Annual Report • Mar 24, 2022
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
3 CEO har ordet
4 Min visjon
6 Gigante Salmon AS
10 ESG - Klima og miljø
16 ESG - Mennesker og samfunn
20 ESG - Eierstyring og selskapsledelse
28 Styrets årsberetning 2021
32 Årsregnskap
35 Kontantstrømoppstilling
36 Noter
46 Revisors beretning
Helge E. W. Albertsen Adm. Dir.
En stor begivenhet for Gigante Salmon AS i 2021 var noteringen på Oslo Børs - Euronext Growth. Selskapet ble offisielt tatt opp for handel på Euronext Growth 5. juli 2021, under tickeren GIGA, etter en vellykket emisjon på 222 MNOK.
Selskapet opplevde stor interesse fra markedet i forbindelse med kapitalinnhentingen med flere ganger overtegning. I tillegg til emisjonsbeløpet ble det innbetalt 65 MNOK i egenkapital ved årsskiftet 2021. Kapitalen sikrer finansiering av utbyggingsprosjekt i det heleide datterselskapet Gigante Salmon Rødøy AS i henhold til investeringsprognosen på 445 MNOK. Utover dette er det inngått avtale om driftsfinansiering på 140 MNOK, som fullfinansierer selskapet og driften fram til planlagt full produksjon i 2025.
I etterkant av kapitalinnhentingen og noteringen på Euronext Growth har drift og øvrige aktiviteter i selskapet vært knyttet til utbygging av produksjonsanlegget for Gigante Salmon Rødøy AS med prosjektoppstart som planlagt 1. september.
Årsrapporten vil gi utdypende informasjon om status i prosjektet og videre planer.
Jeg ønsker alle etablerte og nye aksjonærer velkommen til Gigante Salmon AS`(GIGA) første årlige rapport som børsnotert selskap.
Foto: Kristoffer Arntsen and Gigante Salmon AS
J eg har vært lakseoppdretter siden 80-tallet, og vært med på alle opp- og nedturer denne næringen har vært gjennom. Fra starten med små merder i sjøen, fôring for hånd, og slakting på fiskebruk langs kysten, til større produksjonsenheter, hypermoderne teknologi, og sertifiserte råvarer i fiskefôret.
Det er eventyrlig å se den betydningen havbruksnæringen har fått langs kysten bare i løpet av få tiår, det er «lys i husan» mange steder det tidligere var mørkt. Samtidig er det en vekker for meg at mange kystsamfunn er veldig avhengig av en næring som er så utsatt for risiko både politisk, biologisk, økonomisk og markedsmessig. Ingenting er uten risiko, og ingenting vokser inn i himmelen, så når vi bygger for framtiden må vi tenke langsiktig, med gode løsninger som tåler det risikobildet vi står overfor.
Nå står vi igjen på terskelen til en ny tid for norsk lakseoppdrett, vi begynner å produsere laks også på land. Skal vi lykkes med å bygge en framtid for samfunnene langs kysten av Nordland må det være langsiktighet og bærekraft i framtidens lakseoppdrett. Jeg er opptatt av at de tre bærekraftspilarene økonomi, samfunn og miljø henger tett sammen: Vi kan ikke løse den ene uten de andre to. Det hjelper fint lite med samfunnsmessig bærekraft hvis det ikke er økonomi i prosjektet, eller hvis det er god økonomi, men ødelegger miljøet. Alt henger sammen med alt, også her.
Da jeg og kona mi gikk på fjelltur på Rødøyløva i 2016 ble vi i likhet med andre som tar den turen møtt av en mektig utsikt i alle retninger. Denne eventyrlige kysten har vært livsgrunnlaget vårt lengre enn vi kan tenke oss, fra lenge før vikingtid til moderne tid.
Fra Rødøyløva så jeg ned på Lille Indre Rosøy, og en idé begynte å vokse fram. Hva om vi klarte å bruke erfaringen og kunnskapen fra lakseoppdrett i merder og flytte fisken på land, slik at vi unngår rømming og lakselus?
J eg hadde lenge tenkt på hva som ville være neste utviklingstrinn for lakseoppdrett. Det eneste jeg var trygg på, var at utviklingen måtte skje på fiskens betingelser. Jeg har gjennom et helt liv i denne næringen lært at hvis man spiller på lag med biologien og fysikken er det et veldig godt utgangspunkt. Jeg var derfor overbevist om at en ny løsning for fiskeoppdrett måtte bygges på en måte som sikrer rikelig tilgang til friskt sjøvann, og med muligheten til å sette vannet i god hastighet, slik at fisken får mosjon. Begge disse innsatsfaktorene er helt avgjørende for god fiskevelferd, men det er også veldig energikrevende å pumpe så store mengder sjøvann opp på land.
J eg gikk ned fra Rødøyløva sammen med kona mi, og noen idéer begynte å vokse fram. Jeg brukte erfaringen fra tradisjonelt havbruk og skapte et konsept som øker fiskevelferden, men uten at det krever et veldig høyt energiforbruk for å pumpe vannet høyt.
Ved å ta i bruk lengdestrømskar, som er brukt til oppdrett av andre arter enn laks, kan vi sikre et stort vannvolum for laksen, uten å gjøre det i høyden. På denne måten sikrer vi rikelig med sjøvann til fisken, men trenger ikke pumpe det så høyt at det ikke blir forsvarlig energimessig. Vi kan også sette bevegelse i vannet, og på den måten sikre den strømhastigheten som laksen trives best med.
J eg tok utgangspunkt i de naturgitte fordelene langs kysten, og Lille Indre Rosøy har med sin plassering det beste utgangspunktet for en framtidsrettet lakseproduksjon. Det er gode dybder rundt øya som sikrer friskt sjøvann, og det er gode strømforhold som sikrer det samme. Å bygge et oppdrettsanlegg i lav høyde på Lille Indre Rosøy er ikke bare godt for fiskevelferden, det er også arealeffektivt. Produksjonen i et slikt anlegg tilsvarer 7,7 ordinære sjølokaliteter, men på et mye mindre areal enn én enkelt sjølokalitet. Dette kan vi gjøre fordi vi har så god tilgang til vann og vannstrøm. Ved full produksjon vil det hvert år produseres nesten 90 millioner laksemåltider i anlegget som beslaglegger mindre enn 28 mål.
Det er ikke mulig for laksen å rømme fra et oppdrettsanlegg på land. Når vi i tillegg skal samle opp og ta hånd om mer enn 50 % av utslippene sammenlignet med tradisjonelt sjøbasert lakseoppdrett, så gir det en positiv effekt for miljøet. Både gjennom oppsamling, men også fordi fiskegjødsel og rester av fôr er ressurser på avveie som kan komme til nytte i en annen sammenheng. Jeg husker godt hvordan fiskesloget i gamle dager gikk rett på havet eller utenfor kaia, mens det i dag videreforedles til høyverdige produkter innen helsekost, medisiner eller enzymer. Slik tror jeg vi i framtiden også må foredle alle deler av produksjonen i en sirkulær ressursøkonomi.
Globalt står matproduksjon for mer enn 30 % av klimagassutslippene. I Norge er vi heldige som har så gode forutsetninger for å produsere mat med lavt klimaavtrykk. Det er heller ingen andre industrielt produserte proteiner som er så klimavennlige som laksen, men det betyr ikke at vi skal underslå at også havbruk har noen store utfordringer. Jeg er derfor opptatt av at vi må tenke bærekraft og et langt perspektiv i alt vi gjør. Vi skal bygge varige, levedyktige og rettferdige løsninger som gir en bærekraftig matproduksjon, forsvarlig økonomi, og livskraftige samfunn langs kysten.
Kjell Lorentsen Gründer og styremedlem
Det er flere gode grunner til at selska pet satser på, og har vekstambisjoner innenfor landbasert akvakultur. Et lukket produksjonsanlegg på land gir bedre kontroll med og overvåkning av produksjonen. Dette gjør det mulig å raskere identifisere utfordringer og sette i verk tiltak ved behov. Vi er av den oppfatning at landbasert akvakultur også gir muligheter for mer bærekraftig fiskeoppdrett. ESG-delen av rapporten gir mer utfyllende informasjon om bærekraftsdimensjonen i selskapet.
Prosjektets innovative konsept er basert på gjennomstrømming av nytt sjøvann, ikke resirkulering, og kombi nerer fordelene fra konvensjonell og landbasert akvakultur. Den valgte tekno logiske løsningen reduserer utfordringer knyttet til tradisjonelt sjøbasert oppdrett når det gjelder lakselus, rømming, utslipp og andre miljømessige negative forhold.
Et overordnet fokus for all vår virksomhet er at optimal fiskevelferd er avgjørende for å lykkes – «har fisken det bra, så har vi også det bra».
Utbyggingen av produksjonsanlegget i Gigante Salmon Rødøy AS er godt i gang. Den 1. september 2021 startet anleggsarbeidene på Lille Indre Rosøy, en liten øy nordøst av Rødøy. Gabbro Nor AS er utførende entreprenør.
Et viktig ansvarsområde for Gigante Salmon AS som byggherre ligger utvilsomt innenfor fagområdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Selskapet har 0-ambisjon når det gjelder skader og hendelser på mennesker, ytre miljø og materiell. Sikkerheten til våre ansatte og det samfunnsansvaret vi forvalter vil alltid ha høyeste prioritet.
Det er til nå ikke registrert fraværseller personskader i arbeidsrelatert forhold som følge av uønskede eller alvorlige hendelser.
Framdriften i prosjektet er i henhold til utarbeidede og vedtatte framdrifts planer og innenfor planlagte og vedtatte kostnadsrammer.
