AI Terminal

MODULE: AI_ANALYST
Interactive Q&A, Risk Assessment, Summarization
MODULE: DATA_EXTRACT
Excel Export, XBRL Parsing, Table Digitization
MODULE: PEER_COMP
Sector Benchmarking, Sentiment Analysis
SYSTEM ACCESS LOCKED
Authenticate / Register Log In

Flekkefjord Spareb

Annual Report Mar 13, 2025

6576_10-k_2025-03-13_809199c4-1e35-4a9f-8cc5-f4441ffcff26.pdf

Annual Report

Open in Viewer

Opens in native device viewer

Årsrapport 2024 188. forretningsår

Innholdsfortegnelse
Om oss 3
Hovedpunkter 4
Organisasjon 5
Bankens Ledelse
Årsberetning 6
7
Resultatregnskap 24
Balanse 25
Endring i egenkapital 26
Kontantstrømoppstilling 27
Noter til regnskapet
Note 1 Generell Informasjon 28
Note 2 Sammendrag av de vesentlige regnskapsprinsipper 27
Note 3 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 33
Note 4 Segmenter 33
Resultatregnskapet
Note 5 Netto renteinntekter 34
Note 6 Netto andre driftsinntekter 34
Note 7 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter 34
Note 8 Lønn og andre personalkostnader 35
Note 9 Antall ansatte/årsverk 35
Note 10 Andre driftskostnader 35
Note 11 Tap på utlån og garantier mv 36
Note 12 Skattekostnad 41
Eiendeler
Note 13 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 41
Note 14 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 42
Note 15 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 43
Note 16 Engasjement fordelt på sektor, næring og geografi 44
Note 17 Misligholdte og kredittforringede engasjementer 45
Note 18 Aksjer og egenkapitalbevis 46
Note 19 Eierinteresser i tilknyttet selskap 47
Note 20 Andre immaterielle eiendeler 47
Note 21 Varige driftsmidler 48
Note 22 Andre eiendeler 48
Gjeld og forpliktelser
Note 23 Innskudd fra kunder 49
Note 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 49
Note 25 Annen gjeld og avsetninger 50
Note 26 Leieavtaler 50
Note 27
Note 28
Ansvarlig lån
Finansielle garantier og pantsettelser mv.
51
51
Opplysninger om risiko
Note 29 Risikostyring og kapitaldekning 52
Note 30 Kredittrisko 56
Note 31 Renterisiko 58
Note 32 Valutarisiko 59
Note 33 Likviditetsrisiko 59
Note 34 Andre risikoforhold 59
Øvrige forpliktelser
Note 35 Andre forpliktelser 60
Note 36 Godtgjørelse og lignende 61
Note 37 Største eiere av egenkapitalbevis 62
Note 38 Eierbrøk 63
Note 39 Resultat per egenkapitalbevis og forslag utbytte 63
Note 40 Hendelser etter balansedag og betinget utfall 64
Alternative Resultatmål 65
Uavhengig revisors beretning 67
Nøkkeltall
Bankens Tillitsvalgte 71
72

Om oss

Flekkefjord Sparebank er ikke bare en bank, vi er også en aktiv og ansvarlig samfunnsaktør i regionen. Dette handler ikke bare om lån, sparing, sponsorater og gavefond. Det handler også om miljø, etikk og andre viktige samfunnsspørsmål. Dette er integrert i alt vi gjør. Vi er avhengig av alles tillit, og derfor jobber vi kontinuerlig for å gjøre oss fortjent til den tilliten.

Vi har alltid vært regionens lokalbank.

Med en historie som strekker seg helt tilbake til 1837 har vi bidratt til at området har kunnet vokse, utvikle seg og bli det vi kjenner i dag. Regionen og bankens utvikling har gått hånd i hånd. Selv om mye har endret seg siden da er noen ting fortsatt det samme: behovet for en lokal sparebank som kjenner nærmiljøet. Og selv om bankens nærmiljø stadig vokser er innstillingen fortsatt den samme – vi skal være en støttespiller som kjenner området, menneskene, mulighetene og utfordringene – fordi vi mener at det er den beste måten vi kan gi de gode rådene og bidra på veien videre. Både som bank og samfunnsaktør. Vi vil være den gode lokalbanken for enda flere, for hele regionen også utenfor Flekkefjord. Men vi skal alltid være lokalbanken. Uansett hvor du er – i livet, i verden og i planene dine – skal vi være her for deg. Der du er.

Hovedpunkter

Banken leverer et årsresultat etter skatt i 2024 på 123,9 MNOK (101,9 MNOK)

4,6 KRONER

EK-beviseiernes andel av årsresultatet utgjør 8,67 MNOK, tilsvarende kr 5,8 pr EK-bevis. Styret foreslår et utbytte på 6,9 MNOK, som utgjør kr 4,6 per EK-bevis. Resultatet gjelder fra emisjon (21. mai)

MNOK PROSENT

123,9 9,9

Egenkapitalavkastning etter skatt (ROE)

25,0 MNOK

Styret foreslår en avsetning på 25 MNOK til gavefond.

17,3

Utlånsvekst

7,5 Innskuddsvekst PROSENT PROSENT

46,4 18,5 PROSENT

Kostnadsprosent Forretningskapital Ren kjernekapitaldekning PROSENT

15,5 MRDNOK

  • 5 valgte av ansatte
  • 4 valgte av egenkapitalbeviseierne

Bankens ledelse

Heidi Nag Flikka (1975) Administrerende direktør Flere års ledererfaring fra selskaper innen marine, offshore og finans, blant annet AF Gruppen, Fjord Line og SR-Bank Master i regnskap og revisjon NHH, Masterprogram i ledelse BI.

Rolf Lien (1970) Viseadministrerende direktør / Direktør privatmarked Vært en del av ledelsen i Flekkefjord Sparebank siden 2005 og har før det flere års erfaring fra Fokus Bank. Mastergrad i idrettsvitenskap fra Norges Idrettshøgskole, samt masterprogram i økonomi og ledelse fra BI.

Njål Grønsund (1986) Finansdirektør

Flere års erfaring fra bank og finans, blant annet som finansanalytiker SR-Bank/SR-Bank Markets, samt flere års erfaring fra virksomhetsstyring, investering og plassering, samt bedriftsmarked. Siviløkonom NHH.

Angelika Handeland (1978) Direktør marked og organisasjonsutvikling

Over ti års erfaring fra bank fra blant annet DNB og Sparebanken Sør, i tillegg til flere år i privat næringsliv. Markedsøkonom med etterutdanning i prestasjonsledelse, kommunikasjon, retorikk, finans og privatøkonomi fra BI.

Mikal Ringsbye (1996) Direktør bedriftsmarked

Tidligere leder for kundeopplevelse og forretningsutvikling i banken, samt flere års erfaring fra bankens PM-avdeling, blant annet som kontorleder. Tidligere jobbet som rekrutteringsrådgiver hos blant annet Jefferson Wells. Siviløkonom UiA.

Serina Svindland Bakketeig (1988) Direktør teknologi og forretningsutvikling

Tidligere investeringsdirektør i Alliance Microfinance, samt flere års erfaring fra S-banken som forretningsutvikler/produktutvikler Samfunnsøkonom UiO/UiB.

Årsberetning 2024

Global og nasjonal økonomi

Norsk og internasjonal økonomi fortsetter å preges av geopolitisk uro og krig i Europa. Kronekursen har holdt seg svak gjennom året, men innenlands er det flere positive trekk i økonomien. 2024 ga en svak oppgang i BNP og styringsrenten holdt seg stabil mens inflasjonen dempet seg betydelig, samtidig som arbeidsledigheten økte noe. Det styrker prognosen for at rentetoppen er nådd for den nærmeste tiden.

BNP for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt i faste priser, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra SSB. Det er svakere enn normalt, men bedre enn året før som endte med en nedgang på 0,7 prosent.

Styringsrenten lå stabilt på 4,5 prosent, som er et høyt nivå, gjennom hele 2024. Året før ble renten satt opp seks ganger, fra 2,75 til 4,50 prosent. Hensikten har vært å få kontroll på den høye prisveksten som har preget økonomien både nasjonalt og blant våre handelspartnere de siste par årene. I 2024 endte inflasjonen på 3,1 prosent, over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Sentralbanken har signalisert rentenedgang i 2025, men i hvilken grad dette vil skje er usikkert.

Renteøkningene har ført til betydelig lavere gjeldsvekst hos både bedrifter og husholdninger. Tall fra SSB viser at 12-måneders kredittvekst til publikum har falt til 3,3 prosent ved utgangen av 2024. Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal viser at etterspørselen etter boliglån er om lag uendret, mens etterspørselen etter næringslån økte litt. Det ventes noe oppgang i etterspørsel etter boliglån blant førstegangskjøpere grunnet endringer i regelverket.

Norges Bank vurderer kredittilgangen som god. Dette må ses i lys av at norske banker er solide, likvide og har tilfredsstillende lønnsomhet.

I 2024 økte husholdningenes forbruk med 4,31 prosent, ifølge SSB. Gjennomsnittlig årslønnsvekst er ikke publisert av SSB per. 13. mars 2025 , men ifølge SSBs prognose for 2024 var årslønnsveksten 5,3 prosent. Sett i sammenheng med en inflasjon på 3,1 prosent gir det økt kjøpekraft for befolkningen totalt.

Ifølge Finans Norges Forventningsbarometer per fjerde kvartal 2024 øker forbrukernes forventninger marginalt, men er fremdeles på et historisk lavt nivå. De færreste forventer å gjøre store anskaffelser fremover. Husholdningens boliginvesteringer falt med 28 milliarder kroner i 2023. Det er det største fallet som er målt siden bankkrisen på 1980- og 1990-tallet. Også i nyboligmarkedet må vi tilbake til bankkrisen for å finne like svak utvikling som i 2023. Denne tendensen fortsatte i 2024, med et fall på ytterligere 19,8 prosent . 1

Ifølge tall fra SSB økte prisene på brukte boliger med 4,8 prosent i 2024 på landsbasis. Bankene opplevde noe økning i tap på utlån i 2024, men nivået er fortsatt lavt med 0,14 prosent av gjennomsnittlig utlånsmasse etter årets tre første kvartaler . 3 2

Generelt påvirkes også næringseiendom av høyere renter. Sektoren så en bedring gjennom 2024 fra 2023, med høyere lønnsomhet og lavere renter i starten av året. Men Finanstilsynet fremhever at det fremdeles er høy gjeldsgrad i sektoren og press på betjeningsevnen . 4

Norske banker hadde samlet sett god utvikling gjennom 2024, med stabil soliditet og tilfredsstillende lønnsomhet i forhold til risiko, som er viktig for å kunne yte kreditt også i økonomiske nedgangstider . 5

Ved utgangen av 2024 var arbeidsledigheten (AKU) i Norge på 4,1 prosent, 0,4 prosentpoeng høyere enn ved årets inngang. Yrkesdeltagelsen falt 2,9 prosentpoeng til 69,9 prosent. Sysselsettingsveksten har vært sterk etter pandemien, men flatet ut mot slutten av 2023 og holdt seg jevn gjennom 2024. Antall ledige stillinger falt fra 109 000 ved utgangen av 2023 til 88 500 ved utgangen av 2024.

I 2024 holdt kronen seg mer stabil mot euro og amerikanske dollar enn den gjorde i 2023, men den holdt seg på det svake nivået fra de foregående årene. Eksportrelatert industri har tjent på svak kronekurs, mens andre næringer, som bygg og anlegg, har opplevd betydelig redusert aktivitet som følge av lavere etterspørsel og høyere priser. Økte petroleumsinvesteringer har ført til økt aktivitet innen oljerelatert virksomhet.

Internasjonalt har den økonomiske utviklingen i Kina og USA vært god, men i vår viktigste handelspartner, EU, har veksten vært svært lav i 2024. I eurosonen vokste BNP med 0,4 prosent fra desember 2023 til desember 2024 og i Tyskland falt BNP med -0,1 prosent i samme periode . 6

SSBs prognose pr. desember 2024. 1

  • Regnskapsførte tap. Endelig årsstatistikk ventes i mars 3 4
  • Finansielt utsyn desember 2024, m.fl.
  • Jfr. Finansielt Utsyn desember 2024 s. 21, Finanstilsynet. 5 6
  • Eurostat pr. desember 2024

Lokal og regional økonomi

Til tross for høyere prisnivå og høyere renter har lokaløkonomien mer eller mindre hatt en myk landing. Enkelte sektorer har hatt det tøffere enn andre, blant annet bygg og anlegg og deler av detaljhandelen, mens turistnæringen og eksportnæringen har dratt god nytte av den svake kronen. Til tross for noe utflating i aktivitet har også boligmarkedet holdt seg relativt stabilt. Banken opererer i et markedsområde som tradisjonelt hatt en flatere konjunkturutvikling enn andre områder. Dessuten er regionen også godt hjulpet av fortsatt god aktivitet og investeringsvilje i olje- og gassektoren.

Vi er positive til at vi snart nærmer oss et skifte i bygg og anlegg og tror at aktiviteten vil ta seg noe opp i andre halvdel av 2025. Noe lavere renter og inflasjon vil også kunne bidra til høyere investeringer i de fleste bransjer. I tillegg til bygg og anlegg, vil detaljhandel kunne oppleve økt etterspørsel så lenge kjøpekraften hos kundene blir større. Også mer kapitalintensive industrier vil nyte godt av lavere kapitalkostnader.

De private husholdningene opplevde reallønnsvekst i 2024 og alt ligger til rette for at det samme vil skje i 2025. Forventet lønnsoppgang er vesentlig større enn forventet inflasjon. Dette er godt nytt for husholdningens lommebok noe som igjen vil gagne lokal næring, boligmarked og ikke minst arbeidsmarkedet.

Fremover vil ny veiforbindelse, et sterkt næringsliv og et rikt kulturtilbud være viktig for å tiltrekke seg tilflyttere og fortsatt god og stabil økonomisk vekst for regionen. Basert på de siste års utviklinger er vi positive for fremtiden.

Bankens virksomhet

Flekkefjord Sparebank er en lokal, selvstendig sparebank med en sterk posisjon i lokalmarkedet. Hovedkontoret ligger i Flekkefjord kommune. I tillegg har banken avdelingskontor i Lyngdal kommune, Farsund kommune, Lindesnes kommune og Eigersund kommune. Bankens strategi er å være den beste lokalbanken i regionen.

Forretningsidé og kjerneverdier

Flekkefjord Sparebank skal spille en sentral rolle i utviklingen av bankens distrikt, og være en pådriver til det beste for samfunnet i bankens markedsområde.

Bankens kjerneverdier er å være en pålitelig, engasjert og kundeorientert lokal sparebank.

Styring av virksomheten

Bankens styringsstruktur følger Finansforetaksloven. Eierstyringen utøves av generalforsamlingen som består av 20 medlemmer fordelt på 11 kundevalgte, 4 medlemmer valgt blant bankens egenkapitalbeviseiere og 5 medlemmer valgt blant bankens medarbeidere.

Styret består av 6 medlemmer. To av medlemmene velges blant bankens ansatte. Alle styremedlemmer og varamedlemmer blir vurdert i forhold til myndighetenes egnethetskrav.

Styret utgjør i tillegg også bankens godtgjørelsesutvalg.

SSB, tabell 07221 2

Banken har etablert et eget revisjons- og risikoutvalg som består av to faste medlemmer.

Bankens valgte eksternrevisor er revisjonsselskapet PwC.

Styret har engasjert revisjonsselskapet RSM som bankens internrevisor.

Banken har egen leder som er ansatt med ansvar for å ivareta bankens risikostyring og compliance.

Banken ledes av administrerende direktør Heidi Nag Flikka. Det er etablert en ledergruppe bestående av viseadministrerende direktør/direktør personmarked Rolf Lien, finansdirektør Njål Grønsund, direktør bedriftsmarked Mikal Ringsbye, direktør marked og organisasjonsutvikling Angelika Handeland og direktør teknologi og forretningsutvikling Serina Svindland Bakketeig. Alle lederne har høyere utdannelse og kompetanse med samlet lang erfaring fra bankvirksomhet.

Det er utarbeidet egne instrukser for bankens styre, revisjons- og risikoutvalg, godtgjørelsesutvalg og administrerende direktør.

Marked

Banken dekker Lister-, Lindesnes- og Dalane-regionen. Banken har målsetting om å være den ledende lokalbanken i disse regionene.

I tillegg har banken ambisjoner om også å betjene personkunder som er bosatt utenfor primærmarkedet, men som er oppvokst eller har nære relasjoner til bankens markedsområde.

Styret legger stor vekt på å ha god kjennskap til lokalmarkedet for derved å kunne betjene kundene på en best mulig måte. Dette er et av fortrinnene til lokalbank. Banken skal bidra til at kundene får en proaktiv, kvalitativ og effektiv betjening og oppfølging. Det er viktig at kundene opplever banken som en aktiv og stabil leverandør av finansielle tjenester med korte beslutningsprosessene og god tilgjengelighet.

Banken foretar jevnlig kundeundersøkelser, og tilbakemeldingene har vært meget positive. Banken er takknemlig for at vi blir tatt godt imot, og styret vil sammen med ledelsen gjøre det som er mulig for å beholde denne tilliten.

I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert er Flekkefjord Sparebank stolt over å være en lokaleid og -styrt bank.

LOKALBANK-samarbeidet

Flekkefjord Sparebank inngår i LOKALBANKsamarbeidet. LOKALBANK-samarbeidet ble opprettet 20. august 2024 etter at LOKALBANK-alliansen og De Samarbeidende Sparebankene (DSS) ble enig om å slå seg sammen. Fra denne datoen og ut desember 2024 ble det gjennomført et integrasjonsarbeid mellom DSS AS og LB Selskapet AS i forbindelse med en fusjon til sistnevnte selskap. Samarbeidet er basert på en kontraktsfestet samarbeidsavtale og er et strategiske samarbeid etter finansforetaksloven 17-11(2), mellom 16 frittstående og lokale sparebanker i Norge. Medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet består per 31.12.2024 av: Luster Sparebank, Voss Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Søgne & Greipstad Sparebank, Spareskillingsbanken, Lillesands Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal

Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebank 68° Nord, Sparebanken DIN Telemark, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Bankene i den gamle LOKALBANK-alliansen stiftet LB Selskapet AS i 2019. LB Selskapet AS er LOKALBANKsamarbeidets verktøy for å realisere de strategiske føringene for samarbeidet og ivaretar en rekke funksjoner i samarbeidet. Selskapet er et spesialrådgivningsselskap som leverer tjenester til bankene i LOKALBANK-samarbeidet og andre banker i henhold til egne oppdragsavtaler. Selskapet har medarbeidere med betydelig spisskompetanse, og som arbeider tett med bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg leverer selskapet fellestjenester som depottjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slike tjenester.

Selskapet er et non-profit selskap og har en eierskapsstruktur hvor medlemsbankene i Lokalbanksamarbeidet har lik eierandel i LB Selskapet AS.

Administrerende direktør i LB Selskapet AS, i henhold til ansettelsesforhold, vil som administrerende direktør i LB Selskapet AS representere Lokalbanksamarbeidet og bankene i Lokalbanksamarbeidet etter nærmere avtale. Per 31.12.2024 hadde LB Selskapet 41 medarbeidere (38.9 årsverk), hvorav ansatte fra det gamle DSS utgjorde 8 medarbeidere og årsverk.

LOKALBANK-samarbeidet skal være Norges foretrukne samarbeid for selvstendige lokalbanker. Formålet er å styrke konkurransekraften og sikre langsiktig lokal selvstendighet hos medlemsbankene, hvor de oppnår mest verdi og nytte i forhold til kostnaden. Dette gjennom realisering av storskalafordeler, tilgang på kompetanse, effektivisering og standardisering på tvers av medlemsbankene, og tilgang til relevante produkter. Fra dette er det tre viktige momenter:

  • Langsiktig lokal selvstendighet: Solide, gode og langsiktige lokalbanker har vært viktige for verdiskaping over hele landet i flere hundre år. Lokalbank har som hovedformål å understøtte den enkelte medlemsbanks arbeid for å sikre langsiktig, lokal sparebankdrift i sitt markedsområde. Det betyr at vi skal ivareta medlemsbankenes selvråderett og kontroll over strategiske og operasjonelle beslutninger. Medlemsbankene skal kunne opprettholde lokal og personlig tilstedeværelse for kunder og lokalsamfunnet slik at sparebanken kan fortsette å levere på sin forretningsmodell som relasjonsbank.
  • Styrket konkurransekraft: Lokalbank skal forsterke medlemsbankenes konkurransemessige posisjon og forhandlingskraft og gi bedre tilgang til, og innflytelse på, hvilke produkter og tjenester som tilbys kundene. Samarbeidet skal også gi medlemsbankene økt forhandlingsstyrke i direkteavtaler med tredjepartsleverandører av teknologi, digitale og andre finansielle tjenester. Medlemsbankene skal oppnå storskalafordeler rundt felles innkjøp, leveranser og tjenester for å gjøre den lokale driften mer konkurransedyktig. Lokalbank skal også bidra til styrket konkurransekraft gjennom bygging og tilgang til kompetanse, og å arbeide med effektivisering, standardisering og utvikling på tvers av medlemsbankene.

Mest verdig og nytte i forhold til kostnaden: Lokalbank skal være et kostnadseffektivt samarbeid, hvor vi samarbeider om det som «er nødvendig» og som gir et bidrag til medlemsbankene. Lokalbank blir ikke pålagt et konkret avkastningskrav og alle gevinster som oppnås i samarbeidet skal komme medlemsbankene til gode. Det vil alltid søkes paritet i forholdet mellom det den enkelte bank bidrar med, og det banken får tilbake av gevinster fra samarbeidet.

Samarbeidet er bygget på fire styringsprinsipper som er fundamentet for alle aktiviteter og beslutninger. Prinsippene er:

  • Bankdemokrati: I samarbeidet styrer vi etter prinsippet «én bank, én stemme». Alle medlemsbanker har lik innflytelse i alle beslutningsprosesser, med lik verdi og stemmerett uavhengig av størrelse.
  • Bankautonomi: Hver bank er selvstendig og bestemmer fullt ut over sin egen drift og utvikling. Den overordnede beslutningsmyndigheten sitter i den enkelte bank.
  • Banksentrisk: Det er bankene som sitter i førersetet i utviklingen av samarbeidet. Alt som gjøres av tiltak og samarbeid skal gagne medlemsbankene. Fellesskapet skal bidra til å føre kompetanse tilbake til bankene, for å styrke bankene.
  • Bankeierskap: Samarbeidet styrer etter forutsetningen om at hver bank skal ha direkte eierskap i produkt- og infrastrukturselskaper. Medlemsbankene skal opptre koordinert og samlet utad for å sikre mest mulig innflytelsesmakt og verdiskaping.

