Gjensidige Forsikring ASA

Gjensidige Forsikring ASA {Gjensidige Forsikring} ÅRSRAPPORT 2024 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 2 OM DENNE RAPPORTEN Årsrapporten for 2024 består av en beskrivelse av Gjensidiges virksomhet, en bærekraftsrapport, og regnskap. Bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), med hjemmel i regnskapsloven §§ 2-3 og 2-4. Regnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og opplysningskrav som følge av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak. I årsrapporten kan du lese hvordan vi arbeider for å skape verdi på kort og lang sikt for våre kunder, eiere, ansatte, leverandører og samfunnet for øvrig, og hvordan bærekraft er integrert i vår virksomhet. Alle krav til styrets årsberetning er dekket i årsrapporten. Ved eventuelle avvik mellom norsk og engelsk utgave er det den norske versjonen av årsrapporten som gjelder. Rapporten blir bare publisert digitalt, og er tilgjengelig på nettsiden vår; gjensidige.com. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 3 INNHOLD Del 1 INTRODUKSJON Tiden går, Gjensidige består 4 Året som gikk 5 Nøkkeltall og alternative resultatmål 8 Styreleder og konsern sjefs hilsen 11 God virksomhetsstyring 14 Styret 15 Konsernledelsen 16 Del 2 SELSKAPET Kundetilfredshet - vårt kundeløfte 19 Misjon, visjon og verdier 20 Mål for verdiskaping 21 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretningsmodell 24 Gjensidiges strategi 26 Nye og fremvoksende risikoer 32 Forsikringssegmentene våre 33 Ansvarlige investeringer 41 Vårt engasjement for eiere og långivere 44 Del 3 BÆREKRAFTSRAPPORT Om bærekraftsrapporten 47 Vesentlige bærekraftstemaer 48 Generelle opplysninger 49 Artikkel 8 EUs Taksonomi 75 Klimaendringer 89 Ressursbruk og sirkulærøkonomi 110 Egen arbeidsstyrke 117 Arbeidstakere i verdikjeden 129 Forbrukere og sluttbrukere 138 Forretningsskikk 146 Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet 156 Del 4 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat 160 Fremtidsutsikter 175 Styrets og daglig leders signatur 176 Del 5 REGNSKAP Regnskap Gjensidige Forsikring konsern 178 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 263 Erklæring fra styret og daglig leder 311 Revisors beretning 312 DEL 1-4 ÅRSBERETNING: ÅRSREGNSKAP: Gjensidige årsrapport / Årsberetning 4 Uforutsette hendelser, gledelige overraskelser, store ønsker som går i oppfyllelse, og små drømmer som brister. Uansett hva livet byr på, er Gjensidiges viktigste rolle å skape trygghet for kundene våre, gjøre dem så godt forberedt som mulig på alle sider ved tilværelsen, og hjelpe dem når ting ikke går etter planen. Det er dette vi er til for. Sånn har det alltid vært. Men alt annet er i konstant og rask endring. I tiden som kommer skal vi bli enda bedre på det vi kan best, og skape trygghet for stadig ﬂere. Vi skal kombinere den nyeste teknologien med alt vi allerede vet om mennesker og omgivelsene våre. Da kan vi utnytte ressursene våre maksimalt, få enda mer kunnskap om alt som kan og vil skje, vokse i Norden, gi enda bedre kundeopplevelser – og bidra til et mer bærekraftig samfunn. TIDEN GÅR, GJENSIDIGE BESTÅR  TIDEN GÅR, GJENSIDIGE BESTÅR Del 1 Introduksjon INTRODUKSJON Gjensidige årsrapport / Årsberetning 5 ÅRET SOM GIKK NYE PRODUKTER SKAPER ØKT VERDI I 2024 lanserte vi boligalarm som integrert del av husforsikring. Alarmen varsler om brann og vannskade, og eventuelt innbrudd, og er koblet til en døgnovervåket alarmtjeneste. Vi lanserte også en cyber-forsikring for små og mellomstore bedrifter i Norge, og en kombinert innbo-, reise- og ulykkesforsikring for unge kunder i Danmark. BEST PÅ KUNDESERVICE Gjensidiges kundesenter ble i januar 2024 kåret til «årets call-senter 2023» av ANFO Awards i Norge. Både salgsre- sultater, arbeidsmiljø, teknologi og kompetanseutvikling ble løftet frem av juryen. Gjensidige vant også prisen for Norges beste kundeservice innen forsikring i en kåring utført av Norsk kunde- serviceindeks. Dette er en pris som baseres på undersøkelser av kunders faktiske opplevelser med sine selskaper. KUNDEUTBYTTE Våre kunder fikk utbetalt et kundeutbytte på 2,5 milliarder kroner i 2024. Hvert år siden Gjensidige ble børsnotert i 2010 har vår største eier, Gjensidige- stiftelsen, videreformidlet ordinært aksjeutbytte til kunde- ne. Totalt har kundene mottatt nær 30 milliarder kroner i kunde- utbytte siden børsnoteringen. NYTT LIV TIL GAMMELT SLAGORD Tiden går, Gjensidige består, ble lansert som slagord på 1930-tal- let, men fra årtusenskiftet ble det ikke lenger brukt aktivt i markedsfø- ringen vår. Likevel er det fortsatt et av Norges mest kjente slagord, og i 2024 hentet vi det frem igjen. I en tid da verden er mer utrygg enn på lenge føltes det riktig å vise at Gjensidige er en trygghetsleverandør som «alltid» har vært der. AI-ANALYTIKER I 2024 ble det utviklet en rekke verktøy og løsninger basert på kunstig intelligens. Gjensidiges AI-analytiker Eglev kan hente informasjon fra selskapets data- varehus, og dermed gjøre den lettere tilgjengelig for alle sel- skapets ansatte. Eglev er et gam- melt, norsk navn, som betyr «Jeg lever», og illustrerer at verktøyet imiterer en levende analytiker. INTRODUKSJON MTIDEN GÅR, GJENSIDIGE BESTÅR Gjensidige årsrapport / Årsberetning 6 ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER Gjensidige ble kåret til den mest attraktive arbeidsgiveren i den norske forsikringsbransjen innen økonomi, jus og IT både blant studenter og blant yrkesaktive med høyere utdanning. Begge undersøkelsene har nær 10.000 respondenter, og regnes som en viktig indikator på evne til å til- trekke seg kvalifisert arbeidskraft. ANERKJENNELSE FOR BÆREKRAFTARBEIDET Vi fikk ﬂere anerkjennelser for vårt arbeid med bærekraft i løpet av året. Vi beholdt vår trippel A-rating fra MSCI, vi var Norges nest mest bærekraftige forsi- kringsselskap i Sustainable Brand Index, i Norsk bærekraftbarometer fra BI kom vi på 12. plass uavhengig av bransje, og fikk den høyeste plasseringen av alle selskaper i den norske finanssektoren, og ifølge Position Green var vi ett av bare to selskaper i Skandinavia som fikk toppvurderingen A+ for vår bærekraftrapportering. SALG AV VIRKSOMHET I BALTIKUM I juli annonserte vi at vårt dat- terselskap ADB Baltikum selges til ERGO International AG, og at vi dermed trekker oss ut av det baltiske forsikringsmarkedet. Bakgrunnen for salget er at Gjensidige vil konsentrere innsatsen om å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Salget vil bli fullført når alle myn- dighetsgodkjenninger er på plass. NY LEDER FOR GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING Lisa S. Legallais overtok som administrerende direktør for datterselskapet Gjensidige Pen- sjonsforsikring i september. Hun overtok etter Torstein Ingebretsen, som hadde ledet selskapet i 12 år. PENSAM FORSIKRING FUSJONERT INN I GJENSIDIGE I 2023 kjøpte Gjensidige PenSam forsikring i Danmark, og inngikk samtidig et strategisk samar- beid med PenSam om å levere forsikringer til deres nær 500.000 medlemmer. Høsten 2024 ble selskapet fusjonert inn i Gjensidige, og alle kundene vil etter hvert bli ﬂyttet til Gjensidiges kjerne- system. INTRODUKSJON ÅRET SOM GIKK Gjensidige årsrapport / Årsberetning SIDEOVERSKRIFT Gjensidige årsrapport 77 EGENKAPITALAVKASTNING 22,7% 22,7 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 8 NØKKELTALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL FORSIKRINGSRESULTAT SKADEFORSIKRING 1 NOK mrd EGENKAPITALAVKASTNING 1 Prosent RESULTAT ETTER SKATT VIDEREFØRT VIRKSOMHET NOK mrd SOLVENSMARGIN 2 Prosent 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet på www.gjensidige.com/rapportering. 2 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav, delt på solvenskapitalkravet. Basert på godkjent partiell internmodell. INTRODUKSJON FORSIKRINGSINNTEKTER SKADEFORSIKRING NOK mrd COMBINED RATIO SKADEFORSIKRING 1 Prosent MARKEDSVERDI PÅ OSLO BØRS 31.12 NOK mrd 2021 2022 20232022 20242020 34,6 32,2 31,6 29,1 27,2 38,4 IFRS 9 og 17 2021 2022 20232022 20242020 4,5 5,5 5,9 5,7 5,1 5,4 IFRS 9 og 17 2021 2022 20232022 20242020 3,4 4,6 7,1 5,0 4,1 5,2 IFRS 9 og 17 2021 2022 20232022 20242020 87,1 81,4 82,8 80,4 81,3 86,0 IFRS 9 og 17 2021 20221 20232022 20242020 18,2 15,4 19,3 31,0 19,2 22,7 IFRS 9 og 17 2021 2022 2023 20242020 166 179 190 198 185 2021 2022 2023 20242020 94 96 107 96 101 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 9 TOTALAVKASTNING 1 SISTE ÅR SISTE TO ÅR FRA NOTERING 10.12.2010 Gjensidige Forsikring 13,1% 15,8% 735,1 % Nordisk skadeforsikring 2 11,9% 11,2% 601,4 % UTBYTTE PER AKSJE BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT UTDELING AV OVERSKUDDSKAPITAL 2024 3 9,00 1,00 2023 8,75 2022 8,25 2021 7,70 2020 7,40 6,40 TOTALAVKASTNING 1 Nordisk skadeforsikring 2 Gjensidige Forsikring 1 Utbytte reinvestert 2 Likevektet gjennomsnitt i lokal valuta for Tryg, Sampo og Alm. Brand 3 Foreslått utbytte for 2024 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2025 INTRODUKSJON 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2011 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2024 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 10 H2 TOC SUBHEADING SIDEOVERSKRIFT Gjensidige årsrapport 10 MDETTE ER OSS FORSIKRINGSRESULTAT Forsikringsresultatet i 2024 ble 5,4milliarderkroner. 5,4 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 11 STYRELEDER OG KONSERN SJEFS HILSEN Gisele Marchand, styre leder iGjensidige Forsikring ASA og Geir Holmgren, konsernsjef iGjensidige Forsikring ASA. Styreleder og konsern sjefs hilsen INTRODUKSJON Gjensidige årsrapport / Årsberetning 12 like mye en kulturendring som en omorganisering, og vi er forberedt på at det vil ta tid før vi fullt ut høster gevinstene av den nye måten å jobbe på. Gjensidigeskolen gjennomførte et stort antall kurs og utdanningsprogrammer gjennom året, slik at våre medarbeidere fikk utviklet sin kompetan- se. Alle rådgivere går gjennom et omfattende sertifiseringsprogram for å kunne møte kundene på en strukturert måte. Våre råd og anbefalinger tar alltid utgangspunkt i kundenes situasjon og behov. Vi arrangerte en rekke webinarer om helse og trivsel på jobb, og i 2024 var det særlig opp- merksomhet om kvinnehelse. Vi hadde en rekke aktiviteter gjennom året for å styrke vår inklude- rende bedriftskultur. Som ledd i dette markerte vi Verdensdagen for psykisk helse, kvinnedagen og Pride. Medarbeidernes engasjement måles jevnlig for å fange opp utfordringer som vi må ta tak i. Dette er beskrevet nærmere i Bærekraftsrapporten. Krig i Europa og ﬂere andre deler av verden, klimaendringer og høye levekostnader er blant faktorene som skapte usikkerhet og en opplevelse av utrygghet for våre kunder i 2024. Samfunns- oppdraget vårt er skape trygghet og forutsigbarhet gjennom å bære risiko for kundene våre, og sikre dem mot økonomiske tap. I 2024 hentet vi frem et gammelt slagord som er svært godt kjent i Norge – Tiden går, Gjensidige består – for å under- streke at Gjensidige tilbyr trygghet i en tid der mange opplever frykt og usikkerhet. Vi er blant de tre største skadeforsikringsselska- pene i Norden, som er vårt kjernemarked, og i dette området har vi stor vilje til å bære risiko for kundene. Vi tilbyr de ﬂeste forsikringer forbrukere, bedrifter og offentlige virksomheter trenger, og slik oppnår vi en bred portefølje med god risikospredning. Vi prioriterer å gi et godt tilbud til privatmarkedet og små og mellomstore bedrifter, hvor produk- tene er relativt standardisert og etterspørselen stabil. Vi distribuerer i hovedsak gjennom digitale og fysiske kanaler hvor vi har direkte kontakt med kundene, men også gjennom partnere der det er hensiktsmessig. Uavhengig av distribusjonsløsning søker vi alltid direkte kundedialog for å kunne skape trygghet og videreutvikle kunderelasjoner. Mennesker i sentrum I alt har vi omtrent 1,7 millioner skadeforsikrings- kunder i Norge, Danmark og Sverige. I løpet av 2024 håndterte vi over 600.000 skadesaker, fordelt på motor, eiendom, reise, personskader, ansvar og annet. En stadig større andel av skadebehandlingen foregår automatisk, ved hjelp av algoritmer bygget inn i vårt kjernesystem. Dette er mulig takket være et langsiktig arbeid med forenkling og strukturering av skademeldinger, som gjør det mulig for kundene å registrere skader digitalt, enten med mobiltelefon eller PC. Automatisert skadebehandling gjør at kundene får raskere svar på sine skadesaker, og vår erfaring er at oppgjørene dermed blir nøyaktige og riktige. Vi måler systematisk hvor fornøyd kundene er med skadebehandlingen, og kundetilfredsheten var også i 2024 på et meget høyt nivå, 77 på en skala til 100. Det mest konkrete beviset på at kundene er fornøyde med oss er at de fortsetter å være kunder. I Norge var 91 prosent av våre kunder ved inngangen av året fortsatt kunder ved utgangen av året. Det ser vi som en stor anerkjennelse. Utenfor Norge var tilsvarende tall 84 prosent, og vi arbeider aktivt for å øke kundebevaringen i disse markedene. Målet vårt er å tilby gode opplevelser for kundene i de kanalene hvor de foretrekker å treffe oss. Vi har kundesentre med svært kompetente rådgivere som jevnlig rangeres veldig høyt. Kundesenteret vårt for privatmarkedet ble i 2024 kåret til «Årets call-senter 2023» av ANFO Awards i Norge. Samtidig ser vi at stadig ﬂere kunder, særlig i pri- vatmarkedet, foretrekker digitale selvbetjenings- løsninger. I løpet av året fortsatte vi å forbedre kundebetjeningen både i kundesentre og digitale ﬂater, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens. Mot slutten av 2024 tok vi neste skritt i retning agilitet, og implementerte agil organisering i alle deler av selskapet hvor det er hensiktsmessig. Vi er overbevist om at en agil organisasjon vil hjelpe oss å respondere enda bedre på stadig raskere endringer i teknologi, kundeadferd og markeds- forhold. Utgangspunktet for omleggingen er å styrke kundeorienteringen ytterligere. Agilitet er Vi skaper trygghet i en krevende tid I 2024 ble forsikringsbransjen preget av sterk skadeinﬂasjon og økt skadefrekvens, særlig i Norge. Gjensidige gjennomførte kraftfulle tiltak for å håndtere denne utviklingen. Vi skapte trygghet og gode opplevelser for kundene og leverte solid lønnsomhet til våre eiere. INTRODUKSJON Gjensidige årsrapport / Årsberetning 13 Vår nordiske strategi Vår konsernstrategi, som er beskrevet i et eget kapittel i årsrapporten, er bygget rundt vår misjon om å «sikre liv, helse og verdier». Det har vi gjort i over 200 år med utgangspunkt i vår visjon om å «kjenne kunden best og bry oss mest». Vår overordnede ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Dette skal vi oppnå gjennom fortsatt vekst drevet av sterk kundeorientering og ved å lede an og skape trygghet på stadig nye måter. Strategien har tre tydelige pilarer : Vi skal ha sterk kundeorientering gjennom hele kundereisen. Vi skal være best på skadeforsikring. Og vi skal være en attraktiv alli- ansepartner for aktører som kan bidra til at vi når ut til enda ﬂere kunder. I 2024 avtalte vi å selge vår virksomhet i Baltikum til ERGO International. Transaksjonen vil frigjøre ressurser til å satse enda sterkere på vårt hjem- memarked, som er Norden. Samtidig er vi trygge på at skadeforsikringsvirksomheten i Baltikum får en god eier som har evne og vilje til å satse videre i det baltiske markedet. Størrelse innebærer muligheter for skalafordeler, ikke minst når det gjelder teknologi, infrastruk- tur og kompetanse. Vi vil derfor søke ytterligere vekst i det nordiske forsikringsmarkedet, med utgangspunkt i vår kostnadseffektive og integrer- te forretningsmodell. God lønnsomhet tross økende skadekostnader Vi opplevde god lønnsomhet i 2024, med en egenkapitalavkastning på 22,7 prosent. Vi leverte på alle våre finansielle mål, med unntak av Combi- ned ratio, som ble preget av høye skadekostnader for motorvogn, som følge av en økning i skadefre- kvens, høyere reparasjonskostnader og en økning i andelen kostbare skader. Verden påvirker oss, og vi påvirker den Selv om vi ikke opplevde betydelige naturka- tastrofer i våre markeder i 2024 hadde vi en uvanlig streng vinter, særlig i Norge, som forår- saket mange skader. Vi legger til grunn at været vil bli mer uforutsigbart i tiårene som kommer, som følge av klimaendringer. Konsekvensen vil være hyppigere forekomst av styrtregn, ﬂom og storm, og hyppigere veksling mellom kulde og mildvær. Vi har satt klimaendringer og behov for skadeforebyggende klimatilpasning på dagsor- den, både alene og i samarbeid med blant andre Finans Norge. Vi er medlem i Skift – klimalederne, som er et løsningsorientert nettverk for klima- bevisste selskaper i Norge. Vi samarbeider også med forskningsinstitusjoner for å innhente mer kunnskap om hvordan et villere og våtere vær påvirker oss og våre kunder. Dette skaper et godt underlag for å peke på gode løsninger som bidrar til skadeforebygging og økt trygghet. Vi fortsatte å utvikle vårt klimaregnskap for skadebehandling, som gir oss nyttig informasjon om hvordan vi kan redusere klimautslipp knyttet til vår erstatning av skader. Vi ser betydelige muligheter for mer sirkulære reparasjoner, som kan redusere bruk av nye materialer, avfall og klimautslipp. Stadig ﬂere av forsikringsproduktene våre er bærekraftige i henhold til EUs taksonomi, og i løpet av 2024 vi inngikk vi samarbeid med ﬂere aktører som har utviklet innovative løsninger for skadeforebygging. Gjensidige Pensjonsforsikrings bærekraftige investeringsprofil fortsatte å tiltrekke seg mange kunder. Arbeidet med å redusere klimaavtrykket i konsernets investeringsporteføljer fortsatte med full kraft, i henhold til målet om netto nullutslipp innen 2050. Blant årsakene til økt frekvens er at nyere biler er lengre, bredere og tyngre enn eldre, og at de har større motoreffekt. Dette bidrar både til hyppi- gere og mer kostbare skader. En annen faktor er at moderne biler er konstruert på en måte som gir betydelig høyere reparasjonskostnader, blant annet på grunn av et stort innslag av elektronikk og kostbare komponenter. Inﬂasjon, som delvis har sin årsak i en svakere norsk krone, har også bidratt til økning i reparasjonskostnadene. Vi engasjerer oss for å redusere skadefrekven- sen, ved å opplyse kunder både i egne kanaler og gjennom media, og ved å justere vilkårene i forsikringsavtaler. Det er likevel åpenbart at høyere erstatningskostnader må møtes med prisøkninger. Prisendringene må være mest mulig målrettede for å treffe kunder med høy skaderi- siko og for å unngå uønsket kundeavgang. Dette arbeidet pågikk med full kraft gjennom hele 2024. Premieveksten tok seg kraftig opp som følge av prisendringene, og vi forventer at prisjusteringene vil ha gradvis økende effekt på lønnsomheten. Skadekostnadene for eiendomsforsikring er i sin natur mer volatile, og avhenger blant annet av tilfeldige variasjoner i vær og temperatur. Den langsiktige trenden er likevel at vannskader som følge av ﬂom og styrtregn øker. Også på dette området har det derfor vært behov for prisjuste- ringer, samtidig som vi engasjerer oss for å gjøre samfunnet mer robust mot konsekvensene av klimaendringer. Vi fornyet våre gjenforsikrings- avtaler og sikret oss den kapasiteten vi behøver uten endring i egenregning. Vi overvåker utviklingen i skadeutvikling og inﬂasjon tett. Vi er trygge på Gjensidiges evne til å levere solid inntjening og utbyttevekst over tid. Alle de fi- nansielle målene for 2025 og 2026 opprettholdes. GISELE MARCHAND Styreleder GEIR HOLMGREN Konsernsjef Solid utbytte Også i 2024 leverte vi et solid utbytte til våre eiere, i tråd med vår utbyttepolitikk. Dette kom også våre kunder til gode, takket være Gjensidi- gestiftelsens ordning med kundeutbytte. Styret foreslår et utbytte på 10,00 kroner for regn- skapsåret 2024, fordelt på 9,00 kroner basert på resultatet for 2024 og 1,00 krone som utdeling av overskuddskapital, som vil bli utbetalt i 2025. Vi vil takke alle medarbeidere for innsatsen i et år som var preget av mange skader og betydelige endringer i organisasjonen. Evnen til å omfavne endring for å kunne tilby kundene trygghet i skiftende tider har sikret oss vekst gjennom mer enn 200 år. Ved utgangen av 2024 kan vi trygt si at «Tiden går, Gjensidige består». INTRODUKSJON Gjensidige årsrapport / Årsberetning 14 INTRODUKSJON God virksomhetsstyring Vi er avhengig av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Helhetlig risiko- forståelse med klare roller og ansvar er essensielt i vår selskapsstyring. Styringsstrukturen er nærmere beskrevet i vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på gjensidige.com, i note 3 til regnskapet, og i pilar 3-rapporten. Vår likestillingsredegjørelse er tilgjengelig på våre nettsider. I bærekraftsrapporten har vi beskrevet roller og ansvar for hvert vesentlige bærekraftstema, hvil- ke styrende dokumenter som er relevante, og hvem som har ansvar for oppfølging av etter- levelse. Våre etiske regler skal sikre at alle medarbei- dere opptrer på en måte som ivaretar tilliten til selskapet. Alle aktiviteter i Gjensidige skal tåle dagens lys. Godtgjørelse til ledende ansatte er knyttet til verdiskaping over tid, reﬂekterer ansvar og kom- petanse, og er forankret i målbare forhold. Dette er beskrevet nærmere i godtgjørelsesrapporten som er tilgjengelig på gjensidige.com. Vår redegjørelse for eierstyring og selskapsle- delse bygger på anbefalingen fra NUES – Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Den er publisert som eget dokument på gjensidige.com. Gjensidiges styringsstruktur Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Den har en uavhengig valgkomité som foreslår medlemmer til styret. Styret har det overordnede ansvaret for at kon- sernet forvaltes forsvarlig, inkludert ansvar for strategi, økonomi, miljø, og sosiale forhold, og at lover og regler etterleves. I dette inngår å sikre at risikostyring og internkontroll er hensiktsmessig organisert, dokumentert og rapportert. Styret Styret i Gjensidige har ti medlemmer, hvorav syv er valgt av aksjeeierne og tre er valgt av og blant selskapets ansatte. De aksjeeiervalgte styremedlemmene velges for ett år av gangen av generalforsamlingen, etter innstilling fra nominasjonskomiteen. Styrets sammensetning er i henhold til vedtekte- nes krav til styrets sammensetning, med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografisk tilhørighet. Ansatterepresentantene velges for to år av gangen. Styrets medlemmer har kompetanse innen finans, forsikring, jus, teknologi, digitale virksomheter, innovasjon, internasjonal forretningsvirksomhet, offentlig sektor og ledelse. De har hatt ledende stillinger i selskaper med virksomhet i alle land der Gjensidige har virksomhet. De har også variert kompetanse innen bærekraft og har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar. Styremedlemmenes bakgrunn og kompetanse er nærmere beskrevet på gjensidige.com. Deres eierskap av aksjer i Gjensidige fremgår i note 20. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 15 INTRODUKSJON STYRET Gisele Marchand Styreleder Eivind Elnan Styremedlem Ellen Kristin Enger Styremedlem Gunnar Robert Sellæg Styremedlem Ruben Pettersen Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Vibeke Krag Styremedlem Tor Magne Lønnum Styremedlem Hilde Merete Nafstad Styremedlem Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem Gjensidige årsrapport / Årsberetning 16 INTRODUKSJON KONSERN- LEDELSEN Vivi Kofoed Konserndirektør, Skade René Fløystøl Konserndirektør, Privat Lars G. Bjerklund Konserndirektør, Commercial Geir Holmgren Konsernsjef Jostein Almdal Konserndirektør, Finance Catharina Hellerud Chief Risk Officer Berit Nilsen Konserndirektør, Analyse, produkt og pris Siri Langangen Konserndirektør, People & Communication Sverre Johan Rostoft Konserndirektør, Teknologi & innsikt Konsernledelsen består av ni medlemmer med variert fagbakgrunn og lang arbeidserfaring fra både Gjensidige og andre selskaper i og utenfor forsikringsnæringen. Med unntak av konsern- sjefen representerer medlemmene av konsern- ledelsen enten et virksomhetsområde eller et stabsområde. Konsernledelsens bakgrunn og kompetanse er nærmere beskrevet på gjensidige.com. Deres eierskap av aksjer i Gjensidige fremgår i note 20. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 17  Del 2 Selskapet DETTE ER GJENSIDIGE Gjensidige årsrapport / Årsberetning 18 DETTE ER OSS Vi tilbyr de ﬂeste forsikringer folk trenger for å være trygge når de er hjemme, på jobb, i bilen, på reise og andre steder. Vi forsikrer nesten alle slags bedrifter, og skreddersyr løsninger for deres behov. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 19 Kundetilfredshet - vårt kundeløfte Slik jobber vi med kundetilfredshet Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og være relevante i kundenes liv. Mulige konsekven- ser av klima- og miljøutfordringer, demografiske endringer og endrede helsebehov er eksempler på områder vi utforsker. Gode kundeopplevelser har over tid skapt en sterk tillit til merkevaren Gjensidige. Vår ambisjon er å skape de beste kundeopplevelsene i vår bran- sje. Dette kaller vi Gjensidigeopplevelsen, som reﬂekterer visjonen og vår sterke kundeorienterte kultur. Vi jobber alltid for å levere de beste løsnin- gene og opplevelsene i alle kontaktpunkter med kundene. De skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør det enkelt for dem, og hjelper dem. Kundeorientering er helt sentralt i Gjensidige, og preger alle ledd i organisasjonen. Vi skal levere de beste kundeopplevelsene og løsningene for en tryggere fremtid. Ekte kundeorientering forutsetter en innarbeidet og helhetlig kultur for blant annet rådgivning, salg, skadehåndtering, produkt-, tjeneste- og systemutvikling. Dette tar tid å opparbeide, og er vanskelig å kopiere. Vi har svært fornøyde kunder og høy kundelojalitet, spesielt i Norge, der vi har det sterkeste om- dømmet i finansnæringen og et av de sterkeste uansett bransje. Vi gjennomfører løpende målinger av selskapet og våre kunderådgivere, og forbedringstiltak iverk- settes på basis av tilbakemeldinger fra kundene. Vi har definert tydelige mål for kundetilfredshet. Måloppnåelsen påvirker bonus til ledende ansatte og kollektiv bonus til alle medarbeidere. Fremover vil vi arbeide med tiltak for ytterligere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Brukervennlige løsnin- ger har blitt en stadig viktigere forutsetning for å levere gode kundeopplevelser. Både private og næringslivskunder foretrekker i økende grad å kjøpe forsikring og melde skader digitalt. Vi videreutvikler hele tiden kontaktpunktene mel- lom oss og kundene slik at det oppleves enkelt og problemfritt å få ordnet store og små oppgaver. Analyse av kundedata og allianser med andre aktører vil være sentrale virkemidler for å utvikle markedsledende løsninger for en enklere og tryggere fremtid. Gjennom ny teknologi og nye partnerskap skal vi utvikle stadig bedre løsninger som mer aktivt forebygger skadesituasjoner. Vi ser dette som attraktive og sterke verdiforslag. Skadeforebyg- ging er bra for økonomi, klima og miljø, og helse. Likevel vil skader inntreffe, og vi skal da gjøre som vi alltid har gjort: ikke bare erstatte kunde- nes økonomiske tap, men også gjøre det på en bærekraftig måte, og med minst mulig bryderi for kunden. Kundeutbytte – en unik fordel for skadeforsikringskundene våre i Norge Hvert år siden Gjensidige ble notert på Oslo Børs har skadeforsikringskundene i Norge mottatt kundeutbytte. I årenes løp har de mottatt om- trent 30 milliarder kroner. Som andel av kunde- nes årlige forsikringspremie har kundeutbyttet variert mellom 11 og 16 prosent. Ordningen med kundeutbytte har sin bakgrunn i at Gjensidige ble opprettet som et kundeeid selskap. Kundenes in- teresser blir i dag videreført av Gjensidigestiftel- sen, som er den største aksjeeieren i Gjensidige. SELSKAPET Gjensidige årsrapport / Årsberetning 20 SELSKAPET MISJONEN VÅR Vi skal sikre liv, helse og verdier. VISJONEN VÅR Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest. POSISJONEN VÅR Gjensidige er forsikringsselskapet som leder an og skaper trygghet på stadig nye måter. Misjon, visjon og verdier SKAP TRYGGHET Trygghet skapes gjennom å gi rom for å feile, å vise tillit, åpenhet, og at vi lytter, ser og støtter hverandre. Trygghet lar oss utfordre, og tar oss videre. I trygge rammer mobiliserer vi mot. TENK NYTT Nytenkning starter med nysgjerrighet og vilje til å gjøre oss bedre, i stort og smått. Del egne tan- ker og ideer og ta aktiv del i andres. Nye tanker gir læring, skaper dynamikk, utfordrer oss og fører oss fremover. TA SATS Ta sats handler om å våge. Vis handlekraft og gjennomfør med stil. Ta sats! Slik møter vi fremtiden offensivt. KJERNEVERDIENE VÅRE Gjensidige årsrapport / Årsberetning 21 Tekst SELSKAPET Mål for verdiskaping Styret har fastsatt finansielle mål og bærekraftsmål som skal sikre at vi oppfyller våre forpliktelser overfor våre interessenter. Målene skal også bidra til at vi lever opp til vår misjon, visjon og posisjon. FINANSIELLE MÅL 2025 2026 Combined ratio < 84% < 82% Kostnadsandel < 14% ~ 13% Egenkapitalavkastning > 22% > 24% Solvensmargin 140–190% 140–190% Forsikringsresultat Konsern: > 7,5milliarder NOK Danmark: > 750millioner DKK OPERASJONELLE MÅL For å sikre oppnåelse av de finansielle målene har ledelsen vedtatt operasjonelle mål. 2026 Kundetilfredshet (KTI) (Konsern 1 ) > 78 Kundebevaring: Norge Utenfor Norge > 90% > 85% Digital distribusjonsindeks (Konsern 1 ) + 5–10% årlig Salgseffektivitet (Privat) + 25% Digitale skademeldinger (Konsern 1 ) > 85% Automatisert skadebehandling (Norge) > 70% 1 Eksklusive Baltikum Bærekraftsmål Tryggere samfunn 80 prosent av premieinntektene fra pro- dukter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. Engasjerte ansatte: >8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finans- bransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Bærekraftige erstatninger 35 prosent reduksjon i klimautslipp knyttet til erstatninger innen 2025, og 55 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030, sam- menlignet med 2019. Alle leverandører skal signere Supplier Code of Conduct. Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Alle eksterne forvaltere skal signere UN PRI. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 22 SELSKAPET Operasjonelle mål frem mot 2026 DIGITALE SKADEMELDINGER OG AUTOMATISERT SKADEBEHANDLING: Mål konsern 1 : over 85 prosent (digitale skademeldinger) Mål Norge: over 70 prosent (automatisert skadebehandling) Bidrar til gode kundeopplevelser og dermed høy KTI og kundebevaring, og kostnadseffek- tivitet. Forutsetter standardisering, digitale skadeskjemaer og algoritmer i vårt kjerne- system. DIGITAL DISTRIBUSJONSINDEKS: Mål konsern 1 : 5-10 prosent årlig vekst Vi skal møte kundene i de kanaler kundene foretrekker å møte oss. Kontakt med kunder på digitale ﬂater utgjør en stadig større andel av distribusjon og service, og ventes å øke fremover. Den digitale distribusjonsindeksen viser utviklingen i digitalt salg, digital service i Norge, og antall digitale kunder. Den måler hvor godt vi lykkes med å få kundene til å bruke digitale tjenester. SALGSEFFEKTIVITET Mål konsern: 25 prosent økning Digitale salgsløsninger og datadrevne støtte- verktøy for våre rådgivere gjør det lettere for kundene å kjøpe forsikringer som dekker deres behov. Dermed reduseres kostnadene knyttet til salg sett i forhold til inntektene salget genererer. Dette støtter også målet om høy kundetilfredshet. KUNDETILFREDSHET (KTI): Mål konsern 1 : over 78 Kundetilfredshetsindeksen måler hvor godt vi lykkes med å være et kundevennlig og kundeorientert selskap. KTI over 78 er et ambisiøst mål som kan oppnås gjennom blant annet fremragende kundebehandling og gode produkt- og tjenestetilbud. KUNDEBEVARING: Mål Norge: over 90prosent Mål utenfor Norge: over 85prosent Kundebevaring er et mål på hvor godt vi lykkes med vår kundeorientering, og kan bedres gjen- nom å oppnå høy KTI, produktbredde, sterk merkevare og lignende. Kundebevaring bidrar til god kundeøkonomi og effektiv distribusjon av forsikringsprodukter. Kundeorientering Effektive og bærekraftige prosesser Bærekraftsmål er beskrevet i Bærekraftsrapporten. 1 Eksklusive Baltikum Gjensidige årsrapport / Årsberetning 23 H2 TOC SUBHEADING SIDEOVERSKRIFT Gjensidige årsrapport 23 MDETTE ER OSS UTBYTTE 5,0 MILLIARDER KRONER Styret foreslår å betale et utbytte på 10 kroner per aksje, fordelt på 9 kroner basert på resultatet for 2024 og 1 krone som utdeling av overskuddskapital, som blir 5 milliarder kroner til sammen. 5,0 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 24 SELSKAPET Vår virksomhet drives innenfor rammene av vår strategi, våre etiske prinsipper og solid etterlevel- se av lover og regler i de samfunn vi har virksom- het. Vi utfører i all hovedsak alle kjerneprosesser selv. Bærekraft er integrert i strategien og i kjerneprosessene. Vår forretningsmodell kan be- skrives gjennom følgende fem kjerneprosesser, i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI): RISIKOVURDERING OG -STYRING Vi må forstå hvilken risiko vi påtar oss, og fastset- te riktig pris for å dekke fremtidige erstatninger for skader som kan og vil oppstå. Vi må også ha tilstrekkelig kapital til å kunne dekke våre forplik- telser. Derfor er risikovurdering en kjernekompe- tanse i skadeforsikring. Vi bruker denne kompe- tansen til å gi kunder og samfunnet for øvrig råd om skadeforebygging. PRODUKTER OG TJENESTER Vi utvikler og tilbyr forsikringer som dekker kun- denes behov for trygghet, og utvikler tilknyttede tjenester blant annet for skadeforebygging og skadehåndtering. Vi skiller overordnet mellom ting- og ansvarsforsikringer, ofte kalt skadeforsik- ringer, og personforsikringer. En tingforsikring erstatter det økonomiske tapet kunden lider dersom en forsikret gjenstand blir skadet eller går tapt. Erstatningen kan enten skje ved at en skadet gjenstand blir reparert eller erstattet med en tilsvarende gjenstand, eller ved at kunden får utbetalt en erstatningssum. Ansvarsforsikrin- ger erstatter erstatningspliktige skader kunden forvolder overfor andre. De største produktgrup- pene i ting- og ansvar-kategorien er forsikringer for henholdsvis motorvogn og eiendom. Person- forsikringer erstatter kundens eller etterlattes økonomiske tap ved ulykker, sykdom eller død. Gjensidiges forretningsmodell S T R A T E G I E T T E R L E V E L S E L O V E R O G R E G L E R E T I S K F O R R E T N I N G S D R I F T Risikostyring og underwriting Produkt- og tjeneste- utvikling Distribusjon og salg Skade- behandling investering Vi skaper verdi for samfunnet – nå og fremover. Figuren viser kjerneprosessene i vår virksomhet. Eksempler på slike forsikringer er livsforsikring, uføreforsikring og behandlingsforsikring. DISTRIBUSJON OG SALG Våre kundesentre står for mesteparten av distribusjonen vår, men vi selger også gjennom partnere, agenter og meglere. Alle våre selgere og rådgivere har solid opplæring og er sertifisert i henhold til bransjestandarder. Vi har en innar- beidet kultur for dyp kundeorientering, og søker langsiktige kundeforhold. SKADEBEHANDLING Våre kunder skal få riktige erstatningsoppgjør raskest mulig etter at en skade har inntruffet. Vi benytter i økende grad automatiserte prosesser for å oppnå raske og presise oppgjør, og våre erfarne og kompetente skademedarbeidere hånd- terer komplekse saker. Vi fører regnskap over klimautslipp fra skadebehandlingen, og arbeider systematisk med sirkulære løsninger som kan redusere utslippene. ANSVARLIGE INVESTERINGER Vi forvalter store kapitalverdier som skal sikre at vi til enhver tid kan møte våre forpliktelser overfor kundene og andre interessenter. Kapi- talen forvaltes med lav risiko, og med så høy avkastning som risikoprofilen tillater. Vi følger internasjonalt anerkjente prinsipper for ansvar- lige investeringer, og porteføljene skal ha netto nullutslipp innen 2050. Gjensidige skaper verdier ved å bære risiko for kundene, og erstatte skader som oppstår. En av våre sentrale kjernekompetanser er derfor å vurdere risiko. Gjennom hele vår historie har det vært naturlig for oss å ha et sterkt engasjement for skadeforebygging, og vi gir råd til kundene og samfunnet for øvrig om hvordan skader kan unngås eller begrenses. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 25 SELSKAPET S T R A T E G I E T T E R L E V E L S E L O V E R O G R E G L E R E T I S K F O R R E T N I N G S D R I F T Risikostyring og underwriting Produkt- og tjeneste- utvikling Distribusjon og salg Skade- behandling investering Vi skaper verdi for samfunnet – nå og fremover. Innsatsfaktorer Gjensidige er en kunnskapsbedrift og våre innsatsfaktorer er i hovedsak kompetent arbeids- kraft, teknologi, data og kapital. Våre ansatte er vår viktigste ressurs, og den viktigste kilden til virksomhe- tens verdiskapning. Mange av våre ansatte er spesialister innen sitt felt, og vi har etablerte rutiner for å redusere sårbarheten ved denne nøkkelkompetanse blant annet ved å jobbe aktivt med duplisering av kunnskap og etterfølger- planlegging. Gjennom vår mer enn 200 år lange historie har vi bygget dyp kompetanse innen alle våre kjerne- prosesser, og vi har opparbeidet et av Norges mest kjente merkenavn uavhengig av bransje. Utenfor Norge er merkenavnet i en utfordrerposisjon. Verdiene vi skaper Vi skaper trygghet for kundene, og gjennom kunnskapsdeling bidrar vi til trygghet for hele samfunnet. Vi tilbyr kompetansearbeidsplasser med høye krav til, og gode muligheter for, faglig utvikling for våre ansatte, og rom for en god balanse mellom jobb og fritid. Gjennom skatter og avgifter bidrar vi til finansieringen av samfunnet, og vi har som mål å levere en konkurransedyktig avkastning til våre eiere. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 26 Gjensidiges konsernstrategi er bygget rundt vår misjon om å «sikre liv, helse og verdier». Det har vi gjort i over 200 år med utgangspunkt i vår visjon om å «kjenne kunden best og bry oss mest». Vår overordnede ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Dette skal vi oppnå gjennom fortsatt lønnsom vekst drevet av tre strategiske fokusområder: • Sterk kundeorientering i hele verdikjeden. • Være best på skadeforsikring. • Være en attraktiv alliansepartner i større økosystemer. Gjensidiges strategi SELSKAPET Gjensidige årsrapport / Årsberetning 27 SELSKAPET Regulatoriske endringer; digitalisering og teknologisk utvikling; strukturelle, makroøkonomiske endringer; klima- og miljøendringer; og demografiske endringer skaper utfordringer og muligheter for forsikringsbransjen som vi må forstå og ha strategisk beredskap for. VIKTIGE TRENDER DEMOGRAFIENDRINGER Eldrebølgen utfordrer den skandinaviske velferdsmodel- len. En stadig større andel av befolkningen blir eldre og pleietrengende, mens andelen i arbeidsfør alder, som skal finansiere velferdsstaten, blir stadig lavere. Befolknin- gens helsebehov blir også mer komplekse på grunn av aldrende befolkning og medi- sinske fremskritt. I lys av disse trendene blir det en sentral samfunnsoppgave å motvirke utenforskap og mental uhelse i hele befolkningen. En annen demografisk endring vi er oppmerksomme på er at yngre generasjoner kan ha lavere kundelojalitet enn eldre. DIGITALISERING OG TEKNO- LOGISK UTVIKLING Teknologiutvikling og fortsatt digitalisering av samfunnet vil endre markedsstrukturer, både når det gjelder hvordan forsikring distribueres og når det gjelder konkurransebildet ellers. Utvikling innen AI-tek- nologi og avansert analyse skaper nye muligheter for effektivisering og styrkede verdiforslag. Evne til å samle, analysere og bruke nye og eksisterende data blir viktig for å sikre konkurransefortrinn. Kundene forventer at data som er tilgjengelig (og der samtykke er gitt) brukes for å gi råd og tilpasse løsninger som er til- passet kunden og deres behov. MAKROØKONOMI Internasjonale konﬂikter, klimaendringer og økt tendens til proteksjonisme ser ut til å lede til strukturelle endringer i internasjonale handelsmønstre. Dette kan føre til redusert økonomisk vekst og et mer volatilt inﬂasjons- og rentebil- de. Dette påvirker også ramme- betingelser for lønnsomhet og kundenes betalingsevne og -vilje. Trygghet, forutsigbarhet og tilgjengelighet, som er i kjernen av vårt verdiforslag, blir enda mer relevant i et slikt landskap. KLIMA- OG NATURRISIKO Økende frekvens av værhen- delser, økt oppmerksomhet rundt konsekvenser av klima- endringer og tap av natur ska- per behov for mer bærekraftige forsikringsløsninger. Klimatilpasning og skadefore- bygging er viktige oppgaver der samfunnet har forventninger og stiller krav til forsikrings- bransjen. REGULATORISKE KRAV Lovkrav og forordninger vil på- virke bransjen i tiden fremover, særlig når det gjelder IT-sikker- het, kunstig intelligens, person- vern og bærekraft (klima, miljø, arbeidstakerrettigheter, helse, mangfold med mer). Kommende regulatoriske krav kan medføre økte kostnader og kompleksitet, men også utgjøre strategiske muligheter. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 28 SELSKAPET Vi har definert Norden som vårt geografiske hjem- memarked. Vi ser fortsatt attraktive langsiktige vekstmuligheter i dette markedet, hvor vi fortsatt vil søke vekst innen skadeforsikring, som er vår kjernevirksomhet. De nordiske skadeforsikringsmarkedene er blant de mest velutviklede, lønnsomme og digitaliser- te i Europa. Det høye velstandsnivået i Norden medfører at innbyggerne har store verdier som skal forsikres. Det totale skadeforsikringsmarke- det i Norden utgjør omtrent 350 milliarder kroner i premievolum. I alle de nordiske landene har kundene høy lo- jalitet til skadeforsikringsselskaper med innar- beidede merkenavn og sterke partnerstrukturer. Høy grad av direktedistribusjon og effektiv drift i integrerte verdikjeder gir relativt lavere kost- nadsandeler enn i de ﬂeste andre europeiske land. Markedet i Norden kjennetegnes også av høy digital modenhet. Nordiske forsikringsselskaper er ledende på digitalisering og automatisering av kundereiser, sammenlignet med det globale for- sikringsmarkedet. Derfor er ytterligere forbedrin- ger avhengig av nytenkning og innovasjon, og vi jobber kontinuerlig med digitaliseringsagendaen for å møte kundenes behov for sømløse kunde- reiser. Dette gjør at kundeorientering og tillit er spesielt viktig. Det nordiske forsikringsmarkedet har de siste årene gjennomgått en konsolidering, der de største selskapene har styrket sin lokale og nordiske posisjon. I hvert land har de fem største aktørene mellom 60 og 85 prosent av marke- det. Konsolideringen er drevet av et ønske om skalafordeler. Størrelse blir stadig viktigere for å lykkes i forsikringsbransjen. Blant drivkreftene er økt regulatorisk kompleksitet, økende behov for å kunne investere i teknologi og strategiske formål, behovet for å tiltrekke og beholde den beste kompetansen, samt økt diversifisering og posisjo- nering for å være en foretrukken alliansepartner. Vi forventer stadig økende fokus på effektivitet og lønnsomhet i bransjen fremover, der evne til å kapitalisere på størrelse og god drift, understøt- tet av skala blir et konkurransefortrinn. Presset på effektivisering og kostnadsdisiplin styrkes ytterligere for å skape resultatvekst hos de ledende selskapene. De ﬂeste store aktørene i Norden er selskaper som har skadeforsikring som kjernevirksomhet, og de opererer i stor grad med integrerte verdikjeder. Den samme utviklingen har vi sett blant ﬂere større aktører ellers i Europa, som har gjort tyde- lige grep for å strømlinjeforme skadeforsikrings- porteføljene i sine hjemmemarkeder. Blant de mindre selskapene i bransjen er det banker og livsforsikringsselskaper som har skadeforsikring som et tilleggsområde. For privatkunder er de største produktene motorforsikring, boligforsikring og risikobaserte personforsikringer. Den skandinaviske velferds- modellen gir alle innbyggere tilgang til offentlige helsetjenester og et bredt spekter av trygdeord- ninger. Private personforsikringer fungerer derfor som et supplement til de offentlige ordningene. Reise, fritidsbåt og verdigjenstander har også et betydelig volum. Også i næringslivsmarkedet er bygningsforsikring og motorforsikring de største produktene, i tillegg til yrkesskade- og gruppelivsforsikring for ansatte. Næringslivskunder etterspør også en rekke forsik- ringer spesielt tilpasset deres virksomhet. Norden som attraktivt hjemmemarked #1 #8 #4 Kartet viser Gjensidiges posisjon i de ulike markedene, regnet etter markedsandeler til selskaper som er med i offisiell statistikk. Vi har ikke forsikringsvirksomhet i Finland, men vi har veihjelp-virksomhet gjennom REDGO. Norge Danmark Sverige Årlig vekst i totalmarked (lokal valuta) 6% 2% 4% 14% 7 % 4% 4% 7% 6% 5% 8% 5% 3% 8 % 4 % 6 % 2019 2020 2021 2022 2023 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 29 SELSKAPET Norge Danmark Sverige Samlet markedsandel topp 5 aktører 82% 78% 65% 79% 62% 82% 80 % 62% 82% 81 % 68 % 84% 81% 68% 84% 2019 2020 2021 2022 2023 Vår nordiske posisjon Vi er overbevist om at det er en styrke å ha fotfeste på tvers av markeder, og at dette gir muligheter for vekst og skalafordeler. Dette kan bli særlig viktig innen mobilitet, der markeds- bredde kan være viktig for å inngå i strategiske allianser. Skalafordeler gir også muligheter for å skape effektive prosesser, mer kostnadseffektivt kunne tilfredsstille lovpålagte krav og ikke minst tiltrekke, utvikle og bevare talenter. Gjensidige har en sterk posisjon i det norske markedet, med en merkevare i særstilling. Den norske posisjonen forsterkes gjennom kundeut- byttemodellen, som bidrar til økt attraktivitet og kundelojalitet. I det danske markedet er vi en veletablert aktør, med en markedsposisjon som gir mulighet for lønnsom organisk vekst. I Sverige er vår markedsandel lavere, og vi har en utfordrer- posisjon til de store og etablerte aktørene.Vi har etablert konsernfunksjoner som leverer tjenester på tvers av land, slik at vi oppnår stordriftsforde- ler. I tillegg har vi organisert segmentene Privat og Commercial på tvers av Norge og Danmark. Deling av beste praksis mellom virksomhetene i de ulike landene gir også synergieffekter. Vi har startet implementering av et nytt, felles kjernesystem i Danmark som vil åpne for ytterli- gere synergier. Gjennom å samordne de enkelte forretningsenhetene skaper vi operasjonelle og finansielle synergier og på den måten øker verdien av hver enkelt enhet, samt for selskapet som helhet. Gjensidiges forretningsmodell kjennetegnes av integrert verdikjede og direkte kunderelasjon. Vi er blant de beste i verden innen prising, direkte salg og skadeoppgjør, med potensial for økt skala gjennom deling av beste praksis utenfor Norge. I tillegg har vi utstrakt distribusjons- og merkevare- samarbeid, spesielt gjennom organisasjonsavta- ler, bilforhandlere og bank. Våre strategiske prioriteringer Gjensidiges strategi har vært og vil fortsatt være å bevare og styrke det tette forholdet til kundene gjennom sterk kundeorientering og direkte kun- dedialog. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å teste, lære og utvikle nye produkter, løsninger og forretningsmodeller tilpasset kundene og deres behov for trygghet, enkelhet og bærekraftige løsninger. For å lykkes med ambisjonen om å være ledende i Norden og skape verdier i det lange løp, mener vi at skala, størrelse og nordisk tilstedeværelse blir enda viktigere i årene fremover. Samtidig må vi opprettholde og videreutvikle vår unike posisjon og relasjon til kundene. Ambisjonen tydeliggjøres av de tre strategiske fokusområdene som beskriver hva vi skal lykkes med i kommende strategiperiode, og definerer Gjensidiges konkurransefortrinn. KUNDEORIENTERING GJENNOM HELE KUNDEREISEN Kjernen i Gjensidiges over 200 år lange suksess- historie er at vi alltid har stilt opp og spilt en viktig rolle i kundenes liv. I en tid preget av usikkerhet er forutsigbarhet og trygghet det viktigste vi kan gi våre kunder. Vi er til stede her og nå samtidig som vi hele tiden har et øye for fremtiden. Gjennom kundeorientering ivaretar vi kunde- perspektivet og tenker helhetlig på kundenes dialog med Gjensidige. Vi skal være det enkleste selskapet for kundene å bruke og forholde seg til gjennom hele kundereisen. Dette innebærer at vi i alle deler av kundereisen skal se etter og identifi- sere muligheter for å forenkle kundenes opple- velse av kundeforholdet. Vi skal være i forkant, og kjenne kundene og forstå deres behov og bruke vår innsikt til å utvikle nye produkter og tjenester som skaper trygghet. Ved å tenke helhetlig og bærekraftig hjelper vi kundene med å unngå ska- de, vi skaper insentiver til å ta bærekraftige valg, og bidrar til å løse deres utfordringer. Gjennom digitalisering styrker vi selvbetjente løsninger, og sikrer en god balanse mellom fysisk og digital interaksjon. Vi skal være best i skadeøy- eblikket, og ha løsninger, prosesser og strukturer som sammenlignet med konkurrentene gjør at vi hjelper raskere og er enklere å forholde seg til. BEST PÅ SKADEFORSIKRING Skal Gjensidige lykkes med å være ledende i Norden må vi være best på det som er vår kjer- nevirksomhet: skadeforsikring. Et sterkt fokus på vår kjernevirksomhet er viktig for å skape felles retning og styrke synergier på tvers i konsernet. Å realisere det fulle potensialet mellom Norge og Danmark ved å bygge og utnytte beste praksis mellom land og segmentene er høyt prioritert. Vi må fortsatt investere og utvikle vår kjernevirk- somhet med sikte på bedre verdiforslag til kun- dene våre, økt effektivitet og god lønnsomhet. Effektivitet sikres gjennom små og store tiltak, som for eksempel automatiserte og analytisk drevne prosesser. Lønnsomhet oppnås gjennom effektive prosesser og gjennom å være proaktiv i å forstå og fastsette riktig pris på risikoen som vi skal hjelpe kundene å forsikre og forebygge. Kundeorientering, effektiv drift og analysedrev- ne forretningsprosesser skal understøttes av en moderne, sikker og kostnadseffektiv teknologi- plattform. Vi er anerkjent for å ha markedsledende kapa- biliteter innen merkevare, prising, omnikanal- distribusjon og skadeoppgjør. Dette har gitt oss et solid konkurransefortrinn i Norge, og beste praksis blir over tid delt på tvers av våre ulike seg- menter og land. Vi skal fortsette å jobbe proaktivt med å forutse og forstå endringer i markedet for å videreutvikle verdikjeden vår. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 30 SELSKAPET ATTRAKTIV ALLIANSEPARTNER I STØRRE ØKOSYSTEM Gjensidige skal være en foretrukken samar- beidspartner for å sikre at vi er godt posisjonert for trender og utvikling i forsikringsbransjen. Gjennom godt omdømme, solid lønnsomhet og vilje til utvikling skal vi tiltrekke oss de beste allianse- og samarbeidspartnerne. Innenfor vår eksisterende driftsmodell og vår kjernevirk- somhet skal vi være det enkleste selskapet for partnere å samarbeide med. Vi er fremoverlente og forstår og mobiliserer for nye forretnings- og distribusjonsmodeller. Innen- for kundebehovsområdene bil, bolig og helse vil det kunne utvikles nye forretningsmodeller og økosystemer, og det kan oppstå endringer i verdi- kjeder. Å være en attraktiv alliansepartner handler derfor om å sikre at Gjensidige er godt posisjonert for en slik utvikling. Merkevare bygget på tillit Gjensidige er et kundeorientert selskap, tuftet på ærlig kommunikasjon, tillit og fellesskap med kundene. Vi skaper lønnsom vekst gjennom sam- arbeid internt og eksternt til det beste for kun- dene, miljøet og fremtiden. Kundene ønsker en trygg og enkel hverdag, og det leverer vi gjennom brukervennlige og effektive løsninger tilpasset deres behov. Vår sterke merkevare, godt synlige markedskommunikasjon og solide kompetanse gir oss grunnlag for å jobbe aktivt med å sikre en tryggere og mer bærekraftig fremtid. Tilliten til Gjensidige-merkevaren står sterkt og er vanskelig å kopiere. Merkevaren skal videreutvikles i alle land hvor vi har virksomhet, og vi skal forsvare vår posisjon som nummer 1 i Norge. Teknologi som bærebjelke Teknologi har en særskilt viktig rolle i ambisjonen om å bli ledende i Norden og lykkes med de tre fokusområdene. Vi skal være bransjeledende på teknologi, og være i førersetet innen data og analyse. Dette innebærer å styrke vår evne til å sikre og optimalisere vår eksisterende teknologi- plattform og investere i ny teknologi og kompe- tanse. Dette er avgjørende for å kunne hente ut potensialet i tilgang til data og teknologi, som for eksempel kunstig intelligens. Det er et betyde- lig effektiviseringspotensial knyttet til bruk av kunstig intelligens, for eksempel når det gjelder datakilder, dataprosessering, regulatoriske krav og infrastruktur. Engasjerte medarbeidere I et marked preget av stadig høyere tempo, konkurranse og usikkerhet er det avgjørende at vi som organisasjon står samlet og trekker i samme retning, for å nå vår ambisjon om å være ledende i Norden. Vi skal være ett Gjensidige, og vi verds- etter vårt fellesskap og verdigrunnlag på tvers av land, og henter innsikt og erfaring der det er hensiktsmessig. Vi har tillit til hverandre, og deler kunnskap og jobber sammen mot et felles mål. Som organisasjon skal vi klare å møte endrede behov og krav, håndtere utfordringer effektivt, samtidig som vi tar modige valg og får ting gjort. Vi er også åpne for nye ideer og løsninger og tilpasser oss nye måter å jobbe på. Vi er ambisiøse og har alltid mennesket i sentrum. Det avspeiler seg i hvem vi er, hvor vi kommer fra og i vår ambisjon om å bli ledende i Norden. Å tiltrekke og beholde en mangfoldig og kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for å kunne speile Misjon og visjon Vi skal være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden Kunde- orientering gjennom hele kundereisen Best på skadeforsikring Attraktiv alliansepartner Kompetanse og kultur Effektive kjerneprosesser Teknologi Gjensidige årsrapport / Årsberetning 31 SELSKAPET Kapitalstrategi Vår kapitalstrategi skal understøtte vår attraktive utbyttepolitikk og bidra til å sikre høye og stabile nominelle utbytter på regelmessig basis. Gjensi- dige skal ha en kapitalisering som er tilpasset kon- sernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Vi skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisi- plin som understøtter målsatt egenkapitalavkast- ning og utbyttepolitikk. Alle datterselskaper vil være kapitalisert i sam- svar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene så langt som mulig vil bli holdt i morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet kan benytte seg av alle former for kapital tilhørende kapitalgruppe 1 og 2, inkludert ansvarlige lån på en ansvarlig og verdioptimalise- rende måte, og innenfor de rammer som myndig- heter og ratingbyråene fastsetter. Muligheter og trusler Muligheter og trusler er beskrevet i Bærekrafts- rapporten for alle vesentlige bærekraftstemaer. Vi definerer bærekraft i tråd med FNs bærekrafts- mål. Det betyr at Gjensidiges aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi. Gjensi- diges bærekraftsarbeid har fokus på fire områder: tryggere samfunn, bærekraftige erstatninger og ansvarlige investeringer, og orden i egen virksom- het. Ambisjoner og handlingsplaner skal under- bygge vår omstillingsplan frem mot 2050. Bærekraftsarbeidet vårt er beskrevet nærmere i Bærekraftsrapporten. Strukturell vekst Gjensidige skal ha en proaktiv og disiplinert til- nærming til strukturelle vekstmuligheter gjennom oppkjøp, fusjoner og strategiske allianser. Overgripende ligger konsernets vekstmatrise fast: økt skala innen skadeforsikring i Norden og bredde innen finanssektoren i Norge. Vi vil prio- ritere strukturell vekst i nordisk skadeforsikring for å lykkes med vår nordiske ambisjon. Samtidig skal vi utvikle faglige, strategiske allianser med aktører som kan gi ytterligere innsikt i nye trygg- hetsrelaterte behov, endring i kundeadferd og nye teknologiske muligheter. kundene våre og gi de beste kundeopplevelse- ne. Hos oss er det trygge rammer på jobb, gode utviklings- og læringsmuligheter og rom til å være den man er. Bærekraft Gjensidige har gjennom hele sin historie tatt et samfunnsansvar. Dette er et ansvar som er tuftet på vår rolle som et av Nordens største forsikrings- selskap, hvor vi har hjulpet kundene våre med skadeforebyggende råd, og vært der når skaden har oppstått. Dette innebærer blant annet å stille krav til bærekraftige leveranser fra våre leveran- dører i skadehåndteringen. For oss er bærekraft en integrert del av forretningsmodellen. Fremover skal Gjensidige ivareta samfunnsansva- ret gjennom å bidra til et bærekraftig samfunn, enten det skjer gjennom vår forsikrings- eller in- vesteringsvirksomhet. Følgende temaer er særlig viktige i vårt bærekraftsarbeid; klimautslipp og klimatilpasning av våre produkter, sirkulærøkono- mi, og hvordan vi skal sikre at vi bygger kompe- tanse på risiko relatert til det grønne skiftet, slik at vi kan bidra med å avlaste risiko. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 32 SELSKAPET Hovedformålet med analysen er å identifisere og overvåke slike mulige risikoer, og konsekvenser disse vil kunne ha for selskapet. Dermed kan nødvendige tiltak og tilpasninger settes i verk på et tidlig stadium. Eksempler på fremvoksende risikoer som kan påvirke oss er klimaendringer, cybertrusler, økt bruk av digital valuta, og nano- teknologi. Risikolandskapet er komplekst og i kontinuerlig endring. Nye og fremvoksende risikoer utvikler seg typisk over tid, gjerne som følge av endringer i klima, politiske og samfunnsmessige forhold og teknologisk utvikling. Nye og fremvoksende risikoer TEKNOLOGI • Cyber-trusler • Nanoteknologi • Autonome maskiner • Digital valuta • Kvanteprosessering • Bortfall av kritisk infrastruktur MILJØ • Plast og mikroplast • Fysisk risiko (klima) • Genteknologi • Ressursmangel • Biologisk mangfold SOSIAL/KUNDEADFERD • Overgangsrisiko (klima) • Delingsøkonomi • Mental helse • Sosioøkonomiske ulikheter ØKONOMISK/POLITISK/ REGULATORISK • Forstyrrelse i forsyningskjede • Kollektive søksmål • Gjeldsøkning i samfunnet • Geopolitiske konﬂikter Vi har etablert en helhetlig tilnærming til frem- voksende risikoer som en del av rammeverket for risikostyring. Vi identifiserer og analyserer et bredt spekter av nye og fremvoksende risikoer og vurderer mulig påvirkning på selskapet. Risikoer vi vurderer som vesentlige og/eller hvor vi har begrenset kunnskaps- grunnlag blir prioritert og analysert i mer detalj. FREMVOKSENDE RISIKOER VI HAR ANALYSERT: Gjensidige årsrapport / Årsberetning 33 SIDEOVERSKRIFT Gjensidige Forsikring ASA er morsel- skap i Gjensidige konsernet, og har hovedkontor i Oslo, Norge. Selskapet har skadeforsikringsvirksomhet i Norge, Danmark og Sverige, i tillegg til pen- sjonsvirksomhet i Norge. Skadeforsikringsvirksomheten omfatter både ting- og personforsikringer. Den norske skade- forsikringsvirksomheten omfatter også livsforsik- ringer som er rene risikoforsikringer av opp til ett års varighet, i hovedsak gruppelivsforsikringer. Virksomheten utenfor Norge drives i hovedsak gjennom filialer. Virksomheten er organisert i fire operasjonelle segmenter: • Skadeforsikring Privat (Norge og Danmark) • Skadeforsikring Commercial (Norge og Danmark) • Skadeforsikring Sverige • Pensjon I tillegg inngår vår skadeforsikringsvirksomhet i Baltikum, som er avtalt solgt til ERGO Inter- national og rapporteres som avviklet virksomhet. FORSIKRINGSSEGMENTENE VÅRE Forsikrings- segmentene våre Gjensidige årsrapport / Årsberetning 34 SELSKAPET 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. Skadeforsikring Privat Norge Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringer og -tjenester til privatpersoner i Norge, og håndterer salg og kundeservice. DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere FORSIKRINGSINNTEKTER 12 464 MILLIONER KRONER Motor Eiendom Personforsikring Reise Naturskade Annet Gjensidige Fremtind If Tryg Storebrand Andre MARKEDSANDELER PER TREDJE KVARTAL 2024 Combined ratio 1 76,2 % Kundebevaring 90 % Kunder 830 000 100% 27% 15% 44% 7% 5% 1% 19% 24% 14% 16% 7% 20% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 35 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse. DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere FORSIKRINGSINNTEKTER 2 715 MILLIONER KRONER Motor Eiendom Personforsikring Reise Naturskade Annet Gjensidige Topdanmark If Tryg Alm.Brand Andre MARKEDSANDELER FOR TOTALMARKED PER FJERDE KVARTAL 2023 2 SELSKAPET Combined ratio 1 107,3 % Kundebevaring 84 % Kunder 380 000 Skadeforsikring Privat Danmark Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringer og -tjenester til privatpersoner i Danmark, og håndterer salg og kundeservice. 100% 47% 14% 30% 7% 3% 19% 7% 6% 25% 32% 17% 14% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 36 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere FORSIKRINGSINNTEKTER 14 067 MILLIONER KRONER Motor Eiendom Personforsikring Ansvar Marine Naturskade Annet Gjensidige Fremtind If Tryg Protector Andre MARKEDSANDELER PER TREDJE KVARTAL 2024 SELSKAPET Combined ratio 1 82,8 % Kundebevaring 91 % Kunder 150 000 Skadeforsikring Commercial Norge Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge. I tillegg tilbys pensjon i det norske markedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice. 34% 25% 19% 7% 7% 2% 6% 25% 31% 11% 23% 5% 6% 70% 30% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 37 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse. DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere FORSIKRINGSINNTEKTER 6 922 MILLIONER KRONER Motor Eiendom Personforsikring Landbruk Reise Annet Gjensidige Topdanmark If Tryg Alm.Brand Andre MARKEDSANDELER FOR TOTALMARKED PER FJERDE KVARTAL 2023 2 SELSKAPET Combined ratio 1 84,9 % Kundebevaring 86 % Kunder 230 000 Skadeforsikring Commercial Danmark Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Danmark. Segmentet håndterer salg og kundeservice. 34% 31% 14% 6% 8% 6% 6% 7% 17% 32% 14% 25% 40%60% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 38 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering DISTRIBUSJONSKANALERFORSIKRINGSINNTEKTER 1 997 MILLIONER KRONER Motor Eiendom Personforsikring Ansvar Reise Annet 2% 1% 2% Gjensidige Länsförsäkringar If Skadeförsäkring Trygg-Hansa Folksam Andre MARKEDSANDELER PER TREDJE KVARTAL 2024 SELSKAPET Combined ratio 1 88,9 % Kundebevaring 79 % Kunder 130 000 Skadeforsikring Sverige Tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Segmentets forsikringsinntekter er omtrent 50/50 fordelt mellom de to markedene. Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere 38% 7% 38% 13% 60%40% 17% 30% 16% 18% 18% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 39 SELSKAPET Kunder 320 000 Pensjon Tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjons- sparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og nærings- livskunder i Norge. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene. Gjensidige Storebrand DNB Nordea Sparebank 1 Andre KAPITAL TIL FORVALTNING NOK MRD MARKEDSANDELER ”EGEN PENSJONSKONTO” PER 4. KVARTAL 2024 2022 2023 20242021 69 55 51 87 28% 11% 16% 5% 10% 29% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 40 SELSKAPET Øvrig virksomhet Vår øvrige virksomhet består av REDGO, som driver bilberging i Norge, Sverige, Finland og Baltikum; og Flyt, som driver administrasjon av bompengeinnkreving i Norge. Disse virksomhetene er organisert i datterselskapet Gjensidige Mobility Group. Antall oppdrag REDGO 370 000 Antall bombrikker fra Flyt: 1 100 000 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 41 SELSKAPET Ansvarlige investeringer Vi forvalter omtrent 150 milliarder kroner på vegne av oss selv og våre kunder. Kunder og andre interessenter forventer i økende grad at de virksomheter vi investerer i tar hensyn til klima og miljø, sosiale forhold, og har god selskapsstyring. Det samme gjelder samfunnets forventninger til at store selskaper bidrar med kapital for å lykkes med det grønne skiftet. Med vår investeringshorisont er forståelse for sammenhenger mellom bærekraftig utvikling, risiko og avkastning en viktig forutsetning for å lykkes. Vi mener at selskaper som tar hensyn til bærekraft har bedre utsikter for fremtidig lønnsomhet, ved at de håndterer risiko og forstår utviklingen i markedet bedre enn aktører som ikke tar slike hensyn. • Kapitalforvaltningen baseres på FNs 10 Global Compact-prinsipper, som gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø og bekjempelse av korrupsjon. Dette er nedfelt i vår policy for ansvarlige investeringer. • Vi har signert UN Principles for Responsible Investments (UN PRI) som en forpliktelse til å opptre i henhold til våre interessenters beste i et langsiktig perspektiv. Gjennom vår støtte anerkjenner vi bærekrafttematikkens viktige rolle. • Vi støtter Parisavtalen. Basert på FNs Klimapanels rapporter vurderer vi det som nødvendig å ha en strategi om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050 for å nå avtalens mål. Gjennom vår kommittering til SBTi har vi forpliktet oss til å gjøre dette i henhold til best tilgjengelig vitenskap. Vi har høsten 2024 meldt inn våre klimamål til validering av SBTi. • Vi har signert The Carbon Disclosure Project (CDP) som Investor Signatory, for å forbedre selskapers rapportering av klimapåvirkning og strategier og tiltak for reduksjon av klimautslipp. • Vi er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF) og støtter arbeidet med å utvikle og fremme bærekraftige investeringer som fagfelt i Norge, samt dele erfaringer og kunnskap på tvers av det norske finansmiljøet. Konsernets investeringsdirektør har ansvar for utøvelse av policy for ansvarlige investeringer. Analyser fra eksterne kilder som Sustainalytics, Etikkrådet med ﬂere danner grunnlaget for vurde- ring av dialog med selskaper og eventuell eksklu- sjon fra Gjensidiges investeringsunivers. I tilfeller hvor selskaper viser alvorlige eller systematiske brudd på Gjensidiges etiske retningslinjer, og ikke viser tilstrekkelig vilje til å endre adferd, vurderer vi hvilke muligheter vi har til å påvirke selskapet til å allikevel endre atferd, og i ytterste konse- kvens ekskludere. Investeringsdirektøren avgjør i hvert enkelt tilfelle om bruddet er så grovt at eksisterende investeringer skal avvikles. Det inngås kun avtaler med eksterne forvaltere som har tilfredsstillende retningslinjer og histo- rikk innen ansvarlige investeringer. Dette er et svært viktig tema når nye eksterne forvaltere skal engasjeres. En betydelig del av våre investeringer gjennom- føres i samarbeid med våre eksterne forvaltere. Dette kan gi større innﬂytelse på underliggende selskaper enn hva Gjensidige klarer direkte. Dialogen gjør forvalterne oppmerksomme på vårt syn, og medfører i noen tilfeller at forvalterne får ny informasjon om sine investeringer. Dette kan de benytte aktivt i sine vurderinger av de aktuelle investeringene, og i dialog med selskapene på vegne av alle investorene i fondet. Ytterligere detaljer om eksklusjonsprosess- og kriterier finnes i policy for ansvarlige investeringer, som er tilgjengelig på www.gjensidige.com. Policyen for ansvarlige investeringer pålegger kapitalforvaltningen å analysere ESG-relaterte problemstillinger, herunder klimarisiko, i forbin- delse med alle beslutninger. Vi har basert oss på anbefalinger fra UN PRI ved utvikling av policyer og rutiner, og har i oppfølgingen av vår strategi for netto nullutslipp benyttet oss av anerkjen- te vitenskapelige metoder, slik som SBTi sine anbefalinger. Les mer om hvordan vi arbeider med klimarisiko i Bærekraftsrapporten, kapittelet «Klimaendringer». Vi har beskrevet våre rutiner for påvirkning og eksklusjon relatert til sosiale forhold i kapittelet «Arbeidstakere i verdikjeden». Samme rutine gjelder også for oppfølging av selskapsstyrings- forhold som eksempelvis avdekking av brudd på krav til anti-korrupsjonskravene våre. Hvordan vi jobber med å påvirke selskapene vi investerer i I vårt arbeid med å påvirke de selskapene vi har investert i ble 10 vedtatt ekskludert fra Gjensidi- ges investeringsportefølje i 2024, mot 12 selska- per i 2023. 7 tidligere ekskluderte selskaper ble tatt ut av eksklusjonslisten i 2024, mot 6 i 2023. Selskapene som er tatt ut av listen har endret ad- ferd eller solgt virksomhet etter press fra investo- rer, myndigheter og andre interessenter. I tillegg til dette er 5 selskaper tatt ut av listen siden de dekkes gjennom eksklusjon av andre selskaper på listen. Ved utgangen av 2024 var 165 selskaper ekskludert, mot 167 ved inngangen til året. I 2024 ble 7 eksterne forvaltere kontaktet angå- ende 36 selskaper i deres porteføljer som befant seg på listen over selskaper som er ekskludert eller til observasjon. Tilsvarende var det 8 ekster- ne forvaltere som ble kontaktet om 44 selskaper i 2023. Dialogen har ved ﬂere tilfeller ført til bevisstgjøring rundt ulike problemstillinger hos våre eksterne forvaltere, som har påvirket deres dialog med selskapene. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 42 SELSKAPET EKSKLUSJONER PER ÅRSAK 1 ENHET 2022 2023 2024 • Arbeidsliv Antall 5 5 5 • Korrupsjon Antall 8 8 9 • Menneskerettigheter Antall 83 88 89 • Miljø Antall 29 29 30 • Kontroversielle våpen Antall 47 44 37 Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen Antall 161 167 165 1 Selskaper kan være utelukket av mer enn en årsak ØVRIGE NØKKELTALL ENHET 2022 2023 2024 Eksterne forvaltere som har signert UN PRI Prosent 99 99 99 Eksterne forvaltere benyttet med selskap på Gjensidiges eksklusjonsliste Antall/ andel fulgt opp 7/100 % 8/100 % 7/100 % Andel kvinner som investerer i spareprodukter (GPF) Prosent 47 47 47 Investeringer i Gjensidige skadeforsikring Formålet med investeringsporteføljen er pri- mært å sikre våre forsikringstekniske forplik- telser, bidra til at konsernet når sitt mål for avkastning på egenkapitalen og bidra til kon- sernets mål om netto nullutslipp innen 2050. Vi tar begrenset risiko i vår kapitalforvaltning. Investeringsporteføljen for skadeforsikrings- virksomheten omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av investeringsmidler fra pensjonssegmentet. Store deler av forvalt- ningen settes ut til eksterne forvaltere, mens konsernets investeringsfunksjon konsentrerer seg om aktiva-allokering, risikostyring og forvalterseleksjon. PORTEFØLJENE DELES I: • En sikringsportefølje som skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og er investert i rentebærende instrumenter med en løpetid som er tilpasset de forsikringstekniske avsetningene. • En fri portefølje som består av ulike aktiva. Aktiva-allokeringen i denne porteføljen må sees i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, og konsernets løpende risikoappetitt. Eksponeringen mot olje- og gassrelatert virksomhet har blitt vesentlig redusert over tid, og er ved slutten av året cirka 12 prosent. I kategorien kraftforsyning har Gjensidige hovedsakelig investert i obligasjoner i norske vannkraftverk. Vi vurderer overgangsrisikoen for disse til å være betydelig lavere enn for andre deler av kraftforsyningssektoren. Disse betraktningene bekreftes også av tidligere gjennomførte scenarioanalysene som viser at norske vannkraftprodusenter vil få høyere verdi ved økt overgangsrisiko. Se kapittelet «Klimaendringer» for oversikt over utslipp i investeringsporteføljen. Sikringsportefølje Friportefølje Rentebærende verdipapirer Børsnoterte aksjer Private equity Eiendom Annet 2% 1% 2% 2% 94% 63% 37% INVESTERINGSPORTEFØLJE PER 31.12.2024 62,4 milliarder kroner For mer informasjon om hvordan vi følger opp og påvirker ansatte i verdikjeden, se kapittelet «Arbeidstakere i verdikjeden». Les også om hvordan vi jobber for å forhindre forebygge og forhindre korrupsjon i kapittelet «Forretningsskikk». KLIMARISIKO Våre finansierte klimagassutslipp er presentert i kapittelet «Klimaendringer». Finansiell klimarisiko beskriver hvordan klimaendringer kan medføre endringer i finansielle verdier. Vi etablerte karbonrapportering for investeringsporteføljen i skadeforsikring i 2021, og for pensjonsprofiler, enkeltfond, kollektiv- og selskapsporteføljen i 2022, som er basisår for investeringer. Fondene og profilene vi tilbyr kundene våre har krav til bærekraftsmerking. Dokumentasjon på bære- kraftrisiko og karbonrisiko er tilgjengelig på våre nettsider. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 43 SELSKAPET GPF bruker kun eksternt forvaltede fond i alloke- ringen i investeringsvalgporteføljen, men tar selv alle beslutninger som angår strategi, aktivaklas- ser, porteføljekonstruksjon, forvalterseleksjon og risikostyring. Produktene GPF tilbyr skal primært være egnet til pensjonssparing, og ellers være tilpasset kundenes behov og preferanser når det gjelder innhold, kvalitet, risiko, forventet avkast- ning, pris og bærekraft. GPF skal støtte opp under konsernets bærekraftsmål og følger konsernets policy for ansvarlige investeringer og bærekraft. Investeringsavdelingen i GPF samarbeider med konsernets investeringsavdeling. Forvalterseleksjonen for kundeporteføljene gjøres etter en omfattende selekteringsprosess av kon- sernets investeringsavdeling etter oppdrag fra, og i samarbeid med GPF. For alle eksterne forvaltere settes det krav til at de skal ha en klar policy for ansvarlige investeringer, som skal være integrert i prosessene deres. Alle fondene som inngår i kundeporteføljene og kollektiv- og selskapsporte- føljene blir hvert kvartal screenet mot Gjensidiges eksklusjonsliste. Oppfølging av forvalterne følger de interne retningslinjene i Gjensidige. For forval- tere som kun blir brukt i GPFs kundeporteføljer og ikke i Gjensidiges egne porteføljer, er det GPF som følger opp eventuelle brudd på eksklusjons- listen med forvalteren. Investeringer i Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) GPF forvalter kundemidler på vegne av sine kunder. Hovedproduktene er kollektiv tjenes- tepensjon som er innskuddsbaserte ordninger med tilknyttede risikodekninger, forvaltning av pensjonskapitalbevis og fripoliser, individuell pen- sjonssparing (unit linked) og individuell uførepen- sjon. Total forvaltningskapital per 31.12.2024 er 87,1 milliarder kroner, mot 69,3 milliarder kroner ved utgangen av 2023. PORTEFØLJENE DELES I: • Kollektivporteføljen som skal sikre de forsikringstekniske forpliktelsene hvor GPF har den finansielle risikoen. • Investeringsvalgporteføljen der kundene har den finansielle risikoen. • Selskapsporteføljen som består av selskapets egenkapital og ansvarlig lån. Formålet med forvaltningen er å oppnå konkurranse- dyktig avkastning for pensjonsprofilene som inngår i investeringsvalgporteføljen, og oppfylle forplik- telsene overfor kundene i kollektivporteføljen. Eiendomseksponeringen til GPF er forvaltet gjen- nom Malling og Co Eiendomsfond AS. Fondet har en bærekraftsstrategi som innebærer å redusere karbonavtrykk og forbruk av energi og vann; øke sorteringsgraden; og BREEAM IN use-sertifisere alle aktive eiendommer. I 2022 lanserte GPF nye pensjonsprofiler med bærekraftige investeringer som formål. Profilene skal finansiere selskaper som bidrar til å nå mil- jømål eller sosiale mål, og som samtidig ikke er til vesentlig skade for disse målene. I tillegg kreves det at virksomheter det investeres i følger god styringspraksis. Profilene består av fond som rap- porterer i henhold til artikkel 9 etter lovverket fra EU (SFDR). GPF valgte å gjøre profilene tilgjenge- lige som valg for alle ansatte hos bedriftskunder, uten ekstra kostnad, for å legge til rette for at kapitalen kan ﬂyttes i en mer bærekraftig retning. Det har bidratt til at profilene har tiltrukket seg relativt mye kapital på kort tid. Ved utgangen av 2024 utgjorde kapitalen i disse profilene 1,6 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 2,5 prosent av kapitalen vi har i innskuddsprofiler. Til sam- menligning var 868 millioner kroner investert per utgangen av 2023. Se kapittelet «Klimaendringer» for oversikt over utslipp i investeringsporteføljen. 12% 88% Investeringsvalgportefølje Kollektivportefølje KUNDEPORTEFØLJE PER 31.12.2024 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 44 SELSKAPET FINANSIELL KALENDER 2025 20.mars 2025 Generalforsamling 29.april 2025 Publisering av resultat for 1.kvartal 15.juli 2025 Publisering av resultat for 2.kvartal 22.oktober 2025 Publisering av resultat for 3.kvartal Vi gjennomfører hvert kvartal møter med inves- torer og analytikere for å diskutere resultatene og forretningsdriften. I disse møtene deltar som hovedregel en investorkontakt fra Gjensidige, eventuelt sammen med konsernsjef og/eller finansdirektør eller annen relevant direktør. Avkastning på Gjensidigeaksjen Gjensidigeaksjen ga en totalavkastning til aksjeeierne på 13,1 prosent i 2024. Oslo Børs (OSEBX-indeksen) hadde en totalavkastning på 9,1 prosent i samme periode. I perioden siden børsnotering i desember 2010 har Gjensidigeak- sjen gitt en totalavkastning på 735 prosent. Gjennomsnittlig daglig omsetningsvolum over Oslo Børs var om lag 298 000 aksjer i 2024. I tillegg omsettes et betydelig antall aksjer på markedsplasser utenfor Oslo Børs. Gjensidigeaksjen ble tatt opp på Oslo Børs’ OBX-indeks fra og med 23. september 2024 da handelsvolumet i aksjen i måleperioden mars 2024–september 2024 var blant de 25 høyeste på Oslo Børs. Vårt engasjement for eiere og långivere Vi skal legge til rette for at finansmarkedsaktørene har et tilstrekkelig informasjons- grunnlag for verdivurdering av konsernet gjennom samtidig tilgang til lik, korrekt, tydelig og relevant informasjon til enhver tid. Informasjonen skal være konsistent og balansert. Som hovedregel offentliggjør vi ikke konkret guiding for fremtidige finansielle resultater. Handelsvolum Gjensidige Oslo Børs (OSEBX) Antall aksjerProsent 2000000 1500000 1000000 500000 0 20 15 10 5 -5 -15 0 -10 01.01.2024 01.02.2024 01.03.2024 01.05.2024 01.07.2024 01.10.2024 01.08.2024 01.04.2024 01.06.2024 01.09.2024 01.11.2024 01.12.2024 TOTALAVKASTNING OG HANDELSVOLUM I 2024 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 45 SELSKAPET Utbytte og utbyttepolitikk Vi har en aksjonærvennlig kapital- og utbytte- politikk, og Gjensidigeaksjen er og skal være en utbytteaksje. Vi har som mål å utbetale høye og stabile nominel- le utbytter til aksjonærene, med en utbyttegrad på minst 80 prosent av resultat etter skatt over tid. Ved fastsettelse av størrelsen på utbyttet vil vi ta hensyn til forventet fremtidig kapitalbehov. Vi vil i tillegg over tid utbetale overskuddskapital. Styret har foreslått et utbytte basert på over- skuddet for 2024 på 5 milliarder kroner, eller 10 kroner per aksje. Av dette er 4,5 milliarder (9 kroner per aksje) utbytte basert på resultatet for 2024 (et regulært utbytte), og 500 millioner kroner (1 krone per aksje) er utdeling av over- skuddskapital. Det regulære utbyttet tilsvarer en utdelingsgrad på 88 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet kre- ver godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets totalre- sultat i Gjensidige Forsikring ASA. HØYT OG STABILT UTBYTTE OVER TID UTBYTTE PER AKSJE BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT UTDELING AV OVERSKUDDS- KAPITAL 2024 1 9,00 1,00 2023 8,75 2022 8,25 2021 7,70 2020 7,40 6,40 1 Foreslått utbytte for 2024 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2025. Utbyttet for regnskapsåret 2024 vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2025. Det vedtatte utbyttet utbetales til de som er registrert som aksjeeiere på datoen for generalforsamlingen. Gjensidigeaksjen handles eks utbytte 21. mars 2025, oppgjørsdato er 24. mars 2025 og utbyttet utbetales 28. mars 2025. Gjensidigestiftelsens andel av utbyttet basert på overskuddet for 2024 utgjør 2,8 milliarder kroner. Ifølge stiftelsens vedtekter skal utbytte knyttet til årets resultat videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Kundeutbyttet vedtas av stiftelsens generalforsamling i andre kvartal 2025. Eierforhold Ved utgangen av 2024 hadde Gjensidige omtrent 38 000 aksjeeiere. Gjensidigestiftelsen skal ha et ledende og langsiktig eierskap i Gjensidige og bidra til å sikre eiermessig stabilitet og forutsigbarhet. Ifølge eierpolitikken er målet en eierbrøk høyere enn 60/40 over tid, men Gjensidigestiftelsen har samtidig en uttalt vilje til å vurdere redusert eierbrøk ved eventuelle oppkjøp eller kapitalutvidelser som er i samsvar med Gjensidiges overordnede strategi. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 46 Del 3 Bærekraftsrapport BÆREKRAFTS RAPPORT Gjensidige årsrapport / Årsberetning 47 SIDEOVERSKRIFT OM BÆREKRAFTSRAPPORTEN I bærekraftsrapporten kan du lese hvordan vi arbeider for å skape verdi på kort og lang sikt for våre kunder, eiere, ansatte, leverandører og samfunnet for øvrig, og hvordan bærekraft er integrert i vår virksomhet. Om bærekrafts- rapporten Gjensidige årsrapport / Årsberetning 48 OM BÆREKRAFTSRAPPORTEN Temaene som er uthevet er vurdert som vesentlige for Gjensidige, basert på den doble vesentlighetsanalysen. Vesentlige bærekraftstemaer ESRS E1 Klimaendringer ESRS E2 Forurensning ESRS E3 Vann og marine ressurser ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemer ESRS E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi ESRS 1 Generelle krav ESRS 2 Generelle opplysninger ESRS S2 Arbeidstakere i verdikjeden ESRS S1 Egen arbeidsstyrke ESRS S3 Berørte samfunn ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere ESRS G1 Forretningsskikk MILJØINFORMASJON EMNESPESIFIKKE STANDARDER GENERELLE OPPLYSNINGER OVERGRIPENDE STANDARDER SOSIALE FORHOLD STYRINGSMESSIGE FORHOLD Gjensidige årsrapport / Årsberetning 49 GENERELLE OPPLYS- NINGER GENERELLE OPPLYSNINGER Gjennom 2024 har styret behandlet kvartalsvise bærekraftsrapporter med fokus på status for måloppnåelse, effekt og nye tiltak. Styret har bred kompetanse på bærekraft, og har gjennomført kurs og sertifiseringer. Vi har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse som har blitt behandlet i styrets underutvalg gjennom året. 50/50 kjønnsbalanse i styret 3/10 styremedlemmer representerer ansatte Gjensidige årsrapport / Årsberetning 50 GENERELLE OPPLYSNINGER Grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten Omfanget av konsolideringen for bærekraftsrap- porten er i samsvar med konsolidert regnskap for Gjensidige Forsikring konsern. For vårt baltiske datterforetak ADB Gjensidige har vi lagt til grunn at vi har operasjonell kontroll slik at dette er inkludert i bærekraftsrapporten, selv om det i finansregnskapet presenteres som avviklet virk- somhet. I tillegg til egen virksomhet omfatter også bære- kraftsrapporten oppstrøms- og nedstrømsakti- viteter. Vi har gjennomført en verdikjedeanalyse som beskriver egne aktiviteter, oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter. Dette er beskrevet nær- mere i avsnittet «Strategi, forretningsmodell og verdikjede». I våre vurderinger av oppstrøms- og nedstrømsak- tiviteter har vi så langt mulig benyttet samme mål og metoder som i vår operasjonelle og finansi- elle oppfølging. Hvert år evaluerer vi om vi kan forbedre våre prosesser for å innhente relevante data i verdikjeden og forbedre vår rapportering. I 2024 har vi delt våre erfaringer med Science Ba- sed Target initiativ (SBTi), Finans Norge og andre forsikringsselskaper i både Norden og Europa. For klimavurderinger har vi benyttet DEFRA-konver- teringskoder for å konvertere materialforbruk til klimagassutslipp. I vårt arbeid er det særlig estimater på klimaut- slipp frem mot 2050 som er krevende. Videre ser vi at forventning til grønn brøk (GUR) med å presi- sere klimaelementer i prisingen uten definisjon av hva klima er kan gi risiko for at brøker ikke blir sammenlignbare. Se våre vurderinger i kapitlene «Klimaendringer» og «Artikkel 8 EUs taksono- mi». Det er ingen vesentlige endringer i forutset- ninger for utarbeidelse av årets bærekraftsrap- port sammenlignet med fjoråret, med unntak av at vi har lagt til grunn SBTis Near Term target, og inkludert scope 3 i våre estimater for finansierte klimagassutslipp gjennom våre investeringer. Vår definisjon av kort sikt (<1 år), mellomlang sikt (1-5 år) og lang sikt (>5 år) er i tråd med kravene i ESRS, unntatt for klimarisiko. Vi har videreført vårt mangeårige arbeid med klimarisiko, og har valgt å bruke samme tidslinje som tidligere. For klimarisikovurderingene er kort sikt (0-3 år), mellomlang sikt (3-10 år) og lang sikt (over 10 år). De identifiserte klimarisikoer og -muligheter vurderes minst årlig, og inngår i ORSA-prosessen vår. Vurderingene er basert på når de forventes å materialisere seg (kortsiktig, mellomlang eller langsiktig), og er både en kvalitativ og, når mulig, kvantitativ vurdering av konsekvenser. Tiltak i dag Effekt i fremtiden Gjensidige årsrapport / Årsberetning 51 2 GENERELLE OPPLYSNINGER SAMMENSETTING AV STYRET ENHET 2024 2023 Styremedlemmer Antall 10 10 Styremedlemmer med ledelsesansvar Antall 3 3 Styremedlemmer uten ledelsesansvar Antall 7 7 Representasjon av ansatte i styret Antall 3 3 Nasjonaliteter representert i styret Antall 2 2 Kjønnsbalanse i styret (menn/kvinner) Prosent 50/50 60/40 Uavhengige 1 styremedlemmer uten ledelsesansvar Prosent 100 100 1 Definisjon av uavhengige styremedlemmer er i tråd med ESRS-standarden. Uavhengighet betyr at styremedlemmene ikke har direkte eller indirekte forbindelser til selskapet som kan påvirke deres evne til å ta objektive beslutninger. Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle Risikoutvalget, Revisjonsutvalget og Organisasjons- og godt- gjørelsesutvalget består av medlemmer fra styret. Styrelederen har bred kompetanse innen bærekraftig utvikling i ﬂere sektorer, og har gjennomført ﬂere kurs og sertifiseringer innen bærekraft. Flere av medlemmene i styret har gjennomført Gjensidiges bærekraftskurs i 2022 og 2023. Mange av styremed- lemmene har i tillegg gjennomført andre kurs, og har erfaring med bærekraftsarbeid gjennom styrearbeid i andre selskaper. Vi mener styret har tilstrekkelig kompetanse innen bærekraft. STYRET Vedtar bærekraftsmål (forvaltningsansvar), følger opp status på tiltak og effekt (tilsynsansvar), og har ansvar for alt som behandles i underutvalgene. VALGKOMITEEN Har ansvar for at styret har nødvendig kompetanse og erfaring. RISIKOUTVALGET Gjennomgår forslag til bære- kraftsmål, behandler identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter, og skal påse at risikoappetitten inkluderer bærekraftstemaer og risikoeksponering. REVISJONSUTVALGET Gjennomgår kvartalsvis bærekrafts- rapport, internkontroll over ikke-fi- nansiell rapportering, fastsetter vesentlighetsgrense og gjennomgår dobbel vesentlighetsanalyse. Utval- get forankrer prosess for behandling av årsrapporten, herunder bære- kraftsrapporten, og forbehandler rapporten før beslutning i styret. ORGANISASJONS- OG GODTGJØRELSESUTVALGET Forbereder målkortet til konsern- sjefen, hvor operasjonaliseringen av ﬂere bærekraftstema skjer og måles. Utvalget skal gi råd i saker om godtgjørelse og årlig drøfte med konsernsjef prinsipper og konkrete rammer for fastsettelse av godtgjø- relse til øvrige ledende personer. KONSERNSJEF Ansvarlig for å levere på målene som er satt av styret, og setter bærekraftsmål nedover i organisasjonen gjennom målkortene til konserndirektørene. KONSERNDIREKTØRER OG LEDERE FOR DATTERSELSKAPER Implementerer delmål og handlingsplaner for å levere på bærekraftsmålene. BÆREKRAFTSRÅDET Tverrfaglig team som følger opp tiltak og effekt for hele konsernet for å sikre måloppnåelse. Gir innspill til konsernledelsen og styret ved avdekkede dilemmaer, eller risiko for manglende måloppnåelse. Figuren viser administrasjons-, ledelses-, og kontrollorganenes rolle og et utvalg av de mest relevante måtene bærekraftstemaer følges opp på. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 52 2 GENERELLE OPPLYSNINGER Behandling av bærekraftsforhold Alle påvirkninger, risikoer og muligheter er inklu- dert i konsernets risikostyringssystem, og følges opp som del av etablert rapportering til konsern- ledelsen og styret. Det er etablert risiko-kontrol- lere i alle segmenter og stabsområder, som har ansvar for å oppdatere status på identifiserte risikoer. Dette rapporteres til avdeling for Kon- sernrisiko, som overvåker det totale risikobildet, inkludert vesentlige bærekraftsrisikoer. Bærekraftsdirektør har ansvar for å rapportere status på måloppnåelse til konsernledelsen og styret. Bærekraftstemaene har vært diskutert og behandlet i styret. Styret har mottatt en kvartals- rapport på bærekraft som oppsummerer status og måloppnåelse for følgende temaer: • Skadeforebygging og klimatilpasning av produkter • Status på klimautslipp og arbeidet med sirkulærøkonomi • Ansattforhold, herunder utvikling i engasjement, kompetanse, turnover og sykefravær • Oppfølging av etikk, korrupsjon og bestikkelser, anti-hvitvasking, informasjonssikkerhet, kunstig intelligens og personvern • Gjennomgått og behandlet den doble vesentlighetsanalysen, samt identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter • Vedtatt bærekraftstemaer i konsernets risikoappetitt • Behandlet bærekraftstemaer i konsernstrategien Figuren viser oppfølgingsprosessen for bærekraftsmål Mål StrategiNye tiltak Rapportering av effekt Tiltak per kjerneområde Bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger Godtgjørelsesrapporten ble godkjent på general- forsamlingen 20. mars 2024, og er tilgjengelig på gjensidige.com Godtgjørelsesordningen skal knyttes til oppnåel- se av konsernets uttrykte strategiske og økono- miske mål og verdigrunnlag, hvor både kvantitati- ve og kvalitative målsettinger inngår i vurderingen av godtgjørelse. Målekriteriene skal fremme ønsket bedriftskultur og langsiktig verdiskaping. Ordningen skal bidra til å fremme og gi insentiver til god risikostyring og bærekraftig verdiskaping, og motvirke for høy risikotaking og interessekon- ﬂikter. Ytelseskriteriene for variabel godtgjørelse for konsernsjefen og konsernledelsen fordeler seg på tre ytelseskriterier med tilhørende KPI-er. De vesentlige bærekraftstemaene som klima- endringer, ressursbruk og sirkulærøkonomi inngår i del C, herunder status på de styrevedtatte kli- mamål for egen virksomhet, skadebehandling og investeringer. Bærekraftstemaene under sosiale forhold inngår i del A og B, God forretningsskikk inngår i del B. Styret vurderer måloppnåelse for Performance Agreement del A, B og C for året, og målopp- nåelse blir lagt til grunn for tildeling av variabel godtgjørelse til ledelsen. BESKRIVELSE AV YTELSESKRITERIER BESKRIVELSE AV KPI RELATIV VEKTING AV YTELSESKRITERIER Performance Agreement del A: Kjernevirksomhet Kundeforhold Finansiell operasjonalisering Strategiske prosjekter 50 % Performance Agreement del B: Medarbeidere, ledere og organisasjon Medarbeidertilfredshet Ledelse og organisasjon Kultur Kompetanse 20 % Performance Agreement del C Fremtidig verdiskaping og bærekraft M&A aktiviteter Strukturert vekst Bærekraft måloppnåelse 30 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 53 2 GENERELLE OPPLYSNINGER KJERNEELEMENTER I AKTSOMHETSVURDERINGER BESKRIVELSE I BÆREKRAFTSRAPPORTEN a) Integrering av aktsomhetsvurderinger i selskapsstyring, strategi og forretningsmodell Tillit fra våre interessenter er helt avgjørende for Gjensidiges forretningsmodell og strategi. Det er etablert oppfølgingsrutiner som påser at arbeidstaker og menneskerettigheter etterleves for egne ansatte, og ansatte i verdikjeden. Vi har implementert prosesser for å identifisere, forhindre, redusere og adressere våre miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG)-påvirkninger. Vårt 2. linjeforsvar ved Compliance gjennomfører en risikobasert kontroll for å sikre at vi, så langt mulig, begrenser mulige negative påvirkninger som følge av vår virksomhet. Vi har etablert nulltoleranse for korrupsjon, herunder bestikkelser, smøring og gaver som kan påvirke beslutninger i egen virksomhet, og i verdikjeden. b) Samarbeid med aktuelle interessenter i alle deler av aktsomhetsvurderingene Gjennom dialog med våre interessenter avklarer vi våre krav og forventninger. Gjensidiges rammeverk skal sikre nødvendige undersøkelser og kontroll med våre leverandører og selskaper vi investerer i for å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i egen virksomhet og i vår verdikjede. Eksterne aktører og arbeidstakere i vår verdikjede kan varsle direkte til oss om kritikkverdige forhold. Dette er beskrevet nærmere i kapitlene «Egen arbeidsstyrke», «Arbeidstakere i verdikjeden», «Forretningsskikk» og «Ansvarlige investeringer». c) Identifisere og vurdere resultat av analysen Gjensidige gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å analysere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for arbeidstakerne i leverandørkjedene, og hos øvrige forretningspartnere. Arbeidet prioriteres med utgangspunkt i risiko og vesentlighet. Vi undersøker nærmere leverandører som vi anser å representere en risiko for brudd med slike rettigheter og plikter. Risikovurderingsprosessen er beskrevet i kapitlene «Egen arbeidsstyrke», «Arbeidstakere i verdikjeden», samt i egen rapport «Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger», som er tilgjengelig på våre nettsider. d) Tiltak for å redusere mulige negative konsekvenser Tiltak for å redusere mulige negative konsekvenser er beskrevet i bærekraftsrapporten: • Dialog med de største leverandørene, kundene og de selskap vi har investert i fremgår av kapittelet «Arbeidstakere i verdikjeden» • Dialog med egne ansatte er beskrevet i «Egen arbeidsstyrke» e) Oppfølging av effekt av tiltak og kommunisere resultatet av innsatsen Gjensidige har et fåtall leverandører med tilhørighet utenfor vårt virksomhetsområde. Tiltak som gjøres for å følge opp disse leverandørene er ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger. I tillegg til dette gjennomføres aktsomhetsvurderinger av utvalgte leverandører, også jf. den norske åpenhetsloven. Vi følger også opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Oppfølgingen skjer kvartalsvis, ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Resultat av våre aktsomhetsvurderinger er beskrevet per vesentlig bærekraftstema, i «Egen arbeidsstyrke», «Ar- beidstakere i verdikjeden» og «Forbrukere og sluttbrukere». Våre rutiner for eksklusjon av investeringer fremgår av kapittelet «Ansvarlige investeringer». Se våre redegjørelser for aktsomhetsvurderinger som er tilgjengelig på våre nettsider. Erklæring om aktsomhetsvurdering Gjensidige har forpliktet seg til å respektere internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter i egen virksomhet og i verdikjedene våre. Vi har signert internasjonalt anerkjente retningslinjer for å understreke vår forpliktelse. Vi påser at våre egne ansatte, og ansatte i verdikjeden oppfyller disse rettighetene og etterlever våre krav, og har implementert prosesser for å identifisere, forhindre, redusere og adressere våre miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG)- påvirkninger. I vårt arbeid med å begrense mulige negative påvirkninger som følge av vår virksomhet har vi etablert nulltoleranse for korrupsjon, herunder bestikkelser, smøring og gaver som kan påvirke beslutninger. Det er særlig fokus på å forebygge korrupsjon, bestikkelser, hvitvasking, brudd på personvern og konkurransehemmende praksis. Vi skal kjennetegnes av høy etisk standard, og eierstyring og selskapsledelse i samsvar med beste praksis. Våre etiske regler skal etterleves av alle ansatte, og vi har etablert varslingskanaler for rapportering og oppfølging av hendelser. ESG-risiko (bærekraftsrisiko) er integrert i Gjensidiges rammeverk for risikostyring. Vi har ﬂere policyer som gir føringer for ivaretakelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, etiske retningslinjer og som setter rammer vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 54 2 GENERELLE OPPLYSNINGER Risikostyring og internkontroll i bærekraftsrapportering For å sikre fullstendighet, gyldighet og riktighet i både kvartals- og årsrapportering av bære- kraftstemaer er det etablert internkontroll tilsva- rende som for finansiell rapportering. Vi har utarbeidet en instruks til de som skal rap- portere status på bærekraftstemaene med beskri- velse av hva som skal rapporteres, hvilke rutiner som skal etterleves, herunder at gjennomførte kontroller skal dokumenteres og være etterprøv- bare. Ansvarlige for rapportering skal signere på at de har mottatt og forstått instruksen. Det er etablert både overordnede analytiske kon- troller og stikkprøvekontroller som skal bidra til at eventuelle feil avdekkes og korrigeres. Risiko for feil i bærekraftsrapportering er inklu- dert i Konsernrisiko (2. linje) sin oppfølging av operasjonelle risikoer, og er innarbeidet i vår konsernovergripende risikostyringsprosess. Miljø- og klimaendringer påvirker risikovurderinger og prising av forsikring, og det gjøres fortløpende vurderinger av effekter av ekstremvær og endring i risikoeksponering, basert på historiske erfarin- ger, ekspertvurderinger og fremtidsprognoser. I investeringsvirksomheten er det etablert en egen risikostyringsprosess for å ivareta netto nullut- slipp innen 2050. Bærekraftsrisikoer inkludert klimarisiko identifi- seres til dels i de respektive risikostyringsproses- sene, hvor vi har en bottom-up-tilnærming. Vi har også en årlig top-down risikovurderingsprosess. Identifiserte risikoer blir analysert og evaluert kvalitativt. Hvis den kvalitative analysen viser at risikoen kan være betydelig, igangsettes ytterlige- re analyser. Der det er mulig, er disse kvantitative, som scenarioanalyse av investeringsporteføljen eller analyse av skadeinﬂasjon på grunn av økning i skader. Beskrivelse av de enkelte bærekrafts- risikoene og tiltak fremgår per vesentlig bære- kraftstema i bærekraftsrapporten. Hvert kvartal gjennomgås utkast til bærekrafts- rapport av Bærekraftsrådet for å sikre riktig rapportering til ledelsen og styret. Bærekraftsrapport med både kvalitativ og kvanti- tativ informasjon som KPI-er som viser status på måloppnåelse gjennomgås kvartalsvis, og minst en gang per år gjennomgås internkontroll for bæ- rekraftsrapportering av Revisjonsutvalget. Strategi, forretningsmodell og verdikjede Samfunnsansvar har vært sentralt gjennom hele Gjensidiges historie, som en naturlig konsekvens av vår rolle som et ledende forsikringsselskap. Å gi kundene økonomisk trygghet og hjelpe dem å unngå at skader oppstår, har gått hånd i hånd. Misjon, visjon og posisjon er våre langsiktige ambisjoner som setter retning for hva vi ønsker å oppnå i et lengre perspektiv. Kundeorientering gjennom hele kundereisen, best på skadeforsik- ring og attraktiv alliansepartner er våre strategis- ke fokusområder som skaper tydelighet og fokus på hva vi må lykkes med. Teknologi, effektive kjerneprosesser og kompetanse og kultur er ferdigheter Gjensidige trenger for å levere på de to ovennevnte. KUNDEORIENTERING GJENNOM HELE KUNDEREISEN Kundeorientering gjennom hele kundereisen handler om å ivareta kundeperspektivet og tenke helhetlig på kundens dialog med Gjensidige. Det- te betyr at vi skal være i forkant, og kjenne kun- dene og forstå deres behov. Skadeforebygging er sentralt i vår kundeorientering og vi er opptatt av å dele vår kunnskap og innsikt så våre kunder kan gjennomføre tiltak som reduserer skaderisiko. Vi er også opptatt av å legge til rette for klimatilpas- ning, både gjennom insentiver i våre produkter, og gjennom å bidra i forskningsprosjekter og å dele data med det offentlige. En oversikt over produk- ter, markeder og kundegrupper, og antall ansatte, fremgår i kapitlene «Gjensidiges strategi» og «Forsikringssegmentene våre». Les mer i kapittelet Forbrukere og sluttbrukere (S4) BEST PÅ SKADEFORSIKRING Vi skal sikre gode og effektive prosesser fra pris- og produktutvikling, til salg, service og skadebe- handling. Vi samarbeider med lokale leverandører slik at vi erstatter skader til det beste for kunden, miljøet og lokalsamfunnet. Fremover skal vi ivare- ta samfunnsansvaret gjennom å bidra til et bære- kraftig samfunn, både gjennom vår forsikrings- og investeringsvirksomhet. Les mer i kapitlene Forbrukere og sluttbrukere (S4) Arbeidstakere i verdikjeden (S2) Klimaendringer (E1) Ressursbruk og sirkulær økonomi (E5) Teknologi Teknologi har en særskilt viktig rolle i ambisjonen om å bli ledende i Norden og lykkes med de tre fokusområdene, gjennom å sikre en robust platt- form for effektiv drift og sikker utvikling. Les mer i kapittelet Forretningsskikk (G1) Kompetanse og kultur Å tiltrekke og beholde en mangfoldig og kompe- tent arbeidsstyrke er avgjørende for å kunne være relevante og gi de beste kundeopplevelsene. Les mer i kapittelet Egen arbeidsstyrke (S1) Misjon og visjon Vi skal være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden Kunde- orientering gjennom hele kundereisen Best på skadeforsikring Attraktiv alliansepartner Teknologi Effektive kjerneprosesser Kompetanse og kultur STRATEGI Konsernets strategi kan oppsummeres i følgende figur: Gjensidige årsrapport / Årsberetning 55 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 Sektoreksponering FORSIKRINGSINNTEKTER NÆRINGSLIV (NACE) 1 FORDELING A Jordbruk, skogbruk og fiske 14,4 % L Omsetning og drift av fast eiendom 12,5 % F Bygge- og anleggsvirksomhet 10,1 % G Varehandel, reparasjon av motorvogner 7,7 % C Industri 7,0 % O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 6,2 % H Transport og lagring 5,2 % S Annen tjenesteyting 4,8 % N Forretningsmessig tjenesteyting 4,6 % M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 4,4 % -1 Ikke kjent 4,0 % B Bergverksdrift og utvinning 3,1 % D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 2,8 % K Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2,8 % J Informasjon og kommunikasjon 2,4 % R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 2,0 % T Lønnet arbeid i private husholdninger 1,8 % Q Helse- og sosialtjenester 1,5 % E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 1,1 % I Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,0 % P Undervisning 0,6 % U Internasjonale organisasjoner og organer 0,0 % TOTALT 100% 1 Forsikringsinntekter fra norske og danske næringslivskunder per 31. desember 2024. INVESTERINGSPORTEFØLJEN GJENSIDIGE FORSIKRING (NACE) EKSPONERING Jordbruk, skogbruk og fiske 0,1 % Olje og gass 0,4 % Industri 2,5 % Kraft og forsyning 7,0 % Bygg og anleggsvirksomhet 0,1 % Tjenesteytende virksomhet 3,3 % Transport, shipping og offshore 1,2 % Finansielle foretak 47,8 % Eiendomsdrift 12,1 % Offentlig forvaltning 24,1 % - herav stat/statsgarantert/overnasjonal 13,4 % Ikke klassifisert 1,5 % TOTALT 100,0 % ESRS-INNDELING GJENSIDIGE FORSIKRING EKSPONERING Fossilt brensel 0,4 % Dyrking og produksjon av tobakk 0,0 % Kontroversielle våpen 0,0 % Kjemikalieproduksjon 0,3 % Annet 97,8 % Ikke klassifisert 1,5 % TOTALT 100,0 % ESRS-INNDELING GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING EKSPONERING Fossilt brensel 2,8 % Dyrking og produksjon av tobakk 0,0 % Kontroversielle våpen 0,1 % Kjemikalieproduksjon 0,5 % Annet 95,6 % Ikke klassifisert 1,0 % TOTALT 100,0 % GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING (GICS) EKSPONERING Finans 28 % Teknologi 14 % Industri 13 % Helse 8 % Syklisk konsumvarer 7 % Kommunikasjon 7 % Forbruksvarer 7 % Energi 5 % Materialer 4 % Forsyning 3 % Eiendom 3 % Ikke klassifisert 1 % TOTALT 100,0 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 56 GENERELLE OPPLYSNINGER Forretningsmodell og verdikjede For oss er bærekraft en integrert del av forret- ningsmodellen. Vi definerer bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål. Det betyr at våre aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosi- ale forhold, god selskapsstyring og økonomi. Forsikring er en viktig del av velferdssamfunnet, og fundamentet for et sunt finansielt system. Derfor blir vi påvirket av at forsikring er strengt regulert, med krav til kapitaldekning og ivare- takelse av kundenes behov. Gjensidiges forret- ningsmodell følger FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI). Gjensidige kan påvirke samfunnet positivt og ska- pe verdier ved å forstå samfunnets og kundenes behov for trygghet og forutsigbarhet. Gjennom løpende dialog med våre interessenter passer vi på at vi forstår deres behov på kort, mellomlang og lang sikt. På den måten kan vi tilpasse oss og utvikle oss. VÅRE EGNE AKTIVITETER Risikostyring og underwriting Vi bidrar til økt økonomisk trygghet ved å gjen- nomføre risikovurderinger og med det gi et riktig grunnlag for pris på våre forsikringer. Med vår lange historie og store kundebase har vi en om- fattende erfaringshistorikk for beregning av risiko og priser. I tillegg har vi gjennomført klimascena- rio-analyser som gir oss mulighet til å beregne priser basert på fremadskuende scenarier, og ikke bare historisk statistikk. Risikoanalyser baseres både på store datamengder, kompetente ansatte og systemverdier. Vi kan også påvirke næringslivskunders forhold til spesielle risikoer ved at våre forsikringsspe- sialister gjennomfører befaringer og gir råd om risikoreduserende tiltak. Gjensidige har en kundespesifikk risikovurdering. På den måten kan vi gi kundene råd om risikoredu- serende tiltak og bidra til at skader ikke inntreffer. Skader er i seg selv miljøbelastende, ettersom det går med ressurser til å reparere eller erstatte det som er ødelagt. Derfor har vi et sterkt fokus på skadeforebyggende arbeid, og bidrar med dette til færre skader og mindre belastning på miljøet. Produkt- og tjenesteutvikling Vi påvirker samfunnet og kundene ved å tilby et bredt utvalg av forsikringer til både privat- personer og bedrifter. Dette gir kundene bred beskyttelse mot økonomisk tap ved ulike skader. Vi legger stor vekt på at forsikringene skal være enkle å forstå for kundene, gi god beskyttelse mot relevante skader, og ha et dekningsomfang og en pris som er tilpasset kundenes risikoprofil. Så langt det er mulig skal vi også bidra til redusert ressursbruk. I dette arbeidet innfører vi stadig mer automatisering og standardisering, slik at vi kan oppdatere priser raskere, og vurdere risiko bedre enn tidligere. 2 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 57 2 GENERELLE OPPLYSNINGER Vi påvirker kundenes økonomi ved at de får riktig erstatning så raskt som mulig. Vi hjelper og veile- der kunder når uhellet er ute, og legger til rette for at det skal være enkelt å melde skader, både digitalt og manuelt. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre skadebehandlingen, slik at kundenes behov for informasjon, hjelp og erstatninger blir ivaretatt på best mulig måte. Skadebehandlingen er en sentral del av arbei- det med å redusere miljøbelastningen. Der det er mulig arbeider vi for å fremme gjenbruk av materialer og bidra til sirkulærøkonomi. Vi måler klimautslipp som følge av våre leverandørers bruk av materialer og arbeid ved reparasjon av skader. Vi har satt mål for reduksjon av klimautslipp i skadebehandlingen, og vil samarbeide med våre leverandører for å redusere avfall og materialfor- bruk ytterligere. Vi påvirker til redusert avfall og materialforbruk gjennom vår policy for innkjøp som gjelder hele konsernet. Vi stiller krav om bærekraftige leveran- ser fra våre leverandører og samarbeidspartnere, og dette følges opp i dialog mellom våre ansatte og leverandørene. Alle våre leverandører må sig- nere egenerklæring om samfunnsansvar. Gjennom denne erklæringen forplikter de seg til å etterleve våre krav til miljø, sosialt ansvar og styring og kon- troll. Vi har løpende dialog med våre leverandører for å bidra til at de velger reparasjonsmetoder som har mindre miljøpåvirkning, og samtidig at de har gode arbeidsforhold for sine ansatte. I dialog med kundene, som betjenes gjennom en kombinasjon av telefon, digitale kanaler og kon- tor, kan vi påvirke hvilke produkter de bør ha for å være riktig forsikret. I møte med kundene bidrar vi også til skadereduserende tiltak. Alle våre kunderådgivere må være sertifisert, og gjennom- føre grunnopplæring og oppdatering gjennom vår egen Gjensidigeskole. Digitale løsninger utgjør en stadig større andel av distribusjonen, men kundene foretrekker fortsatt i stor grad en kombinasjon av digital selvbetjening, telefonkontakt og fysiske møteplasser. Vi arbeider kontinuerlig med å ut- vikle distribusjonsløsningene, slik at vi kan møte kundene på den måten som passer dem best. PROSESS FOR DISTRIBUSJON OG SALG: Motta forespørsel om tilbud Avklare informasjon om risiko/ dokumentasjon Befaring ved behov Vurdere pris og vilkår Utstede forsikringsavtale PROSESS FOR SKADEBEHANDLING: Forberedelse, vurdere behov og krav til leverandør Konkurranse- utsette og vurdere tilbud Risikovurderinger som grunnlag for beslutning Forhandling og avtaleinngåelse Implementering og drift, statussamtaler og evalueringer Kvalitets- kontroll, oppfølging av avvik, og leverandør- utvikling VÅRE OPPSTRØMSAKTIVITETER VÅRE NEDSTRØMSAKTIVITETER Skadebehandling Distribusjon og salg Gjensidige årsrapport / Årsberetning 58 GENERELLE OPPLYSNINGER ANSVARLIGE INVESTERINGER Vi forvalter en betydelig kapital som følge av at kundene betaler forsikringspremie på forskudd og at vi har et pensjonsforetak i Norge. Denne kapitalen forvalter vi for å sikre at vi til enhver tid har midler til å håndtere våre forpliktelser overfor kundene og at vi når vårt mål for avkastning på egenkapitalen. Allokeringsvurderinger gjøres ba- sert på markedssyn og avkastningskarakteristikk. Alle investeringer vurderes for vesentlig bære- kraftsrisiko og konsernmål, som netto nullutslipp innen 2050, samt at leverandører av kapitalfor- valtning oppfyller våre prinsipper og har gode prosesser for vurdering av bærekraft. Kapitalforvaltningen i Gjensidige følges opp etter blant annet FNs ti Global Compact-prinsipper, og skal etterleve UN PRI – FNs prinsipper for ansvar- lige investeringer. Aktiv dialog med forvaltere, og ekskluderinger, er virkemidler for å påvirke etterlevelse av policy for ansvarlige investeringer og at selskaper som ikke driver ansvarlig ikke får finansiering fra oss. PROSESS FOR ANSVARLIGE INVESTERINGER: 2 Konsernets kapitalforvaltning Investeringsbehov: sikre forplik- telser og/eller allokere for å oppnå lønnsomhet Gjensidige Pensjonsforsikring Investeringsbehov: Oppnå konkurransedyktig avkastning for pensjons profilene og opp- fylle forpliktelsene overfor kundene. Investere direkte eller med eksterne forvaltere Analyse av investering/leveran- dørvurdering Implementere investering Løpende vurdere investering fra finans- og bære- kraftsperspektiv Gjensidige årsrapport / Årsberetning 59 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 DOBBEL VESENTLIGHETS ANALYSE Dobbel vesentlighet HVORDAN GJENSIDIGE PÅVIRKER KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD Vesentlig påvirkning HVORDAN OMVERDEN PÅVIRKER GJENSIDIGE Finansiell påvirkning Gjensidige årsrapport / Årsberetning 60 GENERELLE OPPLYSNINGER Interessentdialog Gjensidige har virksomhet i syv ulike land, er et av de største selskapene på Oslo Børs, og har mange viktige interessenter. Med interessent mener vi de som påvirker eller blir påvirket av selskapet. Dialog med interessentene er viktig når man skal gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse, da det gir verdifull innsikt i hvilke temaer de opp- fatter som vesentlige for oss. En samlet oversikt over interessentenes interesser er lagt frem for risikoutvalget, revisjonsutvalget og styret. Alle temaene som har kommet opp er vurdert i den doble vesentlighetsanalysen og resultatet av analysen er presentert for styret. De vesentlige temaene som har kommet ut av analysen er tatt hensyn til i konsernstrategien. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet sammen med de emnespesifikke opplysningene. Deres samspill med strategi og forretningsmodell er beskrevet i avsnittet «Strategi, forretningsmodell og verdikjede». Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlig påvirkninger, risikoer og muligheter Gjensidige har gjennomført en dobbelt vesentlig- hetsanalyse for å identifisere faktisk og potensiell negativ og positiv påvirkning på klima, natur og sosiale forhold, samt finansielle risikoer og muligheter. Den doble vesentlighetsanalysen er en prosess som danner grunnlag hvor hvilke temaer vi skal rapportere på og jobbe strukturert med. Analysen er ikke begrenset til Gjensidiges egne aktiviteter, men inkluderer nøkkelaktivite- tene i forretningsmodellen vår, som betyr at vi i tillegg må ta med vår verdikjede (oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter). For finansiell påvirkning har vi brukt samme vesent- lighetsgrense som for finansiell rapportering som ble fastsatt av Revisjonsutvalget våren 2024. 2 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 61 GENERELLE OPPLYSNINGER Prosess og metode Prosessen med å gjennomføre en dobbel vesent- lighetsanalyse startet våren 2024. Bærekraftsav- delingen har hatt ansvar for prosessen med god hjelp og ekspertise fra Konsernrisiko og Konsern- regnskap. STEG 1: KARTLEGG GJENSIDIGES FORRETNINGSAKTIVI- TETER, VERDIKJEDE OG INTERESSENTER For å identifisere og kartlegge interessenter har vi stilt oss spørsmålene: • Hvilke grupper i samfunnet blir påvirket av Gjensidiges forretningsaktiviteter? • Hvilke aktører i samfunnet kan påvirke Gjensidige? Vi har vurdert påvirkningen til de som er knyt- tet til Gjensidiges egen virksomhet, oppstrøms og nedstrøms verdikjede (inkludert de som blir påvirket gjennom våre produkter og tjenester, og gjennom forretningsforbindelser). Se oversikt over Gjensidiges verdikjede beskrevet i avsnittet «Strategi, forretningsmodell og verdikjede». Forretningsrelasjoner er inkludert i Gjensidiges verdikjede (egen virksomhet, oppstrøms- og ned- strømsaktiviteter) og er ikke begrenset til direkte kontraktsforhold. Vi har benyttet følgende metoder for å få innsikt i hvilke bærekraftstemaer som interessentene opplever som viktige: • Intervjuer: Intervju av ansatte som egen interessent, samt som representanter for våre interessentgrupper. • Eksterne kilder: Kundeundersøkelser, globale megatrender, markedsrapporter, ESG-ratinger og nettsider som kartlegger vesentlige bærekraftstemaer for forsikringsbransjen (SASB). • Interne kilder: Gjensidiges konsernstrategi, fjorårets doble vesentlighetsanalyse, innspill fra aktsomhetsvurderinger, bærekraftsrisikoer og emerging risks. I tillegg har vi systematisk og organisert dialog med våre viktigste interessenter gjennom året. Synspunktene fra interessentene har blitt tatt med inn i den doble vesentlighetsanalysen. Alle temaene fra interessentene er gruppert og kategorisert og koblet direkte opp med ESRS standardene. I tillegg er kunstig intelligens og informasjonssikkerhet definert som selskaps- spesifikke undertemaer. I tabellen under har vi oppsummert hvordan dette arbeidet er organisert og systematisert gjennom året. 2 DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE: 1. Kartlegg Gjensidiges forretningsaktiviteter, ver- dikjede og interessenter 2. Identifiser, analyser og vurder påvirkninger, risikoer og muligheter 3. Sammenstill vesentlige temaer 4. Kontroller fullstendighet av vesentlige temaer 5. Integrer resultatene i rapportering, strategiarbeid og relevante risikostyrings- prosesser Gjensidige årsrapport / Årsberetning 62 GENERELLE OPPLYSNINGER VÅRE VIKTIGSTE INTERESSENTER HVORFOR DE ER VIKTIG FOR OSS INTERESSENTDIALOG GJENNOM ÅRET HVORDAN VI FØLGER OPP GJENNOM ÅRET Ansatte For å nå våre ambisjoner er vi avhengige av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte med riktig kompetanse. • Medarbeiderundersøkelse og oppfølging av ledere med utfordringer • HMS-undersøkelse • Utviklingssamtaler • Arbeidsmiljøutvalget • Ansattrepresentanter i styret • Utvalg for rettferdig lønnsfastsettelse • Mangfolds- og inkluderingsutvalg • Intervju med ansatte • Daglig dialog • HMS-undersøkelse (årlig) • Medarbeidersamtale/utviklingssamtaler • Lederstøtte fra HR • Kurs og kompetanseheving • Utvalg for rettferdig lønnsfastsettelse • Mangfolds- og inkluderingsutvalg • Arbeidsmiljøutvalget • Ansattrepresentanter i styret Kunder Vi kommuniserer med våre kunder daglig og er avhengig av å være relevante i deres liv, slik at de ønsker å kjøpe våre produkter og tjenester, samt lar oss forvalte deres pensjon. Dialog med våre kunder om produktene og tjenestene vi tilbyr er viktig for å nå vår ambisjon om å bli det mest kundeorienterte skadeforsikringsselskapet i Norden. • Kundekommunikasjon og kundemøter • Konferanser og seminarer • Kundeundersøkelser (privat- og næringslivskunder) • Webinarer • Offentlige markedsundersøkelser • Kundetester ved vesentlige endringer eller ved etablering av nye produkter og tjenester • KTI-undersøkelse (kundetilfredshetsundersøkelse) • Kundeundersøkelser • Kundemøter • Kundetester Leverandører Godt samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå våre mål om fornøyde kunder, redusert materialforbruk og reduserte GHG- utslipp. • Samhandlingsmøter og jevnlig leverandøroppfølging • Samhandlingsmøter månedlig/kvartalsvis/halvårlig • Leverandørundersøkelser • Følger opp via EcoVadis Eiere og långivere Både eiere og långivere har stilt kapital til rådighet for virksomheten, og har rettigheter som påvirker styringen av selskapet. • Resultatfremleggelser • Generalforsamling • Dialog og møter med investorer og analytikere • Deltagelse på investorkonferanser • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag • Webinarer • Dialog med ESG ratingbyråer • Kvartalsrapporter og årsrapport • Børs- og pressemeldinger • Generalforsamling • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag • Webinarer Samfunnet for øvrig Forsikring er et viktig samfunnsgode og vesentlig for å sikre økonomisk stabilitet og trygghet. Det er krav til konsesjon for å få drive forsikring, og en rekke regulatoriske krav som må etterleves. • Dialog med media • Dialog med utdanningsinstitusjoner • Dialog med Finans Norge og øvrige interesseorganisasjoner • Samhandling med SKIFT – Klimalederne, og andre næringslivsaktører • Dialog med Finanstilsynet og andre tilsynsmyndigheter • Konferanser og seminarer • Sosiale medier • Nyhetsbrev • Synlige i media • Følger med på omdømmekåringer og merkevareundersøkelser, og gir innspill til disse • Sitter i faggrupper i Finans Norge • Analyserer markedskampanjer, rapporter som underlag til forbedringer Naturen Naturen er en «silent stakeholder» som ikke direkte kan representere sine interesser. Vi er likevel helt avhengig av naturen for at vi skal kunne leve gode liv. Derfor ser vi på naturen som en viktig interessent. • Oppfølging av leverandører på metodevalg ved reparasjoner • Oppfølging og ekskludering av forvaltere som bryter med våre retningslinjer • WWF Biodiversity Risk Filter • GEOAsset • ENCORE – system for å kartlegge og vekte naturmessig eksponering og påvirkning fra virksomheten • Fører klima- og naturregnskap • Stiller krav til leverandører og eksterne forvaltere • Analyser for å forstå vår eksponering og påvirkning 2 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 63 GENERELLE OPPLYSNINGER STEG 2: IDENTIFISER, ANALYSER OG VURDER PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER Ut fra verdikjeden og de kartlagte forretningsak- tivitetene identifiseres påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor alle ESRS temaer og ned på laveste nivå i ESRS temainndelingen («del-un- deremner»-nivå). For vurderingen av påvirkning, risiko og muligheter trekkes det på informasjon fra andre detaljerte analyser der det er relevant. Eksempler på grunnlag for analyser og vurderin- ger av påvirkning, risiko og muligheter: • Aktsomhetsvurderinger (Åpenhetsloven) • Operasjonell risikovurdering, inkludert årlig scenarioanalyse av operasjonell risiko • Gjensidiges klimarisikoregister og gjennomførte klimascenarioanalyser innenfor skadeforsikring og investeringsområdet • Kartlegging av investeringsporteføljens påvirkninger og avhengigheter av natur gjennom ENCORE (GF ASA) • Selskapsspesifikke/industrispesifikke temaer utover ESRS (SASB Industry agnostic/specific) • Konkurrentanalyser For å vurdere vesentlig påvirkning og finansiell på- virkning, og den gjensidige avhengigheten mellom disse dimensjonene, har vi tatt utgangspunkt i ett sett med vurderingskriterier for påvirkninger, og ett for risikoer og muligheter. Finansielle konse- kvenser av blant annet værrelaterte hendelser har alltid vært et viktig element i prisingsmodeller og i vår kapitalstyring. Vi har gjennomført analyser av klima- og naturrisiko for å forstå både risikoer og muligheter som påvirker vesentlige områder i konsernet. Gjensidige er direkte eksponert både i forsikringsporteføljen og investeringsporteføl- jen, samt i vår verdikjede for skadebehandling. Ansatte og kundetilfredshet har vært sentralt i konsernets strategi og konsernet har hatt ambisi- øse mål og tett oppfølging for å sikre måloppnåel- se. Videre er etterlevelse av strenge krav til etikk, personvern, informasjonssikkerhet helt sentralt i etablert oppfølging og rapportering. Vurderings- kriteriene er basert på metodikken i ESRS 1, 3. Double materiality as the basis for sustainability disclosures og beskrives nærmere nedenfor. Finansielle risikoer og muligheter, samt vår vurde- ring av avhengigheter er beskrevet per vesentlig bærekraftstema i denne rapporten. Vurderingskriterier for påvirkninger For å vurdere om et bærekraftstema er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv har vi vurdert om Gjensidiges påvirkning er faktisk eller potensiell, negativ eller positiv, på mennesker eller miljø på kort, mellomlang og lang sikt. Videre har vi for hver identifisert påvirkning vurdert skala, omfang, reverserbarhet og sannsynlighet, på kort, mellom- lang og lang sikt. Se Tabell 1 og Tabell 2. Det står ikke spesifikt i ESRS-ene hvordan vurderingen skal gjøres i praksis. Vi har valgt en metodikk der vi multipliserer faktorene med hverandre (se Tabell 3). Valgt vurderingsmetodikk fører også til at negative påvirkninger på natur blir mer vesentlige enn positive påvirkninger. Ne- gativ påvirkning på natur kan gi følgeeffekter for menneskerettigheter, og Gjensidige vurderer det derfor ikke som nødvendig med videre tilpasning av vurderingsmetodikken. En påvirkning med samlet poengscore på 9 eller høyere vurderes som vesentlig (se Tabell 4). Begrunnelsen for denne grensen er at om to av faktorene (skala, omfang, reverserbarhet) vurde- res som 3 eller høyere, og den tredje faktoren er 2 eller høyere, så skal påvirkningen være vesentlig dersom sannsynligheten er 50 prosent eller høy- ere. Hvis dette er tilfelle, er påvirkningen enten signifikant eller kritisk. 2 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 64 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 Tabell 1. Vurderingsskala for vesentlig påvirkning på klima, natur og sosiale forhold POENG SKALA HVOR ALVORLIG ER PÅVIRKNINGEN? OMFANG HVOR UTBREDT ER PÅVIRKNINGEN? REVERSERBARHET KAN DET KORRIGERES ELLER HAR DET IRREVERSIBLE EFFEKTER? SANNSYNLIGHET HVOR SANNSYNLIG ER DET AT PÅVIRKNINGEN SKJER? 5 Absolutt/veldig høy Global/total Ikke reverserbar Veldig sannsynlig 4 Høy Utbredt (verdikjede) Svært vanskelig å reversere, eller langvarig Sannsynlig 3 Medium Medium (Gjensidige) Vanskelig å reversere, eller mellomlang sikt Mulig 2 Lav Konsentrert (Gjensidige) Med innsats (tid og kostnad) Lite sannsynlig 1 Minimal/veldig lav Begrenset Relativt enkelt å reversere/ kortsiktig Svært lite sannsynlig 0 Ingen Ingen Veldig enkelt å reversere Tabell 2. Vurderingsskala tidsperspektiv TIDSPERSPEKTIV Kort sikt <1 år De første betydelige konsekvensene / virkningene forventes innen 1 år Mellomlang sikt 1-5 år De første betydelige konsekvensene / virkningene forventes innen 2-5 år Lang sikt >5 år De første betydelige konsekvensene / virkningene forventes etter mer enn 5 år FORKLARING SANNSYNLIGHET Veldig sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente - over 90 % sannsynlighet Sannsynlig: Det er grunn til å forvente - mellom 60-90 % sannsynlighet Mulig: Det er like sannsynlig som usannsynlig - mellom 40-60 % sannsynlighet Lite sannsynlig: Det er liten grunn til å forvente - mellom 10-40 % sannsynlighet Svært lite sannsynlig: Det er svært liten grunn til å forvente - under 10 % sannsynlighet Gjensidige årsrapport / Årsberetning 65 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 Tabell 3. Beregningsregler for vesentlig påvirkning BEREGNINGSREGLER (VURDERINGSMETODIKK) Potensiell negativ påvirkning Skala x Omfang x Reverserbarhet x Sannsynlighet Faktisk negativ påvirkning Skala x Omfang x Reverserbarhet Potensiell positiv påvirkning Skala x Omfang x Sannsynlighet Faktisk positiv påvirkning Skala x Omfang VURDERINGSKRITERIER FOR RISIKOER OG MULIGHETER (FINANSIELL PÅVIRKNING) Tabell 4. Vesentlighetsnivå. En påvirkning som er signifikant eller kritisk vurderes som vesentlig VESENTLIGHETSNIVÅ SCORE Kritisk >13 Signifikant 9 til <13 Viktig 6 til <9 Informativ 3 til <6 Minimal 0 til <3 Finansiell påvirkning har vi vurdert ut ifra hvor vesentlig temaet er i et finansielt eller omdøm- memessig perspektiv. En risiko eller mulighet med samlet poengscore på 9 eller høyere, vur- deres som vesentlig. Begrunnelsen for denne grensen er at risikoer og muligheter som har en signifikant eller kritisk konsekvens skal komme opp som vesentlige dersom det er 50 prosent eller høyere sannsynlighet for at de inntreffer. Risikoer og muligheter prioriteres etter samme vurderingskriterier som øvrige risikoer. For operasjonelle risikoer er det den operasjonelle risikovurderingsmatrisen med skala for sann- synlighet og konsekvens som legges til grunn. Her vurderes konsekvenskategoriene finansiell, regulatorisk, omdømme, og liv og helse. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 66 GENERELLE OPPLYSNINGER Tabell 5. Vurderingsskala finansiell vesentlighet (for vurdering av risikoer og muligheter) KONSEKVENS SCORE SAMLET VESENTLIGHETSGRENSER FOR FINANSIELL RAPPORTERING 400 MNOK SANNSYNLIGHET Veldig høy >23 • Temaer som treffer over 50 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer over 15 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på over 10 % • Potensiell årlig reduksjon i inntekter på over 10 % • Veldig høy negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Veldig høy negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS Veldig sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente - over 90 % sannsynlighet Høy 18-23 • Temaer som treffer områder som utgjør 35-50 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer 10-15 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på 6-10 % • Høy negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Høy negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS Sannsynlig: Det er grunn til å forvente - mellom 60- 90 % sannsynlighet Medium 12-17 • Temaer som treffer områder som utgjør 20-35 % av inntekter- eller erstatningskostnader • Temaer som treffer 5-10 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på mellom 3 og 6 % • Medium negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Medium negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS Mulig: Det er like sannsynlig som usannsynlig - mellom 40-60 % sannsynlighet Lav 6-11 • Temaer som treffer områder som utgjør 5-20 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer 3-5 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på mellom 0,5 og 3 % • Lav negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Lav negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS Lite sannsynlig: Det er liten grunn å forvente - mellom 10- 40 % sannsynlighet Veldig lav 0-5 • Temaer som treffer områder som utgjør under 5 % av inntekter eller erstatningskostnader • Temaer som treffer under 3 % av investeringsporteføljen • Potensiell årlig økning i erstatningskostnader på under 0,5 % • Veldig lav negativ eller positiv omdømmekonsekvens • Veldig lav negativ eller positiv konsekvens på ansatte eller HMS Svært lite sannsynlig: Det er svært liten grunn til å forvente - under 10 % sannsynlighet 2 Tabell 6. Beregningsregler for finansiell påvirkning (risikoer og muligheter) BEREGNINGSREGLER (VURDERINGSMETODIKK) Finansiell påvirkning Finansiell konsekvens x sannsynlighet Tabell 7. Vurderingsskala tidsperspektiv. TIDSPERSPEKTIV Kort sikt <1 år De første betydelige konsekvensene / virknin- gene forventes innen 1 år Mellomlang sikt 1-5 år De første betydelige konsekvensene / virknin- gene forventes innen 2-5 år Lang sikt >5 år De første betydelige konsekvensene / virknin- gene forventes etter mer enn 5 år Tabell 8. Vesentlighetsnivå, en risiko eller en mulighet som er signifikant eller kritisk vurderes som vesentlig. VESENTLIGHETSNIVÅ Kritisk >13 Signifikant 9 til <13 Viktig 6 til <9 Informativ 3 til <6 Minimal 0 til <3 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 67 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 STEG 3: SAMMENSTILL VESENTLIGE TEMAER I dette steget lages en sammenstilling av påvirk- ninger, risikoer og muligheter per ESRS-tema og ned på det laveste nivået i ESRS-tema-inndelin- gen («del-underemner»). Innenfor hvert tema trekkes påvirkningen og risikoen eller muligheten med det høyeste vesentlighetsnivået frem. Alle temaer med en påvirkning, risiko eller mulighet med et vesentlighetsnivå signifikant eller kritisk vurderes som vesentlige temaer. De vesentlige temaene (på overordnet ESRS temanivå) sam- menstilles i en vesentlighetsmatrise. STEG 4: KONTROLLER FULLSTENDIGHET AV VESENTLIGE TEMAER (INTERESSENTANALYSE OG EKSTERNE KILDER) Fullstendigheten av vesentlige temaer kontrolle- res opp mot temaer som blitt trukket frem som viktige av interessenter eller gjennom andre ek- sterne kilder. Hvis utvalget av vesentlige temaer ikke vurderes som fullstendighet, legges relevan- te nye temaer til, og eventuelle nye påvirkninger, risikoer og muligheter identifiseres, analyseres og vurderes. STEG 5: INTEGRER RESULTATENE I RAPPOR- TERING, STRATEGIARBEID OG RELEVANTE RISIKOSTYRINGSPROSESSER Resultatet fra dobbel vesentlighetsanalyse gjen- nomgås og forankres med konsernledelsen og konsernets revisjonsutvalg/risikoutvalg. Vesent- lige påvirkninger, risikoer og muligheter (både på kort, mellomlang og lang sikt) skal hensyntas i strategiprosessen og håndteres videre i relevant risikostyringsprosess som en operasjonell risiko, finansiell risiko, forsikringsrisiko eller strategisk/ forretningsmessig risiko. Endringer fra foregående rapporteringsperiode Det ble gjennomført en dobbel vesentlighetsana- lyse i 2023, som ble presentert i årsrapporten for 2023. Vi tok da utgangspunkt i de temaene som interessentene våre spilte inn som viktige for dem, og gjorde en kobling for å se om temaene samsvarte med emnene i ESRS. De vesentlige temaene ble vurdert ut fra hvordan vi kan påvirke klima, natur og sosiale forhold, og hvordan vi blir finansielt påvirket av klima, natur og sosiale forhold. Resultatet fra vesentlighetsanalysen ble 15 vesentlige temaer. I årets prosess har vi tatt utgangspunkt i de emnespesifikke standardene, og vurdert om det er temaer basert på interessentdialogen som ikke er dekket av disse emnene. Det har gjort at vi har tilnærmet oss emnene i standarden og redusert antall under-emner vi løfter frem. Antall vesentlige bærekraftstemaer (emner) ble derfor redusert fra 15 i 2023 til 6 i 2024. Vi har samtidig ﬂere under-emner per tema i år enn vi hadde i fjor. Vi har også fått opp tydeligere terskelverdier for vurdering av finansiell påvirkning, og satt en tydelig vesentlighetsgrense. Ved å fokusere på de overordnede rapporteringskravene (ESRS- ene) mener vi at vi fokuserer bedre på hvor vi kan gjøre en forskjell. Ved å jobbe strukturert med de bærekraftstemaene våre interessenter er opptatt av får vi også viktig innsikt til strategiarbeidet, og videre til vår prioritering av vesentlige tiltak. Årets doble vesentlighetsvurdering er basert på en vurdering av 106 påvirkninger, 107 risikoer og 15 muligheter. De temaene som ikke har blitt vurdert som vesentlige for Gjensidige blir satt på VÅR DOBLE VESENTLIGHETSANALYSE FOR 2024 Påvirkning på klima, natur og sosiale forhold Finansiell påvirkning G1 Forretningsskikk S3 Berørte samfunn E2 Forurensning E3 Vann og marine ressurser S2 Arbeidstakere i verdikjeden S4 Forbrukere og sluttbrukere E1 Klimaendringer E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi E4 Biologisk mangfold og økosystemer S1 Egen arbeidsstyrke 0 3 6 9 12 15 18 21 24 0 3 6 9 12 15 18 21 24 VESENTLIG PÅVIRKNING FINANSIELL PÅVIRKNING DOBBEL VESENTLIGHET IKKE VESENTLIG en liste som vi overvåker gjennom året. Dette for å sikre at vi hvert år vurderer om det er noen risikoer, muligheter eller påvirkninger som ikke er vesentlige på kort sikt, men som kan komme til å bli det på mellomlang eller lang sikt, etter hvert som mer kunnskap og innsikt opparbeide gjennom året. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 68 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av vår bærekraftsrapport Beslutningen om hvilke opplysningskrav som skal offentliggjøres er basert på EFRAG IG 3 List of ESRS datapoints. Vi har koblet resultatet av vår doble vesentlighetsanalyse opp mot opplysningskravene i standarden. På den måten har vi kommet frem til hvilke vesentlige opplysninger som skal offentliggjøres med hensyn til de påvirkningene, risikoene og mulighetene som er vurdert som vesentlige. Se tabellene under for over- sikt over opplysningskravene som er oppfylt og datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning. ESRS 2 GENERELLE OPPLYSNINGER SIDE BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten s. 50 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter s. 50 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle s. 51 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene s. 51 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger s. 52 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering s. 53 GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede s. 54-58; s. 33-40 1 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter s. 60 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell s. 60 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter s. 60-67 IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport s. 68-71 1 Noen opplysninger som er foreskrevet i opplysningskrav SBM-1 er innarbeidet ved henvisning til kapittelet ”Selskapet”. FØLGENDE TEMAER BLE VURDERT SOM IKKE VESENTLIGE: E2 Forurensning Som finansiell institusjon forårsaker Gjensidige liten eller ingen forurens- ning. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. E3 Vann og marine ressurser Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad vann og marine ressurser. Gjensidige forsikrer fiskeoppdrettsnæringen. Forsikrin- ger til denne næringen utgjør 3 prosent av totale forsikringsinntekter, og vurderes ikke som vesentlig. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. E4 Biologisk mang- fold og økosystemer Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad bio- diversitet og økosystemer. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. S3 Berørte samfun Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten grad samfunnets øko- nomiske, sosiale, sivile og politiske rettigheter eller særskilte rettigheter for urbefolkning. Vår påvirkning må sees i sammenheng med vår vesentlig påvirkning på S1 Egen arbeidsstyrke, S2 Arbeidstakere i verdikjeden og S4 Forbrukere og sluttbrukere. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 69 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 ESRS E1 KLIMAENDRINGER SIDE ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger s. 52 E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer s. 90-94 ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell s. 60; s. 95 ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter s. 60-67 E1-2 Strategier for begrensning av og tilpasning til klimaendringer s. 99-100 E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer s. 101-102 E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer s. 103-104 E1-5 Energiforbruk og energimiks s. 104 E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimag- assutslipp s. 105 E1-7 Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter s. 109 E1-9 Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter Vi har valgt å benytte oss av muligheten for innfasing av opplysningskravet. ESRS E5 RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI SIDE ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentli- ge påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi s. 60-67 E5-1 Strategier for ressursbruk og sirkulær økonomi s. 112 E5-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi s. 113-114 E5-3 Mål knyttet til sirkulær økonomi s. 115 E5-4 Inngående ressurser s. 116 E5-6 Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer og mulig- heter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi Vi har valgt å benytte oss av muligheten for innfasing av opplysningskravet. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 70 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 ESRS S1 EGEN ARBEIDSSTYRKE SIDE ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter s. 60 ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell s. 60; s. 118 S1-1 Strategier i forbindelse med egen arbeidsstyrke s. 119 S1-2 Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkning s. 120 S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer s. 121 S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyr- ke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene s. 122-123 S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres s. 124 S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte s. 125 S1-7 Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt s. 125 S1-9 Mangfoldsparameter s. 125 S1-13 Parameter for opplæring og kompetanseutvikling s. 127 S1-14 Parameter for arbeidsmiljø s. 127 S1-15 Parameter for balanse mellom arbeid og fritid s. 128 S1-16 Parameter for godtgjørelse (lønnsforskjell og samlet godtgjørelse) s. 128 ESRS S2 ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN SIDE ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter s. 60 ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell s. 60; s.118 S2-1 Strategier for arbeidstakere i verdikjeden s. 131-132 S2-2 Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger s. 133 S2-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer s. 134 S2-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstake- re i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene s. 135-136 S2-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal hånd- teres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres s. 137 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 71 2 ESRS G1 FORRETNINGSSKIKK SIDE ESRS 2 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle s. 51 ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentli- ge påvirkninger, risikoer og muligheter s. 60-67 G1-1 Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur s. 148-149 G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser s. 151-152 ESRS S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE SIDE ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter s. 60 ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres sam- spill med strategi og forretningsmodell s. 60; s. 139 S4-1 Strategier for forbrukere og sluttbrukere s. 140 S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkningerr s. 141 S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer s. 142 S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbruke- re og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene s. 143-144 S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal hånd- teres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres s. 145 GENERELLE OPPLYSNINGER Gjensidige årsrapport / Årsberetning 72 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 Datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning I tabellen nedenfor vises de datapunktene i ESRS 2 og den emnespesifikke ESRS-standarden som stammer fra annen EU-lovgivning. OPPLYSNINGS- KRAV DATA- PUNKT BESKRIVELSE SFDR PILAR 3 REFERANSE-VERDI- FORORDNINGEN KLIMA- FORORDNINGEN ESRS 2 GOV-1 21 d) Kjønnsfordeling i styret s. 51 s. 51 ESRS 2 GOV-1 21 e) Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige s. 51 s. 51 ESRS 2 GOV-4 30 Erklæring om aktsomhetsvurdering s. 53 ESRS 2 SBM-1 40 d) i) Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel s. 55 s. 55 s. 55 ESRS 2 SBM-1 40 d) ii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon s. 55 s. 55 ESRS 2 SBM-1 40 d) iii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen Ikke vesentlig Ikke vesentlig ESRS 2 SBM-1 40 d) iv) Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk s. 55 ESRS E1-1 14 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 s. 90-94 ESRS E1-1 16 g) Foretak utelukket fra EU referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen s. 90 s. 90 ESRS E1-4 34 Mål for reduksjon av klimagassutslipp s. 103 s. 103 s. 103 ESRS E1-5 37 Energiforbruk og energimiks s. 104 ESRS E1-5 38 Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning) s. 104 ESRS E1-5 40-43 Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning Ikke vesentlig ESRS E1-6 44 Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp s. 105 s. 105 s. 105 ESRS E1-6 53-55 Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp s. 106 s. 106 s. 106 ESRS E1-7 56 Opptak av klimagasser og karbonkreditter s. 109 ESRS E1-9 66 Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer Vesentlig (innfasing) ESRS E1-9 66 a) Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko Vesentlig (innfasing) ESRS E1-9 66 c) Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko Vesentlig (innfasing) ESRS E1-9 67 c) Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser Vesentlig (innfasing) Gjensidige årsrapport / Årsberetning 73 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 OPPLYSNINGS- KRAV DATA- PUNKT BESKRIVELSE SFDR PILAR 3 REFERANSE-VERDI- FORORDNINGEN KLIMA- FORORDNINGEN ESRS E1-9 69 Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter Vesentlig (innfasing) ESRS E2-4 28 Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord Ikke vesentlig ESRS E3-1 9 Vann og marine ressurser Ikke vesentlig ESRS E3-1 13 Særskilt strategi Ikke vesentlig ESRS E3-1 14 Bærekraftige havområder Ikke vesentlig ESRS E3-4 28 c) Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen Ikke vesentlig ESRS E3-4 29 Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet Ikke vesentlig ESRS 2 SBM- 3 E4 16 a) i) Aktiviteter med negativ påvirkning på områder som er følsomme for biologisk mangfold Ikke vesentlig ESRS 2 SBM- 3 E4 16 b) Vesentlige negative påvirkninger med hensyn til forringelse av land, ørkenspredning eller jordforsegling Ikke vesentlig ESRS 2 SBM- 3 E4 16 c) Aktiviteter som berører truede arter Ikke vesentlig ESRS E4-2 24 b) Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -strategier Ikke vesentlig ESRS E4-2 24 c) Bærekraftige metoder eller strategier for havområder Ikke vesentlig ESRS E4-2 24 d) Strategi for å håndtere avskoging Ikke vesentlig ESRS E5-5 37 d) Ikke-gjenvunnet avfall Ikke vesentlig ESRS E5-5 39 Farlig avfall og radioaktivt avfall Ikke vesentlig ESRS 2 SBM- 3 S1 14 f) Risiko for tilfeller av tvangsarbeid Ikke vesentlig ESRS 2 SBM-3 S1 14 g) Risiko for tilfeller av barnearbeid Ikke vesentlig ESRS S1-1 20 Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter s. 119 ESRS S1-1 21 Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8 s. 119 ESRS S1-1 22 Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel Ikke vesentlig ESRS S1-1 23 Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike s. 119 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 74 GENERELLE OPPLYSNINGER 2 OPPLYSNINGS- KRAV DATA- PUNKT BESKRIVELSE SFDR PILAR 3 REFERANSE-VERDI- FORORDNINGEN KLIMA- FORORDNINGEN ESRS S1-3 32 c) Klagebehandlingsordninger s. 121 ESRS S1-14 88 b) og c) Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens s. 127 s. 127 ESRS S1-14 88 e) Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom s. 127 ESRS S1-16 97 a) Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene s. 128 s. 128 ESRS S1-16 97 b) For høy lønnsandel til administrerende direktør s. 128 ESRS S1-17 103 a) Tilfeller av forskjellsbehandling Ikke vesentlig ESRS S1-17 104 a) Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer Ikke vesentlig Ikke vesentlig ESRS 2 SBM-3 S2 11 b) Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden Ikke vesentlig ESRS S2-1 17 Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter s. 119 ESRS S2-1 18 Strategier for arbeidstakere i verdikjeden s. 131 ESRS S2-1 19 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer Ikke vesentlig Ikke vesentlig ESRS S2-1 19 Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8 s. 119; s. 131 s. 119; s. 131 ESRS S2-4 36 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrømsverdikjede Ikke vesentlig ESRS S3-1 16 Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskrettigheter s. 119 ESRS S3-1 17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer Ikke vesentlig Ikke vesentlig ESRS S3-4 36 Menneskrettighetsspørsmål- og hendelser Ikke vesentlig ESRS S4-1 16 Strategier for forbrukere og sluttbrukere s. 140 ESRS S4-1 17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer Ikke vesentlig Ikke vesentlig ESRS S4-4 35 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser Ikke vesentlig ESRS G1-1 10 b) FNs konvensjon mot korrupsjon s. 148 ESRS G1-1 10 d) Vern av varslere s. 150 ESRS G1-4 24 a) Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser s. 155 s. 155 ESRS G1-4 24 b) Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser s. 151 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 75 EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem for vurdering av bærekraft i finans og økonomi. ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI Gjensidige årsrapport / Årsberetning 76 EUs taksonomi Vår oppfølging av EUs taksonomi Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomiforordning (Regulation (EU) 2020/852) i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og stiller krav til taksonomirapportering fra og med regnskapsåret 2023. Dette er tredje år Gjensidige rapporterer på taksonomiarbeidet. Som skadeforsikringsselskap er vi forpliktet til å rapportere andel av våre forsikringsinntekter som er kvalifisert og tilpasset taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring, det vil si taksono- mibrøk for skadeforsikring (Green Underwriting Ratio, forkortet GUR). I tillegg er vi forpliktet til å rapportere andelen av våre investeringer som er kvalifisert og tilpasset taksonomiens kriterier for bærekraftige økonomiske aktiviteter (Green Investment Ratio, forkortet GIR). Grunnlag for utarbeidelse av vår taksonomi-rapport skadeforsikring Gjensidige legger til grunn gjeldende lovgivning, og veiledning knyttet til EUs taksonomi som fore- ligger ved årsavslutningen for 2024. Som følge av dette har vi fra 2024 endret vår tilnærming, med hensyn til vår formelle rapportering på taksono- mien, på linje med en felles forståelse i den nor- ske skadeforsikringsbransjen. Vi har lagt til grunn EU-kommisjonens utfyllende notat med forklarin- ger og supplerende fortolkninger av taksonomikri- teriene for skadeforsikring (third Commission Notice), inkludert EU-kommisjonens FAQ’er og kommisjonsnotater. Vi har etter beste skjønn foretatt avveininger og foretatt vår forståelse av regelverket. Taksonomiforordningen er fortsatt i en tidlig fase av implementering, og supplerende fortolkninger og forklaringer av lovverket blir fortsatt publisert av EU-kommisjonen. På denne bakgrunn har vi hele tiden vært transparente på våre vurderinger. Vår rapportering av EUs taksonomibrøk for ska- deforsikring (GUR) for 2024 er utarbeidet i tråd med den oppdaterte anbefalingen fra EU om at det kun er klimaelementet i forsikringsinntektene som skal tas med i teller («aligned»), redusert med forsikringsinntektene fra selskaper som er vurdert å ha vesentlig negativ påvirkning (Do No Significant Harm). I nevner inkluderes totale for- sikringsinntekter. Denne anbefalingen kommer på bakgrunn av EU-kommisjonens utfyllende notat med forklaringer og supplerende fortolkninger av taksonomikriteriene for skadeforsikring (third Commission Notice). Vi har etablert en metodikk for taksonomitilpas- ning av våre produkter som bygger på de fem kri- teriene for skadeforsikring i EUs taksonomi. Det er gjennom å dokumentere at vi oppfyller disse kriteriene at vi kan si at produktene er tilpasset («aligned»). I vår oppdaterte tilnærming for GUR rapportering, har vi estimert klimaelementet i forsikringsinntektene ved å bruke langtids klima- skadeandel for de taksonomitilpassede eiendom- sproduktene. Der vi dekker klimaelementet, men ikke har tilstrekkelig data til å utføre lignende analyse, har vi valgt å ikke inkludere beløpet i GUR. Vi har gjort tilsvarende vurdering av klima- elementet i forsikringsinntektene for å trekke ut DNSH fra teller. DNSH er forsikringsinntekter fra selskaper som driver utvinning, lagring eller trans- port av fossil energi. Klimaestimatet i teller (både «aligned» og DNSH) er beheftet med usikkerhet og kan endres ved endring i metode. Klimarelaterte forsikringsinntekter som tilfredsstiller taksonomikravene – for- sikringsinntekter fra selskaper som er vurdert å ha vesentlig negativ påvirkning Totale forsikringsinntekter skadeforsikring MNOK 1 667 - MNOK 19 = 4 % MNOK 38 359 Vi har siden 2021 hatt et styrevedtatt operasjo- nelt mål om at 80 prosent av de forsikringsinn- tektene som kan kvalifisere i henhold til EUs taksonomi, skal være tilpasset innen utgangen av 2026. Gjennom vårt operasjonelle mål vil vi vise et mer helhetlig bilde av våre forsikringsdekninger, fordi klimarisiko treffer bredt, og vi har i stor grad pro- dukter som inkluderer et bredt spekter av klima- relevante risikoer. Vi selger i stor grad standard- produkter med bredt dekningsspekter og/eller «all risk». Dette betyr at kundene ikke aktivt må velge dekninger selv, som kan være mer vanlig i andre markeder enn det nordiske. Derfor har vi valgt å ta med hele forsikringsinntekten på de produktene som er tilpasset i teller («aligned»). I nevner har vi de totale forsikringsinntektene som kan kvalifisere i henhold til EUs taksonomi («eligible»). Vår operasjonelle brøk viser et hel- hetlig bilde av hvor stor andel av forsikringsinn- tektene som har inkludert insentiver for våre kunder, slik at de skal motiveres til å gjennom- føre klimatilpasningstiltak. Derfor er «eligible» høyere i operasjonell brøk enn i tabellen nedenfor hvor vi har presentert «eligible» som 0. Vi vil fortsette vårt klimatilpasningsarbeid for å kunne tilby relevante klimatilpasningstiltak gjennom våre forsikringsprodukter, og dermed bidra til et mer klimarobust samfunn. På denne bakgrunn opererer vi derfor med to KPI’er knyttet til EUs taksonomikriterier for bærekraf- tig skadeforsikring: Den offisielle GUR som er den brøk som er beskrevet over, i tillegg til vår operasjonelle brøk som vi beskriver her. Ved utløpet av rapporteringsåret 2024 har vi tilpasset syv forsikringsprodukter til å oppfylle EU-taksonomiens tekniske kriterier for ska- deforsikring. Dette betyr blant annet at disse produktene sikrer at kundene er forsikret mot relevante klimarelaterte skader, og at de blir oppfordret til å klimatilpasse sine eiendeler for å redusere skaderisiko. Samtidig jobber vi gjennom de tilpassede produktene med å finne mer robuste måter å gjenoppbygge på, slik at gjentagende skader skal unngås. Vi deler også relevant data med myndigheter, slik at vi bidrar til klimatilpasning på samfunnsnivå, samt bedre skadeforebygging. Forsikringsinntekter fra klimatilpassede produkter – DNSH Totale forsikringsinntekter som kan tilpasses i henhold til EUs taksonomi (”eligible”) MNOK 13 257 - MNOK 75 = 53 % MNOK 25 007 Frivillig rapportering operasjonell klimatilpasningsbrøk ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI Gjensidige årsrapport / Årsberetning 77 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI Forsikringsinntekter i kolonne (3) skal rappor- teres som forsikringsinntekter eller eventuelt omsetning som knytter seg til skadeforsikrings- eller gjenforsikringsvirksomhet. Opplysningene i kolonne (4) skal rapporteres fra og med år 2024. Skadeforsikring og gjenforsikring kan bare opp- fylle kravene i forordning (EU) 2020/852 dersom aktiviteten muliggjør tilpasning til klimaendringer. For 2024 rapporterer Gjensidige EUs taksono- mibrøk for skadeforsikring (GUR) i tråd med den oppdaterte anbefalingen fra EU som beskrevet innledningsvis. Vi har omregnet 2023-tallene i henhold til ny beregningsmetode. Videre har vi satt «eligible» til 0 i A2 i tabellen, på bakgrunn av at vi ikke har identifisert klimaelementet i for- sikringspremien for disse produktene. For 2023 rapporterte vi 24 prosent tilpasset, 60 prosent kvalifiserte, men ikke tilpasset og 15 prosent som ikke omfattet forsikringsinntekter. På bakgrunn av endret beregningsmetode er tilsvarende tall omregnet til henholdsvis 4 prosent, 0 prosent og 96 prosent. VESENTLIG BIDRAG TIL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER DNSH (PRINSIPPET OM IKKE Å GJØRE BETYDELIG SKADE) Økonomiske aktiviteter (1) Forsikringsinntekter, 2024 (3) Andel av forsikringsinntekter, 2024 (4) Andel av forsikringsinntekter, 2023 (5) Begrensning av klimaendringer (6) Vann- og havressurser (7) Sirkulær økonomi (8) Forurensning (9) Biologisk mangfold og økosysteme (10) Minstegarantier (11) VALUTA: MNOK % % J/N J/N J/N J/N J/N J/N A.1. Skadeforsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet knyttet til taksonomiforenlige aktiviteter (miljømessig bærekraftige) 1 667 4 4 J J A.1.1. Hvorav gjenforsikret 1 667 4 4 J J A.1.2. Hvorav som stammer fra gjenforsikringsvirksomhet A.1.2.1 Hvorav gjenforsikret (gjen- gjenforsikring) A.2. Skadeforsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet knyttet til aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) 0 0 0 B. Skadeforsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien 36 692 96 96 Sum (A.1 + A.2 + B) 38 359 100 100 TAKSONOMIRAPPORT Gjensidiges tredje rapport jf. Delegert Kommisjonsforordning (EU) 2023/2486 av 27. juni 2023. ANNEX X Mal for KPI for forsikringsvirksomheten for skadeforsikrings- og gjenforsikringsforetak. Mal: KPI for forsikringsvirksomheten for skadeforsikrings- og gjenforsikringsforetak. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 78 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI I vårt arbeid med å tilpasse forsikringer til takso- nomiens tekniske kriterier har vi først identifisert hvilke produkter som omfattes. Vi har gjennom- gått produktene i henhold til EU-taksonomiens kriterier som vi har utarbeidet vår klimatilpas- ningsmetodikk på, og har dokumentert at vi tilfredsstiller kravene for 7 produkter. Disse er vurdert som «tilpasset» (aligned), og inngår med klimaelementet fra forsikringsinntekter i GUR, redusert med forsikringsinntektene fra aktiviteter relatert til utvinning og transport av fossil energi (Do No Significant Harm (DNSH)). For å estimere SH har vi benyttet NACE-kodene industri, trans- port og lagring, samt bergverksdrift relatert til de tilpassede produktene. ) Kapittel 10.1 i forordningens vedlegg 2 lister opp hvilke produktkategorier som skal inkluderes. Det er fem kriterier som skal oppfylles i tillegg til at alle forsikringsinntekter relatert til utvinning og transport av fossil energi skal trekkes ut (DNSH). VI BENYTTER EN FREMADSKUENDE MODELLERING AV KLIMARISIKO SOM GRUNNLAG FOR PRISING I samarbeid med Norsk Regnesentral har vi gjennomført analyser der skadedata kombine- res med værdata og klimafremskrivninger for å kunne legge bedre grunnlag for fastsettelse av riktig pris. I 2021 finansierte vi et vitenskapelig arbeid ved Norsk Regnesentral knyttet til nedbør, som bygger på disse analysene. Dette resulterte i en artikkel som ble publisert i Journal of the Royal Statistical Society våren 2023. Vi ønsker å videreutvikle bruken av slike scenarier og analyser for å oppnå et best mulig grunnlag for prisfastset- telse. I 2022 ble en tilsvarende analyse av danske forhold gjennomført av Norsk Regnesentral. Denne analysen inkluderte både nedbør og storm. I 2023 fikk vi også utarbeidet en analyse av hvilke norske kommuner som blir mest påvirket av klima- endringene. Dette er viktig innsikt som vi benyt- ter i vårt arbeid med klimatilpasning fremover. VÅRE FORSIKRINGER INNEHOLDER INSENTIVER FOR SKADEFOREBYGGENDE TILTAK For forsikringer knyttet til næringsbygg, boretts- lag og sameier tilbyr vi inntil 10 prosent avslag på pris knyttet til risiko for vannskader for kunder som sertifiserer sine bygg i henhold til BRE- EAM-NOR (nye bygg) eller BREEAM-NOR In Use (eksisterende bygg) med poeng for klimarisikotil- pasning. For privatbolig- og innboforsikringen er det inn- ført mulighet for rabatt dersom boligen tilfreds- stiller bestemte krav til klimarisikotilpasning. I tillegg forplikter vi oss til å spre kunnskap om klimarisikotilpasning, og informere kundene om hvordan de kan gjøre bærekraftige valg. For motor privat har vi lansert en kostnadsfri punkteringsdekning som gir fritak for bonustap ved eventuell skade. Dekkene må oppfylle Gjensidiges krav til tilstand og mønsterdybde, og dekksjekk skal være utført hos en profesjonell ak- tør. Med dette tiltaket blir kjøring med gode dekk premiert, da dette reduserer risikoen for ulykker. Vi anser at klimaendringer vil føre til mer ustabile værforhold som vil øke ulykkesrisikoen, og at det dermed er et viktig tilpasningstiltak å tilrette- legge for bruk av bedre bildekk. Vi har ambisjon om å tilby ﬂere skadereduserende produkter og tjenester fremover. Vi skal særlig jobbe med tiltak som reduserer klimarelaterte skader, da det er dette taksonomien stiller krav til. VI UTVIKLER INNOVATIVE FORSIKRINGS- DEKNINGER SOM TILFREDSSTILLER KRAV TIL KLIMATILPASNING Våre taksonomitilpassede forsikringsprodukter gir kundene dekning for relevant klimarelatert risiko. Eksempler på dette kan være skader som følge av ﬂom, storm eller skade som skyldes overﬂatevann etter styrtregn. Vilkårene på de taksonomitil- passende produktene inneholder ikke vesentlige unntak for klimarelatert skade. I tillegg til å dekke fysiske klimarelaterte skader på det objektet som er forsikret, dekker vilkårene også risikooverfø- ringsløsninger i forbindelse med skade. Eksempel på dette er dekning av husleietap som følge av skade. VI HAR SYSTEMER FOR Å DELE DATA OG KUNNSKAP MED DET OFFENTLIGE Vi deler skadedata og kunnskap om konsekven- ser av klimaendringer med norske myndigheter i samarbeid med Finans Norge. Vi deler også skadedata med danske og svenske myndigheter etter forespørsel, særlig knyttet til eiendom. Vi vil imøtekomme forespørsler om eventuell ytterlige- re deling av skadedata, i tråd med taksonomiens spesifikasjoner. Dette omfatter også data knyttet til klimarelaterte skader på næringsbygg, som del av vår taksonomitilpasning av denne forsikringen. VI HAR LANG TRADISJON FOR Å HA DE HØYESTE STANDARDER FOR SKADEOPPGJØR Vi håndterer de aller ﬂeste skademeldinger selv, og setter vår ære i å gi rask og god hjelp. Cirka 80 prosent av skadene meldes digitalt. Vi har et beredskapsapparat som sikrer at kundene får nødvendig hjelp i katastrofesituasjoner. Vi støtter gjenbruk og sirkulærøkonomi, som er et av EU-taksonomiens miljømål. DO NO SIGNIFICANT HARM-KRITERIET (DNSH) Oppfyllelse av de ovenstående kriteriene for bærekraftig skadeforsikring legger grunnlag for at vi kan bidra vesentlig til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi. I tillegg må produkter som skal være i samsvar med taksonomikriteriene også sjekkes med hensyn til det såkalte Do No Signi- ficant Harm-kriteriet (DNSH). DNSH omfatter økonomiske aktiviteter som ikke er i samsvar med taksonomiens krav til bærekraftig økonomisk aktivitet. For skadeforsikring er dette knyttet til miljømål 1 – redusere og forebygge klimagassut- slipp, og omfatter forsikring av utvinning, lagring, transport og videreforedling av fossile drivstoffer. Vi har benyttet NACE-koder fra det norske fore- taksregisteret som utgangspunkt for å identifise- re disse aktivitetene i vår portefølje. Forsikringsinntekter som kan knyttes til DNSH Vårt arbeid med klima- tilpasningstiltak i forsikringer Gjensidige årsrapport / Årsberetning 79 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI etter en slik gjennomgang må trekkes fra de aktivitetene som faller inn under taksonomikri- teriet. Forsikringsinntekter fra slik forsikring regnes derfor som ikke-bærekraftige. Sosiale minstekrav En aktivitet må også oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold for å være i samsvar med taksonomikriteriene. Gjensidige er forpliktet av de minimumskravene som settes gjennom internasjonal og nasjonal lovgivning for å sikre ivaretakelse av menneske- og arbeids- takerrettigheter. I tillegg stiller vi krav til våre leverandører og samarbeidspartnere om at de minimum følger FNs 10 Global Compact-prinsip- per, herunder menneske- og arbeidstakerrettig- heter. Dette er nedfelt i våre styrende doku- menter, og følges opp av ansvarlige avdelinger i selskapet, og er nærmere beskrevet i kapittelet Arbeidstakere i vår verdikjede (S2). I tråd med den norske åpenhetsloven rapporterer vi om dette årlig gjennom vår Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger. Våre taksonomitil- passede forsikringer er derfor også omfattet av de undersøkelser vi gjør av relevante leverandø- rer og samarbeidspartnere for å sikre oppfyllelse av de sosiale minimumskravene. Våre krav er nedfelt i våre styrende dokumenter for bære- kraft, innkjøp og underwriting – som angir ret- ningslinjer for å risikovurdere og stille eventuelle krav til våre kunder. De styrende dokumentene og våre retningslinjer fastsetter prinsipper og krav til hvordan vi skal hensynta sosiale forhold, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter til arbeidstakere i verdikjeden vår, og virksom- hetsstyring i alle våre aktiviteter. Policyen viser til de 10 FN Global Compact-prinsippene, FNs menneskerettighetskonvensjon, ILOs grunnleg- gende standarder for menneske- og arbeidsta- kerrettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Disse retningslinjene utgjør en viktig ramme for å identifisere og avbøte hendelser og tiltak. Våre styrende dokumenter og retningslinjer omfatter: Korrupsjon og bestikkelser: Gjensidige skal motarbeide korrupsjon i alle former, inkludert utpressing og bestikkelser. Skatt: Kravene til våre leverandører og kunder spesifiserer ikke eksplisitt skattepraksis, men det er implisitt at virksomheten skal følge god forretningsetikk og overholde lover og regler, som inkluderer skatteoverholdelse. Rettferdig konkurranse: Våre krav understreker viktigheten av uavhengighet og upartiskhet i anskaffelsesprosesser, noe som fremmer rett- ferdig konkurranse. Det er også krav om at alle anskaffelser skal være basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Det er ikke avdekket brudd i henhold til dette knyttet til våre taksonomi-tilpassede produkter. Taksonomiomfattede eiendeler («eligible») knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål, og som har potensial til å bli definert som taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforenlige eiendeler («alig- ned») knytter seg til økonomiske aktiviteter som oppfyller taksonomiens miljømål. Finansinstitu- sjoners obligatoriske taksonomiopplysninger skal kun baseres på informasjon rapportert av foretak/ utstedere. Vi har benyttet oss av rapporterte data tilgjengelig på rapporteringstidspunktet som vi innhenter fra Bloomberg for dette formålet. For finansielle motparter angir tallgrunnlaget ikke et vektet snitt mellom ulike KPIer (GAR/GIR/GUR) i foretak som har virksomhet hvor ﬂere aktivite- ter er dekket. For disse er hovedvirksomhetens KPI benyttet som beste estimat. Gitt antallet motparter/eksponeringer er tredjepartsleveranser av data strengt nødvendig fremfor å innhente informasjonen direkte fra selskapene vi er inves- tert i. For ikke-finansielle foretak har vi benyttet omsetningsbaserte nøkkeltall for økonomiske aktiviteter der ikke annet er spesifisert. Totale eiendeler inkluderer konsernets samlede kapital under forvaltning, inkludert kundemidler i inn- skuddspensjonsprodukter, men ikke eiendeler som er å betrakte som porteføljeforvaltningstje- nester for andre finansielle institusjoner. Ekspo- nering mot offentlige enheter (stater, sentral- banker, overnasjonale enheter, kommuner og fylkeskommuner) er holdt utenfor både teller og nevner i beregningene. Ellers er konsernets totale investeringer inkludert i nevneren. For å vurdere om selskaper er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) (artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU) har vi basert oss på en vurdering gjort av Bloomberg for hvilke selskaper som er rapporteringspliktige i EU/ EØS basert på størrelse, børsnotering og antall ansatte. For å identifisere offentlige enheter og skille mellom finansielle og ikke-finansielle foretak har vi basert oss på en kombinasjon av CIC, NACE og annen sektorinformasjon på enhetsnivå. Det er ikke gjennomført konkrete handlinger for å vurdere Do No Significant Harm-prinsippene (DNSH) utover det som er hensyntatt i selskapenes egen rapportering. For en mindre andel av de takso- nomiforenlige eiendelene («aligned») har vi ikke tilstrekkelig informasjon til å spesifisere hvilket av miljømålene investeringen oppfyller. Det forventes vesentlig bedret rapporterings- grunnlag over tid. Det er ikke utarbeidet nye sammenligningstall for fjoråret som følge av endret og utvidet grunnlag fra Bloomberg. Vi vurderer at vår eksponering mot kjernekraft og kraftproduksjon ved naturgass er begrenset, men rapporterer allikevel på Anneks XII i EUs Disclosures Delegated Act. Taksonomirapportering – investeringer Gjensidige årsrapport / Årsberetning 80 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI Obligatorisk rapportering Investeringer ANDEL AV TOTALE EIENDELER/AKTIVA % EKSPONERING (MILLIONER KRONER) Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede (”eligible”) økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak: Omsetning: 13,8 % Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede (”eligible”) økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak: Omsetning: 16 859,1 Investeringsutgifter: 12,2 % Investeringsutgifter: 14 911,3 Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (”aligned”) økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak: Prosentandel av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller gjenforsikringsforetakenes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enheter. Dekningsgrad: 100,0 % Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (”aligned”) økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak: Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter. Omsetning: 3 616,6 Investeringsutgifter: 3,1 % Investeringsutgifter: 3 794,3 Dekningsgrad: 89,6 % Dekning: 122 285,3 Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en Prosentandelen derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en -0,1 % Derivatenes verdi i pengebeløp -127,4 Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke- finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-finansielle foretak: 8,3 % Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke- finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: Ikke-finansielle foretak: 10 201,9 Finansielle foretak: 6,9 % Finansielle foretak: 8 454,7 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 81 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI ANDEL AV TOTALE EIENDELER/AKTIVA EKSPONERING (MILLIONER KRONER) Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke- finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-finansielle foretak: 31,5 % Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke- finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU: Ikke-finansielle foretak: 38 485,4 Finansielle foretak: 10,1 % Finansielle foretak: 12 306,7 Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke- finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-finansielle foretak: 15,6 % Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke- finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: Ikke-finansielle foretak: 19 103,9 Finansielle foretak: 23,9 % Finansielle foretak: 29 229,7 Andelen eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 3,8 % Verdien av eksponeringer mot andre motparter og eiendeler: 4 630,5 Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (”aligned”) økonomiske aktiviteter 1,8 % Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (”aligned”) økonomiske aktiviteter 2 253,0 Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 86,2 % Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien: 105 426,1 Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien (”eligible”), men som ikke er taksonomiforenlige (”aligned”), i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 10,8 % Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige: 13 242,6 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 82 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI ANDEL AV TOTALE EIENDELER/AKTIVA EKSPONERING (MILLIONER KRONER) Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-finansielle foretak: Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: Ikke-finansielle foretak: Omsetning: 1,9 % Omsetning: 2 372,7 Investeringsutgifter: 2,4 % Investeringsutgifter: 2 902,1 Finansielle foretak: Finansielle foretak: Omsetning: 1,0 % Omsetning: 1 243,8 Investeringsutgifter: 0,7 % Investeringsutgifter: 892,2 Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter: Omsetning: 1,8 % Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter: Omsetning: 2 253,0 Investeringsutgifter: 1,7 % Investeringsutgifter: 2 059,4 Andelen taksonomiforenlige (”aligned”) eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Omsetning: 0,0 % Verdien av taksonomiforenlige (”aligned”) eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Omsetning: 0,0 Investeringsutgifter: 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 83 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive: TOTAL OMSTILLINGSAKTIVITETER MULIGGJØRENDE AKTIVITETER (1) Begrensning av klimaendringer Omsetning: 0,9 % 0,4 % 0,6 % Investeringsutgifter: 1,2 % 0,4 % 0,8 % (2) Tilpasning til klimaendringer Omsetning: 0,0 % IA 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 % IA 0,0 % (3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser Omsetning: 0,0 % IA 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 % IA 0,0 % (4) Omstilling til en sirkulær økonomi Omsetning: 0,0 % IA 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 % IA 0,0 % (5) Forebygging og begrensning av forurensning Omsetning: 0,0 % IA 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 % IA 0,0 % (6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer Omsetning: 0,0 % IA 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 % IA 0,0 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 84 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI MAL 1 KJERNEENERGI- OG FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER KJERNEENERGIRELATERTE AKTIVITETER 1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen. JA/NEI JA 2. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. JA/NEI JA 3. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse. JA/NEI JA FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER 4. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. JA/NEI JA 5. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. JA/NEI JA 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. JA/NEI JA Gjensidige årsrapport / Årsberetning 85 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI MAL 2 TAKSONOMIFORENLIGE ØKONOMISKE AKTIVITETER (NEVNER) ØKONOMISKE AKTIVITETER ANDEL (OPPLYSNINGENE SKAL FREMLEGGES SOM PENGEBELØP OG I PROSENT) (Begrensning av klima-endringer + Tilpasning til klimaendringer) Begrensning av klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Beløp % Beløp % Beløp % 1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 2. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 1,1 0,0 % 1,1 0,0 % Investeringsutgifter: 2,7 0,0 % 2,7 0,0 % 0,0 0,0 % 3. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 8,2 0,0 % 8,2 0,0 % Investeringsutgifter: 4,4 0,0 % 4,4 0,0 % 0,0 0,0 % 4. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Investeringsutgifter: 0,4 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 5. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,1 0,0 % 0,1 0,0 % Investeringsutgifter: 0,7 0,0 % 0,7 0,0 % 0,0 0,0 % 6. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,1 0,0 % 0,1 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 7. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 3 606,9 2,9 % Investeringsutgifter: 3 786,1 3,1 % 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 122 285,3 100,0 % Investeringsutgifter: 122 285,3 100,0 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 86 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI MAL 3 TAKSONOMIFORENLIGE ØKONOMISKE AKTIVITETER (TELLER) ØKONOMISKE AKTIVITETER ANDEL (OPPLYSNINGENE SKAL FREMLEGGES SOM PENGEBELØP OG I PROSENT) (Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer) Begrensning av klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Beløp % Beløp % Beløp % 1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 2. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 1,1 0,0 % 1,1 0,0 % Investeringsutgifter: 2,7 0,1 % 2,7 0,1 % 0,0 0,0 % 3. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 8,2 0,2 % 8,2 0,2 % Investeringsutgifter: 4,4 0,1 % 4,4 0,1 % 0,0 0,0 % 4. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Investeringsutgifter: 0,4 0,0 % 0,4 0,0 % 0,0 0,0 % 5. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,1 0,0 % 0,1 0,0 % Investeringsutgifter: 0,7 0,0 % 0,7 0,0 % 0,0 0,0 % 6. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,1 0,0 % 0,1 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 7. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 3 606,9 99,7 % Investeringsutgifter: 3 786,1 99,8 % 8. Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 3 616,6 100,0 % Investeringsutgifter: 3 794,3 F7 og F8 100,0 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 87 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI MAL 4 ØKONOMISKE AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN, MEN SOM IKKE ER TAKSONOMIFORENLIGE ØKONOMISKE AKTIVITETER ANDEL (OPPLYSNINGENE SKAL FREMLEGGES SOM PENGEBELØP OG I PROSENT) (Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer) Begrensning av klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Beløp % Beløp % Beløp % 1. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 2. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,1 0,0 % 0,1 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 3. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,4 0,0 % 0,4 0,0 % Investeringsutgifter: 0,5 0,0 % 0,5 0,0 % 0,0 0,0 % 4. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 38,7 0,3 % 38,7 0,3 % Investeringsutgifter: 10,7 0,1 % 10,7 0,1 % 0,0 0,0 % 5. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 5,5 0,0 % 5,5 0,0 % Investeringsutgifter: 1,2 0,0 % 1,2 0,0 % 0,0 0,0 % 6. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,2 0,0 % 0,2 0,0 % Investeringsutgifter: 0,2 0,0 % 0,2 0,0 % 0,0 0,0 % 7. Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, og som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 10 631,6 80,3 % 10 123,8 76,4 % 507,8 3,8 % Investeringsutgifter: 9 844,8 88,6 % 9 157,9 82,4 % 686,9 6,2 % 8. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 13 242,6 100,0 % Investeringsutgifter: 11 117,0 100,0 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 88 ARTIKKEL 8 EUS TAKSONOMI MAL 5 ØKONOMISKE AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN ØKONOMISKE AKTIVITETER Beløp % 1. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,3 0,0 % Investeringsutgifter: 0,6 0,0 % 2. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 2,3 0,0 % Investeringsutgifter: 0,3 0,0 % 3. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 4,0 0,0 % Investeringsutgifter: 7,9 0,0 % 4. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,2 0,0 % Investeringsutgifter: 0,2 0,0 % 5. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,1 0,0 % Investeringsutgifter: 0,2 0,0 % 6. Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 0,0 0,0 % Investeringsutgifter: 0,6 0,0 % 7. Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Omsetning: 105 419,3 100,0 % Investeringsutgifter: 107 364,1 100,0 % 8. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren» Omsetning: 105 426,1 100,0 % Investeringsutgifter: 107 374,0 100,0 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 89 KLIMAENDRINGER KLIMA ENDRINGER Skadeforsikrings viktigste rolle er å bidra til å avlaste økonomisk risiko. Klimaendringer bidrar til økt klima- og naturrisiko som har betydning for våre interessenter og deres behov for forsikringer. Klimaendringer vil påvirke samfunnet og økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet, men i ulik grad for de enkelte forsikringene og risikotypene. Gjensidige er opptatt av å forstå konsekvenser av klimaendringer for våre kun- der og samfunnet, for å bidra til viktige klimatilpasningstiltak, samt å kunne prise risikoen riktig. Selv om vi har et begrenset klimaavtrykk i egen virksom- het, har vi en betydelig påvirkning gjennom forsikringsvirksomheten og våre investeringer. I forsikringsvirksomheten kan vi påvirke klimautslipp gjennom hvilke virksomheter som vi forsikrer, påvirke og hjelpe våre kunder med å tilpasse seg endret vær (fysisk klimarisiko). Vi kan også bidra med kunnskap om klimatilpasningstiltak for å begrense skader. Når skadene oppstår, kan vi påvirke valg av reparasjonsmetoder og bidra til redusert ressursforbruk og sirkulærøkonomi. Vi kan også påvirke overgangen til nullutslippssamfunnet gjennom våre investeringer. 75 % reduksjon i klimautslipp fra scope 1, 2 og 3 (kategori 6) egen virksomhet fra 2019 41 % reduksjon i klimainten- sitet fra skadebehandling fra 2019 7,3 i utslippsintensitet (WACI) for konsernets investerings- porteføljer Gjensidige årsrapport / Årsberetning 90 KLIMAENDRINGER I Gjensidige har vi forpliktet oss til å nå netto nullutslipp innen 2050 for egen virksomhet, skadebehandling og investeringsporteføljene. Med netto nullutslipp mener vi å redusere alle klimautslipp mot null, men der resterende utslipp som med framtidige teknologier fortsatt ikke kan fjernes, kompenseres for gjennom tiltak for karbonfjerning- og lagring. Omstillingsplanen vår er en videreføring av de styrevedtatte klimamå- lene som ble lansert i 2021 og gjennomgått og bekreftet i 2024. Gjensidiges omstillingsplan er delt inn i tre hovedfokusområder, med utslipps- reduksjoner som understøtter en begrensning av den globale oppvarmingen til 1,5 °C i samsvar med Parisavtalen. Vi har etablert metodikk som skal sikre vitenskapsbasert tilnærming til målene og oppfølging av status på tiltak og effekter gjen- nomføres kvartalsvis. Finansielle konsekvenser av klimaendringer er også hensyntatt i solvensvurde- ringsprosessen (ORSA), og scenario-testing. Konsernets strategi er spisset mot kjernevirksom- heten, der kundeorientering og best på skade- forsikring er to hovedpilarer. Høsten 2024 sendte vi inn målene til validering i henhold til SBTis Near Term-rammeverk for finansinstitusjoner. Aktivite- tene for egen virksomhet, skadebehandling og in- vesteringer skal tilpasses netto nullutslipp innen 2050. For egen virksomhet og skadebehandling er vårt referanseår 2019. For investeringsportefølje- ne er vårt referanseår 2022. Vår omstillingsplan er basert på vår forretnings- modell som skadeforsikringsselskap i Norden, samt livsforsikring i Norge og bilredningsaktivitet som utføres i datterselskapet Gjensidige Mobility Group, under merkenavnet REDGO. Klima- endringer vil påvirke risiko for skader på liv, helse og verdier som følge av endret vær, temperatur på land og i sjøen, samt nye helserisikoer. Kon- sekvens av klimaendringer er også en av hoved- trendene som er inkludert i konsernets strategi. Skadeforsikrings hovedprinsipp er at skader som er «plutselig og uforutsett» er forsikringsbare. Derfor er det viktig at vi bidrar med vår kunnskap og innsikt for å forebygge skader, samtidig som at vi påvirker til redusert klimautslipp i egen virksomhet, påvirker våre kunder og leverandører, samt hvilke selskaper vi investerer i. Vi har gjennomført scenarioanalyser for å forstå klimaendringer på kort, mellomlang og lang sikt, og hvilke konsekvenser det får. I vårt arbeid med omstillingsplan har vi sett på hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å bidra til reduserte klimautslipp, samt klimatilpasningstiltak. Vår strategi for å levere på klimamålene vil i første omgang omfatte vår egen virksomhet (scope 1 og 2), og våre investeringsporteføljer (scope 3). I tillegg har vi valgt å ha et frivillig mål for klimatil- pasning av våre produkter og utslippsmål for vår skadebehandling. I vårt arbeid med å følge opp denne forpliktelsen må vi både forsterke allerede igangsatte tiltak og utvikle nye løsninger. Vi har ikke fastsatt mål for forsikrede utslipp, men har ambisjon om å gjøre det i 2025. Det foreligger Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer ikke en formelt godkjent metode hos SBTi for å beregne slike utslipp enda. Dette følger vi med på og har spilt inn våre erfaringer gjennom en pilot i 2024. Vårt styrevedtatte mål for klimatilpasning av forsikringsprodukter er særlig viktig ut fra et sosialt perspektiv ved å sørge for økonomisk trygghet og at eiendeler vil være forsikringsbare i fremtiden. Les mer om dette i avsnittet «Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klima- endringer». OMSTILLINGSPLAN VEDTATT AV STYRET OG KONSERNLEDELSEN Omstillingsplanen er en integrert del av Gjensidi- ges selskapsstyring med tydelig ansvarsområder og roller for styret, konsernledelsen og ansatte. Styret har vedtatt konsernets overordnede strategi og bærekraftsmål som omstillingsplanen bygger på. Styret og konsernledelsen vil være involvert i utviklingen, revidering og oppdatering av mål underveis og i selve implementeringen. De vil følge opp fremdrift på omstillingsplanen gjen- nom etablert kvartalsvis rapportering for å sikre at tiltak integreres i virksomhetens aktiviteter. Status på klimaomstillingen har vært behandlet i styret i 2024. AVHENGIGHETER OG USIKKERHET Det vil være krevende å redusere alle relevante klimagassutslipp til netto null, og vi er forberedt på å møte utfordringer og dilemmaer i den videre prosessen. Dette gjelder både hvordan vi skal balansere hensynet til avkastning fra våre inves- teringer og samtidig stimulere til løsninger for lav- og nullutslippsløsninger, og forebygge og utbedre skader med lavest mulig klima- og naturavtrykk. Vi erkjenner at SBTi-rammeverket, og andre relevan- te rammeverk vil gjennomgå ytterligere utvikling og stille oss overfor nye krav og utfordringer, men også by på mange muligheter. Dette vil innebære at klima- og naturrisiko vil bli sett mer i sammen- heng, og øke behovet for god innsikt og gode avveininger. Veien til målet er basert på de forutsetninger vi er i stand til å ta i dag. Det er betydelig usikkerhet i tallene, men de indikerer hvilke hovedtiltak som skal bidra til at vi når målene. I egen virksomhet kan vi påvirke økt elektrifisering av bilparken, men det er usikkert når teknologien er robust nok for våre redningsbiler. Vi kjøper opprinnelsesgaran- tier for å sikre bruk av fornybar energi i vår virk- somhet. I skadebehandling er vår metode basert på frekvensskader, så utvikling i både antall og reparasjonsmetoder påvirker klimautslippene for skader. Vår investeringsportefølje skal styres mot de selskap som har klimamål som understøtter vår ambisjon om netto nullutslipp innen 2050. Konkretisering av tiltak vi har gjennomført, og nye planlagte tiltak, må sees i sammenheng med det som er beskrevet i avsnittet «Tiltak knyttet til klimaendringer» og «Nøkkeltall knyttet til begrensning av klimaendringer». Gjensidige årsrapport / Årsberetning 91 KLIMAENDRINGER Basisår 2019 2030 2035 2040 2045 2050 Netto null 2050 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 AVKARBONISERINGSTILTAK EGEN VIRKSOMHET Utslipp Scope 1: Overgang til ny teknologi og elektriske biler Scope 2: Energieffektiviseringstiltak Scope 2: Kjøp av opprinnelsesgaranti Klimakompensasjon 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 Tonn klimagassutslipp Scope 1 Scope 2 Scope 3 HISTORISK UTVIKLING EGEN VIRKSOMHET 2019 Basisår2019 2020 2030 2021 2035 2022 2040 2023 2045 2024 2050 Netto null 2050 Utslippene i scope 1 og scope 2 skal reduseres med 90 prosent innen utgangen av 2030. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier, og restutslippene skal klimakompenseres. Dette følger vi opp kvartalsvis, og rapporterer status til styret hvert kvartal som del av vår bærekrafts- rapportering. TILTAK VI HAR GJORT OG EFFEKTEN DET HAR GITT: • Vi har endret våre regler for firmabiler som innebærer at klimautslipp ikke kan være høyere enn 130 gram per kilometer, og alle nye firmabiler i Norge skal være elektriske. Dette har bidratt til at vi har redusert utslippene fra 2019 med 6 prosent. I tallene inngår økning som følge av nyinnkjøpte bergingsbiler i GMG/ REDGO. Uten dem hadde utslippene vært halvert. • Vi kjøper opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar elektrisitet. Dette har bidratt til at vi har redusert klimautslippene med 4 261 tonn og 91 prosent siden 2019. • Vi har minimert behovet for reiseaktivitet ved å tilrettelegge for gode muligheter for hjemmekontor og tatt i bruk våre godt utbygde videokonferansefasiliteter ved alle lokasjoner. Dette har bidratt til at vi har redusert klimautslippene fra 2019 med 1 030 tonn og 55 prosent. VI SKAL NÅ MÅLET OM NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 I EGEN VIRKSOMHET VED: • At alle våre firmabiler og REDGO sine egeneide/leasede bergingsbiler, så langt teknologisk mulig, skal være elektriske. • At vi skal fortsette arbeidet med å redusere vår energibruk, vurdere ytterligere energieffektiviseringstiltak på våre kontorer og sikre at kjøp av elektrisitet skal være fornybart ved bruk av opprinnelsesgarantier. • Vi har forpliktet oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier for å sikre at vårt elektrisitetsforbruk er fornybart. • At alle restutslipp skal kompenseres med klimakvoter, fortrinnsvis i kombinasjon med karbonfjerning og sosiale forhold. Avkarboniseringstiltak egen virksomhet Gjensidige årsrapport / Årsberetning 92 KLIMAENDRINGER 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Tonn klimagassutslipp Klimagassutslipp Intensitet HISTORISK UTVIKLING SKADEBEHANDLING 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Utslippene fra skadebehandling skal reduseres med 55 prosent innen utgangen av 2030, målt i intensitet. Dette følger vi opp kvartalsvis som del av vår bærekraftsrapportering til styret. Vår modell for estimering av klimautslipp knyttet til frekvensskader på motor og eiendom fremgår i kapittelet «Ressursforbruk og sirkulærøkonomi». Modellen gir et beste estimat på klimautslipp i skadebehandlingen ved at vi tar utgangspunkt i medgåtte materialer og avfall, som så konver- teres til klimautslipp. Dette er vår metode som er sammenlignbar over tid, men lar seg ikke lett sammenligne med andre inntil vi får et felles metodeverk for skadeforsikring. TILTAK VI HAR GJORT OG EFFEKTEN DET HAR GITT: • Vi har redusert våre klimautslipp med 861 tonn siden 2019, og redusert intensiteten med 41 prosent, som er 11 prosent bedre enn målet for 2024. Tallene inkluderer ikke Baltikum. • Til tross for at vi har forbedret vår kommunikasjon med kundene, og gir konkrete skadeforebyggende råd og økt prisene, har antall frekvensskader økt siden 2019. Estimert effekt er cirka 25 prosent ﬂere frekvensskader for motorvogn, som påvirker vårt klimaregnskap negativt i absolutte tall. • Vi har stilt krav til, og samarbeidet med, våre leverandører, for å øke andelen likeverdige bildeler, og identifiserer nye reparasjonsmetoder. Dette har bidratt til at vi har økt reparasjonsandelen for karosseri. Effekten er estimert til å ha redusert klimautslippene med cirka 900 tonn CO2-ekvivalenter. • Effekt av forbedret fossilt utslipp i anvendte konverteringsfaktorer utgjør en reduksjon på cirka 5 000 tonn CO2-ekvivalenter. Avkarboniseringstiltak skadebehandling Gjensidige årsrapport / Årsberetning 93 KLIMAENDRINGER VI SKAL NÅ MÅLET OM NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 I SKADEBEHANDLINGEN VED: • Å gjennomføre ﬂere skadeforebyggende tiltak der det gir størst effekt, og bidra til å redusere antall frekvensskader. Herunder se på muligheter for å gi kundene nye insentiver til å gjennomføre effektive tiltak. Effekten er estimert til å redusere klimautslipp med cirka 6 000 – 10 000 tonn. • Å samarbeide med leverandører for å øke reparasjonsgraden og ta i bruk ny teknologi for nye reparasjonsmetoder blir veldig viktig. Vi tror også at vi her vil kunne se endringer i kundeadferd, samt en viktig omdømmeeffekt som følge av at vi påvirker til mindre forbruk i samfunnet. Effekten er estimert til å redusere klimautslipp med ca. 8 000 - 10 000 tonn. • Vi mener at det er rimelig å forvente både strengere reguleringer og endringer i kundepreferanser frem mot 2050 knyttet til økt bruk av likeverdige bildeler, og øke ombruk av bygningsmaterialer. Økt fokus på viktigheten av å bevare natur og koblingen mot forbrukssamfunnet mener vi også vil bidra til at vi når våre klimamål. Effekten er estimert til en reduksjon i klimautslipp på cirka 4 000 – 8 000 tonn. Konverteringsfaktorene vi benytter i klimaregn- skapet vårt forteller hvor mye fossil energi som blir brukt til å produsere ulike materialer som benyttes i reparasjoner. Simuleringer vi har gjort viser at utviklingen i samfunnet og strengere reguleringer, med økt bruk av fornybar energi i produksjon av materialer, er avgjørende for at vi også skal nå våre mål. Dette resulterer i forbe- drede konverteringsfaktorer som vil gi lavere klimagassutslipp. Vi legger til grunn at dette vil gi oss ytterligere klimagassreduksjoner også i fremtiden. Effekten er estimert til å redusere klimautslipp med cirka 10 000 – 15 000 tonn. 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Basisår 2019 2030 2035 2040 2045 2050 Netto null2050 Utslipp Ombruk av likeverdige deler Skadeforebygging Økt reparasjonsandel Utvikling i konverteringsfaktorer Tonn klimagassutslipp AVKARBONISERINGSTILTAK SKADEBEHANDLING Gjensidige årsrapport / Årsberetning 94 KLIMAENDRINGER Vi skal tilpasse våre investeringsporteføljer til globale netto nullutslipp innen 2050. Det inne- bærer at alle selskaper i investeringsporteføljen forventes å sette utslippsreduksjonsmål. Porte- føljens tilpasning måles ved fremoverskuende faktorer og vektes etter hvert selskaps tilpasning etter selskapets bidrag til porteføljens finansierte utslipp. I 2021 vedtok vi et internt rammeverk for oppfølging av porteføljens tilpasning over tid. Rammeverket bygger på metoder utviklet av SBTi og har som mål at 100 prosent av porteføljens finansierte utslipp skal være omfattet av trover- dige utslippsreduksjonsplaner eller ha oppnådd tilstrekkelig utslippsreduksjon innen 2030. Det vil ikke være hensiktsmessig å ha en helt lineær reduksjon i utslipp over tid. Vi har derfor fastsatt en korridor som gir oss mulighet for nødvendige men begrensede avvik fra en hypotetisk, lineær utslippsbane. Vi forpliktet oss til SBTi i 2022 og har i 2024 meldt inn et kortsiktig mål til validering. Det innmeldte målet følger SBTis Near Term-ramme- verk i versjon 2.0 og inneholder et utslippsvektet Portfolio Coverage-mål for aksje- og renteinves- teringer der vi inkluderer utslipp i scope 1,2 og 3. Eiendomsinvesteringer er dekket av et utslipp- sintensitetsmål etter Sectoral Decarbonization Approach. I en tid fremover vil vi ha både et internt rammeverk for netto nullutslipp og et SBTi-mål. Begge bygger på samme metoder, men det interne rammeverket inneholder noe større ﬂeksibilitet. Vi forventer at det interne rammever- ket vil være en ledende indikator på det kommen- de SBTi-målet. TILTAK VI HAR GJORT OG EFFEKTEN DET HAR GITT: • Vi har i 2024 deltatt i to pilotprosjekter i regi av SBTi. Det første prosjektet gjaldt oppdateringen av Near Term-rammeverket fra versjon 1.1 til 2.0 og ble arrangert i januar. Det Styringskanal Målsetning 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 2026 2021 2027 2022 2028 2023 2029 2024 2030 2025 2031 2032 andre ble arrangert i august til oktober og gjaldt utkastet til Net Zero-rammeverket i versjon 0.1. Vi ga i begge prosjektene tilbakemeldinger til SBTi på problemstillinger knyttet til endringer og den praktiske gjennomførbarheten. For Gjensidige reduserer dette risikoen for at kommende SBTi-rammeverk ikke hensyntar særegenheter ved vår forretningsmodell. • I november sendte vi inn et mål for investeringer til SBTi. Målet følger samme metoder som vi har basert det interne rammeverket på. På sikt vil dette øke sammenlignbarheten mellom Gjensidiges mål og andre finansinstitusjoners mål. VI SKAL NÅ MÅLET OM NETTO NULLUTSLIPP I INVESTERINGSPORTEFØLJENE VED: • Porteføljeallokering som skal sikre at vi er innenfor styringsbanen i henhold til vår metodikk om investeringer i selskaper som har vitenskapsbaserte mål. • Dialog med forvaltere og selskaper. • Bidrags- og scenarioanalyser ved vesentlige endringer i allokering. Operasjonelle kostnader og kapitalkostnader knyttet til omstillingsplanen Vi jobber med å analysere konsekvenser av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i alle deler av vår virksomhet som skal bidra til at vi både tilpasser produkter, priser risikoen riktig, gjør opp skader på en god måte for kunde og klima, og også i ORSA prosessen for å sikre kapitaldekningskrav. Vi har signert ﬂere initiativer, og betaler for lisenser for å få tilgang til nødvendig data for å kunne estimere klimautslipp i egen virksomhet, i skadebehandling, forsikrede utslipp og investeringsporteføljen. Kjøp av klimakvoter for å oppnå netto nullutslipp i egen virksomhet vil også være en operasjonell kostnad. I vårt estimat på operasjonelle kostnader inngår disse elementene med cirka 10 millioner kroner. Gjensidige er en kompetansebedrift som ikke produserer fysiske produkter. Vi har i liten grad driftsmidler som skal fases ut, unntatt for bilred- ningsaktiviteten i REDGO. Dagens marked for elektriske redningsbiler er ikke modent. Vi følger den teknologiske utviklingen og tilpasser oss så langt mulig med tilgjengelige mindre elektriske redningsbiler som kan hjelpe kunden på ulykkes- stedet. Den største andelen av redning skjer i franchisevirksomheten. Vi har ikke estimater på kapitalkostnaden knyttet til overgang til nullut- slipps redningsbiler. TILPASNINGSGRAD VEKTET ETTER FINANSIERTE UTSLIPP I SCOPE 1 + 2 Avkarboniseringstiltak investeringsporteføljene Gjensidige årsrapport / Årsberetning 95 Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og mulighe- ter knyttet til begrensning av, og tilpasning til klimaendringer. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opp- lysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell». Påvirkninger Gjensidige har en faktisk negativ påvirkning på kli- ma og miljø ved at våre aktiviteter bidrar til både direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Vi kan påvirke til reduserte klimautslipp i egen virksomhet ved å bruke firmabiler med lavt klimautslipp, gjennomføre energisparingstiltak, kjøpe fornybar energi til drift av våre lokaler, og påvirke reisevirksomhet til våre ansatte. Vi kan også påvirke hvilke selskaper vi ønsker å investere i og hva vi forsikrer. Vi kan også legge til rette for at våre kunder kan investere sine pensjonsmidler bærekraftig. Videre kan vi påvirke til et tryggere samfunn gjennom skadeforebygging, og påvirke hvordan vi gjenoppbygger skader på en mer klima- og miljøvennlig måte gjennom blant annet materi- alvalg og ved å legge til rette for økt reparasjon og mindre bruk av nye materialer. Ved å samar- beide med norske og internasjonale aktører kan vi bidra til å standardisere metoder, skape bedre Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter KLIMAENDRINGER sammenlignbarhet og mer åpenhet i hvilke tiltak som gir effekt. Vi har et ansvar for å forstå klimarisiko, sørge for at risikoen reﬂekteres i produktpriser, påvirke myndigheter til å forebygge skader og sikre at objekter blir forsikringsbare i fremtiden. Gjennom å klimatilpasse våre produkter og tjenester har vi en faktisk positiv påvirkning og kan redusere omfanget av klimarelaterte skader. Det kan vi gjøre gjennom å gi konkrete skadeforebyggende råd og bidra til tilpasningstiltak, som vil gjøre våre kunder og samfunnet mer robust mot konse- kvenser av klimaendringer. Vi kan også påvirke myndighetene ved å dele data og kunnskap for å bidra til bedre samfunnsplanlegging, og at særlig værutsatte områder ikke blir utbygget. Risikoer Klimaendringer har ulike økonomiske konsekven- ser avhengig av tidshorisonten. På kort sikt vil klimaendringer gi økt fysisk klimarisiko gjennom hyppighet av ekstremvær som ﬂom og styrtregn. På mellomlang sikt ser vi en risiko for å kunne hjelpe kundene raskt nok som følge av kapasitets- utfordringer hos våre leverandører ved ekstrem- værhendelser. På lang sikt ser vi en økende overgangsrisiko for sekundære effekter av fysisk klimarisiko som fører til økt volatilitet i fre- kvensskader for både ting- og helseforsikringer. Dette vil kunne gi økt volatilitet i vår økonomiske resultater. Den største finansielle klimarisikoen for investe- ringsporteføljene antas å komme i overgangen til et lavutslippssamfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av våre investeringer. Dette er vurdert som en klimarelatert omstillingsrisiko. Gjensidige er avhengig av riktig prising av risiko for å sikre lønnsomhet på produkter. En endring i styrke og frekvensen av værhendelser som skiller seg fra historisk statistikk gjør prising vanskelig og skaper en risiko for feilprising. Denne klimarela- terte risikoen anses å være knyttet til både fysisk risiko og omstillingsrisiko. For at vi skal lykkes med klimatilpasning er vi av- hengige av god kommunikasjon med våre kunder. Det er viktig at distribusjonsleddet har kunnskap om effektive klimatilpasningstiltak for å kunne gi kundene riktige råd. Det er en risiko for at vi ikke gir de riktige rådene som kan påvirke vår skade- frekvens. Muligheter Gjensidige ser en mulighet til å bidra til å begren- se klimautslipp gjennom å inkludere konkrete ska- deforebyggende tiltak i prising av risiko, og andre insentivordninger til kunder som gjennomfører slike tiltak. Dette kan gi økt kundetilfredshet, reduserte erstatningsutbetalinger og reduserte klimagassutslipp. Vi ser også en mulighet i å tiltrekke og beholde kunder og med det sikre forsikringsinntekter ved å ha en tydelig vitenskapsbasert strategi for klimautslippskutt i hele verdikjeden. En tydelig klimastrategi for våre investeringer kan bidra til redusert overgangsrisiko i våre finansiel- le investeringer, og med det redusere finansiell risiko. Analyse og innsikt kan gi investeringsmu- ligheter i fremvoksende industrier, og mulighet til å være en aktiv bidragsyter til omstilling gjennom dialog med forvaltere og selskaper i porteføljen. Vi kan tilby pensjonsprofiler som legger til rette for at våre kunder kan spare sin pensjon i fond som har som har bærekraftig investering som formål. Dette kan bidra til økt kundetilfredshet som gjør at vi kan beholde kunder og inntekter fra pensjonsforsikring. Gjensidige har mulighet til å bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn ved å bygge kompetanse på ny teknologi og nye risikooverføringsløsninger slik at vi forstår klimarisiko og kan bidra til at sel- skaper som utvikler bærekraftige løsninger får til- gang på forsikring. I dette ligger også muligheten til å tilby nye forsikringsprodukter og dekninger. Denne muligheten kan også bli en risiko dersom vi ikke forstår risikoen ved nye løsninger godt nok. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 96 Gjensidige benytter kvalitative og kvantitative scenarioanalyser for å vurdere motstandsdyktig- heten til vår forretningsmodell og strategi under ulike klimascenarioer. Scenarioene til IPCC og Network of Central Banks and Supervisors for Greening the Financial System (NGFS) benyttes som et samlende grunnlag for å vurdere risikoen i forsikrings- og investeringsporteføljer. I scena- rioanalysene benyttes hovedsakelig to klimas- cenarioer; «Mislykket overgang» og «Netto-null 2050». Scenarioet «Mislykket overgang» er basert på NGFS Current Policy scenario og IPCC SSP5-8.5. Scenarioet forutsetter at ingen ny klimapolitikk implementeres. Kortsiktige politiske prioriterin- ger gjør at de nasjonale klimamålene ikke nås og at nye utslippsbegrensende tiltak ikke blir gjennomført. Utslippene vokser frem til 2080, noe som fører til omtrent 3 °C oppvarming og alvorlig fysisk risiko. Dette inkluderer irrever- sible endringer som høyere havnivåstigning. Dette scenarioet fører til høy fysisk klimarisiko og benyttes for å analysere fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen. Scenarioet «Netto-null 2050» er basert på NGFS Net Zero scenario. Dette scenarioet antar at ambisiøs klimapolitikk blir introdusert umid- delbart. Kostnadene knyttet til overgangen blir betydelige. Bruk av olje til transport fases raskt ut, mens nedgang i fossil-andelen for energifor- syning og industri er mer variabel. Scenarioet forutsetter beskjeden bruk av CO2-fangst og lagring. CO2-utslipp når i dette scenarioet netto null rundt 2050, hvilket resulterer i omtrent 50 % sannsynlighet for at global oppvarming begrenses til under 1,5°C ved slutten av århundret (med ingen eller begrenset overskridelse av 1,5°C i tid- ligere år). Scenarioet innebærer høy overgangsri- siko og benyttes for å analysere overgangsrisiko i investeringsporteføljene. Klima- og naturrisiko og -muligheter er vurdert ut fra de tre kategoriene fysisk, overgangs- og an- svarsrisiko, og de påvirker alle risikotyper i Gjen- sidige. Gjensidige vurderer klimarisiko på kort sikt (0–3 år), mellomlang sikt (3–10 år) og lang sikt (over 10 år). Ved identifiseringen av Gjen- sidiges klimarisikoer så har vi vurdert kronisk og akutt klimarisiko innen kategoriene værrelatert, vindrelatert, vannrelatert og fast masse relatert (f.eks. jordskred). Innenfor overgangsrisiko er risikoer innenfor kategoriene regulatorisk, tekno- logi, marked og omdømme vurdert. Identifiserte klimarisikoer og -muligheter dokumenteres i Gjensidiges klimarisikoregister og vurderes minst årlig basert på når de forventes å materialisere seg samt på en kvalitativ (og når mulig kvantitativ) vurdering av konsekvenser. Risikomatrisen viser de største klimarisikoene som Gjensidige står overfor under scenarioet «Netto-null 2050». X-akselen viser tidshorisont mens Y-akselen viser konsekvens. Akutt klimari- siko er representert ved de mørkeblå punktene i matrisen mens kronisk fysisk risiko er represen- tert ved lyseblå punkter. Overgangsrisikoer er representert ved oransje punkter i matrisen mens ansvarsrisiko er brune punkter. For overgangsrisikoen som treffer investerings- porteføljen (M6, M3 og M5) samt fysisk risiko som treffer forsikringsporteføljen (I2) er det i tillegg gjennomført kvantitative scenarioanalyser. Disse omtales nærmere i avsnittene ”Klimarisiko i forsikringsvirksomheten” og ”Klimarisiko i investe- ringsvirksomheten”. KLIMAENDRINGER Overgangsrisiko Ansvarsrisiko Fysisk risiko - akutt Fysisk risiko - kronisk KLIMARISIKOMATRISE - NETTO NULL 2050 (NGFS NET ZERO 2050) Politikk og regelverk Markedsrisiko - Egen drift Markedsrisiko - Landbruk Markedsrisiko - Motor Styrtregn og regnﬂom Teknologi Skade- behandling Elveﬂom Prising, UW, reserver Egne utslipp Investeringer Politikk og regelverk I4 M5 O2 I2 O4 O6O5 I5 I8 M6 O3 50 10 15 Lav Medium Høy KONSKVENSER Kort sikt (0-3 år) Mellomlang sikt (3-10 år) Lang sikt (10 år) TIDSHORISONT 5 01015 I4 M5 O2 I2 O4 O6 O5 I5 I8 M6 O3 M3 M3 ANALYSE AV KLIMASCENARIOER Gjensidige årsrapport / Årsberetning 97 Fysisk klimarisiko for eiendeler som er ba- lanseført som firmabiler og kontorlokaler er vurdert å være lav. Våre analyser av inves- teringsporteføljen viser også lav kronisk og akutt risiko på kort, mellomlang og lang sikt. Fysisk klimarisiko vurderes å være viktigst for forsikringsporteføljen vår. Klima- og vær- relaterte skader utgjør i dag en begrenset del av våre samlede erstatninger hvis en ser naturskader (Norge) per år sammenlignet med totale erstatningskostnader. Se tabell nedenfor. Norsk Regnesentral har utført ﬂere scena- rioanalyser, på oppdrag av og i samarbeid med Gjensidige, om virkninger av vann- skader på skadefrekvensen under RCP4.5 og RCP8.5. Resultatene viser lav risiko på kort sikt og noe høyere på lang sikt (under RCP4.5 og RCP8.5). Selv om man ser visse effekter på kort sikt innenfor visse skade- typer, ventes det at endringene vil skje gradvis og med størst effekt fra 2050. Generelt er våre markeder blant de geo- grafiske områdene som antas å bli minst påvirket av klimaendringer. Med økt kunnskap vil trolig befolkning, næ- ringsliv og myndigheter gjøre tilpasninger for å unngå eller redusere risiko. Vi har også etablert klimatilpasningsinsentiver i en stor andel av våre produkter. Dette er beskrevet i kapitlet «Artikkel 8 EUs taksonomi». Norsk Regnesentral har sett spesifikt på prediksjoner av vannskader som skyldes ytre påvirkninger. Naturskader slik de er definert i lov om naturskade er ikke med, da prising og fordeling av dette er regulert særskilt. • Skadeprediksjoner fra klimamodelldata frem mot 2100 viser overordnet at totale utbetalinger vil øke over det meste av landet. Noen fylker vil oppleve en jevn stigning gjennom hele perioden, mens andre får en relativt ﬂat eller negativ utvikling frem til rundt 2050, for så å øke. • For Norge sett under ett ventes skadeutviklingen å være ganske stabil frem til 2050, før den ventes å øke med 40 prosent mot 2100. • I de tidligere fylkene Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder ventes en økning i totale utbetalinger på rundt 50 prosent mot slutten av dette århundret. • For de tidligere fylkene Østfold, Akershus og Sogn og Fjordane viser prediksjonene en økning på 70 prosent i samme periode. • Det gjennomføres nå en tilsvarende kartlegging i Danmark. • Innsiktene fra prosjektet blir benyttet videre i forskning og kunnskapsutvikling. Det er blant annet utarbeidet en vitenskapelig artikkel som i 2023 vil bli publisert i Journal of the Royal Statistical Society. Modellene som benyttes i prosjektet blir også sett på som relevante for andre europeiske land. KLIMAENDRINGER FYSISKE NATURSKADER (FINANSIELLE KONSEKVENSER AV VÆRHENDELSER) ENHET 2024 2023 Naturskader ihht. Markedsandel fra Norsk Naturskadepool MNOK 382 1197 • Storm MNOK 273 158 • Stormﬂo MNOK 9 2 • Flom MNOK 92 616 • Skred MNOK 9 421 • Jordskjelv MNOK 0 0 KLIMARISIKO I FORSIKRINGSVIRKSOMHETENSCENARIO FREM TIL 2100 – NORSK REGNESENTRAL Gjensidige årsrapport / Årsberetning 98 KLIMAENDRINGER KLIMARISIKO I INVESTERINGSVIRKSOMHETEN Overgangsrisiko for våre balanseførte eiendeler i egen virksomhet er vurdert som begrenset, da vi allerede er godt i gang med å innføre elektriske firmabiler og kjøp av elektrisitet fra fornybare energikilder. I forsikringsporteføljen er det på kort sikt vurdert at politisk risiko har størst konsekvens. På mel- lomlang sikt er vår vurdering at det er økt politisk risiko for landbrukssegmentet som følge av muli- ge endringer i reguleringer. På mellomlang sikt er økt markedsrisiko knyttet til økte kostnader for skadeserstatninger som følge av økte råvarepri- ser, som må prises inn i forsikringene. Overgangsrisiko ventes å være viktigst i inves- teringsporteføljen, men i dag har vi begrenset eksponering mot de bransjene som ventes å være mest utsatt. Vi har siden 2020 gjennomført ﬂere analyser av vår investeringsportefølje for å forstå klimarisikoen bedre. Analysene tar først og fremst for seg overgangs- risiko. Hensikten med scenarioanalysene er å forbedre forståelsen av klimarisikoen ved ekspo- nering mot sektorer og teknologier som påvirkes av klimaendringer og klimatiltak. Vi har i perioden 2020-2022 benyttet PACTA-verktøyet fra 2°C Investing Initiative for investeringsporteføljene for både forsikringsvirksomheten og pensjons- virksomheten. Vi har tidligere også gjennomført en egen scenarioanalyse og stresstest av inves- teringsporteføljen for forsikringsvirksomheten med klimascenarioer basert på Network for Greening of the Financial System (NGFS). Resultatene tyder på at overgangsrisikoen er be- grenset, men negativ for porteføljen som helhet. Den begrensede risikoen skyldes at porteføljen i stor grad er eksponert mot sikre obligasjoner i sektorer som i liten grad blir truffet direkte av klimatiltak, som for eksempel finanssektoren. Analysene indikerer også at risikoen er skjev- fordelt på tvers av sektorer. Enkelte sektorer vil med høy sannsynlighet bli kraftig negativt påvirket av overgangsrisiko, og vi vil fokusere på et utvalg av disse sektorene i håndteringen av overgangsrisiko. Fysisk risiko for Gjensidiges investeringer gjelder hovedsakelig eiendom. Eksponeringen mot ei- endom ble vesentlig redusert ved salget av Oslo Areal i 2022, men vi har fortsatt en vesentlig eksponering til eiendom gjennomeiendomsin- vesteringer i Malling & Co Eiendomsfond samt andre verdipapirer. Denne eksponeringen ansees som veldiversifisert og innebærer ingen betyde- lig konsentrert risiko utover systematisk risiko. Disse vurderingene innehar en betydelig grad av usikkerhet. Fremover vil vurderingene av finan- sielle risikoer forbedres gjennom bedre data på klimagassutslipp og videre bruk av scenarioanaly- ser. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle metoder og strategier for å vurdere og redusere den finansielle klimarisikoen i porteføljen. ROBUSTHETSANALYSE Vi gjennomfører hvert år to stresscenarioer for å teste soliditeten med hensyn til klimarisiko over kommende planperiode, som er neste fem år. Dette gjøres som en del av egenvurderingen av risiko og solvens (ORSA, Own Risk and Solvency Assessment). Det ene stresscenariet undersøker effekten av økte erstatninger for produkter utsatt for klima- endringer (fysisk risiko) under scenarioet «Mis- lykket overgang». Årets analyse viser en negativ påvirkning på solvensmarginen sammenlignet med base case. Effektene slår inn fra 2025, men pristiltak reverserer utviklingen, og solvensmargi- nen stiger igjen i perioden 2026-2028. Solvens- marginen etter den godkjente internmodellen er innenfor målsonen gjennom hele planperioden. Det andre stresscenariet undersøker hvordan et brått skifte til en grønn økonomi vil påvirke Gjensidiges soliditet. Stresscenariet er utformet i tråd med mål for netto nullutslipp i 2050 under scenarioet «Netto-null 2050». Årets analyse viser at tilgjengelig kapital er lavere enn i base case, men gir liten påvirkning på kapitalkrav. Også for dette scenariet er solvensmarginen etter den godkjente internmodellen innenfor målsonen gjennom hele planperioden. For å håndtere klimarisiko i forsikrings- og inves- teringsporteføljen har vi iverksatt en rekke tiltak knyttet til klimatilpasning, reduksjon av klima- gassutslipp, prising av klimarisiko og sirkulære løsninger. Dette er generelt lite kapitalintensive tiltak. I tillegg er de forsikringsprodukter som er mest utsatt for fysisk klimarisiko bygget på ettårskontrakter hvor prisen fastsettes ut fra et risikoperspektiv. Dette gir ﬂeksibilitet, også i et mellomlangt og langt tidsperspektiv. Analysen viser at Gjensidige har tilstrekkelig kapital og evne til å håndtere klimarelaterte risikoer. Samlet vurderes det at Gjensidiges for- retningsmodell og strategi er motstandsdyktig under ulike klimascenarioer. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 99 KLIMAENDRINGER Gjensidige har ﬂere policyer i forbindelse med begrensning av og tilpasning til klimaendringer som gjelder for egen virksomhet, og i verdikjedene for kunder, leverandører og investeringer. Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer Policy for forsikringsrisiko Gjensidige har en egen policy for forsikringsri- siko som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak. Policyen er vedtatt av styret og konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å følge opp policyen i organisa- sjonen. Konserndirektør for Analyse, Produkt og Pris har ansvar for å følge opp at policy- en er i tråd med konsernets risikoappetitt, og overvåke lønnsomhetsstyringen av alle produkter. Formålet med policyen er å beskrive de mest sentrale kravene som samlet sett skal sikre at konsernet har god styring av forsikringsrisiko. Den beskriver blant annet at Gjensidige kan forsikre all lovlig og forsikringsmessig risiko i de forsikringsklasser konsernets selskaper har konsesjon for, innenfor rammene av risikoap- petitten som styret vedtar og øvrige rammer i denne policyen. Unntatt fra risikoappetit- ten er utvinning av gass, olje og kull (brun energi). Med utvinning menes produksjon av brun energi, inkludert raffinering og fremstil- ling av sekundære fossile energiprodukter (dekningsområder som eiendom, driftstap og ansvar). Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er blant annet personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy, samt aktivi- teter lengre ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/detaljhandel og underliggende leverandørindustri. Policy for ansvarlige investeringer Gjensidige har en egen policy for ansvarlige investeringer som gjelder for Gjensidige For- sikring ASA og datterforetak, som er vedtatt av konsernsjefen. Chief Financial Officer har det overordnede ansvaret, mens Chief Investment Officer har forvaltningsansvaret i organisasjonen. Formålet med policyen er å sikre at inves- teringene våre hensyntar målet om å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning, samtidig som etiske og miljømessige prinsipper re- spekteres til det beste for våre interessenter og omdømme. Det inkluderer konsernets mål om å oppnå netto nullutslipp i investerings- porteføljene innen 2050, i tråd med SBTis rammeverk for finansinstitusjoner. Klimautslipp har fått ekstra oppmerksomhet i utformingen av vår policy for ansvarlige investeringer. Selskaper som har aktiviteter og strategier som ikke etterlever Parisavta- len må vurderes ekskludert hvis ikke andre påvirkningsaktiviteter når frem. Det skal ikke gjennomføres investeringer i selskaper som står på vår observasjonsliste, og effekten av påvirkning skal kontinuerlig vurderes. Policy for anskaffelser Gjensidige har en egen policy for anskaffelser som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen og forvaltes av direktør for konserninnkjøp. Formålet med policyen er å stille krav og defi- nere roller og ansvar for anskaffelsesproses- sen i Gjensidige. Vi ber alle leverandører om å signere på Egenerklæring om samfunnsansvar (Code of Conduct). Slik forpliktes våre leve- randører til minimum å etterleve FNs Global Compact-prinsipper, herunder: • Prinsipp 7: Virksomheter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, og • Prinsipp 8: ta initiativ til å fremme økt miljøansvar, og • Prinsipp 9: oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 100 KLIMAENDRINGER Policy for bærekraft Gjensidige har en egen policy for bærekraft som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, som er vedtatt av konsernsjefen. Bærekraftsdirektøren har det overordnede ansvaret for å følge opp policy- en i organisasjonen. Formålet med policyen er å fastsette prinsip- per for hvordan vi skal hensynta blant annet klima og miljø i alle aktiviteter i egen virksom- het og i verdikjeden. I policyen fremgår det at Gjensidige skal ha minst mulig negativ innvirkning på det ytre miljø. Vår virksomhet skal basere seg på FNs Global Compacts føre-var-prinsipp for beskyttelse av miljøet, anvende miljø- styringssystemer og være miljøsertifisert som Miljøfyrtårn (ISO 14001). Så langt som mulig skal vi bruke fornybar energi i vår drift og kjøpe opprinnelsesgarantier for å sikre at konsernets energikilder er fornybare. Videre fremgår det at Gjensidiges strate- giske mål er å redusere klimautslipp i hele vår verdikjede i henhold til Parisavtalen, og vitenskapelige mål om å begrense globa- le klimautslipp til 1,5 grader. Vi skal også identifisere og benytte tiltak som minimerer negative klima- og miljøpåvirkninger, samtidig som vi bidrar til å styrke miljøtiltak der det er aktuelt i vår virksomhet. Vi skal bidra til klimatilpasning og tilpasse våre produkter i tråd med EUs taksonomi for skadeforsikring og bidra til å redusere naturri- siko og begrense forbruk av naturressurser. Policy for Own Risk and Solvency Assessment (ORSA) Gjensidige har en egen policy for ORSA som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, som er vedtatt av konsernsje- fen. Chief Risk Officer har det overordnede ansvaret, mens leder for Kapitalstyring har forvaltningsansvaret i organisasjonen. Formålet med policyen er å definere de overordnede målene, rollene og innholdet i prosessen for egen risiko- og soliditetsvurde- ring (ORSA-prosessen). ORSA-prosessen innebærer blant annet å vurdere og rapportere risikoprofilen, over- våke nøkkelrisikoindikatorer mot godkjente risikotoleransegrenser, vurdere alle risikoer i Gjensidiges risikounivers, herunder markeds- risiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko og strategisk risiko. Bærekraftrisikoer og frem- voksende risikoer vurderes som en integrert del av disse risikoene. Videre skal risikosty- ringssystem, internkontroll kapitalbehov og overskuddskapital vurderes. Dette inkluderer kapitalanslag, stresstester, sensitivitetsanaly- ser og kapitalberedskapsplan. Policyen beskriver også at ved vurdering av klimaeksponering må minst to scenarioer brukes for å identifisere betydelige klimarisi- koer: et scenario med temperaturøkning over 2°C, og et scenario med temperaturøkning under 2°C. Vi gjennomfører også omvendte stresstester og andre relevante analyser en gang i året. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 101 KLIMAENDRINGER Begrense klimautslipp i egen virksomhet TILTAK I 2024 Miljøfyrtårn-sertifiseringen for hovedkontoret og et av kontorene til Gjensidige Mobility Group (GMG) ble fornyet. Dette innebærer blant annet at vi stiller miljøkrav til våre leverandører, at vi har tiltak for å redusere energi- og vannforbruk, og at vi reduserer klimagassutslipp forbundet med vår egen virksomhet. I tillegg innebærer det at vi arbeider med å minimere avfall, sikre at vi sorterer avfallet, og at vi reduserer reisevirksomhet som fører til klimagassutslipp. PLANLAGTE NYE TILTAK Fremover skal vi jobbe for at alle våre firmabiler og REDGO sine egeneide bergingsbiler skal være elektriske. Vi skal gjennomføre ytterligere energieffekti- viseringstiltak på våre kontorer og sikre at kjøp av elektrisitet skal være fornybart ved bruk av opprinnelsesgarantier. Kjøp av fjernvarme som ikke er fornybar skal vi klimakompensere med klimakvoter. Vi skal vurdere behovet for å endre på vår reise- policy for å redusere antall ﬂyreiser og oppfordre ansatte til å kun reise med ﬂy dersom det er nødvendig. For å sikre at vi belaster miljøet så lite som mulig skal alle våre åtte norske kontorer med over 30 medarbeidere være sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiserings- ordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I tillegg skal vårt hovedkontor i Danmark fortsatt være sølvsertifisert i henhold til DGNB av Green Building Council Denmark. Begrense klimautslipp i skadebehandling TILTAK I 2024 Vi har etablert et pilotprosjekt der vi gir et utvalg kunder mulighet til å gi en bekreftelse på at de ønsker størst mulig bruk av likeverdige deler ved reparasjon av kjøretøy. Vi har etablert et partnerskap med teknologisel- skapet Fell Tech, som har utviklet et system for kontroll av vannlekkasjer, med sikte på reduserte vannskader. Så langt har vi nådd ut til cirka 7 000 kunder. Vi har lansert et pilotprosjekt med Pro Inspection i Danmark. Prosjektet går ut på å ta i bruk droner i termografisk skanning av solcellepaneler for å redusere risiko for brann. Vi har fått på plass et nytt system for værvarsling i Sverige basert på SMHIs værmelding for ek- stremvær som storm, styrtregn, snø og lignende, og dette er en viktig del av våre skadeforebyggen- de tiltak i Sverige. Vi har lansert et pilotprosjekt i Danmark for sikker lading av litiumbatterier, for å gjøre kunder, spesielt i offentlig sektor, oppmerksomme på brannrisiko og personlig risiko. Slike batterier brukes for eksempel i elsykler, scootere, verktøy for håndverkere, og hjelpemidler i eldreomsorgen. Flere kommuner har tatt imot våre anbefalinger, og nå skaleres prosjektet også opp til å omfatte borettslag. Vi har inngått samarbeid med CarBucks i Danmark for å stimulere til at småskader som riper, bulker og sprekker kan repareres på to timer i stedet for å skifte ut med nye deler. PLANLAGTE NYE TILTAK Vi vil gjennomføre ﬂere skadeforebyggende tiltak med en analytisk tilnærming for å redusere antall frekvensskader. Herunder vil vi se på muligheter for å gi kundene insentiver til å gjennomføre slike tiltak. Vi vil samarbeide med leverandører for å øke re- parasjonsgraden og ta i bruk ny teknologi og nye reparasjonsmetoder. Vi vil fremme økt ombruk/gjenbruk i skaderepa- rasjoner. Dette er et sentralt tiltak for å redusere materialforbruk knyttet til hovedproduktene motor og eiendom. Vi samarbeider med leveran- dører for å øke gjenbruksgraden. Forbedre kommunikasjonen med kundene slik at de forstår at ombruk og gjenbruk ikke vil gå på Tiltak knyttet til klimaendringer bekostning av kvaliteten og sikkerheten ved reparasjon. Begrense klimautslipp i investeringporteføljene TILTAK I 2024 Vi har deltatt i to pilotprosjekter i regi av SBTi. Ett prosjekt gjaldt oppdatering av rammever- ket for kortsiktige mål (Near Term) og et annet gjaldt utkastet til netto nullutslipp-rammeverket. SBTi-rammeverket for kortsiktige mål for finan- sinstitusjoner har som mål å støtte deres innsats for å møte klimaendringer ved å tilby ressurser for vitenskapsbasert målsetting. Rammeverket inkluderer målsettingsmetoder, kriterier, målset- tingsverktøy og et forklarende dokument. Vi har meldt inn et Near Term-mål til SBTi. Det innmeldte målet følger versjon 2.0 av SBTis ram- meverk, som ble publisert i etterkant av prosjek- tet vi var deltakere i. Målet avventer godkjenning fra SBTi. Vi har etablert pensjonsprofiler med bærekraftige investeringer som formål. Profilene skal finan- siere selskaper som bidrar til å nå miljømål eller sosiale mål, og som samtidige ikke er til vesentlig skade for disse målene. I tillegg kreves det at virksomheter det investeres i følger god styrings- praksis. Profilene består av fond som rapporterer i henhold til artikkel 9 etter lovverket fra EU (SFDR). Det vil si at følger de strengeste rap- porteringskravene for bærekraft og alle direkte Gjensidige årsrapport / Årsberetning 102 KLIMAENDRINGER investeringer i fondene skal være i bærekraftige selskaper. Profilene ble etablert høsten 2022 og per 31.12.2024 utgjorde kapitalen i disse profile- ne 1,6 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 2,5 % av kapitalen vi har i innskuddsprofiler. Vi har gjort profilene automatisk tilgjengelig for alle ansatte hos alle våre bedriftskunder, uten ekstra kostnad, for å gi alle mulighet til å velge et bærekraftig investeringsalternativ. PLANLAGTE NYE TILTAK FREMOVER Fremover vil vi gjennomføre ﬂere tiltak for å nå målet om netto nullutslipp i investeringsporteføl- jene. Som beskrevet i avsnittet «Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer» vil vi jobbe med porteføljeallokering, dialog med forvaltere og selskaper og gjennomføre bidrags- og scena- rioanalyser ved vesentlige endringer i allokering. Begrense klimautslipp i forsikringsporteføljen Indirekte utslipp fra forsikringsporteføljen omhandler vår andel av muliggjorte utslipp fra forsikringskundene våre ved at vi tilbyr forsikring. Forsikrede utslipp vil inngå i vårt scope 3. Det er ikke fastsatt en metodikk for å estimere forsikre- de utslipp i SBTi. I 2023 endret vi vår policy for underwriting, slik at vi fremover ikke vil forsikre utvinning av kull, olje eller gass. Med utvinning menes produksjon av fossil energi, inkludert raffinering og fremstilling av sekundære, fossile energiprodukter. Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy samt aktiviteter lengre ut i ver- dikjeden som transport, lagring, salg/detaljhandel og underliggende leverandørindustri. TILTAK I 2024 I påvente av at SBTi etablerer rammeverk for forsikrede utslipp, har vi gjort en første analyse av utslipp med utgangspunkt i en veiledning fra the Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Veiledningen er utarbeidet av finans- næringen selv, er anbefalt av Finans Norge, og i utbredt bruk i bransjen. Analysen av utslipp fra forsikringsporteføljen består av to deler: • Næringsliv – utslipp fra scope 1, 2 og 3 fra bedriftskunder. • Privat – utslipp fra scope 1 og 2 på motor fra privatkunder. SBTi lanserte også et forslag til rammeverk for investeringer og forsikring (Financial Instituti- ons Net-Zero Standard, FINZ) til konsultasjon sommeren 2024. Som eneste nordiske forsi- kringsselskap sa vi ja til å delta i et pilotprosjekt i regi av SBTi for å teste rammeverket i praksis og sette vitenskapsbaserte klimamål for 2030, 2040 og 2050. Dette videreutviklet analysen vi hadde gjort av utslipp i porteføljen med utgangspunkt i PCAF. Det foreslås blant annet en ny segmen- tering av porteføljen der man blant annet skiller mellom store og mindre bedriftskunder, der vi som forsikringsselskap har høy versus lav grad av påvirkning, og på sektorer med høye versus lave klimautslipp. Formålet med å delta i pilotprosjektet var å dele vår innsikt og erfaringer for å påvirke og dermed bidra til at vi får et godt internasjonalt felles rammeverk. Vi fikk gode tilbakemeldinger på våre innspill og vurderinger. Endelig versjon av ramme- verket FINZ vil lanseres av SBTi i løpet av første halvår 2025. PLANLAGTE NYE TILTAK FREMOVER Vi vil overvåke utviklingen av rammeverket for å fastsette mål for forsikrede utslipp og fullføre vårt kartleggingsarbeid slik at styret kan vedta mål også for forsikrede utslipp. Arbeidet med vitenskapsbaserte klimamål gir også muligheter. Vi vil sikre dialog og samarbeid med store kunder, og bransjen, for å bidra til å etablere beste praksis. Flere av våre store kunder har selv forpliktet seg til vitenskapsbaserte klima- mål, og det gir et godt utgangspunkt. Vi vil også benytte anledningen til å bygge kom- petanse på nye områder, inkludert ny teknologi, som er avgjørende for det grønne skiftet. Vår rolle er å forstå risiko og prise den riktig. Klimatilpasningstiltak i våre produkter TILTAK I 2024 I 2024 har vi tilpasset forsikringsvilkår for ni forsikringsprodukter, noe som betyr at vi har inkludert insentiver som skal bidra til klimatilpas- ning i henhold til EUs taksonomi. Vi har inngått en avtale med Mitigrate som har spesialisert seg på klimatilpasningstiltak for eiendommer ved å bruke sofistikert teknologi til å simulere hvilke tiltak som gir størst effekt. Deres verktøy bidrar til å finne skreddersydde løsninger for den enkelte kunde. Vi skal tilby dette verktøy- et til våre kunder, og vår ambisjon er å redusere risiko for skader og bidra til at eiendommer blir forsikringsbare også i fremtiden. Vi forventer en skadeforebyggende effekt av at våre kunder tar i bruk Mitigrates løsninger, i tillegg til at boliger som blir reparert etter skade vil ha redusert risiko for ny tilsvarende skade. Effekten er inkludert som et element i vår skade- forebygging i simulering av effekter og reduserte klimautslipp frem mot 2050. Vi bygger videre på vårt samarbeid med Norsk Regnesentral, og har gjennomført en ny analyse for å se på konsekvenser av styrtregn. Dette er viktig innsikt i vårt arbeid med å hjelpe de kunde- ne som har størst eksponering, men også viktig for å sikre riktig pris på risiko. Vi har bidratt med kompetanse og skadestatistikk i ﬂere forskningsprosjekter. Gjensidige holdt for første gang to faglige de- batter på ”Klimafolkemødet” i Danmark: ”Grønt bryggeri - hvem er med?” og ”Vejret raser - hvem betaler?”. Formålet med debattene var å vise at Gjensidige skal bidra til å finne løsninger på utfor- dringene klimaendringene skaper og de utfordrin- gene som per nå hindrer den grønne omstillingen. PLANLAGTE NYE TILTAK FREMOVER Fremover vil vi fortsette å klimatilpasse våre forsikringsprodukter i tråd med kriteriene i EUs taksonomi, for å bidra til at våre kunder og sam- funnet blir mer klimarobust. Vi vil fortsette å dele vår kunnskap og data med myndighetene og i de forskningprosjektene vi følger tett. Dette for å bidra til bedre samfunns- planlegging og at det ikke blir bygget i særlig værutsatte områder. Vi vil videreføre vårt samarbeid med bransjeorga- nisasjoner om klimatilpasningstiltak som gir høy samfunnsverdi. Overvåke nye teknologier og ta i bruk løsninger som vil være relevante for å klimatilpasse produk- tene våre. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 103 KLIMAENDRINGER Mål knyttet til tilpasning av produkter for å hensynta klimaendringer Vårt styrevedtatte, operasjonelle mål fra 2021 er at 80 prosent av våre forsikringsinntekter skal være tilpasset kriteriene for skadeforsikring i EUs taksonomi innen 2026. Over brøkstreken har vi for operasjonelt formål inkludert alle forsikringsinntekter fra de forsikringsprodukter som oppfyller EU-taksonomiens fem kriterier for bærekraftig skadeforsikring. Vi har også vurdert om produktene har vesentlig skade på andre miljømål, og sosiale minstekrav. Under brøkstreken har vi lagt inn de totale forsikringsinntektene for alle produkter som kan bli tilpasset etter EUs taksonomikrav («eligible»). Dette er beskrevet nærmere i kapittelet «Artikkel 8 EUs taksonomi». MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Milepæler og målår og målår Basisår 2019 2030 2035 2040 2045 2050 Klimagassutslipp (markedsbasert) 46 645 28 625 20 366 14 257 9 586 4 536 Klimagassutslipp scope 1 (tCO2) 463 238 131 66 33 16 Klimagassutslipp scope 2 lokasjonsbasert (tCO2) 752 Klimagassutslipp scope 2 markedsbasert (tCO2) 4 660 365 313 269 231 198 Klimagassutslipp scope 3 skadebehandling (tCO2) 41 522 28 022 19 922 13 922 9 322 4 322 MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP BASERT PÅ AVKARBONISERINGSTILTAK Milepæler og målår Basisår 2019 2030 2035 2040 2045 2050 Klimagassutslipp (markedsbasert) 46 645 28 625 20 366 14 257 9 586 4 536 Mål for reduksjon av klimagassutslipp i prosent - Scope 1 og scope 2 90% 90% 90% 90% 90% Klimagassutslipp scope 1 (tCO2) 463 238 131 66 33 16 Tiltak 1: Overgang til ny teknologi og elektiske biler 225 107 65 33 17 Klimagassutslipp scope 2 (tCO2) 4 660 365 313 269 231 198 Tiltak 1: Energieffektivistering i våre leide lokaler fjernvarme 277 274 240 211 185 Tiltak 2: Kjøp opprinnelsesgarantier for fornybar energi 3 415 3 251 3 101 2 969 2 847 Klimagassutslipp scope 3 Skadebehandling (tCO2) 1 41 522 28 022 19 922 13 922 9 322 4 322 Mål for reduksjon av klimagassutslipp i prosent - Scope 3 55% 69% 78% 85% 89% Tiltak 1: Ombruk av likeverdige deler 3 000 800 800 400 400 Tiltak 2: Redusert frekvensskader 4 500 1 300 1 200 1 200 600 Tiltak 3: Økt reparasjonsandel med begrenset materialforbruk og avfall 1 000 2 000 2 000 2 000 3 000 Tiltak 4: Utvikling i konserteringsfaktorer 5 000 4 000 2 000 1 000 1 000 1 Scope 3 Skadebehandling består av deler av kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester og kategori 5 Avfall generert i drift. Vi har ikke satt mål for andre administrative innkjøp. MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP BASERT PÅ AVKARBONISERINGSTILTAK - INTENSITETSVERDI 1 Milepæler og målår Basisår 2019 2030 2035 2040 2045 2050 Intensitetsverdi scope 3 - Skadebehandling (eks. Baltikum) 1,7 0,8 0,5 0,4 0,3 0,2 1 Vi har kun satt intensitetsmål for skadebehandling (scope 3, deler av kategori 1 og deler av kategori 5) Gjensidige årsrapport / Årsberetning 104 KLIMAENDRINGER Mål knyttet til begrensning av klimaendringer Styret har vedtatt utslippsmål som understøtter Parisavtalens 1,5° gradersmål og netto nullutslipp innen 2050. Målene kan oppsummeres som følger: • Egen virksomhet (scope 1 og scope 2): Utslippene fra egen virksomhet skal reduseres med 90 prosent innen 2030, med 2019 som basisår. Restutslipp skal klimakompenseres. • Skadebehandling (scope 3, kategori 1 og 5): Utslippene fra skadebehandling skal reduseres med 55 prosent innen 2050, målt i intensitet, med 2019 som basisår. • Investeringsporteføljene: (scope 3, kategori 15): Vi skal tilpasse våre investeringsporteføljer til globale netto nullutslipp innen 2050. ENERGIFORBRUK OG ENERGIMIKS (MWH) 2023 2024 Samlet energiforbruk 9 380 083 10 275 293 Samlet energiforbruk fra fossile kilder 1 893 217 2 439 362 Samlet energiforbruk fra kjernefysiske kilder 0 0 Samlet energiforbruk fra fornybare kilder; 7.486.866 7.835.931 • Brenselforbruk fra fornybare kilder 0 0 • Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder 7.486.866 7.835.931 • Forbruk av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel 0 0 I vårt arbeid med omstillingsplanen har vi avstemt vurderingene mot de finansielle målene som er satt i ORSA-prosessen, samt underlaget som lå til grunn for det som ble lovet på kapitalmarkeds- dagen i 2023. Det er etablert et godt samarbeid mellom kapitalstyring, avdelingen for bærekraft og 2. linjen ved Risikostyring for å sikre at de samme forutsetninger legges til grunn på tvers av konsernet. Energiforbruk og energimiks Vi jobber systematisk med å begrense vårt for- bruk av energi, både fjernvarme der det er aktuelt og kjøp av elektrisitet. Alle lokaler leies, og ved vurdering av nye lokasjoner prioriterer vi klima- og miljøhensyn. Vårt hovedkontor i Schweigaards- gate 21 er BREEAM NOR Excellent-sertifisert. Gjennom vår forpliktelse som miljøfyrtårnbedrift foretar vi månedlige energioppfølginger sammen med gårdeier. Hensikten er å identifisere energi- lekkasjer og gjøre eventuelle avbøtende tiltak som oppgradering til LED-belysning, justere innetemperatur, oppgradere ventilasjonsanlegg og effektivisere vår arealbruk. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 105 KLIMAENDRINGER Beregning av klimagassutslipp er basert på tilgjen- gelige konverteringskoder hentet fra DEFRA (2024), mens for elektrisitet brukes NVE. Utenfor Norge hen- tes lokasjonsbaserte elektrisitetsfaktorer fra IEA og markedsbaserte elektrisitetsfaktorer fra AIB. Vi har inkludert alle selskaper vi har operasjonell kontroll over per utgangen av 2024. Vi har valgt å synliggjøre de totale klimagassutslippene med og uten ADB Gjensidige. Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2 og 3 og samlede klimagassutslipp RETROSPEKTIV MILEPÆLER OG MÅLÅR SAMLET KLIMAGASSUTSLIPP (TCO2) 2019 2023 2024 ENDRING I % 2030 2040 2050 ÅRLIG % MÅL/BASISÅR Samlet klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 63 907 528 977 501 660 -5% Samlet klimagassutslipp (markedsbasert) 67 815 528 674 501 408 -5% Klimagassutslipp innenfor scope 1 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1 463 319 434 36 % 238 66 16 Klimagassutslipp innenfor scope 2 Brutto lokasjonsbasert klimagassutslipp innenfor scope 2 752 643 690 7 % Brutto markedsbasert klimagassutslipp innenfor scope 2 4 660 340 438 29% 365 269 198 Vesentlig klimagassutslipp innenfor scope 3 Samlet brutto indirekte klimagassutslipp innenfor scope 3 62 692 528 015 500 536 -5% 1. Innkjøpte varer og tjenester (administrative kjøp) 14 264 18 986 23 568 24% 1. Innkjøp av varer og tjenester (skadebehandling) 41 066 35 297 40 205 14% 28 022 13 922 4 322 7% 2. Kapitalvarer 975 5 211 3 326 -36% 3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert i scope 1 eller 2) 94 303 351 16% 5. Avfall generert i drift 456 448 345 -23% 6. Tjenestesreiser 2 043 841 913 9% 7. Ansattes pendling 2 674 2 438 2 741 12% 14. Franchiser 1 119 4 069 5 779 42% 15. Investeringer 1 IA 1 460 423 423 308 -8% 1 Kategori 15 Investeringer har basisår i 2022 og gjelder scope 1 og scope 2. Verdien i 2022 var 451 919 tonn CO2e. Scope 3 er ikke inkludert i disse tallene, men utgjør 2 948 282 tonn CO2e i 2024. For mer utfyllende informasjon om utslippsintensitet og finansierte utslipp se tabell ”Nøkkeltall knyttet til ansvarlige investeringer”. Vi skal tilpasse våre investeringsporteføljer til globale netto nullutslipp innen 2050. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 106 KLIMAENDRINGER KLIMAGASSINTENSITET BASERT PÅ NETTOINNTEKTER 2023 2024 ENDRING I % Samlet klimagassutslipp (lokasjonsbasert) basert på forsikringsinntekter 15,1 12,9 -14 % Samlet klimagassutslipp (markedsbasert) basert på forsikringsinntekter 15,1 12,9 -14 % Intensitetsverdi scope 1 og scope 2 - Egen virksomhet (ink. Baltikum) 1 0,1 0,2 30 % Intensitetsverdi scope 1 og scope 2 - Egen virksomhet (eks. Baltikum) 1 0,2 0,2 29 % Intensitetsverdi scope 3 - Skadebehandling (ink. Baltikum) 2 1,0 1,0 -2 % Intensitetsverdi scope 3 - Skadebehandling (eks. Baltikum) 2 1,0 1,0 1 % Intensitetsverdi scope 3 - Investeringer (Gjensidige Forsikring ASA) 3 5,2 4,6 -12 % Intensitetsverdi scope 3 - Investeringer (Gjensidige Pensjonsforsikring AS) 3 10,0 9,0 -10 % Forsikringsinntekter, MNOK 35.031 38.883 11 % Forsikringsinntekter Skadeforsikring (ink. Baltikum), MNOK 36.207 40.208 11 % Forsikringsinntekter Skadeforsikring (eks. Baltikum), MNOK 34.568 38.359 11 % 1 Intensitetsverdi for scope 1 og scope 2 - Egen virksomhet er basert på utslipp i scope 1 og 2 (markedsbasert) over antall årsverk. 2 Intensitetsverdi for scope 3 Skadebehandlin er bsert på forsikringsinntekter Skadeforsikring inkl. og eks. Baltikum. 3 Intensitetsverdi scope 3 Investeringer er basert på tonn CO2e per MNOK i salgsinntekter. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI). Gjensidige årsrapport / Årsberetning 107 KLIMAENDRINGER Modell for beregning av materialforbruk i erstatninger Under kategori 1 og 5 har vi estimert klima- gassutslipp basert på vår modell for materi- albruk og avfall for frekvensskader relatert til hovedproduktene Motor og Eiendom. Modellene benyttes til å konvertere mate- rialforbruk per skade til CO2-ekvivalenter. Materialforbruket beregnes basert på en representativ reparasjon innen henholdsvis kjøretøy, og vann og brannskader på bygg. Totalt materialforbruk (per materialtype) fremkommer ved å multiplisere med antall skader. CO2-ekvivalenter beregnes ved bruk av konverteringsfaktorer (DEFRA) for de ulike materialtypene. Tilsvarende gjøres for avfall fra skade/reparasjon. Vi har definert dette som en viktig oppstrømsak- tivitet, og følger GHG-protokollens struktur for rapportering av kjøp av varer og tjenes- ter, samt avfall. DEFRA konverteringskoder er vårt beste estimat på GHG utslippene. Vår skadebehandling er komplekse pro- sesser hos mange leverandører og samar- beidspartnere. Beregningen av det totale materialforbruket gir ikke et eksakt bilde, men ut fra en vesentlighetsvurdering gir dette etter vårt skjønn et beste estimat på dagens forbruk. Kontantoppgjør er holdt utenfor estimatene, unntatt for totalskad- de biler, hvor vi har lagt til grunn TFF sin nasjonale oversikt over gjenanskaffelse av biler. Materialforbruket er beregnet i tonn per materialtype. Modellene for materialforbruk evalueres årlig, for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på mate- rialforbruk ved erstatninger. Evaluering er gjennomført i 2024 og det er kun mindre endringer i materialforbruket. SCOPE 1 Basert på kjørte kilometer for egeneide og lease- de biler. SCOPE 2 Basert på faktisk energiforbruk, både elektrisitet og fjernvarme. Opprinnelsesgarantier er kjøpt for elektrisitetsforbruket i konsernet. SCOPE 3 1. Innkjøpte produkter og tjenester Basert på kjøp av varer og tjenester i skade- behandlingen. Se forklaring på metode i egen faktaboks. For beskrivelse av vår modell og metode. Vi vil i 2025 få klimautslippstall for våre administrative kjøp. 2. Innkjøpte kapitalvarer Basert på kjøpt inventar og utstyr. Vi har ikke estimert utslipp knyttet til fysiske lokaler. 3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter Beregnet basert på forbruk av diesel og bensin i scope 1 og energiforbruk i scope 2. 4. Transport og distribusjon (oppstrøms) Vi har ikke beregnet totale klimautslipp knyttet til transport for reparasjon av eiendomsskader. Dette vil bli evaluert i 2025. Vi har tatt med redningstjenesten for motorvogn gjennom datterselskapet GMG/REDGO. Det inngår i egne utslipp scope 1 og scope 3, kategori 14, franchise. 5. Avfall Avfall fra egen virksomhet er inkludert (men mi- nimalt). Avfall fra skadebehandlingen er vurdert som vesentlig da vi kan påvirke og redusere avfall ved valg av reparasjonsmetode etter skade. Se forklaring på metode i faktaboks. 6. Forretningsreiser Ansattes ﬂyreiser er basert på portalen Berg Hansen. Kilometergodtgjørelse, tog, taxi, buss er ikke inkludert, men noe vi vil se nærmere på i 2025. 7. Ansattes pendling Vi har estimert ansattes reiser til og fra jobb. Estimatet baserer seg på at 50 % av alle ansatte reiser minst 2 mil, 4 dager i uken med buss og 50 % av alle ansatte kjører 2 mil 4 dager i uken. Andel med el-biler er basert på offentlig tilgjen- gelig statistikk over andel el-biler per land. 8. Leide lokaler og utstyr Energiforbruk til oppvarming, kjøling og kjøpt elektrisitet til våre kontorlokaler er inkludert i scope 2. I GHG-protokollen er det valgfritt å ta med beregnet klimautslipp relatert til oppføring av og vedlikehold av leide lokaler (livssyklus for bygg). Vi har ikke beregnet livssyklusestimat i vårt klimaregnskap. 9. Transport og distribusjon (nedstrøms) Vi har estimat på kjørte kilometer for å reparere frekvensskader på eiendom. Vi vil beregne dette som del av kategori 4. Ut fra foreløpige estimater mener er dette uvesentlig. Transport knyttet til motorvogn for GMG/REDGO er inkludert i scope 1 og scope 3, kategori 14. 10. Fordeling av solgte produkter Ikke aktuelt da vår distribusjon i multikanal er dekket gjennom våre nettsider og kontorer som er inkludert i de andre kategoriene. 11. Bruk av solgte produkter Ikke aktuelt da vi ikke selger fysiske produkter og har inkludert klimautslipp relatert til erstatninger i kategori 1 og 5. 12. Avhending av solgte produkter Ikke aktuelt da vi ikke selger fysiske produkter og derfor ikke har noe avfall. Vi har inkludert behandling av avfall fra skadebehandlingen som en del av kategori 1 og 5. 13. Utleide lokaler og utstyr Ikke aktuelt da vi ikke fremleier lokaler eller utstyr. 14. Franchise Basert på estimerte klimautslipp for rednings- kjøring via REDGO som er organisert gjennom franchisedrift. Inkludert i vårt klimaregnskap siden oppkjøpet i 2022. 15. Investeringer Se forklaring på neste side. Begrunnelse og forutsetninger i klimaregnskapet Gjensidige årsrapport / Årsberetning 108 KLIMAENDRINGER UTSLIPPSINTENSITET 1,2 ENHET 2022 2023 2024 Konsernets investeringsporteføljer WACI 3 10 7,8 7,3 Gjensidige Forsikring ASA WACI 6,7 5,2 4,6 • Aksjer WACI (mot indeks) 3 13,2 (7,2) 5,6 (11,2) 7,8 (9,4) • Selskapsobligasjoner WACI (mot indeks) 6,2 (26,1) 5,2 (18,2) 4,5 (27,2) • Stats- og kommuneobligasjoner Intensitet 4 16,5 16,8 15,6 • PCAF datakvalitetsscore Skala 1-5 5 3,25 2,86 2,92 Gjensidige Pensjonsforsikring AS WACI 14 10 9 • Aksjer WACI (mot indeks) 17,6 (17,2) 9,8 (11,2) 8,3 (9,4) • Selskapsobligasjoner WACI (mot indeks) 10,0 (24,1) 10,3 (18,2) 11,1 (27,2) • Eiendom Intensitet 8 2,74 2,54 2,68 • PCAF datakvalitetsscore Skala 1-5 2,85 2,53 2,55 TOTALE FINANSIERTE UTSLIPP 6 ENHET 2022 2023 2024 Konsernets investeringsporteføljer - scope 1, 2 og 3 Tonn CO2e 4 285 085 3 122 480 3 371 699 Konsernets investeringsporteføljer - scope 1 og 2 Tonn CO2e 451 919 460 423 423 417 • Gjensidige Forsikring ASA 7 Tonn CO2e 151 084 145 563 124 633 • Gjensidige Pensjonsforsikring AS 7 Tonn CO2e 300 835 314 860 298 784 Konsernets investeringsporteføljer - scope 3 Tonn CO2e 3 833 166 2 662 057 2 948 282 • Gjensidige Forsikring ASA 7 Tonn CO2e 810 728 803 092 668 940 • Gjensidige Pensjonsforsikring AS 7 Tonn CO2e 3 022 438 1 858 965 2 279 342 1 Tallene benyttet er per 30. september 2 Scope 1 og scope 2 fra alle investeringer, utenom kontanter og derivater 3 Tonn CO2e per MNOK i salgsinntekter. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI) 4 Tonn CO2e (produksjon eks. LUCF) per NOK 1 mill. PPP-justert BNP 5 Skalaen: 1 er best, 5 er dårligst 6 Utslipp vil variere med forvaltningskapital 7 Aksjer, obligasjoner og eiendom 8 Kg CO2e/år/kvadratmeter KATEGORI 15 INVESTERINGER: Vi rapporterer i 2024 på klimagassutslipp for 98 prosent av investeringsporteføljen eksklusive kontanter, derivater og aktiva der vi i dag ikke har data eller metode for å måle utslipp. Utslipp i scope 1, 2 og 3 i underlig- gende selskaper i investeringsporteføljen for skadeforsikring inngår i Gjensidiges klimagass- utslipp i scope 3. Vi rapporterer klimagassutslipp for både aksje- og obligasjonsporteføljen for alle investerin- ger på selskapsnivå. For enkelte selskaper er dataene av god kvalitet, med tredjepartsveri- fisering på både utslipp og finansielle verdier. For andre selskaper mangler vi deler av den nødvendige informasjonen, og har estimert utslipp basert på investert beløp, inntekter, selskapsstørrelse, næringssektor og geo- grafisk lokasjon. Vi forventer at en forbedring i datakvalitet fremover vil kunne påvirke våre rapporterte porteføljeutslipp. Datakvaliteten målt etter PCAF sine kriterier på skalaen 1–5 er 2,92 mot 2,86 for skadeforsikringsporteføl- jen i i 2024. Nedgangen i datakvalitet skyldes primært lavere eksponering mot aktivaklasser som aksjer, der vi tidligere år har hatt høy datakvalitet. For scope 1 og 2 har Gjensidige Forsikrings portefølje av børsnoterte aksjer en vektet gjennomsnittlig karbonintensitet (WACI) på 7,8 (9,4) (sammenlignbar indeks) og selskaps- obligasjonsporteføljen en WACI på 4,5 (27,2) (sammenlignbar indeks) basert på rapporter- te data og S&P-estimater. Gjennomsnittlig WACI på tvers av porteføljene er 4,6. Dette tilsier hvor mange tonn CO2-ekvivalenter selskapene slipper ut per million NOK de har i inntekter. Den vektede gjennomsnittlige karboninten- siteten (WACI) for scope 1 og 2 i Gjensidige Pensjonsforsikrings portefølje er totalt på 9,0 for 2024. Resultatet er basert på rapporterte data og S&P estimater. For aksjeporteføljen er WACI på 8,3 (9,4) (sammenlignbar indeks). Indeksen refererer her til en global aksjein- deks. For pensjonsprofilene er imidlertid opptil 20 prosent av aksjeporteføljen investert i det norske aksjemarkedet, som er mer karbonin- tensivt enn den globale indeksen. WACI for selskapsobligasjonsporteføljen er på 11,1 (27,2) (sammenlignbar indeks). Datakvaliteten målt etter PCAF var på 2,55 for Gjensidige Pensjonsforsikring i 2024. I år har vi inkludert oppstrøms- og nedstrøms scope 3-utslipp for majoriteten av selskapene i porteføljen med tilbakevirkende kraft for tidligere år. Metoder for beregning av scope 3-utslipp blant selskapene i porteføljen er fortsatt på et tidlig stadium, og beregninge- ne benyttes primært for å forstå om utslip- pene primært skjer i selskapets drift eller verdikjede. I snitt estimerer vi at ca. 20% av totale utslipp kommer fra selskapenes drift og energiforbruk, mens 80 prosent kommer fra selskapenes verdikjeder. I vårt kommende SBTi-mål vil vi vurdere viktigheten av hvert selskap etter selskapets andel av porteføljens finansierte utslipp i scope 1, 2 og 3. NØKKELTALL KNYTTET TIL ANSVARLIGE INVESTERINGER Gjensidige årsrapport / Årsberetning 109 KLIMAENDRINGER Prosjekter for opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter KARBONKREDITTER ANNULLERT I RAPPORTERINGSPERIODEN (TCO2) 2023 2024 Andel fra opptaksprosjekter: Fossagrim og Down to Earth 111 135 Andel fra opptaksprosjekter (%) 9 % 8 % Andel fra reduksjonsprosjekter: WADI by CIC and CEMAsys 1 189 1 630 Andel fra reduksjonsprosjekter (%) 91 % 92 % Anerkjent kvalitetsstandard 1: Gold Standard VER 1 189 1 630 Anerkjent kvalitetsstandard 1 (%) 91 % 92 % Anerkjent kvalitetsstandard 2: ISO-14064-2 100 100 Anerkjent kvalitetsstandard 2 (%) 8 % 6 % Anerkjent kvalitetsstandard 3: Carbon Standard International (CSI) 11 35 Anerkjent kvalitetsstandard 3 (%) 1 % 2 % Andel fra prosjekter i EU 0 0 Andel fra prosjekter i EU (%) 0 % 0 % Andel av karbonkreditter som anses som tilsvarende justeringer 0 0 Andel av karbonkreditter som anses som tilsvarende justeringer (%) 0 % 0 % Samlet (tCO2) 1 300 1 765 Samlet karbonkreditter som etter planen vil bli annullert i fremtiden (tCO2) 0 0 Restutslipp vi ikke klarer å kutte i egen virksom- het har vi siden 2019 kompensert gjennom å støt- te prosjekter for utslippskutt som også tar sosialt ansvar. Vi erkjenner at det blir vanskelig å kutte absolutt alle utslipp fra egen virksomhet for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050. Derfor vil vi fortsette å kompensere kjente restutslipp med karbonkreditter frem mot 2050, fortrinnsvis i prosjekter som reduserer utslipp, som ser på karbonfjerning- og lagring, og som dekker sosiale forhold. I 2023 gjennomførte vi en grundig gjennomgang av ulike alternativer til klimagassreduserende prosjekter og prosjekter for karbonfangst- og lagring. Vi har kjøpt ekstern bistand for å sikre do- kumentasjon på kvaliteten av prosjektene, samt å redusere korrupsjonsrisiko. Vi gjennomførte også en evaluering i 2024, og har konkludert med at vi i år vil støtte WADI by CIC and CEMAsys (Gold Standard VER) etter råd fra vår eksterne rådgiver. Prosjektet skal tilveiebringe trygt drikkevann og redusere klimagassutslipp ved å erstatte koking av vann med en ren og bærekraftige desinfek- sjonsmetode. I tillegg ønsker vi å bidra til finansiering av nye løsninger innen karbonfjerning- og lagring i skog og jordsmonn. Vi har derfor videreført avtaler med Fossagrim (ISO-14064-2) og Down to Earth (Carbon Standards International, CSI). Gjennom disse prosjektene bidrar vi til å ta klimagasser ut av atmosfæren, samtidig som vi bidrar til bevaring av skog som ellers ikke ville ha blitt vernet, og til at matjord får tilført mer næring gjennom biokull. Med dette ønsker vi også å bidra til naturbaserte løsninger som kan være viktige i vårt arbeid for å redusere naturrisiko, i tillegg til klimarisiko. Kar- bonfjerning er også en løsning som pekes ut som viktig for å nå netto nullutslipp i tråd med SBTis anbefalinger. Prosjektene er i henholdsvis Norge og India, derfor har vi ingen andel fra prosjekter i EU. Karbonkredittene kjøpes for faktiske utslipp i inneværende år og ikke for fremtidige utslipp. Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter Gjensidige årsrapport / Årsberetning 110 RESSURSBRUK OG SIRKU- LÆRØKONOMI RESSURSBRUK OG SIRKULÆR ØKONOMI I vår skadebehandling kjøper vi inn betydelige mengder med ulike varer og tjenester for å erstatte skader. Derfor kan vi ved å se på våre verdikjeder finne løsninger som bidrar til mindre ressursbruk. Det er en nær sammen- heng mellom våre tiltak for å redusere klimagassutslipp og våre tiltak for økt sirkulærøkonomi. Vi er også opptatt av å forstå de finansielle konsekvenser av naturtap og naturrisiko. 16 212 tonn materialer fra skadebehandling 22 918 tonn avfall fra skadebehandling 19 % reparasjonsandel på karosseri i Norge Gjensidige årsrapport / Årsberetning 111 Reparasjon og gjenbruk av materialer er et av de høyest prioriterte områdene fremover. Dette ivaretar EUs mål om å redusere naturrisiko ved å begrense avfall og støtte en sirkulærøkonomi. Det betyr at vi også kan redusere kostnader knyt- tet til erstatningsoppgjør med avfallsdeponering, samt benytte ombruksvarer ved reparasjoner. Økt ombruk kan stimulere næringsutvikling, i tillegg til å bidra til reduksjon av klimautslipp og miljøpå- virkning i skadebehandlingen. Derfor har vi ﬂere pilotprosjekter som tester ut nye metoder for mer reparasjon og gjenbruk av deler i alle land vi har aktivitet. Ressursbruk og sirkulærøkonomi må sees i sam- menheng med det vi har beskrevet i kapittelet «Klimaendringer». Ressursbruk og sirkulærøkonomi gjelder for Gjensidiges egne aktiviteter, gjennom kunder og leverandørene vi bruker i skadebehandling, og gjennom selskapene vi investerer i. Som et minimum stiller vi krav til etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper til. Det gjelder fø- re-var-prinsippet for miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvar, og å oppmuntre til utvikling og ta i bruk ny teknologi for å redusere naturavtrykket. Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter for ressursbruk og sirkulærøkonomi som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Påvirkninger Gjensidige har en faktisk positiv påvirkning gjen- nom å bidra til mindre ressursbruk og mer sirkulæ- re løsninger i vår oppstrøms skadebehandling. Vi kan gjøre tilpasninger i forsikringsvilkår og stille krav til leverandører om gjenbruk av materialer særlig for eiendoms- og motorforsikringer. Vi kan likevel ha en faktisk negativ påvirkning gjennom å utforme forsikringsvilkår som motive- rer til reparasjoner som ikke er strengt nødven- dige eller som understøtter at kunden skal få erstattet sin skadete enhet med noe helt nytt. Dette kan bidra til økt ressursbruk. Vi har også en negativ påvirkning gjennom vår skadebehandling ved at vi genererer avfall som følge av at vi tilbyr reparasjon for kunder som melder et skadeoppgjør. Muligheter Gjensidige kan spille en viktig rolle i å fremme sirkulære løsninger og bidra til økt gjenbruk og ombruk av ressurser gjennom blant annet: • Å bygge lojalitet og motivere våre kunder med ulike insentiver for de som ønsker å ta mer klima- og miljøvennlige valg, og med det sikre forsikringsinntekter. • Bidra til at leverandører vi samarbeider med reduserer sitt materialforbruk og avfall, og med det redusere våre erstatningskostnader. • Bidra til at det etableres markedsplasser for brukte materialer som bidrar til redusert avfall og øker ombruk av materialer, og dermed reduserer våre erstatningskostnader. Basert på ovennevnte påvirkninger og muligheter har vi konkludert med at følgende undertemaer er vesentlig for Gjensidige: • Inngående ressurser, herunder ressursbruk • Avfall Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI Gjensidige årsrapport / Årsberetning 112 Policyer for ressursbruk og sirkulærøkonomi RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI Policy for anskaffelser Gjensidige har en egen konsernpolicy for anskaffelser som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen og forvaltes av avdeling for konserninnkjøp. Formålet med policyen er å stille krav, og definere roller og ansvar for å sikre en effektiv anskaffelsesprosess i Gjensidige. Alle leverandører må signere på en egener- klæring om samfunnsansvar (Supplier Code og Conduct) som ligger tilgjengelig på våre hjemmesider. Slik forpliktes våre leverandø- rer til minimum å etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper hvorav prinsippene om miljø er følgende: • Virksomheter skal støtte en føre-var- tilnærming til miljøutfordringer, og • Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar, og • Oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi Policy for bærekraft Gjensidige har en egen policy for bærekraft som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og er vedtatt av konsernsje- fen. Konserndirektør for Analyse, produkt og pris eier policyen og konsernets bærekrafts- avdeling følger opp etterlevelse. Formålet med policyen er å fastsette prin- sipper for hvordan vi skal hensynta mulig negativ påvirkning på ytre miljø i verdikje- den. Vi skal bidra til å redusere naturrisiko gjennom mål og tiltak som begrenser bruk av materialer og reduserer avfall. Et viktig tiltak er å stimulere til ombruk i så stor grad som mulig, og sikre at ressurser som benyttes er fornybare. Vi stiller som et minimumskrav etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper for beskyttelse av miljøet og krav til størst mulig reparasjonsandel, gjenbruk av likeverdige deler i erstatninger, partiell reparasjon ved skade på eiendom, og stiller strenge krav til at avfall skal resirkuleres. Vi følger opp resultatet av innsatsen i dialog med våre leverandører. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 113 Materialforbruk og klimautslipp er tett koblet sammen. Derfor har vi utarbeidet et material- regnskap knyttet til våre erstatningsoppgjør for å kunne følge med på utviklingen i både forbruk og klimautslipp. Dette brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger og vurdere ulike initiati- ver for å bidra til mer sirkulærøkonomi gjennom eksempelvis økt grad av reparasjoner, gjenbruk, reduksjon av avfall og ulike tiltak for å redusere transportkostnader, og mer klima- og miljøvennlig gjenoppbygging etter skade. MODELL FOR MATERIALREGNSKAP FOR RESSURSBRUK I SKADEBEHANDLING For å beregne materialforbruk i komplekse prosesser hos mange leverandører og samar- beidspartnere har vi laget modeller basert på de vanligste skadene. Det er utarbeidet modeller for tre typer skader, som skal danne grunnlag for nor- malisert resultat i materialregnskapet. Beregning av det totale materialforbruket gir ikke et eksakt bilde, men ut fra en vesentlighetsvudering gir dette etter vårt skjønn et beste estimat på dagens ressursbruk. Kontantoppgjør holdes med noen unntak utenfor modellen vår da vi ikke har kontroll på hva kundene velger å bruke oppgjøret på. Tiltak i forbindelse med ressursbruk og sirkulærøkonomi RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI Vi har kartlagt bruken av blant annet stål, alumini- um, plast, gips og tre ved reparasjon av motor- kjøretøyer og bygninger. Ved økt grad av repara- sjon og bruk av likeverdige deler skal vi bidra til redusert avfall og tap av natur. Vi stiller strenge krav til våre leverandører om håndtering av avfall, tiltak som sikrer størst mulig resirkulering av materialer, og tiltak som forhindrer forurensning. Avfall knyttet til erstatninger forårsaker relativt beskjedne klimautslipp, men avfallsmengden i seg selv er betydelig. I de land vi har virksomhet er det lagt til rette for ansvarlig håndtering og gjenvinning i offentlige avfallsordninger som også skal ivareta avfallshierarkiet. Kondemnerte biler selges til profesjonelle aktører som demonterer og videreselger deler og materialer som stål og aluminium, som så brukes som innsatsfaktorer til nye produkter. Vi samarbeider også med våre leverandører i form av kompetansedeling og pilotprosjekter for å finne løsninger sammen. Materialforbruk frekvensskader motor Forutsetningene som er lagt til grunn for denne gjennomsnittsberegningen av materialforbruk er med utgangspunkt i bilmerke og modell med høy markedsandel, og frekvensskader. Referanseskaden er estimert i skadetakserings- systemet DBS som driftes av Bilskadekontoret som er en del av Finans Norge Forsikringsdrift, og viser faktisk bruk av materialer for motor- vogner. Egne vurderinger av frekvensskader er gjennomført i Danmark, Sverige og Baltikum. Følgende materialer inngår i klimaregnskap for skade: • Glass • Stål • Aluminium • Plast • Batterier • Gjenbruk av bildeler ut fra estimat • Bruk av nye bildeler genererer tilsvarende mengde avfall som kan resirkuleres • For avfall etter kondemnasjoner er det lagt til grunn resirkulering av materialer som glass, aluminium og stål. Erstatning av biler etter kondemnasjoner gjennomføres med kontantoppgjør. For å få et teoretisk riktig materialforbruk for Gjensi- dige har vi forutsatt, med utgangspunkt i det offentlige systemet for registrering (TFF), at 22 prosent av kondemnerte biler erstattes med nye biler (28 prosent i 2019). Materialforbruk frekvensskader eiendom Forutsetninger som er lagt til grunn er gjennomsnittsberegning av materialforbruk og avfall generert for frekvensskader som brann- og vannskader: Brann: • Bytte av gulv og vegger • Vask og maling av overﬂater • Elektronikk • Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer Vann: • Kjøkkeninnredning med glatte fronter • Parkett på gulv • Reparasjon som følge av at vann har rent ned i etasjeskille • Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer Materialer som inngår i klimaregnskap for skade er blant annet: • Tre • Gips • Isolasjon • Maling • Plast • Elektronikk Gjensidige årsrapport / Årsberetning 114 TILTAK PÅ MOTOR For å stimulere til økt bruk av likeverdige deler overtar Gjensidige garantiansvaret for brukte bil- deler som er benyttet ved reparasjoner. Vi garan- terer også for eventuelle følgeskader som måtte oppstå på grunn av den aktuelle delen. I tillegg har vi en reparasjonsgaranti som varer i åtte år når reparasjonen utføres på et verksted vi har avtale med. I de ﬂeste tilfeller vil kunden derfor ha en bedre garantidekning etter reparasjon enn før. Vi har også endret oppgjørsprosessen for å sikre at kondemnerte biler selges til demontering, og med det bidrar vi til at ﬂere brukte deler kommer på markedet. Vi stiller reparasjonsgaranti som følger bilen, ikke forsikringen. Det gjør det også enklere for verkstedene å benytte brukte deler i skadeoppgjøret. Vi har økt grensen for når en bil vurderes som totalskadet fra skader som tilsvarer 60 prosent av bilens verdi til 80 prosent. Dette er et tiltak som forlenger levetiden for biler, og bidrar til mindre ressursbruk. For motorforsikring er også reparasjon og ombruk av elbilbatterier et tema som blir stadig viktigere, både når det gjelder miljøkonsekvenser og kost- nader. Elbilbatteriene har høy verdi, og inneholder viktige materialer som vi bør tilstrebe å bruke RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI lengst mulig til sitt opprinnelige formål. Hvis vi forutsetter at alt annet holder seg stabilt, så an- tar vi at klimaavtrykket fra elbilbatterier øker fra cirka 3 prosent av vårt totale klimaregnskap for bil i dag, til 13 prosent om 10 år. Derfor trenger vi mer miljøvennlig batteriproduksjon og økt levetid for batterier. Gjennom vårt takstapparat har vi erfart at det ofte er mulig å finne og benytte like- verdige batterier. Det er derfor viktig med tiltak for å øke kunnskapen om elbilbatterier, og bidra til at det blir mer lønnsomt å gjenbruke dem. Effekt av våre tiltak fremgår av tabellen nedenfor, i avsnitt «Inngående ressurser», samt i kapittelet «Klimaendringer». TILTAK PÅ EIENDOM Vi kan som forsikringsselskap bidra til mer ombruk i byggenæringen, både gjennom å levere brukte byggevarer fra demontering i forbindelse med skadeoppgjør, og ved å benytte ombruksvarer til gjenoppbygging der det er aktuelt. Samtidig er det en utfordring å få bedre tilgang til brukte ma- terialer, og behov for nye løsninger for å utnytte ressursene bedre. Gjensidige har derfor siden 2022, sammen med andre selskaper innen blant annet byggenæringen, samarbeidet med Sirkulær Ressurssentral AS (SRS) i Oslo. SRS skal legge til rette for etablering av et fungerende marked for brukte byggevarer i stor skala, med mål om å eta- blere Europas største ombrukssentral (ombygg. no) med et rikt utvalg av brukte byggevarer. Vi har i mange år testet ut forskjellige typer sensorteknologi for å redusere risiko for uhell og skader. For eksempel gjelder dette sensorer som måler temperatur i el-skap og dermed forebygger brann. Videre utvikling og bruk av sensortekno- logi er også et viktig bidrag både for å forebygge skader og til å fremskaffe ﬂere data om faktisk bruk og produktegenskaper. Dette kan igjen bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og mindre materialbruk. Effekt av våre tiltak fremgår av tabellen nedenfor, i avsnitt «Inngående ressurser», samt i «Klima- endringer». Samarbeid med næringslivsaktører Sirkulærøkonomi står høyt på agendaen i norsk næringsliv og vi er involvert i arbeidsgrupper som jobber med tematikken både gjennom Finans Norge og Norges Handelsorganisasjon (NHO). Vi samarbeider med ﬂere næringslivsaktører gjennom Skift (Næringslivets klimaledere) hvor vi har kartlagt barrierer og drivere for å stimulere til mer sirkulære forretningsmodeller, og forbedre- de rammebetingelser for dette. Vi har sammen med andre Skift-medlemmer oversendt innspill om rammebetingelser og virkemidler til norske myndigheter, ved Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg samarbeider vi aktivt med oppstartssel- skaper for å fremme åpen innovasjon og styrke egen innovasjonsevne gjennom Startuplab. I sam- arbeidet med Startuplab ønsker vi å finne selska- per som kan hjelpe oss med sirkulære løsninger. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 115 Det finnes ingen lovpålagte krav til ressursbruk og sirkulærøkonomi for skadeforsikring. Vi har likevel fastsatt frivillige mål, som må ses i sammenheng med målet om å redusere klimautslipp i skade- behandlingen med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030. I tillegg kommuniserte vi et mål på kapitalmarkedsdagen november 2023, om å redusere erstatningskostnader med 800 millio- ner kroner frem mot 2028. Dette gjelder reduksjon i inngående ressurser. Våre tiltak henger tett sammen med avfallshie- rarkiet: 1. Unngå skader (lage mindre avfall) 2. Reparasjonsmetoder og teknologi for å redusere materialforbruk (Avfallsreduksjon) 3. Gjenbruk og ombruk så langt det lar seg gjøre kontra kjøpe nye materialer (Gjenbruk) 4. Demontere og rive så materialer kan tas vare på og gjenbrukes (Gjenbruk) Når vi ikke kan følge noen av de ovennevnte punktene vil vi havne lengre ned i avfallshierarkiet og må benytte nye materialer i reparasjoner. De materialene som ikke kan gjenbrukes mer går til materialgjenvinning. Mål knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI GJENBRUK AV LIKEVERDIGE BILDELER ENHET 2019 2023 2024 Norge Prosent 1 % 2 % 3 % Sverige Prosent 13 % 11 % 9 % Danmark Prosent 3 % 4 % 5 % Litauen (Baltikum) Prosent - 41 % 41 % REPARASJONSANDEL KAROSSERI ENHET 2019 2023 2024 Norge Prosent 19 % 19 % 19 % Sverige Prosent 19 % 19 % 19 % Danmark Prosent - - 23 % Litauen (Baltikum) Prosent - 15 % 13 % Gjensidige årsrapport / Årsberetning 116 RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI Utvikling i materialforbruk må ses i sammen- heng med antall frekvensskader. Det totale materialforbruket har økt fra 12 685 tonn i 2019 til 16 212 tonn i 2024. Det tilsvarer en økning på 28 prosent, som utgjør 3 526 tonn. Det er særlig materialer som gipsplater, kje- mikalier, tre og glass som har hatt den største prosentvise endringen fra 2019. Utvikling i avfall henger sammen med utvikling i antall totalskadde biler. Det totale avfallet har økt fra 20 307 tonn i 2019 til 22 918 i 2024. Det tilsvarer en økning på 13 prosent som utgjør 2 611 tonn. Det er særlig avfall knyttet til gips, tre, glass og batterier som har hatt den største prosentvise endringen fra 2019. MATERIALFORBRUK FRA SKADEBEHANDLING ENHET 2019 2023 2024 Materialforbruk total Tonn 12 685 14 112 16 212 Aluminium Tonn 1 661 1 664 2 048 Stål Tonn 1 970 1 576 1 798 Elektronikk Tonn 260 259 329 Gipsplater Tonn 251 1 002 1 194 Kjemikalier Tonn 62 105 120 Tre Tonn 4 728 6 073 6 827 Plast Tonn 2 480 1 807 2 137 Maling Tonn 862 1 014 1 148 Glass Tonn 346 525 552 Batteri Tonn 66 86 60 AVFALL FRA SKADEBEHANDLING ENHET 2019 2023 2024 Avfall total Avfallsbehandling Tonn 20 307 19 258 22 918 Aluminium Resirkulering Tonn 3 183 2 910 3 591 Elektronikk Resirkulering Tonn 343 223 251 Gips Resirkulering Tonn 844 1 236 1 452 Stål Resirkulering Tonn 6 487 5 552 6 782 Tre Varmegjenvinning Tonn 5 244 5 973 6 835 Plast Resirkulering Tonn 3 473 2 484 3 006 Glass Resirkulering Tonn 497 589 660 Batteri Resirkulering Tonn 235 290 341 Inngående ressurser Avfall Gjensidige årsrapport / Årsberetning 117 Egen arbeidsstyrke EGEN ARBEIDSSTYRKE Våre ansatte er vår viktigste ressurs. For å nå våre ambisjoner er vi avhengig av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte. Vi er opp- tatt av å legge til rette for et godt og utviklende samarbeid i hele organisasjo- nen. Slik skaper vi kultur for læring, og blir en attraktiv arbeidsplass. Dette er avgjørende for å forstå og møte kundenes behov i dag og i fremtiden. 4 621 samlet antall årsverk (FTE) 43 % kvinneandel blant alle ledere og 51% kvinner blant alle ansatte 8,9 i score på ”Selvbestemmelse” (av total score på 10) Gjensidige årsrapport / Årsberetning 118 Egen arbeidsstyrke omfatter ansatte og ikke-an- satte, og er de som blir påvirket av Gjensidige. Ansatte er definert som de som har signert en ar- beidskontrakt med Gjensidige. Ikke-ansatte er for eksempel innleide konsulenter og arbeidstakere som er engasjert gjennom bemanningsbyrå. Vi har valgt å benytte oss av muligheten for innfasing av opplysningskravet som gjelder ikke-ansatte. Med unntak av tabellen over antall ikke-ansatte vil rapporten fokusere på Gjensidiges egne ansatte. Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter for egen arbeidsstyrke som vi vil beskrive nærme- re i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene og vår strategi og forretningsmodell er beskrevet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell». Påvirkninger Vi har en faktisk positiv påvirkning på den ansattes balanse mellom arbeid og fritid ved å tilby ﬂeksible arbeidsordninger, understreke viktigheten av, og oppfordre til en god balanse, og ikke minst gjennom å bry oss om ansatte som mennesker og ikke bare som arbeidstakere. Selv om de ﬂeste i Gjensidige jobber på et kontor og ikke er utsatt for HMS-risikoer i vesentlig grad, kan vår virksomhet ha en negativ påvirkning på ansatte gjennom psykososiale forhold, lokaler/ arbeidsplass, kontorarbeid/skjermarbeid og ved befaring på skadesteder. Vi har en faktisk positiv påvirkning på at alle ansatte skal oppleve trygghet for å være den man er. I dette ligger at alle skal gis samme mulighe- ter uavhengig av kjønn, alder, legning, etnisitet, religion, funksjonsnivå og lignende. Risikoer Hvis vi ikke prioriterer ansattes engasjement og kompetanseutvikling vil det være en risiko for at vi ikke klarer å tiltrekke og beholde kritisk kompetanse, noe som kan føre til tapte inntekter, redusert effektivitet og økte kostnader. Uten mangfold og kompetanse kan vi risikere å ikke kunne tilby relevante produkter og tjenester for våre kunder, og med det tape kunder. Høy inﬂasjon, høye rentekostnader og sterkt press i arbeidsmarkedet medfører forventninger til lønnsvekst blant de ansatte. Det er viktig å hol- de fokus på likestilling og rettferdig lønn i denne situasjonen for ikke å miste et godt omdømme, medarbeidere og talenter. Hvis vi ikke tar HMS på alvor kan det gi økt sykefravær, arbeidsrelaterte skader og ulykker og påvirke turnover. Dette kan ha store negative konsekvenser for den ansatte det måtte gjelde, omdømmekonsekvenser og økte driftskostnader. Muligheter Vi ønsker et bredt spekter av ulike bakgrunner og erfaringer blant våre ansatte, slik at vi speiler mangfoldet i samfunnet. Å jobbe strukturert med mangfold kan gi økt produktivitet, innovasjon, bedre beslutningsprosesser, økt medarbeidertil- fredshet og lavere turnover. Vi har fokus på å øke mangfoldet, inkludert kvin- neandelen i leder- og spesialiststillinger. Gjennom strategisk bemanningsplanlegging kan vi jobbe strukturert med å tiltrekke ny kompe- tanse, og beholde og utvikle medarbeidere for å sikre fremtidig kompetansebehov. Dette kan være avgjørende for at vi skal nå våre finansielle målsetninger. Vi ser også muligheter i å være en attraktiv Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter arbeidsgiver gjennom å jobbe for en trygg og inkluderende bedriftskultur. Basert på ovennevnte påvirkninger, risikoer og muligheter har vi konkludert på at følgende undertemaer knyttet til egen arbeidsstyrke er vesentlig for Gjensidige: • Tilstrekkelig lønn • Balanse mellom arbeid og fritid • Helse og sikkerhet • Opplæring og kompetanseutvikling • Mangfold • Personvern Den videre rapporteringen avgrenses til å omtale ovennevnte temaer, med unntak av temaet «Personvern» som dekkes i kapittelet «Forret- ningsskikk». EGEN ARBEIDSSTYRKE Gjensidige årsrapport / Årsberetning 119 EGEN ARBEIDSSTYRKE Menneske- og arbeidstakerrettigheter er inte- grert i Gjensidiges styrings- og kontrollsystem og forplikter hele konsernet og alle ansatte, på tvers av alle enheter og land der vi har virksom- het. I vårt styrings- og kontrollsystem og gjennom våre policyer legger vi de 10 prinsippene fra FNs Global Compact, som vi har signert, til grunn. Vi har også innlemmet FNs menneskerettighets- konvensjon og ILOs grunnleggende standarder for menneske- og arbeidstakerrettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og men- neskerettigheter, samt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv som retningsgivende for våre styrende dokumenter. Vi har videre signert FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Målet med UN PSI og UN PRI er å sikre at bærekraft, herunder menneskerettigheter, blir integrert i daglig drift i egen virksomhet. Gjensidige har policyer knyttet til de vesentlige temaene for våre ansatte, med unntak av en konkret policy for balanse mellom arbeid og fritid eller helse og sikkerhet. For disse temaene har vi en egen personalhåndbok og HMS-håndbok. REDGO har en egen personalhåndbok og HMS-håndbok. Disse beskriver forhold knyttet til lønn, ferie, permisjon og andre rettigheter, helse, miljø og sikkerhet for ansatte. I tillegg har vi et Employer Branding-konsept som fokuserer på å tilrettelegge for en god balanse mellom arbeid og privatliv gjennom ﬂeksible arbeidsordninger. Policyer for egen arbeidsstyrke Policy for inkludering, mangfold og tilhørighet Gjensidige har en egen policy for inklude- ring, mangfold og tilhørighet som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak. Konserndirektøren for People & Commu- nication har det overordnede ansvaret for dette i organisasjonen. Formålet med policyen er å gi rammer for arbeidet med å tiltrekke, avdekke, utvikle og inkludere et bredt mangfold blant våre an- satte. Vårt arbeid med mangfold skal handle om å benytte hverandres ulikheter. I dette ligger at vi anerkjenner ansattes kunnskap, kompetanser og styrker uavhengig av mulige diskrimineringsgrunnlag som kjønn, gravi- ditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kom- binasjoner av disse. En bedriftskultur som består av mangfold, inkludering og tilhørig- het skal gjøre Gjensidige til en mer attraktiv og ansvarlig arbeidsgiver. Policyen inkluderer ikke spesifikke strategier for å motvirke forskjellsbehandling og diskri- minering. Dette vil vi fokusere på i 2025. Policy for virksomhetsstyring Gjensidige har en egen policy for virksomhets- styring som gjelder for hele Gjensidige For- sikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av styret. Konsernsjefen har det overordnede an- svaret for å følge opp policyen i organisasjonen. Formålet med policyen er å sikre at ansatte iva- retar sitt ansvar og sine oppgaver. Policyen har et eget avsnitt som retter seg mot tilstrekkelig lønn og opplæring og kompetanseutvikling. Gjensidige skal følge en lærings- og utviklings- modell der kompetanseutviklingen skjer ved praktisering av daglige oppgaver, fra organisert undervisning og trening. Alle ansatte i kunde- front må sertifiseres. Vår lønnspolicy er å tilby ansatte konkurran- sedyktige, men ikke lønnsledende lønnsvilkår. Lønnsveksten er basert på sentrale forhand- linger og lokale drøftelser med fagforeninger. Vi har et minimumsnivå for lønn som justeres årlig. Fast grunnlønn skal være hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som består av forsikringsordninger, pensjon og naturalytelser, og eventuelt variabel godtgjørelse. Variabel godtgjørelse kan benyttes for å belønne presta- sjoner som er avtalt, eller som overgår forventninger, og skal baseres på både kvalitati- ve og kvantitative mål. Etterlevelse av eksternt og internt regelverk, herunder foretakets etiske regler og verdigrunnlag, er en forutsetning for utbetaling. Alle faste ansatte har mulighet til å delta i Gjensidiges aksjesparingsprogram. For medlemmer av konsernledelsen er det etablert en variabel godtgjørelse som er resul- tatavhengig uten å være risikodrivende, ved at 50 prosent utbetales i form av en aksjeordning over tre år. Gjensidige er opptatt av at det ikke skal foregå noen form for diskriminering i lønnsbetingelse- ne, og at det skal være lik lønn for like arbeids- oppgaver som utføres av personer med like kvalifikasjoner og erfaring. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 120 EGEN ARBEIDSSTYRKE Gjensidige ønsker en organisasjonskultur som skal skape engasjement og arbeidsglede, hvor vi utvikler ansatte med et ønske om at de skal oppleve mestring og kontinuerlig utvikling. Vi mener at gode medarbeidersamtaler er et viktig verktøy for god systematisk medarbeiderutvik- ling. Ledere har ansvar for å gjennomføre årlige medarbeidersamtaler med sine ansatte, og formålet med samtalen er å beholde og utvikle våre ansatte gjennom meningsfylte mål og relevante utviklingsplaner. People-avdelingen har det overordnede ansvaret for å sørge for at leder gjennomfører medarbeidersamtaler. I tillegg til den årlige medarbeidersamtalen skal ledere ha jevnlige oppfølgingssamtaler med sine ansatte gjennom hele året. Frekvens på oppføl- gingssamtalene avtales etter behov mellom leder og medarbeider. I Gjensidige gjennomfører vi en anonym kvartals- vis engasjementsmåling (MyVoice), som gir et godt grunnlag for å forstå hvordan medarbeidere opplever sin arbeidssituasjon. Sammen med den årlige medarbeidersamtalen og jevnlige oppføl- gingssamtaler, brukes engasjementsmålingen som et operativt lederverktøy for å få innsikt i våre medarbeideres arbeidssituasjon og engasje- ment, slik at det ved behov kan settes inn tiltak. Vi gjennomfører også en årlig HMS-undersøkelse. People-avdelingen har ansvar for å følge opp resultatene fra MyVoice og HMS-undersøkelsen. Gjensidige har et strukturert samarbeid med tillitsvalgte, med regelmessige møter mellom tillitsvalgte og konsernledelsen. Gjensidige aner- kjenner ILO (International Labour Organization) og OECDs overordnede konvensjoner, og støtter deres arbeid for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter. Alle ansatte har full frihet til å organisere seg i fagforeninger, og fagforeningene har fri tilgang til å rekruttere medlemmer blant våre ansatte. Foretaket støtter organisasjonsfrihet og anerkjen- ner viktigheten av at ansatte organiserer seg for å ivareta egne rettigheter. Samarbeidet mellom foretakets ledelse og ansattes fagforeninger er ryddig og godt, og har en innarbeidet struktur med regelmessige møter. De tillitsvalgte og bedriftens ledelse skal sammen gjøre sitt beste for å skape og bevare et godt samarbeid innen bedriften, søke å fjerne eventu- elle friksjonsområder, og medvirke til at arbeids- reglement, avtaler, tariffer og lover i forbindelse med disse blir overholdt. En stor andel av våre ansatte er omfattet av kol- lektive lønnsavtaler som fremforhandles mellom fagforeninger og foretaket. Medarbeiderne i konsernet har ifølge norsk lov rett til å være representert i selskapets styrende organer. De ansattes representanter velges av og blant medarbeiderne. I forbindelse med oms- tillinger har foretakets ledelse tett dialog med ansattes tillitsvalgte. Hvert år gjennomføres fire Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og fire Samarbeidsutvalg (SU). Arbeidsmi- ljøutvalg er et lovpålagt utvalg med hensikt å for- bedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og orga- nisering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og skal medvirke til å skape og videreutvikle et godt samarbeid innen bedriften. Det skal arbeide for å stimulere de ansattes interesser for bedriftens arbeidsoppgaver, økonomi og driftsresultat. Vi- dere skal det påse at bedriftens rekrutterings- og opplæringspolitikk reﬂekterer de kunnskaps- og kompetansekrav som fremtidig drift antas å ville innebære. I SU drøftes også påtenkte endringer i virksomheten av vesentlig karakter og påtenkte tiltak som angår sysselsetting og arbeidsforhold for større grupper ansatte. De tillitsvalgte deltar i behandlingen av ansettelser og i den årlige lokale lønnsprosessen. Foretaket inviterer til jevnlige uformelle møter med tillitsvalgte, som også har møteplasser med aktuelle medlemmer av konsernledelsen. Det er fastsatt regler for hvilke prosesser og beslutninger ansattes tillitsvalgte skal involveres i. Ansattes tillitsvalgte lønnes av foretaket. Det er i tråd med Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet nedsatt et mangfolds- og likestillingsutvalg med likt antall represen- tanter fra arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Utvalget har de siste årene hatt særlig fokus på arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Møter blir avholdt ved behov. Rutiner for kontakt om påvirkning Gjensidige årsrapport / Årsberetning 121 EGEN ARBEIDSSTYRKE Vi har følgende prosesser for å ivareta negativ påvirkning på ansatte, og kanaler hvor ansatte kan varsle og si ifra om forhold de er opptatt av: Varslingskanal I Gjensidige skal det være en lav terskel for å vars- le om forhold man opplever som uheldige, og alle har plikt til å varsle om forhold som er straffbare, eller der liv eller helse er i fare. Derfor oppfordrer vi medarbeidere til å henvende seg til sin leder, People-avdelingen, HMS-ansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud. Vi har en etikkpostkasse i alle land for varsling av kritikkverdige forhold og forhold knyttet til etikk. People-avdelingen følger opp varsler som kommer inn i denne kanalen. Vi har også en varslingskanal hvor man kan varsle om hendelser som truer våre ansattes sikkerhet eller velvære. Etikkpostkassen og varslingskanalen er tilgjengelig på vårt intranett og på Gjensidige.no. Vår interne utrederavdeling håndterer disse med høyeste prioritet. Vi har klare retningslinjer for å håndtere slike hendelser og sørger for en rask og effektiv håndtering. Vi tilbyr støtte til ansatte og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre et trygt arbeidsmiljø. Varslingskanalen legger til rette for å varsle anonymt, og for å kommunisere med anonyme varslere. Det gjør at varslingskanalen blir trygg og effektiv, slik at terskelen for å varsle blir lavere. Antall varsler i varslingskanalen økte i 2024, og vi mener dette var en effekt av at det ble enklere og tryggere å varsle. HMS I tråd med handlingsplanen for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet gjennomfører vi årlig en HMS-undersøkelse som danner grunnlag for HMS-risikovurdering med etterfølgende tiltak. Undersøkelsen berører også medarbeidernes opplevelse av å bli utsatt for trusler, uønsket seksuell oppmerksomhet og mobbing, eller at kollegaer bli utsatt for dette. I tillegg gjennom- føres det årlige uavhengige HMS-revisjoner for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp. Vi har en egen HMS-ansvarlig som følger opp at undersøkelsen blir sendt ut, og at resultater følges opp og tiltak iverksettes. REDGO har et eget avviks- og rapporteringssys- tem hvor de via en app på mobiltelefonen kan registrere ulykker og nestenulykker. Et varsel vil da gå rett til den ansattes leder og til HMS-an- svarlig i REDGO. Vi mener at effekten av våre tiltak er et godt ar- beidsmiljø, og at dette dokumenteres av nøkkel- tall i tabeller senere i kapittelet. Engasjementsundersøkelse Fire ganger i året får alle ansatte mulighet til å si sin mening om hvordan det er å jobbe i Gjensi- dige. Undersøkelsen sendes ut på e-post. Alle som svarer er anonyme, og det er ikke mulig å identifisere avsenderen. Det er et bredt utvalg av spørsmål i ﬂere kategorier, alt fra nivået av meningsfrihet, støtte fra ledelsen til utvikling. Le- dere har ansvar for å gjennomgå resultatene med sine avdelinger og iverksette tiltak. Det iverkset- tes tiltak for å forsterke forhold som er bra, og for å forbedre forhold som ikke er tilfredsstillende. Scorer man under et gitt nivå, blir avdelingen fulgt opp av sin respektive HR Business Partner. Vi mener at effekten av våre tiltak er et høyt engasjement, og at dette dokumenteres av nøkkeltall i tabeller senere i kapittelet. Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning Gjensidige årsrapport / Årsberetning 122 EGEN ARBEIDSSTYRKE Tilstrekkelig lønn I alle våre markeder har de siste årene vært preget av relativt høy prisvekst, høyt rentenivå og lav arbeidsledighet. For å sikre en fornuftig lønnsutvikling som motvirker avgangsrisiko har vi følgende tiltak: • Strukturerte lønnsprosesser som sikrer at Gjensidige kan tilby sine ansatte en konkurransedyktig lønn. Vi har egne prosedyrer for lønnsøkning til ansatte som tar ut foreldrepermisjon, for å hindre at de taper i lønnsutviklingen. • Ansatte som pålegges å jobbe utover avtalt arbeidstid får overtidsgodtgjørelse. Det er også mulighet for å opparbeide seg plusstid som kan avspaseres på et senere tidspunkt. • God opplæring av ledere bidrar til ryddige prosesser. Balanse mellom arbeid og fritid «Hos Gjensidige er det rom for å utvikle seg på jobb, og utfolde seg etter jobb» er vårt medarbei- derløfte. Det er et dualitetskonsept som handler om å se hele mennesket, og som setter fokus på mulighetene du har på og utenfor jobb. Målet er å tilrettelegge for økt engasjement, motivasjon og medarbeidertilfredshet, og redusere turnover. Vi vet blant annet at generasjonen som nå kommer inn i arbeidslivet er mer opptatt av psykisk helse, balanse mellom arbeid og fritid, og ﬂeksibilitet. I tillegg har vi følgende tiltak: • Lederhåndboken pålegger ledere å ta hensyn til livsfasen den enkelte medarbeider befinner seg i, og tilrettelegge ut fra dette. • De ﬂeste av våre ansatte har ordinær arbeidstid, men det jobbes skiftarbeid på kundesentrene og i REDGO. Her legges det opp til individuelle tilpasninger så langt det lar seg gjøre. • Vi har en sommertidsordning som innebærer at ansatte i Norge som ikke jobber skiftarbeid har noe kortere arbeidstid i perioden mai-september. Gjennomsnittlig arbeidstid er på 36,75 timer. • I Gjensidige Danmark har vi senior-deltid og barne-deltid som blant annet innebærer at man kan velge kortere arbeidstid med lavere lønn, uten å tape pensjonsopptjening. Vi tilbyr også ekstra fridager for seniorer. • Alle ansatte har i tillegg til lovpålagt/avtalebestemt ferie noen administrative fridager i alle land. • For å redusere reisevirksomhet har vi tiltak som «blandet læring». Det innebærer at man kan ta del i kompetanseutvikling i en kombinasjon av fysisk oppmøte og digital undervisning, slik at ﬂere kan delta uavhengig av for eksempel familiesituasjon. • Vi har utarbeidet gode samtalemaler lederne våre kan benytte i dialog med medarbeidere i forbindelse med graviditet, foreldrepermisjon og ved sykefravær. • Vi gjennomfører årlig ﬂere sosiale arrangementer hvor ansatte kan delta etter arbeidstid. Helse og sikkerhet Alle ledere med personalansvar har ansvar for å følge opp resultatene fra HMS-undersøkelsen og presentere dem for avdelingen, i samarbeid med verneombudet. Gjennom tiltakene i handlingspla- nen bidrar også alle ledere med å sette mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og truende adferd på agendaen i avde- lingsmøter, hvor også tilhørende retningslinjer blir gjennomgått. Ledere har ansvar for å sikre at alle medarbeidere kjenner foretakets håndbøker, som inkluderer etikk, arbeidsreglement og beskrivelser for ulike HR-prosesser, inkludert varslingsrutiner. Vi har følgende tiltak: • Det gjennomføres årlig HMS- revisjoner for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp. • Vi jobber med ergonomisk tilrettelegging, oppfølging av sykefravær, og tilbud om psykologhjelp som skal sikre de ansattes trivsel og helse. • Vi har tradisjon for å markere verdensdagen for psykisk helse med blant annet internkommunikasjon om temaet og ulike webinarer. • Vi tilbyr årlig inﬂuensavaksine til ansatte, og har aktive bedriftsidrettslag som arrangerer aktiviteter og arrangementer og gode treningsfasiliteter på ﬂere av våre kontorer. Den største HMS-risikoen i Gjensidige er psyko- sosiale forhold forbundet med omstillingsproses- ser. Slike prosesser må være forretningsmessig velfundert, ivareta de menneskelige behov og gjennomføres innenfor de rettslige rammer som lov og avtaler setter. De som berøres av omstilling skal ivaretas på best mulig måte. Dette gjelder alt fra beslutning, informasjon, å finne alternative stillinger internt, samt tilby bistand fra eksterne rådgivere til å finne nye jobber for de som blir overtallige. People involverer og samhandler med tillitsvalgte gjennom hele prosessen. Med en grundig og profesjonell prosess kan negative følger av endringer begrenses. Opplæring og kompetanseutvikling Gjensidige er en kompetansebedrift som er avhengig av rett kompetanse til rett tid. Kampen om å beholde og tiltrekke kritisk kompetanse er stor på ﬂere fagområder. Vi har en rekke tiltak for å beholde og tiltrekke ny kompetanse, både gjen- nom digitale kanaler og aktiviteter hos relevante utdanningsinstitusjoner: • Vi har fokus på å bygge en sterk læringskultur gjennom muligheter for intern mobilitet for ansatte. Det å tilby og tilrettelegge for intern mobilitet skal gi erfaring på tvers av områder og utvikling av kompetanse det er vanskelig å rekruttere. • Vi oppfordrer våre ansatte til å søke på stillinger som er utlyst i konsernet. • Vi har interne og eksterne kurstilbud. Gjensidige har etablert Gjensidigeskolen med mål om å utvikle en unik ledelses- og kompetansekultur som skal gi konsernet et konkurransefortrinn. Vi har et strategisk samarbeid med Handelshøyskolen Bl og Norges Handelshøyskole (NHH). • Vi har etablert ulike programmer som tar sikte på å synliggjøre ulike karriereveier for ansatte, samtidig som vi dekker selskapets behov for kritisk og nødvendig kompetanse. Dette er hovedsakelig innen forsikringsfaget og teknologi, hvor vi gjennomfører utdanningsprogrammer med ekstern opplæring og praksis. • Vi har et internt mentorprogram som bidrar til Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter Gjensidige årsrapport / Årsberetning 123 EGEN ARBEIDSSTYRKE å bygge kompetanse, ledelse og ønsket kultur gjennom bruk av rollemodeller. Deltakerne er utvalgte talenter som ønsker en fag- eller ledelseskarriere internt, og mentorene er erfarne ledere eller fagspesialister. Programmene skal bidra til erfaringsutveksling, deling av beste praksis og nettverksbygging på tvers av divisjoner og land. • Vi har opplæring knyttet til ulike roller og stillingskategorier med tilhørende sertifiseringer. • Vi er til stede på over 30 ulike arrangementer i løpet av året. • Vi har en internshipordning der studenter jobber i 20 prosent stilling gjennom et helt studieår for å få relevant arbeidspraksis. I 2024 hadde vi 15 interns i ulike avdelinger i konsernet. • Vi arrangerte «Gjensidigedagen», der 60 studenter fikk mulighet til å bli bedre kjent med oss. • Andre kull med graduates i IT og analyse startet i 2024, totalt 7 personer fordelt på forskjellige forretningsområder. Målet med programmet er å tiltrekke og utvikle attraktiv og nødvendig kompetanse. Programmet går over ett år, og bidrar til å profilere oss som en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som det bidrar til nyskapning og nettverksbygging på tvers i organisasjonen. • I Danmark hadde vi gjennom året ﬂere enn 130 studentmedhjelpere som jobbet mellom 50 og 100 timer i måneden hos oss. I 2024 arrangerte vi en felles samling for disse, hvor målet var å gi studentene mulighet til å bygge nettverk og få innsikt i hvilke karrieremuligheter som finnes etter studiene. Disse ordningene gir studentene nyttig erfaring, og de fungerer som ambassadører for oss på sine studiesteder. Noen av kandidatene får også tilbud om fast ansettelse. Mangfold Arbeidet med å tiltrekke, avdekke, utvikle og inkludere et bredt mangfold blant våre medarbei- dere har høy prioritet. Vi har følgende tiltak: • Vi deltar i initiativet “Kvinner i Finans Charter”. Like muligheter for alle er viktig for oss. Gjennom «Kvinner i Finans Charter» har vi forpliktet oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse på leder- og spesialiststillinger. Måloppnåelsen er koblet til den variable godtgjørelsen til ledere. • Vi har signert «Diversity Charter Denmark» og støtter deres visjon om å øke mangfoldet i dansk næringsliv. • Vi er partner i ODA-nettverket, som jobber for økt kvinneandel og mangfold innen teknologi. • Vi deltar i et LHBT+ nettverk. • Vi samarbeider med Seema, som er Nordens ledende kompetansemiljø for mangfoldsledelse, for å styrke forståelsen av mangfoldsledelse som konkurransefortrinn. • Vi har gjennom året gjennomført webinarer for våre ansatte med fokus på mangfold. Gjensidige har nulltoleranse for enhver form for diskriminering. Vi måler og følger opp ulikheter og følger også dette spesifikt opp i rekruttering og i lønnsprosesser. Vi har følgende tiltak: • Ved ansettelser foretar vi en grundig gjennomgang av nødvendige kompetanser (både faglige og personlige) som trengs for å fylle stillingen, og vurderer hvordan vi kan sikre riktig søkermasse med fokus på mangfold og team-sammensetning. • Ved rekruttering har vi erstattet ordinære søknadsbrev med stillingsspesifikke screening-spørsmål, og innførte konsekvent kompetansebaserte andregangsintervjuer. Dette ser vi på som et viktig bidrag til at alle gis like muligheter til å presentere egen kompetanse og motivasjon for stillingen. • For at manglende språkkunnskaper ikke skal stå i veien for en ansettelse av kvalifiserte kandidater tilbyr vi norskkurs. • Vi har utarbeidet en sjekkliste til bruk ved ulike arrangementer med mål om at alle skal kjenne seg inkludert. • Vi har utarbeidet opplæring om fordommer og stereotypier. I forbindelse med ramadan ble det lagt ut generell informasjon på interne kommunikasjonsﬂater, hvor vi minnet ledere på viktigheten av å lytte til medarbeideres behov for eventuell tilrettelegging. Vi har også publisert en ﬂerreligiøs høytidskalender, ordlisten «Skeiv fra A–Å» og forslag til relevante podkaster. Vi tror at systematisk arbeid med mangfold kan gi muligheter. En følelse av inkludering og tilhørig- het kan ha en direkte positiv effekt på ansattes engasjement. Vi har følgende tiltak: • Vi har målinger av for eksempel kjønnsbalansen i ledergrupper, medarbeiderundersøkelser og omdømme- og kundeundersøkelser som styringsverktøy for å kunne måle og jobbe systematisk med mangfold. • Vi vil jobbe systematisk med å øke kvinneandelen i leder- og spesialiststillinger, og i større grad fremheve det brede spennet av ulike fagbakgrunner i Gjensidige slik at vi speiler samfunnet i alle typer fagbakgrunner våre ansatte har. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 124 EGEN ARBEIDSSTYRKE Mål knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter Fastsatte mål gjelder følgende enheter i konsernet: Gjensidige Forsikring ASA, Gjensidige Business Services AB, Gjensidige Pensjonsforsikring AS og Gjensidige Mobility Group AS. Tilstrekkelig lønn Mål: Minstelønn skal følge tariff- avtalene i næringen. Fremgang: Ingen lønninger ligger under avtalt minstelønn i tariffav- talene for 2024. Mangfold Mål: Kjønnsbalanse med minimum 40 prosent av begge kjønn for alle leder- og spesialiststillinger, i Norge, Sverige og Danmark. Fremgang: Vi har ved utgangen av året en kvinneandel blant ledere på 42,6 prosent, som er en økning på 0,4 prosentpoeng fra samme periode i fjor. For spesialiststillin- ger er kvinneandelen blant spesi- aliststillinger 35,3 prosent, som er en økning på 1,5 prosentpoeng fra samme periode i fjor. Opplæring og kompetanseutvikling Mål: 100 prosent gjennomføring av obligatoriske kurs relatert til IT-sikkerhet og hvitvasking, og lignende. Fremgang: Av obligatoriske kurs som er distribuert til ansatte i 2024 har 88 prosent gjennom- ført. Det jobbes kontinuerlig med å øke gjennomføringsgraden for å nå målet. Helse og sikkerhet Mål: Vi skal ikke ha et sykefravær på over 3 prosent. Fremgang: Vi har ved utgangen av året et sykefravær for Norge, Sve- rige og Danmark på 4,8 prosent, en økning på 0,6 prosentpoeng fra samme periode i fjor. Balanse mellom arbeid og fritid Mål: Alle medarbeidere skal ha en god balanse mellom arbeid og fritid. Dette følger vi med på gjennom scoring i medarbeider- undersøkelsen under kategorien «Selvbestemmelse». Fremgang: Scoren var på 8,9 i desember 2024, en økning på 0,1 poeng fra samme periode i fjor. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 125 EGEN ARBEIDSSTYRKE Nøkkeltall knyttet til egen arbeidsstyrke FORETAKETS ANSATTE Vi har en relativt jevn kjønnsbalanse i Gjensidige. Gjensidige har an- satte i ﬂere land, med hovedvekten av ansatte i Norge og Danmark. I løpet av året har 469 medarbeidere sluttet i Gjensidige, hvilket utgjør 10,3 prosent av arbeidsstyrken. 2024 2023 ANSATTE ETTER AVTALETYPE (ÅRSVERK) KVINNER MENN SAMLET KVINNER MENN SAMLET Fast ansatte 2 260 2 238 4 497 2 221 2 191 4 411 Midlertidig ansatte 44 18 62 31 19 50 Ansatte uten garantert arbeidstid 36 25 62 42 35 76 Samlet antall 2 340 2 281 4 621 2 293 2 244 4 537 ANSATTE ETTER LAND 2024 2023 Norge 2 518 2 439 Danmark 1 204 1 120 Sverige 323 354 Baltikum 723 725 Finland 70 71 Samlet antall 4 838 4 709 ANSATTE ETTER KJØNN 2024 2023 Menn 2 368 2 305 Kvinner 2 470 2 404 Samlet antall 4 838 4 709 FORETAKETS ANSATTE Antall ansatte er basert på ansatte som er registrert i de enkelte foretakenes HR- systemer ved utgangen av året. Antallet inkluderer faste og midlertidige ansatte. Turnover er beregnet ut fra antall fast ansat- te som har sluttet gjennom året, uavhengig av årsak, sett i forhold til gjennomsnittlig antall fast ansatte gjennom året. ÅRSVERK Antall årsverk beregnes ved å summere antall arbeidstimer for hel- og deltidsansat- te, og dele på standard antall arbeidstimer for en hel stilling. I Gjensidige er standard arbeidstid 36,75 timer per uke (40 timer vinter/35 timer sommer). Antallet inkluderer faste og midlertidige ansatte, samt ansatte uten garantert arbeidstid. Antall årsverk tilsvarer antall årsverk i note 7 i konsernregnskapet. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 126 EGEN ARBEIDSSTYRKE ARBEIDSTAKERE SOM IKKE ER ANSATT Majoriteten av ikke-ansatte arbeidstakere er i Gjensidige Forsikring ASA, Norge og Danmark. Dette er blant annet konsulenter som er innleid i forbindelse med arbeidsoppgaver av midlertidig karakter, ofte i tilknytning til teknologi og IT, samt ulike prosjekter av begren- set varighet. MANGFOLD Tallene er ikke direkte sammenlignbare med ovennevnte mål om minimum 40 prosent av begge kjønn i alle lederstillinger. Konser- nets mål omfatter lederstillinger på alle nivåer, mens dette nøkkel- tallet er begrenset til kjønnsfordeling i toppledelsen KJØNNSFORDELING ANSATTE I TOPPLEDELSEN 2024 2023 Kvinner 58 63 Prosentandel av kvinner i toppledelsen 36 % 38 % Menn 102 104 Prosentandel av menn i toppledelsen 64 % 62 % Samlet antall 160 167 ANSATTE ETTER ALDERSGRUPPE 2024 2023 Under 30 år 841 803 Prosentandel under 30 år 17 % 17 % Mellom 30 og 50 år 2 517 2 457 Prosentandel mellom 30 og 50 år 52 % 52 % Over 50 år 1 480 1 449 Prosentandel over 50 år 31 % 31 % PERSONER I EGEN ARBEIDSSTYRKE SOM IKKE ER ANSATT 2024 2023 Selvstendig næringsdrivende 460 527 Arbeidskrafttjenester 280 282 Samlet antall 740 809 ARBEIDSTAKERE SOM IKKE ER ANSATT Antall arbeidstakere som ikke er ansatt er basert på registrerte vikarer ved utgangen av året. MANGFOLD For Gjensidige Forsikring ASA defineres toppledelsen som konsernsjefen, konsernle- delsen og ledere som rapporterer direkte til konsernledelsen. For datterforetak define- res toppledelsen som foretakets daglige leder og ledere som rapporterer direkte til daglig leder. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 127 EGEN ARBEIDSSTYRKE OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING 2024 2023 PARAMETRE FOR OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING KVINNE MANN ALLE KVINNE MANN ALLE Prosentandel av ansatte som deltok i regelmessige evalueringer av resultater og karriereutvikling 85 % 87 % 86 % 96 % 96 % 96 % Gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt 15 10 13 9 8 8 PARAMETRE FOR HELSE OG SIKKERHET 2024 2023 Prosentandel av egen arbeidsstyrke som er omfattet av foretakets arbeidsmiljøsystem på grunnlag av lovfestede krav og/eller anerkjente standarder eller retningslinjer 100 % 100 % Antall arbeidsrelaterte ulykker 21 19 Ulykkesfrekvens 0,4 % 0,4 % Antall tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse 0 2 Antall tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall som følge av arbeidsrelaterte ulykker, arbeidsrelatert dårlig helse og dødsfall som følge av dårlig helse 116 6 HELSE OG SIKKERHET Antall tapte dager har økt med 110 dager i 2024. Økningen skyldes i all hovedsak arbeidsre- laterte ulykker som fall og løfteskader. Ulykkene tas på største alvor og følges opp som en del av vårt HMS-arbeid. Tiltak iverksettes for å forhin- dre at tilsvarende ulykker skjer i fremtiden og de aktuelle ansatte følges opp. Det har ikke vært dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader eller dårlig helse, hverken for egen arbeidsstyrke eller for andre arbeidstakere som arbeider i Gjensidiges lokasjoner. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 128 EGEN ARBEIDSSTYRKE BALANSE MELLOM ARBEID OG FRITID GODTGJØRELSE (LØNNSFORSKJELL OG SAMLET GODTGJØRELSE) PROSENTANDEL AV ANSATTE SOM TOK FAMILIERELATERT PERMISJON 2024 2023 Kvinne 10 % 10 % Mann 7 % 7 % Samlet antall 9 % 8 % LØNNSFORSKJELL OG SAMLET GODTGJØRING 2024 2023 Lønnsforskjellen mellom kjønnene i prosent -15,4 % -17,1 % Årlig samlet godtgjøringsgrad for den høyest betalte personen i forhold til medianverdien av årlig samlet godtgjøring for alle ansatte 10,1 8,5 BALANSE MELLOM ARBEID OG FRITID Alle ansatte i Gjensidige har i henhold til nasjonal rett og/eller kollektivavtaler rett til familierelatert permisjon. Slik permisjon omfatter fødselspermisjon, pappapermisjon, foreldrepermisjon og omsorgspermisjon. GODTGJØRELSE (LØNNSFORSKJELL OG SAMLET GODTGJØRELSE) Årlig samlet godtgjørelsesgrad for den høy- est betalte personen i forhold til median- verdien av årlig samlet godtgjørelse for alle ansatte, beregnes ved å dele lønnen til den høyest betalte personen i hele konsernet på et vektet gjennomsnitt av medianen av løn- nen minus den høyeste lønnen, til samtlige ansatte i hele konsernet. Lønnsgapet mellom kvinner og menn viser en positiv utvikling siden i fjor og er på nivå med lønnsgapet i finansbransjen generelt. Hovedårsaken til lønnsgapet skyldes blant annet at det er fremdeles er ﬂere menn enn kvinner i toppledelsen, noe som bidrar til å trekke gjennomsnittslønnen til menn opp. Arbeidet med å sikre lik lønn for likt arbeid er viktig for oss. Vi har kartlagt hvorfor det i enkelte grupper er ulikheter i lønn, og forskjellene er i hovedsak knyttet til ulikheter i erfaring, utdannelse og hvor van- skelig det er å rekruttere til stillingene. Vi vil fortsette med analyser av dette materialet for å sikre at vi ikke har diskriminerende elementer i lønnspolitikken vår. Se likestillingsredegjørelsen for mer informa- sjon hvis ønskelig. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 129 ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN I våre markeder er krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter godt for- ankret i lover og regler. Samtidig er det avgjørende at Gjensidige og andre selskaper følger opp etterlevelse av disse kravene. Vi kan påvirke våre kun- der, leverandører og selskaper vi investerer i slik at ansatte i verdikjeden har gode og trygge arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å ta sosialt ansvar og respek- tere internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter i all vår virksomhet, og påse at hele verdikjeden (leverandører, samarbeidspartnere og investeringsobjekter) oppfyller disse rettighetene og etterlever våre krav. 79 leverandører fulgt opp på bærekraft gjennom EcoVadis 98 % av våre eksterne forvaltere har signert UN PRI 96 selskaper er ekskludert fra våre investeringsporteføljer som følge av brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter Gjensidige årsrapport / Årsberetning 130 Gjensidige har en vesentlig påvirkning på arbeids- takere i verdikjeden. Det gjelder arbeidstakere hos de leverandørene vi kjøper inn varer og tje- nester fra (både skadeinnkjøp og administrative innkjøp), arbeidstakere som utfører utkontrakter- te tjenester på vegne av Gjensidige, arbeidstake- re i de selskapene vi investerer i, og arbeidstakere hos våre samarbeidspartnere. Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og mulighe- ter som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» under avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell». Påvirkninger Gjensidiges forsikringsvirksomhet kjøper inn varer og tjenester for ﬂere milliarder kroner årlig. Vo- lumet gir oss muligheter til, og ansvar for, å sikre at de vi kjøper varer og tjenester fra har gode og trygge arbeidsforhold. Gjensidige har et stort apparat med leverandører og eksterne takstkonsulenter som vi har ram- meavtaler med og kan gjennom disse bidra til å påvirke til gode arbeidsforhold. Vi har en positiv påvirkning på opplæring og kompetanseutvikling av arbeidstakere i verdi- kjeden gjennom god samhandling og kompetanse- bygging. Vi kan bidra til kompetanseutvikling hos våre leve- randører gjennom å arrangere fagdager, samlinger og webinarer. Det kan være innen temaer som kunde, prosess, kvalitet, erstatningskostnad og bærekraft. Gjensidige kan ha en potensiell negativ påvirkning ved at vi kjøper inn varer og tjenester av leveran- dører som ikke tilbyr sine ansatte tilfredsstillende arbeidsvilkår. Vi kjøper inn store volum hvert år fra bransjer som kan være utsatt for dette (bemanning og renhold, bygg og anlegg, bil- og verkstedsbransjen). Det gjelder særlig følgende forhold: • Vi kan kjøpe inn varer og tjenester fra leverandører som ikke tilbyr sine ansatte sikre arbeidsvilkår som arbeidskontrakt og fast ansettelse. • Arbeidstid skal være regulert i kontrakt, men vi kan risikere å kjøpe tjenester fra leverandører som utnytter ansatte og ikke overholder regulert arbeidstid. Vi har en stor påvirkningskraft overfor leverandø- rer og kan forhandle frem gode avtaler. Det kan medføre lavere marginer hos leverandører som kan føre til lavere lønninger av sine ansatte og sosial dumping. I tillegg kan vi kjøpe tjenester fra leverandører som ikke overholder bestemmelser for likelønn og hvor det forekommer kjønnsdiskri- minering. Vi kan kjøpe inn tjenester av leverandører som ikke overholder krav til dialog mellom partene i arbeidslivet. Dette kan særlig gjelde i høyrisiko- land (India og Israel) hvor graden av respekt for arbeidstakerrettigheter er lav. Retten til fagorganisering skal være regulert i kontrakt, men vi kan kjøpe inn tjenester fra leve- randører som ikke overholder arbeidstakers rett til fagorganisering og rett til tarifforhandlinger. Leverandører kan føle seg presset til å levere på krav som kan føre til at de ikke prioriterer å følge bestemmelser for arbeidstid og hviletid. Det kan føre til at ansatte i verdikjeden jobber utover det som er regulert i arbeidskontrakten som kan gi økt sykefravær og mistrivsel. Våre krav til priser og leveranser kan medføre la- vere marginer hos leverandører slik at de tar snar- veier som kan gå på bekostning av HMS-arbeid. Risikoer Leverandører eller forretningspartnere til Gjen- sidige kan knyttes til saker hvor arbeidstakere er diskriminert basert på kjønn og/eller at kvinner og menn lønnes ulikt for likt arbeid. Dette kan føre til Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter omdømmetap og tap av kunder. Gjensidige har leverandører i land der voldelige angrep på demonstrerende arbeidere har fore- kommet. Disse leverandørene opererer imidlertid i bransjer hvor risiko for vold anses som liten. Det er ikke avdekket noen faktiske hendelser eller brudd i Gjensidiges verdikjede. Basert på ovennevnte påvirkninger og risikoer har vi konkludert med at følgende undertemaer knyttet til arbeidstakere i verdikjeden er vesent- lige for Gjensidige: • Trygg ansettelse • Arbeidstid • Tilstrekkelig lønn • Dialog mellom partene i arbeidslivet • Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg • Kollektive forhandlinger • Balanse mellom arbeid og fritid • Helse og sikkerhet • Likestilling mellom kvinner og menn, og likelønn for arbeid av samme verdi • Opplæring og kompetanseutvikling • Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen • Personvern Den videre rapporteringen vil avgrenses til å om- tale ovennevnte temaer. Temaet «personvern» vil dekkes i kapittelet «Forretningsskikk». ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN Gjensidige årsrapport / Årsberetning 131 Policyer for arbeidstakere i verdikjeden ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN Policy for bærekraft Policy for bærekraft gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for Analyse, Produkt og Pris eier policyen og konsernets bærekraftsavdeling følger opp etterlevelse. Policyen fastsetter prinsipper og retningslinjer for hvordan vi skal hensynta sosiale forhold, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter til arbeidstakere i verdikjeden vår, og virksom- hetsstyring i alle våre aktiviteter. Policyen viser til de 10 FN Global Compact-prin- sippene, FNs menneskerettighetskonvensjon, ILOs grunnleggende standarder for menneske- og arbeidstakerrettigheter, FNs veiledende prin- sipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investe- ringer (UN PRI). Disse skal følges for å sikre at menneske- og arbeidstakerrettigheter overhol- des i hele konsernet og i vår verdikjede. Policy- en utgjør en viktig ramme for å identifisere og avbøte hendelser og tiltak mot de påvirkninge- ne og risikoene vi har beskrevet innledningsvis i dette kapitlet. Policy for etiske regler Gjensidiges etiske regler gjelder for Gjensi- dige Forsikring ASA og datterselskap, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for People & Communication eier policyen, og direktør for arbeidsgiveransvar har ansvar for å følge opp etterlevelse. Etiske regler skal sikre en god bedriftskul- tur, riktig atferd og positivt omdømme. Vi er avhengig av at kundene og aksjeeierne våre, myndighetene og samfunnet ellers har tillit til oss. For å oppnå det, må alt vi gjør være preget av profesjonalitet, dyktighet og høy etisk standard. Reglene forplikter også alle ansatte til å bidra til at menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas i hele vår verdikjede. Som beskrevet under avsnittet «Egen arbeids- styrke» har Gjensidige signert en rekke interna- sjonale anerkjente retningslinjer om menneske- og arbeidstakerrettigheter. Disse gjelder også for ansatte i verdikjeden. Gjensidige har ﬂere policyer som gir føringer for ivaretakelse av rettigheter til arbeidstakere i vår verdikjede. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 132 ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN Policy for ansvarlige investeringer Gjensidige har en egen policy for ansvarlige investeringer som gjelder for Gjensidige For- sikring ASA og datterselskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen basert på prinsip- per fastsatt av styret. Formålet med policyen er å sikre at inves- teringene våre hensyntar målet om å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning, samti- dig som etiske og miljømessige prinsipper respekteres til det beste for våre interessen- ter. Kapitalforvaltningen baserer seg på de 10 FN Global Compact-prinsippene, OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette for å sikre at mi- nimumskrav til menneske- og arbeidstaker- rettigheter overholdes. Dersom vi avdekker vesentlige brudd på disse prinsippene som ikke håndteres på en tillitvekkende måte vil det resultere i at selskapet blir ekskludert fra Gjensidiges investeringer. Policyen for ansvarlige investeringer påleg- ger kapitalforvaltningen å analysere bære- kraftrelaterte problemstillinger, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter, i forbindelse med alle beslutninger. Vi har basert oss på anbefalinger fra UN PRI ved utvikling av policyer og rutiner for arbeidet med ansvarlige investe- ringer generelt. Policy for innkjøp Gjensidige har en egen policy for innkjøp som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datter- selskaper. Policyen er vedtatt av konsernsjefen og direktør for konserninnkjøp har ansvar for å følge opp etterlevelse. Formålet med policyen er å stille krav, samt definere roller og ansvar for anskaffelsesproses- sen i Gjensidige. Overholdelse av disse kravene skal sikre at Gjensidige er en profesjonell og uavhengig deltaker i leverandørmarkedene, samt at Gjensidige gjennomfører hensiktsmes- sige vurderinger av risiko knyttet til overholdel- se av menneskerettigheter som beskrevet i FNs Global Compact-prinsipper og arbeidsrettighe- ter (ILO) i samsvar med åpenhetsloven. Vi krever at alle leverandører signerer på Egenerklæring om samfunnsansvar (Supplier Code of Conduct) som er tilgjengelig på våre hjemmesider. Slik forpliktes våre leverandø- rer til minimum å etterleve de 10 FN Global Compact-prinsippene. Gjennom sin egenerklæring bekrefter leveran- dørene at de skal: • Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneske- og arbeidstakerrettigheter etterleves, og at de stiller tilsvarende krav til sine underleverandører av varer og tjenester. • Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-var- prinsippet etterleves og at miljøteknologi er implementert så langt det er mulig. • Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon. Selskaper som leverer varer og tjenester ved erstatning av skadede bygninger i Norge må være kvalifisert i Startbank. Startbank er et leverandørregister som benyttes av innkjøpere innen bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom. Her må leverandøren beskrive og dokumentere hvordan de jobber med blant an- net HMS, lønns- og arbeidsforhold og hvordan forsikringsordninger de har for sine ansatte. For andre innkjøpskategorier gjennomfører vår interne innkjøpsorganisasjon tilsvarende kon- troll. Dette sikrer at kvalifiserte leverandører er seriøse, og at konkurranse skjer på like vilkår. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 133 Rutiner for kontakt om påvirkning Gjensidige har et rammeverk som skal sikre nødvendige undersøkelser og kontroll med våre leverandører og selskaper vi investerer i for å ivareta arbeidstakernes rettigheter i verdikjeden. Dette innebærer også rutiner for å håndtere varsler fra arbeidstakere i verdikjeden som kan varsle direkte til oss om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. Hvis noen har mistanke om eller opplever brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, kan de varsle gjennom vår eksterne varslingskanal (por- tal.mittvarsel.no), som er åpen for alle eksterne interessenter, også ansatte i vår verdikjede. Alle varsler blir gjennomgått med full konfidensialitet for varsleren. Vi treffer tiltak så fort som mulig i de tilfeller der det er nødvendig. Vi gjennomfører leverandørbesøk, møter med lokale fagforeninger, myndigheter og organisa- sjoner for å etablere samarbeid om ulike tiltak, for å få til forbedringer i arbeidsforholdene hos leverandører. For skadeinnkjøp gjennomføres regelmessige kontakt- og oppfølgingsmøter med leverandører der arbeidstakernes situasjon er et sentralt tema. For våre investeringer og kapitalforvaltning søker vi å bidra bredt til ivaretakelse av menneskeret- tigheter gjennom ansvarlige investeringer, som en oppfølging av vår forpliktelse til UN PRI og FNs Global Compact-prinsipper. Vi følger opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis, enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke til endring, vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN Gjensidige årsrapport / Årsberetning 134 Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning Varslingskanal Som beskrevet ovenfor er Gjensidiges eksterne varslingskanal åpen for alle eksterne interessen- ter, også ansatte i vår verdikjede. Slik kan ansatte i vår verdikjede anonymt varsle om kritikkverdige forhold ved Gjensidige, eller rapportere en ope- rasjonell hendelse. Alle varsler blir gjennomgått i full konfidensialitet, og vi treffer tiltak så fort som mulig i de tilfeller det er nødvendig. Det er vår avdeling for utredning som mottar varslene, og igangsetter oppfølging – eventuelt gjennom an- dre, berørte avdelinger. Gjensidiges varslingskanal er kjent i vår verdikjede, og vi bruker varsler og tips til å gjennomgå og forbedre tiltak rettet mot vår verdikjede og våre leverandører. Vi beskriver også vår varslingskanal ved inngåelse av avtaler med leverandører, og i vår oppfølgende kontakt med leverandører, slik at deres arbeidstakere skal være kjent med denne. Oppfølging av leverandører gjennom portaler Vi følger opp våre viktigste leverandørers etter- levelse av sine egenerklæringer om samfunnsan- svar gjennom portalen EcoVadis. EcoVadis har et system der selskaper legger inn informasjon om sine styringssystemer, med oppfølging av sine verdikjeder og arbeidstakere. Selskaper mottar en vurdering på grunnlag av dette med en tilhøren- ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN de score og konkrete forslag til forbedringer. I Gjensidige er det avdeling for konserninnkjøp som har ansvar for å sjekke selskaper i vår verdikjede gjennom EcoVadis, formidle til selskaper vår for- ventning om at de legger inn informasjon i porta- len, og følge opp våre leverandørers etterlevelse gjennom rapportering til portalen. Vi påvirker leverandørene til minimum å ha en score som innebærer å ha gode styringssystemer for oppfølging av menneske- og arbeidstakerret- tigheter i sine verdikjeder. Vi går i dialog med leverandører som har behov for å utbedre svakheter. Dette omfatter også iva- retakelse av arbeidstakerrettigheter og arbeids- forhold, herunder arbeidstakernes medvirkning og innﬂytelse på egen arbeidssituasjon. Vi ser på manglende etterlevelse av våre krav som avtale- brudd. Oppfølging av leverandører og forvaltere gjennom dialog og kvalitetskontroll En stor andel av våre skaderelaterte innkjøp reguleres gjennom rammeavtaler, som gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvali- tetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljømessig ansvar, herunder arbeidstakerrettig- heter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter. Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger, og undersøker nærmere leverandører som vi anser å representere en risiko for brudd med slike rettigheter og plikter. Ved å være proaktiv kan vi påvirke og bidra til et mer ansvarlig næringsliv. Vi følger også opp at alle de selskapene vi in- vesterer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og der- som vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Vi følger opp de utvalgte leverandørene jevnlig. I tillegg vil vi gjennomføre ytterligere analyser av utvalgte områder. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre våre systemer og rutiner for overvåkning av leverandørenes håndtering av menneske- og arbeidstakerrettigheter. Vi søker også samarbeid med andre selskaper for å bidra til å styrke vårt felles ansvar for arbeidstaker- og menneskeret- tigheter, samt finne frem til stadig mer effektive tiltak og verktøy for å avdekke brudd og utbedre disse. Fremover vil vi videreutvikle rutiner for leveran- dørkontroll med indikatorer for arbeidstaker- og menneskerettigheter. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 135 Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter Administrative innkjøp Administrative innkjøp inkluderer leie av kontorer, outsourcing av tjenester, kontorutstyr, reisetje- nester og annet som er nødvendig for at våre ansatte skal kunne utføre arbeidet sitt. Denne typen leverandører er både lokale og interna- sjonale. Disse anskaffelsene har et betydelig omfang, og er derfor et viktig område å følge opp for Gjensidige. Viktige tiltak knyttet til oppfølging av våre admi- nistrative innkjøp omfatter jevnlige statusmøter med våre leverandører. Viktige temaer er da blant annet oppfølging av sykefravær og oppfølging av vår plikt til å informere om og påse at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende – herunder også retten til å være organisert og tiltak for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, samt tiltak som sikrer likestilling og forebygger og hindrer vold og trakassering. Vi sikrer at leverandører har påkrevde godkjennelser og sertifiseringer. Det gjennomføres ytterligere undersøkelser for de to største leverandørene innen bemanning og renhold i tråd med våre rutiner for aktsomhets- vurderinger. Skaderelaterte innkjøp Skaderelaterte innkjøp er innkjøp fra verksteder, håndverkere og andre som utfører reparasjoner eller på andre måter leverer erstatninger til våre kunder. Denne typen leverandører har i de ﬂeste tilfeller nasjonal og lokal tilhørighet i de land vi ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN har vår virksomhet. Dette er en naturlig konsekvens av at reparasjoner må utføres der hvor skadene har oppstått. Vi bidrar derfor i betydelig grad til regional og lokal verdiskaping i alle land hvor vi har aktivitet. For skaderelaterte innkjøp er rammeavtaler en viktig tilnærming. Rammeavtalene gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvali- tetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljømessig ansvar, herunder arbeidstakerrettig- heter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter. Gjennom oppfølging og kontroll fanger vi opp uheldige hendelser og praksis. Som for våre administrative innkjøp er viktige tiltak knyttet til oppfølging gjennom jevnlige statusmøter med våre leverandører. Viktige temaer er blant annet oppfølging av sykefravær og oppfølging av vår plikt til å informere om og påse at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende – herunder også retten til å være organisert og tiltak for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgi- ver, samt tiltak som sikrer likestilling og fore- bygger og hindrer vold og trakassering. Vi sikrer at leverandører har påkrevde godkjennelser og sertifiseringer. Leverandører utenfor vårt virksomhetsområde Gjensidige har et fåtall leverandører med tilhø- righet utenfor vårt virksomhetsområde. Tiltak som gjøres for å følge opp disse leverandørene er ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger. Videre gjennomføres det jevnlige vurderinger av land og selskapsrisiko, samt leverandørkontroll hos utvalgte leverandø- rer. Dette omfatter blant annet noen administra- tive innkjøpsavtaler som vi følger særskilt, blant annet gjennom å undersøke arbeidsbetingelser for ansatte hos leverandørene. Aktsomhetsvurderinger knyttet til våre innkjøp og leverandører Gjensidige gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å analysere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor- hold for arbeidstakere i leverandørkjedene, og hos øvrige forretningspartnere. Arbeidet priori- teres med utgangspunkt i risiko og vesentlighet, basert på følgende kriterier: • Volum: Leverandører med høyt innkjøpsvolum. • Land: Leverandører i høyrisikoland med tanke på brudd på menneske- og arbeidsrettigheter. • Ekstern rating-score (for eksempel Sustainalytics, EcoVadis, eksklusjonsliste). • Selskap med kjente hendelser knyttet til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Leverandører som fanges opp av ett eller ﬂere av kriteriene vurderes nærmere for å avklare risiko- en. Leverandører som anses å representere høy risiko som følge av minst ett av disse kriteriene skal vurderes individuelt. Undersøkelser gjennom- føres for å vurdere risiko for potensiell og faktisk negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Når dette avdekkes settes det inn avbøtende tiltak som skal redusere negativ påvirkning. Andre risikoer for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan også forekom- me, og skal inngå i vurderingen når det er rele- vant. Ytterligere undersøkelser vil hovedsakelig bestå i å innhente informasjon og dokumentasjon fra eksterne kilder og fra leverandøren selv. Rele- vante kontroller og undersøkelser kan være søk i åpne kilder (leverandørens nettsider, publikasjo- ner, egen redegjørelse), utfylt EcoVadis, infor- masjon fra leverandøroppfølging- og kontroll, og svar på utsendt spørreskjema for egenevaluering. Basert på resultatet av ytterligere undersøkelser må risiko knyttet til den spesifikke leverandøren vurderes, og det må eventuelt gjennomføres ytterligere tiltak. Våre investeringer Analyser fra eksterne kilder som Sustainalytics danner grunnlag for vurdering av dialog med selskaper og eventuell eksklusjon fra Gjensidiges investeringsunivers. I tilfeller hvor selskaper viser alvorlige eller systematiske brudd på Gjensidiges etiske retningslinjer – herunder arbeidstakeres rettigheter, og ikke viser tilstrekkelig vilje til å endre adferd, vurderer vi hvilke muligheter vi har til å påvirke selskapet til å endre atferd. I tilfeller Gjensidige årsrapport / Årsberetning 136 ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN hvor vi mener å ha slike muligheter plasseres sel- skapet på en observasjonsliste mens vi forsøker å påvirke til forbedring. I tilfeller hvor vi anser at vi ikke har muligheter til påvirkning, for eksempel som følge av begrenset eierandel, eller der vi ikke får tilfredsstillende respons på vår dialog, skal sel- skaper føres på listen over ekskluderte selskaper. Gjensidiges kapitalforvaltningsteam har ansvar for å sammenstille informasjon om selskaper som er i brudd med Gjensidiges policyer og retnings- linjer. Investeringsdirektør og Chief Risk Officer beslutter endringer på eksklusjonslisten, basert på en innstilling fra disse medarbeiderne. Når et selskap ekskluderes skal det umiddel- bart selges ut av de porteføljene som forval- tes internt. Om et ekskludert selskap inngår i eksternt forvaltede porteføljer innledes dialog med forvalter om eksklusjon og/eller oppfølging av selskapet. Forvaltere som ikke innen rimelig tid gir en tilfredsstillende forklaring eller viser vilje til å tilfredsstille Gjensidiges retningslinjer, vil ikke få nye investeringsmandater. Investeringsdirektø- ren avgjør i hvert enkelt tilfelle om bruddet er så grovt at eksisterende investeringer skal avvikles. Det inngås kun avtaler med eksterne forvaltere som har tilfredsstillende retningslinjer og histo- rikk innen ansvarlige investeringer. Dette er et svært viktig tema når nye eksterne forvaltere skal engasjeres. Gjensidige anser det som svært viktig å ha et godt samarbeid med våre eksterne forvaltere, et- tersom dette kan gi større innﬂytelse på underlig- gende selskaper enn hva Gjensidige klarer direkte. Dialogen gjør forvalterne oppmerksomme på vårt syn, og medfører i noen tilfeller at forvalterne får ny informasjon om sine investeringer. Dette kan de benytte aktivt i sine vurderinger av de aktuelle investeringene, og i dialog med selskapene på vegne av alle investorene i fondet. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 137 Mål knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter Hovedmål for våre leverandører og investeringer er at de signerer på og etterlever FNs Global Compact-prinsipper. For våre leverandører er målet at alle leverandører har signert på dette. For 2024 var status at 95 prosent hadde signert. Videre er det et mål å følge opp leverandøre- ne våre mer spesifikt på bærekraft, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter. I 2024 var status at vi hadde fulgt opp 79 av våre største leverandører. Leverandørene følges opp gjennom EcoVadis-plattformen. Leverandørene får tilba- kemelding om forbedringsområder i dialog med våre innkjøpsansvarlige eller direkte fra EcoVa- dis-plattformen. For våre investeringer er målet at 100 prosent av våre eksterne forvaltere signerer på etterlevelse av UN PRI innen 2025. I 2024 hadde 98 prosent gjort dette. Det gjøres løpende vurderinger og oppfølging av mulige brudd knyttet til arbeidsta- kere i verdikjeden, og de risikoer vi har beskrevet innledningsvis i dette kapitlet. Ved mulig brudd legges det opp til dialog, og hvis ikke dialog fører ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN frem er eksklusjon en mulighet. I 2024 ble 5 av totalt 165 eksklusjoner knyttet til brudd på arbeidstakerrettigheter, mens 89 eksklusjoner gjaldt menneskerettigheter. Vi følger kontinuerlig opp vår verdikjede og for- holdene til arbeidstakerne i verdikjeden, ut fra de mål vi har satt. Gjennom et kontinuerlig fokus på regelverksutvikling og videreutvikling av verktøy for å følge opp verdikjeden, vil vi også justere mål og oppfølging. Dette inkluderer også å sette mål som kan styrke tiltak rettet mot arbeidstakerne i vår verdikjede. I tillegg til dette gjennomføres aktsomhetsvurderinger av utvalgte leverandø- rer i tråd med den norske åpenhetsloven. Det gjennomføres overordnet aktsomhetsvurdering av leverandører og forretningspartnere. På denne bakgrunn velges leverandører ut for en grundigere undersøkelse. Som del av arbeidet blir det inn- hentet ytterligere informasjon om leverandørene. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 138 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Som forsikringsselskap er vårt viktigste samfunnsansvar å levere relevante produkter og skadeforebyggende tjenester som sikrer kundenes økonomis- ke trygghet. Vi har en viktig rolle i å sikre at kundene våre og deres eiende- ler er forsikringsbare i dag og i fremtiden. Derfor må vi også forstå hvordan deres behov utvikler seg i takt med endret samfunnsutvikling, som blant annet alderssammensetting i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og klimaendringer. Det å være et av de største skadeforsikringsselskapene i Norden forplikter også til å ta sosialt ansvar. Dette gjelder både å dele skadedata for å bidra til et mer klimarobust samfunn, og å støtte forebyggende arbeid for psykisk og fysisk helse. Nr. 1 Norges beste kundeservice i kategorien Forsikring (KSIndeks) 91 % kundebevaring i Norge. 87 % kundebevaring utenfor Norge 4 millioner sidevisninger på skadeforebyggende råd (Godtforberedt.no) Gjensidige årsrapport / Årsberetning 139 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Med forbrukere og sluttbrukere mener vi alle som har kjøpt eller kan kjøpe et forsikringsprodukt av Gjensidige. Våre kunder er privatpersoner, bedrifter (inkludert selvstendig næringsdrivende, borettslag og sameier, lag og klubber) og land- bruket. Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger, risikoer og mulighe- ter som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter», og deres samspill med strategi og forretningsmo- dell. Vi har ikke identifisert at enkelte kunder kan være utsatt for større risiko for skade Påvirkninger Vi har en faktisk positiv påvirkning gjennom å gi kundene tilgang til produkter og tjenester, og sikre at de har riktig forsikringsdekning. Dette jobber vi med produkt og tjenesteutvikling, salg, kundeservice og i skadeoppgjør. Gjennom å følge opp kundenes tilbakemeldinger i kundetilfreds- hetsmålinger og kontaktpunktmålinger på en strukturert måte, evner vi å justere og tilpasse vår informasjon til å møte kundenes behov og forventninger. Det pågår en demografisk endring som innebærer at andelen eldre i befolkningen øker. Psykisk uhelse blant unge er et betydelig samfunnspro- blem. Vi har en faktisk positiv påvirkning gjennom å tilby personforsikringer og tjenester som skal hjelpe kunder med både å forebygge og behandle psykiske utfordringer og fysiske skader. Gjensidige tilbyr behandlingsforsikring som gir kundene rask behandling gjennom det private helsevesenet. Dette er et supplement til det offentlige helsevesenet, som står for det aller meste av sykehusbehandlingen i de landene hvor vi har virksomhet. Dette kan potensielt ha en negativ påvirkning gjennom å kunne bidra til overbehandling og ulikheter i samfunnet. Gjensidige tilbyr forsikringer og pensjonssparing til alle, uten noen form for diskriminering utover risikobasert prisdifferensiering og risikobaserte avslag der det er relevant og lovlig. Risikoer Antall uføretrygdede øker, også blant unge. Dette har en høy samfunnskostnad, og for et for- sikringsselskap vil denne utviklingen gi økt risiko for høyere erstatningsutbetalinger. Muligheter Ved å bruke vår innsikt og kunnskap vil vi tilby relevante produkter, informere om skadefore- byggende tiltak og skape lojalitet, og med det sikre våre forsikringsinntekter. Endrede behov som følge av alderssammensetning i befolknin- gen, urbanisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet gir nye forsikringsbehov og gode muligheter for å skape nye inntekter. Teknologisk utvikling gir oss også nye verktøy for å unngå og begrense skadeutgifter. Vi legger til rette for informasjon om våre produkter både digitalt og gjennom våre ansatte i kundefront. Attraktive pensjonsprofiler kan også gi mulighet for å tilby bredere verdiforslag til kunder, og med det bygge lojalitet. For Gjensidige og samfunnet for øvrig er det øn- skelig at ﬂest mulig har tilgang til den tryggheten forsikring og pensjonsordning gir. Det er en viktig oppgave å bidra til at også sosialt sårbare grupper har mulighet og tilgang til forsikring og pensjons- sparing. Vi ser en mulighet for å tenke enda større på hvordan vi kan legge til rette for at forsikringer og pensjon tilbys alle samfunnsgrupper, uten noen form for diskriminering. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Vi ser en mulighet i å tilpasse kundekommunika- sjonen slik at vi når ut til grupper som mangler kunnskap om forsikring. Ved å utvikle kommunika- sjonsstrategier som når ﬂere kundegrupper kan vi utvide vår kundebase og sikre at ﬂere får tilgang til våre forsikringsprodukter og -tjenester. Basert på ovennevnte påvirkninger, risikoer og muligheter, har vi konkludert på at følgende undertemaer knyttet til kunder og sluttbrukere er vesentlig for Gjensidige: • Tilgang til produkter og tjenester • Tilgang til (kvalitets-)opplysninger • Helse og sikkerhet • Likebehandling • Personvern Den videre rapporteringen vil avgrenses til å omtale ovennevnte temaer, og temaet «Person- vern» vil dekkes i kapittelet «Forretningsskikk». Gjensidige årsrapport / Årsberetning 140 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Policyer for forbrukere og sluttbrukere S4 Gjensidige har en egen policy for klagebehand- ling som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av kon- sernsjefen. Chief Compliance Officer har det overordnede ansvaret for å følge opp policyen i organisasjonen sammen med leder av Kundeom- budet. Policyen er offentlig tilgjengelig på våre nettsider. Ved behov får kunder tilsendt informa- sjon om hvordan de fremmer en klage. Policyen for klagebehandling har som mål å sikre en rettferdig, konsistent og kundeorientert behandling av klager. Den gjelder for formelle klager fra kunder eller andre som uttrykker mis- nøye med selskapets tjenester, produkter eller saksbehandling. Kundeombudet, som er en uavhengig funksjon, og klageansvarlige i selskapene har klare roller og ansvar for å sikre at klager behandles korrekt og at erfaringer brukes til læring og forbedring. Klageprosessen skal være enkel, kostnadsfri og rask, med individuell og korrekt kommunikasjon. Klager registreres for å muliggjøre statistikk og analyse, og det rapporteres regelmessig til ledelsen og Finanstilsynet. Årlige kontroller utføres for å sikre etterlevelse av policyen. Policy for forsikringsrisiko Gjensidige har en egen policy for forsikrings- risiko som inkluderer produktutvikling. Den gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterforetak, og er vedtatt av styret. Chief Compliance Officer har det overordnede an- svaret for å følge opp policyen i konsernet. Policyen har som mål at Gjensidige skal tilby forsikringsprodukter i henhold til produkt- og prisstrategi, med tilhørende prosesser, samtidig som det sikres at vi har riktig sammensetning av porteføljen, god ekspo- neringskontroll og overholder gjeldende lovgivning og finansielle retningslinjer i de respektive land. Som beskrevet under avsnittet «Egen arbeids- styrke» har Gjensidige signert en rekke interna- sjonalt anerkjente retningslinjer om menneske- og arbeidstakerrettigheter. Eksempelvis gjelder vår bærekraftspolicy og minimum etterlevelse av FNs Globale Prinsipper også for våre forbrukere og sluttbrukere. Policy for klagebehandling i selskapene og kundeombudet Gjensidige årsrapport / Årsberetning 141 S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og tilby relevante produkter og tjenester. Gode kundeopplevelser har over tid skapt en sterk tillit til merkevaren Gjensidige i Norge. Vår ambisjon er å skape de beste kundeopplevelsene i vår bransje. Dette kaller vi Gjensidigeopple- velsen, som reﬂekterer visjonen og vår sterke kundeorienterte kultur. Vi jobber alltid for å levere de beste løsningene og opplevelsene i alle kontaktpunkter vi har med kundene våre. De skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør det enkelt for dem, og hjelper dem. Dette har også vært førende prinsipp for kundedialog i året som har gått. Vi gjennomfører løpende kundetilfredshetsmå- linger, og forbedringstiltak iverksettes på basis av tilbakemeldinger fra kundene. Kundetilfredshet- smålinger sendes til kunden etter at de har vært i dialog med vårt kundesenter eller at en skadesak er ferdig behandlet. Vi har definert tydelige mål for kundetilfredshet. Måloppnåelsen påvirker bonus til ledende ansatte og kollektiv bonus til alle medarbeidere. Fremover vil vi arbeide med nye tiltak for ytterli- gere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Brukervennlige løsninger har blitt en stadig viktigere forutsetning for å levere gode kundeopplevelser. Både privat- og næringslivskunder foretrekker i økende grad å kjøpe forsikring og melde skader digitalt. Vi har ad-hoc dialog med utvalgte kunder for å få tilba- kemelding på brukergrensesnittet i utvikling av nye hjemmesider, produkter og tjenester. Vi videreutvikler hele tiden kontaktpunktene mellom oss og kundene slik at det oppleves enkelt og problemfritt å få ordnet store og små oppgaver. Analyse av kundedata og allianser med andre aktører vil være sentrale virkemidler for å utvikle markedsledende løsninger for en enklere og tryggere fremtid. Gjennom ny teknologi og nye partnerskap skal vi utvikle stadig bedre løsninger som mer aktivt forebygger skadesituasjoner. Vi ser dette som attraktive og sterke verdiforslag. Skadeforebyg- ging er bra for økonomi, klima og miljø, og helse. Når skader inntreffer skal vi ikke bare erstatte kundenes økonomiske tap, men også gjøre det på en bærekraftig måte, og med minst mulig bryderi for kundene. Rutiner for kontakt om påvirkning Gjensidige årsrapport / Årsberetning 142 S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Varslingskanal I Gjensidige skal det være en lav terskel for å varsle om forhold man opplever som ubehagelige. Derfor har vi en ekstern varslingskanal på våre nettsider hvor kunder kan varsle om kritikkverdige forhold ved vår virksomhet. Kritikkverdige forhold inkluderer brudd på lover og regler, brudd på våre etiske retningslinjer eller brudd på andre etiske regler som er allment anerkjent i samfunnet. Et varsel må inneholde konkrete opplysninger som gjør det mulig for oss å forfølge saken. Alle henvendelser behandles av en uavhengig avdeling i konsernet, og informasjonen behandles som fortrolig og varsler kan velge å være anonym. Klagebehandling For å forbedre oss og ha de mest fornøyde kundene, trenger vi tilbakemelding fra kundene når deres opplevelse med oss ikke har vært som forventet. Det første steget er å gi oss en direkte tilbakemelding på telefon eller ved å logge inn på gjensidige.no. For kunder som ønsker å klage har vi etablert en ordning som gir mulighet til å få behandlet klager på tre nivåer. Kunden kan selv velge nivå, men vi anbefaler denne fremgangsmåten: Nivå 1: Kundens saksbehandler, som kan ordne opp i misforståelser og/eller rette feil. Nivå 2: Kundeombudet, som er vår interne klagenemnd. Kundeombudet er bemannet med svært erfarne skadebehandlere som kan se på saken med nye øyne. Behandlingen i Kundeombudet er kostnadsfri. Nivå 3: • Klage til Finansklagenemnda. Finansklagenemda er et bransjefelles klageorgan med representanter fra forbrukermyndigheter, finansnæringen og uavhengige eksperter. Sammensetningen sikrer at de uavhengige representantene avgjør utfallet i saker hvor representantene fra forbrukermyndighetene og finansnæringen står mot hverandre. • Klager på naturskadeoppgjør Ved klage på et avslag eller et redusert erstatningsoppgjør, kan kunden klage til Klagenemda for naturskadesaker. • Klage til EU-kommisjonens klageportal Kunder som er forbrukere med bopel i et annet EU-land kan klage til EU-kommisjonens nettbaserte klageportal (ODR). Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning Gjensidige årsrapport / Årsberetning 143 S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Tilgang til (kvalitets)opplysninger Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter Gjennom en effektiv skadebehandling som blir stadig mer digitalisert og automatisert leverer vi raske og gode skadeoppgjør og frigjør ressurser til å jobbe med komplekse saker. Fremover vil vi levere mer personlig tilpassede opplevelser og tilby løsninger for melding av skade basert på kundens behov, snarere enn type skade. Vi vil lede og støtte kundene våre mer proaktivt gjennom skadebehandlingen, og skape en sømløs opplevelse for våre kunder – uavhengig av alle ulike parter som er involvert i et krav. Vi vil gjøre det enkelt for kundene våre å få hjelp og informasjon når de trenger det. Vår lange erfaring med tilrettelegging og bruk av data og teknologi for å øke effektivitet og automatisering gir oss et godt utgangspunkt for å bruke KI til å forbedre kundeopplevelsen. For eksempel vil vi automatisere skreddersydde råd og informa- sjon som er spesifikk for situasjonen, for å gjøre prosessen enklere og mindre stressende for kundene, og hjelpe dem med å unngå nye skader i fremtiden. Vi følger også nøye med på kundenes tilbake- meldinger og justerer informasjonen vår for å møte deres behov og forventninger. Vårt mål er å overgå forventninger og gi kundene en positiv opplevelse hver gang de er i kontakt med oss. Den mest bærekraftige skaden er den som ikke inntreffer. Derfor jobber vi med å hjelpe og vei- lede kundene i skadeforebyggende tiltak. Vi gjør en grundig vurdering av mulige risikoreduserende tiltak ved inngåelse av nye kundeavtaler. Dette skal gi kundene riktig forsikring og en lavere pris på forsikringen ved at tilpasninger gjennomføres. Dette bidrar også til en portefølje med lav risiko. Vår egenutviklede Risk Management-rapport gir næringslivskunder tilbakemelding om hvilke ut- fordringer og forbedringsmuligheter de har. Risk Management-scoren skal være høy, og bidra til en bærekraftig kundeportefølje. Over tid har vi bygget kunnskap om hvilke tiltak som gir størst skadeforebyggende effekt, og hvilke vi bør belønne med rabatter eller andre fordeler. I 2024 har vi sendt ut informasjon til kunder som har en konkret skaderisiko for både å bevisstgjøre dem og gi dem muligheten til å gjøre forebyggende tiltak. Vi publiserer et stort antall skadeforebyggende artikler i vår nettportal og i nyhetsbrev til kundene. Vi publiserte 239 artikler, som var svært populæ- re, og vi nådde om lag 4 millioner sidevisninger i 2024. Vi bidrar også til mange artikler i media. FØR SKADE ETTER SKADE Gjensidige årsrapport / Årsberetning 144 S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE Tilgang til produkter og tjenester Vi arbeider for å gjøre produktbeskrivelser og forsikringsdokumenter enkle å forstå. Tydelig kommunikasjon gir kundene mulighet til å være godt informert om hva de kjøper, og bidrar til god forventningsstyring med hensyn til hvilke skader de vil få erstattet og hva de selv må gjøre for å unngå skader. Vi tilbyr kjøpsløsninger både gjennom digitale ﬂater og betjente kanaler. Produktspekteret be- står i hovedsak av basisforsikringer, med mulighet til å oppgradere til utvidede forsikringer for dem som føler behov for det. Både utvikling og salg av produkter skal ta utgangspunkt i kundenes behov. Kunder skal være sikre på at de får riktig infor- masjon enten de benytter seg av betjente eller selvbetjente kanaler. Gjensidiges mål er at alle kunder skal være riktig forsikret. Gjennom god produktbredde og ulike dekningsgrader bidrar vi til å avverge forsikrings- gap. Vi søker også å unngå at kunder er overfor- sikret gjennom overlappende dekninger. For å hjelpe kundene å navigere i sine forsikringsdek- ninger, har Gjensidige utviklet «Forsikringstallet» i Danmark. Ved å laste opp sine forsikringsdoku- menter kan kundene få analysert sine forsikrings- dekninger og en indikator på om de er over- eller underforsikret. Gjensidige veileder basert på utfallet av analysen, og hjelper kundene med å være riktig forsikret. I Danmark har vi en online forsikringssjekk som gjør det mulig for kundene å sjekke om deres for- sikringer hos oss passer deres aktuelle livssitua- sjon. Med denne tjenesten kan vi veilede kundene og gi anbefalinger til hvordan deres forsikringer kan optimeres. Helse og sikkerhet Vi legger til rette for at våre kunder skal kunne forebygge psykisk uhelse gjennom en rekke digi- tale tjenester. Dette kan for eksempel være selv- hjelpsprogrammer og samtaler med psykolog for barn og foreldre. Her får de både råd, veiledning og hjelp. Disse tilbudene er tilgjengelig for over 450,000 kunder og det er økende bruk hos kunder som blir bevisst på dette og har et behov. I år har vi hatt over 2,000 konsultasjoner/gjennomførte selvhjelpsprogammer. De som gir tilbakemelding opplever en positiv effekt, men dette er et lite utvalg. Vi tilbyr tjenesten «Tilbake på jobb» for bedrifts- kunder. Tjenesten er utviklet for å hjelpe ansatte med å komme raskere tilbake fra sykemelding. Vi opplever i dag begrenset interesse fra våre kun- der, og har ﬂere tiltak for å få denne tjenesten tatt i bruk. Vi er medlem av Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA). Sammen med bygg- og anleggsbransjen søker vi å løse problemstillinger med ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeidsrelater- te sykdommer og selskapsstyring. Effekten er positivt omdømme og merkevarebygging ved at vi påvirker standard i bransjen. Likebehandling Vår prispolitikk skal ikke medføre urimelig for- skjellsbehandling av kundene. Gjennom konti- nuerlig utvikling av våre modeller og prosesser arbeider vi for å identifisere og redusere skjevhe- ter i prisfastsettelse, som er en viktig faktor for å bygge langsiktig tillit og lojalitet hos våre kunder. Sammen med bransjeorganisasjonen Finans Nor- ge jobber vi for å utvikle løsninger som passer for grupper med spesielle utfordringer. I første omgang retter arbeidet seg mot tingforsikring, men personforsikringer er også på agendaen. Figuren illustrerer hvordan vi jobber for å sike at kundene våre har tilgang til produkter og tjenester. TILGANG Hvor kan forsikring kjøpes og hvordan selges det til kundene? TILSTREKKELIG Hvilke trygghetsbehov har kundene og tilbys det forsikring for å dekke disse behovene? TILGJENGELIG Er forsikringstilbudet tilpasset kundenes økono- miske handleevne? Gjensidige årsrapport / Årsberetning 145 S4 FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE KUNDEORIENTERING ENHET 2024 2023 MÅL (INNEN 2026) Kundetilfredshet (KTI) Score (0-100) 77 78 > 78 Kundebevaring i Norge Prosent 91 90 > 90 % Kundebevaring utenfor Norge Prosent 85 79 > 85 % Digital distribusjonsindeks Prosent +10 +4 + 5–10 % (årlig) Digitale skademeldinger Prosent 75 74 > 85 % Automatisert skadebehandling i Norge Prosent 62 59 > 70 % KUNDEKLAGER ENHET 2024 2023 Kundeklager Antall 1 615 1 263 - Medhold for kunde i Kundeombudet Prosent 45 29 - Medhold for kunde fra Finansklagenemda Prosent 18 26 Vi har ingen konkrete mål når det gjelder kundeklager, men følger opp alle klager. Kundeombudet har en økning i antall klager på 27 prosent fra 2023. Økningen skyldes blant annet en økning i antall skade- saker som påvirker antall klager. Antall klager varierer fra år til år, og for oss er hver klage en mulighet til å lære, for å forbedre vår kundebehandling. Kåringer fra 2024 viser at vi har svært fornøyde kunder i Norge: NORSK KUNDEBAROMETER Handelshøyskolen BI måler årlig kundetilfredshet og lojalitet blant norske kunder med forskningsprosjektet Norsk kundebarometer. For 5. året på rad viser undersøkelsen fra 2024 at Gjensidige har Norges mest fornøyde forsikringskunder. NORSK KUNDESERVICEINDEKS (KSINDEKS) Norges største kundeserviceundersøkelse. Den måler eksisterende kunders opplevelse av servicen som er blitt gitt av bedriftens kundesenter. I 2024 fikk vi prisen for Norges beste kundeservice i kategorien Forsikring. IPSOS OMDØMMEKÅRING IPSOS gjennomfører årlige profilundersøkelser om befolkningens holdninger til store norske bedrifter. Undersøkelsen for 2024 viser at Gjensidige for 22. år på rad har det beste omdøm- met i finansbransjen. NORSK BÆREKRAFTSBAROMETER Forskningsprosjektet Norsk bærekraftsbarometer fra Handelshøyskolen BI måler årlig hvor bærekraftige norske bedrifter oppleves å være, sett fra kundenes ståsted. I 2024 viser under- søkelsen at Gjensidige oppfattes som mest bærekraftig i forsikringsbransjen. For å sikre oppnåelse av målene som er fastsatt av styret har ledelsen vedtatt operasjonelle mål for kundeorientering, som presentert i tabellen. Vi har ikke rådført oss med kundene (forbrukere og sluttbrukere) i forbindelse med fastsettelse av mål Nøkkeltall knyttet til forbrukere og sluttbrukere Gjensidige årsrapport / Årsberetning 146 FORRETNINGSSKIKK FORRETNINGS SKIKK Vi er avhengige av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsopp- draget vårt. Helhetlig risikoforståelse med klare policyer og retningslinjer er essensielt for å skape tillit. 4 256 ansatte har gjennomført kurs i etikk og anti-korrupsjon 95 % leverandører har signert egen- erklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact) 0 bøter mottatt for konsernet Gjensidige årsrapport / Årsberetning 147 FORRETNINGSSKIKK Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi identifisert påvirkninger og en mulighet som vi vil beskrive nærmere i det følgende. Koblingen mellom de vesentlige temaene til vår strategi og forretningsmodell er beskrevet samlet i kapittelet «Generelle opplysninger» i avsnittet «Vesentli- ge påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell». Påvirkninger Vi har en faktisk positiv påvirkning på bedriftskul- turen gjennom å påvirke våre ansatte til å utvise godt skjønn, gjennomføre opplæring og følge opp etterlevelse av etiske krav. Vi håndterer store mengder personopplysninger om våre ansatte og kunder, og kan ha en poten- siell negativ påvirkning dersom vi ikke utviser forsiktighet. Vi har en faktisk positiv påvirkning for å styrke nasjonal og internasjonal informasjonssikkerhet, gjennom medlemskap og informasjonsdeling i Nordic Financial CERT. Ved bruk av kunstig intelligens (heretter kalt KI) kan vi potensielt ha en negativ påvirkning på forbruker og sluttbrukere gjennom for eksempel utilsiktet diskriminering av kundegrupper eller brudd på personvernreglene. Muligheter Forebygging av korrupsjon kan redusere våre ska- deutbetalinger og gjøre at vi kan tilby forsikring til mer konkurransedyktig pris. Basert på ovennevnte påvirkninger og mulighet har vi konkludert med at følgende undertema- er knyttet til forretningsskikk er vesentlige for Gjensidige: • Bedriftskultur • Korrupsjon og bestikkelser • Personvern • Informasjonssikkerhet • Kunstig intelligens Vi har identifisert to selskapsspesifikke under- temaer, «informasjonssikkerhet» og «kunstig intelligens». Vi har samtidig valgt å beskrive temaet «personvern» i dette kapittelet, og det vil omhandle personvern for våre kunder, ansatte og leverandører da vi mener det henger tett sammen med hvordan vi jobber for å sikre god forretnings- skikk. Vi har identifisert ﬂere risikoer knyttet til forretningsskikk, men ingen ble vurdert som ve- sentlige da vi er omfattet av strenge reguleringer og har etablerte rammeverk i tråd med disse. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Gjensidige årsrapport / Årsberetning 148 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur FORRETNINGSSKIKK Etiske regler Gjensidige har en egen policy for etiske regler som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskap, og som er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for People & Communication eier policyen og direktør for Arbeidsgiveransvar har forvaltningsansvaret. Etiske regler ligger til grunn for å sikre en god bedriftskultur, riktig atferd og godt omdømme. Dette er grunnleggende forutsetninger for Gjensidiges virksomhet. Vi er avhengige av at kundene og aksjeeierne våre, myndighetene og samfunnet ellers har tillit til oss. For å oppnå det, må alt vi gjør være preget av profesjonali- tet, dyktighet og høy etisk standard. Det gjelder både konsernets bedriftskultur, forretningsdrift og de ansattes handlemåte. Alle skal opptre med aktsomhet, redelighet og saklighet, og handle på en måte som ikke svekker tilliten til konsernet. Ledere har et særlig ansvar, og skal fremstå som gode forbilder. Etiske regler for våre leverandører omfattes under leverandørens Egenerklæring om sam- funnsansvar (Supplier Code of Conduct). Instruks for gaver og relasjonsaktiviteter Gjensidige har en egen instruks for håndtering av gaver og relasjonsaktiviteter med utgangspunkt i policy for håndtering av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon. Instruk- sen gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og er vedtatt av konsernsjefen. Konserndirektør for People & Communication eier instruksen og direktør for Arbeidsgiveransvar har forvaltningsansvaret. Gjensidige er opptatt av å skaffe og opprettholde gode relasjoner, men dette må aldri gå ut over vår troverdighet som aktør i markedet, verken som kunde eller leverandør, eller når det gjelder Gjensidiges samfunnsansvar. Det er ikke anledning til å motta gaver til en verdi over 600 kroner. Uavhengig av gavens verdi skal den ikke tas imot dersom den kan svekke medar- beiderens habilitet eller uavhengighet. Alle gaver og relasjonsaktiviteter skal registreres i konser- nets gave- og relasjonsregister. Antikorrupsjonshåndbok Gjensidige har utarbeidet en egen antikorrup- sjonshåndbok med utgangspunkt i policy for håndtering av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon. Håndboken legger vekt på holdningsskapende arbeid og forebyggende aktiviteter. Den definerer hva korrupsjon er, med tilhørende eksempler, samt hvilke situasjoner man bør være ekstra på vakt overfor. Den legger stor vekt på å veilede til at alle gjør gode valg, og henviser til våre etiske regler som er tilgjengelig på våre nettsider. Den har definerte retningslinjer for ansatte, ledere og samarbeidspartnere og oppfordrer til å varsle ved mistanke om korrup- sjonslignende forhold. Policy for håndtering av uregel- messigheter og misligheter, herunder korrupsjon Gjensidige har en egen policy for hånd- tering av uregelmessigheter, misligheter og korrupsjon som gjelder for Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper, og som er vedtatt av konsernsjefen. Chief Risk Officer eier policyen og det er leder av Utredning Konsern som har forvaltningsansvaret. Formålet med policyen er å fastlegge ansvar og prosedyrer for oppfølging og behand- ling av uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon, samt sikre en etisk, objektiv, enhetlig og forsvarlig utredning av slike forhold i henhold til gjeldende lover og interne retningslinjer. Områder som har en forhøyet risiko for korrupsjon og bestikkelser er de som har kundekontakt, leverandørkon- takt og partnerkontakt. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 149 FORRETNINGSSKIKK Policy for kunstig intelligens Gjensidige har en egen policy for kunstig intelligens som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper og er ved- tatt av konsernsjefen. Konserndirektør for Analyse, Produkt og Pris (APP) eier policyen og AI Risk Officer har forvaltningsansvaret. Formålet med policyen er å fastsette overordnede krav og prinsipper for arbeidet med kunstig intelligens. Policyen skal bidra til å sikre at Gjensidige benytter kunstig in- telligens på en tillitsfull og etisk måte, og at vi etterlever gjeldende interne og eksterne krav. Policyen bygger på prinsippene om proporsjonalitet, rettferdighet og ikke-dis- kriminering, transparens og forklarbarhet, menneskelig oppsyn, data governance og dokumentasjon, robusthet og ytelse. Policy for informasjonssikkerhet og motstandsdyktighet Gjensidige har en styrevedtatt policy for informasjonssikkerhet og prinsipper for mot- standsdyktighet. Konsernsjefen har ansvaret for informasjonssikkerheten i Gjensidige. Konsernsikkerhet er en andrelinjefunksjon ledet av «Chief Security Officer», som støtter og bistår konsernsjefen i utøvelsen av dette ansvaret. Funksjonen er uavhengig i forhold til den daglige operative utøvelsen av sikkerhet i Gjensidige. Formålet med policyen er å definere infor- masjonssikkerhet og prinsipper for mot- standsdyktighet som en del av Gjensidiges rammeverk for risikostyring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Målet er å beskytte Gjensidiges informasjonsver- dier og sikre at risikostyringen knyttet til informasjonssikkerhet er av høy standard og i samsvar med gjeldende regelverk. Policy for operasjonell risiko Gjensidige har en egen policy for styring av operasjonell risiko hvor informasjonssikker- het/informasjonssikkerhet er definert som en operasjonell risiko. Policyen gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og dattersel- skaper og er vedtatt av styret. Konsernsje- fen eier policyen og har forvaltningsansva- ret. Styring av operasjonell risiko er en del av virksomhetens helhetlige risikostyring, og utgjør en integrert del av konsernets virksomhetsstyring som skal bidra til å sikre at konsernet når sine mål. Formålet med policyen er å fastsette krav og prinsipper for styring av operasjonell risiko, herunder for områder som representerer forhøyet opera- sjonell risiko, som informasjonssikkerhet. Policy for behandling av personopplysninger Gjensidige har en egen policy for behand- ling av personopplysninger som gjelder for hele Gjensidige Forsikring ASA og datter- selskaper, og er vedtatt av konsernsjefen. Chief Compliance Officer eier policyen og personvernombudet i Norge har forvalt- ningsansvaret. Formålet med policyen er å fastsette detaljerte krav for behandling av personopp- lysninger, og sikre etterlevelse av gjeldende personvernregler. Personopplysninger skal kun behandles når det foreligger lovlig behandlingsgrunnlag. Det vanligste behand- lingsgrunnlaget er at dette er nødvendig for å oppfylle en avtale med kunden eller en arbeidsavtale med den ansatte. For å behandle sensitive personopplysninger kreves det et særskilt grunnlag i tillegg til et behandlingsgrunnlag. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 150 FORRETNINGSSKIKK Tiltak knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter Bedriftskultur Gjensidige har en bedriftskultur som tufter på 200 års erfaring. Vår visjon, misjon og Gjensidige- opplevelsen er noe alle i bedriften er godt kjent med. Nyansatte får en god innføring i hva vi står for og hva vi skal være opptatt av i kundedialogen gjennom kurs i Gjensidigeskolen. I tillegg har Gjensidige innført noen kjerneverdier som skal hjelpe oss å skape en felles identitet. Vi skal skape trygghet, tenke nytt og ta sats. Kjer- neverdiene skal være en rettesnor for adferd, og være bærebjelker for bedriftskulturen vår. Kjer- neverdiene følges opp gjennom den kvartalsvise engasjementundersøkelsen og gjennom interne kampanjer. Vi fremmer også våre verdier gjennom å invitere ansatte til webinarer med fokus på tematikk som for eksempel mangfold, inkludering og tilhørighet. Gjensidige er forpliktet til å opprettholde et trygt og respektfullt arbeidsmiljø for alle ansatte. Vi tar sterkt avstand fra enhver form for trusler, trakassering eller vold, enten det skjer internt i or- ganisasjonen eller i relasjon til kunder, leverandø- rer eller andre tredjeparter. Dersom det oppstår hendelser som truer våre ansattes sikkerhet eller velvære, håndteres disse med høyeste prioritet. Selskapet har implementert klare retningslinjer for å håndtere slike hendelser og sørger for en rask og effektiv håndtering. Vi tilbyr støtte til ansatte og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre et trygt arbeidsmiljø for alle våre ansatte. ETISK OG KUNDEVENNLIG FORRETNINGSDRIFT Vi omfattes av lover og regler om god forbruker- beskyttelse. Vi er opptatt av å ivareta forbru- kernes interesser gjennom god informasjon og rådgivning til kunder, kompetanse hos våre medarbeidere, og god produktutvikling. Vi skal ha en kultur hvor hver enkelt medarbeider blir lært opp til å utvise godt skjønn. Verdiskapingen skal skje i samsvar med våre etiske retningslinjer. Disse fremgår av ﬂere policydokumenter som er vedtatt av styret. Vårt interne regelverk inneholder forbud mot interessekonﬂikter som kan hindre upartisk opp- treden overfor kunder, leverandører, aksjeeiere eller andre forbindelser. Risiko for lovbrudd og brudd med vårt etiske regelverk overvåkes som ledd i vårt internkon- trollsystem. Styret har det overordnede ansvar for risikostyring og internkontroll, og konsernsje- fen er ansvarlig for implementering. Våre viktigste risikoområder og den interne kontrollen gjennom- gås årlig av styret. Risikostyring og internkontroll er beskrevet nærmere i note 3. OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV ETTERLEVELSE AV ETISKE KRAV • Vi følger opp at våre ansatte får god opplæring og etterlever våre etiske krav. • I medarbeidersamtalen skal alle ansatte kommentere om de har opplevd etiske dilemmaer og bekrefte til sin nærmeste leder at de er kjent med etiske regler. • Alle nyansatte og nye ledere må gjennomføre kurs i etikk, anti- hvitvasking, anti-korrupsjon, personvern, informasjonssikkerhet, introduksjon til «AI governance og etikk» og bærekraft. • Ansatte gjennomgår med jevne mellomrom oppfriskningskurs på ovennevnte områder. • Status for etikk er inkludert i den halvårlige topplederoppfølgingen «People Review». • Vi er tilsluttet Finansnæringens autorisasjonsordning (FinAut) hvor våre selgere/rådgivere må gjennom e-læringskurs i etikk og god skikk, kunnskapsprøver, etikkprøve og praktisk prøve. I den praktiske prøven skal kandidaten vise at de mestrer salg, rådgivning og god skikk i praksis. Varslingskanal for kritikkverdige forhold I Gjensidige skal det være en lav terskel for å vars- le om forhold man opplever som uheldige. Vi har varslingskanaler i alle land hvor vi har virksomhet for varsling av uregelmessigheter, misligheter, korrupsjon, hvitvasking og lignende, hvor både våre egne ansatte og eksterne kan varsle om uønskede forhold. Varslingen kan gjøres anonymt. Alle har plikt til å varsle om forhold som er straff- bare, eller der liv eller helse er i fare. En egen side på vårt intranett og gjensidige.no gir informasjon om hvordan dette kan gjøres. Varsler som kommer til vår varslingskanal behand- les av Intern utredning, og behandlingen følger klare rutiner. Dersom undersøkelser avdekker kritikkverdige forhold om egne ansatte, vil People overta saken og vurdere sanksjoner. Eventuell politianmeldelse av ansatte besluttes av konsern- sjef. Relevante saker rapporteres til konsernets risikokomité og styret. Medarbeidere som varsler er beskyttet både av lov og bedriftens interne regelverk, og skal ikke utsettes for negative reaksjoner. Etikkpostkasse Ansatte kan alltid henvende seg og varsle til sin leder, People-partner, konserndirektør for People & Communication, HMS-ansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud. Vi har også en intern etikkpostkasse som er en uformell kanal ansatte kan bruke for å stille spørsmål eller drøfte problemstillinger med noen, eller varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Postkassen håndteres av Peo- ple-avdelingen. Dersom en ønsker å være anonym må en imidlertid bruke varslingskanalen. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 151 Vårt antikorrupsjonsprogram har tre hovedelementer Programmet gir en grundig beskrivelse av hva som menes med korrupsjon, eksempler på adferd som er akseptabel eller uakseptabel, og oppgaver som skal bidra til reﬂeksjon over vanskelige situasjoner. Alle ledere er ansvarlige for å etablere rutiner og prosesser for å forebygge og avdekke uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon, innen sitt område. Avdeling for intern utredning skal søke å avdekke eventuell korrupsjon, og har ansvar for å utrede konkrete saker ved mistanke om utilbørlig adferd. Intern utredning skal også bidra til å etablere og utvikle rutiner og prosesser som kan forebygge og avdekke slike forhold. Programmet revideres årlig. Det gjennomføres en kvartalsvis rapportering av uregelmessigheter og misligheter til styret. Regelverket er tilgjengelig på gjensidige.com, intranett og e-læringskurs. Dette omfatter også Gjensidiges anti-korrupsjonsmanual, som er offentlig tilgjengelig. Ledere skal bidra til at medarbeidere er kjent med reglene. Formålet er å forebygge, og bidra til at aktiviteter som kan tenkes å bryte med regelverket stanses på et tidlig tidspunkt. FORRETNINGSSKIKK Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser Risikoen for korrupsjon vil i hovedsak knytte seg til vårt salg av forsikringer og investeringsrådgiv- ning til næringsliv og offentlig sektor, inngåelse av avtaler, og innkjøp av varer og tjenester. Vår definisjon av korrupsjon følger straffeloven. Vårt interne regelverk fastslår at vi har nullto- leranse for korrupsjon og korrupsjonslignende forhold. I Gjensidige er det ikke anledning til å gi eller motta bestikkelser eller smøring. Reglene gjelder for ledere og medarbeidere på alle nivåer i selskapet, også i land som ikke omfattes av norsk lov. Det er konkretisert regler for medarbeidere som har ansvar for relasjoner til kunder og leve- randører. Gjensidige jobber aktivt mot korrupsjon og har et eget antikorrupsjonsprogram. FOREBYGGENDE AKTIVITETER • Definisjon av korrupsjon • Etiske regler • Gjensidigeskolen • Fullmakter • Risikokartlegging • Opplæring • Dilemmatrening • Anti-korrupsjonsfolder KONTROLL OG AVDEKKING • Indikatorer • Rapportering • Varslingskanal internt • Varslingskanal eksternt • Revisjoner • Intern utredning • Compliance OPPFØLGING OG REAKSJON • Policy og instruks for håndtering av misligheter/korrupsjon • Dynamisk program • Årlig evaluering • HR og konsernsjef beslutter ROLLER MED SÆRLIG ANSVAR Ansvar for programmet: • Styret • Konsernledelsen Ansvar for etterlevelse: • Alle ansatte O p p f ø l g i n g o g r e a k s j o n K o n t r o l l o g a v d e k k i n g F o r e b y g g e n d e a k t i v i t e t e r Gjensidige årsrapport / Årsberetning 152 FORRETNINGSSKIKK TILTAK FOR FOREBYGGING OG AVDEKKING AV KORRUPSJON OG BESTIKKELSER ANSATTE I RISIKOUTSATTE AVDELINGER LEDERE PERSONER I ADMINISTRASJONS-, LEDELSES-, OG KONTROLLORGANER ØVRIGE ANSATTE Antall som har fått opplæring Samlet antall 1 863 304 11 2 431 Samlet antall som har fått opplæring 1 628 303 10 2 238 Type opplæring og varighet Databasert opplæring, timer per ansatt 1 1 1 1 Frekvens Hvor ofte må opplæringen gjennomføres? Årlig Årlig Årlig Årlig Emner i opplæringen Definisjon av etikk og moral X X X X Antikorrupsjon og ulike typer korrupsjon X X X X Internt regelverk X X X X Prinsipper og dilammatrening X X X X Rutiner ved mistanke/avdekking X X X X Gjensidige årsrapport / Årsberetning 153 FORRETNINGSSKIKK Anti-hvitvasking og terrorfinansiering Vi er pålagt å ha en risikobasert tilnærming til anti-hvitvasking og terrorfinansiering til kunder basert på kundeforhold, type produkter og type transaksjoner. I praksis innebærer dette at vi foretar en risikovurdering i forbindelse med salg av forsikring til nye og eksisterende kunder, og ved utbetaling av erstatning. Risikovurderingen er helhetlig, og baseres på egenskaper ved kunden, kundeforholdet, produktet, transaksjonen og andre forhold som er relevante. Medarbeidere som har kundekontakt får grundig opplæring i regelverket knyttet til anti-hvitvas- king og rutiner for håndhevelse. Dette gjelder i alle deler av konsernet. Alle kunder sjekkes regelmessig opp mot sank- sjonslister og lister over politisk eksponerte personer. Kunder risikoklassifiseres og underleg- ges kundetiltak ut fra nivå på hvilken risiko de representerer. Vi har klare retningslinjer for når vi skal iverksette kundetiltak, og hvordan dette skal håndteres. Dersom kundetiltaket ikke avklarer si- tuasjonen, vil vi iverksette ytterligere undersøkel- ser for å oppklare om transaksjonen kan gjennom- føres eller ikke. Undersøkelsene gjennomføres av vår utredningsavdeling, som har medarbeidere med bakgrunn fra politiet og kompetanse og er- faring innen etterforskning. I de tilfeller hvor det foreligger mistanke om hvitvasking eller terrorfi- nansiering, og mistanken ikke er avklart gjennom forsterkede kundetiltak, melder vi saken som en mistenkelig transaksjon til Økokrim. Dersom mis- tanke om hvitvasking eller terrorfinansiering ikke avklares, vil vi stoppe inngåelse av forsikring eller utbetaling av erstatning, i den grad loven tillater slike reaksjoner. Et solid forsvarsverk mot hvitvasking er ikke bare nødvendig fordi det er lovregulert. I forsikring vil hvitvasking ofte gå hånd i hånd med for- sikringssvindel. I Gjensidige ser vi på kampen mot hvitvasking som en naturlig del av en god risiko- seleksjon, etter prinsippet «kjenn din kunde». Anti-hvitvaskings-policyen er vedtatt av styret, og risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfi- nansiering presenteres for styret og konsernledel- sen en gang i året. Betydningen av arbeidet mot hvitvasking er tydelig kommunisert på alle nivåer i konsernet. Personvern Våre medarbeidere har lovpålagt taushetsplikt om alle forhold som angår kundene. Opplæring i personvern er obligatorisk for alle medarbeidere, og er også ledd i introduksjonsprogrammet for ny- ansatte. Det er kun medarbeidere med tjenstlige behov som skal ha tilgang til personopplysninger. Vi skal ikke innhente andre personopplysninger enn de som er nødvendige for de spesifikke formålene de behandles for. Personopplysninger skal kun benyttes og lagres så lenge de er nød- vendige for formålene, og skal deretter slettes, med mindre det foreligger særlige krav til lagring hjemlet i lov. Det overordnede ansvaret for behandling av personopplysninger og internkontroll knyttet til dette er plassert hos de respektive konserndi- rektører. Øvrige ledere har ansvar for å sikre at medarbeidere med tilgang til personopplysninger har nødvendig kompetanse og forutsetninger for å etterleve gjeldende personvernregler og våre interne retningslinjer for personvern. Vi har ﬂere personvernombud som har som hovedoppgave å informere og gi råd til selskapets ledelse om forpliktelsene vi har etter person- vernlovgivningen, og til ansatte som behandler personopplysninger. Ombudene kontrollerer Gjensidige årsrapport / Årsberetning 154 FORRETNINGSSKIKK overholdelsen av eksternt og internt regelverk og ivaretar kontakt med Datatilsynet. De har også di- alog med kunder og ansatte som stiller spørsmål om behandling av personopplysninger. Kunder og andre som Gjensidige behandler personopplysninger om, kan til enhver tid be om innsyn i opplysninger vi har lagret om dem. De kan kreve korrigering av opplysninger som ikke er korrekte. Vi kan avvise innsyn i særlige tilfeller etter en konkret vurdering, for eksempel i forbin- delse med utredning av forsikringssvindel. Vår personvernerklæring er tilgjengelig på gjensidige. no, og beskriver hvordan vi håndterer personopp- lysninger. Informasjonssikkerhet Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. God informasjonssikkerhet er derfor sentralt for å sikre kundenes tillit, vårt renomme og konkurran- seevne. Vi har etablert et styringssystem for infor- masjonssikkerhet etter prinsippene i ISO/ IEC27001/2 som regulerer krav til informasjons- sikkerhet i Gjensidige. Sikkerhetskravene er publi- sert på konsernets intranettsider både på norsk og engelsk, og er tilgjengelig for alle ansatte. Avdeling for konsernsikkerhet koordinerer arbei- det med sikkerhetskultur og kriseberedskapsar- beidet. Avdelingen er organisert under Group Risk Management & Control. Under Teknologi & Innsikt er IT-sikkerhet organi- sert som egen avdeling, med utøvende ansvar for alle tekniske sikkerhetstiltak, tilgangsstyring, og sikkerhetsovervåkning av systemer og infrastruktur. Vi har moderne sikkerhetsløsninger for å støtte fjernarbeid for alle ansatte. Infrastrukturen tilla- ter kun pålogging fra enheter eid eller kontrollert av Gjensidige, og all aktivitet på vår infrastruktur overvåkes kontinuerlig av eksternt og internt sikkerhetssenter. Alle tjenesteleverandører til Gjensidige må tilfredsstille våre krav til sikkerhet. Alle leveran- dørbesvarelser kontrolleres, og vi gjennomfører utvidet kontroll, inkludert inspeksjon hos forret- ningskritiske leverandører. Gjensidige er aktivt medlem av Information Security Forum (ISF) og Nordic Financial CERT. Dette bidrar til at vi får oppdatert kompetanse og kapasitet til kontinuerlig å følge med på cyber- risiko generelt, og mot finansbransjen spesielt. Kunstig intelligens Gjensidige benytter KI for å effektivisere driften og arbeider med å utvikle KI-system for å for- bedre løsninger ut til kunden og bedre kundeopp- levelsen. HVORDAN SIKRER VI RETTFERDIG BRUK AV KI? Gjensidige har en arbeidsgruppe som skal sikre at Gjensidige etterlever relevant regelverk og tilsynsforventninger og at konsernet har god risikostyring ved utvikling og bruk av KI. Som et ledd i prosjektets arbeid har det også blitt ansatt en AI Risk Officer. Vi har utarbeidet et obligatorisk opplæringskurs om KI til alle ansatte i Gjensidige. Dette kurset gir en introduksjon til KI-forordningen, EIOPAs prin- sipper for styring og kontroll av KI, Gjensidiges retningslinjer for bruk av generativ KI og spesi- fikke verktøy som Microsoft Copilot (for web). Det gis også rolletilpasset opplæring til ansatte. Gjensidiges bruk av KI og styring og kontroll av KI var tema i et eget styreseminar. Vi har en prosess og systemstøtte for å registrere KI-systemer, -modeller, -anvendelsestilfeller og konsekvensvurderinger. All utvikling og bruk av KI blir risikoklassifisert i henhold til KI-forordningen samt konsekvensvurdert i henhold til EIOPAs prinsipper for styring og kontroll av KI. Det iverk- settes risikoreduserende tiltak dersom analysene viser at det identifiseres vesentlige potensielle konsekvenser eller risikoer for de som påvirkes av KI-systemet. Styret mottar minst årlig en rapport om konser- nets KI-systemer og -modeller som er klassifisert som høyrisiko og/eller kan ha store konsekvenser. Vi deltar i AI Pact i forberedelsene til imple- menteringen av det nye europeiske lovverket KI-forordningen som skal sikre rettferdig og åpen bruk av kunstig intelligens. Som en del av AI Pact vil vi støtte og utveksle kunnskap med andre organisasjoner om hvordan vi best kan sikre et- terlevelse av lovverket. Her får vi muligheten til å samarbeide med andre ledende organisasjoner og dele kunnskap som vil bidra til å forme fremtidens KI-landskap. Som en del av deltakelsen i AI Pact har vi skrevet under på løfter som blant annet innebærer å: • Etablere en styringsstrategi for å fremme KI i organisasjonen vår og sikre at vi overholder KI-forordningen. • Kartlegge KI-systemer som er utviklet eller brukt i områder som anses som høy- risiko i henhold til KI-forordningen. • Øke bevisstheten og kompetansen om kunstig intelligens blant ansatte og samarbeidspartnerne våre, og gjennomføre grundige vurderinger av hvilke personer og grupper som kan bli påvirket av KI-systemer. Gjensidige har vært med på å utarbeide Nordic Ethical AI Guidebook. Nordic Ethical AI Guide- book er primært rettet mot nordiske virksom- heter og skal gi veiledning og inspirasjon til den enkelte organisasjons implementering av etisk og ansvarlig KI. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 155 FORRETNINGSSKIKK Nøkkeltall knyttet til forretningsskikk FORHOLD SOM FØLGES OPP JEVNLIG ENHET 2024 2023 Etikk og anti-korrupsjon Innkomne varsler i varslingskanal (whistleblowing) Antall 192 79 Meldte tilfeller av trakassering og diskriminering Antall 15 4 Saker meldt til intern utredning Antall 62 43 Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact) Prosent 95 95 Bøter TNOK 0 0 Eksterne bedragerier Gjennomførte svik-kontroller Antall 14 238 9750 Avsluttede saker Utredning, Norge Antall 1 505 1 336 Anti-hvitvasking Gjennomførte forsterkede kontroller Antall 270 182 Saker meldt til Økokrim Antall 34 30 Informasjonssikkerhet og personvern Interne revisjoner fra IT-sikkerhet Antall 5 4 Eksterne revisjoner fra Konsernsikkerhet Antall 0 5 Brudd på personopplysninger meldt til tilsynsmyndighet Antall 69 61 156Gjensidige årsrapport ATTESTASJONSUTTALELSE Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjons- uttalelse med moderat sikkerhet Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 KONKLUSJON MED MODERAT SIKKERHET Vi har utført et attestasjonsoppdrag med mode- rat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrap- porteringen til Gjensidige Forsikring ASA («Sel- skapet») inkludert i Del 3 Bærekraftsrapport i årsberetningen, inkludert opplysninger innarbei- det ved henvisning, oppført i indeksen på side 68 («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekrafts- rapporten ikke i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 I regnskapsloven, inkludert: • samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen gitt i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet for generelle opplysninger, på sidene 59-67; • at opplysningene i underavsnitt Artikkel 8 EUs Taksonomi i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»). Grunnlag for konklusjonen Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med mode- rat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)– «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon» (‘’ ISAE 3000 (revidert) fra International Auditing and Assurance Standards Board. Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrek- kelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter. Vår uavhengighet og kvalitetsstyring Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvri- ge etiske forpliktelser i relevante lover og forskrif- ter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjona- le uavhengighetsstandarder) utstedt av Interna- tional Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd. Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implemen- terer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Andre forhold Sammenligningstallene som inngår I bærekrafts- rapporten har ikke vært gjenstand for et attesta- sjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betyd- ning for vår konklusjon. Ansvar for bærekraftsrapporten Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet for generelle opplysninger, på sidene 59-67, i bære- kraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:: • forstå konteksten der selskapets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter, • identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, selskapets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt, • vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, Til generalforsamlingen i Gjensidige Forsikring ASA Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 NO-0103 Oslo Norway +47 23 27 90 00 www.deloitte.no 157Gjensidige årsrapport ATTESTASJONSUTTALELSE Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 • ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene. Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bære- kraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert • samsvar med ESRS, og • å utarbeide opplysningene i underavsnitt Artikkel 8 EUs Taksonomi i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen, • å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og • å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra selskapet. Faktiske utfall vil sannsyn- ligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet. Bærekraftrevisors oppgaver og plikter Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjons- oppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklu- sjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekrafts- rapporten som helhet. Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget. Våre oppgaver og plikter med hensyn til Proses- sen for bærekraftsrapporten inkluderer å • oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen, • vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og • utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet for generelle opplysninger, på sidene 59-67 Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer: • å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og • å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. Sammendrag av utført arbeid Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlinge- ne ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med mo- derat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjons- oppdrag med betryggende sikkerhet. Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen, • opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å • foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og • gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen • vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse, i avsnittet 158Gjensidige årsrapport ATTESTASJONSUTTALELSE Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 for generelle opplysninger, på sidene 59-67. Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten, • opparbeidet oss en forståelse av selskapets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, • ved å opparbeide en forståelse av selskapets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av selskapets interne kontroll. • Opparbeidet oss en forståelse av selskapets risikovurderingsprosess. • vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten • vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS • rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten • utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten • sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt, • vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av utvalgte estimater og utvalgt fremtidsrettet informasjon • opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten • vurdert om informasjon om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og • rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten. Oslo, 14. februar 2025 Deloitte AS EIVIND SKAUG statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor (elektronisk signert) Gjensidige årsrapport / Årsberetning 159  Del 4 Resultatgjennomgang ØKONOMISK RESULTAT Gjensidige årsrapport / Årsberetning 160 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat Gjensidige oppnådde et resultat etter skatt på 5 181 millioner kroner i 2024. Sammen med resultate- ne fra investeringsporteføljene og pensjon bidro dette til en egenkapitalavkastning på 22,7 prosent. Gjensidige leverte på alle de årlige finansielle målene unntatt combined ratio. Konsernet vil fortsette å iverksette målrettede tiltak for å bedre lønnsomheten og levere på de finansielle målene for 2025 og 2026. Konsernets kapitalposisjon er sterk. Styret foreslår et samlet utbytte på 10,00 kroner per aksje, fordelt på et utbytte basert på resultatet for 2024 på 9,00 kroner per aksje og på 1,00 krone per aksje som utdeling av overskuddskapital. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Gjensidige rapporterer konsolidert finansiell informasjon i henhold til internasjonale standar- der for finansiell rapportering (IFRS). I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Utarbeidelsen av regnskapet og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer vurderinger, estimater og behov for å anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer. Usikkerheten i dette innebærer at faktiske tall kan avvike fra estimatene. Spesielt beregning av forsikringsforpliktelsene er beheftet med denne type usikkerhet. Gjensidige Forsikring konsern fikk et årsresultat før skatt på 6 823,4 millioner kroner (5 504,3). Resultat fra skadeforsikringsvirksomheten, målt ved forsikringsresultatet, ble 5 386,6 millioner kroner (4 460,6), tilsvarende en combined ratio på 86,0 prosent (87,1). Resultat etter skatt fra videreført virksomhet ble 5 180,7 millioner kroner (4 085,8). Resultat per aksje ble 10,10 kroner (8,02). Forsikringsresultatet fra skadeforsikringsvirksom- heten økte med 20,8 prosent som følge av økte forsikringsinntekter og lavere kostnadsandel. Skadeprosenten økte med 0,3 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av høyere underliggende frekvensskadeprosent og lavere avviklingsge- vinster. Endringen i risikojustering og diskonte- ringseffekten bidro positivt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 1,0 prosent- poeng. Justert for værrelaterte skader på 577,1 millioner kroner i 2024 og 748,1 millioner kroner i 2023, økte skadeprosenten og den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,0 prosentpoeng. Forverringen var hovedsakelig drevet av Privat og Commercial i Norge, noe som reﬂekterer høyere skadekostnader for bilforsikring. Forsikringsresultatet for perioden reﬂekterer også en positiv effekt fra endringen i risikojuste- ringen som ble regnskapsført i andre kvartal på 393,7 millioner kroner. Kostnadsandelen ble redusert med 1,4 prosent- poeng, hovedsakelig som følge av engangskost- nader regnskapsført i tredje kvartal 2023. Økte forsikringsinntekter bidro også positivt. Pensjonssegmentet oppnådde et resultat før skatt på 403,0 millioner kroner (106,1), drevet av et forbedret forsikringsresultat, økning i netto finansinntekter og inntekter fra fondsvirksomheten. Finansresultatet for perioden ble 2 458,3 millioner kroner (2 527,1), som tilsvarer en avkastning på forvaltningskapitalen på 3,9 prosent (4,2). Høy løpende avkastning og lavere kredittspreader, samt stigende aksjemarkeder ga positiv avkastning. Andre poster utgjorde minus 544,0 millioner kroner (minus 542,2), noe som reﬂekterer et sterkere resultat for mobilitetstjenester, høyere rentekostnader på ansvarlige lån og økt amortisering av immaterielle eiendeler. ADB Gjensidige ble rapportert som avviklet virksomhet fra juli 2024. Resultat fra avviklet virksomhet ble minus 41,6 millioner kroner (44,7), og nedgangen skyldes i hovedsak nedskrivning av goodwill. Nedskrivningen av goodwill på 123 millioner kroner er knyttet til avtalen om salg av ADB Gjensidige. Forsikringsresultatet fra avviklet virksomhet ble 53,1 millioner kroner (8,2), og reﬂekterer høyere forsikringsinntekter, forbedret skadeprosent og lavere kostnadsandel. Gjensidiges konsernregnskap er ikke belastet med kostnader til forskning og utvikling i 2024 eller 2023. Det er heller ikke aktivert slike utgifter i løpet av de to regnskapsårene. Viktige hendelser i 2024 Gjensidiges stormmodell godkjent av Finanstilsynet Stormmodellen er en del av Gjensidiges intern- modell og tar hensyn til hvilke stormer Gjensidige er eksponert mot, herunder vindretning, vindhas- tigheter og eksponering. Den godkjente storm- modellen treffer mer nøyaktig og godkjenningen medførte at konsernets kapitalkrav i den godkjente partielle internmodell ble senket med 1,3 milliar- der kroner. BALANSE- OG KAPITALOPTIMALISERING Gjensidige arbeider løpende med balanse- og kapitaloptimalisering for å sikre oppnåelse av konsernets finansielle mål kombinert med en effektiv kapitalstruktur og tilstrekkelig finansiell ﬂeksibilitet. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 161 RESULTATGJENNOMGANG I april 2024 ble det utbetalt et utbytte på 4 375 millioner kroner, tilsvarende 8,75 kroner per aksje knyttet til årsresultatet for 2023. Styret har basert på årsresultatet for 2024 foreslått et ut- bytte på 5 milliarder kroner (tilsvarende 10 kroner per aksje), hvorav 4,5 milliarder kroner (tilsvaren- de 9 kroner per aksje) som et regulært utbytte og 500 millioner kroner (tilsvarende 1 kroner per aksje) som utdeling av overskuddskapital. Det regulære utbyttet tilsvarer en utdelingsgrad på 88 prosent av konsernets resultat. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA. Gjensidige utstedte ett Tier 1 lån i 2024 (i mars) på 800 millioner kroner. I tillegg ble det utstedt to nye Tier 2 lån i løpet av året på henholdsvis 800 millioner kroner (februar) og 900 millioner (oktober). Tier 1 lånet har en BBB rating og Tier 2 lånene har en BBB+ rating fra Standard & Poor’s. Det ble også gjennomført tilbakekjøp (i februar) og innløsning (i august) av resterende del av et Tier 2 lån med utestående beløp på til sammen 504 millioner kroner. Ved utløpet av 2024 var gjenværende kapasitet til å utstede Tier 1-lån 1,2 til 1,5 milliarder kroner, og det var ingen gjen- værende kapasitet for Tier 2-lån. Gjensidige har ingen ambisjon om å utnytte kapasiteten for Tier 1-lån fullt ut, men balanse- og kapitaloptimali- seringstiltak vurderes løpende. STERKT OMDØMME, HØY KUNDETILFREDSHET OG LOJALITET Gjensidige har et sterkt omdømme og varemerke i Norge. Ipsos har for 33. året på rad gjennomført en profilundersøkelse, som kartlegger befolkningens holdninger til store norske bedrifter. Gjensidige har nok en gang blitt kåret til å ha best omdøm- me i finansbransjen, en plassering vi har hatt i 22 år, og er på 14. plass totalt blant store norske bedrifter. I tillegg har Gjensidige mottatt verdifull og motiverende anerkjennelse som bekrefter at vårt arbeid anerkjennes av omverdenen. Norsk kundebarometer viste at Gjensidiges kunder er de mest fornøyde forsikringskundene, og Gjensidige har oppnådd topprangering i BIs bærekraftsbaro- meter i forsikringsbransjen. Gjensidige fikk også prisen for Norges beste kundeservice i kategorien forsikring i Norges største kundeserviceundersø- kelse utført av Norsk Kundeserviceindeks. Målinger av kundetilfredshet viste at Gjensidiges kunder fortsatte å være svært fornøyde gjennom 2024. Kundetilfredsheten er høy og var ved utgangen av året 77 på en skala fra 1 til 100. En forklaring på de gode resultatene er at vi har vært svært tilgjengelige og levert god service gjennom året. I Gjensidige i Norge er kundelojaliteten høy, noe som bekrefter høy tilfredshet med våre tjenester. Rundt 93 prosent av premien i Privat stammer fra privatkunder som er medlem av et organisasjons- eller fordelsprogram. Disse kundene kjennetegnes av enda sterkere lojalitet enn gjen- nomsnittet. De mest lojale forsikringskundene er de med ﬂest produkter. VIDERE IMPLEMENTERING AV NYTT KJERNESYSTEM Gjensidige utvikler et nytt kjernesystem – IDIT – for skadeforsikring. Med IDIT får vi en platt- form som på sikt vil gi oss ﬂeksibilitet når det skal utvikles nye produkter og tjenester for å gi bedre kundeopplevelser. Det nye kjernesystemet vil styrke vår lønnsomhet og konkurransekraft. Investeringen i det nye kjernesystemet forventes å håndteres innenfor det nåværende kostnadsan- delsmålet. Systemet ble tatt i bruk for privatprodukter i Danmark i 2023. Implementering for næringslivs- produkter vil skje gradvis fra 2025. Implementering i Sverige og Norge vil bli vurdert på et senere tidspunkt. UNIK KUNDEUTBYTTEMODELL I NORGE Ordningen med utbetaling av kundeutbytte fra Gjensidiges største eier, Gjensidigestiftelsen, er unik. Gjensidigestiftelsen har hvert år siden børs- noteringen av Gjensidige utbetalt kundeutbytte til skadeforsikringskundene i Norge basert på innbetalt forsikringspremie. Kundene har i perioden mottatt et årlig beløp tilsvarende 11–16 prosent av premien. Vi måler kundenes kjennskap til kundeutbyttet løpende. I fjerde kvartal 2024 kjente 86 prosent av kundene til kundeutbyt- temodellen, og 55 prosent oppga at modellen bidrar til at de i større grad vil fortsette kunde- forholdet. Kjennskap til kundeutbytteordningen blant potensielle kunder var 45 prosent. GODT SAMARBEID MED PARTNERE Gjensidige har mange års erfaring med partner- avtaler. Distribusjon i samarbeid med partnere er en viktig del av vår forretningsmodell i alle geografiske områder og segmenter av konsernets virksomhet. Partneravtalene er som hovedregel strukturert slik at kundedialogen forvaltes av Gjensidige direkte. Gjensidige jobber tett og godt med de strategiske samarbeidspartnerne, og god forvalt- ning av partneravtaler står sentralt også fremover. Gjensidige har avtaler med ﬂere brannkasser, banker, eiendomsmeglere, leasingselskaper, orga- nisasjoner og foreninger både i og utenfor Norge. I løpet av året har Gjensidige fornyet ﬂere avtaler, blant annet med Den Norske Turistforeningen, og inngått en partneravtale med FOMO i Danmark. Avtalene bidrar til å styrke Gjensidiges posisjon som et ledende nordisk forsikringsselskap. SALG AV GJENSIDIGES VIRKSOMHET I BALTIKUM Gjensidige Forsikring inngikk en avtale om salg av datterselskapet ADB Gjensidige til ERGO Interna- tional AG 25. juli 2024. Salget var et resultat av gjennomgang av konsernets strategi, og støtter ambisjonen om å skape et ledende nordisk skade- forsikringsselskap og forbedre lønnsomheten og veksten i Norden. Prisen er avtalt til 80 millioner euro. Avtalen er betinget av blant annet regulatorisk godkjennelse og ventes å gjennomføres senest i begynnelsen av 2026. Transaksjonen resulterte i et regnskapsført tap på 123 millioner kroner i tredje kvartal 2024. Det ventes at konsernets solvensgrad vil få en positiv effekt på omtrent 4 prosentpoeng ved gjennom- føring av salget. EGENKAPITAL OG KAPITALPOSISJON Konsernets egenkapital beløp seg til 26 015,8 millioner kroner (24 235,0) ved utgangen av året. Egenkapitalavkastningen endte på 22,7 prosent (18,2) for året. Solvensmarginene ved utløpet av året ble: • Godkjent partiell internmodell : 185 prosent • Egen partiell internmodell: 208 prosent Konsernet har en robust solvensposisjon, og Gjensidige har en A-rating fra Standard & Poor’s. IKKE BALANSEFØRTE FORPLIKTELSER Som ledd i den løpende finansforvaltningen, er det inngått avtale om å plassere inntil 2 260,4 millioner kroner (1 316,1) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 162 RESULTATGJENNOMGANG 1 Øvrige poster er forklart i note 8 Spesifisering av øvrige poster. 2 Storskader over 30,0 millioner kroner belastes konsernsenter, mens erstatningskostnadene under 30,0 millioner kroner belastes segmentet der storskadene har skjedd. Segmentet Sverige har en egenregning på NOK 10 millioner. Storskader allokert til konsernsenter utgjorde 659,3 millioner kroner (915,2). Regnskapsposter knyttet til gjenforsikring er også inkludert. 3 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 4 Storskader = skadehendelse over 10,0 millioner kroner. 5 Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring =(Erstatningskostnader + gjenforsikringspremier + beløp utbetalt fra gjenforsikring + storskader, netto etter storskader, netto etter gjenforsikring - avviklingsgevinster/(-tap), netto etter gjenforsikring - risikojustering netto etter gjenforsikring)/forsikringsinntekter. 6 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet. RESULTATUTVIKLING KONSERN 2024 2023 Millioner kroner Resultat fra forsikringstjenester Privat 2 770,3 2 495,3 Resultat fra forsikringstjenester Commercial 3 461,8 3 543,5 Resultat fra forsikringstjenester Sverige 221,0 130,2 Resultat fra forsikringstjenester konsernsenter -1 066,6 -1 708,4 Resultat fra forsikringstjenester skadeforsikring 5 386,6 4 460,6 Resultat før skattekostnad Pensjon 403,0 106,1 Finansresultat fra investeringsporteføljen 2 458,3 2 527,1 Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring -1 087,8 -1 012,1 Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring 207,3 -35,3 Øvrige poster 1 -544,0 -542,2 Periodens resultat før skattekostnad 6 823,4 5 504,3 NØKKELTALL SKADEFORSIKRING 2024 2023 Millioner kroner Storskader, netto etter gjenforsikring 2, 3, 4 1 810,9 1 790,3 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 3 305,6 433,7 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 3 326,9 38,4 Diskonteringseffekt 3 1 055,6 992,4 Forsikringsinntekter fra skadeforsikring 38 359,4 34 568,1 Endring i forsikringsinntekter fra skadeforsikring i lokal valuta 10,4 % 8,5 % Skadeprosent, brutto 3 74,6 % 74,3 % Netto gjenforsikringsandel 3 -0,9 % -0,9 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 3 73,7% 73,4% Kostnadsandel 3 12,3% 13,7% Combined ratio 3 86,0% 87,1% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 3, 5 70,6% 69,6% Solvensmargin 6 184,9% 165,5% Gjensidige årsrapport / Årsberetning 163 RESULTATGJENNOMGANG KONTANTSTRØM Gjensidige er hovedsakelig et forsikringskonsern, der investeringer er del av den operasjonelle kontantstrømmen og derfor i stor grad påvirket av strategiske beslutninger. Konsernet har en god evne til egenfinansiering av investeringer. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter består i hovedsak av innbetalinger i form av pre- mier og inntekter fra mobilitetstjenester, netto inn-/ utbetalinger i forbindelse med salg og kjøp av verdi- papirer, i tillegg til utbetalinger i form av betalinger for inntrufne skader, utbetaling til drift og skatt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 4 231,7 millioner kroner (4 860,2) i 2024. Den positive kontantstrømmen kan forklares med at innbetalte premier overstiger konsernets utbetalinger. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger ved kjøp av datterselskaper og tilknyttede selskaper, eier- benyttet eiendom, samt anlegg og utstyr. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2024 var minus 447,6 millioner kroner (-1 028,9). Den negative kontantstrømmen skyldes primært kjøp og utvikling av programvare i tillegg til kapi- talforhøyelser i konsernets tilknyttede selskaper. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger knyttet til ekstern lånefinansiering og utbetaling av utbytte til aksjeeierne. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2024 var negativ med 2 999,0 millioner kroner (- 4 080,1). Den negative kontantstrømmen skyldes i hoved- sak utbetaling av utbytte og netto betalinger ved utstedelse/innfrielse av fondsobligasjoner. STERK VEKST I FORSIKRINGSINNTEKTER. COMBINED RATIO NEGATIVT PÅVIRKET AV HØYE SKADEKOSTNADER FOR MOTORFORSIK- RING I NORGE Forsikringsinntekter fra skadeforsikring økte med 11.0 prosent i 2024. Combined ratio forbedret seg med 1,1 prosentpoeng fra 2023 til 86,0 prosent, drevet av en sterk drift og god fremgang FINANSIELLE MÅL MÅLOPPNÅELSE 2024 MÅL 2024 Combined ratio 1 86,0 % <84 % Kostnadsandel 1 12,3 % <14 % Solvensmargin internmodell 2 185 % 140-190% Egenkapitalavkastning etter skatt 1 22,7 % >22% Utbytte Basert på resultatet for 2024 kr 9,00 Utbyttepolitikk Utdeling av overskuddskapital kr 1,00 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet på www.gjensidige.com/rapportering. 2 Solvensmargin, godkjent partiell internmodell: Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet. godt tilbud til kundene og høy kundetilfredshet. Kundebevaringen i Norge holdet seg på et høyt og stabilt nivå. Kundebevaring utenfor Norge falt litt, drevet av Commercial i Danmark. Privat i Dan- mark og Sverige viste forbedret kundebevaring. Forbedringen i den digitale distribusjonsindeksen reﬂekterer en økning i alle komponentene i indek- sen, med sterkest forbedring i digitalt salg. Salgseffektiviteten utvikler seg bra. Økningen i 2024 er resultat av forbedringsinitiativer i Norge og Danmark, inkludert overføring av beste praksis mellom landene. Forbedrede digitale kunde- løsninger og styrket implementering av det nye kjernesystemet i Danmark samt organisatoriske tilpasninger er blant de viktigste driverne for forbedringen. Digitale skademeldinger økte, drevet av Norge og Sverige. Automatiserte skadesaker økte også. OPERASJONELLE MÅL STATUS 2024 MÅL 2026 Kundetilfredshet (Konsern 1 ) 77 > 78. Konsern Kundebevaring 91 % > 90 %. Norge 84 % > 85 %. Utenfor Norge Digitaliseringsindeks (Konsern 1 ) +10% >+10 %. Konsern Salgseffektivitet (Privat) +13% +25 % Digitale skademeldinger (Konsern 1 ) 75 % >85 %. Konsern Automatiserte skadesaker (Norge) 62 % > 70prosent. Norge i tiltakene for ytterligere å effektivisere salg- og skadebehandlingsprosesser. Høye skadekostna- der for motorforsikring i Norge påvirket lønnsom- heten og hindret Gjensidige i å oppnå Combined ratio målet på <84 prosent. Kostnadsandelen for året ble 12,3 prosent. Solvensmarginen ved utgangen av 2024 var 185 prosent, justert for det foreslåtte utbytte på 5 000,0 millioner kroner for regnskapsåret 2024, og gjenspeiler Gjensidiges solide kapitalposisjon. Finansresultatet og resultatet fra pensjonsvirk- somheten bidro til en egenkapitalavkastning på 22,7 prosent. OPERASJONELLE MÅL Operasjonelle mål er viktige for å støtte oppnå- else av strategiske prioriteringer og Gjensidiges finansielle mål. Mål for «Konsern» og «Utenfor Norge» inkluderer ikke Baltikum. Kundetilfreds- het-scoren falt noe, hovedsakelig på grunn av en lavere score for Privat Norge. Vi vil fortsette å identifisere tiltak og ta grep for å opprettholde et Gjensidige årsrapport / Årsberetning 164 SKADEFORSIKRING PRIVAT Forsikringsresultatet økte med 11,0 prosent, hovedsakelig drevet av høyere forsikringsinntek- ter. Resultatet i Norge økte med 18,8 prosent. Resultatet i Danmark ble minus 198,8 millioner kroner (minus 4,3 millioner kroner). Vanskeli- ge værforhold i første kvartal året før påvirket resultatene negativt i Norge og Danmark med en estimert effekt på skadekostnadene på 177,3 millioner kroner (60,0), hvorav 163,1 millioner kroner (60,0) i Norge og 14,2 millioner kroner (0) i Danmark. Forsikringsinntektene økte med 10,5 prosent. I Norge økte forsikringsinntektene med 8,9 prosent, hovedsakelig drevet av prisøkning på alle hovedproduktlinjer. Volumene økte for eiendoms- og reiseforsikring, mens antall biler gikk noe ned som følge av målrettede pristiltak. Kundebeva- ringsgraden forble høy. Forsikringsinntektene i Danmark økte med 16,5 prosent i lokal valuta, som følge av prisøkninger på alle hovedproduk- tene og volumvekst for betalingsbeskyttelse, ulykkes- og helse-, eiendoms- og bilforsikring. PenSam Forsikring bidro med 7,4 prosentpoeng til veksten i Danmark. Kundebevaringsgraden ble forbedret. Skadeprosenten økte med 0,8 prosentpoeng, noe som gjenspeiler en høyere underliggende frekvensskadeprosent og større storskader. Økte avviklingsgevinster, høyere diskonteringseffekt og endringer i risikojusteringer bidro positivt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 2,1 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte skadeprosenten med 1,1 prosentpoeng og den underliggende frekvensska- deprosenten økte med 2,4 prosentpoeng. I Norge økte den underliggende frekvensska- deprosenten med 1,3 prosentpoeng. Justert for værrelaterte frekvensskader i både 2024 og 2023 økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,7 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av bilforsikring, og det reﬂekterer både økt skade- frekvens og snittskade. Lønnsomheten for ulyk- kes- og helseforsikring og reiseforsikring var også lavere enn i fjor. Lønnsomheten for eiendomsfor- sikring bedret seg. I Danmark økte den underliggende frekvensska- deprosenten med 5,0 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 4,7 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av bil- og ulykkes- og helseforsikring. Bilforsikring viste høyere snittskade. Lønnsomheten for eiendoms- forsikring bedret seg. Lønnsomheten for reise- forsikring var uendret sammenlignet med 2023. Kostnadsandelen forbedret seg med 0,8 pro- sentpoeng som følge av effektiviseringstiltak i Norge og kostnader regnskapsført i tredje kvartal i fjor etter fornyelse av en distribusjonsavtale i Danmark. SKADEFORSIKRING PRIVAT 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 15 179,0 13 736,2 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -10 612,2 -9 716,8 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -2 059,5 -1 980,5 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 2 507,3 2 038,9 Gjenforsikringspremier -183,2 -141,5 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 446,2 598 Resultat fra forsikringstjenester 2 770,3 2 495,3 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 188,7 91,4 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 364,9 73,6 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 13,4 10,1 Diskonteringseffekt 301,1 265,9 Skadeprosent, brutto 1 69,9 % 70,7 % Netto gjenforsikringsandel 1 -1,7 % -3,3 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 68,2 % 67,4 % Kostnadsandel 1 13,6 % 14,4 % Combined ratio 1 81,7 % 81,8 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 69,4 % 67,4 % 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering RESULTATGJENNOMGANG Gjensidige årsrapport / Årsberetning 165 RESULTATGJENNOMGANG SKADEFORSIKRING PRIVAT NORGE 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 12 464,4 11 445,4 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -8 349,8 -8 008,2 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 442,8 -1 420,7 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 2 671,7 2 016,5 Gjenforsikringspremier -122,0 -91,0 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 419,4 574,2 Resultat fra forsikringstjenester 2 969,2 2 499,6 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 181,4 74,5 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 515,8 113,2 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 21,1 5,8 Diskonteringseffekt 261,5 225,2 Skadeprosent, brutto 1 67,0 % 70,0 % Netto gjenforsikringsandel 1 -2,4 % -4,2 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 64,6 % 65,7 % Kostnadsandel 1 11,6 % 12,4 % Combined ratio 1 76,2 % 78,2 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 67,5 % 66,1 % Kundebevaringsandel 2 90,0 % 89,9 % SKADEFORSIKRING PRIVAT DANMARK 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 2 714,6 2 290,8 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -2 262,3 -1 708,6 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -616,7 -559,8 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter -164,4 22,4 Gjenforsikringspremier -61,2 -50,5 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 26,8 23,8 Resultat fra forsikringstjenester -198,8 -4,3 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 7,2 16,8 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 -150,9 -39,6 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -7,7 4,3 Diskonteringseffekt 39,6 40,7 Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK) 1 1 740,4 1 494,0 Skadeprosent, brutto 1 83,3% 74,6% Netto gjenforsikringsandel 1 1,3 % 1,2 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 84,6 % 75,7 % Kostnadsandel 1 22,7 % 24,4 % Combined ratio 1 107,3 % 100,2 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 78,5 % 73,5 % Kundebevaringsandel 2 83,7 % 81,7 % 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 166 RESULTATGJENNOMGANG SKADEFORSIKRING COMMERCIAL Forsikringsresultatet gikk ned med 2,3 prosent, drevet av en høyere skadeprosent. Resultatet i Norge gikk ned med 2,9 prosent, mens resultatet i Danmark gikk ned med 2,6 prosent i lokal valuta. Vanskelige værforhold i første kvartal påvirket re- sultatet negativt, med en skadepåvirkning anslått til 166,6 millioner kroner (20,0), hvorav 137,6 millioner kroner (20,0) i Norge og 29,1 millioner kroner (0) i Danmark. Forsikringsinntektene økte med 12,4 prosent. I Norge økte forsikringsinntektene med 10,8 pro- sent, hovedsakelig drevet av prisøkninger på alle produkter, solide fornyelser og noe volumvekst for motor. Kundebevaringsgraden forble høy. For- sikringsinntektene i Danmark økte med 13,9 pro- sent i lokal valuta, drevet av prisøkninger på alle hovedprodukter og økte volumer for eiendoms-, ulykkes- og helse-, ansvars- og reiseforsikring. Porteføljen fra Sønderjysk Forsikring bidro med 2,8 prosentpoeng til veksten. Kundelojaliteten var lavere på grunn av pristiltak. Skadeprosenten økte med 2,3 prosentpoeng, drevet av høyere underliggende frekvensskade- prosent, større stortap og lavere avviklingsgevin- ster. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 1,1 prosentpoeng. Justert for værrela- terte skader i 2024 og 2023 økte skadeprosenten med 2,0 prosentpoeng og den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 0,9 prosent- poeng. I Norge økte den underliggende frekvensska- deprosenten med 1,6 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,5 prosentpoeng, drevet av bil- og ansvarsforsikring. Nedgangen i lønnsomhet for bilforsikring var drevet av høyere skadefrekvens og høyere snittskade. Eiendom og ulykke og helse viste bedret lønn- somhet, noe som reﬂekterer pristiltak. Den underliggende frekvensskadeprosenten i Danmark bedret seg med 0,2 prosentpoeng. Justert for værrelaterte skader i 2024 og 2023 bedret den underliggende frekvensskadeprosen- ten seg med 0,4 prosentpoeng, drevet av bedret lønnsomhet for ulykke og helse. Motorforsikring viste lavere lønnsomhet på grunn av høyere ska- defrekvens og snittskade. Reiseforsikring viste litt lavere lønnsomhet. Lønnsomheten for eiendoms- forsikring var stabil. Kostnadsandelen økte med 0,2 prosentpoeng. SKADEFORSIKRING COMMERCIAL 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 20 988,3 18 667,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -16 502,0 -14 057,7 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 893,4 -1 653,1 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 2 593,0 2 956,8 Gjenforsikringspremier -769,0 -594,6 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 1 637,8 1 181,3 Resultat fra forsikringstjenester 3 461,8 3 543,5 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 922,9 753,8 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 170,3 324,5 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -61,0 -61,0 Diskonteringseffekt 687,9 647,7 Skadeprosent, brutto 1 78,6 % 75,3 % Netto gjenforsikringsandel 1 -4,1 % -3,1 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 74,5 % 72,2 % Kostnadsandel 1 9,0 % 8,9 % Combined ratio 1 83,5 % 81,0 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 70,6 % 69,5 % 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.no/rapportering Gjensidige årsrapport / Årsberetning 167 RESULTATGJENNOMGANG SKADEFORSIKRING COMMERCIAL NORGE 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 14 066,7 12 695,1 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -11 556,4 -9 926,4 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 132,1 -1 012,5 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 1 378,2 1 756,1 Gjenforsikringspremier -545,4 -411,9 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 1 582,5 1 143,8 Resultat fra forsikringstjenester 2 415,3 2 488,0 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 787,5 727,1 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 67,9 182,7 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -30,3 -38,9 Diskonteringseffekt 429,1 376,8 Skadeprosent, brutto 1 82,2 % 78,2 % Netto gjenforsikringsandel 1 -7,4 % -5,8 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 74,8 % 72,4 % Kostnadsandel 1 8,0 % 8,0 % Combined ratio 1 82,8 % 80,4 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 69,5 % 67,8 % Kundebevaringsandel 2 91,4 % 91,0 % SKADEFORSIKRING COMMERCIAL DANMARK 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 6 921,6 5 972,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -4 945,5 -4 131,3 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -761,2 -640,6 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 1 214,8 1 200,6 Gjenforsikringspremier -223,6 -182,7 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 55,3 37,5 Resultat fra forsikringstjenester 1 046,5 1 055,4 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 135,5 26,7 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 102,4 141,7 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -30,7 -22,1 Diskonteringseffekt 258,8 270,8 Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK) 1 4 437,3 3 896,1 Skadeprosent, brutto 1 71,5 % 69,2 % Netto gjenforsikringsandel 1 2,4 % 2,4 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 73,9 % 71,6 % Kostnadsandel 1 11,0 % 10,7 % Combined ratio 1 84,9 % 82,3 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 73,0 % 73,2 % Kundebevaringsandel 2 86,0 % 87,7 % 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 168 RESULTATGJENNOMGANG SKADEFORSIKRING SVERIGE Forsikringsresultatet økte med 69,7 prosent, drevet av en forbedret skadeprosent, lavere driftskostnader og høyere forsikringsinntekter. Vanskelige værforhold i første kvartal påvirket resultatet negativt, med en innvirkning på mot- orskader anslått til 11,9 millioner kroner (0). Forsikringsinntektene økte med 6,1 prosent, eller 3,7 prosent målt i lokal valuta, noe som gjenspei- ler pris- og volumøkninger i både Commercial- og Privatporteføljen. Eiendoms- og helseforsik- ring i næringslivsporteføljen, privatporteføljen eiendoms- og betalingsbeskyttelsesforsikring, og motor i næringslivsporteføljen, var hoveddriver- ne bak veksten. Forsikringsinntektene for privat bilforsikring falt på grunn av pristiltak. Kundebevaringsgraden var stabil. Skadeprosenten bedret seg med 2,8 prosent- poeng, drevet av en forbedret underliggende frekvensskadeprosent og endring i risikojustering. Lavere avviklingsgevinster, lavere diskonterings- effekt og større stortap bidro negativt. Den underliggende frekvensskadeprosenten bedret seg med 5,3 prosentpoeng. Justert for værrelaterte motorskader i første kvartal 2024 forbedret den underliggende frekvensskadepro- senten seg med 5,9 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av bil- og eiendomsforsikring i begge porteføljer, og privat helseforsikring. Forbedrin- gen reﬂekterer en forbedret risikoseleksjon og prisingstiltak. Privat betalingsforsikring og helse i næringslivsporteføljen viste lavere lønnsomhet. Kostnadsandelen forbedret seg med 1,4 prosent- poeng, hovedsakelig drevet av økte forsikringsinn- tekter og kostnadseffektiviseringstiltak. SKADEFORSIKRING SVERIGE 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 1 996,7 1 882,3 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -1 504,2 -1 536,5 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -299,2 -308,2 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 193,3 37,6 Gjenforsikringspremier -26,4 -19,7 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 54,1 112,4 Resultat fra forsikringstjenester 221,0 130,2 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 40,0 29,9 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 77,5 116,4 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 11,3 7,6 Diskonteringseffekt 66,6 78,8 Forsikringsinntekter i lokal valuta (SEK) 1 1 962,1 1 891,7 Skadeprosent, brutto 1 75,3 % 81,6 % Netto gjenforsikringsandel 1 -1,4 % -4,9 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 73,9 % 76,7 % Kostnadsandel 1 15,0 % 16,4 % Combined ratio 1 88,9 % 93,1 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 76,4 % 81,7 % Kundebevaringsandel 2 79,3 % 79,0 % 1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APMer er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.no/rapportering 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før Gjensidige årsrapport / Årsberetning 169 RESULTATGJENNOMGANG PENSJON Resultat før skatt ble 403,0 millioner kroner (106,1), drevet av et forbedret forsikringsresul- tat, økning i netto finansinntekter og i inntekter fra fondsvirksomheten. Resultat før skatt justert for endring i den kontraktsregulerte tjenestemar- ginen ble 812,8 millioner kroner (370,5). Forsikringsresultatet ble 71,7 millioner kroner (minus 67,6), noe som reﬂekterer justeringer for beste estimat for fremtidige forsikringsforpliktel- ser og overskuddsdeling i første kvartal, reduk- sjon av risikojusteringen i andre kvartal og høyere skadefrekvens for barnepensjonsforsikring i tredje kvartal. Styrkingen av avsetningene for bar- nepensjon og gjenforsikring i fjerde kvartal 2023 bidro også til forbedringen. Forsikringsresultatet utenom disse effektene var minus 48,7 millioner kroner (minus 6,1), og nedgangen reﬂekterer tap på kontrakter med forventet tap som regnskaps- føres umiddelbart, mens lønnsomme kontrakter regnskapsføres gjennom den kontraktsregulerte tjenestemarginen over tid. Forsikringsinntektene økte med 13,2 prosent, hovedsakelig på grunn av høyere forretningsvo- lum. Skadekostnadene gikk ned med 15,1 prosent som følge av reduksjonen i risikojusteringen i andre kvartal nevnt ovenfor. Driftskostnadene for forsikringer gikk ned med 4,4 prosent, hoved- sakelig som følge av nedskrivningen av det nye kjernesystemet i tredje kvartal 2023. Netto finansinntekter var 163,7 millioner kroner (60,7) som følge av høyere rentenivå i løpet av året. Administrasjonsgebyrene økte med 12,8 prosent som følge av vekst i antall tjenestepensjonsmed- lemmer på 12 817 til totalt 317 000. Forvalt- ningsinntektene økte med 19,1 prosent, drevet av en vekst i forvaltningskapitalen på 17,8 milliar- der kroner til 87,1 milliarder kroner. Andre kostna- der økte med 5,6 prosent, noe som reﬂekterer et høyere antall ansatte og høyere forretningsvolum som følge av veksten i tjenestepensjonsmedlemmer. PENSJON 2024 2023 Millioner kroner Forsikringsinntekter 523,4 462,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjeneste -366,3 -431,2 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -124 -129,7 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 33,1 -98,4 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 38,6 30,8 Resultat fra forsikringstjenester 71,7 -67,6 Netto inntekter fra investeringer 270,3 306,7 Forsikringskostnad tidsverdi av penger -384,5 -313,8 Endring i finansielle forutsetninger, Pensjon 277,9 67,7 Netto finansresultat 163,7 60,7 Administrasjonsinntekter 219,2 194,3 Forvaltningsinntekter 302,2 253,7 Andre kostnader -353,7 -335,1 Netto resultat fra forvaltning med investeringsvalg 167,7 113 Resultat før skattekostnad 403,0 106,1 Resultat før skattekostnade justert for endring i kontraktsregulert tjenestemargin, netto etter gjenforsikring 812,8 370,5 Tjenestepensjonsmedlemmer 317 105 304 288 Kapital til forvaltning 87 116 69 348 - hvorav investeringsvalgporteføljen 76 608 59 770 Verdijustert avkastning fripoliseporteføljen (IFRS 4) 2 4,0 % 1,2 % Egenkapitalavkastning (IFRS 4) 3 21,3 % 1,8 % Solvensmargin 4 142,2 % 129,7 % ¹ Bokført avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Realisert avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4. 2 Verdijustert avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Total avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4. 3 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 4 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 170 RESULTATGJENNOMGANG FORVALTNING AV INVESTERINGSPORTEFØLJEN Konsernets investeringsportefølje omfatter alle finansielle investeringer i konsernet, med unntak av pensjonssegmentet. Investeringsporteføljen består av to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje, og alle investeringer verdsettes til virkelig verdi. Sikringsporteføljen skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger, målt i tråd med solvenskrav. Den er investert i rentebæ- rende instrumenter som durasjonsmessig og va- lutamessig er tilpasset avsetningene. Hensikten med den frie porteføljen er å bidra til konsernets resultater. Investeringene består av ulike aktiva- klasser, som reﬂekterer konsernets kapitalisering, risikokapasitet og risikoappetitt. Resultater fra bruk av derivater for taktiske formål og risikostyringsformål er tilordnet de respektive aktivaklassene. Valutaeksponering knyttet til ren- tebærende investeringer blir generelt sikret 100 prosent, med et tillatt avvik på +/- 10 prosent per valuta. Valutarisiko knyttet til aksjer kan sikres mellom 0 og 100 prosent. SIKRINGSPORTEFØLJE Sikringsporteføljen utgjorde 39,2 milliarder kroner (36,4). Porteføljen hadde en avkastning på 4,0 prosent (4,5). Verdipapirer uten offisiell kre- dittvurdering utgjorde 7,3 milliarder kroner (6,1). Av disse var 6,0 prosent (9,4) utstedt av norske sparebanker, mens resten i hovedsak var utstedt av eiendomsselskaper, foretak og kommuner. Obligasjoner med kupong knyttet til utviklingen i de norske og danske konsumprisindeksene utgjor- de 2,2 prosent (2,4) av sikringsporteføljen FRI PORTEFØLJE Den frie porteføljen utgjorde 23,2 milliarder kroner (24,3). Avkastningen var 3,8 prosent (3,8). Rentebærende instrumenter Rentebærende instrumenter i den frie porteføljen utgjorde 19,6 milliarder kroner (20,6), hvorav obligasjoner med kort varighet utgjorde 10,0 milliarder kroner (8,2). Resten av porteføljen ble investert i norske og internasjonale obligasjoner (investment grade og high yield). Ved utgangen av året var gjennomsnittlig durasjon og avkastning i porteføljen henholdsvis om lag 1,4 år (1,7) og 4,6 prosent (4,5). Verdipapirer uten offisiell kre- dittvurdering utgjorde 5,7 milliarder kroner (4,3). Av disse var 6,6 prosent (12,9) utstedt av norske sparebanker, mens de resterende i hovedsak var utstedt av foretak og kommuner. Aksjeportefølje Samlet aksjebeholdning ved utgangen av året var 1,9 milliarder kroner (2,6), hvorav 1,0 milliarder kroner (1,5) var noterte aksjer og 1,0 milliarder kroner (1,1) private equity-fond (PE). Eiendom I årets siste kvartal investerte konsernet 1,1 mil- liarder kroner i næringseiendom. Eksponeringen består av to eiendommer i Oslo. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 171 RESULTATGJENNOMGANG Norge Sverige Danmark EU ellers USA Storbritannia Andre Norge Sverige Danmark EU ellers USA Storbritannia Andre Investment grade High yield Uten rating Industri Banker og finansinstitusjoner Stat og annen offentlig sektor Sikringsporteføljen Friporteføljen 0 20 40 60 80 100 49,4 % 9,5% 1,5% 11,5% 19,7% 1,8% 6,6% 47,2% 9,0% 34,5% 1,4% 3,1% 1,0% 4,0% GEOGRAFISK FORDELING SIKRINGSPORTEFØLJE VED UTLØPET AV 2024 GEOGRAFISK FORDELING RENTEINSTRUMENTER I FRI PORTEFØLJE VED UTLØPET AV 2024 KREDITTRATING RENTEINSTRUMENTER VED UTLØPET AV 2024 MOTPARTRISIKO RENTEINSTRUMENTER VED UTLØPET AV 2024 Sikringsporteføljen Friporteføljen 0 20 40 60 80 100 Prosent Prosent Sikringsporteføljen Sikringsporteføljen Friporteføljen Friporteføljen Gjensidige årsrapport / Årsberetning 172 RESULTATGJENNOMGANG INVESTERINGSPORTEFØLJEN RESULTAT Millioner kroner 2024 2023 Sikringsporteføljen 1 534,8 1 619,8 Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring -1 087,8 -1 012,1 Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring 207,3 -35,3 Netto finansresultat fra sikringsporteføljen 654,4 572,4 Friporteføljen 923,4 907,3 NETTO FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN 1 577,8 1 479,8 RESULTAT BALANSEFØRT VERDI 31.12 Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Sikringsporteføljen Rentebærende verdipapirer NOK 1 049,0 1 023,4 23 351,6 20 734,6 Rentebærende verdipapirer DKK 394,8 459,5 13 196,7 11 546,7 Rentebærende verdipapirer SEK 91 136,8 2 620,1 4 115,9 Sikringsporteføljen 1 534,8 1 619,8 39 168,4 36 397,1 Friporteføljen Rentebærende verdipapirer – kort løpetid 386,9 309,6 9 987,6 8 196,4 Globale investment grade-obligasjoner 433,5 307,9 8 664,7 10 623,9 Globale high yield-obligasjoner 49,9 98,7 428,8 639,5 Andre obligasjoner 88,1 156,4 508,3 1 155,5 Børsnoterte aksjer 1 147,2 156 975,7 1 492,4 Private equity-fond 15,5 41,9 966,9 1 118,0 Eiendom 11,1 1 125,5 Annet 2 -208,8 -163,2 533,7 1 105,4 Friporteføljen 923,4 907,3 23 191,3 24 331,1 FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN 3 YIELD OG DURASJON 2 458,3 2 527,1 62 359,7 60 728,2 1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater. 2 Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og finansrelaterte kostnader. 3 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 173 RESULTATGJENNOMGANG YIELD OG DURASJON Yield (%) 31.12.2024 Durasjon (år) 31.12.2024 Sikringsporteføljen Rentebærende verdipapirer NOK 4,9 2,2 Rentebærende verdipapirer DKK 2,3 4,2 Rentebærende verdipapirer SEK 3,3 3,4 Sikringsporteføljen 3,9 2,9 Friporteføljen 4,6 1,4 Forsikringsforpliktelser skadeforsikring 3,5 AVKASTNING Prosent 2024 2023 Sikringsporteføljen Rentebærende verdipapirer NOK 4,7 5,1 Rentebærende verdipapirer DKK 3,2 4 Rentebærende verdipapirer SEK 2,6 3,5 Sikringsporteføljen 4,0 4,5 Friporteføljen Rentebærende verdipapirer – kort løpetid 4 3,5 Globale investment grade-obligasjoner 4,4 3,4 Globale high yield-obligasjoner 7,1 11 Andre obligasjoner 9,2 10,5 Børsnoterte aksjer 1 12,4 9,3 Private equity-fond 1,5 3,5 Eiendom 1,0 Annet 2 -36,7 -16,2 Friporteføljen 3,8 3,8 AVKASTNING PÅ INVESTERINGSPORTEFØLJEN 3 3,9 4,2 1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater. 2 Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og finansrelaterte kostnader. 3 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 174 RESULTATGJENNOMGANG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen. STYREANSVARSFORSIKRING Gjensidige Forsikring ASA har tegnet styrean- svars- forsikring for konsernet og datterselskaper. Forsikringen dekker styrets og daglig leders retts- lige personlige erstatningsansvar for økonomisk tap som forårsakes i utførelsen av deres verv i selskapet. ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER/ REGULE- RING – SOLVENSPOSISJON Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmo- dell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen, og arbeider for å få Gjensidiges egen versjon av den partielle internmodellen godkjent. I november 2024 ble modellering av stormrisiko godkjent av Finanstilsynet, noe som medførte en betydelig reduksjon i kapitalkravet. Det jobbes videre med å få godkjent egen modellert korrela- sjon mellom markeds- og forsikringsrisiko, samt lavere kapitalkrav for både markedsrisiko og forsikringsrisiko. DISPONERING AV RESULTAT FØR ANDRE INN- TEKTER OG KOSTNADER Konsernets resultat utgjorde 5 180,7 millioner kroner (4 130,4). Styret har vedtatt en utbytte- politikk som danner grunnlaget for det utbytte- forslag som fremmes for generalforsamlingen. Styret foreslår at det utbetales 5 000 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2024. Dette tilsvarer 10,0 kroner per aksje, hvorav 9.00 kroner per aksje er basert på resultatet for 2024 og 1,00 krone per aksje som utdeling av overskuddskapi- tal. Det ordinære utbyttet tilsvarer en utdelings- grad på 88 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA. Gjensidiges kapitalisering tilpasses konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risiko- appetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet parallelt med høy kapital- disiplin som understøtter konsernets mål for egenkapital- avkastning. Morselskapets resultat før andre inntekter og kostnader på 4 728,4 millioner kroner foreslås disponert som følger: MILLIONER KRONER Foreslått utbytte 5 000,0 Overført til/(fra) bundne fond 123,3 Overført til/(fra) annen opptjent egenkapital -394,8 DISPONERT 4 728,4 Andre resultatkomponenter, som fremgår av resultatoppstillingen, inngår ikke i resultat- disponeringen. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 175 RESULTATGJENNOMGANG Fremtidsutsikter Finansielle mål 2025 2026 Combined ratio <84 % <82 % Kostnadsandel <14 % ~13 % Egenkapitalavkastning >22 % >24 % Solvensmargin 140-190 % 140-190 % Forsikringsresultat Konsern >7,5 milliarder kroner Danmark >DKK 750 millioner Dette er finansielle mål som ikke bør betraktes som veiledning for et bestemt kvartal el- ler år. Ekstraordinære forhold knyttet til vær, storskader og avviklingsgevinster eller -tap vil kunne bidra til en combined ratio som er over eller under målsatt årlig nivå. Gjensidige skal hjelpe kundene med å sikre trygge og gode liv hjemme, sikre pensjon, liv og helse og være den foretrukne samarbeidspartneren for mobilitetsløsninger. Å være tilgjengelig for kunde- ne våre når og hvor de forventer det, og sørge for at vi er relevante i alle kontaktpunkter med relevante produkter og tjenester, vil forbedre kundeopplevelsene, styrke lojaliteten og øke kjer- neforsikringssalget og lønnsomheten ytterligere. Konsernet vil søke å fortsette å ha en optimal produktmiks med fokus på vekst i privatmarkedet og markedet for små og mellomstore bedrifter, og å selge gjennom en omnikanalmodell med prefe- ranse for direkte kundedialog. Lønnsomhet vil bli prioritert fremfor vekst. Gjensidiges ambisjon er å være et ledende skade- forsikringsselskap i Norden. Konsernet prioriterer å ytterligere styrke sin unike posisjon i Norge og styrke lønnsomheten og veksten utenfor Norge. I tillegg vil konsernet legge vekt på å sikre fortsatt kapitaldisiplin, inkludert å levere attraktiv avkastning til aksjonærene. Bærekraftige valg og løsninger er grunnleggende forutsetninger for langsiktig verdiskaping. De tre viktigste priorite- ringene innen bærekraft er å bidra til et tryggere samfunn, bærekraftig skadebehandling og ansvar- lige investeringer. Gjensidige har et sterkt fokus på konsernets kjernevirksomhet, skadeforsikring, for å skape en felles retning, legge til rette for synergier, frigjøre stordriftsfordeler og realisere synergier, spesielt i Norge og Danmark. Konsernet vil fortsette å satse på lønnsom vekst, bygge videre på sin sterke posisjon i Norge, sam- tidig som det styrker sin tilstedeværelse utenfor Norge, med særlig fokus på lønnsom vekst i Danmark. Konsernet vil også søke samarbeiden- de og strategiske partnerskap på tvers av våre geografier. Den organiske veksten ventes over tid å være i tråd med den nominelle BNP-veksten i Gjensidiges markedsområder i Norden. Kontinuerlige investeringer i teknologi og data er nøkkelen til å redusere kostnader og oppnå økt funksjonalitet og ﬂeksibilitet. Dette er nødvendig for å muliggjøre mer ﬂeksibel partnerintegra- sjon og produktmodularitet. Lansering av neste generasjons tariffer, CRM og investeringer i nytt kjernesystem og IT-infrastruktur er viktig for å lykkes med å bli et analysedrevet selskap. Dette vil gi bedre kundeopplevelser og mer effektiv drift og skape tilstrekkelig innovasjonskapasitet. Gjensidige har lansert sitt nye kjernesystem i Privat Danmark og vil gradvis implementere det i andre deler av den danske virksomheten og andre geografier. Investeringen forventes å bli håndtert innenfor dagens mål for kostnadsforholdet. De nærmeste årene forventes det at Gjensidi- ges forretningsmodell og type markedsaktører i hovedsak vil være uendret. De økonomiske utsiktene internasjonalt er usikre. De nordiske økonomiene har et sterkt utgangs- punkt for å takle dagens volatilitet. Til tross for den høye usikkerheten, forventer ikke Gjensidige å se noen vesentlig innvirkning på etterspørselen etter forsikringsprodukter eller konsernets evne til å levere på sine forpliktelser overfor kundene. Konsernet har høye kapitalbuffere i forhold til interne risikomodeller, lovpålagte solvenskrav og målrating. Styret vurderer konsernets kapital- situasjon og finansielle posisjon som sterk. Å ligge i forkant av utviklingen i skadekostnadene er sentralt for å opprettholde god lønnsomhet og er høyt prioritert i Gjensidige. Gjensidige følger nøye med på utviklingen i de aktuelle markedene og har gjennomført planlagte prisøkninger og økte egenandeler. Konsernet vil fortsette å styrke tiltakene som anses nødvendige for å dempe økningen i skadekostnader. Combined ratio for konsernet og underliggende frekvensskadepro- sent for Privat og Commercial vil forbedres over tid som følge av betydelige pågående tiltak og disiplinert prioritering av fortjeneste fremfor volum. Kvartalsvise sammenligninger kan påvirkes av volatilitet i skadefrekvens og snittskade. Foku- set på operasjonell effektivitet er fortsatt høyt, inkludert tiltak for å kutte skadekostnader ved å realisere stordriftsfordeler og forbedre proses- ser gjennom deling av beste praksis på tvers av landegrensene. Styret har tillit til Gjensidiges evne til å levere so- lid inntjening og utbyttevekst over tid. De finansi- elle målene for 2025 og 2026 opprettholdes. Gjensidige årsrapport / Årsberetning 176 STYRETS OG DAGLIG LEDERS SIGNATUR Oslo, 14. februar 2025 Styret i Gjensidige Forsikring ASA Vibeke Krag Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Tor Magne Lønnum Styremedlem Hilde Merete Nafstad Styremedlem Geir Holmgren Konsernsjef Gisele Marchand Styreleder Ellen Kristin Enger Styremedlem Eivind Elnan Styremedlem Ruben Pettersen Styremedlem Gunnar Robert Sellæg Styremedlem Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem Gjensidige årsrapport / Årsberetning 177 {Regnskap} Del 5 Regnskap ÅRSREGN SKAP med noter Gjensidige årsrapport / Årsberetning 178 Regnskap Gjensidige Forsikring konsern REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING KONSERN Konsolidert resultatregnskap Millioner kroner Noter 2024 2023 Forsikringsinntekter 5 38 882,8 35 030,6 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 5 -28 983,0 -26 098,9 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 5, 6 -4 842,6 -4 876,3 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 4, 5 5 057,2 4 055,3 Gjenforsikringspremier 5 -993,6 -735,6 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 5 1 394,6 1 073,3 Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes 4, 5 401,0 337,7 Resultat fra forsikringstjenester 4 5 458,3 4 393,0 Resultat fra investeringer i tilknyttede foretak 11 -10,6 -76,6 Resultat fra og netto verdiendringer på investeringseiendom 14 10,6 Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler 1 948,8 2 483,3 Netto verdiendringer på investeringer (ekskl. eiendom) 677,8 675,2 Netto realiserte gevinster og tap på investeringer 554,3 -36,9 Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer -716,4 -402,3 Netto inntekter fra investeringer 8 2 464,6 2 642,8 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger -1 539,8 -1 365,4 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko 485,4 99,4 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger 67,5 39,6 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko -0,2 -67,0 Andre inntekter 9 1 853,0 1 618,8 Andre kostnader 6 -1 965,4 -1 856,9 Resultat før skattekostnad 6 823,4 5 504,3 Millioner kroner Noter 2024 2023 Skattekostnad 10 -1 642,7 -1 418,6 Resultat fra videreført virksomhet 4 5 180,7 4 085,8 Resultat fra avviklet virksomhet 29 -41,6 44,7 Resultat fra videreført og avviklet virksomhet 5 139,1 4 130,4 Resultat henførbart til: Eiere av morforetaket videreført virksomhet 5 182,1 4 087,1 Eiere av morforetaket avviklet virksomhet -41,6 44,7 Ikke-kontrollerende eierinteresser -1,4 -1,4 Sum 5 139,1 4 130,4 Resultat per aksje fra videreført og avviklet virksomhet, kroner (basis og utvannet) 28 10,01 8,11 Resultat per aksje fra videreført virksomhet, kroner (basis og utvannet) 28 10,10 8,02 Konsolidert oppstilling av totalresultat Millioner kroner Noter 2024 2023 Resultat fra videreført og avviklet virksomhet 5 139,1 4 130,4 Andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel 15 -62,0 -135,6 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet 10 15,5 33,9 Sum andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet -46,4 -101,7 Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet 418,9 450,2 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet 10 -66,2 -64,2 Sum andre inntekter og kostnader som senere bil bli omklassifisert til resultatet 352,7 386,0 Sum andre inntekter og kostnader fra videreført virksomhet 306,3 284,3 Sum andre inntekter og kostnader fra avviklet virksomhet 29 44,1 44,3 Sum andre inntekter og kostnader fra videreført og avviklet virksomhet 350,4 328,6 Totalresultat fra videreført og avviklet virksomhet 5 489,5 4 459,0 Totalresultat henførbart til: Eiere av morforetaket videreført virksomhet 5 487,5 4 371,4 Eiere av morforetaket avviklet virksomhet 2,6 89,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser -0,6 -1,4 Sum 5 489,5 4 459,0 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling Millioner kroner Noter 31.12.2024 31.12.2023 Eiendeler Goodwill 12 5 342,3 5 663,4 Andre immaterielle eiendeler 12 2 446,7 2 478,7 Investeringer i tilknyttede foretak 11 409,7 780,5 Eiendom, anlegg og utstyr 13 1 637,2 1 814,0 Investeringseiendom 14 1 113,0 Pensjonsmidler 15 289,9 181,2 Finansielle eiendeler Finansielle derivater 16 96,2 575,4 Aksjer og andeler 16, 17 2 771,6 3 437,4 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 16 65 038,7 62 761,6 Utlån 16 293,2 302,0 Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg 16, 18 76 607,8 59 769,8 Andre fordringer 16, 19 6 038,0 4 605,3 Kontanter og kontantekvivalenter 16 3 686,4 2 986,9 Andre eiendeler Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler 5 2 758,5 2 409,4 Eiendeler ved utsatt skatt 10 231,6 376,9 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 108,0 139,4 Eiendeler holdt for salg 29 2 617,6 Sum eiendeler 171 486,3 148 282,0 Oslo, 14. februar 2025 Styret i Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Noter 31.12.2024 31.12.2023 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 Annen egenkapital 23 577,5 21 796,1 Sum egenkapital henførbar til eierne av foretaket 26 007,4 24 226,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser 8,4 9,0 Sum egenkapital 20 26 015,8 24 235,0 Forsikringsforpliktelser Utstede forsikringskontrakter som er forpliktelser 5 53 219,4 51 723,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 63,1 66,6 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 16, 21 4 091,5 2 898,7 Finansielle derivater 16 522,5 398,6 Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 16, 18 76 607,8 59 769,8 Andre finansielle forpliktelser 16, 22 4 792,0 4 673,6 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 15 814,1 772,0 Leieforpliktelse 23 1 320,7 1 463,1 Andre avsetninger 22 603,2 551,7 Forpliktelser ved periodeskatt 10 1 073,6 1 000,8 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 95,3 45,1 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 22 602,2 683,6 Forpliktelser holdt for salg 29 1 665,2 Sum forpliktelser 145 470,5 124 047,0 Sum egenkapital og forpliktelser 171 486,3 148 282,0 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital Millioner kroner Aksjekapital Overkurs Aksjebasert betaling Fonds- obligasjoner Annen opptjent egenkapital Sum egenkapital henførbar til eierne Ikke- kontrollerende eierinteresser Sum egen- kapital Egenkapital per 31.12.2022 999,9 1 430,0 124,9 1 212,8 20 191,2 23 958,8 0,7 23 959,6 1.1.-31.12.2023 Totalresultat Resultat fra videreført og avviklet virksomhet (eiere av morforetakets andel) 76,1 4 055,7 4 131,8 -1,4 4 130,4 Sum andre inntekter og kostnader fra videreført og avviklet virksomhet 1,2 327,4 328,6 328,6 Totalresultat 1,2 76,1 4 383,1 4 460,4 -1,4 4 459,0 Transaksjoner med eiere Endringer knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser 9,6 9,6 Egne aksjer 0,0 -20,7 -20,7 -20,7 Utbytte -4 124,9 -4 124,9 -4 124,9 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 24,0 24,0 24,0 Fondsobligasjon 0,7 -0,7 Fondsobligasjon - betalte renter -71,6 -71,6 -71,6 Sum transaksjoner med eiere 0,0 24,0 -70,9 -4 146,3 -4 193,2 9,6 -4 183,6 Egenkapital per 31.12.2023 999,9 1 430,0 150,1 1 218,0 20 428,1 24 226,0 9,0 24 235,0 1.1.-31.12.2024 Totalresultat Resultat av videreført og avviklet virksomhet (eiere av morforetakets andel) 134,4 5 006,2 5 140,6 -1,4 5 139,1 Sum andre inntekter og kostnader fra videreført og avviklet virksomhet 1,2 348,3 349,5 0,9 350,4 Totalresultat 1,2 134,4 5 354,5 5 490,1 -0,6 5 489,5 Transaksjoner med eiere Egne aksjer 0,0 -24,7 -24,7 -24,7 Utbytte -4 374,7 -4 374,7 -4 374,7 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 24,6 24,6 24,6 Fondsobligasjon 797,9 -1,1 796,8 796,8 Fondsobligasjon - betalte renter -130,7 -130,7 -130,7 Sum transaksjoner med eiere 0,0 24,6 667,2 -4 400,5 -3 708,7 -3 708,7 Egenkapital per 31.12.2024 999,9 1 430,0 175,8 2 019,6 21 382,0 26 007,4 8,4 26 015,8 For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 20. Konsolidert oppstilling av kontantstrøm Millioner kroner 2024 2023 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter 55 974,0 48 171,4 Betalinger for inntrufne skader -29 954,5 -24 373,0 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas 188,1 -437,8 Utbetaling ved fraflytting av premiereserver -8 024,8 -5 597,4 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer -6 976,3 -5 961,6 Brutto mottatte leieinntekter fra investeringseiendom 2,6 Betalte driftskostnader investeringseiendom -10,0 Netto innbetalinger/utbetalinger ved salg/kjøp av investeringseiendom -1 078,3 Utbetaling til drift, inklusive provisjoner -4 551,4 -4 887,1 Mottatte driftsinntekter mobilitetstjenester ¹ 1 224,3 1 077,5 Betalte driftskostnader mobilitetstjenester ¹ -856,4 -885,6 Betalt skatt -1 470,5 -1 998,4 Netto andre innbetalinger/utbetalinger -235,2 -247,7 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 231,7 4 860,2 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak -27,9 -311,6 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler -419,7 -717,3 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -447,6 -1 028,9 Millioner kroner 2024 2023 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Utbetaling av utbytte -4 374,7 -4 124,9 Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter 975,7 358,5 Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer -24,7 -20,7 Betaling av leieforpliktelser -202,2 -189,4 Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser -39,2 -32,0 Netto betalinger ved utstedelse/innfrielse av fondsobligasjoner 796,8 Betalte renter fondsobligasjoner -130,7 -71,6 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -2 999,0 -4 080,1 Netto kontantstrøm 785,0 -248,8 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets begynnelse² 2 986,9 3 195,2 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg -78,4 Netto kontantstrøm fra videreført virksomhet 785,0 -248,8 Netto kontantstrøm fra avviklet virksomhet 5,0 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter -7,2 35,5 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets slutt² 3 686,4 2 986,9 1 Kontantstrøm relatert til bompengeinnkrevingsvirksomheten omfatter konsernets andel av innkrevde bompenger. 