Kontrakt for bolig- og produksjonsflåte ble tildelt Endur/Sjøsterk, og ble signert 26. januar 2022 for levering mai 2023.
Det vil være høy aktivitet i perioden frem mot sommeren 2022. Det pågår prosjekteringsaktiviteter som vil resultere i flere kontraktsigneringer i 2. og 3. kvartal 2022. Gjennomføring, fabrikasjon og installasjon vil i all hovedsak starte høsten 2022 og pågå frem til sommeren 2023, med påføl gende systemtesting og igangsetting før oppstart av anlegget høsten 2023.
Gigante Salmon AS har foreløpig to prosjekter i porteføljen: utbygging og drift av Gigante Salmon Rødøy AS, samt lokaliteten på Feøya i Gildeskål kommune som er eid av Gigante Salmon AS. Det er igangsatt et planarbeid med hensikt å søke om reguleringsendring av Feøya.
• Etterspørselen etter laks er ventet å være høy på grunn av et stadig økende fokus på bærekraft og helse.
• Ingen lakselus, effektiv fôrutnyttelse, stor kapasitet med biomasseoptimalisert produksjon gir gunstige kostander per produserte kilo.
• Det er ventet høye produksjonsmarginer, som skaper god motstandskraft mot svingninger i markedsprisene.
• Selskapet er finansiert frem til full produksjon:
• Finansiering av byggefasen innvilget (investeringsprognose 445 MNOK)
• Driftsfinansiering innvilget (140 MNOK)
• Selskapet vil produsere høykvalitets mat med et bærekraftig miljøavtrykk og skape verdifulle arbeidsplasser i distriktene.
• Landbasert produksjon gjør det mulig å kontrollere parameterne *for vannkvalitet og utslipp.
• Slam fra produksjonen vil samles opp og benyttes til gjødsel eller annen industriell produksjon.
Gigante Salmon AS følger Euronexts retningslinjer om ESG-rapportering, oppdatert i januar 2020.
Selskapet ble notert på Euronext Growth 5. juli 2021, og er i en etableringsfase hvor hovedfokuset er organisasjonsbygging og utbyggingen av produksjonsanlegget i Gigante Salmon Rødøy AS. Anlegget skal stå klart for første utsett av smolt august 2023, og hele anlegget skal stå ferdig høsten 2024.
Åpenhetsloven om sosial bærekraft trer i kraft 1. juli 2022, og vi har startet vurderingene av hva det vil kreve av vår virksomhet.
Gigante Salmon AS er i dag ikke i en driftsfase, og vi arbeider med å etablere konkrete prinsipper for ESG-rapportering som kan dokumentere hvordan vi jobber i etableringsfasen og hvilke målsettinger vi har for driftsfasen. Vi vil tilstrebe å etablere en rapporteringsstandard med henvisning til GRI-standarden, men det vil bare være et av flere tiltak og verktøy for selskapets bærekraftstrategi.
Gigante Salmon AS har til hensikt å sertifiseres etter Global GAP-standarden. Det skal videre vurderes hvilke andre sertifiseringer og/eller standarder som er relevante for å synliggjøre og dokumentere det høykvalitetsproduktet vi produserer.
Vårt produkt, laks, er det mest klimavennlige animalsk produserte proteinet på kloden1 . Det er viktig å bidra til at en større del av maten på jorda er produsert uten overskridende utslipp av CO2 -ekvivalenter, høyt forbruk av ferskvann, eller andre faktorer som går ut over klodens framtid.
Laks er høykvalitetsmat som bidrar til bedre folkehelse2 .
Laksens fôr står for den største andelen av klimagassutslipp i lakseoppdrett3 , og klimaavtrykket til laks henger derfor tett sammen med hva den spiser.
Vi skal i 2022 legge grunnlag for gode valg når det gjelder hvilket fôr laksen vår skal spise. I valget av fôr vektlegger vi det som gir fisken den beste næringstilgangen og helsen. Dernest vektlegger vi påvirkning av miljø og klima, og har til hensikt å bidra til arbeidet som gjøres med å utvikle nye og alternative fôringredienser som er bedre for klimaet samtidig som det ivaretar fiskens helse og ernæringsstatus.
Vår fôringsstrategi skal også ha søkelys på å unngå fôrsvinn. Svinn er ressurser på avveie, og ikke ønskelig hverken fra et økonomisk eller miljømessig perspektiv. Oppdrett i basseng på land gjør overvåking av fôrspill langt enklere enn i tradisjonell merddrift, noe som gjør at vi kan overvåke eventuelle fôrspill og raskt iverksette tiltak for å forhindre det.
Optimal fôrutnyttelse er en forutsetning for bærekraftig proteinproduksjon. En vanlig måte å måle dette på en Fish In Fish Out-forholdet (FIFO). Dette viser hvor mange kilo villfisk i form av fiskemel og fiskeolje som brukes til å produsere én kilo oppdrettslaks. Raten påvirkes av hvor mye mel og olje produsentene får ut av villfisken, hvor mye av dette som brukes i fôret, og hvor fet villfisken er.
En annen måte å måle fôrutnyttelse på er å regne ut
hvor mye av næringsstoffene fra fôret som finnes igjen i laksen. Undersøkelser viser at 24 % av energien, og 27 % av proteinet videreføres til den spiselige delen av laksen, fiskekjøttet. Laksen viderefører mer energi, proteiner og fosfor fra fôret til kjøttet enn det kylling og gris gjør, og dette gjør derfor laksen til den mest ressurseffektive kjøttprodusenten4 .
Vi vil jobbe aktivt for ytterligere å øke ressurseffektiviteten og redusere også klimagassutslippene fra vår virksomhet.
Lakseoppdrett på land gir oss bedre kontroll på utslippene fra vår produksjon. Vi skal minimum samle opp og levere 50 % av utslippene, men samtidig jobbe målrettet for å øke andelen. Fôrrester og feces (avføring) er ressurser på avveie, og vi vil at dette skal inngå i en sirkulær økonomi.
Sjøen rundt Lille Indre Rosøy er kartlagt med strømmålinger for å kartlegge spredning av utslipp, og det er gjort forundersøkelse etter MOM-B-metoden for å kart-
Vår teknologi minimerer muligheten for at laks kan rømme fra anlegget og påvirke villaks negativt.
l. https://www.fairr.org/index/company-ranking/
2. https://laksefakta.no/sunnhet-og-helse/laks-til-middag/
legge bunnforholdene i forkant av anleggets oppstart, en såkalt 0-undersøkelse. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere hvordan havbunnen i området påvirkes etter oppstart av anlegget.
Undersøkelsene rundt Lille Indre Rosøy er utført av Akvaplan-Niva, som har akkreditering for å utføre denne typen undersøkelser.
Vår akvakulturtillatelse krever rensing av avløpsvannet, med dokumentasjon på at dette overholdes. Etter driftsstart vil det gjennomføres miljøovervåkningsprøver med fast frekvens, som forutsatt og beskrevet i utslippstillatelsen gitt av Statsforvalteren i Nordland.
Miljøovervåkningen vil bli utført av akkreditert virksomhet.
Mange sjøfuglarter har stor nedgang i bestanden5 . Vi er som selskap, og som representanter og individer i nordnorsk kystbefolkning bekymret for denne nedgangen. Vi skal innhente mer kunnskap på dette området og konsultere med relevante myndigheter for å vurdere hva vi som selskap kan bidra med for å kartlegge situasjonen og avhjelpe. Her vil vi gjerne legge grunnlag for konstruktivt samarbeid med andre interessenter og det sivile samfunn.
På Lille Indre Rosøy har vi av hensyn til hekkende sjøfugl pause i sprengningsarbeidet i perioden 1. mars til 1. september.
Rømt oppdrettslaks er et problem fordi den kan påvirke villaksen negativt. Gytende oppdrettslaks på rømmen fører til genetisk forurensning av villaksen. Det kan også være et helseproblem dersom oppdrettslaks overfører parasitter eller virus til vill laks.
Vår teknologi er utviklet for å kunne benytte fordelene ved lakseoppdrett på land, med et begrenset energiforbruk. Myndighetenes krav er at bunnen på karene skal ligge over høyeste astronomiske tidevann. Dette forholder vi oss selvsagt til. Vi etablerer lengdestrømskar som er lave, og med
stort areal. Vi benytter strømsettere med lavt energiforbruk for å holde god hastighet i vannet. Vi har ingen oppvarming av vannet og produserer laks på naturlige temperaturer. Vår løsning gir derfor et relativt lavt energiforbruk.
Bransjestandard for energibruk i landbasert oppdrett er 6-8 kWh per kilo laks. Beregninger viser at vårt anlegg ved full produksjon, opp mot 20.000 tonn per år, vil bruke 2 kWh til å produsere et kilo laks. Ved 1/3 produksjon, som vi starter med, vil energiforbruket være høyere.
Vår teknologi er energieffektiv, men vi ønsker å redusere forbruket ytterligere, og jobber derfor med en løsning for regenerering av energi, slik at vi kan senke forbruket vårt ytterligere.
Arbeidet med å få tilgang på energi gjennom en sjøkabel for strømforsyning fra fastlandet til Lille Indre Rosøy er startet, og målet er å ha tilgang på fornybar energi gjennom strømnettet fra land ved oppstart av driften høsten 2023.
Å holde fisk som produksjonsdyr krever etiske refleksjoner om fiskehelse og velferd. Dødeligheten i akvakulturnæringen er for høy. Selskapet ønsker å bidra til lavere dødelighet og å samarbeide med næringen og myndighetene for å få det til.