Samarbeidet mellom medlemsbankene i LOKALBANKsamarbeidet er tuftet på gjensidig tillit, interesselikhet og kultur for kunnskapsdeling. Førstnevnte handler om gjensidig tillit mellom medlemsbankene, med likeverd og involvering. Alle skal bli hørt – det er rom for diskusjon innad i samarbeidet, men utad skal vi snakke med én felles stemme. Gjensidig tillit betyr også at medlemsbankene har et felles ansvar for felles omdømme. Interesselikhet handler om å få best mulig utnyttelse og synergi fra samarbeidet, er det viktig at alle medlemsbankene vil fortsette å utvikle seg i samme retning som selvstendige, lokale relasjonsbanker.

Medlemsbankene må «gå i takt» og søke størst mulig grad av standardisering bankene imellom og i samarbeid med tredjeparter. Kultur for kunnskapsdeling handler om at medlemsbankene må bidra til fellesskapet ved å investere både tid og ressurser. Vi er gjensidig «avhengig» av hverandre, noe som innebærer at vi må samhandle, dele informasjon, og bidra til å nå felles mål. Vi skal spille hverandre gode og dele erfaringer og kunnskap for å utvikle og styrke kompetansen og bankdriften i hver enkelt bank.

LOKALBANK-samarbeidet har i fellesskap definert seks hovedområder som beskriver hva bankene forplikter seg til å samarbeide om for å realisere gevinster gjennom standardisering, storskalafordeler og synergier. Disse samarbeidsområdene er:

  • Teknologi og digitalisering
  • Kompetanse og utvikling
  • Virksomhetsstyring og fellestjenester
  • Produkt og eierskap
  • Innkjøp
  • Rammebetingelser og samfunnsrolle

Under hvert samarbeidsområde er det overordnede føringer og premisser med beskrivelse av ulike nøkkelområder og definert grad av samarbeid. I tillegg er det utarbeidet informasjon om hva LB Selskapets rolle vil være innen de respektive nøkkelområdene.

LOKALBANK-samarbeidet skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANKsamarbeidet vil arbeide for et økt samarbeid mellom norske banker og har etablert samarbeid med produktselskaper og leverandører sammen med andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.

I strategiperioden 2025-2027 er det definert fire fokusområder som skal sikre at LOKALBANKsamarbeidet bygger et sterkt samarbeid for alle medlemsbankene.

Fokusområdene i de strategiske føringene er:

  • 1. Felles teknologiløsninger for fremtiden
  • b. Felles kjernebankplattform og målbilde for teknologi
  • b. Løfte den digitale kunde- og ansattreisen

2. Verdiskapende kompetansearbeid

  • a. Standardiserte prosesser og risikoområder
  • b. Effektiv HUB-struktur som gir merverdi til medlemsbankene

3. Posisjonering for fremtidens lokalbanker

  • a. Sterkt og samlende banksamarbeid
  • b. Tydelig posisjon som det foretrukne samarbeidet for lokalbanker

4. Konkurransedyktige produkter

  • a. Forsterke kundeverdi i produktporteføljen
  • b. Strategisk eierstyring for å maksimere fremtidige verdier.

Frendegruppen

Innen noen av disse samarbeidsområdene har LOKALBANK valgt å gå inn i et større og utvidet strategisk samarbeid. 23. januar 2024 ble Frendegruppen etablert av LOKALBANK, Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Øst, De samarbeidende sparebanker (DSS) og Varig. Frendegruppen skal bidra til å ytterligere styrke konkurransekraften og forhandlingsposisjonen til medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet. Gruppen skal koordinere og utvikle samarbeidet mellom medlemmene, representere bankene på utvalgte områder og synliggjøre samarbeidet som et attraktivt alternativ til tett integrerte allianser. Gruppen vil være en paraplyorganisasjon uten mål om eget overskudd og hvor det er selskapene selv som har direkte og valgfritt eierskap de tilknyttede produktselskapene er Frende Forsikring, Brage Finans, Norne Securities, Balder Betaling, og Verd Boligkreditt.

IT-infrastruktur

Banken har en løpende IT-avtale med dataleverandøren TietoEvry AS gjennom det tidligere DSS-samarbeidet. Avtalen var i utgangspunktet gjeldende frem til 2025. Den 23. april 2024 ble det signert en endringsavtale med Tieto Evry Fintech Norway AS som forlenger avtalen til 2029.

LOKALBANKs IT-strategi er i størst mulig grad å benytte fellesløsninger framfor egenutvikling for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse er styrket i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor ITområdet.

Boligkreditt – OMF-finansiering

De 16 bankene i LOKALBANK er eiere av Verd Boligkreditt AS og benytter selskapet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i deler av bankens boliglån.

Forsikring

Bankene i LOKALBANK distribuerer skadeforsikring for Frende Forsikring og eier sammen med andre samarbeidspartnere morselskapet Frende Holding AS.

Leasing og objektsfinansiering

Bankene i LOKALBANK er også medeiere i Brage Finans AS som leverer leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet.

Betalingsområdet

Balder Betaling AS forvalter bankeneseierandeler i Vipps. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har i tillegg en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og ID-området.

Sparing og plassering

Banken er deleier i Norne Securities som er en solid aktør som leverer produkter innenfor et bredt investeringsunivers på spareområdet.

I tillegg har banken avtale med Nordea Liv innenfor livsforsikring- og pensjonsområdet. Selskapet har meget gode tekniske løsninger og scorer høyt på kundetilfredshet.

Eiendomsmegling

Banken kjøpte i 2020 seg inn i eiendomsmeglerselskapet Exbo Eiendomsmegling gjennom en aksjepost i Exbo Holding AS. Aksjekjøpet er foretatt som et ledd i å styrke bankens posisjon i hele markedsområdet. Gjennom Exbo Eiendomsmegling kan vi tilby våre kunder alle tjenester som naturlig utføres av en eiendomsmegler. Selskapet eies av Flekkefjord Sparebank, Lillesands Sparebank og Søgne og Greipstad Sparebank med 1/3 av selskapet hver.

DnB

Banken har i flere år hatt avtale med DnB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger.

Driftsresultat

Flekkefjord Sparebank hadde i 2024 et resultat før skatt på 151,2 mill kr (127,8 mill kr), eller 1,47 % (1,40 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultat etter skatt (etter andre inntekter og kostnader) var 123,9 mill kr (101,9 mill kr).

Netto rente økte med 25,1 mill kr til 233,6 mill kr. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde netto renteinntekter 2,26 % (2,28 %).

Norges Bank har gjennom hele 2024 holdt styringsrenten på 4,5 %. Banken har i likhet med øvrige banker holdt låne- og innskuddsrentene stabile i tråd med styringsrenten. Banken har økt sitt utlånsvolum, noe som har bidratt til en økning i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Konkurransen i det lokale bankmarkedet er sterk, og styret har også i 2024 valgt å tilby konkurransedyktige betingelser til bankens kunder. Styret er spesielt opptatt av at ungdomskundene skal ha gode betingelser. Banken tilbyr derfor egne fordelaktige vilkår på boligfinansiering for ungdom. I tillegg til å gi god rente på BSU har banken egne spareprodukter for barn og ungdom med gode betingelser. Dette med utgangspunkt i at myndighetene i dag stiller strenge krav til egenkapital ved boligfinansiering og at det er viktig å stimulere til boligsparing.

Samlede provisjonsinntekter i 2024 var på 42 mill. kr (31,8 mill. kr) eller 0,41 % (0,35 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Banken har hatt en klar målsetning om å øke inntekter som binder relativt mindre kapital som fra eksempelvis forsikringstjenester. Dette vil også være en målsetning i årene fremover.

Bankens inntekter fra utbytter var i 2024 på kr 12,1 mill. (13,5 mill. kr). Netto verdiendring verdipapirer var kr 16,1 mill. høyere i 2024 (26,3 mill.) enn i 2023 (10,3 mill.). Økningen skyldes god utvikling i enkelte av produktselskapene. Banken har for øvrig ingen handelsportefølje i verdipapirer, som bidrar til en mer stabil verdiutvikling.

Totale driftsinntekter i 2024 er på 287,7 mill kr (253,8 mill kr), eller 2,64 % (2,61 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Sum driftskostnader var på 142,1 mill kr (122,6 mill kr) i 2024. Dette tilsvarer 1,38 % (1,34 %) målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital. Banken har i tråd med sin strategi økt investeringene og kostnadene for å øke inntektsbasen ytterligere. Resultatet er at kostnadsprosenten har gått fra 47,5 % i 2023 til 46,4 % i 2024. Banken forventer ytterligere kapitalisering av tidligere nevnte investeringer i årene fremover.

Gevinst, tap, opp- og nedskrivninger verdipapirer

Netto gevinst og verdiendring av bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner og obligasjonsfond utgjør for 2024 26,3 mill kr (10,3 mill kr). Økningen skyldes i all hovedsak positiv verdiutvikling i eierselskapene til banken.

Tap på utlån, garantier og mislighold

I 2024 ble det bokført tap/tapsnedskrivninger på utlån og garantier på i alt 12,8 mill kr (7,7 mill kr). Nedskrivninger på individuelle utlån i balansen er i løpet av året blitt økt med 7 mill.

Styret har lagt til grunn at den økonomiske veksten vil fortsette å avta noe samtidig som at arbeidsledigheten gradvis vil ta seg noe opp. Styret har videre lagt til grunn at aktiviteten i eiendomsmarkedet er noe lavere nå, men forventes å ta seg opp igjen. Samtidig forventes det at tapene fortsetter å være på et moderat til lavt nivå. Ved utgangen av året er situasjonen for de fleste av bankens kunder stabil. Bankens administrasjon følger porteføljeutviklingen tett. Bankens tapsnedskrivninger vurderes å være tilfredsstillende sett i forhold til utlånsporteføljens sammensetning ved årsskiftet.

Summen av brutto misligholdte engasjementer over 90 dager var ved årsskiftet på 39,7 mill. kr (38,4 mill. kr). Dette utgjør 0,45 % (0,48 %) av brutto utlån og må betegnes som moderat. Øvrige netto tapsutsatte engasjementer utgjorde ved årsskiftet 58,5 mill (98,7 mill). Styret vurderer risikoen for tap i tilknytning til utlån for å være lav sett i forhold til bankens samlede utlån.

Disponering av overskudd og utbytte

Egenkapitalbeviseiernes andel av resultat etter skatt er i utgangspunktet på kr 14,1 mill, tilsvarende kr 9,4 per egenkapitalbevis.

Tidsvektet andel (kapitalforhøyelsen ble registrert 21.05.2024) av resultat pr EK-bevis i emisjonsåret utgjør kr 5,8 (225 dager).

Styret foreslår et utbytte på 80 % av resultatet noe som gir et totalt utbytte på 6,9 mill. som tilsvarer 4,6 kr per EK-bevis. Resterende 0,4 mill. overføres til utjevningsfondet.

Styret forslår videre at 25 mill. avsettes til gavefond og at 79,3 mill. overføres til sparebankens fond

Fondsobligasjonseiernes andel av resultatet for 2024 var 10,8 mill.

Forvaltningskapital

Bankens forvaltningskapital var på 10.896 mill kr (9.736 mill kr) ved utgangen av 2024. Dette tilsvarer en vekst på 1.160 mill kr (1.126 mill kr) eller 11,9 % (14,9 %).

Den samlede forretningskapitalen, som utgjøres av forvaltningskapitalen på egen balanse og lån overført til Verd Boligkreditt, var ved årsskiftet på 15.485 mill kr (13.275 mill kr). Dette er en økning på 2.211 mill kr (1.913 mill kr) eller 16,7 % (16,8 %).

Innskudd

Innskuddene økte i 2024 med 508 mill kr (748 mill kr) eller 7,5 % (12,4 %). Samlede innskudd utgjorde ved årsskiftet 7.268 mill kr (6.760 mill kr).

Innskuddsdekningen i forhold til utlån i egen balanse var ved årsskiftet 81,5 % (84,8 %). Inkludert lån overført til Verd BK var innskuddsdekningen på 53,8 % (58,7 %).

Utlån

Brutto utlån ble i 2024 økt med 946 mill kr (1.085 mill kr) eller 11,9 % (15,7 %) til 8.917 mill kr (7.972 mill. kr) i egen balanse.

I tillegg er det overført lån til Verd Boligkreditt med til sammen 4.589 mill. kr (3.539 mill. kr). Utlån inkl. lån til Verd BK ble økt med 1.996 mill. kr (1.737 mill. kr) eller 17,3 % (17,8 %).

Ved årsskiftet var fordelingen mellom lån til PM og BM (inkl. lån overført til Verd Boligkreditt) på henholdsvis 81,2 % og 18,8 %. Her defineres enkeltmannsforetak som BM.

Rentebærende verdipapirer

Bankens samlede beholdning av rentebærende verdipapirer (obligasjoner og obligasjonsfond) er bokført med 853,9 mill. kr (751,7 mill. kr). Beholdningen er bokført til virkelig verdi. Formålet med verdipapirbeholdningen er primært å tilfredsstille myndighetenes retningslinjer til likviditetsreserver, samt å eventuelt plassere overskuddslikviditet.

Kontantstrømoppstilling

Bankens likviditetsbeholdning utgjorte ved årsskiftet 126,1 mill kr (196,5 mill kr).

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er minus 470,0 mill kr. Netto kontantstrøm fra investeringer er minus 27,2 mill kr, og netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er 426,7 mill kr. Dette medfører at endring i likviditetsbeholdningen er minus 70,4 mill kr.

Egenkapital og kapitaldekning

Bankens bokførte egenkapital var ved årsskiftet på 1.490,3 mill. kr (1.243,5 mill. kr) etter tilførsel av årets totalresultat.

Egenkapitalprosenten i forhold til forvaltningskapitalen utgjør 13,7 % (11,5 %). Egenkapitalavkastning etter skatt ble i 2024 på 9,9 % (9,5 %).

Banken benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. I kapitaldekningen er eierandelene i Verd Boligkreditt og Brage Finans konsolidert inn. Banken har (konsolidert) en ren kjernekapitaldekning på 18,5 % (17,6 %), kjernekapitaldekning på 20,8 % (20,0 %) og en ansvarlig kapitaldekning på 23,6 % (23,0 %). Banken har i 2024 gjennomført en vellykket førstegangsemisjon med utstedelse av egenkapitalbevis med et nettoproveny på 150 mill. Bankens kapitaldekning er godt innenfor gjeldende minstekrav inkludert bankens pilar-2-tillegg på 2,9 %. Banken, i likhet med andre standardbanker, forventer også kapitallettelser i forbindelse med nytt kapitalkravsregelverk, CRR3, som mest sannsynligvis bli ikraftsatt i løpet av første halvår 2025.

Redegjørelse for årsoppgjøret

I henhold til regnskapsloven, bekrefter styret at regnskapet er satt opp etter gjeldende regler og under forutsetning av fortsatt drift.

Styret er ikke kjent med at det etter

regnskapsavslutningen er inntrådt forhold som bør kommenteres ytterligere. Styret er heller ikke kjent med hendelser etter balansedatoen som påvirker forhold i det avlagte regnskapet.

Det opplyses at banken ikke har forsknings- og utviklingskostnader i sitt driftskonsept.

Risikostyring, internkontroll og compliance

Risikostyring, internkontroll og compliance er et område som styret legger stor vekt på. Banken har som mål å ha en lav til moderat risikoprofil. Med risiko forstår vi alle forhold som kan hindre banken i å oppnå fastsatte strategier og målsettinger. Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av styret, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelse av strategi på tvers av virksomheten.

Internkontroll er en prosess iverksatt, gjennomført og overvåket av styret, ledere og ansatte, utformet for å gi rimelig grad av sikkerhet for å oppnå foretakets mål. Den interne kontrollen er gjennomført og dokumentert i henhold til Finanstilsynets forskrift.

Styret har fastsatt "Strategi for risikostyring og internkontroll", og fått utarbeidet en egen instruks for risikostyring i banken.

Compliancerisiko er risikoen for at banken ilegges offentlige sanksjoner, tap av konsesjon, økonomisk tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover og regler.

Banken er opptatt av å ha gode rutiner for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Nye regler implementeres fortløpende i bankens rutiner og retningslinjer, og styret har fastsatt egen instruks for compliancefunksjonen i banken.

Kredittrisiko

Kredittrisiko kan defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

Styret har utarbeidet styringsdokumentet; "Strategi og policy for kredittvirksomheten". Kredittrisikoen styres videre ved en egen detaljert Kreditthåndbok utarbeidet av administrasjonen. Styret er opptatt av flere forhold knyttet til bankens kredittrisiko, men de viktigste forholdene kan oppsummeres som:

  • Forhold mellom eksponering mot hhv. personmarked og bedriftsmarked
  • Størrelsen på enkeltengasjementer står i forhold til bankens egenkapital
  • Kompetanse og kjennskap til underliggende risiko
  • Konsentrasjonsrisiko

Grafen viser sammensetning av bankens portefølje på næring.

Styret mottar jevnlig rapporter som viser porteføljeutvikling, største engasjementer, engasjement med høy risikoklasse, utsatte misligholdte lån, overtrekk mv. På privatmarkedet er det i tillegg en egen oppfølging av retningslinjer fra myndighetene vedrørende forsvarlig boligfinansiering.

Det er ikke gjort noen endring i bankens kredittrisikoprofil i løpet av året.

Styret anser kredittrisikoen som tilfredsstillende.

Markedsrisiko

Markedsrisiko kan defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser.

17

Styret har utarbeidet styringsdokumentet; "Strategi for markedsrisiko".

Dokumentet fastsetter rammer for eksponering innenfor de forskjellige områdene.

Banken har en begrenset investering i aksjer og andre egenkapitalinstrumenter som ved utgangen av 2024 var på 464,8 mill kr (414,1 mill. kr), hvorav alt er investeringer i samarbeidende selskap.

Banken har kun ubetydelig valutarisiko vedrørende egen valutabeholdning.

Obligasjons-/obligasjonsfondsbeholdningen er ved utgangen av 2024 på 853,9 mill kr (751,7 mill kr). Denne er plassert i flytende rentepapirer og obligasjonsfond, og har begrenset renterisiko. Styret har fastsatt rammer for både rente- og kredittrisiko på likviditetsporteføljene. Rammene settes til nivåer som innebærer lav risiko. Banken handler ikke med derivater.

Styret anser markedsrisikoen som tilfredsstillende.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser.

Styret har utarbeidet styringsdokumentet; "Strategi for operasjonell risiko".

En vesentlig del av den operasjonelle risikoen i banken er knyttet til bruk av informasjons- og

kommunikasjonsteknologi (IKT). Banken har for en stor del utkontraktert IT-løsningene til TietoEvry. Gjennom innkjøpssamarbeidet i DSS-gruppen arbeides det kontinuerlig med utvikling av kontinuitetsløsninger og katastrofeberedskap som er viktige for å sikre stabilitet og tilgjengelighet. Det arbeides også parallelt internt for å sikre tilstrekkelig kompetanse for å redusere den operasjonelle risikoen.

Bankens sikkerhetssystemer er omfattende og vedlikeholdes og testes periodisk.

Styret anser den operasjonelle risikoen som tilfredsstillende.

Klimarisiko

Klimarisiko handler om risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap for banken.

Banken anser både fysisk- og overgangsrisiko i utlånsporteføljen og finansielle plasseringer som høyst relevante. Fysisk risiko kan ha finansielle implikasjoner for virksomheter gjennom direkte skade på eiendeler og ha indirekte virkninger gjennom forstyrrelser av verdikjeden. Overgangsrisiko innebærer varierende grad av finansiell og omdømmerisiko for virksomheter i overgang til et lavutslippssamfunn.

Vurdering av bærekraft og klimarisiko er blitt en integrert del av bankens kredittprosess. Banken ønsker å opptre ansvarlig i forhold til klima og miljø. Banken vil fremme bruk av miljøvennlige produkter i egen drift så langt dette lar seg gjøre. Bankens forurensing av det ytre miljø vil stort sett være av indirekte karakter bl.a. ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruksgjenstander samt ved oppvarming, kloakk og avfallshåndtering. Banken anser at dette kun minimalt bidrar til forurensing av det ytre miljø. Banken har heller ingen pålegg fra offentlige myndigheter som ikke er etterkommet.

Renterisiko i bankporteføljen

Renterisiko i bankporteføljen kan defineres som risiko for tap som følge av ulik bindingstid knyttet til bankens innskudd- og utlånsportefølje.

Styringsdokumentet; "Strategi for markedsrisiko" inneholder også bestemmelser om renterisiko i bankporteføljen, og setter rammer for denne. Renteendring i markedet vil i utgangspunktet påvirke bankens rentemargin positivt ved stigende rente og negativt med fallende rente. I en normal markedssituasjon vil renteendring likevel ikke påvirke rentemarginen i stor grad, ettersom banken i det alt vesentlige vil kunne foreta parallelle skift i rentenivået på innskudd og utlån.

Forskjellen mellom renteeksponerte aktiva og passiva er på et meget lavt nivå.

Styret anser renterisikoen i bankporteføljen som tilfredsstillende.

Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko kan defineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon mot:

  • Store enkeltkunder
  • Enkelte bransjer
  • Geografiske områder
  • Sikkerheter med samme risikoegenskaper

Styret har i styringsdokumentet; "Strategi og policy for kredittvirksomheten" fastsatt mål for bankens konsentrasjonsrisiko. Ved utløpet av året hadde banken ett engasjement som betegnes som stort ut fra Finanstilsynets retningslinjer, dvs. overstiger 10% av bankens kjernekapital.

Bankens utvidede markedsområde bidrar til å redusere konsentrasjonsrisikoen. I tillegg har banken en andel utflyttere i sin portefølje, noe som bidrar til å redusere risikoen ytterligere. Regionen har ellers et variert næringsliv. Ser vi hele bankens markedsområde under ett, er avhengigheten av enkeltstående bedrifter eller bransjer tilfredsstillende.

Styret anser konsentrasjonsrisikoen som tilfredsstillende.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko kan defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid.

Styret har utarbeidet styringsdokumentet; "Strategi og retningslinjer for likviditet".

Likviditet og funding er et sentralt område som vies stor oppmerksomhet både av styret og administrasjonen.

Styret får hvert kvartal en risikorapport som inneholder oversikt over likviditets- og fundingsituasjonen. I tillegg rapporteres utviklingen i bankens innskuddsdekning, oversikt antall store innskudd, likviditetsrammer, likviditetsprognose og stresstester rundt likviditet mv.

Ved å overføre boliglån innenfor 75 % av verdi til Verd Boligkreditt AS forbedres bankens likviditet. Det er klargjort lån for et betydelig beløp som kan overføres om nødvendig.

Banken har også en kommitert trekkrettighet i DNB på 120 mill. kr som ikke var benyttet ved utgangen av året. I tillegg kommer pantsetting av obligasjoner i Norges Bank som gir tilgang til lån i Sentralbanken.

Banken er registrert på Nordic ABM som er en del av Oslo Børs ASA. Dette pålegger banken en del restriksjoner i forhold til informasjon til markedet, men gir fordeler ved at en del av de større investorene krever dette for å kjøpe bankens obligasjoner. Bankens har ikke opplevd noen problemer med å skaffe fremmed funding i markedet.

