasitet. Gjensidige har lansert sitt nye kjernesystem i Privat Danmark og vil gradvis implementere det i andre deler av den danske virksomheten og andre geografier. Investeringen forventes å bli håndtert innenfor dagens mål for kostnadsforholdet.

De nærmeste årene forventes det at Gjensidiges forretningsmodell og type markedsaktører i hovedsak vil være uendret.

De økonomiske utsiktene internasjonalt er usikre. De nordiske økonomiene har et sterkt utgangspunkt for å takle dagens volatilitet. Til tross for den høye usikkerheten, forventer ikke Gjensidige å se noen vesentlig innvirkning på etterspørselen etter forsikringsprodukter eller konsernets evne til å levere på sine forpliktelser overfor kundene.

Konsernet har høye kapitalbuffere i forhold til interne risikomodeller, lovpålagte solvenskrav og målrating. Styret vurderer konsernets kapitalsituasjon og finansielle posisjon som sterk.

Å ligge i forkant av utviklingen i skadekostnadene er sentralt for å opprettholde god lønnsomhet og er høyt prioritert i Gjensidige. Gjensidige følger nøye med på utviklingen i de aktuelle markedene og har gjennomført planlagte prisøkninger og økte egenandeler. Konsernet vil fortsette å styrke tiltakene som anses nødvendige for å dempe økningen i skadekostnader. Combined ratio for konsernet og underliggende frekvensskadeprosent for Privat og Commercial vil forbedres over tid som følge av betydelige pågående tiltak og disiplinert prioritering av fortjeneste fremfor volum. Kvartalsvise sammenligninger kan påvirkes av volatilitet i skadefrekvens og snittskade. Fokuset på operasjonell effektivitet er fortsatt høyt, inkludert tiltak for å kutte skadekostnader ved å realisere stordriftsfordeler og forbedre prosesser gjennom deling av beste praksis på tvers av landegrensene.

Styret har tillit til Gjensidiges evne til å levere solid inntjening og utbyttevekst over tid. De finansielle målene for 2025 og 2026 opprettholdes.

Oslo, 14. februar 2025 Styret i Gjensidige Forsikring ASA

Geir Holmgren Konsernsjef

Gisele Marchand Styreleder

Ellen Kristin Enger Styremedlem

Eivind Elnan Styremedlem

Vibeke Krag Styremedlem

Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem

Tor Magne Lønnum Styremedlem

Hilde Merete Nafstad Styremedlem

Ruben Pettersen Styremedlem

Gunnar Robert Sellæg

Styremedlem

Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem

ÅRSREGN-SKAP

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 177

med noter

REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING KONSERN

Regnskap Gjensidige Forsikring konsern

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 178

Konsolidert resultatregnskap

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Forsikringsinntekter	5	38 882,8	35 030,6
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	5	-28 983,0	-26 098,9
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	5, 6	-4 842,6	-4 876,3
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	4, 5	5 057,2	4 055,3
Gjenforsikringspremier	5	-993,6	-735,6
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	5	1 394,6	1 073,3
Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes	4, 5	401,0	337,7
Resultat fra forsikringstjenester	4	5 458,3	4 393,0
Resultat fra investeringer i tilknyttede foretak	11	-10,6	-76,6
Resultat fra og netto verdiendringer på investeringseiendom	14	10,6
Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler		1 948,8	2 483,3
Netto verdiendringer på investeringer (ekskl. eiendom)		677,8	675,2
Netto realiserte gevinster og tap på investeringer		554,3	-36,9
Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer		-716,4	-402,3
Netto inntekter fra investeringer	8	2 464,6	2 642,8
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		-1 539,8	-1 365,4
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		485,4	99,4
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		67,5	39,6
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		-0,2	-67,0
Andre inntekter	9	1 853,0	1 618,8
Andre kostnader	6	-1 965,4	-1 856,9
Resultat før skattekostnad		6 823,4	5 504,3

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Skattekostnad	10	-1 642,7	-1 418,6
Resultat fra videreført virksomhet	4	5 180,7	4 085,8
Resultat fra avviklet virksomhet	29	-41,6	44,7
Resultat fra videreført og avviklet virksomhet		5 139,1	4 130,4
Resultat henførbart til:
Eiere av morforetaket videreført virksomhet		5 182,1	4 087,1
Eiere av morforetaket avviklet virksomhet		-41,6	44,7
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-1,4	-1,4
Sum		5 139,1	4 130,4
Resultat per aksje fra videreført og avviklet virksomhet, kroner (basis og utvannet)	28	10,01	8,11
Resultat per aksje fra videreført virksomhet, kroner (basis og utvannet)	28	10,10	8,02

Konsolidert oppstilling av totalresultat

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Resultat fra videreført og avviklet virksomhet		5 139,1	4 130,4
Andre inntekter og kostnader
Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel	15	-62,0	-135,6
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet	10	15,5	33,9
Sum andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet		-46,4	-101,7
Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet
Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet		418,9	450,2
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet	10	-66,2	-64,2
Sum andre inntekter og kostnader som senere bil bli omklassifisert til resultatet		352,7	386,0
Sum andre inntekter og kostnader fra videreført virksomhet		306,3	284,3
Sum andre inntekter og kostnader fra avviklet virksomhet	29	44,1	44,3
Sum andre inntekter og kostnader fra videreført og avviklet virksomhet		350,4	328,6
Totalresultat fra videreført og avviklet virksomhet		5 489,5	4 459,0
Totalresultat henførbart til:
Eiere av morforetaket videreført virksomhet		5 487,5	4 371,4
Eiere av morforetaket avviklet virksomhet		2,6	89,0
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-0,6	-1,4
Sum		5 489,5	4 459,0

Konsolidert oppstilling av finansiell stilling

Millioner kroner	Noter	31.12.2024	31.12.2023
Eiendeler
Goodwill	12	5 342,3	5 663,4
Andre immaterielle eiendeler	12	2 446,7	2 478,7
Investeringer i tilknyttede foretak	11	409,7	780,5
Eiendom, anlegg og utstyr	13	1 637,2	1 814,0
Investeringseiendom	14	1 113,0
Pensjonsmidler	15	289,9	181,2
Finansielle eiendeler
Finansielle derivater	16	96,2	575,4
Aksjer og andeler	16, 17	2 771,6	3 437,4
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	16	65 038,7	62 761,6
Utlån	16	293,2	302,0
Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg	16, 18	76 607,8	59 769,8
Andre fordringer	16, 19	6 038,0	4 605,3
Kontanter og kontantekvivalenter	16	3 686,4	2 986,9
Andre eiendeler
Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler	5	2 758,5	2 409,4
Eiendeler ved utsatt skatt	10	231,6	376,9
Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter		108,0	139,4
Eiendeler holdt for salg	29	2 617,6
Sum eiendeler		171 486,3	148 282,0

Oslo, 14. februar 2025

Styret i Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner Noter 31.12.2024 31.12.2023 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 Annen egenkapital 23 577,5 21 796,1 Sum egenkapital henførbar til eierne av foretaket 26 007,4 24 226,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser 8,4 9,0 Sum egenkapital 20 26 015,8 24 235,0 Forsikringsforpliktelser Utstede forsikringskontrakter som er forpliktelser 5 53 219,4 51 723,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 63,1 66,6 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 16, 21 4 091,5 2 898,7 Finansielle derivater 16 522,5 398,6 Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 16, 18 76 607,8 59 769,8 Andre finansielle forpliktelser 16, 22 4 792,0 4 673,6 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 15 814,1 772,0 Leieforpliktelse 23 1 320,7 1 463,1 Andre avsetninger 22 603,2 551,7 Forpliktelser ved periodeskatt 10 1 073,6 1 000,8 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 95,3 45,1 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 22 602,2 683,6 Forpliktelser holdt for salg 29 1 665,2 Sum forpliktelser 145 470,5 124 047,0 Sum egenkapital og forpliktelser 171 486,3 148 282,0

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital

						Sum
						egenkapital	Ikke
Millioner kroner	Aksjekapital	Overkurs	Aksjebasert betaling	Fonds obligasjoner	Annen opptjent egenkapital	henførbar til eierne	kontrollerende eierinteresser	Sum egen kapital
Egenkapital per 31.12.2022	999,9	1 430,0	124,9	1 212,8	20 191,2	23 958,8	0,7	23 959,6
1.1.-31.12.2023
Totalresultat
Resultat fra videreført og avviklet virksomhet (eiere av morforetakets andel)				76,1	4 055,7	4 131,8	-1,4	4 130,4
Sum andre inntekter og kostnader fra videreført og avviklet virksomhet			1,2		327,4	328,6		328,6
Totalresultat			1,2	76,1	4 383,1	4 460,4	-1,4	4 459,0
Transaksjoner med eiere
Endringer knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser							9,6	9,6
Egne aksjer	0,0				-20,7	-20,7		-20,7
Utbytte					-4 124,9	-4 124,9		-4 124,9
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital			24,0			24,0		24,0
Fondsobligasjon				0,7	-0,7
Fondsobligasjon - betalte renter				-71,6		-71,6		-71,6
Sum transaksjoner med eiere	0,0		24,0	-70,9	-4 146,3	-4 193,2	9,6	-4 183,6
Egenkapital per 31.12.2023	999,9	1 430,0	150,1	1 218,0	20 428,1	24 226,0	9,0	24 235,0
1.1.-31.12.2024
Totalresultat
Resultat av videreført og avviklet virksomhet (eiere av morforetakets andel)				134,4	5 006,2	5 140,6	-1,4	5 139,1
Sum andre inntekter og kostnader fra videreført og avviklet virksomhet			1,2		348,3	349,5	0,9	350,4
Totalresultat			1,2	134,4	5 354,5	5 490,1	-0,6	5 489,5
Transaksjoner med eiere
Egne aksjer	0,0				-24,7	-24,7		-24,7
Utbytte					-4 374,7	-4 374,7		-4 374,7
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital			24,6			24,6		24,6
Fondsobligasjon				797,9	-1,1	796,8		796,8
Fondsobligasjon - betalte renter				-130,7		-130,7		-130,7
Sum transaksjoner med eiere	0,0		24,6	667,2	-4 400,5	-3 708,7		-3 708,7
Egenkapital per 31.12.2024	999,9	1 430,0	175,8	2 019,6	21 382,0	26 007,4	8,4	26 015,8

For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 20.

Konsolidert oppstilling av kontantstrøm

Millioner kroner	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter	55 974,0	48 171,4
Betalinger for inntrufne skader	-29 954,5	-24 373,0
Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas	188,1	-437,8
Utbetaling ved fraflytting av premiereserver	-8 024,8	-5 597,4
Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer	-6 976,3	-5 961,6
Brutto mottatte leieinntekter fra investeringseiendom	2,6
Betalte driftskostnader investeringseiendom	-10,0
Netto innbetalinger/utbetalinger ved salg/kjøp av investeringseiendom	-1 078,3
Utbetaling til drift, inklusive provisjoner	-4 551,4	-4 887,1
Mottatte driftsinntekter mobilitetstjenester ¹	1 224,3	1 077,5
Betalte driftskostnader mobilitetstjenester ¹	-856,4	-885,6
Betalt skatt	-1 470,5	-1 998,4
Netto andre innbetalinger/utbetalinger	-235,2	-247,7
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	4 231,7	4 860,2
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak	-27,9	-311,6
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	-419,7	-717,3
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-447,6	-1 028,9

Millioner kroner	2024	2023
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling av utbytte	-4 374,7	-4 124,9
Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter	975,7	358,5
Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer	-24,7	-20,7
Betaling av leieforpliktelser	-202,2	-189,4
Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser	-39,2	-32,0
Netto betalinger ved utstedelse/innfrielse av fondsobligasjoner	796,8
Betalte renter fondsobligasjoner	-130,7	-71,6
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-2 999,0	-4 080,1
Netto kontantstrøm	785,0	-248,8
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets begynnelse²	2 986,9	3 195,2
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	-78,4
Netto kontantstrøm fra videreført virksomhet	785,0	-248,8
Netto kontantstrøm fra avviklet virksomhet		5,0
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	-7,2	35,5
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets slutt²	3 686,4	2 986,9
1 Kontantstrøm relatert til bompengeinnkrevingsvirksomheten omfatter konsernets andel av innkrevde bompenger.
2 Inklusive bundet på skattetrekkskonto	132,5	135,8

Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 16.

Noter

1. Generelle regnskapsprinsipper

Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene.

RAPPORTERINGSENHET

Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2024 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland.

Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

Samsvarserklæring

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2024, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2024, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven.

Nye standarder anvendt

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Gjensidige er omfattet av Pilar 2 regelverket som trådte i kraft 1. januar 2024. Reglene gjelder i hovedsak for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket er konsernet pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt.

Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk

Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2024, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor.

IFRS 18 Presentasjon og noteopplysninger i finansregnskap (utgitt 9. april 2024)

Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og setter krav til presentasjon og noteopplysninger i finansregnskapet. I tillegg gjennomføres enkelte mindre endringer i andre relaterte standarder som blant annet IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. Formålet med endringene er å øke sammenlignbarheten og bedre kommunikasjonen i årsregnskapet.

I resultatoppstillingen må inntekter og kostnader klassifiseres i en av fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering, skatt og avviklet virksomhet. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med IAS 1. Videre innføres det også krav om nye delsummer for driftsresultat og resultat før finansiering og inntektsskatt, i tillegg til eksisterende totalsum for resultat. For Gjensidige vil resultat fra forsikringstjenester representere driftsresultat. Skattekostnad og resultat fra avviklet virksomhet vil videreføres, mens øvrige resultatlinjer vil vurderes med hensyn til klassifisering innenfor finans, investering eller drift. Resultatet og totalresultatet vil ikke bli påvirket.

Ledelsesdefinerte resultatmål er et nytt begrep, og er definert som en delsum av inntekter og kostnader som benyttes i offentlig kommunikasjon utenfor finansregnskapet, som reflekterer ledelsens resultatperspektiv for regnskapsenheten som helhet, og som ikke er definert eller spesifisert i IFRS. Vår foreløpige vurdering er at Gjensidige ikke vil ha ledelsesdefinerte resultatmål.

Gjensidige vil fortsette å benytte den direkte metoden for kontantstrømoppstillingen. Som følge av at valgfriheten ved klassifisering av kontantstrømmer fra utbytte og renter i stor grad er fjernet vil klassifiseringen vurderes og eventuelt måtte endres.

Standarden vil tre i kraft for perioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. Gjensidige planlegger ikke å implementere standarden på et tidlig tidspunkt.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta.

For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader.

Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet.

Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader.

Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten.

All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt.

Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterforetak

Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikke-kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper.

Transaksjoner eliminert ved konsolidering

Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall.

Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen.

Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på

oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikkekontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN

Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger.

Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital.

Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter.

INNREGNING AV INNTEKTER

Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer.

Netto inntekter fra investeringer

Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

2. Bruk av estimater

Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder.

Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret.

SKADEFORSIKRING

Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC)

Kontantstrømmer for tegningskostnader

For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode.

Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden.

Tapsbringende grupper

For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter.

Tidsverdi av penger

Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger.

Forpliktelser for inntrufne skader (LIC)

Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier: produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange

personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5.

Risikojustering

Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikkefinansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene: det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten.

RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 80 prosent og basert på ultimat risiko.

Diskonteringsrenter

Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring.

Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor:

	1 år	2 år	3 år	5 år	10 år
NOK	4,51 %	4,24 %	4,21 %	4,09 %	4,03 %
DKK	2,31 %	2,17 %	2,27 %	2,35 %	2,49 %
SEK	2,38 %	2,37 %	2,41 %	2,51 %	2,73 %

Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år.

PENSJONSFORSIKRING

Gjensidige bruker standard forutsetninger om biometrisk risiko i beregningene av estimerte kontantstrømmer for fremtidige utbetalinger. Dette inkluderer dødelighet, sannsynlighet for å bli ufør/frisk og sannsynlighet for å innvilge pensjon. Estimerte kontantstrømmer for ikke-rapporterte skader, IBNR, er beregnet ved bruk av standard aktuarielle metoder.

Beste estimat

Beste estimat representerer den påløpte forpliktelsen for forsikringstjenester i den resterende dekningsperioden. Denne forpliktelsen utgjør nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som er sannsynlighetsvektet. Disse kontantstrømmene inkluderer erstatningsbetalinger, pensjoner og fremtidige administrasjonskostnader, både for rapporterte og ikke-rapporterte tilfeller. De viktigste kildene til usikkerhet i beregningene er den risikofrie rentesatsen og hendelser innen forsikringssektoren. De økonomiske scenarioene konstrueres gjennom simuleringer basert på selskapets økonomiske scenario generator (ESG) modell.

Beregningene av kontantstrømmene er gjennomført med en detaljert tilnærming. Inputen til disse beregningene kan grupperes i tre hovedkategorier: data relatert til forsikringsdekningene, reelle størrelser i regnskapsperioden samt finansielle og biometriske antagelser.

Det finnes to sett med biometriske antagelser; realistiske antagelser og antagelser som samsvarer med tariffen under IFRS 4. De realistiske antagelsene anvendes for å sannsynlighetsvekte kontantstrømmene. Tariffen under IFRS 4 blir brukt for å beregne og fordele overskuddet fra fremtidige risikoresultater i samsvar med bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven (§ 3-14 og § 3-16). Tilordningen av avkastning i henhold til § 3-13 utgjør også en sentral del av de beste estimatene i beregningene av kontantstrømmene.

For kontrakter som er "incurred-but-not-reported", tas det i bruk en teori som kalles "individual reserving" for å generere kontantstrømmer. Dette tillater kontinuerlige kontantstrømmer på kontraktsnivå som strekker seg gjennom hele perioden fra premiene betales inn til pensjonene er fullstendig utbetalt. Dette krever omfattende innsamling av data, og filen med informasjon om forsikringsdekningene inneholder mer enn 1,7 millioner rader for risikoproduktene knyttet til innskuddspensjonen.

Risikojustering

Pensjonsforsikring har utviklet en modell som er basert på statistiske metoder for å beregne usikkerheten, målt ved persentiler, i kontantstrømmene. Det beregnes en 80 prosent persentil for fordelingen av summen av framtidige utbetalinger.

Modellen omfatter risikoer som uførhet, reaktivering, død og langt liv.

Kontraktsregulert tjenestemargin

Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM) representerer forventet fremtidig fortjeneste som ennå ikke er blitt innregnet i resultatet. CSM beregnes på grupper av kontrakter og amortiseres ved hjelp av dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle pensjonsutbetalinger fra regnskapsperiodens start. For en gruppe av kontrakter vil den del av CSM som frigjøres til inntektene i perioden, svare til forholdet mellom periodens utbetalinger og den totale summen av dekningsenheter, hvilket er i samsvar med kravene gitt i IFRS.

CSM justeres ikke som følge av endringer i tidsverdien eller endringer i finansielle antagelser. De finansielle antagelsene viser til økonomiske scenarier representert ved avkastningskurver, som påvirker fremtidige tjenester gjennom regulering av pensjoner i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven. Endringer i CSM beregnes som en restverdi ved bruk av en "locked-in" diskonteringsrente og "locked-in" finansielle antagelser. Når effektene av endringer i tidsverdien og finansielle antagelser er isolert, gjenstår en restverdi som oppstår på grunn av andre endringer i fremtidige tjenester. Disse endringene kan relateres til forsikringshendelser, avvikling av avtaler, justeringer knyttet til overskuddsfordeling, endringer i kildedata, modellendringer og endringer i biometriske antagelser.

Diskonteringsrenter

Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer ved bruk av EIOPAs norske rentekurve, uten volatilitetsjustering. Illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger fra reservene.

Diskonteringssatser brukt for neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer er oppført i tabellen nedenfor:

	1 år	5 år	10 år	20 år	30 år
EIOPA	4,23 %	4,00 %	3,93 %	3,81 %	3,70 %

3. Risiko og kapitalstyring

INNLEDNING

Gjensidiges kjernevirksomhet er skade- og helseforsikring, og en stor del av Gjensidiges risikoeksponering er derfor relatert til dette. Gjensidige er også eksponert for livsforsikringsrisiko gjennom virksomheten i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Finansiell risiko er også en vesentlig risiko for konsernet.

I denne noten beskrives Gjensidiges virksomhetsstruktur og risikostyringssystem. Deretter gjennomgås de ulike risikoene og styringen av disse. Til slutt beskrives kapitalkravet for risikoene og kapitalstyringen.

Gjensidige Forsikring ASA har inngått avtale om salg av ADB Gjensidige, hvor transaksjonen forventes gjennomført i slutten av 2025, og senest i begynnelsen av 2026. Alle tall i denne noten inkluderer tall for ADB Gjensidige ettersom risikoen knyttet til ADB Gjensidige inngår i konsernets risiko fram til transaksjonen er gjennomført.

SYSTEMET FOR RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Figur 1 under viser en forenklet konsernstruktur for Gjensidige som inkluderer morselskapet Gjensidige Forsikring ASA og de mest vesentlige foretakene i konsernet. Som nevnt over er det inngått avtale om salg av ADB Gjensidige.

Figur 1 – Forenklet konsernstruktur¹

Innkjøp og leverandøroppfølging av tjenester innen informasjons og kommunikasjonsteknologi utføres i hovedsak av det heleide datterselskapet Gjensidige Business Services AB. Gjensidige har i tillegg datterselskapet Gjensidige Mobility Group AS som jobber med tjenester for mobilitet. Dette inkluderer innkreving av bompenger og veihjelp gjennom datterselskapene Flyt AS og RedGoselskapene.

RISIKOSTYRINGSSYSTEMET

Risikostyring i Gjensidige er en del av den totale virksomhetsstyringen og er organisert med utgangspunkt i en trelinje-modell. Figur 2 under viser de overordnede prinsipper for denne organiseringen, samt roller og ansvar.

Figur 2 – Virksomhetsstyringssystemet i Gjensidige Forsikring konsern

¹ Gjensidige Forsikring ASA har inngått avtale om salg av ADB Gjensidige, hvor transaksjonen forventes gjennomført i slutten av 2025, og senest i begynnelsen av 2026.

Styret har det overordnede ansvaret for at Gjensidige har etablert et effektivt og hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll, og skal påse at dette står i forhold til arten og omfanget av den virksomhet som drives. Styret vedtar den overordnet risikoappetitten for konsernets viktigste risikoområder, samt styrende dokumenter for alle risikotyper i Gjensidiges risikounivers. Styret har opprettet et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg og et risikoutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer. Revisjonsutvalget er et forberedende utvalg som skal overvåke den finansielle rapporteringsprosessen, effektiviteten av systemene for risikostyring og internkontroll, samt foretakets internrevisjon. Risikoutvalget er også et forberedende utvalg som skal vurdere konsernforetakenes evne til og ønsker om å ta risiko. Det skal sikre sammenheng mellom overordnet strategi, risikostyring og kapitalplanlegging. Begge utvalgene har som mål å styrke og effektivisere styrets diskusjoner. I tillegg bistår et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg styret i saker relatert til godtgjørelse. Gjensidige Forsikring ASA har etablert styrende dokumenter for hovedrisikoområdene. Konsernpolicyer skal vedtas av styret i hvert foretak i konsernet basert på lokal lovgivning.

Konsernsjefen har et overordnet ansvar for å styre foretakets risiko. Dette innebærer å etablere og gjennomføre forsvarlig risikostyring og internkontroll, med et tydelig mandat og med bakgrunn i den risikoappetitt som styret fastsetter. Operasjonelt betyr dette at risikostyring skal benyttes som et effektivt og hensiktsmessig verktøy for å sikre at virksomheten håndterer og tilpasser seg de risikoer som kan påvirke evnen til å nå definert strategier og målsettinger.

Konsernets kapitalstyringskomité er konsernsjefens rådgivende organ og skal vurdere og foreslå endringer i konsernets kapitalanvendelse, herunder behov for endringer i risikoappetitt, slik at finansielle og strategiske mål nås. Kapitalanvendelse inkluderer allokering av kapital (risikokapasitet) mellom produkter, selskaper, segmenter og investeringsaktiva, samt formell (egen-) kapital mellom legale enheter. Det er etablert et bærekraftsråd ledet av bærekraftsdirektør. Dette er et tverrfaglig organ som skal være en rådgiver for konsernledelsen, og som skal sikre en helhetlig, integrert og konsistent tilnærming til bærekraftsarbeidet i konsernet.

Ansvaret for den daglige risikostyringen er delegert til de ansvarlige ledere som skal sørge for at det er etablert risikostyring og internkontroll innenfor sine ansvarsområder, og at aktuelle risikostyringsaktiviteter blir gjennomført og dokumentert. Videre skal den enkelte leder sørge for at risikoeiere utpekes og at det iverksettes nødvendige tiltak. Ulike typer av avvikshåndtering er også en sentral del av risikostyringen, og skal skje i henhold til etablerte rutiner.

Hver enkelt ansatt skal innenfor sine områder medvirke til at virksomheten når sine mål, og bidra til risikostyring i tråd med etablerte retningslinjer og ved behov. Noen funksjoner slik som risiko-, compliance-, og sikkerhetskoordinatorer, hvitvaskingsansvarlig og funksjoner som vurderer kvalitet i salgs- og skadeoppgjørsfunksjoner er organisert som en del av førstelinjeorganisasjonen. Denne typen funksjoner har som en av sine hovedoppgaver å bistå med å ivareta risikostyring og internkontroll i konsernet.

De ulike kontrollfunksjoner i andrelinje er organisert under Chief Risk Officer (CRO) i Gjensidige Forsikring ASA. CRO har det overordnede ansvaret for å etablere prosedyrer for risikostyring og internkontroll, rapportere risikoeksponeringer, samt overvåke de risikorammer som er vedtatt av styret. CRO har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjefen og styret.

Andrelinje består av sentraliserte kontrollfunksjoner innenfor risikostyring, compliance, aktuar og konsernsikkerhet. Funksjonene skal bidra til utvikling og forvaltning av rammeverk for risikostyring og internkontroll i konsernet samt bidra til videreutvikling og forbedring av førstelinjens egne aktiviteter gjennom rådgivning og kontrolltiltak. Videre skal de identifisere og følge opp forhold som avviker fra ønsket utvikling.

Uavhengighet til kontrollfunksjonene sikres ved at konsernsjefen ansetter ledere for andrelinjefunksjonene og bestemmer deres godtgjørelse. Ledere av andrelinjefunksjonene kan ikke avsettes uten samtykke fra styret. Deres lønn skal ikke være basert på Gjensidige Forsikring ASAs resultat.

Ansvaret for all investeringsstyring er sentralisert i konsernets investeringssenter som er organisert under finansdirektøren. En kredittkomité for konsernet som ledes av finansdirektøren er etablert for å fastsette kredittgrenser for individuelle kredittgivere og generelle retningslinjer for motpartsrisiko. Funksjonen for overvåking og rapportering av finansavkastning og etterlevelse av rammer i finansforvaltningen er organisert under og rapporterer til CRO for å sikre en uavhengig oppfølging.

Tredjelinjen utgjøres av konsernets internrevisjon. Konsernrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon, som skal overvåke og kontrollere konsernets prosesser for risikostyring, internkontroll og eierstyring. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret i Gjensidige Forsikring ASA.

Figur 3 – Operasjonell struktur

SKADEFORSIKRING

Risikobeskrivelse

Skadeforsikring omfatter både skade- og helseforsikringskontrakter. Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot skadeforsikringsrisiko i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum.

Det gjøres rede for de viktigste risikokomponentene innenfor skadeforsikring nedenfor. Dette er reserverisiko, premierisiko og avgangsrisiko.

Reserverisiko

Reserverisiko er risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige til å dekke kostnader for skader som allerede har inntruffet. Reserverisiko reflekterer usikkerhet knyttet til utviklingen av følgende størrelser:

• Størrelsen på faktiske erstatningskrav er høyere enn forventet (avsetning for rapporterte skader som ennå ikke er ferdig behandlet, «Reported But Not Settled claims», som forkortes til RBNS),
• Erstatningskrav for inntrufne skader som ennå ikke er rapportert blir høyere enn forventet («Incurred But Not Reported claims», som forkortes til IBNR),
• Erstatningsutbetalinger gjøres på et annet tidspunkt enn forventet.

Erstatningsavsetning for skadesaker som er rapportert til foretaket, men ennå ikke utbetalt er satt enten av en skadebehandler eller automatisk, basert på relevant informasjon fra skademeldinger, takstmenn, lege- og spesialisterklæringer og informasjon om oppgjørskostnader for lignende skadesaker i tidligere perioder. Hovedtyper av metoder som benyttes til å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, som del av forpliktelse for inntrufne skader:

• «Chain ladder»-metoder, der en benytter historiske data for å estimere hvor stor andel som hittil er betalt og meldt av de beregnede endelige erstatningskostnadene.
• «Forventet skadeprosent»-metoder (f.eks. «Bornhuetter-Ferguson»), der en benytter Gjensidiges forventede skadeprosent for det aktuelle forsikringsproduktet til å estimere gjenstående erstatningsutbetaling.
• Metoder der en benytter en kombinasjon av «Chain ladder» og «Forventet skadeprosent». En fordel med disse metodene er at man legger mer vekt på erfaringsdata når avviklingen av skadeåret er blitt sikrere.

Valg av beregningsmetoder vil være avhengig av forsikringsprodukt og hvor mange års skadehistorikk som er tilgjengelig. I den utstrekning disse metodene er basert på data for historisk erstatningsutvikling blir det forutsatt at det historiske mønsteret for erstatningsutvikling vil fortsette i fremtiden. Det finnes årsaker til at dette ikke alltid vil være tilfelle, og i de tilfellene har man tatt hensyn til dette ved å modifisere parametere som inngår i modellene. Slike årsaker kan være:

• Økonomiske trender, endringer i lovgivning, samfunnsmessig utvikling og sosial inflasjon (f.eks. endring i erstatningsnivå ved rettsavgjørelser)
• Endringer i porteføljesammensetningen av forsikringsavtaler
• Storskaders påvirkning

Avsetninger for rapporterte skadesaker blir beregnet på bruttonivå, og det gjøres egne beregninger av beløp for gjenforsikringsandelen av erstatningskostnadene.

Beregningen av IBNR er forbundet med mer usikkerhet enn beregning av erstatningskostnader for skadesaker som allerede er rapportert (RBNS), der man har informasjon om skaden. Det kan være slik at enkelte skader ikke blir kjent for sikrede før mange år etter hendelsen som gav opphav til erstatningskravet.

Estimeringsusikkerhet er en iboende usikkerhet relatert til erstatningsavsetningene. Flere faktorer bidrar til denne usikkerheten og inkluderer utviklingen i skadefrekvens og gjennomsnittserstatning. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. I vintersesongen vil snø og kulde føre til økt skadefrekvens for motorvognforsikring. For forsikring av bygninger, inventar og løsøre vil kulde føre til økt skadefrekvens på grunn av frosne vannrør og økt bruk av elektrisk strøm samt fyring for oppvarming av hus. Mer varige endringer i skadefrekvensnivå kan oppstå for eksempel på grunn av endret kundeatferd og nye skadetyper. En varig endring i skadefrekvensnivå vil ha stor påvirkning på lønnsomheten. Når det gjelder for eksempel motorvognforsikring, vil en endring i skadefrekvensnivå på ett prosentpoeng øke skadeprosenten med tre til fire prosentpoeng basert på dagens erstatningsnivå.

Erstatningsnivået påvirkes av skadeinflasjon, for eksempel gjennom utviklingen i konsumprisindeks og lønnsøkninger. Når det gjelder forsikring av bygninger, vil spesielt endring i byggekostnader påvirke erstatningsnivået. For personforsikringer deles porteføljen i to hovedgrupper, en med fast forsikringssum og en del med inflasjonsregulering av erstatningsbeløpene (i Norge: «G» - Folketrygdens grunnbeløp). Dette gjelder for eksempel yrkesskadeforsikring. Konsernet tegner yrkesskadeforsikring i Norge og Danmark. Lovgivningen for denne forsikringsbransjen er ulik i de to landene. I Norge dekker yrkesskadeforsikring både yrkesskade og yrkessykdom, mens i Danmark dekkes yrkessykdom gjennom en offentlig ordning. Erstatningsutbetaling i Norge gjøres kun ved engangserstatning, mens i Danmark kan erstatninger utbetales både som engangsbeløp og som annuitetsutbetalinger. Annuitetsutbetalingene beregnes på grunnlag av antagelser om dødelighet, rente og pensjonsalder. Erstatningsbeløpene for personskader påvirkes også av domstolsavgjørelser som kan medføre større økning i erstatningsnivå enn den generelle inflasjonen. Dette er også en betydningsfull faktor, siden disse skadene generelt har lang oppgjørstid.