Det er vår plikt og ansvar å legge til rette for at laksen vi produserer har et godt liv. Vår teknologi er derfor utviklet for å gi laksen rikelige mengder med friskt, rent sjøvann fra Helgeland. Optimal strømhastighet i vannet sikrer fisken god mosjon og trivsel. En laks med gode livsbetingelser trives bedre og vokser godt.
Vannet vi skal bruke i produksjonen blir hentet fra 20 meters dyp. Dette er dypere enn lakselusas nauplier lever, og risikoen for lakselus i anlegget minimeres. Dette gir laksen bedre livsbetingelser, uten påvirkning av parasitter eller behandlingen mot disse.
5. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/hav-og-kyst/sjofugl/
Kildesortering: Prosjektet har søkelys på kildesortering, både i gjennomføringsfasen og driftsfase, og vil etterleve de krav og forventninger som stilles. I henhold til Byggteknisk forskrift, TEK17, er det krav om at minimum 60 % av byggeavfallet (oppgitt i vekt) skal kildesorteres i gjennomføringsfasen. Dette avfallet vil bli sortert på et egnet sted på byggeplassen. Det vil kartlegges hvilke avfallsdeler som kan leveres lokalt og hvilke som eventuelt må transporteres til andre mottak.
Den endelige løsningen for håndtering av slam er ikke ferdigstilt. I prosjektet vurderes slam som en ressurs med godt sirkulærøkonomisk potensial. I utgangspunktet legges det til rette for en stedlig separasjon av væske og tørrstoffer, der tørrstoffer kan fraktes ut av området for videre behandling. Imidlertid vurderer vi også andre løsninger der slammet benyttes på anleggsområdet for å øke verdiskaping og redusere transport med tilhørende utslipp.
Det er ikke definert noen forurensningskilder i området foruten støv i forbindelse med anleggsarbeidene. Det er stedlige steinmasser som vil mellomlagres på øya og delvis benyttes til fyllinger under forutsetning av godkjenning. Det vil derfor være minimal fare for spredning av forurensning.
Støy fra drift av akvakulturanlegg reguleres gjennom tillatelser fra fylkesmannen etter forurensningsloven. Bruk av dieselaggregater for generering av strøm unngås da det blir bygget sjøkabel som skal forsyne anlegget med strøm.
Under anleggsarbeidene i gjennomføringsfasen av prosjektet vil det bli noe mer støy grunnet sprenging og annet arbeid med større maskiner. Det er hovedsakelig aktivitet i helger, og på natt som er dimensjonerende for utbredelsen av støysoner, og da spesielt aktiviteter fra brønnbåt i forbindelse med lasting/lossing av slam og fisk. I utbyggingsperioden vil vi tilstrebe bruk av støysvake arbeidsmetoder og utstyr.
Prosjektet har utarbeidet en helhetsplan som i stor grad hensyntar estetisk utforming av produksjonsanlegget. Anlegget vil i mindre grad være synlig fra skipsleia og har fått en utforming og design som hensyntar og er tilpasset omgivelsene.
Lys benyttes i all hovedsak for fiskevelferd, spesielt i for bindelse med tilvekst. I driftsfasen er det avgjørende å eta blere en lysstyringsstrategi som ivaretar optimal tilvekst. Vi vurderer dykket lyssetting for å redusere lysspredning til omgivelsene. Utover dette vil det ikke brukes mer lys enn nødvendig for å kunne ivareta nødvendige arbeidsoperasjoner, da særlig vinter- og mørketid.
-
Vårt heleide datterselskap Gigante Salmon Rødøy AS bygger oppdretts anlegg på Lille Indre Rosøy i Rødøy kommune. Anleggsarbeidet startet i september 2021, og driften av anlegget er planlagt startet andre halvår 2023.
Alle nødvendige tillatelser for etablering og drift er innhentet.
Detaljreguleringsplanen for Lille Indre Rosøy ble vedtatt i Rødøy kommunestyre den 13.6.2019.
Gigante Salmon Rødøy AS har tillatelse til å produsere 13.731 tonn MTB. Mattilsynet har satt som vilkår at driften de første 24 månedene er begrenset til 3600 tonn MTB for utprøving.
-
Statsforvalteren i Nordland har gitt utslippstillatelse etter Forurens ningsloven for en biomasse på 13.731 tonn MTB med en årlig produksjon av 19.088 tonn laks, og fôrforbruk på 20.283 tonn per år.
Akvakulturtillatelsen ble gitt av Nordland fylkeskommune den 12.1.2021.
Våre kontrollmyndigheter er Mat tilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeids tilsynet, Statsforvalteren i Nordland og øvrige myndigheter.
Vi står på skuldrene til kystens generasjoner før oss som har levd av og med det naturen har gitt. Det er naturressursene som muliggjør vår virksomhet.
I samarbeid med lokale myndigheter, andre bedrifter og organisasjoner, arbeider vi med stedsutvikling i Rødøy, med mål om økt bolyst, økt attraktivitet, gode oppvekstbetingelser og trivsel for et godt lokalsamfunn.
Vi bryr oss om våre kolleger, part nere og lokalsamfunn hvor vi har vår virksomhet. Vi er en ansvarlig samfunnsaktør, som jobber for at omgivelsene våre skal oppleve oss som en forutsigbar og etterrettelig bidragsyter til et livskraftig samfunn. Vi etterlever regelverket som vi styres etter.
Det er et tungtveiende prinsipp for vår virksomhet at vi handler lokalt eller regionalt når det er mulig. Vi ønsker å løfte i lag, og bidra til at også andre næringsaktører kan styrkes gjennom vår tilstedeværelse. Samarbeid er en forutsetning for å lykkes med FNs klimamål, men også en forutsetning i arbeidet med å bygge gode lokalsamfunn.
Vi er stolte av å samarbeide med Rødøy kommune, og legger ikke skjul på at vi vil at våre ansatte bor og bidrar i det lokalsamfunnet hvor arbeidsplassen ligger. Dette vil vi fordi vi vet at ansatte som bor i lokalsamfunnet hvor de jobber har et større engasjement lokalt, og kan til føre verdier til samfunnet de bor og arbeider i. Det er også en forutset ning for vår virksomhet på lang sikt
Det er en forutsetning for oss at vi bidrar til at lokalsamfunnet og at regionen hvor vi har vår virksomhet styrkes gjennom vår tilstedeværelse og engasjement.
at vi har et godt samarbeid med Rødøy, både innbyggere og myndigheter.
Etter balansedato har vi gjort tre ansettelser hvor alle tre flytter til Rødøya sammen med familie, totalt to familier, i alt ni personer. I det videre rekrutteringsarbeidet skal vi fortsette å ta hensyn til at de ansatte ønsker å flytte til, eller allerede bor på, Rødøya.
En ringvirkningsanalyse utført av Bodøregionens Utviklingsselskap viser at vår etablering i Rødøy vil skape 15 arbeidsplasser direkte i Rødøy, og 75 arbeidsplasser direkte i leverandørnæringer i Nordland gjennom stamfisk, settefisk, fiskefôr, brønnbåt, slamhåndtering, transport, eksport og videreforedling.
Det er trygt å ytre seg i vår organisasjon, og rutiner for varslingssaker etableres.
Vi er en åpen organisasjon som ikke diskriminerer noen basert på religion, etnisitet, seksualitet eller kjønn. Våre etiske retningslinjer legger grunnlaget for arbeidet med å forhindre diskriminering.
Vi følger gjeldende tariff i vår avlønningssystem, og jobber målrettet med å unngå lønnsforskjeller mellom kjønnene.
Våre medarbeidere oppfordres til å fagorganisere seg.
Gigante Salmon AS har våren 2022 én student i praksis, og ønsker å fortsette som praksisbedrift for studenter fra relevante studieretninger.
Ved oppstart av drift søker vi om godkjenning som lærlingebedrift.
Når det blir aktuelt vil vi også legge til rette for læretid i bedrift, for aktuelle medarbeidere som ikke har formell kompetanse. Vi har også til hensikt å ansette personer med "hull i CV", og bidra til at disse får formell kompetanse innen relevant fagområde.
Bærekraftige arbeidsplasser og samfunn handler om lokal verdiskaping og et godt liv for enkeltmennesker og
familier. Dette er viktig for Gigante Salmon AS både som arbeidsgiver, samfunnsaktør, produsent av sunn mat, og som forvalter av et areal tett på natur- og miljøverdier.
Våre medarbeidere er viktige aktører i sitt lokalmiljø, og viktige samarbeidspartnere for oss i arbeidet med å lage en god arbeidsplass og bidra til et robust lokalsamfunn.
Vi samarbeider med Rødøy kommune og lokalutvalget på Rødøya, og skal etablere samarbeid med andre aktører der det er relevant og naturlig.
Vi holder folkemøter på Rødøya minimum to ganger hvert år, for samtaler med lokalbefolkningen om virksomheten vår, og planene framover. Samarbeid med lokalbefolkningen er viktig for oss fordi det gir oss sterkere forankring og innspill som er nyttige i vårt videre arbeid.
Gigante Salmon AS har startet arbeidet med å etablere kabel for strømforsyning til anlegget på Lille Indre Rosøy. Denne kabelen vil gå via Rødøya, slik at Rødøya får en kapasitetsøkning i strømnettet og bedre forsyningssikkerhet.