Styret følger nøye med på bankens likviditetssituasjon og anser likviditetsrisikoen som tilfredsstillende.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko kan defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter.

Flekkefjord Sparebank legger vekt på i alle sammenhenger å opptre på en slik måte at en ikke kommer i en situasjon som er med på å svekke bankens omdømme. Banken har egne etiske retningslinjer, og har over tid satset på kompetanse og kunnskapsdeling blant ansatte. Sammen med andre samarbeidsbanker er det en god opplæringsprosess i forbindelse med autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, kredittrådgivere, forsikringsrådgivere mv.

Det er utarbeidet interne retningslinjer for egenhandel av verdipapirer.

Før nye produkter innføres gjøres det en risikovurdering og det gis nødvendig opplæring. For å redusere omdømmerisikoen ivaretas all kommunikasjon med media av adm. direktør, eller den hun bemyndiger.

Basel II/Basel III – ICAAP

Myndighetene har de siste årene stadig stilt strengere krav til bankenes soliditet og likviditet. Dette for å unngå fremtidige bankkriser. Flekkefjord Sparebank tilfredsstiller alle krav som er innført med god margin.

Banken benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko etter kapitaldekningsdirektivet i Basel II-regelverket. I tråd med disse reglene skal banken jevnlig, og minst årlig, foreta en vurdering av bankens totalkapitalbehov basert på den risikoprofil, samt styring og kontroll av risiko, som banken til enhver tid har. Dette kalles en ICAAP-prosess. Styret vedtok i møte 08.05.2024 årets ICAAP- dokument for risikoprofil og nødvendig kapitalbehov i henhold til Finanstilsynets regelverk.

Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften vedrørende Pilar III vil fremkomme på bankens nettside.

Finanstilsynet foretar en vurdering av bankens risiko- og kapitalbehov (SREP) og fastsetter ut fra dette et Pilar 2 krav til den enkelte bank. Flekkefjord Sparebank fikk med virkning fra 31. mars 2024 fastsatt et krav på 2,9 %. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minst 75 % kjernekapital. I tillegg er det satt en kapitalkravsmargin (såkalt ledelsesbuffer) på 1,5 %.

Bærekraft og samfunnsansvar

Helt siden etableringen av Flekkefjord Sparebank i 1837 har utviklingen av bankens distrikt, gjennom å være en engasjert og ansvarlig samfunnsaktør, stått sentralt. Dette er også nedfelt i bankens overordnede strategi. Banken skal spille en sentral rolle i utviklingen av distriktet, og være en pådriver til beste for samfunnet i bankens markedsområde. En av våre viktigste oppgaver er å bidra til at lokalsamfunnene vi opererer i er gode steder å bo og drive næringsvirksomhet i.

Banken har definert seks grunnpilarer for bankens samfunnsansvar. Grunnpilarene er de viktigste hovedområdene for økonomiske støtteordninger.

  • Oppvekstmiljø med hovedfokus på barn og unge
  • Bo- og stedsutvikling
  • Næringsutvikling
  • Bærekraft
  • Innovasjon og nyskapning
  • Kultur og formidling

Både globalt og nasjonalt er bærekraft høyt på agendaen, og bærekraftsutfordringene blir stadig mer komplekse. Banken har som del av finansnæringen stor påvirkningskraft på samfunnets grønne omstilling, gjennom allokering av ressurser og styring av finansielle midler. Banken anerkjenner denne viktige rollen, og ser på bærekraft som både en finansiell risiko og en forretningsmulighet. Vi må oppfylle nåværende og kommende lovkrav og forventninger, og parallelt med dette være fremoverlente og åpne for nye tilpasninger som kan gi økt konkurransekraft – både på kort og lang sikt.

For banken er ikke bærekraft bare en ansvarsfølelse, men også en del av vår identitet og kjernevirksomhet. Sparebankmodellen er i kraft av seg selv et viktig bidrag til en bærekraftig samfunnsutvikling. Som en betrodd sparebank i lokalsamfunnet har banken vesentlig påvirkningskraft, både gjennom drift og prosjekter vi engasjerer oss i. Dette er bidrag som kommer både privatpersoner, næringsliv og samfunnet for øvrig til gode.

For å være den beste støttespilleren for våre kunder og interessenter, mener vi at det er viktig å starte med oss selv og ta ansvar for vår egen praksis. Vi har derfor valgt å tilknytte oss Miljøfyrtårn, og publiserer årlig våre rapporteringer.

Banken har i løpet av 2024 blitt resertifisert som Miljøfyrtårn. Prosessen innebærer grundig dokumentasjon på forhold knyttet til virksomhetsstyring, arbeidsmiljø, innkjøp, kredittarbeid, ressursbruk, sirkulærøkonomi, klimagassutslipp og verdikjede. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU, som vil si at ordningen har standard og kvalitet på linje med internasjonale merkeordninger. Det er viktig for banken å være Miljøfyrtårnsertifisert, ettersom dette er et tydelig kvalitetsstempel på arbeidet som gjøres innen klima, miljø og arbeidsmiljø. I det store bildet bidrar det til at vi reduserer miljøbelastningen og øker konkurransekraften. Et viktig mål for banken videre er å jobbe mer aktivt med Miljøfyrtårn gjennom hele året.

Det regulatoriske landskapet er i sterk endring, og en viktig prioritet for banken er å gjøre riktige risikovurderinger og beslutninger for å imøtekomme lovkrav og forventninger. EUs rapporteringsdirektiv (CSRD), som ble vedtatt i norsk lov i november 2024, setter en tydelig ramme og spesifikke krav til kommende bærekraftsrapportering. Banken har i 2024 kartlagt hvordan dette treffer vår virksomhet, og har som et første steg planlagt å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse i løpet av første halvår 2025. Analysen vil inkludere både finansiell vesentlighet og påvirkningsvesentlighet, og peke ut hvilke områder som er viktige for banken å rapportere på. Analysen skal forbedres årlig, og vil være et fundament for arbeidet som gjøres innen ESG i banken. Bankens styre og ledelse skal involveres i denne prosessen fremover.

I tillegg utgjør klimarisiko en stadig større del av bankens totale risikobilde, og blir følgelig et viktig område fremover å prioritere. Klimaendringer påvirker banken direkte, men også indirekte gjennom eksponeringer til både private husholdninger og næringsliv. Klimarisiko må i større grad integreres i bankens risikovurderinger og kredittprosesser. Klimarisiko rapporteres i henhold til Task Force on Climate-related Financial Disclosues (TCFD), og banken har publisert en egen TCFD-rapport for 2024. Rapporten er publisert på bankens nettside.

Banken vil også publisere egne rapporter knyttet til Green Bond Framework for 2024. Rapporten vil publiseres på bankens nettside.

Etikk og hvitvasking

Etikk og tillit er viktige elementer i all virksomhet og i særdeleshet innen finans. Styret er opptatt av, og legger stor vekt på, å ha en høy etisk standard internt og i dialogen med kundene. Banken har utarbeidet egne etiske retningslinjer. Disse gjennomgås av alle ansatte med jevne mellomrom. Retningslinjene blir også gjennomgått med nye medarbeidere ved oppstart.

For å forhindre hvitvasking, terrorfinansiering skatteunndragelse og korrupsjon har banken utarbeidet egne retningslinjer. I den verden vi nå lever blir dette et stadig viktigere tema også for en mindre sparebank som oss. Det er utarbeidet relevante risikovurderinger med tilhørende tiltak innenfor dette området for å sikre gode rutiner relatert til dette. Styret og bankens ledelse har stort fokus på å forhindre at vi bidrar til å finansiere terror og kriminalitet, samt skatteunndragelse og korrupsjon, og ser på dette som en essensiell del av vårt samfunnsansvar.

Personale, likestilling og arbeidsmiljø

Flekkefjord Sparebank hadde 65 (61) ansatte medarbeidere ved utgangen av 2024. Omregnet i årsverk utgjør dette 63,6 (56,4) ved utgangen av 2024.

Det stilles stadig strengere krav til ansattes kompetanse. Styret ønsker at banken skal fremstå som en profesjonell rådgiver med høy servicegrad. Ved nyrekruttering stilles det normalt krav om kompetanse på høyskolenivå. Styret ønsker at kompetanseheving av bankens medarbeidere skal stå sentralt. Dette skjer både ved intern- og ekstern opplæring. Banken er medlem av Finansnæringens autorisasjonsordninger og sertifiserer rådgiverne i tråd med gjeldende krav.

Banken har som mål å arbeide for full likestilling mellom kvinner og menn på alle plan. Fordeling kvinner og menn er på henholdsvis 46 % og 54 %. Banken jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Aktivitets- og redegjørelsesplikten på området er lovpålagt og fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven. Banken publiserer en egen rapport i tråd med dette regelverket på bankens hjemmeside.

Vårt mål er å opprettholde et arbeidsmiljø som er i samsvar med lover og regler for helse, miljø og sikkerhet. For å måle dette gjennomføres det regelmessig arbeidsmiljø-undersøkelser. Siste måling viste stor grad av tilfredshet og engasjement blant bankens medarbeidere. Arbeidsmiljøet i banken vurderes som godt.

Banken er medlem av arbeidsgiverforeningen Finans Norge og over 70% av de ansatte er fagorganisert i Finansforbundet. To av seks styremedlemmer er valgt av de ansatte. Fem av tjue personer i generalforsamlingen er ansatt i banken.

Banken vektlegger god dialog, oppfølging og samhandling mellom leder og ansatt. Alle ansatte har tilbud om og krav på medarbeidersamtale minst en gang årlig. Dette er gjennomført for samtlige ansatte i 2024.

Sykefraværet, inkl. fravær for barns sykdom, var i 2024 på 3,05% (2,89 %) hvorav langtidssyke utgjorde 1,54% (1,77 %). Det har ikke forekommet skader eller ulykker i 2024.

Åpenhetsloven

Flekkefjord Sparebank omfattes av Åpenhetsloven som stiller krav til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og redegjørelse av disse. Aktsomhetsvurderinger handler om å identifisere, forebygge, redusere og dokumentere håndtering av eventuell negativ innvirkning på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i vår virksomhet og hos våre leverandører. Åpenhetsloven trådte i kraft 1.juli 2022 med krav om første rapportering innen 30.juni 2023.

Flekkefjord Sparebank ser viktigheten av en slik lov og ønsker å rapportere på loven på en etterrettelig og grundig måte. Vi startet arbeidet med Åpenhetsloven sommeren 2022 og har blant annet utarbeidet en rutine for arbeidet og en kommunikasjonsplan for Åpenhetsloven. Vi har også gjennomført aktsomhetsvurdering av egen virksomhet, forretningspartnere og leverandører, og fulgt opp leverandører og forretningspartnere i risikoområder. Resultatet av arbeidet oppsummeres i en årlig rapport som publiseres hvert år innen 30. juni. Denne er tilgjengelig på bankens nettside og vil fornyes årlig.

Samfunnsutbytte

Som lokalbank er Flekkefjord Sparebank opptatt av å være en støttespiller og bidragsyter overfor lokalmiljøet. Gjennom sponsoravtaler, driftstøtte, prosjektmidler, styreverv, tilstedeværelse og engasjement bidrar banken direkte til samfunnets vekst og trivsel. I 2024 har banken støttet en rekke prosjekter og aktiviteter som kommer barn, unge og voksne i hele regionen til gode.

Flekkefjord Sparebank avsetter hvert år en del av bankens overskudd til gavefondet for utdeling av gaver til allmennyttige formål. Styret setter stor pris på det engasjementet og den store dugnadsinnsatsen som skjer i nærmiljøet og ønsker å støtte opp og bidra til å skape trivsel og velvære.

Sponsoravtaler og bidrag

Fra 2019 til 2024 har banken økt sine tildelinger av sponsor- og gavemidler betydelig fra rundt 3,5 millioner kroner i sponsor- og gavemidler i 2019 til over 10 millioner kroner i 2024.

Hvert år mottar banken et betydelig antall søknader om støtte fra gavefondet med over 220 søknader i 2024. Prosjektmidlene har bidratt til realiseringen av en rekke initiativer som gir tilbake til lokalsamfunnet. Fra små tiltak som skaper glede i hverdagen, til større prosjekter med varige effekter, har støtten vært et viktig bidrag til en sterkere og inkluderende region. Formålene har et bredt spekter, fra idrett og kultur til prosjekter som fremmer sosial inkludering og fellesskap.

Banken har også et bredt spekter av sponsormottakere, med over 100 aktive avtaler i 2024. Dette inkluderer lokale foreninger, næringsforeninger, festivaler og arrangementer.

Å skape et godt bomiljø og legge til rette for kulturelle opplevelser er viktig i lokalsamfunnet. Banken bidrar derfor både ved støtteannonsering og direkte sponsing av festivaler og arrangementer av forskjellige slag.

Banken bidrar også til næringsutvikling i vårt lokalmiljø ved medlemskap i de lokale næringsforeningene. I tillegg bidrar banken med midler i flere større utviklingsprosjekter.

Det er utarbeidet en egen rapport om bankens samfunnsutbytte i 2024. Denne ligger på bankens nettsider.

Styreansvarsforsikring

Banken har i felleskap med 11 andre finansinstitusjoner tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Styreansvarsforsikringen har en dekning på NOK 120 mill, inkl. saksomkostninger, pr. forsikringstilfelle og totalt for alle sikrede i løpet av forsikringsperioden.

Utsiktene for 2025

Flekkefjord Sparebank har som mål å opprettholde sin høye markedsandel i Flekkefjord og i tillegg vokse videre i bankens øvrige markedsområde. Vi skal levere den beste kundeopplevelsen gjennom god rådgivning, tilgjengelig kundeservice og hurtige beslutninger.

Vi har store ambisjoner om å være den beste lokalbanken for vårt markedsområde.

Også i 2025 ønsker styret at banken skal være en aktiv medspiller for utvikling og nyetablering i regionen. Å bidra til å skape nye arbeidsplasser er et fortsatt prioritert mål.

Flekkefjord Sparebank ønsker å være en pådriver for vekst i bankens markedsområde. Fremover ønsker styret å ta en enda tydeligere rolle i utvikling av det lokale næringslivet. Banken har med lokal tilhørighet og rådgivere gode forutsetninger for å stille risikokapital til rådighet til gode initiativ og de riktige prosjektene. Rekordhøyt samfunnsutbytte er i tillegg med og bidrar til gode bomiljø og et rikt tilbud av allmennyttige tilbud innen blant annet kultur og idrett.

Vi tror på et 2025 med redusert rente, reallønnsvekst og tiltakende vekst i de fleste næringer. Samtidig er det flere usikkerheter i verdensøkonomien som kan påvirke en liten åpen økonomi som Norge. Ustabiliteten som kan følge av usikkerheten er den største risikoen vi står overfor den neste perioden. Fortsatt uroligheter i Midtøsten, uenigheter i forhandlingsprosess rundt fred i Ukraina og tollkriger er bare noen av utfordringene vi står over fremover. Vi ser allerede store utslag i spesielt rentemarked, men også i råvarepriser og aksjekurser. Den finansielle ustabiliteten vil kunne påvirke den økonomiske veksten og aktiviteten negativt.

Til tross for dette er vi forsiktige optimister for året fremover. Norsk økonomi har mot formodning fått en myk landing og vi er over rentetopp samtidig som inflasjonen har kommet ned. En svak krone gjør at rentekuttene kan komme noe senere enn tidligere forventet. Vi har tro på god aktivitet i næringene lokalt i året som kommer.

Styret vil fortsatt prioritere konkurransedyktige betingelser til våre kunder, utbytte til lokalsamfunnet og eiere. Styret vil også prioritere videre vekst for å sikre bankens selvstendighet og evne til å levere enda større bidrag til lokalsamfunnet.

Takk

Styret vil rette en hjertelig takk til våre kunder og øvrige samarbeidspartnere for godt samarbeid i 2024. Vi vil også gi en særlig takk til alle medarbeidere for flott innsats og godt samarbeid i året som er gått.

Styret for Flekkefjord Sparebank Flekkefjord, 13. mars 2025

Elektronisk signert i Admincontrol

Arne Ingebrethsen Styreleder

Inger Marethe Egeland Styrets nestleder

Jan Sigurd Vigmostad Styremedlem

Ann Karin Fuglestad Styremedlem

Else Tove Birkeland Ansattes styremedlem

Stian Tønnessen Ansattes styremedlem

Heidi Nag Flikka Adm. banksjef

Resultatregnskap
Noter 2024 2023
Renteinntekter og lignende inntekter 5 576.963 439.285
Rentekostnader og lignende kostnader 5 343.370 230.730
Netto renteinntekter 233.593 208.555
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 6 42.016 31.803
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 6 8.810 6.307
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter 6,18,19 12.108 13.470
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og
finansielle instrumenter
3,6,7,14,18 26.309 10.228
Andre driftsinntekter 6 793 356
Lønn og andre personalkostnader 8,9 81.909 68.863
Andre driftskostnader 10 51.941 44.489
Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst/tap på
ikke-finansielle eiendeler
20, 21 8.161 9.281
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer 3, 11, 17 12.774 7.699
Resultat før skatt 151.223 127.774
Skattekostnad 12 27.524 26.311
Resultat etter skatt 123.700 101.464
Andre inntekter og kostnader
Andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert
til resultatet
Øvrige andre inntekter og kostnader
Skatt på andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert
til resultatet
204
-51
559
-140
Sum andre inntekter og kostnader 153 419
Totalresultat for regnskapsåret 123.853 101.883
Disponeringer:
Hybridkapitaleiernes andel av resultat
Overført utbytte til egenkapitalbeviseierne
Overført utjevningsfond
Overført til gavefond
Overført til fond for urealiserte gevinster
Overført Sparebankens fond
10.781
6.900
389
25.000
18.015
62.768
2.796
0
0
10.000
332
88.754
Sum disponeringer 123.853 101.883
Balanse
EIENDELER Noter 2024 2023
Kontanter og kontantekvivalenter 13 87.927 81.492
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 3,13,14,29,32 491.727 438.078
Utlån og fordringer på kunder 3,11,13,14,16,17,30,31 8.890.508 7.954.152
Rentebærende verdipapirer 3,13,14 853.905 751.680
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 3, 13,14,18 429.766 380.524
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virks. 19 35.007 33.605
Immaterielle eiendeler 20 7.675 6.704
Varige driftsmidler 21 74.025 72.263
Andre eiendeler 22 25.903 17.768
SUM EIENDELER 10.896.444 9.736.266
GJELD OG EGENKAPITAL Noter 2024 2023
Innskudd og andre innlån fra kunder 13,14,15,23 7.268.501 6.759.693
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 13,15,24 1.913.540 1.508.416
Annen gjeld 25 48.116 43.626
Avsetninger 8,11,12,25,26 24.630 29.560
Ansvarlig lånekapital 27 151.360 151.440
SUM GJELD 9.406.146 8.492.736
Egenkapitalbevis
Fondsobligasjonskapital
Sum Innskudd egenkapital
27, 29 150.000
120.117
270.117
0
120.118
120.118
Fond for urealiserte gevinster
Sparebankens fond
Gavefond
Utjevningsfond
Sum opptjent egenkapital
83.212
1.109.904
26.676
389
1.220.180
65.197
1.047.136
11.079
0
1.123.412
SUM EGENKAPITAL 29 1.490.298 1.243.530
SUM GJELD OG EGENKAPITAL 10.896.444 9.736.266
Flekkefjord, 13. mars 2025
Elektronisk signert i Admincontrol
Arne Ingebrethsen
Inger Marethe Egeland
Ann Karin Fuglestad
Jan Sigurd S. Vigmostad
Else Tove Birkeland Stian Tønnessen Heidi Nag Flikka
Ansattes styremedlem Ansattes varastyremedlem Adm. Banksjef

Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Endring i egenkapital

EK-bevis
kapital
Hybrid kapital Utjevnings-fond Fond for
urealiserte
Spare-bankens
fond
Gavefond Egenkapital
gevinster
Egenkapital pr. 31.12.2022 0 0 0 64.865 958.382 11.164 1.034.410
Tilgang egenkapital 0 120.000 0 0 0 0 120.000
Resultat etter skatt 0 2.796 0 0 88.667 10.000 101.464
Andre inntekter og kostnader 0 0 0 0 419 0 419
Betalt renter hybridkapital 0 -2.796 0 0 0 0 -2.796
Disponert til gaver 0 0 0 0 0 -10.084 -10.084
Andre egenkapitaltransaksjoner 0 118 0 332 -332 0 118
Egenkapital pr. 31.12.2023 0 120.118 0 65.197 1.047.136 11.079 1.243.530
Tilgang egenkapital 150.000 0 0 0 0 0 150.000
Resultat etter skatt 0 10.781 7.270 0 80.649 25.000 123.700
Andre inntekter og kostnader 0 0 19 0 134 0 153
Betalt renter hybridkapital 0 -10.781 0 0 0 0 -10.781
Disponert til gaver 0 0 0 0 0 -9.404 -9.404
Avsatt utbytte 0 0 -6.900 0 0 0 -6.900
Andre egenkapitaltransaksjoner 0 -1 0 18.015 -18.015 0 -1
Egenkapital pr. 31.12.2024 150.000 120.117 389 83.212 1.109.904 26.676 1.490.297
Kontantstrømoppstilling
Noter 2024 2023
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Renteinnbetalinger på utlån til kunder 5 516.771 384.098
Inn-/utbetalinger på utlån til kunder 5,11,30 -948.878 -1.097.149
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder 5 -225.917 -139.612
Inn-/utbetalinger på innskudd fra kunder 23 502.870 738.437
Netto rentebetalinger på lån/innskudd fra kredittinstitusjoner og sentralbank 5 24.197 19.177
Netto inn-/utbetaling av lån/innskudd til/fra kredittinstitusjoner 28 -130.538 -33.661
Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner 5 33.626 24.193
Kjøp og salg av sertifikater og obligasjoner 7,14 -95.559 -107.896
Andre innbetalinger 6,7 31.157 27.304
Driftsutbetalinger 5,6,8,10,20,21,25 -140.406 -119.090
Periodens betalte skatt 12 -26.895 -13.848
Betalte gaver 29 -8.514 -5.898
Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter (A) -468.086 -323.945
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetaling vedr. kjøp av immaterielle eiendeler 20 -3.603 -3.149
Utbetaling vedr. kjøp av varige driftsmidler 21 -6.343 -23.865
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 2.356 0
Utbetalinger ved kjøp av aksjer 7,18,19 -34.747 -39.865
Innbetalinger ved salg i aksjer 0 0
Utbytte fra aksjer 6 15.108 13.470
Likviditetsendring vedr investeringer (B) -27.230 -53.409
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved utstedelse av verdipapirgjeld 24 800.000 430.000
Utbetalinger ved innfrielse av verdipapirgjeld 24 -400.000 -300.000
Innbetalinger ved utstedelse av ansvarlig lån 27 0 150.000
Innbetalinger ved utstedelse av fondsobligasjon 27,28 0 120.000
Innbetaling ved utstedelse av egenkapitalbevis 150.000
Renteutbetalinger og over-/underkurs på verdipapirgjeld 5 -124.324 -77.234
Leiebetalinger 2,26 -816 -779
Likviditetsendring vedr finansiering (C) 424.860 321.987
Sum endring likvider (A+B+C) -70.456 -55.367
Likviditetsbeholdning 1.1 196.523 251.889
Likviditetsbeholdning pr 31.12 126.067 196.521
Ubenyttede trekkrettigheter 120.000 120.000
Likviditetsbeholdningen består av:
Kontanter og fordringer på sentralbanken 13 87.927 81.492
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid 38.140 115.030

Likviditetsbeholdning 126.067 196.522

NOTE 1 Generell informasjon

Flekkefjord Sparebank er en frittstående og selveiende sparebank grunnlagt i 1837, med hovedkontor i Flekkefjord. Besøkskontorer er lokalisert i kommunene Flekkefjord, Egersund, Farsund, Lindesnes og Lyngdal.

Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet med primærmarkedsområde Flekkefjord,Egersund, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lund, Lyngdal, Sirdal og Sokndal. Vårt sekundærmarkedsområde er privatpersoner bosatt i andre deler av landet med tilknytning til primærmarkedsområdet.

Årsregnskapet for 2024 ble godkjent av styret 13. mars 2025.

Alle tall er oppgitt i hele 1.000 kr så fremt det ikke er oppyst noe annet.

NOTE 2 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de vesentlige regnskapsprinsipper som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet konsekvent i alle perioder, dersom ikke annet kommer frem av beskrivelsen.

2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen

Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med årsregnskapsforskrift for banker mv. ("Forskriften") § 1-4 (2) b) i samsvar med IFRS med mindre annet følger av denne forskrift.

Banken har i tråd med Forskriftens § 7-2 valgt å fravike følgende notebestemmelser under IFRS: 1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med Forskriftens § 7-3 2) IFRS 15.113-128 3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

2.2 Nye og endrede standarder som er tatt i bruk av banken i 2024

Det er ikke tatt i bruk nye eller endret på standarder i år.

2.3 Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er tredd i kraft og hvor banken ikke har valgt tidlig anvendelse

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og er derfor ikke nærmere omtalt her.

2.4 Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.

Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres som "Netto verdiendringer og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter".

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2. Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

2.5 Finansielle instrumenter

2.5.1 Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt banken blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført og banken i hovedsak har overført risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

2.5.2 Klassifisering og etterfølgende måling

Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter blir ved første gangs innregning klassifisert i en av følgende målekategorier: Finansielle eiendeler: Amortisert kost (AK) Virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVPL) eller Virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser: Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av bankens forretningsmodell for styring av eiendelene og instrumentets kontraktsmessige kontantstrømskarakteristikker.

Finansielle eiendeler med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, måles til amortisert kost.

Finansielle eiendeler med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og å selge, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader. Renteinntekt, valutaomregnings-effekter og eventuelle nedskrivninger presenteres i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over Andre inntekter og kostnader skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Nedskrivningsmodell

Under IFRS 9 skal tapsnedskrivninger innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring, er avsetningene basert på 12-måneders forventet tap («trinn 1»). 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, men det ikke foreligger objektive bevis på tap, er avsetningene basert på forventet tap over hele levetiden («trinn 2»). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig og det foreligger objektive bevis på verdifall (mislighold), avsettes for forventet tap over levetiden («trinn 3»).

Uavhengig av dette kan en anta at kredittrisiko ikke har økt vesentlig siden førstegangsinnregning dersom det finansielle instrumentet anses å ha en lav kredittrisiko på rapporteringstidspunktet. Banken har benyttet unntaket om lav kredittrisiko for balansepostene «Kontanter og fordringer på sentralbanker» og «Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner».

Kontanter og kontantekvivalenter:

Bankens «Kontanter og kontantekvivalenter» er utelukkende kontanter samt fordringer mot Norges Bank. Norges Bank er ratet AAA hos Moodys og AAA/A-1+ fra S&P og har dermed lav kredittrisiko, og banken gjør følgelig ikke noen tapsavsetninger knyttet til denne balanseposten.

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak:

«Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak» er mot finansinstitusjoner med minimum A- rating og oppfyller dermed standardens presumpsjon om lav kredittrisiko. Banken har vurdert at dette sammenholdt med LGD vil gi uvesentlige tapsavsetninger og en har derfor foreløpig ikke foretatt tapsavsetninger knyttet til denne balanseposten.

Utlån til og fordringer på kunder

Banken har i tapsmodulen delt utlånsporteføljen i tre kundesegment; BM (Næringslån), PM (Boliglån mv) og PM øvrige. Etter bestemmelsene i IFRS 9 har banken valgt en tapsgradstilnærming for å estimere forventet kredittap. Tapsgrad er beregnet per kundesegment ved å dividere historisk tap med utlånsvolum i samme periode. For næringslån har vi beregnet en tapsgrad lik 0,38 % og for privatmarkedet er historiske tap så lave at det er satt en tapsgrad tilsvarende 0,04 %. Denne er basert på en historisk tapsgrad fra sparebanker i Norge.

For å lage en forventet nedbetalingsplan i modellen har vi sett på ulike tilnærminger: Levetid på aktive lån, levetid på avsluttede lån og hvor mye som er innbetalt eller innfridd på lån per år. Lånene har en gjennomsnittlig løpetid på 3 til 4 år, med en årlig innbetaling på ca. 30 %.

Trinn 1 Ved første gangs regnskapsføring beregner banken et dag-1 tap, tilsvarende 12 måneders forventet kredittap. Trinn 1 omfatter alle finansielle eiendeler som ikke har en vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning. Avsetningen for tap tilsvarer neste 12 måneders forventede tap. Alle lån og fordringer som ikke er overført til trinn 2 eller 3 er plassert i denne kategorien.

Trinn 2 Omfatter lån og fordringer som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over hele den forventede levetiden. Banken har definert at vesentlig økning i kredittrisiko ved utlån til kunder inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager eller mer, og/eller der hvor svekket betjeningsevne avdekkes i bankens risikomodeller gjennom økning på to risikoklasser. Lån med betalingslettelser medfører klassifisering i minimum trinn 2. Renteinntekter knyttet til utlån i trinn 1 og trinn 2 blir beregnet etter den effektive rentemetoden basert på den brutto balanseførte verdien av utlån.

Trinn 3 Består av utlån og fordringer som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedatoen. For disse eiendelene avsettes det også for forventet tap over hele den forventete levetiden. Banken har definert vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedatoen, til å inntreffe ved overtrekk og restanser eldre enn 90 dager. Disse lånene er presentert netto i balansen og renteinntekter på utlån i trinn 3 blir beregnet basert på netto balanseført verdi.

Lån som er i trinn 2 eller 3 kan ikke reklassifiseres til et lavere trinn før etter minimum 3 måneder etter at de er erklært friske igjen.

I tillegg til ovenfor nevnte tapsgradsberegninger foretar også banken en vurdering av økonomiske makrovariabler i sannsynlighetsvekting av forventet tap. Betydningsfulle makrovariabler er definert som arbeidsledighet, styringsrente/rentebane og oljepris i NOK.

Ved bankens beregninger av forventet tap har en hensyntatt fremadskuende informasjon (makro-scenarioer).

Mislighold

Misligholdte engasjementer er engasjementer (utlån til kunder, kredittrammer og garantier) som er misligholdt over 90 dager. Øvrige misligholdte engasjementer (utlån til kunder, kredittrammer og garantier) er engasjement i trinn 3, som ikke er misligholdt over 90 dager.

Misligholdte engasjement er basert på minstebeløp på henholdsvis kr 1.000 for personkunder (massemarked) og kr 2.000 for foretak, men det er også innført en relativ grense på 1 prosent av kundens engasjement, og begge betingelser må være oppfylt for at betalingsmislighold skal foreligge.

I tillegg til direkte betalingsmislighold, vil det også foreligge mislighold dersom andre objektive årsaker eller kvalitative vurderinger og tapsmerkinger foreligger. Det vil også foreligge mislighold i følgende situasjoner: «Forebearance»: Dette kan defineres som en kombinasjon av finansielle problemer og innrømmelser fra bankens side, hvor banken har gitt avtalevilkår som ikke ville blitt gitt til en frisk kunde. «Unlikeliness to pay»: Dette kan være covenantsbrudd, eller annen informasjon om kunde hvor det må vurderes om dette har betydning for mislighold.

I henhold til IFRS 9 beregnes renteinntekter for finansielle eiendeler i trinn 1 og trinn 2 ved hjelp av effektivrentemetoden på den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi, mens renteinntekter for finansielle eiendeler i trinn 3 beregnes basert på den finansielle eiendelens amortiserte kost

Watchlist

Banken gjennomgår og følger opp watchliste månedlig. Engasjement på watchlist er:

  • engasjement klassifisiert som høyrisiko
  • engasjement med brudd på finansielle covenants
  • engasjement hvor det på grunn av likviditetsproblemer må gis avdragsutsettelser
  • engasjement som man på subjektiv grunnlag beslutter å definere som watchlist (svikt i regnskap, bortfall av forretningsområder o.l.)

Konstatering av tap

Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:

  • Avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar
  • Stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger
  • Avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar
  • Avsluttet bo ved dødsfall
  • Ved rettskraftig dom
  • Sikkerheter er realisert

Engasjementet til privatpersoner og selskap som ikke er avviklet legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.

Modifikasjon

Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra en finansiell eiendel blir reforhandlet eller på annen måte endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi på nytt og det innregnes en endringsgevinst eller et endringstap i resultatet. Den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi beregnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer justerer den endrede finansielle eiendelens balanseførte verdi og nedskrives over den endrede finansielle eiendelens gjenværende levetid.

2.5.2.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelse til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Postene måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.

Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp imellom uavhengige parter. Ved beregning legges forutsetning om fortsatt drift til grunn og avsetning for kredittrisiko i instrumentet blir inkludert ved verdsettelsen.

For finansielle instrumenter der motsvarende markedsrisiko kan påvises med tilstrekkelig sannsynlighet, benyttes midtkurser på balansedagen. Øvrige finansielle eiendeler og forpliktelser verdsettes til henholdsvis kjøps- og salgskurser. For finansielle instrumenter der det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller volatiliteter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner, benyttes den noterte prisen

innhentet fra enten en børs eller megler. I den grad det ikke er notert priser for instrumentet, dekomponeres instrumentet, og verdsettes på bakgrunn av priser på de enkelte komponentene. Dette omfatter de fleste sertifikater og obligasjoner.

For øvrige finansielle instrumenter som innskudd fra kunder med rentebinding, beregnes kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente inklusive en kredittrisikomargin på balansetids-punktet.

Sertifikater og obligasjoner er del av en portefølje hvor verdipapirer selges og kjøpes løpende, og porteføljen blir regnskapsført til Virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Realiserte og urealiserte gevinster og tap inngår i «Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer» mens renteinntekter i inngår i linjen «Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av rentebærende verdipapirer».

Aksjer og andeler måles til Virkelig verdi med verdiendring over resultatet under IFRS 9. Realiserte og urealiserte gevinster og tap inngår i «Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter» mens mottatt utbytte inngår i «Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter».

2.5.2.2 Finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader

Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader regnskapsføres ved anskaffelse til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over Andre inntekter og kostnader måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.

Utlån til kunder med pant i bolig har kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer. Disse holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, da banken selger boliglån med flytende rente til Verd Boligkreditt AS. Samme selskap kan selge utlån tilbake til banken. Disse utlånene regnskapsføres til Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader. Endringer i virkelig verdi blir ført over Andre inntekter og kostnader, mens renteinntektene beregnet etter effektivrentemetode føres over «Renteinntekter og lignende inntekter» mens nedskrivninger presenteres som «Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer". Verdijusteringen til virkelig verdi føres under Andre inntekter og kostnader. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader reklassifiseres til «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter» ved salg eller annen avhendelse av eiendelene."

2.5.2.3 Finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost

Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Andre forpliktelser regnskapsført til amortisert kost balanseføres første gang til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader.

Utlån til kunder som har kontraktsmessige kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer, og holdes i en forretningsmodell med formål å bare motta kontraktsfestede kontantstrømmer, regnskapsføres til amortisert kost. Renteinntekter er inkludert i linjen «Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder».

Kontanter og fordringer på sentralbanker samt Utlån til kredittinstitusjoner har kontraktsmessige kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og holdes i en forretningsmodell for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer, og disse regnskapsføres til amortisert kost. Renteinntekter – og kostnader er inkludert i linjene «Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak».

Finansielle forpliktelser består av «Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak», «Innskudd og andre innlån fra kunder» samt «Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer» og alle postene måles til amortisert kost. Rentekostnader inngår i de respektive resultatlinjene under «Rentekostnader beregnet etter effektivrentemetoden».

Klassifiseringen av finansielle instrumenter fremgår av note 13.

2.6 Leieavtaler

Bruksretten som oppstår som følge av leieavtaler regnskapsføres som en eiendel som avskrives over leieforholdets løpetid. Forpliktelsen til å betale leie regnskapsføres som en gjeld etter effektiv rentes metode.

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden. Bruksretten inngår i linjen «Varige driftsmidler» mens leieforpliktelsen inngår i linjen «Annen gjeld».

2.7 Hendelser etter balansedagen

Informasjon som fremkommer etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen, vil inngå i grunnlaget for vurdering av regnskapsestimater i regnskapet og vil således være hensyntatt i årsregnskapet.

Hendelser som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom disse er vesentlige.

Disse hendelsene kan i noen grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger, og det vises til Note 3 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger.

NOTE 3 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster: Nedskrivning for forventet tap på utlån Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men

på områder som kredittrisiko og pensjonsforpliktelser må det benyttes estimater. Endring i forutset-ningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14.

Banken har i løpet av andre kvartal 2024 forlenget avskrivningsplanen tilknyttet to av bankens bygg. Resultateffekten av dette er bokført i andre kvartal 2024.

NOTE 4 Segmenter

Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i et kredittområdet. Banken styrer og følger opp kredittaktivitetene som et samlet forretningsområde.

NOTE 5
Netto renteinntekter
Netto renteinntekter 2024 2023
Renteinnt. beregnet etter effektiv rentemetoden av utlån til og fordr. på kredittinst. 24.790 19.631
Renteinnt. beregnet etter effektiv rentemetoden av utlån til og fordr. på kunder 394.639
Renteinntekter av rentebærende verdipapirer 33.790 24.089
Øvrige renteinntekter 1.301 926
Sum renteinntekter og lignende inntekter 439.285
576.963
Rentekostn. beregnet etter effektivrentemetoden på gjeld til kredittinst. og fin.f. 593 454
Rentekostn. beregnet etter effektivrentemetoden på innskudd fra og gjeld til kunder 149.394
Rentekostnader beregnet etter effektivrentemetoden på utstedte verdipapirer 77.204
Sikringsfondsavgift 4.626 3.635
Øvrige rentekostnader 33 44
Sum rentekostnader og lignende kostnader 343.370 230.730
Netto renteinntekter 233.593 208.555

NOTE 6 Netto andre driftsinntekter

Netto andre driftstinntekter 2024 2023
Provisjonsinntekter garantier 877 668
Provisjonsinntekter fra investeringstjenester 2.596 2.507
Provisjonsinntekter fra betalingsformidling 14.808 13.180
Provisjonsinntekter knyttet til utlån overført kredittforetak 12.810 6.838
Provisjonsinntekter fra forsikringsformidling 8.980 6.751
Provisjonsinntekter fra leasing 1.296 1.229
Provisjonsinntekter fra andre banktjenester 649 631
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 42.016 31.803
Provisjonskostnader ved betalingsformidling 6.316 4.793
Andre provisjonskostnader 2.494 1.513
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 8.810 6.307
Inntekter av aksjer , andeler og andre egenkapitalinstumenter 7.705 10.355
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte 4.403 3.114
Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter 12.108 13.470
Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter 26.309 10.228
Andre driftsinntekter 793 356
Netto andre driftsinntekter 72.416 49.551

NOTE 7 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter

Netto verdiendring og gevinst/tap 2024 2023
Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer 5.201 4.836
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter 20.317 4.427
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 790 965
Netto verdiendring og gevinst/(tap) på finansielle instrumenter 26.309 10.228

NOTE 8 Lønn og andre personalkostnader

Lønn og andre personalkostnader 2024 2023
Lønn 58.186 48.852
Pensjonskostnader 6.459 5.721
Sosiale kostnader 17.263 14.289
Lønn og andre personalkostander 81.909 68.863

Banken er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har en pensjonsordning som oppfyller kravene etter loven. Banken har innskuddsbasert pensjonsavtale for alle ansatte som er dekket av Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsgrunnlaget er årlig lønn, hvor det er innbetalt årlig 7% av pensjonsgrunnlaget mellom 0 G og 7,1 G og 18 % for pensjonsgrunnlag mellom 7,1 G og 12 G.

Usikrede forpliktelse - AFP:

Partene i arbeidslivet har inngått avtale om AFP-ordning. Premiesatsen for 2024 er fastsatt til 2,7 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere. Fellesordningen for AFP offentliggjør ikke anslag på fremtidige premiesatser, men legger til grunn at premien for ny AFP må økes over tid for å imøtekomme forventninger om økte utbetalinger med tilstrekkelig bufferkapital. Foretak som deltar i AFP-ordningen er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales til de arbeidstakere som til enhver tid fyller vilkårene. Ansvaret gjelder både manglende innbetaling og dersom premiesatsen viser seg å være utilstrekkelig. Det foreligger en underdekning i ordningen. Ved eventuell avvikling av ordningen har foretakene som deltar i ordningen plikt til fortsatt premiebetaling for dekning av pensjonsutbetalinger til arbeidstakere som er tiltrådt eller som fyller vilkårene for avtalefestet pensjon på avviklingstidspunktet.

Usikrede forpliktelser:

Pensjonert adm. banksjef hadde en avtale om førtidspensjonering som løper frem til vedkommende er 70 år i 2025. Godtgjørelsen utgjør årlig 9 G. Utbetaling under forpliktelsen startet fra 1.8.20.

I forbindelse med overgang fra ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning fra 01.10.2016 ble de ansatte som deltok i ytelsesordningen gitt en kompensasjon som ble beregnet av aktuar. Denne kompensasjons-ordningen innbetales månedlig til den enkeltes pensjonsordning fordelt utover gjenværende opptjeningstid i pensjonsalder.

NOTE 9 Antall ansatte/årsverk
Antall ansatte/årsverk 2024 2023
Antall ansatte per 31.12 65 61
Antall årsverk per 31.12 63,6 56,4

NOTE 10 Andre driftskostnader

Andre driftskostnader 2024 2023
Driftskostnader eiendommer 3.099 3.458
Anskaff/vedlikehold inventar og utstyr 981 1.098
Driftskostnader IT 22.057 19.654
Lisenser/avgifter/kontingenter 5.438 3.426
Markedsføring 5.548 5.174
Honorarer 4.192 3.559
Andre tap 528 1.046
Øvrige driftskostnader 10.099 7.076
Andre driftskostnader 51.941 44.489
Revisor 2024 2023
Lovpålagt revisjon 937 809
Andre attestasjonstjenester 0 140
Skatte- og avgiftsrådgivning 50 63
Andre tjenester utenfor revisjon 111 11
Sum godtgjørelse til valgt revisor inkl. merverdiavgift 1.098 1.023
NOTE 11
Tap på utlån og garantier m.v.
Avstemming av utlån og fordringer på kunder 2024 2023
Brutto utlån og fordringer på kunder til virkelig verdi 6.054.530 5.757.673
Tapsavsetning utån og fordringer målt til virkelig verdi -4.127 -4.651
Justering til virkelig verdi 2.431 2.307
Utlån og fordringer på kunder til virkelig verdi 6.052.835 5.755.329
Brutto utlån og fordringer på kunder til amortisert kost 2.863.033 2.213.910
Tapsavsetning utån og fordringer målt til amortisert kost -25.360 -15.087
Utlån og fordringer på kunder til amortisert kost 2.837.673 2.198.823
Sum utlån og fordringer på kunder 8.890.508 7.954.152

Endringer i tapsavsetninger balanseført utlån

Tabellene viser endringer i tapsavsetninger for balanseført utlån målt til amortisert kost og utlån målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, fordelt på bedriftsmarked (BM) og privatmarked (PM). Tabellene viser også årsaken til endringer i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen.

Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost BM Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost PM
Tapsavsetning 2024 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2024 4.347 4.786 5.156 14.289 230 134 540 904 15.193
Overført til trinn 1 1.021 -1.021 0 0 54 -49 -5 0 0
Overført til trinn 2 -462 462 0 0 -18 18 0 0 0
Overført til trinn 3 -56 -28 84 0 0 0 0 0 0
Netto endring -1.491 506 6.843 5.858 -96 23 309 235 6.093
Nye tap 2.696 1.171 0 3.867 112 15 0 127 3.994
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 75 2 77 0 0 0 0 77
Andre endringer 3 0 0 3 0 0 0 0 3
Balanseført tap pr 31.12.2024 6.059 5.950 12.084 24.094 282 140 844 1.266 25.360
Herav lån med betalingslettelser 0 132 3.701 3.833 0 6 8 14 3.847
Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost BM Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost PM
Tapsavsetning 2023 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2023 4.606 3.623 22.504 30.732 233 115 64 412 31.144
Overført til trinn 1 285 -285 0 0 6 -6 0 0 0
Overført til trinn 2 -691 691 0 0 -16 16 0 0 0
Overført til trinn 3 -69 -361 430 -0 -4 -24 28 0 0
Netto endring -360 538 -14.775 -14.597 -20 19 406 405 -14.192
Nye tap 1.464 698 1.001 3.163 85 29 28 142 3.305
Fraregnet tap -761 -888 -4.069 -5.719 -69 -45 0 -114 -5.832
Endring i risikomodell/parametre -127 771 65 709 15 29 15 59 768
Andre endringer 0 0 0 0 0 -106 -106 -106
Balanseført tap pr 31.12.2023 4.347 4.786 5.156 14.289 230 134 434 798 15.087
Herav lån med betalingslettelser 0 7 1.921 1.928 0 0 106 106 2.034
Tapsavsetning utlån målt til FVOCI BM Tapsavsetning utlån målt til FVOCI PM
Tapsavsetning 2024 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2024 0 0 0 0 2.307 637 1.601 4.545 4.545
Overført til trinn 1 0 0 0 0 159 -141 -18 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -87 87 0 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 -1 -6 7 0 0
Netto endring 0 0 2.151 2.151 -1.061 -41 -326 -1.427 725
Nye tap 0 0 0 0 1.114 160 0 1.274 1.274
Fraregnet tap 0 0 -2.151 -2.151 0 0 -266 -266 -2.417
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Tapsavsetning per 31.12.2024 0 0 0 0 2.431 696 999 4.127 4.127
Verdijustert over OCI 0 0 0 0 -2.431 0 0 -2.431 -2.431
Balanseført tap pr 31.12.2024 0 0 0 0 0 696 999 1.695 1.695
Herav lån med betalingslettelser 0 0 0 0 0 40 6 47 47
Tapsavsetning utlån målt til FVOCI BM Tapsavsetning utlån målt til FVOCI PM
Tapsavsetning 2023 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2023 0 0 0 0 1.792 442 2.263 4.497 4.497
Overført til trinn 1 0 0 0 0 357 -108 -250 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -77 78 -1 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 -5 -8 13 0 0
Netto endring 0 0 1.039 1.039 -473 86 560 173 1.212
Nye tap 0 0 0 0 1.265 160 5 1.430 1.430
Fraregnet tap 0 0 -1.039 -1.039 -705 -154 -997 -1.857 -2.895
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 152 140 9 302 302
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 106 106 106
Tapsavsetning per 31.12.2023 0 0 0 0 2.307 637 1.707 4.651 4.651
Verdijustert over OCI 0 0 0 0 -2.307 0 0 -2.307 -2.307
Balanseført tap pr 31.12.2023 0 0 0 0 0 637 1.707 2.344 2.344
Herav lån med betalingslettelser 0 0 0 0 0 7 188 195 195

Endringer i tapsavsetninger ubenyttet kreditt, lånetilsagn og finansielle garantier

Tabellene viser endringer i tapsavsetninger på utenom balanseførte poster målt til amortisert kost og til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, fordelt på bedriftsmarked (BM) og privatmarked (PM). Tabellene viser også årsaken til endringer i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen.