Tabellene under viser hvordan samlede skader i Gjensidige utvikler seg over tid.

Tabell 1a – Analyse av erstatningsutvikling, skadeforsikring

Millioner kroner	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	Sum
Brutto
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 862,0	13 738,1	15 531,4	17 042,8	17 974,3	16 724,4	18 405,9	19 022,6	21 453,4	25 371,1	27 891,6
- Ett år senere	15 557,2	13 723,3	15 790,3	16 891,5	18 008,3	17 003,1	18 494,6	19 057,2	21 906,3	26 249,9
- To år senere	15 415,8	13 616,5	15 758,2	16 883,2	18 058,3	16 909,0	18 455,1	19 109,7	21 906,6
- Tre år senere	15 374,0	13 691,6	15 916,8	16 752,7	17 993,4	16 941,9	18 397,2	19 118,5
- Fire år senere	15 324,3	13 661,8	15 822,1	16 694,1	17 988,7	16 908,4	18 461,2
- Fem år senere	15 226,8	13 610,6	15 799,1	16 558,5	17 929,6	16 983,8
- Seks år senere	15 157,7	13 530,4	15 633,7	16 486,5	17 981,1
- Syv år senere	15 068,8	13 442,8	15 499,0	16 363,2
- Åtte år senere	14 986,2	13 350,6	15 423,5
- Ni år senere	14 835,6	13 315,5
- Ti år senere	14 783,2
Beregnet beløp per 31.12.2024	14 783,2	13 315,5	15 423,5	16 363,2	17 981,1	16 983,8	18 461,2	19 118,5	21 906,6	26 249,9	27 891,6
Totalt utbetalt hittil	14 325,2	12 831,6	14 809,5	15 777,3	17 139,8	15 945,5	17 013,0	16 935,9	18 464,4	20 349,8	14 966,5	178 558,5
Erstatningsavsetning	457,9	484,0	614,0	585,9	841,3	1 038,3	1 448,2	2 182,6	3 442,2	5 900,1	12 925,2	29 919,7
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader												6 457,6
Diskontering												-3 379,3
Risikojustering												1 915,3
Sum												34 913,2

Millioner kroner	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	Sum
For egen regning
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 729,0	13 736,5	15 278,8	16 483,3	17 686,7	16 365,9	18 026,5	18 797,3	20 986,1	24 144,6	26 961,5
- Ett år senere	15 376,1	13 722,0	15 535,8	16 321,2	17 635,4	16 617,0	18 163,0	18 829,9	21 544,6	24 609,5
- To år senere	15 261,1	13 608,1	15 504,1	16 257,8	17 672,5	16 554,1	18 123,9	18 862,4	21 470,3
- Tre år senere	15 216,7	13 681,8	15 622,8	16 134,6	17 620,3	16 595,3	18 044,2	18 846,3
- Fire år senere	15 167,2	13 652,3	15 532,7	16 065,3	17 616,5	16 549,9	18 099,3
- Fem år senere	15 069,6	13 601,2	15 514,4	15 928,8	17 550,4	16 594,3
- Seks år senere	14 999,9	13 523,3	15 349,2	15 849,6	17 583,4
- Syv år senere	14 912,4	13 436,2	15 213,7	15 723,8
- Åtte år senere	14 829,8	13 344,1	15 129,5
- Ni år senere	14 677,5	13 292,9
- Ti år senere	14 612,9
Beregnet beløp per 31.12.2024	14 612,9	13 292,9	15 129,5	15 723,8	17 583,4	16 594,3	18 099,3	18 846,3	21 470,3	24 609,5	26 961,5
Totalt utbetalt hittil	14 171,8	12 808,9	14 526,9	15 156,9	16 750,4	15 641,4	16 704,3	16 752,5	18 203,0	19 921,1	14 435,7	175 072,9
Erstatningsavsetning	441,1	484,0	602,6	566,9	833,0	952,9	1 395,0	2 093,7	3 267,2	4 688,5	12 525,9	27 850,8
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og
skadebehandlingskostnader												6 603,2
Diskontering												- 3 313,9
Risikojustering												1 853,4
Sum												32 993,6

Tabell 1b – Analyse av erstatningsutvikling, Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	Sum
Brutto
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 455,6	13 335,2	14 965,8	16 045,6	17 102,8	15 786,4	17 536,8	17 935,8	20 238,7	23 989,6	26 628,0
- Ett år senere	15 118,5	13 318,1	15 233,0	15 895,5	17 146,7	16 070,6	17 639,2	17 980,7	20 696,7	24 834,7
- To år senere	14 996,4	13 220,0	15 216,9	15 884,0	17 207,5	15 983,2	17 597,8	18 049,4	20 679,1
- Tre år senere	14 953,8	13 291,8	15 385,7	15 755,9	17 154,9	16 007,2	17 514,8	18 059,5
- Fire år senere	14 905,8	13 264,5	15 292,0	15 706,1	17 162,4	15 992,2	17 578,4
- Fem år senere	14 812,0	13 223,2	15 275,3	15 573,7	17 102,6	16 052,2
- Seks år senere	14 737,7	13 152,3	15 115,6	15 490,1	17 150,5
- Syv år senere	14 650,0	13 066,1	14 980,4	15 366,0
- Åtte år senere	14 568,1	12 972,4	14 906,3
- Ni år senere	14 415,2	12 917,2
- Ti år senere	14 341,5
Beregnet beløp per 31.12.2024	14 341,5	12 917,2	14 906,3	15 366,0	17 150,5	16 052,2	17 578,4	18 059,5	20 679,1	24 834,7	26 628,0
Totalt utbetalt hittil	13 930,5	12 451,6	14 297,7	14 817,3	16 324,5	15 058,4	16 185,0	15 898,3	17 339,4	19 050,0	13 948,1	169 300,8
Erstatningsavsetning	411,0	465,6	608,6	548,7	825,9	993,8	1 393,4	2 161,3	3 339,6	5 784,7	12 679,9	29 212,5
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader												6 561,0
Diskontering												-3 267,8
Risikojustering												1 886,0
Sum												34 391,8

Millioner kroner	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	Sum
For egen regning
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 330,7	13 335,2	14 716,6	15 514,0	16 822,7	15 455,5	17 177,2	17 722,2	19 819,8	22 963,2	25 746,5
- Ett år senere	14 986,4	13 317,8	14 982,1	15 363,9	16 788,2	15 719,8	17 336,6	17 768,2	20 403,0	23 419,5
- To år senere	14 869,2	13 215,3	14 966,0	15 307,0	16 837,0	15 666,6	17 295,3	17 813,8	20 332,2
- Tre år senere	14 826,7	13 287,2	15 094,7	15 186,4	16 795,8	15 690,6	17 204,6	17 798,3
- Fire år senere	14 778,6	13 259,9	15 005,0	15 118,6	16 803,3	15 671,8	17 258,1
- Fem år senere	14 684,9	13 218,6	14 993,0	14 986,3	16 739,7	15 716,2
- Seks år senere	14 610,5	13 149,8	14 833,4	14 902,6	16 771,1
- Syv år senere	14 524,0	13 063,7	14 698,2	14 773,0
- Åtte år senere	14 442,2	12 969,9	14 614,9
- Ni år senere	14 289,3	12 914,8
- Ti år senere	14 215,5
Beregnet beløp per 31.12.2024	14 215,5	12 914,8	14 614,9	14 773,0	16 771,1	15 716,2	17 258,1	17 798,3	20 332,2	23 419,5	25 746,5
Totalt utbetalt hittil	13 804,6	12 449,1	14 017,8	14 231,7	15 946,0	14 779,4	15 900,5	15 720,9	17 102,7	18 791,4	13 455,4	166 199,5
Erstatningsavsetning	411,0	465,6	597,2	541,3	825,1	936,7	1 357,5	2 077,4	3 229,5	4 628,1	12 291,2	27 360,6
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader												6 511,7
Diskontering												-3 202,4
Risikojustering												1 825,4
Sum												32 495,4

Avviklingstid (gjennomsnittlig tid mellom skadetidspunkt og endelig erstatningsoppgjør) varierer sterkt mellom ulike typer forsikringsprodukter. Lang avviklingstid øker usikkerheten og medfører bl.a. at foretaket blir mer eksponert for inflasjon. Figur 5 viser durasjonen for ulike produkter.

Figur 4 – Forventet utbetalingsmønster for forpliktelser for inntrufne skader per 31.12.2024 netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel for skadeforsikring

Figur 5 – Durasjon for utvalgte produkter, Gjensidige Forsikring konsern

Premierisiko

Premierisiko gjelder fremtidig eksponering, fremtidige skader og tilhørende kostnader. Eksponering oppstår ved uavløpt risiko for kontrakter som allerede er tegnet (dvs. forpliktelse for resterende dekningsperiode) og fra fremtidige tegnede kontrakter.

Premierisiko kan oppstå fra følgende faktorer:

• Usikkerhet i premienivå
• Usikkerhet i gjennomsnittsskade
• Usikkerhet i skadefrekvens
• Usikkerhet i tidspunkt for erstatningsutbetalinger
• Usikkerhet i administrasjonskostnader.

Avgangsrisiko

Avgangsrisiko er definert som risikoen for tap forårsaket av lavere fornyelse av forsikringskontrakter enn forventet, det vil si at det er en økning i nivået av kunder som forlater foretaket. Gjensidige vurderer avgangsrisiko til å være begrenset for skade- og helseforsikringsvirksomhet, da hovedeffekten av høyere avgang kun vil være en reduksjon i fremtidig fortjeneste.

Risikoeksponering

Reserverisiko og premierisiko er begge vesentlige risikoer. Eksponering mot reserverisiko avhenger av størrelsen på erstatningsavsetningene og forventet tidspunkt for utbetaling av erstatningsavsetningene. En stor del av reserverisikoen er knyttet til forsikringsprodukter som er utsatt for personskade, hvor det tar lang tid å avgjøre skadens størrelse, for eksempel «Yrkesskadeforsikring», «Ansvarsforsikring for motorvogn» og «Forsikring mot inntektstap». Eksponering mot premierisiko uttrykkes best gjennom forfalte premier. For premierisiko er risikoeksponeringen i hovedsak knyttet til «Motorforsikring» og «Brannforsikring og annen skade på eiendom». Eksponering mot premierisiko og reserverisiko er vist i tabellene 2a og 2b. Avgangsrisiko bidrar kun marginalt til den totale risikoeksponeringen for både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA.

Tabell 2a – Risikoeksponering, forfalte bruttopremier per segment, Gjensidige Forsikring konsern

	Forfalte bruttopremie
Millioner kroner	2024	%	2023	%
Skadeforsikring Privat	16 048,1	37,2 %	14 189,8	37,1 %
Skadeforsikring Commercial	21 523,0	49,8 %	18 989,9	49,6 %
Skadeforsikring Sverige	1 989,2	4,6 %	1 910,4	5,0 %
Skadeforsikring Baltikum	1 874,3	4,3 %	1 722,1	4,5 %
Pensjon	1 580,6	3,7 %	1 238,8	3,2 %
Konsernsenter/reassuranse	181,5	0,4 %	238,8	0,6 %
Sum	43 196,7	100,0 %	38 289,8	100,0 %

Tabell 2b – Risikoeksponering, forsikringstekniske forpliktelser per segment, Gjensidige Forsikring konsern.

	Forsikringstekniske forpliktelser
Millioner kroner	2024	%	2023	%
Skadeforsikring Privat	11 130,8	22,0 %	11 233,5	23,5 %
Skadeforsikring Commercial	25 902,2	51,2 %	23 772,6	49,7 %
Skadeforsikring Sverige	2 544,1	5,0 %	2 696,2	5,6 %
Skadeforsikring Baltikum	1 399,1	2,8 %	1 318,1	2,8 %
Pensjon	9 031,3	17,8 %	8 616,1	18,0 %
Konsernsenter/reassuranse	596,2	1,2 %	183,3	0,4 %
Sum	50 603,7	100,0 %	47 819,9	100,0 %

Forsikringstekniske forpliktelser for skadeforsikring består av forpliktelser for inntrufne skader, forpliktelser for gjenværende dekning og tapskomponenten for tapsgivende kontrakter. Forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring består av beste estimat for forpliktelsene.

Forpliktelser for inntrufne skader er vist per land for å vise eksponering mot ulike valutaer med hensyn på finansielle effekter for forsikringsvirksomheten.

Tabell 3 – Forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring

	Forpliktelser for inntrufne skader
Millioner kroner	2024	2023
Norge	19 949,5	19 508,1
Danmark	9 892,1	8 701,3
Sverige	2 184,2	2 271,0
Baltikum	785,0	749,2
Konsernsenter/reassuranse	181,5	145,6
Sum	32 992,3	31 375,2

Risikokonsentrasjon

Gjensidiges skadeforsikringsportefølje, målt ved brutto forfalt premie, er størst i Norge (67,3 %), men Gjensidige har også en betydelig del av sin forsikringsvirksomhet i Danmark (23,4 %), Sverige (4,8 %) og Baltikum (4,5 %). Risikokonsentrasjon er begrenset av diversifisering av risiko mellom land, produkter og segmenter. I tillegg er eksponeringen for store enkeltrisikoer begrenset.

Tabellene 2 og 4 viser at Gjensidige har en veldiversifisert portefølje både mellom segment og mellom produkter. Tabell 3 viser forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring. Porteføljen består hovedsakelig av privatforsikring og forsikring til små og mellomstore bedrifter som begrenser risikokonsentrasjon.

Det er etablert retningslinjer for å ha kontroll på risikokonsentrasjonen, for eksempel ved kjøp av tilstrekkelig reassuransedekning knyttet til hendelser som brann og naturskader.

Tabell 4 – Forfalte bruttopremier per forsikringsprodukt, Gjensidige Forsikring konsern

	Forfalte		Forfalte
	brutto	Prosent av	brutto	Prosent av
Millioner kroner	premier 2024	total	premier 2023	total
Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling	2 628,7	6,1 %	2 272,9	5,9 %
Forsikring mot inntektstap	2 081,1	4,8 %	1 906,3	5,0 %
Yrkesskadeforsikring	1 916,0	4,4 %	1 698,0	4,4 %
Motorvogn trafikkforsikring	3 919,9	9,1 %	3 513,8	9,2 %
Øvrig motorvognforsikring	8 471,9	19,6 %	7 409,5	19,4 %
Sjøforsikring, luftfart, transport	527,8	1,2 %	449,4	1,2 %
Brannforsikring og annen skade på eiendom	14 474,1	33,5 %	12 935,5	33,8 %
Ansvarsforsikring	1 627,9	3,8 %	1 433,1	3,7 %
Assistanseforsikring	1 605,1	3,7 %	1 407,4	3,7 %
Helseforsikring	2 235,4	5,2 %	2 137,3	5,6 %
Øvrig skadeforsikring	1 946,7	4,5 %	1 752,1	4,6 %
Mottatt ikke-proporsjonal gjenforsikring	181,5	0,4 %	135,6	0,4 %
Pensjon - Kollektivporteføljen	553,4	1,3 %	347,4	0,9 %
Pensjon - Investeringsvalgporteføljen	1 027,2	2,4 %	891,4	2,3 %
Sum	43 196,7	100,0 %	38 289,7	100,0 %

Styring av forsikringsrisiko

Den overordnede målsettingen for styringen av forsikringsrisiko i Gjensidige er å sikre at risikonivået i konsernet ligger innenfor vedtatt risikoappetitt. Gjensidige har høy risikoappetitt innenfor kjerneområdet skadeforsikring i Norden og det viktige støtteområdet innskuddspensjon i Norge. Risikoappetitten er størst innenfor områder der Gjensidige har høy kunnskap og innsikt til å prise risiko riktig. Gjensidige har lav risikoappetitt for strukturell vekst innenfor andre forretningsområder eller i investeringer i virksomheter utenfor skadeforsikring.

En egenregningsgrense spesifiserer det maksimale tapet Gjensidige Forsikring konsern er villig til å akseptere, og denne grensen gir føring på nivået for Gjensidiges reassuranseprogram. Maksimal egenregningsgrense er spesifisert i policy for styring av finansiell risiko vedtatt av styret. Reassuranse kjøpes for å beskytte selskapet mot store enkelthendelser som naturkatastrofer, store enkeltskader og kumulasjon av flere skader.

Policy for forsikringsrisiko vedtatt av styret gir retningslinjer for grunnleggende prinsipper og ansvar for produkt- og tariffutvikling, risikoseleksjon og fastsettelse av vilkår og prising av risikoer. Detaljerte krav er videre spesifisert i ulike retningslinjer og instrukser innenfor de ulike forsikringsområdene. Divisjon for Analyse, Produkt og Pris i Gjensidige Forsikring ASA har det overordnede ansvaret for å følge opp kravene i policy for forsikringsrisiko på vegne av konsernet.

Gjensidige har en sentralisert aktuaravdeling hvor sjefsaktuar i Gjensidige Forsikring ASA har det overordnede ansvaret for konsernets forsikringstekniske avsetninger. Dette sikrer at alle deler av organisasjonen bruker de samme prinsippene og modellene for beregning av forsikringstekniske avsetninger.

Gjensidiges internmodell tar høyde for de ulike forsikringsproduktenes risiko og kapitalbehov, og benyttes til å bestemme langsiktige lønnsomhetsmål og til å fastsette reassuransestrategien.

Risikoreduserende tiltak

Gjensidige Forsikring ASA reduserer forsikringsrisikoen ved å kjøpe reassuranse som beskytter mot katastrofer (for eksempel stormskader) og store enkeltskader. Reassuranseprogrammet kjøpes hovedsakelig for å beskytte konsernets egenkapital. Gjensidige kjøper nesten utelukkende ikkeproporsjonal reassuranse med tilstrekkelig høy egenregning til kun å omfatte noen relativt få, store erstatningskrav. Datterforetakene er gjenforsikret av Gjensidige Forsikring ASA, og datterforetakets gjenforsikringseksponering er inkludert i gjenforsikringsprogrammet for Gjensidige Forsikring ASA. Maksimal egenregning per hendelse for konsernet, vedtatt av styret var 800 millioner kroner i 2024 og styret har besluttet å øke den maksimale egenregningen til 900 millioner kroner i 2025. Reassuranseprogrammet for både 2024 og 2025 er plassert innenfor disse rammene. Den generelle egenregningen per skade/skadehendelse er 100 millioner med unntak av for den første skaden hvor egenregningen er 200 millioner kroner. For katastrofehendelser som for eksempel naturskader er egenregningen 300 millioner kroner i 2025. Beløpene for egenregning er satt i lokal valuta NOK/DKK/SEK slik at faktisk egenregning i NOK avhenger av i hvilket geografisk område skaden skjer. For noen forsikringsrisikoer kjøper Gjensidige gjenforsikringsdekning som vil redusere egenregningen til under disse rammene. Beslutninger knyttet til reassuranseprogrammet er basert på analyser av eksponering, skadehistorikk, simuleringer fra Gjensidiges internmodell og Gjensidiges kapitalisering. Et generelt krav for alle reassurandører er kredittrating «A-» eller bedre av Standard & Poor's (eller tilsvarende fra andre ratingbyråer) ved inngåelse av kontrakt med Gjensidige.

Risikosensitivitet

Sensitivitetstester utføres for å vise hvordan ulike risikoer har innvirkning på inntekter eller kostnader i årets resultat og dermed på egenkapital ved årets utgang, se tabell 5. Combined Ratio (CR) angir lønnsomheten for forsikringsvirksomheten. Beregningene viser effekten av en endring på 1 prosent i CR, som kan skyldes både premierisiko og reserverisiko. Premierisiko knyttet til endringer i skadefrekvens og gjennomsnittsskade er også vist. Skatteeffekter er ikke inkludert i beregningene og det antas at det ikke vil være noe som dekkes av reassurandører. Endringer i inflasjonsforutsetninger vil hovedsakelig påvirke erstatningsavsetningene (reserverisiko).

Tabell 5 – Potensielt tap basert på sensitivitetsanalyse for skadeforsikring

Millioner kroner	Gjensidige Forsikring konsern
	2024	2023
Endring i CR (1 %-poeng)	402,1	361,6
Endring i skadefrekvens (1 %-poeng)	3 611,9	3 550,2
Endring i gjennomsnittsskade (+10 %)	2 267,9	2 079,4

Sensitivitetene utføres ved å stresse skadeforsikringsvirksomheten. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt.

Endringer i sammensetningen av forsikringsporteføljen vil kunne påvirke effekten av endring i skadefrekvens og gjennomsnittsskade.

LIVSFORSIKRING

Risikobeskrivelse

Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot livsforsikringsrisiko gjennom produkter solgt i Gjensidige Pensjonsforsikring AS (GPF). GPF har høy risikoappetitt innenfor kjerneområdet innskuddspensjon, moderat risikoappetitt innenfor kollektive risikodekninger og individuell uførepensjon og lav risikoappetitt innenfor kapitalkrevende og kompliserte produkter (fripoliser). For å beskrive livsforsikringsrisiko utdypes de viktigste komponentene nedenfor, og disse er: uførerisiko, opplevelsesrisiko, dødelighetsrisiko, katastroferisiko, avgangsrisiko og kostnadsrisiko.

Uførerisiko

Uførerisiko er risikoen for at flere enn forventet blir uføre, og/eller at færre enn forventet blir friske eller arbeidsføre, noe som vil øke pensjonsutbetalingene. Både individuelle og kollektive uføreprodukter eksponerer GPF for denne type risiko. Bortsett fra avgangsrisiko er uførerisiko den største forsikringsrisikoen for GPF.

Opplevelsesrisiko

Opplevelsesrisiko er risikoen for at dødeligheten blir lavere enn forventet. Lavere dødelighet vil resultere i høyere totale pensjonsutbetalinger for garanterte produkter. Foretaket kan ikke kreve ytterligere premier for kontraktsperioder som er inngått tidligere. Risikoen for foretaket er at de avsetningene som skal dekke alle fremtidige krav er utilstrekkelige.

GPF er spesielt utsatt for opplevelsesrisiko knyttet til fripoliser, hvor GPF er ansvarlig for å betale en garantert ytelse fram til dødsfall, eller annet avtalt tidspunkt.

Dødelighetsrisiko

Dødelighetsrisiko er risikoen for at dødeligheten blir høyere enn forventet. Høyere dødelighet vil resultere i høyere pensjonsutbetalinger til etterlatte. GPF tilbyr dødelighetsdekninger som utløser pensjon til etterlatte ved forsikredes død. Disse er tilknyttet innskuddspensjon. I tillegg finnes det fripoliser som inkluderer dødelighetsdekninger. Dødelighetsrisikoen i GPF er lav, fordi det i begrenset grad selges forsikringspoliser som dekker dødelighetsrisiko. GPF har større eksponering mot opplevelsesrisiko, fordi pensjonsutbetalingene øker dersom dødeligheten er lavere enn forventet.

Katastroferisiko

Katastroferisiko er definert som risikoen for en umiddelbar økning i dødelighet grunnet en katastrofehendelse. Dødelighetsrisikoen er generelt lav, og scenarioet for katastroferisiko vil få svært liten innvirkning for GPFs portefølje.

Avgangsrisiko

Avgangsrisiko er risikoen for en endring i avgangsraten som medfører tap. For GPF vil økt avgang, det vil si, en økning i antall kunder som forlater foretaket, kunne medføre bortfall av fremtidige inntekter. Dette er hovedsakelig relevant i Solvens II-perspektivet, fordi Solvens II tar hensyn til forventet fremtidig fortjeneste. Avgangsrisiko reflekterer risikoen for en potensiell reduksjon av forventet fremtidig fortjeneste dersom kunder forlater foretaket. Avgangsrisiko er hovedsakelig knyttet til investeringsvalgporteføljen, og utgjør en viktig risiko for foretaket i Solvens II. Dersom et stort antall kunder skulle velge å forlate foretaket vil imidlertid effekten på kapitalposisjonen for konsernet være begrenset. Redusert forventet fremtidig fortjeneste vil føre til en reduksjon av tellende kapital, men motvirkes av et lavere kapitalkrav.

Kostnadsrisiko

Kostnadsrisiko er risikoen for at kostnadene er høyere enn forventet. Risikoen er knyttet til administrasjonsresultatet som er forventet administrasjonsinntekt minus de forventede utgiftene for hele levetiden til produktene som faller innenfor kontraktens grense. For noen produkter kan GPF ikke øke administrasjonsgebyret selv om utgiftene skulle øke (f.eks. fripoliser). For andre produkter kan GPF øke administrasjonsgebyret for fremtiden og dermed redusere tapene.

Risikoeksponering

GPF tilbyr flere uførepensjonsprodukter, og derfor er uførerisiko en vesentlig risiko. I tillegg er opplevelsesrisiko en betydelig risiko på grunn av fripoliseporteføljen. Hvis risiko måles etter Solvens II-prinsipper, så er avgangsrisikoen den dominerende risikoen. Dette er fordi det tas hensyn til forventet framtidig fortjeneste i Solvens II. Premie og forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring er vist i tabell 2a og 2b.

Figur 6 – Utbetalingsmønster for forsikringstekniske forpliktelser relatert til livsforsikringsvirksomhet pr 31.12.2024, netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel

Risikokonsentrasjon

Livsforsikring består av forsikringspoliser i det norske markedet. Porteføljen består hovedsakelig av små og mellomstore bedriftskunder i hele landet og i ulike bransjer. Risikokonsentrasjonen anses derfor som begrenset.

Styring av livsforsikringsrisiko

Styring av livsforsikringsrisiko skjer som ledd i styring av forsikringsrisiko og er beskrevet i under «Styring av forsikringsrisiko».

FINANSIELL RISIKO

Risikobeskrivelse

Finansiell risiko er risikoen for tap knyttet til endringer i makroøkonomiske forhold og/eller verdiendringer i finansielle eiendeler og forpliktelser. Gjensidige er eksponert for denne typen risiko gjennom konsernets investeringsaktiviteter.

Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring forvaltes separat. Finansiell risiko knyttet til skadeforsikring og livsforsikring er beskrevet hver for seg der det er aktuelt.

Investeringsporteføljen for skadeforsikring er delt i to: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske forpliktelser (der forsikringstekniske forpliktelser er basert på Solvens II-prinsipper uten risikomargin). Sikringsporteføljen er innrettet slik at eksponering mot rente og valuta er motsatt av eksponeringen i de forsikringstekniske forpliktelsene. Tilnærmingen sikrer at Gjensidiges eksponering mot rente og valuta reduseres. Sikringsporteføljen består i hovedsak av renteinstrumenter.

Den frie porteføljen består av ulike eiendeler. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, samt konsernets risikoappetitt til enhver tid.

	2024		2023
	Mill. kroner	Prosent	Mill. kroner	Prosent
Sikringsportefølje
Renteinstrumenter NOK	23 351,6	36,4 %	20 734,6	34,1 %
Renteinstrumenter DKK	13 196,7	20,6 %	11 546,7	19,0 %
Renteinstrumenter øvrige valutaer	4 367,9	6,8 %	4 115,9	6,8 %
Sikringsportefølje	40 916,2	63,7 %	36 397,1	59,9 %
Fri portefølje
Renteinstrumenter - kort durasjon	10 077,4	15,7 %	8 196,4	13,5 %
Investment grade obligasjoner	8 664,7	13,5 %	10 623,9	17,5 %
High Yield obligasjoner	428,8	0,7 %	639,5	1,1 %
Øvrige obligasjoner	508,3	0,8 %	1 155,5	1,9 %
Noterte aksjer 1	975,7	1,5 %	1 492,4	2,5 %
PE-fond	966,9	1,5 %	1 118,0	1,8 %
Eiendom	1 125,5	1,8 %
Annet 2	533,7	0,8 %	1 105,4	1,8 %
Fri portefølje	23 281,0	36,3 %	24 331,1	40,1 %
Investeringsportefølje totalt	64 197,3	100,0 %	60 728,2	100,0 %

1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond forvaltet eksternt. Risikoeksponeringen for aksjer er redusert med NOK 106,6 millioner ved bruk av derivater.

² Posten inkluderer innskutt egenkapital i Gjensidige Pensjonskasse og hedgefond.

Gjensidige Pensjonsforsikring AS forvalter flere porteføljer, inkludert en investeringsvalgportefølje, fripoliseportefølje, kollektivportefølje og selskapsportefølje. Gjensidige Pensjonsforsikring AS har ikke investeringsrisiko for investeringsvalgporteføljen. De andre porteføljene eksponerer foretakets egenkapital for risiko.

Tabell 7 – Aktivaallokering Gjensidige Pensjonsforsikring AS ekskl. investeringsvalgporteføljen

Millioner kroner	2024	2023
Renteinstrumenter - kort durasjon	1 579,6	1 466,8
Omløpsobligasjoner	8 577,0	7 427,8
Aksjer	43,2	10,0
Eiendom	308,4	673,8
Sum	10 508,1	9 578,4

Risikoeksponering

Innenfor markedsrisiko er de største risikoene kredittmarginrisiko og aksjerisiko for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA. Beholdninger i datterforetak behandles generelt som aksjerisiko i Gjensidige Forsikring ASA, mens risikoen konsolideres i Gjensidige Forsikring konsern. Følgelig er aksjerisiko størst for Gjensidige Forsikring ASA. Det er også noe valutarisiko, mens renterisiko, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko har et lavt bidrag til total risikoeksponering.

Kredittmarginrisiko

Kredittmarginrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivået eller volatiliteten av kredittmarginen over den risikofrie rentekurven. Det er renteporteføljen som er utsatt for kredittmarginrisiko.

Tabellene nedenfor viser fordeling av renteporteføljen per sektor og per ratingkategori ved utgangen av 2024 og 2023. Investeringer i rentefond er ikke inkludert i tabellene.

Tabell 8 – Renteportefølje per sektor, ekskl. investeringsvalgporteføljen

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
	2024	2023	2024	2023
Statsobligasjoner mv.	27,8 %	25,9 %	27,1 %	25,5 %
Foretaksobligasjoner mv.	69,8 %	71,4 %	70,3 %	71,7 %
Strukturerte verdipapirer	0,5 %	0,6 %	0,3 %	0,3 %
Sikrede verdipapirer	2,0 %	2,1 %	2,4 %	2,5 %
Sum	100,0 %	100,0 %	100,0 %	100,0 %

Tabell 9 – Renteportefølje per ratingkategori, ekskl. investeringsvalgporteføljen

		Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
	2024	2023	2024	2023
AAA	38,2 %	34,5 %	41,1 %	36,1 %
AA	10,0 %	15,6 %	8,9 %	15,9 %
A	23,1 %	22,9 %	19,7 %	20,3 %
BBB	7,8 %	9,5 %	7,0 %	8,2 %
BB
B
CCC eller lavere
Ingen rating	20,8 %	17,5 %	23,3 %	19,4 %
Sum	100,0 %	100,0 %	100,0 %	100,0 %

Utstedere uten rating fra et offisielt ratingbyrå er i all hovedsak investeringer i den norske renteporteføljen. Dette er hovedsakelig investeringer i norske sparebanker, kommuner og obligasjoner med pant i eiendom.

Aksjerisiko

Aksjerisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på aksjer.

For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er aksjeeksponeringene i hovedsak investeringer i norske aksjer og internasjonalt diversifiserte fond, med størstedelen investert i utviklede markeder. Det er også investeringer i flere private equity-fond med hovedsakelig nordisk eksponering.

Aksjeporteføljen har ikke betydelige eksponeringer i enkeltaksjer. De største aksjeeksponeringene er presentert i note 17.

Eiendomsrisiko

Eiendomsrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på eiendommer.

For Gjensidige Forsikring konsern er eiendomseksponeringen per årsskiftet knyttet til investeringseiendom i Gjensidige Forsikring ASA, og portefølje bestående av investeringseiendom i kollektivporteføljen i GPF. Eiendomsporteføljen har sin største konsentrasjon innenfor kontor og næringseiendom i Oslo området.

Renterisiko

Renterisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i rentekurven eller rentevolatiliteten. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er renterisikoen liten som følge av at forfallet på renteporteføljen er tilpasset forsikringsforpliktelsene. For konsern er det ytterligere reduksjon i renterisiko som følge av at det er motsatt eksponering mot rente i henholdsvis skadeforsikring og livsforsikring.

Sikringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten er ment å tilsvare Gjensidige Forsikring konserns forsikringstekniske forpliktelser for å redusere renterisikoen. Det er også noe renterisiko i den frie porteføljen.