Forskning og utvikling er ofte forbundet med å frambringe ny kunnskap og teknologi, hvor utfall og resultat kan være usikkert. Gigante Salmon AS bruker kjent og utprøvd teknologi på alle fagområder, og kombinerer dette på en måte som ikke har blitt gjort tidligere. En naturlig del av tradisjonelt prosjektarbeid består blant annet av utvikling, optimalisering og tilrettelegging av mulige fremtidige innretninger, herunder selskapets vurderinger rundt regenerering av strøm samt ytterligere rensing.
Selskapet er positive til å bidra til, eller delta i forskningsprosjekter ved behov eller der det naturlig. Det er nylig påbegynt et samarbeid med flere aktører som omhandler oksygen og innløsing av oksygen i form av nanobobler, for optimalisering av landbasert produksjon. Gigante Salmon AS er en del av dette samarbeidet.
Vi har bygget en pilot i skala 1:5 av lengdestrømskaret for å teste kardynamikk og sedimentering. Erfaringene fra forsøk i piloten sammenlignes med simuleringer og beregninger utført av Sintef for å få et best mulig beslutningsgrunnlag i forkant av etableringen.
Gigante Salmon AS skal holde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. Styret har det overordnede ansvaret for dette og gjør sammen med selskapets ledelse en årlig evaluering. Gigante Salmon AS følger anbefalingene til NUES (Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse) av 17. oktober 20186 . Der anbefalingen ikke er fulgt vil det bli begrunnet og redegjort for.
Gigante Salmon AS skal drive landbasert oppdrett av laks. Selskapets vedtekter er publisert på vår hjemmeside7 .
Vi har en tillatelse på 13.731 MTB (maksimal tillatt biomasse) på Lille Indre Rosøy i Rødøy kommune i Nordland. I første fase, de to første årene, kan vi utnytte 3600 MTB. Dette vil bety ca. 6000 tonn i årlig produksjon i første fase (rund vekt).
Byggingen av anlegget startet i september 2021 og den første fisken er planlagt inn i anlegget andre halvår 2023. Målsettingen er å slakte den første fisken fra anlegget høsten 2024. I neste fase, fra og med 2027, kan vi produsere opp mot 20.000 tonn laks årlig.
Selskapets strategi er å oppnå høy lønnsomhet gjennom lave investeringer og optimal fiskevelferd. I prosjektfasen vi nå er inne i er hensynet til fisken dimensjonerende. Vi utvikler et nytt konsept for produksjon av laks i lengdestrømskar på land der lave investeringer per kg fisk produsert bidrar til å ta ned den finansielle risikoen. Høy vannutskiftning og strømhastighet i lengdestrømskarene er sentrale elementer i vår strategi for fiskevelferd.
Vårt verdigrunnlag legger vekt på hensynet til omverdenen i verdiskapningen. Vi er patrioter for Nord-Norge. I tillegg til god inntjening motiveres vi av å bygge næringsliv og livskraftige lokalsamfunn langs kysten vår. Vi ønsker å bli husket som:
Skapende: Vi søker nye løsninger for å skape en bedre forretning. Vi motiveres av å få til nye virksomheter. Våre interessenter skal merke at vi har skapt mer enn bare egen forretning. Vi tør å gå nye veier, og stoler på egne evner til å lede an i utviklingen.
Ansvarlige: Ansatte skal ha gode arbeidsplasser. Fisken skal trives hos oss. De negative konsekvenser vår virksomhet har på natur og miljø skal minimeres. Leverandører og kunder skal oppleve oss som troverdig og rettferdig.
Kompetent: Vi er lakseoppdrettere med lang erfaring, og søker kontinuerlig ny kunnskap gjennom å holde oss oppdaterte gjennom samarbeid med andre fagmiljøer. Vi opptrer skikkelig, og våre beslutninger er tuftet på kunnskap og erfaring.
Styret evaluerer årlig målsettinger med tilhørende strategier og risiko. Selskapets styre utarbeider årlig en rapport på miljø- og samfunnsansvar.
Selskapet har utarbeidet investerings- og driftsbudsjett for sin planlagte virksomhet. Gjennom kapitalinnhenting sommeren 2021 og etablerte låneavtaler er selskapets samlede finansiering tilstrekkelig for både bygge- og driftsfasen. Det er etablert rutiner for kostnadskontroll og risikostyring i byggefasen.
Selskapet vil starte produksjon andre halvår 2023 med slakteklar fisk mot slutten av 2024 og gjennom våren 2025. Selskapet vil derfor ikke utbetale utbytte i denne oppbyggingsfasen frem mot 2025. Styret har per i dag ingen fullmakter til å dele ut utbytte, forhøye aksjekapitalen eller erverve egne aksjer.
I forbindelse med selskapets kapitalinnhenting ble alle aksjonærer likebehandlet. Emisjonen ble håndtert gjennom tilrettelegger. Selskapet har ikke hatt transaksjoner i egne aksjer. Transaksjoner med nærstående har funnet sted gjennom normal handel på børs og er varslet i henhold til regelverk.
Selskapets aksjer er notert på Euronext Growth uten begrensninger i adgangen til å eie aksjer. Én aksje gir rett til én stemme. I forbindelse med kapitalinnhentingen i juli 2021 har hovedaksjonær (Gigante Havbruk AS) og selskapets CEO, CFO og styreleder «lock up» på ett år for sine aksjer.
Selskapet hadde i 2021 fem ekstraordinære generalforsamlinger i tillegg til ordinær generalforsamling. For ordens skyld gis en samlet oversikt nedenfor med agenda og eierskap.
| 22/3-21: Valg av revisor (Gigante Havbruk er 100 % eier) | |||
|---|---|---|---|
| -- | -- | ---------------------------------------------------------- | -- |
På de fire første generalforsamlingene var Gigante Havbruk 100 % eier og prosessen rundt generalforsamlingen kommenteres ikke ytterligere.
I forbindelse med vedtak om kapitalforhøyelse fikk aksjonærene saksdokumenter tilsendt en uke før generalforsamlingen med mulighet for oppmøte, utpeke fullmektig og avgivelse av forhåndsstemme på de enkelte saker. På ekstraordinær generalforsamling i desember ble innkallingen sendt ut to uker før avholdelse av generalforsamlingen. Sakspapirer ble gjort tilgjengelig via selskapets hjemmeside og aksjonærene hadde mulighet for oppmøte, utpeke fullmektig og avgivelse av forhåndsstemme på de enkelte saker. Styrets leder har deltatt på generalforsamlingene. Selskapet har i 2021 ikke hatt valgkomité. Styrets leder har ledet generalforsamlingene.
Styret vektlegger aksjonærenes mulighet for deltakelse, men vil fortsatt gjennomføre generalforsamlinger med fysiske møter kombinert med fullmakter og forhåndsstemmer for dem som ikke kan delta. Videre vil styret foreslå at det etableres valgkomité og at det legges til rette for at aksjonærene kan velge uavhengig møteledelse.
Selskapet har ikke valgkomité og styret vil overfor generalforsamlingen i 2022 foreslå at generalforsamlingen fatter vedtak om å opprette valgkomité i tråd med NUES' anbefalinger.
Styret ledes av Eirik Sørgård og består av styremedlemmene Kjell Lorentsen, Kristin Ingebrigtsen og Liv Monica Stubholt. Ingebrigtsen og Stubholt er uavhengig/eksterne styremedlemmer. De eier ikke aksjer i selskapet. Lorentsen er selskapets gründer og konsernsjef for Gigante Havbruk AS som eier 60,9 % av aksjene i Gigante Salmon AS. Kjell Lorentsen er ikke ansatt i selskapet, men er aktivt involvert i prosjektering av løsninger i etableringsfasen. Sørgård er konsernsjef i KapNord AS som eies 51 % av Gigante Havbruk AS og
F.v. Rune Johansen, Stian Fuglstad, Igor Martinesic, Tomas Nyrud, Helge E. W. Albertsen.
er følgelig ikke klassifisert som uavhengig. Sørgård eier 200.000 aksjer gjennom selskapet Pronord AS. Ledende ansatte er ikke medlem av styret. Sørgård, Ingebrigtsen og Stubholt ble valgt inn i styret første gang i 2021. Lorentsen har hatt styreverv i selskapet siden etableringen (2001).
Styret har i sum betydelig kompetanse på oppdrett, finans og juridiske forhold. I tillegg har styret kompetanse på ESG og samfunnets forventninger når det gjelder miljø, samfunn og selskapsstyring. Styrets kompetanse er nærmere omtalt på selskapets hjemmeside.
Generalforsamlingen velger styrets leder. Styremedlemmene velges for 1 år i gangen. Styret har vært fulltallig på styremøtene.
Styret har etablert instruks for styrets arbeid. Det er etablert instruks og fullmaktsramme for CEO. Hvert enkelt styremedlem er bevisst habilitetshensyn i tråd med lovens bestemmelser og styret ivaretar habilitetsspørsmål som måtte oppstå ved innkjøp av varer og tjenester der for eksempel Gigante Havbruk AS har eierinteresser og innflytelse. Selskapet hadde ikke revisjonsutvalg i 2021, men dette er etablert i 2022 med to av styrets medlemmer. Styret har ikke eget kompensasjonsutvalg da ledende ansatte er ansatt på markedsmessige betingelser uten opsjonsavtaler eller andre bonusordninger. Styret planlegger ikke å etablere slikt utvalg. Styret foretar årlig en evaluering av eget arbeid.