Tapsavsetning 2024 Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til amortisert
kost BM
Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til amortisert
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2024 694 321 4 1.019 33 3 0 36 1.055
Overført til trinn 1 28 -28 0 0 0 0 0 0 0
Overført til trinn 2 -23 23 0 0 0 0 0 0 0
Overført til trinn 3 -2 0 2 0 0 0 0 0 0
Netto endring -512 -132 -1 -645 -27 -2 0 -29 -675
Nye tap 287 70 13 369 36 1 0 37 406
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre -0 4 1 5 0 0 0 0 5
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Balanseført tap pr 31.12.2024 472 258 18 748 41 2 0 43 791
Tapsavsetning 2023 Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til amortisert
kost BM
Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til amortisert
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2023 361 191 6 558 24 3 0 27 585
Overført til trinn 1 12 -12 0 0 0 0 0 0 0
Overført til trinn 2 -38 38 0 0 -2 2 0 0 0
Overført til trinn 3 -14 0 14 0 0 0 0 0 0
Netto endring -127 47 -16 -96 -18 -4 0 -23 -118
Nye tap 521 2 0 523 27 2 0 29 552
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre -22 55 1 34 2 1 0 3 37
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Balanseført tap pr 31.12.2023 694 321 4 1.019 33 3 0 36 1.055
Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til FVOCI BM
Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til FVOCI PM
Tapsavsetning 2024 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2024 0 0 0 0 280 20 0 301 301
Overført til trinn 1 0 0 0 0 9 -9 0 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -3 3 0 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Netto endring 0 0 0 0 -12 -1 0 -13 -13
Nye tap 0 0 0 0 85 7 0 92 92
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Tapsavsetning per 31.12.2024 0 0 0 0 359 21 0 380 380
Verdijustert over OCI 0 0 0 0 -359 0 0 -359 -359
Balanseført tap pr 31.12.2024 0 0 0 0 0 21 0 21 21
Tapsavsetning 2023 Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til FVOCI BM
Tapsavsetning ubenyttet kreditt lånetilsagn og
finansielle garantikontrakter målt til FVOCI PM
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Beregnet tap pr 01.01.2023 0 0 0 0 235 18 0 254 254
Overført til trinn 1 0 0 0 0 11 -11 0 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -2 2 0 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Netto endring 0 0 0 0 -47 4 0 -44 -44
Nye tap 0 0 0 0 65 3 0 68 68
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 18 5 0 23 23
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Tapsavsetning per 31.12.2023 0 0 0 0 280 20 0 301 301
Verdijustert over OCI 0 0 0 0 -280 0 0 -280 -280
Balanseført tap pr 31.12.2023 0 0 0 0 0 20 0 20 20

Banken har ingen utestående kontraktsmessige beløp for finansielle eiendeler som er nedskrevet i løpet av 2024 og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter. Banken har 24,8 mill. kr (97,3 mill. kr) i utlån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.

Hovedårsaken til endringene i tapsavsetningene er hovedsakelig knyttet til forventet tap på nye og eksisterende lån målt til virkelig verdi over utvidet resultat, samt modellendringer som følger av endrede makroforutsetninger.

Endringer i brutto balanseført utlån

Tabellene viser endringer i brutto balanseført engasjement for utlån målt til amortisert kost fordelt og utlån målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, fordelt på bedriftsmarked (BM) og privatmarked (PM). Tabellene viser også årsaken til endringer i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen.

Utlån målt til amortisert kost BM Utlån målt til amortisert kost PM
Balanseført utlån 2024 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Brutto utlån pr 01.01.2024 1.170.064 318.126 61.805 1.549.995 528.285 87.650 47.909 663.844 2.213.839
Overført til trinn 1 67.264 -67.264 0 0 34.975 -31.664 -3.311 0 0
Overført til trinn 2 -124.676 124.676 0 0 -41.170 41.170 0 0 0
Overført til trinn 3 -15.087 -1.936 17.023 0 0 0 0 0 0
Netto endring -190.730 -56.001 -11.699 -258.430 -132.319 -16.101 -11.690 -160.110 -418.540
Nye utlån 724.393 76.459 0 800.852 256.622 10.165 6 266.793 1.067.646
Fraregnet utlån 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 88 0 0 88 0 0 0 0 88
Brutto utlån per 31.12.2024 1.631.316 394.061 67.128 2.092.506 646.394 91.220 32.914 770.528 2.863.033
Herav lån med betalingslettelser 0 8.743 29.625 38.369 0 3.870 4.983 8.854 47.223
Utlån målt til amortisert kost BM Utlån målt til amortisert kost PM
Balanseført utlån 2023 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Brutto utlån pr 01.01.2023 1.192.726 273.148 42.508 1.508.382 564.715 94.144 1.781 660.641 2.169.023
Overført til trinn 1 21.702 -21.702 0 0 4.902 -4.902 0 0 0
Overført til trinn 2 -177.530 177.530 0 0 -38.820 38.871 -50 0 0
Overført til trinn 3 -17.942 -26.730 44.672 0 -10.265 -19.117 29.382 0 0
Netto endring -234.635 -130.803 -30.901 -396.339 -187.272 -40.199 -145 -227.617 -623.955
Nye utlån 393.763 46.682 6.582 447.028 195.026 18.853 16.941 230.819 677.847
Fraregnet utlån -8.014 0 -1.056 -9.070 0 0 0 0 -9.070
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 66 0 0 66 0 0 0 0 66
Brutto utlån per 31.12.2023 1.170.135 318.126 61.805 1.550.066 528.285 87.650 47.909 663.844 2.213.910
Herav lån med betalingslettelser 0 464 61.863 62.327 0 0 4.983 4.983 67.311
Utlån målt til FVOCI BM Utlån målt til FVOCI PM
Balanseført utlån 2024 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Brutto utlån pr 01.01.2024 0 0 0 0 5.304.460 419.508 33.706 5.757.674 5.757.674
Overført til trinn 1 0 0 0 0 106.435 -94.290 -12.146 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -199.456 199.456 0 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 -2.292 -3.707 6.000 0 0
Netto endring 0 0 14.579 14.579 -2.179.048 -168.261 -14.910 -2.362.219 -2.347.640
Nye utlån 0 0 0 0 2.557.137 103.894 0 2.661.031 2.661.031
Fraregnet utlån 0 0 -14.579 -14.579 0 0 -1.960 -1.960 -16.539
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 5 0 5 5
Brutto utlån per 31.12.2024 0 0 0 0 5.587.240 456.601 10.689 6.054.530 6.054.530
Herav lån med betalingslettelser 0 0 0 0 0 26.402 4.208 30.610 30.610
Utlån målt til FVOCI BM Utlån målt til FVOCI PM
Balanseført utlån 2023 Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Brutto utlån pr 01.01.2023 0 0 0 0 4.336.552 354.377 27.026 4.717.955 4.717.955
Overført til trinn 1 0 0 0 0 90.877 -86.324 -4.553 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -186.065 186.972 -908 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 -11.144 -6.365 17.509 0 0
Netto endring 0 0 0 0 -1.828.834 -133.848 -1.917 -1.964.598 -1.964.598
Nye utlån 0 0 0 0 2.908.428 104.696 3.021 3.016.146 3.016.146
Fraregnet utlån 0 0 0 0 -5.357 0 -6.473 -11.830 -11.830
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Brutto utlån per 31.12.2023 0 0 0 0 5.304.459 419.508 33.706 5.757.673 5.757.673
Herav lån med betalingslettelser 0 0 0 0 0 7 188 195 195

Endringer i ubenyttet kreditt, lånetilsagn og finansielle garantier

Tabellene viser endringer i utenom balanseførte poster målt til amortisert kost og til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, fordelt på bedriftsmarked (BM) og privatmarked (PM). Tabellene viser også årsaken til endringer i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen.

Tapsavsetning 2024 Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til amortisert kost BM
Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til amortisert kost PM
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Totalt tilsagnsbeløp pr 01.01.2024 239.935 32.368 786 273.089 80.820 2.993 75 83.888 356.977
Overført til trinn 1 3.150 -3.150 0 0 384 -384 0 0 0
Overført til trinn 2 -8.255 8.255 0 0 -549 549 0 0 0
Overført til trinn 3 -620 0 620 0 0 0 0 0 0
Netto endring -165.277 -20.817 -375 -186.469 -65.084 -2.199 0 -67.282 -253.751
Nye tap 105.169 7.095 2.000 114.264 86.965 739 0 87.705 201.968
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt tilsagnsbeløp pr 31.12.2024 174.102 23.750 3.032 200.884 102.537 1.698 75 104.310 305.194
Tapsavsetning 2023 Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til amortisert kost BM
Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til amortisert kost PM
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Totalt tilsagnsbeløp pr 01.01.2023 126.556 21.954 2.019 150.529 64.218 3.716 0 67.933 218.462
Overført til trinn 1 1.292 -1.292 0 0 150 -150 0 0 0
Overført til trinn 2 -12.532 12.532 0 0 -5.563 5.563 0 0 0
Overført til trinn 3 -4.470 0 4.470 0 0 -75 75 0 0
Netto endring -46.889 -1.033 -5.703 -53.624 -43.503 -7.461 0 -50.964 -104.588
Nye tap 175.976 207 0 176.184 65.519 1.400 0 66.919 243.103
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt tilsagnsbeløp pr 31.12.2023 239.935 32.368 786 273.089 80.820 2.993 75 83.888 356.977
Tapsavsetning 2024 Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til FVOCI BM
Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til FVOCI PM
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Totalt tilsagnsbeløp pr 01.01.2024 0 0 0 0 716.228 15.617 0 731.845 731.845
Overført til trinn 1 0 0 0 0 6.653 -6.653 0 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -8.334 8.334 0 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Netto endring 0 0 0 0 -14.006 -6.381 0 -20.386 -20.386
Nye tap 0 0 0 0 217.392 4.961 0 222.353 222.353
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt tilsagnsbeløp pr 31.12.2024 0 0 0 0 917.933 15.878 0 933.811 933.811
Tapsavsetning 2023 Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til FVOCI BM
Ubenyttet kreditt lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter målt til FVOCI PM
Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Trinn 1 - 12
mnd tap
Trinn 2 -
livstidstap
Trinn 3 -
livstidstap
Sum Totalt
Totalt tilsagnsbeløp pr 01.01.2023 0 0 0 0 633.025 17.034 0 650.059 650.059
Overført til trinn 1 0 0 0 0 10.371 -10.371 0 0 0
Overført til trinn 2 0 0 0 0 -6.244 6.244 0 0 0
Overført til trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Netto endring 0 0 0 0 -86.213 542 0 -85.671 -85.671
Nye tap 0 0 0 0 165.289 2.168 0 167.457 167.457
Fraregnet tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring i risikomodell/parametre 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Andre endringer 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Totalt tilsagnsbeløp pr 31.12.2023 0 0 0 0 716.228 15.617 0 731.845 731.845

Parametre benyttet i tapsmodellen pr 31.12.2024

2027
4,0
4,8
2,2
2,4 4,4 4,6 4,1
2024
4,0
6,0
0,9
2025
4,1
5,7
1,8
2026
4,1
5,0
2,3
Tapsgrad, vekting og faktor for utfall 2024 2023
Tapsgrad PM 0,04 % 0,04 %
Tapsgrad BM 0,38 % 0,38 %
Sannsynlighetsvekting nøytral scenario (forventet/Optimistisk/pessimistisk) 70/14/16 70/14/16
Faktor for utfall nøytralt scenario PM (forventet/Optimistisk/pessimistisk) 100/50/238 100/50/238
Faktor for utfall nøytralt scenario BM (forventet/Optimistisk/pessimistisk) 100/36/187 100/36/187

Sensivitet tapsmodell

Tapsgradsmodellen som benyttes for beregning av forventet tap på engasjementene bygger på flere kritiske estimater, herunder tapsgrad, nedbetalingsprofil, forventet levetid og makroutvikling. Modellen og tapsestimatene er således sårbare for endringer i forutsetninger. Banken har derfor beregnet tapsestimater gitt endringer i sentrale forutsetninger for å illustrere hvordan tapsestimatene påvirkes.

Det er foretatt senitivitetsanalyser for følgende faktorer Endring Endring i %
Fra forventet til pessimistisk scenario i 5 år (PM tap 0,08 % og 0,80 % for BM) 15.282 91 %
Fra forventet til optimistisk scenario i 5 år (PM tap 0,02 % og 0,12 % for BM) -8.993 -53 %
Fra forventet til alvorlig scenario i 5 år (PM tap 0,25 % og 1,15 % for BM) 31.752 188 %
Resultatført tap på utlån, garantier og ubenyttet kreditt
Resultatført tap 2024 2023
Periodens endring i modellbasert nedskrivinger 2.363 2.601
Periodens endring i individuelle nedskrivinger 7.632 -17.057
Periodens konstaterte tap 2.990 22.176
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivinger -211 -21
Sum kredittap på utlån, garantier og ubenyttet kreditt 12.774 7.699
NOTE 12 Skattekostnad
Midlertidige forskjeller 2024 2023
Varige driftsmidler -3.930 -5.748
Immaterielle eiendeler 0 0
Leasing leiavtale objekt (IFRS16) 1.715 2.305
Leasing leiavtale gjeld (IFRS16) -1.461 -2.155
Gevinst og tap 786 304
Finansielle instrumenter 3.838 -7.132
Pensjonsforpliktelse -583 -1.622
Grunnlag for utsatt skatt i balansen 365 -14.048
Utsatt skatt/Utsatt skattefordel 91 -3.512
Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt 2024 2023
Resultat før skattekostnad (korrigert for renter fondsobligasjoner) 140.442 124.537
Andre inntekter og kostnader 0 444
Permanente forskjeller -33.456 -19.232
Grunnlag for årets skattekostnad 106.986 105.749
Endring i forskjeller som inngår i grunnlag for utsatt skatt -14.412 1.832
Skattepliktig inntekt 92.574 107.580
Fordeling av skattekostnaden 2024 2023
Betalbar skatt (25% av grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet) 23.144 27.006
Skatt på andre inntekter og kostnader -50 -140
Endring i utsatt skatt/skattefordel 3.603 -369
Poster ført direkte mot egenkapitalen 0
For mye/lite avsatt skatt forrige år 33 -15
Andre endringer 795 -171
Skattekostnad 27.525 26.311
Betalbar skatt i balansen 2024 2023
Betalbar skatt på årets resultat 23.094 26.723
Skatt på andre inntekter og kostnader 50 140
Betalbar skatt i balansen 23.144 26.862

Tall for 2023 er omarbeidet til å samsvare med innsendt skattemelding for 2023.

NOTE 13 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Eiendelerpr 31.12.24 Amortisert
kost
Virkelig verdi
med
verdiendring
over resultat
(FVTPL)
Virkelig verdi
over andre
inntekter og
kostnader
Sum
Kontanter og kontantekvivalenter 87.927 0 0 87.927
Utlån og fordr. på kredittinst. og fin.foretak 491.727 0 0 491.727
Utlån til og fordringer på kunder 2.837.673 0 6.052.835 8.890.508
Rentebærende verdipapirer 0 853.905 0 853.905
Aksjer, andeler og andre egenk.instr. 0 429.766 0 429.766
Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 35.007 0 35.007
Sum finansielle eiendeler 3.417.327 1.318.678 6.052.835 10.788.840
Finansielle forpliktelser pr 31.12.24
Innskudd og andre innlån fra kunder 7.268.501 0 0 7.268.501
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.913.540 0 0 1.913.540
Annen gjeld 2.504 0 0 2.504
Sum finansielle forpliktelser 9.184.545 0 0 9.184.545
Virkelig verdi
med
verdiendring
Virkelig verdi
over andre
Eiendelerpr 31.12.23 Amortisert
kost
over resultat
(FVTPL)
inntekter og
kostnader
Sum
Kontanter og kontantekvivalenter 81.492 0 0 81.492
Utlån og fordr. på kredittinst. og fin.foretak 438.078 0 0 438.078
Utlån til og fordringer på kunder 2.198.823 0 5.755.329 7.954.152
Rentebærende verdipapirer 0 751.680 0 751.680
Aksjer, andeler og andre egenk.instr. 0 380.524 0 380.524
Eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 33.605 0 33.605
Sum finansielle eiendeler 2.718.393 1.165.809 5.755.329 9.639.531
Finansielle forpliktelser pr 31.12.23
Innskudd og andre innlån fra kunder 6.759.693 0 0 6.759.693
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.508.416 0 0 1.508.416
Annen gjeld 4.824 0 0 4.824
Sum finansielle forpliktelser 8.272.934 0 0 8.272.934

NOTE 14 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå

Banken benytter følgende verdsettelseshierarki ved beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter:

Nivå 1: Noterte priser i aktivt marked for gjeldende eiendeler og forpliktelser.

Nivå 2: Noterte priser i aktivt marked for lignende eiendeler og forpliktelser, eller annen verdsettelsesmetode hvor all vesentlig input er basert på observerbare markedsdata.

Nivå 3: Verdsettelsesteknikker som i hovedsak ikke er basert på observerbare markedsdata. Typisk metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2

Rentebærende verdipapirer

Bankens obligasjonsbeholdning måles på nivå 2 ved å bruke prising fra Nordic Bond Pricing, utledet av rentekurvene.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3

Aksjer

Bankens strategiske aksjeposter, som Verd Boligkreditt AS, Brage Finans AS, Frende Holing AS med flere verdsettes på nivå 3. Banken har vurderer disse eierandelene ved å benytte omtrent P/B = 1. Mer konkret innebærer dette at bankens andel av egenkapitalen i de respektive selskaper danner grunnlag for kursfastsettelsen per aksje i bankens regnskap. Banken bruker de respektive selskaps forrige kvartalsregnskap som grunnlag for beregningene. Banken vil revurdere sin målemetode dersom særlige forhold i de enkelte selskap skulle tilsi at vurderingsmetodene bør revurderes. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil også medføre en revurdering av bankens verdsettelsesmetode.

Utlån til kunder målt til FVOCI

Utlån til kunder klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader verdsettes basert på pålydende saldo (inkl. påløpte renter) og forventet tap. Utlån uten vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning verdsettes til pålydende saldo. Utlån med vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning (trinn 2 og 3) verdsettes til saldo fratrukket beregnet tap over instrumentenes levetid.

Se også beskrivelse i note 2: Regnskapsprinsipper.

KLASSIFISERING AV VERDIVURDERING ETTER PÅLITELIGHET I BENYTTET INFORMASJON PR 31.12.24 Finansielle
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 instrumenter
Utlån til kunder FVOCI 0 0 6.054.530 6.054.530
Rentebærende verdipapirer 155.375 698.530 0 853.905
Aksjer, andeler og egenkapitalinstrumenter 0 0 429.766 429.766
Eiendeler 155.375 698.530 6.484.296 7.338.201
KLASSIFISERING AV VERDIVURDERING ETTER PÅLITELIGHET I BENYTTET INFORMASJON PR 31.12.23 Finansielle
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 instrumenter
Utlån til kunder FVOCI 0 0 5.755.329 5.755.329
Rentebærende verdipapirer 177.947 573.733 0 751.680
Aksjer, andeler og egenkapitalinstrumenter 0 0 380.524 380.524
Eiendeler 177.947 573.733 6.135.853 6.887.533

NOTE 15 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

Metode for beregning av virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost:

Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Verdiene er beregnet med utgangspunkt i priser notert i aktive markeder der slik informasjon er tilgjengelig, interne modeller som beregner en teoretisk verdi når det ikke finnes aktive markeder, eller sammenligning mellom priser på instrumentene i porteføljen i forhold til siste tilgjengelige transaksjonspriser. Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet.

Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumenter. Avvik skyldes blant annet forskjellig oppfatning av markedsutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav, samt avvik i tilgang på presis informasjon.

For balansepostene kontanter og fordringer på sentralbanker, utlån og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder, innskudd fra kredittinstitusjoner, innskudd fra kunder er balanseført verdi tilnærmet lik virkelig verdi.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Banken innhenter markedspriser og kredittspreader fra Nordic Bond Pricing, informasjonssystemet Bloomberg og uavhengige meglere i større finansinstitusjoner for å beregne virkelig verdi. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost er klassifisert som finansielle instrumenter i nivå 2.