Tabellen under viser forfallsprofilen til renteporteføljen for skadeforsikring. Derivater er ikke inkludert i tabellen.

Tabell 10 – Forfallsprofil (antall år) renteportefølje for skadeforsikring

Millioner kroner	2024	2023
Forfall
0-1	17 879,2	16 752,0
1-2	11 551,6	11 228,2
2-3	10 371,3	7 675,2
3-4	5 060,7	6 790,6
4-5	3 860,0	3 136,7
5-6	2 946,3	2 070,0
6-7	763,5	2 082,7
7-8	1 922,4	812,2
8-9	811,9	2 269,9
9-10	1 045,4	800,4
>10	4 633,9	3 607,1
Sum	60 846,3	57 224,9

Gjensidige Pensjonsforsikring har fripoliser og andre produkter som garanterer en årlig avkastning. Rentenivået har steget det siste året, og det har gjort det mulig å investere i rentebærende papirer som gir tilfredsstillende avkastning. Det har imidlertid vært store endringer i rentenivået det siste året, og rentenivået vil påvirke forventet avkastning når det skal foretas nye investeringer. Ved et rentefall vil det bli vanskeligere å finne investeringer som gir tilstrekkelig avkastning for å oppnå den årlige avkastningsgarantien.

Etter finanskrisen i 2008 har det vært arbeidet med å reformere oppsettet rundt IBOR (Interbank Borrowing Rates) og erstatte dette med andre referanserenter. Endringer i referanserenter vil kunne påvirke måling, sikringsbokføring og noteopplysninger hovedsakelig for finansielle instrumenter, samt diskontering av forsikringstekniske forpliktelser.

Gjensidige har ikke finansielle instrumenter og produkter som prises med LIBOR som referanse, men er investert i lånefond i UK hvor LIBOR tidligere var referanserente. Nye referanserenter; SONIA (GBP) og SOFR (USD) er allerede implementert i markedet. Overgangen har stort sett gått problemfritt, siden markedsaktørene har blitt enige om standarder for innarbeidelse av de nye rentene i lånedokumentasjonen.

Når det gjelder EURIBOR og de skandinaviske IBOR-rentene så ligger sannsynligvis en overgang til nye referanserenter lenger frem i tid. Det er ikke satt noen dato for overgang, men det kan være at endringen som er skjedd i de toneangivende markedene (USD og GBP) gjør at en overgang tvinger seg frem også her. I nye avtaler hvor enten NIBOR, STIBOR, EURIBOR eller CIBOR brukes som

referanse innarbeides det formuleringer som tar høyde for en eventuell overgang til alternative referanserenter. Foreløpig er det ikke lagt noen plan om utfasing av NIBOR. Kontrollmekanismen rundt bankenes kvotering av NIBOR-renten er mer formalisert i forhold til det vi så i 2008. Heller ikke Eurolandene, Sverige eller Danmark har kommet med noen beslutning om utfasing av sine IBORrenter. Gjensidige følger med på utviklingen.

Risikoeksponeringen relatert til finansielle instrumenter og forsikringstekniske avsetninger som følge av overgangen er ansett å være lav. IBOR-reformen vil ikke endre risikostyringsstrategien.

Valutarisiko

Valutarisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakursene.

Gjensidige Forsikring konsern tegner forsikring i Skandinavia og Baltikum, og har dermed forsikringsforpliktelser i de tilsvarende valutaene. Valutarisikoen, både på konsernnivå og foretaksnivå, er generelt sikret ved å ha investeringer i tilsvarende valuta som de forsikringstekniske avsetningene.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for mulige tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidige Forsikring konserns motparter og debitorer.

Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er utsatt for motpartsrisiko gjennom investeringer i verdipapirer og derivater, bankinnskudd og gjennom fordringer fra mellommenn og reassuransekontrakter.

Tabell 11 – Maksimal eksponering for kredittrisiko (motpartsrisiko) for forsikringskontrakter

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Forsikringskontrakter utstedt	1 998,8	1 680,6	1 907,8	1 607,6
Reassuransekontrakter	2 795,5	2 409,4	1 921,7	1 596,0

For utstedte forsikringskontrakter antas maksimal eksponering å være beløpet tapt dersom alle forsikringstakere sluttet å betale for forsikringskontrakten sin, selv om dette ikke er et scenario som noen gang vil skje i praksis. I et slikt scenario vil kontraktene bli kansellert, men Gjensidige vil fortsatt være erstatningsansvarlig i noen dager, hvor antall dager varierer for ulike land og ulike kontrakter. Maksimal eksponering er estimert basert på tapt premieinntekt for den perioden.

For reassuransekontrakter antas maksimal eksponering å være det totale utestående beløpet, selv om det er svært lite sannsynlig at hele beløpet vil gå tapt. Mer enn 99 prosent av det utestående beløpet kommer fra reassurandører som har kredittkvalitet A eller bedre fra Standard&Poor's eller tilsvarende kredittvurdering fra et annet ratingbyrå.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risiko for ikke å kunne foreta utbetalinger ved forfall eller behov for å realisere investeringer til høye kostnader for å foreta utbetalinger. For de fleste skadeforsikringsforetak er likviditetsrisikoen ganske begrenset. Premieinntekt er betalt på forskudd, og skadekrav utbetales senere. Fremtidige utbetalinger er ikke basert på kontraktsmessige betalingsdatoer, men når skader oppstår og hvor lang tid det tar å gjøre opp skader. Dette vil resultere i en positiv netto kontantstrøm under normale omstendigheter. Store nettoutbetalinger vil vanligvis bare oppstå som følge av oppkjøp eller rekapitalisering av datterforetak. I tillegg vil det kunne oppstå likviditetsbehov i forbindelse med marginutbetalinger for finansielle instrumenter. Dersom det oppstår en stor skade eller en katastrofehendelse, vil utbetalingene finne sted en gang etter hendelsen, og reassurandørene vil dekke det meste av kostnaden innen kort tid etter at betalingene er blitt gjort til fordringshaverne. I et ekstremt scenario kan reassurandører mislykkes i å overholde sine forpliktelser etter en katastrofehendelse.

Gjensidige har en stor del av sine investeringer plassert i likvide midler som pengemarked og likvide obligasjoner. Gjensidiges likviditetsrisiko vurderes derfor å være svært begrenset. Likviditetsrisiko styres ved å ha et definert minimumskrav til likvide midler som til enhver tid skal være tilgjengelige ved behov. Det er i tillegg en konkret strategi for refinansiering av hybridkapital og likviditetsstyring knyttet til dette.

Risikokonsentrasjon

Risikokonsentrasjon knyttet til finansielle investeringer defineres som akkumulering av eksponeringer innenfor blant annet samme geografiske område og industrisektor.

For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er sektorkonsentrasjon av rentepapirer regulert av instruks for kreditteksponering. Instruksen definerer en rekke industrisektorer sammen med grenser for hver sektor for å sikre diversifisering i totalporteføljen. Den nåværende fordelingen av rentepapirer oppfyller kravene gitt i instruksen.

Aksjeinvesteringene i Gjensidige Forsikring ASA er hovedsakelig investeringer i internasjonalt diversifiserte fond. Den største delen av investeringene er i utviklede markeder, sammen med investeringer i det norske markedet. Graden av diversifisering, både for sektor og geografisk konsentrasjon, er således avhengig av sammensetningen i fondsstrukturen.

Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i sikringsporteføljen i Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er i hovedsak proporsjonal til forsikringstekniske avsetninger i de land hvor virksomheten foregår. Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i den frie porteføljen overvåkes ved å gjennomlyse investeringene i rentefond. Investeringene består av internasjonalt diversifiserte fond i aktivaklasser som investment grade, high yield og fond med konvertible obligasjoner.

Hver debitor skal ha en ramme definert i kroner gjeldende samlet for Gjensidige Forsikring konsern. Retningslinjene for fastsettelse av konsernets kredittrammer er definert i instruks for kreditteksponering. Formålet er å sikre at konsernet ikke får en tapsrisiko som er høyere enn risikoappetitten. Det overvåkes løpende at eksponeringen holdes innenfor tillatt ramme.

Porteføljen Renteinstrumenter – kort durasjon består i hovedsak av norske obligasjoner og sertifikater, som bidrar til at det holdes likvide midler i porteføljen.

Styring av finansiell risiko

Sikringsporteføljens primære formål er å understøtte forsikringsvirksomheten gjennom å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot svingninger i markedsvariable. Midler utover dette skal investeres for å bidra til at konsernets totale lønnsomhetsmål nås.

Policy for styring av finansiell risiko er vedtatt av styret og gir rammer for allokering av investeringsmidler. Det er flere risikobegrensninger, både aggregert og på de ulike risikotypene og investeringene for å få en diversifisert investeringsportefølje. Det gjennomføres løpende en uavhengig overvåkning av investeringene for å sikre at de er innenfor satte rammer, og det er også løpende overvåkning av investeringene iht. krav for bærekraft.

Risikoreduserende tiltak

Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA bruker flere risikoreduserende tiltak. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og skal redusere renterisiko, valutarisiko og til en viss grad inflasjonsrisiko. Det er investert i rentepapirer med en varighet som er tilpasset varigheten til de forsikringstekniske avsetningene.

En oversikt over andre risikoreduserende tiltak følger nedenfor.

Sikring av valutarisiko

For styring av valutarisiko er det definert egne rammer. I den løpende styringen for å holde eksponeringen innenfor de definerte rammene brukes derivater, hovedsakelig terminforretninger. Når det gjelder investeringer i utenlandske datterforetak og filialer er det implementert en strategi som tar sikte på å minimere effekter på overskuddskapital som følge av valutakursendringer. Dette gjøres ved hjelp av internlån mellom morforetaket og filial og bruk av terminer og/eller opsjoner.

Sikring av aksjeeksponering

Aksjeeksponeringen sikres til en viss grad ved bruk av salgsopsjoner og terminkontrakter.

Motpartsrisiko – OTC derivater

OTC derivater (over-the-counter derivater) er dekket av ISDA Masteravtaler, som angir standardvilkår som gjelder for alle transaksjoner som inngås mellom parter. Hovedavtalen gir partene mulighet til å begrense eksponeringen gjennom OTC handler på nettobasis. CSA (Credit Support Annex) avtalen er et juridisk dokument som definerer de regler som gjelder for sikkerhetsstillelse eller transaksjoner mellom motparter for å redusere motpartsrisikoen som oppstår ved bruk av derivater. Per 31. desember er det stilt NOK 519,4 millioner i sikkerhet for OTC derivater.

Risikosensitivitet

Sensitivitetsanalyser utføres på konsernnivå. Sensitivitetsanalysen viser den regnskapsmessige effekten på resultatet av ulike forhåndsdefinerte scenarioer. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt.

Tabellen under viser effekten av de ulike sensitivitetene.

Tabell 12 – Potensielt tap basert på forskjellige sensitiviteter

	Gjensidige Forsikring konsern
Millioner kroner	2024	2023
Aksjekurser ned 20 %	-487,9	-559,6
Renter opp 100 bp	167,4	203,6
Kredittspread opp 100 bp	-1 582,9	-1 579,4
Eiendom ned 10%	-143,4	-67,5
Inflasjon opp 100 bp	-547,4	-501,7

Følgende forutsetninger gjelder for sensitivitetene:

• Det potensielle tapet beregnes ved å beregne endringen i eiendeler basert på stressparameteren. For rente- og inflasjonssensitiviteter er også endringen i forpliktelser inkludert i beregningene. Det potensielle tapet beregnes basert på den umiddelbare effekten stresset vil ha på balansen, men inkluderer ikke potensielle effekter knyttet til fremtidige resultater.
• Rentestress beregnes basert på 100 bps økning i hele rentekurven. Det inkluderer effekt på både eiendeler og forpliktelser. Effekten fra forpliktelsene motvirkes av effekten fra sikringsporteføljen. Mesteparten av effekten kommer fra endringer i obligasjonsverdier i den frie porteføljen.
• Aksjerisikostresset på 20 prosent inkluderer stress på alle aksjer inkludert hedgefond, private equity og råvarer.
• Kredittmarginstress er basert på 100 bps økning i kredittmarginer for alle obligasjoner, inkludert statsobligasjoner.
• Eiendom stresses med 10 prosent.
• Inflasjonsstresset er basert på 100 bps økning i hele inflasjonskurven. Mesteparten av tapet kommer fra økte forsikringsmessige forpliktelser.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for at potensielle hendelser eller forhold kan oppstå og gi en økonomisk konsekvens og/eller negativ konsekvens for omdømme. Operasjonell risiko skyldes menneskelig feil, svakheter i systemer, feil i prosesser eller eksterne hendelser. To store komponenter av operasjonell risiko er compliance risiko og IT-risiko.

Styring av operasjonell samt forretningsmessig- og strategisk risiko

Den overordnede målsettingen med styringen av operasjonell og forretningsmessig- og strategisk risiko i Gjensidige er å sikre at risikonivået i konsernet ligger innenfor vedtatt risikoappetitt. Operasjonell risiko skal reduseres så langt som praktisk mulig innenfor de områder som antas å kunne påvirke Gjensidiges omdømme negativt. For annen operasjonell risiko skal en balansert tilnærming legges til grunn for effektiv og framtidsrettet drift. Styring av risiko gjøres gjennom å identifisere, analysere, evaluere, håndtere, overvåke og rapportere på de vesentlige risikoene. Overordnet risikoappetitt som gir føringer for hvilken risikostrategi som velges er vedtatt av styret. Risikoappetitten er videre operasjonalisert i en styrevedtatt risikomatrise. Det er denne matrisen som brukes i den årlige risikovurderingsprosessen, og i den løpende oppfølgingen som skjer for forretningsområdene og i datterforetakene. For å håndtere risiko på en effektiv måte er Gjensidige organisert med veldefinerte og klare rapporteringslinjer og ansvarsforhold.

Utgangpunktet for identifisering av risikoer er etablerte målsetninger, aktiviteter, leveranser og vesentlige prosesser. Risikovurderingene gjennomføres årlig med en kvartalsoppfølging av de mest vesentlige risikoer for de ulike forretningsområder og datterforetak. Som en del av selskapets strategiprosess identifiseres og vurderes trender og scenarier knyttet til globalisering, teknologi, bærekraft og demografi og hvordan disse vil kunne påvirke konkurransebilde, rammebetingelser og risikobildet. Også disse risikoene blir identifisert, vurdert og prioritert av ledere og fagpersoner i henhold til etablert risikomatrise. Det er implementert regler for de tilfeller hvor risikonivået blir vurdert til å være for høyt. I slike tilfeller skal forretningsområder og datterforetak enten implementere risikoreduserende tiltak eller akseptere det aktuelle risikonivået. Disse beslutningene skal dokumenteres som en del av risikovurderingen. Resultatene fra de årlige og kvartalsvise

risikovurderingene blir dokumentert og lagret i et dedikert dokumentasjonssystem. Det gjennomføres i tillegg til de operasjonelle og strategiske risikovurderingene også en særskilt «emerging risk» prosess, hvor formålet er å identifisere og overvåke potensielle fremvoksende risikoer. «Emerging risks» blir også vurdert, rapportert og fulgt opp.

FORRETNINGSMESSIG- OG STRATEGISK RISIKO

Risikoen for økonomiske tap eller tapte muligheter på grunn av manglende evne til å etablere og gjennomføre forretningsplaner og strategier, fatte beslutninger, allokere ressurser eller respondere på endringer i omgivelsene.

Styring av forretningsmessig- og strategisk risiko er beskrevet ovenfor.

KLIMA- OG NATURRISIKO

Klima- og naturrisiko er risiko for skader eller tap som følge av klima- og naturendringer og samfunnets respons på disse endringene. Klima- og naturrisiko vil kunne påvirke, og er en del av, både forsikringsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og forretningsmessig- og strategisk risiko.

Gjensidiges forsikringsprodukter dekker skader som følge av værrelaterte hendelser innen flere områder. Selskapet gjennomfører derfor ulike analyser for å se hvordan klimaendringene kan påvirke skadeforløpet, både på kort og lang sikt.

De siste årene har det vært en viss økning i værskader, som for eksempel styrtregn og flom. Dette er skader som materialiserer seg relativt raskt og skadeomfanget er kjent. For denne type hendelser vil også Norsk Naturskadepool ha en sentral rolle ved at erstatningskostnadene deles mellom selskapene etter markedsandel. For å være godt forberedt på de langsiktige konsekvenser av klimaendringene gjennomføres scenarioanalyser innen forsikrings- og investeringsvirksomheten ved behov. Gjensidiges klimarisikoregister oppdateres årlig og resultatet av gjennomførte analyser tas med inn i strategiarbeidet. Økonomisk konsekvens for Gjensidige av klimaendringene er vurdert som relativt begrenset. Dette er en følge av at forsikringskontraktene har ett års varighet og at ny informasjon raskt kan inngå i fastsettelse av fremtidige premie og vilkår. Både gjennom Norsk Naturskadepool og som følge av reassuransedekning for værrelaterte hendelser vil selv relativt store værrelatert hendelser ha en svært begrenset påvirkning på selskapets finansielle stilling.

Ytterligere beskrivelse av klima- og naturrisiko og styring av denne er beskrevet i Bærekraftsrapporten kapittel «Klimaendringer» og «Ressursbruk og sirkulærøkonomi».

KAPITALSTYRING

Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning. Fremtidig overskuddskapital skal over tid utbetales til aksjeeierne.

Målsatt sone for solvensmargin er mellom 140 prosent og 190 prosent. Dette målet gjelder både for den regulatorisk godkjente modellen (legalt perspektiv) og modellen med egen kalibrering (egen partiell internmodell). Solvensmarginnivåene skal støtte en A-rating fra Standard & Poor's, stabilisere regulære utbytter over tid, sikre økonomisk fleksibilitet til mindre oppkjøp og organisk vekst som ikke finansieres gjennom tilbakeholdt resultat, samt å gi en buffer mot regulatoriske endringer.

Alle datterforetak vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene, så langt som mulig vil bli holdt i morforetaket Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet vil benytte seg av alle former for Tier 1 og Tier 2 kapital, inkludert ansvarlig lån, på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte og i tråd med de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter.

Kravene til Gjensidiges kapital er vedtatt av styret i policy for styring av finansiell risiko. Kapitalstyringen følges opp av en egen avdeling underlagt CRO som påser at kravene gitt av styret etterleves.

Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmodell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen, og arbeider for å få full godkjennelse av Gjensidiges egen versjon av den partielle internmodellen. I november 2024 ble modellering av stormrisiko godkjent av Finanstilsynet, noe som medførte en betydelig reduksjon i kapitalkravet. Det jobbes videre med å få godkjent egen modellert korrelasjon mellom markeds- og forsikringsrisiko, samt lavere kapitalkrav for både markedsrisiko og forsikringsrisiko.

Gjensidige er godt kapitalisert og tilfredsstiller målsatt sone, både ved bruk av godkjent partiell internmodell og egen partiell internmodell.

Konsernets solvensmargin ved utgangen av 2024 ble beregnet til å være:

• 185 prosent basert på den godkjente partielle internmodellen.
• 208 prosent basert på egen partiell internmodell.

Kapitalsituasjonen er basert på Gjensidiges forståelse og tolkning av krav og premisser gitt i lov, forskrift og relevant regelverk.

Tellende kapital

Tellende kapital til å møte solvenskapitalkravet er differansen mellom eiendeler og forpliktelser. I tillegg foretas justeringer for egne aksjer, foreslått utbytte og ansvarlige lån.

Tabell 13 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Eiendeler minus forpliktelser i henhold til Solvens II prinsipper	21 466,8	20 049,9	21 055,1	19 586,5
Egne aksjer	- 0,1	-0,1	-0,1	-0,1
Foreslått utbytte	-5 000,0	-4 375,0	-5 000,0	-4 375,0
Ansvarlig lån	5 520,1	4 105,1	4 941,5	4 105,1
Basiskapital	21 986,8	19 779,9	20 996,5	19 316,5
Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav	21 986,8	19 779,9	20 996,5	19 316,5

Tellende kapital er delt inn i tre kapitalgrupper i henhold til Solvens II-regelverket. Gjensidige har i hovedsak kapital i kapitalgruppe 1, som regnes for å være kapital av beste kvalitet. Av samlet tellende kapital fra kapitalgruppe 1 kommer 2 020 millioner kroner fra kapitalgruppe 1 med begrensninger. Dette er markedsverdien av obligasjon utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp 2 000 millioner kroner).

Kapital i kapitalgruppe 2 for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA består av avsetning til naturskadekapital, risikoutjevningsfond og ansvarlig lånekapital. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Risikoutjevningsfondet er et bufferfond for livsforsikringsrisiko. Ansvarlig lånekapital består av obligasjoner utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp på 4 100 millioner kroner). Markedsverdien av disse lånene er 4 149 millioner kroner per 31. desember 2024. Tellende kapital i kapitalgruppe 2 kan utgjøre maksimalt 50 prosent av solvenskapitalkravet. 649 millioner kroner er ikke medregnet i tellende kapital for Gjensidige Forsikring konsern, mens tilsvarende tall for Gjensidige Forsikring ASA er 1 228 millioner kroner.

Det er i 2024 utstedt tre nye lån, hvorav ett er i kapitalgruppe 1 og utgjør NOK 800 millioner, og to lån er i kapitalgruppe 2. Disse er på henholdsvis NOK 800 millioner og NOK 900 millioner. Det er også innfridd et lån i kapitalgruppe 2 hvor utestående beløp ved inngangen av året var NOK 504 millioner.

Gjensidige har ikke kapital i kapitalgruppe 3.

Detaljer om hybridkapital er spesifisert i note 21.

Tabell 14 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav delt inn i kapitalgrupper

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Kapitalgruppe 1	16 040,0	14 435,2	15 681,2	14 024,6
Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger	2 020,4	1 193,4	2 020,4	1 193,4
Kapitalgruppe 2	5 946,8	5 344,7	5 315,4	5 291,8
Herav; Naturskadekapital	2 394,3	2 380,1	2 394,3	2 380,1
Risikoutjevningsfond GPF	52,8	52,8	0,0	0,0
Herav; Ansvarlig lån	3 499,7	2 911,7	2 921,1	2 911,7
Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkravet	21 986,8	19 779,9	20 996,5	19 316,5

Tabell 15 – Tellende kapital til å dekke minstekapitalkrav delt inn i kapitalgrupper

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Kapitalgruppe 1	16 040,0	14 435,2	15 681,2	14 024,6
Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger	2 020,4	1 193,4	2 020,4	1 193,4
Kapitalgruppe 2	1 189,7	1 171,5	956,8	977,5
Sum tellende basiskapital til å dekke minstekapitalkravet / minimum konsolidert solvenskapitalkrav konsern	17 229,7	15 606,7	16 637,9	15 002,1

Regulatorisk kapitalkrav

Regulatorisk kapitalkrav baserer seg på den godkjente partielle internmodellen.

Solvenskapitalkravet er bygget opp for å ta høyde for ulike risikokilder. De viktigste risikoene for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern er skade-, helseforsikringsrisiko og markedsrisiko. Skade- og helseforsikringsrisiko er hovedsakelig knyttet til usikkerhet i forsikringsresultatet for det neste året (premierisiko), samt risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige (reserverisiko). Motpartsrisiko og operasjonell risiko bidrar også til kapitalkravet. Det oppstår en diversifiseringseffekt siden ikke alle risikoene vil inntreffe på samme tid. Kapitalbehovet er også justert for en fremtidig skattefordel som vil oppstå dersom et økonomisk tap tilsvarende størrelsen på kapitalkravet inntreffer. Denne skattefordelen kan bare innregnes dersom det er rimelig å anta at foretaket er i stand til å fortsette med sin virksomhet etter et slikt tap.

Tabell 16 – Regulatorisk kapitalkrav

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Tellende kapital	21 986,8	19 779,9	20 996,5	19 316,5
Kapitalkrav for skade- og helseforsikringsrisiko	11 362,9	11 962,6	11 159,5	11 736,9
Kapitalkrav for livsforsikringsrisiko	2 498,6	1 969,5	0,0	0,0
Kapitalkrav for markedsrisiko	4 307,3	4 121,0	3 546,7	3 434,6
Kapitalkrav for motpartsrisiko	579,4	410,5	369,0	239,4
Diversifisering	-4 574,1	-4 072,9	-2 344,2	-2 246,4
Basis solvenskapitalkrav	14 174,0	14 390,6	12 731,1	13 164,5
Operasjonell risiko	1 344,0	1 174,5	1 176,2	1 056,6
Tapsabsorberende evne tekniske avsetninger	0,0	0,0	0,0	0,0
Tapsabsorberende evne utsatt skatt	-3 624,5	-3 648,1	-3 276,6	-3 360,1
Sum kapitalkrav	11 893,5	11 917,0	10 630,8	10 861,0
Solvensmargin	184,9 %	166,0 %	197,5 %	177,9 %

Kapitalkravet reduseres fra 2023 til 2024 og skyldes i hovedsak følgende:

• Forsikringsrisiko for skadeforsikring går ned fra forrige år. Kapitalkravet vokser som følge av vekst og endringer i valutakurs, mens reduseres som følge av at Finanstilsynet har godkjent modell for beregning av stormrisiko. Den godkjente stormmodellen bidrar med 1,3 milliarder kroner i redusert kapitalkravet.
• Livsforsikringsrisiko øker hovedsakelig som følge av vekst.
• Markedsrisiko øker hovedsakelig som følge av vekst i livsforsikring.

I tillegg til solvenskapitalkravet er det definert et absolutt minimum kapitalbehov. Sistnevnte kalles minstekapitalkrav for foretak og minimum konsolidert solvenskapitalkrav for konsernet. Hvis kapitalen faller under dette nivået, vil det for foretaket eller konsernet være forbudt å fortsette virksomheten lenger.

Minstekapitalkravet for Gjensidige Forsikring ASA er 4 783,8 millioner kroner som utgjør 45 prosent av solvenskapitalkravet. Før bruk av grensen på 45 prosent er minstekapitalkravet 7 078,1 millioner som utgjør 67 prosent av solvenskapitalkravet.

Minimum konsolidert solvenskapitalkrav er summen av minstekapitalkravet for de juridiske enhetene som inngår i konsernet. Minimum konsolidert solvenskapitalkrav for Gjensidige Forsikring konsern er 5 948,5 millioner kroner, som utgjør 50 prosent av solvenskapitalkravet.

Tabell 17 – Regulatorisk minstekapitalkrav

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Tellende kapital til å dekke minstekapitalkravet / minimum konsolidert solvenskapitalkrav konsern	17 229,7	15 606,7	16 637,9	15 002,1
Minstekapitalkrav / minimum konsolidert solvenskapitalkrav konsern	5 948,5	5 857,3	4 783,8	4 887,5
Overskuddskapital	11 281,2	9 749,4	11 854,1	10 114,7
Minstekapitalkrav-margin	289,6 %	266,4 %	347,8 %	307,0 %

Regulatoriske endringer

Det er foreslått flere endringer i Solvens II-regelverket vedrørende beregningen av kapitalkrav og tellende ansvarlig kapital. Disse endringene forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på Gjensidiges kapitalposisjon, basert på Gjensidiges nåværende balanse.

Det er vedtatt endringer i den norske naturskadeordningen gjeldende fra 1. januar 2025, der hensikten er at overskudd i naturskaderesultatet i en overgangsperiode skal benyttes til å bygge opp et eksternt fond. Overgangsordningen gjelder inntil det eksterne fondet er 4,0 milliarder kroner.

4. Segmentinformasjon

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SEGMENTINFORMASJON

Virksomhetssegmentene fastsettes basert på Gjensidiges interne organisasjonsmessige ledelsesstruktur og den interne rapporteringsstrukturen til øverste beslutningstaker. I Gjensidige Forsikring konsern er konsernledelsen ansvarlig for å evaluere og følge opp segmentenes resultater og er definert som øverste beslutningstaker. Gjensidige rapporterer fire virksomhetssegmenter, som uavhengig følges opp av ledere som er ansvarlige for de respektive segmentene avhengig av hvilke produkter og tjenester som tilbys, distribusjons- og oppgjørskanaler, merkenavn og kundeprofiler. Identifikasjonen av segmentene baseres på at det finnes ledere per segment som rapporterer direkte til konsernledelsen/konsernsjef og som er ansvarlige for segmentresultatene under deres ledelse. Basert på dette presenterer Gjensidige følgende virksomhetssegmenter:

• Skadeforsikring Privat
• Skadeforsikring Commercial
• Skadeforsikring Sverige
• Pensjon

Det ble i juli 2024 inngått avtale om salg av ADB Gjensidige. Fra og med juli 2024 er derfor ADB Gjensidige presentert som avviklet virksomhet, og vil heller ikke presenteres som et eget segment i Gjensidige-konsernet. Segmentinformasjonen som rapporteres inkluderer derfor ikke beløp for Baltikum. Se note 29 for ytterligere detaljer om ADB Gjensidige.

Prinsipper for innregning og måling i Gjensidiges segmentrapportering baseres på regnskapsprinsippene etter IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet.

Prisfastsetting mellom segmentene gjennomføres på armlengdes avstand.

BESKRIVELSE AV SEGMENTENE

Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. Skadeforsikring er inndelt i tre segmenter, basert på både type kunder og kundenes geografiske lokasjon. Pensjon leverer produkter og tjenester hovedsakelig til kunder i Norge.

Skadeforsikring Privat

Privatsegmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter og -tjenester til privatpersoner i Norge og Danmark, og håndterer salg og kundeservice.

Distribusjonskanalene for Privat er kontorer, callsenter, internett og via partnere.

Skadeforsikring Commercial

Næringslivssegmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge og Danmark. I tillegg tilbys pensjon i det norske markedet i samarbeid med segment Pensjon. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

Commercial distribuerer produkter og tjenester på nett, via partnere, kontorer, callsenter, og eksterne meglere.

Skadeforsikring Sverige

Segment Sverige tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

Sverige distribuerer produkter og tjenester på nett, callsenter, via partnere, i tillegg til eksterne meglere.

Pensjon

Pensjon tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder i Norge. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene.

BESKRIVELSE AV SEGMENTENES INNTEKTER OG KOSTNADER

Segmentinntekter defineres som forsikringsinntekter. Segmentkostnader defineres som forsikringskostnader og består av både erstatningskostnader og driftskostnader. Segmentresultat defineres som resultat fra forsikringstjenester for skadeforsikring og resultat før skattekostnad for segment Pensjon.

Millioner kroner		Segmentinntekter 2		Forsikringskostnader		Gjenforsikringskostnader		Netto inntekter fra investeringer		Segmentresultat/resultat før skattekostnad
	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Skadeforsikring Privat	15 179,0	13 736,2	-12 671,7	-11 697,3	263,0	456,4			2 770,3	2 495,3
Skadeforsikring Commercial	20 988,3	18 667,5	-18 395,3	-15 710,8	868,9	586,7			3 461,8	3 543,5
Skadeforsikring Sverige	1 996,7	1 882,3	-1 803,4	-1 844,7	27,7	92,7			221,0	130,2
Pensjon	523,4	462,5	-490,3	-560,9	38,6	30,8	331,4	173,7	403,0	106,1
Elimineringer mv. 1	195,4	282,0	-464,8	-1 161,5	-797,1	-828,9	1 033,8	937,6	-32,8	-770,8
Sum	38 882,8	35 030,6	-33 825,5	-30 975,3	401,0	337,7	1 365,2	1 111,3	6 823,4	5 504,3

¹ Elimineringer mv. består av konserninterne elimineringer samt øvrige inntekter og kostnader som ikke er direkte henførbare til det enkelte segment, samt storskader på 659,3 millioner kroner (915,2). Renter på ansvarlig lån er inkludert i Netto inntekter fra investeringer. ² Det er ingen betydelige inntekter mellom segmentene på dette nivået i 2024 og 2023.

Geografisk fordeling av segmentinntekter

Millioner kroner	2024	2023
Norge	27 474,7	24 941,0
Danmark	9 341,3	8 129,2
Sverige	2 066,7	1 960,4
Sum segmentinntekter	38 882,8	35 030,6

5. Forsikringskontrakter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER

IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023.

En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontrakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter.

Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller forventes å bli tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester.

Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre.

Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser, består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering.

Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsikringskontrakter. Alle forsikringsfinansinntekter eller -kostnader presenteres i resultatet.

Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022.

SKADEFORSIKRING

Porteføljer av forsikringskontrakter

Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning:

• Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur
• På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene

Gruppering av kontrakter/tapskontrakter

Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid.

Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning.

Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter:

• Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende
• Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning

De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden.

Innregning

Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden.

Målemetode

For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. Det alt vesentlige av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene.

Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av

fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster.

Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester.

Diskontering

En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17.

For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke.

Risikojustering

Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 80 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene.

Persentilen på 80 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko.

Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 80 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene.

Persentilen på 80 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 88 prosent for ett-årsrisikoen.

Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten.

Overgang

Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene.

PENSJONSFORSIKRING

Porteføljer av forsikringskontrakter

Gjensidige har tre hovedproduktgrupper innenfor virkeområdet til IFRS 17: fripoliser, tjenestepensjon og individuelle risikoprodukter. Fripoliser består av seks undergrupper, tilsvarende aktivaporteføljen de forvaltes i. Hver av porteføljene representerer ulike investeringsstrategier og aktivaallokering, med det formål å matche finansiell risiko og størrelse på porteføljene til garantiene på ansvarssiden. Risikoelementet i tjenestepensjonen består av innskuddsfritak som er obligatorisk i kontraktene, i tillegg til andre risikoprodukter, hvor uførhet er hoveddelen. Individuelle risikoprodukter består av uførepensjon og uførepensjon for barn.

Valg av aggregeringsnivå er basert på homogene produktgrupper, som rapporteres til styret. Styring av produktene og styring av risiko og administrasjonsresultat har derfor vært avgjørende for den endelige inndelingen i porteføljer. Porteføljene er:

• Fripoliser
• Tjenestepensjon
• Uførepensjon
• Uførepensjon for barn

Gruppering av kontrakter/tapskontrakter

Tapskontrakttesten for valg av gruppering gjøres på hver kontrakt ved førstegangsinnregning. Testen sammenligner mottatt premie og oppfyllelseskontantstrømmer. Kontraktene er delt inn i en av følgende grupper:

• En kontrakt klassifiseres som "lønnsom" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, halvannen av risikojusteringene og tidligere mottatte premier totalt sett er en nettogevinst på tidspunktet for førstegangsinnregning.
• En kontrakt kalles "muligens tapsbringende" hvis den verken er klassifisert som "lønnsom" eller "tapsbringende".
• En kontrakt klassifiseres som "tapsbringende" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, risikojustering og tidligere mottatte premier totalt sett er et nettotap på tidspunktet for førstegangsinnregning.

Det forventes kontrakter i alle tre gruppene ved innregning.

Innregning

Kontrakter som er nye i løpet av perioden innregnes ved periodens slutt. Tapsbringende kontrakter blir innregnet som en forsikringstjenestekostnad. For lønnsomme kontrakter og kontrakter som ikke er tapsbringende avsettes det for CSM, som innregnes i takt med utbetaling av pensjoner.

Målemetode

Gjensidige har klassifisert alle forsikringskontraktene basert på at de oppfyller kravene for bruk av GMM.

Fripolisene har garantert avkastning, og det er vurdert om kontraktene faller inn under definisjonen av Variable Fee Approach (VFA). For å kvalifisere for måling under VFA må Gjensidige forvente å betale forsikringstakeren et beløp som tilsvarer en betydelig andel av avkastningen på den virkelige verdien av de underliggende postene. I tillegg må Gjensidige forvente at en betydelig andel av en endring i beløpene som skal betales til forsikringstakeren vil variere med endringen i den virkelige verdien av de underliggende postene. Disse vilkårene er ikke oppfylt, og fripolisene vil derfor bli målt basert på GMM. Gjensidige har vurdert at fripolisene ikke har en investeringskomponent.

Ved førstegangsinnregning og for etterfølgende målinger vil LRC for en gruppe kontrakter måles som summen av:

• Kontantstrømmene for oppfyllelse, som omfatter:
  • o Estimater av fremtidige kontantstrømmer
  • o En justering for å reflektere tidsverdien av penger og den finansielle risikoen knyttet til fremtidige kontantstrømmer
• En risikojustering for ikke-finansiell risiko
• Den kontraktsregulerte tjenestemarginen (CSM)

Salgskostnader fordeles på kontrakten på samme måte som for andre påløpte kostnader til forsikringstjenester.

Diskontering

Gjensidige har besluttet å bruke EIOPA-rentekurven uten volatilitetsjusteringer og illikviditetspremie, som diskonteringsrente. EIOPA-renten oppfyller nedenfra-og-opp-kravet i IFRS 17 og anses å være risikofri. Pensjonskontraktenes forpliktelser er i hovedsak langsiktige pensjoner, og EIOPA-kurven er basert på en ekstrapoleringsmetode som også gir svært langsiktige renter.

Pensjonskontrakter: risikojustering

Gjensidige har utviklet en egen modell for beregning av risikojusteringen ved bruk av BBA-modellen. Modellen er basert på modellene for kontantstrømmer, og tar hensyn til usikkerhet i beløp og tidspunkt på kontantstrømmene. Modellen er en persentiltilnærming (80 prosent), basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles ikke opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent.

OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER

Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM)

CSM er en komponent av den balanseførte verdien av forpliktelsen for en gruppe forsikringskontrakter som representerer det uopptjente overskuddet foretaket forventer å innregne etter hvert som tjenestene i forsikringskontrakten ytes. Den del av CSM som frigjøres til inntektene (revenue) i perioden svarer til forholdet mellom utbetalingen i perioden og den totale summen av kontraktens dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle utbetalinger fra starten av perioden.

Fraregning

For pensjonskontrakter gjelder dette for tjenestepensjon, hvor løpende pensjoner knyttet til en kontrakt går over til en annen pensjonsinnregning. Flytteverdien blir i så tilfelle behandlet som en utbetaling.

Overgang

Den modifiserte retrospektive tilnærmingen er brukt for alle pensjonskontrakter fra og med 31. desember 2016. Kontrakter før dette tidspunktet ble behandlet som «lik risiko» og har blitt tilordnet samme gruppe innenfor de aktuelle kohortene. De aktuelle kontraktene ble innregnet ved at kontraktenes beregnede avsetninger per 31. desember 2016 har blitt vurdert som kontraktenes markedsverdi. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022.

RISIKOJUSTERING KONSERN

Risikojusteringen for konsernet er summen av risikojusteringer for hver juridisk enhet, fratrukket risikojustering på intern gjenforsikring. Ettersom det er en diversifiseringseffekt mellom enhetene vil persentilnivået for risikojusteringen på konsernnivå være noe høyere for ultimat risiko og for ettårsrisiko.

Millioner kroner		2024			2023
	Eiendeler	Forpliktelser	Netto	Eiendeler	Forpliktelser	Netto
Utstedte forsikringskontrakter
Skadeforsikring		42 242,5	42 242,5		41 399,0	41 399,0
Pensjon		10 977,0	10 977,0		10 324,3	10 324,3
Sum utstedte forsikringskontrakter		53 219,4	53 219,4		51 723,4	51 723,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas
Skadeforsikring	1 819,7	63,1	1 756,7	1 575,0	66,6	1 508,3
Pensjon	938,8		938,8	834,5		834,5
Sum gjenforsikringskontrakter som innehas	2 758,5	63,1	2 695,5	2 409,4	66,6	2 342,8

AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER

Skadeforsikring - Norge	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	4 395,9	40,4	19 653,7	1 231,7	25 321,7
Overført i forbindelse med forpliktelser holdt for salg			223,2	14,5	237,8
Forsikringsinntekter	-26 951,4				-26 951,4
Inntrufne skader			20 207,9	405,9	20 613,8
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			2 958,5		2 958,5
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			223,8	-573,1	-349,2
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		12,8			12,8
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			610,8	31,2	642,1
Sum endringer i resultatregnskapet	-26 951,4	12,8	24 001,0	-136,0	-3 073,5
Premier mottatt	27 389,3				27 389,3
Inntrufne skader betalt			-20 585,3		-20 585,3
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-2 958,5		-2 958,5
Sum kontantstrømmer	27 389,3		-23 543,8		3 845,4
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	4 833,8	53,2	20 110,9	1 095,8	26 093,7

Skadeforsikring - Norge	Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	4 174,0	26,6	17 638,6	1 118,3	22 957,6
Forsikringsinntekter	-24 433,1				-24 433,1
Inntrufne skader			18 308,1	455,5	18 763,6
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			2 902,5		2 902,5
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-169,7	-382,0	-551,7
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		13,8			13,8
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			569,6	39,9	609,4
Sum endringer i resultatregnskapet	-24 433,1	13,8	21 610,5	113,4	-2 695,4
Premier mottatt	24 655,0				24 655,0
Inntrufne skader betalt			-16 692,9		-16 692,9
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-2 902,5		-2 902,5
Sum kontantstrømmer	24 655,0		-19 595,4		5 059,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	4 395,9	40,4	19 653,7	1 231,7	25 321,7

Skadeforsikring - Danmark	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige		Sum
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	2 374,2	24,0	8 701,3	724,5	11 824,0
Forsikringsinntekter	-9 341,3				-9 341,3
Inntrufne skader			6 935,8	206,0	7 141,8
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			1 113,6		1 113,6
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			42,1	-340,6	-298,5
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-0,2			-0,2
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			260,7	16,1	276,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-9 341,3	-0,2	8 352,2	-118,5	-1 107,9
Premier mottatt	9 477,6				9 477,6
Inntrufne skader betalt			-6 463,9		-6 463,9
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-1 113,6		-1 113,6
Sum kontantstrømmer	9 477,6		-7 577,4		1 900,1
Valutakursdifferanser	143,8	1,2	416,0	32,8	593,8
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	2 654,2	25,0	9 892,1	638,8	13 210,0

Skadeforsikring - Danmark	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	2 003,3	15,7	7 609,2	539,3	10 167,4
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	153,2		246,8	19,9	419,9
Forsikringsinntekter	-8 129,2				-8 129,2
Inntrufne skader			5 810,3	196,4	6 006,7
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			1 498,7		1 498,7
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-92,9	-77,0	-170,0
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		7,4			7,4
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			286,9	12,3	299,2
Sum endringer i resultatregnskapet	-8 129,2	7,4	7 503,0	131,7	-487,1
Premier mottatt	8 058,0				8 058,0
Inntrufne skader betalt			-5 622,4		-5 622,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-1 498,7		-1 498,7
Sum kontantstrømmer	8 058,0		-7 121,2		936,8
Valutakursdifferanser	289,0	0,9	463,5	33,6	787,0
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	2 374,2	24,0	8 701,3	724,5	11 824,0

Skadeforsikring - Sverige		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	399,3	25,9	2 271,0	187,9	2 884,1
Forsikringsinntekter	-2 066,7				-2 066,7
Inntrufne skader			1 640,8	33,1	1 673,9
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			1 606,5		1 606,5
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-60,4	-92,7	-153,1
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-22,3			-22,3
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			37,9	1,6	39,5
Sum endringer i resultatregnskapet	-2 066,7	-22,3	3 224,8	-58,1	1 077,7
Premier mottatt	2 048,3				2 048,3
Inntrufne skader betalt			-1 759,5		-1 759,5
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-1 606,5		-1 606,5
Sum kontantstrømmer	2 048,3		-3 365,9		-1 317,6
Valutakursdifferanser	-0,1	0,2	54,4	2,4	56,9
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	380,8	3,8	2 184,2	132,2	2 701,0

Skadeforsikring - Sverige		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	346,3	15,3	2 028,1	345,1	2 734,8
Forsikringsinntekter	-1 960,4				-1 960,4
Inntrufne skader			1 705,7	57,4	1 763,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			345,3		345,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-126,6	-245,8	-372,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		9,7			9,7
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			126,7	9,1	135,7
Sum endringer i resultatregnskapet	-1 960,4	9,7	2 051,1	-179,3	-78,9
Premier mottatt	1 984,8				1 984,8
Inntrufne skader betalt			-1 596,4		-1 596,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-345,3		-345,3
Sum kontantstrømmer	1 984,8		-1 941,8		43,0
Valutakursdifferanser	28,6	0,9	133,5	22,2	185,2
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	399,3	25,9	2 271,0	187,9	2 884,1

Skadeforsikring - Baltikum	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
	Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	548,3	20,6	749,2	52,7	1 370,9
Overført til forpliktelser holdt for salg	-548,3	-20,6	-749,2	-52,7	-1 370,9
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0

Skadeforsikring - Baltikum		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	463,5	27,9	598,4	43,2	1 133,0
Forsikringsinntekter	-1 639,3				-1 639,3
Inntrufne skader			1 350,4	27,6	1 378,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			449,8		449,8
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-23,7	-21,6	-45,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-9,9			-9,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			24,7	1,0	25,7
Sum endringer i resultatregnskapet	-1 639,3	-9,9	1 801,3	7,0	159,0
Premier mottatt	1 693,5				1 693,5
Inntrufne skader betalt			-1 236,8		-1 236,8
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-449,8		-449,8
Sum kontantstrømmer	1 693,5		-1 686,6		6,9
Valutakursdifferanser	30,7	2,6	36,1	2,6	72,0
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	548,3	20,6	749,2	52,7	1 370,9

Skadeforsikring - Totalt		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	7 717,7	110,9	31 375,2	2 195,3	41 399,0
Overført til forpliktelser holdt for salg	-548,3	-20,6	-526,0	-38,2	-1 133,1
Forsikringsinntekter	-38 359,4				-38 359,4
Inntrufne skader			28 770,8	644,1	29 414,9
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			4 718,6		4 718,6
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			217,9	-1 006,4	-788,5
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-9,7			-9,7
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			903,5	48,7	952,1
Sum endringer i resultatregnskapet	-38 359,4	-9,7	34 610,7	-313,6	-4 072,0
Premier mottatt	38 879,9				38 879,9
Inntrufne skader betalt			-28 724,3		-28 724,3
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-4 718,6		-4 718,6
Sum kontantstrømmer	38 879,9		-33 442,8		5 437,1
Valutakursdifferanser	178,9	1,4	393,4	37,8	611,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	7 868,7	82,1	32 410,4	1 881,3	42 242,5

Skadeforsikring - Totalt		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	6 984,6	85,5	27 878,0	2 045,7	36 993,8
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	153,2		246,8	19,9	419,9
Forsikringsinntekter	-36 162,0				-36 162,0
Inntrufne skader			27 174,5	736,9	27 911,4
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			5 196,4		5 196,4
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-412,8	-726,5	-1 139,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		21,0			21,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			1 007,8	62,3	1 070,1
Sum endringer i resultatregnskapet	-36 162,0	21,0	32 965,9	72,7	-3 102,4
Premier mottatt	36 391,2				36 391,2
Inntrufne skader betalt			-25 148,6		-25 148,6
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-5 196,4		-5 196,4
Sum kontantstrømmer	36 391,2		-30 345,0		6 046,2
Valutakursdifferanser	350,7	4,4	629,4	56,9	1 041,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	7 717,7	110,9	31 375,2	2 195,3	41 399,0

Forsikring - Pensjon	Forpliktelse for inntrufne Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Sum LRC	kontantstrømmer	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	8 834,8	1 489,5	10 324,3		10 324,3
Forsikringsinntekter	-523,4		-523,4		-523,4
Inntrufne skader				471,0	471,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester				124,0	124,0
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-104,7	-104,7		-104,7
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	13,1	83,1	96,2		96,2
Sum endringer i resultatregnskapet	-510,3	-21,6	-531,9	595,0	63,1
Premier mottatt	1 184,5		1 184,5		1 184,5
Inntrufne skader betalt				-471,0	-471,0
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt				-124,0	-124,0
Sum kontantstrømmer	1 184,5		1 184,5	-595,0	589,6
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	9 509,1	1 467,9	10 977,0		10 977,0

Forsikring - Pensjon	Forpliktelse for inntrufne Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Sum LRC	kontantstrømmer	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	8 023,1	1 447,4	9 470,4		9 470,4
Forsikringsinntekter	-462,5		-462,5		-462,5
Inntrufne skader				404,2	404,2
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester				129,7	129,7
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		27,0	27,0		27,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	206,6	15,1	221,7		221,7
Sum endringer i resultatregnskapet	-255,9	42,2	-213,8	533,9	320,1
Premier mottatt	1 067,7		1 067,7		1 067,7
Inntrufne skader betalt				-404,2	-404,2
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt				-129,7	-129,7
Sum kontantstrømmer	1 067,7		1 067,7	-533,9	533,8
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	8 834,8	1 489,5	10 324,3		10 324,3

Forsikring - Konsern		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	16 552,5	1 600,4	31 375,2	2 195,3	51 723,4
Overført til forpliktelser holdt for salg	-548,3	-20,6	-526,0	-38,2	-1 133,1
Forsikringsinntekter	-38 882,8				-38 882,8
Inntrufne skader			29 241,7	644,1	29 885,9
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			4 842,6		4 842,6
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			217,9	-1 006,4	-788,5
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-114,4			-114,4
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	13,1	83,1	909,6	48,7	1 054,4
Sum endringer i resultatregnskapet	-38 869,7	-31,3	35 211,8	-313,6	-4 002,8
Premier mottatt	40 064,4				40 064,4
Inntrufne skader betalt			-29 201,4		-29 201,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-4 842,6		-4 842,6
Sum kontantstrømmer	40 064,4		-34 044,0		6 020,4
Valutakursdifferanser	178,9	1,4	393,4	37,8	611,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	17 377,8	1 549,9	32 410,4	1 881,3	53 219,4

Forsikring - Konsern		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	15 007,7	1 532,8	27 878,0	2 045,7	46 464,3
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	153,2		246,8	19,9	419,9
Forsikringsinntekter	-36 624,6				-36 624,6
Inntrufne skader			27 578,7	736,9	28 315,6
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			5 326,1		5 326,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-412,8	-726,5	-1 139,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		48,0			48,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	206,6	15,1	1 007,8	62,3	1 291,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-36 418,0	63,2	33 499,8	72,7	-2 782,3
Premier mottatt	37 458,9				37 458,9
Inntrufne skader betalt			-25 552,8		-25 552,8
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-5 326,1		-5 326,1
Sum kontantstrømmer	37 458,9		-30 878,9		6 580,0
Valutakursdifferanser	350,7	4,4	629,4	56,9	1 041,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	16 552,5	1 600,4	31 375,2	2 195,3	51 723,4

Gjenforsikring - Skadeforsikring	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24	-20,0		1 434,9	93,4	1 508,3
Overført til eiendeler holdt for salg	0,3		-223,3	-17,4	-240,3
Gjenforsikringspremier	-1 044,7				-1 044,7
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			836,5	82,5	919,0
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			15,1		15,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			524,6	-117,7	406,9
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader			68,0	0,0	68,0
Sum endring i resultatregnskapet	-1 044,7		1 444,2	-35,3	364,1
Gjenforsikringspremier betalt	1 036,4				1 036,4
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-1 066,9		-1 066,9
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-15,1		-15,1
Sum kontantstrøm	1 036,4		-1 082,0		-45,5
Valutakursdifferanser	-11,6		166,6	15,1	170,1
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24	-39,6		1 740,4	55,9	1 756,7

Gjenforsikring - Skadeforsikring	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	-20,4		538,5	38,0	556,2
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	-9,4		66,5	7,8	64,9
Gjenforsikringspremier	-807,2				-807,2
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			943,3	60,5	1 003,8
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			27,3		27,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			82,7	-10,3	72,4
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader			0,2	0,2	0,4
Sum endring i resultatregnskapet	-807,2		1 053,6	50,4	296,7
Gjenforsikringspremier betalt	798,2				798,2
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-174,3		-174,3
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-27,3		-27,3
Sum kontantstrøm	798,2		-201,7		596,5
Valutakursdifferanser	18,8		-22,1	-2,7	-6,0
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	-20,0		1 434,9	93,4	1 508,3

Gjenforsikring - Pensjon	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)	Eiendel for inntrufne skader (AIC)
		Tidsverdi av

	Uten			fremtidige
Millioner kroner	tapskomponenter	Tapskomponenter	Målt under GMM	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24	776,0	0,7		54,4	3,4	834,5
Gjenforsikringspremier	-34,0					-34,0
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			19,0	58,2	0,3	77,4
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			0,2			0,2
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring					1,1	1,1
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		-6,2				-6,2
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	-0,7			-9,8		-10,5
Sum endring i resultatregnskapet	-34,6	-6,2	19,2	48,3	1,4	28,1
Gjenforsikringspremier betalt	102,9					102,9
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-19,0			-19,0
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-0,2	-7,4		-7,7
Sum kontantstrøm	102,9		-19,2	-7,4		76,2
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24	844,2	-5,5	0,0	95,3	4,8	938,8

Gjenforsikring - Pensjon	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Målt under GMM	Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	653,9	25,0		53,4	4,3	736,6
Gjenforsikringspremier	54,8					54,8
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			17,9	7,4	0,4	25,7
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			-24,1			-24,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring					-1,3	-1,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		-24,3				-24,3
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	-24,8					-24,8
Sum endring i resultatregnskapet	30,0	-24,3	-6,2	7,4	-1,0	6,1
Gjenforsikringspremier betalt	92,1					92,1
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-17,9			-17,9
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			24,1	-6,4		17,7
Sum kontantstrøm	92,1	0,0	6,2	-6,4		91,8
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	776,0	0,7		54,4	3,4	834,5

Gjenforsikring - Konsern	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24	756,0	0,7	1 489,3	96,8	2 342,8
Overført til eiendeler holdt for salg	0,3		-223,3	-17,4	-240,3
Gjenforsikringspremier	-993,6				-993,6
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			1 301,1	82,5	1 383,5
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			11,0		11,0
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			524,6	-117,7	406,9
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		-6,2			-6,2
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	-0,7		68,0		67,3
Sum endring i resultatregnskapet	-994,2	-6,2	1 904,7	-35,3	869,0
Gjenforsikringspremier betalt	1 046,7				1 046,7
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-1 534,5		-1 534,5
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-11,0		-11,0
Sum kontantstrøm	1 046,7		-1 545,5		-498,8
Valutakursdifferanser	-4,2		210,5	16,5	222,8
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24	804,6	-5,5	1 835,8	60,6	2 695,5

Gjenforsikring - Konsern	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	631,4	25,0	538,5	38,0	1 233,0
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	-9,4		66,5	7,8	64,9
Gjenforsikringspremier	-752,4				-752,4
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			1 015,8	60,5	1 076,3
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			3,3		3,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			82,7	-10,3	72,4
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		-24,3			-24,3
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	-24,8		0,2	0,2	-24,4
Sum endring i resultatregnskapet	-777,2	-24,3	1 102,0	50,4	350,8
Gjenforsikringspremier betalt	890,8				890,8
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-246,8		-246,8
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-3,3		-3,3
Sum kontantstrøm	890,8		-250,1		640,7
Valutakursdifferanser	20,4		32,3	0,7	53,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	756,0	0,7	1 489,3	96,8	2 342,8

AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ FREMTIDIGE KONTANTSTRØMMER, RISIKOJUSTERING OG CSM

Pensjon

	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	8 616,1	543,5	1 164,7	10 324,3
CSM inkludert i årets resultat			-66,6	-66,6
Risokojustering inkludert i årets resultat		24,6		24,6
Erfaringsbaserte justeringer	21,1			21,1
Endring i årets dekninger	21,1	24,6	-66,6	-20,9
Kontrakter innregnet i år	-299,0	66,7	314,7	82,4
Endring i estimat på CSM	148,1	-269,2	122,6	1,6
Endring av estimat på tapskontrakter	-96,2			-96,2
Endringer relatert til senere dekningsperioder	-247,0	-202,5	437,3	-12,2
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	51,6		44,6	96,2
Sum endring i resultatregnskapet	-174,3	-177,9	415,4	63,1
Premier mottatt	1 184,5			1 184,5
Skader betalt	-471,0			-471,0
Driftskostnader betalt	-124,0			-124,0
Sum kontantstrøm	589,6			589,6
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	8 931,3	365,6	1 580,1	10 977,0

Pensjon
	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	8 089,4	392,2	988,9	9 470,4
CSM inkludert i årets resultat			-55,5	-55,5
Risokojustering inkludert i årets resultat		19,0		19,0
Erfaringsbaserte justeringer	22,0			22,0
Endring i årets dekninger	22,0	19,0	-55,5	-14,6
Kontrakter innregnet i år	-229,1	135,7	198,4	105,1
Endring i estimat på CSM	212,0	-3,3	-3,2	205,4
Endring av estimat på tapskontrakter	-197,5			-197,5
Endringer relatert til senere dekningsperioder	-214,6	132,4	195,2	113,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	185,5		36,2	221,7
Sum endring i resultatregnskapet	-7,1	151,4	175,8	320,1
Premier mottatt	1 067,7			1 067,7
Skader betalt	-404,2			-404,2
Driftskostnader betalt	-129,7			-129,7
Sum kontantstrøm	533,8			533,8
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	8 616,1	543,5	1 164,7	10 324,3

Pensjon

	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24	801,4	58,1	-35,0	824,5
CSM inkludert i årets resultat			-1,0	-1,0
Risokojustering inkludert i årets resultat		3,0		3,0
Erfaringsbaserte justeringer	-2,0			-2,0
Endring i årets dekninger	-2,0	3,0	-1,0	0,0
Kontrakter innregnet i år	-7,0	9,0	-2,0
Endring i estimat på CSM	-3,0	-15,0	9,0	-9,0
Endringer relatert til senere dekningsperioder	-10,0	-6,0	7,0	-9,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	0,0		-1,0	-1,0
Sum endring i resultatregnskapet	-12,0	-3,0	5,0	-10,0
Premier mottatt	103,0			103,0
Skader betalt	-26,0			-26,0
Sum kontantstrøm	77,0			77,0
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24	866,4	55,1	-30,0	891,5

Pensjon
	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	639,5	29,5	53,6	722,6
CSM inkludert i årets resultat			-0,2	-0,2
Risokojustering inkludert i årets resultat		1,4		1,4
Erfaringsbaserte justeringer	7,3			7,3
Endring i årets dekninger	7,3	1,4	-0,2	8,5
Kontrakter innregnet i år	0,4	10,5	-10,9
Endring i estimat på CSM	112,6	16,7	-78,4	50,9
Endringer relatert til senere dekningsperioder	113,0	27,2	-89,3	50,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	-25,7		0,9	-24,8
Sum endring i resultatregnskapet	94,6	28,6	-88,6	34,6
Premier mottatt	92,1			92,1
Skader betalt	-24,8			-24,8
Sum kontantstrøm	67,3			67,3
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	801,4	58,1	-35,0	824,5

ANALYSE AV FORSIKRINGSINNTEKTER KNYTTET TIL ENDRINGER I FORPLIKTELSEN FOR RESTERENDE DEKNINGSPERIODE

Pensjon
Millioner kroner	2024	2023
Påløpte kostnader for forsikringstjenester	478,3	422,9
Endringen i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko	-21,5	-15,9
Størrelsen på den kontraktsregulerte tjenestemarginen innregnet i resultatet som følge av overføringen av forsikringskontrakttjenester	66,6	55,5
Forsikringsinntekter	523,4	462,5

VIRKNINGEN PÅ BALANSEOPPSTILLINGEN FOR UTSTEDTE FORSIKRINGSKONTRAKTER SOM BLE INNREGNET FOR FØRSTE GANG I PERIODEN

Pensjon - førstegangs innregning av alle kontrakter i perioden	2024			2023
	Ikke-tapsbringende	Tapsbringende		Ikke-tapsbringende	Tapsbringende
Millioner kroner	kontrakter	kontrakter	Sum	kontrakter	kontrakter	Sum
Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer	544,3	193,3	737,6	346,1	375,2	721,2
Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer	-910,7	-125,9	-1 036,5	-613,4	-336,9	-950,3
Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko	51,7	14,9	66,7	68,9	66,8	135,7
Den kontraktsregulerte tjenestemarginen	314,7		314,7	198,4		198,4
Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer		82,4	82,4		105,1	105,1

Pensjon - herav kontrakter anskaffet fra andre foretak	2024			2023
	Ikke-tapsbringende	Tapsbringende		Ikke-tapsbringende	Tapsbringende
Millioner kroner	kontrakter	kontrakter	Sum	kontrakter	kontrakter	Sum
Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer	54,2	23,3	77,5	34,9	76,2	111,0
Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer	-74,4	-20,1	-94,5	-53,6	-70,0	-123,6
Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko	1,4	0,7	2,1	0,7	2,0	2,7
Den kontraktsregulerte tjenestemarginen	18,8		18,8	18,1		18,1
Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer		3,9	3,9		8,2	8,2

FORVENTET INNREGNING AV DEN KONTRAKTSREGULERTE TJENESTEMARGINEN

Pensjon		Utstedte forsikringskontrakter		Gjenforsikringskontrakter som innehas
Millioner kroner	2024	2023	2024	2023
0-1 år	98,3	73,8	-0,4	-0,5
1-2 år	99,8	74,9	-0,5	-0,5
2-3 år	92,8	69,7	-0,5	-0,5
3-4 år	85,8	64,0	-0,5	-0,6
4-5 år	79,3	59,5	-0,5	-0,6
5-10 år	324,3	242,6	-3,0	-3,5
Over 10 år	799,8	580,2	-24,1	-28,8
Sum kontraktsregulert tjenestemargin	1 580,1	1 164,7	-29,5	-35,0

6. Kostnader

Millioner kroner	2024	2023
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	4 842,6	4 876,3
Andre kostnader	1 965,4	1 856,9
Sum kostnader	6 807,9	6 733,2
Spesifikasjon
Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13)	735,0	642,8
Lønns- og personalkostnader	4 854,0	4 381,9
IKT-kostnader	1 160,1	1 353,5
Juridisk og annen bistand	258,5	194,4
Provisjonskostnader	561,1	575,8
Øvrige kostnader	2 044,3	1 984,7
Allokeringer til inntrufne skader og finans	-2 805,2	-2 400,0
Sum kostnader	6 807,9	6 733,2

Øvrige spesifikasjoner

Lønns- og personalkostnader

Lønn	3 708,1	3 219,8
Arbeidsgiveravgift	598,1	699,2
Pensjonskostnader (note 15)	519,2	434,5
Aksjebasert betaling (note 26)	28,6	28,4
Sum lønns- og personalkostnader	4 854,0	4 381,9
Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) Lovpålagt revisjon ¹	14,2	13,7
Andre attestasjonstjenester	0,5	0,4
Andre tjenester	0,3	1,0

¹ Inkluderer lovpålagte attestasjoner

7. Godtgjørelse til ledelsen og styret

Antall årsverk på rapporteringstidspunktet var 4 621 (4 537).

LEDENDE ANSATTE

Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2024 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com.

2024	2023
47 342,2	50 261,8
5 896,6	6 317,9
8 958,3	3 187,3
5 900,8	6 657,8
68 097,9	66 424,7

¹ Se note 26 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon.

8. Netto inntekter fra investeringer

Millioner kroner	2024	2023
Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak
Netto inntekter fra tilknyttede foretak	-10,6	-76,6
Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak og tilknyttede foretak		-16,0
Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak	-10,6	-92,6
Netto inntekter og kostnader fra eiendom
Netto inntekter og gevinster og tap fra eiendom	10,6	0,0
Sum netto inntekter og kostnader fra eiendom	10,6	0,0
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Aksjer og andeler
Utbytteinntekter	116,8	22,1
Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler	140,8	85,7
Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler	246,3	265,4
Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler	503,9	373,2
Derivater
Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater	88,6	-20,7
Urealiserte gevinster og tap fra derivater	-545,6	233,9
Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater	-103,8	-440,9
Sum netto inntekter og kostnader fra derivater	-560,9	-227,7
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk	-57,0	145,5

Millioner kroner	2024	2023
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 412,0	2 298,7
Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 009,4	294,5
Netto gevinster og tap ved realisasjon av obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	368,3	160,6
Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 789,7	2 753,8
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning	2 789,7	2 753,8
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	2 732,7	2 899,3
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Netto inntekter og kostnader fra utlån
Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån	107,2	83,2
Netto gevinster og tap fra utlån	-0,1	0,3
Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån	49,4	59,3
Sum netto inntekter og kostnader fra utlån	156,5	142,9
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost	156,5	142,9
Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader fra ansvarlig lån og andre forpliktelser	-225,9	-144,2
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost	-225,9	-144,2
Netto andre finansinntekter og -kostnader 1	-202,3	-168,5
Valutakursdifferanser	3,6	5,8
Sum netto inntekter fra investeringer	2 464,6	2 642,8
Renteinntekter fra finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi over resultatet	107,2	83,2
Rentekostnader fra finansielle forpliktelser som ikke er innregnet til virkelig verdi over resultatet	-264,9	-175,1

¹ Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader.

9. Andre inntekter

REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen.

ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE

Gjensidige mottar hovedsakelig slike inntekter fra kunder i segment Pensjon og RedGo og Flyt. RedGo mottar inntekter ved levering av veihjelp og beslektede aktiviteter samt abonnement. Flyt mottar inntekter fra bompengeinnkreving. I Gjensidige benevnes dette som mobilitetstjenester. Felles for disse ytelsene er at de typisk leveres på bakgrunn av avtaler inngått for 12 måneder om gangen og til avtalte priser. Inntekt fra leveranse av veihjelp og beslektede tjenester innregnes i samme periode som ytelsen. Abonnement inntektsføres over abonnementsperioden. For bompengeinnkrevingen mottar Flyt 1,75 prosent av prisen for bompassering i godtgjørelse. Denne inntekten innregnes i samme periode som bompasseringen finner sted.

Andre inntekter inkluderer også administrasjonsinntekter fra investeringsvalgporteføljen og forvaltningsinntekter i Pensjon samt inntekter fra andre ytelser.

Millioner kroner	2024	2023
Inntekter fra mobilitetstjenester	1 310,3	1 160,1
Administrasjonshonorar investeringsvalgportefølje, Pensjon	219,2	194,3
Forvaltningsinntekter mv., Pensjon	302,2	253,7
Andre inntekter	21,3	10,7
Sum andre inntekter	1 853,0	1 618,8

10. Skatt

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT

Skattekostnad

Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt.

Periodeskatt

Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år.

Utsatt skatt

Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet.

Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid.

Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag.

Innregning

Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt.

SKATT I GJENSIDIGE

I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i

skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene.

Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen.

Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner.

Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medførte dette at Skatteklagenemndas vedtak fikk endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del.

I 2024 har skattekontoret fattet vedtak som innebærer at for årene etter 2010 er det den opprinnelige gevinsten beregnet i forbindelse med omdanningen som legges til grunn for

skattemessige avskrivninger. Dette medfører en reduksjon av avskrivningsgrunnlaget lagt til grunn i skattemeldingene for årene 2020 – 2023, noe som gir en økning i betalbar skatt for disse årene på til sammen 12 millioner kroner.

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter.

Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninger av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECDs Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen. Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt.

Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer i. Regelverket er gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Foreløpige beregninger for 2024 indikerer at Pilar 2 effektiv skattesats er over 15 prosent i de jurisdiksjoner som konsernet opererer i, med unntak av Litauen, Estland og Finland. Det må derfor gjennomføres fullstendige beregninger før Gjensidige kan konkludere med størrelsen på en eventuell belastning vedrørende Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt, og fullstendige beregninger forventes å vise ingen eller uvesentlige effekter.

Millioner kroner	2024	2023
Spesifikasjon av skattekostnad
Betalbar skatt	-1 460,1	-1 248,7
Korreksjon tidligere år	5,3	-115,1
Endring utsatt skatt	-188,0	-54,8
Sum skattekostnad	-1 642,7	-1 418,5
Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt
Skatteøkende midlertidige forskjeller
Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	1 637,4	715,5
Gevinst- og tapskonto	72,1	90,1
Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger inkludert
sikkerhetsavsetning	847,0	897,2
Sum skatteøkende midlertidige forskjeller	2 556,6	1 702,8
Skattereduserende midlertidige forskjeller
Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer	-295,2	-810,0
Utlån og fordringer	-78,6	-75,7
Forsikring- og gjenforsikringskontrakter	-915,7	-952,1
Avsetninger for forpliktelser	-744,0	-451,2
Netto pensjonsforpliktelser	-945,4	-762,6
Andre skattereduserende forskjeller	-60,4	-35,6
Sum skattereduserende midlertidige forskjeller	-3 039,2	-3 087,2
Fremførbart underskudd	-23,3	-131,3
Netto midlertidige forskjeller	-505,9	-1 515,7
Netto forpliktelser ved utsatt skatt	-136,3	-331,9
Herav ikke utlignet eiendeler ved utsatt skatt	231,6	376,9
Forpliktelser ved utsatt skatt	95,3	45,1

Millioner kroner	2024	2023
Avstemming av skattekostnad
Resultat før skattekostnad	6 823,4	5 504,3
Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %)	-1 705,9	-1 376,1
Skatteeffekten av
Forskjell i skattesats i utenlandske datterforetak	-6,1	-1,6
Endring i skattesats		-10,5
Mottatt utbytte	-5,4	5,5
Skattefrie inntekter og kostnader	52,0	62,5
Renter på fondsobligasjoner	33,6	19,0
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	-8,2	-0,7
Ikke fradragsberettigede kostnader	-8,2	-1,6
Korreksjon tidligere år	5,3	-115,1
Sum skattekostnad	-1 642,7	-1 418,5
Effektiv skattesats	24,1 %	25,8 %
Fremførbart underskudd
2025 - 2029
Senere eller ingen utløpstid	-23,3	-131,3
Sum fremførbart underskudd	-23,3	-131,3
Endring i utsatt skatt
Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar	-331,8	-353,5
Endring utsatt skatt innregnet i resultatet	188,0	54,8
Endring utsatt skatt avviklet virksomhet		0,3
Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader og direkte i balansen
Pensjoner	-15,5	-33,9
Valutakursdifferanse	4,5	-1,3
Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen
Kjøpte og solgte foretak		1,7
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	18,5
Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember	-136,3	-331,8
Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader
Utsatt skatt pensjoner	15,5	33,9
Betalbar skatt på omregningsdifferanser	-66,2	-64,2
Betalbar skatt avviklet virksomhet		4,1
Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader	-50,7	-30,3

11. Aksjer i tilknyttede foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER TILKNYTTEDE FORETAK

Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak.

Tilknyttede foretak regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, og førstegangsinnregnes til anskaffelseskost. Eventuell goodwill reduseres med tap ved verdifall. Investors andel av resultatet og amortisering av merverdier i foretaket som det er investert i, innregnes i investors resultat. Utdelinger som er mottatt fra et foretak som det er investert i, reduserer investeringens balanseførte verdi.

PRESENTASJON I REGNSKAPET

Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede foretak presenteres på egen linje i resultatregnskapet Endringer i andre inntekter og kostnader i disse investeringene inkluderes i andre inntekter og kostnader. Tilsvarende presenteres i konsernets egenkapitaloppstilling konsernets andel av innregninger direkte mot egenkapitalen i underliggende investering.

Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel.

				Balanseført verdi		Balanseført verdi
Millioner kroner	Forretningskontor		Eierandel Kostpris 31.12.2024		31.12.2024 Kostpris 31.12.2023	31.12.2023
Tilknyttede foretak
Malling & Co Eiendomsfond IS ¹	Oslo, Norge	5,3 %	261,3	308,4	590,6	673,8
MyCarGroup AS	Moss, Norge	33,3 %	146,1	101,3	118,9	106,7
Sum tilknyttede foretak			407,5	409,7	709,5	780,5
¹ I tillegg er det investert i en 34,3 % andel i fondet gjennom Investeringsvalgporteføljen i Gjensidige Pensjonsforsikring AS.
Millioner kroner	Eiendeler	Egenkapital	Gjeld	Inntekter	Resultat	Resultat innregnet
For hele foretaket 2024
Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon
Malling & Co Eiendomsfond IS 2	5 847,0	5 572,4	275,0	211,0	179,7	22,0
MyCarGroup AS 2	252,7	120,4	132,3	482,8	-15,4	-32,7
Sum tilknyttede foretak	6 099,7	5 692,8	407,3	693,8	164,3	-10,6
2 Foreløpige tall.
For hele foretaket 2023
Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon
Malling & Co Eiendomsfond IS 2	5 818,2	5 542,7	275,5	181,1	153,9	-64,1
MyCarGroup AS ³	275,6	96,6	179,1	532,4	-35,0	-12,5
Sum tilknyttede foretak	6 093,8	5 639,3	454,5	713,5	118,9	-76,6

² Foreløpige tall.

12. Goodwill og immaterielle eiendeler

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall.

For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig.

Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen.

Avskrivning

Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger:

• kundeforhold 5–10 år
• internt utviklet programvare 5–10 år
• andre immaterielle eiendeler 1–10 år

Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler

Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler og goodwill vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer, estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger:

• vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater
• vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten
• vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien
• andre eksterne eller interne indikatorer

Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen.

Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet.

Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse.

GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE

Konsernets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader.

Konsernet har ikke ervervet porteføljer eller foretak i 2024. Porteføljen fra Sønderjyske Forsikring og PenSam Forsikring A/S i Danmark ble kjøpt i 2023.

Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av geopolitisk uro og klimaendringer, uten at man har observert at det har vært tilfelle.

Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler

Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. For 2024 er det identifisert at enkelte immaterielle eiendeler ikke har den forventede økonomiske nytten, og det er i regnskapet foretatt en nedskriving knyttet til ukurans på 60,1 millioner kroner på knyttet til programvare.

Vurdering verdifall goodwill

Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31. desember 2024 5 342,3 millioner kroner. I 2024 er goodwill nedskrevet med 0,8 millioner kroner, og relaterer seg til at en av konsernets svenske virksomheter har mistet en større kundeportefølje.

I juli solgte Gjensidige sin skadeforsikringsvirksomhet i Baltikum, og virksomheten i Baltikum er i regnskapet presentert som avviklet virksomhet, og eiendeler og forpliktelser er reklassifisert som holdt for salg.

Millioner kroner	2024	2023
Goodwill - segment
Skadeforsikring Danmark	3 703,5	3 541,8
Skadeforsikring Sverige	244,9	240,8
Skadeforsikring Privat Norge	601,9	601,9
Skadeforsikring Commercial Norge	235,5	235,5
Skadeforsikring Baltikum		492,9
Gjensidige Mobilitet	556,5	550,6
Sum	5 342,3	5 663,4

Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2024. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall.

Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko.

Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet

Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2028 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller, mens virksomheten i Gjensidige Mobilitet som fortsatt er i en etableringsfase bruker tiårs horisont. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Ledelsens metode

Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine prognoser. Dersom man ikke har oppnådd forventet prognose for resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring.

Nivå på combined ratio (CR)

CR forutsetningene for de kontantstrøms genererende enhetene er vist i tabellen nedenfor.

Kontantstrømgenerende enheter	CR-nivå i vekstperioden	CR-nivå ved beregning av terminalverdi
Skadeforsikring Danmark	85,3 %-100,7 %	85,3 %
Skadeforsikring Sverige	88,5 %-94,0 %	89,0 %
Skadeforsikring Privat Norge	72,4 %-74,7 %	73,0 %
Skadeforsikring Commercial Norge	75,0 %-79,9 %	75,0 %
Gjensidige Mobilitet	IA	IA

Vekstrate i terminalledd

Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent for skadeforsikringsvirksomheten og 3,0 prosent for Gjensidige Mobilitet. Dette er samme vekst som ble brukt i 2023. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike markedene.

Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,0 prosent, ned med 0,5 prosentpoeng fra 2023 Gjensidige Mobilitet bruker 10,5 prosent. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Selv om disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall er det ikke identifisert at dette vil medføre behov for nedskrivning, jf. tabell.

				Vekst reduseres med 1 pp i
	Diskonteringsrente øker med 1	Vekst reduseres med 2 pp ift.		terminalleddet i forhold til
Sensitivitetstabell goodwill	pp	forventet neste 3 år	CR øker med 2 pp neste 3 år		forventet Alle forhold inntreffer samtidig
Skadeforsikring Danmark	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Sverige	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Privat Norge	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Commercial Norge	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Gjensidige Mobilitet	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	IA	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov

				Andre
Millioner kroner	Goodwill	Kundeforhold	Programvare	immaterielle eiendeler	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	5 564,9	1 787,8	958,7	837,6	9 148,9
Tilganger	9,8	314,3	198,6	17,6	540,2
Tilganger ved virksomhetssammenslutning	118,2	130,6			248,8
Avgang/reklassifiseringer			-187,1	-265,2	-452,3
Valutakursdifferanser	257,3	60,3	42,8	58,4	418,9
Per 31. desember 2023	5 950,1	2 293,0	1 013,0	648,3	9 904,5
Prosjekter i arbeid			792,4		792,4
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	5 950,1	2 293,0	1 805,4	648,3	10 696,9
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023	-271,3	- 1 072,4	-449,7	-679,4	- 2 473,0
Avskrivning		-141,0	-208,6	-30,2	-379,8
Nedskrivninger	-4,0		-23,8		-27,8
Avgang/reklassifiseringer			187,1	265,2	452,3
Valutakursdifferanser	-11,5	-47,9	-18,1	-49,1	-126,6
Per 31. desember 2023	-286,8	- 1 261,3	-513,2	-493,5	- 2 554,8
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	5 293,6	715,4	508,9	158,1	6 676,0
Per 31. desember 2023	5 663,4	1 031,7	1 292,2	154,9	8 142,1
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2024	5 950,1	2 293,0	1 013,0	648,3	9 904,5
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	-551,9	-53,8		-199,4	-805,1
Tilganger	3,1		183,6		186,7
Avgang/reklassifiseringer		-257,0	-224,2	-27,6	-508,8
Valutakursdifferanser	174,6	64,2	18,2	24,6	281,6
Per 31. desember 2024	5 575,9	2 046,5	990,6	446,0	9 058,9
Prosjekter i arbeid			1 078,1		1 078,1
Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid	5 575,9	2 046,5	2 068,6	446,0	10 137,0
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2024	-286,8	- 1 261,3	-513,2	-493,5	- 2 554,8
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	59,1	53,8		157,5	270,3
Avskrivning		-187,7	-209,7	-15,1	-412,5
Nedskrivninger	-0,8		-60,4		-61,1
Avgang/reklassifiseringer		257,1	224,5		481,5
Valutakursdifferanser	-5,2	-36,6	-8,2	-21,3	-71,3
Per 31. desember 2024	-233,6	- 1 174,8	-567,0	-372,5	- 2 347,9
Balanseført verdi
Per 1. januar 2024	5 663,4	1 031,7	1 292,2	154,9	8 142,1
Per 31. desember 2024	5 342,3	871,7	1 501,6	73,5	7 789,0

13. Eiendom, anlegg og utstyr

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Innregning og måling

Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet.

Etterfølgende utgifter

Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper.

Avskrivning

Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats:

• eierbenyttet eiendom	10-50 år
• rett-til-bruk eiendom	2-10 år
• anlegg og utstyr	3-10 år

• rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år

Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-tilbruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger.

I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Verdifall på eiendeler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall.

Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer.

EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE

Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført i henhold til IFRS 16 Leieavtaler. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Ved årets slutt har Gjensidige inngått to leiekontrakter som ikke er tatt i bruk og som utgjør 188,6 millioner kroner. Disse kontraktene trer i kraft i år 2026 og er ikke balanseført per 31. desember 2024.

Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser.

Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser.

	Eierbenyttet	Rett -til -bruk	Anlegg	Rett -til -bruk
Millioner kroner	eiendom	eiendom	og utstyr	anlegg og utstyr	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	31,5	1 849,3	348,2	24,2	2 253,3
Tilganger		244,3	171,2	11,5	427,0
Avgang	-0,1	-153,4	-62,0	-14,0	-229,4
Valutakursdifferanser	0,1	35,1	9,4	0,5	45,1
Per 31. desember 2023	31,5	1 975,4	466,9	22,2	2 496,0
Prosjekter i arbeid			194,8		194,8
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	31,5	1 975,4	661,7	22,2	2 690,8
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023	-0,6	-566,3	-220,8	-10,6	-798,3
Avskrivninger		-201,7	-71,6	-7,1	-280,4
Avgang	0,1	153,4	55,1	10,4	218,9
Valutakursdifferanser		-11,5	-5,4	-0,1	-17,0
Per 31. desember 2023	-0,5	-626,2	-242,7	-7,4	-876,8
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	30,9	1 282,9	308,3	13,7	1 635,9
Per 31. desember 2023	31,0	1 349,2	419,0	14,9	1 814,0
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2024	31,5	1 975,4	466,9	22,2	2 496,0
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg			3,3		3,3
Tilganger		73,6	101,5	7,2	182,3
Avgang	-1,3	-121,0	-200,3	-4,9	-327,4
Valutakursdifferanser		25,8	6,4	0,4	32,6
Per 31. desember 2024	30,2	1 953,8	377,8	24,9	2 386,7
Prosjekter i arbeid			146,4		146,4
Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid	30,2	1 953,8	524,1	24,9	2 533,1
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2024	-0,5	-626,2	-242,7	-7,4	-876,8
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg			-3,3		-3,3
Avskrivninger		-181,4	-72,7	-7,3	-261,4
Avgang	0,5	66,3	188,8	4,0	259,6
Valutakursdifferanser		-10,1	-3,7	-0,2	-14,0
Per 31. desember 2024	0,0	-751,5	-133,6	-10,9	-895,9
Balanseført verdi
Per 1. januar 2024	31,0	1 349,2	419,0	14,9	1 814,0
Per 31. desember 2024	30,2	1 202,4	390,5	14,1	1 637,2

14. Investeringseiendom

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR INVESTERINGSEIENDOM

Innregning og måling

Investeringseiendom innregnes til anskaffelseskost inkludert transaksjonskostnader. Kostnader til investeringseiendom under oppføring måles til kost frem til eiendommen er ferdigstilt. Ved etterfølgende måling verdsettes investeringseiendom til virkelig verdi. Investeringseiendom defineres som eiendom som benyttes av leietakeren for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning eller begge deler.

Etterfølgende utgifter

Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av investeringseiendom, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper.

Fraregning

Investeringseiendom fraregnes ved salg eller dersom investeringseiendommen er tatt ut av bruk med endelig virkning, og man ikke forventer ytterligere økonomiske fordeler av eiendelen. Tidspunkt for fraregning er når mottaker oppnår kontroll over investeringseiendommen.

Virkelig verdi av investeringseiendom

Virkelig verdi er basert på kvartalsvise verdsettelser utført av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører, og gjøres i tråd med IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Ved verdivurdering av kontantstrømseiendommer er verdien til eiendommen lik summen av nåverdiene til kontraktsleiene, nåverdiene til leiefornyelsene (markedsleiene hensyntatt friksjonsledighet og evt.

leietakertilpasninger), nåverdiene til kostnadene (eierkostnader, evt. leietakertilpasninger) og nåverdien til restverdien.

Virkelig verdi beregnet av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører, er basert på markedssammenlignbar kunnskap og oppfatning av det relevante markedet, geografisk beliggenhet, type eiendom, erfaringstall og øvrige relevante kilder.

Endring i virkelig verdi, inkludert gevinst og tap ved salg av investeringseiendom, innregnes i resultatregnskapet i den perioden det oppstår.

Investeringen er plassert i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet fordi verdsettelsen er basert på ikke observerbare markedsdata.

INVESTERINGSEIENDOM I GJENSIDIGE

Gjensidige har investert i to sentralt beliggende kontoreiendommer i Oslo, og begge eiendommen ble kjøpt i kort tid innen årsslutt i 2024. Balanseført virkelig verdi av investeringseiendommene er per 31. desember 2024 basert på transaksjonsprisen ved kjøpet, men vil i kvartalene fremover verdsettes av eksterne aktører.

Det er fokus på å inngå leiekontrakter med leietakere som har god kredittverdighet, diversifisering i forhold til bransjeeksponering og durasjon på leiekontraktene. Begge eiendommene har ved årsslutt gjeldende leiekontrakter.

Millioner kroner					2024
Inntekter fra investeringseiendom
Leieinntekter					2,6
Kostnader (inkludert reparasjon og vedlikehold) som har bidratt til å genere inntekter					-2,3
Økning/reduksjon av virkelig verdi gjennom året					10,3
Netto inntekter fra investeringseiendom					10,6
Millioner kroner					2024
Virkelig verdi
Per 1. januar
Tilganger					1 102,7
Økning/reduksjon av virkelig verdi gjennom året					10,3
Per 31. desember					1 113,0
			Gjennomsnittlig
Millioner kroner	Sted	Brutto areal	leieperiode i antall år	Nivå 3	Virkelig verdi
Type eiendom
Kontorer	Oslo	22 135	7,3	1 113,0	1 113,0
Per 31. desember 2024				1 113,0	1 113,0

15. Pensjon

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON

Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser..

Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene.

Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper.

GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER

Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav.

Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år.

Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge.

Ytelsesbasert pensjonsordning

Beskrivelse av ordningen

Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år.

Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner.

Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften.

Aktuarielle forutsetninger

Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen.

Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2024 satt til 3,9 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder.

Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon.

Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer.

Risiko

Den finansielle hovedrisikoen er et scenario med høy renteoppgang, fall i aksjer og økt kredittrisiko. I denne situasjonen vil Gjensidige måtte finansiere mye av tapet i tapsåret, og pensjonistene vil i framtidige år nyte godt av det framtidige økte renteoverskudd.

Pensjonsregulering på de usikrede pensjonene følger den sikrede ordningen og økt avkastning i pensjonsmidlene vil således også påvirke den usikrede ordningen.

Pensjonsmidlene består av 90,9 prosent rentepapir med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko på A-nivå i gjennomsnitt. Pensjonsmidlene har 9,1 prosent eksponering mot aksjer.

Et fall i aksjer på 30-42 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av avkastningen på obligasjoner samt en reduksjon i bufferfondet.

Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser.

Pensjonsregulering

Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet.

Pensjonsforpliktelsen beregnes først uten pensjonsregulering, da Gjensidige ikke har et mål eller avtale om noen spesiell regulering annet enn at pensjonskassen skal regulere pensjonene i henhold til avkastningen i pensjonskassen. Pensjonsreguleringen følger da avkastningen i pensjonskassen i inneværende år og i alle påfølgende år. Finansielt sett er dette en kompleks reguleringsform som avhenger av diskonteringsrenten, garantirenten i pensjonskassen, bufferkapitalnivået og levetidsutvikling. Disse effektene er innregnet som pensjonsregulering. Det vil ikke oppstå overfinansiering etter IAS19 IFRIC4.

Risiko i pensjonsmidler, pensjonsforutsetninger og pensjonsregulering

Pensjonsmidlene er eksponert med 9,1 prosent aksjer og 90,9 prosent renter. Eiendelene er fordelt basert på pensjonskassens avkastningsrapport. I pensjonskostnaden er det lagt inn en forventet avkastning tilsvarende 12års punktet på diskonteringskurven (4,4 prosent OMF-rente). Den forventede avkastning på obligasjonene i pensjonsmidlene er høyere enn diskonteringsrenten på grunn av høyere kredittrisiko.

Det beregnes sensitivitet ved 1 prosent skift opp eller ned av rentekurven. Skift i rentekurven påvirker også avkastningen på obligasjoner noe som gir cirka 4 prosent økt avkastning eller 4 prosent verditap.

Kredittrisiko

Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 5,2 prosent i pensjonsmidlene.

Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko.

Aksjerisiko

Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 9,1 prosent.

Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Risikoen er målt til 42 prosent potensielt fall på 1-års horisont. Effekten vil være 3,8 prosent fall i pensjonsmidlene.

Valutarisiko

Valutaeksponering skal som hovedregel valutasikres 100 prosent, med svingningsrom +/- 20 prosentenheter. Unntatt fra hovedregelen er investeringer i aksjer, private equity og emerging market obligasjoner denominert i utenlandsk valuta. Disse investeringene kan ha en sikringsgrad på 0-100

prosent. Åpen posisjon i valuta skal ikke overstige cirka 7 prosent av pensjonsmidlene. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 2,4 prosent. En betydelig valutaendring på globalbasis basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) betyr et 25 prosent tap på valutaposisjonen cirka 1,7 prosent på pensjonsmidlene.

De garanterte pensjonsforpliktelsene er kun eksponert mot norske kroner. Pensjonsreguleringen kan bli påvirket dersom valutatap/gevinst vesentlig påvirker avkastningen.

Levetid og uførhet

Levetidsforutsetningene er i 2025 basert på tabellen K2013FT.

Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere.

Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer.

Lønnsutvikling

De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene.

Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå.

Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,0 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,5 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,7 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning. Dersom G går ned med ett prosentpoeng øker forpliktelsen med 0,6 prosent for sikret og 4,0 prosent på usikret ordning.

Minstekrav til nivået på pensjonsmidler

Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler.

I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en tilstrekkelig solvenskapitaldekning per 31. desember 2024. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler.

Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP)

Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere.

Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning.

Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte.

Millioner kroner	Sikret 2024	Usikret 2024	Sum 2024	Sikret 2023	Usikret 2023	Sum 2023
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen
Per 1. januar	2 257,4	770,9	3 028,3	2 243,4	737,0	2 980,4
Årets pensjonsopptjening	30,6	13,0	43,6	27,9	11,3	39,2
Arbeidsgiveravgift av årets opptjening	5,8	2,5	8,2	5,2	2,1	7,3
Rentekostnad	91,6	29,9	121,5	81,2	25,6	106,8
Aktuarielle gevinster og tap	102,0	40,0	142,0	197,6	43,9	241,4
Utbetalte ytelser	-123,5	-45,0	-168,6	-126,2	-42,9	-169,1
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-25,3	-7,9	-33,2	-17,6	-8,3	-26,0
Nye avtaler		9,4	9,4
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen				-154,1		-154,1
Kursendringer i utenlandsk valuta		1,6	1,6		2,2	2,2
Per 31. desember	2 338,5	814,2	3 152,7	2 257,4	770,9	3 028,3
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
Per 1. januar	2 437,5		2 437,5	2 426,2		2 426,2
Renteinntekt	101,0		101,0	91,2		91,2
Avkastning ut over renteinntekt	80,0		80,0	-48,2		-48,2
Bidrag fra arbeidsgiver	158,5	7,9	166,4	110,3	8,3	118,7
Utbetalte ytelser	-123,3		-123,3	-124,5		-124,5
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-25,2	-7,9	-33,1	-17,4	-8,3	-25,8
Per 31. desember	2 628,5		2 628,5	2 437,5		2 437,5
Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen	2 338,5	814,2	3 152,7	2 257,4	770,9	3 028,3
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	2 628,5		2 628,5	-2 437,5		-2 437,5
Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler	-290,0	814,2	524,2	-180,1	770,9	590,7
Pensjonskostnad innregnet i resultatet
Årets pensjonsopptjening	30,6	13,0	43,6	27,9	11,3	39,2
Rentekostnad	91,6	29,9	121,5	81,2	25,6	106,8
Renteinntekt	-101,0		-101,0	-91,2		-91,2
Nye avtaler		9,4	9,4
Arbeidsgiveravgift	5,8	2,5	8,2	5,2	2,1	7,3
Pensjonskostnad	27,0	54,8	81,7	23,1	39,0	62,1
Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	27,0	54,8	81,7	23,1	39,0	62,1

2024	2023
-3 484,5	-3 349,6
80,0	-48,2
-58,2	-191,5
-83,7	-50,0
	154,1
0,5	0,7
-3 545,9	-3 484,5
4,40%	4,17%
3,90%	4,00%
3,70%	3,90%
401,9	342,1
35,6	30,3
35,9	31,5
138,7	96,5

	Endring i	Endring i
	pensjons	pensjons
Prosent	forpliktelse 2024	forpliktelse 2023
Sensitivitet
- 1 %-poeng diskonteringsrente	11,2 %	12,5 %
+ 1 %-poeng diskonteringsrente	-9,5 %	-9,9 %
- 1 %-poeng lønnsjustering	-3,1 %	-2,9 %
+ 1 %-poeng lønnsjustering	3,1 %	3,3 %
- 1 %-poeng G-regulering	1,4 %	1,6 %
+ 1 %-poeng G-regulering	-1,7 %	-1,5 %
- 1 %-poeng pensjonsregulering	-2,6 %	-3,4 %
+ 1 %-poeng pensjonsregulering	4,8 %	8,1 %
10 % redusert dødelighet	2,3 %	2,6 %
10 % økt dødelighet	-3,5 %	-3,4 %

Verdsettelseshierarki 2024	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelses -
		Verdsettelses -	teknikk basert på
		teknikk basert på	ikke -
	Kvoterte priser i	observerbare	observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		239,2		239,2
Obligasjoner	2 193,6	195,7		2 389,3
Sum	2 193,6	434,9		2 628,5
Verdsettelseshierarki 2023	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelses -
		Verdsettelses -	teknikk basert på
		teknikk basert på	ikke -
	Kvoterte priser i	observerbare	observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		131,6		131,6
Obligasjoner		2 305,9		2 305,9
Sum		2 437,5		2 437,5

16. Finansielle instrumenter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER

Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring styres separat. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje.

Målekategorier

Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene.

Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen.

Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra

forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser.

Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet.

De finansielle eiendelene i pensjonsvirksomhetens kollektivportefølje er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten, med gjeldsinstrumenter som har en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene for forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. De finansielle eiendelene i unit-link porteføljen og selskapsporteføljen måles til virkelig verdi over resultatet.

For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater og forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser).

Innregning og fraregning

Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnader kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet.

Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (ekskl. eiendom).

I kategorien finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, utlån, eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg og forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg.

Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost.

I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser.

Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.

Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost

Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden.

Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt.

Definisjon av virkelig verdi

Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold.

Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet.

De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor.

Kvoterte priser i aktive markeder

Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet:

• Børsnoterte aksjer
• Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet:

• Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.).
• Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondet virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i.
• Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt.
• Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner.

Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata

Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet:

• Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser.
• Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v.

Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre

Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret.

Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre

Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler

reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer.

KLASSIFISERING, VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER

Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassifiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningsbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter.

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater til virkelig verdi over resultatet		96,2	560,2
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring			15,2
Aksjer og andeler		2 771,6	3 437,4
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg		64 525,9	50 047,6
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning		65 038,7	62 761,6
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg		12 081,9	9 722,2
Utlån		293,2	302,0
Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost
Andre fordringer	17	6 038,0	4 605,3
Kontanter og kontantekvivalenter		3 686,4	2 986,9
Sum finansielle eiendeler		154 531,8	134 438,5
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		503,2	398,6
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring		19,3
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg		76 607,8	59 769,8
Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Ansvarlig lån 1	21	4 091,5	2 898,7
Andre finansielle forpliktelser	22	4 792,0	4 673,6
Sum finansielle forpliktelser		86 013,7	67 740,8
1 Virkelig verdi av ansvarlig lån		4 148,6	2 911,7

VERDSETTELSESHIERARKI 2024

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses	Verdsettelses
		teknikk basert på	teknikk basert på
	Kvoterte priser i aktive	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner	markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		96,2		96,2
Aksjer og andeler	194,7	1 134,6	1 442,3	2 771,6
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg		62 546,3	1 979,6	64 525,9
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	18 037,8	44 861,5	2 139,4	65 038,7
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg		12 081,9		12 081,9
Utlån		283,7	9,5	293,2
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		503,2		503,2
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring		19,3		19,3
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg		74 628,2	1 979,6	76 607,8
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån		4 148,6		4 148,6

VERDSETTELSESHIERARKI 2023

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses	Verdsettelses
		teknikk basert på	teknikk basert på
	Kvoterte priser i aktive	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner	markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		560,2		560,2
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring		15,2		15,2
Aksjer og andeler	251,4	1 671,9	1 514,1	3 437,4
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg		48 176,8	1 870,8	50 047,6
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	19 359,8	41 369,8	2 032,1	62 761,6
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg		9 722,2		9 722,2
Utlån		281,3	20,7	302,0
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		398,6		398,6
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg		57 899,0	1 870,8	59 769,8
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån		2 911,7		2 911,7

AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2024

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet
		tap innregnet i				til/fra	Valuta		av rapporterings
Millioner kroner	Per 31.12.2023	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	effekt	Per 31.12.2024	perioden
Aksjer og andeler	1 514,1	22,1	152,6	-246,8			0,4	1 442,3	22,1
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg	1 870,8	158,3	329,3	-319,4	-59,4			1 979,6	158,3
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 032,1	169,5	381,1	-528,5			85,2	2 139,4	181,5
Utlån	20,7	0,0			-11,2			9,5	0,0
Sum	5 437,6	349,9	863,0	-1 094,7	-70,6		85,6	5 570,8	361,9

AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2023

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet
		tap innregnet i				til/fra	Valuta		av rapporterings
Millioner kroner	Per 31.12.2022	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	effekt	Per 31.12.2023	perioden
Aksjer og andeler	1 454,2	-5,5	167,8	-102,9			0,5	1 514,1	-5,5
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg		-178,0			-50,8	2 099,6		1 870,8	-228,8
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 166,3	93,7	756,7	-31,9	-35,7		83,1	2 032,1	107,8
Utlån	10,8	3,3	8,2	-1,3	-0,3			20,7	3,3
Total	2 631,3	-86,6	932,7	-136,1	-86,8	2 099,6	83,5	5 437,6	-123,3

AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2024

		Ikke-kontantstrømmer
		Kontant
Millioner kroner	Per 31.12.2023	strømmer	Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer	Per 31.12.2024
Fondsobligasjoner ¹	1 218,0	796,8	4,8	2 019,6
Ansvarlig lån	2 898,7	1 190,9	1,9	4 091,5

¹ Inklusive påløpte renter, 23.3 millioner kroner.

AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2023

	Ikke-kontantstrømmer
		Kontant
Millioner kroner	Per 31.12.2022	strømmer		Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer	Per 31.12.2023
Fondsobligasjoner ¹	1 212,8			5,2	1 218,0
Ansvarlig lån	2 397,0	500,4		1,3	2 898,7

¹ Inklusive påløpte renter, 19.6 millioner kroner.

17. Aksjer og andeler

Millioner kroner	Org. nr.	31.12.2024
Gjensidige Forsikring ASA
Norske finansaksjer og egenkapitalbevis
DNB Bank ASA	984 851 006	24,8
SpareBank 1 SMN	937 901 003	12,9
SpareBank 1 Østlandet	920 426 530	5,2
Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis		42,9
Andre aksjer
Cloudberry Clean Energy AS	919 967 072	50,4
Mowi ASA	964 118 191	25,3
Investor AB		24,8
Equinor ASA	923 609 016	22,6
Schibsted ASA	933 739 384	16,8
Telenor ASA	982 463 718	15,8
Yara International ASA	986 228 608	14,1
Orkla ASA	910 747 711	11,3
Helgeland Invest AS	939 150 234	11,0
Aker ASA	886 581 432	10,2
Norsk Hydro ASA	914 778 271	10,0
Norconsult ASA	963 865 724	8,9
Scalepoint Technologies Limited		8,5
Aker BP ASA	989 795 848	8,1
Mimiro Holding AS	821 186 382	7,4
Vår Energi ASA	919 160 675	7,1
Europris ASA	997 639 588	5,8
Helgeland Industriutvikling AS	826 335 912	5,7
Nordic Credit Rating AS	917 685 991	5,5
Midvest I A		4,5
Cadeler A/S		3,8
Norinnova AS	957 915 035	2,1
Varsamma AB		2,1
Øvrige aksjer		4,5
Sum andre aksjer		286,1

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2024
1 Andeler
		Fond med
Alma Advent Global Convertible Fund		konvertible	311,4
		obligasjoner
Storebrand Global Indeks	989 133 241	Aksjefond	219,1
American Century Concentrated Global Growth		Aksjefond	186,8
RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund		Aksjefond	172,4
Invesco Credit Partners LP II		Hedgefond	161,8
Signord IS - A		PE fond	151,3
Barings Global Special Situations Credit Fund		Hedgefond	133,1
Hitecvision New Energy Fund		PE fond	123,0
Nordea Stabile Aksjer Global Valutasikret		Aksjefond	119,5
Northzone VIII LP		PE fond	105,9
Invesco Credit Partners LP III		Hedgefond	93,1
NPEP Erhvervsinvest IV IS		PE fond	85,1
Invesco Credit Partners LP		Hedgefond	80,0
Norvestor VII LP		PE fond	72,8
HitecVision VI LP		PE fond	47,3
HitecVision VII		PE fond	35,8
NPEP Triton IV IS		PE fond	33,1
NPEP Procuritas VI IS		PE fond	28,9
Northzone VII LP		PE fond	24,3
Argentum Secondary III		PE fond	24,2
Signord IS - B		PE fond	23,8
Øvrige andeler			154,8
Sum andeler			2 387,5

¹ Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer.

Aksjer og andeler eid av filialer

Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial	8,0
Sum aksjer og andeler eid av filialer	8,0
Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA	2 724,5
Aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper
Aksjer og andeler eid av Gjensidige Pensjonsforsikring AS	43,2
Aksjer og andeler eid av Gjensidige Mobility Group AS	3,9
Sum aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper	47,1
Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring konsern	2 771,6

18. Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg

Eiendelene i livsforsikring med investeringsvalg skal til enhver tid motsvare verdien av forpliktelsen i livsforsikring med investeringsvalg. Konsernet er ikke utsatt for investeringsrisiko på disse eiendelene da verdien tilfaller kundene som tar all risikoen. Det er ikke garantert noe minsteavkastning ovenfor kundene.

Millioner kroner	2024	2023
Investeringer i tilknyttede foretak	1 979,6	1 870,8
Aksjer og andeler	62 546,3	48 176,8
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	12 081,9	9 722,2
Sum eiendeler	76 607,8	59 769,8

19. Andre fordringer

Millioner kroner	2024	2023
Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning	403,1	212,9
Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse	111,0	111,0
Trafikkforsikringsavgift fra kunder	1 738,5	1 885,9
Bompengepasseringer fra kunder	470,1	432,2
Fordringer på forsikringsselskaper	1 705,3	784,9
Innkreving av premie på vegne av andre selskaper	496,6	542,2
Diverse fordringer	1 244,9	754,4
Tapsavsetning	-131,5	-118,2
Sum andre fordringer	6 038,0	4 605,3

Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer.

20. Egenkapital

AKSJEKAPITAL

Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt.

Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer.

I tusen aksjer	2024	2023
Utstedte 1. januar	500 000	500 000
Utstedte 31. desember	500 000	500 000

Egne aksjer

Pålydende av foretakets egne aksjer går til fradrag i aksjekapital. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen opptjent egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke.

Egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger er kjøpt til en snittkurs på 182,38 kroner (167,67) og videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 26.

Antall egne aksjer	2024	2023
1. januar	46 683	48 449
Kjøp	463 484	482 274
Videresalg til ansatte	-372 643	-404 744
Tildeling i godtgjørelsesordningen	-20 022	-19 818
Tildeling i aksjespareordningen	-66 586	-59 478
31. januar	50 916	46 683

AKSJER OG RETTIGHETER TIL AKSJER SOM EIES AV KONSERNLEDELSEN OG STYRET

	Ikke innløste	Eier aksjer	Ikke innløste	Eier aksjer
Antall	aksjer 2024	2024	aksjer 2023	2023
Konsernledelsen
Geir Holmgren, konsernsjef	7 637	46 885	112	45 500
Jostein Amdal, konserndirektør	6 146	33 613	6 055	31 549
Catharina Hellerud, Chief Risk Officer	701	29 353	2 219	28 562
Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør	5 966	6 855	5 362	4 879
Rene Fløystøl, konserndirektør	5 068	10 246	4 712	7 297
Berit Nilsen, konserndirektør	4 052	3 165	2 555	2 157
Siri Langangen, konserndirektør	942	404
Sverre Johan Rostoft, konserndirektør	829	1 185		781
Vivi Kofoed, konsendirektør	280	2 001
Styret
Gisele Marchand, leder		2 481		2 481
Eivind Elnan		3 200		3 200
Hilde Merete Nafstad		3 946		3 946
Vibeke Krag		1 500		1 500
Gyrid Skalleberg Ingerø		2 000
Tor Magne Lønnum		13 000		13 000
Gunnar Sellæg		1 000		1 000
Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant		2 327		1 800
Ruben Pettersen, ansatterepresentant		2 311		1 663
Sebastian Buur Gabe Kristiansen, ansatterepresentant		1 756		1 368

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26.

OVERKURS

Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs.

AKSJEBASERT BETALING

Aksjebasert betaling består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte, se note 26.

FONDSOBLIGASJON

Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital.

ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL

Annen opptjent egenkapital består av valutakursdifferanser, ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel, resultater, samt beløp som overskrider pålydende ved kjøp og salg av egne aksjer.

Valutakursdifferanser

Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer.

Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel

Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse.

Resultater

Årets og tidligere års resultat inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond og garantiordning).

Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondene tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital.

Naturskadekapital

Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, slik som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser.

Garantiordningen

Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann.

UTBYTTE

Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.

Foreslått per ordinær aksje:

Millioner kroner	2024	2023
Per 31. desember
9,00 kroner (8,75) basert på årets resultat1	4 500,0	4 375,0
1,00 kroner (0,00) basert på utdeling av overskuddskapital1	500,0

¹ Foreslått utbytte for 2024 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser.

AKSJEEIERE

Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent:

Investor	Eierandel i prosent
Gjensidigestiftelsen	62,24 %
Folketrygdfondet	4,71 %
DWS Investment Gmbh DWS top dividende	2,37 %

Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Euronext basert på eierregister i VPS per 31. desember 2024. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt.

21. Hybridkapital

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL

Gjensidige har ansvarlige lån og fondsobligasjoner der sistnevnte regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital.

De ansvarlige lånene har en løpetid på 30 år, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang om lag fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency IIregelverket for Tier 2 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Lånene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Amortiseringsbeløpet innregnes i finansresultatet sammen med påløpte rentekostnader.

Fondsobligasjonene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency II-regelverket for Tier 1 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske kravene innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene, tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i

IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Instrumentene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Rentene og amortiseringsbeløpet presenteres ikke i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital. Skatteeffekten av påløpte renter innregnes i årets skattekostnad.

FRN Gjensidige Forsikring ASA 2024/2054 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2024/2054 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2023/2053 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2021/2051 SUB ISIN NO0013387308 NO0013167189 NO0013024000 NO0010965437 Utsteder Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 900 800 1 200 1 200 Valuta NOK NOK NOK NOK Utstedelsesdato 5.11.2024 28.2.2024 26.9.2023 7.4.2021 Forfall 5.11.2054 28.2.2054 29.12.2053 7.4.2051 Første tilbakebetalingsdato 5.8.2030 28.5.2029 29.9.2028 7.10.2026 Rentesats NIBOR 3M + 1,45 % NIBOR 3M + 1,70 % NIBOR 3M + 2,25 % NIBOR 3M + 1,10 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei Nei Nei

FONDSOBLIGASJONER

	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA	Forsikring ASA
	2024/PERP C	2021/PERP C
	HYBRID	HYBRID
ISIN	NO0013177220	NO0010965429
	Gjensidige	Gjensidige
Utsteder	Forsikring ASA	Forsikring ASA
Hovedstol, NOK millioner	800	1 200
Valuta	NOK	NOK
Utstedelsesdato	12.3.2024	7.4.2021
Forfall	Evigvarende	Evigvarende
Første tilbakebetalingsdato	12.12.2029	7.4.2026
	NIBOR 3M +	NIBOR 3M +
Rentesats	2,80 %	2,25 %
Generelle vilkår
Regulatorisk regelverk	Solvens II	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja	Ja
Konverteringsrett	Nei	Nei

ANSVARLIGE LÅN

22. Avsetninger og andre forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER

Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig.

Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften.

Millioner kroner	2024	2023
Andre avsetninger
Restruktureringskostnader 1	48,8	81,1
Avsetning bonusordninger	241,7	244,6
Andre avsetninger	312,7	226,0
Sum andre avsetninger	603,2	551,7
Restruktureringskostnader 1
Avsetning per 1. januar	81,1	67,8
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	-3,8
Nye avsetninger	40,8	61,3
Avsetninger benyttet i løpet av året	-14,9	-49,4
Tilbakeførte avsetninger	-54,8
Valutakursdifferanser	0,4	1,3
Avsetning per 31. desember	48,8	81,1

¹Det er i 2024 avsatt 48,8 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge og Danmark. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene.

Andre finansielle forpliktelser

Mellomværende med brannkasser	20,9	12,8
Leverandørgjeld	130,3	334,7
Forpliktelser overfor offentlige myndigheter	539,9	401,2
Mellomværende eiendomsdrift	9,5	21,0
Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF)	1 738,5	1 885,9
Forpliktelser i forbindelse med kapitalforvaltning	29,3	114,4
Forpliktelser i forbindelse med forsikring	1 123,1	923,0
Depositum bompengebrikke	96,4	165,9
Annen gjeld	1 103,9	814,7
Sum andre finansielle forpliktelser	4 792,0	4 673,6
Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter
Skyldige offentlige avgifter	63,8	83,4
Skyldige feriepenger	371,0	378,4
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	167,4	221,8
Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	602,2	683,6

23. Leieforpliktelse

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-tilbruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen.

Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet).

I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente.

Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer.

LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE

For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres.

Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene.

Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta. Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en urdering av hvilke lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap.

Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene.

Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode.

2024	2023
1 663,6	1 512,9
-200,5	-126,0
1 463,1	1 387,0
	1 387,0
70,1	92,9
12,6	149,2
-202,2	-200,3
-39,2	-32,9
39,2	32,9
16,4	34,4
1 320,7	1 463,1
	4,8
	0,2
	1,4
	241,1
	232,1
	212,1
	191,4
	187,5
	599,4
1 713,8	1 663,6
2,9 %	2,5 %
	1 463,1 -39,3 0,2 2,9 239,1 233,0 217,8 196,2 180,4 647,2

24. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK

Transaksjoner med nærstående parter

Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet.

Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte

funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer.

Transaksjoner med samarbeidende foretak

Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår.

OVERSIKT

Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 i Gjensidige Forsikring ASA for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor.

		Prosent av
	Forretningskontor	innskutt kapital
Konsernspiss
Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA	Oslo, Norge
Andre nærstående parter/samarbeidende foretak 1
Brannkassene	Hele landet, Norge
Gjensidige Pensjonskasse	Oslo, Norge	95,9 %

¹ Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale.

TRANSAKSJONER RESULTATREGNSKAPET

Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet.

Millioner kroner	2024		2023
	Inntekt	Kostnad	Inntekt	Kostnad
Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	11,7	59,5	56,4	203,9
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	347,6	1 736,9	283,1	1 470,4
Renteinntekter og -kostnader	19,5		17,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	11,7	1,9	3,3	3,6
Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterforetak og tilknyttede foretak		201,9		17,7
Sum	390,5	2 000,2	359,7	1 695,6

KONSERNBIDRAG OG UTBYTTE

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærstående parter.

Millioner kroner	2024		2023
	Mottatt	Avgitt	Mottatt	Avgitt
Konsernbidrag
REDGO Norway AS	8,0	8,0
Gjensidige Mobility Group AS	12,0	12,0	80,0	80,0
Sum konsernbidrag	20,0	20,0	80,0	80,0
Utbytte
Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt)		3 112,0		2 723,0
Sum utbytte		3 112,0		2 723,0

MELLOMVÆRENDE

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter.

Millioner kroner	2024		2023
	Fordring	Forpliktelse	Fordring	Forpliktelse
Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser	52,9	303,8	26,1	242,9
Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS	300,0		296,2
Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser		101,9		297,1
Sum mellomværende innen konsernet	352,9	405,8	322,3	540,1
Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse 2	111,0	14,9	111,0	19,3
Sum mellomværende	463,9	420,7	433,3	559,4

² Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner.

GARANTIER

Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 25.

25. Betingede forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm.

GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER

Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 2 260,4 millioner kroner (1 316,1) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen.

Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (to) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (tre) inkludert forlengelsesopsjon.

Beløpet over inkluderer gjenstående kommitteringer på 904,0 millioner kroner i et nytt eiendomsfond uten fastsatt driftstid og inngår derfor ikke i gjennomsnittlig gjenstående år.

Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet.

I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring.

Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat. Se note 22 for informasjon om avsetninger.

Gjensidige har ingen betingede eiendeler.

Millioner kroner	2024	2023
Garantier og kommittert kapital
Kommittert kapital, ikke innbetalt	2 260,4	1 316,1

26. Aksjebasert betaling

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING

De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikke-innvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser.

Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37.

Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital.

GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER

Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger:

• Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)
• Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)

Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte.

Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i

godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen

ble basert på uriktige forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte.

Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. I 2024 hadde ansatte anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. I 2025 er maksimalt sparebeløp 100 000 kroner for ansatte i Norge og Sverige, og 90 000 danske kroner for ansatte i Danmark. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital.

Måling av virkelig verdi

Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart.

Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år.

Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger:

	Godtgjørelses ordningen			Aksjespare programmet
	2024	2023	2024	2023
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK)	169,80	186,50	182,78	169,32
Forventet avgang	I/A	IA	10 %	10 %
Forventet salg	I/A	IA	5 %	5 %
Bindingstid (år)	3	3	2	2
Forventet utbytte (NOK per aksje) 1	8,35	6,44	8,35	6,44

¹ Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort.

Personalkostnader

Millioner kroner	2024	2023
Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte	5,8	6,9
Aksjespareprogram for ansatte	22,9	21,5
Sum kostnader (note 6)	28,6	28,4

Aksjesparepgrogrammet

	2024	2023
Antall bonusaksjer
Utestående 1. januar	166 808	134 972
Tildelt i løpet av perioden	90 836	99 448
Gått tapt i løpet av perioden	-4 095	-5 740
Overført i løpet av perioden	-66 680	-59 566
Kansellert i løpet av perioden	-6 834	-2 306
Utestående 31. desember	180 035	166 808
Kan utøves 31. desember	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående bonusaksjer	0,93	1,04
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte bonusaksjer	161,38	147,98
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer overført i løpet av perioden	182,78	169,32

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter bonusaksjer og ikke opsjoner.

Godtgjørelsesordningen

		Antall kontant		Antall kontant
	Antall aksjer	oppgjorte	Antall aksjer	oppgjorte
	2024	aksjer 2024	2023	aksjer 2023
Antall aksjer
Utestående 1. januar	40 467	35 342	37 792	34 974
Tildelt i løpet av perioden	18 890	16 786	19 885	17 088
Utøvd i løpet av perioden	-20 022	-17 560	-19 818	-17 742
Justering dividende i løpet av perioden	2 222	1 856	2 608	1 022
Utestående 31. desember	41 557	36 424	40 467	35 342
Kan utøves 31. desember	0	0	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående aksjer	0,81	0,81	0,81	0,81
			2024	2023
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte aksjer 2			169,80	186,50
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i løpet av perioden			169,80	186,50
Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i kontanter			197,40	157,50

² Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet.

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner.

27. Hendelser etter balansedagen

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige.

28. Resultat per aksje

Millioner kroner	2024	2023
Resultat videreført og avviklet virksomhet	5 140,6	4 131,8
Renter på Tier 1 kapital	-134,4	-75,4
Resultat videreført og avviklet virksomhet etter renter på Tier 1 kapital	5 006,2	4 056,4
Resultat videreført virksomhet	5 182,1	4 087,1
Renter på Tier 1 kapital	-134,4	-75,4
Resultat videreført virksomhet etter renter på Tier 1 kapital	5 047,7	4 011,8
Veid gjennomsnittlig antall aksjer 1	499 954 196	499 968 719
Gjennomsnittlig antall aksjer aksjebasert betaling	159 983	151 052
Veid gjennomsnittlig antall aksjer utvannet 1	500 114 179	500 119 771
Resultat per aksje videreført og avviklet virksomhet (kroner), basis	10,01	8,11
Resultat per aksje videreført og avviklet virksomhet (kroner), utvannet	10,01	8,11
Resultat per aksje videreført virksomhet (kroner), basis	10,10	8,02
Resultat per aksje videreført virksomhet (kroner), utvannet	10,09	8,02

¹ Beholdning av egne aksjer er trukket fra ved beregningen av antall aksjer.

29. Avviklet virksomhet

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR ANLEGGSMIDLER HOLDT FOR SALG OG AVVIKLET VIRKSOMHET

En avviklet virksomhet er en del av Gjensidige som enten er avhendet, eller er klassifisert som holdt for salg, og:

• som representerer en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde,
• som er en del av en enkelt samordnet plan om å avhende en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde, eller
• som er et datterforetak anskaffet utelukkende for videresalg

Eiendeler som oppfyller kriteriene til å bli klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.

Anleggsmidler klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. For at dette skal være tilfelle må eiendelen være tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen må ha forpliktet seg til en plan om å selge eiendelen, som forventes at kvalifiserer for innregning som et fullført salg innen ett år fra tidspunktet for klassifisering.

Når Gjensidige har forpliktet seg til en plan om å selge, som innebærer tap av kontroll over et datterforetak, skal alle datterforetakets eiendeler og forpliktelser klassifiseres som holdt for salg når ovennevnte kriterier er oppfylt, uavhengig av om Gjensidige vil beholde en ikke-kontrollerende eierinteresse i sitt tidligere datterforetak etter salget, eller ikke.

Resultat etter skattekostnad fra avviklet virksomhet presenteres på egen linje i konsolidert resultatregnskap. Sammenligningstall er omarbeidet. Netto kontantstrømmer henførbare til avviklet virksomhet presenteres på egne linjer i konsolidert oppstilling av kontantstrømmer. Sammenligningstall er omarbeidet. Eiendeler og gjeld holdt for salg presenteres som separate linjer i oppstillingen av finansielle stilling. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.

AVVIKLET VIRKSOMHET I GJENSIDIGE

I juli inngikk Gjensidige Forsikring ASA en avtale med ERGO International AG om salg av datterforetaket ADB Gjensidige (Gjensidige Baltikum). ADB Gjensidige har 659 ansatte og tilbyr skadeforsikringsprodukter til privat- og næringslivskunder i Litauen, Latvia og Estland. Foretaket utgjorde det tidligere segmentet Skadeforsikring Baltikum. Den avtalte kjøpesummen var 80 millioner euro, som skal betales i sin helhet i kontanter ved sluttoppgjør (kjøpesummen ved sluttoppgjør skal justeres for eventuelle endringer i egenkapitalen mellom signering og sluttoppgjør). Gjennomføring av avtalen er blant annet betinget av vanlige myndighetsgodkjenninger og forventes å finne sted i slutten av 2025, og senest i begynnelsen av 2026. Transaksjonen medfører et regnskapsmessig tap på 123 millioner kroner for konsernet, innregnet i tredje kvartal 2024. Valutaeffekter fra tidligere perioder vil bli reversert når transaksjonen finner sted. Inntektene er sikret for valutabevegelser.

Fra og med tredje kvartal 2024 er IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet implementert. Resultater fra avviklet virksomhet presenteres separat i resultatregnskapet med sammenligningstall for 2023 og 2024. Eiendeler og gjeld holdt for salg presenteres separat i oppstillingen over finansiell stilling, uten sammenligningstall fra år til år.

Konserninterne transaksjoner er ikke lengre eliminert og inngår i henholdsvis videreført virksomhet og avviklet virksomhet i resultatet, og tilsvarende i balansen. Det er ingen vesentlige poster utover gjenforsikring. Inngående gjenforsikring er inkludert i videreført virksomhet da den ikke opphører ved salg, men vil ha et avviklingselement knyttet til seg.

Noteopplysninger er ikke gitt for Gjensidige Baltikum, bortsett fra informasjonen i denne noten.

Millioner kroner	2024	2023
Resultatregnskap
Forsikringsinntekter	1 848,7	1 639,3
Forsikringskostnader	-1 830,0	-1 772,6
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	18,7	-133,3
Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes	34,4	141,6
Resultat fra forsikringstjenester	53,1	8,2
Netto inntekter fra investeringer	61,1	61,7
Forsikringsfinansinntekter eller -kostnader	-20,2	-22,2
Andre inntekter og kostnader	-12,2	-0,6
Nedskrivning av goodwill	-123,0
Resultat før skattekostnad	-41,2	47,1
Skattekostnad	-0,4	-2,4
Resultat	-41,6	44,7
Resultat per aksje fra avviklet virksomhet, kroner (basis og utvannet)	-0,08	0,09
Alternative resultatmål
Avviklingsgevinst/-tap, netto etter gjenforsikring	-15,8	56,3
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring	5,3	3,7
Forsikringsinntekter i lokal valuta (EUR)	158,9	143,4
Skadeprosent, brutto	72,5 %	80,7 %
Netto gjenforsikringsandel	-1,9 %	-8,6 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring	70,7 %	72,1 %
Kostnadsandel	26,5 %	27,4 %
Combined ratio	97,1 %	99,5 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring	70,1 %	75,7 %

Millioner kroner	2024	2023
Finansiell stilling
Immaterielle eiendeler	431,1	534,8
Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr	45,5	49,7
Finansielle eiendeler	1 860,4	1 650,8
Andre eiendeler	280,7	280,4
Sum eiendeler	2 617,6	2 515,7
Egenkapital og forpliktelser
Egenkapital	952,4	948,8
Forsikringsforpliktelser	1 458,4	1 386,0
Finansielle forpliktelser	51,6	53,5
Andre forpliktelser	155,2	127,4
Sum egenkapital og forpliktelser	2 617,6	2 515,7
Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	26,8	15,0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-7,5	-7,2
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-7,9	-7,3
Netto kontantstrøm	11,4	0,5

REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING ASA

Regnskap Gjensidige Forsikring ASA

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 179

Resultatregnskap Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Forsikringsinntekter	5	38 371,3	34 520,5
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	5	-28 676,1	-25 625,3
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	5, 6	-4 723,4	-4 733,9
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	5	4 971,8	4 161,3
Gjenforsikringspremier	5	-971,3	-798,6
Beløp tilbakebetalt fra gjenforsikring	5	1 381,6	1 104,7
Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes	5	410,2	306,1
Resultat fra forsikringstjenester		5 382,1	4 467,4
Realisert tap fra salg av datterforetak			-13,1
Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler		1 539,3	2 205,9
Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom)		691,4	572,8
Netto realiserte gevinster og tap på investeringer		496,2	-51,9
Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer		-707,5	-401,8
Netto inntekter fra investeringer	8	2 019,3	2 311,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		-1 155,3	-1 050,3
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		206,8	6,9
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		67,5	39,6
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		0,5	-42,2
Andre inntekter	9	2,7	4,9
Andre kostnader	6	-251,2	-189,3
Resultat før skattekostnad		6 272,5	5 549,1

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Skattekostnad	10	-1 544,1	-1 433,5
Resultat før andre inntekter og kostnader		4 728,4	4 115,6
Andre inntekter og kostnader
Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse-/eiendel	14	-59,2	-129,1
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet	10	14,8	32,3
Sum andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet		-44,4	-96,8
Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet
Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet		352,7	319,8
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet	10	-66,2	-56,1
Sum andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet		286,5	263,7
Sum andre inntekter og kostander		242,1	166,9
Totalresultat		4 970,5	4 282,5

Finansiell stilling Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	Noter	31.12.2024	31.12.2023
Eiendeler
Goodwill	12	3 706,5	3 440,4
Andre immaterielle eiendeler	12	656,9	627,6
Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak	11	5 093,2	5 299,0
Aksjer i datterforetak holdt for salg	11	962,8
Investeringer i tilknyttede foretak	11	100,0	118,9
Eiendom, anlegg og utstyr	13	1 322,0	1 449,0
Pensjonsmidler	14	289,9	181,1
Finansielle eiendeler
Rentebærende fordringer på datterforetak	15	300,0	296,2
Finansielle derivater	15	96,2	575,4
Aksjer og andeler	15, 16	2 724,5	3 397,4
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	15	54 882,2	52 156,6
Utlån	15	293,2	302,0
Andre fordringer	15, 17	4 837,2	3 644,9
Fordringer innen konsernet	15	65,9	106,1
Kontanter og kontantekvivalenter	15	3 129,9	2 330,3
Andre eiendeler
Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler	5	1 921,7	1 606,3
Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter		18,8	0,8
Sum eiendeler		80 400,9	75 532,1

Oslo, 14. februar 2025

Styret i Gjensidige Forsikring ASA

Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 Naturskadekapital 2 394,3 2 380,1 Garantiavsetning 1 026,8 942,2 Annen egenkapital 14 297,8 13 784,3 Sum egenkapital 18 20 148,7 19 536,5 Forsikringsforpliktelser Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser 4, 5 42 344,4 40 205,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 63,1 60,8 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 15, 19 4 091,5 2 898,7 Finansielle derivater 15 522,5 398,6 Andre finansielle forpliktelser 15, 20 3 419,3 3 327,5 Forpliktelser innen konsernet 11, 15 297,1 322,9 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 14 804,4 762,6 Leieforpliktelse 21 1 228,3 1 329,2 Andre avsetninger 20 684,3 712,4 Avsatt utbytte 18 5 000,0 4 375,0 Forpliktelser ved periodeskatt 10 990,4 976,1 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 336,7 173,2 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 20 470,2 453,3 Sum forpliktelser 60 252,2 55 995,6

Sum egenkapital og forpliktelser 80 400,9 75 532,1

Millioner kroner Noter 31.12.2024 31.12.2023

Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	Aksjekapital	Overkurs	Aksjebasert betaling	Fonds obligasjoner	Annen opptjent egenkapital	Sum egen kapital
Egenkapital per 31.12.2022	999,9	1 430,0	121,0	1 212,8	15 934,6	19 698,3
1.1.-31.12.2023
Totalresultat
Resultat før andre inntekter og kostnader				76,1	4 039,5	4 115,6
Sum andre inntekter og kostnader			1,2	0,0	165,7	166,9
Totalresultat			1,2	76,1	4 205,3	4 282,5
Transaksjoner med eierne av foretaket
Egne aksjer	0,0				-20,7	-20,7
Utbytte					-4 374,9	-4 374,9
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital			22,9			22,9
Fondsobligasjon				0,7	-0,7
Fondsobligasjon - betalte renter				-71,6		-71,6
Sum transaksjoner med eierne av foretaket	0,0		22,9	-70,9	-4 396,3	-4 444,3
Egenkapital per 31.12.2023	999,9	1 430,0	145,1	1 218,0	15 743,5	19 536,5
1.1.-31.12.2024
Fusjon med PenSam Forsikring A/S					-23,3	-23,3
Totalresultat
Resultat før andre inntekter og kostnader				134,4	4 594,0	4 728,4
Sum andre inntekter og kostnader			1,2		241,0	242,1
Totalresultat			1,2	134,4	4 834,9	4 970,5
Transaksjoner med eierne av selskapet
Egne aksjer	0,0				-24,7	-24,7
Utbytte					-4 999,7	-4 999,7
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital			23,3			23,3
Fondsobligasjon				797,9	-1,1	796,8
Fondsobligasjon - betalte renter				-130,7		-130,7
Sum transaksjoner med eierne av foretaket	0,0		23,3	667,2	-5 025,5	-4 335,0
Egenkapital per 31.12.2024	999,9	1 430,0	169,6	2 019,6	15 529,6	20 148,7

For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 18.

Oppstilling av kontantstrøm Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter	38 856,7	33 586,4
Betalinger for inntrufne skader	-28 715,6	-23 268,5
Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas	188,1	-438,9
Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer	377,9	897,9
Utbetaling til drift, inklusive provisjoner	-4 298,7	-4 566,9
Betalt skatt	-1 451,1	-1 930,7
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	4 957,3	4 279,3
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak	-27,9	-321,5
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	-6,8	-279,8
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av kundeporteføljer - immaterielle eiendeler		44,3
Utbytte fra datterforetak		400,0
Netto innbetaling/utbetaling av konsernbidrag		-80,0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-34,8	-236,9

Millioner kroner	2024	2023
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling av utbytte	-4 374,7	-4 124,9
Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter	975,7	358,5
Netto innbetaling/utbetaling ved annen kortsiktig gjeld	13,8	68,9
Netto innbetaling/utbetaling av lån fra/til konsernforetak	19,4	16,7
Utbetalinger relatert til konserninterne egenkapitaltransaksjoner	-1 217,4	-219,7
Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer	-24,7	-20,7
Betaling av leieforpliktelser	-179,4	-170,5
Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser	-36,4	-31,7
Netto betalinger ved utstedelse/innfrielse av fondsobligasjoner	796,8	0,0
Betalte renter fondsobligasjoner	-130,7	-71,6
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-4 157,6	-4 194,9
Netto kontantstrøm	765,0	-152,5
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse	2 330,3	2 468,7
Justering av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse grunnet fusjon	22,9
Netto kontantstrøm	765,0	-152,5
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	11,8	14,1
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt ¹	3 129,9	2 330,3
¹ Inklusive bundet på skattetrekkskonto	92,8	100,8

Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 15.

Noter

1. Generelle regnskapsprinsipper

Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene.

RAPPORTERINGSENHET

Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2024 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland.

Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

Samsvarserklæring

Regnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2024, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2024, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven.

Nye standarder anvendt

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Gjensidige er omfattet av Pilar 2 regelverket som trådte i kraft 1. januar 2024. Reglene gjelder i hovedsak for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket er konsernet pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt.

Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk

Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2024, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor.

IFRS 18 Presentasjon og noteopplysninger i finansregnskap (utgitt 9. april 2024)

Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og setter krav til presentasjon og noteopplysninger i finansregnskapet. I tillegg gjennomføres enkelte mindre endringer i andre relaterte standarder som blant annet IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. Formålet med endringene er å øke sammenlignbarheten og bedre kommunikasjonen i årsregnskapet.