Selskapet er nå inne i en utbyggingsfase der prosjektert anlegg skal realiseres og klargjøres for oppstart av produksjon høsten 2023. Det er etablert et eget styringsdokument for denne utbyggingen med rutiner for blant annet kostnadskontroll og risikostyring med tilhørende rutiner for rapportering av dette. Hensynet til omverdenen, herunder kommunikasjon, er inntatt i dette dokumentet gjennom definerte målsettinger med tilhørende prioriteringer og handlingsplaner. Det er etablert rutiner for månedlig rapportering på kostnader, investeringer og fremdrift sammenholdt med budsjetter og planer. Styret har jevnlig gjennomgang av risikoområdene og kontrollsystemet som inntas i årsrapporten.
Styrets medlemmer godtgjøres med et fast styrehonorar og en variabel godtgjørelse for tidsbruk. I ekstraordinær generalforsamling den 17.12.21 ble det vedtatt et styrehonorar på
kr 100.000, - per styremedlem. I tillegg får styrets medlemmer dekket tapt arbeidsfortjeneste eller vederlag etter medgått tid. Utbetalingen skjer kvartalsvis.
Det er per balansedato ikke utbetalt styrehonorar med basis i dette vedtaket. Det er ikke bokført styrehonorar i regnskapet for 2021.
Som styreleder i et selskap i etableringsfasen er Sørgård også aktivt involvert i prosjektering og valg av ulike tekniske løsninger. Dette arbeidet faktureres av Kapnord AS der Sørgård er ansatt (og ikke ham personlig), og godtgjøres per medgått tid. Kostnaden føres som del av investeringene i datterselskapet Gigante Salmon Rødøy AS. Styret i Gigante Salmon AS har godkjent denne ordningen og styret får forelagt kvartalsvise timelister knyttet til denne ordningen.
Selskapet har ikke etablert insentiver for aksjekjøp av styrets medlemmer. Styreleder har samme faste honorar som øvrige styremedlemmer.
Styret har ikke utarbeidet egne retningslinjer for ledende ansatte. Ledende ansatte har lønn med tilleggsytelser (forsikring, pensjon, osv.) på markedsmessige betingelser. Det er ikke etablert opsjons- eller bonusprogrammer.
Gigante Salmon AS legger vekt på at alle aksjonærer skal motta samme informasjon på samme tid. Det er etablert retningslinjer for rapportering av informasjon generelt fra selskapet og spesielt finansiell informasjon.
Det er etablert rutiner for kontakt med aksjemeglere og «finanshus», samt kommunikasjon på sosiale kanaler og selskapets hjemmeside.
Generelt følger selskapet «The Oslo Børs Code of Practice for IR» (av juli 2019).
Styret har ikke utarbeidet egne rutiner ved eventuelle overtakelsestilbud, men vil i et slikt tilfelle legge NUES´ prinsipper til grunn.
Selskapets revisor er PwC. Det er etablert årlig plan for revisjonen og revisors deltagelse i styremøter. Revisor deltar på ordinær generalforsamling.
Lang og bred erfaring fra prosjektledelse og prosjektstyring i virksomheter som Equinor, Bodø Energi og Avinor.
MSc fra Handelshøgskolen i Bodø Erfaring fra Salten Aqua AS, Insula AS og Equinor ASA.
Bred erfaring fra marin sektor, olje & gass, IT og finans.
Daglig leder i Pronord AS og KapNord AS.
Innehar styreverv i flere ulike selskaper i marin sektor.
Gründer og konsernleder i Gigante Havbruk AS, etablert 1988.
Har jobbet innen fiskeri- og akvakultur siden 70-tallet.
Tidligere bedriftsådgiver i Sparebank 1 Nord-Norge. Tidligere HR- og strategi/markedsdirektør i North Energy ASA. Lang erfaring fra kapitalforvaltning.
Stubholt er partner i Advokatfirmaet Selmer AS og leder firmaets bærekraftsgruppe.
Hun har styreverv i ulike selskaper i energi- og sjømatsektoren.
er et landbasert lakseoppdrettsselskap med sitt første produksjonsanlegg under bygging på Lille Indre Rosøya i Rødøy i Norge. Selskapets akvakulturkonsept er basert på et gjennomstrømningssystem som kombinerer fordelene fra både konvensjonell og landbasert akvakultur, og eliminerer utfordringer knyttet til konvensjonell sjøbasert oppdrett, dvs. lus og rømning, samtidig som dødelighet, utslipp, fôrsvinn og belastning på nærmiljøet reduseres.
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| UTBYGGINGSFASE | Prosjektgjennomføring | |||||
| Oppstart produksjon - 1,1 mill smolt | ||||||
| Utslakt 5 300 tonn HOG |
||||||
| Oppstart produksjon - 1,1 mill smolt | ||||||
| PRODUKSJONSFASE 1 | Utslakt 5 300 tonn HOG |
|||||
| Full produksjon - 3,3 mill smolt | ||||||
| Utslakt | ||||||
| FULL PRODUKSJON |
| # | Avtale | Motpart | Eierskap |
|---|---|---|---|
| 1 | Administrasjonsavtale | Salten Aqua AS | Gigante Havbruk AS eier 35% av aksjene i Salten Aqua AS, direkte og indirekte |
| 2 | Smoltavtale | Grytåga Settefisk AS | Gigante Havbruk AS eier 51% av aksjene i Grytåga Settefisk AS, direkte og indirekte |
| 3 | Slakteriavtale | Salten N950 AS | Gigante Havbruk AS eier 28% av aksjene i Salten N950 AS, direkte og indirekte |
| 4 | FoU-avtale | Gildeskål Forskningsstasjon AS Gigante Havbruk AS eier 100% av aksjene i GIFAS |
Andre relevante avtaler med tilknyttede selskaper vurderes fortløpende ved behov.
| 445 MNOK | Ingen ytterligere investeringskostnader |
|---|---|
| 1 100 000 | 3 300 000 |
| 6 350 | 19 050 |
| 5 300 | 16 000 |
| 0.5X | 1.4X |
| 38 | 31 |
| 71 | 24 |
| 2023 | 2025 2027 |
| FASE 1 | FULL PRODUKSJON | ||
|---|---|---|---|
| Investering | 445 MNOK | Ingen ytterligere investeringskostnader | |
| Smolt utsatt | 1 100 000 | 3 300 000 | |
| Slakt (tonn, WFE) | 6 350 | 19 050 | |
| Slakt (tonn, HOG) | 5 300 | 16 000 | |
| Utnyttelse MTB | 0.5X | 1.4X | |
| Prod. kostNOK/kg HOG | 38 | 31 | |
| CAPEX/kg HOG | 71 | 24 | |
| 2023 | 2025 | 2027 |
2021 markerte mange viktige milepæler for Gigante Salmon AS. Etter en vellykket emisjon i juni på 222 MNOK, ble selskapet tatt opp for handel på Euronext Growth Oslo 5. juli. Emisjonen sikret selskapets langsiktige finansiering, som i tillegg til finansiering i utbyggingsfasen inkluderer en driftskreditt på 140 MNOK. Dette gjorde at selskapet 1. september kunne markere byggestart på Lille Indre Rosøy, og er i rute til første utsett av smolt i august 2023.
Gigante Salmon AS har gjennom sitt heleide selskap Gigante Salmon Rødøy AS en akvakulturtillatelse på Lille Indre Rosøy for 13.731 tonn MTB matfisk, med en årlig produksjon av om lag 19.000 tonn. Selskapets akvakulturkonsept er basert på vann-gjennomstrømming som kombinerer fordelene fra både konvensjonell og landbasert akvakultur, og reduserer utfordringer knyttet til tradisjonelt sjøbasert oppdrett med tanke på lusepåslag, rømming, utslipp og andre miljømessige forhold. Dette gir optimal fiskevelferd, som er avgjørende for å lykkes.
En investering i anleggsfasen på 445 MNOK er betydelig for en kystkommune med knapt 1200 innbyggere. Likeså er 15 direkte årsverk i driftsfasen, i tillegg til ringvirkningene for tilstøtende næring. En ringvirkningsanalyse utført av Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) viser at anlegget på Lille Indre Rosøy vil bidra til 75 direkte arbeidsplasser for havbruksfylket Nordland. Dette er vi stolte av.
Sammen med dyktige medarbeidere investerer vi for laksen, kysten og framtiden.
Gigante Salmon AS er et norsk, børsnotert selskap på Euronext Growth Oslo under ticker GIGA.
Konsernet består i tillegg til Gigante Salmon AS av følgende, heleide datterselskap:
Selskapets virksomhet foregår i Bodø og i Rødøy, i Norge. Hovedkontoret ligger i Bodø.
I løpet av året har Gigante Salmon Rødøy AS startet anleggsarbeidet knyttet til konsernets første, landbaserte akvakulturanlegg, lokalisert på Lille Indre Rosøy i Rødøy Kommune. Anleggsarbeidene er forventet å ta knappe to år, og selskapet planlegger første utsett av smolt i august 2023.
Da konsernet fortsatt er i en utbyggingsfase, ble salgsinntektene tilsvarende fjoråret på 0 MNOK. Aktivering av eget arbeid knyttet til utbyggingsprosjektet gav sum omsetning
på 1,9 MNOK, mot 0 MNOK i 2020. Årsresultatet ble i 2021 2,7 MNOK, sammenlignet med -0,5 MNOK i 2020. Økningen skyldes negativ skattekostnad som følge av balanseført utsatt skattefordel.
Samlet kontantstrøm fra driften i konsernet var på -1,8 MNOK, tilsvarende driftsresultatet. De samlede investeringene i konsernet i 2021 var 20,1 MNOK, hvorav 19,2 MNOK av investeringen er knyttet til konsernets utbyggingsprosjekt i Rødøy.
Konsernets likviditetsbeholdning var 258,7 MNOK per 31.12.2021. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer vurderes som god.