31.12.2024 31.12.2023
Balanseført Balanseført
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost verdi Virkelig verdi verdi Virkelig verdi
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.913.540 1.913.740 1.508.416 1.504.556
Gjeld 1.913.540 1.913.740 1.508.416 1.504.556

NOTE 16 Engasjement fordelt på sektor, næring og geografi

Ubenyttede
Kredittengasjementer fordelt på Utlån Garantier kredittrammer
næring og sektor 31.12.24 31.12.23 31.12.24 31.12.23 31.12.24 31.12.23
Personkunder 6.380.608 5.939.004 401 478 951.240 737.868
Jordbruk og tilknyttede tjenester 239.180 225.496 308 308 12.726 13.415
Skogbruk og tilknyttede tjenester 9.741 5.837 126 126 3.537 4.068
Fiske og fangst 67.307 44.090 0 0 3.864 8.418
Akvakultur 1.232 2.170 0 0 1.500 587
Bergverksdrift og utvinning 632 817 100 100 786 678
Tjenester tilk.utv. råolje og naturgass 0 0 0 0 0 0
Utvinning av råolje og naturgass 0 0 0 0 0 0
Industri 41.059 58.479 859 495 6.228 19.227
Bygging av skip og båter 0 10.941 0 0 0 4.569
El-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
83.131 64.172 0 0 0 0
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
0 0 0 0 0 0
Utvikling av byggeprosjekter 249.850 117.507 19.250 5.931 9.516 82.666
Bygge- og anleggsvirksomhet 180.278 142.972 8.866 6.061 52.968 63.212
Varehandel, reparasjon av
motorvogner
80.935 85.402 5.290 5.240 19.432 21.064
Utenriks sjøfart og rørtransport 2.113 2.371 0 0 387 129
Transport ellers og lagring 107.063 63.291 4.259 6.082 3.401 3.728
Overnattings - og serveringsvirksomhet 61.489 63.802 90 90 4.431 3.908
Informasjon og kommunikasjon 3.484 5.619 0 0 894 452
Omsetning og drift av fast eiendom 1.185.654 907.526 9.251 7.227 37.890 33.796
Faglig og finansiell tjenesteyting 109.205 115.355 8.091 697 4.636 5.267
Forretningsmessig tjenesteyting 18.598 7.876 352 398 462 850
Tjenesteytende næringer ellers 96.003 108.857 0 521 13.570 11.122
Sum kunder 8.917.564 7.971.583 57.242 33.754 1.127.469 1.015.023
Nedskrivninger -27.055 -17.432
Sum kunder 8.890.509 7.954.152 57.242 33.754 1.127.469 1.015.023
Kredittinstitusjoner, hovedstol 491.727 438.078
Periodiserte renter 0 0
Sum kredittinstitusjoner 491.727 438.078 0 0 0 0
Sum kunder og kredittinstitusjoner 9.382.236 8.392.230 57.242 33.754 1.127.469 1.015.023
Lån overført til Verd Boligkreditt AS 4.589.076 3.538.868 0 0 0 0
Ubenyttede
Kredittengasjement fordelt på Utlån Garantier kredittrammer
geografi 31.12.24 31.12.23 31.12.24 31.12.23 31.12.24 31.12.23
Primærmarkedsområdet 7.434.207 6.545.013 56.868 32.560 913.746 868.406
Norge forøvrig 1.466.821 1.419.242 374 1.184 212.546 145.317
Utland 16.535 7.329 0 0 1.176 1.302
Sum kunder 8.917.563 7.971.583 57.242 33.744 1.127.469 1.015.024
Nedskrivinger -27.055 -17.432
Sum kunder 8.890.508 7.954.152 57.242 33.744 1.127.469 1.015.024
Kredittinstitusjoner, hovedstol 491.727 438.078 0 0 0 0
Periodiserte renter 0 0
Sum kredittinstitusjoner 491.727 438.078 0 0 0 0
Sum Kunder og Kredittinstitusjoner 9.382.235 8.392.230 57.242 33.744 1.127.469 1.015.024

NOTE 17 Misligholdte engasjementer

Definisjon av misligholdte engasjementer fremgår av note 2.

Misligholdte engasjementer over 90 dager 2024 2023
Brutto misligholdte engasjementer over 90 dager - PM 6.263 5.266
Brutto misligholdte engasjementer over 90 dager - BM 33.524 33.128
Trinn 3 nedskrivninger 7.702 2.317
Netto misligholdte engasjementer over 90 dager 32.085 36.077
Avsetningsgrad 19 % 6 %
Misligholdte engasjementer over 90 dager i % av brutto utlån 0,45 % 0,48 %
Øvrige misligholdte engasjementer 2024 2023
Tapsutsatte engasjement - PM 11.598 36.438
Tapsutsatte engasjement - BM 53.061 67.288
Trinn 3 nedskrivninger 6.113 4.979
Netto øvrige misligholdte engasjement 58.546 98.747
Avsetningsgrad 9 % 5 %
Øvrige tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,73 % 1,30 %
Forfalte utlån uten individuelle nedskrivning 2024 2023
6-30 dager 40.114 105.438
31-90 dager 10.143 28.382
> 90 dager 13.753 42.618
Sum 64.010 176.438
Misligholdte engasjementer fordelt etter sikkerheter
Brutto Netto
balanseført balanseført Verdi av
Type sikkerhet engasjement Nedskriving engasjement sikkerhet
Utlån med pant i bolig
Utlån med pant i annen sikkerhet
16.112 327 15.785 15.785
(næringseiendom, driftsløsøre, varelager, kausjon o.l.) 85.883 12.321 73.563 73.563
Utlån uten sikkerhet 2.450 1.167 1.283 0
Sum 104.446 13.815 90.631 89.348

NOTE 18 Aksjer og egenkapitalbevis

Aksjer pr 31.12.24 Org.nr. Antall Eierandel Bokført verdi
Balder Betaling AS 918 693 009 505.247 1,77 % 15.489
Brage Finans AS 995 610 760 2.777.092 2,03 % 86.879
DSS AS 917 153 949 1 12,50 % 5
Eiendomskreditt AS 979 391 285 79.121 1,48 % 13.651
Flekkefjord Industribygg Gyland AS 929 040 929 80 9,09 % 80
Frende Holding AS 991 410 325 67.428 1,00 % 40.712
Gyland Drivstoff AS 915 774 563 5 4,72 % 29
Lindesnesregionen Næringshage AS 982 457 211 3.000 7,87 % 125
Lister Nyskaping AS 984 004 389 214.025 7,82 % 235
Norne Securities AS 992 881 828 244.261 1,33 % 1.988
Norsk Gjeldsinformasjon AS 920 013 015 1.095 0,21 % 80
Spama AS 916 148 690 184 0,58 % 270
Verd Boligkreditt AS 994 322 427 245.879 17,56 % 268.049
Visa Inc C-aksje - 53 0,00 % 246
VN Norge AS* 821 083 052 1.697.651.480 0,19 % 745
Sum aksjer 428.584

* For VN Norge AS er antall aksjer oppgitt i millioner.

Egenkapitalbevis pr 31.12.24 Org.nr. Antall Eierandel Bokført verdi
Kredittforeningen for sparebanker 986 918 930 920 1,84 % 1.183
Sum egenkapitalbevis 1.183

Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 429.766

Aksjer pr 31.12.23 Org.nr. Antall Eierandel Bokført verdi
Balder Betaling AS 918 693 009 505.247 1,77 % 15.489
Brage Finans AS 995 610 760 2.861.733 2,09 % 69.543
DSS AS 917 153 949 1 12,50 % 5
Eiendomskreditt AS 979 391 285 79.121 1,48 % 13.712
Flekkefjord Industribygg Gyland AS 990 311 528 80 9,09 % 80
Frende Holding AS 929 040 929 59.738 0,88 % 32.670
Gyland Drivstoff AS 991 410 325 5 4,72 % 29
Lindesnesregionen Næringshage AS 915 774 563 3.000 7,87 % 150
Lister Nyskaping AS 982 457 211 214.025 7,82 % 263
Norne Securities AS 984 004 389 244.261 1,33 % 1.988
Norsk Gjeldsinformasjon AS 992 881 828 1.095 0,21 % 80
Spama AS 920 013 015 184 0,58 % 262
Verd Boligkreditt AS 916 148 690 226.187 16,16 % 243.333
Visa Inc C-aksje 994 322 427 53 0,00 % 443
VN Norge AS* 821 083 052 1.697.651.480 0,19 % 1.344
Sum aksjer 379.391

* For VN Norge AS er antall aksjer oppgitt i millioner.

Egenkapitalbevis pr 31.12.23 Org.nr. Antall Eierandel Bokført verdi
Kredittforeningen for sparebanker 986 918 930 920 1,84 % 1.133
Sum egenkapitalbevis 1.133

Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 380.524

NOTE 19 Eierinteresser i tilknyttet selskap

Tilknyttet selskap Forr. Kontor Org.nr. Antall Eierandel Bokført verdi
Exbo Holding AS Lillesand 919 930 241 4.000 33,33 % 31.633
Flekkefjord Parkeringsselskap AS Flekkefjord 981 288 327 741 48,12 % 3.374
Sum tilknyttede selskap 35.007
Balanseført verdi tilknyttet selskap Exbo Holding AS Fl.fjord Parkeringsselskap AS
2024 2023 2024 2023
Balanseført verdi 1.1 31.647 24.460 1.957 2.030
Kjøp aksjer 0 4.000 0 0
Andel av resultat* 2.986 3.187 1.416 -72
Urealisert kursgevinst/tap/utbytte -3.000 0 0
Balanseført verdi 31.12 31.634 31.647 3.373 1.957
Mellomværende** Exbo Holding AS Fl.fjord Parkeringsselskap AS
2024 2023 2024 2023
Fordring på selskapet*** 0 0 11.701 11.965
Gjeld til selskapet 0 0 4.559 307
Garantier stilt ovenfor selskap 0 0 0 0
Renteinntekter fra selskap 0 80 753 690
Rentekostnader til selskap 0 0 18 0

* Flekkefjord Parkeringsselskap AS - Korrigert for reelt resultat i 2023

** Mellomværende er renteberegnet på ordinære forretningsmessige vilkår.

*** Lån som forfaller lengre frem enn 1 år er kr 11.389'

Regnskapsinformasjon fra tilknyttet selskap: Egenkapital pr
31.12.23*
Resulat pr
31.12.23*
Exbo Holding AS 34.194 9.473
Flekkefjord Parkeringsselskap AS 4.148 -163
*Siste offentlige tall

NOTE 20 Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler består av programvarelisenser, aktivering av kostnader i forbindelse med omprofilering, samt kampanjemateriellutvikling beregnet for bruk i minst 3 år. Avskrivingssatsen er i intervallet 20-33%.

Immaterielle eiendeler 2024 2023
Anskaffelseskost 01.01 22.179 19.030
Tilgang i året 3.603 3.149
Avgang i året 0 0
Anskaffelseskost 31.12 25.782 22.179
Akkumulerte avskrivninger 01.01 15.475 11.750
Årets utrangeringer 0 0
Årets avskrivninger 2.631 3.726
Akkumulerte avskrivninger 31.12 18.106 15.475
Bokført verdi 31.12 7.675 6.704

NOTE 21 Varige driftsmidler

2024
Maskiner,
inventer, Bruksrett
Eierbenyttet transportmidler leide lokaler Sum varige
Varige driftsmidler eiendom , innredning (IFRS 16) driftsmidler
Anskaffelseskost 01.01 72.200 30.866,4 3.900 106.966
Tilgang i året 4.177 5.471 0 9.648
Avgang i året -2.544 -3.197 0 -5.741
Anskaffelseskost 31.12 73.833 33.140 3.900 110.873
Akkumulerte avskrivninger 01.01 15.105 18.004 1.594 34.703
Årets utrangeringer -1.106 -2.982 0 -4.088
Årets avskrivninger 1.881 3.762 590 6.233
Akkumulerte avskrivninger 31.12 15.880 18.783 2.184 36.847
Bokført verdi 31.12 57.952 14.358 1.715 74.025
2023
Varige driftsmidler Eierbenyttet
eiendom
Maskiner,
inventer,
transportmidler
, innredning
Bruksrett
leide lokaler
(IFRS 16)
Sum varige
driftsmidler
Anskaffelseskost 01.01 55.313 24.531 3.900 83.744
Tilgang i året 16.886 6.979 0 23.865
Avgang i året 0 -643 0 -643
Anskaffelseskost 31.12 72.200 30.866 3.900 106.966
Akkumulerte avskrivninger 01.01 13.237 15.550 1.004 29.791
Årets utrangeringer 0 -643 0 -643
Årets avskrivninger 1.868 3.097 590 5.555
Akkumulerte avskrivninger 31.12 15.105 18.004 1.594 34.703
Bokført verdi 31.12 57.095 12.863 2.305 72.263

Bankens varige driftsmidler består av bankbygg, inventar og kontormaskiner. Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighets-begrensninger over sine driftsmidler

NOTE 22 Andre eiendeler

Andre eiendeler 31.12.2024 31.12.2023
Utsatt skattefordel 0 4.307
Opptjente ikke mottatte inntekter 4.973 2.329
Forskuddsbetalte kostnader 6.658 7.425
Kundefordringer 167 89
Overtatte eiendeler* 10.100 0
Andre eiendeler 4.005 3.618
Sum andre eiendeler 25.903 17.768

*Banken har overtatt en eiendom regulert for fritidsboliger i Farsund kommune

NOTE 23 Innskudd fra kunder

Kundeinnskudd fordelt på kundegrupper 31.12.2024 31.12.2023
Personkunder 5.308.289 4.915.801
Jordbruk og tilknyttede tjenester 49.932 58.042
Skogbruk og tilknyttede tjenester 5.449 6.519
Fiske og fangst 27.453 30.282
Akvakultur (fiskeoppdrett og klekkerier) 1.263 1.708
Bergverksdrift og utvinning 109 124
Industri 33.404 47.362
Bygging av skip og båter 303 3.049
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 11.848 11.969
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 203 205
Utvikling av byggeprosjekter 89.843 44.778
Bygge- og anleggsvirksomhet 174.316 130.171
Varehandel, reparasjon av motorvogner 99.837 85.306
Utenriks sjøfart og rørtransport 2.310 18.034
Transport ellers og lagring 53.094 48.394
Overnattings - og serveringsvirksomhet 14.788 15.362
Informasjon og kommunikasjon 41.208 13.151
Omsetning og drift av fast eiendom 367.755 332.017
Faglig og finansiell tjenesteyting 696.571 697.364
Forretningsmessig tjenesteyting 14.012 16.395
Tjenesteytende næringer ellers 276.513 283.659
Innskudd fra kunder 7.268.501 6.759.693
Kundeinnskudd fordelt på geografi 31.12.2024 31.12.2023
Primærmarked 5.610.949 5.058.631
Norge forøvrig 1.576.227 1.619.232
Utlandet 81.325 81.829
Innskudd fra kunder 7.268.501 6.759.693

NOTE 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

ISIN Låneopptak Forfall Nominell verdi 31.12.2024 31.12.2023 Rentevilkår
NO0010917990 18.01.2021 18.04.2024 0 0 404.259 3m Nibor+48 bp
NO0011091316 08.09.2021 08.09.2025 400.000 401.247 401.285 3m Nibor+42 bp
NO0012612235 05.08.2022 05.08.2026 400.000 403.578 403.526 3m Nibor+105 bp
NO0013019042 18.09.2023 18.09.2028 400.000 400.849 300.645 3m Nibor+120 bp
NO0013119263 09.01.2024 09.04.2027 400.000 405.109 0 3m Nibor+83 bp
NO0013311977 13.08.2024 13.08.2027 300.000 302.148 0 3m Nibor+66 bp
Over/underkurs 609 -1.299
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.913.540 1.508.416
Endringer i verdipapirgjeld 31.12.2024 31.12.2023
Inngående Balanse 01.01. 1.508.416 1.377.208
Opptak nye lån i perioden 800.000 430.000
Innfrielse, nedkvittering i perioden 400.000 300.000
Andre endringer 5.124 1.208
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.913.540 1.508.416

NOTE 25 Annen gjeld og avsetninger

Annen gjeld 31.12.2024 31.12.2023
Betalingsformidling 1.967 5.894
Skattetrekk 2.577 2.168
Arbeidsgiveravgift/Finansskatt 3.521 3.109
Mva 4 15
Formueskatt 3.240 3.000
Leverandørgjeld 2.505 4.824
Skyldig lønn/feriepenger 14.839 11.650
Andre periodiseringer 210 191
Tildelt ikke utbetalt gaver 10.039 9.149
Leieforpliktelser 1.461 2.155
Annen gjeld 7.789 1.470
Sum annen gjeld 48.152 43.626
Avsetninger 31.12.2024 31.12.2023
Pensjonsforpliktelser 583 1.622
Avsatt skatt 23.235 26.862
Andre avsetninger 812 1.075
Sum avsetninger 24.630 29.560

NOTE 26 Leieavtaler

I Lyngdal har banken en husleieavtale med Postgården Lyngdal AS på lokaler i Stasjonsgata 28. Avtalen løper til 2026 og husleieforpliktelsen beløper seg p.t. til kr 527' pr. år. Leien justeres med konsumprisindeksen.

I Farsund har banken en husleieavtale med Barbrosgaten 17 AS på lokaler i Barbrosgate 17. Avtalen løper til 2029 og husleieforpliktelsen beløper seg p.t. til kr 289' pr. år. Leien justeres med konsumprisindeksen.

Ved beregning av leieforpliktelsen har banken lagt til grunn en marginal lånerente for leiekontrakt i Lyngdal på 1,5 % og i Farsund på 1,8%.

Bruksretteiendel

Bruksrettseiendel er relatert til leie av kontorlokaler.

31.12.2024 31.12.2023
2.305 2.896
0 0
-590 -590
1.715 2.305
Gjeld 31.12.2024 31.12.2023
Leieforpliktelser beregnet pr. 01.01. 2.155 2.828
Tilgang 0 0
Nedbetaling -726 -717
Rentekostnad 33 44
Leieforpliktelser utgående balanse 1.461 2.155
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger 31.12.2024 31.12.2023
Mindre enn 1 år 737 726
1-2 år 503 737
2-3 år 261 503
3-4 år 264 261
4-5 år 267 264
Mer enn 5 år 0 267
Beløp i resultatregnskap 31.12.2024 31.12.2023
Rente på leieforpliktelser 33 44
Avskrivinger på bruksretteiendeler 590 590
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler 250 172
Kostnader til leie der underliggende eiendeler har lav verdi 0 0

Samlede utgående kontantstrømmer for leieavtaler (presentert i kontantstrømoppstillingen) utgjorde 1,07 mill kr.

Selskapet har forlengelsesopsjoner knyttet til husleiekontraktene. Samlet udiskontert kontantstrømmer knyttet til forlengelsesopsjoner som ikke er inkludert i leieperioden utgjør 5,4 mill kr.

Kjøpsopsjoner

Ingen av leiekontraktene inkluderer en opsjon til å kjøpe eiendelene ved endt leieperiode.

NOTE 27 Ansvarlig lån

Lånet har 10 års løpetid med innløsningsrett etter 5 år fra utstedelsesdato.

ISIN Låneopptak Forfall Nominell verdi 31.12.2024 31.12.2023 Rentevilkår
NO0012917592 16.05.2023 16.05.2033 150.000 150.000 150.000 3m Nibor+290bp
Påløpte renter 1.360 1.440
Sum ansvarlig lån 151.360 151.440
Balanse Forfalt/ Øvrige Balanse
Endringer i ansvarlig lån 01.01.2024 Emitert innløst endringer 31.12.2024
Ansvarlig lån 151.440 - - -80 151.360
Sum ansvarlig lån 151.440 - - -80 151.360

Banken har i tillegg utstede en fondsobligasjon til nominell verdi 120 MNOK (ISIN NO0013024083). denne er regnskapsmessig behandlet som hybridkapital og inngår i bankens egenkapital. Rentebetingelser på lånet er 3 mnd NIBOR + 4,1 %. LÅnet har calldato 27.09.2028. Renteutgifter på hybridkapital føres over egenkapitalen (Utdeling). Det er i 2024 påløpt 10,7 MNOK i renter på hybridkapital.

NOTE 28 Finansielle garantier og pantsettelser mv.

Garantier 31.12.2024 31.12.2023
Betalingsgarantier 27.925 10.262
Kontraktsgarantier 23.259 15.596
Andre garantier 6.058 7.886
Sum garantiansvar 57.242 33.744
Pantsettelser 31.12.2024 31.12.2023
Pantsatte verdipapirer i Norges Bank tilgjengelig som sikkerhet for lån 657.293 432.055
Pantsatte verdipapirer i Norges Bank benyttet som sikkerhet for lån 0 0
Sum pantsettelser 657.293 432.055

Flekkefjord Sparebank har avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til Verd Boligkreditt AS (Verd) som eies av 18 frittstående sparebanker. I henhold til inngått forvaltningsavtale med Verd står de enkelte sparebankene for forvalting av utlånene og opprettholder også kundekontakten. Bankene mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltningen av lånene.

Flekkefjord Sparebank en har vurdert de regnskapsmessige konsekvensene slik at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført, og det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er overført til Verd tilsvarer bokført verdi av hovedstol inkl. påløpte renter og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet.

Eierbankene innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser.

Hvis Verd får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført.

Dersom Flekkefjord Sparebank ikke er i stand til å betjene kundene, kan Verd overføre forvaltningsansvaret til en eller flere øvrige eierbanker, og retten til provisjon vil falle bort. Videre har Flekkefjord Sparebank en opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.

Bankens eierandel i Verd fremgår av note 18.

Verd Boligkreditt AS

Verd Boligkreditt AS har konsesjon som kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), og erverver utlån med pant i boliger og utsteder OMF innenfor gjeldende regelverk. Verd Boligkreditt AS har en rating fra Scope Ratings på AAA med "stable outlook" fra desember 2023.

Lån solgt til Verd er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av dokumentert verdi på bolig. Solgte lån er juridisk eid av Verd, og Flekkefjord Sparebank en har ingen rett til bruk av lånene, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevet verdi.

Eierbankene forestår forvaltningen av de solgte utlånene og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i Verd.

Totalt er det fraregnet boliglån til Verd for 4.589 mill. kr ved utgangen av regnskapsåret. Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Verd tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi ved utgangen av 2024 og 2023. Banken plikter imidlertid å finansiere 10 % av det lånevolumet banken har overført Verd, og pr 31.12.24 utgjør denne finansieringen 455 mill. kr. Beløpet inngår i balanseposten Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til amortisert kost.

De lånene som er overført til Verd er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet. Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i Verd Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at Verd Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl. krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå.

NOTE 29 Risikostyring og kapitaldekning

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter. Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret. Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem.

Kapitalkravsregelverket under CRD V/CRR2 er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer. Pilar 1 omhandler

minstekrav til kapitaldekning, mens Pilar 2 omhandler bankens vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3 omhandler bankens krav til offentliggjøring av finansiell informasjon.

Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital

Minstekravet omfatter krav til sammensetning av ansvarlig kapital, krav til beregningsgrunnlaget for kredittrisiko samt eksplisitte kapitalkrav for operasjonell risiko, motpartsrisiko og markedsrisiko. Flekkefjord Sparebank har valgt standardmetoden for beregning av kapitalkravet for kredittrisiko, og basismetoden for beregning av kapitalkravet for operasjonell risiko. Banken har ingen handelsportefølje eller eksponering som gjør at banken p.t. omfattes av kapitalkravet for markedsrisiko.

Kredittrisiko:

Kredittrisiko er den vesentligste risikoen Flekkefjord Sparebank håndterer. Kredittrisiko er risikoen for at et låneeller garantiengasjement går i mislighold, og kunden ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Etter Pilar 1 deles disse inn i engasjementskategorier og utfra engasjementsbeløp, type sikkerhet/-beløp og status på engasjement/motpart beregnes kapitalkravet utfra standard risikovekter.

Operasjonell risiko:

Bankens operasjonelle risiko oppstår som følge av systemfeil eller kontrollfeil som medfører at ledelsen hindres i å overvåke eller kontrollere de øvrige risikoer eller at den normale transaksjonsbehandlingen hindres. Videre er dette risiko for feil økonomisk rapportering som kan gi feilaktig beslutningsgrunnlag både internt og eksternt. Etter Pilar 1 har Flekkefjord Sparebank valgt å beregne operasjonell risiko etter basismetoden. Denne legger til grunn et kapitalkrav på 15 % av gjennomsnittlig inntekter tre siste år.