I resultatoppstillingen må inntekter og kostnader klassifiseres i en av fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering, skatt og avviklet virksomhet. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med IAS 1. Videre innføres det også krav om nye delsummer for driftsresultat og resultat før finansiering og inntektsskatt, i tillegg til eksisterende totalsum for resultat. For Gjensidige vil resultat fra forsikringstjenester representere driftsresultat. Skattekostnad og resultat fra avviklet virksomhet vil videreføres, mens øvrige resultatlinjer vil vurderes med hensyn til klassifisering innenfor finans, investering eller drift. Resultatet og totalresultatet vil ikke bli påvirket.

Ledelsesdefinerte resultatmål er et nytt begrep, og er definert som en delsum av inntekter og kostnader som benyttes i offentlig kommunikasjon utenfor finansregnskapet, som reflekterer ledelsens resultatperspektiv for regnskapsenheten som helhet, og som ikke er definert eller spesifisert i IFRS. Vår foreløpige vurdering er at Gjensidige ikke vil ha ledelsesdefinerte resultatmål.

Gjensidige vil fortsette å benytte den direkte metoden for kontantstrømoppstillingen. Som følge av at valgfriheten ved klassifisering av kontantstrømmer fra utbytte og renter i stor grad er fjernet vil klassifiseringen vurderes og eventuelt måtte endres.

Standarden vil tre i kraft for perioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. Gjensidige planlegger ikke å implementere standarden på et tidlig tidspunkt.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta.

For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader.

Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet.

Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader.

Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten.

All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt.

Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterforetak

Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikke-kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper.

Transaksjoner eliminert ved konsolidering

Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall.

Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen.

Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på

oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikkekontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN

Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger.

Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital.

Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter.

INNREGNING AV INNTEKTER

Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer.

Netto inntekter fra investeringer

Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

2. Bruk av estimater

Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder.

Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret.

SKADEFORSIKRING

Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC)

Kontantstrømmer for tegningskostnader

For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode.

Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden.

Tapsbringende grupper

For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter.

Tidsverdi av penger

Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger.

Forpliktelser for inntrufne skader (LIC)

Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier: produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange

personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5.

Risikojustering

Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikkefinansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene: det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten.

RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 80 prosent og basert på ultimat risiko.

Diskonteringsrenter

Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring.

Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor:

	1 år	2 år	3 år	5 år	10 år
NOK	4,51 %	4,24 %	4,21 %	4,09 %	4,03 %
DKK	2,31 %	2,17 %	2,27 %	2,35 %	2,49 %
SEK	2,38 %	2,37 %	2,41 %	2,51 %	2,73 %

Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år.

3. Risiko og kapitalstyring

For informasjon om styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko henvises det til note 3 i konsernregnskapet, som er dekkende for både Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern.

4. Forsikringsforpliktelser fordelt på bransje

			Utstedte
	Forpliktelse for	Forpliktelse for	forsikrings
	gjenværende	inntrufne	kontrakter som
Millioner kroner	dekning (LRC)	skader (LIC)	er forpliktelser
Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling	632,3	1 143,2	1 775,5
Forsikring mot inntektstap	225,8	3 547,7	3 773,5
Yrkesskadeforsikring	330,4	8 670,1	9 000,5
Motorvognforsikring - trafikk	534,3	4 679,9	5 214,2
Motorvognforsikring - øvrig	1 356,8	1 717,1	3 073,9
Sjøforsikring, transportforsikring og luftfartforsikring	31,6	197,7	229,3
Forsikring mot brann og annen skade på eiendom	3 782,5	8 462,2	12 244,7
Ansvarsforsikring	395,8	2 804,5	3 200,3
Assistanseforsikring	258,6	259,8	518,3
Forsikring mot diverse økonomiske tap	173,2	413,0	586,2
Helseforsikring	229,7	1 842,1	2 071,7
Helseforsikringsforpliktelser	0,0	100,1	100,1
Øvrige skadeforsikringsforpliktelser	1,8	554,4	556,2
Sum	7 952,6	34 391,8	42 344,4

5. Forsikringskontrakter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER

IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023.

En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontrakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter.

Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General

Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller forventes å bli tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester.

Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre.

Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser, består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering.

Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsikringskontrakter. Alle forsikringsfinansinntekter eller -kostnader presenteres i resultatet.

Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022.

SKADEFORSIKRING

Porteføljer av forsikringskontrakter

Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning:

• Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur
• På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene

Gruppering av kontrakter/tapskontrakter

Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid.

Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning.

Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter:

• Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende
• Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning

De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden.

Innregning

Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden.

Målemetode

For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. Det alt vesentlige av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene.

Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster.

Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester.

Diskontering

En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter.

OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER

Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17.

For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke.

Risikojustering

Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 80 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene.

Persentilen på 80 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko.

Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 80 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene.

Persentilen på 80 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 88 prosent for ett-årsrisikoen.

Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten.

Overgang

Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene.

	2024			2023
Millioner kroner	Eiendeler	Forpliktelser	Netto	Eiendeler	Forpliktelser	Netto
Utstedte forsikringskontrakter		42 344,4	42 344,4		40 205,3	40 205,3
Gjenforsikringskontrakter som innehas	1 921,7	63,1	-1 858,6	1 606,3	60,8	-1 545,6

AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER

	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24	7 135,5	90,3	30 820,9	2 158,5	40 205,3
Fusjon med PenSam Forsikring A/S	43,0		94,8	3,9	141,7
Forsikringsinntekter	-38 378,4				-38 378,4
Inntrufne skader			28 829,2	644,1	29 473,4
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			4 723,2		4 723,2
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			219,0	-1 006,4	-787,4
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-9,7			-9,7
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			929,1	51,0	980,1
Sum endring i resultatregnskapet	-38 378,4	-9,7	34 700,5	-311,2	-3 998,8
Forsikringsinntekter mottatt	38 934,4				38 934,4
Erstatningskostnader betalt			-28 845,6		-28 845,6
Driftskostnader betalt			-4 723,2		-4 723,2
Sum kontantstrøm	38 934,4		-33 568,8		5 365,6
Valutakursdifferanser	136,1	1,4	458,3	34,9	630,7
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24	7 870,6	82,0	32 505,7	1 886,0	42 344,4

	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	6 479,3	57,6	27 402,4	2 012,2	35 951,4
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	162,6		181,6	17,5	361,8
Forsikringsinntekter	-34 520,5				-34 520,5
Inntrufne skader			25 930,8	720,1	26 650,9
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			4 733,9		4 733,9
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-347,2	-709,4	-1 056,5
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		30,9			30,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			981,1	62,3	1 043,3
Sum endring i resultatregnskapet	-34 520,5	30,9	31 298,5	73,0	-3 118,0
Forsikringsinntekter mottatt	34 699,6				34 699,6
Erstatningskostnader betalt			-23 925,9		-23 925,9
Driftskostnader betalt			-4 733,9		-4 733,9
Sum kontantstrøm	34 699,6		-28 659,8		6 039,8
Valutakursdifferanser	314,5	1,8	598,1	55,8	970,3
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	7 135,5	90,3	30 820,9	2 158,5	40 205,3

	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
			Tidsverdi av fremtidige		Sum
Millioner kroner	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24	-17,0		1 467,0	95,6	1 545,6
Fusjon med PenSam Forsikring A/S	0,2		3,0		3,3
Gjenforsikringspremier	-993,6				-993,6
Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring			1 301,1	82,5	1 383,5
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			11,0		11,0
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			524,6	-117,7	406,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			68,0		68,0
Sum endring i resultatregnskapet	-993,6		1 904,7	-35,3	875,9
Gjenforsikringspremier betalt	978,5				978,5
Erstatningskostnader tilbakebetalt fra gjenforsikring			-1 534,6		-1 534,6
Driftskostnader gjenforsikring betalt			-11,0		-11,0
Sum kontantstrøm	978,5		-1 545,7		-567,2
Valutakursdifferanser	-5,9		6,7	0,3	1,1
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24	-37,8		1 835,8	60,6	1 858,6

	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	-29,4		514,3	36,8	521,7
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	-9,6		62,1	7,8	60,3
Gjenforsikringspremier	-752,4				-752,4
Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring			1 016,3	60,0	1 076,3
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			3,3		3,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			91,9	-9,6	82,3
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-2,6		-2,6
Sum endring i resultatregnskapet	-752,4		1 108,9	50,4	406,9
Gjenforsikringspremier betalt	744,4				744,4
Erstatningskostnader tilbakebetalt fra gjenforsikring			-245,9		-245,9
Driftskostnader gjenforsikring betalt			-3,3		-3,3
Sum kontantstrøm	744,4		-249,1		495,2
Valutakursdifferanser	30,1		30,7	0,6	61,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	-17,0		1 467,0	95,6	1 545,6

6. Kostnader

Millioner kroner	2024	2023
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	4 723,4	4 733,9
Andre kostnader	251,2	189,3
Sum kostnader	4 974,5	4 923,1

Spesifikasjon

Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13)	341,9	313,8
Lønns- og personalkostnader	4 352,0	3 928,4
IKT-kostnader	1 630,7	1 447,9
Juridisk og annen bistand	192,6	122,0
Provisjonskostnader	542,3	563,4
Kostnader allokert til inntrufne skader og finans	-2 805,2	-2 400,0
Øvrige kostnader 1	720,2	947,5
Sum kostnader	4 974,5	4 923,1

Øvrige spesifikasjoner

Lønns- og personalkostnader

Lønn	3 325,8	2 869,0
Arbeidsgiveravgift	526,3	635,4
Pensjonskostnader (note 14)	473,7	398,0
Aksjebasert betaling (note 24)	26,2	26,0
Sum lønns- og personalkostnader	4 352,0	3 928,4
Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.)
Lovpålagt revisjon ²	12,3	7,9
Andre attestasjonstjenester	0,5	0,3
Andre tjenester	0,3	1,0
Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva)

¹ Øvrige kostnader inkluderer kostnadsreduksjoner for Gjensidige Forsikring ASA i forbindelse med oppgaver utført for datterforetak, samt kostnadsallokeringer til erstatninger og finans.

² Inkluderer lovpålagte attestasjoner.

7. Godtgjørelse til ledelsen og styret

Antall årsverk på rapporteringstidspunktet var 3 366 (3 242).

LEDENDE ANSATTE

Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2024 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com.

Tusen kroner	2024	2023
Kortsiktige ytelser til ansatte	47 342,2	50 261,8
Pensjonsytelser	5 896,6	6 317,9
Sluttvederlag	8 958,3	3 187,3
Aksjebasert betaling 1	5 900,8	6 657,8
Sum	68 097,9	66 424,7

¹ Se note 24 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon.

8. Netto inntekter fra investeringer

Millioner kroner	2024	2023
Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak
Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak og tilknyttede foretak		-13,1
Nedskrivning av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak	-201,9	-4,6
Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak	-201,9	-17,7
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Aksjer og andeler Utbytteinntekter	19,9	22,1
Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler	168,3	98,1
Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler	246,3	250,7
Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler	434,5	370,9
Derivater
Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater	88,6	-20,7
Urealiserte gevinster og tap fra derivater	-547,1	217,7
Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater	-103,8	-440,9
Sum netto inntekter og kostnader fra derivater	-562,4	-243,9
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk	-127,8	127,0

Millioner kroner	2024	2023
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning
Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 125,3	2 038,2
Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 192,3	202,5
Realiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	318,7	134,4
Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 636,3	2 375,1
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning	2 636,3	2 375,1
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	2 508,5	2 502,1
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer
Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån og fordringer	95,4	79,7
Netto gevinster og tap fra utlån og andre fordringer	-0,1	-0,1
Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån og andre fordringer	47,5	59,3
Sum netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer	142,8	139,0
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost	142,8	139,0
Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader fra ansvarlig lån	-225,9	-143,1
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost	-225,9	-143,1
Netto andre finansinntekter og -kostnader 1	-207,6	-174,0
Valutakursdifferanser	3,5	5,7
Sum netto inntekter fra investeringer	2 019,3	2 311,9
Renteinntekter fra finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi over resultatet	95,4	79,7
Rentekostnader fra finansielle forpliktelser som ikke er innregnet til virkelig verdi over resultatet	-262,1	-174,8

¹ Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader.

9. Andre inntekter

REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen.

ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE

Gjensidige mottar inntekter fra kunder i forbindelse med salg av varer og tjenester av skadeforebyggende art. Abonnement inntekstføres lineært over løpetiden. Øvrige ytelser innregnes hovedsakelig på leveringstidspunktet.

Millioner kroner	2024	2023
Salgsinntekter	2,7	4,9
Sum andre inntekter	2,7	4,9

10. Skatt

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT

Skattekostnad

Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt.

Periodeskatt

Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år.

Utsatt skatt

Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet.

Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid.

Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag.

Innregning

Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt.

SKATT I GJENSIDIGE

I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i

skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene.

Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen.

Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner.

Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medførte dette at Skatteklagenemndas vedtak fikk endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del.

I 2024 har skattekontoret fattet vedtak som innebærer at for årene etter 2010 er det den opprinnelige gevinsten beregnet i forbindelse med omdanningen som legges til grunn for

skattemessige avskrivninger. Dette medfører en reduksjon av avskrivningsgrunnlaget lagt til grunn i skattemeldingene for årene 2020 – 2023, noe som gir en økning i betalbar skatt for disse årene på til sammen 12 millioner kroner.

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter.

Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninger av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECDs Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen. Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt.

Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer i. Regelverket er gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Foreløpige beregninger for 2024 indikerer at Pilar 2 effektiv skattesats er over 15 prosent i de jurisdiksjoner som konsernet opererer i, med unntak av Litauen, Estland og Finland. Det må derfor gjennomføres fullstendige beregninger før Gjensidige kan konkludere med størrelsen på en eventuell belastning vedrørende Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt, og fullstendige beregninger forventes å vise ingen eller uvesentlige effekter.

Millioner kroner	2024	2023
Spesifikasjon av skattekostnad
Betalbar skatt	-1 399,7	-1 279,3
Korreksjon tidligere år	6,5	-117,2
Endring utsatt skatt	-150,9	-37,0
Sum skattekostnad	-1 544,1	-1 433,4
Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt
Skatteøkende midlertidige forskjeller
Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	2 361,6	1 920,7
Gevinst- og tapskonto	20,0	25,0
Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger inkludert
sikkerhetsavsetning	847,0	1 923,9
Sum skatteøkende midlertidige forskjeller	3 228,6	3 869,6
Skattereduserende midlertidige forskjeller
Utlån og fordringer	-50,7	-75,7
Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer	-236,1	-830,0
Forsikring- og gjenforsikringskontrakter	-399,1	-952,1
Avsetninger for forpliktelser	-724,8	-712,4
Netto pensjonsforpliktelser	-453,0	-581,5
Sum skattereduserende midlertidige forskjeller	-1 863,7	-3 151,6
Netto midlertidige forskjeller	1 364,9	718,1
Forpliktelser ved utsatt skatt	336,7	173,2
Avstemming av skattekostnad
Resultat før skattekostnad	6 272,5	5 549,1
Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %)	-1 568,1	-1 387,3
Skatteeffekten av
Mottatt utbytte	5,4	5,5
Skattefrie inntekter og kostnader	-17,0	55,8
Renter på fondsobligasjoner	33,6	19,0
Endring i skattesats for utsatt skatt i Danmark		-10,5
Ulike skattesatser skattesats	- -4,4	1,1
Korreksjon tidligere år	6,5	-117,2
Sum skattekostnad	-1 544,1	-1 433,4
Effektiv skattesats	24,6 %	25,8 %

Millioner kroner	2024	2024
Endring i utsatt skatt
Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar	173,2	168,9
Endring utsatt skatt innregnet i resultatet	150,9	37,0
Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader
Pensjoner	-14,8	-32,3
Valutakursdifferanse	3,8	-0,3
Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen
Endringer knyttet til fusjon av PenSam Forsikring A/S	23,5
Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember	336,7	173,2
Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader
Utsatt skatt pensjoner	14,8	32,3
Betalbar skatt på omregningsdifferanser	-66,2	-56,1
Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader	-51,4	-23,8

11. Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER DATTERFORETAK OG TILKNYTTEDE FORETAK

Datterforetak er foretak der morforetaket har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak.

Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterforetak. Mottatte utdelinger innregnes i resultatregnskapet i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av kostprisen. Utbytte/konsernbidrag fra datterforetak innregnes det samme året som datterforetaket avsetter beløpet.

PRESENTASJON I REGNSKAPET

Mottatte utbytter fra datterforetak presenteres på egen linje i resultatregnskapet. Tilsvarende gjelder for realiserte gevinster og tap ved avhendelse av datterforetak og tilknyttede foretak.

Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel.

				Balanseført verdi		Balanseført verdi
Millioner kroner	Forretningskontor	Eierandel	Kostpris 31.12.2024	31.12.2024	Kostpris 31.12.2023	31.12.2023
Datterforetak og tilknyttede foretak
Gjensidige Norge AS	Oslo, Norge	100,0 %	195,7	0,2	195,7	0,2
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	Oslo, Norge	100,0 %	681,9	681,9	681,9	681,9
Samtrygd AS	Oslo, Norge	100,0 %	1,3	0,1	1,3	0,1
Lokal Forsikring AS	Oslo, Norge	100,0 %	24,0	0,3	24,0	0,3
Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S	København, Danmark	100,0 %	1,1	1,1	1,1	1,1
Försäkringshuset Amb & Rosèn AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	7,4	4,4	7,4	4,4
Gjensidige Business Services AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	1 819,9	1 819,9	1 699,9	1 699,9
ADB Gjensidige	Vilnius, Litauen	100,0 %	1 109,4	962,8	1 107,8	1 104,2
Försäkringsakademin JW AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	40,9	29,3	40,9	29,3
Nordeuropa Försäkring AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	57,2	57,2	57,2	57,2
Schysst Mobility i Sverige AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	16,8	0,3	16,8	16,8
Gjensidige Mobility Group AS	Trondheim, Norge	100,0 %	1 250,2	1 232,6	1 254,6	1 237,0
PenSam Forsikring A/S (fusjonert i 2024)	Farum, Danmark	100,0 %			297,0	297,0
Malling Core Plus Feeder AS	Oslo, Norge	100,0 %	1 096,3	1 096,3
Dansk Tandforsikring Administration Aps	Charlottenlund, Danmark	80,8 %	169,6	169,6	169,6	169,6
MyCar Group AS	Moss, Norge	33,3 %	146,1	100,0	118,9	118,9
Sum datterforetak og tilknyttede foretak			6 617,9	6 156,0	5 674,1	5 417,9

Millioner kroner	Eiendeler	Egenkapital	Gjeld	Inntekter	Totalresultat
For hele foretaket 2024
Datterforetak - tilleggsinformasjon
Gjensidige Norge AS	0,2	0,2			0,0
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	88 792,3	373,9	88 418,4	523,4	303,5
Samtrygd AS	0,1	0,1			0,0
Lokal Forsikring AS	0,4	0,4	0,0		0,0
Försäkringshuset Amb & Rosèn AB	11,3	11,3			-0,7
Gjensidige Business Services AB	1 930,9	1 816,7	114,2		50,7
ADB Gjensidige	2 306,5	641,3	1 665,2	1 848,7	0,0
Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S	1,6	1,6	0,0		0,1
Försäkringsakademin JW AB	6,0	5,1	0,9		-2,0
Nordeuropa Försäkring AB	36,7	19,9	16,8		3,0
Schysst Mobility i Sverige AB	0,6	0,6	0,0	0,1	0,0
Gjensidige Mobility Group AS	1 168,0	1 094,8	73,1	54,8	-55,7
Malling Core Plus Feeder AS	1 124,0	1 106,0	17,9		8,5
Dansk Tandforsikring Administration Aps	23,7	14,2	9,5		-1,0
Sum datterforetak	95 402,3	5 086,1	90 316,0	2 427,0	306,4
Millioner kroner	Eiendeler	Egenkapital	Gjeld	Inntekter	Totalresultat
For hele foretaket 2023

Datterforetak - tilleggsinformasjon

Gjensidige Norge AS	0,2	0,2			0,0
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	70 731,3	70,3	70 661,0	462,5	78,9
Samtrygd AS	0,1	0,1			0,0
Lokal Forsikring AS	0,4	0,4	0,0		0,0
Försäkringshuset Amb & Rosèn AB	5,8	12,0	-6,2		3,2
Gjensidige Business Services AB	1 894,6	1 727,6	167,0		97,4
ADB Gjensidige	2 101,1	534,2	1 567,0	1 639,3	75,1
Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S	1,6	1,5	0,0		0,1
Försäkringsakademin JW AB	7,9	7,1	0,8		0,1
Nordeuropa Försäkring AB	35,9	16,8	19,1		1,2
Schysst Mobility i Sverige AB	0,6	0,6	0,0	1,5	-3,7
Gjensidige Mobility Group AS	1 160,4	1 146,4	14,0	46,8	-69,2
Global Dental Insurance A/S (avviklet i 2023)				23,8	7,6
Dansk Tandforsikring Administration Aps	29,8	15,2	14,6		0,9
PenSam Forsikring A/S (fusjonert i 2024)	195,5	65,2	130,3	34,8	-5,1
Sum datterforetak	76 165,1	3 597,5	72 567,6	2 208,7	186,4

	2024	2023
Millioner kroner	¹ MyCar Group AS	MyCar Group AS
For hele foretaket
Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon
Resultat etter skatt	-15,4	-35,0
Egenkapital	120,4	96,6
¹ Foreløpige tall.

12. Goodwill og immaterielle eiendeler

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall.

For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig.

Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen.

Avskrivning

Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger:

• kundeforhold 5–10 år
• internt utviklet programvare 5–10 år
• andre immaterielle eiendeler 1–10 år

Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler

Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler og goodwill vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer, estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger:

• vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater
• vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten
• vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien
• andre eksterne eller interne indikatorer

Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen.

Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet.

Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse.

GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE

Selskapets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader.

Selskapet har fusjonert inn PenSam Forsikring A/S i Danmark fra 1 januar 2024. Ingen porteføljer eller foretak er ervervet i 2024.

Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av geopolitisk uro og klimaendringer, uten at man har observert at det har vært tilfelle.

Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler

Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. Det er i løpet av året avsatt 60,5 millioner kroner for fremtidige kostnader tilknyttet programvare som følge av at elementer av løsningene ikke vil bli tatt i bruk eller gir forventet verdi.

Vurdering verdifall goodwill

Balanseført goodwill i selskapet utgjør per 31. desember 2024 3 706,6millioner kroner.

Millioner kroner	2024	2023
Goodwill
Skadeforsikring Danmark	3 349,8	3 088,2
Skadeforsikring Sverige	228,1	223,5
Skadeforsikring Privat Norge	128,7	128,7
Sum	3 706,6	3 440,4

Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2024. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall.

Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko.

Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet

Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2028 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Ledelsens metode

Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine prognoser. Dersom man ikke har oppnådd forventet prognose for resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring.

Nivå på combined ratio (CR)

CR forutsetningene for de kontantstrøms genererende enhetene er vist i tabellen nedenfor.

		CR-nivå ved beregning av
Kontantstrømgenererende enheter	CR-nivå i vekstperioden	terminalverdi
Skadeforsikring Danmark	85,4-99,2 %	85,4 %
Skadeforsikring Sverige	88,1-89,3 %	88,7 %
Skadeforsikring Privat Norge	73,2-75,7 %	74,9 %

Vekstrate i terminalledd

Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent for skadeforsikringsvirksomheten og 3,0 prosent for Gjensidige Mobilitet. Dette er samme vekst som ble brukt i 2023. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike markedene.

Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,0 prosent, ned med 0,5 prosentpoeng fra 2023. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Selv om disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall er det ikke identifisert at dette vil medføre behov for nedskrivning, jf. tabell.

	Diskonteringsrenten øker	Vekst reduseres med 2 % pp ift.		Vekst reduseres med 1 % pp i
Sensitivitetstabell goodwill	med 1 % pp	forventet neste 3 år	CR øker med 2 % pp neste 3 år	terminalleddet ift. forventet	Alle forhold inntreffer samtidig
Skadeforsikring Danmark	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Sverige	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Privat Norge	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov

	Andre immaterielle
Millioner kroner	Goodwill	Kundeforhold	Programvare	eiendeler	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	3 353,7	850,1	330,9	536,7	5 071,4
Tilganger		328,1	3,9		332,0
Avgang/reklassifiseringer			-126,9	-259,0	-385,9
Valutakursdifferanser	186,8	41,2	8,9	46,4	283,2
Per 31. desember 2023	3 540,5	1 219,3	216,9	324,1	5 300,7
Prosjekter i arbeid			9,0		9,0
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	3 540,5	1 219,3	225,8	324,1	5 309,7
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023	-100,0	-665,9	-229,5	-414,6	- 1 410,0
Avskrivning		-53,4	-42,5	-18,0	-113,9
Nedskrivning			-23,8		-23,8
Avgang/reklassifiseringer			126,9	259,0	385,9
Valutakursdifferanser		-36,6	-5,1	-38,2	-79,9
Per 31. desember 2023	-100,0	-755,8	-174,1	-211,8	- 1 241,7
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	3 253,7	184,2	221,2	122,1	3 781,2
Per 31. desember 2023	3 440,4	463,5	51,8	112,3	4 068,0
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2024	3 540,5	1 219,3	216,9	324,1	5 300,7
Fusjon - PenSam Forsikring A/S	116,0	128,2		0,0	244,2
Tilganger	3,1				3,1
Avgang/reklassifiseringer		-125,7	-97,8		-223,4
Valutakursdifferanser	147,0	57,2	2,5	25,9	232,6
Per 31. desember 2024	3 806,6	1 279,1	121,5	350,0	5 557,2
Prosjekter i arbeid			21,6		21,6
Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid	3 806,6	1 279,1	143,1	350,0	5 578,8
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2024	-100,0	-755,8	-174,1	-211,8	- 1 241,7
Fusjon - PenSam Forsikring A/S		-3,1			-3,1
Avskrivning		-102,9	-21,6	-16,0	-140,5
Avgang/reklassifiseringer		125,7	97,9		223,5
Valutakursdifferanser		-31,5	-1,4	-20,8	-53,6
Per 31. desember 2024	-100,0	-767,6	-99,2	-248,6	- 1 215,4
Balanseført verdi
Per 1. januar 2024	3 440,5	463,5	51,8	112,3	4 068,0
Per 31. desember 2024	3 706,6	511,5	44,0	101,5	4 363,5

13. Eiendom, anlegg og utstyr

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Innregning og måling

Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet.

Etterfølgende utgifter

Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper.

Avskrivning

Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats:

• eierbenyttet eiendom	10-50 år
• rett-til-bruk eiendom	2-10 år
• anlegg og utstyr	3-10 år

• rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år

Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-tilbruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger.

I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Verdifall på eiendeler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall.

Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer.

EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE

Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført i henhold til IFRS 16 Leieavtaler. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Ved årets slutt har Gjensidige inngått to leiekontrakter som ikke er tatt i bruk og som utgjør 188,6 millioner kroner. Disse kontraktene trer i kraft i år 2026 og er ikke balanseført per 31. desember 2024.

Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser.

Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser.

	Eierbenyttet	Rett -til -bruk	Anlegg	Rett -til -bruk
Millioner kroner	eiendom	eiendom	og utstyr	anlegg og utstyr	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	30,2	1 680,4	184,1	16,6	1 911,3
Tilganger		202,8	121,0	2,5	326,2
Avgang		-135,4	-64,2	-6,3	-205,9
Valutakursdifferanser		28,8	1,1	0,4	30,3
Per 31. desember 2023	30,2	1 776,5	242,0	13,2	2 062,0
Prosjekter i arbeid			62,6		62,6
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	30,2	1 776,5	304,6	13,2	2 124,6
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023		-507,5	-145,3	-6,5	-659,3
Avskrivninger		-173,0	-22,7	-4,2	-199,9
Avgang		135,4	51,5	6,3	193,2
Valutakursdifferanser		-9,0	-0,4	-0,1	-9,6
Per 31. desember 2023		-554,2	-117,0	-4,5	-675,6
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	30,2	1 172,9	130,5	10,1	1 343,7
Per 31. desember 2023	30,2	1 222,4	187,6	8,7	1 449,0
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2024	30,2	1 776,5	242,0	13,2	2 062,0
Tilganger		59,4	33,0	7,1	99,4
Avgang		-9,1	-106,3	-4,0	-119,3
Valutakursdifferanser		22,1	1,4	0,3	23,8
Per 31. desember 2024	30,2	1 849,0	170,1	16,6	2 065,9
Prosjekter i arbeid			26,5		26,5
Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid	30,2	1 849,0	196,6	16,6	2 092,5
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2024		-554,2	-117,0	-4,5	-675,6
Avskrivninger		-175,2	-19,1	-7,2	-201,5
Avgang		5,0	106,3	4,0	115,2
Valutakursdifferanser		-8,2	-0,2	-0,1	-8,6
Per 31. desember 2024		-732,6	-30,0	-7,8	-770,4
Balanseført verdi
Per 1. januar 2024	30,2	1 222,4	187,6	8,7	1 449,0
Per 31. desember 2024	30,2	1 116,3	166,6	8,9	1 322,0

14. Pensjon

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON

Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser..

Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene.

Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper.

GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER

Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav.

Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år.

Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge.

Ytelsesbasert pensjonsordning

Beskrivelse av ordningen

Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år.

Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner.

Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften.

Aktuarielle forutsetninger

Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen.

Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2024 satt til 3,9 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder.

Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon.

Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer.

Risiko

Den finansielle hovedrisikoen er et scenario med høy renteoppgang, fall i aksjer og økt kredittrisiko. I denne situasjonen vil Gjensidige måtte finansiere mye av tapet i tapsåret, og pensjonistene vil i framtidige år nyte godt av det framtidige økte renteoverskudd.

Pensjonsregulering på de usikrede pensjonene følger den sikrede ordningen og økt avkastning i pensjonsmidlene vil således også påvirke den usikrede ordningen.

Pensjonsmidlene består av 90,9 prosent rentepapir med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko på A-nivå i gjennomsnitt. Pensjonsmidlene har 9,1 prosent eksponering mot aksjer.

Et fall i aksjer på 30-42 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av avkastningen på obligasjoner samt en reduksjon i bufferfondet.

Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser.

Pensjonsregulering

Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet.

Pensjonsforpliktelsen beregnes først uten pensjonsregulering, da Gjensidige ikke har et mål eller avtale om noen spesiell regulering annet enn at pensjonskassen skal regulere pensjonene i henhold til avkastningen i pensjonskassen. Pensjonsreguleringen følger da avkastningen i pensjonskassen i inneværende år og i alle påfølgende år. Finansielt sett er dette en kompleks reguleringsform som avhenger av diskonteringsrenten, garantirenten i pensjonskassen, bufferkapitalnivået og levetidsutvikling. Disse effektene er innregnet som pensjonsregulering. Det vil ikke oppstå overfinansiering etter IAS19 IFRIC4.

Risiko i pensjonsmidler, pensjonsforutsetninger og pensjonsregulering

Pensjonsmidlene er eksponert med 9,1 prosent aksjer og 90,9 prosent renter. Eiendelene er fordelt basert på pensjonskassens avkastningsrapport. I pensjonskostnaden er det lagt inn en forventet avkastning tilsvarende 12års punktet på diskonteringskurven (4,4 prosent OMF-rente). Den forventede avkastning på obligasjonene i pensjonsmidlene er høyere enn diskonteringsrenten på grunn av høyere kredittrisiko.

Det beregnes sensitivitet ved 1 prosent skift opp eller ned av rentekurven. Skift i rentekurven påvirker også avkastningen på obligasjoner noe som gir cirka 4 prosent økt avkastning eller 4 prosent verditap.

Kredittrisiko

Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 5,2 prosent i pensjonsmidlene.

Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko.

Aksjerisiko

Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 9,1 prosent.

Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Risikoen er målt til 42 prosent potensielt fall på 1-års horisont. Effekten vil være 3,8 prosent fall i pensjonsmidlene.

Valutarisiko

Valutaeksponering skal som hovedregel valutasikres 100 prosent, med svingningsrom +/- 20 prosentenheter. Unntatt fra hovedregelen er investeringer i aksjer, private equity og emerging market obligasjoner denominert i utenlandsk valuta. Disse investeringene kan ha en sikringsgrad på 0-100

prosent. Åpen posisjon i valuta skal ikke overstige cirka 7 prosent av pensjonsmidlene. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 2,4 prosent. En betydelig valutaendring på globalbasis basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) betyr et 25 prosent tap på valutaposisjonen cirka 1,7 prosent på pensjonsmidlene.

De garanterte pensjonsforpliktelsene er kun eksponert mot norske kroner. Pensjonsreguleringen kan bli påvirket dersom valutatap/gevinst vesentlig påvirker avkastningen.