2 Inklusive bundet på skattetrekkskonto 132,5 135,8 Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 16. Noter 1. Generelle regnskapsprinsipper Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene. RAPPORTERINGSENHET Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2024 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland. Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE Samsvarserklæring Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2024, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2024, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven. Nye standarder anvendt OECD Pilar 2 - modellregelverk Gjensidige er omfattet av Pilar 2 regelverket som trådte i kraft 1. januar 2024. Reglene gjelder i hovedsak for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket er konsernet pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt. Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2024, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor. IFRS 18 Presentasjon og noteopplysninger i finansregnskap (utgitt 9. april 2024) Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og setter krav til presentasjon og noteopplysninger i finansregnskapet. I tillegg gjennomføres enkelte mindre endringer i andre relaterte standarder som blant annet IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. Formålet med endringene er å øke sammenlignbarheten og bedre kommunikasjonen i årsregnskapet. I resultatoppstillingen må inntekter og kostnader klassifiseres i en av fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering, skatt og avviklet virksomhet. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med IAS 1. Videre innføres det også krav om nye delsummer for driftsresultat og resultat før finansiering og inntektsskatt, i tillegg til eksisterende totalsum for resultat. For Gjensidige vil resultat fra forsikringstjenester representere driftsresultat. Skattekostnad og resultat fra avviklet virksomhet vil videreføres, mens øvrige resultatlinjer vil vurderes med hensyn til klassifisering innenfor finans, investering eller drift. Resultatet og totalresultatet vil ikke bli påvirket. Ledelsesdefinerte resultatmål er et nytt begrep, og er definert som en delsum av inntekter og kostnader som benyttes i offentlig kommunikasjon utenfor finansregnskapet, som reflekterer ledelsens resultatperspektiv for regnskapsenheten som helhet, og som ikke er definert eller spesifisert i IFRS. Vår foreløpige vurdering er at Gjensidige ikke vil ha ledelsesdefinerte resultatmål. Gjensidige vil fortsette å benytte den direkte metoden for kontantstrømoppstillingen. Som følge av at valgfriheten ved klassifisering av kontantstrømmer fra utbytte og renter i stor grad er fjernet vil klassifiseringen vurderes og eventuelt måtte endres. Standarden vil tre i kraft for perioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. Gjensidige planlegger ikke å implementere standarden på et tidlig tidspunkt. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Funksjonell valuta Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden. Presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta. For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet. Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten. All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt. Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterforetak Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikke-kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper. Transaksjoner eliminert ved konsolidering Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen. Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke- kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital. Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter. INNREGNING AV INNTEKTER Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer. Netto inntekter fra investeringer Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. 2. Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret. SKADEFORSIKRING Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) Kontantstrømmer for tegningskostnader For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode. Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden. Tapsbringende grupper For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter. Tidsverdi av penger Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger. Forpliktelser for inntrufne skader (LIC) Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier: produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5. Risikojustering Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikke- finansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene: det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten. RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 80 prosent og basert på ultimat risiko. Diskonteringsrenter Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring. Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor: 1 år 2 år 3 år 5 år 10 år NOK 4,51 % 4,24 % 4,21 % 4,09 % 4,03 % DKK 2,31 % 2,17 % 2,27 % 2,35 % 2,49 % SEK 2,38 % 2,37 % 2,41 % 2,51 % 2,73 % Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år. PENSJONSFORSIKRING Gjensidige bruker standard forutsetninger om biometrisk risiko i beregningene av estimerte kontantstrømmer for fremtidige utbetalinger. Dette inkluderer dødelighet, sannsynlighet for å bli ufør/frisk og sannsynlighet for å innvilge pensjon. Estimerte kontantstrømmer for ikke-rapporterte skader, IBNR, er beregnet ved bruk av standard aktuarielle metoder. Beste estimat Beste estimat representerer den påløpte forpliktelsen for forsikringstjenester i den resterende dekningsperioden. Denne forpliktelsen utgjør nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som er sannsynlighetsvektet. Disse kontantstrømmene inkluderer erstatningsbetalinger, pensjoner og fremtidige administrasjonskostnader, både for rapporterte og ikke-rapporterte tilfeller. De viktigste kildene til usikkerhet i beregningene er den risikofrie rentesatsen og hendelser innen forsikringssektoren. De økonomiske scenarioene konstrueres gjennom simuleringer basert på selskapets økonomiske scenario generator (ESG) modell. Beregningene av kontantstrømmene er gjennomført med en detaljert tilnærming. Inputen til disse beregningene kan grupperes i tre hovedkategorier: data relatert til forsikringsdekningene, reelle størrelser i regnskapsperioden samt finansielle og biometriske antagelser. Det finnes to sett med biometriske antagelser; realistiske antagelser og antagelser som samsvarer med tariffen under IFRS 4. De realistiske antagelsene anvendes for å sannsynlighetsvekte kontantstrømmene. Tariffen under IFRS 4 blir brukt for å beregne og fordele overskuddet fra fremtidige risikoresultater i samsvar med bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven (§ 3-14 og § 3-16). Tilordningen av avkastning i henhold til § 3-13 utgjør også en sentral del av de beste estimatene i beregningene av kontantstrømmene. For kontrakter som er "incurred-but-not-reported", tas det i bruk en teori som kalles "individual reserving" for å generere kontantstrømmer. Dette tillater kontinuerlige kontantstrømmer på kontraktsnivå som strekker seg gjennom hele perioden fra premiene betales inn til pensjonene er fullstendig utbetalt. Dette krever omfattende innsamling av data, og filen med informasjon om forsikringsdekningene inneholder mer enn 1,7 millioner rader for risikoproduktene knyttet til innskuddspensjonen. Risikojustering Pensjonsforsikring har utviklet en modell som er basert på statistiske metoder for å beregne usikkerheten, målt ved persentiler, i kontantstrømmene. Det beregnes en 80 prosent persentil for fordelingen av summen av framtidige utbetalinger. Modellen omfatter risikoer som uførhet, reaktivering, død og langt liv. Kontraktsregulert tjenestemargin Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM) representerer forventet fremtidig fortjeneste som ennå ikke er blitt innregnet i resultatet. CSM beregnes på grupper av kontrakter og amortiseres ved hjelp av dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle pensjonsutbetalinger fra regnskapsperiodens start. For en gruppe av kontrakter vil den del av CSM som frigjøres til inntektene i perioden, svare til forholdet mellom periodens utbetalinger og den totale summen av dekningsenheter, hvilket er i samsvar med kravene gitt i IFRS. CSM justeres ikke som følge av endringer i tidsverdien eller endringer i finansielle antagelser. De finansielle antagelsene viser til økonomiske scenarier representert ved avkastningskurver, som påvirker fremtidige tjenester gjennom regulering av pensjoner i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven. Endringer i CSM beregnes som en restverdi ved bruk av en "locked-in" diskonteringsrente og "locked-in" finansielle antagelser. Når effektene av endringer i tidsverdien og finansielle antagelser er isolert, gjenstår en restverdi som oppstår på grunn av andre endringer i fremtidige tjenester. Disse endringene kan relateres til forsikringshendelser, avvikling av avtaler, justeringer knyttet til overskuddsfordeling, endringer i kildedata, modellendringer og endringer i biometriske antagelser. Diskonteringsrenter Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer ved bruk av EIOPAs norske rentekurve, uten volatilitetsjustering. Illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger fra reservene. Diskonteringssatser brukt for neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer er oppført i tabellen nedenfor: 1 år 5 år 10 år 20 år 30 år EIOPA 4,23 % 4,00 % 3,93 % 3,81 % 3,70 % 3. Risiko og kapitalstyring INNLEDNING Gjensidiges kjernevirksomhet er skade- og helseforsikring, og en stor del av Gjensidiges risikoeksponering er derfor relatert til dette. Gjensidige er også eksponert for livsforsikringsrisiko gjennom virksomheten i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Finansiell risiko er også en vesentlig risiko for konsernet. I denne noten beskrives Gjensidiges virksomhetsstruktur og risikostyringssystem. Deretter gjennomgås de ulike risikoene og styringen av disse. Til slutt beskrives kapitalkravet for risikoene og kapitalstyringen. Gjensidige Forsikring ASA har inngått avtale om salg av ADB Gjensidige, hvor transaksjonen forventes gjennomført i slutten av 2025, og senest i begynnelsen av 2026. Alle tall i denne noten inkluderer tall for ADB Gjensidige ettersom risikoen knyttet til ADB Gjensidige inngår i konsernets risiko fram til transaksjonen er gjennomført. SYSTEMET FOR RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Figur 1 under viser en forenklet konsernstruktur for Gjensidige som inkluderer morselskapet Gjensidige Forsikring ASA og de mest vesentlige foretakene i konsernet. Som nevnt over er det inngått avtale om salg av ADB Gjensidige. Figur 1 – Forenklet konsernstruktur 1 1 Gjensidige Forsikring ASA har inngått avtale om salg av ADB Gjensidige, hvor transaksjonen forventes gjennomført i slutten av 2025, og senest i begynnelsen av 2026. Innkjøp og leverandøroppfølging av tjenester innen informasjons og kommunikasjonsteknologi utføres i hovedsak av det heleide datterselskapet Gjensidige Business Services AB. Gjensidige har i tillegg datterselskapet Gjensidige Mobility Group AS som jobber med tjenester for mobilitet. Dette inkluderer innkreving av bompenger og veihjelp gjennom datterselskapene Flyt AS og RedGo- selskapene. RISIKOSTYRINGSSYSTEMET Risikostyring i Gjensidige er en del av den totale virksomhetsstyringen og er organisert med utgangspunkt i en trelinje-modell. Figur 2 under viser de overordnede prinsipper for denne organiseringen, samt roller og ansvar. Figur 2 – Virksomhetsstyringssystemet i Gjensidige Forsikring konsern Styret har det overordnede ansvaret for at Gjensidige har etablert et effektivt og hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll, og skal påse at dette står i forhold til arten og omfanget av den virksomhet som drives. Styret vedtar den overordnet risikoappetitten for konsernets viktigste risikoområder, samt styrende dokumenter for alle risikotyper i Gjensidiges risikounivers. Styret har opprettet et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg og et risikoutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer. Revisjonsutvalget er et forberedende utvalg som skal overvåke den finansielle rapporteringsprosessen, effektiviteten av systemene for risikostyring og internkontroll, samt foretakets internrevisjon. Risikoutvalget er også et forberedende utvalg som skal vurdere konsernforetakenes evne til og ønsker om å ta risiko. Det skal sikre sammenheng mellom overordnet strategi, risikostyring og kapitalplanlegging. Begge utvalgene har som mål å styrke og effektivisere styrets diskusjoner. I tillegg bistår et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg styret i saker relatert til godtgjørelse. Gjensidige Forsikring ASA har etablert styrende dokumenter for hovedrisikoområdene. Konsernpolicyer skal vedtas av styret i hvert foretak i konsernet basert på lokal lovgivning. Konsernsjefen har et overordnet ansvar for å styre foretakets risiko. Dette innebærer å etablere og gjennomføre forsvarlig risikostyring og internkontroll, med et tydelig mandat og med bakgrunn i den risikoappetitt som styret fastsetter. Operasjonelt betyr dette at risikostyring skal benyttes som et effektivt og hensiktsmessig verktøy for å sikre at virksomheten håndterer og tilpasser seg de risikoer som kan påvirke evnen til å nå definert strategier og målsettinger. Konsernets kapitalstyringskomité er konsernsjefens rådgivende organ og skal vurdere og foreslå endringer i konsernets kapitalanvendelse, herunder behov for endringer i risikoappetitt, slik at finansielle og strategiske mål nås. Kapitalanvendelse inkluderer allokering av kapital (risikokapasitet) mellom produkter, selskaper, segmenter og investeringsaktiva, samt formell (egen-) kapital mellom legale enheter. Det er etablert et bærekraftsråd ledet av bærekraftsdirektør. Dette er et tverrfaglig organ som skal være en rådgiver for konsernledelsen, og som skal sikre en helhetlig, integrert og konsistent tilnærming til bærekraftsarbeidet i konsernet. Ansvaret for den daglige risikostyringen er delegert til de ansvarlige ledere som skal sørge for at det er etablert risikostyring og internkontroll innenfor sine ansvarsområder, og at aktuelle risikostyringsaktiviteter blir gjennomført og dokumentert. Videre skal den enkelte leder sørge for at risikoeiere utpekes og at det iverksettes nødvendige tiltak. Ulike typer av avvikshåndtering er også en sentral del av risikostyringen, og skal skje i henhold til etablerte rutiner. Hver enkelt ansatt skal innenfor sine områder medvirke til at virksomheten når sine mål, og bidra til risikostyring i tråd med etablerte retningslinjer og ved behov. Noen funksjoner slik som risiko-, compliance-, og sikkerhetskoordinatorer, hvitvaskingsansvarlig og funksjoner som vurderer kvalitet i salgs- og skadeoppgjørsfunksjoner er organisert som en del av førstelinjeorganisasjonen. Denne typen funksjoner har som en av sine hovedoppgaver å bistå med å ivareta risikostyring og internkontroll i konsernet. De ulike kontrollfunksjoner i andrelinje er organisert under Chief Risk Officer (CRO) i Gjensidige Forsikring ASA. CRO har det overordnede ansvaret for å etablere prosedyrer for risikostyring og internkontroll, rapportere risikoeksponeringer, samt overvåke de risikorammer som er vedtatt av styret. CRO har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjefen og styret. Andrelinje består av sentraliserte kontrollfunksjoner innenfor risikostyring, compliance, aktuar og konsernsikkerhet. Funksjonene skal bidra til utvikling og forvaltning av rammeverk for risikostyring og internkontroll i konsernet samt bidra til videreutvikling og forbedring av førstelinjens egne aktiviteter gjennom rådgivning og kontrolltiltak. Videre skal de identifisere og følge opp forhold som avviker fra ønsket utvikling. Uavhengighet til kontrollfunksjonene sikres ved at konsernsjefen ansetter ledere for andrelinjefunksjonene og bestemmer deres godtgjørelse. Ledere av andrelinjefunksjonene kan ikke avsettes uten samtykke fra styret. Deres lønn skal ikke være basert på Gjensidige Forsikring ASAs resultat. Ansvaret for all investeringsstyring er sentralisert i konsernets investeringssenter som er organisert under finansdirektøren. En kredittkomité for konsernet som ledes av finansdirektøren er etablert for å fastsette kredittgrenser for individuelle kredittgivere og generelle retningslinjer for motpartsrisiko. Funksjonen for overvåking og rapportering av finansavkastning og etterlevelse av rammer i finansforvaltningen er organisert under og rapporterer til CRO for å sikre en uavhengig oppfølging. Tredjelinjen utgjøres av konsernets internrevisjon. Konsernrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon, som skal overvåke og kontrollere konsernets prosesser for risikostyring, internkontroll og eierstyring. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret i Gjensidige Forsikring ASA. Figur 3 – Operasjonell struktur SKADEFORSIKRING Risikobeskrivelse Skadeforsikring omfatter både skade- og helseforsikringskontrakter. Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot skadeforsikringsrisiko i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum. Det gjøres rede for de viktigste risikokomponentene innenfor skadeforsikring nedenfor. Dette er reserverisiko, premierisiko og avgangsrisiko. Reserverisiko Reserverisiko er risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige til å dekke kostnader for skader som allerede har inntruffet. Reserverisiko reflekterer usikkerhet knyttet til utviklingen av følgende størrelser: • Størrelsen på faktiske erstatningskrav er høyere enn forventet (avsetning for rapporterte skader som ennå ikke er ferdig behandlet, «Reported But Not Settled claims», som forkortes til RBNS), • Erstatningskrav for inntrufne skader som ennå ikke er rapportert blir høyere enn forventet («Incurred But Not Reported claims», som forkortes til IBNR), • Erstatningsutbetalinger gjøres på et annet tidspunkt enn forventet. Erstatningsavsetning for skadesaker som er rapportert til foretaket, men ennå ikke utbetalt er satt enten av en skadebehandler eller automatisk, basert på relevant informasjon fra skademeldinger, takstmenn, lege- og spesialisterklæringer og informasjon om oppgjørskostnader for lignende skadesaker i tidligere perioder. Hovedtyper av metoder som benyttes til å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, som del av forpliktelse for inntrufne skader: • «Chain ladder»-metoder, der en benytter historiske data for å estimere hvor stor andel som hittil er betalt og meldt av de beregnede endelige erstatningskostnadene. • «Forventet skadeprosent»-metoder (f.eks. «Bornhuetter-Ferguson»), der en benytter Gjensidiges forventede skadeprosent for det aktuelle forsikringsproduktet til å estimere gjenstående erstatningsutbetaling. • Metoder der en benytter en kombinasjon av «Chain ladder» og «Forventet skadeprosent». En fordel med disse metodene er at man legger mer vekt på erfaringsdata når avviklingen av skadeåret er blitt sikrere. Valg av beregningsmetoder vil være avhengig av forsikringsprodukt og hvor mange års skadehistorikk som er tilgjengelig. I den utstrekning disse metodene er basert på data for historisk erstatningsutvikling blir det forutsatt at det historiske mønsteret for erstatningsutvikling vil fortsette i fremtiden. Det finnes årsaker til at dette ikke alltid vil være tilfelle, og i de tilfellene har man tatt hensyn til dette ved å modifisere parametere som inngår i modellene. Slike årsaker kan være: • Økonomiske trender, endringer i lovgivning, samfunnsmessig utvikling og sosial inflasjon (f.eks. endring i erstatningsnivå ved rettsavgjørelser) • Endringer i porteføljesammensetningen av forsikringsavtaler • Storskaders påvirkning Avsetninger for rapporterte skadesaker blir beregnet på bruttonivå, og det gjøres egne beregninger av beløp for gjenforsikringsandelen av erstatningskostnadene. Beregningen av IBNR er forbundet med mer usikkerhet enn beregning av erstatningskostnader for skadesaker som allerede er rapportert (RBNS), der man har informasjon om skaden. Det kan være slik at enkelte skader ikke blir kjent for sikrede før mange år etter hendelsen som gav opphav til erstatningskravet. Estimeringsusikkerhet er en iboende usikkerhet relatert til erstatningsavsetningene. Flere faktorer bidrar til denne usikkerheten og inkluderer utviklingen i skadefrekvens og gjennomsnittserstatning. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. I vintersesongen vil snø og kulde føre til økt skadefrekvens for motorvognforsikring. For forsikring av bygninger, inventar og løsøre vil kulde føre til økt skadefrekvens på grunn av frosne vannrør og økt bruk av elektrisk strøm samt fyring for oppvarming av hus. Mer varige endringer i skadefrekvensnivå kan oppstå for eksempel på grunn av endret kundeatferd og nye skadetyper. En varig endring i skadefrekvensnivå vil ha stor påvirkning på lønnsomheten. Når det gjelder for eksempel motorvognforsikring, vil en endring i skadefrekvensnivå på ett prosentpoeng øke skadeprosenten med tre til fire prosentpoeng basert på dagens erstatningsnivå. Erstatningsnivået påvirkes av skadeinflasjon, for eksempel gjennom utviklingen i konsumprisindeks og lønnsøkninger. Når det gjelder forsikring av bygninger, vil spesielt endring i byggekostnader påvirke erstatningsnivået. For personforsikringer deles porteføljen i to hovedgrupper, en med fast forsikringssum og en del med inflasjonsregulering av erstatningsbeløpene (i Norge: «G» - Folketrygdens grunnbeløp). Dette gjelder for eksempel yrkesskadeforsikring. Konsernet tegner yrkesskadeforsikring i Norge og Danmark. Lovgivningen for denne forsikringsbransjen er ulik i de to landene. I Norge dekker yrkesskadeforsikring både yrkesskade og yrkessykdom, mens i Danmark dekkes yrkessykdom gjennom en offentlig ordning. Erstatningsutbetaling i Norge gjøres kun ved engangserstatning, mens i Danmark kan erstatninger utbetales både som engangsbeløp og som annuitetsutbetalinger. Annuitetsutbetalingene beregnes på grunnlag av antagelser om dødelighet, rente og pensjonsalder. Erstatningsbeløpene for personskader påvirkes også av domstolsavgjørelser som kan medføre større økning i erstatningsnivå enn den generelle inflasjonen. Dette er også en betydningsfull faktor, siden disse skadene generelt har lang oppgjørstid. Tabellene under viser hvordan samlede skader i Gjensidige utvikler seg over tid. Tabell 1a – Analyse av erstatningsutvikling, skadeforsikring Millioner kroner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Sum Brutto Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 862,0 13 738,1 15 531,4 17 042,8 17 974,3 16 724,4 18 405,9 19 022,6 21 453,4 25 371,1 27 891,6 - Ett år senere 15 557,2 13 723,3 15 790,3 16 891,5 18 008,3 17 003,1 18 494,6 19 057,2 21 906,3 26 249,9 - To år senere 15 415,8 13 616,5 15 758,2 16 883,2 18 058,3 16 909,0 18 455,1 19 109,7 21 906,6 - Tre år senere 15 374,0 13 691,6 15 916,8 16 752,7 17 993,4 16 941,9 18 397,2 19 118,5 - Fire år senere 15 324,3 13 661,8 15 822,1 16 694,1 17 988,7 16 908,4 18 461,2 - Fem år senere 15 226,8 13 610,6 15 799,1 16 558,5 17 929,6 16 983,8 - Seks år senere 15 157,7 13 530,4 15 633,7 16 486,5 17 981,1 - Syv år senere 15 068,8 13 442,8 15 499,0 16 363,2 - Åtte år senere 14 986,2 13 350,6 15 423,5 - Ni år senere 14 835,6 13 315,5 - Ti år senere 14 783,2 Beregnet beløp per 31.12.2024 14 783,2 13 315,5 15 423,5 16 363,2 17 981,1 16 983,8 18 461,2 19 118,5 21 906,6 26 249,9 27 891,6 Totalt utbetalt hittil 14 325,2 12 831,6 14 809,5 15 777,3 17 139,8 15 945,5 17 013,0 16 935,9 18 464,4 20 349,8 14 966,5 178 558,5 Erstatningsavsetning 457,9 484,0 614,0 585,9 841,3 1 038,3 1 448,2 2 182,6 3 442,2 5 900,1 12 925,2 29 919,7 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og 6 457,6 skadebehandlingskostnader Diskontering -3 379,3 Risikojustering 1 915,3 Sum 34 913,2 Millioner kroner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Sum For egen regning Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 729,0 13 736,5 15 278,8 16 483,3 17 686,7 16 365,9 18 026,5 18 797,3 20 986,1 24 144,6 26 961,5 - Ett år senere 15 376,1 13 722,0 15 535,8 16 321,2 17 635,4 16 617,0 18 163,0 18 829,9 21 544,6 24 609,5 - To år senere 15 261,1 13 608,1 15 504,1 16 257,8 17 672,5 16 554,1 18 123,9 18 862,4 21 470,3 - Tre år senere 15 216,7 13 681,8 15 622,8 16 134,6 17 620,3 16 595,3 18 044,2 18 846,3 - Fire år senere 15 167,2 13 652,3 15 532,7 16 065,3 17 616,5 16 549,9 18 099,3 - Fem år senere 15 069,6 13 601,2 15 514,4 15 928,8 17 550,4 16 594,3 - Seks år senere 14 999,9 13 523,3 15 349,2 15 849,6 17 583,4 - Syv år senere 14 912,4 13 436,2 15 213,7 15 723,8 - Åtte år senere 14 829,8 13 344,1 15 129,5 - Ni år senere 14 677,5 13 292,9 - Ti år senere 14 612,9 Beregnet beløp per 31.12.2024 14 612,9 13 292,9 15 129,5 15 723,8 17 583,4 16 594,3 18 099,3 18 846,3 21 470,3 24 609,5 26 961,5 Totalt utbetalt hittil 14 171,8 12 808,9 14 526,9 15 156,9 16 750,4 15 641,4 16 704,3 16 752,5 18 203,0 19 921,1 14 435,7 175 072,9 Erstatningsavsetning 441,1 484,0 602,6 566,9 833,0 952,9 1 395,0 2 093,7 3 267,2 4 688,5 12 525,9 27 850,8 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og 6 603,2 skadebehandlingskostnader Diskontering -3 313,9 Risikojustering 1 853,4 Sum 32 993,6 Tabell 1b – Analyse av erstatningsutvikling, Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Sum Brutto Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 455,6 13 335,2 14 965,8 16 045,6 17 102,8 15 786,4 17 536,8 17 935,8 20 238,7 23 989,6 26 628,0 - Ett år senere 15 118,5 13 318,1 15 233,0 15 895,5 17 146,7 16 070,6 17 639,2 17 980,7 20 696,7 24 834,7 - To år senere 14 996,4 13 220,0 15 216,9 15 884,0 17 207,5 15 983,2 17 597,8 18 049,4 20 679,1 - Tre år senere 14 953,8 13 291,8 15 385,7 15 755,9 17 154,9 16 007,2 17 514,8 18 059,5 - Fire år senere 14 905,8 13 264,5 15 292,0 15 706,1 17 162,4 15 992,2 17 578,4 - Fem år senere 14 812,0 13 223,2 15 275,3 15 573,7 17 102,6 16 052,2 - Seks år senere 14 737,7 13 152,3 15 115,6 15 490,1 17 150,5 - Syv år senere 14 650,0 13 066,1 14 980,4 15 366,0 - Åtte år senere 14 568,1 12 972,4 14 906,3 - Ni år senere 14 415,2 12 917,2 - Ti år senere 14 341,5 Beregnet beløp per 31.12.2024 14 341,5 12 917,2 14 906,3 15 366,0 17 150,5 16 052,2 17 578,4 18 059,5 20 679,1 24 834,7 26 628,0 Totalt utbetalt hittil 13 930,5 12 451,6 14 297,7 14 817,3 16 324,5 15 058,4 16 185,0 15 898,3 17 339,4 19 050,0 13 948,1 169 300,8 Erstatningsavsetning 411,0 465,6 608,6 548,7 825,9 993,8 1 393,4 2 161,3 3 339,6 5 784,7 12 679,9 29 212,5 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader 6 561,0 Diskontering -3 267,8 Risikojustering 1 886,0 Sum 34 391,8 Millioner kroner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Sum For egen regning Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 330,7 13 335,2 14 716,6 15 514,0 16 822,7 15 455,5 17 177,2 17 722,2 19 819,8 22 963,2 25 746,5 - Ett år senere 14 986,4 13 317,8 14 982,1 15 363,9 16 788,2 15 719,8 17 336,6 17 768,2 20 403,0 23 419,5 - To år senere 14 869,2 13 215,3 14 966,0 15 307,0 16 837,0 15 666,6 17 295,3 17 813,8 20 332,2 - Tre år senere 14 826,7 13 287,2 15 094,7 15 186,4 16 795,8 15 690,6 17 204,6 17 798,3 - Fire år senere 14 778,6 13 259,9 15 005,0 15 118,6 16 803,3 15 671,8 17 258,1 - Fem år senere 14 684,9 13 218,6 14 993,0 14 986,3 16 739,7 15 716,2 - Seks år senere 14 610,5 13 149,8 14 833,4 14 902,6 16 771,1 - Syv år senere 14 524,0 13 063,7 14 698,2 14 773,0 - Åtte år senere 14 442,2 12 969,9 14 614,9 - Ni år senere 14 289,3 12 914,8 - Ti år senere 14 215,5 Beregnet beløp per 31.12.2024 14 215,5 12 914,8 14 614,9 14 773,0 16 771,1 15 716,2 17 258,1 17 798,3 20 332,2 23 419,5 25 746,5 Totalt utbetalt hittil 13 804,6 12 449,1 14 017,8 14 231,7 15 946,0 14 779,4 15 900,5 15 720,9 17 102,7 18 791,4 13 455,4 166 199,5 Erstatningsavsetning 411,0 465,6 597,2 541,3 825,1 936,7 1 357,5 2 077,4 3 229,5 4 628,1 12 291,2 27 360,6 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader 6 511,7 Diskontering -3 202,4 Risikojustering 1 825,4 Sum 32 495,4 Avviklingstid (gjennomsnittlig tid mellom skadetidspunkt og endelig erstatningsoppgjør) varierer sterkt mellom ulike typer forsikringsprodukter. Lang avviklingstid øker usikkerheten og medfører bl.a. at foretaket blir mer eksponert for inflasjon. Figur 5 viser durasjonen for ulike produkter. Figur 4 – Forventet utbetalingsmønster for forpliktelser for inntrufne skader per 31.12.2024 netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel for skadeforsikring Figur 5 – Durasjon for utvalgte produkter, Gjensidige Forsikring konsern Premierisiko Premierisiko gjelder fremtidig eksponering, fremtidige skader og tilhørende kostnader. Eksponering oppstår ved uavløpt risiko for kontrakter som allerede er tegnet (dvs. forpliktelse for resterende dekningsperiode) og fra fremtidige tegnede kontrakter. Premierisiko kan oppstå fra følgende faktorer: • Usikkerhet i premienivå • Usikkerhet i gjennomsnittsskade • Usikkerhet i skadefrekvens • Usikkerhet i tidspunkt for erstatningsutbetalinger • Usikkerhet i administrasjonskostnader. Avgangsrisiko Avgangsrisiko er definert som risikoen for tap forårsaket av lavere fornyelse av forsikringskontrakter enn forventet, det vil si at det er en økning i nivået av kunder som forlater foretaket. Gjensidige vurderer avgangsrisiko til å være begrenset for skade- og helseforsikringsvirksomhet, da hovedeffekten av høyere avgang kun vil være en reduksjon i fremtidig fortjeneste. Risikoeksponering Reserverisiko og premierisiko er begge vesentlige risikoer. Eksponering mot reserverisiko avhenger av størrelsen på erstatningsavsetningene og forventet tidspunkt for utbetaling av erstatningsavsetningene. En stor del av reserverisikoen er knyttet til forsikringsprodukter som er utsatt for personskade, hvor det tar lang tid å avgjøre skadens størrelse, for eksempel «Yrkesskadeforsikring», «Ansvarsforsikring for motorvogn» og «Forsikring mot inntektstap». Eksponering mot premierisiko uttrykkes best gjennom forfalte premier. For premierisiko er risikoeksponeringen i hovedsak knyttet til «Motorforsikring» og «Brannforsikring og annen skade på eiendom». Eksponering mot premierisiko og reserverisiko er vist i tabellene 2a og 2b. Avgangsrisiko bidrar kun marginalt til den totale risikoeksponeringen for både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA. Tabell 2a – Risikoeksponering, forfalte bruttopremier per segment, Gjensidige Forsikring konsern Forfalte bruttopremie Millioner kroner 2024 % 2023 % Skadeforsikring Privat 16 048,1 37,2 % 14 189,8 37,1 % Skadeforsikring Commercial 21 523,0 49,8 % 18 989,9 49,6 % Skadeforsikring Sverige 1 989,2 4,6 % 1 910,4 5,0 % Skadeforsikring Baltikum 1 874,3 4,3 % 1 722,1 4,5 % Pensjon 1 580,6 3,7 % 1 238,8 3,2 % Konsernsenter/reassuranse 181,5 0,4 % 238,8 0,6 % Sum 43 196,7 100,0 % 38 289,8 100,0 % Tabell 2b – Risikoeksponering, forsikringstekniske forpliktelser per segment, Gjensidige Forsikring konsern. Forsikringstekniske forpliktelser Millioner kroner 2024 % 2023 % Skadeforsikring Privat 11 130,8 22,0 % 11 233,5 23,5 % Skadeforsikring Commercial 25 902,2 51,2 % 23 772,6 49,7 % Skadeforsikring Sverige 2 544,1 5,0 % 2 696,2 5,6 % Skadeforsikring Baltikum 1 399,1 2,8 % 1 318,1 2,8 % Pensjon 9 031,3 17,8 % 8 616,1 18,0 % Konsernsenter/reassuranse 596,2 1,2 % 183,3 0,4 % Sum 50 603,7 100,0 % 47 819,9 100,0 % Forsikringstekniske forpliktelser for skadeforsikring består av forpliktelser for inntrufne skader, forpliktelser for gjenværende dekning og tapskomponenten for tapsgivende kontrakter. Forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring består av beste estimat for forpliktelsene. Forpliktelser for inntrufne skader er vist per land for å vise eksponering mot ulike valutaer med hensyn på finansielle effekter for forsikringsvirksomheten. Tabell 3 – Forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring Forpliktelser for inntrufne skader Millioner kroner 2024 2023 Norge 19 949,5 19 508,1 Danmark 9 892,1 8 701,3 Sverige 2 184,2 2 271,0 Baltikum 785,0 749,2 Konsernsenter/reassuranse 181,5 145,6 Sum 32 992,3 31 375,2 Risikokonsentrasjon Gjensidiges skadeforsikringsportefølje, målt ved brutto forfalt premie, er størst i Norge (67,3 %), men Gjensidige har også en betydelig del av sin forsikringsvirksomhet i Danmark (23,4 %), Sverige (4,8 %) og Baltikum (4,5 %). Risikokonsentrasjon er begrenset av diversifisering av risiko mellom land, produkter og segmenter. I tillegg er eksponeringen for store enkeltrisikoer begrenset. Tabellene 2 og 4 viser at Gjensidige har en veldiversifisert portefølje både mellom segment og mellom produkter. Tabell 3 viser forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring. Porteføljen består hovedsakelig av privatforsikring og forsikring til små og mellomstore bedrifter som begrenser risikokonsentrasjon. Det er etablert retningslinjer for å ha kontroll på risikokonsentrasjonen, for eksempel ved kjøp av tilstrekkelig reassuransedekning knyttet til hendelser som brann og naturskader. Tabell 4 – Forfalte bruttopremier per forsikringsprodukt, Gjensidige Forsikring konsern Forfalte Forfalte brutto-Prosent av brutto-Prosent av Millioner kroner premier 2024 total premier 2023 total Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling 2 628,7 6,1 % 2 272,9 5,9 % Forsikring mot inntektstap 2 081,1 4,8 % 1 906,3 5,0 % Yrkesskadeforsikring 1 916,0 4,4 % 1 698,0 4,4 % Motorvogn trafikkforsikring 3 919,9 9,1 % 3 513,8 9,2 % Øvrig motorvognforsikring 8 471,9 19,6 % 7 409,5 19,4 % Sjøforsikring, luftfart, transport 527,8 1,2 % 449,4 1,2 % Brannforsikring og annen skade på eiendom 14 474,1 33,5 % 12 935,5 33,8 % Ansvarsforsikring 1 627,9 3,8 % 1 433,1 3,7 % Assistanseforsikring 1 605,1 3,7 % 1 407,4 3,7 % Helseforsikring 2 235,4 5,2 % 2 137,3 5,6 % Øvrig skadeforsikring 1 946,7 4,5 % 1 752,1 4,6 % Mottatt ikke-proporsjonal gjenforsikring 181,5 0,4 % 135,6 0,4 % Pensjon - Kollektivporteføljen 553,4 1,3 % 347,4 0,9 % Pensjon - Investeringsvalgporteføljen 1 027,2 2,4 % 891,4 2,3 % Sum 43 196,7 100,0 % 38 289,7 100,0 % Styring av forsikringsrisiko Den overordnede målsettingen for styringen av forsikringsrisiko i Gjensidige er å sikre at risikonivået i konsernet ligger innenfor vedtatt risikoappetitt. Gjensidige har høy risikoappetitt innenfor kjerneområdet skadeforsikring i Norden og det viktige støtteområdet innskuddspensjon i Norge. Risikoappetitten er størst innenfor områder der Gjensidige har høy kunnskap og innsikt til å prise risiko riktig. Gjensidige har lav risikoappetitt for strukturell vekst innenfor andre forretningsområder eller i investeringer i virksomheter utenfor skadeforsikring. En egenregningsgrense spesifiserer det maksimale tapet Gjensidige Forsikring konsern er villig til å akseptere, og denne grensen gir føring på nivået for Gjensidiges reassuranseprogram. Maksimal egenregningsgrense er spesifisert i policy for styring av finansiell risiko vedtatt av styret. Reassuranse kjøpes for å beskytte selskapet mot store enkelthendelser som naturkatastrofer, store enkeltskader og kumulasjon av flere skader. Policy for forsikringsrisiko vedtatt av styret gir retningslinjer for grunnleggende prinsipper og ansvar for produkt- og tariffutvikling, risikoseleksjon og fastsettelse av vilkår og prising av risikoer. Detaljerte krav er videre spesifisert i ulike retningslinjer og instrukser innenfor de ulike forsikringsområdene. Divisjon for Analyse, Produkt og Pris i Gjensidige Forsikring ASA har det overordnede ansvaret for å følge opp kravene i policy for forsikringsrisiko på vegne av konsernet. Gjensidige har en sentralisert aktuaravdeling hvor sjefsaktuar i Gjensidige Forsikring ASA har det overordnede ansvaret for konsernets forsikringstekniske avsetninger. Dette sikrer at alle deler av organisasjonen bruker de samme prinsippene og modellene for beregning av forsikringstekniske avsetninger. Gjensidiges internmodell tar høyde for de ulike forsikringsproduktenes risiko og kapitalbehov, og benyttes til å bestemme langsiktige lønnsomhetsmål og til å fastsette reassuransestrategien. Risikoreduserende tiltak Gjensidige Forsikring ASA reduserer forsikringsrisikoen ved å kjøpe reassuranse som beskytter mot katastrofer (for eksempel stormskader) og store enkeltskader. Reassuranseprogrammet kjøpes hovedsakelig for å beskytte konsernets egenkapital. Gjensidige kjøper nesten utelukkende ikke- proporsjonal reassuranse med tilstrekkelig høy egenregning til kun å omfatte noen relativt få, store erstatningskrav. Datterforetakene er gjenforsikret av Gjensidige Forsikring ASA, og datterforetakets gjenforsikringseksponering er inkludert i gjenforsikringsprogrammet for Gjensidige Forsikring ASA. Maksimal egenregning per hendelse for konsernet, vedtatt av styret var 800 millioner kroner i 2024 og styret har besluttet å øke den maksimale egenregningen til 900 millioner kroner i 2025. Reassuranseprogrammet for både 2024 og 2025 er plassert innenfor disse rammene. Den generelle egenregningen per skade/skadehendelse er 100 millioner med unntak av for den første skaden hvor egenregningen er 200 millioner kroner. For katastrofehendelser som for eksempel naturskader er egenregningen 300 millioner kroner i 2025. Beløpene for egenregning er satt i lokal valuta NOK/DKK/SEK slik at faktisk egenregning i NOK avhenger av i hvilket geografisk område skaden skjer. For noen forsikringsrisikoer kjøper Gjensidige gjenforsikringsdekning som vil redusere egenregningen til under disse rammene. Beslutninger knyttet til reassuranseprogrammet er basert på analyser av eksponering, skadehistorikk, simuleringer fra Gjensidiges internmodell og Gjensidiges kapitalisering. Et generelt krav for alle reassurandører er kredittrating «A-» eller bedre av Standard & Poor's (eller tilsvarende fra andre ratingbyråer) ved inngåelse av kontrakt med Gjensidige. Risikosensitivitet Sensitivitetstester utføres for å vise hvordan ulike risikoer har innvirkning på inntekter eller kostnader i årets resultat og dermed på egenkapital ved årets utgang, se tabell 5. Combined Ratio (CR) angir lønnsomheten for forsikringsvirksomheten. Beregningene viser effekten av en endring på 1 prosent i CR, som kan skyldes både premierisiko og reserverisiko. Premierisiko knyttet til endringer i skadefrekvens og gjennomsnittsskade er også vist. Skatteeffekter er ikke inkludert i beregningene og det antas at det ikke vil være noe som dekkes av reassurandører. Endringer i inflasjonsforutsetninger vil hovedsakelig påvirke erstatningsavsetningene (reserverisiko). Tabell 5 – Potensielt tap basert på sensitivitetsanalyse for skadeforsikring Gjensidige Forsikring konsern Millioner kroner 2024 2023 Endring i CR (1 %-poeng) 402,1 361,6 Endring i skadefrekvens (1 %-poeng) 3 611,9 3 550,2 Endring i gjennomsnittsskade (+10 %) 2 267,9 2 079,4 Sensitivitetene utføres ved å stresse skadeforsikringsvirksomheten. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt. Endringer i sammensetningen av forsikringsporteføljen vil kunne påvirke effekten av endring i skadefrekvens og gjennomsnittsskade. LIVSFORSIKRING Risikobeskrivelse Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot livsforsikringsrisiko gjennom produkter solgt i Gjensidige Pensjonsforsikring AS (GPF). GPF har høy risikoappetitt innenfor kjerneområdet innskuddspensjon, moderat risikoappetitt innenfor kollektive risikodekninger og individuell uførepensjon og lav risikoappetitt innenfor kapitalkrevende og kompliserte produkter (fripoliser). For å beskrive livsforsikringsrisiko utdypes de viktigste komponentene nedenfor, og disse er: uførerisiko, opplevelsesrisiko, dødelighetsrisiko, katastroferisiko, avgangsrisiko og kostnadsrisiko. Uførerisiko Uførerisiko er risikoen for at flere enn forventet blir uføre, og/eller at færre enn forventet blir friske eller arbeidsføre, noe som vil øke pensjonsutbetalingene. Både individuelle og kollektive uføreprodukter eksponerer GPF for denne type risiko. Bortsett fra avgangsrisiko er uførerisiko den største forsikringsrisikoen for GPF. Opplevelsesrisiko Opplevelsesrisiko er risikoen for at dødeligheten blir lavere enn forventet. Lavere dødelighet vil resultere i høyere totale pensjonsutbetalinger for garanterte produkter. Foretaket kan ikke kreve ytterligere premier for kontraktsperioder som er inngått tidligere. Risikoen for foretaket er at de avsetningene som skal dekke alle fremtidige krav er utilstrekkelige. GPF er spesielt utsatt for opplevelsesrisiko knyttet til fripoliser, hvor GPF er ansvarlig for å betale en garantert ytelse fram til dødsfall, eller annet avtalt tidspunkt. Dødelighetsrisiko Dødelighetsrisiko er risikoen for at dødeligheten blir høyere enn forventet. Høyere dødelighet vil resultere i høyere pensjonsutbetalinger til etterlatte. GPF tilbyr dødelighetsdekninger som utløser pensjon til etterlatte ved forsikredes død. Disse er tilknyttet innskuddspensjon. I tillegg finnes det fripoliser som inkluderer dødelighetsdekninger. Dødelighetsrisikoen i GPF er lav, fordi det i begrenset grad selges forsikringspoliser som dekker dødelighetsrisiko. GPF har større eksponering mot opplevelsesrisiko, fordi pensjonsutbetalingene øker dersom dødeligheten er lavere enn forventet. Katastroferisiko Katastroferisiko er definert som risikoen for en umiddelbar økning i dødelighet grunnet en katastrofehendelse. Dødelighetsrisikoen er generelt lav, og scenarioet for katastroferisiko vil få svært liten innvirkning for GPFs portefølje. Avgangsrisiko Avgangsrisiko er risikoen for en endring i avgangsraten som medfører tap. For GPF vil økt avgang, det vil si, en økning i antall kunder som forlater foretaket, kunne medføre bortfall av fremtidige inntekter. Dette er hovedsakelig relevant i Solvens II-perspektivet, fordi Solvens II tar hensyn til forventet fremtidig fortjeneste. Avgangsrisiko reflekterer risikoen for en potensiell reduksjon av forventet fremtidig fortjeneste dersom kunder forlater foretaket. Avgangsrisiko er hovedsakelig knyttet til investeringsvalgporteføljen, og utgjør en viktig risiko for foretaket i Solvens II. Dersom et stort antall kunder skulle velge å forlate foretaket vil imidlertid effekten på kapitalposisjonen for konsernet være begrenset. Redusert forventet fremtidig fortjeneste vil føre til en reduksjon av tellende kapital, men motvirkes av et lavere kapitalkrav. Kostnadsrisiko Kostnadsrisiko er risikoen for at kostnadene er høyere enn forventet. Risikoen er knyttet til administrasjonsresultatet som er forventet administrasjonsinntekt minus de forventede utgiftene for hele levetiden til produktene som faller innenfor kontraktens grense. For noen produkter kan GPF ikke øke administrasjonsgebyret selv om utgiftene skulle øke (f.eks. fripoliser). For andre produkter kan GPF øke administrasjonsgebyret for fremtiden og dermed redusere tapene. Risikoeksponering GPF tilbyr flere uførepensjonsprodukter, og derfor er uførerisiko en vesentlig risiko. I tillegg er opplevelsesrisiko en betydelig risiko på grunn av fripoliseporteføljen. Hvis risiko måles etter Solvens II-prinsipper, så er avgangsrisikoen den dominerende risikoen. Dette er fordi det tas hensyn til forventet framtidig fortjeneste i Solvens II. Premie og forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring er vist i tabell 2a og 2b. Figur 6 – Utbetalingsmønster for forsikringstekniske forpliktelser relatert til livsforsikringsvirksomhet pr 31.12.2024, netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel Risikokonsentrasjon Livsforsikring består av forsikringspoliser i det norske markedet. Porteføljen består hovedsakelig av små og mellomstore bedriftskunder i hele landet og i ulike bransjer. Risikokonsentrasjonen anses derfor som begrenset. Styring av livsforsikringsrisiko Styring av livsforsikringsrisiko skjer som ledd i styring av forsikringsrisiko og er beskrevet i under «Styring av forsikringsrisiko». FINANSIELL RISIKO Risikobeskrivelse Finansiell risiko er risikoen for tap knyttet til endringer i makroøkonomiske forhold og/eller verdiendringer i finansielle eiendeler og forpliktelser. Gjensidige er eksponert for denne typen risiko gjennom konsernets investeringsaktiviteter. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring forvaltes separat. Finansiell risiko knyttet til skadeforsikring og livsforsikring er beskrevet hver for seg der det er aktuelt. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er delt i to: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske forpliktelser (der forsikringstekniske forpliktelser er basert på Solvens II-prinsipper uten risikomargin). Sikringsporteføljen er innrettet slik at eksponering mot rente og valuta er motsatt av eksponeringen i de forsikringstekniske forpliktelsene. Tilnærmingen sikrer at Gjensidiges eksponering mot rente og valuta reduseres. Sikringsporteføljen består i hovedsak av renteinstrumenter. Den frie porteføljen består av ulike eiendeler. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, samt konsernets risikoappetitt til enhver tid. 2024 2023 Mill. kroner Prosent Mill. kroner Prosent Sikringsportefølje Renteinstrumenter NOK 23 351,6 36,4 % 20 734,6 34,1 % Renteinstrumenter DKK 13 196,7 20,6 % 11 546,7 19,0 % Renteinstrumenter øvrige valutaer 4 367,9 6,8 % 4 115,9 6,8 % Sikringsportefølje 40 916,2 63,7 % 36 397,1 59,9 % Fri portefølje Renteinstrumenter - kort durasjon 10 077,4 15,7 % 8 196,4 13,5 % Investment grade obligasjoner 8 664,7 13,5 % 10 623,9 17,5 % High Yield obligasjoner 428,8 0,7 % 639,5 1,1 % Øvrige obligasjoner 508,3 0,8 % 1 155,5 1,9 % 1Noterte aksjer 975,7 1,5 % 1 492,4 2,5 % PE-fond 966,9 1,5 % 1 118,0 1,8 % Eiendom 1 125,5 1,8 % 2Annet 533,7 0,8 % 1 105,4 1,8 % Fri portefølje 23 281,0 36,3 % 24 331,1 40,1 % Investeringsportefølje totalt 64 197,3 100,0 % 60 728,2 100,0 % 1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond forvaltet eksternt. Risikoeksponeringen for aksjer er redusert med NOK 106,6 millioner ved bruk av derivater. 2 Posten inkluderer innskutt egenkapital i Gjensidige Pensjonskasse og hedgefond. Gjensidige Pensjonsforsikring AS forvalter flere porteføljer, inkludert en investeringsvalgportefølje, fripoliseportefølje, kollektivportefølje og selskapsportefølje. Gjensidige Pensjonsforsikring AS har ikke investeringsrisiko for investeringsvalgporteføljen. De andre porteføljene eksponerer foretakets egenkapital for risiko. Tabell 7 – Aktivaallokering Gjensidige Pensjonsforsikring AS ekskl. investeringsvalgporteføljen Millioner kroner 2024 2023 Renteinstrumenter - kort durasjon 1 579,6 1 466,8 Omløpsobligasjoner 8 577,0 7 427,8 Aksjer 43,2 10,0 Eiendom 308,4 673,8 Sum 10 508,1 9 578,4 Risikoeksponering Innenfor markedsrisiko er de største risikoene kredittmarginrisiko og aksjerisiko for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA. Beholdninger i datterforetak behandles generelt som aksjerisiko i Gjensidige Forsikring ASA, mens risikoen konsolideres i Gjensidige Forsikring konsern. Følgelig er aksjerisiko størst for Gjensidige Forsikring ASA. Det er også noe valutarisiko, mens renterisiko, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko har et lavt bidrag til total risikoeksponering. Kredittmarginrisiko Kredittmarginrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivået eller volatiliteten av kredittmarginen over den risikofrie rentekurven. Det er renteporteføljen som er utsatt for kredittmarginrisiko. Tabellene nedenfor viser fordeling av renteporteføljen per sektor og per ratingkategori ved utgangen av 2024 og 2023. Investeringer i rentefond er ikke inkludert i tabellene. Tabell 8 – Renteportefølje per sektor, ekskl. investeringsvalgporteføljen Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA 2024 2023 2024 2023 Statsobligasjoner mv. 27,8 % 25,9 % 27,1 % 25,5 % Foretaksobligasjoner mv. 69,8 % 71,4 % 70,3 % 71,7 % Strukturerte verdipapirer 0,5 % 0,6 % 0,3 % 0,3 % Sikrede verdipapirer 2,0 % 2,1 % 2,4 % 2,5 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 9 – Renteportefølje per ratingkategori, ekskl. investeringsvalgporteføljen Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA 2024 2023 2024 2023 AAA 38,2 % 34,5 % 41,1 % 36,1 % AA 10,0 % 15,6 % 8,9 % 15,9 % A 23,1 % 22,9 % 19,7 % 20,3 % BBB 7,8 % 9,5 % 7,0 % 8,2 % BB B CCC eller lavere Ingen rating 20,8 % 17,5 % 23,3 % 19,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Utstedere uten rating fra et offisielt ratingbyrå er i all hovedsak investeringer i den norske renteporteføljen. Dette er hovedsakelig investeringer i norske sparebanker, kommuner og obligasjoner med pant i eiendom. Aksjerisiko Aksjerisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på aksjer. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er aksjeeksponeringene i hovedsak investeringer i norske aksjer og internasjonalt diversifiserte fond, med størstedelen investert i utviklede markeder. Det er også investeringer i flere private equity-fond med hovedsakelig nordisk eksponering. Aksjeporteføljen har ikke betydelige eksponeringer i enkeltaksjer. De største aksjeeksponeringene er presentert i note 17. Eiendomsrisiko Eiendomsrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på eiendommer. For Gjensidige Forsikring konsern er eiendomseksponeringen per årsskiftet knyttet til investeringseiendom i Gjensidige Forsikring ASA, og portefølje bestående av investeringseiendom i kollektivporteføljen i GPF. Eiendomsporteføljen har sin største konsentrasjon innenfor kontor og næringseiendom i Oslo området. Renterisiko Renterisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i rentekurven eller rentevolatiliteten. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er renterisikoen liten som følge av at forfallet på renteporteføljen er tilpasset forsikringsforpliktelsene. For konsern er det ytterligere reduksjon i renterisiko som følge av at det er motsatt eksponering mot rente i henholdsvis skadeforsikring og livsforsikring. Sikringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten er ment å tilsvare Gjensidige Forsikring konserns forsikringstekniske forpliktelser for å redusere renterisikoen. Det er også noe renterisiko i den frie porteføljen. Tabellen under viser forfallsprofilen til renteporteføljen for skadeforsikring. Derivater er ikke inkludert i tabellen. Tabell 10 – Forfallsprofil (antall år) renteportefølje for skadeforsikring Millioner kroner 2024 2023 Forfall 0-1 17 879,2 16 752,0 1-2 11 551,6 11 228,2 2-3 10 371,3 7 675,2 3-4 5 060,7 6 790,6 4-5 3 860,0 3 136,7 5-6 2 946,3 2 070,0 6-7 763,5 2 082,7 7-8 1 922,4 812,2 8-9 811,9 2 269,9 9-10 1 045,4 800,4 >10 4 633,9 3 607,1 Sum 60 846,3 57 224,9 Gjensidige Pensjonsforsikring har fripoliser og andre produkter som garanterer en årlig avkastning. Rentenivået har steget det siste året, og det har gjort det mulig å investere i rentebærende papirer som gir tilfredsstillende avkastning. Det har imidlertid vært store endringer i rentenivået det siste året, og rentenivået vil påvirke forventet avkastning når det skal foretas nye investeringer. Ved et rentefall vil det bli vanskeligere å finne investeringer som gir tilstrekkelig avkastning for å oppnå den årlige avkastningsgarantien. Etter finanskrisen i 2008 har det vært arbeidet med å reformere oppsettet rundt IBOR (Interbank Borrowing Rates) og erstatte dette med andre referanserenter. Endringer i referanserenter vil kunne påvirke måling, sikringsbokføring og noteopplysninger hovedsakelig for finansielle instrumenter, samt diskontering av forsikringstekniske forpliktelser. Gjensidige har ikke finansielle instrumenter og produkter som prises med LIBOR som referanse, men er investert i lånefond i UK hvor LIBOR tidligere var referanserente. Nye referanserenter; SONIA (GBP) og SOFR (USD) er allerede implementert i markedet. Overgangen har stort sett gått problemfritt, siden markedsaktørene har blitt enige om standarder for innarbeidelse av de nye rentene i lånedokumentasjonen. Når det gjelder EURIBOR og de skandinaviske IBOR-rentene så ligger sannsynligvis en overgang til nye referanserenter lenger frem i tid. Det er ikke satt noen dato for overgang, men det kan være at endringen som er skjedd i de toneangivende markedene (USD og GBP) gjør at en overgang tvinger seg frem også her. I nye avtaler hvor enten NIBOR, STIBOR, EURIBOR eller CIBOR brukes som referanse innarbeides det formuleringer som tar høyde for en eventuell overgang til alternative referanserenter. Foreløpig er det ikke lagt noen plan om utfasing av NIBOR. Kontrollmekanismen rundt bankenes kvotering av NIBOR-renten er mer formalisert i forhold til det vi så i 2008. Heller ikke Eurolandene, Sverige eller Danmark har kommet med noen beslutning om utfasing av sine IBOR- renter. Gjensidige følger med på utviklingen. Risikoeksponeringen relatert til finansielle instrumenter og forsikringstekniske avsetninger som følge av overgangen er ansett å være lav. IBOR-reformen vil ikke endre risikostyringsstrategien. Valutarisiko Valutarisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakursene. Gjensidige Forsikring konsern tegner forsikring i Skandinavia og Baltikum, og har dermed forsikringsforpliktelser i de tilsvarende valutaene. Valutarisikoen, både på konsernnivå og foretaksnivå, er generelt sikret ved å ha investeringer i tilsvarende valuta som de forsikringstekniske avsetningene. Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risiko for mulige tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidige Forsikring konserns motparter og debitorer. Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er utsatt for motpartsrisiko gjennom investeringer i verdipapirer og derivater, bankinnskudd og gjennom fordringer fra mellommenn og reassuransekontrakter. Tabell 11 – Maksimal eksponering for kredittrisiko (motpartsrisiko) for forsikringskontrakter Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Forsikringskontrakter utstedt 1 998,8 1 680,6 1 907,8 1 607,6 Reassuransekontrakter 2 795,5 2 409,4 1 921,7 1 596,0 For utstedte forsikringskontrakter antas maksimal eksponering å være beløpet tapt dersom alle forsikringstakere sluttet å betale for forsikringskontrakten sin, selv om dette ikke er et scenario som noen gang vil skje i praksis. I et slikt scenario vil kontraktene bli kansellert, men Gjensidige vil fortsatt være erstatningsansvarlig i noen dager, hvor antall dager varierer for ulike land og ulike kontrakter. Maksimal eksponering er estimert basert på tapt premieinntekt for den perioden. For reassuransekontrakter antas maksimal eksponering å være det totale utestående beløpet, selv om det er svært lite sannsynlig at hele beløpet vil gå tapt. Mer enn 99 prosent av det utestående beløpet kommer fra reassurandører som har kredittkvalitet A eller bedre fra Standard&Poor’s eller tilsvarende kredittvurdering fra et annet ratingbyrå. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risiko for ikke å kunne foreta utbetalinger ved forfall eller behov for å realisere investeringer til høye kostnader for å foreta utbetalinger. For de fleste skadeforsikringsforetak er likviditetsrisikoen ganske begrenset. Premieinntekt er betalt på forskudd, og skadekrav utbetales senere. Fremtidige utbetalinger er ikke basert på kontraktsmessige betalingsdatoer, men når skader oppstår og hvor lang tid det tar å gjøre opp skader. Dette vil resultere i en positiv netto kontantstrøm under normale omstendigheter. Store nettoutbetalinger vil vanligvis bare oppstå som følge av oppkjøp eller rekapitalisering av datterforetak. I tillegg vil det kunne oppstå likviditetsbehov i forbindelse med marginutbetalinger for finansielle instrumenter. Dersom det oppstår en stor skade eller en katastrofehendelse, vil utbetalingene finne sted en gang etter hendelsen, og reassurandørene vil dekke det meste av kostnaden innen kort tid etter at betalingene er blitt gjort til fordringshaverne. I et ekstremt scenario kan reassurandører mislykkes i å overholde sine forpliktelser etter en katastrofehendelse. Gjensidige har en stor del av sine investeringer plassert i likvide midler som pengemarked og likvide obligasjoner. Gjensidiges likviditetsrisiko vurderes derfor å være svært begrenset. Likviditetsrisiko styres ved å ha et definert minimumskrav til likvide midler som til enhver tid skal være tilgjengelige ved behov. Det er i tillegg en konkret strategi for refinansiering av hybridkapital og likviditetsstyring knyttet til dette. Risikokonsentrasjon Risikokonsentrasjon knyttet til finansielle investeringer defineres som akkumulering av eksponeringer innenfor blant annet samme geografiske område og industrisektor. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er sektorkonsentrasjon av rentepapirer regulert av instruks for kreditteksponering. Instruksen definerer en rekke industrisektorer sammen med grenser for hver sektor for å sikre diversifisering i totalporteføljen. Den nåværende fordelingen av rentepapirer oppfyller kravene gitt i instruksen. Aksjeinvesteringene i Gjensidige Forsikring ASA er hovedsakelig investeringer i internasjonalt diversifiserte fond. Den største delen av investeringene er i utviklede markeder, sammen med investeringer i det norske markedet. Graden av diversifisering, både for sektor og geografisk konsentrasjon, er således avhengig av sammensetningen i fondsstrukturen. Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i sikringsporteføljen i Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er i hovedsak proporsjonal til forsikringstekniske avsetninger i de land hvor virksomheten foregår. Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i den frie porteføljen overvåkes ved å gjennomlyse investeringene i rentefond. Investeringene består av internasjonalt diversifiserte fond i aktivaklasser som investment grade, high yield og fond med konvertible obligasjoner. Hver debitor skal ha en ramme definert i kroner gjeldende samlet for Gjensidige Forsikring konsern. Retningslinjene for fastsettelse av konsernets kredittrammer er definert i instruks for kreditteksponering. Formålet er å sikre at konsernet ikke får en tapsrisiko som er høyere enn risikoappetitten. Det overvåkes løpende at eksponeringen holdes innenfor tillatt ramme. Porteføljen Renteinstrumenter – kort durasjon består i hovedsak av norske obligasjoner og sertifikater, som bidrar til at det holdes likvide midler i porteføljen. Styring av finansiell risiko Sikringsporteføljens primære formål er å understøtte forsikringsvirksomheten gjennom å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot svingninger i markedsvariable. Midler utover dette skal investeres for å bidra til at konsernets totale lønnsomhetsmål nås. Policy for styring av finansiell risiko er vedtatt av styret og gir rammer for allokering av investeringsmidler. Det er flere risikobegrensninger, både aggregert og på de ulike risikotypene og investeringene for å få en diversifisert investeringsportefølje. Det gjennomføres løpende en uavhengig overvåkning av investeringene for å sikre at de er innenfor satte rammer, og det er også løpende overvåkning av investeringene iht. krav for bærekraft. Risikoreduserende tiltak Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA bruker flere risikoreduserende tiltak. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og skal redusere renterisiko, valutarisiko og til en viss grad inflasjonsrisiko. Det er investert i rentepapirer med en varighet som er tilpasset varigheten til de forsikringstekniske avsetningene. En oversikt over andre risikoreduserende tiltak følger nedenfor. Sikring av valutarisiko For styring av valutarisiko er det definert egne rammer. I den løpende styringen for å holde eksponeringen innenfor de definerte rammene brukes derivater, hovedsakelig terminforretninger. Når det gjelder investeringer i utenlandske datterforetak og filialer er det implementert en strategi som tar sikte på å minimere effekter på overskuddskapital som følge av valutakursendringer. Dette gjøres ved hjelp av internlån mellom morforetaket og filial og bruk av terminer og/eller opsjoner. Sikring av aksjeeksponering Aksjeeksponeringen sikres til en viss grad ved bruk av salgsopsjoner og terminkontrakter. Motpartsrisiko – OTC derivater OTC derivater (over-the-counter derivater) er dekket av ISDA Masteravtaler, som angir standardvilkår som gjelder for alle transaksjoner som inngås mellom parter. Hovedavtalen gir partene mulighet til å begrense eksponeringen gjennom OTC handler på nettobasis. CSA (Credit Support Annex) avtalen er et juridisk dokument som definerer de regler som gjelder for sikkerhetsstillelse eller transaksjoner mellom motparter for å redusere motpartsrisikoen som oppstår ved bruk av derivater. Per 31. desember er det stilt NOK 519,4 millioner i sikkerhet for OTC derivater. Risikosensitivitet Sensitivitetsanalyser utføres på konsernnivå. Sensitivitetsanalysen viser den regnskapsmessige effekten på resultatet av ulike forhåndsdefinerte scenarioer. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt. Tabellen under viser effekten av de ulike sensitivitetene. Tabell 12 – Potensielt tap basert på forskjellige sensitiviteter Gjensidige Forsikring konsern Millioner kroner 2024 2023 Aksjekurser ned 20 % -487,9 -559,6 Renter opp 100 bp 167,4 203,6 Kredittspread opp 100 bp -1 582,9 -1 579,4 Eiendom ned 10% -143,4 -67,5 Inflasjon opp 100 bp -547,4 -501,7 Følgende forutsetninger gjelder for sensitivitetene: • Det potensielle tapet beregnes ved å beregne endringen i eiendeler basert på stressparameteren. For rente- og inflasjonssensitiviteter er også endringen i forpliktelser inkludert i beregningene. Det potensielle tapet beregnes basert på den umiddelbare effekten stresset vil ha på balansen, men inkluderer ikke potensielle effekter knyttet til fremtidige resultater. • Rentestress beregnes basert på 100 bps økning i hele rentekurven. Det inkluderer effekt på både eiendeler og forpliktelser. Effekten fra forpliktelsene motvirkes av effekten fra sikringsporteføljen. Mesteparten av effekten kommer fra endringer i obligasjonsverdier i den frie porteføljen. • Aksjerisikostresset på 20 prosent inkluderer stress på alle aksjer inkludert hedgefond, private equity og råvarer. • Kredittmarginstress er basert på 100 bps økning i kredittmarginer for alle obligasjoner, inkludert statsobligasjoner. • Eiendom stresses med 10 prosent. • Inflasjonsstresset er basert på 100 bps økning i hele inflasjonskurven. Mesteparten av tapet kommer fra økte forsikringsmessige forpliktelser. OPERASJONELL RISIKO Risikoen for at potensielle hendelser eller forhold kan oppstå og gi en økonomisk konsekvens og/eller negativ konsekvens for omdømme. Operasjonell risiko skyldes menneskelig feil, svakheter i systemer, feil i prosesser eller eksterne hendelser. To store komponenter av operasjonell risiko er compliance risiko og IT-risiko. Styring av operasjonell samt forretningsmessig- og strategisk risiko Den overordnede målsettingen med styringen av operasjonell og forretningsmessig- og strategisk risiko i Gjensidige er å sikre at risikonivået i konsernet ligger innenfor vedtatt risikoappetitt. Operasjonell risiko skal reduseres så langt som praktisk mulig innenfor de områder som antas å kunne påvirke Gjensidiges omdømme negativt. For annen operasjonell risiko skal en balansert tilnærming legges til grunn for effektiv og framtidsrettet drift. Styring av risiko gjøres gjennom å identifisere, analysere, evaluere, håndtere, overvåke og rapportere på de vesentlige risikoene. Overordnet risikoappetitt som gir føringer for hvilken risikostrategi som velges er vedtatt av styret. Risikoappetitten er videre operasjonalisert i en styrevedtatt risikomatrise. Det er denne matrisen som brukes i den årlige risikovurderingsprosessen, og i den løpende oppfølgingen som skjer for forretningsområdene og i datterforetakene. For å håndtere risiko på en effektiv måte er Gjensidige organisert med veldefinerte og klare rapporteringslinjer og ansvarsforhold. Utgangpunktet for identifisering av risikoer er etablerte målsetninger, aktiviteter, leveranser og vesentlige prosesser. Risikovurderingene gjennomføres årlig med en kvartalsoppfølging av de mest vesentlige risikoer for de ulike forretningsområder og datterforetak. Som en del av selskapets strategiprosess identifiseres og vurderes trender og scenarier knyttet til globalisering, teknologi, bærekraft og demografi og hvordan disse vil kunne påvirke konkurransebilde, rammebetingelser og risikobildet. Også disse risikoene blir identifisert, vurdert og prioritert av ledere og fagpersoner i henhold til etablert risikomatrise. Det er implementert regler for de tilfeller hvor risikonivået blir vurdert til å være for høyt. I slike tilfeller skal forretningsområder og datterforetak enten implementere risikoreduserende tiltak eller akseptere det aktuelle risikonivået. Disse beslutningene skal dokumenteres som en del av risikovurderingen. Resultatene fra de årlige og kvartalsvise risikovurderingene blir dokumentert og lagret i et dedikert dokumentasjonssystem. Det gjennomføres i tillegg til de operasjonelle og strategiske risikovurderingene også en særskilt «emerging risk»- prosess, hvor formålet er å identifisere og overvåke potensielle fremvoksende risikoer. «Emerging risks» blir også vurdert, rapportert og fulgt opp. FORRETNINGSMESSIG- OG STRATEGISK RISIKO Risikoen for økonomiske tap eller tapte muligheter på grunn av manglende evne til å etablere og gjennomføre forretningsplaner og strategier, fatte beslutninger, allokere ressurser eller respondere på endringer i omgivelsene. Styring av forretningsmessig- og strategisk risiko er beskrevet ovenfor. KLIMA- OG NATURRISIKO Klima- og naturrisiko er risiko for skader eller tap som følge av klima- og naturendringer og samfunnets respons på disse endringene. Klima- og naturrisiko vil kunne påvirke, og er en del av, både forsikringsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og forretningsmessig- og strategisk risiko. Gjensidiges forsikringsprodukter dekker skader som følge av værrelaterte hendelser innen flere områder. Selskapet gjennomfører derfor ulike analyser for å se hvordan klimaendringene kan påvirke skadeforløpet, både på kort og lang sikt. De siste årene har det vært en viss økning i værskader, som for eksempel styrtregn og flom. Dette er skader som materialiserer seg relativt raskt og skadeomfanget er kjent. For denne type hendelser vil også Norsk Naturskadepool ha en sentral rolle ved at erstatningskostnadene deles mellom selskapene etter markedsandel. For å være godt forberedt på de langsiktige konsekvenser av klimaendringene gjennomføres scenarioanalyser innen forsikrings- og investeringsvirksomheten ved behov. Gjensidiges klimarisikoregister oppdateres årlig og resultatet av gjennomførte analyser tas med inn i strategiarbeidet. Økonomisk konsekvens for Gjensidige av klimaendringene er vurdert som relativt begrenset. Dette er en følge av at forsikringskontraktene har ett års varighet og at ny informasjon raskt kan inngå i fastsettelse av fremtidige premie og vilkår. Både gjennom Norsk Naturskadepool og som følge av reassuransedekning for værrelaterte hendelser vil selv relativt store værrelatert hendelser ha en svært begrenset påvirkning på selskapets finansielle stilling. Ytterligere beskrivelse av klima- og naturrisiko og styring av denne er beskrevet i Bærekraftsrapporten kapittel «Klimaendringer» og «Ressursbruk og sirkulærøkonomi». KAPITALSTYRING Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning. Fremtidig overskuddskapital skal over tid utbetales til aksjeeierne. Målsatt sone for solvensmargin er mellom 140 prosent og 190 prosent. Dette målet gjelder både for den regulatorisk godkjente modellen (legalt perspektiv) og modellen med egen kalibrering (egen partiell internmodell). Solvensmarginnivåene skal støtte en A-rating fra Standard & Poor's, stabilisere regulære utbytter over tid, sikre økonomisk fleksibilitet til mindre oppkjøp og organisk vekst som ikke finansieres gjennom tilbakeholdt resultat, samt å gi en buffer mot regulatoriske endringer. Alle datterforetak vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene, så langt som mulig vil bli holdt i morforetaket Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet vil benytte seg av alle former for Tier 1 og Tier 2 kapital, inkludert ansvarlig lån, på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte og i tråd med de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter. Kravene til Gjensidiges kapital er vedtatt av styret i policy for styring av finansiell risiko. Kapitalstyringen følges opp av en egen avdeling underlagt CRO som påser at kravene gitt av styret etterleves. Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmodell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen, og arbeider for å få full godkjennelse av Gjensidiges egen versjon av den partielle internmodellen. I november 2024 ble modellering av stormrisiko godkjent av Finanstilsynet, noe som medførte en betydelig reduksjon i kapitalkravet. Det jobbes videre med å få godkjent egen modellert korrelasjon mellom markeds- og forsikringsrisiko, samt lavere kapitalkrav for både markedsrisiko og forsikringsrisiko. Gjensidige er godt kapitalisert og tilfredsstiller målsatt sone, både ved bruk av godkjent partiell internmodell og egen partiell internmodell. Konsernets solvensmargin ved utgangen av 2024 ble beregnet til å være: • 185 prosent basert på den godkjente partielle internmodellen. • 208 prosent basert på egen partiell internmodell. Kapitalsituasjonen er basert på Gjensidiges forståelse og tolkning av krav og premisser gitt i lov, forskrift og relevant regelverk. Figur 7 – Utvikling i kapital fra 2023 til 2024 Tellende kapital Tellende kapital til å møte solvenskapitalkravet er differansen mellom eiendeler og forpliktelser. I tillegg foretas justeringer for egne aksjer, foreslått utbytte og ansvarlige lån. Tabell 13 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Eiendeler minus forpliktelser i henhold til 21 466,8 20 049,9 21 055,1 19 586,5 Solvens II prinsipper Egne aksjer - 0,1 -0,1 -0,1 -0,1 Foreslått utbytte -5 000,0 -4 375,0 -5 000,0 -4 375,0 Ansvarlig lån 5 520,1 4 105,1 4 941,5 4 105,1 Basiskapital 21 986,8 19 779,9 20 996,5 19 316,5 Sum tellende kapital til å dekke 21 986,8 19 779,9 20 996,5 19 316,5 solvenskapitalkrav Tellende kapital er delt inn i tre kapitalgrupper i henhold til Solvens II-regelverket. Gjensidige har i hovedsak kapital i kapitalgruppe 1, som regnes for å være kapital av beste kvalitet. Av samlet tellende kapital fra kapitalgruppe 1 kommer 2 020 millioner kroner fra kapitalgruppe 1 med begrensninger. Dette er markedsverdien av obligasjon utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp 2 000 millioner kroner). Kapital i kapitalgruppe 2 for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA består av avsetning til naturskadekapital, risikoutjevningsfond og ansvarlig lånekapital. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Risikoutjevningsfondet er et bufferfond for livsforsikringsrisiko. Ansvarlig lånekapital består av obligasjoner utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp på 4 100 millioner kroner). Markedsverdien av disse lånene er 4 149 millioner kroner per 31. desember 2024. Tellende kapital i kapitalgruppe 2 kan utgjøre maksimalt 50 prosent av solvenskapitalkravet. 649 millioner kroner er ikke medregnet i tellende kapital for Gjensidige Forsikring konsern, mens tilsvarende tall for Gjensidige Forsikring ASA er 1 228 millioner kroner. Det er i 2024 utstedt tre nye lån, hvorav ett er i kapitalgruppe 1 og utgjør NOK 800 millioner, og to lån er i kapitalgruppe 2. Disse er på henholdsvis NOK 800 millioner og NOK 900 millioner. Det er også innfridd et lån i kapitalgruppe 2 hvor utestående beløp ved inngangen av året var NOK 504 millioner. Gjensidige har ikke kapital i kapitalgruppe 3. Detaljer om hybridkapital er spesifisert i note 21. Tabell 14 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav delt inn i kapitalgrupper Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Kapitalgruppe 1 16 040,0 14 435,2 15 681,2 14 024,6 Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger 2 020,4 1 193,4 2 020,4 1 193,4 Kapitalgruppe 2 5 946,8 5 344,7 5 315,4 5 291,8 Herav; Naturskadekapital 2 394,3 2 380,1 2 394,3 2 380,1 Risikoutjevningsfond GPF 52,8 52,8 0,0 0,0 Herav; Ansvarlig lån 3 499,7 2 911,7 2 921,1 2 911,7 Sum tellende kapital til å dekke 21 986,8 19 779,9 20 996,5 19 316,5 solvenskapitalkravet Tabell 15 – Tellende kapital til å dekke minstekapitalkrav delt inn i kapitalgrupper Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Kapitalgruppe 1 16 040,0 14 435,2 15 681,2 14 024,6 Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger 2 020,4 1 193,4 2 020,4 1 193,4 Kapitalgruppe 2 1 189,7 1 171,5 956,8 977,5 Sum tellende basiskapital til å dekke minstekapitalkravet / minimum konsolidert 17 229,7 15 606,7 16 637,9 15 002,1 solvenskapitalkrav konsern Regulatorisk kapitalkrav Regulatorisk kapitalkrav baserer seg på den godkjente partielle internmodellen. Solvenskapitalkravet er bygget opp for å ta høyde for ulike risikokilder. De viktigste risikoene for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern er skade-, helseforsikringsrisiko og markedsrisiko. Skade- og helseforsikringsrisiko er hovedsakelig knyttet til usikkerhet i forsikringsresultatet for det neste året (premierisiko), samt risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige (reserverisiko). Motpartsrisiko og operasjonell risiko bidrar også til kapitalkravet. Det oppstår en diversifiseringseffekt siden ikke alle risikoene vil inntreffe på samme tid. Kapitalbehovet er også justert for en fremtidig skattefordel som vil oppstå dersom et økonomisk tap tilsvarende størrelsen på kapitalkravet inntreffer. Denne skattefordelen kan bare innregnes dersom det er rimelig å anta at foretaket er i stand til å fortsette med sin virksomhet etter et slikt tap. Tabell 16 – Regulatorisk kapitalkrav Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Tellende kapital 21 986,8 19 779,9 20 996,5 19 316,5 Kapitalkrav for skade- og helseforsikringsrisiko 11 362,9 11 962,6 11 159,5 11 736,9 Kapitalkrav for livsforsikringsrisiko 2 498,6 1 969,5 0,0 0,0 Kapitalkrav for markedsrisiko 4 307,3 4 121,0 3 546,7 3 434,6 Kapitalkrav for motpartsrisiko 579,4 410,5 369,0 239,4 Diversifisering -4 574,1 -4 072,9 -2 344,2 -2 246,4 Basis solvenskapitalkrav 14 174,0 14 390,6 12 731,1 13 164,5 Operasjonell risiko 1 344,0 1 174,5 1 176,2 1 056,6 Tapsabsorberende evne tekniske avsetninger 0,0 0,0 0,0 0,0 Tapsabsorberende evne utsatt skatt -3 624,5 -3 648,1 -3 276,6 -3 360,1 Sum kapitalkrav 11 893,5 11 917,0 10 630,8 10 861,0 Solvensmargin 184,9 % 166,0 % 197,5 % 177,9 % Kapitalkravet reduseres fra 2023 til 2024 og skyldes i hovedsak følgende: • Forsikringsrisiko for skadeforsikring går ned fra forrige år. Kapitalkravet vokser som følge av vekst og endringer i valutakurs, mens reduseres som følge av at Finanstilsynet har godkjent modell for beregning av stormrisiko. Den godkjente stormmodellen bidrar med 1,3 milliarder kroner i redusert kapitalkravet. • Livsforsikringsrisiko øker hovedsakelig som følge av vekst. • Markedsrisiko øker hovedsakelig som følge av vekst i livsforsikring. I tillegg til solvenskapitalkravet er det definert et absolutt minimum kapitalbehov. Sistnevnte kalles minstekapitalkrav for foretak og minimum konsolidert solvenskapitalkrav for konsernet. Hvis kapitalen faller under dette nivået, vil det for foretaket eller konsernet være forbudt å fortsette virksomheten lenger. Minstekapitalkravet for Gjensidige Forsikring ASA er 4 783,8 millioner kroner som utgjør 45 prosent av solvenskapitalkravet. Før bruk av grensen på 45 prosent er minstekapitalkravet 7 078,1 millioner som utgjør 67 prosent av solvenskapitalkravet. Minimum konsolidert solvenskapitalkrav er summen av minstekapitalkravet for de juridiske enhetene som inngår i konsernet. Minimum konsolidert solvenskapitalkrav for Gjensidige Forsikring konsern er 5 948,5 millioner kroner, som utgjør 50 prosent av solvenskapitalkravet. Tabell 17 – Regulatorisk minstekapitalkrav Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 Tellende kapital til å dekke minstekapitalkravet / 17 229,7 15 606,7 16 637,9 15 002,1 minimum konsolidert solvenskapitalkrav konsern Minstekapitalkrav / minimum konsolidert 5 948,5 5 857,3 4 783,8 4 887,5 solvenskapitalkrav konsern Overskuddskapital 11 281,2 9 749,4 11 854,1 10 114,7 Minstekapitalkrav-margin 289,6 % 266,4 % 347,8 % 307,0 % Regulatoriske endringer Det er foreslått flere endringer i Solvens II-regelverket vedrørende beregningen av kapitalkrav og tellende ansvarlig kapital. Disse endringene forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på Gjensidiges kapitalposisjon, basert på Gjensidiges nåværende balanse. Det er vedtatt endringer i den norske naturskadeordningen gjeldende fra 1. januar 2025, der hensikten er at overskudd i naturskaderesultatet i en overgangsperiode skal benyttes til å bygge opp et eksternt fond. Overgangsordningen gjelder inntil det eksterne fondet er 4,0 milliarder kroner. 4. Segmentinformasjon REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SEGMENTINFORMASJON Virksomhetssegmentene fastsettes basert på Gjensidiges interne organisasjonsmessige ledelsesstruktur og den interne rapporteringsstrukturen til øverste beslutningstaker. I Gjensidige Forsikring konsern er konsernledelsen ansvarlig for å evaluere og følge opp segmentenes resultater og er definert som øverste beslutningstaker. Gjensidige rapporterer fire virksomhetssegmenter, som uavhengig følges opp av ledere som er ansvarlige for de respektive segmentene avhengig av hvilke produkter og tjenester som tilbys, distribusjons- og oppgjørskanaler, merkenavn og kundeprofiler. Identifikasjonen av segmentene baseres på at det finnes ledere per segment som rapporterer direkte til konsernledelsen/konsernsjef og som er ansvarlige for segmentresultatene under deres ledelse. Basert på dette presenterer Gjensidige følgende virksomhetssegmenter: • Skadeforsikring Privat • Skadeforsikring Commercial • Skadeforsikring Sverige • Pensjon Det ble i juli 2024 inngått avtale om salg av ADB Gjensidige. Fra og med juli 2024 er derfor ADB Gjensidige presentert som avviklet virksomhet, og vil heller ikke presenteres som et eget segment i Gjensidige-konsernet. Segmentinformasjonen som rapporteres inkluderer derfor ikke beløp for Baltikum. Se note 29 for ytterligere detaljer om ADB Gjensidige. Prinsipper for innregning og måling i Gjensidiges segmentrapportering baseres på regnskapsprinsippene etter IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet. Prisfastsetting mellom segmentene gjennomføres på armlengdes avstand. BESKRIVELSE AV SEGMENTENE Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. Skadeforsikring er inndelt i tre segmenter, basert på både type kunder og kundenes geografiske lokasjon. Pensjon leverer produkter og tjenester hovedsakelig til kunder i Norge. Skadeforsikring Privat Privatsegmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter og -tjenester til privatpersoner i Norge og Danmark, og håndterer salg og kundeservice. Distribusjonskanalene for Privat er kontorer, callsenter, internett og via partnere. Skadeforsikring Commercial Næringslivssegmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge og Danmark. I tillegg tilbys pensjon i det norske markedet i samarbeid med segment Pensjon. Segmentet håndterer salg og kundeservice. Commercial distribuerer produkter og tjenester på nett, via partnere, kontorer, callsenter, og eksterne meglere. Skadeforsikring Sverige Segment Sverige tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice. Sverige distribuerer produkter og tjenester på nett, callsenter, via partnere, i tillegg til eksterne meglere. Pensjon Pensjon tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder i Norge. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene. BESKRIVELSE AV SEGMENTENES INNTEKTER OG KOSTNADER Segmentinntekter defineres som forsikringsinntekter. Segmentkostnader defineres som forsikringskostnader og består av både erstatningskostnader og driftskostnader. Segmentresultat defineres som resultat fra forsikringstjenester for skadeforsikring og resultat før skattekostnad for segment Pensjon. 29 Segmentresultat/resultat før 2Segmentinntekter Forsikringskostnader Gjenforsikringskostnader Netto inntekter fra investeringer skattekostnad Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023 Skadeforsikring Privat 15 179,0 13 736,2 -12 671,7 -11 697,3 263,0 456,4 2 770,3 2 495,3 Skadeforsikring Commercial 20 988,3 18 667,5 -18 395,3 -15 710,8 868,9 586,7 3 461,8 3 543,5 Skadeforsikring Sverige 1 996,7 1 882,3 -1 803,4 -1 844,7 27,7 92,7 221,0 130,2 Pensjon 523,4 462,5 -490,3 -560,9 38,6 30,8 331,4 173,7 403,0 106,1 1Elimineringer mv. 195,4 282,0 -464,8 -1 161,5 -797,1 -828,9 1 033,8 937,6 -32,8 -770,8 Sum 38 882,8 35 030,6 -33 825,5 -30 975,3 401,0 337,7 1 365,2 1 111,3 6 823,4 5 504,3 1 Elimineringer mv. består av konserninterne elimineringer samt øvrige inntekter og kostnader som ikke er direkte henførbare til det enkelte segment, samt storskader på 659,3 millioner kroner (915,2). Renter på ansvarlig lån er inkludert i Netto inntekter fra investeringer. 2 Det er ingen betydelige inntekter mellom segmentene på dette nivået i 2024 og 2023. Geografisk fordeling av segmentinntekter Millioner kroner 2024 2023 Norge 27 474,7 24 941,0 Danmark 9 341,3 8 129,2 Sverige 2 066,7 1 960,4 Sum segmentinntekter 38 882,8 35 030,6 5. Forsikringskontrakter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023. En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontrakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter. Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller forventes å bli tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester. Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre. Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser, består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering. Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsikringskontrakter. Alle forsikringsfinansinntekter eller -kostnader presenteres i resultatet. Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022. SKADEFORSIKRING Porteføljer av forsikringskontrakter Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning: • Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur • På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene Gruppering av kontrakter/tapskontrakter Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid. Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning. Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter: • Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende • Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden. Innregning Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden. Målemetode For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. Det alt vesentlige av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene. Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster. Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester. Diskontering En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17. For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke. Risikojustering Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 80 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene. Persentilen på 80 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 80 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Persentilen på 80 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 88 prosent for ett-årsrisikoen. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten. Overgang Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene. PENSJONSFORSIKRING Porteføljer av forsikringskontrakter Gjensidige har tre hovedproduktgrupper innenfor virkeområdet til IFRS 17: fripoliser, tjenestepensjon og individuelle risikoprodukter. Fripoliser består av seks undergrupper, tilsvarende aktivaporteføljen de forvaltes i. Hver av porteføljene representerer ulike investeringsstrategier og aktivaallokering, med det formål å matche finansiell risiko og størrelse på porteføljene til garantiene på ansvarssiden. Risikoelementet i tjenestepensjonen består av innskuddsfritak som er obligatorisk i kontraktene, i tillegg til andre risikoprodukter, hvor uførhet er hoveddelen. Individuelle risikoprodukter består av uførepensjon og uførepensjon for barn. Valg av aggregeringsnivå er basert på homogene produktgrupper, som rapporteres til styret. Styring av produktene og styring av risiko og administrasjonsresultat har derfor vært avgjørende for den endelige inndelingen i porteføljer. Porteføljene er: • Fripoliser • Tjenestepensjon • Uførepensjon • Uførepensjon for barn Gruppering av kontrakter/tapskontrakter Tapskontrakttesten for valg av gruppering gjøres på hver kontrakt ved førstegangsinnregning. Testen sammenligner mottatt premie og oppfyllelseskontantstrømmer. Kontraktene er delt inn i en av følgende grupper: • En kontrakt klassifiseres som "lønnsom" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, halvannen av risikojusteringene og tidligere mottatte premier totalt sett er en nettogevinst på tidspunktet for førstegangsinnregning. • En kontrakt kalles "muligens tapsbringende" hvis den verken er klassifisert som "lønnsom" eller "tapsbringende". • En kontrakt klassifiseres som "tapsbringende" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, risikojustering og tidligere mottatte premier totalt sett er et nettotap på tidspunktet for førstegangsinnregning. Det forventes kontrakter i alle tre gruppene ved innregning. Innregning Kontrakter som er nye i løpet av perioden innregnes ved periodens slutt. Tapsbringende kontrakter blir innregnet som en forsikringstjenestekostnad. For lønnsomme kontrakter og kontrakter som ikke er tapsbringende avsettes det for CSM, som innregnes i takt med utbetaling av pensjoner. Målemetode Gjensidige har klassifisert alle forsikringskontraktene basert på at de oppfyller kravene for bruk av GMM. Fripolisene har garantert avkastning, og det er vurdert om kontraktene faller inn under definisjonen av Variable Fee Approach (VFA). For å kvalifisere for måling under VFA må Gjensidige forvente å betale forsikringstakeren et beløp som tilsvarer en betydelig andel av avkastningen på den virkelige verdien av de underliggende postene. I tillegg må Gjensidige forvente at en betydelig andel av en endring i beløpene som skal betales til forsikringstakeren vil variere med endringen i den virkelige verdien av de underliggende postene. Disse vilkårene er ikke oppfylt, og fripolisene vil derfor bli målt basert på GMM. Gjensidige har vurdert at fripolisene ikke har en investeringskomponent. Ved førstegangsinnregning og for etterfølgende målinger vil LRC for en gruppe kontrakter måles som summen av: • Kontantstrømmene for oppfyllelse, som omfatter: o Estimater av fremtidige kontantstrømmer o En justering for å reflektere tidsverdien av penger og den finansielle risikoen knyttet til fremtidige kontantstrømmer • En risikojustering for ikke-finansiell risiko • Den kontraktsregulerte tjenestemarginen (CSM) Salgskostnader fordeles på kontrakten på samme måte som for andre påløpte kostnader til forsikringstjenester. Diskontering Gjensidige har besluttet å bruke EIOPA-rentekurven uten volatilitetsjusteringer og illikviditetspremie, som diskonteringsrente. EIOPA-renten oppfyller nedenfra-og-opp-kravet i IFRS 17 og anses å være risikofri. Pensjonskontraktenes forpliktelser er i hovedsak langsiktige pensjoner, og EIOPA-kurven er basert på en ekstrapoleringsmetode som også gir svært langsiktige renter. Pensjonskontrakter: risikojustering Gjensidige har utviklet en egen modell for beregning av risikojusteringen ved bruk av BBA-modellen. Modellen er basert på modellene for kontantstrømmer, og tar hensyn til usikkerhet i beløp og tidspunkt på kontantstrømmene. Modellen er en persentiltilnærming (80 prosent), basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles ikke opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM) CSM er en komponent av den balanseførte verdien av forpliktelsen for en gruppe forsikringskontrakter som representerer det uopptjente overskuddet foretaket forventer å innregne etter hvert som tjenestene i forsikringskontrakten ytes. Den del av CSM som frigjøres til inntektene (revenue) i perioden svarer til forholdet mellom utbetalingen i perioden og den totale summen av kontraktens dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle utbetalinger fra starten av perioden. Fraregning For pensjonskontrakter gjelder dette for tjenestepensjon, hvor løpende pensjoner knyttet til en kontrakt går over til en annen pensjonsinnregning. Flytteverdien blir i så tilfelle behandlet som en utbetaling. Overgang Den modifiserte retrospektive tilnærmingen er brukt for alle pensjonskontrakter fra og med 31. desember 2016. Kontrakter før dette tidspunktet ble behandlet som «lik risiko» og har blitt tilordnet samme gruppe innenfor de aktuelle kohortene. De aktuelle kontraktene ble innregnet ved at kontraktenes beregnede avsetninger per 31. desember 2016 har blitt vurdert som kontraktenes markedsverdi. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022. RISIKOJUSTERING KONSERN Risikojusteringen for konsernet er summen av risikojusteringer for hver juridisk enhet, fratrukket risikojustering på intern gjenforsikring. Ettersom det er en diversifiseringseffekt mellom enhetene vil persentilnivået for risikojusteringen på konsernnivå være noe høyere for ultimat risiko og for ettårsrisiko. OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER 2024 2023 Millioner kroner Eiendeler Forpliktelser Netto Eiendeler Forpliktelser Netto Utstedte forsikringskontrakter Skadeforsikring 42 242,5 42 242,5 41 399,0 41 399,0 Pensjon 10 977,0 10 977,0 10 324,3 10 324,3 Sum utstedte forsikringskontrakter 53 219,4 53 219,4 51 723,4 51 723,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas Skadeforsikring 1 819,7 63,1 1 756,7 1 575,0 66,6 1 508,3 Pensjon 938,8 938,8 834,5 834,5 Sum gjenforsikringskontrakter som innehas 2 758,5 63,1 2 695,5 2 409,4 66,6 2 342,8 AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER Skadeforsikring - Norge Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 4 395,9 40,4 19 653,7 1 231,7 25 321,7 Overført i forbindelse med forpliktelser holdt for salg 223,2 14,5 237,8 Forsikringsinntekter -26 951,4 -26 951,4 Inntrufne skader 20 207,9 405,9 20 613,8 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 2 958,5 2 958,5 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader 223,8 -573,1 -349,2 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 12,8 12,8 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 610,8 31,2 642,1 Sum endringer i resultatregnskapet -26 951,4 12,8 24 001,0 -136,0 -3 073,5 Premier mottatt 27 389,3 27 389,3 Inntrufne skader betalt -20 585,3 -20 585,3 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -2 958,5 -2 958,5 Sum kontantstrømmer 27 389,3 -23 543,8 3 845,4 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 4 833,8 53,2 20 110,9 1 095,8 26 093,7 Skadeforsikring - Norge Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 4 174,0 26,6 17 638,6 1 118,3 22 957,6 Forsikringsinntekter -24 433,1 -24 433,1 Inntrufne skader 18 308,1 455,5 18 763,6 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 2 902,5 2 902,5 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -169,7 -382,0 -551,7 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 13,8 13,8 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 569,6 39,9 609,4 Sum endringer i resultatregnskapet -24 433,1 13,8 21 610,5 113,4 -2 695,4 Premier mottatt 24 655,0 24 655,0 Inntrufne skader betalt -16 692,9 -16 692,9 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -2 902,5 -2 902,5 Sum kontantstrømmer 24 655,0 -19 595,4 5 059,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 4 395,9 40,4 19 653,7 1 231,7 25 321,7 Skadeforsikring - Danmark Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 2 374,2 24,0 8 701,3 724,5 11 824,0 Forsikringsinntekter -9 341,3 -9 341,3 Inntrufne skader 6 935,8 206,0 7 141,8 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 1 113,6 1 113,6 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader 42,1 -340,6 -298,5 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -0,2 -0,2 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 260,7 16,1 276,8 Sum endringer i resultatregnskapet -9 341,3 -0,2 8 352,2 -118,5 -1 107,9 Premier mottatt 9 477,6 9 477,6 Inntrufne skader betalt -6 463,9 -6 463,9 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -1 113,6 -1 113,6 Sum kontantstrømmer 9 477,6 -7 577,4 1 900,1 Valutakursdifferanser 143,8 1,2 416,0 32,8 593,8 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 2 654,2 25,0 9 892,1 638,8 13 210,0 Skadeforsikring - Danmark Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 2 003,3 15,7 7 609,2 539,3 10 167,4 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 153,2 246,8 19,9 419,9 Forsikringsinntekter -8 129,2 -8 129,2 Inntrufne skader 5 810,3 196,4 6 006,7 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 1 498,7 1 498,7 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -92,9 -77,0 -170,0 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 7,4 7,4 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 286,9 12,3 299,2 Sum endringer i resultatregnskapet -8 129,2 7,4 7 503,0 131,7 -487,1 Premier mottatt 8 058,0 8 058,0 Inntrufne skader betalt -5 622,4 -5 622,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -1 498,7 -1 498,7 Sum kontantstrømmer 8 058,0 -7 121,2 936,8 Valutakursdifferanser 289,0 0,9 463,5 33,6 787,0 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 2 374,2 24,0 8 701,3 724,5 11 824,0 Skadeforsikring - Sverige Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 399,3 25,9 2 271,0 187,9 2 884,1 Forsikringsinntekter -2 066,7 -2 066,7 Inntrufne skader 1 640,8 33,1 1 673,9 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 1 606,5 1 606,5 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -60,4 -92,7 -153,1 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -22,3 -22,3 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 37,9 1,6 39,5 Sum endringer i resultatregnskapet -2 066,7 -22,3 3 224,8 -58,1 1 077,7 Premier mottatt 2 048,3 2 048,3 Inntrufne skader betalt -1 759,5 -1 759,5 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -1 606,5 -1 606,5 Sum kontantstrømmer 2 048,3 -3 365,9 -1 317,6 Valutakursdifferanser -0,1 0,2 54,4 2,4 56,9 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 380,8 3,8 2 184,2 132,2 2 701,0 Skadeforsikring - Sverige Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 346,3 15,3 2 028,1 345,1 2 734,8 Forsikringsinntekter -1 960,4 -1 960,4 Inntrufne skader 1 705,7 57,4 1 763,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 345,3 345,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -126,6 -245,8 -372,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 9,7 9,7 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 126,7 9,1 135,7 Sum endringer i resultatregnskapet -1 960,4 9,7 2 051,1 -179,3 -78,9 Premier mottatt 1 984,8 1 984,8 Inntrufne skader betalt -1 596,4 -1 596,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -345,3 -345,3 Sum kontantstrømmer 1 984,8 -1 941,8 43,0 Valutakursdifferanser 28,6 0,9 133,5 22,2 185,2 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 399,3 25,9 2 271,0 187,9 2 884,1 Skadeforsikring - Baltikum Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 548,3 20,6 749,2 52,7 1 370,9 Overført til forpliktelser holdt for salg -548,3 -20,6 -749,2 -52,7 -1 370,9 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skadeforsikring - Baltikum Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 463,5 27,9 598,4 43,2 1 133,0 Forsikringsinntekter -1 639,3 -1 639,3 Inntrufne skader 1 350,4 27,6 1 378,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 449,8 449,8 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -23,7 -21,6 -45,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -9,9 -9,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 24,7 1,0 25,7 Sum endringer i resultatregnskapet -1 639,3 -9,9 1 801,3 7,0 159,0 Premier mottatt 1 693,5 1 693,5 Inntrufne skader betalt -1 236,8 -1 236,8 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -449,8 -449,8 Sum kontantstrømmer 1 693,5 -1 686,6 6,9 Valutakursdifferanser 30,7 2,6 36,1 2,6 72,0 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 548,3 20,6 749,2 52,7 1 370,9 Skadeforsikring - Totalt Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 7 717,7 110,9 31 375,2 2 195,3 41 399,0 Overført til forpliktelser holdt for salg -548,3 -20,6 -526,0 -38,2 -1 133,1 Forsikringsinntekter -38 359,4 -38 359,4 Inntrufne skader 28 770,8 644,1 29 414,9 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 4 718,6 4 718,6 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader 217,9 -1 006,4 -788,5 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -9,7 -9,7 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 903,5 48,7 952,1 Sum endringer i resultatregnskapet -38 359,4 -9,7 34 610,7 -313,6 -4 072,0 Premier mottatt 38 879,9 38 879,9 Inntrufne skader betalt -28 724,3 -28 724,3 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -4 718,6 -4 718,6 Sum kontantstrømmer 38 879,9 -33 442,8 5 437,1 Valutakursdifferanser 178,9 1,4 393,4 37,8 611,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 7 868,7 82,1 32 410,4 1 881,3 42 242,5 Skadeforsikring - Totalt Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 6 984,6 85,5 27 878,0 2 045,7 36 993,8 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 153,2 246,8 19,9 419,9 Forsikringsinntekter -36 162,0 -36 162,0 Inntrufne skader 27 174,5 736,9 27 911,4 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 5 196,4 5 196,4 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -412,8 -726,5 -1 139,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 21,0 21,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 1 007,8 62,3 1 070,1 Sum endringer i resultatregnskapet -36 162,0 21,0 32 965,9 72,7 -3 102,4 Premier mottatt 36 391,2 36 391,2 Inntrufne skader betalt -25 148,6 -25 148,6 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -5 196,4 -5 196,4 Sum kontantstrømmer 36 391,2 -30 345,0 6 046,2 Valutakursdifferanser 350,7 4,4 629,4 56,9 1 041,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 7 717,7 110,9 31 375,2 2 195,3 41 399,0 Forpliktelse for inntrufne Forsikring - Pensjon Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter Sum LRC kontantstrømmer Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 8 834,8 1 489,5 10 324,3 10 324,3 Forsikringsinntekter -523,4 -523,4 -523,4 Inntrufne skader 471,0 471,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 124,0 124,0 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -104,7 -104,7 -104,7 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 13,1 83,1 96,2 96,2 Sum endringer i resultatregnskapet -510,3 -21,6 -531,9 595,0 63,1 Premier mottatt 1 184,5 1 184,5 1 184,5 Inntrufne skader betalt -471,0 -471,0 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -124,0 -124,0 Sum kontantstrømmer 1 184,5 1 184,5 -595,0 589,6 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 9 509,1 1 467,9 10 977,0 10 977,0 Forpliktelse for inntrufne Forsikring - Pensjon Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter Sum LRC kontantstrømmer Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 8 023,1 1 447,4 9 470,4 9 470,4 Forsikringsinntekter -462,5 -462,5 -462,5 Inntrufne skader 404,2 404,2 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 129,7 129,7 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 27,0 27,0 27,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 206,6 15,1 221,7 221,7 Sum endringer i resultatregnskapet -255,9 42,2 -213,8 533,9 320,1 Premier mottatt 1 067,7 1 067,7 1 067,7 Inntrufne skader betalt -404,2 -404,2 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -129,7 -129,7 Sum kontantstrømmer 1 067,7 1 067,7 -533,9 533,8 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 8 834,8 1 489,5 10 324,3 10 324,3 Forsikring - Konsern Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 16 552,5 1 600,4 31 375,2 2 195,3 51 723,4 Overført til forpliktelser holdt for salg -548,3 -20,6 -526,0 -38,2 -1 133,1 Forsikringsinntekter -38 882,8 -38 882,8 Inntrufne skader 29 241,7 644,1 29 885,9 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 4 842,6 4 842,6 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader 217,9 -1 006,4 -788,5 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -114,4 -114,4 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 13,1 83,1 909,6 48,7 1 054,4 Sum endringer i resultatregnskapet -38 869,7 -31,3 35 211,8 -313,6 -4 002,8 Premier mottatt 40 064,4 40 064,4 Inntrufne skader betalt -29 201,4 -29 201,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -4 842,6 -4 842,6 Sum kontantstrømmer 40 064,4 -34 044,0 6 020,4 Valutakursdifferanser 178,9 1,4 393,4 37,8 611,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 17 377,8 1 549,9 32 410,4 1 881,3 53 219,4 Forsikring - Konsern Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 15 007,7 1 532,8 27 878,0 2 045,7 46 464,3 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 153,2 246,8 19,9 419,9 Forsikringsinntekter -36 624,6 -36 624,6 Inntrufne skader 27 578,7 736,9 28 315,6 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 5 326,1 5 326,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -412,8 -726,5 -1 139,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 48,0 48,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 206,6 15,1 1 007,8 62,3 1 291,8 Sum endringer i resultatregnskapet -36 418,0 63,2 33 499,8 72,7 -2 782,3 Premier mottatt 37 458,9 37 458,9 Inntrufne skader betalt -25 552,8 -25 552,8 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -5 326,1 -5 326,1 Sum kontantstrømmer 37 458,9 -30 878,9 6 580,0 Valutakursdifferanser 350,7 4,4 629,4 56,9 1 041,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 16 552,5 1 600,4 31 375,2 2 195,3 51 723,4 Gjenforsikring - Skadeforsikring Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24 -20,0 1 434,9 93,4 1 508,3 Overført til eiendeler holdt for salg 0,3 -223,3 -17,4 -240,3 Gjenforsikringspremier -1 044,7 -1 044,7 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 836,5 82,5 919,0 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 15,1 15,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 524,6 -117,7 406,9 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 68,0 0,0 68,0 Sum endring i resultatregnskapet -1 044,7 1 444,2 -35,3 364,1 Gjenforsikringspremier betalt 1 036,4 1 036,4 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -1 066,9 -1 066,9 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -15,1 -15,1 Sum kontantstrøm 1 036,4 -1 082,0 -45,5 Valutakursdifferanser -11,6 166,6 15,1 170,1 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24 -39,6 1 740,4 55,9 1 756,7 Gjenforsikring - Skadeforsikring Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 -20,4 538,5 38,0 556,2 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning -9,4 66,5 7,8 64,9 Gjenforsikringspremier -807,2 -807,2 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 943,3 60,5 1 003,8 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 27,3 27,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 82,7 -10,3 72,4 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 0,2 0,2 0,4 Sum endring i resultatregnskapet -807,2 1 053,6 50,4 296,7 Gjenforsikringspremier betalt 798,2 798,2 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -174,3 -174,3 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -27,3 -27,3 Sum kontantstrøm 798,2 -201,7 596,5 Valutakursdifferanser 18,8 -22,1 -2,7 -6,0 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 -20,0 1 434,9 93,4 1 508,3 Eiendel for resterende dekningsperiode Gjenforsikring - Pensjon Eiendel for inntrufne skader (AIC) (ARC) Tidsverdi av Uten fremtidige Millioner kroner tapskomponenter Tapskomponenter Målt under GMM kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24 776,0 0,7 54,4 3,4 834,5 Gjenforsikringspremier -34,0 -34,0 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 19,0 58,2 0,3 77,4 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 0,2 0,2 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 1,1 1,1 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring -6,2 -6,2 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader -0,7 -9,8 -10,5 Sum endring i resultatregnskapet -34,6 -6,2 19,2 48,3 1,4 28,1 Gjenforsikringspremier betalt 102,9 102,9 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -19,0 -19,0 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -0,2 -7,4 -7,7 Sum kontantstrøm 102,9 -19,2 -7,4 76,2 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24 844,2 -5,5 0,0 95,3 4,8 938,8 Eiendel for resterende dekningsperiode Gjenforsikring - Pensjon Eiendel for inntrufne skader (AIC) (ARC) Tidsverdi av Uten fremtidige Millioner kroner tapskomponenter Tapskomponenter Målt under GMM kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 653,9 25,0 53,4 4,3 736,6 Gjenforsikringspremier 54,8 54,8 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 17,9 7,4 0,4 25,7 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring -24,1 -24,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring -1,3 -1,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring -24,3 -24,3 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader -24,8 -24,8 Sum endring i resultatregnskapet 30,0 -24,3 -6,2 7,4 -1,0 6,1 Gjenforsikringspremier betalt 92,1 92,1 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -17,9 -17,9 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt 24,1 -6,4 17,7 Sum kontantstrøm 92,1 0,0 6,2 -6,4 91,8 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 776,0 0,7 54,4 3,4 834,5 Gjenforsikring - Konsern Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24 756,0 0,7 1 489,3 96,8 2 342,8 Overført til eiendeler holdt for salg 0,3 -223,3 -17,4 -240,3 Gjenforsikringspremier -993,6 -993,6 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 1 301,1 82,5 1 383,5 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 11,0 11,0 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 524,6 -117,7 406,9 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring -6,2 -6,2 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader -0,7 68,0 67,3 Sum endring i resultatregnskapet -994,2 -6,2 1 904,7 -35,3 869,0 Gjenforsikringspremier betalt 1 046,7 1 046,7 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -1 534,5 -1 534,5 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -11,0 -11,0 Sum kontantstrøm 1 046,7 -1 545,5 -498,8 Valutakursdifferanser -4,2 210,5 16,5 222,8 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24 804,6 -5,5 1 835,8 60,6 2 695,5 Gjenforsikring - Konsern Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 631,4 25,0 538,5 38,0 1 233,0 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning -9,4 66,5 7,8 64,9 Gjenforsikringspremier -752,4 -752,4 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 1 015,8 60,5 1 076,3 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 3,3 3,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 82,7 -10,3 72,4 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring -24,3 -24,3 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader -24,8 0,2 0,2 -24,4 Sum endring i resultatregnskapet -777,2 -24,3 1 102,0 50,4 350,8 Gjenforsikringspremier betalt 890,8 890,8 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -246,8 -246,8 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -3,3 -3,3 Sum kontantstrøm 890,8 -250,1 640,7 Valutakursdifferanser 20,4 32,3 0,7 53,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 756,0 0,7 1 489,3 96,8 2 342,8 AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ FREMTIDIGE KONTANTSTRØMMER, RISIKOJUSTERING OG CSM Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 8 616,1 543,5 1 164,7 10 324,3 CSM inkludert i årets resultat -66,6 -66,6 Risokojustering inkludert i årets resultat 24,6 24,6 Erfaringsbaserte justeringer 21,1 21,1 Endring i årets dekninger 21,1 24,6 -66,6 -20,9 Kontrakter innregnet i år -299,0 66,7 314,7 82,4 Endring i estimat på CSM 148,1 -269,2 122,6 1,6 Endring av estimat på tapskontrakter -96,2 -96,2 Endringer relatert til senere dekningsperioder -247,0 -202,5 437,3 -12,2 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 51,6 44,6 96,2 Sum endring i resultatregnskapet -174,3 -177,9 415,4 63,1 Premier mottatt 1 184,5 1 184,5 Skader betalt -471,0 -471,0 Driftskostnader betalt -124,0 -124,0 Sum kontantstrøm 589,6 589,6 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 8 931,3 365,6 1 580,1 10 977,0 Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 8 089,4 392,2 988,9 9 470,4 CSM inkludert i årets resultat -55,5 -55,5 Risokojustering inkludert i årets resultat 19,0 19,0 Erfaringsbaserte justeringer 22,0 22,0 Endring i årets dekninger 22,0 19,0 -55,5 -14,6 Kontrakter innregnet i år -229,1 135,7 198,4 105,1 Endring i estimat på CSM 212,0 -3,3 -3,2 205,4 Endring av estimat på tapskontrakter -197,5 -197,5 Endringer relatert til senere dekningsperioder -214,6 132,4 195,2 113,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 185,5 36,2 221,7 Sum endring i resultatregnskapet -7,1 151,4 175,8 320,1 Premier mottatt 1 067,7 1 067,7 Skader betalt -404,2 -404,2 Driftskostnader betalt -129,7 -129,7 Sum kontantstrøm 533,8 533,8 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 8 616,1 543,5 1 164,7 10 324,3 Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24 801,4 58,1 -35,0 824,5 CSM inkludert i årets resultat -1,0 -1,0 Risokojustering inkludert i årets resultat 3,0 3,0 Erfaringsbaserte justeringer -2,0 -2,0 Endring i årets dekninger -2,0 3,0 -1,0 0,0 Kontrakter innregnet i år -7,0 9,0 -2,0 Endring i estimat på CSM -3,0 -15,0 9,0 -9,0 Endringer relatert til senere dekningsperioder -10,0 -6,0 7,0 -9,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 0,0 -1,0 -1,0 Sum endring i resultatregnskapet -12,0 -3,0 5,0 -10,0 Premier mottatt 103,0 103,0 Skader betalt -26,0 -26,0 Sum kontantstrøm 77,0 77,0 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24 866,4 55,1 -30,0 891,5 Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 639,5 29,5 53,6 722,6 CSM inkludert i årets resultat -0,2 -0,2 Risokojustering inkludert i årets resultat 1,4 1,4 Erfaringsbaserte justeringer 7,3 7,3 Endring i årets dekninger 7,3 1,4 -0,2 8,5 Kontrakter innregnet i år 0,4 10,5 -10,9 Endring i estimat på CSM 112,6 16,7 -78,4 50,9 Endringer relatert til senere dekningsperioder 113,0 27,2 -89,3 50,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -25,7 0,9 -24,8 Sum endring i resultatregnskapet 94,6 28,6 -88,6 34,6 Premier mottatt 92,1 92,1 Skader betalt -24,8 -24,8 Sum kontantstrøm 67,3 67,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 801,4 58,1 -35,0 824,5 ANALYSE AV FORSIKRINGSINNTEKTER KNYTTET TIL ENDRINGER I FORPLIKTELSEN FOR RESTERENDE DEKNINGSPERIODE Pensjon Millioner kroner 2024 2023 Påløpte kostnader for forsikringstjenester 478,3 422,9 Endringen i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko -21,5 -15,9 Størrelsen på den kontraktsregulerte tjenestemarginen innregnet i resultatet som følge av overføringen av forsikringskontrakttjenester 66,6 55,5 Forsikringsinntekter 523,4 462,5 VIRKNINGEN PÅ BALANSEOPPSTILLINGEN FOR UTSTEDTE FORSIKRINGSKONTRAKTER SOM BLE INNREGNET FOR FØRSTE GANG I PERIODEN Pensjon - førstegangs innregning av alle kontrakter i perioden 2024 2023 Ikke-tapsbringende Tapsbringende Ikke-tapsbringende Tapsbringende Millioner kroner kontrakter kontrakter Sum kontrakter kontrakter Sum Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer 544,3 193,3 737,6 346,1 375,2 721,2 Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer -910,7 -125,9 -1 036,5 -613,4 -336,9 -950,3 Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko 51,7 14,9 66,7 68,9 66,8 135,7 Den kontraktsregulerte tjenestemarginen 314,7 314,7 198,4 198,4 Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer 82,4 82,4 105,1 105,1 Pensjon - herav kontrakter anskaffet fra andre foretak 2024 2023 Ikke-tapsbringende Tapsbringende Ikke-tapsbringende Tapsbringende Millioner kroner kontrakter kontrakter Sum kontrakter kontrakter Sum Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer 54,2 23,3 77,5 34,9 76,2 111,0 Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer -74,4 -20,1 -94,5 -53,6 -70,0 -123,6 Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko 1,4 0,7 2,1 0,7 2,0 2,7 Den kontraktsregulerte tjenestemarginen 18,8 18,8 18,1 18,1 Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer 3,9 3,9 8,2 8,2 FORVENTET INNREGNING AV DEN KONTRAKTSREGULERTE TJENESTEMARGINEN Pensjon Utstedte forsikringskontrakter Gjenforsikringskontrakter som innehas Millioner kroner 2024 2023 2024 2023 0-1 år 98,3 73,8 -0,4 -0,5 1-2 år 99,8 74,9 -0,5 -0,5 2-3 år 92,8 69,7 -0,5 -0,5 3-4 år 85,8 64,0 -0,5 -0,6 4-5 år 79,3 59,5 -0,5 -0,6 5-10 år 324,3 242,6 -3,0 -3,5 Over 10 år 799,8 580,2 -24,1 -28,8 Sum kontraktsregulert tjenestemargin 1 580,1 1 164,7 -29,5 -35,0 6. Kostnader Millioner kroner 2024 2023 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 4 842,6 4 876,3 Andre kostnader 1 965,4 1 856,9 Sum kostnader 6 807,9 6 733,2 Spesifikasjon Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13) 735,0 642,8 Lønns- og personalkostnader 4 854,0 4 381,9 IKT-kostnader 1 160,1 1 353,5 Juridisk og annen bistand 258,5 194,4 Provisjonskostnader 561,1 575,8 Øvrige kostnader 2 044,3 1 984,7 Allokeringer til inntrufne skader og finans -2 805,2 -2 400,0 Sum kostnader 6 807,9 6 733,2 Øvrige spesifikasjoner Lønns- og personalkostnader Lønn 3 708,1 3 219,8 Arbeidsgiveravgift 598,1 699,2 Pensjonskostnader (note 15) 519,2 434,5 Aksjebasert betaling (note 26) 28,6 28,4 Sum lønns- og personalkostnader 4 854,0 4 381,9 Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) Lovpålagt revisjon ¹ 14,2 13,7 Andre attestasjonstjenester 0,5 0,4 Andre tjenester 0,3 1,0 Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) 15,0 15,1 ¹ Inkluderer lovpålagte attestasjoner 7. Godtgjørelse til ledelsen og styret Antall årsverk på rapporteringstidspunktet var 4 621 (4 537). LEDENDE ANSATTE Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2024 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com. Tusen kroner 2024 2023 Kortsiktige ytelser til ansatte 47 342,2 50 261,8 Pensjonsytelser 5 896,6 6 317,9 Sluttvederlag 8 958,3 3 187,3 1Aksjebasert betaling 5 900,8 6 657,8 Sum 68 097,9 66 424,7 1 Se note 26 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon. 8. Netto inntekter fra investeringer Millioner kroner 2024 2023 Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak Netto inntekter fra tilknyttede foretak -10,6 -76,6 Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak og tilknyttede foretak -16,0 Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede -10,6 -92,6 foretak Netto inntekter og kostnader fra eiendom Netto inntekter og gevinster og tap fra eiendom 10,6 0,0 Sum netto inntekter og kostnader fra eiendom 10,6 0,0 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Aksjer og andeler Utbytteinntekter 116,8 22,1 Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler 140,8 85,7 Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler 246,3 265,4 Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler 503,9 373,2 Derivater Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater 88,6 -20,7 Urealiserte gevinster og tap fra derivater -545,6 233,9 Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater -103,8 -440,9 Sum netto inntekter og kostnader fra derivater -560,9 -227,7 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over -57,0 145,5 resultatet, obligatorisk Millioner kroner 2024 2023 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast 1 412,0 2 298,7 avkastning Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast 1 009,4 294,5 avkastning Netto gevinster og tap ved realisasjon av obligasjoner og andre verdipapirer med 368,3 160,6 fast avkastning Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast 2 789,7 2 753,8 avkastning Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over 2 789,7 2 753,8 resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over 2 732,7 2 899,3 resultatet Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost Netto inntekter og kostnader fra utlån Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån 107,2 83,2 Netto gevinster og tap fra utlån -0,1 0,3 Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån 49,4 59,3 Sum netto inntekter og kostnader fra utlån 156,5 142,9 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost 156,5 142,9 Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Rentekostnader fra ansvarlig lån og andre forpliktelser -225,9 -144,2 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert -225,9 -144,2 kost 1Netto andre finansinntekter og -kostnader -202,3 -168,5 Valutakursdifferanser 3,6 5,8 Sum netto inntekter fra investeringer 2 464,6 2 642,8 Renteinntekter fra finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi over 107,2 83,2 resultatet Rentekostnader fra finansielle forpliktelser som ikke er innregnet til virkelig verdi -264,9 -175,1 over resultatet 1 Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader. 9. Andre inntekter REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen. ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE Gjensidige mottar hovedsakelig slike inntekter fra kunder i segment Pensjon og RedGo og Flyt. RedGo mottar inntekter ved levering av veihjelp og beslektede aktiviteter samt abonnement. Flyt mottar inntekter fra bompengeinnkreving. I Gjensidige benevnes dette som mobilitetstjenester. Felles for disse ytelsene er at de typisk leveres på bakgrunn av avtaler inngått for 12 måneder om gangen og til avtalte priser. Inntekt fra leveranse av veihjelp og beslektede tjenester innregnes i samme periode som ytelsen. Abonnement inntektsføres over abonnementsperioden. For bompengeinnkrevingen mottar Flyt 1,75 prosent av prisen for bompassering i godtgjørelse. Denne inntekten innregnes i samme periode som bompasseringen finner sted. Andre inntekter inkluderer også administrasjonsinntekter fra investeringsvalgporteføljen og forvaltningsinntekter i Pensjon samt inntekter fra andre ytelser. Millioner kroner 2024 2023 Inntekter fra mobilitetstjenester 1 310,3 1 160,1 Administrasjonshonorar investeringsvalgportefølje, Pensjon 219,2 194,3 Forvaltningsinntekter mv., Pensjon 302,2 253,7 Andre inntekter 21,3 10,7 Sum andre inntekter 1 853,0 1 618,8 10. Skatt REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT Skattekostnad Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag. Innregning Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt. SKATT I GJENSIDIGE I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen. Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner. Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medførte dette at Skatteklagenemndas vedtak fikk endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del. I 2024 har skattekontoret fattet vedtak som innebærer at for årene etter 2010 er det den opprinnelige gevinsten beregnet i forbindelse med omdanningen som legges til grunn for skattemessige avskrivninger. Dette medfører en reduksjon av avskrivningsgrunnlaget lagt til grunn i skattemeldingene for årene 2020 – 2023, noe som gir en økning i betalbar skatt for disse årene på til sammen 12 millioner kroner. OECD Pilar 2 - modellregelverk Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter. Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninger av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECDs Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen. Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt. Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer i. Regelverket er gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Foreløpige beregninger for 2024 indikerer at Pilar 2 effektiv skattesats er over 15 prosent i de jurisdiksjoner som konsernet opererer i, med unntak av Litauen, Estland og Finland. Det må derfor gjennomføres fullstendige beregninger før Gjensidige kan konkludere med størrelsen på en eventuell belastning vedrørende Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt, og fullstendige beregninger forventes å vise ingen eller uvesentlige effekter. Millioner kroner 2024 2023 Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt -1 460,1 -1 248,7 Korreksjon tidligere år 5,3 -115,1 Endring utsatt skatt -188,0 -54,8 Sum skattekostnad -1 642,7 -1 418,5 Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler 1 637,4 715,5 Gevinst- og tapskonto 72,1 90,1 Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger inkludert 847,0 897,2 sikkerhetsavsetning Sum skatteøkende midlertidige forskjeller 2 556,6 1 702,8 Skattereduserende midlertidige forskjeller Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer -295,2 -810,0 Utlån og fordringer -78,6 -75,7 Forsikring- og gjenforsikringskontrakter -915,7 -952,1 Avsetninger for forpliktelser -744,0 -451,2 Netto pensjonsforpliktelser -945,4 -762,6 Andre skattereduserende forskjeller -60,4 -35,6 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller -3 039,2 -3 087,2 Fremførbart underskudd -23,3 -131,3 Netto midlertidige forskjeller -505,9 -1 515,7 Netto forpliktelser ved utsatt skatt -136,3 -331,9 Herav ikke utlignet eiendeler ved utsatt skatt 231,6 376,9 Forpliktelser ved utsatt skatt 95,3 45,1 Millioner kroner 2024 2023 Avstemming av skattekostnad Resultat før skattekostnad 6 823,4 5 504,3 Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %) -1 705,9 -1 376,1 Skatteeffekten av Forskjell i skattesats i utenlandske datterforetak -6,1 -1,6 Endring i skattesats -10,5 Mottatt utbytte -5,4 5,5 Skattefrie inntekter og kostnader 52,0 62,5 Renter på fondsobligasjoner 33,6 19,0 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet -8,2 -0,7 Ikke fradragsberettigede kostnader -8,2 -1,6 Korreksjon tidligere år 5,3 -115,1 Sum skattekostnad -1 642,7 -1 418,5 Effektiv skattesats 24,1 % 25,8 % Fremførbart underskudd 2025 - 2029 Senere eller ingen utløpstid -23,3 -131,3 Sum fremførbart underskudd -23,3 -131,3 Endring i utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar -331,8 -353,5 Endring utsatt skatt innregnet i resultatet 188,0 54,8 Endring utsatt skatt avviklet virksomhet 0,3 Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader og direkte i balansen Pensjoner -15,5 -33,9 Valutakursdifferanse 4,5 -1,3 Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen Kjøpte og solgte foretak 1,7 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg 18,5 Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember -136,3 -331,8 Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Utsatt skatt pensjoner 15,5 33,9 Betalbar skatt på omregningsdifferanser -66,2 -64,2 Betalbar skatt avviklet virksomhet 4,1 Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader -50,7 -30,3 11. Aksjer i tilknyttede foretak REGNSKAPSPRINSIPPER TILKNYTTEDE FORETAK Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak. Tilknyttede foretak regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, og førstegangsinnregnes til anskaffelseskost. Eventuell goodwill reduseres med tap ved verdifall. Investors andel av resultatet og amortisering av merverdier i foretaket som det er investert i, innregnes i investors resultat. Utdelinger som er mottatt fra et foretak som det er investert i, reduserer investeringens balanseførte verdi. PRESENTASJON I REGNSKAPET Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede foretak presenteres på egen linje i resultatregnskapet Endringer i andre inntekter og kostnader i disse investeringene inkluderes i andre inntekter og kostnader. Tilsvarende presenteres i konsernets egenkapitaloppstilling konsernets andel av innregninger direkte mot egenkapitalen i underliggende investering. Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel. Balanseført verdi Balanseført verdi Millioner kroner Forretningskontor Eierandel Kostpris 31.12.2024 31.12.2024 Kostpris 31.12.2023 31.12.2023 Tilknyttede foretak Malling & Co Eiendomsfond IS ¹ Oslo, Norge 5,3 % 261,3 308,4 590,6 673,8 MyCarGroup AS Moss, Norge 33,3 % 146,1 101,3 118,9 106,7 Sum tilknyttede foretak 407,5 409,7 709,5 780,5 ¹ I tillegg er det investert i en 34,3 % andel i fondet gjennom Investeringsvalgporteføljen i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter Resultat Resultat innregnet For hele foretaket 2024 Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon 2Malling & Co Eiendomsfond IS 5 847,0 5 572,4 275,0 211,0 179,7 22,0 2MyCarGroup AS 252,7 120,4 132,3 482,8 -15,4 -32,7 Sum tilknyttede foretak 6 099,7 5 692,8 407,3 693,8 164,3 -10,6 2 Foreløpige tall. For hele foretaket 2023 Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon 2Malling & Co Eiendomsfond IS 5 818,2 5 542,7 275,5 181,1 153,9 -64,1 MyCarGroup AS ³ 275,6 96,6 179,1 532,4 -35,0 -12,5 Sum tilknyttede foretak 6 093,8 5 639,3 454,5 713,5 118,9 -76,6 2 Foreløpige tall. 12. Goodwill og immaterielle eiendeler REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall. For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen. Avskrivning Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger: • kundeforhold 5–10 år • internt utviklet programvare 5–10 år • andre immaterielle eiendeler 1–10 år Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler og goodwill vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer, estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger: • vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater • vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien • andre eksterne eller interne indikatorer Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet. Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse. GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE Konsernets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader. Konsernet har ikke ervervet porteføljer eller foretak i 2024. Porteføljen fra Sønderjyske Forsikring og PenSam Forsikring A/S i Danmark ble kjøpt i 2023. Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av geopolitisk uro og klimaendringer, uten at man har observert at det har vært tilfelle. Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. For 2024 er det identifisert at enkelte immaterielle eiendeler ikke har den forventede økonomiske nytten, og det er i regnskapet foretatt en nedskriving knyttet til ukurans på 60,1 millioner kroner på knyttet til programvare. Vurdering verdifall goodwill Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31. desember 2024 5 342,3 millioner kroner. I 2024 er goodwill nedskrevet med 0,8 millioner kroner, og relaterer seg til at en av konsernets svenske virksomheter har mistet en større kundeportefølje. I juli solgte Gjensidige sin skadeforsikringsvirksomhet i Baltikum, og virksomheten i Baltikum er i regnskapet presentert som avviklet virksomhet, og eiendeler og forpliktelser er reklassifisert som holdt for salg. Millioner kroner 2024 2023 Goodwill - segment Skadeforsikring Danmark 3 703,5 3 541,8 Skadeforsikring Sverige 244,9 240,8 Skadeforsikring Privat Norge 601,9 601,9 Skadeforsikring Commercial Norge 235,5 235,5 Skadeforsikring Baltikum 492,9 Gjensidige Mobilitet 556,5 550,6 Sum 5 342,3 5 663,4 Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2024. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall. Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko. Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2028 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller, mens virksomheten i Gjensidige Mobilitet som fortsatt er i en etableringsfase bruker tiårs horisont. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene. Ledelsens metode Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine prognoser. Dersom man ikke har oppnådd forventet prognose for resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring. Nivå på combined ratio (CR) CR forutsetningene for de kontantstrøms genererende enhetene er vist i tabellen nedenfor. CR-nivå ved beregning av Kontantstrømgenerende enheter CR-nivå i vekstperioden terminalverdi Skadeforsikring Danmark 85,3 %-100,7 % 85,3 % Skadeforsikring Sverige 88,5 %-94,0 % 89,0 % Skadeforsikring Privat Norge 72,4 %-74,7 % 73,0 % Skadeforsikring Commercial Norge 75,0 %-79,9 % 75,0 % Gjensidige Mobilitet IA IA Vekstrate i terminalledd Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent for skadeforsikringsvirksomheten og 3,0 prosent for Gjensidige Mobilitet. Dette er samme vekst som ble brukt i 2023. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike markedene. Diskonteringsrente Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,0 prosent, ned med 0,5 prosentpoeng fra 2023 Gjensidige Mobilitet bruker 10,5 prosent. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente. Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Selv om disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall er det ikke identifisert at dette vil medføre behov for nedskrivning, jf. tabell. Vekst reduseres med 1 pp i Diskonteringsrente øker med 1 Vekst reduseres med 2 pp ift. terminalleddet i forhold til Sensitivitetstabell goodwill pp forventet neste 3 år CR øker med 2 pp neste 3 år forventet Alle forhold inntreffer samtidig Skadeforsikring Danmark Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Sverige Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Privat Norge Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Commercial Norge Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Gjensidige Mobilitet Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov IA Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Andre Millioner kroner Goodwill Kundeforhold Programvare immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 5 564,9 1 787,8 958,7 837,6 9 148,9 Tilganger 9,8 314,3 198,6 17,6 540,2 Tilganger ved virksomhetssammenslutning 118,2 130,6 248,8 Avgang/reklassifiseringer -187,1 -265,2 -452,3 Valutakursdifferanser 257,3 60,3 42,8 58,4 418,9 Per 31. desember 2023 5 950,1 2 293,0 1 013,0 648,3 9 904,5 Prosjekter i arbeid 792,4 792,4 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 5 950,1 2 293,0 1 805,4 648,3 10 696,9 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -271,3 -1 072,4 -449,7 -679,4 -2 473,0 Avskrivning -141,0 -208,6 -30,2 -379,8 Nedskrivninger -4,0 -23,8 -27,8 Avgang/reklassifiseringer 187,1 265,2 452,3 Valutakursdifferanser -11,5 -47,9 -18,1 -49,1 -126,6 Per 31. desember 2023 -286,8 -1 261,3 -513,2 -493,5 -2 554,8 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 5 293,6 715,4 508,9 158,1 6 676,0 Per 31. desember 2023 5 663,4 1 031,7 1 292,2 154,9 8 142,1 Anskaffelseskost Per 1. januar 2024 5 950,1 2 293,0 1 013,0 648,3 9 904,5 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg -551,9 -53,8 -199,4 -805,1 Tilganger 3,1 183,6 186,7 Avgang/reklassifiseringer -257,0 -224,2 -27,6 -508,8 Valutakursdifferanser 174,6 64,2 18,2 24,6 281,6 Per 31. desember 2024 5 575,9 2 046,5 990,6 446,0 9 058,9 Prosjekter i arbeid 1 078,1 1 078,1 Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid 5 575,9 2 046,5 2 068,6 446,0 10 137,0 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2024 -286,8 -1 261,3 -513,2 -493,5 -2 554,8 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg 59,1 53,8 157,5 270,3 Avskrivning -187,7 -209,7 -15,1 -412,5 Nedskrivninger -0,8 -60,4 -61,1 Avgang/reklassifiseringer 257,1 224,5 481,5 Valutakursdifferanser -5,2 -36,6 -8,2 -21,3 -71,3 Per 31. desember 2024 -233,6 -1 174,8 -567,0 -372,5 -2 347,9 Balanseført verdi Per 1. januar 2024 5 663,4 1 031,7 1 292,2 154,9 8 142,1 Per 31. desember 2024 5 342,3 871,7 1 501,6 73,5 7 789,0 57 13. Eiendom, anlegg og utstyr REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Innregning og måling Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet. Etterfølgende utgifter Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Avskrivning Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats: • eierbenyttet eiendom 10-50 år • rett-til-bruk eiendom 2-10 år • anlegg og utstyr 3-10 år • rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til- bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger. I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Verdifall på eiendeler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall. Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer. EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført i henhold til IFRS 16 Leieavtaler. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Ved årets slutt har Gjensidige inngått to leiekontrakter som ikke er tatt i bruk og som utgjør 188,6 millioner kroner. Disse kontraktene trer i kraft i år 2026 og er ikke balanseført per 31. desember 2024. Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser. Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser. Eierbenyttet Rett-til-bruk Anlegg Rett-til-bruk Millioner kroner eiendom eiendom og utstyr anlegg og utstyr Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 31,5 1 849,3 348,2 24,2 2 253,3 Tilganger 244,3 171,2 11,5 427,0 Avgang -0,1 -153,4 -62,0 -14,0 -229,4 Valutakursdifferanser 0,1 35,1 9,4 0,5 45,1 Per 31. desember 2023 31,5 1 975,4 466,9 22,2 2 496,0 Prosjekter i arbeid 194,8 194,8 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 31,5 1 975,4 661,7 22,2 2 690,8 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -0,6 -566,3 -220,8 -10,6 -798,3 Avskrivninger -201,7 -71,6 -7,1 -280,4 Avgang 0,1 153,4 55,1 10,4 218,9 Valutakursdifferanser -11,5 -5,4 -0,1 -17,0 Per 31. desember 2023 -0,5 -626,2 -242,7 -7,4 -876,8 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 30,9 1 282,9 308,3 13,7 1 635,9 Per 31. desember 2023 31,0 1 349,2 419,0 14,9 1 814,0 Anskaffelseskost Per 1. januar 2024 31,5 1 975,4 466,9 22,2 2 496,0 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg 3,3 3,3 Tilganger 73,6 101,5 7,2 182,3 Avgang -1,3 -121,0 -200,3 -4,9 -327,4 Valutakursdifferanser 25,8 6,4 0,4 32,6 Per 31. desember 2024 30,2 1 953,8 377,8 24,9 2 386,7 Prosjekter i arbeid 146,4 146,4 Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid 30,2 1 953,8 524,1 24,9 2 533,1 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2024 -0,5 -626,2 -242,7 -7,4 -876,8 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg -3,3 -3,3 Avskrivninger -181,4 -72,7 -7,3 -261,4 Avgang 0,5 66,3 188,8 4,0 259,6 Valutakursdifferanser -10,1 -3,7 -0,2 -14,0 Per 31. desember 2024 0,0 -751,5 -133,6 -10,9 -895,9 Balanseført verdi Per 1. januar 2024 31,0 1 349,2 419,0 14,9 1 814,0 Per 31. desember 2024 30,2 1 202,4 390,5 14,1 1 637,2 14. Investeringseiendom REGNSKAPSPRINSIPPER FOR INVESTERINGSEIENDOM Innregning og måling Investeringseiendom innregnes til anskaffelseskost inkludert transaksjonskostnader. Kostnader til investeringseiendom under oppføring måles til kost frem til eiendommen er ferdigstilt. Ved etterfølgende måling verdsettes investeringseiendom til virkelig verdi. Investeringseiendom defineres som eiendom som benyttes av leietakeren for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning eller begge deler. Etterfølgende utgifter Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av investeringseiendom, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Fraregning Investeringseiendom fraregnes ved salg eller dersom investeringseiendommen er tatt ut av bruk med endelig virkning, og man ikke forventer ytterligere økonomiske fordeler av eiendelen. Tidspunkt for fraregning er når mottaker oppnår kontroll over investeringseiendommen. Virkelig verdi av investeringseiendom Virkelig verdi er basert på kvartalsvise verdsettelser utført av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører, og gjøres i tråd med IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Ved verdivurdering av kontantstrømseiendommer er verdien til eiendommen lik summen av nåverdiene til kontraktsleiene, nåverdiene til leiefornyelsene (markedsleiene hensyntatt friksjonsledighet og evt. leietakertilpasninger), nåverdiene til kostnadene (eierkostnader, evt. leietakertilpasninger) og nåverdien til restverdien. Virkelig verdi beregnet av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører, er basert på markedssammenlignbar kunnskap og oppfatning av det relevante markedet, geografisk beliggenhet, type eiendom, erfaringstall og øvrige relevante kilder. Endring i virkelig verdi, inkludert gevinst og tap ved salg av investeringseiendom, innregnes i resultatregnskapet i den perioden det oppstår. Investeringen er plassert i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet fordi verdsettelsen er basert på ikke observerbare markedsdata. INVESTERINGSEIENDOM I GJENSIDIGE Gjensidige har investert i to sentralt beliggende kontoreiendommer i Oslo, og begge eiendommen ble kjøpt i kort tid innen årsslutt i 2024. Balanseført virkelig verdi av investeringseiendommene er per 31. desember 2024 basert på transaksjonsprisen ved kjøpet, men vil i kvartalene fremover verdsettes av eksterne aktører. Det er fokus på å inngå leiekontrakter med leietakere som har god kredittverdighet, diversifisering i forhold til bransjeeksponering og durasjon på leiekontraktene. Begge eiendommene har ved årsslutt gjeldende leiekontrakter. Millioner kroner 2024 Inntekter fra investeringseiendom Leieinntekter 2,6 Kostnader (inkludert reparasjon og vedlikehold) som har bidratt til å genere inntekter -2,3 Økning/reduksjon av virkelig verdi gjennom året 10,3 Netto inntekter fra investeringseiendom 10,6 Millioner kroner 2024 Virkelig verdi Per 1. januar Tilganger 1 102,7 Økning/reduksjon av virkelig verdi gjennom året 10,3 Per 31. desember 1 113,0 Gjennomsnittlig Millioner kroner Sted Brutto areal leieperiode i antall år Nivå 3 Virkelig verdi Type eiendom Kontorer Oslo 22 135 7,3 1 113,0 1 113,0 Per 31. desember 2024 1 113,0 1 113,0 15. Pensjon REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser.. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år. Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge. Ytelsesbasert pensjonsordning Beskrivelse av ordningen Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år. Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften. Aktuarielle forutsetninger Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2024 satt til 3,9 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder. Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon. Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer. Risiko Den finansielle hovedrisikoen er et scenario med høy renteoppgang, fall i aksjer og økt kredittrisiko. I denne situasjonen vil Gjensidige måtte finansiere mye av tapet i tapsåret, og pensjonistene vil i framtidige år nyte godt av det framtidige økte renteoverskudd. Pensjonsregulering på de usikrede pensjonene følger den sikrede ordningen og økt avkastning i pensjonsmidlene vil således også påvirke den usikrede ordningen. Pensjonsmidlene består av 90,9 prosent rentepapir med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko på A-nivå i gjennomsnitt. Pensjonsmidlene har 9,1 prosent eksponering mot aksjer. Et fall i aksjer på 30-42 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av avkastningen på obligasjoner samt en reduksjon i bufferfondet. Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser. Pensjonsregulering Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet. Pensjonsforpliktelsen beregnes først uten pensjonsregulering, da Gjensidige ikke har et mål eller avtale om noen spesiell regulering annet enn at pensjonskassen skal regulere pensjonene i henhold til avkastningen i pensjonskassen. Pensjonsreguleringen følger da avkastningen i pensjonskassen i inneværende år og i alle påfølgende år. Finansielt sett er dette en kompleks reguleringsform som avhenger av diskonteringsrenten, garantirenten i pensjonskassen, bufferkapitalnivået og levetidsutvikling. Disse effektene er innregnet som pensjonsregulering. Det vil ikke oppstå overfinansiering etter IAS19 IFRIC4. Risiko i pensjonsmidler, pensjonsforutsetninger og pensjonsregulering Pensjonsmidlene er eksponert med 9,1 prosent aksjer og 90,9 prosent renter. Eiendelene er fordelt basert på pensjonskassens avkastningsrapport. I pensjonskostnaden er det lagt inn en forventet avkastning tilsvarende 12års punktet på diskonteringskurven (4,4 prosent OMF-rente). Den forventede avkastning på obligasjonene i pensjonsmidlene er høyere enn diskonteringsrenten på grunn av høyere kredittrisiko. Det beregnes sensitivitet ved 1 prosent skift opp eller ned av rentekurven. Skift i rentekurven påvirker også avkastningen på obligasjoner noe som gir cirka 4 prosent økt avkastning eller 4 prosent verditap. Kredittrisiko Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 5,2 prosent i pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko. Aksjerisiko Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 9,1 prosent. Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Risikoen er målt til 42 prosent potensielt fall på 1-års horisont. Effekten vil være 3,8 prosent fall i pensjonsmidlene. Valutarisiko Valutaeksponering skal som hovedregel valutasikres 100 prosent, med svingningsrom +/- 20 prosentenheter. Unntatt fra hovedregelen er investeringer i aksjer, private equity og emerging market obligasjoner denominert i utenlandsk valuta. Disse investeringene kan ha en sikringsgrad på 0-100 prosent. Åpen posisjon i valuta skal ikke overstige cirka 7 prosent av pensjonsmidlene. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 2,4 prosent. En betydelig valutaendring på globalbasis basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) betyr et 25 prosent tap på valutaposisjonen cirka 1,7 prosent på pensjonsmidlene. De garanterte pensjonsforpliktelsene er kun eksponert mot norske kroner. Pensjonsreguleringen kan bli påvirket dersom valutatap/gevinst vesentlig påvirker avkastningen. Levetid og uførhet Levetidsforutsetningene er i 2025 basert på tabellen K2013FT. Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere. Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer. Lønnsutvikling De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene. Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå. Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,0 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,5 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,7 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning. Dersom G går ned med ett prosentpoeng øker forpliktelsen med 0,6 prosent for sikret og 4,0 prosent på usikret ordning. Minstekrav til nivået på pensjonsmidler Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler. I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en tilstrekkelig solvenskapitaldekning per 31. desember 2024. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler. Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP) Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere. Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning. Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte. Millioner kroner Sikret 2024 Usikret 2024 Sum 2024 Sikret 2023 Usikret 2023 Sum 2023 Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Per 1. januar 2 257,4 770,9 3 028,3 2 243,4 737,0 2 980,4 Årets pensjonsopptjening 30,6 13,0 43,6 27,9 11,3 39,2 Arbeidsgiveravgift av årets opptjening 5,8 2,5 8,2 5,2 2,1 7,3 Rentekostnad 91,6 29,9 121,5 81,2 25,6 106,8 Aktuarielle gevinster og tap 102,0 40,0 142,0 197,6 43,9 241,4 Utbetalte ytelser -123,5 -45,0 -168,6 -126,2 -42,9 -169,1 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -25,3 -7,9 -33,2 -17,6 -8,3 -26,0 Nye avtaler 9,4 9,4 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen -154,1 -154,1 Kursendringer i utenlandsk valuta 1,6 1,6 2,2 2,2 Per 31. desember 2 338,5 814,2 3 152,7 2 257,4 770,9 3 028,3 Virkelig verdi av pensjonsmidlene Per 1. januar 2 437,5 2 437,5 2 426,2 2 426,2 Renteinntekt 101,0 101,0 91,2 91,2 Avkastning ut over renteinntekt 80,0 80,0 -48,2 -48,2 Bidrag fra arbeidsgiver 158,5 7,9 166,4 110,3 8,3 118,7 Utbetalte ytelser -123,3 -123,3 -124,5 -124,5 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -25,2 -7,9 -33,1 -17,4 -8,3 -25,8 Per 31. desember 2 628,5 2 628,5 2 437,5 2 437,5 Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler Nåverdi av pensjonsforpliktelsen 2 338,5 814,2 3 152,7 2 257,4 770,9 3 028,3 Virkelig verdi av pensjonsmidlene 2 628,5 2 628,5 -2 437,5 -2 437,5 Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler -290,0 814,2 524,2 -180,1 770,9 590,7 Pensjonskostnad innregnet i resultatet Årets pensjonsopptjening 30,6 13,0 43,6 27,9 11,3 39,2 Rentekostnad 91,6 29,9 121,5 81,2 25,6 106,8 Renteinntekt -101,0 -101,0 -91,2 -91,2 Nye avtaler 9,4 9,4 Arbeidsgiveravgift 5,8 2,5 8,2 5,2 2,1 7,3 Pensjonskostnad 27,0 54,8 81,7 23,1 39,0 62,1 Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 27,0 54,8 81,7 23,1 39,0 62,1 2024 2023 Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel innregnet i andre inntekter og kostnader Akkumulert beløp per 1. januar -3 484,5 -3 349,6 Avkastningen på pensjonsmidler 80,0 -48,2 Endringer i demografiske forutsetninger -58,2 -191,5 Endringer i økonomiske forutsetninger -83,7 -50,0 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen 154,1 Valutakursdifferanser 0,5 0,7 Akkumulert beløp per 31. desember -3 545,9 -3 484,5 Aktuarielle forutsetninger Diskonteringsrente - ett punkt på rentekurven 4,40% 4,17% 1Lønnsregulering 3,90% 4,00% Endring i folketrygdens grunnbeløp 3,70% 3,90% Øvrige spesifikasjoner Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen 401,9 342,1 Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO 35,6 30,3 Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år 35,9 31,5 Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år 138,7 96,5 Endring i Endring i pensjons-pensjons-Prosent forpliktelse 2024 forpliktelse 2023 Sensitivitet - 1 %-poeng diskonteringsrente 11,2 % 12,5 % + 1 %-poeng diskonteringsrente -9,5 % -9,9 % - 1 %-poeng lønnsjustering -3,1 % -2,9 % + 1 %-poeng lønnsjustering 3,1 % 3,3 % - 1 %-poeng G-regulering 1,4 % 1,6 % + 1 %-poeng G-regulering -1,7 % -1,5 % - 1 %-poeng pensjonsregulering -2,6 % -3,4 % + 1 %-poeng pensjonsregulering 4,8 % 8,1 % 10 % redusert dødelighet 2,3 % 2,6 % 10 % økt dødelighet -3,5 % -3,4 % Verdsettelseshierarki 2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdsettelses-Verdsettelses-teknikk basert på teknikk basert på ikke-Kvoterte priser i observerbare observerbare Millioner kroner aktive markeder markedsdata markedsdata Sum Aksjer og andeler 239,2 239,2 Obligasjoner 2 193,6 195,7 2 389,3 Sum 2 193,6 434,9 2 628,5 Verdsettelseshierarki 2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdsettelses-Verdsettelses-teknikk basert på teknikk basert på ikke-Kvoterte priser i observerbare observerbare Millioner kroner aktive markeder markedsdata markedsdata Sum Aksjer og andeler 131,6 131,6 Obligasjoner 2 305,9 2 305,9 Sum 2 437,5 2 437,5 16. Finansielle instrumenter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring styres separat. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Målekategorier Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene. Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen. Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet. De finansielle eiendelene i pensjonsvirksomhetens kollektivportefølje er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten, med gjeldsinstrumenter som har en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene for forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. De finansielle eiendelene i unit-link porteføljen og selskapsporteføljen måles til virkelig verdi over resultatet. For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost. Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater og forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser). Innregning og fraregning Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnader kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet. Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (ekskl. eiendom). I kategorien finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, utlån, eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg og forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg. Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta. Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser. Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi. Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden. Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt. Definisjon av virkelig verdi Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet. De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor. Kvoterte priser i aktive markeder Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet: • Børsnoterte aksjer • Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet: • Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.). • Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondet virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. • Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. • Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet: • Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser. • Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v. Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret. Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer. KLASSIFISERING, VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassifiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningsbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter. Millioner kroner Noter 2024 2023 Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater til virkelig verdi over resultatet 96,2 560,2 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 15,2 Aksjer og andeler 2 771,6 3 437,4 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 64 525,9 50 047,6 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 65 038,7 62 761,6 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg 12 081,9 9 722,2 Utlån 293,2 302,0 Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost Andre fordringer 17 6 038,0 4 605,3 Kontanter og kontantekvivalenter 3 686,4 2 986,9 Sum finansielle eiendeler 154 531,8 134 438,5 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 503,2 398,6 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 19,3 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 76 607,8 59 769,8 Finansielle forpliktelser til amortisert kost 1Ansvarlig lån 21 4 091,5 2 898,7 Andre finansielle forpliktelser 22 4 792,0 4 673,6 Sum finansielle forpliktelser 86 013,7 67 740,8 1 Virkelig verdi av ansvarlig lån 4 148,6 2 911,7 VERDSETTELSESHIERARKI 2024 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdsettelses- Verdsettelses- teknikk basert på teknikk basert på Kvoterte priser i aktive observerbare ikke-observerbare Millioner kroner markeder markedsdata markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 96,2 96,2 Aksjer og andeler 194,7 1 134,6 1 442,3 2 771,6 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 62 546,3 1 979,6 64 525,9 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 18 037,8 44 861,5 2 139,4 65 038,7 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg 12 081,9 12 081,9 Utlån 283,7 9,5 293,2 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 503,2 503,2 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 19,3 19,3 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 74 628,2 1 979,6 76 607,8 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 4 148,6 4 148,6 VERDSETTELSESHIERARKI 2023 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdsettelses- Verdsettelses- teknikk basert på teknikk basert på Kvoterte priser i aktive observerbare ikke-observerbare Millioner kroner markeder markedsdata markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 560,2 560,2 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 15,2 15,2 Aksjer og andeler 251,4 1 671,9 1 514,1 3 437,4 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 48 176,8 1 870,8 50 047,6 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 19 359,8 41 369,8 2 032,1 62 761,6 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg 9 722,2 9 722,2 Utlån 281,3 20,7 302,0 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 398,6 398,6 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 57 899,0 1 870,8 59 769,8 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 2 911,7 2 911,7 AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2024 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle Samlede instrumenter som gevinster eller Overføring holdes ved utløpet tap innregnet i til/fra Valuta- av rapporterings- Millioner kroner Per 31.12.2023 resultatet Kjøp Salg Oppgjør nivå 3 effekt Per 31.12.2024 perioden Aksjer og andeler 1 514,1 22,1 152,6 -246,8 0,4 1 442,3 22,1 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 1 870,8 158,3 329,3 -319,4 -59,4 1 979,6 158,3 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 2 032,1 169,5 381,1 -528,5 85,2 2 139,4 181,5 Utlån 20,7 0,0 -11,2 9,5 0,0 Sum 5 437,6 349,9 863,0 -1 094,7 -70,6 85,6 5 570,8 361,9 AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2023 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle Samlede instrumenter som gevinster eller Overføring holdes ved utløpet tap innregnet i til/fra Valuta- av rapporterings- Millioner kroner Per 31.12.2022 resultatet Kjøp Salg Oppgjør nivå 3 effekt Per 31.12.2023 perioden Aksjer og andeler 1 454,2 -5,5 167,8 -102,9 0,5 1 514,1 -5,5 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg -178,0 -50,8 2 099,6 1 870,8 -228,8 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 1 166,3 93,7 756,7 -31,9 -35,7 83,1 2 032,1 107,8 Utlån 10,8 3,3 8,2 -1,3 -0,3 20,7 3,3 Total 2 631,3 -86,6 932,7 -136,1 -86,8 2 099,6 83,5 5 437,6 -123,3 AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2024 Ikke-kontantstrømmer Kontant-Millioner kroner Per 31.12.2023 strømmer Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer Per 31.12.2024 Fondsobligasjoner ¹ 1 218,0 796,8 4,8 2 019,6 Ansvarlig lån 2 898,7 1 190,9 1,9 4 091,5 ¹ Inklusive påløpte renter, 23.3 millioner kroner. AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2023 Ikke-kontantstrømmer Kontant-Millioner kroner Per 31.12.2022 strømmer Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer Per 31.12.2023 Fondsobligasjoner ¹ 1 212,8 5,2 1 218,0 Ansvarlig lån 2 397,0 500,4 1,3 2 898,7 ¹ Inklusive påløpte renter, 19.6 millioner kroner. 17. Aksjer og andeler Millioner kroner Org. nr. 31.12.2024 Gjensidige Forsikring ASA Norske finansaksjer og egenkapitalbevis DNB Bank ASA 984 851 006 24,8 SpareBank 1 SMN 937 901 003 12,9 SpareBank 1 Østlandet 920 426 530 5,2 Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis 42,9 Andre aksjer Cloudberry Clean Energy AS 919 967 072 50,4 Mowi ASA 964 118 191 25,3 Investor AB 24,8 Equinor ASA 923 609 016 22,6 Schibsted ASA 933 739 384 16,8 Telenor ASA 982 463 718 15,8 Yara International ASA 986 228 608 14,1 Orkla ASA 910 747 711 11,3 Helgeland Invest AS 939 150 234 11,0 Aker ASA 886 581 432 10,2 Norsk Hydro ASA 914 778 271 10,0 Norconsult ASA 963 865 724 8,9 Scalepoint Technologies Limited 8,5 Aker BP ASA 989 795 848 8,1 Mimiro Holding AS 821 186 382 7,4 Vår Energi ASA 919 160 675 7,1 Europris ASA 997 639 588 5,8 Helgeland Industriutvikling AS 826 335 912 5,7 Nordic Credit Rating AS 917 685 991 5,5 Midvest I A 4,5 Cadeler A/S 3,8 Norinnova AS 957 915 035 2,1 Varsamma AB 2,1 Øvrige aksjer 4,5 Sum andre aksjer 286,1 Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2024 1Andeler Fond med Alma Advent Global Convertible Fund konvertible 311,4 obligasjoner Storebrand Global Indeks 989 133 241 Aksjefond 219,1 American Century Concentrated Global Growth Aksjefond 186,8 RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund Aksjefond 172,4 Invesco Credit Partners LP II Hedgefond 161,8 Signord IS - A PE fond 151,3 Barings Global Special Situations Credit Fund Hedgefond 133,1 Hitecvision New Energy Fund PE fond 123,0 Nordea Stabile Aksjer Global Valutasikret Aksjefond 119,5 Northzone VIII LP PE fond 105,9 Invesco Credit Partners LP III Hedgefond 93,1 NPEP Erhvervsinvest IV IS PE fond 85,1 Invesco Credit Partners LP Hedgefond 80,0 Norvestor VII LP PE fond 72,8 HitecVision VI LP PE fond 47,3 HitecVision VII PE fond 35,8 NPEP Triton IV IS PE fond 33,1 NPEP Procuritas VI IS PE fond 28,9 Northzone VII LP PE fond 24,3 Argentum Secondary III PE fond 24,2 Signord IS- B PE fond 23,8 Øvrige andeler 154,8 Sum andeler 2 387,5 1 Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer. Aksjer og andeler eid av filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial 8,0 Sum aksjer og andeler eid av filialer 8,0 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA 2 724,5 Aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper Aksjer og andeler eid av Gjensidige Pensjonsforsikring AS 43,2 Aksjer og andeler eid av Gjensidige Mobility Group AS 3,9 Sum aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper 47,1 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring konsern 2 771,6 18. Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg Eiendelene i livsforsikring med investeringsvalg skal til enhver tid motsvare verdien av forpliktelsen i livsforsikring med investeringsvalg. Konsernet er ikke utsatt for investeringsrisiko på disse eiendelene da verdien tilfaller kundene som tar all risikoen. Det er ikke garantert noe minsteavkastning ovenfor kundene. Millioner kroner 2024 2023 Investeringer i tilknyttede foretak 1 979,6 1 870,8 Aksjer og andeler 62 546,3 48 176,8 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 12 081,9 9 722,2 Sum eiendeler 76 607,8 59 769,8 19. Andre fordringer Millioner kroner 2024 2023 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning 403,1 212,9 Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse 111,0 111,0 Trafikkforsikringsavgift fra kunder 1 738,5 1 885,9 Bompengepasseringer fra kunder 470,1 432,2 Fordringer på forsikringsselskaper 1 705,3 784,9 Innkreving av premie på vegne av andre selskaper 496,6 542,2 Diverse fordringer 1 244,9 754,4 Tapsavsetning -131,5 -118,2 Sum andre fordringer 6 038,0 4 605,3 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer. 20. Egenkapital AKSJEKAPITAL Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer. I tusen aksjer 2024 2023 Utstedte 1. januar 500 000 500 000 Utstedte 31. desember 500 000 500 000 Egne aksjer Pålydende av foretakets egne aksjer går til fradrag i aksjekapital. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen opptjent egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke. Egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger er kjøpt til en snittkurs på 182,38 kroner (167,67) og videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 26. Antall egne aksjer 2024 2023 1. januar 46 683 48 449 Kjøp 463 484 482 274 Videresalg til ansatte -372 643 -404 744 Tildeling i godtgjørelsesordningen -20 022 -19 818 Tildeling i aksjespareordningen -66 586 -59 478 31. januar 50 916 46 683 AKSJER OG RETTIGHETER TIL AKSJER SOM EIES AV KONSERNLEDELSEN OG STYRET Ikke innløste Eier aksjer Ikke innløste Eier aksjer Antall aksjer 2024 2024 aksjer 2023 2023 Konsernledelsen Geir Holmgren, konsernsjef 7 637 46 885 112 45 500 Jostein Amdal, konserndirektør 6 146 33 613 6 055 31 549 Catharina Hellerud, Chief Risk Officer 701 29 353 2 219 28 562 Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør 5 966 6 855 5 362 4 879 Rene Fløystøl, konserndirektør 5 068 10 246 4 712 7 297 Berit Nilsen, konserndirektør 4 052 3 165 2 555 2 157 Siri Langangen, konserndirektør 942 404 Sverre Johan Rostoft, konserndirektør 829 1 185 781 Vivi Kofoed, konsendirektør 280 2 001 Styret Gisele Marchand, leder 2 481 2 481 Eivind Elnan 3 200 3 200 Hilde Merete Nafstad 3 946 3 946 Vibeke Krag 1 500 1 500 Gyrid Skalleberg Ingerø 2 000 Tor Magne Lønnum 13 000 13 000 Gunnar Sellæg 1 000 1 000 Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant 2 327 1 800 Ruben Pettersen, ansatterepresentant 2 311 1 663 Sebastian Buur Gabe Kristiansen, ansatterepresentant 1 756 1 368 Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. OVERKURS Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs. AKSJEBASERT BETALING Aksjebasert betaling består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte, se note 26. FONDSOBLIGASJON Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital. ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL Annen opptjent egenkapital består av valutakursdifferanser, ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel, resultater, samt beløp som overskrider pålydende ved kjøp og salg av egne aksjer. Valutakursdifferanser Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer. Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse. Resultater Årets og tidligere års resultat inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond og garantiordning). Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondene tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital. Naturskadekapital Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, slik som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Garantiordningen Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann. UTBYTTE Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen. Foreslått per ordinær aksje: Millioner kroner 2024 2023 Per 31. desember 19,00 kroner (8,75) basert på årets resultat4 500,0 4 375,0 11,00 kroner (0,00) basert på utdeling av overskuddskapital500,0 1 Foreslått utbytte for 2024 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser. AKSJEEIERE Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent: Investor Eierandel i prosent Gjensidigestiftelsen 62,24 % Folketrygdfondet 4,71 % DWS Investment Gmbh DWS top dividende 2,37 % Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Euronext basert på eierregister i VPS per 31. desember 2024. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt. 21. Hybridkapital REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL Gjensidige har ansvarlige lån og fondsobligasjoner der sistnevnte regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital. De ansvarlige lånene har en løpetid på 30 år, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang om lag fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency II- regelverket for Tier 2 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Lånene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Amortiseringsbeløpet innregnes i finansresultatet sammen med påløpte rentekostnader. Fondsobligasjonene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency II-regelverket for Tier 1 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske kravene innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene, tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Instrumentene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Rentene og amortiseringsbeløpet presenteres ikke i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital. Skatteeffekten av påløpte renter innregnes i årets skattekostnad. ANSVARLIGE LÅN FRN Gjensidige FRN Gjensidige FRN Gjensidige FRN Gjensidige Forsikring ASA Forsikring ASA Forsikring ASA Forsikring ASA 2024/2054 SUB 2024/2054 SUB 2023/2053 SUB 2021/2051 SUB ISIN NO0013387308 NO0013167189 NO0013024000 NO0010965437 Gjensidige Gjensidige Gjensidige Gjensidige Utsteder Forsikring ASA Forsikring ASA Forsikring ASA Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 900 800 1 200 1 200 Valuta NOK NOK NOK NOK Utstedelsesdato 5.11.2024 28.2.2024 26.9.2023 7.4.2021 Forfall 5.11.2054 28.2.2054 29.12.2053 7.4.2051 Første tilbakebetalingsdato 5.8.2030 28.5.2029 29.9.2028 7.10.2026 NIBOR 3M + NIBOR 3M + NIBOR 3M + NIBOR 3M + Rentesats 1,45 % 1,70 % 2,25 % 1,10 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei Nei Nei FONDSOBLIGASJONER FRN Gjensidige FRN Gjensidige Forsikring ASA Forsikring ASA 2024/PERP C 2021/PERP C HYBRID HYBRID ISIN NO0013177220 NO0010965429 Gjensidige Gjensidige Utsteder Forsikring ASA Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 800 1 200 Valuta NOK NOK Utstedelsesdato 12.3.2024 7.4.2021 Forfall Evigvarende Evigvarende Første tilbakebetalingsdato 12.12.2029 7.4.2026 NIBOR 3M + NIBOR 3M + Rentesats 2,80 % 2,25 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei 22. Avsetninger og andre forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig. Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften. Millioner kroner 2024 2023 Andre avsetninger 1 Restruktureringskostnader48,8 81,1 Avsetning bonusordninger 241,7 244,6 Andre avsetninger 312,7 226,0 Sum andre avsetninger 603,2 551,7 1Restruktureringskostnader Avsetning per 1. januar 81,1 67,8 Reklassifisert til eiendeler holdt for salg -3,8 Nye avsetninger 40,8 61,3 Avsetninger benyttet i løpet av året -14,9 -49,4 Tilbakeførte avsetninger -54,8 Valutakursdifferanser 0,4 1,3 Avsetning per 31. desember 48,8 81,1 1 Det er i 2024 avsatt 48,8 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge og Danmark. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene. Andre finansielle forpliktelser Mellomværende med brannkasser 20,9 12,8 Leverandørgjeld 130,3 334,7 Forpliktelser overfor offentlige myndigheter 539,9 401,2 Mellomværende eiendomsdrift 9,5 21,0 Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF) 1 738,5 1 885,9 Forpliktelser i forbindelse med kapitalforvaltning 29,3 114,4 Forpliktelser i forbindelse med forsikring 1 123,1 923,0 Depositum bompengebrikke 96,4 165,9 Annen gjeld 1 103,9 814,7 Sum andre finansielle forpliktelser 4 792,0 4 673,6 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Skyldige offentlige avgifter 63,8 83,4 Skyldige feriepenger 371,0 378,4 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 167,4 221,8 Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 602,2 683,6 23. Leieforpliktelse REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til- bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen. Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet). I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente. Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer. LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres. Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene. Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta. Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en urdering av hvilke lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap. Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene. Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode. Millioner kroner 2024 2023 Leieforpliktelser Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar 1 663,6 1 512,9 Diskonteringseffekt av leieforpliktelser -200,5 -126,0 Diskonterte leieforpliktelse 1. januar 1 463,1 1 387,0 Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet Per 1. januar 1 463,1 1 387,0 Reklassifisert til forpliktelser holdt for salg -39,3 Endring i leieforpliktelser 70,1 92,9 Nye leieforpliktelser 12,6 149,2 Betalte avdrag (kontantstrøm) -202,2 -200,3 Betalte renter (kontantstrøm) -39,2 -32,9 Påløpte renter (resultat) 39,2 32,9 Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader) 16,4 34,4 Per 31. desember 1 320,7 1 463,1 Variabel leie kostnadsført i perioden Kostnader knyttet til variable leieavtaler 4,8 Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige 0,2 0,2 leieavtaler med lav verdi) Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert kortsiktige 2,9 1,4 leieavtaler med lav verdi) Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster kontantstrømmer Under 1 år 239,1 241,1 1-2 år 233,0 232,1 2-3 år 217,8 212,1 3-4 år 196,2 191,4 4-5 år 180,4 187,5 Mer enn 5 år 647,2 599,4 Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember 1 713,8 1 663,6 Vektet gjennomsnittlig rente 2,9 % 2,5 % 24. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK Transaksjoner med nærstående parter Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet. Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer. Transaksjoner med samarbeidende foretak Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår. OVERSIKT Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 i Gjensidige Forsikring ASA for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor. Forretningskontor Prosent av innskutt kapital Konsernspiss Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA Oslo, Norge 1Andre nærstående parter/samarbeidende foretakBrannkassene Hele landet, Norge Gjensidige Pensjonskasse Oslo, Norge 95,9 % 1 Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale. TRANSAKSJONER RESULTATREGNSKAPET Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet. 2024 2023 Millioner kroner Inntekt Kostnad Inntekt Kostnad Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 11,7 59,5 56,4 203,9 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 347,6 1 736,9 283,1 1 470,4 Renteinntekter og -kostnader 19,5 17,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 11,7 1,9 3,3 3,6 Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterforetak og tilknyttede foretak 201,9 17,7 Sum 390,5 2 000,2 359,7 1 695,6 KONSERNBIDRAG OG UTBYTTE Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærstående parter. 2024 2023 Millioner kroner Mottatt Avgitt Mottatt Avgitt Konsernbidrag REDGO Norway AS 8,0 8,0 Gjensidige Mobility Group AS 12,0 12,0 80,0 80,0 Sum konsernbidrag 20,0 20,0 80,0 80,0 Utbytte Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt) 3 112,0 2 723,0 Sum utbytte 3 112,0 2 723,0 MELLOMVÆRENDE Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter. 2024 2023 Millioner kroner Fordring Forpliktelse Fordring Forpliktelse Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser 52,9 303,8 26,1 242,9 Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS 300,0 296,2 Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser 101,9 297,1 Sum mellomværende innen konsernet 352,9 405,8 322,3 540,1 2Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse111,0 14,9 111,0 19,3 Sum mellomværende 463,9 420,7 433,3 559,4 2 Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner. GARANTIER Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 25. 25. Betingede forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm. GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 2 260,4 millioner kroner (1 316,1) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (to) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (tre) inkludert forlengelsesopsjon. Beløpet over inkluderer gjenstående kommitteringer på 904,0 millioner kroner i et nytt eiendomsfond uten fastsatt driftstid og inngår derfor ikke i gjennomsnittlig gjenstående år. Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet. I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring. Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat. Se note 22 for informasjon om avsetninger. Gjensidige har ingen betingede eiendeler. Millioner kroner 2024 2023 Garantier og kommittert kapital Kommittert kapital, ikke innbetalt 2 260,4 1 316,1 26. Aksjebasert betaling REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikke-innvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser. Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37. Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger: • Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) • Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte. Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen ble basert på uriktige forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte. Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. I 2024 hadde ansatte anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. I 2025 er maksimalt sparebeløp 100 000 kroner for ansatte i Norge og Sverige, og 90 000 danske kroner for ansatte i Danmark. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital. Måling av virkelig verdi Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart. Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år. Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger: Godtgjørelses- Aksjespare- ordningen programmet 2024 2023 2024 2023 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK) 169,80 186,50 182,78 169,32 Forventet avgang I/A IA 10 % 10 % Forventet salg I/A IA 5 % 5 % Bindingstid (år) 3 3 2 2 1Forventet utbytte (NOK per aksje) 8,35 6,44 8,35 6,44 1 Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort. Personalkostnader Millioner kroner 2024 2023 Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte 5,8 6,9 Aksjespareprogram for ansatte 22,9 21,5 Sum kostnader (note 6) 28,6 28,4 Aksjesparepgrogrammet 2024 2023 Antall bonusaksjer Utestående 1. januar 166 808 134 972 Tildelt i løpet av perioden 90 836 99 448 Gått tapt i løpet av perioden -4 095 -5 740 Overført i løpet av perioden -66 680 -59 566 Kansellert i løpet av perioden -6 834 -2 306 Utestående 31. desember 180 035 166 808 Kan utøves 31. desember 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående 0,93 1,04 bonusaksjer Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte 161,38 147,98 bonusaksjer Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer 182,78 169,32 overført i løpet av perioden Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter bonusaksjer og ikke opsjoner. Godtgjørelsesordningen Antall Antall kontant-kontant-Antall aksjer oppgjorte Antall aksjer oppgjorte 2024 aksjer 2024 2023 aksjer 2023 Antall aksjer Utestående 1. januar 40 467 35 342 37 792 34 974 Tildelt i løpet av perioden 18 890 16 786 19 885 17 088 Utøvd i løpet av perioden -20 022 -17 560 -19 818 -17 742 Justering dividende i løpet av perioden 2 222 1 856 2 608 1 022 Utestående 31. desember 41 557 36 424 40 467 35 342 Kan utøves 31. desember 0 0 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående 0,81 0,81 0,81 0,81 aksjer 2024 2023 2Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte aksjer 169,80 186,50 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i løpet 169,80 186,50 av perioden Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i kontanter 197,40 157,50 2 Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet. Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner. 27. Hendelser etter balansedagen REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige. 28. Resultat per aksje Millioner kroner 2024 2023 Resultat videreført og avviklet virksomhet 5 140,6 4 131,8 Renter på Tier 1 kapital -134,4 -75,4 Resultat videreført og avviklet virksomhet etter renter på Tier 1 kapital 5 006,2 4 056,4 Resultat videreført virksomhet 5 182,1 4 087,1 Renter på Tier 1 kapital -134,4 -75,4 Resultat videreført virksomhet etter renter på Tier 1 kapital 5 047,7 4 011,8 1Veid gjennomsnittlig antall aksjer 499 954 196 499 968 719 Gjennomsnittlig antall aksjer aksjebasert betaling 159 983 151 052 1Veid gjennomsnittlig antall aksjer utvannet 500 114 179 500 119 771 Resultat per aksje videreført og avviklet virksomhet (kroner), basis 10,01 8,11 Resultat per aksje videreført og avviklet virksomhet (kroner), utvannet 10,01 8,11 Resultat per aksje videreført virksomhet (kroner), basis 10,10 8,02 Resultat per aksje videreført virksomhet (kroner), utvannet 10,09 8,02 1 Beholdning av egne aksjer er trukket fra ved beregningen av antall aksjer. 