Motpartsrisiko:

Bankens har p.t. ingen derivater med kreditteksponering som omfattes av kapitalkravet for motpartsrisiko i Pilar 1.

Markedsrisiko:

Banken har ingen handelsportefølje eller eksponering som gjør at banken p.t. omfattes av kapitalkravet for markedsrisiko i Pilar 1. Kapital settes av for handelsrammer for bankporteføljen under Pilar 2.

Pilar 2 - Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging

Pilar 2 er basert på at bankens styre minimum årlig skal gjennomføre en intern prosess (ICAAP) for å vurdere om

det er samsvar mellom risikonivå og bankens kapitalbehov. I tillegg gjennomfører Finanstilsynet en egen vurdering av Flekkefjord Sparebank s risikoer, kapitalbehov og likviditetsbehov (SREP). Kapitalbehovet under

Pilar 2 skal dekke risikoer som ikke, eller bare delvis, er dekket i Pilar 1, og kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Det skal utarbeides en strategi og kapitalplan for å opprettholde bankens soliditet og hvordan banken har til hensikt å tilpasse sitt kapitalnivå fremover.

Finanstilsynet gjennomførte sin vurdering av Flekkefjord Sparebanks kapitalbehov under Pilar 2 i 2019. Bankens Pilar 2 krav gjeldende fra 31.3.19 sier at banken skal ha kapital tilsvarende minst 2,5 % av risikovektet beregningsgrunnlag, dog minimum 83 mill. kr. I ny forskrift fra desember 2023 slås det fast at minst tre fjerdedeler av pilar 2-kravet skal dekkes med kjernekapital, og at videre tre fjerdedeler av denne kjernekapitalen skal oppfylles med ren kjernekapital. Det tilsier at 56,25 prosent av pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital.

Bankens minstekrav til ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning var dermed henholdsvis 16,5 %, 18 % og 20 % ved utgangen av 2023. Banken oppfyller disse kravene med god margin. Etter en samlet vurdering av bankens kapitalbehov har styret fastsatt en kapitalkravsmargin på 1,0 prosentpoeng og et minstemålkrav for kapitaldekning for Flekkefjord Sparebank på 21,0 %.

Kapitalmålet skal også ta hensyn til bankens kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv, bankens forretningsmodell, fleksibilitet og stresstestresultater. Det legges både kvalitative og kvantitative faktorer til grunn for denne vurderingen, herunder en stresstest som viser hvordan banken kan opprettholde normal aktivitet i en periode der banken har tap på flere av sine forretningsområder. Banken har en god lønnsomhet gjennom sin forretningsmodell som gir den en solid evne til å absorbere tap. Utlånsporteføljen har kort gjennomsnittlig løpetid og det gir banken stor fleksibilitet i styring av balansen og eksponering. D en uvektede kjernekapitalandelen er på 8,67 % som representerer en reell evne til å absorbere tap. Banken gjennomfører flere stresstester knyttet til et alvorlig økonomisk tilbakeslag, der banken opplever store tap på samtlige forretningsområder, tap av lønnsomhet og bortfall av funding.

Samtidig skal banken opprettholde en normal utlånsvekst. Stresstestene viser at banken har effektive tiltak for å redusere eksponeringen under en nedtur.

God tapsabsorberende evne gjennom lønnsomhet, fleksibilitet i styring av balansen på grunn av korte løpetider, og en høy uvektet kapitaldekning sammen med resultatene av stresstester underbygger styrets kapitalmål for ren kjernekapital.

Pilar 3 - Krav om offentliggjøring av finansiell informasjon

Pilar 3 bidrar til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av finansiell informasjon for å bidra til at ulike markedsaktører kan vurdere bankens risikonivå, bankens styring og kontroll med risikoene samt bankens kapitalisering. Banken offentliggjør beregningen av kapitalkravet, herunder spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og ansvarlig kapital, samt gir en redegjørelse for styring og kontroll. Metoder banken bruker for å vurdere kapitalbehovet og rutiner for kontroll og styring av de ulike risikoer beskrives. Pilar 3-rapporten er tilgjengelig på bankens hjemmeside under www.flekkefjordsparebank.no.

Ledelsesmessig styring

Alle risikoområder blir regelmessig gjennomgått med bankens styre og rammer for risiko er bestemt og lagt på et forsvarlig nivå. Styret mottar månedlig rapport på overholdelse av regulatoriske krav og interne rammer. I dette ligger også løpende rapportering av markedsrisiko- og likviditetsrisiko for kontroll.

Banken har en risikokontrollfunksjon som sikrer at banken ivaretar sine forpliktelser etter gjeldende rammeverk og bankens vedtekter. Det er styrets vurdering at bankens risikokontrollfunksjon er tilpasset bankens størrelse og virksomhet på en god måte og at funksjonen har tilstrekkelig kapasitet og rett kompetanse.

Kapitaldekning banken

Ansvarlig Kapital 31.12.2024 31.12.2023
Egenkapitalbevis 150.000 0
Egenbeholdning av egenkapitalbevis 0 0
Hybridkapital 120.117 120.118
Sparebankens fond 1.109.904 1.047.136
Fond for urealiserte gevinster 83.212 65.197
Utjevningsfond 389 0
Gavefond 26.676 11.079
Sum egenkapital 1.490.298 1.243.530
Fradrag for forsvarlig verdsetting -8.272 -7.622
Immaterielle eiendeler -7.675 -6.704
Fradrag for investering i Balder Betaling AS -15.489 -15.489
Fradrag for øvrige investeringer i finansiell sektor som overstiger frikvote -141.622 -140.563
Hybridkapital -120.117 -120.118
Sum ren kjernekapital 1.197.122 953.034
Fondsobligasjoner 120.000 120.000
Fradrag i kjernekapital 0 0
Sum kjernekapital 1.317.122 1.073.034
Ansvarlig lånekapital 150.000 150.000
Fradrag i tilleggskapital 0 0
Sum ansvarlig kapital 1.467.122 1.223.034
Eksponeringskategori (vektet verdi) 31.12.2024 31.12.2023
Stater 0 0
Lokal regional myndighet 19.179 20.854
Foretak 52.261 39.234
Massemarked 871.430 784.725
Engasjementer med pantsikkerhet eiendom 3.108.183 2.643.141
Forfalte engasjementer 122.113 169.166
Høyrisiko engasjementer 107.166 102.471
Obligasjoner med fortrinnsrett 46.920 52.330
Andeler verdipapirfond 4.495 4.272
Egenkapitalposisjoner 510.792 424.440
Øvrige engasjementer 99.592 85.736
Sum kredittrisiko etter standardmetode 5.041.982 4.415.528
Operasjonell risiko etter basismetode 455.348 339.878
Sum beregningsgrunnlag 5.497.330 4.755.406
Ren kjernekapitaldekning 21,78 % 20,04 %
Kjernekapitaldekning 23,96 % 22,56 %
Kapitaldekning 26,69 % 25,72 %
Uvektet kjernekapital (LR) 11,98 % 10,95 %
Kapitaldekning konsolidert
Eierandeler som konsolideres 31.12.2024 31.12.2023
Verd Boligkreditt AS 15,86 % 16,16 %
Brage Finans AS 2,03 % 2,09 %
Konsolidering av samarbeidende finansinstitusjoner 31.12.2024 31.12.2023
Ren kjernekapital 1.322.989 1.089.538
Kjernekapital 1.484.047 1.234.315
Ansvarlig kapital 1.685.722 1.418.287
Beregningsgrunnlag 7.145.655 6.180.446
Ren kjernekapitaldekning 18,51 % 17,63 %
Kjernekapitaldekning 20,77 % 19,97 %
Kapitaldekning 23,59 % 22,95 %
Uvektet kjernekapital (LR) 9,21 % 8,67 %
Kapitalkrav 31.12.2024 31.12.2023
Minstekrav til kjernekapital 4,50 % 4,50 %
Minstekrav til kjernekapital 6,00 % 6,00 %
Minstekrav til ansvarlig kapital 8,00 % 8,00 %
Bevaringsbuffer 2,50 % 2,50 %
Systemrisikobuffer 4,50 % 4,50 %
Motsyklisk kapitalbuffer 2,50 % 2,50 %
Bankens Pilar 2 krav - Ren kjernekapital 1,63 % 2,50 %
Bankens Pilar 2 krav - kjernekapital 2,18 % 2,50 %
Bankens Pilar 2 krav - Ansvarlig kapital 2,90 % 2,50 %
Krav til ren kjernekapital, inkl. Pilar 2 15,63 % 15,41 %
Krav til kjernekapitaldekning, inkl. Pilar 2 17,68 % 17,38 %
Krav til kapitaldekning, inkl. Pilar 2 20,40 % 20,00 %

NOTE 30 Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittrisiko påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen og bankens håndverk ved innvilgelse og oppfølging av engasjementet.

Styring av kredittrisiko

Personkundemarkedet og mindre nærings-bedrifter er bankens primære satsningsområder, og banken har kun et begrenset antall store enkeltengasjementer. Som grunnlag for analyse og overvåking av kvaliteten i kredittporteføljen blir alle engasjement risikoklassifisert. Ved innvilgelse av lån legges det stor vekt på kundens tilbakebetalingsevne, adferd, samt stillet sikkerhet. Styret har gitt retningslinjer og fullmakter for innvilgelse av lån.

Styret gjennomgår løpende nye lån fordelt på risikoklasser og høyt samlet engasjement. Misligholdte engasjement samt de mest risikoutsatte engasjementene blir jevnlig rapportert til styret. Utlånene er fordelt på en slik måte at bransjerisiko anses som relativt lav. I henhold til misligholds- og risikoklassifiserings-rapporter har banken kun en moderat risiko for tapsføringer av vesentlig betydning på sine engasjementer. 80 % av bankens utlån er til personkundemarkedet, og boliglån vil fortsatt være hovedproduktet i bankens utlånsportefølje.

Risikoklassifiseringssystem

Det beregnes en misligholdssannsynlighet neste 12 måneder for den enkelte kunde basert på kjente data. For næringsengasjementer er dette regnskap og betalingshistorikk m.m. For privatpersoner er det betalingshistorikk, innskudd og utlån m.m.

Hele porteføljen klassifiseres månedlig og kundene gis en risikoklasse fra A-K, hvor A er best. Risikoklasse K består av lån som er misligholdt over 90 dager, lån med individuelle nedskrivninger og lån til selskaper/personer som er gått konkurs. Systemet muliggjør en overvåking av risikoutviklingen i utlånsporteføljen.

Modellene er også integrert i bankens saksgangssystem, og er en del av kredittvurderingen av kunder. Bankens prising av utlån skal normalt gjenspeile risikoen knyttet til engasjementet.

Risikoklasse Misligholdssansynlighet
Lav risiko A-D 0,00 % - 0,75 %
Middels risiko E-G 0,75 % - 3,00 %
Høy risiko H-J 3,00 % =>
Problemengasjement K

Under følger oppstilling av bankens kredittengasjementer fordelt etter risikoklasser. Tabellene viser også maksimal kreditteksponering. Det vises også til note 29 om kapitalbehov for bankens kredittrisiko.

Utlån, ubenyttet kreditter og finansielle garantier til kunder fordelt etter risikoklasse

Trinn 1 - 12 Trinn 2 - Trinn 3 -
Utlån til kunder 2024 mnd tap livstidstap livstidstap 31.12.2024
Lav risiko 5.542.072 276.340 2.097 5.820.509
Middels risiko 2.177.196 464.172 4.960 2.646.328
Høy risiko 145.682 201.369 103.675 450.726
Brutto balanseført verdi 7.864.950 941.881 110.732 8.917.563
Tapsavsetninger -6.338 -6.789 -13.928 -27.055
Utlån til kunder 7.858.612 935.092 96.804 8.890.508
Trinn 1 - 12 Trinn 2 - Trinn 3 -
Utlån til kunder 2023 mnd tap livstidstap livstidstap 31.12.2023
Lav risiko 4.986.640 166.307 2.790 5.155.737
Middels risiko 1.869.656 397.141 46.813 2.313.609
Høy risiko 146.584 261.837 93.816 502.237
Brutto balanseført verdi 7.002.879 825.284 143.420 7.971.583
Tapsavsetninger -4.577 -5.557 -7.298 -17.432
Utlån til kunder 6.998.302 819.727 136.122 7.954.152
Trinn 1 - 12 Trinn 2 - Trinn 3 -
Ubenyttet kredittrammer 2024 mnd tap livstidstap livstidstap 31.12.2024
Lav risiko 951.165 18.493 0 969.658
Middels risiko 130.167 15.213 0 145.380
Høy risiko 9.728 2.538 165 12.430
Sum 1.091.060 36.244 165 1.127.469
Tapsavsetninger 783 250 0 1.033
Trinn 1 - 12 Trinn 2 - Trinn 3 -
Ubenyttet kredittrammer 2023 mnd tap livstidstap livstidstap 31.12.2023
Lav risiko 769.933 7.470 0 777.403
Middels risiko 197.421 28.906 0 226.327
Høy risiko 6.198 5.009 86 11.294
Sum 973.552 41.385 86 1.015.023
Tapsavsetninger 932 289 0 1.220
Trinn 1 - 12 Trinn 2 - Trinn 3 -
Finansielle garantier 2024 mnd tap livstidstap livstidstap 31.12.2024
Lav risiko 24.071 3.283 0 27.354
Middels risiko 11.146 762 0 11.907
Høy risiko 14.001 1.037 2.942 17.981
Sum 49.218 5.082 2.942 57.242
Tapsavsetninger 89 31 18 139
Trinn 1 - 12 Trinn 2 - Trinn 3 -
Finansielle garantier 2023 mnd tap livstidstap livstidstap 31.12.2023
Lav risiko 11.418 90 0 11.508
Middels risiko 8.388 8.387 75 16.850
Høy risiko 3.570 1.116 700 5.386
Sum 23.376 9.593 775 33.744
Tapsavsetninger 41 56 4 101

Styring av renterisiko

Renterisiko oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldspostene har ulik gjenstående rentebindingstid.

Banken har ved årsskiftet 809,8 mill. kr (624,3 mill. kr) i fastrenteinnskudd fra kunder med en gjenværende bindingstid på inntil tolv måneder. Banken har 372,5 mill. kr (244,0 mill.kr) utlån med fastrente til kunder.

Renteendring i markedet vil påvirke bankens rentemargin positivt ved stigende rente og negativt med fallende rente. I en normal markedssituasjon vil renteendring likevel ikke påvirke rentemarginen i stor grad, ettersom banken i det alt vesentlige vil kunne foreta parallelle skift i rentenivået på innskudd og utlån.

Bankens obligasjonslån løper med flytende NIBOR-baserte 3 måneders renteavtaler, som gir en begrenset renterisiko. Bankens verdipapirbeholdning har flytende rente og dette medfører normalt lav renterisiko. Renterisiko på obligasjonsbeholdningen følges regelmessig opp av styret.

Renterisikoen i bankporteføljen måler vi ved å bruke EBAs retningslinjer med seks ulike scenarier ift. renterisiko EVE. EVE pr 31.12.24 er 11 mill. kr.

Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser pr 31.12.2024
Uten rente Inntil Fra 1 mnd Fra 3 mnd
eksponering 1 mnd inntil 3 mnd inntil 1 år 1 - 5 år Over 5 år SUM
Kontanter og kontantekvivalent 87.927 0 0 0 0 0 87.927
Utlån og fordr. på kredittinst. og fin.foretak 0 491.727 0 0 0 0 491.727
Utlån til og fordringer på kunder 24.221 736 8.498.753 30.167 336.632 0 8.890.508
Rentebærende verdipapirer 158.761 155.321 539.823 0 0 0 853.905
Aksjer, andeler og andre egenk.inst. 429.766 0 0 0 0 0 429.766
Eierinteresser i tilkn. selskap 35.007 0 0 0 0 0 35.007
Immaterielle eiendeler 7.675 0 0 0 0 0 7.675
Varige driftsmidler 74.025 0 0 0 0 0 74.025
Andre eiendeler 25.903 0 0 0 0 0 25.903
Sum eiendeler 843.287 647.783 9.038.576 30.167 336.632 0 10.896.444
Innskudd og innlån fra kunder 17.318 120.846 6.630.700 499.636 0 0 7.268.501
Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer 13.540 400.000 1.500.000 0 0 0 1.913.540
Annen gjeld 48.152 0 0 0 0 0 48.152
Avsetninger 24.630 0 0 0 0 0 24.630
Ansvarlig lånekapital 1.360 0 150.000 0 0 0 151.360
Egenkapital 1.370.261 0 120.000 0 0 0 1.490.261
Sum gjeld og egenkapital 1.475.261 520.846 8.400.700 499.636 0 0 10.896.444
Netto renteeksponering -631.975 126.936 637.876 -469.469 336.632 0 0
Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser pr 31.12.2023 Uten rente Inntil Fra 1 mnd Fra 3 mnd
eksponering 1 mnd inntil 3 mnd inntil 1 år 1 - 5 år Over 5 år SUM
Kontanter og kontantekvivalent 81.492 0 0 0 0 0 81.492
Utlån og fordr. på kredittinst. og fin.foretak 0 438.078 0 0 0 0 438.078
Utlån til og fordringer på kunder 23.569 5.132 7.687.657 28.294 209.499 0 7.954.152
Rentebærende verdipapirer 179.869 20.004 551.807 0 0 0 751.680
Aksjer, andeler og andre egenk.inst. 380.524 0 0 0 0 0 380.524
Eierinteresser i tilkn. selskap 33.605 0 0 0 0 0 33.605
Immaterielle eiendeler 6.704 0 0 0 0 0 6.704
Varige driftsmidler 72.263 0 0 0 0 0 72.263
Andre eiendeler 17.768 0 0 0 0 0 17.768
Sum eiendeler 795.794 463.214 8.239.465 28.294 209.499 0 9.736.266
Innskudd og innlån fra kunder 11.381 109.390 6.201.012 437.910 0 0 6.759.693
Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer 8.416 400.000 1.100.000 0 0 0 1.508.416
Annen gjeld 43.626 0 0 0 0 0 43.626
Avsetninger 29.560 0 0 0 0 0 29.560
Ansvarlig lånekapital 1.440 0 150.000 0 0 0 151.440
Egenkapital 1.123.530 0 120.000 0 0 0 1.243.530
Sum gjeld og egenkapital 1.217.954 509.390 7.571.012 437.910 0 0 9.736.266
Netto renteeksponering -422.160 -46.176 668.452 -409.616 209.499 0 0

NOTE 32 Valutarisiko

Valutarisiko er risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av endringer i valutakurser. Bankens kontantbeholdning av utenlandsk valuta utgjør 1,3 mill kr (0,6 mill. kr), omregnet etter offisielle midtkurser 31.12.24.

NOTE 33 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Styring av likviditetsrisiko

Flekkefjord Sparebank har som mål å holde en lav til moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt.

Styret har fokus på bankens likviditet og likviditetssammensetning for å være best mulig rustet for å tilfredsstille gjeldende krav. Ved årsskiftet har banken innlån fra obligasjons-markedet på 1.900 mill. kr (1.500 mill. kr), og forfallene er jevnt fordelt over de neste årene. Bankens innskuddsdekning er ved årsskiftet 81,5 % (84,8 %) av brutto utlån.

Det utføres jevnlige analyser for å synliggjøre bankens evne til å dekke løpende likviditetsbehov også under stress. Bankens likviditetsverdier har gjennom året ligget godt over interne og eksterne måltall.

Likviditetsreserven (LCR) utgjorde ved årsskiftet 205 % (194 %). Indikatoren for langsiktig, stabil finansiering (NFSR) utgjorde 144 % (141 %).

Banken har trekkrettighet i DNB på 120 mill. kr. I tillegg har banken mulighet til å overføre ytterligere deler av utlånsporteføljen til Verd Boligkreditt AS.

Spesifikasjon av kontantstrøm fra finansielle forpliktelser fordelt etter forfallstidspunkt 31.12.2024

Inntil 1
mnd
Fra 1 mnd
inntil 3 mnd
Fra 3 mnd
inntil 1 år
1 - 5 år Over 5 år SUM
Innlån fra kredittinst. Og finans.foretak
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.663 21.031 74.927 2.045.111 0 2.146.733
Ansvarlig lån 0 2.876 8.634 34.535 201.802 247.846
Sum gjeld 6.520.034 261.083 583.197 2.079.645 201.802 9.645.761

Spesifikasjon av kontantstrøm fra finansielle forpliktelser fordelt etter forfallstidspunkt 31.12.2023

Inntil 1 Fra 1 mnd Fra 3 mnd
mnd inntil 3 mnd inntil 1 år 1 - 5 år Over 5 år SUM
Innlån fra kredittinst. Og finans.foretak
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 263.827 16.936 190.635 1.363.952 0 1.835.350
Ansvarlig lån 0 2.944 8.832 47.104 202.992 261.872
Sum gjeld 4.619.108 1.975.001 637.378 1.411.056 202.992 8.845.534
1) I innskudd fra kunder er ikke fremtidige renteutbetalinger tatt med.

NOTE 34 Andre risikoforhold

Forretningsmessig og strategisk risiko

Konkurransesituasjonen, produkter og kundenes forventninger endres over tid og er vanskelig både å vurdere og anslå. Dette gir både muligheter og trusler knyttet til de planer som er lagt, og budsjett/prognoser vil naturlig nok ha en iboende usikkerhet.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Banken søker å begrense operasjonell risiko gjennom styring og kontroll ved etablering av gode kontrollrutiner, godt etablert rutineverk samt compliance- og risikofunksjon. Bankens virksomhet er relativt enkel da virksomheten er grunnleggende banktjenester som drives fra ett kontor og med få ansatte. Omfanget av operasjonelle hendelser har vært relativt liten.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder. Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisiko er nærmere omtalt under note 31, og valutarisiko under note 32. Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis. Styret har fastsatt rammer for de ulike aktiva klassene, og banken driver ikke handel med dette i vesentlig grad.

Klimarisiko

Klimarisiko er risikoen for for tap knyttet til klimaendringer. Klimarisiko består av fysisk klimarisiko og overgangs-isiko. Fysisk risiko er knyttet til skader ved ekstreme værhendelser, mens overgangsrisiko er knyttet til effekter som følger av overgangen til et lavutslippssamfunn. Dersom det ikke settes i verk tiltak mot klimaendringer vil fysisk risiko dominere klimarisikobildet. Ved en vellykket overgang til lavutslippssamfunnet vil risikoen hovedsakelig være knyttet til overgangsrisiko.

Bankens styre har vedtatt en bærekraftstrategi og Klimarisiko vil være en integrert del av bankens risikostyring. Ved fastsettelse av strategier og retningslinjer skal klimarisiko inngå som et viktig vurderingsområde. Banken er fortsatt i startfasen når det gjelder implementering av klimarisiko i risikostyringen. En viktig del av arbeidet fremover er å utarbeide risikoanalyser og scoremodeller for kunder slik banken har en god forståelse for hvilken risiko den er eksponert for.