Konsernets kortsiktige gjeld utgjorde pr. 31.12.2021 100 % av samlet gjeld i konsernet, sammenlignet med 4 % pr. 31.12.2020. Økningen er knyttet til leverandørgjeld, offentlige avgifter og feriepenger, som en naturlig konsekvens av konsernets økte aktivitet. Innvilget byggelånsfinansiering er ikke åpnet enda, og følgelig er all gjeld kortsiktig. Konsernets finansielle stilling er god, og pr. 31.12.2021 kan konsernet nedbetale kortsiktig gjeld ved hjelp av de mest likvide midlene.
Totalkapitalen var ved utgangen av året 290,7 MNOK, sammenlignet med 67,0 MNOK året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2021 var 94 %, sammenlignet med 97 % pr. 31.12.2020.
Se note 6 for nærmere informasjon om aksjekapital og aksjonærinformasjon.
Markedet for atlantisk laks har vist seg sterkt gjennom to år preget med Covid-19. En sunn, bærekraftig proteinkilde er ettertraktet i markedet, og med økt befolkningsvekst globalt er utsiktene for de kommende årene gode. Markedsutsiktene er følgelig vurdert som gode.
Forskning og utvikling er ofte forbundet med å frambringe ny kunnskap og teknologi, hvor utfall og resultat kan være usikkert. Gigante Salmon AS bruker kjent og utprøvd teknologi på alle fagområder, men kombinerer dette på en måte som ikke har blitt gjort tidligere. En naturlig del av tradisjonelt prosjektarbeid består blant annet av utvikling, optimalisering og tilrettelegging av mulige fremtidige innretninger, herunder selskapets vurderinger rundt regenerering av strøm samt ytterligere rensing.
Selskapet er positive til å bidra til, eller delta i forskningsprosjekter ved behov eller der det naturlig. Det er nylig påbegynt et samarbeid med flere aktører som omhandler oksygen og innløsing av oksygen i form av nanobobler, for optimalisering av landbasert produksjon. Selskapet er en del av dette samarbeidet. I tillegg tester vi kardynamikken i prosjekterte lengdestrømskar gjennom etablering av egen pilot i skala 1:5 hos Gildeskål Forskningsstasjon AS.
Internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging og gjennom overvåkning fra styret. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak iverksatt. Selskapets finansielle stilling er god, med finansieringsavtale på plass både for utbyggings- og driftsfase. I tillegg vil finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.
Gigante Salmon AS er eksponert for finansiell risiko på ulike områder, som valutarisiko på importerte komponenter i nåværende utbyggingsfase. Målsettingen er å avdempe den finansielle risikoen i størst mulig grad. Selskapets nåværende strategi innbefatter ikke bruk av finansielle instrumenter, men dette er gjenstand for løpende vurdering av styret.
Russlands folkerettsstridige invasjon har skapt en humanitær krise for sivilbefolkningen og utløst omfattende sanksjoner mot Russland samt motsanksjoner fra russisk side. Situasjonen er fortsatt i utvikling.
Invasjonen har skapt uro i markedene og med forbehold om at invasjonen er i en tidlig fase er bildet fortsatt uklart.
Med mindre konflikten eskalerer, ser ikke selskapet at det vil bli direkte eller vesentlige økonomiske konsekvenser. Vi kan imidlertid ikke utelukke makroøkonomiske konsekvenser, herunder for våre markeder, samt økte råvarepriser i både utbyggings- og produksjonsfase.
Gigante Salmon AS er eksponert for endringer i valutakurser og råvarepriser som tredjepart, da flere av komponentene i utbyggingsfasen importeres. Dette kan påvirke kontraktsprisene fra leverandører i denne fasen. Selskapet har ikke inngått terminkontrakter eller andre avtaler for å redusere selskapets valutarisiko, og derigjennom den driftstilknyttede markedsrisikoen, da dette påvirker oss som tredjepart.
Selskapet er også eksponert for endringer i rentenivået, da selskapets gjeld har flytende rente.
Da konsernet i nåværende fase ikke har omsetning, og følgelig ingen fordringer per 31.12.2021, er risikoen for tap på fordringer ikke relevant.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernets egenkapitalandel, likviditetsreserve og løpende kredittfasiliteter gjør at likviditetsrisikoen vurderes som lav.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede.
Til grunn for antagelsen ligger konsernets finansielle stilling og langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Gigante Salmon AS:
| Annen egenkapital | 2 739 408 |
|---|---|
| Totalt disponert | 2 739 408 |
Egenkapitalen ved årets utgang utgjorde 274,2 MNOK.
Gigante Salmon AS skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig, landbasert lakseoppdrett, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. Det er en forutsetning for oss at vi bidrar til at lokalsamfunnet og regionen hvor vi har vår virksomhet styrkes gjennom vår tilstedeværelse og engasjement. Det er et tungtveiende prinsipp for vår virksomhet at vi handler lokalt eller regionalt der det er mulig. Vi ønsker å løfte i lag, og bidra til at også andre næringsaktører kan styrkes gjennom vår tilstedeværelse. Samarbeid er en forutsetning for å lykkes med FNs klimamål, men også en forutsetning i arbeidet med å bygge robuste lokalsamfunn.
Som arbeidsgiver skal Gigante Salmon AS tilby en trygg og utviklende arbeidsplass. Selskapet har 0-visjon når det gjelder skader og hendelser på mennesker, ytre miljø og materiell. Sikkerheten til våre ansatte og det samfunnsansvaret vi forvalter vil alltid ha høyeste prioritet.
Det er foreløpig ikke registrert fraværs -eller personskader i arbeidsrelatert forhold som følge av uønskede eller alvorlige hendelser. Konsernet hadde ingen sykefravær i 2021.
| Gigante Salmon AS | Mann | Kvinne |
|---|---|---|
| Kjønnsbalanse | 2 | 1 |
| Midlertidig ansatte | 0 | 0 |
| Deltidsansatte | 1 | 1 |
| Uttak av foreldrepermisjon | 0 | 0 |
CEO er mann. Styret består av to menn og to kvinner.
Konsernets policy er at arbeid av lik verdi skal gi lik lønn. Konsernet har et verdigrunnlag som tilsier at det er forbudt å drive diskriminering og trakassering. I arbeidet med å fremme likestilling søker det til enhver tid å utvikle arbeidsforhold som er tilfredsstillende for både menn og kvinner. Muligheten til videreutvikling, etterutdanning og avansement skjer uavhengig av kjønn.
Konsernet undersøker om det er risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling løpende gjennom året. Årsak til risiko er kartlagt og tiltak for å redusere risiko blir iverksatt fortløpende.
Støy og anleggsarbeider i pågående utbyggingsfase er innenfor de kravene myndighetene stiller. Det er et pålegg om stans av sprengningsarbeider i perioden 01.03-01.09 som følge av hekkesesong for sjøfugl, noe selskapet selvsagt respekterer og hele tiden har hatt innarbeidet i sin fremdriftsplan.
Gigante Salmon AS´ arbeid med organisasjon og samfunnsansvar, herunder bærekraftige lokalsamfunn, arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø, er beskrevet i en egen redegjørelse i denne årsrapporten.
Styret og administrerende direktør bekrefter at det konsoliderte regnskapet for perioden 01.01.21-31.12.21 er utarbeidet i henhold til god norsk regnskapsskikk, og gir et korrekt bilde på selskapets eiendeler, forpliktelser, finansielle status og inntekter og kostnader som helhet.