Levetid og uførhet

Levetidsforutsetningene er i 2025 basert på tabellen K2013FT.

Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere.

Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer.

Lønnsutvikling

De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene.

Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå.

Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,0 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,5 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,7 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning. Dersom G går ned med ett prosentpoeng øker forpliktelsen med 0,6 prosent for sikret og 4,0 prosent på usikret ordning.

Minstekrav til nivået på pensjonsmidler

Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler.

I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en tilstrekkelig solvenskapitaldekning per 31. desember 2024. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler.

Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP)

Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere.

Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning.

som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte.

Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler

Millioner kroner	Sikret 2024	Usikret 2024	Sum 2024	Sikret 2023	Usikret 2023	Sum 2023
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen
Per 1. januar	2 205,2	762,6	2 967,8	2 194,9	730,4	2 925,3
Årets pensjonsopptjening	28,1	12,5	40,6	25,5	10,9	36,4
Arbeidsgiveravgift av årets opptjening	5,4	2,4	7,8	4,9	2,1	6,9
Rentekostnad	89,4	29,6	118,9	79,5	25,3	104,8
Aktuarielle gevinster og tap	98,5	39,3	137,8	194,4	42,9	237,3
Utbetalte ytelser	-124,8	-45,0	-169,8	-123,8	-42,9	-166,7
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-24,5	-7,9	-32,4	-16,1	-8,3	-24,4
Nye avtaler		9,4	9,4
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen				-154,1		-154,1
Kursendringer i utenlandsk valuta		1,6	1,6		2,2	2,2
Per 31. desember	2 277,2	804,4	3 081,6	2 205,2	762,6	2 967,8
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
Per 1. januar	2 386,3		2 386,3	2 382,3		2 382,3
Renteinntekt	98,7		98,7	89,6		89,6
Avkastning ut over renteinntekt	78,6		78,6	-45,8		-45,8
Bidrag fra arbeidsgiver	152,8	8,3	161,1	100,1	8,3	108,5
Utbetalte ytelser	-124,8		-124,8	-123,8		-123,8
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-24,5	-8,3	-32,8	-16,1	-8,3	-24,4
Per 31. desember	2 567,1		2 567,1	2 386,3		2 386,3
Beløp innregnet i netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen	2 277,2	804,4	3 081,6	2 205,2	762,6	2 967,8
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	2 567,1		2 567,1	-2 386,3		-2 386,3
Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler	-289,9	804,4	514,5	-181,1	762,6	581,5
Pensjonskostnad innregnet i resultatet
Årets pensjonsopptjening	28,1	12,5	40,6	25,5	10,9	36,4
Rentekostnad	89,4	29,6	118,9	79,5	25,3	104,8
Renteinntekt	-98,7		-98,7	-89,6		-89,6
Nye avtaler		9,4	9,4
Arbeidsgiveravgift	5,4	2,4	7,8	4,9	2,1	6,9
Pensjonskostnad	24,0	53,9	77,9	20,3	38,3	58,6
Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	24,0	53,9	77,9	20,3	38,3	58,6

	2024	2023
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/ -eiendel innregnet i andre
resultatkomponenter
Akkumulert beløp per 1. januar	- 3 465,5	- 3 337,1
Avkastningen på pensjonsmidler	78,6	-45,8
Endringer i demografiske forutsetninger	-57,8	-189,5
Endringer i økonomiske forutsetninger	-80,0	-47,9
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen		154,1
Valutakursdifferanser	0,5	0,7
Akkumulert beløp per 31. desember	- 3 524,2	- 3 465,5
Aktuarielle forutsetninger
Diskonteringsrente - et punkt på rentekurven	4,40%	4,17%
1 Lønnsregulering	3,90%	4,00%
Endring i folketrygdens grunnbeløp	3,70%	3,90%
Øvrige spesifikasjoner
Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen	363,7	311,3
Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO	32,1	28,0
Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år	33,3	29,2

	Endring i pensjons -	Endring i pensjons -
Prosent	forpliktelse 2024	forpliktelse 2023
Sensitivitet
- 1 %-poeng diskonteringsrente	11,3 %	12,4 %
+ 1 % -poeng diskonteringsrente	-9,3 %	-9,8 %
- 1 % -poeng lønnsjustering	-2,9 %	-2,9 %
+ 1 % -poeng lønnsjustering	3,2 %	3,2 %
- 1 % -poeng G -regulering	1,5 %	1,5 %
+ 1 % -poeng G -regulering	-1,5 %	-1,5 %
- 1 % -poeng pensjonsregulering	-2,3 %	-3,1 %
+ 1 % -poeng pensjonsregulering	4,7 %	8,0 %
10 % redusert dødelighet	2,5 %	2,6 %
10 % økt dødelighet	-3,3 %	-3,4 %

Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år 133,3 87,4

Verdsettelseshierarki 2024	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses -	Verdsettelses -
		teknikk basert på	teknikk basert på
	Kvoterte priser i	observerbare	ikke -observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		233,6		233,6
Obligasjoner	422,4	1 911,2		2 333,5
Sum	422,4	2 144,8		2 567,1
Verdsettelseshierarki 2023	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses -	Verdsettelses -
		teknikk basert på	teknikk basert på
	Kvoterte priser i	observerbare	ikke -observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		128,9		128,9
Obligasjoner		2 257,5		2 257,5
Sum		2 386,3		2 386,3

15. Finansielle instrumenter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER

Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje.

Målekategorier

Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene.

Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen.

Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser.

Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet.

For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser).

Innregning og fraregning

Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnader kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet.

Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (ekskl. eiendom).

I kategorien finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning og utlån,.

Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost.

I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser.

Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.

Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost

Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden.

Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt.

Definisjon av virkelig verdi

Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold.

Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet.

De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor.

Kvoterte priser i aktive markeder

Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet:

• Børsnoterte aksjer
• Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet:

• Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.).
• Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondet virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i.
• Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt.
• Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner.

Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata

Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet:

• Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser.
• Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v.

Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre

Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret.

Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre

Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer.

KLASSIFISERING, VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER

Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassifiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningsbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter.

Millioner kroner	Noter	2024	2023
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		96,2	575,4
Aksjer og andeler	16	2 724,5	3 397,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning		54 882,2	52 156,6
Utlån		293,2	302,0
Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost
Fordringer innen konsernet	22	365,9	402,3
Andre fordringer	17	4 837,2	3 644,9
Kontanter og kontantekvivalenter		3 129,9	2 330,3
Sum finansielle eiendeler		66 329,1	62 808,9
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		522,5	398,6
Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Ansvarlig lån 1	19	4 091,5	2 898,7
Andre forpliktelser	20	3 419,3	3 327,5
Forpliktelser innen konsernet	22	297,1	322,9
Sum finansielle forpliktelser		8 330,4	6 947,7
1 Virkelig verdi ansvarlig lån		4 148,6	2 911,7

VERDSETTELSESHIERARKI 2024

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses	Verdsettelses
		teknikk basert på	teknikk basert på
	Kvoterte priser i	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		96,2		96,2
Aksjer og andeler	194,7	1 092,3	1 437,5	2 724,5
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	17 991,1	34 751,6	2 139,4	54 882,2
Utlån		283,7	9,5	293,2
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		522,5		522,5
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån		4 148,6		4 148,6

VERDSETTELSESHIERARKI 2023

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses	Verdsettelses
		teknikk basert på	teknikk basert på
	Kvoterte priser i	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		575,4		575,4
Aksjer og andeler	251,4	1 662,8	1 483,1	3 397,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	17 923,8	32 200,7	2 032,1	52 156,6
Utlån		281,3	20,7	302,0
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		398,6		398,6
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån		2 911,7		2 911,7

AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2024

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet
		tap innregnet i				til/fra	Valuta		av rapporterings
Millioner kroner	Per 31.12.2023	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	effekt	Per 31.12.2024	perioden
Aksjer og andeler	1 483,1	48,2	152,6	-246,8			0,4	1 437,5	48,2
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 032,1	171,8	381,1	-528,5			82,9	2 139,4	181,5
Utlån	20,7	0,0			-11,2			9,5	0,0
Sum	3 535,9	220,0	533,7	-775,3	-11,2		83,3	3 586,4	229,7

AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2023

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet
		tap innregnet i				til/fra	Valuta		av rapporterings
Millioner kroner	Per 31.12.2022	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	effekt	Per 31.12.2023	perioden
Aksjer og andeler	1 453,3	-5,5	137,8	-102,9			0,5	1 483,1	-5,5
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 166,3	83,1	756,7	-31,9	-35,7		93,6	2 032,1	107,8
Utlån	10,8	3,3	8,2	-1,3	-0,3			20,7	3,3
Sum	2 630,4	80,9	902,7	-136,1	-36,0		94,1	3 535,9	105,5

AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2024

	Ikke-kontantstrømmer
		Kontant
Millioner kroner	Per 31.12.2023	strømmer	Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer	Per 31.12.2024
Fondsobligasjoner ¹	1 218,0	796,8	4,8	2 019,6
Ansvarlig lån	2 898,7	1 190,9	1,9	4 091,5

¹ Inklusive påløpte renter, 23,3 millioner kroner.

AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2023

	Ikke-kontantstrømmer
		Kontant
Millioner kroner	Per 31.12.2022	strømmer		Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer	Per 31.12.2023
Fondsobligasjoner ¹	1 212,8			5,2	1 218,0
Ansvarlig lån	2 397,0	500,4		1,3	2 898,7

¹ Inklusive påløpte renter, 19,6 millioner kroner.

16. Aksjer og andeler

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2024
Gjensidige Forsikring ASA
Norske finansaksjer og egenkapitalbevis
DNB Bank ASA	984 851 006		24,8
SpareBank 1 SMN	937 901 003		12,9
SpareBank 1 Østlandet	920 426 530		5,2
Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis			42,9
Andre aksjer
Cloudberry Clean Energy AS	919 967 072		50,4
Mowi ASA	964 118 191		25,3
Investor AB			24,8
Equinor ASA	923 609 016		22,6
Schibsted ASA	933 739 384		16,8
Telenor ASA	982 463 718		15,8
Yara International ASA	986 228 608		14,1
Orkla ASA	910 747 711		11,3
Helgeland Invest AS	939 150 234		11,0
Aker ASA	886 581 432		10,2
Norsk Hydro ASA	914 778 271		10,0
Norconsult ASA	963 865 724		8,9
Scalepoint Technologies Limited			8,5
Aker BP ASA	989 795 848		8,1
Mimiro Holding AS	821 186 382		7,4
Vår Energi ASA	919 160 675		7,1
Europris ASA	997 639 588		5,8
Helgeland Industriutvikling AS	826 335 912		5,7
Nordic Credit Rating AS	917 685 991		5,5
Midvest I A			4,5
Cadeler A/S			3,8
Norinnova AS	957 915 035		2,1
Varsamma AB			2,1
Øvrige aksjer			4,5
Sum andre aksjer			286,1

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2024
1 Andeler
		Fond med
Alma Advent Global Convertible Fund		konvertible	311,4
		obligasjoner
Storebrand Global Indeks	989 133 241	Aksjefond	219,1
American Century Concentrated Global Growth		Aksjefond	186,8
RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund		Aksjefond	172,4
Invesco Credit Partners LP II		Hedgefond	161,8
Signord IS - A		PE fond	151,3
Barings Global Special Situations Credit Fund		Hedgefond	133,1
Hitecvision New Energy Fund		PE fond	123,0
Nordea Stabile Aksjer Global Valutasikret		Aksjefond	119,5
Northzone VIII LP		PE fond	105,9
Invesco Credit Partners LP III		Hedgefond	93,1
NPEP Erhvervsinvest IV IS		PE fond	85,1
Invesco Credit Partners LP		Hedgefond	80,0
Norvestor VII LP		PE fond	72,8
HitecVision VI LP		PE fond	47,3
HitecVision VII		PE fond	35,8
NPEP Triton IV IS		PE fond	33,1
NPEP Procuritas VI IS		PE fond	28,9
Northzone VII LP		PE fond	24,3
Argentum Secondary III		PE fond	24,2
Signord IS - B		PE fond	23,8
Øvrige andeler			154,8
Sum andeler			2 387,5
1 Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer.

Aksjer og andeler eid av filialer

Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial	8,0
Sum aksjer og andeler eid av filialer	8,0
Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA	2 724,5

17. Andre fordringer

Millioner kroner	2024	2023
Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning	43,2	8,6
Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse	111,0	111,0
Trafikkforsikringsavgift fra kunder	1 738,5	1 885,9
Fordringer på forsikringsselskaper	1 421,8	700,6
Innkreving av premie på vegne av andre selskaper	496,6	542,2
Diverse fordringer	1 128,0	490,3
Tapsavsetninger	-101,8	-93,7
Sum andre fordringer	4 837,2	3 644,9

Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer.

18. Egenkapital

AKSJEKAPITAL

Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt.

Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer.

I tusen aksjer	2024	2023
Utstedte 1. januar	500 000	500 000
Utstedte 31. desember	500 000	500 000

Egne aksjer

Pålydende av foretakets egne aksjer går til fradrag i aksjekapital. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen opptjent egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke.

Egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger er kjøpt til en snittkurs på 182,38 kroner (167,67) og videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 24.

Antall egne aksjer	2024	2023
1. januar	46 683	48 449
Kjøp	463 484	482 274
Videresalg til ansatte	-372 643	-404 744
Tildeling i godtgjørelsesordningen	-20 022	-19 818
Tildeling i aksjespareordningen	-66 586	-59 478
31. januar	50 916	46 683

AKSJER OG RETTIGHETER TIL AKSJER SOM EIES AV KONSERNLEDELSEN OG STYRET

Antall	Ikke innløste aksjer 2024	Eier aksjer 2024	Ikke innløste aksjer 2023	Eier aksjer 2023
Konsernledelsen
Geir Holmgren, konsernsjef	7 637	46 885	112	45 500
Jostein Amdal, konserndirektør	6 146	33 613	6 055	31 549
Catharina Hellerud, Chief Risk Officer	701	29 353	2 219	28 562
Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør	5 966	6 855	5 362	4 879
Rene Fløystøl, konserndirektør	5 068	10 246	4 712	7 297
Berit Nilsen, konserndirektør	4 052	3 165	2 555	2 157
Siri Langangen, konserndirektør	942	404
Sverre Johan Rostoft, konserndirektør	829	1 185		781
Vivi Kofoed, konsendirektør	280	2 001
Styret
Gisele Marchand, leder		2 481		2 481
Eivind Elnan		3 200		3 200
Hilde Merete Nafstad		3 946		3 946
Vibeke Krag		1 500		1 500
Gyrid Skalleberg Ingerø		2 000
Tor Magne Lønnum		13 000		13 000
Gunnar Sellæg		1 000		1 000
Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant		2 327		1 800
Ruben Pettersen, ansatterepresentant		2 311		1 663
Sebastian Buur Gabe Kristiansen, ansatterepresentant		1 756		1 368

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26.

OVERKURS

Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs.

AKSJEBASERT BETALING

Aksjebasert betaling består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte, se note 24.

FONDSOBLIGASJON

Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital.

ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL

Annen opptjent egenkapital består av valutakursdifferanser, ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel, resultater, samt beløp som overskrider pålydende ved kjøp og salg av egne aksjer.

Valutakursdifferanser

Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer.

Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel

Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse.

Resultater

Årets og tidligere års resultat inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond og garantiordning).

Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondene tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital.

Naturskadekapital

Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, slik som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser.

Garantiordningen

Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann.

UTBYTTE

Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.

Foreslått utbytte per ordinær aksje:

Millioner kroner	2024	2023
Per 31. desember
9,00 kroner (8,75) basert på årets resultat1	4 500,0	4 375,0
1,00 kroner (0,00) basert på utdeling av overskuddskapital1	500,0

¹ Foreslått utbytte for 2024 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser.

AKSJEEIERE

Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent:

Investor	Eierandel i prosent
Gjensidigestiftelsen	62,24 %
Folketrygdfondet	4,71 %
DWS Investment Gmbh DWS top dividende	2,37 %

Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Euronext, basert på eierregister i VPS per 31. desember 2024. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt.

19. Hybridkapital

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL

Gjensidige har ansvarlige lån og fondsobligasjoner der sistnevnte regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital.

De ansvarlige lånene har en løpetid på 30 år, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang om lag fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency IIregelverket for Tier 2 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Lånene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Amortiseringsbeløpet innregnes i finansresultatet sammen med påløpte rentekostnader.

Fondsobligasjonene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency II-regelverket for Tier 1 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske kravene innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene, tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Instrumentene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Rentene og amortiseringsbeløpet presenteres ikke i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital. Skatteeffekten av påløpte renter innregnes i årets skattekostnad.

ANSVARLIGE LÅN

	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA	Forsikring ASA	Forsikring ASA	Forsikring ASA
	2024/2054 SUB	2024/2054 SUB	2023/2053 SUB	2021/2051 SUB
ISIN	NO0013387308	NO0013167189	NO0013024000	NO0010965437
Utsteder	Gjensidige	Gjensidige	Gjensidige	Gjensidige
	Forsikring ASA	Forsikring ASA	Forsikring ASA	Forsikring ASA
Hovedstol, NOK millioner	900	800	1 200	1 200
Valuta	NOK	NOK	NOK	NOK
Utstedelsesdato	5.11.2024	28.2.2024	26.9.2023	7.4.2021
Forfall	5.11.2054	28.2.2054	29.12.2053	7.4.2051
Første tilbakebetalingsdato	5.8.2030	28.5.2029	29.9.2028	7.10.2026
	NIBOR 3M +	NIBOR 3M +	NIBOR 3M +	NIBOR 3M +
Rentesats	1,45 %	1,70 %	2,25 %	1,10 %
Generelle vilkår
Regulatorisk regelverk	Solvens II	Solvens II	Solvens II	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja	Ja	Ja	Ja
Konverteringsrett	Nei	Nei	Nei	Nei

FONDSOBLIGASJONER

	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA	Forsikring ASA
	2024/PERP C	2021/PERP C
	HYBRID	HYBRID
ISIN	NO0013177220	NO0010965429
	Gjensidige	Gjensidige
Utsteder	Forsikring ASA	Forsikring ASA
Hovedstol, NOK millioner	800	1 200
Valuta	NOK	NOK
Utstedelsesdato	12.3.2024	7.4.2021
Forfall	Evigvarende	Evigvarende
Første tilbakebetalingsdato	12.12.2029	7.4.2026
Rentesats	NIBOR 3M +	NIBOR 3M +
	2,80 %	2,25 %
Generelle vilkår
Regulatorisk regelverk	Solvens II	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja	Ja
Konverteringsrett	Nei	Nei

20. Avsetninger og andre forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER

Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig.

Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften.

Millioner kroner	2024	2023
Andre avsetninger
Restruktureringskostnader 1	48,8	77,3
Avsetning bonusordninger	238,0	229,6
Andre avsetninger	397,5	405,4
Sum andre avsetninger	684,3	712,4
Restruktureringskostnader 1
Avsetning per 1. januar	77,3	65,9
Nye avsetninger	40,8	56,8
Avsetninger benyttet i løpet av året	-14,9
Avsetninger tilbakeført	-54,8	-46,7
Valutakursdifferanser	0,4	1,3
Avsetning per 31. desember	48,8	77,3

¹Det er i 2024 avsatt 48,8 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge og Danmark. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene.

Andre finansielle forpliktelser

Mellomværende med brannkasser	20,9	12,8
Leverandørgjeld	117,6	91,8
Forpliktelser overfor offentlige myndigheter	370,3	387,7
Mellomværende eiendomsdrift	9,5	21,0
Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF)	1 738,5	1 885,9
Forpliktelse i forbindelse med kapitalforvaltning	29,3	114,4
Forpliktelse i forbindelse med forsikring	811,5	639,5
Annen gjeld	321,8	174,3
Sum andre finansielle forpliktelser	3 419,3	3 327,5
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter

Sum andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	470,2	453,3
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	63,8	65,8
Skyldige feriepenger	351,2	337,7
Skyldige offentlige avgifter	55,3	49,8

21. Leieforpliktelse

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-tilbruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen.

Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet).

I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente.

Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer.

LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE

For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres.

Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene.

Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta. Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en vurdering av hvilke lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap.

Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene.

Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode.

Millioner kroner	2024	2023
Leieforpliktelser
Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar	1 517,6	1 411,7
Diskonteringseffekt av leieforpliktelser	-188,4	-135,7
Diskonterte leieforpliktelse 1. januar	1 329,2	1 276,0
Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet
Per 1. januar	1 329,2	1 276,0
Endring i leieforpliktelser	52,1	98,3
Nye leieforpliktelser	10,4	104,5
Betalte avdrag (kontantstrøm)	-179,4	-170,5
Betalte renter (kontantstrøm)	-36,4	-31,7
Påløpte renter (resultat)	36,4	31,7
Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader)	16,0	20,9
Per 31. desember	1 228,3	1 329,2
Variabel leie kostnadsført i perioden
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige
leieavtaler med lav verdi)	0,2	0,2
Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert kortsiktige
leieavtaler med lav verdi)	2,8	1,4
Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster kontantstrømmer
Under 1 år	209,7	207,6
1-2 år	212,3	200,1
2-3 år	203,5	190,7
3-4 år	182,9	174,4
4-5 år	169,3	172,3
Mer enn 5 år	637,1	572,6
Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember	1 614,7	1 517,6
Vektet gjennomsnittlig rente	2,9 %	2,5 %

22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK

Transaksjoner med nærstående parter

Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer.

Transaksjoner med samarbeidende foretak

Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår.

OVERSIKT

Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor.

		Prosent av innskutt
	Forretningskontor	kapital
Konsernspiss
Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA	Oslo, Norge
Andre nærstående parter/samarbeidende foretak 1
Brannkassene	Hele landet, Norge
Gjensidige Pensjonskasse	Oslo, Norge	95,9 %

¹ Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale.

TRANSAKSJONER RESULTATREGNSKAPET

Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet.

	2024		2023
Millioner kroner	Inntekt	Kostnad	Inntekt	Kostnad
Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	11,7	59,5	56,4	203,9
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	347,6	1 736,9	283,1	1 470,4
Renteinntekter og -kostnader	19,5		17,0
Finansielle forsikringsinntekter eller- kostnader	11,7	1,9	3,3	3,6
Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterforetak og tilknyttede foretak		201,9		17,7
Sum	390,5	2 000,2	359,7	1 695,6

KONSERNBIDRAG OG UTBYTTE

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærståendeparter

Millioner kroner	2024		2023
	Mottatt	Avgitt	Mottatt	Avgitt
Konsernbidrag
REDGO Norway AS	8,0	8,0
Gjensidige Mobility Group AS	12,0	12,0	80,0	80,0
Sum konsernbidrag	20,0	20,0	80,0	80,0
Utbytte
Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt)		3 112,0		2 723,0
Sum utbytte		3 112,0		2 723,0

MELLOMVÆRENDE

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter.

	2024		2023
Millioner kroner	Fordring	Forpliktelse	Fordring	Forpliktelse
Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser	52,9	303,8	26,1	242,9
Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS	300,0		296,2
Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser		101,9		297,1
Sum mellomværende innen konsernet	352,9	405,8	322,3	540,1
Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse 2	111,0	14,9	111,0	19,3
Sum mellomværende	463,9	420,7	433,3	559,4

² Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner.

GARANTIER

Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 23.

23. Betingede forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm.

GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER

Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 2 260,4 millioner kroner (1 316,1) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen.

Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (to) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (tre) inkludert forlengelsesopsjon.

Beløpet over inkluderer gjenstående kommitteringer på 904,0 millioner kroner i et nytt eiendomsfond uten fastsatt driftstid og inngår derfor ikke i gjennomsnittlig gjenstående år.

Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet.

I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring.

Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat. Se note 20 for informasjon om avsetninger.

Gjensidige har ingen betingede eiendeler.

Millioner kroner	2024	2023
Garantier og kommittert kapital
Kommittert kapital, ikke innbetalt	2 260,4	1 316,1

24. Aksjebasert betaling

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING

De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikke-innvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser.

Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37.

Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital.

GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER

Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger:

• Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)
• Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)

Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte.

Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i

godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen

ble basert på uriktige forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte.

Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. I 2024 hadde ansatte anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. I 2025 er maksimalt sparebeløp 100 000 kroner for ansatte i Norge og Sverige, og 90 000 danske kroner for ansatte i Danmark. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital.

Måling av virkelig verdi

Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart.

Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år.

Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger:

	Godtgjørelses ordningen		Aksjespare programmet
	2024	2023	2024	2023
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK)	169,80	186,50	182,78	169,32
Forventet avgang	I/A	IA	10 %	10 %
Forventet salg	I/A	IA	5 %	5 %
Bindingstid (år)	3	3	2	2
Forventet utbytte (NOK per aksje) 1	8,35	6,44	8,35	6,44

¹ Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort.

Personalkostnader

Millioner kroner	2024	2023
Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte	4,7	5,7
Aksjespareprogram for ansatte	21,5	20,4
Sum kostnader (note 6)	26,2	26,1

Aksjespareprogrammet

	2024	2023
Antall bonusaksjer
Utestående 1. januar	158 311	129 085
Tildelt i løpet av perioden	85 097	93 917
Gått tapt i løpet av perioden	-3 885	-5 566
Overført i løpet av perioden	-63 558	-56 905
Kansellert i løpet av perioden	-6 697	-2 250
Flyttinger til/fra i løpet av perioden	32	30
Utestående 31. desember	169 300	158 311
Kan utøves 31. desember	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående bonusaksjer	0,93	1,04
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte bonusaksjer	161,38	147,98
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer overført i løpet av perioden	182,78	169,32

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter bonusaksjer og ikke opsjoner.

Godtgjørelsesordningen

		Antall		Antall
		kontant		kontant
	Antall aksjer	oppgjorte	Antall aksjer	oppgjorte
	2024	aksjer 2024	2023	aksjer 2023
Antall aksjer
Utestående 1. januar	33 080,0	29 097,0	31 203	29 131
Tildelt i løpet av perioden	15 147,0	13 598,0	16 096	13 912
Utøvd i løpet av perioden	-16 440,0	-14 478,0	-16 356	-14 776
Justering dividende i løpet av perioden	1 867,0	1 455,0	2 137	830
Utestående 31. desember	33 654,0	29 672,0	33 080	29 097
Kan utøves 31. desember	0,0	0,0	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående	0,81	0,81	0,81	0,81
aksjer			2024	2023
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte aksjer 2			169,80	186,50
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i løpet av perioden			169,80	186,50
Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i kontanter			197,40	157,50

² Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet.

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner.

25. Hendelser etter balansedagen

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige.

Erklæring fra styret og daglig leder

Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsrapporten for Gjensidige Forsikring ASA, konsern og morselskap, for kalenderåret 2024 og per 31. desember 2024.

Årsrapporten tilfredsstiller alle krav til årsregnskap, årsberetning, redegjørelse om foretakstyring og bærekraft.

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS standarder og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2024, norske opplysningskrav

som følger av regnskapsloven, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015- 12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven.

Etter vår beste overbevisning:

• er årsregnskapet for 2024 for konsernet og morselskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder
• gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets

eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2024

• tilfredsstiller årsrapporten kravene til innhold i årsberetning hvor det gis en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morselskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoog usikkerhetsfaktorer man mener at morselskapet og konsernet står overfor
• Årsrapporten og innhold i årsberetningen er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapslovens §2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.

Oslo, 14. februar 2025 Styret i Gjensidige Forsikring ASA

Geir Holmgren Konsernsjef

Tor Magne Lønnum Styremedlem

Gisele Marchand Styreleder

Hilde Merete Nafstad Styremedlem

Ellen Kristin Enger

Styremedlem

Ruben Pettersen Styremedlem

Eivind Elnan Styremedlem

Gunnar Robert Sellæg Styremedlem

Vibeke Krag Styremedlem

Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem

Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem

Revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

KONKLUSJON

Vi har revidert årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
• konsernregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2024, totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

GRUNNLAG FOR KONKLUSJONEN

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 NO-0103 Oslo Norway

+47 23 27 90 00 www.deloitte.no

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Gjensidige Forsikring ASAs revisor sammenhengende i 8 år fra valget på generalforsamlingen den 6. april 2017 for regnskapsåret 2017.

SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

Måling av forpliktelser for inntrufne skader IT-systemer: Kontroller relevant for

finansiell rapportering og datakvalitet

BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD	HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE DET SENTRALE FORHOLDET	BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD	HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE DET SENTRALE FORHOLDET
Målingen av konsernets forpliktelser for inntrufne skader baseres på ulike metoder med tilhørende forutsetninger om fremtidig utvikling, som det er knyttet usikkerhet til. I note 1 og 5 omtales benyttede regnskapsprin sipper og de spesifiserte forsikringsforpliktel	Gjensidige har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til målingen av forpliktelser for inntruf ne skader. For forpliktelser for inntrufne skader vurderer og tester vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til datagrunnlag, meto der, modeller og fastsettelse av enkelte forutset ninger. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene	Gjensidige har et omfattende IT-miljø med en rekke ulike IT-systemer som understøtter finansiell rapportering. IT-systemene er både egenutviklede og standardiserte med ulik grad av tilpasninger og endringer. En betydelig andel av drift og vedlikehold av	Gjensidige har etablert en overordnet styrings modell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-systemer. Vi opparbeidet oss en forståelse for Gjensidiges overordnede styringsmodell for IT-systemer som er relevant for den finansielle rapportering.
sene, i note 2 omtales bruk av estimater og i note 3 omtales risiko og kapitalstyring, herunder forsikringsrisiko. For måling av forpliktelser for inntrufne skader,	tester vi om de har fungert i perioden. Gjensidige har etablert en aktuarfunksjon. Aktuarfunksjonen utfører ulike kontroller av de beregnede avsetningene. Vi innhenter aktuar	IT-infrastruktur er utkontraktert til tjenesteleve randører. Gjensidiges IT-systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjen nomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å	Vi vurderte og testet utformingen av utvalg te kontrollaktiviteter relevante for finansiell rapportering som er knyttet til IT-drift, endrings håndtering og tilgangsstyring. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde
vil de benyttede modellene og estimatene med tilhørende forutsetninger være viktig. De vesent ligste estimatene knytter seg til:	funksjonens årsrapport og vurderer resultatet av kontrollene og aktuarfunksjonens vurderinger slik de fremkommer av årsrapporten.	fremskaffe relevant tilleggsinformasjon. Det vises til nærmere beskrivelse om operasjonell risiko i Gjensidige i note 3.	fungert i perioden. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene
• Estimater for fremtidige erstatningsutbetalinger, som blant annet avhenger av historiske skadeutbetalingsmønstre.	Vi benytter egne aktuarer i arbeidet med å ut fordre og evaluere datagrunnlag, valg av metode, modeller, bruk av forutsetninger og estimater i målingen av forpliktelser for inntrufne skader, samt rimelighetsvurdering av årets avsetning. For	God styring og kontroll med IT-systemene både i Gjensidige og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullsten dig og pålitelig finansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i revisjonen.	knyttet til beregninger, avstemminger og oppgjør av transaksjoner. For et utvalg av disse kontrol laktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden.
• Risikojustering som er inkludert i forpliktelser for inntrufne skader.	utvalgte bransjer estimerer vi avsetninger basert på data mottatt fra selskapet.		Vi vurderte tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402- rapporter) fra flere av Gjensidiges tjenes televerandører med hensyn til om disse hadde
Ledelsen skjønnsutøvelse knyttet til valg av metoder, modeller og estimater med tilhørende forutsetninger ved måling av forpliktelser for	Vi vurderer hvorvidt noteopplysningene om for pliktelser for inntrufne skader er dekkende.		tilfredsstillende internkontroll på områder som kan ha betydning for Gjensidiges finansielle rapportering.
inntrufne skader er viktig for regnskapet, og er derfor et sentralt forhold i vår revisjon.			Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT-systemer og i vurderingen og testingen av kon

trollaktivitetene knyttet til IT-systemer.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

ØVRIG INFORMASJON

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten, bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor en separat attestasjonsuttalelse skal avgis.

LEDELSENS ANSVAR FOR ÅRSREGNSKAPET

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

REVISORS OPPGAVER OG PLIKTER VED REVISJONEN AV ÅRSREGNSKAPET

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, ut-

øver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er

hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

• Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
• Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
• Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

UTTALELSE OM ØVRIGE LOVMESSIGE KRAV

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn gjensidigeforsikring-2024-12-31-0-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 14. februar 2025 Deloitte AS

EIVIND SKAUG statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor

(elektronisk signert)

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS

Gjensidige årsrapport / Årsberetning 185