Andre identifiserte risikoformer

Endringer i rammevilkår, nye regelverk som kan påvirke bankens kostnader og inntekter, herunder endringer i kapital- og likviditetskrav, skatteregler, mv, og konkurransesituasjon vil kunne medføre endring i risikobildet for banken. Videre har banken også renommérisiko knyttet til kunder, motparter, samarbeidspartnere og/eller myndigheter. Videre kan det være andre forhold banken i dag ikke har avdekket, og som vi vil stå ovenfor fremover.

NOTE 35 Andre forpliktelser

Tietoevry Fintech Norway AS

Gjeldende rammeavtale med Tietoevry Fintech Norway AS løper frem til 31.12.2029. Tietoevry Fintech AS leverer en løsningsportefølje med blant annet bankkontorløsninger, nettbank, antihvitvask og betalingsformidlingstjenester. Tietoevry Fintech Norway AS skal i tillegg levere drift av løsningene.

NOTE 36 Godtgjørelse og lignende

GODTGJØRELSER OG LIGNENDE I 2024
Andre
Utbetalt godt Sum godt Pensjons Utlån per
Ledelse lønn mv. gjørelser gjørelse kostnad 31.12.24
Heidi Nag Flikka , Administrerende direktør 2.603 143 2.746 207 12.406
Rolf Lien, Viseadm. direktør/Direktør privatmarked 1.714 110 1.824 194 5.014
Serina Svindland Bakketeig, Direktør teknologi
og forretningsutvikling 427 43 470 54 4.900
Mikal Ringsbye, Direktør bedriftsmarked 1.185 95 1.280 88 4.799
Njål Grønsund, Finansdirektør 1.734 86 1.820 180 6.849
Angelika Handeland, Direktør marked og organisasjonsutvikling 1.542 76 1.618 156 19.500
Sum ledelse 9.205 553 9.758 879 53.468
Øvrige ansatte 45.592 5.463 51.055 3.427 170.670
Sum ansatte 54.797 6.016 60.813 4.306 224.138
Utlån per
Styret Honorar 31.12.24
Arne Ingebrethsen, Leder 215 0
Inger Marethe Egeland, Nestleder 110 2.413
Ann Karin Fuglestad, Styremedlem 100 0
Jan Sigurd Spilling Vigmostad, Styremedlem 140 6.000
Else Tove Birkeland, Ansattemedlem 100 814
Stian Tønnessen, Ansattemedlem 42 2.500
Sum styret 707 11.727
Utlån per
Generalforsamling Honorar 31.12.24
Thor Eivind Fosse, Leder 25 0
Øvrige medlemmer 61 44.195
Sum generalforsamling 86 44.195
GODTGJØRELSER OG LIGNENDE I 2023
Utbetalt Andre Sum godt Pensjons Utlån per
Ledelse lønn mv. godt gjørelse kostnad 31.12.23
Heidi Nag Flikka , Administrerende banksjef 2.049 76 2.126 194 9.084
Rolf Lien, Ass.banksjef/Leder PM 1.215 53 1.269 182 4.814
Kim Ingebretsen, Leder BM 1.327 40 1.367 171 3.450
Mikal Ringsbye, Leder Kundeopplevelse 985 38 1.023 64 4.919
Njål Grønsund, Finansdirektør 1.236 32 1.268 150 3.826
Angelika Handeland, Leder Salg og organisasjonsutvikling 1.155 51 1.205 129 8.153
Sum ledelse 7.968 290 8.258 890 34.246
Øvrige ansatte 38.448 3.763 42.211 2.645 127.069
Sum ansatte 46.416 4.053 50.469 3.535 161.316
Utlån per
Styret Honorar 31.12.23
Arne Ingebrethsen, Leder 163 0
Inger Marethe Egeland, Nestleder 105 2.333
Ann Karin Fuglestad, Styremedlem 89 0
Alf Jørgen Fedog, Styremedlem 89 0
Jan Sigurd Spilling Vigmostad, Styremedlem 119 0
Else Tove Birkeland, Ansattemedlem 89 977
Stian Tønnessen, Ansattemedlem vara 89 4.000
Sum styret 743 7.310
Utlån per
Generalforsamling Honorar 31.12.23
Thor Eivind Fosse, Leder 19 3.500
Øvrige medlemmer 65 49.098
Sum generalforsamling 84 52.598
Sum lønnskostnader: 4.881
Sum pensjonskostnader 3.535
Administrerende banksjef har samme pensjonsordning som gjelder generelt i banken.
Ingen ansatte eller tillitsvalgte har avtaler om etterlønn ved fratredelse eller egen særskilt avtale om vilkår for oppsigelse.

Pensjonert administrerende banksjef har en avtale om førtidspensjonering som løper frem til vedkommende er 70 år i 2025. Godtgjørelsen utgjør årlig 9G.

Lån til ansatte ligger innenfor de rammer og løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt betryggende sikkerhet for lånene. Lån til ansatte under 5,0 mill. kr er til funksjonærvilkår, over 5,0 mill. kr til ordinære vilkår. Lån til styremedlemmer og øvrige tillitsvalgte ligger innenfor de rammer og løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og er gitt til ordinære vilkår.

NOTE 37 Største eiere av egenkapitalbevis (FFSB)

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2024 Antall Andel i %
1 Spareskillingsbanken 52.477 3,50 %
2 Kommunale Landspensjonskasse Gjensidige 52.033 3,47 %
3 Kilsholmen AS 50.000 3,33 %
4 VPF Eika Egenkapitalbevis 47.775 3,19 %
5 Haslelund Holding AS 24.639 1,64 %
6 Sparebanken Vest 24.303 1,62 %
7 Opal Maritime AS 21.255 1,42 %
8 Terje Rom 21.124 1,41 %
9 Hans Hansen 18.000 1,20 %
10 Lars Pettersen 17.989 1,20 %
11 Voss Sparebank 14.670 0,98 %
12 Smedsrud Eiendom AS 11.775 0,79 %
13 PJG AS 10.672 0,71 %
14 Runar Sønstegård AS 10.672 0,71 %
15 Harald Nylund 10.000 0,67 %
16 Iøyna AS 10.000 0,67 %
17 Jotinor AS 9.853 0,66 %
18 Ørland Sparebank 9.853 0,66 %
19 Luster Sparebank 9.853 0,66 %
20 Leroli AS 8.059 0,54 %
= 20 største eiere 435.002 29,00 %
+ Øvrige eiere 1.064.998 71,00 %
= Totale egenkapitalbevis 1.500.000 100 %

Per 31.12.2024 var kursen på FFSB 112,0 kroner. Egenkapitalbevisene ble notert på Euronext Growth den 23.05.2024.

Av totale egenkapitalbevis på 1 500 000 har banken ingen egne egenkapitalbevis pr 31.12.2024.

Ledelse Antall egenkapitalbevis per 31.12.24
Heidi Nag Flikka , Administrerende direktør 1.424
Rolf Lien, Viseadm. direktør/Direktør privatmarked 701
Serina Svindland Bakketeig, Direktør teknologi og forretningsutvikling 533
Mikal Ringsbye, Direktør bedriftsmarked 200
Njål Grønsund, Finansdirektør 703
Angelika Handeland, Direktør marked og organisasjonsutvikling 742
Sum 4.303
Styret Antall egenkapitalbevis per 31.12.24
Arne Ingebrethsen, Leder 701
Inger Marethe Egeland, Nestleder 480
Ann Karin Fuglestad, Styremedlem 951
Jan Sigurd Spilling Vigmostad, Styremedlem 742
Else Tove Birkeland, Ansattemedlem 786
Stian Tønnessen, Ansattemedlem 480
Sum 4.140

NOTE 38 Eierbrøk

31.12.2024 30.06.2024
Eierandelskapital 150.000 150.000
Overkursfond - -
Utjevningsfond 1.734 -
Sum eierandelskapital (A) 151.734 150.000
Sparebankens fond 1.108.522 1.047.136
Gavefond 26.676 5.446
Grunnfondskapital (B) 1.135.198 1.052.582
Fond for urealiserte gevinster 83.212 65.197
Fondobligasjoner 120.117 114.729
Annen egenkapital - 53.417
Sum egenkapital 1.490.261 1.435.925
Eierbrøk (A/(A+B) 11,79 % 12,47 %

NOTE 39 Resultat per egenkapitalbevis og forslag utbytte

31.12.2024
Resultat etter skatt 123.853
Renter på fondsobligasjoner -
10.781
Sum 113.072

Eierbrøk for andel av resultat til EK-beviseierne er beregnet med utgangspunkt i IB egenkapital. For innveværende år settes IB til 30.06.2024, da førstegangsemisjon ble gjennomført i andre kvartal 2024.

Eierandelsbrøk 12,47 %
Resultat etter eierbrøk 14.104
Resultat som er tilordnet bankens sine egenkapitalbeviseiere iht. antall dager siden kapitalforhøyelse 8.670
Antall utstedte egenkapitalbevis 1.500
Resultat per egenkapitalbevis etter eierbrøk 9,40
Resultat per egenkapitalbevis tidsvektet (faktisk resultat per egenkapitalbevis i 2024) 5,78

Resultat per egenkapitalbevis er beregnet som forholdet mellom resultat etter skatt i år som tilfaller eierne av egenkapitalbevis i henhold til eierbrøk på begynnelsen av perioden og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av perioden.

Egenkapitalbeviseierne har kun rettighet til resultat fra og med kapitalforhøyelse ved førstegangsemisjon ble registrert (21. mai). Antall dager EK-beviseierne har rett til resultat i 2024: 225 (av 366 dager)

Foreslått avsatt utbyttegrad 2024 80 %
Foreslått avsatt utbytte som tilfaller egenkapitalbeviseierne 2024 6.936
Utbytte per egenkapitalbevis 2024 4,62
Nøkkelinformasjon for foreslått kontantutbytte 2024
Utbyttebeløp per egenkapitalbevis kr 4,62
Vedtaksdato 31.03.2025
Siste dag inklusive 31.03.2025
Ex-dato 01.04.2025
Record date (eierregisterdato) 02.04.2025
Betalingsdato 09.04.2025

NOTE 40 Hendelser etter balansedag og betinget utfall

Hendelser etter balansedag

Det har ikke vært vesentlige hendelser som påvirker resultat og de verdivurderinger som er gjort utover de hendelser som er reflektert i

Betingede utfall

Banken er ikke part i noen rettstvister eller kjent med slike.

Alternative resultatmål (APM´er)

Flekkefjord Sparebank presenterer alternative resultatmål (APM'er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM'er er ikke ment å erstate eller overskygge regnskapstallene, men er inkludert i vår rapportering for å gi innsikt og forståelse for Flekkefjord Sparebank sin resultatoppnåelse.

APM'ene representerer viktige måltall for hvordan ledelsen styrer aktivitetene i banken. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon. Flekkefjord Sparebank sine APM'er er presentert i kvartalsrapporter og i årsrapporten.

Alle APM'er presenteres med sammenligningstall og skal brukes konsistent over tid. Det vises til nøkkeltall på side 4 (Hovedpunkter) og nøkkeltall presentert i Årsberetning 2024 (side 7 - 23).

1) Rentenetto i % av gj.snitt forvaltningskapital
((Netto renteinntekter/(dager i perioden)x
Netto renteinntekter
233.593
208.555
dager i året)/Gjennomsnittlig
Gj.snitt forvalt.kap
10.315.262
9.147.149
forvaltningskapital)
2,26 %
2,28 %
Rentenetto i % av gj.snitt forvaltningskapital
2) Kostnadsprosent
31.12.2024
31.12.2023
142.011
122.632
Sum driftskostnader
Sum driftskostnader / (netto renteinntekter +
233.593
208.555
Netto renteinntekter
sum andre driftsinntekter)
72.416
49.550
Andre driftsinntekter
Kostnadsprosent
46,41 %
47,51 %
3) Egenkapitalavkastning etter skatt
31.12.2024
31.12.2023
Resultat etter skatt
123.853
101.883
((Resultat etter skatt / dager i perioden x dager
Gjennomsnitt egenkapital siste periode
1.246.778
1.078.911
i året) / Gjennomsnitt egenkapital))
9,93 %
9,44 %
Egenkapitalavkastning etter skatt
4) Egenkapitalavkastning etter skatt ink renter hybridkapital
31.12.2024
31.12.2023
Definisjon 31.12.2024 31.12.2023
((Resultat etter skatt - renter hybridkapital)/ Resultat etter skatt 113.072 99.087
dager i perioden x dager i året) / Gjennomsnitt
Gjennomsnitt egenkapital siste periode
1.246.778
1.078.911
egenkapital))
9,07 %
9,18 %
Egenkapitalavkastning etter skatt ink renter hybridkapital
5) Gjennomsnittlig egenkapital
31.12.2024
31.12.2023
1.123.412
1.034.410
Egenkapital IB (siste 12 mnd)
(Egenkapital IB (siste 12 mnd) + Egenkapital
1.370.144
1.123.412
Egenkapital UB
UB)/2
1.246.778
1.078.911
Gjennomsnittlig egenkapital
6) Innskuddsdekning
31.12.2024
31.12.2023
UB innskudd fra kunder
7.268.500
6.759.693
UB innskudd fra kunder/UB brutto utlån til
UB brutto utlån til kunder
8.917.563
7.971.583
kunder
81,51 %
84,80 %
Innskuddsdekning
7) Innskuddsvekst (12 mnd)
31.12.2024
31.12.2023
IB innskudd samme periode i fjor
6.759.693
6.011.473
(UB innskudd denne periode - IB innskudd
UB innskudd denne perioden
7.268.500
6.759.693
samme perioden)/IB innskudd samme periode
Innskuddsvekst (12 mnd)
7,53 %
12,45 %
8) Utlånsvekst (12 mnd)
31.12.2024
31.12.2023
IB brutto utlån samme periode i fjor
7.971.583
6.886.978
(UB utlån denne periode - IB utlån samme
UB brutto utlån denne perioden
8.917.563
7.971.583
perioden)/IB utlån samme periode
11,87 %
15,75 %
Utlånsvekst (12 mnd)
9) Utlånsvekst (12 mnd ink. Verd Boligkreditt AS)
31.12.2024
31.12.2023
(UB utlån denne periode ink Verd BK - IB utlån
IB brutto utlån samme periode i fjor ink Verd BK
11.510.451
9.773.592
samme perioden ink Verd BK)/IB utlån samme
UB brutto utlån denne perioden ink Verd BK
13.506.639
11.510.451
periode ink Verd BK
17,34 %
17,77 %
Utlånsvekst (12 mnd)
10) Totale driftsinntekter 31.12.2024 31.12.2023
Netto renteinntekter + Provisjonsinntekter +
Utbytte og andre inntekter fra
egenkapitalinstrumenter
Netto renteinntekter 233.593 208.555
Provisjonsinntekter 42.016 31.803
Utbytte og andre inntekter fra egenkapitalinstrumenter 12.108 13.470
Totale driftsinntekter 287.717 253.828
11) Sum driftskostnader 31.12.2024 31.12.2023
Netto renteinntekter + Provisjonsinntekter +
Utbytte og andre inntekter fra
egenkapitalinstrumenter
Lønn og andre personalkostnader 81.909 68.863
Andre driftskostnader 51.941 44.489
Av-/nedskrivninger m.m ikke - finansielle eiendeler 8.161 9.281
Sum driftskostnader 142.011 122.633

Til generalforsamlingen i Flekkefjord Sparebank

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Flekkefjord Sparebank som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBAreglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi ble første gang valgt som revisor for Flekkefjord Sparebank før 1995 og har vært revisor sammenhengende i minst 30 år.

Sentrale forhold ved revisjonen

data og skjønnsmessige parametere.

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye fokusområder. Verdsettelse av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2024.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved
revisjonen
Verdsettelse av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av
verdien av eiendelene i balansen.
Vurdering av nedskrivninger er basert
på et modellbasert rammeverk med
elementer som krever at ledelsen
bruker skjønn. Rammeverket er
komplekst og omfatter store mengder
Ved vår revisjon av tapsavsetninger vurderte og gjennomgikk vi
utformingen av kontroller for kvalitetssikring av anvendte
forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer
både i avsetningene beregnet ved bruk av modell og i
avsetningene som var beregnet individuelt. Vi opparbeidet oss en
detaljert forståelse av prosessen og relevante kontroller rettet mot
å sikre:

kalkulasjoner og metode som ble benyttet,

PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder fordi ledelsens bruk av skjønn i forbindelse med nedskrivningsvurderinger kan ha en vesentlig virkning både på balanseført verdi av utlån og på resultatet i perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivingene på utlån bygge på fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivinger reflekterer forventede tap. Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

  • klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment,
  • identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko,
  • hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn,
  • ulike parametere som tapsgrad, nedbetalingsfaktorer, og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB-segmentet og modellene som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til hvert av disse segmentene. I tillegg foretas individuelle avsetninger for tap på utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

Note 11, 17 og 30 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av bankens tapsmodell og for hvordan banken estimerer sine tapsavsetninger.

  • at modellen som ble benyttet, var i henhold til rammeverket og at modellen virket som den skulle,
  • påliteligheten og nøyaktigheten av data som ble benyttet i modellen.

Våre utførte handlinger ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen.

For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Vi vurderte realisasjonsverdien og kontantstrømmer som ledelsen hadde lagt til grunn for å underbygge nedskrivningsbeløpet. Vi utfordret de vurderinger ledelsen hadde gjort ved å intervjue kredittmedarbeidere og ledelsen.

Vi sammenlignet realisasjonsverdien med ekstern dokumentasjon, som for eksempel takster, der dette var tilgjengelig. Resultatet av denne testingen viste at ledelsen hadde benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av nedskrivningsbeløp. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene.

Virkningen av klimaendringer, renteøkninger og økt inflasjon, herunder påvirkningen på individuelle avsetninger og modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen.

Vårt arbeid omfattet også tester rettet mot bankens finansielle rapporteringssystemer relevant for finansiell rapportering. Banken benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene ble benyttet til å evaluere design og effektivitet av, og til å teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt ISAE 3402 type 2 rapport og rapport om revisjon av applikasjonskontroller og rapporter. Revisors testing omfattet blant annet om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer. Testingen omfattet dessuten integriteten av data, endringer av og tilgang til systemene. For å kunne legge informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi oss om revisorens kompetanse, kapasitet og objektivitet. I tillegg gjennomgikk vi tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi testet også selskapets egne tilgangskontroller til ITsystemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til våre egne konkrete revisjonshandlinger.

Våre vurderinger og tester underbygget at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i, og beregningene som foretas av, bankens kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Vi leste notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

  • er konsistent med årsregnskapet og
  • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3–9. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

  • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
  • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.

  • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
  • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.
  • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Kristiansand, 13. mars 2025 PricewaterhouseCoopers AS

Fredrik Botha Statsautorisert revisor

Nøkkeltall
Resultatanalyse ( i % av gj.snittlig forvaltningskapital) 2024 2023
Renteinntekter og lignende inntekter 5,59 4,80
Rentekostnader og lignende kostnader 3,33 2,52
Netto renteinntekter 2,26 2,28
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,41 0,35
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,09 0,07
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter finansielle instrumenter 0,12 0,15
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og 0,26 0,11
Andre driftsinntekter 0,01 0,00
Sum andre inntekter 0,70 0,54
Lønn og andre personalkostnader 0,79 0,75
Andre driftskostnader 0,50 0,49
Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst/tap på ikke-finansielle eiendeler 0,08 0,10
Sum driftskostnader 1,38 1,34
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer 0,12 0,08
Resultat før skatt fra videreført virksomhet 1,47 1,40
Skatt på resultat fra videreført virksomhet 0,27 0,29
Resultat etter skatt fra videreført virksomhet 1,20 1,11
Andre inntekter og kostnader -0,00 0,01
Totalresultat for regnskapsåret 1,20 1,11
Andre nøkkeltall 2024 2023
Rentabilitet
Driftskostnader i % av driftsinntekter 46,41 % 47,51 %
Egenkapitalavkastning etter skatt 9,93 % 9,48 %
Egenkapitalavkastning etter skatt inkl renter hybridkapital 9,07 % 9,20 %
Tap og mislighold
Bokførte tap i % av brutto utlån
0,14 % 0,10 %
Soliditet
Egenkapitalprosent 13,68 % 12,77 %
Kapitaldekning 26,76 % 25,72 %
Kjernekapitaldekning 24,02 % 22,56 %
Ren kjernekapitaldekning 21,83 % 20,04 %
Uvektet kjernekapital 11,98 % 10,95 %
Kapitaldekning konsolidert 23,64 % 22,95 %
Kjernekapitaldekning konsolidert 20,81 % 19,97 %
Ren kjernekapitaldekning konsolidert 18,55 % 17,63 %
Uvektet kjernekapital konsolidert 9,21 % 8,67 %
Likviditet
LCR 205 % 194 %
NSFR 144 % 141 %
Utvikling siste 12 måneder
Endring i forvaltningskapital 11,92 % 14,88 %
Endring i forretningskapital inkl Verd BK 16,65 % 16,84 %
Endring brutto utlån 11,87 % 15,75 %
Endring brutto utlån inkl Verd BK 17,34 % 17,77 %
Endring innskudd 7,53 % 12,45 %
Innskuddsdekning 81,51 % 84,80 %
Innskuddsdekning inkl Verd BK 53,81 % 58,75 %

Bankens tillitsvalgte

Generalforsamling:

Egenkapitalbeviseier valgte: Eivind Reisvaag Sunde Ingrid Ovedal Odd Reidar Hovland Unni Rudolfsen

Kundevalgte:

Karl Martin Loga Raymond Bakken Evelyn Danielsen Mariann Hetland Trine Hompland Espen Kjørmo Siri M. Kongevold Ove Larsen Ingrid Sofie Lende Frode Rudolfsen Espen Pilskog

Ansattevalgte:

Mona L. Kongevold Svend Olsen Mikal Ringsbye Tor Øivind Solvik Silje Thunestvedt

Varamedlemmer:

Bente Egenes Haugland Alf Ingvar Tengs Jan Inge Strømland

Varamedlemmer:

Torbjørn Rypestøl Thor Hjalmar Finstad Kasper Fossland Jøren Ådne Sinnes Vidar Trydal Kurt Sæstad

Varamedlemmer: Olav Kristiansen Celine Pettersen Rita Vintland

Styret:

Medlemmer:

Arne Ingebrethsen (leder) Inger Marethe Egeland (nestleder) Ann Karin Fuglestad Jan Sigurd Vigmostad Stian Tønnessen (ansattes representant) Else Tove Birkeland (ansattes representant)

Varamedlemmer:

Merete Gitlestad (ansattes representant) Johan A. Landrud (ansattes representant)

Brogaten 18 / 4400 Flekkefjord 38 32 00 00 / flekkefjordsparebank.no

Her for deg.

Der du er.

Flekkefjord Sparebank Postboks 204 4402 Flekkefjord

Hovedkontor Brogaten 18 / 4400 Flekkefjord

38 32 00 00 [email protected] www.flekkefjordsparebank.no

Talk to a Data Expert

Have a question? We'll get back to you promptly.