Vi bekrefter også at årsrapporten inkluderer en rettvisende oppsummering av selskapets viktigste hendelser frem til resultatfremleggelsen
Bodø 23. mars 2022
Eirik Sørgård Styreleder
Helge E. W. Albertsen Adm. Dir
Kristin Ingebrigtsen Styremedlem
Liv Monica Stubholt Styremedlem
Kjell Lorentsen Styremedlem
(Beløp i NOK)
| Morselskap | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | Note | 2021 | 2020 | |
| 2 290 312 | 0 | Salgsinntekter | 10 | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Aktivert eget arbeid | 1 | 1 902 416 | 0 |
| 2 290 312 | 0 | Sum driftsinntekter | 1 902 416 | 0 | |
| 2 113 796 | 469 782 | Lønnskostnad | 7, 9 | 2 128 706 | 469 782 |
| 2 015 | 0 | Avskrivning | 1 | 31 848 | 0 |
| 1 904 368 | 155 543 | Andre driftskostnader | 9 | 1 548 164 | 157 756 |
| 4 020 179 | 625 325 | Sum driftskostnad | 3 708 718 | 627 538 | |
| - 1 729 867 | - 625 325 | Driftsresultat | - 1 806 302 | - 627 538 | |
| 174 969 | 5 248 | Andre renteinntekter | 848 011 | 6 112 | |
| 194 | 0 | Annen finansinntekt | 194 | 0 | |
| 73 | 0 | Andre rentekostnader | 73 | 65 | |
| 92 | 0 | Annen finanskostnad | 92 | 1 917 | |
| 174 998 | 5 248 | Netto finans | 848 040 | 4 130 | |
| -1 554 869 | - 620 077 | Resultat før skattekostnad | - 958 262 | - 623 408 | |
| - 3 839 282 | - 136 417 | Skattekostnad | 8 | - 3 697 669 | - 141 540 |
| 2 284 414 | - 483 660 | Årsresultat | 5 | 2 739 408 | - 481 868 |
| Herav til minoritetsinteresser | 2 739 408 | - 481 868 | |||
| Årsresultat til majoritetsinteressene | |||||
| - 2 284 414 | 483 660 | Disponering Overført fra egenkapital |
(Beløp i NOK)
| Morselskap | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | EIENDELER | Note | 2021 | 2020 |
| 3 975 699 | 136 417 | Utsatt skattefordel | 9 | 3 840 756 | 143 087 |
| 3 975 699 | 136 417 | Sum immaterielle eiendeler | 3 840 756 | 143 087 | |
| 1 283 954 | 1 312 237 | Tomter, bygninger o.a. fast eiendom | 20 508 663 | 1 312 237 | |
| 0 | 0 | Skip | 865 167 | 0 | |
| 16 122 | 0 | Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr | 16 122 | 0 | |
| 1 300 076 | 1 312 237 | Sum varige driftsmidler | 1 | 21 389 952 | 1 312 237 |
| 192 100 000 | 65 100 000 | Investeringer i datterselskap | 2 | 0 | 0 |
| 192 100 000 | 65 100 000 | Sum finansielle anleggsmidler | 0 | 0 | |
| 197 375 775 | 66 548 654 | SUM ANLEGGSMIDLER | 25 230 708 | 1 455 324 | |
| 1 753 339 | 0 | Kundefordringer | 3 | 0 | 0 |
| 102 420 | 65 677 | Andre fordringer | 3 | 6 781 507 | 35 897 |
| 1 855 759 | 65 677 | Sum fordringer | 6 781 507 | 35 897 | |
| 76 471 002 | 467 111 | Bankinnskudd, kontanter o.l. | 4 | 258 703 997 | 65 566 375 |
| 78 326 761 | 532 788 | SUM OMLØPSMIDLER | 265 485 504 | 65 602 272 | |
| 275 702 535 | 67 081 442 | SUM EIENDELER | 290 716 212 | 67 057 596 |
(Beløp i NOK)
| Morselskap | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | Egenkapital og gjeld | Note | 2021 | 2020 |
| 105 556 037 | 192 400 | Aksjekapital | 6 | 105 556 037 | 192 400 |
| 165 734 431 | 0 | Overkurs | 165 734 431 | 0 | |
| 0 | 65 000 000 | Ikke registrert kapitalforhøyelse | 0 | 65 000 000 | |
| 113 935 | 113 935 | Annen innskutt egenkapital | 113 935 | 90 089 | |
| 271 404 403 | 65 306 335 | Sum innskutt egenkapital | 5 | 271 404 403 | 65 282 489 |
| 2 284 414 | 0 | Annen egenkapital | 2 715 562 | 0 | |
| 2 284 414 | 0 | Sum opptjent egenkapital | 5 | 2 715 562 | 0 |
| Minoritetsinteresser | 0 | 0 | |||
| 273 688 817 | 65 306 335 | Sum egenkapital | 5 | 274 119 965 | 65 282 489 |
| 0 | 1 705 318 | Øvrig langsiktig gjeld | 3 | 0 | 1 705 318 |
| 0 | 1 705 318 | Sum annen langsiktig gjeld | 0 | 1 705 318 | |
| 1 424 082 | 10 272 | Leverandørgjeld | 3 | 15 932 235 | 10 272 |
| 280 343 | 16 997 | Skyldige offentlige avgifter | 280 343 | 16 997 | |
| 309 293 | 42 520 | Annen kortsiktig gjeld | 383 667 | 42 520 | |
| 2 013 717 | 69 789 | Sum kortsiktig gjeld | 16 596 246 | 69 789 | |
| 2 013 717 | 1 775 107 | Sum gjeld | 16 596 246 | 1 775 107 | |
| 275 702 535 | 67 081 442 | Sum egenkapital og gjeld | 290 716 212 | 67 057 596 |
Bodø 23. mars 2022
Eirik Sørgård Styreleder
Helge E. W. Albertsen Adm. Dir
Kristin Ingebrigtsen Styremedlem
Liv Monica Stubholt Styremedlem
Kjell Lorentsen Styremedlem
(Beløp i NOK)
| Morselskap Konsern |
||||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | ||||
| - 1 554 869 | - 620 077 | Resultat før skattekostnad | - 958 462 | - 623 408 |
| 2 015 | 0 | Avskrivninger | 31 848 | 0 |
| 28 285 | 0 | Fradrag tilbakegående mva-oppgjør | 28 285 | 0 |
| - 1 753 339 | 0 | Endring i kundefordringer | 0 | 0 |
| 1 413 810 | 10 272 | Endring i leverandørgjeld | 1 517 531 | 10 272 |
| 493 176 | 19 408 | Endring i andre tidsavgrensningsposter | - 2 463 072 | - 543 |
| - 1 370 922 | - 590 397 | Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | - 1 843 870 | - 613 679 |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | ||||
| - 18 137 | - 82 900 | Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | - 5 733 414 | - 82 900 |
| 0 | 0 | Utbetalinger på andre lånefordringer (korts.) | - 3 678 044 | 0 |
| 0 | 0 | Salg av datter, fratreden av bankinnskudd | 0 | - 364 949 |
| - 127 000 000 | 0 | Kapitalinnskudd i datterselskap | 0 | 0 |
| - 127 018 137 | - 82 900 | Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | - 9 411 458 | - 447 849 |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | ||||
| 0 | 25 000 | Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld | 0 | 49 210 |
| - 1 705 318 | 0 | Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld (langs.) | - 1 705 318 | 0 |
| 222 000 004 | 0 | Innbetaling av egenkapital | 222 000 004 | 64 999 800 |
| - 15 901 736 | 0 | Emisjonskostnader ført direkte mot egenkapital | - 15 901 736 | 0 |
| 204 392 950 | 25 000 | Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 204 392 950 | 65 049 010 |
| 76 003 891 | - 648 297 | Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter | 193 137 622 | 63 987 482 |
| 467 111 | 1 115 408 | Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse |
65 566 375 | 1 578 893 |
| 76 471 002 | 467 111 | Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt |
258 703 997 | 65 566 375 |
| 76 471 002 | 467 111 | Denne består av: Bankinnskudd m.v. |
258 703 997 | 65 566 375 |
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen.
| Mor og datterselskaper | Eierandel |
|---|---|
| Gigante Salmon AS | |
| Gigante Salmon Rødøy AS | 100 % |
Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterselskaper i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når utbyttet er vedtatt.
Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet).
I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var én økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres.
Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld.
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og eventuelle andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet, men til terminkursen ved bruk av terminkontrakt.
For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen.
Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid ("knekkpunktmetoden"). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger
og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet.
Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i andre aksjer mv. Utdelinger regnskapsføres i utgangspunktet som finansinntekt, når utdelingen er vedtatt. Hvis utdelingene vesentlig overstiger anel av opptjent egenkapital etter kjøpet, føres det overskytende til reduksjon av kostprisen.
Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering, og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.
Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.
Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
Konsernets pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap.
Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres som reduksjon av balanseført beløp på investering i datterselskap, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt, og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Utsatt skatt både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet regnskapsføres til nominelt beløp.
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Selskapet eier to øyer som ikke avskrives.
Det er ingen endringer i avskrivningsplaner.
Konsernet eier to øyer som ikke avskrives.
*Konsernet har aktivert eget arbeid med kr 1 902 416.
Det er ingen endringer i avskrivningsplaner.
| Tomter, bygninger o.a. fast eiendom | Skip | Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr |
Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 1 312 237 | 0 | 0 | 1 312 237 |
| Tilgang* | 19 224 709 | 895 000 | 18 137 | 20 137 846 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Fradrag tilbakegående mva-oppgjør | -28 283 | 0 | 0 | -28 283 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 20 508 663 | 895 000 | 18 137 | 21 421 800 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12. | 0 | 29 833 | 2 015 | 31 848 |
| Balanseført verdi 31.12. | 20 508 663 | 865 167 | 16 122 | 21 389 952 |
| Årets avskrivninger | 0 | 29 833 | 2 015 | 31 848 |
| Tomter, bygninger o.a. fast eiendom | Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr | Sum | |
|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 1 312 237 | 0 | 1 312 237 |
| Tilgang | 0 | 18 137 | 18 137 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 |
| Fradrag tilbakegående mva-oppgjør | -28 283 | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 1 283 954 | 18 137 | 1 302 091 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12. | 0 | 2 015 | 2 015 |
| Balanseført verdi 31.12. | 1 283 954 | 16 122 | 1 300 076 |
| Årets avskrivninger | 2 015 | 0 | 2 015 |
Investeringene i datterselskap regnskapsføres etter kostmetoden.