29. Avviklet virksomhet REGNSKAPSPRINSIPPER FOR ANLEGGSMIDLER HOLDT FOR SALG OG AVVIKLET VIRKSOMHET En avviklet virksomhet er en del av Gjensidige som enten er avhendet, eller er klassifisert som holdt for salg, og: • som representerer en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde, • som er en del av en enkelt samordnet plan om å avhende en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde, eller • som er et datterforetak anskaffet utelukkende for videresalg Eiendeler som oppfyller kriteriene til å bli klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Anleggsmidler klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. For at dette skal være tilfelle må eiendelen være tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen må ha forpliktet seg til en plan om å selge eiendelen, som forventes at kvalifiserer for innregning som et fullført salg innen ett år fra tidspunktet for klassifisering. Når Gjensidige har forpliktet seg til en plan om å selge, som innebærer tap av kontroll over et datterforetak, skal alle datterforetakets eiendeler og forpliktelser klassifiseres som holdt for salg når ovennevnte kriterier er oppfylt, uavhengig av om Gjensidige vil beholde en ikke-kontrollerende eierinteresse i sitt tidligere datterforetak etter salget, eller ikke. Resultat etter skattekostnad fra avviklet virksomhet presenteres på egen linje i konsolidert resultatregnskap. Sammenligningstall er omarbeidet. Netto kontantstrømmer henførbare til avviklet virksomhet presenteres på egne linjer i konsolidert oppstilling av kontantstrømmer. Sammenligningstall er omarbeidet. Eiendeler og gjeld holdt for salg presenteres som separate linjer i oppstillingen av finansielle stilling. Sammenligningstall er ikke omarbeidet. AVVIKLET VIRKSOMHET I GJENSIDIGE I juli inngikk Gjensidige Forsikring ASA en avtale med ERGO International AG om salg av datterforetaket ADB Gjensidige (Gjensidige Baltikum). ADB Gjensidige har 659 ansatte og tilbyr skadeforsikringsprodukter til privat- og næringslivskunder i Litauen, Latvia og Estland. Foretaket utgjorde det tidligere segmentet Skadeforsikring Baltikum. Den avtalte kjøpesummen var 80 millioner euro, som skal betales i sin helhet i kontanter ved sluttoppgjør (kjøpesummen ved sluttoppgjør skal justeres for eventuelle endringer i egenkapitalen mellom signering og sluttoppgjør). Gjennomføring av avtalen er blant annet betinget av vanlige myndighetsgodkjenninger og forventes å finne sted i slutten av 2025, og senest i begynnelsen av 2026. Transaksjonen medfører et regnskapsmessig tap på 123 millioner kroner for konsernet, innregnet i tredje kvartal 2024. Valutaeffekter fra tidligere perioder vil bli reversert når transaksjonen finner sted. Inntektene er sikret for valutabevegelser. Fra og med tredje kvartal 2024 er IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet implementert. Resultater fra avviklet virksomhet presenteres separat i resultatregnskapet med sammenligningstall for 2023 og 2024. Eiendeler og gjeld holdt for salg presenteres separat i oppstillingen over finansiell stilling, uten sammenligningstall fra år til år. Konserninterne transaksjoner er ikke lengre eliminert og inngår i henholdsvis videreført virksomhet og avviklet virksomhet i resultatet, og tilsvarende i balansen. Det er ingen vesentlige poster utover gjenforsikring. Inngående gjenforsikring er inkludert i videreført virksomhet da den ikke opphører ved salg, men vil ha et avviklingselement knyttet til seg. Noteopplysninger er ikke gitt for Gjensidige Baltikum, bortsett fra informasjonen i denne noten. Millioner kroner 2024 2023 Resultatregnskap Forsikringsinntekter 1 848,7 1 639,3 Forsikringskostnader -1 830,0 -1 772,6 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 18,7 -133,3 Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes 34,4 141,6 Resultat fra forsikringstjenester 53,1 8,2 Netto inntekter fra investeringer 61,1 61,7 Forsikringsfinansinntekter eller -kostnader -20,2 -22,2 Andre inntekter og kostnader -12,2 -0,6 Nedskrivning av goodwill -123,0 Resultat før skattekostnad -41,2 47,1 Skattekostnad -0,4 -2,4 Resultat -41,6 44,7 Resultat per aksje fra avviklet virksomhet, kroner (basis og -0,08 0,09 utvannet) Alternative resultatmål Avviklingsgevinst/-tap, netto etter gjenforsikring -15,8 56,3 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 5,3 3,7 Forsikringsinntekter i lokal valuta (EUR) 158,9 143,4 Skadeprosent, brutto 72,5 % 80,7 % Netto gjenforsikringsandel -1,9 % -8,6 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 70,7 % 72,1 % Kostnadsandel 26,5 % 27,4 % Combined ratio 97,1 % 99,5 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 70,1 % 75,7 % Millioner kroner 2024 2023 Finansiell stilling Immaterielle eiendeler 431,1 534,8 Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr 45,5 49,7 Finansielle eiendeler 1 860,4 1 650,8 Andre eiendeler 280,7 280,4 Sum eiendeler 2 617,6 2 515,7 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital 952,4 948,8 Forsikringsforpliktelser 1 458,4 1 386,0 Finansielle forpliktelser 51,6 53,5 Andre forpliktelser 155,2 127,4 Sum egenkapital og forpliktelser 2 617,6 2 515,7 Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 26,8 15,0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -7,5 -7,2 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -7,9 -7,3 Netto kontantstrøm 11,4 0,5 Gjensidige årsrapport / Årsberetning 179 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING ASA Resultatregnskap Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Noter 2024 2023 Forsikringsinntekter 5 38 371,3 34 520,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 5 -28 676,1 -25 625,3 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 5, 6 -4 723,4 -4 733,9 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 5 4 971,8 4 161,3 Gjenforsikringspremier 5 -971,3 -798,6 Beløp tilbakebetalt fra gjenforsikring 5 1 381,6 1 104,7 Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes 5 410,2 306,1 Resultat fra forsikringstjenester 5 382,1 4 467,4 Realisert tap fra salg av datterforetak -13,1 Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler 1 539,3 2 205,9 Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom) 691,4 572,8 Netto realiserte gevinster og tap på investeringer 496,2 -51,9 Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer -707,5 -401,8 Netto inntekter fra investeringer 8 2 019,3 2 311,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger -1 155,3 -1 050,3 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko 206,8 6,9 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger 67,5 39,6 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko 0,5 -42,2 Andre inntekter 9 2,7 4,9 Andre kostnader 6 -251,2 -189,3 Resultat før skattekostnad 6 272,5 5 549,1 Millioner kroner Noter 2024 2023 Skattekostnad 10 -1 544,1 -1 433,5 Resultat før andre inntekter og kostnader 4 728,4 4 115,6 Andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse-/eiendel 14 -59,2 -129,1 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet 10 14,8 32,3 Sum andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet -44,4 -96,8 Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet 352,7 319,8 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet 10 -66,2 -56,1 Sum andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet 286,5 263,7 Sum andre inntekter og kostander 242,1 166,9 Totalresultat 4 970,5 4 282,5 Finansiell stilling Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Noter 31.12.2024 31.12.2023 Eiendeler Goodwill 12 3 706,5 3 440,4 Andre immaterielle eiendeler 12 656,9 627,6 Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak 11 5 093,2 5 299,0 Aksjer i datterforetak holdt for salg 11 962,8 Investeringer i tilknyttede foretak 11 100,0 118,9 Eiendom, anlegg og utstyr 13 1 322,0 1 449,0 Pensjonsmidler 14 289,9 181,1 Finansielle eiendeler Rentebærende fordringer på datterforetak 15 300,0 296,2 Finansielle derivater 15 96,2 575,4 Aksjer og andeler 15, 16 2 724,5 3 397,4 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 15 54 882,2 52 156,6 Utlån 15 293,2 302,0 Andre fordringer 15, 17 4 837,2 3 644,9 Fordringer innen konsernet 15 65,9 106,1 Kontanter og kontantekvivalenter 15 3 129,9 2 330,3 Andre eiendeler Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler 5 1 921,7 1 606,3 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 18,8 0,8 Sum eiendeler 80 400,9 75 532,1 Oslo, 14. februar 2025 Styret i Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Noter 31.12.2024 31.12.2023 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 Naturskadekapital 2 394,3 2 380,1 Garantiavsetning 1 026,8 942,2 Annen egenkapital 14 297,8 13 784,3 Sum egenkapital 18 20 148,7 19 536,5 Forsikringsforpliktelser Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser 4, 5 42 344,4 40 205,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 63,1 60,8 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 15, 19 4 091,5 2 898,7 Finansielle derivater 15 522,5 398,6 Andre finansielle forpliktelser 15, 20 3 419,3 3 327,5 Forpliktelser innen konsernet 11, 15 297,1 322,9 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 14 804,4 762,6 Leieforpliktelse 21 1 228,3 1 329,2 Andre avsetninger 20 684,3 712,4 Avsatt utbytte 18 5 000,0 4 375,0 Forpliktelser ved periodeskatt 10 990,4 976,1 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 336,7 173,2 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 20 470,2 453,3 Sum forpliktelser 60 252,2 55 995,6 Sum egenkapital og forpliktelser 80 400,9 75 532,1 Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Aksjekapital Overkurs Aksjebasert betaling Fonds- obligasjoner Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital per 31.12.2022 999,9 1 430,0 121,0 1 212,8 15 934,6 19 698,3 1.1.-31.12.2023 Totalresultat Resultat før andre inntekter og kostnader 76,1 4 039,5 4 115,6 Sum andre inntekter og kostnader 1,2 0,0 165,7 166,9 Totalresultat 1,2 76,1 4 205,3 4 282,5 Transaksjoner med eierne av foretaket Egne aksjer 0,0 -20,7 -20,7 Utbytte -4 374,9 -4 374,9 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 22,9 22,9 Fondsobligasjon 0,7 -0,7 Fondsobligasjon - betalte renter -71,6 -71,6 Sum transaksjoner med eierne av foretaket 0,0 22,9 -70,9 -4 396,3 -4 444,3 Egenkapital per 31.12.2023 999,9 1 430,0 145,1 1 218,0 15 743,5 19 536,5 1.1.-31.12.2024 Fusjon med PenSam Forsikring A/S -23,3 -23,3 Totalresultat Resultat før andre inntekter og kostnader 134,4 4 594,0 4 728,4 Sum andre inntekter og kostnader 1,2 241,0 242,1 Totalresultat 1,2 134,4 4 834,9 4 970,5 Transaksjoner med eierne av selskapet Egne aksjer 0,0 -24,7 -24,7 Utbytte -4 999,7 -4 999,7 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 23,3 23,3 Fondsobligasjon 797,9 -1,1 796,8 Fondsobligasjon - betalte renter -130,7 -130,7 Sum transaksjoner med eierne av foretaket 0,0 23,3 667,2 -5 025,5 -4 335,0 Egenkapital per 31.12.2024 999,9 1 430,0 169,6 2 019,6 15 529,6 20 148,7 For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 18. Oppstilling av kontantstrøm Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2024 2023 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter 38 856,7 33 586,4 Betalinger for inntrufne skader -28 715,6 -23 268,5 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas 188,1 -438,9 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer 377,9 897,9 Utbetaling til drift, inklusive provisjoner -4 298,7 -4 566,9 Betalt skatt -1 451,1 -1 930,7 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 957,3 4 279,3 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak -27,9 -321,5 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler -6,8 -279,8 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av kundeporteføljer - immaterielle eiendeler 44,3 Utbytte fra datterforetak 400,0 Netto innbetaling/utbetaling av konsernbidrag -80,0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -34,8 -236,9 Millioner kroner 2024 2023 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Utbetaling av utbytte -4 374,7 -4 124,9 Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter 975,7 358,5 Netto innbetaling/utbetaling ved annen kortsiktig gjeld 13,8 68,9 Netto innbetaling/utbetaling av lån fra/til konsernforetak 19,4 16,7 Utbetalinger relatert til konserninterne egenkapitaltransaksjoner -1 217,4 -219,7 Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer -24,7 -20,7 Betaling av leieforpliktelser -179,4 -170,5 Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser -36,4 -31,7 Netto betalinger ved utstedelse/innfrielse av fondsobligasjoner 796,8 0,0 Betalte renter fondsobligasjoner -130,7 -71,6 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -4 157,6 -4 194,9 Netto kontantstrøm 765,0 -152,5 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse 2 330,3 2 468,7 Justering av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse grunnet fusjon 22,9 Netto kontantstrøm 765,0 -152,5 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 11,8 14,1 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt ¹ 3 129,9 2 330,3 ¹ Inklusive bundet på skattetrekkskonto 92,8 100,8 Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 15. Noter 1. Generelle regnskapsprinsipper Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene. RAPPORTERINGSENHET Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2024 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland. Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE Samsvarserklæring Regnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2024, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2024, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven. Nye standarder anvendt OECD Pilar 2 - modellregelverk Gjensidige er omfattet av Pilar 2 regelverket som trådte i kraft 1. januar 2024. Reglene gjelder i hovedsak for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket er konsernet pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt. Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2024, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor. IFRS 18 Presentasjon og noteopplysninger i finansregnskap (utgitt 9. april 2024) Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og setter krav til presentasjon og noteopplysninger i finansregnskapet. I tillegg gjennomføres enkelte mindre endringer i andre relaterte standarder som blant annet IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. Formålet med endringene er å øke sammenlignbarheten og bedre kommunikasjonen i årsregnskapet. I resultatoppstillingen må inntekter og kostnader klassifiseres i en av fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering, skatt og avviklet virksomhet. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med IAS 1. Videre innføres det også krav om nye delsummer for driftsresultat og resultat før finansiering og inntektsskatt, i tillegg til eksisterende totalsum for resultat. For Gjensidige vil resultat fra forsikringstjenester representere driftsresultat. Skattekostnad og resultat fra avviklet virksomhet vil videreføres, mens øvrige resultatlinjer vil vurderes med hensyn til klassifisering innenfor finans, investering eller drift. Resultatet og totalresultatet vil ikke bli påvirket. Ledelsesdefinerte resultatmål er et nytt begrep, og er definert som en delsum av inntekter og kostnader som benyttes i offentlig kommunikasjon utenfor finansregnskapet, som reflekterer ledelsens resultatperspektiv for regnskapsenheten som helhet, og som ikke er definert eller spesifisert i IFRS. Vår foreløpige vurdering er at Gjensidige ikke vil ha ledelsesdefinerte resultatmål. Gjensidige vil fortsette å benytte den direkte metoden for kontantstrømoppstillingen. Som følge av at valgfriheten ved klassifisering av kontantstrømmer fra utbytte og renter i stor grad er fjernet vil klassifiseringen vurderes og eventuelt måtte endres. Standarden vil tre i kraft for perioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. Gjensidige planlegger ikke å implementere standarden på et tidlig tidspunkt. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Funksjonell valuta Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden. Presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta. For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet. Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten. All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt. Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterforetak Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikke-kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper. Transaksjoner eliminert ved konsolidering Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen. Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke- kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital. Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter. INNREGNING AV INNTEKTER Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer. Netto inntekter fra investeringer Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. 2. Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret. SKADEFORSIKRING Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) Kontantstrømmer for tegningskostnader For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode. Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden. Tapsbringende grupper For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter. Tidsverdi av penger Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger. Forpliktelser for inntrufne skader (LIC) Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier: produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5. Risikojustering Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikke- finansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene: det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten. RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 80 prosent og basert på ultimat risiko. Diskonteringsrenter Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring. Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor: 1 år 2 år 3 år 5 år 10 år NOK 4,51 % 4,24 % 4,21 % 4,09 % 4,03 % DKK 2,31 % 2,17 % 2,27 % 2,35 % 2,49 % SEK 2,38 % 2,37 % 2,41 % 2,51 % 2,73 % Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år. 3. Risiko og kapitalstyring For informasjon om styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko henvises det til note 3 i konsernregnskapet, som er dekkende for både Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern. 4. Forsikringsforpliktelser fordelt på bransje Millioner kroner Forpliktelse for gjenværende dekning (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Utstedte forsikrings- kontrakter som er forpliktelser Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling 632,3 1 143,2 1 775,5 Forsikring mot inntektstap 225,8 3 547,7 3 773,5 Yrkesskadeforsikring 330,4 8 670,1 9 000,5 Motorvognforsikring - trafikk 534,3 4 679,9 5 214,2 Motorvognforsikring - øvrig 1 356,8 1 717,1 3 073,9 Sjøforsikring, transportforsikring og luftfartforsikring 31,6 197,7 229,3 Forsikring mot brann og annen skade på eiendom 3 782,5 8 462,2 12 244,7 Ansvarsforsikring 395,8 2 804,5 3 200,3 Assistanseforsikring 258,6 259,8 518,3 Forsikring mot diverse økonomiske tap 173,2 413,0 586,2 Helseforsikring 229,7 1 842,1 2 071,7 Helseforsikringsforpliktelser 0,0 100,1 100,1 Øvrige skadeforsikringsforpliktelser 1,8 554,4 556,2 Sum 7 952,6 34 391,8 42 344,4 5. Forsikringskontrakter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023. En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontrakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter. Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller forventes å bli tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester. Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre. Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser, består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering. Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsikringskontrakter. Alle forsikringsfinansinntekter eller -kostnader presenteres i resultatet. Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022. SKADEFORSIKRING Porteføljer av forsikringskontrakter Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning: • Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur • På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene Gruppering av kontrakter/tapskontrakter Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid. Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning. Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter: • Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende • Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden. Innregning Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden. Målemetode For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. Det alt vesentlige av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene. Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster. Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester. Diskontering En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17. For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke. Risikojustering Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 80 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene. Persentilen på 80 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 80 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Persentilen på 80 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 88 prosent for ett-årsrisikoen. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten. Overgang Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene. OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER 2024 2023 Millioner kroner Eiendeler Forpliktelser Netto Eiendeler Forpliktelser Netto Utstedte forsikringskontrakter 42 344,4 42 344,4 40 205,3 40 205,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas 1 921,7 63,1 -1 858,6 1 606,3 60,8 -1 545,6 AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.24 7 135,5 90,3 30 820,9 2 158,5 40 205,3 Fusjon med PenSam Forsikring A/S 43,0 94,8 3,9 141,7 Forsikringsinntekter -38 378,4 -38 378,4 Inntrufne skader 28 829,2 644,1 29 473,4 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 4 723,2 4 723,2 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader 219,0 -1 006,4 -787,4 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -9,7 -9,7 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 929,1 51,0 980,1 Sum endring i resultatregnskapet -38 378,4 -9,7 34 700,5 -311,2 -3 998,8 Forsikringsinntekter mottatt 38 934,4 38 934,4 Erstatningskostnader betalt -28 845,6 -28 845,6 Driftskostnader betalt -4 723,2 -4 723,2 Sum kontantstrøm 38 934,4 -33 568,8 5 365,6 Valutakursdifferanser 136,1 1,4 458,3 34,9 630,7 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.24 7 870,6 82,0 32 505,7 1 886,0 42 344,4 Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 6 479,3 57,6 27 402,4 2 012,2 35 951,4 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 162,6 181,6 17,5 361,8 Forsikringsinntekter -34 520,5 -34 520,5 Inntrufne skader 25 930,8 720,1 26 650,9 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 4 733,9 4 733,9 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -347,2 -709,4 -1 056,5 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 30,9 30,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 981,1 62,3 1 043,3 Sum endring i resultatregnskapet -34 520,5 30,9 31 298,5 73,0 -3 118,0 Forsikringsinntekter mottatt 34 699,6 34 699,6 Erstatningskostnader betalt -23 925,9 -23 925,9 Driftskostnader betalt -4 733,9 -4 733,9 Sum kontantstrøm 34 699,6 -28 659,8 6 039,8 Valutakursdifferanser 314,5 1,8 598,1 55,8 970,3 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 7 135,5 90,3 30 820,9 2 158,5 40 205,3 Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.24 -17,0 1 467,0 95,6 1 545,6 Fusjon med PenSam Forsikring A/S 0,2 3,0 3,3 Gjenforsikringspremier -993,6 -993,6 Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring 1 301,1 82,5 1 383,5 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 11,0 11,0 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 524,6 -117,7 406,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 68,0 68,0 Sum endring i resultatregnskapet -993,6 1 904,7 -35,3 875,9 Gjenforsikringspremier betalt 978,5 978,5 Erstatningskostnader tilbakebetalt fra gjenforsikring -1 534,6 -1 534,6 Driftskostnader gjenforsikring betalt -11,0 -11,0 Sum kontantstrøm 978,5 -1 545,7 -567,2 Valutakursdifferanser -5,9 6,7 0,3 1,1 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.24 -37,8 1 835,8 60,6 1 858,6 Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 -29,4 514,3 36,8 521,7 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning -9,6 62,1 7,8 60,3 Gjenforsikringspremier -752,4 -752,4 Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring 1 016,3 60,0 1 076,3 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 3,3 3,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 91,9 -9,6 82,3 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -2,6 -2,6 Sum endring i resultatregnskapet -752,4 1 108,9 50,4 406,9 Gjenforsikringspremier betalt 744,4 744,4 Erstatningskostnader tilbakebetalt fra gjenforsikring -245,9 -245,9 Driftskostnader gjenforsikring betalt -3,3 -3,3 Sum kontantstrøm 744,4 -249,1 495,2 Valutakursdifferanser 30,1 30,7 0,6 61,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 -17,0 1 467,0 95,6 1 545,6 6. Kostnader Millioner kroner 2024 2023 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 4 723,4 4 733,9 Andre kostnader 251,2 189,3 Sum kostnader 4 974,5 4 923,1 Spesifikasjon Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13) 341,9 313,8 Lønns- og personalkostnader 4 352,0 3 928,4 IKT-kostnader 1 630,7 1 447,9 Juridisk og annen bistand 192,6 122,0 Provisjonskostnader 542,3 563,4 Kostnader allokert til inntrufne skader og finans -2 805,2 -2 400,0 Øvrige kostnader 1 720,2 947,5 Sum kostnader 4 974,5 4 923,1 Øvrige spesifikasjoner Lønns- og personalkostnader Lønn 3 325,8 2 869,0 Arbeidsgiveravgift 526,3 635,4 Pensjonskostnader (note 14) 473,7 398,0 Aksjebasert betaling (note 24) 26,2 26,0 Sum lønns- og personalkostnader 4 352,0 3 928,4 Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) Lovpålagt revisjon ² 12,3 7,9 Andre attestasjonstjenester 0,5 0,3 Andre tjenester 0,3 1,0 Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva) 13,1 9,2 1 Øvrige kostnader inkluderer kostnadsreduksjoner for Gjensidige Forsikring ASA i forbindelse med oppgaver utført for datterforetak, samt kostnadsallokeringer til erstatninger og finans. ² Inkluderer lovpålagte attestasjoner. 7. Godtgjørelse til ledelsen og styret Antall årsverk på rapporteringstidspunktet var 3 366 (3 242). LEDENDE ANSATTE Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2024 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com. Tusen kroner 2024 2023 Kortsiktige ytelser til ansatte 47 342,2 50 261,8 Pensjonsytelser 5 896,6 6 317,9 Sluttvederlag 8 958,3 3 187,3 Aksjebasert betaling 1 5 900,8 6 657,8 Sum 68 097,9 66 424,7 1 Se note 24 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon. 8. Netto inntekter fra investeringer Millioner kroner 2024 2023 Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak og tilknyttede foretak -13,1 Nedskrivning av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak -201,9 -4,6 Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak -201,9 -17,7 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Aksjer og andeler Utbytteinntekter 19,9 22,1 Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler 168,3 98,1 Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler 246,3 250,7 Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler 434,5 370,9 Derivater Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater 88,6 -20,7 Urealiserte gevinster og tap fra derivater -547,1 217,7 Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater -103,8 -440,9 Sum netto inntekter og kostnader fra derivater -562,4 -243,9 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk -127,8 127,0 Millioner kroner 2024 2023 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 1 125,3 2 038,2 Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 1 192,3 202,5 Realiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 318,7 134,4 Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 2 636,3 2 375,1 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning 2 636,3 2 375,1 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 2 508,5 2 502,1 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost Netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån og fordringer 95,4 79,7 Netto gevinster og tap fra utlån og andre fordringer -0,1 -0,1 Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån og andre fordringer 47,5 59,3 Sum netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer 142,8 139,0 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler målt til amortisert kost 142,8 139,0 Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Rentekostnader fra ansvarlig lån -225,9 -143,1 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost -225,9 -143,1 Netto andre finansinntekter og -kostnader 1 -207,6 -174,0 Valutakursdifferanser 3,5 5,7 Sum netto inntekter fra investeringer 2 019,3 2 311,9 Renteinntekter fra finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi over resultatet 95,4 79,7 Rentekostnader fra finansielle forpliktelser som ikke er innregnet til virkelig verdi over resultatet -262,1 -174,8 1 Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader. 9. Andre inntekter REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen. ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE Gjensidige mottar inntekter fra kunder i forbindelse med salg av varer og tjenester av skadeforebyggende art. Abonnement inntekstføres lineært over løpetiden. Øvrige ytelser innregnes hovedsakelig på leveringstidspunktet. Millioner kroner 2024 2023 Salgsinntekter 2,7 4,9 Sum andre inntekter 2,7 4,9 10. Skatt REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT Skattekostnad Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag. Innregning Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt. SKATT I GJENSIDIGE I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen. Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner. Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medførte dette at Skatteklagenemndas vedtak fikk endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del. I 2024 har skattekontoret fattet vedtak som innebærer at for årene etter 2010 er det den opprinnelige gevinsten beregnet i forbindelse med omdanningen som legges til grunn for skattemessige avskrivninger. Dette medfører en reduksjon av avskrivningsgrunnlaget lagt til grunn i skattemeldingene for årene 2020 – 2023, noe som gir en økning i betalbar skatt for disse årene på til sammen 12 millioner kroner. OECD Pilar 2 - modellregelverk Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter. Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninger av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECDs Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen. Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt. Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer i. Regelverket er gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Foreløpige beregninger for 2024 indikerer at Pilar 2 effektiv skattesats er over 15 prosent i de jurisdiksjoner som konsernet opererer i, med unntak av Litauen, Estland og Finland. Det må derfor gjennomføres fullstendige beregninger før Gjensidige kan konkludere med størrelsen på en eventuell belastning vedrørende Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt, og fullstendige beregninger forventes å vise ingen eller uvesentlige effekter. Millioner kroner 2024 2023 Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt -1 399,7 -1 279,3 Korreksjon tidligere år 6,5 -117,2 Endring utsatt skatt -150,9 -37,0 Sum skattekostnad -1 544,1 -1 433,4 Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler 2 361,6 1 920,7 Gevinst- og tapskonto 20,0 25,0 Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger inkludert sikkerhetsavsetning 847,0 1 923,9 Sum skatteøkende midlertidige forskjeller 3 228,6 3 869,6 Skattereduserende midlertidige forskjeller Utlån og fordringer -50,7 -75,7 Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer -236,1 -830,0 Forsikring- og gjenforsikringskontrakter -399,1 -952,1 Avsetninger for forpliktelser -724,8 -712,4 Netto pensjonsforpliktelser -453,0 -581,5 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller -1 863,7 -3 151,6 Netto midlertidige forskjeller 1 364,9 718,1 Forpliktelser ved utsatt skatt 336,7 173,2 Avstemming av skattekostnad Resultat før skattekostnad 6 272,5 5 549,1 Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %) -1 568,1 -1 387,3 Skatteeffekten av Mottatt utbytte 5,4 5,5 Skattefrie inntekter og kostnader -17,0 55,8 Renter på fondsobligasjoner 33,6 19,0 Endring i skattesats for utsatt skatt i Danmark - -10,5 Ulike skattesatser skattesats -4,4 1,1 Korreksjon tidligere år 6,5 -117,2 Sum skattekostnad -1 544,1 -1 433,4 Effektiv skattesats 24,6 % 25,8 % Millioner kroner 2024 2024 Endring i utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar 173,2 168,9 Endring utsatt skatt innregnet i resultatet 150,9 37,0 Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Pensjoner -14,8 -32,3 Valutakursdifferanse 3,8 -0,3 Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen Endringer knyttet til fusjon av PenSam Forsikring A/S 23,5 Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember 336,7 173,2 Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Utsatt skatt pensjoner 14,8 32,3 Betalbar skatt på omregningsdifferanser -66,2 -56,1 Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader -51,4 -23,8 11. Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak REGNSKAPSPRINSIPPER DATTERFORETAK OG TILKNYTTEDE FORETAK Datterforetak er foretak der morforetaket har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak. Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterforetak. Mottatte utdelinger innregnes i resultatregnskapet i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av kostprisen. Utbytte/konsernbidrag fra datterforetak innregnes det samme året som datterforetaket avsetter beløpet. PRESENTASJON I REGNSKAPET Mottatte utbytter fra datterforetak presenteres på egen linje i resultatregnskapet. Tilsvarende gjelder for realiserte gevinster og tap ved avhendelse av datterforetak og tilknyttede foretak. Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel. Millioner kroner Forretningskontor Eierandel Kostpris 31.12.2024 Balanseført verdi 31.12.2024 Kostpris 31.12.2023 Balanseført verdi 31.12.2023 Datterforetak og tilknyttede foretak Gjensidige Norge AS Oslo, Norge 100,0 % 195,7 0,2 195,7 0,2 Gjensidige Pensjonsforsikring AS Oslo, Norge 100,0 % 681,9 681,9 681,9 681,9 Samtrygd AS Oslo, Norge 100,0 % 1,3 0,1 1,3 0,1 Lokal Forsikring AS Oslo, Norge 100,0 % 24,0 0,3 24,0 0,3 Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S København, Danmark 100,0 % 1,1 1,1 1,1 1,1 Försäkringshuset Amb & Rosèn AB Stockholm, Sverige 100,0 % 7,4 4,4 7,4 4,4 Gjensidige Business Services AB Stockholm, Sverige 100,0 % 1 819,9 1 819,9 1 699,9 1 699,9 ADB Gjensidige Vilnius, Litauen 100,0 % 1 109,4 962,8 1 107,8 1 104,2 Försäkringsakademin JW AB Stockholm, Sverige 100,0 % 40,9 29,3 40,9 29,3 Nordeuropa Försäkring AB Stockholm, Sverige 100,0 % 57,2 57,2 57,2 57,2 Schysst Mobility i Sverige AB Stockholm, Sverige 100,0 % 16,8 0,3 16,8 16,8 Gjensidige Mobility Group AS Trondheim, Norge 100,0 % 1 250,2 1 232,6 1 254,6 1 237,0 PenSam Forsikring A/S (fusjonert i 2024) Farum, Danmark 100,0 % 297,0 297,0 Malling Core Plus Feeder AS Oslo, Norge 100,0 % 1 096,3 1 096,3 Dansk Tandforsikring Administration Aps Charlottenlund, Danmark 80,8 % 169,6 169,6 169,6 169,6 MyCar Group AS Moss, Norge 33,3 % 146,1 100,0 118,9 118,9 Sum datterforetak og tilknyttede foretak 6 617,9 6 156,0 5 674,1 5 417,9 Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter Totalresultat For hele foretaket 2024 Datterforetak - tilleggsinformasjon Gjensidige Norge AS 0,2 0,2 0,0 Gjensidige Pensjonsforsikring AS 88 792,3 373,9 88 418,4 523,4 303,5 Samtrygd AS 0,1 0,1 0,0 Lokal Forsikring AS 0,4 0,4 0,0 0,0 Försäkringshuset Amb & Rosèn AB 11,3 11,3 -0,7 Gjensidige Business Services AB 1 930,9 1 816,7 114,2 50,7 ADB Gjensidige 2 306,5 641,3 1 665,2 1 848,7 0,0 Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S 1,6 1,6 0,0 0,1 Försäkringsakademin JW AB 6,0 5,1 0,9 -2,0 Nordeuropa Försäkring AB 36,7 19,9 16,8 3,0 Schysst Mobility i Sverige AB 0,6 0,6 0,0 0,1 0,0 Gjensidige Mobility Group AS 1 168,0 1 094,8 73,1 54,8 -55,7 Malling Core Plus Feeder AS 1 124,0 1 106,0 17,9 8,5 Dansk Tandforsikring Administration Aps 23,7 14,2 9,5 -1,0 Sum datterforetak 95 402,3 5 086,1 90 316,0 2 427,0 306,4 Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter Totalresultat For hele foretaket 2023 Datterforetak - tilleggsinformasjon Gjensidige Norge AS 0,2 0,2 0,0 Gjensidige Pensjonsforsikring AS 70 731,3 70,3 70 661,0 462,5 78,9 Samtrygd AS 0,1 0,1 0,0 Lokal Forsikring AS 0,4 0,4 0,0 0,0 Försäkringshuset Amb & Rosèn AB 5,8 12,0 -6,2 3,2 Gjensidige Business Services AB 1 894,6 1 727,6 167,0 97,4 ADB Gjensidige 2 101,1 534,2 1 567,0 1 639,3 75,1 Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S 1,6 1,5 0,0 0,1 Försäkringsakademin JW AB 7,9 7,1 0,8 0,1 Nordeuropa Försäkring AB 35,9 16,8 19,1 1,2 Schysst Mobility i Sverige AB 0,6 0,6 0,0 1,5 -3,7 Gjensidige Mobility Group AS 1 160,4 1 146,4 14,0 46,8 -69,2 Global Dental Insurance A/S (avviklet i 2023) 23,8 7,6 Dansk Tandforsikring Administration Aps 29,8 15,2 14,6 0,9 PenSam Forsikring A/S (fusjonert i 2024) 195,5 65,2 130,3 34,8 -5,1 Sum datterforetak 76 165,1 3 597,5 72 567,6 2 208,7 186,4 2024 2023 Millioner kroner MyCar Group AS¹ MyCar Group AS For hele foretaket Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon Resultat etter skatt -15,4 -35,0 Egenkapital 120,4 96,6 ¹ Foreløpige tall. 12. Goodwill og immaterielle eiendeler REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall. For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen. Avskrivning Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger: • kundeforhold 5–10 år • internt utviklet programvare 5–10 år • andre immaterielle eiendeler 1–10 år Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler og goodwill vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer, estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger: • vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater • vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien • andre eksterne eller interne indikatorer Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet. Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse. GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE Selskapets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader. Selskapet har fusjonert inn PenSam Forsikring A/S i Danmark fra 1 januar 2024. Ingen porteføljer eller foretak er ervervet i 2024. Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av geopolitisk uro og klimaendringer, uten at man har observert at det har vært tilfelle. Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. Det er i løpet av året avsatt 60,5 millioner kroner for fremtidige kostnader tilknyttet programvare som følge av at elementer av løsningene ikke vil bli tatt i bruk eller gir forventet verdi. Vurdering verdifall goodwill Balanseført goodwill i selskapet utgjør per 31. desember 2024 3 706,6millioner kroner. Millioner kroner 2024 2023 Goodwill Skadeforsikring Danmark 3 349,8 3 088,2 Skadeforsikring Sverige 228,1 223,5 Skadeforsikring Privat Norge 128,7 128,7 Sum 3 706,6 3 440,4 Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2024. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall. Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko. Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2028 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene. Ledelsens metode Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine prognoser. Dersom man ikke har oppnådd forventet prognose for resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring. Nivå på combined ratio (CR) CR forutsetningene for de kontantstrøms genererende enhetene er vist i tabellen nedenfor. Kontantstrømgenererende enheter CR-nivå i vekstperioden CR-nivå ved beregning av terminalverdi Skadeforsikring Danmark 85,4-99,2 % 85,4 % Skadeforsikring Sverige 88,1-89,3 % 88,7 % Skadeforsikring Privat Norge 73,2-75,7 % 74,9 % Vekstrate i terminalledd Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent for skadeforsikringsvirksomheten og 3,0 prosent for Gjensidige Mobilitet. Dette er samme vekst som ble brukt i 2023. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike markedene. Diskonteringsrente Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,0 prosent, ned med 0,5 prosentpoeng fra 2023. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente. Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Selv om disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall er det ikke identifisert at dette vil medføre behov for nedskrivning, jf. tabell. Sensitivitetstabell goodwill Diskonteringsrenten øker med 1 % pp Vekst reduseres med 2 % pp ift. forventet neste 3 år CR øker med 2 % pp neste 3 år Vekst reduseres med 1 % pp i terminalleddet ift. forventet Alle forhold inntreffer samtidig Skadeforsikring Danmark Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Sverige Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Privat Norge Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Millioner kroner Goodwill Kundeforhold Programvare Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 3 353,7 850,1 330,9 536,7 5 071,4 Tilganger 328,1 3,9 332,0 Avgang/reklassifiseringer -126,9 -259,0 -385,9 Valutakursdifferanser 186,8 41,2 8,9 46,4 283,2 Per 31. desember 2023 3 540,5 1 219,3 216,9 324,1 5 300,7 Prosjekter i arbeid 9,0 9,0 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 3 540,5 1 219,3 225,8 324,1 5 309,7 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -100,0 -665,9 -229,5 -414,6 -1 410,0 Avskrivning -53,4 -42,5 -18,0 -113,9 Nedskrivning -23,8 -23,8 Avgang/reklassifiseringer 126,9 259,0 385,9 Valutakursdifferanser -36,6 -5,1 -38,2 -79,9 Per 31. desember 2023 -100,0 -755,8 -174,1 -211,8 -1 241,7 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 3 253,7 184,2 221,2 122,1 3 781,2 Per 31. desember 2023 3 440,4 463,5 51,8 112,3 4 068,0 Anskaffelseskost Per 1. januar 2024 3 540,5 1 219,3 216,9 324,1 5 300,7 Fusjon - PenSam Forsikring A/S 116,0 128,2 0,0 244,2 Tilganger 3,1 3,1 Avgang/reklassifiseringer -125,7 -97,8 -223,4 Valutakursdifferanser 147,0 57,2 2,5 25,9 232,6 Per 31. desember 2024 3 806,6 1 279,1 121,5 350,0 5 557,2 Prosjekter i arbeid 21,6 21,6 Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid 3 806,6 1 279,1 143,1 350,0 5 578,8 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2024 -100,0 -755,8 -174,1 -211,8 -1 241,7 Fusjon - PenSam Forsikring A/S -3,1 -3,1 Avskrivning -102,9 -21,6 -16,0 -140,5 Avgang/reklassifiseringer 125,7 97,9 223,5 Valutakursdifferanser -31,5 -1,4 -20,8 -53,6 Per 31. desember 2024 -100,0 -767,6 -99,2 -248,6 -1 215,4 Balanseført verdi Per 1. januar 2024 3 440,5 463,5 51,8 112,3 4 068,0 Per 31. desember 2024 3 706,6 511,5 44,0 101,5 4 363,5 13. Eiendom, anlegg og utstyr REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Innregning og måling Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet. Etterfølgende utgifter Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Avskrivning Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats: • eierbenyttet eiendom 10-50 år • rett-til-bruk eiendom 2-10 år • anlegg og utstyr 3-10 år • rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til- bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger. I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Verdifall på eiendeler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall. Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer. EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført i henhold til IFRS 16 Leieavtaler. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Ved årets slutt har Gjensidige inngått to leiekontrakter som ikke er tatt i bruk og som utgjør 188,6 millioner kroner. Disse kontraktene trer i kraft i år 2026 og er ikke balanseført per 31. desember 2024. Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser. Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser. Millioner kroner Eierbenyttet eiendom Rett-til-bruk eiendom Anlegg og utstyr Rett-til-bruk anlegg og utstyr Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 30,2 1 680,4 184,1 16,6 1 911,3 Tilganger 202,8 121,0 2,5 326,2 Avgang -135,4 -64,2 -6,3 -205,9 Valutakursdifferanser 28,8 1,1 0,4 30,3 Per 31. desember 2023 30,2 1 776,5 242,0 13,2 2 062,0 Prosjekter i arbeid 62,6 62,6 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 30,2 1 776,5 304,6 13,2 2 124,6 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -507,5 -145,3 -6,5 -659,3 Avskrivninger -173,0 -22,7 -4,2 -199,9 Avgang 135,4 51,5 6,3 193,2 Valutakursdifferanser -9,0 -0,4 -0,1 -9,6 Per 31. desember 2023 -554,2 -117,0 -4,5 -675,6 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 30,2 1 172,9 130,5 10,1 1 343,7 Per 31. desember 2023 30,2 1 222,4 187,6 8,7 1 449,0 Anskaffelseskost Per 1. januar 2024 30,2 1 776,5 242,0 13,2 2 062,0 Tilganger 59,4 33,0 7,1 99,4 Avgang -9,1 -106,3 -4,0 -119,3 Valutakursdifferanser 22,1 1,4 0,3 23,8 Per 31. desember 2024 30,2 1 849,0 170,1 16,6 2 065,9 Prosjekter i arbeid 26,5 26,5 Per 31. desember 2024, inklusiv prosjekter i arbeid 30,2 1 849,0 196,6 16,6 2 092,5 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2024 -554,2 -117,0 -4,5 -675,6 Avskrivninger -175,2 -19,1 -7,2 -201,5 Avgang 5,0 106,3 4,0 115,2 Valutakursdifferanser -8,2 -0,2 -0,1 -8,6 Per 31. desember 2024 -732,6 -30,0 -7,8 -770,4 Balanseført verdi Per 1. januar 2024 30,2 1 222,4 187,6 8,7 1 449,0 Per 31. desember 2024 30,2 1 116,3 166,6 8,9 1 322,0 14. Pensjon REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser.. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år. Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge. Ytelsesbasert pensjonsordning Beskrivelse av ordningen Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år. Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften. Aktuarielle forutsetninger Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2024 satt til 3,9 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder. Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon. Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer. Risiko Den finansielle hovedrisikoen er et scenario med høy renteoppgang, fall i aksjer og økt kredittrisiko. I denne situasjonen vil Gjensidige måtte finansiere mye av tapet i tapsåret, og pensjonistene vil i framtidige år nyte godt av det framtidige økte renteoverskudd. Pensjonsregulering på de usikrede pensjonene følger den sikrede ordningen og økt avkastning i pensjonsmidlene vil således også påvirke den usikrede ordningen. Pensjonsmidlene består av 90,9 prosent rentepapir med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko på A-nivå i gjennomsnitt. Pensjonsmidlene har 9,1 prosent eksponering mot aksjer. Et fall i aksjer på 30-42 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av avkastningen på obligasjoner samt en reduksjon i bufferfondet. Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser. Pensjonsregulering Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet. Pensjonsforpliktelsen beregnes først uten pensjonsregulering, da Gjensidige ikke har et mål eller avtale om noen spesiell regulering annet enn at pensjonskassen skal regulere pensjonene i henhold til avkastningen i pensjonskassen. Pensjonsreguleringen følger da avkastningen i pensjonskassen i inneværende år og i alle påfølgende år. Finansielt sett er dette en kompleks reguleringsform som avhenger av diskonteringsrenten, garantirenten i pensjonskassen, bufferkapitalnivået og levetidsutvikling. Disse effektene er innregnet som pensjonsregulering. Det vil ikke oppstå overfinansiering etter IAS19 IFRIC4. Risiko i pensjonsmidler, pensjonsforutsetninger og pensjonsregulering Pensjonsmidlene er eksponert med 9,1 prosent aksjer og 90,9 prosent renter. Eiendelene er fordelt basert på pensjonskassens avkastningsrapport. I pensjonskostnaden er det lagt inn en forventet avkastning tilsvarende 12års punktet på diskonteringskurven (4,4 prosent OMF-rente). Den forventede avkastning på obligasjonene i pensjonsmidlene er høyere enn diskonteringsrenten på grunn av høyere kredittrisiko. Det beregnes sensitivitet ved 1 prosent skift opp eller ned av rentekurven. Skift i rentekurven påvirker også avkastningen på obligasjoner noe som gir cirka 4 prosent økt avkastning eller 4 prosent verditap. Kredittrisiko Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 5,2 prosent i pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko. Aksjerisiko Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 9,1 prosent. Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Risikoen er målt til 42 prosent potensielt fall på 1-års horisont. Effekten vil være 3,8 prosent fall i pensjonsmidlene. Valutarisiko Valutaeksponering skal som hovedregel valutasikres 100 prosent, med svingningsrom +/- 20 prosentenheter. Unntatt fra hovedregelen er investeringer i aksjer, private equity og emerging market obligasjoner denominert i utenlandsk valuta. Disse investeringene kan ha en sikringsgrad på 0-100 prosent. Åpen posisjon i valuta skal ikke overstige cirka 7 prosent av pensjonsmidlene. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 2,4 prosent. En betydelig valutaendring på globalbasis basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) betyr et 25 prosent tap på valutaposisjonen cirka 1,7 prosent på pensjonsmidlene. De garanterte pensjonsforpliktelsene er kun eksponert mot norske kroner. Pensjonsreguleringen kan bli påvirket dersom valutatap/gevinst vesentlig påvirker avkastningen. Levetid og uførhet Levetidsforutsetningene er i 2025 basert på tabellen K2013FT. Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere. Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer. Lønnsutvikling De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene. Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå. Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,0 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,5 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,7 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning. Dersom G går ned med ett prosentpoeng øker forpliktelsen med 0,6 prosent for sikret og 4,0 prosent på usikret ordning. Minstekrav til nivået på pensjonsmidler Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler. I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en tilstrekkelig solvenskapitaldekning per 31. desember 2024. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler. Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP) Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere. Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning. Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte. Millioner kroner Sikret 2024 Usikret 2024 Sum 2024 Sikret 2023 Usikret 2023 Sum 2023 Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Per 1. januar 2 205,2 762,6 2 967,8 2 194,9 730,4 2 925,3 Årets pensjonsopptjening 28,1 12,5 40,6 25,5 10,9 36,4 Arbeidsgiveravgift av årets opptjening 5,4 2,4 7,8 4,9 2,1 6,9 Rentekostnad 89,4 29,6 118,9 79,5 25,3 104,8 Aktuarielle gevinster og tap 98,5 39,3 137,8 194,4 42,9 237,3 Utbetalte ytelser -124,8 -45,0 -169,8 -123,8 -42,9 -166,7 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -24,5 -7,9 -32,4 -16,1 -8,3 -24,4 Nye avtaler 9,4 9,4 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen -154,1 -154,1 Kursendringer i utenlandsk valuta 1,6 1,6 2,2 2,2 Per 31. desember 2 277,2 804,4 3 081,6 2 205,2 762,6 2 967,8 Virkelig verdi av pensjonsmidlene Per 1. januar 2 386,3 2 386,3 2 382,3 2 382,3 Renteinntekt 98,7 98,7 89,6 89,6 Avkastning ut over renteinntekt 78,6 78,6 -45,8 -45,8 Bidrag fra arbeidsgiver 152,8 8,3 161,1 100,1 8,3 108,5 Utbetalte ytelser -124,8 -124,8 -123,8 -123,8 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -24,5 -8,3 -32,8 -16,1 -8,3 -24,4 Per 31. desember 2 567,1 2 567,1 2 386,3 2 386,3 Beløp innregnet i netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler Nåverdi av pensjonsforpliktelsen 2 277,2 804,4 3 081,6 2 205,2 762,6 2 967,8 Virkelig verdi av pensjonsmidlene 2 567,1 2 567,1 -2 386,3 -2 386,3 Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler -289,9 804,4 514,5 -181,1 762,6 581,5 Pensjonskostnad innregnet i resultatet Årets pensjonsopptjening 28,1 12,5 40,6 25,5 10,9 36,4 Rentekostnad 89,4 29,6 118,9 79,5 25,3 104,8 Renteinntekt -98,7 -98,7 -89,6 -89,6 Nye avtaler 9,4 9,4 Arbeidsgiveravgift 5,4 2,4 7,8 4,9 2,1 6,9 Pensjonskostnad 24,0 53,9 77,9 20,3 38,3 58,6 Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 24,0 53,9 77,9 20,3 38,3 58,6 2024 2023 Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel innregnet i andre resultatkomponenter Akkumulert beløp per 1. januar -3 465,5 -3 337,1 Avkastningen på pensjonsmidler 78,6 -45,8 Endringer i demografiske forutsetninger -57,8 -189,5 Endringer i økonomiske forutsetninger -80,0 -47,9 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen 154,1 Valutakursdifferanser 0,5 0,7 Akkumulert beløp per 31. desember -3 524,2 -3 465,5 Aktuarielle forutsetninger Diskonteringsrente - et punkt på rentekurven 4,40% 4,17% Lønnsregulering 1 3,90% 4,00% Endring i folketrygdens grunnbeløp 3,70% 3,90% Øvrige spesifikasjoner Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen 363,7 311,3 Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO 32,1 28,0 Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år 33,3 29,2 Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år 133,3 87,4 Prosent Endring i pensjons- forpliktelse 2024 Endring i pensjons- forpliktelse 2023 Sensitivitet - 1 %-poeng diskonteringsrente 11,3 % 12,4 % + 1 %-poeng diskonteringsrente -9,3 % -9,8 % - 1 %-poeng lønnsjustering -2,9 % -2,9 % + 1 %-poeng lønnsjustering 3,2 % 3,2 % - 1 %-poeng G-regulering 1,5 % 1,5 % + 1 %-poeng G-regulering -1,5 % -1,5 % - 1 %-poeng pensjonsregulering -2,3 % -3,1 % + 1 %-poeng pensjonsregulering 4,7 % 8,0 % 10 % redusert dødelighet 2,5 % 2,6 % 10 % økt dødelighet -3,3 % -3,4 % Verdsettelseshierarki 2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke-observerbare markedsdata Sum Aksjer og andeler 233,6 233,6 Obligasjoner 422,4 1 911,2 2 333,5 Sum 422,4 2 144,8 2 567,1 Verdsettelseshierarki 2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke-observerbare markedsdata Sum Aksjer og andeler 128,9 128,9 Obligasjoner 2 257,5 2 257,5 Sum 2 386,3 2 386,3 15. Finansielle instrumenter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Målekategorier Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene. Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen. Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet. For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost. Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser). Innregning og fraregning Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnader kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet. Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (ekskl. eiendom). I kategorien finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning og utlån,. Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta. Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser. Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi. Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden. Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt. Definisjon av virkelig verdi Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet. De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor. Kvoterte priser i aktive markeder Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet: • Børsnoterte aksjer • Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet: • Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.). • Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondet virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. • Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. • Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet: • Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser. • Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v. Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret. Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer. KLASSIFISERING, VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassifiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningsbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter. Millioner kroner Noter 2024 2023 Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 96,2 575,4 Aksjer og andeler 16 2 724,5 3 397,4 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 54 882,2 52 156,6 Utlån 293,2 302,0 Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost Fordringer innen konsernet 22 365,9 402,3 Andre fordringer 17 4 837,2 3 644,9 Kontanter og kontantekvivalenter 3 129,9 2 330,3 Sum finansielle eiendeler 66 329,1 62 808,9 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 522,5 398,6 Finansielle forpliktelser til amortisert kost Ansvarlig lån 1 19 4 091,5 2 898,7 Andre forpliktelser 20 3 419,3 3 327,5 Forpliktelser innen konsernet 22 297,1 322,9 Sum finansielle forpliktelser 8 330,4 6 947,7 1 Virkelig verdi ansvarlig lån 4 148,6 2 911,7 VERDSETTELSESHIERARKI 2024 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke-observerbare markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 96,2 96,2 Aksjer og andeler 194,7 1 092,3 1 437,5 2 724,5 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 17 991,1 34 751,6 2 139,4 54 882,2 Utlån 283,7 9,5 293,2 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 522,5 522,5 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 4 148,6 4 148,6 VERDSETTELSESHIERARKI 2023 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke-observerbare markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 575,4 575,4 Aksjer og andeler 251,4 1 662,8 1 483,1 3 397,4 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 17 923,8 32 200,7 2 032,1 52 156,6 Utlån 281,3 20,7 302,0 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 398,6 398,6 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 2 911,7 2 911,7 AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2024 Millioner kroner Per 31.12.2023 Samlede gevinster eller tap innregnet i resultatet Kjøp Salg Oppgjør Overføring til/fra nivå 3 Valuta- effekt Per 31.12.2024 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle instrumenter som holdes ved utløpet av rapporterings- perioden Aksjer og andeler 1 483,1 48,2 152,6 -246,8 0,4 1 437,5 48,2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 2 032,1 171,8 381,1 -528,5 82,9 2 139,4 181,5 Utlån 20,7 0,0 -11,2 9,5 0,0 Sum 3 535,9 220,0 533,7 -775,3 -11,2 83,3 3 586,4 229,7 AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2023 Millioner kroner Per 31.12.2022 Samlede gevinster eller tap innregnet i resultatet Kjøp Salg Oppgjør Overføring til/fra nivå 3 Valuta- effekt Per 31.12.2023 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle instrumenter som holdes ved utløpet av rapporterings- perioden Aksjer og andeler 1 453,3 -5,5 137,8 -102,9 0,5 1 483,1 -5,5 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 1 166,3 83,1 756,7 -31,9 -35,7 93,6 2 032,1 107,8 Utlån 10,8 3,3 8,2 -1,3 -0,3 20,7 3,3 Sum 2 630,4 80,9 902,7 -136,1 -36,0 94,1 3 535,9 105,5 AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2024 Ikke-kontantstrømmer Millioner kroner Per 31.12.2023 Kontant- strømmer Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer Per 31.12.2024 Fondsobligasjoner ¹ 1 218,0 796,8 4,8 2 019,6 Ansvarlig lån 2 898,7 1 190,9 1,9 4 091,5 ¹ Inklusive påløpte renter, 23,3 millioner kroner. AVSTEMMING AV FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2023 Ikke-kontantstrømmer Millioner kroner Per 31.12.2022 Kontant- strømmer Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer Per 31.12.2023 Fondsobligasjoner ¹ 1 212,8 5,2 1 218,0 Ansvarlig lån 2 397,0 500,4 1,3 2 898,7 ¹ Inklusive påløpte renter, 19,6 millioner kroner. 16. Aksjer og andeler Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2024 Gjensidige Forsikring ASA Norske finansaksjer og egenkapitalbevis DNB Bank ASA 984 851 006 24,8 SpareBank 1 SMN 937 901 003 12,9 SpareBank 1 Østlandet 920 426 530 5,2 Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis 42,9 Andre aksjer Cloudberry Clean Energy AS 919 967 072 50,4 Mowi ASA 964 118 191 25,3 Investor AB 24,8 Equinor ASA 923 609 016 22,6 Schibsted ASA 933 739 384 16,8 Telenor ASA 982 463 718 15,8 Yara International ASA 986 228 608 14,1 Orkla ASA 910 747 711 11,3 Helgeland Invest AS 939 150 234 11,0 Aker ASA 886 581 432 10,2 Norsk Hydro ASA 914 778 271 10,0 Norconsult ASA 963 865 724 8,9 Scalepoint Technologies Limited 8,5 Aker BP ASA 989 795 848 8,1 Mimiro Holding AS 821 186 382 7,4 Vår Energi ASA 919 160 675 7,1 Europris ASA 997 639 588 5,8 Helgeland Industriutvikling AS 826 335 912 5,7 Nordic Credit Rating AS 917 685 991 5,5 Midvest I A 4,5 Cadeler A/S 3,8 Norinnova AS 957 915 035 2,1 Varsamma AB 2,1 Øvrige aksjer 4,5 Sum andre aksjer 286,1 Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2024 Andeler 1 Alma Advent Global Convertible Fund Fond med konvertible obligasjoner 311,4 Storebrand Global Indeks 989 133 241 Aksjefond 219,1 American Century Concentrated Global Growth Aksjefond 186,8 RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund Aksjefond 172,4 Invesco Credit Partners LP II Hedgefond 161,8 Signord IS - A PE fond 151,3 Barings Global Special Situations Credit Fund Hedgefond 133,1 Hitecvision New Energy Fund PE fond 123,0 Nordea Stabile Aksjer Global Valutasikret Aksjefond 119,5 Northzone VIII LP PE fond 105,9 Invesco Credit Partners LP III Hedgefond 93,1 NPEP Erhvervsinvest IV IS PE fond 85,1 Invesco Credit Partners LP Hedgefond 80,0 Norvestor VII LP PE fond 72,8 HitecVision VI LP PE fond 47,3 HitecVision VII PE fond 35,8 NPEP Triton IV IS PE fond 33,1 NPEP Procuritas VI IS PE fond 28,9 Northzone VII LP PE fond 24,3 Argentum Secondary III PE fond 24,2 Signord IS- B PE fond 23,8 Øvrige andeler 154,8 Sum andeler 2 387,5 1 Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer. Aksjer og andeler eid av filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial 8,0 Sum aksjer og andeler eid av filialer 8,0 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA 2 724,5 17. Andre fordringer Millioner kroner 2024 2023 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning 43,2 8,6 Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse 111,0 111,0 Trafikkforsikringsavgift fra kunder 1 738,5 1 885,9 Fordringer på forsikringsselskaper 1 421,8 700,6 Innkreving av premie på vegne av andre selskaper 496,6 542,2 Diverse fordringer 1 128,0 490,3 Tapsavsetninger -101,8 -93,7 Sum andre fordringer 4 837,2 3 644,9 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer. 18. Egenkapital AKSJEKAPITAL Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer. I tusen aksjer 2024 2023 Utstedte 1. januar 500 000 500 000 Utstedte 31. desember 500 000 500 000 Egne aksjer Pålydende av foretakets egne aksjer går til fradrag i aksjekapital. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen opptjent egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke. Egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger er kjøpt til en snittkurs på 182,38 kroner (167,67) og videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 24. Antall egne aksjer 2024 2023 1. januar 46 683 48 449 Kjøp 463 484 482 274 Videresalg til ansatte -372 643 -404 744 Tildeling i godtgjørelsesordningen -20 022 -19 818 Tildeling i aksjespareordningen -66 586 -59 478 31. januar 50 916 46 683 AKSJER OG RETTIGHETER TIL AKSJER SOM EIES AV KONSERNLEDELSEN OG STYRET Antall Ikke innløste aksjer 2024 Eier aksjer 2024 Ikke innløste aksjer 2023 Eier aksjer 2023 Konsernledelsen Geir Holmgren, konsernsjef 7 637 46 885 112 45 500 Jostein Amdal, konserndirektør 6 146 33 613 6 055 31 549 Catharina Hellerud, Chief Risk Officer 701 29 353 2 219 28 562 Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør 5 966 6 855 5 362 4 879 Rene Fløystøl, konserndirektør 5 068 10 246 4 712 7 297 Berit Nilsen, konserndirektør 4 052 3 165 2 555 2 157 Siri Langangen, konserndirektør 942 404 Sverre Johan Rostoft, konserndirektør 829 1 185 781 Vivi Kofoed, konsendirektør 280 2 001 Styret Gisele Marchand, leder 2 481 2 481 Eivind Elnan 3 200 3 200 Hilde Merete Nafstad 3 946 3 946 Vibeke Krag 1 500 1 500 Gyrid Skalleberg Ingerø 2 000 Tor Magne Lønnum 13 000 13 000 Gunnar Sellæg 1 000 1 000 Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant 2 327 1 800 Ruben Pettersen, ansatterepresentant 2 311 1 663 Sebastian Buur Gabe Kristiansen, ansatterepresentant 1 756 1 368 Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. OVERKURS Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs. AKSJEBASERT BETALING Aksjebasert betaling består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte, se note 24. FONDSOBLIGASJON Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital. ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL Annen opptjent egenkapital består av valutakursdifferanser, ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel, resultater, samt beløp som overskrider pålydende ved kjøp og salg av egne aksjer. Valutakursdifferanser Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer. Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse. Resultater Årets og tidligere års resultat inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond og garantiordning). Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondene tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital. Naturskadekapital Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, slik som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Garantiordningen Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann. UTBYTTE Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen. Foreslått utbytte per ordinær aksje: Millioner kroner 2024 2023 Per 31. desember 9,00 kroner (8,75) basert på årets resultat 1 4 500,0 4 375,0 1,00 kroner (0,00) basert på utdeling av overskuddskapital 1 500,0 1 Foreslått utbytte for 2024 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser. AKSJEEIERE Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent: Investor Eierandel i prosent Gjensidigestiftelsen 62,24 % Folketrygdfondet 4,71 % DWS Investment Gmbh DWS top dividende 2,37 % Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Euronext, basert på eierregister i VPS per 31. desember 2024. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt. 19. Hybridkapital REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL Gjensidige har ansvarlige lån og fondsobligasjoner der sistnevnte regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital. De ansvarlige lånene har en løpetid på 30 år, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang om lag fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency II- regelverket for Tier 2 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Lånene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Amortiseringsbeløpet innregnes i finansresultatet sammen med påløpte rentekostnader. Fondsobligasjonene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i Solvency II-regelverket for Tier 1 kapital og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske kravene innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene, tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Instrumentene innregnes til pålydende fratrukket transaksjonsutgifter som amortiseres lineært frem til første tilbakebetalingsdato. Rentene og amortiseringsbeløpet presenteres ikke i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital. Skatteeffekten av påløpte renter innregnes i årets skattekostnad. ANSVARLIGE LÅN FRN Gjensidige Forsikring ASA 2024/2054 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2024/2054 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2023/2053 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2021/2051 SUB ISIN NO0013387308 NO0013167189 NO0013024000 NO0010965437 Utsteder Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 900 800 1 200 1 200 Valuta NOK NOK NOK NOK Utstedelsesdato 5.11.2024 28.2.2024 26.9.2023 7.4.2021 Forfall 5.11.2054 28.2.2054 29.12.2053 7.4.2051 Første tilbakebetalingsdato 5.8.2030 28.5.2029 29.9.2028 7.10.2026 Rentesats NIBOR 3M + 1,45 % NIBOR 3M + 1,70 % NIBOR 3M + 2,25 % NIBOR 3M + 1,10 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei Nei Nei FONDSOBLIGASJONER FRN Gjensidige Forsikring ASA 2024/PERP C HYBRID FRN Gjensidige Forsikring ASA 2021/PERP C HYBRID ISIN NO0013177220 NO0010965429 Utsteder Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 800 1 200 Valuta NOK NOK Utstedelsesdato 12.3.2024 7.4.2021 Forfall Evigvarende Evigvarende Første tilbakebetalingsdato 12.12.2029 7.4.2026 Rentesats NIBOR 3M + 2,80 % NIBOR 3M + 2,25 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei 20. Avsetninger og andre forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig. Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften. Millioner kroner 2024 2023 Andre avsetninger Restruktureringskostnader 1 48,8 77,3 Avsetning bonusordninger 238,0 229,6 Andre avsetninger 397,5 405,4 Sum andre avsetninger 684,3 712,4 Restruktureringskostnader 1 Avsetning per 1. januar 77,3 65,9 Nye avsetninger 40,8 56,8 Avsetninger benyttet i løpet av året -14,9 Avsetninger tilbakeført -54,8 -46,7 Valutakursdifferanser 0,4 1,3 Avsetning per 31. desember 48,8 77,3 1 Det er i 2024 avsatt 48,8 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge og Danmark. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene. Andre finansielle forpliktelser Mellomværende med brannkasser 20,9 12,8 Leverandørgjeld 117,6 91,8 Forpliktelser overfor offentlige myndigheter 370,3 387,7 Mellomværende eiendomsdrift 9,5 21,0 Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF) 1 738,5 1 885,9 Forpliktelse i forbindelse med kapitalforvaltning 29,3 114,4 Forpliktelse i forbindelse med forsikring 811,5 639,5 Annen gjeld 321,8 174,3 Sum andre finansielle forpliktelser 3 419,3 3 327,5 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Skyldige offentlige avgifter 55,3 49,8 Skyldige feriepenger 351,2 337,7 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 63,8 65,8 Sum andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 470,2 453,3 21. Leieforpliktelse REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til- bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen. Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet). I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente. Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett-til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer. LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres. Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene. Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta. Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en vurdering av hvilke lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap. Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene. Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode. Millioner kroner 2024 2023 Leieforpliktelser Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar 1 517,6 1 411,7 Diskonteringseffekt av leieforpliktelser -188,4 -135,7 Diskonterte leieforpliktelse 1. januar 1 329,2 1 276,0 Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet Per 1. januar 1 329,2 1 276,0 Endring i leieforpliktelser 52,1 98,3 Nye leieforpliktelser 10,4 104,5 Betalte avdrag (kontantstrøm) -179,4 -170,5 Betalte renter (kontantstrøm) -36,4 -31,7 Påløpte renter (resultat) 36,4 31,7 Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader) 16,0 20,9 Per 31. desember 1 228,3 1 329,2 Variabel leie kostnadsført i perioden Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler med lav verdi) 0,2 0,2 Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler med lav verdi) 2,8 1,4 Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster kontantstrømmer Under 1 år 209,7 207,6 1-2 år 212,3 200,1 2-3 år 203,5 190,7 3-4 år 182,9 174,4 4-5 år 169,3 172,3 Mer enn 5 år 637,1 572,6 Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember 1 614,7 1 517,6 Vektet gjennomsnittlig rente 2,9 % 2,5 % 22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK Transaksjoner med nærstående parter Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer. Transaksjoner med samarbeidende foretak Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår. OVERSIKT Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor. Forretningskontor Prosent av innskutt kapital Konsernspiss Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA Oslo, Norge Andre nærstående parter/samarbeidende foretak 1 Brannkassene Hele landet, Norge Gjensidige Pensjonskasse Oslo, Norge 95,9 % 1 Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale. TRANSAKSJONER RESULTATREGNSKAPET Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet. 2024 2023 Millioner kroner Inntekt Kostnad Inntekt Kostnad Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 11,7 59,5 56,4 203,9 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 347,6 1 736,9 283,1 1 470,4 Renteinntekter og -kostnader 19,5 17,0 Finansielle forsikringsinntekter eller- kostnader 11,7 1,9 3,3 3,6 Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterforetak og tilknyttede foretak 201,9 17,7 Sum 390,5 2 000,2 359,7 1 695,6 KONSERNBIDRAG OG UTBYTTE Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærståendeparter 2024 2023 Millioner kroner Mottatt Avgitt Mottatt Avgitt Konsernbidrag REDGO Norway AS 8,0 8,0 Gjensidige Mobility Group AS 12,0 12,0 80,0 80,0 Sum konsernbidrag 20,0 20,0 80,0 80,0 Utbytte Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt) 3 112,0 2 723,0 Sum utbytte 3 112,0 2 723,0 MELLOMVÆRENDE Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter. 2024 2023 Millioner kroner Fordring Forpliktelse Fordring Forpliktelse Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser 52,9 303,8 26,1 242,9 Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS 300,0 296,2 Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser 101,9 297,1 Sum mellomværende innen konsernet 352,9 405,8 322,3 540,1 Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse 2 111,0 14,9 111,0 19,3 Sum mellomværende 463,9 420,7 433,3 559,4 2 Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner. GARANTIER Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 23. 23. Betingede forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm. GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 2 260,4 millioner kroner (1 316,1) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (to) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (tre) inkludert forlengelsesopsjon. Beløpet over inkluderer gjenstående kommitteringer på 904,0 millioner kroner i et nytt eiendomsfond uten fastsatt driftstid og inngår derfor ikke i gjennomsnittlig gjenstående år. Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet. I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring. Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat. Se note 20 for informasjon om avsetninger. Gjensidige har ingen betingede eiendeler. Millioner kroner 2024 2023 Garantier og kommittert kapital Kommittert kapital, ikke innbetalt 2 260,4 1 316,1 24. Aksjebasert betaling REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikke-innvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser. Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37. Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger: • Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) • Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte. Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen ble basert på uriktige forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte. Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. I 2024 hadde ansatte anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. I 2025 er maksimalt sparebeløp 100 000 kroner for ansatte i Norge og Sverige, og 90 000 danske kroner for ansatte i Danmark. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital. Måling av virkelig verdi Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart. Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år. Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger: Godtgjørelses- ordningen Aksjespare- programmet 2024 2023 2024 2023 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK) 169,80 186,50 182,78 169,32 Forventet avgang I/A IA 10 % 10 % Forventet salg I/A IA 5 % 5 % Bindingstid (år) 3 3 2 2 Forventet utbytte (NOK per aksje) 1 8,35 6,44 8,35 6,44 1 Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort. Personalkostnader Millioner kroner 2024 2023 Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte 4,7 5,7 Aksjespareprogram for ansatte 21,5 20,4 Sum kostnader (note 6) 26,2 26,1 Aksjespareprogrammet 2024 2023 Antall bonusaksjer Utestående 1. januar 158 311 129 085 Tildelt i løpet av perioden 85 097 93 917 Gått tapt i løpet av perioden -3 885 -5 566 Overført i løpet av perioden -63 558 -56 905 Kansellert i løpet av perioden -6 697 -2 250 Flyttinger til/fra i løpet av perioden 32 30 Utestående 31. desember 169 300 158 311 Kan utøves 31. desember 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående bonusaksjer 0,93 1,04 Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte bonusaksjer 161,38 147,98 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer overført i løpet av perioden 182,78 169,32 Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter bonusaksjer og ikke opsjoner. Godtgjørelsesordningen Antall aksjer 2024 Antall kontant- oppgjorte aksjer 2024 Antall aksjer 2023 Antall kontant- oppgjorte aksjer 2023 Antall aksjer Utestående 1. januar 33 080,0 29 097,0 31 203 29 131 Tildelt i løpet av perioden 15 147,0 13 598,0 16 096 13 912 Utøvd i løpet av perioden -16 440,0 -14 478,0 -16 356 -14 776 Justering dividende i løpet av perioden 1 867,0 1 455,0 2 137 830 Utestående 31. desember 33 654,0 29 672,0 33 080 29 097 Kan utøves 31. desember 0,0 0,0 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående aksjer 0,81 0,81 0,81 0,81 2024 2023 Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte aksjer 2 169,80 186,50 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i løpet av perioden 169,80 186,50 Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i kontanter 197,40 157,50 2 Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet. Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner. 25. Hendelser etter balansedagen REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige. 311 Gjensidige årsrapport ERKLÆRING OG SIGNATUR Erklæring fra styret og daglig leder Oslo, 14. februar 2025 Styret i Gjensidige Forsikring ASA Geir Holmgren Konsernsjef Gisele Marchand Styreleder Ellen Kristin Enger Styremedlem Eivind Elnan Styremedlem Vibeke Krag Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Tor Magne Lønnum Styremedlem Hilde Merete Nafstad Styremedlem Ruben Pettersen Styremedlem Gunnar Robert Sellæg Styremedlem Styret og daglig leder har i dag behandlet og god- kjent årsrapporten for Gjensidige Forsikring ASA, konsern og morselskap, for kalenderåret 2024 og per 31. desember 2024. Årsrapporten tilfredsstiller alle krav til årsregnskap, årsberetning, redegjørelse om foretakstyring og bærekraft. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS standarder og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2024, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om års- regnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015- 12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven. Etter vår beste overbevisning: • er årsregnskapet for 2024 for konsernet og morselskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder • gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2024 • tilfredsstiller årsrapporten kravene til innhold i årsberetning hvor det gis en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morselskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer man mener at morselskapet og konsernet står overfor Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem • Årsrapporten og innhold i årsberetningen er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapslovens §2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4. 312 Gjensidige årsrapport Revisors beretning Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. KONKLUSJON Vi har revidert årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA som består av: • selskapsregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. • konsernregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2024, totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Til generalforsamlingen i Gjensidige Forsikring ASA UAVHENGIG REVISORS BERETNING Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. GRUNNLAG FOR KONKLUSJONEN Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse stan- dardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnska- pet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrif- ter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjona- le uavhengighetsstandarder) utstedt av Interna- tional Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært Gjensidige Forsikring ASAs revisor sammenhengende i 8 år fra valget på generalfor- samlingen den 6. april 2017 for regnskapsåret 2017. SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dan- net oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 NO-0103 Oslo Norway +47 23 27 90 00 www.deloitte.no Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Uttalelse om årsregnskapet REVISORS BERETNING 313 Gjensidige årsrapport Måling av forpliktelser for inntrufne skader IT-systemer: Kontroller relevant for finansiell rapportering og datakvalitet BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD Målingen av konsernets forpliktelser for inntrufne skader baseres på ulike metoder med tilhørende forutsetninger om fremtidig utvikling, som det er knyttet usikkerhet til. I note 1 og 5 omtales benyttede regnskapsprin- sipper og de spesifiserte forsikringsforpliktel- sene, i note 2 omtales bruk av estimater og i note 3 omtales risiko og kapitalstyring, herunder forsikringsrisiko. For måling av forpliktelser for inntrufne skader, vil de benyttede modellene og estimatene med tilhørende forutsetninger være viktig. De vesent- ligste estimatene knytter seg til: • Estimater for fremtidige erstatningsutbetalinger, som blant annet avhenger av historiske skadeutbetalingsmønstre. • Risikojustering som er inkludert i forpliktelser for inntrufne skader. Ledelsen skjønnsutøvelse knyttet til valg av metoder, modeller og estimater med tilhørende forutsetninger ved måling av forpliktelser for inntrufne skader er viktig for regnskapet, og er derfor et sentralt forhold i vår revisjon. BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD Gjensidige har et omfattende IT-miljø med en rekke ulike IT-systemer som understøtter finansiell rapportering. IT-systemene er både egenutviklede og standardiserte med ulik grad av tilpasninger og endringer. En betydelig andel av drift og vedlikehold av IT-infrastruktur er utkontraktert til tjenesteleve- randører. Gjensidiges IT-systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjen- nomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon. Det vises til nærmere beskrivelse om operasjonell risiko i Gjensidige i note 3. God styring og kontroll med IT-systemene både i Gjensidige og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullsten- dig og pålitelig finansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i revisjonen. HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE DET SENTRALE FORHOLDET Gjensidige har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til målingen av forpliktelser for inntruf- ne skader. For forpliktelser for inntrufne skader vurderer og tester vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til datagrunnlag, meto- der, modeller og fastsettelse av enkelte forutset- ninger. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene tester vi om de har fungert i perioden. Gjensidige har etablert en aktuarfunksjon. Aktuarfunksjonen utfører ulike kontroller av de beregnede avsetningene. Vi innhenter aktuar- funksjonens årsrapport og vurderer resultatet av kontrollene og aktuarfunksjonens vurderinger slik de fremkommer av årsrapporten. Vi benytter egne aktuarer i arbeidet med å ut- fordre og evaluere datagrunnlag, valg av metode, modeller, bruk av forutsetninger og estimater i målingen av forpliktelser for inntrufne skader, samt rimelighetsvurdering av årets avsetning. For utvalgte bransjer estimerer vi avsetninger basert på data mottatt fra selskapet. Vi vurderer hvorvidt noteopplysningene om for- pliktelser for inntrufne skader er dekkende. HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE DET SENTRALE FORHOLDET Gjensidige har etablert en overordnet styrings- modell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-systemer. Vi opparbeidet oss en forståelse for Gjensidiges overordnede styringsmodell for IT-systemer som er relevant for den finansielle rapportering. Vi vurderte og testet utformingen av utvalg- te kontrollaktiviteter relevante for finansiell rapportering som er knyttet til IT-drift, endrings- håndtering og tilgangsstyring. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene knyttet til beregninger, avstemminger og oppgjør av transaksjoner. For et utvalg av disse kontrol- laktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. Vi vurderte tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402- rapporter) fra ﬂere av Gjensidiges tjenes- televerandører med hensyn til om disse hadde tilfredsstillende internkontroll på områder som kan ha betydning for Gjensidiges finansielle rapportering. Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT-systemer og i vurderingen og testingen av kon- trollaktivitetene knyttet til IT-systemer. REVISORS BERETNING Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 314 Gjensidige årsrapport ØVRIG INFORMASJON Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter infor- masjon i årsrapporten, bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår kon- klusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom års- beretningen, annen øvrig informasjon og årsregn- skapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig infor- masjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvaren- de for redegjørelse om foretaksstyring. Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor en separat attestasjonsuttalelse skal avgis. LEDELSENS ANSVAR FOR ÅRSREGNSKAPET Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnska- pet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern- kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betyd- ning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned virksom- heten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. REVISORS OPPGAVER OG PLIKTER VED REVISJONEN AV ÅRSREGNSKAPET Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikker- het, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilin- formasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forven- tes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, ut- øver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 REVISORS BERETNING 315 Gjensidige årsrapport UTTALELSE OM ØVRIGE LOVMESSIGE KRAV Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA har vi utført et attesta- sjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn gjensidigeforsikring-2024-12-31-0-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstem- melse med kravene i delegert kommisjonsfor- ordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandello- ven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i over- ensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrappor- ten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om • Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. • Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. • Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmel- se med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om års- regnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt ar- beid omfatter kontroll av samsvar mellom marke- ringene av data i iXBRL og det reviderte årsregn- skapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 14. februar 2025 Deloitte AS EIVIND SKAUG statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor (elektronisk signert) REVISORS BERETNING Gjensidige årsrapport / Årsberetning 185 5967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-315967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-315967007LIEEXZX6FAO472024-12-315967007LIEEXZX6FAO472023-12-315967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:ReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:ReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:ReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31GJE:OtherReservesExcludingReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31GJE:OtherReservesExcludingReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31GJE:OtherReservesExcludingReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-315967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31ifrs-full:ReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-31GJE:OtherReservesExcludingReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31GJE:OtherReservesExcludingReserveOfSharebasedPaymentsMember5967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX6FAO472024-01-012024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX6FAO472024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares

AI Terminal

More from Gjensidige Forsikring ASA

Talk to a Data Expert