| Andre fordringer | Annen langsiktig gjeld | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 2020 |
2021 | 2020 | |||
| Foretak i samme konsern m.v. | 0 | 29 780 | 0 | 0 | |
| Morselskap | 0 | 0 | 0 | 1 705 318 | |
| Sum | 0 | 29 780 | 0 | 1 705 318 |
| Kundefordringer | Leverandørgjeld | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |
| Foretak i samme konsern m.v. | 1 753 339 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 1 753 339 | 0 | 0 | 0 |
| Andre fordringer | Annen langsiktig gjeld | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 2020 |
2021 | 2020 | ||
| Morselskap | 0 | 0 | 0 | 1 705 318 |
| Sum | 0 | 0 | 0 | 1 705 318 |
| Datterselskap | Forretnings-kontor | Eier-/ stemme-andel |
Egenkapital siste år (100 %) |
Resultat siste år (100 %) |
Balanseført verdi |
|---|---|---|---|---|---|
| Gigante Salmon Rødøy AS | Bodø | 100 % | 192 531 147 | 454 794 | 192 100 000 |
| Balanseført verdi 31.12. | 192 100 000 |
| Morselskapet | Konsernet | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | Bundne bankinnskudd | 2021 | 2020 |
| 172 194 | 24 939 | Skattetrekksmidler | 172 194 | 24 939 |
| Trekkrettigheter | ||||
| 0 | 0 | Ubenyttet kassekreditt | 0 | 0 |
| Årets endring i egenkapital | Aksjekapital | Overkurs | Annen innskutt egenkapital |
Annen oppjent egenkapital |
Ikke registrert kapital-forhøyelse |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01. | 192 400 | 0 | 113 935 | 0 | 65 000 000 |
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 | 2 284 414 | 0 |
| Kapitalforhøyelse registrert | 65 000 000 | 0 | 0 | 0 | -65 000 000 |
| Emisjon, kontantinnskudd | 40 363 637 | 181 636 367 | 0 | 0 | 0 |
| Direkteførte transaksjonskostnader | 0 | -15 901 936 | 0 | 0 | 0 |
| Egenkapital 31.12. | 105 556 037 | 165 734 431 | 113 935 | 2 284 414 | 0 |
| Årets endring i egenkapital | Sum |
|---|---|
| Egenkapital 01.01. | 65 306 335 |
| Årets resultat | 2 284 414 |
| Kapitalforhøyelse registrert | 0 |
| Emisjon, kontantinnskudd | 222 000 004 |
| Direkteførte transaksjonskostnader | -15 901 936 |
| Egenkapital 31.12. | 273 688 817 |
*Direkteførte transaksjonskostnader i sammenheng med emisjonen.
| Årets endring i egenkapital | Aksjekapital | Overkurs | Annen innskutt egenkapital |
Annen oppjent egenkapital |
Ikke registrert kapi tal-forhøyelse |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01. | 192 400 | 0 | 90 089 | 0 | 65 000 000 |
| Årets resultat | 0 | 0 | 23 846 | 2 715 562 | 0 |
| Kapitalforhøyelse registrert | 65 000 000 | 0 | 0 | 0 | -65 000 000 |
| Emisjon, kontantinnskudd | 40 363 637 | 181 636 367 | 0 | 0 | 0 |
| Direkteførte transaksjonskostnader | 0 | -15 901 936 | 0 | 0 | 0 |
| Egenkapital 31.12. | 105 556 037 | 165 734 431 | 113 935 | 2 715 562 | 0 |
| Årets endring i egenkapital | Sum |
|---|---|
| Egenkapital 01.01. | 65 282 489 |
| Årets resultat | 2 739 408 |
| Kapitalforhøyelse registrert | 0 |
| Emisjon, kontantinnskudd | 222 000 004 |
| Direkteførte transaksjonskostnader* | -15 901 936 |
| Egenkapital 31.12. | 274 119 965 |
| *Direkteførte transaksjonskostnader i sammenheng med emisjonen. |
Aksjekapitalen utgjør kr 105 556 037 og består av 105 556 037 aksjer med pålydende kr 1 pr aksje.
| Aksjonær | Antall aksjer | Eierandel |
|---|---|---|
| Gigante Havbruk AS | 64 238 000 | 60,86 % |
| T Kolstad Eiendom AS | 7 272 728 | 6,89 % |
| J.p. Morgan Bank Luxembourg S.a. | 3 272 726 | 3,10 % |
| Helgeland Invest AS | 2 727 272 | 2,58 % |
| Torghatten Aqua AS | 2 727 272 | 2,58 % |
| Verdipapirfondet Nordea Avkastning | 2 181 819 | 2,07 % |
| Sparebank 1 Markets AS | 1 843 986 | 1,75 % |
| Ravi Investering AS | 1 500 000 | 1,42 % |
| Iha Invest AS | 1 455 000 | 1,38 % |
| Hi Capital AS | 1 363 636 | 1,29 % |
| Verdipapirfondet First Generator | 1 177 464 | 1,12 % |
| Commuter 2 AS | 1 090 909 | 1,03 % |
| Olav Olsen Holding AS | 1 000 000 | 0,95 % |
| Limt AS | 910 000 | 0,86 % |
| Dnor AS | 909 093 | 0,86 % |
| Nyhamn AS | 909 091 | 0,86 % |
| Aino Aktiv AS | 545 455 | 0,52 % |
| Maria Olaisen AS | 545 455 | 0,52 % |
| Hausta Vekst AS | 545 454 | 0,52 % |
| Occasione By Olaisen AS | 545 454 | 0,52 % |
| Øvrige | 8 795 223 | 8,33 % |
| Sum | 105 556 037 | 100,0 % |
| Navn | Rolle | Antall aksjer | Eierandel |
|---|---|---|---|
| Eirik Sørgård | Styreleder | 200 000 | 0,19 % |
| Helge E. W. Albertsen | CEO | 200 000 | 0,19 % |
| Rune Johansen | CFO | 235 000 | 0,22 % |
Kjell Lorentsen har bestemmende innflytelse gjennom Gigante Havbruk AS som eier 64 238 000 aksjer. (eierandel 60,86 %).
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
| Morselskapet | Konsernet | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | Midlertidige forskjeller | 2021 | 2020 |
| 3 426 | 0 | Netto midlertidige forskjeller | 3 271 062 | 0 |
| - 18 074 785 | - 620 077 | Underskudd til fremføring | - 20 729 041 | - 650 393 |
| - 18 071 359 | - 620 077 | Grunnlag for utsatt skattefordel | - 17 457 979 | - 650 393 |
| - 3 975 699 | - 136 417 | Utsatt skattefordel | - 3 840 756 | - 143 086 |
| - 3 975 699 | - 136 417 | Utsatt skattefordel i balansen | - 3 840 756 | - 143 086 |
| 2021 | 2020 | Grunnlag for betalbar skatt | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|
| - 1 554 868 | - 620 077 | Resultat før skattekostnad | - 958 462 | - 643 359 |
| - 15 896 415 | 0 | Permanente forskjeller* | - 15 849 126 | 0 |
| - 17 451 283 | - 620 077 | Grunnlag for skattekostnad på årets resultat | - 16 807 588 | - 643 359 |
| - 3 426 | 0 | Endring i midlertidige forskjeller | - 3 271 062 | 0 |
| - 17 454 709 | - 620 077 | Gr.lag for bet.bar skatt i res.regnskapet | - 20 078 650 | - 643 359 |
| - 17 454 710 | - 620 077 | Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) | - 20 078 650 | - 643 359 |
Fortsetter på neste side >>
| Morselskapet | Konsernet | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | Lønnskostnader | 2021 | 2020 |
| 1 795 719 | 425 753 | Lønninger | 1 795 719 | 425 753 |
| 153 415 | 31 801 | Arbeidsgiveravgift | 153 415 | 31 801 |
| 140 227 | 12 228 | Pensjonskostnader | 140 227 | 12 228 |
| 24 435 | 0 | Andre ytelser | 39 345 | 0 |
| 2 113 796 | 469 782 | Sum | 2 128 706 | 469 782 |
2 1 Sysselsatte årsverk i regnskapsåret har vært 2 1
Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styrets leder eller andre nærstående parter.
| Kostnadsført godtgjørelse til revisor, inkl. mva | |
|---|---|
| Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap) | |
| Teknisk bistand med årsregnskap | |
| Teknisk bistand med skattemelding | |
| Annen bistand - (kapitalforhøyelser og bistand ifm notering) | |
| Sum |
| Kostnadsført godtgjørelse til revisor, inkl. mva | Morselskap | Konsern |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap) | 61 864 | 81 036 |
| Teknisk bistand med årsregnskap | 48 748 | 52 848 |
| Teknisk bistand med skattemelding | 4 100 | 8 200 |
| Annen bistand - (kapitalforhøyelser og bistand ifm notering) | 45 012 | 54 212 |
| Sum | 159 724 | 196 296 |
Morselskapet har valgt revisjon fra og med 2020.
Ytelser til ledende ansatte er omtalt i note 9, og mellomværende med konsernselskaper er omtalt i note 3.
| Konsernets transaksjoner med nærstående parter: | Morselskap | Konsern |
|---|---|---|
| a) Salg av varer og tjenester | ||
| Salg av tjenester/viderefakturering: |
| et har vært | |
|---|---|
| Morselskapet | Konsernet | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | Fordeling av skattekostnaden | 2021 | 2020 |
| 0 | 0 | Betalbar skatt | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Sum betalbar skatt | 0 | 0 |
| -3 839 282 | -136 417 | Endring i utsatt skatt/skattefordel | -3 697 670 | -141 540 |
| -3 839 282 | -136 417 | Skattekostnad | -3 697 670 | -141 540 |
| 2021 | 2020 | Avstemming av årets skattekostnad | 2021 | 2020 |
| -1 554 868 | -620 077 | Regnskapsmessig resultat før skattekostnad | -958 462 | -643 359 |
| -342 071 | -136 417 | Beregnet skatt | -210 862 | -141 540 |
| -3 839 282 | -136 417 | Skattekostnad i resultatregnskapet | -3 697 670 | -141 540 |
| -3 497 211 | -0 | Differanse | -3 486 808 | 0 |
| 2021 | 2020 | Differansen består av følgende: | 2021 | 2020 |
| -3 497 211 | 0 | Skatt av permanente forskjeller | -3 486 808 | 0 |
| -3 497 211 | 0 | Sum forklart differanse | -3 486 808 | 0 |
| 2021 | 2020 | Betalbar skatt i balansen | 2021 | 2020 |
| 0 | 0 | Betalbar skatt i skattekostnaden | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Betalbar skatt i balansen | 0 | 0 |
* Skyldes at selskapet har ført emisjonskostnader direkte mot egenkapital, se note 5.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.